url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Reina_(bydel) | 2023-02-04 | Reina (bydel) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lademoen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Østbyen (Trondheim)'] | Reina er en tidligere bydel i Trondheim som var preget av trehusbebyggelse. Reina var en typisk arbeiderklasse-bydel. Bydelen ble revet og omregulert til industriformål på 1970- og 1980-tallet.
I bydelen var det også en skøytebane om vinteren i perioden fra og med sesongen 1928/29 til og med sesongen 1939/40.
| Reina er en tidligere bydel i Trondheim som var preget av trehusbebyggelse. Reina var en typisk arbeiderklasse-bydel. Bydelen ble revet og omregulert til industriformål på 1970- og 1980-tallet.
I bydelen var det også en skøytebane om vinteren i perioden fra og med sesongen 1928/29 til og med sesongen 1939/40.
== Eksterne lenker ==
Digitalmuseum foto fra Reina
(en) Reina Idrottsplats Trondheim – Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. . Gir en ufullstendig oversikt over arrangerte stevner.
«Trondheim Re - Reina IP» (engelsk). Skatebase.com. Arkivert fra originalen 18. januar 2004. Besøkt 18. januar 2015. | Reina er en tidligere bydel i Trondheim som var preget av trehusbebyggelse. Reina var en typisk arbeiderklasse-bydel. | 199,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kader | 2023-02-04 | Kader | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler utsagn', 'Kategori:Militær terminologi', 'Kategori:Titler'] | For fornavnet, se Kader (navn).Kader (fra fransk cadre, av latin quadrus, «firkantet») er en person med en høy stilling i en organisasjon. Kadre blir vanligvis sett på som stammen eller ryggraden i organisasjonen. De utøver lederskap og har undervisningsoppgaver. Ofte blir ordet forbundet med revolusjonære eller kommunistiske organisasjoner. Land som i dag har kader som offisiell tittel, er blant annet Kina, Taiwan, Vietnam og Japan.
Ordet «kader» blir også brukt om grunnstammen av fast befal (delvis også vervet mannskap) som er disponert ved mobiliseringsenheter og som militære avdelinger blir bygd opp omkring.
Ordet ble opprinnelig blitt brukt om militært personell, men har siden blitt tatt i brukt om kjernen, eventuelt om mellomledere og andre typer mannskaper, i ulike organisasjoner, i flere språk også innen næringsliv, industri og sport.
| For fornavnet, se Kader (navn).Kader (fra fransk cadre, av latin quadrus, «firkantet») er en person med en høy stilling i en organisasjon. Kadre blir vanligvis sett på som stammen eller ryggraden i organisasjonen. De utøver lederskap og har undervisningsoppgaver. Ofte blir ordet forbundet med revolusjonære eller kommunistiske organisasjoner. Land som i dag har kader som offisiell tittel, er blant annet Kina, Taiwan, Vietnam og Japan.
Ordet «kader» blir også brukt om grunnstammen av fast befal (delvis også vervet mannskap) som er disponert ved mobiliseringsenheter og som militære avdelinger blir bygd opp omkring.
Ordet ble opprinnelig blitt brukt om militært personell, men har siden blitt tatt i brukt om kjernen, eventuelt om mellomledere og andre typer mannskaper, i ulike organisasjoner, i flere språk også innen næringsliv, industri og sport.
== Se også ==
Kaderparti, politisk parti etter marxist-leninistisk modell | Kader (fra fransk cadre, av latin quadrus, «firkantet») er en person med en høy stilling i en organisasjon. Kadre blir vanligvis sett på som stammen eller ryggraden i organisasjonen. | 199,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svalbardkollen | 2023-02-04 | Svalbardkollen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:78°N', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hoppbakker i Norge', 'Kategori:Longyearbyen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Svalbardkollen i Longyearbyen er den største hoppbakken på Svalbard.
Den opprinnelige hoppbakken var i bruk på 1930-tallet og lå på en steinbre i fjellsida i Longyeardalen mellom Longyearbyen og Sverdrupbyen. I denne naturbakken nådde Mathias Mathiassen 61,5 meter i renn og Ditlef Berg 62 meter på trening i 1935. Snømangel var ofte et problem i denne bakken, og bakken måtte nedlegges da det ble bygd en taubane over den.
I 1994 ble det bygd en ny hoppbakke i fjellsida nedenfor Huset i Longyeardalen. I april dette året hadde Svalbard Turn i Longyearbyen renn i nordnorsk kombinertkarusell, med hopprenn i Svalbardkollen og langrenn på Longyearbreen. Flere av de beste norske og utenlandske kombinertløperne deltok i dette rennet. Ved samme anledning ble det også holdt et spesielt hopprenn, der det norske hopplandslaget deltok. Knut Müller satte bakkerekord med 69 meter i rennet 13. april 1994.
Longyearbyen var også i 1995 tildelt renn i nordnorsk kombinertkarusell, men da måtte kombinerthopprennet avlyses på grunn av vind. Denne bakken var bygd noe større enn året før. 3 personer rakk imidlertid å hoppe likevel. Kvelden før ble det kjørt spor av Frode Vik Bredesen, som uoffisielt nådde 80 meter med det som viste seg å være ganske god fart i tilløpet. 2 løpere valgte å hoppe likevel etter at hopprennet ble kansellert, til ære for tilskuerne. Disse var Robert Stadelmann fra Østerrike og Bård Jørgen Elden. Langrennet ble avholdt som fellesstart på breen som planlagt, der den sterke vinden gjorde det utfordrende å gå.
| Svalbardkollen i Longyearbyen er den største hoppbakken på Svalbard.
Den opprinnelige hoppbakken var i bruk på 1930-tallet og lå på en steinbre i fjellsida i Longyeardalen mellom Longyearbyen og Sverdrupbyen. I denne naturbakken nådde Mathias Mathiassen 61,5 meter i renn og Ditlef Berg 62 meter på trening i 1935. Snømangel var ofte et problem i denne bakken, og bakken måtte nedlegges da det ble bygd en taubane over den.
I 1994 ble det bygd en ny hoppbakke i fjellsida nedenfor Huset i Longyeardalen. I april dette året hadde Svalbard Turn i Longyearbyen renn i nordnorsk kombinertkarusell, med hopprenn i Svalbardkollen og langrenn på Longyearbreen. Flere av de beste norske og utenlandske kombinertløperne deltok i dette rennet. Ved samme anledning ble det også holdt et spesielt hopprenn, der det norske hopplandslaget deltok. Knut Müller satte bakkerekord med 69 meter i rennet 13. april 1994.
Longyearbyen var også i 1995 tildelt renn i nordnorsk kombinertkarusell, men da måtte kombinerthopprennet avlyses på grunn av vind. Denne bakken var bygd noe større enn året før. 3 personer rakk imidlertid å hoppe likevel. Kvelden før ble det kjørt spor av Frode Vik Bredesen, som uoffisielt nådde 80 meter med det som viste seg å være ganske god fart i tilløpet. 2 løpere valgte å hoppe likevel etter at hopprennet ble kansellert, til ære for tilskuerne. Disse var Robert Stadelmann fra Østerrike og Bård Jørgen Elden. Langrennet ble avholdt som fellesstart på breen som planlagt, der den sterke vinden gjorde det utfordrende å gå.
== Kilder ==
Svalbardposten (flere artikler) (s. 8-11, 15. april 1994, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Svalbardposten: Idrettsminner fra Svalbard 1932/40 (skrevet av Ditlef Berg, s. 8, 30. mai 1980, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Svalbardposten: Hoppbakke i Longyearbyen (leserinnlegg av Sigmund Spjelkavik, s. 20, 10. mars 2000, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Svalbardposten: Arrangementet som blåste bort (s. 11, 21. april 1995, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Karsten Piepjohn, Rolf Stange, Malte Jochmann, Christiaane Hübner: Longyearbyens geologi. Longyearbyen feltbiologiske forening, Longyearbyen 2012. ISBN 978-82-93009-10-8 (s. 25) | Longyearbyen | 199,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bayrami%C3%A7-demningen | 2023-02-04 | Bayramiç-demningen | ['Kategori:1996 i Tyrkia', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Demninger fullført i 1996', 'Kategori:Demninger i Tyrkia', 'Kategori:Energistubber', 'Kategori:Marmararegionen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Çanakkale (provins)'] | Bayramiç-demningen er en demning i elven Karamenderes i provinsen Çanakkale, Tyrkia. Den ble bygget mellom 1986 og 1996.
| Bayramiç-demningen er en demning i elven Karamenderes i provinsen Çanakkale, Tyrkia. Den ble bygget mellom 1986 og 1996.
== Eksterne lenker ==
DSI | | region = Marmararegionen | 199,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alt%C4%B1nyaz%C4%B1-demningen | 2023-02-04 | Altınyazı-demningen | ['Kategori:1970-årene i Tyrkia', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Demninger fullført i 1970', 'Kategori:Demninger i Tyrkia', 'Kategori:Edirne (provins)', 'Kategori:Energistubber', 'Kategori:Marmararegionen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07'] | Altınyazı-demningen er en demning i elven Basamaklar i provinsen Edirne, Tyrkia. Den ble bygget mellom 1965 og 1970.
| Altınyazı-demningen er en demning i elven Basamaklar i provinsen Edirne, Tyrkia. Den ble bygget mellom 1965 og 1970.
== Eksterne lenker ==
DSI | | region = Marmararegionen | 199,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Georg_Sigholt | 2023-02-04 | Johan Georg Sigholt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. november', 'Kategori:Dødsfall i 1849', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1804', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kapteinløytnanter'] | Johan Georg Sigholt (født 3. oktober 1804 på Berg i Støren, død 9. november 1849 i Fredriksvern) var en norsk marineoffiser. Han begikk selvmord etter å ha blitt dømt i høyesterett på grunn av en tvist med offiserskollegene sine på Fredriksvern.
| Johan Georg Sigholt (født 3. oktober 1804 på Berg i Støren, død 9. november 1849 i Fredriksvern) var en norsk marineoffiser. Han begikk selvmord etter å ha blitt dømt i høyesterett på grunn av en tvist med offiserskollegene sine på Fredriksvern.
== Liv ==
Johan Georg Sigholt var sønn av Peter Lorentz Sidelmann Sigholt (død 1835), tollinspektør i Kristiansand, og Maren Anna Wittrup. Han var elev ved Sjøkadettinstituttet i Fredriksvern og ble i 1824 utnevnt til sekondløytnant i marinen. I 1832 avanserte han til premierløytnant. Fra 1831 til 1835 tjenestegjorde han i den franske marinen, på en eskadre i Middelhavet. I 1840 ble han lærer ved Sjøkadettakademiet, og i 1842 båtfører på statens dampskip «Nordcap». I 1845 ble han forfremmet til kapteinløytnant.
== Sigholt-saken ==
Som offiser kom Sigholt på kant med nesten alle de andre offiserene i Fredriksvern. Det ble satt ut rykter om ham, blant annet at han «drev unaturlig usedelighet». På grunn av stridighetene ble han satt under tiltale for en ti år gammel sak, men ble frifunnet ved dom i høyesterett 7. juni 1847. Da han samme år var blitt innstilt som kommandør på skonnerten «Vale», holdt offiserene hemmelige møter for å diskutere om Sigholt var kvalifisert for denne oppgaven. Da møtene ble kjent, utfordret Sigholt flere navngitte offiserer til duell. Offiserene avslo utfordringen og insisterte på at Sigholt burde etterforskes. I 1848 sendte Sigholt derfor inn flere anmeldelser av sine over- og underordnede offiserer til sine overordnede. Marinedepartementet bestemte at anmeldelsene ikke skulle forfølges, mens Sigholt selv derimot ble tiltalt for en overkrigskommisjon. 30. april 1849 dømte denne Sigholt til seks måneders festningsarrest og til å betale saksomkostningene. Saken ble anket til høyesterett, som 8. november samme år bekreftet dommen. Sigholt begikk selvmord dagen etter.
Sigholt-saken vakte oppsikt over hele Norge, og ble omtalt i mange aviser. Av opposisjonen ble saken brukt for å angripe ledelsen av militærvesenet. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende skrev etter Sigholts død at han «faldt som Offeret for den militære Despotisme», og at «Høiesteret har dømt ham, men Folket frikjender ham!» Presten i Fredriksvern, William Sverdrup, som talte i Sigholts begravelse, ble irettesatt av biskopen og Kirkedepartementet, fordi offiserene i Fredriksvern tolket talen hans som rettet mot dem. Sverdrup ble senere nektet forfremmelse inntil han gikk av i 1865. Senere statsminister Johan Sverdrup, som på denne tiden var sakfører i Larvik, var også involvert i saken, ettersom han bisto Sigholt med råd i forkant av den første rettssaken i 1847.
== Utmerkelser ==
Sigholt ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for å ha reddet en del av besetningen på det forliste russiske linjeskipet «Ingermanland» utenfor Kristiansand.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Halvdan Koht: Johan Sverdrup I. Kristiania: Aschehoug, 1918.
Jens Braage Halvorsen: «Sigholt, Johan Georg», i Norsk Forfatter-Lexikon 1814--1880 V. Kristiania: Den Norske Forlagsforening, 1901. | Johan Georg Sigholt (født 3. oktober 1804 på Berg i Støren, død 9. | 199,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernando_Capurro | 2023-02-04 | Fernando Capurro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chilenske håndballtrenere', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2011 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2013 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2015 for menn'] | Fernando Luis Capurro (født 23. april 1963) er en chilensk håndballtrener som er landslagssjef for det chilenske herrelandslaget.
| Fernando Luis Capurro (født 23. april 1963) er en chilensk håndballtrener som er landslagssjef for det chilenske herrelandslaget.
== Karriere ==
Capurro ledet det chilenske herrelandslaget til bronsemedalje under Panamerikamesterskapet i 2010, etter å ha slått Cuba 34–31 i bronsefinalen. Tredjeplassen sørget for at Capurro kvalifiserte Chile til Håndball-VM 2011 i Sverige, hvor de tross uavgjortresultat mot Slovakia endte sist i sin gruppe og tapte 28–18 mot Brasil i kampen om 21.-plassen.
Under Panamerikamesterskapet 2012 sørget Capurro for nok en bronsemedalje for Chile etter å ha beseiret Uruguay 37–27 i bronsefinalen. Håndball-VM 2013 endte dårlig for Capurro som måtte se laget sitt ende på nest sisteplass, etter å ha slått Australia 32–23 i kampen om 23.-plassen.
Capurro kvalifiserte Chile til sitt tredje strake verdensmesterkap da de på nytt slo Uruguay 25–24 i bronsefinalen av Panamerikamesterskapet 2014.
== Meritter ==
Panamerikamesterskapet: 3 Bronse 2010, 2012, 2014
== Referanser == | Fernando Luis Capurro (født 23. april 1963) er en chilensk håndballtrener som er landslagssjef for det chilenske herrelandslaget. | 199,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Linguet | 2023-02-04 | Henri Linguet | ['Kategori:Advokater', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1794', 'Kategori:Franske journalister', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1736', 'Kategori:Henrettede franskmenn', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Reims', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Simon Nicolas Henri Linguet (født 14. juli 1736 i Reims, henrettet 27. juli 1794 i Paris) var en fransk advokat og journalist.
Linguet var en lysende advokat, men måtte forlate yrket etter å ha kommet i konflikt med sine kolleger. Etter åt ha kritisert det franske akademi måtte han også forlate landet. Han besøkte Wien, Brussel og London, hvorfra han begynte å utgi Annales politiques, civiles et littéraires (1777-92), som ble godt kjente. I 1780 vendte Linguet tilbake til Paris, der han snart ble innesperret på Bastillen, noe som han har skildret i Mémoires sur la Bastille (1783). Linguet utgav en rekke historiske arbeider, blant annet et forsvarsskrift for kong Ludvig XVI. Han ble henrettet under den franske revolusjon.
| Simon Nicolas Henri Linguet (født 14. juli 1736 i Reims, henrettet 27. juli 1794 i Paris) var en fransk advokat og journalist.
Linguet var en lysende advokat, men måtte forlate yrket etter å ha kommet i konflikt med sine kolleger. Etter åt ha kritisert det franske akademi måtte han også forlate landet. Han besøkte Wien, Brussel og London, hvorfra han begynte å utgi Annales politiques, civiles et littéraires (1777-92), som ble godt kjente. I 1780 vendte Linguet tilbake til Paris, der han snart ble innesperret på Bastillen, noe som han har skildret i Mémoires sur la Bastille (1783). Linguet utgav en rekke historiske arbeider, blant annet et forsvarsskrift for kong Ludvig XVI. Han ble henrettet under den franske revolusjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Charles Monselet, Les oubliés et les dédaignés
Simon-Nicholas Henri Linguet pamphlets and documents fra Ball State University Digital Media Repository | Simon Nicolas Henri Linguet (født 14. juli 1736 i Reims, henrettet 27. | 199,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Catherine_Th%C3%A9ot | 2023-02-04 | Catherine Théot | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 1. september', 'Kategori:Dødsfall i 1794', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1716', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer fra departementet Manche', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Catherine Théot (født 5. mars 1716 i Barenton i Normandie, død 1. september 1794 i Petite-Force i Paris) var et fransk medium, mystiker og visjonær. Hun forutsa den franske revolusjon og sa seg å være Guds Moder. Hun ble som dette sentralgestalt for en mystisk retning, theotistene.
| Catherine Théot (født 5. mars 1716 i Barenton i Normandie, død 1. september 1794 i Petite-Force i Paris) var et fransk medium, mystiker og visjonær. Hun forutsa den franske revolusjon og sa seg å være Guds Moder. Hun ble som dette sentralgestalt for en mystisk retning, theotistene.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Catherine Theot ble født i Normandie, men vokste opp i Hôtel de Miramion i Paris. Det var en religiøs oppdragelsesanstalt som var blitt stiftet av Madame de Miramion på 1600-tallet. Der ble hun også etterhvert tjenestepike.
Hun skal allerede som ung ha hatt hallusinasjoner, og da hun år 1779 erklærte at hun var Den nye Eva, den fremtidige Guds Moder, ble hun fengslet i Bastillen, og senere på La Salpêtrière.
== Seerske ==
Hun ble løslatt i 1782 og ble da et profesjonelt medium med kunder hos adelen og sentralgestalt for en sekt. Hennes mystiske visjoner fokuserte seg med tiden, og hun talte meget om det kommende himmelrike. Hun fikk en skare rundt seg på om lag 35 i tallet, og dem overbeviste hun om at hun vat den gjenfødte Guds Mor. Til denne gruppe hørte Christophe Antoine Gerle, fantasten Ouvdemont og en rekke kvinner fra høyadelen som lette et religiøst forfeste.
I juni 1794, altså under den franske revolusjon, fremleste hun for sine tilhengere et brev som hun skulle ha mottatt fra Marias hånd. Her ble Maximilien de Robespierre fremholdt som Messias og Det høyeste vesens sønn. Robespierre hadde en månet tidligere gått inn for å elevere Det høyeste vesens kult til Frankrikes statsreligion.
At «theotistene» betraktet Robespierre som en forløser, ble senere anvendt mot ham av Robespierres kritikere, som lot arrestere Catherine Théot og hennes sekt. Marc-Guillaume Alexis Vadier var den som hausset opp saken til en konspirasjon, og hevdet at Catherine var styrt av den britiske statsminister William Pitt, og at hele det mystiske spillet var et skalkesjul for klerikal og reaksjonær intrige. Anklagen at Catherine Theot var en utenlandsk agent og at theotistene var reaksjonære konspiratører, var i virkeligheten en metode for å kritisere Robespierres tro på «Det høyeste vesen».Theotistene ble frifunnet fra anklagene, men Catherine Theot selv døde i fengselet innen dommen var avklart.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Michel Eude: Points de vue sur l’affaire Catherine Théot. In: Annales historiques de la Révolution française 198, 1969, S. 606–629.
G. Lenotre: Robespierre et la « Mère de Dieu » : le mysticisme révolutionnaire. Perrin, Paris 1926
Antonius Lux (utg.): Große Frauen der Weltgeschichte. Tausend Biographien in Wort und Bild. Sebastian Lux Verlag, München 1963 | Catherine Théot (født 5. mars 1716 i Barenton i Normandie, død 1. | 199,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Gang-_og_Mosjonsforbund | 2023-02-04 | Norges Gang- og Mosjonsforbund | ['Kategori:1936 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrett i Norge', 'Kategori:Friidrettsforbund', 'Kategori:Kappgang', 'Kategori:Mosjon', 'Kategori:Norske idrettsforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1936', 'Kategori:Organisasjoner opphørt i 2009'] | Norges Gang- og Mosjonsforbund (NGF) var et særforbund som ble stiftet som Norges Gangforbund i 1936. Forbundet endret i 1978 navn til Norges Gang- og Turmarsjforbund, og i 2002 til Norges Gang- og Mosjonsforbund. Etter en periode med svak økonomi ble det besluttet å slå forbundet sammen med Norges Friidrettsforbund i 2009.
NGF organiserte norsk kappgang, konkurranser og eget landslag. Også mosjonsidrett i form av eksempelvis turmarsjer og stavgang ble organisert av NGF. Forbundets formål var å legge til rette for styrking av den allmenne norske helsetilstand.
Forbundet var medlem av Norges Idrettsforbund (NIF) og Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). I 2004 var det nær 50 000 medlemmer knyttet til NGF. Administrasjonen hadde sitt hovedkontor i Os i Hordaland.
| Norges Gang- og Mosjonsforbund (NGF) var et særforbund som ble stiftet som Norges Gangforbund i 1936. Forbundet endret i 1978 navn til Norges Gang- og Turmarsjforbund, og i 2002 til Norges Gang- og Mosjonsforbund. Etter en periode med svak økonomi ble det besluttet å slå forbundet sammen med Norges Friidrettsforbund i 2009.
NGF organiserte norsk kappgang, konkurranser og eget landslag. Også mosjonsidrett i form av eksempelvis turmarsjer og stavgang ble organisert av NGF. Forbundets formål var å legge til rette for styrking av den allmenne norske helsetilstand.
Forbundet var medlem av Norges Idrettsforbund (NIF) og Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). I 2004 var det nær 50 000 medlemmer knyttet til NGF. Administrasjonen hadde sitt hovedkontor i Os i Hordaland.
== Eksterne lenker ==
friidrett.no: IV Sammenslåing av Norges Fri-idrettsforbund og Norges Gang-og Mosjonsforbund | Norges Gang- og Mosjonsforbund (NGF) var et særforbund som ble stiftet som Norges Gangforbund i 1936. Forbundet endret i 1978 navn til Norges Gang- og Turmarsjforbund, og i 2002 til Norges Gang- og Mosjonsforbund. | 199,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suzanne_Curchod | 2023-02-04 | Suzanne Curchod | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1794', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1737', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra kanton Vaud', 'Kategori:Salongholdere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske forfattere'] | Suzanne Curchod (født 2. juni 1737 i Crassier i kanton Vaud i Sveits, død 6. mai 1794) var en fransk (opprinnelig sveitsisk) salongvertinne og forfatterinne, gift med Jacques Necker. Hennes salong var en av de mest berømte før den franske revolusjon.
| Suzanne Curchod (født 2. juni 1737 i Crassier i kanton Vaud i Sveits, død 6. mai 1794) var en fransk (opprinnelig sveitsisk) salongvertinne og forfatterinne, gift med Jacques Necker. Hennes salong var en av de mest berømte før den franske revolusjon.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Suzanne Curchod var datter til den fattige pastoren i landsbyen Crassier i kantonen Vaud i Sveits og fikk en fin utdannelse i hjemmet.
I 1757 møtte hun historikeren Edward Gibbon, som forelsket seg i henne, og senere beskrev henne som lærd uten pedanteri, livlig i konversasjon, ren av sentiment, elegant i manerer. Han ville gifte seg med henne, men foreldrenes misbilligelse på begge sider og Gibbons egen vakling, og Suzannes uvilje til å forlate Sveits og flytte til England, kullkastet dette prosjektet. Gibbon brøt forlovelsen i 1762, mellom hennes foreldres død i henholdsvis 1760 og 1763.Hun giftet seg så i 1764 med den sveitsiske finansmannen Jacques Necker og ble mor til Germaine de Staël. I 1776 ble hennes ektemann Frankrikes finansminister, selv om han var protestant og utlending, noe som i stor grad er blitt ansett for å bero på hennes salong.
=== Salongvertinne ===
Suzanne Curchod holdt en salong med kunst og litteratur som tema som samlet Paris-sosietetens mest innflytelserike medlemmer, og regnet Jean-François Marmontel, Jean-François de La Harpe, Georges-Louis Leclerc de Buffon, Melchior Grimm, Gabriel Bonnot de Mably, Bernardin de Saint-Pierre, Diderot og d'Alembert blant sine jevnlige besøkere; også salongkolleger som Marie Thérèse Geoffrin og Marie Anne du Deffand besøkte hennes salong i egenskap av eksil-sveitsere.
Det var under en av Madame Neckers middager at en gruppe litterater først drøftet finansieringen av en statue av Voltaire som kunne utføres av skulptøren Jean-Baptiste Pigalle. Hans statue av en naken Voltaire ble ferdig i 1776, og er nå i Louvre. Madame Necker hadde også brevkorrespondanse med Grimm, Buffon, Thomas, Marmontel og andre litterater særlig mens de var borte fra Paris.
Da Jacques Necker ble avskjediget i 1790, vendte hun med ham tilbake til Sveits.
Hennes aktive selskapsliv og hennes ektemakes misbilligelse av kvinnelige forfattere gjorde at hennes publiserte skrifter er få; hun utgav Mémoire sur l'Etablissement des hospices (1786) og Réflexions sur le divorce (1794).
Suzanne Curchod grunnla barnesykehuset Necker-Enfants Malades Hospital i Paris i 1784.
== Verker ==
Mémoire sur l'établissement des hospices
Des inhumations précipitées, 1790
Réflexions sur le divorce, Lausanne 1794
Mélanges (1798–1801)
== Litteratur ==
Gabriel Paul Othenin de Cléron d'Haussonville: Le Salon de Madame Necker. 2 bind. – Paris: Calmann-Lévy, 1882
(de) Valérie Cossy: «Necker [-Curchod], Suzanne» i Historisches Lexikon der Schweiz
== Referanser == | Suzanne Curchod (født 2. juni 1737 i Crassier i kanton Vaud i Sveits, død 6. | 199,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Renault_14 | 2023-02-04 | Renault 14 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1976', 'Kategori:Renault-modeller'] | Renault 14 er en kompakt bil produsert av den franske produsenten Renault mellom 1976 og 1983. Det ble første gang vist i januar 1976, men produksjon startet ikke før i juni samme år. Det var den første bilen som ble produsert i store antall ved selskapets nye fabrikk i Douai.
Med forhjulsdrift, ble Renault 14 utviklet for å konkurrere i småbilklassen. Småbilklassen som hadde blitt populær på grunn av lanseringen av Volkswagen Golf i 1974.
I utgangspunktet var Renault 14 tilgjengelig i versjon L og TL med en 1,2 L motor og senere 1.4 L versjoner med 59 hk eller 69 hk. Begge motorene ble utviklet i samarbeid med Peugeot. Renault 14 ble det eneste Renault-kjøretøy som brukte denne motoren.
Interiøret var generelt godt gjennomtenkt med baksete som enten kunne legges ned eller fjernes helt. Noe som gjorde bilen romslig, tatt størrelsen i betraktning. I tillegg ble reservehjulet plassert under panseret og over den tverrgående 4-sylindret motor som var plassert bakover i 72°.
Designet av Renault 14 ble rost av motorpressen som frisk og forut for sin tid, og mange har trukket en parallell mellom den og senere Peugeot 205.
| Renault 14 er en kompakt bil produsert av den franske produsenten Renault mellom 1976 og 1983. Det ble første gang vist i januar 1976, men produksjon startet ikke før i juni samme år. Det var den første bilen som ble produsert i store antall ved selskapets nye fabrikk i Douai.
Med forhjulsdrift, ble Renault 14 utviklet for å konkurrere i småbilklassen. Småbilklassen som hadde blitt populær på grunn av lanseringen av Volkswagen Golf i 1974.
I utgangspunktet var Renault 14 tilgjengelig i versjon L og TL med en 1,2 L motor og senere 1.4 L versjoner med 59 hk eller 69 hk. Begge motorene ble utviklet i samarbeid med Peugeot. Renault 14 ble det eneste Renault-kjøretøy som brukte denne motoren.
Interiøret var generelt godt gjennomtenkt med baksete som enten kunne legges ned eller fjernes helt. Noe som gjorde bilen romslig, tatt størrelsen i betraktning. I tillegg ble reservehjulet plassert under panseret og over den tverrgående 4-sylindret motor som var plassert bakover i 72°.
Designet av Renault 14 ble rost av motorpressen som frisk og forut for sin tid, og mange har trukket en parallell mellom den og senere Peugeot 205.
== Eksterne lenker ==
(en) Renault 14 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Renault 14 er en kompakt bil produsert av den franske produsenten Renault mellom 1976 og 1983. Det ble første gang vist i januar 1976, men produksjon startet ikke før i juni samme år. | 199,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Fran%C3%A7ois_Marmontel | 2023-02-04 | Jean-François Marmontel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1799', 'Kategori:Encyklopedister (Encyclopédie)', 'Kategori:Franske dramatikere', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1723', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Corrèze', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-François Marmontel (født 11. juli 1723 i Bort-les-Orgues i Corrèze i Frankrike, død 31. desember 1799 i Saint-Aubin-sur-Gaillon) var en fransk historiker, encyklopedist og forfatter.
| Jean-François Marmontel (født 11. juli 1723 i Bort-les-Orgues i Corrèze i Frankrike, død 31. desember 1799 i Saint-Aubin-sur-Gaillon) var en fransk historiker, encyklopedist og forfatter.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jean-François Marmontel ble født av fattige foreldre. Faren var skreddermesteren (maître tailleur d'habits) Martin Marmontel (født 1690) og moren var hans hustru Marianne Gourdes (født 1700). Han hadde to yngre brødre, Jean (født 1731) og Antoine François Marmontel (født 1735) og de fire søstrene Anne (født 1727), Marie-Jeanne (født 1728), Antoinette (født 1730) og Jeanne (født 1739).Etter å ha lest hos en av jesuitterordenens skoler i Mauriac i Cantal, mottok han som 16-åring tonsur, og underviste han som lærer i filosofi på deres skole i Clermont og ved cisterciensernes seminar i Toulouse.
=== Forfatter ===
Etter Voltaires råd reiste han i 1745 til Paris for å prøve lykken som forfatter. Mellom 1748 og 1753 skrev han en lang rwkke tragedier (Denys le Tyran (1748); Aristomene (1749); Cleopâtre (1750); Heraclides (1752); Egyptus (1753)), som imidlertid kun oppnådde moderat suksess på scenen, men som sikret ham opptagelse i Paris' fasjonable litterære kretser.
Marmontel bodde for en tid under Mme Geoffrins tak, og var med på hjennes berømte aftensmåltider for kunsnere; han var velkommen i dhjemmene til de fleste av dem, ikke minst hos den krets som senere ble kjent som encyklopedistene.
Han skrev en del artikler til Denis Diderots Encyclopédie som viste stor kritisk innsikt - de omhandlet ikke minst de personligheter han hadde blitt kjent med. Artiklene blev samlet og utgitt i et selvstendig verk med tittelen Eléments de Littérature, som stadig regnes for en klassiker i fransk litteratur. Han skrev også atskillige humoristiske operaer, av hvilke de to beste er Sylvain (1770) og Zémire et Azore (1771).
I kontroversen mellom Christoph Willibald Gluck og Niccolò Piccinni var han en ivrig forkjemper for Piccinni, med hvem han samarbeidet om verkene Didon (1783) og Penelope (1785).
Han ble redusert til armod av den franske revolusjon, og trakk seg under Terrorveldet tilbake til Evreux, og kort etter til et lite hus i Abloville (næar Saint-Aubin-sur-Gaillon) i departementet Eure. Der skrev han Mémoires d'un père pour servir à l'instruction de ses enfants (4 bind, utgitt 1804), om sitt liv, med et pittoreskt overblikk over to viktige kongelige herredømmers litterære historie, et omfattende portrettgalleri som strakk seg fra den erværdige Jean Baptiste Massillon, som han hadde truffet et halvt århundre tidligere i Clermont, og frem til Honoré Mirabeau. Boken var tenkt av korfatteren for sine barns senere formasjon. Den gir et utsøkt innblikk i hans egen barndom i Limousin; dent verdi for litteraturhistorikere er stor.
== Verker i utvalg ==
DramaerDenys le tyran, tragedie 1748
Aristomène, tragedie 1749
Cléopâtre, tragedie 1750
La Guirlande, acte de ballet, 1751, musikk av Jean-Philippe Rameau
Acanthe et Céphise, heroiske pastorale i tre akter, 1751, musikk av Jean-Philippe Rameau
Les Héraclides, tragedie 1752
Égyptus, tragedie 1753
Lysis et Délie, heroisk pastorale i en akt, 1753, musikk av Jean-Philippe Rameau
Les Sybarites, ballett 1753, musikk av Jean-Philippe Rameau
Hercule mourant, opera 1761
Annette et Lubin (1762)
La Bergère des Alpes (1766)
Le Huron, opéra comique 1768, musikk av André Grétry
Lucile, opéra comique 1769, musikk av André Grétry
Sylvain, opéra comique 1770, musikk av André Grétry
L’Amie de la maison, opéra comique 1771, musikk av André Grétry
Zémire et Azor, opéra comique 1771, musikk av André Grétry
Céphale et Procris, 1773
La Fausse magie, opéra comique 1775, musikk av André Grétry
Didon, opéra, 1783, musikk av Niccolò Vito Piccinni
La Fausse Pénélope, opéra comique 1785, musikk av Niccolò Vito Piccinni
Démophon, 1788PoesiPolymnie, satire i elleve sanger
L’établissement de l’École militaire, 1751
Vers sur la convalescence du Dauphin, 1752
La naissance du duc d’Aquitaine, 1753
Épître aux poètes, 1760
La Neuvaine de Cythère, 1820 en tøylesløst diktEssaysPoétique française, 1763
Essai sur les révolutions de la musique en France, 1777
De l’Autorité de l’usage sur la langue, 1785
Éléments de littérature, 1787
Mémoire sur la régence du duc d’Orléans, 1788
Apologie de l’Académie française, 1792
Mémoires d'un père pour servir à l'instruction de ses enfants, 1805
== Litteratur ==
Mallet du Pan, Jacques. (1800). «Character of Marmontel». The European Magazine, and London Review. 37: 103–104.
== Referanser == | Jean-François Marmontel (født 11. juli 1723 i Bort-les-Orgues i Corrèze i Frankrike, død 31. | 199,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viking_Olver_Eriksen | 2023-02-04 | Viking Olver Eriksen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 6. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kjernefysikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fysikere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Institutt for energiteknikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Viking Olver Eriksen (født 14. april 1922 i Stavanger, død 6. mars 2014 i Lillestrøm) var en norsk kjernefysiker.
Han jobbet som forskingssjef og leder av fysikkavdelingen ved Institutt for atomenergi (fra 1980 Institutt for energiteknikk) på Kjeller fra 1952 til 1965. Senere ble han assisterende direktør med ansvar for de teknisk-vitenskapelige arbeidene fra 1965 til 1968 og fungerende adm. dir. 1968 og adm. dir. mellom 1971 og 1982.
| Viking Olver Eriksen (født 14. april 1922 i Stavanger, død 6. mars 2014 i Lillestrøm) var en norsk kjernefysiker.
Han jobbet som forskingssjef og leder av fysikkavdelingen ved Institutt for atomenergi (fra 1980 Institutt for energiteknikk) på Kjeller fra 1952 til 1965. Senere ble han assisterende direktør med ansvar for de teknisk-vitenskapelige arbeidene fra 1965 til 1968 og fungerende adm. dir. 1968 og adm. dir. mellom 1971 og 1982.
== Referanser ==
== Kilder ==
(no) Viking Olver Eriksen i Store norske leksikon | Viking Olver Eriksen (født 14. april 1922 i Stavanger, død 6. | 199,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_Should_Care | 2023-02-04 | I Should Care | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1944'] | «I Should Care» er en sang skrevet av Axel Stordahl, Paul Weston og Sammy Cahn som ble gitt ut i 1944.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet And Here She Is i 1961.
| «I Should Care» er en sang skrevet av Axel Stordahl, Paul Weston og Sammy Cahn som ble gitt ut i 1944.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet And Here She Is i 1961.
== Eksterne lenker ==
(en) I Should Care på MusicBrainz | «I Should Care» er en sang skrevet av Axel Stordahl, Paul Weston og Sammy Cahn som ble gitt ut i 1944. | 199,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/You%E2%80%99re_Nobody_till_Somebody_Loves_You | 2023-02-04 | You’re Nobody till Somebody Loves You | ['Kategori:Ann-Margret-sanger', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1944'] | «You're Nobody till Somebody Loves You» er en sang skrevet av Russ Morgan, Larry Stock og James Cavanaugh som ble gitt ut i 1944.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet And Here She Is i 1961. | «You're Nobody till Somebody Loves You» er en sang skrevet av Russ Morgan, Larry Stock og James Cavanaugh som ble gitt ut i 1944.
Ann-Margret spilte inn sangen og ga den ut på albumet And Here She Is i 1961. | «You're Nobody till Somebody Loves You» er en sang skrevet av Russ Morgan, Larry Stock og James Cavanaugh som ble gitt ut i 1944. | 199,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moraguesia | 2023-02-04 | Moraguesia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2008', 'Kategori:Fransk Guyanas insekter', 'Kategori:Hornbiller', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Moraguesia er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Moraguesia er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, svarte hornbiller. Kroppsformen er forholdsvis bred til Phileurini å være, hodet og pronotum uten påfallende horn eller knøler. Pronotum er spredt og kraftig punktert. Dekkvingene har litt uregelmessige punktrader og er bredest langt bak midten.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Sør-Amerika (Fransk Guyana).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien hornbiller, Dynastinae MacLeay, 1819
Stammen Phileurini Burmeister, 1847
Slekten Moraguesia Dechambre, 2008
Moraguesia champenoisi Dechambre, 2008
== Kilder ==
Dynastidae du monde- sjekkliste over artene Arkivert 5. august 2013 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
Bilde av arten
(en) Moraguesia i Global Biodiversity Information Facility | * Se systematisk inndeling | 199,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oryctophileurus | 2023-02-04 | Oryctophileurus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1910', 'Kategori:Bolivias insekter', 'Kategori:Colombias insekter', 'Kategori:Ecuadors insekter', 'Kategori:Hornbiller', 'Kategori:Perus insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Oryctophileurus er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Oryctophileurus er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (18-20 millimeter), avlange, blankt mørkbrune til svarte hornbiller. Begge kjønn har ett horn i pannen, dette har opphøyde sidelister, slik skiller de seg fra de fleste andre hornbiller der bare hannene har horn. Foran på pronotum er det en uthuling med grov punktering og to korte tenner eller knøler. Dekkvingene har dype lengdefurer.
== Levevis ==
Artene lever i fuktig skog mellom 800-2000 meter over havet.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sør-Amerika, langs øst-skråningen av Andesfjellene fra Colombia i nord til Bolivia i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien hornbiller, Dynastinae MacLeay, 1819
Stammen Phileurini Burmeister, 1847
Slekten Oryctophileurus Kolbe, 1910
Oryctophileurus armicollis Prell, 1911
Oryctophileurus guerrai Perger & Grossi, 2013
Oryctophileurus nasicornis (Burmeister, 1847)
Oryctophileurus varicosus Prell, 1934
== Kilder ==
Perger, Robert og Grossi, Paschoal Coelho (2013): Revision of the rhinoceros beetle genus Oryctophileurus Kolbe with description of a new species, the male of O. varicosus Prell, and notes on biogeography (Scarabaeoidea, Dynastinae, Phileurini). ZooKeys 346: 1-16. [1]
Dynastidae du Monde - sjekkliste over artene [2] Arkivert 5. august 2013 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Oryctophileurus i Encyclopedia of Life
(en) Oryctophileurus i Global Biodiversity Information Facility
Oryctophileurus – detaljert informasjon på Wikispecies | * Se systematisk inndeling | 199,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metaphileurus | 2023-02-04 | Metaphileurus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1910', 'Kategori:Hornbiller', 'Kategori:Sør-Amerikas insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Metaphileurus er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Metaphileurus er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien hornbiller, Dynastinae MacLeay, 1819
Stammen Phileurini Burmeister, 1847
Slekten Metaphileurus Kolbe, 1910
Metaphileurus explanatus (Burmeister, 1847)
Metaphileurus lacunosus (Burmeister, 1847)
Metaphileurus nitidicollis Kolbe, 1910
== Kilder ==
Dynastidae du Monde - sjekkliste over artene [1] Arkivert 5. august 2013 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Metaphileurus i Encyclopedia of Life
(en) Metaphileurus i Global Biodiversity Information Facility
Metaphileurus – detaljert informasjon på Wikispecies | * Se systematisk inndeling | 199,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microphileurus | 2023-02-04 | Microphileurus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1910', 'Kategori:Hornbiller', 'Kategori:Sør-Amerikas insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Microphileurus er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Microphileurus er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien hornbiller, Dynastinae MacLeay, 1819
Stammen Phileurini Burmeister, 1847
Slekten Microphileurus Kolbe, 1910
Microphileurus caviceps Kolbe, 1910
Microphileurus subulo Prell, 1912
== Kilder ==
Dynastidae du Monde - sjekkliste over artene [1] Arkivert 5. august 2013 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Microphileurus i Encyclopedia of Life
(en) Microphileurus i Global Biodiversity Information Facility
Microphileurus – detaljert informasjon på Wikispecies | * Se systematisk inndeling | 199,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mictophileurus | 2023-02-04 | Mictophileurus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1911', 'Kategori:Hornbiller', 'Kategori:Sør-Amerikas insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Mictophileurus er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Mictophileurus er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien hornbiller, Dynastinae MacLeay, 1819
Stammen Phileurini Burmeister, 1847
Slekten Mictophileurus Ohaus, 1911
Mictophileurus punctulatus Ohaus, 1911
== Kilder ==
Dynastidae du Monde - sjekkliste over artene [1] Arkivert 5. august 2013 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Mictophileurus i Encyclopedia of Life
(en) Mictophileurus i Global Biodiversity Information Facility
Mictophileurus punctulatus – detaljert informasjon på Wikispecies | * Se systematisk inndeling | 199,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syrictoides | 2023-02-04 | Syrictoides | ['Kategori:Afrikas insekter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1977', 'Kategori:Hornbiller', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Syrictoides er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Syrictoides er en slekt av biller som hører til gruppen hornbiller i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Levevis ==
Larvene utvikler seg under barken på døde trær, mest løvtrær. De ser ut til å leve mest av andre insekter og vokser raskt, utviklingen tar noen få måneder.
De voksne billene er aktive rovdyr som dreper og spiser andre insekter, men de spiser trolig også en del frukt.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i det sørlige Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Arten er trolig synonym med Callistemonus intrusus og bør kanskje heller plasseres i Pentodontini.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien hornbiller, Dynastinae MacLeay, 1819
Stammen Phileurini Burmeister, 1847
Slekten Syrictoides Endrödi, 1977
Syrictoides tarsalis Endrödi, 1977
== Kilder ==
Dynastidae du monde- sjekkliste over artene Arkivert 5. august 2013 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Syrictoides i Global Biodiversity Information Facility
Syrictoides – detaljert informasjon på Wikispecies | * Se systematisk inndeling | 199,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kader_(navn) | 2023-02-04 | Kader (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Kader er et arabisk mannsnavn og et tyrkisk kvinnenavn.
| Kader er et arabisk mannsnavn og et tyrkisk kvinnenavn.
== Etymologi ==
Mannsnavnet Kader er en av flere transkripsjoner av de arabiske navnene قادر (også skrevet Ghader, Kadir, Qader eller Qadir) og قدیر (også skrevet Kadir, Ghadir, Kadeer, Qadeer eller Qadir). Sistnevnte betyr «kapabel, kraftfull», og har den tyrkiske formen Kadir.
Kvinnenavnet Kader har tyrkisk opprinnelse og betyr «skjebne».
== Utbredelse ==
=== Menn ===
Kader er et vanlig mannsnavn i mange land nordøst i Afrika. Den tyrkiske formen Kadir er vanlig i Tyrkia.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Kader og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
=== Kvinner ===
Kader er et vanlig kvinnenavn i mange land i Midtøsten og områdene rundt.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Kader og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Kader Khan (født 1937), indisk skuespiller
Kader Abdolah (født 1954), iransk-nederlandsk forfatter og dikter
Kader Attia (født 1970), fransk maler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Kader
(en) Think Baby Names: Kader | Kader er et arabisk mannsnavn og et tyrkisk kvinnenavn. | 199,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krait_(mikroprosessor) | 2023-02-04 | Krait (mikroprosessor) | ['Kategori:2012 i USA', 'Kategori:ARM-arkitektur', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 2012', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Krait er en 32-biter RISC mikroprosessor som er utviklet av det amerikanske IT-selskapet Qualcomm. Krait er basert på arkitekturen ARM versjon 7, og ble lansert i 2012. Den er en etterfølger til mikroprosessoren Scorpion, og har arkitektoniske likheter med mikroprosessoren ARM Cortex-A15.
Mikroprosessoren brukes i flere system on chip som produseres av Qualcomm: Qualcomm Snapdragon S4 (Krait 200) og Snapdragon 400/600/800 (Krait 300, Krait 400 og Krait 450).
| Krait er en 32-biter RISC mikroprosessor som er utviklet av det amerikanske IT-selskapet Qualcomm. Krait er basert på arkitekturen ARM versjon 7, og ble lansert i 2012. Den er en etterfølger til mikroprosessoren Scorpion, og har arkitektoniske likheter med mikroprosessoren ARM Cortex-A15.
Mikroprosessoren brukes i flere system on chip som produseres av Qualcomm: Qualcomm Snapdragon S4 (Krait 200) og Snapdragon 400/600/800 (Krait 300, Krait 400 og Krait 450).
== Referanser == | Krait er en 32-biter RISC mikroprosessor som er utviklet av det amerikanske IT-selskapet Qualcomm. Krait er basert på arkitekturen ARM versjon 7, og ble lansert i 2012. | 199,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shirley_MacLaine | 2023-02-04 | Shirley MacLaine | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:BAFTA-vinnere', 'Kategori:Dansere fra USA', 'Kategori:Emmy-vinnere', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)', 'Kategori:Personer fra Richmond i Virginia', 'Kategori:Personer fra USA av canadisk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav', 'Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-04'] | Shirley MacLaine (født Shirley MacLean Beaty 24. april 1934 i Richmond i Virginia) er en amerikansk skuespiller, sanger, danser, forfatter og aktivist.
Hun fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle i Tid for ømhet, 1983, og har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
| Shirley MacLaine (født Shirley MacLean Beaty 24. april 1934 i Richmond i Virginia) er en amerikansk skuespiller, sanger, danser, forfatter og aktivist.
Hun fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle i Tid for ømhet, 1983, og har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
MacLaines mor, Kathlyn Corinne, var dramalærer. Faren Ira Beaty var professor i psykologi. Skuespilleren Warren Beatty (som endret bokstaveringen av etternavnet til to ter da han ble skuespiller) er hennes yngre bror.
=== Karriere ===
Hun fikk danseundervisning fra hun var tre år.. Etter skoletiden flyttet hun til New York City i håp om å få en teaterjobb på Broadway. Hun arbeidet som erstatter av Carol Haney i musikalen The Pajama Game. Da Haney uventet skadet ankelen fikk Mac Laine tre inn for henne for en tid. En dag satt filmregissøren Hal B. Wallis blant publikum og han overtalte henne om å begynne å arbeide for Paramount Pictures i Hollywood.Hennes første film var Men... hvem myrdet Harry? av Alfred Hitchcock fra 1955. I 1960 ble hun nominert til en Oscar for sin innsats i Billy Wilders Ungkarsleiligheten og i 1984 vant hun Oscar for beste kvinnelige hovedrolle i Tid for ømhet. I 1976 og 1984 var hun på nytt på Broadway med showet Shirley MacLaine.
Hun har også spilt rollen som Martha Levinson, Lady Coras mor, i Downton Abbey.
=== Karrière ===
I 1960-årene var hun politisk aktivist, og i 1970-årene begynte hun å interessere seg for new age. Gjennom lesning av Edgar Cayces bøker ble hun interessert i reinkarnasjon, og på en reise i Andesfjellene ble hun introduserte for tema som UFOer og ekstraterrestiale. I boken Ut på en gyngende gren (1983) skriver hun om «et stort spekter av New Age-temaer fra reinkarnasjon til UFO-er. Boken ble til TV-serie, og gjorde New Age kjent for et større publikum.».
== Filmografi (utvalg) ==
1955 – Men... hvem myrdet Harry?
1955 – Kunstnere og modeller
1956 – Jorden rundt på 80 dager
1958 – Elsk og vær lykkelig
1960 – Elleve om kuppet
1960 – Ungkarsleiligheten
1961 – Løgnen
1963 – Irma la Douce
1964 – Hvor skal dette ende?
1966 – Spillet veltes
1980 – Knute på tråden
1983 – Tid for ømhet
1984 – Verdens aller sprøeste bilrace
1990 – Hilsen fra Hollywood
2005 – Forhekset
2010 – Valentine's Day
2013 – The Secret Life of Walter Mitty
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Shirley MacLaine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shirley MacLaine – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shirley MacLaine på Internet Movie Database
(no) Shirley MacLaine hos Filmfront
(sv) Shirley MacLaine i Svensk Filmdatabas
(da) Shirley MacLaine på Filmdatabasen
(da) Shirley MacLaine på Scope
(fr) Shirley MacLaine på Allociné
(en) Shirley MacLaine på AllMovie
(en) Shirley MacLaine hos Rotten Tomatoes
(en) Shirley MacLaine hos The Movie Database
(en) Shirley MacLaine hos Internet Broadway Database
(en) Shirley MacLaine på Apple Music
(en) Shirley MacLaine på Discogs
(en) Shirley MacLaine på MusicBrainz
(en) Shirley MacLaine på SoundCloud
(en) Shirley MacLaine på Spotify
(en) Shirley MacLaine på Songkick
(en) Shirley MacLaine på Last.fm
(en) Shirley MacLaine på AllMusic
(en) Shirley MacLaine på Internet Broadway Database
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata | Shirley er et engelsk kvinnenavn som er vanlig blant annet i USA. | 199,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Oftedal | 2023-02-04 | Thorvald Oftedal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Personer fra Sandnes kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Thorvald Oftedal (født 6. oktober 1878 på Sandnes, død samme sted 7. mars 1967 ) var en norsk verkstedeier og musiker som fikk stor betydning for musikklivet på Sandnes, der han er blitt kalt «musikkens far». Han regnes som grunnlegger av både orkester- og korpsmusikken på stedet. Han var aktiv i Sandnes Orkesterforening, nå Sandnes Symfoniorkester, i rundt 60 år.
| Thorvald Oftedal (født 6. oktober 1878 på Sandnes, død samme sted 7. mars 1967 ) var en norsk verkstedeier og musiker som fikk stor betydning for musikklivet på Sandnes, der han er blitt kalt «musikkens far». Han regnes som grunnlegger av både orkester- og korpsmusikken på stedet. Han var aktiv i Sandnes Orkesterforening, nå Sandnes Symfoniorkester, i rundt 60 år.
== Livsløp ==
Thorvald Oftedals far Sven var smed, og moren Rakel var hjemmeværende. Thorvald var én av ti søsken, tre søstre og sju brødre.
Han gikk flere år i smedlære hos sin far, og arbeidet deretter ni år ved Sandnes Mek. Verksted, fra 1883 til 1902, da han startet Brødrene Oftedals mek. Verksted sammen med sin bror Nils.I tillegg til sin innsats for musikklivet på Sandnes, var han aktiv innenfor avholdsbevegelsen og i politikken. Han satt blant annet i bystyret for Venstre i fire perioder mellom 1926 og 1940.Oftedal og hans kone, Ragna, født Forus, fikk sju barn sammen, fem gutter og to jenter.
De fleste av disse spilte ett eller flere instrumenter, men bare den nest yngste, Finn Audun Oftedal, fikk mulighet til å utdanne seg til profesjonell musiker på høyt nivå. Den andre av søsknene som hadde musikken som levevei, var den yngste, Ragnhild Oftedal Hetland, som var pianolærer, blant annet ved Sandnes musikkskole. Hun var også pianist i Sandnes Orkesterforening.Etter at han sluttet som yrkesaktiv og som aktiv orkester- og korpsmusiker, var fiolinen og musikken fortsatt sentral i livet hans. Han spilte nesten til det siste, reparerte fioliner og bygget også en egen fiolin.
== Musikkopplæring ==
Thorvald Oftedal var i hovedsak selvlært som musiker.
Han vokste opp i en musikalsk familie. Av de sju brødrene var det bare én som ikke kom til å spille ett eller flere instrumenter. De andre ble viktige deltagere i Sandnes’ musikkliv.Begge foreldrene spilte fiolin, faren var visstnok den første sandnesbu som hadde gitt en konsert som felespiller, sammen med en lokal barytonsanger. Thorvalds mor ble tidlig sterkt påvirket av pietismen, og fela ble lagt på loftet. Det var en «vond ånd» i den.Som 11-åring fant Thorvald denne fiolinen, og overtalte foreldrene til å lære ham å spille.
Da 11 år gamle Thorvald Oftedal fant en bortgjemt fiolin på loftet, var det med bange anelser foreldrene tillot sønnen å begynne å spille på den. Men her starter orkesterhistorien i Sandnes.
Pastor Aalvik som konfirmerte Thorvald, forsto at han var et musikalsk talent som burde få mulighet til å utvikle seg, men profesjonell musikkundervisning var kostbart. Aalvik sørget for at han fikk tilbud om friplass ved Musikkonservatoriet i Oslo. Studier der var uansett uoppnåelige. Verken Thorvald eller foreldrene hadde råd til å betale for kost og losji.En annen mulighet var å ta musikkundervisning hos en organist i Stavanger, men de to kronene dette skulle koste pr. time, var også for dyrt.Etter den grunnleggende opplæringen hos foreldrene, fikk han derfor sin videre undervisning gjennom Gustav Fr. Langes lærebøker (fiolinskoler), og gjennom praktisk utøvelse i orkestre og korps. Han har selv fortalt at han hørte toner hvor han var, i naturen og på jobben. Han gikk derfor alltid med kritt i lommen, for å kunne skrive ned noter, blant annet på jernplater på arbeidsplassen.
== Pionérinnsats ==
Sandnes hadde ikke noe organisert musikkliv før 1895, det året da både Sandnæs Strygeorkester og Sverre Sigurdson Musikkorps ble stiftet. Thorvald Oftedal var involvert i begge. Strykeorkesteret sprang ut av avholdslosjen Erling Skjalgsson, med Oftedal som initiativtager. Han var selv orkesterleder fra 1896 til 1909, og spilte i tillegg førstefiolin i orkesteret.Han skal også ha spilt C-fløyte i Sverre Sigurdson Musikkorps fra starten av.Før 1895, fra ca. 1890, startet han en trio med fløyte, gitar og ham selv på fiolin. Denne trioen ble kjernen i Sandnæs Strygeorkester da det ble stiftet, gitaristen hadde da byttet til kontrabass.
23 år gammel overtok han også som dirigent for «Sverre Sigurdson», i 1901. I hans tid som leder utviklet korpset seg til å bli et av Rogalands beste musikkorps. I 1916 overlot han ledelsen til Gunnar Arneson, for å gå tilbake til førstetrompetistplassen. Det finnes også et bilde av korpset der han spiller ventilbasun. Totalt hadde han 40 års aktivt medlemskap i korpset.Det var ikke bare helt lokale korps og orkester som fikk glede av Oftedal. Da Ålgård Musikkorps ble stiftet i 1900, engasjerte de også Thorvald Oftedal som musikalsk leder.I tillegg til oppgavene han hadde i korps og orkester, påtok han seg å dirigere det nystartede mannskoret «Sandneskameratene» den første tiden etter at de startet opp i 1915.Gjennom et samarbeid mellom Sverre Sigurdson og strykeorkesteret, som nå hadde skiftet navn til Sandnes Musikerforening, ble Sandnes Orkesterforening stiftet i 1944. Dette var starten på det som senere er blitt til Sandnes Symfoniorkester. Fra den spede begynnelse i 1895, hadde Oftedal 60 års aktivt medlemskap i orkesteret, både som dirigent og som førstefiolinist.Oftedal spilte også til dans, med både polka og reinlender. Han hadde god kontakt med folkemusikkmiljøet på Voss, lærte seg å spille hardingfele, og spilte mange slåtter. Dette var ikke vanlig musikk på Sandnes på den tiden.
== Komposisjoner ==
I tillegg til å være utøvende musiker, komponerte Oftedal en del, blant annet menuetter og sanger. Den mest kjente av disse, er Sandnes-sangen, Sandnes’ bysang.Ved Sandnes’ 50-årsjubileum i 1910, ble det utlyst en konkurranse om å skrive en bysang. Denne ble vunnet av lærer L.O. Nygaard, som skrev teksten, og Thorvald Oftedal som skrev melodien. Som det sto i Stavanger Aftenblad: «til denne [L.O. Nygaards tekst] har hr. Thv. Oftedal komponeret en meget smuk melodi»Ved 100-årsjubileet for byen i 1960, ble det avholdt en uoffisiell konkurranse om en fanfare, som skulle brukes under hele jubileumsfeiringen. Thorvald Oftedal leverte det vinnende forslaget, bygget over melodien til Sandnes-sangen.Musikkorpset Skeiene Janitsjar spilte i 2012 inn en CD med musikk av lokale komponister. Der er også Thorvald Oftedal representert.
== Æresbevisninger ==
Ved Sverre Sigurdsons 60-årsjubileum i 1955 ble Oftedal utnevnt til et av korpsets første fire æresmedlemmer.Han ble også Sandnes Orkesterforenings første æresmedlem.Ved orkesterforeningens 75-årsjubileum i 1970, ble «Thorvald Oftedals minnefond» opprettet, etter initiativ fra dirigent Kåre Opdal, «med formål å støtte orkesteret i dets arbeide for å oppmuntre og utvikle [orkesterets] medlemmer i musikalsk retning». Fondet er senere slått sammen med Ingeborg Skaar Lørhammers Legat.
== Referanser og fotnoter ==
== Litteratur ==
Gripsrud, Johanne Skog (1963) «Sandnes’ Grand old man». I: Stavangeren, 5.10.1963. Intervju med Thorvald Oftedal, i forbindelse med hans 85-årsdag.
Gripsrud, Johanne Skog (1993) '- men di Sandnes –', kvinneliv og kulturliv : tidsbilder fra vårt århundre. Stavanger, J.S. Gripsrud. ISBN 82-993081-0-0
Gripsrud, Johanne Skog (red.)(1995) «Thorvald Oftedal-epoken 1896–1906» I: Sandnes orkesterforening 100 år, 1895-1995. Sandnes, orkesterforeningen. ISBN 8299362202. (Det er referanser til Oftedal flere andre steder i boken). (e-bok fra bokhylla.no)
Jonasen, J. Schanche (1965) «Musikkliv – idrett – kino og teater» I: Sandnes gjennom 100 år, trekk av byens historie, s. 447–458. Sandnes, Sandnes kommune. (e-bok fra bokhylla.no)
Ollestad, Tønnes (1970) Sandnes orkesterforening : 1895 - 75 år – 1970. Sandnes, orkesterforeningen
Pahr-Iversen, Engwall (2009) «Kvittet seg med fiolinens onde ånd». I: Sandneshistorier, s. 130–133. Sandnes, Commentum. ISBN 9788282330183
Prydz, Victor (red.)(1938) «Oftedal, Thorvald». I: Norges håndverkere, bind 2, s. 853. Stavanger, Dreyer.
Rosenberg, Ulf-E. (1995) I takt med 'Sverre', Sandnes : Sverre Sigurdson Musikkorps
== Eksterne lenker ==
Sandnes Symfoniorkesters nettsted | Thorvald Oftedal (født 6. oktober 1878 på Sandnes, død samme sted 7. | 199,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pass_i_E%C3%98S | 2023-02-04 | Pass i EØS | ['Kategori:EØS', 'Kategori:Pass'] | Pass utstedt av medlemslandene i EØS, altså landene i Den europeiske union, Island, Liechtenstein og Norge, eller Sveits, kan bli brukt av statsborgerne for å utøve friheten til bevegelse i EØS og Sveits.Som alternativ til pass kan EØS og sveitsiske statsborgere benytte et gyldig nasjonalt ID-kort for å reise til EØS land og Sveits
| Pass utstedt av medlemslandene i EØS, altså landene i Den europeiske union, Island, Liechtenstein og Norge, eller Sveits, kan bli brukt av statsborgerne for å utøve friheten til bevegelse i EØS og Sveits.Som alternativ til pass kan EØS og sveitsiske statsborgere benytte et gyldig nasjonalt ID-kort for å reise til EØS land og Sveits
== Bilder av EØS-pass ==
=== EU ===
=== EFTA ===
== Referanser == | Pass utstedt av medlemslandene i EØS, altså landene i Den europeiske union, Island, Liechtenstein og Norge, eller Sveits, kan bli brukt av statsborgerne for å utøve friheten til bevegelse i EØS og Sveits.http://eur-lex. | 199,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Livb%C3%B8ye | 2023-02-04 | Livbøye | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Livredning', 'Kategori:Oppdrift', 'Kategori:Sikkerhetsutstyr'] | Livbøye, også kalt livredningsbøye og redningsbøye, er et ringformet flytelegeme beregnet på å kastes ut til personer som er falt over bord. I henhold til Den norske skipskontrolls regler skal alle skip ha et visst antall livbøyer om bord. De skal minst ha en indre diameter på 45 cm og være av godkjent utførelse. Livbøyene skal i et nærmere bestemt antall, avhengig av fartøytype, være utstyrt med redningsline, selvtennende røyksignal og selvtennende bøyelys.
| Livbøye, også kalt livredningsbøye og redningsbøye, er et ringformet flytelegeme beregnet på å kastes ut til personer som er falt over bord. I henhold til Den norske skipskontrolls regler skal alle skip ha et visst antall livbøyer om bord. De skal minst ha en indre diameter på 45 cm og være av godkjent utførelse. Livbøyene skal i et nærmere bestemt antall, avhengig av fartøytype, være utstyrt med redningsline, selvtennende røyksignal og selvtennende bøyelys.
== Se også ==
Redningsvest
Livbåt
Badering
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lifebuoys – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Hesteskoformet redningsbøye fra Nederland ca. 1915 | 199,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flerprosessering | 2023-02-04 | Flerprosessering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2017-01'] | Flerprosessering er et begrep innenfor informatikk som betegner bruken av to eller flere mikroprosessorer innenfor et enkelt datamaskinsystem. Et slikt system kan kjøre to eller flere mikroprosessorer samtidig og tildele dem ulike oppgaver.
Det finnes flere varianter av flerprosessering. Det kan referere til flere prosessorkjerner på samme mikrobrikke, flere mikrobrikker med hver sin kjerne i en enkelt mikroprosessor, eller flere mikroprosessorer på et hovedkort.
På operativsystemets nivå blir flerprosessering noen ganger brukt om fleroppgavekjøring i et nettverk, hvor mikroprosesser befinner seg på adskilte datamaskiner. Dette kan skje i form av tidsdeling – slik tilfellet er i Unix. Det kan også skje innenfor et distribuert operativsystem, med reell parallell utførelse.
Når flere parallelle mikroprosessorer deler et felles dataminne, kalles det for symmetrisk flerprosessering. Dette er tilfelle for flerkjerneprosessorer, men kan også være tilfelle i nettverk. Asymmetrisk flerprosessering betyr at hver mikroprosessor har sitt eget dataminne, behandles forskjellig av programvaren og ikke samarbeider om de samme oppgavene.
| Flerprosessering er et begrep innenfor informatikk som betegner bruken av to eller flere mikroprosessorer innenfor et enkelt datamaskinsystem. Et slikt system kan kjøre to eller flere mikroprosessorer samtidig og tildele dem ulike oppgaver.
Det finnes flere varianter av flerprosessering. Det kan referere til flere prosessorkjerner på samme mikrobrikke, flere mikrobrikker med hver sin kjerne i en enkelt mikroprosessor, eller flere mikroprosessorer på et hovedkort.
På operativsystemets nivå blir flerprosessering noen ganger brukt om fleroppgavekjøring i et nettverk, hvor mikroprosesser befinner seg på adskilte datamaskiner. Dette kan skje i form av tidsdeling – slik tilfellet er i Unix. Det kan også skje innenfor et distribuert operativsystem, med reell parallell utførelse.
Når flere parallelle mikroprosessorer deler et felles dataminne, kalles det for symmetrisk flerprosessering. Dette er tilfelle for flerkjerneprosessorer, men kan også være tilfelle i nettverk. Asymmetrisk flerprosessering betyr at hver mikroprosessor har sitt eget dataminne, behandles forskjellig av programvaren og ikke samarbeider om de samme oppgavene.
== Referanser == | Flerprosessering er et begrep innenfor informatikk som betegner bruken av to eller flere mikroprosessorer innenfor et enkelt datamaskinsystem. Et slikt system kan kjøre to eller flere mikroprosessorer samtidig og tildele dem ulike oppgaver. | 199,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aida_(navn) | 2023-02-04 | Aida (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Aida er et kvinnenavn. Navnet er kjent fra operaen Aïda fra 1871 av Giuseppe Verdi, hvor Aida er en etiopisk prinsesse. Navnet er svært vanlig i Bosnia-Hercegovina, og er også vanlig i mange andre land verden over.
| Aida er et kvinnenavn. Navnet er kjent fra operaen Aïda fra 1871 av Giuseppe Verdi, hvor Aida er en etiopisk prinsesse. Navnet er svært vanlig i Bosnia-Hercegovina, og er også vanlig i mange andre land verden over.
== Etymologi ==
Aida har opprinnelse som:
en transkripsjon av det arabiske navnet عائدة som betyr «besøkende, tilbakevendende».
et egyptisk navn med ukjent betydning.
en italiensk kortform av Adelaida, en variant av gammelhøytyske Adalhaid, dannet av adal, «edel», og heit, «slag, sort, utseende».
et gresk navn med ukjent betydning.
en variant av Eida, som har flere forskjellige opprinnelser, inkludert som en frisisk form av Ida eller tyske navn på Agi-.
et gresk navn som betyr «kvinne fra Etiopia».
et fransk navn som betyr «hjelpende».
== Utbredelse ==
Aida er kjent brukt i Sverige første gang i 1855, og i Norge i 1888. I Norge har navnet tradisjonelt vært mest brukt i de sørlige delene av Vestlandet.
Aida har navnedag 2. februar i Ungarn og 3. februar i Latvia.
Navnet er i dag et svært vanlig i Bosnia-Hercegovina, og er ellers vanlig i mange land verden over.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Aida og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Aída Álvarez (født 1950), puertoricansk politiker
Aida El-Ayoubi (født 1961), egyptisk sanger
Aida Turturro (født 1962), amerikansk skuespiller
Aida González (født 1962), panamansk forfatter
Aida Muluneh (født 1974), fotograf
Aida Begić (født 1976), bosnisk filmregissør
Aida Izadpanah (født 1977), iransk-amerikansk psykolog og kunstmaler
Aida Mollenkamp (født ca. 1978), amerikansk kokk
Aída Yéspica (født 1982), venezuelansk modell
Aida Shahghasemi (født 1986), iransk-amerikansk kunstner
Aida Garifullina (født 1987), russisk sopran
Aida Dahlen (født 1990). bosnisk-norsk bordtennisspiller
Aida Frantzen (født 1999), norsk musiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Aida
(en) Think Baby Names: Aida | Aida er et kvinnenavn. Navnet er kjent fra operaen Aïda fra 1871 av Giuseppe Verdi, hvor Aida er en etiopisk prinsesse. | 199,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sedentisme | 2023-02-04 | Sedentisme | ['Kategori:Antropologi', 'Kategori:Antropologistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Sedentisme eller sedentær er et begrep innen antropologi og arkeologi, og er et begrep ofte brukt om overgangen fra en nomadisk livsstil, til et samfunn som bor ett sted, permanent. Ett eksempel er overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn.
| Sedentisme eller sedentær er et begrep innen antropologi og arkeologi, og er et begrep ofte brukt om overgangen fra en nomadisk livsstil, til et samfunn som bor ett sted, permanent. Ett eksempel er overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn.
== Referanser == | Sedentisme eller sedentærEksempel på bruk av begrep fra Universitetsbiblioteket i Bergen er et begrep innen antropologi og arkeologi, og er et begrep ofte brukt om overgangen fra en nomadisk livsstil, til et samfunn som bor ett sted, permanent. Ett eksempel er overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn. | 199,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Borkenau | 2023-02-04 | Franz Borkenau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland', 'Kategori:Migranter til Frankrike', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske historikere', 'Kategori:Østerrikske journalister'] | Franz Borkenau (født 15. desember 1900 i Wien i Østerrike, død 22. mai 1957 i Zürich i Sveits) var en østerriksk historiker, journalist og forfatter, mest kjent for sin kritikk av totalitære systemer.
| Franz Borkenau (født 15. desember 1900 i Wien i Østerrike, død 22. mai 1957 i Zürich i Sveits) var en østerriksk historiker, journalist og forfatter, mest kjent for sin kritikk av totalitære systemer.
== Unge år ==
Franz Borkenau var sønn av en statstjenestemann og halvt jødisk, han begynte studier ved Universitetet i Leipzig i 1920 og ble året etter med i Kommunistische Partei Deutschlands (KPD, det tyske kommunistpartiet) hvor han var agent for Komintern. Etter avsluttet eksamen fra universitetet i 1824 flyttet Borkenau til Berlin. I 1920-årene ble Borkenau beskrevet av Richard Löwenthal som en «oppriktig marxist» som inderlig ønsket en verdensrevolusjon. Ved årsskiftet 1929 trakk Borkenau seg både fra KPD og Komintern grunnet motvilje mot hvordan kommunistene arbeidet, koblet med en tiltakende avsky overfor stalinismen.På tross av hans desillusjonisme overfor kommunismen forble Borkenau på den politiske venstresiden og arbeidet i årene etter bruddet for Institut für Sozialforschung (IfS, institutt for sosialforskning) i Frankfurt am Main, Tyskland. I årene ved instituttet, kjent for Frankfurtskolen, ble Borkenau oppmuntret av instituttets leder Carl Grünberg og Borkenaus hovedinteresse var forholdet mellom kapitalisme og ideologi. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 flyktet Borkenau fra Tyskland og levde i Wien, Paris og Panama by. I 1930-årene var Borkenau involvert i organisering av utenlandsk hjelp til undergrunnsgruppen Neu Beginnen som arbeidet for en samling på venstresiden for få en slutt på Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterparteis styre. I en serie artikler utgitt i 1933-1934 av tyske venstreorienterte flyktninger forsvarte Borkenau Neu Beginnen som et bedre alternativ enn både Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og KPD.
== Kritikk av totalitære systemer ==
I en biografi over den italienske sosiologen Vilfredo Pareto lanserte Borkenau en teori om totalitære systemer fra et marxistisk perspektiv. Selv om han var ganske fiendtlig mot Pareto var Borkenau svært imponert over hans teori om resirkulering av eliter, hvor de best egnede individer naturlig ble medlemmer av eliten og slik sørget for at eliten alltid ble fornyet og var vital. Fra et marxistisk ståsted konkluderte Borkenau at teorien om sirkulering av eliter forklarte både kommunismen og fascismen.Borkenau hevdet at de politiske, sosiale og økonomiske krisene forårsaket av første verdenskrig fikk de sterkeste kapitalistene til å etablere en ny økonomisk elite. Men ettersom den nye økonomiske eliten kontinuerlig revitaliserte seg med stadig mer hensynsløs konkurranse, ble stadig flere vanlige mennesker rammet, noe som førte til statlig intervensjon. Men etterhvert som staten ble stadig mer involvert i økonomien vokste det frem en ny politisk elite som overskygget den økonomiske eliten og krevde absolutt politisk og økonomisk makt. Slik Borkenau så det var fascismen i Italia, nasjonalsosialismen i Tyskland og kommunismen i Russland alle ulike former for dette fenomenet. Borkenau hevdet at Vladimir Lenin skapte det første totalitære diktaturet med all makt i statens hender, uten begrensninger fra noen samfunnsklasse slik alle tidligere regimer hadde vært.
== Bibliografi ==
The Transition from the Feudal to the Bourgeois World View, 1934.
Pareto, New York : Wiley, 1936.
The Spanish Cockpit : an Eye-Witness Account of the Political and Social Conflicts of the Spanish Civil War, London : Faber and Faber, 1937.
Austria and After, London, Faber and Faber 1938
The Communist International, London : Faber and Faber, 1938
The New German Empire, New York, Viking, 1939
The Totalitarian Enemy, London, Faber and Faber 1940
Socialism, National or International, London, G. Routledge 1942
European Communism, New York : Harper, 1953
World Communism; a History of the Communist International, Ann Arbor: University of Michigan Press 1962
End and Beginning : on the Generations of Cultures and the Origins of the West, redigert av og med introduksjon av Richard Lowenthal, New York : Columbia University Press, 1981
== Referanser ==
== Litteratur ==
Innset, Ola: Franz Borkenau : Europa 1900-1957 : essay, Dreyers Forlag, Oslo 2014 ISBN 9788282651202
== Eksterne lenker ==
Om Franz Borkenau, fra nettstedet spartacus-educational.com (engelsk) | Franz Borkenau (født 15. desember 1900 i Wien i Østerrike, død 22. | 199,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Referatprotokoll | 2023-02-04 | Referatprotokoll | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk politikk'] | En referatprotokoll inneholder innstillinger eller foredrag til de sakene som blir referert i statsråd og som blir avgjort på høyeste nivå ved kongelig resolusjon. Regjeringsinstruksen av 1825 forutsatte at statsråden skulle foredra sakene etter renskreven innstilling i referatprotokoll. Senere er det blitt vanlig å foredra etter konsept, slik at innføringen i referatprotokollen skjedde senere.
Under unionen med Sverige ble innstillingene som ble sendt til Kongen i statsrådsavdelingen i Stockholm, samlet i en stor rekke med regjeringsinnstillinger. Saker som ble avgjort av regjeringen i Christiania ble avgjort ved såkalt høyeste resolusjon. Til disse resolusjonene finner vi innstillingene i departementenes referatprotokoller.
Etter 1905 finnes referatprotokollene bare i departementsarkivene. Tilvisning til journalnummer gjør det mulig å oppspore grunnlagsdokumentene i kontorarkivene. Protokollene for perioden 1814-1833 er digitalisert.
| En referatprotokoll inneholder innstillinger eller foredrag til de sakene som blir referert i statsråd og som blir avgjort på høyeste nivå ved kongelig resolusjon. Regjeringsinstruksen av 1825 forutsatte at statsråden skulle foredra sakene etter renskreven innstilling i referatprotokoll. Senere er det blitt vanlig å foredra etter konsept, slik at innføringen i referatprotokollen skjedde senere.
Under unionen med Sverige ble innstillingene som ble sendt til Kongen i statsrådsavdelingen i Stockholm, samlet i en stor rekke med regjeringsinnstillinger. Saker som ble avgjort av regjeringen i Christiania ble avgjort ved såkalt høyeste resolusjon. Til disse resolusjonene finner vi innstillingene i departementenes referatprotokoller.
Etter 1905 finnes referatprotokollene bare i departementsarkivene. Tilvisning til journalnummer gjør det mulig å oppspore grunnlagsdokumentene i kontorarkivene. Protokollene for perioden 1814-1833 er digitalisert.
== Eksterne lenker ==
Digitaliserte regjeringsinnstillinger for perioden 1814-1833 | En referatprotokoll inneholder innstillinger eller foredrag til de sakene som blir referert i statsråd og som blir avgjort på høyeste nivå ved kongelig resolusjon. Regjeringsinstruksen av 1825 forutsatte at statsråden skulle foredra sakene etter renskreven innstilling i referatprotokoll. | 199,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Giljarhus | 2023-02-04 | Gunnar Giljarhus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske generalmajorer', 'Kategori:Norske idrettsledere', 'Kategori:Personer fra Voss kommune'] | Gunnar Giljarhus (født 11. desember 1925 på Voss, død 11. november 2011) var en norsk generalmajor, idrettspersonlighet og forretningsmann. Han var Norges Skiskytterforbunds første president, og har vært administrerende direktør ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker og for Arbeiderbladet. Giljarhus har vært styreleder for A/S Sydvaranger og Ankerløkken A/S.
I 1991 trakk Giljarhus seg fra styret til Arbeiderbladet på grunn av avisas dekning M72-saken. Giljarhus var styreformann hos ammunisjonsfabrikken på Raufoss samtidig.
| Gunnar Giljarhus (født 11. desember 1925 på Voss, død 11. november 2011) var en norsk generalmajor, idrettspersonlighet og forretningsmann. Han var Norges Skiskytterforbunds første president, og har vært administrerende direktør ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker og for Arbeiderbladet. Giljarhus har vært styreleder for A/S Sydvaranger og Ankerløkken A/S.
I 1991 trakk Giljarhus seg fra styret til Arbeiderbladet på grunn av avisas dekning M72-saken. Giljarhus var styreformann hos ammunisjonsfabrikken på Raufoss samtidig.
== Referanser == | Gunnar Giljarhus (født 11. desember 1925 på Voss, død 11. | 199,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horten | 2023-02-04 | Horten | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Horten', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Horten er en norsk kystby og kommune i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Den ligger mellom Holmestrand i nord og Tønsberg i sør. Kommunen grenser til Tønsberg i sør og vest, til grunnkretsen Mulvika i Holmestrand i nord, og til Oslofjorden i nord og øst. Horten kommune innbefatter byene Horten og Åsgårdstrand, samt tettstedene Nykirke og Skoppum. Horten var den eneste kommunen i daværende Vestfold fylke som ikke ble slått sammen med andre kommuner i forbindelse med kommunereformen. Horten er Vestfold og Telemark fylkes minste kommune målt i areal, men samtidig den mest tettbefolkede kommunen i fylket.
Kommunen har i øst omkring 40 km kystlinje mot Oslofjorden, med kyststi og flere store friområder. Kommunens areal er ca. 71 km², med ca. 27 000 innbyggere, med hovedtyngden av innbyggerne i gamle Horten by (ca. 17 000). Tettstedet Horten har 20 758 innbyggere per 1. januar 2022. De øvrige tettsteder i kommunen er Åsgårdstrand med 2 944 innbyggere, Skoppum med 1 682 innbyggere og Nykirke med 726 innbyggere.
Horten har vært fergested for fergeruten Horten–Moss helt fra 1582.
| Horten er en norsk kystby og kommune i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Den ligger mellom Holmestrand i nord og Tønsberg i sør. Kommunen grenser til Tønsberg i sør og vest, til grunnkretsen Mulvika i Holmestrand i nord, og til Oslofjorden i nord og øst. Horten kommune innbefatter byene Horten og Åsgårdstrand, samt tettstedene Nykirke og Skoppum. Horten var den eneste kommunen i daværende Vestfold fylke som ikke ble slått sammen med andre kommuner i forbindelse med kommunereformen. Horten er Vestfold og Telemark fylkes minste kommune målt i areal, men samtidig den mest tettbefolkede kommunen i fylket.
Kommunen har i øst omkring 40 km kystlinje mot Oslofjorden, med kyststi og flere store friområder. Kommunens areal er ca. 71 km², med ca. 27 000 innbyggere, med hovedtyngden av innbyggerne i gamle Horten by (ca. 17 000). Tettstedet Horten har 20 758 innbyggere per 1. januar 2022. De øvrige tettsteder i kommunen er Åsgårdstrand med 2 944 innbyggere, Skoppum med 1 682 innbyggere og Nykirke med 726 innbyggere.
Horten har vært fergested for fergeruten Horten–Moss helt fra 1582.
== Historie ==
I kommunen finner en spor fra bosetninger helt tilbake til steinalderen. Borrehaugene vitner om at området var et maktsenter i vikingtiden.
Ved kongelig resolusjon av 21. november 1818 ble det bestemt at marinens hovedetablissement skulle anlegges ved gården Horten Gård i datidens prestegjeldet Borre og Nykirke sokn (senere Borre formannskapsdistrikt i 1837). Uten at saken ble forelagt Stortinget, bestemte kronprinsregent Karl Johan seg for at Norges nye hovedetablissement for marinen skulle flyttes fra Fredriksvern ved Stavern til Horten. Det gikk ti år fra kongens beslutning om anleggelse av hovedstasjon på Horten, til det første skip ble sjøsatt. 25. august 1828 gikk byggenummer 1, «Freia», på vannet. Stasjonen fikk navnet Karljohansvern i 1855, etter kong Karl Johan som i sin regjeringstid hadde vedtatt at stasjonen skulle ligge der. Kong Karl Johan døde i 1844; han besøkte aldri stasjonen selv.
Den 1. januar 1858 ble området til Horten Gård og Karljohansvern skilt ut fra Borre formannskapsdistrikt som et eget ladested med navnet Horten. Horten fikk bystatus fra 1907.
Sjøkrigsskolen ble opprettet 1864.
Marinens Hovedverft på Karljohansvern ble senere til Horten Verft, som i en årrekke var selve ryggraden i kommunen, med godt over 2 000 ansatte. Selskapet gikk konkurs i 1987. Etter dette har det store verftsområdet utviklet seg som næringspark med en samling mindre bedrifter.
Marinens hovedbase ble i 1963 flyttet til Haakonsvern utenfor Bergen.
Horten ble ladested i 1858 og by (kjøpstad) i 1907. Borre og Åsgårdstrand kommuner ble sammenslått i 1965 og Horten og Borre sammenslått til Borre kommune 1. januar 1988. 1. juni 2002 skiftet kommunen navn til Horten.
Hortens byvåpen var det første byvåpen kong Haakon VII godkjente. Det skjedde i 1907.
=== Omstridt kommunenavn ===
Da Horten og Borre ble sammenslått godkjente regjeringen Borre som kommunenavn etter innstilling fra kommunestyret (59 mot 29 stemmer). Staten valgte navnet Borre kommune med tanke på historie og at Horten opprinnelig var kun et gårdsbruk (Horten Gård) i Borre kommune på området der Karljohansvern ble bygget på, og som senere skilte seg ut som en egen ladested med samme navn som gården. I årene som fulgte var det flere kampanjer for å arrangere en folkeavstemning med sikte på endring av kommunenavnet til Horten, men disse ble avvist av kommunestyret. I 2000 vedtok også kommunestyret å ikke endre navnet. I 2001 ble så endelig kravet om folkeavstemning vedtatt med 24 mot 17 stemmer, spesielt etter det nystiftede Hortenpartiets iherdige innsats for navnesaken. Hortenpartiet ble sterkt representert i kommunestyret, med navneendring som viktigste sak. Etter folkeavstemning i 2001 ble det vedtatt å endre kommunenavnet til Horten igjen, etter en 51/49-prosent-fordeling av stemmene, og som regjeringen deretter godkjente. Fra 1. juni 2002 heter kommunen igjen Horten. Hortenpartiet nedla sin virksomhet før valget i 2003.
== Naturforhold ==
Horten ligger ved Oslofjorden, og omfatter en rekke øyer: Bastøy, Løvøya, Mellomøya, Østøya og Vealøs. I kommunen ligger også Borrevannet og Adalstjern.
Horten er det stedet i Norge med desidert størst forekomst av misteltein, en plante som lever som parasitt på trær. Misteltein var den første plantearten som ble fredet i Norge. Det skjedde i 1956. Trær med misteltein kan ikke felles eller skades.
== Samferdsel ==
Horten har vært fergested for fergeruten Horten–Moss siden 1582.
Horten var tilknyttet jernbanenettet i Norge via en egen sidelinje, Hortenlinjen fra Vestfoldbanen. Denne ble nedlagt i 2002 etter å ha vært i drift siden 1881, med kun godstrafikk siden 1967.
Liste over alle gater i Horten kommune.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Aktiviteter og næringsliv ==
=== Kultur og idrett ===
I sentrum av byen er Torget, som er startsted for borgertoget hver 17. mai. Inntil torget ligger Horten kino hvor også Horten filmklubb har sine visninger. Kinoen er oppført 1936, tegnet av Kristofer Lange. I 2006 ble det fattet vedtak av kommunestyret om å bygge ut kinoen til et flersalanlegg, kinoen gjenåpnet i ny prakt høsten 2007. Hortens aller første kino åpnet allerede 18. april 1907.
Horten kommunes tusenårssted er Storgata 37. Stedet ble valgt fordi det er et møtested sentralt i byen der hverdagskulturen settes i sentrum. Storgata 37 skal ha rom for alle innbyggere i kommunen. Huset er over 110 år gammelt og rommer mye av Hortens historie. Det har blant annet huset folkeskole, bibliotek og husmorskole.
Norges sentrale fotomuseum, Preus Museum, ligger i Horten.
I Horten finner man også flere kirker, blant annet Løvøy kapell fra middelalderen og Horten Kirke.
Fotballklubbene Ørn-Horten, Borre og Falk holder til i Horten. Kommunen huser også Borre Golfklubb og Borre Golfbane, som har 27 hull.
Håndballklubben Falk-Horten har lag i 1., 2.-, 3-. og 4.-divisjon. Falk G97 (juniorlag) har blant annet vunnet Norden cup, Potatis cup, Skadevi og Peter Wessel cup.
Siden 2009 arrangeres Horten Kammermusikkfest i slutten av juni hvert år. Kanalrock, som er en festival for punkrock, har blitt arrangert hver sommer siden 1991.
=== Økonomi ===
Statistikk fra Kommunaldepartementet viser at Horten er landets fattigste kommune i 2011. Kommunal Rapport skriver; Summen av alle frie inntekter ligger i Horten 12 prosent under landsgjennomsnittet. Det vil si at for hver krone gjennomsnittskommunen, i Norge, har å yte tjenester for, har Horten bare 88 øre.
=== Medier ===
Gjengangeren
=== Grunn- og videregående skoler ===
Det er sju barneskoler i Horten: Fagerheim skole på Nykirke, Lysheim skole på Skoppum, Åsgården skole i Åsgårdstrand, samt Granly, Lillås, Nordskogen og Sentrum skoler på Horten by. De fire ungdomsskolene er Bakkeåsen, Borre, Holtan og Orerønningen ungdomsskoler. Horten videregående skole har to lokasjoner på Horten like ved Lystlunden stadion.
=== Marinen ===
Den militære aktiviteten i Horten er beskjeden nå. Forsvarets forskningsinstitutt har avdelingen for undervannskrigføring i Horten, og forskningsskipet «Marjata» er registrert i Horten. Den administrative delen av Befalsskolen for Sjøforsvaret og Marinemuseet ligger i Horten i tillegg til Kongelige Norske Marines Musikkorps, et av forsvarets fem profesjonelle korps.
=== Elektronikkbedrifter ===
Hortensregionen er kjent for sin store konsentrasjon av elektronikkbedrifter, og omtales ofte som Norges «Silicon Valley». Begrepet «Electronic Coast» er forsøkt lansert som et samlebegrep, men har ikke slått an i nevneverdig grad. I kommunen ligger bl. a. GE Vingmed Ultrasound, som produserer medisinske ultralydscannere og andre medisinske elektronikkinstrumenter, Simrad og Kongsberg Maritime, begge bedrifter i Kongsberg Gruppen, som produserer navigasjonssystemer, simulatorer m.m, Norspace, som produserer elektronikk for romfartsindustrien og Sensonor, som produserer MEMS-gyroer for navigasjon og plattformstabilisering.
=== Bakkenteigen ===
USN, Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold, ligger på Bakkenteigen, midtveis mellom Ra eller Åsgårdstrand og Horten by. Skolen gikk fra høyskolestatus til universitet i 2018. Campus Vestfold tilbyr over 80 studier og har omkring 5000 studenter.
I samme bygg som skolen finner man Bakkenteigen kulturhus som har 450 sitteplasser og brukes til konserter, teater, danseforestillinger, stand-up, foredrag og annet.
== Vennskapsbyer ==
Hillerød. Vennskapsforholdet ble inngått i 1946 eller 1947.
Karlskrona. Vennskapsforholdet ble inngått i 1946 eller 1947.
Lovisa
ÓlafsfjörðurI 2009 ble Horten forespurt om å bli vennskapsby med den polske byen Ostrzeszów.
== Klima ==
== Kjente personer fra Horten ==
Francis Hagerup (1853–1921), politiker (H), statsminister
Arthur Omre (1887–1967), forfatter
Carl O. Petersen (1897–1941), norsk polarfarer
Barthold Halle (1925–), teaterinstruktør
Per Bredesen (1930–2022), fotballspiller
Rolv Wesenlund (1936–2013), skuespiller og underholder
Sigurd Jansen (1932-), pianist, komponist, dirigent
Vidar Lønn-Arnesen (1940–), programleder og underholder
Grethe Kausland (1947–2007), skuespiller, sangerinne og underholder
Jørgen Kosmo (1947–2017), politiker (Ap), stortingspresident, forsvarsminister, riksrevisor
Finn Schjøll (1948–), blomsterdekoratør og TV-personlighet
Kristin Halvorsen (1960–), politiker (SV), tidl. finansminister og kunnskapsminister
Marie Ulven (1999-), artist, også kjent som "Girl in Red
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Horten, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Horten i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Horten - Statistisk sentralbyrå
(no) Gjengangeren (lokalavis)
=== Kultur ===
(no) Horten bibliotek
(no) Horten filmklubb Arkivert 15. januar 2019 hos Wayback Machine.
(no) Borre Golfbane / Borre Golfklubb
(no) Sportsklubben Falk
(no) Falk Håndball
(no) Ørn-Horten Fotball
(no) Kultur i Horten på kart fra Kulturnett.no
(no) Høgskolen i Vestfold
=== Historie ===
(no) Historiske fotografier fra Horten 1901-1938
(no) Historiske arkiver etter tidligere Horten kommune (1837-1987) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Borre kommune (1837-1987) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Åsgårdstrand kommune (1837-1964) på Arkivportalen
(no) Kulturmiljøer i Horten | | sted = Rustadbrygga | 199,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Habib | 2023-02-04 | Philip Habib | ['Kategori:Alumni fra UC Berkeley', 'Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs ambassadører til Sør-Korea'] | Philip Charles Habib (født 25. februar 1920 i Brooklyn i USA, død 25. mai 1992 i Puligny-Montrachet i Frankrike) var en amerikansk karrierediplomat, og en av de mest kjente diplomatene på 1980-tallet. Han var USAs president Ronald Reagans spesialutsending til Midtøsten fra 1981 til 1983. I 1982 fremforhandlet han en avtale som gjorde det mulig for PLO-medlemmer å flykte fra Beirut, som var beleiret under Libanon-krigen 1982. For dette ble Habib tildelt Presidentens frihetsmedalje.Habib var USAs ambassadør til Sør-Korea fra 1971 til 1974, hvor han var delaktig i å hindre at daværende opposisjonsleder Kim Dae-jung ble henrettet.
| Philip Charles Habib (født 25. februar 1920 i Brooklyn i USA, død 25. mai 1992 i Puligny-Montrachet i Frankrike) var en amerikansk karrierediplomat, og en av de mest kjente diplomatene på 1980-tallet. Han var USAs president Ronald Reagans spesialutsending til Midtøsten fra 1981 til 1983. I 1982 fremforhandlet han en avtale som gjorde det mulig for PLO-medlemmer å flykte fra Beirut, som var beleiret under Libanon-krigen 1982. For dette ble Habib tildelt Presidentens frihetsmedalje.Habib var USAs ambassadør til Sør-Korea fra 1971 til 1974, hvor han var delaktig i å hindre at daværende opposisjonsleder Kim Dae-jung ble henrettet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Philip C. Habib. Artikkel på det amerikanske utenriksdepartementets nettsider. | Philip Charles Habib (født 25. februar 1920 i Brooklyn i USA, død 25. | 199,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farsj%C3%B8_stoppested | 2023-02-04 | Farsjø stoppested | ['Kategori:1927 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Kragerø', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Kragerøbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1927', 'Kategori:Jernbanestubber', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samferdsel i Kragerø', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-03', 'Kategori:Vestfold og Telemarkstubber'] | Farsjø stoppested er et nedlagt stoppested på Kragerøbanen. Det ligger ved Fossen ved Farsjø i Kragerø kommune. Stoppestedet ble åpnet i 2. desember 1927 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk frem til Kragerø, det var betjent til 1960.
Sørlandsbanen ble ført videre fra Neslandsvatn i retning Gjerstad på 1930-tallet, og strekningen til Kragerø ble en sidebane. Etter at Kragerøbanen Neslandsvatn – Kragerø ble nedlagt i 1989, blir passasjertrafikken til Kragerø betjent av buss, strekningen er rundt 27 km.
| Farsjø stoppested er et nedlagt stoppested på Kragerøbanen. Det ligger ved Fossen ved Farsjø i Kragerø kommune. Stoppestedet ble åpnet i 2. desember 1927 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk frem til Kragerø, det var betjent til 1960.
Sørlandsbanen ble ført videre fra Neslandsvatn i retning Gjerstad på 1930-tallet, og strekningen til Kragerø ble en sidebane. Etter at Kragerøbanen Neslandsvatn – Kragerø ble nedlagt i 1989, blir passasjertrafikken til Kragerø betjent av buss, strekningen er rundt 27 km.
== Litteratur ==
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 263. ISBN 82-90286-28-7.
Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 185–192.
== Eksterne lenker ==
(no) Farsjø stoppested i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Kragerøbanen | | sted = Fossen | 199,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hu%E1%BB%B3nh_T%E1%BA%A5n_Ph%C3%A1t | 2023-02-04 | Huỳnh Tấn Phát | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. september', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vietnamkrigen', 'Kategori:Personer fra provinsen Ben Tre', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vietnamesiske kommunister', 'Kategori:Vietnamesiske politikere'] | Huỳnh Tấn Phát (født 1913, død 30. september 1989 i Ho Chi Minh-byen) var en sørvietnamesisk kommunistisk politiker og revolusjonær. Han var president i Republikken Sør-Vietnam, frem til Vietnam ble gjenforent 2. juli 1976. Fra 1976 til 1982 var han visestatsminister i landet, og senere visepresident.
Huỳnh Tấn Phát ble med i kommunistpartiet i 1945, og ble fengslet i to år da Frankrike gjenokkuperte landet.
| Huỳnh Tấn Phát (født 1913, død 30. september 1989 i Ho Chi Minh-byen) var en sørvietnamesisk kommunistisk politiker og revolusjonær. Han var president i Republikken Sør-Vietnam, frem til Vietnam ble gjenforent 2. juli 1976. Fra 1976 til 1982 var han visestatsminister i landet, og senere visepresident.
Huỳnh Tấn Phát ble med i kommunistpartiet i 1945, og ble fengslet i to år da Frankrike gjenokkuperte landet.
== Referanser == | Huỳnh Tấn Phát (født 1913, død 30. september 1989 i Ho Chi Minh-byen) var en sørvietnamesisk kommunistisk politiker og revolusjonær. | 199,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5dssekretariatet | 2023-02-04 | Statsrådssekretariatet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1814', 'Kategori:Opphør i 1969', 'Kategori:Tidligere norske departementer'] | Statsrådssekretariatet kom i stand ved at et embete som sekretær for Christian Frederiks regentskap ble opprettet ved instruks av 2. mars 1814. Tittelen ble 18. mai samme år endret til statssekretær. Statssekretariatet ble ekspedisjonskontor og sekretariat for regjeringen i Christiania. Ved kgl.res. av 16. oktober 1825 ble navnet endret til statsrådssekretariatet.
Under NS-administrasjonen, i perioden 1943–1945, het det Regjeringssekretariatet. Det var da underlagt Førerens og Ministerpresidentens kanselli.
Statsrådssekretariatet ble opphevet ved kgl.res. av 17. juni 1969 og arbeidsoppgavene overført til Statsministerens kontor.
| Statsrådssekretariatet kom i stand ved at et embete som sekretær for Christian Frederiks regentskap ble opprettet ved instruks av 2. mars 1814. Tittelen ble 18. mai samme år endret til statssekretær. Statssekretariatet ble ekspedisjonskontor og sekretariat for regjeringen i Christiania. Ved kgl.res. av 16. oktober 1825 ble navnet endret til statsrådssekretariatet.
Under NS-administrasjonen, i perioden 1943–1945, het det Regjeringssekretariatet. Det var da underlagt Førerens og Ministerpresidentens kanselli.
Statsrådssekretariatet ble opphevet ved kgl.res. av 17. juni 1969 og arbeidsoppgavene overført til Statsministerens kontor.
== Arkivet ==
Det viktigste materialet er serien med kongelige resolusjoner fra og med 1814. Arkivet inneholder også de fullmaktene representantene til riksforsamlingen på Eidsvoll brakte med seg fra sine valgkretser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eidsvollsmennenes fullmakter på Digitalarkivet, første del
Eidsvollsmennenes fullmakter på Digitalarkivet, andre del
Lover, anordninger, fullmakter og plakater 1814-1815 på Digitalarkivet
Statsrådssekretariatet på Arkivportalen | Statsrådssekretariatet kom i stand ved at et embete som sekretær for Christian Frederiks regentskap ble opprettet ved instruks av 2. mars 1814. | 199,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lona_(Tynset) | 2023-02-04 | Lona (Tynset) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Tolga', 'Kategori:Elver i Tynset', 'Kategori:Glommavassdraget'] | Lona er ei elv i Tynset og Tolga kommuner i Innlandet. Den er ei sideelv til Tunna og har utspring øst for Bratthøa lengst nord i Tolga og renner mot sør til den munner ut i Tunna ved Lonåsen. Elva er 38,8 km lang, og har et nedbørfelt på 193,01 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,94 m³/s.Lona og naboelva Magnilla ble vernet mot kraftutbygging under Supplering av Verneplan for vassdrag i 2005. De nordligste delene av nedbørfeltet ligger innenfor Forollhogna nasjonalpark, og i tilknytning til nasjonalparken ble også Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde opprettet.
| Lona er ei elv i Tynset og Tolga kommuner i Innlandet. Den er ei sideelv til Tunna og har utspring øst for Bratthøa lengst nord i Tolga og renner mot sør til den munner ut i Tunna ved Lonåsen. Elva er 38,8 km lang, og har et nedbørfelt på 193,01 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,94 m³/s.Lona og naboelva Magnilla ble vernet mot kraftutbygging under Supplering av Verneplan for vassdrag i 2005. De nordligste delene av nedbørfeltet ligger innenfor Forollhogna nasjonalpark, og i tilknytning til nasjonalparken ble også Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde opprettet.
== Referanser == | | munning = Tunna ved Lonåsen | 199,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjors%C3%A5te_holdeplass | 2023-02-04 | Bjorsåte holdeplass | ['Kategori:1972 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Rollag', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Numedalsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1972', 'Kategori:Jernbanestubber', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Rollag', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-01', 'Kategori:Vikenstubber'] | Bakkerud holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen ved Bjorsåte i Rollag kommune i Buskerud. Holdeplassen ble åpnet 1972. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989, og Bjorsåte ble dermed nedlagt som holdeplass.
| Bakkerud holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen ved Bjorsåte i Rollag kommune i Buskerud. Holdeplassen ble åpnet 1972. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989, og Bjorsåte ble dermed nedlagt som holdeplass.
== Eksterne lenker ==
(no) Bjorsåte holdeplass i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Numedalsbanen | | sted = Bjorsåte | 199,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austin_Maxi | 2023-02-04 | Austin Maxi | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Austin-modeller'] | Austin Maxi var en 5-dørs kombikupé produsert av British Leyland i perioden 1969 til 1981. Det var den første britiske fem-trinns fem-dørs kombikupé. Maxi (kodenavn ADO14) var den siste bilen utviklet av British Motor Corporation (BMC), og var den siste produksjonsbilen designet av Alec Issigonis.
Bilen ble lansert for motorjournalister i Portugal i april 1969. Ifølge styreformannen i BLMC, Lord Stokes, fikk modellen navnet Maxi fordi de mente den ville skape den samme revolusjon i middel-klassen som Mini gjorde i småbil-klassen da den kom ti år tidligere. Alle Maxiene ble produsert på Cowley-fabrikken i Oxford, mens motorene ble produsert på en helt ny fabrikk i Cofton Hackett i Longbridge. Bilen var en av de første som ble presentert på BBCs nye bilprogram Wheelbase, som var en forløper til Top Gear. Maxi kom med et helt nytt karosseri med fem-dører, som ble kalt halv-kombi. Motoren var tverrstilt, og bilen hadde forhjulstrekk, og såkalt hydrolastisk fjæring. Det var wire-overføring mellom girspak og girkasse, og det ble påpekt allerede i testen at «bilen nok trenger en viss innkjøringsperiode for at gearene skal gli på den rette måten». Denne overføringen skulle senere vise seg å være et problem med modellen da strekk i wiren førte til at man ikke fikk bilen i gear. Det var også problemer med løsningen hvor motor og girkasse hadde felles olje. Austin Maxi ble produsert til 1981.
| Austin Maxi var en 5-dørs kombikupé produsert av British Leyland i perioden 1969 til 1981. Det var den første britiske fem-trinns fem-dørs kombikupé. Maxi (kodenavn ADO14) var den siste bilen utviklet av British Motor Corporation (BMC), og var den siste produksjonsbilen designet av Alec Issigonis.
Bilen ble lansert for motorjournalister i Portugal i april 1969. Ifølge styreformannen i BLMC, Lord Stokes, fikk modellen navnet Maxi fordi de mente den ville skape den samme revolusjon i middel-klassen som Mini gjorde i småbil-klassen da den kom ti år tidligere. Alle Maxiene ble produsert på Cowley-fabrikken i Oxford, mens motorene ble produsert på en helt ny fabrikk i Cofton Hackett i Longbridge. Bilen var en av de første som ble presentert på BBCs nye bilprogram Wheelbase, som var en forløper til Top Gear. Maxi kom med et helt nytt karosseri med fem-dører, som ble kalt halv-kombi. Motoren var tverrstilt, og bilen hadde forhjulstrekk, og såkalt hydrolastisk fjæring. Det var wire-overføring mellom girspak og girkasse, og det ble påpekt allerede i testen at «bilen nok trenger en viss innkjøringsperiode for at gearene skal gli på den rette måten». Denne overføringen skulle senere vise seg å være et problem med modellen da strekk i wiren førte til at man ikke fikk bilen i gear. Det var også problemer med løsningen hvor motor og girkasse hadde felles olje. Austin Maxi ble produsert til 1981.
== Til Norge ==
Leveringsstart i Norge ble forsinket på grunn av streiker på fabrikken, men etter hvert ble det klart at de første bilene skulle komme for salg i oktober 1969. Bilen ble markedsført med overskriften «Alt er spesielt med den nye Austin Maxi» i annonsene fra Erik S. Winther. Det ble bl.a. framhevet en slitesterk motor på 77 hester med overliggende kamaksel, økonomisk gearing hvor de fire første gearene var for vanlig kjøring, og et ekstra femte gear var for langturer med mindre slitasje. De spesielle setene, hvor baksetene kunne legges bakover, slik at man sammen med framsetene fikk en sammenhengende «seng» ble også vektlagt. Prisen var 25780 kr levert i Oslo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Austin Maxi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Austin Maxi Owners Club | Austin Maxi var en 5-dørs kombikupé produsert av British Leyland i perioden 1969 til 1981. Det var den første britiske fem-trinns fem-dørs kombikupé. | 199,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kabardino-Balkaria_og_Karatsjajevo-Tsjerkessia_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Kabardino-Balkaria og Karatsjajevo-Tsjerkessia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse'] | Kabardino-Balkaria og Karatsjajevo-Tsjerkessia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Kabardino-Balkaria og Karatsjajevo-Tsjerkessias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Republikkene er to av flere regioner i Den russiske føderasjon som deltar i konkurransen, og de har siden 2013 deltatt med felles representant.
Stiftelsen Elbrusoid og organisasjonen Bars El er ansvarlige for å finne republikkenes representant til konkurransen.
| Kabardino-Balkaria og Karatsjajevo-Tsjerkessia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Kabardino-Balkaria og Karatsjajevo-Tsjerkessias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Republikkene er to av flere regioner i Den russiske føderasjon som deltar i konkurransen, og de har siden 2013 deltatt med felles representant.
Stiftelsen Elbrusoid og organisasjonen Bars El er ansvarlige for å finne republikkenes representant til konkurransen.
== Bakgrunn og historikk ==
Karatsjajene og balkarene, som snakker det tyrkiske språket karatsjajbalkarsk, blir representert fra de to republikkene Karatsjaj-Tsjerkessia og Kabardino-Balkaria i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Elbrusoid og El Bars har siden 2013 organisert en finale hvor deltakere fra begge republikkene konkurrerer om å få delta i den internasjonale konkurransen.
I likhet med andre russiske regioner valgte republikkene å trekke seg fra konkurransen som følge av et dårlig politisk forhold som oppsto mellom Russland og Tyrkia i 2015. I 2016 og 2017 ble konkurransen avlyst, og i 2018 ble det bekreftet at republikkene igjen skulle delta i Tyrkvisjonens sangkonkurranse med den valgte representanten fra 2015.
=== 2013–2020 ===
Eldar Zjanikajev debuterte som representant for republikkene i 2013, etter at han vant den felles-regionale finalen i Tsjerkessk. Zjanikajev fremførte «Adamdı bizni atıbız» i delfinalen, en melodi til en tekst skrevet i 1908 av poeten og filosofen Kazim Meçiyev. Zjanikajev deltok igjen i 2015 med melodien «Barama». I likhet med i 2013 kvalifiserte han seg ikke videre til finalen.
I 2015 skulle Aris Appajev delta i Tyrkvisjonens sangkonkurranse med poplåten «Unutma meni», men som følge av at republikkene trakk seg og fire avlyste konkurranser de påfølgende årene fikk han ikke mulighet til å delta. Appajev deltok ikke da konkurransen igjen ble arrangert i 2020.
== Deltakere, bidrag og resultater ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Regionale finaler ==
=== Turkvizyon Naltsjik 2015 ===
=== Turkvizyon 2014 ===
=== Turkvizyon 2013 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arkhyz 24 (ru)
1KBR
Elbrusoid
Republikkene på turkvizyon.tv | Kabardino-Balkaria og Karatsjajevo-Tsjerkessia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Kabardino-Balkaria og Karatsjajevo-Tsjerkessias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Republikkene er to av flere regioner i Den russiske føderasjon som deltar i konkurransen, og de har siden 2013 deltatt med felles representant. | 199,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Martin_R%C3%B8nning | 2023-02-04 | Ole Martin Rønning | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Stubber 2021-04'] | Ole Martin Rønning (født 9. august 1966) er en norsk historiker, forsker og arkivar, som er leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo. Han er redaktør for Arbeiderhistorie.Rønning gjorde i 2010 ferdig verket Stalins elever : Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske Parti 1926–1949, doktoravhandling i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.Rønning har vært engasjert i fagforeningssammenheng, blant annet som klubbformann for HK-medlemmene på Arbeiderbevegelsens arkiv. Per 2020 er han daglig leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
| Ole Martin Rønning (født 9. august 1966) er en norsk historiker, forsker og arkivar, som er leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo. Han er redaktør for Arbeiderhistorie.Rønning gjorde i 2010 ferdig verket Stalins elever : Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske Parti 1926–1949, doktoravhandling i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.Rønning har vært engasjert i fagforeningssammenheng, blant annet som klubbformann for HK-medlemmene på Arbeiderbevegelsens arkiv. Per 2020 er han daglig leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
== Bibliografi ==
Stalins elever : Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske Parti 1926–1949, Universitetet i Oslo (2010)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ole Martin Rønning i BIBSYS | Ole Martin Rønning (født 9. august 1966) er en norsk historiker, forsker og arkivar, som er leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo. | 199,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thorolf_Arve_Hauken%C3%A6s | 2023-02-04 | Thorolf Arve Haukenæs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Thorolf Arve Haukenæs (født 7. februar 1917 i Bergen, død 16. desember 1997 i Oslo) var en norsk jurist.
Fra 1945 jobbet han som politifullmektig, og senere politiadjutant i Oslo. Han var sjef for Statens utlendingskontor fra 1972.
| Thorolf Arve Haukenæs (født 7. februar 1917 i Bergen, død 16. desember 1997 i Oslo) var en norsk jurist.
Fra 1945 jobbet han som politifullmektig, og senere politiadjutant i Oslo. Han var sjef for Statens utlendingskontor fra 1972.
== Referanser == | Thorolf Arve Haukenæs (født 7. februar 1917 i Bergen, død 16. | 199,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Livsmedelsverket | 2023-02-04 | Livsmedelsverket | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1972', 'Kategori:Svensk mat', 'Kategori:Svenske myndigheter'] | Livsmedelsverket er en svensk statlig etat som har til oppgave å arbeide for trygge næringsmidler, redelighet i næringsmiddelhåndteringen og gode matvaner.
Etaten skal blant annet håndheve regler på næringsmiddelområdet, utøve offentlig næringsmiddelkontroll og utføre undersøkelser og inspeksjoner av næringsmidler. De fleste reglene er fra EU og gjelder i alle medlemslandene.Livsmedelsverket ble opprettet i 1972 gjennom en sammenslåing av deler av Statens institut för folkhälsan, deler av Kungliga veterinärstyrelsen og den enheten ved Kommerskollegium som hadde ansvar for livsmedelstillsatser. Mellom 1972 og 2001 var navnet Statens livsmedelsverk (SLV).
| Livsmedelsverket er en svensk statlig etat som har til oppgave å arbeide for trygge næringsmidler, redelighet i næringsmiddelhåndteringen og gode matvaner.
Etaten skal blant annet håndheve regler på næringsmiddelområdet, utøve offentlig næringsmiddelkontroll og utføre undersøkelser og inspeksjoner av næringsmidler. De fleste reglene er fra EU og gjelder i alle medlemslandene.Livsmedelsverket ble opprettet i 1972 gjennom en sammenslåing av deler av Statens institut för folkhälsan, deler av Kungliga veterinärstyrelsen og den enheten ved Kommerskollegium som hadde ansvar for livsmedelstillsatser. Mellom 1972 og 2001 var navnet Statens livsmedelsverk (SLV).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted | Livsmedelsverket er en svensk statlig etat som har til oppgave å arbeide for trygge næringsmidler, redelighet i næringsmiddelhåndteringen og gode matvaner. | 199,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fl%C3%B8tterud_holdeplass | 2023-02-04 | Fløtterud holdeplass | ['Kategori:1930 i Norge', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Flesberg', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Numedalsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1930', 'Kategori:Jernbanestubber', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Flesberg', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-01', 'Kategori:Vikenstubber'] | Fløtterud holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen ved Fløtterud i Flesberg kommune i Buskerud. Holdeplassen ble åpnet 1930. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989, og Fløtterud ble dermed nedlagt som holdeplass.
| Fløtterud holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen ved Fløtterud i Flesberg kommune i Buskerud. Holdeplassen ble åpnet 1930. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989, og Fløtterud ble dermed nedlagt som holdeplass.
== Eksterne lenker ==
(no) Fløtterud holdeplass i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Numedalsbanen | | sted = Fløtterud | 199,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trafikstyrelsen | 2023-02-04 | Trafikstyrelsen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske direktorater', 'Kategori:Etableringer i 2003', 'Kategori:Transport i Danmark', 'Kategori:Transportmyndigheter'] | Trafikstyrelsen er en dansk statlig etat under Transportministeriet med ansvar og oppgaver på tvers av transportformene jernbane og luftfart.
Trafikstyrelsen har ca. 300 medarbeidere og hovedkontor i Ørestad.
| Trafikstyrelsen er en dansk statlig etat under Transportministeriet med ansvar og oppgaver på tvers av transportformene jernbane og luftfart.
Trafikstyrelsen har ca. 300 medarbeidere og hovedkontor i Ørestad.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Trafikstyrelsen er en dansk statlig etat under Transportministeriet med ansvar og oppgaver på tvers av transportformene jernbane og luftfart. | 199,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommerskollegium | 2023-02-04 | Kommerskollegium | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1651', 'Kategori:Næringsliv', 'Kategori:Svenske myndigheter'] | Kommerskollegium er Sveriges myndighet for utenrikshandel, EUs indre marked og handelspolitikk. Myndigheten ble opprettet i 1651 gjennom utskillelse fra Kammarkollegiet og behandlet da handel, industri og sjøfart. En spesiell myndighet som behandlet handelssaker ble etablert allerede i 1637, men sto vakant store deler av sin eksistens fra 1644 til 1651. Til «nyttiga fabrikers understöd» opprettet Riksdagen i 1739 «Riksens ständers manufactur contoir» og et særskilt «manufaktur-fond». Kontoret ble lagt ned i 1766 og oppgavene overført til Kommerskollegium.
Till Kommerskollegiums oppgaver hører utredninger, uttalelser og forslag angående spørsmål som håndteres innen EU, WTO, OECD, UNCTAD, ECE og lignende internasjonale organisasjoner. Kommerskollegium har ansvar for tilsynet av handelskammere.
| Kommerskollegium er Sveriges myndighet for utenrikshandel, EUs indre marked og handelspolitikk. Myndigheten ble opprettet i 1651 gjennom utskillelse fra Kammarkollegiet og behandlet da handel, industri og sjøfart. En spesiell myndighet som behandlet handelssaker ble etablert allerede i 1637, men sto vakant store deler av sin eksistens fra 1644 til 1651. Til «nyttiga fabrikers understöd» opprettet Riksdagen i 1739 «Riksens ständers manufactur contoir» og et særskilt «manufaktur-fond». Kontoret ble lagt ned i 1766 og oppgavene overført til Kommerskollegium.
Till Kommerskollegiums oppgaver hører utredninger, uttalelser og forslag angående spørsmål som håndteres innen EU, WTO, OECD, UNCTAD, ECE og lignende internasjonale organisasjoner. Kommerskollegium har ansvar for tilsynet av handelskammere.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Kommerskollegium er Sveriges myndighet for utenrikshandel, EUs indre marked og handelspolitikk. Myndigheten ble opprettet i 1651 gjennom utskillelse fra Kammarkollegiet og behandlet da handel, industri og sjøfart. | 199,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Eriksen | 2023-02-04 | Daniel Eriksen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske bluesmusikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Daniel Ringbakken Eriksen (født 17. juli 1977) er en norsk bluesgitarist og vokalist.
Han vant Spellemannprisen 2014 i klassen blues for albumet Moonshine Hymns og ble under Notodden Blues Festival 2015 vinner av NBFs Bluespris som han mottok av prisoverrekker Little Steven.Som soloartist har han samarbeidet mye med slagverker Stig Sjøstrøm og de to ga ut albumet Tin Roofs & Bottle Trees i 2018. Sammen med gitarist og vokalist Vidar Busk utgjør han duoen Back Porch Society og sammen med Busk og Sjøstrøm trioen Back Porch Republic. Under navnet Back Porch Republic ga de tre ut albumet Hustle & Flow i 2019. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen blues. I 2020 ga han ut albumet Barefoot Among Scarecrows og vant for det sin andre Spellemannpris i klassen blues.Eriksen kommer opprinnelig fra Langesund men vokste opp i Tromsø før han flyttet tilbake til Langesund i 1996.
| Daniel Ringbakken Eriksen (født 17. juli 1977) er en norsk bluesgitarist og vokalist.
Han vant Spellemannprisen 2014 i klassen blues for albumet Moonshine Hymns og ble under Notodden Blues Festival 2015 vinner av NBFs Bluespris som han mottok av prisoverrekker Little Steven.Som soloartist har han samarbeidet mye med slagverker Stig Sjøstrøm og de to ga ut albumet Tin Roofs & Bottle Trees i 2018. Sammen med gitarist og vokalist Vidar Busk utgjør han duoen Back Porch Society og sammen med Busk og Sjøstrøm trioen Back Porch Republic. Under navnet Back Porch Republic ga de tre ut albumet Hustle & Flow i 2019. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen blues. I 2020 ga han ut albumet Barefoot Among Scarecrows og vant for det sin andre Spellemannpris i klassen blues.Eriksen kommer opprinnelig fra Langesund men vokste opp i Tromsø før han flyttet tilbake til Langesund i 1996.
== Diskografi ==
2006: Ya Ya
2010: Muddy Days
2013: Grey Goose: A Tribute To Leadbelly (EP)
2014: Moonshine Hymns
2017: Narrative Boogie
2018: Tin Roofs & Bottle Trees - med Stig Sjøstrøm
2019: Hustle & Flow - med Vidar Busk og Stig Sjøstrøm under navnet Back Porch Republic
2020: Barefoot Among Scarecrows
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Daniel Eriksen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Daniel Eriksen på Discogs
(en) Daniel Eriksen på MusicBrainz
(en) Daniel Eriksen på Spotify
(no) Daniel Eriksen på Rockipedia | Daniel Ringbakken Eriksen (født 17. juli 1977) er en norsk bluesgitarist og vokalist. | 199,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tuva_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Tuva i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse', 'Kategori:Tuva'] | Tuva i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over den russiske republikken Tuvas deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Regionen deltok første gang i den første utgaven av sangkonkurransen i 2013, og har senere deltatt i påfølgende år.
Arzjaana Stan-ool, som var vinneren av sangfestivalen Ural mono i Ufa i 2014, ble valgt til å representere Tuva med melodien «Tuvam» i Tyrkvisjonens sangkonkurranse 2015, men som følge av et dårlig politisk forhold som oppsto mellom Den russiske føderasjon og Tyrkia mot slutten av november, ble det offentliggjort 30. november at Tuva ville trekke seg fra konkurransen.
| Tuva i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over den russiske republikken Tuvas deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Regionen deltok første gang i den første utgaven av sangkonkurransen i 2013, og har senere deltatt i påfølgende år.
Arzjaana Stan-ool, som var vinneren av sangfestivalen Ural mono i Ufa i 2014, ble valgt til å representere Tuva med melodien «Tuvam» i Tyrkvisjonens sangkonkurranse 2015, men som følge av et dårlig politisk forhold som oppsto mellom Den russiske føderasjon og Tyrkia mot slutten av november, ble det offentliggjort 30. november at Tuva ville trekke seg fra konkurransen.
== Deltakere, bidrag og resultater ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale.
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Referanser == | Tuva i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over den russiske republikken Tuvas deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Regionen deltok første gang i den første utgaven av sangkonkurransen i 2013, og har senere deltatt i påfølgende år. | 199,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veterin%C3%A4rstyrelsen | 2023-02-04 | Veterinärstyrelsen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1947', 'Kategori:Opphør i 1971', 'Kategori:Svenske myndigheter', 'Kategori:Veterinærmedisin'] | Veterinärstyrelsen var en statlig svensk myndighet som eksisterte fra 1947 til 1971. Den ble opprettet ved at de veterinærmedisinske spørsmålene ble flyttet ut fra Medicinalstyrelsen til en egen myndighet. Fra 1. januar 1972 ble oppgavene tatt over av dels Statens Livsmedelsverk (blant annet besiktningsveterinärorganisationen) og dels av Lantbruksstyrelsen (blant annet distriktsveterinærorganisasjonen).
| Veterinärstyrelsen var en statlig svensk myndighet som eksisterte fra 1947 til 1971. Den ble opprettet ved at de veterinærmedisinske spørsmålene ble flyttet ut fra Medicinalstyrelsen til en egen myndighet. Fra 1. januar 1972 ble oppgavene tatt over av dels Statens Livsmedelsverk (blant annet besiktningsveterinärorganisationen) og dels av Lantbruksstyrelsen (blant annet distriktsveterinærorganisasjonen).
== Referanser == | Veterinärstyrelsen var en statlig svensk myndighet som eksisterte fra 1947 til 1971. Den ble opprettet ved at de veterinærmedisinske spørsmålene ble flyttet ut fra Medicinalstyrelsen til en egen myndighet. | 199,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birger_Fjeld_Halvorsen | 2023-02-04 | Birger Fjeld Halvorsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kjemikere', 'Kategori:Norske kjemiprofessorer', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Birger Fjeld Halvorsen (født 11. februar 1877, død 13. desember 1942) var en norsk professor i kjemi.
Etter eksamen fra Kristiania tekniske skole i 1898 fikk han i 1901 en doktorgrad fra et universitet i Freiburg og året etter en diplomeksamen ved Technische Hochschule Charlottenburg, det som i dag er Technische Universität Berlin. Fra 1904 til 1910 var han lærer ved Kristiania tekniske skole. Samtidig var han ansatt ved Norsk Kvælstofkompagni 1903–04 og konsulent ved Det Norske A/S f. elektrokemiske industri 1904–07. Han var så professor i anorganisk kjemi ved det nystartede Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim fra 1911 til 1917.Fra 1916 til 1930 var han direktør for den kjemiske avdelingen av Norsk Hydro. Han var president i Norges Industriforbund 1933–36, og den første president i Norsk Kjemisk Selskap 1926–34.Birger var sønn av Andreas Halvorsen (1840–) og Olava Hansine (1844–1927). Birger giftet seg med Ingrid Bergwitz (1882).
| Birger Fjeld Halvorsen (født 11. februar 1877, død 13. desember 1942) var en norsk professor i kjemi.
Etter eksamen fra Kristiania tekniske skole i 1898 fikk han i 1901 en doktorgrad fra et universitet i Freiburg og året etter en diplomeksamen ved Technische Hochschule Charlottenburg, det som i dag er Technische Universität Berlin. Fra 1904 til 1910 var han lærer ved Kristiania tekniske skole. Samtidig var han ansatt ved Norsk Kvælstofkompagni 1903–04 og konsulent ved Det Norske A/S f. elektrokemiske industri 1904–07. Han var så professor i anorganisk kjemi ved det nystartede Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim fra 1911 til 1917.Fra 1916 til 1930 var han direktør for den kjemiske avdelingen av Norsk Hydro. Han var president i Norges Industriforbund 1933–36, og den første president i Norsk Kjemisk Selskap 1926–34.Birger var sønn av Andreas Halvorsen (1840–) og Olava Hansine (1844–1927). Birger giftet seg med Ingrid Bergwitz (1882).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Råstoffproblemer: "Kull". Foredrag av professor, dr Birger Fjeld Halvorsen (klipp). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1937-03-16. | Birger Fjeld Halvorsen (født 11. februar 1877, død 13. | 199,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kravikfjord_holdeplass | 2023-02-04 | Kravikfjord holdeplass | ['Kategori:1927 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Numedalsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1927', 'Kategori:Jernbanestubber', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Nore og Uvdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-01', 'Kategori:Vikenstubber'] | Kravikfjord holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen ved Sunde i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Holdeplassen ble opprettet 1927 da Numedalsbanen ble tatt i bruk. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989, og Kravikfjord holdeplass ble dermed nedlagt.
| Kravikfjord holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen ved Sunde i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Holdeplassen ble opprettet 1927 da Numedalsbanen ble tatt i bruk. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989, og Kravikfjord holdeplass ble dermed nedlagt.
== Eksterne lenker ==
(no) Kravikfjord holdeplass i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Numedalsbanen | | sted = Sunde | 199,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Knudsen | 2023-02-04 | Kjell Knudsen | ['Kategori:Ap-politikere i Akershus', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fylkesordførere fra Ap', 'Kategori:Fylkesordførere i Akershus', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Personer fra Jevnaker kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Norges Statsbaner', 'Kategori:Statssekretærer fra Ap', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Kjell Knudsen (født 23. mars 1931 i Jevnaker, død 26. november 2022 i Asker) var en norsk embetsmann og politiker (Ap).
Han arbeidet ved Norges Statsbaner fra 1948 til 1973, før han samme år ble utnevnt til statssekretær ved Sosialdepartementet under Trygve Brattelis andre regjering (1973–1976) og siden under Odvar Nordlis regjering (1976–1977). Fra 1977 til 1979 arbeidet han i sekretariatet ved Nordisk ministerråd, før han i perioden 1980 til 1990 var Trygdedirektør. Etter dette returnerte han til Sosial- og helsedepartementet som utredningsleder.
Knudsen var fjerde vararepresentant for Akershus på Stortinget i perioden 1965 til 1969 og var fylkesordfører i Akershus fra 1969 til 1975. Han var også gruppeleder for Arbeiderpartiet og varaordfører i Asker.
| Kjell Knudsen (født 23. mars 1931 i Jevnaker, død 26. november 2022 i Asker) var en norsk embetsmann og politiker (Ap).
Han arbeidet ved Norges Statsbaner fra 1948 til 1973, før han samme år ble utnevnt til statssekretær ved Sosialdepartementet under Trygve Brattelis andre regjering (1973–1976) og siden under Odvar Nordlis regjering (1976–1977). Fra 1977 til 1979 arbeidet han i sekretariatet ved Nordisk ministerråd, før han i perioden 1980 til 1990 var Trygdedirektør. Etter dette returnerte han til Sosial- og helsedepartementet som utredningsleder.
Knudsen var fjerde vararepresentant for Akershus på Stortinget i perioden 1965 til 1969 og var fylkesordfører i Akershus fra 1969 til 1975. Han var også gruppeleder for Arbeiderpartiet og varaordfører i Asker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Kjell Knudsen hos Stortinget
(no) Kjell Knudsen hos Norsk senter for forskningsdata | Kjell Knudsen (født 23. mars 1931 i Jevnaker, død 26. | 199,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kittelsland_holdeplass | 2023-02-04 | Kittelsland holdeplass | ['Kategori:1929 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Numedalsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1929', 'Kategori:Jernbanestubber', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Nore og Uvdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-01', 'Kategori:Vikenstubber'] | Kittelsland holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen mellom Nordre og Søre Kittilsland i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Holdeplassen ble opprettet 1929 som Kittilsland holdeplass, to år etter at Numedalsbanen ble tatt i bruk. Rundt 1947 ble skrivemåten endret til Kittelsland. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989, og Kittelsland holdeplass ble dermed nedlagt.
| Kittelsland holdeplass er en nedlagt holdeplass på Numedalsbanen mellom Nordre og Søre Kittilsland i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Holdeplassen ble opprettet 1929 som Kittilsland holdeplass, to år etter at Numedalsbanen ble tatt i bruk. Rundt 1947 ble skrivemåten endret til Kittelsland. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989, og Kittelsland holdeplass ble dermed nedlagt.
== Eksterne lenker ==
(no) Kittelsland holdeplass i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Numedalsbanen | | sted = Kittilsland | 199,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ouroboros | 2023-02-04 | Ouroboros | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Drager', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Slanger', 'Kategori:Symboler'] | Ourobouros (gresk Οὐροβόρος «selvfortærer», bokstavelig «halefortærer» eller «halesluker», av gresk ourá, 'hale' og bóros, «fortære») eller uroboros (latin) er et opprinnelig egyptisk-gresk billedsymbol formet som en slange, en bevinget drage eller et krypdyr som biter seg selv i sporden og eter sin egen hale. Dyret danner en sluttet ring, ofte en sirkel, ved å bite seg fast i seg selv. Det er en utbredt figur som representerer «alt-i-alt», eksistensens totalitet, helhet, uendelighet, evighet, kosmos' sykliske vesen, udødelighet, gjenfødsel og den uavbrutte fornyelsen av livet («enden er begynnelsen»).Symbolet er antatt å ha vært inspirert av Melkeveien, da en del oldtidstekster viser til en form for slange av lys som bor i himmelen. Oldtidens egyptere assosierte den med Wadjet, en av sine eldste guddommer, som også var et annet aspekt av Hathor. I orfisk kosmologi omgir den verdensegget. Ouruboros forener sirkelens og sjøormens symbolikk, og kan tolkes som det våte elements parallell til Fugl Føniks. I norrøn mytologi finnes verdensslangen som slynger seg om Midgard, Midgardsormen som omfavner hele verden i havets avgrunn ved å bite seg i halen.
Sigurd Hoels romaner bærer ouroboros-merket.
| Ourobouros (gresk Οὐροβόρος «selvfortærer», bokstavelig «halefortærer» eller «halesluker», av gresk ourá, 'hale' og bóros, «fortære») eller uroboros (latin) er et opprinnelig egyptisk-gresk billedsymbol formet som en slange, en bevinget drage eller et krypdyr som biter seg selv i sporden og eter sin egen hale. Dyret danner en sluttet ring, ofte en sirkel, ved å bite seg fast i seg selv. Det er en utbredt figur som representerer «alt-i-alt», eksistensens totalitet, helhet, uendelighet, evighet, kosmos' sykliske vesen, udødelighet, gjenfødsel og den uavbrutte fornyelsen av livet («enden er begynnelsen»).Symbolet er antatt å ha vært inspirert av Melkeveien, da en del oldtidstekster viser til en form for slange av lys som bor i himmelen. Oldtidens egyptere assosierte den med Wadjet, en av sine eldste guddommer, som også var et annet aspekt av Hathor. I orfisk kosmologi omgir den verdensegget. Ouruboros forener sirkelens og sjøormens symbolikk, og kan tolkes som det våte elements parallell til Fugl Føniks. I norrøn mytologi finnes verdensslangen som slynger seg om Midgard, Midgardsormen som omfavner hele verden i havets avgrunn ved å bite seg i halen.
Sigurd Hoels romaner bærer ouroboros-merket.
== Se også ==
Slange (symbol)
Sirkel (symbol), symbol blant annet på naturens evige kretsløp
Ensō, zen-buddhistisk ringfigur i japansk kalligrafi
Valknute, knuteliknende figur formet av en sammenhengende strek
Midgardsormen
Tsuchinoko, slangevesen i japansk mytologi
Merkurstav, stav fra gresk ikonografi med to slanger
Evig gjenkomst
Sirkelmodell
Tilbakekobling
Uendelig løkke
Rekursjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ouroboros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|upright|«[[Allegori over menneskelivet» (Allegoria della vita umana), malt av Guido Cagnacci (1601–1663), der tid, evighet, livets forgjengelighet og fornyelse blir symbolisert gjennom en ung kvinne med svevende ouroboros, timeglass, blomster og hodeskalle.]] | 199,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5l%C3%A5sj%C3%B8_stoppested | 2023-02-04 | Vålåsjø stoppested | ['Kategori:1921 i Norge', 'Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Dovre', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Norge uten persontrafikk', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Oppland', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Dovrebanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1921', 'Kategori:Sider med kart'] | Vålåsjø stoppested er en jernbanestasjon som ble åpnet i 1921 da Dovrebanen ble tatt i bruk. Den ligger ved Vålåsjøens østre ende i Dovre kommune i Innlandet. Stoppestedet var betjent til 1. oktober 1958. Persontrafikken ble nedlagt 27. mai 1990.
Vålåsjø kryssingsspor ble åpnet ved stoppestedet i juni 2013, og består av et 710 meter langt kryssingsspor, som gjør at to godstog kan møtes.
| Vålåsjø stoppested er en jernbanestasjon som ble åpnet i 1921 da Dovrebanen ble tatt i bruk. Den ligger ved Vålåsjøens østre ende i Dovre kommune i Innlandet. Stoppestedet var betjent til 1. oktober 1958. Persontrafikken ble nedlagt 27. mai 1990.
Vålåsjø kryssingsspor ble åpnet ved stoppestedet i juni 2013, og består av et 710 meter langt kryssingsspor, som gjør at to godstog kan møtes.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 86–87. ISBN 82-90286-28-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Dahl, Aasmund, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Dovrebanen. NSB Arkitektkontoret. s. 36–43.
== Eksterne lenker ==
(no) Vålåsjø stoppested i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Dovrebanen | | sted = Vålåsjøen | 199,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harpefoss_stasjon | 2023-02-04 | Harpefoss stasjon | ['Kategori:1896 i Norge', 'Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Sør-Fron', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Oppland', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Dovrebanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1896', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Sør-Fron', 'Kategori:Sider med kart'] | Harpefoss stasjon var en jernbanestasjon på Dovrebanen. Den ble åpnet som stoppested i 1896 da jernbanen ble forlenget fra Tretten til Otta. 1. mars 1902 ble stoppestedet oppgradert til stasjon. 1. juli 1967 ble stasjonen fjernstyrt, og i 1973 ble stasjonen nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt.
| Harpefoss stasjon var en jernbanestasjon på Dovrebanen. Den ble åpnet som stoppested i 1896 da jernbanen ble forlenget fra Tretten til Otta. 1. mars 1902 ble stoppestedet oppgradert til stasjon. 1. juli 1967 ble stasjonen fjernstyrt, og i 1973 ble stasjonen nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt.
== Litteratur ==
Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 84–85. ISBN 82-90286-28-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
(no) Harpefoss stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Gudbrandsdalsbanen | | sted = Harpefoss | 199,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thea_Hjelmeland | 2023-02-04 | Thea Hjelmeland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Thea Hjelmeland (født 1987) er en norsk kunstner, multi-instrumentalist, vokalist, komponist og tekstforfatter fra Førde bosatt i Bergen.
| Thea Hjelmeland (født 1987) er en norsk kunstner, multi-instrumentalist, vokalist, komponist og tekstforfatter fra Førde bosatt i Bergen.
== Karrière ==
Thea Hjelmeland er vokalist og spiller en rekke instrument; gitarer, banjo, mandolin, harpe, charango, piano, synth, perkusjon med mer. I tillegg til sin egen artistkarrière komponerer hun musikk for teater, film og danseforestillinger.
Hun platedebuterte med albumet Oh, The Third.. i 2012 produsert av Bernhoft og Jostein Ansnes i Øra Studio.
I 2014 ga hun ut Solar Plexus med Jørgen Træen som produsent og var selv medprodusent. For albumet vant hun Spellemannprisen 2014 i klassen indie og var i tillegg nominert i klassen tekstforfatter Hun mottok i 2014 NRK Sogn og Fjordanes Luttpris (årets artist i Sogn og Fjordane) og Kulturprisen til Førde kommune.
I 2014 arrangerte og fremførte hun musikken til teaterstykket Sånne som oss på Den Nationale Scene. Stykket er skrevet av Frode Grytten og baserte seg på musikk av John Olav Nilsen. Har samarbeidet og komponert for det cubanske dansekompaniet for moderne dans; DANZA Contemporanea (2014) for Ibsen Festivalen i Havana, Cuba.
I 2015 debuterte hun som filmkomponist for den norske spillefilmen Hevn med regissør Kjersti G. Steinsbø. Samme år debuterte hun også som teaterkomponist og skuespiller på Sogn og Fjordane Teater med teateroppsetning og nydramatiseringen av Brynjulf Jung Tjønn sin Brageprisvinnende ungdomsroman Så vakker du er.
I 2015 ble hun tildelt Vossajazzprisen fra Vossajazz og Hordaland fylkeskommune., Edvard-prisen for årets utfordrer og mottok 1-årig arbeidsstipend for kunstnere fra både Bergen kommune og Tekstforfatterfondet.
I 2018 ga hun ut sitt tredje album, Kulla. For albumet vant hun Spellemannprisen 2018 i klassen indie/alternativ og ble dessuten nominert i klassen årets låtskriver.Hun har bidratt på Lars Vaulars album Helt om natten, helt om dagen (2010) og Du betyr meg (2011). Hun har også samarbeidet med Kringkastingsorkestret (KORK), Karl Seglem, Melissa Laveaux (CA/FR), Hugh Coltman (UK/FR) og Good Time Charlie.
Hun er datter av tekstilkunstner og musiker Ingjerd Monsen Hjelmeland og musiker Arle Hjelmeland.
== Utmerkelser ==
2005: Eggstokkfestivalen - Bergen
2009: Kunstnarstipend - Sparebanken Vest
2014: Luttprisen / Årets artist i Sogn & Fjordane - NRK Sogn og Fjordane
2014: Førde Kommunes Kulturpris - Førde kommune
2014: Spellemannprisen 2014 - i kategorien indie
2015: Vossajazzprisen - Hordaland fylkeskommune
2015: Bergen kommune - 1årig Arbeidsstipend for kunstnere
2015: Komponistenes Vederlags Fond- 1årig Arbeidsstipend for komponister
2015: Edvard-prisen - årets utfordrer for Solar Plexus
2018: Spellemannprisen 2018 i klassen indie/alternativ
2019: Kardemommestipendet
== Diskografi ==
=== Album ===
2012: Oh, The Third.. (Øra Fonogram)
2014: Solar Plexus (TheaH Music)
2018: Kulla (TheaH Music)
=== EP / Solosingler ===
2006: Dancing EP
2014: Feathery (THEAH music)
=== Andre deltagelser ===
2010: Helt om natten, helt om dagen / "En av oss to" (Lars Vaular)
2011: Du betyr meg / "Supernaiv". (Lars Vaular)
2011: Garage A Go-Go. (Good Time Charlie)
2013: Draumeblues og Blåsus. (Good Time Charlie)
2014: Martyren / "Fortet" (Trygve Skaug)
== Andre prosjekt ==
2015: TEATER / Komponist, musiker, skuespiller. "Så Vakker Du Er" / Sogn og Fjordane Teater
2015: FILMMUSIKK / Komponist, tekstforfatter, musikalsk produsent. "HEVN" (Regissør Kjersti Steinsbø)
2015: Bestillingsverket "ia" for Vevringutstillinga, Vevring.
2015: Forfatter. Essay i magasinet FanFare.
2014: TEATER / Musikalsk arrangør, musiker. "Sånne Som Oss" / Frode Grytten. Den Nationale Scene
2013: Illustratør. Illustrasjoner på trykk i magasinet Replikk.
Performance- og kunstduoen -dOtti- med Vilde Jensen Hjetland. Kunstutstillinger, performance-art, visuell og audiovisuell kunst, kostymer, scenografi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thea Hjelmeland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Thea Hjelmeland på Discogs | | image_size = 260px | 199,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Babafjellene | 2023-02-04 | Babafjellene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Afghanistan'] | Babafjellene (pasjto بابا غر Bâbâ Ǧar, farsi کوه بابا Koh-e Bâbâ) er en fjellkjede i Afghanistan som er en vestlig forlengelse av Hindukush. Kjeden er rundt 6 mil lang. Den høyeste fjelltoppen i kjeden, Shah Fuladi, er 5143 moh. og ligger like sør for Bamiyan.Babafjella danner et vannskille og er opprinnelsen til alle de større elvesystemene i Afghanistan: Kunduz-Amu-Darja i nord, Harirud i nordvest og Helmand i sør.Shibarpasset på rundt 3 000 moh. skiller Babafjellene fra resten av Hindukush, og er én vei mellom Kabul og Bamiyan. Hajigakpasset på rundt 3 500 moh. er kortere, men mindre farbar, og del av hovedveien mellom byene.
| Babafjellene (pasjto بابا غر Bâbâ Ǧar, farsi کوه بابا Koh-e Bâbâ) er en fjellkjede i Afghanistan som er en vestlig forlengelse av Hindukush. Kjeden er rundt 6 mil lang. Den høyeste fjelltoppen i kjeden, Shah Fuladi, er 5143 moh. og ligger like sør for Bamiyan.Babafjella danner et vannskille og er opprinnelsen til alle de større elvesystemene i Afghanistan: Kunduz-Amu-Darja i nord, Harirud i nordvest og Helmand i sør.Shibarpasset på rundt 3 000 moh. skiller Babafjellene fra resten av Hindukush, og er én vei mellom Kabul og Bamiyan. Hajigakpasset på rundt 3 500 moh. er kortere, men mindre farbar, og del av hovedveien mellom byene.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Koh i Baba Mountains Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Imperial gazetteer of India: provincial series, Volume 1 Supt. of Govt. Print., 1908 | Babafjellene (pasjto Bâbâ Ǧar, farsi Koh-e Bâbâ) er en fjellkjede i Afghanistan som er en vestlig forlengelse av Hindukush. Kjeden er rundt 6 mil lang. | 199,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Kobro | 2023-02-04 | Reidar Kobro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Reidar Kobro (født 16. oktober 1911 i Mandal, død 4. november 2003 i Oslo) var domprost i Oslo domkirke fra 1971 til 1981.
Han gikk ut av Kristiansand katedralskole i 1930 og studerte deretter teologi på Menighetsfakultetet. Han ble cand.theol. i 1935 og etter praktikum i 1936 var han hjelpeprest i Åsnes et år før han kom tilbake til MF som sekretær, en stilling han hadde til 1946. I 1937 giftet han seg med Berit Mørland, datter av Arnt J. Mørland.Under krigen måtte Reidar Kobro flykte til Sverige, hvor han i 1943 ble engasjert som prest for flyktningene der. I 1945 kom han tilbake til Norge og året etter ble han prest i Oslo småkirkeforening. I 1949 ble han sjømannsprest i London, fra 1952 også ambassadeprest der. I 1957 kom han som prest til Nøtterøy og fra 1965 til 1971 var han sokneprest i Uranienborg kirke.
Reidar Kobro er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Reidar Kobros vei, nær Diakonhjemmet i Oslo er oppkalt etter hans far, Reidar Kobro (1878–1966), som også var domprost i Oslo, men som fra 1913-1928 var forstander for Diakonhjemmet.
| Reidar Kobro (født 16. oktober 1911 i Mandal, død 4. november 2003 i Oslo) var domprost i Oslo domkirke fra 1971 til 1981.
Han gikk ut av Kristiansand katedralskole i 1930 og studerte deretter teologi på Menighetsfakultetet. Han ble cand.theol. i 1935 og etter praktikum i 1936 var han hjelpeprest i Åsnes et år før han kom tilbake til MF som sekretær, en stilling han hadde til 1946. I 1937 giftet han seg med Berit Mørland, datter av Arnt J. Mørland.Under krigen måtte Reidar Kobro flykte til Sverige, hvor han i 1943 ble engasjert som prest for flyktningene der. I 1945 kom han tilbake til Norge og året etter ble han prest i Oslo småkirkeforening. I 1949 ble han sjømannsprest i London, fra 1952 også ambassadeprest der. I 1957 kom han som prest til Nøtterøy og fra 1965 til 1971 var han sokneprest i Uranienborg kirke.
Reidar Kobro er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Reidar Kobros vei, nær Diakonhjemmet i Oslo er oppkalt etter hans far, Reidar Kobro (1878–1966), som også var domprost i Oslo, men som fra 1913-1928 var forstander for Diakonhjemmet.
== Verv ==
Formann i Presteforeningen 1964-1968
Styreformann for MF 1989-1970
Styreformann for Oslo småkirkeforening fra 1972
Styreformann for Menighetssøsterhjemmet fra 1972
Representantskapsformann i Oslo Indremisjon fra 1972
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1972 side 126 | Reidar Kobro (født 16. oktober 1911 i Mandal, død 4. | 199,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amuse-bouche | 2023-02-04 | Amuse-bouche | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:Fransk mat', 'Kategori:Franske ord og uttrykk'] | Amuse-bouche eller amuse-gueule i dagligtalen, er en liten hors d'œuvre som fungerer som appetittvekker. I motsetning til en forrett blir amuse-geule ikke bestilt à la carte, men serveres gratis etter kokkens forgodtbefinnende, før forretten. Noen betrakter dette som en «gratisprøve» på hva kjøkkenet leverer, men i praksis inngår prisen i den øvrige menyen. I visse restauranter serveres et antall amuse-bouches og det er blitt en viktig del av restaurantens mulighet til å gi gjestene en så god helhetsopplevelse av besøket som mulig. Begrepet «amuse-geule» brukes også utenfor restaurantsammenheng om appetittvekkere før et måltid.Begrepet «amuse-bouche» er først og fremst i bruk i restauranter.
Begrepet amuse-geule/bouche er fransk og betyr «munn-glede».
| Amuse-bouche eller amuse-gueule i dagligtalen, er en liten hors d'œuvre som fungerer som appetittvekker. I motsetning til en forrett blir amuse-geule ikke bestilt à la carte, men serveres gratis etter kokkens forgodtbefinnende, før forretten. Noen betrakter dette som en «gratisprøve» på hva kjøkkenet leverer, men i praksis inngår prisen i den øvrige menyen. I visse restauranter serveres et antall amuse-bouches og det er blitt en viktig del av restaurantens mulighet til å gi gjestene en så god helhetsopplevelse av besøket som mulig. Begrepet «amuse-geule» brukes også utenfor restaurantsammenheng om appetittvekkere før et måltid.Begrepet «amuse-bouche» er først og fremst i bruk i restauranter.
Begrepet amuse-geule/bouche er fransk og betyr «munn-glede».
== Referanser == | Amuse-bouche eller amuse-gueule i dagligtalen, er en liten hors d'œuvre som fungerer som appetittvekker. I motsetning til en forrett blir amuse-geule ikke bestilt à la carte, men serveres gratis etter kokkens forgodtbefinnende, før forretten. | 199,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Helene_H%C3%A5vik | 2023-02-04 | Ingrid Helene Håvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Ingrid Helene Håvik (født 20. mai 1987) er en norsk låtskriver og vokalist fra Ålesund. Hun er kjent som frontfigur i Highasakite og har gitt ut et soloalbum under artistnavnet Ingrid.
Hun var tidligere medlem av bandet Your Headlights Are On som ga ut albumet Your Headlights Are On i 2011. Samme år ble Highasakite dannet og året etter ble debutalbumet All That Floats Will Rain gitt ut, med Håvik som en av hovedkomponistene. 2014 ble bandets andre album, Silent Treatment, gitt ut, med all musikk og tekst komponert av Håvik. For musikken til albumet vant hun klassen komponist under Spellemannprisen 2014. Hun var i tillegg nominert i klassen tekstforfatter mens bandet vant klassen popgruppe for albumet.
Hun ga ut soloalbumet Babylove under artistnavnet Ingrid i november 2013.Hun ble utnevnt som NTNU-jazzambassadør for 2017–2018, en tittel som årlig tildeles en jazzartist eller -gruppe som på en fremragende måte fungerer som ambassadør for NTNU og jazzmiljøet i Trondheim.
| Ingrid Helene Håvik (født 20. mai 1987) er en norsk låtskriver og vokalist fra Ålesund. Hun er kjent som frontfigur i Highasakite og har gitt ut et soloalbum under artistnavnet Ingrid.
Hun var tidligere medlem av bandet Your Headlights Are On som ga ut albumet Your Headlights Are On i 2011. Samme år ble Highasakite dannet og året etter ble debutalbumet All That Floats Will Rain gitt ut, med Håvik som en av hovedkomponistene. 2014 ble bandets andre album, Silent Treatment, gitt ut, med all musikk og tekst komponert av Håvik. For musikken til albumet vant hun klassen komponist under Spellemannprisen 2014. Hun var i tillegg nominert i klassen tekstforfatter mens bandet vant klassen popgruppe for albumet.
Hun ga ut soloalbumet Babylove under artistnavnet Ingrid i november 2013.Hun ble utnevnt som NTNU-jazzambassadør for 2017–2018, en tittel som årlig tildeles en jazzartist eller -gruppe som på en fremragende måte fungerer som ambassadør for NTNU og jazzmiljøet i Trondheim.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ingrid Helene Håvik på Internet Movie Database
(en) Ingrid Helene Håvik på Discogs
(en) Ingrid Helene Håvik på MusicBrainz
(en) Ingrid Helene Håvik på AllMusic | Ingrid Helene Håvik (født 20. mai 1987) er en norsk låtskriver og vokalist fra Ålesund. | 199,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alt_for_Norge | 2023-02-04 | Alt for Norge | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det norske monarkiet', 'Kategori:Mottoer', 'Kategori:Norske ord og uttrykk'] | Alt for Norge er det valgspråk, eller motto, kong Haakon VII valgte da han i 1905 tok imot tilbudet om Norges trone. Hans etterfølgere har valgt samme valgspråk.
| Alt for Norge er det valgspråk, eller motto, kong Haakon VII valgte da han i 1905 tok imot tilbudet om Norges trone. Hans etterfølgere har valgt samme valgspråk.
== Kong Haakon ==
Mottoet ble kunngjort av prins Carl 18. november 1905 i talen prinsen holdt som svar til den norske delegasjonen som var utsendt for å tilby ham å bli konge av Norge. Prins Carl avslutta talen med: «Mit liv vil jeg hellige Norges vel, og det er min hustrus og mit inderlige ønske, at det folk, der har valgt os, vil enigt samarbeide og stræbe frem imod dette store maal, og med fuld fortrøstning kan jeg da som mit valgsprog tage: Alt for Norge.»
== Kong Olav og kong Harald ==
I statsråd 21. september 1957 overtok kong Olav V tronen, og meddelte at han videreførte det samme valgspråket. Etter hans død, 17. januar 1991, meddelte kong Harald V i statsråd ved midnatt samme dag at også han ville nytte det etablerte valgspråket. «Alt for Norge» ble også benyttet som motto blant mange motstandsfolk under andre verdenskrig.
== Bruk ==
Galleriet viser noen eksempler på bruk av valgspråket «Alt for Norge». I tillegg har flere norske mynter vært dekorert med valgspråket sammen med kongelige portretter og monogrammer.
=== Annen bruk (utvalg) ===
1912: Alt for Norge (film), norsk stumfilm fra 1912
Alt for Norge (marsj), marsj komponert av Allan Johansson (1900–1982)
1942: Alt for Norge (illegal avis, Bergen ), norsk motstandsavis under krigen utgitt av NKP
1944–1945: Alt for Norge (illegal avis), norsk motstandsavis fra utgitt av NKP sentralt
1994: Alt for Norge (sang), fotballsang
2002: O.J. – alt for Norge, norsk humorserie
2005: Alt for Norge, norsk dokumentarserie på TV 2
2010: Alt for Norge, norsk realityserie på TV NorgeDet er også utgitt flere bøker med Alt for Norge som tittel, blant annet Yngve Woxholths krigsberetningsbok Alt for Norge utgitt i 1965, Pål Espolin Johnsons Alt for Norge : historien om et utvær fra 1975 og Frode Øverlis tegneseriebok Pondus Alt for Norge fra 1998.
== Se også ==
Norske monarkers valgspråk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alt for Norge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kongehuset | Alt for Norge var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den ble laget i Bergen-området i 1942 av folk fra Norges Kommunistiske Parti. | 199,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avre | 2023-02-04 | Avre | ['Kategori:0°Ø', 'Kategori:1°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Centre-Val de Loires geografi', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Normandies geografi', 'Kategori:Seines vassdragsområde'] | Avre er en elv i Frankrike og en av sideelvene til Eure. Kilden til elven ligger i Percheskogen i Orne, 276 meter over havet, og munner ut i Eure nær Dreux. Elven danner mellom annet grensen mellom departementene Eure og Eure-et-Loir.
Avre er 80 km lang, og har et nedslagsfelt på 974 km². Hun renner gjennom departementene Orne, Eure-et-Loir og Eure, og tidligere dannet hun grensen til Normandie.
| Avre er en elv i Frankrike og en av sideelvene til Eure. Kilden til elven ligger i Percheskogen i Orne, 276 meter over havet, og munner ut i Eure nær Dreux. Elven danner mellom annet grensen mellom departementene Eure og Eure-et-Loir.
Avre er 80 km lang, og har et nedslagsfelt på 974 km². Hun renner gjennom departementene Orne, Eure-et-Loir og Eure, og tidligere dannet hun grensen til Normandie.
== Referanser == | |munning = Eure | 199,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_II_av_Holsten | 2023-02-04 | Gerhard II av Holsten | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1312', 'Kategori:Fødsler i 1254', 'Kategori:Grever av Holstein', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Greve Gerhard II «den blinde» av Holsten (født 1253 eller 1254, død 28. oktober 1312 i Plön, begravet i Hamburgs katedral) var greve av Holsten i Wagrien og Plön 1290-1312. Sønn till greve Gerhard I av Holstein (død 1290) og Elisabet av Mecklenburg (død 1280), datter till fyrste Johan I av Mecklenburg.
| Greve Gerhard II «den blinde» av Holsten (født 1253 eller 1254, død 28. oktober 1312 i Plön, begravet i Hamburgs katedral) var greve av Holsten i Wagrien og Plön 1290-1312. Sønn till greve Gerhard I av Holstein (død 1290) og Elisabet av Mecklenburg (død 1280), datter till fyrste Johan I av Mecklenburg.
== Biografi ==
Gerhard II «den blinde» var fra 1290 herre till Wagrien og Plön. Han hadde mange stridigheter med de andre holstenske grevene og med lybeckerne, hvorfor han lot oppføre borgen Travemünde som vern.
Gerhard ble tett forbundet med sin stesønn Erik Menved, som han fulgte på toktet til Sverige i 1306–1307. Han var også fredsmekler mellom de nordiske kongene i Helsingborg i 1310.
== Ekteskap og barn ==
Gerhard «den blinde» giftet seg først gang den 12. desember 1275 med Ingeborg Valdemarsdatter av Sverige (død 1290/1292). Paret fikk følgende barn:
Catharina av Holsten (død 1300), gift med hertug Otto I av Pommern (1279-1344)
Valdemar av Holsten (død 1308)
Gerhard IV av Holsten (død 1317/1323), greve av Holsten
Elisabeth av Holsten (død 1318/1319), gift med hertug Otto I av Pommern (1279-1344)Gerhard «den blinde» giftet seg igjen i 1293 med danske kong Erik Klippings enke Agnes av Brandenburg (død 1304). Med henne fikk Gerhard følgende barn:
Johan III av Holsten (omkring 1297-1359), greve av Holsten
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nordisk Familjebok, Uggleupplagan, band 9, side 1025, Stockholm 1908
Annales Lubicenses 1304, MGH SS XVI, side 419 | Greve Gerhard II «den blinde» av Holsten (født 1253 eller 1254, død 28. oktober 1312 i Plön, begravet i Hamburgs katedral) var greve av Holsten i Wagrien og Plön 1290-1312. | 199,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Australian_Open_2015 | 2023-02-04 | Australian Open 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australian Open', 'Kategori:Sport i Australia i 2015', 'Kategori:Tennis i 2015'] | Australian Open 2015 er en tennisturnering som ble avviklet i Melbourne Park i Melbourne i den australske delstaten Victoria i perioden 19. januar til 1. februar 2015. Det var den 103. utgaven av Australian Open og det var også årets første «Grand Slam»-turnering. Novak Đoković vant singleturneringen for menn, det var hans femte seier i Australian Open. Serena Williams vant singleturneringen for damer, det var hennes sjette seier i single i Australian Open, hun har også fire seire i double sammen med sin søster Venus Williams.
| Australian Open 2015 er en tennisturnering som ble avviklet i Melbourne Park i Melbourne i den australske delstaten Victoria i perioden 19. januar til 1. februar 2015. Det var den 103. utgaven av Australian Open og det var også årets første «Grand Slam»-turnering. Novak Đoković vant singleturneringen for menn, det var hans femte seier i Australian Open. Serena Williams vant singleturneringen for damer, det var hennes sjette seier i single i Australian Open, hun har også fire seire i double sammen med sin søster Venus Williams.
=== Menn ===
==== Åttendedelsfinaler ====
==== Kvartfinaler ====
==== Semifinaler ====
==== Finale ====
=== Damer ===
==== Åttendedelsfinaler ====
==== Kvartfinaler ====
==== Semifinaler ====
==== Finale ====
=== Double ===
==== Menn ====
==== Damer ====
==== Mixeddouble ====
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 2015 Australian Open – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Australian Open 2015 er en tennisturnering som ble avviklet i Melbourne Park i Melbourne i den australske delstaten Victoria i perioden 19. januar til 1. | 199,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spolebuskslekta | 2023-02-04 | Spolebuskslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Spolebuskfamilien'] | Spolebuskslekta (Euonymus) er en slekt i spolebuskfamilien, der ingen av dens arter vokser naturlig i Norge. I denne planteslekten finner en 173 sikre arter. Men det er også beskrevet 19 arter, som det er vitenskapelig diskusjon om de er egne arter eller ikke. Alle artene som vokser i Norge er eller bør ses på som meget giftige, noe som blir drøftet nedenfor i eget kapittel.
De er busker eller av og til små trær, løvfellende eller eviggrønne, og med opprett eller klatrende vekst. De hele bladene er som regel motsatte, men kan være spredte eller sitte i krans. Blomstene er fire- eller femtallige. Frukten er et rødt bær som åpner seg så de oransje frøene blir synlige.
Spolebuskslekta omfatter ca. 173 arter og har et rikest mangfold i Øst-Asia. I Kina er det 90 arter, og 50 av dem er endemiske. Slekta deles i to underslekter: subg. Kalonymus med seksjonen Uniloculares og subg. Euonymus med seksjonene Echinococcus, Euonymus, Ilicifolii og Melanocarya.
Flere av artene dyrkes i hager på grunn av de vakre fruktene og den sterke høstfargen hos de løvfellende artene. Norske gartnere kaller slekta beinved, som også er et vanlig dialektnavn på en helt annen plante, kristtorn. Men etter underprosjektet av Artsdatabanken med navnet Artsnavnebasen er det spolebusk som er det korrekte offisielle norske navnet.
| Spolebuskslekta (Euonymus) er en slekt i spolebuskfamilien, der ingen av dens arter vokser naturlig i Norge. I denne planteslekten finner en 173 sikre arter. Men det er også beskrevet 19 arter, som det er vitenskapelig diskusjon om de er egne arter eller ikke. Alle artene som vokser i Norge er eller bør ses på som meget giftige, noe som blir drøftet nedenfor i eget kapittel.
De er busker eller av og til små trær, løvfellende eller eviggrønne, og med opprett eller klatrende vekst. De hele bladene er som regel motsatte, men kan være spredte eller sitte i krans. Blomstene er fire- eller femtallige. Frukten er et rødt bær som åpner seg så de oransje frøene blir synlige.
Spolebuskslekta omfatter ca. 173 arter og har et rikest mangfold i Øst-Asia. I Kina er det 90 arter, og 50 av dem er endemiske. Slekta deles i to underslekter: subg. Kalonymus med seksjonen Uniloculares og subg. Euonymus med seksjonene Echinococcus, Euonymus, Ilicifolii og Melanocarya.
Flere av artene dyrkes i hager på grunn av de vakre fruktene og den sterke høstfargen hos de løvfellende artene. Norske gartnere kaller slekta beinved, som også er et vanlig dialektnavn på en helt annen plante, kristtorn. Men etter underprosjektet av Artsdatabanken med navnet Artsnavnebasen er det spolebusk som er det korrekte offisielle norske navnet.
== Utbredelse ==
Artene i spolebuskslekta har spredd seg nord til Steinkjer i Norge. Ellers er den funnet spredt i langs kysten, med noen få funn i ikke kystnære strøk. Mens de fleste funnene er gjort fra Kristiansand, nordover til Oslo og sørover mot Østfold og svenskegrensen.Ellers vokser artene i spolebuskslekta i Asia, Australasia, Europa, Madagaskar og Nord-Amerika. Fire arter forkommer naturlig i Europa.
== Fremmedartskategori ==
Som tidligere nevnt hører ingen av artene i spolebuskslekta hjemme i Norge. Men så langt er de ikke noe stort problem heller. I Fremmedartslista til Artsdatabanken er det listet opp fem forskjellige arter, og den høyeste fremmedarts-statusen er LO (lav risiko).
Den komplette fremmedartslisten for spolebuskslekta er slik:
Spolebusk har status LO (lav risiko).
Klatrespolebusk har status NR (ikke risikovurdert).
Alpespolebusk har status LO (lav risiko).
Dvergspolebusk har status LO (lav risiko).
Sakhalinspolebusk har status NK (ingen kjent risiko).
== Gift og giftvirkning ==
Artene i spolebuskslekta er eller bør ses på som meget giftige. De inneholder hjerteglykosider, som hemmer enzymet Na+– og K+-APTase, som er livsviktige for å bygge opp aksjonspotensial og celletransport. Hjerteglykosider er også giften i bl.a. revebjelle (Digitalis purpurea), liljekonvall (Convallaria majalis) og en gruppe av giftstoffene i artene i juleroseslekta (Helleborus)
Altså inntak av plantedeler fra de i spolebuskslekta kan ha stor påvirkning på hjertets funksjon.
Av spolebusk regnes 36 frukter for å være dødelig for en voksen person.
Men det er blant annet kjent et tilfelle, der en gutt på syv år spiste to frukter, noe som ga en alvorlig forgiftning.Hovedgiftstoffene er hjerteglykosidene evonosid, evobiosid og evomonosid, men det er også funnet alkaloider bl.a. evonin.
Her blir det spesifisert hvor giftig disse stoffene er, dataene som er brukt er LD50 hvis ikke noe annet er spesifisert, og hvis de er tilgjengelig.
Evonosid
0,839 mg/kg kroppsvekt injisert i venen på katter.
Evobiosid
Ingen data på hvor farlig dette stoffet er, men dette stoffet og evonosid og evomonosid er oppbygd av aglykonet digoxigenin, men forskjellen på disse tre stoffene er hvilke type sukker (glykon) som er påkoblet digoxigeninet. Antageligvis har ikke dette stoffet langt unna giftigheten til de to andre.
Evomonosid
0,278 mg/kg kroppsvekt injisert i venen på katter.
Evonin er en av alkaloidene, men det er ingen data om hvor giftig dette er. Men dette stoffet har en ganske kompleks struktur, der det er koblet til fem eddikmolekyler via esterbindinger.
=== Symptomer ===
Eldre litteratur nevner symptomer som kolikk, alvorlig diaré, feber, sirkulasjonsforstyrrelser og symptomer på at en vil kollapse. Disse symptomene kommer gjerne ikke før det har gått en viss tid. Det er da snakk om åtte til femten timer.
Mens nyere litteratur, som er i hovedsak basert på barn som har spist noen få spolebuskfrukter, har en sett kvalme, magesmerter, kvelning og spontan oppkast.
=== Behandling ===
Når et stort antall frø (flere enn fem) har blitt spist, tømm magen for innhold (magepumping) og gjerne bruk godt med aktivt kull. Ellers skulle behandling av symptomer rekke ved milde forgiftninger.Hvis ditt barn har spist spolebuskfrukter, så kan du selv fremkalle oppkast føre medisinsk hjelp ankommer. En stikker da to fingre ned i halsen, og stimulerer drøvelen. En må da passe på og fortsette med dette, og ikke gi seg til før skikkelig oppkast begynner.
== Kilder ==
== Litteratur ==
=== Bøker ===
Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2013). Elven, Reidar, red. Norsk flora (Nynorsk) (7 utg.). Det norske samlaget. ISBN 978-82-521-6029-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo (2018). Gyldendals store nordiske flora (norsk). 0 (2 utg.). Gyldendal norsk forlag. ISBN 978-82-05-51139-2. Arkivert fra originalen 26. mars 2007. Besøkt 14. oktober 2021. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 978-0-88192-952-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Frohne, Dietrich og Pfänder, Hans Jürgen (2005). Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 0-88192-750-3. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 32–35. ISBN 82-504-2454-9.
=== Vitenskapelige artikler ===
Wink, Michael (Mars 2010). «Mode of action and toxicology of plant toxins and poisonous plants».
== Eksterne lenker ==
(en) Spolebuskslekta i Encyclopedia of Life
(en) Spolebuskslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Spolebuskslekta hos Artsdatabanken
(sv) Spolebuskslekta hos Dyntaxa
(en) Spolebuskslekta hos ITIS
(en) Spolebuskslekta hos NCBI
(en) Spolebuskslekta hos The International Plant Names Index
(en) Spolebuskslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Euonymus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Euonymus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Euonymus – detaljert informasjon på Wikispecies | * E. alatus | 199,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epirus | 2023-02-04 | Epirus | ['Kategori:1987 i Hellas', 'Kategori:20°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Epirus', "Kategori:Hellas' periferier", 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1987'] | Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord. Epirus er delt inn i prefektene, kalt nomoi, Arta, Ioannina, Preveza og Thesprotia. Provinsen har et område på 9 200 km² og en befolkning på 350 000. Hovedstaden og største by er Ioannina med 100 000 innbyggere. Befolkningen i dag er nesten utelukkende greskspråklig og religionen er gresk ortodoks. Der er små romani-minoriteter.
Historisk strakte Epirus (egentlig Epeiros) seg lenger nord inn i dagens Albania. Der er fremdeles en liten gresk minoritet i det sørlige Albania, som grekerne kaller «nordlige Epirus». For den kortvarige statsdannelsen, se Den autonome republikken Nord-Epirus. Hellas fastholdt et territorielt krav til det sørlige Albania i mange år, men i dag har begge land anerkjent den nåværende grensen. Hellas' største bekymring i dag er ulovlig innvandring av albanere som søker arbeid i Hellas.
Epirus består hovedsakelig av fjellrekker som noen steder når 2 600 meter over havet. I øst former Pindosfjellene ryggraden i Hellas og adskiller Epirus fra Makedonia og Thessalia. Mesteparten av Epirus ligger på vindsiden av Pindos. Vindene fra det joniske hav gir regionen mer regn enn noen annen del av Hellas. Denne fordelen er satt tilbake av mangelen på dyrkbar mark og dårlig jordkvalitet. Resultatet er at landbruksproduksjonen i Epirus alltid har vært blant de dårligste i Hellas. Det blir dyrket tobakk rundt Ioannina, og der er noe melkeproduksjon og fiske, men mesteparten av maten i området må importeres. Det har blitt jevnt avfolket gjennom emigrasjon siden 1800-tallet på grunn av få ressurser og industrier. Befolkningen er konsentrert i området rundt Ioannina som har noe produksjon og serviceindustri. Til tross for mange attraksjoner har ikke Epirus opplevd den turismen som mange andre deler av Hellas har.
| Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord. Epirus er delt inn i prefektene, kalt nomoi, Arta, Ioannina, Preveza og Thesprotia. Provinsen har et område på 9 200 km² og en befolkning på 350 000. Hovedstaden og største by er Ioannina med 100 000 innbyggere. Befolkningen i dag er nesten utelukkende greskspråklig og religionen er gresk ortodoks. Der er små romani-minoriteter.
Historisk strakte Epirus (egentlig Epeiros) seg lenger nord inn i dagens Albania. Der er fremdeles en liten gresk minoritet i det sørlige Albania, som grekerne kaller «nordlige Epirus». For den kortvarige statsdannelsen, se Den autonome republikken Nord-Epirus. Hellas fastholdt et territorielt krav til det sørlige Albania i mange år, men i dag har begge land anerkjent den nåværende grensen. Hellas' største bekymring i dag er ulovlig innvandring av albanere som søker arbeid i Hellas.
Epirus består hovedsakelig av fjellrekker som noen steder når 2 600 meter over havet. I øst former Pindosfjellene ryggraden i Hellas og adskiller Epirus fra Makedonia og Thessalia. Mesteparten av Epirus ligger på vindsiden av Pindos. Vindene fra det joniske hav gir regionen mer regn enn noen annen del av Hellas. Denne fordelen er satt tilbake av mangelen på dyrkbar mark og dårlig jordkvalitet. Resultatet er at landbruksproduksjonen i Epirus alltid har vært blant de dårligste i Hellas. Det blir dyrket tobakk rundt Ioannina, og der er noe melkeproduksjon og fiske, men mesteparten av maten i området må importeres. Det har blitt jevnt avfolket gjennom emigrasjon siden 1800-tallet på grunn av få ressurser og industrier. Befolkningen er konsentrert i området rundt Ioannina som har noe produksjon og serviceindustri. Til tross for mange attraksjoner har ikke Epirus opplevd den turismen som mange andre deler av Hellas har.
== Navn og etymologi ==
Navnet Epirus kommer fra gresk, Ēpeiros (gresk: Ἤπειρος, både på dorisk gresk og i den stedegne nordvestlige gresk Ἅπειρος, Ápeiros), og har betydning «fastland». Det er antatt at det kommer fra den indoeuropeiske rotordet *apero-, «kyst», og ble opprinnelig benyttet på fastlandet på motsatt side av øya Korfu og De joniske øyer. Epirus for grekerne representerte selve legemliggjørelsen av det hardføre, knapt beboelige, lite gjestmilde landet som ikke var godt egnet for kultivering og derfor innebar hardt fysisk arbeid for å skaffe seg livsutkomme; av den grunn ble det kalt for «εὔανδρος» (eýandros, det vil si land av det hardføre, bokstavelig «gode», menn). Det lokale navnet som var preget på mynter av det forente riket i Epirus var ΑΠΕΙΡΟΤΑΝ (Āpeirōtān, attisk gresk tilsvarighet var Ēpeirōtōn, det vil si «av epirotere»). Det albanske navnet for regionen er Epiri, avledet fra gresk.
== Se også ==
Despotatet Epirus
== Referanser ==
== Litteratur ==
Babiniotis, Georgios (1998): Lexiko tis Neas Ellinikis Glossas. Athens, Greece: Kentro Lexikologias. ISBN 960-86190-0-9.
Winnifrith, Tom (2002): Badlands, Borderlands: A History of Northern Epirus/Southern Albania. London, United Kingdom: Duckworth. ISBN 0-7156-3201-9.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Epirus (region) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ήπειρος – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Aftónomos Dimokratía tis Voríou Ipíru | 199,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_hurtigl%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2014/15 | 2023-02-04 | Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2014/15 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sport i Japan i 2014', 'Kategori:Sport i Nederland i 2014', 'Kategori:Sport i Nederland i 2015', 'Kategori:Sport i Norge i 2015', 'Kategori:Sport i Sør-Korea i 2014', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2014', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2015', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2014/15'] | Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2014/15 startet 14. november 2014 i Obihiro i Japan og avsluttes 22. mars 2015 i Erfurt i Tyskland.
| Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2014/15 startet 14. november 2014 i Obihiro i Japan og avsluttes 22. mars 2015 i Erfurt i Tyskland.
== Kvinner ==
=== Resultater ===
* Lagsprint er en øvelse utenfor verdenscupen.
=== Verdenscupen sammenlagt ===
Oppdatert 1. februar 2015.
Total-cupen
== Sammenlagt kvinner ==
== Menn ==
=== Resultater ===
* Lagsprint er en øvelse utenfor verdenscupen.
=== Verdenscupen sammenlagt ===
Oppdatert 1. februar 2015.
Total-cupen
== Sammenlagt menn ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
ISUs resultatside
Communication No. 1889 – ISU World Cup Speed Skating 2014/15 (revised version September 10, 2014)
ISU World Cup Speed Skating Series 2014/15 Preview
International Skating Union (ISU) – Speed Skating Media Guide 2014/15 | Den 11. offisielle Verdenscupen i hurtigløp på skøyter – Lagtempo herrer (engelsk: ISU World Cup Speed Skating 2014/2015 – Team Pursuit Men) ble arrangert vintersesongen 2014/15. | 199,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giulia_Enders | 2023-02-04 | Giulia Enders | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Tyske forfattere'] | Giulia Enders (født 1990 i Mannheim) er en tysk forfatterer, medisiner og forsker, bosatt i Frankfurt am Main og Mannheim.
Hun arbeider ved Institutt for mikrobiologi og sykehushygiene i Frankfurt. Hun fikk i 2012 førstepris i en vitenskapskonferanse avholdt i Frankfurt, Berlin og Karlsruhe med foredraget «Darm mit Charme» (Tarm med sjarm).
Hennes tarm-utredninger er publisert i bokform og rettighetene er solgt til minst 23 land. Boka forligger på norsk i 2015, utgitt på Cappelen Damm og oversatt av Benedicta Windt-Val.
| Giulia Enders (født 1990 i Mannheim) er en tysk forfatterer, medisiner og forsker, bosatt i Frankfurt am Main og Mannheim.
Hun arbeider ved Institutt for mikrobiologi og sykehushygiene i Frankfurt. Hun fikk i 2012 førstepris i en vitenskapskonferanse avholdt i Frankfurt, Berlin og Karlsruhe med foredraget «Darm mit Charme» (Tarm med sjarm).
Hennes tarm-utredninger er publisert i bokform og rettighetene er solgt til minst 23 land. Boka forligger på norsk i 2015, utgitt på Cappelen Damm og oversatt av Benedicta Windt-Val.
== Bibliografi ==
Sjarmen med tarmen : Om et av kroppens mest undervurderte organer, Cappelen Damm (2015) ISBN 9788202459086
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Giulia Enders på Internet Movie Database
(no) Om Enders på Cappelen Damms nettsider | Giulia Enders (født 1990 i Mannheim) er en tysk forfatterer, medisiner og forsker, bosatt i Frankfurt am Main og Mannheim. | 199,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nihat_Erim | 2023-02-04 | Nihat Erim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Kocaeli', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tyrkiske politikere', 'Kategori:Tyrkiske statsministre'] | İsmail Nihat Erim (født 1912 i Kandıra, død 19. juli 1980 i Istanbul) var en tyrkisk politiker og jurist. Etter et militærkupp i 1971 ble han bedt om å fungere som en nøytral og teknokratisk statsminister, hva han gjorde i 14 måneder fram til valget i 1973.
| İsmail Nihat Erim (født 1912 i Kandıra, død 19. juli 1980 i Istanbul) var en tyrkisk politiker og jurist. Etter et militærkupp i 1971 ble han bedt om å fungere som en nøytral og teknokratisk statsminister, hva han gjorde i 14 måneder fram til valget i 1973.
== Biografi ==
Erim var utdannet jurist, og etter å ha fullført jusstudier ved Istanbuls Universitet, tok han doktorgrad ved Universitetet i Paris i 1939. Han ble utnevnt til juridisk rådgiver for det tyrkiske utenriksministeriet i 1943 mens han fremdeles studerte ved universitetet.
== Attentat ==
Erim ble skutt og drept av to leiemordere utenfor sitt hjem i Istanbul sammen med en livvakt. Revolutionary People's Liberation Party/Front tok på seg ansvaret for attentatet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nihat Erim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nihat Erim hos Europarådets parlamentarikerforsamling | İsmail Nihat Erim (født 1912 i Kandıra, død 19. juli 1980 i Istanbul) var en tyrkisk politiker og jurist. | 199,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandfjordelva_(Makkaur-Sandfjorden_i_B%C3%A5tsfjord) | 2023-02-04 | Sandfjordelva (Makkaur-Sandfjorden i Båtsfjord) | ['Kategori:29°Ø', 'Kategori:30°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Båtsfjord'] | Sandfjordelva er ei elv i Båtsfjord kommune i Finnmark. Den har sitt utspring på Syltefjordfjellet og renner derfra mot nord til munningen i Makkaur-Sandfjorden. Elva er 10,4 kilometer lang.
Så godt som hele nedbørfeltet ligger innenfor Makkaurhalvøya naturreservat.
| Sandfjordelva er ei elv i Båtsfjord kommune i Finnmark. Den har sitt utspring på Syltefjordfjellet og renner derfra mot nord til munningen i Makkaur-Sandfjorden. Elva er 10,4 kilometer lang.
Så godt som hele nedbørfeltet ligger innenfor Makkaurhalvøya naturreservat.
== Referanser == | | munning = Makkaur-Sandfjorden | 199,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandfjordelva_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Sandfjordelva (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Sandfjordelva kan vise til flere elver i Finnmark:
Sandfjordelva – ved Hamningberg i Båtsfjord kommune
Sandfjordelva (Makkaur-Sandfjorden i Båtsfjord) – i Makkaur-Sandfjorden i Båtsfjord kommune
Sandfjordelva (Gamvik) – i Gamvik kommune
Sandfjordelva (Berlevåg) – i Berlevåg kommune
Sandfjorddalselva (også kalt Sandfjordelva) – i Syltefjorden i Båtsfjord kommune | Sandfjordelva kan vise til flere elver i Finnmark:
Sandfjordelva – ved Hamningberg i Båtsfjord kommune
Sandfjordelva (Makkaur-Sandfjorden i Båtsfjord) – i Makkaur-Sandfjorden i Båtsfjord kommune
Sandfjordelva (Gamvik) – i Gamvik kommune
Sandfjordelva (Berlevåg) – i Berlevåg kommune
Sandfjorddalselva (også kalt Sandfjordelva) – i Syltefjorden i Båtsfjord kommune | Sandfjordelva kan vise til flere elver i Finnmark: | 199,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epichrysus | 2023-02-04 | Epichrysus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1841', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Epichrysus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Epichrysus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En valang skarabide med forholdsvis kraftige bein. Kroppen er fint hårete, gulaktig metallisk grønn, beina noe mørkere. Antennene er 10-leddete og mørkebrune. Hodet er nærmest kvadratisk med noe tilspisset snute.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i det vestlige Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Anoplognathina MacLeay, 1819 - Australia
Slekten Epichrysus White, 1841
Epichrysus lamprimoides White, 1841
== Kilder ==
Sjekkliste over Anoplognathini Arkivert 2. juni 2010 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Epichrysus i Encyclopedia of Life
(en) Epichrysus i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wambo | 2023-02-04 | Wambo | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1988', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Wambo er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Wambo er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 18 millimeter), avlang skarabide med forholdsvis kraftige bein, blank, brun med grønnaktig glans. Snuten er bredt skovlformet. Pronotum er parallellsidig i bakre del, rundet avsmalnende i den fremre, fint og spredt punktert. Dekkvingene har middels kraftig punktering som danner uregelmessige punktrader.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen. Typeksemplarene ble fanget i fallfeller i et område med dyp sand og noe spredt buskvegetasjon.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Australia (det sørlige Queensland).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Anoplognathina MacLeay, 1819 - Australia
Slekten Wambo Allsopp, 1988
Wambo puticasus Allsopp, 1988
== Kilder ==
Allsopp P.G. (1988) Wambo puticasus gen. Et sp.nov., a new ruteline from south Queensland. Memoirs of the Queensland Museum 25:255-258. [1]
Sjekkliste over Anoplognathini
== Eksterne lenker ==
(en) Wambo i Global Biodiversity Information Facility
Wambo puticasus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hylamorpha | 2023-02-04 | Hylamorpha | ['Kategori:Argentinas fauna', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1899', 'Kategori:Chiles fauna', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Hylamorpha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Hylamorpha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor, skinnende grønn skarabide med gulbrune bein.
Undersiden er tett kledt med hvit bestøvning og lyse hår.
== Levevis ==
Artene er knyttet til sørbøk(Nothofagus)-skog. Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
Denne arten kan være lokalt tallrik og kan gjøre en del skade på ulike planter.
== Utbredelse ==
Slekten finnes bare i Argentina og Chile.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Brachysternina Burmeister, 1844 - Argentina og Chile.
Slekten Hylamorpha Arrow, 1899
Hylamorpha elegans (Burmeister, 1844)
== Kilder ==
Ratcliffe, B. C. og F. Ocampo. 2002. A review of the genus Hylamorpha Arrow (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae: Anoplognathini: Brachysternina). Coleopterists Bulletin 56:367-378. [1]
Smith, A. B. T. 2002. Revision of the southern South American endemic genus Aulacopalpus Guérin-Méneville with phylogenetic and biogeographic analyses of the subtribe Brachysternina (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae: Anoplognathini). Coleopterists Bulletin 56:379-437. [2]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Hylamorpha
Sjekkliste over Anoplognathini Arkivert 2. juni 2010 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Hylamorpha i Encyclopedia of Life
(en) Hylamorpha i Global Biodiversity Information Facility
(en) Hylamorpha hos NCBI
(en) Kategori:Hylamorpha – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hylamorpha – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hylamorpha – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amblochilus | 2023-02-04 | Amblochilus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1851', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ambochilus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Ambochilus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 10 millimeter), avlang skarabide. Fasettøynene er forholdsvis store. Hode, pronotum og scutellum er blankt metallisk grønne, dekkvingene brunrøde. Sidene er kledt med lange, hvite hår.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Schizognathina Ohaus, 1918 - Australia
Slekten Amblochilus Blanchard, 1851
Amblochilus bicolor Blanchard, 1851
== Kilder ==
Sjekkliste over Anoplognathini
== Eksterne lenker ==
Bilde av typeeksemplaret for arten
(en) Amblochilus i Encyclopedia of Life
(en) Amblochilus i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gay | 2023-02-04 | Gay | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Gay er et engelsk fornavn som betyr «glad, lykkelig». Navnet er mest brukt som kvinnenavn, men også brukt som mannsnavn.
| Gay er et engelsk fornavn som betyr «glad, lykkelig». Navnet er mest brukt som kvinnenavn, men også brukt som mannsnavn.
== Etymologi ==
Navnet er dannet av det engelske ordet gay, som opprinnelig betyr «glad, lykkelig» og har gammelfransk opprinnelse. Fra midten av 1900-tallet har gay også fått betydningen «homoseksuell».
Gay kan også være en kortform av kvinnenavnene Gaynell og Gaynor, og mannsnavnene Gaylen og Gaylord.
Gaye er en variant av kvinnenavnet Gay, men er også et tyrkisk navn som betyr «mål».
== Utbredelse ==
Gay ble brukt som et etternavn i middelalderen. Navnet var mest populært som fornavn i USA på 1940- og 1950-tallet, men har vært svært lite i bruk fra 1970. Bruken av navnet falt i mange land etter at ordet begynte å bli tolket i betydningen «homoseksuell» på siste halvdel av 1900-tallet.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Gay og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
=== Kvinner ===
Gay Kayler (født 1941), australsk sanger
Gay Courter (født 1944), amerikansk forfatter
Gay Caswell (født 1948), canadisk politiker
Gay Search, britisk agronom
=== Menn ===
Gay Bryan (født 1927), amerikansk friidrettsutøver
Gay Talese (født 1932), amerikansk forfatter
Gay Byrne (født 1934), irsk radio- og TV-vert
Gay Hendricks (født 1945), amerikansk forfatter og psykolog
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Gay
(en) Think Baby Names: Gay | (Gaye) | 199,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ring_stasjon | 2023-02-04 | Ring stasjon | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:1894 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Ringsaker', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Hedmark', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Dovrebanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1894', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Paul Due', 'Kategori:Ringsakers historie', 'Kategori:Sider med kart'] | Ring stasjon var en jernbanestasjon på Dovrebanen ved Ring i Ringsaker kommune i Innlandet fylke. Den ble åpnet 1894, 1. september 1965 ble godstrafikken nedlagt og den 22. samme måned ble stasjonen nedgradert til holdeplass, som senere ble nedlagt.
Rings første stasjonsbygning (tegnet av Paul Due) brant i 1940. Bygning nummer to ble revet i 1981. Godshuset brukes som stasjonsbygning ved Kvitfjell holdeplass. Per 2019 var de fleste synlige rester av stasjonen borte.
| Ring stasjon var en jernbanestasjon på Dovrebanen ved Ring i Ringsaker kommune i Innlandet fylke. Den ble åpnet 1894, 1. september 1965 ble godstrafikken nedlagt og den 22. samme måned ble stasjonen nedgradert til holdeplass, som senere ble nedlagt.
Rings første stasjonsbygning (tegnet av Paul Due) brant i 1940. Bygning nummer to ble revet i 1981. Godshuset brukes som stasjonsbygning ved Kvitfjell holdeplass. Per 2019 var de fleste synlige rester av stasjonen borte.
== Litteratur ==
Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 80–81. ISBN 82-90286-28-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Dahl, Aasmund, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Hamar distrikt: Eidsvoll-Dombåsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 73–78.
== Eksterne lenker ==
(no) Ring stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Gudbrandsdalsbanen | | sted = Ring | 199,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85non_Stene | 2023-02-04 | Ånon Stene | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune'] | Ånon Stene (født 16. september 1944 i Arendal) er en norsk billedkunstner, bosatt på Rykene i Arendal kommune. Han arbeider i hovedsak med akvarell, tegning, olje, acryl, lino og datakunst.
I ti år gikk Stene i lære hos arendalsmaler Kåre Tveit. Han har også gått i lære hos maler, grafiker og billedhugger Brit Skarheim fra Oslo.
Ånon Stene deltok i årene 1976 og 1994 på Sørlandsutstillingen. I 1977 deltok han i Unge Kunstneres Samfund (UKS), UKS vårutstilling i 1978 og Telemarksutstillingen i 1982. Han har flere separatutstillinger bak seg, blant annet på Det lille galleri i Kristiansand (1986), Galleri Sør (1988) og Stallen i Froland kommune (1992). I september 2014 hadde han en stor retrospektiv utstilling i regi av Arendal kunstforening på Det Lindvedske hus, der bilder fra flere tiår var stilt ut. Et tema som ofte går igjen i kunsten hans er hoder. Et av disse hodebildene var utstilt på Sørlandsutstillingen i 1994.
Den menneskelige hjernen inspirerer meg. Det ligger mange muligheter i et hode.
Stene har også deltatt i mange gruppe-/kollektivutstillinger, og han deltok i Unge Kunstneres Samfund i 1978. Han står for utsmykning på Munkehaugen kultursenter (1996), og ble innkjøpt av Arendal kommune i 1978 og 1990. Ånon Stene er medlem av Norske billedkunstnere Agder. Han var styremedlem ved Sørlandsutstillingen i 2000.
| Ånon Stene (født 16. september 1944 i Arendal) er en norsk billedkunstner, bosatt på Rykene i Arendal kommune. Han arbeider i hovedsak med akvarell, tegning, olje, acryl, lino og datakunst.
I ti år gikk Stene i lære hos arendalsmaler Kåre Tveit. Han har også gått i lære hos maler, grafiker og billedhugger Brit Skarheim fra Oslo.
Ånon Stene deltok i årene 1976 og 1994 på Sørlandsutstillingen. I 1977 deltok han i Unge Kunstneres Samfund (UKS), UKS vårutstilling i 1978 og Telemarksutstillingen i 1982. Han har flere separatutstillinger bak seg, blant annet på Det lille galleri i Kristiansand (1986), Galleri Sør (1988) og Stallen i Froland kommune (1992). I september 2014 hadde han en stor retrospektiv utstilling i regi av Arendal kunstforening på Det Lindvedske hus, der bilder fra flere tiår var stilt ut. Et tema som ofte går igjen i kunsten hans er hoder. Et av disse hodebildene var utstilt på Sørlandsutstillingen i 1994.
Den menneskelige hjernen inspirerer meg. Det ligger mange muligheter i et hode.
Stene har også deltatt i mange gruppe-/kollektivutstillinger, og han deltok i Unge Kunstneres Samfund i 1978. Han står for utsmykning på Munkehaugen kultursenter (1996), og ble innkjøpt av Arendal kommune i 1978 og 1990. Ånon Stene er medlem av Norske billedkunstnere Agder. Han var styremedlem ved Sørlandsutstillingen i 2000.
== Referanser == | Ånon Stene (født 16. september 1944 i Arendal) er en norsk billedkunstner, bosatt på Rykene i Arendal kommune. | 199,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringsaker_stasjon | 2023-02-04 | Ringsaker stasjon | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:1894 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Ringsaker', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Hedmark', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Dovrebanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1894', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Paul Due', 'Kategori:Ringsakers historie', 'Kategori:Sider med kart'] | Ringsaker stasjon var en jernbanestasjon på Dovrebanen ved Tande i Ringsaker kommune i Innlandet fylke. Den ble åpnet 1894 som Tande stasjon, 1. november 1913 ble fikk den navnet Ringsaker. 1. september 1965 ble godstrafikken nedlagt og den 22. samme måned ble stasjonen nedgradert til holdeplass, som senere ble nedlagt.
| Ringsaker stasjon var en jernbanestasjon på Dovrebanen ved Tande i Ringsaker kommune i Innlandet fylke. Den ble åpnet 1894 som Tande stasjon, 1. november 1913 ble fikk den navnet Ringsaker. 1. september 1965 ble godstrafikken nedlagt og den 22. samme måned ble stasjonen nedgradert til holdeplass, som senere ble nedlagt.
== Litteratur ==
Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 80–81. ISBN 82-90286-28-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
(no) Ringsaker stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Gudbrandsdalsbanen | | sted = Tande | 199,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Triplognathus | 2023-02-04 | Triplognathus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Triplognathus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Triplognathus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Schizognathina Ohaus, 1918 - Australia
Slekten Triplognathus Ohaus, 1904
Triplognathus griseopilosus (Ohaus, 1901)
== Kilder ==
Sjekkliste over Anoplognathini
== Eksterne lenker ==
(en) Triplognathus i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dungoorus | 2023-02-04 | Dungoorus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1958', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dungoorus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Dungoorus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Schizognathina Ohaus, 1918 - Australia
Slekten Dungoorus Carne, 1958
Dungoorus frater Smith, 2007
Dungoorus murrumbullus Carne, 1958
== Kilder ==
Smith A.B.T. (2007) Review of the genus Dungoorus Carne. Australian Entomologist 34(2):43-48
Sjekkliste over Anoplognathini Arkivert 2. juni 2010 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Dungoorus i Global Biodiversity Information Facility
Dungoorus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Exochogenys | 2023-02-04 | Exochogenys | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1958', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Exochogenys er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Exochogenys er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 10 millimeter), avlang skarabide. Hode og pronotum er metallisk grønne, dekkvingene mørkt brunrøde. Scutellum er kledt med gylne hår, undersiden med lange, gylne hår. Dekkvingene har en læraktig overflate og litt uregelmessige lengdefurer.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Schizognathina Ohaus, 1918 - Australia
Slekten Exochogenys Carne, 1958
Exochogenys nigripennis (Blanchard, 1850)
== Kilder ==
Sjekkliste over Anoplognathini Arkivert 2. juni 2010 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
Bilde av typeeksemplaret
(en) Exochogenys i Encyclopedia of Life
(en) Exochogenys i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 199,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geniates | 2023-02-04 | Geniates | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1808', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Geniates er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Geniates er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (20-25 millimeter), avlangt-ovale, blanke biller. Disse artene er ofte rødbrune. Antennene har 9 eller 10 ledd.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om natten.
De lever i tåkeskog og løvfellende skog.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Panama i nord til Brasil i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Geniatini Burmeister, 1844 - 327 arter, Neotropiske
Slekten Geniates Kirby, 1808
Geniates affinis
Geniates balzapambae
Geniates barbatus
Geniates bituberculatus
Geniates bornelli
Geniates castaneus
Geniates clavipalpus
Geniates convexus
Geniates corniger
Geniates cornutus
Geniates cylindricus
Geniates distans
Geniates flaviventris
Geniates fuscescens
Geniates fuscicollis
Geniates impressicollis
Geniates impressifrons
Geniates incertus
Geniates inconstans
Geniates isthmicus
Geniates leptopus
Geniates marginicollis
Geniates multicornis
Geniates octavius
Geniates palliatus
Geniates pallidus
Geniates panamaensis
Geniates punctipennis
Geniates relictus
Geniates rufescens
Geniates rugicollis
Geniates rugosus
Geniates sericeus
Geniates spinolae
Geniates spurius
Geniates subsericeus
Geniates truquii
Geniates werneri
Geniates verticalis
== Kilder ==
Jameson, Mary Liz og Hawkins, Shauna Joy (2005): Synopsis of the genera of Geniatini (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae) with an annotated catalog of species. Zootaxa 874: 1-76. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Geniates [2]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Geniates bornelli Arkivert 20. januar 2015 hos Wayback Machine.
(en) Geniates i Encyclopedia of Life
(en) Geniates i Global Biodiversity Information Facility
(en) Geniates hos NCBI
Geniates – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leucothyreus | 2023-02-04 | Leucothyreus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1819', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Leucothyreus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Leucothyreus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (5-10 millimeter), avlangt-ovale, blanke biller. Disse artene er oftest rødbrune til svarte uten metallglans.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre en del skade ved at larvene gnager på røtter, blant annet på soyabønner. Disse billene flyr godt og er mest aktive om natten.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør, inkludert noen av øyene i Karibia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Geniatini Burmeister, 1844 - 327 arter, Neotropiske
Slekten Leucothyreus MacLeay, 1819
Leucothyreus acanthurus
Leucothyreus acuminatus
Leucothyreus aeneiceps
Leucothyreus albertus
Leucothyreus albopilosus
Leucothyreus aloysius
Leucothyreus alvarengai
Leucothyreus amandus
Leucothyreus ambrosius
Leucothyreus anachoreta
Leucothyreus anaemicus
Leucothyreus baeri
Leucothyreus bakeri
Leucothyreus beckeri
Leucothyreus bohlsi
Leucothyreus calcaratus
Leucothyreus campestris
Leucothyreus camposseabrai
Leucothyreus cavifrons
Leucothyreus cayapo
Leucothyreus cephalotes
Leucothyreus chalceus
Leucothyreus chiriguanus
Leucothyreus chloroticus
Leucothyreus clemens
Leucothyreus clodius
Leucothyreus cominius
Leucothyreus conquisitor
Leucothyreus costatus
Leucothyreus cribratipennis
Leucothyreus crispinus
Leucothyreus cruralis
Leucothyreus cupripennis
Leucothyreus cuyabanus
Leucothyreus cyanescens
Leucothyreus damasus
Leucothyreus davisi
Leucothyreus decolor
Leucothyreus demetrius
Leucothyreus dispar
Leucothyreus dorsalis
Leucothyreus duplopunctatus
Leucothyreus eligius
Leucothyreus elongatus
Leucothyreus epipleuralis
Leucothyreus eschscholtzi
Leucothyreus femoralis
Leucothyreus femoratus
Leucothyreus fischeri
Leucothyreus flavidus
Leucothyreus flavipes
Leucothyreus florus
Leucothyreus fluminensis
Leucothyreus fuscescens
Leucothyreus fuscicollis
Leucothyreus gabinius
Leucothyreus garbei
Leucothyreus geminatus
Leucothyreus gregoris
Leucothyreus guadulpiensis
Leucothyreus hirtus
Leucothyreus hoffmanni
Leucothyreus homonychius
Leucothyreus horacioi
Leucothyreus humilis
Leucothyreus igneus
Leucothyreus insularis
Leucothyreus iridescens
Leucothyreus iridipennis
Leucothyreus jivarus
Leucothyreus josephus
Leucothyreus juanae
Leucothyreus kirbyanus
Leucothyreus kulzeri
Leucothyreus laticeps
Leucothyreus laticollis
Leucothyreus lazarus
Leucothyreus liberatus
Leucothyreus liborius
Leucothyreus limbifer
Leucothyreus lineicollis
Leucothyreus lividus
Leucothyreus luciae
Leucothyreus lucipetens
Leucothyreus lullus
Leucothyreus marginaticollis
Leucothyreus melchiades
Leucothyreus melzeri
Leucothyreus metallescens
Leucothyreus metallicus
Leucothyreus michaelisi
Leucothyreus microcephalus
Leucothyreus minutus
Leucothyreus modestus
Leucothyreus montanus
Leucothyreus mutatus
Leucothyreus narzissus
Leucothyreus nitidulus
Leucothyreus niveicollis
Leucothyreus noctivagus
Leucothyreus nolleti
Leucothyreus occipitalis
Leucothyreus opacipennis
Leucothyreus opacus
Leucothyreus pallefactus
Leucothyreus pallidipes
Leucothyreus pallidus
Leucothyreus parvulus
Leucothyreus paulista
Leucothyreus pereirai
Leucothyreus petropolitanus
Leucothyreus petrus
Leucothyreus phytaloides
Leucothyreus pilosellus
Leucothyreus pinchoni
Leucothyreus placidus
Leucothyreus politus
Leucothyreus proseni
Leucothyreus pruinosus
Leucothyreus pudicus
Leucothyreus punctulatus
Leucothyreus pygmaeus
Leucothyreus remigius
Leucothyreus ripicola
Leucothyreus rufipes
Leucothyreus sabinus
Leucothyreus saksi
Leucothyreus saparus
Leucothyreus saturninus
Leucothyreus semifuscus
Leucothyreus semipruinosus
Leucothyreus semitonsus
Leucothyreus serripes
Leucothyreus severinus
Leucothyreus similis
Leucothyreus sosthenes
Leucothyreus sparsepilosus
Leucothyreus spinifer
Leucothyreus spiridon
Leucothyreus spitzi
Leucothyreus splendidus
Leucothyreus stempelmanni
Leucothyreus stephanus
Leucothyreus stibentes
Leucothyreus subcoriaceus
Leucothyreus subcupreus
Leucothyreus sulcicollis
Leucothyreus suturalis
Leucothyreus synesius
Leucothyreus tibialis
Leucothyreus trichurus
Leucothyreus trochantericus
Leucothyreus trochanterinus
Leucothyreus variipes
Leucothyreus vayanus
Leucothyreus verticalis
Leucothyreus vincentiae
Leucothyreus virgilus
Leucothyreus viridiaeneus
Leucothyreus witti
Leucothyreus yuma
Leucothyreus zikani
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Leucothyreus [1]
Jameson, Mary Liz og Hawkins, Shauna Joy (2005): Synopsis of the genera of Geniatini (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae) with an annotated catalog of species. Zootaxa 874: 1-76. [2]
Pereira, A.F., Rodrigues, S.R. og Morón, M.A. (2013): Biological aspects of Leucothyreus alvarengai Frey and Leucothyreus aff. semipruinosus Ohaus (Coleoptera, Melolonthidae, Rutelinae) in crop succession at central Brazil. Revista Brasileira de Entomologia 57(3) [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Leucothyreus i Encyclopedia of Life
(en) Leucothyreus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Leucothyreus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Leucothyreus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enver_Hoxha | 2023-02-04 | Enver Hoxha | ['Kategori:Albanske kommunister', 'Kategori:Albanske statsministre', 'Kategori:Albanske utenriksministre', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ateismeforkjempere', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Dødsfall 11. april', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gjirokastër', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Enver Halil Hoxha ([ɛn'vɛɾ 'hɔʤa] , født 16. oktober 1908 i Gjirokastër, død 11. april 1985 i Tirana) var en albansk kommunistisk statsmann. Han var Albanias statsleder fra den andre verdenskrigs sluttfase og til sin død, som generalsekretær i Arbeidets parti fra 1943 til 1985. Hoxha var leder for massebevegelsen Den demokratiske front og øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Han var også formann i Albanias ministerråd (statsminister) fra 1944 til 1954 og i flere omganger utenriks- og forsvarsminister.
Han ledet de albanske partisanene mens landet var okkupert av italienerne og tyskerne. Etter krigen etablerte han et stalinistisk diktatur som isolerte Albania fra omverdenen og omskapte et føydalt jordbrukssamfunn til et industrisamfunn. Under Hoxhas styre ble politiske opposisjonelle og religiøse mennesker forfulgt, en personkultus ble etablert, og ulovlig utreise fra landet kunne straffes med døden. Det var utstrakt bruk av dødsstraff, tortur og arbeidsleirer. Regimet henrettet minst 5 000–6 000 politiske fanger, og har blitt holdt ansvarlig for opptil 100 000 dødsfall.Hoxha var svært mistroisk til nabostatene på Balkan og de såkalte revisjonistiske kommuniststatene. Han fryktet stadig en invasjon fra Jugoslavia eller Sovjetunionen. Etter det kinesisk-sovjetiske bruddet i 1960-årene valgte Hoxha å tilnærme seg Kina og tre ut av Warszawapakten. Frem til det kinesisk-albanske bruddet i 1978 var Hoxhas politikk inspirert av maoismen.
Hoxha var den lengst sittende statslederen i Østblokken med nærmere 41 år ved makten.
| Enver Halil Hoxha ([ɛn'vɛɾ 'hɔʤa] , født 16. oktober 1908 i Gjirokastër, død 11. april 1985 i Tirana) var en albansk kommunistisk statsmann. Han var Albanias statsleder fra den andre verdenskrigs sluttfase og til sin død, som generalsekretær i Arbeidets parti fra 1943 til 1985. Hoxha var leder for massebevegelsen Den demokratiske front og øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Han var også formann i Albanias ministerråd (statsminister) fra 1944 til 1954 og i flere omganger utenriks- og forsvarsminister.
Han ledet de albanske partisanene mens landet var okkupert av italienerne og tyskerne. Etter krigen etablerte han et stalinistisk diktatur som isolerte Albania fra omverdenen og omskapte et føydalt jordbrukssamfunn til et industrisamfunn. Under Hoxhas styre ble politiske opposisjonelle og religiøse mennesker forfulgt, en personkultus ble etablert, og ulovlig utreise fra landet kunne straffes med døden. Det var utstrakt bruk av dødsstraff, tortur og arbeidsleirer. Regimet henrettet minst 5 000–6 000 politiske fanger, og har blitt holdt ansvarlig for opptil 100 000 dødsfall.Hoxha var svært mistroisk til nabostatene på Balkan og de såkalte revisjonistiske kommuniststatene. Han fryktet stadig en invasjon fra Jugoslavia eller Sovjetunionen. Etter det kinesisk-sovjetiske bruddet i 1960-årene valgte Hoxha å tilnærme seg Kina og tre ut av Warszawapakten. Frem til det kinesisk-albanske bruddet i 1978 var Hoxhas politikk inspirert av maoismen.
Hoxha var den lengst sittende statslederen i Østblokken med nærmere 41 år ved makten.
== Familiebakgrunn og utdannelse ==
Enver Hoxha ble født i Gjirokastër, den gang en del av Det osmanske rike og kjent under sitt tyrkiske navn, Ergiri. Byen ligger 30 km nordvest for grensen mot Hellas, og huser en stor gresk minoritet. I 1914 fungerte byen som hovedstad i Den autonome republikken Nord-Epirus, som ble proklamert av grekerne i området. Albanerne i Gjirokastër er overveiende toskere. De viktigste forskjellene mellom toskere og ghegere ligger i deres dialekt og tradisjonelle levevis, i liten grad religion; ortodoks og katolsk kristendom og islam har generelt sameksistert fredelig i Albania.
Faren Halil Hoxha var en toskisk og muslimsk landeier, som ifølge ulike kilder var enten kleshandler eller apoteker. Han reiste mye i Europa og Amerika, og bodde periodevis i utlandet. Halil Hoxha hadde fem barn med Gjylihan (eller Gjylo). Farfaren Beqir Hoxha støttet Prizrenligaen. Slektsnavnet Hoxha var opprinnelig en ærestittel, fra tyrkisk hoca, «læremester», som ble tildelt hans forfedre for deres innsats i å spre den islamske troen i landet.
Hoxhas største inspirasjon i barndommen kom fra onkelen Hysen Hoxha, «en fremmedfiendtlig ateist og urokkelig albansk nasjonalist». Albania fikk sin uavhengighet fra osmanerne etter den første Balkankrigen i 1913. Hoxha fullførte grunnskolen i hjembyen, og som 16-åring ble han medlem og sekretær for studentrådet i Gjirokastër. Studentrådet hadde en gjennomgående opprørsk, demokratisk ånd, og Hoxha ledet protesten mot regjeringen etter at den fikk rådet nedlagt etter bare ett år. På denne tiden begynte albanske intellektuelle som hadde studert i Wien, Beograd og Roma, å spre radikale ideer i hjemlandet.Etter grunnskolen forlot han Gjirokastër til fordel for det franskspråklige gymnaset i Korçë. Det er antatt at han formet mye av sitt politiske grunnsyn i løpet av denne perioden. Han skal ha vært veldig fascinert av de franske og russiske revolusjonene. Etter eksamen i 1930 mottok han statsstipend for å studere ved Université de Montpellier i Frankrike. Hoxha studerte naturvitenskap og deltok på møter arrangert av Parti communiste français. I mangel av interesse for biologi sluttet han etter kun ett år, og flyttet til Paris hvor han ønsket å studere jus eller filosofi. Han studerte en tid filosofi ved Sorbonne, og fikk samtidig undervisning i jus av albanske Llazar Fundo, men fullførte ikke studiene. I løpet av sin tid i den franske hovedstaden skrev han flere artikler for den kommunistiske avisen L'Humanité om situasjonen i Albania. Artiklene ble senere en medvirkende årsak til at han ikke mottok stipend etter november 1933.
== Partisan og frigjøring ==
Etter han sluttet med studiene i 1934, reiste han til Brussel i Belgia, hvor han arbeidet i to år som privatsekretær for den albanske konsulen. I denne perioden studerte han også jus, og fortsatte å skrive for L'Humanité. Da hans republikanske og kommunistiske sympatier ble avslørt i 1936, ble han tvunget til å fratre stillingen ved konsulatet.Etter et kort opphold i hjembyen ble han ansatt som fransklærer ved sitt tidligere gymnas i Korçë. Studietiden gjorde at han behersket både fransk, italiensk, serbisk, engelsk og russisk. Senere skulle han bli beskrevet som «den desidert mest språkmektige statslederen i Øst-Europa». Etter at Italia invaderte Albania i 1939, og kong Zog av Albania drog i landflyktighet, ble alle offentlig ansatte tvunget til å skrive seg inn som medlemmer i Det albanske fascistiske parti. Hoxha nektet å melde seg inn, hvorpå han ble avskjediget fra lærerstillingen. Han flyttet til Tirana og åpnet en tobakksforretning. Derfra drev han også en kommunistisk undergrunnsbevegelse. Da hans aktiviteter ble oppdaget i 1941, ble forretningen stengt, og Hoxha måtte flykte til fjells.I november 1941 mottok han hjelp fra de jugoslaviske partisanene, og etablerte Albanias kommunistiske parti, som i 1948 endret navn til Arbeidets parti. Hoxha ble valgt til medlem av den syv mann store sentralkomiteen og redaktør for partiavisen Zëri i Popullit, «Folkets røst». I 1942 ble den albanske motstandsbevegelsen for alvor organisert. Under kommunistpartiets første kongress i mars 1943 ble Hoxha betrodd vervet som partiets førstesekretær, som han besatt frem til sin død. Kort tid etter etableringen av kommunistpartiet ble den antikommunistiske, nasjonalistiske og republikanske organisasjonen Nasjonal front dannet. Nasjonal front anså kommunistene som medløpere for Jugoslavia, og utgjorde i begynnelsen den største motstandsstyrken.I juli 1943 ble de albanske partisanene organisert i Albanias nasjonale frigjøringshær, som mottok støtte fra den hemmelige, britiske militærenheten SOE. Etter at Italia inngikk våpenhvile med de allierte høsten 1943, ble Albania okkupert av Tyskland, som fryktet at de allierte kunne bruke Albania som landingssted for en invasjon på Balkan. I august 1943 hadde den albanske motstandbevegelsen blitt utvidet til å omfatte det storalbanske området Kosovo i Jugoslavia og deler av Hellas. Den tyske okkupasjonsmakten stilte seg positiv til ideen om Stor-Albania. Dette synet fant gjenklang i Nasjonal front, noe som styrket kommunistenes posisjon i motstandsbevegelsen. For å blidgjøre jugoslavene, utelot kommunistene de storalbanske områdene, men til protest fra Nasjonal front. Kommunistene benyttet anledningen til å ta kontrollen over motstandsbevegelsen.Etter modell fra Jugoslavia trådte Den antifascistiske komité for nasjonal frigjøring sammen, og valgte Hoxha til formann, i Përmet i mai 1944. Den 22. oktober erklærte komiteen seg som Albanias lovlige regjering etter et møte i Berat, og Hoxha ble midlertidig formann i Albanias ministerråd (statsminister).I november 1944 trakk tyske styrker seg ut av Albania, og frigjøringshæren tok makten i landet. Etter at de tyske styrkene forlot Albania, drog Hoxha og flere albanske partisaner til Jugoslavia for å kjempe med jugoslavene og sovjeterne mot tyskerne der. I august 1945 ble Den nasjonale frigjøringshær omdannet til massebevegelsen Den demokratiske front, som ble eneste tillatte parti. Den 11. januar 1946 ble monarkiet formelt avskaffet, og folkerepublikken Albania ble proklamert. Som førstesekretær i kommunistpartiet var Hoxha statsleder. Det nye regimet var dominert av toskere fra det sørlige Albania, som var preget av store jordegods, fremmed undertrykkelse og sosial nød, og der kommunismen fikk stor gjennomslagskraft i befolkningen.
== Albanias statsleder ==
=== Økonomisk og sosial politikk ===
Da Hoxha tok makten, var den forventede levealderen i Albania 40 år, og analfabetismen ble anslått til å være 80–85 %. På landsbygden ble den anslått til å være hele 90–95 % i 1939. Hoxha var inspirert av sovjetisk planøkonomi, og reduserte de store jordeiernes andel av jordbruksarealet i Albania fra 52 til 16 % med ekspropriasjon i 1946. Fra 1955 ble jordbruket kollektivisert, men det var fortsatt meget arbeidsintensivt, og Hoxha lyktes aldri i å gjøre Albania selvforsynt med jordbruksvarer.Albania har Europas nest største potensial for vannkraftutbygging, etter Norge, noe som la grunnlaget for industrialisering. Med utgangspunkt i mineralutvinning, som i likhet med all industri ble nasjonalisert i 1944, bygde regimet ut en relativt variert industrisektor. Hoxhas initiativer var mulig å realisere med utviklingshjelp fra Sovjetunionen og Kina, en lav levestandard og eksport som gav hard valuta. I slutten av 1980-årene stod industrien for mer enn halvparten av Albanias BNP. På samme tid hadde utenrikspolitisk isolasjon stanset kapitaltilførselen til industrien, som ble teknologisk utdatert og gav mindre eksportinntekter. Sosiale og militære utgifter økte. På tross av industrialiseringen var Albania fremdeles det fattigste og mest isolerte landet i Øst-Europa. Privatbilisme var forbudt; før 1989 fantes det ikke mer enn 2 000 biler, fordelt på rundt 3 millioner innbyggere.En side ved industrialiseringen var utbyggingen av skole- og helsevesenet og andre offentlige tjenester. Sykdommer som malaria, difteri, tuberkulose og syfilis var svært utbredt i befolkningen. Alle skoler ble nasjonalisert, og skolegang for alle innbyggere mellom 12 og 40 år ble påbudt. Analfabetismen sank til 30 % av befolkningen i 1950, og i 1985 var den på samme nivå som i Vesten. Økt levestandard, en radikal feminisme, privilegier for store barnefamilier, forbud mot prevensjonsmidler og en restriktiv abortlovgivning bidrog til å øke folketallet i Albania fra rundt 1 million i 1944 til rundt 3 millioner i 1985, og endret kvinnenes posisjon i det hittil patriarkalske samfunnet. I 1989 utgjorde kvinner om lag halvparten av arbeidsstyrken i landet.
=== Kulturelle og religiøse endringer ===
Hoxhas regime bar preg av en doktrinær marxisme-leninisme. Hoxha hadde en sterk ideologisk forestilling om at proletariatets diktatur ikke skulle avvikles idet klassekampen øyensynlig var avsluttet, fordi alle alternativer til proletariatets diktatur var uttrykk for utbytternes ideologier. Han mente også at klassekampen ville bli truet, dersom proletariatets diktatur ble avviklet før kommunismen hadde seiret i hele verden. Et annet uttrykk for den doktrinære marxismen var Hoxhas forbud mot religionsutøvelse, som ble grunnlovsfestet i 1976. Hoxha erklærte i 1967 at «Albania er verdens første ateistiske stat, hvis ene religion er albanismen», et uttrykk lånt fra Pashko Vasa, en poet under den albanske nasjonale vekkelsen på slutten av 1800-tallet.Mellom 1961 og 1971 initierte Hoxha en såkalt statsreformasjon og kulturrevolusjon i Albania. Kulturrevolusjonen var tydelig inspirert av den kinesiske kulturrevolusjonen, og kan sees på som toskiske Hoxhas oppgjør med ghegernes språk, kultur, religion og sosiale organisasjon. Toskiske dialekter fikk forrang. Ghegernes klanssamfunn, der bøndene i overveidende grad var gjetere, var vanskeligere å mobilisere til støtte for regimet. Innslaget av katolske kristne var større blant ghegere enn toskere. Katolske prester ble raskt anklaget for å ha vært italienske spioner under krigen. Hoxha fordømte blodhevn, som har vært mest utbredt blant kristne ghegere, som en «primitiv føydalskikk». Regimet statuerte eksempler ved å henrette klansoverhoder og avstraffe kollektivt.Kulturrevolusjonen innebar også strenge føringer for albanernes livsstil, for slik å komme nærmere hva Hoxha anså som det fullendte mennesket – fysisk og intellektuelt. Morgengymnastikk ble obligatorisk. «Skjegg og langt hår forbinder albanerne med det gamle patriarkiske samfunnet. Korte skjørter og bukser med sleng forbinder de med vestlig liberalisme,» skrev Espen Haavardsholm om reglene for klær og utseende. Vestlige kulturuttrykk ble også forbudt, til fordel for sosialistisk realisme, men en del klassisk litteratur, især italiensk, ble likevel oversatt til albansk, etter ønske fra Hoxha. Mange albanere lyttet til gresk og italiensk radio eller fjernsyn i hemmelighet, men sendingene tjente ofte som bevis på Hoxhas påstand om at nabostatene ignorerte Albania. Idet mange albanske familier ikke eide fjernsynsapparat, pleide desto flere å gå på kino. Mellom 1950 og 1990 ble det vist 400 utenlandske spillefilmer, hvorav 20 % var italienske. Filmer om mafia og terror var ment å illustrere kapitalismens ondskap. I motsetning til Josef Stalin og Josip Broz Tito ble Hoxha aldri portrettert i hjemlige spillefilmer.
=== Utenrikspolitikk ===
Forholdet til Jugoslavia kjølnet raskt, ettersom Tito mente at Albania burde inngå i Jugoslavia. Den fremste albanske talsmannen for et tett økonomisk samkvem med Jugoslavia var Koçi Xoxe. Hoxha anså avtalene med Jugoslavia som en trussel mot Albanias suverenitet, slik avtalene med Italia før krigen hadde vært det. Jugoslavene fordømte Hoxhas politikk som opportunistisk, og mente at Albania ikke kunne inngå avtaler med andre stater uten Jugoslavias samtykke. Xoxe klandret Hoxha for uvennskapet med Jugoslavia, og forsøkte å styrte ham i 1948. Hoxha sikret sin posisjon da Jugoslavia brøt med Sovjetunionen samme år. Hoxha benyttet anledningen til å erklære alle avtaler med Jugoslavia ugyldige, og utvise alle jugoslaver fra landet. Xoxe ble ekskludert fra partiet og henrettet.Albania gikk inn i COMECON og Warszawapakten. Stalins død i 1953 ble markert med landesorg i Albania. Hoxha fikk befolkningen i Tirana til å møte opp på Skanderbeg-plassen, knele, og avlegge et 2 000 ord langt troskapsløfte til deres «elskede far og store frigjører». Hoxha reagerte med vantro på Nikita Khrusjtsjovs politikk med fredelig sameksistens med kapitalismen, forsoning med Jugoslavia og såkalt avstalinisering. Forsoningen med Jugoslavia i 1955 ble tolket som sovjetisk likegyldighet til Albanias sikkerhet. Khrusjtsjovs fremstøt overfor Hellas om større autonomi for greskalbanerne styrket denne antagelsen.På sin side nektet Albania å rehabilitere Koçi Xoxe. Hoxha lot seg provosere dypt over Khrusjtsjovs plan for COMECON, der Albania i all hovedsak var tiltenkt å være feriedestinasjon og råvareprodusent. Khrusjtsjov skal ha sagt under et besøk i 1959 at Albania burde konsentrere seg om å dyrke appelsiner for eksport. I 1960 sa Mehmet Shehu til Anastas Mikojan at «Stalin gjorde to feil. For det første døde han for tidlig. For det andre likviderte han ikke hele den nåværende, sovjetiske ledelsen». Året etter gikk Hoxha og Khrusjtsjov i åpen, verbal konfrontasjon på sine respektive partikongresser. Albania ble ekskludert fra COMECON og Warszawapakten. Albania brøt alle forbindelser med Warszawapakten etter invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968. I sine memoarer kalte Khrusjtsjov det albanske lederskapet «monstre», og gav deres «frykt for demokratisering» skylden for bruddet med Sovjetunionen. Hoxha fortsatte den tilnærmingen overfor Kina som han hadde påbegynt i 1950-årene.
Mao Zedong betegnet Albania som «sosialismens fyrtårn i Europa» og Kinas «brohode» i verdensdelen. Forbindelsene stagnerte idet Kina begynte å bryte sin internasjonale isolasjon tidlig i 1970-årene. Richard Nixon tok initiativ til en normalisering av det kinesisk-amerikanske forholdet, noe som vakte harme i det albanske lederskapet, og reduserte Kinas interesse for Albania. Dette ble tiltagende etter Maos død i 1976. Ideologisk tok Hoxha sterk avstand fra Maos teori om «de tre verdener». Til gjengjeld ble Kinas økonomiske og militære bistand til Albania kraftig redusert i 1976. Albania åpnet forhandlinger om handel med Frankrike og Italia og nye asiatiske og afrikanske stater, og normaliserte forholdene til Jugoslavia og Hellas i 1971. Hoxhas åpne kritikk av Kinas utenrikspolitikk ble en utløsende årsak til det kinesisk-albanske bruddet i 1978. Sovjetiske og amerikanske fremstøt ble ignorert av Hoxha, og Albania fant ingen ny stormakt å samarbeid med.
Før bruddet med Kina i 1970-årene uttrykte mange maoister begeistring for Hoxhas regime. I den norske ml-bevegelsen fikk Hoxha en spesielt høy stjerne i det maoistiske AKP(m-l). Nordmennene drog paralleller mellom Norge og Albania, hva gjaldt historie, natur og kultur. Innreise til landet var strengt regulert, men en del norske kommunister fikk besøke landet i regi av Vennskapssambandet Norge–Albania. AKP(m-l) tok avstand fra Hoxhas politikk i 1979. I sitt oppgjør med det albanske regimet skrev Finn Sjue i AKP(m-l) at Hoxha, Shehu og Hysni Kapo hadde «degenerert til borgerlige herskere». Grupper som Kommunistisk Arbeiderforbund og Marxist-leninistisk forbund valgte å støtte Albania etter bruddet med Kina.
=== Forsvarspolitikk ===
Hoxhas regime etterlot 700 000 bunkere i det albanske landskapet. De fleste ble bygget mellom 1967 og 1986, som ledd i Hoxhas forsvarsstrategi mot især Jugoslavia. Antallet svarer til én bunker for hver fjerde albaner, og i snitt 24 bunkere per kvadratkilometer. Byggingen kostet rundt 2 % av Albanias NMP. Det var en dobbelt så høy kostnad og tre ganger så mye betong som ved byggingen av den franske Maginotlinjen.Sivilbefolkningen måtte delta i øvelser minst to ganger i måneden, og barn ned i 12-årsalderen fikk våpentrening.I ettertid har bunkerne blitt betraktet som et uttrykk for Hoxhas paranoia og utenrikspolitiske isolasjon. I de siste 20 årene av sitt liv drog Hoxha aldri utenlands.I midten av 1970-årene utgjorde forsvarsutgiftene 11,5 % av Albanias BNP, og landet hadde en stående hær på 65 000 mann og en hærreserve på 100 000 mann.
=== Forfølgelser ===
Kommunistregimet i Albania henrettet minst 5 577 mannlige og 450 kvinnelige politiske fanger. Bare de ti første årene, fra 1945 til 1955, satt rundt 80 000 personer i 40 politiske fengsler og fangeleirer i Albania. Anslagsvis 16 000 av dem døde, ifølge en rapport fra det amerikanske Utenriksdepartementet til FNs økonomiske og sosiale råd i 1955. Regimet har blitt holdt ansvarlig for opptil 100 000 dødsfall.Sentralt i den totalitære statens maktapparat stod det hemmelige politiet, Sigurimi, og deres nettverk av angivere. I midten av 1970-årene hadde det hemmelige politiet rundt 5 000 uniformerte ansatte.Tortur under avhør og vilkårlig fengsling var svært utbredt. Albanias straffelov fastsatte dødsstraff for 34 forhold, hvorav 12 politiske og 11 militære. Fluktforsøk fra landet kunne straffes med døden. Dødsstraff ble fullbyrdet ved skyting, i noen tilfeller ved hengning. I sin årsrapport for 1974 skrev Amnesty International at det var sterk grunn til å tro at Albania hadde Europas største antall politiske fanger i forhold til folketallet. Mange ble forfulgt på bakgrunn av etniske eller religiøse forhold. Mellom 1945 og 1968 ble anslagsvis 200 religiøse ledere fengslet eller henrettet. I 1983 var 20 000 greskalbanere internert i fangeleirer, ifølge en rapport til Europaparlamentet.Fra 1949 ble albanske flyktninger og emigranter i Egypt, Italia og Hellas som sympatiserte med kong Zog, rekruttert av amerikansk og britisk etterretning. Flere hundre infiltratører ankom Albania i 1950 og 1952, men ble drept eller tatt til fange.Hoxha beordret utrenskninger i Arbeidets parti i flere omganger, ofte sammenfallende med utenrikspolitiske endringer. Da Albania og Sovjetunionen brøt med Jugoslavia i 1948, ble uttalte projugoslaviske partifeller likvidert. Rundt en fjerdedel av medlemsmassen ble ekskludert. Etter oppstanden i Ungarn og den delvise forsoningen mellom Jugoslavia og Sovjetunionen i 1955/1956 ble flere projugoslaviske og prosovjetiske partimedlemmer forfulgt. Tidlig i 1960-årene rettet forfølgelsene i partiet seg mot resterende Moskva-orienterte medlemmer. Mehmet Shehu uttalte på partikongressen i 1961 at opposisjonelle skulle tildeles «et spytt i ansiktet, et slag i kjeven og – om nødvendig – en kule i hodet».I 1974 ble forsvarsminister Beqir Balluku og flere offiserer beskyldt for å ha planlagt et statskupp, og henrettet.I 1981 døde Mehmet Shehu under uklare omstendigheter, offisielt som følge av depresjon og selvmord. Senere ble han anklaget av Hoxha for å ha spionert for en rekke fremmede makter. Shehu begikk trolig selvmord, eller ble likvidert på ordre fra Hoxha, etter uoverensstemmelser om utenrikspolitikken. Etter Shehus død ble en rekke ministre henrettet eller dømt til lange fengselsstraffer, anklaget for spionasje. Andre ble tvunget til å fratre. En rekke slektninger av Shehu ble også forfulgt. Mehmet Shehus levninger ble først funnet i en umerket grav og flyttet til en gravplass i Tirana i 2001.I 1982 forsøkte fire albanske flyktninger å ta seg inn i Albania med båt fra Italia, i den hensikt å skyte og drepe Hoxha. Tre av medlemmene steg i land i Albania, der to ble drept, mens Halit Bajrami ble arrestert. Bajrami ble løslatt etter å ha vitnet mot den avsatte forsvarsministeren Kadri Hazbiu, og gikk igjen i landflyktighet. Operasjonen kan ha vært iscenesatt av Hoxha som et påskudd for å forfølge Hazbiu og flere andre ministre, som ble henrettet.
== Sykdom, død og etterspill ==
Hoxhas helseplager ble gjenstand for mange rykter. Ved hans død var det på det rene at Hoxha hadde lidd av diabetes siden 1948, fikk et hjerteinfarkt i 1973, og ble rammet av hjerneslag i 1983. Mellom mai og oktober 1983 trakk Hoxha seg tilbake fra offentligheten, noe som førte til hyppigere spekulasjoner om hans helse.Da Hoxha døde den 11. april 1985, ble det erklært syv dagers landesorg. Hjertesvikt ble oppgitt som dødsårsak. Hoxha ble gravlagt på den såkalte martyrgravplassen på en høyde over Tirana den 15. april. Etter Hoxhas eget ønske deltok ingen utlendinger under minnehøytideligheten, der partisekretær Ramiz Alia holdt sin minnetale på Skanderbeg-plassen i Tirana. Valget av Alia som ny partisekretær skjedde så raskt at Hoxha trolig utpekte ham til sin etterfølger personlig. Alia opptrådte hyppigere offentlig etter Mehmet Shehus død.Lite var kjent om Hoxhas privatliv i samtiden. Ektefellen Nexhmije Hoxha, med økenavnet «Tiranas sorte enke», hadde en rekke partiverv og offentlige stillinger. Hun overtok som leder for Den demokratiske front etter ektemannens død. De hadde sønnene Ilir og Sokol og datteren Pranvera, men ingen av dem spilte noen politisk rolle av betydning. Datteren og svigersønnen er arkitekter, og de tegnet Enver Hoxha-museet, «Pyramiden», som åpnet i 1988. Etter regimets fall har den forfalne bygningen blitt foreslått revet. Ilir Hoxha utgav i 1998 en bok om sin far med memoarer, korrespondanse og presseklipp. Enver Hoxha ble fremstilt som asketisk, men familien levde i virkeligheten et luksuriøst liv. Nexhmije Hoxha skrev også en biografi om ham.Etter regimets fall i 1991/1992 ble Nexhmije Hoxha arrestert og fengslet i noen år for korrupsjon og misbruk av offentlige midler. Også en rekke andre kommunistledere ble stilt for retten. I 1992 ble Hoxhas og andre partilederes levninger flyttet til en offentlig gravplass i byen; et symbolsk oppgjør med regimet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Apor, Balázs, Behrends, Jan C., Jones, Polly og Rees, E.A. (2004). The Leader Cult in Communist Dictatorships. Stalin and the Eastern Bloc (engelsk). London: Palgrave Macmillan. ISBN 978-1-4039-3443-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Benincasa, Rino (1995). Enver Hoxha: Der Pharao des Sozialismus und der Söhne des albanischen Adlers (tysk). Lengwil: PrismaPoint. ISBN 3-907567-01-3.
Fischer, Bernd Jürgen (2007). «Enver Hoxha and the Stalinist Dictatorship in Albania». Balkan Strongmen. Dictators and Authoritarian Rulers of South Eastern Europe (engelsk). West Lafayette: Purdue University Press. s. 239–268. ISBN 1-55753-455-1.
Kvilstad, Dan Roger Luneborg (2011). Fyrtårnet som slukket. AKPs forestillinger om Albania 1973 til 1979 (masteroppgave i historie) (norsk). Universitetet i Oslo.
Myftaraj, Kastriot (2009). The Enigmas of Enver Hoxha's Domination 1944–1961 (engelsk). Tirana. ISBN 978-99956-57-10-9.
Myftaraj, Kastriot (2008). The Secret Life of Enver Hoxha, 1908–1944 (engelsk). Tirana. ISBN 978-99956-706-4-1.
O'Donnell, James S. (1999). A Coming of Age. Albania under Enver Hoxha (engelsk). New York: Columbia University Press. ISBN 0-88033-415-0.
Pearson, Owen (2007). Albania as Dictatorship and Democracy. From Isolation to the Kosovo War, 1946–1998 (engelsk). London: I.B. Tauris. ISBN 978-1-84511-105-2.
Pipa, Arshi (1990). Albanian Stalinism (engelsk). Boulder: East European Monographs. ISBN 0-88033-184-4.
== Eksterne lenker ==
«Enver Hoxha Archive (1908–1985)» (engelsk). Marxists Internet Archive. | Nexhmije Hoxha (, fødenavn Xhuglini 7. februar 1921 i Bitola, død 26. | 199,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal_rutebilstasjon | 2023-02-04 | Arendal rutebilstasjon | ['Kategori:Arendals historie', 'Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Aust-Agders samferdselshistorie', 'Kategori:Busstasjoner i Norge', 'Kategori:Byggverk fullført i 1962', 'Kategori:Byggverk i Arendal', 'Kategori:Byggverk revet i 2002', 'Kategori:Kollektivtransport i Agder', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder', 'Kategori:Transportbyggverk i Agder'] | Arendal rutebilstasjon ble innviet i 1962. Rutebilstasjonen lå tidligere på det igjenfylte havneområdet Malmbrygga, midt i Arendal sentrum.
Rutebilstasjonen ble landskjent gjennom humorserien Lille Lørdag med Bård Tufte Johansen og Harald Eia på 1990-tallet. I 2002 ble rutebilstasjonen jevnet med jorden for å gi plass til Arendal rådhus og kulturhus.
| Arendal rutebilstasjon ble innviet i 1962. Rutebilstasjonen lå tidligere på det igjenfylte havneområdet Malmbrygga, midt i Arendal sentrum.
Rutebilstasjonen ble landskjent gjennom humorserien Lille Lørdag med Bård Tufte Johansen og Harald Eia på 1990-tallet. I 2002 ble rutebilstasjonen jevnet med jorden for å gi plass til Arendal rådhus og kulturhus.
== Drift ==
Selskapet Rutebilstasjonen A/S ble stiftet i 1961 av de lokale rutebilselskapene som trafikkerte stasjonen og hadde i oppgave å drifte rutebilekspedisjon.
== Arkivet ==
Arkivet etter Rutebilstasjonen A/S befinner seg på Aust-Agder museum og arkiv i Arendal og består av selskapets møtebøker.
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Arendal rutebilstasjon på Arkivportalen | Arendal rutebilstasjon ble innviet i 1962. Rutebilstasjonen lå tidligere på det igjenfylte havneområdet Malmbrygga, midt i Arendal sentrum. | 199,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Llazar_Fundo | 2023-02-04 | Llazar Fundo | ['Kategori:Albanske kommunister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. september', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Korca'] | Llazar Fundo (født 20. mars 1899 i Korçë, død 20. september 1944 i Kukës) var en albansk sosialist, journalist og forfatter.
Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie av valakisk herkomst. Etter det franskspråklige gymnaset i Thessaloniki studerte han rettsvitenskap i Paris. Tilbake i Albania ble Fundo involvert i flere kommunistiske organisasjoner, men måtte flykte til Wien etter at Fan Nolis regjering ble styrtet i 1924. I Wien arbeidet han i tilknytning til Komintern, og oppholdt seg en periode i Sovjetunionen. Fundo distanserte seg fra stalinismen, og kom tilbake til Albania i 1938 med sikte på å etablere et sosialdemokratisk parti. I 1941 ble han arrestert av den italienske okkupasjonsmakten og deportert til Ventotene. Etter løslatelsen i 1943 dro han til Kosovo for å slutte seg til den albanske motstandsbevegelsen. I 1944 ble han fanget og anklaget for å være desertør og trotskist av albanske kommunister, som slo ham i hjel.
| Llazar Fundo (født 20. mars 1899 i Korçë, død 20. september 1944 i Kukës) var en albansk sosialist, journalist og forfatter.
Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie av valakisk herkomst. Etter det franskspråklige gymnaset i Thessaloniki studerte han rettsvitenskap i Paris. Tilbake i Albania ble Fundo involvert i flere kommunistiske organisasjoner, men måtte flykte til Wien etter at Fan Nolis regjering ble styrtet i 1924. I Wien arbeidet han i tilknytning til Komintern, og oppholdt seg en periode i Sovjetunionen. Fundo distanserte seg fra stalinismen, og kom tilbake til Albania i 1938 med sikte på å etablere et sosialdemokratisk parti. I 1941 ble han arrestert av den italienske okkupasjonsmakten og deportert til Ventotene. Etter løslatelsen i 1943 dro han til Kosovo for å slutte seg til den albanske motstandsbevegelsen. I 1944 ble han fanget og anklaget for å være desertør og trotskist av albanske kommunister, som slo ham i hjel.
== Referanser == | Llazar Fundo (født 20. mars 1899 i Korçë, død 20. | 199,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bolax | 2023-02-04 | Bolax | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1829', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bolax er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Bolax er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlange, blanke, mer eller mindre gulbrune skarabider.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om natten.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Nicaragua i nord til Brasil i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Geniatini Burmeister, 1844 - 327 arter, Neotropiske
Slekten Bolax Fischer von Waldheim, 1829
Bolax albopilosa
Bolax andicola
Bolax angulata
Bolax boliviensis
Bolax buckleyi
Bolax campicola
Bolax castaneicollis
Bolax catharinae
Bolax caurana
Bolax costipennis
Bolax cupreoviridis
Bolax disgamia
Bolax flaveola
Bolax flavolineata
Bolax foveolata
Bolax gaudichaudi
Bolax glabripennis
Bolax goyana
Bolax hirtula
Bolax incogitata
Bolax magna
Bolax matogrossensis
Bolax mutabilis
Bolax nigriceps
Bolax oberthuri
Bolax palliata
Bolax phalerata
Bolax pulla
Bolax rutila
Bolax saucia
Bolax sculpticollis
Bolax squamulifera
Bolax sulcicollis
Bolax sulcipennis
Bolax tacoaraphaga
Bolax variolosa
Bolax vauriae
Bolax vittipennis
Bolax zoubkoffi
== Kilder ==
Frey, G. 1976. Bestimmungstabelle der Gattung Bolax Fisch. (Col. Melolonthidae: Rutelinae: Geniatini). Entomologische Arbeiten aus dem Museum G. Frey 27:107- 117.
Jameson, Mary Liz og Hawkins, Shauna Joy (2005): Synopsis of the genera of Geniatini (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae) with an annotated catalog of species. Zootaxa 874: 1-76. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Bolax [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Bolax i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Bolax (Scarabaeidae) – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bolax – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandfjordelva | 2023-02-04 | Sandfjordelva | ['Kategori:29°Ø', 'Kategori:30°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Båtsfjord', 'Kategori:Sandfjordelvvassdraget'] | For andre elver med samme navn, se Sandfjordelva (andre betydninger).Sandfjordelva (nordsamisk: Dávatjohka, historisk Davatjåkka) er ei elv i Båtsfjord kommune i Finnmark. Den renner i nordøstlig retning fra Skipskjølen og munner ut i Barentshavet ved Sandfjord, rundt fire kilometer sør for Hamningberg. Elva er 51,3 kilometer lang.
| For andre elver med samme navn, se Sandfjordelva (andre betydninger).Sandfjordelva (nordsamisk: Dávatjohka, historisk Davatjåkka) er ei elv i Båtsfjord kommune i Finnmark. Den renner i nordøstlig retning fra Skipskjølen og munner ut i Barentshavet ved Sandfjord, rundt fire kilometer sør for Hamningberg. Elva er 51,3 kilometer lang.
== Elvas løp ==
Elva har sitt utspring på nordøsthellingen av Skipskjølen midt inne på Varangerhalvøyas fjellvidde. Herfra renner elva først mot øst, senere nordøst. Sandfjordelva er uten innsjøer. Den har mange små sideelver, hvorav den største er Orošjohka.
Sandfjordelvas dalføre har en form som er ganske enestående i Norge, idet elva er skåret ned i de flattliggende, løse bergartene i fjellplatået og har en flat og veldrenert dalbunn med et forgreinet elveløp. Den ligner på denne måten enkelte dalfører man kan finne på Spitsbergen, men ikke i Norden for øvrig, utenom Varangerhalvøya.Hele vassdraget er skogløst, men det vokser vierkratt vokser på elveørene på de nederste fem kilometrene. Deltaet ved munningen er en viktig hekkeplass for småvadere og spurvefugl. Selve dalbunnen har en særegen, interessant flora.
== Inngrep og bruk ==
Vassdraget er uten store inngrep. Fv341 krysser vassdraget ved munningen, og det går en grusvei rundt fem kilometer oppover dalen. Det ligger en del hyttebebyggelse i Sandfjord, og et par kraftledninger krysser den nedre delen av vassdraget.
== Vern ==
Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973, med bakgrunn i de naturvitenskapelige interesser.En stor del av nedbørfeltet inngår i Varangerhalvøya nasjonalpark, og med unntak av hytteområdene langs fylkesveien ved munningen inngår resten i Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde. Helt nederst ved havet ligger Sandfjordneset naturreservat, som omfatter et område med flyvesand og sanddyner mellom elvemunningen og bukta utenfor.
== Referanser == | | munning = Sandfjord, sør for Hamningberg | 199,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skisport_(tidsskrift) | 2023-02-04 | Skisport (tidsskrift) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn i Norge', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Skiskyting i Norge'] | Skisport (også skrevet SKIsport) er et norsk magasin, og Norges Skiskytterforbunds offisielle magasin. SKIsport har også en samarbeidsavtale med Norges Skiforbund. Per 2015 utkommer magasinet med åtte utgaver i året.
Bladet utgis av forlaget og mediehuset Sportmedia AS/Pan Media Group med hovedkontor i Oslo. Redaktør for SKIsport er Eirik Lund Røer.
Magasinet definerer sin målgruppe som utøvere, trenere, ledere, aktive og engasjerte foreldre innen skisport. Det inneholder reportasjer fra skimiljøet, hovedsakelig i Norge, med fokus på talenter, breddeaktiviteter, trening, utstyr og ernæring. Bladet presenterer også mye treningsstoff, portretter og terminlister.
| Skisport (også skrevet SKIsport) er et norsk magasin, og Norges Skiskytterforbunds offisielle magasin. SKIsport har også en samarbeidsavtale med Norges Skiforbund. Per 2015 utkommer magasinet med åtte utgaver i året.
Bladet utgis av forlaget og mediehuset Sportmedia AS/Pan Media Group med hovedkontor i Oslo. Redaktør for SKIsport er Eirik Lund Røer.
Magasinet definerer sin målgruppe som utøvere, trenere, ledere, aktive og engasjerte foreldre innen skisport. Det inneholder reportasjer fra skimiljøet, hovedsakelig i Norge, med fokus på talenter, breddeaktiviteter, trening, utstyr og ernæring. Bladet presenterer også mye treningsstoff, portretter og terminlister.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2012: 7 321
2013: 8 142
2014: 7 975
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Skisport (også skrevet SKIsport) er et norsk magasin, og Norges Skiskytterforbunds offisielle magasin. SKIsport har også en samarbeidsavtale med Norges Skiforbund. | 199,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8nnafurua | 2023-02-04 | Bjønnafurua | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjente trær', 'Kategori:Orkland', 'Kategori:Trollheimen'] | Bjønnafurua er et tre i Trollheimen i Meldal, og ble i 2014 målt til å være Norges største furu.
Bjønnafurua ble oppmålt til å være 14,23 m3 av Morten Gåsvand og Lars Inge Harang i 2014.
Morten Gåsvand laget boka «Furukjempene i Trollheimen».
Lars Inge Harang klatrer opp i trærne for å måle rotsystem over bakken, stamme eller stammers og greiners diametre fra to sider, omkretser, lengder, høyde og annet.
Om noen mener en furu burde vært målt kan de gi Morten Gåsvand eller Lars Inge Harang tips om det. Arbeidet fortsetter i uoverskuelig fremtid (2020).
| Bjønnafurua er et tre i Trollheimen i Meldal, og ble i 2014 målt til å være Norges største furu.
Bjønnafurua ble oppmålt til å være 14,23 m3 av Morten Gåsvand og Lars Inge Harang i 2014.
Morten Gåsvand laget boka «Furukjempene i Trollheimen».
Lars Inge Harang klatrer opp i trærne for å måle rotsystem over bakken, stamme eller stammers og greiners diametre fra to sider, omkretser, lengder, høyde og annet.
Om noen mener en furu burde vært målt kan de gi Morten Gåsvand eller Lars Inge Harang tips om det. Arbeidet fortsetter i uoverskuelig fremtid (2020).
== Kilder ==
NRK: Furujeger fant rekordtre | Bjønnafurua er et tre i Trollheimen i Meldal, og ble i 2014 målt til å være Norges største furu. | 199,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neunkirchen_(%C3%98sterrike) | 2023-02-04 | Neunkirchen (Østerrike) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:1920 i Østerrike', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1094', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1920', 'Kategori:Byer i Niederösterreich', 'Kategori:Sider med kart'] | Neunkirchen er med sine 12 376 innbyggere (pr. 1. januar 2014) hovedstad i distriktet Neunkirchen, Østerrike. Byen ligger i det såkalte Industrieviertel i regionen Steinfeldt i den sørøstlige delen av Niederösterreich. Elva Schwarza renner gjennom byen.
| Neunkirchen er med sine 12 376 innbyggere (pr. 1. januar 2014) hovedstad i distriktet Neunkirchen, Østerrike. Byen ligger i det såkalte Industrieviertel i regionen Steinfeldt i den sørøstlige delen av Niederösterreich. Elva Schwarza renner gjennom byen.
== Nabokommuner ==
Til Neunkirchen grenser i nordøst St. Egyden am Steinfeld, i øst Breitenau, i sørøst Natschbach-Loipersbach, i sør Wartmannstetten og i vest Ternitz og Würflach.
== Byområdet ==
Bykommunen omfatter følgende tre tettsteder (innbyggertall pr. 31. oktober 2011 i parentes ):
Neunkirchen (10.867) med bydelene Innere Stadt (sentrum), Tal, Steinplatte, Mühlfeld, Au, Steinfeld, Lerchenfeld, Blätterstraßensiedlung
Mollram (627)
Peisching (755)
== Historie ==
Neunkirchen er en av de eldste bosetningene i Wienbekkenet. Arkeologiske funn viser at det allerede i stein- og bronsealderen var menneskelig tilstedeværelse i det nåtidige byområdet. En keltisk gravplass fra midtre eller senere La-Tène-periode viser at byen har vært sammenhengende bebygd siden ca 150–15 f. Kr. På denne gravplassen, ved dagens Josef-Berr-Gasse, ble det mellom 1921 og 1928 (og også i 1964) avdekt 13 graver og gjort rike arkeologiske funn. Flere av funnene er utstilt i Städtisches Museum Neunkirchen (Neunkirchen bymuseum).
I det som i dag er byens sentrum var det fra ca 30 til 400 e. Kr en stor romersk bosetning. På grunn av beliggenheten ved den viktige romerske forbindelsesvegen mellom Donauområdet og Alpene (dagens Blätterstrasse), utviklet det seg her et økonomisk knutepunkt. Det romerske navnet for «Neunkirchen» er ikke kjent.
Allerede fra tidlig middelalder (fra det 9. århundret) oppsto det igjen en betydelig bosetning med en stor sognekirke som omtales første gang i 1094. Det er denne kirken som har gitt byen dens navn. Beskrivelsen «bei der niuwen kirchen» («ved den nye kirken») ble etter hvert til «Neuenkirchen» og endelig «Neunkirchen». Før Wiener Neustadt ble etablert var Neunkirchen regionens økonomiske og handelsmessige sentrum.
I andre halvdel av 1400-tallet raste krigene mot tyrkerne som da hadde rykket inn i Steiermark og Kärnten. For å finansiere krigføringen ble jødiske eiendommer beslaglagt, og i 1496 ble jødene tvunget vekk fra Neunkirchen. Ved Mühlplatz 2 ble det i 1998 funnet murfragmenter fra den middelalderske synagogen.
I 1631 ble minoritter-klosteret Neunkirchen grunnlagt av grev Hoyos, som hadde tilhørighet og eiendom i distriktet. I de påfølgende tiårene ble dette klosteret både et tilfluktsted for befolkningen, men også et forsvarsverk mot osmanske angrep. Likevel ble stedet erobret og ødelagt i 1683. Klosteret og kirken forble intakt på tross av en brann som i 1752 nesten utraderte hele stedet.
Kolera- og pestepidemier på 1700-tallet rammet Neunkirchen hardt. Trefoldighetssøylen på torget er reist som minnesmerke over denne tiden. I det 19. århundre opplevde Neunkirchen en betydelig industrialisering, blant annet som følge av fabrikketablerere fra det franskspråklige Sveits. En kirkebrann 1. juli 1907 gjorde store skader, men kirken ble gjenoppbygd i årene 1908/09.
7. august 1920 fikk Neunkirchen bystatus. Neunkirchen hadde også et jødisk samfunn som ble oppløst som følge av den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1940. Synagogen i Neunkirchen ble først revet i 1984.
I 1960 ble «Blätterstraßensiedlung» (byområdet nord for «Südbahn») lagt inn under Neunkirchen. I 1969 ble også kommunene Mollram og Peisching lagt til Neunkirchen.
== Befolkning ==
Kilde: Statistik Austria
Etter en sterk vekst i folketallet i siste tredel av 1800-tallet og første tiår av 1900-tallet, kulminerte innbyggertallet i Neunkirchen i 1910 med et høydepunkt på 12 920. Etter dette tidspunktet avtok folketallet gradvis. Særlig tydelig var denne tendensen i årene rundt 2. verdenskrig (fra 1939 til 1953 - 5,9 %), men den fortsatte også (i lavere tempo) gjennom etterkrigstiden. Bare mellom 1961 og 1971 ble det registrert en beskjeden folketallsvekst på 1,2 %. Med 10 216 innbyggere nådde befolkningen i 1991 det laveste nivå siden 1900. Siden da har det imidlertid blitt registrert en vekst i folketallet på 7,9 %, noe som skyldes overskudd i migrasjonsbalansen (+ 9,8 %), mens fødselsraten fortsatt er negativ (- 1,9 %).
=== Religion ===
Ifølge data fra folketellingen i 2001 er 60,7 % av befolkningen romersk-katolske, 5,5 % protestanter og 0,6 % ortodokse kristne. 13,1 % er muslimer mens 17,1 % av befolkningen ikke bekjente seg til noen religion.
Av sentrale gudshus kan nevnes den romersk-katolske sognekirken Mariä Himmelfart og den protestantiske kirken. Sistnevnte (bygd 1862/63) er det eldste gudshus i Niederösterreich planlagt og bygd som evangelisk kirke.
== Politikk ==
Borgermester er Herbert Osterbauer (ÖVP), viseborgermester er Martin Fasan (Grüne). Kommunestyret består av 37 medlemmer valgt ved kommunevalget 25. januar 2015, og satt sammen på følgende måte:
== Handelsstedet Neunkirchen ==
Industriens tilbakegang de siste tiårene har forvandlet bybildet nokså dramatisk. I forbindelse med rehabiliteringen av det sentrale torget på 1990-tallet ble det lagt til rette for forretningsdrift i sentrum uten at det dermed skulle forstyrre den historiske atmosfæren. Ved bygrensen mot Ternitz har handelsområdet «Am Spitz» blitt etablert. Et kjøpsenter i indre by ble i 2011 ferdigstilt på området til den tidligere skruefabrikken.
I de senere årene har foreningen «aktive Wirtschaft Neunkirchen» (aktiv forretningsdrift i Neunkirchen) lansert «Lange Einkaufsnacht» (lang handelsnatt) med underholdning og utvidede åpningstider i butikkene.
== Kultur og severdigheter ==
=== Museer og kultursenter ===
Städtisches Museum Neunkirchen (Bymuseum Neunkirchen)
Motorradmuseum (Motorsykkelmuseum)
Kulturzentrum Am Stiergraben (Kultursenter)
=== Byggverk ===
Den romersk-katolske sognekirken Mariä Himmelfart
Rådhuset
Trefoldighetssøylen
Den evangeliske sognekirken
Byens sentrale torg med bygårder fra 17./18. århundre
=== Parker ===
Stadtpark (bypark)
Spitalspark mellom sykehuset og elva Schwarza
=== Gravlunder ===
Neunkirchen Gravlund: Ved den østlige utfartsveien (Peischinger Straße)
Gravlund for landkommunene: «Landgemeindenfriedhof» (Mühlfeldstraße)
Jødisk gravlund Neunkirchen: I nærheten av jernbanestasjonen
Sovjetisk gravlund: overfor sykehuset i Spitalspark
== Økonomi og infrastruktur ==
=== Trafikk ===
Byen er et viktig trafikknutepunkt i sørlige Niederösterreich. Beliggenheten ved den gamle handelsvegen fra Wien (Semmering–Kärnten–Triest, Adria), har medvirket til at økonomien i Neunkirchen alltid har vært preget av trafikk og handel.
Neunkirchen er forbundet med hovedvegnettverket via S6 Semmering Schnellstrasse, med A2 Süd Autobahn (Knoten Wr. Neustadt, avkjøring Neunkirchen Ost) og B17 Wiener Neustädter Straße. Blätterstraße som strekker seg fra Neunkirchen i nordøstlig retning over Weikersdorf til Bad Fischau kan påvises helt tilbake til romertiden.
Busstasjonen i Neunkirchen er plassert like i sentrum på Minoritenplatz.
Det er også enkel forbindelse med tog fra Bahnhof Neunkirchen N.Ö. Til Wien Südbahnhof er reisetiden ca 45-50 mintter. Jernbanestasjonen, med det offisielle navnet Neunkirchen NÖ, har adresse Bahnstraße 49. Stasjonen har to plattformer. Plattform 1/2 benyttes i hovedsak av tog i retning Semmering/Bruck an der Mur, mens plattform 3/4 vanligvis har avgang for tog i retning Wiener Neustadt/Wien.
=== Handel og butikker ===
Butikker og innkjøpsmuligheter har tradisjonelt vært konsentrert til bykjernen (ved Hauptplatz og Holzplatz, Triesterstraße, Fabriksgasse, Wienerstraße). Handelsområdet «Am Spitz» ved bygrensen i retning Ternizt har siden 1990-årene blitt skrittvis utbygd med storskala-forretninger (supermarkeder, elektrohandel, byggvareforretninger, diverse bilforhandlere med verksteder, kontorbygg m.m.).
På området til den tidligere Brevillier & Urban skruefabrikk er det i bysentrum reist et kjøpsenter, «Pamoramapark».
=== Medier ===
Niederösterreichische Nachrichten – Lokalutgave for distriktet Neunkirchen
«Die neue Gemeindestube» (Den nye kommunestua) – Kunngjøringsblad for bykommunen Neunkirchen
Gratisaviser: «Der Monat im Bezirk Neunkirchen», «Bezirksblatt Neunkirchen»
=== Offentlige tjenester ===
Som distriktshovedstad er alle sentrale offentlige myndigheter representert i byen, blant annet en distriktsdomstol, et skattekontor og et sykehus med 395 sengeplasser. Også distriktstrygdekasse, politistasjon, arbeidsformidling, redningstjeneste og et frivillig brannkorps .
== Utdanning ==
=== Barnehager ===
I alt sju offentlige barnehager i tillegg til Pater-Kolbe-Kindergarten (den katolske menighetens barnehage).
=== Skoler ===
Grunnskole Steinfeld, grunnskole Mühlfeld, grunnskole Peisching
Videregående skole, Schoellerstraße
Videregående skole, Augasse
Gymnas Neunkirchen, Otto-Glöckelweg 2
Bundeshandelsakademie und Bundeshandelsschule (handelsskole), Schillergasse
Helse- og omsorg og sykepleieskole, Wienerstraße
Spesialpedagogisk senter, Dittrichstraße 12
Yrkesskole Neunkirchen, Triesterstraße 67
=== Andre utdanningsinstitusjoner ===
Musikkskole Neunkirchen, WIFI, Volkshochschule-Volksbildungsverein Neunkirchen, Kultursentrum ved Steiergraben (galleri, bibliotek)
== Sport und fritid ==
Rekreasjonssenter: Bade-, sauna- og massasjeanlegg nær byparken.
Laufstrecke Föhrenwald: Med støtte fra Sparkasse Neunkirchen ble det for noen år siden anlagt flere løpebaner med forskjellig lengde (1,3 km/3 km/6 km/8,9 km)
Neunkirchen speidergruppe har eksistert siden 1928
Klatresenter: I Wienerstaße (NSW-Gebäude) er det en liten klatrehall for «Boulderclimbing». I 2013 ble det innredet nok en Boulderhall ved rekreasjonssenteret.
== Kjente personer med tilknytning til byen ==
Alfons Maria Stickler, kardinal i den katolske kirke.
Christian Fuchs, landslagsspiller i fotball.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Neunkirchen, Lower Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Neunkirchen, Lower Austria – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Landsbyen Mollrams hjemmeside
Den romersk katolske menigheten i Neunkirchen
Den evangeliske menigheten i Neunkirchen
schlot.at: Luftfoto over byen 1928 og bykart fra 1926 med viktige industribedrifter avmerket. | Neunkirchen er med sine 12 376 innbyggere (pr. 1. | 199,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evanos | 2023-02-04 | Evanos | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1840', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Evanos er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Evanos er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om natten.
== Utbredelse ==
Arten lever i Brasil.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Geniatini Burmeister, 1844 - 327 arter, Neotropiske
Slekten Evanos Laporte de Castelnau, 1840
Evanos villatus Laporte de Castelnau, 1840
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Evanos [1]
Jameson, Mary Liz og Hawkins, Shauna Joy (2005): Synopsis of the genera of Geniatini (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae) with an annotated catalog of species. Zootaxa 874: 1-76. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Evanos i Global Biodiversity Information Facility
Evanos – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 199,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Talent_Norge | 2023-02-04 | Talent Norge | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2015', 'Kategori:Norsk kultur', 'Kategori:Norske statlige selskaper'] | Talent Norge AS er et norsk aksjeselskap som ble stiftet 21. januar 2015. Selskapet eies av staten ved Kulturdepartementet samt Cultiva og Sparebankstiftelsen DNB.Selskapet skal tilby et «talentprogram» for unge kunst- og kulturutøvere etter modell av Olympiatoppen. Programmet er rettet mot unge talenter og dyktige utøvere som ennå ikke har startet opp med en høyere kunstfaglig utdannelse, i tillegg til nyutdannede musikere, dansere, visuelle kunstnere og arkitekter. Selskapet gir ikke direkte økonomisk støtte til individuelle talenter eller kunstnere, men kan støtte «talentklynger» og samarbeidsprosjekter som kan komme enkeltpersoner til gode.
| Talent Norge AS er et norsk aksjeselskap som ble stiftet 21. januar 2015. Selskapet eies av staten ved Kulturdepartementet samt Cultiva og Sparebankstiftelsen DNB.Selskapet skal tilby et «talentprogram» for unge kunst- og kulturutøvere etter modell av Olympiatoppen. Programmet er rettet mot unge talenter og dyktige utøvere som ennå ikke har startet opp med en høyere kunstfaglig utdannelse, i tillegg til nyutdannede musikere, dansere, visuelle kunstnere og arkitekter. Selskapet gir ikke direkte økonomisk støtte til individuelle talenter eller kunstnere, men kan støtte «talentklynger» og samarbeidsprosjekter som kan komme enkeltpersoner til gode.
== Se også ==
Kreativt Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Talent Norge AS er et norsk aksjeselskap som ble stiftet 21. januar 2015. | 199,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyt_Norge | 2023-02-04 | Nyt Norge | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjoner i 2009', 'Kategori:Varemerker'] | Nyt Norge er en merking for norske matvarer som ble etablert av Stiftelsen Norsk Mat i 2009. Nyt Norges mål er å synliggjøre at produkter er av norsk opprinnelse og gjøre det enkelt for forbrukere å velge norske matprodukter i butikken.
Matprodusenter kan selv søke om å få merke produktene sine med «Nyt Norge» så lenge de oppfyller tre krav som stilles:
Maten må bestå av norske råvarer
Bonden må ha fulgt norske regler (KSL)
Produktet må være pakket og produsert i NorgeFor kjøtt, melk og egg gjelder 100 % norsk opprinnelse
For sammensatte produkter er det tillatt med inntil 25% ikke-norske ingredienser, som for eksempel salt, ris og sukkerPer 1. januar 2020 var 4300 produkter Nyt Norge-merket.
I november 2014 igangsatte EFTAs overvåkingsorgan undersøkelsessak om merkeordningen Nyt Norge under henvisning til EØS-avtalens artikkel 11 om at «Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene». Overvåkningsorganet viste til avgjørelser i EU-domstolen som slår fast at reklameframstøt som kun fremmer omsetning av innenlandske næringsmidler, kan være i strid med dette forbudet, dersom reklamen finansieres av det offentlige. Saken ble løst høsten 2015.NYT NORGE finnes nå på over 4000 matvarer i Norge.
| Nyt Norge er en merking for norske matvarer som ble etablert av Stiftelsen Norsk Mat i 2009. Nyt Norges mål er å synliggjøre at produkter er av norsk opprinnelse og gjøre det enkelt for forbrukere å velge norske matprodukter i butikken.
Matprodusenter kan selv søke om å få merke produktene sine med «Nyt Norge» så lenge de oppfyller tre krav som stilles:
Maten må bestå av norske råvarer
Bonden må ha fulgt norske regler (KSL)
Produktet må være pakket og produsert i NorgeFor kjøtt, melk og egg gjelder 100 % norsk opprinnelse
For sammensatte produkter er det tillatt med inntil 25% ikke-norske ingredienser, som for eksempel salt, ris og sukkerPer 1. januar 2020 var 4300 produkter Nyt Norge-merket.
I november 2014 igangsatte EFTAs overvåkingsorgan undersøkelsessak om merkeordningen Nyt Norge under henvisning til EØS-avtalens artikkel 11 om at «Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene». Overvåkningsorganet viste til avgjørelser i EU-domstolen som slår fast at reklameframstøt som kun fremmer omsetning av innenlandske næringsmidler, kan være i strid med dette forbudet, dersom reklamen finansieres av det offentlige. Saken ble løst høsten 2015.NYT NORGE finnes nå på over 4000 matvarer i Norge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
www.nytnorge.no
Krav til bruk av Nyt Norge for bedrifter | Nyt Norge er en merking for norske matvarer som ble etablert av Stiftelsen Norsk Mat i 2009. Nyt Norges mål er å synliggjøre at produkter er av norsk opprinnelse og gjøre det enkelt for forbrukere å velge norske matprodukter i butikken. | 199,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurimi | 2023-02-04 | Sigurimi | ['Kategori:Albanias historie', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Etableringer i 1943', 'Kategori:Etterretningsorganisasjoner', 'Kategori:Opphør i 1991'] | Sigurimi, offisielt Drejtoria e Sigurimit të Shtetit (oversatt fra albansk: «Direktoratet for statssikkerhet»), var den nasjonale sikkerhetstjenesten, etterretningstjenesten og det hemmelige politiet i det kommunistiske Albania. Sigurimi ble etablert i 1943 og oppløst ved kommunismens fall i 1991, og ble avløst av etterretningstjenesten SHISH. I midten av 1970-årene hadde Sigurimi rundt 5 000 uniformerte ansatte.
| Sigurimi, offisielt Drejtoria e Sigurimit të Shtetit (oversatt fra albansk: «Direktoratet for statssikkerhet»), var den nasjonale sikkerhetstjenesten, etterretningstjenesten og det hemmelige politiet i det kommunistiske Albania. Sigurimi ble etablert i 1943 og oppløst ved kommunismens fall i 1991, og ble avløst av etterretningstjenesten SHISH. I midten av 1970-årene hadde Sigurimi rundt 5 000 uniformerte ansatte.
== Referanser == | Sigurimi, offisielt Drejtoria e Sigurimit të Shtetit (oversatt fra albansk: «Direktoratet for statssikkerhet»), var den nasjonale sikkerhetstjenesten, etterretningstjenesten og det hemmelige politiet i det kommunistiske Albania. Sigurimi ble etablert i 1943 og oppløst ved kommunismens fall i 1991, og ble avløst av etterretningstjenesten SHISH. | 199,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.