url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordsalgskontoret | 2023-02-04 | Jordsalgskontoret | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Myndigheter i Finnmark'] | Jordsalgskontoret var ansvarlig for å forvalte statsgrunn i Finnmark fylke i tråd med jordsalgsloven. Kontoret ble ledet av en jordsalgssjef. Kontoret var en videreføring av den tidligere jordsalgskommisjonen. Kontoret ble formelt opprettet i medhold av jordsalgsloven av 1965 og hadde sitt kontorsted i Vadsø by i Vadsø kommune. Jordsalgsstyret var overordnet jordsalgssjefen og jordsalgskontoret og hadde som oppgave å føre tilsyn med at kontoret løste sine oppgaver i tråd med jordsalgsloven. Kontoret var en del av Statskog og ble lagt ned ved iverksettelsen av finnmarksloven. Forvaltningen ble fra 1. juli 2006 overført til Finnmarkseiendommen (FeFo). Samtidig ble grunnbokshjemmelen til tidligere statsgrunn i Finnmark overført til FeFo. | Jordsalgskontoret var ansvarlig for å forvalte statsgrunn i Finnmark fylke i tråd med jordsalgsloven. Kontoret ble ledet av en jordsalgssjef. Kontoret var en videreføring av den tidligere jordsalgskommisjonen. Kontoret ble formelt opprettet i medhold av jordsalgsloven av 1965 og hadde sitt kontorsted i Vadsø by i Vadsø kommune. Jordsalgsstyret var overordnet jordsalgssjefen og jordsalgskontoret og hadde som oppgave å føre tilsyn med at kontoret løste sine oppgaver i tråd med jordsalgsloven. Kontoret var en del av Statskog og ble lagt ned ved iverksettelsen av finnmarksloven. Forvaltningen ble fra 1. juli 2006 overført til Finnmarkseiendommen (FeFo). Samtidig ble grunnbokshjemmelen til tidligere statsgrunn i Finnmark overført til FeFo. | Jordsalgskontoret var ansvarlig for å forvalte statsgrunn i Finnmark fylke i tråd med jordsalgsloven. Kontoret ble ledet av en jordsalgssjef. | 198,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordsalgsstyret | 2023-02-04 | Jordsalgsstyret | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Myndigheter i Finnmark'] | Jordsalgsstyret var et organ som skulle føre tilsyn med at jordsalgskontoret løste sine oppgaver med å forvalte statsgrunn i Finnmark fylke i tråd med jordsalgsloven og tilhørende regelverk. Styret besto av 7 medlemmer, hvor fylkesmannen i Finnmark var leder og Finnmark fylkesting og Landbruks- og matdepartementet(LMD), som oppnevnte 3 representanter hver. Funksjonstiden for styremedlemmene var 4 år. Styret behandlet saker av prinsipiell karakter, saker av større økonomisk betydning og klagesaker. Styret behandlet ellers saker som det ble forelagt av overordnet myndighet og jordsalgssjefen og var direkte underlagt LMD. Etter at Statens landbruksforvaltning ble opprettet overførte LMD klagebehandlingen etter jordsalgsloven til dette organet. Unntaket var klager på saker som hadde med forvaltning av jakt- og fiskerettigheter. Disse klagene gikk til Direktoratet for naturforvaltning for endelig avgjørelse. Jordsalgsstyret opphørte ved iverksettelsen av finnmarksloven og etablering av Finnmarkseiendommen den 1. juli 2006. | Jordsalgsstyret var et organ som skulle føre tilsyn med at jordsalgskontoret løste sine oppgaver med å forvalte statsgrunn i Finnmark fylke i tråd med jordsalgsloven og tilhørende regelverk. Styret besto av 7 medlemmer, hvor fylkesmannen i Finnmark var leder og Finnmark fylkesting og Landbruks- og matdepartementet(LMD), som oppnevnte 3 representanter hver. Funksjonstiden for styremedlemmene var 4 år. Styret behandlet saker av prinsipiell karakter, saker av større økonomisk betydning og klagesaker. Styret behandlet ellers saker som det ble forelagt av overordnet myndighet og jordsalgssjefen og var direkte underlagt LMD. Etter at Statens landbruksforvaltning ble opprettet overførte LMD klagebehandlingen etter jordsalgsloven til dette organet. Unntaket var klager på saker som hadde med forvaltning av jakt- og fiskerettigheter. Disse klagene gikk til Direktoratet for naturforvaltning for endelig avgjørelse. Jordsalgsstyret opphørte ved iverksettelsen av finnmarksloven og etablering av Finnmarkseiendommen den 1. juli 2006. | Jordsalgsstyret var et organ som skulle føre tilsyn med at jordsalgskontoret løste sine oppgaver med å forvalte statsgrunn i Finnmark fylke i tråd med jordsalgsloven og tilhørende regelverk. Styret besto av 7 medlemmer, hvor fylkesmannen i Finnmark var leder og Finnmark fylkesting og Landbruks- og matdepartementet(LMD), som oppnevnte 3 representanter hver. | 198,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergselva | 2023-02-04 | Bergselva | ['Kategori:Pekere'] | Bergselva, Bergselvi eller Bergselve kan vise til flere elver i Norge:
Bergselva (Harstad) – i Harstad kommune i Troms
Bergselva (Storfjord) – i Storfjord kommune i Troms
Bergselva (Snillfjord) (Grytdalselva) – i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag
Bergselvi (Luster) – i Luster kommune i Sogn og Fjordane
Bergselva (Larvik) (Halleelva) – i Larvik kommune i Vestfold
Bergselve (Etnedal) – i Etnedal kommune i Oppland
Bergsåne (Skakadalsåne) – i Vang kommune i Oppland | Bergselva, Bergselvi eller Bergselve kan vise til flere elver i Norge:
Bergselva (Harstad) – i Harstad kommune i Troms
Bergselva (Storfjord) – i Storfjord kommune i Troms
Bergselva (Snillfjord) (Grytdalselva) – i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag
Bergselvi (Luster) – i Luster kommune i Sogn og Fjordane
Bergselva (Larvik) (Halleelva) – i Larvik kommune i Vestfold
Bergselve (Etnedal) – i Etnedal kommune i Oppland
Bergsåne (Skakadalsåne) – i Vang kommune i Oppland | Bergselva, Bergselvi eller Bergselve kan vise til flere elver i Norge: | 198,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fridom | 2023-02-04 | Fridom | ['Kategori:Pekere'] | Fridom kan bety flere ting:
Fridom, illegal avis i Telemark-området
Fridom, illegal avis i Buskerud-området
Telefolkets Fridom, NKP-avis som opprinnelig ble lansert under navnet Fridom | Fridom kan bety flere ting:
Fridom, illegal avis i Telemark-området
Fridom, illegal avis i Buskerud-området
Telefolkets Fridom, NKP-avis som opprinnelig ble lansert under navnet Fridom | Fridom kan bety flere ting: | 198,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrottslaget_H%C3%B8dd | 2023-02-04 | Idrottslaget Hødd | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1919', 'Kategori:Fotballag i Møre og Romsdal', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1919', 'Kategori:Idrettslag i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sport i Ulstein'] | Idrottslaget Hødd (stiftet 1. august 1919) er et norsk idrettslag fra Ulsteinvik i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Laget spiller sine kamper på Høddvoll med supporterklubben Blåsarane på tribunen. Hødd har et fokus på lokalmiljøet og satser på talentutvikling. De har tidligere spilt på øverste nivå i norsk fotball i kortere perioder.
Åge Hareide og Jan Åge Fjørtoft har bakgrunn fra Hødd.
| Idrottslaget Hødd (stiftet 1. august 1919) er et norsk idrettslag fra Ulsteinvik i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Laget spiller sine kamper på Høddvoll med supporterklubben Blåsarane på tribunen. Hødd har et fokus på lokalmiljøet og satser på talentutvikling. De har tidligere spilt på øverste nivå i norsk fotball i kortere perioder.
Åge Hareide og Jan Åge Fjørtoft har bakgrunn fra Hødd.
== Tabellen 2023 ==
== Historie ==
Hødd rykket opp til toppserien for første gang i 1965 etter å ha vunnet serien foran storlag som Brann og Rosenborg. Det ble nedrykk året etter, men klubben Hødd kjempet seg tilbake til toppserien i 1968. Denne gangen klarte klubben å holde seg oppe på målforskjell. Tiden rundt 1970 ble storhetstiden for Hødd med storspillere som Kjetil Hasund og Otto Sundgot. Hødd rykket ned igjen i 1972.
Etter flere sesonger i 1. divisjon, med en visitt i Tippeligaen 1995 (3. sist), rykket klubben ned til 2.divisjon igjen etter 1999-sesongen. Det ble opprykk igjen året etter i 2000, men etter noen sesonger i 1.divisjon ble det nedrykk til 2. divisjon i 2006. Etter en katastrofal vårsesong og trenerskifte, fikk Hødd en god høst og sanket en del poeng.
Etter 2006-sesongen ansatte de årets tippeligatrener i 2002, Sture Fladmark, som ny hovedtrener. Klubben satset hardt på å nå målet om opprykk i 2007-sesongen. Klubben reduserte ikke budsjettet nevneverdig, styrket spillerstallen og ansatte hovedtreneren på fulltid. 20. oktober 2007, i nest siste serierunde, ble det klart at Hødd skal spille i 1. divisjon i 2008. Hødd er per dags dato det laget som har spilt flest sesonger på nivå 2..
Hødd ble norgesmester etter å ha slått Tromsø på straffer i Cupfinalen i fotball for herrer 2012. Dette førte til at Hødd skulle spille første kvalifiseringsrunde i Europaligaen året etter. Under trekningen i UEFAs hovedkvarter i Nyon, Sveits var Hødd spent på hvem de skulle møte. De ende opp med å møte kasakhstanske Aktobe, noe som var verst tenkelige for Hødd, med tanke på den stramme økonomien. Hødd overrasket en hel nasjon da de vant den første kampen 1–0 hjemme, men måtte til slutt se seg slått ut av Europaligaen da de tapte 0–2 borte.
Toppserielag: 1966, 1969–72 og 1995.
=== Hødd i Europacup ===
== Spillerstall ==
Oppdatert 23. januar 2023.
=== Utlånte spillere ===
== Sportslig ledelse ==
Hovedtrenere: Joakim Dragsten
Assistenttrener: Ørjan Heiberg
Keepertrener: Ronny Osnes
Fysisk trener: Aaron Horne
Leder av sportslig utvalg: Hallstein Saunes
== Adelskalender ==
== Meritter ==
Cupmestere: 2012
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arne Flatin (1994). Heia Hødd 1919-94 (nynorsk). Ulsteinvik. [256 sider]
Arne Flatin (2009). Heia Hødd: 1995–2009 (nynorsk). Ulsteinliv. [223 sider]
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Hødd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Blåsarane
Nye Høddvoll - Nordic Stadiums | Hødden (av «Høyden») er folkelig navn på området rundt Eidemarken i Bergenhus bydel i Bergen. Betegnelsen er trolig ikke mer enn 100 år gammel. | 198,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finnjolle | 2023-02-04 | Finnjolle | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Joller', 'Kategori:Olympiske klasser i seiling'] | Finnjolle er en enmanns seiljolle, og OL-klasse i seiling for menn. Den er konstruert av den svenske kanodesigneren Rickard Sarby i 1949 til bruk under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Siden debuten i 1952 har den vært olympisk klasse, noe som gjør den til en av de båtene som har vært lengst som OL-klasse.Skroget har omtrent ikke vært endret siden 1949, men riggen har fått enkelte utviklinger. Masten som før var i tre ble gjennom 60- og 70-tallet byttet ut med aluminium-master. Aluminium er mer fleksibelt, og gjør det lettere å forme seilet slik man ønsker. Master i karbonfiber har de siste årene blitt mer og mer vanlig, og nå finnes det også seil av kevlar.
| Finnjolle er en enmanns seiljolle, og OL-klasse i seiling for menn. Den er konstruert av den svenske kanodesigneren Rickard Sarby i 1949 til bruk under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Siden debuten i 1952 har den vært olympisk klasse, noe som gjør den til en av de båtene som har vært lengst som OL-klasse.Skroget har omtrent ikke vært endret siden 1949, men riggen har fått enkelte utviklinger. Masten som før var i tre ble gjennom 60- og 70-tallet byttet ut med aluminium-master. Aluminium er mer fleksibelt, og gjør det lettere å forme seilet slik man ønsker. Master i karbonfiber har de siste årene blitt mer og mer vanlig, og nå finnes det også seil av kevlar.
== Referanser == | Finnjolle er en enmanns seiljolle, og OL-klasse i seiling for menn. Den er konstruert av den svenske kanodesigneren Rickard Sarby i 1949 til bruk under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. | 198,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergselva_(Larvik) | 2023-02-04 | Bergselva (Larvik) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Larvik'] | Bergselva (også kalt Halleelva) er ei elv i Larvik kommune i Vestfold. Den renner fra Hallevannet til Hummerbakkfjorden. Elva er 5,97 km lang, og har et nedbørfelt på 58,35 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,94 m³/s.
| Bergselva (også kalt Halleelva) er ei elv i Larvik kommune i Vestfold. Den renner fra Hallevannet til Hummerbakkfjorden. Elva er 5,97 km lang, og har et nedbørfelt på 58,35 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,94 m³/s.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Store Krokstjønn | 198,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UiSI | 2023-02-04 | UiSI | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag i Stavanger', 'Kategori:Lacrosselag i Norge', 'Kategori:Lag i amerikansk fotball i Norge', 'Kategori:Studentidrettslag i Norge', 'Kategori:Volleyballag i Norge'] | UiSI er studentidrettslaget ved Universitetet i Stavanger og for Studentsamskipnaden i Stavanger. UiSI har ca. 680 medlemmer og et bredt spekter av utøvere på alle ferdighetsnivåer innen 15 ulike sportsgrener. Idrettslaget er en av de største ikke-akademiske organisasjonene ved UiS, og samarbeider tett med Studentorganisasjonen StOr. UiSI samarbeider også med SiS Sportssenter som er datterselskapet til Studentsamskipnaden i Stavanger.
Per 31. desember 2014 hadde idrettslaget over 400 betalende medlemmer.
| UiSI er studentidrettslaget ved Universitetet i Stavanger og for Studentsamskipnaden i Stavanger. UiSI har ca. 680 medlemmer og et bredt spekter av utøvere på alle ferdighetsnivåer innen 15 ulike sportsgrener. Idrettslaget er en av de største ikke-akademiske organisasjonene ved UiS, og samarbeider tett med Studentorganisasjonen StOr. UiSI samarbeider også med SiS Sportssenter som er datterselskapet til Studentsamskipnaden i Stavanger.
Per 31. desember 2014 hadde idrettslaget over 400 betalende medlemmer.
== Historie ==
Studentidrettslaget ble stiftet 10. oktober 1969 ved det som på den tiden het Høyskolen i Stavanger, under navnet STIL-HiST. Da Høyskolen i Stavanger fikk universitetsstatus i 2005, ble navnet endret til STIL-UiS. I 2014 ble det vedtatt en navneendring til UiSI – Universitetet i Stavangers Idrettslag.
== Idretter ==
UiSI tilbyr per 1.1.2022 følgende idretter:
Håndball, Basketball, Salsa, Swing, Friluftsliv, Golf, Futsal, Fotball, Klatring, Innebandy, Lacrosse, Muay Thai, Badmington, Bortennis, Tennis og Volleyball
I tillegg til disse idrettene, arbeides det med å opprette et tilbud for enda flere studenter.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | UiSI er studentidrettslaget ved Universitetet i Stavanger og for Studentsamskipnaden i Stavanger. UiSI har ca. | 198,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristin_Ma_Berg | 2023-02-04 | Kristin Ma Berg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Kristin Margreta Berg er en norsk journalist med bakgrunn som redaktør i blant annet Det Nye og Tique.
| Kristin Margreta Berg er en norsk journalist med bakgrunn som redaktør i blant annet Det Nye og Tique.
== Referanser == | Kristin Margreta Berg er en norsk journalist med bakgrunn som redaktør i blant annet Det Nye og Tique.15 år med damer Aftenposten | 198,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aulacopalpus | 2023-02-04 | Aulacopalpus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1838', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Aulacopalpus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Aulacopalpus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (10-20 millimeter), blanke, rødlige eller gulbrune skarabider, sjeldnere svarte eller brunlig grønne. Undersiden, beina og pronotum er kledt med lange, lyse hår, dekkvingene er nakne. Snuten er avrundet.
== Levevis ==
Artene er knyttet til sørbøk(Nothofagus)-skog. Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten finnes bare i Argentina og Chile.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Brachysternina Burmeister, 1844 - Argentina og Chile.
Slekten Aulacopalpus Guérin-Ménéville, 1838
Aulacopalpus aconcaguensis Smith, 2002
Aulacopalpus castaneus (Laporte de Castelnau, 1840)
Aulacopalpus ciliatus (Solier, 1851)
Aulacopalpus clypealis Ohaus, 1905
Aulacopalpus pilicollis (Fairmaire, 1883)
Aulacopalpus punctatus (Fairmaire & Germain, 1860)
Aulacopalpus pygidialis Ohaus, 1905
Aulacopalpus valdiviensis Smith, 2002
Aulacopalpus viridis Guérin-Ménéville, 1838
== Kilder ==
Smith, A. B. T. 2002. Revision of the southern South American endemic genus Aulacopalpus Guérin-Méneville with phylogenetic and biogeographic analyses of the subtribe Brachysternina (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae: Anoplognathini). Coleopterists Bulletin 56:379-437. [1]
Genereic Guide to New World Scarab Beetles - Aulacopalpus
Sjekkliste over Anoplognathini
== Eksterne lenker ==
(en) Aulacopalpus i Encyclopedia of Life
(en) Aulacopalpus i Global Biodiversity Information Facility
Aulacopalpus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amblyterus | 2023-02-04 | Amblyterus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1819', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av William Sharp Macleay', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Amblyterus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Amblyterus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (12-15 millimeter), blanke, rødbrune til svarte skarabider med brunlige hår.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Schizognathina Ohaus, 1918 - Australia
Slekten Amblyterus MacLeay, 1819 - 9 arter
Amblyterus bundabergensis Carne, 1958
Amblyterus cicatricosus (Gyllenhal, 1817)
Amblyterus clypealis Ohaus, 1904
Amblyterus deuqueti Carne, 1958
Amblyterus paluma Allsopp, 1992
Amblyterus paradoxus Carne, 1975
Amblyterus simplicitarsis Carne, 1958
Amblyterus tarsalis Lea, 1919
Amblyterus tibialis Carne, 1958
== Kilder ==
Sjekkliste over Anoplognathini
Carne, P.B. (1975): Amblyterus paradoxus sp.n. (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae. Journal of the Australian entomological Society 14:43-45. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Amblyterus i Encyclopedia of Life
(en) Amblyterus i Global Biodiversity Information Facility
Amblyterus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ukraina_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Ukraina i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse', 'Kategori:Ukrainsk musikk'] | Ukraina i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Ukrainas deltakelser og i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Ukraina har deltatt i alle konkurransene siden 2013, og har - med unntak av i 2014 - deltatt i finalene. Landet har vunnet Tyrkvisjonens sangkonkurranse én gang, i 2020, og har en tredjeplass som nest beste plassering fra 2013.
| Ukraina i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Ukrainas deltakelser og i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Ukraina har deltatt i alle konkurransene siden 2013, og har - med unntak av i 2014 - deltatt i finalene. Landet har vunnet Tyrkvisjonens sangkonkurranse én gang, i 2020, og har en tredjeplass som nest beste plassering fra 2013.
== Historie ==
=== 2013–2015 ===
Fra 2013 til 2015 ble Ukrainas representanter valgt internt av de ulike TV-selskapene som sto bak organiseringen av landets deltakelse. I 2013 ble Fazile Ibraimova, som tidligere har vunnet Oriental Bazar samme år, opprinnelig valgt av Crimea Media Productions (CMP) til å representere Krim-halvøya.
CMP arrangerte senere opptaksprøver for å finne ytterligere en representant fra Krim, før det senere ble besluttet at halvøya og Ukraina skulle sende hver sin representant der Ibraimmova skulle representere Ukraina. Ibraimova fremførte folkemelodien «Elmalım», og oppnådde en tredjeplass i finalen.
I 2014 kvalifiserte ikke det ukrainske bidraget, fremført av Natali Deniz, seg til finalen. Deniz hadde senere en gjesteopptreden i Tyrkvisjonens sangkonkurranse i 2020, da en videofremføring av «Sarmaş bana» ble vist som pauseunderholdning etter alle de konkurrerende bidragene. Anna Mitioglu, som representerte landet i 2015, oppnådde en 13.-plass i finalen med melodien «Baaşla bana».
=== 2016–2020 ===
I 2016 ble det for første gang arrangert en åpen opptaksprøve. Den 9. juli konkurrerte Julia Mitioglu, Olga Tausjankhi, Nikolaj Tsjolak og Natalia Papazoglu om å få representere landet, der en jury valgte Papazoglu.
Papazoglu ble kjent i hjemlandet etter at hun deltok i X Factor i 2015. Før det ble klart at Tyrkvisjonens sangkonkurranse ikke ville bli arrangert i 2016, ble det kjent at Papazoglu skulle fremføre popmelodien «Tikenli yol».
I 2020 ble Tyrkvisjonens sangkonkurranse igjen arrangert, etter fire år med avlysninger. Som følge av restriksjoner og tiltak i forbindelse med covid-19-pandemien ble bidragene filmet i et studio på forhånd for så å bli vist under konkurransen. Papazoglu bidro med melodien hun opprinnelig hadde skrevet til konkurransen i 2016 og vant med 226 poeng, den til da høyeste poengsummen et bidrag har blitt tildelt.
== Deltakere og resultater ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale.
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Se også ==
Krim i Tyrkvisjonens sangkonkurranse
Ukraina i Eurovision Song Contest
Ukraina i Junior Eurovision Song Contest
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Juzjnaja volna TV (ru)
Odessa ODTRK Arkivert 18. desember 2014 hos Wayback Machine. (uk) | Ukraina i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Ukrainas deltakelser og i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Ukraina har deltatt i alle konkurransene siden 2013, og har - med unntak av i 2014 - deltatt i finalene. | 198,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_V | 2023-02-04 | Harald V | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Den norske kongefamilien', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Europamestere', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Forsvarsmedaljen', 'Kategori:Forsvarsmedaljen med laurbærgren', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Generaler i Hæren (Norge)', 'Kategori:Generaler i Luftforsvaret', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Kongepokalvinnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske admiraler', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Ordenen av det gyldne skinn', 'Kategori:Paul Harris Fellow', 'Kategori:Regjerende monarker', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavsmedaljen', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Terra Mariana-korsets orden', 'Kategori:Verdensmestere', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider', 'Kategori:Æreslegionen'] | Harald V (født 21. februar 1937 på Skaugum) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
| Harald V (født 21. februar 1937 på Skaugum) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
== Biografi ==
=== Familie ===
Kong Haralds foreldre var Olav V, Norges konge, og kronprinsesse Märtha, opprinnelig svensk prinsesse. Hans slekt, huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, er en linje av huset Oldenburg, som kom på tronen i både Danmark, Norge og Sverige på midten av 1400-tallet. Kongen er agnatisk etterkommer av Christian III av Norge, som regjerte mellom 1536 og 1559, og således har dagens kongeslekt sittet på den norske tronen før Haakon VII ble valgt til konge i 1905.
=== Første leveår ===
Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette den første norske prinsefødsel på 567 år.
Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige.
Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i USA, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C.
Sammen med sin farfar, kong Haakon VII, sin mor og sine søstre, fikk prins Harald oppleve den triumfartede tilbakekomsten til Oslo 7. juni 1945.
=== Utdannelse ===
Da prins Harald kom hjem etter krigen, fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev på Smestad skole i Oslo. Fra foreldrenes side sikkert et bevisst brudd med gamle tradisjoner om kongelig privatundervisning, som må ha føltes unaturlige i den solidariske gjenoppbyggingstid for landet som alle, også kongefamilien, identifiserte seg med. Prinsen videreførte utdannelsen på Oslo katedralskole, hvor han avla examen artium som rødruss (realartium) i 1955. Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, men tok i stedet utdannelse på Befalsskolen for kavaleriet på Trandum (1955–56), etterfulgt av studier på Krigsskolen (1957–59). I denne perioden tiltrådte han som nestkommanderende ved Kavaleriets rekruttskole på Trandum. Etter å ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden 1960–62 ved Balliol College ved University of Oxford, hvor han fullførte studier innen samfunnsvitenskap, historie og økonomi.
=== Kronprinsessens død ===
Kronprinsesse Märtha døde den 5. april 1954 etter flere års sykdom og tidvise fravær fra familien på grunn av behandling og rekonvalesens. Prinsen var midt i de mest sårbare ungdomsårene, og først i de senere år har kong Harald fortalt mer åpent om savnet og sorgen tapet av moren utløste.
=== Kronprins ===
Kong Haakon VII døde 21. september 1957, og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Som voksen markerte kronprins Harald seg som døråpner for norsk næringsliv og diplomati i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond (WWF).
=== Ekteskap og familieliv ===
I mars 1968 ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni år. De giftet seg 29. august 1968 i Oslo domkirke.
=== Idrettslige interesser ===
Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Hans beste OL-resultat var 8.-plass i klassen 5,5 meter-R. Ved OL i 1968 kom han på 11.-plass i samme klasse, og i 1972 fikk han 10.-plass i Soling-klassen. Kronprinsen bar Norges flagg ved åpningen av de Olympiske leker i Tokyo i 1964.
Han vant seilasen om den skandinaviske Gullpokalen i 1968 og vant Kieler-regattaen i 1972. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i 1982. Sommeren 1987 ble han verdensmester med sin nye båt, entonneren «Fram X», som han fikk i gave til 50-årsdagen fra norsk næringsliv. I 1988 vant han sammen med båt og mannskap bronsemedalje i VM i San Francisco. I 2005 vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med båten «Fram XV».
I 2007 mottok Harald V Holmenkollmedaljen sammen med dronning Sonja. I januar 2011 mottok han Norges idrettsforbunds hederspris for 2010. Han har vunnet til sammen 8 kongepokaler, og ble kåret til «Årets seiler i Norge» i 2005.Kong Harald er en ivrig jeger og fisker.
=== Kong Harald V ===
Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.
Under den nordlige signingsferden i Finnmark året etter holdt kongen den 3. august 1992 en tale i Kiberg der de norske partisanene som kjempet på russisk side under andre verdenskrig ble rehabilitert. Denne talen blir holdt for å være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt.
Under naturkatastrofer i Norge har kongen ved flere anledninger besøkt de berørte stedene for selv å danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og også for å gi moralsk støtte til befolkningen.
I sin regjeringstid har kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje både når det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, er det også gjennomført full åpenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia har i kong Haralds regjeringstid kunnet oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer.
Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte å bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv måtte få velge kjærester – og at disse alltid var velkomne gjester på Skaugum.
Kongen og dronning Sonja har ledet en storstilt oppussing av Oslo slott; den ble møtt med mye kritikk til å begynne med, for å være for overdådig, men denne kritikken har stort sett forstummet etterhvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene på Åpent Slott har fått se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig.
=== Helse ===
Kong Harald fikk i 1999 operert bort en verkebyll på kinnet.1. desember 2003 ble det bekjentgjort at kongen hadde fått blærekreft. Han ble operert på Radiumhospitalet 8. desember samme år. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent åpenhet fra Slottets side. Kongen gjenopptok sine plikter som monark 13. april 2004. Kongen stumpet røyken etter dette.Den 17. mars 2005 bekjentgjorde Slottet at kongen skulle opereres for subvalvulær aortastenose, en hjertesykdom. Kongen måtte sette inn en kunstig hjerteklaff. Kongen ble operert den 1. april ved Rikshospitalet. Professor Odd Geiran ledet operasjonen. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005.
I november 2017 ble kongen innlagt på Rikshospitalet med en infeksjon. I noen dager før jul i 2019 ble han sykemeldt, på grunn av en virusinfeksjon. I januar 2020 ble han også sykemeldt for 2 uker etter å ha opplevd svimmelhet, det ble ikke funnet noen alvorlig sykdom ved hans sykehusopphold på Rikshospitalet.Han ble på nytt sykemeldt og innlagt på Rikshospitalet hvor han ble undersøkt i slutten av september 2020 på grunn av tung pust. Covid-19 ble utelukket.Kongen ble i januar 2021 operert for en skadet sene over høyre kne.Den 22. mars 2022 bekreftet Slottet at Kong Harald har fått påvist Covid-19 med lette symptomer.Kongen ble innlagt på Rikshospitalet i august 2022 på grunn av en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika, i slutten av november 2022 var han sykemeldt grunnet forkjølelse, og den 19. desember 2022 ble han igjen innlagt på Rikshospitalet grunnet en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika.
== Offisielle plikter ==
Kongen leder formelt statsråd. I henhold til Grunnlovens ordlyd innehar kongen stor politisk makt, men i tråd med konstitusjonell sedvane er hans myndighet i dag svært begrenset og hovedsakelig seremoniell. En av de viktigere seremoniene er den offisielle åpningen av de årlige stortingssesjoner. Ved den høytidelige åpningen av det 165. storting den 2. oktober 2020, var han fortsatt sykemeldt, slik at for første gangen var det hans sønn, kronprinsregent Haakon som leste trontalen som ble overlevert av Norges statsminister Erna Solberg i stortingsalen.Kongen var inntil 21. mai 2012 etter paragraf 4 i Norges Grunnlov Den norske kirkes formelle overhode. Ved grunnlovsendring 22. mai 2012, som omorganiserte forholdet mellom staten og kirken, falt dette bort. Kongen har pleid å delta ved åpningen av hvert nytt kirkemøte og ved innsettelser av nye biskoper.
Representasjonsoppgavene som statsbesøk i utlandet, vertskap for utenlandske statsoverhoder og innenlandske besøk legger beslag på store deler av kongens timeplan. Ved statsbesøk er kongen en viktig spydspiss for både offentlige norske myndigheter såvel som for private næringsforetak, kulturliv og organisasjoner i Norge. Kongen har per februar 2015 mottatt 43 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 44 statsbesøk i utlandet. Kongens første statsbesøk gikk til de nordiske land (1991–1993), etterfulgt av Storbritannia og Tyskland (1994) og USA og Spania (1995). I tillegg til besøk i Europa, avla kong Harald statsbesøk i Kina (1997), Sør-Afrika (1998 og 2009), Japan (2001), Canada (2002), Brasil (2003), Vietnam og Singapore (2004). I 1998 besøkte kongen også Estland, Latvia og Litauen, samt Russland. Ved flere anledninger har kong Haralds statsbesøk vært det første norske, blant annet besøkene til Slovakia (2010), Slovenia (2011), Kroatia (2011), Tyrkia (2013) og Myanmar (2014). I februar 2015 fant det første norske statsbesøket til Australia sted.Kongen fører også en omfattende korrespondanse med andre statsoverhoder og egne borgere.
=== Ordensherre ===
Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere.
=== Beskytterskap ===
Kong Harald er den høye beskytter av følgende organisasjoner og institusjoner:
== Titler ==
=== Sivile titler ===
Kong Harald er æresdoktor i juss (1985) ved University of Strathclyde Business School (1985) i Skottland og ved Waseda-universitetet i Japan (2001), samt honorary fellow ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia.
=== Militære titler ===
Kongen har ifølge Grunnloven «høieste Befaling» over Forsvaret. Han har militær grad som firestjernes general i Hæren og Luftforsvaret mens han i Sjøforsvaret er admiral (fra 1977). Han er dessuten æresoberst (Colonel-in-Chief) av Green Howard-regimentet i Storbritannia.
=== Dekorasjoner ===
Kongen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner.
==== Norske dekorasjoner ====
==== Utenlandske dekorasjoner ====
== Opphav ==
=== Anetavle ===
=== Mannslinje ===
Norske monarkers navn står med fet skrifttype.
== Bibliografi ==
Harald V av Per Egil Hegge
Kong Harald V - seileren som ble en av gutta av Jon Amtrup
Kongen forteller av Harald Stanghelle
== Se også ==
Arvefølgen til den norske tronen
Stamtavlen til Harald V
Liste over Norges monarker – fra Harald Hårfagre til Harald V
Liste over statsbesøk under Harald V
Kongeskipet Norge – det ene av verdens to gjenværende kongeskip
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harald V of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Harald V på Internet Movie Database
(en) Harald V – Olympics.com
(en) Harald V – Olympic.org
(en) Harald V – Olympedia
(en) Harald V – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harald V – World Sailing
(no) Kong Harald på Kongehuset.no
(no) Kong Haralds taler på Kongehuset.no
Wikiquote: Harald V av Norge – sitater | Harald Larsen (født 18. september 1903 på Jevnaker,Frodesen&Sånn, privat slektsdatabase død 4. | 198,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Illescas_(Uruguay) | 2023-02-04 | Illescas (Uruguay) | ['Kategori:1891 i Uruguay', 'Kategori:33°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1891', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Byer i Lavalleja', 'Kategori:Sider med kart'] | Illescas er en by i Florida-departementet og Lavalleja-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 121 innbyggere.
| Illescas er en by i Florida-departementet og Lavalleja-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 121 innbyggere.
== Geografi ==
Byen ligger nær Cuchilla Grande.
== Historie ==
Illescas ble grunnlagt i 1891.
== Befolkning ==
Illescas har 121 innbyggere (Beregning 2011) (83 i Florida-departementet i 38 i Lavalleja-departementet)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 7 General Aparicio Saravia forbinder Illescas med Canelones, Cerro Chato, Santa Clara de Olimar og Melo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Illescas (spansk)
Illescas i lavalleja.gub.uy (spansk) | | befolkning = 121 | 198,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phalangogonia | 2023-02-04 | Phalangogonia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1844', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Phalangogonia er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Phalangogonia er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (18-32 millimeter), avlange, blanke, brungule, grønne eller gule og svarte skarabider.
== Levevis ==
Slekten finnes i skog mellom 500-3100 meter over havet. Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader av treslagene Cecropia sp. og Guazuma ulmifolia. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika.
Alle artene er regnet som sjeldne og er bare kjent fra noen få eksemplarer.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Phalangogoniina Ohaus, 1918 - Mellom-Amerika
Slekten Phalangogonia Burmeister, 1844
Phalangogonia dispar Ohaus, 1925
Phalangogonia hawksi Smith, 2003
Phalangogonia jamesonae Smith & Morón, 2003
Phalangogonia lacordairei Bates, 1888
Phalangogonia obesa Burmeister, 1844
Phalangogonia parilis Bates, 1888
Phalangogonia punctata Franz, 1955
Phalangogonia ratcliffei Smith & Morón, 2003
Phalangogonia sperata Sharp, 1877
== Kilder ==
Smith, A.B.T. 2003. A new species of Phalangogonia Burmeister (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae: Anoplognathini) from Costa Rica. Zootaxa 316: 1-4. [1]
Smith, A. B. T. & M. A. Morón. 2003. Revision and phylogenetic analysis of the Central American endemic genus Phalangogonia Burmeister (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae: Anoplognathini). Systematic Entomology 28: 323-338.
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Phalangogonia
Sjekkliste over Anoplognathini
== Eksterne lenker ==
(en) Phalangogonia i Encyclopedia of Life
(en) Phalangogonia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Phalangogonia hos NCBI
Phalangogonia – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solveig_Skramstad | 2023-02-04 | Solveig Skramstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Solveig Synnøve Barby (født 8. januar 1929 på Strømmen, død 29. mai 2005 i Oslo) var en norsk populærsangerinne som ga ut flere plater på tidlig femtitall. Hun var gift med Ivar Skramstad i perioden 1952-1971, og var som artist kjent under navnet som gift, Solveig Skramstad. De fikk fire barn.
Solveig Skramstad - sammen med Karl Westbyes kvintett/orkester - spilte inn følgende melodier:
«Si at du mener meg»
«Ekko fra setra»
«En liten vise går fra munn til munn»
«Hva er det for no’ galt?»
«Tyrolerpolka»
«Skal vi danse polka»
«Jodlerserenade»
«Texasdrøm»
| Solveig Synnøve Barby (født 8. januar 1929 på Strømmen, død 29. mai 2005 i Oslo) var en norsk populærsangerinne som ga ut flere plater på tidlig femtitall. Hun var gift med Ivar Skramstad i perioden 1952-1971, og var som artist kjent under navnet som gift, Solveig Skramstad. De fikk fire barn.
Solveig Skramstad - sammen med Karl Westbyes kvintett/orkester - spilte inn følgende melodier:
«Si at du mener meg»
«Ekko fra setra»
«En liten vise går fra munn til munn»
«Hva er det for no’ galt?»
«Tyrolerpolka»
«Skal vi danse polka»
«Jodlerserenade»
«Texasdrøm»
== Referanser ==
== Kilder ==
Norsk grammofonplatehistorie. 3 : Columbias plateutgivelser 1934-1958 s.119
Jazz tenor saxophone in Norway 1917-1959 s.42
Cool, kløver & dixie : jazz i Norge 1950-1960 s.394
Jazz i Norge s.239
Norwegian jazz discography : 1905-1998 s.345 | Solveig Synnøve Barby (født 8. januar 1929 på Strømmen, død 29. | 198,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liao_Bingxiong | 2023-02-04 | Liao Bingxiong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. september', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Kinesiske kalligrafer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guangzhou', 'Kategori:Tegnere'] | Liao Bingxiong (forenklet kinesisk: 廖冰兄, pinyin: Liào Bīngxiōng, født 1915 i Guangzhou, Kina, død 2006) var en kinesisk politisk tegner, maler og kalligraf, aktiv som tegner fra 1934 til han gav seg i 1995 (inklusive en pause på 20 år mellom 1957 og 1978).
Liao blir av mange regnet som en av Kinas fremste politiske tegnere.
| Liao Bingxiong (forenklet kinesisk: 廖冰兄, pinyin: Liào Bīngxiōng, født 1915 i Guangzhou, Kina, død 2006) var en kinesisk politisk tegner, maler og kalligraf, aktiv som tegner fra 1934 til han gav seg i 1995 (inklusive en pause på 20 år mellom 1957 og 1978).
Liao blir av mange regnet som en av Kinas fremste politiske tegnere.
== Biografi ==
Da Liao Bingxiong ble født, fikk han navnet Liao Dongsheng (forenklet kinesisk: 廖东生, pinyin: Liào Dōngshēng), dvs. "født i øst". Som 18-åring skrev han imidlertid en artikkel for avisen Chéng bào 诚报 («Ærlig rapport«») i Guangzhou, og han valgte å signere artikkelen med navnet «Bingxiong» -- dvs. «broren til Bing» etter sin lillesøster Liao Bing. Konfrontert med dette navneskiftet, sa Liao Bingxiong «Er jeg ikke Liao Bings bror?»Liao lærte seg å tegne ved å kopiere, men han fikk aldri formell opplæring innen kunst. Av den grunn kalte han seg selv yěshēng dòngwù 野生动物, «et vilt dyr.»Liao Bingxiong døde i 2006, 91 år gammel.
== Stil som tegner og kalligraf ==
Tidlig i sin karriere som tegner var Liao opptatt av at tegningene hans skulle kunne forstås selv av dem som ikke kunne lese. De første årene tegnet han derfor utelukkende tegneserier uten tekst. Etter 1938, inspirert både av tradisjonell kinesisk malerkunstr og av den meksikanske kunstneren Miguel Covarrubias etter dennes besøk i Kina i 1933,, utvidet Liao sitt repertoar og begynte å eksperimentere i større grad med farger og form.
Liaos innen kalligrafi skiller seg også svært fra såkalt «dannet» kalligrafi (se bl.a. Wang Xizhi for mer om dannet kalligrafi); Liao's kalligrafi beskrives snarere som direkte og «vulgær.»
== Referanser == | Liao Bingxiong (forenklet kinesisk: 廖冰兄, pinyin: Liào Bīngxiōng, født 1915 i Guangzhou, Kina, død 2006) var en kinesisk politisk tegner, maler og kalligraf, aktiv som tegner fra 1934 til han gav seg i 1995 (inklusive en pause på 20 år mellom 1957 og 1978). | 198,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bente_Kalsnes | 2023-02-04 | Bente Kalsnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo'] | Bente Kalsnes (født 3. februar 1975) er en norsk medieforsker og stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.Kalsnes forsker på hvordan økonomiske strukturer og personlige nettverk i sosiale medier påvirker dagsorden i valgkamper, primært i USA, Norge og Sverige. Andre faglige interesseområder er interaksjon og deltakelse i nettjournalistikk, digital mobilisering, innovasjon i politisk kommunikasjon, medieøkonomi og nye forretningsmodeller, datastøttet journalistikk og åpne data.
Kalsnes er utdannet fra Georgetown University i USA. Hun var initiativtaker til opprettelsen av Girl Geek Dinners Oslo i 2010.
Hun er mye brukt som ekspert på sosiale medier i media og som foredragsholder.I 2020 ble hun utnevnt som medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon.
| Bente Kalsnes (født 3. februar 1975) er en norsk medieforsker og stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.Kalsnes forsker på hvordan økonomiske strukturer og personlige nettverk i sosiale medier påvirker dagsorden i valgkamper, primært i USA, Norge og Sverige. Andre faglige interesseområder er interaksjon og deltakelse i nettjournalistikk, digital mobilisering, innovasjon i politisk kommunikasjon, medieøkonomi og nye forretningsmodeller, datastøttet journalistikk og åpne data.
Kalsnes er utdannet fra Georgetown University i USA. Hun var initiativtaker til opprettelsen av Girl Geek Dinners Oslo i 2010.
Hun er mye brukt som ekspert på sosiale medier i media og som foredragsholder.I 2020 ble hun utnevnt som medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bente Kalsnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Publikasjoner av Bente Kalsnes i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Bente Kalsnes (født 3. februar 1975) er en norsk medieforsker og stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. | 198,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvinne,_kjenn_din_kropp | 2023-02-04 | Kvinne, kjenn din kropp | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bøker fra 1976'] | Kvinne, kjenn din kropp : ei handbok er en feministisk håndbok om kvinnekroppen, også kjent som «Feministbibelen». Den ble utgitt første gang på norsk på Pax forlag i 1976.Den første norske utgaven var basert på den danske Kvinde, kend din krop. I Norge har Kristin Hodnekvam, Ragnhild Halvorsen, Ragna Holter, Asta Magni Lykkjen, Marianne Mjaaland, Trine Prescott og Anniken Young arbeidet med oversettelsen og bearbeiding for norske forhold.Festspillene i Bergen setter i 2015 opp en forestilling av Kvinne, kjenn din kropp. Danske Mungo Park står bak dramatiseringen.
| Kvinne, kjenn din kropp : ei handbok er en feministisk håndbok om kvinnekroppen, også kjent som «Feministbibelen». Den ble utgitt første gang på norsk på Pax forlag i 1976.Den første norske utgaven var basert på den danske Kvinde, kend din krop. I Norge har Kristin Hodnekvam, Ragnhild Halvorsen, Ragna Holter, Asta Magni Lykkjen, Marianne Mjaaland, Trine Prescott og Anniken Young arbeidet med oversettelsen og bearbeiding for norske forhold.Festspillene i Bergen setter i 2015 opp en forestilling av Kvinne, kjenn din kropp. Danske Mungo Park står bak dramatiseringen.
== Referanser == | Kvinne, kjenn din kropp : ei handbok er en feministisk håndbok om kvinnekroppen, også kjent som «Feministbibelen». Den ble utgitt første gang på norsk på Pax forlag i 1976. | 198,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CODA_Oslo_International_Dance_Festival | 2023-02-04 | CODA Oslo International Dance Festival | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Festivaler i Oslo', 'Kategori:Kulturstubber', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | CODA Oslo International Dance Festival er en internasjonal festival for samtidsdans. Festivalen ble opprettet som en stiftelse våren 2001 og arrangerte sin første festival høsten 2002. Fra 2005 gikk festivalen over til å bli en biennale.
| CODA Oslo International Dance Festival er en internasjonal festival for samtidsdans. Festivalen ble opprettet som en stiftelse våren 2001 og arrangerte sin første festival høsten 2002. Fra 2005 gikk festivalen over til å bli en biennale.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | CODA Oslo International Dance Festival er en internasjonal festival for samtidsdans. Festivalen ble opprettet som en stiftelse våren 2001 og arrangerte sin første festival høsten 2002. | 198,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norway_India_Chamber_of_Commerce_and_Industry | 2023-02-04 | Norway India Chamber of Commerce and Industry | ['Kategori:Organisasjoner etablert i 2006'] | Norway India Chamber of Commerce and Industry, forkortet NICCI, er et medlemsstyrt handelskammer som ble stiftet i Oslo i 2006. Handelskammeret arbeider for å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom India og Norge. virksomheter i begge land er medlemmer, så som DNB, Statkraft, L&T, TCS og Jotun, samt en rekke advokat-, revisjons- og rådgivningsfirmaer. Organisasjonen har mer enn 60 medlemmer, og de fleste finnes blant små og mellomstore bedrifter.
Medlemskontingenten varierer fra virksomhet til virksomhet. Handelskammeret operer med tre medlemskategorier: Privatperson, SME eller stort selskap.
Styreleder for Norway India Chamber of Commerce and Industry er Maja Vikan.
I september 2014 åpnet den indiske presidenten, Pranab Mukherjee, en konferanse om norsk-indisk samarbeid i Næringslivets Hus (NHO) hvor NICCI var samarbeidspartner sammen med FICCI, ASSOCHAM og CII.
| Norway India Chamber of Commerce and Industry, forkortet NICCI, er et medlemsstyrt handelskammer som ble stiftet i Oslo i 2006. Handelskammeret arbeider for å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom India og Norge. virksomheter i begge land er medlemmer, så som DNB, Statkraft, L&T, TCS og Jotun, samt en rekke advokat-, revisjons- og rådgivningsfirmaer. Organisasjonen har mer enn 60 medlemmer, og de fleste finnes blant små og mellomstore bedrifter.
Medlemskontingenten varierer fra virksomhet til virksomhet. Handelskammeret operer med tre medlemskategorier: Privatperson, SME eller stort selskap.
Styreleder for Norway India Chamber of Commerce and Industry er Maja Vikan.
I september 2014 åpnet den indiske presidenten, Pranab Mukherjee, en konferanse om norsk-indisk samarbeid i Næringslivets Hus (NHO) hvor NICCI var samarbeidspartner sammen med FICCI, ASSOCHAM og CII.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NICCIs hjemmesider | Norway India Chamber of Commerce and Industry, forkortet NICCI, er et medlemsstyrt handelskammer som ble stiftet i Oslo i 2006. Handelskammeret arbeider for å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom India og Norge. | 198,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Girl_Geek_Dinners | 2023-02-04 | Girl Geek Dinners | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IT-organisasjoner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Girl Geek Dinners er en uformell nettverksorganisasjon som fremmer kvinner i IT- og teknologibransjen. Girl Geek Dinners har 53 avdelinger i 24 ulike land.Girl Geek Dinners ble etablert i London, Storbritannia i august 2005 av Sarah Lamb, som var lei av å være den eneste kvinnen på bransjetilstelninger. I Norge var Girl Geek Dinners Oslo første avdeling, den ble etablert etter initiativ fra Bente Kalsnes i 2010.De ulike avdelingene organiserer møtekvelder med talere som vanligvis er kvinnelige, men noen ganger mannlige. Menn kan bare delta hvis de er invitert av kvinnelige deltakere.
Internasjonalt skjer møtene normalt over en uformell middag på restaurant, fulgt av foredrag fra en eller flere fagpersoner. I Norge er det vanlig at bedrifter og organisasjoner er vertskap for møtekvelder, som normalt består av en middag fulgt av en eller flere talere innen et tema de har spesialkompetanse på.
I 2014 delte Girl Geek Dinners for første gang ut Rosingprisen «Årets Girl Geek» i forbindelse med Dataforeningens årskonferanse. Årets Girl Geek 2014 ble konserndirektør Toril Nag i Lyse Energi.
| Girl Geek Dinners er en uformell nettverksorganisasjon som fremmer kvinner i IT- og teknologibransjen. Girl Geek Dinners har 53 avdelinger i 24 ulike land.Girl Geek Dinners ble etablert i London, Storbritannia i august 2005 av Sarah Lamb, som var lei av å være den eneste kvinnen på bransjetilstelninger. I Norge var Girl Geek Dinners Oslo første avdeling, den ble etablert etter initiativ fra Bente Kalsnes i 2010.De ulike avdelingene organiserer møtekvelder med talere som vanligvis er kvinnelige, men noen ganger mannlige. Menn kan bare delta hvis de er invitert av kvinnelige deltakere.
Internasjonalt skjer møtene normalt over en uformell middag på restaurant, fulgt av foredrag fra en eller flere fagpersoner. I Norge er det vanlig at bedrifter og organisasjoner er vertskap for møtekvelder, som normalt består av en middag fulgt av en eller flere talere innen et tema de har spesialkompetanse på.
I 2014 delte Girl Geek Dinners for første gang ut Rosingprisen «Årets Girl Geek» i forbindelse med Dataforeningens årskonferanse. Årets Girl Geek 2014 ble konserndirektør Toril Nag i Lyse Energi.
== Norske avdelinger ==
Organisasjonen har avdelinger i Oslo, Østfold, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Girl Geek Dinners Bergen ble startet mars 2009 av Linn Søvig i anledning Ada Lovelace day. Gruppen startet som et lavterskel møtested for teknologiinteresserte kvinner i Bergen kunne møte hverandre. Gruppen har en uformell møtestil, og liberal i tolkning av teknologi. Tema for møtene har blant annet vært World of Warcraft, omvisning på KNM «Helge Ingstad», Smarte hus. Gruppen samarbeider med andre lokale krefter for å fremme andelen kvinner som velger utdanning og yrke innen informasjons, kommunikasjon og teknologi.
Girl Geek Dinners Oslo ble startet av Bente Kalsnes i 2010. Dette er en av Norges eldste avdelinger av det internasjonale Girl Geek Dinners-nettverket og primus motor bak etableringen av Girl Geek Dinners i flere byer og fylker.Blant bedrifter og organisasjoner som har vært vertskap for Girl Geek Dinners i Oslo er Wikimedia Norge, NRK, Ringnes, Finn.no, Verdipapirsentralen, Knowit, Tekna, Google og Gjensidige.
Girl Geek Dinners Trondheim ble startet under NxtMedia Conference i 2013 av Kristina Brend og Birgit Thorsen. Nettverket arrangerer månedlige møter hos ulike vertsbedrifter. Blant bedrifter og organisasjoner som har vært vertskap for Girl Geek Dinners i Trondheim er Wikimedia Norge, Marintek, NTNU Senter for Toppidrettsforskning, Røe Kommunikasjon, DIGS, NxtMedia Conference og Radio Trondheim.
I november 2015 startet Girl Geek Dinner Trondheim programmet Girl Geek Radio på Radio Trondheim.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Girl Geek Dinners Østfold
Girl Geek Dinners Stavanger
Girl Geek Dinners Bergen | Girl Geek Dinners er en uformell nettverksorganisasjon som fremmer kvinner i IT- og teknologibransjen. Girl Geek Dinners har 53 avdelinger i 24 ulike land. | 198,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tjenestedesign | 2023-02-04 | Tjenestedesign | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Industridesign'] | Tjenestedesign er en fagretning innen design med mål om å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester.Tjenestedesign inneholder et tankesett, en prosess og flere metodikker. Tjenestedesign handler om å få organisasjoner til å sette brukeren i sentrum. Målet er å levere helhetlige og meningsfylte tjensteopplevelser til brukerne. En bruker er vidt definert, slik at en bruker kan være en ekstern (kunde) eller intern (ansatte i organisasjonen/bedriften). Det vil si at det er flere brukerreiser som må fungere på en gang, for at det skal bli gode og effektive opplevelser for alle.
Tjenestedesignere finner ofte løsninger som ligger utenfor kontaktpunktene mellom brukerne, for det er i skjæringspunktet mellom det tekniske, business og brukerbehov at løsningene finnes. Det gjør at løsningene ofte påvirker flere deler av organisasjonen. Tjenestedesignere ser derfor helheten i tjenestene og hvordan brukernes behov passer til organisasjonen de designer for.
Når tjenestedesignere utformer nye tjenester og produkter, fokuseres det på å forstå problemet og teste hypoteser. De bruker ofte prototyper og visuelle midler underveis. Dette gir de mulighet til å få tilbakemeldinger fra brukere og andre aktører tidlig i prosessen, og deretter justere seg frem til de mest optimale løsningene.
Tjenestedesignere visualiserer innsikter, ideer og konkrete løsninger underveis med illustrasjoner, klare diagrammer, videoer, prototyper, etc. Det at alle kan forstå og bidra underveis i hele prosessen, gir en bred følelse av eierskap og sikrer at man hele veien får reelle svar på hva som kan og ikke kan utføres.
Ferdige designede tjenester kan ikke “overleveres” på samme måte som for eksempel design av produkter eller merkevarer. Vellykkede tjenester må utformes i ekstremt tett samarbeid med kunden, både for å skape en felles forståelse av hva som skal utformes, men også for å sikre forankring. Ofte må arbeidsprosesser også justeres for å forbedre brukeropplevelsen.
| Tjenestedesign er en fagretning innen design med mål om å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester.Tjenestedesign inneholder et tankesett, en prosess og flere metodikker. Tjenestedesign handler om å få organisasjoner til å sette brukeren i sentrum. Målet er å levere helhetlige og meningsfylte tjensteopplevelser til brukerne. En bruker er vidt definert, slik at en bruker kan være en ekstern (kunde) eller intern (ansatte i organisasjonen/bedriften). Det vil si at det er flere brukerreiser som må fungere på en gang, for at det skal bli gode og effektive opplevelser for alle.
Tjenestedesignere finner ofte løsninger som ligger utenfor kontaktpunktene mellom brukerne, for det er i skjæringspunktet mellom det tekniske, business og brukerbehov at løsningene finnes. Det gjør at løsningene ofte påvirker flere deler av organisasjonen. Tjenestedesignere ser derfor helheten i tjenestene og hvordan brukernes behov passer til organisasjonen de designer for.
Når tjenestedesignere utformer nye tjenester og produkter, fokuseres det på å forstå problemet og teste hypoteser. De bruker ofte prototyper og visuelle midler underveis. Dette gir de mulighet til å få tilbakemeldinger fra brukere og andre aktører tidlig i prosessen, og deretter justere seg frem til de mest optimale løsningene.
Tjenestedesignere visualiserer innsikter, ideer og konkrete løsninger underveis med illustrasjoner, klare diagrammer, videoer, prototyper, etc. Det at alle kan forstå og bidra underveis i hele prosessen, gir en bred følelse av eierskap og sikrer at man hele veien får reelle svar på hva som kan og ikke kan utføres.
Ferdige designede tjenester kan ikke “overleveres” på samme måte som for eksempel design av produkter eller merkevarer. Vellykkede tjenester må utformes i ekstremt tett samarbeid med kunden, både for å skape en felles forståelse av hva som skal utformes, men også for å sikre forankring. Ofte må arbeidsprosesser også justeres for å forbedre brukeropplevelsen.
== Fagtermer ==
Brukerreisen: Brukerens opplevelse gjennom hele tjenesten fra A til Å
Kontaktpunkter: Fysiske, mellommenneskelige og digitale flater hvor bruker er i kontakt med tjenesteleverandør. Eksempler er nettside, telefon, billettautomat, informasjonskranke, mobilapp.
Evidens: Bevis på at tjenesten eksisterer, som nettside, skilt, annonse, billetter og andre dokumenter.
== Norske selskaper som har vunnet internasjonale priser for tjenestedesign ==
Designit : IXDA Awards 2015- Redesigning breastcancer diagnostics- Kunde: Oslo universitetssykehus
Livework: Design Week Awards 2014 - The Design Team of the Year
== Lenker til tjenestedesignprosjekter i Norge ==
Oslo Universitetssykehus: Hvis pasienten fikk bestemme - utredning og behandling ved mistanke om brystkreft (arkivert kopi) Sist oppdatert 17. april 2014. Besøkt 26. februar 2021
== Referanser ==
== Litteratur ==
Løvlie, Lavrans (2016). Service Design for Business: A Practical Guide to Optimizing the Customer Experience. USA: John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-98892-3.
Løvlie, Lavrans (2013). Service Design From Insight to Implementation. USA: Rosenfeld Media. ISBN 1-933820-33-0.
== Eksterne lenker ==
Silvija Seres (November 2017). «Podcast: Tjenestedesign: Slik skaper du mer verdi for kundene dine». Oslo Business Forum. Arkivert fra originalen 5. desember 2017.
Sarah Gibbons Service Design 101 Nielsen Norman Group 2017 (en)
gov.uk Designing government services: an introduction (en) | Tjenestedesign er en fagretning innen design med mål om å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester. | 198,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beathe_Due | 2023-02-04 | Beathe Due | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske informatikere', 'Kategori:Personer tilknyttet Høgskolen i Østfold'] | Beathe Due (født 28. april 1971) er pro-rektor ved Noroff School of Technology and Digital Media, og var tidligere daglig leder for Tøyen Startup Village. Tøyen Startup Village er et initiativ som kom i kjølvannet av diskusjonen om Drømmeløftet for Oslo fra IKT-Norge med hensikt å styrke den norske oppstartscenen. Due var tidligere dekan ved avdeling for informasjonsteknologi ved Høgskolen i Østfold og sto bak fagbloggen HøIT.. Per 2017 sitter Due som styremedlem i Forbrukerrådet.
Due tok i 2008 doktorgrad på Historisk-filosofisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun skrev avhandlingen Forventningers betydninger for IKT, lokalpolitisk deltakelse og engasjement. Due har også en master i idéhistorie fra UiO.
Due var i 2010 med å starte Girl Geek Dinners Oslo og er fortsatt en av ledergruppen. Hun startet så i 2013 Girl Geek Dinners Østfold.
| Beathe Due (født 28. april 1971) er pro-rektor ved Noroff School of Technology and Digital Media, og var tidligere daglig leder for Tøyen Startup Village. Tøyen Startup Village er et initiativ som kom i kjølvannet av diskusjonen om Drømmeløftet for Oslo fra IKT-Norge med hensikt å styrke den norske oppstartscenen. Due var tidligere dekan ved avdeling for informasjonsteknologi ved Høgskolen i Østfold og sto bak fagbloggen HøIT.. Per 2017 sitter Due som styremedlem i Forbrukerrådet.
Due tok i 2008 doktorgrad på Historisk-filosofisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun skrev avhandlingen Forventningers betydninger for IKT, lokalpolitisk deltakelse og engasjement. Due har også en master i idéhistorie fra UiO.
Due var i 2010 med å starte Girl Geek Dinners Oslo og er fortsatt en av ledergruppen. Hun startet så i 2013 Girl Geek Dinners Østfold.
== Utmerkelser ==
Due fikk i 2014 prisen for årets person av Oda-Nettverk .
== Bibliografi ==
Bredbånd = verdiskapning, Rapport om samfunnsnytte for IKT-Norge (2013)
NOU 2013: 2, Hindre for digital verdiskaping. Utredning fra Digitutvalget oppnevnt i statsråd 24. juni 2011 (2013)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Beathe Due i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Beathe Due (født 28. april 1971) er pro-rektor ved Noroff School of Technology and Digital Media, og var tidligere daglig leder for Tøyen Startup Village. | 198,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solveig_Reigstad | 2023-02-04 | Solveig Reigstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Solveig Reigstad (født 15. juni 1949) er en norsk billedkunstner som særlig er kjent for fargesterke malerier, både olje, pastell og collage. Hun er født i Bergen, men har hele sitt voksne liv vært bosatt i Oslo.
Solveig Reigstad er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, avdeling maleri (1970-74). Hun debuterte i 1974 og har vært presentert av en rekke anerkjente norske gallerier, både som separatutstiller og i kollektivutstillinger, deriblant flere år på Østlandsutstillingen.Reigstad er innkjøpt av flere private bedrifter og offentlige institusjoner, deriblant Sparebanken NOR, Bergesen d.y., Norges Rederiforbund, DnB, Modum Bad, Feiringklinikken, Oslo kommune.
Reigstad var leder av interesseorganisasjonen Oslo Bildende Kunstnere (OBK, fra 2002 BOA) i perioden 1994 – 1998 og hun ledet organisasjonen da Galleri OBK ble etablert i Oslo.
Reigstad har sittet i Oslo kommunes utsmykningsfond og RSU Oslo som representant for Norske Billedkunstnere (NBK) og styremedlem i Østlandsutstillingen.
| Solveig Reigstad (født 15. juni 1949) er en norsk billedkunstner som særlig er kjent for fargesterke malerier, både olje, pastell og collage. Hun er født i Bergen, men har hele sitt voksne liv vært bosatt i Oslo.
Solveig Reigstad er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, avdeling maleri (1970-74). Hun debuterte i 1974 og har vært presentert av en rekke anerkjente norske gallerier, både som separatutstiller og i kollektivutstillinger, deriblant flere år på Østlandsutstillingen.Reigstad er innkjøpt av flere private bedrifter og offentlige institusjoner, deriblant Sparebanken NOR, Bergesen d.y., Norges Rederiforbund, DnB, Modum Bad, Feiringklinikken, Oslo kommune.
Reigstad var leder av interesseorganisasjonen Oslo Bildende Kunstnere (OBK, fra 2002 BOA) i perioden 1994 – 1998 og hun ledet organisasjonen da Galleri OBK ble etablert i Oslo.
Reigstad har sittet i Oslo kommunes utsmykningsfond og RSU Oslo som representant for Norske Billedkunstnere (NBK) og styremedlem i Østlandsutstillingen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Solveig Reigstad sin hjemmeside | Solveig Reigstad (født 15. juni 1949) er en norsk billedkunstner som særlig er kjent for fargesterke malerier, både olje, pastell og collage. | 198,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karbonadesm%C3%B8rbr%C3%B8d | 2023-02-04 | Karbonadesmørbrød | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Brødmat'] | Karbonadesmørbrød er en klassisk norsk lunsjrett som består av en varm karbonade plassert oppå en kald brødskive, gjerne lyst eller hvitt brød. Retten kan serveres som den er, eller kombineres med stekt løk, speilegg eller ertestuing. | Karbonadesmørbrød er en klassisk norsk lunsjrett som består av en varm karbonade plassert oppå en kald brødskive, gjerne lyst eller hvitt brød. Retten kan serveres som den er, eller kombineres med stekt løk, speilegg eller ertestuing. | Karbonadesmørbrød er en klassisk norsk lunsjrett som består av en varm karbonade plassert oppå en kald brødskive, gjerne lyst eller hvitt brød. Retten kan serveres som den er, eller kombineres med stekt løk, speilegg eller ertestuing. | 198,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/470_(jolle) | 2023-02-04 | 470 (jolle) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Entypejoller', 'Kategori:Joller', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske klasser i seiling', 'Kategori:Seilingstubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | 470 (fire-sytti) er en tomanns seiljolle med bermudarigg, og OL-klasse i seiling. Navnet kommer av båtens lengde i centimeter. Den ble konstruert av franskmannen André Cornu i 1963 som en moderne, planende jolle i glassfiber, og skulle tiltrekke seg seilere i alle aldre. Båten har vært olympisk klasse siden 1976, og siden 1988 har det vært konkurrert i egne klasser for menn og kvinner. For å seile båten må en være i god fysisk form. Dette er viktigere enn ren styrke, med tanke på at det er en tung båt som ris ned med trapes. Idealvekt for mannskapet er mellom 110 og 145 kg. Det konkurreres i forskjellige mesterskap, og ofte i egne klasser for menn og kvinner.
| 470 (fire-sytti) er en tomanns seiljolle med bermudarigg, og OL-klasse i seiling. Navnet kommer av båtens lengde i centimeter. Den ble konstruert av franskmannen André Cornu i 1963 som en moderne, planende jolle i glassfiber, og skulle tiltrekke seg seilere i alle aldre. Båten har vært olympisk klasse siden 1976, og siden 1988 har det vært konkurrert i egne klasser for menn og kvinner. For å seile båten må en være i god fysisk form. Dette er viktigere enn ren styrke, med tanke på at det er en tung båt som ris ned med trapes. Idealvekt for mannskapet er mellom 110 og 145 kg. Det konkurreres i forskjellige mesterskap, og ofte i egne klasser for menn og kvinner.
== Referanser == | 470 (fire-sytti) er en tomanns seiljolle med bermudarigg, og OL-klasse i seiling. Navnet kommer av båtens lengde i centimeter. | 198,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unione_di_Centro_(2002) | 2023-02-04 | Unione di Centro (2002) | ['Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2002', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kristeligdemokratiske partier', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Partistubber', 'Kategori:Politiske partier i Italia', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | For partiet med samme navn som var aktiv i perioden 1993-1999, se Unione di Centro (1993). Unione di Centro (Sentrumsunionen, UdC), tidligere kalt Unione dei Democratici Cristiani e di Centro (Unionen av kristelig- og sentrumsdemokrater, UDC), er et kristeligdemokratisk politisk parti i Italia. Partiet er formelt ledet av Lorenzo Cesa, men den mest populære politikeren og den som i praksis fungerer som leder er Pier Ferdinando Casini.
UDC er medlem av det europeiske folkepartiet (EPP) og av Centrist Democrat International (CDI), der Pier Ferdinando Casini for tiden er leder.
| For partiet med samme navn som var aktiv i perioden 1993-1999, se Unione di Centro (1993). Unione di Centro (Sentrumsunionen, UdC), tidligere kalt Unione dei Democratici Cristiani e di Centro (Unionen av kristelig- og sentrumsdemokrater, UDC), er et kristeligdemokratisk politisk parti i Italia. Partiet er formelt ledet av Lorenzo Cesa, men den mest populære politikeren og den som i praksis fungerer som leder er Pier Ferdinando Casini.
UDC er medlem av det europeiske folkepartiet (EPP) og av Centrist Democrat International (CDI), der Pier Ferdinando Casini for tiden er leder.
== Historie ==
Partiet ble dannet i 2002 ved en sammenslåing av Centro Cristiano Democratico (CCD), Cristiani Democratici Uniti (CDU) og Democrazia Europea. Partiet var ved parlamentsvalget i 2006 en del av valgalliansen Casa delle Libertà, mens det ved 2008-valget alliert med Rosa Bianca og skiftet navn i Unione di Centro.
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
Mate-URL
(en) Unione di Centro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Unione di Centro (Sentrumsunionen, UdC), tidligere kalt Unione dei Democratici Cristiani e di Centro (Unionen av kristelig- og sentrumsdemokrater, UDC), er et kristeligdemokratisk politisk parti i Italia. Partiet er formelt ledet av Lorenzo Cesa, men den mest populære politikeren og den som i praksis fungerer som leder er Pier Ferdinando Casini. | 198,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ledelsesoppkj%C3%B8p | 2023-02-04 | Ledelsesoppkjøp | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bedriftsøkonomi', 'Kategori:Finans'] | Ledelsesoppkjøp (engelsk: management buyout, MBO) er en form for oppkjøp der et selskaps eksisterende ledelse selv forestar et delvis eller fullstendig oppkjøp av eget selskap. Det engelske navnet er også et etablert juridisk faguttrykk innen norsk selskapsledelse og finans. Selgere i en ledelsesoppkjøp vil vanligvis være morselskapet eller private eiere.
En ledelsesoppkjøp kan oppstå under en rekke ulike forhold. Selskapets ledelse kan overta en bedrift når selskapets gründer, eller tidligere eier, ønsker å trekke seg ut. Ledelsesoppkjøp kan også oppstå ved oppkjøp av et datterselskap eller undervirksomhet i forbindelse med en omstrukturering i et større selskap eller konsern. Ledelsen kan vurdere at selskapets aksje er undervurdert og velge å kjøpe den ut for seg selv for å eie og drive det uten ekstern egenkapital. Dersom en større aksjonær ønsker å foreta en likvidasjon i sitt eierskap kan også ledelsen kjøpe ut denne i et ledelsesoppkjøp.
| Ledelsesoppkjøp (engelsk: management buyout, MBO) er en form for oppkjøp der et selskaps eksisterende ledelse selv forestar et delvis eller fullstendig oppkjøp av eget selskap. Det engelske navnet er også et etablert juridisk faguttrykk innen norsk selskapsledelse og finans. Selgere i en ledelsesoppkjøp vil vanligvis være morselskapet eller private eiere.
En ledelsesoppkjøp kan oppstå under en rekke ulike forhold. Selskapets ledelse kan overta en bedrift når selskapets gründer, eller tidligere eier, ønsker å trekke seg ut. Ledelsesoppkjøp kan også oppstå ved oppkjøp av et datterselskap eller undervirksomhet i forbindelse med en omstrukturering i et større selskap eller konsern. Ledelsen kan vurdere at selskapets aksje er undervurdert og velge å kjøpe den ut for seg selv for å eie og drive det uten ekstern egenkapital. Dersom en større aksjonær ønsker å foreta en likvidasjon i sitt eierskap kan også ledelsen kjøpe ut denne i et ledelsesoppkjøp.
== Eksterne lenker ==
connecto.no: Management Buy-Out (MBO), hva er det? | Ledelsesoppkjøp (engelsk: management buyout, MBO) er en form for oppkjøp der et selskaps eksisterende ledelse selv forestar et delvis eller fullstendig oppkjøp av eget selskap. Det engelske navnet er også et etablert juridisk faguttrykk innen norsk selskapsledelse og finans. | 198,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Independencia_(Uruguay) | 2023-02-04 | Independencia (Uruguay) | ['Kategori:1874 i Uruguay', 'Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1874', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Independencia (spansk for «uavhengighet») er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 396 innbyggere.
| Independencia (spansk for «uavhengighet») er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 396 innbyggere.
== Historie ==
Independencia ble grunnlagt i 13. september 1874 av Florencio Escardó.
== Befolkning ==
Independencia har 396 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 77 forbinder Independencia med Cardal og San José.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Independencia (INE) (spansk) | | befolkning = 396 | 198,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Styrakstre | 2023-02-04 | Styrakstre | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Styraksfamilien'] | Styrakstre (Styrax officinalis) er en løvfellende busk eller lite tre i styraksfamilien.
Den er rikt forgrenet og blir opptil sju meter høy. Kvistene er dekket av hvite hår. Bladene er spredte, ovale til avlange og helrandede. Blomstene er hvite, klokkeformede, har fem–sju kronblad og sitter i klaser på tre–seks. De har en sitrusaktig duft. Frukten er rund og 1,5 cm i diameter. Den er grønn eller gul, er dekket med hvite hår og inneholder ett brunt frø.Arten vokser i åpen skog og kratt. I Levanten finnes den i åsene sammen med løvfellende eikearter, Pistacia atlantica og judastre. Utbredelsen omfatter Italia, Balkan, Kreta, Kypros, Tyrkia, Syria, Libanon, Palestina og Jordan.I California vokser den svært like Styrax redivivus, som ofte er blitt regnet som en underart eller varietet av Styrax officinalis.Det hevdes ofte at harpiks fra styrakstreet i antikken ble brukt til parfyme, røkelse og medisin. Carl von Linné er autor for det vitenskapelige navnet, og officinalis viser til medisinsk bruk. Barken inneholder ikke harpikskanaler, og forsøk på å tappe harpiks fra arten i nyere tid har vært mislykket. Det dreier seg kanskje om en forveksling med storaks, som kommer fra orientalsk ambratre (Liquidambar orientalis) i sørlige Anatolia, og med benzoharpiks, som kommer fra andre Styrax-arter.
| Styrakstre (Styrax officinalis) er en løvfellende busk eller lite tre i styraksfamilien.
Den er rikt forgrenet og blir opptil sju meter høy. Kvistene er dekket av hvite hår. Bladene er spredte, ovale til avlange og helrandede. Blomstene er hvite, klokkeformede, har fem–sju kronblad og sitter i klaser på tre–seks. De har en sitrusaktig duft. Frukten er rund og 1,5 cm i diameter. Den er grønn eller gul, er dekket med hvite hår og inneholder ett brunt frø.Arten vokser i åpen skog og kratt. I Levanten finnes den i åsene sammen med løvfellende eikearter, Pistacia atlantica og judastre. Utbredelsen omfatter Italia, Balkan, Kreta, Kypros, Tyrkia, Syria, Libanon, Palestina og Jordan.I California vokser den svært like Styrax redivivus, som ofte er blitt regnet som en underart eller varietet av Styrax officinalis.Det hevdes ofte at harpiks fra styrakstreet i antikken ble brukt til parfyme, røkelse og medisin. Carl von Linné er autor for det vitenskapelige navnet, og officinalis viser til medisinsk bruk. Barken inneholder ikke harpikskanaler, og forsøk på å tappe harpiks fra arten i nyere tid har vært mislykket. Det dreier seg kanskje om en forveksling med storaks, som kommer fra orientalsk ambratre (Liquidambar orientalis) i sørlige Anatolia, og med benzoharpiks, som kommer fra andre Styrax-arter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Styrakstre i Encyclopedia of Life
(en) Styrakstre i Global Biodiversity Information Facility
(en) Styrakstre hos ITIS
(en) Styrakstre hos NCBI
(en) Styrakstre hos The International Plant Names Index
(en) Styrakstre hos Tropicos
(en) Kategori:Styrax officinalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Styrax officinalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Styrax officinalis – detaljert informasjon på Wikispecies | Styrakstre (Styrax officinalis) er en løvfellende busk eller lite tre i styraksfamilien. | 198,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Cruz_(Uruguay) | 2023-02-04 | La Cruz (Uruguay) | ['Kategori:1874 i Uruguay', 'Kategori:33°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1874', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | La Cruz er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 747 innbyggere.
| La Cruz er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 747 innbyggere.
== Historie ==
La Cruz ble grunnlagt i 1874.
== Befolkning ==
La Cruz har 747 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 5 forbinder La Cruz med Florida og Durazno.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over La Cruz (INE) (spansk) | | befolkning = 747 | 198,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dione_(mytologi) | 2023-02-04 | Dione (mytologi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske gudinner', 'Kategori:Jordgudinner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Dione (gresk: Διώνη, Diṓnē) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig gudinne, tilhørende titanene og tilknyttet et orakel. Med Zevs hadde hun datteren Afrodite og en kilde beskrev henne som en oldtidshustru av Zevs. Hun er hovedsakelig kjent fra Homers Iliaden, femte sang, hvor hun tok seg av sårene til sin datter Afrodite.
| Dione (gresk: Διώνη, Diṓnē) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig gudinne, tilhørende titanene og tilknyttet et orakel. Med Zevs hadde hun datteren Afrodite og en kilde beskrev henne som en oldtidshustru av Zevs. Hun er hovedsakelig kjent fra Homers Iliaden, femte sang, hvor hun tok seg av sårene til sin datter Afrodite.
== Navnet ==
Hennes navn er i all vesentlighet den hunkjønnsutgaven av genitivformen av greske Zevs, det vil si «Dios» («av Zevs»). Andre gudinner hadde også en avart av det samme navnet, en datter av Atlas som ble gift med Tantalos; en av hyadene («de regnfylte»); en av nereidene; og en datter av Uranos som også ble kalt for Baaltis og identifisert med den fønikiske gudinnen Ba‘alat Gebal. Ettersom Afrodite var en datter av Dione, ble kjærlighetsgudinnen tidvis kalt for Dionaea og selv Dioné. I forlengelsen ble Julius Cæsar tidvis kalt for Dionaeus Cæsar ettersom han hevdet å nedstamme fra Venus (Afrodite).Som følge av dechiffreringen av Linear B-skriften på 1950-tallet av forskerne Ventris og Chadwick ble en gudinne ved navn Di-u-ja funnet på leirtavler. Det ble betraktet som en kvinnelig motpart av Zevs og identifisert som Dione: Hun kan ikke bli identifisert med Hera ettersom hun er referert til som e-ra i skrifttavlene fra Pylos og Teben. Eksistensen av en helligdom for gudinnen Diwija (di-wi-ja/di-u-ja) indikerer at hun hadde en stor betydning i løpet av den mykenske tiden, men siden falmet hennes kult hen i den senere utvikling av den arkaiske og antikke greske religion.
== Dyrkelse ==
På tiden til Strabon ble Dione dyrket ved en hellig lund i nærheten av Lepreon på vestkysten av Peloponnes. Hun ble også dyrket som gemalinne ved Zevstempelet, særlig ved hans orakel ved Dodona i nordvestlige Hellas. Herodotos kaller dette for det eldste orakel i Hellas og nedtegnet to beslektede redegjørelser om den opprettelse: prestene ved Teben i Egypt fortalte ham at to prestinner hadde blitt røvet av pirater fra Fønikia, en ble tatt med til Libya og den andre til Dodona, og der på hvert sitt sted fortsatte de deres tidligere religiøse ritualer. Prestinnen ved Dodona hevdet at to svarte duer hadde fløyet til Libya og til Dodona, og beordret at orakler for Zevs ble opprettet. Både Homer og Herodotos gjør begge Zevs til hovedguddommen ved stedet, men en del forskere har foreslått at Dodona opprinnelig tjente som en kultsenter for en jordgudinne. Hun ble identifisert ved andre steder som Rhea eller Gaia. Orakelet ble også delt av Dione ettersom mange inskripsjoner avdekket ved stedet nevner både «Dione» og «Zevs Naios». Ved klassisk tid hadde Diones rolle og betydning svunnet hen i Hellas og blitt gjort til et aspekt av Zevs' ordinære hustru og gemalinne Hera, men aldri ved Dodona.På skulpturfrisen av Pergamonalteret (100-tallet f.Kr.) er Dione plassert med hennes navn og figur i den østlige tredjedelen av nordfrisen blant den olympiske familien til Afrodite. Plasseringen, som gjør henne til avkom av Uranos og Gaia, er homerisk og motsier teorien som ble fremmet av Erika Simon at alterets organisering er hesiodisk. Diones mulige framtoning i den østlige gavlfelt av Pergamonalteret ville likeledes plassere henne blant avkommet til Uranos og Gaia.
== Litterære kilder ==
Mytologien som angår Dione er ikke fast og forenlige på tvers av de eksisterende kildene.
=== Homer ===
I femte sang av Iliaden, i løpet av det siste året av Trojakrigen, forsøkte Afrodite å redde sin sønn Aineias fra den voldsomme greske helt Diomedes som hun tidligere hadde berget sin favoritt Paris fra hans duell med Menelaos i tredje sang. Rasende jaget Diomedes gudinnen og drev sitt spyd etter henne og rammet henne i hånden. Eskortert av Iris til Ares slik at hun fikk lånt hans hest for å komme seg tilbake til Olympos. Dione tok imot sin datter og trøstet henne med andre eksempler på guder som var blitt såret av dødelige. Dione leget hennes sår, og Zevs formante henne å forlate slagmarken og omtalte henne som sin datter.
Trøstende svarte Dione, den herlige skjønne gudinne: «Tål det, mitt elskede barn, og tving deg, så tungt som det faller. Mange av oss som bor i olympiske haller, har døyet ondt av menneskers barn, når kvaler vi voldte hverandre.»
=== Hesiod ===
Dione er ikke nevnt i Hesiods behandling av titanene, men opptrer i Theogonien i hans liste over okeanidene. Det gjør Dione til en datter av Okeanos og Tethys.
=== Andre tekster ===
I Pseudo-Apollodorus' Bibliotheca er Dione inkludert blant titanene og gjør henne til et avkom av Gaia og Uranos. Hun er også gjort til mor av Afrodite med Zevs, men beskrev Dione som en gudens utenomekteskapelige affære og ikke som hans hustru.Genealogien, eller forordet til Gaius Julius Hyginus' Fabulæ, et sammendrag av andre, nå tapte bøker, listet Dione blant barna til Gaia og Aither, skjønt det er muligens en feil i avskriften.Hesykhios fra Alexandria beskrev Dione på 400-tallet e.Kr. som mor av Bacchus (Dionysos) i oppslaget av henne i hans Alfabetiske samling av alle ord. Dette er uavhengig støttet av en skolia på Pindaros.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dione (mythology) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Dione», Theoi Project | Dione (gresk: Διώνη, Diṓnē) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig gudinne, tilhørende titanene«Dióne» i: Smith, William (1873): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Spottiswoode & Co., London. | 198,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vom_(anatomi) | 2023-02-04 | Vom (anatomi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyreanatomi'] | Vomma (lat. rumen) er den første, og største, av formagene hos drøvtyggere, inkludert kameldyr.
Hos ei voksen ku kan vomma romme så mye som 200 liter.De fire delene av magen kalles vom, nettmage, bladmage og løypemage.
| Vomma (lat. rumen) er den første, og største, av formagene hos drøvtyggere, inkludert kameldyr.
Hos ei voksen ku kan vomma romme så mye som 200 liter.De fire delene av magen kalles vom, nettmage, bladmage og løypemage.
== Referanser == | Vomma (lat. rumen) er den første, og største, av formagene hos drøvtyggere, inkludert kameldyr. | 198,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bladmage | 2023-02-04 | Bladmage | ['Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyreanatomi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Zoologistubber'] | Bladmagen (lat. omasum) er tredje del av drøvtyggernes firedelte mage.
De fire delene av magen kalles vom, nettmage, bladmage og løypemage. Kameldyrene mangler bladmage.
| Bladmagen (lat. omasum) er tredje del av drøvtyggernes firedelte mage.
De fire delene av magen kalles vom, nettmage, bladmage og løypemage. Kameldyrene mangler bladmage.
== Litteratur ==
Husdyras fysiologi og anatomi. Oslo: Landbruksforl. 1980. s. 22. ISBN 8252904483. | Bladmagen (lat. omasum) er tredje del av drøvtyggernes firedelte mage. | 198,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nettmage | 2023-02-04 | Nettmage | ['Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyreanatomi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Zoologistubber'] | Nettmagen (lat. reticulum) er andre del av drøvtyggernes firedelte mage. Hos ei voksen ku er nettmagen på størrelse med en fotball.
De fire delene av magen kalles vom, nettmage, bladmage og løypemage.
| Nettmagen (lat. reticulum) er andre del av drøvtyggernes firedelte mage. Hos ei voksen ku er nettmagen på størrelse med en fotball.
De fire delene av magen kalles vom, nettmage, bladmage og løypemage.
== Litteratur ==
Husdyras fysiologi og anatomi. Oslo: Landbruksforl. 1980. s. 22. ISBN 8252904483. | Nettmagen (lat. reticulum) er andre del av drøvtyggernes firedelte mage. | 198,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namsos | 2023-02-04 | Namsos | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Namsos', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Namsos (sørsamisk: Nåavmesjenjaelmie) er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen ligger på begge sidene av Namsenfjorden, og grenser mot Nærøysund i nord, mot Høylandet og Overhalla i øst, mot Steinkjer i sør og mot Åfjord, Osen og Flatanger i sørvest. Kommunesenteret Namsos ligger innerst i Namsenfjorden, hvor lakseelva Namsen har sitt utløp.
Kommunen er kjent for sin sagbrukshistorie, forfatteren Olav Duun, for sin tilknytningen til trønderrocken (med bl.a. Åge Aleksandersen, Terje Tysland, D.D.E. og Stein Ingebrigtsen), og for sin tilknytning til kombinertsporten med Halstein Bøgseth og brødrene Trond Einar og Bård Jørgen Elden. Også politikere som Guttorm Hansen (Ap) og Johan J. Jakobsen (Sp) var fra Namsos.
Se også utdypende artikkel Namsos (tettsted).
| Namsos (sørsamisk: Nåavmesjenjaelmie) er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen ligger på begge sidene av Namsenfjorden, og grenser mot Nærøysund i nord, mot Høylandet og Overhalla i øst, mot Steinkjer i sør og mot Åfjord, Osen og Flatanger i sørvest. Kommunesenteret Namsos ligger innerst i Namsenfjorden, hvor lakseelva Namsen har sitt utløp.
Kommunen er kjent for sin sagbrukshistorie, forfatteren Olav Duun, for sin tilknytningen til trønderrocken (med bl.a. Åge Aleksandersen, Terje Tysland, D.D.E. og Stein Ingebrigtsen), og for sin tilknytning til kombinertsporten med Halstein Bøgseth og brødrene Trond Einar og Bård Jørgen Elden. Også politikere som Guttorm Hansen (Ap) og Johan J. Jakobsen (Sp) var fra Namsos.
Se også utdypende artikkel Namsos (tettsted).
== Navn og etymologi ==
Kommunen har navn etter byen Namsos, og byen har fått sitt navn etter den geografiske plasseringa, der den ligger ved Namsens os (utløp), og tilsvarende på samisk Nåavmesjen njaelmie. Namsen het i eldre tid Nauma og har gitt navn til Naumdalen som senere ble forenklet til Namdalen. Opphavet til navnet Nauma er ukjent.
== Historie ==
Ladestedet Namsos ble grunnlagt i 1845 og Namsos ble skilt ut som egen kommune fra Vemundvik i 1846. Den nye kommunen hadde da 591 innbyggere.
Vemundvik kommune, som Namsos ble utskilt fra i 1846, ble opprettet ved innføring av formannskapslovene i 1837. I 1891 ble også Klinga utskilt fra Vemundvik som egen kommune. Grensen mellom Vemundvik og Klinga var Namsen, slik at Vemundvik lå nord for Namsen.Ved formannskapslovens ikrafttreden i 1837 ble også Fosnes etablert som en stor herredskommune, med et areal på 1312 km².I 1871 ble det opprinnelige Fosnes herred delt i de to selvstendige herredene Fosnes og Flatanger.I 1913 ble også Otterøya, med unntak av Finnangerodden, skilt ut fra Fosnes som egen herredskommune.Namdalseid ble også opprettet som et eget formannskapsdistrikt den 1. januar 1838, men ble slått sammen med Beitstad allerede i 1846. Namdalseid ble igjen skilt ut som egen kommune den 1. januar 1904.
Den 1. januar 1964 ble en del av Otterøya kommune (området sør for Namsenfjorden, unntatt Hoddøy) tillagt Namdalseid. Fra samme dato ble Klinga, Vemundvik, Namsos ladested, resten av Otterøya og Finnangerodden i Fosnes slått sammen til Namsos kommune.I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Namsos, Namdalseid og Fosnes kommuner skulle slås sammen senest fra 1. januar 2020. Grunnkretsen Lund i daværende Nærøy kommune ble også fraskilt og lagt til Namsos kommune fra denne datoen.
== Geografi ==
Kommunen omfatter områdene på begge sider av utløpet av Namsen og Namsenfjorden. I nord omfatter kommunen også områdene rundt Blikkengfjorden og dens armer, samt øyene Otterøya (139 km²), Hoddøya (10 km²), Elvalandet (38 km²) og Jøa (55 km²) . I sør omfatter kommunen områdene rundt fjordarmen Løgnin, og lengst sør er det store fjellområder. Her ligger Finnvollvatnet og en av Norges beste smålakselver, Årgårdselva, som har sitt utløp i Løgnin.
Terrenget er småkupert, og større flate områder finnes bare langs Namsen, på midtre deler av Otterøya, i Bangdalen og Klinga og rundt Namdalseid. På 1960- og 70-tallet ble store områder på begge sider av Namsens munning fylt opp med sand som ble mudret i elva. Disse områdene brukes nå til areal for næringsformål.
Det høyeste fjellet i Namsos kommune er Grønkleppen (765 moh) på grensen mot Høylandet kommune. Den høyeste toppen i sørdelen av kommunen er Øyensskavlen (686,5 moh.) Rundt Namsos by ligger mange lavere topper. Noen av disse er populære turmål, som byfjellet Klompen (egentlig Bjørumsklumpen, 114 moh), Svartfjellet (245 moh), Vattafjellet (240 moh), Spillumsfjellet (egentlig Dugurdsmålsfjellet, 440 moh), og Strandafjellet (317 moh).
== Samfunn ==
Sammen med de øvrige kommunene i Namdalen er Namsos medlem i Namdal regionråd, som er et politisk samarbeidsforum for de 11 Namdalskommunene.
=== Demografi ===
Kommunen Namsos har 15 096 innbyggere pr. 1. januar 2021. I administrasjonssenteret / byen Namsos, som består av tettstedet Namsos (8 421 innbyggere) på nordisda og tettstedet Spillum (1 322 innbyggere) og Lauvhammeren (485 innbyggere) på sørsiden av Namsens utløp, bor det 10 228 innbyggere pr. 1. januar 2020. I kommunen finner vi også tettstedene Bangsund (881 innbyggere), som ligger 13 km sør for byen Namsos, og Namdalseid (355 innbyggere) som ligger 36 km sør for byen. I tillegg er det flere mindre bygdesentra i kommunen som Klinga, Vemundvik, Fosslandsosen, Finnanger, Dun, Faksdal, Salsnes, Lund, Sjøåsen og Statland.
=== Samferdsel ===
Fylkesvei 17, «Kystriksveien», som kommer fra Steinkjer går igjennom kommunen via Namdalseid, Bangsund og Namsos by til Overhalla og videre nordover til Brønnøysund.
Fv769 går fra Namsos sentrum og nordover i kommunen over Elvalandet til Lund der det er fergeforbindelse til Hofles og Geisnes i Nærøysund kommune. 5 km nord for Namsos, langs Fv769, ligger et vegdele der Fv767 starter og går til Skomsvoll på Otterøya, og fortsetter som Fv465 til Finnanger og Aglen helt nord på Otterøya. På Sjøåsen, som ligger 26 km sør for Namsos sentrum langs Fv17 starter Fv766 som går nordvestover til Tøtdal, og fortsetter som Fv215 til Statland.
Fra Namsos er det hurtigbåtforbindelse til Ytre-Namdal.
Namsos lufthavn har flyruter til Trondheim, Rørvik og Oslo.
=== Utdanning ===
Det er 12 grunnskoler i Namsos kommune: fire barneskoler, fem kombinertskoler (1. – 10. årstrinn), en privatskole og to ungdomsskoler. Elevtallet varierer fra ca. 20 ved den minste til ca. 400 elever ved den største. De 12 skolene er: Sørenget skole, Vestbyen skole, Namsos barneskole, Høknes barneskole, Otterøy skole,Bangsund skole, Bjørkly skole, Namdalseid skole, Statland skole, Jøa barne- og ungdomsskole, Høknes ungdomsskole og Namsos ungdomsskole.Olav Duun videregående skole i Namsos er en offentlig videregående skole.
Nord Universitet - Avdeling Namsos tilbyr studier i reseptarfag, vernepleie og sykepleie.
=== Politikk ===
Kommunevalget 2019
== Næringsliv ==
Namsos kommune har variert næringsliv.
Flere større industribedrifter er etablert i kommunen, hvor de fleste er knyttet til matproduksjon og skogbruk.
Handels- og servicenæringene står sterkt, og i Namsos by er sykehuset største arbeidsgiver. Kommunen har også mange offentlige arbeidsplasser, bl.a. innen utdanningssektoren.
Store deler av kommunen er også tradisjonelle skogbruks- og landbrukområder med primærnæringene som hovednæring, og i kystområdene finnes noe tradisjonelt fiske og ikke minst oppdrettsnæringa som har blitt stadig viktigere.
Namdalsavisa utkommer i Namsos fem dager i uka.
== Kultur ==
Kommunevåpenet viser en gul elg på rød bakgrunn.
Namdal Symfoniorkester holder til i Namsos, og i kommunen er det registrert åtte musikkorps og seks kor.Det er sju historielag og 28 velforeninger og bygdelag i kommunen.I Namsos kommune er det også registrert 42 idrettslag.I kommunen ligger Janheim - Jernaldergården på Jøa, som er et lokalt senter for kulturlandskapsopplevelser, Olav Duuns barndomsheim på Øver-Dun og Fosnes bygdemuseum på Jøa, i tillegg til Norsk Sagbruksmuseum, Trønderrockmuseet – Rock City, Kunstmuseet Nord-Trøndelag og Namdalsmuseet, som alle ligger i Namsos by. Det tidligere Åsnes Glassverk ligger på Sjøåsen i sør.
På Reppa ved Salsnes ligger et helleristningsfelt fra steinalderen med motiver av niser, fisk og elg.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Spillum Dampsag & Høvleri.Spillum Dampsag & Høvleri er bevart som en del av Norsk Sagbruksmuseum, et levende museum fra vår nære fortid og ett av elleve spesielt prioriterte anlegg på Riksantikvarens verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Museet ble åpnet i 1991 og fungerer i dag som et sagbruk slik disse ble drevet for over 50 år siden. Bruket ble grunnlagt i 1884 av Peter Torkilsen og var da det første høvleriet i Namdalen. Den kommersielle driften ble lagt ned så sent som i 1986, da sagbruket krevde større investeringer enn hva som var rasjonelt å gjennomføre. Norsk Sagbruksmuseum består foruten av Spillum Dampsag & Høvleri også av det vernede fartøyet «MB Hauka», slepebåten «MB Oter» samt en nasjonal samling med gamle sagbruksgjenstander.
Tidligere Fosnes kommune hadde tre tusenårssteder: en på hver av de to øyene og en på fastlandet: Plassen på Elvalandet, Strandstua på Salsnes og Tunet ved Fosnes bygdemuseum på Jøa. Namdalseid kommune hadde Sjøåsen friluftsområde som tusenårssted.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Namsos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Namsos – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri
(no) Namdalsavisa | | leder = Joar Grøtting | 198,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Postdalselva | 2023-02-04 | Postdalselva | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Balsfjord'] | Postdalselva (nordsamisk: Allaváhjohka) er ei elv i Balsfjord kommune i Troms og Finnmark. Den er ei sideelv til Nordkjoselva, og har utspring i skaret mellom Postdalstinden og Polvartinden. Elva renner mot sørvest, senere vest, og løper sammen med Nordkjoselva i Tamokdalen, fem kilometer sørøst for Øvergård. Elva er 7,3 km lang, og har et nedbørfelt på 21,8 km².
| Postdalselva (nordsamisk: Allaváhjohka) er ei elv i Balsfjord kommune i Troms og Finnmark. Den er ei sideelv til Nordkjoselva, og har utspring i skaret mellom Postdalstinden og Polvartinden. Elva renner mot sørvest, senere vest, og løper sammen med Nordkjoselva i Tamokdalen, fem kilometer sørøst for Øvergård. Elva er 7,3 km lang, og har et nedbørfelt på 21,8 km².
== Referanser == | | munning = Samløp med Nordkjoselva | 198,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krembanan | 2023-02-04 | Krembanan | ['Kategori:1957 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nidar', 'Kategori:Opphør i 2019', 'Kategori:Sjokolade', 'Kategori:Varemerker'] | Krembanan var en bananformet sjokolade med gelé og banankrem, som produseres og distribueres av Nidar AS.
Sjokoladen ble introdusert i 1957 med navnet «Banankrem» og utseendet har vært uendret siden da.
Krembanan er laget av et lag med gelé under et lag med banankrem som er dekt over med melkesjokolade. Sjokoladen inneholder minst 30% kakao, minst 20% melk, og den veier 35 gram. I 1957 kjøpte Nidar en maskin for å pakke sjokolade med bøy på, og denne maskinen har pakket krembanan-sjokoladene helt siden den gangen. Dette gjør den til den eldste maskinen som ennå er i bruk hos Nidar. Én dag i uken lager man sjokolade på "gamlemåten" på fabrikken og da lages Krembanan.Da sjokoladen ble lansert i 1957 omtalte Chokoladebladet, som ble utgitt av Nidar, den slik:
«Banankrem er en god sjokolade med en fin, myk krem i den populære 25 øres prisklassen.»Krembanan er ikke så vanlig i salg i vanlige matbutikker, men finnes ofte i kiosker og på bensinstasjoner. Den 10. mai 2019 var det dessverre ubønnhørlig slutt, lik Freias Lohengrin noen uker tidligere. Pakkemaskinen skrotes i mangel på reservedeler og en viktig kulturarv forsvinner dermed for godt.
| Krembanan var en bananformet sjokolade med gelé og banankrem, som produseres og distribueres av Nidar AS.
Sjokoladen ble introdusert i 1957 med navnet «Banankrem» og utseendet har vært uendret siden da.
Krembanan er laget av et lag med gelé under et lag med banankrem som er dekt over med melkesjokolade. Sjokoladen inneholder minst 30% kakao, minst 20% melk, og den veier 35 gram. I 1957 kjøpte Nidar en maskin for å pakke sjokolade med bøy på, og denne maskinen har pakket krembanan-sjokoladene helt siden den gangen. Dette gjør den til den eldste maskinen som ennå er i bruk hos Nidar. Én dag i uken lager man sjokolade på "gamlemåten" på fabrikken og da lages Krembanan.Da sjokoladen ble lansert i 1957 omtalte Chokoladebladet, som ble utgitt av Nidar, den slik:
«Banankrem er en god sjokolade med en fin, myk krem i den populære 25 øres prisklassen.»Krembanan er ikke så vanlig i salg i vanlige matbutikker, men finnes ofte i kiosker og på bensinstasjoner. Den 10. mai 2019 var det dessverre ubønnhørlig slutt, lik Freias Lohengrin noen uker tidligere. Pakkemaskinen skrotes i mangel på reservedeler og en viktig kulturarv forsvinner dermed for godt.
== Referanser ==
== Kilder ==
Produktsiden for «Krembanan» | [var en banan]formet [[sjokolade med gelé og banankrem, som produseres og distribueres av Nidar AS. | 198,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karin_Bj%C3%B8rset_Persen | 2023-02-04 | Karin Bjørset Persen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Midtre Gauldal kommune', 'Kategori:Personer fra Porsanger kommune'] | Karin Bjørset Persen (født 20. februar 1967) er en norsk forfatter, født og oppvokst i Midtre Gauldal, senere bosatt i Lakselv i Porsanger. Hun arbeider også som lærer.
| Karin Bjørset Persen (født 20. februar 1967) er en norsk forfatter, født og oppvokst i Midtre Gauldal, senere bosatt i Lakselv i Porsanger. Hun arbeider også som lærer.
== Bibliografi ==
Skyggeboksing, personlig beretning, Trane forlag 2007
Eventyrlandet, barnebok, Trane forlag 2009
Leahs historie, kortroman, Nordnorsk forlag 2010
Julebrevpikene, roman, Silke forlag 2012
Nedlagte brudepiker, roman, Silke forlag 2014
Kineserne kommer!, roman, Juritzen forlag 2016
Heksetriaden, roman, ČálliidLágádus 2019
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Karin Bjørset Persen i BIBSYS | Karin Bjørset Persen (født 20. februar 1967) er en norsk forfatter, født og oppvokst i Midtre Gauldal, senere bosatt i Lakselv i Porsanger. | 198,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schizognathus | 2023-02-04 | Schizognathus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1823', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Schizognathus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Schizognathus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, blankt rødlige eller brunlige skarabider.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Schizognathina Ohaus, 1918 - Australia
Slekten Schizognathus Fischer von Waldheim, 1823
Schizognathus apricagger Allsopp, 1989
Schizognathus burmeisteri Ohaus, 1904
Schizognathus compressicornis Ohaus, 1898
Schizognathus lucidus Ohaus, 1904
Schizognathus macleayi Fischer von Waldheim, 1823
Schizognathus mesosternalis Ohaus, 1912
Schizognathus rugulosus Carne, 1958
Schizognathus viridiaeneus Ohaus, 1904
== Kilder ==
Allsopp, P.G. (1989): Schizognathus apricagger sp.n. (Coleoptera: Scarabaeidae Rutelinae) from Southeast Queensland and new locality records for other Schizognathus spp.. Journal of the Australian entomological Society 28: 187-190 [1]
Sjekkliste over Anoplognathini
== Eksterne lenker ==
[2] og Bilde av Schizognathus burmeisteri
(en) Schizognathus i Encyclopedia of Life
(en) Schizognathus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Schizognathus hos NCBI
Schizognathus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brachysternus | 2023-02-04 | Brachysternus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brachysternus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Brachysternus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 20 millimeter), avlange, blankt grønne skarabider. Snuten er avrundet med opphøyd kant. Oversiden kan ha spredte, lange, lyse hår.
== Levevis ==
Artene er knyttet til sørbøk(Nothofagus)-skog. Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten finnes bare i Argentina og Chile.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Brachysternina Burmeister, 1844 - Argentina og Chile.
Slekten Brachysternus Guérin-Ménéville, 1831
Brachysternus angustus (Philippi & Philippi, 1864)
Brachysternus germaini (Ohaus, 1910)
Brachysternus marginatus Germain, 1905
Brachysternus olivaceus Philippi & Philippi, 1864
Brachysternus patagoniensis Jameson & Smith, 2002
Brachysternus prasinus Guérin-Ménéville, 1831
Brachysternus solier Solier, 1851
Brachysternus spectabilis Erichson, 1847
== Kilder ==
Smith, A. B. T. 2002. Revision of the southern South American endemic genus Aulacopalpus Guérin-Méneville with phylogenetic and biogeographic analyses of the subtribe Brachysternina (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae: Anoplognathini). Coleopterists Bulletin 56:379-437. [1]
Jameson, M. L. og A. B. T. Smith. 2002. Revision of the South American genus Brachysternus Guérin-Méneville (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae: Anoplognathini: Brachysternina). Coleopterists Bulletin 56:321-366. [2]
Genereic Guide to New World Scarab Beetles - Brachysternus
Sjekkliste over Anoplognathini
== Eksterne lenker ==
Bilde av Brachysternus olivaceus
Bilder av Brachysternus prasinus inkludert noen anatomiske detaljer
Bilde av Brachysternus prasinus
(en) Brachysternus i Encyclopedia of Life
(en) Brachysternus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Brachysternus hos NCBI
(en) Kategori:Brachysternus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Brachysternus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Komi | 2023-02-04 | Komi | ['Kategori:1921 i Russland', 'Kategori:54°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Komi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1921'] | For mannsnavnet, se komi (navn). For språket, se syrjensk.
Komi er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende vest for Uralfjellene
i det nordøstlige hjørnet av det østeuropeiske slettelandet, i hovedsak innenfor nedslagsfeltet til elva Petsjora. Republikken er en av de tretten medlemmene i Barentsregionen og grenser i nord mot Nenetsk, i nordøst mot Jamalo-Nenetsk, i øst mot Khanty-Mansia, i sørøst mot Sverdlovsk-provinsen, i sør mot Perm-provinsen, i sørvest mot Kirov-provinsen og i vest Arkhangelsk-provinsen.
Republikken er dekket av store urskoger som utgjør 70 % av arealet, myrområder og tundra (permafrost) dekker en stor del av det resterende området. I tillegg til store tømmerressurser er Komi rik på andre naturressurser, blant annet noen av Russlands største olje- og gassfelt. For å utnytte disse ressursene opprettet stalinregimet store slavearbeidsleirer innenfor Gulagsystemet i Komi. Hele området ble styrt av NKVD – det hemmelige politiet.
Komis urskog er på UNESCOs verdensarvliste.
| For mannsnavnet, se komi (navn). For språket, se syrjensk.
Komi er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende vest for Uralfjellene
i det nordøstlige hjørnet av det østeuropeiske slettelandet, i hovedsak innenfor nedslagsfeltet til elva Petsjora. Republikken er en av de tretten medlemmene i Barentsregionen og grenser i nord mot Nenetsk, i nordøst mot Jamalo-Nenetsk, i øst mot Khanty-Mansia, i sørøst mot Sverdlovsk-provinsen, i sør mot Perm-provinsen, i sørvest mot Kirov-provinsen og i vest Arkhangelsk-provinsen.
Republikken er dekket av store urskoger som utgjør 70 % av arealet, myrområder og tundra (permafrost) dekker en stor del av det resterende området. I tillegg til store tømmerressurser er Komi rik på andre naturressurser, blant annet noen av Russlands største olje- og gassfelt. For å utnytte disse ressursene opprettet stalinregimet store slavearbeidsleirer innenfor Gulagsystemet i Komi. Hele området ble styrt av NKVD – det hemmelige politiet.
Komis urskog er på UNESCOs verdensarvliste.
== Historie ==
Komi-området var opprinnelig bebodd av finsk-ugriske nomadestammer. Det ble en del av Russland i 1472, da den russiske ekspansjonen østover tok til.
Sovjetunionen dannet Syrjenerenes autonome område i 1921. Komis autonome sosialistiske sovjetrepublikk ble dannet i 1936. Komis språk, som er et uralsk språk ble undervist i grunnskolen under Stalin, men fra og med innstrammingen i den sovjetiske språkpolitikken under Khrusjtsjov ble undervisningen i komisk forbudt fra og med slutten av 1950-tallet.
I Stalin-tiden var det flere fangeleirer som var en del av gulagsystemet i republikken. Byen Vorkuta i nordøst oppsto rundt et av de største fangeleirkompleksene i den europeiske delen av Russland, bygd opp rundt kullgruvedrift. Det er anslått at en million fanger var innom leirene her. Et fangeopprør i Vorkuta i 1953 ble slått ned av Den røde armé med maskingevær og stridsvogner.
Etter at oppløsningen Sovjetunionen erklærte Komi autonome sosialistiske rådsrepublikk seg selvstendig, men ble likevel værende en del av Den russiske føderasjon. Komi og Russland skrev i 1996 under på en avtale som ga regjeringen i Komi anledning til å utvikle republikken relativt selvstendig.
Siden 2002 har Vladimir Torlopov vært president i republikken Komi. I 2005 ble han nominert til fire nye år som president av Vladimir Putin, og parlamentet i Komi godkjente dette enstemmig 7. desember 2005.
== Geografi ==
Komi består for det meste av lavland med lave koller. I den østtlige delen av republikken er Uralfjellene, det høyeste fjellet i Komi og Uralfjella er Narodnaja, 1 894 moh.. Andre høye fjell er Telpos, 1 617 moh. og Halmer-Ju, 1 363 moh.. Langs den nordvestre og sentrale delen av republikken går Timan-fjellene, det høyeste punktet er 463 moh.
Den største elva er den 1 809 kilometer lange Petsjora, som har kildene sine i den sørøstre delen av republikken, i Ural. Petsjora renner gjennom Komi inn i Nenetsk. Nedslagsfeltet er 322 000 kvadratkilometer, og de viktigste bielvene er Usa og Izjma. I sør finnes også elva Vytsjegda. Vytsjegdas viktigste sideelver er Vym og Sysola, som løper sammen med Vytsjegda i Syktyvkar.
Det nordlige barskogsbeltet, taigaen, dekker 72,7 prosent av republikken sitt areal. I tillegg er 9,8 % av arealet dekt av myr. Av barskog dominerer furu og gran, men det er også om lag 20 lauvtreslag (bla. osp, bjørk, rogn og vidje). I skogen er det hare, ekorn, rødrev, bjørn, ulv, elg, fugler blant annet tiur, orrhane, and og gås. I den sydlige delen av republikken er det også gaupe, villsvin og hjort. De mest utbredte fiskeartene er laks, sik og harr.
Den nordligste delen av republikken hører til tundraen. Helt i nord er det treløs tundra, fem prosent av arealet. Mellom den treløse trundraen og barskogbeltet ligger skogtundrabeltet, som dekker 4,5 prosent av arealet. På tundraen vokser det mose, lav, myrgras, dvergbjørk og vidje. Av dyr finnes det rein, lemen og fjellrev. I tillegg hekker det gjess, svaner og ender, dessuten mye småfugl som beiter på de store flokkene av mygg og knott.
Gjennomsnittstemperatur i januar er i den nordøstlige delen av republikken i Vorkuta -20,4 celsius og i sør i Syktyvkar -17,1 ˚C. Gjennomsnittstemperatur i juli er +11,7 ˚C i Vorkuta og +16,6 ˚C i Syktyvkar.
De største nasjonalparkene i Komi er Petsjora-Ilytsj-området langs Petsjoras bredder, og Jugyd Va nasjonalpark i Ural. Jugyd Va-området ble i 1995 erklært som verdensarvsted av UNESCO.
== Demografi ==
Den opprinnelige befolkningen i Komi var et finsk-ugriske nomadestammer og etterkommere etter disse utgjør om lag 25% av folketallet i 2005 på 1 018 674. Etter flere hundre år under russisk styre har det vært en betydelig russifisering og blant 64 etniske grupper er det russerne som dominerer med 57% av befolkningen. Andre viktige etniske grupper er ukrainere (8,5%), hviterussere, tatarer og tyskere.
De største byene er hovedstaden Syktyvkar (227 700), Vorkuta (184 000), Ukhta (98 700), Petsjora (57 400), Izjma, Sosnogorsk og Mikun. 74,2 prosent av befolkningen bor byer.
== Økonomi ==
Komi har rike naturressursar, det finnes steinkull, olje, naturgass, skifer, asfalt, bauxitt, bergsalt, diamanter, halvedelstener, kvarts og mange ulike mineraler, blant annet gull. De viktigste industrigrenene er olje-, energi-, skog-, bergverks-, maskin-, treforedling- og næringsmiddelindustri. De største er olje- og energiindustrien, som står for 64 % av republikkens industriproduksjon. Olje- og gassindustrien er konsentrert til Ukhta, sentralt i republikken, og kullproduksjonen nordøst i Vorkuta. Andre viktige industrisentre er Syktyvkar, Petsjora og Izjma.
Jordbruket er konsentrert om kvegdrift. Sør i republikken er det storfe, og i nord er det rein. I tillegg foregår det fiske, pelsdyroppdrett og jakt. I sør dyrker de dyrefor, grønnsaker og poteter.
== Kommunikasjon ==
Den viktigste veien går fra sørenden av republikken via Syktyvkar til Ukhta. Jernbanenettet er bygd opp rundt Kotlas-Vorkuta-jernbanen, en bane som går fra sørvest i republikken til helt oppe i nordøst, til det Jamalo-Nenetske området. Ut fra denne banen går det mange andre baner, blant annet fra Mikun til Syktyvkar, fra Mikun til Vendenga, fra Sosnogorsk til Troitsko-Petsjorsk og fra Synja til Usinsk. I løpet av de siste 30 årene har jernbanenettet i republikken blitt dobbelt så langt. I tillegg er det planer om å bygge en jernbane fra Syktyvkar via hovedstaden i det Permjakiske området Kudymkar til Perm. De største elvene i republikken, Petsjora og Vytsjegda er også viktige for båttrafikken.
== Politikk ==
Komi har ett parlament med 180 medlemmer. President er fra 15. januar 2002 Vladimir Torlopov og utenriksminister Aleksandr Okatov.
== Religion ==
Flertallet av innbyggerne i republikken Komi tilhører den russisk-ortodokse kirken. I tillegg kan det være noen som praktiserer eller prøver å revitalisere den førkristne religionen til komiene. Komiene skiller seg likevel fra de andre uralske folkene i Russland ved å ha blitt kristnet tidlig og grundig, og er dermed kanskje det uralske folket der kristendommen står sterkest. I den senere tiden har det vært misjonsvirksomhet fra Jehovas vitner, adventister, pinsevenner og lutheranere.
== Utdannelse ==
Det er ca. 450 grunnskoler i Komi. I Syktyvkar ligger Komi statlige universitet (grunnlagt 1972), ulike avdelinger av vitskapsakademiet, ett pedagogisk institutt og ett skogsteknisk institutt. I Ukhta ligger Ukhtas Tekniske universitet og i Vorkuta ligger det ett skogbruksøkonomiske institutt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ru) Offisielt nettsted
(en) Komi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Коми – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kommersant artikkel
NUPI-artikkel
Virgin Komi Forests - UNESCO side om europas største urskogsområde som har blitt «World Heritage-område»
Greenpeace sin side om skogen i Komi
Privat side om Komi | Komi er et togolesisk mannsnavn. | 198,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8ya_(gudinne) | 2023-02-04 | Frøya (gudinne) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjærlighets- og vellystgudinner', 'Kategori:Krigsgudinner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vaneguder'] | For andre betydninger av navnet, se Frøya.Frøya (fra norrønt: Freyja, avledet betydning frue) er krigs-, fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi og moderne åsatro. Hun ble påkalt i kjærlighetsspørsmål, ved graviditet og under fødsler. Hun hadde også makt over vekst i naturen. Hun var likevel også en krigs- og dødsgudinne. Frøya var den vakreste av åsynjene.
Navnet hennes har ifølge Snorre Sturlasons Gylvaginning gitt opphav til hedersnavnet «Frue» som brukes om gjeve hustruer. Navnet kan bety frue eller i overført betydning herskerinne.
Frøya er av vaneslekt og er sammen med broren Frøy barn av Njord (Njǫrðr) fra Nòatun. Hun ble opptatt blant æsene som en del av fredspakten etter den store vanekrigen (krigen mellom æser og vaner).
| For andre betydninger av navnet, se Frøya.Frøya (fra norrønt: Freyja, avledet betydning frue) er krigs-, fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi og moderne åsatro. Hun ble påkalt i kjærlighetsspørsmål, ved graviditet og under fødsler. Hun hadde også makt over vekst i naturen. Hun var likevel også en krigs- og dødsgudinne. Frøya var den vakreste av åsynjene.
Navnet hennes har ifølge Snorre Sturlasons Gylvaginning gitt opphav til hedersnavnet «Frue» som brukes om gjeve hustruer. Navnet kan bety frue eller i overført betydning herskerinne.
Frøya er av vaneslekt og er sammen med broren Frøy barn av Njord (Njǫrðr) fra Nòatun. Hun ble opptatt blant æsene som en del av fredspakten etter den store vanekrigen (krigen mellom æser og vaner).
== Od ==
Frøya var gift med Od (Óðr), tilsvarende figur eller et annet navn for Odin, og med ham fikk hun døtrene Hnoss/Noss («klenodium») og Gjerseme/Gersemi («dyrbarhet»). De var svært vakre. Derfor ble alt det som er vakkert og dyrebart kalt Hnossir (nosser). Od forlot Frøya for å reise til fremmede land, og kom ikke tilbake. Frøya gråter over dette med tårer av rødt gull. Gull ble av den grunn en kjenning som «Frøyas gråt».
== Folkvang ==
Frøyas bolig i Åsgard het Folkvang. Hit kom halvparten av de som falt i strid. Den andre halvparten kommer til Odins Valhall for å bli einherjer.
== Eiendeler ==
I en kilde er Frøya beskrevet med en vogn som blir trukket av to hannkatter. Når hun kjører rundt, er det helt lydløst. Hun har også en fjærdrakt som hun kan fly rundt i verden med. Hun eier det flotte brystsmykket Brisingamen (Brisingasmykket). Smykket er smidd av fire dvergbrødre (brisinger).
Hun har i likhet med Frøy en magisk gris, som heter Hildisvina. En kilde, som Skaldskaparmål, antyder at Hildisvin er en Adils' hjelm. Hildisvin kalles her Hildigalt. Hildi betyr strid.
Som mange guder i norrøn mytologi har Frøya mange navn. Det generelle navnet Vanadis har hun fordi hun er av vaneslekt. En gang hun reiste ut i verden for å finne Od, brukte hun flere navn; Mardoll, Hørn, Gjevn og Syr. Disse navnene gjenspeiler ulike sider av Frøya, men også at skaldediktningen krevde variasjon i påkallelsen av gudene.
Mardoll – «den som lyser over havet».
Hørn – fra horr = lin, siden hun også var gudinne over planten lin som hadde en sakral betydning
Gjevn – «giversken», gjenspeiler hennes rolle som fruktbarhetsgudinne.
Syr – «suggen», galten.
Vanadis – «Vane + gudinne».
== Frøya i tidlig kristen tid ==
Hun hadde en sterk posisjon i åsatroen og var sterkt mislikt av de kristne da kristningen av Norge begynte. Den islandske høvdingen Hjalte Skjeggson ble lyst fredløs og måtte rømme landet i år 999 etter at han hånet Frøya i et dikt.
== Frøya i Trymskvadet ==
I Trymskvadet (Trymskvida) i Snorres Edda fortelles det om Tor som mister hammeren sin (Trym hadde stjålet den), og at Loke låner fjærhammen til Frøya for å fly rundt og se etter hammeren.
== Frøya og Frigg ==
Frøya og Frigg tolkes i noen sammenhenger for å ha vært samme gudinne, eller å ha samme opphav. Foruten den opplagte likheten i navnene hadde de begge en del til felles:
De var gift med henholdsvis Od og Odin.
Begge er fruktbarhetsgudinner.
Begge ble påkalt i forbindelse med fødsler.Det var også forskjeller som at Frøya er av vane-ætt, mens Frigg er åsynje.
== Litteratur ==
Gro Steinsland Norrøn religion - Myter, riter, samfunn Pax 2005 ISBN 978-82-530-2607-7 | Frøya er et norsk kvinnenavn med norrøn opprinnelse. Navnet er nokså sjeldent, og er utenfor Norge mest utbredt i formene Freja og Freya. | 198,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trys_kry%C5%BEiai | 2023-02-04 | Trys kryžiai | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1916', 'Kategori:Byggverk i Vilnius', 'Kategori:Gamlebyen i Vilnius'] | Trys kryžiai («Tre kors») er et monument i Vilnius i Litauen, utformet av den polsk-litauiske arkitekten og skulptøren Antoni Wiwulski.
| Trys kryžiai («Tre kors») er et monument i Vilnius i Litauen, utformet av den polsk-litauiske arkitekten og skulptøren Antoni Wiwulski.
== Historie ==
Monumentet ble bygget i 1916 i Kalnų park på åsen Trys kryžiai (kalt Plikasis kalnas) på det stedet hvor det hadde stått tre trekors siden 1636. Disse trekorsene falt sammen i 1869 og makthaverne i Det russiske keiserdømmet lot de ikke bli gjenoppbygget. Det nye monumentet av Antoni Wiwulski ble reist i hemmelighet i 1916, men sprengt på ordret fra de sovjetiske myndighetene Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk 30. mai 1950, men ble bygget opp igjen og ferdigstilt 14. juni 1989.
De tre korsene er støpt i betong og malt hvite. dagens kors er 1,8 meter høyere enn de originale fra 1916. Fra åstoppen er det en flott utsikt over gamlebyen i Vilnius.
== Bildegalleri ==
== Eksterne lenker ==
(en) Three Crosses monument, Vilnius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Trys kryžiai («Tre kors») er et monument i Vilnius i Litauen, utformet av den polsk-litauiske arkitekten og skulptøren Antoni Wiwulski. | 198,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomasberg | 2023-02-04 | Thomasberg | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Niederösterreich', 'Kategori:Kommuner i Østerrike', 'Kategori:Sider med kart'] | Thomasberg er en østerriksk kommune med 1245 innbyggere (pr. 1. januar 2014) i distriktet Neunkirchen i Niederösterreich.
| Thomasberg er en østerriksk kommune med 1245 innbyggere (pr. 1. januar 2014) i distriktet Neunkirchen i Niederösterreich.
== Geografi ==
Thomasberg ligger i det såkalte Industrieviertel i Niederösterreich. Kommunens areal strekker seg over 28,97 kvadratkilometer, hvorav 48,72 prosent er skog. Den omfatter følgende tettsteder (innbyggertall fra 31. oktober 2011 i parentes ):
Königsberg (544)
Kulma (39)
Sauerbüchl (206)
Thomasberg (415)
=== Nabokommuner ===
Til Thomasberg grenser:
i nord: Warth
i nordøst: Scheiblingkirchen-Thernberg
i øst: Lichtenegg og Edlitz
i sørøst: Krumbach
i sør: Zöbern
i vest: Aspangberg-St. Peter og Feistritz am Wechsel
i nordvest: Grimmenstein
== Historie ==
I eldre tider var området en del av provinsen Noricum. Beliggenheten i det østerrikske kjerneområdet Niederösterreich har gjort at kommunen har delt nasjonen Østerrikes vekslende historie.
== Befolkning ==
=== Befolkningsutvikling ===
Kilde: Statistik Austria
=== Religion ===
Ifølge data fra folketellingen i 2001 er 96,3 % av befolkningen romersk-katolske, 1,4 % protestanter og 0,1 % ortodokse kristne. 0,6 % er muslimer mens 1,5 % av befolkningen ikke bekjente seg til noen religion.
== Politikk ==
Borgermester i Thomasberg er Engelbert Ringhofer, viseborgermester er Heinrich Schwarz og kontorsjef er Roman Glanz. Etter kommunevalget 25. januar 2015 fordeler de 19 kommunestyrerepresentantene seg slik mellom partiene:
== Kommunevåpen ==
Kommunen Thomasberg fikk etter vedtak i Landesregierung for Niederösterreich 25. februar 1986 ta i bruk følgende kommunevåpen:
«På grønt skjold et kvadratisk, brystvernbekronet slott i sølv flankert av to runde tårn. Borgmurer med utspring og svarte vinduer med en frontportal i sølv med rød dør og rød bro.»
Samtidig ble kommunens farger «grønn, rød og hvit» vedtatt av kommunestyret i Thomasberg.
== Økonomi og infrastruktur ==
I 2001 fantes det sysselsatte i 35 bedrifter utenom primærnæringene. Ifølge en undersøkelse fra 1999 var det 103 bedrifter knyttet til land- og skogbruk. Folketellingen i 2001 viste at 573 personer var i arbeid noe som gir en sysselsettingsandel på 47,53 prosent.
=== Firmaer ===
== Kultur og severdigheter ==
Thomasberg borgruiner: Borgen er første gang dokumentert av en Otto de Domersberg som nevner den i 1193. Fra det 15. århundre i Königsbergs besittelse og ombygd i 1542. Vekslende eiere og forfall fra 1600-tallet. Fra det 19. århundre ble det gjort forsøk på restarering og gjenoppbygging.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Thomasberg, Lower Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Thomasberg er en østerriksk kommune med 1245 innbyggere (pr. 1. | 198,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gediminast%C3%A5rnet | 2023-02-04 | Gediminastårnet | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1409', 'Kategori:Byggverk i Vilnius', 'Kategori:Gamlebyen i Vilnius', 'Kategori:Gotisk arkitektur', 'Kategori:Museer i Vilnius', 'Kategori:Nasjonalsymboler'] | Gediminastårnet (litauisk: Gedimino pilies bokštas) er den gjenstående delen av det øvre slottet i Vilnius i Litauen.
De første fortifikasjonene på området ble bygget i tre av storfyrsten av Storfyrstedømmet Litauen, Gediminas. Senere ble det første slottet i teglstein ferdigstilt i 1409 av storfyrst Vytautas den store. Den øverste etasjen ble gjenoppbygget i 1930 av den polske arkitekten Jan Borowski. Enkelte deler av det gamle slottet er blitt gjenoppbygget, på grunn av arkeologiske undersøkelser.
Adkomst til tårnet er enten til fots gjennom parken eller ved hjelp av en kabelbane. Gediminastårnet inneholder en utstilling av de arkeologiske funnene fra høyden og de omliggende områdene. Anlegget er en del av Litauens nasjonalmuseum. Tårnet gir også en panorama-utsikt over gamlebyen.
Gediminastårnet er et viktig symbol både for byen Vilnius og staten Litauen. Det ble avbildet på valutaen litas, og er nevnt i en rekke litauiske dikt og sanger. Litauens flagg ble første gang heist her, 7. oktober 1988 som en det av uavhengighetskampen mot Sovjetunuionen, og som endte med landets uavhengighet 11. mars 1990.Tårnet er en del av Vilnius slottskompleks og en rekonstruksjon av Storfyrstens slott ble fullført i 2009, og ligger ved foten av høyden hvor Gediminastårnet står.
| Gediminastårnet (litauisk: Gedimino pilies bokštas) er den gjenstående delen av det øvre slottet i Vilnius i Litauen.
De første fortifikasjonene på området ble bygget i tre av storfyrsten av Storfyrstedømmet Litauen, Gediminas. Senere ble det første slottet i teglstein ferdigstilt i 1409 av storfyrst Vytautas den store. Den øverste etasjen ble gjenoppbygget i 1930 av den polske arkitekten Jan Borowski. Enkelte deler av det gamle slottet er blitt gjenoppbygget, på grunn av arkeologiske undersøkelser.
Adkomst til tårnet er enten til fots gjennom parken eller ved hjelp av en kabelbane. Gediminastårnet inneholder en utstilling av de arkeologiske funnene fra høyden og de omliggende områdene. Anlegget er en del av Litauens nasjonalmuseum. Tårnet gir også en panorama-utsikt over gamlebyen.
Gediminastårnet er et viktig symbol både for byen Vilnius og staten Litauen. Det ble avbildet på valutaen litas, og er nevnt i en rekke litauiske dikt og sanger. Litauens flagg ble første gang heist her, 7. oktober 1988 som en det av uavhengighetskampen mot Sovjetunuionen, og som endte med landets uavhengighet 11. mars 1990.Tårnet er en del av Vilnius slottskompleks og en rekonstruksjon av Storfyrstens slott ble fullført i 2009, og ligger ved foten av høyden hvor Gediminastårnet står.
== Referanser ==
== Se også ==
Trys kryžiai
Pilies gatve
Katedralplassen (Vilnius)
Storfyrstens slott (Vilnius)
== Eksterne lenker ==
(en) Gediminas Tower – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Gediminastårnet (litauisk: Gedimino pilies bokštas) er den gjenstående delen av det øvre slottet i Vilnius i Litauen. | 198,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Gunnestad | 2023-02-04 | Alf Gunnestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. august', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske flyvere'] | Alf Gunnestad (født 17. mai 1904 i Våle, død 15. august 1987 på Bekkestua) var flypioner og senere distriktsjef for flykontrollen på Østlandet (Fornebu)
Gunnestad ble utdannet til flyger ved Hærens flyveskole på Kjeller i 1925, og fikk trafikkflygersertifikat i 1927. og fløy senere nattpostruten til København. Han deltok som flyger under Thorshavnekpedisjonen til Lars Christensen i 1933/34 og Gunnestadbreen i Dronning Maud Land er oppkalt etter han.
Under annen verdenskrig var han aktiv i motstandsbevegelsen og rømte i februar 1945 til Sverige. Han jobbet der for norske politistyrker og ble leder for den norske forlegningen Ulvsunda. Etter krigen var han ansatt i Luftfartsdirektoratet som distriktsjef.
Gunnestad var aktiv i luftsportsvirksomheten, fikk Norsk Aero Klubbs hederstegn, i 1969 og virket som frivillig instruktør for ungdom som ønsket å ta flysertifikat.
| Alf Gunnestad (født 17. mai 1904 i Våle, død 15. august 1987 på Bekkestua) var flypioner og senere distriktsjef for flykontrollen på Østlandet (Fornebu)
Gunnestad ble utdannet til flyger ved Hærens flyveskole på Kjeller i 1925, og fikk trafikkflygersertifikat i 1927. og fløy senere nattpostruten til København. Han deltok som flyger under Thorshavnekpedisjonen til Lars Christensen i 1933/34 og Gunnestadbreen i Dronning Maud Land er oppkalt etter han.
Under annen verdenskrig var han aktiv i motstandsbevegelsen og rømte i februar 1945 til Sverige. Han jobbet der for norske politistyrker og ble leder for den norske forlegningen Ulvsunda. Etter krigen var han ansatt i Luftfartsdirektoratet som distriktsjef.
Gunnestad var aktiv i luftsportsvirksomheten, fikk Norsk Aero Klubbs hederstegn, i 1969 og virket som frivillig instruktør for ungdom som ønsket å ta flysertifikat.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Alf Gunnestad fløy for Allers Flyveklubb. Bilde fra Digitalt Museum
Alf Gunnestad - Flypioner, Rob J.M. Mulder, 2017 | Alf Gunnestad (født 17. mai 1904 i Våle, død 15. | 198,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scheiblingkirchen-Thernberg | 2023-02-04 | Scheiblingkirchen-Thernberg | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Niederösterreich', 'Kategori:Kommuner i Østerrike', 'Kategori:Sider med kart'] | Scheiblingkirchen-Thernberg er en østerriksk kommune med 1893 innbyggere (pr. 1. januar 2014) i distriktet Neunkirchen i Niederösterreich.
| Scheiblingkirchen-Thernberg er en østerriksk kommune med 1893 innbyggere (pr. 1. januar 2014) i distriktet Neunkirchen i Niederösterreich.
== Geografi ==
Scheiblingkirchen-Thernberg ligger i det såkalte Industrieviertel i Niederösterreich. Kommunens areal strekker seg over 37,84 kvadratkilometer, hvorav 64,35 prosent er skog.
Kommunen omfatter følgende tettsteder (innbyggertall fra 31. oktober 2011 i parentes ):
Gleißenfeld (524)
Reitersberg (67)
Scheiblingkirchen (599)
Thernberg (652)
Witzelsberg (67)
=== Nabokommuner ===
Til Scheiblingkirchen-Thernberg grenser:
i nord: Seebenstein og Pitten
i øst: Bromberg (Niederösterreich) og Lichtenegg
i sør: Thomasberg
i sørvest: Warth
i vest: Wartmannstetten
i nordvest: Natschbach-Loipersbach
== Historie ==
I eldre tider var området en del av provinsen Noricum. Beliggenheten i det østerrikske kjerneområdet Niederösterreich har gjort at kommunen har tatt del i nasjonen Østerrikes vekslende historie. 1. januar 1971 ble kommunene Scheiblingkirchen og Thernberg slått sammen til Scheiblingkirchen-Thernberg.
== Befolkning ==
=== Befolkningsutvikling ===
Kilde: Statistik Austria
=== Religion ===
Ifølge data fra folketellingen i 2001 er 92,7 % av befolkningen romersk-katolske, 1,0 % protestanter og 0,1 % ortodokse kristne. 0,3 % er muslimer mens 4,8 % av befolkningen ikke bekjente seg til noen religion.
== Politikk ==
Borgermester i Scheiblingkirchen-Thernberg er Johann Lindner, kontorsjef er Martina Ofenböck. Etter kommunevalget 25. januar 2015 fordeler de 19 kommunestyrerepresentantene seg slik mellom partiene:
== Økonomi og infrastruktur ==
I 2001 fantes det sysselsatte i 69 bedrifter utenom primærnæringene. Ifølge en undersøkelse fra 1999 var det 118 bedrifter knyttet til land- og skogbruk. Folketellingen i 2001 viste at 815 personer var i arbeid noe som gir en sysselsettingsandel på 45,57 prosent.
== Kultur og severdigheter ==
Thernberg borg er blant de eldste slottene i Niederösterreich. Ruinene av borgen ligger sørøst for tettstedet Thernberg, i høydedragene langs veien til Lichtenegg. Området med den gamle borgmuren og slottet er sterkt gjengrodd og uframkommelig. Slottsruinene kan heller ikke besøkes ettersom de står i fare for å bryte sammen.Türkensturz er en slottsruin som klamrer seg fast i en bratt fjellvegg i Gleißenfeld nær Seebenstein. Navnet stammer fra perioden for tyrkerkrigene.Sognekirken «Marias ubesmittede unnfangelse» i Thernberg er en romansk kirke fra midten av 1200-tallet. Den ble innvendig ombygd i 1789. Freskene i kirken er fra to utsmykkingsperioder (ca 1300 og 1400).Den katolske sognekirken «Sta. Maria Magdalena» er en romansk rundkirke som ble bygget ca 1130-1140. Interiøret er fra 1754 i barokk stil, tårn og kapelltilbygg fra 1862, veggmaleri av Leopold Daringer fra 1930. Reromanisering etter ødeleggelsene som følge av jordskjelvet 16. april 1972Kapellet «Maria hjelper de kristne» i Gleißenfeld fra 1867
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Scheiblingkirchen-Thernberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Thernberg
Beskrivelse av Thernberg borgruiner
Borgruinen Türkensturz ved Seebenstein | Scheiblingkirchen-Thernberg er en østerriksk kommune med 1893 innbyggere (pr. 1. | 198,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rasos-kirkeg%C3%A5rden | 2023-02-04 | Rasos-kirkegården | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Vilnius', 'Kategori:Religion i Vilnius', 'Kategori:Sider med kart'] | Rasos-kirkegården (litauisk: Rasų kapinės, polsk: cmentarz Na Rossie w Wilnie) er den eldste og mest kjente kirkegården i Vilnius, hovedstaden i Litauen. Den ble etablert i 1769, og har fått navn etter Rasos bydel, hvor den ligger. Den er delt i den gamle og den nye kirkegården av den smale gaten Sukilėliai. Kirkegårdens samlede areal er på 10,8 ha. Etter 1990 har nye bisettelser kun vært på familiegravsteder.
| Rasos-kirkegården (litauisk: Rasų kapinės, polsk: cmentarz Na Rossie w Wilnie) er den eldste og mest kjente kirkegården i Vilnius, hovedstaden i Litauen. Den ble etablert i 1769, og har fått navn etter Rasos bydel, hvor den ligger. Den er delt i den gamle og den nye kirkegården av den smale gaten Sukilėliai. Kirkegårdens samlede areal er på 10,8 ha. Etter 1990 har nye bisettelser kun vært på familiegravsteder.
== Grav- og minnesteder til noen kjente personer ==
Jonas Basanavičius
Mikalojus Konstantinas Čiurlionis
Józef Piłsudski
Jędrzej Śniadecki
Antoni Wiwulski
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rasos Cemetery – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Turistbrochure om kirkegården
Fotografier fra kirkegården | Rasos-kirkegården (litauisk: Rasų kapinės, polsk: cmentarz Na Rossie w Wilnie) er den eldste og mest kjente kirkegården i Vilnius, hovedstaden i Litauen. Den ble etablert i 1769, og har fått navn etter Rasos bydel, hvor den ligger. | 198,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nelius_Holthe_Moxnes | 2023-02-04 | Nelius Holthe Moxnes | ['Kategori:Alumni fra NTH', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fysikere', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune'] | Nelius Jonhard Holthe Moxnes (født 17. mai 1897 i Steinkjer, død 4. november 1956) var en norsk strålefysiker som på 1930-tallet ble en pioner innen medisinsk fysikk, og konstruerte og solgte Dr. Moxnes-dosimeter for måling av ioniserende stråling som radium- og røntgenstråling ved norske sykehus.Etter å ha gått ut av Trondheim katedralskole i 1916 ble han kjemiingeniør ved Norges tekniske høgskole i samme by i 1920 og ansatt som vitenskapelig assistent samme året. Han foretok studiereiser til USA 1922 til 1924, Leiden i Holland i 1926, og 1929 til 1931 gjestende i Göttingen, Brussel, Paris, Berlin, Stockholm, og Paris. Moxnes tok en dr.philos. i 1929 fra det tyske Göttingens universitet innen strålefysikk.Moxnes ble i 1929 landets første fysiker ansatt av S.A. Heyerdahl innen det norske helsevesen da han ble tilsatt ved Radiumhospitalet i Oslo som var under planlegging og kom i gang i 1932. Der han bygget opp et laboratorium for kontroll med stråling og utstyr. I denne tiden var det at Moxnes utviklet sitt dosimeter, som en replika av det amerikanske Victoreen condenser R-Meter, 1928. Dosimeteret var i bruk også i de andre nordiske land.Fra 1939 var han sjef for det nyetablerte Statens fysiske kontrollaboratorium, siden 2019 benevnt som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Dette laboratoriet lå ved Rikshospitalet, og de tre ansatte skulle føre tilsyn med landets anlegg for røntgenterapi. Moxnes døde allerede i 1956 og ble etterfulgt av kontrollfysiker Kristian Koren (1911–1990) som hadde vært med siden 1939 og satt som bestyrer fra 1956 til 1979.Moxnes var sønn av Andreas Moxnes (1848–1900) fra Leksvik og Othelie Holte (1855) fra Skogn. Faren var fanejunker i Steinkjer. Foreldrene hadde en sønn Nelius Johnhard Holthe Moxnes (1876–1897) som ble handelsbetjent, men døde bare måneder før vår Nelius ble født. Moxnes ble gift i 1927 med Esther Thorsen (1894–1975) fra Ibestad.
| Nelius Jonhard Holthe Moxnes (født 17. mai 1897 i Steinkjer, død 4. november 1956) var en norsk strålefysiker som på 1930-tallet ble en pioner innen medisinsk fysikk, og konstruerte og solgte Dr. Moxnes-dosimeter for måling av ioniserende stråling som radium- og røntgenstråling ved norske sykehus.Etter å ha gått ut av Trondheim katedralskole i 1916 ble han kjemiingeniør ved Norges tekniske høgskole i samme by i 1920 og ansatt som vitenskapelig assistent samme året. Han foretok studiereiser til USA 1922 til 1924, Leiden i Holland i 1926, og 1929 til 1931 gjestende i Göttingen, Brussel, Paris, Berlin, Stockholm, og Paris. Moxnes tok en dr.philos. i 1929 fra det tyske Göttingens universitet innen strålefysikk.Moxnes ble i 1929 landets første fysiker ansatt av S.A. Heyerdahl innen det norske helsevesen da han ble tilsatt ved Radiumhospitalet i Oslo som var under planlegging og kom i gang i 1932. Der han bygget opp et laboratorium for kontroll med stråling og utstyr. I denne tiden var det at Moxnes utviklet sitt dosimeter, som en replika av det amerikanske Victoreen condenser R-Meter, 1928. Dosimeteret var i bruk også i de andre nordiske land.Fra 1939 var han sjef for det nyetablerte Statens fysiske kontrollaboratorium, siden 2019 benevnt som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Dette laboratoriet lå ved Rikshospitalet, og de tre ansatte skulle føre tilsyn med landets anlegg for røntgenterapi. Moxnes døde allerede i 1956 og ble etterfulgt av kontrollfysiker Kristian Koren (1911–1990) som hadde vært med siden 1939 og satt som bestyrer fra 1956 til 1979.Moxnes var sønn av Andreas Moxnes (1848–1900) fra Leksvik og Othelie Holte (1855) fra Skogn. Faren var fanejunker i Steinkjer. Foreldrene hadde en sønn Nelius Johnhard Holthe Moxnes (1876–1897) som ble handelsbetjent, men døde bare måneder før vår Nelius ble født. Moxnes ble gift i 1927 med Esther Thorsen (1894–1975) fra Ibestad.
== Verker ==
N. H. Moxnes (1931). «Quantitative chemische Analyse mittels der Absorption der Röntgenstrahlen». Akad. Verlagsges.
Rolf Bull Engelstad og N. H. Moxnes (1935). «Untersuchungen Uber Die Moglichen Biologischen Wirkungen Der Kosmischen Strahlung». Acta Radiologica: 485–497.
== Referanser == | Nelius Jonhard Holthe Moxnes (født 17. mai 1897 i Steinkjer, død 4. | 198,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pamela_Anderson | 2023-02-04 | Pamela Anderson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Baywatch', 'Kategori:Canadiske cannabisaktivister', 'Kategori:Canadiske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra USA av finsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA født i Canada', 'Kategori:Personer fra Vancouver Island', 'Kategori:Playboy', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pamela Denise Anderson (født 1. juli 1967 i Ladysmith i Britisk Columbia i Canada) er en canadisk-amerikansk skuespiller, forfatter og modell.
| Pamela Denise Anderson (født 1. juli 1967 i Ladysmith i Britisk Columbia i Canada) er en canadisk-amerikansk skuespiller, forfatter og modell.
== Karriere ==
Anderson ble verdenskjent for sin rolle som C.J. Parker i TV-serien Baywatch. Hun har senere opptrådt på film, i TV-serier og som Playboy-modell. Hun ble kjent som den første kanadieren født etter at Canada hadde feiret sitt 100-årsjubileum, hvilket senere viste seg å ikke stemme.Anderson ble «oppdaget» i 1989 på en kanadisk fotballkamp. Hun satt på tribunen i en Labatts øl-skjorte, og da bildet hennes ble vist på storskjermen begynte kanadiske publikum å klappe for den pene piken de så. Hun ble leid inn av Labatts for å reklamere for produktene deres, og ikke lenge etterpå var hun avbildet i Playboy.
Anderson giftet seg med rockestjernen Tommy Lee, kjent som trommeslager i bandet Mötley Crüe, etter å ha kjent ham i kun 96 timer. Paret søkte om skilsmisse to ganger, før de tidlig i 1998 endelig gjorde det slutt. Sammen har de barna Brandon og Dylan.
Anderson har hatt hovedrollen i TV-serien V.I.P, og hun har hatt stemmen til hovedrollen i MTV-serien Stripperella.
En pornografisk film med Anderson og Tommy Lee ble stjålet fra hjemmet deres, og hendelsen fikk stor oppmerksomhet da filmen etter kort tid kunne lastes ned fra Internett. Anderson saksøkte et Internettfirma som distribuerte videoen, og enkelte mediakilder rapporterte at det ble inngått et forlik med en ramme i størrelsesorden 10 millioner dollar.
Anderson var Playboys «Playmate» i februar 1990.
I august 2010 var Anderson med i en reklamefilm for elektrokjeden Lefdal Elektromarked, hvor hun spiller mot «Hotel Cæsar»-aktøren, Even Rasmussen.
== Filmografi ==
=== Skuespiller ===
== TV-serier ==
Ti tommeltotter (i staben fra 1991–1993)
"Married with children (Bundy)" (1991)
Baywatch: River of No Return (1992)
Baywatch (i staben fra 1992–1997)
Come Die with Me: A Mickey Spillane's Mike Hammer Mystery (1994)
Baywatch: Forbidden Paradise (1995)
V.I.P. (1998–2002) (også produksjonsleder)
Baywatch: Hawaiian Wedding (2003)
Stripperella (2003-d.d.) (stemme)
Stacked (2005-d.d.)
== Utgitte bøker ==
Star (2004)
== Sitater ==
«Kanskje noen blir overrasket over at jeg tror på Gud. Når du er blond, så opplever du at folk har lavere forventninger.»
== Dyrenes rettigheter ==
I 1999, mottok Anderson Linda McCartney-prisen for beskyttere av dyrenes rettigheter.
I 2001, lanserte Anderson et brev som støttet PETAs boikott av Kentucky Fried Chicken der hun skrev, «What KFC does to 750 million chickens, each year, is not civilized or acceptable.»
I 2003 strippet Anderson for PETAs «I'd Rather Go Naked Than Wear Fur»-kampanje
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Pamela Anderson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pamela Anderson – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pamela Anderson på Internet Movie Database
(no) Pamela Anderson hos Filmfront
(sv) Pamela Anderson i Svensk Filmdatabas
(da) Pamela Anderson på Filmdatabasen
(da) Pamela Anderson på Scope
(fr) Pamela Anderson på Allociné
(en) Pamela Anderson på AllMovie
(en) Pamela Anderson hos Rotten Tomatoes
(en) Pamela Anderson hos TV Guide
(en) Pamela Anderson hos The Movie Database
(en) Pamela Anderson på Discogs
(en) Pamela Anderson på MusicBrainz
(en) Pamela Anderson på Last.fm
(en) Pamela Anderson på AllMusic
(en) Pamela Anderson på Twitter
(en) Pamela Anderson på Facebook
(en) Pamela Anderson på Instagram
(en) Pamela Anderson på Myspace
(en) Pamela Andersons blogg Wikiquote: Pamela Anderson – sitater | Pamela er et engelsk kvinnenavn oppfunnet på 1500-tallet. Navnet er vanlig i mange engelsktalende land | 198,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kreft | 2023-02-04 | Kreft | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: PMC-format', 'Kategori:Kreft', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Sykdommer'] | Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller deling. I enkelte tilfeller vil en celle dele seg og/eller vokse unormalt, noe som til slutt fører til at det dannes en svulst eller tumor, en celleklump. Godartede (benigne) svulster stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster fortsetter å vokse, og vil etter hvert gjøre alvorlig skade på vev og organer i nærheten. Maligne svulster kan utvikle seg til å bli livstruende da de skaper fysisk stress på andre organer og hindrer deres funksjoner. Kreftceller konkurrerer også med de friske cellene om næring og oksygen.
Man går ut fra at kreft skyldes både arveanlegg, alder og forskjellige miljøfaktorer, som f.eks. røyking og andre forurensende stoffer. Andre livsstilsfaktorer er diett, fysisk aktivitet og reproduktivt liv.
Omtrent 11 000 mennesker dør av kreft hvert år i Norge, og sykdommen var i 2017 den hyppigste dødsårsaken i landet. På verdensbasis dør 8,2 millioner av kreft, noe som utgjør 14,6 % av alle dødsfall.
| Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller deling. I enkelte tilfeller vil en celle dele seg og/eller vokse unormalt, noe som til slutt fører til at det dannes en svulst eller tumor, en celleklump. Godartede (benigne) svulster stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster fortsetter å vokse, og vil etter hvert gjøre alvorlig skade på vev og organer i nærheten. Maligne svulster kan utvikle seg til å bli livstruende da de skaper fysisk stress på andre organer og hindrer deres funksjoner. Kreftceller konkurrerer også med de friske cellene om næring og oksygen.
Man går ut fra at kreft skyldes både arveanlegg, alder og forskjellige miljøfaktorer, som f.eks. røyking og andre forurensende stoffer. Andre livsstilsfaktorer er diett, fysisk aktivitet og reproduktivt liv.
Omtrent 11 000 mennesker dør av kreft hvert år i Norge, og sykdommen var i 2017 den hyppigste dødsårsaken i landet. På verdensbasis dør 8,2 millioner av kreft, noe som utgjør 14,6 % av alle dødsfall.
== Etymologi ==
Ordet kreft kommer av det middelnedertyske ordet kreft, krevet, fra latin cancer, som igjen stammer fra gresk karkinos. Alle ordene har samme betydning: krepsdyr, krabbe. "Karkinos" ble først brukt av den greske legen Hippokrates, som regnes som legekunstens far, til å beskrive kreft da han mente svulster lignet på krabber. Hippokrates brukte også ordene "carcinos" og "carcinoma" for å beskrive kreft og det sistnevnte er i dag det engelske begrepet for en kreftkategori (nor.; karsinom).
== Årsak og utvikling ==
=== Skader i DNA-et ===
Felles for alle kreftformer er at det oppstår en oppsamling av skade/endringer i arvestoffet (DNA-et). Disse endringene eller mutasjonene kan føre til dysregulering i cellens normale funksjoner. Siden kroppen er avhengig av at alle celler, som i fellesskap utgjør vev og organer, fungerer som de skal er de til vanlig svært kontrollert cellens indre og ytre miljø. Dersom nok skade på DNA-et skjer i cellen kan den imidlertid begynne å oppføre seg annerledes, for eksempel ved å dele seg flere ganger enn vanlig. Dersom denne syke cellen får mulighet til å vokse ukontrollert, uten å bli oppdaget av kroppens immunforsvar, kan det lede til utviklingen av en svulst av kreftceller.
Skade/endringer på DNA er vanlig og skjer ofte i en frisk kropp, men vanligvis klarer kroppen å reparere disse om det er nødvendig. Derfor må det oftest flere skader i arvestoffet til for at en normal celle utvikler seg til en kreftcelle. En oppsamling eller akkumulasjon av DNA-mutasjoner skjer over lang tid, noe som forklarer hvorfor det er høyere forekomst av krefttilfeller i land med høy gjennomsnittlig levealder. Over halvparten av krefttilfellene i Norge er diagnostisert i personer ≥ 70 år.
=== Spredning (metastase) ===
Kreften kan spre seg til andre steder i kroppen ved at løse kreftceller blir transportert rundt i kroppen med blodet og lymfesystemet. Disse cellene kan da slå seg til helt andre steder i kroppen og gi såkalte metastaser, dattersvulster. Dette gjelder imidlertid kun ondartede svulster, og en svulst blir ikke klassifisert som ondartet før den viser invaderende egenskaper.
==== Er benigne (godartede) svulster farlige? ====
Selv om benigne (godartede) svulster ikke sprer seg til andre organer er det viktig å tilføye at det kan skape mekanisk press på nærliggende organer. Om en godartet svulst utvikles i for eksempel hjernen kan presset være sterkt nok til å utgjøre en fare for pasienten.
=== Arv, miljø og livsstil ===
Iblant kan man arve DNA-endringer fra biologisk mor og far. Disse kan gjøre en genetisk disponert for å utvikle kreft. Et eksempel på arvelig og familiær kreft er arvelig brystkreft: det antas at mellom 5-10% av brystkrefttilfeller skyldes en arvelig mutasjon. BRCA1 og BRCA2 (uttalt "brakka") er to omtalte gener som enkelte kan ha medfødte mutasjoner i og som gir økt risiko for brystkreft. I Norge tilbys gentest for BRCA1 og BRCA2 til personer med sterk mistanke om arvelig risiko for brystkreft (ved at for eksempel flere i nær biologisk familie har hatt tilfeller av samme kreftform).
Når det gjelder miljø og livsstil har flere faktorer vist seg å spille en rolle i kreftutvikling og/eller -forebygging:
Røyking (økt risiko for flere kreftformer, hovedsakelig lungekreft). 40% av alle dødsfall i forbindelse med kreft skyldes røyking.
Alkohol. Kronisk inntak av alkohol gir økt risiko for kreft i munn, spiserør, bryst og lever.
Stråling. Ubeskyttet soleksponering (inkludert solarium) kan føre til at UVB stråling direkte endrer DNA-et og kan skape mutasjoner. Solkrem beskytter huden mot denne typen stråling.
Diett/kosthold. Kostholdet kan forårsake og forebygge kreft, avhengig av bestanddelene i måltidet.
Fysisk aktivitet. Overvekt er en risikofaktor for kreftutvikling, blant annet ved å øke nivået av hormonet østrogen i kroppen. Dette hormonet gir økt risiko for brystkreft. Forskning har vist at risikoen for brystkreft hos kvinner kan reduseres med minimum 25% ved økt fysisk aktivitet i perioden fra første menstruasjon til menopausen (overgangsalderen, klimakteriet)
Reproduktivt liv. Ettersom eksponering av østrogen påvirker kreftrisiko vil faktorer som minimerer menstruasjon (og dermed østrogeneksponering) virke beskyttende. Eksempler på slike faktorer er fysisk aktivitet, laktering (amming) og graviditet: kvinner som får barn før fylte 30 år har redusert risiko for å utvikle brystkreft i forhold til kvinner som føder ≥ 30 år. Forskning viser at enkelte p-piller kan virke forebyggende for noen kreftformer, men også gi økt risiko for andre kreftformer. Noen kreftformer kan oppstå via seksuell smitte, via virus. Eksempler på disse er:
HPV-virus, som forårsaker livmorhalskreft. Viruset overføres ved ubeskyttet samleie og kan føre til celleforandringer som over flere år kan føre til livmorhalskreft. I Norge blir kvinner i alderen 25-69 år oppfordret fra Kreftregistrets Livmorhalsprogram om å bestille time hos legen når det er tid for ny prøve, men dersom man opplever symptomer oppfordres man til å ta kontakt om man er enten under 25 eller over 69 (aldersperioden er beregnet ut ifra forventningen om når man starter å være seksuelt aktiv, til den tid det tar for kreften til å utvikle seg). I Norge får jenter og gutter tilbud om en HPV-vaksine gratis når de er 12 år, som en del av det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Denne vaksinen forebygger mot de viktigste HPV-typene, men ikke alle. Det anbefales for både menn og kvinner å ta HPV-vaksinen da menn kan være smittebærere.
Kaposis sarkom, som er forårsaket av et herpesvirus (humant herpesvirus type 8) som utnytter undertrykte immunsystemer (som oftest etter en HIV-infeksjon)
== Epidemiologi ==
Ulike kreftformer har ulik forekomst i befolkningsgrupper rundt om i verden. I Nord-Europa og USA dominerer hudkreft, prostatakreft, lungekreft og brystkreft. I Japan derimot er både prostatakreft og brystkreft uvanlig, og i stedet er kreft i magesekken en svært vanlig kreftform. I mange utviklingsland er den vestlige verdens kreftformer uvanlige, noe som riktignok kan bero på lav gjennomsnittlig levealder og mangelfullt helsevesen som gjør at få diagnoser stilles. Av demografiske undersøkelser og genetiske studier er det fastslått at rundt 5 % av alle kreftformer er arvelige mens den store majoriteten er forårsaket av miljøfaktorer.
I Norge fikk 30 099 personer kreft i 2012, av disse var 16 491 menn og 13 608 kvinner. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn – med 4 919 nye tilfeller i 2012. Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner – med 2 956 nye tilfeller i 2012.
Kvinner og menn sett under ett, er tykk- og endetarmskreft den hyppigste kreftformen med
4 021 tilfeller fordelt på de to kjønn.I perioden 2008–2012 fikk om lag 220 norske ungdommer i alderen 15 til 25 år kreft.
== Symptomer og diagnose ==
Symptomene på en kreftsykdom varierer veldig med hvilken kreftsykdom det dreier seg om. Mange ganger kan diffuse, uspesifikke symptomer som trøtthet, forandrede blodprøveverdier eller vektnedgang være det første symptomet. I noen tilfeller er det første symptomet en følbar kul. Enkelte svulster kan gi symptomer gjennom å mekanisk komprimere andre vev eller organer. Hjernesvulster kan for eksempel gi symptom gjennom å komprimere omkringliggende, friskt hjernevev og føre til bortfall av ulike hjernefunksjoner, epileptiske anfall eller økt trykk i kraniet. Svulster i spiserøret eller som komprimerer spiserøret kan gi vansker med å svelge og svulster i gallegangen kan gi gulsott.
En del kreftformer gir symptomer ved å danne hormoner eller gjennom å på annet vis påvirke organismens grunnleggende, allmenne funksjoner. Det finnes et antall såkalte paraneoplastiske syndromer der en kreft gir symptom fra andre organer eller organsystemer som ikke umiddelbart lar seg forklare av kreftens plassering. Svulster kan også gi mer akutte symptomer ved for eksempel å begynne å blø. Om en kreftsykdom gjør vondt eller ikke i de innledende fasene beror på hvor den sitter. Svulster i smertefølsomt vev har en tendens til å gjøre vondt tidligere enn svulster i mindre smertefølsomt vev. Hjernesvulster kan riktignok begynne med hodepine selv om hjernen selv ikke er smertefølsom, avhengig av det økte trykket i kraniet og smertereseptorer i omkringliggende vev.
Kreftsykdommer brukte tidligere å innebære en sikker død, men takket være bedre behandlingsmetoder blir idag mange, statistisk sett, friske.
Det finnes i dag effektive screeningmetoder for å finne mange former for kreft før sykdommen bryter ut for alvor, disse inkluderer mammografi for å finne brystkreft, celleprøver (PAP-smear) for å finne livmorhalskreft. Det finnes også en rekke definerte tumormarkører som gjør at forekomsten av en svulst kan påvises gjennom en enkel blodprøve, for eksempel PSA (prostataspesifikt antigen) for prostatakreft.
== Behandling av kreft ==
De tre viktigste behandlingsmetodene er kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi med cytostatika (cellegift), hvor kirurgi er den viktigste for enkeltvise solide svulster mens kjemoterapi er mest effektivt for leukemi og kreft som har spredt seg (metastase). Det er som regel viktig at sykdommen oppdages tidlig. En kreft som har utviklet seg så langt at den har utviklet metastaser i andre organer enn den opprinnelige svulsten er vanskelig å kurere.
I tillegg til metodene over kan hormonbehandling brukes for å behandle kreft organer som enten selv produserer hormoner eller er påvirket av dem. Kreft i prostata, eggstokker og brystkjertel er eksempler på kreftformer som ofte behandles med hormoner.Immunterapi er en relativ ny behandlingsmetode - ettersom én av karakteristikkene kreftceller kan tilegne seg er å unngå immunforsvaret, som kan potensielt drepe kreftcellen, er det av stor interesse å kunne "aktivere" pasientens immunforsvar og gjenvinne immunovervåkningen. "Immunosurveillance" eller "immunovervåking" er termen for en av kroppens forsvarsmekanismer som går ut på immuncellers evne til å oppdage kreftceller som noe ukjent og farlig, for deretter å eliminere disse fra kroppen. Derfor er immunforsvaret til pasienten målet for behandlingen, i motsetning til andre behandlingsformer som fokuserer på selve tumoren/svulsten. Flere former for immunterapi er under utvikling, blant disse er: kreftvaksiner, CAR (eng. "chimeric antigen receptor"), sjekkpunkt-blokkader og terapeutiske antistoffer. Imens enkelte kreftformer viser god effekt av immunterapi finnes det kreftformer som ikke har noen effekt. Effekten avhenger også av den individuelle pasienten, da ikke alle får samme virkning av behandlingen.
== Barn og kreft ==
Som regel oppstår andre former for kreft i barn i forhold til kreftformene hos voksne. Hos barn spiller livsstil- og miljøfaktorer mindre rolle i kreftutviklingen, da kreften skyldes som regel mutasjoner som har oppstått enten tidlig i livet eller som er medfødte.
Kreft er den andre hovedårsaken til dødsfall hos barn yngre enn 15 år, etter ulykker. Det kan være vanskelig å oppdage symptomer da disse kan være vage og kan variere sterkt avhengig av type svulst. For eksempel kan blåmerker være et tidlig symptom, men blåmerker er også svært normalt blant barn og unge med tanke på aktivitet og lek og trenger ikke å ha en underliggende årsak. Om forelder likevel gjenkjenner flere symptomer på kreft (som man kan lese mer om på Helsedirektoratets sider) bør man allikevel vurdere å kontakte lege.
Ifølge Barnekreftforeningen er de vanligste kreftformene blant barn og unge:
Leukemi (blodkreft)
Lymfekreft (lymfomer)
Hjernesvulst
Solide svulster (beinsvulster)Rundt 200 barn og unge (0-18 år) rammes hvert år av en kreftsykdom. I 2018 var antall nye tilfeller på 187, noe som utgjør mindre enn 0,5% av alle nye krefttilfeller i Norge. Prognosen til barn med kreft har bedret seg betraktelig, og per 2018 overlever mer enn 85% av barna 5 år eller mer. Totaloverlevelsen av barnekreft i Norge er ca. 85%.
== Krefttyper ==
== Statistikk ==
Kreftregisteret har en oversikt over nøkkeltall i forbindelse med kreft. Der kan man lese at flere menn enn kvinner får kreft i Norge, og at tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos eldre over 60 år. Nedenfor er et utdrag av statistikken de presenterer om forekomster av ulike former for kreft i Norge.
== Se også ==
Kreft hos hunder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cancer (illness) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kreftforeningen
Oncolex - Kreftleksikon for helsepersonell
Kreftlex - Kreftleksikon for pasienter og pårørende
Kreftregisteret
Kreftinformasjon fra Radiumhospitalet
Norske doktoravhandlinger om kreft, i fulltekst
Helsebibliotekets sider om kreft | | metode = | 198,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunigunde_av_Polen | 2023-02-04 | Kunigunde av Polen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1292', 'Kategori:Fødsler i 1224', 'Kategori:Huset Árpád', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Litauiske helgener', 'Kategori:Personer fra Komárom-Esztergom', 'Kategori:Polske fransiskanere', 'Kategori:Polske helgener', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarsk adel'] | Kunigunde (Kinga) av Polen (født ca 1224 i Esztergom, død 24. juli 1292 i Stary Sącz) er en katolsk helgen.
Hun var datter av den ungarske kongen Bela IV og Maria Laskarina. Hun var søster til den hellige Margaret av Ungarn og niese til Elisabeth av Thüringen. I 1239 ble hun gift med hertug Boleslav V av Polen. Hun gikk inn i Klarisserordenen og deres kloster i Stary Sącz da Boleslav døde i 1279.
I 1695 ble hun erklært som skytshelgen for Polen og Litauen i et dekret fra Kongregasjonen for ritene, og dette ble stadfestet av pave Klemens XI (1700-21).
| Kunigunde (Kinga) av Polen (født ca 1224 i Esztergom, død 24. juli 1292 i Stary Sącz) er en katolsk helgen.
Hun var datter av den ungarske kongen Bela IV og Maria Laskarina. Hun var søster til den hellige Margaret av Ungarn og niese til Elisabeth av Thüringen. I 1239 ble hun gift med hertug Boleslav V av Polen. Hun gikk inn i Klarisserordenen og deres kloster i Stary Sącz da Boleslav døde i 1279.
I 1695 ble hun erklært som skytshelgen for Polen og Litauen i et dekret fra Kongregasjonen for ritene, og dette ble stadfestet av pave Klemens XI (1700-21).
== Referanser == | Kunigunde (Kinga) av Polen (født ca 1224 i Esztergom, død 24. juli 1292 i Stary Sącz) er en katolsk helgen. | 198,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VARTA | 2023-02-04 | VARTA | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Selskaper etablert i 1887', 'Kategori:Tyske industriselskaper'] | VARTA AG (Vertrieb, Aufladung, Reparatur Transportabler Akkumulatoren) ble grunnlagt i 1887 av Adolph Müller.
I Norge hadde Varta en fabrikk i Halden.
| VARTA AG (Vertrieb, Aufladung, Reparatur Transportabler Akkumulatoren) ble grunnlagt i 1887 av Adolph Müller.
I Norge hadde Varta en fabrikk i Halden.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Varta AG – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Varta i Norge | VARTA AG (Vertrieb, Aufladung, Reparatur Transportabler Akkumulatoren) ble grunnlagt i 1887 av Adolph Müller. | 198,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordfjordelva_(Balsfjord) | 2023-02-04 | Nordfjordelva (Balsfjord) | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Balsfjord'] | Nordfjordelva er ei elv i Balsfjord kommune i Troms og Finnmark. Den renner fra Nordfjordvatnet til Nordfjordbotn i Malangen. Elva er 1,6 km lang (13,5 km medregnet Hundstrupelva og Storelva), og har et nedbørfelt på 27,5 km².
Elva har utspring på sørsida av Tindheia, nordvest for Josefvatnet. Herfra renner den først mot vest, før den snur mot sør og passerer gjennom de vestre delene av jordbruksområdene i bygda Josefvatn. Elva, som her heter Storelva, renner ut i nordenden av Litjevatnet (95 moh.). Til Litjevatnet renner også Petersborgelva, som drenerer områdene sør og øst for vatnet. Ut fra Litjevatnet mot vest renner Hundstrupelva, som har navn etter Hundstrupen, et elvejuv den passerer gjennom like etter utløpet fra vatnet. Etter fallene i øvre del renner elva i et rolig og meanderende løp gjennom det skogkledte landskapet ned til den munner ut i Nordfjordvatnet (20 moh.) fra sør. Fra Nordfjordvatnet renner selve Nordfjordelva mot nordvest, og etter et kort strykparti ved Vasshalsen øverst i elva renner den i vide svinger over slettene ned til munningen ved Nordfjordbotn, innerst i Malangen.
Det ligger gårdsbruk og bebyggelse rundt Litjevatnet og de lavereliggende deler av vassdraget. Fylkesvei 858 og Fv 283 krysser deler av nedbørfeltet.
| Nordfjordelva er ei elv i Balsfjord kommune i Troms og Finnmark. Den renner fra Nordfjordvatnet til Nordfjordbotn i Malangen. Elva er 1,6 km lang (13,5 km medregnet Hundstrupelva og Storelva), og har et nedbørfelt på 27,5 km².
Elva har utspring på sørsida av Tindheia, nordvest for Josefvatnet. Herfra renner den først mot vest, før den snur mot sør og passerer gjennom de vestre delene av jordbruksområdene i bygda Josefvatn. Elva, som her heter Storelva, renner ut i nordenden av Litjevatnet (95 moh.). Til Litjevatnet renner også Petersborgelva, som drenerer områdene sør og øst for vatnet. Ut fra Litjevatnet mot vest renner Hundstrupelva, som har navn etter Hundstrupen, et elvejuv den passerer gjennom like etter utløpet fra vatnet. Etter fallene i øvre del renner elva i et rolig og meanderende løp gjennom det skogkledte landskapet ned til den munner ut i Nordfjordvatnet (20 moh.) fra sør. Fra Nordfjordvatnet renner selve Nordfjordelva mot nordvest, og etter et kort strykparti ved Vasshalsen øverst i elva renner den i vide svinger over slettene ned til munningen ved Nordfjordbotn, innerst i Malangen.
Det ligger gårdsbruk og bebyggelse rundt Litjevatnet og de lavereliggende deler av vassdraget. Fylkesvei 858 og Fv 283 krysser deler av nedbørfeltet.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Tindheia | 198,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eosaulostomus | 2023-02-04 | Eosaulostomus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1956', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Eosaulostomus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Eosaulostomus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 10 millimeter), rødbrune skarabider, noe blanke og lite hårete.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Schizognathina Ohaus, 1918 - Australia
Slekten Eosaulostomus Carne, 1956
Eosaulostomus collaris (Blackburn, 1892)
Eosaulostomus excisus Carne, 1956
Eosaulostomus halei Carne, 1956
Eosaulostomus minicus (Lea, 1919)
Eosaulostomus norsemanae Carne, 1956
Eosaulostomus weiskei (Ohaus, 1904)
== Kilder ==
Sjekkliste over Anoplognathini Arkivert 2. juni 2010 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
Bilder av Eosaulostomus minicus
(en) Eosaulostomus i Encyclopedia of Life
(en) Eosaulostomus i Global Biodiversity Information Facility
Eosaulostomus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_veitunneler_i_USA | 2023-02-04 | Liste over veitunneler i USA | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Lister over tunneler', 'Kategori:Transportbyggverk i USA', 'Kategori:USA-relaterte lister'] | Dette er en liste over veitunneler i USA. Listen inneholder kun de lengste tunnelene.
| Dette er en liste over veitunneler i USA. Listen inneholder kun de lengste tunnelene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The World's Longest Tunnel Page - USA | Dette er en liste over veitunneler i USA. Listen inneholder kun de lengste tunnelene. | 198,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hydna | 2023-02-04 | Hydna | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Hemsedal', 'Kategori:Hallingdalsvassdraget'] | Hydna (også kalt Hornbekken) er ei elv i Hemsedal kommune i Viken. Den har utspring på nordsida av fjellet Grytingen, og renner først mot nord før den snur mot øst sør for Storehorn. Like etter utløpet fra Horntjernet faller elva ut over fjellkanten mot Hemsedalen og danner den kjente Hydnefossen. Elva er 6,7 km lang, og har et nedbørfelt på 6,19 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,17 m³/s.Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag i 1986. Vernet ble begrunnet med Hydnefossens betydning som et kjent landemerke og en turistattraksjon i Hemsedal.
| Hydna (også kalt Hornbekken) er ei elv i Hemsedal kommune i Viken. Den har utspring på nordsida av fjellet Grytingen, og renner først mot nord før den snur mot øst sør for Storehorn. Like etter utløpet fra Horntjernet faller elva ut over fjellkanten mot Hemsedalen og danner den kjente Hydnefossen. Elva er 6,7 km lang, og har et nedbørfelt på 6,19 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,17 m³/s.Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag i 1986. Vernet ble begrunnet med Hydnefossens betydning som et kjent landemerke og en turistattraksjon i Hemsedal.
== Referanser == | | munning = Samløp med Hemsil | 198,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mendoza_(Uruguay) | 2023-02-04 | Mendoza (Uruguay) | ['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Mendoza eller Mendoza Grande er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 730 innbyggere.
| Mendoza eller Mendoza Grande er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 730 innbyggere.
== Befolkning ==
Mendoza har 730 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 5 Brigadier General Fructuoso Rivera forbinder Mendoza (km. 74) med Montevideo, Canelones, Florida (25 kilometer), Durazno, Sarandí del Yí og Rivera.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Mendoza (INE) | | befolkning = 730 | 198,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mendoza_Chico | 2023-02-04 | Mendoza Chico | ['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Mendoza Chico er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 810 innbyggere.
| Mendoza Chico er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 810 innbyggere.
== Befolkning ==
Mendoza Chico har 810 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 5 Brigadier General Fructuoso Rivera forbinder Mendoza Chico med Montevideo (79 kilometer), Canelones, Florida (20 kilometer), Durazno, Sarandí del Yí og Rivera.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Mendoza Chico (INE) (spansk) | | befolkning = 810 | 198,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alix_Nyokas | 2023-02-04 | Alix Nyokas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europamestere i håndball', 'Kategori:Franske håndballspillere', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Håndballstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for menn', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Verdensmestere i håndball'] | Alix Nyokas (født 28. juni 1986) er en fransk håndballspiller for Chambéry Handball og det franske håndballandslaget.
| Alix Nyokas (født 28. juni 1986) er en fransk håndballspiller for Chambéry Handball og det franske håndballandslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kévynn Nyokas – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(fr) Kévynn Nyokas – Ligue Nationale de Handball (LNH) | | fødested = Montfermeil | 198,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nico_P%C3%A9rez | 2023-02-04 | Nico Pérez | ['Kategori:1883 i Uruguay', 'Kategori:33°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1883', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Nico Pérez er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay.
| Nico Pérez er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay.
== Historie ==
Nico Pérez ble grunnlagt i 25. juni 1883 av Máximo Santos.
== Befolkning ==
Nico Pérez hadde 1 030 innbyggere i 2011.
Kilde:
== Transport ==
Ruta 7 General Aparicio Saravia forbinder Nico Pérez med Reboledo, Illescas, Cerro Chato og José Batlle y Ordóñez.
== Kjente personer fra Nico Pérez ==
Wilson Ferreira Aldunate (1919-1988), uruguayansk politiker og minister.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nico Pérez – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Nico Pérez (INE) | | befolkning = 1030 | 198,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pueblo_Barcel%C3%B3 | 2023-02-04 | Pueblo Barceló | ['Kategori:1910 i Uruguay', 'Kategori:33°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1910', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Pueblo Barceló eller Pintado er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 170 innbyggere.
| Pueblo Barceló eller Pintado er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 170 innbyggere.
== Historie ==
Pueblo Barceló / Pintado ble grunnlagt i 18. oktober 1910 av Miguel Pantaleón Barceló.
== Befolkning ==
Pueblo Parceló / Pintado har 170 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Økonomi ==
Meieriindustrien er viktig i byen.
== Transport ==
Ruta 5 Brigadier General Fructuoso Rivera forbinder Pintado med Montevideo, Canelones, Capilla del Sauce, Florida (30 km), Durazno, Sarandí del Yí og Rivera.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Pueblo Barceló / Pintado (INE) | | befolkning = 170 | 198,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Puntas_de_Maciel | 2023-02-04 | Puntas de Maciel | ['Kategori:33°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Puntas de Maciel er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 160 innbyggere.
| Puntas de Maciel er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 160 innbyggere.
== Befolkning ==
Puntas de Maciel har 160 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 5 Brigadier General Fructuoso Rivera forbinder Puntas de Maciel med Montevideo, Canelones, Florida (25 kilometer), Durazno, Sarandí del Yí og Rivera.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Puntas de Maciel (INE) | | befolkning = 160 | 198,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reboledo | 2023-02-04 | Reboledo | ['Kategori:33°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Reboledo er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 342 innbyggere.
| Reboledo er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 342 innbyggere.
== Befolkning ==
Reboledo har 342 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 7 Aparicio Saravia forbinder Reboledo med Nico Pérez, Santa Clara de Olimar og Melo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Reboledo (INE) | | befolkning = 342 | 198,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saulostomus | 2023-02-04 | Saulostomus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1878', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Saulostomus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Saulostomus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (8-15 millimeter), blanke, rødbrune skarabider, kroppen med spredte, lange, lyse hår.
== Levevis ==
Disse billene lever på gressmarker. Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Larveutviklingen tar trolig to år. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen. De har gjort noe skade på gressmark på Tasmania.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Schizognathina Ohaus, 1918 - Australia
Slekten Saulostomus Waterhouse, 1878
Saulostomus brunneoviridis Lea, 1920
Saulostomus felschei Ohaus, 1904
Saulostomus monteithi Carne, 1985
Saulostomus striatus Ohaus, 1935
Saulostomus villosus Waterhouse, 1878
== Kilder ==
Carne, P.B. (1956) A revision of Saulostomus Waterhouse and description of a new ruteline genus (Scarabaeidae, Coleoptera). Proceedings of The Linnean Society of New South Wales 81: 62-70 [1]
Carne, P.B. (1985) Saulostomus monteithi sp.n. from Queensland (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae). Journal of the Australian entomological Society 24: 73-74. [2]
Hardy, R.J. (1976) Observations on the pasture beetle, Saulostomus villosus Waterhouse (Scarabaeidae: Rutelinae). Australian Journal of Entomology 15 (3): 281–284. [3]
Sjekkliste over Anoplognathini
== Eksterne lenker ==
(en) Saulostomus i Encyclopedia of Life
(en) Saulostomus i Global Biodiversity Information Facility
Saulostomus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clilopocha | 2023-02-04 | Clilopocha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1914', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Clilopocha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Clilopocha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Schizognathina Ohaus, 1918 - Australia
Slekten Clilopocha Lea, 1914
Clilopocha angularis (Carne, 1954)
Clilopocha mandibularis (Carne, 1954)
Clilopocha pachypus (Lea, 1917)
Clilopocha pilosicollis (Lea, 1917)
Clilopocha whiteae Lea, 1914
== Kilder ==
Sjekkliste over Anoplognathini Arkivert 2. juni 2010 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Clilopocha i Global Biodiversity Information Facility
Clilopocha – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tatarstan_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Tatarstan i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse', 'Kategori:Tatarstan'] | Tatarstan i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over den russiske republikken Tatarstans deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Regionen deltok første gang i den første utgaven av sangkonkurransen i 2013 og var vertskap i 2015 da konkurransen ble avholdt i hovedstaden Kazan.
Konkurransen kringkastes i Tatarstan av musikk-TV-kanalen Məidan, som også er ansvarlig for å velge ut regionens representanter.
| Tatarstan i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over den russiske republikken Tatarstans deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Regionen deltok første gang i den første utgaven av sangkonkurransen i 2013 og var vertskap i 2015 da konkurransen ble avholdt i hovedstaden Kazan.
Konkurransen kringkastes i Tatarstan av musikk-TV-kanalen Məidan, som også er ansvarlig for å velge ut regionens representanter.
== Bakgrunn og historikk ==
I 2013 var Tatarstans finale preget av en flyulykke nær Kazan hvor nesten femti personer ble drept uken før konkurransen, og det var derfor ikke publikum til stede under finalen. I 2015 oppnådde to melodier samme poengsum, og det ble derfor foretatt et internt valg gjort av jurymedlemmene på et senere tidspunkt.Tatarstan deltok i Tyrkvisjonens sangkonkurranse i 2013 og 2014. 7. desember 2015 ble det offentliggjort at Tatarstan var nektet deltakelse i konkurransen av det russiske kulturdepartementet på grunn av et dårlig politisk forhold mellom Tyrkia og Den russiske føderasjon, og i likhet med ti andre russiske regioner trakk republikken seg fra 2015-konkurransen.
Maidan TV har bekreftet at Tatarstan returnerer til Tyrkvisjonens sangkonkurranse i 2016.
== Deltakere, bidrag og resultater ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale.
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Arrangerte år ==
== Regionale finaler ==
=== 2015 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
BEZ
Məidan TV | Tatarstan | 198,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TV-%C3%A5ret_1989 | 2023-02-04 | TV-året 1989 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1989', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Politikk i 1989', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:TV-år'] | TV-året 1989 er i hovedsak en oversikt over hvilke TV-programmer som var populære i 1989, både i Norge og verden forøvrig. Den tar også for seg personer som var viktig i TV-sammenheng samt nyheter om TV-kanaler og teknologiske nyvinninger relatert til fjernsyn. Hovedvekten er lagt på program fra den vestlige del av verden, særlig USA.
Internasjonalt kjente serier som Familien Cosby, Cheers, Roseanne og Cosby-spin-offen Kaos på college lå på seertoppen i USA dette året. Senere TV-suksesser som Seinfeld, Simpsons, og Baywatch hadde premiere på amerikansk TV, mens den verdenskjente serien Dynastiet gikk i sin siste sesong. I Storbritannia var såpeserien Østkantfolk populær, mens den australske såpeserien Naboer var populær i både Australia og Storbritannia.
I Norge hadde gameshowet Casino premiere på TVNorge, og ble raskt en stor TV-suksess. Et annet populært program var LørDan med Dan Børge Akerø, som gikk på sitt tredje år og hadde seertall på rundt 2,5 millioner. Den populære barne- og ungdoms-serien Borgen skole så også dagens lys.Flere TV-satellitter ble skutt opp og satt i drift. Dette bidro sterkt til at mange skaffet seg parabolantenne, spesielt i Norge.
| TV-året 1989 er i hovedsak en oversikt over hvilke TV-programmer som var populære i 1989, både i Norge og verden forøvrig. Den tar også for seg personer som var viktig i TV-sammenheng samt nyheter om TV-kanaler og teknologiske nyvinninger relatert til fjernsyn. Hovedvekten er lagt på program fra den vestlige del av verden, særlig USA.
Internasjonalt kjente serier som Familien Cosby, Cheers, Roseanne og Cosby-spin-offen Kaos på college lå på seertoppen i USA dette året. Senere TV-suksesser som Seinfeld, Simpsons, og Baywatch hadde premiere på amerikansk TV, mens den verdenskjente serien Dynastiet gikk i sin siste sesong. I Storbritannia var såpeserien Østkantfolk populær, mens den australske såpeserien Naboer var populær i både Australia og Storbritannia.
I Norge hadde gameshowet Casino premiere på TVNorge, og ble raskt en stor TV-suksess. Et annet populært program var LørDan med Dan Børge Akerø, som gikk på sitt tredje år og hadde seertall på rundt 2,5 millioner. Den populære barne- og ungdoms-serien Borgen skole så også dagens lys.Flere TV-satellitter ble skutt opp og satt i drift. Dette bidro sterkt til at mange skaffet seg parabolantenne, spesielt i Norge.
== Internasjonalt kjente TV-program ==
Internasjonalt kjente serier som Familien Cosby, Cheers, Roseanne og Cosby-Spin-offen Kaos på college lå på seertoppen i USA dette året. Senere suksesser som Seinfeld, Simpsons, og Baywatch hadde premiere på amerikansk TV. Det hadde også situasjonskomedien Coach, dokuserien Cops, grøsserserien Tales from the Crypt, og familieprogrammet America's Funniest Home Videos. Den verdenskjente såpeserien Dynastiet gikk i sin siste sesong. Det gjorde også krimseriene Miami Vice og Bøllen og Blondinen.
I Storbritannia var Østkantfolk populært. Videre ble krimserien Poirot sendt for første gang, samt den fjerde og siste serien med Svarte Orm. Den prisbelønnede britiske dokumentarfilmen Four Hours in My Lai, som handlet om en amerikansk massakre under Vietnamkrigen, vakte oppsikt og ble sendte i flere land. Humorserien The Benny Hill Show og kultserien Doctor Who (som forøvrig gjenoppsto i 1996) gikk i sitt siste år. Den australske såpeserien Naboer var populær i både Australia og Storbritannia.Av andre nye program av internasjonal format kan en nevne musikkprogrammet MTV Unplugged som gikk på musikkanalen MTV.
I Sverige så gameshowet Bingolotto dagens lys (først på lokal-TV, riksdekkende i 1991). En kan ellers nevne dramaserien Spurvøye (sendt på norsk TV i 1990).
Den internasjonale finalen av Melodi Gram Prix ble holdt i Lausanne i Sveits. Gruppa Riva fra Jugoslavia vant med sangen "Rock me". Det norske bidraget var ved Britt Synnøve Johansen og endte på en 17.-plass (av 22 mulige).
== Norge ==
Det kanskje viktigste som skjedde på TV-fronten i Norge var den såkalte «parabol-boomen». Oppskytningen av Astrasatellitten høsten 1988 betydde fra februar 1989 en «TV-revolusjon» for de 900 000 nordmenn som ikke var tilknyttet et kabel-TV anlegg. Fordi denne satellitten sendte ut sterkere signaler kunne mottakerantennene bli mindre. Helt ned i 60 cm i diameter i Sør-Norge og opp til to meter i Nord-Norge. Den nye folkeparabolen kostet 7-8000 kroner, ca en 1/3 av det de tidligere hadde kostet. I tillegg så ble Tele-X-satellitten sendt opp i april. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Sverige, Norge og Finland.
I Norge var rundt 450 000 husstander tilkoblet kabelanlegg i 1989, mens rundt 30 000 hjem hadde parabolantenne (mai 1989).
=== TV-personligheter ===
Einar Førde tiltrådte som kringkastingssjef.
Hallvard Flatland ble landskjent gjennom gameshowet Casino.
Dan Børge Akerø ledet underholdningsprogrammet LørDan, for tredje året på rad.
Andreas Lunnan ble norgeskjent som programleder i spørreprogrammet 5PÅ.
=== Norske TV-program ===
Nye program
Spørreprogrammet 5PÅ! hadde premiere. NRK.
Julekalenderen Vertshuset den gyldne hale gikk for første gang. NRK.
Barne- og ungdomserien Borgen skole ble send for første gang på NRK. Det ble sendt i barneprogrammet Midt i smørøyet.
Ungdomsprogrammet VVP startet og var et slags supplement til Diskuteket. NRK.
Debattprogrammet Antenne Ti hadde premiere på tampen av 1988, men de startet sendingene for alvor i 1989. NRK.
Glimt, en spørrelek med Ivar Dyrhaug.
SKAI-TV, en humorserie med KLM-trioen.
No’ me’ Nome, lørdagsunderholdning med Petter Nome som gikk på forsommeren.
Casino gikk sitt første år på det nystartede TVNorge. Den første norskproduserte TV-suksessen utenfor NRK.
Den svensk-norske miniserien Marerittet gikk på slutten av året. Den hadde høye seertall, men ble dårlig mottatt av anmelderne.
Fjernsynsteatret sendte egenproduserte stykker som Edvard Rønnings Himmelplaneten, Ola Bauers Sabeltigerens sønn, Borgens Elsk meg bort fra min bristende barndom og Bjørneboes Fugleelskerne. Sabeltigerens sønn hadde over en million seere. Fjernsynsteatret sendte også flere utenlandske produksjoner, og av dem kan en nevne den britiske TV-filmen Flukten fra Sobibor og den amerikanske Konspirasjonen - saken mot de åtte fra Chicago.
På fakta- og dokumentarsiden kan en nevne dokumentaren «Brita - ett år etter», om ei kreftsyk jente som tapte kampen mot kreften. En annen var serien «Stjålet barndom», som var en serie på syv episoder om barns oppvekstvilkår i verden (i hovedsak fra livets skyggeside). Norge sto for en av episodene. Videre ble det sendt en serie på fem episoder kalt «Thor Sjøfareren», som omhandlet Thor Heyerdahls liv og virke.
NRK startet med daglige nyhetssendinger på tegnspråk.
Årets TV-aksjon var ved samarbeidsprosjektet «Kvinner i den tredje verden». Aksjonen samlet inn 96,9 millioner kr.
Andre populære program som hadde gått noen år
Det ungdomsrettede musikkprogrammet TopPop gikk i sitt siste år.
LørDan var inn i sitt tredje år, med seertall på opp mot 2,5 millioner.
Spørreprogrammet Kvitt eller dobbelt gikk for tredje året.
==== Utenlandske program på norsk TV ====
Påsken 1989 sendte NRK Dragning mot død, som var den femte krimserien med Adam Dalgliesh.
Den australske miniserien Mot ukjent land (The Last Frontier) med Linda Evans. NRK
Den britiske komiserien 'Allo 'allo! hadde premiere på norsk TV. Den skulle etterhvert vise seg å bli en stor suksess og ble sendt i reprise en rekke ganger.
Cosby med familie gikk inn i sitt femte og siste år på NRK.
NRK sendte andre runde av den italienske mafiaserien Fangarmer.
Den franske miniserien Revolusjonens netter (Les Nuits révolutionnaires) ble sendt i forbindelse med 200-årsjubileet for den franske revolusjon. NRK.
På tampen av året sendte NRK en australsk naturdokumentar på seks episoder kalt «Australias natur» og som omhandlet Australias særpregede naturhistorie.
NRK sendte ikke ordinær Detektime dette året. I stedet ble det sendt en rekke miniserier og TV-filmer, slik som den todelte amerikanske miniserien Sympatisk ung mann (The Deliberate Stranger), den todelte britiske miniserien Beiderbecke-båndet, TV-filmen Siste stikk (Final Jeopardy), andre runde av den italienske serien Fangarmer, den australske miniserien Katein Starlight, The Gambler-filmene, britiske Poirot samt noen enkeltepisoder av Lov og rett i LA, Derrick og Bergerac. Det kan ellers nevnes at TVNorge sendte en rekke episoder av den amerikanske krimserien Hunter under sin egen Detektime-vignett. Deler av serien hadde tidligere blitt vist på NRK.
== TV-priser ==
Emmy-prisen ble tildelt serier som Cheers, Lov og rett i L.A., The Tracey Ullman Show, miniserien Krig og erindring og de to dokumentarene Day One (om Manhattanprosjektet) og Roe vs. Wade (om abortloven i USA). Den internasjonale Emmy-prisen ble tildelt den britiske dokumentarfilmen Four Hours in My Lai, den britiske dramaserien Traffik og den kanadiske barneserien My Secret Identity.Golden Globe for beste TV-serier gikk til Murphy Brown, Lonesome Dove og China Beach.
Den britiske BAFTA-prisen gikk til Blackadder Goes Forth (beste komiserie) og Traffik (beste dramaserie).
== TV-kanaler ==
Den britiske TV-kanalen Sky Channel forsvant fra de fleste europeiske TV-skjermer (inkludert Norge), og ble fra dette året kun sendt i Storbritannia og Irland. Kanalen ble langt på vei erstattet av musikkanalen MTV Europe.
Den svenske filmkanalen TV 1000 starter sine sendinger.
Norsk TV1, startet sine regulære sendinger, men gikk over ende etter bare noen måneders drift. Kanalen ble overtatt av TVNorge.
Den svenske Nordic Channel kommer på lufta. Bak den sto Kari Storækre og Åke Wilhelmsson. Kanalen endrer senere navn til Kanal 5.
== Teknologi ==
Astrasatellitten og Tele-X-satellitten ble sendt opp og satt i drift. Dette gjorde at private husholdninger i Nord-Europa kunne ta inn programmer med en langt mindre, og billigere, parabolantenne en tidligere. Salget av parabolantenner begynte for alvor å ta av.
== Dødsfall ==
Graham Chapman, medlem av Monty Python.
Laurence Olivier, kjent fra både film og TV.
Lucille Ball, kjent fra flere komiserier fra 1950- og 1960-tallet.
== Fødsler ==
Mackenzie Rosman, kjent fra tv-serien 7th Heaven.
== Referanser == | TV-året 1989 er i hovedsak en oversikt over hvilke TV-programmer som var populære i 1989, både i Norge og verden forøvrig. Den tar også for seg personer som var viktig i TV-sammenheng samt nyheter om TV-kanaler og teknologiske nyvinninger relatert til fjernsyn. | 198,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Olsson_(padler) | 2023-02-04 | Anna Olsson (padler) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i padling', 'Kategori:Olympiske mestere for Sverige', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Padlere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Padlere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Padlere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Padlere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Padlere under Sommer-OL 2000'] | Anna Olsson (født 14. mars 1964 i Timrå) er en pensjonert svensk padler som konkurrerte fra 1983 til 2001. Hun deltok i fem Sommer-OL og tok fire medaljer hvorav ett gull på K-2 500 meter i 1984. Hun vant også åtte VM-medaljer. Hun er utdannet innen elektronikk ved Chalmers tekniska högskola.
| Anna Olsson (født 14. mars 1964 i Timrå) er en pensjonert svensk padler som konkurrerte fra 1983 til 2001. Hun deltok i fem Sommer-OL og tok fire medaljer hvorav ett gull på K-2 500 meter i 1984. Hun vant også åtte VM-medaljer. Hun er utdannet innen elektronikk ved Chalmers tekniska högskola.
== OL-medaljer ==
1984 Los Angeles - Gull i padling, K-2 500 meter, kvinner sammen med Agneta Andersson Sverige
1984 Los Angeles - Sølv i padling K-4 500 meter, kvinner sammen med Agneta Andersson, Eva Karlsson og Susanne Wiberg Sverige
1992 Barcelona - Bronse i padling, K-4 500 meter, kvinner sammen med Agneta Andersson, Maria Haglund og Susanne Rosenqvist
1996 Atlanta - Bronse i padling, K-4 500 meter, kvinner sammen med Ingela Ericsson, Agneta Andersson og Susanne Rosenqvist
== Eksterne lenker ==
(en) Anna Olsson – Olympedia
(en) Anna Olsson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anna Olsson – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Anna Olsson – Sveriges olympiske komité | Anna Olsson (født 14. mars 1964 i Timrå) er en pensjonert svensk padler som konkurrerte fra 1983 til 2001. | 198,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_O._Petersen | 2023-02-04 | Carl O. Petersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. november', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske polfarere', 'Kategori:Personer fra Horten kommune', 'Kategori:Telegrafister'] | Carl Oscar Petersen (født 14. juli 1897 i Borre, død 10. november 1941 i Portland i Maine i USA) var en norsk radiooperatør og polarfarer. Han deltok på admiral Richard E. Byrds antarktisekspedisjon 1928-1930 som radiooperatør og på Byrds andre antarktisekspedisjon 1933-1935. Han var også med på Thor Solbergs første forsøk på å fly over Atlanterhavet fra New York til Oslo i 1932.
Petersen hadde utdannelse som radiooperatør fra Norge og hadde flyverutdannelse fra USA. Han var i en tre års periode telegrafist på Den norske Amerikalinjes DS «Bergensfjord» og DS «Stavangerfjord» og arbeidet i et år som radiooperatør ved Kings Bay-radio på Svalbard. Han hadde også erfaring fra norsk hvalfangst i Sydishavet ombord på hvalkokeriet «Solstreif» av Larvik. I 1926 flyttet han til USA hvor han arbeidet ved All American Radio Corporation i Chicago som var grunnlagt av den norsk-amerikanske industri- og radiopioneren E. Norman Rauland. Han ble amerikansk statsborger i 1932. I 1937 ble han tildelt Distinguished Service Cross (USA) for sin innsats.I 1931 skrev han boka Med Byrd og Balchen til Sydpolen: Nordmennene i Little America som ble utgitt på Gyldendal.
Carl O. Petersen er gravlagt på æresgravlunden i Arlington (Arlington National Cemetery) ved Washington, D.C.
| Carl Oscar Petersen (født 14. juli 1897 i Borre, død 10. november 1941 i Portland i Maine i USA) var en norsk radiooperatør og polarfarer. Han deltok på admiral Richard E. Byrds antarktisekspedisjon 1928-1930 som radiooperatør og på Byrds andre antarktisekspedisjon 1933-1935. Han var også med på Thor Solbergs første forsøk på å fly over Atlanterhavet fra New York til Oslo i 1932.
Petersen hadde utdannelse som radiooperatør fra Norge og hadde flyverutdannelse fra USA. Han var i en tre års periode telegrafist på Den norske Amerikalinjes DS «Bergensfjord» og DS «Stavangerfjord» og arbeidet i et år som radiooperatør ved Kings Bay-radio på Svalbard. Han hadde også erfaring fra norsk hvalfangst i Sydishavet ombord på hvalkokeriet «Solstreif» av Larvik. I 1926 flyttet han til USA hvor han arbeidet ved All American Radio Corporation i Chicago som var grunnlagt av den norsk-amerikanske industri- og radiopioneren E. Norman Rauland. Han ble amerikansk statsborger i 1932. I 1937 ble han tildelt Distinguished Service Cross (USA) for sin innsats.I 1931 skrev han boka Med Byrd og Balchen til Sydpolen: Nordmennene i Little America som ble utgitt på Gyldendal.
Carl O. Petersen er gravlagt på æresgravlunden i Arlington (Arlington National Cemetery) ved Washington, D.C.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Carl O. Petersen på nettsiden til Arlington National Cemetery
Med Byrd og Balchen til Sydpolen på nb.no | Carl Oscar Petersen (født 14. juli 1897 i Borre, død 10. | 198,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valero_Rivera | 2023-02-04 | Valero Rivera | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Valero Rivera er navnet til flere personer:
Valero Rivera López (født 1953), spansk håndballtrener
Valero Rivera Folch (født 1985), spansk håndballspiller | Valero Rivera er navnet til flere personer:
Valero Rivera López (født 1953), spansk håndballtrener
Valero Rivera Folch (født 1985), spansk håndballspiller | Valero Rivera er navnet til flere personer: | 198,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kringkollen_(Oslo) | 2023-02-04 | Kringkollen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Kringkollen (1A–51, 2–34) er en vei på Bøler og Ulsrud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Protonveien til Ulsrudveien.
Navnet ble vedtatt i 1938 og har sin bakgrunn i at den østre delen av veien går omkring en liten kolle. Veien har småhusbebyggelse.
| Kringkollen (1A–51, 2–34) er en vei på Bøler og Ulsrud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Protonveien til Ulsrudveien.
Navnet ble vedtatt i 1938 og har sin bakgrunn i at den østre delen av veien går omkring en liten kolle. Veien har småhusbebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kringkollen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 316. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Kringkollen | 198,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larviksgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Larviksgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Sagene'] | Larviksgata (1–5, 2–14) er en gate på Bjølsen i bydel Sagene i Oslo. Den går fra Bjølsengata over Bergensgata mot Maridalsveien. Det er imidlertid stengt for gjennomkjøring til sistnevnte.
Gaten fikk navn i 1879 etter byen Larvik. På Bjølsen og Sagene finnes også mange andre gater med navn etter norske byer.
| Larviksgata (1–5, 2–14) er en gate på Bjølsen i bydel Sagene i Oslo. Den går fra Bjølsengata over Bergensgata mot Maridalsveien. Det er imidlertid stengt for gjennomkjøring til sistnevnte.
Gaten fikk navn i 1879 etter byen Larvik. På Bjølsen og Sagene finnes også mange andre gater med navn etter norske byer.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Larviksgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 329. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Larviksgata | 198,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lille_Borgen_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Lille Borgen vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Lille Borgen vei (1A–17, 2A–16) er en vei på Borgen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Borgenveien til Slemdalsveien ved Steinerud stasjon.
Veien fikk navn i 1924 etter Lille Borgen gård, som er like sør for veien.
Veien har villabebyggelse.
| Lille Borgen vei (1A–17, 2A–16) er en vei på Borgen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Borgenveien til Slemdalsveien ved Steinerud stasjon.
Veien fikk navn i 1924 etter Lille Borgen gård, som er like sør for veien.
Veien har villabebyggelse.
== Fotnoter og referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lille Borgen vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 332. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Lille Borgen vei | 198,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lommedalen_skolekorps | 2023-02-04 | Lommedalen skolekorps | ['Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Kultur i Bærum', 'Kategori:Norske skolekorps'] | Lommedalen skolekorps ble etablert i 1936. Korpset rekrutterer medlemmer fra Lommedalen skole, Lesterud skole og Bærums Verk skole. Korpset har ca. 85 medlemmer og har profesjonelle krefter på dirigentsiden. Korpsets viktigste finansieringskilder er loppemarked som arrangeres to ganger årlig, ett på våren og ett på høsten.
| Lommedalen skolekorps ble etablert i 1936. Korpset rekrutterer medlemmer fra Lommedalen skole, Lesterud skole og Bærums Verk skole. Korpset har ca. 85 medlemmer og har profesjonelle krefter på dirigentsiden. Korpsets viktigste finansieringskilder er loppemarked som arrangeres to ganger årlig, ett på våren og ett på høsten.
== Referanser == | Lommedalen skolekorps ble etablert i 1936. Korpset rekrutterer medlemmer fra Lommedalen skole, Lesterud skole og Bærums Verk skole. | 198,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikkel_Rev | 2023-02-04 | Mikkel Rev | ['Kategori:Norske barnesanger'] | Mikkel Rev er en norsk barnesang av ukjent opphav.
| Mikkel Rev er en norsk barnesang av ukjent opphav.
== Tekst ==
Det finnes ingen definitiv versjon av Mikkel Rev, men i dag er det vanlig å ha med disse tre versene:
== Melodi ==
Melodien har også ukjent opphav, men er den samme som brukes i barnesangene Melke ku og Fastelavn er mit navn.
== Historikk ==
Navnet Mikkel Rev har blitt brukt om rever i folkediktning i lang tid, og man finner det blant annet i den danske oversettelsen av Rævebogen (1555) og i flere av Asbjørnsen & Moe sine eventyr. Forfatteren bak barnesangen er ukjent, men en versjon av første vers finner man som ei regle i Barnerim og barneregler (1936) av Rikka Deinboll: "Mikkel rev satt og skrev, på ei lita tavle. Tavla sprakk, Mikkel skvatt oppi en liten flosshatt." Barneregla er likevel en god del eldre, da den alt var godt kjent da boka kom ut. Dagens versjonen med "pappas flosshat" kjenner man fra senest 1941, og med noter finnes den i Syng med oss (1945).
Sangens andre vers dukker opp i ulike versjoner mot slutten av 1960-tallet. I Ole Dole Doff (1968) finner vi den som "Mikkel Rev skrev et brev, sendte det til månen. Månen sa: Hipp hurra, sukkervann og kaffe.", mens i Enklang (1969) avsluttes verset med "Månen sa: Ha ha ha. Sendte det til Afrika." Mens det første verset alltid dukker opp som en selvfølge, er det flere som skriver at andreverset har oppstått blant barna selv. I Åse Enerstvedts forskningsprosjekt fra 1971 om lek blant barn i Oslo, viser hun til MIkkel Rev som et eksempel på en barnesang hvor barna har "selv føyet et vers til, og tar det alltid med når man ber dem synge." I 1980 er verset fremdeles en overraskelse for enkelte, som man kan lese i denne beretningen fra Altaposten:Det er ett vers til, sier han ivrig. Bestemor viser ham at det er bare ett i boka, ordene står under notelinjene. Vi synger to vers i barnehagen. - Han legger i vei om MIkkel rev som sendte et brev til månen. Kanskje det var til julenissen han ville skrive. Og månen sendte det til Afrika. Det var dumt, for der er det jo så varmt - og sikkert ingen nisse med topplue. Bestemor tror at det andre verset er bare et tøysevers noen har laget for moro skyld.Det tredje verset dukker opp i Barnas egen sangbok (1979), som "Afrika, Afrika, ville ikke ha det. Afrika, Afrika, sendte det tilbake."
== Andre versjoner ==
Da det er en folkevise finnes sangen i mange ulike varianter, men den har også blitt oversatt til tysk av en Dr. K. F. Schobert under tittelen "Michel, der Fuchs". Den norske komponisten Nils Henrik Asheim bygger på Mikkel Rev i Mikkel Rev. Suite i 5 variasjoner over en kjent melodi.
== Referanser == | | navn = Mikkel Revs vei | 198,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stjerneveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Stjerneveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Stjerneveien (1A–39, 2–48) er en vei på Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordover fra Gråkamveien og gjør en slyng, slik at den har forbindelse med Melkeveien to steder.
Veien fikk navn i 1917 etter Otto Morgenstiernes villa Stjernebo (nr. 3). Veien har i det hele tatt villabebyggelse.
| Stjerneveien (1A–39, 2–48) er en vei på Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordover fra Gråkamveien og gjør en slyng, slik at den har forbindelse med Melkeveien to steder.
Veien fikk navn i 1917 etter Otto Morgenstiernes villa Stjernebo (nr. 3). Veien har i det hele tatt villabebyggelse.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Stjerneveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 536. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | | navn = Stjerneveien | 198,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ste_Marie_Lande_Lindau | 2023-02-04 | Åste Marie Lande Lindau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 5. desember', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:KrF-politikere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:KrF-politikere i Trøndelag', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Namsos', 'Kategori:Personer fra Namsos kommune'] | Åste Marie Lande Lindau (født 5. desember 1977) er en norsk politiker (KrF).
Hun var medlem av Namsos kommunestyre 2007–2015, og ledet Kristelig Folkepartis kommunestyregruppe. I perioden 2007–2011 ledet hun kommunens serviceutvalg. I 2015 ble hun medlem av Nord-Trøndelag fylkesting, og valgt til fylkesvaraordfører. I stortingsvalget 2017 var hun Kristelig Folkepartis førstekandidat i Nord-Trøndelag. Ved sammenslåingen av Trøndelagsfylkene i 2018 ble hun leder for Kristelig Folkepartis fylkestingsgruppe. Hun søkte ikke gjenvalg til fylkestinget i 2019 av hensyn til familielivet. Hun fortsatte derimot som nestleder i Trøndelag KrF.Lindau har vært ernæringsfysiolog ved treningssenteret Træn AS i Namsos. Hun er også utdannet regnskapsfører.
| Åste Marie Lande Lindau (født 5. desember 1977) er en norsk politiker (KrF).
Hun var medlem av Namsos kommunestyre 2007–2015, og ledet Kristelig Folkepartis kommunestyregruppe. I perioden 2007–2011 ledet hun kommunens serviceutvalg. I 2015 ble hun medlem av Nord-Trøndelag fylkesting, og valgt til fylkesvaraordfører. I stortingsvalget 2017 var hun Kristelig Folkepartis førstekandidat i Nord-Trøndelag. Ved sammenslåingen av Trøndelagsfylkene i 2018 ble hun leder for Kristelig Folkepartis fylkestingsgruppe. Hun søkte ikke gjenvalg til fylkestinget i 2019 av hensyn til familielivet. Hun fortsatte derimot som nestleder i Trøndelag KrF.Lindau har vært ernæringsfysiolog ved treningssenteret Træn AS i Namsos. Hun er også utdannet regnskapsfører.
== Referanser == | Åste Marie Lande Lindau (født 5. desember 1977) er en norsk politiker (KrF). | 198,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo | 2023-02-04 | Oslo | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Oslo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg', 'Kategori:Vertsbyer for vinter-OL'] | Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) (sørsamisk: Oslove) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Oslo kommune har 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Sammen med deler av elleve nærliggende kommuner har Oslo som tettsted en befolkning på 1 064 235 per 1. januar 2022. Hele Stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring 2⁄3 av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5 000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.
Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. I kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som Hoved-Staden.Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen.
Ved oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Akergårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere, med norsk-svensker og norsk-pakistanere som de største minoritetsgruppene.
| Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) (sørsamisk: Oslove) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Oslo kommune har 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Sammen med deler av elleve nærliggende kommuner har Oslo som tettsted en befolkning på 1 064 235 per 1. januar 2022. Hele Stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring 2⁄3 av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5 000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.
Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. I kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som Hoved-Staden.Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen.
Ved oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Akergårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere, med norsk-svensker og norsk-pakistanere som de største minoritetsgruppene.
== Navn og etymologi ==
Navnet «Oslo» ble opprinnelig brukt om tettbebyggelsen på stedet som fra 1925 kalles Gamlebyen. I middelalderen ble navnet skrevet på norrønt blant annet Anslo, Ásló og Ósló (kjent første gang 1225). På nedertysk ble det også skrevet Anslo, trolig for å gjengi en nasal uttale. Peder Claussøn Friis skrev navnet som Opslo.Navnet har vært forklart på ulike måter gjennom tidene og navnets alder er uvisst. Peder Claussøn Friis skrev i Norriges beskrivelse, utgitt i 1613, at «Oslo» kommer av «Loens os». Forklaringen har vært skolelektyre i lang tid. To forhold skaper tvil om den drøyt fire hundre år gamle teorien: For det første er det tidligste skriftlige belegg for elvenavnet «Loen» å finne i hans egen Norriges beskrivelse fra 1613; i middelalderkildene heter elva «Oln» eller «Eln», senere «Alna» eller «Elna». For det andre er sammenstillingen av leddene ifølge språkforskerne feil. Skulle Oslo ha kommet av «Loens os» måtte byen ha hatt navnet Loaros, jevnfør Nidaros og Røros.Siste leddet i navnet tolkes vanligvis i lys av det norrøne lo i betydningen slette, engslette eller elveslette. Det som i dag er Grønland var langgrunt sumpig område og strandlinjen på stedet var flere titalls meter lenger inne. Første leddet har etter alt å dømme sammenheng med det norrøne áss i betydningen høydedrag, eller i betydningen gud. Tolkningene er dermed «åssletta» (sletta under åsen) eller «gudesletta» (gudenes slette). Den siste tolkningen begrunnes også med at å i betydningen gud hadde den urnordiske formen «*ansuR», og Oslo ble skrevet «Anslo» på eldre nedertysk og nederlandsk, og på latin «Ansloa» eller «Ansloia». Ifølge Frode Korslund er «Ósló» en yngre from av «Ásló» som tolkes som «sletta under åsen», Korslund mener sammenligning med lignende stedsnavn og topografi støtter denne tolkningen. Vokalene ó og á ble i middelalderen uttalt nokså likt, og overgangen fra Ásló til Ósló har ifølge Korslund skjedd ved vokalassimilasjon.På 1700- og 1800-tallet var den vanlige skrivemåten Opslo eller Opsloe. Barent Langenes' kart fra 1602 skriver Anslou, Janssonius' kart fra 1658 angir Obslo (i tillegg til Christiania), Baleus kart (1662) har Opslo og Sansons kart (1668) har Obslo og Anslo.En tolkning har vært «sletten ved Alna» av Alnslo, som ble til Anslo (med nasalert A) og Oslo. Denne teorien er avvist fordi Alna er et hunkjønnsnavn som ville blitt til «Alnar» eller «Alnu» i sammenstillingen. Elvenavnet Alna antas å være svært gammelt.
=== Etter 1624 ===
Etter storbrannen i 1624 og gjenoppbyggingen på vestsiden av Bjørvika fikk byen navnet Christiania etter kong Christian IV. Fra slutten av 1800-tallet ble også skrivemåten Kristiania tatt i bruk, først i statlige sammenhenger fra 1877, og i kommunale fra 1897. Det ble aldri tatt noen formell beslutning om å gå over til K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Navnet ble forkortet Chr., Chra, Chria og Xania, i tråd med at bokstaven X var mye brukt som forkortelse for «christ(i)-»/«krist(i)-», også i personnavn i kirkebøker. Oslo forble navnet på det tidligere byområdet øst for Akerselva, utenfor selve Christiania. Det grunne havneområdet utenfor ble kalt Oslobukta.Fra 1860-årene begynte enkelte fremstående kvinner og menn å bruke Oslo i stedet for Christiania, blant andre malerinnen og kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble ideen om navnebytte mer aktuell. Kristianias handelsstand var negative til ideen om navnebytte, og hadde flertallet i bystyret på sin side. Den 11. juli 1924 slo Stortinget fast ved lov at Norges hovedstad skulle hete Oslo fra og med 1. januar 1925. Siden Oslo den gangen var navnet på bydelen som omfattet middelalderbyen og takmarkene – et område som tidligere lå i Aker og som havnet innenfor bygrensen ved byutvidelsene i henholdsvis 1859 og 1878 – måtte dette sognet få nytt navn. Man valgte da det uoffisielt innarbeidede navnet på det gamle Oslo, Gamlebyen.I 2009 gikk flertallet i bystyrets Kultur- og utdanningskomité inn for å kalle Oslo sentrum for Kristiania, etter forslag fra Venstre og med støtte fra byrådspartiet Høyre og ordfører Fabian Stang. Dette vakte motstand fra Høyres koalisjonspartner Fremskrittspartiet og fra deler av opposisjonen (Rødt og Arbeiderpartiet), før det kom til behandling i bystyret. Forslaget ble dermed aldri vedtatt.Oslo blir også kalt Tigerstaden. Utgangspunktet for tilnavnet er etter alt å dømme Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Siste sang» fra Digte og Sange (1870). I diktet brukes «tiger» symbolsk for et ubarmhjertig storbysamfunn (underforstått Christiania) som angriper en «landsens hest» (underforstått Bjørnson) under ovasjoner fra «folket». Diktet kårer ingen vinner, men fastslår at «kampen har ej ende». Oslo kommune brukte tiger som logo da byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 2000, noe som fikk blandet mottagelse i Oslo.
I 2010-årene ble Oslove foreslått som et offisielt navn på sørsamisk. Navnet har vært i brukt blant sørsamer siden senest tidlig 1900-tallet, men er også inspirert av betydningen det får som teleskopord på engelsk («Oslokjærlighet»); Oslo ligger ikke selv i det sørsamiske språkområdet som har tyngdepunkt i Trøndelag og Helgeland. Blant kvener i Troms og Finnmark har Uslu vært brukt om byen.
== Historie ==
=== Tidslinje ===
Området som utgjør Oslo inngår på 800–900-tallet i Viken, den nordligste danske provinsen; kontrollen veksler senere mellom danske og norske konger, og Danmark gjør krav på området til 1241
Oslo bispesete stiftes i 1070.
Byen brannskattes av Erik Emune (dansk konge) i 1137.
Inge Krokrygg dør i kamp mot Håkon Herdebrei på isen under Ekeberg i 1161.
Bagler og birkebeiner kjemper i 1197.
Birkebeiner kjemper mot bønder fra Viken, på isen i Bjørvika i 1200.
Slaget i Oslo mellom hertug Skule og kong Håkon Håkonsson i 1240.
Akershus festning motstår Hertug Erik av Sveriges angrep i 1308.
Kongemakten i Norge blir sentralisert i Oslo fra 1314.
Akershus festning angripes av Karl Knutsson i 1449.
Kong Jakob VI av Skottland og prinsesse Anna av Danmark gifter seg i Oslo i 1589.
Oslo gjenreises vest for Akerselva etter bud fra kong Christian IV i 1624. Før bybrannen dette året lå byen øst for elva.
Etter reformering av den sivile forvaltningen under eneveldet var Christiania del av Akershus stiftamt.
Karl XII inntok byen i 1716.
Folketelling holdes for første gang i 1769, og den teller 7 469 innbyggere i byen.
Christiania ble skilt ut fra Akershus som eget amt (fylke) i 1842.
Aker herred blir innlemmet i Oslo kommune i 1948.
=== Eldste registrerte bosetning ===
De eldste registrerte spor av bosetning i Oslo-området befinner seg ved Elgsrudtjernet i Sørmarka, og er omtrent 11 000 år gamle. Ekebergområdet har også vært tett bebodd allerede i steinalderen. De eldste sporene på Ekeberg er av Riksantikvaren datert til å være omtrent 10 400 år gamle. Her er også rike forekomster av bronsealder- og jernalderminner.
=== Vikingtiden og høymiddelalderen ===
I vikingtiden var området som utgjør det moderne Oslo del av Viken, som da utgjorde den nordligste danske provinsen. Det senere Oslo lå for eksempel innenfor Harald Blåtanns danske kongedømme. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241.
=== Gamle Oslo ===
Kaupstaden Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde. Arkeologiske utgravninger i 1970-årene har påvist at Oslo hadde en tidlig bystruktur allerede rundt år 1000. I 1070 ble Oslo bispesete. Byens domkirke Sankt Hallvardskatedralen, ble reist på høyden ved Oslo torg på begynnelsen av 1100-tallet. Oslo skole, også kjent som Oslo katedralskole, ble grunnlagt i 1153.
Slaget i Oslo i 1240, ble kjempet av styrkene til hertug Skule mot kong Håkon Håkonssons.
I løpet av høymiddelalderen ble innbyggertallet fordoblet, anslagsvis til 3 500. I tiårene rundt år 1300 var middelalderbyen Oslo på sitt største. Håkon Magnussons, hertug over Øst-Norge mot slutten av 1200-tallet, satte i gang en rekke byggeaktiviteter, blant annet ble Mariakirken utvidet og Akershus slott og festning påbegynt. Da Håkon skulle overta kongekronen i 1299 etter broren Eirik IIs død, valgte han Oslo som kroningsby. I 1314 ble makten sentralisert til Oslo, blant annet ved at prosten i Mariakirken ble utnevnt til rikets kansler for evig tid. Den nyutnevnte rikskansleren fikk oppgaven å oppbevare kongens segl og være fremstemann i et riksråd.Det gamle Oslo ble rammet av gjentatte branner. Blant annet ble byen plyndret og brent av hertug Erik av Södermanland i 1308. Den ennå uferdige festningen stod imot beleiringen, og byen ble gjenreist på de gamle tomtene. Under svartedauden ble innbyggertallet redusert med omkring en tredjedel. I unionstiden med Danmark mistet byen sin status og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Reformasjonen gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor stående til forfall og plyndring etter bybrannene.Under den svenske beleiringen i 1567 satte borgerne selv byen i brann, for så å bygge den opp igjen. Oslo hadde dertil et velutdannet akademisk miljø tilknyttet katedralen og skolen. De såkalte Oslohumanistene var en lærd krets med en betydelig litterær produksjon. Gjennom sitt virke gjorde de Oslo til landets kulturelle sentrum mellom 1580 og 1610.
=== Christiania fra 1624 ===
Den tre dager lange bybrannen i august 1624 ble skjebnesvanger. Av byens monumentalbygg var det kun to som overlevde brannen: Hallvardskatedralen og Oslos daværende bispegård. (Oslobispen hadde i kjølvannet av reformasjonen flyttet over i det tidligere Olavsklosterets østfløy som i 1623 ble påbygd til en mer moderne bispegård). Den ødeleggende brannen førte til at byen ble nyanlagt på motsatt side av Bjørvika etter krav fra kong Christian IV. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.
På Stortorget i Oslo står en statue av Christian IV, laget av Carl Ludvig Jacobsen.
Christiania ble reist som en befestet by omgitt av voller med bastioner og med Akershus som citadell. Reguleringsplanen etter renessansens idealer, med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler, skulle hindre fremtidige branner. Det ortogonale gatenettet var opphavet til det særnorske ordet kvartal, som ikke kjennes med denne betydning i andre nordiske språk. Det opprinnelige Christiania innenfor vollene med sine fire bydeler eller kvarterer ble derfor kalt kvartalerne, inntil man på 1900-tallet begynte å bruke betegnelsen Kvadraturen om dette området.
Christian IV innførte også murtvang som brannforebyggende tiltak. Han påbød at adel og formuende borgere skulle bygge i murverk, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Bindingsverk ble den vanligste byggemåten; ved den første branntakseringen i 1766 var ca. 50 % av forhusene oppført i bindingsverk. Men mange trosset murtvangen og bygget hus av lafteverk. Det ble motstrebende godtatt av myndighetene, og fra 1657 ble det tillatt å bygge laftehus i de nye kvartalene på oppfylt strandgrunn i Bjørvika. Etter en stor bybrann som i 1686 raserte kvartalene vest for Christiania torv ble de fleste husene gjenreist i lafteverk, og først etter neste storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Laftehusene utgjorde i 1766 ca. 30 % av bebyggelsen og murhusene bare 20 % .
Rundt byen vest for Akerselva fikk innbyggerne et 4,5 kvadratkilometer stort område som bymark, felles mark til bruk som beite og til dyrking, og der hver eiendom i byen kunne få et stykke å gjerde inn som egen løkke. Både på bymarken og øst for Akerselva oppsto mer selvgrodde forsteder, hvor mange arbeidsfolk slo seg ned i rimeligere trehus, men uten rett til å drive egen næring. Etter brannen i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt og byens nye domkirke reist utenfor. I 1736 ble torghandelen flyttet etter Domkirken, til det nåværende Stortorget. Forstadsbebyggelsen begynte nå å ekspandere nordover. 1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.
Middelalderens byråd som besto av borgermester og rådmenn ble i 1661 omdannet til eneveldets bystyringsorgan, magistraten, et kollegium av kongens embetsmenn. Borgerinnflytelsen skjedde gjennom et svakt byting og fra 1730 «de tolv eligerede menn», et valgt organ med en viss innflytelse på bystyringen.
I enevoldstiden besto oppfatningen av Christiania som hovedstad for Norge, selv om byen etter hvert mistet sin særstilling. Rådstueskriver Kastberg fra Trondheim beskrev i 1686 Christiania som landets hovedstad når det gjaldt politikk og rettsvesen, mens Bergen var landets hovedstad med hensyn til handel. Bergen var også en langt større by. Mellom 1625 og 1644 ble det avholdt ellevere herredager i Norge, halvparten av disse på Akershus, fire i Bergen og en i Trondheim. Stenderforsamlingene som ble avholdt på Akershus ble avskaffet i enevoldstiden. Saker som gjaldt mineralutvinning ble avgjort ved bergamtet på Kongsberg.
=== Hovedstaden Christiania ===
Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, ble Christiania hovedstad i den selvstendige staten Norge. Ved riksforsamlingen på Eidsvoll ble det ikke uttrykkelig fastsatt hvor landets hovedstad skulle være. Nicolai Wergelands forslag nevnte at Stortinget skulle ha sine møter i Christiania og underforstått at dette var hovedstaden. Mangelen på videre diskusjon tyder på at det for forsamlingen på Eidsvoll var selvsagt at Christiania var eller skulle være hovedstad. Christiania var på den tiden ikke en storby, den var på størrelse med Trondheim og halvparten så stor som Bergen. Drammen var landets største eksporthavn, Bergen var generelt den viktigste handelsbyen og Trondheim var det tradisjonelle kirkelig sentrum. Christian Fredrik selv anså Bergen som det meste passende møtested for Stortinget.Før riksforsamlingen på Eidsvoll snakket man om flere hovedsteder i Norge, stiftshovedstedene Christiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim som var hovedbyene i hver landsdel og hvert bispedømme. Ifølge historiker Jacob Maliks innebar grunnloven en sentralisert enhetsstat der makten ble samlet i Christiania. Før 1814 var det til dels ulik lovgivning for stiftamtene, militæret var i organisert omkring stiftshovedstedene, og der var også forvaltningen av offentlige finanser som fikk tilsyn direkte fra København. Fra stiftoverretten kunne det ankes direkte til Høiesterett i København. Med unntak av Zahlkassen ble ingen sentrale institusjoner i Norge opprettet før 1814. Da det ble fremmet ønske om eget universitet i Norge var Kristiansand, Kongsberg (der Bergseminaret allerede var), Kristiania og Hamar aktuelle. Stattholderembetet ble nedlagt i 1771. Ifølge Knut Mykland hadde Norge ved inngangen til 1800-tallet ikke en egen sentraladministrasjon. Stiftamtene var den viktigste administrative funksjonen og disse regionene var relativt avsondret fra hverandre.I 1800 var København Norges hovedstad, men Christiania og Bergen var større enn noen danske provinsbyer. Medregnet forstedene hadde Christiania vel 12 000 innbyggere i 1814, mens Bergen hadde 17 000, og København til sammenligning over 100 000 innbyggere. De neste byene i selve Danmark var Helsingør, Odense, Ålborg, Randers og Århus med hver 5 000–6 000 innbyggere, og i hertugdømmene Flensborg med 13 000, Altona med 23 000, Kiel og Rendsborg med hver 7 000 og Glückstadt med 5 000.
Under Napoleonskrigene fra 1807 ble sjøveien mellom Norge og Danmark utrygg. For å ivareta styringen av Norge i kongens sted ble en regjeringskommisjon og en del andre offentlige organer satt opp i Christiania under ledelse av prins Christian August. Herman Wedel-Jarlsberg og Enevold Falsen kom også inn i kommisjonen. Riksforsamlingen bestemte at stortinget skulle møtes i rikets hovedstad, uten å angi navnet på byen. Nicolai Wergeland foreslo «Christiania Bye» i stedet for Rigets Hovedstad i § 68.Statsadministrasjonen og de nasjonale institusjonene som ble etablert skapte forutsetningene for ny vekst. Offentlige tjenestemenn med god kjøpekraft og oppbygging av nasjonale institusjoner med sine bygninger stimulerte etterspørselen. En enda sterkere vekstfaktor var industrialiseringen som for alvor skjøt fart etter 1840. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetsbygningene, Stortingsbygningen, Nationaltheatret og mange flere. De offentlige bygningene vest for Kvadraturen ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt Linstow i 1838, med Karl Johans gate som hovedakse. Kvartalene her trakk til seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i villastrøk som Homansbyen. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk samtidig langs Akerselva på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom østkant og vestkant som siden har kjennetegnet byen. På slutten av 1830-årene passerte Christiania Bergen som landets største by. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til funksjonen som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som hovedstadsfunksjonen medførte.I andre halvdel av 1800-tallet vokste nye bydeler frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene. 1. januar 1859 ble Bymarken og en del av Aker kommune med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker (med 18 970 innbyggere) overført til hovedstaden. Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I 1880- og 1890-årene var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av det som i dag kalles murbyen med leiegårder ble reist. Etter krakket i 1899 falt byggeaktiviteten sterkt, og fra 1905 ble det nesten stillstand frem til 1910/1911, da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.
=== Storbyen Oslo ===
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. En storstilt reguleringsplan fra 1930-årene for Etterstad var delvis virkeliggjort, men arbeidet ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i 1946 i forbindelse med utbygging etter ny plan. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da de resterende delene av Aker kommune i Akershus ble innlemmet i hovedstaden. Aker kommune var da 27 ganger større enn Oslo i geografisk utstrekning og hadde rundt 133 000 innbyggere. Byens nye rådhus sto ferdig i 1950 etter å ha vært under bygging siden 1931.
I 1950-årene ble det gjennomført en storstilt utbygging av drabantbyer i det tidligere Østre Aker for å løse boligmangelen i Oslo. Grefsen og Kjelsås ble også bygget ut, i det vesentligste med villaer og tomannsboliger. Drabantbyene rundt Østensjøvannet hadde hatt bytrikkforbindelse med byen siden mellomkrigstiden, men denne ble vesentlig opprustet da T-banen ble åpnet i 1966 og knyttet også Groruddalen til byens sentrum. De vestlige og østlige banene ble knyttet sammen i 1993 med Fellestunnelen.Byens 1000-årsjubileum ble feiret i 2000, bare 50 år etter byens 900-årsjubileum. Dette ble begrunnet med at nyere arkeologiske utgravninger påviste at Oslo hadde en bystruktur allerede rundt år 1000; Kulturhistorisk museum uttalte i 2011 at «den eldste bymessige bebyggelsen som hittil er blitt utgravd i Gamlebyen går tilbake til ca. 1025».Det tidligere 900-årsjubileet ble begrunnet med at Snorre i Heimskringla forteller at Oslo ble grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde.
== Naturgitte forhold ==
=== Geologi ===
Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den geologiske tidsperioden perm. Nedsynkingen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet ga karakteristiske syenitter og rombeporfyrer.
De sentrale delene av Oslo ligger på et underlag av skifer og knollekalk. Sistnevnte danner rygger i bylandskapet, slik som St. Hanshaugen, mens skiferen ligger i senkningene mellom ryggene. Under dette finnes alunskifer, som også inneholder noe uran. Alunskiferen skaper problemer, da den kan ese ut og skade infrastruktur og bygningsfundamenter. Øst for sentrum ligger Ekeberg med 1–2 milliarder år gammelt grunnfjell – gneiser og granitter fra prekambriumtiden. Nord for sentrum ligger åser som Grefsenåsen, Holmenkollen og Tryvannshøyden; disse består i all hovedsak av magmatiske bergarter. Her finnes blant annet den kjente nordmarkitten, brukt blant annet i Stortingsløvene.Isen smeltet og trakk seg tilbake fra Oslogryta for omkring 9 000 år siden. Alt land i Oslo som nå ligger lavere enn 210 meter over havet lå den gang under havoverflaten. Isen førte med seg store mengder sand, som i dag ligger som rygger i landskapet, blant annet på Linderud og ved vannene i Nordmarka. Flere av slettene i byen, blant annet ved Ullevaal Stadion og på Majorstuen, var tidligere fast leirbunn i sjøen som oppsto da Oslofeltet sank ned i permtiden. I disse områdene siver saltvann fortsatt bort, noe som gjør at leiren kan forandre karakter og rase ut. Dette vanskeliggjør blant annet bolig- og T-banebygging.
=== Klima ===
Oslo har et fuktig kontinentalt klima med fire klart definerte årstider. Somrene i Oslo er som regel varme med temperaturer på 20–23 °C på dagtid og 12–15 °C på natten. Oslo har landets varmeste gjennomsnittlige sommertemperatur i perioden juni til august, og maksimumstemperaturer på over 25 °C er svært vanlig i sommermånedene. Vintrene er som regel kjølige med en middeltemperatur på –2 °C i januar, men er betydelig mildere enn lenger inn i landet. Årsaken til det gunstige klimaet er byens geografiske plassering, skjermet av åser på alle kanter, samt fjordens modererende effekt. Dette gir innslag av både innlands- og kystklima. Grunnet sin nordlige beliggenhet har Oslo om lag 18 timer med solskinn i månedsskiftet juni/juli, men bare 6 timer i slutten av desember. Årsnedbøren i Oslo (Blindern) er 763 mm fordelt på 166 nedbørdøgn, der vintrene er noe tørrere enn somrene. Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25 cm snø i 30 dager hvert år. Oslo har snaut 1 700 soltimer årlig.Den høyeste temperaturen målt i Oslo er 35,0 °C 21. juli 1901 på Observatoriet. Dette er samtidig også norgesrekord for høyeste temperatur i juli. Siden 1937 er værobservasjonene for Oslo foretatt på universitetsområdet på Blindern. Den høyeste temperaturen målt på Blindern er 34,6 grader 27. juli 2018. Den laveste temperaturen målt i Oslo by er –26,0 grader på Blindern 3. januar og 19. januar 1941.
Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år, særlig i vintermånedene. Ser man på gjennomsnittet for årene 1991–2020 har middeltemperaturene for januar og juli økt sammenlignet med den forrige normalperioden (1961–1990). Middeltemperaturen er på 7 grader i den nye normalen (1991–2020), opp fra 5,6 i perioden 1961–1990.
=== Geografi ===
Oslos fastland og øyer utgjør 454 km2 og det er 27 km2 innsjøoverflate i kommunen. Skog dekker 289 km2 og dyrket mark 8 km2. Til Oslo hører også 27 km2 av Oslofjorden.Oslo har ut fra sin geografiske beliggenhet innerst i Oslofjorden vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for friluftsliv og rekreasjon. I nord er Nordmarka et område av skog og vann, der særlig Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet er kjent for utenomverdenen. Østmarka avgrenser byen mot øst, og er samtidig et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i de østlige bydelene. Høyeste punkt i Oslo kommune er Kjerkeberget, 629 moh. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.
Byen er delt opp av en rekke elver som renner fra Marka ut i fjorden. Oslos opprinnelige byelv Alna (Loelva), er omtalt i sagaer og andre middelalderkilder. Alna definerte det gamle Oslos østgrense mot takmarkene frem til slutten av 1200-tallet, da man utvidet bybebyggelsen over på østsiden av Alna. Oslos første teglverk ble anlagt rundt 1290 ved Alnaэelvas utløp. På 1200-tallet var det også møllebruk i tilknytning til fossene på Kværner. På 1500-tallet kom oppgangssaga. På 1700-tallet var det hele 10 sagbruk oppover Alna. Alna er i dag et satsingsområdet for gjenåpning i og med Kommunedelplan for Alna miljøpark.
Akerselva (også kjent under navnet Frysja) regnes i dag som byelva der den flyter drøyt 8 kilometer fra Maridalsvannet til Bjørvika. Det meste av Akerselva er i dag oppe i dagen, og det arbeides med gjenåpning av det nedre strekket mellom Vaterland og Bjørvika. Akerselvas tallrike fosser har betydd mye for byens industrielle utvikling. I dag er rekreasjonsverdien den største verdien ved elva.
Andre viktige elver er Lysakerelva, Ljanselva og Hovinbekken. Dessuten finnes en rekke bekker som nå i lange partier går under jorda. For flere av disse foreligger det planer om å åpne deler av de gamle bekkeløpene. Også i Oslomarka renner et stort antall elver og bekker. Nordmarksvassdraget er forløperen til Akerselva ovenfor Maridalsvannet, mens Sørkedalselva er en forløper til Lysakerelva ovenfor Bogstadvannet.
=== Plante- og dyreliv ===
Oslo har, i norsk målestokk, et svært rikt planteliv. Det er fire hovedårsaker til dette. For det første er klimaet gunstig og byen er nordgrense for en del varmekjære planter. For det andre er geologien variert med surt grunnfjell, syenitt og alunskifer, og mye basisk kalkstein og leirstein. Dette gir flere slags vekstforhold. For det tredje har innførsel av nyttevekster i middelalderen og senere til Botanisk hage gitt spredning av eksotiske arter, spesielt i de indre, østlige bydeler. Og endelig har den livlige skipsfarten gitt spredning av ballastplanter fra fjerne strøk.
Oslo er blant de nordligste steder for bøk, og det er edelløvskog for eksempel på Ola Narr og på Bogstad. Oslos fylkesblomst, bakkekløver, er en varmekjær art som trolig kom i varmeperioden i bronsealderen og bare etterlot én bestand – på Hovedøya. Munker og nonner etterlot hunderot, skvallerkål, legepestrot, kattemynte og bulmeurt. Senere, sjeldne, søreuropeiske arter inkluderer klistersvineblom, lodnefiol, taggsalat og smaltimotei. Kalkfjellet gir grobunn for sjeldne arter som markmalurt, piggeple, hunderot, ekte malurt, byreseda og smørbukk, og unike Oslo-arter som hjorterot og oslosildre, som nå er på retur. Langs havneanlegg forekommer hirse og villdurra en sjelden gang. Byens elver fører til at skogsarter som vasshøymol, sverdlilje, skogsivaks og brunrot kan trives, og langs Akerselva alene finnes over 200 plantearter. I Botanisk hage er en representativ Oslo-flora bygget opp på den såkalte «Osloryggen».
Dyre- og fuglelivet er rikest langs Lysakerelva og Akerselva, i tillegg til Nordmarkas bestander med elg og rådyr. Tettbebyggelsen skjuler grevling, ekorn, piggsvin og streifende rødrev. Elvene har bever, fossekall og langt sjeldnere grønnspett, og mange slags insekter som bidrar til å pollinere unike planteslag. Noen ganger observeres sel i fjorden.
== Bylandskap ==
=== Indre og ytre by, østkant og vestkant ===
Av Oslo kommunes areal på 454 kvadratkilometer utgjør området med bybebyggelse, kalt byggesonen, 147 kvadratkilometer, mens øyene og Marka dekker resten.
Byggesonen er delt i indre og ytre by. Indre by, sentrum og den tette bybebyggelsen i et to til fire kilometers belte med boligstrøk rundt sentrum, utgjør i areal 16–17 000 dekar og har cirka 190 000 beboere. Bybildet preges av gater, plasser, parker og kvartaler med bygårder. Befolkningstettheten er om lag tre ganger så høy som i ytre by. Sentrum er området på begge sider av Karl Johans gate, der forretninger, kontorer og offentlige bygninger dominerer. Resten av byggesonen er ytre by med for det meste frittliggende bygninger i drabantbyer, villastrøk og næringsområder.
Siden slutten av 1800-tallet har byen vært delt i østkant og vestkant, som er en økonomisk og sosial todeling som fremdeles gir seg uttrykk i forskjeller i inntekt, utdanning, levealder m.m. mellom den mer velstående tredelen av befolkningen på vestkanten, og folk på østkanten. Både indre og ytre by er delt i øst og vest (indre øst, indre vest, ytre vest). Ytre øst, der det bor mer enn 250 000, består av Groruddalen mot nordøst og mot sørøst bydelene Østensjø, Søndre Nordstrand, og Nordstrand (med strøkene Nordstrand, Bekkelaget, Ljan og flere som utgjør unntaket fra det økonomiske øst-vestskillet).
=== Strøk og nabolag ===
==== Oslo sentrum ====
Oslo sentrum strekker seg fra Slottet og Slottsparken i vest til Oslo sentralstasjon og Vaterland i øst. Her ligger det Christiania som ble reist etter bybrannen i 1624, som nå kalles Kvadraturen. Sør for Kvadraturen ligger Akershus festning, et festningsverk som har sin opprinnelse fra slutten av 1200-tallet under hertug Håkon Magnusson (fra 1299 kong Håkon V).
Oslos hovedgate, Karl Johans gate, går i retning sørøst-nordvest gjennom sentrum. Langs Karl Johans gate finnes flere av hovedstadens mest kjente bygninger, blant andre Oslo domkirke, Stortingsbygningen, Grand Hotel, de gamle universitetsbygningene og Nationaltheatret. Like sør for Karl Johan finnes Oslo rådhus, oppført 1931–50 og innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. Nord for Karl Johan ligger blant annet Tullinløkka med sine muséer. Sentrums østlige deler, Vaterland, ble revet omtrent i sin helhet fra slutten av 1950-årene. Området er i dag bebygd med høyhusene Postgirobygget og Oslo Plaza, flerfunksjonsarenaen Oslo Spektrum og kjøpesentre som Oslo City og Byporten.
==== Indre vest ====
Vest og sørvest for slottet ligger byens ambassadestrøk. Dette strekker seg gjennom bydel Frogner og strøk som Skillebekk, Skarpsno, Frogner og mot den tidligere bygrensen mot Skøyen. Størstedelen av bydelen består av klassiske leiegårder med store leiligheter, hvorav Gimle er regnet som de mest eksklusive. Deler av området har også strøk med store villaer i mur og tre, blant annet den historiske villaforstaden Homansbyen. Denne og det senere villastrøket Gimle er regulert til bevaringsområde. Andre nabolag i området er Uranienborg og Briskeby, og dessuten Majorstuen med handlegata Bogstadveien som er blant landets dyreste når det gjelder utleiepriser for forretningslokaler.Området St. Hanshaugen har fått sitt navn fra parken med samme navn som ligger nord/nordøst for Slottet. Området består i stor grad av leiegårder. Bislett og Bislett stadion ligger vest i bydelen, og lenger øst ligger Gamle Aker kirke, Oslos eldste bygning. NRKs hovedkvarter ligger på Marienlyst. Lovisenberg og Ullevål sykehus ligger også i bydelen. I de mer sentrumsnære delene av bydelen ligger arbeiderbevegelsens bastion Youngstorget og Hammersborg med sine mange kirker. Lenger nord ligger strøket Ila.
==== Ytre vest ====
Bydel Ullern er i hovedsak preget av villabebyggelse og danner den sørvestre delen av Oslo med grense mot Bærum. Denne grensen går langs Lysakerelva. Andre strøk i området er Montebello, Bestum og Lilleaker. Ved fjorden ligger halvøya Bygdøy med blant annet Kongsgården, Oscarshall og Folkemuseet. Bygdøy hører administrativt til Bydel Frogner. Bydelsadministrasjonen for Bydel Ullern ligger på søndre Huseby (Montebello/Smestad).
Bydel Vestre Aker er også i stor grad preget av villabebyggelse og strekker seg nordover til Nordmarka. Røa, Vinderen, Slemdal og Holmenkollen er blant områdene som ligger i denne bydelen, i tillegg til vestkantens eneste drabantby, Hovseter. Et av Oslos mest kjente landemerker, Holmenkollbakken, assosieres med Vestre Aker, men ligger strengt tatt i Nordmarka rett innenfor markagrensa. Tryvannstårnet og Bogstad gård er også kjente steder i området, begge rett innenfor markagrensen. Bogstad ligger ved inngangen til Sørkedalen, som danner det nordvestre hjørnet av Oslo. På jordene til Bogstad gård ligger også Oslo Golfklubb og Bogstad Camping. Bydelsadministrasjonen for Bydel Vestre Aker ligger på nordre Huseby (ved gardeleiren).
==== Oslo nord ====
Oslos nordlige del er samlet i Bydel Nordre Aker. Vest i bydelen ligger Universitetet på Blindern, med Rikshospitalet på Gaustad like i nærheten. Øst for Universitetet ligger det nå dyre boligstrøket Ullevål Hageby, opprinnelig reist som «hus for småkårsfolk», og ved Sognsveien ligger Ullevaal Stadion. Nord for Ring 3 ligger Sogn studentby, bygget som deltakerlandsby til OL i 1952.I de sentrale delene ligger boligområdene Tåsen, Berg, Korsvoll og Nordberg. Mot Akerselva ligger Nydalen, et tidligere industriområde som nå har en av Norges største tettheter for IT-virksomheter og også huser Handelshøyskolen BI. Øst for elva ligger Disen, Kjelsås og Grefsen, opprinnelig arbeiderklassestrøk som nå i lang tid har vært regnet som meget attraktive boligstrøk.Oslo nord grenser til Nordmarka, med mange innfallsporter for friluftsliv. Det populære badevannet Sognsvann ligger like over markagrensen fra Kringsjå, ikke langt unna Kringsjå studentby. Noe lenger øst er Kjelsås innfallsporten til Maridalen, der Maridalsvannet fungerer som kilde til drikkevann for 90 % av byen.I Maridalen er det flere mindre grender, som Sandermosen, Snippen og Movatn, som alle har stasjoner til Gjøvikbanen.
==== Groruddalen ====
Mal:Utdyepnde
Oslos nordøstlige bydeler består av drabantbyer utbygget etter andre verdenskrig, og omtales gjerne bare som Groruddalen. Groruddalen består i hovedsak av industriområder i dalbunnen og boligstrøk i åssidene.
Området består av de administrative bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner. Groruddalen dekkes av 3 hovedveier som kommer inn fra nord til Oslo. I vest går Trondheimsveien (riksvei 4) som går fra Sinsenkrysset nordøstover forbi blant annet Grorud og Stovner. Litt lenger øst går Østre Aker vei (riksvei 163) fra Økern forbi Veitvet til Lørenskogveien og E6 i Lørenskog. Litt øst for denne kommer E6 fra Ring 3 og svinger nordover dalen fra Ulven og passerer Alnabru, Furuset og Kalbakken på sin vei til Lørenskog i Akershus. Dagens E6 erstattet Strømsveien som innfartsvei til Oslo. Strømsveien snegler seg rundt E6 og har felles trasé nord ved grensen. Kollektivtilbudet i dalen består av buss, T-bane og tog. Til vest i dalen går Grorudbanen til Vestli, mens i øst går Furusetbanen til Ellingsrudåsen. Nede i dalen går jernbanens hovedbane.
Vest i Groruddalen ligger Bydel Bjerke. Boligbebyggelsen i bydelen ligger i hovedsak langs Trondheimsveien. Langs Østre Aker veis søndre del er det industri- og næringsvirksomhet. Aker universitetssykehus og Bjerke Travbane ligger i bydelen. Krigsskolen ligger i nord, mot Lillomarka.
Bydel Grorud ligger i det nordøstre hjørnet av Groruddalen. Grorud gård som har gitt navn til bydelen ligger langs riksvei 4. Bydelen består av områder som Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Mange av disse områdene forbindes ofte med store områder med blokkbebyggelse, men de har også en betydelig småhusbebyggelse. Bydelen grenser til Lillomarka.
Oslos østligste bydel er Bydel Stovner. Mye av bydelen domineres av blokkbebyggelse fra 1960- og 70-årene; dette gjelder blant annet områdene Fossum, Rommen, Vestli og Tokerud. Lenger sør i bydelen ligger områder som Gamle Stovner, Høybråten og Haugenstua; disse ble utparsellert fra ca. 1910 og består i større grad av eldre villabebyggelse. Bydelen ligger tett inntil Gjelleråsmarka.
På sørsiden av Groruddalen ligger Bydel Alna. Denne betjenes av Furusetbanen, og her ligger strøk som Tveita, Haugerud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud. Bydelen har fått sitt navn fra Alna gård som sannsynligvis har fått navn fra Alnaelva som renner gjennom området. Alna har også en av Oslos større godsterminaler, samt kjøpesentre som Alna Senter og IKEA på Furuset.
==== Indre øst ====
Som indre øst regnes vanligvis de administrative bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Bydel Gamle Oslo har sitt navn etter Gamlebyen, som var stedet der det opprinnelige Oslo lå i middelalderen. Etter at byen ble flyttet til motsatt side av Bjørvika under navnet Christiania, fortsatte imidlertid enkelte å bo i Gamlebyen, spesielt rundt Oslo Hospital. Området ble igjen innlemmet i byen i 1859. I Gamle Oslo ligger også den gamle forstaden Grønland og deler av Tøyen, kjent som multikulturelle bydeler, selv om områdene i dag opplever synkende andel innvandrere. Lenger øst ligger blant annet Enerhaugen, Jordal, Vålerenga, Ensjø og Helsfyr.
Den administrative bydelen Grünerløkka har fått navn etter strøket Grünerløkka. Dette gamle arbeiderklassestrøket ble gentrifisert tidlig i 1990-årene og har utviklet seg til å bli et «hipt» strøk med mange kafeer. Grünerløkka er også kjent for sitt pulserende kulturliv, med blant annet steder som Parkteatret og Blå. Øst for den egentlige Grünerløkka ligger gamle industristrøk som Sofienberg og Dælenenga, og Rodeløkka med sin bevaringsverdige trehusbebyggelse. Enda lenger øst ligger nabolag som Hasle og Carl Berner.
Nord for Grünerløkka ligger flere tradisjonsrike arbeiderklassestrøk. Øst for Akerselva ligger Torshov, skildret i Oskar Braatens fortellinger og skuespill. Like over elva ligger Sagene, som helt siden sagbruksdriften på 1500-tallet har vært knyttet til industri. I grenselandet mellom Sagene og Torshov lå blant annet Myrens Verksted, med fabrikklokaler nå tatt i bruk av NRK Østlandssendingen. Nord for Torshov og Sagene ligger henholdsvis Sandaker og Bjølsen.
==== Sørøst ====
I bydel Nordstrand i Oslo sørøst ligger åsen Ekeberg, der Norway Cup arrangeres på Ekebergsletta hver sommer. Områdene rundt, som Bekkelaget og Nordstrand, preges av velstående villabebyggelse og kalles ofte «østkantens vestkant». Området ble bygget ut i mellomkrigstiden etter at Ekebergbanen gjorde det mulig å pendle inn til byen. Lenger sør i bydelen ligger Ljan og Ljabru. Øst for disse ligger Karlsrud og Lambertseter, landets første drabantby, bygget ut av OBOS fra 1951.
Øst for høyderyggen med Lambertseter og Karlsrud ligger bydel Østensjø. Denne bydelen har fått navn etter Østensjøvannet, som danner et naturlig midtpunkt i området. Vest for vannet ligger Abildsø, Ryen og Manglerud, og i nord Høyenhall, Bryn og Godlia. Øst for Østensjøvannet ligger drabantbyene Oppsal, Bøler og Bogerud i rolige omgivelser ved inngangen til Østmarka. Med unntak av en god del eldre villabebyggelse enkelte steder ble alle disse områdene bygget ut i stor skala i etterkrigstiden, og preges av en god blanding av rekkehus og blokkbebyggelse.
Oslos sørligste og største bydel er Søndre Nordstrand, som strekker seg mellom fjorden og Østmarka. Dette er også den nyeste delen av Oslo. Utbyggingen av området startet i 1980-årene, med nye nabolag som Mortensrud, Lofsrud, Holmlia, Prinsdal og Bjørndal. Bydelen er det området i Oslo som har de største arealene som fremdeles er tilgjengelig for ytterligere ekspansjon. Bydel Søndre Nordstrand har også betydelige friarealer, blant annet det populære badestedet Hvervenbukta. Bydelen huser også Grønmo Golfklubb og Klemetsrud energigjenvinningsanlegg.
=== Parker og grøntområder ===
Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplanting i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka.
Fra byens vekst skjøt fart tidlig på 1800-tallet ble det etablert parker, fra 1860-årene tok kommunen ansvaret, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. Østkanten har vært politisk prioritert ved nyanlegg fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5 % som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig.
Ytre by er kjent for villaområder med hager, og for drabantbyer med god dekning av grøntområder og turveier og unik nærhet til marka, det store skogområdet som omkranser Oslo. Akerselvas bredder er siden 1915 opparbeidet som et sammenhengende belte med park og turveier. Halvøya Bygdøy og noen av øyene nærmest sentrum er offentlig tilgjengelige og tilbyr parkskog og badeplasser. Fjordbyen, som skal erstatte havneanlegg langs sjøkanten i de mest sentrale byområdene, vil gi enda bedre tilgang til fjorden, blant annet gjennom en sammenhengende havnepromenade.
== Kultur og underholdning ==
=== Turisme ===
En rekke av Norges mest populære turistmål ligger i Oslo. Innovasjon Norge regner Frognerparken som Norges mest populære attraksjon, og anslår at anlegget har mer enn én million årlige besøkende. Likevel er ikke Frognerparken med på Innovasjon Norges liste over de 50 mest besøkte attraksjonene i Norge, da besøkstallene er usikre. Den ordinære topp 50-listen toppes av Holmenkollen og Skimuseet, som hadde 686 857 besøkende i 2006. Holmenkollbakken var en av de mest kjente hoppbakkene i verden og et landemerke i Oslo, før den ble revet høsten 2008 for å gjenoppstå før Ski-VM 2011.
På niendeplass er Vikingskipshuset på Bygdøy, med 314 560 besøkende. Dette museet rommer arkeologiske skipsfunn fra Vikingtiden, Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet, og gjenstander funnet ved utgravningen av dem. På tolvteplass er Nasjonalgalleriet, et kunstmuseum med en særlig god samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst og av Edvard Munchs bilder. På henholdsvis syttendeplass og tyvendeplass følger Frammuseet og Kon-Tiki Museet [sic], som sammen med Norsk Maritimt Museum utgjør de tre kjente museene på Bygdøynes.
På 23.-plass ligger Norsk Folkemuseum, landets største kulturhistoriske museum, og det eneste som har landsdekkende samlinger fra 1500-tallet og til i dag. På 24.-plass ligger Akershus slott og festning, en middelaldersk kongeborg og renessanseslott omgitt av en bastionfestning. I tillegg er fornøyelsesparken Tusenfryd med på listen på en fjerdeplass med 501 235 besøkende, selv om denne ligger like utenfor bygrensen i Ås kommune.Tall fra 1999 viser at Oslo har 7,7 millioner overnattinger og over 700 000 dagsbesøkende, noe som skaper en omsetning på om lag 10 milliarder koner. De besøkendes forbruk skaper ca. 12 000 arbeidsplasser, noe som tilsvarer 4,3 % av sysselsettingen i privat sektor i Oslo. I 2012 mottok Oslo 166 cruiseskip med omkring 300 000 passasjerer på dagsbesøk (i 2013 var det 159 anløp), dette gjør Oslo til landets tredje største cruisehavn bak Bergen og Geiranger.
=== Kulturvern ===
Etter kulturminneloven er kulturminner fra oldtiden og middelalderen (inntil år 1537), samt stående bygg fra før 1650, automatisk fredet. I Oslo gjelder dette en stor mengde helleristninger, gravhauger, rester av gruver og veifar, bygningsruiner og liknende både i byen og i Marka. Av hele bygninger finnes Gamle Aker kirke, deler av Akershus slott og festning, de eldste bygningene i Kvadraturen og en del hus fra andre kanter av landet som er flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Noen av dagens hus står på kjellere som er fredet etter denne bestemmelsen.
Hele den såkalte murbyen, det vil si bybebyggelsen oppført før Kristianiakrakket i 1899, er av kommunen regulert til bevaring. I tillegg er flere bygninger og fasader i Oslo fredet av Riksantikvaren. Disse, og en rekke andre bygninger, er oppført på Byantikvarens gule liste. Oppføringene på den gule listen er kategorisert etter 3 kriterier: fredet, vernet (spesialområde), og bevaringsverdig. Dette gir uttrykk for hvor sterkt de er beskyttet. Fredet er kategorien som gir det sterkeste vernet. Fredning vedtas i henhold til kulturminneloven av staten ved Riksantikvaren. Kategorien vernet omfatter områder og bygninger som kommunen har regulert til spesialområde for bevaring i henhold til plan- og bygningslovens § 25.6. Bevaringsverdig er kategorien av objekter som kulturvernmyndighetene og plan- og bygningsetaten kan ta særskilte hensyn til, idet de betraktes som verneverdige uten at det er fattet noe formelt vedtak etter §§ 74.2 og 92 i plan- og bygningsloven. Per mai 2009 er det 11 722 objekter på den gule listen.Akershus festning står oppført med 54 objekter på den gule listen. De fleste ble betraktet som fredet ifølge et statlig direktiv av 1934, men en del objekter er listeført så sent som 14. april 2004. I 2006 ble femten kvartaler på Grünerløkka områdefredet under betegnelsen Birkelunden kulturmiljø. Dette var det første bykulturmiljøet i Norge som fikk slikt vern.
Eksempler på fasade- eller skjermbevaring er Paleet shoppingsenter på Karl Johans gate 37–43. Ved fornyelsen som ble fullført i 1990 ble fasadene mot Karl Johans gate bevart eller gjenreist som kopier, mens hele innmaten i bygningene ble revet og gjenreist med moderne konstruksjoner. Det samme har skjedd med «Gyldendalhuset» på Sehesteds gate 4, hvor arkitekt Sverre Fehn står for nybygget fra 2007 bak de gamle fasadene.
En del bygninger er flyttet til Folkemuseet. Flere mindre bolighus i lafteverk eller bindingsverk kommer fra forstedene Enerhaugen, Vaterland, Vålerenga og Hammersborg. Fra Kvadraturen kommer Garmanngårdens bakbygning (Hans Nielsen Hauges fengsel), Collettgården fra Kirkegata 16, Bokbindergården fra Tollbugata 14, Generalitetsgården fra Dronningens gate 15, leiegården fra Wessels gate 15 og flere andre.
Oslos fylkes tusenårssted er Middelalderbyen. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder: Gamle Bydel Bjerke hadde Økernparken, mens den tidligere Bydel Uranienborg–Majorstuen hadde Valkyrie plass.
=== Scenekunst ===
Oslos teaterhistorie regnes gjerne tilbake til 1780, da byens Dramatiske Selskab ble stiftet. I 1837 åpnet Christiania Theater, og i 1899 dennes direkte fortsettelse Nationaltheatret. Siden 1990 arrangerer Nationaltheatret Ibsenfestivalen hvert eller annethvert år. Nationaltheatret har i dag underavdelingen Torshovteatret.
Det norske teatret har siden 1912 satt opp dramatikk på nynorsk og norske dialekter. Teatret fikk i 1985 sitt eget bygg i Kristian IVs gate. Byens tredje institusjonsteater, Oslo Nye Teater ble opprettet i 1959, da Det Nye Teater (stiftet 1929) og Folketeatret (åpnet 1952) slo seg sammen. Teatret holder i dag til i Det Nyes funkisbygning i Rosenkrantz' gate.
Hovedstaden er sete for Statens teaterhøgskole, som nå er en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Her utdannes skuespillere og instruktører. Etter hvert har det kommet til flere private scenekunstskoler, blant annet Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og Nordic Black Theatre.
Den Norske Opera hadde sin første forestilling i Folketeatret ved Youngstorget i februar 1959. Operaen flyttet i 2008 til et eget operabygg i Bjørvika, og har opplevd en kraftig økende interesse for virksomheten. Operabygningen har blitt et viktig turistmål, og i den første sesongen i nytt bygg ble det solgt 285 000 billetter, noe som utgjorde 99,6 prosent av de tilgjengelige setene. Et profesjonelt ballettensemble var en del av operaen, da den startet i 1959. I 1993 fikk dette navnet Nasjonalballetten, og etter innflyttingen i nytt hus heter institusjonen Den Norske Opera & Ballett.
Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole er nå begge integrert i Kunsthøgskolen i Oslo. Norges dansehøyskole er en separat institusjon som trekker linjene tilbake til Jorunn Kirkenærs ballettskoler. En annen skole innen sang og dans er Bårdar Akademiet, som gir tilbud mer rettet mot moderne musikkteateroppsetninger.
=== Musikk ===
Oslo-Filharmonien er byens profesjonelle symfoniorkester. Det ble stiftet i 1919 under navnet Filharmonisk Selskaps Orkester, og holder nå til i Oslo Konserthus i Vika. Orkesteret vant internasjonal anerkjennelse under Mariss Jansons' ledelse (1979–2002), og det har beholdt det høye nivået også under André Previn (2002–2006) og Jukka-Pekka Saraste (2006–). Andre større profesjonelle orkestre i byen er Operaorkesteret og Kringkastingsorkestret, mens Oslo Symfoniorkester er basert på amatørmusikere.
Oslo har en rekke kor av høy kvalitet. Operakoret, med nærmere 60 sangere, er Norges eneste helprofesjonelle kor. Det Norske Solistkor, består av 26 håndplukkede frilanssangere som alle er potensielle solister i ulike sjangere. Oslo Filharmoniske Kor (med rundt 100 sangere) er knyttet til Oslo Filharmoniske Orkester, men har også egne produksjoner. Andre kjente Oslo-kor er Oslo Kammerkor, Grex Vocalis, Schola Cantorum, Kammerkoret NOVA, Den norske studentersangforening, Oslo Domkor, Sølvguttene (NRKs guttekor), Det norske jentekor (tidligere NRKs jentekor), St. Hallvard-guttene og Oslo Domkirkes Guttekor – og tidligere Olavsguttene og Sanct Johannes-Guttene. Oslo Gospel Choir er en nyere etablering (fra 1988) med over 20 plateutgivelser og stor suksess. Oslo har videre en rekke amatørkor, ofte knyttet til menigheter og organisasjoner.
Jazzen ser ut til å ha kommet til Oslo (og Norge) i eller like før 1920. Musikkformen ble raskt populær, blant annet som en følge av Louis Armstrongs besøk i 1934. Oslo Jazzfestival arrangeres hvert år i august siden 1986.
Oslo har et rikt konserttilbud innen rock og pop. De aller mest populære artistene opptrer gjerne på kombinerte arenaer som Oslo Spektrum, Valle Hovin stadion og Vallhall. På nivået under ligger de som klarer å fylle reine konsertlokaler som Rockefeller Music Hall og Sentrum Scene (som tidligere var den ovennevnte kinoen). De viktigste festivalene i byen innen populærmusikk er Norwegian Wood i Frognerparken og Øya i Middelalderparken.
Norges Musikkorps Forbund har om lag 120 medlemskorps i Oslo, herav 2⁄3 skolekorps. Kampen Janitsjarorkester, stiftet 1929, regnes som byens fremste voksenkorps. Viktig er også Gardemusikken, som består av vernepliktige og har omtrent 80 deltakere.
=== Kino ===
Oslos første kino var Kinematograf-Teatret i Stortingsgata 12, som åpnet i 1904. De følgende tiårene ble det etablert mer enn tjue kinoer i byen, alle private. I 1918 vedtok imidlertid bystyret at det skulle være kommunalt kinomonopol (Oslo kinematografer), og dette var et faktum fra 1926.
Den kanskje mest kjente Oslo-kinoen er Colosseum, som er verdens største THX-kino med 978 seter. Andre kjente kinoer er Saga, Eldorado og Klingenberg.
Filmens hus ligger i Dronningens gate 16. Det har en rekke leietakere i filmbransjen, blant annet Norsk filminstitutt. Her er også Filmmuseet og spesialkinoen Cinemateket.
=== Bildekunst ===
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ligger i Oslo. Det er resultatet av fusjon i 2003 mellom Nasjonalgalleriet (etablert 1842, i nåværende bygg på Tullinløkka fra 1882), Museet for samtidskunst (etablert 1988), Kunstindustrimuseet (etablert 1876) og Arkitekturmuseet (etablert 1975). Sistnevnte flyttet inn i nye lokaler i Kvadraturen i 2008, mens de tre øvrige er planlagt samlokalisert i et nytt bygg bak Vestbanen.
Oslo kommune har store egne kunstsamlinger. Mye av dette vises i Munchmuseet på Tøyen, og tidligere i det nå stengte Stenersenmuseet i Vika. Disse museene skal samlokaliseres i et nybygg ved siden av Operaen i Bjørvika, som er planlagt ferdigstilt i 2020.
Det største private kunstgalleriet er Astrup Fearnley Museet. Oslos mest kjente kunstanlegg i friluft er Vigelandsanlegget med 214 av Gustav Vigelands skulpturer.
=== Utmerkelser ===
Den helt klart mest prestisjefylte prisen som deles ut i Oslo er Nobels fredspris. Fredsprisen ble for første gang delt ut i 1901, og har med noen få unntak blitt delt ut hvert år siden. Prisen deles ut til en person og/eller organisasjon som har arbeidet for «reduksjon av militærstyrker», «arrangering av fredskongresser» eller «nasjonenes forbrødring». Under den to dager lange prisutdelingen er verdens øyne rettet mot Oslo og Norge, og seremonien i Oslo rådhus er alltid en mediebegivenhet som får stor oppmerksomhet i inn- og utland.
Oslo er også tilholdssted for den årlige fredskonferansen Oslo Freedom Forum, konferansen er blitt omtalt av The Economist som «on its way to becoming a human-rights equivalent of the Davos economic forum».Oslo kommune har delt ut Oslo bys kulturpris hvert år siden 1966. Denne prisen går til «en person som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landets kulturliv», og deles ut samtidig som Oslo bys kunstnerpris. Kommunen tildeler også Oslo bys kulturstipend, som regel etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene.
I 2017 ble Oslo kåret til Europas miljøhovedstad 2019 av Europakommisjonen som følger av kommunens ambisiøse klima- og miljøpolitikk. Oslo vant i konkurranse mot andre byer som Gent, Lahtis, Tallinn, og Lisboa.
=== Idrett og friluftsliv ===
Oslo var vertskapsby for Vinter-OL 1952 som ble arrangert i tidsrommet 15.–25. februar. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på Norefjell, ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningsseremonien ble holdt på Bislett stadion, som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, Bislett Games, som inngår som en del av IAAF Diamond League.
Holmenkollen Skifestival er et tradisjonsrikt arrangement hver vinter. Holmenkollen har også arrangert flere verdensmesterskap i nordiske grener, og i 2011 ble det for fjerde gang arrangert ski-VM der.
Fotballklubben Vålerenga spiller i Eliteserien i fotball for menn, og har Intility Arena som hjemmebane. Ullevaal Stadion er tilholdsstedet til Norges Fotballforbund, og brukes også som hjemmearena for herrelandslaget. Oslo-laget Lyn har også en lang historie i norsk toppfotball, men spiller nå i lavere divisjoner. På kvinnesiden har Oslo tre lag i Toppserien: Røa Dynamite Girls, Vålerenga Fotball Damer og Lyn Fotball Damer. Innenfor breddefotballen er Norway Cup en av verdens største fotballturneringer, og har siden 1972 hver sommer blitt avholdt på Ekebergsletta.
Ishockey er populært på byens østkant, og Oslo har flere kjente lag. Vålerenga Ishockey spiller på Jordal Amfi, og har hele 26 norgesmesterskap. Manglerud/Star spiller også på øverste nivå, mens Hasle-Løren og Furuset har lange tradisjoner.
Oslo har også flere kjente håndballag. På kvinnesiden er Bækkelaget og Nordstrand de mest kjente, mens Oppsal og Vestli er kjente klubber i herrehåndball.
=== Kjente personer fra Oslo ===
Mange kjente personer i Norge har en eller annen gang i livet bodd i Oslo, på grunn av byen er landets hovedstad. Mange av kulturpersonlighetene med opphold i Oslo kan likevel kalles «Oslo-forfattere», «Oslo-musikere» og så videre, på grunn av den sterke Oslo-tematikken i verkene deres. Blant de kjente forfattere som har lagt handlingen i bøkene sine til Oslo er Oskar Braaten, som skildret arbeidermiljøet i byen ved inngangen til 1900-tallet, Rudolf Nilsen med sine Oslo-dikt, Tove Nilsen med romanene om å vokse opp på Bøler i 1960-årene, Lars Saabye Christensen med sine Frogner-romaner, og Johan Borgen med sin Lillelord-trilogi.
Kjente Oslo-musikere inkluderer bandet deLillos, som i alle fall i begynnelsen av sin karriere i 1980-årene var et typisk Oslo-band, og Joachim «Jokke» Nielsen og Valentinerne, som skildret et liv med rusmidler på Oslos østkant. Det finnes også en lang rekke kjente sanger som priser eller beskriver forskjellige deler av og miljøer fra Oslo. Disse var gjerne opprinnelig revyviser, og omfatter blant annet Arvid Nilssens «På Enerhaugen», Jens Book-Jenssens «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé», Kalle Fürsts «I en sprukken rønne nedi Vika» og Vilhelm Dybwads «Hovedøen» og «Akerselva, du gamle og grå». En annen klassisk Oslo-musiker er Lillebjørn Nilsen, blant annet kjent for Oslo-sangene «Bysommer» og «Far har fortalt».
== Næringsliv ==
Christiania ble for alvor en industriby fra midten av 1800-tallet, da det vokste opp spinnerier og veverier for tekstiler langs Akerselva. Det var de mange fossene som gjorde denne utviklingen mulig, men etter at jernbanen kom til byen i 1855 ble det også mulig med industrisamfunn andre steder i det som den gang var Aker kommune. Skøyen, Bryn, Sollerud og Grorud hadde alle industri på denne tiden. Christiania hadde også de to store skipsverftene Nylands- og Akers Mek.Den gryende industriutbyggingen fikk også ringvirkninger i andre bransjer, og førte også til flere arbeidsplasser i blant annet håndverksnæringene. I 1890 var 17,2 % av byens voksne menn i arbeid i fabrikkindustrien, 26,8 % i håndverksindustrien, og 8,5 % arbeidet i bank eller handel. Ut på 1900-tallet økte andelen industriarbeidere, og i 1946 var 40,5 % av Oslos menn sysselsatt i industrivirksomheter. Dette endret seg imidlertid kraftig i etterkrigstiden, og i 1999 var antallet sysselsatt i industrien nede i kun 8,1 % , mens varehandel-, hotell- og restaurantnæringene sysselsatte 20,2 % . Oslo er derfor i liten grad en industriby i nyere tid. Det som gjenstår av industri i Oslo er i hovedsak plassert i Groruddalen fra Bryn til Rommen. Det er imidlertid fremdeles industribedrifter i Oslo sentrum. Freia sjokoladefabrikk ligger på Rodeløkka, mens Mills, som blant annet lager pålegg, holder til på Sofienberg.
Fra 1960- og inn i 70-årene flyttet stadig større deler av industri- og handelsnæringen over bygrensen og inn i nabokommunene, og fra 1970- og 80-årene så man den samme trenden med kontorbedriftene. Industrien flyttet til Lørenskog og Skedsmo, mens den såkalte «Vestkorridoren» langs E18 ut i Bærum og Asker har blitt til et senter for store tjeneste- og teknologibedrifter. Dette omfatter blant annet Norsk Hydro, som plasserte sin oljedivisjon i Sandvika og hovedkvarteret på Vækerø, Det Norske Veritas som flyttet til Høvik, Kværner Engineering, Norconsult, Norwegian Contractors, Schlumberger og en rekke andre bedrifter i IKT-, petroleum- og ingeniørvirksomhet. På Lysaker ligger hovedkvarterene til Statkraft, Microsoft og Pfizer, og rundt Lysakerlokket like over grensen til Bærum finner vi Oracle, Computas, SAP, Cisco, PGS og Nokia. Svært mange Oslo-borgere jobber også på Fornebu, der er det i alt mer enn 10 000 ansatte i Norske Skog, Aker, Norwegian, Telenor og i småbedriftene på IT Fornebu.
Sør for byen fikk man en mellomting mellom de østlige og vestlige nabokommunene, der teknologibedrifter som Kodak og IBM slo seg ned på Mastemyr i Oppegård kommune mens den mer tradisjonelle industrien flyttet ut langs jernbanen mellom Kolbotn og Ski. Nedleggelsen av Oslo lufthavn, Fornebu har også resultert i utflytting av næringsliv. Telenor har samlet seg på Fornebu. Posten Norges sorteringssentral som tidligere lå ved Oslo S flyttet til nybygg på Lørenskog.
Industridøden har åpnet opp for en massiv byfornyelse. De tidligere industrilokalene langs Akerselva og på vestkanten er erstattet av kontorlandskap, mens gamle Akers mekaniske har blitt til det eksklusive strøket Aker Brygge. Gamle Frydenlund Bryggerier har blitt til Høgskolen i Oslo, mens kornsiloen til Nedre Foss mølle på Grünerløkka har blitt til studenthjem. Kornsiloen på Sinsen og fabrikkbygningene til Lilleborg har blitt leiligheter. I Nydalen er det laget en ny bydel, hvor en rekke mediebedrifter, og Handelshøyskolen BI, holder til. Denne trenden begynte faktisk så tidlig som i 1920-årene, da Peik sjokoladefabrikk i St. Hallvards gate ble omgjort til eldrehjem.
Parallelt med nedbyggingen og utflyttingen av industrien har Oslo blitt en serviceby. Mange av disse arbeidsplassene ligger i offentlig sektor, og i 1998 hadde byen 50 000 statlige arbeidsplasser. På samme tid hadde Oslo kommune ca. 55 000 ansatte. I privat sektor domineres Oslo av administrasjon, og flertallet av landets største bedrifter holder til enten i eller nær byen. Oslo er også stor på ting som logistikk og handel, i tillegg til «nye» bransjer som markedsføring, IKT og juridiske- og finansielle tjenester.Byen er også hjem for Oslo Børs, som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som New York-børsen og FTSE Group i London, men er særlig vár for endringer i oljeprisen. Det var tidligere en også rekke lokale børser rundt om i landet, men alle disse er nå samlet i Oslo.
== Demografi ==
Oslo kommune har et areal på 454 km² og 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Dette gir en folketetthet på over 1 643 innbyggere per km². Tettstedet Oslo, som definert av Statistisk sentralbyrå, hadde 1 064 235 innbyggere per 2022, og stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Tettstedet Oslo hadde i 2017 23% av Norges innbyggere i tettsteder. Tettstedet Oslo dekker et areal på 270 km² og hadde i 2017 en befolkningstetthet på nær 3 700 per km². Av Oslo kommunes areal på 454 km² er 287 km² dekket av skog, i tillegg er det 28 km² i den bebygde delen av kommunen. I den utbyggbare delen av byen var befolkningstettheten 4458 personer/km², der indre by har 6640 personer/km2 og ytre by 2950. I 1999 ble Oslos tettstedsareal oppgitt til 131,8 km2.Oslo kommune hadde per. 1. januar 2009 29,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge, 9,9 % av den etnisk norske befolkningen, og til sammen 12,0 % av den totale folkemengden i landet. Oslo er det mest folkerike fylket i Norge og det fylket med flest innvandrere, mens Vestland og Viken har flere etniske nordmenn.Antallet Oslo-beboere vokser stadig. Fra 1990 til 2005 økte folketallet med 17 prosent. Den 16. januar 2011 skal osloborger nummer 600 000 ha blitt født. Fra 2010 til 2020 økte folketallet i byen med 100 000 og ventes å passere 700 000 i løpet av 2021. Veksten skyldes blant annet fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde) som var på 58 000 fra 2010 til 2020. Det er mange tilflyttere fra Bærum og samtidig litt flere som flyttet fra Oslo til Bærum. Det er totalt flere som har flyttet til Akershus fra Oslo enn omvendt.Ifølge «Befolkningsfremskrivning for Oslo 2013–2030» fremlagt av Oslo kommune i mai 2012 ventes befolkningen etter hovedalternativet å øke til 834 000 innbyggere i 2030.
=== Sysselsetting ===
Syv av ti Oslofolk i aldersgruppen 16–74 er i arbeid, byen sett under ett. Dette er som i resten av landet. Det er imidlertid variasjoner innad i Oslo; i Bydel St. Hanshaugen er over tre firedeler i arbeid, mens det i Bydel Stovner er mindre enn to tredeler. Generelt sett er sysselsettingen lavere for kvinner enn for menn, for ikke-vestlige innvandrere enn for etniske nordmenn og for dem som har lavere utdanning enn høyere utdanning. Oslo står også for mange arbeidsplasser som kommer folk i nabokommunene til gode; 279 000 av Oslos innbyggere er i jobb, mens 383 000 personer arbeider i Oslo.
=== Innvandring ===
Oslo er kommunen i Norge med tredje størst andel innvandrere med 25,39 % pr 1. januar 2021, men har den høyeste andelen hvis barn av innvandrere regnes med. Når barn av innvandrere blir inkludert blir andelen 33,75 % . Til sammenligning utgjorde innvandrere 14,84 % av Norges totale befolkning. Når barn av innvandrere regnes med blir andelen 18,51 % .
=== Talespråk ===
Talemålet i Oslo kan deles inn i to distinkte varianter av norsk. Den ene vikamålet, folkemålet som har fått navn etter den tidligere bydelen Pipervika. Denne dialekten ligger omtrent midt imellom kystmål og innlandsmål, og har retrofleks flapp («małing»), ofte trykk på første stavelse («sosial», «avis»), a-endelser i fortid av svake verb («banka») og a-endelser i bestemt form flertall («gutta»).
Den andre typiske Oslo-varianten av norsk har sine røtter i et dansk-norsk blandingsspråk, og er tett knyttet til riksmålet. Denne språkformen har bare to kjønn (intetkjønn og felleskjønn), verb i kaste-klassen har -et i fortid («banket»), og diftonger har i stor grad blitt til monoftonger («røyk» → «røk»). Riksmålsvarianten har sine røtter i den gamle embedsmannsstanden, og står sterkest på Oslos vestkant og i høyere sosiale lag. Det er også slik at de to talemålsvariantene griper noe over i hverandre, og det er rom for individuell og situasjonsbestemt variasjon innenfor begge varianter.De senere årene har det foregått en tilnærming av talespråket i Oslo. A-endelser i hunkjønn og i verb i fortid brukes nå av syv av ti på vestkanten, i tillegg til av praktisk talt alle på østkanten. Samtidig er tradisjonelle østkantkonstruksjoner som «a'Kari» og «n'Per» i ferd med å dø ut.Uttaleformen /uʃlu/ («Osjlo»), som tidligere var typisk for byens østkant, er i ferd med å erobre hele byen. De fleste Oslofolk under 25 år sier nå /uʃlu/, og også i aldersgruppen 25–50 bruker nesten alle i øst og et stort flertall i vest denne formen. Blant personer over 50 i vest holder fortsatt omtrent halvparten på /uslu/-varianten, mens kun 10 prosent av menn og knappe 30 prosent av kvinnene på østkanten gjør det samme.
=== Religion og livssyn ===
Den norske kirke har bispesete i Oslo. Dette omfatter i tillegg til Oslo også Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker. 48,7 % av befolkningen i Oslo er medlemmer i Den norske kirke (2018).Det største kristne kirkesamfunnet utenom Den norske kirke er Den katolske kirke med over 35 000 katolikker, som utgjør 5,51 % av befolkningen. Deretter kommer Pinsebevegelsen. Andre kristne trossamfunn i hovedstaden er Den evangelisk-lutherske frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Baptistsamfunnet, Oslo Kristne Senter, Den anglikanske kirke, og mange flere.
I 2012 var nesten 50 000 Oslo-innbyggere med i ulike muslimske trossamfunn, en andel som er relativt stabil. Per 1. januar 2012 var 3 375 buddhister fordelt på fem menigheter. I tillegg var det en andel hinduer og sikher.
I 2012 var nær 17 900 Oslo-borgere registrert i ikke-religiøse livssynssamfunn; et overveldende flertall av disse tilhører Human-Etisk Forbund. 19 % av befolkningen var per 2008 ikke med i noe tros- eller livssynssamfunn.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stortingsrepresentanter ===
Oslo har 20 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025:
Se også Stortingsvalget 2013 i Oslo og Stortingsvalget 2017 i Oslo.
Historisk representasjon på Stortinget fra Oslo siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Prosentvis oppslutning ved stortingsvalg i Oslo siden 1973:
I 1973 stilte SV som Sosialistisk Valgforbund og Fremskrittspartiet som Anders Langes parti.
I 1973 hadde Venstre og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 3,6 prosent.
I 1977 hadde Det Nye Folkepartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 8,7 prosent.
I 1989 deltok Rød Valgallianse i alliansen Fylkeslistene for miljø og solidaritet. Tallet gjelder denne lista. Partiet stilte som Rødt fra 2009.
=== Sittende statsråder ===
Etter valget i 2021 kommer statsministeren og én statsråd fra Oslo:
=== Norges hovedstad ===
Som Norges hovedstad er Oslo landets politiske maktsentrum. Byen huser de fleste statlige forvaltningsorganer, i tillegg til Kongehuset, Storting, regjering og høyesterett.
Stortinget holder til i Stortingsbygningen ved Karl Johan. Nasjonalforsamlingen har holdt til i Oslo helt siden opprettelsen i 1814, først i Katedralskolens lokaler på hjørnet av Prinsens gate og Dronningens gate, og deretter i Universitetets Gamle festsal. Dagens Stortingsbygning er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet og ble innviet 5. mars 1866. Inngangsplatået utenfor voktes av to løver i grorudgranitt, noe som har gitt stedet tilnavnet Løvebakken. Av Stortingets 150 distriktsrepresentanter (Stortinget har totalt 169 representanter, 19 av dem er såkalte utjevningsrepresentanter) kommer 17 fra Oslo.
Regjeringen er spredt flere steder i byen. Hovedvekten ligger likevel på Regjeringskvartalet, der Statsministerens kontor og flertallet av departementene ligger. Kvartalet ble utsatt for et bombeangrep hvor en rekke mennesker omkom den 22. juli 2011. Utenriksdepartementet ligger på Victoria terrasse i Vika, mens Forsvarsdepartementet og Klima- og miljødepartementet holder til i Myntgata i Kvadraturen.
Høyesterett holder til like ved Regjeringskvartalet i en nyrenessanse-bygning tegnet av Hans Jacob Sparre og oppført 1898–1903. Tidligere holdt også lagmannsretten og byretten til i bygget, men disse har etter 1994 flyttet til egne bygninger.
Det kongelige slott ligger vest i sentrum, omgitt av Slottsparken. Det ble tegnet av Hans Linstow, og stod klart i 1849, i regjeringstiden til kong Oscar I. Slottet eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Bygningen ble nærmest totalrenovert på 1990-årene, og har nå en brutto grunnflate på 3 320 kvadratmeter.
Alle ambassader i Norge ligger i Oslo. Det store flertallet av disse ligger i området fra Slottet til Olav Kyrres plass, spesielt langs Drammensveien og Bygdøy allé og gatene rundt.
Norges Banks hovedkontor ligger på Bankplassen i Oslo. Bankens tidligere bygning lå like ved, og er nå gjort om til museum. Mange statlige aktører holder også til i Bryn/Helsfyr-området øst for sentrum; disse omfatter blant annet Skatteetaten, Kripos og Statens vegvesen.
=== Lokalpolitikk ===
Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell, der den utøvende makten ledes av et byråd. Byrådet består av åtte medlemmer og ledes av en byrådsleder. Byrådet springer ut av bystyret, som velges i vanlige kommunevalg hvert fjerde år. Bystyret består av 59 representanter, og har i perioden 2015–2019 et rødgrønt flertall. Ordføreren er bystyrets leder og byens fremste representant.
I 2015 overtok en rødgrønn koalisjon byrådsmakten etter 18 år med byrådsledere fra Høyre. Raymond Johansen leder et byråd bestående av Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti, med støtte fra Rødt. Ordfører er SVs Marianne Borgen.
=== Administrativ inndeling ===
Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer. Disse ble tidligere oppnevnt av bystyret. Som en prøveordning ble fire av utvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen. Ved kommunestyrevalget i 2007 gikk man over til direkte valg av samtlige bydelsutvalg.
Bydelenes oppgaver er i hovedsak knyttet til omsorgstjenester i hjem og institusjon, barnehager, barnevern, forebyggende helsetjenester og en del nærmiljøtiltak. Bydelene har videre – i samarbeid med NAV – ansvaret for sosialtjenestene, herunder tildeling av økonomisk sosialhjelp. Bydelene utfører dels tjenester med eget personell, dels har de bestillerfunksjon. Bydelene er også høringsinstans i en del saker, for eksempel ved reguleringsplaner og ved tildeling av skjenke- og salgsbevillinger for alkohol.
Bydelene har egne bydelsadministrasjoner, som forbereder saker for bydelspolitikerne og som iverksetter det som besluttes.
=== Etater og kommunale foretak ===
Oslo kommune har en rekke etater og kommunale foretak (KF) som ivaretar kommunens samlede tjenestetilbud. Oslos største etat er Utdanningsetaten, som har ansvar for 176 skoler, ca. 11 000 lærere og 65 000 elever fra førsteklasse i grunnskolen og ut videregående. Utdanningsetaten ledes av Astrid Søgnen.
Blant kommunens øvrige virksomhetene finner vi Vann- og avløpsetaten med 600 ansatte som forvalter vann- og avløpsinfrastruktur til en verdi av ca 100 milliarder kroner, Oslo brann- og redningsetat med 410 ansatte, og åtte brannstasjoner rundt om i byen. Hovedbrannstasjonen ligger på Hammersborg, mens de andre er spredt rundt i bydelene. Disse omfatter blant annet Briskeby brannstasjon, Grorud brannstasjon og Bryn brannstasjon. Helseetaten har om lag 850 ansatte og har ansvar for folkehelse i Oslo og operative tjenester som offentlig legevakt og tannlegevakt. Oslos byantikvaren ble opprettet i 1956 som landets første byantikvarembete. Byantikvaren holder til i Maridalsveien 3, der de holder til i gamle industrilokaler sammen med Oslo byarkiv. Oslo har også flere kommunale foretak. Oslo Havn KF står for driften av havna, mens Boligbygg Oslo er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger på vegne av kommunen. Det er derimot Undervisningsbygg Oslo KF som er Oslos største eiendomsforvalter, gjennom eierskap og drift av et hundreogsyttitalls skoler.
=== Segl og flagg ===
Oslos byvåpen er en omtegning av byens segl fra middelalderen, med delvis forandret innhold. Det er ikke et våpen i heraldisk forstand, men et mangefarget segl. Byene Oslo, Bergen og Tønsberg bruker tegninger av segl som våpen, Trondheim gjør det samme, men har plassert seglets innhold i et skjold og gitt det heraldiske farger. Også for Oslo/Kristiania er det flere ganger tegnet uoffisielle «byvåpen» med seglets innhold innsatt i et skjold.Flere avtrykk av det opprinnelige seglet fra ca. 1300 er bevart. Det er sirkelrundt med en innskrift på latin som forteller at det er osloborgernes merke. Billedfeltet viser byens skytshelgen St. Hallvard med sine attributter – de tre pilene han ble drept med, og kvernsteinen som drapsmennene bandt rundt halsen hans for å senke liket i Drammensfjorden. Ved hans føtter ligger en utydelig figur som i tidens løp er blitt feiltolket. Den forestiller en kriger i ringbrynje og våpenskjorte, og bildet symboliserer Hallvards triumf over den onde fiende han har beseiret.St. Hallvard var byens seglmotiv gjennom hele middelalderen og overlevde byens flytting og nyanlegg under navnet Christiania. På 1600-tallet fikk byen et motto som ble brukt som randinnskrift på seglet: «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Men i senere versjoner ble seglets innhold misforstått og fremstilt som en tronende kvinne – lykkens gudinne Fortuna eller den personifiserte Christiania. På 1800-tallet gjenoppdaget man hvem hovedpersonen var, men nå var det figuren nederst som ble feiltolket som den kvinnen Hallvard forsøkte å redde.13. januar 1892 vedtok formannskapet i Kristiania en ny autorisert utforming av seglet og kalte det «byvåpen». Her er kvinnen ved Hallvards føtter anstendig påkledd. Ved byjubileet i 1924 fikk våpenet en ny offisiell utforming, tegnet ved byarkitektens kontor. Kvinnen var fortsatt med i bildet, og nå helt naken. Denne utformingen har Oslo kommune siden fastholdt, og den er senest stadfestet av bystyret ved utarbeidelsen av «Designhåndbok for Oslo» i 1990-årene.
Ved jubileet i 1924 innførte Oslo kommune også et byflagg. Det fikk fire vannrette striper – blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene var formodentlig hentet fra byseglet, siden versjonen fra 1892 ofte ble fremstilt i blått og hvitt. Dette flagget ble merkelig nok aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse, slik lov av 29. juni 1933 om flagging på kommunenes offentlige bygninger krever. I 1996 ble blåfargen offisielt normert.
Ved det seneste byjubileet i 2000 innførte kommunen et helt nytt flagg. Det viser byseglet fra 1924 i mangefarget utgave på blå duk. Dette flagget er heller ikke godkjent av staten, og bruken er dermed ulovlig på kommunale bygninger.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Oslo er vert for en lang rekke forskjellige universiteter og høgskoler. Universitetet i Oslo (UiO) er landets eldste og tradisjonelt største universitet, og ble grunnlagt i 1811. UiO holder til flere steder i byen, med hovedcampus i Blindern- og Gaustad-området, og med Det juridiske fakultet i de gamle universitetsbygningene i sentrum. Universitetet har ca. 28 000 studenter og ca. 7 000 vitenskapelige ansatte (2018).Oslomet – storbyuniversitetet fikk universitetsstatus i 2018 og er en videreføring av Høgskolen i Oslo og Akershus og en lang rekke tidligere høyskoler i Oslo og omegn; denne institusjonen har tradisjonelt fokus på mer praktiske utdannelser, og holder til på Bislett (i tillegg til Kjeller ved Lillestrøm). Oslomet har rundt 20 000 studenter. Handelshøyskolen BI holder til i Nydalen, og tilbyr økonomisk utdanning på alle nivåer. Andre kjente institusjoner for høyere utdanning i Oslo er Arkitektur- og designhøgskolen, Kunsthøgskolen, Høyskolen Kristiania, NITH, Norges veterinærhøgskole, Norges musikkhøgskole, Krigsskolen og Menighetsfakultetet. Også Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har planer om å etablere seg i Oslo.Oslo har en lang rekke videregående skoler i stort sett alle deler av byen. Disse omfatter ca. 15 000 skoleplasser, fordelt på et tyvetalls skoler. Inntil halvparten av plassene på hver skole fordeles til søkere fra regionen skolen tilhører, mens den andre halvparten av plassene tilfaller søkere fra hele byen, basert på karakterer. Skoler i ytre by, som Ullern, Nordstrand, Lambertseter, Stovner, Persbråten og Bjørnholt, har mellom 82 og 87 prosent opptatte fra egen region, mens sentrumsskoler som Elvebakken, Fagerborg, Foss, Hartvig Nissen, Oslo handelsgymnasium og Oslo katedralskole alle har ca. 50 % inntatte fra egen region.Det er store ulikheter i Oslo når det gjelder rekrutteringen til videregående utdanning. Elever med høy sosial bakgrunn velger langt oftere studiespesialisering enn elever med lav sosial bakgrunn. Siden nittitallet har det imidlertid vært en avtagende geografisk segregering der elever fra østkanten og vestkanten i større grad enn før går på samme skoler. Likevel er det slik at elever fra vestkanten i liten eller ingen grad ønsker å gå på østkantskolene, mens elever fra østkanten ofte ønsker å gå på skoler på vestkanten.
=== Forsvaret og Oslo ===
Forsvaret har et aktivt nærvær i Oslo. Hans Majestet Kongens Garde holder til i Huseby leir, og står for vakthold på blant annet Det kongelige slott og Akershus festning og er den norske konges livgarde. Garden er også en del av beredskapsstyrken kalt hovedstadsforsvaret.
Oslo hører til Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02, som holder til på Lutvann leir øst i byen. Denne styrken har 5 500 soldater, i tillegg til Innsatsstyrken Derby med 580 mann fordelt på 14 tropper. Forsvarets etterretningshøgskole og Etterretningstjenesten holder også til på Lutvann.
Oslo huser også Akershus kommandantskap (AK), med hovedkvarter på Akershus festning. AK har ansvaret for alle soldater i støttefunksjoner i osloområdet, samt planlegging og gjennomføring av parader og arrangementer i militær regi. På Akershus festning er også Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet, samt flere mindre militæravdelinger (Forsvarets høgskole, Forsvarsmuseet, Feltprestkorpset, Forsvarets militærgeografiske tjeneste og Forsvarets mediesenter), lokalisert. I tillegg holder også Forsvarets logistikkorganisasjon til i området.
Krigsskolen holder til på Linderud leir i Groruddalen.
=== Medier ===
Som Norges hovedstad har Oslo en dominerende stilling i det norske mediemarkedet. De store Osloavisene er Norges største, og disse omfatter Aftenposten (opplag 236 000 morgen og 102 000 kveld), VG (opplag 212 000) og Dagbladet (opplag 99 000). Andre dagsaviser som kommer ut i Oslo er Dagens Næringsliv (opplag 83 000), Finansavisen (opplag 25 000), Dagsavisen (opplag 25 000), Vårt Land (opplag 24 000), Klassekampen (opplag 15 000) og Nationen (opplag 13 000; alle tall er avrundet til nærmeste tusen og hentet fra Mediebedriftenes Landsforening, for 2011).Oslo har også flere lokalaviser. Akers Avis Groruddalen har som navnet antyder fokus på Groruddalen i nordøst, og har en historie som strekker seg tilbake til 1928. Nordstrands Blad ble grunnlagt i 1925 og er delvis gratisavis og delvis en abonnementsavis. Avisen dekker Oslos tre sørøstligste bydeler. Siden 2006 har Nordstrands Blad vært en del av Lokalavisene Oslo, som også utgir fem andre lokalaviser i ulike deler av byen: Østkantavisa (Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene), Lokalavisen Groruddalen (Alna, Bjerke, Grorud og Stovner), Lokalavisen Frogner/St. Hanshaugen (Frogner og St. Hanshaugen), Nordre Aker Budstikke (Nordre Aker) og Ullern Avis/Akersposten (Vestre Aker og Ullern).
NRK og TVNorge har sine hovedkvarterer i Oslo. NRK Marienlyst er spesielt kjent, og dette nabolaget vest i byen har nesten blitt synonymt med statskanalen. TV 2 har også studioer i Oslo, men da kanalen fikk konsesjon ble den pålagt å legge hovedkvarteret utenfor hovedstaden. TV8 Oslo er hovedstadens kommersielle lokal-TV-kanal og sender 24 timer i døgnet. Sendingene består av lokale nyheter, sport, vær og aktuelle programmer.
En rekke lokalradiostasjoner sender i Oslo. disse omfatter blant andre Radio 1, Radio Tango, radiOrakel og Radio Nova. NRK Østlandssendingen dekker Oslo og Akershus og holder til i det tidligere Myrens Verksted på Sagene.
== Samferdsel ==
I Oslo har Samferdselsetaten ansvaret for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.
=== Veinett ===
Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går E18 i tunnel under bykjernen, mens E6 går igjennom flere av de østlige bydelene.
Av ringveiene var Store Ringvei den første ringveien som gikk rundt sentrumskjernen. En ytre ringvei ble også påbegynt, men den er ikke blitt fullført. Den går mellom Skullerud og Alnabru.
Oslo har også en rekke veier som går i tunneler. Ring 3 har tre tunneler; Brynstunnelen, Tåsentunnelen og Granfosstunnelen. Det arbeides med en ny tunnel ved Økern også. Ring 2 har ingen tunneler, mens Ring 1 har Hammersborgtunnelen. E18 går igjennom Festningstunnelen og senketunnelen Bjørvikatunnelen. Fra denne vil man kunne komme til E6 via Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen (sørover) eller Vålerengtunnelen (nordover). Brynstunnelen er den eldste av hovedveitunnelene. Den ble bygget samtidig med Store ringvei.
=== Kollektivtransport ===
Kollektivtransporten ble introdusert i Oslo i 1875 da Kristiania Sporveisselskap opprettet hestesporvogn mellom Stortorvet, Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen. I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei Briskebylinjen, Skandinavias første elektriske sporveislinje. Fire år senere åpnet også Holmenkollbanen med trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen. De første forsøk med selvdrevne busser var i 1897 og 1912–14, men det var ikke før med opprettelsen av Norsk Trafikk A/S i 1918 og ruten mellom sentrum og Østensjø at byen fikk moderne, permanent rutebildrift.
I årene som fulgte økte kollektivtilbudet stadig. I 1927 fikk byen sin første busslinje. I 1928 fikk Oslo ordentlig tunnelbane, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret åpnet. I løpet av 1920-årene var også Lilleakerbanen blitt bygget ut helt til Kolsås i Bærum. I 1935 ble Smestadbanen forlenget og omdøpt til Røabanen, ett år etter Sognsvannsbanens åpning. På østkanten begynte Østensjøbanen som trikkelinje i 1926, og Lambertseterbanen i 1957. I 1960-årene ble disse bygget om til T-bane, samtidig som Grorudbanen og Furusetbanen åpnet i henholdsvis 1966 og 1970. I 1987 ble de vestlige og østlige nettene knyttet sammen ved Stortinget stasjon, og tidlig i 2000-årene kom også T-baneringen for å betjene bydelene nord for sentrum.
Oslo Sporveier ble dannet i 1925 da kommunen overtok de private sporveisselskapene. Siden har det vært kommunens driftsselskap for trikk og buss og T-bane, før disse ble satt ut til det nystartede selskapet Kollektivtransportproduksjon. Navnet «Oslo Sporveier» ble videreført i et administrasjonsselskap, som i 2008 ble slått sammen med Stor-Oslo Lokaltrafikk AS til det nye selskapet Ruter.
Kollektivnettet i Oslo består per 2009 av trikk, buss, T-bane, NSB lokaltog og båt. Trikken hadde i 2008 39,7 millioner reisende, og opererte seks linjer. Bussene hadde på samme tid 68,7 millioner reisende. T-banen har (per 2016) fem linjer og (per 2014) 88 millioner reisende. I kollektivnettet inngår også flere båtlinjer. Norled har ruten mellom Nesoddtangen og Aker Brygge og har ca. 2,7 millioner årlige passasjerer, i tillegg kommer to rushtidsruter. I sommerhalvåret kjøres det ruter til øyene langs Nesoddkysten og videre til Håøya og Drøbak, i tillegg til sommerbåter fra Rådhusbryggene til Bygdøy. Helårs båttrafikk til øyene i havnebassenget går fra 21. mars 2015 fra Rådhusbrygge 4 (flyttet fra Vippetangen).
=== Jernbane og luftfart ===
Jernbanetrafikken i Oslo er sentrert rundt Oslo sentralstasjon (Oslo S), som ligger ved Jernbanetorget øst i sentrum. Oslo S er landets travleste stasjon, og har forbindelser til hele jernbanenettet i Norge, samt til Sverige og Danmark og videre sørover i Europa. Oslo S åpnet i 1980, etter at den nye Oslotunnelen gjorde den gamle Vestbanestasjonen overflødig. Oslo har også lokaltrafikk på Østfoldbanen, Hovedbanen, Gjøvikbanen og Drammenbanen.
Oslo lufthavn, Gardermoen ligger i Ullensaker kommune ca. fem mil nord for byen. Den er Norges største flyplass og åpnet i 1998. Gardermoen har høyhastighetsforbindelse til Drammen med Flytoget, som bruker 19 minutter til Oslo sentralstasjon. Gardermoen overtok som hovedflyplass etter den nå nedlagte Oslo lufthavn, Fornebu, som lå i Bærum vest for Oslo og åpnet i 1939.
Oslo har i tillegg en sekundær lufthavn: Sandefjord lufthavn, Torp. Noen flyselskaper, deriblant Ryanair, markedsfører flyplassen som Oslo, selv om de ligger langt unna og ingen av dem har god offentlig transport til og fra byen. Torp ligger over dobbelt så langt vekk fra Oslo som Gardermoen.
=== Havnetrafikk ===
Oslo Havn deles inn i to deler, Vesthavna og Sydhavna. Vesthavna omfatter blant annet Hjortnes, Filipstad, Rådhusbryggene og kaiene rundt Akershus festning, mens Sydhavna begynner ved Østre Akerselvkai i Bjørvika og strekker seg ned forbi Grønlia, Kongshavn, Sjursøya og ned til Ormsund. Vesthavna og Sydhavna har til sammen en total kailengde på 10 296 meter, og havneanleggene dekker et areal på 1 207 967 kvadratmeter (2007).I 2008 hadde Oslo Havn en samlet godsomsetning på 5 919 tusen tonn, hvorav 3 681 tusen tonn var utenrikshandel og 2 238 tusen tonn var innenriks. Både for innenriks- og utenrikstrafikken losses det betydelig mer enn det lastes; mens det ble importert 2 968 tusen tonn i 2008 ble det kun eksportert 713 tusen tonn. Innenriks var tallene henholdsvis 1 897 og 341 tusen tonn for inngående og utgående godsomsetning.Oslo har hatt havnetrafikk i alle år, men det var først i 1735 at det etter kongelig forordning ble nedsatt en havnekommisjon for å organisere og ha oppsyn med trafikken. I takt med byens vekst vokste også havna, og fra 1885 til 1915 vokste havna fra 5 000 til 9 000 meter kai. Aktiviteten var så stor under første verdenskrig at Grev Wedels plass og Tordenskiolds plass ble brukt som lagringsplass. Det var på denne tiden at Oslo Havnelager ble bygget, som med sine 32 000 kvadratmeter var blant Europas største lagerbygninger.
== Samarbeidsbyer og -regioner ==
=== Samarbeidsbyer ===
Göteborg, Sverige
Shanghai, Kina
St. Petersburg, Russland
Vilnius, Litauen
Warszawa, Polen
=== Samarbeidsregioner ===
Schleswig-Holstein i Tyskland
Provinshovedstaden Mbombela
== Se også ==
Plasser i Oslo
Strøk i Oslo
Verneområder i Oslo
Badeplasser i Oslo
Liste over Oslos høyeste bygninger
Oslo-avtalen
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Synnøve Veinan Hellerud og Jan Messel: Oslo : tusen års historie, 2000. ISBN 82-03-22347-8
Sivert Langholm m.fl. (red.): Oslo bys historie, 1990–94, 5 b. ISBN 82-02-09146-2
Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng: Middelalderbyen ved Bjørvika. Oslo 1000–1536, 2000. ISBN 82-02-19100-9
Nils Petter Thuesen: Kongens nye by : Christiania 1624–1648, 1998. ISBN 82-530-1926-2
Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, 4. utg., 2000 ISBN 82-573-0815-3
Yngvar Ustvedt (red.): Oslo. 1000 år i ord og bilder. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999. ISBN 82-7694-045-5
Åse Wetås (2000): Namneskiftet Kristiania – Oslo. – Novus forlag, Oslo. ISBN 82-7099-325-5.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oslo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oslo hos Wikivoyage(no) Oslo kommunes nettsted. Besøkt 17.2.2020
(no) Oslo Byleksikon på nett. Besøkt 17.2.2020
(no) Oslo kommunes interaktive tur- og løypekart for Oslo
(no) Bymiljøetatens temakart. Besøkt 19. august 2016.
(no) Folkemengde i Oslo i alt og etter bydel.
(no) Værvarsel og -kart for Oslo
(no) Trafikanten
(no) SSBs Faktaark
(no) Statistisk årbok for Oslo, utarbeidet av Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune
(no) VisitOslo.com
(en) Kart over Oslo 1797
=== Historie ===
(no) Oslo byarkiv – byens hukommelse
(no) Oslo Bymuseum
(no) oslobilder.no, søkbar database med 75 000 foto fra Oslo Museum og Oslo byarkiv
(no) Historiske oslofoto, søkbar database i Oslo byarkiv (denne databasen blir ikke lenger oppdatert; alle fotoene publiseres på oslobilder.no)
(no) Oslofilm, historiske oslofilmer
(no) Oslofilm på YouTube
(no) Gamle fotografier fra Kristiania i Nasjonalbibliotekets arkiv (søk på stikkord)
(no) Gamle fotografier fra Oslo i Nasjonalbibliotekets arkiv
(da) Fyldig artikkel om «Oslo» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1930
Historiske turtips i Oslo | | navn = Sveriges gate | 198,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Gabriel_(Uruguay) | 2023-02-04 | San Gabriel (Uruguay) | ['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | San Gabriel er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 172 innbyggere.
| San Gabriel er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 172 innbyggere.
== Befolkning ==
San Gabriel har 172 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 6 Joaquín Suárez forbinder San Gabriel med Montevideo (110 kilometer), Florida (30 km) og Vichadero.
Ruta 56 Bernabé Rivera forbinder San Gabriel med Reboledo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over San Gabriel (INE Uruguay) (spansk) | | befolkning = 172 | 198,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Triptolemos | 2023-02-04 | Triptolemos | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske kulturhelter', 'Kategori:Personer fra gresk mytologi'] | Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell» eller «den som pløyer tre ganger»») også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier. Han var også en kulturhelt som lærte alle grekere å drive jordbruk. Det er flere myter som henviser til hans opphav, men i hovedmyten er han sønn av den attiske kong Keleos av Eleusis.
| Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell» eller «den som pløyer tre ganger»») også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier. Han var også en kulturhelt som lærte alle grekere å drive jordbruk. Det er flere myter som henviser til hans opphav, men i hovedmyten er han sønn av den attiske kong Keleos av Eleusis.
== Flygende kulturhelt ==
Da Demeter lette etter sin tapte datter Persefone, som hadde blitt røvet av mørkets gud Hades, kom hun til Eleusis, forkledd som en gammel kvinne som kalte seg for Doso. Hun ble tatt vel imot av Keleos, og han ba henne siden om å passe og stelle sine sønner Demofon og Triptolemos. Demeter så at Triptolemos var syk og ga ham brystmelk. Ikke bare gjorde det ham frisk, men ga ham også rask vekst, og han ble voksen på et øyeblikk.Demeter mente at Keleos' eldste sønn Abas var frekk mot henne, og forvandlet ham til en firfisle. Etterpå følte hun skyld og besluttet å gi Keleos en gave i takknemlighet for hans gjestemildhet. Hun planla i skjul å gjøre Demofon udødelig ved hver kveld å brenne vekk hans dødelige ånd i familiegruen. Da Keleos’ hustru Metanira en kveld kom inn og oppdaget at Demeter holdt hennes sønn i ilden skrek hun ut i redsel. Da Demeter således ikke fikk fullført ritualene, døde barnet. «Mitt hus er det mest ulykkelige!» jamret Keleos, som deretter ble kalt for Dysaules. «Tørk din tårer,» sa Demeter, «du har fortsatt tre sønner igjen, inkludert Triptolemos som jeg vil gi den største gave og du vil glemme ditt doble tap.»Demeter lære Triptolemos jordbrukets kunst, og således fra ham lærte alle grekere kunsten å så om våren og høste grøde om høsten. Hun ga ham også en bevinget vogn trukket av slanger slik at han kunne fly over landet, mens Demeter og Persefone (som var gitt tilbake til sin mor) passet på og sørget for å hjelpe ham med sin oppgave: å utdanne alle grekere i jordbrukskunsten.Da Triptolemos hadde lært jordbrukskunsten til Lynkos, skyternes konge, nektet Lynkos å lære det videre til sitt folk, og forsøkte deretter å slå Triptolemos i hjel. Han drepte en av slangene som trakk vognen hans og jagde ham av sted. Demeter, som passet på Triptolemos, sørget for å forvandle Lynkos til en gaupe og nektet skyterne jordbrukskunsten.
== Demeters prest ==
Triptolemos var like mye assosiert med å gi håp for livet etter døden i tilknytning til sin forbindelse med de eleusinske mysterier.I den arkaiske homeriske hymne til Demeter er Triptolemos kortvarig nevnt som en av gudinnens opprinnelige prester, en av de aller første som lærte de hemmelige ritualene og hemmelighetene i de eleusinske mysterier. De andre som ble nevnt som de første prester var: Diokles, Eumolpos, Keleos og Polyksenos. Rollen til Triptolemos i de eleusinske mysterier var nøyaktig definert, i henhold til Károly Kerényi: «han hadde en kult som var hans egen, bortsett fra mysteriene. Straks man gikk inn hans tempel på vei til de avlukkede hellige områdene, før man kom til det tidligere Hekataion, tempelet til Artemis utenfor det store Propylaia.» Filosofen Porfyrios på 200-tallet tilskrev Triptolemos tre bud for et enkelt, dydig liv: «ære dine foreldre», «ære guder med frukter» (for grekerne innebar frukter også korn), og «ikke skad dyr».
== I kunsten ==
Som Demeters elev hadde han en egen kult, i tillegg til mysteriene. De fleste greske vaser som hadde Triptolemos som motiv, var vinkrukker. Det var kun utenfor sesongen med mysteriene at man drakk vin, og slike krukker kan ha vært votivgaver til ham og de to gudinnene. Det store relieff i Athens nasjonalmuseum som ble avdekket i Eleusis, er datert fra andre halvdel av 400-tallet f.Kr. (se illustrasjon over) Det viser Triptolemos som en ung mann stående mellom de to gudinnene: Demeter har et septer i sin ene hånd og med den andre rekker hun en bunt korn til ham. I vasemalerier opptrer han fra 500-tallet f.Kr. og framover på en enestående trone, utstyrt med hjul med vinger og smykket med slanger. Bakgrunnen for dette er myten om at Triptolemos fløy over hele Hellas i sin flygende vogn, selv til de fjerneste steder.I attiske vaser er han i begynnelsen framstilt som en verdig og skjegget mann med kornaks i hånden, ofte sammen med de to gudinnene og Dionysos. Han sitter på en tohjulskjerre av den typen som også ble benyttet på landet for å transportere korntønnene. Han er også omgitt av Hekate, kanskje for at denne gudinnen er assosiert med slanger og således en guddom tilknyttet mysteriene.
I senere framstillinger har hans framtoning endret seg. Han er gjengitt som en ung gutt, som stiger opp i en vogn med hjul med vinger, men forspent med slanger. Demeter og Persefone rekker ham aksene som symboliserer gaven til menneskene. Denne myten rommer mer enn jordbrukskunsten, skrev den danske myteforfatteren Leo Hjortsø, det er hele kulturen (på latin, culturæ, jordbruk) «som følger med å være bofast, som man må tenke med inn i myten for å få riktig forståelse av det perspektivet dette rommet for oldtidens mennesker.»
== Opphav ==
I hovedmyten er Triptolemos sønn av Keleos av Eleusis og hans hustru Metanira, som formidlet av Pausanias, Ovid, og andre. Derimot har andre kilder framstilt ham som sønn av Okeanos og Gaia, hvilket gjør han til et opphavelig guddom som menneske. Hyginus mente å vite at han var sønn av Eleusinos og Kothonea, noe som kun synes å være en personifisering av kultstedet Eleusis.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Triptolemus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Triptolemos», Theoi Project
«Triptolemos», Greek Myth Index | Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell»«Triptolemos», Theoi Project eller «den som pløyer tre ganger»»Hjortsø, Leo (1998): Greske guder og helter, Oslo: PAX, s. 50) også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier. | 198,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amasonasskjoldet | 2023-02-04 | Amasonasskjoldet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasils geografi', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Amasonasskjoldet er en 2 - 3 milliarder år gammel kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika, som i likhet med de fleste kratonene i Sør-Amerika og Afrika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene er alle mer enn 1,3 milliarder år gamle (meso-proterozoikum). Amasonasskjoldet utgjorde i jordens urtid det store kontinentet Amazonia. Dette og andre afrikanske grunnfjellsskjold fløt en tid sammen og dannet superkontinentet Rodinia for drøyt 1 milliard år siden, og langt senere Vest-Gondwana for om lag 700-600 millioner år siden. Amasonas-kratonet hang sammen med Vest-Afrika-skjoldet (i dagens vestre Sahara) den gang det inngikk i Vest-Gondwana.
Amasonasskjoldet har et areal på 4 400 000 km², og utgjør den sentrale del av Brasil. Det kan deles inn i to sub-kratoner, det eldste Guaporéskjoldet i sør (Amasonasbekkenet, 1 670 000 km²) og det atskillig yngre Guayanaskjoldet i nord (Venezuela, Guyana, Surinam, nordlige Brasil, 1 450 000 km²). Amasonasskjoldet var opprinnelig en enhetlig og sammenhengende plate, men ble delt i to i en riftepisode som skapte Amasonasbassenget mellom de to skjoldene Guayana og Guaporé. Elven Amazonas dominerer dette bassenget i kratonets overflate.
For om lag en milliard år siden, og for 530 millioner år siden, støtte Amasonasskjoldet to ganger sammen med Arequipa-Antofalla-skjoldet.
| Amasonasskjoldet er en 2 - 3 milliarder år gammel kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika, som i likhet med de fleste kratonene i Sør-Amerika og Afrika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene er alle mer enn 1,3 milliarder år gamle (meso-proterozoikum). Amasonasskjoldet utgjorde i jordens urtid det store kontinentet Amazonia. Dette og andre afrikanske grunnfjellsskjold fløt en tid sammen og dannet superkontinentet Rodinia for drøyt 1 milliard år siden, og langt senere Vest-Gondwana for om lag 700-600 millioner år siden. Amasonas-kratonet hang sammen med Vest-Afrika-skjoldet (i dagens vestre Sahara) den gang det inngikk i Vest-Gondwana.
Amasonasskjoldet har et areal på 4 400 000 km², og utgjør den sentrale del av Brasil. Det kan deles inn i to sub-kratoner, det eldste Guaporéskjoldet i sør (Amasonasbekkenet, 1 670 000 km²) og det atskillig yngre Guayanaskjoldet i nord (Venezuela, Guyana, Surinam, nordlige Brasil, 1 450 000 km²). Amasonasskjoldet var opprinnelig en enhetlig og sammenhengende plate, men ble delt i to i en riftepisode som skapte Amasonasbassenget mellom de to skjoldene Guayana og Guaporé. Elven Amazonas dominerer dette bassenget i kratonets overflate.
For om lag en milliard år siden, og for 530 millioner år siden, støtte Amasonasskjoldet to ganger sammen med Arequipa-Antofalla-skjoldet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine.
George Zandt, "Orogenic Systems: The Andes" - Geologisk Fakultet ved University of Arizona, våren 2002.
Cratons – New Geology, USA. | [West Gondwana and EAO v2.png|thumb|Kart som viser kratonene (mørk brunt) i Sør-Amerika] og [[Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. | 198,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nacra_17 | 2023-02-04 | Nacra 17 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Entypejoller', 'Kategori:Joller', 'Kategori:Olympiske klasser i seiling', 'Kategori:Seilingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Nacra 17 er en rask katamaran seiljolle for to personer. Den ble konstruert i 2011, og valgt som olympisk klasse av Det internasjonale seilforbundet i mai 2012 for Rio 2016. Den er bekreftet som OL-klasse i 2016 og 2020.
| Nacra 17 er en rask katamaran seiljolle for to personer. Den ble konstruert i 2011, og valgt som olympisk klasse av Det internasjonale seilforbundet i mai 2012 for Rio 2016. Den er bekreftet som OL-klasse i 2016 og 2020.
== Referanser == | Nacra 17 er en rask katamaran seiljolle for to personer. Den ble konstruert i 2011, og valgt som olympisk klasse av Det internasjonale seilforbundet i mai 2012 for Rio 2016. | 198,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A3o_Francisco-skjoldet | 2023-02-04 | São Francisco-skjoldet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasils geografi', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | São Francisco-skjoldet er et 2 - 2,5 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika, som i likhet med de fleste kratonene i Sør-Amerika og Afrika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Rodinia, og langt senere Vest-Gondwana.
São Francisco-skjoldet har et areal på 600 000 km2, og utgjør den østlige del av Brasil. Det hang sammen med Kongoskjoldet i Vest-Afrika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Elva São Francisco dominerer kratonens overflate.
| São Francisco-skjoldet er et 2 - 2,5 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika, som i likhet med de fleste kratonene i Sør-Amerika og Afrika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Rodinia, og langt senere Vest-Gondwana.
São Francisco-skjoldet har et areal på 600 000 km2, og utgjør den østlige del av Brasil. Det hang sammen med Kongoskjoldet i Vest-Afrika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Elva São Francisco dominerer kratonens overflate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine.
Luiz R. Bastos Leal, José C. Cunha, Umberto G. Cordani, Wilson Teixeira, Allen P. Nutman, Angela B. Menezes Leal og Moacir J. B. Macambira, «SHRIMP U–Pb, 207Pb/206Pb zircon dating, and Nd isotopic signature of the Umburanas greenstone belt, northern São Francisco craton, Brazil», i: Journal of South American Earth Sciences, nummer 15 (7), januar 2003, side 775–785. doi:10.1016/S0895-9811(02)00129-3.
George Zandt, "Orogenic Systems: The Andes" - Geologisk Fakultet ved University of Arizona, våren 2002. | [West Gondwana and EAO v2.png|thumb|250px|Kart som viser kratonene (mørk brunt) i Sør-Amerika] og [[Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. | 198,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongoskjoldet | 2023-02-04 | Kongoskjoldet | ['Kategori:Angolas geografi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Den demokratiske republikken Kongos geografi', 'Kategori:Gabons geografi', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Republikken Kongos geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Kongoskjoldet er et drøyt 2 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i Afrika, som i likhet med de fleste kratonene i Afrika og Sør-Amerika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Rodinia og det langt senere Vest-Gondwana.
Kongo-skjoldet har et areal på om lag 4 000 000 km2, og utgjør den vestlige del av Afrika. Grunnfjellskjoldet hang sammen med São Francisco-skjoldet i Sør-Amerika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Kongoskjoldet, Kalahariskjoldet og Arabisk-nubiske skjold har også tilhørt Gondwana med fjellkjededanning langs kantene i forbindelse med kollisjoner for 550-650 millioner år siden. På Kongoskjoldet skapte dette høylandet i Angola langs den sørlige kanten, gjennom kollisjon med Kalahariskjoldet (Kuunga-fjellkjedefoldingen).
Elva Kongo dominerer kratonets overflate.
| Kongoskjoldet er et drøyt 2 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i Afrika, som i likhet med de fleste kratonene i Afrika og Sør-Amerika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Rodinia og det langt senere Vest-Gondwana.
Kongo-skjoldet har et areal på om lag 4 000 000 km2, og utgjør den vestlige del av Afrika. Grunnfjellskjoldet hang sammen med São Francisco-skjoldet i Sør-Amerika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Kongoskjoldet, Kalahariskjoldet og Arabisk-nubiske skjold har også tilhørt Gondwana med fjellkjededanning langs kantene i forbindelse med kollisjoner for 550-650 millioner år siden. På Kongoskjoldet skapte dette høylandet i Angola langs den sørlige kanten, gjennom kollisjon med Kalahariskjoldet (Kuunga-fjellkjedefoldingen).
Elva Kongo dominerer kratonets overflate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine. | [West Gondwana and EAO.png|thumb|250px|Kart som viser kratonene (mørk brunt) i Sør-Amerika] og [[Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. | 198,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Hal%C3%A9n | 2023-02-04 | Anton Halén | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for menn', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Svenske håndballspillere'] | Anton Halén (født 28. november 1990 i Sollefteå) er en svensk håndballspiller som spiller for den tyske klubben Frisch Auf Göppingen. Han spiller også for det svenske landslaget og var i troppen til VM 2015 i Qatar. Han hadde per 15. desember 2014 spilt ti landskamper og scoret 22 mål. Halén er venstrehendt og spiller høyre kant. Han har tidligere spilt for Sollefteå HK (til 2006) og HK Drott Halmstad (2006–2014). Med sistnevnte klubb ble han svensk mester i 2013.
| Anton Halén (født 28. november 1990 i Sollefteå) er en svensk håndballspiller som spiller for den tyske klubben Frisch Auf Göppingen. Han spiller også for det svenske landslaget og var i troppen til VM 2015 i Qatar. Han hadde per 15. desember 2014 spilt ti landskamper og scoret 22 mål. Halén er venstrehendt og spiller høyre kant. Han har tidligere spilt for Sollefteå HK (til 2006) og HK Drott Halmstad (2006–2014). Med sistnevnte klubb ble han svensk mester i 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anton Halén – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | | fødested = Sollefteå | 198,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toffenprisen | 2023-02-04 | Toffenprisen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Geologi'] | Toffenprisen er en norsk forskningsformidlingspris i geologi. Den ble innstiftet i 2002 og er oppkalt etter Christoffer Oftedahl (”Toffen”) og utdeles av utdeles av Norsk geologisk forening. Ifølge statuttene skal Toffenprisen «tjene som en æresbevisning til en geolog som gjennom foredrag, artikler eller på annen vis har bidratt vesentlig til popularisering av vitenskapelige forskning og faget mer generelt.»
| Toffenprisen er en norsk forskningsformidlingspris i geologi. Den ble innstiftet i 2002 og er oppkalt etter Christoffer Oftedahl (”Toffen”) og utdeles av utdeles av Norsk geologisk forening. Ifølge statuttene skal Toffenprisen «tjene som en æresbevisning til en geolog som gjennom foredrag, artikler eller på annen vis har bidratt vesentlig til popularisering av vitenskapelige forskning og faget mer generelt.»
== Prisvinnere ==
2003 Jørn Hurum
2005 Sven Dahlgren
2007 Øystein Jansen
2009 Inge Aarseth
2011 Inge Bryhni
2013 Halfdan Carstens
2015 Henrik H. Svensen
2017 Kikki Flesche Kleiven ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret
2019 Reidar Müller
2021 Hans Arne Nakrem paleontologiprofessor ved Naturhistorisk museum.
== Referanser == | Toffenprisen er en norsk forskningsformidlingspris i geologi. Den ble innstiftet i 2002 og er oppkalt etter Christoffer Oftedahl (”Toffen”) og utdeles av utdeles av Norsk geologisk forening. | 198,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordfjordelva | 2023-02-04 | Nordfjordelva | ['Kategori:Pekere'] | Nordfjordelva kan vise til flere elver i Norge:
Nordfjordelva (Sørfold) (Laksåga) – i Sørfold kommune i Nordland
Nordfjordelva (Balsfjord) – i Balsfjord kommune i Troms
Nordfjordelva (Båtsfjord) – i Båtsfjord kommune i Finnmark | Nordfjordelva kan vise til flere elver i Norge:
Nordfjordelva (Sørfold) (Laksåga) – i Sørfold kommune i Nordland
Nordfjordelva (Balsfjord) – i Balsfjord kommune i Troms
Nordfjordelva (Båtsfjord) – i Båtsfjord kommune i Finnmark | Nordfjordelva kan vise til flere elver i Norge: | 198,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8klesvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Nøklesvingen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Nøklesvingen (1–67, 2–96) er en vei på Bøler i bydel Østensjø i Oslo. Den begynner og slutter i Bølerlia, og går dels parallelt med denne på sørøstsiden.
Navnet ble vedtatt i 1958 og henspiller på Nøklevann.
Nr. 2–40 utgjør sammen med Bølerlia 93–115 kunstnerkolonien Trolltun.
| Nøklesvingen (1–67, 2–96) er en vei på Bøler i bydel Østensjø i Oslo. Den begynner og slutter i Bølerlia, og går dels parallelt med denne på sørøstsiden.
Navnet ble vedtatt i 1958 og henspiller på Nøklevann.
Nr. 2–40 utgjør sammen med Bølerlia 93–115 kunstnerkolonien Trolltun.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nøklesvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 407. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Nøklesvingen | 198,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8kleveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Nøkleveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Nøkleveien (1–47, 2–54) er en vei på Bøler i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Bølerskogen til Nøklesvingen.
Navnet ble vedtatt i 1958 og henspiller på Nøklevann. Bebyggelsen er småhus og lavblokker.
| Nøkleveien (1–47, 2–54) er en vei på Bøler i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Bølerskogen til Nøklesvingen.
Navnet ble vedtatt i 1958 og henspiller på Nøklevann. Bebyggelsen er småhus og lavblokker.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nøkleveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 407. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Nøkleveien | 198,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8klevannsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Nøklevannsveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø', 'Kategori:Veier i Østmarka (Oslo)'] | Nøklevannsveien (1, 2) er en skogsbilvei på Bøler i bydel Østensjø i Oslo. Den går østover fra Bølerlia og innover i Østmarka til plassen Sørli like ved Nøklevann.
Veien fikk navn i 1952 etter Nøklevann.
| Nøklevannsveien (1, 2) er en skogsbilvei på Bøler i bydel Østensjø i Oslo. Den går østover fra Bølerlia og innover i Østmarka til plassen Sørli like ved Nøklevann.
Veien fikk navn i 1952 etter Nøklevann.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nøklevannsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 407. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Nøklevannsveien (1, 2) er en skogsbilvei på Bøler i bydel Østensjø i Oslo. Den går østover fra Bølerlia og innover i Østmarka til plassen Sørli like ved Nøklevann. | 198,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nico_Hambros_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Nico Hambros vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Nico Hambros vei (1–133,2–14) er en vei på Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Vestlisvingen.
Veien fikk navn i 1972 etter Nicoline Christine Hambro (1861–1926).
| Nico Hambros vei (1–133,2–14) er en vei på Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Vestlisvingen.
Veien fikk navn i 1972 etter Nicoline Christine Hambro (1861–1926).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nico Hambros vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 383. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nico Hambros vei (1–133,2–14) er en vei på Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Vestlisvingen. | 198,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calloodes | 2023-02-04 | Calloodes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1845', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Calloodes er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Calloodes er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, avlangt-ovale biller med forholdsvis korte og kraftige bein. De er grønne, gjerne med lys sidekant.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Anoplognathina MacLeay, 1819 - Australia
Slekten Calloodes White, 1845
Calloodes atkinsoni Waterhouse, 1868
Calloodes nitidissimus Lea, 1919
Calloodes grayianus (White, 1845)
Calloodes rayneri MacLeay, 1864
== Kilder ==
Sjekkliste over Anoplognathini Arkivert 2. juni 2010 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
Bilde av Calloodes atkinsoni Arkivert 16. januar 2015 hos Wayback Machine.
Bilde av Calloodes rayneri
(en) Calloodes i Global Biodiversity Information Facility
(en) Calloodes hos NCBI
(en) Kategori:Calloodes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calloodes – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anoplostethus | 2023-02-04 | Anoplostethus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1837', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anoplostethus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Anoplostethus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, blankt grønne skarabider. Andre farger forekommer også: rødbrune, rosa-aktige, blålige eller purpurfargede.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Anoplognathina MacLeay, 1819 - Australia
Slekten Anoplostethus Brullé, 1837
Anoplostethus laetus Rothschild & Jordan, 1894
Anoplostethus opalinus Brullé, 1837
Anoplostethus roseus Blanchard, 1851
== Kilder ==
Sjekkliste over Anoplognathini
== Eksterne lenker ==
Bilde av en sjelden, blålig fargevariant av Anoplostethus laetus
Bilde av Anoplostethus laetus
Bilde av Anoplostethus opalinus
(en) Anoplostethus i Encyclopedia of Life
(en) Anoplostethus hos NCBI
(en) Kategori:Anoplostethus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anoplostethus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Let%E2%80%99s_Dance_(Chris_Montez-sang) | 2023-02-04 | Let’s Dance (Chris Montez-sang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1962', 'Kategori:Singler fra 1962', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | «Let's Dance» er en sang skrevet av Jim Lee som ble spilt inn og gitt ut på singel med Chris Montez i 1962.
| «Let's Dance» er en sang skrevet av Jim Lee som ble spilt inn og gitt ut på singel med Chris Montez i 1962.
== Eksterne lenker ==
(en) Let's Dance (Chris Montez-sang) på MusicBrainz
(en) Let's Dance (Chris Montez-sang) på MusicBrainz
(en) Let's Dance (Chris Montez-sang) på MusicBrainz | «Let's Dance» er en sang skrevet av Jim Lee som ble spilt inn og gitt ut på singel med Chris Montez i 1962. | 198,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Harang | 2023-02-04 | Leiv Harang | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. september', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Forsvarets forskningsinstitutt', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fysikere', 'Kategori:Norske fysikkprofessorer', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leiv Marius Harang (født 19. april 1902 i Trondheim, død 21. september 1970 i Oslo) var en norsk fysiker som i over tretti år ledet den norske forskning på nordlys og i 1946 oppdaget «Harangs diskontinuotet» (The Harang discontinuity) som forklarer hvorfor nordlyset flytter seg plutselig og ellers driver omkring.
Etter examen artium fra Trondheim katedralskole i 1921 mottok han en cand.real. 1926 i fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania for en avhandling om røntgenkrystallografi.. Dernest fulgte studieopphold ved NTH i Trondheim, såvel som det tyske Göttingens universitet og det nederlandske Universitetet i Leiden. I 1928 ble han sjef for Nordlysobservatoriet i Tromsø mens han studerte videre til en doktorgrad i 1937 med en avhandling om ionosfæren og dens variasjoner. I 1946 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og flyttet til Kjeller nord for Oslo for å bygge opp forskningen innen telekommunikasjon ved Forsvarets forskningsinstitutt. I 1952 ble han også tilsatt som professor II ved Universitetet i Oslo. I 1969 fikk han Framkomiteens Nansenbelønning for polarforskning. Fysikerne Olav Holt (født 1935) og Asgeir Brekke (født 1942) har kalt Harang for «ionosfæreforskningens far» i Norge. Den senere industriminister Finn Lied mente at Harang gjorde Tromsø kjent innenfor vitenskapen og at det derfor ble praktisk mulig å etablere det som i 1968 ble Universitetet i Tromsø:
But perhaps his greatest influence was through the fact that he placed Tromsø on the scientific map and made the creation of a university in that town a practical possibility
Leiv var sønn av Anders Sivertsen Harang (1874–1938) og Othilie Jensine Husby (1875–1940). Faren var grosserer. Broren Sverre Andreas Harang (1909–80) ble maskingeniøren som i 1936 startet Cylinderservice i Trondheim. Leiv ble i 1928 gift med Signe Dolores Christoffersen (1903–1990). Sønnen Ove Harang ble også nordlysforsker.
| Leiv Marius Harang (født 19. april 1902 i Trondheim, død 21. september 1970 i Oslo) var en norsk fysiker som i over tretti år ledet den norske forskning på nordlys og i 1946 oppdaget «Harangs diskontinuotet» (The Harang discontinuity) som forklarer hvorfor nordlyset flytter seg plutselig og ellers driver omkring.
Etter examen artium fra Trondheim katedralskole i 1921 mottok han en cand.real. 1926 i fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania for en avhandling om røntgenkrystallografi.. Dernest fulgte studieopphold ved NTH i Trondheim, såvel som det tyske Göttingens universitet og det nederlandske Universitetet i Leiden. I 1928 ble han sjef for Nordlysobservatoriet i Tromsø mens han studerte videre til en doktorgrad i 1937 med en avhandling om ionosfæren og dens variasjoner. I 1946 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og flyttet til Kjeller nord for Oslo for å bygge opp forskningen innen telekommunikasjon ved Forsvarets forskningsinstitutt. I 1952 ble han også tilsatt som professor II ved Universitetet i Oslo. I 1969 fikk han Framkomiteens Nansenbelønning for polarforskning. Fysikerne Olav Holt (født 1935) og Asgeir Brekke (født 1942) har kalt Harang for «ionosfæreforskningens far» i Norge. Den senere industriminister Finn Lied mente at Harang gjorde Tromsø kjent innenfor vitenskapen og at det derfor ble praktisk mulig å etablere det som i 1968 ble Universitetet i Tromsø:
But perhaps his greatest influence was through the fact that he placed Tromsø on the scientific map and made the creation of a university in that town a practical possibility
Leiv var sønn av Anders Sivertsen Harang (1874–1938) og Othilie Jensine Husby (1875–1940). Faren var grosserer. Broren Sverre Andreas Harang (1909–80) ble maskingeniøren som i 1936 startet Cylinderservice i Trondheim. Leiv ble i 1928 gift med Signe Dolores Christoffersen (1903–1990). Sønnen Ove Harang ble også nordlysforsker.
== Avhandlinger ==
Leiv Harang (1927). Über die kristallstruktur der heuslerschen legierungen. Oslo: I kommisjon hos Jacob Dybwad. [Avhandling til cand.real.]
Leiv Harang (1937). Änderungen der Ionisation der höchsten Atmospharenschichten während der Nordlichter und erdmagnetischen Störungen. Oslo: I kommisjon hos Cammermeyer. [Doktorgradsavhandling]
«Das Polarlicht, und die Probleme der höchsten Atmosphärenschichten», 1939.
Leiv Harang (1946). Radio echo observations at Tromsø during the solar eclipse on Jyly 9th, 1945. Oslo: I kommisjon hos Cammermeyer.
Leiv Harang (1953). De høyeste luftlags fysikk: undersøkelsesmetoder og resultater. Oslo: Norli.
Leiv Harang (1960). Luminosity curves of high aurorae.
== Annet ==
Fra Nordlysobservatoriet. Skolekringkasting fra Tromsø. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1936-01-17. [Leiv Harang intervjues av førstelærer Peder Skånland (1885–1958), forøvrig far av Hermod Skånland]
== Referanser == | Leiv Marius Harang (født 19. april 1902 i Trondheim, død 21. | 198,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_forfattere_i_Norsk_Salmebok_2013 | 2023-02-04 | Liste over forfattere i Norsk Salmebok 2013 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Lister over forfattere', 'Kategori:Norske kulturlister', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Denne listen over forfattere i Norsk Salmebok 2013 inneholder alle personer som står kreditert som tekstforfatter eller oversetter av tekster i Norsk salmebok 2013. Dette er Den norske kirkes offisielle salmebok.
Norsk salmebok 2013 ble innført som Den norske kirkes salmebok 1. søndag i advent 2013, og tok da over etter Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 og tilleggsboken Salmer 1997 (S97).
En stor endring i forhold til særlig Norsk Salmebok, er at det i Norsk salmebok 2013, er med salmer på flere språk. Språk som blir brukt i den norske kirken, som begge variantene av norsk, nord-, sør- og lulesamisk, kvensk og også dialektvarianter av norsk er tatt med, i tillegg til sanger på engelsk og andre språk. Dette gjør at utvalget av tekstforfattere og oversettere spenner videre enn tidligere.
Over 400 forfattere er representert med en eller flere salmetekster i Norsk salmebok 2013. Disse kommer fra rundt tretti land. Bortsett fra Norge, har de nordiske landene, samt Tyskland, Storbritannia og USA flest forfattere representert. Rundt 180 personer står oppført med oversettelser. Disse er i hovedsak norske, men siden salmeboken også har med salmer på andre språk enn norsk, er det også andre nasjonaliteter representert.
| Denne listen over forfattere i Norsk Salmebok 2013 inneholder alle personer som står kreditert som tekstforfatter eller oversetter av tekster i Norsk salmebok 2013. Dette er Den norske kirkes offisielle salmebok.
Norsk salmebok 2013 ble innført som Den norske kirkes salmebok 1. søndag i advent 2013, og tok da over etter Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 og tilleggsboken Salmer 1997 (S97).
En stor endring i forhold til særlig Norsk Salmebok, er at det i Norsk salmebok 2013, er med salmer på flere språk. Språk som blir brukt i den norske kirken, som begge variantene av norsk, nord-, sør- og lulesamisk, kvensk og også dialektvarianter av norsk er tatt med, i tillegg til sanger på engelsk og andre språk. Dette gjør at utvalget av tekstforfattere og oversettere spenner videre enn tidligere.
Over 400 forfattere er representert med en eller flere salmetekster i Norsk salmebok 2013. Disse kommer fra rundt tretti land. Bortsett fra Norge, har de nordiske landene, samt Tyskland, Storbritannia og USA flest forfattere representert. Rundt 180 personer står oppført med oversettelser. Disse er i hovedsak norske, men siden salmeboken også har med salmer på andre språk enn norsk, er det også andre nasjonaliteter representert.
== Tekstforfattere ==
Over 400 forfattere er representert med en eller flere salmetekster i Norsk salmebok 2013. Disse kommer fra rundt tretti land. Bortsett fra Norge, har de nordiske landene, samt Tyskland, Storbritannia og USA flest forfattere representert. Salmeboken samler salmer fra hele den verdensvide kirke, og har også salmer fra forfattere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika i tillegg til salmer fra de vestlige tradisjonene. Tidsmessig er forfatterne spredt over rundt 1700 år, med Ambrosius som ble født rundt 340 e.Kr. som den tidligste og Sindre Skeie, født i 1978, som den seneste forfatteren.
Svein Ellingsen har skrevet flest tekster med sine 43. Deretter kommer Eyvind Skeie med 38 og Elias Blix med 34. Martin Luther er den ikke-skandinav med flest salmer i boken. Han har 13. Britt G. Hallqvist er kvinnen med flest salmer med 16.
Kun navngitte enkeltpersoner er listet opp i denne oversikten. I tillegg inneholder salmeboken flere tekster med anonymt eller kollektivt opphav. Blant de anonyme tekstene finnes afro-amerikanske sanger fra slavetiden som «Were you there when they crucified my Lord?» og «Nobody knows the trouble I've seen», folkeviser som den brasilianske «Cantai oa Senhor», den keltiske velsignelsen «Må din vei komme deg i møte» og den finske folkevisen «Ko tieni aivan ahđas oon». Sangene med kollektivt eller institusjonelt opphav omfatter blant annet liturgiske tekster fra Lutheran Book of Worship fra USA på 1970-tallet og St. Jakobs-liturgien fra 300-tallet, tekster fra klosterfellesskap som Taizéfellesskapet i Frankrike og Iona-kommuniteten i Skottland, bibeltekster og tekster fra skriftene i Dødehavsrullene.
== Oversettere ==
Rundt 180 personer står oppført med oversettelser i Norsk salmebok 2013. Disse er i hovedsak norske, men siden salmeboken også har med salmer på andre språk enn norsk, er det også andre nasjonaliteter representert. Salmene er i hovedsak oversatt til de norske målformene, samiske språk eller kvensk. Mange av dem som har med oversettelser i salmeboken, har også skrevet helt egne tekster som også er kommet med i samlingen.
Arve Brunvoll har med 44 oversettelser, og har med det flest i salmeboken. Deretter kommer Bernt Støylen med 38 og Magnus Brostrup Landstad med 30. Den ikke-norske med flest oversettelser er dansken Hans Adolph Brorsonsom har med åtte oversettelser.
Tidsmessig er den tyske teologen Martin Luther som ble født i 1483 den første oversetteren i boken, mens Åge Haavik, født i 1974, er den siste.
Terje Aronsen står kreditert som oversetter av femten salmer i Norsk salmebok 2013. Dette er alle kvenske salmer i salmeboken.
== Kommentarer ==
== Litteratur ==
SalmebøkerNorsk Salmebok, Verbum Forlag, 1985, Oslo, ISBN 82-543-0349-5
Salmer 1997, Verbum Forlag, 1997, Oslo, ISBN 82-543-0743-1
Norsk salmebok 2013, Eide Forlag, 2013, Stavanger, ISBN 978-82-514-0764-9OppslagsverkAnne Kristin Aasmundtveit, Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok, Verbum Forlag, Oslo, 1995. ISBN 82-543-0573-0
Tobias Salmelid (red.), Lundes sang- og salmeleksikon, Lunde forlag, Oslo, 1997. ISBN 82-520-4425-5. | Denne listen over forfattere i Norsk Salmebok 2013 inneholder alle personer som står kreditert som tekstforfatter eller oversetter av tekster i Norsk salmebok 2013. Dette er Den norske kirkes offisielle salmebok. | 198,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigvart_Wang | 2023-02-04 | Sigvart Wang | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 25. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges Kommunistiske Parti', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-07'] | Sigvart Peder Wang (født 25. januar 1910, død 25. mai 1977) var en norsk motstandsmann og fagforeningsmann, før krigen sentral i Norges Kommunistiske Parti i Trøndelag.
På slutten av 1920-tallet var Wang en av de unge NKP hadde tro på. Han fikk plass ved Kominterns kaderskole i Moskva. Fra 1928 til 1931 studerte han ved KUNMZ, det såkalte «Vesten-universitetet».Da han kom tilbake til hjemlandet fikk han oppgaven som NKP-distriktssekretær for Trøndelag, og i 1931 gikk han inn i ledelsen for Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Da krigen kom til Norge var Wang organisasjonssekretær i partiet i Trondheim/Trøndelag. Etter at NKP ble forbudt i august 1940 fortsatte partiet aktiviteten i illegale former.
I 1941 klarte imidlertid Henry Rinnans folk å infiltrere NKPs nettverk i Trondheim, og rulle opp store deler av organisasjonen. I oktober-november ble om lag 50 personer arrestert, blant dem Wang og Jørgen Vogt i den lokale partiledelsen. Wang ble tatt 14. oktober 1941, innbrakt på Vollan og plassert på Falstad fangeleir. 8. desember 1943 ble han sendt til Tyskland og Sachsenhausen. Der satt han som «fange 73910» til krigen sluttet.Etter krigen var Wang aktiv i fagforeningssammenheng. Han var fra 1960 til 1965 formann i Renholdsverkets Arbeiderforening i Trondheim.
| Sigvart Peder Wang (født 25. januar 1910, død 25. mai 1977) var en norsk motstandsmann og fagforeningsmann, før krigen sentral i Norges Kommunistiske Parti i Trøndelag.
På slutten av 1920-tallet var Wang en av de unge NKP hadde tro på. Han fikk plass ved Kominterns kaderskole i Moskva. Fra 1928 til 1931 studerte han ved KUNMZ, det såkalte «Vesten-universitetet».Da han kom tilbake til hjemlandet fikk han oppgaven som NKP-distriktssekretær for Trøndelag, og i 1931 gikk han inn i ledelsen for Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Da krigen kom til Norge var Wang organisasjonssekretær i partiet i Trondheim/Trøndelag. Etter at NKP ble forbudt i august 1940 fortsatte partiet aktiviteten i illegale former.
I 1941 klarte imidlertid Henry Rinnans folk å infiltrere NKPs nettverk i Trondheim, og rulle opp store deler av organisasjonen. I oktober-november ble om lag 50 personer arrestert, blant dem Wang og Jørgen Vogt i den lokale partiledelsen. Wang ble tatt 14. oktober 1941, innbrakt på Vollan og plassert på Falstad fangeleir. 8. desember 1943 ble han sendt til Tyskland og Sachsenhausen. Der satt han som «fange 73910» til krigen sluttet.Etter krigen var Wang aktiv i fagforeningssammenheng. Han var fra 1960 til 1965 formann i Renholdsverkets Arbeiderforening i Trondheim.
== Referanser == | Sigvart Peder Wang (født 25. januar 1910, død 25. | 198,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.