url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Le_Bon | 2023-02-04 | Simon Le Bon | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra distriktet Hertsmere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Simon John Charles Le Bon (født 27. oktober 1958 i Bushey, Hertfordshire, England) er en britisk sanger, musiker og komponist som er med i new romantic-gruppen Duran Duran i 1980-årene og tidligere medlem Arcadia sammen med Nick Rhodes og Roger Andrew Taylor.
Duran Duran ble innvotert i Rock and Roll Hall of Fame i 2022.
| Simon John Charles Le Bon (født 27. oktober 1958 i Bushey, Hertfordshire, England) er en britisk sanger, musiker og komponist som er med i new romantic-gruppen Duran Duran i 1980-årene og tidligere medlem Arcadia sammen med Nick Rhodes og Roger Andrew Taylor.
Duran Duran ble innvotert i Rock and Roll Hall of Fame i 2022.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Simon Le Bon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Simon Le Bon på Internet Movie Database
(en) Simon Le Bon hos The Movie Database
(en) Simon Le Bon hos Internet Broadway Database
(en) Simon Le Bon på Discogs
(en) Simon Le Bon på MusicBrainz
(en) Simon Le Bon på Songkick
(en) Simon Le Bon på Last.fm
(en) Simon Le Bon på AllMusic
(en) Simon Le Bon på AllMusic
Simon Le Bon på Twitter
Simon Le Bon på Facebook
Den offisielle SYN Entertainment siden Arkivert 22. desember 2014 hos Wayback Machine.
Duran Duran nettside | Simon John Charles Le Bon (født 27. oktober 1958 i Bushey, Hertfordshire, England) er en britisk sanger, musiker og komponist som er med i new romantic-gruppen Duran Duran i 1980-årene og tidligere medlem Arcadia sammen med Nick Rhodes og Roger Andrew Taylor. | 198,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_E._du_Pont | 2023-02-04 | John E. du Pont | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Filantroper fra USA', 'Kategori:Filatelister', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ornitologer fra USA', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Personer fra USA dømt for drap', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | John Eleuthère du Pont (født 22. november 1938 i Philadelphia, død 9. desember 2010 i State Correctional Institution – Laurel Highlands) var en USA-amerikansk filantrop, ornitolog og filatelist, som endte sine dager i fengsel, dømt for drap.
| John Eleuthère du Pont (født 22. november 1938 i Philadelphia, død 9. desember 2010 i State Correctional Institution – Laurel Highlands) var en USA-amerikansk filantrop, ornitolog og filatelist, som endte sine dager i fengsel, dømt for drap.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Du Pont tilhørte familien bak det berømte industrikonsernet med samme navn. Han vokste opp på foreldrenes gård, Liseter Hall Farm, som drev med avl av fullblodshester. Under studiene ble han interessert i zoologi, særlig ornitologi, og han endte opp med å ta en grad ved Villanova University i hjembyen.
=== Ornitolog, filatelist, filantrop ===
Han publiserte flere bøker og artikler om fuglelivet på Filippinene og stillehavsøyene. Han oppdaget under sine reiser flere fuglearter som ikke var kjent av andre enn lokalfefolkningen innen da, og var den første til å beskrive mer enn to dusin av artene vitenskapelig.
I 1957 grunnla han Delaware Museum of Natural History med utgangspunkt i egne samlinger av 66 000 fugler og to millioner skjell. Han satt lenge i dets styre, og var etter at det åpnet dets direktør i mange år.
Du Pont var en ivrig samler på mange områder. Frimerkesamlingene av Britisk Nord-Amerika og Samoa var svært anerkjente. På utstillinger oppnådde du Pont fem internasjonale Grand Prix, noe som er svært uvanlig innen filatelien. Mest kjent på dette området er han nok likevel som mangeårig eier av verdens dyreste frimerke, British Guiana 1c magenta. Han kjøpte det for rundt en million dollar i 1980. Etter hans død blei det i 2014 solgt for 9,5 millioner dollar.
En annen av du Ponts interesser var idrett. På Liseter Hall opprettet han et avansert treningssenter for bryting, svømming og femkamp. Han hadde sjøl vært aktiv og relativt dyktig i de to sistnevnte idrettsgreinene. David Schultz, som tok olympisk brytegull i 1984, var av dem som blei ansatt som trenere her. Schultz og familien fikk også bolig på eiendommen, og han ble en nær venn av du Pont.
=== Eksentrisitet, drapsdom ===
Du Pont hadde imidlertid alkoholproblemer, og han ble utover på 1990-tallet mer og mer eksentrisk i sin oppførsel. Den 26. januar 1996 skjøt og drepte han David Schultz i vitners nærvær. Domstolen fant ham mentalt ustabil, men likevel straffskyldig, og han ble dømt til 13–30 års fengsel. Han søkte om løslatelse etter tretten år, men dette blei avslått. I 2010 døde han i fengslet.
I du Ponts testamente var den bulgarske bryteren og OL-mesteren Valentin Jordanov med familie innsatt som hovedarvinger. Testamentet blei forsøkt gjort ugyldig av du Ponts slektninger, men de fikk ikke medhold i retten.I 2014 kom den prisbelønte filmen Foxcatcher, om du Pont og forholdet til Schultz.
== Verker ==
Living Volutes: A Monograph of the Recent Volutidae of the World. (mit Clifton S. Weaver) Weidner & Sons Publishing, 1970, ISBN 978-0-913176-01-6.
Philippine Birds. Delaware Museum of Natural History, 1971.
Birds of Dinagat and Siargao, Philippines: An Expedition Report. (mit D.S. Rabor), Delaware Museum of Natural History, 1973.
South Sulu Archipelago Birds: An Expedition Report. (mit D.S. Rabor), Delaware Museum of Natural History, 1973.
South Pacific Birds. Delaware Museum of Natural History, 1976, ISBN 978-0-913176-04-7.
Off the Mat: Building Winners in Life. Jameson Books, 1987, ISBN 978-0-915463-54-1.
Never Give Up. Jameson Books, 1990.
== Referanser ==
== Kilder ==
Jeré Longman: «John E. du Pont, Heir Who Killed an Olympian, Dies at 72», nekrolog i New York Times 9. desember 2010; besøkt 1. januar 2015.
Ørn Grahm: «Stor pris på lite merke», i Frimerkeposten nr. 5, 2014.
Bill Hewitt: «A Man Possessed» Arkivert 8. desember 2014 hos Wayback Machine., i People nr. 6, 1996; besøkt 1. januar 2015. | John Eleuthère du Pont (født 22. november 1938 i Philadelphia, død 9. | 198,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lynn_Canal | 2023-02-04 | Lynn Canal | ['Kategori:135°V', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Alaskas geografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i USA', 'Kategori:Sider med kart'] | Lynn Canal, på norsk Lynnkanalen, er en fjord på sørkysten til Alaska i USA. Den utgjør den innerste fortsettingen av sundet Chatham Strait. Lynn Canal er omtrent 140 kilometer lang og 10-15 kilometer brei. Den har et maksimalt dyp på 610 meter, og er den dypeste fjorden i Nord-Amerika utenfor Grønland.
| Lynn Canal, på norsk Lynnkanalen, er en fjord på sørkysten til Alaska i USA. Den utgjør den innerste fortsettingen av sundet Chatham Strait. Lynn Canal er omtrent 140 kilometer lang og 10-15 kilometer brei. Den har et maksimalt dyp på 610 meter, og er den dypeste fjorden i Nord-Amerika utenfor Grønland.
== Referanser == | Lynn Canal, på norsk Lynnkanalen, er en fjord på sørkysten til Alaska i USA. Den utgjør den innerste fortsettingen av sundet Chatham Strait. | 198,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaos_Michaloliakos | 2023-02-04 | Nikolaos Michaloliakos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Greske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Athen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nikolaos G. Michaloliakos (gresk Νικόλαος Γ. Μιχαλολιάκος, født 16. desember 1957 i Athen) er en gresk politiker og partileder for Gyllent daggry.
Michaloliakos er utdannet matematiker ved Universitetet i Athen. Han har vært involvert i politikk helt siden 1970-tallet. Michaloliakos ble etter valget i januar 2015, da han ble valgt fra Athen, gruppeleder for sitt parti i Hellas' parlament.
| Nikolaos G. Michaloliakos (gresk Νικόλαος Γ. Μιχαλολιάκος, født 16. desember 1957 i Athen) er en gresk politiker og partileder for Gyllent daggry.
Michaloliakos er utdannet matematiker ved Universitetet i Athen. Han har vært involvert i politikk helt siden 1970-tallet. Michaloliakos ble etter valget i januar 2015, da han ble valgt fra Athen, gruppeleder for sitt parti i Hellas' parlament.
== Referanser == | Nikolaos G. Michaloliakos (gresk Νικόλαος Γ. | 198,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8stelva | 2023-02-04 | Røstelva | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Tjeldsund'] | Røstelva er ei elv i Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark, rundt en kilometer nord for Evenes lufthavn. Elva er 1,07 km lang, og har et nedbørfelt på 56,13 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,34 m³/s.Røstelva er en del av Tårstadvassdraget og renner mot vest fra Langvatnet til Lavangsvatnet. Den øverste delen av elva er rolig og stilleflytende, mens den i nedre del går i små fosser og stryk. Det er anlagt fisketrapper forbi strykene, og denne delen av elva er fredet, slik at bare den øvre tredjedelen er åpen for fiske.
| Røstelva er ei elv i Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark, rundt en kilometer nord for Evenes lufthavn. Elva er 1,07 km lang, og har et nedbørfelt på 56,13 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,34 m³/s.Røstelva er en del av Tårstadvassdraget og renner mot vest fra Langvatnet til Lavangsvatnet. Den øverste delen av elva er rolig og stilleflytende, mens den i nedre del går i små fosser og stryk. Det er anlagt fisketrapper forbi strykene, og denne delen av elva er fredet, slik at bare den øvre tredjedelen er åpen for fiske.
== Referanser == | | munning = Lavangsvatnet | 198,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfredo_Evangelista | 2023-02-04 | Alfredo Evangelista | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske boksere', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | Alfredo «Lince» Evangelista Chamorro (født 3. desember 1954 i Montevideo) var en uruguayansk-spansk bokser.Evangelista kjempet Muhammad Ali i 1977. Han mistet ved enstemmig avgjørelse. Han kjempet også mot Larry Holmes for World Boxing Council tittel.
| Alfredo «Lince» Evangelista Chamorro (født 3. desember 1954 i Montevideo) var en uruguayansk-spansk bokser.Evangelista kjempet Muhammad Ali i 1977. Han mistet ved enstemmig avgjørelse. Han kjempet også mot Larry Holmes for World Boxing Council tittel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Alfredo Evangelista – Munzinger Sportsarchiv
(en) Alfredo Evangelista – BoxRec | Spania Uruguay | 198,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torshov | 2023-02-04 | Torshov | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Torshov'] | Torshov (eldre, uhistorisk skriftform Thorshoug, Torshaug; lokal uttale «Tors'au», IPA: [²tuːʂ(h)æʉ], prep. på) er et sogn og strøk nord for Grünerløkka med navn etter Torshov gård.
Torshov har industriområde langs Akerselva og hører sammen med industriutbyggingen av Sagene. Lenger øst fantes tidligere løkker og småhus, en forstadsbebyggelse innlemmet i byen 1878. 270 daa (270 000 m²) ble kjøpt av kommunen 1916, boligkomplekser oppført 1917–1925. Leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet i vest. Boligblokker og høyhus oppført i senere år på tomtene etter småhusbebyggelsen fra 1800-tallet i sør og øst.
Vogts gate fungerer som strøkets hovedgate. Gaten trafikkeres av trikker mellom sentrum og Kjelsås. Langs Vogts gate ligger flere kaffebarer, restauranter og kaféer.
Torshovparken, Torshovdalen, Torshov kirkepark og Haarklous plass er strøkets parker.
Torshov offentlige skole ble oppført 1878. Torshov ble utskilt fra Sagene som egen menighet 1930. Torshov kirke innviet 1958. Torshovstrøket er skildret i Oskar Braatens fortellinger og skuespill.
Navnet Torshov er satt sammen av det norrøne gudenavnet Þórr (Tor) og hov («hedensk gudshus» eller «høgd»). Det er dokumentert som i-sted i 1370 («i þossofuue»), men er i dag på-sted. Uhistoriske skrivemåter som Thorshoug og Torshaug kommer av at etterfestet -hov i uttalen har falt sammen med haug.
| Torshov (eldre, uhistorisk skriftform Thorshoug, Torshaug; lokal uttale «Tors'au», IPA: [²tuːʂ(h)æʉ], prep. på) er et sogn og strøk nord for Grünerløkka med navn etter Torshov gård.
Torshov har industriområde langs Akerselva og hører sammen med industriutbyggingen av Sagene. Lenger øst fantes tidligere løkker og småhus, en forstadsbebyggelse innlemmet i byen 1878. 270 daa (270 000 m²) ble kjøpt av kommunen 1916, boligkomplekser oppført 1917–1925. Leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet i vest. Boligblokker og høyhus oppført i senere år på tomtene etter småhusbebyggelsen fra 1800-tallet i sør og øst.
Vogts gate fungerer som strøkets hovedgate. Gaten trafikkeres av trikker mellom sentrum og Kjelsås. Langs Vogts gate ligger flere kaffebarer, restauranter og kaféer.
Torshovparken, Torshovdalen, Torshov kirkepark og Haarklous plass er strøkets parker.
Torshov offentlige skole ble oppført 1878. Torshov ble utskilt fra Sagene som egen menighet 1930. Torshov kirke innviet 1958. Torshovstrøket er skildret i Oskar Braatens fortellinger og skuespill.
Navnet Torshov er satt sammen av det norrøne gudenavnet Þórr (Tor) og hov («hedensk gudshus» eller «høgd»). Det er dokumentert som i-sted i 1370 («i þossofuue»), men er i dag på-sted. Uhistoriske skrivemåter som Thorshoug og Torshaug kommer av at etterfestet -hov i uttalen har falt sammen med haug.
== Se også ==
Torshovbyen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Oslo byleksikon, 1987.
== Eksterne lenker ==
Sagene Torshov Historielag
Historiske fotografier av det kommunale boliganlegget Torshov. Byarkivets hjemmeside (lest 2. juni 2008) | Torshov skole var en statlig spesialskole for elever med lærevansker. Skolen ble etablert i 1878 av Johan Anton Lippestad som Anstalten for aandelig abnorme Piger og kort tid etter som Institutt for aandelig abnorme piger Thorshaug. | 198,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Carlos_Montiel | 2023-02-04 | Juan Carlos Montiel | ['Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-08', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | Juan Carlos «Tito» Montiel Zauco (født 12. november 1965 i Montevideo) var en uruguayansk bokser.Montiel tok bronse i de Panamerikanske leker 1987 i Indianapolis, USA,.
| Juan Carlos «Tito» Montiel Zauco (født 12. november 1965 i Montevideo) var en uruguayansk bokser.Montiel tok bronse i de Panamerikanske leker 1987 i Indianapolis, USA,.
== Se også ==
José María Flores Burlón
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Juan Carlos Montiel – Olympedia
(en) Juan Carlos Montiel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Juan Carlos Montiel – BoxRec | Uruguay | 198,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfredo_Petrone | 2023-02-04 | Alfredo Petrone | ['Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | Alfredo Petrone (født 26. november 1918 i Montevideo) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
| Alfredo Petrone (født 26. november 1918 i Montevideo) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alfredo Petrone – Olympedia
(en) Alfredo Petrone – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Uruguay | 198,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Mar%C3%ADa_Flores_Burl%C3%B3n | 2023-02-04 | José María Flores Burlón | ['Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-08', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | José María Flores Burlón (født 10. februar 1955 i Montevideo) var en uruguayansk bokser med 115 kamper.
| José María Flores Burlón (født 10. februar 1955 i Montevideo) var en uruguayansk bokser med 115 kamper.
== Se også ==
Juan Montiel
Alfredo Petrone
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) José María Flores Burlón – BoxRec
Uruguayansk boksing (spansk) | Uruguay | 198,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Lippestad | 2023-02-04 | Geir Lippestad | ['Kategori:Ap-politikere i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Breivik-saken', 'Kategori:Byråder i Oslo', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske frimurere', 'Kategori:Partiet Sentrum-politikere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Geir Lippestad (født 7. juni 1964) er en norsk forsvarsadvokat og politiker for Partiet Sentrum. Han har tidligere vært lokalpolitiker i Oslo for Arbeiderpartiet. Fra oktober 2015 til desember 2017 var han byråd for næring og eierskap i Oslo.
| Geir Lippestad (født 7. juni 1964) er en norsk forsvarsadvokat og politiker for Partiet Sentrum. Han har tidligere vært lokalpolitiker i Oslo for Arbeiderpartiet. Fra oktober 2015 til desember 2017 var han byråd for næring og eierskap i Oslo.
== Yrkeskarriere ==
Lippestad var forsvarer for Ole Nicolai Kvisler, som i 2002 ble dømt til 17 års fengsel for drapet på Benjamin Hermansen, etter det såkalte Holmlia-drapet.Han var også forsvarer for Anders Behring Breivik etter terrorangrepene i 2011. Lippestad ble oppnevnt etter Breiviks eget ønske. Lippestad uttalte seg om sin rolle som forsvarer for Breivik.
Under rettssaken hadde Lippestad bistand av tre andre advokater fra eget firma. For arbeidet som forsvarer ble Lippestad kåret til «Årets prestasjon» i 2011 i Finansavisens årlige advokatkåring.Geir Lippestad har vært byråd for næring og eierskap i Oslo 2015-2018.
Han har vært generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund.
== Styreverv ==
Lippestad har vært medlem i Pasientskadenemnda. Han har også tidligere vært styreleder i Universell Utforming. Lippestad har dessuten vært styreleder i Tankesmien Agenda, Sykehusklovnene og Chat Noir.
== Politiker ==
=== Arbeiderpartiet ===
Lippestad har tidligere vært nestleder i Nordstrand Arbeiderparti. Fra oktober 2015 til desember 2017 var han byråd for næring og eierskap i Oslo, som representant for Arbeiderpartiet.
=== Partiet Sentrum ===
Høsten 2020 tok han initiativet til å etablere et nytt politisk parti kalt Partiet Sentrum. Ifølge utsagn fra dem selv, legger partiet FNs bærekraftsmål og menneskerettighetserklæringen til grunn for utforming av sin politikk, og henter inspirasjon fra fellestrekkene i sosialdemokratisk, kristendemokratisk og kristensosialistisk tenkning.Partiet Sentrum rekrutterte blant annet politikere som tidligere hadde representert Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, og definerte seg som blokkuavhengig, men med ønske om regjeringsskifte etter stortingsvalget 2021. 2. desember 2020 annonserte Lippestad at Partiet Sentrum hadde samlet mer enn 6000 underskrifter som ønsket partiet registrert i henhold til partilovens krav.
== Familie ==
Geir Lippestad er oldebarn av Carl Thorvald Lippestad, bror til skolemannen Johan Anton Lippestad. Han er gift, har fire egne barn og fire stebarn. Hans datter Rebekka døde i 2013.
== Litteratur ==
Geir Lippestad og Jon Gangdal Det vi kan stå for, 2013 ISBN 978-82-03-29394-8
Et større vi (2016)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Geir Lippestad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Geir Lippestad på Internet Movie Database
(en) Geir Lippestad hos The Movie Database
(no) Advokatfirmaet Lippestad AS – hjemmeside | Carl Thorvald Lippestad (født Carl Thorvald Leppestad 19. april 1856Østfold fylke, Hobøl, Ministerialbok nr. | 198,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arqu%C3%ADmedes_Arrieta | 2023-02-04 | Arquímedes Arrieta | ['Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | Arquímedes Arrieta (født 1. mai 1918) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
| Arquímedes Arrieta (født 1. mai 1918) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
== Se også ==
Juan Bregaliano
Liberto Corney
José Feans
Alfredo Petrone
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arquímedes Arrieta – Olympics.com
(en) Arquímedes Arrieta – Olympic.org
(en) Arquímedes Arrieta – Olympedia
(en) Arquímedes Arrieta – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Uruguay | 198,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Feans | 2023-02-04 | José Feans | ['Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | José Feans (født 24. april 1912) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
| José Feans (født 24. april 1912) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
== Se også ==
Antonio Adipe
Arquímedes Arrieta
Alfredo Petrone
Andrés Recalde
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) José Feans – Olympedia
(en) José Feans – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
Uruguay under Sommer-OL 1936 Arkivert 23. desember 2008 hos Wayback Machine. (engelsk) | Uruguay | 198,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anacharsis_Cloots | 2023-02-04 | Anacharsis Cloots | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1794', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1755', 'Kategori:Henrettede franskmenn', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kreis Kleve', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean Baptiste (Anacharsis) du Val-de-Grâce, baron du Cloots (født 24. juni 1755 i Schloss Gnadenthal i Donsbrüggen ved Kleve, henrettet 24. mars 1794) var en revolusjonspolitiker og ledende ateist i Frankrike.
| Jean Baptiste (Anacharsis) du Val-de-Grâce, baron du Cloots (født 24. juni 1755 i Schloss Gnadenthal i Donsbrüggen ved Kleve, henrettet 24. mars 1794) var en revolusjonspolitiker og ledende ateist i Frankrike.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn, yngre år ===
Cloots var sønn av den nederlandsk-prøyssiske adelsmann Thomas Franziskus de Cloots (også: Clootz), en katolikk som hadde forlatt de protestantiske Nederlandene og kommet til Tyskland. Faren sendte sønnen til kirkeskoler i Brussel og Mons og til det parisiske Collège du Plessis, der han i tillegg til undervisning i katolsk tro også ble kjent med opplysningstankene til sin onkel abbé Cornelius de Pauw, en diplomat, geograf og filosof ved Fredrik den stores hoff. Deretter dro han til militærakademiet i Berlin. Etter farens døds avbrøt han sin påbegynte militære karriere, og flyttet som 20-åring til Paris. Han hadde arvet en stor formue, og levde høyt på sine rikdommer.I Paris kom han i kontakt med de intellektuelle salonger og ble personlig kjent med Jean-Jacques Rousseau og Voltaire. I tiltakende opposisjon mot kirke og monarki forfattet han skrifter som dramaet Voltaire triomphant ou les prêtres décus (Den triumferende Voltaire eller de skuffede prester) og i 1785 reformkatalogen Voeux d’un Gallophile (En frankofils ønsker).
=== Den franske revolusjon ===
Han var en varm tilhenger av den franske revolusjon og var en flittig taler i jakobinerklubben og en produktiv revolusjonær forfatter. Baron Cloots tilhørte den radikale gruppen og la vekt på revolusjonens universale karakter og så en verdensomspennende revolusjonær republikk som målet.I 1792 stilte han 12.000 livres til disposisjon for den franske republikk for å oppsette og bevæpne førti eller femti mann for menneskets kamp mot tyranniet.Han gjorde sig kjent ved flere dramatiske utspill, som da han lot føre frem en mengde representanter for forskjellige fremmede folk, for å la disse erklære sin tilslutning til revolusjonen. Et annet dramatisk utspill var da han etter opptøyene den 10. august 1792 erklærte seg som Jesu Kristi personlige fiende, og avsverget kristendommen og fordømte enhver såkalt åpenbart religion. Han oppgav sitt kristne døpenavn og tok navnet Anacharsis, etter en oldtidsskikkelse som var blitt fremtatt fra glemselen i den kjente filosofiske fortelling Voyage de jeune Anacharsis en Grèce (1788) av abbé Jean-Jacques Barthélemy.
I 1792 fikk han fransk statsborgerskap og ble samme år innvalgt i konventet. Han tilhørte der Bergets venstrefløy.
Høydepunktet for hans politiske karriere var da han den 10. november 1793 organiserte den store ateistiske seremoni til ære for «Fornuften» i katedralen Notre Dame de Paris, som han omgjorde til «Fornuftens og Frihetens tempel».
Han ble henrettet i samband med Robespierres maktovertakelse sammen med hébertistene, selv om han egentlig ikke tilhørte dem.
== Verker ==
Voltaire triomphant ou les prêtres décus (178?) [1]
La Certitude des preuves du mahométisme (London, 1780), published under the pseudonym of Ali-GurBer, in answer to Nicolas-Sylvestre Bergier's
Voeux d’un Gallophile (1785).
Certitude des preuves du christianisme
L'Orateur du genre humain, ou Dépêches du Prussien Cloots au Prussien Herzberg (Paris, 1791)
La République universelle ou adresse aux tyrannicides (1792).
Adresse d'un Prussien à un Anglais (Paris, 1790), 52 p. [2]
Bases constitutionnelles de la République du genre humain (Paris, 1793), 48 p. [3]
Discours prononcé à la barre de l'Assemblée nationale par M. de Cloots, du Val-de-Grâce,... à la séance du 19 juin 1790 (1790), 4 p. [4]
== Litteratur ==
Georges Avenel: Anacharsis Cloots. L’orateur du genre humain. Paris! France! Univers!. Paris 1976 (Repr. v. 1865).
Selma Stern: Anacharsis Cloots, der Redner des Menschengeschlechts. Ein Beitrag zur Geschichte der Deutschen in der französischen Revolution. Berlin 1914
Bernd Schminnes: Anacharsis Cloots - Der Redner des Menschengeschlechts. Vom Baron zum visionären Revolutionär. In: Bernd Schminnes (Hg.): Anacharsis Cloots - Der Redner des Menschengeschlechts. Kleve 1988 (Ausstellungskatalog), S. 9-38.
Roland Mortier: Anacharsis Cloots ou l’utopie foudroyée. Paris 1995.
François Labbé: Anacharsis Cloots. Le Prussien Francophile. Paris 1999.
Francis Cheneval: Der kosmopolitische Republikanismus – erläutert am Beispiel Anacharsis Cloots. In: Zeitschrift für philosophische Forschung. Heft 3, 2004.
(de) Emanuel Leser: «Cloots, Johann Baptist v.». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 337–339.
Jürgen Storost: Anacharsis Cloots. Zur Universalität des Französischen im 18. Jahrhundert. In: Jürgen Storost: In memoriam Vladimiro Macchi. Romanistischer Verlag, Bonn 2008, Seite 214–227.
Svensk uppslagsbok. Lund 1931.
== Referanser == | Jean Baptiste (Anacharsis) du Val-de-Grâce, baron du Cloots (født 24. juni 1755 i Schloss Gnadenthal i Donsbrüggen ved Kleve, henrettet 24. | 198,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naut%C3%A5a | 2023-02-04 | Nautåa | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Evenes'] | Nautåa er ei elv i Evenes kommune i Nordland. Den renner ut fra sørenden av Kjerkhaugvatnet (25 moh) og munner ut helt sørøst i Langvatnet (16 moh.). Elva er en del av Tårstadvassdraget og er 1,13 km lang. Øverst i elva ligger strykene i Kjerkhaugfossen, mens den nedre delen er rolig og stilleflytende.
Hele Nautåas løp ligger innenfor Nautå naturreservat.
| Nautåa er ei elv i Evenes kommune i Nordland. Den renner ut fra sørenden av Kjerkhaugvatnet (25 moh) og munner ut helt sørøst i Langvatnet (16 moh.). Elva er en del av Tårstadvassdraget og er 1,13 km lang. Øverst i elva ligger strykene i Kjerkhaugfossen, mens den nedre delen er rolig og stilleflytende.
Hele Nautåas løp ligger innenfor Nautå naturreservat.
== Referanser == | | munning = Langvatnet | 198,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liberto_Corney | 2023-02-04 | Liberto Corney | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | Liberto Corney Espallargas (født 20. februar 1905 i Buenos Aires, død 1955 i Montevideo) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
| Liberto Corney Espallargas (født 20. februar 1905 i Buenos Aires, død 1955 i Montevideo) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
== Se også ==
José Feans
Alfredo Petrone
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Liberto Corney – Olympedia
(en) Liberto Corney – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
Uruguay under Sommer-OL 1924 Arkivert 23. desember 2008 hos Wayback Machine. (engelsk) | Liberto Corney Espallargas (født 20. februar 1905 i Buenos Aires, død 1955 i Montevideo) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. | 198,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Adipe | 2023-02-04 | Antonio Adipe | ['Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | Antonio R. Adipe Marrone (født 24. april 1912 i Montevideo) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
| Antonio R. Adipe Marrone (født 24. april 1912 i Montevideo) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
== Se også ==
Liberto Corney
Francisco Costanzo
José Feans
Alfredo Petrone
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antonio Adipe – Olympedia
(en) Antonio Adipe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Uruguay | 198,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_etter_HDI_etter_%C3%A5r | 2023-02-04 | Liste over land etter HDI etter år | ['Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Pekere', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Liste over land etter HDI har flere betydninger:
Liste over land etter HDI (1990)
Liste over land etter HDI (2005)
Liste over land etter HDI (2006)
Liste over land etter HDI (2007)
Liste over land etter HDI (2010)
Liste over land etter HDI (2011)
Liste over land etter HDI (2013)
Liste over land etter HDI (2014)
Liste over land etter HDI (2020)
Liste over land etter HDI (2021) (siste) | Liste over land etter HDI har flere betydninger:
Liste over land etter HDI (1990)
Liste over land etter HDI (2005)
Liste over land etter HDI (2006)
Liste over land etter HDI (2007)
Liste over land etter HDI (2010)
Liste over land etter HDI (2011)
Liste over land etter HDI (2013)
Liste over land etter HDI (2014)
Liste over land etter HDI (2020)
Liste over land etter HDI (2021) (siste) | HDI (Human Development Index) er et mål på hvor godt visse sosiale og politiske sider ved enkeltland er utviklet. Frara 1990 er den blitt brukt i FNs årlige rapport Human Development Report. | 198,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blue_Line_International | 2023-02-04 | Blue Line International | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rederier', 'Kategori:Selskaper etablert i 2003', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2017'] | Blue Line International er et kroatiskbasert internationalt maritimt selskap. Det handler med transport av passasjerer og kjøretøy mellom Kroatia og Italia. Blue Line International ble grunnlagt i 1993. Deres første passasjerskip MS «Kraljica mira» seilte til Italia som humanitær hjelp med flyktninger. «Kraljica mira» seilte da under flagget til SEM Maritime Company (SMC). I 1997 ble passasjerskipet «Split 1700» tilsluttet det samme selskapet. I 2003 erstattet Blue Line International SMC som utøver av fergetransporten mellom Italia og Kroatia.
Selskapets største skip, MV «Ancona», ble kjøpt i 2003. Hun ble siden seilt på Blue Lines regulære ruter inntil 2010.
MS «Regina della Pace» ble seilt mellom Ancona og Hvar, Ancona og Vis og Ancona og Split i perioden 2010-2017.
| Blue Line International er et kroatiskbasert internationalt maritimt selskap. Det handler med transport av passasjerer og kjøretøy mellom Kroatia og Italia. Blue Line International ble grunnlagt i 1993. Deres første passasjerskip MS «Kraljica mira» seilte til Italia som humanitær hjelp med flyktninger. «Kraljica mira» seilte da under flagget til SEM Maritime Company (SMC). I 1997 ble passasjerskipet «Split 1700» tilsluttet det samme selskapet. I 2003 erstattet Blue Line International SMC som utøver av fergetransporten mellom Italia og Kroatia.
Selskapets største skip, MV «Ancona», ble kjøpt i 2003. Hun ble siden seilt på Blue Lines regulære ruter inntil 2010.
MS «Regina della Pace» ble seilt mellom Ancona og Hvar, Ancona og Vis og Ancona og Split i perioden 2010-2017.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Blue Line International – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Blue Line International er et kroatiskbasert internationalt maritimt selskap. Det handler med transport av passasjerer og kjøretøy mellom Kroatia og Italia. | 198,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mario_Cuomo | 2023-02-04 | Mario Cuomo | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Guvernører i New York', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mario Matthew Cuomo (født 15. juni 1932 i Queens, New York, død 1. januar 2015 i Manhattan, New York) var en amerikansk politiker (demokrat). Han var guvernør i New York i tre perioder fra 1983 til 1995. Cuomo døde bare noen timer etter at hans sønn Andrew Cuomo var blitt innsatt i sin andre periode som guvernør.
| Mario Matthew Cuomo (født 15. juni 1932 i Queens, New York, død 1. januar 2015 i Manhattan, New York) var en amerikansk politiker (demokrat). Han var guvernør i New York i tre perioder fra 1983 til 1995. Cuomo døde bare noen timer etter at hans sønn Andrew Cuomo var blitt innsatt i sin andre periode som guvernør.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Mario Cuomo var sønn av katolske italienske innvandrere til USA. Faren Andrea Cuomo var fra Nocera Inferiore, og moren Immacolata (født Giordano) var fra Tramonti i Campania. Familien eide en forretning i South Jamaica i Queens.
Cuomo fikk sin skolegang og høyere undervisning i hjembyen, og avla i 1953 sin grunneksamen og i 1956 juristeksamen ved St. John's University i New York City. Deretter var han advokat.
Den ambisjon han hadde hatt om å bli profesjonell baseballspiller la han bort etter å ha pådratt seg en idrettsskade.
=== Politiker ===
Cuomo var kandidat i 1977 til borgermestervalget i New York. Han tapte i demokratenes primærvalg mot Ed Koch, men bestemte seg for likevel å stille til valg, for det lille partiet Liberal Party of New York. Han tapte med knapp margin mot Koch i selve borgermestervalget.
I guvernørvalget i 1978 ble Cuomo som demokrat valgt til viseguvernør i staten New York. Han tjenestegjorde som viseguvernør 1979-1982. I guvernørvalget i 1982 beseiret han Koch i demokratenes primærvalg og vant knepent mot republikaneren Lewis Lehrman i selve guvernørvalget.
Han fikk nasjonalt ry meget på grunn av en tale han holdt under Democratic National Convention i 1984, der han kritiserte president Ronald Reagans politikk. Etter dette ble han i vide kretser ansett som den ledende potensielle kandidat som Det demokratiske partis presidentkandidat ved valgene både i 1988 og 1992, men begge ganger avstod han fra å la seg nominere. Han fikk en slags status som nølende eller motvillig fanebærer for demokratene ved disse anledninger, og fikk tilnavnet Hamlet on the Hudson.Cuomo ble kjent for sine liberale standpunkter, som for eksempel sin sterke motstand mot dødsstraff. I sin embedstid forhindret ham ved sitt veto flere ganger at dødsstraffen ble gjeninnført i delstaten. Han var personlig motstander av abort, men inntok politisk det såkalte pro-choice-standpunkt.Etter tre mandatperioder som guvernør tapte Cuomo i 1994 guvernørvalget mot George Pataki.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mario Cuomo – Baseball-Reference.com (Minor League) | Mario Matthew Cuomo (født 15. juni 1932 i Queens, New York, død 1. | 198,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andfjellet | 2023-02-04 | Andfjellet | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Rana', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Saltfjellet', 'Kategori:Sider med kart'] | Andfjellet er et fjell på fjellmassivet Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fjellet ligger sørvest for Bureken har en høyde på 1 202 meter over havet.
| Andfjellet er et fjell på fjellmassivet Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fjellet ligger sørvest for Bureken har en høyde på 1 202 meter over havet.
== Referanser == | Andfjellet er et fjell på fjellmassivet Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fjellet ligger sørvest for Bureken har en høyde på meter over havet. | 198,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jetstar_Pacific_Airlines | 2023-02-04 | Jetstar Pacific Airlines | ['Kategori:1991 i Asia', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1991', 'Kategori:Vietnamesiske flyselskaper'] | Jetstar Pacific Airlines er et vietnamesisk lavprisflyselskap med hovedbase ved Tan Son Nhat internasjonale lufthavn i Ho Chi Minh-byen, Vietnam.
Selskapet flyr pr 2014 mellom destinasjoner i Vietnam, Macau, Singapore og Thailand. Selskapet starta flygningene sine 25. desember 1991.
| Jetstar Pacific Airlines er et vietnamesisk lavprisflyselskap med hovedbase ved Tan Son Nhat internasjonale lufthavn i Ho Chi Minh-byen, Vietnam.
Selskapet flyr pr 2014 mellom destinasjoner i Vietnam, Macau, Singapore og Thailand. Selskapet starta flygningene sine 25. desember 1991.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jetstar Pacific – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Jetstar Pacific Airlines | 198,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kerala_J._Snyder | 2023-02-04 | Kerala J. Snyder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikkforskere', 'Kategori:Organister fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kerala Johnson Snyder (1936–) er en amerikanisk musikkviter, organist og Professor Emerita ved Eastman School of Music.
| Kerala Johnson Snyder (1936–) er en amerikanisk musikkviter, organist og Professor Emerita ved Eastman School of Music.
== Liv ==
Snyder studerte ved Wellesley College (BA) og Harvard Divinity School, og tok sin PhD ved Yale University. Fra 1969 til 1981 underviste hun ved Yale, fra 1981 til 1987 ved University of Hartfords Hartt School of Music og fra 1987 ved Eastman School of Music.
Hun er ekspert på nordtysk og nordeuropeisk barokkmusikk, spesielt orgelmusikk, og har skrevet en innflytelsesrik biografi om Dietrich Buxtehude. I 1988 tok hun sammen med Erik Kjellberg fra Uppsala universitet initiativ til å digitalisere Dübensamlingen og gjøre den offentlig tilgjengelig på Internett. Databasen ble åpnet for allmennheten under et musikkvitenskapelig symposium i Uppsalas Museum Gustavianum med tilhørende konsert i Helga Trefaldighets kyrka september 2006.
== Æresbevisninger ==
1991 Buxtehudepreis der Hansestadt Lübeck
== Verk ==
Dieterich Buxtehude: Organist in Lübeck. Schirmer Books, New York 1987, ISBN 0-02-873080-1.
som redaktør: The Organ as a Mirror of Its Time. Oxford University Press, Oxford 2002, ISBN 0-19-514415-5.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Snyders webside ved Eastman School of Music
The Düben Collection Database Catalogue | Kerala Johnson Snyder (1936–) er en amerikanisk musikkviter, organist og Professor Emerita ved Eastman School of Music. | 198,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Binominal | 2023-02-04 | Binominal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Systematisk biologi'] | Binominal (latin - «dobbelt navn») er den spesielle formen arter skal navngis innenfor den biologiske nomenklaturen. Alle arter har et dobbeltnavn, der slekt og artsepitet alltid oppgis. For eksempel heter røyskatt Mustela erminea, der Mustela er røyskattslekten og erminea er arten. Slekten dekker alle arter som er bygget stort sett likt med bare størrelse eller farge som forskjell. I Norge er det fire arter av Mustela, for uten røyskatt er det snømus - Mustela nivalis, ilder - Mustela putorius og mink - Mustela (Neovison) vison.
Binominalnavnet skal skrives i kursiv. Dersom en tekst står i kursiv, skal binominalnavnet stå i normal skift. Etter gjeldende nomenklatur skal slektsnavnet alltid skrives med stor forbokstav, både når det står alene og som del av et binominal, mens artsepitetet skrives med små bokstaver.Der mange arter av samme slekt skal navngis etter hverandre, eller i tekster der et fåtall arter navngis flere ganger (som over), er det tillatt å forkorte slektsleddet til bare forbokstaven. Dette må bare gjøres der det ikke er noen fare for sammenblanding, og så lenge det fulle binominalnavnet har vært skrevet fullt ut tidligere i teksten slik at det ikke er noen tvil om hvilken art som beskrives. For røyskattslekten vil lista med norske arter gjerne bli skrevet som Mustela erminea, M. nivalis, M. putorius og M. vison. For enkelte arter er det forkortede binominalnavnet så vanlig at det brukes som populærnavn, slik som T. rex for Tyrannosaurus rex.
Binominalsystemet ble grunnlagt av Carl von Linné og brukes for å navngi alle dyr, planter, sopp, protister og bakterier.
| Binominal (latin - «dobbelt navn») er den spesielle formen arter skal navngis innenfor den biologiske nomenklaturen. Alle arter har et dobbeltnavn, der slekt og artsepitet alltid oppgis. For eksempel heter røyskatt Mustela erminea, der Mustela er røyskattslekten og erminea er arten. Slekten dekker alle arter som er bygget stort sett likt med bare størrelse eller farge som forskjell. I Norge er det fire arter av Mustela, for uten røyskatt er det snømus - Mustela nivalis, ilder - Mustela putorius og mink - Mustela (Neovison) vison.
Binominalnavnet skal skrives i kursiv. Dersom en tekst står i kursiv, skal binominalnavnet stå i normal skift. Etter gjeldende nomenklatur skal slektsnavnet alltid skrives med stor forbokstav, både når det står alene og som del av et binominal, mens artsepitetet skrives med små bokstaver.Der mange arter av samme slekt skal navngis etter hverandre, eller i tekster der et fåtall arter navngis flere ganger (som over), er det tillatt å forkorte slektsleddet til bare forbokstaven. Dette må bare gjøres der det ikke er noen fare for sammenblanding, og så lenge det fulle binominalnavnet har vært skrevet fullt ut tidligere i teksten slik at det ikke er noen tvil om hvilken art som beskrives. For røyskattslekten vil lista med norske arter gjerne bli skrevet som Mustela erminea, M. nivalis, M. putorius og M. vison. For enkelte arter er det forkortede binominalnavnet så vanlig at det brukes som populærnavn, slik som T. rex for Tyrannosaurus rex.
Binominalsystemet ble grunnlagt av Carl von Linné og brukes for å navngi alle dyr, planter, sopp, protister og bakterier.
== Referanser == | Binominal (latin - «dobbelt navn») er den spesielle formen arter skal navngis innenfor den biologiske nomenklaturen. Alle arter har et dobbeltnavn, der slekt og artsepitet alltid oppgis. | 198,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storelva_(Evenes_og_Sk%C3%A5nland) | 2023-02-04 | Storelva (Evenes og Skånland) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Evenes', 'Kategori:Elver i Tjeldsund'] | Storelva er ei elv i Evenes kommune i Nordland og Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark. Elva er 10,9 km lang, og har et nedbørfelt på 34,88 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,94 m³/s.
Elva har utspring i de skogkledte liene sørvest for Butoppen, nord for Trøsemarka i Tjeldsund, og renner i sørlig retning gjennom Trøsemarka. Ved Kvitfors mottar den de to sideelvene Øverelva og Kvitforselva, begge fra øst. Kvitforselva er lengre enn Storelva og anses derfor som Tårstadvassdragets fjerneste utspring. Sør for Kvitfors fortsetter elva mot sørvest og danner grensa mellom Troms og Finnmark og Nordland fylker. På hver sin side av de nederste delene av elva ligger henholdsvis Myrvatn naturreservat i Tjeldsund og Sommervatnet naturreservat i Evenes. En halv kilometer før munningen forlater elva fylkesgrensa og renner mot sør til den munner ut i nordenden av Nordvatnet i Evenes.
| Storelva er ei elv i Evenes kommune i Nordland og Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark. Elva er 10,9 km lang, og har et nedbørfelt på 34,88 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,94 m³/s.
Elva har utspring i de skogkledte liene sørvest for Butoppen, nord for Trøsemarka i Tjeldsund, og renner i sørlig retning gjennom Trøsemarka. Ved Kvitfors mottar den de to sideelvene Øverelva og Kvitforselva, begge fra øst. Kvitforselva er lengre enn Storelva og anses derfor som Tårstadvassdragets fjerneste utspring. Sør for Kvitfors fortsetter elva mot sørvest og danner grensa mellom Troms og Finnmark og Nordland fylker. På hver sin side av de nederste delene av elva ligger henholdsvis Myrvatn naturreservat i Tjeldsund og Sommervatnet naturreservat i Evenes. En halv kilometer før munningen forlater elva fylkesgrensa og renner mot sør til den munner ut i nordenden av Nordvatnet i Evenes.
== Referanser == | | munning = Nordvatnet | 198,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%B8semarka | 2023-02-04 | Trøsemarka | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Tjeldsund', 'Kategori:Sider med kart'] | Trøsemarka (nordsamisk: Vuopmegeahči) er ei bygd i Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark. Den ligger rundt ti kilometer øst for Evenskjer. Fv116 går gjennom bygda.
| Trøsemarka (nordsamisk: Vuopmegeahči) er ei bygd i Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark. Den ligger rundt ti kilometer øst for Evenskjer. Fv116 går gjennom bygda.
== Referanser == | Trøsemarka (nordsamisk: Vuopmegeahči) er ei bygd i Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark. Den ligger rundt ti kilometer øst for Evenskjer. | 198,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/International_Code_of_Zoological_Nomenclature | 2023-02-04 | International Code of Zoological Nomenclature | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Systematisk biologi'] | Den International Code of Zoological Nomenclature eller ICZN er de offisielle standardene og forskriftene for systematisk navngiving (nomenklatur) av dyr, som for eksempel arter, slekter og familier og høyere taxa, men ikke for eksempel hybrider eller varianter. Underarter er bare dekket i visse tilfeller . Regelverket vedlikeholdes av International Commission on Zoological Nomenclature og revideres med noen års mellomrom. Den er delt inn i kapitler, som igjen er delt i nummererte artikler som dekker et enkelt emne. Nyetableringer og revideringer publiseres i Catalogue of Life.
| Den International Code of Zoological Nomenclature eller ICZN er de offisielle standardene og forskriftene for systematisk navngiving (nomenklatur) av dyr, som for eksempel arter, slekter og familier og høyere taxa, men ikke for eksempel hybrider eller varianter. Underarter er bare dekket i visse tilfeller . Regelverket vedlikeholdes av International Commission on Zoological Nomenclature og revideres med noen års mellomrom. Den er delt inn i kapitler, som igjen er delt i nummererte artikler som dekker et enkelt emne. Nyetableringer og revideringer publiseres i Catalogue of Life.
== Slekt og art ==
Grunnlaget for klassifisering er navnereglene Carl von Linné grunnla, hvor hver art er får tildelt to navn. Den ene er et slektsnavn, som angir hvilken slekt arten tilhører, det andre er et artsepitet. Alle arter som tilhører samme slekt har samme slektsnavn. Det må ikke forekomme to slekter som har samme navn innenfor samme rike, men er tillatt hvis det er snakk om to forskjellige riker, slik at det ikke er noen mulighet for misforståelser. For eksempel har både brennmanet og en slekt med ugreinede trær fra Hawaii Cyanea som slektsnavn.I motsetning til slektsnavn, er det ingen begrensning på hvor mange arter som har samme artsepitet, så lenge de ikke er i samme slekt. Svært mange dyrearter har for eksempel vulgaris («vanlig»), grandis («stor») eller viridis («grønn)» som artsepitet. Ideelt sett skal epitetet være beskrivende i forhold til slektsnavnet, men ofte er arter navngitt etter funnsted, for eksempel Saxifraga osloensis (oslosildre, beskrevet fra Oslo) og Homo neanderthalensis (neandertalere, beskrevet fra Neanderthal, en liten dal ikke så langt fra Düsseldorf. Det er også vanlig å kalle opp arter etter personer.
== Artikler ==
Her er et sammendrag av innholdet i de viktigste artiklene. Nesten alle artiklene er delt inn i flere underartikler.
1 - Definisjon og avgrensning Zoological Nomenclature omfatter alle dyr (både levende og utdødd) og enkelte encellede organismer som opprinnelig ble beskrevet som et dyr, men som senere har blitt overført til riket protister. Regelverket omfatter også fossiler av (antatte) dyr som bare er kjent som fragmenter og i noen tilfeller til og med spor og sporfossiler. Verket regulerer hvordan nye arter skal navngis for at navnet skal aksepteres i vitenskapen, og hvordan etablerte navn eventuelt skal endres.
2 - Navngivningsregler for dyr som har vært beskrevet som noe annet
I tilfeller hvor en organisme som er beskrevet og navngitt under annen nomenklatur (for eksempel som plante eller bakterie), men senere er kommet til å bli oppfattet som et dyr, er navnet likevel beholdt under visse betingelser. Alle navn, som noen gang vært en del av den zoologiske nomenklaturen, er regnet som opptatt eller oppbrukt, selv om den aktuelle organismen ikke lenger ansett som et dyr.
3 - Vitenskapelige navn aksepteres kun hvis de er beskrevet etter 1757
1758 ble den 10. utgaven av Linnés Systema Naturae publisert. Den eksakte datoen er ikke kjent, derfor regnes zoologisk nomenklatur fra 1. januar 1758. Det eneste unntaket er Carl Alexander Clercks Svenske edderkopper som ble publisert i 1757, men i ICZN regnes som utstedt 1. januar 1758 .
4 - Navn på høyere taxa
Alle navnene på taxa av høyere rang enn den art, skal bestå av bare ett ord, og starter med majuskel.
5 - Navn av arten
Alle artene er navngitt i henhold til Linnés binominalsystem. Slektsnavn må begynne med store bokstaver, mens artsepitetet skal ha liten forbokstav. Underart skrevet som trinom, hvor de to første navnene følger samme mønster som artens binominal. Den tredje navnet identifiserer underarten og skal også begynne med liten forbokstav.
6 - Navn på underslekter
Navn på underslekt skal oppgis i parentes etter slektsnavnet, men før artsepitetet.
8-10 - Krav til gyldige vitenskapelige publikasjoner
Publikasjoner må være allment tilgjengelige (enten elektronisk eller trykket i et høyt antall utgaver) og være distribuert til at antall vitenskapelige institusjoner.
De øvrige artiklene gir detaljer for håndtering av eldre beskrivelser fra før det fantes formaliserte regler, regler for hvordan man håndterer dyr som har fått flere navn eller galt formerte navn, typeeksemplarer og arbeidsregler for komiteen som håndterer regelverket.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
International Code of Zoological Nomenclature | Den International Code of Zoological Nomenclature eller ICZN er de offisielle standardene og forskriftene for systematisk navngiving (nomenklatur) av dyr, som for eksempel arter, slekter og familier og høyere taxa, men ikke for eksempel hybrider eller varianter. Underarter er bare dekket i visse tilfeller Artikel 45. | 198,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torolf_Prytz_jr. | 2023-02-04 | Torolf Prytz jr. | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1913', "Kategori:King's Medal for Courage in the Cause of Freedom", 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gullsmeder', 'Kategori:Norske kryptologer', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Torolf Prytz jr. (født 12. april 1913 i Oslo, død 28. juli 1991 i Oslo) var en norsk gullsmed, motstandsmann og innehaver av juvelerfirmaet J. Tostrup i Oslo. Han ble kalt «Totto» av slekt og venner.
Torolf Prytz tok examen artium 1931, gikk i lære hos J. Tostrup samtidig som han gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han tok svenneprøven i gullsmedfaget i 1936, studerte så kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og ved Sorbonne, før han løste håndverksbrev i Oslo i 1939.
| Torolf Prytz jr. (født 12. april 1913 i Oslo, død 28. juli 1991 i Oslo) var en norsk gullsmed, motstandsmann og innehaver av juvelerfirmaet J. Tostrup i Oslo. Han ble kalt «Totto» av slekt og venner.
Torolf Prytz tok examen artium 1931, gikk i lære hos J. Tostrup samtidig som han gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han tok svenneprøven i gullsmedfaget i 1936, studerte så kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og ved Sorbonne, før han løste håndverksbrev i Oslo i 1939.
== Virksomhet ==
Torolf Prytz ble i 1947 kompanjong i J. Tostrup og i 1956 firmaets innehaver. Firmaet ble solgt ut av familien i 1985.
Torolf Prytz hadde mange verv og var styremedlem i bl.a. Landsforeningen Norsk Brukskunst, Den Norske Husflidsforening, Statens Kvinnelige Industriskole, Kunstindustrimuseet i Oslo, Norges Eksportråd og Norges Varemesse, Lunningpris-komiteen, Den Norske Turistforening og Idrettslaget Heming.
== Under 2. verdenskrig ==
Torolf Prytz var allerede fra 1940 aktivt med i motstandsbevegelsen og Milorg, under dekknavnet «Bakke». Han var den 30. januar 1942 med på å gjennomføre den dristige aksjonen som smuglet Didrik «Dixe» Cappelen ut av nazistisk fengsel i Oslo. Cappelens kone Gudrun Cappelen var Torolfs kusine og han var sammen med henne om å organisere flukten.
Torolf Prytz slapp så vidt unna den 7. mai 1943, da han og Axel Middelthon kom til et møtested ved Klingenberg kino i Oslo, som nazistiske overvåkere hadde sporet opp. Etter å ha varslet og advart flere andre motstandsfolk, gikk Torolf Prytz i dekning og flyktet så ved å gå om natten over grensen til Sverige. Der arbeidet han ved Norges legasjon i Stockholm. Det siste krigsåret ble han kalt til London av den norske hærens overkommando og arbeidet hos den inntil han vendte hjem til Norge etter frigjøringen i 1945.
== Familie ==
Torolf Prytz tilhørte femte generasjon i gullsmedfamilien Tostrup/Prytz. Han var oppkalt etter farfaren, gullsmed, arkitekt og statsråd Torolf Prytz, og var sønn av rektor og gullsmed Jacob Tostrup Prytz (1886–1962) og ektefelle Ingerid født Juel (1888–1962). Torolf var bror til bl.a. gullsmed Grete Prytz Kittelsen (1917-2010). En anetavle bakover fra deres foreldre er gjengitt under wikipedia-omtalen av henne.
Torolf Prytz var gift 1. med Eva Mohn (skilt) og 2. med Else Marie Wendel. I første ekteskap hadde han tre barn som alle har etterkommere.
== Utmerkelser ==
Torolf Prytz fikk Deltagermedaljen med stjerne, var ridder av Dannebrogsordenen og fikk den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.
== Eksterne lenker ==
Rapport i The National Archives, Kew, Richmond, Surrey, TW9 4DU: http://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C9527424
Hvem er Hvem (1973): http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0448.html
== Litteratur ==
Hvem er Hvem (1973)
Thor Kielland: Om gullsmedkunst i hundre år. J. Tostrup 1832-1932, Oslo 1932
Wilhelm Münter Rolfsen: Usynlige veier. Fra Edderkoppens og flyktningeksportens historie, 1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave Oslo 1995
Chr. A.R. Christensen: Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, Oslo 1965
Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 124-129 (Arne Qvenilds beretning om Didrik Cappelens flukt i 1942)
Didrik Cappelen: «Et februarbrev til Jens Christian Hauge», tidsskriftet Slekt og data , nr. 1, Oslo 2013 (Didrik Cappelens egen beretning i brev av februar 1970 om flukten i 1942)
Hans Cappelen:"En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021, særlig kapittel 5, side 19-24. | Torolf Prytz jr. (født 12. | 198,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98vre_Ullern_terrasse_(Oslo) | 2023-02-04 | Øvre Ullern terrasse (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Øvre Ullern terrasse (1–79, 2–90) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går nordøstover fra Hoffsjef Løvenskiolds vei og ender som blindvei et stykke forbi Østbakken.
Veien fikk navn i 1936 etter Øvre Ullern gård.
Bebyggelsen i nr. 26–90 og 37–79 går for å være Oslos første terrassehus. Bygningene ble tegnet av Anne-Tine og Mogens Friis og oppført av Selvaagbygg i 1963–64.
| Øvre Ullern terrasse (1–79, 2–90) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går nordøstover fra Hoffsjef Løvenskiolds vei og ender som blindvei et stykke forbi Østbakken.
Veien fikk navn i 1936 etter Øvre Ullern gård.
Bebyggelsen i nr. 26–90 og 37–79 går for å være Oslos første terrassehus. Bygningene ble tegnet av Anne-Tine og Mogens Friis og oppført av Selvaagbygg i 1963–64.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Øvre Ullern terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 641. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Ø)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Øvre Ullern terrasse (1–79, 2–90) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går nordøstover fra Hoffsjef Løvenskiolds vei og ender som blindvei et stykke forbi Østbakken. | 198,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98vre_Stabburvei_(Oslo) | 2023-02-04 | Øvre Stabburvei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Øvre Stabburvei (9, 14–18C) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Maridalsveien ned mot Rolf Wickstrøms vei (Ring 3 over Tåsentunnelen).
Veien var tidligere en del av Stabburveien, som er delt i Øvre og Nedre Stabburvei. Den fikk sitt nåværende navn i 1986 etter stabburet på gården Nygård (gnr./bnr. 58/221).
| Øvre Stabburvei (9, 14–18C) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Maridalsveien ned mot Rolf Wickstrøms vei (Ring 3 over Tåsentunnelen).
Veien var tidligere en del av Stabburveien, som er delt i Øvre og Nedre Stabburvei. Den fikk sitt nåværende navn i 1986 etter stabburet på gården Nygård (gnr./bnr. 58/221).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Øvre Stabburvei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 641. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Ø)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Øvre Stabburvei (9, 14–18C) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Maridalsveien ned mot Rolf Wickstrøms vei (Ring 3 over Tåsentunnelen). | 198,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98vre_Smestadvei_(Oslo) | 2023-02-04 | Øvre Smestadvei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Øvre Smestadvei (1–53B, 2A–58B) er en vei på Makrellbekken i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Sørkedalsveien ved Makrellbekken stasjon. I området rundt Holmen stasjon deler veien seg i parallelle løp.
Veien fikk navn i 1930 etter gården Øvre Smestad.
| Øvre Smestadvei (1–53B, 2A–58B) er en vei på Makrellbekken i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Sørkedalsveien ved Makrellbekken stasjon. I området rundt Holmen stasjon deler veien seg i parallelle løp.
Veien fikk navn i 1930 etter gården Øvre Smestad.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Øvre Smestadvei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 641. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Ø)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Øvre Smestadvei | 198,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kern_torgvei_(Oslo) | 2023-02-04 | Økern torgvei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Økern torgvei (1–51, 4–100) er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går nordover fra en rundkjøring ved Ulvenveien og langs østsiden av Økern torg. I nord ender veien i en snuplass ved Refstad skole.
Navnet ble vedtatt i 1962.
I nr. 5-9 er ti OBOS-blokker i Torgveien borettslag. Nr. 13 er tilholdssted for Skinnsenteret, mens Gartnerhallen var i nr. 30. Refstad skole (tidl. Løren skole) har adresse Økern torgvei 40, mens Løren skole er i nr. 4 (tidl. Ulvenveien 62).
| Økern torgvei (1–51, 4–100) er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går nordover fra en rundkjøring ved Ulvenveien og langs østsiden av Økern torg. I nord ender veien i en snuplass ved Refstad skole.
Navnet ble vedtatt i 1962.
I nr. 5-9 er ti OBOS-blokker i Torgveien borettslag. Nr. 13 er tilholdssted for Skinnsenteret, mens Gartnerhallen var i nr. 30. Refstad skole (tidl. Løren skole) har adresse Økern torgvei 40, mens Løren skole er i nr. 4 (tidl. Ulvenveien 62).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Økern torgvei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 635. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Ø)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Økern torgvei (1–51, 4–100) er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går nordover fra en rundkjøring ved Ulvenveien og langs østsiden av Økern torg. | 198,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sollerudveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Sollerudveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Sollerudveien (1A–41J, 2A–54) er en vei på Sollerud i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Lilleakerveien til Vækerøveien.
Veien fikk navn i 1917 etter Sollerud gård. Den har villabebyggelse.
| Sollerudveien (1A–41J, 2A–54) er en vei på Sollerud i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Lilleakerveien til Vækerøveien.
Veien fikk navn i 1917 etter Sollerud gård. Den har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sollerudveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 526. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | | navn = Sollerudveien | 198,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamadryas | 2023-02-04 | Hamadryas | ['Kategori:Pekere'] | Hamadryas var en nymfe og mor til Hamadryadene i gresk mytologi, og navnet har vært brukt flere ganger i biologisk nomenklatur:
SlekterHamadryas (sommerfugl), en slekt av søramerikanske sommerfugler
Hamadryas (plante), en slekt i soleiefamilienArtsnavnKappebavian, Papio hamadryasForkastede vitenskapelige navnEt foreslått (men avvist) slektsnavn for kongekobra, en slange.
Som et junior-synonymt slektsnavn for Tellervini, en liten gruppe flikvinger (sommerfugler)
Som et junior-synonymt slektsnavn for Uglesommerfugler, slekten Caligo, en gruppe sommerfugler med store «øyne» på vingene
Som et junior-synonymt slektsnavn for en foreslått egen slekt for Euclemensia woodiella, en sjelden nattsvermer som lever i Storbritannia
Som et junior-synonymt artsnavn for en lungesneglen Bulimus eurystomus | Hamadryas var en nymfe og mor til Hamadryadene i gresk mytologi, og navnet har vært brukt flere ganger i biologisk nomenklatur:
SlekterHamadryas (sommerfugl), en slekt av søramerikanske sommerfugler
Hamadryas (plante), en slekt i soleiefamilienArtsnavnKappebavian, Papio hamadryasForkastede vitenskapelige navnEt foreslått (men avvist) slektsnavn for kongekobra, en slange.
Som et junior-synonymt slektsnavn for Tellervini, en liten gruppe flikvinger (sommerfugler)
Som et junior-synonymt slektsnavn for Uglesommerfugler, slekten Caligo, en gruppe sommerfugler med store «øyne» på vingene
Som et junior-synonymt slektsnavn for en foreslått egen slekt for Euclemensia woodiella, en sjelden nattsvermer som lever i Storbritannia
Som et junior-synonymt artsnavn for en lungesneglen Bulimus eurystomus | Hamadryas var en nymfe og mor til Hamadryadene i gresk mytologi, og navnet har vært brukt flere ganger i biologisk nomenklatur: | 198,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingiertunnelen | 2023-02-04 | Ingiertunnelen | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler åpnet i 2014', 'Kategori:Veier i Nordre Follo', 'Kategori:Veitunneler i Viken'] | Ingiertunnelen er en veitunnel i Nordre Follo kommune i Viken. Tunnelen er en del av fylkesvei 127. Den er 200 meter lang og går forbi Ingieråsen skole i Kolbotn. Tunnelen åpnet i 2014.
| Ingiertunnelen er en veitunnel i Nordre Follo kommune i Viken. Tunnelen er en del av fylkesvei 127. Den er 200 meter lang og går forbi Ingieråsen skole i Kolbotn. Tunnelen åpnet i 2014.
== Se også ==
Veitunneler i Norge
Liste over veitunneler i Norge
== Referanser == | | åpner = | 198,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Grost%C3%B8l | 2023-02-04 | Anna Grostøl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Husflid', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske lærere', 'Kategori:Personer fra Farsund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anna Grostøl (født 30. april 1894 i Farsund, død 4. januar 1962 i Borre) var en norsk lærer og folkelivsgransker fra Lista i Vest-Agder. Hun brukte store deler av sitt liv til å samle kunnskap og dokumentasjon om gamle husflid- og håndverksteknikker og arbeidsformer fra hele landet, fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord.
1915 tok Anna Grostøl eksamen ved Kristiansand lærerskole, og fram til 1920 var hun lærerinne, først i Gjerstad i Aust-Agder, deretter i Vennesla i Vest-Agder. I 1920-årene var hun lærer i Land i Oppland. Hun utvidet stadig sin kompetanse med tegnekurs, husmorskole, vevkurs, undervisning ved Kvinnelig industriskole i Oslo og lærerhøyskolen.
På 1930- og 1940-tallet hadde hun hvert år innsamlingsreiser ulike steder i landet. Vest-Agder fylke ble spesielt godt besøkt. Arbeidet hennes var mangfoldig, med foto, film og tekstilprøver og annet som viser arbeid og håndverk knyttet til eldre naturalhushold på norske bygder.
Sprang, tægerarbeid og greneveving var noen av de teknikkene Anna Grostøl dokumenterte.
Etter at Anna Grostøl døde, ble samlingene hennes systematisert av familiemedlemmer og gitt til Det Norske Videnskaps-Akademi. Samlingen ble i 1976 overført til Norsk Folkemuseum, og benevnes Anna Grostøls samlinger. Mye av den fotografiske dokumentasjonen er i dag tilgjengelig via Norsk Folkemuseums hjemmesider og DigitaltMuseum.
| Anna Grostøl (født 30. april 1894 i Farsund, død 4. januar 1962 i Borre) var en norsk lærer og folkelivsgransker fra Lista i Vest-Agder. Hun brukte store deler av sitt liv til å samle kunnskap og dokumentasjon om gamle husflid- og håndverksteknikker og arbeidsformer fra hele landet, fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord.
1915 tok Anna Grostøl eksamen ved Kristiansand lærerskole, og fram til 1920 var hun lærerinne, først i Gjerstad i Aust-Agder, deretter i Vennesla i Vest-Agder. I 1920-årene var hun lærer i Land i Oppland. Hun utvidet stadig sin kompetanse med tegnekurs, husmorskole, vevkurs, undervisning ved Kvinnelig industriskole i Oslo og lærerhøyskolen.
På 1930- og 1940-tallet hadde hun hvert år innsamlingsreiser ulike steder i landet. Vest-Agder fylke ble spesielt godt besøkt. Arbeidet hennes var mangfoldig, med foto, film og tekstilprøver og annet som viser arbeid og håndverk knyttet til eldre naturalhushold på norske bygder.
Sprang, tægerarbeid og greneveving var noen av de teknikkene Anna Grostøl dokumenterte.
Etter at Anna Grostøl døde, ble samlingene hennes systematisert av familiemedlemmer og gitt til Det Norske Videnskaps-Akademi. Samlingen ble i 1976 overført til Norsk Folkemuseum, og benevnes Anna Grostøls samlinger. Mye av den fotografiske dokumentasjonen er i dag tilgjengelig via Norsk Folkemuseums hjemmesider og DigitaltMuseum.
== Forfatterskap ==
1918 Sprang. Ein handarbeidsteknikk som er gløymd. (For Bygd og By 1918. s. 152 - 153.)
1921 Gamle norske kniplingar Sprang - Bregding. (For Bygd og By 1921)
1932 Sprang - med arbeidsteikningar. Olaf Norlis forlag 1932. Tanum-Nordli 1977.
1945 Norsk bygdetekstil. Norsk Tidend 7. februar 1945.
1946 Bygdeklede i Vest-Agder.
1947 Litt om kvinne-bunad i Vest-Agder
1950 Grenevev. Nordens Husflidsforbund.
1955 Heime-yrke. Utgitt av Vest-Agder fylke.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Torbjørg Gauslaa: Anna Grostøl på Lista. Litt om granskingsarbeidet hennar - 1920-1950-talet Vyrke og arbeidsteknikkar frå naturhushaldet. Raufos [1989?]. Bokhylla.no
== Eksterne lenker ==
(no) Anna Grostøl på NLIs Lokalhistoriewiki.
Anna Grostøls fotografier på DigitaltMuseum
Anna Grostøls film om greneveving, del I
Anna Grostøls film om greneveving, del II
Anna Grostøl: 6 filmstubber
Anna Grostøl: Spinning på håndtein
Fjotlandsrosas omtale av Anna Grostøl | Anna Grostøl (født 30. april 1894 i Farsund, død 4. | 198,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamadryas_(plante) | 2023-02-04 | Hamadryas (plante) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Soleiefamilien'] | Hamadryas er en slekt i soleiefamilien som finnes i sørlige Sør-Amerika. Følgende arter er nevnt av Wikispecies:
H. argentea
H. delfini
H. kingii
H. magellanica
H. paniculata
H. sempervivoides
H. tomentosaEn beskrivelse av slekten fins på Alpine garden societys nettsider. Navnet Hamadryas brukes også om en slekt av sommerfugler og inngår som artsnavnet i det vitenskaplige navnet for kappebavian, noe som gjør det til et parahomeonym.
| Hamadryas er en slekt i soleiefamilien som finnes i sørlige Sør-Amerika. Følgende arter er nevnt av Wikispecies:
H. argentea
H. delfini
H. kingii
H. magellanica
H. paniculata
H. sempervivoides
H. tomentosaEn beskrivelse av slekten fins på Alpine garden societys nettsider. Navnet Hamadryas brukes også om en slekt av sommerfugler og inngår som artsnavnet i det vitenskaplige navnet for kappebavian, noe som gjør det til et parahomeonym.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hamadryas i Global Biodiversity Information Facility
(en) Hamadryas hos NCBI
(en) Hamadryas hos The International Plant Names Index
(en) Hamadryas hos Tropicos
(en) Kategori:Hamadryas – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hamadryas (Ranunculaceae) – detaljert informasjon på Wikispecies | Hamadryas er en slekt i soleiefamilien som finnes i sørlige Sør-Amerika. Følgende arter er nevnt av Wikispecieshttps://species. | 198,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Divisjon_(botanikk) | 2023-02-04 | Divisjon (botanikk) | ['Kategori:Systematisk biologi'] | Divisjon er en systematisk kategori brukt i botanikken, og tilsvarer Rekke i zoologi. Begrepet brukes også innenfor mykologien (sopp), på en del alger og har vært brukt om bakterier.En divisjon omfatter flere klasser, og flere divisjoner sammenfattes som et rike. Den latinske betegnelse er divisio. Divisjon brukes for å gruppere planter og sopp på øverste taksonomisk nivå. Det vitenskapelige navnet for en divisjon får navn ved at roten på typusslektens navn får endelsen -phyta (for alger og landplanter) eller -mycota (for sopper). De tilsvarende endelsene for underrekker er -phytina og -mycotina.
| Divisjon er en systematisk kategori brukt i botanikken, og tilsvarer Rekke i zoologi. Begrepet brukes også innenfor mykologien (sopp), på en del alger og har vært brukt om bakterier.En divisjon omfatter flere klasser, og flere divisjoner sammenfattes som et rike. Den latinske betegnelse er divisio. Divisjon brukes for å gruppere planter og sopp på øverste taksonomisk nivå. Det vitenskapelige navnet for en divisjon får navn ved at roten på typusslektens navn får endelsen -phyta (for alger og landplanter) eller -mycota (for sopper). De tilsvarende endelsene for underrekker er -phytina og -mycotina.
== Divisjoner av planter ==
I tradisjonell botanisk klassifikasjon har dette nivået vært brukt for de mest omfattende gruppene man ønsker å dele inn plantene i. I tabellen under gis et eksempel som opphøyer i alt 10 grupper til divisjoner . Dette er flere enn mange andre forfattere gjerne har brukt. En vanlig gruppering har vært fire divisjoner: Moser, karsporeplanter, nakenfrøete og blomsterplanter (eventuelt kan de to siste inkluderes i en divsjon; frøplanter).
== Divisjoner av sopp ==
Indelingen av sopp er svært usikker. Flere av divisjonene er trolig parafyletiske, og en, Deuteromycota, er sannsynligvis er et oppsamlingstaxon).
== Kritikk av kategoriske betegnelser ==
Som hos andre kategorier (med unntak av arten) er det et rent tradisjons- og skjønnsspørsmål hvilken gruppe man velger å kalle divisjon. I fylogenetikk er organismenes slektskap eller stamtre viktigere enn av kategorier, og i fylogenetisk nomenklatur brukes ikke kategorier som divisjon i det hele tatt.
== Referanser == | Divisjon er en systematisk kategori brukt i botanikken, og tilsvarer Rekke i zoologi. Begrepet brukes også innenfor mykologien (sopp), på en del alger og har vært brukt om bakterier. | 198,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korrekturtegn | 2023-02-04 | Korrekturtegn | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Typografi', 'Kategori:Visuell kommunikasjon'] | Korrekturtegn er standardiserte tegn for rettelser i et korrekturavtrykk.
Korrekturtegn er i Norge standardisert etter NS 899:1956.
EUs publikasjonskontor har anbefalt et sett av korrekturtegn.Alle feil som skal rettes, og forandringer som skal gjøres, anmerkes med et korrekturtegn på vedkommende sted i teksten. Korrekturtegnet gjentas deretter i margen på en av sidene rett ut for linjen. Hvor rettelsen ikke umiddelbart fremgår av korrekturtegnet, settes den ved siden av tegnet i margen. Det er en ufravikelig regel at enhver rettelse skal anmerkes ved korrekturtegn både i tekst og marg.
| Korrekturtegn er standardiserte tegn for rettelser i et korrekturavtrykk.
Korrekturtegn er i Norge standardisert etter NS 899:1956.
EUs publikasjonskontor har anbefalt et sett av korrekturtegn.Alle feil som skal rettes, og forandringer som skal gjøres, anmerkes med et korrekturtegn på vedkommende sted i teksten. Korrekturtegnet gjentas deretter i margen på en av sidene rett ut for linjen. Hvor rettelsen ikke umiddelbart fremgår av korrekturtegnet, settes den ved siden av tegnet i margen. Det er en ufravikelig regel at enhver rettelse skal anmerkes ved korrekturtegn både i tekst og marg.
== Referanser == | Korrekturtegn er standardiserte tegn for rettelser i et korrekturavtrykk. | 198,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/PhyloCode | 2023-02-04 | PhyloCode | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder DOI-feil', 'Kategori:Systematisk biologi'] | PhyloCode, International Code of Phylogenetic Nomenclature, er ett forslag til regleverk for fylogenetisk nomenklatur.
| PhyloCode, International Code of Phylogenetic Nomenclature, er ett forslag til regleverk for fylogenetisk nomenklatur.
== Historikk ==
PhyloCode ble første gang lagt fram som et forslag av Jacques Gauthier, kollegaen Kevin de Quieroz og botanikeren Philip Cantino 2000, etter at deres forslag om å gå bort fra tradisjonell hierarkisk systematikk ble avvist av to representanter fra International Code of Zoological Nomenclature De tre startet foreningen International Society for Phylogenetic Nomenclature (ISPN) med sikte på å lage et alternativt nomenklaturreglement.
== Konsept ==
Ideen bak PhyloCode er at den fylogenetiske nomenklaturen ska reguleres gjennom regler som bestemmer hvilke navn og definisjoner som ska anses som etablerte, og hvilke av dem som skal være homonymer eller synonymer, og hvilken bruk av synonymer eller homonymer som ska ansees å være aksepterbare.
== Mottakelse ==
PhyloCode var på begynnelsen av 2000-tallet et mye omtalt og omdiskutert fenomen. Mange taksonomer stilte seg svært kritiske, mens en del fylogenetikere var ivrige tilhengere. Selv om PhyloCode ble påbegynt og ISPN ble grunnlagt på 199-tallet, er antall tilhengere av å inføre PhyloCode fortsatt begrenset. Den offentlige publikasjonen av Phylocode, sammen med Phylonyms var i 2020. Interessen for å publisere under PhyloCode dabbet imidlertid av på 2010-tallet, og det er usikkert om publiseringen av PhyloNymes vil få noen videre betydning.
== Referanser == | PhyloCode, International Code of Phylogenetic Nomenclature, er ett forslag til regleverk for fylogenetisk nomenklatur. | 198,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hakadalsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hakadalsveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Nordmarka (delområde i Oslo)', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Hakadalsveien er et veinavn i Oslo som er i begrenset bruk. I det fysiske landskapet er en del av Greveveien skiltet som Hakadalsveien nordøstover fra der denne tar av fra kjøreveien ved overgangen til Sandermosveien. Navnebruken varierer noe i kartverk og litteratur, og synes til dels brukt synonymt med Greveveien.Veien er oppført på Oslo kommunes bydelsoversikt med ett veinummer: 812. Dette er en plass ved nordbredden av Søndre Movann. Samme adresse ble frem til ultimo 2013 brukt for Lørenskogen gård, som nå har adresse knyttet til Olaf Lørenskogens vei.
| Hakadalsveien er et veinavn i Oslo som er i begrenset bruk. I det fysiske landskapet er en del av Greveveien skiltet som Hakadalsveien nordøstover fra der denne tar av fra kjøreveien ved overgangen til Sandermosveien. Navnebruken varierer noe i kartverk og litteratur, og synes til dels brukt synonymt med Greveveien.Veien er oppført på Oslo kommunes bydelsoversikt med ett veinummer: 812. Dette er en plass ved nordbredden av Søndre Movann. Samme adresse ble frem til ultimo 2013 brukt for Lørenskogen gård, som nå har adresse knyttet til Olaf Lørenskogens vei.
== Fotnoter og referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Hakadalsveien er et veinavn i Oslo som er i begrenset bruk. I det fysiske landskapet er en del av Greveveien skiltet som Hakadalsveien nordøstover fra der denne tar av fra kjøreveien ved overgangen til Sandermosveien. | 198,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Wikborg_Wiese | 2023-02-04 | Kristian Wikborg Wiese | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kristian Wikborg Wiese (født 1986 i Oslo) er en norsk forfatter, litteraturanmelder og redaktør i det skjønnlitterære magasinet La Granada.
Wiese er oppvokst i Oslo, og har en bachelorgrad i Creative Writing fra Roehampton University i London.I 2010 startet han tidsskriftet La Granada, sammen med Adrian G. Waldenstrøm og Jens Johan Tandberg, et magasin som hovedsakelig publiserer skjønnlitterære tekster.Han debuterte som forfatter i 2014 med romanen Avtrykk. Boken er et etterspill etter en tragedie som omhandler sykdom, utenforskap og kunstnerdrømmen. Handlingen utspiller seg på en institusjon, på Oslo vest og i London.Wiese er også fast lyrikkanmelder i Dagsavisen.
| Kristian Wikborg Wiese (født 1986 i Oslo) er en norsk forfatter, litteraturanmelder og redaktør i det skjønnlitterære magasinet La Granada.
Wiese er oppvokst i Oslo, og har en bachelorgrad i Creative Writing fra Roehampton University i London.I 2010 startet han tidsskriftet La Granada, sammen med Adrian G. Waldenstrøm og Jens Johan Tandberg, et magasin som hovedsakelig publiserer skjønnlitterære tekster.Han debuterte som forfatter i 2014 med romanen Avtrykk. Boken er et etterspill etter en tragedie som omhandler sykdom, utenforskap og kunstnerdrømmen. Handlingen utspiller seg på en institusjon, på Oslo vest og i London.Wiese er også fast lyrikkanmelder i Dagsavisen.
== Bibliografi ==
4 dikt i Gruppe 11. Skjønnlitterær antologi. Kolon Forlag (2011)
Avtrykk, Vigmostad & Bjørke (2014)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Presentasjon på Vigmostad og Bjørkes nettsider
Presentasjon på Kolon Forlags nettsider | Kristian Wikborg Wiese (født 1986 i Oslo) er en norsk forfatter, litteraturanmelder og redaktør i det skjønnlitterære magasinet La Granada. | 198,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorenz_Juhl_Vogt | 2023-02-04 | Lorenz Juhl Vogt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1901', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1825', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Ordførere i Halden', 'Kategori:Personer fra Halden kommune', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1874–1876', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1877–1879', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Fredrikshald'] | Lorenz Juhl Vogt (født 28. april 1825 i Kristiania, død 3. juni 1901 i Sandefjord) var en norsk embedsmann, forfatter og stortingsmann, sønn av David Vogt.Han ble student i 1844 og cand.jur. i 1849. Etter en lengre utenlandsreise arbeidet han i to år på byfogdkontoret hos faren i Moss. Fra 1853 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1858 som byråsjef. I 1865 ble han tollinspektør i Fredrikshald, en stilling han hadde til 1901, kort tid før han døde.I hjembyen Fredrikshald engasjerte han seg i lokalpolitikken og var medlem av bystyret fra 1868 til 1884. Han var ordfører i åtte år.Vogt representerte Fredrikshald på Stortinget i 1874–1876 og 1877–1879. I begge treåsperiodene var han medlem av tollkomiteen, i den siste også av Lagtinget. Allerede i 1858 hadde han vært medlem av en kongelig kommisjon om revisjon av tolltariffene, ni år senere var han formann i tollovskommisjonen av 1867. Senere var han medlem av tolltariffkommisjonen av 1874 og utskipingskommisjonen av 1878. I 1889 var han med i den svensk-norske mellomrikslov-komiteen; han var leder for den norske avdelingen av komiteen.I tillegg til sin øvrige virksomhet skrev han historiske avhandlinger om norsk trelasthandel og om vikingene i Irland.
| Lorenz Juhl Vogt (født 28. april 1825 i Kristiania, død 3. juni 1901 i Sandefjord) var en norsk embedsmann, forfatter og stortingsmann, sønn av David Vogt.Han ble student i 1844 og cand.jur. i 1849. Etter en lengre utenlandsreise arbeidet han i to år på byfogdkontoret hos faren i Moss. Fra 1853 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1858 som byråsjef. I 1865 ble han tollinspektør i Fredrikshald, en stilling han hadde til 1901, kort tid før han døde.I hjembyen Fredrikshald engasjerte han seg i lokalpolitikken og var medlem av bystyret fra 1868 til 1884. Han var ordfører i åtte år.Vogt representerte Fredrikshald på Stortinget i 1874–1876 og 1877–1879. I begge treåsperiodene var han medlem av tollkomiteen, i den siste også av Lagtinget. Allerede i 1858 hadde han vært medlem av en kongelig kommisjon om revisjon av tolltariffene, ni år senere var han formann i tollovskommisjonen av 1867. Senere var han medlem av tolltariffkommisjonen av 1874 og utskipingskommisjonen av 1878. I 1889 var han med i den svensk-norske mellomrikslov-komiteen; han var leder for den norske avdelingen av komiteen.I tillegg til sin øvrige virksomhet skrev han historiske avhandlinger om norsk trelasthandel og om vikingene i Irland.
== Bibliografi – utvalg ==
Frihandelens Fremgang og Seir i Storbritannien og Irland (1864)
Den norske arbeiders beskatning og forbrug (1877)
Udskibningsrettens Udvikling i Norge (1880)
Dublin som norsk By, fra vort ældste Kjøbstadsliv : historisk Fremstilling (1896)
== Utmerkelser ==
Vogt var kommandør av St. Olavs Orden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Lorenz Juhl Vogt hos Norsk senter for forskningsdata | Lorenz Juhl Vogt (født 28. april 1825 i Kristiania, død 3. | 198,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heggelibakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Heggelibakken (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Heggelibakken (1–101, 2–64F) er en vei på Heggeli i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Holmenveien ved Lille Vinderen. En god del av veien er gangvei parallelt med Viggo Hansteens vei (Ring 3), og det er stengt for gjennomkjøring til Holmenveien.
Før 1996 var dette øvre del av Heggeliveien. Da Røabanen og Kolsåsbanen ble lagt om til metrostandard, kom det imidlertid et fysisk skille ved Sørkedalsveien. Denne delen av veien fikk da nytt navn, samtidig som den ble forlenget langs Ringveien. Navnet er uansett etter den tidligere husmannsplassen Heggeli (gnr./bnr. 32/28, Heggeliveien 51).
Heggeli forretninger ved Sørkedalsveien, som tidligere hadde adresse Heggeligveien 54, er i nr. 2. For øvrig har veien overveiende villabebyggelse.
| Heggelibakken (1–101, 2–64F) er en vei på Heggeli i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Holmenveien ved Lille Vinderen. En god del av veien er gangvei parallelt med Viggo Hansteens vei (Ring 3), og det er stengt for gjennomkjøring til Holmenveien.
Før 1996 var dette øvre del av Heggeliveien. Da Røabanen og Kolsåsbanen ble lagt om til metrostandard, kom det imidlertid et fysisk skille ved Sørkedalsveien. Denne delen av veien fikk da nytt navn, samtidig som den ble forlenget langs Ringveien. Navnet er uansett etter den tidligere husmannsplassen Heggeli (gnr./bnr. 32/28, Heggeliveien 51).
Heggeli forretninger ved Sørkedalsveien, som tidligere hadde adresse Heggeligveien 54, er i nr. 2. For øvrig har veien overveiende villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Heggelibakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 238. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Heggelibakken (1–101, 2–64F) er en vei på Heggeli i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Holmenveien ved Lille Vinderen. | 198,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heggeliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Heggeliveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Heggeliveien (21–53, 30A–52) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Nordre Skøyen gård til Sørkedalsveien. Før 1996 ble navnet brukt om veien videre på den andre siden av Sørkedalsveien. Veien ble imidlertid fysisk delt i to ved Sørkedalsveien da Røabanenog Kolsåsbanen (som har felles trasé her) ble lagt om til metrostandard. Den nordøstre delen fikk da navnet Heggelibakken.
Veien fikk navn i 1917 etter den tidligere husmannsplassen Heggeli (gnr./bnr. 32/28). Nummereringen bærer preg av at veien er delt, idet de gamle veinumrene er beholdt.
Nordre Skøyen er i nr. 31 og Heggeli i nr. 51. Veien har ellers villabebyggelse.
| Heggeliveien (21–53, 30A–52) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Nordre Skøyen gård til Sørkedalsveien. Før 1996 ble navnet brukt om veien videre på den andre siden av Sørkedalsveien. Veien ble imidlertid fysisk delt i to ved Sørkedalsveien da Røabanenog Kolsåsbanen (som har felles trasé her) ble lagt om til metrostandard. Den nordøstre delen fikk da navnet Heggelibakken.
Veien fikk navn i 1917 etter den tidligere husmannsplassen Heggeli (gnr./bnr. 32/28). Nummereringen bærer preg av at veien er delt, idet de gamle veinumrene er beholdt.
Nordre Skøyen er i nr. 31 og Heggeli i nr. 51. Veien har ellers villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Heggeliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 238. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Heggeliveien (21–53, 30A–52) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Nordre Skøyen gård til Sørkedalsveien. | 198,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heiasvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Heiasvingen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Heiasvingen (1A–41, 2–34) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei på østsiden av Kongsveien parallelt med Ekebergbanen. Selv om veien i prinsippet ender i en snuplass, er det forbindelse ut til Kongsveien igjen lenger sørøst.
Veien fikk navn i 1952 etter eiendommen Heia (Kongsveien 86).
| Heiasvingen (1A–41, 2–34) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei på østsiden av Kongsveien parallelt med Ekebergbanen. Selv om veien i prinsippet ender i en snuplass, er det forbindelse ut til Kongsveien igjen lenger sørøst.
Veien fikk navn i 1952 etter eiendommen Heia (Kongsveien 86).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Heiasvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 239. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Heiasvingen (1A–41, 2–34) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei på østsiden av Kongsveien parallelt med Ekebergbanen. | 198,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heimlibakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Heimlibakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Heimlibakken (1–11, 4–22) er en vei på Ormøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Ormsundveien mot Arkitekt Steckmests vei.
Veien fikk navn i 1926 etter sommerstedet Heimli (Singasteinveien 5). Denne eiendommen sammen med eiendommene Odden (Heimlibakken 1) og Lilleborg (Heimlibakken 11) er regulert til friareal. Komponisten Agathe Backer Grøndahl bodde i sin tid på Odden, og det står en byste av henne (laget av Nina Sundbye i 1991) ved Lilleborg.
| Heimlibakken (1–11, 4–22) er en vei på Ormøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Ormsundveien mot Arkitekt Steckmests vei.
Veien fikk navn i 1926 etter sommerstedet Heimli (Singasteinveien 5). Denne eiendommen sammen med eiendommene Odden (Heimlibakken 1) og Lilleborg (Heimlibakken 11) er regulert til friareal. Komponisten Agathe Backer Grøndahl bodde i sin tid på Odden, og det står en byste av henne (laget av Nina Sundbye i 1991) ved Lilleborg.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Heimlibakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 239. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Heimlibakken (1–11, 4–22) er en vei på Ormøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Ormsundveien mot Arkitekt Steckmests vei. | 198,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellerudfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Hellerudfaret (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Hellerudfaret (1–35, 2A–30) er en vei på Trasop i bydel Østensjø i Oslo. Den går sørøstover fra Vetlandsveien og krysser Hellerudveien før den ender i denne igjen på østsiden.
Veien fikk navn i 1933 etter Nordre Hellerud gård.Veien har bl.a. tomannsboliger oppført 1948–49 i Nordre Hellerud borettslag og firemannsboliger oppført i 1955–56 i Østmarka borettslag, begge OBOS.
| Hellerudfaret (1–35, 2A–30) er en vei på Trasop i bydel Østensjø i Oslo. Den går sørøstover fra Vetlandsveien og krysser Hellerudveien før den ender i denne igjen på østsiden.
Veien fikk navn i 1933 etter Nordre Hellerud gård.Veien har bl.a. tomannsboliger oppført 1948–49 i Nordre Hellerud borettslag og firemannsboliger oppført i 1955–56 i Østmarka borettslag, begge OBOS.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hellerudfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hellerudfaret (1–35, 2A–30) er en vei på Trasop i bydel Østensjø i Oslo. Den går sørøstover fra Vetlandsveien og krysser Hellerudveien før den ender i denne igjen på østsiden. | 198,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellerudgrenda_(Oslo) | 2023-02-04 | Hellerudgrenda (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Hellerudgrenda (1–133, 2A–104D) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den begynner og slutter i Rundtjernveien. Det meste av veien er gangvei med kjørebegrensninger. For øvrig er det adgang til garasjeanlegg.
Veien fikk navn i 1985 etter Nordre Hellerud gård.Veien har rekkehusbebyggelse i Hellerudtoppen borettslag (innflyttet 1985 og 1986).
| Hellerudgrenda (1–133, 2A–104D) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den begynner og slutter i Rundtjernveien. Det meste av veien er gangvei med kjørebegrensninger. For øvrig er det adgang til garasjeanlegg.
Veien fikk navn i 1985 etter Nordre Hellerud gård.Veien har rekkehusbebyggelse i Hellerudtoppen borettslag (innflyttet 1985 og 1986).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hellerudgrenda». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 240. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hellerudgrenda (1–133, 2A–104D) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den begynner og slutter i Rundtjernveien. | 198,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellerud_g%C3%A5rdsvei_(Oslo) | 2023-02-04 | Hellerud gårdsvei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Hellerud gårdsvei (1–29, 8–28) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Stordamveien.
Navnet ble tidligere brukt om gårdsveien til Hellrud fra Tvetenveien, men har vært brukt om nåværende veistykke siden 1991.
Veien har lavblokker med selveierleiligheter.
| Hellerud gårdsvei (1–29, 8–28) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Stordamveien.
Navnet ble tidligere brukt om gårdsveien til Hellrud fra Tvetenveien, men har vært brukt om nåværende veistykke siden 1991.
Veien har lavblokker med selveierleiligheter.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hellerud gårdsvei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 240-241. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hellerud gårdsvei (1–29, 8–28) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Stordamveien. | 198,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellerud_terrasse_(Oslo) | 2023-02-04 | Hellerud terrasse (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Hellerud terrasse (1A–15, 2–18) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Rundtjernveien.
Navnet ble vedtatt i 1968. Veien har rekkehusbebyggelse.
| Hellerud terrasse (1A–15, 2–18) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Rundtjernveien.
Navnet ble vedtatt i 1968. Veien har rekkehusbebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hellerud terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 241. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hellerud terrasse (1A–15, 2–18) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Rundtjernveien. | 198,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellerudstubben_(Oslo) | 2023-02-04 | Hellerudstubben (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Hellerudstubben (2A–60B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Tveita / Hellerud i bydel Alna i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Tvetenveien i Tveita bedriftsområde. Navnet ble vedtatt i 2003.
| Hellerudstubben (2A–60B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Tveita / Hellerud i bydel Alna i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Tvetenveien i Tveita bedriftsområde. Navnet ble vedtatt i 2003.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hellerudstubben». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 241. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hellerudstubben (2A–60B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Tveita / Hellerud i bydel Alna i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Tvetenveien i Tveita bedriftsområde. | 198,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruscus | 2023-02-04 | Ruscus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nolinoideae'] | Ruscus er en slekt i aspargesfamilien. Den tilhørte tidligere familien Ruscaceae og i eldre systematikk den store liljefamilien.
De er eviggrønne halvbusker med jordstengel. Stenglene er opprette og ettårige og har fylloklader, som er flate grener som minner om blader. De egentlige bladene er små, nålelignende og har ikke klorofyll. Blomstene er små og sitter midt på fyllokladene. Frukten er et rødt bær. Noen arter er særbu, mens andre er sambu.
Ruscus vokser i skog og kratt. De sprer seg med jordstenglene og danner tette kjerr. Utbredelsen omfatter Mellom- og Sør-Europa, Makaronesia, Nord-Afrika og Vest-Asia nordover til De britiske øyer og Slovakia og østover til Kaukasia og Nord-Iran.
| Ruscus er en slekt i aspargesfamilien. Den tilhørte tidligere familien Ruscaceae og i eldre systematikk den store liljefamilien.
De er eviggrønne halvbusker med jordstengel. Stenglene er opprette og ettårige og har fylloklader, som er flate grener som minner om blader. De egentlige bladene er små, nålelignende og har ikke klorofyll. Blomstene er små og sitter midt på fyllokladene. Frukten er et rødt bær. Noen arter er særbu, mens andre er sambu.
Ruscus vokser i skog og kratt. De sprer seg med jordstenglene og danner tette kjerr. Utbredelsen omfatter Mellom- og Sør-Europa, Makaronesia, Nord-Afrika og Vest-Asia nordover til De britiske øyer og Slovakia og østover til Kaukasia og Nord-Iran.
== Kilder ==
«Ruscus». Flora Europaea. Besøkt 2. januar 2015.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 484. ISBN 0-7136-7015-0.
«Ruscus». Flora iberica (PDF) (spansk). XX. Madrid: RJB/CSIC. s. 120–124.
== Eksterne lenker ==
(en) Ruscus i Encyclopedia of Life
(en) Ruscus i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Ruscus hos Dyntaxa
(en) Ruscus hos NCBI
(en) Ruscus hos The International Plant Names Index
(en) Ruscus hos Tropicos
(en) Kategori:Ruscus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ruscus – detaljert informasjon på Wikispecies | * Ruscus aculeatus | 198,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tracks_of_My_Years | 2023-02-04 | Tracks of My Years | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Bryan Adams-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2014'] | Tracks of My Years er det 11. studioalbumet til Bryan Adams som ble gitt ut i 2014.
| Tracks of My Years er det 11. studioalbumet til Bryan Adams som ble gitt ut i 2014.
== Sporliste ==
«Any Time at All» (Lennon-McCartney) - 2.34
«She Knows Me» (Bryan Adams og Jim Vallance) - 3.37
«I Can't Stop Loving You» (Don Gibson) - 3.39
«Kiss and Say Goodbye» (Winfred Lovett) - 3.10
«Lay Lady Lay» (Bob Dylan) 3:34
«Rock and Roll Music» (Chuck Berry) - 2.34
«Down on the Corner» (John Fogerty) - 2.39
«Never My Love» (Don Addrisi og Dick Addrisi) - 3.17
«Sunny» (Bobby Hebb) - 3.31
«The Tracks of My Tears» (William "Smokey" Robinson, Jr., Warren Moore og Marvin Tarplin) - 2.56
«God Only Knows» (Brian Wilson og Tony Asher) 3.30
== Eksterne lenker ==
(en) Tracks of My Years på Discogs
(en) Tracks of My Years på MusicBrainz
(en) Tracks of My Years på AllMusic | Tracks of My Years er det 11. studioalbumet til Bryan Adams som ble gitt ut i 2014. | 198,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Meslier | 2023-02-04 | Jean Meslier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Dødsfall 17. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1729', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske katolske prester', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1664', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Ardennes', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2019-05'] | Jean Meslier (født 15. juni 1664 i Mazerny i Frankrike, død 17. juni 1729 i Étrépigny) var en fransk katolsk prest og, som det viste seg etter hans død, ateist og materialist. Jean Meslier kritiserte kirken, gud og religionen i sine skrifter. Hans tekster ble aldri trykket i sin helhet på 1700-tallet; de ble imidlertid utbredt ved flere hundre avskrifter. Som forfatter ble han aldri avslørt i sin levetid.
| Jean Meslier (født 15. juni 1664 i Mazerny i Frankrike, død 17. juni 1729 i Étrépigny) var en fransk katolsk prest og, som det viste seg etter hans død, ateist og materialist. Jean Meslier kritiserte kirken, gud og religionen i sine skrifter. Hans tekster ble aldri trykket i sin helhet på 1700-tallet; de ble imidlertid utbredt ved flere hundre avskrifter. Som forfatter ble han aldri avslørt i sin levetid.
== Liv og virke ==
Jean Meslier ble født i departementet Ardennes som sønn av en tøyhandler. Som 14-årig kom han på et presteseminarium og etter avslutning av studiene ble han viet som prest i den katolske kirke. I 1689 blev han sogneprest i Étrépigny, ikke langt fra sin fødeby. Her levde og virkte han fullstendig ubemerket – bortsett fra én enkelt offentlig uoverenstemmelse med den lokale adelsmann – til sin død i 1729. Han førte et meget spartansk liv og ga alt hva han kunne unnvære til de fattige.Ved Mesliers død fant man i hans hus et 633 oktavsider stort manuskript i tre eksemplarer. I dette værk gir Meslier uttrykk for et gjennomført materialistisk og ateistisk livssyn, hvor organisert religion nedsables som «intet annet enn luftslott», og teologi kalles «uvitenhet om naturlige årsaker redusert til et system». Samtidig inneholder Mesliers verk en samfunnskritik der han sterkt nærmer seg en utopisk anarkisme.
== Verk ==
Tittelen som Meslier gav sitt verk, er i sin fulle lengde Redegørelse for sogneprest til Étrépigny og Balaive, pastor Jean Mesliers tanker og meninger om en del av villfarelsene og misbrujene ved menneskenes oppførsel og regjering, hvor man ser klare og innlysende beviser på tomheten og falskheten av alle guddommener og av alle verdens religioner, for å være henvendt til hans sognebørn etter hans død og for å tjene til vitnesbyrd om sannheten for dem og alle deres like. Værket er således henvendt til Mesliers sognebarn og deres medmennesker. På grunn af den posthume fremkomst er verket ofte senere blitt omtalt som Mesliers testamente.Meslier avviser ikke bare eksistensen av den konvensjonelle kristendoms gud, men også av det mer almene gudsbegrep, som nettopp på hans tid ble forfektet av blant annet deismens grundlegger, Herbert of Cherbury. For Meslier var det ondes eksistens uforenelig med ideen om en allgod og allvis gud. Han benktet at lidelse kunne ha noen åndelig verdi og argumenterte mot deismens ide om den av Gud skapte perfekte verden ved å påvise den onnskab, som samme gud tillot i verden.Meslier betraktet religion som noet som er oppdiktet av de herskende klasser.Ganske visst hadde de tidligste kristne vist et godt eksempel ved å være felles om deres eiendom, men kristendommen var for lengst degenerert til utelukkende å befordre aksepten av lidelse og underkastelsen under tyranniet, som det ble praktisert av kongen av Frankrike. Urettferdighet ble forklart som den allvise Guds vilje.
Ingen av Mesliers argumenter mot Guds eksistens var originale. Han hadde hentet dem alle fra teologiske skrifter som fremkom i debatten mellem jesuitter, cartesianere og jansenister. Disses manglende evne til å enes om et bevis for Guds eksistens ble av Meslier benyttet som en god grunn til ikke å mene at det fantes overbevisende grunner til at tro på Gud.Mesliers filosofi var ateistisk. Han benektet også eksistensen av sjelen og avferdiget tanken om en fri vilje. I kapittel 5 av sitt verk skriver han: Hvis Gud er ubegripelig for mennesker, så forekommer det fornuftigst aldri at tenke på ham overhodet. Meslier fortsetter dog med å tenke på Gud på ytterligere noen hundre sider, der han blant annet argumenterer for at antagelsen av en gud ikke er en forutsetning for å være i besittelse av moral. Hans konklusjon hva dette angår er at uansett om Gud eksisterer eller ikke, så vil menneskers moralske plikter alltid være de samme så lenge mennesket har sin egen natur.I det mest kjente sitat fra Mesliers verk refererer han til en person som ønsket at alle store menn i verden og alle adelige kunne bli hengt i prestenes tarmer. Det var altså ikke Voltaire eller Diderot som det ofte er blitt påstått, som var opphavsmann til disse ord. Han medgir at dette utsagn kan virke rått og sjokkerende, men mener at dette er hva adelen og prestene fortjener, ikke på grunn av hevn og hat, men av kjærlighet til rettferdighet og sannhet. Sitatet gengis oftest i Diderots versjon: La oss henge den siste konge i tarmene av den siste prest.Meslier angrep også sosial urettferdighet med stor voldsomhet, og skisserte i sitt verk en slags proto-kommunisme eller anarkisme. Han betrktes da også av noen som den første skikkelige anarkist. Alle mennesker i et område skulle ifølge Meslier høre til en kommune, i hvilken de alle arbeidet, og hvor det var felleseie. Fundert på kjærlighet og brorskap ville de enkelte kommuner inngå i fellesskaper med hverandre for å hjelpe hverandre og for å bevare freden.
== Verkutgave ==
Jean Meslier Oeuvres completes, Herausgeber: J . Deprun, R. Desne, A. Soboul, 3 bd, Paris, 1970 til 1972
== Litteratur ==
Johann Haar: Jean Meslier und die Beziehungen von Voltaire und Holbach zu ihm. Diss. Hamburg 1928
Friedrich Hagen: Jean Meslier oder: Ein Atheist im Priesterrock. Leverkusen, Köln: Lit. Verlag Braun, 1977, ISBN 3-88097-046-7
Paul Henri Thiry d’Holbach: Le bon sens du Curé Jean Meslier suivi de son testament. G. Olms, 1970
Günter Mager: Das Wissen des Jean Meslier. Über die wahre Entstehung der Aufklärung. Friedmann Verlag, 2006, ISBN 3-933431-75-1 (Roman)
Georges Minois: Geschichte des Atheismus: Von den Anfängen bis zur Gegenwart, Böhlaus Nachfolger 2000, ISBN 3-7400-1104-1 (über Meslier im 4. Teil, 10. Kapitel)
Lire Jean Meslier - Curé et athée révolutionnaire - Introduction au mesliérisme et extraits de son oeuvre. Éd. Serge Deruette. Bruxelles: Éd. Aden 2008, ISBN 978-2-930402-50-5
Hartmut Krauss (utg.): Das Testament des Abbé Meslier. Die Grundschrift der modernen Religionskritik. Neuausgabe, Osnabrück 2005. ISBN 3-00-015-292-X. Hardcover. 406 Seiten
== Referanser == | Jean Meslier (født 15. juni 1664 i Mazerny i Frankrike, død 17. | 198,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Synonym_(taksonomi) | 2023-02-04 | Synonym (taksonomi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Systematisk biologi'] | Et taksonomisk synonym er et alternativt vitenskapelig navn på en art eller gruppe som i dag er kjent under et annet navn. I motsetning til synonym som lingvistisk fenomen, er ikke taksonomiske synonymer likeverdige, men betegner et navn som er underordnet den gjeldende vitenskapelige betegnelsen. Det finnes egne regelverk for å bedømme hvilke navn som har forrang når det er to konkurrerende på en og samme art eller slekt. Disse reglene gjelder bare for navn opp til familie.
| Et taksonomisk synonym er et alternativt vitenskapelig navn på en art eller gruppe som i dag er kjent under et annet navn. I motsetning til synonym som lingvistisk fenomen, er ikke taksonomiske synonymer likeverdige, men betegner et navn som er underordnet den gjeldende vitenskapelige betegnelsen. Det finnes egne regelverk for å bedømme hvilke navn som har forrang når det er to konkurrerende på en og samme art eller slekt. Disse reglene gjelder bare for navn opp til familie.
== Junior-synonym ==
I biologisk nomenklatur blir det av og til foreslått navn på arter eller slekter som allerede har navn. En helt grunnleggende regel innenfor alle de biologiske nomenklaturreglene er at en art eller slekt kan ha ett og bare ett navn. Det nye navnet blir da i zoologien betegnet et «junior-synonym». Reglen er at det først beskrevne navnet har forrang, og det nye navnet blir avvist til fordel for det eldre navnet. I andre tilfeller kan det vise seg at to organismer eller organismegrupper som har blitt beskrevet under forskjellige navn viser seg å være den samme arten eller gruppen. Da to navnene blir da synonymisert, og det eldste navnet tar forrang.
Et eksempel på dette er den store langhalsdinosaur-slekten Brontosaurus. I 1877 publiserte Othniel Charles Marsh et fragmentarisk skjelett av en stor dinosaur han kalte Apatosaurus ajax. To år senere publiserte han et nytt og bedre bevart skjelett han kalte Brontosaurus excelsus, en dinosaurs som fort ble en publikumsfavoritt. En studie i 1903 kom fram til at at de to skjelettene var fra samme type dyr, og Brontosaurus ble derved et junior-synonym for Apatosaurus og be unngått i alle vitenskapelige publikasjoner, på tross av at navnet var i kontinuerlig bruk gjennom nesten hele det 20. århundret. I 2015 ble imidlertid slekten Apatosaurus splittet opp med originalfunnet i en annen slekt enn det mer kjente funnet fra 1879, og navnet Brontosaurus fik æren av å være et av de få junior-synonymene som igjen har blitt gitt status som gyldig navn-Innenfor botanikk kalles navn som ikke er korrekte synonymer. Det skilles mellom to typer: Homotypiske synonymer har samme type og samme taksonomiske rang. Et eksempel er gran med det vitenskapelige navnet Picea abies (L.) H.Karst som har det homotypiske synonymet Pinus abies L. Heterotypiske synonymer har ulike typer. Noen botanikere splitter løvetann i hundrevis av småarter. Botanikere som ikke aksepterer denne oppsplittingen, vil da si at disse vitenskapelige navnene er heterotypiske synonymer for Taraxacum officinale F.H.Wigg.
== Foreldede navn ==
I enkelte spesielle tilfeller kan et yngre navn gis forrang forrang et eldre navn. Dette skjer når et eldre navn ikke har vært i bruk på lang tid (i nomenkaturreglene satt til 1899), og det nye navnet er velkjent og velbrukt og det finnes mye litteratur der det nye navnet er brukt. Det gamle navnet kan da erklæres et nomen oblitum, og det nye fortrukne navnet kalles nomen conservandum. Denne reglen eksisterer for å hindre at forvirringen som vil oppstå hvis et velkjent og velbrukt navn byttes ut med et helt ukjent navn.
Et eksempel på dette er navnet på en sentraleuropeisk snegleart Petasina edentula, beskrevet i 1805. I 2002 oppdaget forskere som undersøkte eldre litteratur fra den samme forfatteren at han hadde beskrevet den samme sneglearten som Helix depilata i 1801. Det eldre navnet var aldri blitt brukt annet enn i originalpublikasjonen, mens det nye navnet hadde vært i bruk i 200 år. Forskergruppen fikk det eldre navnet erklært et nomen oblitum, og Petasina edentula er nå artens offisielle navn.
== Referanser == | thumb|right|Det [[latinske Caudata og greske Urodela betyr begge «med hale» og har blitt brukt som vitenskapelig navn for orden salamandere og er synonymer.]] | 198,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helleveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Helleveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (delområde i Oslo)'] | Helleveien (1A–5, 2A–10) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien ved Smestadkrysset til Østre Holmensvingen. Den delen som er sør for Bernhard Herres vei, er hellelagt gangvei (hvorav navnet, vedtatt i 1947) omgitt av et parkanlegg.
Veien er bebygget med funkisvillaer fra 1930-årene. Ved veien finnes rester av Øvre Smestad gård, som brant i 1914.
| Helleveien (1A–5, 2A–10) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien ved Smestadkrysset til Østre Holmensvingen. Den delen som er sør for Bernhard Herres vei, er hellelagt gangvei (hvorav navnet, vedtatt i 1947) omgitt av et parkanlegg.
Veien er bebygget med funkisvillaer fra 1930-årene. Ved veien finnes rester av Øvre Smestad gård, som brant i 1914.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Helleveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 241. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Helleveien (1A–5, 2A–10) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien ved Smestadkrysset til Østre Holmensvingen. | 198,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellinga_(Oslo) | 2023-02-04 | Hellinga (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Lambertseter'] | Hellinga (3–21, 2A–20) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lambertseterveien til Langbølgen. Stykket mellom Radarveien og over Lambertseterbanen til Skiferveien er gangvei.
Navnet ble vedtatt i 1962.
| Hellinga (3–21, 2A–20) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lambertseterveien til Langbølgen. Stykket mellom Radarveien og over Lambertseterbanen til Skiferveien er gangvei.
Navnet ble vedtatt i 1962.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hellinga». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 241. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hellinga (3–21, 2A–20) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lambertseterveien til Langbølgen. | 198,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hemingveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hemingveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)'] | Hemingveien (1–9, 2–24) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sturlas vei og nordover mot Holmenkollveien, og ender som blindvei litt sør for sistnevnte. Det er også stengt for gjennomkjøring til Stasjonsveien både nordfra og sørfra.
Veien het Heimdalsveien fra 1931, men fikk sitt nåværende navn i 1952 etter den norrøne sagnskikkelsen Heming.
| Hemingveien (1–9, 2–24) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sturlas vei og nordover mot Holmenkollveien, og ender som blindvei litt sør for sistnevnte. Det er også stengt for gjennomkjøring til Stasjonsveien både nordfra og sørfra.
Veien het Heimdalsveien fra 1931, men fikk sitt nåværende navn i 1952 etter den norrøne sagnskikkelsen Heming.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hemingveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 232. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hemingveien (1–9, 2–24) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sturlas vei og nordover mot Holmenkollveien, og ender som blindvei litt sør for sistnevnte. | 198,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hemmestveitbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Hemmestveitbakken (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Hemmestveitbakken (1–15D, 2–12) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo, sør for Husebyskogen. Den går fra et kryss ved Nordheimbakken og Sondrevegen og til Husebybakken.
Veien fikk navn i 1951 etter brødrene Torjus (1861–1930) og Mikkjel Hemmestveit (1863–1957), som var sin tids fremste skiløpere. Også andre veier i området har navn knyttet til skisport.
| Hemmestveitbakken (1–15D, 2–12) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo, sør for Husebyskogen. Den går fra et kryss ved Nordheimbakken og Sondrevegen og til Husebybakken.
Veien fikk navn i 1951 etter brødrene Torjus (1861–1930) og Mikkjel Hemmestveit (1863–1957), som var sin tids fremste skiløpere. Også andre veier i området har navn knyttet til skisport.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hemmestveitbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 242. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hemmestveitbakken (1–15D, 2–12) er en vei på Montebello i bydel Ullern i Oslo, sør for Husebyskogen. Den går fra et kryss ved Nordheimbakken og Sondrevegen og til Husebybakken. | 198,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rakerstien_(Oslo) | 2023-02-04 | Ørakerstien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Ørakerstien (1–51, 2–34) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går mer eller mindre parallelt med Vækerøveien på vestsiden fra nedenfor Bærumsveien til like over Ullernchausseen.
Veien har navn etter Øraker gård.
| Ørakerstien (1–51, 2–34) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går mer eller mindre parallelt med Vækerøveien på vestsiden fra nedenfor Bærumsveien til like over Ullernchausseen.
Veien har navn etter Øraker gård.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ørakerstien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 635. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Ø)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ørakerstien (1–51, 2–34) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går mer eller mindre parallelt med Vækerøveien på vestsiden fra nedenfor Bærumsveien til like over Ullernchausseen. | 198,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rakerveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Ørakerveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Ørakerveien (1A–19, 2A–34) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Guvernørens vei til Lilleakerveien. Veien har dessuten en rekke forgreninger i form av adkomstveier til husene.
Navnet (etter Øraker gård) ble vedtatt i 1917.
| Ørakerveien (1A–19, 2A–34) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Guvernørens vei til Lilleakerveien. Veien har dessuten en rekke forgreninger i form av adkomstveier til husene.
Navnet (etter Øraker gård) ble vedtatt i 1917.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ørakerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 635. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Ø)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Ørakerveien | 198,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacques_Cazotte | 2023-02-04 | Jacques Cazotte | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. september', 'Kategori:Dødsfall i 1792', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1719', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dijon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jacques Cazotte (født 7. oktober 1719 i Dijon i Frankrike, død 25. september 1792 i Paris) var en fransk forfatter. Det blir sagt om ham at han kunne forutse den franske revolusjon.
| Jacques Cazotte (født 7. oktober 1719 i Dijon i Frankrike, død 25. september 1792 i Paris) var en fransk forfatter. Det blir sagt om ham at han kunne forutse den franske revolusjon.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble utdannet av jesuittene. Cazotte arbeidet så for det franske marineministerium, og i en alder av 27 år fikk han et offentlig embede på Martinique.
Der ble han en velhavende mann. Samtidig begynte han å skrive - mest for seg selv.
I 1757 vendte han tilbake til Dijon, avsluttet sin offentlige tjeneste og trakk seg tilbake til privatlivet.
=== Forfatter ===
Det var ikke før han kom til Paris i 1760 at han begynte å prøve seg som forfatter for det alminnelige publikum. Cazotte begynte denne sin forfatterkarriere med Contes orientaux, en eventyrfortelling i den stil som ble på moret erter Antoine Gallands Tusen og en natt-tolkning. På 1740-tallet gikk han over til parodiske fortellinger og utga i 1742 Mille et une fadaises, contes à dormir debout.
Sitt egentlige rykte grunnla han med et prosaepos Ollivier (1762), og med Le diable amoureux (1772), som fikk innflytelse på de tyske senromantikerne. Han skrev dikt, fantastiscke historier og en rekke fantastiske orientalske eventyr, La patte du chat (Kattepoten, 1741) og humoresker som Mille et une fadaises, Contes a dormir debout (1742).
Med hjelp av den syriske prest Dom Denis Chavis oversatte han til fransk enkelte arabiske legender for eventyrantologien Le Cabinet des Fées (1788-1790). I 1772 kom hans fantastiske novelle Der verliebte Teufel, som han fire år senere gjennomarbeidet og integrerte i et annet verk. Med dette grunnla Cazotte i Frankrike den nye litterære «fantastique», som langt senere skulle bidra med elementer til Science Fiction, Horror og Fantasy. Karakteristisk for hans nye fortellerstil er fantastiske og tidvis surreale hendelser som trenger inn i den reelleverden, og der det blir opp til leserens egen vurdering hva han skal anse som reelle eller som fortellerstemmens innbilning.
Cazotte sluttet seg i 1775 til de såkalte illuminatene.
Kort før sin død ble han tilhenger av den martinistisk mystisisme hos Martinez de Pasqually. Den 10. august 1792 ble han arrestert som tilhenger av de monarkisk uinnstilte martinister og på grunn av oppdagelsen av enkelte av hans kontrarovlusjonære brev. I en svært kort rettssak ble Cazotte dømt til døden og giljotinert.
== Verker ==
Prophetie de Cazotte
Ollivier, 1762.
Le Diable amoureux, 1772.
A Thousand and One Follies, and His Most Unlooked-for Lordship. Translated by Eric Sutton, with an introduction by Storm Jameson, 1927.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jacques Cazotte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jacques Cazotte på Internet Movie Database | Jacques Cazotte (født 7. oktober 1719 i Dijon i Frankrike, død 25. | 198,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rakerfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Ørakerfaret (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Ørakerfaret (1–5; ingen partallsadresser) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Lilleakerveien til Ørakerveien.
Navnet (etter Øraker gård) ble vedtatt i 1952.
| Ørakerfaret (1–5; ingen partallsadresser) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Lilleakerveien til Ørakerveien.
Navnet (etter Øraker gård) ble vedtatt i 1952.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ørakerfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 635. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Ø)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ørakerfaret (1–5; ingen partallsadresser) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Lilleakerveien til Ørakerveien. | 198,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marianne_Ackerman | 2023-02-04 | Marianne Ackerman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske forfattere', 'Kategori:Canadiske journalister', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Hastings County i Ontario'] | Marianne Letitia Ackerman (født 1952 i Belleville i Ontario) er en kanadisk journalist, romanforfatter og dramatiker.
| Marianne Letitia Ackerman (født 1952 i Belleville i Ontario) er en kanadisk journalist, romanforfatter og dramatiker.
== Bakgrunn ==
Marianne Ackerman vokste opp på en gård i Prince Edward County. Hun tok bachelor of arts-graden ved Carleton University i 1976, og studerte deretter fransk språk og kultur ved Sorbonne i Paris i ett år, før hun tok en mastergrad på Universitetet i Toronto i 1980. I 1998 flyttet hun til Avignon i Frankrike, der hun møtte sin senere ektemann Gwyn Campbell. Mens hun bodde i Sør-Frankrike underviste hun i skrivekunst i flere år. Etter noen år bosatte hun seg i Montreal sammen med ektefellen.
== Kunstnerisk virke ==
På 1980-tallet arbeidet Ackerman som teateranmelder for den canadiske avisen Montreal Gazette. I 1989 sluttet hun som teateranmelder og startet friteateret THEATRE 1774 sammen med Clare Shapiro. De drev teateret frem til 1998, og satte opp flere av Ackermans nyskrevne stykker.Ackerman har utgitt flere romaner og noveller, men er mest kjent som dramatiker. I 2020 ga det canadiske forlaget Guernica en samling kalt Triplex Nervosa Trilogy, som inneholder Ackermans tre skuespill Triplex Nervosa, Rooftop Eden og Famously.
== Bibliografi ==
=== Romaner ===
2000 Jump (McArthur & Company)
2005 Matters of Hart (McArthur & Company)
2010 Piers' Desire (McArthur & Company)
2014 Holy Fools + 2 Stories (Guernica Editions)
2016 Mankind and Other Stories of Women (Guernica Editions)
=== Skuespill ===
1998 Snakeprints
1989 Night Driving
1989 Grande Ideas
1989 Sharansky
1992 Alanienouidet – medforfatter: Robert Lepage
1992 Woman By A Window
1993 L'Affaire Tartuffe, or the Garrison Officers Rehearse Moliere
1995 Sliding in All Directions (co-writer)
1995 Celeste
1996 Blue Valentine
2000 Venus of Dublin
2014 Triplex Nervosa
2020 Triplex Nervosa Trilogy (samling av tre skuespill)
== Priser ==
1985 Nathan Cohen National Award for Theatre Criticism
1988 Nathan Cohen National Award for Theatre Criticism
1989 Jurors Award, Quebec Drama Festival, for Blue Valentine
1988 Best New Play Award, Quebec Drama Festival, for Snakeprints
1989 King's Theatre New Play Award, for Grande Ideas
1998 Nominee, Best New Play, Best Anglophone Production, Académie Québécoise du Théâtre, for Blue Valentine
1995 Best English-Language Production Award, Académie Québécoise du Théâtre, for Sliding in All Directions
== Referanser == | Marianne Letitia Ackerman (født 1952 i Belleville i Ontario) er en kanadisk journalist, romanforfatter og dramatiker. | 198,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruscus_aculeatus | 2023-02-04 | Ruscus aculeatus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nolinoideae', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753'] | Ruscus aculeatus er en plante i aspargesfamilien.
Den er en opptil én meter høy, eviggrønn halvbusk med jordstengel. Stenglene er opprette og forgrenete og har fylloklader, som er flate grener som minner om blader. De egentlige bladene er små, nålelignende og har ikke klorofyll. Planten er særbu. Blomstene er små og sitter midt på fyllokladene. Frukten er et rødt bær som er 12–15 mm. Denne arten kan skilles fra andre Ruscus på at fyllokladene har en torn ytterst.
Ruscus aculeatus vokser i skog, kratt, steinete steder og garrigue, som regel på skyggefulle steder. Den er utbredt i hele middelhavsområdet og Vest-Europa og finnes nordover til De britiske øyer og Krim. Den blir ofte plantet i hager.
| Ruscus aculeatus er en plante i aspargesfamilien.
Den er en opptil én meter høy, eviggrønn halvbusk med jordstengel. Stenglene er opprette og forgrenete og har fylloklader, som er flate grener som minner om blader. De egentlige bladene er små, nålelignende og har ikke klorofyll. Planten er særbu. Blomstene er små og sitter midt på fyllokladene. Frukten er et rødt bær som er 12–15 mm. Denne arten kan skilles fra andre Ruscus på at fyllokladene har en torn ytterst.
Ruscus aculeatus vokser i skog, kratt, steinete steder og garrigue, som regel på skyggefulle steder. Den er utbredt i hele middelhavsområdet og Vest-Europa og finnes nordover til De britiske øyer og Krim. Den blir ofte plantet i hager.
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 462–463. ISBN 82-512-0355-4.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 213. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 484. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Ruscus aculeatus i Encyclopedia of Life
(en) Ruscus aculeatus i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Ruscus aculeatus hos Dyntaxa
(en) Ruscus aculeatus hos NCBI
(en) Ruscus aculeatus hos The International Plant Names Index
(en) Ruscus aculeatus hos Tropicos
(en) Kategori:Ruscus aculeatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ruscus aculeatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ruscus aculeatus – detaljert informasjon på Wikispecies
Online Atlas of the British & Irish Flora – Ruscus aculeatus (Butcher's-broom) | Ruscus aculeatus er en plante i aspargesfamilien. | 198,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Bregaliano | 2023-02-04 | Juan Bregaliano | ['Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | Juan Bregaliano (født 22. november 1911) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
| Juan Bregaliano (født 22. november 1911) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
== Se også ==
Antonio Adipe
Arquímedes Arrieta
Alfredo Petrone
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Juan Bregaliano – Olympedia
(en) Juan Bregaliano – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Uruguay | 198,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_Costanzo | 2023-02-04 | Francisco Costanzo | ['Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | Francisco Costanzo Milano (født 4. november 1911) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
| Francisco Costanzo Milano (født 4. november 1911) var en uruguayansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
== Se også ==
Antonio Adipe
Arquímedes Arrieta
Alfredo Petrone
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Francisco Costanzo – Olympedia
(en) Francisco Costanzo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
Uruguay under Sommer-OL 1936 Arkivert 23. desember 2008 hos Wayback Machine. (engelsk) | Uruguay | 198,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adrian_Krainer | 2023-02-04 | Adrian Krainer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Østerrikske snøbrettkjørere'] | Adrian Krainer (født 22. november 1992) er en østerriksk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29.
| Adrian Krainer (født 22. november 1992) er en østerriksk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adrian Krainer – Olympedia
(en) Adrian Krainer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Adrian Krainer – FIS (snøbrett) | | fødested = Østerrike | 198,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommerhyll | 2023-02-04 | Sommerhyll | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Giftige planter', 'Kategori:Moskusurtfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753'] | Sommerhyll (Sambucus ebulus) er en plante i moskusurtfamilien.
Den er en flerårig urt som kan bli opptil to meter høy. Den sprer seg utover med krypende jordstengler. Stenglene er opprette med ulikefinnete blad. Blomstene er hvite med purpur pollenknapper og sitter i 5–16 cm brede halvskjermer. Fruktene er svarte og kulerunde. Den vokser i kratt og vegkanter. Arten er utbredt i Sør- og Mellom-Europa, Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Den er naturalisert på De britiske øyer og i Danmark og Sør-Sverige.
Forskjellige deler av planten kan gi forgiftninger.
| Sommerhyll (Sambucus ebulus) er en plante i moskusurtfamilien.
Den er en flerårig urt som kan bli opptil to meter høy. Den sprer seg utover med krypende jordstengler. Stenglene er opprette med ulikefinnete blad. Blomstene er hvite med purpur pollenknapper og sitter i 5–16 cm brede halvskjermer. Fruktene er svarte og kulerunde. Den vokser i kratt og vegkanter. Arten er utbredt i Sør- og Mellom-Europa, Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Den er naturalisert på De britiske øyer og i Danmark og Sør-Sverige.
Forskjellige deler av planten kan gi forgiftninger.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
«Sommarfläder». Den virtuella floran. Besøkt 2. januar 2015.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 380–381. ISBN 82-512-0355-4.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 422. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) sommerhyll i Encyclopedia of Life
(en) sommerhyll i Global Biodiversity Information Facility
(no) sommerhyll hos Artsdatabanken
(sv) sommerhyll hos Dyntaxa
(en) sommerhyll hos ITIS
(en) sommerhyll hos NCBI
(en) sommerhyll hos The International Plant Names Index
(en) sommerhyll hos Tropicos
(en) Kategori:Sambucus ebulus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sambucus ebulus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sambucus ebulus – detaljert informasjon på Wikispecies | Sommerhyll (Sambucus ebulus) er en plante i moskusurtfamilien. | 198,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvitforselva | 2023-02-04 | Kvitforselva | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Evenes', 'Kategori:Elver i Tjeldsund'] | Kvitforselva er ei elv i Evenes kommune i Nordland og Tjeldsund kommune i Troms. Den er 8,9 km lang, og har et nedbørfelt på 9,2 km².
Elva har sitt utspring fra vestsida av Rismålstinden. Den renner først i vestlig retning og renner inn i nordenden av Store Langvatnet. Den fortsetter videre mot sør over Flatlandsmyran, og kalles på denne strekningen Stillelva. Fra sørenden av myrene danner elva fylkesgrensa mellom Nordland og Troms og Finnmark. Like etter danner elva Kvitforsen, som kan ses på lang avstand. Etter fossen renner elva sammen med Storelva, som fotsetter mot sørvest.
Kvitforselva er øverste del av Kvitforsvassdraget, som ble varig vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.
| Kvitforselva er ei elv i Evenes kommune i Nordland og Tjeldsund kommune i Troms. Den er 8,9 km lang, og har et nedbørfelt på 9,2 km².
Elva har sitt utspring fra vestsida av Rismålstinden. Den renner først i vestlig retning og renner inn i nordenden av Store Langvatnet. Den fortsetter videre mot sør over Flatlandsmyran, og kalles på denne strekningen Stillelva. Fra sørenden av myrene danner elva fylkesgrensa mellom Nordland og Troms og Finnmark. Like etter danner elva Kvitforsen, som kan ses på lang avstand. Etter fossen renner elva sammen med Storelva, som fotsetter mot sørvest.
Kvitforselva er øverste del av Kvitforsvassdraget, som ble varig vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.
== Referanser == | | munning = Samløp med Storelva | 198,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julenissen | 2023-02-04 | Julenissen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyrfigurer', 'Kategori:Fiktive julefigurer', 'Kategori:Jul i Norge', 'Kategori:Juleskikker'] | Julenissen, ofte omtalt som nissen, er en fantasiskikkelse som er blitt et symbol for jula i vestlig populærkultur, med røtter i gamle europeiske tradisjoner og folketro.
Julenissen opptrer i forbindelse med jula, i Skandinavia særlig på julaften. Skikkelsen blir gjerne framstilt som en eldre vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, ofte kledd i enten lang rød kappe eller en kort rød jakke. Han bærer også gjerne store støvler og rød nisselue. Den moderne julenissen kommer med gaver til barna, gaver han gjerne bærer i en sekk på ryggen eller har i en slede trukket av reinsdyr. Bakgrunnen for disse elementene er beskrevet allerede i 1673 av Johannes Schefferus som i «Lapponia» beskriver de hedenske kulturer på Nordkalotten. Blant flere refererer Schefferius til fjellbygda Korvatunturi som den hedenske Necklas siste bosted – en tradisjon man bygger på i finske Rovaniemi hvor man har bygd et internasjonalt anlagt «Sant Necklas Centre».
Julenissen er i dag blitt en personifisering av jula og det mest utbredte verdslige julesymbolet i tida før og i julehøytida. Ifølge norske og skandinaviske juleskikker deler julenissen ut julegaver på julaften. Under juleselskapet får mange barnefamilier besøk av en person som har kledt seg ut som julenissen og har med seg gaver.
Den amerikanske julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet A Visit from St. Nicholas fra 1823. Disse ble etter hvert utbredt internasjonalt, blant annet gjennom en serie populære reklametegninger for Coca-Cola i 1930-årene. Den amerikanske Santa Claus-figuren har siden i stor grad erstattet tyske og andre nasjonale julenissevarianter, ikke minst som kommersiell reklamefigur.
| Julenissen, ofte omtalt som nissen, er en fantasiskikkelse som er blitt et symbol for jula i vestlig populærkultur, med røtter i gamle europeiske tradisjoner og folketro.
Julenissen opptrer i forbindelse med jula, i Skandinavia særlig på julaften. Skikkelsen blir gjerne framstilt som en eldre vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, ofte kledd i enten lang rød kappe eller en kort rød jakke. Han bærer også gjerne store støvler og rød nisselue. Den moderne julenissen kommer med gaver til barna, gaver han gjerne bærer i en sekk på ryggen eller har i en slede trukket av reinsdyr. Bakgrunnen for disse elementene er beskrevet allerede i 1673 av Johannes Schefferus som i «Lapponia» beskriver de hedenske kulturer på Nordkalotten. Blant flere refererer Schefferius til fjellbygda Korvatunturi som den hedenske Necklas siste bosted – en tradisjon man bygger på i finske Rovaniemi hvor man har bygd et internasjonalt anlagt «Sant Necklas Centre».
Julenissen er i dag blitt en personifisering av jula og det mest utbredte verdslige julesymbolet i tida før og i julehøytida. Ifølge norske og skandinaviske juleskikker deler julenissen ut julegaver på julaften. Under juleselskapet får mange barnefamilier besøk av en person som har kledt seg ut som julenissen og har med seg gaver.
Den amerikanske julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet A Visit from St. Nicholas fra 1823. Disse ble etter hvert utbredt internasjonalt, blant annet gjennom en serie populære reklametegninger for Coca-Cola i 1930-årene. Den amerikanske Santa Claus-figuren har siden i stor grad erstattet tyske og andre nasjonale julenissevarianter, ikke minst som kommersiell reklamefigur.
== Julenissens opprinnelse ==
Julenissen stammer fra den kristne helgenen St. Nikolas. Nikolas skal ha vært biskop i havnebyen Myra (nå Demre) på 300-tallet hvor han regnes som vernehelgen for sjøfolk – også.
I helgenlegendene fremstår Nikolas gjerne som den usette velgjøreren. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til minnedagen for St.Nikolas den 6. desember, som tilsvarer Nilsmesse i den gamle norske kirkekalenderen og Necklas-dagen i de svensk-finske navnedager. Festen spredte seg etter hvert til andre land i Europa. Skikken bestod blant annet i å gi små gaver, såkalte Nikolas-gaver, og ofte kom Nikolas selv med gavene. Ved siden av den kirkelige Nikolas-festen oppstod det etter reformasjonen på 1500-tallet en tilsvarende tradisjon der Nikolas kom med gaver i hjemmene. Selv om det har vært flere gavegivere enn St. Nikolas opp gjennom historien, er det likevel en klar forbindelse mellom ham og Julenissen.
På grunn av tvilen om det kristne opphavet har den protestantiske kirken sett på julenissen som en konkurrent til julebudskapet i kristen forstand og til Jesus-barnet.
== Julenissen i Norge ==
Julefiguren, som oppstod på grunnlag av legendene om Sankt Nikolas, har ingenting å gjøre med den norske fjøsnissen, som er en østlandsk variant av den norrøne gardvorden, en vette som passet på gården. Julenissen og fjøsnissen har således opprinnelig kun betegnelsen som nisse felles, en betegnelse som kan henføres til mannsnavnet Nils, som er en nordisk kortform av mannsnavnet Nikolas eller Nikolaus.
Den norske julenissen er nok allikevel en sammensmeltning av den europeiske julemannen, som kom til Norge via Danmark og Tyskland helt mot slutten av 1800-tallet, ofte kledt i vandringskappe eller bispedrakt, og den vesle fjøsnissen med rød lue. Det tok imidlertid et par-tre tiår før julenissen kan sies å ha blitt populær og vanlig i Norge. Julenissetradisjonen er derfor noe yngre enn juletretradisjonen her i landet. Julenissen ble først populær i Oslo-området og i byene på Østlandet, og først noe senere utover på bygdene og i de andre landsdelene. På begynnelsen av 1900-tallet ble julekorttradisjonen mer og mer vanlig i Norge, og den vesle gårdsnissen ble etter hvert også en slags «julenisse» gjennom bildeframstillinger på julekort.
Julenissen har i nyere tid fått trekk fra den kommersielle, amerikanske julenissen. Gaveutdeleren i Norge har derfor langt, lyst skjegg, rød lue, lang (rød) kappe og nikkers, samt strømper og vest i grov ull, men han har ikke bispestav og er ikke nødvendigvis tjukk.
I Norge har det siden mellomkrigsåra vært tradisjon at en voksen kler seg ut som Julenissen og kommer for å dele ut julegaver til de minste barna på julaften, den 24. desember. Det er da vanlig at Julenissen hilser selskapet med ordene «Er det noen snille barn her?». En julenisse med smågaver er også fast innslag på juletrefester som arrangeres av barnehager, skoler og andre i romjula eller etter nyttår.
Det er en betydelig diskusjon om hvilket sted som med rette kan kalles julenissens hjemsted. En sterk norsk, aktør gjennom lang tid er Drøbak, men også Longyearbyen på Svalbard mener seg berettiget til å være hans hjemsted i tillegg til Oslo som i lang tid svarte på post merket «Til Julenissen, Nordpolen». Andre byer og steder som har markert seg i konkurranser om å være nissebyen fremfor noen er Røros og Egersund.En markedsundersøkelse gjennomført i 2009 viste at 400 000 nordmenn setter ut en skål grøt til nissen i forbindelse med julen. Dette viser at en 1000-årig tradisjon ennå praktiseres av ca. 9 % av befolkningen.
== Julenissen i Norden ==
I de senere år har kulturhistorikere og andre forskere fattet en seriøs interesse for den godmodige arketypen, som i vår tids sentrale høytid fremstår som en overnasjonal «Pater Grand Familias». Blant flere publikasjoner fremstår her nederlenderen Tony Van Renterghems spenstige, men høyst seriøse gjennomgang; «When Santa was a Shaman» (Llewllyn Publications 1996). I 1996 kom også Finlands Ior Bock, med en høyst tankevekkende utgave av Väinmöinenmytologien, der Sant Neoklas settes i en historisk sammenheng. Begge forfatterne trekker klare tråder tilbake til den nordiske urbefolkningen, samtidig som man påpeker parallelle forhold i tidlig romersk, gresk og indoeuropeisk kultur. Så endelig har man begynt å finne svar på barnas evige spørsmål om julenissens herkomst og tilhørighet.
Forfatterne av de omtalte publikasjonene trekker trådene flere tusen år tilbake i tid, til Europas opprinnelige, naturfilosofiske kulturform. I pakt med den arktiske årssyklus ble solens vendepunkt (feiret 24/12) markert med en lysfest, der «kjærlighetens tre» (furugrana) utstyres med en levende flamme (stearinlys), naturkreftenes symboler og livets gaver (ringer). Gangen og sangen rundt treet markerer altså solens geburtsdag og dermed starten på det neste årets tider, solens sirkel krans og livshjulets gang. Derav navnet jul, simpelthen. Her feiret man også naturens rikdom, menneskehetens tilblivelse, samt ætten og sitt eget opphav, symbolisert ved, ja nettopp, julgubben, eller julemannen også kalt Allfader («Oden»), Nec-Klas eller nissen.
I den nordiske almanakken finner vi også fortsatt spor etter de gamle riter. Fortsatt kalles 6. desember NecKlas dagen, da den gamle dro med sitt bukkespann. På en uke skulle ættefaren besøke egnens barnekjære kvinner, som natten mellom 12. og 13. desember skulle granske sin sjel og sitt sinn, hvorvidt de ville la seg trolove (Lucia) kommende midsommernatt. 24. desember presenterte kvinnene sine valg for mennene, som så anordnet en ukes fest-i-val hvor kvinnenes valg (Val-ky-rie) ble feiret. Derfor kalles ennå 25. desember for den gode Stavens fanedag, Staffansdagen.
Det er således ingen tilfeldighet at de fleste granskere viser til de norrøne Asene og «guden Odin» som opphavet til vår tids julenisse. Asene og deres «Allfader» («Odin») hadde som kjent bodd i Norden «siden opphavs tid» og «alle folk i norderlanda regnet sin ætt etter dem» (Snorre Edda). Under det strengt katolske regime (ca. 1050-1550) ble disse gamle idealer bannlyst og årets merkedager ble tillagt latinsk opprinnelse og betydning. Først etter reformasjonen finner vi igjen «livshjulets tre» og den gamle «Øttefar» - Nec-Klas gjengitt i tekst og bilde.
Som maske og rollefigur tillates «Gamle Hvitskjegg» benyttet først på 1800-tallets begynnelse, da den engelske «Father Christmas», nederlandske «Sinterklaas» og den danske «julemand» igjen er å finne i det offentlige rom.
Julenissen kom ifølge den nåværende og «offisielle historien» til Norden på slutten av 1800-tallet og fikk etter hvert omtrent samme rolle som gaveutdeler på julaften i alle de nordiske landene. I Sverige kalles han «jultomten» og i Danmark «julemanden». På Færøyene er imidlertid den danske nissen innført som «Jólamaðurin» først de siste tretti åra. I Island er tradisjonen at det i tillegg deles ut en førjulsgave hver dag fra og med 12. desember fram til julaften av tretten skremselsvetter eller såkalte julesveiner, kalt jólasveinar på Island. Disse stammer opprinnelig fra norrøne forestillinger der de blir beskrevet som ungene til den skrekkelige trollkjerringa Grýla, men som nå er blitt til en slags store smånisser.
== Julenissen i USA og Storbritannia ==
Julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet «A Visit from St. Nicholas» fra 1823. Den moderne julenissen som en tjukk mann med kritthvitt skjegg, rød drakt med hvite pelskanter og flygende reinsdyr ble gradvis introdusert i USA gjennom dikt, tegninger og barnebøker, med merkeår i 1809, 1823 og 1863.
På slutten av 1800-tallet flyttet flere samiske familier fra indre Finnmark til Alaska sammen med 500 rein for å lære inuitter å drive reindrift. Det norsk-amerikanske selskapet Lomen Company brukte flere av samene og reinsdyra i en reklamekampanje for reinkjøtt. I kampanjen ble det brukt et opptog hvor reinene blir leid av samer og i sleden som hver av reinene trakk satt det en julenisse i en haug av gaver. Den amerikanske, kommersielle julemyten med Santa Claus, Rudolf og reisen fra Nordpolen var født.Den kommersielle myten ble senere rendyrket gjennom den svensk/ålandsk-amerikanske illustratøren Haddon Sundbloms reklameplakater for The Coca-Cola Company i USA fra 1931. Tidligere hadde julenissen blitt avbildet på litt forskjellig måte, hos oss ofte i tysk-dansk versjon som en gammel mann med lang kappe, gjerne grønn, og gaver i en sekk på ryggen. Coca cola-nissen var likevel ikke en helt ny variant, men en figur som var etablert fra før. Denne versjonen spredte seg siden med amerikansk populærkultur til store deler av verden, også til Norge. Dette skyldes også Walt Disneys to tegnefilmer «Santa's Workshop» og «The Night before Christmas» fra 1932, der publikum får presentert en nissefigur som ligner Sundbloms, og som dermed befester bildet av en rødkledd og tykk julenisse.
Ifølge moderne, amerikansk tradisjon framstilt i bøker og filmer bor julenissen på Nordpolen der han lager gaver sammen med små hjelpere eller gnomer. Natta før juledagen, altså natt til den 25. desember, tar nissen av sted med reinsdyr og slede og reiser rundt i hele verden med pakker og gaver som han slipper ned gjennom skorsteinspiper eller legger i julestrømper opphengt på peishylla eller ved sengeenden. Første juledag er derfor den store gavedagen i den engelskspråklige verden.
De åtte reinsdyrene som trekker nissens slede ble navngitt i diktet A Visit from St. Nicholas: Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donner, Blitzen. «Donner und Blitzen» er tysk for torden og lyn. Senere ble det niende reinsdyret introdusert i fortellingen om Rudolph the Red-Nosed Reindeer som ble skrevet i 1939 og presentert i sangen «Rudolf er rød på nesen» i 1949.
Julenissen kalles ofte «Father Christmas» i Storbritannia, mens han i USA har fått navnet Santa Claus, en anglifisering av det nederlandske Sinterklaas, altså Sankt Nikolas.
== Julenissen i Russland ==
Se ellers egen artikkel: Fader FrostI den gamle russiskortodokse kirken var St. Nikolas den helligste av alle helgener og brakte også der gaver. Ifølge russisk folketradisjon er det imidlertid Ded Moroz (Дед Мороз), det vil si «Bestefar Frost» eller «Fader Frost» som har samme rolle som julenissen hos oss. Han bærer en magisk stav og kommer med gaver til barna under Nyttårsfeiringa, ofte sammen med barnebarnet sitt Snegurochka (Снегурочка) eller «Snøjomfrua». Bestefar Frost forekommer også i tysk tradisjon under navnet «Väterchen Frost». I kommunisttiden i Øst-Europa ble Ded Moroz først bannlyst, men senere blant annet brukt i den kulturpolitiske propagandaen som et motstykke til den dekadente, vestlige Julenissen, og opptrådte da nesten alltid i blå kappe.
== Julenissen i verden ==
I moderne julefeiring er julenissen for lengst blitt kommersialisert. Han brukes som salgsfremmende figur i hele den vestlige verden, men også i Latin-Amerika og ikke-kristne kulturer som Japan og deler av Øst-Asia, blant annet på Taiwan. Julenissen kan derfor sees i de fleste stormagasiner før jul, blant annet i form av utkledde personer som hilser på kunder og barn.
Hvor julenissen bor varierer imidlertid med de nasjonale tradisjonene. Hjemstedet hans kan være Nordpolen, Alaska, nord i Canada, på Grønland, i Korvatunturi i finsk Lappland, i Dalarna i Sverige eller i Norge. De som ser på julenissen som helgenen Sankt Basil, mener det ligger i den tyrkiske oldtidsbyen Caesarea. Den nederlandske nissen Sinterklaas bor i Spania.
Julenissens kommersielle potensial har ført til at enkelte lokalsamfunn og steder satser på ham som bærende forretningside. Særlig har den finske byen Rovaniemi satset stort på å lansere seg internasjonalt som julenissens hjemsted. I langt mindre skala har tettstedet Drøbak sør for Oslo gjort det samme, der det er helårs julebutikk og «Julenissens postkontor» med eget poststempel. I Savalen i Hedmark ligger «Julenissens gård» som små og store kan besøke og sende post og ønskelister til. I mange år tok også Oslo kommune imot post fra hele verden adressert til «Julenissen på Nordpolen».
== Julenissen i bøker, filmer og sanger ==
Det har blitt laget en enorm mengde bøker, filmer og sanger om og med julenissen, særlig historier for barn.
=== Bøker (utvalg) ===
Brev fra julenissen (The Father Christmas letters) av J.R.R. Tolkien
Snekker Andersen og Julenissen av Alf Prøysen (illustrert av Nils Aas, Hans Normann Dahl og Jens Ahlbom)
=== Filmer (utvalg) ===
Bad Santa
Et førjulsmareritt
Julenissen
Julenissen 3
Nå er det jul - igjen
Rare Export: A Christmas Tale
The Grinch
=== Sanger (utvalg) ===
«På låven sitter nissen» av Margrethe Munthe
«Santa Baby» av Eartha Kitt
«I porten sitter nissen» av Tom Mathisen og Herodes Falsk
=== Annet (utvalg) ===
Discworld (videospill)
A Visit from St. Nicholas
== Se også ==
Nisse
Sinterklaas
Fader Frost
Kong Vinter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Julenissen og andre nissar av Velle Espeland, Oslo 2000
== Eksterne lenker ==
(en) Santa Claus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Santa Claus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kort om den norske julenissen
«DigitaltMuseum: Søk: 'julenisse'». DigitaltMuseum. Besøkt 22. mai 2012.
Grundig om europeiske juletradisjoner
Søkbar digitalkopi av Julenisseboka (Aschehoug, 1992)
Søkbar digitalkopi av Frid Ingulstads og Svein Solems Nissen : den norske nissens forunderlige liv og historie (Gyldendal, 1991) | | manus = | 198,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_jordbruksverk | 2023-02-04 | Statens jordbruksverk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1991', 'Kategori:Landbruk i Sverige', 'Kategori:Svenske myndigheter'] | Statens jordbruksverk er en svensk statlig etat som jobber for bærekraftig utvikling av jordbruk, fiskeri, vannbruk og landsbygd, god dyrebeskyttelse, forsvarlig matproduksjon til nytte for svenske konsumenter og konkurransekraftig næringsliv i hele landet. Etaten ble opprettet i 1991 og sorterer under Näringsdepartementet. Hovedkontoret ligger i Jönköping.
Blant arbeidsoppgavene er administrasjon av den felles landbrukspolitikk, utvikling av fiskerinæringen og fisketurismen, overgripende ansvar for distriktsveterinærene, utvikling av smittebeskyttelse og beskyttelse av vekster, sertifisering av frø og kontroll av produsenter og importører av plantevernmidler.
| Statens jordbruksverk er en svensk statlig etat som jobber for bærekraftig utvikling av jordbruk, fiskeri, vannbruk og landsbygd, god dyrebeskyttelse, forsvarlig matproduksjon til nytte for svenske konsumenter og konkurransekraftig næringsliv i hele landet. Etaten ble opprettet i 1991 og sorterer under Näringsdepartementet. Hovedkontoret ligger i Jönköping.
Blant arbeidsoppgavene er administrasjon av den felles landbrukspolitikk, utvikling av fiskerinæringen og fisketurismen, overgripende ansvar for distriktsveterinærene, utvikling av smittebeskyttelse og beskyttelse av vekster, sertifisering av frø og kontroll av produsenter og importører av plantevernmidler.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Statens jordbruksverk er en svensk statlig etat som jobber for bærekraftig utvikling av jordbruk, fiskeri, vannbruk og landsbygd, god dyrebeskyttelse, forsvarlig matproduksjon til nytte for svenske konsumenter og konkurransekraftig næringsliv i hele landet. Etaten ble opprettet i 1991 og sorterer under Näringsdepartementet. | 198,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antoine_Quentin_Fouquier-Tinville | 2023-02-04 | Antoine Quentin Fouquier-Tinville | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1795', 'Kategori:Franske jurister', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1746', 'Kategori:Henrettede franskmenn', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer fra departementet Aisne', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Antoine Quentin Fouquier-Tinville (født 10. juni 1746 i Hérouël i departementet Aisne i Frankrike, død 7. mai 1795 i Paris) var en fransk jurist.
Fouqier-Tinville var advokat fra 1774 og sluttet seg til den franske revolusjon i 1789. I 1793 ble han offentlig anklager for revolusjonstribunalet. Han var der et lydig redskap for Comité de salut public (Velfredskomiteen), og vant herostratisk berømmelse på sin post. Han ble henrettet i giljotinen etter skrekkveldet.
| Antoine Quentin Fouquier-Tinville (født 10. juni 1746 i Hérouël i departementet Aisne i Frankrike, død 7. mai 1795 i Paris) var en fransk jurist.
Fouqier-Tinville var advokat fra 1774 og sluttet seg til den franske revolusjon i 1789. I 1793 ble han offentlig anklager for revolusjonstribunalet. Han var der et lydig redskap for Comité de salut public (Velfredskomiteen), og vant herostratisk berømmelse på sin post. Han ble henrettet i giljotinen etter skrekkveldet.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Fouquier de Tinville stammet fra en velhavende adelsfamilie i Picardie. Etter noen omveier studerte han jus.
=== Tidlig virke ===
Fra 1765 arbeidet han fra statsadvokatsembedet. I 1774 kjøpte han statsadvokatsembedet etter å ha fått utbetalt en betydelig familiearv. Han giftet seg ett år etter med sin kusine, og de fikk siden fem barn.
Etter hustruens død giftet han seg på nytt, og i 1783 måtte han selge embedet. Han var nå dypt forgjeldet. Han fikk så en stilling i det kongelige politi, og ble kommisar i 1789.
=== Den franske revolusjon ===
Med støtte fra sin fetter, Camille Desmoulins, ble han i 1792 leder for de revolusjonæres anklagejury. Under revolusjonen endret han sitt navn til Fouquier-Tinville, for å tåkelegge sitt adelige opphav.
Da revolusjonstribunalet ble opprettet 10. mars 1793 ble Fouquier-Tinville utnevnt til offentlig anklager. Dette embedet beholdt han til 28. juli 1794. Sammen med Maximilien de Robespierre omfunksjonerte det til et av revolusjonens hovedinstrumenter. Utad bar det en maske av uavhengighet og ubestikkelighet, men i virkeligheten fulgte det i sine anklager de til enhver tid fremherskende politiske vinder. Men Fouquier-Tinville innrettet seg ikke slik at han personlig dro noen fordeler av sin stilling.
Om enn hébertister, girondister eller dantonister – på Fouquier-Tinvilles konto står om lag 2 400 dødsstraffer og henrettelser (blant dem hans fetter Camille Desmoulins og dronning Marie-Antoinette). Det var også på hans anklage at Olympe de Gouges ble henrettet - hun som stod bak Déclaration des droits de la femme et de la citoyenne som reaksjon på den franske erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter.
Selv om han selv nedstammet fra en kongetro familie og selv var i slekt med flere av de anklagede, gikk han hensynsløst til verks mot de anklagede uten noe hensyn til herkomst, stand, alder eller kjønn.
Da Robespierre ble styrtet den 9. Thermidor ble også hans eget fall innledet, skritt for skritt. Selv om han først ble den nye regjerings anklager, og til og med medvirket til arrestasjonene av Robespierre, Louis de Saint-Just og Georges Couthon, og ble bekreftet i embedet av Bertrand Barère de Vieuzac og konvensjonen av 28. juli 1794, ble han fordømt av Louis-Marie Stanislas Fréron, og derfor arrestert den 1. august 1794 på Nasjonalkonventets bud, og han ble stilt for retten. Som forsvar fremholdt han at han alene hadde fulgt Velferdskomiteens anvisninger. Etter en av den franske revolusjonens lengste rettsprosesser, 41 dager, ble han dømt til døden.
En stor folkemengde overvar hans henrettelse den 7. mai 1795.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jacques Castelnau: Fouquier-Tinville : Le pourvoyeur de l'échafaud. Hachette, Paris 1937
Albert Croquez und Georges Loublie: Fouquier-Tinville, l'accusateur public. Julliard, Paris 1945
Alphonse Dunoyer: Fouquier-Tinville : Accusateur public du tribunal révolutionnaire, 1746–1795, d'après les documents des archives nationales. Perrin, Paris 1913
Fritz Hochwälder: Der öffentliche Ankläger, Schauspiel in drei Akten, 1947. Das Stück behandelt das Thema Rache/Gerechtigkeit anhand der historischen Figur des öffentlichen Anklägers der französischen Revolution, Fouquier-Tinville.
Svensk uppslagsbok. 1932.
== Eksterne lenker ==
Fouquier-Tinville Kort biografi med videre lenker | Antoine Quentin Fouquier-Tinville (født 10. juni 1746 i Hérouël i departementet Aisne i Frankrike, død 7. | 198,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mogens_Jespersen | 2023-02-04 | Mogens Jespersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestre fra Venstre (Danmark)', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hadsund', 'Kategori:Personer fra Thisted'] | Mogens Jespersen (født 15. mai 1956 i Thisted, men oppvokst i Hadsund) er en dansk politiker, som siden 2014 har vært borgermester i Mariagerfjord kommune for Venstre.
| Mogens Jespersen (født 15. mai 1956 i Thisted, men oppvokst i Hadsund) er en dansk politiker, som siden 2014 har vært borgermester i Mariagerfjord kommune for Venstre.
== Referanser == | Mogens Jespersen (født 15. mai 1956 i Thisted, men oppvokst i HadsundHadsund Folkeblad d. | 198,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Esponda | 2023-02-04 | Richard Esponda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-08', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | Richard Esponda (født 21. oktober 1969 i Montevideo) er en uruguayansk profesjonell bokser i fluevekt.Som bokser på det uruguayanske landslaget, tapte han ved teknisk knockout mot Carlos Alfredo Farina. Esponda tok bronse i Chile i 1986 (se Søramerikanske leker).
| Richard Esponda (født 21. oktober 1969 i Montevideo) er en uruguayansk profesjonell bokser i fluevekt.Som bokser på det uruguayanske landslaget, tapte han ved teknisk knockout mot Carlos Alfredo Farina. Esponda tok bronse i Chile i 1986 (se Søramerikanske leker).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Esponda – BoxRec | Richard Esponda (født 21. oktober 1969 i Montevideo) er en uruguayansk profesjonell bokser i fluevekt. | 198,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deagol | 2023-02-04 | Deagol | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hobbiter i Tolkiens verden', 'Kategori:Introduksjoner i 1954', 'Kategori:J.R.R. Tolkien-stubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer i Ringenes herre', 'Kategori:Stubber 2016-03'] | Deagol er en fiktiv skikkelse i J.R.R. Tolkiens fantasiverden Midgard. Hans historie er fortalt i Ringens brorskap første delen av romanen Ringenes Herre. Deagol var en hobbit som levde i et lite hobbitsamfunn i det øvre løpet av Storfloden . Han var i slekt med Smeagol.
I året 2463 i det tredje tidsverv, fant Deagol Den ene ringen i ei elv, men han ble raskt myrdet av Smeagol som tok ringen.
I Peter Jackson sin filmatisering av Ringenes herre blir Deagol spilt av skuespilleren Thomas Robins. Scenene hans sammen med Andy Serkis (som spiller rollen som Smeagol/Gollum) skulle opprinnelig være med i Ringenes herre: To tårn men ble flyttet til Ringenes herre: Atter en konge.
| Deagol er en fiktiv skikkelse i J.R.R. Tolkiens fantasiverden Midgard. Hans historie er fortalt i Ringens brorskap første delen av romanen Ringenes Herre. Deagol var en hobbit som levde i et lite hobbitsamfunn i det øvre løpet av Storfloden . Han var i slekt med Smeagol.
I året 2463 i det tredje tidsverv, fant Deagol Den ene ringen i ei elv, men han ble raskt myrdet av Smeagol som tok ringen.
I Peter Jackson sin filmatisering av Ringenes herre blir Deagol spilt av skuespilleren Thomas Robins. Scenene hans sammen med Andy Serkis (som spiller rollen som Smeagol/Gollum) skulle opprinnelig være med i Ringenes herre: To tårn men ble flyttet til Ringenes herre: Atter en konge.
== Eksterne lenker ==
Side om Déagol på Tolkien Gateway | Deagol er en fiktiv skikkelse i J.R. | 198,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Freitas_Rodr%C3%ADguez | 2023-02-04 | Daniel Freitas Rodríguez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | Daniel Freitas Rodríguez (født 22. november 1965 i Montevideo) er en tidligere uruguayansk profesjonell bokser i lett weltervekt.Som bokser på det uruguayanske landslaget, tapte han på teknisk knockout mot Ricardo Daniel Silva. Freitas tok bronsemedaljen i Chile i 1986 (se Søramerikanske leker).
| Daniel Freitas Rodríguez (født 22. november 1965 i Montevideo) er en tidligere uruguayansk profesjonell bokser i lett weltervekt.Som bokser på det uruguayanske landslaget, tapte han på teknisk knockout mot Ricardo Daniel Silva. Freitas tok bronsemedaljen i Chile i 1986 (se Søramerikanske leker).
== Se også ==
Richard Esponda
Luis Hugo Méndez Pintos
Jorge Porley
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Freitas Rodríguez – Olympics.com
(en) Daniel Freitas Rodríguez – Olympic.org
(en) Daniel Freitas Rodríguez – Olympedia
(en) Daniel Freitas Rodríguez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Daniel Freitas Rodríguez – BoxRec | Daniel Freitas Rodríguez (født 22. november 1965 i Montevideo) er en tidligere uruguayansk profesjonell bokser i lett weltervekt. | 198,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Svebak | 2023-02-04 | Hans Svebak | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 12. november', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer tilknyttet Det Norske Misjonsselskap', 'Kategori:Norske gullsmeder', 'Kategori:Ordførere i Levanger', 'Kategori:Personer fra Bjugn kommune'] | Hans Pedersen Svebak (født 11. mars 1866 i Bjugn i Trøndelag, død 12. november 1935 i Trondheim) var en norsk emissær, gullsmed og politiker for Avholdspartiet.
Han var sønn av husmann Peder Hansen Egseth og Mortina Pedersdatter. Farbroren Ole Hansen Svebak var lærer i Bjugn. Faren og farbroren kom trolig fra gården Svebakken i Ringebu. Før han fylte ett år, ble gutten satt under farbrorens omsorg, trolig på grunn av fattigdom. Hans Svebak vokste opp i et sterkt religiøst miljø, og tok tidlig i 20-årene et emissærkurs. Svebak var ansatt i Bergen og Nordhordland krets av Det norske lutherske Indremisjonsselskap før han ble ansatt i Trøndelag krets av Det Norske Misjonsselskap.I 1895 kom han til Levanger, hvor han giftet seg med Guri Ingebrigtsdatter (født Kregnes), enke etter gullsmed John Andreas Johansen. Svebak tok kurs som gullsmed, og fikk avlagt en slags svenneprøve, men forretningen ble i praksis ledet av tre mestersvenner som Johansen hadde ansatt. Svebak fortsatte sitt engasjement i religiøse organisasjoner som foredragsholder. I 1914 flyttet Svebak til Trondheim for å tiltre som kretssekretær i Trøndelag krets av Det Norske Misjonsselskap, og gikk av med pensjon i 1934.Hans Svebak var medlem av Levanger bystyre 1899–1914, fra Otto Christian Hiorths død i mai 1906 og ut året som Levangers ordfører. Svebak ble også valgt til ordfører for årene 1907, 1908 og 1911. I 1908 ble han valgt ved loddtrekning etter stemmelikhet med Peder Martin Bragstad. Som ordfører representerte han Avholdspartiet, som lokalt også ble kalt Velgerpartiet, som i perioden 1911–1913 hadde 8 av 20 representanter i bystyret. I 1913 ble han ordfører i representantskapet i Privatbanken i Levanger. Svebak var senere medlem av Trondheim bystyre og varamedlem av formannskapet for Avholdspartiet.Han døde etter lengre tids sykdom på sin gård på Heimdal ved Trondheim i 1935. Etter bisettelsen i Vår Frue kirke i Trondheim ble han begravet på Levanger kirkegård.
| Hans Pedersen Svebak (født 11. mars 1866 i Bjugn i Trøndelag, død 12. november 1935 i Trondheim) var en norsk emissær, gullsmed og politiker for Avholdspartiet.
Han var sønn av husmann Peder Hansen Egseth og Mortina Pedersdatter. Farbroren Ole Hansen Svebak var lærer i Bjugn. Faren og farbroren kom trolig fra gården Svebakken i Ringebu. Før han fylte ett år, ble gutten satt under farbrorens omsorg, trolig på grunn av fattigdom. Hans Svebak vokste opp i et sterkt religiøst miljø, og tok tidlig i 20-årene et emissærkurs. Svebak var ansatt i Bergen og Nordhordland krets av Det norske lutherske Indremisjonsselskap før han ble ansatt i Trøndelag krets av Det Norske Misjonsselskap.I 1895 kom han til Levanger, hvor han giftet seg med Guri Ingebrigtsdatter (født Kregnes), enke etter gullsmed John Andreas Johansen. Svebak tok kurs som gullsmed, og fikk avlagt en slags svenneprøve, men forretningen ble i praksis ledet av tre mestersvenner som Johansen hadde ansatt. Svebak fortsatte sitt engasjement i religiøse organisasjoner som foredragsholder. I 1914 flyttet Svebak til Trondheim for å tiltre som kretssekretær i Trøndelag krets av Det Norske Misjonsselskap, og gikk av med pensjon i 1934.Hans Svebak var medlem av Levanger bystyre 1899–1914, fra Otto Christian Hiorths død i mai 1906 og ut året som Levangers ordfører. Svebak ble også valgt til ordfører for årene 1907, 1908 og 1911. I 1908 ble han valgt ved loddtrekning etter stemmelikhet med Peder Martin Bragstad. Som ordfører representerte han Avholdspartiet, som lokalt også ble kalt Velgerpartiet, som i perioden 1911–1913 hadde 8 av 20 representanter i bystyret. I 1913 ble han ordfører i representantskapet i Privatbanken i Levanger. Svebak var senere medlem av Trondheim bystyre og varamedlem av formannskapet for Avholdspartiet.Han døde etter lengre tids sykdom på sin gård på Heimdal ved Trondheim i 1935. Etter bisettelsen i Vår Frue kirke i Trondheim ble han begravet på Levanger kirkegård.
== Referanser == | Hans Pedersen Svebak (født 11. mars 1866 i Bjugn i Trøndelag, død 12. | 198,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folkets_idrettspris | 2023-02-04 | Folkets idrettspris | ['Kategori:Dagbladet', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Norske idrettspriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1990'] | Folkets idrettspris er en pris som arrangeres årlig av Dagbladet. Avisen nominerer på slutten av hvert år et antall kandidater blant norske idrettsutøvere og lag samt trenere av norske utøvere eller lag. Den av kandidatene som får flest stemmer vinner prisen. Avstemningen foregår via avisens nettsted, Dagbladet.no.
Folkets idrettspris har blitt utdelt hvert år siden 1990, da Johann Olav Koss ble den første vinneren. Mestvinnende er Magnus Carlsen, som har vunnet prisen fem ganger og han er også den eneste som har vunnet tre år på rad, i 2012, 2013 og 2014. Dagbladet har siden starten stått som hovedarrangør av avstemningen, men tidligere har Norsk Tipping og radiokanalen P4 vært medarrangører.
Det arrangeres også Folkets idrettspris av lokalaviser, der de respektive avisenes lesere stemmer på lokale idrettsutøvere.
| Folkets idrettspris er en pris som arrangeres årlig av Dagbladet. Avisen nominerer på slutten av hvert år et antall kandidater blant norske idrettsutøvere og lag samt trenere av norske utøvere eller lag. Den av kandidatene som får flest stemmer vinner prisen. Avstemningen foregår via avisens nettsted, Dagbladet.no.
Folkets idrettspris har blitt utdelt hvert år siden 1990, da Johann Olav Koss ble den første vinneren. Mestvinnende er Magnus Carlsen, som har vunnet prisen fem ganger og han er også den eneste som har vunnet tre år på rad, i 2012, 2013 og 2014. Dagbladet har siden starten stått som hovedarrangør av avstemningen, men tidligere har Norsk Tipping og radiokanalen P4 vært medarrangører.
Det arrangeres også Folkets idrettspris av lokalaviser, der de respektive avisenes lesere stemmer på lokale idrettsutøvere.
== Oversikt over prisvinnere ==
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Dagbladet.no med liste over vinnere fra 1990 til 2014 | Folkets idrettspris er en pris som arrangeres årlig av Dagbladet. Avisen nominerer på slutten av hvert år et antall kandidater blant norske idrettsutøvere og lag samt trenere av norske utøvere eller lagDagbladet. | 198,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hawkeye | 2023-02-04 | Hawkeye | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurer fra Marvel Comics', 'Kategori:Filmfigurer', 'Kategori:Kunst og kultur i 1964'] | for hovedrollen «Hawkeye» i M*A*S*H, se Benjamin Franklin Pierce. For TV-serien med samme navn, se HawkeyeHawkeye (Clint Barton) er en tegneseriekarakter og superhelt skapt av Stan Lee og Don Heck i 1964. Hawkeye er også navnet på tegneserieblader og historier med denne karakteren. Serien utgis av Marvel Comics, og historiene forfattes for tiden av Matt Fraction med tegninger av Annie Wu. IGN rangerte Hawkeye som nr 44 i deres kåring av Topp 100 Tegneseriehelter.
| for hovedrollen «Hawkeye» i M*A*S*H, se Benjamin Franklin Pierce. For TV-serien med samme navn, se HawkeyeHawkeye (Clint Barton) er en tegneseriekarakter og superhelt skapt av Stan Lee og Don Heck i 1964. Hawkeye er også navnet på tegneserieblader og historier med denne karakteren. Serien utgis av Marvel Comics, og historiene forfattes for tiden av Matt Fraction med tegninger av Annie Wu. IGN rangerte Hawkeye som nr 44 i deres kåring av Topp 100 Tegneseriehelter.
== Publikasjonshistorie ==
Den første historien om Hawkeye stod på trykk i Tales of Suspense, nr. 57 i 1964. I denne og tre påfølgende historier i samme blad opptrådte Hawkeye i en skurkerolle. Hawkeye ble medlem av Avengers i 1965 og har siden vært en gjenganger og et sentralt medlem. Karakterens bakgrunn som tidligere skurk har ofte vært tema i ulike historier og sammenhenger. April 1969 skiftet Clint Barton for en kort tid superheltidentitet når han tar over rollen som Goliath etter Hank Pym i Avengers nr 63. Han vender tilbake til rollen som Hawkeye i Avengers nr. 109 i 1973.
Hawkeye var også et viktig medlem av Avengers under Marvels første store crossover-hendelse i 1984-85. Denne het Secret Wars og bestod av tolv egne nummer.
Karakteren var en hovedperson i serien West Coast Avengers som først var en kort serie på fire nummer i 1984-85 før den ble en lengelevende serie på 102 nummer helt fram til 1994. I denne serien var Hawkeye både grunnlegger av og lengst-sittende leder av laget.
Hawkeye var også en av hovedpersonene i nesten hvert eneste nummer av serien Solo Avengers som bestod av 40 nummer fra desember 1987 til januar 1991. Denne serien skiftet navn til Avengers Spotlight i august 1989.
Hawkeye var også et medlem av den moderne gjenskapingen av Avengers, kalt The Ultimates, som ble publisert fra 2002. Denne ble skrevet av Mark Millar og tegnet av Bryan Hitch.
== Handlingsreferat ==
=== Barndom ===
Clint Barton ble født i Waverly, Iowa. I ung alder mistet han begge foreldrene sine i en trafikkulykke. Etter seks år på et barnehjem, rømte Clint og broren Barney Barton for å bli med på Carson Carnival of Traveling Wonders. En av de andre ved karnevalet tok den unge Clint som assistent, og gutten fikk opplæring som bueskytter. Men Clint oppdaget senere at noen få ansatte underslo penger fra karnevalet. Men før han kunne røpe sin mentor til myndighetene, ble Clint slått ned og etterlatt som død. De skyldige stakk deretter fra byen. Clints forhold til broren Barney og de andre ansatte ved karnevalet ble også forverret som følge av dette.
Clint tilpasset ferdighetene sine som bueskytter til å bli en attraksjon på karneval, en mester-bueskytter med kallenavnet "Hawkeye" ellers kjent som "Verdens beste bueskytter". Når han var vitne til Iron Man i aksjon, ble Hawkey inspirert til å begynne som superhelt. Imidlertid, etter en misforståelse på sin første utflukt, ble Hawkeye anklaget for tyveri og antatt å være en simpel kriminell. På flukt møtes Hawkeye og Black Widow, en spion for Sovjetunionen - som Hawkeye blir forelsket i. Han hjelper Black Widow med å stjele teknologi utviklet av Tony Stark / Iron Man. I en konflikt mot Iron Man blir Black Widow alvorlig skadet. Men Hawkeye redder henne, og de flykter sammen. Men før Hawkeye kunne ta henne med til et sykehus, forsvinner Black Widow.
=== The Avengers ===
Hawkeye redder senere Edwin Jarvis, og moren hans fra en røver. I takknemlighet inviterer Jarvis ham til Avengers Mansion. Hawkeye blir deretter sponset av sin tidligere fiende Iron Man, som ser at han mener alvor med å bli superhelt. Anført av Captain America slutter Hawkeye seg til teamet sammen med Quicksilver og Scarlet Witch for å grunnlegge den andre inkarnasjonen av The Avengers. Men nesten umiddelbart kolliderer Hawkeye med andre medlemmer av The Avengers. Hans romantiske intensjoner med Scarlet Witch blir møtt med fiendtlighet fra broren hennes, Quicksilver. Hawkeye gjør opprør mot Captain Americas lederskap (på grunn av hans tidligere problemer med autoritetsfigurer) men kommer over tid til å respektere Captain America som en mentor og venn.
Hawkeye opplever en rekke eventyr sammen med The Avengers, og viser seg som en ekte helt ved flere anledninger. Men når buen hans blir ødelagt under et avgjørende øyeblikk i en kamp, bestemmer Clint seg for å adoptere Goliath-drakten og identiteten, og etterfølger Hank Pym. Barton (som Goliath) blir senere oppsøkt av broren Barney Barton, som nå en stor svindler. Barney hadde fått vite om Eggheads planer om å konstruere en laser-dødsstråle, for å presse penger fra amerikanske myndigheter - og kommer til The Avengers for å få hjelp. The Avengers konfronterte Eggheads allierte, Mad Thinker og Puppet Master. Tragisk nok døde Barney i den påfølgende konflikten. Det ble senere avslørt at Barney Barton faktisk var en undercover FBI-agent.
Kort tid senere ansetter Egghead en skurk for å fange Goliath, i den tro at han er Pym i stedet for Clint. Clint beseirer og fanger begge kriminelle, og oppnår endelig rettferdighet for broren sin. Senere gjenopptar Clint identiteten som Hawkeye, med et nytt kostyme. Etter flere eventyr, forlater Hawkeye resten av The Avengers etter en bitter rift med Vision om kjærligheten til Scarlet Witch. Barton går tilbake til sitt originale Hawkeye-kostyme, og begynner på sin karriere utenfor The Avengers. For en tid driver Hawkeye fra det ene eventyret til det andre. Han prøver å vende tilbake til Black Widow og kjemper mot hennes nåværende kjærlighet, Daredevil. Hawkeye hjelper senere Hulken mot monsteret Zzzax.
Deretter følger han Hulken tilbake til herskapshuset til Doctor Strange, hvor Hawkeye slutter seg til The Defenders for en kortere periode. Hawkey vender for en kortere tilbake til The Avengers for å delta i bryllupet mellom Vision og Scarlet Witch. Sammen med Two-Gun Kid og Ghost Rider, beseirer Hawkeye monsteret Manticore. Hawkeye vender tilbake til The Avengers, etter at flere av de nåværende medlemmene av teamet begynner å forsvinne på mystisk vis. De gjenværende Avengers oppdager at dette blir gjennomført av Collector of the Elders of the Universe. Etter at alle lagkameratene hans blir beseiret, beseirer Hawkeye på egen hånd Collector.
Etter først å ha mislyktes i å finne arbeid med sin sivile identitet, får Hawkeye endelig ansettelse hos Cross Technological Enterprises som sikkerhetssjef. Han forsvarer selskapet mot Shi'ar-skurken Deathbird, Mister Fear, og saboterer et komplott av den C.T.E. ansatt Ambrose Connors. Hawkeye returnerer deretter til Avengers-herskapshuset flere måneder senere for et kort besøk. Hawkeye vender senere tilbake til Carson Carnival of Traveling Wonders for å hjelpe Marcella Carson, eierens datter, mot Taskmaster. Han beseirer skurken, ved hjelp av Ant-Man. Senere hevner Hawkeye utilsiktet sin brorens død. Skurken Egghead forsøker å skyte Henry Pym, en Hawkeye blokkerer skuddet - og Egghead blir drept i denne konfrontasjonen.
=== Senere eventyr ===
Når han vender tilbake til jobben for Cross Technological Enterprises som sikkerhetssjef, møter Hawkeye den tidligere S.H.I.E.L.D. agenten Barbara "Bobbi" Morse, også kjent som superhelten Mockingbird. Sammen oppdager de at Crossfire, fetteren til selskapets opprinnelige eier, som planlegger et komplott for å ødelegge hele superhelt-samfunnet ved hjelp av et sonisk våpen. Hawkeye og Mockingbird klarer å beseire ham (selv om Hawkeye blir gjort 80 prosent døv når han bruker en sonisk pil for å motvirke Crossfires våpen) og de to heltene gifter seg kort tid senere. Hawkeye (som nå bruker høreapparat) og Mockingbird reiser til Los Angeles, for å etablere en ny gren av The Avengers - kjent som West Coast Avengers. Samtidig som de leter etter en passende operasjonsbase, må Hawkeye og Mockingbird slåss mot en hevngjerrig Crossfire, som nylig hadde stukket av fra fengsel. Med hjelp fra den tidligere skuespillerinnen Moira Brandon de klarer å beseire super-skurken. Moira lar senere herskapshuset sitt bli den nye Avengers Compound.
På et West Coast Avengers-eventyr blir Mockingbird kidnappet av en helt kalt Phantom Rider som doper ned Mockingbird. Han overbeviser henne om at de er forelsket, og tvinger henne til å engasjere seg i et seksuelt forhold. Mockingbird får snart sansene tilbake, og Phantom Rider faller til sin død. Etterpå, når Mockingbird tilstår hva hun gjorde, blir Hawkeye sjokkert over at hans kone var villig tillate en mann å dø i stedet for å sørge for at skurken møter rettferdighet. Forholdet deres blir slitt når Mockingbird velger å forlate West Coast Avengers, og skiller seg fra Hawkeye. Hawkeye blir utfordret til en duell, til døden, av sin tidligere mentor Trick Shot. Hawkeye aksepterer motvillig utfordringen og vinner. Trick Shot avslører at han er døende av kreft, men ønsker heller å dø ærefullt i kamp. Hawkeye, i stedet for å innfri sin tidligere mentors ønske, lover å finansiere medisinsk behandling.
Senere, når Crossfire plasserer en dusør på Hawkeye kommer Trick Shot (hvis kreft hadde gått i remisjon) tilbake for å hjelpe sin tidligere student. Sammen med Mockingbird beseirer de to bueskytterne en hær av super-skurker, som forsøker å gjøre krav på dusøren. Etter denne krangelen med Crossfire, forteller Hawkeye til Mockingbird at han tok feil ved å klandre henne for det som skjedde med Phantom Rider. Paret forsones snart. Etter å ha blitt skutt mens han konfronterte kriminelle, adopterer Hawkeye en pansret versjon av kostymet sitt for å kjempe mot kriminelle gjenger i Los Angeles. West Coast Avengers blir deretter fanget midt i en overnaturlig kamp mellom Mephisto og Satannish. Teamet er i stand til å beseire de to demonene og tvinge dem tilbake til deres egne riker.
Mockingbird ofrer seg selv for å redde Hawkeye, og dør i mannens armer. Forbitret over Mockingbirds død forlater Hawkeye resten av teamet, som blir oppløst nesten umiddelbart etterpå. Hawkeye isolerer seg, for å skille seg fra verden. Men han blir snart tvunget til å kjempe mot det hemmelige imperiet. Han klarer å beseire Viper, lederen for det hemmelige imperiet - samt hennes innleide super-skurker, Javelynn og tidligere gamle mentor Trick Shot. Hawkeye vender tilbake til The Avengers rett før kampen med enheten Onslaught, hvor Avengers (inkludert Hawkeye) tilsynelatende blir drept. Franklin Richards, derimot, fraktet dem alle til et univers hvor superheltene førte endrede liv. Superheltene oppdager til slutt sannheten, og alle sammen ble returnert til sitt eget univers.
=== Thunderbolts ===
Når The Avengers kommer tilbake, ble de bortført av Morgan le Fay, og senere kjempet de mot Squadron Supreme. Så hjelper Hawkeye de nye Avenger-lærlingene Justice og Firestar for å beseire Taskmaster og Albino. Men Hawkey trekker seg senere fra teamet, for å overta ledelsen av den første generasjonen Thunderbolts. The Thunderbolts tar på seg trusler som Masters of Evil, Graviton, og Scourge of the Underworld. Hawkeye innleder et romantisk forhold med et annet Thunderbolts-medlem Moonstone. Senere reiser Hawkeye og Thunderbolts til Helvete, for å redde sjelen til Mockingbird. De beseirer den demoniske Mephisto, men Hawkeye klarer ikke å finne igjen sin kone.
Hawkeye slutter seg til The Avengers enda en gang, og innleder et kort romantisk forhold med team-medlemmet Wasp. Han legger også ut på enkelte solo-eventyr hvor han avdekker et komplott for å stjele en eldgammel artefakt i Laos, og etterforsker drapet på en tidligere sovjetisk oberst. Scarlet Witch, drevet sprø av superkreftene hennes, får et Kree-krigsskip til å dukke opp på New Yorks himmel. The Avengers, overrasket over romfartøyets utseende, forbereder seg til kamp. Under dette slaget settes Hawkeyes pil-kogger i brann. Han ofrer deretter seg selv for å ødelegge krigsskipet og redde kameratene sine.
En tidligere versjon av Hawkeye blir også plukket fra annen tid av Time Variance Authority for å tjene som jury-medlem i en sak som involverer tidligere Avengers-medlem She-Hulk. Men She-Hulk forsøker uten hell å advare Hawkeye om hans egen fremtid. Når Scarlet Witch utilsiktet forandrer virkeligheten, gjenoppstår Hawkeye uten noe minne om tidligere hendelser. Når den unge mutanten Layla Miller gir flere superhelter (inkludert Hawkeye) evnen til å huske, blir Hawkeye forferdet over Scarlet Witchs handlinger.
== I annet media ==
=== TV ===
Hawkeye har vært med i en rekke animasjonsserier. Først av disse var The Marvel Super Heroes i 1966 hvor han ble spilt av Chris Wiggins og Paul Soles.
Han er en av hovedkarakterene i serien Iron Man: The Animated Series hvor han er medlem av laget Force Works. Stemmen blir spilt av John Reilly. Denne serien delte fiktivt univers med flere andre tv-serier som Marvel Entertainment laget på 90-tallet og samme utgave av Clint Barton hadde dermed en kort gjesteopptreden som Goliath i episoden "To Battle a Living Planet" i andre sesong av Fantastic Four: The Animated Series.
Hawkeye er igjen en hovedkarakter i serien The Avengers: United They Stand som første gang gikk i 1999. Her blir stemmen spilt av Tony Daniels.
I serien The Super Hero Squad Show blir Hawkeye spilt av Adrian Pasdar.
I serien The Avengers: Earth's Mightiest Heroes begynner Hawkeye historien som spesialagent hos den verdensomspennende organisasjonen SHIELD. Først noen episoder ut i serien slutter han seg til Avengers og er deretter en av svært få karakterer som er medlem av hele laget gjennom hele resten av serien. Her blir han spilt av Chris Cox.
TV-serien Hawkeye følger Hawkeye etter hendelsene i Avengers: Endgame.
=== Film ===
Hawkeye har blitt portrettert av skuespilleren Jeremy Renner i filmer som foregår i Marvels kinematiske univers. Han dukket først opp i en liten rolle i Thor i 2011 før han var en av hovedkarakterene i The Avengers i 2012. Renner fortsatte rollen i oppfølgerne: The Avengers: Age of Ultron, Avengers: Infinity War og Avengers: Endgame
== Referanser == | Hawkeye (Clint Barton) er en tegneseriekarakter og superhelt skapt av Stan Lee og Don Heck i 1964. Hawkeye er også navnet på tegneserieblader og historier med denne karakteren. | 198,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greneveving | 2023-02-04 | Greneveving | ['Kategori:Husflid', 'Kategori:Samisk kultur', 'Kategori:Veving'] | Greneveving er en samisk husflidsspesialitet innen myk duodji. Veven er en oppstadvev Oppstadveven var også i bruk innen norsk kultur, og var særlig populær i vikingtiden. Vevtypen har - i alle fall siden 600-tallet - også vært en del av samisk kultur- Den var lett å ta med seg under flytting og lett å sette opp. Men sjøsamene var de viktigste produsentene av grener, og produksjonen var stort sett for salg til flyttsamene, men også til nordmenn.
En gren eller ratno på samisk er et stort ullteppe med et karakteristisk mønster. Slike tepper ble brukt som vinterteltduker, som sengetøy og til flere andre formål. De var også salgsvarer, og nevnes i regnskapsbøker fra bergenshandelen.
Etter andre verdenskrig ble greneveving en viktig samisk husflidsprodukt, særlig i Kåfjord kommune.
| Greneveving er en samisk husflidsspesialitet innen myk duodji. Veven er en oppstadvev Oppstadveven var også i bruk innen norsk kultur, og var særlig populær i vikingtiden. Vevtypen har - i alle fall siden 600-tallet - også vært en del av samisk kultur- Den var lett å ta med seg under flytting og lett å sette opp. Men sjøsamene var de viktigste produsentene av grener, og produksjonen var stort sett for salg til flyttsamene, men også til nordmenn.
En gren eller ratno på samisk er et stort ullteppe med et karakteristisk mønster. Slike tepper ble brukt som vinterteltduker, som sengetøy og til flere andre formål. De var også salgsvarer, og nevnes i regnskapsbøker fra bergenshandelen.
Etter andre verdenskrig ble greneveving en viktig samisk husflidsprodukt, særlig i Kåfjord kommune.
== Litteratur ==
Anna Grostøl: Intervjuer og foto fra reiser i Kåfjord 1947-50. Upublisert. I Anna Grostøls samlinger på Norsk Folkemuseum.
Marta Hoffman: The Warp-weighted Loom. Studies in the history and technology of an ancient implement. Robin and russ handweavers. 1974
Marta Hoffman: Greneveving i Manndalen. En levende tradisjon med røtter i forhistorisk tid. Norsk Folkemuseums årbok nr. 26, s. 123-138.
Samisk språksenter i Kåfjord: Rátno gođđin/Grene veving- 2009(?)
== Eksterne lenker ==
Anna Grostøls film om greneveving, del I
Anna Grostøls film om greneveving, del II
Anna Grostøls film om greneveving, del III
Grenevev på Senterfornordligefolk | Greneveving er en samisk husflidsspesialitet innen myk duodji. Veven er en oppstadvev Oppstadveven var også i bruk innen norsk kultur, og var særlig populær i vikingtiden. | 198,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorge_Porley | 2023-02-04 | Jorge Porley | ['Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Uruguayanske boksere'] | Jorge Eduardo Porley Centena (født 11. mai 1963 i Montevideo) er en uruguayansk tidligere profesjonell bokser i lett mellomvekt.Porley var medlem av det uruguayanske landslaget, og bokset for Uruguay under OL i Barcelona 1992. Han tapte kampen mot norske Ole Klemetsen.
| Jorge Eduardo Porley Centena (født 11. mai 1963 i Montevideo) er en uruguayansk tidligere profesjonell bokser i lett mellomvekt.Porley var medlem av det uruguayanske landslaget, og bokset for Uruguay under OL i Barcelona 1992. Han tapte kampen mot norske Ole Klemetsen.
== Se også ==
Luis Hugo Méndez Pintos
Daniel Freitas Rodríguez
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jorge Porley – Olympedia
(en) Jorge Porley – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Uruguay | 198,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viking_Line | 2023-02-04 | Viking Line | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske selskaper', 'Kategori:Rederier', 'Kategori:Selskaper etablert i 1963'] | Viking Line er et finsk fergeselskap grunnlagt i 1963. Det opererer bilferger mellom Finland, Åland, Sverige og Estland.
| Viking Line er et finsk fergeselskap grunnlagt i 1963. Det opererer bilferger mellom Finland, Åland, Sverige og Estland.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Viking Line – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Viking Line er et finsk fergeselskap grunnlagt i 1963. Det opererer bilferger mellom Finland, Åland, Sverige og Estland. | 198,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucien_Koch | 2023-02-04 | Lucien Koch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Sveitsiske mestere', 'Kategori:Sveitsiske snøbrettkjørere'] | Lucien Koch (født 2. januar 1996) er en sveitsisk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 28.
| Lucien Koch (født 2. januar 1996) er en sveitsisk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 28.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucien Koch – Olympedia
(en) Lucien Koch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lucien Koch – FIS (snøbrett) | | fødested = Sveits | 198,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mathias_Wei%C3%9Fenbacher | 2023-02-04 | Mathias Weißenbacher | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Østerrikske snøbrettkjørere'] | Mathias Weißenbacher (født 3. februar 1992) er en østerriksk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 26.
| Mathias Weißenbacher (født 3. februar 1992) er en østerriksk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 26.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mathias Weißenbacher – Olympedia
(en) Mathias Weißenbacher – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Østerrike | 198,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clemens_Schattschneider | 2023-02-04 | Clemens Schattschneider | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Østerrikske snøbrettkjørere'] | Clemens Schattschneider (født 7. februar 1992) er en østerriksk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 25.
| Clemens Schattschneider (født 7. februar 1992) er en østerriksk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 25.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clemens Schattschneider – Olympedia
(en) Clemens Schattschneider – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Clemens Schattschneider – FIS (snøbrett) | | fødested = Østerrike | 198,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Reid | 2023-02-04 | Charles Reid | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske snøbrettkjørere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Charles Reid (født 12. februar 1990) er en canadisk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 22.
| Charles Reid (født 12. februar 1990) er en canadisk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 22.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Reid – Olympedia
(en) Charles Reid – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Reid – Canadian Olympic Committee | | fødested = Canada | 198,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Conrad_Schwach | 2023-02-04 | Samuel Conrad Schwach | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1781', 'Kategori:Fødsler i 1731', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske boktrykkere', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Szczecin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Samuel Conrad Schwach (født i Stettin, sannsynligvis i 1731, død i Christiania 1781) var en boktrykkersvenn. Det er ikke kjent om han ble utlært i Stettin eller muligens i København.
Han arbeidet i årene 1747 - 1750 i det kongelige boktrykkeri i København og var svenn i Jens Bergs trykkeri i Christiania en tid rundt 1751.
Siden arbeidet han blant annet i Paris.
Schwach var boktrykker i Christiania fra 1758 til sin død. Han giftet seg i 1758 med enken etter boktrykker Berg, Jessine Maria Ørbek, født 6. juni 1724.
Han startet utgivelsen av Norges første avis - Norske Intelligenz-Seddeler i 1763.
| Samuel Conrad Schwach (født i Stettin, sannsynligvis i 1731, død i Christiania 1781) var en boktrykkersvenn. Det er ikke kjent om han ble utlært i Stettin eller muligens i København.
Han arbeidet i årene 1747 - 1750 i det kongelige boktrykkeri i København og var svenn i Jens Bergs trykkeri i Christiania en tid rundt 1751.
Siden arbeidet han blant annet i Paris.
Schwach var boktrykker i Christiania fra 1758 til sin død. Han giftet seg i 1758 med enken etter boktrykker Berg, Jessine Maria Ørbek, født 6. juni 1724.
Han startet utgivelsen av Norges første avis - Norske Intelligenz-Seddeler i 1763.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Martin Eide: Schwach og norske intelligenssedler. I: Hans Fredrik Dahl (Red.): En samfunnsmakt blir til. 1660–1880 (bind 1 av 'Norsk presses historie 1660–2010'), Oslo: Universitetsforlaget 2010, s. 103 ff. ISBN 978-82-15-01551-4.
O. A. Øverland: Den norske bogtrykkerforening 1884 - 1909, Kristiania 1909.
== Eksterne lenker ==
(no) Samuel Conrad Schwach i Norsk biografisk leksikon | Samuel Conrad Schwach (født i Stettin, sannsynligvis i 1731, død i Christiania 1781) var en boktrykkersvenn. Det er ikke kjent om han ble utlært i Stettin eller muligens i København. | 198,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksej_Sobolev | 2023-02-04 | Aleksej Sobolev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske snøbrettkjørere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Aleksej Aleksandrovitsj Sobolev (russisk: Алексей Александрович Соболев; født 1. september 1991) er en russisk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 20.
| Aleksej Aleksandrovitsj Sobolev (russisk: Алексей Александрович Соболев; født 1. september 1991) er en russisk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 20.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aleksej Sobolev – Olympedia
(en) Aleksej Sobolev – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aleksej Sobolev – FIS (snøbrett) | | fødested = Russland | 198,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Scherrer | 2023-02-04 | Jan Scherrer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i snøbrett', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Sveitsiske deltagere i X Games', 'Kategori:Sveitsiske mestere', 'Kategori:Sveitsiske snøbrettkjørere'] | Jan Scherrer (født 11. juli 1994) er en sveitsisk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 19.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han bronse.
| Jan Scherrer (født 11. juli 1994) er en sveitsisk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 19.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han bronse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Scherrer – Olympics.com
(en) Jan Scherrer – Olympic.org
(en) Jan Scherrer – Olympedia
(en) Jan Scherrer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jan Scherrer – X Games
(en) Jan Scherrer – FIS (snøbrett) | | fødested = Sveits | 198,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scotty_James | 2023-02-04 | Scotty James | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske deltagere i X Games', 'Kategori:Australske snøbrettkjørere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Australia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i snøbrett', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Australia', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Verdensmestere i snøbrett'] | Scotty James (født 6. juli 1994) er en australsk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 16.Han tok bronse i halfpipe under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han sølv.
| Scotty James (født 6. juli 1994) er en australsk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 16.Han tok bronse i halfpipe under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han sølv.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(de) Scotty James – Munzinger Sportsarchiv
(en) Scotty James – Olympics.com
(en) Scotty James – Olympic.org
(en) Scotty James – Olympedia
(en) Scotty James – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Scotty James – Australian Olympic Committee
(en) Scotty James – X Games
(en) Scotty James – FIS (snøbrett) | | fødested = Australia | 198,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryan_Stassel | 2023-02-04 | Ryan Stassel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere fra USA', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Verdensmestere i snøbrett'] | Ryan Stassel (født 23. oktober 1992) er en amerikansk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 14.
| Ryan Stassel (født 23. oktober 1992) er en amerikansk snøbrettkjører som konkurrerer i slopestyle. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 14.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ryan Stassel – Olympics.com
(en) Ryan Stassel – Olympic.org
(en) Ryan Stassel – Olympedia
(en) Ryan Stassel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ryan Stassel – USAs olympiske komité
(en) Ryan Stassel – FIS (snøbrett) | | fødested = USA | 198,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brad_Martin | 2023-02-04 | Brad Martin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske snøbrettkjørere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Brad Martin (født 12. august 1986) er en canadisk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 39.
| Brad Martin (født 12. august 1986) er en canadisk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 39.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brad Martin – Olympedia
(en) Brad Martin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Brad Martin – FIS (snøbrett) | | fødested = Canada | 198,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dominic_Harington | 2023-02-04 | Dominic Harington | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske snøbrettkjørere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Dominic Harington (født 4. juni 1984) er en britisk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 38.
| Dominic Harington (født 4. juni 1984) er en britisk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 38.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dominic Harington – Olympedia
(en) Dominic Harington – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dominic Harington – Storbritannias olympiske komité | | fødested = Storbritannia | 198,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ry%C5%8D_Aono | 2023-02-04 | Ryō Aono | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Japanske deltagere i X Games', 'Kategori:Japanske snøbrettkjørere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014'] | Ryō Aono (født 15. mai 1990) er en japansk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 37.
| Ryō Aono (født 15. mai 1990) er en japansk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 37.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ryō Aono – Olympedia
(en) Ryō Aono – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ryō Aono – FIS (snøbrett) | | fødested = Japan | 198,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sergej_Tarasov_(sn%C3%B8brettkj%C3%B8rer) | 2023-02-04 | Sergej Tarasov (snøbrettkjører) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske snøbrettkjørere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Sergej Sergejevitsj Tarasov (russisk: Сергей Сергеевич Тарасов; født 5. september 1988) er en russisk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 36.
| Sergej Sergejevitsj Tarasov (russisk: Сергей Сергеевич Тарасов; født 5. september 1988) er en russisk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 36.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sergej Tarasov – Olympedia
(en) Sergej Tarasov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sergej Tarasov – FIS (snøbrett) | | fødested = Russland | 198,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Kilner | 2023-02-04 | Ben Kilner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske snøbrettkjørere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Ben Kilner (født 21. august 1988) er en britisk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 34.
| Ben Kilner (født 21. august 1988) er en britisk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 34.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ben Kilner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ben Kilner – Olympedia
(en) Ben Kilner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ben Kilner – Storbritannias olympiske komité
(en) Ben Kilner – FIS (snøbrett) | | fødested = Storbritannia | 198,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilkka-Eemeli_Laari | 2023-02-04 | Ilkka-Eemeli Laari | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Finske snøbrettkjørere', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Ilkka-Eemeli Laari (født 29. mai 1989) er en finsk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 33.
| Ilkka-Eemeli Laari (født 29. mai 1989) er en finsk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 33.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ilkka-Eemeli Laari – Olympedia
(en) Ilkka-Eemeli Laari – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ilkka-Eemeli Laari – FIS (snøbrett) | | fødested = Finland | 198,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ayumu_Nedefuji | 2023-02-04 | Ayumu Nedefuji | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Japanske snøbrettkjørere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Ayumu Nedefuji (født 7. april 1994) er en japansk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 32.
| Ayumu Nedefuji (født 7. april 1994) er en japansk snøbrettkjører som konkurrerer i halfpipe. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 32.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ayumu Nedefuji – Olympedia
(en) Ayumu Nedefuji – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ayumu Nedefuji – FIS (snøbrett) | | fødested = Japan | 198,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.