url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Trichillum | 2023-02-04 | Trichillum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1868', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Trichillum er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Trichillum er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små (3-4 millimeter), ovale, blankt metalliske skarabider. Kroppen har rader av korte, kraftige, lyse, oppstående børster.
== Levevis ==
Artene lever i tropisk skog. Disse små billene har noe ulike strategier for å komme til møkka de lever på. Noen stjeler møkk som er gravd ned av andre biller (kleptoparasitter), andre kan finnes i pelsen på dovendyr og nyttiggjør seg trolig gjødselen disse med jevne mellomrom legger fra seg.
Disse billene kan også finnes på åtsler.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika, mest i den sørlige delen, men én art er funnet så langt nord som Colombia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Ateuchini Montreuil, 1998
Understammen Scatimina
Slekten Trichillum Harold, 1868
Trichillum adjunctum Martinez, 1967
Trichillum arrowi Saylor, 1935
Trichillum cordobense Vaz-de-Mello & Génier, 2005
Trichillum depilatum Balthasar, 1942
Trichillum externepunctatum Preudhomme de Borre, 1880
Trichillum halffteri Martinez, 1967
Trichillum heydeni Harold, 1868
Trichillum morellii Verdu & Galante, 1997
Trichillum pauliani Balthasar, 1931
Trichillum pseudoarrowi Vaz-de-Mello & Génier, 2005
Trichillum tishechkini Vaz-de-Mello & Génier, 2005
== Kilder ==
Verdú, J.R. & Galante, E. (1997) A new Trichillum Harold (Coleoptera: Scarabeidae) from Uruguay. The Coleopterists' Bulletin 51(1): 93-98. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Trichillum i Encyclopedia of Life
(en) Trichillum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trichillum hos NCBI
Trichillum – detaljert informasjon på Wikispecies
Liste over artene
Bilder av to eksemplarer | * se systematisk inndeling | 194,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coptorhina | 2023-02-04 | Coptorhina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1835', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Coptorhina er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i soppbiter som de graver ned.
| Coptorhina er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i soppbiter som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore (8-20 millimeter) svært kraftige, blankt brunsvarte til svarte skarabider. Kroppen er høyt hvelvet, disse artene ligner overflatisk på de store artene i slekten Heliocopris men er neppe nært beslektet med dem. Hos hannen er det store, skovlformede hodet trukket ut til to store tenner foran (men ingen horn i pannen). Pronotum er høyt hvelvet med en stor uthulning bak hodet. Dekkvingene er hvelvede med fine lengdefurer. Det er betydelig størrelsesvariasjon innen arten.
== Levevis ==
Larvene til denne slekten utvikler seg ikke på gjødsel som vanlig for gjødselgravere (Scarabaeinae), men derimot på sopp. De voksne samler sammen biter av sopp som de ruller sammen til en ball om blir gravd ned og dekket med leire. På denne legges eggene, og larvene utvikler seg. Det er interessant at billene har beholdt gruppens vanlige adferdsmønster med å grave ned en ball av mat for larvene, men har skiftet til en annen matkilde (sopp i stedet for gjødsel).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sentrale og sørlige Afrika, mot nord til Etiopia.
== Systematisk inndeling ==
Slektens systematiske plassering synes noe usikker.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Ateuchini Montreuil, 1998
Slekten Coptorhina Hope, 1835
Coptorhina angolensis Arrow, 1906
Coptorhina auspicata Péringuey, 1901
Coptorhina davidi Janssens, 1939
Coptorhina excavata Frolov, Akhemtova & Scholtz, 2008
Coptorhina klugi (Hope, 1833)
Coptorhina nanus Péringuey, 1888
Coptorhina nitefacta Gillet, 1932
Coptorhina nitidipennis Boheman, 1857
Coptorhina parva Sharp, 1875
== Kilder ==
Frolov, A.V. Akhmetova, L.A. og Scholtz, C.A. (2008) Revision of the obligate mushroom-feeding African dung beetle genus Coptorhina Hope (Coleoptera: Scarabaeidae: Scarabaeinae). Journal of Natural History 42: 1477-1508. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Coptorhina i Encyclopedia of Life
(en) Coptorhina i Global Biodiversity Information Facility
(en) Coptorhina hos NCBI
(en) Kategori:Coptorhina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Coptorhina – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde og utbredelseskart for Coptorhina klugi
Liste over artene | * se systematisk inndeling | 194,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reisepass | 2023-02-04 | Reisepass | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges historie', 'Kategori:Pass'] | Reisepass var et dokument som ble benyttet i perioden med passtvang for innlands- og utenlandsreiser i Norge frem til 1860.
| Reisepass var et dokument som ble benyttet i perioden med passtvang for innlands- og utenlandsreiser i Norge frem til 1860.
== Historisk bakgrunn ==
Typisk for hele enevoldstiden (1661-1814) var myndighetenes ønske om, og forsøk på, å kontrollere sine undersåtter. Det var ønskelig å begrense sosial og geografisk mobilitet. For å kunne kontrollere flyttinger, ble det krevd pass selv for innenlandsreisende i Norge. Det var straffbart å huse løsgjengere eller personer uten reisepass. Også skippere og fergemenn kunne stilles til straffeansvar dersom de fraktet personer uten reisepass.
I 1805 ble det bestemt at det kun var politimestrene i byene og fogdene på landet som hadde rett til å utstede reisepass. Den innenlandske passtvangen ble avskaffet i 1860. Passenes utforming og innhold er svært varierende, men noen poster finnes alltid, for eksempel navnet på stedet hvor det ble utstedt og når, samt navnet på den som utstedte det. Navn og stilling på den som reiste finner vi også, samt den reisendes destinasjon. Noen ganger får vi også vite hvor den reisende ble født. Pass var naturlig nok også obligatorisk hvis man ville reise utenlands, og det var også obligatorisk for de som kom utenfra og ville til Norge, om de så var født i Norge eller ikke.
Når noen returnerte fra en reise, eller slo seg ned et sted, ble passene innlevert til politi eller lensmann. Disse passene ble i varierende grad tatt vare på. En del pass inneholder også en beskrivelse av utseendet til den reisende personen- et substitutt for dagens passbilde. Noen av passene har med ganske så nøyaktige beskrivelser av de reisende som for eksempel øyenfarge, hårfarge og høyde, samt og om vedkommende hadde runde kinn og sunn hudfarge.
== Passprotokoll ==
Det ble også ført passprotokoller. Dette er en protokoll over utstedte pass eller fremviste pass. Det er i disse protokollene vi finner navn til alle de som emigrerte til Amerika.
En del passprotokoller er blitt transkribert og ligger søkbare på Digitalarkivet.
== Arkiv ==
Reisepass og passprotokoller finnes ved statsarkivene.
Av de reisepassene som finnes bevarte ved Statsarkivet i Bergen er flertallet utstedte i Sverige og Danmark, men også fra dagens Tyskland finnes en god del pass. Pass for reisende fra Russland finner vi også, men disse er utfordrende å lese. På baksidene av passene finnes ofte informasjon om når passene ble fremviste på reisen. På denne måten kan man følge personens reiserute.
== Eksterne lenker ==
Skannede pass for Bergen 1816-1822 på Digitalarkivet
Søkbare reisepass for Bergen 1816-1822 på Digitalarkivet
Søkbare pass i Bergen for emigrasjon til Amerika på Digitalarkivet | Reisepass var et dokument som ble benyttet i perioden med passtvang for innlands- og utenlandsreiser i Norge frem til 1860. | 194,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingolf_Schi%C3%B8tz | 2023-02-04 | Ingolf Schiøtz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Oftalmologer', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Ingolf Schiøtz (født 3. juni 1877 i Oppegård, død 15. januar 1961) var en norsk øyelege.Han var sønn av Hjalmar Schiøtz (1850–1927) av Schiøtz (slekt) og diakonisse Inga Hertzberg (1859–1940) av Hertzberg (slekt). I 1915 giftet han seg med adjunktdatteren Birgit Hamilton (1889–1976) fra Kristiansand, moren var slektningen Sigrid Schiøtz (1865–1946).
Faren var også øyelege og professor ved Universitetet i Oslo. Efter et examen artium 1905 ble Ingolf vernepliktig secondløytnant i den kristiansandske infanteribrigade. Han mottok en cand.med. 1913 og virket flere steder som Trondheim, Rikshospitalet, Rjukan, Sandefjord, Skien, endog konsulent for Amerikalinjen og NSB. Han fikk offentlig godkjenning som ekspert på øyesykdommer i 1917. Etter han i 1922 fikk en dr.med. på en avhandling som het Uber retinitis gravidarum et amourosis eclamptica, startet han privat praksis som øyelege i Oslo.
Sammen med faren Hjalmar Schiøtz (1850–1927) og svogeren Arnt Tandberg (1888–1959) som var gift med søstera Gabrielle (1888–1968), var Ingolf involvert i et byrå i Akersgaten 1, som hadde kvalitetskontroll på tonometre, brukt for å måle trykket inne i øyet. Etter farens død i 1927 overtok Ingolf alt av utstyr, mens professoratet ble overtatt av Søren Holth.
Han skrev avhandlinger om øyesykdommer med spesiell vekt på fargesans. I det frivillige la han ned mye arbeid for å hjelpe blinde og svaksynte. Blant annet satt han seksten år som styremedlem i Østlandske blindeforbund. Ingolf var sekretær og formann i Oslo øyelegeforening og med på å stifte Oftalmologisk Tidsskrift i 1922 der han var redaktør en tid. Fra 1926 var han sekretær i det nystiftede Norske Øienlægers Forening. Ingolf døde i 1961 av kreft.
| Ingolf Schiøtz (født 3. juni 1877 i Oppegård, død 15. januar 1961) var en norsk øyelege.Han var sønn av Hjalmar Schiøtz (1850–1927) av Schiøtz (slekt) og diakonisse Inga Hertzberg (1859–1940) av Hertzberg (slekt). I 1915 giftet han seg med adjunktdatteren Birgit Hamilton (1889–1976) fra Kristiansand, moren var slektningen Sigrid Schiøtz (1865–1946).
Faren var også øyelege og professor ved Universitetet i Oslo. Efter et examen artium 1905 ble Ingolf vernepliktig secondløytnant i den kristiansandske infanteribrigade. Han mottok en cand.med. 1913 og virket flere steder som Trondheim, Rikshospitalet, Rjukan, Sandefjord, Skien, endog konsulent for Amerikalinjen og NSB. Han fikk offentlig godkjenning som ekspert på øyesykdommer i 1917. Etter han i 1922 fikk en dr.med. på en avhandling som het Uber retinitis gravidarum et amourosis eclamptica, startet han privat praksis som øyelege i Oslo.
Sammen med faren Hjalmar Schiøtz (1850–1927) og svogeren Arnt Tandberg (1888–1959) som var gift med søstera Gabrielle (1888–1968), var Ingolf involvert i et byrå i Akersgaten 1, som hadde kvalitetskontroll på tonometre, brukt for å måle trykket inne i øyet. Etter farens død i 1927 overtok Ingolf alt av utstyr, mens professoratet ble overtatt av Søren Holth.
Han skrev avhandlinger om øyesykdommer med spesiell vekt på fargesans. I det frivillige la han ned mye arbeid for å hjelpe blinde og svaksynte. Blant annet satt han seksten år som styremedlem i Østlandske blindeforbund. Ingolf var sekretær og formann i Oslo øyelegeforening og med på å stifte Oftalmologisk Tidsskrift i 1922 der han var redaktør en tid. Fra 1926 var han sekretær i det nystiftede Norske Øienlægers Forening. Ingolf døde i 1961 av kreft.
== Referanser == | Ingolf Schiøtz (født 3. juni 1877 i Oppegård, død 15. | 194,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salgstrofeer_i_musikkbransjen | 2023-02-04 | Salgstrofeer i musikkbransjen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkpriser', 'Kategori:Trofeer'] | Det utdeles salgstrofeer i musikkbransjen for antall solgte og strømmede enheter (album, musikk-DVD-er og singler). Det er bransjeforeningene i hvert land som står for tildelingen, men plateselskapene må som regel betale en sum for å få sertifisert antall enheter og for selve trofeet. Antall salg eller forsendelser som kreves for slike tildelinger, varierer fra land til land.
| Det utdeles salgstrofeer i musikkbransjen for antall solgte og strømmede enheter (album, musikk-DVD-er og singler). Det er bransjeforeningene i hvert land som står for tildelingen, men plateselskapene må som regel betale en sum for å få sertifisert antall enheter og for selve trofeet. Antall salg eller forsendelser som kreves for slike tildelinger, varierer fra land til land.
== Norge ==
I Norge er det bransjeforeningene IFPI og FONO som tildeler trofeer. I Norge er det to typer sertifiseringer: gull og platina. Disse deles ut på grunnlag av antall fysisk solgte, digitalt solgte og strømmede enheter.
Tallene i tabellen er antall enheter. For album tilsvarer 1000 strømminger 1 enhet, mens én nedlastning eller ett fysisk salg er 1 enhet. For at strømming skal regnes inn i album-grunnlaget, må minst seks spor på albumet være strømmet i løpet av samme dag. For singler er én strømming 1 enhet, mens én nedlastning tilsvarer 100 enheter.
=== Historie ===
Kravene for trofé har blitt endret i takt med den teknologiske utviklingen. I den norske platebransjens barndom ble det delt ut troféplater i tre klasser: sølvplate for 25 000 solgte plater, gullplate for 50 000 solgte plater og platinaplate for 100 000 solgte plater. I 1993 ble dagens sertifiseringsordning innført i Norge. Sølvtrofeet ble faset ut, og det ble satt egne salgskrav for album og singler. Et album måtte selge 25 000 eksemplarer for å oppnå gullsertifisering, og 50 000 eksemplarer for platina. En singel måtte selge henholdsvis 20 000 og 40 000. I juli 2002 ble kravene redusert til 20 000 og 40 000 eksemplarer for musikkalbum, og henholdsvis 15 000 og 25 000 eksemplarer for singler.
Fra 1. januar 2018 innførte IFPI nye trofégrenser – basert på fysisk salg, digitalt salg og nettstrømming. Grensene gjelder alle utgivelser, uavhengig av utgivelsestidspunkt.
== USA ==
I USA er det bransjeforeningen RIAA som tildeler trofeer.
Før 1. januar 1989, ble gull tildelt ved én million solgte singler og platina ved to millioner solgte singler.
== Storbritannia ==
I Storbritannia er det British Phonographic Institute som tildeler trofeer.
Før 1. januar 1989 ble singler tildelt sølv for 250 000 solgte eksemplarer, gull for 500 000 solgte eksemplarer og platina for én million solgte eksemplarer.
== Tyskland ==
I Tyskland er det Bundesverband Musikindustrie/Bundesverband Phono som tildeler trofeer.
Før 24. september 1999 ble et album tildelt gull for 250 000 solgte eksemplarer og gull for 500 000 solgte eksemplarer. Fra 24. september 1999 til 31. desember 2002 ble et album tildelt gull for 150 000 solgte eksemplarer og platina for 300 000 solgte eksemplarer.
Frem til 31. desember 2002 ble singler tildelt gull for 150 000 solgte eksemplarer og platina for 300.000 solgte eksemplarer.
Med bruk av digitale nedlastinger kan musikksingler være kvalifisert for sertifisering.
== Referanser ==
== Kilder ==
Troféregler fra IFPI | Musikkbransjen, også kalt musikkindustrien, er den virksomheten/bransjen som omfatter produksjon, formidling og salg av musikkvarer og -tjenester. | 194,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tell_Abyad | 2023-02-04 | Tell Abyad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Syria', 'Kategori:Grenseoverganger', 'Kategori:Guvernementet Ar-Raqqah'] | Tell Abyad (arabisk تل أبيض, Tal Abyaḍ) er en by i Syria langs elven Balikh og som administrativt hører til Ar-Raqqah guvernement. Den hadde 12 490 innbyggere i 2004. Den danner en delt by med Akçakale i Tyrkia og det finnes tre grenseoverganger i byen.
Akçakale og Tell Abyad var én by på ottomansk tid, det vil så før dannelsen av de moderne stater Tyrkia og Syria.
Tell Abyad har ca. 14 825 innbyggere (2004), bestående av arabere, kurdere (begge overveiende sunnimuslimske), samt minoriteter bestående av ulike kristne grupperinger.
| Tell Abyad (arabisk تل أبيض, Tal Abyaḍ) er en by i Syria langs elven Balikh og som administrativt hører til Ar-Raqqah guvernement. Den hadde 12 490 innbyggere i 2004. Den danner en delt by med Akçakale i Tyrkia og det finnes tre grenseoverganger i byen.
Akçakale og Tell Abyad var én by på ottomansk tid, det vil så før dannelsen av de moderne stater Tyrkia og Syria.
Tell Abyad har ca. 14 825 innbyggere (2004), bestående av arabere, kurdere (begge overveiende sunnimuslimske), samt minoriteter bestående av ulike kristne grupperinger.
== Referanser == | thumb | 194,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarophorus | 2023-02-04 | Sarophorus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1847', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sarophorus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i soppbiter som de graver ned.
| Sarophorus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i soppbiter som de graver ned.
== Utseende ==
Små til middelsstore (5-10 millimeter), avlange, brunsvarte skarabider. Oversiden er tett og grovt punktert, pronotum gjerne med spredte skjell og litt uregelmessige, blanke knøler, dekkvingene ofte med opphøyde lengderibber eller avlange knøler.
== Levevis ==
Lite synes kjent om biologien til denne slekten, som kan forekomme både i buskdominert lende og mer åpne områder, oftest noe høytliggende. Muligens lever artene på forholdsvis gammel, inntørket gjødsel og/eller gamle, inntørkede kadavere.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørlige Afrika, et par av artene går så langt nord som Tanzania og den Den demokratiske republikken Kongo.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Ateuchini Montreuil, 1998
Slekten Sarophorus Erichson, 1847
Sarophorus angolensis Frolov, 2004
Sarophorus bidentatus Frolov & Scholtz, 2003
Sarophorus carinatus Frolov & Scholtz, 2003
Sarophorus cicatricosus Péringuey, 1901
Sarophorus costatus Fåhraeus, 1857
Sarophorus latus Frolov & Scholtz, 2003
Sarophorus nitidus Frolov & Scholtz, 2003
Sarophorus punctatus Frolov & Scholtz, 2003
Sarophorus striatus Frolov & Scholtz, 2003
Sarophorus tuberculatus (Laporte de Castelnau, 1840)
== Kilder ==
Nettside om slekten
== Eksterne lenker ==
(en) Sarophorus i Encyclopedia of Life
(en) Sarophorus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sarophorus hos NCBI
(en) Kategori:Sarophorus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sarophorus – detaljert informasjon på Wikispecies
Liste over artene | * se systematisk inndeling | 194,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Y%C5%AB_Aoi | 2023-02-04 | Yū Aoi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Japanske skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra prefekturet Fukuoka', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Yū Aoi (蒼井優 Aoi Yū, født 17. august 1985 i prefekturet Fukuoka i Japan) er en japansk skuespiller.
| Yū Aoi (蒼井優 Aoi Yū, født 17. august 1985 i prefekturet Fukuoka i Japan) er en japansk skuespiller.
== Filmografi ==
=== Film ===
All About Lily Chou-Chou
Kinema Tōri no Hitobito
2002 Harmful Insect
2002 Hashire! Kettamashin: Wedding Kyosō Kyoku
2003 Worst by Chance
2003 1980
2004 Hana and Alice
2004 Mask de 41
2004 Nanako to Nanao
2004 Miya Noda
2005 Tetsujin 28: The Movie
2005 Turtles Swim Faster Than Expected
2005 Letters from Nirai Kanai
2005 Shining Boy & Little Randy
2005 Henshin
2005 Jukai
2005 Otoko-tachi no Yamato
2006 Honey and Clover
2006 Hula Girls
2006 Tekkon Kinkreet (stemme)
2006 Rainbow Song
2007 Mushishi
2007 Welcome to the Quiet Room
2008 Don't Laugh at My Romance
2008 Best Wishes for Tomorrow
2008 One Million Yen Girl
2008 Tokyo!
2009 Honokaa Boy
2009 Ikechan and Me (stemme)
2010 Ototo
2010 Flowers
2010 Raiou
2010 Redline (stemme)
2011 Patisserie Coin de rue
2011 Vampire
2011 Tamatama
2012 Fukushima Hula Girls
2012 Rurouni Kenshin
2013 Tokyo Kazoku
2013 Space Pirate Captain Harlock (stemme)
2014 Zipang Punk (Goemon III)
2014 Rurouni Kenshin: Kyoto Inferno
2014 Rurouni Kenshin: The Legend Ends
2014 Haru o Seotte
2015 The Case of Hana & Alice
2016 Over the Fence
2016 Japanese Girls Never Die
2016 What a Wonderful Family!
2017 What a Wonderful Family! 2
2017 Tokyo Ghoul
2017 Mixed Doubles
2017 Birds Without Names
2017 Penguin Highway (stemme)
2018 Killing
2019 Miyamoto kara Kimi e
2019 A Long Goodbye
2019 Romance Doll
2019 Children of the Sea
=== Fjernsyn ===
Ao to Shiro to Mizuiro (2001), Kimiko Shiina
Ukiwa - Shōnen-tachi no Natsu (2002), Miyuki Yamashita
Shin Zukkoke Sanningumi (2002)
Kōkōkyōshi (2003), Mami Ezawa
Engimono (2003), Calendar
14kagetsu (2003)
Ichiban Taisetsu na Dēto Tokyo no Sora- Shanghai no Yume (2004)
Yo ni mo Kimyō na Monogatari: Kako kara no Nikki (2004)
Nanako to Nanao (2004), Nanako
Tiger & Dragon (2005), Risa
Nijūyon no Hitomi(24 no Hitomi) (2005)
Dr. Koto Shinryojo 2006 (2006), Mina Nakai
Aoi Yū × Yottsu no Uso Camouflage (2008)
Osen (2008), Sen Handa
Ryōmaden (2010), Omoto
Penance (Shokuzai) (2012), Sae Kikuchi
Galileo 2 (2013)
Mottomo Tooi Ginga (2013), Akane
The Youngsters (Wakamonotachi) (2014)
Dr.Rintarō (2015), Yumeno
Hello Hari Nezumi (2017), Setsuko Kawai
== Premier & nominasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ja) Offisielt nettsted
(en) Yu Aoi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yū Aoi på Internet Movie Database
(fr) Yū Aoi på Allociné
(en) Yū Aoi på AllMovie
(en) Yū Aoi hos The Movie Database | Yū Aoi (蒼井優 Aoi Yū, født 17. august 1985 i prefekturet Fukuoka i Japan) er en japansk skuespiller. | 194,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seler | 2023-02-04 | Seler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Karl Wilhelm Illiger', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1811', 'Kategori:Seler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For lese om bukseseler, se det eller sele
Seler, seldyr eller pinnipedier (Pinnipedia) er klade (infraorden) med kortlemmede land- og vannbaserte rovpattedyr som har fått de fremre lemmene omdannet til effektive svømmeredskaper, kalt luffer. Gruppen inkluderer 33 nålevende arter, fordelt i tre familier; selfamilien (Phocidae), øreselfamilien (Otariidae) og hvalrossfamilien (Odobenidae).
| For lese om bukseseler, se det eller sele
Seler, seldyr eller pinnipedier (Pinnipedia) er klade (infraorden) med kortlemmede land- og vannbaserte rovpattedyr som har fått de fremre lemmene omdannet til effektive svømmeredskaper, kalt luffer. Gruppen inkluderer 33 nålevende arter, fordelt i tre familier; selfamilien (Phocidae), øreselfamilien (Otariidae) og hvalrossfamilien (Odobenidae).
== Beskrivelse ==
Seler er en gruppe med kortlemmede sjøpattedyr som oppsto for cirka 33 millioner år siden. Gruppen er klassifisert som rovpattedyr (Carnivora). Artene er usedvanlig gode svømmere og dykkere, som tilbringer store deler eller mesteparten av livet i vann. Pinnipedia betyr finne-fotinger.
Seldyr har en strømlinjeformet (hydrodynamisk), langstrakt (torpedolignende) kropp med et tykt isolerende spekklag og en varierende grad av behåret hud. Behåringen varierer også i utfarging. Hannene, som kalles okse, blir ofte betydelig større enn hunnene, som kalles ku.
Hos selene har lemmene blitt omdannet til svømmeredskaper, kalt luffer (noen sier også sveiver). Seler i gruppen Phocidae (ekte seler) bruker framluffene som styreredskaper og bakluffene til å skape framdrift i vannet. Disse selene må humpe seg fram med en buktende bevegelse på buken og med hjelp av framluffene når de beveger seg på land. Seler i gruppen Otariidae (øreseler) bruker framluffene til å skape framdrift (fly) med i vann og bakluffene som styreredskap. Bare seler i gruppen Otarioidea (øreseler og hvalrosser) kan bruke baklemmene mer eller mindre effektivt til å gå med på land, gjennom at bakluffene kan bøyes inn under bakkroppen. Seler i gruppen Odobenidae (hvalross) er således en mellomting, som kan bruke bakluffene både som framdriftmiddel i vann og til å gå med på land.
Seler har et relativt lite hode i forhold til resten av kroppen, og snutepartiet er typisk utstyrt med kraftige værhår. Værhårene er i praksis et svært følsomt sanseapparat som er nyttig når dyra leter etter mat på bunnen, der det ofte er bekmørkt eller grumset på grunn av leteaktiviteten i bunnslammet. Seler i gruppen øreseler har visuell ørebrusk. Noen av artene har store øyne og usedvanlig godt syn, men ikke alle.
Seldyr kan lagre store mengder oksygen i blodet, slik at de kan være neddykket i vann lenge. Hvor lenge avhenger av både art og individ.
== Utbredelse ==
Seldyrene har kolonisert nesten alle havområdene på kloden, unntatt de stor åpne havstrekningene i Stillehavet, Atlanterhavet og Indiahavet. De pelagiske selartene finnes først og fremst i de kalde havstrøkene i Arktis og Antarktis. Og de få artene som finnes i tropiske farvann lever først og fremst i tilknytning til de kalde og næringsrike havstrømmene.
I norske farvann finnes det sju selarter. Hvalross (Odobenus rosmarus) ved Jan Mayen og Svalbard, og noen streifdyr sør langs Finnmarkskysten. Steinkobbe (Phoca vitulina) langs hele kysten. Ringsel (Phoca hispida) ved Jan Mayen og Svalbard, og noen streifdyr sør til Mørekysten. Grønlandssel (Phoca groenlandica) ved Jan Mayen og Svalbard. Storkobbe (Erignathus barbatus) hovedsakelig Barentshavet, men noen streifdyr langs Finnmarkskysten. Havert (Halichoerus grypus) fra Rogaland til Finnmark, tettest i Sør-Trøndelag og på Helgeland. Klappmyss (Cystophora cristata) i Vestisen.
== Habitat ==
Seler lever i en marin tilværelse, enten langs kysten, på øyer eller i drivisen eller ved iskanten i polområdene. Det finnes arter som har tilpasset seg alt fra arktisk- til tropisk klima. Kun en art, bajkalsel, lever utelukkende i ferskvann, i Bajkalsjøen. En annen art, kaspisel, er også stedegen for en enorm innsjø, Kaspihavet, men der er det brakkvann. I tillegg lever også to underarter av ringsel utelukkende i ferskvannsinnsjøer. Disse selene er nære slektninger. Alle andre arter har tilgang til havet og er tilpasset sjøvann.
Artene livnærer seg nesten utelukkende av andre marine arter, som fisk, blekkspruter, krepsdyr, muslinger og mollusker som de fanger. Det hender også at enkelte arter tar fugl som dykker eller svømmer i vannflaten. Ungene fødes enten på land eller direkte på isen.
== Fylogeni ==
=== Evolusjon ===
Det antas at gruppen med seler oppsto på det nordamerikanske kontinentet for omkring 60–35 millioner år siden, da dyra forlot et terrestrisk habitat til fordel for en marin tilværelse. Siden har disse rovpattedyrene i stadig større grad tilpasset seg marine forhold, både fysisk og anatomisk. Forskere har antydet at den basale linja med pinnipedier delte seg mellom Phocidea og Otarioidea (Otariidae og Odobenidae) for cirka 33 millioner år siden, noe som utdaterer det eldste fossile beviset man har for seler (cirka 28 millioner år gammelt) med cirka 5 millioner år. Dette beviset stammer fra et funn nær Charleston, Sør-Carolina, USA (ved Atlanterhavet). Likeledes at Otariidae og Odobenidae separerte i ulike linjer like etter.Tidligere ble seler klassifisert som en egen «orden» av pattedyr. I dag vet man imidlertid at seler er en delgruppe innen hundelignende rovpattedyr (Caniformia). Seler er således nært beslektet med både hundedyr, bjørnedyr og mårdyr med flere.
Det har eksistert to hypoteser om den videre utviklingen. Den første av disse hypotesene var at Otarioidea (øreseler og hvalrosser) utviklet seg fra bjørnelignende forfedre og Phocidea (ekte seler) fra oterlignende forfedre (såkalt difyletisk utvikling). Denne utviklingen skal ha skjedd i det nordlige Stillehavet, langs vestkysten av Nord-Amerika. Den andre hypotesen tilsier en felles opprinnelse (monofyletisk utvikling) av begge linjene, som skal ha funnet sted i det nordlige Stillehavet.
I dag vet vi at den først hypotesen var feil, og at seler (Pinnipedia) faktisk er ei monofyletisk gruppe og søstergruppen til de mårlignende rovpattedyrene (Musteloidea), som altså er selenes nærmeste nålevende slektninger. Seler og otere (Lutrinae) har da også mange fellestrekk hva uttrykk og atferd angår.
=== Slektstre ===
Fylogenien i kladogrammet under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)- Den viser dessuten at øreseler (Otariidae) og hvalross (Odobenidae) er søstergrupper.
=== Etterkommertre ===
Kladogrammet over viser slektskapet mellom ulike pinnipedier.
== Seljakt og selfangst ==
=== Våpen ===
Seljakt har pågått i uminnelige tider og kan best defineres som ikkekommersiell jakt på sel med mer eller mindre primitive redskaper, som håndholdt håndharpun (stikkvåpen) og slagkøller (slagvåpen). Den kommersielle jakten, som tok til på et senere tidspunkt, kalles gjerne selfangst og var i sin tid storstilt. Rifle og hakapik ble benyttet til avliving, men også i noen grad håndharpun og slagkøller i den innledende fasen. Hakapik er et slagvåpen, som består av et 110–130 cm langt treskaft med en smidd jernsko (minst 400 g tung) i enden. Jernskoen har en cirka 4 cm lang hammertapp i den ene enden og en buet, spiss 12–18 cm lang pigg i den andre.
=== Norsk selfangst ===
Det er gjort funn av selbein i Vistehola ved Randaberg på Jæren, som viser at det ble jaktet sel der alt i eldre steinalder, for mellom 6 000 og 8 000 år siden. Ved Vadsø/Varangerfjorden er det funnet selbein etter grønlandssel fra Barentshavet som dateres til år 4 300–4 500 f.Kr. Helleristninger på Rødøy i Nordland viser at det ble jaktet på sel for over 4 000 år siden, men forskerne regner med at kystsel har vært beskattet siden de første veidemenn innvandret etter siste istid. Selbein er også funnet i Skipshelleren ved Bolstadfjorden i Vaksdal kommune, fra perioden 5 200 år f.Kr. til 500 e.Kr. På Helganeset ved Haugesund lufthavn i Karmøy kommune er det gjort funn fra jernalderen (100 f.Kr.–100 e.Kr.) som tyder på at sel har blitt fanget for mye mer enn kjøttet. Det ble gjort selolje av spekket, som kan ha vært et viktig substitutt i det daglige kostholdet for å dekke diverse behov for vitaminer, som sink og jern. Oljen har også vært et kjent middel til impregnering av tauverk og båter, og som olje til oppvarming. Frostatingsloven og Magnus Lagabøtes landslov av 1276 slår fast at retten til seljakt og kobbeveide tilhører landeieren.Den første selfangeren man kjenner til i Norge fra historiske kilder var vikinghøvdingen Ottar fra Hålogaland, som i år 892 fanga sel som han hadde med seg som gave ved et besøk til England. Hollenderne hadde stordrift på sel i Nordishavet på 1600-tallet, men i tiden før år 1700 var tradisjonell seljakt med primitive våpen den vanligste formen. På 1700-tallet endret imidlertid jaktformen seg. Norge kom med i selfangsten fra 1795, da den første norske skuta la ut fra Hammerfest. Regulær fangsting ble det imidlertid først fra 1819. På denne tiden var det hvalross det ble jaktet på. I 1846 kom Svend Foyn med i selfangsten. Han tegnet og fikk bygget ishavsskuta «Haabet». I årene 1848–1852 var Foyn eneste «søring» som fangstet i Vestisen. «Haabet» ble en slags mønsterskute for andre selfangstskuter, men skuta forliste i 1871 og gikk under, men hele mannskapet ombord. Fra 1910 og framover ble skutene bygd spesielt for selfangst. Den første norske selfangstskuta fikk motor i 1904. I 1918 var det 321 skuter med på fangsten.Til å begynne med var det kun nordnorske skuter som jaktet på hvalross ved Bjørnøya og Spitsbergen, men etter hvert ble det også jaktet etter hvalross i Vestisen, og skuter fra Nordvestlandet og Sør-Norge kom med i fangsten. Da hvalrossbestanden kulminerte ble jakten rettet mot andre arter, som grønlandssel og klappmyss, og jaktområdet ble utvidet til også å gjelde Østisen. Fra 1937 ble det også fanget sel utenfor Newfoundland. Første norske skute der var "D/S Ora" fra Arendal. Toktet gav dårlig resultat og endte i anklager om mytteri. Året etter gjorde M/K «Polarbjørn», god fangst der og i 1939 var det åtte norske skuter der.
Seljakt i norske farvann foregår fortsatt i begrenset omfang etter havert, steinkobbe og ringsel. Fangst av de kystlevende bestandene av havert og steinkobbe ble kvoteregulert fra 1997. Fangst av de pelagiske artene grønlandssel og klappmyss er nå kvotebestemt og foregår i områdene utenfor Kvitsjøen i Russlands økonomiske sone (Østisen), og i Vestisen (mellom Grønland og Jan Mayen).
=== Betydning ===
Selskinn til pelsverk har hatt stor økonomisk betydning. De norske fangstkvotene for sel fastsettes etter anbefalinger fra Det internasjonale havforskningsrådet, Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon og Havforskningsinstituttet. I toppåret 1925 fangstet norske skuter 400 000 sel, i 1970 cirka 163 000 sel, i 1980 cirka 60 000 sel, og i 1990 cirka 15 000. I 2014 fikk næringen cirka 12 millioner kroner i støtte, og den fangstet snaut 12 000 sel (tre skuter var involvert). Fra 2015 nyter ikke lenger norsk selfangst økonomisk støtte (subsidier) fra Regjeringen. Kvoten for 2015 er på drøyt 28 000 sel, hvorav 21 000 sel i Vestisen og 7 000 i Østisen. Vilkårene for å fangste er også ytterligere skjerpet.
=== Motstand ===
Selfangst har siden 1970-tallet møtt massiv og eskalerende internasjonal motstand. Spesielt fangst av kvitunger med hakapik, men etter hvert også andre selunger og fangsten og fangstmetodene i seg selv. At enkelte arter ble jaktet nesten til utryddelse forsterket motstanden og resulterte i en rekke reguleringer, begrensninger og forbud. Derfor har et stadig økende antall nasjoner valgt å avstå fra selfangst. Mange tar dessuten avstand fra formen og dimensjonene denne fangstingen har hatt. Flere celebriteter har også engasjert seg imot fangsting av sel, blant andre den verdenskjente franske filmskuespillerinnen Brigitte Bardot, men også musikalske celebriteter som Paul McCartney med flere.
I dag er Canada den mest betydningsfulle selfangstnasjonen, men flere land, Norge inkludert, driver fortsatt med fangsting, til tross for den massive internasjonale kritikken. For Norges del har fangsting blitt ei stadig mer marginal næring, som bare har kunnet overleve med statsstøtte. I 2014 var næringen 80 prosent statsstøttet. For 2015 er imidlertid statsstøtten borte, og såvidt kjent dro det bare ei skute ut på fangsting - «Havsel» av Alta. Gamle selfangere regner derfor med at næringen nå vil dø ut av seg selv for Norges del.
== Se også ==
Liste over pattedyr i Norge
Selfangst
Seljakt
Odd F. Lindberg
== Referanser ==
== Litteratur ==
Haug, Tore. 1998. Sjøpattedyr - om hval og sel i norske farvann. ISBN 978-82-00-22729-8
== Eksterne lenker ==
(en) seler – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) seler i Encyclopedia of Life
(en) seler i Global Biodiversity Information Facility
(en) seler hos Fossilworks
(en) seler hos Fossilworks
(en) seler hos ITIS
(en) Kategori:Pinnipedia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Pinnipedia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pinnipedia – detaljert informasjon på Wikispecies
Selar - elegante i vatn og klumsete på land. Forskning.no. Besøkt 2015-05-02 | Sele er reiminnretninger og annet for dyr eller mennesker, for eksempel bukseseler, setebelter eller seletøy til hester eller andre trekkdyr. Bukseseler brukes istedenfor belte (livreim) for å holde beinklær oppe. | 194,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rabothytta | 2023-02-04 | Rabothytta | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Hemnes', 'Kategori:Etableringer i 2014', 'Kategori:Samferdsel i Hemnes', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Turisthytter i Nordland'] | Rabothytta er Den Norske Turistforenings hytte nummer 500. Hytta er den høyest beliggende i Nord-Norge på 1200 moh. Det var Hemnes turistforening som startet prosjektet, og målet deres var å ikke sitte igjen med noe gjeld i det bygget stod ferdig. Sponsorer og kortreist materiale gjorde dette mulig. Sluttprisen på hytta ble på rundt 10 millioner kroner, hvorav 7,5 millioner i rene penger.
Tanken bak hytta er å gi et attraktivt tilbud til skoleklasser på opptil 30 personer og småbarnsfamilier. Hytta er komplett utstyrt, det eneste man må ha med er mat og lakenpose/sovepose. Området kan brukes som undervisningsrom for alle typer naturfag, idretts- og friluftsfag, og også for undervisning innenfor klima. Hytta har seks soverom og et loft/hems med sengeplasser til alle. Den 16.august 2014 åpnet Rabothytta for alle. I 2020 ble Rabothytta kåret til DNTs fineste ubetjente turisthytte.
| Rabothytta er Den Norske Turistforenings hytte nummer 500. Hytta er den høyest beliggende i Nord-Norge på 1200 moh. Det var Hemnes turistforening som startet prosjektet, og målet deres var å ikke sitte igjen med noe gjeld i det bygget stod ferdig. Sponsorer og kortreist materiale gjorde dette mulig. Sluttprisen på hytta ble på rundt 10 millioner kroner, hvorav 7,5 millioner i rene penger.
Tanken bak hytta er å gi et attraktivt tilbud til skoleklasser på opptil 30 personer og småbarnsfamilier. Hytta er komplett utstyrt, det eneste man må ha med er mat og lakenpose/sovepose. Området kan brukes som undervisningsrom for alle typer naturfag, idretts- og friluftsfag, og også for undervisning innenfor klima. Hytta har seks soverom og et loft/hems med sengeplasser til alle. Den 16.august 2014 åpnet Rabothytta for alle. I 2020 ble Rabothytta kåret til DNTs fineste ubetjente turisthytte.
== Beliggenhet ==
Hytta ligger ca. 1200 moh, på nordsiden av Okstindbreen. En mulig rute er om man tar av i Korgen og kjører rett frem og følger vei FV322 helt innerst i Leirskadalen og drar opp anleggsveien som går opp Leirbotnet. Her er det ca. 5,5 km og ca 520 høydemeter opp til Rabothytta. Denne turen vil ta ca. 1,5 - 2 timer. Her er det merket turløype på sommerstid. Halvveis opp ligger Steinbua på om lag 900 moh ved Mørkbekktjønna. Rabothytta er et utgangspunkt for de som vil opp i Okstindan. Med denne hytta kan Hemnes Turistforening tilby et komplett løypenett i Okstindan, hvor man kan gå fra hytte til hytte. Tilsammen 4 hytteanlegg rundt i Nord-Norge.
== Historie ==
Rabothytta er oppkalt etter den franske geologen og turisten Charles Rabot. Han hadde et nært forhold til Okstindan og Svartisen, og var den første som besteg Oksskolten. På slutten av 1800-tallet kartla han områder rundt om på helgeland.Drømmen og ideen om å bygge en hytte der hadde eksistert i 30 år, men det var først rundt 2007 tanken og planleggingen av en hytte så høyt oppe i Okstindan virkelig begynte. Plassen har vært en populær teltplass i mange år, og er et utgangspunkt for videre turløyper. Ca. 2 km nedfor Rabothytta ligger Steinbua som er bygt på 1950-tallet. Den har tidligere vært base for mange fjellvandrere, og har de siste årene fungeret som nødbu og er sparsomt utstyrt. Det er meningen at Rabothytta skal erstatte Steinbua.
== Arkitektur ==
I mai 2009 ble arkitektene, Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter for første gang kontaktet, hvor ideen rundt hytta ble lagt frem. Arkitektene, Jarmund/Vigsnæs Arkitektur er et norsk arkitektfirma, som blant annet er kjent for forskningsparken i Longyearbyen. Utformingen av hytta er et resultat av hva arkitektene opplevde da de var på tomta første gang, og kriterier framsatt av Hemnes Turistforening. Viktige kriterier var opplevelsen av ute når man er inne, derav de store panoramavinduene. Tilnærmet vedlikeholdsfri utside, med tettvokst gran fra nærområdet, som er ubehandlet, eller smurt med jernvitrol for å fremskynde gråningsprosessen. De fikk planen igjennom og i 2011 startet oppbyggingen. Arkitektene har vært med i hele prosessen, med ajourføring av tegninger og dialog vedrørende løsninger underveis.
== Material ==
Materialvalget er basert på kortreiste materialer. For å tåle det harde klimaet oppe ved Okstindbreen har de fått vinduer med sikkerhetsglass og aluminiumskledning. Sponset av Trenor Vinduer. Hemnes turistforening har fått tettvokst gran fra skogeiere i bygdene i nærheten. Dette har utgjort ytterkledning og innvendig panel/golv. Utvendig skal treverket ikke behandles. Vedlikeholdet skal dermed bli minimalt. Grunnarbeidet og råbygg er fraktet opp med helikopter, ca. 400 turer fra Leirbotn og opp til Rabothytta. Utfordringen med transport har vært de klimatiske forholdene, gitt hyttas plassering på 1200 moh. like ved isbreen.
== Finansiering ==
Hovedsponsorene er Trenor Vinduer, Helgeland Sparebank, Helgelandskraft og Sparebankstiftelses Helgeland.
Material- og tjenestesponsorene er Isola, Rockwool og Ahlsell/Botn/Haaland.
Andre sponsorer for prosjektet er Hemnes Kommune, Statkraft, Sulland Gruppen, Bilalliansen, Mo Industripark AS, Amfi, Indre Helgeland Regionråd, Ernst & Young, XL-BYGG Berhard Olsen, EBT(Endresen, Brygfjeld, Torall Advokatfirma) og Rana Gruber.
== Energibruk ==
Hytta består av solcellestrøm og en batteribank som gjør det mulig å hele tiden spare strøm. Den gjør at man kun bruker det som må brukes og ikke mer. Det brukes likevel samme strømforyning som i et vanlig hjem. Det planlegges å sette opp vindturbiner for å få mer tilgang til energi. Hytta er godt isolert, med store vinduer som gir ekstra mye lys og varme, som igjen gir lavere behov for oppvarming. Hytta kan også deles inn i tre deler, for å kunne spare energi. Om kun en del av hytta tas i bruk, kan man ved hjelp av skyvevegger dele opp hytta og isolere varmen. Hytta varmes opp ved hjelp av vedfyring.
== Kåret til fineste hytte ==
Etter en avstemning på UT.no ble Rabothytta i 2020 kåret til DNTs fineste ubetjente turisthytte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om Rabothytta, fra Hemnes turistforening | Rabothytta er Den Norske Turistforenings hytte nummer 500. Hytta er den høyest beliggende i Nord-Norge på 1200 moh. | 194,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Munklia_Hoppsenter | 2023-02-04 | Munklia Hoppsenter | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Rana', 'Kategori:Hoppbakker i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Nordland', 'Kategori:Sport i Rana'] | Munklia hoppsenter er et hoppsenter som ligger på Båsmoen, i Mo i Rana. Munklia er et av to hoppsenter i Mo i Rana. Det andre hoppsenteret heter Fageråsbakken og ligger i Langneset. Munklia hoppsenter består av til sammen 5 bakker, med K-punkt 10, 15, 25, 35, 45 og 60. Bossmo & Ytteren IL er eneeier av senteret.Bakkerekorden er 62,5 m satt av Morten Ågheim fra Mo i Rana under hovedlandsrennet i 1996.
| Munklia hoppsenter er et hoppsenter som ligger på Båsmoen, i Mo i Rana. Munklia er et av to hoppsenter i Mo i Rana. Det andre hoppsenteret heter Fageråsbakken og ligger i Langneset. Munklia hoppsenter består av til sammen 5 bakker, med K-punkt 10, 15, 25, 35, 45 og 60. Bossmo & Ytteren IL er eneeier av senteret.Bakkerekorden er 62,5 m satt av Morten Ågheim fra Mo i Rana under hovedlandsrennet i 1996.
== Historie ==
Dugnadsarbeidet startet i 1974 med opparbeiding av bakken, og reising av lyktestolper. En dommertribune ble også bygd. Denne bakken ble kalt "Seksa" og skulle ha en hopplengde på noe over 30 meter. De neste årene ble "Lillebakken" bygd, deretter startet man på de nåværende storbakkene og "Seksa" falt bort. Arbeidet med hoppbakkene startet i juni ved at Øijord & Aanes stilte maskiner til disposisjon for maskinførerlinjen ved Selfors videregående skole i Mo i Rana. Dette kom i gang som et samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten og idrettslaget Bossmo & Ytteren. Bakken ble kostnadsberegnet til 15 millioner kroner. De totale byggekostnadene endte på 5,2 millioner kroner. Innen vinteren 1989 ble Munklia Hoppsenter ferdigstilt med 5 hoppbakker, med høyeste K-punkt på 60 meter.
I Munklia finnes det plast i K10 og K15 bakkene som gjør det mulig å bruke disse om sommeren.Bakkene ble bygd som et rekrutteringsanlegg for unge hoppere, og ble en viktig rekrutteringsarena for hoppsporten i Rana. Det finnes planer om å bygge en bakke med K55 punkt og de resterende bakker skal få plast. Grunnet svak økonomi og lav aktivitet har dette ført til komplikasjoner ved disse byggeplanene.
== Arrangementer ==
Bakken har blant annet blitt benyttet til kretsmesterskap i 1974 og 1975, og i 1996 ble det arrangert Hovedlandsrenn.
=== Utenlandske deltakere ===
Det har også vært arrangert nordnorsk kombinert karusell, hvor verdenselitehoppere som Takanori Kono, Sylvain Guillaume, Fred Børre Lundberg og Fabrice Guy var noen av deltakerne.
== Referanser == | Mo i Rana | 194,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mann | 2023-02-04 | Mann | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biologistubber', 'Kategori:Kjønn', 'Kategori:Sosiologistubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Viktige stubber'] | En mann er et kjønnsmodent menneske av hankjønn. Betegnelsen brukes både om cis- og transmenn, og omfatter dermed alle voksne mennesker som har en sosial og/eller juridisk identitet og status som menn. Mann kan også brukes om personer og enkeltindivider generelt. Det kan for eksempel være i faste uttrykk, som alle mann på dekk!, gå mann av huse og førstemann. Mann kan i tillegg bety mannlig ektefelle eller ektemann, det vil si en mann som er gift.
| En mann er et kjønnsmodent menneske av hankjønn. Betegnelsen brukes både om cis- og transmenn, og omfatter dermed alle voksne mennesker som har en sosial og/eller juridisk identitet og status som menn. Mann kan også brukes om personer og enkeltindivider generelt. Det kan for eksempel være i faste uttrykk, som alle mann på dekk!, gå mann av huse og førstemann. Mann kan i tillegg bety mannlig ektefelle eller ektemann, det vil si en mann som er gift.
== Etymologi ==
Mann er den gammelnorske akkusativformen av maðr, som betød «mann» eller «menneske». Ordet herre stammer fra et gammelsaksisk ord som betyr «fornem».
== Fra gutt til mann ==
Overgangen fra barn til voksen skjer under puberteten, vanligvis fra 12-14-årsalderen, selv om en juridisk ikke regnes som voksen før en fyller 18 år. Synet på når gutter kan regnes som menn varierer likevel mye i forskjellige kulturer. Tidligere markerte ofte konfirmasjonen overgangen i Norge, men også militærtjenesten, der «gutter ble til menn». Sosiale og kulturelle forhold, blant annet lengre skolegang og kommersiell målgruppetenkning, har imidlertid ført til stadig utvidet og forlenget «ungdomstid», og mange unge gutter føler seg ikke som menn før de selv får egne barn, eller får ansvar for barn, eller etablerer seg med fast jobb. Det betyr at enkelte ikke opplever seg selv som voksne menn før de har kommet i 30-åra. Blant annet den amerikanske poeten Robert Bly har skrevet om slike «barnemenn». I andre kulturer kan det være andre innvielses- eller overgangsritualer, ofte der guttene blir betrodd kunnskap forbeholdt de voksne eller gjennom en eller annen form for manndomsprøve. I populærkulturen har gjerne det første samleiet blitt beskrevet som en handling som gjør unggutten til mann.
== Mannsrollen ==
Mannsrollen er de identiteter og forventninger som knyttes opp mot det å være mann, og har variert gjennom historien og etter hvor man er i verden. Mannsrollen assosieres typisk med stereotypiske trekk knyttet opp til det å være mann. Eksempler på trekk som fremdeles knyttes opp mot det å være mann er en forståelse om at menn ikke skal snakke om følelser eller gråte. I likhet med kvinnesyn og kvinnerollen endres mannssyn og mannsrollen over tid. For eksempel ble mannen i starten av industrialiseringen ansett som familiens overhode og forsørger, men dette synet forsvant gradvis etterhvert som kvinner også begynte å ta del i det moderne arbeidslivet og ble mer likestilt. Et slikt syn er for eksempel i svært liten grad akseptert i Norge i dag. Kjønnsroller kan også variere i samme tid på tvers av regioner og landegrenser. Det er for eksempel ikke uvanlig å ha utfordringer med å tilpasse seg nye kjønnsroller hvis man flytter til et nytt land.I den senere tid har det oppstått mannebevegelser som maskulinisme, muligens som en reaksjon etter feminismens suksess. Etter lignende prinsipp som for kvinner og feminisme er maskulinismen en tankeretning ment å fremme menns rettigheter eller synspunkter og verdier.
=== Statistiske utfordringer ===
I Norge er rundt 2 av 3 som begår selvmord menn, 3 av 4 som utfører kriminalitet er menn, og menn straffes hardere i rettssystemet. Enkelte har spekulert i at hardere straffeutmåling henger sammen med at menn forventes å være tøffere og tåle mer enn kvinner, og at strengere straff blir brukt i tro om at det er nødvendig for å oppnå samme effekt. Statistikk viser også at norske menn ruser seg mer, og at tre ganger flere menn enn kvinner dør av narkotikabruk.
=== Gråt ===
Den svenske forskeren Claes Ekenstam mener på bakgrunn av litteratur at det er et relativt nytt fenomen at menn forventes å ikke gråte. Han fremhever at menn med makt gråt i antikken (ca. 700 f.Kr. til 500 e.Kr), og at menn gråter i bibelen. I middelalderen (ca. 500 – 1500) gråt de store kongene. Ekenstam mener ut ifra litteraturen at dette endrer seg på 1700-tallet ved at mannsidealet ble strengere og at mannen skulle beherske seg og ikke gråte. Det er uklart hvorfor skiftet kom. Skiftet antas å ha kommet litt senere til Skandinavia basert på blant annet dagboksnotatene til svenske Johan Gabriel Oxenstierna fra 1770. Ekenstam påstår at vår kultur siden den gang har vært preget av at «kvinner skal ha kjærlighet, ømhet, gråt og omsorg, men mindre av lyst og sinne. For menn har det vært motsatt.»
== Referanser ==
== Se også ==
Menneske – barn – ungdom – gutt – dreng – svenn
Mannlig kjønnsorgan – hannkjønn – pubertet
Maskulinitet – kjønnsrolle – kjønnsdiskriminering
Ekteskap – brudgom
konge – keiser – fyrste
Homoseksualitet
Evnukk- kastratsanger – androgyni – satyroman – machoisme
Adam
Mannsnavn
Times kåring av årets mann
Mann (militær grad)
Kvinne – jente
Manneblad
Sprellemann
Robert Bly
== Eksterne lenker ==
(en) Men – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Man – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Søk på «mann» i norske ordbøker: Søk etter mann i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok
«Mand» i Ordbog over det danske sprog (på dansk)
«Man“ i Svenska Akademins ordbok (på svensk)
«Mann» i Pax leksikon fra 1976-82
Mannsforskning i Norden
Likestillingssenteret om menns helse
Onlinemagasinets korte artikler om menn og helse
Leksikon for det 21. århundre om kjønnsforskjeller (på dansk)
«Mannsjåvinist» i Pax leksikon fra 1976-82
Maleren Vebjørn Sand om mannsrollen
Runar Døving om undertrykte menn | Mannen kan vise til: | 194,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandstr%C3%A5blom | 2023-02-04 | Sandstråblom | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kurvplantefamilien'] | Sandstråblom (Helichrysum arenarium) er en plante i kurvplantefamilien.
Den er en lav, flerårig urt med sølvgrå stengler og blader. Stenglene er opptil 30 cm lange og vokser opprett fra en forgrenet hovedrot. De gule blomsterkurvene sitter i tette, 2–5 cm brede kvaster. Blomstene er omgitt av gulaktige eller rødoransje kurvdekkblad. Planten vokser på tørre steder med sand.
Sandstråblom er utbredt i Mellom- og Øst-Europa vestover til Frankrike og finnes også noen steder i Sibir, Sentral- og Sørvest-Asia. Den vokser nordover til Skåne, Halland, Öland og Gotland i Sverige.
| Sandstråblom (Helichrysum arenarium) er en plante i kurvplantefamilien.
Den er en lav, flerårig urt med sølvgrå stengler og blader. Stenglene er opptil 30 cm lange og vokser opprett fra en forgrenet hovedrot. De gule blomsterkurvene sitter i tette, 2–5 cm brede kvaster. Blomstene er omgitt av gulaktige eller rødoransje kurvdekkblad. Planten vokser på tørre steder med sand.
Sandstråblom er utbredt i Mellom- og Øst-Europa vestover til Frankrike og finnes også noen steder i Sibir, Sentral- og Sørvest-Asia. Den vokser nordover til Skåne, Halland, Öland og Gotland i Sverige.
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 400–401. ISBN 82-512-0355-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Sandstråblom – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Sandstråblom i Encyclopedia of Life
(en) Sandstråblom i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sandstråblom hos Artsdatabanken
(sv) Sandstråblom hos Dyntaxa
(en) Sandstråblom hos NCBI
(en) Sandstråblom hos The International Plant Names Index
(en) Sandstråblom hos Tropicos
(en) Kategori:Helichrysum arenarium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Helichrysum arenarium – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helichrysum arenarium – detaljert informasjon på Wikispecies | Sandstråblom (Helichrysum arenarium) er en plante i kurvplantefamilien. | 194,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Schi%C3%B8tz | 2023-02-04 | Carl Schiøtz | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 20. september', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Hamar kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carl Schiøtz (født 2. november 1877 på Hamar, død 20. september 1938 i Oslo) var en norsk lege, kjent for å ha satt sammen Oslofrokosten som ble innført omkring 1930.Schiøtz ble født i Hamar som sønn av bankmann Jonas Schanche Kielland Schiøtz (1841–1901) og hans kone Hanna Minda Constance Øvergaard. Han var bror til Johannes Henrik Schiøtz. Han ble i 1906 gift med distriktlegens datter Borghild Hannestad (1882–1952).
Etter examen artium 1896 fra Hamar katedralskole ble han cand.med. i 1904 og jobbet litt rundt om kring, før han fra 1907 til 1914 var fast kommunelege i Nes på Ringsaker. Etter å fra 1913 ha studert strumaen i mjøsbygdene flyttet han atter til Kristiania for å virke ved Rikshospitalet som reservelege, universitetsstipendiat og som skolelege, fra 1918 endog sunnhetsinspektør, det året han mottok en dr.med. for avhandlingen En undersøkelse av 10 000 norske skolebarn, særlig med hensyn til vekstforhold. Fra 1931 var han professor i hygiene og bakteriologi.
Han var i 1916 blitt landets første bedriftslege (ved Freia Chocoladefabrik). Han var også redaktør for Tidsskrift for Den norske lægeforening fra 1929, samt redaktør for Sundhetsbladet fra 1927 til 1934 og for Liv og Sundhet fra 1934. Fra 1935 var han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Ellers ble han ridder av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden og kommandør av Finlands Vita Ros Orden.
Han fikk han tuberkulose og døde i 1938.
| Carl Schiøtz (født 2. november 1877 på Hamar, død 20. september 1938 i Oslo) var en norsk lege, kjent for å ha satt sammen Oslofrokosten som ble innført omkring 1930.Schiøtz ble født i Hamar som sønn av bankmann Jonas Schanche Kielland Schiøtz (1841–1901) og hans kone Hanna Minda Constance Øvergaard. Han var bror til Johannes Henrik Schiøtz. Han ble i 1906 gift med distriktlegens datter Borghild Hannestad (1882–1952).
Etter examen artium 1896 fra Hamar katedralskole ble han cand.med. i 1904 og jobbet litt rundt om kring, før han fra 1907 til 1914 var fast kommunelege i Nes på Ringsaker. Etter å fra 1913 ha studert strumaen i mjøsbygdene flyttet han atter til Kristiania for å virke ved Rikshospitalet som reservelege, universitetsstipendiat og som skolelege, fra 1918 endog sunnhetsinspektør, det året han mottok en dr.med. for avhandlingen En undersøkelse av 10 000 norske skolebarn, særlig med hensyn til vekstforhold. Fra 1931 var han professor i hygiene og bakteriologi.
Han var i 1916 blitt landets første bedriftslege (ved Freia Chocoladefabrik). Han var også redaktør for Tidsskrift for Den norske lægeforening fra 1929, samt redaktør for Sundhetsbladet fra 1927 til 1934 og for Liv og Sundhet fra 1934. Fra 1935 var han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Ellers ble han ridder av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden og kommandør av Finlands Vita Ros Orden.
Han fikk han tuberkulose og døde i 1938.
== Utgivelser ==
Se digitaliserte bøker hos NasjonalbiblioteketHelserøkt
Lærebok i hygiene
== Referanser == | Carl Schiøtz (født 2. november 1877 på Hamar, død 20. | 194,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Femmina_Internasjonale_Filmfestival | 2023-02-04 | Femmina Internasjonale Filmfestival | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Festivaler i Trøndelag', 'Kategori:Filmfestivaler i Norge', 'Kategori:Kultur i Verdal'] | Femmina Internasjonale Filmfestival SA (FIFF) er et samvirkeforetak med åpent medlemskap, med det formål å arrangere en årlig filmfestival i Verdal med film fra kvinner. FIFF skal gjennom dette synliggjøre kvinnelige filmskapere, være arena for nettverksbygging og bidra til å fremme film- og tv-produksjon fra kvinner. FIFF skal også tilby opplæring innen film for barn og unge.
Femmina Internasjonale Filmfestival ble etablert i 2004 og har siden 2010 delt ut Edith Carlmarprisen i samarbeid med Norsk filminstitutt (NFI). Prisen er opprettet for å hedre Norges første kvinnelige filmregissør Edith Carlmar og skal gå til en profesjonell filmkvinne, som har vist integritet, uredd evne til nytenkning og vilje til å bryte grenser.
Femmina Internasjonale Filmfestival ledes av et styre hvor Inger Marie Bakken er styreleder. Festivalleder er Lill Trude Myrslo
Femmina Internasjonale Filmfestival ble lagt ned i 2018. Utdeling av Edith Carlmarprisen gjennomføres av Kosmorama.
| Femmina Internasjonale Filmfestival SA (FIFF) er et samvirkeforetak med åpent medlemskap, med det formål å arrangere en årlig filmfestival i Verdal med film fra kvinner. FIFF skal gjennom dette synliggjøre kvinnelige filmskapere, være arena for nettverksbygging og bidra til å fremme film- og tv-produksjon fra kvinner. FIFF skal også tilby opplæring innen film for barn og unge.
Femmina Internasjonale Filmfestival ble etablert i 2004 og har siden 2010 delt ut Edith Carlmarprisen i samarbeid med Norsk filminstitutt (NFI). Prisen er opprettet for å hedre Norges første kvinnelige filmregissør Edith Carlmar og skal gå til en profesjonell filmkvinne, som har vist integritet, uredd evne til nytenkning og vilje til å bryte grenser.
Femmina Internasjonale Filmfestival ledes av et styre hvor Inger Marie Bakken er styreleder. Festivalleder er Lill Trude Myrslo
Femmina Internasjonale Filmfestival ble lagt ned i 2018. Utdeling av Edith Carlmarprisen gjennomføres av Kosmorama.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Festivalprogram 2014 | Femmina Internasjonale Filmfestival SA (FIFF) er et samvirkeforetak med åpent medlemskap, med det formål å arrangere en årlig filmfestival i Verdal med film fra kvinner. FIFF skal gjennom dette synliggjøre kvinnelige filmskapere, være arena for nettverksbygging og bidra til å fremme film- og tv-produksjon fra kvinner. | 194,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pikene_p%C3%A5_Broen_(firma) | 2023-02-04 | Pikene på Broen (firma) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Festivaler i Troms og Finnmark', 'Kategori:Kultur i Kirkenes', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pikene på Broen er et selskap etablert i 1996 av kunstkuratorer og produsenter basert i Kirkenes. Gjennom sine prosjekter ønsker de å skape møteplasser og bygge bro på tvers av landegrenser og kunstsjangere. Deres motto er å bringe verden til Barents og Barents ut i verden. Selskapet startet blant annet en serie av kunstprosjekter kalt «Border Crossing Exercises» som gjennomføres i Barentsregionen og i andre europeiske grenseregioner.
Pikene på Broens viktigste prosjekter er kulturfestivalen «Barents Spektakel», «Barents Art Triennale», «Transborder Cafe» og «BAR International artists-in-residency program».
I 2009 ble Pikene på Broen tildelt Eckbos Legaters kulturpris for 2009. I juryens konklusjon stod det blant annet: «Pikene på Broen har hatt et stort bidrag i å gjøre Kirkenes til en av de viktigste byer i Norge og har gjennom sine kunstprosjekter utfordret vår forståelse av geopolitikk, senter og periferi.»
| Pikene på Broen er et selskap etablert i 1996 av kunstkuratorer og produsenter basert i Kirkenes. Gjennom sine prosjekter ønsker de å skape møteplasser og bygge bro på tvers av landegrenser og kunstsjangere. Deres motto er å bringe verden til Barents og Barents ut i verden. Selskapet startet blant annet en serie av kunstprosjekter kalt «Border Crossing Exercises» som gjennomføres i Barentsregionen og i andre europeiske grenseregioner.
Pikene på Broens viktigste prosjekter er kulturfestivalen «Barents Spektakel», «Barents Art Triennale», «Transborder Cafe» og «BAR International artists-in-residency program».
I 2009 ble Pikene på Broen tildelt Eckbos Legaters kulturpris for 2009. I juryens konklusjon stod det blant annet: «Pikene på Broen har hatt et stort bidrag i å gjøre Kirkenes til en av de viktigste byer i Norge og har gjennom sine kunstprosjekter utfordret vår forståelse av geopolitikk, senter og periferi.»
== Barents Spektakel ==
«Barents Spektakel» er en samtidskunstfestival som ble arrangert første gang i 2003. Den arrangeres ved grensen mellom Norge, Russland og Finland.
Festivalen er hovedsakelig en samtidskunstfestival, men den er også en musikkfestival med hovedfokus på norske og russiske musikere såvel som lydkunstnere.
I 2015, blir festivalen Barents Spektakel nummer 11 i rekken av festivaler arrangert av Pikene på Broen i Kirkenes.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted | Pikene på Broen er et selskap etablert i 1996 av kunstkuratorer og produsenter basert i Kirkenes. Gjennom sine prosjekter ønsker de å skape møteplasser og bygge bro på tvers av landegrenser og kunstsjangere. | 194,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balikh | 2023-02-04 | Balikh | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Syria', 'Kategori:Elver i Tyrkia', 'Kategori:Eufrats vassdragsområde', 'Kategori:Guvernementet Ar-Raqqah', 'Kategori:Şanlıurfa (provins)'] | Balikh (eller Belich, Balich, Nahr Balīh, Nahr Belîkh, arabisk: نهر البليخ,, Nahr al-Balīḫ) er en elv som utspringer i 'Ayn al-'Arus i Syria. Den renner sørover og munner ut i Eufrat ved den moderne byen Ar-Raqqah. Etter Khabur-elven er Balikh den største sideelven til Eufrat i Syria. Den er en viktig vannkilde og store deler av den er kanalisert.
Hovedkilden til Balikh er en karstisk kilde i 'Ayn al-'Arus, like sør for den syrisk-tyrkiske grense. I tillegg får Balikh vann fra periodevis elver og wadier fra Harransletten i nord, samt sletter vest og øst for elvedalen. Dette er Jullab, Wadi Qaramogh og Wadi al-Kheder.
| Balikh (eller Belich, Balich, Nahr Balīh, Nahr Belîkh, arabisk: نهر البليخ,, Nahr al-Balīḫ) er en elv som utspringer i 'Ayn al-'Arus i Syria. Den renner sørover og munner ut i Eufrat ved den moderne byen Ar-Raqqah. Etter Khabur-elven er Balikh den største sideelven til Eufrat i Syria. Den er en viktig vannkilde og store deler av den er kanalisert.
Hovedkilden til Balikh er en karstisk kilde i 'Ayn al-'Arus, like sør for den syrisk-tyrkiske grense. I tillegg får Balikh vann fra periodevis elver og wadier fra Harransletten i nord, samt sletter vest og øst for elvedalen. Dette er Jullab, Wadi Qaramogh og Wadi al-Kheder.
== Historie ==
Balikh danner hjartet i et område med rik kultur. Ved breddene er det mange bosetninger som er datert tilbake til steinalderen, på 5000-tallet f.Kr. I antikken var Tuttul (nær dagens ar-Raqqah i Balikhdeltaet) og Tell Chuera i nord (ved Wadi Hamad nær Balikh) viktige byer. I løpet av tusenårene har regionen sett mye samhandel mellom nomadiske folk og faste bosetninger.
I antikken ble regionen kalt Osroene med Edessa/Callirrhoe (ar-Ruha') som hovedstad. Ar-Ruha' og andre viktige byer i antikken i Balikhdalen, som Harran (romersk Carrhae), er omtalt i muslimske og jødiske tradisjoner om Abraham og andre hebraiske patriarker. Etter den islamske erobring på 600-tallet ble regionen oppkalt opp etter et arabisk folk, Diyar Mudar, landet til mudarene. I 762 bygde kalif al-Mansur en garnisonby ved samløpet til Eufrat, Ar-Rafiqa, som vokse sammen med den hellenistiske byen Kallinikos til byen Ar-Raqqah.
== Eksterne lenker ==
(en) Balikh River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Balikh (eller Belich, Balich, Nahr Balīh, Nahr Belîkh, arabisk: نهر البليخ,, Nahr al-Balīḫ) er en elv som utspringer i 'Ayn al-'Arus i Syria. Den renner sørover og munner ut i Eufrat ved den moderne byen Ar-Raqqah. | 194,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nknausen_skytebane | 2023-02-04 | Månknausen skytebane | ['Kategori:Artikler hvor eier mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Tolga', 'Kategori:Skytebaner i Innlandet', 'Kategori:Sport i Tolga'] | Månknausen skytebane er en skytebane for rifle-, hagle- og pistolskyting i Tolga i Innlandet. Banen ble åpnet i 1900, og eies av Tolgen skytterlag. Banen har elektroniske skiver fra MegaLink på 200 m (14 stk), 100 m (8 stk) og på løpende elg. I tillegg til skytterlagets aktiviteter har Tolga J&FF en trapbane (leirdue) på området, mens Tolga pistolklubb har en 25 m bane for pistolskyting.
| Månknausen skytebane er en skytebane for rifle-, hagle- og pistolskyting i Tolga i Innlandet. Banen ble åpnet i 1900, og eies av Tolgen skytterlag. Banen har elektroniske skiver fra MegaLink på 200 m (14 stk), 100 m (8 stk) og på løpende elg. I tillegg til skytterlagets aktiviteter har Tolga J&FF en trapbane (leirdue) på området, mens Tolga pistolklubb har en 25 m bane for pistolskyting.
== Historie ==
Banen ble bygd og tatt i bruk i 1900, før den tid hadde skytterlaget bane i Røsebygda, i Kåsdalen og senest ved Mannstenen. Banen hadde opprinnelig hold på 100, 200, 400, 600, 800 og 1000 m. Senere har banen blitt ombygget mange ganger; i 1929 fikk den en 300 m bane, og senere har den blitt bygd om til 100 og 200 m slik den er i dag. Skytterhuset og standplassen ble ødelagt i en brann i 2001, og gjenoppbygd i årene etter. Anlegget stod ferdig i 2005 da det ble arrangert Norgescup-stevne på banen.
== Se også ==
Liste over skytebaner i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tolgen skytterlag | | commons = | 194,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malvin | 2023-02-04 | Malvin | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Malvin er et sjeldent nordisk mannsnavn med flere opprinnelser. Navnet er mest brukt i Norge.
| Malvin er et sjeldent nordisk mannsnavn med flere opprinnelser. Navnet er mest brukt i Norge.
== Etymologi ==
Malvin har flere mulige opprinnelser. Det er:
en maskulin form av Malvina, en navn funnet opp av dikteren James Mcpherson (1736–1796) med betydningen «glatt panne».
en variant av Melvin, en engelsk form av skotske Melville, dannet av det franske stedsnavnet Malleville, «dårlig bosetting».
en gammelhøytysk kombinasjon av mahal, «forsamling», og vin, «venn».
en ny kombinasjon av mal (ukjent betydning) og vin, «venn».Malvinus er en færøysk form av navnet.
== Utbredelse ==
Malvin er kjent brukt i Norge første gang i 1842 i Bodø. Navnet var mest brukt i perioden 1900–1940, hovedsakelig på Vestlandet.
Malvin har norsk navnedag 11. mai.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Malvin og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Malvin Gray Johnson (1896–1934), amerikansk maler
Malvin Ruderman (f. 1927), amerikansk fysiker
Malvin Nilsen (f. 1942), norsk gründer
Malvin Skulbru, norsk musiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Malvin
(en) Think Baby Names: Malvin | Malvin er et sjeldent nordisk mannsnavn med flere opprinnelser. Navnet er mest brukt i Norge. | 194,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selektiv_mutisme | 2023-02-04 | Selektiv mutisme | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Selektiv mutisme (SM) er en sjelden tilstand der barn og unge konsekvent ikke snakker i visse sammenhenger. Barna er oftest tause i barnehagen eller på skolen, mens de snakker med sin nærmeste familie i hjemmet. I tillegg til selve tausheten, har en stor del av disse barna også redusert ikke-verbal kommunikasjon, i form av lite gester og svak blikk-kontakt. Nyere kunnskap har vist at selektiv mutisme er knyttet til en underliggende angstproblematikk, og forstås av mange som et uttrykk for stor grad av sosial angst. Dette betyr at tausheten ikke er viljestyrt fra barnets side. Enkelte barn med selektiv mutisme kan være litt umodne og streve med læring i skolen. Ulike grader av utviklingsforsinkelser eller -forstyrrelser kan også være en del av tilstandsbildet. Selektiv mutisme forekommer hos litt under 1 prosent av barnebefolkningen og kan sees helt ned i 2–3 års alder. Det er litt flere jenter enn gutter som utvikler selektiv mutisme, og tilstanden forekommer litt hyppigere hos barn og unge med to- eller flerspråklig bakgrunn.
Symptomet blir oftest oppdaget ved barnehage- eller skolestart, men mange kan være berørt av det langt i voksenalder. Noen blir ikke avklart med lidelsen før tenåringsalder.
| Selektiv mutisme (SM) er en sjelden tilstand der barn og unge konsekvent ikke snakker i visse sammenhenger. Barna er oftest tause i barnehagen eller på skolen, mens de snakker med sin nærmeste familie i hjemmet. I tillegg til selve tausheten, har en stor del av disse barna også redusert ikke-verbal kommunikasjon, i form av lite gester og svak blikk-kontakt. Nyere kunnskap har vist at selektiv mutisme er knyttet til en underliggende angstproblematikk, og forstås av mange som et uttrykk for stor grad av sosial angst. Dette betyr at tausheten ikke er viljestyrt fra barnets side. Enkelte barn med selektiv mutisme kan være litt umodne og streve med læring i skolen. Ulike grader av utviklingsforsinkelser eller -forstyrrelser kan også være en del av tilstandsbildet. Selektiv mutisme forekommer hos litt under 1 prosent av barnebefolkningen og kan sees helt ned i 2–3 års alder. Det er litt flere jenter enn gutter som utvikler selektiv mutisme, og tilstanden forekommer litt hyppigere hos barn og unge med to- eller flerspråklig bakgrunn.
Symptomet blir oftest oppdaget ved barnehage- eller skolestart, men mange kan være berørt av det langt i voksenalder. Noen blir ikke avklart med lidelsen før tenåringsalder.
== Bakgrunn ==
Hvordan barn og unge med selektiv mutisme kommuniserer og samhandler med andre kan variere. Risikotegn på selektiv mutisme hos barn er flere.Selektiv mutisme påvirker vagusnerven, og det kan være vanskelig for de med selektiv mutisme å bevege seg blant folk. «Freeze-responsen» fører til at personen blir helt stiv og får vanskelig for å bevege seg. Vagus-nerven kan påvirke stemmebåndet, så det blir fysisk umulig å snakke.
Selektiv mutisme er arvelig og kan være medfødt.
== Symptomer ==
Personen snakker i noen, men ikke i bestemte sosiale situasjoner
Minsket pedagogisk eller yrkesmessig prestasjon eller sosial kommunikasjon
Dårlig søvn og panikkanfall eller tvangslidelse
Lav selvtillit
«Freeze-respons»
Selektiv spiseforstyrrelse
Varsomhet for høye lyder og brå bevegelser
Sjenanse, sosial angst, frykt for sosial forlegenhet eller sosial isolasjon og tilbaketrekning
Problemer med å opprettholde øyekontakt
Tomt ansiktuttrykk og motvilje til å smile
Stive og vanskelig bevegelser
Problemer med å uttrykke følelser, selv til familiemedlemmer
Tendens til å bekymre seg mer enn andre
Følsomhet for støy og folkemengder
Søvnproblemer
Rastløshet
Repeterende atferd
Sosial isolasjon
Reagerer tregere på både verbal- og ikke-verbal kommunikasjon
Depresjon (vanligst i voksen alder)
Selvmordstanker som følge av ensomhet og depresjon
=== Barndom ===
Barn kan ha sensoriske prosesseringsvansker, problemer med å oppdage, tolke, bearbeide, regulere og reagere med sanseinntrykk. Når de konfronteres med mange inntrykk, reagerer de ofte med angst som i barnehage eller klasserom. De kan misforstå sosiale situasjoner som bidrar til frustrasjon og upassende reaksjoner i sosiale situasjoner. Dette forsterkes av deres manglende evne til effektiv kommunikasjon.
=== Voksenlivet ===
Det finnes lite forskning på hvordan det går i voksenalder. Det antas at det er store variasjoner, og mye kommer an på støtteapparatet. For noen går det bra, og de klarer å komme seg ut av tausheten. For andre varer tausheten videre til voksenlivet og vanskene som voksen kan bli verre.
== Årsaker ==
Årsaken til at noen utvikler selektiv mutisme er ikke funnet, men tidlig faglitteratur har nevnt årsaksforklaringer som traumer, intrapsykologiske konflikter og kontrollerende adferd. Litteraturen i dag tilsier at selektiv mutisme er nært knyttet til et hemmet temperament, skyhet og sosial angst. Det kan være forårsaket av en overirritasjon i hjernen kalt amygdala. Noen barn kan ha en sensorisk integreringsdysfunksjon (problemer med å behandle sensorisk informasjon) som kan føre til angst og en følelse av å bli overveldet i ukjente og nye omgivelser. Barnet «stenger ned» og vil ikke være i stand til å snakke. Om lag 20-30 % har tale- eller språklidelser som legger stress i situasjoner der barnet forventes å snakke.
I senere tid er det funnet en utviklingsforstyrrelse hos mange mennesker med selektiv mutisme.
== Behandling ==
Forskning utført viser til at en ny behandling kan hjelpe personer med selektiv mutisme til å snakke mer. Hittil er forskningen kun basert på studier med enkelttilfeller og små grupper som har gjort kunnskapen vanskelig å generalisere. I en studie ble 24 barn med lidelsen i alderen 3 til 9 år fordelt på to grupper. Den ene fikk psykososial behandling i seks måneder. Behandlingen skulle få barna til å snakke på skolen, der problemet er størst. Etter tre måneder ble barnets fremgang analysert av foreldre, lærere og terepaut. Konklusjonen ble at barn med behandlingen snakket mer enn barna som ikke hadde fått behandling.Uten behandling kan selektiv mutisme føre til en kronisk depresjon, mer alvorlig angst og andre sosiale- og emosjonelle problemer.
Selektiv mutisme kan bli selvforsterkende. Andre personer rundt kan ende opp med å forvente at vedkommende ikke kan snakke, og derfor gjør de heller ikke et forsøk på å bli kjent eller være sosial.
== Historie ==
I 1877 uttalte den tyske legen Adolph Kussmaul at barn som kunne, men nektet å, snakke som normalt å ha en lidelse han kalte afasi voluntaria. På tross av at dette nå er et gammelt begrep, så var det begrepet en tidligere beskrivelse av det som nå kalles selektiv mutisme.
I 1980 offentliggjorde Torey Hayden en studie som lanserte fire undertyper av elektiv mutisme (det det het den gang). Disse undertypene er ikke lengre anerkjent, selv om «talefobi» av og til brukes for å beskrive tilstanden på en som ikke ser ut til å ha noen symptomer på sosial angst.
«The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders» som først ble publisert i 1952, tok med elektiv mutisme i den tredje utgaven som kom i 1989. Selektiv mutisme ble beskrevet som «å kontinuerlig nekte å snakke i nesten alle sosial situasjoner», selv om snakkeevnen er normal. En overdreven sjenanse og andre angstrelaere trekk er ført opp som tilleggssymptomer, som overbeskyttende mor, psykisk utviklingshemning og traumeer. Elektiv mutisme fra den tredje reviderte utgaven (DSM III-R) er beskrevet på samme måte, sett bort fra at lidelsen ikke er relatert til en sosial fobi. I 1994 anmodet Sue Newman, en medgrunnlegger av Selective Mutism Foundation, om at den fjerde utgaven av DSM skulle gjenspeile navneendringen fra elektiv til selektiv mutisme. Som en del av omorganiseringen av DSM-kategoriene flyttet DSM-5 selektiv mutisme fra en lidelse som vanligvis først blir diagnostisert i spedbarnalder, barndom eller ungdomstid til seksjonen for angstlidelser.
== I populærkulturen ==
Raj Koothrappali i tv-serien The Big Bang Theory har selektiv mutisme. Han klarer ikke å snakke med kvinner uten å ha drukket alkohol.
Effy Stonem i den britiske tv-serien Skins har selektiv mutisme (sesong 1 og 2).
Jude Adams Foster i den amerikanske dramaserien The Foster utviklet selektiv mutisme som et resultat av å måtte håndtere mange problemer.
== Se også ==
Aspergers syndrom
Autisme
Autismespekterforstyrrelser
Mutisme
Sosial angst
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsk nettsted om Selektiv mutisme
You Tube-kanalen til Foreningen for selektiv mutisme
Hva er selektiv mutisme? | Mutisme innebærer en psykisk eller fysisk fremkalt manglende evne til å snakke - stumhet. Mutisme kan forårsakes av psykologiske, psykiatriske eller nevrologiske forstyrrelser. | 194,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Garda_(italiensk_kommune) | 2023-02-04 | Garda (italiensk kommune) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i provinsen Verona', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Garda er en kommune ved Gardasjøen, i provinsen Verona, regionen Veneto nordøst i Italia. Byen er av de mer karakteristiske byene på østsiden av Gardasjøen. Byen ligger 32 km fra Verona. Gardas historiske bysentrum er fortsatt intakt, og byens hovedinntekt er turisme.
Garda hadde 4 117 innbyggere per 1. januar 2018.
| Garda er en kommune ved Gardasjøen, i provinsen Verona, regionen Veneto nordøst i Italia. Byen er av de mer karakteristiske byene på østsiden av Gardasjøen. Byen ligger 32 km fra Verona. Gardas historiske bysentrum er fortsatt intakt, og byens hovedinntekt er turisme.
Garda hadde 4 117 innbyggere per 1. januar 2018.
== Nabokommuner ==
Bardolino
Costermano
Manerba del Garda
San Felice del Benaco
Torri del Benaco
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Garda (comune, Italy) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Garda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Garda: turistinformasjon
Interaktive panoramautsikt i 360° | Garda er en kommune ved Gardasjøen, i provinsen Verona, regionen Veneto nordøst i Italia. Byen er av de mer karakteristiske byene på østsiden av Gardasjøen. | 194,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Gobat | 2023-02-04 | Samuel Gobat | ['Kategori:Anglikanske biskoper', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibeloversettere', 'Kategori:Biskoper i Det hellige land', 'Kategori:Dødsfall 11. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1879', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1799', 'Kategori:Ikkepalestinske biskoper i Palestina', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Etiopia', 'Kategori:Misjonærer i Palestina', 'Kategori:Oversettere', 'Kategori:Personer fra kanton Bern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske biskoper', 'Kategori:Sveitsiske misjonærer'] | Samuel Gobat (født 26. januar 1799 i Crémines i Berner Jura i Sveits, død 11. mai 1879 i Jerusalem i Det osmanske rike) var en sveitsisk kalvinistisk misjonær som ble anglikansk misjonsbiskop i Palestina.
| Samuel Gobat (født 26. januar 1799 i Crémines i Berner Jura i Sveits, død 11. mai 1879 i Jerusalem i Det osmanske rike) var en sveitsisk kalvinistisk misjonær som ble anglikansk misjonsbiskop i Palestina.
== Liv og virke ==
Etter utdannelse ved Baselinstituttet ble Gobat ansatt i det engelske kirkemisjonsselskaps tjeneste for misjon først i Kairo og så i Abessinia, der han virket 1829-34 og 1835-36.
Han dro deretter på kur til Bad Kreuznach, for å søke lindring fra den dysenteri han hadde pådratt seg. Så ble han sendt til Malta, der han begynte på en bibeloversettelse til arabisk.
År 1846 mottok han kallet til det av Fredrik Vilhelm IV opprettede såkalte tysk-engelske bispedømme i Jerusalem - et felles bispedømme for anglikanere, lutheranere og kalvinister. Han ble den andre biskopen der, etter Michael Salomo Alexander. Biskop Gobat grunnla flere menigheter og virket der blant annet for skolevesenet og gav impulser til en omfattende tysk skolevirksomhet og karitativ virksomhet i Palestina, Jerusalem, Betlehem, Jaffa, Nablus og Nasaret.
Han ble etterfulgt av Joseph Barclay.
Han giftet seg i 1834 med Marie Zeller, datter av Christian Heinrich Zeller. Blant deres barn var misjonæren Dora Rappard. En av Gobats nevøer var vinner av Nobels fredspris, Charles Albert Gobat, og et barnebarn var forleggeren Alfred Kober.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Auguste Rollier: Samuel Gobat : missionnaire en Abyssinie et Évêque à Jérusalem, sa vie et son œuvre, C. F. Spittler, Bâle, 1885, traduit librement de l'Allemand par Aug. Rollier, 438 p., 2 portraits sur acier et 8 gravures sur bois.
Alfred Kober: Samuel Gobat - vom Juradorf nach Jerusalem, Basel, Gute Schriften, 1968, 75 Seiten.
J. Gross: Biographies jurassiennes. Nos missionnaires. Samuel Gobat : 1799-1879, Imprimerie Boéchat, Delémont, 1899, préface de E. Krieg (pasteur), 163 p.
== Kilder ==
Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
== Eksterne lenker ==
Gobat, 1. Samuel i Nordisk familjebok (2. utgave, 1908) | Samuel Gobat (født 26. januar 1799 i Crémines i Berner Jura, død 11. | 194,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Salomo_Alexander | 2023-02-04 | Michael Salomo Alexander | ['Kategori:Anglikanske biskoper', 'Kategori:Anglikanske misjonærer', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biskoper i Det hellige land', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 1845', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1799', 'Kategori:Ikkepalestinske biskoper i Palestina', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Czarnków-Trzcianka fylke', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske rabbinere'] | Michael Salomo Alexander (født 1. mai 1799 i Schönlanke ved Posen i Tyskland; død 23. november 1845 i Bilbeis ved Kairo) var den første protestantiske biskop av Jerusalem.
| Michael Salomo Alexander (født 1. mai 1799 i Schönlanke ved Posen i Tyskland; død 23. november 1845 i Bilbeis ved Kairo) var den første protestantiske biskop av Jerusalem.
== Liv og virke ==
Alexander var jøde og ble først rabbiner, men gikk så over til kristendommen og lot seg døpe i 1825 i Plymouth. Fra 1827 var han anglikansk prest, og arbeidet fra til 1830 for misjonsselskapet Church's Ministry Among Jewish People (CMJ) i Danzig ble deretter professor i hebraisk og rabbinsk litteratur ved King’s College London.
Den 21. januar 1842 ble han den første biskop av det året før opprettede anglo-prøyssiske protestantiske bispedømmet Jerusalem. Alexanders stilling der var kontroversiell. Han samarbeidet med CMJ-pioneren John Nicolayson med å konsolidere det protestantiske nærvær i Jerusalem. En rekke institusjoner ble etablert under hans lederskap, dom en yrkesskole for jøder, et Enquirers House, et hebraisk kollegium, og et moderne hospital for jøder.
Hans nærvær ble misbilliget av det jødiske lederskap, som betraktet ham som en frafallen, og det ansporet også andre kristne kirker til å styrke sitt nærvær i Jerusalem. Både den romersk-katolske kirke og den gresk-ortodokse kirke sendte snart patriarker til Jerusalem som en motvekt mot Alexanders innflytelse.Hans etterfølger ble Samuel Gobat.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kalvin Crombie: A Jewish Bishop in Jerusalem: the life story of Michael Solomon Alexander. Jerusalem: Nicholayson's, 2006
(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Alexander, Michael Salomo» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 112.
== Eksterne lenker ==
Michael Salomon Alexander
Alexander, Michael Solomon (Jewish Encyclopedia)
Records relating to Bishop Alexander at Lambeth Palace LIbrary | Michael Salomo Alexander (født 1. mai 1799 i Schönlanke ved Posen i Tyskland; død 23. | 194,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lamassu | 2023-02-04 | Lamassu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Assyriologi', "Kategori:Johannes' åpenbaring", 'Kategori:Mesopotamiske guddommer'] | Lamassu (kileskrift: AN.KAL, sumerisk: dLamma, akkadisk: Lamassu) er en beskyttende demon innen mesopotamisk mytologi. Den avbildes ofte med en okse- eller løvekropp, ørnevinger og menneskehode. I visse skrifter fremstilles den som en kvinnelig guddom. Et mindre vanlig navn er shedu, men dette tilsvarer egentlig den mannlige Lamassu.
| Lamassu (kileskrift: AN.KAL, sumerisk: dLamma, akkadisk: Lamassu) er en beskyttende demon innen mesopotamisk mytologi. Den avbildes ofte med en okse- eller løvekropp, ørnevinger og menneskehode. I visse skrifter fremstilles den som en kvinnelig guddom. Et mindre vanlig navn er shedu, men dette tilsvarer egentlig den mannlige Lamassu.
== Mesopotamia. Babylon ==
Lamassu er ofte avbildet i mesopotamisk kunst, iblant med vinger. Lamassu og shedu var beskyttende ånder i folks hjem. De var innrissede på leirtavler som ble gjemt under husets terskel.
Senere under den babylonske periode ble Lamassu kongenes beskyttere og var alltid plassert ved inngangene til palassene, ofte som par. Ved byers innganger var de skulpterte i kolossal størrelse, og plasserte som par, et på hver side av byporten, hver og en vendt mot en av de fire verdenshjørner.
== Assyria ==
I det nyassyriske rike (ca. 883-612) ble slike store oksemonumenter, ofte med vinger og alltid med menneskehoder, satt som dørvoktere ved inngangene til kongepalasser, som i Khorsabad og i Ninive. Deres funksjon av å beskytte mot alt ondt. I en tekst finner man besvergelsen «Måtte den gode šêdu gå ved min venstre og den gode Lamassu ved min venstre»» (annetsteds går šêdu foran og Lamassu bak den som skal beskyttes) Vanligvis hadde de fem ben.
== Persia ==
Perserne overtok Lamassu-statuene og annen billedkunst fra assyrerne som hadde påvirket perserne kulturelt, religiøst og lingvistisk, da perserne var umåtelig assyrianiserte, særlig under akemeniderne. Slik fant man lamassuer også i persiske templer. De i Pasargadae er forsvunnet, men de i Persepolis finner man ved «Alle nasjonenes port»,og en rekke andre steder.
== Innflytelse innen jødedom, kristendom ==
Oldtidens jøder ble påvirket av assysisk ikonografi. Profeten Esekiel omtalte et fantastisk vesen sammensatt av elementer fra menneske, løve, ørn og okse.
Foran lignet ansiktene menneskeansikter. Til høyre hadde alle fire løveansikt, til venstre okseansikt, og bak hadde de ørneansikt. (Esek 1,10).I Johannes' åpenbaring heter det et sted:
Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var lik en flygende ørn. (Åp 4,7)Senere, i tidlig kristen era, ble de fire evangelier knyttet til hver sitt av disse fire komponenter, noe som har holdt seg i kirkekunst; dette kalles tetramorfen.
== Litteratur ==
Wolfram von Soden: «Die Schutzgenien Lamassu und Schedu in der babylonisch-assyrischen Literatur.» I: Baghdader Mitteilungen. Bind 3, 1964, ISSN 0418-9698, s. 148–156.
Hybride mesopotamiske demoner (PDF-Datei; 226 kB)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shedu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Das grosse Kunstlexikon von P.W. Hartmann
Lamassu (bull-man) Arkivert 24. august 2011 hos Wayback Machine. | thumb|Lamassu fra [[Nimrud på British Museum.]] | 194,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcus_Monsen | 2023-02-04 | Marcus Monsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2012', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske alpinister', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marcus Monsen (født 19. februar 1995) er en norsk alpinist som kjører for Aron Skiklubb i Drammen.
| Marcus Monsen (født 19. februar 1995) er en norsk alpinist som kjører for Aron Skiklubb i Drammen.
== Karriere ==
I vinter-OL for ungdom 2012 kjørte han på det norske laget som ble nummer nummer to i lagkonkurransen.
Han fikk verdenscuppoeng i sitt første verdenscuprenn da han fra startnummer 65 kjørte han inn til 26.-plass i slalåm i St. Moritz 2. februar 2014. Han fikk to medaljer i junior-VM 2014 med tredjeplass i superkombinasjonen og andreplass i storslalåm. I Norgesmesterskapet i alpint 2014 ble han nummer tre i slalåm. I Norgesmesterskapet i alpint 2015 ble han norsk mester i superkombinasjonen og han tok sølv i utfor.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marcus Monsen – Olympedia
(en) Marcus Monsen – FIS (alpint)
(en) Marcus Monsen – ski-db.com | }} | 194,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tell_al-Ubaid | 2023-02-04 | Tell al-Ubaid | ['Kategori:Arkeologiske steder i Irak', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Assyriologi', 'Kategori:Guvernementet Dhi Qar'] | Tell al-'Ubaid (arabisk: العبيد) er en lav og relativt liten tell (bosetningshaug) litt vest for Ur i det sørlige Irak, i guvernementet Dhi Qar. Mestepartene av de arkeologiske levninger der er fra Ubaide-perioden, som Tell al-'Ubaid er blitt navngivende for, med et tidligdynastisk tempel på det høyeste punkt.
Stedet ble først undersøkt arkeologisk av egyptologen Henry Hall fra British Museum i 1919. Senere gravde C. L. Woolley der i 1923 og 1924, fulgt av Seton Lloyd og Pinhas Delougaz i 1937, sistnevnte fra Oriental Institute ved University of Chicago.Tell al-`Ubaid ligger nå 250 km fra Persiagulfen, men kysten lå vesentlig nærmere i Ubaide-perioden. Høyden er avlang og måler rundt 500 x 300 m langs en omtrent nord-sørlig akse. Den er nå omtrent to meter høy over dagens omliggende mark. Det utgravde tidligdynastiske tempelet er helt i nord på høyderyggen.I det lavere nivået er det blitt funnet store mengder av steintøy, og dessuten brennovner. Ubaidetidsstentøy er også blitt funnet i høyere lag. Krukkeproduksjonen var en spesialisert kunst, noe som bekrefter funn fra andre ubaidesteder som Eridu.Her er også funnet et gravfelt og noen artefakter fra Jemdet Nasr-perioden. Ninhursagtempelet øverst var ovalt, slik som det i Khafajah. Muren rundt tempeket ble bygd av Shulgi fra Ur III-riket.
| Tell al-'Ubaid (arabisk: العبيد) er en lav og relativt liten tell (bosetningshaug) litt vest for Ur i det sørlige Irak, i guvernementet Dhi Qar. Mestepartene av de arkeologiske levninger der er fra Ubaide-perioden, som Tell al-'Ubaid er blitt navngivende for, med et tidligdynastisk tempel på det høyeste punkt.
Stedet ble først undersøkt arkeologisk av egyptologen Henry Hall fra British Museum i 1919. Senere gravde C. L. Woolley der i 1923 og 1924, fulgt av Seton Lloyd og Pinhas Delougaz i 1937, sistnevnte fra Oriental Institute ved University of Chicago.Tell al-`Ubaid ligger nå 250 km fra Persiagulfen, men kysten lå vesentlig nærmere i Ubaide-perioden. Høyden er avlang og måler rundt 500 x 300 m langs en omtrent nord-sørlig akse. Den er nå omtrent to meter høy over dagens omliggende mark. Det utgravde tidligdynastiske tempelet er helt i nord på høyderyggen.I det lavere nivået er det blitt funnet store mengder av steintøy, og dessuten brennovner. Ubaidetidsstentøy er også blitt funnet i høyere lag. Krukkeproduksjonen var en spesialisert kunst, noe som bekrefter funn fra andre ubaidesteder som Eridu.Her er også funnet et gravfelt og noen artefakter fra Jemdet Nasr-perioden. Ninhursagtempelet øverst var ovalt, slik som det i Khafajah. Muren rundt tempeket ble bygd av Shulgi fra Ur III-riket.
== Referanser == | thumb | 194,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lynne_Dawson | 2023-02-04 | Lynne Dawson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske operasangere', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra York', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sopraner'] | Lynne Dawson (født 3. juni 1956 i York) er en Englands mest allsidige og populære sopraner.
| Lynne Dawson (født 3. juni 1956 i York) er en Englands mest allsidige og populære sopraner.
== Liv og karriere ==
Lynne Dawson vokste opp i Yorkshire. Hun studerte først språk og arbeidet som oversetter, senere studerte hun musikk ved Guildhall School of Music og Britten-Pears School i Suffolk, og hadde Rae Woodland, Gerald Moore og Peter Pears som lærere.
Dawson begynte gi konserter under studietida. Tidlig i karrieren var repertoaret hovedsakelig hentet fra tidligmusikken, og hun samarbeidet tidlig med John Eliot Gardiner, Roger Norrington og Christopher Hogwood om en rekke konserter og innspillinger, eksempelvis med musikk av Georg Friedrich Händel, Claudio Monteverdi og Henry Purcell.
Seinere utvidet Dawson repertoaret og har sunget flere Mozart-roller, som grevinnen i Figaros bryllup, Konstanze i Bortførelsen fra Seraillet, tittelrollen i Zaide og Pamina i Tryllefløyten. På Staatsoper Berlin opptrådte hun i What next av Elliott Carter, og hun sang Libera me i Giuseppe Verdis Rekviem i gravferden til prinsesse Diana Spencer.
De senere årene har hun i økende grad konsentrert seg om sanger fra klassisismen, romantikken og høyromantikken, som Richard Strauss' Vier letzte Lieder, Ravels Sheherezade, Berlioz' Les Nuits d’Ete, men mistet aldri interessen for barokksang.
Tilsammen har Lawson spilt inn over 80 publikasjoner.Lynne Dawson underviser ved Escola Superior de Música de Catalunya i Barcelona og ved Royal Northern College of Music i Manchester, fra september 2010 har hun ledet RNCMs fakultet for vokalstudier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Lynne Dawson på Internet Movie Database
(en) Lynne Dawson på Discogs
(en) Lynne Dawson på MusicBrainz
(en) Lynne Dawson på AllMusic
(de) Verk av og om Lynne Dawson i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Biografi, bach-cantatas.com
(en) Biografi, musicalworld.com
(en) Biografi og diskografi, hyperion-records.co.uk | Lynne Dawson (født 3. juni 1956 i York) er en Englands mest allsidige og populære sopraner. | 194,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neeltje_Jans | 2023-02-04 | Neeltje Jans | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kunstige øyer', 'Kategori:Nederlandstubber', 'Kategori:Rhinen-Maas-Schelde-deltaet', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Øyer i Nederland', 'Kategori:Øyer i Zeeland'] | Neeltje Jans er en kunstig øy i provinsen Zeeland i Nederland, halvveis mellom Noord-Beveland og Schouwen-Duiveland i Oosterschelde. Den ble bygget for å støtte demningen Oosterscheldedam. Øyen ble oppkalt etter en nærliggende sandbanke. | Neeltje Jans er en kunstig øy i provinsen Zeeland i Nederland, halvveis mellom Noord-Beveland og Schouwen-Duiveland i Oosterschelde. Den ble bygget for å støtte demningen Oosterscheldedam. Øyen ble oppkalt etter en nærliggende sandbanke. | Neeltje Jans er en kunstig øy i provinsen Zeeland i Nederland, halvveis mellom Noord-Beveland og Schouwen-Duiveland i Oosterschelde. Den ble bygget for å støtte demningen Oosterscheldedam. | 194,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pimpernel | 2023-02-04 | Pimpernel | ['Kategori:Potetsorter'] | Pimpernel (skrives også ofte pimpernell) er en potetsort. Den kommer fra Nederland og ble godkjent i Norge i 1962.
Pimpernel regnes som en sen potetsort, og er svært lagringssterk. Poteten er oval, mørk rød, og grohullene er grunne. Poteten har en fast konsistens, men er en melen sort, og egner seg til å kokes med skallet på. Pimpernel er sterk mot tørråte og er resistent mot potetkreft.
| Pimpernel (skrives også ofte pimpernell) er en potetsort. Den kommer fra Nederland og ble godkjent i Norge i 1962.
Pimpernel regnes som en sen potetsort, og er svært lagringssterk. Poteten er oval, mørk rød, og grohullene er grunne. Poteten har en fast konsistens, men er en melen sort, og egner seg til å kokes med skallet på. Pimpernel er sterk mot tørråte og er resistent mot potetkreft.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Pimpernel - Fagforum potet
Pimpernel - Opplysningskontoret for frukt og grønt | Pimpernel (skrives også ofte pimpernell) er en potetsort. Den kommer fra Nederland og ble godkjent i Norge i 1962. | 194,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parr_(slekt) | 2023-02-04 | Parr (slekt) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etternavn', 'Kategori:Norske slekter'] | Parr er ei lita norsk slekt med engelsk opphav, som kom til Drøbak der man finner Villa Parr, Parrebakken og Parrstranda, mye godt et resultat av den suksess som reder og isgrunder Søren Angell Parr (1815–1903) hadde. I England har man Parr fra langt tilbake i tid, til eksempel Katarina Parr (1512–1548) som var dronning i fire år fra 1543. På 1800-tallet gjorde psykologen Thomas Parr seg gjeldende.
| Parr er ei lita norsk slekt med engelsk opphav, som kom til Drøbak der man finner Villa Parr, Parrebakken og Parrstranda, mye godt et resultat av den suksess som reder og isgrunder Søren Angell Parr (1815–1903) hadde. I England har man Parr fra langt tilbake i tid, til eksempel Katarina Parr (1512–1548) som var dronning i fire år fra 1543. På 1800-tallet gjorde psykologen Thomas Parr seg gjeldende.
== Parrene til Drøbak ==
Henry Parr (1726–1774) fra Liverpool giftet seg i 1755 med Anne Fearnley (1734–1811) fra Birstall i Yorkshire der ekteparet også døde. Anne Fearnley var forøvrig søster av Thomas Fearnley (1729–1789) som kom til Norge rundt 1753 og ble kjøpmann i Halden og ga roten til Fearnley (slekt). To av barna til Henry og Anne havnet i Norge
Henry Parr (1726–1774) fra Liverpool g. 1755 med Anne Fearnley (1734–1811)
Nancy Parr (1763–1826) gift 1784 i Norge med Hans Angell (1757–1815), trelasthandler og skipsreder fra Larvik, etterkommer av Lorentz Mortensen Angell. Begge døde i Drøbak.
Henry Parr (1772–1859) flyttet til Drøbak i 1809 for å handle med trelast, g. danske Ragna Gedde
Hans Henry Parr (1811–1891) skipsreder i Drøbak, g. Laura Jørgensen
Thomas Parr (1862–1935) pedagog og psykolog, g. Helga Eide, søster av Egil Eide
Albert Eide Parr (1900–1991), zoolog og oseanograf, g. kunstmaler Ella Hanssen, datter av Peder Hansen
Ludolf Eide Parr (1905–) arkitekt som tegnet Siljustøl museum
Søren Angell Parr (1815–1903) reder og isgrunder, g. Johanne Jørgensen.Lucy Parr (1853–1937) kammerherrinne g. kammerherre Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921)
Se Egeberg (slekt fra Sjælland) for etterkommere som maleren Ferdinand Finne (1910–1999)
Thomas Randall Parr (1825–1896) g. Elise Reierseh (1826–1903)
Alfred Parr (1858–1917) grosserer g. Agnes Gustava Scnurbusch (1866) datter av Jodocus Edmundus Schnurbusch
Christine Stephanie (Kitty) Parr (1892–1970) g. Einar Westye Egeberg jr. (1883–1946) av Egeberg (slekt fra Sjælland)
== Referanser == | thumb|Villa Parr og Parrstranda i Drøbak. | 194,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Lucas | 2023-02-04 | Paul Lucas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 12. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1737', 'Kategori:Forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske orientalister', 'Kategori:Fødsler 31. august', 'Kategori:Fødsler i 1664', 'Kategori:Kartografer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rouen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Lucas (født 31. august 1664 i Rouen, død 12. mai 1737 i Madrid) var en fransk kjøpmann, forskningsreisende og arkeolog i kong Ludvig XIVs tjeneste. Han foretok tre større reiser til Egypt og Det nære østen.
| Paul Lucas (født 31. august 1664 i Rouen, død 12. mai 1737 i Madrid) var en fransk kjøpmann, forskningsreisende og arkeolog i kong Ludvig XIVs tjeneste. Han foretok tre større reiser til Egypt og Det nære østen.
== Liv og virke ==
Som sin samtidige, den orientreisende Jean Chardin, var Lucas antagelig opprinnelig juveler. I alle fall fantes det på denne tid en familie gullsmeder av dette navn i Paris. Angivelig begynte han allerede i ungdommen å begi seg ut på reiser, og mange hevder at han hadde begynt sin reisevirksomhet som korsar. I alle fall deltok han i 1688 i venetiansk tjeneste, ved beleiringen av Negroponte. I 1696 kom han tilbake til Frankrike med en stor samling av medaljer og andre antikviteter, som han solgte til de kongelige samlinger. Med dette vant han hoffets gunst og ble deretter utsendt på reiser tre ganger for å anskaffe flere gjenstander og håndskrifter. Hans fargerike og pikante reiseberetninger grenser ofte til det eventyrlige, men ble mildnet ved de lærde sitater og den klassiske dannelse som hans utgiver lot flette inn.Fra juni 1699 til juli 1703 reiste han i Egypt, Kypros, Persia og Syria. Herved fikk han som første europeer nøyere kjennskap til Nilens løp mellom Kairo og kataraktene, og kom til Teben.Hans annen reise førte ham fra oktober 1704 til september 1708 gjennom Hellas, Makedonia, Tyrkia og gjennom Palestina (hvor han utarbeidet en beskrivelse av Jerusalem) og videre til Nord-Afrika (her samlet han materiale om Tunis' historie).I 1714 ble Lucas utnevnt til kongelig oldtidsforsker (antiquaire du roi). Mellom 1714 og 1717 besøkte han igjen Istanbul, Syria, Palestina og Egypt.
== Verker ==
Voyage du Sieur Paul Lucas au Levant. On y trouvera entr’autre une description de la haute Égypte, suivant le cours du Nil, depuis le Caire jusques aux Cataractes, avec une Carte exacte de ce fleuve, que personne n’avoit donné. Paris, Guillaume Vandive, 1704, 2 Bd.
Voyage de Sieur Paul Lucas, fait par ordre du Roi dans la Grèce, l’Asie Mineure, la Macédoine et l’Afrique. Nicolas Simart, Paris, 1712, 2 Bd.
Voyage du Sieur Paul Lucas, fait en 1714 […] dans la Turquie, l’Asie, la Syrie, la Palestine, la Haute et la Bass-Égpte, etc. Rouen, R. Machuel le jeune, 1719, 3 Bd.
== Litteratur ==
Ny utgivelse med innføring av Henri Duranton: Voyage du Sieur Paul Lucas dans le Levant. Universitetet i Saint-Étienne, 1998.
Dirk van der Cruysse: Le noble désir de courir le monde. Voyager en Asie au XVIème siècle. Paris, Fayard, 2002.
== Referanser == | Paul Lucas (født 31. august 1664 i Rouen, død 12. | 194,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helichrysum_stoechas | 2023-02-04 | Helichrysum stoechas | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kurvplantefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Helichrysum stoechas er en halvbusk i kurvplantefamilien.
Den blir opptil 50 cm høy med en ganske opprett vekst. Bladene er hvitfiltete og linjeformede, og når de knuses har de en sterk krydderduft. Blomsterkurvene sitter i en tett, kulerund, 15–30 mm bred kvast. Enkeltblomstene er gule og alle er rørformede. Rundt blomstene sitter lysegule støtteblad.
Arten vokser i garrigue og på steder med sand og stein inkludert sanddyner. Den er utbredt fra Den iberiske halvøy og Nordvest-Afrika østover til Tyrkia. Langs den franske atlanterhavskysten vokser arten i sanddyner helt nord til Bretagne.
En form med blader uten sterk lukt fra det østre middelhavsområdet ble tidligere regnet som en egen art, Helichrysum congulatum eller Helichrysum siculum, men betraktes av Flora Europaea som underarten Helichrysum stoechas subsp. barrelieri. Blomsterkvastene er mer åpne, ikke kulerunde og 25–64 mm brede.
| Helichrysum stoechas er en halvbusk i kurvplantefamilien.
Den blir opptil 50 cm høy med en ganske opprett vekst. Bladene er hvitfiltete og linjeformede, og når de knuses har de en sterk krydderduft. Blomsterkurvene sitter i en tett, kulerund, 15–30 mm bred kvast. Enkeltblomstene er gule og alle er rørformede. Rundt blomstene sitter lysegule støtteblad.
Arten vokser i garrigue og på steder med sand og stein inkludert sanddyner. Den er utbredt fra Den iberiske halvøy og Nordvest-Afrika østover til Tyrkia. Langs den franske atlanterhavskysten vokser arten i sanddyner helt nord til Bretagne.
En form med blader uten sterk lukt fra det østre middelhavsområdet ble tidligere regnet som en egen art, Helichrysum congulatum eller Helichrysum siculum, men betraktes av Flora Europaea som underarten Helichrysum stoechas subsp. barrelieri. Blomsterkvastene er mer åpne, ikke kulerunde og 25–64 mm brede.
== Kilder ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 178–179. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 436–437. ISBN 0-7136-7015-0.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 400–401. ISBN 82-512-0355-4.
INPN – Helichrysum stoechas Besøkt 28. oktober 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Helichrysum stoechas i Encyclopedia of Life
(en) Helichrysum stoechas i Global Biodiversity Information Facility
(en) Helichrysum stoechas hos NCBI
(en) Helichrysum stoechas hos The International Plant Names Index
(en) Helichrysum stoechas hos Tropicos
(en) Kategori:Helichrysum stoechas – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Helichrysum stoechas – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helichrysum stoechas – detaljert informasjon på Wikispecies | Helichrysum stoechas er en halvbusk i kurvplantefamilien. | 194,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selskapssjokolade | 2023-02-04 | Selskapssjokolade | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Freia', 'Kategori:Sjokolademerker'] | «Selskaps sjokolade» er en sjokolade som blir produsert av Freia. Sjokoladen ble lansert i 1895 og er i dag Norges eldste sjokolade. Den består av mørk sjokolade med 42% kakao. Tidligere kom den i plate på 200 gram, men nå fås den kun i 100 gram.
Skrivefeilen i produktnavnet har vært der såpass lenge at Freia har uttalt at de ikke kommer til å endre på det.
| «Selskaps sjokolade» er en sjokolade som blir produsert av Freia. Sjokoladen ble lansert i 1895 og er i dag Norges eldste sjokolade. Den består av mørk sjokolade med 42% kakao. Tidligere kom den i plate på 200 gram, men nå fås den kun i 100 gram.
Skrivefeilen i produktnavnet har vært der såpass lenge at Freia har uttalt at de ikke kommer til å endre på det.
== Reklamesang ==
Freia engasjerte i 1956 kjendisene Linge Langård og Leif Enger til å spille inn reklamesangen Freia Selskaps Sjokolade. Innspillingen ble i 2012 gitt ut på samleplaten Historiske Reklameplater.
== Referanser == | «Selskaps sjokolade» er en sjokolade som blir produsert av Freia. Sjokoladen ble lansert i 1895 og er i dag Norges eldste sjokolade. | 194,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dronningsjokolade | 2023-02-04 | Dronningsjokolade | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Freia', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Sjokolademerker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-06'] | Dronningsjokolade er en sjokolade som blir produsert av Freia. Sjokoladen ble lansert i 1921 og er i dag en av de mest populære bake-sjokoladene. Den består av mørk sjokolade med 44% kakao. Den fås i plate på 200 gram, og den fås også som hvit sjokolade. I 2014 kom Dronningsjokolade som sjokoladeglasur på tube ut på markedet.
| Dronningsjokolade er en sjokolade som blir produsert av Freia. Sjokoladen ble lansert i 1921 og er i dag en av de mest populære bake-sjokoladene. Den består av mørk sjokolade med 44% kakao. Den fås i plate på 200 gram, og den fås også som hvit sjokolade. I 2014 kom Dronningsjokolade som sjokoladeglasur på tube ut på markedet.
== Referanser == | Dronningsjokolade er en sjokolade som blir produsert av Freia. Sjokoladen ble lansert i 1921 og er i dag en av de mest populære bake-sjokoladene. | 194,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fruktn%C3%B8tt | 2023-02-04 | Fruktnøtt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Freia', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Sjokolademerker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-07'] | Fruktnøtt er sjokolade som blir produsert av Mondelēz International under merkenavnet Freia.
Sjokoladen ble lansert i 1963 og kommer i plater på 200 gram. Den består av hasselnøtter og rosiner i melkesjokolade.
| Fruktnøtt er sjokolade som blir produsert av Mondelēz International under merkenavnet Freia.
Sjokoladen ble lansert i 1963 og kommer i plater på 200 gram. Den består av hasselnøtter og rosiner i melkesjokolade.
== Referanser == | thumb|Fruktnøtt består av hasselnøtter og rosiner i melkesjokolade. | 194,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romersk_bad | 2023-02-04 | Romersk bad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Romersk arkitektur', 'Kategori:Romerske bad', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Romersk bad, også kjent som terme (latin: Thermae; fra gresk: θερμός, thermos, «varmt»; også balnea, av gresk βαλανεῖον, balaneion) var fasiliteter for bad. Med «terme» menes store, keiserlige badekomplekser, mens balneae var mindre fasiliteter, offentlige eller private, som eksisterte i stort antall over hele Romerriket.De fleste romerske byer hadde minst, om ikke flere, slike badeanlegg. Disse sentrene var ikke kun for å bade, men også for sosialisering og andre aktiviteter. Romersk badehus ble også bygd i private villaer, byhus og i festninger. De fikk vann fra en nærliggende elv eller mest vanlig, fra rørledninger som en akvedukt. Vannet ble varmet opp fra et ildsted før det ble kanalisert inn i varme baderom. Formgivningen av slike bad er diskutert og framlagt av arkitekten og ingeniøren Vitruvius i dennes verk De Architectura libri decem.
| Romersk bad, også kjent som terme (latin: Thermae; fra gresk: θερμός, thermos, «varmt»; også balnea, av gresk βαλανεῖον, balaneion) var fasiliteter for bad. Med «terme» menes store, keiserlige badekomplekser, mens balneae var mindre fasiliteter, offentlige eller private, som eksisterte i stort antall over hele Romerriket.De fleste romerske byer hadde minst, om ikke flere, slike badeanlegg. Disse sentrene var ikke kun for å bade, men også for sosialisering og andre aktiviteter. Romersk badehus ble også bygd i private villaer, byhus og i festninger. De fikk vann fra en nærliggende elv eller mest vanlig, fra rørledninger som en akvedukt. Vannet ble varmet opp fra et ildsted før det ble kanalisert inn i varme baderom. Formgivningen av slike bad er diskutert og framlagt av arkitekten og ingeniøren Vitruvius i dennes verk De Architectura libri decem.
== Terminologi ==
Thermae, balneae, balineae, balneum og balineum kan alle bli oversatt som «bad», skjønt de latinske kildene kan skille mellom disse begrepene.
Balneum eller balineum, avledet fra greske βαλανεῖον uttrykker, i dens hovedmening, et bad eller badekar, slik som de fleste romerske personer stort sett hadde i sine egne hus, og derav det rommet hvor badet var, hvilket også er den egentlige oversettelsen av ordet balnearium. Forkortingsordet balneolum ble benyttet av Seneca den yngre for å mene baderommet til hærføreren og statsmannen Scipio i villaen ved Liternum, og er uttrykkelig benyttet for å karakterisere beskjedenheten til den republikanske oppførsel i kontrast til luksusen i Senecas egen tid. Men da badene til private ble mer luksuriøse og besto av mange rom framfor et lite kammer som beskrevet av Seneca, ble flertallsordet balnea eller balinea benyttet, hvilket fortsatt i korrekt språkføring, referert kun til bad hos private personer. Således benyttet Cicero begrepet balnearia for badene i sin bror Quintus' hus. Balneae og balineae, som i henhold til Varro, hadde ikke noe entallsnummer, var offentlige bad. Men denne nøyaktigheten i språkbehandling ble oversett av mange påfølgende forfattere, og i særdeleshet blant poeter, blant dem hvor balnea ikke uvanlig ble benyttet i flertallsnummer for å betegne offentlige bad ettersom ordet balneae ikke kunne bli benyttet poetisk i heksameter. Plinius den yngre, også i samme setning, benyttet balnea i nøytral flertall for offentlige bad, og balneum for private bad.Thermae (som kommer fra det greske adjektivet thermos, "varmt") betydde varme kilder, eller bad med varmt vann, men kom etter hvert til å bli benyttet for de storslåtte byggverk som vokste fram i det romerske keiserriket. Således for det enkel balneae under den romerske republikken, og som besto innenfor deres rekkevidde av bygninger, alt tilbehør som tilhørte det greske gymnasia, foruten også en regulært virksomhet knyttet til bad. Skribenter, imidlertid, benyttet disse begrepene uten å skille mellom dem. Således ble de bad som ble reist av Claudius Etruscus, frimann under keiser Claudius, betegnet av Statius som balnea, og av Martialis som Etrusci thermulae. I et epigram av Martialis]— subice balneum thermis — er begrepene ikke en henvisning til hele bygningen, men til to ulike kamre i denne samme bygningen.
== Bygningsutforming ==
Et offentlig bad ble bygget rundt tre hovedrom: caldarium (stort varme bad), tepidarium (varme bad) og frigidarium (kalde bad). En del romerske bad hadde også dampbad: sudatorium, et fuktig dampbad, og laconicum, et tørt dampbad ganske likt en moderne badstue (sauna).
Ved hjelp av illustrasjonen vil denne artikkelen beskrive formgivningen til Gammelbadet i Pompeii som lå ved siden av forum, og som er et av de best bevarte romerske bad. Referansene er til gulvplanet som er avbildet til høyre.Hele bygningen besto av et dobbelt sett av bad, et for menn og et annet for kvinner. Det hadde seks ulike innganger fra gaten, en som (b) ga tilgang til det mindre kvinneavdelingen. De fem andre inngangene førte alle til mennenes avdeling, hvorav to (c og c2) kommuniserte direkte med ovnene, og de andre tre (a3, a2, a) til baderommene.
=== Atrium ===
Etter å ha gått gjennom hovedinngangen som lå noe unna gaten via en trang gangvei som omga bygningen og etter å ha gått opp tre trappetrinn, fant den besøkende et lite kammer på sin venstre side (x) som inneholdt en vannklosett (latrina), og fortsatte deretter inn i dekket portico (g, g), som gikk rundt på tre sider av en åpen gårdsplass (atrium, A). Disse utgjorde til sammen vestibylen for badene (vestibulum balnearum), hvor tjenerne ville vente.
=== Bruken av atrium ===
Dette atrium var gymnastikksal for unge menn, eller kanskje fungerte som en prominade for besøkende til badene. Innenfor denne gårdsplassen oppholdt badevakten (balneator) seg, og som tok en quadrans (romersk mynt) fra hver besøkende. Rommet f, som gikk bak fra portico, kan ha vært opptatt for den besøkende, men mest sannsynlig var det en oecus eller exedra, tilgjengelig for de høyere samfunnsklasser mens de ventet på bekjente fra badenes indre. I atrium var det oppslag om teaterforestillinger eller andre kunngjøringer av allmenn interesse. En av disse som annonserte et gladiatorshow eksisterer fortsatt. Langs veggene av inngangen var det sitteplasser (scholæ).
=== Apodyterium og frigidarium ===
En passasje (eller flere) ledet inn til apodyterium (B), et rom for omkledning hvor alle besøkende må møtes før de kunne gå inn i selve badet. Her tok de besøkende av seg klærne som ble tatt vare på av slaver kjent som capsarii, beryktet i antikken for deres påståtte uærlighet. Apodyterium var et stort kammer med steinseter langs to sider av veggene (h, h). Huller er fortsatt synlige langs veggene, og disse markerte antagelig plassene for hvor det var hengere som de badende kunne henge klærne. Rommet var lyst opp av et glassvindu, og seks dører. En av disse førte til tepidarium (D) og et annet til frigidarium (C), hvor dets kaldbad (referert til som loutron, natatio, natatorium, piscina, baptisterium eller puteus; begrepene «natatio» og «natatorium» antyder at en del av disse badene også var svømmebasseng). Badet i dette rommet er konstruert i hvit marmor, og som man nådde via to marmortrapper.
Det engelske verket Harper's Dictionary of Classical Antiquities fra 1898 hadde illustrasjoner som forestilte seg hvordan rommene i Gammelbadet ved Pompeii antagelig så ut:
=== Tepidarium ===
Fra frigidarium kunne baderen som ønsket å gjennom varme bad og svetteprosessen gå til tepidarium (D). Det inneholdt ikke vann verken ved Pompeii eller ved badene til Hippias, men var kun oppvarmet av varm luft til en egnet temperatur for å kunne forberede kroppen for den store varmen fra damp og varme badene, og når den badende kom ut igjen, kunne unngå altfor stor overgang til vanlig luft. I badene ved Pompeii fungerte dette rommet som et apodyterium for de som tok varme bad. Veggene hadde en rekke adskilte avlukker eller hvileplasser for å ta imot antrekket. Avlukkene er adskilte fra hverandre ved en rekke skulpturelle figurer av en form som kalles Atlantes eller Telamones (støtteskulpturer), som stakk ut fra veggen og støttet opp en rik list over dem.
Tre bronsebenker var også funnet i rommet som også ble varmet opp ved deres berøring til luftoppvarmingsanlegget til det tilstøtende rommet. Det samme var tilfelle med et fyrfat av bronse (foculus), hvor trekullaske fortsatt var igjen da man gjorde utgravninger av Pompeii. Å sitte og svette ved siden av et slikt fyrfat ble kalt for ad flammam sudare.Tepidarium er generelt det mest utsmykkede rommet i badene. Det var kun et rom for å sitte i og bli fuktet og smurt inn. I Gammelbadet ved Pompeii var gulvet preget av mosaikk, hvelvtaket smykket med stukkatur og malt. Veggene er røde.
Innsmøring med olje eller salve ble utført av slaver kalt for unctores og aliptæ. Det skjedde tidvis før man gikk inn i de varme badene, og tidvis før man gikk inn i kalde bad, og tidvis etter kaldbadet og før man tok på seg klærne for å sjekke svettingen. En del bad hadde særskilte rom (destrictarium eller unctorium) for denne hensikt.
=== Caldarium ===
Fra tepidarium åpnet en dør til caldarium (E), og mosaikkgulvet her lå rett over brennkammer eller luftoppvarmingsanlegget. Dets veger var også hule, noe som dannet et stort avtrekk som var fylt med oppvarmet luft. Ved den ene enden var det en rund tank (labrum), og ved den andre et firkantet badested (puelos, alveus, solium, calida piscina), som man kom til fra plattformen (schola) ved trappetrinn. Labrum inneholdt kaldt vann som ble tømt over den badendes hode før vedkommende forlot rommet. Disse tankene er gjort av marmor i Gammelbadet, men det finnes også de som ble gjort av rent sølv. På grunn av den store varmen i rommet var caldarium i liten grad eller beskjedent dekorert.
=== Laconicum ===
Tilknyttet caldarium var laconicum. Navnet, som betydde spartaner, ble valgt ettersom det var den eneste form for varme bad som antikkens spartanere aksepterte. Gammelbadet i Pompeii hadde ikke noe laconicum, som var et rom enda varmere enn caldarium, og benyttet ganske enkelt som et svetterom og ikke et bad. Det er sagt at det ble introdusert til Roma av Agrippa. Det er referert til av Dio Cassius for å være rundt 75 fot i diameter og at han kalte det for Laconicum Gymnasium. Et slikt rom kunne også bli kalt for sudatorium eller assa.
=== Tjenesteområder ===
Apodyterium har en gang (q) som kommuniserer med munningen av brennkammeret, kalt for praefurnium eller propigneum; og ved å gå gjennom denne passasjen nådde man kammeret M og som også har ankomst fra gaten ved c. Det var her fornacatores oppholdt seg, eller de personer som hadde ansvaret for ovnene og oppvarmingen. Av dets to trapper førte det ene til taket og det andre til kjelene som inneholdt vann.
Det var tre dampkjeler, en for hvor (caldarium vas) holdt varmt vann; en andre, lunken (tepidarium); og den tredje, den kalde (frigidarium). Varmtvannet ble omgjort til varme bad ved et rør gjennom veggen, markert på plansjen. Under det varme rommet var det satte en sirkelrund ovn d, som var mer enn 7 fot i diameter og som varmet opp vannet og fylte varm luft inn i de hule cellene i hypocaustum. Det passerte fra ovnen under det første og siste av kjelene ved to kanaler eller avtrekk; og da vannet ble trukket ut derfra, ble det ført videre til det neste, tepidarium, som sto på et noe høyere plan og et stykke unna ovnen. Det var allerede betydelig oppvarmet fra dets nærhet til ovnen og varmeanlegget under det, slik at det økte underskuddet av det første uten det i vesentlig grad minsket temperaturen; og vakuumet i det siste ble igjen fylt opp fra det som lengst unna, og som inneholdt kaldt vann mottatt direkte fra den kvadratiske beholderen bak dem. Ovnene i seg selv er ikke lenger bevart, men inntrykkene de etterlot i mørtelen hvor de var satt inn er fortsatt meget synlige. Det har gjort det mulig for ettertiden å bestemme deres respektive posisjoner og dimensjoner. Slikke ovner synes å ha blitt kalt for miliaria, grunnet deres likhet i formen til en milepæl.Bak ovnene var det enda en korridor som førte til gårdsplassen eller atrium (K) som ble benyttet av badets tjenere.
=== Kvinnenes bad ===
Tilstøtende, men et mindre badeanlegg var benyttet av kvinner. Inngangen er ved dør b, som gikk inn til en liten vestibyle (m) og derfra inn i apodyterium (H), som, akkurat som den til mennene, har sitteplasser (pulvinus, gradus) på begge sider av veggen. Denne åpner opp ved kald bad (J), tilsvarende til natatio i mennenes sett, men i langt mindre dimensjoner. Det er fire trappetrinn på innsiden for komme ned i det.
På motsatt side av inngangsdøren til apodyterium er det en annen dør som fører til tepidarium (G), som også kommuniserer med oppvarmingsrommet (F). På begge sider av denne er det et varmebad i en kvadratisk fordypning, og i motsatt ende labrum. Gulvene er hengende og veggene har hull for avtrekk, tilsvarende som ved mennenes bad. Tepidarium i kvinnenes bad hadde ikke fyrfat, men det hadde en hengende gulv
== Badenes hensikt ==
Badene er ofte inkludert, bortsett fra de tre hovedrommene som er listet over, en palaestra, eller utendørs gymnastikkområde hvor mennene kunne drive på med ulike spill med ball og øvelser. Der ble det også løftet vekter og kastet diskos. Mennene ville olje seg inn (da såpe var en luksusvare og ikke vanlig tilgjengelig), vann, og skraper (strigel) for å fjerne oljen. Velstående mennesker kunne bringe med seg en capsarius, en slave som bar herrens håndkle, olje, og skraper til badene og som deretter voktet dem mens herren badet da det var kjent at tyver ofte hang rundt i badene.
Omkledningsrommet var kjent som apodyterium (fra gresk ἀποδυτήριον, apodyterion, apo + duo, "å ta av", det vil si omkledningsrom).
== Kulturell betydning ==
På mange måter var de romerske badene likeverdige med samfunnssentra. Ettersom badeprosessen tok tid var det nødvendig med samtaler. Mange romere ville benytte badene som et sted å invitere venner til middagsselskaper, og mange politikere ville gå til badene for å overbevise sine medborgere til å bli deltagere i deres sak. Badene hadde mange andre tjenester i tillegg eller i tilknytning til bad, eksempelvis bibliotek, rom for framføring av poesi, og steder for å kjøpe og spise mat. Den moderne tilsvarighet ville være en kombinasjon av bibliotek, kunstgalleri, kjøpesenter, restaurant, treningssenter og spa.Badene var også et sted for betydningsfulle skulpturer; blant de velkjente som er funnet ved Caracallas termer i Roma er Farnesiske okse og Farnesiske Herkules. Begge er i dag i Museo di Capodimonte i Napoli.
Romerne mente at god helse kom fra bad, spise, massasje og trening. Badene hadde alle disse godene på et sted. Ettersom flere borgere badet flere ganger i uken var det romerske samfunnet preget av relativ høy personlig hygiene. Det er sagt at da en romersk keiser ble spurt av en utlending om hvorfor han badet en gang om dagen, skal han ha svart: «Jeg har ikke tid til å bade to ganger om dagen».Keisere bygde offentlige bad for å utmerke seg selv og samtidig bygge et varig monument over sin egen sjenerøsitet. Om en velstående romer ønsket å oppnå folkets gunst kunne han betale for en dag med fri tilgang i sitt navn. Eksempelvis kunne en senator som håpet å bli tribun betale inngangspengene ved et særskilt bad på sin fødselsdag for å bli kjent for folket i området.
== Lokalisering ==
Det ble bygget badeanlegg over hele Romerriket. Hvor det var varme kilder, som i Bath i England, Băile Herculane i Romania eller Serdica i Bulgaria, ble det bygget et romersk bad, thermae, rundt dem. Alternativt ble et system av kypokaust (fra hypo «nedenfor» + kaio «å brenne») konstruert for å utnytte varmen ved at vannet ble ført i rør fra en ovn (praefurnium).
En rekke romerske offentlige bad har overlevd, enten som ruiner eller i ulik grad av konservering. Blant de mer kjente romerske bad er badeanlegget i Bath i England, badene til Caracalla, byggverk som Diokletians termer (bad), Thermae Titi, badene til keiser Titus, og til keiser Trajan (alle i Roma), foruten bad i Sofia, Serdica og Varna (alle i Bulgaria). De antagelig med komplette er ulike offentlige og private bad i Pompeii.
== Romerske bad etter den klassiske antikken ==
Det vestlige Romerriket kollapsa i løpet av 400-tallet, og med det forsvant det vi kan kalle en offentlig badekultur av stor skala i Vest-Europa. Slik var det ikke i øst. Det østlige Romerriket, gjerne kalt det Bysantinske imperium, overlevde 400-tallets omveltninger, og skulle bestå som en viktig stormakt gjennom store deler av middelalderen. Her overlevde den offentlige romerske badekulturen, etter å ha gjennomgått større og mindre endringer.De siste virkelig enorme badene blei bygd ved seinantikkens begynnelse; Diokletians og Konstantins termer var de to siste keiserlige termene som blei bygd i Roma. Med sine 120 000 kvadratmeter var Diokletians termer det største romerske badeanlegget noen sinne. Konstantin gjennomførte også en stor utbygging av det allerede eksisterende Zeuxippos-badet i Konstantinopel. Seinantikken innledes altså med noen av de største romerske badene vi har. Derimot blei det seinere på 300-tallet og framover bygd bad av relativt moderat størrelse. Storslåtte bad blei erstatta av små nabolagsbad, og det var disse små badene som skulle bli ikoniske for Øst-Romerriket i seinantikken og middelalderen, samt deler av den islamske verden fram til vår egen tid.
Av andre endringer i seinantikken ser ut til at segregeringa av kvinner og menn, som hadde forsvunnet delvis i tidlig keisertid, kom tilbake. Palestraen forsvant, en tendens som hadde starta allerede i tidlig keisertid. Frigidariumet blei i økende grad erstatta av det som har blitt kalt en ”sosialiseringshall”. Fra slutten av 300-tallet har det også blitt påpekt en tendens til å bygge individuelle badekar i stedet for fellesbasseng.
Med kristendommen fulgte et nytt syn på kropp, nakenhet og hygiene, og det er nærliggende å knytte flere av disse endringene til religionsskiftet i Romerriket. Både idrett og felles nakenhet på tvers av kjønn var elementer i den romerske kulturen de kristne mislikte sterkt. Også individuelle badekar kan tolkes som en kristen strategi for å få bukt med felles nakenhet, men kan også knyttes til økonomisk nedgang i seinantikken, da individuelle kar krevde mindre ressurser både å bygge og drifte. At byggingen av store termer tok slutt, og at små nabolagsbad blei normalen bør også tolkes i lys av økonomisk nedgang i seinantikken og tidlig middelalder.
Som et resultat av de islamske erobringene av østromersk territorium fra 600-tallet og framover, blei badekulturen overlevert til først araberne, og siden tyrkerne. Slik kan en spore ei ubrutt utvikling fra det romerske badet til dagens hamam.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rich, Anthony (1890): «Balneae» i: Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Antiquities (3. utg.). London: John Murray. s. 183 et seq.
Peck, Harry Thurston, red. (1898): «Balneae» i: Harpers Dictionary of Classical Antiquities. New York: Harper & Brothers.
Aaland, Mikkel (15. mai 1998): «Mass Bathing: The Roman BaInea and Thermae». Cyber-Bohemia.
McManus, Barbara F. (2011): Roman baths and bathing, College of New Rochelle
Brown, Peter (1978): The making of late Antiquiy. Cambridge, Massachusetts og London: Harvard University Press.
Chadwick, Henry (1967): The early church. Harmondsworth, Middlesex: Penguin Books.
Nielsen, Inge (1990): Thermae et balnea. The architecture and Cultural History of Roman Public Baths. Århus: Aarhus University Press.
Ward, Roy Bowen (1992): Women in Roman Baths, The Harvard Theological Review 85 (2), s. 125–147. Cambridge University Press.
Yegül, Fikret (1992): Baths and Bathing in Classical Antiquity. New York: MIT Press.
Yegül, Fikret (2010): Bathing in the Roman World, Santa Barbara: University of California, Cambridge University Press.
== Eksterne lenker ==
(en) Ancient Roman thermae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
ThermeMuseum (Museum of the Thermae) in Heerlen
Traianus – teknisk undersøkelse av romerske offentlige byggverk
3d reconstruction of a Roman baths Limes i Østerrike
Roman Baths of Weissenburg Digital Media Archive foto med mere) med data fra byen Weissenburg/CyArk-forskningsprogram | Romersk bad, også kjent som terme (latin: Thermae; fra gresk: θερμός, thermos, «varmt»; også balnea, av gresk βαλανεῖον, balaneion) var fasiliteter for bad. Med «terme» menes store, keiserlige badekomplekser, mens balneae var mindre fasiliteter, offentlige eller private, som eksisterte i stort antall over hele Romerriket. | 194,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Chardin | 2023-02-04 | Jean Chardin | ['Kategori:Ambassadører, legater eller sendemenn til De forente Nederlandene', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske diplomater', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1713', 'Kategori:Engelske ambassadører, legater eller sendemenn', 'Kategori:Forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1643', 'Kategori:Iranistikk', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean Chardin (født 26. november 1643 i Paris, død 26. januar 1713 Turnham Green i Middlesex) var en fransk juveler, handels- og oppdagelsesreisende, og engelsk ambassadør.
| Jean Chardin (født 26. november 1643 i Paris, død 26. januar 1713 Turnham Green i Middlesex) var en fransk juveler, handels- og oppdagelsesreisende, og engelsk ambassadør.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hans foreldre var hugenotter (protestanter): Jean Chardin, juveler på Place Dauphine i Paris og medeier i Det franske ostindiske kompani, og hans hustru Jenny Ghiselin.
=== Reiser, karriere ===
Etter å ha lært seg juvelerfaget og innhentet grundige kunnskaper ble han som 21-åring sendt av sin far i 1664 til Østen for å kjøpe diamanter. Han dro sammen med M. Raisin, en kjøpmann fra Lyon, via Konstantinopel, Svartehavet (og Kaffa på Krim) og Kolchis og Armenia til Persia.I Isfahan ble han tatt godt i mot av shah Abbas II, som viste ham stor gunst. Han gav ham i oppdrag å lage et smykkestykke. Etter at sjah Abbas II døde i 1666, ble Chardin øyenvitne til kroningen av hans sønn shah Safi II, som senere utnevnte ham til hoffjuveler og edelsteinsforhandler. Under sitt opphold i Persia kunne Chardin to ganger reise til ruinene av Persepolis, og foretok også en reise til Surat i India.
I 1670 kom han tilbake til Frankrike, men en stor samling av stor geografisk og oldtidsinteresse. Han offentliggjorde i 1671 en beretning om kroningsfestlighetene han hadde opplevet i Persia. I Paris så han seg imidlertid stadig mer presset av forfølgelser, ettersom han var hugenott. Dette foranlediget ham til å legge ut på en ny Asia-reise.
Han reiste under store viderverdigheter gjennom Kaukasus tilbake til Persia. Underveis ble han ranet av mingrelianere for alt han hadde, med unntak av to små knytter som inneholdt verdier verdt 6000 pund. Han ankom Isfahan i 1673. Der ble han i fire år. Han var med på hoffet i all dets virke, og foretok mange reiser rundt om i riket. Slik kom han seg på kryss og tvers fra Kaspihavet til Persiagulfen og til elven Indus. Han fikk også besøkt en rekke indiske byer. Han la seg opp en betydelig formue.
Han var i Østen til 1677, da han via Kapp det gode håp, igjen med store samlinger, returnerte til sitt hjemland. Dette måtte han imidlertid igjen forlate på grunn av forfølgelsene mot protestantene. Han dro til London med sin hustru Esther de Lardinière Peigne, datter av en rådsherre i Rouen. I 1683 ble han sendt av kong Karl II av England til Nederlandene som engelsk minister og representant for Det britiske ostindiske kompani.
Han nedskrev Journal du voyage du chevalier Chardin en Perse et aux Indes orientales par la mer Noire et par la Colchide, som utkom i London og Amsterdam 1686-1711, med illustrasjoner etter tegninger av en særskilt medført tegner, Guillaume-Joseph Grelot. Dette ofte gjenopptrykte verk gav sin forfatter berømmelse og var lenge et standardverk for kunnskapen om Persia og andre orientalske velder.Chardin ble på forslag av Christopher Wren i 1682 valgt til medlem (Fellow) i Royal Society, men han ble ekskludert fra selskapet igjen den 22. juli 1685, fordi han ikke hadde betalt sitt bidrag.Han døde 26. januar 1713 i Turnham Green i Middlesex, nær London. Han ble begravet ved Chiswick Church i Middlesex. Et gravmonument til Chardin finnes i Westminster Abbey, med inskripsjonen Sir John Chardin — nomen sibi fecit eundo («Han gjorde seg et navn ved å reise»).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dirk Van der Cruysse: Chardin le Persan, Fayard, Paris, 1998.
Danielle Digne: Le Joaillier d'Ispahan, Le Passage, Paris, 2011.
== Eksterne lenker ==
(en) Jean Chardin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Jean Chardin (født 26. november 1643 i Paris, død 26. | 194,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abbas_II_(Persia) | 2023-02-04 | Abbas II (Persia) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1666', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1633', 'Kategori:Iranere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Qazvin', 'Kategori:Safavide-dynastiet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sultan Abbas II (persisk: عباس ; født 20. desember 1633 i Qazvin; død 25. september 1666 i Khusrauabad) regjerte i Persia årene 1642 - 1666, og tilhørte det safavidiske dynasti.
Den 12. mai 1642 etterfulgte han sin far Safi på tronen, og ble safavidedynastiets syvende sjah.
| Sultan Abbas II (persisk: عباس ; født 20. desember 1633 i Qazvin; død 25. september 1666 i Khusrauabad) regjerte i Persia årene 1642 - 1666, og tilhørte det safavidiske dynasti.
Den 12. mai 1642 etterfulgte han sin far Safi på tronen, og ble safavidedynastiets syvende sjah.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Abbas II ble født i Qazvin med navnet Sultan Muhammad Mirza. Han var sønn av sjah Safi I og en tsjerkessisk kvinne, Anna Khanum. Han var den eldste av fem brødre. Ikke meget er kjent om Muhammad Mirzas ungdomsår, foruten at han tilbragte den i safavidenes harem og fikk privatundervisning av sin mentor Rajab Ali Tabrizi. Han lærte fikk også undervisning i statsskikk av to adelsmenn ved navn Muhammad-Ali Beg og Jani Khan Shamlu.
=== Som sjah ===
Ettersom han var yngre enn ti år gammel da han ble sjah, var det hans mor, Anna Khanum, og storvisir Saru Taqi, som styrte Persia, mens Abbas konsentrerte seg om sin skolegang i Qazvin. Anna Khanum og Saru Taqi samarbeidet tett, og under dem var riket i sikre hender. Den franske reisende Jean Chardin omtalte deres nære samarbeid:
De persiske kongers mødres makt er stor når de [sjahene] er unge. Abbas IIs mor hadde stor innflytelse, som var absolutt. Hun [dronningmoren] samarbeidet tett med statsministeren og de hjalp hverandre. Saru Taqi var dronningmorens agent og betrodde; han samlet sammen enorme rikdommer for henne. Hun regjerte Persia etter sin vilje gjennom sin minister.Etter ett år flyttet Abbas II til den safavidiske hovedstad Isfahan. Samme år nektet den mektige general Rustam Khan å adlyde safavidiske befalinger, og marsjerte mot Isfahan for å avsette Abbas II. Men Saru Taqi klarte å få ham drept i Mashhad.I 1644 gjorde noen bakhtiarske stammer opprør mot Abbas II. Men opprøret ble raskt slått ned av Saru Taqi.
Saru Taqi ledet en kampanje mot korrupsjon, og det gav ham mange fiender. Den 11. oktober 1645 ble han myrdet av noen hæroffiserer. Han ble etterfulgt av Khalifa Sultan, som innehadde embedet som storvisir til sin død i 1653 eller 1654.
Abbas II klarte ved hjelp av reformer å konsolidere Persia, etter at sentralregjeringen under hans forgjengere hadde blitt gradvis svekket. Slik klarte han ved sine reformer å svekke de mektige kizilbashstammene. De hadde spilt en sterk rolle ved grunnleggelsen av safavideriket, og gjorde seg stadig sterkere gjeldende. Men nå ble de svekket, og mer land ble stilt direkte under tronen.
Landets grenser forble mer eller mindre stabile. Abbas II gjenerobret i 1648 Kandahar fra den indiske stormogulen, og slo tilbake tre senere angrep fra stormogulen mot byen. Han dyrket også tette handelsforbindelser med de europeiske sjømaktene England og Holland.
I Isfahan ble i hans regjeringstid i 1647/48 Chehel Sotoun-palasset ferdigbygd, og moskeene Mesǰed-e Shah (kongemoskeen) og Mesǰed-e Jomʿa (fredagsmoskeen) restaurert. I 1654/55 bygde han en demning over elven Zayanderud.
Likesom sine forgjengere var han tolerant overfor andre religioner - men med ett unntak: Per dekret bød han at alle landets jøder måtte konvertere til islam.
Abbas II' styre var relativt fredelig. Det var forskånet fra angrep fra osmanene.
Sjahen døde i Khusrauabad nær Damghan natten 25./26. oktober 1666, og han ble begravet ved siden av sin far i Qom.
Han ble etterfulgt av sin sønn Suleiman I. Han hadde også sønnene Hamza Mirza, Ismail Mirza og Mirza Ali Naqi, og dessuten to døtre.
== Litteratur ==
Savory, R. M. (1985). «ʿAbbās (II)». I Yarshater, Ehsan. Encyclopaedia Iranica. I. Routledge & Kegan Paul. s. 76. ISBN 0-7100-9099-4. LCCN 84673402. Newman, Andrew J. (2008). Safavid Iran: Rebirth of a Persian Empire. London, UK: I. B. Tauris. s. 1–281. ISBN 1-8451-1830-8. Babaie, Sussan; Babayan, Kathryn; McCabe, Ina Baghdiantz; Farhad, Massumeh (2004). Slaves of the Shah: New Elites of Safavid Iran. London, UK: I. B. Tauris. s. 1–218. ISBN 1-8606-4721-9. LCCN 2005272298. Roemer, H. R. (1986). «The Safavid period». The Cambridge History of Iran. 6: The Timurid and Safavid periods. Cambridge, UK: Cambridge University Press. s. 189–351. ISBN 0-5212-0094-6. Burton, Audrey (1997). The Bukharans: A Dynastic, Diplomatic, and Commercial History, 1550–1702. New York, NY: St. Martin's Press. ISBN 0-3121-7387-3. LCCN 97012314. Chandra, Satish (2005). Medieval India: from Sultanat to the Mughals. II: Mughal Empire, 1526–1748. New Delhi, India: Har-Anand Publications. ISBN 8-1241-0605-3. LCCN 97901412. Kohn, George Childs, red. (2007). Dictionary of Wars. Infobase Publishing. ISBN 0-8160-6577-2. LCCN 2005058936. Matthee, Rudi; Mashita, Hiroyuki (1985). Yarshater, Ehsan, red. Kandahar IV: From The Mongol Invasion Through the Safavid Era. Routledge & Kegan Paul. Arkivert fra originalen 11. september 2014.
== Referanser == | Sultan Abbas II (persisk: عباس ; født 20. desember 1633 i Qazvin; død 25. | 194,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_nasjonale_landsbymuseet_%C2%ABDimitrie_Gusti%C2%BB | 2023-02-04 | Det nasjonale landsbymuseet «Dimitrie Gusti» | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:București', 'Kategori:Byggverk i Romania', 'Kategori:Friluftsmuseer', 'Kategori:Museer etablert i 1936', 'Kategori:Museer i Romania', 'Kategori:Sider med kart'] | Det nasjonale landsbymuseet «Dimitrie Gusti» (rumensk: Muzeul Național al Satului «Dimitrie Gusti») er et friluftsmuseum i Herăstrău-parken i București i Romania. Det viser rumensk tradisjonelt landsbyliv. Museumsområdet er på om lag ni hektar, og har 123 klart avgrensede komplekser med 363 monumenter og over 50 000 gjenstander fra hele Romania.Museet ble etablert av etnologen Dimitrie Gusti i 1936 under navnet Muzeul Satului («Landsbymuseet»), og har siden 2003 det nåværende navn.Det er flere landsbymuseer over hele Romania, bl.a. Complexul Național Muzeal «Astra» i Sibiu, og i Cluj-Napoca, Râmnicu-Vâlcea og Timișoara.
| Det nasjonale landsbymuseet «Dimitrie Gusti» (rumensk: Muzeul Național al Satului «Dimitrie Gusti») er et friluftsmuseum i Herăstrău-parken i București i Romania. Det viser rumensk tradisjonelt landsbyliv. Museumsområdet er på om lag ni hektar, og har 123 klart avgrensede komplekser med 363 monumenter og over 50 000 gjenstander fra hele Romania.Museet ble etablert av etnologen Dimitrie Gusti i 1936 under navnet Muzeul Satului («Landsbymuseet»), og har siden 2003 det nåværende navn.Det er flere landsbymuseer over hele Romania, bl.a. Complexul Național Muzeal «Astra» i Sibiu, og i Cluj-Napoca, Râmnicu-Vâlcea og Timișoara.
== Se også ==
Friluftsmuseum
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Village Museum, Bucharest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Official website
Short description of the Village Museum | Det nasjonale landsbymuseet «Dimitrie Gusti» (rumensk: Muzeul Național al Satului «Dimitrie Gusti») er et friluftsmuseum i Herăstrău-parken i București i Romania. Det viser rumensk tradisjonelt landsbyliv. | 194,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jerzy_Stuhr | 2023-02-04 | Jerzy Stuhr | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kraków', 'Kategori:Polske regissører', 'Kategori:Polske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jerzy Oskar Stuhr (født 18. april 1947 i Kraków i Polen) er en polsk skuespiller, regissør og manusforfatter.
Han studerte ved Det jagellonske universitet og ved Teaterhøyskolen i Kraków.
Rett etter studiene ble han ansatt ved Det gamle teater i Kraków (polsk Narodowy Stary Teatr im. Heleny Modrzejewskiej w Krakowie).
Jerzy Stuhr har vært en av Polens mest populære skuespillere og har jobbet med blant annet Andrzej Wajda, Krzysztof Kieślowski og Krzysztof Zanussi.
Han var professor ved Statens Teaterhøyskole i Kraków (polsk Państwowa Wyższa Szkoła Teatralna im. Ludwika Solskiego w Krakowie) hvor han var også rektor i årene 1990-1996 og 2002-2008.I 1994 debuterte han selv som filmregissør.
Han er faren til skuespilleren Maciej Stuhr.
| Jerzy Oskar Stuhr (født 18. april 1947 i Kraków i Polen) er en polsk skuespiller, regissør og manusforfatter.
Han studerte ved Det jagellonske universitet og ved Teaterhøyskolen i Kraków.
Rett etter studiene ble han ansatt ved Det gamle teater i Kraków (polsk Narodowy Stary Teatr im. Heleny Modrzejewskiej w Krakowie).
Jerzy Stuhr har vært en av Polens mest populære skuespillere og har jobbet med blant annet Andrzej Wajda, Krzysztof Kieślowski og Krzysztof Zanussi.
Han var professor ved Statens Teaterhøyskole i Kraków (polsk Państwowa Wyższa Szkoła Teatralna im. Ludwika Solskiego w Krakowie) hvor han var også rektor i årene 1990-1996 og 2002-2008.I 1994 debuterte han selv som filmregissør.
Han er faren til skuespilleren Maciej Stuhr.
== Filmografi (utvalg) ==
Som skuespiller
1977 - Wodzirej - Lutek Danielak
1978 - Bez znieczulenia - Jerzy Porębowicz
1979 - Amatør - Filip Mosz
1983 - Sexoppdraget (Seksmisja) - Maksymilian Paradys
1985 - Rok spokojnego słońca - Adzio
1988 - Obywatel Piszczyk - Jan Piszczyk
1988 - De ti bud (filmserie) / Dekalog 10 (polsk Dekalog X ) - Jerzy Janicki
1994 - Hvit fra Tre farger-trilogien (polsk Trzy kolory:Biały) - Jurek
2005 - Persona non grata - attaché ved den polske ambassade i Uruguay
2005 - Doskonałe popołudnie - Andrzej Mielczarek
2005 - Il Caimano
2011 - Vi har en paveSom filmregissør og skuespiller
1994 - Spis cudzołożnic
1997 - Historier om kjærlighet (Historie miłosne)
1999 - Tydzień z życia mężczyzny
2000 - Det store dyret (Duże zwierzę)
2003 - Pogoda na jutro
2007 - Korowód
2014 - Obywatel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jerzy Stuhr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jerzy Stuhr på Internet Movie Database
(sv) Jerzy Stuhr i Svensk Filmdatabas
(da) Jerzy Stuhr på Filmdatabasen
(da) Jerzy Stuhr på Scope
(fr) Jerzy Stuhr på Allociné
(en) Jerzy Stuhr på AllMovie
(en) Jerzy Stuhr hos Turner Classic Movies
(en) Jerzy Stuhr hos The Movie Database
(en) Jerzy Stuhr hos Behind The Voice Actors
(pl) Jerzy Stuhr - www.filmpolski.pl
(en) Jerzy Stuhr - www.culture.pl | Jerzy Oskar Stuhr (født 18. april 1947 i Kraków i Polen) er en polsk skuespiller, regissør og manusforfatter. | 194,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greipstad | 2023-02-04 | Greipstad | ['Kategori:Pekere'] | Greipstad kan referere til:
Greipstad (Vest-Agder) – tidligere norsk kommune i Vest-Agder
Greipstad (Tromsø) – grend på sørspissen av Kvaløya i Tromsø | Greipstad kan referere til:
Greipstad (Vest-Agder) – tidligere norsk kommune i Vest-Agder
Greipstad (Tromsø) – grend på sørspissen av Kvaløya i Tromsø | Greipstad kan referere til: | 194,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalt_senter_for_mat,_helse_og_fysisk_aktivitet | 2023-02-04 | Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2014', 'Kategori:Folkehelse', 'Kategori:Norske statlige myndigheter'] | Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) er et norsk statlig kompetansesenter for skolen. Senteret ble opprettet i Bergen i 2014, og hadde tidligere kortnavnet Folkehelsesenteret.
Senteret har som mål å formidle sammenhengen mellom helse og barn og unges læring, læringsmiljø og læringsutbytte, med vekt på sunne måltider og fysisk aktivitet. Det skal gi råd i fagene mat og helse og kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring.
Senteret er en del av Institutt for idrett, kosthald og naturfag, Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet (tidligere Høgskolen i Bergen). Tidligere hadde senteret fem ansatte; per 2021 deler MHFA ressurser med de øvrige avdelingene ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag.
| Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) er et norsk statlig kompetansesenter for skolen. Senteret ble opprettet i Bergen i 2014, og hadde tidligere kortnavnet Folkehelsesenteret.
Senteret har som mål å formidle sammenhengen mellom helse og barn og unges læring, læringsmiljø og læringsutbytte, med vekt på sunne måltider og fysisk aktivitet. Det skal gi råd i fagene mat og helse og kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring.
Senteret er en del av Institutt for idrett, kosthald og naturfag, Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet (tidligere Høgskolen i Bergen). Tidligere hadde senteret fem ansatte; per 2021 deler MHFA ressurser med de øvrige avdelingene ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet – hjemmesider – Besøkt 23. februar 2021. | Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) er et norsk statlig kompetansesenter for skolen. Senteret ble opprettet i Bergen i 2014, og hadde tidligere kortnavnet Folkehelsesenteret. | 194,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vemund | 2023-02-04 | Vemund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Vemund er et norsk og svensk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er i dag svært lite brukt utenfor Norge.
| Vemund er et norsk og svensk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er i dag svært lite brukt utenfor Norge.
== Etymologi ==
Vemund har opprinnelse i det norrøne navnet Vémundr, som var en variant av Vímundr. Det første navneleddet kan være dannet av vé, «hjem, tempel, helligdom» eller «viet, dedikert», eller av vīgja, «vie». Det andre navneleddet er dannet av mund, «hånd, beskyttelse», eller mundr, «brudegave».
Vimund, Vämund og Væmund var gammelsvenske former av navnet, og Wemund var en gammeldansk form av navnet.
== Utbredelse ==
Navnet er kjent fra norrøn tid, blant annet i Soga om røykdølane fra 1200-tallet. Navnet ble utbredt i Norge etter reformasjonen, og ble hovedsakelig brukt i Vestfold og Hordaland.
Vemund har norsk navnedag 29. desember.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Vemund og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Vemund Solheim Ådland (f. 1974), norsk forfatter
Vemund Thoe (f. 1980), norsk maler
Vemund Brekke Skard (f. 1981), norsk fotballspiller
Vemund Stavnes, norsk bassist
== Annen bruk av navnet ==
Vémundr fra Reykjadalr, hovedperson i islendingesagaen Soga om røykdølane fra 1200-tallet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Vemund
(en) Think Baby Names: Vemund | Vemund er et norsk og svensk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er i dag svært lite brukt utenfor Norge. | 194,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neodiptera | 2023-02-04 | Neodiptera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Neodiptera er en nylig definert delgruppe av tovinger (Diptera). Gruppen omfatter alle fluene og to av hovedgruppene av "mygg".
| Neodiptera er en nylig definert delgruppe av tovinger (Diptera). Gruppen omfatter alle fluene og to av hovedgruppene av "mygg".
== Utseende ==
Neodiptera varierer i størrelse fra under 1 millimeter til 5-6 centimeter for de aller største fluene. Det er en svært mangfoldig og formrik gruppe. Bibionomorpha er en gruppe av mygg og kan ha nokså lange antenner. Jevnt over er de forholdsvis kraftige mygg (bortsett fra medlemmene i familiene Sciaridae og gallmygg Cecidomyiidae). De mygg-lignende medlemmeme i Neodiptera kan gjerne skilles fra de "lavere" myggene (Tipulomorpha, Culicomorpha etc.) ved at de har forholdsvis brede vinger med få årer.
== Systematisk inndeling ==
orden tovinger (Diptera)
gruppen Neodiptera Michelsen, 1994
infraorden Perissommatomorpha Rohdendorf, 1977 - bare én nålevende familie med 9 arter
infraorden Bibionomorpha Hennig, 1954 - 17 nålevende familier, deril 16 som bare er kjent fra fossiler, ca. 12 000 arter
gruppen fluer, Brachycera Macquart, 1834 - over 140 familier (inkludert noen utdødde) og 108 000 arter
== Eksterne lenker ==
(en) Neodiptera hos Fossilworks
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. | | norsknavn= | 194,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosahaugparken | 2023-02-04 | Rosahaugparken | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nøtterøys geografi', 'Kategori:Parker i Vestfold og Telemark'] | Rosahaugparken er en park på Rosanes like ved Teie sentrum på Nøtterøy i Færder kommune i Vestfold. Parken har store grasområder og to dammer, og er et av få friluftsområder på østsida av øya. I parken er det også en fotballbane, og de bratte bakkene brukes som akebakker om vinteren. Nedafor Rosahaugparken ligger Rosanesstranda og Teie småbåthavn.
Området som parken ligger i, var tidligere et leireuttak som ble anlagt på 1800-tallet og drevet av Tønsberg Teglverk. Det ble nedlagt i 1909, men satte varige spor i terrenget. Etter nedleggelsen ble den første parken anlagt på stedet. På 1950-tallet hadde kommunen kjøpt Rosanes-gården, og bestemte seg for å ruste opp parken for å feire rederiet Wilh. Wilhelmsens 100-årsjubileum. Sveinung Skjold, som var avgangsstudent i hagearkitektur ved Norges landbrukshøgskole, vant en konkurranse som ble utlyst for å bestemme utforminga av parken. Den nye parken sto ferdig i juli 1961. Den har seinere gjennomgått flere mindre opprustinger.
| Rosahaugparken er en park på Rosanes like ved Teie sentrum på Nøtterøy i Færder kommune i Vestfold. Parken har store grasområder og to dammer, og er et av få friluftsområder på østsida av øya. I parken er det også en fotballbane, og de bratte bakkene brukes som akebakker om vinteren. Nedafor Rosahaugparken ligger Rosanesstranda og Teie småbåthavn.
Området som parken ligger i, var tidligere et leireuttak som ble anlagt på 1800-tallet og drevet av Tønsberg Teglverk. Det ble nedlagt i 1909, men satte varige spor i terrenget. Etter nedleggelsen ble den første parken anlagt på stedet. På 1950-tallet hadde kommunen kjøpt Rosanes-gården, og bestemte seg for å ruste opp parken for å feire rederiet Wilh. Wilhelmsens 100-årsjubileum. Sveinung Skjold, som var avgangsstudent i hagearkitektur ved Norges landbrukshøgskole, vant en konkurranse som ble utlyst for å bestemme utforminga av parken. Den nye parken sto ferdig i juli 1961. Den har seinere gjennomgått flere mindre opprustinger.
== Eksterne lenker ==
Rosahaugparken hos Helsestien Nøtterøy
Rosanes/Rosahaugparken hos Teie Vel | Rosahaugparken er en park på Rosanes like ved Teie sentrum på Nøtterøy i Færder kommune i Vestfold. Parken har store grasområder og to dammer, og er et av få friluftsområder på østsida av øya. | 194,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austroleptidae | 2023-02-04 | Austroleptidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1982'] | Austroleptidae er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
| Austroleptidae er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
== Utseende ==
Små til middelsstore (3-7,5 millimeter) fluer, brune til svarte, kroppen mer eller mindre tett kledt med sølvaktig bestøvning. Antennene består av 4-7 ledd, der det tredje (første flagellomer) er mye større enn de andre, ovalt eller kjegleformet.
Vingene er brune hos de søramerikanske artene, flekkete hos de australske.
== Utbredelse ==
Slekten Austroleptis er utbredt på den sørlige halvkulen og forekommer i Sør-Amerika og Australia.
== Systematisk inndeling ==
Inntil nylig (2010) ble slekten plassert i familien snipefluer (Rhagionidae).
Fluer (Brachycera)
Underorden Lavere fluer (Orthorrhapha)
Gruppe Homeodactyla
Overfamilien Rhagionoidea Latreille, 1802 (eventuelt Tabanoidea)
Familien Austroleptidae Nagatomi, 1982
Slekten Austroleptis Hardy, 1920
Austroleptis atrata Nagatomi & Nagatomi, 1987 - Neotropisk
Austroleptis atriceps Malloch, 1932 - Neotropisk
Austroleptis breviflagella Nagatomi & Nagatomi, 1987 - Neotropisk
Austroleptis collessi Paramonov, 1962 - Australia
Austroleptis fulviceps Malloch, 1932 - Neotropisk
Austroleptis multimaculata Hardy, 1920 - Australia
Austroleptis penai Nagatomi & Nagatomi, 1987 - Neotropisk
Austroleptis rhyphoides Hardy, 1920 - Australia
== Litteratur ==
Nagatomi, A. og Nagatomi, H. (1987) The genus Austroleptis from South Chile and Patagonia (Diptera, Rhagionidae). Mem. Kagoshima Univ. res. Cent. S. Pac. 8(2): 139-156 [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Austroleptidae i Encyclopedia of Life
(en) Austroleptidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Austroleptidae hos NCBI
Austroleptidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree of Life - Brachycera (engelskspråklig)
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. | Austroleptidae er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). | 194,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bolbomyiidae | 2023-02-04 | Bolbomyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 2001'] | Bolbomyiidae er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
| Bolbomyiidae er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
== Utseende ==
Ganske små (2-3,5 millimeter) fluer.
Hodet er halvkuleformet sett fra siden, fasettøynene er uten hår og møtes i pannen hos hannen (holoptisk), men ikke hos hunnen (dichoptisk). Antennene er kortere enn hodet og består av 4-5 ledd. Det er tre fasettøyne, feltet de sitter på (ocellartriangelen) er noe opphøyd hos hannen, men ikke hos hunnen.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Nord-Amerika og på Kamsjatka-halvøya i Sibir. Den ene fossile arten er beskrevet fra baltisk rav, dette tyder på at gruppen tidligere har hatt en videre utbredelse.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen ble inntil nylig (2010) regnet til familien snipefluer (Rhagionidae).
Fluer (Brachycera)
Underorden Lavere fluer (Orthorrhapha)
Gruppe Homeodactyla
Overfamilien Rhagionoidea Latreille, 1802 (eventuelt Tabanoidea)
Familien Bolbomyiidae Stuckenberg, 2001
Slekten Bolbomyia Loew, 1862
†Bolbomyia loewi Meunier, 1902 - fossil fra Baltisk rav
Bolbomyia melanderi Chillcott, 1963 - Nord-Amerika
Bolbomyia nana Loew, 1862 - Nord-Amerika
Bolbomyia wuorentausi (Szilády, 1934) - Kamsjatka
== Litteratur ==
Webb, D.W. (1987) A revision of the genus Bolbomyia (Diptera: Rhagionidae) of the world. Journal of the Kansas Entomological Society 60(3): 433-445 [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Bolbomyiidae i Encyclopedia of Life
(en) Bolbomyiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Bolbomyiidae hos Fossilworks
(en) Bolbomyiidae hos ITIS
(en) Bolbomyiidae hos NCBI
(en) Kategori:Bolbomyia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bolbomyia – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree of Life - Brachycera (engelskspråklig)
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. | Bolbomyiidae er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). | 194,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plaza_Bol%C3%ADvar_(Caracas) | 2023-02-04 | Plaza Bolívar (Caracas) | ['Kategori:10°N', 'Kategori:66°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Caracas'] | Plaza Bolívar er en plass i sentrum av Venezuelas hovedstad Caracas. Plassen regnes som byens sentrum og er omgitt av viktige bygninger som katedralen, Museo Sacro, erkebiskopens palass, rådhuset, Santa Rosa de Lima-kapellet, Casa Amarilla, Teatro Principal og hovedstadsdistriktets regjeringsbygning.
Plaza Bolivar har eksistert siden grunnleggelsen av Caracas på 1500-tallet, men har hatt ulike utforminger. I likhet med hovedplassen i de fleste andre venezuelanske byer er den oppkalt etter landets frigjøringshelt Simón Bolívar og har en rytterstatue av ham i midten.
| Plaza Bolívar er en plass i sentrum av Venezuelas hovedstad Caracas. Plassen regnes som byens sentrum og er omgitt av viktige bygninger som katedralen, Museo Sacro, erkebiskopens palass, rådhuset, Santa Rosa de Lima-kapellet, Casa Amarilla, Teatro Principal og hovedstadsdistriktets regjeringsbygning.
Plaza Bolivar har eksistert siden grunnleggelsen av Caracas på 1500-tallet, men har hatt ulike utforminger. I likhet med hovedplassen i de fleste andre venezuelanske byer er den oppkalt etter landets frigjøringshelt Simón Bolívar og har en rytterstatue av ham i midten.
== Eksterne lenker ==
(en) Plaza Bolívar de Caracas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Plaza Bolívar er en plass i sentrum av Venezuelas hovedstad Caracas. Plassen regnes som byens sentrum og er omgitt av viktige bygninger som katedralen, Museo Sacro, erkebiskopens palass, rådhuset, Santa Rosa de Lima-kapellet, Casa Amarilla, Teatro Principal og hovedstadsdistriktets regjeringsbygning. | 194,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brachystomatidae | 2023-02-04 | Brachystomatidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brachystomatidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer.
| Brachystomatidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer.
== Utseende ==
Små til middelsstore (2-11 millimeter), spinkle fluer, gjerne med noe forlengede antenner, men uten forlenget sugesnabel.
Vingene er ganske smale med markerte årer, beina lange og tynne.
== Levevis ==
I alle fall noen av artene har larver i ferskvann. Disse fluene holder seg mest på skyggefulle steder i skog, gjerne nær vann.
Både voksne og larver er rovdyr som lever av andre insekter.
== Utbredelse ==
== Systematisk inndeling ==
Inntil nylig ble denne gruppen regnet til familien dansefluer (Empididae).
Orden Tovinger, Diptera
Underorden Lavere fluer, Orthorrhapha
Gruppe Heterodactyla
Overfamilie Empidoidea
Familie Brachystomatidae Melander, 1908
Underfamilie Brachystomatinae - 26 arter, i tre slekter:
Slekten Anomalempis Melander - 2 arter
Slekten Brachystoma Meigen, 1822 - 23 arter
Slekten Xanthodromia - én art
Underfamilien Ceratomerinae - med 44 arter, i tre slekter:
Slekten Ceratomerus - 35 arter
Slekten Glyphidopeza - 2 arter
Slekten Icasma - 7 arter
Underfamilien Trichopezinae - med 60 arter, i 11 slekter:
Slekten Apalocnemis - 29 arter
Slekten Boreodromia - én art
Slekten Ceratempis - én art
Slekten Ephydrempis - én art
Slekten Gloma - 4 arter, i Norge:
Gloma fuscipennis
Slekten Heleodromia - 20 arter, i Norge:
Heleodromia immaculata Haliday, 1833
Slekten Niphogenia - 2 arter
Slekten Pseudheleodromia - én art
Slekten Sabroskyella - én art
Slekten Sematopoda - én art
Slekten Trichopeza - én art, finnes i Norge:
Trichopeza longicornis (Meigen, 1822)
Usikker plassering
Slekten Sinotrichopeza - 2 arter
== Eksterne lenker ==
(en) Brachystomatidae i Encyclopedia of Life
(en) Brachystomatidae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Brachystomatidae hos Artsdatabanken
(sv) Brachystomatidae hos Dyntaxa
(en) Brachystomatidae hos Fossilworks
(en) Brachystomatidae hos NCBI
(en) Kategori:Brachystomatidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Brachystomatidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. | Brachystomatidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer. | 194,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Homalocnemiidae | 2023-02-04 | Homalocnemiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Homalocnemidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer.
| Homalocnemidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer.
== Utseende ==
Middelsstore, mørke, slanke fluer. De ligner sterkt på dansefluer Empididae.
Hodet er nokså lite med kort sugesnabel, antennene tynne og omtrent så lange som hodet. Thorax er høyt hvelvet. Vingene er forholdsvis smale med tydelig årenett og et tydelig, svart vingemerke (pterostigma) ved forkanten. Bakkroppen er slank og kjegleformet, i alle fall hos hannene. Som hos mange andre Empidoidea har hannene påfallende store, ytre kjønnsorganer. Beina er lange og nokså kraftige.
== Levevis ==
I likhet med de fleste andre Empidoidea er de voksne fluene rovdyr.
== Utbredelse ==
Gruppen har en sørlig utbredelse, det er kjent to arter fra Chile og én fra Namibia, de øvrige fire lever på New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Inntil nylig ble denne gruppen regnet til familien dansefluer (Empididae).
Orden Tovinger, Diptera
Underorden Lavere fluer, Orthorrhapha
Gruppe Heterodactyla
Overfamilie Empidoidea
Familie Homalocnemidae Collin, 1928
Slekten Homalocnemis
Homalocnemis adelensis Miller, 1913 - New Zealand
Homalocnemis inexpleta Collin, 1928 - New Zealand
Homalocnemis maculipennis Malloch, 1932 - New Zealand
Homalocnemis namibiensis Chváala, 1991 - Namibia
Homalocnemis nigripennis Philippi, 1865 - Chile
Homalocnemis perspicua Hutton, 1901 - New Zealand
Homalocnemis praesumpta Collin, 1933 - Chile
== Eksterne lenker ==
(en) Homalocnemiidae i Encyclopedia of Life
(en) Homalocnemiidae i Global Biodiversity Information Facility
Bilde av Homalocnemis nigripennis, hann
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. | Homalocnemiidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer. | 194,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettsklubben_Start | 2023-02-04 | Idrettsklubben Start | ['Kategori:1905 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1905', 'Kategori:Fotballag i Kristiansand', 'Kategori:Håndballag i Norge', 'Kategori:Idrettsklubben Start', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1905', 'Kategori:Idrettslag i Kristiansand', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For inneværende sesong, se Idrettsklubben Start i 2023
Idrettsklubben Start er en klubb fra Kristiansand, som spilte i Eliteserien i 2020, men kom på nest siste plass, rykket ned og spiller på nivå to i 2021. Klubben ble stiftet 19. september 1905 og har Sparebanken Sør Arena som hjemmebane. Klubben er mest kjent for fotball, men har i tidligere tider også drevet med håndball, orientering, friidrett, sykling, ski og bandy.
Klubbens største meritter er seriemesterskapene i 1978 og 1980.
Start har fra 2017-sesongen ingen offisiell supporterklubb, men den største per 2016 er Tigerberget.
| For inneværende sesong, se Idrettsklubben Start i 2023
Idrettsklubben Start er en klubb fra Kristiansand, som spilte i Eliteserien i 2020, men kom på nest siste plass, rykket ned og spiller på nivå to i 2021. Klubben ble stiftet 19. september 1905 og har Sparebanken Sør Arena som hjemmebane. Klubben er mest kjent for fotball, men har i tidligere tider også drevet med håndball, orientering, friidrett, sykling, ski og bandy.
Klubbens største meritter er seriemesterskapene i 1978 og 1980.
Start har fra 2017-sesongen ingen offisiell supporterklubb, men den største per 2016 er Tigerberget.
== Tabellen 2023 ==
== Historie ==
=== Starten ===
Ifølge ikstart.no så var det Haakon Frøstrup, Starts første æresmedlem, som var mannen som innførte fotballsporten i Kristiansand og dermed til hele landsdelen. Han hadde sett spillet i England, og var straks klar over at det var noe å få i gang i sin hjemby.
Ifølge gamle skriv ble den første fotballklubb i Kristiansand stiftet under navnet Christianssands Fotballklubb den 29. april 1891. I 1898 ble klubbens eneste ball sparket i stykker, og klubben ble oppløst. Senere fortsatte aktiviteten i Ørvarodd som begynte i 1899 eller 1900 – og som i 1902 på Gimlemoen klarte å spille 0-0 mot Odd, Skien. Så kom gutteklubben Gyldenløve. Den tok initiativet til den sammenslutning med andre gutteklubber som resulterte i FK Start, senere IK Start. Dette var på det tidspunktet den eneste fotballklubben mellom Flekkefjord og Arendal.
Det er sparsomt med opplysninger som er protokollført fra de første årene. Reinholdt Samuelsen, som var med fra starten av, uttalte en gang : «- Vi var jo bare guttunger og hadde ikke sans for at selv småting kunne være viktige»
Klubbnavnet Start sies det kom opp som et forslag fra Daniel Pedersen som hadde rodd fra Søgne for å være med på stiftelsesmøtet, og forslaget fikk stor oppslutning. Start spilte sin første fotballkamp utenbys i 1906 i Mandal og vant 3 – 1.
Året 1912 var en liten merkepæl i Starts og norsk fotballsports historie, idet Start ble den første norske klubb som spilte på dansk jord. Motstander var Aalborg Boldspilklub og kampen endte 4-1 til Aab. Samme år deltok Start for første gang i cupen. Forskjellige kilder oppgir ulike resultater, men Start tapte i første runde mot Fram Larvik med 2-9, 1-9 eller 1-7.
I 1959/60 fikk Start for første gang prøve seg i den daværende Hovedserien. Det ble et kortvarig opphold, med 1 seier (mot Greåker), 3 uavgjorte og 10 tap og sisteplass i gruppe A. Neste forsøk på øverste nivå kom i den landsdekkende 1. divisjon i 1969, men også denne gang ble det nedrykk etter kun én sesong – denne gang med samme poengsum og samme målforskjell som Hødd, men med færre scorede mål.
=== Ny giv på 70-tallet ===
Start rykket opp til den daværende 1. divisjon før sesongen 1973 og overrasket alle ved å ta bronsemedaljen samme året. Og samme år var det den legendariske trener Karsten Johannessen kom med de bevingede ord: "Halvparten deler seg i to, og resten følger meg".
Start skulle vise å komme til å sette sitt preg på den øverste divisjonen i Fotball-Norge i årene fremover. Stallen besto av en blanding av unge lokale spillere som Trond Pedersen og Svein Mathisen, og spillere hentet fra andre klubber, som Roy Amundsen, Helge Skuseth og Stein Thunberg, spillere som alle skulle få landskamper i årene framover.
Starts spillestil ble fra 70-tallet kalt makrellfotball. Trener Karsten Johannessens definisjon på begrepet var: "Vi angriper i stim". Samtidig utviklet laget også den såkalte "Start-vippen", der en spiller ved frispark vipper ballen opp til en annen spiller som skyter. "Start-VIP'en" er forøvrig også navnet på VIP-avdelingen på Sør Arena.
Sesongen 1975 gav nok en bronsemedalje i 1. divisjon og bedriften gjentok seg i 1979. Start nådde også sine første to semifinaler i cupen i 1975 og 1978, men tapte mot hhv Bodø/Glimt og Lillestrøm.
I 1978 vant klubben sitt første seriemesterskap. Start og Lillestrøm hadde fulgt hverandre tett gjennom hele sesongen. Før siste serierunde ledet Lillestrøm på målforskjell, og tok også ledelsen mot Vålerenga mens det sto 0-0 ved pause på Kristiansand stadion mellom Start og Bodø/Glimt. I andre omgang snudde resultatene i Start sin favør. Vålerenga scoret tre ganger på Åråsen, mens Sven Otto Birkeland scoret kampens eneste mål i Kristiansand og ga med det Start gullmedaljene med to poengs margin.
=== 80-tallet - opp og ned ===
I 1980 vant Start sitt andre og foreløpig siste seriemesterskap, denne gangen på en enda mer dramatisk måte enn i 1978. Start og Bryne lå likt i poeng før siste runde, men med Start foran på målforskjell. Mens Bryne tok en klar ledelse mot Moss, tok det lang tid før avgjørelsen falt i Kristiansand, bl.a. klarte Rosenborg å hente inn Starts 3-1 ledelse. Serien ble ikke avgjort før Steinar Aase ga Start ledelsen 4-3 etter 83 minutter med sitt tredje mål for dagen. Aase hadde forøvrig vært utestengt hele vårsesongen for brudd på NFFs proffreglement, men kom sterkt tilbake og scoret 11 mål på de 11 siste kampene.
I 1987 takket Start for seg i den norske toppdivisjonen, etter å ha vært med kontinuerlig i 15 sesonger siden opprykket i 1972. I løpet av denne perioden oppnådde Start å vinne gullet to ganger, pluss at laget hentet hjem bronsemedaljene hele fem ganger.
Klubben spilte sin tredje semifinale i cupen i 1988, men tapte 0-5 borte mot Rosenborg. Cupinnsatsen resten av tiåret var mer begredelig, med tap allerede i 2. runde hele fire ganger – i gullsesongen 1980, 1983, 1985 og i 1987.
=== 90-tallet - nye navn ===
Start presterte godt på 90-tallet, mye takket være gode fotballpersonligheter: Trener Brede Skistad, Erik "Myggen" Mykland, Frode Olsen, Frank Strandli, Tore André "Totto" Dahlum, Claus Eftevaag, Pål Lydersen, Petter Belsvik, Morten Pettersen, Tore Løvland og Frank Våge Skårdal.
Start tok nye bronsemedaljer i 1991 og 1992 og gjorde det godt fram til 1996 da mange støttespillere forsvant. Sesongen endte med nedrykk og laget måtte begynne på ny frisk med nye og unge spillere. Derpå fulgte noen turbulente år både økonomisk og spillemessig, men klubben red stormen av.
Etter tre sesonger i 1. divisjon ble århundret avsluttet på dramatisk vis. Start ledet 1. divisjon 1999 gjennom store deler av sesongen, men mistet direkte opprykk etter kun ett poeng på de siste tre kampene, bl.a. ble det tap 0-4 mot Haugesund i siste og avgjørende runde. Strømsgodset var motstander i kvalifiseringen, og første kamp endte 2-2 i Kristiansand. I returkampen på Marienlyst dominerte Godset stort, men Espen Johnsen spilte sitt livs kamp i Starts mål. To minutter på overtid scoret Terje Leonardsen på en av lagets få sjanser i kampen, og Start kunne gå inn i det nye århundret som eliteserielag.
=== Nytt århundre - nye muligheter ===
Start tok sølvmedalje i 2005, i sin comebacksesong i Tippeligaen. Med et lag bestående av mange unge talenter overrasket laget med å ligge på toppen av tabellen det meste av sesongen. Gullmedaljen glapp i siste runde, da laget tapte 1-3 for Fredrikstad. Starts suksess i serien medførte storinnrykk på A-landslaget, og på det meste fant Åge Hareide plass til seks Startspillere i samme landslagstropp.
Klubben spilte seg også fram til semifinale i cupen i 2000, 2006 og 2011, men forsatt skulle det ikke lykkes å nå finalen. Kvartfinalen mot Molde i 2000 skapte kontrovers da Start protesterte på Moldes bruk av Martin Andresen. Protesten ble tatt til følge, og til tross for at Molde vant kampen med 4-3 fikk Start plass i semifinalen.
== Administrasjon og eierstruktur ==
Start Toppfotball AS opphørte i desember 2013. Fra da av drives den økonomiske delen av klubben selv.
I 2003 kjøpte Erik Solér og Ernst Ravnaas alle aksjene i Start Toppfotball AS. På grunn av økonomiske problemer ble aksjeselskapet i 2008 tvunget til å foreta en emisjon. I denne perioden slet Start med store underskudd og var nær ved å gå konkurs. De to eierne måtte gi tapt da de ikke kunne tilføre Start de 38 millioner kronene som trengtes i kapital. Starts hovedsponsor, Sparebanken Sør, tok deretter over som eier.
Banken solgte seg ut av aksjeselskapet i juni 2009, og Ravnaas tok på nytt over som eier av både Start og Sør Arena. Eierskapet ble kortvarig og Ravnaas solgte 12. desember 2009 sine aksjer videre. Stiftelsen Cultiva gikk inn med 6 millioner, mens tre lokale investorer – Magne Kristiansen, Vidar Robstad og Svein Erik Halvorsen – kjøpte seg inn med til sammen 67% av selskapene Start Toppfotball AS og Start Stadion AS. IK Start fikk en eierandel på 33%.I oktober 2011 solgte to av de tre investorene seg ut, og Magne Kristiansen ble sittende med 67% av Start Toppfotball AS.
== Meritter ==
=== Eliteserien ===
Seriemester: 1978 og 1980
Sølvmedalje: 2005
Bronsemedalje: 1973, 1975, 1979, 1983, 1984, 1991 og 1992Totalt 36 sesonger i eliteserien, inkludert 2016-sesongen.
==== Gullvinnere 1978 ====
Roy Amundsen,
Thor Einar Andersen,
Sven Otto Birkeland,
Reidar Flaa,
Helge Haugen,
Preben Jørgensen,
Svein Kaalaas,
Cay Ljosdal,
Svein Mathisen,
Audun Myhre,
Trond Pedersen,
Helge Skuseth,
Torgny Svenssen,
Stein Thunberg,
Karsten Johannessen (trener)
==== Gullvinnere 1980 ====
Thor Einar Andersen,
Helge Breilid,
Jan Sigurd Ervik,
Helge Haugen,
Preben Jørgensen,
Olav Klepp,
Cay Ljosdal,
Svein Mathisen,
Trond Pedersen,
Roald Rørheim,
Rune Sagstad,
Helge Skuseth,
Stein Thunberg,
Jarle Ødegaard,
Steinar Aase,
Karsten Johannessen (trener)
==== Sølvvinnere 2005 ====
Glenn Andersen,
Tom Berhus,
Bård Borgersen,
Stefan Bärlin,
Lars Martin Engedal,
Bala Garba,
Jóhannes Harðarson,
Kristofer Hæstad,
Atle Roar Håland,
Marius Johnsen,
Todi Jónsson,
Jon Midttun Lie,
Rune Nilssen,
Alex Nyarko,
Steinar Pedersen,
Kai Risholt,
Fredrik Strømstad,
Alex Valencia,
Ben Wright,
Bjarte Lunde Aarsheim,
Tom Nordlie (trener)
=== Cupen ===
Tapende semifinalist i 1975, 1978, 1988, 2000, 2006, 2011
og 2018
=== Royal League ===
Deltakelse i Royal League: 2005/06
=== Junior-NM ===
Vinner: 1974, 1993, 2006 og 2007
Tapende finalist: 1982, 1989 og 1991
=== Norway Cup ===
Klassevinnere:Klasse A: 1981
Klasse B: 1975 og 1977
Klasse C: 1977
Klasse D: 1973
Beste klubb 1975 og 1978
Rolf Hofmos minnepokal 1978
=== Opprykk fra 1. divisjon ===
Vinner: 1968, 1972, 2004, 2012
Direkte opprykk: 2001, 2008, 2017
Opprykk via kvalik: 1958/59, 1988, 1999, 2019
=== Toppscorere Eliteserien ===
Arve Seland 12 mål i 1986
Tore André Dahlum 20 mål i 1990
=== Vinnere av Kniksenprisen ===
Tore André Dahlum, angrep 1990
Pål Lydersen, forsvar 1991 og 1994
Erik Mykland, midtbane 1992 og 1994
Bård Borgersen, forsvar 2005
Kristofer Hæstad, midtbane 2005
Tom Nordlie, trener 2005
=== Årets spiller på VG-børsen ===
1978 Svein Mathisen
1992 Erik Mykland
2005 Alex Valencia
=== Mottakere av Gullklokka ===
Følgende spillere har mottatt Norges Fotballforbunds gullklokke som Start-spillere:
Trond Pedersen - 9. mai 1979 mot Portugal
Stein Thunberg - 9. mai 1979 mot Portugal
Svein Mathisen - 26. september 1984 mot Danmark
Erik Mykland - 5. juni 1994 mot Sverige
== Deltakelser i Europacupen ==
== Spillere og trenere ==
=== Nåværende trenerstab, støtteapparat og drift ===
Sportslig leder: Magni Fannberg
Hovedtrener: Sindre Tjelmeland
Administrerende Direktør: Terje Marcussen
Keepertrener: Mats Mørch
Assisterende trener: Sindre Eide
Fysioterapaut: Pål Erik Pedersen
Utviklingsleder: Tomi Markovski
Mediesjef: Egil Olsen
Driftssjef Sør Arena: Kai Eriksen
Driftskoordinator Sør Arena: Kai Eriksen
=== Hovedtrenere siden 1954 ===
* Fullførte ikke sesongen
Karsten Johannessen har altså vært hovedtrener for klubben i ikke mindre enn ni ulike perioder, første gang i 1954, siste gang i 1996. Johannessen var også trener da Start vant sine to seriegull, i 1978 og 1980.
=== Fremtredende spillere ===
Roy Amundsen
Thor Einar Andersen
Petter Belsvik
Sven Otto Birkeland
Helge Bjønsaas
Christian Bolaños
Stefan Bärlin
Tore André Dahlum
Claus Eftevaag
Reidar Flaa
Clarence Goodson
Helge Haugen
Espen Hoff
Bernt Hulsker
Kristofer Hæstad
Sten Glenn Håberg
Atle Roar Håland
Espen Johnsen
Todi Jónsson
Preben Jørgensen
Olav Klepp
Tommy Svindal Larsen
Cay Ljosdal
Andreas Lund
Pål Lydersen
Svein Mathisen
Audun Myhre
Erik Mykland
Frode Olsen
Kjetil Osvold
Trond Pedersen
Morten Pettersen
Arve Seland
Helge Skuseth
Frank Strandli
Fredrik Strømstad
Stein Thunberg
Ole Martin Årst
Steinar AaseSe også: Kategori:Start-spillere
=== Landslagsspillere ===
Følgende spillere har representert Start på landslaget ved minst 10 anledninger:
Kolonnen Kamper viser landskamper der spilleren har representert Start, mens kolonnen Totalt viser totalt antall kamper for spillere som også har representert andre klubber.
Kolonnen Gullklokke viser motstander og dato for spillere som har mottatt klokka som Start-spillere. Kjetil Osvold, Frode Olsen og Kristofer Hæstad har også representert Start på landslaget, men mottatt klokka som spillere for en annen klubb.
Mål viser antall mål som Start-spiller og totalt.
À jour pr. 2015
== Spillerstall ==
Oppdatert 1. februar 2023.
==== Utlånte spillere ====
== Æresmedlemmer ==
Haakon Frøstrup (1926)
Einar Kristiansen (1931)
Trygve Hamre (1946)
Jacob Lauridsen (1946)
Jørg Hagen (1950)
Reinholdt Samuelsen (1950)
Einar Torjesen (1950)
Haakon Endreson (1962)
Ole Tobias Thorstensen (1962)
Arne Johnsen (1965)
Albert Egeland (1966)
Adolf Arntsen (1975)
Sigurd Bergstøl (1975)
Rolf Hafsett (1979)
Thorvald Knutsen (1979)
Finn Hanssen (1985)
Karsten Johannessen (1981)
Rolf Andresen (1981)
Trond Pedersen (1988)
Svein Mathisen (1988)
Leif Strømme (2005)
Erik Stallemo (2005)
Per Svein Bostrøm (2010)
Finn Hansen (2012)
Odd Skuggen (2012)
Kai Eriksen (2015)
Carl Viggo Axelssen (2016)
Erik Ruthford Pedersen (2016)'
Borgar Haugland (2020)'
== Klubbrekorder ==
Flest klubbkamper: Svein Mathisen, 663 kamper
Eliteserien:
Flest kamper: Svein Mathisen 327
Flest mål: Svein Mathisen 106
Første mål: Øyvind Oterholt mot Skeid 27. april 1969
Flest mål på én sesong: Petter Belsvik 22 i 1995
Flest mål i én kamp: 4 – Frank Strandli mot Sogndal i 1992, Petter Belsvik mot Strindheim i 1995, Andreas Lund mot Kongsvinger i 1995
Første hat-trick: Stein Thunberg mot Mjøndalen i 1977
Flest hat-tricks: Tore André Dahlum 4
Største seier på hjemmebane: 7-0 mot Strømsgodset i 1994 og mot Sandnes Ulf i 2013
Største seier på bortebane: 6-0 mot Bodø/Glimt i 1994
Største tap på hjemmebane: 0-7 mot Vålerengen i 1985
Største tap på bortebane: 1-8 mot Molde i 2009 og mot Vålerenga i 2010, 0-7 mot Lillestrøm i 2002
Mest målrike kamp: 4-6 hjemme mot Strindheim i 1995
Mest målrike uavgjorte kamp: 4-4 hjemme mot Viking i 2000
Flest kamper på rad:
Med seier: 6 i 1984
Med seier hjemme: 5 i 1985-86, 1994-95 og 2006
Uten seier: 39 i 2015-16
Uten seier hjemme: 19 i 2015-16
Uten seier borte: 24 i 2015-16
Med uavgjort: 4 i 1978, 1986, 1989 og 2007
Med tap: 8 i 2002 og 2015
Med tap hjemme: 5 i 1995 og 2016
Med tap borte: 11 i 2011
Uten tap: 13 i 1978
Uten tap hjemme: 11 i 1973-74 og 2005
Med scoring: 18 i 2014
Med scoring (spiller): Petter Belsvik 8 i 1994-95
Med scoring hjemme: 22 i 2009-11
Uten scoring: 4 i 1993
Med baklengs: 23 i 1995-96 og 2014
Med baklengs hjemme: 26 i 2014-15
Med baklengs borte: 25 i 2009-10
Uten baklengs: 4 i 1976 (424 minutter) og 1978
Uten baklengs hjemme: 5 i 1974
Tilskuerrekorder:
Kristiansand stadion
Flest: 16.563 mot Fredrikstad i 2005
Færrest: 1.070 mot Molde i 1987
Høyeste snitt: 10.103 i 2005
Laveste snitt: 2.493 i 1987
Sør Arena
Flest: 14.448 mot Viking i 2007
Færrest: 3.068 mot Tromsø i 2018
Høyeste snitt: 11.216 i 2007
Laveste snitt: 4.466 i 2016
Bortebane
Flest: 21.901 mot Rosenborg i 2007
Færrest: 370 mot Strømmen i 1986
Høyeste snitt: 10.364 i 2007
Laveste snitt: 2.542 i 1986
Cupen:
Største seier på hjemmebane: 10-0 mot Mandalskameratene i 1922
Største seier på bortebane: 10-1 mot Lyngdal i 1981 og mot Arendal i 2006
Største tap på hjemmebane: 1-9 mot Fram i 1912
Største tap på bortebane: 0-8 mot Mjøndalen i 1931
Største tap nøytral bane: 0-6 mot Kvik Halden i 1919 (spilt i Larvik)
Europacupen:
Flest mål: Svein Mathisen og Helge Haugen 4
Største seier på hjemmebane: 6-0 mot Fram Reykjavík i 1977/78
Største seier på bortebane: 2-0 mot Fram Reykjavík i 1977/78
Største tap på hjemmebane: 0-5 mot Wacker Innsbruck i 1976/77
Største tap på bortebane: 0-5 mot Djurgården i 1974/75
== Målscorere ==
=== Målscorere i Eliteserien siden 1969 ===
Viser alle spillere som har scoret minst 20 mål i eliteserien siden 1969
Oppdatert etter 2016-sesongen
=== Hat-tricks i Eliteserien siden 1969 ===
Viser alle spillere som har scoret minst 3 mål i én kamp i eliteserien siden 1969
== Sesongoversikt ==
=== Før 1963 ===
=== Fra 1963 ===
Klubbens resultater i serie og cup siden opprettelsen av en landsdekkende 1. divisjon i 1963:
(Hvit felt - Start spilte i den øverste divisjonen - blått: nesthøyeste nivå)
Seland (12 mål i 1986) og Dahlum (20 mål i 1990) ble toppscorere i Eliteserien
=== Tilskuere ===
Tilskuere på hjemmekamper i eliteserien:
=== Start 2 ===
Hvit felt: Start 2 spilte på nivå 3, blått felt: Nivå 4
== Milepæler i Eliteserien siden 1969 ==
=== Kamper ===
=== Seire ===
=== Mål ===
Oversikten viser alle mål fra 1969, som var klubbens første sesong i den landsdekkende 1. divisjon. Medregnet 15 mål fra 1959/60-sesongen så kom mål nr. 1000 i 1-1 kampen hjemme mot Brann 26. august 2007, målscorer var Kristofer Hæstad.
== IK Start Håndball ==
Starts håndballavdeling dreiv også omfattende håndballaktivitet for jenter i aldersbestemte klasser fra 6 til 16 år og stiller seniorlag i håndball for kvinner i 4. divisjon (2017/18). Hjemmebane var Starthallen.
I 2019 ble IK Start Håndball lat ned og erstattet av Lund Håndballklubb.
== Se også ==
Kampreferater
Liste over Start-spillere
Kvalifisering til Eliteserien i fotball
== Referanser ==
== Litteratur ==
Start i hundre, ISBN 9788290581393
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) IK Start – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
ikstart.no Sør Arena
Tigerberget – Supporterklubb
IK Start Håndball, hjemmeside | == Eliteserien == | 194,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Eines | 2023-02-04 | Johannes Eines | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer fra Vestvågøy kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johannes Halvor Magne Eines (født 1948) er en norsk lyriker. Han kommer fra Vestvågøy i Lofoten og bor i Oslo. Han har arbeidet som sykepleier. I 2014 kom hans første diktsamling, Sakte kjem eg der. Han er representert i flere antologier. Eines har utdanning fra Nydalen kunstskole og illustrerer dikt selv.
| Johannes Halvor Magne Eines (født 1948) er en norsk lyriker. Han kommer fra Vestvågøy i Lofoten og bor i Oslo. Han har arbeidet som sykepleier. I 2014 kom hans første diktsamling, Sakte kjem eg der. Han er representert i flere antologier. Eines har utdanning fra Nydalen kunstskole og illustrerer dikt selv.
== Bibliografi ==
Sakte kjem eg der – dikt, Publica bok 2014
Eg lovar alt eg kan komme på no – dikt, Publica bok 2016
Eg høyrer regndropar best når det er mørkt – dikt, Forlagshuset Publica 2021
== Representert ==
Viser fra en hybel – Tore Magnus Pettersson, Gyldendal 1973
Nordfra 75 – Nordnorsk Forfatterlag 1975
Ny nordnorsk lyrikk – Nordnorsk Forfatterlag, Tiden 1978
Fødselsdagboken : ord og dag – redigert av Kari og Magne Skjæraasen, Ernst G. Mortensens forlag 1990
Ren poesi – Cappelen Damm 2015
70/20 : festskrift til Helge Torvund – Amlethus 2021
== Referanser == | Johannes Halvor Magne Eines (født 1948) er en norsk lyriker. Han kommer fra Vestvågøy i Lofoten og bor i Oslo. | 194,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huttoninidae | 2023-02-04 | Huttoninidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Huttoninidae er en liten familie av middelsstore til store, kraftige fluer som lever ved havet.
| Huttoninidae er en liten familie av middelsstore til store, kraftige fluer som lever ved havet.
== Utbredelse ==
Gruppen er endemisk for New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen har gjerne vært plassert i familien sneglefluer (Sciomyzidae).
orden Tovinger, Diptera Linnaeus, 1758
gruppe fluer, Brachycera Macquart, 1834
gruppe Høyere fluer, Cyclorrhapha Brauer, 1863
infraorden Schizophora Becher, 1882
gruppe Acalyptratae Macquart, 1835
overfamilie Sciomyzoidea Fallén, 1820
familie Huttoninidae Steyskal, 1965
slekten Huttonina Tonnoir & Malloch, 1928
Huttonina abrupta Tonnoir & Malloch, 1928
Huttonina angustipennis Tonnoir & Malloch, 1928
Huttonina brevis Malloch, 1930
Huttonina claripennis Harrison, 1959
Huttonina elegans Tonnoir & Malloch, 1928
Huttonina furcata Tonnoir & Malloch, 1928
Huttonina glabra Tonnoir & Malloch, 1928
Huttonina scutellarisTonnoir & Malloch, 1928
== Eksterne lenker ==
(en) Huttoninidae i Encyclopedia of Life
(en) Huttoninidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Huttoninidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Huttoninidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Huttoninidae er en liten familie av middelsstore til store, kraftige fluer som lever ved havet. | 194,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apystomyiidae | 2023-02-04 | Apystomyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Apystomyiidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer. Gruppen omfatter bare én kjent art.
| Apystomyiidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer. Gruppen omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En liten, svart flue med påfallende stort hode. Hannens fasettøyne møtes i pannen, og er uten hår. Thorax er blankt svart med nokså lange, mørke børster. Vingene er glassklare.
== Utbredelse ==
Arten er bare kjent fra California.
== Systematisk inndeling ==
Arten har vært plassert i familiene Bombyliidae eller Hilarimorphidae men hører neppe hjemme der.
Orden Tovinger, Diptera
Underorden Lavere fluer, Orthorrhapha
Gruppe Heterodactyla
Overfamilie Apystomyioidea Nagatomi & Liu, 1994
Familie Apystomyiidae Nagatomi & Liu, 1994
Slekten Apystomyia Melander, 1950
Apystomyia elinguis Melander, 1950
== Eksterne lenker ==
(en) Apystomyiidae i Encyclopedia of Life
(en) Apystomyiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Apystomyiidae hos Fossilworks
Apystomyiidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av en hann
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. | Apystomyiidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer. Gruppen omfatter bare én kjent art. | 194,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Angell_(slekt) | 2023-02-04 | Angell (slekt) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etternavn', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune'] | Angell er ei norsk slekt som kom fra Morten Pedersen på gården Nordgård i Angeln. Slekten kom til Norge omkring 1650 med hans sønner Morten (som fikk stor etterslekt i Nord-Norge) og Lorentz (som ble en av landets rikeste godseiere):
Morten Pedersen fra Angeln
Peter Mortensen (død 1684) overtok Nordgården.
Morten Mortensen Angell (1624–88), ble kjøpmann i Trondheim, g. Maren Christensdtr
Rasmus (1678-1744), g. Judith Volqvartz, enke etter Benjamin Dass, bror til Petter Dass
stor etterslekt i Nord-Norge
fylkesmann i Buskerud, Thomas von Westen Angell (1871–1935) og forfatteren Olav Angell (født 1932).
Lorentz Mortensen Angell (1626–97), kjøpmann og rådmann i Trondheim, godseier Angellgodset g. Margrethe Puls (1631–70), Abel Rickert (1651–83) og Margrethe Falck (1664–1712)
Morten Angell (1655–96) g. Elisabeth Hammond (1659–1712), datter av Thomas Hammond
Hans Angell (1658–1728) sogneprest Bragernes
Albert (Albrigt) Angell (1660–1705) , overtok som godseier Angellgodset, magistratspresident i Trondheim, kanselliråd, g. Sara Hammond (1672–1716) av Hammond (slekt)
Thomas Angell (1690–1767), ugift. Etterlot 300 000 riksdaler som ga opphav til Thomas Angells Stiftelser
Lorentz Angell (1692–1751) gift med Sara Collett, datter av James Collett (1655–1727), fikk to døtre, Sara Angell (1730–31) og Karen
Karen Angell (1732–88), gift 1752 med Peter Frederik Suhm (1728–98)
Ulrik Frederik Suhm (1761-1778)
Maren Angell (1693–1736) gift med rektor Nils Krog (1683–1738) ved Trondheim katedralskole i hans 2. ekteskap
Peter Lorentzen Angell (1666–1726), fogd til Helgelands fogderi 1688–1711, døde i Brønnøy, g. Anna Broch av Broch (slekt)
Peder Broch Angell (1698–1755) fogd Helgelands fogderi 1722–53 g. Anne Bredal
Jonas Angell (1680–1740), kjøpmann g. Martha Hornemann
Lorentz Angell (1712–78) stiftsprest Trondheim g. Marie Must
Jonas Angell (1742–1828) eide Angelltrøa, stiftsprest i Trondheim g. Lydia Hagerup av Hagerup (slekt)
Lorentz Angell (1778–1860) stiftsprest Trondheim g. Magdalene Knudtzon
Erik Must Angell (1789–1821) redaktør Adresseavisen
Erik Must Angell (1744–1814) stiftsamtmann Trondheim, g. Anna Marie Lysholm
Henrik Lysholm Angell (1784–1871) regimentskvartermester og overrettsprokurator, g. Anna Cathrina Lysholm
Anna Cathrina Angell (1790–1860) g. Ludvig Must (1786–1846)
Lorentz Angell (1794–1879), forstander for Thomas Angells stiftelser
Henrik Angell (1746–1804) major g. Anna Lysholm
Alexander Friedlieb Angell (1786–1852) godseier Sundnes, Inderøy
Johan Mølmann Anderson Lysholm Angell (1820–88) kaptein, g. Marie With Bonnevie (1830–1904)
Henrik Angell (1861–1922), offiser, skipionér og forfatter, g. Gerhardine (Gerda) Henriette de Sérène d'Acqueria
Hans Angell (1749–1822) justisråd, g. Hedvig Brøcher og Randine Krabbe
Dorothea Angell (1780–1862) g. Ole Krabbe
Rebekka Lorentzen Angell (1681–1735), g. presten Anders Dass sønn av Petter Dass
Abel Margrethe (1685–1731) g. William Thomasson Hammond (1664-1710) av Hammond (slekt)
| Angell er ei norsk slekt som kom fra Morten Pedersen på gården Nordgård i Angeln. Slekten kom til Norge omkring 1650 med hans sønner Morten (som fikk stor etterslekt i Nord-Norge) og Lorentz (som ble en av landets rikeste godseiere):
Morten Pedersen fra Angeln
Peter Mortensen (død 1684) overtok Nordgården.
Morten Mortensen Angell (1624–88), ble kjøpmann i Trondheim, g. Maren Christensdtr
Rasmus (1678-1744), g. Judith Volqvartz, enke etter Benjamin Dass, bror til Petter Dass
stor etterslekt i Nord-Norge
fylkesmann i Buskerud, Thomas von Westen Angell (1871–1935) og forfatteren Olav Angell (født 1932).
Lorentz Mortensen Angell (1626–97), kjøpmann og rådmann i Trondheim, godseier Angellgodset g. Margrethe Puls (1631–70), Abel Rickert (1651–83) og Margrethe Falck (1664–1712)
Morten Angell (1655–96) g. Elisabeth Hammond (1659–1712), datter av Thomas Hammond
Hans Angell (1658–1728) sogneprest Bragernes
Albert (Albrigt) Angell (1660–1705) , overtok som godseier Angellgodset, magistratspresident i Trondheim, kanselliråd, g. Sara Hammond (1672–1716) av Hammond (slekt)
Thomas Angell (1690–1767), ugift. Etterlot 300 000 riksdaler som ga opphav til Thomas Angells Stiftelser
Lorentz Angell (1692–1751) gift med Sara Collett, datter av James Collett (1655–1727), fikk to døtre, Sara Angell (1730–31) og Karen
Karen Angell (1732–88), gift 1752 med Peter Frederik Suhm (1728–98)
Ulrik Frederik Suhm (1761-1778)
Maren Angell (1693–1736) gift med rektor Nils Krog (1683–1738) ved Trondheim katedralskole i hans 2. ekteskap
Peter Lorentzen Angell (1666–1726), fogd til Helgelands fogderi 1688–1711, døde i Brønnøy, g. Anna Broch av Broch (slekt)
Peder Broch Angell (1698–1755) fogd Helgelands fogderi 1722–53 g. Anne Bredal
Jonas Angell (1680–1740), kjøpmann g. Martha Hornemann
Lorentz Angell (1712–78) stiftsprest Trondheim g. Marie Must
Jonas Angell (1742–1828) eide Angelltrøa, stiftsprest i Trondheim g. Lydia Hagerup av Hagerup (slekt)
Lorentz Angell (1778–1860) stiftsprest Trondheim g. Magdalene Knudtzon
Erik Must Angell (1789–1821) redaktør Adresseavisen
Erik Must Angell (1744–1814) stiftsamtmann Trondheim, g. Anna Marie Lysholm
Henrik Lysholm Angell (1784–1871) regimentskvartermester og overrettsprokurator, g. Anna Cathrina Lysholm
Anna Cathrina Angell (1790–1860) g. Ludvig Must (1786–1846)
Lorentz Angell (1794–1879), forstander for Thomas Angells stiftelser
Henrik Angell (1746–1804) major g. Anna Lysholm
Alexander Friedlieb Angell (1786–1852) godseier Sundnes, Inderøy
Johan Mølmann Anderson Lysholm Angell (1820–88) kaptein, g. Marie With Bonnevie (1830–1904)
Henrik Angell (1861–1922), offiser, skipionér og forfatter, g. Gerhardine (Gerda) Henriette de Sérène d'Acqueria
Hans Angell (1749–1822) justisråd, g. Hedvig Brøcher og Randine Krabbe
Dorothea Angell (1780–1862) g. Ole Krabbe
Rebekka Lorentzen Angell (1681–1735), g. presten Anders Dass sønn av Petter Dass
Abel Margrethe (1685–1731) g. William Thomasson Hammond (1664-1710) av Hammond (slekt)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Angell family – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Portal på Thomas Angells Stuer, med familievåpen. | 194,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heterocheilidae | 2023-02-04 | Heterocheilidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Hetercheilidae er en liten familie av middelsstore til store, kraftige fluer som lever ved havet. De ligner tangfluer og tarefluer Helcomyzidae, og blir av og til regnet til den sistnevnte familien.
| Hetercheilidae er en liten familie av middelsstore til store, kraftige fluer som lever ved havet. De ligner tangfluer og tarefluer Helcomyzidae, og blir av og til regnet til den sistnevnte familien.
== Utseende ==
Middelsstore, noe kraftige fluer med litt langstrakt kropp. Hodet er stort, fasettøynene forholdsvis små, de møtest ikke i pannen hos hannene. Kinnene under fasettøyet er høyere enn øyet. Ansiktet er flatt, med en grunn grop under hver antenne. Antennene har et nesten kulerundt tredje ledd, en lang antennebørste (arista) sitter festet oppe på dette leddet nær roten. Langs øynenes innerkant og i bakhodet er det flere kraftige børster. Thorax har kraftige børster både på sidene av ryggen og langs midten, på sidene med et par kraftige børster på meron og ellers med lange, fine hår. Beina er forholdsvis korte, tett hårete. Vingene har tydelige årer, forkanten mer korte, stive børster og ingen brudd. De lange vingeårene i vingens ytre del løper nesten parallelt. Vingen er kledt med mikroskopiske hår (microtrichia).
Larvene er av den vanlige, maggot-lignende typen.
== Levevis ==
Artene lever ved havstrender, på steder der det er vasket opp tare, som larvene utvikler seg i.
== Utbredelse ==
Det er en nordlige gruppe som er kjent fra Europa og fra Alaska.
== Systematisk inndeling ==
Slekten Heterocheila har ofte vært plassert i familien tarefluer Helcomyzidae.
Tovinger, Diptera Linnaeus, 1758
fluer, Brachycera (macquart, 1834
Høyere fluer, Cyclorrhapha Brauer, 1863
gruppe Schizophora Becher, 1882
gruppe Acalyptrata Macquart, 1835
overfamilien Sciomyzoidea Fallén, 1820
Familien Heterocheilidae MacAlpine, 1991
Slekten Heterocheila Rondani, 1857
Heterocheila buccata (Fallén, 1820) – finnes i Europa inkludert Norge
Heterocheila hannai (Cole) – kjent fra Alaska
== Kilder ==
McAlpine,D.K. 1998. Family Heterocheilidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 341-347. Science Herald, Budapest.
== Eksterne lenker ==
(en) Heterocheilidae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Heterocheilidae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Heterocheilidae hos Artsdatabanken
(sv) Heterocheilidae hos Dyntaxa
(en) Heterocheilidae hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Heterocheilidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Heterocheilidae (Diptera) – detaljert informasjon på Wikispecies | Hetercheilidae er en liten familie av middelsstore til store, kraftige fluer som lever ved havet. De ligner tangfluer og tarefluer Helcomyzidae, og blir av og til regnet til den sistnevnte familien. | 194,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ask%C3%B8y_prestegjeld | 2023-02-04 | Askøy prestegjeld | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Askøys historie', 'Kategori:Prestegjeld i Bjørgvin bispedømme', 'Kategori:Religion i Vestland'] | Askøy prestegjeld er prestegjeld i Askøy kommune i Bjørgvin bispedømme. Prestegjeldet består av menighetene Strusshamn, Herdla, Ask, Tveit og Erdal. Det er fem kirker i prestegjeldet; Ask, Erdal, Strusshamn, Tveit og Herdla. I tillegg kommer Mizpa på Follese som er vigslet til kirkelige handlinger.
Askøy prestegjeld ble opprettet da Strusshamn ble utskilt som eget sogn fra Bergen domkirke i 1741, og Askøys eldste kirkebok starter i 1742. Den første kirken i prestegjeldet lå i Strusshamn.
I 1813 ble Askøy anneks under Fjell på Sotra, og i 1819 ble det lagt under St. Jørgens Hospital i Bergen. Askøy ble ført sammen med Fjell i 1842, og utskilt som eget prestegjeld igjen i 1871. I 1879 ble gnr. 25 overført fra Birkeland sogn i Fana til Askøy prestegjeld. Laksevåg ble utskilt som eget sogn i 1885. Laksevåg (gnr. 45-59) og Loddefjord (gnr. 22-44) ble i 1915 utskilt fra Strusshamn som eget sogn, og overført til Laksevåg prestegjeld. I 1970 ble Herdla sogn lagt under Askøy.
Prestegjeldet som administrativ enhet ble faset ut av Den norske kirke fra 2004 og blir ikke lenger brukt.
I dag heter det Askøy kirkelige fellesråd og består av menighetene; Ask, Erdal, Strusshamn, Tveit og Herdla.
| Askøy prestegjeld er prestegjeld i Askøy kommune i Bjørgvin bispedømme. Prestegjeldet består av menighetene Strusshamn, Herdla, Ask, Tveit og Erdal. Det er fem kirker i prestegjeldet; Ask, Erdal, Strusshamn, Tveit og Herdla. I tillegg kommer Mizpa på Follese som er vigslet til kirkelige handlinger.
Askøy prestegjeld ble opprettet da Strusshamn ble utskilt som eget sogn fra Bergen domkirke i 1741, og Askøys eldste kirkebok starter i 1742. Den første kirken i prestegjeldet lå i Strusshamn.
I 1813 ble Askøy anneks under Fjell på Sotra, og i 1819 ble det lagt under St. Jørgens Hospital i Bergen. Askøy ble ført sammen med Fjell i 1842, og utskilt som eget prestegjeld igjen i 1871. I 1879 ble gnr. 25 overført fra Birkeland sogn i Fana til Askøy prestegjeld. Laksevåg ble utskilt som eget sogn i 1885. Laksevåg (gnr. 45-59) og Loddefjord (gnr. 22-44) ble i 1915 utskilt fra Strusshamn som eget sogn, og overført til Laksevåg prestegjeld. I 1970 ble Herdla sogn lagt under Askøy.
Prestegjeldet som administrativ enhet ble faset ut av Den norske kirke fra 2004 og blir ikke lenger brukt.
I dag heter det Askøy kirkelige fellesråd og består av menighetene; Ask, Erdal, Strusshamn, Tveit og Herdla.
== Sogneprester ==
1863-1870 Ivar Hirschholm Bentzen
1872-1877 Carl Martin Breien
1877-1887 Sigvald Skavlan
1888-1904 Carl Ludvig Møller
1904-1914 Wollert Krohn Hansen
1914-1915 Georg Fredrik Tybring
1915-1923 Erik Olsen Feet
1924-1951 Sigurd Thorbjørnsen Osnes
== Eksterne lenker ==
Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland
Skannede kirkebøker for Askøy på Digitalarkivet Arkivert 28. oktober 2014 hos Wayback Machine.
Askøy Historie 2 på Nasjonalbiblioteket | Askøy prestegjeld er prestegjeld i Askøy kommune i Bjørgvin bispedømme. Prestegjeldet består av menighetene Strusshamn, Herdla, Ask, Tveit og Erdal. | 194,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oreogetonidae | 2023-02-04 | Oreogetonidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Oreogetonidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer.
| Oreogetonidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer.
== Utseende ==
Vingene er brede med en stor anal-lobe (bakre indre del). Radial-åren deler seg opp fire grener, medial-åren i tre, og det er en stor, uregelmessig femkantet diskalcelle midt i vingen. Det to anal-årene er svake og når ikke vingekanten. Som vanlig hos Empidoidea er hannens ytre kjønnsorganer store og påfallende.
== Levevis ==
I likhet med de fleste andre Empidoidea er de voksne fluene rovdyr. Larvene lever i ferskvann og er rovdyr, de kan blant annet angripe knott-larver.
== Utbredelse ==
Slekten Oreogeton er vidt utbredt med flest arter i Sør-Amerika. Den finnes også i Nord-Amerika, Europa (én art), Asia, Australia og New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Inntil nylig ble denne gruppen regnet til familien dansefluer (Empididae).
Orden Tovinger, Diptera
Underorden Lavere fluer, Orthorrhapha
Gruppe Heterodactyla
Overfamilie Empidoidea
Familie Oreogetonidae Chvála, 1976
Slekten Oreogeton Schiner, 1860
Oreogeton anomalipennis
Oreogeton apertus
Oreogeton basalis (Loew, 1856) - finnes i Mellom-Europa nord til Tyskland og Polen.
Oreogeton bicolor
Oreogeton bilineatus
Oreogeton biumbratus
Oreogeton capnopterus
Oreogeton clausus
Oreogeton congruens
Oreogeton creper
Oreogeton cymballista
Oreogeton frontalis
Oreogeton fuscus
Oreogeton gracilipes
Oreogeton heterogamus
Oreogeton leptideus
Oreogeton maculipennis
Oreogeton mediocris
Oreogeton mitrephorus
Oreogeton nigricornis
Oreogeton nippon
Oreogeton obscurus
Oreogeton pterostigma
Oreogeton pudens
Oreogeton rostratus
Oreogeton rufus
Oreogeton scopifer
Oreogeton stigmaticus
Oreogeton tenuipes
Oreogeton testaceus
Oreogeton tibialis
Oreogeton undulatus
Oreogeton unica
Oreogeton versabilis
Oreogeton versicolor
Oreogeton xanthus
== Eksterne lenker ==
(en) Oreogetonidae i Encyclopedia of Life
(en) Oreogetonidae i Global Biodiversity Information Facility
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. | Oreogetonidae er en familie av små til middelsstore, slanke fluer. | 194,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Define | 2023-02-04 | Define | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hårpleie', 'Kategori:Kosmetikk'] | Define er en norsk hårpleieserie lansert i februar 2002. Define ble lansert med målsetningen om å tilby forbrukerne hårprodukter i dagligvarehandelen med samme kvalitet som produkter i frisørsalonger.
| Define er en norsk hårpleieserie lansert i februar 2002. Define ble lansert med målsetningen om å tilby forbrukerne hårprodukter i dagligvarehandelen med samme kvalitet som produkter i frisørsalonger.
== Frisørteam ==
Merket har siden starten hatt et tett samarbeid med norske frisører. I utviklingen av Define rekrutterte Lilleborg et frisørteam ledet av Lise Holm-Glad. Frisørteamet bistår i utviklingen og testingen av nye produkter, og det er mange av dagens medlemmer som har vært med helt siden starten, blant annet lederen Lise Holm-Glad.
== Produkter ==
Define tilbyr produkter innen både sjampo, balsam og styling. Dagens produktportefølje inkluderer sjampoer og balsamer for glansfullt hår, voluminøst hår, skadet hår m.m. Produktene produseres i all hovedsak på Lilleborg sin fabrikk Ello i Kristiansund.
== Eksterne lenker ==
Nettsted for produktgruppen | Define er en norsk hårpleieserie lansert i februar 2002. Define ble lansert med målsetningen om å tilby forbrukerne hårprodukter i dagligvarehandelen med samme kvalitet som produkter i frisørsalonger. | 194,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natalimyzidae | 2023-02-04 | Natalimyzidae | ['Kategori:Afrikas insekter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 2006'] | Natalimyzidae er en liten familie av middelsstore til store, kraftige fluer som lever ved havet.
| Natalimyzidae er en liten familie av middelsstore til store, kraftige fluer som lever ved havet.
== Utseende ==
Små (2,5-4,5 millimeter), gul- eller brunaktige fluer med velutviklede vinger. Antennene har et nesten kulerundt tredje ledd og en lang, tynn antennebørste (arista) som sitter festet oppe på dette nær roten. Vingene er forholdsvis smale, de lange årene løper omtrent parallelt og det er to tverr-årer.
Det er lange, kraftige børster på hodet, på ryggsiden av thorax og på hoften (coxa) og låret (femur) på forbeinet. Beina er forholdsvis korte.
== Levevis ==
Artene lever på gressmark, gjerne i litt høytliggende områder. De voksne fluene har oftest blitt funnet i tørketiden (vinteren). Larvene lever på råtnende gress der de trolig skraper i seg mikroflora som vokser på gresset.
== Utbredelse ==
Denne gruppen er mest artsrik i Sør-Afrika, men har blitt funnet så langt nord som Kenya og Nigeria.
== Systematisk inndeling ==
Tovinger, Diptera Linnaeus, 1758
fluer, Brachycera (macquart, 1834
Høyere fluer, Cyclorrhapha Brauer, 1863
gruppe Schizophora Becher, 1882
gruppe Acalyptrata Macquart, 1835
overfamilien Sciomyzoidea Fallén, 1820
Familien Natalimyzidae Barraclough & MacAlpine, 2006
Slekten Natalimyza Barraclough & MacAlpine, 2006
Natalimyza milleri Barraclough & MacAlpine, 2006
i tillegg ca. 30 ubeskrevne arter
== Kilder ==
Barraclough, N.A. og McAlpine, D.K. (2006) Natalimyzidae, a new African family of acalyptrate flies (Diptera: Schizophora: Sciomyzoidea). African Invertebrates 47: 117-134. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Natalimyzidae i Encyclopedia of Life
(en) Natalimyzidae i Global Biodiversity Information Facility
Natalimyza milleri – detaljert informasjon på Wikispecies | Natalimyzidae er en liten familie av middelsstore til store, kraftige fluer som lever ved havet. | 194,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heteromyzidae | 2023-02-04 | Heteromyzidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Heteromyzidae er en familie av fluer.
| Heteromyzidae er en familie av fluer.
== Utseende ==
Små til middelsstore, brunlige fluer. Hodet er forholdsvis stort og høyt, fasettøynene er store, ovale, men møtes ikke i pannen hos hannene. Kinnet har en rad av børster langs underkanten ("skjegg"). Antennene er forholdsvis korte, det tredje leddet kort ovalt med and lang, korthårete antennebørste (arista). Det er én kraftig børste ved innerkanten av hvert fasettøye og et par par børster i bakhodet. Kroppen er kledt med ganske lange, men ikke særlig tette hår. Vingen mangler påfallende, pigglignende børster langs forkanten, som er uten brudd. Det er to tverr-årer i vingen, en fremre, kort mellom R-årene og M-årene og en lengre nær vingespissen mellom de to m-årene. Bakkroppen er slank og omtrent sylindrisk, i alle fall hos hannene.
== Utbredelse ==
Gruppen har en holarktisk utbredelse.
== Systematisk inndeling / Norske arter ==
Det er noe tvetydighet omkring bruken av navnet Heteromyzidae. I noen klassfikasjoner brukes dette navnet for familien her omtalt som sumpfluer Heleomyzidae, og det har også blitt foreslått brukt på en gruppe som omfatter både sumpfluer Heleomyzidae og Sphaeroceridae.
tovinger, Diptera Linnaeus, 1758
fluer, Brachycera Macquart, 1834
Høyere fluer, Cyclorrhapha Brauer, 1863
Schizophora Becher, 1882
Acalyptrata Macquart, 1835
overfamilien Sphaeroceroidea Macquart, 1835
familien Heteromyzidae Fallén, 1820
slekten Heteromyza Fallén, 1820
Heteromyza atricornis (Meigen, 1830)
Heteromyza commixta Collin, 1901
Heteromyza oculata Fallén, 1820
Heteromyza rotundicornis (Zetterstedt, 1846)
== Kilder ==
Papp, L. 1998. Families of Heleomyzoidea. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 425-455. Science Herald, Budapest.
Nettressursen Fauna Europaea.
== Eksterne lenker ==
(en) Heteromyza i Encyclopedia of Life
(en) Heteromyza i Global Biodiversity Information Facility
(no) Heteromyza hos Artsdatabanken
(sv) Heteromyza hos Dyntaxa
(en) Heteromyza hos Fossilworks
(en) Heteromyza hos ITIS
(en) Heteromyza hos NCBI
(en) Kategori:Heteromyza – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. | Heteromyzidae er en familie av fluer. | 194,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gina_Dahl | 2023-02-04 | Gina Dahl | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske religionshistorikere'] | Gina Dahl (født 3. november 1969) er en norsk religionshistoriker og bokhistoriker. Dahl ble Dr.art. i 2007, og har spesialisert seg på etterreformatorisk kristendom og tidlig moderne bokhistorie.
Dahl har skrevet flere titalls artikler, samt bøkene Book Collections of Clerics in Norway, 1650-1750 (Brill 2010), Books in Early Modern Norway (Brill 2011) og Libraries and Enlightenment. Eighteenth Century Norway and the Outer World (Aarhus University Press 2014). Dahl er også redaktør for det religionsvitenskapelige tidsskriftet Din (2015), og arbeider som rådgiver ved Statsarkivet i Bergen.
| Gina Dahl (født 3. november 1969) er en norsk religionshistoriker og bokhistoriker. Dahl ble Dr.art. i 2007, og har spesialisert seg på etterreformatorisk kristendom og tidlig moderne bokhistorie.
Dahl har skrevet flere titalls artikler, samt bøkene Book Collections of Clerics in Norway, 1650-1750 (Brill 2010), Books in Early Modern Norway (Brill 2011) og Libraries and Enlightenment. Eighteenth Century Norway and the Outer World (Aarhus University Press 2014). Dahl er også redaktør for det religionsvitenskapelige tidsskriftet Din (2015), og arbeider som rådgiver ved Statsarkivet i Bergen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Bøker innført i Bibsys | Gina Dahl (født 3. november 1969) er en norsk religionshistoriker og bokhistoriker. | 194,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gobryidae | 2023-02-04 | Gobryidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gobryidae er en liten familie av fluer.
| Gobryidae er en liten familie av fluer.
== Utseende ==
Glinsende metallisk blå fluer. Hodet er bredere enn resten av kroppen.
== Utbredelse ==
Gruppen har en relativt begrenset utbredelse på Taiwan, Filippinene og deler av Indonesia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen tovinger, Diptera
fluer, Brachycera
Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
Gruppen Schizophora (Acalyptrata)
Overfamilien Dioposoidea
Familien Gobryidae McAlpine, 1997
Slekten Gobrya Walker, 1860
Gobrya bacchoides
Gobrya cyanea
Gobrya cylindrica
Gobrya simulans
Gobrya syrphoides
== Eksterne lenker ==
(en) Gobryidae i Encyclopedia of Life
(en) Gobryidae i Global Biodiversity Information Facility
Gobryidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Gobryidae er en liten familie av fluer. | 194,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ctenostylidae | 2023-02-04 | Ctenostylidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ctenostylidae er en artsfattig og lite kjent familie av fluer.
| Ctenostylidae er en artsfattig og lite kjent familie av fluer.
== Utseende ==
Små, spinkle, langbeinte, rødbrune fluer. Vingene er slanke, nærmest kølleformede.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i tropiske områder av Asia og Sør- og Mellom-Amerika, også på Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen tovinger, Diptera
Fluer, Brachycera
Underordenen høyerestående fluer, Cyclorrhapha
Schizophora (Acalyptrata)
Overfamilien Tephritoidea
Familien Ctenostylidae Bigot, 1882
Slekten Ctenostylum
Ctenostylum rufum Macquart, 1851
Slekten Lochmostylia
Lochmostylia borgmeieri Hendel, 1934 - Costa Rica
Lochmostylia lopesi Keiser, 1951
Slekten Nepaliseta
Nepaliseta mirabilis Barraclough, 1995 - Nepal
Slekten Ramuliseta
Ramuliseta ashleyi Barraclough, 1998
Ramuliseta madagascariensis Hennig, 1960 - Madagaskar
Ramuliseta palpifera Keiser, 1951
Ramuliseta thaica Kornejev, 2001 - Thailand
Ramuliseta sp. - ubeskrevet art fra Kina
Slekten Sinolochmostylia
Sinolochmostylia sinica Yang, 1993
Slekten Tauroscypson
Tauroscypson andina Aczel, 1956
Tauroscypson guiana Curran, 1934
== Kilder ==
Bilde av Sinolochmostylia sinica
Bilde av Ramuliseta sp. fra Kina
== Eksterne lenker ==
(en) Ctenostylidae i Encyclopedia of Life
(en) Ctenostylidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ctenostylidae hos NCBI
Ctenostylidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Ctenostylidae er en artsfattig og lite kjent familie av fluer. | 194,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katyn-massakren | 2023-02-04 | Katyn-massakren | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Katyn-massakren', 'Kategori:Konflikter i 1940', 'Kategori:Polen under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sovjetunionens historie'] | Katyn-massakren var en massakre av polske militære og intellektuelle utført av sovjetiske NKVD i skogen utenfor landsbyen Katyn ikke langt fra Smolensk i det vestlige Russland.
Tilsvarende og samtidige massakrer utført i fengsler i Kalinin (Tver), Kharkov og annetsteds regnes som regel også som del av Katyn-massakren. Ordren til massakrene ble gitt 5. mars 1940 av det sovjetiske politbyrået under ledelse av Josef Stalin; den var også underskrevet av Molotov, Vorosjilov og Mikojan.
De som ble massakrert var polske soldater som hadde havnet i sovjetisk krigsfangenskap etter den sovjetiske innmarsjen i Øst-Polen i september 1939. Russerne massakrerte ifølge organisasjonen Memorial minst 14 000, og ifølge polske historikere 21 857 polske soldater og offiserer i Katyn (ca. 15 000 var krigsfanger). Av disse ble 4 421 henrettet og gravd ned i Katyn.Andrzej Wajdas film Massakren i Katyn (polsk: Katyń) kom ut i 2008. Den ble vist på Filmfestivalen i Berlin og var nominert til Oscar for beste utenlandske film. Filmen ble vist på russisk TV (nisjekanalen Kultura) uken før 70-årsmarkeringen.I 2010 styrtet et polsk fly ved Smolensk på vei til 70-års markeringen av massakren. Alle 96 passasjerer omkom, inkludert president Lech Kaczyński og ledende polske embetsmenn.
| Katyn-massakren var en massakre av polske militære og intellektuelle utført av sovjetiske NKVD i skogen utenfor landsbyen Katyn ikke langt fra Smolensk i det vestlige Russland.
Tilsvarende og samtidige massakrer utført i fengsler i Kalinin (Tver), Kharkov og annetsteds regnes som regel også som del av Katyn-massakren. Ordren til massakrene ble gitt 5. mars 1940 av det sovjetiske politbyrået under ledelse av Josef Stalin; den var også underskrevet av Molotov, Vorosjilov og Mikojan.
De som ble massakrert var polske soldater som hadde havnet i sovjetisk krigsfangenskap etter den sovjetiske innmarsjen i Øst-Polen i september 1939. Russerne massakrerte ifølge organisasjonen Memorial minst 14 000, og ifølge polske historikere 21 857 polske soldater og offiserer i Katyn (ca. 15 000 var krigsfanger). Av disse ble 4 421 henrettet og gravd ned i Katyn.Andrzej Wajdas film Massakren i Katyn (polsk: Katyń) kom ut i 2008. Den ble vist på Filmfestivalen i Berlin og var nominert til Oscar for beste utenlandske film. Filmen ble vist på russisk TV (nisjekanalen Kultura) uken før 70-årsmarkeringen.I 2010 styrtet et polsk fly ved Smolensk på vei til 70-års markeringen av massakren. Alle 96 passasjerer omkom, inkludert president Lech Kaczyński og ledende polske embetsmenn.
== Massakren ==
Etter undertegnelsen av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakt og den derpå følgende sovjetiske okkupasjon av det østlige Polen høsten 1939 havnet 14.700 offiserer og soldater fra polsk hær og politi i sovjetisk krigsfangenskap. Planen om henrettelse ble utarbeidet av Berija, sjefen for NKVD.Den 5. mars 1940 undertegnet medlemmene av Politbyrået for det sovjetiske kommunistiske parti – Stalin, Molotov, Kaganovitsj, Vorosjilov, Mikojan, Berija og Kalinin – ordren om henrettelse av «nasjonalister og kontrarevolusjonære aktivister» i de okkuperte områder. Denne vide definisjonen muliggjorde at man i tillegg til å henrette offiserer, soldater og reservister også drepte ca. 10.000 polske intellektuelle og politimenn. Det nøyaktige antall drepte er ikke kjent, noe som blant annet skyldes obstruksjon fra russiske myndigheters side. I et skriv fra KGB-formann Aleksandr Sjelepin til Nikita Khrusjtsjov av mars 1959 nevnes tallet 21.857 drepte. Henrettelsene ble gjennomført av NKVD mellom den 3. april og den 19. mai 1940. Vasili Blokhin skal for egen hånd ha drept rundt 7000 av de polske krigsfangene. Hver dag ble 250 fanger ført til kjelleren i Kalinin-fengselet. Identiteten til hver fange ble bekreftet før fangen ble ført inn i et lydtett rom. To menn holdt fangen fast, mens Blokhin drepte fangen med et skudd gjennom bakhodet. Likene ble deretter kjørt til massegraven i skogen utenfor byen. Blokhin brukte om lag to minutter for hver henrettelse. Til oppdraget hadde Blokhin med seg en koffert full av Walther-pistoler. Blokhin var en rutinert bøddel og brukte forkle av lær og lange hansker på grunn av alt blodet. Blokhin er trolig den i moderne historie som egenhendig har drept flest mennesker.Mellom 4400 og 4430 mann fra en krigsfangeleir ved Koselsk (oblast Kaluga) ble drept i skogen ved Katyń. Fra leiren ved Starobelsk (oblast Luhansk, Ukraina) ble mellom 3739 og 3896 offiserer bragt til et NKVD-fengsel i Kharkov, der de ble skutt og deretter spredt og nedgravd i et skogs- og parkområde ved landsbyen Pjatykhatky i samme område. Rundt 6300 polske hær-, politi- og gendramerioffiserer og en del sivilister fra leiren Ostasjkov på øya Stolobny i den nordrussiske Seligersjøen ble ført ned i kjelleren i NKVD-bygningen i Tver (da Kalinin) og skutt der. Likene ble brakt til et sted ved landsbyen Mednoje og lagt i en massegrav der. 124 personer som NKVD brukte som hjelpere overlevde massedrapet.Dessuten ble sannsynligvis mellom 3700 og 4500 andre myrdet i NKVD-hovedkvarteret i Minsk og nedgravd i skogsområdet Kuropaty. Nærmere undersøkelser har ikke vært mulig, på grunn av de hviterussiske myndigheters avvisende innstilling.Blant de mange polske intellektuelle som ble likvidert var matematikerne Józef Marcinkiewicz og Stefan Kaczmarz. Faren til den polske filmregissøren Andrzej Wajda ble ikke – som lenge antatt – drept i Katyn, men i Kharkov.
== Oppdagelsen av massakren ==
Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen, Operasjon Barbarossa i juni 1941, ble den polske eksilregjeringen i London og Sovjetunionen enige om å samarbeide mot tyskerne. Blant annet skulle det opprettes en polsk hær på sovjetisk område. Da denne hæren skulle dannes, fant de polske offiserene ut at det var mange polakker i sovjetisk fangenskap som det ikke kunne gjøres rede for. Josef Stalin hevdet at alle polakkene var blitt satt fri, men noen kunne kanskje ha rømt (for eksempel til Mandsjuria). Det var ikke før i april 1943 at deres skjebne ble kjent, da det tyske Wehrmacht fant massegraver med 4 000 polske offiserer i en skog utenfor Katyn. Den som ved et tilfelle oppdaget gravene var Rudolf Christoph Freiherr von Gersdorff. Han var blant offiserene i det tyske militæret som stod i opposisjon til Hitler og som planla attentat mot «Føreren».
Etter den tyske invasjonen innrømmet Berija at massakren var en feil.
== Propaganda ==
Oppdagelsene ble et sentralt element i den tyske militærpropagandaen. Funnene ble beordret offentliggjort av Joseph Goebbels, som gjorde mest mulig ut av dem. Alliert propaganda forsøkte å motvirke den tyske, men for en gangs skyld ble ikke de tyske opplysningene betvilt. Disse sjokkerte den polske eksilregjeringen som ikke fant dem utenkelige, og den krevde full sovjetisk redegjørelse. Sovjet brukte dette som unnskyldning for å bryte sine diplomatiske forbindelser med Polen 25. april 1943.
== Dekkoperasjon ==
Sovjetunionen forsøkte å gjøre alt for å dekke over og benekte massakren, og skyldte på tyskerne, noe som ble hevdet gjennom hele kommunisttiden. Allerede i januar 1944 gikk Sovjet ut med massiv propaganda i forsøk på å bedyre egen uskyld. NKVD hadde i en storstilt operasjon stengt av skogsområdet der massegravene lå, gravd opp mengder av lik og plantet tekniske bevis på dem, som falske dokumenter, fabrikerte postkort, penger og annet som tidsmessig skulle tilsi at massakren hadde skjedd i tiden under operasjon Barbarossa, og dermed måtte være de tyske okkupantenes verk. En rekke reelle vitner ble også presset til å vitne til fordel for Sovjet og reddet på den måten livet. Også den sovjetinnsatte regjeringen i Folkerepublikken Polen påstod at det var Tyskland som stod bak, til tross for at de faktiske forholdene var kjent for de fleste polakker. Både Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill valgte også å fortie Katyn-massakren og andre forbrytelser mot polske militære og sivile utført på ordrer fra Josef Stalin, dette som ledd i diplomatiet i siste fase av krigen og for å få et best mulig resultat i oppgjøret etterpå. Forsøkene på å blidgjøre Stalin lyktes i svært liten grad.
== Innrømmelser ==
Mikhail Gorbatsjov erkjente i 1990 Sovjetunionens ansvar for massakren, og Boris Jeltsin overleverte i 1992, til Polens daværende president, Lech Wałęsa, de hemmeligstemplede dokumentene som viste at Stalin hadde beordret udåden. Dette var ment som en forsonende gest til Polen.I 2010 fastslo den russiske Statsdumaen at Stalin personlig ga ordre om å utføre massakren. Vedtaket regnes som et brudd med Russlands og Sovjetunionens mangeårige taushet om forbrytelsen i Katyn.I 2010 var daværende statsminister Vladimir Putin den første russiske eller sovjetiske lederen som sammen med polske ledere deltok i minnemarkering av massakren. Putin uttalte at massakren var en tragedie skapte av det totalitære regimet i Sovjetunionen og at han bøyde hodet for de som «modig møtte døden» i Katyn. Putin kom ikke med en offisiell unnskyldning. Putin fordømte de kyniske løgnene som hadde tildekket sannheten om Katyn. Putin deltok i seremonien sammen med Donald Tusk. Putin bøyde hodet og gikk et øyeblikk ned på kne ved massegraven. Der Spiegel beskrev Putins deltakelse i markeringen som en viktig gest som kunne innlede et bedret forhold mellom Polen og Russland.
== Referanser == | Katyn er en landsby i Smolensk oblast i Russland, ca. 18 km vest for sentrum i byen Smolensk. | 194,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stampa_(fjell_i_Aurland) | 2023-02-04 | Stampa (fjell i Aurland) | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aurlands geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ustabile fjellpartier i Norge', 'Kategori:Vestlands geologi'] | Stampa er et geologisk ustabilt fjellområde ved Flåm i Sogn. En frykter en større utrasing i fjorden med en flodblølge som vil rasere strandområdene i store deler av Sognefjorden. En er spesielt bekymret for en enkelt stor blokk, Joasetbergi.
| Stampa er et geologisk ustabilt fjellområde ved Flåm i Sogn. En frykter en større utrasing i fjorden med en flodblølge som vil rasere strandområdene i store deler av Sognefjorden. En er spesielt bekymret for en enkelt stor blokk, Joasetbergi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NVEs oversikt over rasfarlige områder Arkivert 13. februar 2020 hos Wayback Machine.
NVE rapport 30-2013 om ustabile fjellområder rundt Stampa
NVE rapport 35-2013 om ustabile fjellområder rundt Stampa | Stampa er et geologisk ustabilt fjellområde ved Flåm i Sogn. En frykter en større utrasing i fjorden med en flodblølge som vil rasere strandområdene i store deler av Sognefjorden. | 194,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhiniidae | 2023-02-04 | Rhiniidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Parasitter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rhiniidae er en familie av fluer.
| Rhiniidae er en familie av fluer.
== Utseende ==
Middelsstore, grå- eller brunaktige fluer, bakkroppen gjerne med gule flekker. Noen er metallisk fargede, thorax har gjerne mørke lengdestriper på ryggen. De ligner overflatisk familien møkkfluer Muscidae, men er mindre hårete enn de fleste muscider. Fasettøynene er nakne og har gjerne mørkere bånd.
== Utbredelse ==
== Systematisk inndeling ==
Disse fluene har tradisjonelt vært regnet til familien spyfluer Calliphoridae.
Tovinger, Diptera
Fluer, Brachycera
Høyere fluer, Cyclorrhapha
Schizophora
Calyptratae
Oestroidea
Rhiniidae Brauer & Bergenstamm, 1889
Slekten Albaredaya
Slekten Alikangiella Villeneuve
Slekten Arrhinidia Brauer & Bergenstamm
Slekten Borbororhinia
Slekten Cameranda
Slekten Chlororhinia Townsend
Slekten Cosmina Robineau-Desvoidy
Slekten Ethioporhina
Slekten Eurhyncomyia
Slekten Fainia
Slekten Idiella Brauer & Bergenstamm
Slekten Idiellopsis
Slekten Isomyia Walker- artsrikeste slekt med 120 beskrevne arter
Slekten Malayomyza
Slekten Metallea van der Wulp
Slekten Metalliopsis
Slekten Pararhynchomyia
Slekten Perisiella
Slekten Pseudorhyncomyia
Slekten Rhinia Robineau-Desvoidy
Slekten Rhyncomya Robineau-Desvoidy
Slekten Stegosoma
Slekten Stomorhina Rondani
Slekten Strongyloneura Bigot
Slekten Sumatria
Slekten Thoracites
Slekten Trichoberia
Slekten Vanemdenia
Slekten Villeneuviella Austen - Nord-Afrika og Midtøsten
Slekten Zumba
== Kilder ==
Bilder av en del arter
Nettressursen Fauna Europaea.
== Eksterne lenker ==
(en) Rhiniidae i Encyclopedia of Life
(en) Rhiniidae i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Rhiniidae hos Dyntaxa
(en) Rhiniidae hos NCBI
(en) Kategori:Rhiniidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Rhiniidae er en familie av fluer. | 194,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sirkelkomposisjon | 2023-02-04 | Sirkelkomposisjon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Litterær teori', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Sirkelkomposisjon betyr at handlingen begynner og slutter på samme tid og sted, slik som i romanen Beatles.
Sirkelkomposisjon kan også oppstå hvis en tekst begynner og slutter med samme setning eller avsnitt. Dette kan brukes som et litterært virkemiddel for å symbolisere at en handling er kontinuerlig, at handlingen gjentar seg. Et eksempel på en slik tekst er «Karen» av Alexander Kielland.
| Sirkelkomposisjon betyr at handlingen begynner og slutter på samme tid og sted, slik som i romanen Beatles.
Sirkelkomposisjon kan også oppstå hvis en tekst begynner og slutter med samme setning eller avsnitt. Dette kan brukes som et litterært virkemiddel for å symbolisere at en handling er kontinuerlig, at handlingen gjentar seg. Et eksempel på en slik tekst er «Karen» av Alexander Kielland.
== Referanser == | Sirkelkomposisjon betyr at handlingen begynner og slutter på samme tid og sted, slik som i romanen Beatles. | 194,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Angell_Parr | 2023-02-04 | Søren Angell Parr | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1903', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1815', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn i isbransjen', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Personer fra Frogn kommune', 'Kategori:Vasaordenen'] | Søren Angell Parr (født 14. februar 1815 i Drøbak, død 27. februar 1903 i Christiania) var en norsk skipsreder og forretningsmann som var blant de første som eksporterte isblokker laget på innsjøene rundt Oslofjorden til England og kontinentet.
Han var sønn av skipsreder Henry Parr (1772–1859) og Ragna Gedde. Faren var av Parr (slekt) og hadde kommet fra Yorkshire til Drøbak omkring 1809, i likhet med flere av søsknene. Søren ble først skipper tjueto år gammel på en av farens skuter «Wilhelm Fredrik», en brigg som Søren også etterhvert overtok (sank 1859). Også storebroren Hans Henry Parr (1811–1891) hadde skuter og drev med eksport av trelast til England.
Brødrene ble kjent med hvordan man eksporterte blokker av is fra østkysten av USA til England, og sendte selv sin først skipslasten med is til England i 1849. Rundt 1850 kjøpte han sin egen skute, en bark som het «Prosperitas» og anskaffet seg også eiendommer der han anla «Villa Parr». Han ble i 1864 omtalt som «iskonge» og landets største eksportør av is. Søren Parr og broren flyttet til Christiania i 1867.
Fra 1880 eksporterte de også is til USA, og sporadisk til Frankrike og Tyskland. Iseksporten gikk godt frem til slutten av 1800-tallet. Han eide også på det meste fjorten skuter og hadde andeler i flere, og hadde fire store lagerbygninger på det som ble hetende Parrstranda i Drøbak. Bortsett fra trelast var iseksporten en av byens store sysselsettinger.
Søren var gift med Hannah Jørgensen (1825–1897). Dattera Lucy Parr (1853–1937) ble kammerherrinne og gift med kammerherre Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921) av den rike Egeberg (slekt fra Sjælland) som holdt til i Christiania. Datteren Hannah Parr (1860–1930) ble komponist og i 1883 gift med Herman Leopold Løvenskiold (1859–1922), eier av Fossum Jernverk av Løvenskiold-slekten som også frem til avskaffelsen etter unionsoppløsningen i 1905 var kammerherre. Søren sitt skip «Hannah Parr» er oppkalt etter henne; det klarte såvidt å berge seg inn til Limerick i 1868 under en storm underveis til Quebec med emigranter.
| Søren Angell Parr (født 14. februar 1815 i Drøbak, død 27. februar 1903 i Christiania) var en norsk skipsreder og forretningsmann som var blant de første som eksporterte isblokker laget på innsjøene rundt Oslofjorden til England og kontinentet.
Han var sønn av skipsreder Henry Parr (1772–1859) og Ragna Gedde. Faren var av Parr (slekt) og hadde kommet fra Yorkshire til Drøbak omkring 1809, i likhet med flere av søsknene. Søren ble først skipper tjueto år gammel på en av farens skuter «Wilhelm Fredrik», en brigg som Søren også etterhvert overtok (sank 1859). Også storebroren Hans Henry Parr (1811–1891) hadde skuter og drev med eksport av trelast til England.
Brødrene ble kjent med hvordan man eksporterte blokker av is fra østkysten av USA til England, og sendte selv sin først skipslasten med is til England i 1849. Rundt 1850 kjøpte han sin egen skute, en bark som het «Prosperitas» og anskaffet seg også eiendommer der han anla «Villa Parr». Han ble i 1864 omtalt som «iskonge» og landets største eksportør av is. Søren Parr og broren flyttet til Christiania i 1867.
Fra 1880 eksporterte de også is til USA, og sporadisk til Frankrike og Tyskland. Iseksporten gikk godt frem til slutten av 1800-tallet. Han eide også på det meste fjorten skuter og hadde andeler i flere, og hadde fire store lagerbygninger på det som ble hetende Parrstranda i Drøbak. Bortsett fra trelast var iseksporten en av byens store sysselsettinger.
Søren var gift med Hannah Jørgensen (1825–1897). Dattera Lucy Parr (1853–1937) ble kammerherrinne og gift med kammerherre Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921) av den rike Egeberg (slekt fra Sjælland) som holdt til i Christiania. Datteren Hannah Parr (1860–1930) ble komponist og i 1883 gift med Herman Leopold Løvenskiold (1859–1922), eier av Fossum Jernverk av Løvenskiold-slekten som også frem til avskaffelsen etter unionsoppløsningen i 1905 var kammerherre. Søren sitt skip «Hannah Parr» er oppkalt etter henne; det klarte såvidt å berge seg inn til Limerick i 1868 under en storm underveis til Quebec med emigranter.
== Referanser == | Søren Angell Parr (født 14. februar 1815 i Drøbak, død 27. | 194,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iasion | 2023-02-04 | Iasion | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Personer fra gresk mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Iasion (gresk: Ἰασίων; eller stavet Eetion (Ἠετίων) muligens i betydningen «åkervindel») var i henhold til gresk mytologi en halvgud og en jordbrukshelt. Han er vanligvis framstilt som sønn av nymfen Elektra (en av de sju døtrene til Atlas og Pleione og faren var ektemannen Korythos, men en av mytene forteller at hun ble tatt med vold av Zevs, og fødte deretter Dardanos, og avvikende myter har således også gjort Zevs til far til Iasion. Ytterligere et alternativt opphav er Zevs og Hemera. Etymologien til navnet Iasion er uklart, men kan være forbundet med det greske ordet for åkervindel, en hardfør plante som ble brukt til å bunte sammen innhøstet hvete.
| Iasion (gresk: Ἰασίων; eller stavet Eetion (Ἠετίων) muligens i betydningen «åkervindel») var i henhold til gresk mytologi en halvgud og en jordbrukshelt. Han er vanligvis framstilt som sønn av nymfen Elektra (en av de sju døtrene til Atlas og Pleione og faren var ektemannen Korythos, men en av mytene forteller at hun ble tatt med vold av Zevs, og fødte deretter Dardanos, og avvikende myter har således også gjort Zevs til far til Iasion. Ytterligere et alternativt opphav er Zevs og Hemera. Etymologien til navnet Iasion er uklart, men kan være forbundet med det greske ordet for åkervindel, en hardfør plante som ble brukt til å bunte sammen innhøstet hvete.
== I mysteriene ==
I mysteriene på Samothraki var Iasion om våren gemal for fruktbarhetsgudinnen Demeter. Med Demeter var han far til to tvillingsønner ved navn Plutos og Filomelos, og ytterligere en sønn ved navn Korybas.
Myten forteller at ved bryllupet til Kadmos og Harmonia ble Iasion lurt av sted av fra selskapet av Demeter. Gudinnen la seg ned på ryggen i nypløyd åker og Iasion i overført betydning pløyde og sådde sin sæd i henne. Da de senere kom tilbake til selskapet forsto Zevs hva som hadde skjedd, og i sjalusi drepte han Iasion med sin tordenstråle. En del versjoner av myten konkluderer med at Iasion og kulturhelten Triptolemos, deretter ble de til stjernebildet Tvillingene.
Iasion er kanskje likestilt med Attis, den døende gemalen til den frygiske gudinnen Kybele, og Karmanor, en kretisk halvgud knyttet til innhøstingen, og Demeters gemal på øya Kreta. Dikteren Hesiod synes å se på de to som en og den samme ved at han plasserer Iasion nettopp på Kreta.
== Referanser == | Iasion (gresk: Ἰασίων; eller stavet Eetion (Ἠετίων) muligens i betydningen «åkervindel») «Iasion», Project Theoi var i henhold til gresk mytologi en halvgud og en jordbrukshelt. Han er vanligvis framstilt som sønn av nymfen Elektra (en av de sju døtrene til Atlas og Pleione og faren var ektemannen Korythos, men en av mytene forteller at hun ble tatt med vold av Zevs, og fødte deretter Dardanos, og avvikende myter har således også gjort Zevs til far til Iasion. | 194,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asterix | 2023-02-04 | Asterix | ['Kategori:Animerte figurer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Asterix', 'Kategori:Tegneseriefigurer'] | For potetsorten, se Asterix (potet).Asterix (fransk originaltittel: Astérix) er en fransk humoristisk tegneserie og også navnet på hovedpersonen i serien. Serien ble skapt i 1959 av manusforfatteren René Goscinny (1926–1977) og tegneren Albert Uderzo (1927–2020). Serien handler om beboerne i en landsby i Gallia i antikken og deres kamp mot romerske okkupanter. Hovedfiguren Asterix, en liten mann med gul bart og vingehjelm, og følgesvennen Obelix, en tjukk kar med kjempekrefter, ble svært populære i løpet av 1976- og 70-tallet. Da Goscinny plutselig døde i 1977, fortsatte Uderzo på egen hånd med både tegninger og tekst frem til han pensjonerte seg i 2011. Deretter overtok Jean-Yves Ferri på manus og Didier Conrad på tegninger. Per 2021 er det blitt utgitt 39 tegneseriealbum som er oversatt til nesten 90 språk eller dialekter. I tillegg har det kommet en mengde merchandise-produkter med figurene fra serien, blitt laget en rekke kinofilmer, både animerte og med virkelige skuespillere, og blitt bygd en egen forlystelsespark, Parc Astérix, nord for Paris.
| For potetsorten, se Asterix (potet).Asterix (fransk originaltittel: Astérix) er en fransk humoristisk tegneserie og også navnet på hovedpersonen i serien. Serien ble skapt i 1959 av manusforfatteren René Goscinny (1926–1977) og tegneren Albert Uderzo (1927–2020). Serien handler om beboerne i en landsby i Gallia i antikken og deres kamp mot romerske okkupanter. Hovedfiguren Asterix, en liten mann med gul bart og vingehjelm, og følgesvennen Obelix, en tjukk kar med kjempekrefter, ble svært populære i løpet av 1976- og 70-tallet. Da Goscinny plutselig døde i 1977, fortsatte Uderzo på egen hånd med både tegninger og tekst frem til han pensjonerte seg i 2011. Deretter overtok Jean-Yves Ferri på manus og Didier Conrad på tegninger. Per 2021 er det blitt utgitt 39 tegneseriealbum som er oversatt til nesten 90 språk eller dialekter. I tillegg har det kommet en mengde merchandise-produkter med figurene fra serien, blitt laget en rekke kinofilmer, både animerte og med virkelige skuespillere, og blitt bygd en egen forlystelsespark, Parc Astérix, nord for Paris.
== Handling ==
Fortellingene utspiller seg omkring år 50 f.Kr. etter at Romerriket har foretatt store erobringer, og handler om innbyggerne i en gallisk landsby i Aremorica (dagens Bretagne). De kan ved hjelp av styrkedråpene, en magisk trylledrikk som gir dem overmenneskelig styrke, motstå den romerske overmakten ved å gå løs på romerske soldater med bare nevene.
Den viktigste hovedpersonen er den kortvokste, smarte Asterix. Obelix er Asterix' faste følgesvenn på eventyrene i og utenfor landsbyen. Han er stor og sterk (han falt i styrkedråpegryta som liten, så de har permanent effekt på ham), men ikke spesielt intelligent. Idéfix er den lille, ganske intelligente hunden til Obelix. Andre viktige hovedpersoner er Miraculix, trollmannen som lager styrkedråpene, Trubadurix, sangeren som ofte skaper misnøye, og Majestix, landsbyens høvding.
Gallerne opplever mange forskjellige eventyr hvor de blant annet reiser til fremmede land. Slåsskamper mot romerne og enkelte andre fiender er en viktig foreteelse. En annen vanlig ingrediens i fortellingene er noen sjørøvere de ofte møter på og kommer i klammeri med, noe som gjerne ender med at sjørøverne senker sin egen skute.
== Bakgrunn og utvikling ==
Uderzo ønsket først å tegne en stor og kraftig mann, men Goscinny så for seg en liten og spinkel person. Slik ble Asterix til, og navnet Asterix er en lek med ordet asterisk («(liten) stjerne», «*»). Obelix ble hans nære venn, som er stor og sterk, men heller dum, og hans navn har sammenheng med obelisk. Hunden Idéfix kom inn først i fortellingen Asterix – Gallia rundt. Sjørøverne var opprinnelig en karikatur av noen sjørøvere i en annen fransk tegneserie.
Asterix, Obelix og Idéfix har de samme navnene på de fleste språk, men navnene på de fleste av de andre personene varierer. De franske navnene på høvdingen og sangeren er henholdsvis Abracourcix og Assurancetourix, som er morsomme påfunn av Goscinny.
Tegneserien ble publisert første gang i det franske seriemagasinet Pilote 29. oktober 1959. Da skaperne fikk problemer i 1960, arbeidet de med andre serier. Fra 1968 konsentrerte imidlertid Uderzo seg utelukkende om Asterix. Etter Goscinnys død har Uderzo fortsatt å lage historier hvor han både har skrevet og tegnet. Han grunnla også Editions Albert René, som han driver sammen med sin datter Sylvie.
I Norge debuterte Asterix i tegneseriebladet Tempo i 1969.
Den siste fortellingen som ble skrevet av Goscinny var Styrkeprøven – han døde mens den var under produksjon. Hvordan Obelix falt oppi trollmannens gryte da han var liten var en fortelling som ble skrevet av Goscinny, men som først ble produsert etter hans død. Den teller ikke med blant albumene, men er utgitt i et eget hefte ved siden av.
Asterix og Latraviata kom ut som det 31. albumet i 2001. I 2003 kom Gallisk skolestart ut, som består av flere kortere historier og vitsetegninger. Noen var laget ennå mens Goscinny levde. Flere av disse er ikke vanlige fortellinger, men snarere parodier. I 2005 kom Det store himmelfallet ut, en fortelling som vakte mange reaksjoner blant leserne.
I 2009 ble enda et album utgitt; Asterix og Obelix fyller år – Gullboken.I 2013 kom albumet Asterix hos pikterne. Denne historien var skrevet av Jean-Yves Ferri og tegnet av Didier Conrad. Disse to sto også bak albumet Cæsars papyrus som kom ut i 2015.
== Figurer ==
Asterix er den lille, fornuftige og sterke helten som stort sett holder hodet kaldt og løser landsbyens problemer med listighet og kløkt. Han har blondt hår og bart og bruker en hjelm med vinger og bærer ofte sverd og en flaske med styrkedråper i beltet.
Obelix falt oppi ei gryte med trylledrikk da han var liten, og er derfor råsterk for alltid. Hvis noen kommer ut for en vanskelig situasjon er han alltid der, selv om det ofte er han selv som skapte situasjonen. Han er stor og ganske tykk. Han har rødt hår med to fletter foran og rød bart. Han går som regel med bar overkropp, og hjelmen hans er liten med to små horn på. Bortsett fra styrken og kampviljen er Obelix helt motsatt av Asterix, han er ikke spesielt smart, ganske følsom, furtete og naiv. Obelix har mange hobbyer; han elsker villsvin, jakt, slåss mot romere, hogge og kaste bautasteiner, stable romerske hjelmer og leke med sin lille hund Idefix. Han har også et godt øye til damene. På mange bilder av Obelix kan man se ham bære på en bautastein.
Idéfix er hunden til Obelix. Etter sigende verdens første økologiske hund, med en forkjærlighet for trær.
Miraculix (fransk: Panoramix) Er gallernes aktverdige prest, trollmann og apoteker. Han er en av druidene. Han er ofte opptatt med å lage trolldomsdrikker. Av særlig betydning er styrkedråpene som gir dem som drikker en enorm fysisk styrke.
Trubadurix (fransk: Assurancetourix. Betydning: «assurance tous risques», fullskadeforsikring for biler) Er en hyggelig trubadur og lyrespiller som blir mislikt kun når han synger. Hans forferdelige sang kan få det til å begynne å regne. Når det er fest blir han ofte bundet for at han ikke skal være til plage.
Majestix (fransk: Abraracourcix. Betydning: «à bras raccoursis»; uttrykket «tomber à bras raccourcis sur quelqu'un» betyr «å gå på/ slå til noen kraftig») Er høvdingen i landsbyen. Han er stor og ganske tykk. Han går med sverd og en hjelm med noen fjær på hver side. Han er høyt avholdt (og bokstavelig talt «oppholdt») av sine undersåtter. To menn bærer ham ofte rundt på et skjold. Han er glad i å spise, feste og slåss.
Godemine (fransk: Bonemine. Betydning: uttrykket «avoir bonne mine» betyr «se godt (frisk) ut») Er høvdingens kone. Hun er flink til å lage mat og elsker sin mann, selv om hun ofte skjuler det med sitt forferdelige sinne når hun er i krangel med ham.
Senilix (fransk: Agecanonix. Betydning: «âge canonique», respektabel alder) Er landsbyens eldste. Han er kortvokst og går med en stokk. Han er skeptisk til alt fremmed, har en ung og vakker kone (Fru Senilix, under), og snakker ofte om hvor mye bedre alt var før (ifølge Olympisk mester! er han 100 år).
Fru Senilix (fransk: Madame Agecanonix) Er den rødhårede kona til Senilix, og elsker ham høyt på tross av den store aldersforskjellen. Hun arbeider i landsbyens klesbutikk, og tar imot alleslags Gallo-Romerske klær. Mens Asterix tar seg av det økonomiske og Obelix det tunge, tar hun seg av reklamedekoreringen i butikkvinduene (noe hun mener hun er skapt for). Hun er også blant landsbyens vakreste og mest attraktive kvinner.
Armamix (fransk: Cétautomatix. Betydning: «C'est automatique», det er automatisk) Er smeden i landsbyen og en ganske høy og kraftig mann. Har går ofte rundt med en hammer. Det er gjerne han som sørger for å stoppe Trubadurix når han skal til å synge, ikke uten et visst velbehag. Hammeren kommer ofte til sin nytte da og ellers når han slåss. Han har en sønn med rødt hår og en datter med blondt hår.
Fru Armamix er ganske liten og tynn. Hun har sterke meninger og kan av og til kontrollere sin ektemann.
Hermetix (fransk: Ordralfabétix. Betydning: Alfabetisk orden) Er fiskehandler. Siden han insisterer på å bruke de beste grossistene fra Lutetia (Paris) istedenfor å fiske i havet rett utenfor landsbyen, får fisken en «spesiell» odør, noe som ofte leder til hissig meningsutveksling og påfølgende slagsmål blant landsbyens innbyggere. Ofte er han i krangel med Armamix, og de to går løs på hverandre med hammer og fisker. Han har to sønner, en med rødt hår og en med blondt hår.
Remouladine (fransk: Iélosubmarine. Henspiller på The Beatles' sang «Yellow Submarine») er gift med Hermetix og hjelper ham ofte med å finne frem fisker når han skal slåss.
Lillefix (fransk: Falbala) Er gift med Tragicomix og datter av en mann i landsbyen. Hun bor med sin ektemann i Condate. Obelix viste henne en gang stor interesse.
Tragicomix (fransk: Tragicomix) Er en kjekk og ung muskuløs kriger, alle jenters drøm, gift med Lillefix.
Sjørøverne er en gruppe pirater som reiser rundt på havet. Kapteinen (Rødskjegg) har rødt hår og skjegg, og mannskapet består også blant annet av en kortvokst mann med treben og stokk (Trippelbein) og en afrikaner (Baba) som holder utkikk fra masten.
Julius Cæsar (100 – 44 før vår tidsregning), er Romerrikets hersker, og lederen for gallernes forhatte fiender.
== Seriealbum ==
Utgitte album i norsk kronologisk rekkefølge. Nummereringen av de norske albumene faller sammen med de franske fra og med album nummer 13. Egmont Serieforlaget AS har samlet alle seriene frem til nr. 33 i bokserien Asterix samlede verk, som ble gitt ut i Norge fra 2001 med et siste bind (nr. 13) utkommet i 2006. Serien er også utgitt i Tegneseriebokklubben som ble startet av Hjemmet. Etter Tegneseriebokklubben ble nedlagt ble serien en del av Seriesamlerklubben, en abonnementssamling av humortegneserier startet i 1986 av Semic og videreført av Egmont fra 1997.
Etter verk 33 er serien fortsatt med nye tegnere.
== Andre utgivelser ==
I tillegg til disse albumene er det gitt ut flere julehefter inneholdende en del av de korte historiene fra Gallisk skolestart. Noen av historiene i Gallisk skolestart ble skrevet ennå mens Goscinny levde, og noen er skrevet av Uderzo alene.
Det er også utgitt filmalbum - Asterix inntar Rom som var en billedbok med nye tegninger og tekst. Asterix og Cæsars overraskelse, Operasjon Bautastein, Asterix erobrer Amerika (ikke utgitt på norsk), Asterix og vikingene (ikke utgitt på norsk), Asterix i Olympiaden (ikke utgitt på norsk), Asterix og Obelix hos britene (ikke utgitt på norsk) og Asterix: Byplanleggeren (ikke utgitt på norsk) som var billedbøker med samme navn, med tekst og bilder fra filmen. En tegneserie basert på filmen Asterix inntar Rom - De tolv prøvene - gikk som biserie i Fantomet nr. 1 og 2 1985. Historien ble presentert i farger, selv om bladet for øvrig var svart-hvitt. Tegningene er av Albert Uderzos bror Marcel Uderzo.
Historien Hvordan Obelix falt oppi trollmannens gryte da han var liten er også utgitt som eget album (1989), men ikke nummerert i albumserien. Fortellingen er inkludert i Egmonts Asterix samlede verk, i motsetning til de albumene som er basert på filmer. Den er også utgitt som juleheftet i 2013.
Ellers er bøkene Hvor i all verden er Asterix, Hvor i all verden er Miraculix og Hvor i all verden er Idefix med store plansjer hvor Asterx er gjemt et eller annet sted i bildet etter mal av Hvor er Willy utgitt på norsk. Det samme er en praktbok med Uderzos skisser til Asterix og Latraviata, Asterix og Latraviata – Et album blir til.
I 2007 kom samlingen Astérix og vennene hans ut i anledning Uderzos 80-årsdag. Denne inneholder noen korte historier laget av andre tegneserieskapere enn Uderzo. Den inneholder også et forord av hans datter Sylvie.
Asterix har også blitt parodiert i tegneserien Isterix og Pyton.
== Filmer ==
1967 – Asterix og de tapre gallerne (Astérix le Gaulois) (Tegnefilm)
1968 – Asterix og Kleopatra (Astérix et Cléopâtre) (Tegnefilm)
1976 – Asterix inntar Rom (Les douze travaux d'Astérix) (Tegnefilm)
1985 – Asterix og Cæsars overraskelse (Astérix et la surprise de César) (Tegnefilm)
1986 – Asterix hos britene (Astérix chez les Bretons) (Tegnefilm)
1989 – Asterix og operasjon bautastein (Astérix et le coup du menhir) (Tegnefilm)
1994 – Asterix erobrer Amerika (På tysk: Asterix in America) (Tegnefilm; produsert i Tyskland)
1999 – Asterix og Obelix møter Cæsar (Astérix et Obélix contre César) (Spillefilm)
2002 – Asterix & Obelix: Oppdrag Kleopatra (Astérix & Obélix: Mission Cléopâtre) (Spillefilm)
2006 – Asterix og vikingene (Astérix et les Vikings) (Tegnefilm)
2008 – Asterix og de olympiske leker (Astérix aux jeux olympiques) (Spillefilm)
2012 – Asterix og Obelix hos britene (Astérix & Obelix: Au service de sa Majesté) (Spillefilm)
2014 – Asterix: Byplanleggeren (Astérix: Le Domaine des dieux) (Tegnefilm)
2018 - Asterix: Trylledrikkens hemmelighet (Asterix: Le Secret de la potion magique) (Tegnefilm)
== Videospill ==
Asterix (Atari 2600, 1983)
Obelix (Atari 2600, 1983)
Asterix (Sega Master System, NES, SNES, Game Boy, 1991–93)
Asterix and the Secret Mission (Sega Master System, Sega Game Gear, 1993)
Asterix and the Great Rescue (Sega Mega Drive, Sega Master System, Sega Game Gear, 1993)
Asterix and the Power of the Gods (Sega Mega Drive, 1995)
Asterix: Caesar's Challenge (PC, CD-i, 1995)
Asterix and Obelix (PC, SNES, Game Boy, Game Boy Color, 1995)
Asterix the Gallic War (PC, PlayStation, 1999)
Asterix and Obelix Take on Caesar (PlayStation, Game Boy Color, PC, 2000)
Asterix: Search For Dogmatix (Game Boy Color, 2000)
Asterix Mega Madness (PlayStation, PC, 2001)
Asterix and Obelix: Bash Them All (Game Boy Advance, 2002)
Asterix and Obelix XXL (PC (og Steam), Game Boy Advance, PlayStation 2, GameCube, 2004, nyutgitt 2020 for Xbox One, PlayStation 4, Nintendo Switch)
Asterix and Obelix XXL 2: Mission Las Vegum (PC (og Steam), PlayStation 2, 2006, nyutgitt 2018 for Xbox One, Playstation 4, Nintendo Switch)
Asterix and Obelix XXL 2: Mission: Wifix (Nintendo DS, PlayStation Portable, 2006)
Asterix at the Olympic Games (PC, Nintendo DS, PlayStation 2, Wii, Xbox 360, 2008)
Asterix Brain Trainer (Nintendo DS, 2008)
Asterix: These Romans are Crazy! (Nintendo DS, 2009)
Asterix: The Mansion of the Gods (Nintendo 3DS, 2014)
Asterix and Obelix XXL 3: The Crystal Menhir (PC (Steam), Xbox One, PlayStation 4, Nintendo Switch, 2019)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(de) Offisielt nettsted
(es) Offisielt nettsted
(nl) Offisielt nettsted
(pt) Offisielt nettsted
(en) Astérix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Asterix around the World
Park Asterix utenfor Paris | Asterix er en potetsort. Den kommer fra Nederland og ble godkjent i Norge i 1998. | 194,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qazvin | 2023-02-04 | Qazvin | ['Kategori:36°N', 'Kategori:50°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Iran', 'Kategori:Provinsen Qazvin', 'Kategori:Sider med kart'] | Qazvin (alternativt Ghazvin, eldre kilder Kazvin, persisk قزوين) er en by nord i Iran. Den er administrativ hovedstad for provinsen Qazvin og hadde 381 598 innbyggere ved folketellingen i 2011.Qazvin var hovedstad i Det persiske rike på 1500-tallet, tidlig under safavidedynastiet. Byen, som i vest i blant ble kalt Kasvin, Casbin, Kasbin og lignende, har gitt navn til Kaspihavet.
| Qazvin (alternativt Ghazvin, eldre kilder Kazvin, persisk قزوين) er en by nord i Iran. Den er administrativ hovedstad for provinsen Qazvin og hadde 381 598 innbyggere ved folketellingen i 2011.Qazvin var hovedstad i Det persiske rike på 1500-tallet, tidlig under safavidedynastiet. Byen, som i vest i blant ble kalt Kasvin, Casbin, Kasbin og lignende, har gitt navn til Kaspihavet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Qazvin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Qazvin (alternativt Ghazvin, eldre kilder Kazvin, persisk قزوين) er en by nord i Iran. Den er administrativ hovedstad for provinsen Qazvin og hadde 381 598 innbyggere ved folketellingen i 2011. | 194,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Megreler | 2023-02-04 | Megreler | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etniske grupper i Georgia', 'Kategori:Kaukasus'] | Megreler, eller mingreler (mingrelsk: მარგალეფი, Margalepi) er en subetnisk gruppe (under den georgiske) som taler megrelsk, bosatt fremst i den historiske region Megrelia i Georgia. De finnes imidlertid også i Abkhasia og Tbilisi. Mange megreler taler både megrelsk og georgisk. Tradisjonelt er de ortodokse kristne.
Lavrentij Berija og Zviad Gamsakhurdia, Georgias president 1991-1992, var megreler.
| Megreler, eller mingreler (mingrelsk: მარგალეფი, Margalepi) er en subetnisk gruppe (under den georgiske) som taler megrelsk, bosatt fremst i den historiske region Megrelia i Georgia. De finnes imidlertid også i Abkhasia og Tbilisi. Mange megreler taler både megrelsk og georgisk. Tradisjonelt er de ortodokse kristne.
Lavrentij Berija og Zviad Gamsakhurdia, Georgias president 1991-1992, var megreler.
== Eksterne lenker ==
(en) Mingrelians – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Megreler, eller mingreler (mingrelsk: მარგალეფი, Margalepi) er en subetnisk gruppe (under den georgiske) som taler megrelsk, bosatt fremst i den historiske region Megrelia i Georgia. De finnes imidlertid også i Abkhasia og Tbilisi. | 194,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABBaronen%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Baronen» | ['Kategori:Pekere'] | MS «Baronen» kan vise til:
MS «Baronen» (1994), katamaran bygget 1994, søsterskip til M/S «Baronessa», gikk i passasjertrafikk for HSD Sjø mellom Bergen og Sunnhordland.
MS «Baronen» (2009), tidligere MS «Tidebaronen», katamaran bygget i 2009, går i rutetrafikk for Norled i Oslofjorden. | MS «Baronen» kan vise til:
MS «Baronen» (1994), katamaran bygget 1994, søsterskip til M/S «Baronessa», gikk i passasjertrafikk for HSD Sjø mellom Bergen og Sunnhordland.
MS «Baronen» (2009), tidligere MS «Tidebaronen», katamaran bygget i 2009, går i rutetrafikk for Norled i Oslofjorden. | MS «Baronen» kan vise til: | 194,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vegard_Kolbj%C3%B8rnsrud | 2023-02-04 | Vegard Kolbjørnsrud | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske økonomer', 'Kategori:Personer fra Vestby kommune'] | Vegard Kolbjørnsrud (født 30. desember 1973 i Lørenskog) er en norsk forsker og konsulent. Han er Ph.D. i strategi fra Handelshøyskolen BI 2014.
| Vegard Kolbjørnsrud (født 30. desember 1973 i Lørenskog) er en norsk forsker og konsulent. Han er Ph.D. i strategi fra Handelshøyskolen BI 2014.
== Publikasjoner ==
Kolbjørnsrud, Vegard; Kvålshaugen, Ragnhild & Sannes, Ragnvald (2020) Strategiske gevinster ved robotisering i bygg- og anleggsnæringen. Praktisk økonomi & finans, 36(1), s. 18- 32. Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2871-2020-01-04
Kolbjørnsrud, Vegard (2018) Collaborative organizational forms: on communities, crowds, and new hybrids.Journal of Organization Design, 7(11), s. 1- 21. Doi: 10.1186/s41469-018-0036-3
Andersen, Espen; Johnson, John Chandler, Kolbjørnsrud, Vegard & Sannes, Ragnvald (2018). The data-driven organization: Intelligence at SCALE. Sasson, Amir (red.). At the Forefront, Looking Ahead: Research-Based Answers to Contemporary Uncertainties of Management
Kolbjørnsrud, Vegard (2017). Kunstig intelligens og lederens nye jobb. Magma - Tidsskrift for økonomi og ledelse, 2017(6), s. 33- 42.
Kolbjørnsrud, Vegard (2017). Agency problems and governance mechanisms in collaborative communities. Strategic Organization (SO), 15(2), s. 141- 173. Doi: 10.1177/1476127016653727
Kolbjørnsrud, Vegard; Amico, Richard & Thomas, Robert J. (2017). Partnering with Al: How organizations can win over skeptical managers. Strategy & Leadership, 45(1), s. 37- 43. Doi: 10.1108/SL-12-2016-0085
Kolbjørnsrud, Vegard; Amico, Richard & Thomas, Robert J. (2016). How Artificial Intelligence Will Redefine Management. Harvard Business Review
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Vegard Kolbjørnsrud i BIBSYS | Vegard Kolbjørnsrud (født 30. desember 1973 i Lørenskog) er en norsk forsker og konsulent. | 194,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frigidarium | 2023-02-04 | Frigidarium | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk', 'Kategori:Romersk arkitektur', 'Kategori:Romerske bad', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Frigidarium (fra latin: frigidus, «kald», «kjølig») var kaldbadrommet i en romersk badeanlegg. Frigidarium ble brukt etter bad i caldarium og i tepidarium, eventuelt i laconium eller sudatorium.
Man steg inn i det etter bad i caldarium og tepidarium, som hadde som effekt å åpne hudens porer. Det kalde vannet ville lukke porene. Det kunne dreie seg om en liten dam med kaldt vann, eller noen ganger et stort kaldt svømmebasseng (skjønt dfette, til forskjell fra piscina natatoria, var vanligvis overdekket). Vannet kunne også holdes kaldt ved hjelp av snø.
Frigidariet var vanligvis plassert på nordsiden av badene. De største eksempler på frigidarier var begge i Roma: Det i Caracallas termer, der det ligger rett innenfor inngangen og måler 58 x 24 m, og det i Diokletians termer, dekket av et krysshvelv. Noen, som de i Pompeii og Herculanum, hadde sirkulær plan.
| Frigidarium (fra latin: frigidus, «kald», «kjølig») var kaldbadrommet i en romersk badeanlegg. Frigidarium ble brukt etter bad i caldarium og i tepidarium, eventuelt i laconium eller sudatorium.
Man steg inn i det etter bad i caldarium og tepidarium, som hadde som effekt å åpne hudens porer. Det kalde vannet ville lukke porene. Det kunne dreie seg om en liten dam med kaldt vann, eller noen ganger et stort kaldt svømmebasseng (skjønt dfette, til forskjell fra piscina natatoria, var vanligvis overdekket). Vannet kunne også holdes kaldt ved hjelp av snø.
Frigidariet var vanligvis plassert på nordsiden av badene. De største eksempler på frigidarier var begge i Roma: Det i Caracallas termer, der det ligger rett innenfor inngangen og måler 58 x 24 m, og det i Diokletians termer, dekket av et krysshvelv. Noen, som de i Pompeii og Herculanum, hadde sirkulær plan.
== Litteratur ==
Erika Brödner: Die römischen Thermen und das antike Badewesen. Eine kulturhistorische Betrachtung. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1983, ISBN 3-534-08783-6
M. Pitts: «Roman pool may be for early Christian baptism». British Archaeology 91: 8 (2006)
== Eksterne lenker ==
(en) Frigidaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Baths of the Forum | thumb|Termene i [[Herculanum, F = Frigidarium]] | 194,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Algernon_Parsons | 2023-02-04 | Charles Algernon Parsons | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Britiske forretningsfolk', 'Kategori:Britiske ingeniører', 'Kategori:Britiske oppfinnere', 'Kategori:Dampturbiner', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Copleymedaljen', 'Kategori:Order of Merit', 'Kategori:Order of the Bath', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Personer fra Tyne and Wear', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Turbiner'] | Charles Algernon Parsons (født 13. juni 1854 i London i England, død 11. februar 1931 i Kingston i Jamaica) var en britisk ingeniør, best kjent for sin oppfinnelse av dampturbinen bygget på reaksjonsprinsippet. Han arbeidet som konstruktør av generatorer og turbiner for kraftproduksjon og generelt innenfor elektroteknikk. Videre hadde han stor innflytelse innenfor teknologi for marinen, han utviklet også optisk utstyr for søkelys og teleskoper. Han stod bak opprettelsen av C. A. Parsons and Company som produserte turbiner for både industri og skip. En rekke av datidens mest avanserte skip ble utstyrt med turbiner fra denne fabrikken, blant annet «Titanic».
| Charles Algernon Parsons (født 13. juni 1854 i London i England, død 11. februar 1931 i Kingston i Jamaica) var en britisk ingeniør, best kjent for sin oppfinnelse av dampturbinen bygget på reaksjonsprinsippet. Han arbeidet som konstruktør av generatorer og turbiner for kraftproduksjon og generelt innenfor elektroteknikk. Videre hadde han stor innflytelse innenfor teknologi for marinen, han utviklet også optisk utstyr for søkelys og teleskoper. Han stod bak opprettelsen av C. A. Parsons and Company som produserte turbiner for både industri og skip. En rekke av datidens mest avanserte skip ble utstyrt med turbiner fra denne fabrikken, blant annet «Titanic».
== Oppvekst og utdanning ==
Parsons ble født i London som den yngste sønnen til den kjente astronomen William Parsons. Familien er en anglo-irsk adelig familie av forskere og ingeniører. Familiens hjemsted er Birr Castle i Offaly i Irland. Byen Birr ble tidligere kalt Parsonstown etter familien Parsons.
Parsons og hans tre brødre fikk hjemmeundervisning med privatlærere, som alle var godt utdannet innenfor realfag, og fungerte også som assistenter til Parsons' far i hans arbeid med astronomi. En av dem fikk senere tittelen «Astronomer Royal of Irland». Parsons studerte senere matematikk på Trinity College i Dublin og St John's College i Cambridge, og ble uteksaminert fra sistnevnte i 1877 med en «first-class honours degree».
== Arbeid og virke ==
=== Skipsbygging ===
Han fikk sin første stilling hos ingeniørfirmaet Armstrong Whitworth i Newcastle som lærling, en uvanlig start for en sønn av en jarl. Senere fikk han arbeid hos Kitson and Company i Leeds der han arbeidet med rakettdrevne torpedoer. I 1884 startet han hos Clarke, Chapman og Co. som produserte skipsmotorer utenfor Newcastle. Her ble han leder for elektroavdelingen. Han utviklet en dampturbin der i 1884 som ble brukt til å drive en elektrisk generator som han også konstruerte. Parsons turbin gjorde det mulig å produsere store mengder billig elektrisitet, og med dette skjedde en revolusjon innenfor skipsbygging.
=== Utvikling av dampturbinen ===
Den beste dampturbin på den tiden var oppfunnet av svensken Gustaf de Laval, var en impulsturbin som utsetter konstruksjonen for store sentrifugalkrefter. Dette satte begrensninger for ytelsen for turbinen på grunn de svakheter som stålmaterialer hadde på denne tiden. Parsons forklarte at hans innsikt i skaleringsproblemet førte til et gjennombrudd med hans totrinns dampturbin i 1884. Dette forklarte han i sin Rede Lecture (en spesiell forelesning som holdes ved University of Cambridge) i 1911:
«Det virket for meg som at moderate overflatehastigheter og rotasjonshastigheter var avgjørende for at en turbin skulle kunne bli en praktisk anvendbar kraftkilde. Jeg bestemte meg derfor for å splitte opp trykkfallet i dampen i små fraksjoner av ekspansjon gjennom en stort antall turbiner i serie, slik at hastigheten til dampen ikke noe sted blir stor...jeg var også engstelig for å unngå den kjente skjærevirkning på metallet av damp med høy hastighet.»
=== Egen virksomhet ===
I 1889 grunnla han C. A. Parsons and Company i Newcastle for å produsere turbogeneratorer, og det samme året etablerte han også Newcastle and District Electric Lighting Company. I 1890 åpnet dette kraftselskapet Forth Banks Power Station, den første kraftstasjonen i verden som produserte elektrisitet ved hjelp av dampturbiner. Selv om hans første turbin hadde en virkningsgrad på bare 1,6 % og hadde en ytelse på 7,5 kW, skjedde raske forbedringer de neste årene. Hans første dampturbin som kunne levere en hel MW ble satt i drift i 1899 for et kraftverk i Elberfeld i Tyskland.Parsons var interessert i marinefartøyer og grunnla Parsons Marine Steam Turbine Company i Newcastle. Hans berømte turbindrevet yacht «Turbinia» ble demonstrert på dronning Victorias Diamond Jubilee-flåteoppvisning i Portsmouth. Her ble det store potensialet for den nye teknologien demonstrert i 26. juni 1897. «Turbinia» oppnådde en hastighet på hele 34 knop. De raskeste av de britiske marineskip på denne tiden oppnådde 27 knop. En del av forbedring av farten skyldtes den slanke skroget til «Turbinia».
De neste to årene ble destroyerne HMS «Viper» og HMS «Cobra» bygget med Parsons' turbiner. Disse ble snart etterfulgt av det første turbindrevet passasjerskip, TS «king Edward» i 1901, de første turbindrevne transatlantiske skip RMS «Victorian» og RMS «Virginian» i 1905 og det første turbindrevet slagskip, HMS «Dreadnought» i 1906, som alle ble drevet av Parsons' dampturbiner. I dag ligger «Turbinia» i et spesialbygget galleriet på Discovery Museum i Newcastle.
=== Priser og utmerkelser ===
Parsons ble valgt til Fellow of the Royal Society i juni 1898 og fikk Rumfordmedaljen i 1902, senere Copleymedaljen i 1928 og hadde sitt Bakerian-foredrag i 1918. Han var president i British Science Association i årene 1916-1919. Han ble slått til ridder i 1911 og i 1927 ble han medlem av Order of Merit.
== Bortgang og ettermæle ==
Parsons døde den 11. februar 1931 om bord på dampskipet SS «Duchess of Richmond» mens han var er på et cruise med sin kone. Minnegudstjeneste ble holdt for ham i Westminster Abbey den 3. mars 1931.
Parsons selskap eksisterer fremdeles i Heaton i Newcastle, og er nå en del av Siemens (Siemens Parsons). I 1925 kjøpte Charles Parsons Grubb Telescope Company og omdøpt det til Grubb Parsons. Dette selskapet eksisterte i Newcastle-området fram til 1985.
Parsons var også kjent for å ha oppfunnet den såkalte auxetophone som var en grammofon drevet med trykkluft.Parsons barndomshjem på Birr Castle i Irland huser i dag et museum som detaljert viser Parsons-familiens bidrag innenfor forskjellige felt av vitenskap og teknologi. En del av museet er viet til Charles Parsons oppfinnelser for marinen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
E-book: "The Steam Turbine and Other Inventions of Sir Charles Parsons"
Synthetic HPHT Diamond by Sir Charles Parsons Arkivert 20. august 2014 hos Wayback Machine.
The Steam Turbine (Rede Lecture, 1911)
W.G.S.Scaife, Taylor & Francis: "From Galaxies to Turbines : Science, Technology and the Parsons Family", 1999
Profile at Cambridge University
«Parsons and Turbinia». Arkivert fra originalen 10. oktober 2012. Arkivert 10. oktober 2012 hos Wayback Machine.
Sir Charles Parsons Symposium, excerpts from Transactions of the Newcomen Society | | dsted = Kingston, Jamaica | 194,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grimelands_skole | 2023-02-04 | Grimelands skole | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Opphør i 1950', 'Kategori:Skoler i Norge navngitt etter personer', 'Kategori:Tidligere private videregående skoler i Oslo', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1905'] | Grimelads skole var en såkalt studentfabrikk
Den lå i Løkkeveien 7 i Oslo og ble opprettet 1905 av Bertel Andreas Grimeland. Skolen opphørte rundt 1950. Bjørknes Privatskole kan nærmest sees på som en fortsettelse av Grimeland, idet Alice Bjørknes, som hadde vært inspektør ved Grimeland, etablerte sin egen skole da Grimeland avsluttet virksomheten.
| Grimelads skole var en såkalt studentfabrikk
Den lå i Løkkeveien 7 i Oslo og ble opprettet 1905 av Bertel Andreas Grimeland. Skolen opphørte rundt 1950. Bjørknes Privatskole kan nærmest sees på som en fortsettelse av Grimeland, idet Alice Bjørknes, som hadde vært inspektør ved Grimeland, etablerte sin egen skole da Grimeland avsluttet virksomheten.
== Grimeland-elever med artikkel på Wikipedia ==
Albert Nordengen
Jon O. Norbom
Birgit Gjernes
Hilmar Stigum | Grimelads skole var en såkalt studentfabrikk | 194,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_rugby_union_for_menn_2015 | 2023-02-04 | VM i rugby union for menn 2015 | ['Kategori:0°V', 'Kategori:1°V', 'Kategori:2°V', 'Kategori:3°V', 'Kategori:50°N', 'Kategori:51°N', 'Kategori:52°N', 'Kategori:53°N', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Storbritannia', 'Kategori:Rugby i 2015', 'Kategori:Rugby i Storbritannia', 'Kategori:Sport i England i 2015', 'Kategori:Sportsarrangementer i England', 'Kategori:VM i rugby union for menn'] | Verdensmesterskapet i rugby union 2015 er det åttende Verdensmesterskapet i rugby union, og ble arrangert i England fra 18. september til 31. oktober 2015. International Rugby Board kunngjorde dette på 28. juli 2009. De andre søkerlandene var Italia, Japan og Sør-Afrika.
Kampene ble spilt på 13 forskjellige arenaer både i England og Wales. Arenaene er: Twickenham Stadium (London), Wembley Stadium (London), Olympic Stadium (London), Millennium Stadium (Cardiff), Manchester City Stadium (Manchester), St James’ Park (Newcastle), Elland Road (Leeds), Leicester City Stadium (Leicester), Villa Park (Birmingham), Kingsholm Stadium (Gloucester), stadium MK (Milton Keynes), Brighton Community Stadium (Brighton) and Sandy Park (Exeter).
| Verdensmesterskapet i rugby union 2015 er det åttende Verdensmesterskapet i rugby union, og ble arrangert i England fra 18. september til 31. oktober 2015. International Rugby Board kunngjorde dette på 28. juli 2009. De andre søkerlandene var Italia, Japan og Sør-Afrika.
Kampene ble spilt på 13 forskjellige arenaer både i England og Wales. Arenaene er: Twickenham Stadium (London), Wembley Stadium (London), Olympic Stadium (London), Millennium Stadium (Cardiff), Manchester City Stadium (Manchester), St James’ Park (Newcastle), Elland Road (Leeds), Leicester City Stadium (Leicester), Villa Park (Birmingham), Kingsholm Stadium (Gloucester), stadium MK (Milton Keynes), Brighton Community Stadium (Brighton) and Sandy Park (Exeter).
== Arenaer ==
Kilde:
== Kvalifisering ==
12 lag kvalifiserte seg etter VM 2011; de som kom på de tre første plassene i gruppespillet (inkludert England som vertsnasjon)
New Zealand
England
Irland
Sør-Afrika
Frankrike
Argentina
Australia
Wales
Tonga
Skottland
Italia
SamoaSju plasser ble fylt etter kvalifiseringer.
Afrika: Namibia kvalifiserte seg.
13 lag deltok.
Amerika: Canada og USA kvalifiserte seg.
18 lag deltok.
Asia: Japan kvalifiserte seg.
17 lag deltok.
Europa: Georgia og Romania kvalifiserte seg.
31 lag deltok.
Oseania: Fiji tok den ene plassen.
5 lag deltok.Uruguay tok den siste plassen et sluttspill mellom fire land.
Semifinaler, august 2014:
Russland – Zimbabwe 23-15.
Uruguay – Hong Kong 28-3.
Finale, ble spilt i september og oktober 2014 over to kamper, en på hvert lags hjemmebane.
Russland – Uruguay 22–21.
Uruguay - Russland 36-27 (57-49 sammenlagt).
== Turneringssystem ==
Turneringen begynner med et gruppespill, hvor de 20 lagene er inndelt i fire grupper á fem lag. Innenfor hver gruppe møter alle lagene hverandre. De to lagene som scorer flest poeng i hver gruppe går videre til kvartfinaler. Herfra går vinnerne videre til semifinaler, og deretter til finalen, hvor vinneren blir mester. De to lagene som taper sin semifinale møtes til en kamp om tredjeplass.
Lagene får poeng i gruppespillet etter følgende skala:
4 poeng for seier
2 poeng for uavgjort
1 poeng for tap med 7 poeng eller mindre
0 poeng for tap med 8 poeng eller mer
1 poeng for å score 4 eller flere tries i kampen.Om to lag i samme gruppe har oppnådd samme antall poeng, rangeres de etter følgende regler:
Vinneren av kampen mellom de to lagene
Forskjellen mellom antall poeng scoret og antall poeng imot
Forskjellen mellom antall tries scoret og antall tries imot
Flest poeng scoret
Flest tries scoret
== Gruppespill ==
Gruppespillet begynner 18. september og avslutter 11. oktober. Trekningen ble foretatt 3. desember 2012. De 12 allerede kvalifiserte lagene ble seedet på de tre øverste nivåene basert på verdensrankingen ved trekningsdatoen.
Nivå 1: New Zealand, Sør-Afrika, Australia, Frankrike
Nivå 2: England, Irland, Samoa, Argentina
Nivå 3: Wales, Italia, Tonga, Skottland
Nivå 4: Oseania 1, Europa 1, Asia 1, Amerika 1
Nivå 5: Afrika 1, Europa 2, Amerika 2, play-off vinner
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
== Sluttspill ==
Forklaring på kampene (hentet fra New Zealand i finalen):
Try: Milner-Skudder 39' c = Spilleren Milner-Skudder skåret et try i det 39. minutt og laget skåret på den påfølgende conversion.
Nonu 42' m = Spilleren Nonu skåret et try i det 42. minutt, men laget bommet på den påfølgende conversion.
Barrett 79' c = Spilleren Barrett skåret et try i det 79. minutt og laget skåret på den påfølgende conversion.
Con: Carter (2/3) 40', 80' = Spilleren Carter skåret 2 av 3 conversion og hvilke minutter i kampen han skåret dem på.
Pen: Carter (4/4) 8', 27', 36', 75' = Spilleren Carter skåret på 4 av 4 penalty og hvilke minutter i kampen han skåret dem på.
Drop: Carter 70' = Spilleren Carter skåret et drop goal i det 70. minutt
=== Kvartfinaler ===
=== Semifinaler ===
=== Bronsefinale ===
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 2015 Rugby World Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | England | 194,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spania_under_EM_i_friidrett_1954 | 2023-02-04 | Spania under EM i friidrett 1954 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1954', 'Kategori:Spania under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Spania i 1954'] | Spania deltok med 4 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Utøverne fra Spania tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Spania deltok med 4 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Utøverne fra Spania tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Spania deltok med 4 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. | 194,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Damekor | 2023-02-04 | Oslo Damekor | ['Kategori:1870 i Norge', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1870', 'Kategori:Kor i Oslo', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Oslo Damekor er et norsk kor for kvinner, opprettet i 1870. Siden 1936 har koret hatt sine øvelser til samme tid og sted, i Oslo Maskinistforenings lokaler over Ibsen-museet i Arbins gate 1 - kun avbrutt av noen bombetokt i lokalområdet våren 1945. Koret består per 2014 av rundt 25 sangere, med et repertoar som strekker seg fra folketoner via viser til gamle og nye klassiske verk. Korets dirigent er Marianne Husby Berg.
| Oslo Damekor er et norsk kor for kvinner, opprettet i 1870. Siden 1936 har koret hatt sine øvelser til samme tid og sted, i Oslo Maskinistforenings lokaler over Ibsen-museet i Arbins gate 1 - kun avbrutt av noen bombetokt i lokalområdet våren 1945. Koret består per 2014 av rundt 25 sangere, med et repertoar som strekker seg fra folketoner via viser til gamle og nye klassiske verk. Korets dirigent er Marianne Husby Berg.
== Historie ==
Oslo Damekor ble startet 3. desember 1870 på initiativ av fattigforstander Johnsson, og het først Christiania Arbeidersamfunds Kvinnesangforening. Formålet var «at samle damer med interesse for sang, for saa at vække trang til god underholdning, bistaa ved fester for syke og gamle saalangt foreningen formaar, samt gjensidig forstaaelse og hygge blant damerne.»For å starte virksomheten mottok foreningen et lån på 12 spesiedaler. Ved oppstart var medlemstallet over 100. Kontingenten var på 13 øre i måneden, og ble bare betalt av de som hadde mulighet. Hundre år senere hadde koret 65 medlemmer, og kontingenten lå på 20 kroner i måneden.
Da hovedstaden skiftet navn i 1925 endret også koret navn, til Oslo Damekor.
Oslo Damekor var blant de 8 000 sangerne som ønsket kongefamilien hjem etter andre verdenskrig. Daværende kronprins Olav var tilstede på korets 75-årsjubileum samme år. Ved 100-årsjubileet i 1970 var både kong Olav og kronprinsparet blant publikum.
En rekke verk er tilegnet koret i årenes løp, deriblant Stille av Johan Kvandal med tekst av Einar Skjæraasen., og tolvtoneverket Suoni for fløyte, marimba og damekor av Knut Nystedt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Oslo Damekor er et norsk kor for kvinner, opprettet i 1870. Siden 1936 har koret hatt sine øvelser til samme tid og sted, i Oslo Maskinistforenings lokaler over Ibsen-museet i Arbins gate 1 - kun avbrutt av noen bombetokt i lokalområdet våren 1945. | 194,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sven_Erik_Forfang | 2023-02-04 | Sven Erik Forfang | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Professorer ved Høgskolen i Nesna'] | Sven Erik Forfang (født 6. juni 1954) er viserektor ved Nord universitet. Han har tidligere vært rektor og direktør ved Høgskolen i Nesna.
Forfang har arbeidet flere år i kommunesektoren blant annet som rådmann i Lund kommune, Rogaland, kontorsjef i Kommunenes Sentralforbund og skole- og oppvekstsjef i Birkenes kommune i Aust-Agder. | Sven Erik Forfang (født 6. juni 1954) er viserektor ved Nord universitet. Han har tidligere vært rektor og direktør ved Høgskolen i Nesna.
Forfang har arbeidet flere år i kommunesektoren blant annet som rådmann i Lund kommune, Rogaland, kontorsjef i Kommunenes Sentralforbund og skole- og oppvekstsjef i Birkenes kommune i Aust-Agder. | Sven Erik Forfang (født 6. juni 1954) er viserektor ved Nord universitet. | 194,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits_under_EM_i_friidrett_1954 | 2023-02-04 | Sveits under EM i friidrett 1954 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1954', 'Kategori:Sport i Sveits i 1954', 'Kategori:Sveits under EM i friidrett'] | Sveits deltok som vertsnasjon med 50 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Utøverne fra Sveits tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Sveits deltok som vertsnasjon med 50 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Utøverne fra Sveits tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Sveits deltok som vertsnasjon med 50 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. | 194,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjevekirurgi | 2023-02-04 | Kjevekirurgi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirurgiske inngrep'] | Kjevekirurgi er en type kirurgi som brukes for å rette opp/korrigere anomalier i kjeven, ansiktstrukturen, søvnforstyrrelser, malokklusjon samt problemer relatert til skjelettet og andre odontologiske lidelser. Spesielt gjelder dette lidelser som ikke kan ordnes ved hjelp av tannregulering. Kjeveortopedi kan også referere til praksisen med fjerning av hareskår (cheiloschisis).
| Kjevekirurgi er en type kirurgi som brukes for å rette opp/korrigere anomalier i kjeven, ansiktstrukturen, søvnforstyrrelser, malokklusjon samt problemer relatert til skjelettet og andre odontologiske lidelser. Spesielt gjelder dette lidelser som ikke kan ordnes ved hjelp av tannregulering. Kjeveortopedi kan også referere til praksisen med fjerning av hareskår (cheiloschisis).
== Indikasjoner ==
- Alvorlig feilstilling av tenner (bittanomali).
- Skjelettlidelser i ansiktsstruktur som fører til søvnproblemer (f.eks. søvnapné, pusteproblemer etc).
- Skjelett- og bevegelseproblemer som følge av temporomandibular leddlidelse syndrom (viser til problemer med å bevege kjeven samt bruke muskulatur i ansiktspartiet).
== Operasjon ==
Kjeveortopedi utføres vanligvis i tett samarbeid mellom kirurg, tannlege og sykepleiere. Et inngrep inkluderer ofte bruk av tannreguleringer før og etter behandling, samt tannskinner etter at regulering er fjernet. Narkose er også standard prosedyre. God kommunikasjon mellom kirurg og tannlege er nødvendig for å forsikre at pasient blir godt ivaretatt. Planleggingsfasen av kjevekirurgi involverer som regel tett koordinering mellom det teamet som skal utføre inngrepet. De involverte kirurgene, tannlegene og sykepleiere vil samarbeide for å sette opp en plan. Her vil også taleterapeuter konsulteres for bedre å kunne forutsi hvilken effekt inngrepet vil ha på pasienten. Et tilflelle hvor planlegging er ekstra viktig, er ved fjerning av ondartede svulster. Slike inngrep kan ofte ha vidtrekkende og alvorlige følger for pasienten, og det er derfor ekstra viktig å planlegge slik at man forhindrer unødig skade. For å planlegge bruker man røntgen og samt annen type programvare for å skape en 3-D representasjon av inngrepsområdet. Et kjeveortopedisk inngrep kan involvere enten én eller begge kjever i munnen ved inngrepet. Modifikasjoner i beinstrukturen er gjort ved kutt og fjerning av beinmasse i mandible og maxillaformasjonen i kjeven. Etter at beinmasse har blitt fjernet, vil beinene så bli satt sammen i ønsket stilling. Vanligvis legges pasienten i narkose ved utførelse av kjeveortopedi. Til forskjell fra vanlig kirurgi velger nesten alltid kjevekirurgen å føre oksygenslangen inn gjennom nesekorridoren. Dette for å hindre at det kommer i veien for inngrepet. Et eksempel er Processus alveolaris brudd i kjevepartiet. Brudd i processus alveolaris med tilhørende tenner gir ofte et stort okklusjonsproblem. Fragmentet/bruddet reposisjoneres og festes i 4 – 5 uker. Kjevekirurgi involverer også ofte bruken av tannregulering for å endre bitestilling. Prinsippet er det samme som ved bruk av regulering hvor små briketter festes til tennene.
== Komplikasjoner ==
Som ved ethvert annet kirurgisk inngrep kan det oppstå komplikasjoner. Disse inkluderer kjente symptomer slik som hevelse, blødning, infeksjoner, generelt ubekvem og oppkast. Hvis det kirurgiske inngrepet ble gjort på overkjeven, kan det i noen tilfeller påvirke nesestrukturen og omkringliggende bløtvev. For å forhindre komplikasjoner slik som deformasjon og blødning, er det viktig at inngrepet planlegges så detaljert som mulig på forhånd. Etter inngrepet er fullført vil pasienten ofte måtte følge en diett som består av flytende mat. Etter en viss tid kan mykere mat konsumeres, og tilslutt vil man gå tilbake til normal diett. Å følge en riktig diett etter inngrepet er ytterst viktig, ettersom det minsker sjangsen for komplikasjoner og smerte. Full rekonvalesens kan ta alt fra noen få uker, opptil et helt år. For noen typer inngrep kan smertenivået være minimalt, mens større inngrep som regel krever bruk av smertestillende medisiner i etterkant.
== Refusjon ==
Avhengig av alvorlighetsgrad ytes stønad 40 prosent, 75 prosent eller 100 prosent av folketrygdens takster for kjeveortopedisk behandling. Ved ”Klart behov” dekkes 40 prosent og ved ”stort behov” dekkes 75 prosent. Ved ”svært stort behov” dekkes 100 prosent av folketrygdens takster. Det er tydelig beskrevet i regelverket hva klart, stort og svært stort behov defineres som.
== Referanser == | Kjevekirurgi er en type kirurgi som brukes for å rette opp/korrigere anomalier i kjeven, ansiktstrukturen, søvnforstyrrelser, malokklusjon samt problemer relatert til skjelettet og andre odontologiske lidelser. Spesielt gjelder dette lidelser som ikke kan ordnes ved hjelp av tannregulering. | 194,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spania_under_EM_i_friidrett_1958 | 2023-02-04 | Spania under EM i friidrett 1958 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1958', 'Kategori:Spania under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Spania i 1958'] | Spania deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1958 som ble arrangert 19.–24. august 1958 i Stockholm. Utøverne fra Spania tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Spania deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1958 som ble arrangert 19.–24. august 1958 i Stockholm. Utøverne fra Spania tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Spania deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1958 som ble arrangert 19.–24. | 194,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helichrysum_italicum | 2023-02-04 | Helichrysum italicum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kurvplantefamilien', 'Kategori:Medisinplanter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Helichrysum italicum er en halvbusk i kurvplantefamilien.
Den blir opptil 50 cm høy. Bladene er gråfiltete og linjeformede, og når de knuses har de en sterk krydderduft, hvilket har gitt opphav til kallenavnet «karriplante» på blant annet engelsk og fransk. Blomsterkurvene sitter i en avlang eller klokkeformet, 15–80 mm bred kvast. Enkeltblomstene er gule og alle er rørformede. Arten vokser i garrigue og på steinete steder. Den er utbredt rundt det meste av Middelhavet inkludert Kypros, men mangler mange steder lengst øst.
Underarten Helichrysum italicum subsp. microphyllum vokser på øyene Balearene, Korsika, Sardinia, Sicilia og Kreta. Den blir bare 30 cm høy og har kortere blader. Underarten vokser på klipper langs havet.
| Helichrysum italicum er en halvbusk i kurvplantefamilien.
Den blir opptil 50 cm høy. Bladene er gråfiltete og linjeformede, og når de knuses har de en sterk krydderduft, hvilket har gitt opphav til kallenavnet «karriplante» på blant annet engelsk og fransk. Blomsterkurvene sitter i en avlang eller klokkeformet, 15–80 mm bred kvast. Enkeltblomstene er gule og alle er rørformede. Arten vokser i garrigue og på steinete steder. Den er utbredt rundt det meste av Middelhavet inkludert Kypros, men mangler mange steder lengst øst.
Underarten Helichrysum italicum subsp. microphyllum vokser på øyene Balearene, Korsika, Sardinia, Sicilia og Kreta. Den blir bare 30 cm høy og har kortere blader. Underarten vokser på klipper langs havet.
== Galleri ==
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 437. ISBN 0-7136-7015-0.
«Helichrysum italicum». Flora Europaea. Besøkt 12. juni 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Helichrysum italicum – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Helichrysum italicum i Encyclopedia of Life
(en) Helichrysum italicum i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Helichrysum italicum hos Dyntaxa
(en) Helichrysum italicum hos NCBI
(en) Helichrysum italicum hos The International Plant Names Index
(en) Helichrysum italicum hos Tropicos
(en) Kategori:Helichrysum italicum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Helichrysum italicum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helichrysum italicum – detaljert informasjon på Wikispecies | Helichrysum italicum er en halvbusk i kurvplantefamilien. | 194,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spania_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Spania under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962', 'Kategori:Spania under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Spania i 1962'] | Spania deltok med seks utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Spania tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Spania deltok med seks utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Spania tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Spania deltok med seks utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 194,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dropbox | 2023-02-04 | Dropbox | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fildelingsprogramvare', 'Kategori:Fillagrings- og synkroniseringstjeneste', 'Kategori:Nettskytjenester', 'Kategori:Programvare'] | Dropbox er en amerikansk nettskytjeneste som synkroniserer filer mellom PC, nett og mobile enheter. Filene synkroniseres til
Dropbox.com, og man kan dermed åpne sine filer hvor enn man befinner seg så lenge man har tilgang til nett.
Det nettbaserte programmet benyttes til å lagre filer som dokumenter, bilder og videoer.
Dropbox er et verktøy som kan anvendes av brukeren alene som en ekstern harddisk i nettskyen, og/eller deles med andre brukere ved hjelp av delingsmapper. Slik kan man i ulikt arbeide dele dokumenter og filer for å samarbeide om et og samme dokument.
Dropbox ble opprinnelig utviklet av Drew Houston og Arash Ferowsi (Dropbox.inc) i 2007.
Plattformstøttet av Windows, Mac OS X, Linux Opertivsystem for smarttelefon og nettbrett støttet av Android, iOS, Blackberry, Kindle Fire og Windows Phone 8
| Dropbox er en amerikansk nettskytjeneste som synkroniserer filer mellom PC, nett og mobile enheter. Filene synkroniseres til
Dropbox.com, og man kan dermed åpne sine filer hvor enn man befinner seg så lenge man har tilgang til nett.
Det nettbaserte programmet benyttes til å lagre filer som dokumenter, bilder og videoer.
Dropbox er et verktøy som kan anvendes av brukeren alene som en ekstern harddisk i nettskyen, og/eller deles med andre brukere ved hjelp av delingsmapper. Slik kan man i ulikt arbeide dele dokumenter og filer for å samarbeide om et og samme dokument.
Dropbox ble opprinnelig utviklet av Drew Houston og Arash Ferowsi (Dropbox.inc) i 2007.
Plattformstøttet av Windows, Mac OS X, Linux Opertivsystem for smarttelefon og nettbrett støttet av Android, iOS, Blackberry, Kindle Fire og Windows Phone 8
== Funksjoner ==
Man logger inn på Dropbox ved å gå til tjenestens nettsted, www.dropbox.com. Når brukeren har logget inn, vil navnet komme frem i hjørnet øverst til høyre. Ved å trykke på navnet kommer det frem en meny som først viser tilgjengelig lagringsplass, og benyttet lagringsplass. I denne menyen vises flere alternativer. "Innstillinger" gir profilinformasjon, kontoinformasjon og sikkerhetsinformasjon/valg. Neste linje gir valg om nedlastning av Dropbox under "Installer". Ved valg av "Oppgradering" får man tilbud om å velge ulike abonnomenter. Det siste valgalternativet er ''Logg av".
Til venstre for brukerens navn er det et ikon som viser en bjelle. Her vil det komme opp varsler når man mottar meldinger.
Til venstre for dette ikonet finnes "Oppgrader konto" som er en snarvei for å oppgradere konto.
I venstre marg finnes ulike valgmuligheter for ønsket formål. Der kan man enkelt velge et alternativ og blir deretter guidet gjennom prosessen.
Filer: Her blir alle dokumenter, bilder og videoer lagret. Ved søkefeltet under brukerens navn vises 4 ikoner som har ulike funksjoner på siden "Filer". Hvis man flytter musa slik at pila er over et ikon, kommer det fram en tekst som forklarer funksjonen. Her velger man om man vil laste opp en fil, lage en undermappe, dele mapper eller vise slettede filer.
Tilatte filtyper for Dropbox:
Tekstfiler: .applescript, .as, .as3, .c, .cc, .clisp, .coffee, .cpp, .cs, .css, .csv, .cxx, .def, .diff, .erl, .fountain, .ft, .h, .hpp, .htm, .html, .hxx, .inc, .ini, .java, .js, .json, .less, .log, .lua, .m, .markdown, .mat, .md, .mdown, .mkdn, .mm, .mustache, .mxml, .patch, .php, .phtml, .pl, .plist, .properties, .py, .rb, .sass, .scss, .sh, .shtml, .sql, .tab, .taskpaper, .tex, .text, .tmpl, .tsv, .txt, .url, .vb, .xhtml, .xml, .yaml, .yml
Dokumenter: .csv, .doc, .dochtml, .docm, .docx, .docxml, .dot, .dothtml, .dotm, .dotx, .eps, .fdf, .key, .keynote, .kth, .mpd, .mpp, .mpt, .mpx, .nmbtemplate, .numbers, .odc, .odg, .odp, .ods, .odt, .pages, .pdf, .pdfxml, .pot, .pothtml, .potm, .potx, .ppa, .ppam, .pps, .ppsm, .ppsx, .ppt, .ppthtml, .pptm, .pptx, .pptxml, .prn, .ps, .pwz, .rtf, .tab, .template, .tsv, .txt, .vdx, .vsd, .vss, .vst, .vsx, .vtx, .wbk, .wiz, .wpd, .wps, .xdf, .xdp, .xlam, .xll, .xlr, .xls, .xlsb, .xlsm, .xlsx, .xltm, .xltx, .xps
Bilder: .bmp, .cr2, .gif, .ico, .ithmb, .jpeg, .jpg, .nef, .png, .raw, .svg, .tif, .tiff, .wbmp, .webp
Videoer: .3g2, .3gp, .3gpp, .3gpp2, .asf, .avi, .dv, .dvi, .flv, .m2t, .m4v, .mkv, .mov, .mp4, .mpeg, .mpg, .mts, .ogv, .ogx, .rm, .rmvb, .ts, .vob, .webm, .wmv
Lydfiler: .aac, .aif, .aifc, .aiff, .au, .flac, .m4a, .m4b, .m4p, .m4r, .mid, .mp3, .oga, .ogg, .opus, .ra, .ram, .spx, .wav, .wma
e-Bøker: .acsm, .aeh, .azw, .cb7, .cba, .cbr, .cbt, .cbz, .ceb, .chm, .epub, .fb2, .ibooks, .kf8, .lit, .lrf, .lrx, .mobi, .opf, .oxps, .pdf, .pdg, .prc, .tebr, .tr2, .tr3,.xeb, .xpsLaste opp en fil: For å laste opp filer, bilder og videoer, trykker man på det aktuelle ikonet og et nytt vindu popper opp. Her trykker man "velg fil". Der velger man fra filer på den aktuelle datamaskinen. Det er mulig å laste opp flere filer i samme prosess.
Lage ny mappe: For å lage en ny mappe, trykker man på ikonet for "ny mappe". Da vil det i øverste linje komme fram en tekstboks hvor man skriver inn navnet på mappen og deretter trykker "enter" på tastaturet. Derfra kan man trykke på navnet på mappen, og man kommer inn i en ny mappe med de samme funksjonene som i hovedsiden "Filer".
Del en mappe: Ved å trykke på ikonet for deling av mapper får man to valg; opprette og dele en ny mappe, eller dele en eksisterende mappe. For å dele mapper med andre, legger man til ønsket bruker(e) man vil dele mappen med.
Vis slettede filer: Ved å velge dette ikonet kommer det fram en liste med slettede dokumenter som brukeren selv har valgt å forkaste.
Bilder: Når man trykker på "Bilder" i margen, vil det komme fram alle opplastninger av bilder og videoer man har lagt inn.
Delinger: For å komme direkte inn på mapper man har delt med andre, trykker man på "Delinger". Her er det kun delingsmappene som vises. Det kan være en fordel å gå direkte hit hvis man skal jobbe med delte filer, slik at man ikke kommer i skade for å dele private filer med andre.
Koblinger: Velger man "koblinger" i margen, kommer man inn på en ny side hvor man kan velge å dele ønskede lagrede filer med andre. Disse koblingene kan deles med brukere av Dropbox, men også andre som ikke har konto her ved å sende link til fil på mail.
Nylige hendelser: Ved å velge "nylige hendelser" får brukeren fram historikken. Den viser alle hendelser som skjer inne på brukerkontoen.
Øverst til venstre på nettsiden vises Dropbox-ikonet. Hvis man trykker på denne kommer man inn på hovedsiden til brukeren.
Helt nederst på siden er det en hjelpefunksjon som leder brukeren til et hjelpesenter hvor man kan se svar på mest stilte spørsmål, eller man kan skrive inn ønsket spørsmål.
Det er også mulig å trykke seg inn på ulike kategorier for å snevre inn søket. Nederst på siden for hjelpesenteret har man også mulighet for å bruke andre ressurser for hjelp;
innføring, fora (kommunisere med andre brukere) og man kan velge å sende inn en forespørsel om hjelp.
== Lagring ==
DropBox gir brukerne 2 gigabyte når man lager en gratis konto. Det tilbys ekstra gratis lagringsplass ved å invitere venner, 500 megabyte ved at invitasjonen blir tatt i bruk. Ved å bruke Carousel kan man motta 3GB ekstra, samt ekstra lagringsplass for å knytte til sosiale media.
Mer lagringsplass er mulig mot betaling.
(Priser og størrelser per oktober 2014)
== Eierskap og lisensiering ==
Eiendomsrett og opphavsrett eies av Dropbox, Inc.
Lisensiering: Freeware. Dropbox har sikkerhet- og personvern-retningslinjer.,
Dropbox ber om informasjon fra brukeren som skal være relevant for å utføre funksjonene i programmet. Informasjon som er tilgjengelig for andre brukere er e-postadresse og navn som blir brukt på steder som brukerprofil og ved delingsvarsler.
Dropbox har et eget team som jobber for sikkerhet av brukerprofiler, og tester sårbarheten til kontoer kontinuerlig ved å opprette ulike sikkerhetsfunksjoner.
Informasjonen som brukeren legger inn i pragramvaren vil ligge lagret så lenge man er innehaver av en konto. Informasjonen skal bli slettet kort tid etter man har avsluttet sin brukerkonto, men dette kan ta noe tid. Dropbox forbeholder seg retten til å ta vare på informasjon dersom det er nødvendig for å overholde loven eller håndheve avtaler.
Dropbox bruker visse tredjeparter for å hjelpe med å forbedre, beskytte og promotere tjenesten. Brukerinformasjonen kan bli åpnet av disse tredjepartene for å utføre oppgaver på vegne av Dropbox, i tråd med Dropbox' privatvernerklæring.
I forhold til rettssikkerhet kan Dropbox gi brukerinformasjonen til en tredjepart dersom de fastlår at det er nødvendig for å:
overholde loven
beskytte en person fra dødsfall eller alvorlig skade
forhindre bedrageri eller misbruk av brukere
beskytte Dropbox' eiendomsrett
== Historie ==
Det hele startet med studenten Drew Housten ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) som i sin studietid savnet et alternativ til den mobile USB-enheten for å lagre filer. Han ville utvikle et verktøy som kunne lagre og synkronisere data gjennom en server slik at det kunne være tilgjengelig hvor som helst og når som helst.
Under utviklingen så han potensialet i produktet og slo seg sammen med studiekamerat Arash Ferdowsi. Sammen lanserte de tjenesten Dropbox i 2007. Tjenesten ble en suksess, og i løpet av det første året registrerte 200 000 brukere seg.
Nettskytjenesten gikk fra å være et fritidsprosjekt til å bli et millionselskap på noen år. I dag finnes det over 50 millioner brukere av Dropbox, og det blir lagret og oppdatert langt over 300 millioner filer hver dag.
== Se også ==
Google Drive
OneDrive
iCloud
Copy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Dropbox – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
http://www.forbes.com/sites/victoriabarret/2011/10/18/dropbox-the-inside-story-of-techs-hottest-startup/ | }} | 194,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spania_under_EM_i_friidrett_1966 | 2023-02-04 | Spania under EM i friidrett 1966 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1966', 'Kategori:Spania under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Spania i 1966'] | Spania deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. september 1966 i Budapest. Utøverne fra Spania tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Spania deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. september 1966 i Budapest. Utøverne fra Spania tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Spania deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. | 194,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Jugoslavia under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:1962 i Jugoslavia', 'Kategori:Jugoslavia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962'] | Jugoslavia deltok som vertsnasjon med 38 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Jugoslavia tok en medalje under mesterskapet.
| Jugoslavia deltok som vertsnasjon med 38 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Jugoslavia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Jugoslavia deltok som vertsnasjon med 38 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 194,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liechtenstein_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Liechtenstein under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:1960-årene i Liechtenstein', 'Kategori:Liechtenstein under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962'] | Liechtenstein deltok med to utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Liechtenstein deltok med to utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Liechtenstein deltok med to utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 194,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Luxembourg under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:1962 i Luxembourg', 'Kategori:Luxembourg under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962'] | Luxembourg deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Luxembourg deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Luxembourg deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 194,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Don_Pullen | 2023-02-04 | Don Pullen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. april', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Jazzmusikere fra USA', 'Kategori:Jazzpianister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Don Gabriel Pullen (født 25. desember 1941 i Roanoke, Virginia, USA, død 22. april 1995 i East Orange, New Jersey, USA) var en USA-amerikansk jazz-pianist og -organist, med en lang og variert karriere som for alvor tok fart da han ble med i Charles Mingus' band i 1973. Pullen regnes som en av sin generasjons viktigste jazzpianister.Pullen gjorde seg som solist bemerket med et rytmisk fengende spill på piano som gjorde hans melodisk frie og harmonisk avanserte ideer mer tilgjengelig for lytterne.Pullen samarbeidet i mange år med George Adams om en felles ledet kvartett, før han i sine siste år ledet Don Pullen's African-Brazilian Connection - et band som blandet afrikanske og latinske rytmer med jazz.
Pullen har deltatt på flere av Kip Hanrahans prosjekter både som pianist og organist.
| Don Gabriel Pullen (født 25. desember 1941 i Roanoke, Virginia, USA, død 22. april 1995 i East Orange, New Jersey, USA) var en USA-amerikansk jazz-pianist og -organist, med en lang og variert karriere som for alvor tok fart da han ble med i Charles Mingus' band i 1973. Pullen regnes som en av sin generasjons viktigste jazzpianister.Pullen gjorde seg som solist bemerket med et rytmisk fengende spill på piano som gjorde hans melodisk frie og harmonisk avanserte ideer mer tilgjengelig for lytterne.Pullen samarbeidet i mange år med George Adams om en felles ledet kvartett, før han i sine siste år ledet Don Pullen's African-Brazilian Connection - et band som blandet afrikanske og latinske rytmer med jazz.
Pullen har deltatt på flere av Kip Hanrahans prosjekter både som pianist og organist.
== Utvalgte utgivelser ==
=== Egne utgivelser ===
Solo Piano Album (1975)
Jazz a Confronto 21 (1975)
Five to Go (1975)
Healing Force (1976)
Tomorrow's Promises (1977)
Montreux Concert (1977)
Don Pullen Plays Monk (1984)
Evidence of Things Unseen (1984)
The Sixth Sense (1985)
New Beginnings (1989)
Random Thoughts (1990)
=== George Adams – Don Pullen Quartet ===
Don't Lose Control (1979)
All That Funk (1979)
More Funk (1979)
Earth Beams (1980)
Life Line (1981)
Melodic Excursions (1982)
City Gates (1983)
Live at the Village Vanguard (1983)
Live at the Village Vanguard – Vol. 2 (1983)
Decisions (1984)
Live at Montmartre (1985)
Breakthrough (1986)
Song Everlasting (1987)
=== Don Pullen's African-Brazilian Connection ===
Kele Mou Bana (1991)
Ode to Life (1993)
Live...Again: Live at Montreux (1993)
Sacred Common Ground (1994)
=== Andre samarbeid ===
In Concert at Yale University (1966) med Milford Graves
Nommo (1966) med Milford Graves
Capricorn Rising (1975) med Sam Rivers
Warriors (1978) med Chico Freeman, Fred Hopkins og Bobby Battle
Milano Strut (1979) med Don Moye
The Magic Triangle (1979) med Joseph Jarman og Don Moye
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Don Pullen på Discogs
(en) Don Pullen på MusicBrainz
(en) Don Pullen på AllMusic | Don Gabriel Pullen (født 25. desember 1941 i Roanoke, Virginia, USA, død 22. | 194,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Sveits under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962', 'Kategori:Sport i Sveits i 1962', 'Kategori:Sveits under EM i friidrett'] | Sveits deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Sveits tok en medalje under mesterskapet.
| Sveits deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Sveits tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Sveits deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 194,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polen_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Polen under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962', 'Kategori:Polen under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Polen i 1962'] | Polen deltok med 50 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Polen tok 13 medaljer under mesterskapet.
| Polen deltok med 50 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøverne fra Polen tok 13 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Polen deltok med 50 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 194,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Sollie_R%C3%B8nning | 2023-02-04 | Ivar Sollie Rønning | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for IL Stjørdals-Blink', 'Kategori:Fotballspillere for KÍ Klaksvík', 'Kategori:Fotballspillere for Levanger FK', 'Kategori:Fotballspillere for Ranheim Fotball', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere på Færøyene', 'Kategori:Personer fra Levanger kommune'] | Ivar Sollie Rønning (født 14. februar 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for Stjørdals-Blink.Han var flere ganger toppscorer for Levanger, og var en sterk bidragsyter da klubben rykket opp til andre nivå i Norge i 2014.
Ivar Sollie Rønning startet sin karriere i Nessegutten, men debuterte for Levanger FK i en alder av 16 år og seks måneder den 14. august 2009, mot Steinkjer FK. Levanger FK tapte den kampen 1–3, men Ivar ble kreditert LFKs scoring. Han satte inn utligningsmålet (1–1) etter 23. minutters spill på Moan gress. Ivar scoret Levanger FK sitt 750 mål i historien, dette skjedde nettopp i hans debutkamp mot Steinkjer FK.Til tross for interesse fra blant annet Ranheim Fotball og Bodø-Glimt ble Sollie Rønning værende i Levanger ut sesongen 2014. Rønning skrev under på en kontrakt med Hamarkameratene i desember 2015.20. november 2018 ble det klar at han var ferdig som Ham-Kam-spiller etter sesongen 2018.21. november 2018 skrev han under for Ranheim.
| Ivar Sollie Rønning (født 14. februar 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for Stjørdals-Blink.Han var flere ganger toppscorer for Levanger, og var en sterk bidragsyter da klubben rykket opp til andre nivå i Norge i 2014.
Ivar Sollie Rønning startet sin karriere i Nessegutten, men debuterte for Levanger FK i en alder av 16 år og seks måneder den 14. august 2009, mot Steinkjer FK. Levanger FK tapte den kampen 1–3, men Ivar ble kreditert LFKs scoring. Han satte inn utligningsmålet (1–1) etter 23. minutters spill på Moan gress. Ivar scoret Levanger FK sitt 750 mål i historien, dette skjedde nettopp i hans debutkamp mot Steinkjer FK.Til tross for interesse fra blant annet Ranheim Fotball og Bodø-Glimt ble Sollie Rønning værende i Levanger ut sesongen 2014. Rønning skrev under på en kontrakt med Hamarkameratene i desember 2015.20. november 2018 ble det klar at han var ferdig som Ham-Kam-spiller etter sesongen 2018.21. november 2018 skrev han under for Ranheim.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ivar Sollie Rønning – Transfermarkt
Spillerprofil hos Fotball.no
Spillerprofil hos Altomfotball.no | | draktnummer = 8 | 194,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haldummulla | 2023-02-04 | Haldummulla | ['Kategori:6°N', 'Kategori:80°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Sri Lanka', 'Kategori:Sider med kart'] | Haldummulla er en by på Sri Lanka. Den ligger i Badulla District i provinsen Uva.
| Haldummulla er en by på Sri Lanka. Den ligger i Badulla District i provinsen Uva.
== Referanser == | Haldummulla er en by på Sri Lanka. Den ligger i Badulla District i provinsen Uva. | 194,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sol%C3%B8r_tingrett | 2023-02-04 | Solør tingrett | ['Kategori:Etableringer i 1847', 'Kategori:Myndigheter i Hedmark', 'Kategori:Opphør i 2006', 'Kategori:Sorenskriverier i Norge', 'Kategori:Tidligere tingretter i Norge'] | Solør tingrett var en tingrett i Hedmark fylke fra 1847 til 2006.
| Solør tingrett var en tingrett i Hedmark fylke fra 1847 til 2006.
== Historie ==
Solør sorenskriverembete ble opprettet ved kongelig resolusjon i 1847, idet Solør og Odalen sorenskriveri ble delt i to embeter, Solør sorenskriveri og Vinger og Odal sorenskriveri. Solør sorenskriveri omfattet kommunene Hof (senere delt i Hof, Våler og Åsnes kommuner) og Grue kommune (senere delt i Grue og Brandval kommuner). Vinger og Odal sorenskriveri omfattet Vinger kommune (senere delt i Vinger og Eidskog kommuner) og kommunene Sør-Odal og Nord-Odal. Kommunene Åsnes og Hof ble slått sammen til Åsnes kommune fra 01.01.1964. Samtidig ble Brandval kommune lagt til Kongsvinger kommune. Brandval ble dermed lagt inn under Vinger og Odal tingrett. Ved kongelig resolusjon 31.08.1973 ble det bestemt at gnr. 45 bnr. 3 og gnr. 52 bnr. 32 i Grue kommune med virkning fra 01.01.1974 skulle overføres til Kongsvinger kommune. Solør tingrett ble nedlagt i 2006. Grue kommune ble lagt til Glåmdal tingrett (tidligere Vinger og Odal tingrett) og Våler og Åsnes kommuner ble lagt til Sør-Østerdal tingrett.
== Sorenskrivere ==
1847-1869 Wilhelm Josias Bech Fietzenz
1869-1878 Philip Henrik Hansteen
1879-1899 Fredrik Vilhelm Weidemann Norgrenn
1899-1917 Johan Bernt Krohg
1917-1922 Johan Georg Gulbrandson
1922-1928 Johannes Nielsen Omsted
1928-1932 Søren Kristian Sætre
1932-1952 Jens Roll-Hansen
1952-1973 Finn Palmström
1973-1980 Johannes Risting
1980-1993 Otto Weng
1993-2006 Einar Thomesen
== Arkiv ==
Arkivet etter Solør tingrett til og med 1999 oppbevares i Statsarkivet i Hamar. Arkivet fra perioden 2000-2006 er overført Glåmdal tingrett og Sør-Østerdal tingrett.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arkivkatalogen for Solør sorenskriveri. Statsarkivet i Hamar. | Solør tingrett var en tingrett i Hedmark fylke fra 1847 til 2006. | 194,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Black_metal | 2023-02-04 | Black metal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Black metal', 'Kategori:Språkvask 2022-11'] | Black metal, også kjent som svartmetall, er en undersjanger av heavy metal som generelt regnes for å være ekstrem og ukommersiell. Sjangeren er ofte omspunnet med myter og klisjeer, som oftest basert på satanisme og det okkulte, men også om natur og filosofi. Sjangerens opprinnelse stammer fra omkring 1980, men det var på slutten av tiåret at moderne black metal ble utformet av norske band.I løpet av 1980-tallet dannet tidlige «sataniske ekstremmetal» band en fremtidig skisse for hvordan den moderne black metal ville bli seende ut. Denne såkalte «første bølgen» av black metal inkluderte band som Venom, Bathory, Hellhammer, Celtic Frost og Sarcófago. Den «andre bølgen», oppsto på begynnelsen av 1990-tallet, av norske band som Mayhem, Burzum, Darkthrone, Immortal og Emperor.
Den norske black metal-bølgen fikk i perioden 1992–1994 mye oppmerksomhet på grunn av det uvanlige imaget og de alvorlige forbrytelsene som ble begått. Norske og internasjonale medier blåste videre opp påstandene rundt medlemmenes ideologiske og politiske ståsted. Det var henholdsvis to tilfeller av drap og over to dusin tilfeller av ildspåsettelse. «Den svarte sirkel» var en liten gruppe ungdommer i slutten av tenårene til midten av tyveårene som holdt til i kjelleren til platebutikken Helvete i Oslo, eid av Øystein Aarseth. Det er fra dette miljøet at «andre bølgen» av black metal oppsto i Norge, og gjorde landet verdenskjent som eksportør av «Satanrock».
| Black metal, også kjent som svartmetall, er en undersjanger av heavy metal som generelt regnes for å være ekstrem og ukommersiell. Sjangeren er ofte omspunnet med myter og klisjeer, som oftest basert på satanisme og det okkulte, men også om natur og filosofi. Sjangerens opprinnelse stammer fra omkring 1980, men det var på slutten av tiåret at moderne black metal ble utformet av norske band.I løpet av 1980-tallet dannet tidlige «sataniske ekstremmetal» band en fremtidig skisse for hvordan den moderne black metal ville bli seende ut. Denne såkalte «første bølgen» av black metal inkluderte band som Venom, Bathory, Hellhammer, Celtic Frost og Sarcófago. Den «andre bølgen», oppsto på begynnelsen av 1990-tallet, av norske band som Mayhem, Burzum, Darkthrone, Immortal og Emperor.
Den norske black metal-bølgen fikk i perioden 1992–1994 mye oppmerksomhet på grunn av det uvanlige imaget og de alvorlige forbrytelsene som ble begått. Norske og internasjonale medier blåste videre opp påstandene rundt medlemmenes ideologiske og politiske ståsted. Det var henholdsvis to tilfeller av drap og over to dusin tilfeller av ildspåsettelse. «Den svarte sirkel» var en liten gruppe ungdommer i slutten av tenårene til midten av tyveårene som holdt til i kjelleren til platebutikken Helvete i Oslo, eid av Øystein Aarseth. Det er fra dette miljøet at «andre bølgen» av black metal oppsto i Norge, og gjorde landet verdenskjent som eksportør av «Satanrock».
== Kjennetegn ==
=== Instrumentering ===
Black metal-gitarister bruker som regel forvrengte gitartoner. Rask tremolo-picking er en vanlig teknikk. Komponisten bruker et vidt spektrum av skalaer, intervaller og akkordprogresjoner som gir dissonerende, engstelige og illevarslende lyder. Gitarsoloer og lav gitarstemming er sjeldne i black metal. Dette skaper det eksentriske og atmosfæriske lydbildet som skiller black metal-sjangeren fra andre ekstrem metal-sjangere.
Bassgitar er lite brukt til å utføre frittstående melodier. Det er ikke uvanlig for bassister å være hørbar eller å homophonisk følge basslinjer til den elektriske gitaren.
Vanligvis er tromming fartsfylt og man ofte bruker dobbel-bass og/eller blast beat-teknikker, selv om grunnleggende tromming ikke er uvanlig. Mange black metal-band har raske trommerytmer og «blast beats» som krever en kjapp og utholdende trommeslager.
Black metal-musikk går ofte bort fra konvensjonell sangstruktur, og mangler ofte klare vers-refreng seksjoner. I stedet inneholder den ofte lange og repetitive instrumentale partier/sekvenser.
=== Sangtekster og vokalbruk ===
Tradisjonelt sett har black metal-band tekster som omhandler anti-kristendom, satanisme, okkultisme, nasjonalisme, åsatro, paganisme, krig, filosofi og natur. Andre typiske temaer er nihilisme, misantropi, depresjon og død. Mens death metal-musikere, med utspring i USA, ofte hadde religiøsfiendtlige tekster rundt 1990, hadde black metal-band ofte fokusert på kristendomfiendtlige tekster, og gjerne ved å benytte religiøse motpæler, som norrøn mytologi og sataniske tekster. I Norge er dette på mange måter knyttet til kristningen rundt 1000 e.Kr., hvor tradisjonelle norske verdier ble erstattet eller vannet ut til fordel for kristne. Både hedendom og satanisme blir dermed sett på som direkte motsetninger til kristendom, og benyttes særlig i et nasjonalistisk perspektiv.
Tradisjonell black metal-vokal skjer i form av høytskrikende vokal. Dette står i sterk kontrast til lav-pitchet «growling» i death metal.
==== Nasjonalsosialistisk black metal ====
Black metal som tar for seg nynazistiske ideologier har blitt kjent som nasjonalsosialistisk black metal, eller NSBM. NSBM har ingen særegen stil, men benytter tekster med rasistisk og høyreekstreme budskap. Begrepet eksisterer fordi meningene er kontroversielle, samtidig som mange kategoriserer musikk etter tekster. Noen plateselskaper og butikker nekter å gi ut og selge NSBM, på grunn av de hatefulle meningene.
==== Unblack metal ====
Etter at musikksjangeren black metal ble etablert, begynte også kristne å produsere black metal (ofte kalt white metal som en kontrast til black metal), der tekstene omhandlet kristne verdier og anti-sataniske budskap, samt kristne erobringer. På grunn av det kontroversielle temaet (i black metal-sammenheng) har noen band mottatt dødstrusler. Eksempler på unblack metal-band er Antestor, Lengsel og Horde.
=== Lydproduksjon ===
Lavkostproduksjon var et must for tidligere black metal-artister med lave budsjetter. Det var ikke uvanlig at produksjonen av musikken foregikk i hjemmene til musikerne, som blant annet bandet Mayhem, som gav ut musikken på plateselskapet Deathlike Silence Productions som foregikk i platebutikken Helvete, begge eid av Øystein Aarseth. Selv da det var mulig å øke produksjonskvaliteten, valgte mange artister å fortsette å fortsette med lavbudsjetterte innspillinger. Bakgrunnen for dette var å være tro til sjangerens ukommersielle røtter og for å gjøre musikken mer «rå» og «kald». Et av de mer kjente eksemplene på dette er albumet Transilvanian Hunger fra bandet Darkthrone. Johnathan Selzer fra Terrorizer Magazine mente at Darkthrone representerte «do it yourself»-aspektet ved black metal.
=== Billedbruk ===
I motsetning til mange artister i andre ekstrem metal-sjangre, er det mange black metal-artister som opptrer ved bruk av kulisser og autentisk materiale. Mayhem og Gorgoroth er to band som er spesielt kjent for sine kontroversielle effekter, som spiddede dyrehoder, simulert korsfestelse, middelalderske våpen, og bandmedlemmer dynket i dyreblod. Bandet Taake utførte i mars 2007 i Essen i Tyskland, et kontroversielt stunt, som innebar at vokalist Hoest malt et hakekors på brystkassen. Dette førte til stor medieoppmerksomhet, og bandet ble beskyldt for å være sympatisører med nasjonalsosialismen. Taake ble videre fjernet fra alle spillejobber i Tyskland, i tillegg til å bli strøket fra Karmøygeddon i Norge året etter. Vokalist Hoest hevdet i etterkant at stuntet bare hadde til formål å provosere, og ikke fronte et politisk budskap.
Per Yngve Ohlin spilte en stor rolle i hva slags image black metal-band skulle ha, både i form av sceneshow og sangtekster. Han var den første i miljøet som begynte med liksminke og selvskading, og ønsket å gjøre noe mer ut av sceneshowene. King Diamond fra Mercyful Fate og medlemmene av Sarcófago var angivelig de første musikerne som brukte liksminke på konserter.Black metal-artister opptrer ofte kledd i sorte klær og med kampstøvler, patronbelter, pigg-armbånd, og pentagrammer, for å portrettere sin anti-kristne eller anti-religiøse holdning. Et annet særtegn er manges bruk av lik-sminke, noen ganger blandet med ekte eller falsk blod.Tradisjonelt sett har mange band innen black metal brukt enkle svart-hvitt-fotografier, til forskjell fra death metal hvor artister som ofte brukte fargesprakende albumcover. Covrene til black metal-band var ofte ekte bilder av bandmedlem med liksminke o.l., mens death metal-album gjerne var tegnet. Band som ikke bruker denne stilen har vanligvis albumcovere som er enten atmosfæriske, provoserende eller naturalistiske. Andre bruker fantasi-landskap (for eksempel Burzums Filosofem og Emperors In the Nightside Eclipse), mens andre er voldelige, perverse og ikonoklastiske (for eksempel Marduks Fuck Me Jesus og Dimmu Borgirs In Sorte Diaboli).
== Undersjangere ==
=== Viking metal ===
Viking metal, utviklet på tampen av 1980-tallet av svenske Bathory, hvor den første fullverdige viking metal-skiva anses å være Hammerheart fra 1990. Senere kom norske Enslaved på banen og tok over som det fremste viking metal-bandet, da med en del norsk black metal og progressiv oppbygging flettet inn. Viking metal har ofte blitt spilt som en krysning mellom black metal og folk metal. Noen av de mer kjente bandene her inkluderer Einherjer, Windir, Falkenbach, Thyrfing, Ásmegin, Moonsorrow, Ensiferum, Graveland og Nachtfalke.
=== Krysningssjangere ===
==== Symfonisk black metal ====
Den symfoniske delen av black metal har sitt hovedutspring fra slutten av 1990-tallet, hvor orkestrale og symfoniske elementer ble innviklet i musikkbildet. Symfonisk black metal er på mange måter en videreutvikling fra et melodisk ståsted, og har norske Dimmu Borgir i hovedsetet for denne videreutviklingen. Dette kan omfatte bruk av melodiske instrumenter som finnes i deler av et symfoniorkester (strengeinstrumenter, messingblåsere, treblåsere og nøkler). Stemmene kan være «rene» eller i operatisk stil, er sangstrukturer mer definert eller er inspirert av rene symfonier. Den symfoniske black metal-bevegelsen er fortsatt noe begrenset, delvis på grunn av sine episke ambisjoner, og dels fordi det ikke er tradisjonell med svartmetall-bølgen. Band innen denne sjangeren er, som tidligere nevnt, Dimmu Borgir, men andre band som Emperor, Cradle of Filth, Graveworm og Limbonic Art bruker sterke elementer av denne videreutviklingen.
==== Melodisk black metal ====
Den melodiske formen for black metal er en populær videreutvikling som kjennetegnes for å være mer «lyttevennlig» for lytteren. Dette kommer spesielt i form av mer melodiøse gitarriff og gitarsoloer. På 1990-tallet ble det vanlig å inkludere bruk av keyboard og synth, for å skape et mer stemningsfullt lydbilde i form av flere melodier. Mange mener at melodisk black metal er noe mindre brutalt enn vanlig black metal, som gjør det mer åpent for lytteren.
==== Ambient black metal ====
Ambient black metal er en stil som kombinerer elementer av black metal og tradisjonell ambient musikk. Den elektriske gitar og/eller synthesizer spiller forsåvidt enkle, ambient-basert riff gjennom et black metal-stil, ofte ledsaget av tunge trommer og skrikende vokal. Den norske artisten Varg Vikernes med sitt prosjekt Burzum, blir ansett som en pioner innen denne sjangeren, og har skapt og påvirket mye arbeid i ambient black metal-feltet, og dette er spesielt tydelig på albumet Filosofem. Andre fremtredende kunstnere som har utført i denne stilen inkluderer Velvet Cacoon, Xasthur, Leviathan, Paysage d'Hiver, Blut aus Nord, Darkspace, ColdWorld, og Striborg.
==== Avant-garde black metal ====
Avant-garde kombinert med metal var lenge en egen sjanger, og har senere kommet inn i svartmetallen. Rettere sagt kom denne sjangeren fra symfonisk black metal, men den har et stempel som en renere stilart av høyt teknisk og kunstnerisk nivå. Den er på mange måter eksperimentell, sammenlignet med mange andre undersjangre i svartmetallen. Den er ofte påvirket av andre ikke-metall sjangere som neofolk, ambient, shoegaze men mest av alt, frijazz. Over tid har sjangeren blitt stadig mer løsrevet fra black metal røttene; dog produksjonsteknikker og mange påvirkninger er fortsatt forankret i en ekstrem musikk-sjanger. Band som Borknagar, In the Woods..., Arcturus, Deathspell Omega, Code, Diabolical Masquerade er eksempler på dette.
== Historie ==
=== Den første bølgen ===
Det som i dag er kjent som «den første bølgen» black metal besto hovedsakelig av de nyskapende bandene Venom, Hellhammer og Bathory, som alle ble opprettet rundt 1980. Disse bandene ble senere forbildene til bl.a. norske musikere, som formet det som ville bli kjent som «den andre bølgen» black metal, og bli Norges største musikalske og kulturelle eksportvare. Det første black metal-albumet blir ansett som Venoms Welcome to Hell fra 1981, mens navnet «black metal» stammer fra Venoms andre album, Black Metal, fra 1982. Venoms tekster omhandlet i stor grad klassisk satanisme og okkulte temaer, mørke og Helvete. Venom ble ansett for å spille en ny, innovativ form for mørk heavy metal, og denne kombinasjonen gjorde at Venom skilte seg fra andre band på samme tid, og ble dermed en stor inspirasjon for unge, rebelske musikere. Musikken deres var upolert i produksjon og inneholdt gryntende vokal. Venom-medlemmer brukte også pseudonymer, en praksis som senere har biltt svært utbredt blant black metal-musikere.
Sveitsiske Hellhammer eksisterte i kun to år, fra 1982 og 1984. På lik linje som Venom brukte de en relativt mørk vokal. Thomas Fischer, mest kjent som «Tom G. Warrior», har i ettertid innrømmet at Hellhammer-prosjektet i bunn og grunn var et forsøk på å kopiere Venoms stil, fordi de enda ikke var teknisk dyktige nok til å kunne finne opp noe eget. Men han mener også selv om de tekniske ferdighetene ofte var, og i noen tilfeller fremdeles er, middelmådig blant ekstremmetal-band, så krever det en del å gi ut et album som låter overbevisende. Hellhammer har til tross for sin korte leveperiode vært en stor inspirasjon for mange band, og medlemmene «Euronymous», «Maniac», «Messiah» og «Hellhammer» fra Mayhem har alle tatt artistnavnene sine fra Hellhammer-låter (og bandnavnet). Etter å ha avsluttet Hellhammer startet Fischer bandet Celtic Frost, som gjennom hele karrieren endret sitt lydbilde. Celtic Frost var også et innflytelsesrikt band for black metal-musikere under «den andre bølgen» black metal, i tillegg til å ha vært en inspirasjon for andre metal-sjangere, inkludert death metal. Hellhammers første demo fikk noen anmeldelser som var så ekstremt negative at det vekket interessen hos opprørske tenåringer som var mer interessert i den typen musikk, og gjorde Hellhammer til en umiddelbar undergrunns-hit.Thomas Forsberg, mest kjent ved artistnavnet «Quorthon», startet opp bandet Bathory i 1983, da han var sytten år. Bathory fikk et respektert og markant ettermæle, ikke bare fordi bandet var med på å forme den andre bølgen, men også fordi Quorthon regnes for å ha skapt sjangeren viking metal. Bathory var det første bandet til å ta i bruk den skrikende vokalstilen som skulle bli et kjennemerke på black metal, og la grunnlaget for riffingsprinsippet brukt i black metal. Bathory er det bandet fra «den første bølgen» som ligner mest på moderne black metal, og har vært til stor inspirasjon for en rekke pagan, folk, viking og black metal-band.
I tillegg til Venom, Hellhammer og Bathory, har Mercyful Fate og Celtic Frost spilt en rolle i «den først bølgen» black metal. Rent musikalsk skiller Mercyful Fate seg voldsomt fra andre band, da de i utgangspunktet spiller en mer tradisjonell form for heavy metal, men deres sataniske sangtekster, ansiktsmaling og sceneshow om overnaturlige og okkulte temaer gjorde bandet til en inspirasjon for de som ønsket å sjokkere.
Noen andre band som kan inkluderes som en del av «den første bølgen» er Sodom, Destruction, Bulldozer, Vulcano, Death SS, Ancient Rites, Mefisto, Tormentor, Root, Master's Hammer, Sarcófago og Blasphemy.
=== Den andre bølgen ===
Pionerene av norsk black metal, som også markerte starten på «den andre bølgen» black metal, Mayhem, ble startet opp i Oslo i 1984. Til å begynne med prøvde bandet, som var ledet av den da 16 år gamle Øystein Aarseth (også kjent under artistnavnet «Euronymous»), å etterligne bandene Venom og Hellhammer, men gikk etter hvert over mot datidens death metal-stil, da satanisme ikke lenger var kult. Samtidig ble Kolbotn-bandet Black Death (senere Dark Throne og Darkthrone) startet opp. Darkthrone gav ut death metal-albumet Soulside Journey i begynnelsen av 1991. På motsatt side av landet, i Bergen, hadde bl.a. Olve Eikemo og Harald Nævdal («Abbath» og «Demonaz» fra Immortal) og Varg Vikernes death metal-bandet Old Funeral. I mai eller juni 1991, da Morbid Angel spilte på «Death Metal Nights» på Alaska (som i dag heter Betong) i Oslo, møttes for første gang Oslo- og Bergens-miljøet hverandre, da Vikernes møtte Aarseth. På denne konserten møttes også Kristoffer Rygg og Jørn Henrik Sværen hverandre. Omtrent samtidig åpnet Aarseth platebutikken Helvete i Schweigaards gate i Oslo, som ble det sentrale tilholdsstedet for black metal-kjernen, også referert til som «Den svarte sirkel», et navn som ble funnet opp av Aarseth selv. De identifiserte seg som en kultisk bevegelse som senere ble knyttet til drap, kirkebrenninger og ekstremisme.
Begrepene black metal og death metal ble ofte brukt litt om hverandre på slutten av 1980-tallet. Black metal ble ofte plassert som en undersjanger av death metal. Skillet mellom death metal og black metal dreide seg da i stor grad om image og sangtekster, mens det musikalske var mindre viktig. Selv om black metal på begynnelsen av 1990-tallet løsrev seg fra death metal, ble skillet mellom viking metal og black metal knyttet til sangtekstene, og hvorvidt sangtekstene omhandlet Odin eller Satan. Også dette skillet har fått et tydeligere musikalsk skille i senere tid, men fortsatt definerer noen musikksjanger ut ifra sangtekst og image.
Mens den tidlige black metal-en og sangtekster om Satan på midten av 1980-tallet ble ansett som harry, ble death metal på slutten av 1980-tallet ansett som trendy. Det tidlige black metal-miljøet, sentrert rundt Øystein Aarseths platebutikk Helvete i Oslo, ønsket at black metal skulle være for en liten gruppe utvalgte mennesker. Dersom noen de ikke likte ønsket å involvere seg i miljøet, eller gi ut musikk de ikke likte, ble vedkommende frøset ut. Black metal var derfor også ment som en protest mot den populære death metal-sjangeren, og daværende Mayhem-vokalist og låtskriver Per Yngve Ohlin (også kjent som «Dead») uttalte til fanzinen Slayer at ekstremmetal var noe «vanlige dødelige» skulle frykte, og ikke skape en trend av. Han ønsket å ta avstand fra death metal, og returnere til røttene i Venoms black metal, som nesten ingen på den tiden spilte. 8. april 1991 begikk Ohlin selvmord, etter å ha slitt med psykiske problemer i mange år. Øvrige medlemmer av miljøet så på selvmordet som en «ofring» og gav ham «martyrstatus». Vikernes fortalte i 1993 at han anså dødsfallet som vendepunktet som førte til at miljøet begynte å spille black metal.Darkthrone spilte inn det som ble det første albumet ansett som «norsk svartmetall» samme år som Ohlin begikk selvmord, og A Blaze in the Northern Sky ble gitt ut året etter, i 1992. Omtrent samtidig som A Blaze in the Northern Sky ble gitt ut, spilte Vikernes inn albumet Burzum, etterfulgt av EP-en Aske og fullengdealbumet Det som engang var noen måneder etter det igjen. Begge disse albumene blir gitt ut på Aarseths plateselskap. Etter mye stridigheter i miljøet, blir Oslo-miljøets selvutnevnte leder, Øystein Aarseth, drept av Varg Vikernes 10. august 1993. Mayhem, som regnes som «det første» norske black metal-bandet fikk ikke gitt ut andrealbumet sitt De Mysteriis Dom Sathanas før i 1994, da med ungarske Attila Csihar på vokal, forsinket på grunn av bl.a. drapet på Aarseth og Per Yngve Ohlins selvmord. De gav likevel ut et konsertalbum kalt Live in Leipzig året før, i 1993. Albumet ble spilt inn i november 1990 og har Per Yngve Ohlin på vokal. Andre viktige album fra denne perioden er Immortals Diabolical Fullmoon Mysticism og Pure Holocaust fra 1992 og 1993, Emperors In the Nightside Eclipse fra 1994, Burzums album Hvis lyset tar oss og Filosofem som ble utgitt mens Vikernes satt i fengsel i henholdsvis 1994 og 1996, men spilt inn i 1992 og 1993.
Andre band fulgte i kjølvannet – her kan nevnes de norske bandene Enslaved, Gorgoroth, Thorns, Thule (senere Taake), Carpathian Forest, Satyricon, Borknagar og Dimmu Borgir. Enda flere band dukket opp etter hvert som medieoppslagene fortsatte og sjangeren ble populær. Satyricon var det første norske black metal-bandet som fikk kontrakt med et stort plateselskap.Mens Venom hadde skapt et rollespill hvor de tok på seg rollene som onde satanister, har det blitt antatt at noen av de unge musikerne i det norske black metal-miljøet tok dem seriøst, og ikke forsto at Venom-konseptet var humoristisk ment. Immortal på sin side hadde allerede i 1993 uttalt at deres sceneshow skulle betraktes som en «teaterforestilling». I tillegg til å være inspirert av flere black metal-band fra «den første bølgen», var flere også tilhengere av band som Motörhead, AC/DC og Kiss. Eikemo fra Immortal hadde som barn Kiss som sitt store forbilde, og dette har satt sitt preg på sminken Immortal benytter på scenen.
==== Kriminalitet i det norske black metal-miljøet ====
Begynnelsen av 1990-tallet bar preg av at musikere som tilhørte det norske black metal-miljøene utførte kriminelle handlinger, hovedsakelig ildpåsettelse av kirker og gravskjending, men også to drap ble utført. Medlemmene av kjernen i black metal-miljøet hadde ulike bakgrunner og politisk ståsted (både høyreekstremisme og kommunisme), men ble ideologisk forent ved å ta sterk avstand fra og gå imot kristne verdier.De kriminelle handligene som ble koblet til et «satanistmiljø» førte til at media gjorde saken mye større enn den egentlig var og gav musikkmiljøet mye oppmerksomhet. Vegard Sverre Tveitan, også kjent som «Ihsahn» fra Emperor, hevder det norske black metal-miljøet på kort tid gikk fra 20 til 400–500 medlemmer. I virkeligheten var det svært få satanister i miljøet, men medlemmene pleide å kalle seg for satanister for å provosere og markere avstand fra både kristendommen og samfunnet, i tillegg til samfunnsengasjerte death metal-musikere.Etter hvert som ryktet til det norske black metal-miljøet spredte seg, begynte angrep på kirker i utlandet. Metalfans i Tyskland, Sverige, Japan og Polen skrøt av kirkebranner og gravskjending, og i 1997/1998 var det en rekke ildpåsettinger og sprengstoffangrep på kirker i Russland. I England ønsket viseminister Ann Widdecombe å forby norsk «dødsmusikk» etter at fire selverklærte satanister raserte gravplasser i Kent i 1994. I Tyskland skal en 15 år gammel gutt ha blitt drept av black metal-tilhengere.Både Thomas Forsberg fra Bathory og Thomas Gabriel Fischer fra Hellhammer og Celtic Frost tok sterk avstand fra det norske black metal-miljøet som hadde brukt dem som inspirasjon.
===== Angrep på kirker =====
Som et motangrep på kristendommens 1000 år lange historie i Norge, og for å «ta landet tilbake fra Midtøsten-pesten», valgte mange av black metal-medlemmene på begynnelsen av 1990-tallet å angripe kristne symboler. En rekke kirkebranner i perioden 1992–1994 ble knyttet til black metal-miljøet. Den første kirken som ble påtent var Storetveit kirke, som ble satt fyr på i mai 1992. Senere i perioden 1992–1993 ble det satt fyr på Fantoft stavkirke, Holmenkollen kapell, Revheim kirke, Skjold kirke, Åsane kirke, Kolbotn gravkapell, Ormøy kirke og Hauketo kirke.Burzum-musikeren Varg Vikernes valgte sammen med noen venner i januar 1993 å sende inn et ferdigskrevet intervju til avisa Bergens Tidende hvor han fortalte at musikkmiljøet han tilhørte hadde tent på åtte kirker og drept en homofil mann på Lillehammer. Intervjuet var dårlig skrevet og ble derfor forkastet av avisa, men på grunn av den uvanlige tilståelsen tok en journalist fra Bergens Tidende kontakt med dem, og fikk lov til å møte Vikernes til et intervju. Vikernes, som ønsket å provosere og sjokkere mest mulig, presenterte miljøet han tilhørte som «de ekte djeveldyrkerne». Han fortalte videre, med et smil om munnen, hvordan den homofile mannen på Lillehammer ble drept, og hvor godt han likte å høre om røykdykkeren som hadde dødd i slukningsarbeidet av brannen på metodistkirken i Sarpsborg. Journalisten valgte å kontakte politiet og fortalte hva den anonyme kilden hadde fortalt, angivelig uten å avsløre hans identitet. Samme kveld ble Vikernes arrestert, og Vikernes er selv overbevist om at journalisten brøt kildevernet. Dagen etter kom avisa på trykk, og «satanisme-historien» ble på kort tid spredt til alle landets medier, uten at Vikernes hadde mulighet til å uttale seg om saken. Vikernes ble løslatt fra varetekt grunnet lite bevismateriale 17. mars, men ble på nytt arrestert etter å ha knivdrept Øystein Aarseth.
Varg Vikernes ble 16. mai 1994 dømt til 21 års fengsel for fire av kirkebrannene, hvor tre brant til grunnen (Holmenkollen kapell, Skjold kirke og Åsane kirke), i tillegg til overlagt drap på Aarseth, og tyveri av 150 kg sprengstoff. Det gikk rykter om at Vikernes hadde planlagt å sprenge Nidarosdomen i Trondheim med sprengstoffet, men han hevder selv at eksplosivene og de om lag 3 000 patronene som ble funnet i leiligheten hans var ment til å forsvare landet dersom Norge skulle bli angrepet. Vikernes og flere av de andre i miljøet trodde og håpet tredje verdenskrig ville bryte ut slik at verden kunne «begynne på nytt». Å sprenge Nidarosdomen var ifølge flere i miljøet Aarseths store mål, og en av grunnene til at kirken ble avbildet på Mayhems debutalbum De Mysteriis Dom Sathanas.Vikernes hevder selv at han ikke skulle blitt dømt for å tenne på Skjold kirke, men at han ikke ville tyste på de som hadde gjort det, og at det i realiteten ble utført av yngre gutter som ønsket respekt i miljøet. Han hevder videre at ryktet om at det var han som hadde tent på Fantoft kirke oppsto da han noen uker i forkant hadde en samtale med Aarseth om hvorvidt de skulle brenne ned kirker for å promotere «ekte» norsk black metal. Politiet mente derimot at det var Vikernes som fikk de yngre guttene med på det. Coveret på Virkernes' Burzum-utgivelse Aske viser restene av Fantoft stavkirke.
Tomas Haugen, også kjent som «Samoth» fra Emperor, ble dømt for sine roller i ildpåsettelsen av Skjold kirke (sannsynligvis også sammen med «Kjettar» fra Gorgoroth), og Hades-gitarist Jørn Inge Tunsberg ble dømt for å ha vært med Vikernes (begge tidligere Old Funeral-medlemmer) å tenne på Åsane kirke.I 1994 ble Heni kirke, Jeløya kirke og Åmot kapell satt fyr på, og også disse brannene knyttes til black metal-miljøet. Totalt ble 24 kirkebranner i Norge i perioden 1992–1994 knyttet til black metal-miljøet.
===== Drap =====
10. august 1993 ble Mayhem-gitarist Øystein Aarseth knivdrept i sin egen leilighet i Oslo. En uke senere arresterte politiet venn og musikerkollega Varg Vikernes, som gav ut musikk under navnet Burzum. Vikernes sa seg skyldig i forsettlig drap, men hevdet han handlet i selvforsvar, da Aarseth som visstnok hadde planlagt å drepe ham, gikk til angrep. Han ble ikke trodd, da drapet ble utført med knivstikk i ryggen på ubevæpnede Aarseth. Vikernes ble dømt for overlagt drap, kirkebranner og tyveri, og fikk en maksimumsstraff på 21 år. Vikernes' medtiltalte, Snorre Ruch, ble dømt til 8 års fengsel, til tross for at Vikernes sa han var uskyldig, og at han aldri hadde blitt med inn i boligblokken. Drapsmotivet ble aldri fastslått, men Aarseth skal ha fått flere uvenner i miljøet, fordi han skal ha vært «stor i munnen», «feig», var besatt av imaget sitt og ønsket å være den absolutte lederen i miljøet. Vikernes skal åpenlyst ha rakket ned på Aarseth innad i miljøet, og skal bl.a. ha kalt ham en «feit, lat kommunist». Vikernes hevder at Aarseth til slutt planla å drepe ham, ved å torturere ham til døde i skogen og filme det. Aarseth skal tidligere ha skrytt av at han hadde drept en innpåsliten polsk tilhenger som bodde i kjellern til Helvete, ved å forgifte ham. Hvorvidt polakken virkelig ble forgiftet er usikkert, da han skal ha reist tilbake til Polen før han visstnok døde.
Under etterforskningen av drapet på Øystein Aarseth ble det avdekket en rekke kriminelle handlinger i black metal-miljøet, blant annet drapet på Magne Andreassen 21. august 1992. Bård Eithun ble dømt for drapet, som skal ha vært en spontan reaksjon på at Andreassen skal ha fulgt etter ham og gjort seksuelle tilnærmelser. Eithun ble dømt til 14 års fengsel for drapet på Andreassen og brannstiftelse.
=== Black metal i senere tid ===
Mange mener at framveksten av black metal har gitt nytt liv til heavy metal-sjangeren som på slutten av 1980-tallet var preget av stagnasjon og mangel på nyskapning. I dag har black metal ekspandert i mange ulike retninger. Mens noen holder seg til «True Norwegian Black Metal»-konseptet, har mange av black metal-band orientert seg bort fra tradisjonell black metal og mer i retning av progressiv metal og elektronsk musikk. Dette gjelder blant annet band som Dødheimsgard, Arcturus, Ulver, The Kovenant, Borknagar og Enslaved.
Mange band har også valgt en mer atmosfærisk vei innenfor sjangeren, og kommer ofte til syne gjennom band som Negura Bunget, Drudkh, Alcest, Summoning, Fen og Blut Aus Nord. Atmosfærisk black metal er en stil som kombinerer elementer av black metal og ambient/dark ambient musikk. Vanligvis den elektriske gitaren er spilt sammen med synthesizere og keyboards, eller bare i en «atmosfærisk» stil med mye bruk av reverb og «tremolo-picking».Black metal har med tiden blitt noe hele verden assosierer med Norge og Skandinavia, og sjangeren er i dag Norges største eksport av musikk, med Dimmu Borgir som det mestselgende black metal-bandet.Bandet Keep of Kalessin deltok i Melodi Grand Prix 2010, hvor de kom på tredjeplass i den norske finalen. Året etter spilte Keep of Kalessin med Alexander Rybak i pauseinnslaget på den første norske delfinalen.I 2010 ble det som ble presentert som «verdens første black metal-musikal» satt opp i Bergen, med bl.a. Kristian Espedal, også kjent som «Gaahl» fra Gorgoroth, i en av rollene. Bergens Tidendes musikkanmelder Einar Engelstad slaktet musikalen og skrev: «Musikalsk låter det nesten som en gjennomsnittlig finale i Melodi Grand Prix. […] Som black metal er det for tynt og pusete. Som teater er det verken gripende eller spennende. Som musikal er det vanskelig å se hvilket publikum dette er ment å appellere til.»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Black metal music groups – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Storbritannia | 194,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ida_L%C3%B8ken_Valkeap%C3%A4%C3%A4 | 2023-02-04 | Ida Løken Valkeapää | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Ida Løken Valkeapää (født 23. mai 1974 i Oslo) er en norsk skuespiller. Hun har jobbet som freelancer ved institusjonsteatre og i det frie feltet i Norge, Sverige og Finland siden 2001. Ida Løken Valkeapää er medlem i den nordiske teatergruppen Subfrau, scenekunstduoen ELiDA og kunstnerkollektivet Soria Laboratoria. Hun spiller klarinett og saksofon.
| Ida Løken Valkeapää (født 23. mai 1974 i Oslo) er en norsk skuespiller. Hun har jobbet som freelancer ved institusjonsteatre og i det frie feltet i Norge, Sverige og Finland siden 2001. Ida Løken Valkeapää er medlem i den nordiske teatergruppen Subfrau, scenekunstduoen ELiDA og kunstnerkollektivet Soria Laboratoria. Hun spiller klarinett og saksofon.
== Utdanning ==
2010: Complete Vocal Academy, Complete Vocal Institute i København, Danmark.
1997–2001: Skuespillerstudier, Teaterhögskolan i Helsingfors, Finland.
1996-1997: Dramatikk grunnfag, Universitetet i Göteborg, Sverige.
1995-1996: Skuespillerstudier ved HB Studios, New York, USA.
1994-1995: Kunsthistorie grunnfag, Universitetet i Oslo, Norge.
1993-1994: Teaterlinjen, Nordiska folkhögskolan i Kungälv, Sverige.
== Karriere ==
Ida Løken Valkeapää har vært tilknyttet Nationaltheatret, Nordland Teater, Oslo Nye Teater, Riksteatret, Hordaland teater, Christiania Teater, Scene Helgeland, Brageteatret, Teater Ibsen, Oslo Internasjonale Teater, Beaivváš Sámi Našunálateáter (Norge), Malmö Stadsteater (Sverige), Norrbottensteatern (Sverige), Wasa Teater (Finland).
Hun var festivalprofil under Vinterlysfestivalen i 2014, og har medvirket på Prøysenfestivalen (2014), Dramatikkfestivalen (2013), Festspillene i Nord-Norge (2014, 2006), Vårscenefesten i Tromsø (2014, 2011), Tampereen Teatterikesä (2008) m.fl.
Ida Løken Valkeapää er medlem i den nordiske teatergruppen Subfrau som forsker i kjønn, makt og seksualitet. Gruppen har produsert syv forestillinger siden 2001, hvorav fire har vært på nordisk turné. Gjennom Subfrau holder hun workshops i crossdressing.
Sammen med scenekunstner og musiker Eline Sundal har Ida Løken Valkeapää duosamarbeidet ELiDA, der de undersøker og utvikler et teaterspråk hvor teksten og musikken er likeverdige narrative uttrykk. Sundal og Løken har produsert tre forestillinger. Duoen holder også workshops.
Ida Løken Valkeapää har medvirket i flere TV-serier, kortfilmer, film og musikkvideo, blant annet Neste sommer (2014). Uskyld (2012) og Himmelblå (2008).
Hun fikk Gammleng-prisen i klassen skuespiller i 2021.
== Teater ==
2014: Festivalprofil ved Vinterlysfestivalen (Nordland teater)
2014: Shakespeares sonetter (ELiDA, Nordland teater)
2014: Trost i taklampa (Prøysenfestivalen)
2014: Kong Lear (Nationaltheatret)
2013: Almmiriika / Himmelrik (Beaivváš Sámi Našunálateáhter)
2013: Kinder K (Dramatikkfestivalen)
2012: Triumf att finnass till (ELiDA, Det norske teatret)
2012: Bort fra tiden (Scene Helgeland)
2012: Hvi skal da min mund stille staa? (ELiDA, Scene Helgeland)
2012: Fem dagar i mars (Oslo Internasjonale Teater)
2012: White Rabbit, Red Rabbit (Imploding Fictions)
2011: Subtales - arior från medelklassen (Subfrau, Malmö Stadsteater)
2011: Sannheten skal frem (Oslo Internasjonale Teater)
2010: Ei natt i februar (Hordaland teater)
2010: Läppstift för odöda (Norrbottensteatern)
2009: Edvard Munch - Alfa og Omega (Oslo Nye Teater)
2008: Populærmusikk fra Vittula (Christiania Teater)
2007: Fra regnormenes liv, Tango, Beatles (Nordland Teater)
2007: Pretty Subfrau (Subfrau, Nordisk turné)
2006: Eksil, Peder Sejer, Radka (Nordland Teater)
2005: The Subfrau Acts (Subfrau, Nordisk turné)
2005: Cohen, Camping (Nordland Teater/Riksteatret)
2004: Dracula (Nordland Teater)
2004: En Natt i Februar (Brageteatret)
2003: Apen (Brageteatret)
2003: Svensexa för Dick (Subfrau, Nordisk turné)
2002: This is not my body (Subfrau)
2001-2002: Sugar, Strings, Himmel och Jord, Kontakt (Wasa Teater)
1999: De ti bud (Teater Ibsen)
== Film og TV ==
2014: Neste sommer (TV-serie, TVNorge)
2012: Uskyld (Film, Sara Johnsen)
2008: Himmelblå (TV-serie, NRK)
2006: Credo (Kortfilm, Stein Elvestad). Vant Tromsøpalmen under TIFF.
2002: Sic Sac (TV-sketsjer, YLE/Fst, Finland)
2001: The Walker (Kortfilm, Marek Epstein, Filmakademiet i Praha)
2000: Rock Night, Musikkvideo for DJ Trulz og DJ Robin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ida Løken Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. - offisielt nettsted
(en) Ida Løken på Internet Movie Database
Nordland Teater: Vinterlysprofil Ida Løken
Nationaltheatret: Ida Løken
Subfrau: Ida Løken Arkivert 24. februar 2015 hos Wayback Machine.
Kurs i teater og musikk av Ida løken og Eline Sundal
Kunstnerkollektivet Soria Laboratoria | Ida Løken Valkeapää (født 23. mai 1974 i Oslo) er en norsk skuespiller. | 194,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.