url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tautas_Saska%C5%86as_partija
|
2023-02-04
|
Tautas Saskaņas partija
|
['Kategori:1994 i Latvia', 'Kategori:2010 i Latvia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1994', 'Kategori:Politiske partier i Latvia', 'Kategori:Politiske partier nedlagt i 2010']
|
Tautas Saskaņas partija («Folkets harmoniparti», TSP) er et politisk parti i Latvia. Partiet er arvtageren etter den russiskvennlige delen av Folkefronten. TSP regner seg som et sosialdemokratisk parti og har blant annet markert seg ved at de går inn for en ytterligere liberalisering av statsborgerskapslovgivningen ved at man gir statsborgerskap til alle som har bodd minst 10 år i Latvia. Partiet går også inn for økt opplæring i minoritetsspråk, særlig russisk.
Partiets leder i mange år var tidligere utenriksminister, Jānis Jurkāns, som er etnisk polakk. Han måtte i 1992 trekke seg fra regjeringa, på grunn av sitt syn på forholdet til Russland. TSP har siden partiet blei grunnlagt i 1994 vært populært blant etniske russere på grunn av partiets syn på statsborgerskaps- og språkspørsmålet. I motsetning til andre partier som er populære blant russerne, så har imidlertid TSP også en betydelig andel etniske latviere i ledelsen og partiet har forsøkt å «bygge bro» mellom de to etniske gruppene. Ved parlamentsvalget i 1998 allierte TSP seg med de to russiskvennlige partiene Latvias sosialistparti og Like retter. Begge disse partiene hadde mer radikalt pro-russiske synspunkter. Denne alliansen skada TSP sitt rykte blant etniske latviere. Alliansen stilte under navnet til TSP, men kort etter valget skifta alliansen navn til For menneskerettigheter i et forent Latvia (PCTVL). Ved parlamentsvalget i 2002 fikk alliansen 19 prosent av stemmene og 25 av de 100 setene i Saeima. Alliansen brøyt imidlertid sammen i 2003. TSP var de første til å forlate alliansen, fulgt av sosialistpartiet et halvt år seinere. Etter bruddet har TSP stilt til valg i blokken Harmonisk sentrum (SC) sammen med sosialistene og to små partier. TSP sitter i Saeima som en del av denne blokken og søker nå å bli anerkjent som et sosialdemokratisk parti.
|
Tautas Saskaņas partija («Folkets harmoniparti», TSP) er et politisk parti i Latvia. Partiet er arvtageren etter den russiskvennlige delen av Folkefronten. TSP regner seg som et sosialdemokratisk parti og har blant annet markert seg ved at de går inn for en ytterligere liberalisering av statsborgerskapslovgivningen ved at man gir statsborgerskap til alle som har bodd minst 10 år i Latvia. Partiet går også inn for økt opplæring i minoritetsspråk, særlig russisk.
Partiets leder i mange år var tidligere utenriksminister, Jānis Jurkāns, som er etnisk polakk. Han måtte i 1992 trekke seg fra regjeringa, på grunn av sitt syn på forholdet til Russland. TSP har siden partiet blei grunnlagt i 1994 vært populært blant etniske russere på grunn av partiets syn på statsborgerskaps- og språkspørsmålet. I motsetning til andre partier som er populære blant russerne, så har imidlertid TSP også en betydelig andel etniske latviere i ledelsen og partiet har forsøkt å «bygge bro» mellom de to etniske gruppene. Ved parlamentsvalget i 1998 allierte TSP seg med de to russiskvennlige partiene Latvias sosialistparti og Like retter. Begge disse partiene hadde mer radikalt pro-russiske synspunkter. Denne alliansen skada TSP sitt rykte blant etniske latviere. Alliansen stilte under navnet til TSP, men kort etter valget skifta alliansen navn til For menneskerettigheter i et forent Latvia (PCTVL). Ved parlamentsvalget i 2002 fikk alliansen 19 prosent av stemmene og 25 av de 100 setene i Saeima. Alliansen brøyt imidlertid sammen i 2003. TSP var de første til å forlate alliansen, fulgt av sosialistpartiet et halvt år seinere. Etter bruddet har TSP stilt til valg i blokken Harmonisk sentrum (SC) sammen med sosialistene og to små partier. TSP sitter i Saeima som en del av denne blokken og søker nå å bli anerkjent som et sosialdemokratisk parti.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Tautas Saskaņas partija («Folkets harmoniparti», TSP) er et politisk parti i Latvia. Partiet er arvtageren etter den russiskvennlige delen av Folkefronten.
| 15,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chaperon_(hodeplagg)
|
2023-02-04
|
Chaperon (hodeplagg)
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Historiske klær', 'Kategori:Hodeplagg', 'Kategori:Klesdrakt i middelalderen']
|
Chaperon, også kalt kaprun på dansk og norsk og i eldre tid kapperøllike, er forskjellige historiske hodeplagg som ble båret av kvinner og menn i middelalderen i Europa. Betegnelsen brukes særlig om en turbanliknende formvariant av struthette.
Kapruner var opprinnelig hetteslag, altså skulderkapper med hette, gjerne med
haleformet hettespiss. På 1300-tallet ble det imidlertid mote å gå med de varme skulderhettene som en luftigere bylt oppå hodet: Man stakk ikke hodet opp gjennom halsåpningen på vanlig måte, men rullet tilbake stoffkanten omkring ansiktsåpningen til den dannet en ring som deretter ble satt ned på toppen av hodet.
Den nye måten å bære plagget på, gjorde at det forandret utseende totalt. Istedenfor skulderkappe med spiss hette fikk man en merkelig lue med hodekrans, der skulderkappen og hettetuten hang ned, som tøystykker man kunne dandere på siden eller drapere omkring halsen. Plagget ble tilpasset den nye bæremåten og endte som overdådige og stoffrike hatter. Disse ble overklassemote blant menn i den franske gotikken på 1400-tallet.
Ordet chaperon er fransk for «hette» eller «lue» og uttales enten «sjap'rång», [ʃaprõ] eller [ʃapərˈɔ]. Det er dannet av chape som igjen er hentet fra middelalderlatin cappa, 'kappe'.
|
Chaperon, også kalt kaprun på dansk og norsk og i eldre tid kapperøllike, er forskjellige historiske hodeplagg som ble båret av kvinner og menn i middelalderen i Europa. Betegnelsen brukes særlig om en turbanliknende formvariant av struthette.
Kapruner var opprinnelig hetteslag, altså skulderkapper med hette, gjerne med
haleformet hettespiss. På 1300-tallet ble det imidlertid mote å gå med de varme skulderhettene som en luftigere bylt oppå hodet: Man stakk ikke hodet opp gjennom halsåpningen på vanlig måte, men rullet tilbake stoffkanten omkring ansiktsåpningen til den dannet en ring som deretter ble satt ned på toppen av hodet.
Den nye måten å bære plagget på, gjorde at det forandret utseende totalt. Istedenfor skulderkappe med spiss hette fikk man en merkelig lue med hodekrans, der skulderkappen og hettetuten hang ned, som tøystykker man kunne dandere på siden eller drapere omkring halsen. Plagget ble tilpasset den nye bæremåten og endte som overdådige og stoffrike hatter. Disse ble overklassemote blant menn i den franske gotikken på 1400-tallet.
Ordet chaperon er fransk for «hette» eller «lue» og uttales enten «sjap'rång», [ʃaprõ] eller [ʃapərˈɔ]. Det er dannet av chape som igjen er hentet fra middelalderlatin cappa, 'kappe'.
== Historikk og utbredelse ==
De første hetteslagene i middelalderen var struthetter, hettekrager med kort og etter hvert svært lang strut eller hettespiss. Plagget endret form med skiftende moter, og chaperonene utviklet seg til store hatter, gjerne flate og med polstret hodekrans, som ble utstyrt med korte eller lange stoffstykker som hang ned på skulderne eller ble slynget omkring hodet og halsen som et hodetørkle eller sjal.
Både hetter og luer, for eksempel ettersittende kveif med knytebånd, var vanlig blant rike og fattige. Overdådige chaperon-varianter ble imidlertid bare tatt i bruk av menn i den vesteuropeiske overklassen, i perioden fra rundt 1350 til 1470. Plaggene ble karakteristiske for den seingotiske klesstilen i det fransk-burgundiske kulturområdet, der den overdrevent utsmykkede flammegotikken (flamboyant) varte til 1500-tallet. De dekorative tøystykkene og stoffremsene som hang ned, var etterlevninger etter hettehalen på struthettene. Tekstilene kunne være i sterke farger og dekorert med slisser eller tunger i kantene.
Utviklinga fra hette- til hatte-form skjedde ved at en omkring 1300 begynte å bære de tradisjonelle hetteslagene, som var trange ihalsen og kunne være varme, som en drapert bylt oppe på hodet; istedenfor å tre hettekappene på vanlig måte over skuldrene og ansiktet ut foran, la en hele plagget oppå issen og valgte «feil» hull, det vil si trakk ansiktsåpninga ned som ei lue. Det løse kappeslaget eller halsenden ble dandert i den ene sida eller i nakken med hettestruten hengende ned på den andre, eventuelt knytta omkring hodet med den ytterste, løse tuppen ned.Bruken av enkle kragehetter har holdt seg i flere tradisjonelle munkedrakter. Kapusinermunkene («hettemunker»), en streng tiggermunkorden som ble opprettet i 1525, bar brun munkekutte med spiss hette. På kuttene er hettene gjerne fastydd til selve kjortelen.
== Betegnelser og ordbakgrunn ==
Sendelbinde eller Zindelbinde («silkebånd») er en tysk betegnelse på hatteforma chaperoner. Også på dansk og norsk forekommer formen sendelbinde. Ordet kommer fra det middelhøytyske ordet zendal som ble brukt om et slags silkestoff, og sendelbinde betyr da 'silkebind'. Sendelbinde kan brukes om hele hodeplagget, men oftest om bare stoffstrimlene, enten det er smale, draperte tøystykker eller den lange hettespissen på struthetter. Hele hodeplagget med draperiene omtales vanligvis som chausse eller chaperon, et fransk ord som dessuten kan betegne andre hetteplagg, blant annet åpen struthette. Middelalderens spisse hetteslag kalles for øvrig gjerne internasjonalt Gugel som på tysk.
På engelsk blir hattetypen oftest omtalt som chaperon. Varianten med hatt, stoffolder og langt bånd blir også spøkefullt omtalt som dead chicken hat («død-høne-hatt»). På engelsk brukes ellers den latinske betegnelsen liripipe om pyntebånd og lange hettespisser. Liripipe kan i tillegg benyttes om den lange tåspissen på snabelsko og i moderne engelsk også om dusken på ulike typer akademiske hodeplagg.
Jamfør ellers Le petit chaperon rouge som er det franske navnet på eventyrfiguren Rødhette.
== Se også ==
Struthette, chaperon eller kappehette med lang spiss
Turban, hodeplagg av drapert eller vikla tøystykke
Barett, flat, rund hatt som ble særlig populær på 1500-tallet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chaperon (headgear) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
thumb|upright|Den florentinske statsmannen [[Lorenzo de' Medici (1449–1492) med kaprun (chaperon). Hodeplagget er en videreutviklet formvariant av middelalderens struthette, et plagg som fra 1300-tallet ble båret på en helt ny måte: Det var meningen å trekke på seg hettekragen med hodet opp gjennom halsen på plagget, men man satte isteden ansiktshullet ned på hodet.
| 15,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solmasse
|
2023-02-04
|
Solmasse
|
['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomiske måleenheter', 'Kategori:Astronomistubber', 'Kategori:Masseenheter', 'Kategori:Solen', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
En solmasse (symbol:
M
⊙
{\displaystyle M_{\odot }}
) er en måleenhet for masse.
Enheten svarer til massen til Solen, som er ca. 1.98892×10^30 kg.
Enheten brukes innen astronomi for å angi massen til stjerner, svarte hull og andre massive himmellegemer.
|
En solmasse (symbol:
M
⊙
{\displaystyle M_{\odot }}
) er en måleenhet for masse.
Enheten svarer til massen til Solen, som er ca. 1.98892×10^30 kg.
Enheten brukes innen astronomi for å angi massen til stjerner, svarte hull og andre massive himmellegemer.
|
En solmasse (symbol: M_\odot ) er en måleenhet for masse.
| 15,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cocktail_(film)
|
2023-02-04
|
Cocktail (film)
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1988', 'Kategori:Romantiske dramafilmer fra USA']
|
Cocktail er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1988 med Tom Cruise i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Bryan Brown og Elisabeth Shue. Filmen er regissert av Roger Donaldson.
Cocktail regnes av mange som en ungdomsfilm og inneholder mye tidsriktig popmusikk fra 1980-årene. Den både vant – og ble nominert til flere priser på grunn av dens musikalske innhold. Flere har i ettertid definert den som et symbol på 1980-årene og mener derfor den kan klassifiseres som en kultfilm.Filmen ble dårlig mottatt av filmkritikerne, men ble en stor publikumssuksess.
|
Cocktail er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1988 med Tom Cruise i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Bryan Brown og Elisabeth Shue. Filmen er regissert av Roger Donaldson.
Cocktail regnes av mange som en ungdomsfilm og inneholder mye tidsriktig popmusikk fra 1980-årene. Den både vant – og ble nominert til flere priser på grunn av dens musikalske innhold. Flere har i ettertid definert den som et symbol på 1980-årene og mener derfor den kan klassifiseres som en kultfilm.Filmen ble dårlig mottatt av filmkritikerne, men ble en stor publikumssuksess.
== Handling ==
Brian Flanagan (Tom Cruise) er en ambisiøs ung mann som reiser til New York på jakt etter penger og suksess. Når hans forventninger ikke oppfylles setter han seg på skolebenken, og tar samtidig jobb som bartender på kveldstid. Etterhvert finner han ut at det er som bartender og sjarmør at lykken og pengene ligger. Brian får hjelp av Doug (Bryan Brown), en aldrende bartender og alkoholiker, og sammen blir de etterhvert byens hotteste bartendere. Natteliv og damesjekking blir raskt Brians hovedbeskjeftigelse. Så går vennskapet til Doug i stå og han flytter til Jamaica for å jobbe som bartender. Der møter han den vakre og jordnære Jordan Mooney som han forelsker seg i. Hans begjær etter å gjøre suksess i forretninglivet har derimot ikke forsvunnet og etterhvert oppstår det problemer mellom ham og Jordan. Tilbake i New York skjønner Brian at han må ta ett oppgjør med seg selv for å vinne sin kjærlighet til Jordan tilbake. Han får i tillegg en alvorlig vekker da han besøker en desillusjonert Dough som er i ferd med å synke dypere og dypere ned i sin alkoholisme på grunn av et problematisk ekteskap. En tragisk hendelse gjør at han blir fast bestemt på å vinne sin i kjære tilbake.
== Om filmen ==
=== Filmanmelderne og publikum ===
Cocktail ble dårlig mottatt av filmanmelderne og har bare oppnådd 7 % på Rotten Tomatoes og 12 % på Metacritic. Til tross for den dårlige mottakelsen ble den en stor publikumssuksess og innbrakte over $78 millioner på amerikanske kinoer alene, og havnet på en åttendeplass over de mest innbringende filmene i USA i 1988.
=== Priser og nominasjoner ===
Cocktail ble tildelt to ASCAP Awards, der den ene av dem ble tildelt for sangen "Shakedown". Den ble også tildelt en BMI Film & TV Awards for sangen "Kokomo". Den ble ytterligere nominert til en Golden Globe og en Grammy (begge for filmens musikalske innhold).
Filmen ble også tildelt to Razzie Awards, for henholdsvis verste film og verste manus. Tom Cruise og filmens regissør ble i tillegg nominert til hver sin Razzie.
=== I Norge ===
Dagbladets anmelder var ikke spesielt begeistret og gav den terningkast tre med kommentaren «Glatt og overflatisk romantisk komedie fra 80-tallet» Filmsiden CINERAMA vurderte filmen i 2005 og gav den da terningkast fem. Anmelderen skrev at han ble sittende igjen med en «deilig berusende følelse» etter å ha sett den, men mente også at den har et haltende manus og en inkonsekvent karakterutvikling. Anmelderen skrev videre at «Rollefiguren til Cruise modnes alt for fort og man får ikke servert noen gode motiver for den Jekyll og Hyde-aktige forandringen. Flere av trådene i filmens begynnelse nøstes ikke opp og ekstreme skifter i location gjør at filmen halter underveis».
Etter å ha sett Cocktail sitter man igjen med en deilig berusende følelse og man får lyst til å ta med gutta ut på byen for å drikke masser av Cocktails
== I rollene ==
(utvalg)
Tom Cruise: Brian Flanagan
Bryan Brown: Douglas Coughlin
Elisabeth Shue: Jordan Mooney
Lisa Banes: Bonnie
Kelly Lynch: Kerry Coughlin
Gina Gershon: Coral
Laurence Luckinbill: Richard Mooney
Ron Dean ... Onkel Pat
Robert Donley ... Eddie
Ellen Foley ... Eleanor
Andrea Morse ... Dulcy
== Soundtrack ==
"Wild Again" – Jefferson Starship
"Powerful Stuff" – The Fabulous Thunderbirds
"Since When" – Robbie Nevil
"Don't Worry, Be Happy" – Bobby McFerrin
"Hippy Hippy Shake" – The Georgia Satellites
"Kokomo" – The Beach Boys
"Rave On!" – John Mellencamp
"All Shook Up" – Ry Cooder
"Oh, I Love You So" – Preston Smith
"Tutti Frutti" – Little RichardEkstra låter
"Addicted to Love" – Robert Palmer
"Shelter of Your Love" – Jimmy Cliff
"This Magic Moment" – Leroy Gibbons
"When Will I Be Loved" – The Everly Brothers
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cocktail på Internet Movie Database
(no) Cocktail hos Filmfront
(sv) Cocktail i Svensk Filmdatabas
(da) Cocktail i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Cocktail på Allociné
(nl) Cocktail på MovieMeter
(en) Cocktail på AllMovie
(en) Cocktail på Turner Classic Movies
(en) Cocktail på Rotten Tomatoes
(en) Cocktail på Metacritic
|
Cocktail er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1988 med Tom Cruise i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Bryan Brown og Elisabeth Shue.
| 15,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet
|
2023-02-04
|
Elektrisitet
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektrisitet']
|
«Elektrisk» omdirigeres hit. For sangen, se Elektrisk (sang)Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse. Læren om elektrisitet i ro, statisk elektrisitet, kalles elektrostatikk, mens læren om elektrisitet i bevegelse, elektrisk strøm, kalles elektrodynamikk.
I dagligtale favner ordet elektrisitet flere fysiske effekter. I vitenskapelig terminologi er derimot denne termen noe vag, og det er bedre å snakke om følgende innbyrdes relaterte, men distinkte fenomener:
Elektrisk ladning — en egenskap hos visse subatomiske partikler. Måles i Coulomb.
Elektrisk strøm — elektrisk ladede partikler i bevegelse. Måles i Ampere.
Elektrisk felt — et kraftfelt som skapes av en elektrisk ladning på andre ladninger. Måles i Newton/Coulomb (N/C), eller Volt/meter (V/m).
Elektrisk potensial — en isoflate i et elektrisk felt. Kan være innesluttet i en leder. Måles i Volt.
Elektromagnetisme — en interaksjon mellom et magnetfeltet og elektrisk ladning i bevegelse.Elektriske fenomen har vært studert siden antikken, selv om vitenskapelige fremskritt innen området ikke ble gjort før på 16- og 1700-tallet. Praktiske anvendelsesområder for elektrisiteten forble likevel få fram til ingeniører sent på 1800-tallet lærte seg å benytte elektrisitet i hjem og innen industrien. Den raske ekspansjonen av elektrisk teknikk derfra forandret samfunnet grunnlegende. Elektrisitetens uvanlige fleksibilitet som energikilde betyr at den kan brukes i en rekke sammenhenger, blant annet for transport, oppvarming, belysning, kommunikasjon og kalkulasjoner. Elektrisiteten kan forventes å utgjøre ryggraden hos det industrielle samfunnet i overskuelig framtid.
|
«Elektrisk» omdirigeres hit. For sangen, se Elektrisk (sang)Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse. Læren om elektrisitet i ro, statisk elektrisitet, kalles elektrostatikk, mens læren om elektrisitet i bevegelse, elektrisk strøm, kalles elektrodynamikk.
I dagligtale favner ordet elektrisitet flere fysiske effekter. I vitenskapelig terminologi er derimot denne termen noe vag, og det er bedre å snakke om følgende innbyrdes relaterte, men distinkte fenomener:
Elektrisk ladning — en egenskap hos visse subatomiske partikler. Måles i Coulomb.
Elektrisk strøm — elektrisk ladede partikler i bevegelse. Måles i Ampere.
Elektrisk felt — et kraftfelt som skapes av en elektrisk ladning på andre ladninger. Måles i Newton/Coulomb (N/C), eller Volt/meter (V/m).
Elektrisk potensial — en isoflate i et elektrisk felt. Kan være innesluttet i en leder. Måles i Volt.
Elektromagnetisme — en interaksjon mellom et magnetfeltet og elektrisk ladning i bevegelse.Elektriske fenomen har vært studert siden antikken, selv om vitenskapelige fremskritt innen området ikke ble gjort før på 16- og 1700-tallet. Praktiske anvendelsesområder for elektrisiteten forble likevel få fram til ingeniører sent på 1800-tallet lærte seg å benytte elektrisitet i hjem og innen industrien. Den raske ekspansjonen av elektrisk teknikk derfra forandret samfunnet grunnlegende. Elektrisitetens uvanlige fleksibilitet som energikilde betyr at den kan brukes i en rekke sammenhenger, blant annet for transport, oppvarming, belysning, kommunikasjon og kalkulasjoner. Elektrisiteten kan forventes å utgjøre ryggraden hos det industrielle samfunnet i overskuelig framtid.
== Etymologi ==
Det nevnes i oldtidens litteratur at rav kan tiltrekke lette gjenstander, f.eks. tørre strå, når man gnir det. Det greske navnet på rav, ἤλεκτρον (elektron), ble brukt til å lage begrepet «elektrisk» på 1600-tallet, og betyr egentlig «ravaktig». Ordet elektrisitet er dannet senere og betegnet opprinnelig den tilstand et elektrisk legeme er i; det er senere gått over til å betegne elektrisk ladning.
== Historie ==
Tyskeren Otto von Guericke (1602–1686) fant en metode for å forsterke den elektriske virkningen. Han plasserte en jernstang med håndtak gjennom en svovelkule. Ved å dreie på håndtaket roterte kula. Dersom man holdt en tørr hånd på kulen, ble kulen elektrisk. Guericke gjorde deretter noen interessante oppdagelser: Et dun ble tiltrukket av kulen. I det dunet traff kulen, ble dunet igjen frastøtt. Dermed hadde Guericke oppdaget at det ikke bare eksisterte elektrisk tiltrekning, men også elektrisk frastøting. Charles du Fay (1698–1739) oppdaget i 1730-årene at dette skyldtes to typer elektrisk ladning, som oppførte seg ganske likt de magnetiske polene: Like ladninger frastøtte hverandre og ulike ladninger tiltrakk hverandre. Senere var det Benjamin Franklin (1698–1790) som ga disse ladningene navnene positive og negative ladninger.
=== Elektrisitet kan ledes og lagres ===
Engelskmannen Stephen Gray (1670–1736) oppdaget at enkelte stoffer kunne lede elektrisitet, mens andre ikke kunne. Han valgte å kalle disse for ledere og isolatorer. Etter hvert fant han at enkelte stoffer ledet strøm bedre enn andre og at det ikke kun var snakk om ledere og isolater men om gode og dårlige ledere. Dermed kunne man tenke seg at det neppe fantes stoffer som var fullstendig ute av stand til å lede strøm.
Benjamin Franklin benyttet kunnskapen om at en tråd kan lede strøm, da han i sitt kjente eksperiment sendte opp en drage i tordenvær. Forsøket skulle vise sammenhengen mellom lyn og elektrisitet. Dragen ble truffet av lynet og tråden ledet lynet ned i en leidnerflaske. Leidnerflasken var en oppfinnelse gjort av Peter van Musschenbroek (1692–1761), da han jobbet i Leiden i midten av 1740-årene. Leidenglasset ble den første kondensatoren. Kondensatorer har evnen til å lagre elektrisk strøm, men er ikke like stabilt å bruke som batteriet, som kom senere. Franklin viste også noe John Michell (1724–1793) hadde gjort før han; elektrisitet kan magnetisere og avmagnitisere jernnåler.
=== Kraften mellom ladninger: Coulombs lov ===
John Michell hadde også funnet at kraften mellom to like magnetiske poler fulgte en lov der kraften var omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom polene. Dette var i overensstemmelse med hva som var forventet da man trodde at elektriske og magnetiske krefter skulle kunne beskrives analogt med Newtons gravitasjonslov. Men dette resultatet var det ingen som tok noe særlig notis av dette før den franske fysikeren Charles Coulomb (1736–1806) presenterte sine mer nøyaktige måleresultater. Etter en rekke forsøk fant Coulomb at dersom vi har en avstand r mellom to ladninger q1 og q2, vil kraften på ladningene være F = kq1q2/r2 der k er konstant. Det er dette vi i dag kaller Coulombs lov.
Den elektriske kraften skiller seg fra gravitasjonskraften ved at den både kan være tiltrekkende og frastøtende. Dersom begge ladninger har likt fortegn virker kraften frastøtende. Dersom ladningene har motsatt fortegn, virker ladningene tiltrekkende. På tross av disse forskjellene støttet likheten mellom formlene opp under en idé om at alle krefter i naturen er sentralkrefter, tiltrekkende eller frastøtende.
Senere viste det seg at det ikke finnes noen slik lov for magnetiske krefter som Michell hadde regnet med. En fysisk magnet kan man forestille seg som en magnetisk dipol bestående av to magnetiske monopoler med motsatt ladning. Men i motsetning til elektriske ladninger som er monopoler, finnes det ikke magnetiske monopoler. Måleresultatene til Michell var bare tilnærmet riktige, kanskje påvirket av hva han ønsket å vise.
=== Batteriet ===
I 1799 hadde Alessandro Volta funnet opp et apparat, som ble kalt voltasøylen og som ble det aller første batteriet. Dette produserte kontinuerlig elektrisk strøm i motsetningen til kondensatoren som kvittet seg med all strømmen med en gang den ble koblet til noe. Der tidligere forskere kun forsket på statisk elektrisitet, ga den nye oppfinnelsen forskere utallig nye muligheter. Nå kunne de kontrollere flyten av strøm på egen hånd. Dette gjorde at fysikerne nå oppdaget nye og uventede egenskaper ved elektrisitet, som de ikke hadde forutsett. En av disse oppdagelsene var Michael Faradays oppdagelse av elektromagnetisme. Nå kunne man skape elektrisitet ved hjelp av skiftende magnetfelt.
== Teori ==
Man bruker å beskrive elektrisitet med klassisk elektrodynamikk. Ifølge denne teorien består elektrisitet av bevegelige ladninger, som kan være positive eller negative. Like ladninger støter hverandre bort, mens ulike ladninger tiltrekker seg hverandre. Om positive og negative ladninger finnes på samme sted støter de sammen i en elektrostatisk utladning. Ladningene påvirkes også av materiale - materiale deles vanligvis inn i elektriske ledere, der ladningene kan bevege seg og på den måten bygge en elektrisk strøm, og isolatorer, som ladningene ikke kan bevege seg gjennom.
En elektrisk strøm regnes som positiv til sin retning for en flyt av positivt ladede partikler fra et punkt med høyere elektrisk potensial (spenning) til et punkt med lavere elektrisk potensial. Strømstyrke kan bestemmes av potensialforskjellen mellom punktene (spenningsfall som regnes i volt) og motstanden mellom dem (resistans om strømmen er likestrøm, men impedans om strømmen er vekselstrøm). Ved likestrøm kan strømstyrken regnes ut med formelen
I
=
U
/
R
{\displaystyle I=U/R}
(der I er strøm, U spenning og R resistans). Om strømmen periodisk skifter retning (vekselstrøm) blir formelen
I
=
U
/
Z
{\displaystyle I=U/Z}
(der Z er impedans).
=== Elektrisk ladning ===
Elektrisk ladning (Q, q) er den fysiske enheten som påvirkes av elektromagnetisk vekselvirkning, en av de fire fundamentale kreftene. I Coulombs lov har ladning samme rolle som masse i Newtons gravitasjonslov, men forskjellen er at ladning forekommer i to varianter, positiv og negativ.
At det fins to og bare to typer av statisk elektrisitet har vært kjent siden 1700-tallet. Ladninger av samme type frastøter hverandre, mens vekselvirkning mellom ladninger av ulike typer er tiltrekkende. Benjamin Franklin oppdaget at man kunne betrakte disse som positive og negative ladninger hvor de algebraiske summene er bevart. Dette betyr at den totale ladningen hverken kan fornyes eller forringes, noe som gjør den til en av de elementære egenskaper materie besitter.
Elektrisk ladning kvantifiseres til negative eller positive multipler av elementærladningen e.
=== Elektrisk strøm ===
Elektrisk strøm oppstår når en elektrisk ladning forflyttes. Strøm defineres som ladning per tidsenhet. De ladede partiklene er vanligvis elektroner, men kan også være ioner. I en elektrisk krets sier man av historiske årsaker at strømmen går fra høyere til lavere potensial selv om elektronene beveger seg i motsatt retning.
=== Elektrisk felt ===
Et elektrisk felt er et vektorfelt som beskriver forskjeller i det elektriske potensialet i rommet. Det kan beskrives med "piler" i rommet, som peker fra positive ladninger til negative. Elektriske felt påvirker andre ladninger med en kraft. Man kan også, kanskje mer korrekt, si at det elektriske feltet medierer kraftpåvirkning mellom ladede objekter. Konseptet elektrisk felt ble introdusert av Michael Faraday.
Den elektriske feltstyrken er en vektor med SI-enheten newton per coulomb (N C-1), eller om man vil (og helt ekvivalent), volt per meter (V m-1). Retningen for feltet i et gitt punkt defineres som retningen på den kraften som fås på en positiv testladning i punktet. Størrelsen av feltet defineres som kvoten mellom kraftmengden og ladningens størrelse. Et elektrisk felt inneholder elektrisk energi, med en energitetthet proporsjonell mot kvadratet av feltstyrken. I en ofte brukt analogi mellom elektriske og mekaniske størrelser kan man si at det elektriske feltet er for ladning hva akselerasjon er for masse og krafttetthet er for volum.
En ladning i bevegelse omgir seg ikke bare med et elektrisk felt, men også med et magnetisk felt, og i en mer generell teori er disse to feltene ikke lengre separate fenomener – det en observatør oppfatter som et elektrisk felt kan en observatør i et annet referansesystem oppfatte som en blanding av elektriske og magnetiske felter. Derfor snakker man innen fysikken ofte om «elektromagnetisme» og «elektromagnetiske felt». Innen kvanteelektrodynamikken benevnes det elektromagnetiske feltkvantaet foton, en elementærpartikkel med kvantifisert energi.
=== Elektrisk spenning ===
Elektrisk spenning er en forskjell i elektrisk potensial mellom to punkter. Om punktene skulle komme i kontakt med hverandre gjennom en elektrisk leder som for eksempel en metalltråd eller resistor, oppstår en elektrisk strøm som forsøker å utjevne potensialforskjellen mellom punktene. Strømmen består av en forflytning av ladede partikler, vanligvis elektroner. En sammenkobling som praktisk talt mangler motstand kalles kortslutning.
Elektrisk spenning måles i SI-enheten volt som forkortes V. Ettersom 1 V = 1 J/As er elektrisk spenning den energien som ladningen 1 As avgir eller opptar når den beveger seg gjennom et elektrisk felt. Enheten volt er ingen grunnenhet i SI, men defineres som den spenningen som kreves over for eksempel en resistans for at strømstyrken 1 A skal generere effekten 1 W ifølge effektformelen effekt = spenning • strøm. En størrelse som angir den elektriske spenningen mellom to punkter betegnes gjerne U (av tysk Unterschied som betyr «differens» eller «forskjell»). Et eksempel er Ohms lov U = R • I som gir oss sammenhengen mellom spenningen, resistansen i sammenkoblingen og styrken på strømmen som dermed oppstår.
=== Elektromagnetisme ===
Hvert elektrisk ladede objekt omgis av et elektrisk felt. I hvert punkt har feltet en viss styrke, og en viss retning. Når et elektrisk ladet objekt plasseres i et elektrisk felt, påvirkes det av en elektrisk kraft, som er proporsjonell dels mot styrken av feltet, dels mot den egne ladningen. Når et elektrisk ladet objekt beveger seg gjennom et elektrisk felt, påvirkes det av en magnetisk kraft.
Elektrisk ladning og magnetisme er to sider av samme kraft, elektromagnetisme. Enkelt uttrykt er elektromagnetisme det som oppstår ved at et foton vekselvirker med en ladet partikkel. Hver bevegelse av elektriske ladninger gir opphav til et magnetfelt, og hvert magnetfelt påvirker elektriske ladninger til å bevege seg. Den fundamentale kraften formidles av fotoner og vekselvirker med alle ladede partikler. Den elektromagnetiske kraften ligger i prinsippet bak alle fenomener i vår hverdag som ikke skyldes gravitasjonen. Den skaper blant annet kjemiske bindinger, normalkrefter (som hindrer objekter fra å flyte inn i hverandre), friksjon og overflatespenning.
== Referanser ==
== Se også ==
Effektiv energibruk
Fordelingsnett
|
Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse. Læren om elektrisitet i ro, statisk elektrisitet, kalles elektrostatikk, mens læren om elektrisitet i bevegelse, elektrisk strøm, kalles elektrodynamikk.
| 15,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_H%C3%B6gqvist
|
2023-02-04
|
Hjalmar Högqvist
|
['Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1874', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1839', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hamburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svensker']
|
Hjalmar Högqvist (født 18. juni 1839 i Hamburg, død 1874 i London) var en utenomekteskaplig sønn av kong Oscar I av Norge og Sverige og skuespilleren Emilie Högqvist.
Hjalmar Högquist ble gift i 1863 med Emilie Amalia Hafström, f. 1836.
Barn:
Klara Edit Emilia Högqvist (1865–1901)
Agda Thekla Charlotta Högqvist (1867-?)
|
Hjalmar Högqvist (født 18. juni 1839 i Hamburg, død 1874 i London) var en utenomekteskaplig sønn av kong Oscar I av Norge og Sverige og skuespilleren Emilie Högqvist.
Hjalmar Högquist ble gift i 1863 med Emilie Amalia Hafström, f. 1836.
Barn:
Klara Edit Emilia Högqvist (1865–1901)
Agda Thekla Charlotta Högqvist (1867-?)
== Referanser ==
|
Hjalmar Högqvist (født 18. juni 1839 i Hamburg, død 1874 i London) var en utenomekteskaplig sønn av kong Oscar I av Norge og Sverige og skuespilleren Emilie Högqvist.
| 15,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solrikse
|
2023-02-04
|
Solrikse
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eurypygiformes']
|
Solrikse (Eurypyga helias) er en rørdrumlignende fugl med habitat i tropiske regioner i Amerika. Den er eneste art i slekten Eurypyga og familien Eurypygidae. Denne familien og Rhynochetidae utgjør til sammen ordenen Eurypygiformes.
|
Solrikse (Eurypyga helias) er en rørdrumlignende fugl med habitat i tropiske regioner i Amerika. Den er eneste art i slekten Eurypyga og familien Eurypygidae. Denne familien og Rhynochetidae utgjør til sammen ordenen Eurypygiformes.
== Taksonomi ==
Solrikse ble tidligere plassert blant tranefuglene, men er nå plassert i sin egen orden. I enkelte aspekter av morfologien ligger solriksea nær hegrer, men dette synes å være resultat av konvergerende evolusjon på grunn av likheter i levemåte.
En annen gåtefull fugleart er kagu, også monotypisk i sin familie, som ble midlertidig plassert blant tranefuglene, men er nå plassert i sin egen familie under Eurypygiformes. Molekylære studier, som for eksempel Fain & Houde 2004, bekrefter at kaguen er solriksens hverandres nærmeste nålevende slektninger og en egen delgruppe moderne fugler. Den svært så omfattende DNA-studien av Hackett et al. bekrefter at solrikse og kagu er nært beslektet, og plasserte de som søstergruppe til seilerfugler.
== Beskrivelse ==
Solriksa finner en normalt nær elver og bekker i skogsvegetasjon i lavlandet opp til 900 moh. Den jakter fisk, vanninsekter, snegler, krabber og andre små virveldyr på lignende måte som hegrer gjør. Fuglen har generelt avdempet farger med fine lineære mønstre i svart, grått og brunt. Men fjærene som den bruker til å fly med har sterkere fargemønstre. Når vingene er spredt ut synes de lyse øyeflekkene i rødt, gult og svart. Denne drakten viser de for å imponere andre solrikser eller de mimer en stor predator for å verne seg selv og avkommet mot potensielle trusler.
I likhet med få andre arter har solrikser dun.
De bygger åpne reir i trær, og legger to egg med skjoldete tegninger. Ungene er godt utviklet ved klekking, men holder seg i reiret i flere uker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) solrikse i Encyclopedia of Life
(en) solrikse i Global Biodiversity Information Facility
(no) solrikse hos Artsdatabanken
(en) solrikse hos ITIS
(en) solrikse hos NCBI
(en) Kategori:Eurypyga helias – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Eurypyga helias – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eurypyga helias – detaljert informasjon på Wikispecies
Faktaark hos birdlife.org
Solrikse videoer hos Internet Bird Collection
|
| norsknavn = solrikse,
| 15,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_peruanske_uavhengighetskrigen
|
2023-02-04
|
Den peruanske uavhengighetskrigen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bolivias historie', 'Kategori:De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene', 'Kategori:Konflikter i 1811', 'Kategori:Konflikter i 1824', 'Kategori:Kriger i Mellom- og Sør-Amerika', 'Kategori:Perus historie']
|
Den peruanske uavhengighetskrigen (spansk: La Guerra de Independencia del Perú; på quechua omtrent: Piruw Kachariy Awqanakuy) var en serie konflikter som ble utkjempet for å frigjøre visekongedømmet Perú fra spansk styre. Disse konfliktene var en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, som var en relaterte serie uavhengighetskamper i Latin-Amerika som etterfulgte den franske invasjonen av Spania i 1808, som igjen var en del av Napoleonskrigene i Europa. Dermed hadde denne konflikten militære og politiske forbindelser med de andre selvstendighetskampene på kontinentet, og hærer og statsmenn fra hele kontinentet samarbeidet ofte og kjempet på begge sider av de senere nasjonalgrensene mellom de amerikanske landene.
I Peru sto rojalistene mye sterkere enn i de andre søramerikanske landene, og rundt 1821 var det rojalistenes eneste gjenværende befestning i det kontinentale Amerika, hvor de kjempet mot frihetsforkjemperne i Bolivia, Chile og Quito. Da hadde en rekke opprør allerede blitt slått ned av rojalistenes hærer. Perú ble dermed ikke selvstendig før etter José de San Martíns argentinsk-chilenske (1820–1823) og Simón Bolívar og Antonio José de Sucres storkolombianske (1823–1825) felttog i Perú at selvstendigheten til ikke bare Perú, men også resten av det latinamerikanske fastlandet, ble sikret.
|
Den peruanske uavhengighetskrigen (spansk: La Guerra de Independencia del Perú; på quechua omtrent: Piruw Kachariy Awqanakuy) var en serie konflikter som ble utkjempet for å frigjøre visekongedømmet Perú fra spansk styre. Disse konfliktene var en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, som var en relaterte serie uavhengighetskamper i Latin-Amerika som etterfulgte den franske invasjonen av Spania i 1808, som igjen var en del av Napoleonskrigene i Europa. Dermed hadde denne konflikten militære og politiske forbindelser med de andre selvstendighetskampene på kontinentet, og hærer og statsmenn fra hele kontinentet samarbeidet ofte og kjempet på begge sider av de senere nasjonalgrensene mellom de amerikanske landene.
I Peru sto rojalistene mye sterkere enn i de andre søramerikanske landene, og rundt 1821 var det rojalistenes eneste gjenværende befestning i det kontinentale Amerika, hvor de kjempet mot frihetsforkjemperne i Bolivia, Chile og Quito. Da hadde en rekke opprør allerede blitt slått ned av rojalistenes hærer. Perú ble dermed ikke selvstendig før etter José de San Martíns argentinsk-chilenske (1820–1823) og Simón Bolívar og Antonio José de Sucres storkolombianske (1823–1825) felttog i Perú at selvstendigheten til ikke bare Perú, men også resten av det latinamerikanske fastlandet, ble sikret.
== Bakgrunn ==
De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene var inspirert av den amerikanske, den haitiske og den franske revolusjonen. De hvite criolloene i Amerika ønsket selvstendighet fra det spanske styret av økonomiske og politiske årsaker.
Frankrikes invasjon av Spania i 1808 førte til at det spanske monarkiet under kong Ferdinand VII kollapset. De fleste av kong Ferdinands tidligere spanske undersåtter godtok ikke regjeringen til Joseph Bonaparte, som ble utnevnt til spansk konge av sin bror Napoléon I. Prosessen for å opprette en stabil spansk regjering, som skulle bli anerkjent i store deler av imperiet tok hele to år. I mellomtiden ble den øverste junta opprettet som et patriotisk alternativ til det bonapartistiske styre. Dette førte til et maktvakuum og politisk usikkerhet i de spanske besittelsene i Amerika, inkludert Visekongedømmet i Peru.
I Perú var også indianeropprør som José Gabriel «Tupac Amaru II» Condorcanquis opprør i 1780–1783, det siste av en serie på seksten protester og opprør i Perú i det attende århundre, en del av uavhengighetskrigens bakgrunn. Opprøret skapte frykt for nye store opprør, samtidig som Amaru også ble et mytisk forbilde for frihetsforkjemperne. De peruanske visekongene fikk fikk også støtte for å gå imot Chile og Argentinas interesser, siden det var under kommersielt og nasjonalistisk press. Noe før uavhengighetskrigen hadde Øvre Perú (Bolivia) og Río de la Plata-regionen blitt overført fra Visekongedømmet Perú til det nye Visekongedømmet Río de la Plata. Dette styrket den tradisjonelle støtten som den peruanske visekongen fikk fra det såkalte Lima-oligarkiet, som følte seg truet av folkelige opprør og som satte seg imot den nye kommersielle klassen i Buenos Aires.
== Tidlige opprør og felttog ==
Mens mange andre byer og regioner i spansk Amerika opprettet juntaer da spanjolene mistet kontrollen under halvøyskrigen mot Frankrike, støttet Lima-oligarkiet rojalistene, særlig etter at Buenos Aires' arméer hadde mislykkes i å invadere Øvre Perú.
I 1811 vant peruanske rojalister over en mye større hær bestående av revolusjonssoldater sendt av Buenos Aires' Første junta og lokale indianske hjelpere i slaget ved Guaqui. Til sammen sendte de argentinske revolusjonære tre ekspedisjoner til Alto Perú mellom 1810 og 1815. Argentinerne ble beseiret av rojalistene i alle disse felttogene, og ble et hardt slag for de revolusjonære. Disse felttogene sammenfalt med to opprør i Tacna, sør i det nåværende Perú, i 1811 og 1813, det første ledet av Francisco Antonio de Zela, men opprørene ble slått ned siden argentinerne ikkekunne sende den støtten de hadde lovet til Zela. Etter disse seierne ble igjen Øvre Perú en del av det peruanske visekongedømmet i 1815, noe som var lønnsomt for handelsmennene i Lima.
Til tross for rojalistenes sterke stilling i Perú var det også der flere opprør mot det rojalistiske styre. I 1812 var det criollo-opprør i Huánuco, hvor en forsøkte å opprette en junta, og i Cusco var det opprør i både 1814 og 1816. Disse opprørene mottok støtte fra Buenos Aires' arméer, men ble likevel slått ned av rojalistene.
I det nåværende Bolivia hadde det blitt opprettet juntaer i Sucre og La Paz allerede i 1809, men de ble fort beseiret av rojalistene. I Øvre Perú ble striden opprettholdt fra 1810 til 1824 av seks geriljagrupper, såkalte republiquetas, som opererte fra Titicaca-regionen.
== San Martíns felttog ==
Ettersom de revolusjonære beseiret rojalistene i resten av Sør-Amerika, ble Perú den siste befestningen til kong Ferdinand VIIs støttespillere. Det argentinske og chilenske felttoget i Perú er på spansk kjent som Expedición Libertadora del Perú, eller liberatdorenes Perú-ekspedisjon.
Etter å ha beseiret rojalistene i Chile i slaget ved Maipú i 1818, arrangerte den argentinske generalen José de San Martín et kombinert sjø- og landfelttog. Med hjelp av den skotske viseadmiralen Lord Thomas Cochrane, opprettet han en chilensk marine (Primera Escuadra Nacional), bestående av 25 skip, derav åtte krigsskip og søtten transportskip, med en besetning på rundt 1600 mann. 15. juli besto San Martíns ekspedisjonshær av 4642 mann, oppdelt i en chilensk divisjon (División de Chile) og en argentinsk divisjon (División de los Andes), og videre i ti bataljoner. Hæren hadde også 25 kanoner.
I 1820 transporterte den nye chilenske flåten soldatene fra Chile til Paracas-halvøya på Perús stillehavskyst, hvor de gikk i land 7. september det året. Fire dager senere erklærte han til det peruanske folket at han ikke kom som en erobrer, men som en frigjører. Lord Cochrane fortsatte med å begynne et sjøfelttog mot den spanske flåten i Stillehavet, mens San Martín begynte et landfelttog.
I motsetning til hans tidligere felttog, som hadde vært militaristiske, fokuserte San Martín mest på diplomati i Perú, og unngikk konfrontasjoner med fienden. Grunnen til dette var at Lima var det spanske Amerikas sentrum, og det ville derfor gå mot den nasjonalistiske saken hvis hans styrker brukte eller truet med vold for å bryte ned den etablerte monarkiske styreformen. Strategien hans bestod i å vente til det peruanske folket selv gjorde opprør. Dette førte til at han sendte mange diplomatiske utsendinger til Lima for å overtale visekongen Joaquín de la Pezuela om å gi Perú sin selvstendighet, men alle mislyktes.
Etter å ha inntatt Pisco seilte hæren nordover 26. oktober og gikk i land i Huacho 12. november, som var bedre egnet ut ifra et strategisk synspunkt. Deretter ble Huacho brukt som San Martíns hovedkvarter. Mens han var der hørte han for første gang om frigjørelsen av Guayaquil under ledelsen til peruaneren Gregorio Escobedo. Sammen med andre hendelser, som Cochranes maritime blokade av Callao, og Alvarez de Arenales' seiere over rojalistene i Guacarillo 6. oktober og i Pasco 20. desember, styrket uavhengighetsinnsatsen ledet av San Martín.
29. januar 1821 erstattet José de la Serna e Hinojosa Penzuela som visekonge. 21. januar lagde San Martín de provisoriske reglene (Reglamento Provisional) for å sikre de peruanske borgerne visse lovlige rettigheter, og han lagde Perús første nasjonalflagg. Kort tid senere begynte han å forberede marsjen til Lima.
I mars 1821 seilte hæren til Ancón i nærheten av hovedstaden. General William "Guillermo" Miller ble sendt sørover langs kysten, mens Alvarez de Arenales ble sendt nordover opp i fjellene, for å isolere Lima. Igjen mislyktes en diplomatisk løsning, siden de la Serna ikke ville erklære Perú selvstendig, mens San Martín ikke vill godkjenne de la Sernas forslag om at frihetsforkjemperne skulle godkjenne den spanske 1812-grunnloven og sende utsendinger til Cortes Generales.
2. juli møtte San Martín igjen visekonge la Serna, og denne gangen foreslo San Martín at Perú skulle bli et konstitusjonelt monarki med en valgt europeisk monark. La Serna hevdet at han ikke hadde tilstrekkelig makt til å ta en slik beslutning, og spurte om to dager for å diskutere saken. Etter å ha diskutert med rojalistkommandantene ble forslaget forkastet på det grunnlag at de ikke hadde tilstrekkelig makt til å gi Perú sin selvstendighet eller til å opprette et monarki. 8. juli dro la Serna med sine styrker fra byen for å bygge opp sine styrker på landsbygda.
12. juli okkuperte San Martíns styrker hovedstaden, noe som var et stort nederlag for spanjolenes styrker. 28. juli 1821 San Martín erklærte Perús uavhengighet:
«El Perú desde este momento es libre e independiente por la voluntad general de los pueblos y por la justicia de su causa que Dios defiende». Viva La Patria ! Viva la libertad ! Viva la independencia"
(Omtrent «Perú er fra dette øyeblikk av fri og selvstendig ved hjelp av den folkelige viljen og ved hjelp av sakens rett som Gud beskytter. Lenge leve fedrelandet. Lange leve friheten. Lenge leve uavhengigheten.»(San Martín, Lima, 28. juli 1821)
San Martín ble deretter valgt til «Perús beskytter». Samme år opprettet han Perús nasjonalbibliotek, som han donerte sin boksamling til. Da et peruansk parlament hadde blitt samlet, frasa han seg sin stilling som beskytter. José da la Mar ble republikkens nye president.
Selv om Lima var tapt, beholdt rojalistene riktignok kontrollen over store deler av Perú, og i Øvre Perú.
== Guayaquil-konferansen ==
26. juli møttes libertadorene San Martín og Simón Bolívar i Guayaquil i Quito for å planlegge Latin-Amerikas fremtid. De fleste detaljene fra møtet ble hemmeligholdt, og det har blitt svært omdiskutert blant senere historikere. Enkelte mener at det at Bolívar nektet å dele kommandoen over den kombinerte hæren med San Martín var det som førte til at San Martín forlot Perú og bosatte seg som en bonde i Mendoza. Andre mener at han ga etter for Bolívars energiske utstråling, og unngikk en konfrontasjon med ham. Mange mener at mens San Martín var et militært geni, og dyktigere både militært og politisk i forhold til Bolívar, hadde han ikke Bolívars utstråling eller politiske ambisjoner. Kort tid senere pensjonerte han seg i Frankrike.
San Martín måtte gi etter for Bolívars politiske idéer for Perú, siden Bolívar ikke ønsket noe nytt monarki, men ønsket heller å opprette republikker i de tidligere koloniene. San Martín skal også ha ment at den peruanske visekongens hær var for mektig til at bare hans eller Bolívars hær kunne ha beseiret den. Dermed overtok Bolívar San Martíns styrker, samt den fullstendige frigjørelsen av Perú.
I 1822 og 1823 ledet argentineren Rudecindo Alvarado og bolivianeren Andrés de Santa Cruz hvert sitt «mellomfelttog» (Campaña de Intermedios) mot rojalistene i Perú.
== Bolívar og Sucres felttog ==
Det colombianske felttoget i Perú ble regnet som en del av sørfelttogene (Las Campañas del Sur), som skulle befri Ecuador, Perú og Bolivia, nå som Bolívar allerede hadde befridd Colombia og sitt hjemland Venezuela. Etter å ha befridd Quito etter slaget ved Pichincha i 1822, vendte Gran Colombia seg mot Perú. I august 1821 hadde Bolívar mottatt tittelen Perús frihets beskytter, og 10. februar 1824 utnevnte den peruanske kongressen ham til diktator, og overtok deretter for José Bernardo de Tagle, som da tjente sin andre termin som Perús president. Dette gjorde at Bolívar kunne fullstendig omorganisere den politiske og militære administrasjonen i Perú.
Likevel hadde han problemer med å beseire rojalistenes siste styrker i de andeanske fjellområdene i Perú og Alto Perú. Tidlig i 1824 førte indre stridigheter mellom rojalistgrupperingene under generalene José de la Serna og Pedro Antonio de Olañeta i Øvre Perú i forbindelse med den samtidige borgerkrigen i Spania til at rojalistene mistet halvparten av hæren sin.
6. august vant Bolívar en mindre, men moralsk viktig seier over det spanske kavaleriet i slaget ved Junín. Senere samme år ble det spanske monarkiets fortsatt tallmessig overlegne hær beseiret i slaget ved Ayacucho av Antonio José de Sucres styrker, soldater fra Gran Colombia og Peru, også fra Argentina og Chile, 9. desember 1824. 3. desember det året hadde Sucre blitt beseiret av rojalistene i slaget ved Corpahuaico. Ayacucho avgjorde ikke bare den peruanske krigen, men i stor grad hele de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene i Sør-Amerika. Spanjolene klarte aldri å gjenoppbygge sin stilling på kontinentet. Riktignok holdt rojalistene ut fram til januar 1826 i beleiringen av Callao, som da hadde vart over ett år, og var den egentlige slutten på Perús uavhengighetskrig.
== Ettervirkninger ==
6. august 1825 ble Øvre Perú nok en gang skilt fra resten av landet på Øvre Perú-kongressen, da Republikken Bolívar, som skiftet navn til Republikken Bolívia (sic) 11. august det året, nå kjent som den flernasjonale republikken Bolivia, til tross for motstand fra Bolívar, som landet var oppkalt etter. Bolívar ble det nye landets første president, og ble etterfulgt av Sucre.
Etter selvstendighetskrigen gjorde kreolsamfunnets forskjellige konflikter, særlig caudilloenes ambisjoner, landet organisering særs vanskelig. I løpet av de første 75 selvstendige åra, ble kun tre sivile presidenter: Manuel Pardo, Nicolás de Piérola og Francisco García Calderón.
Allerede før spanjolene helt hadde gitt opp håpet om en gjenerobring av Amerika og før Gran Colombia hadde blitt oppløst etter Bolívars død i 1830, hadde Perú blitt involvert i sin første grensekonflikt, Gran Colombia-Peru-krigen, over kontrollen over Ecuador I 1837 ble Perú-Bolivia-konføderasjonen lagd, men den ble oppløst to år senere grunnet chilensk militærintervensjon.
Det var ikke før 14. august 1879 at Spania anerkjente Perú som en selvstendig nasjon, i Paz y Amistad-traktaten.
== Noter ==
|
Den peruanske uavhengighetskrigen (spansk: La Guerra de Independencia del Perú; på quechua omtrent: Piruw Kachariy Awqanakuy) var en serie konflikter som ble utkjempet for å frigjøre visekongedømmet Perú fra spansk styre. Disse konfliktene var en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, som var en relaterte serie uavhengighetskamper i Latin-Amerika som etterfulgte den franske invasjonen av Spania i 1808, som igjen var en del av Napoleonskrigene i Europa.
| 15,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skyropoula
|
2023-02-04
|
Skyropoula
|
['Kategori:24°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sporadene', 'Kategori:Øyer i Hellas']
|
Skyropoula (gresk: Σκυροπούλα; «Lille Skiros») er en liten ubebodd gresk øy i Egeerhavet i øygruppen Sporadene som ligger langs østkysten av Hellas. Den lille øya Erinia ligger rett øst for Skyropoula, hvilket også hovedøya Skiros gjør.
Fra 1860 til 2001 var Skyropoula en privat øy som var eid av familien Antoniades. Denne familien har en lang militær og flåtetradisjon, mest nylig var admiral Antonis Antoniades som tjenestegjorde som sjef for generalstaben av den greske marine fra 2002-2005. I mai 2001 ble øya eiendommen til en uidentifisert forretningsmann fra Kypros.De nærmeste øyene til Skyropoula er Skantzoura i nord og Euboea i sør.
|
Skyropoula (gresk: Σκυροπούλα; «Lille Skiros») er en liten ubebodd gresk øy i Egeerhavet i øygruppen Sporadene som ligger langs østkysten av Hellas. Den lille øya Erinia ligger rett øst for Skyropoula, hvilket også hovedøya Skiros gjør.
Fra 1860 til 2001 var Skyropoula en privat øy som var eid av familien Antoniades. Denne familien har en lang militær og flåtetradisjon, mest nylig var admiral Antonis Antoniades som tjenestegjorde som sjef for generalstaben av den greske marine fra 2002-2005. I mai 2001 ble øya eiendommen til en uidentifisert forretningsmann fra Kypros.De nærmeste øyene til Skyropoula er Skantzoura i nord og Euboea i sør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skyropoula på nettstedet GTP
|
Skyropoula (gresk: Σκυροπούλα; «Lille Skiros») er en liten ubebodd gresk øy i Egeerhavet i øygruppen Sporadene som ligger langs østkysten av Hellas. Den lille øya Erinia ligger rett øst for Skyropoula, hvilket også hovedøya Skiros gjør.
| 15,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RPGFan
|
2023-02-04
|
RPGFan
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Videospillnettsteder', 'Kategori:Videospillstubber']
|
RPGFan er en nettside dedikert til rollespill. De skriver previews, omtaler og nyheter om rollespill. Nettsiden ble startet under navnet LunarNET i 1997, men skiftet navn til RPGFan i 1999. RPGFan er i dag et datterselskap av Cerebus Media Group Inc.
|
RPGFan er en nettside dedikert til rollespill. De skriver previews, omtaler og nyheter om rollespill. Nettsiden ble startet under navnet LunarNET i 1997, men skiftet navn til RPGFan i 1999. RPGFan er i dag et datterselskap av Cerebus Media Group Inc.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
RPGFan er en nettside dedikert til rollespill. De skriver previews, omtaler og nyheter om rollespill.
| 15,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstakademiet_i_Tokyo
|
2023-02-04
|
Kunstakademiet i Tokyo
|
['Kategori:139°Ø', 'Kategori:1949 i Japan', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanstubber', 'Kategori:Kunstskoler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Universiteter i Tokyo', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1949']
|
[Kunstakademiet i Tokyo (東京芸術大学, Tōkyō Geijutsu Daigaku) eller Geidai (芸大, Geidai) er en av de eldste og mest prestisjefulle kunstskolene i Japan, etablert i 1949. Skolen ligger i Ueno-parken, men har også fasiliteter i Toride, Yokohama og Adachi. Universitetet har to internater: en for japanske studenter i Nerima og en for utvekslingsstudenter i Matsudo.
|
[Kunstakademiet i Tokyo (東京芸術大学, Tōkyō Geijutsu Daigaku) eller Geidai (芸大, Geidai) er en av de eldste og mest prestisjefulle kunstskolene i Japan, etablert i 1949. Skolen ligger i Ueno-parken, men har også fasiliteter i Toride, Yokohama og Adachi. Universitetet har to internater: en for japanske studenter i Nerima og en for utvekslingsstudenter i Matsudo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ja) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Tokyo University of the Arts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
[ eller er en av de eldste og mest prestisjefulle kunstskolene i Japan, etablert i 1949. Skolen ligger i Ueno-parken, men har også fasiliteter i Toride, Yokohama og Adachi.
| 15,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charlottetown
|
2023-02-04
|
Charlottetown
|
['Kategori:46°N', 'Kategori:63°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Prince Edward Island', 'Kategori:Prince Edward Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Charlottetown er en by i Canada, og er hovedstad i den canadiske provinsen Prince Edward Island. Byen har 34 562 innbyggere (2011). Med omkringliggende bebyggelse har byområdet 64 487 innbyggere, noe under halvparten av provinsens samlede innbyggertall på 140 204.I byen ligger Charlottetown oljekraftverk på 112 MW, som er provinsens kraftigste kraftverk.
|
Charlottetown er en by i Canada, og er hovedstad i den canadiske provinsen Prince Edward Island. Byen har 34 562 innbyggere (2011). Med omkringliggende bebyggelse har byområdet 64 487 innbyggere, noe under halvparten av provinsens samlede innbyggertall på 140 204.I byen ligger Charlottetown oljekraftverk på 112 MW, som er provinsens kraftigste kraftverk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Charlottetown – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
| areal = 44.33
| 15,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Johannessen
|
2023-02-04
|
Axel Johannessen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1849', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norsk barnelegeforening', 'Kategori:Norske barneleger', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden']
|
Axel Theodor Johannessen (født 29. mai 1849 i Christiania, død 2. mars 1926 samme sted) var en norsk barnelege og professor i barnesykdommer ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Han var en av de første barneleger i Norge, og etablerte pediatri som fag ved universitetet. Han grunnla også Norsk Pediatrisk Selskap (nå Norsk barnelegeforening).Etter cand.med. 1875 ble han bedriftslege ved Bærums Verk (bedrift). Han fikk i 1882 H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Die epidemische Verbreitung des Scharlachfiebers in Norwegen», altså om hvordan skarlagensfeber brer seg i Norge. Seks år etter ble det dr.med. på avhandlingen «Difteriens Forekomst i Norge». Johannessen publiserte også mange andre arbeider.Han hadde studert tuberkulosen i utlandet og fikk presset gjennom etableringen av Kysthospital i Stavern (oppstart i 1889). I 1891 ble han dosent i barnesykdommer ved universitetet i 1891, og var fra 1893 overlege ved Rikshospitalets nye barneavdeling. Han ble i 1895 tilforordnet professor i barnesykdommer, og ble ordinær professor i 1912. Han gikk av som professor i 1921.
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1907, og var også innehaver av flere utenlandske ordener. Innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi var han også, i 1908 dets sekretær.
|
Axel Theodor Johannessen (født 29. mai 1849 i Christiania, død 2. mars 1926 samme sted) var en norsk barnelege og professor i barnesykdommer ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Han var en av de første barneleger i Norge, og etablerte pediatri som fag ved universitetet. Han grunnla også Norsk Pediatrisk Selskap (nå Norsk barnelegeforening).Etter cand.med. 1875 ble han bedriftslege ved Bærums Verk (bedrift). Han fikk i 1882 H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Die epidemische Verbreitung des Scharlachfiebers in Norwegen», altså om hvordan skarlagensfeber brer seg i Norge. Seks år etter ble det dr.med. på avhandlingen «Difteriens Forekomst i Norge». Johannessen publiserte også mange andre arbeider.Han hadde studert tuberkulosen i utlandet og fikk presset gjennom etableringen av Kysthospital i Stavern (oppstart i 1889). I 1891 ble han dosent i barnesykdommer ved universitetet i 1891, og var fra 1893 overlege ved Rikshospitalets nye barneavdeling. Han ble i 1895 tilforordnet professor i barnesykdommer, og ble ordinær professor i 1912. Han gikk av som professor i 1921.
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1907, og var også innehaver av flere utenlandske ordener. Innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi var han også, i 1908 dets sekretær.
== Familie ==
Han var sønn av Christen Johannessen (1814–1903) og Christine Oline Thorkildsen (1820–1915). Faren var maler. Axel giftet seg i 1876 med skuespiller Lina Vedastine Malthe (1847–1926) som var søster til kirurgen Alexander Malthe.
== Referanser ==
|
Axel Theodor Johannessen (født 29. mai 1849 i Christiania, død 2.
| 15,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Firm
|
2023-02-04
|
The Firm
|
['Kategori:Pekere']
|
The Firm har flere betydninger:
The Firm, en kriminalbok fra 1991 skrevet av John Grisham. I norsk versjon Firmaets mann.
Firmaets mann (The Firm), en amerikansk kriminalfilm fra 1993 med Tom Cruise i hovedrollen. Basert på boka til John Grisham.
The Firm (band), britisk rockeband
The Firm, et album av den britiske gruppa The Firm
The Firm (hiphop band), amerikansk hiphop band
|
The Firm har flere betydninger:
The Firm, en kriminalbok fra 1991 skrevet av John Grisham. I norsk versjon Firmaets mann.
Firmaets mann (The Firm), en amerikansk kriminalfilm fra 1993 med Tom Cruise i hovedrollen. Basert på boka til John Grisham.
The Firm (band), britisk rockeband
The Firm, et album av den britiske gruppa The Firm
The Firm (hiphop band), amerikansk hiphop band
|
The Firm har flere betydninger:
| 15,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8fting_(kahytt)
|
2023-02-04
|
Løfting (kahytt)
|
['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sjøfart']
|
Løfting er en liten kahytt akterut på de norske tradisjonsbåtene. Vanligvis forbindes den med en Nordlandsbåt eller Åfjordsbåt av de store typene. Den rommet soveplasser til mannskapet ombord i tillegg til en liten ovn til å tilberede mat på. Mannskapet lå etter rang, skårungen lå innerst i skarpen, mens høvedsmannen lå på tvers nærmest døra.
Nordlandsbåter har normalt romsligere løftinger ettersom akterstevnen, som bestemmer høyden på løftingen, er høyere her enn på åfjordsbåtene.
En populær forklaringsteori på navnet kommer av at man løftet den av båten og satte den på land når man skulle bruke den til fiske. Opprinnelig stammer begrepet fra det norrøne "lypting", som er det opphøyede akterdekket man fant i større båter og skip slik de er beskrevet i sagaene.
|
Løfting er en liten kahytt akterut på de norske tradisjonsbåtene. Vanligvis forbindes den med en Nordlandsbåt eller Åfjordsbåt av de store typene. Den rommet soveplasser til mannskapet ombord i tillegg til en liten ovn til å tilberede mat på. Mannskapet lå etter rang, skårungen lå innerst i skarpen, mens høvedsmannen lå på tvers nærmest døra.
Nordlandsbåter har normalt romsligere løftinger ettersom akterstevnen, som bestemmer høyden på løftingen, er høyere her enn på åfjordsbåtene.
En populær forklaringsteori på navnet kommer av at man løftet den av båten og satte den på land når man skulle bruke den til fiske. Opprinnelig stammer begrepet fra det norrøne "lypting", som er det opphøyede akterdekket man fant i større båter og skip slik de er beskrevet i sagaene.
|
Løfting er en liten kahytt akterut på de norske tradisjonsbåtene. Vanligvis forbindes den med en Nordlandsbåt eller Åfjordsbåt av de store typene.
| 15,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Fredrik_Seip
|
2023-02-04
|
Martin Fredrik Seip
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 6. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norsk barnelegeforening', 'Kategori:Norske barneleger', 'Kategori:Personer fra Surnadal kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden']
|
Martin Fredrik Seip (født 20. mai 1921 i Surnadal, død 6. mai 2001) var en norsk barnelege.
Han tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1947 og den medisinske doktorgrad i Oslo i 1953. Han var professor og overlege ved Barneklinikken på Rikshospitalet, og tok i 1959 initiativ til å etablere Pediatrisk forskningsinstitutt.
Han var formann i Yngre legers forening 1954-1957, formann i Norsk Pediatrisk Selskap 1960–1962 og president i Den norske lægeforening 1966–1969.
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og æresmedlem av Nordisk pediatrisk forening, Nordisk barnekirurgisk forening og den finske barnelegeforeningen.
|
Martin Fredrik Seip (født 20. mai 1921 i Surnadal, død 6. mai 2001) var en norsk barnelege.
Han tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1947 og den medisinske doktorgrad i Oslo i 1953. Han var professor og overlege ved Barneklinikken på Rikshospitalet, og tok i 1959 initiativ til å etablere Pediatrisk forskningsinstitutt.
Han var formann i Yngre legers forening 1954-1957, formann i Norsk Pediatrisk Selskap 1960–1962 og president i Den norske lægeforening 1966–1969.
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og æresmedlem av Nordisk pediatrisk forening, Nordisk barnekirurgisk forening og den finske barnelegeforeningen.
|
Martin Fredrik Seip (født 20. mai 1921 i Surnadal, død 6.
| 15,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barnehelseprisen
|
2023-02-04
|
Barnehelseprisen
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Helse i Norge', 'Kategori:Norske priser']
|
Barnehelseprisen er en pris som deles ut av Norsk barnelegeforening til personer eller organisasjoner som har gjort en innsats for å fremme barns helse i inn- og utland. Prisen ble innstiftet i 2005, og deles ut med uregelmessige mellomrom under Pediaterdagene til Norsk barnelegeforening.
|
Barnehelseprisen er en pris som deles ut av Norsk barnelegeforening til personer eller organisasjoner som har gjort en innsats for å fremme barns helse i inn- og utland. Prisen ble innstiftet i 2005, og deles ut med uregelmessige mellomrom under Pediaterdagene til Norsk barnelegeforening.
== Prisvinnere ==
2005: Jens Stoltenberg, for sitt arbeid for Vaksinefondet og for å vise sammenhengen mellom barns helse og samfunnsøkonomisk utvikling i sitt politiske arbeid
2006: Landsgruppen for Helsesøstre, for det viktige arbeid som helsesøstre gjør i det forebyggende helsearbeid for barn
2011: Simon Flem Devold, for «sin mangeårige innsats for barn og unges mentale helse»
2013: Magne Raundalen, for «sin store og langvare innsats for nasjonal og internasjonal barnehelse»
== Referanser ==
|
Barnehelseprisen er en pris som deles ut av Norsk barnelegeforening til personer eller organisasjoner som har gjort en innsats for å fremme barns helse i inn- og utland. Prisen ble innstiftet i 2005, og deles ut med uregelmessige mellomrom under Pediaterdagene til Norsk barnelegeforening.
| 15,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Djurhuus%E2%80%99_f%C3%B8rste_regjering
|
2023-02-04
|
Kristian Djurhuus’ første regjering
|
['Kategori:1950 på Færøyene', 'Kategori:1954 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1950', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Opphør i 1954', 'Kategori:Politikk i 1950', 'Kategori:Politikk i 1954', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Kristian Djurhuus' første regjering var Færøyenes regjering fra 15. desember 1950 til 18. desember 1954. Den var en koalisjon mellom Sambandsflokkurin og Fólkaflokkurin, ledet av Kristian Djurhuus fra Sambandsflokkurin. Den ble avløst av Kristian Djurhuus' andre regjering, som også inkluderte Sjálvstýrisflokkurin.
|
Kristian Djurhuus' første regjering var Færøyenes regjering fra 15. desember 1950 til 18. desember 1954. Den var en koalisjon mellom Sambandsflokkurin og Fólkaflokkurin, ledet av Kristian Djurhuus fra Sambandsflokkurin. Den ble avløst av Kristian Djurhuus' andre regjering, som også inkluderte Sjálvstýrisflokkurin.
== Referanser ==
|
Kristian Djurhuus' første regjering var Færøyenes regjering fra 15. desember 1950 til 18.
| 15,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Djurhuus%E2%80%99_andre_regjering
|
2023-02-04
|
Kristian Djurhuus’ andre regjering
|
['Kategori:1954 på Færøyene', 'Kategori:1959 på Færøyene', 'Kategori:Etableringer i 1954', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Opphør i 1959', 'Kategori:Politikk i 1954', 'Kategori:Politikk i 1959', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Kristian Djurhuus' andre regjering var Færøyenes regjering fra 18. desember 1954 til 9. januar 1959. Regjeringen utgikk fra Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin med Kristian Djurhuus fra Sambandsflokkurin som regjeringssjef.
|
Kristian Djurhuus' andre regjering var Færøyenes regjering fra 18. desember 1954 til 9. januar 1959. Regjeringen utgikk fra Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin med Kristian Djurhuus fra Sambandsflokkurin som regjeringssjef.
== Referanser ==
|
Kristian Djurhuus' andre regjering var Færøyenes regjering fra 18. desember 1954 til 9.
| 15,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Rodd
|
2023-02-04
|
Chris Rodd
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fremont i California', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04']
|
Chris Rodd (født 9. april 1985) er en tidligere amerikansk fotballspiller. Han er mest kjent for og ha spilt for Bryne FK. Han kom til Bryne fra USF Dons før 2008 sesongen. Etter og ha slitt mye med skader bestemte Rodd seg for og legge opp som fotballspiller 8. juli 2009.
|
Chris Rodd (født 9. april 1985) er en tidligere amerikansk fotballspiller. Han er mest kjent for og ha spilt for Bryne FK. Han kom til Bryne fra USF Dons før 2008 sesongen. Etter og ha slitt mye med skader bestemte Rodd seg for og legge opp som fotballspiller 8. juli 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chris Rodd – Transfermarkt
(en) Chris Rodd – FBref
aftenposten :Amerikaner til Bryne
Spillerprofilen på Bryne FK, www.brynefk.no
Rodd ferdig som fotballspiller
|
Chris Rodd (født 9. april 1985) er en tidligere amerikansk fotballspiller.
| 15,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Djurhuus%E2%80%99_tredje_regjering
|
2023-02-04
|
Kristian Djurhuus’ tredje regjering
|
['Kategori:1968 på Færøyene', 'Kategori:1970 på Færøyene', 'Kategori:Etableringer i 1968', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Opphør i 1970', 'Kategori:Politikk i 1968', 'Kategori:Politikk i 1970', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Kristian Djurhuus’ tredje regjering var Færøyenes regjering fra 19. november 1968 til 12. desember 1970. Det var en flertallsregjering utgått fra Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Den ble dannet av Kristian Djurhuus da den forrige regjeringssjefen, Peter Mohr Dam, døde i 1968. Regjeringssamarbeidet fortsatte etter lagtingsvalget i november 1970, da Djurhuus gikk ut av politikken, og Atli Dam overtok som regjeringssjef.
|
Kristian Djurhuus’ tredje regjering var Færøyenes regjering fra 19. november 1968 til 12. desember 1970. Det var en flertallsregjering utgått fra Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Den ble dannet av Kristian Djurhuus da den forrige regjeringssjefen, Peter Mohr Dam, døde i 1968. Regjeringssamarbeidet fortsatte etter lagtingsvalget i november 1970, da Djurhuus gikk ut av politikken, og Atli Dam overtok som regjeringssjef.
== Referanser ==
|
Kristian Djurhuus’ tredje regjering var Færøyenes regjering fra 19. november 1968 til 12.
| 15,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Firmaets_mann
|
2023-02-04
|
Firmaets mann
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på verk av John Grisham', 'Kategori:Filmer fra 1993', 'Kategori:Kriminalfilmer fra USA', 'Kategori:Rettsdramafilmer', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA']
|
Firmaets mann (originaltittel: The Firm) er en amerikansk thriller- og kriminalfilm fra 1993 regissert av Sydney Pollack. Hovedrollen spilles av Tom Cruise, mens andre sentrale roller besettes av Jeanne Tripplehorn, Gene Hackman og Ed Harris. Filmen er basert på John Grishams bok The Firm, fra 1991.
Firmaets mann ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og ble en stor suksess på amerikanske kinoer.
Den ble i 1994 tildelt en People's Choice Award for beste film, og ble også samme år nominert til to Oscar-priser (i kategoriene beste kvinneligen birolle og musikk).
|
Firmaets mann (originaltittel: The Firm) er en amerikansk thriller- og kriminalfilm fra 1993 regissert av Sydney Pollack. Hovedrollen spilles av Tom Cruise, mens andre sentrale roller besettes av Jeanne Tripplehorn, Gene Hackman og Ed Harris. Filmen er basert på John Grishams bok The Firm, fra 1991.
Firmaets mann ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og ble en stor suksess på amerikanske kinoer.
Den ble i 1994 tildelt en People's Choice Award for beste film, og ble også samme år nominert til to Oscar-priser (i kategoriene beste kvinneligen birolle og musikk).
== Handling ==
Mitch McDeere (Tom Cruise) er en ung lovende advokat som blir ansatt i et større advokatfirma. Firmaet tar godt vare på både han og hans unge kone (Jeanne Tripplehorn), og han trives i rollen som Avery Tolars (Gene Hackman) læregutt, men en dag omkommer to av firmaets ansatte. Omstendighetene rundt dødsfallene gjør at han snoker litt i firmaets papirer og finner ut at flere av firmaets ansatte har omkommet i løpet av kort tid, og ingen av naturlige årsaker. Han begynner å mistenke at kriminelle handlinger er årsaken til dødsfallene og dette får han bekreftet da FBI-agenten Tarrance (Ed Harris) kontakter ham og forklarer at firmaet bare er en filial for mafiaen. Tarance ber Mitch bryte taushetsplikten og skaffe bevis som vil stille mafiaen for retten, men Mitch er i tvil. Han havner i et dilemma der han vet at FBI ikke bryr seg om hva som skjer med ham selv og karrieren hans, men på den andre siden kan firmaet lett ødelegge livet og ekteskapet hans. Han skjønner raskt at uansett hva han velger så vil hans liv ta en drastisk vending. Han bestemmer seg etterhvert for å følge sin egen plan for å komme ut av det hele noenlunde helskinnet.
== Om filmen ==
=== Filmanmelderne og publikum ===
Firmaets mann ble forholdsvis godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd 75 % på Rotten Tomatoes og 58% på Metacritic. Los Angeles Times og Varietys anmeldere var blant de som uttrykte mest begeistring, men også Washington Post, Entertainment Weekly og Roger Ebert i Chicago Sun-Times gav den mye lovord. Anmelderne i The New York Times, The New Yorker, Rolling Stone og Time var mer lunkne i sin mottakelse.Filmen ble en publikumsmessig suksess og innbrakte over $158 millioner på amerikanske kinoer alene. I tillegg innbrakte den over $111 millioner utenfor USA og endte dermed med en total på $270 millioner. Den ble den fjerde mest innbringende filmen på i USA i 1993 og den femte mest på verdensbasis.
=== Priser og nominasjoner ===
Filmen ble i 1994 tildelt både en People's Choice Award for beste film og en BMI Film & TV Awards (musikk).
Det kan også nevnes at filmen ble nominert til to Oscar-priser (i kategoriene beste kvinnelige birolle og musikk), samt en BAFTA-, en Grammy- og to MTV Movie Award-nominasjoner.
=== I Norge ===
Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. «VELSMURT THRILLER» var VGs overskrift og endte på terningkast fire. Avisas anmelder beskrev den som en «blankpolert og medrivende thriller i god, gammel tradisjon, som hverken fornærmer hjernevinningene eller setter varige spor i dem». Filmnettstedet CINERAMAs anmeldte filmen i 2001 og gav den terningkast fire. «Velspilt, men kjedelig Grisham-filmatisering» var anmelderens overskrift.Firmaets mann fikk godt over 100 000 besøkende og endte på en 14.-plass på listen over de best besøkte filmene på norske kinoer i 1993.
== I rollene ==
(utvalg)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Firmaets mann på Internet Movie Database
(no) Firmaets mann hos Filmfront
(sv) Firmaets mann i Svensk Filmdatabas
(da) Firmaets mann i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Firmaets mann på Allociné
(nl) Firmaets mann på MovieMeter
(en) Firmaets mann på AllMovie
(en) Firmaets mann på Turner Classic Movies
(en) Firmaets mann på Rotten Tomatoes
(en) Firmaets mann på Metacritic
Filmtrailer
|
Firmaets mann (originaltittel: The Firm) er en amerikansk thriller- og kriminalfilm fra 1993 regissert av Sydney Pollack. Hovedrollen spilles av Tom Cruise, mens andre sentrale roller besettes av Jeanne Tripplehorn, Gene Hackman og Ed Harris.
| 15,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pauli_Ellefsens_regjering
|
2023-02-04
|
Pauli Ellefsens regjering
|
['Kategori:1981 på Færøyene', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Pauli Ellefsens regjering var Færøyenes regjering fra 5. januar 1981 til 10. januar 1985. Regjeringen var utgått av Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin med Pauli Ellefsen fra Sambandsflokkurin som regjeringssjef. Den var den første rene borgerlige regjeringen på Færøyene siden 1959.
|
Pauli Ellefsens regjering var Færøyenes regjering fra 5. januar 1981 til 10. januar 1985. Regjeringen var utgått av Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin med Pauli Ellefsen fra Sambandsflokkurin som regjeringssjef. Den var den første rene borgerlige regjeringen på Færøyene siden 1959.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
|
Pauli Ellefsens regjering var Færøyenes regjering fra 5. januar 1981 til 10.
| 15,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1mal_Petersen
|
2023-02-04
|
Sámal Petersen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestre i Klaksvík', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Færøyske lagtingsformenn', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Klaksvík', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Sámal Petersen (født 3. juli 1904 i Klaksvík, død 7. oktober 1976 samme sted) var en færøysk lærer og politiker (Sj.).
Han var sønn av baker Petur Samuelsen og hustru Johanna K. Joensen. Han gikk Færøyenes folkehøyskole og var utdannet lærer fra Indre Missions lærerseminar i Haslev i Danmark fra 1928. Han var lærer i Klaksvík frem til 1971, da han avgikk med pensjon, men hadde permisjon fra 1967 for å være medlem av Færøyenes regjering.Petersen var medlem av sognestyret i Klaksvík 1939–1951 og 1959–1962, i årene 1939–1943, 1949 og 1959–1961 som formann (borgermester). Han var medlem av det færøyske Lagtinget 1957–1966, valgt fra Norðoyar, og Lagtingets formann 1963–1966. Han var medlem av Færøyenes regjering med ansvar for kommunal-, kultur-, kirke- og skolespørsmål i koalisjoner mellom Sjálvstýrisflokkurin, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin fra 1967 til han trakk seg på grunn av sykdom i 1972.
|
Sámal Petersen (født 3. juli 1904 i Klaksvík, død 7. oktober 1976 samme sted) var en færøysk lærer og politiker (Sj.).
Han var sønn av baker Petur Samuelsen og hustru Johanna K. Joensen. Han gikk Færøyenes folkehøyskole og var utdannet lærer fra Indre Missions lærerseminar i Haslev i Danmark fra 1928. Han var lærer i Klaksvík frem til 1971, da han avgikk med pensjon, men hadde permisjon fra 1967 for å være medlem av Færøyenes regjering.Petersen var medlem av sognestyret i Klaksvík 1939–1951 og 1959–1962, i årene 1939–1943, 1949 og 1959–1961 som formann (borgermester). Han var medlem av det færøyske Lagtinget 1957–1966, valgt fra Norðoyar, og Lagtingets formann 1963–1966. Han var medlem av Færøyenes regjering med ansvar for kommunal-, kultur-, kirke- og skolespørsmål i koalisjoner mellom Sjálvstýrisflokkurin, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin fra 1967 til han trakk seg på grunn av sykdom i 1972.
== Referanser ==
|
Sámal Petersen (født 3. juli 1904 i Klaksvík, død 7.
| 15,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philippe_Bunau-Varilla
|
2023-02-04
|
Philippe Bunau-Varilla
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Franske ingeniører', 'Kategori:Franske offiserer', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Philippe-Jean Bunau-Varilla (fēlēp' zhäN bünō'-värēyä') (født 26. juli 1859 i Paris, død 18. mai 1940 samme sted), vanligvis kjent som Philippe Bunau-Varilla, var en fransk ingeniør og soldat.
Han er kjent for å sammen med den amerikanske lobbyisten og advokaten William Nelson Cromwell, for å ha hatt stor innflytelse på USAs valg av trasé for Panamakanalen. Han jobbet også tett på USAs president Theodore Roosevelt for å støtte Panamas uavhengighet fra Colombia.
|
Philippe-Jean Bunau-Varilla (fēlēp' zhäN bünō'-värēyä') (født 26. juli 1859 i Paris, død 18. mai 1940 samme sted), vanligvis kjent som Philippe Bunau-Varilla, var en fransk ingeniør og soldat.
Han er kjent for å sammen med den amerikanske lobbyisten og advokaten William Nelson Cromwell, for å ha hatt stor innflytelse på USAs valg av trasé for Panamakanalen. Han jobbet også tett på USAs president Theodore Roosevelt for å støtte Panamas uavhengighet fra Colombia.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Mellander, Gustavo A.; Nelly Maldonado Mellander (1999) Charles Edward Magoon: The Panama Years Río Piedras, Puerto Rico: Editorial Plaza Mayor. ISBN 1-56328-155-4.
Mellander, Gustavo A. (1971) The United States in Panamanian Politics: The Intriguing Formative Years Danville, Ill.: Interstate Publishers.
|
Philippe-Jean Bunau-Varilla (fēlēp' zhäN bünō'-värēyä') (født 26. juli 1859 i Paris, død 18.
| 15,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dahlske_videreg%C3%A5ende_skole
|
2023-02-04
|
Dahlske videregående skole
|
['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Grimstad', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1796', 'Kategori:Videregående skoler i Agder']
|
Dahlske videregående skole er en videregående skole i Grimstad, Aust-Agder. Dens historie starter som legatskole etablert i 1796 på grunnlag av testamentet til Peter Dahl.Fram til august 2003 var det tre offentlige videregående skoler i Grimstad – Frivoll videregående skole (helsefag), Sørlandets Tekniske Fagskole (byggfag, mekaniske fag, elektrofag og teknisk fagskole) og Dahlske videregående skole (allmenne fag, musikk/dans/drama og salg og service).
I 2002 besluttet fylkestinget i Aust-Agder å slå sammen skolene under navnet Dahlske videregående skole og starte prosessen med å bygge ny kombinert skole slik at all videregående opplæring i Grimstad er samlet på ett sted.
|
Dahlske videregående skole er en videregående skole i Grimstad, Aust-Agder. Dens historie starter som legatskole etablert i 1796 på grunnlag av testamentet til Peter Dahl.Fram til august 2003 var det tre offentlige videregående skoler i Grimstad – Frivoll videregående skole (helsefag), Sørlandets Tekniske Fagskole (byggfag, mekaniske fag, elektrofag og teknisk fagskole) og Dahlske videregående skole (allmenne fag, musikk/dans/drama og salg og service).
I 2002 besluttet fylkestinget i Aust-Agder å slå sammen skolene under navnet Dahlske videregående skole og starte prosessen med å bygge ny kombinert skole slik at all videregående opplæring i Grimstad er samlet på ett sted.
== Historie og skolens utvikling ==
1796 - 1817: Den Dahlske legatskole (også kalt: Dahlske Institutt)
1817 - 1856: Skolen lå nede
1856 - 1869: Borgerskole
1869 - 1896: 6-årig middelskole (linjedeling i de tre øverste klassene)
1896 - 1923: 4-årig middelskole
1923 - 1939: 3-årig middelskole
1939 - 1946: 3-årig realskole
1946 - 1969: 3-årig realskole og 5-årig gymnas med realskolen som integrert del.
1969 - Rent gymnas (videregående skole fra 1974, men Aust-Agder fylkeskommune beholder "gymnas" i navnet). Siste realskoleklasse gikk ut i 1969. Realskole ble da erstattet med ungdomsskole mens Dahlske ble rent gymnas.
2003 - Dahlske videregående skole blir bestemt slått sammen med Frivoll videregående og Sørlandets Tekniske Fagskole. Det blir bestemt at den nye skolen skal ha navnet Dahlske videregående skole
2006 - De tre skolene blir samlokalisert i en nybygd skole, som åpnet i august 2006.
=== Rektorer ===
2021-: Gunhild Espeset
2018-2020: Andreas Poppe
2014-2018: Kåre Blålid
2003-2013: Bernt Skutlaberg
== Arkivet ==
Arkivet etter Dahlske videregående skole befinner seg på Kuben i Arendal.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Dahlske videregående skole på Arkivportalen
|
Dahlske videregående skole er en videregående skole i Grimstad, Aust-Agder. Dens historie starter som legatskole etablert i 1796 på grunnlag av testamentet til Peter Dahl.
| 15,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Nelson_Cromwell
|
2023-02-04
|
William Nelson Cromwell
|
['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
William Nelson Cromwell (17. januar 1854 – 19. juli, 1948) var en amerikansk advokat, som var aktiv i arbeidet med Panamakanalen og andre store byggverk.
|
William Nelson Cromwell (17. januar 1854 – 19. juli, 1948) var en amerikansk advokat, som var aktiv i arbeidet med Panamakanalen og andre store byggverk.
== Referanser ==
== Videre lesing ==
Mellander, Gustavo A. (1971). The United States in Panamanian Politics: The Intriguing Formative Years. Daville, IL: Interstate Publishers. OCLC 138568.
Mellander, Gustavo A. (1999). Charles Edward Magoon: The Panama Years. Río Piedras, Puerto Rico: Editorial Plaza Mayor. ISBN 1563281554.
|
William Nelson Cromwell (17. januar 1854 – 19.
| 15,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/McMusic
|
2023-02-04
|
McMusic
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:McMusic', 'Kategori:Musikklister', 'Kategori:Norske kulturlister']
|
McMusic var en serie med samleplater med popmusikk. Første utgave 1997, og var et samarbeid (joint venture) mellom Sony Music og PolyGram (senere Universal Music Group).
Da serien ble lansert poengterte avisene at McMusics platecover var til forveksling lik konkurrenten Absolute Music, med lik grafisk formgivning og de identiske tekstlinjene «18 original top hits» og «and many more» på coveret. McMusic solgte bra, og to uker etter lansering var den solgt i 100 000 eksemplarer, tilsvarende dobbel platina.
|
McMusic var en serie med samleplater med popmusikk. Første utgave 1997, og var et samarbeid (joint venture) mellom Sony Music og PolyGram (senere Universal Music Group).
Da serien ble lansert poengterte avisene at McMusics platecover var til forveksling lik konkurrenten Absolute Music, med lik grafisk formgivning og de identiske tekstlinjene «18 original top hits» og «and many more» på coveret. McMusic solgte bra, og to uker etter lansering var den solgt i 100 000 eksemplarer, tilsvarende dobbel platina.
== Utgivelser ==
== Referanser ==
|
McMusic var en serie med samleplater med popmusikk. Første utgave 1997, og var et samarbeid (joint venture) mellom Sony Music og PolyGram (senere Universal Music Group).
| 15,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yoshi%E2%80%99s_Story
|
2023-02-04
|
Yoshi’s Story
|
['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nintendo 64-spill', 'Kategori:Plattformspill', 'Kategori:Videospill fra 1997', 'Kategori:Videospill utviklet av Nintendo', 'Kategori:Videospill utviklet i Japan', 'Kategori:Virtual Console-spill til Wii', 'Kategori:Virtual Console-spill til Wii U']
|
Yoshi's Story er oppfølgeren til Super Nintendo Entertainment Systemspillet Super Mario World 2: Yoshi's Island.
Spillet ble utgitt den 21. desember 1997 i Japan, 9. mars 1998 i Nord-Amerika, og den 9. april 1998 i Europa. Det ble gjenutgitt på Virtual Console og Wii i 2007. Spillet ble utviklet av Yoshis Island-laget, ledet av Hideki Konno, og regissert av Takashi Tezuka. Det var det første EAD-utviklede spillet som ikke ble produsert av Shigeru Miyamoto, og et av de aller første spillene i Mario-serien hvor Mario ikke var med. Spillet mottok både kritikk og hyllest for sine kontroller, nivåer, musikk og barnslige atmosfære.
|
Yoshi's Story er oppfølgeren til Super Nintendo Entertainment Systemspillet Super Mario World 2: Yoshi's Island.
Spillet ble utgitt den 21. desember 1997 i Japan, 9. mars 1998 i Nord-Amerika, og den 9. april 1998 i Europa. Det ble gjenutgitt på Virtual Console og Wii i 2007. Spillet ble utviklet av Yoshis Island-laget, ledet av Hideki Konno, og regissert av Takashi Tezuka. Det var det første EAD-utviklede spillet som ikke ble produsert av Shigeru Miyamoto, og et av de aller første spillene i Mario-serien hvor Mario ikke var med. Spillet mottok både kritikk og hyllest for sine kontroller, nivåer, musikk og barnslige atmosfære.
== Handling ==
Spilleren kan velge mellom to forskjellige spill-modus: Story Mode eller Trial Mode. I hvert modus kan spilleren velge et kurs, finne ut hvilken frukt som skal være "Lucky Fruit" og velge en Yoshi av ønsket farge å spille som. Prøve-modus er kurs som skal spilles helt i begynnelsen av spillet. På hvert kurs er målet å spise 30 stykker frukt. Disse kan bli funnet i overflod gjennom hvert kurs, liggende, flytende i bobler, og til og med bæres av noen fiender. Spilleren kan velge å spise alt de kommer over på deres vei. Denne tilnærmingen kan imidlertid resultere i at viktige deler av spillet ikke blir spilt riktig, ettersom den virkelige dybden i spillet ligger i å utforske alle delene av kursene. Dermed blir det vanskelig å få noen høy score. I tillegg er verdifulle hemmeligheter skjult gjennom hvert kurs, som kan bidra til å oppnå en poengsum.
Yoshi lever sammen i harmoni på Yoshi's Island, og er i stand til å opprettholde en evig tilstand av glede gjennom de frukt-bærende Super Happy Tree. Baby Bowser blir imidlertid misunnelig på all denne lykken og forvandler hele øya. I tillegg stjeler han også Super Happy Tree, noe som svekker Yoshi og de blir deprimerte. Bowser lykkes med sin onde gjerning, men seks Yoshi-egg klarte likevel å overleve og klekkes. Forvirret over den dystre tilstanden i deres verden, forstår de nye baby Yoshiène at noe var alvorlig galt. Baby Yoshu forsøker derfor å få tak i Super Happy Tree igjen, og gjenopprette lykke på øya. På vei til Baby Bowser og hans slott, må Yoshi komme seg gjennom seks forskjellige områder på øya. Hvert område består av fire kurs hver, og de må til slutt møte Baby Bowser i ett siste oppgjør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yoshi's Story hos MobyGames
(en) Yoshi's Story på Metacritic
(en) Yoshi's Story på Metacritic
(en) Yoshi's Story på Behind The Voice Actors
(en) Yoshi's Story hos Giant Bomb
(en) Yoshi's Story hos Internet Game Database
(en) Yoshi's Story hos VGMdb
(en) Yoshi's Story hos GameFAQs
|
|NA=9. mars 1998|EU=9.
| 15,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svin%C3%B8ya
|
2023-02-04
|
Svinøya
|
['Kategori:Pekere']
|
Svinøya kan vise til:
Svinøya (Bø i Vesterålen), ei øy i Bø kommune i Nordland
Svinøya (Hole), øy i Steinsfjorden i Hole kommune, Buskerud
Svinøya (Sør-Varanger), ei øy i Sør-Varanger kommune
Svinøya (Tromsø), ei øy i Tromsø kommune
Svinøya (Vikna), ei øy i Vikna kommune
Svinøya (Vågan), ei øy i Vågan kommune
Svinøya (Ålesund), ei øy i Ålesund kommune
|
Svinøya kan vise til:
Svinøya (Bø i Vesterålen), ei øy i Bø kommune i Nordland
Svinøya (Hole), øy i Steinsfjorden i Hole kommune, Buskerud
Svinøya (Sør-Varanger), ei øy i Sør-Varanger kommune
Svinøya (Tromsø), ei øy i Tromsø kommune
Svinøya (Vikna), ei øy i Vikna kommune
Svinøya (Vågan), ei øy i Vågan kommune
Svinøya (Ålesund), ei øy i Ålesund kommune
|
Svinøya kan vise til:
| 15,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rustenburg
|
2023-02-04
|
Rustenburg
|
['Kategori:25°S', 'Kategori:27°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bokone Bophirima', 'Kategori:Rustenburg', 'Kategori:Sider med kart']
|
Rustenburg (afrikaans og nederlandsk for «Hvilebyen») er en by med 107 909 innbyggere, som ligger ved foten av fjellet Magaliesberg i provinsen Bokone Bophirima i Sør-Afrika. Byen har to av Sør-Afrikas (og dermed også verdens) største platinagruver i nærheten.
|
Rustenburg (afrikaans og nederlandsk for «Hvilebyen») er en by med 107 909 innbyggere, som ligger ved foten av fjellet Magaliesberg i provinsen Bokone Bophirima i Sør-Afrika. Byen har to av Sør-Afrikas (og dermed også verdens) største platinagruver i nærheten.
== Historie ==
=== Bakofengstammen ===
Hoveddelen av befolkningen tilhører tswana-stammen, mange av disse tilhører undergruppen bafokeng, som er organisert som Royal Bafokeng Nation. En tidligere konge av bakofengstammen hadde kjøpt opp farmer i området og gjort stammen til en betydelig grunneier. Det forplikter for eksempel gruveselskapene til å betale den for platinautvinningsrettighetene. Stammen eier også idrettsanlegget der kampene i fotball-VM 2010 fant sted. Stammens penger brukes til utdanning av stammens barn og andre medlemmer, infrastrukturtiltak med mer.
=== Annen historie ===
Byen ble grunnlagt av Voortrekkere forholdsvis tidlig i 1851 som sentrum for lokale farmere. I 1863 kjøpte boerleder og senere president for den Den sørafrikanske republikken Transvaal Paul Kruger fem mål i Rustenburg og etablerte sin farm Boekenhoutfontein.
== Fotball-VM 2010 ==
For VM i fotball 2010 ble Royal Bafokeng Stadium bygget i den nordlige delen av byen. Fem kamper i gruppespillet og en åttendedelsfinale ble spilt der..
== Kjente innbyggere ==
Paul Kruger (1825-1904) – boerleder, president for Republikken Transvaal
John Cyril Cranko (1927-1973) – balettkoreograf
Roelof Frederik "Pik" Botha (1932-2018) – politiker, utenriksminister 1977–1990
Frik du Preez (f. 1932) – rugbyspiller
Koos du Plessis (1945-1984) – sanger og låtskriver
Johan Botha (1965-2016) – operasanger
Esta TerBlanche (f. 1973) – skuespiller
== Eksterne lenker ==
Rustenburg Local Municipality – www.rustenburg.gov.za
Rusties Community Website Arkivert 6. juli 2009 hos Wayback Machine. – www.rusties.info
|
Rustenburg (afrikaans og nederlandsk for «Hvilebyen») er en by med 107 909 innbyggere, som ligger ved foten av fjellet Magaliesberg i provinsen Bokone Bophirima i Sør-Afrika. Byen har to av Sør-Afrikas (og dermed også verdens) største platinagruver i nærheten.
| 15,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjernobyl-ulykken
|
2023-02-04
|
Tsjernobyl-ulykken
|
['Kategori:30°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Atomulykker', 'Kategori:Eksplosjoner', 'Kategori:Helse i Russland', 'Kategori:Hendelser i 1986', 'Kategori:Hendelser i Sovjetunionen', 'Kategori:Hendelser i Ukraina', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tsjernobyl-ulykken']
|
Tsjernobyl-ulykken (ukrainsk Чорнобильська катастрофа) i 1986 er den hittil mest alvorlige kjernekraftulykken i verden. Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire atomreaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl, 100 km nord for Kyiv i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen. Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge reaktorlokket ble blåst opp i luften. Opp mot 50 mennesker døde som direkte følge av eksplosjonen og av akutte stråleskader i ukene etter ulykken. Det siste dødsfallet ble registrert i 2004.Store mengder støv som inneholdt radioaktivt jod og cesium ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. Mengden var 400 ganger større enn utslippet i forbindelse med atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945 under andre verdenskrig. Omtrent fem millioner mennesker i Hviterussland, Ukraina og Russland lever i dag i områder med betydelig nedfall etter ulykken.Det totale antall dødsfall som følge av ulykken er beregnet til opp mot 4 000 mennesker. Opprinnelig ble det antatt at flere titusentalls folk ville dø av senvirkninger. Tallet inkluderer dødsfall 20 år eller mer etter ulykken.
|
Tsjernobyl-ulykken (ukrainsk Чорнобильська катастрофа) i 1986 er den hittil mest alvorlige kjernekraftulykken i verden. Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire atomreaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl, 100 km nord for Kyiv i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen. Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge reaktorlokket ble blåst opp i luften. Opp mot 50 mennesker døde som direkte følge av eksplosjonen og av akutte stråleskader i ukene etter ulykken. Det siste dødsfallet ble registrert i 2004.Store mengder støv som inneholdt radioaktivt jod og cesium ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. Mengden var 400 ganger større enn utslippet i forbindelse med atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945 under andre verdenskrig. Omtrent fem millioner mennesker i Hviterussland, Ukraina og Russland lever i dag i områder med betydelig nedfall etter ulykken.Det totale antall dødsfall som følge av ulykken er beregnet til opp mot 4 000 mennesker. Opprinnelig ble det antatt at flere titusentalls folk ville dø av senvirkninger. Tallet inkluderer dødsfall 20 år eller mer etter ulykken.
== Bakgrunn ==
Fredag kveld 25. april 1986 forberedte kjernefysiske teknikere ved kjernekraftverket i Tsjernobyl reaktor nummer fire for å kjøre en test neste dag. Denne testen besto i å kjøre reaktoren på sitt maksimale og finne ut hvor lenge turbinene kunne fortsette å produsere elektrisitet når systemet samtidig var blitt slått av. Dette var en farlig test, men den var blitt gjennomført tidligere. Som en del av forberedelsene for testen var noen livsviktige systemer, blant annet den automatiske frakoblingsmekanismen, blitt skrudd av. Alt dette var for å se hvordan reaktoren reagerte på maksimal effekt.
Rett etter klokka 01.00 26. april, begynte tilstrømningen av kjølevann å synke. Dette resulterte i at effekten på reaktoren økte. Klokka 01.23 ble reaktoren skrudd tilbake til den vanlige lavmodus-innstillingen, men en dominoeffekt av de tidligere feilene som var gjort, fikk et katastrofalt utfall. Dette resulterte i at effekten sank kraftig og igjen utløste en dampeksplosjon. Denne eksplosjonen var så kraftig at den sprengte beskyttelseshetten på 500 tonn i fillebiter. AZ-5 som i Sovjet var kode for å stoppe reaktor, ble trykket inn. Dette gjør at reaktoren bråstopper.
Mange av de 211 kontrollstavene smeltet, og da den andre eksplosjonen (årsaken til denne er ennå debattert blant eksperter) skjedde, ble mengder med fragmenter av det radioaktive drivstoffet slynget ut fra reaktoren. Dette igjen tillot store mengder med luft å trenge inn, som i sin tur tente grafittblokker som var ment for isolering av reaktoren. Når grafitt antennes, er det nærmest umulig å få slukket. Da de som jobbet der så grafitt på bakken, betydde det at reaktorkjernen hadde sprengt.
I de første dagene etter ulykken jobbet omtrent 1 000 mennesker intenst med å slukke brannen og kapsle inn restene av reaktorene for å unngå nye eksplosjoner og utslipp av radioaktivt materiale. En del av disse arbeiderne fikk betydelige stråledoser, og 28 personer døde som følge av akutte stråleskader, mens tre døde av brann- eller andre skader. Mange døde av senskadene. Omtrent 135 000 mennesker ble evakuert fra nærområdene rundt kraftverket i løpet av den første uka etter eksplosjonen.
I alt 600 000 militære og sivile arbeidet som såkalte «likvidatorer» for å begrense skadeomfanget. Betegnelsen «likvidator» er fra sovjetisk militærterminologi og viser til målet om å «likvidere konsekvensene av atomulykken», blant annet ved svært omfattende rensing av området og innkapsling av den ødelagte reaktorbygningen. Det tok ni dager og 5 000 tonn med løsmasse som sand, bor, leire og bly for å få brannen og utslippene under kontroll. Dette var sluppet fra en armada av redningshelikoptre som fløy så nær som 30 meter fra brannen. Ettersom myndighetene prøvde seg fram fordi ingen hadde erfaring med tidligere ulykker av samme type, er det usikkert hvilke skadebegrensningstiltak som faktisk hadde effekt.
En rapport fra 2005 laget av The Chernobyl Forum, ledet av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og Verdens helseorganisasjon (WHO), fant 56 dødsfall som følge av akutt stråling (47 likvidatorer, og ni barn med skjoldbruskkjertelkreft), 4 000 dødsfall som følge av kreft blant de 600 000 som ble utsatt for høyest dose, og 5 000 blant de seks millionene som bodde i nærheten. Ifølge denne rapporten kan det hevdes at omfanget av ulykken ble kraftig overdrevet i vestlige medier, og radioaktiviteten i Tsjernobyl-området er i dag på et nivå som ikke vil være farlig for mennesker å bo og leve i. Greenpeace hevder at ulykken forårsaket 90 000 dødsfall, men få forskere mener det er grunnlag for slike anslag.
Ifølge ukrainske helsemyndigheter er omtrent 15 000 av disse «likvidatorene» i dag døde. Det er også en høy selvmordsrate blant dem og 92,7 % er syke. Ulykkens dødstall fra Sovjetunionen siden 1986 er 31 mennesker.
Nå er kjernekraftverket bygget inn i en sarkofag, og flere familier har flyttet inn i «sonen», selv om den fremdeles regnes som farlig. Men skadene på mennesker og natur har vært mindre enn mange spesialister fryktet.
=== Reaktorene ===
Reaktorene i Tsjernobyl var av typen RBMK-1000, som er en grafittmoderert reaktor som bruker lettvann til avkjøling. RBMK-reaktorene ble kun bygget i Sovjetunionen og var ikke en teknologi som ble eksportert til østblokklandene. Kjernen består av grafittblokker med kanaler som brenselstavene er firet ned i. Grafitten fungerer som moderator. Denne typen reaktorer er ustabile og har høy positiv void-coefficient, som innebærer at det kan dannes lommer av damp i reaktorkjernen. Siden dampen ikke har avkjølende egenskap slik som kjølevannet, så vil reaksjonen på disse stedene kunne komme ut av kontroll. Ved f.eks. tungtvannsreaktorer, hvor tungtvannet både fungerer som moderator og kjølevann, vil slike lommer kun medføre at reaksjonen bremses, som kalles negativ void-coefficient. Dette er langt sikrere enn RBMK-konstruksjonen, hvor moderatoren fortsetter å påvirke reaksjonen etter at kjølevannet fordampes.
Ulykken skjedde da reaktor nr. 4 kom ut av kontroll og man fikk en rask temperaturstigning i kjernen som følge av at kjølevannet fordampet. Da man forsøkte å stanse reaktoren, viste det seg at tuppene på kontrollstavene, som også var laget av grafitt, faktisk bidro til å øke effekten ytterligere. Dette var en konstruksjonsfeil som operatørene ikke kjente til. Dette var også en av tingene som ble rettet opp ved tilsvarende reaktorer i tiden etter ulykken.
== Konsekvenser for Norge ==
Selv om Norge ligger langt fra Tsjernobyl, fikk ulykken relativt store konsekvenser for Norge. Norge var det landet utenom Sovjetunionen som mottok mest radioaktivt nedfall etter ulykken. I tillegg ble land som Østerrike og Sveits hardt rammet grunnet de topografiske forholdene, i likhet med Norge. Vinden sto mot Norge, og det var mye nedbør i den aktuelle perioden slik at de radioaktive partiklene i luften festet seg til regndråpene og falt ned på bakken. Nedfallet over Norge ble størst i de områdene som fikk nedbør i dagene etter ulykken. Særlig hardt rammet ble fjellområdene i Midt-Norge.
Regnvannet med de radioaktive isotopene ble tatt opp av gress og planter og kom dermed inn i næringskjeden. Sau og rein som beitet i de berørte områdene, fikk isotopene inn i kroppen. Cs-137, som har halveringstid på 30 år, finnes fortsatt i næringskjeden. Det er anslått at ulykken har kostet Norge om lag 650 millioner kroner inntil 2009.Sovjetiske myndigheter meldte ikke om ulykken før man i Sverige kunne registrere forhøyede stråleverdier i nærheten av ett av sine kjernekraftverk. Dette førte til at Norges geologiske undersøkelse gjennomførte en omfattende kartlegging av nedfallet på norsk territorium, da det viste seg at de ufarlige verdiene Statens strålevern hadde registrert var feilaktige. NGUs åpenhet omkring sine måleresultater førte til at informasjonssjef Jan Høst ble belønnet med Trondhjems Journalistforenings hederspris for 1986, og ledet NGU ut i en åpen konflikt, også i media, med Statens strålevern og Helsedirektoratet. Et offentlig utvalg ledet av Atle Fretheim konkluderte med alvorlig svikt i den norske atomberedskapen. Publikums informasjonskrav var ikke imøtekommet, og helsemyndighetene var i en tillitskrise overfor befolkning og presse. Regjeringen opprettet i etterkant av ulykken en statlig atomberedskap hvor NGU ble en av de faglige rådgiverne og gitt ansvaret for geofysiske luftmålinger ved eventuelle framtidige ulykker.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Svetlana Aleksijevitsj Bønn for Tsjernobyl Solum 2015 ISBN 9788256017645 original 1997 «Чернобыльская молитва»
Serhii Plokhy Chernobyl: The History of a Nuclear Catastrophe Basic Books 2018 ISBN 1541617096
== Eksterne lenker ==
(en) Chernobyl disaster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Miljøstatus i Norge: Tsjernobyl-ulykken og konsekvenser for Norge
Derfor smalt Tsjernobyl - artikkel fra forskning.no 26.4.06
|
-1000 (nedstengt)2x-1000 (stanset under bygging)
| 15,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Larshus_Larsen
|
2023-02-04
|
Sverre Larshus Larsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere']
|
Sverre Larshus Larsen (født 14. mars 1990) er en norsk fotballspiller som fra 31. desember 2019 er klubbløs. Han kom gratis fra Bryne FK i juni 2013. Han kom til Bryne fra Eiger før 2008-sesongen. I sin første sesong spilte han på juniorlaget. I 2009 rykket han opp i A-laget til Bryne, og spilte totalt 92 kamper i Adeccoligaen, og scoret ti mål.
|
Sverre Larshus Larsen (født 14. mars 1990) er en norsk fotballspiller som fra 31. desember 2019 er klubbløs. Han kom gratis fra Bryne FK i juni 2013. Han kom til Bryne fra Eiger før 2008-sesongen. I sin første sesong spilte han på juniorlaget. I 2009 rykket han opp i A-laget til Bryne, og spilte totalt 92 kamper i Adeccoligaen, og scoret ti mål.
== Eksterne lenker ==
Bryne FK om Sverre Larshus Larsen
|
Sverre Larshus Larsen (født 14. mars 1990) er en norsk fotballspiller som fra 31.
| 15,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tellevik_kystfort
|
2023-02-04
|
Tellevik kystfort
|
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:Festningsverk i Vestland', 'Kategori:Fort i Norge fra andre verdenskrig', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-09', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Åsane']
|
Tellevik kystfort (tysk betegnelse HKB 36./977 Tellevik) er et tysk kystfort fra andre verdenskrig, bygget på Klauvaneset i Åsane utenfor Bergen. Utbyggingen ble startet i 1940, og fortsatte frem til krigens slutt. Mye av arbeidet ble utført av russiske krigsfanger fra fangeleirene på Saurås og Liarinden. Tellevik kystfort var en del av Festung Bergen som igjen var en del av Festung Norwegen.
|
Tellevik kystfort (tysk betegnelse HKB 36./977 Tellevik) er et tysk kystfort fra andre verdenskrig, bygget på Klauvaneset i Åsane utenfor Bergen. Utbyggingen ble startet i 1940, og fortsatte frem til krigens slutt. Mye av arbeidet ble utført av russiske krigsfanger fra fangeleirene på Saurås og Liarinden. Tellevik kystfort var en del av Festung Bergen som igjen var en del av Festung Norwegen.
== Historie ==
Tellevik fort på Klauvaneset, under navnet Klones fort, ble prosjektert første gang i 1898–1899. På denne tiden var Bergens nye befestninger nesten ferdigstilt. (Sentrumsbatterier: Kvarven, Sandviken fort og Hellen) Marinen hadde bestemt seg for å bygge et kontrollerbart minefelt/med bestykningsbatteri i Hagelsundet. Etter forespørsel fra generalmajor Hans Peter L'orange i hærens generalstab ble det fra Forsvarsdepartementet (FD) nedsatt en egen kommisjon (Kloneskommisjonen). L'orange påpekte behovet for å forsterke den nordre innseilingen til Bergen, samt at Bergensbanen (togforbindelse mellom Bergen–Oslo) kunne beskytes av en fiendtlig (svensk) flåte, direkte fra fjordene her. (Hellen fort, det nordligste av sentrumbatteriene (1898–1899), hadde en maksimal rekkevidde til Sørfjorden/Osterfjorden)
I 1899 startet arbeidet. Kloneskommisjonen (Klonesset=dagens Klauvaneset) bestod av distriktsingeniør Meltzer (Bergens befæstninger) som stod for det ingeniør-tekniske arbeidet som oppmåling og nedtegning av kartdata. Kaptein Helgesen (kommandanten på Bergens befæstninger) og Kaptein Christian Holdtfodt fra generalstaben (senere forsvarsminister), utgjorde den fagmilitære sammensetningen med vekt på artilleri tekniske beregninger og plassering av kanonstillingene. Kommisjonen utarbeidet originale kotekarter og kostnadsoverslag for utbyggingen med materiell.
Klones fort skulle bestå av tre batterier. Et haubitsbatteri med 2 x 24 cm artilleri (standhøyde 192 og 205 moh) på Tellevikafjellet. Et 3 x 15 cm batteri noe lavere i terrenget (standhøyde 96, 132 og 178 moh) og et bestykningsbatteri (2 x 5,7 cm) på selve Klauvaneset. Herunder også en prosjektør (lyskaster) ytterst på neset. To magasinbygg og vaktbygg var også med. Kommisjonen fremla arbeidet sitt (Klones fort) for FD i oktober 1899. Fortet var svært likt anlagt som Kvarven med tre batterihøyder og lyskaster. Dette skulle bli det første store utbyggingsprosjektet for det nyopprettede Kystartilleriet. Utbyggingen ble deretter godkjent i alle våpengrenene; Marinen, Hæren og Kystartilleriet. Kostnadene beløp seg til millionbeløp. Kostnadene skulle få en avgjørende betydning. Georg Stang satt i Befestningskommisjonen av 1899 hvor han gjorde seg bemerket ved å gå sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma (Glommalinjen); Fra Fredriksten festning i Halden til Kongsvinger og Elverum. Da han ble forsvarsminister i 1900 fikk han anledning til å følge opp dette ønsket, og han blir regnet som «grensefestningenes far».
Stang prioriterte Østlandet, dette fikk avgjørende betydning for at Klones fort ikke ble realisert i 1899. Som et kompromiss ble det igangsatt prosjektering og senere bygging av Håøy fort i Meland og Skarvøy fort i Herdla. Disse stod ferdig få år senere.
=== Andre verdenskrig ===
Nye forslag ble realisert – hele fem ganger over en periode på 34 år, sist i 1916. Først i 1941 ble det bygget et artillerifort her under artillerigeneral Hermann Tittel. Noe av det første som ble foretatt i Bergen 9. april 1940 var å tømme Vollmester-safen på Bergenhus for norske tegninger/planer. Dermed hadde okkupantene full oversikt. I mai 1941 ble batteriet operativt under betegnelsen HKB 989 Tellevik. Fransk hovedartilleri ble benyttet frem til freden (4 x 10,5 cm ). Taktisk ble det gjennom hele krigen liggende under Marinens stab på Kvarven (MAA 504 Bergen). Utbygging av batteriområdet, minefelt, lasarett, osv., foregikk helt til 7. mai 1945. Senere inngikk batteriet også i Festung Bergens taktiske oppstilling. Administrativt lå batteriet under hærens kystartilleri.
I 1943 fikk Tellevik benevnelsen 36/977 etter omorganisering og opprettelse av regimentet 977. Kommandant på HKB 36/977 Tellevik var fra starten Offizier der Artillerie, Hauptmann Schmalhaus. I 1942 ble det påbegynt et stort veiprosjekt mellom batteriet og Salhus (Tellevikvegen). Til dette formål ble det hentet inn flere hundre norske arbeidere, også fra Bergen sentrum. Fra Nordhordland kom arbeidere med båter. Fra sentrum ble det sendt gule busser og lastebiler med tvangsutskrevne. Arbeidet var hardt. Til og med bankfunksjonærer ble sendt i åpne lastebiler. Arbeidslagene jobbet fra to sider og møttes på «midten» i 1943. Det skulle gå ytterligere et år før veien var kjørbar.
I 1943 ble batteriet utvidet til også å omfatte et Zug (tropp) på Flatøy (2 x 10,5 cm artilleri).
Bygging av batteriområdet ble i hovedsak utført av tyske hærsoldater fra fortet, norske sivile, tyske pionersoldater (minelegging/pansersperrer) og ingeniører fra Todt (Regelbau-konstruksjoner og veier). En stort andel russiske krigsfanger deltok fra høsten 1942. Disse var forlagt i to leire (underlagt Kriegsgefangene-Arbeits-Battalion 188/Stalag 303 Lillehammer) ved Saurås og Lid på Flaktveit noen kilometer unna. Disse fangeleirene var oppsatt med 595 fanger våren 1944. Norske arbeidere var vitne til flere arbeidsulykker under byggingen, man regner med at det gikk russiske liv tapt her. En rømt russisk fange ble også observert i Tellevikområdet, hvis skjebne forblir ukjent. Forholdene fangene levde under ved fangeleiren på Lid/Flaktveit er regnet blant historikere å være de mest grusomme i Hordaland. Her ble ved en anledning i 1943 gjennomført en fellesavstraffelse etter at noen fanger hadde rømt. Til sammen ble 10 fanger avkledd og kommandert ut i skogen sør for leiren. Her måtte de grave sine egne graver. Alle ble skutt i massegraven. Den tyske leirkommandanten ble etter krigen overgitt russiske styrker og sendt til Russland. Også offiserer ved det lokale byggekontoret til Todt led samme skjebne (avrettet etter summarisk rettergang i Sovjetunionen). Restene etter 29 døde ble funnet i ulike graver i 1945.
Åsanefolket reiste en minnestein til minne om overgrepene (ved fangeleiren på Saurås/Åsane gamle kirkegård) samme år. Den 7. mai forlot hele den tyske besetningen fortet i henhold til fredsavtalen. 8. mai ankom de norske styrkene fortet fra Bjørn West-basen med båt under ledelse av kaptein Eikanger fra Salhus. Det er blitt hevdet fra muntlige kilder at sårede tyske soldater fra kampene med Bjørn West-styrken befant seg i bunker-lasarettet her på dette tidspunktet. Eikanger organiserte raskt en styrke av norske sivile til vakt og sikring på batteriet. Senere ankom major Kvammen fra Kystartilleriet-Vestlandet. En rekke hendelser fant sted i neste nærmeste ukene. Nysgjerrigheten blant sivile var stor, og ved en anledning greide tre lokale gutter å komme seg gjennom sperringene. Her fant de en Renault FT-17 panservogn med nøklene stående i tenningen. Det endte med at de kjørte den på fjorden.
=== Etter krigen ===
Det norske forsvaret demonterte raskt de franske kanonene på Tellevik i 1945. Disse var regnet som topp moderne artilleri slik hæren ønsket seg, produsert før krigen av Schneiderkonsernet for det franske feltartilleriet. Modellen var årgang 1936, opprinnelig utviklet med en egen felt/trekkvogn i Frankrike. I 1948 ble det opprettet en heimevernstyrke i Åsane med tilhold på Tellevik kystfort under ledelse av kaptein Nepstad. Avdelingen ble oppsatt med eget artilleri på fortet (7,5 cm). Årlige øvelser ble gjennomført her, hvor hundrevis av soldater fra Åsane ble trent til strid. Det ble bygget fire «NATO-bunkere» på fortet i 1993 til denne styrken, i forbindelse med det nye «objektet» Nordhordlandsbrua. Avdelingen hadde sin siste øvelse her i 1998.
=== Nedleggelse og museum ===
I 1995 ble det startet et forprosjekt (Prosjekt Tellevik) som i 1996 mottok 62 000 kroner i støtte fra et krigsfond underlagt Statsministerens kontor i Oslo. Det ble laget en stor utstilling for midlene, blant annet utstilt i Trikkehallen / Bergens Tekniske Museum. Dette var starten på det som skulle bli et reelt museum få år senere. I 1997 startet restaureringsarbeidet på Klauvaneset.
Tellevik Kystfort Museum omfattet i 2016 et område på 30 000 m² som Foreningen Tellevik kystfort leier av grunneier Bergen kommune. Det fremstår i dag som et av landets største restaureringsprosjekter gjennomført på et kystfort (ca 300 bygget i Norge). Området har 14 bunkere, brakke, magasinbygg, servicesenter, med mer. Foreningen har mottatt flere priser for sitt vernearbeid. I Bergen byråds budsjett for 2017 mistet foreningen 80 % av bevilgningene og var svært nær nedleggelse. Budsjett-kuttet har blitt møtt med kritikk. Under Sparebanken Vests «Hjertebank»-konsert i Åsane i mars 2018 mottok foreningen 200 000 kroner i støtte.Museet blir også brukt i undervisningssammenheng i samarbeid med FN-sambandet i Bergen for å opplyse om miner og mineproblematikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tellevik Kystfort Museum på Facebook
Tellevik kystfort Arkivert 21. oktober 2008 hos Wayback Machine.
Tyske festningsanlegg i Hordaland
|
Tellevik kystfort (tysk betegnelse HKB 36./977 Tellevik) er et tysk kystfort fra andre verdenskrig, bygget på Klauvaneset i Åsane utenfor Bergen.
| 15,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/McMusic_19
|
2023-02-04
|
McMusic 19
|
['Kategori:McMusic']
|
McMusic 19
|
McMusic 19
== Sporliste ==
Scooter – Ramp! (The Logical Song) – 3:53
a1 – Caught In The Middle – 3:24
Lambretta – Bimbo – 3:36
Anastacia – Paid My Dues – 3:20
iiO – Rapture – 3:11
Christina Milian – AM to PM – 3:51
Mis-Teeq – One Night Stand – 3:27
Afroman – Crazy Rap – 3:39
E-Type feat Na Na – Life (Pierre J's Radio Mix) – 3:58
ATB – Hold You – 3:28
Bubba Sparxxx – Ugly – 4:25
2PM – Sonata – 3:44
Markoolio vs. The Boppers – Rocka På! – 3:01
Galaxee – Lullaby – 3:28
Fragma – Say That You're Here – 3:27
Alien Ant Farm – Smooth Criminal – 3:27
Destiny's Child – Emotions – 3:56
Wyclef Jean – Wish You Were Here – 4:04
== Kilder ==
(en) McMusic 19 på Discogs
|
McMusic 19
| 15,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Depotfunn
|
2023-02-04
|
Depotfunn
|
['Kategori:Arkeologiske funntyper', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Depotfunn er en arkeologisk betegnelse for «oldtidsfunn som med hensikt er nedlagt for bevaring, men som ikke kan tolkes som grav- eller boplassfunn». Det er å betrakte som en samling av verdifulle gjenstander eller artefakter (kulturgjenstander), eksempelvis rikdommer som mynter og smykker, som noen en gang gravd ned med vilje til oppbevaring. Den som deponerer gjenstander på denne måten har vanligvis til hensikt å grave dem opp igjen, men av ulike omstendigheter aldri rakk å gjøre det. Urørte depotfunn kan oppdages av personer som leter med metalldetektorer, amatører eller profesjonelle arkeologer etter lang tid. Glemsel eller fysisk fortrenging fra stedet hvor depotet er opprette kan være årsaker til at det ikke er gravd opp tidligere. Funnstedene for depotfunn kan tidvis synes å ha vært valgt med omhu for kunne finne igjen. Et funn fra vikingtiden med gjenstander av edelt metall fra Slemmedal i Vest-Agder ble eksempelvis gjenfunnet i moderne tid på «en hylle i en bratt fjellknaus, rett ved sjøen. Det ideelle vikingtids-bankhvelv.»Depotfunn gir nyttig hjelp til datering av kulturgjenstander ved bruk av assosiasjon da gjenstandene vanligvis kan antas å være fra samme tid som de ble gravd ned og er derfor benyttet i forbindelse med å danne en kronologi. Depotfunn kan også sies å være en indikator på hvor mye uro det var i en periode i tidlige samfunn. Slik kan forholdene på 400- og 500-tallet i Storbritannia, da romerne trakk seg ut og innvandringen av angelsaksere begynte ha ført til opprettelsen av depoter der noen av de mest berømte er Hoxne depotfunn, Suffolk; Mildenhallskatten, Fishpool depotfunn, Nottinghamshire, Water Newton depotfunn, Cambridgeshire, og Cuerdale depotfunn, Lancashire, alle bevart i British Museum.
Prudence Harper fra Metropolitan Museum of Art uttrykte en del reservasjoner om depotfunn da det var en sovjetiske utstillingen av skytisk gull i New York i 1975. Han skrev om det såkalte Maikopskatten som var ervervet fra tre ulike kilder av tre museum tidlig på 1900-tallet, Berliner Museen, University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology, og Metropolitan Museum, New York, Harper advarte: «Når depotfunnene eller skattene når museene fra antikvitetsmarkedet, hender det ofte at gjenstander med annen alder og stilretning er kommet sammen med de originale gjenstandene.»
|
Depotfunn er en arkeologisk betegnelse for «oldtidsfunn som med hensikt er nedlagt for bevaring, men som ikke kan tolkes som grav- eller boplassfunn». Det er å betrakte som en samling av verdifulle gjenstander eller artefakter (kulturgjenstander), eksempelvis rikdommer som mynter og smykker, som noen en gang gravd ned med vilje til oppbevaring. Den som deponerer gjenstander på denne måten har vanligvis til hensikt å grave dem opp igjen, men av ulike omstendigheter aldri rakk å gjøre det. Urørte depotfunn kan oppdages av personer som leter med metalldetektorer, amatører eller profesjonelle arkeologer etter lang tid. Glemsel eller fysisk fortrenging fra stedet hvor depotet er opprette kan være årsaker til at det ikke er gravd opp tidligere. Funnstedene for depotfunn kan tidvis synes å ha vært valgt med omhu for kunne finne igjen. Et funn fra vikingtiden med gjenstander av edelt metall fra Slemmedal i Vest-Agder ble eksempelvis gjenfunnet i moderne tid på «en hylle i en bratt fjellknaus, rett ved sjøen. Det ideelle vikingtids-bankhvelv.»Depotfunn gir nyttig hjelp til datering av kulturgjenstander ved bruk av assosiasjon da gjenstandene vanligvis kan antas å være fra samme tid som de ble gravd ned og er derfor benyttet i forbindelse med å danne en kronologi. Depotfunn kan også sies å være en indikator på hvor mye uro det var i en periode i tidlige samfunn. Slik kan forholdene på 400- og 500-tallet i Storbritannia, da romerne trakk seg ut og innvandringen av angelsaksere begynte ha ført til opprettelsen av depoter der noen av de mest berømte er Hoxne depotfunn, Suffolk; Mildenhallskatten, Fishpool depotfunn, Nottinghamshire, Water Newton depotfunn, Cambridgeshire, og Cuerdale depotfunn, Lancashire, alle bevart i British Museum.
Prudence Harper fra Metropolitan Museum of Art uttrykte en del reservasjoner om depotfunn da det var en sovjetiske utstillingen av skytisk gull i New York i 1975. Han skrev om det såkalte Maikopskatten som var ervervet fra tre ulike kilder av tre museum tidlig på 1900-tallet, Berliner Museen, University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology, og Metropolitan Museum, New York, Harper advarte: «Når depotfunnene eller skattene når museene fra antikvitetsmarkedet, hender det ofte at gjenstander med annen alder og stilretning er kommet sammen med de originale gjenstandene.»
== Klassifikasjon ==
Depotfunn kan være edle metaller, mynter, verktøy eller mindre vanlig, keramikk. Det er forskjellig klassifikasjoner avhengig av hvilken slags depot det er snakk om.
Støperidepotfunn inneholder ødelagte eller uferdige metallgjenstander, ubearbeidet metall, metallavfall og ofte også ferdige gjenstander. Disse var gravd ned med tanke på seinere å grave det opp igjen.Handelsdepotfunn er en samling med forskjellige bruksgjenstander som antas å ha vært gravd ned for å være i sikkerhet av en reisende handelsmann med tanke på seinere å grave det opp igjen.Personlig depotfunn er en samling med personlige gjenstander som blir sikret ved å graves ned i forbindelse med tider med uro.
Depotfunn med plyndret gods er en samling med gjenstander fra et militært raid og minner mer på den populariserte forestillingen om en «nedgravd skatt».
Offerdepotfunn er forskjellig fra de ovenstående fordi de representerer målbevisst deponering av gjenstander, enten alle på en gang eller over tid av rituell hensikt, uten at det er noen tanke for å grave dem opp igjen. Sakrale depotfunn, i motsetningen til profane, synes som en endelig og avsluttet handling: rikdommen er ofret. Depot i myrområder kan synes som en endelige offerhandling, men det er mulig at på den tiden det ble nedlagt var myren sikker å bevege seg på for en kjentmann. I alle tilfeller må omgivelsene studeres nøye for identifisere karakteren og tolke de mulige omstendighetene for depotet.Offerdepoter å være tilvirket gods, men kan være amuletter av organisk materiale eller rester av dyr. Offerdepot skiller seg ofte fra mer funksjonelle depoter ved hva det inneholder (fra dyrebein til minimale artefakter), stedene som er benyttet (vannfylte steder, gravhauger og ved grenser), og hvordan depotet er behandlet (forsiktig eller uforsiktig og til og med ødelagt/skadet i forbindelse med ritualer).
== En del depotfunn ==
Græslifunnet
Harrogate
Islehamfunnet
== Referanser ==
== Litteratur ==
Henriksen, Merete Moe (november 2014): Stille vann har dyp bunn, Trondheim, NTNU, via Academia.edu
Kock Johansen, Øystein (1993): Norske depotfunn fra bronsealderen, Oslo: Universitetets Oldsaksamlings Skrifter nr. 15
Østmoe, Einar & Hedeager, Lotte, red. (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo: Pax forlag, ISBN 82-530-2611-0
== Eksterne lenker ==
«Metalldetektorbruk & kulturminner», om regelverket for bruk av metalldetektor, NTNU Vitenskapsmuseumet
«Depotfunn eller offerfunn av jernbarrer fra Fiskum i Øvre Eiker», Terra Buskerud historieboka
«Depotfunn av smedutstyr», Norark
|
Depotfunn er en arkeologisk betegnelse for «oldtidsfunn som med hensikt er nedlagt for bevaring, men som ikke kan tolkes som grav- eller boplassfunn».Østmoe, Einar & Hedeager, Lotte, red.
| 15,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Works
|
2023-02-04
|
Works
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Pink Floyd-album', 'Kategori:Samlealbum fra 1983']
|
Works er et samlealbum av Pink Floyd utgitt i 1983 av deres tidligere amerikanske plateselskap Capitol Records for å konkurrere med gruppens nyutgitte album The Final Cut.
Hovedinteressen for dette albumet for samlere er sporet «Embryo», et outtake fra Ummagumma som senere ble et fast innslag på konserter i en sterkt utvidet versjon. Sporet var tidligere bare utgitt i januar 1970 på en sjelden samleplate med diverse artister, kalt Picnic - A Breath of Fresh Air, som ble utgitt for å promotere Pink Floyds britiske plateselskap Harvest Records.
Kun på Works finnes også sporene «Brain Damage» og «Eclipse» fra The Dark Side of the Moon i alternative versjoner, sannsynligvis stereomikser fra mastertapene til den kvadrafoniske utgaven av albumet.
|
Works er et samlealbum av Pink Floyd utgitt i 1983 av deres tidligere amerikanske plateselskap Capitol Records for å konkurrere med gruppens nyutgitte album The Final Cut.
Hovedinteressen for dette albumet for samlere er sporet «Embryo», et outtake fra Ummagumma som senere ble et fast innslag på konserter i en sterkt utvidet versjon. Sporet var tidligere bare utgitt i januar 1970 på en sjelden samleplate med diverse artister, kalt Picnic - A Breath of Fresh Air, som ble utgitt for å promotere Pink Floyds britiske plateselskap Harvest Records.
Kun på Works finnes også sporene «Brain Damage» og «Eclipse» fra The Dark Side of the Moon i alternative versjoner, sannsynligvis stereomikser fra mastertapene til den kvadrafoniske utgaven av albumet.
== Sporliste ==
Side 1
«One of These Days» – 5:50 (remiks av Meddle-versjonen, interpolert med deler av «Speak to Me» fra The Dark Side of the Moon)
«Arnold Layne» – 2:52 (singel, simulert stereo)
«Fearless» – 6:08 (fra Meddle)
«Brain Damage» – 3:50 (fra The Dark Side of the Moon, alternativ miks)
«Eclipse» – 1:45 (fra The Dark Side of the Moon, alternativ miks)Side 2
«Set the Controls for the Heart of the Sun» – 5:23 (fra A Saucerful of Secrets)
«See Emily Play» – 2:54 (singel, simulert stereo)
«Several Species of Small Furry Animals Gathered Together in a Cave and Grooving with a Pict» – 4:47 (fra Ummagumma)
«Free Four» – 4:07 (fra Obscured by Clouds)
«Embryo» – 4:39 (fra samlealbumet Picnic - A Breath of Fresh Air med diverse artister)
== Musikere ==
Syd Barrett – gitar, vokalist på «Arnold Layne» og «See Emily Play», gitar på «Set the Controls for the Heart of the Sun»
David Gilmour – gitar og vokalist, på «Arnold Layne» og «See Emily Play»
Nick Mason – trommer, perkusjon, tape-effekter, stemmer
Roger Waters – bassgitar, tape-effekter, vokal
Richard Wright – keyboards, piano, synthesizer, vokal
== Eksterne lenker ==
(en) Works på Discogs
(en) Works på MusicBrainz
(en) Works på AllMusic
|
lenke
| 15,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenneth_Monsen
|
2023-02-04
|
Kenneth Monsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for Ålgård FK', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Kenneth Monsen (født: 27. juli 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Rosseland BK. Han ble tatt opp i A-laget til Bryne i 2008 hvor han fikk 20 kamper, og gikk på utlån til Ålgård høsten 2009. Etter at sesongen 2009 var slutt gikk han til Ålgård. Han har også tidligere spilt for Lye.
|
Kenneth Monsen (født: 27. juli 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Rosseland BK. Han ble tatt opp i A-laget til Bryne i 2008 hvor han fikk 20 kamper, og gikk på utlån til Ålgård høsten 2009. Etter at sesongen 2009 var slutt gikk han til Ålgård. Han har også tidligere spilt for Lye.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kenneth Monsen – Transfermarkt
altomfotball.no om Kenneth Monsen
|
Kenneth Monsen (født: 27. juli 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Rosseland BK.
| 15,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OpenSolaris
|
2023-02-04
|
OpenSolaris
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OpenSolaris', 'Kategori:Programvare fra 2005']
|
OpenSolaris er et operativsystem under åpen kildekode CDDL. Operativsystemet er utviklet av Sun Microsystems, men prosjeket er åpent for programmerere, systemadministratorer og brukere som vil utvikle og forbedre systemet. OpenSolaris er ikke kompatibelt med GPL. Operativsystemet stammer fra Unix System V-kildekoden, men koden har blitt betydelig modifisert siden Sun kjøpte rettighetene i 1994. Sun har kunngjort at fremtidige versjoner av den kommersielle Solaris vil være basert på teknologi fra OpenSolaris-prosjektet.
|
OpenSolaris er et operativsystem under åpen kildekode CDDL. Operativsystemet er utviklet av Sun Microsystems, men prosjeket er åpent for programmerere, systemadministratorer og brukere som vil utvikle og forbedre systemet. OpenSolaris er ikke kompatibelt med GPL. Operativsystemet stammer fra Unix System V-kildekoden, men koden har blitt betydelig modifisert siden Sun kjøpte rettighetene i 1994. Sun har kunngjort at fremtidige versjoner av den kommersielle Solaris vil være basert på teknologi fra OpenSolaris-prosjektet.
|
OpenSolaris er et operativsystem under åpen kildekode CDDL. Operativsystemet er utviklet av Sun Microsystems, men prosjeket er åpent for programmerere, systemadministratorer og brukere som vil utvikle og forbedre systemet.
| 15,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sezan_Ismailovski
|
2023-02-04
|
Sezan Ismailovski
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for Nybergsund IL-Trysil', 'Kategori:Fotballspillere for Strømmen IF', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 4. april', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge']
|
Sezan Ismailovski (født 4. april 1984) er en norsk fotballspiller som spilte for Strømmen fra august 2009 og ut 2011. Han har tidligere spilt for Bryne, Nybergsund IL, Groruddalen, Årvoll og Vålerenga.
|
Sezan Ismailovski (født 4. april 1984) er en norsk fotballspiller som spilte for Strømmen fra august 2009 og ut 2011. Han har tidligere spilt for Bryne, Nybergsund IL, Groruddalen, Årvoll og Vålerenga.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sezan Ismailovski – Transfermarkt
Aftenbladet om Sezan Ismailovski
Spillerprofilen på Bryne FK, www.brynefk.no
|
Sezan Ismailovski (født 4. april 1984) er en norsk fotballspiller som spilte for Strømmen fra august 2009 og ut 2011.
| 15,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ada_Vagnild_Evju
|
2023-02-04
|
Ada Vagnild Evju
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Holmestrand', 'Kategori:Personer fra Holmestrand kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Hof kommune', 'Kategori:Sp-politikere i Vestfold']
|
Ada Vagnild Evju (født 7. november 1988) er en norsk politiker (Sp).
Hun ble valgt inn i Hof kommunestyre ved valget i 2007, hun sitter som nestleder i utvalg for Barnehage, opplæring og kultur i Hof kommune og er medlem av hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø (Vestfold Fylkeskommune).
Ada Vagnild Evju var 1. kandidat for Vestfold Sp ved stortingsvalget 2009. Hun er fra Eidsfoss i Hof kommune.
|
Ada Vagnild Evju (født 7. november 1988) er en norsk politiker (Sp).
Hun ble valgt inn i Hof kommunestyre ved valget i 2007, hun sitter som nestleder i utvalg for Barnehage, opplæring og kultur i Hof kommune og er medlem av hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø (Vestfold Fylkeskommune).
Ada Vagnild Evju var 1. kandidat for Vestfold Sp ved stortingsvalget 2009. Hun er fra Eidsfoss i Hof kommune.
== Eksterne lenker ==
Blogg
|
Ada Vagnild Evju (født 7. november 1988) er en norsk politiker (Sp).
| 15,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Urv%C3%A1lek
|
2023-02-04
|
Josef Urválek
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra České Budějovice', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Tsjekkiske dommere']
|
Josef Urválek (født 1910, død 1979) var jurist, prokurator og senere dommer i det tsjekkoslovakiske rettsapparat. Han er kjent for sin deltagelse i arrangerte rettssaker på 1950-tallet. I flere slike prosesser var han ansvarlig for å sikre dødsdommene til Milada Horáková og 14 kommunistiske funksjonærer, deriblant Rudolf Slánský. Disse ble alle dømt i saker der bevisene var fingert.
|
Josef Urválek (født 1910, død 1979) var jurist, prokurator og senere dommer i det tsjekkoslovakiske rettsapparat. Han er kjent for sin deltagelse i arrangerte rettssaker på 1950-tallet. I flere slike prosesser var han ansvarlig for å sikre dødsdommene til Milada Horáková og 14 kommunistiske funksjonærer, deriblant Rudolf Slánský. Disse ble alle dømt i saker der bevisene var fingert.
== Se også ==
Slánský-prosessen
== Referanser ==
|
Josef Urválek (født 1910, død 1979) var jurist, prokurator og senere dommer i det tsjekkoslovakiske rettsapparat. Han er kjent for sin deltagelse i arrangerte rettssaker på 1950-tallet.
| 15,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Owen_Pallett
|
2023-02-04
|
Owen Pallett
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske låtskrivere', 'Kategori:Canadiske musikere', 'Kategori:Canadiske sangere', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-08', 'Kategori:Personer fra Mississauga', 'Kategori:Personer fra Toronto', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Michael James Owen Pallett (født 7. september 1979 i Mississauga) er en fiolinist og sanger fra Toronto, Ontario, Canada, og vinner av Polaris Music Prize.
Pallet er hovedmedlemmet av bandet Final Fantasy, som i realiteten er ett soloprosjekt, selv om Leon Taheny også blir kreditert som trommespiller og lydtekniker. Navnet Final Fantasy er en hyllest til den velkjente Final Fantasy-spillserien, som Pallett er fan av. De to første albumene hans ble utgitt under navnet Final Fantasy, mens det tredje blir utgitt under navnet Owen Pallett, etter press fra spillselskapet Square Enix.Når han spiller konserter, spiller Pallett fiolin inn i en sampler, styrt av fotpedaler. Denne looper tilbake en eller fler av hans tidligere innspilte musikalske fraser. Samtidig spiller han nye deler som skaper en helt spesiell liveopplevelse.
Pallett har tidligere opptrådt som fiolinist med bandet Arcade Fire. Han skrev strengemusikken på albumene Funeral og Neon Bible.
|
Michael James Owen Pallett (født 7. september 1979 i Mississauga) er en fiolinist og sanger fra Toronto, Ontario, Canada, og vinner av Polaris Music Prize.
Pallet er hovedmedlemmet av bandet Final Fantasy, som i realiteten er ett soloprosjekt, selv om Leon Taheny også blir kreditert som trommespiller og lydtekniker. Navnet Final Fantasy er en hyllest til den velkjente Final Fantasy-spillserien, som Pallett er fan av. De to første albumene hans ble utgitt under navnet Final Fantasy, mens det tredje blir utgitt under navnet Owen Pallett, etter press fra spillselskapet Square Enix.Når han spiller konserter, spiller Pallett fiolin inn i en sampler, styrt av fotpedaler. Denne looper tilbake en eller fler av hans tidligere innspilte musikalske fraser. Samtidig spiller han nye deler som skaper en helt spesiell liveopplevelse.
Pallett har tidligere opptrådt som fiolinist med bandet Arcade Fire. Han skrev strengemusikken på albumene Funeral og Neon Bible.
== Biografi ==
Pallets far er en kirkeorganist, som gav ham en bakgrunn innen klassisk musikk. Fra han var barn lærte han å spille klassisk fiolin, og komponerte sitt første stykke i en alder av 13. Noen nevneverdig komposisjoner inkluderer noe av musikken til spillet Traffic Department 2192, til filmer, og han komponerte også to operaer da han gikk på universiteter. Utenom indiemusikken, har han bidratt til Bang on a Can, Vancouver CBC Orchestra og Fine Young Classicals.
Han mener selv musikken hans er preget av hans seksuelle orientering. Han har sagt (fritt oversatt): «Om musikken jeg skriver er «homsete», så kommer antageligvis det av at jeg er homofil, men det betyr ikke at jeg lager musikk om seksualiteten spesielt.»Pallet mottok en "æresbachelor" for komposisjonen fra universitetet i Toronto i 2002.Patrick Borjall, Pallets kjæreste startet som hans manager i 2006, og grunnla managerselskapet "Boyfriend Management".
== Musikk ==
12. februar 2005 ble debutalbumet Has a Good Home sluppet av the Blocks Recording club (noen ganger kalt 'BlocksBlocksBlocks') en Toronto-basert label, hvor han er et grunnleggende medlem. Adventure.exe fra albumet ble brukt i en serie av reklamer i 2006, av Orange i Storbritannia Pallet mente ikke å selge sangen til dette formålet, men bruken ble autorisert grunnet en kommunikasjonsfeil med selskapet Tomlab. Alt Pallett tjente fra dette ble donert til Leger uten grenserPallet sitt andre album, He Poos Clouds ble sluppet juni 2006, men videoen for, regissert av Jesse Ewles, ble utgitt 1. mars 2006. Albumet består av kun stringkvartettarrangementer. Åtte av de ti sangene handler om de ulike typene magi, beskrevet i rollespillet Dungeons & Dragons. Det var dette albumet som vant ham Polaris Music Prize. Pallett var ukomfortabel med å vinne en pris, sponset av ett mobiltelefonselskap, så han gav pengene til band han likte som trengte økonomisk støtte.
Hans tidligere prosjekter inkluderer et tredelt Torontobasert band, Les Mounches, nå oppløst. Han var en gang fiolinist for ett annet Torontoband som het Picastro, og spilte en kort periode keyboard i SS Cardiacs (med Leon Taheny, Jessie Stein and Michael Small i 2005). Pallett har også spilt inn og turnert med Jim Guthrie, The Luyas, The Hidden Cameras, Royal City, The Vinyl Cafe, Gentleman Reg, og Arcade Fire.), sangen "This is the dream of Win & Regine" er inspirert av den siste gruppen Win Butler og Régine Chassagne, og er en spøk på en sang av Dntel kallt, "(This Is) The Dream of Evan and Chan."
11. november 2006 annonserte Pallet på et fanforum ett nytt album dengang kalt Heartland som skulle bli utgitt fra midt til sent i 2007, men senere, 9. juli 2007, på CBC Radio One programmet Q sa han at det ikke ville bli utgiyy tidligere enn midten av 2008. I det samme intervjuet kunne han avklare at albumet skal hete Heartland, og at det skal handle om "Ingentinghet"
Pallet har blitt hyllet for sine konserter, hvor han spiller fiolin inn i en looppedal, en teknikk tidligere brukt av musikere som Andrew Bird og KT Tunstall. Pallett bruker Max/MSP for å lage en multi-lydspors loop som sender fiolinsignalet til forsterkere rundt om på scenen.
Pallet har deltatt i remixer for band som Stars ("Your Ex-Lover Is Dead," for "Redux" albumet Do You Trust Your Friends), Grizzly Bear og Bloc Party. Han skrev også strengarrangementer for det kanadiske bandet "Immaculate Machine" på deres album fra 2007, Fables, og Fucked up, på deres album fra 2006 Hidden world. Han skrev også strengarrangementer for Beirut album The Flying Club Cup hvor han også hadde gjestevokal på noen sanger. I den siste tiden har han også bidratt med det orkesterielle for solodebuten til Arctic Monkeys sin frontmann Alex Turner (sammen med Miles Kane, som The Last Shadow Puppets), med tittelen "The Age of the Understatement". Pallet har også vært dirigent for the London Metropolitan Orchestra da han skulle spille inn dette prosjektet.
I 2007 ble sangen "This Is The Dream Of Win & Regine" brukt i en reklame for Wiener Stadtwerke, uten at Pallet hadde gitt dem lov. I stedet for søksmål, kontaktet Pallet og hans agent Susanne Herrndorff selskapet, for at de skulle sponse en musikkfestival for dem. Resultatet ble en festival kalt Maximum Black Festival, hvor noen av artistene var Final Fantasy(Owen Pallett), The Dirty Projectors, Deerhoof, Frog Eyes, Max Tundra, Six Organs Of Admittance m.m. De spilte i Wien, Berlin og London. I september 2007 gjorde de ett take-away show med akustisk musikk, foreviget av Vincent Moon.
I oktober 2007 slapp Final Fantasy en 7" vinyl på Tomlab sin "Alphabet Single series" (The letter "X"). To av sangene på "X" var spilt inn i Montreal, med Zach Condon fra bandet Beirut. Før albumet He Poos Clouds. Sangene "Hey Dad" og "What do you think will happen next?" blir begge spilt regelmessig på konserter. Sangen "Hey Dad" inneholder blant annet en lite melodi lånt fra nintendospillet "Super Mario Bros. 3". Nærmere bestemt musikken fra "Coin Heaven" (bonus/gjemt nivå). Sangen er ganske lik i melodi, tekst, tone og melodi som en annen av Pallett sine sanger – "→".
I mars 2008, under aliaset Final Fantasy spilte han sammen med Grizzly Bear's Ed Droste på en cover av Björks 'Possibly Maybe' som en del av Stereogums hylles til Björks album, 'Post'.I juni 2009 på Luminato, Torontos årlige festival for kunst og kreativitet, gav Pallet del av konsertlydsporet til utendørsvisningen (på Yonge-Dundas Square) av den tyske stumskrekkfilmen Uhyggelige fortellinger (Unheimliche Geschichten) sammen med det kanadiske instrumentalbandet Do Make Say Think og electronicamusikeren Robert Lippok fra Berlin, Tyskland.
== Diskografi ==
=== sammen med Les Mouches ===
The Polite Album – 2002
Blood Orgy!!! – 2003
You're Worth More to Me Than 1000 Christians – 2004
=== Final Fantasy ===
==== Studio albumer ====
Has a Good Home – February 12, 2005
He Poos Clouds – May 15, 2006
Heartland – TBA
==== EP-er og singler ====
Young Canadian Mothers – March 10, 2006
Many Lives → 49 MP – May 29, 2006
X – October 2007
Spectrum, 14th Century – September 30, 2008
Plays to Please – October, 2008
=== Bidrag ===
=== Forskjellige sanger ===
'Don't Ask' – Remix av en sang av bandet Grizzly Bear. er med på albumet deres fra 2005 Horn of Plenty (The Remixes)
'Your Ex-Lover Is Dead' – Remix av en sang av bandet Stars. er med på albumet deres fra 2007 Do You Trust Your Friends?.
'Softness I Forgot Your Name' – Duet with Montag. er med på albumet deres fra 2007 Going Places.
'Possibly Maybe' – Duett Med Ed Droste av Grizzly Bear. Appears on the Stereogum compilation Enjoyed, en hyllest til Björks Post.
'Joys' – samarbeid med David Shrigley. er med på David Shrigleys album Worried Noodles.
'Flare Gun' – er med på en samleplate kalt Esopus.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Owen Pallett – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Owen Pallett på Internet Movie Database
(en) Owen Pallett hos The Movie Database
(en) Owen Pallett på Discogs
(en) Owen Pallett på Discogs
(en) Owen Pallett på MusicBrainz
(en) Owen Pallett på MusicBrainz
(en) Owen Pallett på Spotify
(en) Owen Pallett på Songkick
(en) Owen Pallett på Songkick
(en) Owen Pallett på Last.fm
(en) Owen Pallett på AllMusic
(en) Owen Pallett på AllMusic
Owen Pallett på Twitter
Owen Pallett på Facebook
Owen Pallett på Myspace
Owen Pallett på Tumblr
Owen Pallett på Vimeo
Final Fantasy official website
Interview with RadioUTD
Party Poopers Owen Pallett and Ed Droste of Grizzly Bear interview one another in Out magazine.
Audiojunkies Interview with Final Fantasy (Owen Pallett)
Profile by Carl Wilson in The Globe & Mail (Toronto), toward the end of the Les Mouches period
Another piece by Wilson, on Final Fantasy, in The New York Times
Interview where Owen denies the rumor that he has never played the Final Fantasy video games
Interview with Owen Pallett aka Final Fantasy at twistedear.com
Losingtoday.com interview with Owen Pallett by: Philip Kenneth Lenczycki
Video: 2 acoustic songs for 'They Shoot Music Dont They'
|
Michael James Owen Pallett (født 7. september 1979 i Mississauga) er en fiolinist og sanger fra Toronto, Ontario, Canada, og vinner av Polaris Music Prize.
| 15,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Recopa_Sudamericana
|
2023-02-04
|
Recopa Sudamericana
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CONMEBOL', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Internasjonale fotballturneringer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08']
|
Recopa Sudamericana er ett eneste oppgjør mellom vinnerne av Copa Sudamericana og Copa Libertadores.
|
Recopa Sudamericana er ett eneste oppgjør mellom vinnerne av Copa Sudamericana og Copa Libertadores.
== Kamper ==
== Referanser ==
|
Recopa Sudamericana er ett eneste oppgjør mellom vinnerne av Copa Sudamericana og Copa Libertadores.
| 15,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mike_%2B_The_Mechanics
|
2023-02-04
|
Mike + The Mechanics
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1985', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Genesis']
|
Mike and the Mechanics oftest stilisert Mike + The Mechanics er et engelsk rock/pop-band startet i 1985 i Dover av Mike Rutherford som et sideprosjekt mens han fremdeles var medlem av bandet Genesis. Mike + The Mechanics hadde en rekke hit-singler på 1980- og 1990-tallet, blant andre «Silent Running (On Dangerous Ground)», «All I Need Is a Miracle», «Over My Shoulder», «The Living Years» og «Word of Mouth». I begynnelsen bestod bandet av Rutherford (det eneste faste medlemmet), sangerne Paul Carrack og Paul Young, keyboardisten Adrian Lee og trommeslageren Peter Van Hooke. etter å ha vært sammen ti år, sluttet Adrian Lee og Peter Van Hooke i bandet. Etter at Paul Young døde i 2000, ble Carrack bandets eneste sanger fram til 2004, da bandet oppløstes. Rutherford og Carrack begge enige i at bandet var kommet til veis ende.
Bandet ble midlertidig oppløst i 2004 også grunnet Rutherfords gjenforening med Genesis, men en ny versjon av bandet startet innspilling av et nytt album i 2010, med Rutherford og nye medlemmer, bl.a. Andrew Roachford og Tim Howar. Albumet The Road med sangerne Roachford og Tim Howar, Luke Juby på keyboard, Gary Wallis på trommer og Anthony Drennan på gitar og bassgitar ble utgitt i april 2011, og en Storbritannia-turné ble gjennomført samme år. I april 2017 ble albumet Let Me Fly utgitt og bandet fortsatte å turnere. I april 2019, ga Mike and the Mechanics ut sitt niemde studioalbum, Out of the Blue, via BMG.
|
Mike and the Mechanics oftest stilisert Mike + The Mechanics er et engelsk rock/pop-band startet i 1985 i Dover av Mike Rutherford som et sideprosjekt mens han fremdeles var medlem av bandet Genesis. Mike + The Mechanics hadde en rekke hit-singler på 1980- og 1990-tallet, blant andre «Silent Running (On Dangerous Ground)», «All I Need Is a Miracle», «Over My Shoulder», «The Living Years» og «Word of Mouth». I begynnelsen bestod bandet av Rutherford (det eneste faste medlemmet), sangerne Paul Carrack og Paul Young, keyboardisten Adrian Lee og trommeslageren Peter Van Hooke. etter å ha vært sammen ti år, sluttet Adrian Lee og Peter Van Hooke i bandet. Etter at Paul Young døde i 2000, ble Carrack bandets eneste sanger fram til 2004, da bandet oppløstes. Rutherford og Carrack begge enige i at bandet var kommet til veis ende.
Bandet ble midlertidig oppløst i 2004 også grunnet Rutherfords gjenforening med Genesis, men en ny versjon av bandet startet innspilling av et nytt album i 2010, med Rutherford og nye medlemmer, bl.a. Andrew Roachford og Tim Howar. Albumet The Road med sangerne Roachford og Tim Howar, Luke Juby på keyboard, Gary Wallis på trommer og Anthony Drennan på gitar og bassgitar ble utgitt i april 2011, og en Storbritannia-turné ble gjennomført samme år. I april 2017 ble albumet Let Me Fly utgitt og bandet fortsatte å turnere. I april 2019, ga Mike and the Mechanics ut sitt niemde studioalbum, Out of the Blue, via BMG.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
1985: Mike + The Mechanics
1988: The Living Years
1991: Word of Mouth
1995: Beggar on a Beach of Gold
1999: Mike & The Mechanics (1999), (også kalt M6)
2004: Rewired
2011; The Road
2017: Let Me Fly
2019: Out of the Blue
=== Samlealbum ===
1996; Hits
2000; Favourites/The Very Best Of
2004: Rewired + Hits – The Latest + The Greatest
2014: The Singles 1985–2014
2018: Silent Running: The Masters Collection
=== Singler (utvalg) ===
Topp 50 på UK Singles Chart
1985: «Silent Running (On Dangerous Ground)» (#21)
1989: «The Living Years» (#2)
1991: «Word of Mouth» (#13)
1995: «Over My Shoulder» (#12)
1995: «A Beggar on a Beach of Gold» (#33)
1996: «All I Need Is a Miracle '96» (#27)
1999: «Now That You've Gone» (#35)
== Medlemmer ==
=== Nåværende medlemmer ===
Mike Rutherford: gitarer, bass og vokal (1985 – 2004, 2010 – )
Gary Wallis: trommer (1995 – 2004, 2010 – )
Andrew Roachford: vokal, keyboard (2010 – )
Tim Howar: vokal (2010 – )
Anthony Drennan: gitar (2010 – )
Luke Juby: keyboard, bakgrunnsvokal (2010 – )
=== Tidligere medlemmer ===
Paul Carrack: keyboard, gitarer og vokal (1985 – 2004)
B. A. Robertson: keyboard (1985 – 2004)
Adrian Lee: keyboard (1985 – 1995)
Jamie Moses: gitar (1999, 2004)
Tim Renwick: gitar (1989 – 1991, 1995 – 1996)
Peter Van Hooke: trommer og perkusjon (1985 – 1995, 2004)
Paul Young: vokal og perkusjon (1985 – 2000)
=== Turnerende medlemmer ===
Ashley Mulford: gitar, bassgitar, bakgrunnssang (1986)
Tim Renwick: gitar, bassgitar, bakgrunnssang (1988–1996)
Jamie Moses: gitar, bassgitar, bakgrunnssang (1999–2004)
Rupert Cobb: keyboard (2004)
Owen Paul McGee: bakgrunnssang (2004)
Abbie Osmon: bakgrunnssang (2004)
Ben Stone: trommer (2012)
Phillipp Groysboeck: trommer (2016)
Nic Collins: trommer(2023)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Mike and the Mechanics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mike + The Mechanics på Internet Movie Database
(en) Mike + The Mechanics på Discogs
(en) Mike + The Mechanics på MusicBrainz
(en) Mike + The Mechanics på Spotify
(en) Mike + The Mechanics på Songkick
(en) Mike + The Mechanics på Last.fm
(en) Mike + The Mechanics på Genius — sangtekster
(en) Mike + The Mechanics på AllMusic
A House of Many Rooms – En Mike & The Mechanics Fan-side
Tekster
Mike Rutherford
Paul Carrack
Paul Young Arkivert 3. mai 2009 hos Wayback Machine.
|
England
| 15,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asteroidespektralklasser
|
2023-02-04
|
Asteroidespektralklasser
|
['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asteroidespektralklasser']
|
Asteroider blir tildelt en spektralklasse basert på emisjonsspekter, farge og noen ganger albedo. Disse klassene antas å samsvare med sammensetningen av asteroidens overflate. For små asteroider som ikke er lagdelte (differensierte) antas sammensetningen av overflaten å være lik asteroidens indre, mens man for større asteroider som 1 Ceres og 4 Vesta vet at de er differensierte.
|
Asteroider blir tildelt en spektralklasse basert på emisjonsspekter, farge og noen ganger albedo. Disse klassene antas å samsvare med sammensetningen av asteroidens overflate. For små asteroider som ikke er lagdelte (differensierte) antas sammensetningen av overflaten å være lik asteroidens indre, mens man for større asteroider som 1 Ceres og 4 Vesta vet at de er differensierte.
== Dagens klassifisering ==
Dagens klassifisering ble påbegynt av Clark R. Chapman, David Morrison og Ben Zellner i 1975 med tre kategorier: C for mørke og karbonrike objekter, S for steinete (silikatrike) objekter, og U for de som ikke passet inn i kategoriene C or S. Denne klassifiseringen har siden blitt utvidet og klargjort.
Det finnes for tiden flere klassifiseringssystemer i bruk, og selv om de etterstreber en gjensidig overensstemmelse så er ganske mange asteroider sortert i forskjellige klasser av de forskjellige klassifiseringssystemene. Dette skyldes av hvert system bruker forskjellige kriterier for sin klassifisering. De to mest vanlig brukte klassifiseringene er beskrevet under:
=== Tholens klassifisering ===
Det mest vanlig brukte klassifiseringssystemet i mer enn et tiår har vært det som David J. Tholen først introduserte i 1984. Denne klassifiseringen ble utviklet på bakgrunn av bredbåndspektra (mellom 0,31μm og 1,06μm) innsamlet under Eight-Color Asteroid Survey (ECAS) på 1980-tallet, i kombinasjon med albedo-målinger Det opprinnelige oppsettet var basert på 978 asteroider.
Dette systemet omfatter 14 typer, hvorav de fleste asteroidene havner i en av tre brede kategorier, og flere mindre typer, som er som følger (med de største type-eksemplene i parentes):
C-type asteroider mørke karbonrike objekter, herunder flere sub-typer:
B-type asteroide (2 Pallas)
F-type asteroide (704 Interamnia)
G-type asteroide (1 Ceres)
C-type asteroide (10 Hygiea), det gjenværende flertallet av «standard» C-type asteroider. Denne gruppen omfatter rundt 75% av alle asteroider.
S-type asteroider (15 Eunomia, 3 Juno) silikatrike (dvs steinete) objekter. Denne klass omfatter rundt 17% av asteroidene.
X-type asteroider
M-type asteroider (16 Psyche) metalliske objekter, den tredje mest vanlige gruppen.
E-type asteroide (44 Nysa, 55 Pandora) skiller seg fra M-typen hovedsakelig på grunn av høy albedo
P-type asteroide (259 Aletheia, 190 Ismene; CP: 324 Bamberga) skiller seg fra M-type hovedsakelig på grunn av lav albedoDe mindre klassene:
A-type asteroide (446 Aeternitas)
D-type asteroide (624 Hektor)
T-type asteroide (96 Aegle)
Q-type asteroide (1862 Apollo)
R-type asteroide (349 Dembowska)
V-type asteroide (4 Vesta)Objekter har noen ganger blitt tildelt en kombinert type, som for eksempel CG, i tilfeller hvor deres egenskaper har samsvart med en kombinasjon av hva som er typisk for flere klasser/typer.
=== SMASS klassifisering ===
Dette er en nyere klassifisering som ble introdusert av Schelte J. Bus og Richard P. Binzel i 2002, basert på Small Main-Belt Asteroid Spectroscopic Survey (SMASS), som omfattet 1447 asteroider. Denne undersøkelsen produserte spektra med langt høyere oppløsning enn ECAS, og var dermed i stand til å løse mange flere smale spektrale trekk. Det ble imidlertid observert innen et smalere bånd av bølgelengder (0.44μm til 0.92μm), og albedo ble heller ikke vurdert.
Asteroidene ble sortert i 24 typer, og det ble så langt som mulig søkt å holde seg til Tholens klassifisering, gitt forskjellene i data. Flertallet av himmellegemene faller igjen innen de tre brede kategoriene C, S, og X, med noen få uvanlige objekter kategorisert i flere mindre typer:
C-gruppen av karbonrike objekter, inkludert:
B-type asteroider, som stort sett overlapper Tholens B- og F-type asteroider.
C-type asteroider, de mest «typiske» ikke-B karbonrike objektene.
Cg Ch Cgh, noe beslektet med Tholens G-type.
Cb, overgangstyper mellom C- og B-typene.
S-gruppen av silikatrike (steinete) objekter, inkludert:
A-type asteroider
Q-type asteroider
R-type asteroider
K-type asteroider, en ny kategori (181 Eucharis, 221 Eos)
L-type asteroider, en ny kategori (83 Beatrix)
S-type asteroider, de mest «typiske» objektene i S-gruppen.
Sa, Sq, Sr, Sk, og Sl, overgangstyper mellom vanlig S og de andre typene i gruppen.
X-gruppen av hovedsakelig metalliske objekter, inkludert:
X-type asteroider, de mest «typiske» objektene i X-gruppen, inkludert objekter klassifisert av Tholen som M-, E- eller P-type.
Xe, Xc, og Xk, overgangstyper mellom vanlig X og typene som samsvarer med den andre bokstaven.
T-type asteroider
D-type asteroider
Ld-type asteroider, en ny type med mer ekstreme spektrale særtrekk enn L-typen
O-type asteroid, en liten kategori (3628 Boznemcová)
V-type asteroiderEt betydelig antall små asteroider havnet i kategoriene Q-, R- og V-type, som hos Tholen var representert med et enkelt objekt i hver kategori. I SMASS-klassifiseringen blir hver asteroide bare tildelt en enkelt type.
Noen få jordnære objekt har spektra som skiller seg sterkt from alle SMASS-klassene. Dette er antagelig fordi disse objektene er mye mindre enn de som observeres i Hovedbeltet, og de kan dermed ha yngre og mindre omformede overflater, eller være sammensatt av en mindre variert miks av mineraler.
== Vurdering ==
Disse klassifiseringssystemene forventes å bli utviklet videre og/eller erstattet etterhvert som forskningen på området gjør framskritt. For tiden er imidlertid spektralklassifiseringen basert på de to ovennevnte grovoppløste spektroskopiske undersøkelsene fra 1990-tallet fremdeles standard. Forskerne har ikke klart å bli enige om et bedre system, hovedsakelig på grunn av vanskelighetene med å framskaffe detaljerte målinger som er konsistente for et stort utvalg av asteroider (dvs spektra med bedre oppløsning, og ikke-spektrale data som tetthet ville være til stor hjelp).
De tre hovedgruppene av asteroider antas å være beslektet med de tre typene av meteoritter:
C-type asteroider – Karbonrike kondritter
S-type asteroider – Steinmeteoritter
M-type asteroider – Jernmeteoritter
== Referanser ==
|
Asteroider blir tildelt en spektralklasse basert på emisjonsspekter, farge og noen ganger albedo. Disse klassene antas å samsvare med sammensetningen av asteroidens overflate.
| 15,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chester_Thompson
|
2023-02-04
|
Chester Thompson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Genesis', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Baltimore', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Trommeslagere fra USA']
|
Chester Cortez Thompson (født 11. desember 1948 i Baltimore, Maryland) er en amerikansk trommeslager og studiomusiker. Han er mest kjent som trommeslager for Frank Zappa, som trommeslager for Genesis under konserter og som medlem av jazz-fusion-bandet Weather Report. Han har også samarbeidet med Genesis-medlemmene Phil Collins, Steve Hackett og Tony Banks på flere av deres solo-prosjekter.
|
Chester Cortez Thompson (født 11. desember 1948 i Baltimore, Maryland) er en amerikansk trommeslager og studiomusiker. Han er mest kjent som trommeslager for Frank Zappa, som trommeslager for Genesis under konserter og som medlem av jazz-fusion-bandet Weather Report. Han har også samarbeidet med Genesis-medlemmene Phil Collins, Steve Hackett og Tony Banks på flere av deres solo-prosjekter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Chester Thompson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Chester Thompson på Internet Movie Database
(en) Chester Thompson hos The Movie Database
(en) Chester Thompson på Discogs
(en) Chester Thompson på MusicBrainz
(en) Chester Thompson på Spotify
(en) Chester Thompson på Songkick
(en) Chester Thompson på AllMusic
World of Genesis – Chester Thompson biografi
Drummerworld: Chester Thompson
dwdrums.com
|
Baltimore, Maryland
| 15,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daryl_Stuermer
|
2023-02-04
|
Daryl Stuermer
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Genesis', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Milwaukee', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-01']
|
Daryl Mark Stuermer (født 27. november 1952 i Milwaukee, Wisconsin) er en amerikansk gitarist og bassist, mest kjent for sitt samarbeide med Genesis som gitarist og bassist under bandets konserter. Han har også medvirket på Phil Collins' soloprosjekter, både på hans studioalbum og under konserter. Av andre artister som Stuermer har samarbeidet med kan nevnes Tony Banks, Mike Rutherford, Anni-Frid Lyngstad, George Duke, Jean-Luc Ponty og Philip Bailey (fra Earth, Wind and Fire). Samtidig har Stuermer holdt sin egen solokarriere gående.
|
Daryl Mark Stuermer (født 27. november 1952 i Milwaukee, Wisconsin) er en amerikansk gitarist og bassist, mest kjent for sitt samarbeide med Genesis som gitarist og bassist under bandets konserter. Han har også medvirket på Phil Collins' soloprosjekter, både på hans studioalbum og under konserter. Av andre artister som Stuermer har samarbeidet med kan nevnes Tony Banks, Mike Rutherford, Anni-Frid Lyngstad, George Duke, Jean-Luc Ponty og Philip Bailey (fra Earth, Wind and Fire). Samtidig har Stuermer holdt sin egen solokarriere gående.
== Diskografi ==
=== Solo ===
1987 Steppin' Out
1998 Live & Learn
2000 Another Side of Genesis
2001 Waiting in the Wings
2003 Sweetbottom Live the Reunion
2004 Retrofit
2005 The Nylon String Sampler
2006 Rewired – The Electric Collection
2007 Go!
=== Med Jean-Luc Ponty ===
1975 Aurora
1976 Imaginary Voyage
1977 Enigmatic Ocean
1981 Civilized Evil
=== Med George Duke ===
1975 I Love The Blues She Heard My Cry
1976 Liberated Fantasies
=== Med Anni-Frid Lyngstad ===
1982 I Know There's Something Going On
=== Med Joan Armatrading ===
1984 The Key
=== Med Philip Bailey ===
1984 Chinese Wall
=== Med Tony Banks ===
1983 The Fugitive
1991 Still
1995 Strictly Inc
=== Med Mike Rutherford ===
1982 Acting Very Strange
=== Med Phil Collins ===
1981 Face Value
1982 Hello, I Must Be Going!
1985 No Jacket Required
1989 ...But Seriously
1990 Serious Hits... Live!
1996 Dance Into the Light
1998 A Hot Night in Paris
1998 ...Hits
2002 Testify
2004 The First Final Farewell Tour
=== Med Genesis ===
1982 Three Sides Live
1985 Genesis Live: The Mama Tour
1990 Knebworth Concert (Diverse artister)
1992 Genesis Live-The Way We Walk Vol 1
1993 Genesis Live-The Way We Walk Vol 2
2007 Live Over Europe 2007
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Daryl Stuermer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Daryl Stuermer på Internet Movie Database
(en) Daryl Stuermer hos The Movie Database
(en) Daryl Stuermer på Discogs
(en) Daryl Stuermer på MusicBrainz
(en) Daryl Stuermer på Songkick
(en) Daryl Stuermer på AllMusic
Daryl Stuermer på Twitter
Daryl Stuermer på Facebook
Daryl Stuermer på YouTube
(en) Daryl Stuermer på Myspace
(en) Genesis' nettsted
(en) In-Depth 2007 – Intervju av Anil Prasad på Innerviews
(en) Det «uoffisielle offisielle» Daryl Stuermer Forum
|
Daryl Mark Stuermer (født 27. november 1952 i Milwaukee, Wisconsin) er en amerikansk gitarist og bassist, mest kjent for sitt samarbeide med Genesis som gitarist og bassist under bandets konserter.
| 15,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ray_Wilson_(musiker)
|
2023-02-04
|
Ray Wilson (musiker)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske låtskrivere', 'Kategori:Britiske sangere', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Genesis', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Dumfries', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-07']
|
Ray Wilson (født 8. september 1968 i Dumfries i Skottland) er en skotsk vokalist, mest kjent som vokalist i grunge-bandet Stiltskin og som vokalist for Genesis fra 1996 til 1997. Han har også spilt i bandene Guaranteed Pure og Cut, samtidig som han har en solokarriere gående.
|
Ray Wilson (født 8. september 1968 i Dumfries i Skottland) er en skotsk vokalist, mest kjent som vokalist i grunge-bandet Stiltskin og som vokalist for Genesis fra 1996 til 1997. Han har også spilt i bandene Guaranteed Pure og Cut, samtidig som han har en solokarriere gående.
== Diskografi ==
=== Solo ===
2001 Unplugged (også kalt Live and Acoustic)
2003 Change
2004 The Next Best Thing
2005 Ray Wilson Live
2006 An Audience and Ray Wilson («Limited Edition»-CD)
2008 Propaganda Man
2009 Genesis Klassik: Ray Wilson and the Berlin Symphony Ensemble live in Berlin
2013 Chasing Rainbows
2016 Song for a Friend
2016 Makes Me Think of Home
2021 The Weight of Man
=== Guaranteed Pure ===
1993 Swing Your Bag
=== Genesis ===
1997 Calling All Stations
=== Stiltskin ===
1994 The Mind's Eye
2006 She
2007 Stiltskin Live
=== Cut ===
1999 Millionairhead
2007 Millionairhead (Ny-utgivelse: «UK Edition 2007»)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ray Wilson (musician) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ray Wilson på Internet Movie Database
(en) Ray Wilson hos The Movie Database
(en) Ray Wilson på Discogs
(en) Ray Wilson på MusicBrainz
(en) Ray Wilson på Songkick
(en) Ray Wilson på Last.fm
(en) Ray Wilson på Genius — sangtekster
(en) Ray Wilson på AllMusic
Ray Wilson på Twitter
(en) Ray Wilson på Facebook
Ray Wilson på Facebook
Ray Wilson på YouTube
(en) Ray Wilson på Myspace
(en) Ray Wilson på MySpace
|
Ray Wilson (født 8. september 1968 i Dumfries i Skottland) er en skotsk vokalist, mest kjent som vokalist i grunge-bandet Stiltskin og som vokalist for Genesis fra 1996 til 1997.
| 15,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calling_All_Stations
|
2023-02-04
|
Calling All Stations
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Genesis-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1997']
|
Calling All Stations er det femtende studioalbumet fra rock-bandet Genesis, utgitt i september 1997. Dette er det første albumet fra bandet etter at Phil Collins forlot bandet året før. Det er også det eneste albumet der bandets nye vokalist, Ray Wilson, medvirker. Hit-singelen «Congo» finnes på dette albumet.
De eneste gjenværende original-medlemmene av Genesis, Tony Banks og Mike Rutherford, hadde opprinnelig tenkt at albumets musikkstil skulle være nærmere den progressiv rock-stilen bandet ble kjent for tidlig på 1970-tallet, men stilen må sies å være mer eller mindre konvensjonell rock.
Selv om albumet solgte relativt bra i Europa, viste interessen seg å være lav i USA. Nordamerikanere brød seg så lite om dette albumet at Genesis så seg nødt til å avlyse den planlagte turneen der.
Dette er det foreløpig siste studioalbumet fra Genesis.
|
Calling All Stations er det femtende studioalbumet fra rock-bandet Genesis, utgitt i september 1997. Dette er det første albumet fra bandet etter at Phil Collins forlot bandet året før. Det er også det eneste albumet der bandets nye vokalist, Ray Wilson, medvirker. Hit-singelen «Congo» finnes på dette albumet.
De eneste gjenværende original-medlemmene av Genesis, Tony Banks og Mike Rutherford, hadde opprinnelig tenkt at albumets musikkstil skulle være nærmere den progressiv rock-stilen bandet ble kjent for tidlig på 1970-tallet, men stilen må sies å være mer eller mindre konvensjonell rock.
Selv om albumet solgte relativt bra i Europa, viste interessen seg å være lav i USA. Nordamerikanere brød seg så lite om dette albumet at Genesis så seg nødt til å avlyse den planlagte turneen der.
Dette er det foreløpig siste studioalbumet fra Genesis.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Tony Banks og Mike Rutherford, unntatt hvor annet er notert.
«Calling All Stations» – 5:43
«Congo» – 4:51
«Shipwrecked» – 4:23
«Alien Afternoon» – 7:51
«Not About Us» (Tony Banks/Mike Rutherford/Ray Wilson) – 4:38
«If That's What You Need» – 5:12
«The Dividing Line» – 7:45
«Uncertain Weather» – 5:29
«Small Talk» (Tony Banks/Mike Rutherford/Ray Wilson) – 5:02
«There Must Be Some Other Way» (Tony Banks/Mike Rutherford/Ray Wilson) – 7:54
«One Man's Fool» – 8:46
== Personell ==
Ray Wilson: vokal
Tony Banks: keyboard, akustisk gitar, vokal
Mike Rutherford: gitar, bass, vokal
=== Studiomusikere ===
Nick D'Virgilio: trommer (på spor 4 (halve låten), spor 6, 8 og 9)
Nir Zidkyahu: trommer (på resten), perkusjon
== Ny-utgivelser ==
2007 – hybrid SACD / CD / DVD (remaster med nye mikser og ekstramateriell) – Virgin
== Eksterne lenker ==
(en) Calling All Stations på Discogs
(en) Calling All Stations på MusicBrainz
(en) Calling All Stations på AllMusic
|
lenke
| 15,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Flower_Kings
|
2023-02-04
|
The Flower Kings
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1994', 'Kategori:Progressive band', 'Kategori:Svenske rockegrupper']
|
The Flower Kings er et svensk progressiv rock-band, startet i 1994 av Roine Stolt. De øvrige medlemmene i bandet var opprinnelig kun hentet inn som turné-musikere for hans konserter i forbindelse med soloalbumet The Flower King. Bandet ble et av verdens ledende innen progressiv rock på 1990- og 2000-tallet. The Flower Kings har også spilt inn en av tidenes lengste progressiv rock-komposisjon, «Garden of Dreams» fra albumet Flower Power fra 1999, som varer i nesten 60 minutter.
Bandet har blitt sammenlignet med 1970-tallets store progressiv rock-band Yes på grunn av sin symfoniske musikkstil, og på grunn av de positive, kosmiske og spirituelle tekstene. Bandets musikalske stil er også sterkt påvirket av jazz og fusion. Roine Stolt er også medlem av prosjektet og supergruppen Transatlantic.
|
The Flower Kings er et svensk progressiv rock-band, startet i 1994 av Roine Stolt. De øvrige medlemmene i bandet var opprinnelig kun hentet inn som turné-musikere for hans konserter i forbindelse med soloalbumet The Flower King. Bandet ble et av verdens ledende innen progressiv rock på 1990- og 2000-tallet. The Flower Kings har også spilt inn en av tidenes lengste progressiv rock-komposisjon, «Garden of Dreams» fra albumet Flower Power fra 1999, som varer i nesten 60 minutter.
Bandet har blitt sammenlignet med 1970-tallets store progressiv rock-band Yes på grunn av sin symfoniske musikkstil, og på grunn av de positive, kosmiske og spirituelle tekstene. Bandets musikalske stil er også sterkt påvirket av jazz og fusion. Roine Stolt er også medlem av prosjektet og supergruppen Transatlantic.
== Medlemmer ==
Roine Stolt – gitar, vokal, keyboard, bass (1995– )
Tomas Bodin – keyboard (1995– )
Hasse Fröberg – vokal, gitar (1995– )
Hasse Bruniusson – perkusjon (1995– )
Jonas Reingold – bass (1999– )
Erik Hammarström – trommer (2008– )
Ola Heden – vokal, keyboard, gitar (2008– )
=== Tidligere medlemmer ===
Michael Stolt – bass (1995–1999)
Jaime Salazar – trommer (1995–2001)
Zoltan Csörsz – trommer (2001–2005; 2007)
Daniel Gildenlöw – vokal, gitarer, keyboard (2002–2004)
Marcus Liliequist – trommer (2005–2006)
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
1994 The Flower King (Roine Stolt soloalbum)
1995 Back in the World of Adventures
1996 Retropolis
1997 Stardust We Are
1999 Flower Power
2000 Space Revolver
2001 The Rainmaker
2002 Unfold the Future
2004 Adam & Eve
2006 Paradox Hotel
2007 The Sum of No Evil
2012 Banks of Eden
2013 Desolation Rose
2019 Waiting for Miracles
2020 Islands
2022 By Royal Decree
=== Konsertalbum ===
2000 Alive on Planet Earth
2003 Meet The Flower Kings
2006 Instant Delivery
2011 Tour Kaputt
=== Samlealbum ===
Scanning the Greenhouse (1998)
The Road Back Home (2007)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Flower Kings – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Flower Kings – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Flower Kings på Apple Music
(en) The Flower Kings på Discogs
(en) The Flower Kings på MusicBrainz
(en) The Flower Kings på Spotify
(en) The Flower Kings på Songkick
(en) The Flower Kings på Last.fm
(en) The Flower Kings på AllMusic
(en) The Flower Kings' offisielle nettsted
|
The Flower Kings er et svensk progressiv rock-band, startet i 1994 av Roine Stolt. De øvrige medlemmene i bandet var opprinnelig kun hentet inn som turné-musikere for hans konserter i forbindelse med soloalbumet The Flower King.
| 15,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Munnkurv
|
2023-02-04
|
Munnkurv
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Hunder', 'Kategori:Ord og uttrykk']
|
Munnkurv eller en munnkorg er en bruksmessig anordning laget av lær, kunststoff, metall eller en kombinasjon, som kan plasseres rundt snuten og kjevene på hunder, slik at de ikke kan bite andre dyr og mennesker.
Munnkurver lages med forskjellig utforming og størrelse, slik at de kan tilpasses ulike hunderaser. Munnkurven plasseres rundt snuten og kjevene og festes gjerne rundt halsen på hunden. Noen typer kan også ha stropper som løper over skallen på hunden. Munnkurver er gjerne konstruert slik at hunden kan bevege kjevene fritt eller delvis fritt på innsiden.
Munnkurv brukes helst på skarpe hunder eller hunder som skal konkurrere mot andre hunder, for eksempel i lure coursing eller hundeveddeløp. Også politiet og forsvaret bruker av og til munnkurv på sine tjenestehunder, spesielt når hundene skal omgås publikum.
|
Munnkurv eller en munnkorg er en bruksmessig anordning laget av lær, kunststoff, metall eller en kombinasjon, som kan plasseres rundt snuten og kjevene på hunder, slik at de ikke kan bite andre dyr og mennesker.
Munnkurver lages med forskjellig utforming og størrelse, slik at de kan tilpasses ulike hunderaser. Munnkurven plasseres rundt snuten og kjevene og festes gjerne rundt halsen på hunden. Noen typer kan også ha stropper som løper over skallen på hunden. Munnkurver er gjerne konstruert slik at hunden kan bevege kjevene fritt eller delvis fritt på innsiden.
Munnkurv brukes helst på skarpe hunder eller hunder som skal konkurrere mot andre hunder, for eksempel i lure coursing eller hundeveddeløp. Også politiet og forsvaret bruker av og til munnkurv på sine tjenestehunder, spesielt når hundene skal omgås publikum.
== Uttrykk ==
Munnkurv er også et uttrykk som brukes i overført betydning for å indikere at en eller flere personer ikke får lov til å uttale seg om visse saker og hendelser, men det kan ikke sammenstilles med taushetsplikt.
== Se også ==
Mulebånd
Grime
== Referanser ==
|
Munnkurv eller en munnkorg«munnkurv», Bokmålsordboka er en bruksmessig anordning laget av lær, kunststoff, metall eller en kombinasjon, som kan plasseres rundt snuten og kjevene på hunder, slik at de ikke kan bite andre dyr og mennesker.
| 15,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gal%C3%A1pagos%C3%B8yene
|
2023-02-04
|
Galápagosøyene
|
['Kategori:0°S', 'Kategori:90°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ecuadors geografi', 'Kategori:Galápagos', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1973', 'Kategori:Verdensarven i Ecuador', 'Kategori:Øygrupper i Sør-Amerika']
|
Galápagosøyene, eller Galápagos-arkipelet (spansk: Archipiélago de Colón, Islas de Colón eller Las Islas Galápagos. Også kjent som Las Islas Encantadas, eller «De forheksede øyene») er en øygruppe i Stillehavet, om lag 972 kilometer vest for Ecuador. Øygruppen tilsvarer den ecuadorianske provinsen med samme navn, med ti større og en rekke mindre øyer, hvorav de fleste ligger sør for ekvator.
Øygruppen ble oppdaget i 1535 og ble underlagt Ecuador i 1832. Galápagosøyene har et samlet areal på 8 010 kvadratkilometer, og har en befolkning på rundt 19 000. Provinsens hovedstad er Puerto Baquerizo Moreno på øya San Cristóbal, mens den største byen er Puerto Ayora på Santa Cruz.
Galápagos-provinsen fikk vedtatt et eget flagg i 1961. Øygruppens navn kommer av det spanske ordet galápago som betyr «skilpadde».
|
Galápagosøyene, eller Galápagos-arkipelet (spansk: Archipiélago de Colón, Islas de Colón eller Las Islas Galápagos. Også kjent som Las Islas Encantadas, eller «De forheksede øyene») er en øygruppe i Stillehavet, om lag 972 kilometer vest for Ecuador. Øygruppen tilsvarer den ecuadorianske provinsen med samme navn, med ti større og en rekke mindre øyer, hvorav de fleste ligger sør for ekvator.
Øygruppen ble oppdaget i 1535 og ble underlagt Ecuador i 1832. Galápagosøyene har et samlet areal på 8 010 kvadratkilometer, og har en befolkning på rundt 19 000. Provinsens hovedstad er Puerto Baquerizo Moreno på øya San Cristóbal, mens den største byen er Puerto Ayora på Santa Cruz.
Galápagos-provinsen fikk vedtatt et eget flagg i 1961. Øygruppens navn kommer av det spanske ordet galápago som betyr «skilpadde».
== Geografi ==
Galápagosøyene består av 18 øyer med et areal større enn én kvadratkilometer, hvorav de største er San Cristóbal, Santa Cruz og Isabela. Øyene er vulkanske, har et tørt klima, og vegetasjonen er ganske sparsom. Høyeste punkt er vulkanen Wolf på 1 707 meter. Ekvatoren krysser nordspissen av den største øya, Isabela.
Store deler av faunaen og floraen er enestående for øyene. Flere dyrearter er stedegne for Galápagosøyene, som blant annet:
Haviguan (Amblyrhynchus cristatus)
Kamiguaner (Conolophus)
Elefantskilpadde (Geochelone nigra)
Galápagospingvin (Spheniscus mendiculus)97,5 % av Galápagosøyenes areal ble nasjonalpark i 1959, og i 1986 ble det omkringliggende havet et maritimt reservat.
== Historie ==
Øyene ble oppdaget av dominikaneren Fray Tomás de Berlanga, biskop av Panama, i 1535 og var den gang ubebodde. Han oppdaget øyene ved en tilfeldighet da han var på vei til Peru for å megle mellom Francisco Pizarro og hans løytnanter etter erobringen av Inkariket. Det ble vindstille og skipet drev mot land og Galápagosøyene. Berlanga beskrev øyene i et brev til Carlos V av Spania som ugjestmilde, ørkenaktig med store skilpadder, iguaner som lever i vann, fugler uten vinger og at alle dyr var tamme.
Det antas at øyene er omkring 6 millioner år gamle, og øyene er oppstått av vulkansk aktivitet under havoverflaten. Øyene var ubebodde da Berlanga oppdaget øyene, men Thor Heyerdahl foretok en ekspedisjon til øyene i 1953 og oppdaget elleve boplasser eller leirplasser etter en prekolumbisk indianerbefolkning. Ekspedisjonen gravde frem gjenstander av flint og obsidian, potteskår og en keramikkfløyte. Heyerdahls teori om tidlig kontakt mellom øyene og fastlandet er fremdeles kontroversiell.
Øyene ble første gang avmerket på kart i 1570, og ble navngitt som Insulae de los Galopegos (Skilpaddeøyene).
På 1600- og 1700-tallet ble øyene brukt som gjemmested og forsyningsstasjon for sjørøvere som plyndret spanske gallioner fullastet med gull og sølv på fra Sør-Amerika til Spania.
På 1800-tallet ble øyene brukt som base for hvalfangere og pelsjegere.
Øyene ble en annektert av Ecuador 12. februar 1832, og gitt navnet Archipiélago de Ecuador.
Charles Darwin kom til øyene i september 1835 og studerte geologi og biologi på øyene i fem uker. Noen av oppdagelsene han gjorde her, kom til å få stor betydning da han flere år senere utviklet sin evolusjonsteori. Blant annet skjønte han etter hvert at finkene som finnes på øyene (og som senere ble oppkalt etter ham: darwinfinker), må ha dannet nye arter der, etter at én stamart hadde forvillet seg til øygruppen.
En del nordmenn emigrerte i 1925–26 til Galápagosøyene og dannet en liten koloni. De kom til øyene med en gammel sementbåt, Albemarle. Fantasirike reportasjer i norsk presse kunne fortelle om gratis jord og en sorgfri tilværelse. I stedet opplevde man vannmangel og stor nød. En hermetikkfabrikk ble startet, men blant annet på grunn av lang vei til nærmeste marked som var Ecuador 1000 km øst, ble denne fabrikken ingen suksess.
== Verdensarven ==
Galápagosøyene kom med på UNESCOs verdensarvliste i 1978, og i 2001 ble også det maritime reservatet tatt opp på verdensarvlisten.
== Turisme ==
Øygruppen er fredet, men er åpen for turisme kontrollert av myndighetene. 60 000 turister besøker årlig øyene, og alle må betale en turistskatt på US$ 100. Det er strengt forbudt å etterlate seg noe eller å ta noe som helst med seg, totalforbud mot røyking, og all ferdsel må skje på oppmerkede stier under oppsyn av autorisert guide.
To ganger daglig har øyene flyforbindelse med Guayaquil og Quito i Ecuador.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Galápagos Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Galapagos – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Sydhav.no – Galápagosøyene
Galápagosøyene
Galapagos, Ecuador
|
Ecuador
| 15,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Puerto_Ayora
|
2023-02-04
|
Puerto Ayora
|
['Kategori:0°S', 'Kategori:90°V', 'Kategori:Amerikastubber', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer på Galápagos', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12']
|
Puerto Ayora, fullt navn: Puerto Isidro Ayora, er en by som ligger på øya Santa Cruz, som er en del av Galápagosøyene. Puerto Ayora er den største byen på Galápagosøyene.
|
Puerto Ayora, fullt navn: Puerto Isidro Ayora, er en by som ligger på øya Santa Cruz, som er en del av Galápagosøyene. Puerto Ayora er den største byen på Galápagosøyene.
|
Puerto Ayora, fullt navn: Puerto Isidro Ayora, er en by som ligger på øya Santa Cruz, som er en del av Galápagosøyene. Puerto Ayora er den største byen på Galápagosøyene.
| 15,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Pardo
|
2023-02-04
|
Carlos Pardo
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Dødsfall i motorsportsulykker', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NASCAR-førere', 'Kategori:Personer fra Mexico by', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Carlos Alberto Pardo Estevez (født 1976, død 14. juni 2009) var en meksikansk bilsportsutøver.
|
Carlos Alberto Pardo Estevez (født 1976, død 14. juni 2009) var en meksikansk bilsportsutøver.
== Karriere ==
Pardo ble mester i den første utgaven av Mexicos nasjonale NASCAR-serie i 2004, og deltok i NASCARs truckdidivison i USA i noen løp i 2006. Pardo døde i en sidekollisjon med barrieren i Puebla i 2009, som ble forårsaket av en kollisjon med Jorge Goeters. Pardo ledet løpet da det skjedde, og siden konkurransen ble rødflagget vant han etter løpet. Han døde på sykehuset innen 45 minutter etter ulykken.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carlos Pardo – racing-reference.info
|
Carlos Alberto Pardo Estevez (født 1976, død 14. juni 2009) var en meksikansk bilsportsutøver.
| 15,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grime_(andre_betydninger)
|
2023-02-04
|
Grime (andre betydninger)
|
['Kategori:Pekere']
|
Grime har flere betydninger:
Grime, en anordning for å kontrollere og lede dyr med
Grime (musikk), en undergrunnsjanger innen musikk
GrimE, en spillmotor for videospill
|
Grime har flere betydninger:
Grime, en anordning for å kontrollere og lede dyr med
Grime (musikk), en undergrunnsjanger innen musikk
GrimE, en spillmotor for videospill
|
Grime har flere betydninger:
| 15,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TDN_Finans
|
2023-02-04
|
TDN Finans
|
['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske medieselskaper']
|
TDN Finans er et nyhetsbyrå som dekker de norske aksje- og rentemarkedene. TDN Finans var frem til april 2016 eiet av NHST Media Group, som også eier blant annet Dagens Næringsliv.
TDN Finans ble 14. april 2016 annonsert solgt til Infront AS, som allerede eier tilsvarende svenske firma Nyhetsbyrån Direkt.
|
TDN Finans er et nyhetsbyrå som dekker de norske aksje- og rentemarkedene. TDN Finans var frem til april 2016 eiet av NHST Media Group, som også eier blant annet Dagens Næringsliv.
TDN Finans ble 14. april 2016 annonsert solgt til Infront AS, som allerede eier tilsvarende svenske firma Nyhetsbyrån Direkt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
DN-eier selger to selskaper, Dagens Næringsliv 14. april 2016
== Eksterne lenker ==
TDN Finans' hjemmeside
|
TDN Finans er et nyhetsbyrå som dekker de norske aksje- og rentemarkedene. TDN Finans var frem til april 2016 eiet av NHST Media Group, som også eier blant annet Dagens Næringsliv.
| 15,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteraturklubbens_store_litteraturpris
|
2023-02-04
|
Litteraturklubbens store litteraturpris
|
['Kategori:2000 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2000', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2000']
|
Litteraturklubbens store litteraturpris (Svensk navn: Litteraturklubbens Stora Litteraturpris) er en svensk litterurpris som utdeles ut årlig av Litteraturklubben.
|
Litteraturklubbens store litteraturpris (Svensk navn: Litteraturklubbens Stora Litteraturpris) er en svensk litterurpris som utdeles ut årlig av Litteraturklubben.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
|
Litteraturklubbens store litteraturpris (Svensk navn: Litteraturklubbens Stora Litteraturpris) er en svensk litterurpris som utdeles ut årlig av Litteraturklubben.
| 15,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osloregionens_Europakontor
|
2023-02-04
|
Osloregionens Europakontor
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske interesseorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2003', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum']
|
Osloregionens Europakontor (ORE) er en medlemsorganisasjon som skal gi fylkeskommuner, kommuner og kunnskapsinstitusjoner på Østlandsområdet økte muligheter til å delta i europeisk samarbeid. Kontorets tverrfaglige service- og kompetansesenter ble offisielt åpnet i Brussel 4. september 2004.
Europakontorets 22 medlemmer er kommunene Oslo, Bærum, Drammen, Lillestrøm, Lillehammer og Nordre Follo samt kommunene i Hamarregionen og Kongsbergregionen; Universitetet i Sørøst-Norge og Oslomet – storbyuniversitetet samt fylkeskommunene Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark. Europakontoret formidler europeiske kontakter, tilbyr kompetansebygging, prosjektveiledning og målrettet EU/EØS-informasjon.Osloregionens Europakontor er et av seks norske regionkontorer i Brussel. De andre fem kontorene skal ivareta interessene til regionene Nord-Norge, Midt-Norge, Vest-Norge, Sør-Norge og Stavangerregionen.
Osloregionens Europakontor har også kontor i Galleriet i Oslo.
|
Osloregionens Europakontor (ORE) er en medlemsorganisasjon som skal gi fylkeskommuner, kommuner og kunnskapsinstitusjoner på Østlandsområdet økte muligheter til å delta i europeisk samarbeid. Kontorets tverrfaglige service- og kompetansesenter ble offisielt åpnet i Brussel 4. september 2004.
Europakontorets 22 medlemmer er kommunene Oslo, Bærum, Drammen, Lillestrøm, Lillehammer og Nordre Follo samt kommunene i Hamarregionen og Kongsbergregionen; Universitetet i Sørøst-Norge og Oslomet – storbyuniversitetet samt fylkeskommunene Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark. Europakontoret formidler europeiske kontakter, tilbyr kompetansebygging, prosjektveiledning og målrettet EU/EØS-informasjon.Osloregionens Europakontor er et av seks norske regionkontorer i Brussel. De andre fem kontorene skal ivareta interessene til regionene Nord-Norge, Midt-Norge, Vest-Norge, Sør-Norge og Stavangerregionen.
Osloregionens Europakontor har også kontor i Galleriet i Oslo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside
|
Osloregionens Europakontor (ORE) er en medlemsorganisasjon som skal gi fylkeskommuner, kommuner og kunnskapsinstitusjoner på Østlandsområdet økte muligheter til å delta i europeisk samarbeid. Osloregionens Europakontor|besøksdato=2017-03-21|språk=nb-NO|verk=osloregion.
| 15,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rets_f%C3%B6rfattare-Tidningen_Boken:s_pris
|
2023-02-04
|
Årets författare-Tidningen Boken:s pris
|
['Kategori:1997 i Sverige', 'Kategori:Kunst og kultur i 1997', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1997']
|
Årets författare-Tidningen Boken:s pris er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i 1997 i forbindelse med at Tidningen Boken feiret 10-årsjubileum.
|
Årets författare-Tidningen Boken:s pris er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i 1997 i forbindelse med at Tidningen Boken feiret 10-årsjubileum.
== Prisvinnere ==
|
Årets författare-Tidningen Boken:s pris er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i i forbindelse med at Tidningen Boken feiret 10-årsjubileum.
| 15,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rets_bok_om_svensk_historie
|
2023-02-04
|
Årets bok om svensk historie
|
['Kategori:2002 i Europa', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2002']
|
Årets bok om svensk historie (Svensk navn: Årets bok om svensk historia) er en litteraturpris som årlig deles ut av Nättidningen Svensk Historia. Prismottakeren pekes ut ved en avstemning blant avisens lesere.
|
Årets bok om svensk historie (Svensk navn: Årets bok om svensk historia) er en litteraturpris som årlig deles ut av Nättidningen Svensk Historia. Prismottakeren pekes ut ved en avstemning blant avisens lesere.
== Prismottakere ==
2014 – Den dolda kvinnomakten. 500 år på Skarhults slott (redaktør Alexandra von Schwerin)
2013 – Usla, elända och arma. Samhällets utsatta under 700 år (redaktører Sofia Holmlund & Annika Sandén)
2012 – Vikingatidens härskare av Anna Lihammer
2011 – Försvunnen värld. Om den största arkeologiska utgrävningen någonsin i Sverige av Maja Hagerman
2010 – Garpar, gipskatter och svartskallar. Invandrarna som byggde Sverige av Anders Johnson
2009 – Två dygn som förändrade Sverige – 1809 års revolution av Börje Isakson
2008 – Fraustadt 1706. Ett fält färgat rött av Oskar Sjöström
2007 – För ung att dö. En mördare och hans bödel. Om en av de sista avrättningarna i Sverige av Christer Isaksson
2006 – Svitjods undergång och Sveriges födelse av Henrik & Fredrik Lindström
2005 – Arvet efter Gustav Vasa. En berättelse om fyra kungar och ett rike av Lars-Olof Larsson
2004 – Skoklosters slott under 350 år av Carin Bergström & Ralf Turander
2003 – I miraklers tid. Bland madonnor, stenhuggare och helgon i medeltida kyrkor av Maja Hagerman & Claes Gabrielson
2002 – Jarlens sekel. En berättelse om 1200-talets Sverige av Dick Harrison
|
Årets bok om svensk historie (Svensk navn: Årets bok om svensk historia) er en litteraturpris som årlig deles ut av Nättidningen Svensk Historia. Prismottakeren pekes ut ved en avstemning blant avisens lesere.
| 15,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oshakati
|
2023-02-04
|
Oshakati
|
['Kategori:15°Ø', 'Kategori:17°S', 'Kategori:Afrikastubber', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Namibia', 'Kategori:Etableringer i 1966', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03']
|
Oshakati er en by i den nordlige delen av Namibia. Den hadde ved folketellingen i 2011 et innbyggertall på 36 541. Byen er hovedstad i regionen Oshana. Byen ble grunnlagt i 1966.
|
Oshakati er en by i den nordlige delen av Namibia. Den hadde ved folketellingen i 2011 et innbyggertall på 36 541. Byen er hovedstad i regionen Oshana. Byen ble grunnlagt i 1966.
== Referanser ==
|
Oshakati er en by i den nordlige delen av Namibia. Den hadde ved folketellingen i 2011 et innbyggertall på .
| 15,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rets_bok-M%C3%A5nadens_boks_litter%C3%A4ra_pris
|
2023-02-04
|
Årets bok-Månadens boks litterära pris
|
['Kategori:2000 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2000', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2000']
|
Årets bok er en svensk litteraturpris på 30 000 SEK som årlig er blitt delt ut av bokklubben Månadens bok siden 2000. Valget av årets bok gjøres ved en avstemning blant klubbens medlemmer.
|
Årets bok er en svensk litteraturpris på 30 000 SEK som årlig er blitt delt ut av bokklubben Månadens bok siden 2000. Valget av årets bok gjøres ved en avstemning blant klubbens medlemmer.
== Liste over privinnere ==
== Referanser ==
|
Årets bok er en svensk litteraturpris på SEK som årlig er blitt delt ut av bokklubben Månadens bok siden 2000. Valget av årets bok gjøres ved en avstemning blant klubbens medlemmer.
| 15,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvijas_Soci%C4%81listisk%C4%81_Partija
|
2023-02-04
|
Latvijas Sociālistiskā Partija
|
['Kategori:1994 i Latvia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunistiske partier', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1994', 'Kategori:Politiske partier i Latvia']
|
Latvijas Sociālistiskā partija («Latvias sosialistparti», LSP) er et politisk parti i Latvia grunnlagt i 1994 etter at kommunistpartiet blei forbudt. I sin essens er partiet kommunistisk.
Partiets leder er Alfrēds Rubiks, han har tidligere vært Rigas borgermester, fagforeningsleder og formann i kommunistpartiet. Han satt fengsla i seks år etter å ha blitt dømt for å ha deltatt i et statskupp. Han kan ikke representere partiet i Saeima da han ikke har tillatelse til å stille til valg. Derimot sitter sønnen Artūrs Rubiks i parlamentet for samme parti.
Sosialistpartiet får først og fremst sin støtte i den russiskspråklige delen av Latvias befolkning. Spørsmål som har med de etniske russernes rettigheter, som språk og statsborgerskap, er blant de sakene som partiet er særlig opptatt av. Partiet går også inn for at alle som var statsborgere av Latvia i 1990 skal kunne få tilbake statsborgerskapet. Ifølge dagens lovgivning er det kun de som bodde i landet før den sovjetiske okkupasjonen i 1940, samt deres etterkommere, som umiddelbart får statsborgerskap. Alle andre må gjøre seg kvalifisert ved blant annet språktester og andre kvalifikasjonskrav.
Mellom 1998 og 2003 var partiet medlem av den russiskvennlige alliansen For menneskerettigheter i et forent Latvia (PCTVL). Ved parlamentsvalget i 2002 fikk denne alliansen 19 prosent av stemmene og 25 av de 100 setene i Saeima. Denne alliansen brøyt imidlertid sammen i 2003. I dag er partiet medlem i alliansen Harmonisk sentrum (SC).
|
Latvijas Sociālistiskā partija («Latvias sosialistparti», LSP) er et politisk parti i Latvia grunnlagt i 1994 etter at kommunistpartiet blei forbudt. I sin essens er partiet kommunistisk.
Partiets leder er Alfrēds Rubiks, han har tidligere vært Rigas borgermester, fagforeningsleder og formann i kommunistpartiet. Han satt fengsla i seks år etter å ha blitt dømt for å ha deltatt i et statskupp. Han kan ikke representere partiet i Saeima da han ikke har tillatelse til å stille til valg. Derimot sitter sønnen Artūrs Rubiks i parlamentet for samme parti.
Sosialistpartiet får først og fremst sin støtte i den russiskspråklige delen av Latvias befolkning. Spørsmål som har med de etniske russernes rettigheter, som språk og statsborgerskap, er blant de sakene som partiet er særlig opptatt av. Partiet går også inn for at alle som var statsborgere av Latvia i 1990 skal kunne få tilbake statsborgerskapet. Ifølge dagens lovgivning er det kun de som bodde i landet før den sovjetiske okkupasjonen i 1940, samt deres etterkommere, som umiddelbart får statsborgerskap. Alle andre må gjøre seg kvalifisert ved blant annet språktester og andre kvalifikasjonskrav.
Mellom 1998 og 2003 var partiet medlem av den russiskvennlige alliansen For menneskerettigheter i et forent Latvia (PCTVL). Ved parlamentsvalget i 2002 fikk denne alliansen 19 prosent av stemmene og 25 av de 100 setene i Saeima. Denne alliansen brøyt imidlertid sammen i 2003. I dag er partiet medlem i alliansen Harmonisk sentrum (SC).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
|
Latvijas Sociālistiskā partija («Latvias sosialistparti», LSP) er et politisk parti i Latvia grunnlagt i 1994 etter at kommunistpartiet blei forbudt. I sin essens er partiet kommunistisk.
| 15,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zibetska_priset
|
2023-02-04
|
Zibetska priset
|
['Kategori:1815 i Sverige', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenska Akademien', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1815']
|
Zibetska priset er en svensk litteraturpris som deles ut av Svenska Akademien annethvert år «till uppmuntran åt någon förtjent witterhetsidkare». Prisen er på 70 000 SEK (2009).
Prisen er en av Akademiets eldste og fikk opprinnelig midler fra en donasjon etter Christoffer Zibet, medlem av Akademiet (1740–1809). Fra begynnelsen dreide det seg om to priser, et for beste minneskrift over Gustaf III og et for den beste skriftet i allmenn patriotisk og samfunnsbevarende ånd. Prisen ble utdelt første gang i 1815 og fortsatte til og med 1893. Et stykke inn i forrige århundre ble prisen gjenopptatt og deles ikke sjelden ut som belønning for arbeider som har tilknytning til 1700-tallet.
|
Zibetska priset er en svensk litteraturpris som deles ut av Svenska Akademien annethvert år «till uppmuntran åt någon förtjent witterhetsidkare». Prisen er på 70 000 SEK (2009).
Prisen er en av Akademiets eldste og fikk opprinnelig midler fra en donasjon etter Christoffer Zibet, medlem av Akademiet (1740–1809). Fra begynnelsen dreide det seg om to priser, et for beste minneskrift over Gustaf III og et for den beste skriftet i allmenn patriotisk og samfunnsbevarende ånd. Prisen ble utdelt første gang i 1815 og fortsatte til og med 1893. Et stykke inn i forrige århundre ble prisen gjenopptatt og deles ikke sjelden ut som belønning for arbeider som har tilknytning til 1700-tallet.
== Liste over prisvinnere (ikke fullstendig) ==
== Referanser ==
|
Zibetska priset er en svensk litteraturpris som deles ut av Svenska Akademien annethvert år «till uppmuntran åt någon förtjent witterhetsidkare». Prisen er på 70 000 SEK (2009).
| 15,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yankee_Stadium
|
2023-02-04
|
Yankee Stadium
|
['Kategori:40°N', 'Kategori:73°V', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 2009', 'Kategori:Byggverk i New York', 'Kategori:Idrettsanlegg i USA', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i New York', 'Kategori:The Bronx']
|
Yankee Stadium er hjemmebanen til baseballlaget New York Yankees. Stadionet ligger på East 161st Street and River Avenue i The Bronx i New York. Stadionet åpnet den 16. april 2009, og erstattet da det gamle stadionet, bygd i 1923. Byggingen av nye Yankee Stadium startet i 2006. Den ble bygd på et tidligere parkområde rett overfor det gamle stadionet, som ble revet for å gjøre plass til et nytt parkanlegg. Utformingen av det nye stadionet minner mye om utseendet til det gamle før det ble restaurert på midten av 1970-tallet. Yankee Stadium har en kapasitet på drøyt 50 000 tilskuere og skal også fra tid til annen huse andre sportsarrangementer som amerikansk fotball-kamper og boksekamper.
|
Yankee Stadium er hjemmebanen til baseballlaget New York Yankees. Stadionet ligger på East 161st Street and River Avenue i The Bronx i New York. Stadionet åpnet den 16. april 2009, og erstattet da det gamle stadionet, bygd i 1923. Byggingen av nye Yankee Stadium startet i 2006. Den ble bygd på et tidligere parkområde rett overfor det gamle stadionet, som ble revet for å gjøre plass til et nytt parkanlegg. Utformingen av det nye stadionet minner mye om utseendet til det gamle før det ble restaurert på midten av 1970-tallet. Yankee Stadium har en kapasitet på drøyt 50 000 tilskuere og skal også fra tid til annen huse andre sportsarrangementer som amerikansk fotball-kamper og boksekamper.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Yankee Stadium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Yankee Stadium er hjemmebanen til baseballlaget New York Yankees. Stadionet ligger på East 161st Street and River Avenue i The Bronx i New York.
| 15,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suicidal_Tendencies
|
2023-02-04
|
Suicidal Tendencies
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1981', 'Kategori:Thrash metal-band fra USA']
|
Suicidal Tendencies (også kjent som S.T. or Suicidal) er et amerikansk crossover thrash-band.
Bandet ble startet i Los Angeles, California i 1981 av lederen og det eneste permanente medlemmet, vokalist Mike Muir. Bandet fikk suksess i 1983 med deres selvtitulerte debutalbum, og fra albumet kom singlen Institutionalized, som var den første hardcore punk musikkvideo som fikk vesentlig mye spilletid på MTV. Oppfølgeralbumet Join the Army kom i 1987, og etter dette musikkalbumet ble de signert til Epic Records i 1988.
Robert Trujillo (Metallica) spilte bassgitar i S.T. fra 1989 til 1996, da han forlot bandet for å spille med Ozzy Osbourne.
Bandet ble oppløst i 1995, men ble gjenforent i 1997 og har fortsatt å lage album og opptre siden.
|
Suicidal Tendencies (også kjent som S.T. or Suicidal) er et amerikansk crossover thrash-band.
Bandet ble startet i Los Angeles, California i 1981 av lederen og det eneste permanente medlemmet, vokalist Mike Muir. Bandet fikk suksess i 1983 med deres selvtitulerte debutalbum, og fra albumet kom singlen Institutionalized, som var den første hardcore punk musikkvideo som fikk vesentlig mye spilletid på MTV. Oppfølgeralbumet Join the Army kom i 1987, og etter dette musikkalbumet ble de signert til Epic Records i 1988.
Robert Trujillo (Metallica) spilte bassgitar i S.T. fra 1989 til 1996, da han forlot bandet for å spille med Ozzy Osbourne.
Bandet ble oppløst i 1995, men ble gjenforent i 1997 og har fortsatt å lage album og opptre siden.
== Medlemmer ==
Mike Muir – vokal (1981–idag)
Mike Clark – gitar (1987–idag)
Dean Pleasants – gitar (1997–idag)
Steve Brunner – bassgitar (2002–idag)
Eric Moore – trommer (2008–idag)
== Diskografi ==
Suicidal Tendencies (1983)
Join the Army (1987)
How Will I Laugh Tomorrow When I Can't Even Smile Today (1988)
Controlled by Hatred/Feel Like Shit...Déjà Vu (1989)
Lights...Camera...Revolution! (1990)
The Art of Rebellion (1992)
Still Cyco After All These Years (1993)
Suicidal for Life (1994)
Freedumb (1999)
Free Your Soul and Save My Mind (2000)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Suicidal Tendencies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Suicidal Tendencies på Internet Movie Database
(en) Suicidal Tendencies på Apple Music
(en) Suicidal Tendencies på Discogs
(en) Suicidal Tendencies på MusicBrainz
(en) Suicidal Tendencies på Encyclopaedia Metallum
(en) Suicidal Tendencies på SoundCloud
(en) Suicidal Tendencies på Spotify
(en) Suicidal Tendencies på Songkick
(en) Suicidal Tendencies på Last.fm
(en) Suicidal Tendencies på Genius — sangtekster
(en) Suicidal Tendencies på AllMusic
Suicidal Tendencies på Twitter
Suicidal Tendencies på Facebook
Suicidal Tendencies på Instagram
Suicidal Tendencies på YouTube
Suicidal Tendencies på Myspace
|
| periode = 1981–19951997 - idag
| 15,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Methfessel
|
2023-02-04
|
Albert Methfessel
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1869', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1785', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ilm-Kreis', 'Kategori:Romantiske komponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister']
|
Johann Albert Gottlieb Methfessel (1785–1869) var en tysk komponist og dirigent.
|
Johann Albert Gottlieb Methfessel (1785–1869) var en tysk komponist og dirigent.
== Liv og virke ==
Methfessel var sønn av en kantor og organist. Fra 1807 til 1810 studerte han teologi og klassisk litteratur i Leipzig, men bestemte seg for å satse på musikken og studerte sang i Dresden.
I 1818 publiserte Methfessel Allgemeine Kommers- und Liederbuch og fra 1823 var han musikklærer og dirigent i Hamburg hvor han 19. april 1823 grunnla det fortsatt aktive mannskoret Hamburger Liedertafel. Fra 1832 var Methfessel Hofkapellmeister ved operahuset i Braunschweig.
Methfessel var en bekjent av Johann Wolfgang von Goethe. Han gav Friedrich Schillers datter Emilie sangundervisning.
Edvard Griegs mor Gesine studerte hos Methfessel.
== Kjente verk ==
Kleo Pleyer brukte melodien til Im süßen Traum bei stiller Nacht i den nazistiske kampsangen Wir sind das Heer vom Hakenkreuz.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Friedhelm Brusniak: «Methfessel, Albert.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, ISBN 3-428-00198-2, s. 230 f. (digitalisering).
(de) Josef Sittard: «Methfessel, Albert Gottlieb». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 21, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 511–514.
== Eksterne lenker ==
(en) Albert Methfessel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Albert Methfessel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
«Der Gott, der Eisen wachsen ließ» (Tekst av Ernst Moritz Arndt, 1812)
* (en) Fritt tilgjengelige noter av Albert Methfessel i International Music Score Library Project
|
Johann Albert Gottlieb Methfessel (1785–1869) var en tysk komponist og dirigent.
| 15,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C4%ABdzties%C4%ABba
|
2023-02-04
|
Līdztiesība
|
['Kategori:1996 i Latvia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1996', 'Kategori:Politiske partier i Latvia']
|
Līdztiesība («Like rettigheter») var et politisk parti i Latvia som hovedsakelig fikk sin støtte blant den russiske minoriteten i landet. Līdztiesība blei etablert som parti i 1996, men hadde en forhistorie som en fraksjon i parlamentet.
Mellom 1998 og 2003 var partiet medlem av den russiskvennlige alliansen For menneskerettigheter i et forent Latvia (PCTVL). Ved parlamentsvalget i 2002 fikk denne alliansen 19 prosent av stemmene og 25 av de 100 setene i Saeima. Alliansen brøyt imidlertid sammen i 2003, da Folkets harmoniparti og Latvias sosialistparti trakk seg ut av alliansen. Et annet parti, Fritt valg i folkets Europa, blei imidlertid med i alliansen. I 2007 blei Līdztiesība slått sammen med dette partiet og For menneskerettigheter i et forent Latvia gikk da fra å være en allianse til å bli et politisk parti.
|
Līdztiesība («Like rettigheter») var et politisk parti i Latvia som hovedsakelig fikk sin støtte blant den russiske minoriteten i landet. Līdztiesība blei etablert som parti i 1996, men hadde en forhistorie som en fraksjon i parlamentet.
Mellom 1998 og 2003 var partiet medlem av den russiskvennlige alliansen For menneskerettigheter i et forent Latvia (PCTVL). Ved parlamentsvalget i 2002 fikk denne alliansen 19 prosent av stemmene og 25 av de 100 setene i Saeima. Alliansen brøyt imidlertid sammen i 2003, da Folkets harmoniparti og Latvias sosialistparti trakk seg ut av alliansen. Et annet parti, Fritt valg i folkets Europa, blei imidlertid med i alliansen. I 2007 blei Līdztiesība slått sammen med dette partiet og For menneskerettigheter i et forent Latvia gikk da fra å være en allianse til å bli et politisk parti.
|
Līdztiesība («Like rettigheter») var et politisk parti i Latvia som hovedsakelig fikk sin støtte blant den russiske minoriteten i landet. Līdztiesība blei etablert som parti i 1996, men hadde en forhistorie som en fraksjon i parlamentet.
| 15,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Sj%C3%B6gren
|
2023-02-04
|
Emil Sjögren
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1853', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Romantiske komponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske komponister']
|
Emil Sjögren (født 16. juni 1853 i Stockholm, død 1. mars 1918 i Knivsta, Sverige) var en svensk komponist og pianist.
|
Emil Sjögren (født 16. juni 1853 i Stockholm, død 1. mars 1918 i Knivsta, Sverige) var en svensk komponist og pianist.
== Liv og virke ==
Sjögren studerte ved Musikkonservatoriet i Stockholm 1869–1874, og i årene 1879–1890 hos Friedrich Kiel ved Königlich Akademischen Hochschule für ausübende Tonkunst i Berlin. Senere arbeidet han som musikkpedagog ved Richard Anderssons musikkskole i Stockholm og som organist. Representant på Musikaliska Akademien fra 1892.
Sjögren er mest kjent for sine sanger, fem sonater for fiolin og klaver og tallrike klaverkomposisjoner.Emil Sjögren-selskapet ble grunnlagt i 2003.
== Eksterne lenker ==
(en) Emil Sjögren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Emil Sjögren på Discogs
(en) Emil Sjögren på MusicBrainz
(en) Emil Sjögren på Spotify
Emil Sjögren-selskapets websider
(en) Fritt tilgjengelige noter av Emil Sjögren i International Music Score Library Project
== Referanser ==
|
Emil Sjögren (født 16. juni 1853 i Stockholm, død 1.
| 15,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F5
|
2023-02-04
|
F5
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2003', 'Kategori:Power metal-band fra USA', 'Kategori:Thrash metal-band fra USA']
|
F5 er et heavy metal-band med base i Phoenix, Arizona.
Etter at Megadeth ble oppløst i 2002 drev bassist David Ellefson å produserte for to band, og fra disse fikk han med seg Dale Steele, Steve Conley og Dave Small. Etter å ha rekruttert John Davis, startet Ellefson F5 i 2003.
I 2005 kom debutalbumet A Drug For All Seasons. I 2007 sluttet David Small i bandet, og ble erstattet av tidligere Megadeth trommeslager Jimmy DeGrasso. I 2008 kom oppfølgeralbumet The Reckoning.
|
F5 er et heavy metal-band med base i Phoenix, Arizona.
Etter at Megadeth ble oppløst i 2002 drev bassist David Ellefson å produserte for to band, og fra disse fikk han med seg Dale Steele, Steve Conley og Dave Small. Etter å ha rekruttert John Davis, startet Ellefson F5 i 2003.
I 2005 kom debutalbumet A Drug For All Seasons. I 2007 sluttet David Small i bandet, og ble erstattet av tidligere Megadeth trommeslager Jimmy DeGrasso. I 2008 kom oppfølgeralbumet The Reckoning.
== Diskografi ==
A Drug For All Seasons (2005)
The Reckoning (2008)
== Medlemmer ==
David Ellefson – Bassgitar (2003-idag)
Dale Steele – Vokal (2003-idag)
Steve Conley – Gitar (2003-idag)
John Davis – Gitar (2003-idag)
Jimmy DeGrasso – Slagverk (2007-idag)
== Eksterne lenker ==
(en) F5 på Discogs
(en) F5 på MusicBrainz
(en) F5 på Songkick
(en) F5 på Myspace
|
F5 er et heavy metal-band med base i Phoenix, Arizona.
| 15,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Troldsalen
|
2023-02-04
|
Troldsalen
|
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:Konsertlokaler i Norge', 'Kategori:Sider med kart']
|
Troldsalen ble bygget som en kammermusikksal for Edvard Grieg Museum Troldhaugen i 1985. Frem til da hadde museets konserter blitt avholdt i selve villaen, med tilhørere plassert inne i stuene såvel som ute i hagen. Etter åpningen av den nye hovedveien til Bergen Lufthavn Flesland måtte man, på grunn av lyd fra trafikken, slutte med å la konsertpublikum sitte utendørs. Arkitektene Peter Helland-Hansen og Sverre Lied fikk da i oppdrag å lage en egnet konsertsal i Trolddalen, like ved Griegs villa.
Konsertsalen ble åpnet av kong Olav V 25. mai 1985. Salen har plass til 200 tilhørere og er kjent for sin gode akustikk for fremføring av kammermusikk. Årlig arrangeres over 300 konserter i Troldsalen. Hvert år deles Griegprisen ut i Troldsalen.
|
Troldsalen ble bygget som en kammermusikksal for Edvard Grieg Museum Troldhaugen i 1985. Frem til da hadde museets konserter blitt avholdt i selve villaen, med tilhørere plassert inne i stuene såvel som ute i hagen. Etter åpningen av den nye hovedveien til Bergen Lufthavn Flesland måtte man, på grunn av lyd fra trafikken, slutte med å la konsertpublikum sitte utendørs. Arkitektene Peter Helland-Hansen og Sverre Lied fikk da i oppdrag å lage en egnet konsertsal i Trolddalen, like ved Griegs villa.
Konsertsalen ble åpnet av kong Olav V 25. mai 1985. Salen har plass til 200 tilhørere og er kjent for sin gode akustikk for fremføring av kammermusikk. Årlig arrangeres over 300 konserter i Troldsalen. Hvert år deles Griegprisen ut i Troldsalen.
|
Troldsalen ble bygget som en kammermusikksal for Edvard Grieg Museum Troldhaugen i 1985. Frem til da hadde museets konserter blitt avholdt i selve villaen, med tilhørere plassert inne i stuene såvel som ute i hagen.
| 15,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%81rp%C3%A1d_Doppler
|
2023-02-04
|
Árpád Doppler
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. august', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1857', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Romantiske komponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Ungarske komponister']
|
Árpád Doppler (1857–1927) var en ungarsk-tysk komponist.
|
Árpád Doppler (1857–1927) var en ungarsk-tysk komponist.
== Liv og virke ==
Doppler var sønn av komponisten Karl Doppler.
Árpád Doppler studerte ved konservatoriet i Stuttgart. Fra 1880 til 1883 var han lærer ved Grand Conservatory i New York City, deretter ved konservatoriet i Stuttgart. Fra 1889 var han dessuten korleder ved hoffoperaen.
Doppler komponerte flere orkesterverk, korverk og lieder. Komposisjonsstilen kan i blant minne om Edvard Grieg.
== Referanser ==
== Kilder ==
Uwe Harten: «Doppler Familie» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
== Litteratur ==
Nicolas Slonimsky: «Doppler, Árpád», Baker's Biographical Dictionary of Musicians, New York 1958, side 394
Carl Esser; Paul Wittko; Johannes Joseph Vincenz Cissarz : Die neuen Königl. Hof-Theater zu Stuttgart : zur Weihe und bleibenden Erinnerung. Stuttgart rundt 1912, side 40, 89, 95.
== Eksterne lenker ==
Partitur til Humoreske für das Pianoforte, opus 11, 1883.
|
Árpád Doppler (1857–1927) var en ungarsk-tysk komponist.
| 15,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wettergrens_barnbokollon
|
2023-02-04
|
Wettergrens barnbokollon
|
['Kategori:1986 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1986', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1986']
|
Wettergrens barnbokollon er en svensk litteraturpris som deles ut årlig av Wettergrens bokhandel i Göteborg. Prisen ble innstiftet i 1986. Prisen består av en liten skulptur i sølv og 20 000 SEK.
|
Wettergrens barnbokollon er en svensk litteraturpris som deles ut årlig av Wettergrens bokhandel i Göteborg. Prisen ble innstiftet i 1986. Prisen består av en liten skulptur i sølv og 20 000 SEK.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
|
Wettergrens barnbokollon er en svensk litteraturpris som deles ut årlig av Wettergrens bokhandel i Göteborg. Prisen ble innstiftet i 1986.
| 15,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salomon_Abramovitsj
|
2023-02-04
|
Salomon Abramovitsj
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. november', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1835', 'Kategori:Jiddischspråklig litteratur', 'Kategori:Jødiske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kapyl rajon', 'Kategori:Russiske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Salomon Abramovitsj (født 1835, død 1917) var forfatter av jødisk herkomst fra Russland, kjent under sitt psevdonym Mendele Moicher Sforim. Han er mest kjent for å være en av de første forfatterne som begynte å skrive bøker der han brukte det jiddiske språket.
|
Salomon Abramovitsj (født 1835, død 1917) var forfatter av jødisk herkomst fra Russland, kjent under sitt psevdonym Mendele Moicher Sforim. Han er mest kjent for å være en av de første forfatterne som begynte å skrive bøker der han brukte det jiddiske språket.
== Referanser ==
|
Salomon Abramovitsj (født 1835, død 1917) var forfatter av jødisk herkomst fra Russland, kjent under sitt psevdonym Mendele Moicher Sforim. Han er mest kjent for å være en av de første forfatterne som begynte å skrive bøker der han brukte det jiddiske språket.
| 15,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landessternwarte_Heidelberg-K%C3%B6nigstuhl
|
2023-02-04
|
Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl
|
['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomiske observatorier', 'Kategori:Byggverk i Baden-Württemberg', 'Kategori:Heidelberg', 'Kategori:Vitenskap og teknologi i Tyskland']
|
Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl er et historisk astronomisk observatorium som ligger nær toppen av Königstuhl, en ås i byen Heidelberg i Tyskland. Observatoriet er en del av Senteret for astronomi ved Universitetet i Heidelberg.
|
Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl er et historisk astronomisk observatorium som ligger nær toppen av Königstuhl, en ås i byen Heidelberg i Tyskland. Observatoriet er en del av Senteret for astronomi ved Universitetet i Heidelberg.
== Historie ==
Instrumentene i observatoriet skriver seg fra observatoriet i Mannheim, grunnlagt i 1774. I 1880 ble observatoriet midlertidig flyttet til Karlsruhe fordi de atmosfæriske forholdene for astronomiske observasjoner var blitt vanskelige. I tiden etter ble det vurdert tre alternative plasseringer for et nytt observatorium, før valget endelig falt på Heidelberg og Königstuhl.
Den 20. juni 1898 ble «Großherzogliche Bergsternwarte», «det storhertuglige fjellobservatoriet» høytidelig åpnet av Storhertug Fredrik I av Baden. Det astronomiske instituttet besto av to avdelinger. Den astrofysiske avdelingen, ledet av Max Wolf, og den astrometriske avdelingen under ledelse av Karl Wilhelm Valentiner. Valentiner var direktør for observatoriet i Mannheim, og var den som sto bak flyttingen til Karslruhe. Etter at Valentiner gikk av med pensjon i 1909 ble Max Wolf leder for begge avdelingene.
Max Wolf klarte å skaffe private givere, blant andre den amerikanske Catherine Wolfe Bruce, slik at det kunne kjøpes inn nye kraftige teleskop.
Hovedområdet for aktiviteten ved observatoriet var undersøking av stjernetåker og leting etter asteroider. Wolf, hans stab og deres etterfølgere oppdaget over 800 asteroider, blant annet den første trojanske asteroiden, 588 Achilles, som ble oppdaget i 1906. Karl Wilhelm Reinmuth oppdaget mellom 1912 og 1957 nesten 400 asteroider fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl.
I 1967 åpnet Max Planck-instituttet for astronomi like ved observatoriet.
Siden 2005 er observatoriet ikke lenger et institutt underlagt delstaten, men ble slått sammen med «Institutt for teoretisk astrofysikk» og «Institutt for astronomiske kalkulasjoner» ved Universitetet i Heidelberg, til det nye «Senter for astronomi», og er dermed del av universitet.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (tysk og engelsk)
|
Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl er et historisk astronomisk observatorium som ligger nær toppen av Königstuhl, en ås i byen Heidelberg i Tyskland. Observatoriet er en del av Senteret for astronomi ved Universitetet i Heidelberg.
| 15,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvia
|
2023-02-04
|
Latvia
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Latvia', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1918', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1991']
|
Latvia (latvisk: Latvija, livisk: Leţmō), offisielt Republikken Latvia (latvisk: Latvijas Republika, livisk: Leţmō Vabāmō), foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene. Republikken grenser til Østersjøen i vest, til Estland i nord, til Russland i øst, til Belarus i sørøst og til Litauen i sør. Med 1 972 000 innbyggere og et territorium på 64 589 km² er Latvia et av de minst befolkningsrike og minst tett befolkede landene i Den europeiske union. Latvias hovedstad er Riga og det offisielle språket latvisk. Euro ble i 2014 innført som valuta. Landet har et temperert klima.
Latvierne er et baltisk folk, kulturelt relatert til estlenderne og litauerne. Sammen med livere er latvierne de innfødte folkene i Latvia. Språket er et indoeuropeisk språk. Landet er også hjem til baltiske russere som utgjør en stor del (27,4 % i 2011) av befolkningen, hvor det finnes en stor andel som ikke har statsborgerskap. Latvia er historisk et protestantisk land, med unntak av regionen Latgale i sørøst som i hovedsak er katolsk.
Republikken Latvias grunnleggelse var den 18. november 1918. Landet var okkupert av Sovjetunionen mellom 1940 og 1941 og 1945–1991 og av Tyskland i perioden 1941-1945. Latvia erklærte gjeninnføringen av sin de facto uavhengighet den 21. august 1991.
Latvia er medlem av FN, EU, Europarådet, NATO, OSSE, IMF og WTO, og er del av Schengen-traktaten.
|
Latvia (latvisk: Latvija, livisk: Leţmō), offisielt Republikken Latvia (latvisk: Latvijas Republika, livisk: Leţmō Vabāmō), foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene. Republikken grenser til Østersjøen i vest, til Estland i nord, til Russland i øst, til Belarus i sørøst og til Litauen i sør. Med 1 972 000 innbyggere og et territorium på 64 589 km² er Latvia et av de minst befolkningsrike og minst tett befolkede landene i Den europeiske union. Latvias hovedstad er Riga og det offisielle språket latvisk. Euro ble i 2014 innført som valuta. Landet har et temperert klima.
Latvierne er et baltisk folk, kulturelt relatert til estlenderne og litauerne. Sammen med livere er latvierne de innfødte folkene i Latvia. Språket er et indoeuropeisk språk. Landet er også hjem til baltiske russere som utgjør en stor del (27,4 % i 2011) av befolkningen, hvor det finnes en stor andel som ikke har statsborgerskap. Latvia er historisk et protestantisk land, med unntak av regionen Latgale i sørøst som i hovedsak er katolsk.
Republikken Latvias grunnleggelse var den 18. november 1918. Landet var okkupert av Sovjetunionen mellom 1940 og 1941 og 1945–1991 og av Tyskland i perioden 1941-1945. Latvia erklærte gjeninnføringen av sin de facto uavhengighet den 21. august 1991.
Latvia er medlem av FN, EU, Europarådet, NATO, OSSE, IMF og WTO, og er del av Schengen-traktaten.
== Etymologi ==
Navnet er også forklart å stamme fra folkegruppen lettgallere (latvisk: latgaļi). Sammen med kurere, selere og semgallere trekker dagens latviere sine aner tilbake til disse folkegruppene, som på 1200-tallet bodde i området som utgjør dagens Latvia. Latvierne har kalt seg selv latvis på latvisk.
Landets navn på norsk er Latvia, tidligere er også Lettland og Letland benyttet.
== Naturgeografi ==
Store deler av Latvia er skogkledt, og landet har over 12 000 små elver og over 3 000 sjøer. Lubāns er Latvias største innsjø (82 km²). Daugava er den lengste elven. Elvens totale lengde er 1 020 km, hvorav 367 km i Latvia.
Mesteparten av landet består av fruktbare lavlandssletter, med noen åser øst i landet. Det høyeste punktet er Gaiziņkalns (eller Gaiziņš), som er 312 moh.
I nordvest ligger Rigabukta ut mot Østersjøen. Hovedstaden Riga ligger innerst i denne bukta ved utløpet til elva Daugava (tidligere Dvina eller Dyna på norsk). Andre større byer er Daugavpils lenger opp langs elva og Liepāja på vestkysten.
=== Klima ===
Latvisk klima er maritimt og temperert, med kjølige somre og moderat kalde, våte vintre.
I vest, ut mot Østersjøen, har landet en lang kystlinje, mens den går i en stor bue rundt Rigabukta, med hovedstaden Riga i midten. Innlandet består av småkuperte sletter som i øst stiger til et lavt platå med en lang rekke innsjøer og myrer. Det kjølige fuktige klimaet med moderat nedbør kan vinterstid gi noen svært kalde perioder.
Strekninger med furu og gran som blir brutt av beiteland og enger, dekker store områder av landet. Det rike dyrelivet omfatter både rødrev, gaupe og ekorn. Den svært sjeldne europeiske beveren er gjeninnført i mange skogområder rundt om i Latvia.
== Demografi ==
=== Folkegrupper ===
Latviere er de opprinnelige innbyggerne i Latvia. Bare rundt 62 % av landets innbyggere er etniske latviere. Nesten 27 % er av russisk herkomst, og de utgjør den største minoriteten i landet. I noen byer, for eksempel Daugavpils og Rēzekne, er russere til og med i majoritet. Minoriteter fra andre land slik som Belarus, Ukraina, Polen og Litauen bor også i Latvia. Denne blandingen av folkeslag er stort sett et resultat av massiv innvandring i sovjettiden, hvilket reduserte andelen etniske latviere i landet fra rundt 77 % i 1935 til 52 % i 1989.
=== Språk ===
Latvisk er et indoeuropeisk språk som tilhører den østbaltiske språkgruppe. Det skrives med latinske skrifttegn, men har egne diakritiske tegn som i hovedsak er ganske like dem som finnes i det tsjekkiske alfabetet. Språket er nærmest i slekt med samogitisk, litauisk og de nå utdødde gammelprøyssiske og seliske språkene.
=== Religion ===
De største religioner i Latvia er: den protestantiske kirke, romersk-katolske kirke og den ortodokse kirke.
== Historie ==
Latvia er historisk oppdelt i Livland, Latgale, Zemgale og Kurland. Etter at den tyske biskop Albert gikk i land i 1201 og grunnla Riga, ble området dominert av Den tyske orden fram til 1500-tallet. Etter det fikk Storhertugdømmet Polen-Litauen større innflytelse. I 1621 ble Livland erobret av den svenske kongen Gustav II Adolf, og det ble svensk i 1629. På slutten av 1600-tallet drev Kurland gruvene på Eidsvoll og Kongsberg og forpaktet Flekkerøya ved Kristiansand. Hertugdømmet Kurland forble selvstendig. Etter slaget ved Poltava i 1709 ble Livland russisk, og Kurland fulgte etter i 1795. 18. november 1918 erklærte Latvia seg selvstendig fra Russland og fikk sin frihet 11. august 1920. 17. juni 1940 ble landet okkupert av sovjetiske styrker og ble en sovjetrepublikk. 58 000 latviere ble massedeportert til Sibir i 1941 og 1949.
6. september 1991 ble Latvia selvstendig fra Sovjetunionen.
I 2004 ble Latvia medlem både av EU og av NATO.
== Politikk og administrasjon ==
Latvia har en nasjonalforsamling (Saeima) med 100 representanter som blir direkte valgt for perioder på fire år. Presidenten blir valgt av nasjonalforsamlingen for fire år. Presidenten utnevner statsministeren som utpeker sin regjering, som må bekreftes gjennom en tillitsvotering i nasjonalforsamlingen.
20. september 2003 ble det avholdt en folkeavstemning der 66,9 % av stemmene ble avgitt for at landet skulle gå inn i EU. 1. mai 2004 gikk Latvia inn i unionen. Landet har vært NATO-medlem siden 29. mars 2004. Latvia er en del av Schengen-området, og er medlem av OECD, Europarådet, OSSE, IMF og WHO.
Laimdota Straujuma var landets første kvinnelige statsminister.
Latvias nasjonaldag er den 18. november.
=== Administrativ inndeling ===
Latvia er inndelt i 43 kommuner, hvorav sju har status som «statsbyer». Antallet kommuner ble redusert fra 119 til 43 ved kommunereformen som trådte i kraft 1. juli 2021.Fra 2009 var landet administrativt inndelt i 110 kommuner og ni bykommuner. Kommunene og byene hadde samme status og myndighet. De 26 fylkene landet tidligere hadde ble avskaffet i 2009. De 525 kommunene som eksisterte før kommunereformen i 2009, ble slått sammen til større enheter. Byene som utgjorde egne kommuner var Daugavpils, Jēkabpils, Jelgava, Jūrmala, Liepāja, Rēzekne, Rīga, Valmiera og Ventspils.
De fire historiske landskapene Kurland, Latgale, Vidzeme og Zemgale er anerkjent i grunnloven, men har ingen administrativ betydning. Latvia har fem planleggingsregioner: Riga, Kurland, Latgale, Vidzeme og Zemgale.
== Næringsliv ==
Etter frigjøringen har Latvia avskaffet planøkonomien og gått over til privat eie av selskaper, banker og land. Staten har dog beholdt delvis eierskap i noen store selskaper. Latvia ble WTO-medlem i februar 1999 og EU-medlem i mai 2004.
Overgangsøkonomien til Latvia ble hardt rammet av den russiske krisen i 1998, og etter dette har latviske myndigheter og selskaper orientert seg mer mot eksport til EU-land. Dette har minsket Latvias avhengighet av Russland.
Gjenværende problemer går på budsjettunderskudd og korrupsjon. Regjeringen forsøker å effektivisere skatteinnkrevingen for å få bukt med noe av underskuddet.
Bruttonasjonalproduktet var $32.4 milliarder amerikanske dollar i 2009.
== Kultur ==
Latvisk kunsthåndverk inkluderer keramikk og lintøy.
Latvisk matkultur dreier seg for en stor del om enkel bondemat. Akkurat som i landene rundt, er vanlige ingredienser poteter, hvete, bygg, kål, løk, egg og svinekjøtt. Tradisjonell latvisk mat er ofte ganske fet og uten bruk av mye krydder.
Eksempler på tradisjonell mat inkluderer grå erter med løk og bacon, surkål, kald rødbetsuppe og potetsalat (rosols). Drikke er øl eller en drikk kalt kvass, laget på malt av bygg.
Latvia har en spesiell tradisjon med små vers på fire linjer, kalt dainas. Mange tusen av disse versene verserer fremdeles på folkemunne. Tradisjonen gjenfinnes også til en viss grad i Litauen. I 1878 bestemte en gruppe intellektuelle latviere i Moskva seg for å samle og utgi dainas i bokform. Oppgaven var større enn de ventet, og først 40 år senere ble det siste bindet i samlingen publisert. Den mest kjente personen fra dette prosjektet var Krišjanis Barons (født 31. oktober 1835, død 8. mars 1923). Totalt ble 217 800 vers samlet inn (inkludert varianter).
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
1997 – Gamlebyen i Riga
2005 – Struves meridianbueMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Korsutskjæringene og deres symbolikk. (Sammen med Litauen)
2009 – Suiti-kulturen
== Se også ==
Transport i Latvia
Latvias forsvar
Latvisk ishockey
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Latvia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Latvija – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Latvias ambassade i Norge (engelsk)
Kulturlaget Norge-Latvia
Latvia.no
Det statlige agenturet for utvikling av turismen
(no) Statistikk og andre data om Latvia i FN-sambandets nettsted Globalis.no
|
Latvias russiske union (latvisk: Latvijas Krievu savienība, LKS) til 2014 kjent som «For menneskerettigheter i et forent Latvia» (Par cilvēka tiesībām vienotā Latvijā, PCTVL) er et latvisk politisk parti som tidligere var en allianse av flere partier. PCTVL blei danna i 1998 som en allianse av partiene Folkets harmoniparti, Latvias sosialistparti og Like rettigheter.
| 15,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wahlstr%C3%B6m_og_Widstrands_litteraturpris
|
2023-02-04
|
Wahlström og Widstrands litteraturpris
|
['Kategori:1993 i Sverige', 'Kategori:Kunst og kultur i 1993', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1993']
|
Wahlström og Widstrands litteraturpris (Svensk navn: Wahlström och Widstrands litteraturpris) er en svensk litteraturpris på 50 000 SEK som deles ut annethvert år. Prisen ble innstiftet i 1993 til Per Wästbergs 60-årsdag.
|
Wahlström og Widstrands litteraturpris (Svensk navn: Wahlström och Widstrands litteraturpris) er en svensk litteraturpris på 50 000 SEK som deles ut annethvert år. Prisen ble innstiftet i 1993 til Per Wästbergs 60-årsdag.
== Liste over prismottakere ==
== Referanser ==
|
Wahlström og Widstrands litteraturpris (Svensk navn: Wahlström och Widstrands litteraturpris) er en svensk litteraturpris på 50 000 SEK som deles ut annethvert år. Prisen ble innstiftet i til Per Wästbergs 60-årsdag.
| 15,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hundeforskriften
|
2023-02-04
|
Hundeforskriften
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hunder', 'Kategori:Jusstubber', 'Kategori:Norske forskrifter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09']
|
Forskrift om hunder ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 20. august 2004 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 19 første ledd, jf. annet ledd og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 24 fjerde ledd første punktum. Forskriften ble fremmet av Justis- og politidepartementet og trådte i kraft med øyeblikkelig virkning etter fastsettelse.
Forskriften har seks paragrafer og omhandler (§ 1) forbud mot farlige hunder, (§ 2) dokumentasjonskrav, (§ 3) overgangsregler, (§ 4) rett til avliving, (§ 5) unntak fra regler i forvaltningsloven, og (§ 6) ikrafttredelse.
Fra samme dato som den nye forskriften trådte i kraft ble forskrift av 15. januar 2001 nr. 28 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder opphevet.
|
Forskrift om hunder ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 20. august 2004 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 19 første ledd, jf. annet ledd og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 24 fjerde ledd første punktum. Forskriften ble fremmet av Justis- og politidepartementet og trådte i kraft med øyeblikkelig virkning etter fastsettelse.
Forskriften har seks paragrafer og omhandler (§ 1) forbud mot farlige hunder, (§ 2) dokumentasjonskrav, (§ 3) overgangsregler, (§ 4) rett til avliving, (§ 5) unntak fra regler i forvaltningsloven, og (§ 6) ikrafttredelse.
Fra samme dato som den nye forskriften trådte i kraft ble forskrift av 15. januar 2001 nr. 28 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder opphevet.
== Se også ==
Lov om hundehold
== Eksterne lenker ==
Forskrift om hunder
|
Forskrift om hunder ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 20. august 2004 med hjemmel i lov 4.
| 15,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tucholskyprisen
|
2023-02-04
|
Tucholskyprisen
|
['Kategori:1985 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1985', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1985']
|
Tucholskyprisen (svensk navn: Tucholskypriset) er et svensk litterært stipend på 150 000 SEK som deles ut årlig av Svenska PEN til en forfulgt, truet eller landflyktig forfatter eller publisist. Prisen ble innstiftet i 1985 til Kurt Tucholskys minne.
|
Tucholskyprisen (svensk navn: Tucholskypriset) er et svensk litterært stipend på 150 000 SEK som deles ut årlig av Svenska PEN til en forfulgt, truet eller landflyktig forfatter eller publisist. Prisen ble innstiftet i 1985 til Kurt Tucholskys minne.
== Pristakere (utvalg) ==
== Eksterne lenker ==
Internettsiden til Svenska PEN
|
Tucholskyprisen (svensk navn: Tucholskypriset) er et svensk litterært stipend på SEK som deles ut årlig av Svenska PEN til en forfulgt, truet eller landflyktig forfatter eller publisist. Prisen ble innstiftet i 1985 til Kurt Tucholskys minne.
| 15,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ern%C5%91_Dohn%C3%A1nyi
|
2023-02-04
|
Ernő Dohnányi
|
['Kategori:20. århundres komponister', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Personer fra Bratislava', 'Kategori:Romantiske komponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Ungarske komponister', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Ernő Dohnányi (1877–1960) var en ungarsk pianist og komponist.
|
Ernő Dohnányi (1877–1960) var en ungarsk pianist og komponist.
== Eksterne lenker ==
(en) Ernő Dohnányi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ernő Dohnányi hos Internet Broadway Database
(en) Ernő Dohnányi på Discogs
(en) Ernő Dohnányi på MusicBrainz
(en) Ernő Dohnányi på Spotify
(en) Ernő Dohnányi hos American National Biography
(de) Verk av og om Ernő Dohnányi i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
== Referanser ==
|
Ernő Dohnányi (1877–1960) var en ungarsk pianist og komponist.
| 15,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TCO:s_kulturpris
|
2023-02-04
|
TCO:s kulturpris
|
['Kategori:1974 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1974', 'Kategori:Svenske kulturpriser', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1974']
|
TCO:s kulturpris er en pris som har blitt utdelt stort sett årlig av Tjänstemännens centralorganisation (TCO) siden 1974. På 1900-tallet var den en ren litteraturpris utdelet til forfattere og oversettere, men siden tusenårsskiftet har flere kunstarter kommet til. Fra 2015 deles prisen ut både til en etablert aktør og debutant med en prissum på henholdsvis SEK 50 000 kroner og SEK 25 000. Prisen kan gis til personer eller virksomheter som har gjort seg bemerket innen områder som ord, toner, bilder eller teater/film.
|
TCO:s kulturpris er en pris som har blitt utdelt stort sett årlig av Tjänstemännens centralorganisation (TCO) siden 1974. På 1900-tallet var den en ren litteraturpris utdelet til forfattere og oversettere, men siden tusenårsskiftet har flere kunstarter kommet til. Fra 2015 deles prisen ut både til en etablert aktør og debutant med en prissum på henholdsvis SEK 50 000 kroner og SEK 25 000. Prisen kan gis til personer eller virksomheter som har gjort seg bemerket innen områder som ord, toner, bilder eller teater/film.
== Liste over prismottakere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
TCOs netsted, om kulturprisen og prisvinnerne
|
TCO:s kulturpris er en pris som har blitt utdelt stort sett årlig av Tjänstemännens centralorganisation (TCO) siden 1974. På 1900-tallet var den en ren litteraturpris utdelet til forfattere og oversettere, men siden tusenårsskiftet har flere kunstarter kommet til.
| 15,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Simensen
|
2023-02-04
|
Alf Simensen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fotballdommere som har dømt cupfinalen', 'Kategori:Fotballspillere for Sarpsborg FK', 'Kategori:Fotballtrenere for Molde FK', 'Kategori:Fødsler 9. desember', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballdommere', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune']
|
Alf «Gærver'n» Simensen (født 9. desember 1896, død 4. desember 1983) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget.
Han spilte for Sarpsborg Fotballklubb 1914-33 og vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1917 da han sogar scoret en gang. Simensen fikk 2.-plass i 1925 men vant igjen i 1929. Simensen spilte tre ganger for Norges herrelandslag i fotball (1918–26). I perioden 1929-32 var han trener og inspisient for Norges Fotballforbund og var blant annet trener i fire dager for Molde Fotballklubb (1929) samt Lillestrøm SK og Moss FK i 1932. Senere var han dommer, blant annet i finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1937. Det sies at Simensen er opphavet til uttrykkene "flatære ballær på vingæne" og "under tørva".
|
Alf «Gærver'n» Simensen (født 9. desember 1896, død 4. desember 1983) var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget.
Han spilte for Sarpsborg Fotballklubb 1914-33 og vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1917 da han sogar scoret en gang. Simensen fikk 2.-plass i 1925 men vant igjen i 1929. Simensen spilte tre ganger for Norges herrelandslag i fotball (1918–26). I perioden 1929-32 var han trener og inspisient for Norges Fotballforbund og var blant annet trener i fire dager for Molde Fotballklubb (1929) samt Lillestrøm SK og Moss FK i 1932. Senere var han dommer, blant annet i finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1937. Det sies at Simensen er opphavet til uttrykkene "flatære ballær på vingæne" og "under tørva".
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alf Simensen – WorldFootball.net
(en) Alf Simensen – EU-Football.info
(no) Alf Simensen – Norges Fotballforbund
|
Alf «Gærver'n» Simensen (født 9. desember 1896, død 4.
| 15,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ace_Attorney
|
2023-02-04
|
Ace Attorney
|
['Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Videospill utviklet i Japan', 'Kategori:Videospillserier']
|
Ace Attorney, kjent i Japan som Gyakuten Saiban (逆転裁判, Gyakuten Saiban lit. Turnabout Trial), er en serie eventyr/visuell roman-spill skapt av Shu Takumi og utgitt av Capcom. Spilleren tar på seg rollen som en forsvarsadvokat som prøver å få sine klienter frikjent gjennom etterforskning, bevis og kryssforhør.
De tre første spillene i serien ble opprinnelig gitt ut bare i Japan i perioden 2001–2004 for Game Boy Advance. De ble deretter portert til Nintendo DS og utgitt internasjonalt på flere språk. Fra og med det fjerde spillet har spillene blitt utviklet for DS fra grunnen av. DS-versjonene bruker DS-ens mikrofon og trykkfølsomme skjerm.
De tre første spillene blir ofte referert til med navnet på hovedpersonen Phoenix Wright. Det fjerde spillet, som foregår sju år etter det tredje, introduserte en ny hovedperson: Apollo Justice.
|
Ace Attorney, kjent i Japan som Gyakuten Saiban (逆転裁判, Gyakuten Saiban lit. Turnabout Trial), er en serie eventyr/visuell roman-spill skapt av Shu Takumi og utgitt av Capcom. Spilleren tar på seg rollen som en forsvarsadvokat som prøver å få sine klienter frikjent gjennom etterforskning, bevis og kryssforhør.
De tre første spillene i serien ble opprinnelig gitt ut bare i Japan i perioden 2001–2004 for Game Boy Advance. De ble deretter portert til Nintendo DS og utgitt internasjonalt på flere språk. Fra og med det fjerde spillet har spillene blitt utviklet for DS fra grunnen av. DS-versjonene bruker DS-ens mikrofon og trykkfølsomme skjerm.
De tre første spillene blir ofte referert til med navnet på hovedpersonen Phoenix Wright. Det fjerde spillet, som foregår sju år etter det tredje, introduserte en ny hovedperson: Apollo Justice.
== Spillene ==
=== Hovedserien (Nintendo DS) ===
Phoenix Wright: Ace Attorney
Phoenix Wright: Ace Attorney Justice for All
Phoenix Wright: Ace Attorney Trials and Tribulations
Apollo Justice: Ace Attorney
=== Hovedserien (Nintendo 3DS) ===
Phoenix Wright: Ace Attorney - Dual Destinies
=== Spin-off (Nintendo DS) ===
Ace Attorney Investigations: Miles Edgeworth
== Eksterne lenker ==
(en) Ace Attorney hos Giant Bomb
(en) Ace Attorney hos MobyGames
(en) Ace Attorney hos GameFAQs
|
Ace Attorney, kjent i Japan som , er en serie eventyr/visuell roman-spill skapt av Shu Takumi og utgitt av Capcom. Spilleren tar på seg rollen som en forsvarsadvokat som prøver å få sine klienter frikjent gjennom etterforskning, bevis og kryssforhør.
| 15,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Respekt_(film)
|
2023-02-04
|
Respekt (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer']
|
Respekt er en norsk dramafilm fra 2008, regissert av Johannes Joner. Filmmanuset er skrevet av Nigel Williams og Unge Nye.
|
Respekt er en norsk dramafilm fra 2008, regissert av Johannes Joner. Filmmanuset er skrevet av Nigel Williams og Unge Nye.
== Handling ==
Filmen handler om en skoleklasse på 12 gutter, som skolen ikke vil ha. Handlingen utspiller seg i guttenes klasserom.
Fordi guttene har mobbet og laget bråk for alle lærerne på skolen, er det til slutt ingen som vil forelese for dem lenger. Når ungdommene innser at de står uten lærer, begynner de å undervise hverandre.
== Skuespillere ==
Dizzet som Mikael.
Knut Joner som Knut.
Vikram Kee Damslora som Kee.
Fredrik Stabenfeldt som Fredrik
Elias Peña Corral som Jesus.
Svend Erichsen som Svend
Robin Vikaune Rørstad som Robin
David Adampour som David.
Håkon Sivertsen som Håkon.
Tor Arne Øvrum som Tor Arne.
Per Kristian Svensøy som Per Kristian.
Jostein Steindal som Jostein
Daniel Karlsson som en lærer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Respekt på Internet Movie Database
(no) Respekt i Nasjonalbibliotekets filmografi
(nl) Respekt på MovieMeter
(en) Respekt på AllMovie
(en) Respekt på Rotten Tomatoes
(no) Respekt hos Filmweb
|
Respekt er en norsk dramafilm fra 2008, regissert av Johannes Joner. Filmmanuset er skrevet av Nigel Williams og Unge Nye.
| 15,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_Radios_Romanpris
|
2023-02-04
|
Sveriges Radios Romanpris
|
['Kategori:1993 i Sverige', 'Kategori:Kunst og kultur i 1993', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1993']
|
Sveriges Radios Romanpris er en svensk litteraturpris som deles ut årlig. Prisen ble innstiftet av Sveriges Radio i 1993. Initiativtaker var Monica Lauritzen og Kerstin M. Lundberg, inspirert av den franske Prix Livre Inter. Konseptet har også blitt benyttet både i dansk og norsk radio. Prisen deles ut for en framstående svensk roman som er utgitt i det foregående året. Prisen er på 50 000 SEK.
|
Sveriges Radios Romanpris er en svensk litteraturpris som deles ut årlig. Prisen ble innstiftet av Sveriges Radio i 1993. Initiativtaker var Monica Lauritzen og Kerstin M. Lundberg, inspirert av den franske Prix Livre Inter. Konseptet har også blitt benyttet både i dansk og norsk radio. Prisen deles ut for en framstående svensk roman som er utgitt i det foregående året. Prisen er på 50 000 SEK.
== Liste over prisvinnere ==
1994 – Lars Andersson för Vattenorgeln
1995 – Carola Hansson för Andrej
1996 – Henning Mankell för Comedia infantil
1997 – Magnus Dahlström för Hem
1998 – Elisabeth Rynell för Hohaj
1999 – Magnus Florin för Syskonen
2000 – Beate Grimsrud för Jag smyger förbi en yxa
2001 – Agneta Pleijel för Lord Nevermore
2002 – Kerstin Norborg för Min faders hus
2003 – Torgny Lindgren för Pölsan
2004 – Christine Falkenland för Öde
2005 – Lotta Lotass för Tredje flykthastigheten
2006 – Eva Adolfsson för Förvandling
2007 – Jonas Hassen Khemiri för Montecore
2008 – Björn Runeborg för Dag
2009 – Elsie Johansson för sin ensamma kropp
2010 – Aris Fioretos för Den siste greken
2011 – Beate Grimsrud för En dåre fri
2012 – Kristian Lundberg för Och allt skall vara kärlek
2013 – Jonas Brun för Skuggland
2014 – Kjell Westö för Hägring 38
2015 – Lotta Lundberg för Timme noll
2016 – Aris Fioretos för Mary
2017 – Caterina Pascual Söderbaum för Den skeva platsen
2018 – Aleksander Motturi for Broder
2019 – Sara Stridsberg for Kärlekens Antarktis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sveriges Radios Romanpris
|
Sveriges Radios Romanpris er en svensk litteraturpris som deles ut årlig. Prisen ble innstiftet av Sveriges Radio i 1993.
| 15,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chrono_Trigger
|
2023-02-04
|
Chrono Trigger
|
['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Super NES-spill', 'Kategori:Videorollespill', 'Kategori:Videospill fra 1995', 'Kategori:Videospill utviklet av Square Co.', 'Kategori:Videospill utviklet i Japan', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Chrono Trigger (クロノ・トリガー, Kurono Torigā) er et konsollrollespill utviklet og utgitt av Square til Super Nintendo Entertainment System. Det ble gitt ut 11. mars 1995 i Japan og 22. august 1995 i Nord-Amerika. Spillets handling følger en gruppe unge eventyrere som reiser gjennom tiden for å forhindre en global katastrofe.
Chrono Trigger ble utviklet av en gruppe som Square kalte «Drømmeteamet», som bestod av Hironobu Sakaguchi, Kazuhiko Aoki og komponist Nobuo Uematsu, kjent for sitt arbeid med Final Fantasy-serien, og Yuuji Horii og Akira Toriyama, utviklerne av Dragon Quest-serien. Masato Kato skrev det meste av handlingen, mens komponist Yasunori Mitsuda komponerte mesteparten av musikken i spillet før han ble syk og overlot oppgaven til Uematsu.Spillmagasinet Nintendo Power beskrev visse aspekter av Chrono Trigger som revolusjonerende, inkludert spillets flere endelser, handlingsrelaterte sideoppdrag som fokuserte på figurenes utvikling, unike kampsystem og detaljert grafikk. Square relanserte en portert version av Chrono Trigger med hjelp av TOSE i Japan til Sonys PlayStation i 1999, som senere ble ompakket med en Final Fantasy IV-portering til Final Fantasy Chronicles i 2001. Spillet har aldri blitt lansert i PAL-territorier før, men en versjon til Nintendo DS skal utgis i 2009.
|
Chrono Trigger (クロノ・トリガー, Kurono Torigā) er et konsollrollespill utviklet og utgitt av Square til Super Nintendo Entertainment System. Det ble gitt ut 11. mars 1995 i Japan og 22. august 1995 i Nord-Amerika. Spillets handling følger en gruppe unge eventyrere som reiser gjennom tiden for å forhindre en global katastrofe.
Chrono Trigger ble utviklet av en gruppe som Square kalte «Drømmeteamet», som bestod av Hironobu Sakaguchi, Kazuhiko Aoki og komponist Nobuo Uematsu, kjent for sitt arbeid med Final Fantasy-serien, og Yuuji Horii og Akira Toriyama, utviklerne av Dragon Quest-serien. Masato Kato skrev det meste av handlingen, mens komponist Yasunori Mitsuda komponerte mesteparten av musikken i spillet før han ble syk og overlot oppgaven til Uematsu.Spillmagasinet Nintendo Power beskrev visse aspekter av Chrono Trigger som revolusjonerende, inkludert spillets flere endelser, handlingsrelaterte sideoppdrag som fokuserte på figurenes utvikling, unike kampsystem og detaljert grafikk. Square relanserte en portert version av Chrono Trigger med hjelp av TOSE i Japan til Sonys PlayStation i 1999, som senere ble ompakket med en Final Fantasy IV-portering til Final Fantasy Chronicles i 2001. Spillet har aldri blitt lansert i PAL-territorier før, men en versjon til Nintendo DS skal utgis i 2009.
== Mottakelse ==
Chrono Trigger solgte mer enn 2,36 millioner kopier i Japan og 290 000 utenlands. De første to millioner kopiene som ble solgt i Japan ble avlevert på kun to måneder. Spillet ble en stor suksess etter utgivelsen i Nord-Amerika, og relanseringen til PlayStation, som var en del av Final Fantasy Chronicles-pakningen, toppet NPD Groups TRSTS PlayStation-salgslister i over seks uker. Denne versjonen ble senere relansert igjen i 2003 som en del av Sonys Greatest Hits-titler. Chrono Trigger ble plassert høyt på alle fem av IGNs «100 beste spill gjennom tidene»-lister; fjerde i 2002, sjette i starten av 2005, 13. i slutten av 2005, andre i 2006 og 18. i 2007. GameSpot inkluderte Chrono Trigger i sin «beste spill gjennom tidene»-liste i april 2006, og den ble også stemt frem som nummer 28 i en avstemning holdt av det japanske spillbladet Famitsu. I 2004 ble Chrono Trigger nummer to i GameFAQs' videospillkamp, og i 2008 stemte lesere av Dengeki PlayStation det frem som det åttende beste spillet som noensinne ble lagd.Chrono Trigger fikk gode anmeldelser i tillegg til sin kommersielle suksess. Nintendo Power kalte det Squares «største spill noensinne», og henviste til forbedret grafikk, lyd og gameplay overfor tidligere rollespilltitler. Official U.S. PlayStation Magazine beskrev Chrono Trigger som «originalt og ekstremt fascinerende», og syntes spillets grafikk, lyd og handling var svært imponerende. IGN kommenterte at «det kan hende det inneholder alle tenkelige konsollrollespill-klisjeer, men Chrono Trigger klarer likevel å stå ut blant gjengen» med «en [fengslende] handling som ikke blir tatt alt for høytidelig» og «et av de beste videospill-lydsporene som noensinne har blitt produsert». Andre anmeldere, som for eksempel RPGFan og RPGamer, kritiserte Chrono Triggers korte lengde og lette vanskelighetsgrad sammenliknet med spillets likestilte. Genrelt sett roste kritikere Chrono Trigger for sin «fantastiske, men ikke alt for komplekse» handling, enkle og innovative gameplay og høy omspillingverdi på grunn av flere endinger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chrono Trigger på Steam
(en) Chrono Trigger hos MobyGames
(en) Chrono Trigger på Metacritic
(en) Chrono Trigger på Metacritic
(en) Chrono Trigger på Metacritic
(en) Chrono Trigger på Internet Movie Database
(en) Chrono Trigger hos Giant Bomb
(en) Chrono Trigger hos Internet Game Database
(en) Chrono Trigger hos VGMdb
(en) Chrono Trigger hos GameFAQs
(en) Chrono Trigger hos GameFAQs
|
Trigger har flere betydninger og kan vise til:
| 15,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_svenske_litteraturprisen
|
2023-02-04
|
Den svenske litteraturprisen
|
['Kategori:2007 i Sverige', 'Kategori:Kunst og kultur i 2007', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2007']
|
Den Svenske Litteraturprisen (svensk navn: Svenska Litteraturpriset) er en litteraturpris som ble innstiftet i 2007. Prisen er på 100 000 svenske kroner og deles ut av Rix FM og websiden CDON. Prisvinneren pekes ved avstemning blant det svenske folket. Prisen er en etterfølger av Folkets litteraturpris.
|
Den Svenske Litteraturprisen (svensk navn: Svenska Litteraturpriset) er en litteraturpris som ble innstiftet i 2007. Prisen er på 100 000 svenske kroner og deles ut av Rix FM og websiden CDON. Prisvinneren pekes ved avstemning blant det svenske folket. Prisen er en etterfølger av Folkets litteraturpris.
== Prisvinnere ==
== Referanser ==
|
Den Svenske Litteraturprisen (svensk navn: Svenska Litteraturpriset) er en litteraturpris som ble innstiftet i 2007. Prisen er på svenske kroner og deles ut av Rix FM og websiden CDON.
| 15,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trigger_(film)
|
2023-02-04
|
Trigger (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske familiefilmer', 'Kategori:Filmer fra 2006', 'Kategori:Norske barnefilmer', 'Kategori:Norske familiefilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Svenske familiefilmer']
|
Trigger er en norsk-svensk-dansk familiefilm fra 2006 regissert av Gunnar Vikene. Manuset ble skrevet av Monica Boracco Borring.
|
Trigger er en norsk-svensk-dansk familiefilm fra 2006 regissert av Gunnar Vikene. Manuset ble skrevet av Monica Boracco Borring.
== Innspillingsfakta ==
Filmen ble spilt inn i Oslo 5. september–21. oktober 2005.
== Handling ==
Hovedpersonen Alise er en 11 år gammel jente. Hun sier at hun er hestegal og har ridd lenge, men har løyet om alt. Alice er egentlig livredd dem. En dag, når hun og venninnen Rebekka er på vei hjem fra skolen, kommer en vill og galopperende hest rett mot dem. Rebekka forventer at Alise, som kan så mye om hester, skal gjøre noe. Det ender opp med at de stenger hesten inne på basketbanen. Alise må ha hjelp av morfaren sin, som eide en hest før, og som er den som virkelig kan noe om hester. Han og Alise tar hesten (Trigger) med seg til en stall i nærheten. Da kommer det noen som sier at hvis Trigger ikke har blitt ridd på innen to dager, så skyter de den. Noe som virker helt umulig. Alt mulig skjer på en gang, og når morfaren blir alvorlig syk, er alt opp til Alise. Hvordan skal hun klare dette, hun som ikke kan noe om hester?
== Rolleliste ==
Ann-Kristin Sømme - Alise
Sven Wollter - Lasse, Alises morfar
Anneke von der Lippe - Tone, Alises mamma
Thor Michael Aamodt - Herr Hiort
Reidar Sørensen - Viktor
Eli Anne Linnestad - Wenche
Robert Skjærstad - Tommy
Elias Holmen Sørensen - Paul
Adele Karoline Dahl - Rebekka
Eivind Sander
Fredrik Melby
Tobias Roald
Jonas Joranger Larsen
Julia Boracco Braathen
Maria Elisabeth Hansen
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Trigger på Internet Movie Database
(no) Trigger i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Trigger hos Filmfront
(sv) Trigger i Svensk Filmdatabas
(nl) Trigger på MovieMeter
(en) Trigger på AllMovie
(en) Trigger på Turner Classic Movies
(no) Trigger hos Filmweb
|
Trigger er en norsk-svensk-dansk familiefilm fra 2006 regissert av Gunnar Vikene. Manuset ble skrevet av Monica Boracco Borring.
| 15,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thoralf_Kristiansen
|
2023-02-04
|
Thoralf Kristiansen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 2. april', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fotballdommere som har dømt cupfinalen', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballdommere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02']
|
For fotballdommeren fra Stavanger, se Thoralv Christiansen.Thoralv Kristiansen (født 22. april 1900, død 2. april 1954 i Oslo)
var en norsk fotballdommer og fotballeder. Han var medlem av Sportsklubben Gjøa og mest kjent som internasjonal dommer i Sommer-OL 1936 da han ledet kvartfinalen mellom Peru og Østerrike den 8. august 1936. Han dømte til sammen ni A-landskamper i fotball mellom 1932 og 1947.Kristiansen dømte cupfinalen i 1929.
Han var en av landets mest respekterte fotballdommere, og var leder av Norges Fotballforbunds dommerkomité fram til sin død i 1954.
|
For fotballdommeren fra Stavanger, se Thoralv Christiansen.Thoralv Kristiansen (født 22. april 1900, død 2. april 1954 i Oslo)
var en norsk fotballdommer og fotballeder. Han var medlem av Sportsklubben Gjøa og mest kjent som internasjonal dommer i Sommer-OL 1936 da han ledet kvartfinalen mellom Peru og Østerrike den 8. august 1936. Han dømte til sammen ni A-landskamper i fotball mellom 1932 og 1947.Kristiansen dømte cupfinalen i 1929.
Han var en av landets mest respekterte fotballdommere, og var leder av Norges Fotballforbunds dommerkomité fram til sin død i 1954.
== Referanser ==
|
Thoralv Kristiansen (født 22. april 1900, død 2.
| 15,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Guillou
|
2023-02-04
|
Jan Guillou
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for spionasje', 'Kategori:Personer fra Södertälje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske krimforfattere', 'Kategori:Svensker dømt for forbrytelser']
|
Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou (født 17. januar 1944 i Södertälje i Stockholms län) er en svensk journalist og forfatter.
Han er en av Sveriges mestselgende forfattere. Guillou regner seg selv som sosialist.
|
Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou (født 17. januar 1944 i Södertälje i Stockholms län) er en svensk journalist og forfatter.
Han er en av Sveriges mestselgende forfattere. Guillou regner seg selv som sosialist.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jan Guillou har fransk far (Charles Guillou) og norsk mor (Marianne, født Botolfsen). På grunn av farens franske opphav fikk Jan Guillou fransk statsborgerskap ved fødselen. Siden 1975 har han vært svensk statsborger.
Han studerte juss i to år før han ble journalist.
=== Forfatter ===
Utenfor hjemlandet er Guillou særlig kjent for bokserien om den svenske agenten Carl Hamilton, som er filmatisert og vist blant annet på norsk TV. I tillegg til den har den historiske romanserien om korsfararen Arn Magnusson og hans innvirkning på historien til det svenske kongeriket vært på bestselgerlistene i flere land.Guillou ble landskjent da han som journalist i 1973 sammen med kollegaen Peter Bratt i tidsskriftet Folket i Bild/Kulturfront avslørte at det Svenske Informationsbyrån (IB) eksisterte. De to offentliggjorde informasjon om IBs agent Gunnar Ekberg og deres omfattende overvåking av venstreradikale svensker gjennom etterkrigstiden, kjent som IB-affären. For sin rolle i avsløringen ble Guillou i 1974 dømt til fengsel i ti måneder for spionasje.Guillou har også vært programleder for Magazinet på Sveriges Television 1981–1984 samt Rekordmagazinet.
På slutten av 1990-tallet stiftet Guillou det frittstående bokforlaget Piratförlaget sammen med Sigge Sigfridsson, Liza Marklund og kona Ann-Marie Skarp. Forlaget har et norsk søsterforlag, som Guillou publiserer bøkene sine på; Piratforlaget.
Guillou skriver regelmessig for det svenske Aftonbladet, og regnes som en Sveriges viktigste offentlige debattanter. Han har opp gjennom årene stått fram med mye krass kritikk av samfunns- og medieutviklingen i Sverige, og på den måten, hele Vesten.
Avisen Expressen slo i 2009 stort opp at Guillou på slutten av 1960-tallet hadde vært betalt agent hos KGB: «När Expressen i går visade Jan Guillou dokumenten valde han att för första gången bekräfta att han verkligen utfört uppdrag åt KGB: - Jag fick också betalt och fick skriva på kvitton, säger Jan Guillou till Expressens Micke Ölander». Guillou har imøtegått Expressens framstilling, og forklart at KGB-kontakten var et journalistisk arbeid, et mislykket forsøk på å «avsløre» KGBs virksomhet i Sverige.
== Bibliografi ==
=== Bøker på norsk ===
Bøker om Arn Magnusson1998: Veien til Jerusalem
1999: Tempelridderen
2000: Riket ved veiens ende
2001: Arven etter Arn
2002: I Arns fotsporBøker om Carl Hamilton1986: Coq Rouge - Rød Hane
1987: Den demokratiske terroristen
1988: I nasjonens interesse
1990: Fiendens fiende
1991: Den aktverdige morderen
1992: Vendetta
1993: Ingenmannsland
1994: Siste seier
1995: I Hennes Majestets tjeneste
1996: Hevet over enhver mistanke
1997: Hamlon: En skisse til en mulig fortsettelse
2006: Madame Terror
2008: Men ikke hvis det gjelder din datter (Bindes sammen med bøker om politioverbetjent Eva Johnsén-Tanguy.)Bøker i serien Det store århundret:2011: Brobyggerne
2012: Dandy
2013: Mellom rødt og svart
2014: Ikke ville se
2015: Blå stjerne
2016: Ekte amerikanske jeans
2017: 1968
2018: De som dreper drømmer, sover aldri
2019: Den andre dødssynd
2020: Slutten på historienBøker om politioverbetjent Eva Johnsén-Tanguy
2004: Tyvenes marked
2007: Den indre fiende
2008: Men ikke hvis det gjelder din datter (Bindes sammen med bøker om Carl Hamilton.)Andre romaner1974: Den store avsløringen
1981: Ondskapen
1997: Om jakt og jegere (sammen med Leif G.W. Persson)
2002: Heksenes forsvarereAndre bøker2002: I Arns fotspor – foto- og faktabok om steder og historier knyttet til Arn Magnusson-bøkene.
2009: Ordets makt og avmakt (om livet som journalist og forfatter).
=== På svensk ===
1971 Om kriget kommer
1977 Irak – det nya Arabien (sammen med Marina Stagh)
1979 Reporter
1982 Berättelser från det nya riket (sammen med Göran Skytte)
1983 Justitiemord
1984 Nya berättelser (sammen med Göran Skytte)
1989 Reporter (revidert nyutgave)
1990 Åsikter
1990 Gudernas berg
2005 Kolumnisten
== Priser (utvalg) ==
2000 – Årets bok-Månadens boks litterära pris
1998 – SKTFs pris-årets forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Spalte i Aftonbladet
(sv) Expressens oppslag om Guillou som KGB-agent
(en) Jan Guillou på Internet Movie Database
(sv) Jan Guillou i Svensk Filmdatabas
(fr) Jan Guillou på Allociné
(en) Jan Guillou på AllMovie
(en) Jan Guillou hos The Movie Database
|
SKTFs pris-årets forfatter (svensk navn: SKTF:s pris-årets författare) er en svensk litteraturpris som deles ut årlig. Prisvinneren stemmes fram av SKTFs medlemmer
| 15,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colin_McDonald
|
2023-02-04
|
Colin McDonald
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Altrincham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Burnley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wycombe Wanderers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Wycombe Wanderers FC', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bury', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958']
|
Colin Agnew McDonald (født 15. oktober 1930 i Bury, Lancashire) er en tidlige engelsk fotballspiller. Han spilte keeper.
Fra 1953 til 1959 spilte han 201 kamper for Burnley. Han måtte dessverre legge opp i 1959 på grunn av en leggskade. Han spilte åtte landskamper for England. Alle landskampene kom i 1958 og han spilte alle fire kampene til England i fotball-VM det året.
|
Colin Agnew McDonald (født 15. oktober 1930 i Bury, Lancashire) er en tidlige engelsk fotballspiller. Han spilte keeper.
Fra 1953 til 1959 spilte han 201 kamper for Burnley. Han måtte dessverre legge opp i 1959 på grunn av en leggskade. Han spilte åtte landskamper for England. Alle landskampene kom i 1958 og han spilte alle fire kampene til England i fotball-VM det året.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Colin McDonald – Transfermarkt
(en) Colin McDonald – national-football-teams.com
(en) Colin McDonald – EU-Football.info
(en) Colin McDonald – FBref
|
Colin Agnew McDonald (født 15. oktober 1930 i Bury, Lancashire) er en tidlige engelsk fotballspiller.
| 15,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alperittet
|
2023-02-04
|
Alperittet
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Skirenn i Norge', 'Kategori:Sportsarrangementer i Møre og Romsdal', 'Kategori:Telemarkskjøring']
|
Alperittet er et årlig skirenn som går av stabelen på Strandafjellet i februar. Det startet i utgangspunktet som et renn hvor man bare kunne drive telemarkskjøring, men etterhvert ble det også åpnet opp for bruk av alpinski og snøbrett.
|
Alperittet er et årlig skirenn som går av stabelen på Strandafjellet i februar. Det startet i utgangspunktet som et renn hvor man bare kunne drive telemarkskjøring, men etterhvert ble det også åpnet opp for bruk av alpinski og snøbrett.
|
Alperittet er et årlig skirenn som går av stabelen på Strandafjellet i februar. Det startet i utgangspunktet som et renn hvor man bare kunne drive telemarkskjøring, men etterhvert ble det også åpnet opp for bruk av alpinski og snøbrett.
| 15,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Banks
|
2023-02-04
|
Tommy Banks
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Altrincham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bolton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958']
|
Thomas Banks (født 10. november 1929 i Farnworth, Lancashire) er en tidligere engelsk fotballspiller.
Han spilte på Bolton Wanderers fra 1947 til 1961. I 1958 spilte han på Bolton-laget som slo Manchester United 2–0 i FA-cupfinalen.
Han fikk seks landskamper for England, inkludert alle fire i fotball-VM 1958.
Han har også spilt for Altrincham FC i non-league.
|
Thomas Banks (født 10. november 1929 i Farnworth, Lancashire) er en tidligere engelsk fotballspiller.
Han spilte på Bolton Wanderers fra 1947 til 1961. I 1958 spilte han på Bolton-laget som slo Manchester United 2–0 i FA-cupfinalen.
Han fikk seks landskamper for England, inkludert alle fire i fotball-VM 1958.
Han har også spilt for Altrincham FC i non-league.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tommy Banks – Transfermarkt
(en) Tommy Banks – national-football-teams.com
(en) Tommy Banks – FootballDatabase.eu
(en) Tommy Banks – EU-Football.info
(en) Tommy Banks – FBref
|
Thomas Banks (født 10. november 1929 i Farnworth, Lancashire) er en tidligere engelsk fotballspiller.
| 15,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saska%C5%86as_Centrs
|
2023-02-04
|
Saskaņas Centrs
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Latvisk politikk']
|
Saskaņas Centrs («Harmonisk sentrum», SC) er en venstreorientert allianse av politiske partier i Latvia. Alliansen oppsto i 2005 med partiene Folkets harmoniparti (TSP), Latvias sosialistparti (LSP) og Nytt sentrum (JC) som medlemmer. De to førstnevnte hadde tidligere vært med i alliansen For menneskerettigheter i et forent Latvia. I januar 2009 fikk alliansen et nytt medlem, Den sosialdemokratiske union.
Tross at alliansen hevder at den er den eneste i Latvia der både russere og latviere deltar, består den først og fremst av parlamentarikere fra den russisktalende delen av befolkninga. Alliansen går inn for økt bruk av det russiske språket i utdanningssektoren og i offentlig administrasjon. Den går inn for en sterk liberalisering av statsborgerskapslovgivninga. Alliansen går dessuten inn for økt satsing på velferdssektoren, også dersom dette skulle føre til budsjettunderskudd
|
Saskaņas Centrs («Harmonisk sentrum», SC) er en venstreorientert allianse av politiske partier i Latvia. Alliansen oppsto i 2005 med partiene Folkets harmoniparti (TSP), Latvias sosialistparti (LSP) og Nytt sentrum (JC) som medlemmer. De to førstnevnte hadde tidligere vært med i alliansen For menneskerettigheter i et forent Latvia. I januar 2009 fikk alliansen et nytt medlem, Den sosialdemokratiske union.
Tross at alliansen hevder at den er den eneste i Latvia der både russere og latviere deltar, består den først og fremst av parlamentarikere fra den russisktalende delen av befolkninga. Alliansen går inn for økt bruk av det russiske språket i utdanningssektoren og i offentlig administrasjon. Den går inn for en sterk liberalisering av statsborgerskapslovgivninga. Alliansen går dessuten inn for økt satsing på velferdssektoren, også dersom dette skulle føre til budsjettunderskudd
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Saskaņas Centrs («Harmonisk sentrum», SC) er en venstreorientert allianse av politiske partier i Latvia. Alliansen oppsto i 2005 med partiene Folkets harmoniparti (TSP), Latvias sosialistparti (LSP) og Nytt sentrum (JC) som medlemmer.
| 15,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slangbellan
|
2023-02-04
|
Slangbellan
|
['Kategori:1998 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1998', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1998']
|
Slangbellan (svensk for «spretterten») er en svensk litterær debutantpris på 30 000 SEK innstiftet i 1998 og som deles ut til svenske barne- og ungdomsforfatter av Sveriges Författarförbunds seksjon for barne- og ungdomslitteratur. Foruten pengene får vinnerne en dreiet sprettert og et diplom.
|
Slangbellan (svensk for «spretterten») er en svensk litterær debutantpris på 30 000 SEK innstiftet i 1998 og som deles ut til svenske barne- og ungdomsforfatter av Sveriges Författarförbunds seksjon for barne- og ungdomslitteratur. Foruten pengene får vinnerne en dreiet sprettert og et diplom.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
|
Slangbellan (svensk for «spretterten») er en svensk litterær debutantpris på 30 000 SEK innstiftet i og som deles ut til svenske barne- og ungdomsforfatter av Sveriges Författarförbunds seksjon for barne- og ungdomslitteratur. Foruten pengene får vinnerne en dreiet sprettert og et diplom.
| 15,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Mocenigo
|
2023-02-04
|
Giovanni Mocenigo
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Doger fra Venezia', 'Kategori:Dødsfall 14. september', 'Kategori:Dødsfall i 1485', 'Kategori:Fødsler i 1409', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Venezia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Giovanni Mocenigo (født 1409, død 14. september 1485) var doge av Republikken Venezia i perioden 1476 til sin død i 1485. Han var broren dogen Pietro Mocenigo som var doge i perioden 1474 til 1476.
Han kriget mot Muhammad II og Ercole d'Este I, hertugen av Ferrara. Fra disse gjenerobret han Rovigo og Polesine i dagens italienske provins Provigo.
|
Giovanni Mocenigo (født 1409, død 14. september 1485) var doge av Republikken Venezia i perioden 1476 til sin død i 1485. Han var broren dogen Pietro Mocenigo som var doge i perioden 1474 til 1476.
Han kriget mot Muhammad II og Ercole d'Este I, hertugen av Ferrara. Fra disse gjenerobret han Rovigo og Polesine i dagens italienske provins Provigo.
== Referanser ==
|
Giovanni Mocenigo (født 1409, død 14. september 1485) var doge av Republikken Venezia i perioden 1476 til sin død i 1485.
| 15,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Nordby
|
2023-02-04
|
Sverre Nordby
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fotballspillere for Mjøndalen IF', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske bandyspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Stubber 2022-02']
|
Artikkelen omhandler fotballspilleren Sverre Nordby (1910–1978). Se annet sted for Sverre Nordby (6.4.1923-) som var fylkesordfører i Vestfold 1976-92.Sverre Nordby (1910–1978) var en norsk bandy- og fotballspiller, kjent fra landslaget. Han spilte for Mjøndalen IF frem til 1946 og vant blant annet norgesmesterskapet i fotball i 1933 og 1937. For Norges herrelandslag i fotball hadde han ti kamper, og han voktet buret blant annet da Norge slo Finland 9-0 i 1938. For Mjøndalens bandylag vant han NM i bandy 1940 og 1947. Nordby var selvskreven for Drammens-laget i kampene mot Oslo.
|
Artikkelen omhandler fotballspilleren Sverre Nordby (1910–1978). Se annet sted for Sverre Nordby (6.4.1923-) som var fylkesordfører i Vestfold 1976-92.Sverre Nordby (1910–1978) var en norsk bandy- og fotballspiller, kjent fra landslaget. Han spilte for Mjøndalen IF frem til 1946 og vant blant annet norgesmesterskapet i fotball i 1933 og 1937. For Norges herrelandslag i fotball hadde han ti kamper, og han voktet buret blant annet da Norge slo Finland 9-0 i 1938. For Mjøndalens bandylag vant han NM i bandy 1940 og 1947. Nordby var selvskreven for Drammens-laget i kampene mot Oslo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sverre Nordby – FIFA
(en) Sverre Nordby – Transfermarkt
(en) Sverre Nordby – national-football-teams.com
(en) Sverre Nordby – WorldFootball.net
(en) Sverre Nordby – Soccerway
(en) Sverre Nordby – EU-Football.info
(no) Sverre Nordby – Norges Fotballforbund
(en) Sverre Nordby – FBref
|
Sverre Nordby (1910–1978) var en norsk bandy- og fotballspiller, kjent fra landslaget. Han spilte for Mjøndalen IF frem til 1946 og vant blant annet norgesmesterskapet i fotball i 1933 og 1937.
| 15,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eddie_Clamp
|
2023-02-04
|
Eddie Clamp
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for Peterborough United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wolverhampton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Worcester City FC', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet North West Leicestershire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958']
|
Harold Edwin Clamp (født 14. september 1934, død 10. november 1995 I Wolverhampton) var en engelsk fotballspiller.
Clamp kom til Wolverhampton Wanderers i 1950 og ble profesjonell i 1952. Han debuterte 6. mars 1954 borte mot Manchester United. Han spilte to kamper den sesongen, og Wolverhampton vant sitt første seriemesterskap. Han var også en del av laget som vant ligaen i 1958 og 1959. Han vant også FA-cupen i 1960 med Wolverhampton.
Etter å ha spilt 214 kamper og scora 23 mål for «ulvene», ble han Arsenal-spiller i 1961. Arsenal betalte Wolverhampton £34 000 for ham. Han debuterte for Arsenal 18. november 1961 mot Nottingham Forest, men han var bare i klubben i 10 måneder. Hans tidligere lagkamerat i Wolverhampton, Billy Wright, var da manager i Arsenal likte ikke det tøffe spillet hans. Han ble solgt videre til Stoke City for £14 000 i september 1962 etter å ha spilt 22 kamper i Arsenal.
Stoke vant 2. divisjon i 1963. Her spilte han sammen med blant annet Stanley Matthews. Han spilte 50 kamper i Stoke før han gikk til Peterborough United i 1964. Her spilte han åtte kamper før turen gikk til Worcester City i non-league.
Eddie Clamp spilte fire landskamper for England, tre av dem var i fotball-VM 1958.
|
Harold Edwin Clamp (født 14. september 1934, død 10. november 1995 I Wolverhampton) var en engelsk fotballspiller.
Clamp kom til Wolverhampton Wanderers i 1950 og ble profesjonell i 1952. Han debuterte 6. mars 1954 borte mot Manchester United. Han spilte to kamper den sesongen, og Wolverhampton vant sitt første seriemesterskap. Han var også en del av laget som vant ligaen i 1958 og 1959. Han vant også FA-cupen i 1960 med Wolverhampton.
Etter å ha spilt 214 kamper og scora 23 mål for «ulvene», ble han Arsenal-spiller i 1961. Arsenal betalte Wolverhampton £34 000 for ham. Han debuterte for Arsenal 18. november 1961 mot Nottingham Forest, men han var bare i klubben i 10 måneder. Hans tidligere lagkamerat i Wolverhampton, Billy Wright, var da manager i Arsenal likte ikke det tøffe spillet hans. Han ble solgt videre til Stoke City for £14 000 i september 1962 etter å ha spilt 22 kamper i Arsenal.
Stoke vant 2. divisjon i 1963. Her spilte han sammen med blant annet Stanley Matthews. Han spilte 50 kamper i Stoke før han gikk til Peterborough United i 1964. Her spilte han åtte kamper før turen gikk til Worcester City i non-league.
Eddie Clamp spilte fire landskamper for England, tre av dem var i fotball-VM 1958.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eddie Clamp – Transfermarkt
(en) Eddie Clamp – national-football-teams.com
(en) Eddie Clamp – FootballDatabase.eu
(en) Eddie Clamp – EU-Football.info
(en) Eddie Clamp – FBref
|
Harold Edwin Clamp (født 14. september 1934, død 10.
| 15,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sp%C3%A5rhunden
|
2023-02-04
|
Spårhunden
|
['Kategori:2002 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2002', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2002']
|
Spårhunden er en svensk pris som tildeles årets beste barne- eller ungdomskriminalroman. Prisen ble innstiftet i 2002 av tidsskriftet Jury.
|
Spårhunden er en svensk pris som tildeles årets beste barne- eller ungdomskriminalroman. Prisen ble innstiftet i 2002 av tidsskriftet Jury.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Svenska Barnboks Institutet – Spårhunden Arkivert 12. januar 2016 hos Wayback Machine.
|
Spårhunden er en svensk pris som tildeles årets beste barne- eller ungdomskriminalroman. Prisen ble innstiftet i av tidsskriftet Jury.
| 15,499 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.