url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Drenica_(elv)
|
2023-02-04
|
Drenica (elv)
|
['Kategori:20°Ø', 'Kategori:21°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Kosovo', 'Kategori:Velika Moravas vassdragsområde']
|
Drenica (serbisk: Дреница, albansk: Drenica) er en elv i Kosovo med en lengde på 50 km. Den er en sideelv til Sitnica fra venstre. Hele elven renner gjennom Kosovo og har gitt navn til regionen med samme navn.
Drenica springer ut fra det sentrale området av fjellet Crnoljeva. Det ligger flere store landsbyer i dalen, samt den vesle byen Glogovac. Like før elven munner ut i Sitnica nær byen Kosovo Polje, deler den seg i to greiner. Elven hører til nedbørfeltet til Donau og har selv et nedbørfelt på 447 km².
|
Drenica (serbisk: Дреница, albansk: Drenica) er en elv i Kosovo med en lengde på 50 km. Den er en sideelv til Sitnica fra venstre. Hele elven renner gjennom Kosovo og har gitt navn til regionen med samme navn.
Drenica springer ut fra det sentrale området av fjellet Crnoljeva. Det ligger flere store landsbyer i dalen, samt den vesle byen Glogovac. Like før elven munner ut i Sitnica nær byen Kosovo Polje, deler den seg i to greiner. Elven hører til nedbørfeltet til Donau og har selv et nedbørfelt på 447 km².
|
| munning = Samløp med Sitnica, sørvest for byen Kosovo Polje
| 15,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthew_Breeze
|
2023-02-04
|
Matthew Breeze
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske fotballdommere', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Matthew Christopher Breeze (født 10. juni 1972) er en australsk fotballdommer. Han ble FIFA-dommer i 2001 og dømmer i A-League.
Han dømte blant annet bronsefinalen i U20-VM i 2003, bronsefinalen i Confederations Cup 2005 og en semifinale i Asiamesterskapet i fotball i 2007 da Australia ble en del av Det asiatiske fotballforbundet. Han har også dømt U17-VM og flere kamper i den øverste divisjonen i Qatar.
Han skal dømme kamper i Confederations Cup 2009.
Han snakker engelsk og er politimann til yrke.
|
Matthew Christopher Breeze (født 10. juni 1972) er en australsk fotballdommer. Han ble FIFA-dommer i 2001 og dømmer i A-League.
Han dømte blant annet bronsefinalen i U20-VM i 2003, bronsefinalen i Confederations Cup 2005 og en semifinale i Asiamesterskapet i fotball i 2007 da Australia ble en del av Det asiatiske fotballforbundet. Han har også dømt U17-VM og flere kamper i den øverste divisjonen i Qatar.
Han skal dømme kamper i Confederations Cup 2009.
Han snakker engelsk og er politimann til yrke.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Matthew Breeze – Transfermarkt (dommer)
(en) Matthew Breeze – WorldFootball.net (dommer)
(en) Matthew Breeze – Soccerway
(en) Matthew Breeze – PlaymakerStats.com (dommer)
|
Matthew Christopher Breeze (født 10. juni 1972) er en australsk fotballdommer.
| 15,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presteg%C3%A5rdsveien
|
2023-02-04
|
Prestegårdsveien
|
['Kategori:Pekere']
|
Prestegårdsveien kan blant annet vise til:
Prestegårdsveien (Alta)
Prestegårdsveien (Askim)
Prestegårdsveien (Bøstad)
Prestegårdsveien (Drangedal)
Prestegårdsveien (Egersund)
Prestegårdsveien (Enebakk)
Prestegårdsveien (Hole)
Prestegårdsveien (Kjøpsvik)
Prestegårdsveien (Kolbjørnsvik)
Prestegårdsveien (Kråkerøy)
Prestegårdsveien (Oslo)
Prestegårdsveien (Ramnes)
Prestegårdsveien (Rena)
Prestegårdsveien (Sandefjord)
Prestegårdsveien (Sandnes)
Prestegårdsveien (Sarpsborg)
Prestegårdsveien (Stabekk)
Prestegårdsveien (Stokke)
Prestegårdsveien (Tønsberg)
Prestegårdsveien (Tistedal)
Prestegårdsveien (Tjøtta)
Prestegårdsveien (Vestvågøy)
|
Prestegårdsveien kan blant annet vise til:
Prestegårdsveien (Alta)
Prestegårdsveien (Askim)
Prestegårdsveien (Bøstad)
Prestegårdsveien (Drangedal)
Prestegårdsveien (Egersund)
Prestegårdsveien (Enebakk)
Prestegårdsveien (Hole)
Prestegårdsveien (Kjøpsvik)
Prestegårdsveien (Kolbjørnsvik)
Prestegårdsveien (Kråkerøy)
Prestegårdsveien (Oslo)
Prestegårdsveien (Ramnes)
Prestegårdsveien (Rena)
Prestegårdsveien (Sandefjord)
Prestegårdsveien (Sandnes)
Prestegårdsveien (Sarpsborg)
Prestegårdsveien (Stabekk)
Prestegårdsveien (Stokke)
Prestegårdsveien (Tønsberg)
Prestegårdsveien (Tistedal)
Prestegårdsveien (Tjøtta)
Prestegårdsveien (Vestvågøy)
== Prestegårdsvegen ==
Prestegårdsvegen (Elverum)
Prestegårdsvegen (Kongsvinger)
Prestegårdsvegen (Lunde)
Prestegårdsvegen (Ridabu)
Prestegårdsvegen (Rognan)
Prestegårdsvegen (Trondheim)
|
Prestegårdsveien kan blant annet vise til:
| 15,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rajah_Balasingham
|
2023-02-04
|
Rajah Balasingham
|
['Kategori:Ap-politikere i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn']
|
Rajah Balasingham, eller Yogarajah Balasingham er en norsk-tamilsk politiker (Arbeiderpartiet, medlem i Oslo bystyre 2003–2007) og var 2009 leder for Norsk Tamilsk Forum. Balasingham har markert seg i media. Ifølge oppslag i NRKs nettsted sympatiserer Balasingham med Tamiltigrene.
|
Rajah Balasingham, eller Yogarajah Balasingham er en norsk-tamilsk politiker (Arbeiderpartiet, medlem i Oslo bystyre 2003–2007) og var 2009 leder for Norsk Tamilsk Forum. Balasingham har markert seg i media. Ifølge oppslag i NRKs nettsted sympatiserer Balasingham med Tamiltigrene.
== Eksterne lenker ==
Artikkel om Norges engasjement på nettstedet Utrop og kommentar av Balasingham
«Mange tamiler forteller om trusler», artikkel fra NRKs nettsider med kommentar av Balasingham
Norsk Tamilsk Forum:Et folkemord, Anders Fevik, Aftenposten, 25. januar 2009
|
Rajah Balasingham, eller Yogarajah Balasingham er en norsk-tamilsk politiker (Arbeiderpartiet, medlem i Oslo bystyre 2003–2007) og var 2009 leder for Norsk Tamilsk Forum. Balasingham har markert seg i media.
| 15,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bark%C3%A5kerveien
|
2023-02-04
|
Barkåkerveien
|
['Kategori:Pekere']
|
Barkåkerveien kan vise til:
Fylkesvei 540 (Vestfold)
Barkåkerveien (Tønsberg)
|
Barkåkerveien kan vise til:
Fylkesvei 540 (Vestfold)
Barkåkerveien (Tønsberg)
|
Barkåkerveien kan vise til:
| 15,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Hester
|
2023-02-04
|
Michael Hester
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Newzealandske fotballdommere', 'Kategori:Personer fra Sydney', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Michael Hester (født 2. mai 1972 i Sydney) er en fotballdommer fra New Zealand. Han ble FIFA-dommer i 2007. Han er født i Australia. Han dømmer kamper både i New Zealand og Australia.
I 2008 dømte han kamper i sommer-OL i Beijing.
Han er orlogskaptein i den Newzealandske marinen.
|
Michael Hester (født 2. mai 1972 i Sydney) er en fotballdommer fra New Zealand. Han ble FIFA-dommer i 2007. Han er født i Australia. Han dømmer kamper både i New Zealand og Australia.
I 2008 dømte han kamper i sommer-OL i Beijing.
Han er orlogskaptein i den Newzealandske marinen.
== Kamper i VM som hoveddommer ==
=== 2010 ===
Sør-Korea – Hellas (gruppespill)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michael Hester – Transfermarkt (dommer)
(en) Michael Hester – WorldFootball.net (dommer)
(en) Michael Hester – Soccerway
(en) Michael Hester – PlaymakerStats.com (dommer)
|
Michael Hester (født 2. mai 1972 i Sydney) er en fotballdommer fra New Zealand.
| 15,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pablo_Pozo
|
2023-02-04
|
Pablo Pozo
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chilenske fotballdommere', 'Kategori:Dommere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra regionen O'Higgins", 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Pablo Pozo (født 27. mars 1973 i San Vicente de Tagua Tagua) er en chilensk fotballdommer som ble FIFA-dommer i 1999.
I 2008 dømte han kamper i sommer-OL i Beijing og VM i fotball for klubblag. Han er revisor av yrke og snakker spansk og engelsk.
Han skal dømme kamper i Confederations Cup 2009.
|
Pablo Pozo (født 27. mars 1973 i San Vicente de Tagua Tagua) er en chilensk fotballdommer som ble FIFA-dommer i 1999.
I 2008 dømte han kamper i sommer-OL i Beijing og VM i fotball for klubblag. Han er revisor av yrke og snakker spansk og engelsk.
Han skal dømme kamper i Confederations Cup 2009.
== Kamper i VM som hoveddommer ==
=== 2010 ===
Portugal – Nord-Korea (gruppespill)
Kamerun – Nederland (gruppespill)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pablo Pozo – Olympedia
(en) Pablo Pozo – Transfermarkt (dommer)
(en) Pablo Pozo – WorldFootball.net (dommer)
(en) Pablo Pozo – Soccerway
(en) Pablo Pozo – PlaymakerStats.com (dommer)
|
Pablo Pozo (født 27. mars 1973 i San Vicente de Tagua Tagua) er en chilensk fotballdommer som ble FIFA-dommer i 1999.
| 15,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Germansk_nyhedenskap
|
2023-02-04
|
Germansk nyhedenskap
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalsosialisme', 'Kategori:Nasjonalsosialistisk kultur', 'Kategori:Nyhedendom', 'Kategori:Nyreligiøsitet']
|
Germansk nyhedenskap eller nyhedenskap, er en hedensk rasebiologisk trosretning, med filosofiske og religiøse elementer, som baserer seg til dels på norrøn mytologi og «Völkisch» tankesett.
Erling Winsnes, også kalt «høyreradikalismens "profet" på 1920-tallet», var en viktig tenker innen norsk nyhedenskap. Ifølge Tor Strand i en artikkel i tidsskriftet Ragnarok var livssynet til hagalsmennene, som tilhengerne gjerne ble kalt, et resultat av sammensmeltningen av to tankestrømninger, det rasjonalistisk-biologiske med det romantisk-religiøse.
Nyhedenskapen har opp gjennom historien hatt et begrenset antall aktivt troende og praktiserende utøvere. I moderne tid er den kanskje mest kjente norske nyhedenske institusjonen organisasjonen Vigrid.
|
Germansk nyhedenskap eller nyhedenskap, er en hedensk rasebiologisk trosretning, med filosofiske og religiøse elementer, som baserer seg til dels på norrøn mytologi og «Völkisch» tankesett.
Erling Winsnes, også kalt «høyreradikalismens "profet" på 1920-tallet», var en viktig tenker innen norsk nyhedenskap. Ifølge Tor Strand i en artikkel i tidsskriftet Ragnarok var livssynet til hagalsmennene, som tilhengerne gjerne ble kalt, et resultat av sammensmeltningen av to tankestrømninger, det rasjonalistisk-biologiske med det romantisk-religiøse.
Nyhedenskapen har opp gjennom historien hatt et begrenset antall aktivt troende og praktiserende utøvere. I moderne tid er den kanskje mest kjente norske nyhedenske institusjonen organisasjonen Vigrid.
== Rasetenkning ==
Med den nye fremveksten av raseretorikk som fulgte med gjenoppdagelsen av Gregor Mendels arvelover omring 1900, og den videre utvikling av denne gjennom applikasjon på mennesket, vokste rasehygienen eller eugenikken frem, en anvendt humanbiologi med klare advarsler mot en stadig degenerering av arveegenskaper. Slik degenerering var grunnet fremskritt som medførte bedre levekår (deriblant faktorer som levestandard og livskvalitet) og helsestell, som gjorde det mulig for genetiske minusvarianter å formere seg og dermed redusere kvaliteten på arvestoffet, samt raseblanding eller reproduksjon med utgangspunkt i to individer av forskjellig rase.
En av de fremste talsmenn for eugenikken i Norge var apotekeren Jon Alfred Mjøen, som etablerte et rasebiologisk institutt på Vinderen i Kristiania i 1906, og fra 1919 utga tidsskriftet «Den nordiske Race». De norske nyhedningenes rasetenkning var særlig inspirert av tyskeren Hans F. K. Günther.
== Gudetro og religiøsitet ==
Nyhedenskapens gudebegrep kan være abstrakt, der det guddommelige i høyden er et vagt og upersonlig «guddommelig prinsipp», mer som betegnelse på en uomgjengelig og altomfattende lovmessighet enn på en guddom i vanlig forstand. Nyhedenskapen kan dermed på et vis oppfattes som polyteistisk. Hos ledende tyske forskere som Andreas Heusler, Gustav Neckel og Berhard Kummer ble germanernes forhold til gudene fremstilt som nærmest kameratslig – en «Freundgottglaube» fri for de «orientalske religioners» servile underkastelse. Dermed er deres «gud» i dem selv, og mennesket – eller i hvert fall germaneren – kan derfor frelse seg selv, ved å leve i pakt med sitt innerste vesen.
Nyhedenskapen kan sies å oppfylle kravene til en funksjonell religionsdefinisjon, ved at det kan sies å forsyne mennesket med en «ytterste mening med livet», en form for moralkodeks – om enn begrenset til germanere, og at den åpenbart har evnen til å motivere til sosial handling. Med en substansiell religionsdefinisjon, som i større grad søker å skille religiøse fra ikke-religiøse foreteelser og ofte setter som betingelse at en religion må inneholde troen på gud eller noe transcendent, er det tvilsomt om nyhedenskapen, i hvert fall den winsneske variant, kan karakteriseres som en religion.
Andre nyhedninger har et mer konkret guddomsbilde, der man for eksempel likestiller den skapende guden med Odin, den mektigste og viseste guden i norrøn mytologi.
== Kjente norske nyhedninger ==
Erling Winsnes
Tor Strand
Stein Barth-Heyerdahl
Per Imerslund
Hans S. Jacobsen
Otto Sverdrup Engelschiøn
Albert Wiesener
Walter Fyrst
Tore W. Tvedt
== Litteratur ==
Emberland, Terje: Religion og rase: nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945. Humanist forlag. Oslo 2003
|
Germansk nyhedenskap eller nyhedenskap, er en hedensk rasebiologisk trosretning, med filosofiske og religiøse elementer, som baserer seg til dels på norrøn mytologi og «Völkisch» tankesett.
| 15,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brodie-hjelm
|
2023-02-04
|
Brodie-hjelm
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hjelmer', 'Kategori:Militærutstyr fra andre verdenskrig', 'Kategori:Militærutstyr fra første verdenskrig']
|
Brodie-hjelm, også kalt brodie helmet, shrapnel helmet, tommy helmet og Helmet, steel, Mark I i Storbritannia og M1917 Helmet og doughboy helmet i USA, er en militær kamphjelm av stål som den britiske hæren tok i bruk under første verdenskrig og beholdt til etter andre verdenskrig. Hjelmtypen er rund og flat og likner et opp-og-ned-vendt vaskevannsfat med hakereim. Brodie-hjelmer ble også brukt av andre hærer, blant annet av amerikanske soldater under første verdenskrig, og i Norge fram til 1950-tallet, samtidig med svenske og seinere tyske modeller.
|
Brodie-hjelm, også kalt brodie helmet, shrapnel helmet, tommy helmet og Helmet, steel, Mark I i Storbritannia og M1917 Helmet og doughboy helmet i USA, er en militær kamphjelm av stål som den britiske hæren tok i bruk under første verdenskrig og beholdt til etter andre verdenskrig. Hjelmtypen er rund og flat og likner et opp-og-ned-vendt vaskevannsfat med hakereim. Brodie-hjelmer ble også brukt av andre hærer, blant annet av amerikanske soldater under første verdenskrig, og i Norge fram til 1950-tallet, samtidig med svenske og seinere tyske modeller.
== Historie og utbredelse ==
Stålhjelmer, som var vanlige i middelalderen og eldre tid, ble gjeninnført under første verdenskrig. De skulle da beskytte soldatene i skyttergravskrigen der omfattende artilleriild medførte store tap. I løpet av 1915 fikk franske soldater metallinnlegg i kepiene, og fra 1916 ble Adrian-hjelmen utlevert. Den var vanskelig å produsere og beskyttet ikke nakken.
Også den britiske hæren ønsket vern mot granatsplinter, og i 1915 designet og patenterte briten John L. Brodie brodie-hjelmen. Det var en stålhjelm som beskyttet hodet, men som først og fremst var lett å masseprodusere da den kunne presses ut av en stålplate i én arbeidsprosess. Hjelmene var dessuten lette å stable og nyttige som vaskefat og kokekar. Under andre verdenskrig ble en dypere variant med kortere brem, som skulle beskytte hodet litt bedre, tatt i bruk.Den keiserlige tyske hær innførte i 1916 M16 Stahlhelm som var designet av ingeniør Frederich Schwerden og kirurgen Dr. August Bier ut fra de hodeskadene soldatene fikk. I 1935 ble den tyske stålhjelmen gjort mindre, men ytte fortsatt best beskyttelse.
Stålhjelmer beskytter utelukkende mot granatsplinter, mens geværskudd normalt vil gå rett gjennom dem. Stålhjelmer har vært standard i de fleste militære styrker siden første verdenskrig, og begynte først på 1980-tallet å bli avløst av hjelmer i andre materialer, deriblant kevlar.
Fordi brodie-, adrian- og tyskerhjelmene hadde ulik form, ble hjelmene et tydelig nasjonalt kjennetegn som gjorde det lettere å skille de uniformerte soldatene fra hverandre.
=== Mark I-hjelmen i Norge ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brodie helmets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Om brodiehhjelmen under første verdenskrig (på engelsk)
World-War-Helmets.com - Mark I (på fransk)
World-War-Helmets.com - Model 1917 (på fransk)
|
thumb|right|Brodie-hjelm fra 1917 av amerikansk type (US Marine Corps M1917 Brodie pattern helmet)
| 15,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valenselektron
|
2023-02-04
|
Valenselektron
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Periodesystemet']
|
I kjemi og fysikk er et valenselektron et elektron i det ytre skallet assosiert med et atom, og som kan delta i dannelsen av en kjemisk binding hvis det ytre skallet ikke er lukket. I en enkelt kovalent binding bidrar begge atomene i bindingen med ett valenselektron for å danne et delt par.
Tilstedeværelsen av valenselektroner kan bestemme grunnstoffets kjemiske egenskaper, for eksempel dets valens - om det kan binde seg til andre elementer og i så fall hvor lett og med hvor mange. På denne måten er et gitt elements reaktivitet svært avhengig av dets elektronkonfigurasjon. For et hovedgruppeelement kan et valenselektron bare eksistere i det ytterste elektronskallet; for et overgangsmetall kan et valenselektron også være i et indre skall.
Et atom med et lukket skall av valenselektroner (tilsvarer en edelgasskonfigurasjon) har en tendens til å være kjemisk inert. Atomer med ett eller to valenselektroner mer enn et lukket skall er svært reaktive på grunn av den relativt lave energien for å fjerne de ekstra valenselektronene for å danne et positivt ion. Et atom med ett eller to elektroner færre enn et lukket skall er reaktivt på grunn av dets tendens til enten å få de manglende valenselektronene og danne et negativt ion, eller til å dele valenselektroner og danne en kovalent binding.
I likhet med et kjerneelektron har et valenselektron evnen til å absorbere eller frigjøre energi i form av et foton. En energiøkning kan trigge elektronet til å bevege seg (hoppe) til et ytre skall; dette er kjent som atomeksitasjon. Eller elektronet kan til og med bryte seg løs fra det tilhørende atomets skall; dette er ionisering for å danne et positivt ion. Når et elektron mister energi (og dermed forårsaker at et foton sendes ut), kan det flytte til et indre skall som ikke er fullt okkupert.
|
I kjemi og fysikk er et valenselektron et elektron i det ytre skallet assosiert med et atom, og som kan delta i dannelsen av en kjemisk binding hvis det ytre skallet ikke er lukket. I en enkelt kovalent binding bidrar begge atomene i bindingen med ett valenselektron for å danne et delt par.
Tilstedeværelsen av valenselektroner kan bestemme grunnstoffets kjemiske egenskaper, for eksempel dets valens - om det kan binde seg til andre elementer og i så fall hvor lett og med hvor mange. På denne måten er et gitt elements reaktivitet svært avhengig av dets elektronkonfigurasjon. For et hovedgruppeelement kan et valenselektron bare eksistere i det ytterste elektronskallet; for et overgangsmetall kan et valenselektron også være i et indre skall.
Et atom med et lukket skall av valenselektroner (tilsvarer en edelgasskonfigurasjon) har en tendens til å være kjemisk inert. Atomer med ett eller to valenselektroner mer enn et lukket skall er svært reaktive på grunn av den relativt lave energien for å fjerne de ekstra valenselektronene for å danne et positivt ion. Et atom med ett eller to elektroner færre enn et lukket skall er reaktivt på grunn av dets tendens til enten å få de manglende valenselektronene og danne et negativt ion, eller til å dele valenselektroner og danne en kovalent binding.
I likhet med et kjerneelektron har et valenselektron evnen til å absorbere eller frigjøre energi i form av et foton. En energiøkning kan trigge elektronet til å bevege seg (hoppe) til et ytre skall; dette er kjent som atomeksitasjon. Eller elektronet kan til og med bryte seg løs fra det tilhørende atomets skall; dette er ionisering for å danne et positivt ion. Når et elektron mister energi (og dermed forårsaker at et foton sendes ut), kan det flytte til et indre skall som ikke er fullt okkupert.
|
I kjemi og fysikk er et valenselektron et elektron i det ytre skallet assosiert med et atom, og som kan delta i dannelsen av en kjemisk binding hvis det ytre skallet ikke er lukket. I en enkelt kovalent binding bidrar begge atomene i bindingen med ett valenselektron for å danne et delt par.
| 15,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Divjesj%C3%B8en
|
2023-02-04
|
Divjesjøen
|
['Kategori:14°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Slovenia', 'Kategori:Nedbørfelt til Adriaterhavet', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sloveniastubber', 'Kategori:Stubber 2022-08']
|
Divjesjøen (slovensk: Divje jezero, «Villsjø») er en liten innsjø nær Idrija i Slovenia. Innsjøen er òg en karstkilde, og vannet strømmer opp fra undergrunnen gjennom en bratt tunnel. Grotta er utforsket ned til 160 meters dybde. I perioder etter kraftig nedbør blir den ellers rolige innsjøen omrørt av store mengder vann som trenger opp gjennom tilstrømningskanalen og bobler opp på overflaten. Dette fenomenet har antagelig gitt innsjøen dens navn, «Villsjøen».Innsjøen er kilden til elven Jezernica, en sideelv til Idrijca, som med sine 55 meter er den korteste elven i Slovenia. I 1967 ble innsjøen erklært et vernet naturmonument, og i 1972 ble Divjesjøen det første slovenske naturmuseet.
|
Divjesjøen (slovensk: Divje jezero, «Villsjø») er en liten innsjø nær Idrija i Slovenia. Innsjøen er òg en karstkilde, og vannet strømmer opp fra undergrunnen gjennom en bratt tunnel. Grotta er utforsket ned til 160 meters dybde. I perioder etter kraftig nedbør blir den ellers rolige innsjøen omrørt av store mengder vann som trenger opp gjennom tilstrømningskanalen og bobler opp på overflaten. Dette fenomenet har antagelig gitt innsjøen dens navn, «Villsjøen».Innsjøen er kilden til elven Jezernica, en sideelv til Idrijca, som med sine 55 meter er den korteste elven i Slovenia. I 1967 ble innsjøen erklært et vernet naturmonument, og i 1972 ble Divjesjøen det første slovenske naturmuseet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Naturmusem
Divje jezero
|
| volum =
| 15,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivan_Urgant
|
2023-02-04
|
Ivan Urgant
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Sankt Petersburg', 'Kategori:Programledere for Eurovision Song Contest', 'Kategori:Russisk kultur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-03']
|
Ivan Andrejevitsj Urgant (russisk Ива́н Андре́евич У́ргант, født 16. april 1978) er en russisk tv-personlighet og skuespiller.
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina 2022 sa han nei til krig. Talkshowet hans på TV ble umiddelbart stanset.
|
Ivan Andrejevitsj Urgant (russisk Ива́н Андре́евич У́ргант, født 16. april 1978) er en russisk tv-personlighet og skuespiller.
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina 2022 sa han nei til krig. Talkshowet hans på TV ble umiddelbart stanset.
== Bakgrunn ==
Urgant ble født i Leningrad. Hans foreldre er skuespillerne Andrej Urgant, sønn av Nina Urgant og Lev Milinder, og Valerija Kiseljova. Han studerte ved Det statlige teaterakademiet i St. Petersburg, og i 1990-årene var han leder av Maksim Leonidovs prosjekt, kalt Vnuuk.
Urgant er mest kjent for å ha vært programleder for flere tv-show. Blant andre:
Petersburg Courier (Pjatyj kanal St. Petersburg, 1999)
Lystig morgen (MTV Russia, 2001–2002)
Folkets artist (Rossija 1, 2003–2005)
Pyramide (Rossija 1, 2004)
Den store premieren (2005)
Vår med Ivan Urgant (2006)
Relish (Pervyj kanal, siden 2006)
Sirkus med stjernene (2007)
Stenka na stenku (Showdown) (2007—2008)
En stor forskjell (siden 2008)
Sikrus (2008)
Prozjektorparishilton (Pervyj kanal, 2008—2012, 2017—)
Finalen av Eurovision Song Contest 2009 sammen med Alsou (16. mai 2009)
Vetsjernij Urgant (Pervyj kanal, siden 2012)
Podmoskovnyje vetsjera (Pervyj kanal, 2016—2017)Han har også vært dommer i gameshowet KVN, og han har vunnet TEFI-prisen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ivan Urgant – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ivan Urgant på Internet Movie Database
(fr) Ivan Urgant på Allociné
(en) Ivan Urgant på AllMovie
(en) Ivan Urgant hos The Movie Database
(en) Ivan Urgant på Discogs
(en) Ivan Urgant på MusicBrainz
(en) Ivan Urgant på SoundCloud
(en) Ivan Urgant på Last.fm
Ivan Urgant på Twitter
Ivan Urgant på Facebook
Ivan Urgant på Instagram
Ivan Urgant på YouTube
Ivan Urgant på Myspace
Ivan Urgant på TikTok
Ivan Urgant på Telegram
Ivan Urgant på Telegram
|
Ivan Andrejevitsj Urgant (russisk Ива́н Андре́евич У́ргант, født ) er en russisk tv-personlighet og skuespiller.
| 15,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Arsuf
|
2023-02-04
|
Slaget ved Arsuf
|
['Kategori:32°N', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1191', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag under korstogene']
|
Slaget ved Arsuf var et slag under det tredje korstoget hvor Rikard I av England beseiret muslimenes leder Saladin ved Arsuf.
Etter erobringen av Akko i 1191 utkjempet kong Rikard flere slag med Saladin hvis viktigste mål var å hindre gjeneronringen av Jerusalem. I vissheten om at han trengte å kontrollere havnen i Jaffa før han kunne forsøke å ta Jerusalem begynte Rikard og hans soldater å marsjere nedover kysten fra Akko i august 1191.
|
Slaget ved Arsuf var et slag under det tredje korstoget hvor Rikard I av England beseiret muslimenes leder Saladin ved Arsuf.
Etter erobringen av Akko i 1191 utkjempet kong Rikard flere slag med Saladin hvis viktigste mål var å hindre gjeneronringen av Jerusalem. I vissheten om at han trengte å kontrollere havnen i Jaffa før han kunne forsøke å ta Jerusalem begynte Rikard og hans soldater å marsjere nedover kysten fra Akko i august 1191.
== Sør for Akko ==
Rikard organiserte marsjen med oppmerksomhet på detaljene. Ved å ta lærdommene fra katastrofen ved Hattin viste han at hærens største behov var vann og overoppheting var den største faren. Selv han var presset på tiden marsjerte han kun om morgenen før heten om dagen slo ut for full styrke. Han ga ordre om hyppige hviler, alltid ved vannkilder. Flåten seilte nedover kysten i nær støtte som en kilde for forsyninger og som et sikkert sted for sårete. Oppmerksom på den pågående faren av fiendtlige angrep og muligheten av geriljaangrep holdt han kolonnen i en tett formasjon med en kjerne av tolv oppstilt regimenter, hver med hundre riddere. Infanteriet marsjerte på flanken mot land, dekket av ryttere. Plaget av Saladins bueskyttere sikret Rikards ledelse at orden og disiplin ble opprettholdt under selv de vanskeligste forhold. Baha ad-Din, en muslimsk kronikør, beskriv marsjen således:
«Muslimene skjøt piler mot deres flanker, forsøkte å opphisse dem til å bryte flankene, mens de kontrollerte seg selv strengt og dekket ruten på denne måten, reiste meget jevnt mens deres skip flyttet seg på sjøen på motsatt side av dem inntil de hadde fullført hver etappe og slått leir».
== Saladins svar ==
Da korsfarerhæren marsjerte på motsatt side av elven ved Cæsarea gjorde Saladin sine egne disposisjoner. Han hadde planlagt å plassere sin hær ved de gamle romerske vegene lengre inn i innlandet for å kunne angripe i hvilken som helst retning som passet ham. Men korsfarernes framgang langs kysten tvang ham til å følge en parallell kurs. Ved første lys og da geriljaangrepene feilet i å ha den ønskede effekt ble disse trappet opp til å bli intense småangrep. Da Rikards hær nådde Cæsarea den 20. august kom baktroppen, kommandert av Hugo III av Burgund under alvorlig angrep som fjernet dem fra resten av hæren for en tid. Rikard greide å sammenkalle troppene mens hele hæren ropte «Sanctum Sepulchrum adjuva» («Hjelp oss, Hellige Grav!»)
Saladin bedømte korsfarerhærens framgang og besluttet å gjøre motstand ved Arsuf i nærheten av Jaffa med hans hær vendt mot korsfarerne og sjøen. Hans nordlige side var beskyttet av skogen ved Arsuf med de myrlendte områdene ved elven Rochetaillée foran seg. I sør var hans venstre side beskyttet av rekke skogkledde bakker som gikk ned til ruinene av byen Arsuf. Planen var å trekke korsfarerne ut med serie angrep fulgt av fingerte tilbaketrekkinger og deretter knuse fienden med vedvarende angrep straks deres flanker ble brutt. Mellom bakkene ved Arsuf og sjøen var det kun 3 km med åpning, noe som ga den engelske kongen lite med rom til å manøvrere, og minsket muligheten for en konsentrert angrep av de pansrete ridderne. Saladin så dette som en perfekt felle, men Rikard var rask til å forvandle til en mulighet.
== Slaget ==
Ved soloppgang den 7. desember 1191 dro Rikards herolder gjennom leiren og forkynte at slaget ville skje denne dagen. Tempelridderne under Robert de Sablé ble beordret til å gå foran samme med angevinene og bretonerne, fulgt av Guy av Lusignan og poitevinerne. Deretter kom anglo-normannerne, og så de flamske under Jacques I av Avesnes før de øvrige franske stilte seg opp, og helt sist hospitallerordenen, ledet av Garnier de Naplouse. Under ledelse av Henrik II av Champagne ble en mindre troppeenhet sendt ut for rekognosere i bakkene, en skvadron av riddere under ledelse av Hugo av Burgund ble sendt for å ri opp og ned langs flankene for å sikre at de ble holdt i orden.
Det første muslimske angrepet kom klokken ni om morgenen. I et forsøk på å ødelegge korsfarernes bindekraft og skape frykt og uro hos dem, ble stormangrepet fulgt av smelling av cymbaler og gongonger, trompeter og menn som skrek ut. Manuskriptet Itinerarium Regis Ricardi har nedtegnet at «Så de ubeskrivelige tyrkerne overfalt vår hær fra mange kanter, fra sjøen og fra tørt land. Det var ikke et rom for 3 km rundt, selv ikke plass til en knyttet neve som ikke var dekket med den fiendtlige tyrkiske rase». Da dette feilet i å gi den ønskede effekt endret angrepet fra venstre side av korsfarerhæren til enden hvor hospitallerordenen kom under det hardeste presset. Bit for bit strakte angrepet seg langs resten av Rikards linje. Disse fiendtlige streifangrepene fulgte det samme mønsteret: beduinene og nubierne skjøt piler og kastespyd inn i korsfarernes rekker før de trakk seg til side for å la ridende bueskytere til å angripe og deretter trekke seg tilbake i en godt praktisert teknikk. Korsfarernes bueskyttere svarte når dette var mulig, skjønt den viktigste oppgaven til korsfarerne var ganske enkelt å opprettholde rekkene i møte med de pågående provokasjonene. Flere steder langs rekkene gikk de to hærene sammen i tett nærkamp.
== Hospitallerordenen bryter rekkene ==
Til tross for Saladins beste forsøk klarte han ikke å bringe korsfarernes rekker ut av fatning, eller forhindre at de rykket fram mot Arsuf. Rikard Løvehjerte var fast bestemt på å holde hæren sammen og tvinge fienden til å slite seg ut med gjentatte angrep. Hans hensikt var å holde sine riddere konsentrert på et motangrep i akkurat det rette øyeblikk. Det lå en risiko i dette ettersom hæren ikke bare marsjerte under vanskelige fiendtlige provokasjoner, men troppene led også under hete og tørste. Like alvorlig var det at muslimene fikk drept så mange av deres hester at en del av Rikards egne riddere begynte å frykte for at et motangrep knapt ville være mulig.
Akkurat da fortroppene nådde fram til Arsuf på midten av ettermiddagen begynte bueskytterne til hospitallerordenen i enden å ladde og skyte bakover. Uunngåelig begynte de å miste sin bindekraft, og fienden var snar til å dra fordel av denne muligheten og flyttet seg framfor for å fylle åpningen som dannet seg. For korsfarerne hadde slaget ved Arsuf nå kommet inn i en kritisk fase. Garnier de Naplouse bønnfalt Rikard for å få lov til å angripe, men Rikard nektet og beordret ham til å holde posisjonen. Dette var mer enn stormesteren kunne tåle. Han angrep muslimenes rekker med høye skrik for «Sankt Georg!», hurtig fulgt av hans øvrige riddere. Oppildnet av dette eksempelet fulgte franskmennene etter.
== Rikards motsvar ==
Den overilte handlingen til hospitallerordenen kunne ha fått hele strategien til Rikard til å falle sammen, men akkurat da Garnier de Naplouse begynte angrepet hadde Saladins ridende bueskyttere nettopp gått av hestene for å kunne skyte pilene sine mer nøyaktig, og de ble overrasket av det uventede angrepet fra hospitallerridderne.
Rikard visste at om ikke han støttet hospitallerordenen ville de snart ble hogd ned og drept, men om han besluttet å sende flere riddere etter dem kunne han kaste vekk hele styrken. Muzaffar al-Din Gökböri, en av Saladins kommandanter, greide å samle sine menn for å angripe korsfarernes bueskyttere. Før han kom i posisjon fikk Rikard regruppert sin hær og sendt et andre angrep av bretonske og angevinske riddere mot Saladins venstre ranke. Rikard red selv i et tredje og endelig angrep bestående av normanniske og engelske riddere.
Ved å gå foran var kongen selv i midten av kampene, slik Itinerarium overdrevet forklarer:
«Kong Rikard forfulgte tyrkerne med enestående villskap, kastet seg over dem og spredte dem langs marken. Ingen unnslapp da hans sverd fikk kontakt med dem; hvorhen han bevegede seg klarerte hans svingende sverd et bedt spor på begge sider. Fortsettende sin framgang med utrette sverdslag, slo han ned den unevnlige rase som om han gjorde innhøstingen med en sigd slik at likene til tyrkerne som han drept dekket bakken overalt for over en km».I et desperat forsøk på å gjenopprette situasjonen ledet Saladins nevø Taqi al-Din 700 av sultans egne livvakter mot Rikards venstre side. Alarmert om faren ved hans spredte styrkere fikk Rikard regruppert sine styrker til et tredje og endelig angrep. Det ble mer press enn fienden kunne stå imot. Saladins hær brøt sammen og ble tett forfulgt over bakkene av Arsuf av korsfarerridderne. Kongens banner ble hevet på Saladins høyde mens muslimenes leir ble plyndret. Da mørket satt inn tillot kongen ikke videre forfølgelser.
== Tap og konsekvenser ==
Som ved alle slag under middelalderen er det vanskelig å beregne tap med særlig presisjon. De kristne krøniker hevdet at muslimene tapte 32 emirer og 7000 menn, men det er sannsynlig at det virkelige antallet var betydelig mindre enn dette. Rikards egne døde skal etter sigende ha ikke overgått 700, blant annet Jacques I av Avesnes fra Flandern.
Arsuf var en viktig seier, men i motsetningen til Saladins tidlig triumf ved Hornene ved Hattin var den langt fra avgjørende. Fiendens hær ble ikke totalt ødelagt. Saladin bar i stand til regruppere og gjenoppta trettende småangrep. Mens muslimene fortsatt var intakt besluttet Rikard at den klokeste handlingen var å sikre sine flanker ved å ta og befeste Jaffa, således bryte av framgangen mot Jerusalem. Da vinteren var på gang betydde det at den ikke kunne bli igangsatt. Arsuf betydde også en skade på Saladins omdømme som uovervinnelig, og beviste på nytt Rikard Løvehjertes mot som soldat og hans dyktighet som militær kommandant, men i det lange løp hadde seieren ingen større betydning. Rikard var i stand til å ta, forsvare og holde på Jaffa, men han klarte aldri å nå Jerusalem.
I henhold til den innvirkning som Arsuf fikk for resten av konflikten var seiren i en forstand ikke til det beste for korsfarerne. Den mindre motiverte Saladin gjorde en viktig endring i strategien. Han innså at Rikard Løvehjerte var en meget dyktig kommandant og at det ville bli svært vanskelig å beseire ham i åpen kamp. Fra da av endret han taktikk til å unngå åpen kamp med Rikards styrker og isteden gikk over til utelukkende drive plagsomme geriljaangrep for å slite ned korsfarernes styrke, en strategi som til slutt ble avgjørende.
Det er beskrivelser av slaget i Itinerarium Regis Ricardi, Den gammelfranske fortsettelse av Vilhelm av Tyr (også kalt Estoire d'Eracles), og fra kurdisk og arabisk side i Baha ad-Dins fortelling (utgitt på engelsk som Rare and Excellent History of Saladin), Abu Shama og Ibn al-Athir.
== Referanser ==
== Litteratur ==
DeVries, Kelly: Battles of the Medieval World. New York: Barnes & Noble. ISBN 0-7607-7779-9.
Evans, Mark: «Battle of Arsuf: Climactic Clash of the Cross and Crescent», i Military History, August 2001.
Gillingham, John: Richard the Lionheart, 1. utg. 1978
Nicolle, David: The Third Crusade 1191 (Osprey Campaign 161) Osprey, 2005.
Nicolle, David: Saladin and the Saracens.
Smail, R.C.: Crusading Warfare, 1097-1193 (Cambridge University Press, 1956, 2. utg. red., 1995, ss. 162–165)
== Eksterne lenker ==
Slaget ved Arsuf, animert kampkar ved Jonathan Webb
|
Slaget ved Arsuf var et slag under det tredje korstoget hvor Rikard I av England beseiret muslimenes leder Saladin ved Arsuf.
| 15,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vorja_(Ugra)
|
2023-02-04
|
Vorja (Ugra)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Moskva oblast', 'Kategori:Elver i Smolensk oblast']
|
Vorja (russisk: Воря) er en elv i Smolensk og Moskva oblast i Russland og en av sideelvene til Ugra fra venstre. Elven er 167 km lang.
Elven har utspring i Moskva oblast, men renner raskt inn i Smolensk oblast og munner ut i Ugra nær grensen til Kaluga oblast. De største sideelvene til elven er Malaja Vorja og Dobreja.
Vorja får hovedsakelig vanntilførsel fra snøsmelting. Elven fryser til i november eller tidlig i desember og blir isfri først i mars eller april.
|
Vorja (russisk: Воря) er en elv i Smolensk og Moskva oblast i Russland og en av sideelvene til Ugra fra venstre. Elven er 167 km lang.
Elven har utspring i Moskva oblast, men renner raskt inn i Smolensk oblast og munner ut i Ugra nær grensen til Kaluga oblast. De største sideelvene til elven er Malaja Vorja og Dobreja.
Vorja får hovedsakelig vanntilførsel fra snøsmelting. Elven fryser til i november eller tidlig i desember og blir isfri først i mars eller april.
|
Vorja (russisk: Воря) er en elv i Smolensk og Moskva oblast i Russland og en av sideelvene til Ugra fra venstre. Elven er 167 km lang.
| 15,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Szinva
|
2023-02-04
|
Szinva
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Ungarn']
|
Szinva er en elv nord i Ungarn og en av sideelvene til Sajó. Den har sitt utspring i Bükkfjellene. Szinva er 30 km lang, og 20 km av elven renner gjennom byen Miskolc. Mer enn 70 broer er bygd over elven og i deler av byen renner den under bakken.
En demning er bygd på Szinva og elven Garadna og dette dannet Hámorisjøen i Miskolc-Lillafüred rundt 1770. Den høyeste fossen i landet (20 meter høy) hører til Szvina like i nærheten og er en stor turistattraksjon. Vannet er en viktig vannkilde til byen og om sommeren kan derfor den øvre delen av Szinva til tider være tørrlagt. Da blir det pumpet vann fra innsjøen for å få vann i fossefallet. Garadna renner ut i Szinva om lag 100 meter etter fossen.
Szinva førte til en stor flom i 1878, en av de største flommene på 1800-tallet. Flommen tok 400 liv og ødela nesten hele sentrum av Miskolc.
Før 1990, da Miskolc var et senter for tungindustri, var elven svært forurenset, hovedsakelig på grunn av papirfabrikken i Diósgyőr. I dag er den mye renere, noe som har ført til at det nå er noe fisk i elven.
|
Szinva er en elv nord i Ungarn og en av sideelvene til Sajó. Den har sitt utspring i Bükkfjellene. Szinva er 30 km lang, og 20 km av elven renner gjennom byen Miskolc. Mer enn 70 broer er bygd over elven og i deler av byen renner den under bakken.
En demning er bygd på Szinva og elven Garadna og dette dannet Hámorisjøen i Miskolc-Lillafüred rundt 1770. Den høyeste fossen i landet (20 meter høy) hører til Szvina like i nærheten og er en stor turistattraksjon. Vannet er en viktig vannkilde til byen og om sommeren kan derfor den øvre delen av Szinva til tider være tørrlagt. Da blir det pumpet vann fra innsjøen for å få vann i fossefallet. Garadna renner ut i Szinva om lag 100 meter etter fossen.
Szinva førte til en stor flom i 1878, en av de største flommene på 1800-tallet. Flommen tok 400 liv og ødela nesten hele sentrum av Miskolc.
Før 1990, da Miskolc var et senter for tungindustri, var elven svært forurenset, hovedsakelig på grunn av papirfabrikken i Diósgyőr. I dag er den mye renere, noe som har ført til at det nå er noe fisk i elven.
== Eksterne lenker ==
(en) Szinva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Szinva – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bilde av fossefall i elven
|
Szinva er en elv nord i Ungarn og en av sideelvene til Sajó. Den har sitt utspring i Bükkfjellene.
| 15,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fastings_Minde
|
2023-02-04
|
Fastings Minde
|
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Lyststeder i Bergen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universitetet i Bergen']
|
Fastings Minde er et tidligere lyststed på Haakon Sheteligs plass 11 på Sydneshaugen i Bergen. Bygningen er på en og en halv etasje og preget av en høy, avtrappet midtark. Fastings Minde hadde tidligere adresse Møhlenprisbakken 1.
|
Fastings Minde er et tidligere lyststed på Haakon Sheteligs plass 11 på Sydneshaugen i Bergen. Bygningen er på en og en halv etasje og preget av en høy, avtrappet midtark. Fastings Minde hadde tidligere adresse Møhlenprisbakken 1.
== «Øvre-Møhlenpriis» ==
Kjernen av huset ble oppført av Claus Fasting mot slutten av 1780-tallet. Det opprinnelige huset på to etasjer hadde et grunnriss på 8 X 7 meter. Bygningen hadde en slags toromsplan med en øst-vest-symmetriakse. I 1789 anla Fasting hagen på tomten som tidligere hadde vært en del av hans oldefar Jørgen Thormøhlens vidstrakte Møhlenpris. Fasting var en av de første i Norge som introduserte den nye «Haveteori», hager «anlagt efter Engellændernes, eller Naturens mønster». I norsk sammenheng skal Peder Ankers engelskinspirerte hage på Bogstad vært anlagt omtrent samtidig, omkring 1790. Hagen på Øvre Møhlenpris skal ha vært inspirert av Hyde Park i London, og den naturtilpassede landskapshagen passet den kuperte Nygårdshøyden perfekt. Lyder Sagen skrev i 1837 at Fasting: «forvandlede hiint øde og barske Sted, der hørte til Byens Tagemark og var Rettersted, til en vakker liten Gaard, hvor han skapte Ager og Eng, plantede Buske og Alleer. Gaarden kaldte han Øvre-Møhlenpriis, fordi den laae strax ovenfor den egentlige Møhlenpris.» Lindetrærne som står foran Universitetsbiblioteket, er rester av en av alléene Fasting plantet. De fire lindetrærne øst for Fastings Minde skal også være rest av Fastings alléer.
Betegnelsen «Fastings Minde» ble første gang brukt av kammerherre Fridrich von Hauch ved Fastings begravelse i 1791.
== Eierskifter og påbygninger ==
Etter Fastings død ble eiendommen solgt til kjøpmann Hansen, som «til Erindring om dens første Eiermand kaldte den Fastings Minde». Hansen bodde her med sin hustru, Magdalena Christine von der Lippe, frem til sin død i 1825. Svigerinnen, Wenche von der Lippe, overtok da eiendommen sammen med sin mann, Conrad Mowinckel. Huset hadde i Fastings tid ingen fløyer, og tar seg på ett av Dreiers prospekter ut som et lite tårn. Da huset i 1834 ble avbildet i et maleri av I. C. Dahl, hadde bygningen ennå ikke sidefløyer. Først på et kart fra 1848, samme året som Johan Ernst Mowinckel kjøpte eiendommen, er sidefløyene tegnet inn. Huset ble solgt videre til Hagmann og dr. Frants Theodor Rosenberg (1817-1878).
=== Rosenbergs Asyl ===
Mellom 1865 og 1959 ble bygningen brukt som sinnssykeasyl ledet av legen Frantz Th. Rosenberg. Det private asylet huset først 50 mannlige pasienter, men ble senere utvidet til 120 plasser. Sinnssykeasylet i Fastings Minde fikk etter hvert navnet Rosenbergs asyl, på folkemunne kalt «Tussaren», mens Bredalsmarken ned mot Dokken ble kalt «Tussemarken». I 1896 ble asylet solgt til overrettssakfører Kristian G.S. Jebsen. I 1914 kjøpte kommunen Rosenbergs asyl for kr 375 000, og institusjonen ble drevet kommunalt frem til nedleggelsen i 1959. Da hadde asylet rundt 140 pasienter.
I 1915 vann Egill Reimers arkitektkonkurransen om å utforme et fremtidig universitet i Bergen med Fastings Minde som utgangspunkt. Tegningene hans måtte endres da bybrannen i 1916 la Hambros skole i aske. Som erstatning stod Sydneshaugen skole ferdig i 1922, men med den klausul at bygget skulle overføres til universitetet når dette ble opprettet.
=== Universitetet i Bergen ===
I forbindelse med at Universitetet i Bergen overtok bygningen i 1968, ble lyststedet satt i stand av arkitektene Peter Helland-Hansen og Sverre Lied som reddet det fra rivning. De første som tok bygningen i bruk, var kunsthistorisk institutt med Robert Kloster som professor. Siden har både medisinsk og juridisk fakultet holdt til her. Sist i rekken er senter for kulturforskning med Centro culturale italiano som leietaker.
== Referanser ==
== Kilder ==
Moe, Dagfinn: Historiske hager, Bergen 2000, s. 46-51.
Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977, s. 30-32.
Gjesdal, Carl O. Gram: Flanerende ferd fra Florida til Dragefjellet, Bergen 1982, s. 138.
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Fastings Minde
Bergen byleksikon på nett, om Fastingske Bogsamling
Fastings Minde - oppslagsverket oVe, artikkel av Ragnhild Botheim, Bergen Byarkiv.
Rosenbergs asyl - oppslagsverket oVe, artikkel av Ragnhild Botheim, Bergen Byarkiv.
På Høyden – Ensom europeer på Høyden
Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Presentasjon på uib.no
«Fastings Minde». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
|
Fastings Minde er et tidligere lyststed på Haakon Sheteligs plass 11 på Sydneshaugen i Bergen. Bygningen er på en og en halv etasje og preget av en høy, avtrappet midtark.
| 15,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jevgenij_Ustjugov
|
2023-02-04
|
Jevgenij Ustjugov
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2012', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2013', 'Kategori:Dopingsaker i skiskyting', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Personer fra Krasnojarsk', 'Kategori:Russiske skiskyttere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014']
|
Jevgenij Romanovitsj Ustjugov (russisk: Евгений Романович Устюгов; født 4. juni 1985 i Krasnojarsk) er en russisk tidligere skiskytter. Ustjugov ble olympisk mester under Vinter-OL 2010 i Vancouver da han vant fellsstarten. Han var også med på Russlands lag som ble olympisk mester på stafett under Vinter-OL 2014 i Sotsji.
Ustjugov deltok under Junior-VM i Kontiolax 2005, og han hadde en 12.-plass på normaldistansen som beste resultat. Under Junior-VM året etter imponerte han ved å ta to individuelle gullmedaljer og en sølvmedalje i stafett. Under Europamesterskapet i Presque Isle samme år var han med på det russiske laget som tok gull på stafetten. Etter dette fikk han prøve seg i europacupen, og i sitt andre renn ble han nummer to. I tiden fremover oppnådde han ikke tilsvarende plasseringer så ofte, men på normaldistansen i Obertilliach tok han en andreplass igjen. Ustjugov tok sin første europacupseier på sprinten i Martell-Val Martello i sesongen 2008/09.
Senere samme sesong debuterte han i verdenscupen, og han ble nummer 28 i sitt første renn, sprinten i Ruhpolding. Ustjugov tok en åttendeplass på sprinten i den påfølgende verdenscuprunden i Antholz. Under VM i Pyeongchang var han med på det russiske laget som tok sjetteplass på stafetten, men hans beste individuelle resultat ble en 20.-plass på jaktstarten. Bedre gikk det i Europamesterskapet i Ufa, hvor tok han sølv på sprinten. På jaktstarten i Khanty-Mansijsk forbedret han sin personlige bestenotering i verdenscupen til en sjuendeplass, og han ble nummer 33 i verdenscupen sammenlagt.
Ustjugov avsluttet sin karriere som skiskytter etter 2013/14-sesongen.
I februar 2020 ble Ustjugov diskvalifisert av IBU fra alle resultater i 2013/2014-sesongen. Avdelingen for antidoping i den internasjonale voldgiftsretten for sport kunngjorde i oktober 2020 at den diskvalifiserte Ustjugov fra alle konkurranser fra januar 2010 til ut sesongen 2013/14, inkludert OL i Vancouver i 2010 og Sotsji i 2014. Saken ble anket, og CAS varslet at ankebehandlingen vil finne sted i 2022.
|
Jevgenij Romanovitsj Ustjugov (russisk: Евгений Романович Устюгов; født 4. juni 1985 i Krasnojarsk) er en russisk tidligere skiskytter. Ustjugov ble olympisk mester under Vinter-OL 2010 i Vancouver da han vant fellsstarten. Han var også med på Russlands lag som ble olympisk mester på stafett under Vinter-OL 2014 i Sotsji.
Ustjugov deltok under Junior-VM i Kontiolax 2005, og han hadde en 12.-plass på normaldistansen som beste resultat. Under Junior-VM året etter imponerte han ved å ta to individuelle gullmedaljer og en sølvmedalje i stafett. Under Europamesterskapet i Presque Isle samme år var han med på det russiske laget som tok gull på stafetten. Etter dette fikk han prøve seg i europacupen, og i sitt andre renn ble han nummer to. I tiden fremover oppnådde han ikke tilsvarende plasseringer så ofte, men på normaldistansen i Obertilliach tok han en andreplass igjen. Ustjugov tok sin første europacupseier på sprinten i Martell-Val Martello i sesongen 2008/09.
Senere samme sesong debuterte han i verdenscupen, og han ble nummer 28 i sitt første renn, sprinten i Ruhpolding. Ustjugov tok en åttendeplass på sprinten i den påfølgende verdenscuprunden i Antholz. Under VM i Pyeongchang var han med på det russiske laget som tok sjetteplass på stafetten, men hans beste individuelle resultat ble en 20.-plass på jaktstarten. Bedre gikk det i Europamesterskapet i Ufa, hvor tok han sølv på sprinten. På jaktstarten i Khanty-Mansijsk forbedret han sin personlige bestenotering i verdenscupen til en sjuendeplass, og han ble nummer 33 i verdenscupen sammenlagt.
Ustjugov avsluttet sin karriere som skiskytter etter 2013/14-sesongen.
I februar 2020 ble Ustjugov diskvalifisert av IBU fra alle resultater i 2013/2014-sesongen. Avdelingen for antidoping i den internasjonale voldgiftsretten for sport kunngjorde i oktober 2020 at den diskvalifiserte Ustjugov fra alle konkurranser fra januar 2010 til ut sesongen 2013/14, inkludert OL i Vancouver i 2010 og Sotsji i 2014. Saken ble anket, og CAS varslet at ankebehandlingen vil finne sted i 2022.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Jevgenij Ustjugov – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jevgenij Ustjugov – Olympics.com
(en) Jevgenij Ustjugov – Olympic.org
(en) Jevgenij Ustjugov – Olympedia
(en) Jevgenij Ustjugov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jevgenij Ustjugov – IBU
(en) Jevgenij Ustjugov – biathlon.com.ua
|
Jevgenij Romanovitsj Ustjugov (russisk: Евгений Романович Устюгов; født 4. juni 1985 i Krasnojarsk) er en russisk tidligere skiskytter.
| 15,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rnesregionen
|
2023-02-04
|
Værnesregionen
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2003', 'Kategori:Frosta', 'Kategori:Interkommunale regionråd', 'Kategori:Malvik', 'Kategori:Meråker', 'Kategori:Politikk i Trøndelag', 'Kategori:Selbu', 'Kategori:Stjørdal', 'Kategori:Tydal']
|
Værnesregionen er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Stjørdal, Frosta, Meråker, Malvik, Selbu og Tydal i Trøndelag. Kommunene i Værnesregionen har nærmere 50 000 innbyggere. Værnes var sete for det historiske Stjordølafylke, som likeledes omfattet dalførene Stjørdalen og Neadalen. Administrasjonen for Værnesregionen ligger i Stjørdal.
Kommunene i Værnesregionen samarbeider om blant annet barnevernstjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), NAV, distriktsmedisinsk senter (DMS), folkehelsearbeid, legevakt, håndtering av varsler fra trygghetsalarmer og annen helseteknologi (Værnes Respons), brann- og redningstjeneste, offentlige anskaffelser, tjenestesenter for faktura, lønn og regnskap, samt IT-avdeling.
Værnesregionen ble opprettet i 2003 som et interkommunalt regionråd, der den politiske styringen ble utøvd av ordførerne og mindretallslederne i kommunestyrene.Kommunene i Værnesregionen førte samtaler om kommunesammenslåing under kommunereformen mellom 2014 og 2016, men kom ikke til enighet. En intensjonsavtale mellom Stjørdal og Frosta kommuner ble avvist av et knapt flertall i en folkeavstemning på Frosta.I 2016 ble regionrådssamarbeidet omdannet til en rent administrativt tjenestesamarbeid med Stjørdal som vertskommune. I 2018 inngikk kommunene en generell samarbeidsavtale. Det er også opprettet et interkommunalt politisk råd med alle ordførerne.
|
Værnesregionen er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Stjørdal, Frosta, Meråker, Malvik, Selbu og Tydal i Trøndelag. Kommunene i Værnesregionen har nærmere 50 000 innbyggere. Værnes var sete for det historiske Stjordølafylke, som likeledes omfattet dalførene Stjørdalen og Neadalen. Administrasjonen for Værnesregionen ligger i Stjørdal.
Kommunene i Værnesregionen samarbeider om blant annet barnevernstjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), NAV, distriktsmedisinsk senter (DMS), folkehelsearbeid, legevakt, håndtering av varsler fra trygghetsalarmer og annen helseteknologi (Værnes Respons), brann- og redningstjeneste, offentlige anskaffelser, tjenestesenter for faktura, lønn og regnskap, samt IT-avdeling.
Værnesregionen ble opprettet i 2003 som et interkommunalt regionråd, der den politiske styringen ble utøvd av ordførerne og mindretallslederne i kommunestyrene.Kommunene i Værnesregionen førte samtaler om kommunesammenslåing under kommunereformen mellom 2014 og 2016, men kom ikke til enighet. En intensjonsavtale mellom Stjørdal og Frosta kommuner ble avvist av et knapt flertall i en folkeavstemning på Frosta.I 2016 ble regionrådssamarbeidet omdannet til en rent administrativt tjenestesamarbeid med Stjørdal som vertskommune. I 2018 inngikk kommunene en generell samarbeidsavtale. Det er også opprettet et interkommunalt politisk råd med alle ordførerne.
== Kommuner ==
== Ledere i regionrådet ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Værnesregionen er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Stjørdal, Frosta, Meråker, Malvik, Selbu og Tydal i Trøndelag. Kommunene i Værnesregionen har nærmere 50 000 innbyggere.
| 15,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clitunno
|
2023-02-04
|
Clitunno
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Italia', 'Kategori:Nedbørfelt til Middelhavet', 'Kategori:Umbria']
|
Clitunno, i antikken kalt Clitumnus, er en elv i Umbria i Italia. Navnet har ukjent opphav, men det ble òg brukt om en elvegud. Clitunno har sitt utspring fra en kilde like ved den gamle veien Via Flaminia nær byen Campello sul Clitunno mellom Spoleto og Trevi. Kilden ble regnet som et svært vakkert sted av romerne.
Clitunno renner 60 km over den østlige umbriske sletten, forbi Tempietto del Clitunno og byene Pissignano, Cannaiola, Trevi og Bevagna før den munner ut i Topino, en sideelv til Tiber, nær Cannara. Elven renner sakte, men av og til kan det oppstå brå flommer, som med mange av de andre elvene i Umbria. På 1800-tallet ble det bygd diker langs elven for å hindre flom.
|
Clitunno, i antikken kalt Clitumnus, er en elv i Umbria i Italia. Navnet har ukjent opphav, men det ble òg brukt om en elvegud. Clitunno har sitt utspring fra en kilde like ved den gamle veien Via Flaminia nær byen Campello sul Clitunno mellom Spoleto og Trevi. Kilden ble regnet som et svært vakkert sted av romerne.
Clitunno renner 60 km over den østlige umbriske sletten, forbi Tempietto del Clitunno og byene Pissignano, Cannaiola, Trevi og Bevagna før den munner ut i Topino, en sideelv til Tiber, nær Cannara. Elven renner sakte, men av og til kan det oppstå brå flommer, som med mange av de andre elvene i Umbria. På 1800-tallet ble det bygd diker langs elven for å hindre flom.
|
Clitunno, i antikken kalt Clitumnus, er en elv i Umbria i Italia. Navnet har ukjent opphav, men det ble òg brukt om en elvegud.
| 15,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Helene_H%C3%A5vik
|
2023-02-04
|
Ingrid Helene Håvik
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen']
|
Ingrid Helene Håvik (født 20. mai 1987) er en norsk låtskriver og vokalist fra Ålesund. Hun er kjent som frontfigur i Highasakite og har gitt ut et soloalbum under artistnavnet Ingrid.
Hun var tidligere medlem av bandet Your Headlights Are On som ga ut albumet Your Headlights Are On i 2011. Samme år ble Highasakite dannet og året etter ble debutalbumet All That Floats Will Rain gitt ut, med Håvik som en av hovedkomponistene. 2014 ble bandets andre album, Silent Treatment, gitt ut, med all musikk og tekst komponert av Håvik. For musikken til albumet vant hun klassen komponist under Spellemannprisen 2014. Hun var i tillegg nominert i klassen tekstforfatter mens bandet vant klassen popgruppe for albumet.
Hun ga ut soloalbumet Babylove under artistnavnet Ingrid i november 2013.Hun ble utnevnt som NTNU-jazzambassadør for 2017–2018, en tittel som årlig tildeles en jazzartist eller -gruppe som på en fremragende måte fungerer som ambassadør for NTNU og jazzmiljøet i Trondheim.
|
Ingrid Helene Håvik (født 20. mai 1987) er en norsk låtskriver og vokalist fra Ålesund. Hun er kjent som frontfigur i Highasakite og har gitt ut et soloalbum under artistnavnet Ingrid.
Hun var tidligere medlem av bandet Your Headlights Are On som ga ut albumet Your Headlights Are On i 2011. Samme år ble Highasakite dannet og året etter ble debutalbumet All That Floats Will Rain gitt ut, med Håvik som en av hovedkomponistene. 2014 ble bandets andre album, Silent Treatment, gitt ut, med all musikk og tekst komponert av Håvik. For musikken til albumet vant hun klassen komponist under Spellemannprisen 2014. Hun var i tillegg nominert i klassen tekstforfatter mens bandet vant klassen popgruppe for albumet.
Hun ga ut soloalbumet Babylove under artistnavnet Ingrid i november 2013.Hun ble utnevnt som NTNU-jazzambassadør for 2017–2018, en tittel som årlig tildeles en jazzartist eller -gruppe som på en fremragende måte fungerer som ambassadør for NTNU og jazzmiljøet i Trondheim.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ingrid Helene Håvik på Internet Movie Database
(en) Ingrid Helene Håvik på Discogs
(en) Ingrid Helene Håvik på MusicBrainz
(en) Ingrid Helene Håvik på AllMusic
|
Håvik er en bygd i Karmøy kommune i Rogaland.
| 15,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denpasar_Moon_(album)
|
2023-02-04
|
Denpasar Moon (album)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske musikkalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1994', 'Kategori:Popmusikk-album']
|
Denpasar Moon er et musikkalbum av Sabah Habas Mustapha (alias Colin Bass). Albumet ble først utgitt i 1994, og utgitt på nytt med bonusspor i 2004.
Musikken på albumet er pop, nærmere bestemt dangdut, en sjanger innen indonesisk popmusikk. Tekstene, alle på engelsk, er i stil med degung, en musikkstil fra Vest-Java. Collin Bass hørte og ble interessert i disse musikkstilene da han besøkte Bali i 1987. Tre år senere traff han plateselskapseieren Astakona Hartono i Jakarta, og fikk mulighet til å gjøre innspillinger i hans platestudio. Dette resulterte i to sanger, Denpasar Moon og Bali Girl, som imidlertid ikke ble utgitt på det tidspunktet.
I 1992 kontaktet Colin Bass det japanske plateselskapet Wave Records, som blant annet hadde utgitt indonesisk musikk i Japan. Han fikk kontrakt med dem for å spille inn et album i Jakarta.
Omtrent samtidig som Colin Bass spilte inn albumet i Jakarta, gjorde Sony Records, som eide Wave Records, en innspilling av sangen Denpasar Moon med den unge filippinske sangeren Maribeth. Denne versjonen ble en kjempehit. Til sammen er sangen spilt inn i over 50 versjoner på flere språk og dialekter.
|
Denpasar Moon er et musikkalbum av Sabah Habas Mustapha (alias Colin Bass). Albumet ble først utgitt i 1994, og utgitt på nytt med bonusspor i 2004.
Musikken på albumet er pop, nærmere bestemt dangdut, en sjanger innen indonesisk popmusikk. Tekstene, alle på engelsk, er i stil med degung, en musikkstil fra Vest-Java. Collin Bass hørte og ble interessert i disse musikkstilene da han besøkte Bali i 1987. Tre år senere traff han plateselskapseieren Astakona Hartono i Jakarta, og fikk mulighet til å gjøre innspillinger i hans platestudio. Dette resulterte i to sanger, Denpasar Moon og Bali Girl, som imidlertid ikke ble utgitt på det tidspunktet.
I 1992 kontaktet Colin Bass det japanske plateselskapet Wave Records, som blant annet hadde utgitt indonesisk musikk i Japan. Han fikk kontrakt med dem for å spille inn et album i Jakarta.
Omtrent samtidig som Colin Bass spilte inn albumet i Jakarta, gjorde Sony Records, som eide Wave Records, en innspilling av sangen Denpasar Moon med den unge filippinske sangeren Maribeth. Denne versjonen ble en kjempehit. Til sammen er sangen spilt inn i over 50 versjoner på flere språk og dialekter.
== Sporliste ==
=== 2004-versjonen ===
«Denpasar Moon»
«(You) Take My Heart Away»
«Aduh! (I Love You)»
«I'm Losing You»
«Bali Girl»
«Warm Rain Falls»
«The River & the Sea (part 1)»
«The River & the Sea (part 2)»
«Singe Tema»
«International Dangdut»
«Rindu» (bonusspor)
«The Last Waltz» (bonusspor)
«Lost Highway» (bonusspor, fra 3 Mustaphas 3 Jakarta sessions)
«Denpasar Moon» (original demo version) (bonusspor)
«Denpasar Moon» (video) (bonusspor)
=== 1994-versjonen ===
«Denpasar Moon»
«(You) Take My Heart Away»
«Aduh! (I Love You)»
«I'm Losing You»
«Rindu»
«Bali Girl»
«Warm Rain Falls»
«The River & the Sea (part 1)»
«The River & the Sea (part 2)»
«The Last Waltz»
== Musikere ==
Sabah Habas Mustapha – sang, gitar, bass, keyboards, mandolin
Johnny Kaké – keyboards, bass, piano, trommeprogrammering
M. Suki – suling
Madi – gendang
S. Atan – piano (spor 1, 3 og 4), trekkspill (spor 12)
Fauzi Marzuki – gitar (spor 1)
Johnny Hermann og Hijaz Mustapha – fiolin (spor 9)
Buang – suling (spor 10)
Dada S. – gendang (spor 9 og 10)
Koko Wahyudin – gendang (spor 4 og 6)
Cindy Chan og Azlina Abu Hassan – bakgrunnsvokal
Rani Noor og Nana – bakgrunnsvokal (spor 12)(Spornummer gjelder for 2004-versjonen. Sjekk forskjellen i spor-rekkefølge mellom de to versjonene.)
== Kilder ==
Colin Bass: Denpasar Moon Story – interview
Colin Bass: Sabah Habas Mustapha – Discography
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Denpasar Moon på Discogs
(en) Denpasar Moon på MusicBrainz
|
lenke
| 15,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verran
|
2023-02-04
|
Verran
|
['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Indre Fosens historie', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2019', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1901', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steinkjers geografi', 'Kategori:Steinkjers historie', 'Kategori:Tidligere kommuner i Trøndelag', 'Kategori:Verran']
|
Verran var en kommune i Trøndelag langs fjordarmen Beitstadfjorden innerst i Trondheimsfjorden. Området ble 1. januar 2020 en del av Steinkjer kommune. Kommunen grenset i nord mot Steinkjer og Namdalseid, i sør mot Inderøy og Indre Fosen, og i vest mot Åfjord.
|
Verran var en kommune i Trøndelag langs fjordarmen Beitstadfjorden innerst i Trondheimsfjorden. Området ble 1. januar 2020 en del av Steinkjer kommune. Kommunen grenset i nord mot Steinkjer og Namdalseid, i sør mot Inderøy og Indre Fosen, og i vest mot Åfjord.
== Geografi ==
Området er langt og smal. Total strandlinje er omtrent 80 km. Verrans høyeste fjell er Sandvassheia 655 moh. Største tettsted er Malm, der ca. 1 600 av Verrans totalt ca. 2 600 innbyggere bor. Malm var tidligere administrasjonssenteret i Verran. Andre tettsteder er Follafoss, Verrastranda og Verrabotn (nå Indre Fosen).
== Samfunn ==
=== Politikk ===
==== Kommunevalget 2015 ====
==== Kommunevalget 2003 ====
=== Samferdsel ===
Fylkesvei 720 går gjennom Verran.
=== Småsamfunnsprosjektet ===
I 2006 bevilget regjeringen tre millioner kroner til småsamfunnsprosjektet i Verran. Det var et pilotprosjektet over fem år med en ramme på seks millioner kroner, finansiert i fellesskap av Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommunen og kommunen. Målet var å stabilisere folketallet, sette fokus på trivsel og øke antall robuste arbeidsplasser i kommunen.
== Næringsliv ==
Hovednæringen i Verran er industri, en sektor hvor rundt halvparten av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt. Andre store sektorer er handel- og servicenæringen, helse og omsorg, samt jordbruksnæringen. Jernmalmgruvene i Malm ble drevet fra 1906 til 1997. Tremassefabrikken FollaCell er største arbeidsplass i Follafoss.
== Historikk ==
Verran, som er den sørlige delen av den tidligere kommunen, inngikk fra 1837 i Ytterøy kommune. Ytterøy ble delt i to 1. januar 1867 da Mosvik og Verran ble skilt ut som egen kommune med 2 949 innbyggere. Verran ble så opprettet som egen, selvstendig kommune med 1 456 innbyggere da Mosvik og Verran ble delt 1. januar 1901.
Malm kommune i nord ble etablert i 1913 ved delingen av Beitstad kommune. 1. januar 1964 ble Malm kommune innlemmet i Verran kommune. Verran hadde 1 803 innbyggere ved sammenslåingen.
En del av Verran (Framverran) med 395 innbyggere ble 1. januar 1968 overført til Mosvik kommune ved en grenseregulering.
I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Verran kommune og Steinkjer kommune slås sammen senest fra 1. januar 2020. Dette var i tråd med lokale vedtak. Den 1. januar 2020 ble Verran kommune, med unntak av Verrabotn, slått sammen med Steinkjer kommune. Verrabotn ble ved valg, slått sammen med Indre Fosen kommune.
== Kommunevåpenet ==
Jekta i kommunevåpenet symboliserer kommunens nære tilknytning til fjorden, den tidligere jektefarten og byggingen av jekter.
== Kjente verrabygg ==
Jan Inge Hovig, arkitekt
Mikal Høyem, dikter, revyartist, skribent og musiker
Gudleiv Forr, journalist, sakprosaforfatter og historiker
Karin Gundersen, professor (fransk litteratur) ved UiO
Kolbjørn Almlid, politiker (Sp)
Bjørnar Skjevik, industrileder
André Nikolai Skjelstad, politiker (V)
Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO
Christian Stav, næringslivsleder
Evy Kasseth Røsten, skuespiller
== Se også ==
Malm IL
Pånnivågn
Verrandagan
Fosdalsgruvas Venner
Malm Trekkspillklubb
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokale historier/Lokalhistorie fra Verran
Verran kommune Arkivert 5. juni 2016 hos Wayback Machine.
Fosdalsgruvas venner
Kultur i Verran på kart fra Kulturnett.no
|
Liste over ordførere i Verran kommune i Trøndelag begynner da kommunen ble opprettet i 1901.«Ordførere i gamle Verran kommune» I: Odd H.
| 15,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2009_NBA-draftet
|
2023-02-04
|
2009 NBA-draftet
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketball i 2009', 'Kategori:National Basketball Association']
|
2009 NBA-draftet var NBAs årlige draftbegivenhet i 2009 som fant sted i Madison Square Garden i New York den 25. juni. Begivenheten ble mediadekt av ESPN. Det første draftet ble gjort av Los Angeles Clippers som vant trekningen den 19. mai 2009.
|
2009 NBA-draftet var NBAs årlige draftbegivenhet i 2009 som fant sted i Madison Square Garden i New York den 25. juni. Begivenheten ble mediadekt av ESPN. Det første draftet ble gjort av Los Angeles Clippers som vant trekningen den 19. mai 2009.
== Deltakere ==
=== Tidlige deltakere ===
En spiller som ikke har gjort seg klar for draftet automatisk, må sende en skriftlig søknad til NBA-kontorene minst 60 dager før draftet. For 2009-draftet falt denne datoen på 26. april. De grunnleggende kravene for automatisk valgbarhet er realiseringen av collegevalgbarhet for amerikanske spillere, og at utenlandske spillere blir 22 år senest i desember det året som draftet holdes.En spiller som har ansatt en sportsagent vil få forbudt tilgang til valgbarhet i college, uavhengig av om han blir draftet i NBA.
NBA ga ut den offisielle listen over tidlige deltakere den 30. april 2009; det inkluderte 74 collegespillere og 29 utenlandske. Denne listen inkluderte ikke Brandon Jennings, en amerikaner som dro rett fra videregående skole i USA til Italia, der han signerte med Lottomatica Roma, for å spille profesjonelt. Etter bestemmelse fra CBA blir en amerikansk spiller som signerer kontrakt og spiller for en profesjonell klubb utenfor USA automatisk deltaker i draftet i det året han fyller 19.Seneste datoen for å trekke seg fra draftet var den 15. juni 2009.Alle spillerne som er listet nedenfor er listet hos NBA. De spillerne som NBA ikke antyder at har signert med en agent har andre referanser.
==== Collegespillere ====
(Satt i alfabetisk rekkefølge)
Nesten alle spillerne er amerikanske, men det er tre spillere som har delt nasjonalitet med USA og et annet land, og en som har en blanding av to andre land.
===== Spillere som har signert med en agent =====
===== Spillere som ikke har signert med en agent =====
===== Utenlandske spillere =====
Disse spillerne har oppfylt CBAs regler for utenlandske spillere.
=== Automatisk valgbare deltakere ===
Disse spillerne har signert kontrakt og spilt for profesjonelle klubber utenfor NBA etter NBA-draftet i 2008. Disse spillerne vil også være valgbare i NBA-draftet i 2009:
== Valgene ==
Draftet ble delt opp i to runder der de 30 NBA-lagene i prinsippet skulle velge spiller etter tur, men noen av klubbene har byttet rettighetene til disse trekkene mot spillere eller penger tidligere i sesongen slik at andre klubber trekker deres trekk til sitt eget lag.
=== Første runde ===
=== Andre runde ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
2009 NBA-draftet hos NBA.com
|
2009 NBA-draftet var NBAs årlige draftbegivenhet i 2009 som fant sted i Madison Square Garden i New York den 25. juni.
| 15,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hall
|
2023-02-04
|
Hall
|
['Kategori:Pekere']
|
Hall kan sikte til:
Hall, nordnorsk uttrykk
Hall in Tirol, by i Østerrike
Hall County (peker), tre fylker i USA
Regjeringen Hall I, dansk regjering
Regjeringen Hall II, dansk regjering
Sal (rom), et stort rom¨
|
Hall kan sikte til:
Hall, nordnorsk uttrykk
Hall in Tirol, by i Østerrike
Hall County (peker), tre fylker i USA
Regjeringen Hall I, dansk regjering
Regjeringen Hall II, dansk regjering
Sal (rom), et stort rom¨
== Personer ==
Adelaide Hall, amerikansk-engelsk jazzvokalist
Asaph Hall, amerikansk astronom
Birger Anneus Hall, norsk prest og forfatter
Bruce Hall, amerikansk metal-vokalist
Conrad Hall, amerikansk filmfotograf
David Hall, amerikansk friidrettsutøver
Evelyne Hall, amerikansk friidrettsutøver
Fitz Hall, engelsk fotballspiller
Frank Hall, amerikansk skytter
Gary Hall jr., amerikansk svømmer
James Hall, skotsk geolog
James Hall (skuespiller), amerikansk
Jim Hall, amerikansk jazzgitarist
John L. Hall, amerikansk fysiker
Karl Viktor Hall, norsk lege
Kenneth O. Hall, generalguvernør av Jamaica
Lars Hall, svensk idrettsutøver
Michael C. Hall, amerikansk skuespiller
Pauline Hall, norsk musikkpersonlighet
Susanna Hall, datter av William Shakespeare
Tanner Hall, amerikansk jibber
Tom T. Hall, amerikansk countrymusiker
Vegard Hall, norsk skuespiller
|
| periode =
| 15,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_nasjonale_strateger
|
2023-02-04
|
De nasjonale strateger
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1998', 'Kategori:Norske sakprosabøker']
|
De nasjonale strateger er et historieverk skrevet av sosiolog Rune Slagstad og utgitt på Pax forlag i 1998, og kan regnes som forfatterens hovedverk. Boka gir en syntese over politisk og kulturell utvikling i Norge fra 1814 til 1990-tallet, og en analyse av fagkunnskap har formet statsutviklingen og hvordan utdanningseliten benyttet sin fagkunnskap til å styre utviklingen. Boka er omtalt som en nyfortolkning av det norske moderniseringsprosjekt siden 1800-tallet.
Slagstad var tilknyttet Institutt for samfunnsforskning fra 1989, og var forskningsleder innenfor Norges forskningsråds program "Ledelse, Organisasjon, Styring" (LOS). Ett resultat av LOS-arbeidet var verket De nasjonale strateger. I 2008, på dagen 10 år etter lanseringen av De nasjonale strateger, lanserte han boken han selv kaller en oppfølger; (Sporten): en idéhistorisk studie.
I 1999 utkom en debattbok redigert av Erik Rudeng, Kunnskapsregimer – debatten om De nasjonale strateger.
|
De nasjonale strateger er et historieverk skrevet av sosiolog Rune Slagstad og utgitt på Pax forlag i 1998, og kan regnes som forfatterens hovedverk. Boka gir en syntese over politisk og kulturell utvikling i Norge fra 1814 til 1990-tallet, og en analyse av fagkunnskap har formet statsutviklingen og hvordan utdanningseliten benyttet sin fagkunnskap til å styre utviklingen. Boka er omtalt som en nyfortolkning av det norske moderniseringsprosjekt siden 1800-tallet.
Slagstad var tilknyttet Institutt for samfunnsforskning fra 1989, og var forskningsleder innenfor Norges forskningsråds program "Ledelse, Organisasjon, Styring" (LOS). Ett resultat av LOS-arbeidet var verket De nasjonale strateger. I 2008, på dagen 10 år etter lanseringen av De nasjonale strateger, lanserte han boken han selv kaller en oppfølger; (Sporten): en idéhistorisk studie.
I 1999 utkom en debattbok redigert av Erik Rudeng, Kunnskapsregimer – debatten om De nasjonale strateger.
== Inndeling ==
Hovedinndelingen følger Jens Arup Seips typologi av de politiske regimene siste 200 år. «Embetsmannsstaten», «Venstrestaten», «Arbeiderpartistaten» og «Skiftende fronter»
== Eksterne lenker ==
Imponerende utsikt av Bodil Stenseth i Dagbladet 1998.
Historisk Tidsskrift: De nasjonale strateger, anmeldt av Narve Fulsås bd, 78 1999, s. 400
De nasjonale strateger, Pax, 1998. - tilgang for norske IP-adresser
|
De nasjonale strateger er et historieverk skrevet av sosiolog Rune Slagstad og utgitt på Pax forlag i 1998, og kan regnes som forfatterens hovedverk. Boka gir en syntese over politisk og kulturell utvikling i Norge fra 1814 til 1990-tallet, og en analyse av fagkunnskap har formet statsutviklingen og hvordan utdanningseliten benyttet sin fagkunnskap til å styre utviklingen.
| 15,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettslaget_Dyre_Vaa
|
2023-02-04
|
Idrettslaget Dyre Vaa
|
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballag etablert i 1924', 'Kategori:Fotballag i Telemark', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1924', 'Kategori:Idrettslag i Telemark', 'Kategori:Sport i Vinje', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Idrettslaget Dyre Vaa (stiftet 23. mars 1924) er et idrettslag ifra Rauland i Vinje. Idrettslaget er oppkalt etter skiløperen Dyre Vaa, ikke kunstneren.
|
Idrettslaget Dyre Vaa (stiftet 23. mars 1924) er et idrettslag ifra Rauland i Vinje. Idrettslaget er oppkalt etter skiløperen Dyre Vaa, ikke kunstneren.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Idrettslaget Dyre Vaa (stiftet 23. mars 1924) er et idrettslag ifra Rauland i Vinje.
| 15,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jimmy_DeGrasso
|
2023-02-04
|
Jimmy DeGrasso
|
['Kategori:Alice Cooper', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Heavy metal-trommeslagere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bethlehem i Pennsylvania', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trommeslagere fra USA']
|
Jimmy DeGrasso (født 16. mars 1963) er en amerikansk heavy metal-trommeslager.
Han spiller for tiden med Alice Cooper F5 og HAIL!.
|
Jimmy DeGrasso (født 16. mars 1963) er en amerikansk heavy metal-trommeslager.
Han spiller for tiden med Alice Cooper F5 og HAIL!.
== Bandliste ==
Y&T ~ 1987-1990, 1995
Fiona ~ 1992
Suicidal Tendencies ~ 1992-1995
Alice Cooper ~ 1994-2002 og 2008-idag
Megadeth ~ 1998-2002
David Lee Roth – 2006
F5 – 2007-idag
HAIL!
== Diskografi ==
1987 Y&T – Contagious
1990 Y&T – Yesterday & Today Live
1990 Y&T – Ten
1992 Fiona – Squeeze
1994 Suicidal Tendencies – Suicidal For Life
1995 Y&T – Musically Incorrect
1996 MD.45 – The Craving
1997 Alice Cooper – Fistful of Alice
1998 A.N.I.M.A.L. – Poder Latino
1998 Y&T – Endangered Species
1999 Megadeth – Risk
2000 Megadeth – Capitol Punishment
2001 Megadeth – The World Needs a Hero
2001 Megadeth – Behind the Music
2002 Megadeth – Rude Awakening
2002 Megadeth – Still Alive... and Well?
2005 Megadeth – Greatest Hits: Back to the Start
2006 Megadeth – Arsenal of Megadeth
2007 Megadeth – Warchest
2008 F5 – The Reckoning
2008 Megadeth – Anthology: Set the World Afire
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jimmy DeGrasso – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jimmy DeGrasso på Internet Movie Database
(en) Jimmy DeGrasso hos The Movie Database
(en) Jimmy DeGrasso på Discogs
(en) Jimmy DeGrasso på MusicBrainz
(en) Jimmy DeGrasso på Encyclopaedia Metallum
(en) Jimmy DeGrasso på AllMusic
|
Jimmy DeGrasso (født 16. mars 1963) er en amerikansk heavy metal-trommeslager.
| 15,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits_rundt_2009
|
2023-02-04
|
Sveits rundt 2009
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sport i Sveits i 2009', 'Kategori:Sveits rundt', 'Kategori:Sykkelritt i 2009']
|
Sveits rundt 2009, den 73. utgaven av sykkelrittet Sveits rundt ble arrangert fra 13. til 21. juni 2009. Rittet startet med en kort tempoetappe i Liechtenstein og ble avsluttet med en tempoetappe i Bern.
I tillegg til ProTour-lagene ble også Cervélo TestTeam og Vorarlberg-Corratec invitert.
Etappeseirene ble fordelt mellom Team Saxo Bank (3) og Columbia-Highroad (6). Sveitseren Fabian Cancellara tok sammenlagtseieren, etter å ha vunnet begge tempoetappene.
|
Sveits rundt 2009, den 73. utgaven av sykkelrittet Sveits rundt ble arrangert fra 13. til 21. juni 2009. Rittet startet med en kort tempoetappe i Liechtenstein og ble avsluttet med en tempoetappe i Bern.
I tillegg til ProTour-lagene ble også Cervélo TestTeam og Vorarlberg-Corratec invitert.
Etappeseirene ble fordelt mellom Team Saxo Bank (3) og Columbia-Highroad (6). Sveitseren Fabian Cancellara tok sammenlagtseieren, etter å ha vunnet begge tempoetappene.
== Etapper ==
=== Lørdag 13. juni - 1. etappe: Mauren - Ruggell, 7,8 km (tempo) ===
=== Søndag 14. juni - 2. etappe: Davos - Davos, 150 km ===
=== Mandag 15. juni - 3. etappe: Davos - Lumino, 195 km ===
=== Tirsdag 16. juni - 4. etappe: Biasca - Stäfa, 197 km ===
=== Onsdag 17. juni - 5. etappe: Stäfa - Serfaus, 202 km ===
=== Torsdag 18. juni - 6. etappe: Oberriet - Bad Zurzach, 178 km ===
=== Fredag 19. juni - 7. etappe: Bad Zurzach - Vallorbe Juraparc, 204 km ===
=== Lørdag 20. juni - 8. etappe: Le Sentier - Crans-Montana, 182 km ===
=== Søndag 21. juni - 9. etappe: Bern, 39 km (tempo) ===
== Resultater ==
=== Sammenlagt ===
=== Poengkonkurransen ===
=== Klatrekonkurransen ===
=== Sprintkonkurransen ===
=== Lagkonkurransen ===
|
Sveits rundt 2009, den 73. utgaven av sykkelrittet Sveits rundt ble arrangert fra 13.
| 15,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slavistikk
|
2023-02-04
|
Slavistikk
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filologi', 'Kategori:Litteratur', 'Kategori:Slaviske språk']
|
Slavistikk eller slavisk filologi er vitenskapen om slaviske språk og litteraturer. Innenfor slavistikken skjelner man mellom østslaviske, vestslaviske og sydslaviske språk og litteraturer.
Den internasjonale slavistkomité er en verdensomspennende forening av slavister. Hvert femte år avholdes det internasjonale slavistkongresser. Norske slavister er samlet i Norges Slavistforbund, som er medlem av Nordisk Slavistforbund. I Norden avholdes det nordiske slavistmøter hvert tredje år. Nordisk Slavistforbund utgir fagtidsskriftet Scando-Slavica.
|
Slavistikk eller slavisk filologi er vitenskapen om slaviske språk og litteraturer. Innenfor slavistikken skjelner man mellom østslaviske, vestslaviske og sydslaviske språk og litteraturer.
Den internasjonale slavistkomité er en verdensomspennende forening av slavister. Hvert femte år avholdes det internasjonale slavistkongresser. Norske slavister er samlet i Norges Slavistforbund, som er medlem av Nordisk Slavistforbund. I Norden avholdes det nordiske slavistmøter hvert tredje år. Nordisk Slavistforbund utgir fagtidsskriftet Scando-Slavica.
== Berømte slavister ==
Jan Baudouin de Courtenay
August Leskien
August Schleicher
== Norske slavister ==
Olaf Broch
Erik Egeberg
Arne Gallis
Geir Kjetsaa
Erik Krag
Christian Schweigaard Stang
== Eksterne lenker ==
Norsk slavistforbund
|
Slavistikk eller slavisk filologi er vitenskapen om slaviske språk og litteraturer. Innenfor slavistikken skjelner man mellom østslaviske, vestslaviske og sydslaviske språk og litteraturer.
| 15,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scando-Slavica
|
2023-02-04
|
Scando-Slavica
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordiske vitenskapelige tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1954', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Vitenskap i 1954']
|
Scando-Slavica er et tidsskrift for slavistikk og baltologi som utgis årlig av Nordisk Slavistforbund. Tidsskriftet utgis av forlaget Taylor & Francis. Innholdet er for det meste på engelsk og russisk.
|
Scando-Slavica er et tidsskrift for slavistikk og baltologi som utgis årlig av Nordisk Slavistforbund. Tidsskriftet utgis av forlaget Taylor & Francis. Innholdet er for det meste på engelsk og russisk.
== Eksterne lenker ==
Tidsskriftets nettside hos Taylor & Francis [1]
|
| link2-name = BIBSYS
| 15,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denpasar_Moon_(sang)
|
2023-02-04
|
Denpasar Moon (sang)
|
['Kategori:Sanger fra 1993', 'Kategori:Sanger fra 1994']
|
Denpasar Moon er en sang av Sabah Habas Mustapha, et pseudonym for den engelske musikeren, sangeren og låtskriveren Colin Bass. En versjon av sangen innspilt av den filippinske sangeren Maribeth ble en kjempehit i Sørøst-Asia i 1993, og sangen er til sammen blitt innspilt i over 50 versjoner på flere språk og dialekter.Sangen ble først skrevet og innspilt av Colin Bass i Jakarta, Indonesia i 1990, men den ble ikke utgitt på det tidspunktet. Den var tittelspor på albumet som ble utgitt i 1994. Albumet Denpasar Moon ble for øvrig utgitt på nytt med bonusspor i 2004.
Sangens musikkstil er pop, nærmere bestemt dangdut, en sjanger innen indonesisk popmusikk. Teksten, originalt på engelsk, er i stil med degung, en musikkstil fra Vest-Java.
|
Denpasar Moon er en sang av Sabah Habas Mustapha, et pseudonym for den engelske musikeren, sangeren og låtskriveren Colin Bass. En versjon av sangen innspilt av den filippinske sangeren Maribeth ble en kjempehit i Sørøst-Asia i 1993, og sangen er til sammen blitt innspilt i over 50 versjoner på flere språk og dialekter.Sangen ble først skrevet og innspilt av Colin Bass i Jakarta, Indonesia i 1990, men den ble ikke utgitt på det tidspunktet. Den var tittelspor på albumet som ble utgitt i 1994. Albumet Denpasar Moon ble for øvrig utgitt på nytt med bonusspor i 2004.
Sangens musikkstil er pop, nærmere bestemt dangdut, en sjanger innen indonesisk popmusikk. Teksten, originalt på engelsk, er i stil med degung, en musikkstil fra Vest-Java.
== Kilder ==
Colin Bass: Denpasar Moon Story – interview
|
Denpasar Moon er en sang av Sabah Habas Mustapha, et pseudonym for den engelske musikeren, sangeren og låtskriveren Colin Bass. En versjon av sangen innspilt av den filippinske sangeren Maribeth ble en kjempehit i Sørøst-Asia i 1993, og sangen er til sammen blitt innspilt i over 50 versjoner på flere språk og dialekter.
| 15,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denpasar_Moon
|
2023-02-04
|
Denpasar Moon
|
['Kategori:Pekere']
|
Denpasar Moon kan vise til:
Denpasar Moon, et musikkalbum av Sabah Habas Mustahpa (alias Colin Bass)
Denpasar Moon, tittellåten på albumet og dessuten hitsingle for den filippinske sangeren Maribeth
|
Denpasar Moon kan vise til:
Denpasar Moon, et musikkalbum av Sabah Habas Mustahpa (alias Colin Bass)
Denpasar Moon, tittellåten på albumet og dessuten hitsingle for den filippinske sangeren Maribeth
|
Denpasar Moon kan vise til:
| 15,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minsk_Arena
|
2023-02-04
|
Minsk Arena
|
['Kategori:2009 i Belarus', 'Kategori:27°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 2009', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Belarus', 'Kategori:Idrettsanlegg i Belarus', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skøytearenaer', 'Kategori:Sport i Minsk']
|
Minsk Arena er en sportskompleks i Minsk i Belarus. Anlegget ble åpnet i desember 2009.
Komplekset består av tre ulike haller:
Flerbrukshall med plass til inntil 15 000 tilskuere. Hallen vil bli mest brukt brukt til konserter og ishockey, og vil være hjemmebane til HK Dinamo Minsk.
Skøytehall med bane for hurtigløp og bandy. Tribuner med plass til 3 000 tilskuere.
Velodrom med tilskuerplass til 2 000. Banen er 250 meter lang med tredekke.Anlegget var finalearena for ishockey-VM 2014 og Junior Eurovision Song Contest i 2010 og 2018. Skøytehallen var vertsarena for EM på skøyter 2016.
|
Minsk Arena er en sportskompleks i Minsk i Belarus. Anlegget ble åpnet i desember 2009.
Komplekset består av tre ulike haller:
Flerbrukshall med plass til inntil 15 000 tilskuere. Hallen vil bli mest brukt brukt til konserter og ishockey, og vil være hjemmebane til HK Dinamo Minsk.
Skøytehall med bane for hurtigløp og bandy. Tribuner med plass til 3 000 tilskuere.
Velodrom med tilskuerplass til 2 000. Banen er 250 meter lang med tredekke.Anlegget var finalearena for ishockey-VM 2014 og Junior Eurovision Song Contest i 2010 og 2018. Skøytehallen var vertsarena for EM på skøyter 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmesiden til Minsk Arena
(en) Minsk Arena – Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl med banerekorder og internasjonale mesterskap.
(nl) Minsk Arena på effesport.nl (med noen resultater)
|
, velodromen og hurtigløpshallen i midten bak.
| 15,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elin_Hassel_Iversen
|
2023-02-04
|
Elin Hassel Iversen
|
['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dukketeater', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske teaterregissører', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune']
|
Elin Hassel Iversen (født 22. september 1956) er en norsk regissør og dramatiker, bosatt i Trondheim.
|
Elin Hassel Iversen (født 22. september 1956) er en norsk regissør og dramatiker, bosatt i Trondheim.
== Kunstnerisk virke ==
Elin Hassel Iversen er (per 2017) medlem av kunstnergruppen Andre Akt. Siden hun regisserte forestillingen Mannfolk for teaterlaget i BUL Nidaros i 1985 har hun (per 2017) hatt regiansvar for over 70 teateroppsetninger spilt av både profesjonelle grupper og amatørteaterlag. Hun har også skrevet manus for et titalls forestillinger, og underviser i teatersport, figurteater og skuespillerteknikker.
=== Tumaini group ===
Elin Hassel Iversen har blant annet hatt regi på Tumaini groups tre turneer rundt om i Norge.
=== Teater Fusentast ===
Hun har samarbeidet med Teater Fusentast om en rekke oppsetninger, fra hun skrev manus til gruppens figurteaterversjon av historien om Tornerose i 1994, til nypremieren på figurteaterforestillingen Den store finalen i 2013.
==== Panopticum-forestillinger ====
Elin Hassel Iversen har også skrevet manus til og regissert tre oppsetninger for Teater Fusentasts titteskapsteater, også kalt panopticum.
===== Panopticum for barn =====
Titranic, basert på den sanne historien om hvordan seksåringen Ole overlevde Titran-ulykken i 1899; manus og regi ved Elin Hassel Iversen
Koseputa i Paris (engelsk tittel: The Parisian Pillow Case), basert på en bildebok med tekst av Arne Norlin og Håkan Jaensson med illustrasjoner av Gunna Grähs; manus og regi ved Elin Hassel Iversen
===== Panopticum for voksne =====
Nora - The Moving Picture Show, en syv minutters versjon av Henrik Ibsens teaterstykke Et dukkehjem ; regi, manus og dramaturgi ved Elin Hassel Iversen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Elin Hassel Iversens nettside
Oversikt over kunstnerisk arbeid og kursvirksomhet
|
Elin Hassel Iversen (født 22. september 1956) er en norsk regissør og dramatiker, bosatt i Trondheim.
| 15,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Augusta_Stang
|
2023-02-04
|
Augusta Stang
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1869', 'Kategori:Høyre-politikere i Oslo', 'Kategori:Journalister i Aftenposten', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre']
|
Augusta Julie Georgine Stang (født 11. desember 1869 i Christiania, død 11. februar 1944 i Oslo) var en norsk journalist og politiker.
|
Augusta Julie Georgine Stang (født 11. desember 1869 i Christiania, død 11. februar 1944 i Oslo) var en norsk journalist og politiker.
== Liv og virke ==
Augusta Stang tok seminareksamen i 1896 og virket noen år som lærer i Christiania. Fra 1912 arbeidet hun i Aftenposten der hun skrev spesielt om sosiale spørsmål under merket «Argus». Hun ga støtet til Aftenpostens årlige «Argus»-innsamlinger og «Arguslotteriet» til inntekt fortrinnsvis for «pauvres honteux» (ubemidlede dannede). Dette sosialomsorgtiltaket spilte en betydelig rolle i hovedstaden i mer enn en mannsalder (1916–1986). Etter henne var avisens senere sjefredaktør Einar Diesen (1897–1994) drivkraft bak «Arguslotteriet». Han utga også Kabalboken med betydelig suksess i 1941, den som Augusta Stang hadde utgitt et kvart århundre før ham (2. forøkede utgave 1919) på Damms Forlag. Foruten Kabalboken utga hun også Norsk læsebok for barneskolen (Cappelen 1906) sammen med Yngvar Brun og sin søster Adelaide Stang. Hun var også aktiv som oversetter.
Augusta Stang representerte Høire i Oslo Bystyre i 12 år (1920–1932), og i 9 år var hun i Formannskapet. Hun var den første kvinne i veinavnkomiteen, og også med i Skolestyret og i Barneforsorgskomiteen. Hun var med i flere internasjonale kongresser for barneforsorg.
I 1928 ble hun medlem av Høires Centralstyre, og i perioden 1931-33 representerte hun Oslo på Stortinget som historiens Høire-kvinne nr. 2 på fast plass. Augusta Stang innehadde formannsvervet i Høyrekvinners Landsforbund i 10 år (1927–1937).
Hun tilhørte Stang-slekten fra Halden og var datter av Høires stifter, høyesterettsassessor og statsminister Emil Stang d.e. (1834–1912) og hustru Adelaide Pauline Berg (1840–1931), samt søster av professor og statsråd Fredrik Stang d.y. (1867–1941) og av høyesterettsjustitiarius Emil Stang d.y. (1882–1964).
== Bibliografi ==
Augusta Stang, Yngvar Brun og (sin søster) Adelaide Stang (1906). Norsk læsebok for barneskolen. Cappelen.
Augusta Stang (19??). Til arbeide og lek. Haandbok for gutter og piker. Steenske.
Augusta Stang (1914). Kabaler og kortkunster. Damms Forlag.
Augusta Stang (1922). Anvisning til at spille Whist, Boston, Polsk-Pas, Sprøite og Dundrebas samt Love for og Beregninger af Spillene efter nyeste Maade tilligemed en Boston-Tabel, hvorefter Spillet betales. Damms Forlag.
== Oversettelser ==
Albert Ludwig Grimm, Jason og det gyldne skind, Cammermeyer, 1910
Albert Ludwig Grimm, Toget mot Troja, Cammermeyer, 1911
Howard Pyle, Væbner og ridder, Kristiania, 1912
Kate Douglas Wiggin, To smaa hjemløse, Damm, 1918
Florence Montgomery, Misforstaat, Steenske, 1920
Joseph A. Altsheler, Vildmarkens søn, Aschehoug, 1921
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Augusta Stang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Augusta Stang hos Norsk senter for forskningsdata
|
Augusta Julie Georgine Stang (født 11. desember 1869 i Christiania, død 11.
| 15,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HTC_Touch_HD
|
2023-02-04
|
HTC Touch HD
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiltelefoner fra HTC', 'Kategori:Mobiltelefoner introdusert i 2008']
|
HTC Touch HD er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (Pocket PC) fra HTC. Den ble lansert høsten 2008.
Den har resistiv touchskjerm, men har ikke utskyvbart QWERTY-tastatur slik som bl.a. HTC Touch Pro har. Man har imidlertid qwerty-tastatur på skjermen når man skriver meldinger. Menysystemet er Touch Flo 3D, det samme som også bl.a. Touch Pro og Touch Diamond har. Kameraet er på 5 megapiksler.
|
HTC Touch HD er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (Pocket PC) fra HTC. Den ble lansert høsten 2008.
Den har resistiv touchskjerm, men har ikke utskyvbart QWERTY-tastatur slik som bl.a. HTC Touch Pro har. Man har imidlertid qwerty-tastatur på skjermen når man skriver meldinger. Menysystemet er Touch Flo 3D, det samme som også bl.a. Touch Pro og Touch Diamond har. Kameraet er på 5 megapiksler.
== Spesifikasjoner ==
Skjerm: 3,8 tommer
Skjermoppløsning: 800 x 480
Styring: resistiv touchskjerm (TouchFLO™ 3D interface)
Batteri: 1350 mAh
Taletid: 8 timer (GSM), 7 timer (3G)
Standbytid: 440 timer (GSM), 680 timer (3G)
Kamera: 5 megapiksler, autofokus (sekundærkamera: 640 x 480)
GPS
G-sensor
FM radio
528 MHz Qualcomm prosessor
RAM: 288 MB
ROM: 512 MB
Quadband
microSD minnekort
Operativsystem: Windows Mobile 6.1 Professional
Wi-Fi (IEEE 802.11 b/g)
Bluetooth 2.0
Mini USB (HTC ExtUSB)
Størrelse: 115 mm (h), 62,8 mm (b) 12 mm (d)
Vekt: 147 g med batteri
Videotelefoni
== Eksterne lenker ==
HTC produktside
|
HTC Touch HD er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (Pocket PC) fra HTC. Den ble lansert høsten 2008.
| 15,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_h%C3%B8ye_bygninger_i_Norge
|
2023-02-04
|
Liste over høye bygninger i Norge
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Norge', 'Kategori:Lister over byggverk i Norge', 'Kategori:Ufullstendige lister']
|
Liste over høye bygninger i Norge er en liste over bygninger i Norge med høyde på over 50 meter.
|
Liste over høye bygninger i Norge er en liste over bygninger i Norge med høyde på over 50 meter.
== Definisjoner ==
Lista inneholder bygninger, det vil si strukturer som er ment til å inneslutte noe, altså byggverk med vegger og tak. Slike bygninger kan likevel være av svært forskjellig art, som boligblokker, kontorbygninger, kirker, eller fabrikkbygninger.
De fleste bygninger listes etter takhøyde, altså uten påbyggede spir, maste og antenner. Det fører til at for eksempel Tyholttårnet og Tryvannstårnet listes med netto høyde, mens offisiell høyde er lagt til som kommentar. Kirker er likevel oppgitt med tårn og spir, og dette vil derfor favorisere disse.
Byggverk og strukturer som faller utenfor definisjonen bygninger, finnes på Liste over høye byggverk i Norge.
== Bygningene ==
== Se også ==
Liste over høye byggverk i Norge
== Referanser ==
Nasjonalt register over luftfartshindre
www.bygg.no
== Eksterne lenker ==
Emporis
Structurae
|
==Definisjoner==
| 15,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rania_av_Jordan
|
2023-02-04
|
Rania av Jordan
|
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Jordanere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Palestinere', 'Kategori:Personer fra Kuwait City', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Storkors av St. Olavs Orden']
|
Rania av Jordan (født Rania al Yassin 31. august 1970 i Kuwait by) er gift med kong Abdullah II og er dronning av Jordan.
|
Rania av Jordan (født Rania al Yassin 31. august 1970 i Kuwait by) er gift med kong Abdullah II og er dronning av Jordan.
== Bakgrunn ==
Rania kommer fra en palestinsk familie og vokste opp i Kuwait. Hun har utdannelse i bedriftsledelse fra American University in Cairo.
Etter fullført utdannelse arbeidet hun en tid for Citibank. Hun flyttet så til Amman i Jordan der hun begynte i dataselskapet Apple. Her traff hun sin framtidige ektemann. Ekteskapet ble inngått i juni 1993.
== Dronning ==
Rania ble dronning da hennes mann arvet tronen i 1999. Som dronning har hun fremmet kvinners og barns rettigheter og har tatt til motmæle mot æresdrap. I 1995 etablerte hun Jordan River Foundation til støtte for vanskeligstilte barn og fattige familier.Hun ble i 2011 regnet blant verdens 100 mest innflytelsesrike kvinner av tidsskriftet Forbes. Fra konservativt hold i Jordan er Rania kritisert for å ha for mye makt.I 2010 utga hun barneboken The Sandwich Swap.
== Barn ==
Kong Abdullah og dronning Rania har fire barn:
Prins Hussein, født 28. juni 1994
Prinsesse Iman, født 27. september 1996
Prinsesse Salma, født 26. september 2000
Prins Hashem, født 30. januar 2005
== Utmerkelser ==
Rania har mottatt en rekke ordener. Hun er ridder av den svenske Serafimerordenen og i 2000 ble hun utnevnt til storkors av St. Olavs Orden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Queen Rania of Jordan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
| fsted = Kuwait by
| 15,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_h%C3%B8yeste_bygninger_i_Bergen
|
2023-02-04
|
Liste over høyeste bygninger i Bergen
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:Lister over byggverk i Norge']
|
Dette er en liste over de høyeste bygningene i Bergen.
|
Dette er en liste over de høyeste bygningene i Bergen.
== De høyeste bygningene ==
Havnesiloen på Hegreneset er 50 meter høy.
== Kilder ==
Emporis
Structurae
Reguleringsplan for Fantoft studentby
|
Dette er en liste over de høyeste bygningene i Bergen.
| 15,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_J._C._MacKay
|
2023-02-04
|
David J. C. MacKay
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P1960 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fysikere', 'Kategori:Dødsfall 14. april', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Knights Bachelor', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Naturfilosofer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
David John Cameron MacKay (født 22. april 1967 i Stoke-on-Trent, død 14. april 2016 i Cambridge) var en britisk fysiker og professor ved University of Cambridge. Han er særlig kjent for sin bok om bærekraftig energi, Sustainable Energy – without the hot air.
MacKay ble i nyttårslisten for 2016 utnevnt til Knight Bachelor. Han ble dermed opphøyd i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
|
David John Cameron MacKay (født 22. april 1967 i Stoke-on-Trent, død 14. april 2016 i Cambridge) var en britisk fysiker og professor ved University of Cambridge. Han er særlig kjent for sin bok om bærekraftig energi, Sustainable Energy – without the hot air.
MacKay ble i nyttårslisten for 2016 utnevnt til Knight Bachelor. Han ble dermed opphøyd i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
== Bibliografi ==
Information Theory, Inference and Learning Algorithms UIT Cambridge. (2003) ISBN 0-521-64298-1. Boken i fulltekst på nett
Sustainable Energy – without the hot air UIT Cambridge. (2008) ISBN 978-0-9544529-3-3. Boken i fulltekst på nett
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Academisk biografi (engelsk)
Personlig biografi (engelsk)
Sustainable Energy — Without the Hot Air (2008)
|
David John Cameron MacKay (født 22. april 1967 i Stoke-on-Trent, død 14.
| 15,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akvedukten_i_Segovia
|
2023-02-04
|
Akvedukten i Segovia
|
['Kategori:40°N', 'Kategori:4°Ø', 'Kategori:Akvedukter', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Romersk arkitektur', 'Kategori:Segovia (provins)', 'Kategori:Spanias historie', 'Kategori:Transportbyggverk i Spania']
|
Akvedukten i Segovia er et av de viktigste og best bevarte monumentene etter romerne på Den iberiske halvøy. Akvedukten er også et av de viktigste symbolene for byen Segovia og er gjengitt i byens våpenskjold.
|
Akvedukten i Segovia er et av de viktigste og best bevarte monumentene etter romerne på Den iberiske halvøy. Akvedukten er også et av de viktigste symbolene for byen Segovia og er gjengitt i byens våpenskjold.
== Historie ==
Ettersom akvedukten mangler en leselig inskripsjon (en var så vidt man kunne se lokalisert i strukturens øvre del) har det vær vanskelig å datere byggverket helt nøyaktig. Forskere daterte den til mellom andre halvdel av 100-tallet og de første årene av 200-tallet, i løpet av regimet til keiser Vespasian eller Nerva. Denne oppfatningen ble utfordret av historikeren Géza Alföldy ved Universitetet i Heidelberg som daterte akvedukten til rundt år 98 i keiser Trajans regjeringstid. Nyere undersøkelser setter byggverket til mellom 112 og 116.Segovias opprinnelse er heller ikke fullstendig kjent. En folkegruppe som romerne kalte for vaccaei, antagelig keltiberere, er kjent for ha befolket området før romerne erobret byen. Romerske soldater ble sendt for ta kontroll over området som da falt innenfor jurisdiksjonen av den romerske provinsielle rett (latin conventus iuridici; spansk convento jurídico), lokalisert i Clunia, og de romerske troppene ble værende og bosatte seg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aqueduct of Segovia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Acueducto de Segovia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Akvedukten i Segovia på broer.no
Club de Amigos del Acueducto («Venner av akvadukt-klubben»). Omfattende samling av bilder av akvadukten, foto av modeller av akvadukten i settinger fra flere andre steder i verden, etc. (sp)
Akvadukten i Segovia - Informasjon og bilder. (en)
600 romerske akvadukter med 35 detaljerte beskrivelser, blant dem også akvadukten i Segovia. (en)
|
Akvedukten i Segovia er et av de viktigste og best bevarte monumentene etter romerne på Den iberiske halvøy. Akvedukten er også et av de viktigste symbolene for byen Segovia og er gjengitt i byens våpenskjold.
| 15,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Thorpe
|
2023-02-04
|
Richard Thorpe
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Reno County i Kansas', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Richard Thorpe (født 24. februar 1896, død 1. mai 1991) var en amerikansk filmregissør.
Hans ble født som Rollo Smolt Thorpe i Hutchinson i Kansas hvor han begynte sin karriere i underholdning ved å opptre i vaudeville og på teaterscenen. I 1921 begynte han i filmindustrien ved å spille og regissere sin første stumfilm i 1923. Han kom til å regissere mer enn 180 filmer. Den første helaftensfilm han regisserte for MGM var Last of the Pagans (1935) med Ray Mala i hovedrollen. Etter å regissert The Last Challenge i 1967 trakk han seg tilbake fra filmen. Han døde i Palm Springs i California i 1991.
Thorpe er kjent som den opprinnelige regissøren av Trollmannen fra Oz (The Wizard of Oz). Han ble sparket etter to uker av innspillingen ettersom det ble ment at hans scener ikke hadde den riktige stemningen av fantasi ved dem. Thorpe ga Judy Garland en blond parykk og søtladen babydukke-sminke som fikk henne til se ut som en pike i tenårene framfor en uskyldig bondepike fra Kansas på rundt 13 år. Både sminken og parykken ble fjernet av George Cukor, som var tatt inn midlertidig.
For sine bidrag til filmindustrien har Thorpe fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6101 Hollywood Boulevard.
|
Richard Thorpe (født 24. februar 1896, død 1. mai 1991) var en amerikansk filmregissør.
Hans ble født som Rollo Smolt Thorpe i Hutchinson i Kansas hvor han begynte sin karriere i underholdning ved å opptre i vaudeville og på teaterscenen. I 1921 begynte han i filmindustrien ved å spille og regissere sin første stumfilm i 1923. Han kom til å regissere mer enn 180 filmer. Den første helaftensfilm han regisserte for MGM var Last of the Pagans (1935) med Ray Mala i hovedrollen. Etter å regissert The Last Challenge i 1967 trakk han seg tilbake fra filmen. Han døde i Palm Springs i California i 1991.
Thorpe er kjent som den opprinnelige regissøren av Trollmannen fra Oz (The Wizard of Oz). Han ble sparket etter to uker av innspillingen ettersom det ble ment at hans scener ikke hadde den riktige stemningen av fantasi ved dem. Thorpe ga Judy Garland en blond parykk og søtladen babydukke-sminke som fikk henne til se ut som en pike i tenårene framfor en uskyldig bondepike fra Kansas på rundt 13 år. Både sminken og parykken ble fjernet av George Cukor, som var tatt inn midlertidig.
For sine bidrag til filmindustrien har Thorpe fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6101 Hollywood Boulevard.
== Filmografi (utvalg) ==
Gold and Grit (1925)
Deuce High (1926)
Ride 'em High (1927)
Desperate Courage (1928)
The Utah Kid (1930)
The Lady From Nowhere (1931)
Slightly Married (1932)
Tarzan Escapes (1936) med Johnny Weismuller og Maureen O'Sullivan
The Crowd Roars (1938) med Robert Taylor, Edward Arnold, Frank Morgan, og Maureen O'Sullivan
The Bad Man (1941) med Wallace Beery, Lionel Barrymore, Laraine Day, og Ronald Reagan
White Cargo (1942) med Hedy Lamarr som Tondelayo
This Time for Keeps (1947) med Esther Williams og Jimmy Durante
Black Hand (1950) med Gene Kelly
Three Little Words (1950) med Fred Astaire og Red Skelton
Carbine Williams (1952) med James Stewart
Ivanhoe (1952) med Robert Taylor, Elizabeth Taylor, og Joan Fontaine
The Prisoner of Zenda (1952) med Stewart Granger, Deborah Kerr, og James Mason
Jailhouse Rock (1957) med Elvis Presley
That Funny Feeling (1965) med Sandra Dee, Bobby Darin, og Donald O'Connor
The Last Challenge (1967)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Thorpe på Internet Movie Database
(sv) Richard Thorpe i Svensk Filmdatabas
(da) Richard Thorpe på Filmdatabasen
(da) Richard Thorpe på Scope
(fr) Richard Thorpe på Allociné
(en) Richard Thorpe på AllMovie
(en) Richard Thorpe hos Turner Classic Movies
(en) Richard Thorpe hos The Movie Database
(en) Richard Thorpe hos Internet Broadway Database
|
Richard Thorpe (født 24. februar 1896, død 1.
| 15,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Tong
|
2023-02-04
|
Simon Tong
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske gitarister', 'Kategori:Engelske pianister', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Bolton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09']
|
Simon Tong (født 9. juli 1972 i Lancashire i England) er en engelsk gitarist og keyboardist som var medlem av The Verve mellom 1996 og 1999. Han er nå medlem av Transmission. Han har også spilt i Blur, Gorillaz og den ikke navngitte supergruppen ansvarlig for The Good, the Bad & the Queen.
I 2002 forlot Graham Coxon bandet Blur og Tong overtok for han.
|
Simon Tong (født 9. juli 1972 i Lancashire i England) er en engelsk gitarist og keyboardist som var medlem av The Verve mellom 1996 og 1999. Han er nå medlem av Transmission. Han har også spilt i Blur, Gorillaz og den ikke navngitte supergruppen ansvarlig for The Good, the Bad & the Queen.
I 2002 forlot Graham Coxon bandet Blur og Tong overtok for han.
== Referanser ==
|
Simon Tong (født 9. juli 1972 i Lancashire i England) er en engelsk gitarist og keyboardist som var medlem av The Verve mellom 1996 og 1999.
| 15,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Johansen
|
2023-02-04
|
Hjalmar Johansen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1913', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1867', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Norske polfarere', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden']
|
Fredrik Hjalmar Johansen (født 15. mai 1867, død 3. januar 1913) var en norsk offiser og polarfarer som deltok blant annet i Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon 1893–1896 og Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910–1912. Johansen var også både norgesmester og verdensmester i turn.
|
Fredrik Hjalmar Johansen (født 15. mai 1867, død 3. januar 1913) var en norsk offiser og polarfarer som deltok blant annet i Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon 1893–1896 og Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910–1912. Johansen var også både norgesmester og verdensmester i turn.
== Biografi ==
=== 1867–1893: Søkende år ===
Hjalmar Johansen var sønn av bonden og justisvaktmesteren Jens Johansen (1838–1888) og Maren Pedersen (1838–1907) og var nest eldste barn i en søskenflokk på fem. Foreldrene kom opprinnelig fra Hedmark, faren var fra Løten og moren fra Stange, men de bosatte seg i Skien etter at de giftet seg i 1862. I 1885 var Hjalmar med å stifte Idrætsforeningen Odd, der han utmerket seg som en god skiløper og turner. Samme år var Hjalmar med i Norgesmesterskapet for turn som foregikk i byen Fredrikshald (Halden), der han ble norgesmester i turn. Tre år senere, i 1889, var han med det norske landslaget i turn til verdensutstillingen i Paris, der han ble verdensmester.
Jens Johansen var opptatt av at hans eldste sønn Hjalmar skulle få en god artium og avså mye av sine penger og krefter for å hjelpe sønnen så godt han kunne. Hjalmar oppnådde en middels god artium, i en tid da det var ca. 200 til 300 som tok den, og det var ikke mange bondesønner som hadde klart å oppnå en så bra artium på den tiden. Etter artium dro Hjalmar til hovedstaden Christiania, der han tok forberedende prøver (kalt Anden Examen) i gresk, latin, filosofi, historie, tysk og zoologi. På disse prøvene fikk han også middels gode karakter. Faren ville at sønnen skulle begynne på Krigsskolen i Oslo, som førte til en sikker karriere og godt lønnet arbeid. Hjalmar trosset farens ønske og valgte heller å studere jus.
Da Hjalmar Johansen var 21 år og hadde studert jus i ca. ett år, døde faren plutselig og Hjalmar måtte brått slutte med studiene og ta seg en jobb i Skien. Der fikk han en jobb som lignet på den justisvaktmesterstillingen faren hadde, og Hjalmar sto i den mellom 1889 og 1891. Deretter dro han tilbake til Christiania for å begynne på Krigsskolen. Etter ett år fikk han status som vernepliktig sekondløytnant i Forsvaret, som var en ulønnet stilling. Hjalmar var da 25 år gammel, forelsket i ungdomsvenninnen Hilda og hadde ingen særlig utdannelse som ga noen jobb. Han var derfor på leting etter en jobb.
=== 1893–1913: Polarreisene ===
I 1893 søkte Hjalmar seg til å bli en av dem som skulle være med i Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon. Han var da arbeidsledig og i en dyp livskrise. Han fikk ingen tilbakemelding på sin søknad og oppsøkte til slutt Fridtjof Nansen personlig. Etter mye om og men ble Hjalmar Johansen ansatt som fyrbøter på skipet, mye takket været sin god helse og fysikk. Underveis fikk han flere andre jobber: Han var fyrbøter på skipet helt til Fram frøs fast i isen i slutten av 1893, og deretter var han assistent for Sigurd Scott Hansen, som drev med meteorologiske studier under ekspedisjonen.
I november 1894 ble Hjalmar tilbudt jobb som medfølgeren til Nansen på en ekspedisjon til Nordpolen, og han takket ja. Nordpol-ekspedisjon varte fra mars 1895 til august 1896, samtidig som Fram-ekspedisjonen fortsatte på egen hånd. De nådde 86° 14' N 7. april, som på den tiden var lenger nord enn noe menneske hadde vært tidligere. Reisen hjemover fra 86° 14' N er kanskje mer berømt enn selve 86° 14'. Den varte nesten ett og et halvt år, der Nansen og Johansen måte overvintre på Frans Josef Land vinteren 1895–96. Ved nyttår foreslo Nansen at de skulle bli dus. Den danske Klaus Rifbjerg spekulerer i romanen Nansen og Johansen fra 2002 på om dette forholdet også var seksuelt. Denne boken fikk for øvrig dårlig mottagelse blant norske kritikere.Etter Framekspedisjon ble Johansen forfremmet til kaptein i Forsvaret i 1899. Som kaptein praktiserte han mellom 1899 og 1907 i Tromsø. Selv om Johansen hadde fast jobb og en god stilling, hadde han fremdeles noen problemer. De økonomiske problemene han fortsatt slet med, vokste hele tiden pga. hans trang til å være fin. Han var på dette tidspunktet gift med Hilda, og de hadde fire barn: Trygve, Hjalmar jr., Marit og Per, som var født mellom 1898 og 1902. Men etter 1904 flyttet de tilbake til Skien mens Hjalmar fortsatt var i Tromsø, og savnet av dem var stort. Han savnet også det polare miljøet. Senere skilte Hilda seg fra Hjalmar, under tvang fra blant andre hennes dypt religiøse far. Senere sa Johansen opp jobben som kaptein i Tromsø, siden han ikke fikk stilling lenger sør på grunn av misunnelse fra andre offiserer. Summen av alle disse omstendighetene drev ham til alkoholisme. Han skrev ofte til Nansen og ba om penger til å slette gjeld som han hadde pådratt seg, og senere om hjelp til å komme med på andre ekspedisjoner. Mye takket være Nansen fikk Johansen jobb under fire Svalbard-ekspedisjoner i perioden 1907–1909 under ledelse av William S. Bruce (1907), Theodor Lerner (1907–1908), Adolf Hoel (1908) og Gunnar Isachsen (1909).
I 1910 fikk Johansen være med i Roald Amundsens Sydpol-ekspedisjon. For dette kunne han igjen takke Nansen, som hadde stilt krav om at Johansen skulle være med hvis Amundsen skulle låne «Fram». Men til selve Sydpolen fikk Johansen ikke være med, på grunn av en uoverensstemmelse med Amundsen. Johansen reddet en av sine lagmenn, Kristian Prestrud, etter et mislykket første forsøk på å nå polpunktet. Da Amundsen spurte hvorfor de hadde brukt så lang tid på å komme tilbake til Framheim, kjeftet Johansen på Amundsen og kritiserte ham for at de hadde startet for tidlig på våren. Johansen ble da degradert og måtte ta til takke med en ekspedisjon til King Edward VII-land. Denne ekspedisjonen ble ledet av løytnant Prestrud, som Johansen tidligere hadde ledet og som var en militær grad under ham.
== Som nummer to bak Nansen og Amundsen ==
Hjalmar Johansens rolle i norsk polarhistorie er ofte kommet i skyggen av Fridtjof Nansen og Roald Amundsens bragder, som mye skyldes nettopp Hjalmar Johansen.
Under Nordpol-ekspedisjonen med Nansen var Johansen den som var optimistisk, den som unngikk konflikter og tok i et tak. Da Nansen var syk i flere uker på grunn av ryggproblemene han fikk underveis på turen, var det Johansen som tok Nansens utstyr på seg i tillegg til sitt eget, og han måtte av og til hjelpe Nansen, som hadde problemer med å gå, samtidig som han måtte være «sykepleier» for Nansen. Dermed reddet han både seg selv og Nansens liv, samtidig som han reddet Fram-ekspedisjonen og Nordpol-ekspedisjonen, som neppe ville ha fått den plassen de har i dag, hvis Nansen og Johansen hadde omkommet på Nordpolen. Belønningen for dette var at han fikk en kapteinstilling i Forsvaret, mens Nansen ble den store nasjonalhelten og vikingen, verdenskjent og rik. Det er lite trolig at Nansen ville ha oppnådd en slik posisjon hvis det ikke var for at hans reisevenn var nettopp Johansen.
Under Sydpol-ekspedisjonen med Amundsen var Johansen den som reddet Amundsen fra den store skandalen, ved å gi ham muligheten til å utføre sin bragd. Roald Amundsen etterlot flere av sine menn da de måtte vende tilbake til «Framheim» under første forsøk mot Sydpolen. Grunnen til retretten var at det viste seg at de dro ut for tidlig, og dette hadde Johansen advart mot, men Amundsen avviste ham. Hver mann måtte klare seg selv tilbake til leiren, og selv om alle overlevde fikk mange frostskader og mange måtte ligge i sengen i flere dager av utmattelse og sykdom. Johansen var den som kom sist tilbake til basen med Kristian Prestrud på slep og reddet dermed livet hans. På grunn av en krangel med Amundsen etter tilbakekomsten, ble Johansen utelatt fra gruppen som skulle dra til Sydpolen. I stedet ble Johansen sendt på en bi-ekspedisjon ledet av Prestrud som Johansen nettopp hadde reddet. Prestrud var dessuten både yngre enn Johansen og sto under ham på den militære rangstigen.
Johansen måtte forlate Fram da den anløp Hobart på Tasmania under tilbakereisen til Norge. Amundsen utstyrte ham med en minimal reisekasse.
Hjalmar Johansen fikk en større plass i norsk polarhistorie takket være Ragnar Kvam jr.s biografi om ham, som kom ut i 1997 under tittelen «Den tredje mann. Beretningen om Hjalmar Johansen». Det var 84 år for sent. Hjalmar Johansen tok sitt eget liv 3. januar 1913,, og det at han ikke ble anerkjent som en av de store skal ha vært en av årsakene. Han etterlot seg kone og fire barn. Begravelsen fant sted fra Odds turnhall i Skien 9. januar 1913.
== Utmerkelser ==
Johansen ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for videnskabelig Fortjeneste.» Han ble tildelt Fram-medaljen, og fikk etter sydpolsekspedisjonen Sydpolsmedaljen. Han var æresmedlem i idrettsforeningen Odd. Hjalmar har også fått en videregående skole i hjembyen Skien oppkalt etter seg, nemlig Hjalmar Johansen videregående skole. I desember 2012 ble det på Solli plass i Oslo satt opp en minneplakett for Hjalmar Johansen, i anledning den nært forestående hundreårsmarkeringen for Hjalmars død. Det norske polarensemblet Hornorkesteret spilte «Hymne til Hjalmar Johansen» under seremonien. Minneplaketten ble stjålet i april 2013.Hjalmar Johansen er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.
== Se også ==
Liste over norske idrettspersoner på sokkel
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hjalmar Johansen: Selv-anden på 86° 14', Aschehoug & Co.s Forlag, Kristiania, 1898. 366 sider. Fulltekst
Hjalmar Johansen: With Nansen in the North. Ward, Lock and Co Limited, London 1899. Fulltekst
Ragnar Kvam jr.: Den tredje mann. Beretningen om Hjalmar Johansen, Gyldendal Norsk Forlag 1997. ISBN 82-05-24884-2
Klaus Rifbjerg: Nansen og Johansen, 2002. På norsk: Gyldendal Norsk Forlag 2003. ISBN 82-05-31198-6
Alexander Wisting: Hjalmar Johansen. Seierens pris - en biografi, Kagge, 2012. ISBN 978-82-489-1192-0
Einar Østvedt: Hjalmar Johansen. Et liv i dåd som endte i tragedie. Et hundreårsminne. Byminner 5. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1967
Einar Østvedt: Hjalmar Johansen. Et liv i dåd som endte i tragedie. En biografi med Hjalmar Johansens dagbøker fra Sydpolsferden som tillegg. Byminner 14. Skien 1978.
Jon Bøe Paulsen: Under sydkorset. Romanen om polfareren Hjalmar Fr. Johansen. JBP forlag Oslo 1986. ISBN 82-991444-1-8
== Eksterne lenker ==
(en) Hjalmar Johansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Å falle mellom helter, boken om Hjalmar Johansen
«På sporet av Nansen og Johansen». Riksantikvaren. Besøkt 4. november 2015.
Litteratur om Hjalmar Johansen Arkivert 29. januar 2022 hos Wayback Machine.
Norsk Polarhistorie biografiside om Hjalmar Johansen
Digitalt tilgjengelig arkivmateriale etter Hjalmar Johansen og Bøker av Hjalmar Johansen i Nasjonalbiblioteket
(no) Hjalmar Johansen i Norsk biografisk leksikon
Hjalmarlosjen – forening for fremme av Hjalmar Johansens minne
|
Hjalmar Johansen videregående skole ble opprettet i 1832, men het da Skien Søndagsskole. Skolen har siden den gang hatt en rekke ulike navn, og har hatt lokaliteter på flere ulike steder i Skien.
| 15,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skammens_barn
|
2023-02-04
|
Skammens barn
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1986', 'Kategori:Bøker om Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske sakprosabøker']
|
Skammens barn er en norsk bok utgitt på Metope forlag i 1986, og som paperback på Egmont i 2004. Boka handler om tyskerbarn og krigsbarn. Boken forteller historien om Turid, et adoptivbarn som leter etter sin opprinnelse. Ved hjelp av journalisten Veslemøy Kjendsli finner hun ut at hun har vært en brikke i Hitlers plan om å rendyrke den ariske rasen. Den tyske organisasjonen Lebensborn oppmuntret tyske soldater i Norge til å være sammen med norske kvinner, som ble regnet som rasemesig meget verdifulle. Lebensborn opprettet flere fødehjem, mødrehjem og barnehjem i Norge. Det var forbundet med stor skam å få barn med tyskere og mange mødre fødte i hemmelighet på fødehjemmene og ga fra seg barna straks etter fødselen. Mange av barna ble sendt til Tyskland for å bli adoptert bort.
|
Skammens barn er en norsk bok utgitt på Metope forlag i 1986, og som paperback på Egmont i 2004. Boka handler om tyskerbarn og krigsbarn. Boken forteller historien om Turid, et adoptivbarn som leter etter sin opprinnelse. Ved hjelp av journalisten Veslemøy Kjendsli finner hun ut at hun har vært en brikke i Hitlers plan om å rendyrke den ariske rasen. Den tyske organisasjonen Lebensborn oppmuntret tyske soldater i Norge til å være sammen med norske kvinner, som ble regnet som rasemesig meget verdifulle. Lebensborn opprettet flere fødehjem, mødrehjem og barnehjem i Norge. Det var forbundet med stor skam å få barn med tyskere og mange mødre fødte i hemmelighet på fødehjemmene og ga fra seg barna straks etter fødselen. Mange av barna ble sendt til Tyskland for å bli adoptert bort.
== Eksterne lenker ==
Anmeldelse av «Skammens barn» på Bokkilden.no
|
Skammens barn er en norsk bok utgitt på Metope forlag i 1986, og som paperback på Egmont i 2004. Boka handler om tyskerbarn og krigsbarn.
| 15,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skag%C3%B8ya_(Vengs%C3%B8ya)
|
2023-02-04
|
Skagøya (Vengsøya)
|
['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Øyer i Tromsø']
|
Skagøya, eller egentlig store og lille Skagøya, er to små øyer i Tromsø kommune, de ligger like nord for Vengsøya, i Vengsøyleia sør for Musvær. Ved øyene ligger også den mindre Hjortholmen. Begge øyene har høgeste punkt på om lag 25 moh. Øyene er ubebodde og ubebygde.
|
Skagøya, eller egentlig store og lille Skagøya, er to små øyer i Tromsø kommune, de ligger like nord for Vengsøya, i Vengsøyleia sør for Musvær. Ved øyene ligger også den mindre Hjortholmen. Begge øyene har høgeste punkt på om lag 25 moh. Øyene er ubebodde og ubebygde.
|
Skagøya, eller egentlig store og lille Skagøya, er to små øyer i Tromsø kommune, de ligger like nord for Vengsøya, i Vengsøyleia sør for Musvær. Ved øyene ligger også den mindre Hjortholmen.
| 15,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%80%A6And_Then_There_Were_Three%E2%80%A6
|
2023-02-04
|
…And Then There Were Three…
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Genesis-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1978']
|
…And Then There Were Three… er det niende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i april 1978. Dette er, som albumets tittel hentyder, bandets første album som trio etter at Steve Hackett forlot bandet i 1977. Platecoveret er designet av Hipgnosis.
Dette albumet markerte et skille i bandets historie på flere måter. Som trio begynte de å skrive sanger som var mer radiovennlig og melodisk enn tidligere. For første gang fikk bandet en stor hit i både Storbritannia og USA, med singelen «Follow You, Follow Me». Albumet solgte også bra og solgte for første gang til gullplate i USA.
Selv om Genesis nå beveget seg fra den progressive rocken og til konvensjonell rock og pop, er det allikevel en del elementer fra sjangeren på dette albumet. Men de lange, episke komposisjonenes tid var forbi for Genesis sin del.
|
…And Then There Were Three… er det niende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i april 1978. Dette er, som albumets tittel hentyder, bandets første album som trio etter at Steve Hackett forlot bandet i 1977. Platecoveret er designet av Hipgnosis.
Dette albumet markerte et skille i bandets historie på flere måter. Som trio begynte de å skrive sanger som var mer radiovennlig og melodisk enn tidligere. For første gang fikk bandet en stor hit i både Storbritannia og USA, med singelen «Follow You, Follow Me». Albumet solgte også bra og solgte for første gang til gullplate i USA.
Selv om Genesis nå beveget seg fra den progressive rocken og til konvensjonell rock og pop, er det allikevel en del elementer fra sjangeren på dette albumet. Men de lange, episke komposisjonenes tid var forbi for Genesis sin del.
== Sporliste ==
«Down and Out» (Tony Banks/Phil Collins/Mike Rutherford) – 5:26
«Undertow» (Tony Banks) – 4:46
«Ballad of Big» (Tony Banks/Phil Collins/Mike Rutherford) – 4:50
«Snowbound» (Mike Rutherford) – 4:31
«Burning Rope» (Tony Banks) – 7:10
«Deep in the Motherlode» (Mike Rutherford) – 5:15
«Many Too Many» (Tony Banks) – 3:31
«Scenes from a Night's Dream» (Tony Banks/Phil Collins) – 3:30
«Say It's Alright Joe» (Mike Rutherford) – 4:21
«The Lady Lies» (Tony Banks) – 6:08
«Follow You, Follow Me» (Tony Banks/Phil Collins/Mike Rutherford) – 3:59
== Ny-utgivelser ==
2007 – hybrid SACD / CD / DVD (remaster med nye mikser og ekstramateriell) – Virgin
== Personell ==
Phil Collins – vokal, trommer, perkusjon
Tony Banks – keyboard, vokal
Mike Rutherford – bass, gitarer, basspedal
== Eksterne lenker ==
(en) …And Then There Were Three… på Discogs
(en) …And Then There Were Three… på MusicBrainz
(en) …And Then There Were Three… på Spotify
(en) …And Then There Were Three… på AllMusic
|
lenke
| 15,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seconds_Out
|
2023-02-04
|
Seconds Out
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Genesis-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 1977']
|
Seconds Out er et dobbelt konsertalbum fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i oktober 1977. Dette er bandets andre konsertalbum etter utgivelsen av Genesis Live i 1973. Innspillingene ble foretatt under bandets Wind & Wuthering-turné i 1976 og 1977.
På grunn av at Phil Collins nå måtte konsentrere seg mest om å synge etter at Peter Gabriel forlot bandet i 1975, måtte det hyres inn ekstra mannskap for å håndtere trommer og perkusjon under konsertene. Det var ikke hvem-som-helst de fikk med seg: først Bill Bruford fra Yes og King Crimson og senere Chester Thompson fra Weather Report. Bruford spiller på «The Cinema Show», mens Thompson spiller på resten av sangene på dette albumet.
Seconds Out regnes i ettertid som bandets farvel til sjangeren progressiv rock, og allerede det påfølgende studioalbumet, ...And Then There Were Three..., bar bud om et stilskifte for Genesis, med kortere sanger i konvensjonell rock og pop-stil.
|
Seconds Out er et dobbelt konsertalbum fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i oktober 1977. Dette er bandets andre konsertalbum etter utgivelsen av Genesis Live i 1973. Innspillingene ble foretatt under bandets Wind & Wuthering-turné i 1976 og 1977.
På grunn av at Phil Collins nå måtte konsentrere seg mest om å synge etter at Peter Gabriel forlot bandet i 1975, måtte det hyres inn ekstra mannskap for å håndtere trommer og perkusjon under konsertene. Det var ikke hvem-som-helst de fikk med seg: først Bill Bruford fra Yes og King Crimson og senere Chester Thompson fra Weather Report. Bruford spiller på «The Cinema Show», mens Thompson spiller på resten av sangene på dette albumet.
Seconds Out regnes i ettertid som bandets farvel til sjangeren progressiv rock, og allerede det påfølgende studioalbumet, ...And Then There Were Three..., bar bud om et stilskifte for Genesis, med kortere sanger i konvensjonell rock og pop-stil.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Tony Banks/Phil Collins/Peter Gabriel/Steve Hackett/Mike Rutherford, unntatt hvor annet er notert
«Squonk» (Banks/Rutherford) – 6:39
«The Carpet Crawlers» – 5:27
«Robbery, Assault and Battery» (Banks/Collins) – 6:02
«Afterglow» (Banks) – 4:29
«Firth of Fifth» – 8:56
«I Know What I Like (In Your Wardrobe)» – 8:45
«The Lamb Lies Down on Broadway»/«The Musical Box» (avslutningssekvensen) – 8:17
«The Lamb Lies Down on Broadway» – 4:59
«The Musical Box» (avslutningssekvensen) – 3:18
«Supper's Ready» – 24:33
«The Cinema Show» – 10:58
«Dance on a Volcano» (Banks/Collins/Hackett/Rutherford) – 4:24
«Los Endos» (Banks/Collins/Hackett/Rutherford) – 7:14
== Personell ==
Phil Collins: vokal, trommer, perkusjon
Tony Banks: Hammondorgel, piano, Mellotron, el. gitarer, synthesizer, vokal
Steve Hackett: gitarer
Mike Rutherford: – gitarer, bass, basspedal, synthesizer, vokal
=== Turnémusikere ===
Bill Bruford: trommer og perkusjon
Chester Thompson: trommer og perkusjon
|
lenke
| 15,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aimar_August_S%C3%B8renssen
|
2023-02-04
|
Aimar August Sørenssen
|
['Kategori:Pekersider med personnavn']
|
Aimar August Sørenssen er navnet til flere personer:
Aimar Sørenssen, politiker
Aimar Sørenssen (viseadmiral), viseadmiral og sjef for sjøforsvaret.
|
Aimar August Sørenssen er navnet til flere personer:
Aimar Sørenssen, politiker
Aimar Sørenssen (viseadmiral), viseadmiral og sjef for sjøforsvaret.
|
Aimar August Sørenssen er navnet til flere personer:
| 15,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duke_(album)
|
2023-02-04
|
Duke (album)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Genesis-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1980']
|
Duke er det tiende studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i mars 1980. Genesis fortsetter med dette albumet sitt stilskifte fra progressiv rock til en mer kommersiell og konvensjonell rock/pop-stil.
Dette albumet har i etterkant blitt kalt både bandets første pop-album og bandets siste progrock-album. Elementene fra progressiv rock er her i redusert grad på sanger som for eksempel «Duchess» og «Duke's Travels», mens de radiovennlige sangene, som blant andre albumets hit-singeler «Misunderstanding» og «Turn It on Again», er i klart flertall selv om også «Turn It on Again» inneholder enkelte typiske prog-elementer.
Det vil være en liten overdrivelse å kalle albumet for et konseptalbum, men det finnes klart en rød tråd både musikalsk og tekstmessig her. Sangene «Behind the Lines», «Duchess», «Guide Vocal», «Turn It on Again», «Duke's Travels» og «Duke's End» ble sågar opprinnelig skrevet som en mer eller mindre sammenhengende suite, men ble delt opp for å slippe sammenligninger med de «gamle» episke komposisjonene som for eksempel «Supper's Ready». Under konsertene på den påfølgende turneen spilte bandet faktisk disse sangene i sekvens.
|
Duke er det tiende studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i mars 1980. Genesis fortsetter med dette albumet sitt stilskifte fra progressiv rock til en mer kommersiell og konvensjonell rock/pop-stil.
Dette albumet har i etterkant blitt kalt både bandets første pop-album og bandets siste progrock-album. Elementene fra progressiv rock er her i redusert grad på sanger som for eksempel «Duchess» og «Duke's Travels», mens de radiovennlige sangene, som blant andre albumets hit-singeler «Misunderstanding» og «Turn It on Again», er i klart flertall selv om også «Turn It on Again» inneholder enkelte typiske prog-elementer.
Det vil være en liten overdrivelse å kalle albumet for et konseptalbum, men det finnes klart en rød tråd både musikalsk og tekstmessig her. Sangene «Behind the Lines», «Duchess», «Guide Vocal», «Turn It on Again», «Duke's Travels» og «Duke's End» ble sågar opprinnelig skrevet som en mer eller mindre sammenhengende suite, men ble delt opp for å slippe sammenligninger med de «gamle» episke komposisjonene som for eksempel «Supper's Ready». Under konsertene på den påfølgende turneen spilte bandet faktisk disse sangene i sekvens.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Tony Banks, Phil Collins og Mike Rutherford, unntatt hvor annet er notert.
«Behind the Lines» – 5:31
«Duchess» – 6:26
«Guide Vocal» – (Banks) 1:35
«Man of Our Times» (Rutherford) – 5:34
«Misunderstanding» (Collins) – 3:13
«Heathaze» (Banks) – 4:59
«Turn It on Again» – 3:50
«Alone Tonight» (Rutherford) – 3:56
«Cul-de-sac» (Banks) – 5:05
«Please Don't Ask» (Collins) – 4:01
«Duke's Travels» – 8:40
«Duke's End» – 2:08
== Personell ==
Phil Collins: vokal, trommer, perkusjon, programmering av trommemaskin
Tony Banks: keyboard, 12-strengers gitar
Mike Rutherford: bass, gitarer, vokal
=== Studiomusiker ===
David Hentschel – vokal
== Ny-utgivelser ==
2007 – hybrid SACD / CD / DVD (remaster med nye mikser og ekstramateriell) – Virgin
== Eksterne lenker ==
(en) Duke på Discogs
(en) Duke på MusicBrainz
(en) Duke på Spotify
(en) Duke på AllMusic
|
lenke
| 15,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skien
|
2023-02-04
|
Skien
|
['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skien']
|
Skien (utt. /²ʃe:en/) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.
Skien grenser i nord til Midt-Telemark og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland.
Byen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.
Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som sto ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.
Kommunen og byen er Norges 11. største, med 55 739 innbyggere pr. 2. kvartal 2022. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2011 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).
|
Skien (utt. /²ʃe:en/) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.
Skien grenser i nord til Midt-Telemark og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland.
Byen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.
Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som sto ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.
Kommunen og byen er Norges 11. største, med 55 739 innbyggere pr. 2. kvartal 2022. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2011 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).
== Geografi ==
=== Topografi ===
Skien kommune omfatter 778 km², hvorav ca. 479 km² er skogareal, 46 km² jordbruksareal og 57 km² ferskvann. Resterende 197 km² er byområder, boligområder og industriområder. Skien inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Landskapet i Skien er preget av tettbebyggelse fra sentrum og sørover langs Skienselva mot Porsgrunn, rike jordbruksområder i Gjerpen øst for sentrum, og i nord og vest store skogkledde åser unntatt i drabantbyen Gulset.
De høyeste punktene i kommunen er Skårråfjellet (814 moh), og Ørnenuten (811 moh). Begge disse fjelltoppene ligger nord i kommunen, nær grensa mot Sauherad. Nærmere sentrum er Vealøs (491 moh), Skrehelle (553 moh), Geitebuvarden (525 moh) og Ulvskollen (405 moh) populære turmål.
Innsjøen Norsjø, som er hoveddrikkevannskilden i Skien, ligger på grensa mellom Skien og Nome kommune. Norsjø er en sentral del av Norsjø–Skienkanalen, med Løveid sluser på Skotfoss.
=== Geologi ===
Skien har en variert geologi. I nord og vest består berggrunnen av gneis og kvartsitt. Gjennom sentrum og bydelen Gjerpen går det et kambrosilurbelte. Etter den siste istida lå dette området under vann i flere tusen år, og havavsetningene har gjort området til et svært produktivt jordbruksareal. I øst er det vulkanske bergarter, og i nordøst består berggrunnen av larvikitt og granitt.
=== Klima ===
Skien har et moderat kystklima, med relativt milde vintre og varmt sommervær. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
=== Områder i kommunen ===
==== Sentrum ====
Selve byen er anlagt ved Bryggevannet innerst i Skienselva, og Hjellevannet som ligger nederst i Telemarksvassdraget. Mellom disse to vanna var det opprinnelig fire fosser: Klosterfoss, Langfoss, Bollefoss og Damfoss. Skienselva gir innseilingsmulighet fra havet, noe som antakelig har vært avgjørende for byens beliggenhet.
Bryggevannet har gjennom årenes løp blitt fylt ut en del. Tidligere har dette vannet gått helt opp til der hvor dagens rådhus ligger. I Hjellevannet har det også vært betydelig utfylling, senest på 1970-tallet.
Rundt sentrumskjernen finner man de eldste bydelene i Skien:
I tillegg er det gamle bydelsnavn som ikke er i bruk lenger, fordi geografien i sentrum har endret seg mye. Eksempler på slike bydelsnavn er Lille-helvete og Mudringen. En bekk som løp gjennom sentrum, Lortebekk, er lagt i rør og eksisterer dermed heller ikke lenger.
==== Omegn ====
Falkum er et villastrøk som ligger vest for sentrum, mellom Lundedalen og Falkumelva. Bydelene i sentrum, samt Falkum og Mæla, utgjør Lunde lokalutvalgsområde.
Bratsberg ligger på høyden mellom sentrum/Skienselva og Gjerpensdalen. Hovedveien mellom Bratsberg og sentrum har tradisjonelt vært Snipetorp, som leder opp til bydelen Bratsbergkleiva. I området finner man også de gamle gårdene Frogner, Brekke og Bratsberg gård.
Nedover Skienselva er det tettbygd strøk langs hele strekningen mellom Skien og Porsgrunn sentrum. På vestsida finner man blant annet bydelene Gimsøy, Gråten, Kjørbekk og Nenset, og på østsida ligger Follestad, Bøle, Menstad og Borgestad.
Øst for sentrum finner man Gjerpen, med rikt jordbruk i Gjerpensdalen. Enda lenger øst er det store skogkledde åser, og her finner man det store kommunikasjonstårnet på Vealøs.
Vest for sentrum ligger Gulset. Her bor det i underkant av 8 000 innbyggere (Gulset og Vestre Gulset samlet). Gulset er Skiens største bydel med hensyn til innbyggertall. Området nord for Gulset kalles vestmarka. Her finner man mange gruver fra 1500-tallet. Åfoss og Skotfoss ligger også i vest, ved utløpet av innsjøen Norsjø.
Sør for sentrum ligger Solum. Området strekker seg fra Farelva og Hjellevannet i nord, til Frierfjorden i sør. Her ligger blant annet bydelene Klyve og Gimsøy. Ved Skienselvas utløp i Frierfjorden ligger Flakvarp. I sørvest finner man store skogområder rundt Kilebygda og Mælum.
Nord i kommunen ligger Valebø, Luksefjell og Sauheradsfjella. Det er lite bebyggelse i disse områdene.
=== Naturvern ===
I Skien er det åtte naturreservater. Børsesjø (1165 daa), som ligger i Gjerpensdalen, er en av landets rikeste fuglebiotoper. Det er registrert over 230 fuglearter i området rundt innsjøen. De andre naturreservatene er Gunnborgdalen (97 daa), Heggemyr (49 daa), Lagmannskjær (17 daa), Orrhanemyr (72 daa), Orsjømyra (354 daa), Skrim-Sauheradfjella (123643 daa, men ligger bare delvis i Skien) og Svartefjell (60 daa).
== Navn ==
Byens navn har ingenting med framkomstmiddelet ski å gjøre, selv om det har felles opprinnelse med ordet «ski» som betyr kløyvd stokk (jamfør skigard). Ordet «ski» er avledet av å skille. Navnet (norrønt) Skiðan var nok opprinnelig et elvenavn, trolig med betydningen den som skiller (elvenavn var oftest aktive).
I folkevandringstida kom grenene til området. De opprettet et eget stammerike ved Norsjø, hvor Solum var en viktig del. Vassdraget markerte da skillet mellom grenene, på Solumsida, og den delen av områdets befolkning i Gjerpen og Eidanger som hadde kulturelt og handelsmessig fellesskap med Vestfold. Navnet Skiða er trolig fra en tid da det ikke var noe vannskille i Skien. Den gang fløt nåværende Bryggevannet og Hjellevannet sammen.
På 900-tallet begynte brynesteinshandlere å legge seg til ved Skiða, og slik har elvenavnet gradvis festa seg ved det som i løpet av kort tid ble en viktig handelsplass.Navnet Skien uttales /²ʃe:en/, dvs. «sjeen» med samme tonelag som «bønner». Byens egne innbyggere uttaler byens navn slik det tidligere ble skrevet, det vil si med to e-er, og ikke med noen i-lyd. Lyden /i/ i navnet Skiða var kort, og ble svekket til /e:/. Dette bekreftes også i gamle tekster og kart, hvor bynavnet skrives «Scheen».. Denne rettskrivinga må ha hatt basis i lang tids fastsatt uttale.
== Historie ==
Allerede rundt 1500 f.Kr. begynte det å vokse fram et bondesamfunn i Grenland. Etter hvert som nye jernredskaper ble vanlig i jordbruket, økte også behovet for brynesteiner. Eidsborgbryner ble en viktig handelsvare, og stedet der fallet fra Hjellevannet danner et hinder for skipsfart på Skienselva ble en naturlig handelsplass.
=== Fra tettsted til kjøpstad ===
Fra rundt år 1000 var det en omfattende bosetting i Skien sentrum som kan defineres som et tettsted. Dette ble fastslått gjennom de arkeologiske utgravingene som ble ledet av Siri Myrvoll på slutten av 1970-tallet.
Dag Eilivsson er en av de første personene man kjenner til i Skiens historie. Han var lendmann på Bratsberg, og far til den senere mektige Gregorius Dagsson. I siste halvdel av 1000-tallet etablerte Dagsætta seg som handelshøvdinger i området, og i år 1102 vet man at Dag Eilivsson og hans menn fra Bratsberg reiste med Magnus Berrføtt på hærtog til Irland.
Rundt år 1110 ble kirken på Kapitelberget bygget, og dette er den eldste steinkirken man kjenner til i distriktet. Noen år senere, rundt 1150, ble Gjerpen kirke reist. Da hadde benediktinerklosteret Gimsøy kloster allerede blitt grunnlagt på Klosterøya, man antar at dette skjedde rundt år 1115. Klosteret ble raskt en viktig maktfaktor i distriktet. Dags datter Baugeid var en av klosterets første abbedisser.
Midt på 1100-tallet fant det sted en regulering av bebyggelsen i sentrum. Det ble laget en trebrobelagt gate, og lafta tømmerbygninger ble reist. Beboerne var handelsmenn, håndverkere og fiskere. Tidlig på 1200-tallet ble sysselinndelingen innført. Skiensyssel omfattet Grenland, Telemark og Numedal og Skien ble et økonomisk og administrativt sentrum.
Utover på 1200-tallet ble Gimsøy kloster en stadig sterkere maktfaktor i området. Samtidig utviklet Skien seg til å bli en by, med yrende liv og bebyggelse rundt havna og Mariakirken som lå midt i byen. Tidlig på 1300-tallet ble havna utvidet, og mange Hanseater, engelske og hollandske kjøpmenn seilte opp Skienselva.
I 1358 ble Skiens eldste privilegiebrev utstedt av kong Håkon VI Magnusson, og byen ble offisielt en kjøpstad. Privilegiebrevet var delvis et resultat av en maktkamp mellom Skiens handelsmenn og klosteret. Senere privilegiebrev bekrefter at det var en slik konflikt. Ettervirkninger av svartedauen og innbyrdes stridigheter mellom norske byer har sannsynligvis også vært medvirkende årsaker til utstedelsen av det første privilegiebrevet.
På 1400-tallet ble bysamfunnet bedre organisert. Skien fikk et borgerstyre som besto av 12 rådmenn, og én eller to av disse ble utpekt som borgermester. På denne tiden foregikk det en utstrakt handel med hollendere, og flere av disse slo seg ned i byen.
Samtidig sto den katolske kirke sterkt, og Gimsøy kloster forvaltet store landområder. Med reformasjonen fra og med 1536 tilfalt klosteret kongen, som ble den største eiendomsbesitteren i Skien og omegn. Samme år som den saksiske bergmannen Hans Glaser satte i gang produksjonen av sølvdaleren på Klosterøya, i 1546, brant Gimsøy kloster. Denne brannen regnes ikke som bybrann. Omkring 20 år senere, skal byen ha blitt brent ned av svenskene under Den nordiske syvårskrigen. Dette regnes som den første av i alt ni bybranner som har herjet Skien. Allerede i 1583 brant tre fjerdedeler av middelalderbyen, deriblant gikk kirka og rådstua tapt.
=== Tidlig industriutbygging ===
Industriutbygginga i Skien tok til på 1500-tallet. I 1539 startet driften av Fossum Jernverk, det eldste jernverket i Norge. Jernmalmen ble hentet fra Glasergruva, som ligger i vestmarka nord for Gulset. I 1546 ble den første Gimsøydaleren produsert på Klosterøya. Det var kun 28 år etter den aller første Daleren, forløperen til Dollaren, ble presset i Joachimsthal i Bøhmen. I 1625 ble den første masovnen bygget på jernverket.
I sentrum ble det startet opp sagbruk som utnyttet fossefallet. Tømmerfløting på elva kom i gang på 1600-tallet, og Skien ble landets ledende trelastsentrum. Byen var en viktig eksporthavn for tømmer og plank, og importhavn for korn. Landheving og utvikling i skipsfarten hadde etter hvert gjort byen lite tilgjengelig for handelsskip, og ladestedene Porsgrunn, Brevik og Langesund vokste etter gradvis fram.
1663 ble et merkeår for Skiensborgerne. Kong Frederik 3 hadde havnet i bunnløs gjeld.
Jørgen Bjelke var en av de største kreditorene. Han var på den tiden lensherre på Bratsberg, og kongen betalte gjelden ved å gi fra seg eiendommene i Skien. I den forbindelsen overtok Skiensborgerne eiendomsretten til 39 sager i byen, for 400 riksdaler per sag. På 1670-tallet var det en kraftig økning i eksport av trevarer til England og Nederland, noe som førte til en høykonjunktur uten sidestykke i byens historie.
På begynnelsen av 1600-tallet er det anslått at det bodde om lag 1000 mennesker i Skien sentrum. Til sammenlikning bodde det rundt 2000–3000 mennesker i Christiania på samme tid. I 1835 hadde byen 2158 innbyggere, og i 1885 hadde dette steget til 7538. Utvidelser av bygrensa er noe av forklaringa på denne kraftige økninga.
Også på 1600-tallet ble byen hjemsøkt av mange branner. Det var bybranner i 1652, 1671 og 1682. I brannen i 1671 gikk 90 bygårder tapt. På 1700-tallet var det også en rekke katastrofale branner. Store deler av byen brant ned i 1732 og i 1766, hvor alle byens viktigste dokumenter gikk tapt. I 1777 brant det på nytt. Denne gangen brant 172 bygårder, 32 sager og 2 vannmøller ned.
På 1700-tallet slo en rekke kjente handelsslekter seg ned i Skien. Slekter som Løvenskiold, Wesseltoft, Ording og Cappelen eksisterer i byen den dag i dag. Utover 1700-tallet opplevde byen tilbakegang mens ladestedene vokste. Senere skulle byen oppleve ny fremgang som industriby, kommunikasjonsknutepunkt og fylkets administrative senter.
=== Opptur og katastrofe ===
1800-tallet var preget av store forandringer og rivende utvikling, men endte i en fryktelig katastrofe. Byen hadde fortsatt en viktig posisjon som handels- og industriby.
I 1815 hadde Skien om lag 1800 innbyggere. I 1836 opprettet Norges Bank en avdeling i Skien.
Det var mange teknologiske nyvinninger på denne tiden, og i Skien var man tidlig ute på mange områder. I 1862 ble Norsjø–Skienkanalen åpnet. To år senere, i 1864, ble det åpnet et gassverk som forsynte Skiens beboere med gass og varme. I 1882 kom Vestfoldbanen til Skien. Og Norges første elektrisitetsverk som leverte strøm til abonnenter, Laugstol Bruk, startet opp i Skien i 1885.
I 1856 ble områdene Banejordet, Brekkejordet, Bratsbergkleiva, Follestad og Klosterhaugene lagt under Skien. Dette skjedde til protester fra Skiens innbyggere, da bebyggerne i disse områdene stort sett var arbeidere og fattigfolk. Det skjedde også endringer i industrien i byen. I 1867 ble Fossum Jernverk lagt ned, etter mer enn 300 års drift. Men ny industri kom til, når Benjamin Sewell grunnla Union Bruk i 1873.
I 1875 hadde Skien 5450 innbyggere. Den gangen var både Gjerpen og Solum egne kommuner. Innbyggertallet for Skien omfattet derfor ikke personer som bodde i disse områdene.
I 1881 var det en stor brann ved Union, men det var likevel bare en forsmak på det som skulle komme. I 1885 kom et nytt forvarsel, da Cappelens residens på Gjemsø kloster brant ned. I 1886 brant byen igjen. Den var den største brann i byens historie. Hele 244 bygårder brant ned til grunnen. Sentrum ble fullstendig rasert. På 1890-tallet ble sentrum på nytt bygd opp. Det ble laget en ny byplan, og det ble innført murtvang i sentrum av byen.
=== Mot vår tid ===
På begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd nye boligområder rundt bykjernen. Brekkeby, Brekkejordet, Gimsøy, Falkum og andre steder er villastrøk som ble bygd den gangen. På 1970-tallet var det utbygging av nye bydeler på Gulset og Klyve, og det vokste opp tidstypisk blokkbebyggelse.
I 1920 ble jernbanestrekningen Bratsbergbanen åpnet. Mellomkrigstida var også preget av konflikter. I 1931 sto det store Menstadslaget i Skien. Da sendte forsvarsminister Vidkun Quisling, som for øvrig er gravlagt i Skien, soldater mot arbeiderne. I 1940 ble Skien okkupert av tyskerne, og byen hadde nazi-styre frem til 1945.
I 1964 ble Skien by slått sammen med herredene Solum, Gjerpen og Valebø krets i Holla kommune til storkommunen Skien. I tillegg var det en grensejustering i 1968, som førte til at 3 554 personer ble overført fra Skien til Porsgrunn. Etter dette har kommunens grenser ligget fast.
Kommunesammenslåinger og grensejusteringer på 1960-tallet ga store utslag på folketallet. I 1968 bodde det 44 300 mennesker i Skien kommune. Med unntak for et lite fall i folketilveksten på begynnelsen av 1980-tallet, har folketallet økt jevnt opp til 51 359 i 2009. I 2008 var 7,8 % av befolkningen personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og 1,8 % var personer med vestlig innvandrerbakgrunn. I Skien bor 89 % av befolkningen i tettbygd strøk.I 1968 sto Skienshallen ferdig og hvor EM i turn ble arrangert i 1975. På 1970-tallet var det flere viktige kulturelle begivenheter i byen. I 1973 ble Skiens nye kulturhus Ibsenhuset åpnet. I 1978 ble det opprettet et eget regionteater, Telemark teater (nå Teater Ibsen).
I 1986 kom et nytt signal på skiftende tider. Da ble Skotfoss bruk, papirfabrikken på Skotfoss, lagt ned. Tyve år senere, i 2006, ble også Norske Skog Union på Klosterøya nedlagt.
== Samfunn ==
=== Tettsteder ===
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer Skien/Porsgrunn som et tettsted. Dette tettstedet hadde 86 923 innbyggere pr 1. januar 2009.. I tillegg opererer SSB med to andre tettsteder i Skien, det er Hoppestad og Sneltvedt.
=== Politikk ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Bystyret i Skien består av 55 representanter. Ved kommunestyrevalget 2019 var det 43 803 stemmeberettigede. Frammøte var 25 413 (58,3 %). Stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.
=== Områder med lokalutvalg ===
Se også liste over grunnkretser i Skien kommune.Skien deles inn i 15 lokalutvalg, og områdeinndelingen er delvis et resultat av tidligere kommunesammenslåinger. Kommunen innførte ordningen med lokalutvalg i 1952, og de fungerer som høringsinstanser og arenaer for å komme med idéer og spørsmål til kommunen. Områdene i Skien kommune med lokalutvalg, er:
=== Offentlige etater ===
Skien er fra 1. januar 2020 fylkeshovedstad for Vestfold og Telemark fylke og er sete for fylkeskommunen, mens hovedkontoret til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (tidlige fylkesmannen) ble lagt til Tønsberg. Det nye fylkeshuset ligger i Skien sentrum og har adresse Torgata 18 (tidligere NAV-bygget).
Skien er også sete for Nedre Telemark tingrett og Agder lagmannsrett, med rettslokaler i Statens Hus på Nylende. Telemark politidistrikt har hovedsete på Myren, sammen med Grenland politistasjon. Skien brannvesen holder også til i dette området. Skien fengsel ligger på Rødmyr.
Byens største helseinstitusjon er Sykehuset Telemark, som eies av helseforetaket Helse Sør-Øst. I Skien har sykehuset avdelinger for somatikk og psykiatri. Legevakta i Skien er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Moflata. Kommunen driver også syv botilbud med heldøgns omsorgstjenester.
=== Utdanning og skole ===
==== Grunnskoler ====
Det ble gjort en del omstrukturering med nedleggelser av mindre grunnskoler i Skien i årene 2008–2010. I skoleåret 2012-2013 er det 14 barneskoler og 6 ungdomsskoler i Skien kommune. I tillegg har kommunen to spesialskoler, et pedagogisk senter og spesialpedagogiske tjenester. Skien kommune har også noen private skoler.
==== Videregående skoler ====
Vestfold og Telemark fylkeskommune eier og driver tre videregående skoler i Skien, disse er Skien videregående skole, Hjalmar Johansen videregående skole og Skogmo videregående skole.
==== Høyere utdannelse ====
Høyere utdanning tilbys på Høgskolen i Telemark, med avdelinger i Porsgrunn, Bø, Notodden og Rauland. Høgskolen tilbyr både bachelor- og mastergrader, yrkesutdanninger og etterutdanningstilbud.
=== Samferdsel ===
Vei – Den viktigste inn- og utfartsåren til Skien er riksvei 36, som starter fra E18 i Porsgrunn. Veien fortsetter videre til E134 i Seljord, og er den viktigste veien i nord/syd-retning i Telemark. En annen mye brukt innfartsvei til Skien er riksvei 32, som går fra E18 ved Holmestrand til Skien.
Tog – Skien er endestasjon for jernbanestrekningen Vestfoldbanen, som sto ferdig i 1882. NSB har daglige avganger mellom Skien og Eidsvoll. I tillegg går det tog på Bratsbergbanen, mellom Eidanger og Notodden.
Fly – Skien lufthavn, Geiteryggen betjener flyselskapene Widerøe og Danish Air Transport, som har daglige avganger til Bergen og Stavanger. Flyplassen ble åpnet i 1952.
Buss – Vy Buss opererer rutebusstrafikken i Skien og dekker hele grenlandsområdet. I tillegg har Grenlandsekspressen fast rute mellom Skien og Oslo, og Telemarkekspressen går mellom Seljord og Tønsberg via Skien.
Båt – Skien er en havneby, med adkomst fra Frierfjorden opp gjennom Skienselva. I tillegg er Skien sluse den nederste slusa i Norsjø–Skienkanalen, noe som gir mulighet for å reise vannveien til Dalen og Kviteseidbyen via Telemarkskanalen. Skien havneterminal ligger på Vold ved Frierfjorden.
=== Hoteller og utesteder ===
I sentrum av Skien finner man to hoteller. Hotell Høyer ligger ved Rådhusplassen, og har 100 rom. Hotel Bryggeparken ligger på Langbryggene, og har 103 rom. Begge disse hotellene har også konferanselokaler.
Utenfor sentrum finner man Sportellet (tidligere Hotell Herkules), som er en del av Skien Fritidspark. Om sommeren brukes en del av Sportellet som vandrerhjem.
De fleste restauranter og andre utesteder i sentrum, ligger på Langbryggene og i Hjellen. Det ligger også noen utesteder og restauranter i Kongens gate og i Kverndalsgata.
=== Religiøse forhold ===
Skien prosti er et tjenestedistrikt i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke, og prosten har sete i Skien. Skien prosti omfatter Skien, Siljan og Porsgrunn fellesråd. Skien kirkelige fellesråd har følgende menigheter: Borgestad, Gimsøy og Nenset, Gjerpen, Gulset, Kilebygda, Melum, Skien, Skotfoss og Solum.I Skien er det mange frikirkesamfunn. Skien Misjonskirke er den eldste frikirken i Norge som ble stiftet i 1856 av presten Gustav Adolph Lammers da han brøt med statskirken. Skien Baptistmenighet ble stiftet i 1860 og er landets eldste og største baptistmenighet. Pinsekirken Tabernaklet i Skien var den første pinsemenighet i Norge og ble grunnlagt i 1908. I tillegg finnes det en rekke andre frikirkesamfunn i byen. Den første menigheten til Jehovas vitner i Norge ble ca. 1900 grunnlagt i Skiensområdet.
Det er også tre muslimske foreninger i Skien: Telemark Islamsk Trossamfunn (657 medlemmer i 2006), Telemark Islamsk Forening i Skien (356 medlemmer i 2006) og Al-Ghadir Islamske Kulturforening (146 medlemmer i 2006).Human-Etisk Forbund har lokallag i Telemark med kontor i Skien.
=== Interkommunalt samarbeid ===
Grenlandskommunene er tett integrert, og driver et utstrakt interkommunalt samarbeid. Dette omfatter blant annet Miljørettet helsevern i Grenland , Barnevernsvakta i Grenland, Grenland Landbrukskontor, Krisesenteret i Telemark og Renovasjon i Grenland.
== Næringsliv ==
=== Historiske trekk ===
Skien har lange tradisjoner som handel- og industriby, først og fremst gjennom virksomheten på Klosterøya. På begynnelsen av 1000-tallet var Skien en liten handelsplass, med hovedvekt på eksport av brynestein. Handelsvirksomheten økte utover på 1100-tallet og ble kontrollert av klosteret på øya.På 1500-tallet var det en rivende utvikling av industrien i Skien, med jernverk på Fossum og bygging av sagbruk på Bruene. Ved hjelp av fyrsetting ble det sprengt ut en rekke renner, slik at sagene kunne utnytte fallhøyda mellom Hjellevannet og Bryggevannet. I dag utnyttes dette fallet av to kraftverk: Eidet kraftverk og Klosterfoss kraftverk.
Senere var det en lang periode med cellulose- og papirproduksjon, før epoken med bearbeiding av trevarer tok slutt da Norske Skog la ned driften av Union Bruk i 2006. I dag er det en oppblomstring av ny næringsvirksomhet på øya, med overvekt av IKT-, engineering- og bioteknologibedrifter.
=== Dagens situasjon ===
ABB er den største private arbeidsgiveren i Skien, med sitt anlegg for produksjon av kraftprodukter på Nylende. På Klosterøya er bedriftene eZ Systems og Bionor Immuno blant de viktigste selskapene. På Bruene, rett ved Klosterøya, har Norgesmøllene en stor mølle. I tillegg til Klosterøya og Nylende, har kommunen større næringsområder på Kjørbekk, Rødmyr og Vold. Her er det en rekke mindre produksjons-, service- og handelsbedrifter.
Skien kommune er kommunens og Telemark fylkes største arbeidsplass, med 3255 årsverk i 2008. Skien har relativt få ansatte i privat næringsliv, og det er et underskudd på arbeidsplasser i Skien. Det viktigste arbeidsmarkedet for innbyggerne i Skien er Porsgrunn, hvor det er overskudd på arbeidsplasser i privat næring. Men arbeidmarkedet i Grenland er tett integrert, og det er også mange som pendler fra Porsgrunn til Skien.
=== Jordbruk ===
Jordbrukssektoren er også viktig i Skien. Gjerpensdalen er et av Telemarks kjerneområder for landbruk, og Skien er Telemarks viktigste jordbrukskommune. Dog er det ikke mange som er sysselsatt i jordbruket i Skien. Av kommunens arbeidsaktive befolkning i 2004 var 1,4 % sysselsatt i primærnæringene jordbruk/skogbruk/fiske, 18,2 % var ansatt i sekundærnæringer, mens 80,0 % arbeidet i tertiærnæringer.
== Kultur ==
=== Byvåpenet ===
Dagens byvåpen er et resultat av en lang utvikling som sannsynligvis går tilbake til middelalderen. Det er trolig bare noen av motivene i våpenet som er så gamle. Fra 1609 kjennes et bysegl med de to skiene, men i stedet for skistavene var det et likearmet og smalt gresk kors. Seglet fra 1609 har spisser i korsvinklene, og blomsterornamenter på hver side av sentralmotivet. Allerede på slutten av 1600-tallet forekommer bysegl med en stav mellom skiene i stedet for korset. Begge disse versjonene ble brukt inntil godt ut på 1800-tallet – da også med to furutrær i stedet for blomstene.
En forenklet og fargelagt utgave av byvåpenet finnes på altertavlen fra 1618 som nå er i Mælum kirke. Altertavlen antas å ha vært tidligere i Skien kirke. Våpenet fra 1618 er et skjold som har blå bunn og to opprette gull ski.
Den mer kompliserte sammenstillingen av figurene ski, skistaver, stjerne og blomster er basert på byseglene. På 1800-tallet ble alle disse figurene satt inn i et skjold med bunnen rød og figurene i gull eller gul farge. Fra den tid ble det vanlig å bruke dette som byens eget våpenskjold. Vår tids byvåpen er en fortsettelse av dette, men har nå et vannrett avdelt lite felt nederst, en såkalt «skjoldfot». Dette feltet er en stilisering av den naturalistiske gressbakken som blomstene/trærne vokser fra i tidligere versjoner av byvåpenet og i byseglene tilbake til 1609. Skjoldfoten og dagens mest brukte utgave av byvåpenet, stammer fra 1930-årene, da førstearkivar Hallvard Trætteberg tegnet våpenet i en form for stram funkis-stil, såkalt «flatestil».
Kommunen bruker våpenet med en såkalt «murkrone» på skjoldets øverste kant. Bruken av slike murkroner i byers våpen er en internasjonal tradisjon fra 1800-tallet.
=== Kulturliv ===
Henrik Ibsen ble født i Stockmanngården i 1828, og bodde i Skiensområdet til han var 16 år. Ibsen har blant annet gitt navn til byens kulturhus, Ibsenhuset. Her arrangeres det kunstutstillinger og konserter, og i Ibsenhuset finner man også byens bibliotek. I tillegg til kunstutstillinger på Ibsenhuset, er det også utstillinger på Galleri Løveid og Galleri Falkum.
Kommunen har i en årrekke arrangert ulike Ibsen-festivaler, og i 2008 ble Skien internasjonale Ibsenkonferanse arrangert for første gang. Skien kommune deler også ut Ibsenprisen, og kommunen har en særskilt satsing på Ibsenformidling til barn og unge som kalles StøpeSkien.
Teater Ibsen er regionteater for Telemark og Vestfold, og har sitt hovedkvarter på Klosterøya i Skien. Teatret ble etablert i 1975 under navnet Telemark Teater, men fikk sitt nåværende navn i 1991. Teatret har som målsetting å være et byteater for Skien og Tønsberg, samtidig som de turnerer i Telemark og Vestfold.
Festivalen Viser ved kanalen arrangeres i juni, med konserter ved Løveid sluse. I slutten av august arrangeres festivalen Mersmak i Skien. Festivalen tilbyr nye smaker, fargerik mat, lokal mat, konkurranser, folkeliv, kulturinnslag og mer.
=== Museer og parker ===
Telemark museum er det kulturhistoriske museet for Telemark fylke. De holder til i Brekkeparken, hvor det er en stor samling av gamle bondestuer, løer, loft og bur fra hele Telemark. I tillegg har museet en stor samling folkekunst fra hele Telemark, og et stort utvalgt av gjenstander fra 1700-tallet og 1800-tallet. Søndre Brekke gård er også en del av anlegget til Telemark museum, som holder åpent fra begynnelsen av mai til slutten av august.
Henrik Ibsen Museum på Venstøp er også en del av Telemark museum. Museet ligger i bygningen som var Henrik Ibsens barndomshjem, og fokuserer på barnet i Ibsens liv og dikt. På Venstøp finner man blant annet «mørkeloftet», som er maken til det Ibsen skriver om i Vildanden. Museet er åpent hver dag fra midten av april til slutten av august.
I tillegg til Brekkeparken, er det flere andre store parker nær sentrum. Bakkestranda ligger langs den nordre bredden av Hjellevannet. Her er det bademuligheter, og man kan se skulpturen Rottejomfruen. Lundedalen ligger rett vest for sentrum, og her står Wilhelm Rasmussens statue av Hjalmar Johansen. Flere statuer av Rasmussen kan man se på Stevneplassen, som ligger nordvest for Lundedalen. I sentrum er det også en rekke mindre parker, som for eksempel Ibsenparken. Her kan man se en stor Ibsen-statue, og en mindre statue med motiv fra Lille Eyolf og Vildanden. De fleste andre mindre parkene har også statuer, blant annet laget av kunstneren Dyre Vaa.
=== Tusenårssted ===
Tusenårsstedet i Skien er Vannfronten. Det inkluderer området fra Bakkestranda via Hjellebrygga, Laugstolparken, Skien sluse, Smieøya til Bryggeparken med Tollboden. Tusenårsstedet er markert gjennom prosjektet «Morild», som består av lyssetting/-fontener i og ved Skienselva. I Bryggevannet er det satt fem lysfontener.
Det var i forbindelse med tusenårsskiftet at alle fylker og kommuner i landet skulle velge ut sitt eget tusenårssted. I november 1999 vedtok Skien kommune at Vannfronten skulle være Skiens tusenårssted. Dette var argumentene til formannskapet:
Vannfronten er et nært og viktig uterom for opplevelse av fellesskapet i byen.
Vannfronten bygger på de aller viktigste minnene og tradisjonene fra Skiens historie som møteplass i 1000 år, og er det viktigste elementet for videre utvikling av Skiens identitet.
Vannfronten inneholder spennende utviklingsmuligheter for framtiden som vil forsterke områdets betydning.
Vannfronten bygger opp om Skien som startsted på Telemarkskanalen.
Vannfronten er et viktig element for Telemarkskanalen/Skien som tusenårssted i Telemark.Skiens offisielle kulturminne
Kapitelberget er Skiens offisielle kulturminne. Det var i forbindelse med det nasjonale kulturminneåret 1997 at det ble lansert en kampanje der hver kommune i landet skulle utpeke det fremste og viktigste kulturminnet i egen kommune. Det var kulturavdelingen i Skien kommune og styret for prosjektet «Skien 1000 år» som var ansvarlige for denne kampanjen.
Etter nominering, innsending av forslag og stemmesedler der media også var aktive medspillere, ble Skien offisielle kulturminne kåret i mai 1997. Valget falt på Kapitelberget.
=== Arkitektur ===
Etter den siste store bybrannen i 1886, ble det innført murtvang i sentrum. Det ble laget en ny byplan med en sentralakse der Skien kirke er sentral. I tillegg til kirken er det en rekke andre severdige bygninger i sentrum. Historisme preger arkitekturen, med stiluttrykk fra blant annet gotikk, renessanse og barokk. Noen av de mest severdige bygningene i sentrum, er:
Snipetorp er byens eldste boligkvarter som overlevde bybrannen i 1886. Her er det sammenhengende trehusbebyggelse fra slutten av 1700-tallet. Også Skien prestegård ble spart i den siste bybrannen. Prestegården ligger på Lundetoppen, og er fra ca. 1778.I de eldste villastrøkene rundt sentrum, for eksempel på Falkum, kan man finne flere fine innslag av funkis. Utenfor sentrum er Gjerpen kirke en av de mest severdige bygningene. Dette er en korskirke av stein, bygget rundt år 1150.
=== Sport ===
Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Skien, med et bredt utvalg av aktiviteter. Flere av idrettslagene har lange tradisjoner, og den eldste av disse er Idrætsforeningen Odd. Polfareren Hjalmar Johansen var en aktiv turner og var med på å stifte denne foreningen i 1885. Odds turnforening driver nå denne tradisjonen videre.
Odds ballklubb er også en del av Idrætsforeningen Odd. Klubben ble stifta i Skien i 1894, og er landets eldste fotballklubb. Frem til 1937 dominerte de norsk fotball, og vant til sammen 11 norgesmesterskap. Klubben var også i norgestoppen helt frem til slutten av 1960-åra, men spilte så i lavere divisjoner i 1970-åra og 1980-åra. På midten av 1990-åra begynte en ny sterk periode for klubben. I november 2000 tok klubben sin hittil siste cuptittel, og med dette har klubben totalt 12 kongepokaler. Dette er mest i landet. Laget har spilt i eliteserien siden 1999, men unntak av et år i divisjonen under, i 2008. Odds ballklubb spiller sine hjemmekamper på Skagerak Arena, som ligger på Falkum.
IF Ørn ble stifta i 1896 og er fortsatt aktiv innen vinteridrettene langrenn, kombinert, hopp og skiskyting. En annen gammel klubb er IF Storm, som ble stifta i 1902. Klubben har mange medlemmer og er organisert i Storms Ballklubb og Storms Turngruppe. IF Borg ble sitfta i 1914 og driver også med fotball og turn. Skotfoss Turn & Idrettsforening er også en gammel forening som fortsatt er aktiv.
Det har også vært tradisjon for håndball i kommunen. Tidligere var Skiens Ballklubb og Herkules store navn i herrehåndball, mens Gjerpen fortsatt gjør det bra på damesiden. Håndballkampene blir spilt i Skienshallen, som er en del av det store fritidsanlegget Skien fritidspark.
I september 2010 ble bilcross- og rallycross-banen på Grenland Motorsportsenter åpnet. Motorsportsenteret ligger på Eikornrød, ca. 12 km nord for Skien sentrum. Banen er bygget og blir drevet av NMK Grenland. NMK Grenland har også bane for Gokart på Geiteryggen Motorstadion i Skien
I byens største bydel er Gulset Idrettsforening en viktig klubb. Aktiviteten der er organisert i undergruppene fotball, håndball, ski, turmarsj og turn. Ellers finnes det en rekke andre større og mindre idrettslag i byen, med aktiviteter som hundekjøring, sykling, svømming, skøyteløp, alpint, orientering, bryting, ridning, bordtennis, ishockey og mer. Travsport foregår på Klosterskogen Travbane.
=== Medier ===
Det utgis to aviser i Skien. Varden, som ble grunnlagt i 1874, er den eldste av de to avisene. I 2017 hadde Varden et gjennomsnittlig daglig opplag på 18 687. Telemarksavisa, som ble grunnlagt i 1921 under navnet Telemark Arbeiderblad, hadde i 2017 et gjennomsnittlig daglig opplag på 18 787.Telemarksavisa driver også lokal-TV-kanalen TV Telemark. Radio Grenland er distriktets eneste lokalradio og eies av Jærradiogruppen.
=== Dialekt ===
Folk fra Skien bor i Skien, og snakker vikværsk. De bruker endelsen -a på hunkjønnsord i bestemt form entall, eksempler på dette er brua og elva. I flertallsendelsene -ene og -er brukes også -a, men denne svekkes til en -æ i ubestemt form. Skiensfolk sier bilær og båtær i ubestemt form, og bilane og båtane i bestemt form. I dialekta brukes også tjukk l.
=== Vennskapsbyer ===
Skien kommune har en rekke vennskapsbyer, både i og utenfor Europa.
== Kjente personer fra Skien ==
Gregorius Dagsson (død 1161), kongens lendmann
Severin Løvenskiold (1777-1856), eidsvollsmann, norsk statsminister i Stockholm, stattholder i Norge.
Henrik Ibsen (1828–1906), dramatiker
Gunnar Knudsen, (1848–1928), partileder (V) og statsminister
Hjalmar Johansen (1867–1913), polfarer og idrettsmann
Peter Andreas Munch (1810–1863), historiker og nasjonsbygger
Sverre Løberg (1905–1976), stortingsrepresentant (Ap) og motstandsmann
Tor Åge Bringsværd (1939–), forfatter
Bjørn Tore Godal (1945–), stortingsrepresentant og statsråd (Ap)
Jon Fredrik Baksaas (1954–), tidl. konsernsjef i Telenor
Bård Tufte Johansen (1969-), komiker, programleder
== Se også ==
Skienssangen
== Litteratur ==
J. Borchsenius: Skien før branden 1886. Fabritius & Sønners Forlag, Oslo 1934.
Tor Erling Aarhus Bratsberg: SKIEN - Fortid og nåtid i tekst og bilder. Genius Forlag, Skien 2006. ISBN 82-91645-17-5
Terje Christensen: Gjerpen bygds historie (3 bind), utgitt av Skien kommune 1971-1985.
Thor Øistein Eriksen: Skiensfolk i trehus på brusten - Ei bok om Snipetorp og Kleiva. Utgitt 2013. ISBN 978-82-303-2319-9
Tor Kjetil Gardåsen: Slik var Skien - En kulturhistorie med bilder fra fotograf R. Nyblins samling. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1986/Thure Forlag 1996
Tor Kjetil Gardåsen: Best i vest – FALKUM – en bydel i Skien. Genius Forlag, Skien 2003. ISBN 82-91645-14-0
Tor Kjetil Gardåsen: Jeg var der! Det hendte i Skien 1955-1965. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1997. ISBN 82-90692-22-6
Tor Kjetil Gardåsen: Bymiljøer fra i går til i dag. Trekk fra utviklingen i Skien og Porsgrunn etter 1945. Byminner 17. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1980.
Tor Kjetil Gardåsen: Fra friluftslivets historie i Skien og omegn. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1993. ISBN 82-90692-14-5
Toralf Gjone: Solum bygds historie (2 bind), utgitt av Solum kommune 1962/65
Thor Gundersen: SKIEN – "den smukkeste bygde by -". Byminner 30. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel i samarbeid med Skien historielag, Skien 2000. ISBN 82-91427-07-
Berner Hansen, Jens Per Jensen, Ole Johnsen, Fredrik Skau: Bydelen Bratsbergkleiva. Byminner 20. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1986.
Berner Hansen: Gatenavn i Skien. Byminner 21. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1988.
Berner Hansen, T. Hansen, Per Svein Bratsberg: SKIEN - et streiftog i gamle bilder. Genius Forlag, Skien 1986. ISBN 82-991292-1-4
Knut Helle, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre & Ola Svein Stugu: Norsk byhistorie: urbanisering gjennom 1300 år, Oslo 2006.
Jens Per Jensen: Bydelen Bakken. Byminner 16. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1979]
Jens Per Jensen: Gårder og landsteder i Skien og omegn. Byminner 12. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1976
Jens Per Jensen: Snipetorp og Søndre Brekke. Byminner 4. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1963.
Gunnar Knudsen: Erindringer 1905-1925. Bearbeidet og redigert av Harald Bache Bystrøm. Grenmar Forlag 1998. ISBN 82-992998-3-7
Magne Kortner, Einar Østvedt, Tor Kjetil Gardåsen: Mer enn hundre år for kunsten – Skien kunstforening 1910 – 2010. Utgitt av Skien kunstforening 2010.
Magne Kortner og Tom Riis: SKIEN – Vandringer på kryss og tvers. Oluf Rasmussens Forlag, Skien 2002. ISBN 82-7065-024-2
Nils Olaf Kristensen, Bjørn Moen, Nils Fredrik Skau: Storms første 100 år – idretten og folka som var med. Utgitt av I.F. Storm 2002. ISBN 82-996469-0-1
Erik Kullerud: Skien kirke 1894-1994....og Gud sa bli lys!. Utgitt av Skien Menighetsråd og Selskapet for Skien Bys Vel 1994. ISBN 82-91427-01-1
Guttorm Liebe & Thorbjørn Wahlstrøm: Skien - byen og brannene. Skien brannvesen gjennom 150 år. Thure Forlag, Skien 2018. ISBN 978-82-91634-1
Siri Myrvoll: Jakten på det eldste Skien. Byminner 27. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1996. ISBN 82-91427-04-6
R. Nilssen (red): Skienspatrioter – med skjemt og alvor. Forlaget Grenland 2001. ISBN 82-91986-31-2
Truls Norby: Varden – fra fjord og fjell gjennom 125 år. Avishistorie i Telemark fra 1874 til 1999. Forlaget Grenland 1999. ISBN 82-91986-08-8
Leif K. Roksund: Henrik Ibsen og oppvekstmiljøet. Forlaget Grenland 1998. ISBN 82-91986-02-9
Leif K. Roksund: "...og toners flukt mot sky" – Om Skien Musikkforening med glimt fra byens musikkliv. Byminner 31. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 2001.
Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen: Med gamle kart gjennom Skiens historie. Byminner 19. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1984.
J. A. Schneider: Fra det gamle Skien – Skildringer og aktstykker til byens historie. Binde 1-3. Utgivelsesår: 1914-24. Forlag: Erik St. Nilssens Bokhandel, Skien.
Ivar Seierstad og Einar Østvedt: Skiens historie. Binde 1-3. Utgivelsesår: 1958-1959. Utgitt av Skien kommune i kommisjon hos Erik St. Nilssen Forlag, Skien.
Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon. Utgitt av Historisk Forum Skien 2010. 464 s. ISBN 978-82-303-1603-0
Skien historielag: Vi er fri – Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien historielag 1995. ISBN 82-993493-0-3
Skien historielag: Glimt 1932-2007. Skien historielag 75 år. Utgitt av Skien historielag 2007. ISBN 978-82-993493-1-4
Telemark Museum: Hundre år på Brekke. Med bidrag av Tor Kjetil Gardåsen, Kari Benedict Bjerke, Arnulf Rafgård, Jørgen Haave, Dag Jenssen. Skien 2010.
Bjarne Tveito: Fra Johnsens butikk til Lundetangen kinosenter – Med kinofilm i Skien i 100 år. Utgitt av Skien kommunale kinomatografer 1998. ISBN 82-994715-0-8
Thorbjørn Wahlstrøm: Langs ælva. Minner fra Follestad og Bøleveien. Genius Forlag AS, Skien 2009. ISBN 978-82-91645-20-9
Thorbjørn Wahlstrøm: Sånn var´e på Bøle. Genius Forlag, Skien 1999. ISBN 82-91645-09-4
Einar Østvedt: Tradisjonsrike bygninger i Skien. Byminner 15. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1978
Einar Østvedt: Kloster og kjøpstad. Byminner 3. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1964
Einar Østvedt: Skiens Apotek gjennom 250 år. Oluf Rasmussens Boktrykkeri, Skien 1968.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Skien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Skien fritidspark er et aktivitets- og idrettsanlegg som ligger i Skien. Anlegget er bygget rundt Skienshallen, og omfatter blant annet håndballbaner, badeanlegg, innendørs klatreanlegg, utendørs klatreanlegg, Himalaya Park, isstadion, ishall, kunstgressbane, tennisbaner, skibakke/ terrengpark med heis, lysløype, turløyper, frisbeegolf, lekeplass og Sportellet.
| 15,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Martin_W%C3%B8lner
|
2023-02-04
|
Ole Martin Wølner
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Skuespillere i Olsenbanden-filmer', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-11']
|
Ole Martin Wølner (født 13. februar 1991) er en norsk skuespiller. Han spilte «Benny Fransen» i Olsenbanden jr., Olsenbanden jr. på Cirkus og Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet. Etter 3 år på skuespillerlinjen ved Lillestrøm videregående begynte han på Liverpool Institute for Performing Arts. Videre fulgte 3 år på Westerdals, på Film og TV-linjen. I dag jobber han i markedsavdelingen i TV2.
|
Ole Martin Wølner (født 13. februar 1991) er en norsk skuespiller. Han spilte «Benny Fransen» i Olsenbanden jr., Olsenbanden jr. på Cirkus og Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet. Etter 3 år på skuespillerlinjen ved Lillestrøm videregående begynte han på Liverpool Institute for Performing Arts. Videre fulgte 3 år på Westerdals, på Film og TV-linjen. I dag jobber han i markedsavdelingen i TV2.
== Eksterne lenker ==
(en) Ole Martin Wølner på Internet Movie Database
(en) Ole Martin Wølner hos The Movie Database
|
Ole Martin Wølner (født 13. februar 1991) er en norsk skuespiller.
| 15,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gilbert_Godsmark
|
2023-02-04
|
Gilbert Godsmark
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1901', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Derby']
|
Gilbert Godsmark (født januar 1877 i Derby, død februar 1901 i Sør-Afrika) var en engelsk fotballspiller, som spilte for Newton Heath i 1900.Newton Heath (senere Manchester United) kjøpte Godsmark for £40 fra Ashton FC i januar 1900. Dette var klubbens aller første spillerkjøp. Karrieren hans i Newton Heath ble kort siden han ble kalt opp i British Army etter tre måneder. Da hadde han spilt ni kamper og scora tre mål for Newton Heath.
Han var med i boerkrigen i Sør-Afrika, og døde etter ni måneder, i februar 1901. Han ble bare 24 år gammel.
|
Gilbert Godsmark (født januar 1877 i Derby, død februar 1901 i Sør-Afrika) var en engelsk fotballspiller, som spilte for Newton Heath i 1900.Newton Heath (senere Manchester United) kjøpte Godsmark for £40 fra Ashton FC i januar 1900. Dette var klubbens aller første spillerkjøp. Karrieren hans i Newton Heath ble kort siden han ble kalt opp i British Army etter tre måneder. Da hadde han spilt ni kamper og scora tre mål for Newton Heath.
Han var med i boerkrigen i Sør-Afrika, og døde etter ni måneder, i februar 1901. Han ble bare 24 år gammel.
== Referanser ==
|
Gilbert Godsmark (født januar 1877 i Derby, død februar 1901 i Sør-Afrika) var en engelsk fotballspiller, som spilte for Newton Heath i 1900.
| 15,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skag%C3%B8ya
|
2023-02-04
|
Skagøya
|
['Kategori:Pekere']
|
Skagøya, Skagøy eller Skagøyni er navnet på flere steder i Norge:
Skagøya (Vengsøya)
Skagøya (Rebbenesøya)
Skagøyni (Austrheim)
|
Skagøya, Skagøy eller Skagøyni er navnet på flere steder i Norge:
Skagøya (Vengsøya)
Skagøya (Rebbenesøya)
Skagøyni (Austrheim)
|
Skagøya, Skagøy eller Skagøyni er navnet på flere steder i Norge:
| 15,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leslie_Hofton
|
2023-02-04
|
Leslie Hofton
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Denaby United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sheffield']
|
Leslie Hofton (født 3. mars 1888 i Sheffield, død januar 1971) var en engelsk fotballspiller som spilte i to perioder for Manchester United.Begynte karrieren i Kiveton Park, før han gikk til Glossop North End AFC via Worksop Town FC og Denaby United FC i april 1908. I 1910 kjøpte Manchester United ham for £1000, som den første i klubbens historie. Den forrige dyreste spilleren var Alex Bell for £700 i 1903.
Debuten hans kom 19. februar 1911 mot Newcastle United. Så forlot han klubben gratis i 1913. Videre brøt første verdenskrig ut et år senere, og et år etter at den var ferdig, ble han igjen Manchester United-spiller. Han spilte der i to og et halvt år. Til sammen spilte han 19 kamper for United. Han ble solgt til Denaby Main i februar 1922.
|
Leslie Hofton (født 3. mars 1888 i Sheffield, død januar 1971) var en engelsk fotballspiller som spilte i to perioder for Manchester United.Begynte karrieren i Kiveton Park, før han gikk til Glossop North End AFC via Worksop Town FC og Denaby United FC i april 1908. I 1910 kjøpte Manchester United ham for £1000, som den første i klubbens historie. Den forrige dyreste spilleren var Alex Bell for £700 i 1903.
Debuten hans kom 19. februar 1911 mot Newcastle United. Så forlot han klubben gratis i 1913. Videre brøt første verdenskrig ut et år senere, og et år etter at den var ferdig, ble han igjen Manchester United-spiller. Han spilte der i to og et halvt år. Til sammen spilte han 19 kamper for United. Han ble solgt til Denaby Main i februar 1922.
== Referanser ==
|
Leslie Hofton (født 3. mars 1888 i Sheffield, død januar 1971) var en engelsk fotballspiller som spilte i to perioder for Manchester United.
| 15,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skag%C3%B8ya_(Rebbenes%C3%B8ya)
|
2023-02-04
|
Skagøya (Rebbenesøya)
|
['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Tromsø']
|
Skagøya er ei øy i Tromsø kommune. Øya ligger like sør for Rebbenesøya, øst for Risøya, vest for Ringvassøya og ved det sørlige innløpet til Skagøysundet. Skagøya er bebygd.
|
Skagøya er ei øy i Tromsø kommune. Øya ligger like sør for Rebbenesøya, øst for Risøya, vest for Ringvassøya og ved det sørlige innløpet til Skagøysundet. Skagøya er bebygd.
|
Norge
| 15,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grind%C3%B8ya
|
2023-02-04
|
Grindøya
|
['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Tromsø']
|
Grindøya, egentlig Store Grindøya, er ei øy i Tromsø kommune. Øya ligger i Sandnessundet, like ved Tromsøya i øst, Kvaløya i vest og Håkøya i nord. Grindøya er ei flat skogkledd øy. Av bebyggelse har øya bare noen få hytter. Grindøya ligger i et naturreservat og med unntak av et par steder er det ferdselsforbud på øya i perioden 1. mai til 30. juni.
|
Grindøya, egentlig Store Grindøya, er ei øy i Tromsø kommune. Øya ligger i Sandnessundet, like ved Tromsøya i øst, Kvaløya i vest og Håkøya i nord. Grindøya er ei flat skogkledd øy. Av bebyggelse har øya bare noen få hytter. Grindøya ligger i et naturreservat og med unntak av et par steder er det ferdselsforbud på øya i perioden 1. mai til 30. juni.
== Eksterne lenker ==
Forskrift om fredning av Grindøysundet naturreservat, Tromsø kommune, Troms.
Bent Svinnungs padleside om Grindøya
|
|lokaltnavn =
| 15,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/9._serierunde_i_2._divisjon_avdeling_4_2009
|
2023-02-04
|
9. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009
|
['Kategori:2. divisjon fotball for herrer 2009']
|
9. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 13. juni og ble avsluttet 15. juni med tre kamper.
|
9. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 13. juni og ble avsluttet 15. juni med tre kamper.
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
2. divisjon avdeling 4 2009: Terminliste og resultater på altomfotball.no
|
9. serierunde i 2.
| 15,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isak_II_Angelos
|
2023-02-04
|
Isak II Angelos
|
['Kategori:Angelanske dynasti', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1204', 'Kategori:Fødsler i 1155', 'Kategori:Fødsler i 1156', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østromerske keisere']
|
Isak II Angelos (gresk: Ἰσαάκιος Βʹ Ἄγγελος, Isaakios II Angelos, født september 1156, død 28. januar 1204) var en bysantinsk keiser fra 1185 til 1195, og på nytt igjen fra 1203 til 1204, men siste gang kun i navnet. Han er bedømt av ettertiden som en av de mest udugelige bysantinske keiserne.
|
Isak II Angelos (gresk: Ἰσαάκιος Βʹ Ἄγγελος, Isaakios II Angelos, født september 1156, død 28. januar 1204) var en bysantinsk keiser fra 1185 til 1195, og på nytt igjen fra 1203 til 1204, men siste gang kun i navnet. Han er bedømt av ettertiden som en av de mest udugelige bysantinske keiserne.
== Keiserfamilien ==
Hans far Andronikos Dukas Angelos (født ca. 1122 – død en gang etter 1185) var en militær kommandant i Lilleasia og han ble gift med Euphrosyne Kastamonitissa en gang før 1155. Han var sin tur sønn av Konstantinos Angelos (ca. 1085 – etter 1166), admiral på Sicilia, og Theodora Komnene, den yngste datteren av keiser Alexios I Komnenos og Eirene Doukaina. På den måten var Isak et medlem av keiserfamilien.
== Opprør ==
I løpet av det korte regimet til Andronikos I Komnenos ble Isak involvert sammen med sin far og brødre i et opprør i Nikaea (İznik) og Prousa (Bursa). Utypisk nok straffet ikke keiseren ham for den mangelen på lojalitet og Isak ble værende i Konstantinopel.
Den 11. september 1185, i løpet av keiserens fravær fra hovedstaden, dro keiserens løytnant Stephanos Hagiochristophorites ut for å arrestere Isak, men Isak forsvarte seg ved å drepe ham og tok deretter tilflukt i den store kirken Hagia Sofia. Andronikos, som på mange måter en dyktig keiser, var uansett forhatt for sin grusomhet og for å undertrykke adelen. Isak appellerte til allmuen, og det oppsto opptøyer som spredte seg raskt over hele byen. Da Andronikos kom tilbake oppdaget han at han hadde mistet sin støtte hos folk flest, og at Isak hadde blitt utropt til keiser. Andronikos forsøkte å flykte sjøvegen, men ble tatt til fange. Isak overlot ham til folket og den avsatte keiseren ble drept den 12. september 1185.
== Første regime ==
Isak II Angelos styrket sin posisjon som keiser med dynastiske ekteskap i 1185 og 1186. Hans niese, Eudokia Angelina, ble gift med Stefan, sønn av Stefan Nemanja av Serbia. Isaks søster, Theodora, ble gift med den italienske marki Konrad av Montferrat. I januar 1186 giftet Isak selv med Margarete av Ungarn (omdøpt til Maria, men het egentlig Margit magyar királyi hercegnő), datter av kong Béla III av Ungarn. Kongeriket Ungarn var keiserdømmets største og mektigste nabo, og Margarete hadde også fordelen av å være av høyadelig avstamming ved å være beslektet med de kongelige familiene i Kiev, det tysk-romerske rike, Italia, Provence, og tidligere bysantinske dynastier.
Isak innviet sitt regime med en avgjørende seier over den normanniske kongen på Sicilia, Vilhelm II, ved bredden av elva Struma den 7. september 1185. Vilhelm II hadde invadert Balkan med 80 000 mann og 200 skip ved slutten av Andronicus Is regime. I andre henseender var Isaks politikk mindre suksessfull. På slutten av 1185 sendte han en flåte på 80 galleier for å frigjøre sin bror Alexius III fra fangenskapet i Akko, men flåten ble ødelagt av normannere fra Sicilia. Han sendte deretter en ny flåte på 70 skip, men den feilet i sitt forsøk på å gjenerobre Kypros fra den opprørske adelsmannen Isaak Komnenos, hovedsakelig for at normannere fra Sicilia igjen blandet seg inn.
Kraftig økningen i skattene for å finansiere hæren og betale for sitt ekteskap, resulterte i det valaksk-bulgarske opprør på slutten av 1185. Opprøret førte til etableringen av Det andre bulgarske rike under Huset Asen. I 1187 ble Alexios Branas, seierherren fra krigen med normannerne, sendt ut mot opprørerne, men han vendte isteden våpenene mot sin egen herre, og forsøkte å ta Konstantinopel, kun for å bli beseiret og drept av Isaks svoger Konrad av Montferrat. Også i 1187 ble gjort en avtale med Venezia hvor republikken ville bidra med 40 til 100 gallier på seks måneders varsel i utbytte for sær gode handelskonsesjoner.Keiserens oppmerksomhet ble deretter krevd i øst hvor flere påståtte fordringshavere til tronene stadig kom og falt. I 1189 anmodet den tysk-romerske keiseren Fredrik I Barbarossa tillatelse, og fikk det, for å lede sin hær for det tredje korstog gjennom Østromerriket. Men han hadde ikke før krysset grensen før Isak, som i mellomtiden hadde inngått en allianse med den muslimske lederen Saladin, la alle hindringer i vegen for tyskerne. Som represalier okkuperte Barbarossas hær byen Filippopolis og beseiret en bysantinsk hær på 3000 mann som ble sendt mot dem. Overvunnet ble Isak tvunget til å innfri sine lovte forpliktelser i 1190. Ved 1196 hadde den en gang så mektige bysantinske flåten blitt redusert til kun 30 galeier.
De neste fem årene ble forstyrret av fortsatt krig med Bulgaria hvor Isak i egen person ledet flere hærtokt. Til tross for en lovende begynnelse hadde disse krigene liten effekt, og ved en hendelse var det bare så vidt at Isak unnslapp med livet i behold. Mens han forberedte for enda et angrep mot Bulgaria i 1195 tok hans eldre bror Alexios Angelos fordel av at han ikke var tilstede ved leiren, men på en jakttur. Alexios utropte seg selv til keiser og ble øyeblikkelig anerkjent av soldatene som keiser Alexios III. De stakk ut øynene på Isak og fengslet ham i Konstantinopel.
== Andre regime ==
Etter åtte år i fangenskap ble han satt fri for å bli plassert på tronen på nytt da det fjerde korstoget tok Konstantinopel og Alexios III ble tvunget til å flykte fra hovedstaden. Men både sinn og kropp hadde blitt svekket under fangenskapet, og hans sønn Alexios IV Angelos ble knyttet til tronen som den egentlige monarken.
Det var kun ved korsfarernes hjelp at Alexios IV satt ved makten, og han var ikke stand til å oppfylle sine forpliktelser, og hans slingring førte til at han mistet støtten fra både korsfarerne og fra folket. Ved slutten av januar 1204 utnyttet den innflytelsesrike funksjonæren ved hoffet, Alexios Doukas Mourtzouphlos, opprør og uro i byen til å fengsle Alexios IV og selv ta tronen som Alexios V. Ved dette tidspunkt var Isak II allerede død, etter sigende av sjokk da Alexios IV kvalt til døde den 28. eller 29. januar.
== Historisk omdømme ==
Isak II Angelos har et omdømme som en av de minst suksessfulle monarker som har sittet på den bysantinske tronen. Omgitt av slaver, elskerinner og folk som smigret ham tillot han at riket ble administrert av uverdige favoritter mens sølte penger som var vridd hardhendt ut av distriktene på kostbare bygninger og kostbare gaver til kirkene. I løpet av hans regime mistet han øyene Lefkada, Kefallinia, og Zakynthos til normannerne i 1185. Deretter tapte han Bulgaria til opprørere der i 1186. Deretter ble Kilikia i Lilleasia ble tatt av armenere og dessutenble Kypros vridd vekk fra keiserriket.
== Familie ==
Identiteten til Isaks første hustru er ukjent, men hennes navn Herina (Eirene/Irene) er funnet på en liste over døde i Speyers domkirke i Tyskland hvor hennes datter Irene er gravlagt. Det må bemerkes at det er svært uvanlig at mor og datter bærer samme navn om ikke morens navn var klosterlig. En mulig utenlandsk opprinnelse er også mulig å tilskrive henne på grunn av navnet på datteren. Deres tredje barn ble født i 1182 eller 1183,, og hun var død eller skilt ved 1185 da Isak giftet seg på nytt. Deres barn var:
Euphrosyne Angelina, en nonne
Irene Angelina, gift først med Roger III av Sicilia, og deretter til Filip av Schwaben.
Alexios IV Angelos.Med sin andre hustru, Margarete av Ungarn (omdøpt til Maria), fikk Isak II to sønner:
Johannes Angelos (født ca. 1193 – død 1259). Han utvandret til Ungarn og hersket over Syrmia og Bacs (1227–1242) som en vasall av kong Béla IV av Ungarn.
Manuel Angelos (født en gang etter 1195 – død 1212)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Niketas Khoniates: Historia, red. J.-L. Van Dieten, 2 bind. (Berlin and New York, 1975); overs. som O City of Byzantium, Annals of Niketas Choniates, av H. J. Magoulias (Detroit; Wayne State University Press, 1984).
Angold, Michael: The Byzantine Empire: A Political History, 1025-1204, 2nd edition (London and New York, 1997)
Brand, C. M.: Byzantium Confronts the West, 1180-1204 (Cambridge, MA, 1968)
Harris, Jonathan: Byzantium and the Crusades (London, 2003)
Hiestand, Rudolf: 'Die Erste Ehe Isaaks II Angelus und Seine Kinder', Jahrbuch der Osterreichischen Byzantinistik, 47 (1997).
The Oxford Dictionary of Byzantium, 3 bind (Oxford, 1991).
Varzos, K.: Ē genealogia tōn Komnēnōn (Thessalonica, 1984) bind. 2 ss. 807-840.
|
Isak II Angelos (gresk: Ἰσαάκιος Βʹ Ἄγγελος, Isaakios II Angelos, født september 1156, død 28. januar 1204) var en bysantinsk keiser fra 1185 til 1195, og på nytt igjen fra 1203 til 1204, men siste gang kun i navnet.
| 15,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fame
|
2023-02-04
|
The Fame
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2008', 'Kategori:Lady Gaga-album']
|
The Fame er debutalbumet til den amerikanske musikeren Lady Gaga. Albumet ble gitt ut i Canada og noen europeiske land i august 2008 av Interscope Records. En revidert utgave med nye sanger og annerledes sporliste ble utgitt 15. november 2008 i Australia, og 28. oktober 2008 i USA. Sporlisten ble revidert igjen da den ble utgitt 9. januar 2009 i Irland og 12. januar 2009 i Storbritannia. Albumet har nådd som nummer 4 på Billboard 200 listen, og som nummer 1 på Billboard sin Top Electronic Albums-liste og i mange andre land. Det har blitt sertifisert som platina av Recording Industry Association of America for album sending i overskudd av en million eksemplarer i USA.
De første to singelene fra The Fame ble begge internasjonale hits. Den første singelen, «Just Dance», toppet listene i over 10 land. Den neste singelen, «Poker Face», ble en enda større suksess, og nådde som nummer 1 i over 20 land. Andre singler på albumet er «Eh, Eh (Nothing Else I Can Say)», «LoveGame», og «Paparazzi».
|
The Fame er debutalbumet til den amerikanske musikeren Lady Gaga. Albumet ble gitt ut i Canada og noen europeiske land i august 2008 av Interscope Records. En revidert utgave med nye sanger og annerledes sporliste ble utgitt 15. november 2008 i Australia, og 28. oktober 2008 i USA. Sporlisten ble revidert igjen da den ble utgitt 9. januar 2009 i Irland og 12. januar 2009 i Storbritannia. Albumet har nådd som nummer 4 på Billboard 200 listen, og som nummer 1 på Billboard sin Top Electronic Albums-liste og i mange andre land. Det har blitt sertifisert som platina av Recording Industry Association of America for album sending i overskudd av en million eksemplarer i USA.
De første to singelene fra The Fame ble begge internasjonale hits. Den første singelen, «Just Dance», toppet listene i over 10 land. Den neste singelen, «Poker Face», ble en enda større suksess, og nådde som nummer 1 i over 20 land. Andre singler på albumet er «Eh, Eh (Nothing Else I Can Say)», «LoveGame», og «Paparazzi».
== Sporliste ==
=== Standard utgave ===
Denne utgaven ble utgitt i Canada, noen europeiske land, Australia og New Zealand.
«Just Dance» (feat. Colby O'Donis) (Lady Gaga, RedOne, Aliaune Thiam) – 4:04
«LoveGame» (Lady Gaga, RedOne) – 3:33
«Paparazzi» (Lady Gaga, Rob Fusari)– 3:28
«Poker Face» (Lady Gaga, RedOne) - 3:59
«Eh, Eh (Nothing Else I Can Say)» (Lady Gaga, Martin Kierszenbaum) – 2:56
«Beautiful, Dirty, Rich» (Lady Gaga, Fusari) – 2:54
«The Fame» (Lady Gaga, Kierszenbaum) – 3:44
«Money Honey» (Lady Gaga, RedOne, Bilal Hajji) – 3:08
«Again Again» (Lady Gaga, Fusari) – 3:06
«Boys Boys Boys» (Lady Gaga, RedOne) – 3:22
«Brown Eyes» (Lady Gaga, Fusari) – 4:05
«Summerboy» (Lady Gaga, Brian Kierulf, Josh Schwartz) – 4:16
Canadiske iTunes, Australske, og utvalgte europeiske bonussanger
«I Like It Rough» (Lady Gaga, Kierszenbaum) – 3:24
«Disco Heaven» (Lady Gaga, Rob Fusari, Tom Kafafian) – 3:41
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Fame på Discogs
(en) The Fame på MusicBrainz
(en) The Fame på Spotify
(en) The Fame på AllMusic
|
lenke
| 15,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abacab
|
2023-02-04
|
Abacab
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Genesis-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1981']
|
Abacab er det ellevte studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i september 1981. Dette albumet markerer definitivt bandets stilskifte, fra å være et av verdens ledende progressiv rock-band på 1970-tallet til å bli et av verdens ledende rock/pop-band på 1980- og 1990-tallet. Abacab ble det første Genesis-albumet som solgte til platinaplate i USA.
Genesis var nå godt i gang med sin nye musikalske retning, med et album som solgte enormt over hele verden. Bandets rykte som hit-makere, ble etablert med dette albumet med dets hit-singler «No Reply At All», «Keep It Dark» og «Man on the Corner».
|
Abacab er det ellevte studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i september 1981. Dette albumet markerer definitivt bandets stilskifte, fra å være et av verdens ledende progressiv rock-band på 1970-tallet til å bli et av verdens ledende rock/pop-band på 1980- og 1990-tallet. Abacab ble det første Genesis-albumet som solgte til platinaplate i USA.
Genesis var nå godt i gang med sin nye musikalske retning, med et album som solgte enormt over hele verden. Bandets rykte som hit-makere, ble etablert med dette albumet med dets hit-singler «No Reply At All», «Keep It Dark» og «Man on the Corner».
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Tony Banks/Phil Collins/Mike Rutherford, unntatt hvor annet er notert.
«Abacab» – 7:02
«No Reply at All» – 4:40
«Me and Sarah Jane» (Tony Banks) – 6:00
«Keep It Dark» – 4:32
«Dodo/Lurker» – 7:30
«Who Dunnit?» – 3:23
«Man on the Corner» (Phil Collins) – 4:27
«Like It or Not» (Mike Rutherford) – 4:57
«Another Record» – 4:29
== Personell ==
Phil Collins: vokal, trommer, perkusjon
Tony Banks: keyboard
Mike Rutherford: bass, gitarer
=== Studiomusikere ===
Earth, Wind & Fire: messingblåseinstrumenter
== Ny-utgivelser ==
2007 – hybrid SACD / CD / DVD (remaster med nye mikser og ekstramateriell) – Virgin
== Eksterne lenker ==
(en) Abacab på Discogs
(en) Abacab på MusicBrainz
(en) Abacab på Spotify
(en) Abacab på AllMusic
|
lenke
| 15,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Three_Sides_Live
|
2023-02-04
|
Three Sides Live
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Genesis-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 1982']
|
Three Sides Live er et konsertalbum og fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i juni 1982. Innspillingene er hentet fra forskjellige turnéer, men hoveddelen ble innspilt høsten 1981 under bandets Abacab-turné.
|
Three Sides Live er et konsertalbum og fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i juni 1982. Innspillingene er hentet fra forskjellige turnéer, men hoveddelen ble innspilt høsten 1981 under bandets Abacab-turné.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Tony Banks/Phil Collins/Mike Rutherford, unntatt hvor annet er notert.
=== CD 1 ===
«Turn It on Again» – 5:16
«Dodo/Lurker» – 7:19
«Abacab» – 8:47
«Behind the Lines» – 5:26
«Duchess» – 6:43
«Me & Sarah Jane» (Tony Banks) – 5:59
«Follow You, Follow Me» – 4:58
=== CD 2 ===
«Misunderstanding» (Phil Collins) – 4:06
Medley: – 11:53 (Tony Banks/Phil Collins/Peter Gabriel/Steve Hackett/Mike Rutherford)
«In the Cage»
«The Cinema Show»
«The Colony of Slippermen (Arrival – A Visit to the Doktor – Raven)»
«Afterglow» (Tony Banks) – 5:14
«One for the Vine» (Tony Banks) – 11:04
«The Fountain of Salmacis» (Tony Banks/Phil Collins/Peter Gabriel/Steve Hackett/Mike Rutherford) – 8:37
«It»/«Watcher of the Skies»* (Tony Banks/Phil Collins/Peter Gabriel/Steve Hackett/Mike Rutherford) – 7:22
== Musikere ==
Phil Collins: vokal, trommer, perkusjon
Tony Banks: keyboard, vokal
Mike Rutherford: bass, gitar, vokal
=== Turnémusikere ===
Daryl Stuermer: gitar, bass
Chester Thompson: trommer*«It/Watcher of the Skies»:
Phil Collins: vokal, trommer, perkusjon
Tony Banks: keyboard, vokal
Steve Hackett: gitar
Mike Rutherford: bass, gitarTurnémusiker
Bill Bruford: trommer
|
lenke
| 15,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85snes
|
2023-02-04
|
Åsnes
|
['Kategori:12°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Åsnes']
|
Åsnes er den midterste og største av de tre kommune som utgjør Solør i Innlandet. Åsnes grenser i nord mot Våler, i sør mot Grue, og i vest mot Nord-Odal og Stange, og riksgrensen mot Sverige i øst. Flisa er det største tettstedet i kommunen.
|
Åsnes er den midterste og største av de tre kommune som utgjør Solør i Innlandet. Åsnes grenser i nord mot Våler, i sør mot Grue, og i vest mot Nord-Odal og Stange, og riksgrensen mot Sverige i øst. Flisa er det største tettstedet i kommunen.
== Geografi ==
Geografisk sett deles Åsnes kommune av elva Glomma (Glåma). Østover strekker Finnskogen seg, cirka 30 km mot Sverige, og vestover fra Glomma er det skog og åser om lag 15 km mot Nord-Odal og Stange kommuner. Både Glåmdalen og nedre del av Flisa-dalføret er åpne og flate jordbruksområder. Bosetningen i Åsnes er spredt, men i hovedsak konsentrert langs Glomma og sideelva Flisa, som administrasjonssenteret har sitt navn fra.
=== Elver, fjell og vatn i Åsnes ===
Gjesåssjøen
Vermundsjøen
Fallsjøen
Rogsjøen
Hukusjøen
Nøklevann
Sormsjøen
Finnskogen
=== Klima ===
Åsnes har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Det har (med enkelte avbrudd) blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Åsnes fra 1895. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,9 grader 19. juni 1970 på Flisa og −39,5 grader 9. februar 1966 på Sønsterud.
== Bygder i Åsnes ==
Åsnes Finnskog
Kjellmyra
Nergrenda i Åsnes, Telle
Hof
Gjesåsen
Åsa
== Historie ==
Åsnes kommune ble i 1964 slått sammen med Hof kommune. Funn fra steinalderen viser at de første bosetningene har funnet sted på Glommas vestside for cirka 1500 år siden. Navn som Hov, Borg og Tinghaug forteller oss litt om et organisert samfunn med et religiøst liv, lovverk og forsvar. Fra Snorre har vi navnet til den første høvdingen som satte i gang rydding av det som senere ble Solørbygdene.
Solve het han og han var en av forfedrene til Halvdan Svarte. Kristendommen nådde Solør på 1100-tallet og kommunenavnet ble Hof, som omfattet nåværende Våler og Åsnes. I 1848 ble kommunen delt i tre – Hof, Åsnes og Våler. De to sistnevnte danner i dag, sammen med Grue kommune, Solør.
== Kommunevåpenet ==
Åsnes' kommunevåpen består av tre fløterhaker mot gull bakgrunn. Dette symboliserer skogbruk og fløting i Flisa, Kynnavassdraget og Glåma. Tømmeret har vært skogens gull, derfor gull i bakgrunn.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget i 2019 ===
=== Kommunestyrevalget i 2015 ===
== Jernbane ==
Solørbanen åpnet fra Kongsvinger til Flisa i 1893. I 1910 ble den forlenget videre mot Elverum. Jernbanestasjonen på Flisa var lenge et viktig kommunikasjonsknutepunkt, men i 1990 ble all persontrafikk på banen nedlagt. I Åsnes kommune var det tre stasjoner, hvorav den på Flisa er fredet, mens stasjonsbygningene på Arneberg og Haslemo er revet. Dertil kommer en rekke holdeplasser som det nå knapt finnes rester igjen av.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er «Utsikten» parkanlegg som ligger sør i hovedgaten Kaffegata i Flisa sentrum. Fra Utsikten er det flott utsikt mot vest. Herfra ses Glåma, vestsiden av Glåmdalen, Hovelsåsberget og videre innover i Vestmarka.
Tusenårsstedet ble valgt av kommunestyret i 1999 med følgende begrunnelse:
Utsikten er en av de få grønne lunger i Flisa sentrum. Det er et usjenert, vakkert sted. Åpent og med en flott utsikt. Vi tror det er sant at «kvaliteten på omgivelser er et uttrykk for samfunnets syn på seg selv» (et av kriteriene for statens føringer ved valg av tusenårssted) – vi ønsker å synliggjøre at vi verdsetter kultur og grønne omgivelser i kommunen vår. Utsikten er allerede «innarbeidet» som et sted for konserter og gudstjenester. Og fordi vi trenger et sted for kultur, trenger vi et stille sted, en fredet plett i sentrum. Og hele Kaffegata hører med til «sentrum».
Vi ser det som en fordel at ikke alt skjer i rundkjøringens umiddelbare nærhet. Med paviljongen og de andre planene som foreligger for Utsikten, vil bruken utvides til teater, opplesning og utemøter. Om vi også får «Skjoldmøya» dit, blir to bautaer og ei infoplate en fin utvidelse av Utsikten som kultursted! Utsikten er et åpent offentlig rom.
Vi vil tro det er lav terskel for å komme til et arrangement der. Ingen «eier» stedet. Ingen har flere «aksjer» der enn andre.
Vi er fullt klar over at et av motargumentene mot Utsikten er manglende parkeringsplasser i umiddelbar nærhet. Vi mener at de 100-150 meterne å gå fra parkeringsplasser ved det gamle posthuset og langs Kaffegata, bør vi klare å gå. For de bevegelseshemmede, tror vi det vil bli funnet gode løsninger.
Den ønskede utviklingen av stedet er ikke gjennomført.
== Kjente folk fra Åsnes ==
Jacob Sparre Schneider (1853–1918), entomolog, første konservator ved Tromsø Museum
Martin Vestlien (1907–1986), skogsarbeider og lyriker
Ragnhild Undis Blikken (1914–1992), pioner innen skøyteløp for kvinner
Oddvar Vormeland (1924–2013), skoledirektør og ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet
Arve Moen (1912-1976), kulturredaktør og forfatter
Egil Toreng (1912–2015), politiker (Ap) og avisredaktør
Kai Grjotheim (1919–2003), professor (kjemi) ved UiO
Gunnar Gundersen (f. 1954), stortingsrepresentant (H) 2005–2017
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Åsnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Åsnes i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Åsnes - Statistisk sentralbyrå
(no) Opplev Solør - turistinformasjon
|
Åsnes og Våler er en tidligere kommune i Hedmark som ble skilt ut fra Hof i 1849.
| 15,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Genesis
|
2023-02-04
|
Genesis
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Band etablert i 1967', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Progressive band']
|
Genesis kan også vise til Første Mosebok.Genesis er en engelsk rockegruppe som ble startet i 1967, og deres produksjon mellom 1970 og 1977 regnes som noe av den beste og viktigste innen progressiv rock . Etter å ha spilt progressiv rock i syv år, skiftet de gradvis stil noen år etter at Peter Gabriel hadde forlatt bandet. Den nye stilen som ble påbegynt på slutten av 1970-tallet, hadde større innslag av pop og rendyrket rock. Mellom 1980 og 1992 var de et av verdens mest-selgende band, og selv konserter på de største arenaene i verden ble utsolgt.
Gruppen ble i praksis oppløst i 1998, selv om dette ikke ble bekreftet offisielt.
Sommeren 2007 sto Genesis igjen på scenen sammen. Da la Phil Collins, Mike Rutherford og Tony Banks ut på sin «Turn It On Again Tour». Rundt 25 konserter i Europa og like mange konserter i Nord-Amerika sto på spilleplanen. Første konsert gikk av stabelen 11. juni 2007 på Olympiastadion i Helsingfors, og turneen ble avsluttet 14. oktober i Hollywood Bowl, California. I Roma spilte Genesis for 500 000 mennesker på Circo Massimo – den største Genesis-konserten noensinne.
|
Genesis kan også vise til Første Mosebok.Genesis er en engelsk rockegruppe som ble startet i 1967, og deres produksjon mellom 1970 og 1977 regnes som noe av den beste og viktigste innen progressiv rock . Etter å ha spilt progressiv rock i syv år, skiftet de gradvis stil noen år etter at Peter Gabriel hadde forlatt bandet. Den nye stilen som ble påbegynt på slutten av 1970-tallet, hadde større innslag av pop og rendyrket rock. Mellom 1980 og 1992 var de et av verdens mest-selgende band, og selv konserter på de største arenaene i verden ble utsolgt.
Gruppen ble i praksis oppløst i 1998, selv om dette ikke ble bekreftet offisielt.
Sommeren 2007 sto Genesis igjen på scenen sammen. Da la Phil Collins, Mike Rutherford og Tony Banks ut på sin «Turn It On Again Tour». Rundt 25 konserter i Europa og like mange konserter i Nord-Amerika sto på spilleplanen. Første konsert gikk av stabelen 11. juni 2007 på Olympiastadion i Helsingfors, og turneen ble avsluttet 14. oktober i Hollywood Bowl, California. I Roma spilte Genesis for 500 000 mennesker på Circo Massimo – den største Genesis-konserten noensinne.
== Historie ==
=== Starten 1967–1969 ===
Bandet ble startet i 1967, av en vennegjeng fra Godalming i Surrey i England som gikk på skole sammen. Vokalist Peter Gabriel og keyboardist Tony Banks fikk med seg medlemmer fra bandene Garden Wall og The Anon der flere av vennene deres spilte, og dermed var Genesis en realitet. Den opprinnelige tanken var at de kun skulle skrive musikk og tekster, og ikke opptre selv. Men etter en stund fant de ut at ingen andre ville spille inn det de hadde skrevet, slik at de måtte spille det inn selv.
Den første utgaven av bandet besto av Gabriel, Banks, Mike Rutherford på bass, Anthony Phillips på gitar og Chris Stewart på trommer. Det første forsøket på å spille inn et album resulterte i et merkelig psykedelisk pop-album kalt From Genesis to Revelation i 1969. Deres manager på den tiden, Jonathan King, eier fremdeles rettighetene til låtene på albumet, og har siden den gang gitt det ut under et mangfold av forskjellige titler. Under innspillingen ble trommeslager Stewart erstattet av John Silver, men før neste runde i studio ble Silver erstattet av John Mayhew.
=== Progressive år 1970–1974 ===
Etter det mindre vellykkede debutalbumet var Genesis nå i gang med sitt andre musikalske hamskifte. Progressiv rock var en musikalsk form som ga de kreative sjelene i bandet større rom å utfolde sine ideer i. Den teatralske Gabriel fant snart på de merkeligste stunt på scenen, og skapte merkelige personligheter under presentasjonen av låter under konserter. Albumet Trespass fra 1970 ga en liten forsmak på hva som ville komme. Her finnes den progressive klassikeren «The Knife», med en spillelengde på over ni minutter.
På grunn av en kombinasjon av dårlig helse og sceneskrekk, valgte Anthony Phillips å forlate Genesis i 1970. Dette fikk Gabriel og Banks til å vurdere å legge ned bandet, men de valgte å lete etter en ny gitarist, og etter en stund fikk Steve Hackett jobben. Samtidig ønsket de også å bytte ut trommeslager Mayhew, og en ung og lovende trommeslager ved navn Phil Collins ble ansatt. I 1971 utga de albumet Nursery Cryme, som ga bandet et lite gjennombrudd. Dette er et album med utstrakt bruk av mellotron, gitarsoli og vekslende taktarter. Med Collins' intrikate og særegne spillestil og Steve Hacketts til dels virtuose gitarspill, hadde bandet nå en besetning som kunne realisere ambisjonene til et musikalsk avansert band.
Denne besetningen skulle gjøre Genesis til et av de mest betydningsfulle bandene innen progressiv rock på 1970-tallet, og Nursery Cryme var i så måte et godt fundament å bygge videre på. På dette albumet finnes låten «The Musical Box», som har vært en del av konsert-programmet på nesten alle turneene siden. Her finnes også «Return of the Giant Hogweed» og «The Fountain of Salmacis», som tydelige eksempler på progrock-sjangeren; klassisk inspirert musikalsk oppbygging, vekslende taktarter, polyrytmikk, virtuost spill, og lange instrumentale partier. En annen låt, «Harold the Barrel», viste bandets musikalske mangfold, og ikke minst deres humoristiske sans.
Albumet Foxtrot ble utgitt høsten 1972, og gjorde Genesis til superstjerner. Under en konsert i Irland kom Peter Gabriel på scenen utkledd som en kvinnelig rev, med rød kjole, slik som på platecoveret til Foxtrot. Dette skapte mye blest om bandet, og de gikk fra å være et band med trofaste fans, til å bli et internasjonalt fenomèn. Alle ville nå se og høre bandet med den eksentriske sangeren.
På albumet Foxtrot finnes klassikere som «Watcher of the Skies», «Supper's Ready» og «Get 'em out by Friday». På sistnevnte låt viser Gabriel seg som sosialt engasjert og tar et oppgjør med eiendoms-haier som tenker profitt foran mennesker. «Supper's Ready» regnes av mange fans som Genesis' musikalske høydepunkt. Det er en 23 minutter lang komposisjon, med stor musikalsk og dynamisk variasjon, klassisk oppbygging, og vekslende taktarter. Bandets musikalske kreativitet vises ikke minst mot slutten, når akkompagnements ostinat spilles i 9/8, mens keyboardist Banks orgelsolo spilles i 4/4. På konsertene gikk Gabriel stadig lenger i sine introduksjoner, og med finslipt fortellerevne ble låtene satt inn i en større og teatralsk sammenheng.
I 1973 kom det kritikerroste albumet Selling England by the Pound. Dette albumet ble også en kommersiell suksess. Betydelige komposisjoner er «Firth of Fifth», «Dancing with the Moonlit Knight» og «The Cinema Show», i tillegg til en noe overraskende singel-hit med låten «I Know What I Like (In Your Wardrobe)». Gabriel presenterte nå varierte tekster om middelalder-mystikk, sosialrealisme og seksuell fetisjisme. På scenen var Gabriel en udiskutabel frontfigur, men musikalsk bidro alle sterkt som musikere og låtskrivere.
Det doble konseptalbumet The Lamb Lies Down on Broadway fra 1974 handler om puertoricaneren Rael som er bosatt i New York City, og hans forsøk på å redde sin bror John fra storbyens farer. Men etterhvert viser det seg at Rael egentlig har en splittet personlighet, og er på leting etter manglende sider ved seg selv. Konseptets innhold gikk over hodet på mange, men dobbeltalbumet rangeres høyt blant både fans og kritikere. Gabriel insisterte på å skrive all teksten alene, mens Banks, Rutherford og Collins sto for det meste av musikken. Steve Hackett likte ikke denne settingen, og var lite involvert i låtskrivingen.
Albumet markerer slutten på Peter Gabriels kreativitet som Genesismedlem, og et vendepunkt i hans karriere. Selv om bandet nå var blant verdens mestselgende og mest sette, var ikke Gabriel interessert i å fortsette. Ironisk nok hadde han begynt å føle baksiden av alle sine merkelige scenepersonligheter: han mente det tok for mye av oppmerksomheten bort fra musikken.
=== Progressive uten Gabriel 1975–1977 ===
Etter å ha prøvd over 400 sangere på audition, (visstnok ble også Jahn Teigen kontaktet av Michael Rutherford, med forespørsel om å komme på audition), endte bandet med å gi trommeslager Phil Collins jobben som sanger i bandet. Han hadde tidligere vist at han kunne synge, både ved koring, og også som solosanger på «More Fool Me» og «For Absent Friends» i bandet. På konserter overtok Bill Bruford trommene, en musiker med fortid i Yes og King Crimson. Men allerede etter den første turneen, overtok Chester Thompson hans plass.
Det var stor spenning, og skepsis, knyttet til om bandet kunne forsette uten Peter Gabriel. Gabriel hadde vært hjernen bak historiene, figurene og mystikken bak Genesis. Men med Collins som vokalist gav de ut albumet A Trick of the Tail i februar 1976, som ble godt mottatt av både kritikere og publikum.
Albumet Wind & Wuthering kom i januar 1977 og regnes av mange som det siste progrock-albumet til Genesis. Etter å ha gitt ut sitt første soloalbum The Voyage of the Acolyte, følte Steve Hackett at han ikke fikk nok av bidragene sine med i Genesis. Etter den påfølgende turneen til Wind & Wuthering sluttet han, for å konsentrere seg om sin solo-karriere. Han har senere uttalt: «Jeg ville også finne ut hvor god jeg var på egen hånd».
=== ... og så var de bare tre... Prog/pop-årene 1978–1980 ===
Etter at Steve Hackett forlot bandet, var de nå blitt redusert til en trio. Denne gangen bestemte de seg for ikke å søke etter nye medlemmer til bandet. På turneer ble gitaristen Daryl Stuermer hyret inn, og Chester Thompson fortsatte som sessiontrommeslager. I studio fungerte bassist Rutherford nå også som gitarist.
Nå innledet bandet sin mest suksessrike periode, kommersielt sett. I løpet av de neste ti årene gav Genesis ut flere rekord-selgende album. Tittelen på det første albumet som trio, ...And Then There Were Three... utgitt i 1978, henspiller på at Hackett hadde sluttet og at de nå bare var tre tilbake i bandet. Musikkstilen tok med dette albumet en dreining mot mindre avansert rock og pop.
Albumet Duke fra 1980 var variert og hadde både lengre prog-inspirerte låter og korte pop-låter. Duke regnes av mange som bandets siste progrock-album, selv om det første store musikalske skillet kom etter at Hackett sluttet. På Duke finnes både hit-låten «Turn It On Again» og progrock-suiten «Duke's Travels».
=== Millionselgere 1981–1998 ===
I 1981 ga Genesis ut albumet Abacab, som ble deres første rene pop/rock-album. Her serveres hits på løpende bånd, og låtene «Man On The Corner», «Keep It Dark» og «No Reply At All» ble store hits over hele verden. På «No Reply At All» medvirket blåserekken fra Earth, Wind and Fire, og var en slags pop-funk låt, mens «Man On The Corner» var en nynnbar ballade. Bandet fikk nå en ny skare med tilhengere, men mange av den «gamle» fansen ikke syntes noe om stilskiftet.
Konsertalbumet Three Sides Live ble utgitt i 1982, og Genesis fremsto nå mer som et hitband enn et avansert rockeband. Selv om Genesis spilte enkelte låter fra prog-perioden, var hovedvekten nå på deres etterhvert mange hits.
Genesis kom ut i 1983, og nå ble bandet et av verdens mestselgende. Fra å være et band for «spesielt interesserte» ble de nå allemanns-eie. For første gang hadde alle medlemmene i bandet jobbet sammen på samtlige låter, og her finner vi hits som «Mama», «That's All», «Illegal Alien» og «Taking It All Too Hard». Bandets musikkvideoer gikk med «heavy rotation» på MTV, millioner av mennesker kjøpte albumet og hundretusener møtte opp på konsertene.
Suksessen fortsatte i 1986 med albumet Invisible Touch, der hits som «Land of Confusion», tittelsporet «Invisible Touch», «Tonight, Tonight, Tonight», «In Too Deep» og «Anything She Does» stadfestet bandets status som millionselgende hit-makere. På dette albumet forsøkte de å gi både den nye og den gamle fansen noe å høre på, og låten «Domino» er en slags begynnelse på moderne progrock. Genesis ble i 1987 det første bandet som solgte ut fire konserter på rad på Wembley Stadium i London.
Etter en lang pause ga bandet ut albumet We Can't Dance i 1991, noe som ble Phil Collins' siste album med Genesis. «No Son Of Mine», «Hold On My Heart», «I Can't Dance» og «Jesus He Knows Me» ble store hits. Tekstene var nå blitt sterkt sosial-realistiske kommentarer, der blant annet misbruk av barn («No Son Of Mine») og TV-evangelister med dobbeltmoral («Jesus He Knows Me») var temaer. En god del selvironi og humor kunne man finne på låten «I Can't Dance».
Hele perioden fra 1980 til 1992 var en eneste lang triumf-ferd for Genesis, og samtlige album fra denne perioden havnet på førsteplass på de britiske salgslistene. Samtidig var de nå blitt så store at selv arena-konsertene straks ble utsolgt. I den samme perioden hadde Collins etablert seg som soloartist, med salgstall og popularitet på høyde med Genesis, og i 1996 sa han takk for seg. Han trengte en ny musikalsk retning å jobbe med, og nevnte at han ville prioritere filmmusikk og jazz-prosjekter ved siden av sin solo-karriere.
Dermed var det opp til Tony Banks og Mike Rutherford å videreføre bandet. Mange fryktet at det var slutten på Genesis, da Banks hadde sine soloprosjekter, og Rutherford allerede hadde stor suksess med sitt prosjekt Mike + The Mechanics.
Etter at Collins takket for seg, var Banks og Rutherford nå på leting etter en ny vokalist. De fant Ray Wilson fra bandet Stiltskin. De spilte inn albumet Calling All Stations i 1997, med påfølgende turne. Salgsmessig var albumet ingen suksess, men bandet fikk en mindre hit med låten «Congo». Det virket som om publikum ikke brydde seg om Genesis etter at Phil Collins forsvant, og det ble stille rundt bandet fra 1998.
=== Gjenforening og framtidsplaner ===
I 2006 gikk det rykter om en gjenforening med Peter Gabriel og Steve Hackett, men dette ble snart dementert. I stedet for oppsto en situasjon som ga 1980-talls og 1990-talls-trioen med Banks, Collins og Rutherford lyst og vilje til å gi konserter igjen. Sommeren 2007 var Genesis igjen på turné, og «Turn It On Again»-turneen ble en stor suksess.
I februar 2009 kunne musikkmagasinet Classic Rock melde at Peter Gabriel ikke lenger var prinsipiell motstander av en gjenforening med Genesis.20
I 2009 kunngjorde Phil Collins at fremtidig turnering vil bli sterkt begrenset, da han lider av Tinnitus. Collins annonserte 4. mars 2011 at hans karriere som musiker er avsluttet grunnet sviktende helse.
I perioden 2020-2022 gjennomførte Genesis igjen en turne i Europa og USA ("The Last Domino?").
== Medlemmer ==
Tony Banks – keyboards (1967–2000, 2006-2007, 2020-)
Phil Collins - vokal, trommer (1970-1996, 2006-2007, 2020-)
Mike Rutherford – bass, gitar (1967–2000, 2006-2007, 2020-)
=== Tidligere medlemmer ===
Peter Gabriel – vokal, fløyte (1967–1975)
Anthony Phillips – gitar (1967–1970)
Steve Hackett – gitar (1970–1977)
Mick Barnard – gitar (1970–1971)
Ray Wilson – vokal (1996–2000)
Chris Stewart – trommer (1967–1968)
John Silver – trommer (1968–1969)
John Mayhew – trommer (1969–1970)
=== Studiomusikere ===
Nick D'Virgilio – trommer (1996–1997) på Calling All Stations
Nir Zidkyahu – trommer (1996–1997) på Calling All Stations
=== Turnémusikere ===
Bill Bruford – trommer (1976)
Chester Thompson – trommer (1977–2007)
Daryl Stuermer – gitar, bass (1978–2022)
Anthony Drennan – gitar, bass (1997)
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
From Genesis to Revelation (1969)
Trespass (1970)
Nursery Cryme (1971)
Foxtrot (1972)
Selling England by the Pound (1973)
The Lamb Lies Down on Broadway (1974)
A Trick of the Tail (1976)
Wind & Wuthering (1976)
...And Then There Were Three... (1978)
Duke (1980)
Abacab (1981)
Genesis (1983)
Invisible Touch (1986)
We Can't Dance (1991)
Calling All Stations (1997)
=== Konsertalbum ===
Genesis Live (1973)
Seconds Out (1977)
Three Sides Live 1981(1982)
The Mama Tour 1982-1983
The Invisible Touch Live At Wembley Stadium Live 1987
The Way We Walk - Volume One: The Shorts (1992)
The Way We Walk - Volume Two: The Longs (1992)
Genesis Turn It On Again Live Over Europe 2007 In Rome
=== Andre Genesis-utgivelser ===
The Silent Sun (Genesis' første singel) (1968)
Spot the Pidgeon (EP) (1977)
3x3 (EP, kun utgitt i Storbritannia) (1981)
Archive 1967-75 (4 CD-boks) (1998)
Archive #2 1976-1992 (3 CD-boks) (2000)
=== Hyllestalbum og annet ===
The London Symphony Orchestra – We Know What We Like - The Music of Genesis (1987)
Supper's Ready (tribute) (1995)
Steve Hackett – Genesis Revisited (1996)
Yngve Guddal og Roger T. Matte – Genesis For Two Grand Pianos (2002) og Genesis For Two Grand Pianos – Volume Two (2005)
== Konserter i Norge ==
Ekeberghallen – 19. februar 1975
Ekeberghallen – 8. juni 1978
Oslo Spektrum – 2. april 1998
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Genesis (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Genesis (band) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Genesis på Internet Movie Database
(en) Genesis på Apple Music
(en) Genesis på Discogs
(en) Genesis på MusicBrainz
(en) Genesis på Spotify
(en) Genesis på Spotify
(en) Genesis på Songkick
(en) Genesis på Last.fm
(en) Genesis på Genius — sangtekster
(en) Genesis på AllMusic
Genesis på Twitter
Genesis på Twitter
Genesis på Twitter
Genesis på Facebook
Genesis på Facebook
Genesis på Instagram
Genesis på YouTube
Genesis på YouTube
Genesis News
World of Genesis
|
lenke
| 15,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Invisible_Touch
|
2023-02-04
|
Invisible Touch
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Genesis-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1986']
|
Invisible Touch er det trettende studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i juni 1986. Dette ble bandets mestselgende album, med over 15 millioner solgte kopier verden over. Hele fem av åtte sanger på albumet ble utgitt som singler, og alle havnet høyt oppe på listene i Storbritannia og USA. Singelen «Invisible Touch» ble den første og eneste singelen fra Genesis som toppet singellistene i USA. De fem andre hit-singelene var «Land of Confusion», «Tonight, Tonight, Tonight», «Throwing It All Away» og «In Too Deep».
Med sangen «Domino» ville Genesis også gi noe til sin eldre fan-skare med en sang som var helt i tråd med bandets tidligere progressiv rock-stil. I «Land of Confusion» synges det om den kalde krigen og om daværende statsoverhode i USA, Ronald Reagan og i Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, med en appell om at de må tenke på resten av menneskeheten før de «trykker på knappen». Spesielt minneverdig er sangens musikkvideo, der handlingen og figurene er laget av gjengen bak Spitting Image.
Det ble laget musikkvideoer til samtlige av singlene, som gikk på «heavy rotation» på musikk-kanalen MTV i 1986 og 1987.
«Land of Confusion» ble i 2005 også gitt ut av Disturbed på deres album Ten Thousand Fists.
|
Invisible Touch er det trettende studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i juni 1986. Dette ble bandets mestselgende album, med over 15 millioner solgte kopier verden over. Hele fem av åtte sanger på albumet ble utgitt som singler, og alle havnet høyt oppe på listene i Storbritannia og USA. Singelen «Invisible Touch» ble den første og eneste singelen fra Genesis som toppet singellistene i USA. De fem andre hit-singelene var «Land of Confusion», «Tonight, Tonight, Tonight», «Throwing It All Away» og «In Too Deep».
Med sangen «Domino» ville Genesis også gi noe til sin eldre fan-skare med en sang som var helt i tråd med bandets tidligere progressiv rock-stil. I «Land of Confusion» synges det om den kalde krigen og om daværende statsoverhode i USA, Ronald Reagan og i Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, med en appell om at de må tenke på resten av menneskeheten før de «trykker på knappen». Spesielt minneverdig er sangens musikkvideo, der handlingen og figurene er laget av gjengen bak Spitting Image.
Det ble laget musikkvideoer til samtlige av singlene, som gikk på «heavy rotation» på musikk-kanalen MTV i 1986 og 1987.
«Land of Confusion» ble i 2005 også gitt ut av Disturbed på deres album Ten Thousand Fists.
== Sporliste ==
All musikken er skrevet av Tony Banks/Phil Collins/Mike Rutherford.
«Invisible Touch» (tekst: Phil Collins) – 3:27
«Tonight, Tonight, Tonight» (tekst: Phil Collins) – 8:53
«Land of Confusion» (tekst: Mike Rutherford) – 4:45
«In Too Deep» (tekst: Phil Collins) – 4:58
«Anything She Does» (tekst: Tony Banks) – 4:07
«Domino» (tekst: Tony Banks) – 10:42
«In the Glow of the Night»
«The Last Domino»
«Throwing It All Away» (tekst: Mike Rutherford) – 3:49
«The Brazilian» (instrumental) – 4:49
== Personell ==
Phil Collins: vokal, trommer, perkusjon
Tony Banks: keyboard, vokal
Mike Rutherford: gitarer, bass, vokal
== Ny-utgivelser ==
2007 – hybrid SACD / CD / DVD (remaster med nye mikser og ekstramateriell) – Virgin
== Eksterne lenker ==
(en) Invisible Touch på Discogs
(en) Invisible Touch på MusicBrainz
(en) Invisible Touch på Spotify
(en) Invisible Touch på AllMusic
|
lenke
| 15,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/We_Can%E2%80%99t_Dance
|
2023-02-04
|
We Can’t Dance
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Genesis-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1991']
|
We Can't Dance er det fjortende studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i november 1991. Dette er det siste studioalbumet fra bandet der Phil Collins medvirker. Albumet er et av bandets mest solgte, med over fire millioner solgte kopier bare i USA.
Hele seks av sangene fra albumet ble utgitt som singler, og alle havnet høyt oppe på de britiske og amerikanske hit-listene; «No Son of Mine», «Tell Me Why», «Hold On My Heart», «I Can't Dance», «Jesus He Knows Me» og «Never a Time».
|
We Can't Dance er det fjortende studioalbumet fra det engelske rock-bandet Genesis, utgitt i november 1991. Dette er det siste studioalbumet fra bandet der Phil Collins medvirker. Albumet er et av bandets mest solgte, med over fire millioner solgte kopier bare i USA.
Hele seks av sangene fra albumet ble utgitt som singler, og alle havnet høyt oppe på de britiske og amerikanske hit-listene; «No Son of Mine», «Tell Me Why», «Hold On My Heart», «I Can't Dance», «Jesus He Knows Me» og «Never a Time».
== Sporliste ==
All musikken er skrevet av Tony Banks, Phil Collins og Mike Rutherford.
«No Son of Mine» (tekst: Phil Collins) – 6:39
«Jesus He Knows Me» (tekst: Phil Collins) – 4:16
«Driving the Last Spike» (tekst: Phil Collins) – 10:08
«I Can't Dance» (tekst: Phil Collins) – 4:01
«Never a Time» (tekst: Mike Rutherford) – 3:50
«Dreaming While You Sleep» (tekst: Mike Rutherford) – 7:16
«Tell Me Why» (tekst: Phil Collins) – 4:58
«Living Forever» (tekst: Tony Banks) – 5:41
«Hold on My Heart» (tekst: Phil Collins) – 4:37
«Way of the World» (tekst: Mike Rutherford) – 5:39
«Since I Lost You» (tekst: Phil Collins) – 4:09
«Fading Lights» (tekst: Tony Banks) – 10:17
== Personell ==
Phil Collins: vokal, trommer, perkusjon
Tony Banks: keyboard
Mike Rutherford: gitarer, bass
== Ny-utgivelser ==
2007 – hybrid SACD / CD / DVD (remaster med nye mikser og ekstramateriell) – Virgin
== Eksterne lenker ==
(en) We Can't Dance på Discogs
(en) We Can't Dance på MusicBrainz
(en) We Can't Dance på Spotify
(en) We Can't Dance på AllMusic
|
lenke
| 15,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rieseltall
|
2023-02-04
|
Rieseltall
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matematiske problemer', 'Kategori:Tallteori']
|
Et rieseltall er i matematikken et odde naturlig tall k hvor heltallene på formen k·2n−1 er sammensatte for alle naturlige tall n.
Med andre ord, når k er et rieseltall, er alle medlemmer av følgende sett sammensatte:
{
k
2
n
−
1
:
n
∈
N
}
.
{\displaystyle \left\{\,k2^{n}-1:n\in \mathbb {N} \,\right\}.}
I 1956 viste den svenske matematikeren Hans Riesel at det er et uendelig antall heltall k slik at k·2n−1 ikke er primtall for noe heltall n. Han beviste at tallet 509203 har denne egenskapen, i likhet med 509203 pluss alle positive heltall ganget med 11184810.
Et tall kan vises å være et rieseltall ved å oppgi dets "dekningssett". Et dekningssett er et sett små primtall der hvert medlem i en sekvens kan deles på minst et av disse primtallene. De eneste beviste rieseltall under en million har de følgende dekningssett:
509203×2n−1 har dekningssett {3, 5, 7, 13, 17, 241}
762701×2n−1 har dekningssett {3, 5, 7, 13, 17, 241}
777149×2n−1 har dekningssett {3, 5, 7, 13, 19, 37, 73}
790841×2n−1 har dekningssett {3, 5, 7, 13, 19, 37, 73}
992077×2n−1 har dekningssett {3, 5, 7, 13, 17, 241}.Rieselproblemet består av å fastslå det laveste rieseltallet. Det er ikke funnet noe dekningssett for noen k mindre enn 509203, derfor er det antatt at dette er det laveste rieseltallet. Likevel er det funnet 65 lavere verdier av k som kun har gitt sammensatte tall for alle n man har testet. De laveste av disse er 2293, 9221, 23669, 31859, 38473, 40597, 46663, 65531, 67117 og 74699.
|
Et rieseltall er i matematikken et odde naturlig tall k hvor heltallene på formen k·2n−1 er sammensatte for alle naturlige tall n.
Med andre ord, når k er et rieseltall, er alle medlemmer av følgende sett sammensatte:
{
k
2
n
−
1
:
n
∈
N
}
.
{\displaystyle \left\{\,k2^{n}-1:n\in \mathbb {N} \,\right\}.}
I 1956 viste den svenske matematikeren Hans Riesel at det er et uendelig antall heltall k slik at k·2n−1 ikke er primtall for noe heltall n. Han beviste at tallet 509203 har denne egenskapen, i likhet med 509203 pluss alle positive heltall ganget med 11184810.
Et tall kan vises å være et rieseltall ved å oppgi dets "dekningssett". Et dekningssett er et sett små primtall der hvert medlem i en sekvens kan deles på minst et av disse primtallene. De eneste beviste rieseltall under en million har de følgende dekningssett:
509203×2n−1 har dekningssett {3, 5, 7, 13, 17, 241}
762701×2n−1 har dekningssett {3, 5, 7, 13, 17, 241}
777149×2n−1 har dekningssett {3, 5, 7, 13, 19, 37, 73}
790841×2n−1 har dekningssett {3, 5, 7, 13, 19, 37, 73}
992077×2n−1 har dekningssett {3, 5, 7, 13, 17, 241}.Rieselproblemet består av å fastslå det laveste rieseltallet. Det er ikke funnet noe dekningssett for noen k mindre enn 509203, derfor er det antatt at dette er det laveste rieseltallet. Likevel er det funnet 65 lavere verdier av k som kun har gitt sammensatte tall for alle n man har testet. De laveste av disse er 2293, 9221, 23669, 31859, 38473, 40597, 46663, 65531, 67117 og 74699.
== Se også ==
Sierpinskitall
== Eksterne lenker ==
Riesel Sieve Project
Riesel search
|
Et rieseltall er i matematikken et odde naturlig tall k hvor heltallene på formen k·2n−1 er sammensatte for alle naturlige tall n.
| 15,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BMV_Industri
|
2023-02-04
|
BMV Industri
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Harstads historie', 'Kategori:Kvæfjords historie', 'Kategori:Selskaper etablert i 1912', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2011', 'Kategori:Tidligere norske industriselskaper']
|
BMV Industri AS, også kjent som Borkenes mekaniske verksted, var en industribedrift som holdt til på Borkenes i Kvæfjord kommune, og seinere på Stangnes i Harstad kommune. Den ble slått konkurs 4. november 2011.Bedriften ble etablert på Borkenes i 1912. Verkstedet flytta fra Borkenes og fra et tilhørende verkstedlokale i Straumen, og tok inn i nye, moderne lokaler i Harstad i 2007. I forbindelse med flyttinga ble navnet endra fra Borkenes mekaniske verksted, til BMV Industri AS.
Bedriften produserte utstyr i rustfritt stål for fiskeindustrien, blant annet totalløsninger for både land- og havbasert fiskeforedling, samt nisjeprodukter for olje- og offshorevirksomheten. BMV Industri utvikla også vanntanker og drivstofftanker for Forsvaret. Bedriften står bak produksjonen av frihetsmonumentet Trinigon 3 i Narvik.Daglig leder Jan-Are Gudbrandsen var eneaksjonær fra 2003, da bedriften ble redda fra konkurs.
|
BMV Industri AS, også kjent som Borkenes mekaniske verksted, var en industribedrift som holdt til på Borkenes i Kvæfjord kommune, og seinere på Stangnes i Harstad kommune. Den ble slått konkurs 4. november 2011.Bedriften ble etablert på Borkenes i 1912. Verkstedet flytta fra Borkenes og fra et tilhørende verkstedlokale i Straumen, og tok inn i nye, moderne lokaler i Harstad i 2007. I forbindelse med flyttinga ble navnet endra fra Borkenes mekaniske verksted, til BMV Industri AS.
Bedriften produserte utstyr i rustfritt stål for fiskeindustrien, blant annet totalløsninger for både land- og havbasert fiskeforedling, samt nisjeprodukter for olje- og offshorevirksomheten. BMV Industri utvikla også vanntanker og drivstofftanker for Forsvaret. Bedriften står bak produksjonen av frihetsmonumentet Trinigon 3 i Narvik.Daglig leder Jan-Are Gudbrandsen var eneaksjonær fra 2003, da bedriften ble redda fra konkurs.
== Referanser ==
|
BMV Industri AS, også kjent som Borkenes mekaniske verksted, var en industribedrift som holdt til på Borkenes i Kvæfjord kommune, og seinere på Stangnes i Harstad kommune. Den ble slått konkurs 4.
| 15,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sierpinskitall
|
2023-02-04
|
Sierpinskitall
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matematiske problemer', 'Kategori:Tallteori']
|
I matematikken er et Sierpinskitall et odde naturlig tall k hvor heltallene på formen k·2n+1 er sammensatte for alle naturlige tall n.
Med andre ord, når k er et Sierpinskitall, er alle medlemmer av følgende sett sammensatte:
{
k
2
n
+
1
:
n
∈
N
}
.
{\displaystyle \left\{\,k2^{n}+1:n\in \mathbb {N} \,\right\}.}
Tall i dette settet med odde k og hvor k er mindre enn 2n kalles Proth-tall.
I 1960 viste den polske matematikeren Wacław Sierpiński at det er et uendelig antall heltall k slik at k·2n−1 ikke er primtall for noe heltall n.
|
I matematikken er et Sierpinskitall et odde naturlig tall k hvor heltallene på formen k·2n+1 er sammensatte for alle naturlige tall n.
Med andre ord, når k er et Sierpinskitall, er alle medlemmer av følgende sett sammensatte:
{
k
2
n
+
1
:
n
∈
N
}
.
{\displaystyle \left\{\,k2^{n}+1:n\in \mathbb {N} \,\right\}.}
Tall i dette settet med odde k og hvor k er mindre enn 2n kalles Proth-tall.
I 1960 viste den polske matematikeren Wacław Sierpiński at det er et uendelig antall heltall k slik at k·2n−1 ikke er primtall for noe heltall n.
== Kjente Sierpinskitall ==
Rekken av kjente sierpinskitall begynner med:
78557, 271129, 271577, 322523, 327739, 482719, 575041, 603713, 903983, 934909, 965431, …
Tallet 78557 ble bevist å være et sierpinskitall av John Selfridge i 1962, som viste at alle tall på formen 78557·2n+1 har en faktor i dekningssettet {3, 5, 7, 13, 19, 37, 73}. Et annet eksempel er 271129 som har dekningssettet {3,5,7,13,17,241}. Alle kjente sierpinskitall har liknende dekningssett.
== Sierpinskiproblemet ==
Sierpinskiproblemet består i å finne det laveste sierpinskitallet. 78557 er det antatt laveste, men for å bevise dette, må man vise at alle oddetall lavere enn 78557 ikke er sierpinskitall. I november 2007 var det bare seks kandidater som ikke var eliminert. Prosjektet "Seventeen or Bust" jobber med å teste disse gjenstående tallene.
== Se også ==
Rieseltall
== Eksterne lenker ==
The Sierpinski problem: definisjon og status
Sierpinski's Composite Number Theorem hos MathWorld
The Prime Sierpinski Problem, et relatert problem.
|
I matematikken er et Sierpinskitall et odde naturlig tall k hvor heltallene på formen k·2n+1 er sammensatte for alle naturlige tall n.
| 15,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/History
|
2023-02-04
|
History
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:History', 'Kategori:TV-kanaler fra USA']
|
History (tidligere The History Channel) er en kringkastingskanal som spesialiserer seg på historiske og samtidshistoriske emner, Den er eid i fellesskap av A&E Networks, som eier den amerikanske History-kanalen og britiske Sky, Programmene sendes i all hovedsak på engelsk med regionalt tilpassede undertekster.
|
History (tidligere The History Channel) er en kringkastingskanal som spesialiserer seg på historiske og samtidshistoriske emner, Den er eid i fellesskap av A&E Networks, som eier den amerikanske History-kanalen og britiske Sky, Programmene sendes i all hovedsak på engelsk med regionalt tilpassede undertekster.
== History Scandinavia ==
History Scandinavia er en TV-kanal som sender programmer relatert til historie, som for eksempel dramatiseringer av historiske hendelser og dokumentarer. Språket er engelsk, men de fleste programmene har undertekster tilgjengelig på norsk, svensk, finsk og dansk i de respektive land.
Kanalen er et joint venture mellom British Sky Broadcasting og eieren av The History Channel i USA, A&E Television Networks. Kanalen startet sendingene 1. februar 2007, og distribueres i Norge av Canal Digital.
En HDTV-versjon av kanalen ble lansert 13. desember 2007. HDTV-kanalen har egen sendeplan separat fra moderkanalen. Den amerikanske versjonen av The History Channel var tidligere tilgjengelig i Norden, distribuert av Viasat. Kanalen ble fjernet fra Viasats tilbud da de lanserte sin egen historie-kanal Viasat History i november 2004.
== H2 ==
Historys søsterkanal, H2, ble lansert i Norge 12. november 2014 som en faktabasert underholdningskanal. Kanalen beskrives som en naturlig forlengelse av History, med programmer som skal gå i dybden på temaer som blant annet vitenskap, millitærhistorie,eldre og moderne kulturer og historie og konspirasjonsteorier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
|
| eier = A&E Networks
| 15,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Za%C4%BCo_un_Zemnieku_savien%C4%ABba
|
2023-02-04
|
Zaļo un Zemnieku savienība
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Latvisk politikk']
|
Zaļo un Zemnieku savienība («Unionen av grønne og bønder», ZZS), er den nest største partigruppa i Latvias parlament, Saeima.
ZZS blei grunnlagt som en valgallianse mellom Den latviske bondeunionen og Latvias grønne parti forut for parlamentsvalget i 2002. Alliansen fikk 9,5 prosent av stemmene og 12 av de 100 plassene i Saeima. I mars 2004 blei Indulis Emsis fra Latvias grønne parti landets statsminister. Han er den første fra et grønt parti som noen gang har blitt et lands statsminister.
I parlamentsvalget i 2006 fikk ZZS 16,7 prosent av stemmene og 18 mandater.
Partiet gikk deretter inn i en koalisjonsregjering under Ivars Godmanis fra partiet Latvias vei, men etter at regjeringa gikk inn for kraftige innsparinger på grunn av den internasjonale finanskrisa, så dreiv ZZS fram Godmanis avgang i februar 2009.
Sponsoren bak unionen er Aivars Lembergs, borgermester i Ventspils. Lembergs blir regna som en av landets tre store næringslivsoligarker. Han blei arrestert i mars 2007 på grunn av en korrupsjonssak og satt i husarrest til februar 2008.
|
Zaļo un Zemnieku savienība («Unionen av grønne og bønder», ZZS), er den nest største partigruppa i Latvias parlament, Saeima.
ZZS blei grunnlagt som en valgallianse mellom Den latviske bondeunionen og Latvias grønne parti forut for parlamentsvalget i 2002. Alliansen fikk 9,5 prosent av stemmene og 12 av de 100 plassene i Saeima. I mars 2004 blei Indulis Emsis fra Latvias grønne parti landets statsminister. Han er den første fra et grønt parti som noen gang har blitt et lands statsminister.
I parlamentsvalget i 2006 fikk ZZS 16,7 prosent av stemmene og 18 mandater.
Partiet gikk deretter inn i en koalisjonsregjering under Ivars Godmanis fra partiet Latvias vei, men etter at regjeringa gikk inn for kraftige innsparinger på grunn av den internasjonale finanskrisa, så dreiv ZZS fram Godmanis avgang i februar 2009.
Sponsoren bak unionen er Aivars Lembergs, borgermester i Ventspils. Lembergs blir regna som en av landets tre store næringslivsoligarker. Han blei arrestert i mars 2007 på grunn av en korrupsjonssak og satt i husarrest til februar 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Grønn
| 15,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C3%A6fjordeidet
|
2023-02-04
|
Kvæfjordeidet
|
['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eid i Norge', 'Kategori:Kvæfjords geografi']
|
Kvæfjordeidet er et eid som går mellom Kvæfjorden og Harstad i Troms. Fylkesvei 83 går over eidet.
På Kvæfjordeidet finnes en del utmarksslåtter tilhørende gårdene på Vikeland i Kvæfjord, og også enkelte myrområder. Eidet er et utgangspunkt for skigåere vinterstid.
Kvæfjordeidet var et av stedene, hvor det på 1960-tallet ble vurdert å lokalisere flyplass for Harstad og områdene rundt. Valget falt tilslutt på Evenes.
|
Kvæfjordeidet er et eid som går mellom Kvæfjorden og Harstad i Troms. Fylkesvei 83 går over eidet.
På Kvæfjordeidet finnes en del utmarksslåtter tilhørende gårdene på Vikeland i Kvæfjord, og også enkelte myrområder. Eidet er et utgangspunkt for skigåere vinterstid.
Kvæfjordeidet var et av stedene, hvor det på 1960-tallet ble vurdert å lokalisere flyplass for Harstad og områdene rundt. Valget falt tilslutt på Evenes.
== Referanser ==
|
Kvæfjordeidet er et eid som går mellom Kvæfjorden og Harstad i Troms. Fylkesvei 83 går over eidet.
| 15,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skienshallen
|
2023-02-04
|
Skienshallen
|
['Kategori:59,1°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Skien', 'Kategori:Idrettsanlegg i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Idrettshaller i Norge', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport i Skien', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Skienshallen er en idrettshall i Skien som sto ferdig i 1968, og som på den tiden var Norges største idrettshall. I 1975 ble EM i turn arrangert i hallen, og under dette mesterskapet fikk blant annet Nadia Comăneci sitt gjennombrudd. I dag er Skienshallen en del av Skien fritidspark.
|
Skienshallen er en idrettshall i Skien som sto ferdig i 1968, og som på den tiden var Norges største idrettshall. I 1975 ble EM i turn arrangert i hallen, og under dette mesterskapet fikk blant annet Nadia Comăneci sitt gjennombrudd. I dag er Skienshallen en del av Skien fritidspark.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nye Skienshallen – Skien kommunes nettsider
|
Skienshallen er en idrettshall i Skien som sto ferdig i 1968, og som på den tiden var Norges største idrettshall.Viktige årstall over historiske begivenheter i Skien – Skien kommunes nettsider (besøkt 2009-06-23) I 1975 ble EM i turn arrangert i hallen, og under dette mesterskapet fikk blant annet Nadia Comăneci sitt gjennombrudd.
| 15,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Potamocoridae
|
2023-02-04
|
Potamocoridae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Teger']
|
Potamocoridae er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.
Gruppen omfatter 8 kjente arter fordelt på to slekter fra Mellom- og Sør-Amerika.
|
Potamocoridae er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.
Gruppen omfatter 8 kjente arter fordelt på to slekter fra Mellom- og Sør-Amerika.
== Utseende ==
Små (2,5–3 mm), ovale teger, de ligner på små vannrøvere (Naucoridae) bortsett fra at antennene er små men synlige.
== Levevis ==
De finnes i rennende ferskvann. De er rovdyr som lever av små, virvelløse dyr.
== Systematisk inndeling ==
Potamocoridae er systematisk plassert i gruppen vannteger (Nepomorpha), sammen med: vannskorpioner, kjempevannteger, Ochteridae, paddeteger, buksvømmere, vannrøvere, Aphelocheiridae, Pleidae, ryggsvømmere og Helotrephidae
Noen klassifikasjoner regner Potamocoridae som en undergruppe av vannrøvere (Naucoridae), men det er også ting som tyder på at slektskapet mellom de to ikke er særlig nært.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe teger (Heteroptera)
gruppe vannteger (Nepomorpha)
overfamilie Aphelocheiroidea
familien Potamocoridae
slekten Coleopterocoris Hungerford
Coleopterocoris hungerfordi De Carlo
Coleopterocoris kleerekopeni Hungerford
Coleopterocoris nelsoni Sá Longo, Ribeiro & Nessiman, 2005
Coleopterocoris plaumanni De Carlo
Coleopterocoris usingeri De Carlo
slekten Potamocoris Hungerford
== Kilder ==
Sá Longo, R., Ribeiro, J.R.I. og Nessiman, J.L. (2005) A new species of Coleopterocoris Hungerford from Southeastern Brazil, with notes on C. hungerfordi De Carlo and C. kleerekopeni Hungerford (Hemiptera, Heteroptera, Potamocoridae). Zootaxa 1016: 39-47. [1]
Schuh, R.T. og Slater, J.A. (1995) True Bugs of the World. 35. Potamocoridae. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Potamocoridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Potamocoridae hos Fossilworks
(en) Potamocoridae hos ITIS
(en) Potamocoridae hos NCBI
Potamocoridae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
* Coleopterocoris
| 15,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carta_Marina
|
2023-02-04
|
Carta Marina
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kart', 'Kategori:Norden']
|
Carta marina (latinsk for «sjøkart») er et kart tegnet av den svenske presten Olaus Magnus og trykt i Venezia i 1539. Det er regnet for å være det tidligste noenlunde riktige kartet over landene i Norden. Carta marina er overdådig illustrert med vesener og forestillinger fra landenes folkeliv og folketro.
|
Carta marina (latinsk for «sjøkart») er et kart tegnet av den svenske presten Olaus Magnus og trykt i Venezia i 1539. Det er regnet for å være det tidligste noenlunde riktige kartet over landene i Norden. Carta marina er overdådig illustrert med vesener og forestillinger fra landenes folkeliv og folketro.
== Historikk ==
Veggkartet er omkring 1,70 meter høyt og 1,25 meter bredt. Det ble tegnet av Olaus Magnus (Olof Månsson, 1490–1557), svensk naturforsker, etnograf og titulærbiskop i Uppsala, over en periode på rundt tolv år fram mot 1539. Han tegnet kartet på sitt kontor i Venezia, der det ble skåret ut som tresnitt, trykt og utgitt.
Kartet inneholder folketro, detaljer og navn. Magnus har prøvd å illustrere folk og natur i ulike deler av Norden. Det er verdt å merke seg at i Nordsjøen og andre hav er det tegnet inn kraker og andre havmonstre som sjøfarende kunne møte på. Det finnes bare et tidligere kart over Skandinavia (Skandia eller Schondia), tegnet av Jakob Ziegler. Andre kart fins, men det er uvisst om de er ekte middelalderkart. Omkring 1574 forsvant Carta marina uten spor. Lenge ble kartet regnet som tapt. I 1886 ble det funnet igjen på Hof- und Staatsbiliothek i München av Oscar Brenner, og der er kartet fremdeles. I 1961 ble en annen kopi funnet i Sveits. Uppsala universitet fikk tak i kartet året etter. Dette kartet er lagret på Carolina Rediviva i Uppsala.
På kartet er grensene til Norge og Danmark ikke helt riktig inntegnet, men kartet anses likevel som det mest nøyaktige kartet over Norden fra middelalderen.
Navnet Carta marina er latinsk og utgjør den første delen av kartets fullstendige overskrift: Carta marina et Descriptio septemtrionalium terrarum ac mirabilium rerum in eis contentarum, diligentissime elaborata Annon Domini 1539 Veneciis liberalitate Reverendissimi Domini Ieronimi Quirini, det vil si «Sjøkart og beskrivelse av de nordiske landene og minneverdige ting der. Nøyaktig og utførlig nedtegnet i Venezia i året 1539 med generøs hjelp av den ærverdige Herren og patriarken Hieronymus Quirini».
Olaus Magnus utga i 1555 sitt patriotiske 20-bindsverk Historia de Gentibus Septentrionalibus, «De nordiske folkenes historie», der han forteller videre om mange av de folkelige forestillingene som er illustrert på kartet.
== Eksterne lenker ==
(en) Carta marina – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Geografiens och de geografiska upptäckternas historia
Ocean Eddies in the 1539 Carta Marina by Olaus Magnus Artikkel fra tidsskriftet Oceanography
Carta Marina Skildring av kartet
Carta Marina James Bell Ford Library, Minnesota
Artikkelen Olaus Magni Nordisk familjebok
|
Carta marina (latinsk for «sjøkart») er et kart tegnet av den svenske presten Olaus Magnus og trykt i Venezia i 1539. Det er regnet for å være det tidligste noenlunde riktige kartet over landene i Norden.
| 15,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berthel_Ulrichsen
|
2023-02-04
|
Berthel Ulrichsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fotballspillere for Odds ballklubb', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Berthel Schrøder Ulrichsen (født 15. april 1901 i Skien, død 25. februar 1977) var en norsk fotballspiller. Han spilte senterforward for Odd og ble norgesmester tre ganger, i 1922, 1924 og 1926. Han er kjent blant annet for sitt hat-trick i cupfinalen i 1926. Ulrichsen hadde tidligere notert seg for to scoringer i finalen i 1924 og ett mål i finalen i 1922. Foruten spill for Odd hadde han også opphold i Oslo-klubbene Strong og Gjøa.For Norges landslag scoret han mot Sverige i den ene landskampen han fikk (1923). Ulrichsen var en glimrende skytter og bommet i løpet av sin karriere kun på ett av de 53 straffesparkene han tok.
|
Berthel Schrøder Ulrichsen (født 15. april 1901 i Skien, død 25. februar 1977) var en norsk fotballspiller. Han spilte senterforward for Odd og ble norgesmester tre ganger, i 1922, 1924 og 1926. Han er kjent blant annet for sitt hat-trick i cupfinalen i 1926. Ulrichsen hadde tidligere notert seg for to scoringer i finalen i 1924 og ett mål i finalen i 1922. Foruten spill for Odd hadde han også opphold i Oslo-klubbene Strong og Gjøa.For Norges landslag scoret han mot Sverige i den ene landskampen han fikk (1923). Ulrichsen var en glimrende skytter og bommet i løpet av sin karriere kun på ett av de 53 straffesparkene han tok.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Berthel Ulrichsen – WorldFootball.net
(en) Berthel Ulrichsen – EU-Football.info
(no) Berthel Ulrichsen – Norges Fotballforbund
|
| fødtsted = Skien
| 15,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rets_v%C3%A4rmlandsforfatter
|
2023-02-04
|
Årets värmlandsforfatter
|
['Kategori:2003 i Sverige', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2003']
|
Årets värmlandsforfatter (Svensk navn: Årets värmlandsförfattare) er en litteraturpris som ble innstiftet i 2003. Stifterne av prisen var Länsbiblioteket i Värmland og Föreningen för värmländsk litteratur.
|
Årets värmlandsforfatter (Svensk navn: Årets värmlandsförfattare) er en litteraturpris som ble innstiftet i 2003. Stifterne av prisen var Länsbiblioteket i Värmland og Föreningen för värmländsk litteratur.
== Liste over prisvinnere ==
== Eksterne lenker ==
Årets värmlandsforfatter Föreningen Värmlandslitteratur
|
Årets värmlandsforfatter (Svensk navn: Årets värmlandsförfattare) er en litteraturpris som ble innstiftet i 2003. Stifterne av prisen var Länsbiblioteket i Värmland og Föreningen för värmländsk litteratur.
| 15,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Bach-kor
|
2023-02-04
|
Oslo Bach-kor
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kor i Oslo', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09']
|
Oslo Bach-kor (OBK) er et norsk kor som fører den store oratorietradisjonen videre. OBK ble etablert i 1988 og har siden starten samarbeidet med en rekke av Norges fremste profesjonelle sangere og musikere. Dirigent Iver Kleive, korets medlemmer og samarbeidspartnere oppfører årlig flere av de store kirkemusikalske verkene.
|
Oslo Bach-kor (OBK) er et norsk kor som fører den store oratorietradisjonen videre. OBK ble etablert i 1988 og har siden starten samarbeidet med en rekke av Norges fremste profesjonelle sangere og musikere. Dirigent Iver Kleive, korets medlemmer og samarbeidspartnere oppfører årlig flere av de store kirkemusikalske verkene.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Oslo Bach-kor (OBK) er et norsk kor som fører den store oratorietradisjonen videre. OBK ble etablert i 1988 og har siden starten samarbeidet med en rekke av Norges fremste profesjonelle sangere og musikere.
| 15,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_polske_politiske_krisen_i_1968
|
2023-02-04
|
Den polske politiske krisen i 1968
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Polens historie', 'Kategori:Polsk politikk']
|
Den polske politiske krisen i 1968 (også kjent i Polen som «Mars 1968» eller «Mars-hendelsene», polsk: «Marzec 1968» eller «wydarzenia marcowe») beskriver de store protestene fra studenter og intellektuelle mot den kommunistiske regjeringen i Polen, undertrykkelsen fra sikkerhetstjenesten og den påfølgende sovjetiske anti-semittiske kampanjen. Hendelsene skjedde i samme tidsperiode som Prahavåren i nabolandet Tsjekkoslovakia.
Bølgen av antisemittisme startet av de kommunistiske makthavere for å avlede den offentlige oppmerksomheten resulterte i den siste store jødiske utvandring fra Polen. Før kampanjen hadde landet 40 000 jøder; innen noen få år var det mindre enn 5000 igjen.
|
Den polske politiske krisen i 1968 (også kjent i Polen som «Mars 1968» eller «Mars-hendelsene», polsk: «Marzec 1968» eller «wydarzenia marcowe») beskriver de store protestene fra studenter og intellektuelle mot den kommunistiske regjeringen i Polen, undertrykkelsen fra sikkerhetstjenesten og den påfølgende sovjetiske anti-semittiske kampanjen. Hendelsene skjedde i samme tidsperiode som Prahavåren i nabolandet Tsjekkoslovakia.
Bølgen av antisemittisme startet av de kommunistiske makthavere for å avlede den offentlige oppmerksomheten resulterte i den siste store jødiske utvandring fra Polen. Før kampanjen hadde landet 40 000 jøder; innen noen få år var det mindre enn 5000 igjen.
|
Den polske politiske krisen i 1968 (også kjent i Polen som «Mars 1968» eller «Mars-hendelsene», polsk: «Marzec 1968» eller «wydarzenia marcowe») beskriver de store protestene fra studenter og intellektuelle mot den kommunistiske regjeringen i Polen, undertrykkelsen fra sikkerhetstjenesten og den påfølgende sovjetiske anti-semittiske kampanjen. Hendelsene skjedde i samme tidsperiode som Prahavåren i nabolandet Tsjekkoslovakia.
| 15,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rets_l%C3%A4nsf%C3%B6rfattare
|
2023-02-04
|
Årets länsförfattare
|
['Kategori:2000 i Sverige', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2000', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2000']
|
Årets länsförfattare i Örebro län er en svensk litteraturpris som årlig blir delt ut av Regionförbundet Örebro sammen med arrangøren av Bokmässan Örebro Slott.
|
Årets länsförfattare i Örebro län er en svensk litteraturpris som årlig blir delt ut av Regionförbundet Örebro sammen med arrangøren av Bokmässan Örebro Slott.
== Liste over prisvinnere ==
== Eksterne lenker ==
Årets länsförfattare, bokmässan i Örebro
|
Årets länsförfattare i Örebro län er en svensk litteraturpris som årlig blir delt ut av Regionförbundet Örebro sammen med arrangøren av Bokmässan Örebro Slott.
| 15,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cardona
|
2023-02-04
|
Cardona
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Spaniastubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Cardona er et tettsted i Catalonia i Spania som ligger ca. 90 km nordvest for Barcelona. Stedet er kjent for å ha Festningen i Cardona, og har i overkant av 5000 innbyggere.
|
Cardona er et tettsted i Catalonia i Spania som ligger ca. 90 km nordvest for Barcelona. Stedet er kjent for å ha Festningen i Cardona, og har i overkant av 5000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cardona – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cardona – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
thumb|right|Cardona i kartet over [[Catalonia]]
| 15,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chiese
|
2023-02-04
|
Chiese
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Italia', 'Kategori:Lombardia', 'Kategori:Pos vassdragsområde', 'Kategori:Trentino-Syd-Tirol']
|
Chiese er en elv i Trentino-Syd-Tirol i Italia og en av sideelvene til Oglio fra venstre. Elven er 160 km lang og har utløp fra Idrosjøen.
Elven har sitt utspring i Adamellofjellene i provinsen Trento og renner gjennom Val di Fumo og Val di Daone der den danner reservoarene Lago di Malga Bissina og Lago di Malga Boazzo. Ved Pieve di Bono renner den gjennom de nedre dalene i Giudicarie og mottar vann fra elven Adanà. Lenger sør renner den ut i Idrosjøen nær Baitoni og inn i Lombardia og provinsen Brescia.
Etter at den har forlatt innsjøen renner den gjennom Val Sabbia til Roè Volciano. Her renner den ut på Posletten og sørover gjennom Gavardo, Calcinato, Montichiari, Carpenedolo og Acquafredda. Den renner inn i provinsen Mantova ved Asola og munner ut i Oglio fra venstre i dalen Acquanegra sul Chiese.
I delen av elven ovenfor Idrosjøen er det minst fire vannreservoarer og tre vannkraftverk som benytter vannet i elven.
|
Chiese er en elv i Trentino-Syd-Tirol i Italia og en av sideelvene til Oglio fra venstre. Elven er 160 km lang og har utløp fra Idrosjøen.
Elven har sitt utspring i Adamellofjellene i provinsen Trento og renner gjennom Val di Fumo og Val di Daone der den danner reservoarene Lago di Malga Bissina og Lago di Malga Boazzo. Ved Pieve di Bono renner den gjennom de nedre dalene i Giudicarie og mottar vann fra elven Adanà. Lenger sør renner den ut i Idrosjøen nær Baitoni og inn i Lombardia og provinsen Brescia.
Etter at den har forlatt innsjøen renner den gjennom Val Sabbia til Roè Volciano. Her renner den ut på Posletten og sørover gjennom Gavardo, Calcinato, Montichiari, Carpenedolo og Acquafredda. Den renner inn i provinsen Mantova ved Asola og munner ut i Oglio fra venstre i dalen Acquanegra sul Chiese.
I delen av elven ovenfor Idrosjøen er det minst fire vannreservoarer og tre vannkraftverk som benytter vannet i elven.
|
Chiese er en elv i Trentino-Syd-Tirol i Italia og en av sideelvene til Oglio fra venstre. Elven er 160 km lang og har utløp fra Idrosjøen.
| 15,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sophies_Minde_Ortopedi
|
2023-02-04
|
Sophies Minde Ortopedi
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Helse- og sosialtjenester i Oslo', 'Kategori:Norske helseselskaper']
|
Sophies Minde Ortopedi hadde sitt utgangspunkt søstrene Agnes og Nanna Fleischers grunnleggelse av «Arbeidsskole for Vanføre» i Oslo i 1892. Skolen Sophies Minde ble i 1902 etablert med støtte av Kong Oscar II som en sentralanstalt for vanføre fra hele landet. Anstalten ble oppkalt etter unionsdronninga Sofie (Sofia). Ti år senere, i 1912, ble skolen utvidet til en klinikk for vanføre og i 1914 utvidet med et ortopedisk skomakerverksted. Skolen ble etter hvert spesialisert yrkeskole for vanføre. Sophies Minde har hatt kjøreskole for vanføre, og var lenge godkjenningsinstans for utgifter til spesialutstyr for biler for handikappede i Rikstrygdeverket
|
Sophies Minde Ortopedi hadde sitt utgangspunkt søstrene Agnes og Nanna Fleischers grunnleggelse av «Arbeidsskole for Vanføre» i Oslo i 1892. Skolen Sophies Minde ble i 1902 etablert med støtte av Kong Oscar II som en sentralanstalt for vanføre fra hele landet. Anstalten ble oppkalt etter unionsdronninga Sofie (Sofia). Ti år senere, i 1912, ble skolen utvidet til en klinikk for vanføre og i 1914 utvidet med et ortopedisk skomakerverksted. Skolen ble etter hvert spesialisert yrkeskole for vanføre. Sophies Minde har hatt kjøreskole for vanføre, og var lenge godkjenningsinstans for utgifter til spesialutstyr for biler for handikappede i Rikstrygdeverket
== Sophies Minde Hospital ==
I 1927 åpnet anlegget i Trondheimsveien 132 med poliklinikk og ortopedisk verksted. Sykehuset fikk fort riksfunksjoner innen flere felter av ortopedien.
Det første professorat i ortopedisk kirurgi som ble opprettet i Norge fikk overlege ved sykehuset Ivar Alvik.
Sykehusdrift og poliklinikk ble flyttet fra Sophies Minde i Trondheimsveien i 2002 til de ortopediske avdelingene ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Samtidig ble verksteddelen omgjort til en avdeling underlagt Rikshospitalet, Sophies Minde Ortopediteknisk Senter. Året etter ble senteret gjort om til et heleid aksjeselskap under Rikshospitalet og flyttet i 2004 til Aker sykehus sitt område i Trondheimsveien 235, bygg 79.
Foran Sophies Mindes tidligere anlegg i Trondheimsveien ligger Bülow Hanssens plass.
== Eksterne lenker ==
(en) Sophies Minde Hospital – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Historien om Sophies Minde
|
Sophies Minde kan vise til:
| 15,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Hunter_(fotballspiller)
|
2023-02-04
|
George Hunter (fotballspiller)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballspillere for Chelsea FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Oldham Athletic AFC', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Peshawar']
|
George Hunter (født 1885 i Peshawar, Britisk India (nåværende Pakistan), død februar 1934) var en engelsk fotballspiller. I sine tidlige dager spilte han for Aston Villa, Oldham Athletic og Chelsea FC.
Han spilte to sesonger i Manchester United, fra mars 1914 til kontrakten ble kansellert i januar 1916. Da han ble kjøpt fra Chelsea ble han kjøpt for £1300, som da var det meste Manchester United hadde betalt for en spiller. Han spilte 23 kamper og scora to mål for United.
|
George Hunter (født 1885 i Peshawar, Britisk India (nåværende Pakistan), død februar 1934) var en engelsk fotballspiller. I sine tidlige dager spilte han for Aston Villa, Oldham Athletic og Chelsea FC.
Han spilte to sesonger i Manchester United, fra mars 1914 til kontrakten ble kansellert i januar 1916. Da han ble kjøpt fra Chelsea ble han kjøpt for £1300, som da var det meste Manchester United hadde betalt for en spiller. Han spilte 23 kamper og scora to mål for United.
|
George Hunter (født 1885 i Peshawar, Britisk India (nåværende Pakistan), død februar 1934) var en engelsk fotballspiller. I sine tidlige dager spilte han for Aston Villa, Oldham Athletic og Chelsea FC.
| 15,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rets_ledarbok
|
2023-02-04
|
Årets ledarbok
|
['Kategori:1989 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1989']
|
Årets ledarbok er en svensk litterær pris som årlig deles ut av Kooperativa ledares förbund (KLF), KF Biblioteket og Kooperativa institutet (Koopi) til en viktig lederbok som løfter fram ny kunnskap over hvilke faktorer som påvirker hvordan vi får et bra arbeidsklima.
|
Årets ledarbok er en svensk litterær pris som årlig deles ut av Kooperativa ledares förbund (KLF), KF Biblioteket og Kooperativa institutet (Koopi) til en viktig lederbok som løfter fram ny kunnskap over hvilke faktorer som påvirker hvordan vi får et bra arbeidsklima.
== Liste over prisvinnere ==
2007 Chefen och medarbetaren. Christer Ackerman (Ederlids)
2006 Pocket Coachen samt Tio verktyg för Coaching och personlig utveckling, Tio verktyg för Bättre möten, Tio verktyg för Chefen, Tio verktyg för Verksamhetsutveckling av Lena Börjeson (Metoda)
2005 Framtiden är inte vad den brukade vara. Göran Adlén (Prisma)
2004 Fri eller övergiven… Mimmi Engestang (Ekerlids)
2003 Guldfisk eller sardin. Liza Rudolfsson (Ekerlids)
2002 Från prat till resultat. Gunnar Ekman. (Liber)
2001 Lära kvinnor leda kvinnor. Barbro Dahlbom-Hall (Natur och Kultur)
2000 Ingen pris utdelt
1999 Fördel mångfald. Daina Alm (Konsultförlaget Uppsala Publ.)
1998 Ingen pris utdelt
1997 Framgångsrika företagskulturer. Hans Krona (Ekerlids/Mån.affärer)
1996 Ingen pris utdelt
1995 Framgångsmyten. Stefan Boëthius (Svenska Dagbladet)
1994 Hjärtoperationen. Ulf Strömqvist (Liber – Hermod)
1993 Ingen pris utdelt
1992 Konflikthanteringsboken. Bo Ahrenfelt (Almquist & Wiksell)
1991 Ledarskap och självinsikt. Peter Bjerkeseth (Studentlitteratur)
1990 Karriärer i kläm. Claes Edlund (Norstedts Förlag)
1989 Insläppt på försök. Monica Boëthius (Rabén & Sjögren)
|
Årets ledarbok er en svensk litterær pris som årlig deles ut av Kooperativa ledares förbund (KLF), KF Biblioteket og Kooperativa institutet (Koopi) til en viktig lederbok som løfter fram ny kunnskap over hvilke faktorer som påvirker hvordan vi får et bra arbeidsklima.
| 15,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrosj%C3%B8en
|
2023-02-04
|
Idrosjøen
|
['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Italia', 'Kategori:Lombardia', 'Kategori:Pos vassdragsområde', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trentino-Syd-Tirol']
|
Idrosjøen (italiensk Lago d'Idro, og Eridio fra latin Eridius lacus) er en innsjø i provinsen Brescia (Lombardi) og i provinsen Trento (Trentino-Syd-Tirol).
Med en høyde på 368 meter over havet er innsjøen den høyestliggende innsjøen i Lombardia før Alpene. Innsjøen får hovedsakelig vann fra elven Chiese, som også er det eneste utløpet. Idrosjøen dekker et areal på 11,4 km² og er 122 meter på det dypeste.
Rundt innsjøen ligger det skogkledde fjell. Den har en kystlinje på 24 km, som deles mellom fire kommuner: Idro, som har gitt navn til innsjøen, Anfo, Bagolino og Bondone.
Idrosjøen har alvorlige problemer med eutrofiering som følge av dårlige kloakksystemer rundt innsjøen og bruken av elvene inn i innsjøen for kunstig vanning. I tillegg blir elvene benyttet til produksjon av vannkraft. Innsjøen har derfor blitt en konflikt mellom miljømessige, jordbruks- og strømindustrienhensyn.
|
Idrosjøen (italiensk Lago d'Idro, og Eridio fra latin Eridius lacus) er en innsjø i provinsen Brescia (Lombardi) og i provinsen Trento (Trentino-Syd-Tirol).
Med en høyde på 368 meter over havet er innsjøen den høyestliggende innsjøen i Lombardia før Alpene. Innsjøen får hovedsakelig vann fra elven Chiese, som også er det eneste utløpet. Idrosjøen dekker et areal på 11,4 km² og er 122 meter på det dypeste.
Rundt innsjøen ligger det skogkledde fjell. Den har en kystlinje på 24 km, som deles mellom fire kommuner: Idro, som har gitt navn til innsjøen, Anfo, Bagolino og Bondone.
Idrosjøen har alvorlige problemer med eutrofiering som følge av dårlige kloakksystemer rundt innsjøen og bruken av elvene inn i innsjøen for kunstig vanning. I tillegg blir elvene benyttet til produksjon av vannkraft. Innsjøen har derfor blitt en konflikt mellom miljømessige, jordbruks- og strømindustrienhensyn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Idro Arkivert 11. mai 2016 hos Wayback Machine.
Salviamo il lago d’idro
|
| høyde = 368
| 15,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paddeteger
|
2023-02-04
|
Paddeteger
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Teger']
|
Paddeteger (Gelastocoridae) er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.
Gruppen omfatter ca. 100 kjente arter fordelt på tre slekter, men ingen i Europa.
|
Paddeteger (Gelastocoridae) er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.
Gruppen omfatter ca. 100 kjente arter fordelt på tre slekter, men ingen i Europa.
== Utseende ==
Middelsstore (6–15 mm), kraftige, brunlige teger. Kroppen virker litt klumpete og pukkelrygget, og oversiden er ganske knudrete, så de kan minne om små padder, også i måten de beveger seg på. De er gjerne utmerket kamuflert der de kryper omkring. Fasettøynene er ganske store, nyreformede og utstående. Punktøyne (ocelli) finnes vanligvis, og antennene er fire-leddete, ganske korte og ikke synlige ovenfra. Pronotum er stort, mye bredere enn langt og bredere enn hodet, scutellum er nokså stort og trekantet. På frambeina er lårene og leggene omdannet til gripeorganer som de bruker for å fange byttedyr. Mellom- og bakbeina er slanke. Framføttene hos Gelastocorinae består av bare ett ledd, bakføttene er tre-leddete. Forvingene er vanligvis tydelig delt opp i corium, clavus og membran, mens bakvinger og flygemuskler gjerne er sterkt reduserte. Hos noen er forvingene samamnevokst til et kontinuerlig skjold.
== Levevis ==
Paddetegene lever i strandsonen ved ferskvann. I motsetning til de aller fleste andre vannteger (Nepomorpha) lever de ikke i vannet. De kryper rundt ved breddene og kan hoppe. Paddetegene er rovdyr som jakter på ulike virvelløse dyr, og åtseletere. De fleste lever på mudrete bredder der de kan grave ganger, men de kan også finnes langt fra vann mellom råtnende plantedeler og i kumøkk.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Paddetegene er systematisk plassert i gruppen vannteger (Nepomorpha), sammen med: vannskorpioner, kjempevannteger, Ochteridae, Aphelocheiridae, buksvømmere, vannrøvere, Potamocoridae, Pleidae, ryggsvømmere og Helotrephidae
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe teger (Heteroptera)
gruppe vannteger (Nepomorpha)
overfamilien Ochteroidea
familien paddeteger, Gelastocoridae
underfamilien Gelastocorinae
slekten Gelastocoris Kirkaldy
underfamilien Nerthrinae
slekten Nerthra Say, 1832
slekten Montandonius Melin
== Kilder ==
Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
Gjerde, Harald og Hågvar, Sigmund. 1985. Vannteger unntatt buksvømmere (Corixidae. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr. 8, 8 sider.
Australian Faunal Directory – Gelastocoridae (2002)
== Eksterne lenker ==
(en) Paddeteger – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Paddeteger i Encyclopedia of Life
(en) Paddeteger i Global Biodiversity Information Facility
(en) Paddeteger hos Fossilworks
(en) Paddeteger hos ITIS
(en) Paddeteger hos NCBI
(en) Kategori:Gelastocoridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Gelastocoridae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gelastocoridae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Bildegalleri over nordamerikanske arter: [1]
Foto av Gelastocoris sp. fra California: [2]
|
* Gelastocoris
| 15,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Miller
|
2023-02-04
|
Tom Miller
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. september', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fotballspillere for Hamilton Academical FC', 'Kategori:Fotballspillere for Heart of Midlothian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Raith Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Torquay United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Barrow AFC', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Motherwell', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere', 'Kategori:Skotske fotballtrenere']
|
Thomas Miller (født 30. juni 1890 i Motherwell, død 3. september 1958) var en skotsk fotballspiller.
Miller spilte for Larkhall Hearts, Third Lanark AC, Lanark United og Hamilton Academical FC før manager i Liverpool, Tom Watson, kjøpte ham for £400 i 1912.
Han var med og spilte i FA-cupfinalen 1914, men Liverpool tapte 0–1 mot Burnley. Karrieren ble avbrutt i fire år på grunn av første verdenskrig før han igjen kom tilbake til Liverpool.
Han forlot Liverpool til fordel for rivalen Manchester United for £2000, som den gang var det meste United hadde betalt for en spiller. Da hadde han spilt 146 kamper og scora 56 mål for Liverpool.
Han spilte en sesong i Manchester United og spilte 27 kamper og scora åtte mål. Deretter ble han solgt til Heart of Midlothian FC i Skottland. Han spilte senere også for Torquay United og Raith Rovers FC.
Han spilte tre landskamper for Skottland.
|
Thomas Miller (født 30. juni 1890 i Motherwell, død 3. september 1958) var en skotsk fotballspiller.
Miller spilte for Larkhall Hearts, Third Lanark AC, Lanark United og Hamilton Academical FC før manager i Liverpool, Tom Watson, kjøpte ham for £400 i 1912.
Han var med og spilte i FA-cupfinalen 1914, men Liverpool tapte 0–1 mot Burnley. Karrieren ble avbrutt i fire år på grunn av første verdenskrig før han igjen kom tilbake til Liverpool.
Han forlot Liverpool til fordel for rivalen Manchester United for £2000, som den gang var det meste United hadde betalt for en spiller. Da hadde han spilt 146 kamper og scora 56 mål for Liverpool.
Han spilte en sesong i Manchester United og spilte 27 kamper og scora åtte mål. Deretter ble han solgt til Heart of Midlothian FC i Skottland. Han spilte senere også for Torquay United og Raith Rovers FC.
Han spilte tre landskamper for Skottland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tom Miller – national-football-teams.com
(en) Tom Miller – EU-Football.info
|
Thomas Miller (født 30. juni 1890 i Motherwell, død 3.
| 15,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Stavanger_prosti
|
2023-02-04
|
Ytre Stavanger prosti
|
['Kategori:Kultur i Stavanger', 'Kategori:Prostier i Stavanger bispedømme']
|
Ytre Stavanger prosti er et tjenestedistrikt i Stavanger bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Madlamark menighet. Prostiet ble opprettet 1. januar 2006, da 5 sokn fra Tungenes prosti (Madlamark, Hafrsfjord, Sunde, Tasta og Vardeneset) og 3 sokn fra Stavanger domprosti (Hinna, Hillevåg og Gausel) ble slått sammen til et nytt prosti. I denne prosessen ble også gamle Karmsund prosti delt i nye Haugesund og Karmøy prosti. Nåværende prost i Ytre Stavanger prosti er Tor Magne Nesvik. Tidligere prost er Stefan Emmerhof og Sigfred Sørensen.
Prostiet er inndelt i sokn. Soknet er grunnenheten i Den norske kirke. De som arbeider i kirken er enten tilsatt av soknet gjennom kirkelig fellesråd, eller de er tilsatt i prostiet. De fleste prestene er ansatt i prostiet, og har sin tjeneste knyttet til et eller flere sokn.
|
Ytre Stavanger prosti er et tjenestedistrikt i Stavanger bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Madlamark menighet. Prostiet ble opprettet 1. januar 2006, da 5 sokn fra Tungenes prosti (Madlamark, Hafrsfjord, Sunde, Tasta og Vardeneset) og 3 sokn fra Stavanger domprosti (Hinna, Hillevåg og Gausel) ble slått sammen til et nytt prosti. I denne prosessen ble også gamle Karmsund prosti delt i nye Haugesund og Karmøy prosti. Nåværende prost i Ytre Stavanger prosti er Tor Magne Nesvik. Tidligere prost er Stefan Emmerhof og Sigfred Sørensen.
Prostiet er inndelt i sokn. Soknet er grunnenheten i Den norske kirke. De som arbeider i kirken er enten tilsatt av soknet gjennom kirkelig fellesråd, eller de er tilsatt i prostiet. De fleste prestene er ansatt i prostiet, og har sin tjeneste knyttet til et eller flere sokn.
== Sokn i Ytre Stavanger prosti: ==
Madlamark sokn
Hafrsfjord sokn
Sunde sokn
Tasta sokn
Vardeneset sokn
Hinna sokn
Gausel sokn
Hillevåg sokn
== Liste over sogn i Stavanger bispedømme ==
Liste over sogn i Stavanger bispedømme
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettsiden til Den norske kirke
Stavanger kirkelige fellesråd
|
Ytre Stavanger prosti er et tjenestedistrikt i Stavanger bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Madlamark menighet.
| 15,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svenska_Akademiens_nordiske_pris
|
2023-02-04
|
Svenska Akademiens nordiske pris
|
['Kategori:1986 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1986', 'Kategori:Norden', 'Kategori:Svenska Akademien', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1986']
|
Svenska Akademiens nordiske pris (Svensk navn: Svenska Akademiens nordiska pris) er en svensk pris som ble innstiftet i forbindelse med Svenska Akademiens 200-årsjubileum i 1986 og midlene kommer fra Karin og Karl Ragnar Gierows donasjonsfond. Prisen omtales ofte som den "lille Nobel-prisen". Prisen deles ut til mottakere fra de nordiske landene, som har gjort en betydningsfull innsats innen noen av Akademiets virksomhets- eller interesseområder. Prisen er på 400 000 SEK (2015).
|
Svenska Akademiens nordiske pris (Svensk navn: Svenska Akademiens nordiska pris) er en svensk pris som ble innstiftet i forbindelse med Svenska Akademiens 200-årsjubileum i 1986 og midlene kommer fra Karin og Karl Ragnar Gierows donasjonsfond. Prisen omtales ofte som den "lille Nobel-prisen". Prisen deles ut til mottakere fra de nordiske landene, som har gjort en betydningsfull innsats innen noen av Akademiets virksomhets- eller interesseområder. Prisen er på 400 000 SEK (2015).
== Liste over prismottakere ==
== Referanser ==
|
Svenska Akademiens nordiske pris (Svensk navn: Svenska Akademiens nordiska pris) er en svensk pris som ble innstiftet i forbindelse med Svenska Akademiens 200-årsjubileum i 1986 og midlene kommer fra Karin og Karl Ragnar Gierows donasjonsfond. Prisen omtales ofte som den "lille Nobel-prisen".
| 15,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Houppelande
|
2023-02-04
|
Houppelande
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kapper og talarer', 'Kategori:Klesdrakt i middelalderen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Houppelande eller houpelande (uttales omtrent ouppla:d) var en lang, vid kjortel eller kåpe som ble brukt som ytterdrakt av begge kjønn i den fransk-burgundiske overklassemoten i seinmiddelalderen, nærmere bestemt fra omkring 1370 til omkring 1450. Imidlertid var houppelanden et vanlig plagg fra 1300-tallet helt til slutten av 1500-tallet. Houppelandene var omfangsrike og hadde mange folder. De kunne også ha stående krage, høyt belte, slep og pelsverk. Ermene var vide, ofte slepende «engleermer», og ikke sjelden dekorert med karakteristiske fliker eller tunger langs kantene.
|
Houppelande eller houpelande (uttales omtrent ouppla:d) var en lang, vid kjortel eller kåpe som ble brukt som ytterdrakt av begge kjønn i den fransk-burgundiske overklassemoten i seinmiddelalderen, nærmere bestemt fra omkring 1370 til omkring 1450. Imidlertid var houppelanden et vanlig plagg fra 1300-tallet helt til slutten av 1500-tallet. Houppelandene var omfangsrike og hadde mange folder. De kunne også ha stående krage, høyt belte, slep og pelsverk. Ermene var vide, ofte slepende «engleermer», og ikke sjelden dekorert med karakteristiske fliker eller tunger langs kantene.
== Historikk og utbredelse ==
Houppelandene var typiske for den overdrevne gotiske klesmoten ved det burgundiske hoffet som preget store deler av Mellom-Europa. Mens renessansemoten var under utvikling i Italia, fikk gotikken en siste oppblomstring rundt handelsknutepunktene Brugge og Gent i Flandern på midten av 1400-tallet. I denne moten inngikk foruten houppelande blant annet snabelsko og spesielle hodeplagg som chaperon, sendelbinde og hennin. Stoffene var gjerne fargerike og overdådige. Mange plagg ble dessuten dekorert med bjeller eller kanter av flagrende tunger eller fliker i den såkalte flammegotikken.
Varianter av kjortelen ble videreført opp gjennom århundrene i form av side embetskapper for dommere og akademikere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ribiero, Aileen: Dress and Morality, Batsford, 1986, reprinted Berg, 2003, ISBN 1-8597-3782-X
Laver, James: The Concise History of Costume and Fashion, Abrams, 1979.
== Eksterne lenker ==
(en) Houppelande – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Houppelande eller houpelande (uttales omtrent ouppla:d) var en lang, vid kjortel eller kåpe som ble brukt som ytterdrakt av begge kjønn i den fransk-burgundiske overklassemoten i seinmiddelalderen, nærmere bestemt fra omkring 1370 til omkring 1450. Imidlertid var houppelanden et vanlig plagg fra 1300-tallet helt til slutten av 1500-tallet.
| 15,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Foreningen_for_hjertesyke_barn
|
2023-02-04
|
Foreningen for hjertesyke barn
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner', 'Kategori:Norske pasientorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1976']
|
Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) er en medlems- og interesseorganisasjon for hjertesyke barn og pårørende i Norge. FFHBs visjon er at alle hjertebarn i Norge skal ha gode liv. Dette innebærer at foreningen favner alle barn som lider av hjertesykdom – ikke bare de som er medlemmer. Foreningen ble stiftet i 1976 av foreldre til hjertesyke barn. De som i dag kan være medlemmer i foreningen er hjertesyke barn og unge, foreldre til hjertesyke barn og unge og foreldre som har mistet et hjertesykt barn. Hjertesyke barn blir ofte omtalt som hjertebarn. Foreningen ble i 2016 tildelt Wenche Foss' ærespris sammen med Sven Nordin.
|
Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) er en medlems- og interesseorganisasjon for hjertesyke barn og pårørende i Norge. FFHBs visjon er at alle hjertebarn i Norge skal ha gode liv. Dette innebærer at foreningen favner alle barn som lider av hjertesykdom – ikke bare de som er medlemmer. Foreningen ble stiftet i 1976 av foreldre til hjertesyke barn. De som i dag kan være medlemmer i foreningen er hjertesyke barn og unge, foreldre til hjertesyke barn og unge og foreldre som har mistet et hjertesykt barn. Hjertesyke barn blir ofte omtalt som hjertebarn. Foreningen ble i 2016 tildelt Wenche Foss' ærespris sammen med Sven Nordin.
== Arbeidet for hjertesyke barn ==
=== Informasjon ===
Informasjonsbehovet til familier med hjertesyke barn er utømmelig. FFHBs informasjonsbank dekker blant annet følgende områder:
Informasjon om operasjon og sykehusopphold. Hefter og brosjyrer både for hjertebarna og de voksne. Målet er å skape størst mulig trygghet rundt de opplevelsene de skal gjennom.Informasjon om tiden etter operasjon. Det er ikke bare et mål at barna skal overleve. De skal også ha et godt liv. Et hjerte som det har vært skåret i blir aldri helt friskt. For foreldrene dreier det seg om hva slags rettigheter de har i trygdevesenet og i møte med legekontorer og andre helsetjenester. Det dreier seg om hva de må tenke på når barnet skal begynne i barnehage og på skole. Det dreier seg om å sørge for riktig ernæring, og en rekke andre problemstillinger.Når hjertebarna vokser opp til hjerteungdommer dukker det opp mange nye spørsmål. Foreningen har informasjonsmateriell spesielt tilpasset hjerteungdom.
=== Råd- og veiledningstjenester ===
FFHB tilbyr råd- og veiledningstjenester for de som måtte ha behov for det. ”Hjertetelefonen” er en gratis og anonym samtaletjeneste hvor man kan prate om det meste man har på hjertet. Telefonen betjenes av en psykolog som til daglig arbeider på Rikshospitalet.Det tilbys juridisk veiledning når det gjelder rettigheter i forhold til helsevesen og stat/kommune. Denne veiledningen er i de aller fleste tilfeller gratis for mottagerne, og finansieres av FFHB.
=== Erfaringsutveksling - sosiale nettverk ===
Gjennom medlemskap i FFHB gis hjertebarn og foreldre muligheten til å skape nettverk og utveksle erfaringer med hverandre. Full forståelse er det vanskelig å få fra andre enn de som har vært i samme situasjon som enn selv.Fylkeslag i alle landets fylker drives av mer enn 100 frivillige hjertebarnsforeldre og ungdommer. Her arrangeres det hvert år mange hundre samlinger og arrangementer som tar sikte på å informere og lære opp foreldre, lære mestring og egenverdi til hjerteungdom, og som fungerer som møteplasser hvor nettverk skapes.Ressursgruppa er en gruppe skolerte tillitsvalgte som hjelper de som har de største utfordringene. I de fleste tilfellene dreier det seg om sorgarbeid blant de som har mistet et hjertesykt barn. Selv om vi medisinsk har kommet svært langt de siste årene, dør det fortsatt ca. 50 hjertesyke barn hvert år. Ressursbanken arrangerer egne samlinger for de som har mistet et barn, men kan også ta personlige samtaler når behovet oppstår.
=== Politisk arbeid ===
Lobbyvirksomhet og politisk arbeid er viktig for å kunne gi hjertebarnsfamiliene en bedre framtid. Mange av sakene som er viktigst for målgruppen i dag krever politisk vilje skal de bli gjennomført. FFHB bruker derfor mye tid på å delta i utvalg og forum, og gjennomføre møter med Stortingsgrupper, direktorat og departement.Resultatene kommer i form av lover og reguleringer som sikrer hjertebarnsfamiliene mer rettferdige rettigheter. Noen eksempler på lovendringer foreningen har bidratt til de siste årene er:
Gjeninnføring av graderte pleiepenger for foreldre med syke barn.Fjerning av egenandel på helsetjenester for barn under 12 år er en annen.Utvidete rettigheter for arbeidstakere med barn med kronisk sykdom er en tredje.Like viktig med dagens sykehusøkonomi er det å jobbe direkte mot sykehusene, for å sikre at de gjør de prioriteringer som er nødvendig for at hjertebarna og familiene skal ha det bra på sykehuset.
=== Støtte til forskning og medisinsk utstyr ===
Den dårlige økonomien i helsesektoren fører til at det finnes minimalt med penger til forskning, nytt og bedre medisinsk utstyr, og til videreutdanning av helsepersonell. FFHB støtter norsk helsevesen hvert år med flere hundretusen kroner.
=== Innsamlingsarbeid ===
Foreningen for hjertesyke barn driver sitt arbeid i stor grad basert på innsamlede midler fra gavmilde givere. Foreningen er medlem av Innsamlingskontrollen, hvor regnskapene hvert år blir gjennomgått og kontrollert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Foreningen for hjertesyke barns hjemmeside
Corience (internasjonal nettside om hjertesyke barn)
Nettsiden hjertefortrening.no
|
Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) er en medlems- og interesseorganisasjon for hjertesyke barn og pårørende i Norge. FFHBs visjon er at alle hjertebarn i Norge skal ha gode liv.
| 15,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_Ess%C3%A4fonds_pris
|
2023-02-04
|
Sveriges Essäfonds pris
|
['Kategori:2003 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2003', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2003']
|
Sveriges Essäfonds pris er en svensk litteraturpris på 5 000 SEK. Prisen ble innstiftet i 2003 av Föreningen för Sveriges kulturtidskrifter (FSK).Etter problem med at de fleste av de nominerte essayene kom fra de samme tidsskriftene ble prisen lagt på is i 2007 og har ikke blitt delt ut siden.
|
Sveriges Essäfonds pris er en svensk litteraturpris på 5 000 SEK. Prisen ble innstiftet i 2003 av Föreningen för Sveriges kulturtidskrifter (FSK).Etter problem med at de fleste av de nominerte essayene kom fra de samme tidsskriftene ble prisen lagt på is i 2007 og har ikke blitt delt ut siden.
== Liste over prismottakere ==
== Referanser ==
|
Sveriges Essäfonds pris er en svensk litteraturpris på SEK. Prisen ble innstiftet i 2003 av Föreningen för Sveriges kulturtidskrifter (FSK).
| 15,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ochteridae
|
2023-02-04
|
Ochteridae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Teger']
|
Ochteridae er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.
Gruppen omfatter ca. 60 kjente arter fordelt på tre slekter, av disse forekommer én art i Europa.
|
Ochteridae er en gruppe av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.
Gruppen omfatter ca. 60 kjente arter fordelt på tre slekter, av disse forekommer én art i Europa.
== Utseende ==
Små, bredt ovale teger, moderat flattrykte, vanligvis mørke med lysere tegninger, oversiden fløyelsaktig. Hodet er kort og bredt med nokså store, nyreformede fasettøyne. De har to punktøyne (ocelli). Sugesnabelen er fire-leddet, tynn og når vanligvis bakenfor bakhoftene. Ulikt de aller fleste andre Nepomorpha har de små og tynne, men tydelige, trådformede antenner som består av fire ledd. Pronotum er mye bredere enn langt. Scutellum er nokså stort og trekantet. Beina er slanke.
== Levevis ==
Ochteridae lever i strandsonen ved ferskvann, helst på sandete eller mudrete bredder. I motsetning til de aller fleste andre vannteger (Nepomorpha) lever de ikke i vannet. De er rovdyr som angriper fluelarver, spretthaler, bladlus og andre tynnhudete byttedyr.
== En gammel gruppe ==
Den fossile arten Pristinochterus zhangi ble beskrevet fra overgangen mellom jura og kritt, det vil si for rundt 145 millioner år siden. Om denne er korrekt plassert til familie, viser den at gruppen er meget gammel.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ochteridae er systematisk plassert i gruppen Nepomorpha, sammen med: vannskorpioner, kjempevannteger, paddeteger, Aphelocheiridae, buksvømmere, vannrøvere, Potamocoridae, Pleidae, ryggsvømmere og Helotrephidae.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe teger (Heteroptera)
gruppe vannteger
overfamilien Ochteroidea
familien Ochteridae
slekten Megochterus Jaczewski, 1934 – to arter, Australia
slekten Ochterus Latreille, 1807 – alle verdensdeler. I Europa:
Ochterus marginatus (Latreille, 1804) – Sør-Europa
slekten Ocyochterus Drake & Gómez-Menor – Sør-Amerika
Pristinochterus zhangi Yao, Cai & Ren, 2007 – fra overgangen mellom jura- og kritt-tiden.
== Kilder ==
Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
Gjerde, Harald og Hågvar, Sigmund. 1985. Vannteger unntatt buksvømmere (Corixidae. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr. 8, 8 sider.
Yao, Y., Cai, W. og Ren, D. 2007. Pristinochterus gen.n. (Hemiptera: Ochteridae) from the Upper Mesozoic of notheastern China. European Journal of Entomology, januar 2007. [1]
Australian Faunal Directory – Ochteridae (2002)
Fauna Europaea, utbredelesdatabase over europeiske dyr: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Ochteridae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Ochteridae i Encyclopedia of Life
(en) Ochteridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ochteridae hos Fauna Europaea
(en) Ochteridae hos Fossilworks
(en) Ochteridae hos ITIS
(en) Ochteridae hos NCBI
(en) Kategori:Ochteridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ochteridae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Bildegalleri over nordamerikanske arter: [3]
|
* Megochterus
| 15,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svea_Finans
|
2023-02-04
|
Svea Finans
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Finansselskaper', 'Kategori:Inkassoselskaper']
|
Svea Finans er en svensk bank som tilbyr låne- og sparetjenester til privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Konsernet er et av Nordens største privateide finanshus, og er blant de største i Norden innen faktura- og reskontroservice, samt inkasso.
Moderselskapet i konsernet er Svea Ekonomi AB, og ble etablert i 1981. Konsernet har i dag virksomheter i følgende land: Sverige, Norge, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Nederland,Tyskland, Østerrike og Sveits. Svea tilbyr inkasso, salgsfinansiering, billing, kredittopplysning, faktura- og reskontroservice, factoring, fakturakjøp, porteføljekjøp og betalingsgaranti i Norden og verden for øvrig.
I Norge leverer Svea tjenester under navnet Svea Finans. Svea Finans har kontorer i Hamar, Trondheim og Oslo, med til sammen 100 ansatte. Virksomheten er regulert og godkjent av både Finanstilsynet og Datatilsynet.
|
Svea Finans er en svensk bank som tilbyr låne- og sparetjenester til privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Konsernet er et av Nordens største privateide finanshus, og er blant de største i Norden innen faktura- og reskontroservice, samt inkasso.
Moderselskapet i konsernet er Svea Ekonomi AB, og ble etablert i 1981. Konsernet har i dag virksomheter i følgende land: Sverige, Norge, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Nederland,Tyskland, Østerrike og Sveits. Svea tilbyr inkasso, salgsfinansiering, billing, kredittopplysning, faktura- og reskontroservice, factoring, fakturakjøp, porteføljekjøp og betalingsgaranti i Norden og verden for øvrig.
I Norge leverer Svea tjenester under navnet Svea Finans. Svea Finans har kontorer i Hamar, Trondheim og Oslo, med til sammen 100 ansatte. Virksomheten er regulert og godkjent av både Finanstilsynet og Datatilsynet.
== Referanser ==
|
Svea Finans er en svensk bank som tilbyr låne- og sparetjenester til privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Konsernet er et av Nordens største privateide finanshus, og er blant de største i Norden innen faktura- og reskontroservice, samt inkasso.
| 15,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kulturl%C3%B8ftet
|
2023-02-04
|
Kulturløftet
|
['Kategori:Kulturpolitikk', 'Kategori:Politiske ord og uttrykk']
|
Kulturløftet ble lansert i 2004 av Sosialistisk Venstreparti (SV), Arbeiderpartiet (AP) og Senterpartiet (SP), og var det første store samarbeidet mellom de rødgrønne partiene i Jens Stoltenbergs andre regjering (2005–2013). Kulturløftet bestod av 15 konkrete løfter, blant annet et løfte om at 1 % av statsbudsjettet skulle brukes på kultur innen 2014.
Kulturløftet bestod av 15 følgende punkter:
1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur i 2014
Innføring av kulturlov
Bedre levekår for kunstnere
Kulturskole for alle barn som ønsker det
Støtte opp om den norske filmsuksessen
Satsing på norsk musikk
Et løft for dansekunsten
Økt satsing på scenekunst og faste grupper
Økt satsing på det frivillige arbeidet
Utvidet kulturell skolesekk – kulturkort for ungdom
Styrking av det norske språk – økt satsing på norsk litteratur
Økt utsmykking av offentlige rom
Gode vilkår for samisk kultur
Norge som flerkulturelt land
Satsing på lokale kulturbygg – og utrede ny kulturbåt
|
Kulturløftet ble lansert i 2004 av Sosialistisk Venstreparti (SV), Arbeiderpartiet (AP) og Senterpartiet (SP), og var det første store samarbeidet mellom de rødgrønne partiene i Jens Stoltenbergs andre regjering (2005–2013). Kulturløftet bestod av 15 konkrete løfter, blant annet et løfte om at 1 % av statsbudsjettet skulle brukes på kultur innen 2014.
Kulturløftet bestod av 15 følgende punkter:
1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur i 2014
Innføring av kulturlov
Bedre levekår for kunstnere
Kulturskole for alle barn som ønsker det
Støtte opp om den norske filmsuksessen
Satsing på norsk musikk
Et løft for dansekunsten
Økt satsing på scenekunst og faste grupper
Økt satsing på det frivillige arbeidet
Utvidet kulturell skolesekk – kulturkort for ungdom
Styrking av det norske språk – økt satsing på norsk litteratur
Økt utsmykking av offentlige rom
Gode vilkår for samisk kultur
Norge som flerkulturelt land
Satsing på lokale kulturbygg – og utrede ny kulturbåt
== Eksterne lenker ==
«Kulturløftet» (PDF). Kulturdepartementet. Brosjyre som forklarer Kulturløftets innhold
|
Kulturløftet ble lansert i 2004 av Sosialistisk Venstreparti (SV), Arbeiderpartiet (AP) og Senterpartiet (SP), og var det første store samarbeidet mellom de rødgrønne partiene i Jens Stoltenbergs andre regjering (2005–2013). Kulturløftet bestod av 15 konkrete løfter, blant annet et løfte om at 1 % av statsbudsjettet skulle brukes på kultur innen 2014.
| 15,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_Samiske_Samlinger
|
2023-02-04
|
De Samiske Samlinger
|
['Kategori:Arkiver i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk i Karasjok', 'Kategori:Friluftsmuseer i Norge', 'Kategori:Kultur i Karasjok', 'Kategori:Kulturminner i Karasjok', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Museer etablert i 1972', 'Kategori:Museer i Troms og Finnmark', 'Kategori:Samiske museer']
|
De Samiske Samlinger (nordsamisk: Sámiid Vuorká-Dávvirat) i Karasjok er hovedmuseum for samisk kunst, kultur og historie. Det ble etablert i 1972 og er administrasjonssete for RiddoDuottarMuseat, som er en konsolidert enhet bestående av fire museer.
De fire museene er De Samiske Samlinger i Karasjok, Kautokeino bygdetun/Guovdageaidnu gilišillju, Porsanger museum og Kokelv sjøsamiske museum.
Ved De Samiske Samlinger er det bevart om lag 5000 gjenstander. I tillegg dette finnes en kunstsamling på om lag 800 verk. Her finnes også et utemuseum med over et titalls bygninger.
|
De Samiske Samlinger (nordsamisk: Sámiid Vuorká-Dávvirat) i Karasjok er hovedmuseum for samisk kunst, kultur og historie. Det ble etablert i 1972 og er administrasjonssete for RiddoDuottarMuseat, som er en konsolidert enhet bestående av fire museer.
De fire museene er De Samiske Samlinger i Karasjok, Kautokeino bygdetun/Guovdageaidnu gilišillju, Porsanger museum og Kokelv sjøsamiske museum.
Ved De Samiske Samlinger er det bevart om lag 5000 gjenstander. I tillegg dette finnes en kunstsamling på om lag 800 verk. Her finnes også et utemuseum med over et titalls bygninger.
== Kilder ==
RiddoDuottarMuseat
== Eksterne lenker ==
De Samiske Samlinger i Karasjok
Kautokeino bygdetun
Porsanger Museum
Kokelv sjøsamiske museum
«De Samiske Samlinger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
|
De Samiske Samlinger (nordsamisk: Sámiid Vuorká-Dávvirat) i Karasjok er hovedmuseum for samisk kunst, kultur og historie. Det ble etablert i 1972 og er administrasjonssete for RiddoDuottarMuseat, som er en konsolidert enhet bestående av fire museer.
| 15,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svenska_Fotobokspriset
|
2023-02-04
|
Svenska Fotobokspriset
|
['Kategori:1996 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotografi i Sverige', 'Kategori:Fotopriser', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1996']
|
Svenska Fotobokspriset (tidigere Årets Fotobok) er en svensk pris som ble innstiftet i 1996 og deles ut av Svenska Fotografers Förbund. Vinnende fotograf tildeles 60 000 SEK (2016), forlag og formgiver får diplom.
|
Svenska Fotobokspriset (tidigere Årets Fotobok) er en svensk pris som ble innstiftet i 1996 og deles ut av Svenska Fotografers Förbund. Vinnende fotograf tildeles 60 000 SEK (2016), forlag og formgiver får diplom.
== Liste over prismottakere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettstedet for Svenska fotobokspriset
|
Svenska Fotobokspriset (tidigere Årets Fotobok) er en svensk pris som ble innstiftet i 1996 og deles ut av Svenska Fotografers Förbund. Vinnende fotograf tildeles 60 000 SEK (2016), forlag og formgiver får diplom.
| 15,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ignacio_Camacho
|
2023-02-04
|
Ignacio Camacho
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Atlético Madrid', 'Kategori:Fotballspillere for Málaga CF', 'Kategori:Fotballspillere for VfL Wolfsburg', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zaragoza', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere']
|
Ignacio Camacho Barnola (født 4. mai 1990) er en spansk tidligere fotballspiller.
|
Ignacio Camacho Barnola (født 4. mai 1990) er en spansk tidligere fotballspiller.
== Klubbkarriere ==
Camacho startet sin fotballkarriere i fødebyens store klubb, Real Zaragoza, før Atlético Madrid oppdaget han og fikk han med til klubbens akademi i 2005. Etter å ha spilt for Atlético B, Atléticos andrelag, i starten av 2007-2008 sesongen ble unggutten flyttet opp til A-laget på våren 2008. Trener Javier Aguirre ga 17-år gamle Ignacio sin debut mot selveste Barcelona 1. mars 2008, og hvilken kamp han gjennomførte. Han herjet på midtbanen og var en av Atléticos beste spillere, og hjalp laget til en overraskende 4-2 seier på hjemmebane.
Videre samme sesong fikk han ytterligere ni kamper for "Los Colchoneros deriblant mot Sevilla og Recreativo. Mot sistnevnte motstander scoret han til og med sine to første mål på seniornivå, i en kamp Atlético Madrid vant 3-0.
2008-2009 sesongen var ventet å bli suksessrike med tanke på spilletid for Camacho, men han ble for det meste henvist til benken. Med en ny defensiv midtbanespiller i Paulo Assunçao, stortalentet Raúl Garcia, et innlånt talent i Éver Banega og en utskjelt Maniche med fornyet tillit ble det vanskelig for Ignacio å slippe til på midtbanen til Atlético. Han fikk dog åtte kamper for de rød-hvite, hvor to av dem var fra start mot storklubbene Liverpool og Real Madrid. Begge endte med sluttresultatet 1-1, uten noe ekstra storspill av unggutten Camacho.
== Landslagskarriere ==
Camacho har gått igjennom de alle U-landslagene Spania har å tilby, men et lite høydepunkt var da han storspilte for Spanias U-17 lag i 2007. Spania klatret helt til topps i U-17 EM med selveste Camacho som kaptein. Han deltok også for samme alderslandslag senere i 2007, da i U-17 VM. Spania tok seg helt til finalen, men der ble Nigeria for sterke for de spanske ungguttene.
Han debuterte på Spania landslag 18. november 2014 da han ble byttet inn for Sergio Busquets i en vennskapskamp mot Tyskland som endte 0-1.
== Meritter ==
=== Spania ===
2007 UEFA under 17 EM
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ignacio Camacho – FIFA
(en) Ignacio Camacho – UEFA
(en) Ignacio Camacho – Transfermarkt
(en) Ignacio Camacho – national-football-teams.com
(en) Ignacio Camacho – WorldFootball.net
(en) Ignacio Camacho – FootballDatabase.eu
(en) Ignacio Camacho – Soccerway
(en) Ignacio Camacho – EU-Football.info
(en) Ignacio Camacho – FBref
(es) Ignacio Camacho – as.com
Stats at Liga de Fútbol Profesional
BDFutbol profile
Futbolme profile
Web on Camacho: news, pictures, etc.
|
| landslagkamper6 = 1| landslagmål6 = 0
| 15,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B6rgen_M%C3%A5rtensson
|
2023-02-04
|
Jörgen Mårtensson
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Svenske orienteringsløpere', 'Kategori:Verdensmestere i orientering', 'Kategori:Vinnere av O-ringen']
|
Jörgen Mårtensson (født 4. desember 1959) er en svensk tidligere verdensmester i orientering og en av de mestvinnende orienteringsløperne gjennom tidene. Han er faren til orienteringsløperen og friidrettsløperen Heidi Mårtensson.
Jörgen Mårtensson ble verdensmester individuelt to ganger, på den klassiske distansen under VM i Marienbad i Tsjekkoslovakia i 1991 og på samme distanse i tyske Detmold i 1995. Han vant den prestisjetunge femdagerskonkurransen O-Ringen i 1981, bare 21 år gammel. Han vant også O-Ringen sammenlagt i 1996 og 1997 (37 år gammel). I 1993 var han beste svenske i Stockholm Marathon.
Jörgen Mårtensson orienterte for klubbene Malmby IF, Almby IK og Strängnäs-Malmby OL. Han har en av de lengste karrierene på verdensklassenivå innen orienteringssporten. Han deltok i verdensmesterskap i hele 17 år. Mårtensson tok ti medaljer i VM over en periode på seksten år. Mårtensson tok i alt åtte medaljer i Nordisk mesterskap i orientering, fordelt på fem gull, ett sølv og to bronse. Petter Thoresen er eneste herreløper med like mange gull i nordisk.
Sammen med franske Thierry Gueorgiou er han den eneste som har tatt VM-medalje på langdistanse (klassisk distanse) fire ganger på rad.
|
Jörgen Mårtensson (født 4. desember 1959) er en svensk tidligere verdensmester i orientering og en av de mestvinnende orienteringsløperne gjennom tidene. Han er faren til orienteringsløperen og friidrettsløperen Heidi Mårtensson.
Jörgen Mårtensson ble verdensmester individuelt to ganger, på den klassiske distansen under VM i Marienbad i Tsjekkoslovakia i 1991 og på samme distanse i tyske Detmold i 1995. Han vant den prestisjetunge femdagerskonkurransen O-Ringen i 1981, bare 21 år gammel. Han vant også O-Ringen sammenlagt i 1996 og 1997 (37 år gammel). I 1993 var han beste svenske i Stockholm Marathon.
Jörgen Mårtensson orienterte for klubbene Malmby IF, Almby IK og Strängnäs-Malmby OL. Han har en av de lengste karrierene på verdensklassenivå innen orienteringssporten. Han deltok i verdensmesterskap i hele 17 år. Mårtensson tok ti medaljer i VM over en periode på seksten år. Mårtensson tok i alt åtte medaljer i Nordisk mesterskap i orientering, fordelt på fem gull, ett sølv og to bronse. Petter Thoresen er eneste herreløper med like mange gull i nordisk.
Sammen med franske Thierry Gueorgiou er han den eneste som har tatt VM-medalje på langdistanse (klassisk distanse) fire ganger på rad.
== Eksterne lenker ==
(en) Jörgen Mårtensson – World of O
Jörgen Mårtenssons hjemmeside
|
Marienbad|Klassisk}}
| 15,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.