url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordisk_Ungdom | 2023-02-04 | Nordisk Ungdom | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Svensk nazisme', 'Kategori:Sveriges historie'] | Nordisk Ungdom, opprinnelig Nationalsocialistisk Arbetarungdom, var en svensk ungdomsorganisasjon tilhørende Nationalsocialistiska Arbetarepartiet og ble dannet i 1933. Organisasjonen ble lagt ned rundt 1950.
Etter et attentat mot Clarté (Sverige) byttet Nordisk Ungdom 1939 navn till Ungdomsrörelsen Wasa, men tok atter det gamle navnet i 1941. Presseorganet het Stormfacklan (fra 1939 Ungt Folk). Leder var Arne Clementsson, til han ble ekskludert på grunn av attentatet mot Clarté. Deretter var Sven-Olov Lindholm, partilederen i moderpartiet, offisielt leder også for ungdomsorganisasjonen.
| Nordisk Ungdom, opprinnelig Nationalsocialistisk Arbetarungdom, var en svensk ungdomsorganisasjon tilhørende Nationalsocialistiska Arbetarepartiet og ble dannet i 1933. Organisasjonen ble lagt ned rundt 1950.
Etter et attentat mot Clarté (Sverige) byttet Nordisk Ungdom 1939 navn till Ungdomsrörelsen Wasa, men tok atter det gamle navnet i 1941. Presseorganet het Stormfacklan (fra 1939 Ungt Folk). Leder var Arne Clementsson, til han ble ekskludert på grunn av attentatet mot Clarté. Deretter var Sven-Olov Lindholm, partilederen i moderpartiet, offisielt leder også for ungdomsorganisasjonen.
== Se også ==
Clarence von Rosen
Per Olof Sundman
Sven Lundehäll | Nordisk Ungdom, opprinnelig Nationalsocialistisk Arbetarungdom, var en svensk ungdomsorganisasjon tilhørende Nationalsocialistiska Arbetarepartiet og ble dannet i 1933. Organisasjonen ble lagt ned rundt 1950. | 10,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Aune | 2023-02-04 | Peter Aune | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. april', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Klokkere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Ordførere i Skatval', 'Kategori:Personer fra Inderøy kommune', 'Kategori:Venstre-ordførere i Nord-Trøndelag'] | Peter Brostrup Aune (født 18. oktober 1884 i Inderøy, død 17. april 1964 i Levanger) var en norsk lærer og politiker (V).
Han var gift med Sofie Forbord fra Åsen. Aune avla eksamen ved Levanger lærerskole i 1905, og var lærer i Ankenes 1905–1906, Åsen 1906–1911 og Romedal 1911–1914, før ekteparet kom til Skatval i 1914. De forble stadig barnløse, og bodde ved Ragnheim skole, hvor Aune var ansatt som lærer gjennom hele sin tid i bygda. Han var klokker i Skatval kirke like lenge. Aune hadde opphold ved Askov højskole i Danmark 1912–1913 og Norges lærerhøgskole 1924–1925.
Aune var medlem av Skatval kommunestyre i ti valgperioder, nesten hver gang med flest stemmer av Venstres kandidater, og var den ledende Venstre-politikeren gjennom hele sin tid i bygda. Aune var varaordfører 1920–1922 og ordfører 1946–1947. Han gikk ut av kommunestyret da han og ektefellen flyttet til Bruborg i Levanger i 1951. Aune var ellers aktiv i Noregs Ungdomslag, formann i Inntrøndelag krets av Norges Lærerlag og dirigent for Skatval songlag.
| Peter Brostrup Aune (født 18. oktober 1884 i Inderøy, død 17. april 1964 i Levanger) var en norsk lærer og politiker (V).
Han var gift med Sofie Forbord fra Åsen. Aune avla eksamen ved Levanger lærerskole i 1905, og var lærer i Ankenes 1905–1906, Åsen 1906–1911 og Romedal 1911–1914, før ekteparet kom til Skatval i 1914. De forble stadig barnløse, og bodde ved Ragnheim skole, hvor Aune var ansatt som lærer gjennom hele sin tid i bygda. Han var klokker i Skatval kirke like lenge. Aune hadde opphold ved Askov højskole i Danmark 1912–1913 og Norges lærerhøgskole 1924–1925.
Aune var medlem av Skatval kommunestyre i ti valgperioder, nesten hver gang med flest stemmer av Venstres kandidater, og var den ledende Venstre-politikeren gjennom hele sin tid i bygda. Aune var varaordfører 1920–1922 og ordfører 1946–1947. Han gikk ut av kommunestyret da han og ektefellen flyttet til Bruborg i Levanger i 1951. Aune var ellers aktiv i Noregs Ungdomslag, formann i Inntrøndelag krets av Norges Lærerlag og dirigent for Skatval songlag.
== Litteratur ==
Espeland, Arne (red.): Norske skulefolk (1934), s. 140.
Røkke, Olav: Skatval Herad i 25 år : 1902–1926 (1928), s. 32.
Røkke, Olav: Stjørdalsboka : Gards- og slektshistorie, Skatval Herad, band IV (1954), s. 575.
Vinge, Olav (red.): Skatval : Gårds- og slektshistorie, bind II (2001), s. 59–61. | Peter Brostrup Aune (født 18. oktober 1884 i Inderøy, død 17. | 10,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Badajoz | 2023-02-04 | Badajoz | ['Kategori:38°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Badajoz (provins)', 'Kategori:Byer i Extremadura', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Spaniastubber', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Badajoz er provinshovedstaden i provinsen Badajoz i den autonome regionen Extremadura, like ved grensen til Portugal i Spania. Byen har rundt 150 000 innbyggere.
| Badajoz er provinshovedstaden i provinsen Badajoz i den autonome regionen Extremadura, like ved grensen til Portugal i Spania. Byen har rundt 150 000 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Badajoz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Badajoz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Badajoz er provinshovedstaden i provinsen Badajoz i den autonome regionen Extremadura, like ved grensen til Portugal i Spania. Byen har rundt 150 000 innbyggere. | 10,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chektirm%C3%A8 | 2023-02-04 | Chektirmè | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2021-08', 'Kategori:Tyrkiske båttyper'] | Chektirmè, også kjent som tchektirme, var et tyrkisk kystfartøy med seil som hadde vært et viktig lokalt handelfartøy på Egeerhavet, Marmarahavet og Svartehavet fram til 1900-tallet. Den greske varianten som også seilte på de samme kanter for Istanbul-markedet, er omtalt som tserniki.
| Chektirmè, også kjent som tchektirme, var et tyrkisk kystfartøy med seil som hadde vært et viktig lokalt handelfartøy på Egeerhavet, Marmarahavet og Svartehavet fram til 1900-tallet. Den greske varianten som også seilte på de samme kanter for Istanbul-markedet, er omtalt som tserniki.
== Tchektirme ==
Det skal være minst to hovedvarianter av båttypen basert på skrog og tre forskjellige rigginger som også har vært tilpasningsdyktig med innføringen av motor. De største eksemplarer var spissgattede farkoster med stor bredde og forhøyet akterdekk samt et mellomdekk dypt i skroget. Den minste og vanligste varianten hadde mindre fribord, et forstevn med spring og ett dekk på et åpent skrog. Som de fleste fartøyene av den samme båttradisjon i østlige middelhavsområdet hadde de større og de mindre tchektirmer skvettganger langs relingen enten av tre eller lerret.
Den mindre varianten i likhet med den større hadde også baugspryd. Kystfartøyet har bare én mast, men båtbyggerne liker å eksperimentere med seilrigging og kom fram til minst tre ulike rigginger for tchektirmen, kjent som pena riggingen, bacagi yelken riggingen og sheytan ayagi riggingen. Den sistnevnte er oversettet til «ond gjenferd».
Disse som hadde dette arrangementet kalt «det onde gjenferdets rigg», som regel kom fra Gallipoli-halvøya, de andre hadde bare pena eller bacagi yelken riggingen. Gallipoli-tchektirmer måtte seilte fram og tilbake mellom havnestedet Gemlik på Gallipoli-halvøya og Marmarahavet under krevende forholder omkring vind og strøm. Pena riggingen ble redusert i møte med disse forholdene. På engelsk kalles dette for «leg-of-mutton sail» i tillegg til tre klyverseil utover baugspydet.
== Se også ==
Caique
Mahone
== Litteratur ==
Conway`s History of the Ship: The Heyday of Sail- The Merchant Sailing Ship 1650-1830 1995 ISBN 0-85177-644-2 | Chektirmè, også kjent som tchektirme, var et tyrkisk kystfartøy med seil som hadde vært et viktig lokalt handelfartøy på Egeerhavet, Marmarahavet og Svartehavet fram til 1900-tallet. Den greske varianten som også seilte på de samme kanter for Istanbul-markedet, er omtalt som tserniki. | 10,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Addicted_to_Love | 2023-02-04 | Addicted to Love | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1986', 'Kategori:Singler fra 1986', 'Kategori:Singler fra 1988', 'Kategori:Tina Turner-sanger', 'Kategori:Tina Turner-singler'] | «Addicted to Love» er en sang av Robert Palmer utgitt i 1986. Dette er den tredje sangen på Riptide albumet. Den mest kjente versjonen varer i rundt fire minutter, men versjonen fra albumet varer litt over seks minutter. Sangen kom inn i Billboard Hot 100 listen mot slutten av uken som ender med 8. februar 1986. Sangen endte opp med å toppe Billboard Hot 100, samt Billboard Hot Mainstream Rock Tracks listen.
Tina Turner spilte inn sangen live og ga den ut på singel i 1988. Singelen kom på 19.-plass på "Dutch Top 40" i Nederland, 23.-plass i Belgia, 28.-plass på "Single Top 100" i Nederland og 71.-plass i Storbritannia. Musikkvideoen ble regissert av David Mallet. Sangen ble også gitt ut på albumet Tina Live in Europe senere samme år.
| «Addicted to Love» er en sang av Robert Palmer utgitt i 1986. Dette er den tredje sangen på Riptide albumet. Den mest kjente versjonen varer i rundt fire minutter, men versjonen fra albumet varer litt over seks minutter. Sangen kom inn i Billboard Hot 100 listen mot slutten av uken som ender med 8. februar 1986. Sangen endte opp med å toppe Billboard Hot 100, samt Billboard Hot Mainstream Rock Tracks listen.
Tina Turner spilte inn sangen live og ga den ut på singel i 1988. Singelen kom på 19.-plass på "Dutch Top 40" i Nederland, 23.-plass i Belgia, 28.-plass på "Single Top 100" i Nederland og 71.-plass i Storbritannia. Musikkvideoen ble regissert av David Mallet. Sangen ble også gitt ut på albumet Tina Live in Europe senere samme år.
== Referanser == | «Addicted to Love» er en sang av Robert Palmer utgitt i 1986. Dette er den tredje sangen på Riptide albumet. | 10,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paulis_eksklusjonsprinsipp | 2023-02-04 | Paulis eksklusjonsprinsipp | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kvantemekanikk', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Paulis prinsipp, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925. Prinsippet sier at to identiske fermioner ikke kan okkupere samme kvantetilstand samtidig. En mer rigorøs påstand av dette prinsippet er at for to identiske fermioner er den totale bølgefunksjonen antisymmetrisk. For elektroner i et enkelt atom sier det at ingen av elektronene kan ha de samme fire kvantetallene. Det vil si at dersom n, l og ml er like, må ms være forskjellig, altså har forskjellig spinn.
I relativistisk kvantefeltteori følger Paulis prinsipp fra å bruke en rotasjonsoperator på den imaginære tiden til partikler med halvtallig spinn. Dette følger ikke fra noen spinnrelasjoner i ikke-relativistisk kvantemekanikk.
| Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Paulis prinsipp, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925. Prinsippet sier at to identiske fermioner ikke kan okkupere samme kvantetilstand samtidig. En mer rigorøs påstand av dette prinsippet er at for to identiske fermioner er den totale bølgefunksjonen antisymmetrisk. For elektroner i et enkelt atom sier det at ingen av elektronene kan ha de samme fire kvantetallene. Det vil si at dersom n, l og ml er like, må ms være forskjellig, altså har forskjellig spinn.
I relativistisk kvantefeltteori følger Paulis prinsipp fra å bruke en rotasjonsoperator på den imaginære tiden til partikler med halvtallig spinn. Dette følger ikke fra noen spinnrelasjoner i ikke-relativistisk kvantemekanikk.
== Innledning ==
Paulis eksklusjonsprinsipp er ett av de mest kjente prinsippene innen fysikk, primært fordi de tre typene elementærpartikler som ordinær materie består av, elektroner, protoner og nøytroner, alle berøres av prinsippet. På grunn av prinsippet viser alle materialpartikler rom-okkuperende oppførsel. Pauliprinsippet underbygger mange av de karakteristiske egenskapene til materie fra storskala stabilitet til eksistensen av periodesystemet. Partikler med antisymmetriske bølgefunksjoner kalles fermioner og følger Paulis prinsipp. Bortsett fra elektroner, nøytroner og protoner, inkluderer fermioner også nøytrinoer og kvarker, og også enkelte atomer som 3He. Alle fermioner har halv-tallig spinn, noe som betyr at de har et internt dreiemoment med verdier lik
n
ℏ
=
n
h
/
2
π
{\displaystyle n\hbar =nh/2\pi }
, der
n
=
1
/
2
,
3
/
2
,
5
/
2
,
.
.
.
{\displaystyle n=1/2,3/2,5/2,...}
. Altså Plancks reduserte konstant ganget med en halvtallig konstant (1/2, 3/2, 5/2, ...). Partikler med heltallig spinn, altså der
n
=
1
,
2
,
3
,
.
.
.
{\displaystyle n=1,2,3,...}
, har en symmetrisk bølgefunksjon og kalles bosoner. I kontrast til fermioner kan disse dele samme kvantetilstand. Eksempler på bosoner er fotoner, Cooper-par som er ansvarlig for superledning, og W- og Z-bosonene.
== Historie ==
Tidlig på 1900-tallet ble det klart at atomer og molekyler med par av elektroner, eller et jevnt antall elektroner, er mer stabile enn dem med et odde antall elektroner. I den kjente artikkelen fra 1916, The Atom and the Molecule av Gilbert N. Lewis blir det satt opp seks postulater om kjemisk oppførsel. Nummer tre i artikkelen sier at atomer har en tendens til å holde et jevnt antall elektroner i et skall, og spesielt å holde åtte elektroner som normalt er fordelt symmetrisk i de åtte hjørnene i en kube. I 1919 foreslo den amerikanske kjemikeren Irving Langmuir at periodesystemet kunne forklares dersom elektronene i et atom var organisert i klynger eller på en annen måte hang sammen. Grupper av elektroner ble tenkt å okkupere et sett av elektronskall rundt kjernen. I 1922 oppdaterte Niels Bohr sin atommodell ved å anta at enkelte antall av elektroner (for eksempel 2, 8, og 18) tilsvarte «lukkede skall».
Pauli så etter en forklaring på disse tallene som først kun var empiriske. Samtidig prøvde han å forklare eksperimentelle resultater av Zeeman-effekten i atomær spektroskopi og i ferromagnetisme. Pauli fant et viktig hint i en artikkel fra 1924 av E.C. Stoner. Artikkelen påpekte at for en gitt verdi av hovedkvantetallet n, er antallet energinivå for et enkelt elektron i spekteret fra et alkalimetall i et eksternt magnetisk felt, der alle degenererte energinivå er separert, er likt antallet elektroner i de lukkede skallene til edelgassene for samme verdi av
n
{\displaystyle n}
. Dette fikk Pauli til å innse at de kompliserte antallene av elektron i lukkede skall kunne reduseres til den enkle regelen «ett» per tilstand, dersom elektrontilstandene er definert ved fire kvantetall. For dette formålet introduserte han et nytt toverdig kvantetall, identifisert av Samuel Goudsmit og George Uhlenbeck som elektronspinn.
== Kobling til symmetrier i kvantetilstander ==
Paulis eksklusjonsprinsipp med en entydig mangepartikkel bølgefunksjon er ekvivalent med antagelsen at bølgefunksjonen er antisymmetrisk. En antisymmetrisk topartikkeltilstand er representert som en sum av tilstandene, eller som en superposisjon av tilstandene, der den ene partikkelen er i tilstanden
|
x
⟩
{\displaystyle \scriptstyle |x\rangle }
og den andre i tilstanden
|
y
⟩
{\displaystyle \scriptstyle |y\rangle }
|
ψ
⟩
=
∑
x
y
A
(
x
,
y
)
|
x
,
y
⟩
{\displaystyle |\psi \rangle =\sum _{xy}A(x,y)|x,y\rangle }
og antisymmetri under veksling medfører at
A
(
x
,
y
)
=
−
A
(
y
,
x
)
{\displaystyle \scriptstyle A(x,y)=-A(y,x)}
. Dette impliserer at
A
(
x
,
y
)
=
0
{\displaystyle \scriptstyle A(x,y)=0}
som er Pauli eksklusjon i «praksis». Dette er sant i enhver basis siden unitære endringer i basisen beholder antisymmetriske matriser antisymmetriske, selv om kvantiteten
A
(
x
,
y
)
{\displaystyle \scriptstyle A(x,y)}
strengt tatt er en andregrads tensor.
Omvendt, dersom de diagonale kvantitene
A
(
x
,
x
)
{\displaystyle \scriptstyle A(x,x)}
er null i «enhver basis», blir komponentene i bølgefunksjonen
A
(
x
,
y
)
=
⟨
ψ
|
x
,
y
⟩
=
⟨
ψ
|
(
|
x
⟩
⊗
|
y
⟩
)
{\displaystyle A(x,y)=\langle \psi |x,y\rangle =\langle \psi |(|x\rangle \otimes |y\rangle )}
og disse er nødvendigvis antisymmetriske. For å bevise dette, betrakt matriseelementet
⟨
ψ
|
(
(
|
x
⟩
+
|
y
⟩
)
⊗
(
|
x
⟩
+
|
y
⟩
)
)
{\displaystyle \langle \psi |((|x\rangle +|y\rangle )\otimes (|x\rangle +|y\rangle ))\,}
Dette er null fordi de to partiklene har null sannsynlighet for at begge skal være i den superposisjonerte tilstanden
|
x
⟩
+
|
y
⟩
{\displaystyle \scriptstyle |x\rangle +|y\rangle }
. Men dette er lik
⟨
ψ
|
x
,
x
⟩
+
⟨
ψ
|
x
,
y
⟩
+
⟨
ψ
|
y
,
x
⟩
+
⟨
ψ
|
y
,
y
⟩
{\displaystyle \langle \psi |x,x\rangle +\langle \psi |x,y\rangle +\langle \psi |y,x\rangle +\langle \psi |y,y\rangle \,}
Det første og siste leddet på høyre side er diagonale elementer og er null, og hele summen er lik null. Så matriseelementene til bølgefunksjonen oppfyller
⟨
ψ
|
x
,
y
⟩
+
⟨
ψ
|
y
,
x
⟩
=
0
{\displaystyle \langle \psi |x,y\rangle +\langle \psi |y,x\rangle =0\,}
.eller
A
(
x
,
y
)
=
−
A
(
y
,
x
)
{\displaystyle A(x,y)=-A(y,x)\,}
Ifølge spinnstatistikkteoremet vil partikler med heltallig spinn okkupere symmetriske kvantetilstander, og partikler med halvtallig spinn okkupere antisymmetriske tilstander. Videre, kun heltallig eller halvtallig spinnverdier er tillatt av de kvantemekaniske prinsippene.
== Konsekvenser ==
=== Atomer og Paulis prinsipp ===
Paulis eksklusjonsprinsipp bidrar til å forklare en rekke fysiske fenomen. En konsekvens av prinsippet er elektronskall-strukturen i atom og måten atom deler elektron. Et elektrisk nøytralt atom består av like mange bundne elektron som det er proton i kjernen. Siden elektron er fermioner forbyr Pauliprinsippet dem å okkupere samme tilstand og man får en «stabling» av elektronene inne i atomet.
For eksempel, et nøytralt heliumatom har to bundne elektron. Begge disse elektronene kan okkupere den laveste energitilstanden (1s) ved å ha motsatt spinn. Dette bryter ikke med Pauliprinsippet fordi spinn er en del av kvantetilstanden til elektronet. På denne måten vil to elektron med motsatt spinn kunne okkupere samme energinivå. Dersom man nå ser på litium, som har tre elektron, vil man ikke ha plass til alle elektronene i 1s-tilstanden siden spinnet kun kan ta to verdier, «opp» eller «ned». Derfor må det tredje elektronet plasseres i den høyere energitilstanden 2s. På denne måten vil tyngre grunnstoff ha fler og fler elektronskall. Den kjemiske egenskapen til et element avhenger i stor grad av antallet elektroner i det ytterste skallet, noe som gir opphav til den periodiske tabellen.
=== Faststoffegenskaper og Pauli-prinsippet ===
I elektriske ledere og halvledere må frie elektroner dele hele volumet, med andre ord «stables» energinivåene opp og danner båndstrukturer fra hvert av de atomære energinivåene. I sterke ledere (metaller) er elektroner så degenererte at de ikke kan bidra i særlig grad til den termiske kapasiteten til et metall. Mange mekaniske, elektriske, magnetiske, optiske og kjemiske egenskaper til faste stoffer er direkte konsekvenser av Paulis eksklusjonsprinsipp.
=== Stabilitet i materie ===
Siden elektroner er negativt ladet og kjernen er positivt ladet skulle man anta at atomene ville kollapse. Stabiliteten til elektroner omkring et atom er ikke relatert til eksklusjonsprinsippet, men er beskrevet av kvanteteorien til atomet. Den underliggende idéen er at når elektronet nærmer seg atomkjernen øker den kinetiske energien til elektronet. Dette baserer seg på Heisenbergs usikkerhetsrelasjon. Imidlertid trengs eksklusjonsprinsippet for større systemer med mange elektroner og mange kjerner.Det har blitt vist at Paulis eksklusjonsprinsipp er ansvarlig for at ordinær bulk-materie er stabil og tar opp volum. Det første forslaget ble fremmet av Paul Ehrenfest i 1931, som påpekte at alle elektronene i hvert atom ikke kan falle ned i det innerste skallet med lavest energi, og at de må oppta stadig større skall. Atomer opptar derfor volum og kan ikke bli skvist noe mer sammen.
Et mer rigorøst bevis ble fremstilt av Freeman Dyson og Andrew Lenard i 1967. De så på balansen mellom tiltrekkende (elektron-kjerne) og frastøtende (elektron-elektron og kjerne-kjerne) krefter og viste at vanlig materie ville kollapse og okkupere et mye mindre volum uten eksklusjonsprinsippet. Konsekvensen av Pauliprinsippet her er at elektroner med samme spinn blir holdt fra hverandre av frastøtende utvekslingskrefter. Dette er en kortrekkende kraft som kommer i tillegg til den langtrekkende elektrostatiske kraften eller Coulomb-kraften.
Dyson og Lenard tok ikke i betrakning de ekstreme magnetiske eller gravitasjons-kreftene som oppstår i enkelte astronomiske objekter. I 1995 viste Elliott Lieb og hans medarbeidere at Pauliprinsippet fortsatt leder til stabilitet i intense magnetiske felt som i nøytronstjerner. Men nøytronstjernene har mye høyere tetthet enn ordinær materie. Ved tilstrekkelig intense gravitasjonsfelt vil materie kollapse og danne sorte hull.
=== Astrofysikk og Pauli-prinsippet ===
Astronomi viser en annen spektakulær demonstrasjon av denne effekten i form av hvite dverger og nøytronstjerner. For begge av disse legemene er deres vanlige atomære struktur brutt av sterke gravitasjonskrefter, som gjør at de opprettholdes kun av «degenerasjonstrykk». Denne eksotiske formen for materie er kjent som degenerert materie. I hvite dverger er atomene holdt fra hverandre av elektronenes degenerasjonstrykk. I nøytronstjerner, som er under enda sterkere gravitasjonskrefter, blir elektronene smeltet sammen med protonene og danner nøytroner, som igjen produserer et større degenerasjonstrykk. Nøytroner er de mest rigide objektene man vet om. Deres Youngs modul (eller mer presist; kompresjonsmodul) er 20 størrelsesordener større enn i en diamant.
== Se også ==
Hunds regel
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dill, Dan (2006). «Chapter 3.5, Many-electron atoms: Fermi holes and Fermi heaps». Notes on General Chemistry (2nd ed.). W. H. Freeman. ISBN 1-4292-0068-5.
Griffiths, David J. (2004). Introduction to Quantum Mechanics (2nd ed.). Prentice Hall. ISBN 0-13-805326-X.
Liboff, Richard L. (2002). Introductory Quantum Mechanics. Addison-Wesley. ISBN 0-8053-8714-5.
Massimi, Michela (2005). Pauli's Exclusion Principle. Cambridge University Press. ISBN 0-521-83911-4.
Tipler, Paul; Llewellyn, Ralph (2002). Modern Physics (4th ed.). W. H. Freeman. ISBN 0-7167-4345-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Nobel Lecture: Exclusion Principle and Quantum Mechanics Paulis egen forklaring om utviklingen av eksklusjonsprinsippet.
The Exclusion Principle (1997), Paulis eksklusjonsregler vs. Aspden eksklusjonsregler. | Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Paulis prinsipp, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925. Prinsippet sier at to identiske fermioner ikke kan okkupere samme kvantetilstand samtidig. | 10,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mahone | 2023-02-04 | Mahone | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Galei', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-05', 'Kategori:Tyrkiske båttyper'] | Mahone, mahonne, maone eller mavne er en betegnelse på et handelsfartøy i middelhavsregionen som hadde eksistert i mange århundrer, og er brukt om en rekke ulike fartøystyper, fra den store mahonen på 48,8 meter lengde som en galeass til båter for havnetjeneste for frakt eller overlossing fra fraktskip til havnestedet.
| Mahone, mahonne, maone eller mavne er en betegnelse på et handelsfartøy i middelhavsregionen som hadde eksistert i mange århundrer, og er brukt om en rekke ulike fartøystyper, fra den store mahonen på 48,8 meter lengde som en galeass til båter for havnetjeneste for frakt eller overlossing fra fraktskip til havnestedet.
== Den store mahonen ==
I flere århundre hadde skipsfarten mellom Det ottomanske rikets hovedstad Istanbul og Egypt vært intens, spesielt innenfor kornhandelen ettersom Egypt var en viktig eksportør av korn. Gjennom tidene hadde forskjellige fartøyer fraktet korn fra Alexandria til Istanbul, deriblant storskipene karamürsal, jerma og sist mahonen eller mahonnen, som også var en handelsgalei, og utgjorde en stor del av de såkalte «Kairo-karavanene». Det osmanske riket var nødt til å organisere konvoier som beskyttelse mot kristne pirater.
Den vanlige handelsgaleien hadde en gjennomsnittig lengde på ca. 30 meter eller 120 palmi, og hadde sitt forbilde i den venetianske handelsgaleien av type galea grosse. Denne venetianske galeien, som kunne være opptil 46 meter lang og 8 meter bred med lasteevne på 250 tonn, var fabrikkert av Det osmanske riket som hadde hyret et stort antall skipsbyggerne fra kristne land, deriblant fra Venezia, siden 1453. Den osmanske handelsgaleien var også tatt i bruk som et krigsskip som kunne transportere flere soldater enn en vanlig galei, og kunne ha meget tung bestykning i form av kanoner med store kalibre. Igjen var dette motivert av den venetianske galea grosse som ble tatt inn i krigstjeneste allerede i 1490-årene.
Som et krigsskip dannet den osmanske mahonen den taktiske kjernen i enhver flåteformasjon med sin størrelse, drektighet og fribord i sammenligning med den vanlige galeien av type galea sotti som bevist under slaget ved Zonchio den 25. august 1499, hvor den osmanske admiral Kemal Reis hadde tatt seg fram til Kapp Zonchio mellom Pylos og Modon på vestkysten av Peloponnes med en flåte på 277 fartøyer, hvorav 60 galeier, 30 galioter, 18 rundskiper (store seilskip), 2 karakker og tre mahoner. Under sjøslaget møtte de den venetianske flåten på 110 skip, hvorav 4 karakker, 24 rundskiper, 44 galeier og 12 galea grosse. Sjøslaget sluttet med at den venetianske flåten ble fordrevet, slik at veien til Lepanto nå var åpen. Den viktige festningen med havnestedet overga seg uten et skudd til seierherrene.
Utover 1500-tallet hadde sjøkrigføringen skiftet karakter fra sjøslag ved strategiske knutepunkter til ekspedisjoner over lang avstand for overføring av tropper og kortvarige raid på slavejakt, og mahonen som et krigsskip ble raskt erstattet av forstørrede varianter av galea sottil, den såkalte galea bastarda.
Som handelsgalei var mahonen ansett som et billig lastefartøy med en rigging som besto av to til tre master med latinerseil. Den vanlige besetningen for årene, ciurma, som på krigsgaleiene kom fra minst tre hovedkilder; de betalte roere uansett religion, utkommanderte soldater kalt azab og slaver, gjerne av kristen tro. Den siste kategorien, som også var det billigste alternativet, ble oftere tatt i bruk på de mer sivile handelsgaleiene for karavanene mellom Kairo med siste stoppested i Alexandria og Istanbul. Ofte seilte mahonene og de andre fartøyer i konvoier langs Levanten for å unngå de kristne piratene med baser i Italia, Sicilia og Malta. Årer var like mye brukt som seilene, til tross for at mahonen i likhet med galea grosse i 1550 var blitt mer et seilfartøy enn et roskip.
Sjokket under slaget ved Lepanto i 1571 anledet tyrkerne under ledelse av den nye admiralen, Kiliç pasja, til å bygge en ny skipstype basert på mahonen som deres svar på den venetianske galeassen.
Som et transportskip var mahonen fremdeles viktig både for sivile og militære oppdrag, det var spesielle transportfartøyer for transport av kavaleri med hester og kameler som ble ført inn gjennom åpninger i forstavnen. I likhet med galeass-varianten var mahonen også videreutviklet til å ha opptil 26 par årer med en ciurma på 364 roere. Før 1550-årene hadde tyrkerne alla sensile-systemet med én mann per åre i handelsgaleien. Den store mahonen ble senere erstattet av en mindre variant på 1600-tallet.
== Mahone som galeass ==
De seks galeassene hadde egenhendig sunket eller slått ut opptil 70 krigsfartøy i løpet av sjøslaget den 7. oktober 1571, brutt opp takten i avansementet til den osmanske slaglinjen og sørget for halvparten av den kristne seieren. Tyrkerne ble overrasket av dette, da de trodde at disse store galeiene kalt «mahoner» knapt var bedre bestykket enn de større galeiene, istedenfor var bestykningen usedvanlig kraftig forut, på begge sider og akterover av skipet. Man hadde fremdeles ikke forstått hvordan galea grosse kunne ha blitt ombygd til den nye skipstypen betegnet som galeass, og de første mahoner som var bygd som galeasser, var mislykket.
Under sjøkrigen i 1572 hadde det vist seg meget vanskelig å kunne integrere disse mahoner som formodentlig hadde fått store overbygninger med tung artilleri, sammen med resten av galeiene som fremdeles var lettrodde og kjappe i manøvreringer. Det var tungt å ta den forstørrede mahonen på slep under flåtebevegelsene. Til tross for den pågående sjøkrigen mot de kristne maktene som sendte ut sine skip i en geriljakrig mot den muslimske sjøfarten i østre Middelhavet, ble mahonene sjelden sendt ut i tokt. De kunne ikke innhente de raskere galeiene og var dermed bare beregnet på større konflikter som et mottiltak mot den venetianske galeassen.
Under den kretanske krigen 1645-1669 skjedde de første sammenstøtene mellom mahonene og galeassene, men som rapportert av historikeren og geografen Vincenzo Coronelli (1650–1718) i Venezia, var mahonen mindre effektiv i kamp mot sitt motstykke. Det ble sagt å være noe større enn galeassen fra Venezia. Den osmanske historikeren Katip Celebi (død i 1657), som etterlot seg verket «Tyrkernes sjøkriger», som delvis ble oversatt til vestlig språk etter 1831, hadde viktige detaljer om mahonen.
Ifølge Celebi var mahonen noe kortere enn den venetianske galeassen, opptil cirka 48,8 meter (160 engelsk fot), og de største kunne ha 26 par årer med syv mann per åre med en ciurma på 364 roere etter åresystemet a scaloccio som var innført på galeiene og galeassene fra 1530-årene over hele Europa. Den største bestykningen på mahonen bygd som en galeass skulle være på 24 kanoner. Pantero Pantera (1568–1625) mente i boken «L´Armata Navale» fra 1614 at mahonen eller maonen var noenlunde lik den venetianske galeassen fra 1600-tallet i utseendet.
Etter de mange nederlagene under den kretanske krigen ble mahonen oppgitt fra 1670. Det hadde vist seg at den kunne ikke innhente de svakere bestykkede galeiene, og ikke kunne ta opp kamp med en gallion, som med tiden fikk sterkere bestykning og dermed ble et linjeskip med en bevæpning på mellom femti og hundre kanoner. Galeassene fra Venezia var bedre bygd, bedre bestykket og bedre operert av de venetianske besetninger.
== Den mindre mahonen ==
Den mindre mahonen, også kalt en «mahonne», var generelt mindre enn den store mahonen som kunne være mellom 30 og 50 meter langt, og skulle overta dens plass i Kairo-karavanene mellom Egypt og Istanbul. Venetianerne som hadde observert denne fartøystypen, betegnet de tyrkiske mahoner uansett størrelse som «galeasser», kombinasjonsfartøyer med langt og slankt skrog med seildrift og bruk av årer.
Konstruksjonen av dette fartøyet var mer som en krysning mellom et seilførende kystfartøy og en galei med et stort spring som sluttet i høye «vinger» på akterstavnen som også hadde et meget langt poopdekk, og kunne ha to dekk samt lasterommene. Riggingen var på to master med latinerseil og en ciurma på fem til seks roere per åre. Et deplasement på 20 til 30 tonn.
Skipstypen opphørte å eksistere etterhvert som tilgjengeligheten på slaver ble mindre over tid. Nyere typer som chektirmè (tserniki) med gresk opprinnelse med én mast med en ny rigging istedenfor skværseil eller latinerseil, skulle overta de eldre fartøyenes plass. I mellomtiden gikk de osmanske myndighetene over til større seilskip for kornfrakt til Istanbul.
Betegnelsen «mahone» ble overført til båter for havnetjeneste, deretter kjent som «mavna». Den nyere båttypen for frakt har ikke noe felles med den eldre skipstypen som var den store galea grosse`s motstykket i 1400-tallet og 1500-tallet.
== Den vestlige mahonen ==
Betegnelsen som i moderne tid kunne oversettes til fraktfartøyer for tung last, ble brukt om et kystfartøy i den vestre Middelhavet med havner i Frankrike, Spania og Nord-Afrika i eldre tid. I dag er denne betegnelsen nå brukt på en lokal tunisisk båttype i landet Tunisia med forskjellige rigginger, som skonnert, ketch og kutter med to master.
Den tunisiske båten kunne være opptil 15 meter langt og 4,5 meter bredt med dypgang på 1,4 meter med en kapasitet på 5 til 40 tonn.
== Mahonnen i Marokko ==
Langs den marokkanske kysten er det ikke mange havnesteder for større lastefartøyer, og i eldre tid var man nødt til å kunne losse av og på fartøyene som ankret et stykke vekk fra landet til landingsplassene med de lokale markeder for lokalbefolkningen. Disse båtene ble også brukt i havnetjeneste.
For å kunne hente lasten, ble det sendt ut store, åpne båter med flat bunn med dekker mot stevnene og mange benker for opptil 32 roere, to mann per åre festet til tollepinner på relingen. Denne er en stor og meget robust robåt som kunne ha slitelister og kjølplanke under, høy fribord og en poop eller et halvdekk i forstavnen, deretter et stort og langstrakt ror montert på akterstavnen. I virkeligheten er denne båten en laste- og lossepram som er spissgattet på opptil 15 meter lengde og 3 meter bredde, som kunne ha stor dypgang på 3 meter.
Disse båtene har eksistert fram til nyere tid, delt i forskjellige varianter som båttypen fra Safi med høy baug på forstavnen for å krysse brenningene, båttypen med en besetning på 12-14 mann fra Rabat med seteplass for styrmannen og store slitelister på bunnen, båttypen fra Casablanca med kjøl.
Denne båten har også lokale navn, som «barcasse» i Casablanca, «droblât» i Rabat, «gâr´b» eller «qâr´b» i Algerie, og «guâr´b tsata» i Essaouira.
== Se også ==
Caique
Chektirmè
Mavna
Galea grosse
Galeass
== Litteratur ==
Conway`s History of the ship: The Heyday of Sail- The Merchant Sailing Ship 1650-1830 1995 ISBN 0-85177-644-2
Basil Greenhill, Aak to Zumbra A Dictionary of the World`s Watercraft 2000 ISBN 0-917376-46-3
R.C. Andersen, Oared Fighting Ships 1962 | Mahone, mahonne, maone eller mavne er en betegnelse på et handelsfartøy i middelhavsregionen som hadde eksistert i mange århundrer, og er brukt om en rekke ulike fartøystyper, fra den store mahonen på 48,8 meter lengde som en galeass til båter for havnetjeneste for frakt eller overlossing fra fraktskip til havnestedet. | 10,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Washington_D.C. | 2023-02-04 | Washington D.C. | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1790 i Nord-Amerika', 'Kategori:38°N', 'Kategori:77°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1790', 'Kategori:Byer ved Potomac', 'Kategori:Planlagte hovedsteder', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1790', 'Kategori:Washington, D.C.'] | Washington D.C. (uttales /ˈwɒʃɪŋtən ˌdiːˈsiː/, formelt District of Columbia) er USAs hovedstad og et føderalt område i USA.
| Washington D.C. (uttales /ˈwɒʃɪŋtən ˌdiːˈsiː/, formelt District of Columbia) er USAs hovedstad og et føderalt område i USA.
== Navnet ==
Selv om distriktet er kjent under navnet Washington D.C., er ikke dette hovedstadens offisielle navn. Opprinnelig var området delt opp i fem byer/kommuner: Georgetown, City of Washington, City of Alexandria, County of Washington og County of Alexandria. Det hvite hus og kongressen lå i City of Washington. Områdene sør for elven Potomac, City of Alexandria og Alexandria County, ble i 1846 tilbakeført til Virginia. I 1871 besluttet kongressen at hele det føderale området skulle få et felles styre. De tre gjenværende områdene ble således slått sammen til ett og fikk navnet District of Columbia.
Selv om City of Washington offisielt forsvant i 1871, fortsatte man å bruke navnet på folkemunne. Det er derfor distriktet i dag er kjent som Washington D.C. selv om det offisielle navnet på hovedstaden i USA altså er District of Columbia.
== Historie ==
Etter frigjøringen fra Storbritannia i 1776, ble det klart at man hadde behov for en hovedstad som var selvstendig og ikke underlagt en enkelt delstat. I hovedsak fungerte Philadelphia som hovedstad i tiden frem til et føderalt område ble tatt i bruk. 16. juli 1790 besluttet kongressen at området rundt elven Potomac skulle benyttes som føderalt område. Det ble opp til president George Washington å finne det nøyaktige området. Deler av Maryland og Virginia ble avstått til føderale myndigheter og et område på 10x10 miles (16x16 km) ble til det som først ble hetende Territory of Columbia. Området bestod av to eksisterende byer, City of Alexandria på sørsiden av Potomac og Georgetown på nordsiden. Øst for Georgetown grunnla myndighetene en ny føderal by og kalte den City of Washington. Her ble så Det hvite hus og kongressbygningen (Capitol Hill) bygd. George Washington omtalte den selv aldri som annet enn Den føderale byen. I 1801 ble det føderale området offisielt organisert under navnet District of Columbia (DC). Herunder hørte de tre byene City of Washington, Georgetown og City of Alexandria. De resterende områdene innenfor DC ble delt i to kommuner, Alexandria County og Washington County.
USAs myndigheter flyttet til distriktet i 1800, og 27. februar 1801 ble det formelt plassert under Kongressens jurisdiksjon.
Den eldste utdannelsesinstitusjonen innen Washingtons opprinnelige bygrenser var Washington Seminary som ble grunnlagt i 1821, og som i dag går under navnet Gonzaga College High School.
I 1846 ble hele området sør for Potomac tilbakeført til Virginia etter at innbyggerne hadde vist stor misnøye med de føderale myndighetenes politikk for området. Det gjenværende området nord for Potomac er det området som vi i dag kjenner som District of Columbia og det består kun av avstått land fra Maryland.
Først i 1938 fikk distriktet sitt eget flagg.
== Politikk ==
Distriktet styres av den amerikanske Kongressen, som har delegert en del makt til distriktets lokale myndigheter.
District of Columbias innbyggere har kunnet stemme ved presidentvalg siden valget i 1963, jfr. det 23. grunnlovstillegg, ratifisert 29. mars 1961. Distriktet er kun representert i Kongressen av én delegat uten stemmerett i Representantenes hus. De har ikke representasjon i Senatet.
Distriktets lokale myndigheter består av en valgt borgermester og et bystyre. Ikke før 1973 fikk distriktet lov til å ha lokalt valgte politikere. Walter E. Washington var byens første borgermester, og satt fra 1975 til 1979. Nåværende borgermester er Muriel Bowser. Alle borgermesterne som har blitt valgt har vært fra Det demokratiske parti. Bystyret består av tretten valgte representanter. Hver av de åtte bydelene har en representant, mens formannen samt fire representanter velges fra hele byen.
Borgermesteren og byrådet kan sette lokale skatter og lage budsjett, men disse må godkjennes av Kongressen. Det er ikke uvanlig at lokale avgjørelser blir tilsidesatt av den føderale kongressen.
Innbyggerne betaler alle føderale skatter (som inntektsskatt), så vel som lokale skatter. Borgermesteren og bystyret vedtar et lokalt budsjett som Kongressen har anledning til å endre. Fordi store deler av distriktets verdifulle eiendommer er føderal eiendom, og dermed unntatt fra lokal eiendomsskatt, har de lokale myndighetene ofte lave inntekter og dårlig økonomi.
== Demografi og kultur ==
Ifølge estimater fra Bureau of the Census hadde Washington D.C. per 1. juli 2013 en befolkning på 646 449 innbyggere, en økning på 7,4 prosent siden folketellingen i USA i 2010. Økningen er en del av en siden 2000 kontinuerlig veksttrend for distriktet, etter et halvt århundre med befolkningsnedgang. Byen var den med 24. høyeste innbyggertall i USA i 2010. Ifølge data fra 2010, øker antallet personer innenfor distriktets grenser til over en million personer på dagtid som et resultat av pendlere fra distriktets forsteder.Befolkningen består av 57,7 % afroamerikanere, 37,4 % hvite, 3,0 % asiater, samt flere minoriteter (2005). Distriktet var tidligere kjent som USAs drapshovedstad, med 482 drap i 1991. Det har imidlertid vært en kraftig tilbakegang i voldsepisoder det siste tiåret.
Noen av de viktigste bydelene er Adams Morgan, Anacostia, Barry Farm, Capitol Hill, Chevy Chase Chinatown, Foggy Bottom, Fort Totten og Georgetown.
=== Arkitektur ===
District of Columbia har noen av USAs mest berømte bygg, slik som Det hvite hus og Kongressbygningen. I tillegg inneholder distriktet et vell av kjente monumenter. Blant disse er det 169 meter høye Washington-monumentet og minnesmerker over blant andre Abraham Lincoln, Thomas Jefferson, Franklin D. Roosevelt og Albert Einstein. DC har også museer som Smithsonian American Art Museum. Distriktet er også sete for en rekke internasjonale organisasjoner, som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og Organisasjonen av amerikanske stater.
== Økonomi ==
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Washington D.C. har en diversifisert økonomi i vekst, hvor privat sektor utgjør en stadig større andel av distriktets arbeidsplasser. Nettoproduksjonen av verdier i distriktet var 103,3 milliarder USD, tilsvarende en 35.-plass av USAs 50 delstater. Nettoproduksjonen for Washington-metropolen var 425 milliarder USD, noe som gjør Washington-metropolen til den fjerde største økonomien blant USAs metropoler.
== Samferdsel ==
To av de mest trafikkerte lufthavnene som betjener Washington D.C. ligger begge i delstaten Virginia:
Ronald Reagan Washington nasjonale lufthavn har avganger til innenriksdestinasjoner i USA og i Canada.
Washington Dulles internasjonale lufthavn er en lufthavn som har avganger, både til en rekke innenriks destinasjoner og utenriks.Den tredje lufthavnen i området ligger i delstaten Maryland:
Baltimore–Washington internasjonale lufthavn, med både nasjonal og internasjonal trafikk, og den største av de tre.
== Kjente personer ==
John Foster Dulles
Duke Ellington
Goldie Hawn
J. Edgar Hoover
Eugene J. Martin
John Philip Sousa
George Washington
== Vennskapsbyer ==
Washington D.C. har tolv vennskapsbyer. Alle er hovedsteder bortsett fra Sunderland, som er med på grunn av byen Washington (Tyne and Wear), der George Washingtons forfedre kom fra.
Ankara
Accra
Athen
Bangkok
Beijing
Brussel
Dakar
Paris
Pretoria
Roma
Seoul
Sunderland
== Galleri ==
=== Det hvite hus ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Washington, D.C. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Washington, D.C. – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Washington D.C. hos Wikivoyage | Washington County er et fylke i den amerikanske delstaten Virginia. Det ligger i sørvest i staten og det grenser mot Smyth County i nordøst, Grayson County i øst, Scott County i vest og mot Russell County i nordvest. | 10,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trekandiri | 2023-02-04 | Trekandiri | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Greske båttyper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2017-08'] | Trekandiri, også kjent som Trekandini, er et gresk kystfartøy for handelvirksomhet som eksisterte fra ca. 1660 og fremover gjennom tre århundrer. Skipstypen var det minste av de greske handelsfartøyet på Egeerhavet. Den var krumstevnet og hadde en oppadgående baug kalt «baltisk baug». De fleste greske fartøyer, uansett størrelse, har utvendig baug uansett form på forstevnen. Flere eksempler på denne båttypen fines fremdeles i Egeerhavet.
| Trekandiri, også kjent som Trekandini, er et gresk kystfartøy for handelvirksomhet som eksisterte fra ca. 1660 og fremover gjennom tre århundrer. Skipstypen var det minste av de greske handelsfartøyet på Egeerhavet. Den var krumstevnet og hadde en oppadgående baug kalt «baltisk baug». De fleste greske fartøyer, uansett størrelse, har utvendig baug uansett form på forstevnen. Flere eksempler på denne båttypen fines fremdeles i Egeerhavet.
== Trekandiri ==
Historien om opprinnelsen til den meste vanlige greske seilfarkosten i det østre middelhavsområdet går ut på at en gruppe greske sjømenn fra øya Hydra som ble løslatt fra tunisiske fangenskap dannet et partsrederi for et skip de hadde bygget med utgangspunkt i deres fangevokteres skip. Suksessen med den nye designen la grunnlaget for en båttype som skulle eksistere i flere århundrer. Hydra ble det viktigste, maritime senteret i historien og benyttet denne båttypen.
Trekandinien er et spissgattet seilskip med de samme trekk som den greske fiskebåten kaiki som egentlige er en mindre variant, men med annerledes baug. Også denne båttypen eksisterer fremdeles. Til forskjell fra de større handelfartøyene beholdt denne båttypen de spesielle skvettgangene av tre eller lerret langs relingen. Rorkulten var også synlig på akterstevnen.
Fram til 1850 hadde trekandiriene rigg med skværseil, luggerseil og et klyverseil på to pålemaster samt baugspryd. En kombinasjon av skværseil, luggerseil, klyver og enkeltseil var et vanlig syn på de greske kystfartøyene. Etter 1850 ble skværseilene erstattet av luggerseil og gaffelseil. Den forreste masten var alltid lavere enn den akterste masten på båten.
De største kunne være opptil på 400 tonn, og de siste som ble bygget på 1900-tallet, fikk en rigging kalt «psatha-randa» med gaffelseil på aktermasten og luggerseil på formasten samt to klyverseil på baugspydet. Skroget ble bredere med tiden for seilas i langsom fart.
== Se også ==
Caique
== Litteratur ==
Conway`s History of the ship: The Heyday of Sail- The Merchant Sailing Ship 1650-1830 1995 ISBN 0-85177-644-2
== Eksterne lenker ==
Modell av Trehantiri/Trekandiri
Bildegalleri av modellen Trehantiri med skansebekledning langs relingen
Trehandiri Caïque
Trehandiri brigantinerigg
Trehandiri psatha-randa rigg
Trehandiri bratsera rigg | Trekandiri, også kjent som Trekandini, er et gresk kystfartøy for handelvirksomhet som eksisterte fra ca. 1660 og fremover gjennom tre århundrer. | 10,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bymusikant | 2023-02-04 | Bymusikant | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Middelalderen', 'Kategori:Musikkhistorie'] | Bymusikant er en betegnelse på musikere som var ansatt for å levere festmusikk til en bys borgere. Fenomenet oppsto i Mellom-Europa, spesielt Tyskland på 1300-tallet og utviklet seg gjennom 5-600 år i mange variasjoner inntil det gradvis forsvant etterhvert som byene opprettet egne musikk-kapell. På tysk er ordet Stadtpfeifer vanlig, men også Stadtmusicus, Stadtspielmann, Stadtinstrumentist, Stadtmusikant eller annet ble brukt.
Bymusikantene hadde egne laug hvor mestre tok opp «geseller» og lærlinger som hos ham helst skulle lære seg å spille alle vanlige instrumenter. Bymusikantene spilte på blant annet zinker, naturtrompeter, posauner, fioliner, dulcianer, bombarder, krummhorn, fløyter og slagverk.
I mange byer kunne bymusikantene ha signalgivende oppgaver.
| Bymusikant er en betegnelse på musikere som var ansatt for å levere festmusikk til en bys borgere. Fenomenet oppsto i Mellom-Europa, spesielt Tyskland på 1300-tallet og utviklet seg gjennom 5-600 år i mange variasjoner inntil det gradvis forsvant etterhvert som byene opprettet egne musikk-kapell. På tysk er ordet Stadtpfeifer vanlig, men også Stadtmusicus, Stadtspielmann, Stadtinstrumentist, Stadtmusikant eller annet ble brukt.
Bymusikantene hadde egne laug hvor mestre tok opp «geseller» og lærlinger som hos ham helst skulle lære seg å spille alle vanlige instrumenter. Bymusikantene spilte på blant annet zinker, naturtrompeter, posauner, fioliner, dulcianer, bombarder, krummhorn, fløyter og slagverk.
I mange byer kunne bymusikantene ha signalgivende oppgaver.
== Eksterne lenker ==
(en) Bymusikanter (Waits) i England | Bymusikant er en betegnelse på musikere som var ansatt for å levere festmusikk til en bys borgere. Fenomenet oppsto i Mellom-Europa, spesielt Tyskland på 1300-tallet og utviklet seg gjennom 5-600 år i mange variasjoner inntil det gradvis forsvant etterhvert som byene opprettet egne musikk-kapell. | 10,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sports%C3%A5ret_1922 | 2023-02-04 | Sportsåret 1922 | ['Kategori:Sport i 1922', 'Kategori:Sportsår'] | Sportsåret 1922 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1922.
| Sportsåret 1922 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1922.
== Hendelser ==
Vannskisport utvikles i Lake City, Minnesota
=== Bandy ===
Ready ble norgesmestre etter seier 5-3 over Trygg i finalen.
19. februar – IK Sirius blir svensk mester etter finaleseier over Västerås SK med 3–2 på Stockholms stadion.
=== Sykkel ===
Firmin Lambot, Belgia vinner Tour de France.
Giovanni Brunero, Italia vinner Giro d'Italia.
=== Fotball ===
8. oktober – GAIS blir svenske mestere etter finaleseier med 3–1 over Hammarby IF. Kampen spilles på Stockholms stadion.
Huddersield Town FC vinner FA-cupen.
FC Barcelona vinner Copa del Rey (spanske cupen).
==== Ligavinnere / respektive lands mestere ====
Celtic FC vinner den skotske ligaen.
Kjøbenhavns Boldklub (siden 1992 FC København) vinner danske mesterskapet i fotball.
Liverpool FC vinner engelske ligans første divisjon.
=== Ishockey ===
Stanley Cup vinnes av Toronto St Patricks (nå Toronto Maple Leafs) gjennom å i finalespillet å beseire Vancouver Millionaires med 3 kamper mot 2.
IK Göta vinner det første Svenske mesterskapet i ishockey med en finaleseier over Hammarby IF med 6-0.
Svenska Ishockeyförbundet blir dannet den 17. november.
Tsjekkoslovakia vinner EM foran Sverige og Sveits.
=== Kunstløp ===
==== VM ====
Herrar: Gillis Grafström, Sverige
Damer: Herma Szabo, Østerrike
Parløp: Helene Engelmann & Alfred Berger, Østerrike
==== EM ====
Herrar: Willy Böckl, Østerrike
=== Ski, nordiske grener ===
Ernst Alm, IFK Norsjö vinner det første Vasaloppet.
==== NM herrer ====
30 km vinnes av Thoralf Strømstad
Nordisk kombinasjon vinnes av Thorleif Haug
==== SM herrer ====
30 km vinnes av Sven Utterström, I19 IF, Boden. Lagtävlingen vinns av Luleå SK
60 km vinnes av Per-Erik Hedlund, Särna SK. Lagtävlingen vinns av IFK Norsjö
Skihopp vinnes av Axel-Herman Nilsson, Djurgårdens IF
Nordisk kombinasjon vinnes av Olle Tandberg, Djurgårdens IF
=== Skøyter, hurtigløp ===
==== VM herrer ====
Verdensmester sammenlagt: Harald Strøm, Norge
==== EM herrer ====
Europamester sammenlagt: Clas Thunberg, Finland
==== NM herrer ====
Norgesmester sammenlagt: Roald Larsen, KSK
=== Tennis ===
==== Herrer ====
Davis Cup: USA beseirer Australia med 4 – 1
===== Tennisens Grand Slam =====
Australian Open – James Anderson, Australia
Wimbledon – Gerald Patterson, Australia
US Open – Bill Tilden, USA
==== Damer ====
===== Tennisens Grand Slam =====
Australian Open – Margaret Molesworth, Australia
Wimbledon – Suzanne Lenglen, Frankrike tar sin femte rake seier.
US Open – Molla Bjurstedt Mallory, Norge
== Rekord ==
=== Friidrett ===
=== Svømming ===
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
…
== Referanser == | Sportsåret 1922 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1922. | 10,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scapho | 2023-02-04 | Scapho | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Greske båttyper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2021-08'] | Scapho er et mindre kystfartøy med en mast med rette linjer på skroget fra Hellas med betegnelsen hentet fra det greske ordet «skaphos» som betyr båt.
Det er en variant med det samme utseendet på både skrog og rigging som et betegnet som skafo, men er klinkbygd med skarp forstevn.
Seilbåten har en lite mast forrest med en stagseil eller klyverseil mot forstevnen som ble forhøyet, og en sneiseil i firkantede form, holdt opp med en lang stang. Som de fleste tradisjonelle båtene og kystfartøyene i de greske farvannene helt fram til moderne tid hadde den lokale båttypen skvettganger av tre eller lerret langs relingen. Den er formodentlig ikke lenge et vanlig syn i dagens Hellas.
| Scapho er et mindre kystfartøy med en mast med rette linjer på skroget fra Hellas med betegnelsen hentet fra det greske ordet «skaphos» som betyr båt.
Det er en variant med det samme utseendet på både skrog og rigging som et betegnet som skafo, men er klinkbygd med skarp forstevn.
Seilbåten har en lite mast forrest med en stagseil eller klyverseil mot forstevnen som ble forhøyet, og en sneiseil i firkantede form, holdt opp med en lang stang. Som de fleste tradisjonelle båtene og kystfartøyene i de greske farvannene helt fram til moderne tid hadde den lokale båttypen skvettganger av tre eller lerret langs relingen. Den er formodentlig ikke lenge et vanlig syn i dagens Hellas.
== Litteratur ==
The Story of Sail Illustrated with 1000 scale drawings Veres Lászò og Richard Woodman 1999 ISBN 1-86176-075-2
== Eksterne lenker ==
Tegning av Skafo båten | Scapho er et mindre kystfartøy med en mast med rette linjer på skroget fra Hellas med betegnelsen hentet fra det greske ordet «skaphos» som betyr båt. | 10,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_av_Orl%C3%A9ans | 2023-02-04 | Jacob av Orléans | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. september', 'Kategori:Dødsfall i 1189', 'Kategori:Jødiske filosofer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rabbinere'] | Jacob av Orléans (død 3. september 1189) var en anerkjent jødisk vitenskapsmann i middelalderen og betraktet som en av mest lærde i sin tid. Han var en tosafist, en middelaldersk rabbi, i Orléans som hadde studert under Rabbeinu Tam. Han ble i den franske byen fram til minst 1171 og ved en senere dato kom han til London, antagelig for å bli en lærer. Jacob var en av de mange jøder som ble drept i løpet av de antisemittiske opptøyer som svøpet over London i løpet av kong Rikard I av Englands kroning.
| Jacob av Orléans (død 3. september 1189) var en anerkjent jødisk vitenskapsmann i middelalderen og betraktet som en av mest lærde i sin tid. Han var en tosafist, en middelaldersk rabbi, i Orléans som hadde studert under Rabbeinu Tam. Han ble i den franske byen fram til minst 1171 og ved en senere dato kom han til London, antagelig for å bli en lærer. Jacob var en av de mange jøder som ble drept i løpet av de antisemittiske opptøyer som svøpet over London i løpet av kong Rikard I av Englands kroning.
== Eksterne lenker ==
Jewish Encyclopedia: Jacob of Orléans | Jacob av Orléans (død 3. september 1189) var en anerkjent jødisk vitenskapsmann i middelalderen og betraktet som en av mest lærde i sin tid. | 10,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sacoleva | 2023-02-04 | Sacoleva | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Greske båttyper', 'Kategori:Språkvask 2022-02'] | Sacoleva eller Sakoleva er et seilskip fra 1600-tallet til 1800-tallet med en noe uvanlig rigging fra de greske øyene som var et allment syn på østre middelhavsområdet helt fram til Malta i vest.
| Sacoleva eller Sakoleva er et seilskip fra 1600-tallet til 1800-tallet med en noe uvanlig rigging fra de greske øyene som var et allment syn på østre middelhavsområdet helt fram til Malta i vest.
== Sacoleva ==
Den uvanlige riggingen på en eller to mindre aktermaster med latinerseil og en foroverstrøken pålemast som reist seg over forskipet kjennpreget en sacoleva. Skværseil på tre rær ble heist opp på hovedmasten, deretter en stor sprisseil med en lang stang og en stor klyverseil til baugspydet samt en stagseil.
Den greske øya Psará var kjent for å ha bygget de fineste sacoleva seilskipene som hadde stort spring på den utadvendte baugen og et overheng med dekk fra akterenden på det spissgattede skroget som kunne ha en mindre aktermast med latinerseil. Gjennom overhenget hadde man skåret ut åpningen for rorkulten til roret festet på akterstevnen. I senere tid ble overhenget forkortet og et halvdekk ble reist på akterskipet.
Betegnelsen «sacoleva» var benyttet om andre allerede typebestemte seilbåter som en henvisning til riggingen med den foroverstrøkne masten og den lange stangen for sprisseilen.
== Eksterne lenker ==
Bilde av en Tserniki med Sakoleva rigging
Nordisk familjebok Ryssläder-Sekretär Nr. b er den egentlige sacolevaen.
Vakker modell av Sakoleva med hovedmasten som heller sterkt forutover | Sacoleva eller Sakoleva er et seilskip fra 1600-tallet til 1800-tallet med en noe uvanlig rigging fra de greske øyene som var et allment syn på østre middelhavsområdet helt fram til Malta i vest. | 10,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_Karlsbakk | 2023-02-04 | Eivind Karlsbakk | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for FK Mandalskameratene', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillere for Sogndal Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Stryn Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Åsane Fotball', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Stryn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eivind Karlsbakk (født 4. mai 1975) er en tidligere norsk fotballspiller, og huskes mest for tiden i Brann.
Han kom fra Stryn foran 1994-sesongen og ble ansett som en svært lovende angriper. Han har også tidligere spilt for klubbene Sogndal, Bryne, Mandalskameratene, Rosseland BK, og siden Åsane.
| Eivind Karlsbakk (født 4. mai 1975) er en tidligere norsk fotballspiller, og huskes mest for tiden i Brann.
Han kom fra Stryn foran 1994-sesongen og ble ansett som en svært lovende angriper. Han har også tidligere spilt for klubbene Sogndal, Bryne, Mandalskameratene, Rosseland BK, og siden Åsane.
== Utvisningen i cupfinalen 1995 ==
Han er mest kjent for utvisningen i cupfinalen mellom Brann og Rosenborg i 1995. Cupfinalen ble preget, og delvis ødelagt etter hendelsen som inntraff. Karlsbakk var i en løpsduell med Rosenborg-spiller Ståle Stensaas, der han faller innenfor 16-meteren. Dommeren mener det er filming og gir Karlsbakk sitt 2. gule kort for kampen.
Det røde kortet ble imidlertid opphevet etter at TV-bildene tydelig kunne vise at Karlsbakk ikke filmet. Karlsbakk fikk dermed spille i returkampen ettersom det første møtet endte 1-1.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eivind Karlsbakk – Transfermarkt
(no) Eivind Karlsbakk – Norges Fotballforbund
(en) Eivind Karlsbakk – FBref | Eivind Karlsbakk (født 4. mai 1975) er en tidligere norsk fotballspiller, og huskes mest for tiden i Brann. | 10,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IFRS | 2023-02-04 | IFRS | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Regnskap', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Økonomistubber'] | IFRS står for International Financial Reporting Standards og er internasjonale regnskapsstandarder utgitt etter 2001 av standardorganet IASB International Accounting Standards Board.
Regnskapslovens tosporsystem, som har et nasjonalt og et internasjonalt spor, åpner for at norske regnskapspliktige utarbeider regnskap etter IFRS i tillegg til andre regnskapsspråk. For børsnoterte foretak er dette et krav i konsernregnskapet. Øvrige foretak kan velge.IFRS-forordningen ble vedtatt av EU i 2002 og alle børsnoterte foretak i EU fikk krav om å rapportere etter IFRS i konsernregnskapet fra 2005. Norge var forpliktet til å innlemme forordningen i lokalt lovverk gjennom EØS-avtalen. IFRS er prinsippbasert med innslag av detaljstyring.
| IFRS står for International Financial Reporting Standards og er internasjonale regnskapsstandarder utgitt etter 2001 av standardorganet IASB International Accounting Standards Board.
Regnskapslovens tosporsystem, som har et nasjonalt og et internasjonalt spor, åpner for at norske regnskapspliktige utarbeider regnskap etter IFRS i tillegg til andre regnskapsspråk. For børsnoterte foretak er dette et krav i konsernregnskapet. Øvrige foretak kan velge.IFRS-forordningen ble vedtatt av EU i 2002 og alle børsnoterte foretak i EU fikk krav om å rapportere etter IFRS i konsernregnskapet fra 2005. Norge var forpliktet til å innlemme forordningen i lokalt lovverk gjennom EØS-avtalen. IFRS er prinsippbasert med innslag av detaljstyring.
== Prinsippbaserte standarder ==
Regnskapsprodusentene skal bl.a. ta stilling til om noe er sannsynlig, pålitelig, relevant, om det gir dekkende fremstilling, er betydelig og oppfyller de balanseorienterte definisjonene, uten at disse kvalitetskravene og definisjonene er gitt noe nærmere bestemt innhold.
== Standarder ==
IFRS 1 Førstegangs innføring av International Financial Reporting Standards IFRS 2 Aksjebasert betaling IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger IFRS 4 Forsikringskontrakter IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet IFRS 6 Leting etter og evaluering av mineralressurser IFRS 7 Finansielle instrumenter: opplysninger IFRS 8 Driftssegmenter IFRS 9 Finansielle instrumenter IFRS 10 Konsernregnskap IFRS 11 Joint arrangements IFRS 12 Opplysninger om eierandeler i andre foretak IFRS 13 Måling av virkelig verdi
== Referanser == | IFRS står for International Financial Reporting Standards og er internasjonale regnskapsstandarder utgitt etter 2001 av standardorganet IASB International Accounting Standards Board. | 10,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mobile_Norway | 2023-02-04 | Mobile Norway | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske teleselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 2006'] | Mobile Norway var et norsk selskap med lisens fra Post- og teletilsynet til å drive mobilnett basert på teknologiene GSM og UMTS. Selskapet hadde hovedkontor på Bryn i Oslo. Mobile Norway var eid med 50 % hver av teleselskapene Network Norway, som i 2015 skiftet navn til Tele2. Mobile Norway var det åttende norske selskapet som har fått lisens til å drifte kommersielle nett for mobiltelefoni, men per juni 2015 er det bare to selskaper som drifter kommersielle mobilnett. De fem selskapene som ikke er på markedet er H3G (returnerte lisensen i mars 2011), Telia (returnerte lisensen og kjøpte NetCom i stedet), Tele2 (returnerte lisensen), MTU (konkurs, kjøpte nettet fra Teletopia) og Enitel (konkurs). Gjennom eierskapet i Mobile Norway er Tele2 nå tilbake som mobiloperatør.
| Mobile Norway var et norsk selskap med lisens fra Post- og teletilsynet til å drive mobilnett basert på teknologiene GSM og UMTS. Selskapet hadde hovedkontor på Bryn i Oslo. Mobile Norway var eid med 50 % hver av teleselskapene Network Norway, som i 2015 skiftet navn til Tele2. Mobile Norway var det åttende norske selskapet som har fått lisens til å drifte kommersielle nett for mobiltelefoni, men per juni 2015 er det bare to selskaper som drifter kommersielle mobilnett. De fem selskapene som ikke er på markedet er H3G (returnerte lisensen i mars 2011), Telia (returnerte lisensen og kjøpte NetCom i stedet), Tele2 (returnerte lisensen), MTU (konkurs, kjøpte nettet fra Teletopia) og Enitel (konkurs). Gjennom eierskapet i Mobile Norway er Tele2 nå tilbake som mobiloperatør.
== Historikk ==
Selskapet startet prøvedrift på GSM med 4 sendere i Oslo sommeren 2006. Senderne var plassert på Siemens-bygget, NetComs gamle hovedkvarter på Økern, hos Møller på Frysja og i Network Norways daværende lokaler på Valle/ Teisen. Nettet kom i ordinær drift 12. april 2008, og dekket da store deler av Oslo med noe over 100 sendere. Nettet ble utvidet til å dekke hele Oslo og deler av nedre Romerike den 27. september 2008, pussig nok samme dag som konkurrenten NetCom kunne feire 15 år med kommersiell GSM-drift i Norge.
Selskapet fikk i 2008 lisens for å bygge mobilnett basert på UMTS-teknologien. De bød 47 millioner kroner for lisensen, et av de høyeste beløpene som er budt for en mobillisens noensinne i Norge. I desember 2009 ble det gjort tester med én sender, plassert på Valle/ Teisen i Oslo. I forsøkene ble det oppnådd nedlastningshastighter på over 21 Mbit/s. Senderen var tilgjengelig for alle brukere av Mobile Networks nett, men den geografiske rekkevidden var begrenset.
Selskapet dekker i dag Oslo, Bærum, Nedre Romerike, Stavanger, Sandnes, Trondheim, Bergen og Fredrikstad/Sarpsborg. Det er planlagt dekning også utenfor disse stedene, med mål om totalt om lag 75% befolkningsdekning ved årsskiftet 2012/2013, i forbindelse med Samferdselsdepartementets vedtak i klagesaker til Post- og teletilsynet i 2009. Nettet som bygges er basert på 3G-900-teknologi, med total datahastighet 21 Mbit/s. I de fire største byene benyttes imidlertid 3G-900 i kombinasjon med 3G-2100.
I desember 2010 ble 3G-nettet satt i drift på Nedre Romerike og Groruddalen i Oslo. Alle Network Norways, MyCalls og One Calls abonnenter har tilgang til dette nettet (kunder av disse selskaper har i tillegg tilgang til Telenors 2G- og 3G-nett). Testing under realistiske, men ikke-optimale, forhold (buss 491 ved passering av Karihaugen) indikerer nedlastingshastigheter på opptil 4 Mbit/s. Pr april 2011 blir 3G-basestasjoner fortløpende idriftsatt i resten av Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
== Kundemasse ==
Per april 2011 er det hovedsakelig kunder av Network Norway (som også eier One Call og MyCall), som benytter nettet til Mobile Norway som sitt primære mobilnett. Utenfor Mobile Norways dekningsområde roamer disse på Telenors nett. Da har de også tilgang til Telenor Mobils UMTS-nett. Ved utgangen av 2010 går ca. 30% av trafikken til disse selskaper i Mobile Norways nett, mens resten går i Telenors nett.
She Talks og Mobildeal har tidligere hatt nettet som primærnett, men begge disse tilbyderne er nå konkurs. Telipol hadde også Mobile Norways nett frem til 2011. Lyse og Call Norwegian har også tilgang til Mobile Norways nett.
Tele2 kjøpte Network Norway i august 2011 og er nå eier av Mobile Norway. Tele2s kunder ble flyttet til Mobile Norway i Q4 2011. Tele2s kunder dekkes av NetComs mobilnett der det ikke er dekning for Mobile Norway ennå.
== Eksterne lenker ==
Mobile Norway | Mobile Norway var et norsk selskap med lisens fra Post- og teletilsynet til å drive mobilnett basert på teknologiene GSM og UMTS. Selskapet hadde hovedkontor på Bryn i Oslo. | 10,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Higelin | 2023-02-04 | André Higelin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 21. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Mulhouse', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | André Higelin (født 26. april 1897, død 21. juni 1988) var en fransk turner.
Han var med i to OL for Frankrike. Under OL i 1920 var han med på det laget som fikk bronse i mangekamp lagkonkurranse. I neste OL, i 1924, vant han to medaljer; sølv i lagkonkurransen og bronse individuelt i svingstang. Han kom på 34.-plass i den individuelle mangekampen.
| André Higelin (født 26. april 1897, død 21. juni 1988) var en fransk turner.
Han var med i to OL for Frankrike. Under OL i 1920 var han med på det laget som fikk bronse i mangekamp lagkonkurranse. I neste OL, i 1924, vant han to medaljer; sølv i lagkonkurransen og bronse individuelt i svingstang. Han kom på 34.-plass i den individuelle mangekampen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) André Higelin – Olympedia
(en) André Higelin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) André Higelin – databaseOlympics.com (arkivert) | }} | 10,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Proctorenyxidae | 2023-02-04 | Proctorenyxidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Proctorenyxidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. De er svært sjeldne og man kjenner bare to arter. Ingenting er kjent om biologien deres, men det er sannsynlig at de er parasitoider.
| Proctorenyxidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. De er svært sjeldne og man kjenner bare to arter. Ingenting er kjent om biologien deres, men det er sannsynlig at de er parasitoider.
== Navneforvirring ==
Til tross for at familien bare omfatter to kjente arter og bare har vært kjent i ca. 15 år, har det allerede blitt brukt flere navn på denne. Kozlov (1994) beskrev arten Renyxa incredibilis fra Øst-Sibir og plasserte denne i den nye familien Renyxidae. I 1999 endret Lelej og Kozlov navnene til Proctorenyxa og Proctorenyxidae, da de opprinnelige navnene var opptatt av andre grupper. I mellomtiden hadde imidlertid Yang (1997) beskrevet slekten Hsiufuropronia fra Kina, og denne viste seg å være identisk med Renyxa. Dermed blir det eldste, gyldige navnet for slekten Hsiufuropronia, mens det eldste, gyldige navnet for familien er Proctorenyxidae.
== Utseende ==
Ganske store (10 – 14 mm), svarte vepser. Antennene er trådformede, omtrent så lange som hodet og forkroppen til sammen, og består av 15 ledd hos hannen. Hodet er mye bredere enn langt, firkantet med litt "uthulet" bakhode, med nokså små fasettøyne og tre punktøyne (ocelli) i pannen. Det er skilt fra forkroppen med en markert "hals". Forkroppen (thorax) er mye lengre enn bredt, med markerte lister og furer, pronotum (fremst) og propodeum (bakerst) er begge forholdsvis store. Beina er middels lange og kraftige. Forvingen er nokså stor, lett røykfarget, med et tydelig, men nokså lite vingemerke (pterostigma). I den innerste delen har den en kraftig åre langs framkanten og to lengdeårer lenger bak i vingen. Disse to årene blir krysset av to gjennomgående tverr-årer slik at den er tre lukkede celler som ligger bak hverandre bak vingemerket. I vingens bakerste del er det en hakeformet, fortykket åre (analåre), i den ytre delen tre lengdeårer. Bakkroppen (gaster) er festet til forkroppen med en "stilk" (petiolus) som errundt halvparten så lang som bakkroppens hoveddel, som er oval og har sju klart adskilte ryggplater (tergitter).
== Levevis ==
Ingenting er kjent om dette.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Proctotrupoidea
familien Proctorenyxidae
slekten Hsiufuropronia Yang, 1997 ( = Renyxa Kozlov, 1994, Proctorenyxa Lelej & Kozlov, 1999)
Hsiufuropronia chaoi Yang, 1997
Hsiufuropronia incredibilis (Kozlov, 1994)
== Kilder ==
Kozlov, M.A. (1994) Renyxidae fam.n., a new remarkable family of parasitic Hymenoptera (Proctotrupoidea) from the Russian Far East. Far Eastern Entomologist 1: 1-7. [1]
Lelej, A.S. & Kozlov, M.A. (1999) Proctorenyxidae nom.n. and Proctorenyxa nom.n., new replacement names for Renyxidae Kozlov, 1994 and Renyxa Kozlov, 1994 (Hymenoptera, Proctotrupoidea). Far Eastern Entomologist N74: 6-7. [2]
Yang, (1997) (Beskrivelse av Hsiufuropronia chaoi) Wuyi science Journal 13: 101-105.
== Eksterne lenker ==
(en) Proctorenyxidae i Encyclopedia of Life
(en) Proctorenyxidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Proctorenyxidae hos ITIS
Proctorenyxidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Foto av en typisk art: [3] | * Hsiufuropronia chaoi | 10,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Berger_(turner) | 2023-02-04 | Georges Berger (turner) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 16. november', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra departementet Nord', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georges Berger (født 1. mai 1897, død 16. november 1952) var en fransk turner.
Han var med i OL i 1920 der han var med på det laget som fikk bronse i mangekamp lagkonkurranse.
| Georges Berger (født 1. mai 1897, død 16. november 1952) var en fransk turner.
Han var med i OL i 1920 der han var med på det laget som fikk bronse i mangekamp lagkonkurranse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Georges Berger – Olympics.com
(en) Georges Berger – Olympic.org
(en) Georges Berger – Olympedia
(en) Georges Berger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georges Berger – databaseOlympics.com (arkivert) | }} | 10,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roproniidae | 2023-02-04 | Roproniidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Roproniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen omfatter 18 beskrevne, nålevende arter fra Asia og Nord-Amerika. I tillegg er det beskrevet tre slekter med bare fossile arter, disse blir plassert i den utdødde underfamilien Beipiaosiricinae.
| Roproniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen omfatter 18 beskrevne, nålevende arter fra Asia og Nord-Amerika. I tillegg er det beskrevet tre slekter med bare fossile arter, disse blir plassert i den utdødde underfamilien Beipiaosiricinae.
== Utseende ==
Middelsstore, slanke, mørkfargede vepser. De kan minne om darwinvepser (Ichneumonidae). Hodet og forkroppen er mattsvarte, bakkroppen blank og gjerne delvis gul- eller brunaktig. Antennene er trådformede og middels lange. Hodet er bredere enn langt, med nokså små, nyreformede fasettøyne, tre punktøyne (ocelli) i pannen og en tydelig kinnlist (genal carina) på sidene bak. Forkroppen (thorax) er avlang. Beina er middels lange og kraftige. Forvingene er velutviklede med tydelig årenett, vingemerket (pterostigma) tydelig, men nokså lite. Bakkroppen (gaster) er pæreformet, blank, med seks synlige ryggplater (tergitter), den fremste av disse er mye større enn de øvrige og dekker nær halvparten av bakkroppen. Bakkroppen er festet til forkroppen med en markert "stilk" (petiolus) som er litt kortere enn resten av bakkroppen.
== Levevis ==
For de fleste artene finnes det ingen informasjon om biologien. Én art har blitt klekket fra kokonger av en planteveps-art, og det er mulig at hele familien snylter på plantevepser.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Asia, fra Tyrkia i vest til Stillehavet, og i Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Proctotrupoidea
familien Roproniidae
underfamilien Roproniinae – nålevende arter
slekten Ropronia Provanche – minst 13 arter, vidt utbredt
slekten Xiphyropronia He & Chen, 1991 – Kina
underfamilien Beipiaosiricinae – 3 utdødde slekter
== Eksterne lenker ==
(en) Roproniidae i Encyclopedia of Life
(en) Roproniidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Roproniidae hos Fossilworks
(en) Roproniidae hos ITIS
(en) Roproniidae hos NCBI
(en) Kategori:Roproniidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Roproniidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Foto av en typisk art: [1]
Foto av en amerikansk art (Ropronia garmani): [2] | * Ropronia | 10,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/GSM | 2023-02-04 | GSM | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiltelekommunikasjonsstandarder', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trebokstavsord'] | For Internettspillet som forkortes GSM se goSupermodel.
GSM (Global System for Mobile Communications, opprinnelig Groupe Spécial Mobile) er et digitalt system for mobiltelefoni som sender radiobølger i UHF-båndet, og er i bruk i 212 land og territorier. Om lag 82–85 % av alle mobiltelefoner anvender GSM, ifølge pådriverorganisasjonen GSMA. .
| For Internettspillet som forkortes GSM se goSupermodel.
GSM (Global System for Mobile Communications, opprinnelig Groupe Spécial Mobile) er et digitalt system for mobiltelefoni som sender radiobølger i UHF-båndet, og er i bruk i 212 land og territorier. Om lag 82–85 % av alle mobiltelefoner anvender GSM, ifølge pådriverorganisasjonen GSMA. .
== Historie ==
Den europeiske teleorganisasjonen ETSI og Confederation of European Posts and Telecommunications \(CEPT) begynte arbeidet med å utvikle GSM i 1982, og opprinnelig sto GSM for Groupe spécial mobile, senere ble dette endret til det engelske Global System for Mobile Communication. I 1984 sluttet Europakommisjonen seg til planene, og den formelle standardiseringen skjedde i 1989.
Den 27. mars 1991 ble verdens første GSM-samtale foretatt i nettet til finske Radiolinja. GSM ble lansert kommersielt i Norge den 27. september 1993 av NetCom, som lanserte tilbudet en måned før Telenor, som hadde stått for vesentlige deler av utviklingen, men var tilbakeholden for ikke å bli anklaget for å benytte seg av sin dominerende stilling til å få markedsfordeler. Systemet brukes i nesten alle europeiske land, samt i USA, Canada og flere land i Asia, men har nå (2018) sterkt reduserte markedsandeler (ca 5% i Norge).
Forskjellige land bruker forskjellige frekvensbånd; Norge har 900 MHz og 1800 MHz, mens USA og Canada bruker 850 og 1900 MHz.
GSM regnes som 2. generasjons automatiske mobilsystemer (2G), første generasjon var NMT. GSM ble utviklet og vedtatt omtrent samtidig med standardene Tetra (radio) for nødnett og andre lukkede nett, og DECT for trådløse telefoner.
Nedenfor angis GSM-brukertall, antall SMS sendt årlig, og noen tekniske milepæler for GSM:
== Teknologi ==
GSM er nettverk for to-veis digital stemmeoverføring i UHF-båndet hvor signalene sendes mellom mobiltelefoner via basestasjoner og faste fibernett eller radiolinker mellom disse. Signalene sendes i laveste frekvens opplink (fra bruker til basestasjon), og i en høyere frekvens nedlink (fra basestasjon til bruker). Multipleksingen er tidsdelt (TDMA), og ikke kodedelt (CDMA) som i 3G-nettverk. Transmisjonsstyrken på opplink er opptil 8W i 900-båndet og 1W i 1800-båndet. Ved kort avstand mellom telefon og basestasjon, reduseres sendereffekten i både telefonen og basestasjonen.
Den teoretiske rekkevidden er opp til 70 km i 900-båndet, atskillig kortere i 1800-båndet. Selv om det er teknisk mulig å sende og motta signaler over større avstander, er det på grunn av den valgte teknikken for multipleksing satt en grense for hvor langt unna basestasjonen mobilene kan være. Årsaken til dette er teknikken som er valgt for multipleksing. I motsetning til f.eks NMT-systemet, der hver mobiltelefon (terminal) får tildelt sin egen frekvens for sending og mottak (FDMA, Frequency Division Multiple Access), bruker opptil 8 mobiler samme frekvens i GSM. Dette kalles TDMA, Time Division Multiple Access. Dette betyr at hver mobil sender data i 0,577 ms, venter i 4,038 ms, og sender deretter en ny datapakke på 0,577 ms. Mellom datapakkene er det lagt inn en tidsmargin, for å unngå at mottatte signaler fra to mobiler skal overlappe hverandre. Det er denne tidsmarginen som er årsaken til at det er en øvre grense for avstanden mellom basestasjon og mobil. Hvis avstanden blir for stor, risikerer man at signalene overlapper hverandre og ikke kan tolkes.
Alle mobiltelefoner som selges i Norge idag, kan brukes på både 900 og 1800 MHz-båndene. Mange kan også brukes på 800 og 1900 MHz-båndene. Mobiltelefoner som støtter to, tre eller fire ulike frekvensområder kalles dual-band-, tri-band- eller quad-band- telefoner. Brukeren behøver ikke å angi hvilke(t) frekvensbånd telefonen skal brukes på, telefonen søker selv gjennom tilgjengelige frekvenser. Så fremt selskapet man er kunde hos, har avtaler med utenlandske mobiloperatører, kan en GSM-telefon brukes overalt. Bruk av mobiltelefon i utlandet eller på et annet nett enn ens eget kalles roaming.
GSM tillater i tillegg til stemmeoverføringtjenester, også tjenester som SMS (Short Message Services) og internett-surfing via WAP (Wireless Application Protocol). GSM tillater dataoverføring med hastigheter opptil 38,4 kbps, men med GPRS har man en teoretisk overføringshastighet på 170 kbps. I praksis oppnår man likevel sjelden over 40 kbps. EDGE gir teoretisk hastighet opp til 236 kbps.
Tredje generasjons mobilnett, eller såkalt 3G, har hastigheter opp til 384 kbps med teknologien UMTS, mens såkalt turbo-3G (HSDPA) har hastigheter idag på inntil 4 000 kbps og kan i teorien komme opp i 14 400 kbps. Både NetCom og Telenor lanserte HSPA i Norge i 2007.
== Frekvensbånd ==
Frekvensbånd er definert i ETSI doument 05.05.
Det er ikke en entydig forbindelse mellom kanalnummer og frekvens. Dette betyr at det ikke er mulig å ha f.eks. DSC 1800 og PCS 1900 i samme område, men det er mulig å ha GSM 900 og DSC 1800 i samme område. Det siste er vanlig i alle europeiske land. Det er ikke støtte for GSM i IMT-2000 båndet. Dette er reservert for 3G mobiltelefoni.
Dual-band (norsk to-bånd) betyr at at en mobiltelefon støtter to GSM frekvensbånd. I Nord-Amerika har dual-bandtelefoner 850/1 900 MHz, mens i resten av verden 900/1 800 MHz.
Tri-band betyr at at en mobiltelefon støtter tre GSM frekvensbånd. Telefonene har som regel støtte for 900/1800/1900 eller 850/1800/1900. Det vil si at man har begge de lokale båndene, samt ett ekstra bånd.
Quad-band betyr at at en mobiltelefon støtter fire frekvensbånd. Det betyr i praksis at mobiltelefonen har støtte for GSM 850, GSM 900, GSM 1800 og GSM 1900. GSM 850 og 1900 brukes i Nord-Amerika, mens 900 og 1800 brukes i resten av verden.
== Digitalisering ==
I GSM forbindelsen blir det analoge lydsignalet digitalisert. Deretter blir den digitale tallrekken kryptert med sesjonsnøkkelen A5/1. Denne fila sendes så hurtig at det går små "pakker" med data fra 20 mobiltelefoner som sendes slik at de kommer fram til basestasjonen etter hverandre i riktig rekkefølge og tidspunkt. En enkelt basestasjonsenhet kan betjene 20 mobiltelefonsamtaler samtidig.
Informasjonen i en "pakke" er organisert slik at dataene som representerer noe av lyden i 2 tidsperioder sendes i en pakke. Dersom en pakke tapes i støy eller forstyrrelser, blir lydkvaliteten bare såvidt dårligere og avbrudd i lyden unngås. Dette gir en moderat tidsforsinkelse av lyden i GSM telefoner.
På grunn av denne pakkingen og krypteringen er det svært komplisert å avlytte en GSM forbindelse.
Når mobiltelefonen er nær basestasjonen dempes sendereffekten i mobiltelefonen. En basestasjon kan betjene mobiltelefoner som er inntil 35 km unna. En utvidet versjon kan betjene mobiltelefoner opptil 70 km unna. Sistnevnte brukes i noen tilfeller langs kysten.
En del av programvaren som styrer disse prosessene er utviklet ved SINTEF i Trondheim.
== Bruk av GSM telefon i fly ==
Ved bruk av mobiltelefon i fly vil telefonens signaler nå et stort antall basestasjoner, og flere av disse er for langt unna for å gi forbindelse. Ved slik bruk kan samtalen bli brudd med feilmelding "Nettverksfeil" på skjermen. Det kan være mulig å gjennomføre samtale fra småfly ved å fly lavt under samtalen.
== Se også ==
NMT, E-GSM, 3G, mobiltelefon, SMS, SMS-språk, MMS, EDGE, UMTS, GPRS, WAP, GEO, LEO, Bluetooth, DCS, GPS, mobiltelefonsatellitter, mobildekning
== Litteratur ==
Siegmund M. Redl, Matthias K. Weber, Malcolm W. Oliphant: "An Introduction to GSM", Artech House, March 1995, ISBN 978-0-89006-785-7
Siegmund M. Redl, Matthias K. Weber, Malcolm W. Oliphant: "GSM and Personal Communications Handbook", Artech House, May 1998, ISBN 978-0-89006-957-8
== Referanser == | E-GSM er betegnelsen på et (i praksis to) frekvensbånd som i Europa er frigitt til bruk for GSM-mobiltelefoni. Opprinnelig ble frekvensbåndene 890-915 MHz og 925-960 MHz tildelt, og benevnt GSM900. | 10,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1922 | 2023-02-04 | Konfliktåret 1922 | ['Kategori:Internasjonale relasjoner i 1922', 'Kategori:Konflikter i 1920-årene', 'Kategori:Konflikter i 1922', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1922'] | Konfliktåret 1922 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1922.
| Konfliktåret 1922 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1922.
== Aktive kriger ==
Den russiske borgerkrigen (1918-1922)
Gresk-tyrkiske krigen (1919-1922)
== Hendelser ==
28. juni – Michael Collins angriper IRA; begynnelsen av den irske borgerkrigen
9. september – Atatürks tropper gjenerobrer Izmir og seirer i den gresktyrkiske krigen 1919-1922.
27. oktober – Marsjen mot Rom, som fører til at Mussolini blir diktator.
== Fødsler ==
1. april – Sa'd ash-Shadhili, egyptisk høytstående offiser, stabssjef og politiker (død 2011) | __NOTOC__ | 10,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/No_Land!_No_House!_No_Vote! | 2023-02-04 | No Land! No House! No Vote! | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Politiske organisasjoner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Sør-Afrikastubber', 'Kategori:Sørafrikansk politikk', 'Kategori:Valg i Sør-Afrika'] | No Land! No House! No Vote! (norsk: Intet land! Intet hus! Ingen stemme!) er navnet på en sivil kampanje for boikotting av valget i Sør-Afrika i 2009. Meningen med navnet er å antyde at hvis ikke regjeringen gjør noe med problemer som påvirker samfunn (slik som land og hus) vil ikke disse samfunnene stemme. | No Land! No House! No Vote! (norsk: Intet land! Intet hus! Ingen stemme!) er navnet på en sivil kampanje for boikotting av valget i Sør-Afrika i 2009. Meningen med navnet er å antyde at hvis ikke regjeringen gjør noe med problemer som påvirker samfunn (slik som land og hus) vil ikke disse samfunnene stemme. | No Land! No House! | 10,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unai_Emery | 2023-02-04 | Unai Emery | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CD Leganés', 'Kategori:Fotballspillere for CD Toledo', 'Kategori:Fotballspillere for Lorca Deportiva CF', 'Kategori:Fotballspillere for Racing de Ferrol', 'Kategori:Fotballspillere for Real Sociedad', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballtrenere for FK Spartak Moskva', 'Kategori:Fotballtrenere for Lorca Deportiva CF', 'Kategori:Fotballtrenere for Paris Saint-Germain FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Sevilla FC', 'Kategori:Fotballtrenere for UD Almería', 'Kategori:Fotballtrenere for Valencia CF', 'Kategori:Fotballtrenere for Villarreal CF', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra provinsen Guipuzcoa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere', 'Kategori:Spanske fotballtrenere', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Unai Emery Etxegoien (uttalt på spansk [uˈnai ˈemeɾi et͡ʃeˈɣoʝen]; født 3. november 1971) er en spansk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for den engelske klubben Aston Villa.Fra 2016 til 2018 var han trener for den franske klubben Paris Saint-Germain FC. Før dette var han trener i Sevilla FC, der klubben tok tre europaligatitler i 2014, 2015 og 2016.
Emery har også vært blant annet trener for Valencia CF.
Den 29. november 2019 fikk han sparken som manager for den engelske klubben Arsenal.Den 23. juli 2020 ble han ansatt som ny hovedtrener for Villarreal CF.
| Unai Emery Etxegoien (uttalt på spansk [uˈnai ˈemeɾi et͡ʃeˈɣoʝen]; født 3. november 1971) er en spansk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for den engelske klubben Aston Villa.Fra 2016 til 2018 var han trener for den franske klubben Paris Saint-Germain FC. Før dette var han trener i Sevilla FC, der klubben tok tre europaligatitler i 2014, 2015 og 2016.
Emery har også vært blant annet trener for Valencia CF.
Den 29. november 2019 fikk han sparken som manager for den engelske klubben Arsenal.Den 23. juli 2020 ble han ansatt som ny hovedtrener for Villarreal CF.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Unai Emery – Munzinger Sportsarchiv
(en) Unai Emery – Transfermarkt
(en) Unai Emery – Transfermarkt (manager)
(en) Unai Emery – WorldFootball.net
(en) Unai Emery – Soccerbase.com (manager)
(en) Unai Emery – FootballDatabase.eu
(en) Unai Emery – Soccerway
(en) Unai Emery – PlaymakerStats.com
(en) Unai Emery – PlaymakerStats.com (manager)
(en) Unai Emery – FBref | | kamper5 = 28| mål5 = 0 | 10,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Empo_TV | 2023-02-04 | Empo TV | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-kanaler', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 2009'] | EmpoTV er Norges første TV-kanal for mennesker med ulike funksjonshemminger.
Kanalen, som tidligere het Tellus TV, er en fjernsynskanal med hovedkvarter i Ski i Akershus fylke. Empo tv ble etablert i januar 2009 og hadde sin første sending 27. august 2009. Kanalen sender på Frikanalen, internett og fra 2011 også på de fleste lokal-TV-stasjoner i Norge. Den siste tiden har det kun blitt delt på kanalens Facebook-side, Vimeo, YouTube og Empos web-tv på empo.no.
EmpoTV drives av vekstbedriften Empo og fikk økonomisk støtte fra Arbeidsdepartementet, NAV bostedsfylke og NAV bostedskommune. Kanalen ble tildelt midler som et femårig prosjekt fra høsten 2008 til slutten av 2013.
EmpoTV mottok pengestøtte på 750 000 kroner fra Kulturdepartementet den 11. desember 2020.Det er dags dato ni ansatte ved EmpoTV.
| EmpoTV er Norges første TV-kanal for mennesker med ulike funksjonshemminger.
Kanalen, som tidligere het Tellus TV, er en fjernsynskanal med hovedkvarter i Ski i Akershus fylke. Empo tv ble etablert i januar 2009 og hadde sin første sending 27. august 2009. Kanalen sender på Frikanalen, internett og fra 2011 også på de fleste lokal-TV-stasjoner i Norge. Den siste tiden har det kun blitt delt på kanalens Facebook-side, Vimeo, YouTube og Empos web-tv på empo.no.
EmpoTV drives av vekstbedriften Empo og fikk økonomisk støtte fra Arbeidsdepartementet, NAV bostedsfylke og NAV bostedskommune. Kanalen ble tildelt midler som et femårig prosjekt fra høsten 2008 til slutten av 2013.
EmpoTV mottok pengestøtte på 750 000 kroner fra Kulturdepartementet den 11. desember 2020.Det er dags dato ni ansatte ved EmpoTV.
===== Noen produksjoner =====
Valget er for alle (to programmer), NRK, 2009. Produsent: Tom Rune Orset.
Dissimillisfestivalen (DVD-produksjon), 2010. Produsent: Mona Moe.
Sportsrevyen fra Special Olympics i Athen, NRK, 2011. Produsent: Åsmund Brøvig.
Brille (Sesong 1, TV Norge 2013)
Filmspesial (Filmnytt fra EmpoTV). Produsent: Elias Veine Wiig
Gjest i stolen (EmpoTV, 2017-2018) Produsent: Rune Hagerup
Egotripp (Podcast, Empo Media, 2020-2021)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
EmpoTV hjemmeside
EmpoTV YouTube-kanal
EmpoTV Facebook
EmpoTV Instagram
EmpoTV på Frikanalen | EmpoTV er Norges første TV-kanal for mennesker med ulike funksjonshemminger. | 10,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Politikk%C3%A5ret_1922 | 2023-02-04 | Politikkåret 1922 | ['Kategori:Politikk i 1922', 'Kategori:Politikkår'] | Politikkåret 1922 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1922.
| Politikkåret 1922 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1922.
== Hendelser ==
25. februar - Luigi Facta etterfølger Ivanoe Bonomi som italiensk statsminister.
14. mars - Kongedømmet Egypt proklameres.
22. august – Den irske fristatens krigsminister Michael Collins blir myrdet i et bakholdsangrep under den irske borgerkrigen.
27. september - Kong Konstantin I av Hellas abdiserer.
23. oktober - Andrew Bonar Law etterfølger David Lloyd George som britisk statsminister.
30. oktober - Benito Mussolini etterfølger, etter den såkalte "marsjen mot Roma", Luigi Facta som italiensk statsminister.
== Valg ==
15. november – Storbritannia, parlamentsvalg. Valget vinnes av Andrew Bonar Law for det konservative parti.
== Organisasjonshendelser ==
Partido Comunista de Chile (Chiles kommunistiske parti) dannes.
Generalsionistene dannes i Israel.
Japans kommunistiske parti (日本共産党, Nihon kyousantou) dannes.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Politikkåret 1922 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1922. | 10,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radarfyr | 2023-02-04 | Radarfyr | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fyr', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Radarfyr (engelsk: Radarbeacon, forkortet til Racon), er montert på flere fyrstasjoner. Radarfyr sender i motsetning til radiofyr ikke kontinuerlig, men svarer automatisk når det blir truffet av radarsignaler fra fly eller skip. Svarsignalet som fyret sender ut en identifiserbart kode, vanligvis en bokstav i morsekode, på skips- eller flyradaren.
| Radarfyr (engelsk: Radarbeacon, forkortet til Racon), er montert på flere fyrstasjoner. Radarfyr sender i motsetning til radiofyr ikke kontinuerlig, men svarer automatisk når det blir truffet av radarsignaler fra fly eller skip. Svarsignalet som fyret sender ut en identifiserbart kode, vanligvis en bokstav i morsekode, på skips- eller flyradaren.
== Eksterne lenker ==
Racon maritime radarfyr, fra Kartverket | Radarfyr (engelsk: Radarbeacon, forkortet til Racon), er montert på flere fyrstasjoner. Radarfyr sender i motsetning til radiofyr ikke kontinuerlig, men svarer automatisk når det blir truffet av radarsignaler fra fly eller skip. | 10,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christina_Doreothea_Stuart | 2023-02-04 | Christina Doreothea Stuart | ['Kategori:1700-tallet i Oslo', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansere', 'Kategori:Nordmenn på 1700-tallet', 'Kategori:Personer fra dansketiden', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Christina Doreothea Stuart, kjent som Madame Stuart (døde etter 1774) var en danser virksom i Norge. Hun kan regnes som den første ballerina i Norge.
| Christina Doreothea Stuart, kjent som Madame Stuart (døde etter 1774) var en danser virksom i Norge. Hun kan regnes som den første ballerina i Norge.
== Biografi ==
Hun var tredje hustru til den engelske kunstneren Michael Stuart (død 1770), som var kjent i Danmark siden 1756. Paret kom til Christiania i 1769,medbringende en dansepartner. Den 26. januar 1770 ble det annonsert en forestilling på rådhuset der «Den Virtuose Madame Stuart» skulle danse, synge og spille musikk. Ballett, eller i alle fall akrobatikk og danseoppvisninger, var tidligere blitt oppført i Norge av Ferdinand Hallaschs «kinesiske dansere» i 1751 og senere av tyske danserinner i 1760 i Trondhjem, men Stuart nevnes iblant som den første som fremførte ballett i Norge, eller i alle fall i Oslo/Christiania.
Madame Stuart ble enke og livnærte seg med danseundervisning i motedanser og selskapsdans. Hun danset også på line og sang egenkomponerte sanger på dansk, og var også danselærerinne og drev et vertshus med ølbryggeri. Hun innledet i 1771 et kompanjongskap med Martin Nürenbach fra Sverige. Den 7. oktober 1771 fremførte Stuart og Nürenbach ballett, akrobatikk og linedans. Stuart sang en aria, og i siste scene opptrådte de sammen: De demonstrerte forskjellige posisjoner og balanseakter: Mens Nürenbach bøyde kroppen til forskjellige posisjoner balanderte Stuart en påfulfjær både horisontalt og vertikalt, mistet den, fanget den igjen, og spilte så en menuett, antagelig på lutt. Hun opptrådte trolig også på det teater Nürenbach åpnet og drev 1771-1772 i Christiania.
Madame Stuart dro til Sverige i 1774, og det vites at hun danset i Gøteborg i april 1774. Etter dette nevnes hun ikke lenger.
I 1783 debuterte en danserinne ved navn Eleanore Stuart ved Det Kongelige Teater i København; hun kan ha vært datter av Christina Doreothea Stuart .
== Referanser ==
== Kilder ==
Waldemar Hansteen d.y. Historien om norsk ballett. Universitetsforlaget 1989. ISBN 82-00-02888-7
http://ia311313.us.archive.org/0/items/christianiathea00huitgoog/christianiathea00huitgoog.pdf
Anne Margrete Fiskvik, Where highbrow taste met itinerant dance in eighteenth century Scandinavia: The dance entrepreneur Martin Nürenbach
== Se også ==
Norsk balletthistorie | Christina Doreothea Stuart, kjent som Madame Stuart (døde etter 1774) var en danser virksom i Norge. Hun kan regnes som den første ballerina i Norge. | 10,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kingswood_(New_South_Wales) | 2023-02-04 | Kingswood (New South Wales) | ['Kategori:150°Ø', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Sydney', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kingswood er en bydel vest i Sydney, i staten New South Wales i Australia. Kingswood ligger 49 kilometer vest for Sydney central business district, i kommunen City of Penrith. Det finnes også andre steder i New South Wales som kalles Kingswood.
| Kingswood er en bydel vest i Sydney, i staten New South Wales i Australia. Kingswood ligger 49 kilometer vest for Sydney central business district, i kommunen City of Penrith. Det finnes også andre steder i New South Wales som kalles Kingswood.
== Historie ==
Kingswood er oppkalt etter guvernør Philip Gidley King, som eide land i området og som tidligere var dekket av skog. I 1881 var området kjent som Crossroads på grunn av krysset mellom Great Western Highway og The Northern Road (nå Parker Street). Navnet ble endret til Kingswood 2. august 1887.
Området ble brukt til landbruk og oppdeling av området til mindre tomter begynte etter at jernbanen ble bygget i 1862, selv om sporet til Kingswood ikke åpnet før 1887.
== Transport ==
Kingswood jernbanestasjon er på Western Line av City Railnettverket, mellom Penrith og Werrington. En ny jernbanestasjon som er nærmere universitetsområdet til University of Western Sydney er foreslått bygget og er en del av utviklingsplanen for bydelen.
== Skoler ==
Det finnes tre offentlige skoler i bydelen, Kingswood Public School (barneskole), Kingswood South Public School (barneskole) og Kingswood High School (ungdomsskole), og en privat videregående skole, St Dominic's College, som er drevet av Christian Brothers. University of Western Sydneys Penrith avdeling er spredt over bydelene Kingswood og Werrington. Universitetet kan nås fra jernbanestasjonene i begge bydeler. I bydelen finner en også Nepean College of TAFEs Kingswood avdeling.
== Styresett ==
På kommunenivå er Kingswood en del av Penrith City Council. På delstatsnivå tilhører bydelen Londonderry, og er på føderalt nivå en del av valgdistriktet Lindsay, representert av David Bradbury fra det australske Labor
partiet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Penrith Local Suburb Profiles | Kingswood er en bydel vest i Sydney, i staten New South Wales i Australia. Kingswood ligger 49 kilometer vest for Sydney central business district, i kommunen City of Penrith. | 10,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forbruksl%C3%A5n | 2023-02-04 | Forbrukslån | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finansiell terminologi', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-12', 'Kategori:Personlig finans'] | Forbrukslån (forbrukerlån) er et lån man kan få uten å stille sikkerhet i personlige eiendeler. Som regel må man stille sikkerhet i hus, bil, båt eller annen fast eiendom som pant for å få innvilget et lån, men dette kravet gjelder ikke for forbrukslån. Ulempen er at lånet er vesentlig dyrere (har høyere rente) enn et lån hvor man stiller sikkerhet.
| Forbrukslån (forbrukerlån) er et lån man kan få uten å stille sikkerhet i personlige eiendeler. Som regel må man stille sikkerhet i hus, bil, båt eller annen fast eiendom som pant for å få innvilget et lån, men dette kravet gjelder ikke for forbrukslån. Ulempen er at lånet er vesentlig dyrere (har høyere rente) enn et lån hvor man stiller sikkerhet.
== Bakgrunn ==
Kredittrammen (hvor mye en person kan låne) varierer mellom hver långiver og ligger fra noen få tusenlapper opp til 600.000 kroner. Forbrukslån har økt i popularitet de siste årene, dels forårsaket av intensiv markedsføring og økt tilgjengelighet.
Ordinær effektiv rente hos etablerte forbruksbanker varierer fra 6,9 % til 40 % per år. Undersøkelser gjort av Norges Bank viser at gjennomsnittlig effektiv rente ligger et sted mellom 12 og 14 %. Renten kan dog være betydelig høyere for små lånesummer. For såkalte "sms-lån" kan renten overstige 9 000 %. Faktorer som påvirker renten i tillegg til lånesummen, inkluderer søkers betalingshistorikk, alder og økonomisk livssituasjon. Før lånet innvilges vil det utføres en kredittsjekk, der banken ser om søkeren har betalingsanmerkninger og hvor mye personen har tjent de siste årene. Innføringen av BankID og nasjonalt gjeldsregister gjør at lånesøker ikke lenger må levere inn kopi av selvangivelse og lønnsslipper. Hvis lånet innvilges kan søkeren legitimere seg og signere digitalt via BankID. Pengene vil da utbetales innen 3 virkedager, avhengig av bankens behandlingstid og signeringsmetode. Bankene er påkrevd å innhente informasjon om hva pengene skal benyttes til jfr. §4 i hvitvaskingloven.Personer med betalingsanmerkninger vil i utgangspunktet ikke få innvilget forbrukslån i de fleste norske banker, da bankene ikke er villige til å ta risikoen. NAV har en egen gjeldstelefon som kan gi råd til personer som gjeldsproblemer. De kan også henvise videre til kommunal gjeldsrådgiver. Betalingsanmerkninger slettes fire år etter at den er registrert. Dette fordrer at kreditor ikke gjenopptar saken og tar den til retten eller tvisterådet når fire år har gått. Gjør du opp for deg slettes anmerkningen med en gang og du har mulighet til å søke om forbrukslån igjen.
I 2017 ble det registrert laveste antall betalingsanmerkninger på fire år i Norge, tross gjeldsvekst. Fra januar 2018 ble maksimal løpetid (nedbetalingstid) på forbrukslån senket fra 12 år til 5 år.
== Klassifisering ==
Forbrukslån er en samlebetegnelse for flere låneprodukter og utgjør dermed ikke ett spesifikt produkt. Fellesnevneren er at lånene ikke stiller krav til sikkerhet fra låntakers side. Finanstilsynet refererer for eksempel kun til forbrukslån (eller forbruksgjeld) når de beskriver veksten innen gjeld som stammer fra både kredittkort og forbrukslån. Det samme gjelder forhåndsfinansiering av varer, der kjøperen får innvilget en nedbetalingsplan og signerer et gjeldsbrev. Dette har ført til misforståelser i den offentlige debatten omkring veksten innen forbrukslån, og hvilke tall som egentlig gjelder.
== Myndighetenes krav til bankene ==
Fra og med begynnelsen av 2019 har Finanstilsynet via forskrift innført en rekke nye reguleringer og krav til bankenes behandlingsprosess. Det inkluderer følgende:
Bankene plikter nå å gjennomføre en stresstest av søkers privatøkonomi. Kravet er at søker fortsatt må kunne betjene gjeldsmassen sin i et teoretisk scenario der renten øker med 5 %.
Total gjeldsbelastning skal ikke overstige 5 ganger søkers årlige bruttoinntekt. Her skal alle typer lån inkluderes, inklusive den disponible kredittrammen på kredittkort.
Maks nedbetalingstid bør ikke overstige 5 år, og rammekreditter skal konverteres til et nedbetalingslån. Rammekreditter er lån som kan trekkes opp flere ganger, på lik linje med et kredittkort.
Refinansieringslån kan fortsatt tilbys med en nedbetalingstid på inntil 15 år, gitt at eksisterende gjeldsforpliktelser har den samme nedbetalingstiden.Fra 1. januar 2021 reguleres utlånspraksisen for forbrukslån av Utlånsforskriften. I henhold til forskriften skal finansforetak legge dokumentasjon, betjeningsevne og gjeldsgrad til grunn når en søknad om forbrukslån vurderes.
== Bankenes krav til søker ==
Bankene har diskresjon til å stille egne spesifikke krav til søker, utover de retningslinjene som fastsettes av Finansdepartementet og Finanstilsynet. Her er noen av de vanligste kravene som stilles av norske kredittforetak ved innvilgelse av usikret kreditt:
Majoriteten av bankene krever at søker har fylt 23, enda noen aktører fortsatt tilbyr kreditt til individer av en alder ned mot 18 år.
Norsk statsborger i minst 2 år (ofte krav om 3 år sammenhengende). Her finnes det unntak, da noen banker kun krever at søker er registrert i Folkeregisteret.
Årlig bruttolønn må være minst 200 000 NOK.
Kredittsjekk (ingen betalingsanmerkninger).
Selvstending næringsdrivende må ha levert lignet inntekt i minst tre år.
Nedbetaling av usikret lån kan løpe opptil 5 år, mens refinansiering av usikret lån kan være opptil 15 år.Privatpersoner i Norge kan se sine komplette kredittsjekk og kredittscore gratis.
== Låneformidlere ==
En låneformidler, lånemegler eller låneagent, utsteder ikke selv lånet, men videreformidler brukernes søknader til sine partnere (banker). En låneformidler er kommersiell og får betalt per søknad eller per innvilget lån fra bankene de samarbeider med. Det koster imidlertid ikke kunden noe ekstra og ideen er at brukerne skal kunne innhente flere lånetilbud ved å sende inn én søknad. Det kreves lisens fra Finanstilsynet for å drive kommersiell virksomhet som finansagent.
== Skattefradrag ==
I Norge har alle lånetagere rett til å kreve skattefradrag på alle typer gjeldsutgifter, inklusive renter og gebyrer på forbrukslån, billån, boliglån, lån fra arbeidsgiver, privat långiver og kredittkortgjeld. Sagt med andre ord reduseres den effektive renten sammen med skattefordelen. I beregning av effektiv rente og gjeldsutgifter fra banken hensyntas ikke skattefordelen.
== Utviklingen av forbrukslån i Norge ==
Forbrukslån har vokst raskt i Norge fra 2009, men siden slutten av 2019 har tilveksten vært negativ. Tall fra Gjeldsregisteret viser at forbrukslånsgjelden til privatpersoner i Norge sank fra 85,2 milliarder i september 2019 til 75,1 milliarder i juni 2021. Dette tilsvarer en nedgang på 10,1 milliarder, eller 11,85%. Den samme tendensen er gjeldende for annen forbruksgjeld.
Nedgangen ses i sammenheng med innføringen av gjeldsregistrene i juli 2019. Gjennom disse registrene kan bankene få oversikt over lånesøkeres usikrede gjeld og kan dermed avslå søknader fra lånesøkere med allerede stor gjeldsbyrde. Også koronapandemien trekkes frem som en viktig årsak, da mange nordmenn har prioritert nedbetaling av dyr gjeld i en uforutsigbar periode.
Samtidig som forbrukslånsgjelden har sunket, har andelen misligholdt forbruksgjeld gått opp siden 2019. Også dette sees i sammenheng med innføringen av gjeldsregistrene, da det ikke lenger er mulig å ta opp nye lån for å betjene eksisterende.
En undersøkelse i regi av Sentio, på oppdrag fra Norsk studentorganisasjon, viser og at 28% av studenter har finansiert basisutgifter som mat og bolig på forbrukslån og kredittkort.
== Forbrukslån i utlandet ==
Norske banker har de siste årene ekspandert tungt i utenlandske markeder. 30% av veksten i forbrukslån i 2018 kunne knyttes til lån utstedt utenfor Norges grenser. Finland er i dag et av de viktigste markedene for norske banker som tilbyr lån uten sikkerhet. Veksten i forbruksgjeld kan dermed fremstå som noe misvisende, ettersom en betydelig andel stammer fra gjeldsopptak utenfor landets grenser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Retningslinjer for forbrukslån», pressemelding fra Finanstilsynet | Forbrukslån (forbrukerlån) er et lån man kan få uten å stille sikkerhet i personlige eiendeler. Som regel må man stille sikkerhet i hus, bil, båt eller annen fast eiendom som pant for å få innvilget et lån, men dette kravet gjelder ikke for forbrukslån. | 10,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tilpasset_oppl%C3%A6ring | 2023-02-04 | Tilpasset opplæring | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utdanning i Norge'] | Tilpasset opplæring er et begrep som brukes i norsk skole, hvor man har som prinsipp å gi en opplæring som passer for den enkelte eleven. Det eksisterer to mulige forståelser av begrepet:
en "smal" forståelse, hvor tilpasning sees på som konkrete tiltak og bestemte metoder for organisering av opplæringen.
en "vid" forståelse, hvor tilpasset opplæring oppfattes som en ideologi.Begrepet ble første gang formulert i læreplanen M87, hvor det het at tilpasset opplæring skulle være et grunnleggende prinsipp for all undervisning i skolen. Det var altså en "vid" forståelse som lå til grunn for formuleringen i M87 (og i senere læreplaner).
Et sentralt begrep innenfor tilpasset opplæring, er differensiering. For elever med særskilte behov, gis det også spesialundervisning.
| Tilpasset opplæring er et begrep som brukes i norsk skole, hvor man har som prinsipp å gi en opplæring som passer for den enkelte eleven. Det eksisterer to mulige forståelser av begrepet:
en "smal" forståelse, hvor tilpasning sees på som konkrete tiltak og bestemte metoder for organisering av opplæringen.
en "vid" forståelse, hvor tilpasset opplæring oppfattes som en ideologi.Begrepet ble første gang formulert i læreplanen M87, hvor det het at tilpasset opplæring skulle være et grunnleggende prinsipp for all undervisning i skolen. Det var altså en "vid" forståelse som lå til grunn for formuleringen i M87 (og i senere læreplaner).
Et sentralt begrep innenfor tilpasset opplæring, er differensiering. For elever med særskilte behov, gis det også spesialundervisning.
== Historikk ==
Begrepet tilpasset opplæring har vært kjent i norsk skole siden 1960-tallet, men ble da i første rekke brukt i forbindelse med enkelte grupper av elever som hadde særskilte behov (for eksempel barn med psykisk utviklingshemming). Først i stortingsmelding nr. 61 (1984–1985) ble det slått fast at alle hadde rett til tilpasset undervisning. Her sa man at tilpasset opplæring var:
«...det overordna omgrepet, som uttrykkjer eit sentralt og heilskapleg prinsipp.»Dette ble videreført i kunnskapsløftet, og i prinsipper for opplæringen står det blant annet at:
«Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen.»
== Lovhjemmel ==
Retten til tilpasset opplæring er hjemlet i opplæringsloven § 1-3, hvor det heter at:
«Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.»Setningen var tidligere en del av § 1-2 (formålet med opplæringa), men ble i 2008 skilt ut som egen paragraf. Dette var for å tydeliggjøre at tilpasset opplæring ikke var noe mål, men et virkemiddel for læring.I noen tilfeller kan det også være nødvendig med spesialundervisning for å oppfylle plikten til tilpasset opplæring. Hele kapittel 5 i opplæringsloven omhandler spesialopplæring, og retten til spesialopplæring er hjemlet i § 5-1:
«Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.»Kapittel 5 stiller også krav til sakkyndig vurdering av de særskilte behovene til eleven, og lovfester foreldrenes rett til å kreve undersøkelser av eleven. Det blir også fastslått at det skal legges stor vekt på elevens og foreldrenes syn på saken, når spesialundervisningen utformes.
I § 5-5 blir det også slått fast at det skal utarbeides en individuell opplæringsplan for elever som får spesialundervisning.
== Vurdering ==
I forskrift til opplæringsloven blir det understreket at vurdering er et viktig virkemiddel i forbindelse med tilpasset opplæring. Man skal gi underveisvurdering løpende i opplæringen, som rettledning til eleven. Hensikten er å fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og danne grunnlag for tilpasset opplæring.
== Tilpasset opplæring i læreplanverket ==
Viktigheten av tilpasset opplæring understrekes også i den såkalte læringsplakaten, hvor det heter at skolen og lærebedriften skal:
«fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter»Dette utdypes videre i læreplanverkets generelle del:
«Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse.»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
LOV-1998-07-17-61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
FOR 2006-06-23 nr 724: Forskrift til opplæringslova | Tilpasset opplæring er et begrep som brukes i norsk skole, hvor man har som prinsipp å gi en opplæring som passer for den enkelte eleven. Det eksisterer to mulige forståelser av begrepet:Bachmann, Kari og Haug, Peder, Forskning om tilpasset opplæring, Forskingsrapport nr. | 10,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lutelandet | 2023-02-04 | Lutelandet | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fjalers geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Vestland'] | Lutelandet er ei øy i Fjaler kommune i Vestland. Øya er skilt fra fastlandet ved det smale Korssundet.På Lutelandet ligger det et nær 3000 da. stort industriområde der det blant annet er planer om industri som skal binde CO2 til mineraler. Det er også søkt om konsesjon for et vindkraftanlegg på området. Det er også under planlegging en servicebedrift for offshorevirksomhet. Vedlikehold av oljerigger, demontering av utrangerte installasjoner fra norsk og britisk sektor,og montering og service rettet mot offshore vindkraft vil være viktige deler av denne virksomheten.
| Lutelandet er ei øy i Fjaler kommune i Vestland. Øya er skilt fra fastlandet ved det smale Korssundet.På Lutelandet ligger det et nær 3000 da. stort industriområde der det blant annet er planer om industri som skal binde CO2 til mineraler. Det er også søkt om konsesjon for et vindkraftanlegg på området. Det er også under planlegging en servicebedrift for offshorevirksomhet. Vedlikehold av oljerigger, demontering av utrangerte installasjoner fra norsk og britisk sektor,og montering og service rettet mot offshore vindkraft vil være viktige deler av denne virksomheten.
== Referanser == | Lutelandet er ei øy i Fjaler kommune i Vestland. Øya er skilt fra fastlandet ved det smale Korssundet. | 10,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanhorniidae | 2023-02-04 | Vanhorniidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Vanhorniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen omfatter bare fem beskrevne, nålevende arter fra Sør- og Nord-Amerika. Den vanligste arten er Vanhornia eucnemidarum, som er utbredt over mye av Nord-Amerika.
| Vanhorniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen omfatter bare fem beskrevne, nålevende arter fra Sør- og Nord-Amerika. Den vanligste arten er Vanhornia eucnemidarum, som er utbredt over mye av Nord-Amerika.
== Utseende ==
Middelsstore, slanke, sylindriske, blankt svarte vepser. De skiller seg fra andre Proctotrupoidea ved sin sylindriske kroppsform, de andre artene i denne overfamilien er gjerne tynnere med varierende kroppsbredde. Hele dyret er tynt kledt med korte, fine hår. Hodet er forholdsvis stort og avrundet, med små, ovale fasettøyne og middels lange, trådformede antenner med 14 ledd. Forkroppen (thorax) er lang og smal, beina nokså korte og gulaktige. Vingene er røykfargede, forvingen har et nokså lite vingemerke on én tverr-åre som går bakover fra dette, tre lengdeårer i vingens ytre del. Bakkroppen er smalt tønneformet, blank, hos hunnen med et langt og smalt, trådaktig eggleggingsrør.
Den kan ligne mye på noen arter av Trigonalidae, men har annerledes vinge-årenett.
== Levevis ==
Familien ser ut til å være parasitoider som snylter på de vedborende larvene til billefamilien råtevedbiller (Eucnemidae).
Vanhornia eucnemidarum er klekt fra råtebille-larver fra en råtten lønne-stokk.
== Utbredelse ==
De er bare kjent fra den nye verden.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Proctotrupoidea
familien Vanhorniidae
slekten Vanhornia
Vanhornia eucnemidarum Crawford
== Eksterne lenker ==
(en) Vanhorniidae i Encyclopedia of Life
(en) Vanhorniidae i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Vanhorniidae hos Dyntaxa
(en) Vanhorniidae hos Fauna Europaea
(en) Vanhorniidae hos ITIS
(en) Vanhorniidae hos NCBI
Vanhorniidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Foto av en typisk art: [1]
Foto av en amerikansk art: [2] | * Vanhornia | 10,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RG-33 | 2023-02-04 | RG-33 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjonsår ikke oppgitt', 'Kategori:MRAP-kjøretøyer'] | RG-33 er et hjulgående pansret personellkjøretøy, et såkalt minebeskyttet kjøretøy (MRAP), fra BAE Systems Land Systems South Africa, et underbruk av BAE Systems i Sør-Afrika. Det fåes med fire- eller sekshjulstrekk, og brukes av USAs forsvar.
| RG-33 er et hjulgående pansret personellkjøretøy, et såkalt minebeskyttet kjøretøy (MRAP), fra BAE Systems Land Systems South Africa, et underbruk av BAE Systems i Sør-Afrika. Det fåes med fire- eller sekshjulstrekk, og brukes av USAs forsvar.
== Eksterne lenker ==
(en) RG-33 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | RG-33 er et hjulgående pansret personellkjøretøy, et såkalt minebeskyttet kjøretøy (MRAP), fra BAE Systems Land Systems South Africa, et underbruk av BAE Systems i Sør-Afrika. Det fåes med fire- eller sekshjulstrekk, og brukes av USAs forsvar. | 10,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zengcheng | 2023-02-04 | Zengcheng | ['Kategori:113°Ø', 'Kategori:23°N', 'Kategori:Administrative enheter i Guangzhou', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Guangdong', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Zengcheng (kinesisk: 增城; pinyin: Zēngchéng) er et byfylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den tilhører den subprovinsielle by Guangzhou (Kanton).
Befolkningen var på 785 265 innbyggere i 1999.
| Zengcheng (kinesisk: 增城; pinyin: Zēngchéng) er et byfylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den tilhører den subprovinsielle by Guangzhou (Kanton).
Befolkningen var på 785 265 innbyggere i 1999.
== Administrative enheter ==
== Økonomi ==
Zengcheng er kjent for sin produksjon av jeans; i 2007 skjedde 50 % av landets produksjon der . I juni 2011 var en arbeisderoppstand blant jeansarbeiderne her.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Zengcheng District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Zengcheng (kinesisk: 增城; pinyin: Zēngchéng) er et byfylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den tilhører den subprovinsielle by Guangzhou (Kanton). | 10,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luoding | 2023-02-04 | Luoding | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Guangdong'] | Luoding (kinesisk: 罗定; pinyin: Luódìng) er et byfylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger under byprefekturet Yunfu.
Befolkningen var på 1 044 980 innbyggere i 1999.
| Luoding (kinesisk: 罗定; pinyin: Luódìng) er et byfylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger under byprefekturet Yunfu.
Befolkningen var på 1 044 980 innbyggere i 1999.
== Økonomi og samferdsel ==
I fylket ligger Luoding kullkraftverk på 280 MW.
Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Luoding (kinesisk: 罗定; pinyin: Luódìng) er et byfylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger under byprefekturet Yunfu. | 10,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinyi_(Maoming) | 2023-02-04 | Xinyi (Maoming) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Guangdong'] | Xinyi (kinesisk: 信宜; pinyin: Xìnyí) er et byfylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger under byprefekturet Maoming.
Befolkningen var på 1 142 713 innbyggere i 1999.
| Xinyi (kinesisk: 信宜; pinyin: Xìnyí) er et byfylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger under byprefekturet Maoming.
Befolkningen var på 1 142 713 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i Guangdong.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Xinyi, Guangdong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Xinyi (kinesisk: 信宜; pinyin: Xìnyí) er et byfylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger under byprefekturet Maoming. | 10,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hezuo_(Gannan) | 2023-02-04 | Hezuo (Gannan) | ['Kategori:102°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Gansu', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hezuo (kinesisk: 合作; pinyin: Hézuò) er et byfylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det er et byfylke i det autonome prefektur Gannan for tibetanerne.
Befolkningen var på 83 486 innbyggere i 1999.
| Hezuo (kinesisk: 合作; pinyin: Hézuò) er et byfylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det er et byfylke i det autonome prefektur Gannan for tibetanerne.
Befolkningen var på 83 486 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos.
== Referanser ==
== Bibliografi ==
Andreas Gruschke: The Cultural Monuments of Tibet’s Outer Provinces: Amdo – Volume 2. The Gansu and Sichuan Parts of Amdo, White Lotus Press, Bangkok 2001.
Tsering Shakya: The Dragon in the Land of Snows. A History of Modern Tibet Since 1947, London 1999, ISBN 0-14-019615-3
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Hezuo (kinesisk: 合作; pinyin: Hézuò) er et byfylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det er et byfylke i det autonome prefektur Gannan for tibetanerne. | 10,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruzhou | 2023-02-04 | Ruzhou | ['Kategori:112°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Henan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ruzhou (kinesisk: 汝州; pinyin: Rǔzhōu) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingdingshan.
Befolkningen var på 924 159 innbyggere i 1999.
| Ruzhou (kinesisk: 汝州; pinyin: Rǔzhōu) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingdingshan.
Befolkningen var på 924 159 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Fengxuetempelet og dagobe-skogen (Fengxue si ji talin, 风穴寺及塔林), Zhanggongxiang-keramikkovnen (Zhanggongxiang yaozhi, 张公巷窑址), Faxingtempelets pagode (Faxing si ta, 法行寺塔) og Konfuciustempelet i Ruzhou (Ruzhou wenmiao, 汝州文庙) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong.
== Referanser == | Ruzhou (kinesisk: 汝州; pinyin: Rǔzhōu) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingdingshan. | 10,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wugang_(Pingdingshan) | 2023-02-04 | Wugang (Pingdingshan) | ['Kategori:113°Ø', 'Kategori:33°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Henan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Wugang (kinesisk: 舞钢; pinyin: Wǔgāng) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingdingshan.
Befolkningen var på 321 042 innbyggere i 1999.
| Wugang (kinesisk: 舞钢; pinyin: Wǔgāng) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingdingshan.
Befolkningen var på 321 042 innbyggere i 1999.
== Referanser == | Wugang (kinesisk: 舞钢; pinyin: Wǔgāng) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingdingshan. | 10,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Changge | 2023-02-04 | Changge | ['Kategori:113°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byfylker i Henan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Changge (kinesisk: 长葛; pinyin: Chánggě) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xuchang.
Befolkningen var på 681 765 innbyggere i 1999.
| Changge (kinesisk: 长葛; pinyin: Chánggě) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xuchang.
Befolkningen var på 681 765 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Shigu (Shigu yizhi, 石固遗址) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstedene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider
Shigu yizhi | Changge (kinesisk: 长葛; pinyin: Chánggě) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xuchang. | 10,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huixian | 2023-02-04 | Huixian | ['Kategori:113°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byfylker i Henan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Huixian (kinesisk: 辉县; pinyin: Huīxiàn) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xinxiang.
Befolkningen var på 769 231 innbyggere i 1999.
| Huixian (kinesisk: 辉县; pinyin: Huīxiàn) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xinxiang.
Befolkningen var på 769 231 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Mengzhuang (Mengzhuang yizhi, 孟庄遗址), Baiquan («Hundre kilder», Baiquan, 百泉), gammelbyen i Gongcheng (Gongcheng chengzhi, 共城城址) og Baiyuntempelet (Baiyun si, 白云寺) står alle oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Henan Provincial Institute of Cultural Relics and Archaeology 河南省文物考古研究所: Huixian Mengzhuang 辉县孟庄 (Mengzhuang Site at Huixian). Zhengzhou 2003; ISBN 7-5348-2145-2
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider
Resource-rich Huixian on fast track
Henan Huixian Mengzhuang yizhi
Gongcheng chengzhi
Baiquan Scenic Area
Baiquan | Huixian (kinesisk: 辉县; pinyin: Huīxiàn) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xinxiang. | 10,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weihui | 2023-02-04 | Weihui | ['Kategori:114°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Henan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Weihui (kinesisk: 卫辉; pinyin: Wèihuī) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xinxiang.
Befolkningen var på 477 835 innbyggere i 1999.
| Weihui (kinesisk: 卫辉; pinyin: Wèihuī) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xinxiang.
Befolkningen var på 477 835 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Weihui (kinesisk: 卫辉; pinyin: Wèihuī) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xinxiang. | 10,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qinyang | 2023-02-04 | Qinyang | ['Kategori:112°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Henan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Qinyang (kinesisk: 沁阳; pinyin: Qìnyáng) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiaozuo.
Befolkningen var på 444 480 innbyggere i 1999.
| Qinyang (kinesisk: 沁阳; pinyin: Qìnyáng) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiaozuo.
Befolkningen var på 444 480 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Zhu Zaiyus grav (Zhu Zaiyu mu, 朱载堉墓), Sanshengpagoden ved Tianningklosteret (Tianning si sansheng ta, 天宁寺三圣塔) og Beidamoskeen i Qinyang (Qinyang Beida si, 沁阳北大寺) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider Arkivert 8. september 2008 hos Wayback Machine.
Tianning si sansheng ta | Qinyang (kinesisk: 沁阳; pinyin: Qìnyáng) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiaozuo. | 10,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oluf_Dietrichson | 2023-02-04 | Oluf Dietrichson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1856', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske generalmajorer', 'Kategori:Norske syklister', 'Kategori:Personer fra Levanger kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Oluf Christian Dietrichson (født 3. mai 1856 i Skogn, død 20. februar 1942 i Trondheim) var en norsk offiser. Han deltok på Fritdjof Nansens skiferd over Grønland i 1888.
| Oluf Christian Dietrichson (født 3. mai 1856 i Skogn, død 20. februar 1942 i Trondheim) var en norsk offiser. Han deltok på Fritdjof Nansens skiferd over Grønland i 1888.
== Biografi ==
Oluf Dietrichson var født i Skogn og var sønn av Peter Dietrichson som var overlege ved sykehuset i Levanger. Oluf Dietrichson tok militær utdannelse og var premierløytnant da han 32 år gammel ble valgt av Fridtjof Nansen til å delta på skiferden over Grønland. Øvrige deltakere var Otto Sverdrup, Samuel Balto, Ole Nilsen Ravna og Kristian Kristiansen. På grunn av isforholdene lyktes det ikke å komme i land da de ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason»; de drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Det var dramatisk da det blåste opp om natten mens Sverdrup holdt vakt ved teltet på isflaket. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland. Det var stor jubel i Levanger da Dietrichson kom tilbake til hjembyen i 1889.
Dietrichson fortsatte sin militære karriere og avanserte til generalmajor. Dietrichson var onkel til marineflygeren Leif Ragnar Dietrichson som var med Roald Amundsen på «Latham» da den forsvant i 1928.Forøvrig var han en god syklist, første formann i landets eldste sykkelklubb Trondhjems Velocipedklub (stiftet 1885) og var i 1887 i København og var i 1887 den første utlending som konkurrerte på sykkel i Danmark.
== Premier ==
St. Olavs Orden 1885
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oluf Dietrichson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Oluf Christian Dietrichson (født 3. mai 1856 i Skogn, død 20. | 10,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riven | 2023-02-04 | Riven | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:D.I.C.E. Awards-vinnere', 'Kategori:Mac OS-spill', 'Kategori:PlayStation-spill', 'Kategori:Sega Saturn-spill', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Videospill fra 1997', 'Kategori:Videospill utviklet av Ubisoft', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Videospillstubber', 'Kategori:Windows-spill'] | Riven er et videospill utviklet av Cyan Worlds og utgitt av Brøderbund til PC i 1997. Spillet er oppfølgeren til Myst.
| Riven er et videospill utviklet av Cyan Worlds og utgitt av Brøderbund til PC i 1997. Spillet er oppfølgeren til Myst.
== Handling ==
Spillet starter med at Atrus ber spilleren å redde hans kjæreste Cathrine fra å bli fanget i verdenen Age of Riven. Snart finner spilleren ut at hun er blitt kidnappet av Gehn, som er Atrus' far.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Riven på Steam
(en) Riven på GOG.com
(en) Riven hos MobyGames
(en) Riven på Metacritic
(en) Riven på Internet Movie Database
(en) Riven hos Giant Bomb
(en) Riven hos Internet Game Database
(en) Riven hos GameFAQs
(en) Riven hos GameFAQs | Riven er et videospill utviklet av Cyan Worlds og utgitt av Brøderbund til PC i 1997. Spillet er oppfølgeren til Myst. | 10,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mengzhou | 2023-02-04 | Mengzhou | ['Kategori:112°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Henan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Mengzhou (kinesisk: 孟州; pinyin: Mèngzhōu) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiaozuo.
Befolkningen var på 341 190 innbyggere i 1999.
| Mengzhou (kinesisk: 孟州; pinyin: Mèngzhōu) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiaozuo.
Befolkningen var på 341 190 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Han Yus grav (Han Yu mu, 韩愈墓) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider
Han Yu mu | Mengzhou (kinesisk: 孟州; pinyin: Mèngzhōu) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiaozuo. | 10,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABAntarctic%C2%BB_(1913) | 2023-02-04 | FLK «Antarctic» (1913) | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Næringsliv i Tønsberg', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1913', 'Kategori:Tønsbergs historie'] | FLK «Antarctic» (II) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske selskapet A/S Antarctic med disponent Anton von der Lippe i Tønsberg. Skipet ble bygget ved Swan, Hunter & Wigham Richardson Ltd i Sunderland og overlevert rederiet Eagle Oil Transport Co i 1913 som oljetankeren DS «San Gregorio», tilhørende en serie på fem tankskip. I 1926 ble hun solgt til A/S Rosshavet (Johan Rasmussen og Magnus Konow) i Sandefjord for ombygging til hvalkokeri.
| FLK «Antarctic» (II) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske selskapet A/S Antarctic med disponent Anton von der Lippe i Tønsberg. Skipet ble bygget ved Swan, Hunter & Wigham Richardson Ltd i Sunderland og overlevert rederiet Eagle Oil Transport Co i 1913 som oljetankeren DS «San Gregorio», tilhørende en serie på fem tankskip. I 1926 ble hun solgt til A/S Rosshavet (Johan Rasmussen og Magnus Konow) i Sandefjord for ombygging til hvalkokeri.
== FLK «C. A. Larsen» ==
DS «San Gregorio» ble i 1926 ombygget til hvalkokeri med opphalingsslipp i baugen ved Fredrikstad Mekaniske Verksted og omdøpt FLK «C. A. Larsen». Hun er oppkalt etter kaptein Carl Anton Larsen som døde under fangst i Rosshavet i 1924. Søsterskipet DS «San Patricio» ble ombygd til hvalkokeriet «Southern Princess» for Chr. Salvesen tre år senere.
«C. A. Larsen» var den første store oljetankeren som ble ombygd til hvalkokeri, med en kapasitet på 60 000 fat hvalolje. Plassering av opphalingsslipp i baugen ble gjort for å omgå patentet på den aktermonterte opphalingsslippen. Dette fungerte imidlertid ikke særlig tilfredsstillende og ble ikke kopiert ved andre ombygginger.«C. A. Larsen» ble satt inn i lisensiert fangst sammen med selskapets andre kokeri «Sir James Clark Ross» i Rosshavet. Den 21. februar 1928 gikk en fullastet «C. A. Larsen» på et skjær ved Paterson Inlet på Stewart Island, en base Rosshavets hvalbåter benyttet for sommeropplag. Hun klarte å komme av grunn for egen maskin og ble midlertidig istandsatt. Etter endt sesong gikk hun i tørrdokk i Port Chalmers for reparasjon.I 1936 ble «C. A. Larsen» med seks hvalbåter leid ut på totalbefraktning for fire år til tyske Margarine-Verband gjennom selskapet A/S Blaahval ved disponent Jørgen Krag. Utleieordningen var et resultat av at det etter 1935 var blitt forbudt å selge norske hvalkokerier til utlandet.
I mai 1940 ble «C. A. Larsen» beslaglagt av den tyske Kriegsmarine og hun ble benyttet som depotskip i Norge under hele krigen.
== FLK «Antarctic» ==
Den 1. juni 1945 ble «C. A. Larsen» tilbakelevert den norske stat og deretter solgt til selskapet A/S Antarctic ved Anton von der Lippe i Tønsberg. Hun ble reparert og utrustet ved Framnæs Mekaniske Værksted og omdøpt FLK «Antarctic». Etter å ha fanget i Sørishavet fra 1945 til 1952, ble «Antarctic» ombygd til tankskip ved Kieler Howaldtswerke. Allerede to år senere ble hun solgt for opphugging i Hamburg.
== Se også ==
FLK «Antarctic» (I)
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
1926 DS/Fl.k C.A.LARSEN Arkivert 28. august 2008 hos Wayback Machine. Lardex
1945 DS/Fl/k ANTARCTIC Arkivert 19. november 2008 hos Wayback Machine. Lardex
San Gregorio Helder Line
Norwegian Homefleet – WW II: C. A. Larsen Warsailors | | type = 1913 – 1926: Tankskip1926 – 1952: Flytende hvalkokeri1952 – 1954: Tankskip | 10,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Penrith_(New_South_Wales) | 2023-02-04 | Penrith (New South Wales) | ['Kategori:150°Ø', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Sydney', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Penrith er en bydel i vest Sydney, i staten New South Wales i Australia. Penrith er lokalisert 50 km vest for sentrum av Sydney og er administrasjonssenter for kommunen City of Penrith.
Penrith er et handelssentrum, designert som et bydelssenter i NSW Metropolitan Plan. Bydelen ligger øst for Nepean River, ved foten av Blue Mountains, som er en del av Great Dividing Range. Penrith er på lokalmunne kjent som «The Riff».
| Penrith er en bydel i vest Sydney, i staten New South Wales i Australia. Penrith er lokalisert 50 km vest for sentrum av Sydney og er administrasjonssenter for kommunen City of Penrith.
Penrith er et handelssentrum, designert som et bydelssenter i NSW Metropolitan Plan. Bydelen ligger øst for Nepean River, ved foten av Blue Mountains, som er en del av Great Dividing Range. Penrith er på lokalmunne kjent som «The Riff».
== Historie ==
Penrith fikk navnet sitt etter Penrith i Cumbria, England. Hvordan den fikk navnet er uklart. En teori er at i begynnelsen skjedde all bebyggelse i en gate, som i den engelske Penrith, og noen som var kjent med begge stedene så likheten og foreslo navnet. Det tidligste kjente nedskrevne referanse til navnet Penrith er fra 1819.
=== Bosetting av urbefolkning ===
Før ankomsten av europeerne var Penrith området bosatt av Mulgoa-samfunnet til Darugfolket. The bodde i hytter kalt gunyahs, jaktet lokale dyr som kenguru, fisket i Nepean River, og samlet frukter og grønnsaker som yams. De levde under et velutviklet system av lover med utspring i Drømmetiden. Mesteparten av Mulgoastammen ble drept av kopper eller galgala kort tid etter ankomsten av de første europeerne i 1788. Tidlige britiske utforskere som Watkin Tench beskrev dem som vennlige.
=== Europeisk bosetting ===
Watkin Tench var den første britiske utforskeren som besøkte området i 1789 og ga navn til Nepean River etter Lord Evan Nepean, under-sekretær i innenriksdepartementet i Storbritannia. Guvernør King begynte å tildele land i området i 1804 med 1000 acre til Kaptein Daniel Woodriff på bredden av elven som den første tomtetildelingen i området. I 1814 bygget pioneren William Cox en vei over Blue Mountains som gikk gjennom Woodriffs tomt i Penrith. Tidlig bosetting i området var sporadisk, men nok til at et tinghus ble etablert i 1817.Postkontoret ble etablert 1828, den anglikanske kirken, St Stephens, ble bygget i 1844 etterfulgt av den katolske kirken St Nicholas of Myra, i 1850. To andre prominente Penrith pionerer var den irskfødte Thomas Jamison (1752/53-1811), ombord i First Fleet og surgeon-general i New South Wales (etter hvilket Jamisontown er oppkalt), og hans sønn, landeieren, legen, og grunnlovsreformer Sir John Jamison (1776–1844). I 1824 bygget Sir John koloniens fineste Georgiske hovedgård, Regentville House, nær Penrith, på en åskam med utsikt over Nepean River. Sir John etablerte en imponerende storgård i Regentville og ble medlem av New South Wales Legislative Council. Graven hans kan sees i St Stephens-kirkegården. Regentville House brant ned i 1868 men mesteparten av steinverket ble gjenvunnet og brukt byggeprosjekter i og rundt Penrith.
En annen velkjent nybygger var Thomas Frost (d. 1862) som kom fra Buckinghamshire i 1810. Hans kone Sarah ble døpt av Samuel Marsden og hennes bror, Robert Rope, er meldt å være den første europeer født i Australia. I en anmodning til guvernøren av kolonien, Sir Thomas Brisbane, den 13. oktober 1822, erklærte Thomas Frost at han er en fri mann og gårdbruker på en gård ved Nepean River hvor han har 125 kyr. Han nevner at den forrige guvernøren, General Macquarie, ville tildele ham , Thomas, ytterligere 50 acre land i Bathurst og at han nå ber om guvernørens tillatelse til å flytte kyrne over Blue Mountains til den tomten så de kan gresse der. Frosts gravsten er fremdeles i god stand og står i St. Stephen's Churchyard, Penrith.
Den første broen over Nepean River kom i 1856 men ble vasket vekk året etter i en oversvømmelse. Jernbanen ble utvidet til Penrith i 1863, en skole ble etablert i 1865 og i 1871 ble området en kommune. Penrith ble offisielt en by i 1959.
== Handelssentrum ==
Penrith er en av de store handelssentrene i Greater Western Sydney. Penrith har mange kjøpesentre, det største er Westfield Penrith, tidligere kjent som Penrith Plaza. Kjøpesenteret har mer enn 200 butikker med alt fra store supermarkeder til små spesialforretninger.
== Transport ==
Penrith stasjon er en hovedstasjon på Western Line på CityRail nettverket. Stasjonen har mange avganger til og fra Sydney sentrum og er også et mindre stopp på Blue Mountains linjen.
Penrith jernbanestasjon har også en bussterminal (slik som flere større jernbanestasjoner i Sydney). Penrith er også stoppested for nattbuss rute 70.
Penrith nås fra St. Marys og Mt. Druitt via Great Western Highway. Lenger øst fra nås Penrith best via M4 Western Motorway, via avkjørslene til The Northern Road eller Mulgoa Road. Reiser en østover fra Blue Mountains eller Emu Plains kan en bruke Great Western Highway. Fra sør bruker en The Northern Road eller Mulgoa Road, fra nord Castlereagh Road eller Richmond Road, eller lenger ute ifra Westlink M7 og M4 Western Motorway.
== Utdanning ==
Penrith Public School og Penrith High School er to offentlige skoler i High Street. Jamison High School ligger i South Penrith. St Nicholas of Myra er en katolsk barneskole lokalisert i Higgins Street.Det finnes også en del institusjoner for høyere utdanning. Penrith avdelingen av Nepean College of TAFE er i sentrum på Henry Street. Penrith avdelingen av University of Western Sydney er like ved i Werrington.
== Landemerker og turist attraksjoner ==
Penrith Museum of Fire
St Stephen's Church (bygget 1830-tallet), i High Street, og dennes historiske kirkegård
Penrith har en avdeling av University of Western Sydney
Sydney International Regatta Centre, som var stedet for roing under Sommer-OL 2000
Panthers World of Entertainment
Penrith Sake Brewery
Nepean River
Head of the River annual rowing event (Australia)
== Kultur ==
=== Musikk og teater ===
Joan Sutherland Performing Arts bygningen er i High Street ved siden av rådhuset. Oppkalt etter opera sanger Joan Sutherland, bygningen ble designet av arkitekt Philip Cox og åpnet i 1990. Den inkluderer Penrith Conservatorium of Music og Q Theatre, som hadde tidligere holdt til i Railway Street i 30 år før det ble flyttet til bygget i 2006.
=== Sport og rekreasjon ===
Penrith har mange lokale sports klubber, den mest kjente er Penrith Panthers rugby league klubb som spiller i National Rugby League. Klubben (en av de største i Australia) har et stort underholdningssenter og hotell, Panthers World of Entertainment. Penrith's Junior Rugby League konkurranse er den største i verden og inkluderer også lag fra Blue Mountains, Blacktown og Windsor/Richmond områdene. Besøk Penrith Junior League Websiden for mer informasjon.
The Panthers' hjemmebane, Penrith Stadium (eller CUA Stadium), er også hjemmebane for Penrith Nepean United fotball klubb. Klubben har hatt stor suksess, det kanskje mest minneverdige resultatet er 2-1 seieren over Asian Champions League utforderer Sydney FC i en privatkamp foran 5000 fans 17. august 2007.
Det finnes også mange andre sportsklubber, blant annet cricket klubber, AFL klubber, Penrith City Outlaws (amerikansk fotball) klubb, Panthers Triathlon klubb og swømme klubber. For en full liste se Penrith City Councils liste av sportsklubber.
Rett nord for bydelen ligger Penrith Lakes Scheme, en rekke oversvømte steinbrudd som nå er friområde. En av disse steinbruddene er hvor roing øvelsene i Sommer-OL 2000 fant sted. Disse fasilitetene er rangert som øverste nivå og brukes til internasjonale stevner. Banen er også fullt tilrettelagt for svømme og kajakk øvelser.
=== Media ===
Penrith er hjemby til tre lokalaviser: The Weekly View, Penrith Press og Penrith Star. Bydelen har også en lokalradiostasjon som heter KICK 87.6.
== Geografi ==
Penrith ligger på den vestlige kanten av Cumberland flaten, et relativt flatt område i vestre Sydney, og strekker til Windsor i nord, Parramatta i øst og Thirlmere i sør. Nepean River er den vestlige grensen for bydelen og vestenfor dette ligger Blue Mountains som dominerer utsikten. Penrith City Council og Geographical Names Board of New South Wales er noe uenig i hva som er grensene til bydelen Penrith. Geographical Names Board of New South Wales inkluderer i sin offisielle beskrivelse av området Kingswood Park, Lemongrove og North Penrith, områder som Penrith Council ser på som separate bydeler.
=== Klima ===
Klimaet er likt det i Sydney (Observatory Hill), men vanligvis et par grader varmere på sommerdagene og et par grader kaldere om vinternettene. I ekstreme tilfeller kan det være så mye som 10 garder celsius forskjell om sommeren på grunn av pålandsvind, som ikke rekker inn til Nepean-området. Gjennomsnittstemperatur om sommeren er 18 °C til 30 °C og om vinteren 6 °C til 18 °C. Gjennomsnittlig regnfall er 710,1 millimeter, som er mindre enn Sydney (Observatory Hill), siden kystbyger ikke kommer så langt innenlands. Høyeste målte temperatur er 46.0 °C i januar 2001.
== Befolkning ==
=== Demografi ===
Ifølge folketellingen gjort av Australian Bureau of Statistics i 2006 hadde Penrith en befolkning på 11396. Median inntekten per hushold på 755 australske dollar per uke var betydelig lavere enn det nasjonale gjennomsnittet på AUD $1027. Nesten halvparten (49 %) av boligene var leiet, nesten dobbelt av det nasjonale gjennomsnittet (27 %), og rundt 25 % av leide boliger var leid fra boligsentralen NSW Departent of Housing.
Foruten engelsk, var ingen andre språk snakket av mer enn 1 % av befolkningen, med arabisk som det nest mest brukte med 0,9 %. Av befolkningen født i utlandet var tre av topp fem land England, New Zealand og Skottland, med India (1,0 %) det ikke-engelsk-språklige landet hvor flest var født.
=== Kjente innbyggere ===
Følgende ble enten født eller har bodd i Penrith:
Richie Benaud (f.1930) cricketspiller og kommentator
Thomas Bent (1838–1909) Premier i Victoria 1904 to 1909, født i Penrith
Nathan Bracken (f.1977) Australsk cricketspiller
Mick Fanning (f.1981) Verdensmester i surfing 2007
Jennifer Maiden (f.1949) poet
flere rugby league spillere, blant annet Greg Alexander og broren hans Ben (1970–1992), Mark Carroll, John Cartwright, Ken Kearney (1924–2006) og Luke Rooney.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Experience Penrith Valley – Turistinfo
Future plan for Penrith CBD
Penrith Discussion Forum
Penrith City Council website
Penrith Local Suburb Profiles
Penrith Panthers Rugby League Club
Penrith on Visit NSW
Penrith News & Events | Penrith er en bydel i vest Sydney, i staten New South Wales i Australia. Penrith er lokalisert 50 km vest for sentrum av Sydney og er administrasjonssenter for kommunen City of Penrith. | 10,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xingyang | 2023-02-04 | Xingyang | ['Kategori:113°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Henan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Xingyang (kinesisk: 荥阳; pinyin: Xíngyáng) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhengzhou.
Befolkningen var på 648 531 i 1999.
| Xingyang (kinesisk: 荥阳; pinyin: Xíngyáng) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhengzhou.
Befolkningen var på 648 531 i 1999.
== Historie ==
Byen er meget gammel. Navnet Xingyang er kjent fra den klassikeren Shangshu, og skyldes byens beliggenhet på nordbredden av elven Xing (荥). Kinesiske legender fra antikken forteller at det var herfra at Chang'e fløy opp til månen.
== Kulturminner ==
Steinalderfunnstedet Zhijidong (Zhijidong yizhi, 织机洞遗址) og levningene etter den gamle erlitou-byen Dashigu (Dashigu chengzhi, 大师姑城址) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider
Report on the Excavation of Zhijidong Cave Site Arkivert 9. august 2016 hos Wayback Machine.
Dashigu City of the Xia Dynasty, middle and late Erlitou Culture | Xingyang (kinesisk: 荥阳; pinyin: Xíngyáng) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhengzhou. | 10,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yongkang | 2023-02-04 | Yongkang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Zhejiang'] | Yongkang (kinesisk: 永康; pinyin: Yǒngkāng) er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinhua.
Befolkningen var på 527 855 innbyggere i 1999.
| Yongkang (kinesisk: 永康; pinyin: Yǒngkāng) er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinhua.
Befolkningen var på 527 855 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 330 løper gjennom området. Den fører nordvestover fra Wenzhou i Zhejiang til Shouchang i Jiande i samme provins.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The city of doors.china doors city
Offisielt nettsted
(en) Yongkang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kart | Yongkang (kinesisk: 永康; pinyin: Yǒngkāng) er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinhua. | 10,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5_bommen | 2023-02-04 | På bommen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1982', 'Kategori:Stavangerensemblet-album'] | På bommen er et album av rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i november 1982.
Innspilt og mikset i Staccato Studio sommeren 1982. Bandet fikk Spellemannprisen 1982 i klassen rock for albumet. På bommen er fremdeles ikke utgitt på CD.
| På bommen er et album av rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i november 1982.
Innspilt og mikset i Staccato Studio sommeren 1982. Bandet fikk Spellemannprisen 1982 i klassen rock for albumet. På bommen er fremdeles ikke utgitt på CD.
== Sporliste ==
Side en«Ikkje sku meg ner» (Bru/Roalkvam) 3:46
«Drevne damer» (Tang Wa) 3:38
«Radioaktive helt» (Bru/Roalkvam) 4:05
«Knud» (Bru/Tang Wa) 3:46
«Slaps» (Bru/Roalkvam) 3:37Side to«Sjikkelige sjømann» (Tang Wa) 5:00
«Alt har ein ende» (Bru/Roalkvam-Tang Wa) 4:17
«Liga hollen?» (Bru/Roalkvam) 3:00
«Doktor, doktor» (Bru/Tang Wa) 3:30
«Nygglaknippesang» (Bru/Roalkvam) 3:17
== Medvirkende ==
=== Stavangerensemblet ===
Frode Rønli - sang, produsent
Anders Bru - gitarer, kor, låtskriver, produsent, arr. og tilrettelegging, omslag
Øystein Eldøy - bass, produsent
Knut Køningsberg - trommer, produsent
=== Øvrige medvirkende ===
Ola Selvær - tekniker
Bjørn Eie - tekniker
Kay Ingjald Strengereide - tekniker
Hans Petter Jacobsen - fotograf
Per Aase - artwork
Solgunn Salte - cover
Produsert, arrangert og tilrettelagt av Anders Brue/Stavangerenseblet
== Eksterne lenker ==
Rateyourmusic – På bommen | På bommen er et album av rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i november 1982. | 10,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knappar_og_glansbilder | 2023-02-04 | Knappar og glansbilder | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1984', 'Kategori:Stavangerensemblet-album'] | Knappar og glansbilder er et album av rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i 1984. Dette er bandets foreløpig siste album. Bandet ble oppløst i 1985, men ble gjenforent igjen i 2001 og spiller fortsatt sporadiske konserter.
| Knappar og glansbilder er et album av rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i 1984. Dette er bandets foreløpig siste album. Bandet ble oppløst i 1985, men ble gjenforent igjen i 2001 og spiller fortsatt sporadiske konserter.
== Sporliste ==
=== Side en ===
«Ud å lofta vedet» (Bru/Roalkvam) – 3:07
«Englevakt» (Bru/Roalkvam) – 3:52
«Plomma i egget» (Bru/Salomonsen) – 3:54
«Morningen e vår» (Bru/Roalkvam) – 3:49
«Matt. 17:20» (Bru/Roalkvam) – 3:47
=== Side to ===
«Dans» (Bru/Salomonsen) – 4:22
«Eg lige best å se på» (Bru/Salomonsen) – 2:47
«Jeg, en syklist» (Bru/Roalkvam) – 3:42
«Adle andre ler» (Bru/Roalkvam) – 3:00
«Gamle damers vals» (Bru/Roalkvam) – 3:34
== Medvirkende ==
=== Stavangerensemblet ===
Frode Rønli - sang
Anders Bru - gitarer, kor, låtskriver, arr. og tilrettelegging, omslag
Øystein Eldøy - bass
Knut Køningsberg - trommer
=== Øvrige medvirkende ===
Bjarne Barka - tekniker
Hans Petter Jacobsen - fotograf
== Eksterne lenker ==
Discogs - Knappar og glansbilder | Knappar og glansbilder er et album av rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i 1984. Dette er bandets foreløpig siste album. | 10,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8nse-Lovisa | 2023-02-04 | Hønse-Lovisa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmfigurer', 'Kategori:Litterære figurer'] | Hønse-Lovisa er en viktig litterær figur i skuespillet Ungen av Oskar Braaten, med handling fra industriområdet langs Akerselva i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Navnet har siden 1970-årene blitt assosiert med et hus på Sagene, kalt «Hønse-Lovisas hus» fordi det ble brukt som dette i filmatiseringen fra 1974; Oskar Braaten skal også selv ha uttalt at han så for seg at figuren bodde i huset. «Hønse-Lovisas hus» tilhørte i den perioden Ungen foregår Den Norske Hesteskosømfabrik, en fabrikk ved Akerselva som var eid av Ole Paus og hans brødre; huset lå dessuten rett ved siden av Hjula Væverier. Det er et av få bevarte hus fra strøket der handlingen i romanen foregår. Huset disponeres av Oslo Museum og brukes til formidling av industri- og arbeiderhistorien i strøket.
| Hønse-Lovisa er en viktig litterær figur i skuespillet Ungen av Oskar Braaten, med handling fra industriområdet langs Akerselva i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Navnet har siden 1970-årene blitt assosiert med et hus på Sagene, kalt «Hønse-Lovisas hus» fordi det ble brukt som dette i filmatiseringen fra 1974; Oskar Braaten skal også selv ha uttalt at han så for seg at figuren bodde i huset. «Hønse-Lovisas hus» tilhørte i den perioden Ungen foregår Den Norske Hesteskosømfabrik, en fabrikk ved Akerselva som var eid av Ole Paus og hans brødre; huset lå dessuten rett ved siden av Hjula Væverier. Det er et av få bevarte hus fra strøket der handlingen i romanen foregår. Huset disponeres av Oslo Museum og brukes til formidling av industri- og arbeiderhistorien i strøket.
== Hønse-Lovisa i Ungen ==
Handlingen i Ungen foregår i industristrøket langs Akerselva i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Der bor også figuren «Hønse-Lovisa», som er en eldre kvinne. Hun blir i skuespillet kalt Hønse-Lovisa og huset hennes blir kalt «Hønsereiret» fordi hun tar seg av enslige mødre. Hønse-Lovisa gir fabrikkjentene som har «havnet i uløkka» tak over hodet og omsorg slik at de kan beholde ungene sine selv om de er utenomekteskapelige barn. På den måten kan de være i arbeid slik at de slipper å gi fra seg ungene til oppfostring eller bortadoptering.
Gjennom historien om Hønse-Lovisa skildret Oskar Braaten nestekjærlighet i praksis. Hønse-Lovisa representerte et opprør mot samfunnsnormene som fantes om enslige mødre og ungene deres på 1800-tallet.
== Senere referanser til Hønse-Lovisa ==
I 2007 ble det avduket en skulptur av «Hønse-Lovisa» nedenfor Det Rivertzke kvartal på Sagene, utført av Nina Sundbye.
=== Hønse-Lovisas hus ===
Hønse-Lovisas hus er det moderne navnet på et hus som ligger på Sagene ved Akerselva. Huset fikk dette navnet i 1970-årene etter at det hadde rollen som «Hønsereiret» i filmen Ungen fra 1974. Navnet dukket første gang opp i norske medier i 1979 i forbindelse med at forfatteren Sigbjørn Hølmebakk flyttet inn i huset. I 1984 ble betegnelsen brukt i Pål Henry Enghs bok Oslo: en arkitekturguide og i 1987 ble betegnelsen brukt i Oslo byleksikon. Ifølge tidligere leder for kulturhuset Anne Mette Hegdahl uttalte Oskar Braaten selv at han så for seg at Hønse-Lovisa bodde i dette huset, det røde huset ved Beierbrua.Huset som nå kalles «Hønse-Lovisas hus» ble trolig bygget rundt 1800 som sagmesterbolig for Monsesaga av byskriver Mogens Lauritzsøn. I 1846 ble sagverket og sagmesterboligen kjøpt av Christiania tukthus og eiendommen ble brukt som kledesstampe. I 1880-årene ble eiendommen kjøpt av stålgrosserer Ole Paus og Den Norske Hesteskosømfabrik, som eide huset i den perioden Ungen foregår; Ole Paus var Henrik Ibsens fetter og visesangerens oldefar; han var gift med en kusine av Halvor Schou som eide nabobedriften Hjula. Eiendommen med sagmesterboligen gikk rundt århundreskiftet fortsatt under sitt tidligere navn «Tugthusets Stampe» og utgjorde et av brukene ved Akerselva. Ettersom «Hønse-Lovisa» er en litterær figur og ikke en virkelig person har huset ingen direkte tilknytning til en konkret person med dette navnet. Huset har blitt brukt som arbeiderbolig, lager og siden vært utleid. Hølmebakk var den siste som bodde i huset. I 1995 ble huset tatt i bruk som kulturhus for bydel Sagene, og det er i dag kafé og galleri. I 2017 ble driften overtatt av Oslo Museum, og huset brukes til å formidle industri- og arbeiderhistorien i strøket.Huset er en av få bevarte bygninger fra det strøket der handlingen i Ungen finner sted. I 1960-årene ble den øvrige bebyggelsen i området øst for Akerselva revet for å bygge nye OBOS-blokker; blant bygningene som ble revet var Den Norske Hesteskosømfabrik. Det var også planlagt å rive Hjula Væverier og Nedre Vøiens Bomuldsspinderi vest for elva. Rivningen av industristrøket rundt «Hønse-Lovisas hus» ble den gangen presentert som «en omfattende ansiktsløftning ved Akerselven».I 2019 ble huset skiltet med et blått skilt som forteller historien om Hønse-Lovisa.
=== Oslolosen ===
Harald Eias figur «Oslolosen» fra den andre sesongen av Uti vår hage (2008) opptrer som Osloguide i miljøet rundt Akerselva; en av Oslolosens opptredener fokuserer på «Hønse-Lovisa» og «Hønse-Lovisas hus», og Eia dikter der fritt om figuren:
Detta her er da Hønse-Lovisas hus, og hu het egentlig ikke Lovisa, hu het Magda og hu hata høns, hu var livredd fjærkre, så detta med høns det kommer av 'hønn', som betydde 'gammalt munnspell' som hu pleide å spelle på, men det va'ke et munnspell, det va' et stykke svor, og det skulle værra harskt. 'Hu speller så vakkert på hønnet', sa folk, men i verkligheten så stod 'a og patta på svoret, og dermed navnet Hønse-Lovisa!
== Referanser == | thumb|Miljøet rundt «Hønse-Lovisas hus» i 1890-årene, i den perioden og det strøket handlingen i [[Ungen (skuespill)|Ungen finner sted. Fra venstre Hjula Væverier, Akerselva, «Hønse-Lovisas hus», Den Norske Hesteskosømfabrik. | 10,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Christian_Magnus | 2023-02-04 | Per Christian Magnus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:TV 2-journalister'] | Per Christian Magnus (født 14. august 1959) er norsk universitetslektor, journalist og dokumentarfilmskaper.
Siden 2003 har Per Christian Magnus laget en rekke tv-dokumentarer i samarbeid med Robert Reinlund. De har spesielt rettet et kritisk søkelys mot områder av norsk samfunnsliv hvor det tilsynelatende hersker bred enighet, som for eksempel norsk utenriks- og bistandspolitikk.
Per Christian Magnus stod bak filmen Kursk (2000) i samarbeid med Øystein Bogen og Odd Isungset. Filmen vant Gullnymfen under tv-festivalen i Monte Carlo i 2001. Han laget også dokumentarserien Fotballens sjel?’’ for TV 2 i 1994.
Per Christian Magnus var utenriksreporter i TV 2 fra 1994 til 1998. Etter to år som leder av Nordisk Film og TV sin dokumentarfilmavdeling, kom han tilbake til TV 2 i 2000. Han var leder av Dokument2-redaksjonen fra 2001 til 2003, samt reporter og produsent i samme avdeling fram til 2009. Fra september 2010 er Magnus ansatt i NRK.
Per Christian Magnus er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Bergen og har en mastergrad i dokumentarfilmproduksjon fra Regent University i USA. Han er ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Bergens institutt for informasjons- og medievitenskap.
| Per Christian Magnus (født 14. august 1959) er norsk universitetslektor, journalist og dokumentarfilmskaper.
Siden 2003 har Per Christian Magnus laget en rekke tv-dokumentarer i samarbeid med Robert Reinlund. De har spesielt rettet et kritisk søkelys mot områder av norsk samfunnsliv hvor det tilsynelatende hersker bred enighet, som for eksempel norsk utenriks- og bistandspolitikk.
Per Christian Magnus stod bak filmen Kursk (2000) i samarbeid med Øystein Bogen og Odd Isungset. Filmen vant Gullnymfen under tv-festivalen i Monte Carlo i 2001. Han laget også dokumentarserien Fotballens sjel?’’ for TV 2 i 1994.
Per Christian Magnus var utenriksreporter i TV 2 fra 1994 til 1998. Etter to år som leder av Nordisk Film og TV sin dokumentarfilmavdeling, kom han tilbake til TV 2 i 2000. Han var leder av Dokument2-redaksjonen fra 2001 til 2003, samt reporter og produsent i samme avdeling fram til 2009. Fra september 2010 er Magnus ansatt i NRK.
Per Christian Magnus er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Bergen og har en mastergrad i dokumentarfilmproduksjon fra Regent University i USA. Han er ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Bergens institutt for informasjons- og medievitenskap.
== Filmografi (utvalg) ==
1994: Fotballens sjel? (serie)
2000: Kursk
2003: De norske leiediplomatene
2004: De norske statsmisjonærene
2004: Det vi skal leve av
2005: Det lukrative kreftviruset
2005: Den årlige miljøbløffen
2006: Muslimske meninger
2006: Tyskerfiskerne
2006: Truet til taushet
2007: De hvite hjelperne
2007: Forgiftet av naboen
2008: Sultbløffen
2008: Rovdrift
2009: Jakten på den mistenkte
2010: En dråpe luksus?
2010: Frihet, likhet og Det muslimske brorskap
2013: De gode bombene sammen med Terje Tvedt
2013: Etter et drap
2014: Før fjellet slukner sammen med Nikolai Hansen Midjo
== Utmerkelser ==
2014: Sølvparaplyen for fremragende journalistikk for De gode bombene
2010: Gullruten for beste fakta- og aktualitetsprogram for Jakten på den mistenkte
2009: Den store journalistprisen, for Sultbløffen
2009: Nominert til Prix Europa for Sultbløffen
2008: Tredjeplass i The Golden Nymph Award, Monte Carlo, for Sultbløffen
2008: Gullparaplyen for fremragende journalistikk; Sultbløffen
2007: Gullruten for beste fakta- og aktualitetsprogram for Truet til taushet
2007: Nominert til The Golden Nymph for Truet til taushet
2005: Gullruten for beste fakta- og aktualitetsprogram Det vi skal leve av
2004: Gullparaplyen for fremragende journalistikk; Det vi skal leve av
2001: The Golden Nymph for KurskDessuten nominert til Gullruten i 2011, 2009, 2008 og 1998, samt til Amandaprisen i 2001.
== Eksterne lenker ==
(en) Per Christian Magnus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Per Christian Magnus på Internet Movie Database
Per Christian Magnus på Twitter
Per Christian Magnus på LinkedIn
http://pcmagnus.blogspot.com/
https://web.archive.org/web/20090317084609/http://magnus.tv2blogg.no/
http://vimeo.com/percmagnus | Per Christian Magnus (født 14. august 1959) er norsk universitetslektor, journalist og dokumentarfilmskaper. | 10,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_polske_korridor | 2023-02-04 | Den polske korridor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Invasjonen av Polen', 'Kategori:Polens historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Den polske korridor var tilnavnet brukt om det smale polske landområdet som strakk seg opp til Østersjøen og skilte fristaten Danzig og Østpreussen fra Det tyske rike i mellomkrigstiden.
Området tilhørte Polen ettersom det ble tilkjent det da landet gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig som et resultat av Versaillestraktaten.
Dette område var Polens forbindelse til havet i perioden 1919–1939. Samtidig var «korridoren» en av de utløsende årsakene til andre verdenskrig. Tysklands krav på jernbaneforbindelse og en «ekstraterritoriell motorvei» mellom Østpreussen og de øvrige delene av Det tyske rike skulle avstås av Polen.
Da korridoren ble til var befolkningen blandet. Men de fleste av kommunene var overveiende polsktalende (eventuelt med mange kasjuber som talte et slavisk språk tett opp mot polsk).Etterhvert ble den tyske befolkningsandelen mindre, noe som primært skyldtes tysk fraflytning, men også noe polsk tilflytting. Befolkningen i Den polske korridor bestod i 1930 av ca. to millioner mennesker, hvorav 78 % var polakker eller kasjuber, 19 % tyskere, og 3 % jøder. Den tyske og jødiske minoritet bodde fortrinnsvis i byene og utgjorde de fleste av de beskjeftigede i industri og håndverk. Rundt 94 % av befolkningen var katolsk. Det var også små protestantiske og jødiske minoriteter. Særlig i Toruń (Thorn) var befolkningen blandet både etnisk, språklig og konfesjonelt. Der var det tyskspråklige segmentet i flertall (tyskere, tyskspråklige jøder). I Zempelburg utgjorde jødene flertallet.
I årene 1944 til 1947 ble den tyske befolkning fordrevet fra den tidligere tyske korridor, slik at den etterpå var nesten utelukkende polsk og kasjubisk befolket.
| Den polske korridor var tilnavnet brukt om det smale polske landområdet som strakk seg opp til Østersjøen og skilte fristaten Danzig og Østpreussen fra Det tyske rike i mellomkrigstiden.
Området tilhørte Polen ettersom det ble tilkjent det da landet gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig som et resultat av Versaillestraktaten.
Dette område var Polens forbindelse til havet i perioden 1919–1939. Samtidig var «korridoren» en av de utløsende årsakene til andre verdenskrig. Tysklands krav på jernbaneforbindelse og en «ekstraterritoriell motorvei» mellom Østpreussen og de øvrige delene av Det tyske rike skulle avstås av Polen.
Da korridoren ble til var befolkningen blandet. Men de fleste av kommunene var overveiende polsktalende (eventuelt med mange kasjuber som talte et slavisk språk tett opp mot polsk).Etterhvert ble den tyske befolkningsandelen mindre, noe som primært skyldtes tysk fraflytning, men også noe polsk tilflytting. Befolkningen i Den polske korridor bestod i 1930 av ca. to millioner mennesker, hvorav 78 % var polakker eller kasjuber, 19 % tyskere, og 3 % jøder. Den tyske og jødiske minoritet bodde fortrinnsvis i byene og utgjorde de fleste av de beskjeftigede i industri og håndverk. Rundt 94 % av befolkningen var katolsk. Det var også små protestantiske og jødiske minoriteter. Særlig i Toruń (Thorn) var befolkningen blandet både etnisk, språklig og konfesjonelt. Der var det tyskspråklige segmentet i flertall (tyskere, tyskspråklige jøder). I Zempelburg utgjorde jødene flertallet.
I årene 1944 til 1947 ble den tyske befolkning fordrevet fra den tidligere tyske korridor, slik at den etterpå var nesten utelukkende polsk og kasjubisk befolket.
== Litteratur ==
Helmuth Fechner: Deutschland und Polen, Holzner Verlag, Würzburg 1964
Leszek Belzyt: Sprachliche Minderheiten im preußischen Staat 1815–1914. Marburg 1998, ISBN 387969267X
Richard Blanke: Orphans of Versailles: The Germans in Western Poland 1918-1939, University of Kentucky Press, 1993, ISBN 0-8131-1803-4 | Den polske korridor var tilnavnet brukt om det smale polske landområdet som strakk seg opp til Østersjøen og skilte fristaten Danzig og Østpreussen fra Det tyske rike i mellomkrigstiden. | 10,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Reinlund | 2023-02-04 | Robert Reinlund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:TV 2-journalister'] | Robert Reinlund (født 15. september 1968) er norsk journalist og dokumentarfilmskaper, ansatt i TV 2’s Dokument2-redaksjon.
Siden 2003 har Reinlund laget en rekke prisbelønnede tv-dokumentarer i samarbeid med Per Christian Magnus. De har spesielt rettet et kritisk søkelys i sine filmer mot områder av norsk samfunnsliv hvor det tilsynelatende hersker bred enighet, som for eksempel norsk utenriks- og bistandspolitikk.
| Robert Reinlund (født 15. september 1968) er norsk journalist og dokumentarfilmskaper, ansatt i TV 2’s Dokument2-redaksjon.
Siden 2003 har Reinlund laget en rekke prisbelønnede tv-dokumentarer i samarbeid med Per Christian Magnus. De har spesielt rettet et kritisk søkelys i sine filmer mot områder av norsk samfunnsliv hvor det tilsynelatende hersker bred enighet, som for eksempel norsk utenriks- og bistandspolitikk.
== Filmografi (utvalg) ==
2003: De norske leiediplomatene
2004: De norske statsmisjonærene
2004: Det vi skal leve av
2005: Det lukrative kreftviruset
2005: Den årlige miljøbløffen
2006: Muslimske meninger
2006: Tyskerfiskerne
2006: Truet til taushet
2007: De hvite hjelperne
2007: Forgiftet av naboen
2008: Sultbløffen
2008: Rovdrift
2008: Skål Odda!
2009: Utflagging
== Utmerkelser ==
2009: Nominert til Gullruten for Sultbløffen
2008: Tredjeplass i The Golden Nymph Award, Monte Carlo, for Sultbløffen
2008: Gullparaplyen for fremragende journalistikk; Sultbløffen
2008: Nominert til Gullruten for De hvite hjelperne
2007: Gullruten for beste fakta- og aktualitetsprogram for Truet til taushet
2007: Nominert til The Golden Nymph for Truet til taushet
2005: Gullruten for beste fakta- og aktualitetsprogram Det vi skal leve av
2004: Gullparaplyen for fremragende journalistikk; Det vi skal leve av | Robert Reinlund (født 15. september 1968) er norsk journalist og dokumentarfilmskaper, ansatt i TV 2’s Dokument2-redaksjon. | 10,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABEira%C2%BB | 2023-02-04 | MF «Eira» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:MRF-skip', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Sjøfart i Møre og Romsdal', 'Kategori:Skip bygget i Polen', 'Kategori:Skip fra 2002'] | Denne artikkelen omhandler bilfergen fra 2002. For andre fartøy med samme navn, se Eira (skip).
MF «Eira» (IMO: 9261621) er en norsk bilferge som eies og opereres av Fjord1 ASA, hun trafikkerer ferjesambandet Aukra–Hollingsholmen.
«Eira» ble bygget i 2002 av Gdańska Stocznia "Remontowa" SA i Gdańsk, Polen, for Møre og Romsdal Fylkesbåtar AS (MRF) og Fjord1 Nordvestlandske AS. Hun er rederiets andre polskbygde bilferge, den første er hennes eldre nesten-likegamle søster MF «Volda». «Eira» er også den fjerde bilfergen som bærer dette navnet.
MF «Eira» ble drevet av MRF, men gikk under selskapets nye logo som senere ble logoen til Fjord1 MRF AS i 2005 da MRF ble fusjonert med morselskapet Fjord1 Nordvestlandske, selskapet ble da omformet til et datterselskap som «Eira» gikk over til, nemlig Fjord1 MRF.
I starten av 2012 ble Fjord1 MRF fullt fusjoner med morselskapet Fjord1 Nordvestlandske, selskapet forandret da navnet til bare Fjord1 AS. I august 2017 ble Fjord1 AS notert inn på Oslo Børs, og fikk da ASA bak selskapets navn.
| Denne artikkelen omhandler bilfergen fra 2002. For andre fartøy med samme navn, se Eira (skip).
MF «Eira» (IMO: 9261621) er en norsk bilferge som eies og opereres av Fjord1 ASA, hun trafikkerer ferjesambandet Aukra–Hollingsholmen.
«Eira» ble bygget i 2002 av Gdańska Stocznia "Remontowa" SA i Gdańsk, Polen, for Møre og Romsdal Fylkesbåtar AS (MRF) og Fjord1 Nordvestlandske AS. Hun er rederiets andre polskbygde bilferge, den første er hennes eldre nesten-likegamle søster MF «Volda». «Eira» er også den fjerde bilfergen som bærer dette navnet.
MF «Eira» ble drevet av MRF, men gikk under selskapets nye logo som senere ble logoen til Fjord1 MRF AS i 2005 da MRF ble fusjonert med morselskapet Fjord1 Nordvestlandske, selskapet ble da omformet til et datterselskap som «Eira» gikk over til, nemlig Fjord1 MRF.
I starten av 2012 ble Fjord1 MRF fullt fusjoner med morselskapet Fjord1 Nordvestlandske, selskapet forandret da navnet til bare Fjord1 AS. I august 2017 ble Fjord1 AS notert inn på Oslo Børs, og fikk da ASA bak selskapets navn.
== Historie ==
=== Konstruksjon og design ===
MF «Eira» ble bygget sammen med hennes eldre nesten-likegamle søster MF «Volda» av Gdańska Stocznia "Remontowa" SA i perioden 2001 til 2002 på øya Ostrów i Gdańsk, Polen. Fergene ble de første polskbygde bilfergene for Fjord1 og er av designtypen SKS 85. Fergene ble bygget som moderne passasjer-bilferger som ble utformet av Remontowa Design Office (RMDC), samt fremdrift og systemer i samsvar med regler og krav i det norske klassifiseringssamfundet Det Norske Veritas. RMDC utviklet fergene basert på foreløpig grunnleggende prosjekt levert av klient.«Eira» og «Volda» skiller seg fra de gamle ved at det er skille mellom passasjerer og personbiler ved ombord- og ilandkjøring.MF «Eira» ble overlevert til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) og Fjord1 Nordvestlandske AS den 20. november 2002, og fikk verftets byggenummer B827/2 og registrert Molde som sin hjemmehavn. Byggekostnaden for «Eira» er regnet på rundt 80 millioner kroner.I 2010 og 2011 fikk «Eira» og hennes søster «Volda» to storesøstre, disse ble basert på «Eira» og «Volda», bare større, og var tegnet og designet av verftet selv (Remontowa). Disse er av designtypen SKS 116 og heter MF «Storfjord» og MF «Hjørundfjord».
=== Fergedåp og den blå bølgen ===
Under tiden da «Eira» ble bygget i Polen i 2002, var det også tid for å skifte til nye farger på ferger og hurtigbåter for Fjord1 MRF. Før «Eira» ble ferdigstilt og overlevert til MRF og Fjord1 Nordveslandske ble det påmalt en blå bølge helt fremme i baugen på styrbordside i begge endene.Denne endringen på utseende til fergene i MRF falt ikke i god jord i MRF-miljøet i Møre og Romsdal. Det var mange avisinnlegg mot denne fargesettingen av MRF sine ferger og kravet var å kutte ut den blå bølgen på fergene. Alle fergene måtte være svarte med hvitt overbygg må vite, slik som de alltid hadde vært. Fjord1 gikk tilbake på dette og fergene slapp å bli malt med blå bølge. Så langt så var det bare «Eira» som var den eneste bilfergen som fikk påmalt denne blå bølgen. I motsetning til hurtigbåtene fikk alle denne bølgen og ingen klaget noe særlig på det.Etter dette så ble den blå bølgen på «Eira» overmalt ved kaia på havneterminalen i Molde i god tid før fergedåpen og presentasjonen av den nye Fjord1 MRF-logoen som fant sted den 6. desember 2002. Gudmoren for dåpen var Solveig Linge Stakkestad.
Et dikt skrevet av gudmoren ble presentert under dåpen, diktet henger i dag på en plakat som er opphengt i salongen om bord. Diktet er skrevet på nynorsk siden rederiet bruker nynorsk som morsmål:
"Ei ferje, på ein fjord, eit fast symbol i vårt vidstrakte fylke her i nord. Det er ei fagnadferd som gjer at vi er her. Eira, du ber tradisjon i MRF-flåten, namnet vert førd vidare på vår nye ferje ifrå Polen. Fagre fjell, elv til fjord. Naturen byr seg fram, med utsyn utan ord. Eira, stolt elv det er, som 4. båten namnet ber. Ferja Eira eg i dag er gudmor til, ei oppgave som er både stor og gild."
"Gavmild er fjorden i solstille stunda. Kravstor når veret og vinden tek unna. Pløyer fjorden, legg sterke spor i gode grender. Vekst og næring, trivsel mellom folk vi har, - og er du i tanken snar - kan du skimte Eira den første som namnet bar. Det går ein tråd attende, når dampen kom og alt som kring han hende. Bindelekk mellom bygder mange, i ei tid som anna var. Dampen leita seg i leia fram, med folk og fe og mjølkespann. Folk og båt var sauma saman, til det verk som desse vann. Men nemnast må når krigens harde hand tok jarngrep på vårt land. Det store mistak gjorde Eira 2 til eit bombemål, det vart eit tragisk utfall for mange om bord."
"Bilane kom, dei kravde sin plass. Bilferja Eira var ei som tok lass. Ho gjekk i rute, mykje inn i fjorden, men også lenger der ute. På indre strøk, du, ferja var for meg, og alle bygdene her inne du var oppom på din veg. Det var på Eira den første ferda mi, starta ut i skuleverda. Då, var det rygging på ferja! Alle hugsar vel det? Den kunsten måtte du meistre, elles kunne mannskapet, med rette, gneistre! Det var tunge tak frå sjø til land, generator transport til Tafjord, det var ei av dei tunge børene du vann."
"Ferjene på fjorden, som skyttel i ein vev. Og gjev den teneste og service som folket krev. Nyvinning, utvikling ein del av vårt fag, og Eira kjem no til eit likandes lag. Eira vil såleis på rette måte, stå i fremste rekke i vår flåte. Eit staselegg bygg, og gudmora er trygg. For Polen har vist at dei kan det Eira blir bufast i vår lut av landet. Fjord og ferje er eit par. Vonar at Eira set gode far."
"Eg helsar vår nye ferje idag. Velkomen, gjer deg kjend med fjordfylket vårt. Lukke på ferda har du alt fått."
– Solveig Linge Stakkestad, Gudmor
==== Oljelekkasje ====
Like etter dåpen ble det oppdaget oljelekkasje og metallspon i propellanlegget, som tydet på videre utvikling fra problemet med propellanlegget etter overleveringen den 20. november. Dermed måtte jomfruturen utsettes og propellanlegget repareres.Den 20. desember ble reparasjonsarbeidet fullført og «Eira» var klar til å settes inn i ruta mellom Sølsnes og Åfarnes søndag formiddag den 22. desember. Daværende MRF-direktør Olav Smørdal beklaget forsinkelsen, men sier det tross alt var bedre at feilen ble oppdaget før fergen ble satt inn i rute.
=== Fergesamband ===
MF «Eira» begynte på fergesambandet Sølsnes – Åfarnes med jomfrutur den 22. desember 2002. I desember 2008 ble hun byttet ut med MF «Julsund» siden sistnevnte hadde større åpent dekk og kunne ta flere vogntog og semitrailere enn «Eira». Hun ble da flyttet til fergesambandet Ørneset – Magerholm frem til juni 2012. Fra juni 2012 erstattet hun MF «Ivar Aasen» på fergesambandet Aukra – Hollingsholmen, der blant annet MF «Julsund» begynte i sin tjeneste.
== Tekniske data ==
=== Hovedmål ===
==== Lengde ====
«Eira» har en lengde på 84,096 meter (275,906 fot), største lengde er på 87,60 meter (287,40 fot). Lengde på bildekk er på 86,40 meter (283,46 fot), lengden mellom perpendikulærene er på 78,00 meter (255,91 fot), og lengde i DnV er på 84,10 meter (275,92 fot).
==== Bredde ====
«Eira»s største bredde er på 16,40 meter (53,81 fot), bredde på spant er 16,00 meter (52,49 fot).
==== Dybde / Dypgående ====
«Eira» har en dybde (dybde i riss) på 5,35 meter (17,55 fot), en dypgående (dypgang KVL) på 3,85 meter (12,63 fot). Dybde DnV er på 4,50 meter (14,76 fot), og støpt dybde er på 5,20 (17,06 fot).
==== Spantavstand / Rammeavstand ====
Spantavstanden / Rammeavstanden er på 0,60 meter (600 mm).
=== Tonnasje ===
«Eira» har en bruttotonnasje på 1 986 BT, og en nettotonnasje på 595 NT.
==== Lasteevne ====
«Eira» har en dødvektonnasje / lasteevne på 655 dvt.
=== Kapasitet ===
«Eira» har en passasjerkapasitet på maksimalt 297 passasjerer, antall personbilenheter er 87 PBE, eller 8,50 tonn trailere og 36 personbiler.
==== Mannskap ====
Mannskapet er på fire skift, hvert skift har 5 besetningsmedlemmer.
=== Maskineri ===
Maskineriet består av to Caterpillar 3512 TAHD-B dieselmotorer, hver med 1 250 kW (1 676 hk). Fremdriften besørges av to Azimuth thrustere.
=== Register ===
«Eira» er registrert i Norsk Ordinær Skipsregister (NOR) som er en underavdeling i Sjøfartsdirektoratet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Fartøyet LLUT EIRA | Skipssøk – Sjøfartsdirektoratet (no)
Vessel details for: EIRA (Ro-Ro/Passenger Ship) | AIS Marine Traffic (en)
"Volda" & "Eira" – Passanger/Car Ferries | REMONTOWA S.A. (en)
Double-ended Ferries SKS 85 | Remontowa Marine Design & Consulting (en)
Eira | Fjordfähren in Norwegen Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine. (de)
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9261621 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Eira» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MF «Eira» (IMO: 9261621) er en norsk bilferge som eies og opereres av Fjord1 ASA, hun trafikkerer ferjesambandet Aukra–Hollingsholmen. | 10,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABIvar_Aasen%C2%BB | 2023-02-04 | MF «Ivar Aasen» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:Ivar Aasen', 'Kategori:MRF-skip', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Skip bygget i Spania', 'Kategori:Skip fra 1998', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | MF «Ivar Aasen» er ei norsk ferje som ble bygd i 1998 av Zamakona, Astilleros S.A. i Bilbao i Spania, som byggenummer 416. Tidligere gikk den på ferjesambandet Aukra - Holingsholmen og senere på sambandet Ørsneset – Magerholm, og på trekantsambandet Dragsvik - Hella - Vangsnes. Pr juli 2021 trafikkerer den sambandet Solholmen-Mordalsvågen i Molde kommune.
| MF «Ivar Aasen» er ei norsk ferje som ble bygd i 1998 av Zamakona, Astilleros S.A. i Bilbao i Spania, som byggenummer 416. Tidligere gikk den på ferjesambandet Aukra - Holingsholmen og senere på sambandet Ørsneset – Magerholm, og på trekantsambandet Dragsvik - Hella - Vangsnes. Pr juli 2021 trafikkerer den sambandet Solholmen-Mordalsvågen i Molde kommune.
== Kilder ==
«Ivar Aasen» Arkivert 27. januar 2016 hos Wayback Machine. på fjordfähren.de (de)
== Eksterne lenker ==
(en) Ivar Aasen (ship, 1998) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) IMO 9156943 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Ivar Aasen» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MF «Ivar Aasen» er ei norsk ferje som ble bygd i 1998 av Zamakona, Astilleros S.A. | 10,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Symbolsk_lenke | 2023-02-04 | Symbolsk lenke | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dataterminologi'] | En symbolsk lenke, eller symlink, er en spesiell fil som på operativsystemkjerne-nivå tolkes som en referanse til et annet sted i mappehierarkiet. Dette skjer når symlinken åpnes av et program, på en slik måte at programmet kan forholde seg agnostisk til handlingen.
| En symbolsk lenke, eller symlink, er en spesiell fil som på operativsystemkjerne-nivå tolkes som en referanse til et annet sted i mappehierarkiet. Dette skjer når symlinken åpnes av et program, på en slik måte at programmet kan forholde seg agnostisk til handlingen.
== Må ikke forveksles med ==
Snarvei – Vanlig fil som er ment å fungere som referanse for et spesifikt program.
Hardlenke – Flere filnavn som er likeverdig bundet til samme fysiske område av et lagringsmedium. | En symbolsk lenke, eller symlink, er en spesiell fil som på operativsystemkjerne-nivå tolkes som en referanse til et annet sted i mappehierarkiet. Dette skjer når symlinken åpnes av et program, på en slik måte at programmet kan forholde seg agnostisk til handlingen. | 10,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABKvernes%C2%BB | 2023-02-04 | MF «Kvernes» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:MRF-skip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1976', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Denne artikkelen omhandler bilfergen fra 1976. For andre fartøy med samme navn, se Kvernes (skip).MF «Kvernes» er en bilferge som ble bygget i 1976 ved Volda Mekaniske Verksted i Volda. Fergen var bygg nr. 12 ved dette verftet og var overlevert til Møre og Romsdal Fylkesbåtar den 22. april 1976.
I 2019 valgte Fjord1 å fjerne begge baugportene på ferga. Dette gjorde de ettersom det ikke var behov for de i sambandet Hundeidvik-Festøy.
| Denne artikkelen omhandler bilfergen fra 1976. For andre fartøy med samme navn, se Kvernes (skip).MF «Kvernes» er en bilferge som ble bygget i 1976 ved Volda Mekaniske Verksted i Volda. Fergen var bygg nr. 12 ved dette verftet og var overlevert til Møre og Romsdal Fylkesbåtar den 22. april 1976.
I 2019 valgte Fjord1 å fjerne begge baugportene på ferga. Dette gjorde de ettersom det ikke var behov for de i sambandet Hundeidvik-Festøy.
== Sambandshistorikk ==
25. april 1976 til 30. september 1979: Rute 41, Kristiansund-Bremsnes.
1. oktober 1979 til 25. september 1980: Rute 20A, Ålesund-Valderøy
15. oktober 1980 til 26. november 1987: Rute 11B, Festøy - Solevåg - Hundeidvik.
30. november 1987 til 03. november 1991: Rute 44B, Kvitnes-Høgset.
4. november 1991 til 31. oktober 1992: Rute 11B, Festøy-Solevåg-Hundeidvik.
8. september 1992 til 5. februar 2005: Rute 08, Lauvstad-Volda.
23. mai 2006 til 06. august 2006: Rute 12, Sæbø-Leknes-Trandal-Standal-Skår.
06. august 2006 til 31. desember 2010: Reserveferge i ulike samband, samt på turistruten Valldal-Geiranger om sommeren.
01. januar 2011 til[trenger oppdatering]: Rute 09, Hundeidvik-Festøy (i denne perioden har fartøyet gått turistruten Valldal-Geiranger i 2011 og 2014).
== Kilder ==
«Kvernes» Arkivert 27. januar 2016 hos Wayback Machine. på fjordfähren.de (de)
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 7618832 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Kvernes» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MF «Kvernes» er en bilferge som ble bygget i 1976 ved Volda Mekaniske Verksted i Volda. Fergen var bygg nr. | 10,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jesper_Olsen_(l%C3%B8per) | 2023-02-04 | Jesper Olsen (løper) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske langdistanseløpere', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn'] | Se også Jesper Olsen, dansk fotballspiller.Jesper Olsen, eller Jesper Kenn Olsen, er en ultradistanseløper fra Danmark.
| Se også Jesper Olsen, dansk fotballspiller.Jesper Olsen, eller Jesper Kenn Olsen, er en ultradistanseløper fra Danmark.
== Utdanning ==
Olsen studerte jus i 1994-95 på Taarnbykollegiet sør i København.
== Reisen ==
Olsen løp rundt i verden i 22 måneder, fra 1. januar 2004 til 23. oktober 2005 og fulgte en rute som besto av: London – København – Moskva – Vladivostok – (fly) – Niigata – Tokyo – (fly) – Sydney-Perth – (fly) – Los Angeles – Vancouver – New York – (fly) – Shannon – Dublin – (fly) – Liverpool – London.
=== Utstyr og support ===
Under det meste av løpeturen sprang han med en babyjoggevogn hvor han hadde mat, drikke, telt og annet utstyr. Mens han løp gjennom Russland, og halvparten av USA, ble han hjulpet av en støttebil som transportere dette for ham. Fra London til Sentral-Sibir ble han fulgt av Alexander Korotkov fra Russland, som hadde planlagt å løpe rundt i verden med Jesper, men ga opp i det sentrale Sibir.
== Andre prestasjoner ==
Under løpet deltok, og vant, også Olsen Cliff Young Australian 6-day race, i november 2004, der han løp 756 km. Olsen vant også det sørafrikanske 6-dagersløpet i april 2008 med totalt 685 km.
== Nåværende prosjekt ==
Jesper Olsen og Sarah Barnett løper nå en nord-sør rute som de la ut på 1. juli 2008. Ifølge nettstedet deres er, Nord-Sørløpets mål å fullføre en distanse på 40 000 km, og dermed gjør det til verdens lengste fullt gps-dokumenterte løp med god margin. En reise fra topp til bunn av kloden og tilbake, på tvers av fire kontinenter, flere kulturer, naturlige miljøer og et stort spekter av temperaturer og terreng.
== Eksterne lenker ==
http://www.worldrun.org | Jesper Olsen, eller Jesper Kenn Olsen, er en ultradistanseløper fra Danmark. | 10,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carsten_Van_Der_Volsing | 2023-02-04 | Carsten Van Der Volsing | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske gitarister', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Carsten Van Der Volsing er en dansk gitarist.
Han spilte gitar i det danske punkrock-bandet Brats fra 1980 til 1981 sammen med King Diamond og Hank Shermann. Sammen startet de Mercyful Fate i 1981, men Volsing ble skiftet ut rett etter de spilt inn sin første demo. Demoen er senere utgitt som musikkalbum under navnet Return of the Vampire.
| Carsten Van Der Volsing er en dansk gitarist.
Han spilte gitar i det danske punkrock-bandet Brats fra 1980 til 1981 sammen med King Diamond og Hank Shermann. Sammen startet de Mercyful Fate i 1981, men Volsing ble skiftet ut rett etter de spilt inn sin første demo. Demoen er senere utgitt som musikkalbum under navnet Return of the Vampire.
== Eksterne lenker ==
(en) Carsten Van Der Volsing på Discogs
(en) Carsten Van Der Volsing på Encyclopaedia Metallum | Carsten Van Der Volsing er en dansk gitarist. | 10,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Termokjemi | 2023-02-04 | Termokjemi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Termodynamikk'] | Termokjemi er studien av reaksjonsvarme innen fagfeltet fysikalsk kjemi, det er også en del av naturvitenskapen som kalles termodynamikk. Et viktig begrep innenfor termokjemi er system, det kan for eksempel være en kjemisk reaksjon som foregår i et reagensrør. Når vi snakker om et system, kan vi si noe om dets tilstand. Det kan være temperatur, trykk, antall mol av stoffene som inngår i reaksjonen, om de er i fast fase eller væskefase. Alt som er utenfor systemet er omgivelser.
Når det skjer endring i systemet, sier man at systemet går fra en tilstand til en annen. Hvis systemet er isolert fra omgivelsene, kan man si at det ikke skjer noe varmetap eller tilførsel. Det kalles adiabatisk endring.
Ved adiabatisk endring i systemet, forandres temperaturen. Hvis den økes kalles reaksjonene som skjer for eksoterm og hvis temperaturen minker kalles den for endoterm. Hvis det skjer endring i systemet som ikke er begrenset, kommer temperaturen til å holde seg konstant mens reaksjonen pågår. Det kalles for isoterm endring.
Når en reaksjon pågår under konstant trykk, kalles dette entalpiendringen (
Δ
H
{\displaystyle \ {\Delta {H}}}
) for reaksjonen.
Δ
H
=
H
s
l
u
t
t
−
H
s
t
a
r
t
{\displaystyle \ {\Delta H}={H_{slutt}}-{H_{start}}}
Termodynamikkens størrelse entropi (S) er et mål på grad av uorden i systemet. Når fasetilstand går fra fast til gass, minker orden mellom atomene og uorden øker. Det vil si at entropien er stor når et stoff er i gasstilstand.
Δ
S
=
S
s
l
u
t
t
−
S
s
t
a
r
t
{\displaystyle \ {\Delta S}={S_{slutt}}-{S_{start}}}
Ut fra entropi og entalpi kan man regne ut Gibbs frie energi for reaksjonen. Det er maksimalmengden av energi som frigjøres i en prosess som foregår under konstant trykk og temperatur.
Δ
G
o
T
=
Δ
H
o
T
=
298
K
−
T
Δ
S
o
T
=
298
K
{\displaystyle \ {\Delta {G^{o}}_{T}}={\Delta {H^{o}}_{T=298K}}-T\Delta {{S^{o}}_{T=298K}}}
Hvor alle stoffer er i standardtilstand. Man kan si at
Δ
G
o
{\displaystyle \ {\Delta {G^{o}}}}
er den verdien
Δ
G
{\displaystyle \ {\Delta {G}}}
skulle ha hvis grunnstoffene hadde vært i standard tilstand. Derfor er formelen for
Δ
G
{\displaystyle \ {\Delta {G}}}
inneholder Q som sier noe om konsentrasjonene til reaktantene og produktene i reaksjonen.
Δ
G
T
=
Δ
G
o
T
+
R
T
ln
Q
{\displaystyle \ {\Delta {G}_{T}}={\Delta {G^{o}}_{T}}+RT\ln {Q}}
Når det er likevekt i reaksjonen, er
Δ
G
=
0
{\displaystyle \ {\Delta {G}}=0}
, man kan si at det ikke blir noe energi til overs etter at reaksjonen har skjedd. | Termokjemi er studien av reaksjonsvarme innen fagfeltet fysikalsk kjemi, det er også en del av naturvitenskapen som kalles termodynamikk. Et viktig begrep innenfor termokjemi er system, det kan for eksempel være en kjemisk reaksjon som foregår i et reagensrør. Når vi snakker om et system, kan vi si noe om dets tilstand. Det kan være temperatur, trykk, antall mol av stoffene som inngår i reaksjonen, om de er i fast fase eller væskefase. Alt som er utenfor systemet er omgivelser.
Når det skjer endring i systemet, sier man at systemet går fra en tilstand til en annen. Hvis systemet er isolert fra omgivelsene, kan man si at det ikke skjer noe varmetap eller tilførsel. Det kalles adiabatisk endring.
Ved adiabatisk endring i systemet, forandres temperaturen. Hvis den økes kalles reaksjonene som skjer for eksoterm og hvis temperaturen minker kalles den for endoterm. Hvis det skjer endring i systemet som ikke er begrenset, kommer temperaturen til å holde seg konstant mens reaksjonen pågår. Det kalles for isoterm endring.
Når en reaksjon pågår under konstant trykk, kalles dette entalpiendringen (
Δ
H
{\displaystyle \ {\Delta {H}}}
) for reaksjonen.
Δ
H
=
H
s
l
u
t
t
−
H
s
t
a
r
t
{\displaystyle \ {\Delta H}={H_{slutt}}-{H_{start}}}
Termodynamikkens størrelse entropi (S) er et mål på grad av uorden i systemet. Når fasetilstand går fra fast til gass, minker orden mellom atomene og uorden øker. Det vil si at entropien er stor når et stoff er i gasstilstand.
Δ
S
=
S
s
l
u
t
t
−
S
s
t
a
r
t
{\displaystyle \ {\Delta S}={S_{slutt}}-{S_{start}}}
Ut fra entropi og entalpi kan man regne ut Gibbs frie energi for reaksjonen. Det er maksimalmengden av energi som frigjøres i en prosess som foregår under konstant trykk og temperatur.
Δ
G
o
T
=
Δ
H
o
T
=
298
K
−
T
Δ
S
o
T
=
298
K
{\displaystyle \ {\Delta {G^{o}}_{T}}={\Delta {H^{o}}_{T=298K}}-T\Delta {{S^{o}}_{T=298K}}}
Hvor alle stoffer er i standardtilstand. Man kan si at
Δ
G
o
{\displaystyle \ {\Delta {G^{o}}}}
er den verdien
Δ
G
{\displaystyle \ {\Delta {G}}}
skulle ha hvis grunnstoffene hadde vært i standard tilstand. Derfor er formelen for
Δ
G
{\displaystyle \ {\Delta {G}}}
inneholder Q som sier noe om konsentrasjonene til reaktantene og produktene i reaksjonen.
Δ
G
T
=
Δ
G
o
T
+
R
T
ln
Q
{\displaystyle \ {\Delta {G}_{T}}={\Delta {G^{o}}_{T}}+RT\ln {Q}}
Når det er likevekt i reaksjonen, er
Δ
G
=
0
{\displaystyle \ {\Delta {G}}=0}
, man kan si at det ikke blir noe energi til overs etter at reaksjonen har skjedd. | Termokjemi er studien av reaksjonsvarme innen fagfeltet fysikalsk kjemi, det er også en del av naturvitenskapen som kalles termodynamikk. Et viktig begrep innenfor termokjemi er system, det kan for eksempel være en kjemisk reaksjon som foregår i et reagensrør. | 10,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjelesj%C3%B8en | 2023-02-04 | Sjelesjøen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2003', 'Kategori:Bøker i Darren Shan-serien'] | Sjelesjøen (originaltittel: The Lake of Souls) er en roman i trilogien Vampyrartens skjebne, som igjen er en del av Sagaen om Darren Shan. Boken ble utgitt i oktober 2003. Sjangeren er grøsser og handler om vampyrer.
| Sjelesjøen (originaltittel: The Lake of Souls) er en roman i trilogien Vampyrartens skjebne, som igjen er en del av Sagaen om Darren Shan. Boken ble utgitt i oktober 2003. Sjangeren er grøsser og handler om vampyrer.
== Handling ==
Darren Shan sammen med Harkat er på leting etter Sjelesjøen, hvor han vil få svar på mange spørsmål. Sjelesjøen er en sjø hvor sjeler som har blitt fanget på jorden (altså ikke kommet til paradiset) lever. Der vil sjelene gå gjennom minnene fra livet om og om igjen. Ved Sjelesjøen lever det fem draker. To hunn-draker, en hann-drake og to unger. Men drakene kan ikke komme nærmere Sjelesjøen enn tre meter. Men hvis et levende menneske faller ut i vannet, brytes grensen og drakene kan komme fram.
== Referanser == | Sjelesjøen (originaltittel: The Lake of Souls) er en roman i trilogien Vampyrartens skjebne, som igjen er en del av Sagaen om Darren Shan. Boken ble utgitt i oktober 2003. | 10,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sydney | 2023-02-04 | Sydney | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:151°Ø', 'Kategori:1788 i Oseania', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1788', 'Kategori:Byer i New South Wales', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sydney', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | For fornavnet, se Sidney.Sydney er Australias største og eldste by (etablert 1788). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport-, handels- og kulturelle sentrene i Australia (det andre er Melbourne).
For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.
Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.
Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach.
Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrere som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. 1. januar feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange konserter, det er mye musikk i gatene, og det er kappseilas på sjøen.
Nasjonaldagen Australia Day feires 26. januar. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.
| For fornavnet, se Sidney.Sydney er Australias største og eldste by (etablert 1788). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport-, handels- og kulturelle sentrene i Australia (det andre er Melbourne).
For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.
Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.
Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach.
Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrere som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. 1. januar feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange konserter, det er mye musikk i gatene, og det er kappseilas på sjøen.
Nasjonaldagen Australia Day feires 26. januar. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.
== Historie ==
Selv om det har bodd mennesker i området i rundt 40 000 år, begynner ikke Sydneys moderne historie før i 1770, da kaptein James Cook seilte inn i Botany Bay med skipet Endeavour. Han kalte landet New South Wales og gjorde krav på det for England, som på denne tiden var på utsikt etter et sted å deportere sine bråkmakere til.
18 år senere, i 1788, ankom kaptein Arthur Phillip med det første skipet som var fylt med tusen dømte fanger, og grunnla en straffekoloni på Sydney Cove på Port Jackson. Kolonien ble oppkalt etter politikeren Thomas Townsend, Lord Sydney, som hadde gitt kaptein Phillip oppgaven. Kolonien var stadig i strid med de lokale aboriginene, og svært mange av disse døde av sykdommer britene hadde med seg. Kolonien vokste raskt og ble i 1842 erklært som Australias første by.
I 1851 ble det funnet gull 20 mil vest for Sydney, og dette førte til en massiv immigrasjon. I løpet av de neste tjue årene ble befolkningen mer enn femdoblet. I 1870 var det rundt 200 000 innbyggere i Sydney. I dag har Sydney vokst til en stor by med over 4,2 millioner innbyggere og er Australias økonomiske senter. Sydney er også landets fremste turistattraksjon, først og fremst verdenskjent for de to landemerkene Operahuset og Harbour Bridge.
== Klima ==
Sydneys årstider er motsatte av den nordlige halvkule og byen har et fuktig subtropisk klima med varme somre og kaldere vintre, og regn spredt jevnt gjennom året. Været modereres jo lenger bort fra kysten en kommer, med større temperaturforskjeller i de vestlige bydelene inn i landet.
Varmeste måned er januar, med snitt temperatur målt ved Sydney sentrums Observatory Hill på mellom 18-26 °C. I snitt er det 15 dager i året med mer enn 30 °C. Varmeste temperatur målt er 45.3 °C 14. januar i 1939, men så sent som 1. nyttårsdag 2006 ble det også målt 45 °C i Sydney. Kaldeste måned er juli, med lavest temperatur målt ved Observatory Hill på 2.1 °C. Temperaturen i de vestlige bydelene er som regel høyere om sommeren og lavere om vinteren.
I snitt faller det ca. 1217 mm regn i løpet av året, og det er nedbør i snitt 138 dager i året. Det har ikke snødd i Sydney siden 1836, men vind- og haglstormer forekommer som kan forårsake store ødeleggelser. I 1999 ble Sydneys østre og sentrumsbydeler truffet av en slik storm med hagl på 9 cm i diameter. Stormen forårsaket ødeleggelser verdt omkring AUD 1.7 milliarder i løpet av 5 timer.Mange områder i og rundt Sydney som ligger nært bushland er utsatt for skogbranner, spesielt om sommeren. De største av nyere tid skjedde i 1994 og 2001-2002.
== Mat og drikke ==
Mat i Australia og Sydney har blitt påvirket av bakgrunnen til immigrantene som har kommet til landet. Sydney er i dag en metropol med alle typer mat og drikke, men det finnes lite mat og drikke som er spesiell kun for Sydney. I tidlige kolonitider handlet man med brennevinet rom, noe som førte til det såkalte «Rum Rebellion» i 1808. Både nå og i tidligere tider fantes det vinproduksjon innen området av dagens stor-Sydney. Det store vindistriktet Hunter Valley ligger nord for byen og Tooheys øl produseres i byen. Sydney feirer hvert år matfestivalen Sydney Food and Wine Fair med over 30000 besøkende.Større restaurantdistrikt finner man i Darling Harbour, The Rocks, Leicharts Norton St, Parramattas Church Street og mer spredt i sentrumskjernen. Sydneys store Chinatown har en rekke kina-restauranter. Kjente meriterte restauranter i Sydney inkluderer Tetsuya's som ble kåret til verdens 5. beste, og Rockpool som ble nummer 33. Doyles i Watson Bay er berømt og meritert for fisk og sjømat.
== Kultur ==
=== Operahuset ===
Sydneys mest kjente landemerke er Sydney Opera House. Operahuset ligger på Bennelong Point, omgitt av sjø på tre kanter, med Circular Quay til sørvest og Royal Botanic Gardens til sørøst.
Operahuset er tegnet av den danske arkitekten Jørn Utzon som i 2003 fikk arkitekturens gjeveste pris, Pritzker Architecture Prize. Bygget kostet AUD $102 millioner. da det ble åpnet i 1973 og har flere saler, den største konsertssalen har 2679 seter. Bygningen og dens omgivelser er et ikon for Australia. Taket som former de runde skjell-seksjonene minner om en flåte av hvite seilskip som man ofte ser i Sydneys havn.
Foruten å sette opp teater, ballett og musikaler huser Operabygningen kontorene for Opera Australia, Sydney Theatre Company og Sydney Symphony Orchestra. Bygningen blir administrert av Opera House Trust, under New South Wales (NSW) Ministry of the Arts.
=== Festivaler og andre kulturelle innslag ===
Sydney holder årlig mange forskjellige og noen av Australias største sosiale og kulturelle innslag. Disse inkluderer; Sydney Festival, Australias største kunstfestival i januar; Big Day Out, en festival med rock musikk; homoparaden Gay and Lesbian Mardi Gras langs Oxford Street i februar; Sydney Film Festival og kortfilmfestivalen Tropfest; Archibald Prize for beste porttrettmaleri; Australian Fashion week i april/mai og Sydney Royal Easter Show hver påske som nå holdes i Sydney Olympic Park.
== Attraksjoner ==
Sydney har en rekke attraksjoner i tillegg til Operahuset.
=== Australian Museum ===
Australian Museum i Sydney er Australias eldste museum, grunnlagt i 1827, og er internasjonalt ledende innenfor naturhistorie, antropologi og naturvitenskap. Museet fikk sitt nåværende navn i 1836, flyttet til sin nåværende bygning i 1849, og åpnet for allmennheten i 1859.
=== Bondi Beach ===
Bondi Beach er en av verdens mest kjente strender og en av de mest besøkte i hele Australia. Stranden er ca. en kilometer lang og deles inn i en nordlig og sørlige ende. Den sørlige enden er reservert for surfing på grunn av større bølger her, og farlige strømmer for badeturister, mens den nordlige enden av stranden er den tryggeste for badeturister. Surf Life Saving Australia og Bondi Rescue patruljerer stranden. Stranden har hai-nett under vann om sommeren, mens en i oktober av og til kan se hval og delfiner i bukten utenfor. Bondi Beach ble lagt til Australias liste over beskyttede historiske steder i 2008.
=== Harbour Bridge ===
Sydney Harbour Bridge er en stålbro med bil-, tog- og passasjer-trafikk som spenner over Sydney Harbour fra Sydney sentrum til North Sydney. Broen er 1149 meter lang og 49 meter bred, og har en seilingshøyde på 49 meter. Fra åpningen i 1932 til 1967 var den Sydneys høyeste bygning med sine da 134 meter. Broen er som Sydney Opera House et verdensberømt landemerke og er hver nyttårsaften sentrum for fyrverkeriet i Sydney. Turistattraksjonen Bridgeclimb har siden 1998 tatt turister opp på den sørlige halvdelen av brostrukturen.
=== Hyde Park ===
Denne store parken er oppkalt etter sitt motstykke i London og har vært fritidsområde i Sydney siden 1792. Den har en fortid som både cricketbane og hesteløpsbane. Den ligger øst for sentrum og er et grønt og fredelig område med velstelte hager, den majestetiske Archibaldfontenen, minnesmerker, en James Cook-statue og en 40 meter høy obelisk med egyptiske inskripsjoner.
=== Museum of Sydney ===
Museet tar for seg Sydneys historie fra kolonitiden gjennom multimedier, gjenstander, kart og bilder, og er bygget på stedet der byens første guvernør Arthur Phillip bodde. Huset hans var bygget i 1788 og var Australias første regjeringsbygg, og ble avdekket under arkeologiske utgravninger i 1983. Museet ble åpnet i 1994.
=== Powerhouse Museum ===
Powerhouse Museum ligger i bydelen Ultimo og er Sydneys Vitenskaps- og teknologimuseum. Museet flyttet til sitt nåværende sted i 1988 og navnet stammer fra den gamle strømstasjonen som museet ligger i. Blant de 400 000 utstilte gjenstandene finnes New South Wales første damplokomotiv «Locomotive 1» bygget av Robert Stephenson i 1854, og verdens eldste fungerende dampmaskin fra 1785.
=== Sydney Aquarium ===
Sydney Aquarium er et offentlig akvarium som ligger på bysiden av Darling Harbour nord for Pyrmont Bridge. Akvariet har over 650 forskjellige skapninger fra australske hav og elver, og er et av verdens største akvarier. Hovedutstillingen inkluderer store basseng med hai og fisk med akrylglasstunneler under vannet som besøkende kan gå igjennom. Akvariet har også utstillinger av krokodiller, blekksprut og sel, og et stort akvarium med 2,6 millioner liter vann som huser en gjenskaping av Great Barrier Reef med over 6000 dyr.
=== Sydney Tower ===
Sydney Tower (også kjent som AMP Tower og Centrepoint Tower) er Sydneys høyeste frittstående byggverk, og Australias nest høyeste etter Q1 på Gold Coast. Tårnet ligger midt i sentrum, i 100 Market Street, og ruver 305 meter over bakken. Det har vært en av Sydneys fremste turistattraksjoner siden åpningen i 1981, og er både et orienteringspunkt og et utsiktstårn. Et observasjonsdekk ligger på 250 meter som blant annet inkluderer en roterende restaurant. Turistattraksjonen Sydney Tower Skywalk tar besøkende på utsiden av tårnet på 268 meters høyde. Hvert år arrangeres trappeløpet Sydney Tower Run-Up hvor deltakere løper opp de 1504 trappene til observasjonsdekket.
=== Taronga Zoo ===
Taronga Zoo er en dyrehage i bydelen Mosman som ble åpnet i 1916. Med over 2600 dyr fordelt på 340 arter og 283 hektar er den en av verdens største dyrehager. Dyrehagen har utstillinger med de særaustralske dyrene som koala, kenguru, dingo, tasmanske djevler, platypus og emu. Australia har flere giftige dyr enn noe annet land, blant dem både slanger, edderkopper og skorpioner. Dyrehagen har også en avdeling vest for Sydney i byen Dubbo som går under navnet Western Plains Zoo.
== Transport ==
Sydney og de omkringliggende regionene er dekket av et stort nettverk av offentlig transport. Sydney har Australias største offentlige transportsystem, og offentlig transport står for nesten dobbelt så høy andel reiser i Sydney som i andre større byer. Nettverket er regulert av New South Wales Ministry of Transport, som jobber for å integrere nettverkene som betjener Sydney, Newcastle, Central Coast, Blue Mountains, Wollongong og Illawarra. Sydney fikk tidlig offentlig transport, med de første jernbanelinjene etablert i 1855. Dagens billettsystem for de statlig styrte transportørene er like og bruker billetter med magnetstriper. Prisene varierer etter lengde på reisen.
=== Ferge ===
Sydney Ferries, en statlig eid organisasjon, har en rekke pendler og turistferger i Sydney Harbour og opp langs elven Parramatta River. Sydney Ferries opererer ni ruter, med omtrent 14 millioner passasjerer hvert år. Fergene opererer ut fra Circular Quay Ferry Terminal, med vanlige passasjerferger til en rekke bydeler og både vanlige passasjerferger og hurtiggående katamaraner til bydelen Manly. Sydney Ferries har også sightseeing-cruise for turister. Flere mindre aktører driver passasjerferger til øyer og bydeler andre steder i Sydney, og ved Sydneys ytterkanter finnes også bilferger som krysser blant annet elven Hawkesbury River.
=== Buss ===
Busstransport står for ca. halvparten av alle reiser med offentlig transport i løpet av en ukedag i byen. Største operatør er State Transit Authority of New South Wales (STA), med en rekke mindre private aktører.
Transportdepartementet overser et integrert storbysystem av busser som strekker fra Newcastle i nord til Wollongong i sør. Hurtigbusser med egne bussfiler og bussveier kjøres mellom Liverpool og Parramatta og i de nordvestre bydelene. Bussene i Sydney er nummerert med tre-sifrede tall, der det første tallet peker mot en bestemt region av byen. Nattbusser erstatter togene mellom midnatt og 05:00. På noen ruter i de østre bydelene må en kjøpe billetter fra kiosker eller billettmaskiner før påstigning.
=== Taxi ===
New South Wales har en flåte av ca. 6000 taxier med over 22000 taxisjåfører. Flåten er den største i Australia og mesteparten av disse finnes i Sydney. De fleste taxiene er eiet av mindre aktører som er en del av større kjeder.
=== Tog ===
==== Jernbane ====
Sydneys første jernbanelinje mellom Sydney og Parramatta Junction åpnet 26. september 1855. De første togene på nettverket ble elektrifisert i 1926. Nettverket har gjennom årene blitt kraftig utvidet, og Sydney-regionen er nå dekket av elleve jernbanelinjer som kjøres av CityRail. Sydney har ikke et separat metro-system, men togene kjører under grunnen i bykjernen og på de to nyeste linjene mellom Epping og Chatswood og til flyplassen. På de fleste linjene går det passasjertog hvert kvarter eller halvtime utenom i rushtiden, med flere tog i morgen- og ettermiddagsrushet. Sydney er også en viktig omlastningsterminal for frakt til andre deler av landet, og det går også mye containergodstrafikk på linjene. De lengste togene med kullmalm som skipes ut fra Sydney er på opptil 1,5 km lang. Det finnes ikke tog i Northern Beaches eller Eastern Suburbs. Interurban-tog til omkringliggende byer som Newcastle og Central Coast, Blue Mountains og Illawarra, samt Countrylink-tog til Melbourne, Brisbane, Adelaide, Perth og andre deler av innlandet i NSW går fra Central Station.
==== Bybane og Monorail ====
Som en del av utviklingen av Darling Harbour før 200-årsjubileumet for Australia i 1988 ble en monorail bygget for å binde sammen turistattraksjonene i området med bysentrum. Monorailen hadde 8 stasjoner på 3,6 km linje som gikk i en sløyfe fra Sydney sentrum til vestsiden av Darling Harbour. Stasjoner fantes blant annet ved store attraksjoner som Powerhouse Museum, Sydney Aquarium og Sydney Convention and Exhibition Centre. Monorailen transporterte ca. 4 millioner passasjerer årlig, men ble stengt for godt 1. juli 2013.
I 1997 ble en kort bybane kalt Sydney Light Rail åpnet mellom sentrum og Inner West bydelene Darling Harbour, Ultimo og Pyrmont. Linjen ble utvidet til Lillyfield i 2000. Linjen som nå heter Metro Light Rail har 14 stopp over 7,2 kilometer, med stopp ved blant annet Central Station, Star City Casino, Sydney Fish Market og ved Monorailen i byen. Bybanen har rundt 3,5 millioner passasjerer årlig.
=== Luftfart ===
==== Kingsford Smith internasjonale lufthavn ====
Kingsford Smith internasjonale lufthavn i er Australias største flyplass, og er også en av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Flyplassen var den 28. mest travleste flyplassen i verden i 2003, men har siden det vært på topp 30 listen, med nesten 32 millioner passasjerer i 2007. Flyplassen ligger tett i tett med den store drabantbyen Mascot sør for Sydney Sentrum. Flyplassen er også hovedbase for flyselskapet Qantas, som er verdens nest eldste flyselskap, etter KLM Royal Dutch Airlines.
==== Andre lufthavner ====
Sydney har også flere mindre lufthavner, de viktigste er Bankstown Airport som tar imot privatfly og småfly. Det finnes også en mindre flystripe ved Camden, samt flystripen Hoxton Park Aerodrome. Militærbasen RAAF Base Richmond ligger nordvest i byen. Det diskuteres om hvorvidt Sydney trenger en hovedflyplass nummer to, og hvor denne skal ligge. Land har blitt avsatt til dette ved Badgerys Creek i vest, men også sør for Sydney rundt Moss Vale har blitt foreslått.
== Sport og utendørsaktiviteter ==
Sydney har mange åpne plasser og god tilgang til strandsonen, samt mange naturområder selv helt i sentrum. Innen Sydney sentrum finnes Hyde Park, The Domain, Royal Botanic Gardens og Chinese Garden of Friendship. Metropolområdet er også hjem til flere nasjonalparker, blant dem Royal National Park som er den nest eldste nasjonalparken i verden, verdensarvlistede Blue Mountains og flere andre nasjonalparker i og rundt storbyområdet.
Sydney var vert for Sommer-OL 2000 og har velutbygde fasiliteter for mange idretter. Større idrettsanlegg inkluderer ANZ Stadium, Sydney Cricket Ground (SCG), Sydney Football Stadium, Eastern Creek Raceway, Royal Randwick og Rosehill Gardens Racecourse. Byen holder hvert år et gateløp fra Sydney sentrum til Bondi Beach, kjent som City to Surf.
=== Fotball ===
Australia og Sydney utover 4 forskjellige typer fotball. Den mest populære sporten i Sydney er Rugby League som er importert fra England. National Rugby League (NRL) begynte i Sydney i 1908 er i dag den største rugbykonkurransen i verden. Sydney er hjem til ni av de seksten lagene i serien. Rugby Union og europeisk fotball er også populære sporter, og byen har også elitelag i Australian Football League (AFL), den nasjonale basketligaen og i sporten netball. Som hovedstad i New South Wales er byen også sete for delstatslagene i cricket og rugby league.
=== Vannsport ===
Forskjellige typer vannsport er populært og på Sydneys strender kan man drive med surfing, seiling og dykking. Surfing er en meget populær sport blant australiere, og Sydney har en rekke strender med gode forhold. Bondi Beach og Manly Beach er to av de mest kjente, blant lokalbefolkningen er i tillegg Bronte, Coogee og Maroubra populære i de østlige bydelene, Cronulla Beach i de sørlige bydelene, og Dee Why, Collaroy og Avalon Beach populære i de nordlige bydelene. Båtsport i Sydney Harbour er også populært, blant annet arrangeres flere regattaer og seilaser her. Det mest kjente er Sydney to Hobart Yacht Race som starter annen juledag hvert år fra Sydney.
=== Golf ===
Sydney har golfbaner spredt over hele byen. Banen til Australian Golf Club i bydelen Rosebery mellom Sydney sentrum og flyplassen er en av Australias eldste fra 1882, og har vært vert 17 ganger for turneringen Australian Open, senest i 2007.
== Økonomi og næringsliv ==
Sydney er Australias største by i både folketall og omfang på økonomien. Den er listet som en beta world city av Loughborough Universitys 1999 måling og på 16.-plass blant globale byer av Foreign Policys 2008 Global Cities Index. Australias største og viktigste flyplass Kingsford Smith International Airport ligger her, og de fleste av Sydneys og Australias turister og immigranter ankommer via byen. Sydney tok imot 7,8 millioner besøkende og 2,5 millioner utenlandske besøkende i 2004. Ifølge Mercers Cost of Living undersøkelse er Sydney Australias dyreste by og den 15. dyreste i verden.De største sektorene innen økonomi i Sydney, målt etter antall ansatte, inkluderer blant annet eiendom, varehandel og service, vareproduksjon, og helse og sosialtjenester. Siden 1980-årene har flere og flere arbeidsplasser blitt flyttet fra industri til IT og service-næringen. Sydney står for ca. 25 % av Australias totale BNP. Børsene Australian Stock Exchange og Australian Securities Exchange og sentralbanken Reserve Bank of Australia ligger i byen, likeså er byen sete og hovedkontor for over 90 banker og mer enn halvparten av Australias største firma, i tillegg til å være regionkontor for mer enn 500 multinasjonale firma.
Sydney Futures Exchange (SFE) er en av Asia-Pacifics største finansielle institusjoner, med 64,3 millioner handler i 2005. Det er det 12. største futures markedet i verden og det 19. største når en inkluderer opsjoner.Byen har den høyeste gjennomsnittinntekten for husholdninger i de store byene i Australia. Per 20. september 2007 hadde Sydney den høyeste gjennomsnittlige husprisen i Australia med AUD $559000. Sydney har også de høyeste gjennomsnittlige leieprisene i Australske byer med AUD $450 per uke.
Større handelssteder i sentrum finner en i Queen Victoria Building og gågaten Pitt Street Mall, med internasjonale luksusbutikker i den nordlige enden av Castlereagh Street. De største bydelene i stor-Sydney har også store handlesentre, med sentrene i Parramatta, Bondi Junction og Chatswood som noen av de største.
Større grupper med høyhus og næringsliv finner en foruten Sydney sentrum også i North-Sydney, Parramatta, Chatswood og Macquarie Park.
== Utdanning ==
Sydney er hjemby til noen av de største og beste universitetene i Australia, og Australias første universitet University of Sydney ble etablert her i 1850. Det er fem andre offentlige universitet med hovedsete i Sydney; Australian Catholic University (2 av sine seks campuser i byen), Macquarie University, University of New South Wales, University of Technology Sydney og University of Western Sydney. En rekke andre australske universitet har mindre avdelinger i Sydney.
Det finnes også fire offentlige Technical and Further Education (TAFE) institutter i Sydney som tilbyr utdanning innen spesifikke ikke-akademiske fagfelt på universitetsnivå. Sydney har offentlige, religionsbestemte og uavhengige skoler. Offentlige skoler, inkludert førskoler, grunnskole og videregående skole og spesialskoler er styrt av New South Wales Department of Education and Training. Av de 30 såkalte selektive videregående skolene i NSW er 25 av dem i Sydney.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sydney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sydney – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sydney hos Wikivoyage
Sydney Opera House webside
Sydney Aquarium webside
Sydney Olympic Park webside
Været i Sydney
Sydney Morning Herald, Sydneys største avis
Satellittbilder Sydney 1975 og 2002 | Emu Plains er en bydel i Sydney, i staten New South Wales i Australia. Emu Plains er lokalisert 58 kilometer vest for sentrum av Sydney, i kommunen City of Penrith og er en del av Greater Western Sydney-regionen. | 10,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Funksjon_(programmering) | 2023-02-04 | Funksjon (programmering) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Programmeringselementer'] | En funksjon, subrutine eller metode er en del av et dataprogram hvor en sekvens av instruksjoner er gruppert. De kan være navngitte, eller anonyme (lambda-funksjoner). Funksjoner endrer data enten med retur-verdier, eller ved endring av pekere. Nye verdier deklarert inne i funksjonen er oftest bare synlig (privat) i funksjonens omfang.
| En funksjon, subrutine eller metode er en del av et dataprogram hvor en sekvens av instruksjoner er gruppert. De kan være navngitte, eller anonyme (lambda-funksjoner). Funksjoner endrer data enten med retur-verdier, eller ved endring av pekere. Nye verdier deklarert inne i funksjonen er oftest bare synlig (privat) i funksjonens omfang.
== Hensikt ==
Heve abstraksjonsnivået ved programmering.
Gjenbruke deler av programmet, både kildekode og maskinkode.
== Terminologi ==
Innen objektorientert programmering brukes ordet "metode" om medlemsfunksjoner av klasser. Uformelt også synonymt med "funksjon".
C- eller Pascal-calling convention: Om det er henholdsvis kalleren eller funksjonen som justerer stakkpekeren. Førstnevnte muliggjør variabel mengde parameterdata.
== Virkemåte ==
Funksjonskall er mer kompliserte enn hopp. Mens hopp utføres med en enkelt jump- eller branch-prosessorinstruksjon, krever funksjonskall ekstra programvare:
For at funksjonenes minne skal eksistere samtidig, må de plasseres på en stakk, altså en "sist inn, først ut"-kø. Stakkpekeren peker på toppen av stakken. Enten må hver funksjon ha sin egen stakkpeker, eller så må stakkpekeren justeres også ved retur.
Hver funksjon må ha kallerens kopi av programtelleren. Funksjonen returnerer ved å kopiere denne tilbake i programtelleren, slik at neste instruksjon som hentes av styreenheten i CPU-en er den som ligger rett etter funksjonskallet. Dermed fortsetter kalleren der den slapp. | En funksjon, subrutine eller metode er en del av et dataprogram hvor en sekvens av instruksjoner er gruppert. De kan være navngitte, eller anonyme (lambda-funksjoner). | 10,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_York_(delstat) | 2023-02-04 | New York (delstat) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med hovedstad forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL', 'Kategori:New York (delstat)', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1788'] | New York, formelt State of New York, er en delstat i USA. Hovedstaden er Albany, men den største byen er New York.
| New York, formelt State of New York, er en delstat i USA. Hovedstaden er Albany, men den største byen er New York.
== Historie ==
=== Før-europeisk tid ===
Da europeerne først kom til området som i dag er New York, var det befolket av to grupper innfødte amerikanere. Disse var den algonkintalende-indianerstammen mohikanere, som tradisjonelt befolket den øvre delen av Hudsondalen oppover langs Hudsonelven, munseestammen, og ulike irokeserstammer som mohawker, oneidaer, onondagaer, cayugaer og senecaer.
=== Europeisk utforskelse og bosetning ===
Den første europeeren man kjenner til som besøkte New York var den italienske oppdageren Giovanni da Verrazzano. Han utforsket Nord-Amerikas kyst på oppdrag for den franske krone. Verrazzano utforsket dagens New York Harbor, i tillegg til Block Island og Narragansett Bay i Rhode Island.I 1609 seilte den engelske oppdageren Henry Hudson, på oppdrag fra nederlandske myndigheter, nedover langs Nord-Amerikas kyst, fra Nova Scotia i dagens Canada i nord til Chesapeake Bay i sør. Hudson og mannskapet utforsket områdene rundt dagens New York, Maine og Cape Cod, og de seilte opp elva som i dag bærer Hudsons navn, Hudsonelva. De dro så langt nord som til dagens Albany. Langs elvens bredd møtte de flere innfødte amerikanske folk.Noen få år etter Henry Hudsons utforsking av området, i 1614 eller 1615, etablerte nederlenderne den lille bosetningen Fort Nassau i nærheten av dagens Albany, ved Hudsonelva. Den var oppkalt etter det europeiske fyrstehuset Oranien-Nassau (Oranje-Nassau). Bosetningen ble etablert for å drive pelshandel med indianerstammene i området. Den ble bygget på øya Castle Island i Hudsonelva, like ved vestbredden, ikke langt fra områdene indianerne bodde i. Et stort problem var at den lille bosetningen ble oversvømt hver vår, og i 1618 ble nederlenderne tvunget til å forlate den.
I 1624 etablerte de Fort Orange (nederlandsk: Fort Oranje). Fort Orange ble den første permanente europeiske bosetningen i New York. Bosetningen ble etablert i området hvor Fort Nassau tidligere var, like ved dagens Albany, men denne gangen noen kilometer nord for den tidligere bosetningen, og sør for samløpet mellom elvene Hudson og Mohawk. Fort Orange var som dens forgjenger oppkalt etter huset Oranien-Nassau.
I 1625, ble bosetningen Ny Amsterdam (nederlandsk: Nieuw-Amsterdam) etablert på den sørlige halvdelen av øya Manhattan. Ny Amsterdam fungerte som hovedstad for den nederlandske kolonien Ny Nederland (nederlandsk: Nieuw-Nederland) som strakte seg fra Cape Cod i nord til Delmarvahalvøya i sør. I 1626 kjøpte Peter Minuit øya Manhattan fra de lokale indianerne. Han betalte dem 60 nederlandske gylden. De nederlandske nybyggerne og svarte slaver eid av Det nederlandske ostindiske kompani delte opp øya i gårder. Alle bygningene, vindmøllene og husdyrene var eid av Det nederlandske ostindiske kompani, og ble leid ut til innbyggerne på øya. Nederlenderne etablerte flere bosetninger oppover langs Hudsonelva, men deres interesser lå mer i handel enn i permanent jordbruk, og de nederlandske bosetningene langs Hudson satte ikke noen dype historiske spor i ettertid av deres kolonitid.
=== Britisk overtakelse og styre ===
I 1664 ankom en engelsk flåte New York Harbor. Ny Amsterdams guvernør, Peter Stuyvesant håpet han kunne stå imot engelskmennene, men hav var en upopulær leder blant folket og de ønsket ikke å kjempe mot engelskmennene for han. Den nederlandske regjeringen hadde eller ingen ønsker om å nedkjempe britene, så Stuyvesant var ble til å overgi seg uten kamp.
Under engelsk styre ble Ny Amsterdam omdøpt til New York, til ære for Jakob, hertug av York. Området som tidligere var Ny Nederland ble også omdøpt til New York, og den nye kolonien ble kjent som New York-provinsen og var en del av de tretten kolonier. Selv om England overtok styret av kolonien, vokste den sakte. De engelske og nederlandske kolonistene levde fredelig side om side i New York.I 1673, under den tredje anglo-nederlandske krig, havnet New York igjen i nederlandske hender, da de kom seilende inn i havnen med en flåte på 21 skip og tok over byen. Under ledelse av Anthony Colve skiftet New York navn til Nieuw Oranje (New Orange). Nederlenderne hadde kontroll over byen i omtrent ett år, før krigen mellom England og Nederland ble avsluttet etter at Westminstertraktaten ble undertegnet i 1674. Da ble New York underlagt britene for godt.I 1698 hadde New York-kolonien ca 18 000 innbyggere. To tredeler av innbyggerne bodde i og rundt New York City. Før den amerikanske revolusjonen hadde folketallet steget til 163 000, og nå bodde en tredel av innbyggerne i New York City, men New York var bare den syvende største av de amerikanske koloniene. Nederlandsk kultur var fortsatt sterk i New York City og Albany. Det hadde også blitt etablert flere tyske samfunn i New York innen den tiden.
=== 1700-tallet ===
Mange av slagene under den amerikanske uavhengighetskrigen sto i New York, blant annet på grunn av at kolonien hadde flere innbyggere som var lojale mot den britiske kronen enn de andre koloniene i Nord-Amerika. Den 10. mai 1775 overrasket en gruppe patrioter ledet av Ethan Allen en britisk garnison stasjonert på festningen Fort Ticonderoga i New York. De tok kontroll over festningen uten å avfyre et eneste skudd. Dette var den aller første amerikanske seieren under uavhengighetskrigen.
Ikke lenge etter at USAs uavhengighetserklæring ble underskrevet 4. juli 1776 ble slaget ved Long Island utkjempet i Brooklyn på Long Island den 27. august. Dette slaget var det aller største under hele uavhengighetskrigen, og endte til slutt med britisk seier. Slaget ved Long Island var det første slaget under felttogene i New York og New Jersey. Det hele endte med at britene tok kontroll over New York City, og de okkuperte byen fram til krigens ende i 1783. New York var strategisk viktig for britene, i tillegg til at byen hadde en stor og viktig havn.Den 11. november 1783 ble de siste britiske troppene evakuert fra New York City, som de hadde okkupert og hatt kontroll over siden 1776. Dette var den siste britiske militære stillingen i USA.Kolonien New York ble innlemmet i unionen som en delstat den 26. juli 1788, og ble USAs 11. delstat. I 1789 ble George Washington tatt i ed som USAs første president under en seremoni i New York City, som dessuten ble landets første hovedstad. Byen var hovedstad fram til 1790. New Yorks første delstatshovedstad var Kingston, som ble hovedstad i 1777. I 1797 ble hovedstaden flyttet til Albany.
=== 1800-tallet ===
Den amerikanske revolusjonen, uavhengighetskrigen og 1812-krigen stanset midlertidig den planlagte utvidelsen av New York mot vest. Etter hvert fortsatte utvidelsen da flere personer flyttet rundt og bosatte seg i hele staten. i 1810 hadde New York City blitt en av landets havner. Byen og dens havn for viktig for bomullsindustrien. Bøndene i sør sendte bomull til bryggene i East River, bomullen ble fraktet til Manchester og andre engelske industribyer, og ferdige tekstiler ble sendt tilbake til USA. I 1825 åpnet Eriekanalen mellom Hudsonelva og Eriesjøen, med forbindelse til resten av De store sjøer. Dette bidro til større vekst og industri i regionen, og byer som Rochester, Buffalo, Syracuse og Utica vokste raskt fram.
Under folketellingen i 1800 var New York den tredje største delstaten i unionen, bak Virginia og Pennsylvania. Innen ti år hadde New York gått forbi de to statene, og var da størst.
I 1883 ble broen Brooklyn Bridge i New York City åpnet, som knytter Brooklyn med Manhattan. I dag er broen en av de mest kjente av New York Citys byggverk. Det samme er Frihetsgudinnen, som ble avduket i 1886. Frihetsgudinnen står på Liberty Island ved munningen av Hudsonelva, og ble gitt i gave fra det franske folk til det amerikanske folk som et symbol på landenes vennskap.
Fra 1892, og helt fram til 1945 kom hele 12 millioner immigranter til Ellis Island, en liten øy i New York Harbor, utenfor New Jersey. Immigrantene kom hovedsakelig fra Europa, og ønsket et bedre liv i USA. Store deler av immigrantene slo seg ned i og rundt New York, og førte til mer vekst i områder.
=== 1900-tallet ===
I 1902 ble New Yorks første skyskraper ferdigstilt, Flatiron Building. Senere sto også to andre av New Yorks mest kjente skyskrapere ferdig, Empire State Building og Chrysler Building.I 1929 var det et børskrakk på Wall Street i New York. Etter en periode med sterk økonomisk vekst i hele USA, gikk det etter børskrakket nedover, og innledet det som er kjent som den store depresjonen utover 1930-tallet Etter at andre verdenskrig var slutt i 1945, startet en vekst i sosiale tjenester og utdanning i New York, samtidig som industrien i delstaten gikk nedover. Dette førte til en vanskelig finansiell situasjon i New York, og New York City unngikk så vidt konkurs i 1975. Deretter ble skattene senket og delstatens økonomiske base utvidet, som førte til en oppgang i New Yorks økonomi inn mot det 21. århundre.
=== 2000-tallet ===
Den 11. september 2001 ble de to tvillingtårnene i Verdens handelssenter i New York City angrepet av terrorister tilhørende terrorgruppen Al-Qaida ledet av Osama bin Laden. Terroristene kapret fire fly, som de fløy inn i de to bygningene i New York, samt The Pentagon i hovedstaden Washington D. C.. Det siste flyet krasjet i bakken i Shanksville i Pennsylvania, mest sannsynlig var målet Det hvite hus eller andre steder i eller ved Washington. Nærmere 3000 mennesker døde i angrepet.
== Geografi ==
New York grenser mot delstatene Vermont, Connecticut, Massachusetts, Rhode Island, New Jersey og Pennsylvania i USA og provinsene Ontario og Québec i Canada.
=== Naturgeografi ===
New York domineres av fjellkjeder, de fleste tilhørende til Appalachene, som strekker seg langs USAs østkyst, helt nord til Canada. Sørvestlige deler av delstaten dekkes av Alleghenyplatået. I den sørøstlige delen av New York ligger Catskillfjellene. Fjellkjeden ligger vest for Hudsonelva, mellom New York City i sør og Albany i nord. Helt nord i delstaten ligger Adirondackfjellene. New Yorks høyeste fjell, Mount Marcy (1629 meter over havet) ligger i denne fjellkjeden.De største og mest kjente elvene i New York er Hudsonelva, Mohawkelva og Geneseelva. Hudson starter i Hendersonsjøen i Adirondackfjellene og munner ut i Upper New York Bay. Elva danner også grensen mellom New York og New Jersey ved bydelene Bronx og Manhattan i New York City. Mohawk starter ved Ava i Oneida County og munner ut i Hudsonelva ved Albany. Genesee starter i Pennsylvania, New Yorks nabostat, og renner nordover og munner ut i Ontariosjøen ved byen Rochester nord i New York.
Elva Delaware starter i Mount Jefferson i New York, og danner grensen mellom New York og Pennsylvania et stykke. Niagaraelva mellom Eriesjøen og Ontariosjøen danner grensen mellom Ontario i Canada og New York. Her ligger Niagarafallene, en rekke brede fosser, som er de mest vannførende i Nord-Amerika. Flere broer krysser elven mellom byene Niagara Falls i Ontario og Niagara Falls i New York. Elva St. Lawrence ligger også på grensen mellom New York og Ontario.Det er mange innsjøer i New York. Den største innsjøen er Eriesjøen, som er delt mellom New York, Pennsylvania, Ohio og Michigan i USA og Ontario i Canada. Lenger mot nordøst ligger Ontariosjøen som ligger mellom New York og Ontario. Den største innsjøen som ligger helt innenfor New York er Oneida Lake, med en størrelse på 207 km². Andre store innsjøer er Seneca Lake og Cayuga Lake, som begge er del av Finger Lakes (Fingersjøene), som også inkluderer de 9 andre innsjøene Otisco Lake, Skaneateles Lake, Owasco Lake, Keuka Lake, Canandaigua Lake, Honeoye Lake, Canadice Lake, Hemlock Lake og Conesus Lake. Champlainsjøen ligger helt nordøst i delstaten, på grensen mellom New York og Vermont i USA og Québec i Canada.
Mellom New York-bydelene Manhattan på den ene siden, og Brooklyn og Queens på den andre siden ligger East River, som til tross for navnet egentlig er et sund. Mellom bydelene Manhattan og Bronx ligger Harlem River, som også er et sund. Harlem River renner mellom Hudson og East River. Mellom bydelen Staten Island og delstaten New Jersey ligger sundet Arthur Kill. I havneområdet mellom New York og New Jersey, ved New York City, ligger Upper New York Bay, ofte bare kalt Upper Bay. Sør for denne ligger Lower New York Bay (Lower Bay). Long Island i New York og delstataten Connecticut skilles av sundet Long Island Sound, New York og Rhode Island skilles av sundet Block Island Sound.
New Yorks desidert største øy er Long Island. Den strekker seg fra New York City (bydelene Queens og Brooklyn), helt ut til Montauk Point, omtrent 190 kilometer fra vestsiden til østsiden. Long Island er den 11. største øya i hele USA, men likevel den lengste øya i USA, og den største øya i det kontinentale USA. Andre øyer i New York er Manhattan, den kanskje mest kjente bydelen i New York City, Staten Island, en annen bydel i New York City som ligger utenfor New Jersey, Liberty Island, som til tross for at den ligger på New Jerseys side av delstatsgrensen, likevel tilhører New York, Governors Island utenfor Brooklyn, Roosevelt Island, Randalls and Wards Islands og Rikers Island i East River og Fishers Island like sør for Connecticut, i tillegg til en rekke mindre og mellomstore øyer rundt New York City og Long Island. Mellom Ontario og New York ligger øygruppen Thousand Islands.
=== Flora ===
New York har rundt 150 ulike tresorter. Pileik og Quercus stellata, Magnolia virginiana, ambratre og Ptelea trifoliata dominerer områdene langs atlanterhavskysten. Eik, hickory og kastanje vokser i Hudson- og Mohawkdalene og rundt De store sjøene. Bjørk, bøk, lind og lønn vokser i fjellplatåene i Appalachene og ved foten av Adirondackfjellene. Det meste av fjellkjedene Adirondack og Catskill er stort sett dekket av rødgran, svartgran, balsamgran, papirbjørk, rogn, kvitgran og lønn.Flere rosearter er vanlige i New York, sammen med blant annet løvetann, vill gulrot, gullris og lodnesolhatt. Enkelte av blomsterartene som vokser i New York, for eksempel løvetann og gulrot, er innført til Nord-Amerika fra Eurasia. Rosen er New Yorks offisielle delstatsblomst, noe den ble i 1955. Arter som Aralia nudicaulis, Polygonatum biflorum, Monotropa uniflora, canadaskrubbær og Coptis-planter vokser i New Yorks skoger.
=== Fauna ===
Rundt 600 ulike arter av pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr kan påtreffes i New York, hvor rundt 450 av disse er vanlige i staten.Av større pattedyr i New York finnes det svartbjørn, rødgaupe, kanadisk gaupe, prærieulv, grårev, elg, rødrev og hvithalehjort. Det er rundt 500 000 hjorter i New York, noe som blir sett på som et problem på grunn av kostnadene etter store ødeleggelser av avlinger. Flere av New Yorks pattedyrarter er rovdyr, og det samme er mindre dyr som langhalesnømus og nordlig elveoter. Amerikansk bever er et annet, men mindre, og planteetende pattedyr. Den er New Yorks offisielle delstatspattedyr Det finnes to flaggermusarter i New York, Myotis lucifugus og Myotis sodalis. I Atlanterhavet, utenfor kysten av New York finnes det spermhval, blåhval og knølhval. Andre små pattedyr i New York er flere ulike musearter, snøskohare, vanlig duskhalekanin, New England-duskhalekanin, skogmurmeldyr, ekorn, bisam og vaskebjørn.
Mer en 260 ulike fuglearter er blitt observert i New York. De vanligste fugleartene, som holder til i delstaten året rundt er kråker, hauker og ulike typer hakkespetter. Fuglearter som hovedsakelig hekker i skoger er amerikarudge, rødhodespett, sivsmett og eikenattravn. Av fuglearter som påtreffes i våtmarksområder er herodiashegre, totoppskarv og kanadagås vanlige. Eksempler på fugler som finnes langs kysten er amerikadvergterne, marskspurv og piplo og eksempler på rovfugler er kongeørn, fiskeørn og vandrefalk. New Yorks offisielle delstatsfugl er østblåfugl.Amfibier som finnes i New York inkluderer tigersalamander, frosken Acris crepitans, amerikansk oksefrosk og dynndjevel. De vanligste krypdyrene er skilpadder som Kemps bastardskilpadde, Kinosternon subrubrum og slanger som skogklapperslange, strømpebåndsnok og Agkistrodon contortrix.Det er 210 kjente arter av fisk i New York. Blant disse er arter i abborfamilien, gjedder, ørret vanlige av ferskvannsfisker. I Long Island Sound finnes det østers, muslinger og ulike saltvannsfisker.
=== Klima ===
New York har stort sett fuktig kontinentalklima i det meste av delstaten, med varme somre og kalde vintre. Den sørligste delen av New York, som inkluderer New York City, Long Island og områdene i nærheten har et fuktig subtropisk klima med varme og fuktige somre og kjølige eller milde vintre.
=== Byer i New York ===
De fleste større byene i New York er sentrert rundt New York City, og inngår i storbyområdet New York. Dette inkluderer flere byer nord for New York City, på Long Island, og flere byer i nabostaten New Jersey. Her ligger byer som Yonkers, New Rochelle, Mount Vernon og White Plains, samt flere mindre byer på Long Island. Nordvest i New York, i nærheten av Ontariosjøen og Eriesjøen ligger andre større byer som Buffalo, Rochester og Syracuse. I elvedalene langs elvene Hudson og Mohawk ligger hovedstaden Albany, og andre byer som Troy, Poughkeepsie, Schenectady, Utica og Rome.
New Yorks 20 største byer:
== Samferdsel ==
=== Flyplasser ===
New Yorks største flyplass er John F. Kennedy internasjonale lufthavn, som ligger i nabolaget Jamaica i bydelen Queens. John F. Kennedy er USAs sjette største flyplass. Lufthavnen betjener New York City, det samme gjør LaGuardia lufthavn, som også ligger i bydelen Queens. Newark Liberty internasjonale lufthavn i New Jersey er en annen av de større lufthavnene i storbyområdet New York. Disse tre flyplassene, sammen med Teterboro lufthavn i New Jersey er eid av Port Authority of New York and New Jersey.
New Yorks hovedstad Albany betjenes av Albany internasjonale lufthavn, nordvest for byen. Buffalo betjenes av Buffalo Niagara internasjonale lufthavn, nordøst for byen. Lenger nord, ved Niagara Falls. Byen Rochester betjenes av Greater Rochester internasjonale lufthavn og Syracuse betjenes av Syracuse Hancock internasjonale lufthavn. De mindre byene i New York betjenes av mindre flyplasser, både internasjonale og regionale.
=== Veisystem ===
New Yorks Interstate-veinett er omtrent 2694 km langt. 31 Interstate-motorveier krysser delstaten. Interstate 78 er en viktig forbindelsesvei mellom New York og New Jersey. Veien krysser Hudsonelva mellom Jersey City i New Jersey og Manhattan. Interstate 81 krysser staten fra sør til nord, fra grensen mot Pennsylvania nord til grensen mot Canada. Interstate 84 krysser den sørlige delen av staten, fra grensen mot Pennsylvania til grensen mot Connecticut. Interstate 86 går mellom byen Erie i Pennsylvania til Elmira i New York. Interstate 87 starter i bydelen Bronx i New York City, går nordover, og ender i byen Champlain nord i New York, ved grensen mot Canada. Den passerer blant annet byen Albany. Interstate 88 går mellom byene Chenango og Rotterdam, og forbinder Interstate 81 med Interstate 90. Sistnevnte vei går mellom grensen mot Pennsylvania ved Eriesjøen, tvers over New York, til grensen mot Massachusetts, og passerer byer som Buffalo, Rochester, Syracuse og Albany. Interstate 95 går mellom grensen mot New Jersey ved Manhattan, nordøst til grensen mot Connecticut. Det finnes flere Interstate-veier, hvor de fleste av disse er mindre og ikke svært viktige, bortsett fra at de forbinder byer og større motorveier.
=== Jernbaner, T-baner og forstadsbaner ===
Det eneste intercity-jernbanenettverket i New York drives av Amtrak. Pennsylvania Station i New York City er Amtraks største jernbanestasjon. USAs mest trafikkerte jernbanelinje, Nordøstkorridoren mellom Washington D. C. og Boston i Massachusetts, med rutene Acela Express og Northeast Regional passerer New York.
New Yorks undergrunnsbane består av 24 ruter som trafikkerer fire av New York Citys fem bydeler, Manhattan, Bronx, Brooklyn og Queens. Banen er en av de mest kjente tunnelbanene i verden. Bydelen Staten Island har sitt eget banesystem, Staten Island Railway. Long Island har sin egen forstadsbane, Long Island Rail Road med 11 linjer som forbinder forstedene på Long Island med New York City. Port Authority Trans-Hudson forbinder byene Newark, Jersey City, Harrison og Hoboken i nabostaten New Jersey med midtre deler av Manhattan. Metro-North Railroad knytter New York City sammen med byene nord for New York City, i tillegg til flere byer i Connecticut. Buffalo Metro Rail betjener byen Buffalo.
=== Båttrafikk ===
Staten Island Ferry er USAs mest trafikkerte ferje, og går mellom bydelene Manhattan og Staten Island i New York City. Hvert år reiser 19 millioner passasjerer med ferjen. Båten går 110 ganger per dag, og frakter rundt 65 000 passasjerer per dag. Det går også passasjerferjer oppover Hudsonelva.
Eriekanalen og elvene i New York var tidligere viktige transportruter gjennom delstaten. Eriekanalen går mellom Eriesjøen ved Buffalo, videre til Oneidasjøen ved byen Syracuse, og videre til Hudsonelva ved Albany. Kanalen forbinder dermed De store sjøer med Atlanterhavet.
== Demografi ==
New York er den tredje mest folkerike delstaten i USA, og i 2010 hadde staten en befolkning på 19 378 102 innbyggere. Befolkningen var i 2018 estimert til 19 542 209 innbyggere. Byen New York City er USAs mest folkerike by med 8 175 133 innbyggere i 2010, og et estimert folketall på 8 560 072 i 2017.Under folketellingen i 2010 var 12 740 974 hvite, 3 073 800 var svarte eller afroamerikanere, 1 420 244 var asiatiske, 106 906 var innfødte amerikanere og 8766 var innfødte fra Hawaii eller andre stillehavsøyer. 3 416 922 var spanskættede og latinamerikanske (hispanic og latino).En femtedel av New Yorks befolkning var i 2015 immigranter, ca. 4,5 millioner (22,9 %) av innbyggerne. Landene hvor de fleste immigrantene stammet fra var Den dominikanske republikk (11,2 %), Kina (8,7 %), Jamaica (5,2 %), Mexico (5,2 %) og Ecuador (4,2 %).
== Økonomi ==
Delstatene New York og nordøstre New Jersey utgjør et av verdens største sammenhengende byområder, og har større verdiskaping enn noe annet byområde på kloden. New York havn, som spenner over begge delstatene, er USAs tredje mest travle havn, bare overgått av oljehavnene i Mexicogulfen.
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Utdanning ==
Det offentlige høgere utdanningsystemet i New York er organisert gjennom State University of New York (SUNY) som organiserer 64 ulike universitet og høgskoler. De fire største utdanningsinstitusjonene er University at Albany, Binghamton University, University at Buffalo og Stony Brook University. I tillegg har New York City et eget utdanningsystem gjennom City University of New York som organiserer 24 institusjoner.Den amerikanske hærens militærakademi, West Point, ligger i Newburgh.
New York har flere private universitet, og er med Columbia University i New York City og Cornell University i Ithaca, den eneste delstaten med mer enn ett Ivy League-universitet. Andre kjente private universitet er Syracuse University. Fordham University er den eldste katolske institusjonen for høyere utdanning nordøst i USA.
== Justis ==
23. oktober 2007 fastslo en ankedomstol i New York at bruk av dødsceller var grunnlovsstridig, og den eneste som fortsatt var dødsdømt i delstaten fikk omgjort dommen sin.
New York var tidligere blant de delstater som henrettet flest fanger, men etter 1976 er ikke en eneste fange blitt henrettet.
I 2004 erklærte New Yorks høyesterett at dødsstraff var i strid med grunnloven.
Dødsstraffen ble imidlertid ikke formelt avskaffet, og John Taylor satt fremdeles i dødscelle.
== Bildegalleri ==
=== Byer ===
=== Natur ===
=== Landemerker ===
=== Panoramabilder ===
== Se også ==
Storbyområdet New York
Lake Champlain Transportation Company
New York State Police
New York Supreme Court
Empire State
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) New York (state) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 96.1 | 10,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/City_of_Penrith | 2023-02-04 | City of Penrith | ['Kategori:150°Ø', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sydney'] | City of Penrith er et Local Government Area i vestlige Sydney, i staten New South Wales, Australia.
| City of Penrith er et Local Government Area i vestlige Sydney, i staten New South Wales, Australia.
== Demografi ==
Ifølge Australian Bureau of Statistics var det bosatt 177,544 mennesker her 30. juni 2006, dermed var dette det syvende største Local Government Area i New South Wales som utgjorde 2,6 % av befolkningen av New South Wales' befolkning på 6 827 694.
I året før 30. juni 2006 økte befolkningen med 181 mennesker, den 67. største folkeveksten i et Local Government Area i New South Wales, som utgjorde 0,3 % av økningen på 58 753 innbyggere i New South Wales.
Prosentvis er en økning på 0,1 % i befolkningen for året frem til 30. juni 2006 den 129. raskeste befolkningsveksten i et Local Government Area i New South Wales. I New South Wales vokste befolkningen med 0,9 %. I de ti årene frem til 30. juni 2001 vokste befolkningen med 9 676 innbyggere eller 5,8 % (0,6 % per år), den 66. raskeste veksten i et Local Government Area i New South Wales. I New South Wales økte befolkningen med 622 966 innbyggere eller 10 % (1,0 % per år) i samme periode.
== Bydeler ==
Det er 35 bydeler i City of Penrith:
Agnes Banks
Berkshire Park
Cambridge Gardens
Cambridge Park
Castlereagh
Claremont Meadows
Colyton
Cranebrook (inkludert området tidligere kalt Mt Pleasant)
Dunheved
Emu Heights
Emu Plains
Erskine Park
Glenmore Park
Jamisontown
Kemps Creek
Kingswood
Kingswood Park
Leonay
Llandilo
Londonderry
Luddenham
Mount Vernon
Mulgoa
Orchard Hills
Oxley Park
Penrith
South Penrith
Regentville
St. Clair
St. Marys
North St. Marys
Wallacia
Werrington
Werrington County
Werrington Downs
== Politisk inndeling ==
Penrith City er delt i tre soner (Wards), der hver sone har egne byrådsmedlemmer på valg:
North Ward – Befolkning: 56,384 (2001)
South Ward – Befolkning: 58,683 (2001)
East Ward – Befolkning: 57,327 (2001)
== Internasjonale vennskapsbyer ==
Siden den første avtalen med Fujieda, Japan i 1984, har Penrith City gradvis utvidet sine internasjonale kontakter. Idag har Penrith internasjonale bånd med:
Fujieda City, prefekturet Shizuoka, Japan – Sister City
Penrith Cumbria, England – Sister City
Hakusan City (medregnet Matto City), prefekturet Ishikawa, Japan – Friendship City
Gangseo-gu, Seoul, Republic of Korea – Mutual Co-operation Agreement
Xicheng District of Beijing City, China – Mutual Co-operation Agreement
Kunshan, Jiangsu Province, China – Friendship CityEn rekke program er etablert mellom Penrith og byens internasjonale vennskapsbyer innen områder som utdanning, kultur og økonomi. Penrith City Council drifter programmene med støtte fra personer i lokalsamfunnet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Penrith City Council website
2001 Census Information | City of Penrith er et Local Government Area i vestlige Sydney, i staten New South Wales, Australia. | 10,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Nordstoga | 2023-02-04 | Aasmund Nordstoga | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske folkemusikere', 'Kategori:Norske kanalverter i NRK', 'Kategori:Norske visesangere', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Personer fra Vinje kommune'] | Aasmund Nordstoga (født 26. august 1964) er en norsk sanger og bonde fra Vinje i Telemark. Han debuterte i 2009 med albumet Ein visefugg. Året etter fulgte han opp med platen Friaren.
| Aasmund Nordstoga (født 26. august 1964) er en norsk sanger og bonde fra Vinje i Telemark. Han debuterte i 2009 med albumet Ein visefugg. Året etter fulgte han opp med platen Friaren.
== Familie ==
Aasmund Nordstoga kommer fra en musikalsk familie. Han er bror av Odd Nordstoga. Moren Ellen Nordstoga er folkesanger og faren Olav Nordstoga er tekstleser og kåsør. Sammen har de gitt ut platen Livet er godt med tekster av Aasmund Olavsson Vinje. Aasmund Nordstoga er også i slekt med organist og domkantor Kåre Nordstoga, som opprinnelig er fra Notodden.
== Utmerkelser ==
I 2014 ble han sammen med broren Odd Nordstoga kåret til «Årets nynorskbrukar» av styret i Nynorsk kultursentrum.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
1994: Livet er godt (med Ellen og Olav Nordstoga)
2009: Ein visefugg
2010: Friaren
2011: Tolv dagar i jola
2013: Guten - songar av Aasmund Olavsson Vinje
2015: Sæle jolekveld (med Gunnhild Sundli)
=== Singler ===
2010: «Katta satt 'pund ommen og spann» (med Gunnhild Sundli)
2013: «Det fyrste»
2016: «Byggje tårn» (med Tor Jonsson Orkester)
2016: «Ta heile Norge i bruk» (med Jon Solberg, Marie Tveiten, Ottar Kåsa og Daniel Eriksen)
=== Medvirker på ===
1997: Løynde eldars land (med Løynde eldars land)
2004: Trispann (med Trispann)
2006: Lukkeleg vaking (med Tindra)
2012: Stjerner lyser hvite (samlealbum med flere artister)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Aasmund Nordstoga på Internet Movie Database
(en) Aasmund Nordstoga på MusicBrainz
(en) Aasmund Nordstoga på Songkick
(en) Aasmund Nordstoga på Myspace | Aasmund Nordstoga (født 26. august 1964)Vesaas, Hilde; Allkunne: Aasmund Nordstoga i Store norske leksikon på snl. | 10,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tonemaleri | 2023-02-04 | Tonemaleri | ['Kategori:Musikalske former'] | Tonemaleri er en betegnelse på en musikalsk imitasjon eller synestesi av naturlige optiske eller akustiske fenomener. Hyppige motiver for tonemaleri er tordenvær, ekko, plaskende vann, fuglekvitter, hundeglam, jakthorn og folkedanser. Allerede i senmiddelalderen ble tonemaleriet regnet som et middel til imitatio naturae.
Et kjent eksempel er Antonio Vivaldis fiolinkonserter «De fire årstider» hvor komponisten framstiller naturscener ved hjelp av instrumentalmusikk. Vi hører klukkende bekker, kvitrende fugler, bjeffende hunder, summende mygg, gråtende gjetere, stormer, branner, fulle dansere, stille netter, jegere, byttedyr, frosne landskap og barn som går på skøyter. Vivaldi skrev en sonett til hver av konsertene som beskriver scenene i musikken. | Tonemaleri er en betegnelse på en musikalsk imitasjon eller synestesi av naturlige optiske eller akustiske fenomener. Hyppige motiver for tonemaleri er tordenvær, ekko, plaskende vann, fuglekvitter, hundeglam, jakthorn og folkedanser. Allerede i senmiddelalderen ble tonemaleriet regnet som et middel til imitatio naturae.
Et kjent eksempel er Antonio Vivaldis fiolinkonserter «De fire årstider» hvor komponisten framstiller naturscener ved hjelp av instrumentalmusikk. Vi hører klukkende bekker, kvitrende fugler, bjeffende hunder, summende mygg, gråtende gjetere, stormer, branner, fulle dansere, stille netter, jegere, byttedyr, frosne landskap og barn som går på skøyter. Vivaldi skrev en sonett til hver av konsertene som beskriver scenene i musikken. | Tonemaleri er en betegnelse på en musikalsk imitasjon eller synestesi av naturlige optiske eller akustiske fenomener. Hyppige motiver for tonemaleri er tordenvær, ekko, plaskende vann, fuglekvitter, hundeglam, jakthorn og folkedanser. | 10,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kakofoni | 2023-02-04 | Kakofoni | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Musikkteori'] | Kakofoni kommer av det greske ordet kakophonia «mislyd», som i sin tur kommer av v.greske κακός (kakós) «dårlig» og φωνή (phōné) «lyd», «tone», «stemme». Kakofoni betyr dermed mislyd, disharmoni, illelåtende sammenblandinger av ulikartede lyder, helt enkelt uønsket akkord. eufoni er det motsatte begrep.
Begrepet anvendes subjektivt, ofte for å angripe musikk som oppleves som komplisert og dissonant. Begrepet ble populært da det kan høres ut som en elegant forvanskning av ordet dodekafoni (tolvtonemusikk), som på 1920-30-tallen ble betraktet av de konservative lytterne som kulturens og estetikkens endepunkt.Kakofoni anvendes også utenfor musikalsk sammenheng om (hva som oppleves som) ulyd i alminnelighet.
| Kakofoni kommer av det greske ordet kakophonia «mislyd», som i sin tur kommer av v.greske κακός (kakós) «dårlig» og φωνή (phōné) «lyd», «tone», «stemme». Kakofoni betyr dermed mislyd, disharmoni, illelåtende sammenblandinger av ulikartede lyder, helt enkelt uønsket akkord. eufoni er det motsatte begrep.
Begrepet anvendes subjektivt, ofte for å angripe musikk som oppleves som komplisert og dissonant. Begrepet ble populært da det kan høres ut som en elegant forvanskning av ordet dodekafoni (tolvtonemusikk), som på 1920-30-tallen ble betraktet av de konservative lytterne som kulturens og estetikkens endepunkt.Kakofoni anvendes også utenfor musikalsk sammenheng om (hva som oppleves som) ulyd i alminnelighet.
== Kilder ==
(no) Kakofoni i Store norske leksikon | Kakofoni kommer av det greske ordet kakophonia «mislyd», som i sin tur kommer av v.greske κακός (kakós) «dårlig» og φωνή (phōné) «lyd», «tone», «stemme». | 10,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABEira%C2%BB_(1891) | 2023-02-04 | DS «Eira» (1891) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergen havn', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Samferdsel i Øygarden', 'Kategori:Sandnes havn', 'Kategori:Sjøfart i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sjøfart i Ryfylke', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget ved Trondhjems Mekaniske Værksted', 'Kategori:Skip fra 1891', 'Kategori:Stavanger havn', 'Kategori:Øygardens historie'] | Denne artikkelen omhandler dampskipet fra 1891. For andre fartøy med samme navn, se Eira (skip).DS «Eira» hadde samme navn gjennom en lang karriere som lokalrutebåt, -først i Romsdal i perioden 1891-1896, så i Ryfylke 1896-1931 og deretter i Øygarden 1931-1952. Etter endt karriere som rutebåt ble den solgt til opphugging, men ble videresolgt og ombygd til motordrevet fraktefartøy. «Eira» fikk likevel bare to måneder i fraktfart før den forliste i desember 1952.
| Denne artikkelen omhandler dampskipet fra 1891. For andre fartøy med samme navn, se Eira (skip).DS «Eira» hadde samme navn gjennom en lang karriere som lokalrutebåt, -først i Romsdal i perioden 1891-1896, så i Ryfylke 1896-1931 og deretter i Øygarden 1931-1952. Etter endt karriere som rutebåt ble den solgt til opphugging, men ble videresolgt og ombygd til motordrevet fraktefartøy. «Eira» fikk likevel bare to måneder i fraktfart før den forliste i desember 1952.
== DS «Eira» ==
1891: Levert fra Trondhjems Mekaniske Værksted, Trondheim (byggenr. 56) som lokalrutebåt «Eira» til Romsdals Dampskibsselskab, Molde. Kjenningsmål: 80’/72,2’(lpp) x 14,9’ x 7,2’ brt:90,56. Maskin: 2syl Compound (TMV) 133ihk. «Eira» ble benyttet i lokalrutefart i Romsdal.
== I Ryfylke ==
Mai 1896: Solgt til Sandnæs, Stavanger & Høgsfjords Dampskibsselskab, Sandnes for kr.27 000. Ble benyttet i lokalrutefart Stavanger-Høgsfjorden sammen med eierselskapets andre lokalrutebåt DS «Oscar II».
Oktober 1903: Registrert i Stavanger.
1906: Eierselskapet endret navn til Sandnes, Stavanger – Høgsfjord Dampskipsselskap AS, Sandnes. Ombygd. brt:96
Mars 1915: Rekviret av Den Kongelige Norske Marine som nøytralitetsvakt ved Odderøya Fort utenfor Kristiansand. Til dette egnet «Eira» seg dårlig, og ble derfor snart byttet ut med Stavangerskes lokalrutebåt DS «Haukelid».
November 1924: Eierselskapet oppløst. «Eira» ble solgt til Harald Eide, Fiskå i Ryfylke / Stavanger for kr.20.000. Eides bror; Kristen Warland hadde MK «Harholmen» der Eide var maskinist. I 1919 hadde de satt kutteren inn i lokalruten Årdal-Nessa-Nord Skår-Sør Skår-Fiskå-Vervik-Kjøllevik-Alsvik-Tau-Stavanger alle virkedager. Etter kjøpet av «Eira» overtok denne ruten, -nå i hard konkurranse med AS Jøsenfjord som siden 1923 hadde hatt DS «Årdalsfjord» i noenlunde samme rute.
Mai 1925: Harald Eide, Fiskå & Kristen Warland, Strand i Ryfylke / Stavanger. Fortsatte i ruten på Årdal, men konkurransen ble etterhvert for tøff.
1928: Solgt til AS Jøsenfjord, Stavanger for kr.25 000. Fortsatte i omtrent samme rute.
== I Øygarden ==
Januar 1931: Solgt til Hjelme & Herlø Dampskibsselskab, Hjelme i Øygarden / Bergen for kr.20 000. Tenkt omdøpt til «Sotra I», men det ble ikke noe av. Benyttet i lokalrutefart Bergen-Øygarden-Hernar.
1933: Ombygd. 72,2’ x 14,9’ x 7,2’ brt:88,77
1940: Eierselskapet endret navn til Øygardsbåtane L/L, Hjelme i Øygarden / Bergen.
19(?).3.1947: «Eira» gikk i rute i tett snødrev, da den gikk i fjellveggen i Herdlefjorden, fikk et stort hull i baugen og måtte landsettes ved Blomvåg der den sank på grunt vann. Besetningen og passasjerene (3 menn og 3 kvinner) måtte gå i land på et skjær. Hevet av bergningsbåt «Herkules» og omfattende reparert.
1950: Opplagt.
== Fraktefartøyet MS «Eira» ==
Mai 1952: Solgt til Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS, Buøy i Stavanger for kr.5000 for opphugging.
Mai 1952: Videresolgt til Br. Bjørneviks Motorverksted, Buøy i Stavanger for kr.9000. Ombygd til fraktefartøy av eier på Buøy. 72,2’ x 14,6’ x 7,8’ brt:79,08. Motor montert: 6cyl 4tev MWM 270bhk (1927, -en hjelpemotor fra tysk krysser «Königsberg», som ble senket på Bergen Havn under krigen, og som Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS hadde arbeidet med å hugge opp).
Oktober 1952: Solgt ferdig ombygd til P/r Eira / v. Joh. Ing. Johansen, Svolvær / Stavanger for kr.142 500. Benyttet i kystfart og mot juletider tydeligvis på sildeføring i forbindelse med storsildfisket.
8. desember 1952: MS «Eira» var på reise Måløy-Finnmark med sild da den fikk motorhavari og drev på land ved Skjervøy i Kvænangen i Troms, på reise Måløy-Finnmark. Besetningen ble reddet.
== Kilder ==
Artikkel om AS Jøsenfjord Rutelag i bladet «Skipet» 2.1991 av Alf Johan Kristansen og Per Alsaker.
«Fjordabådane», Magnus Torgersen 1981
Trygve Eriksen jr.'s arkiv | | rederi = Hjelme & Herlø Dampskibsselskab | 10,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/12,17_%C3%97_44_mm | 2023-02-04 | 12,17 × 44 mm | ['Kategori:Patroner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | 12,17 × 44 mm er en randtent patron for rifle, designet av den norsk-svenske geværkommisjonen i 1867.
Målet var å lage en patron for Remington-gevær M/1867 som også virket i de eldre ombygde kammerladerne. Prosjektilet er av bly og har en diameter på 12,615 mm. I begynnelsen veide prosjektilet 22,8 gram og kruttladningen (svartkrutt) veide 3,89 gram. Senere ble dette endret til en kulevekt på 23,4 gram og ladning på 4,09. Tidlige eksempler av patronen hadde en hylselengde på 42 mm, men dette ble endret til 44 mm. Det ble også laget en løspatron med 3,5 gram med krutt og med papp eller korkprosjektil.
| 12,17 × 44 mm er en randtent patron for rifle, designet av den norsk-svenske geværkommisjonen i 1867.
Målet var å lage en patron for Remington-gevær M/1867 som også virket i de eldre ombygde kammerladerne. Prosjektilet er av bly og har en diameter på 12,615 mm. I begynnelsen veide prosjektilet 22,8 gram og kruttladningen (svartkrutt) veide 3,89 gram. Senere ble dette endret til en kulevekt på 23,4 gram og ladning på 4,09. Tidlige eksempler av patronen hadde en hylselengde på 42 mm, men dette ble endret til 44 mm. Det ble også laget en løspatron med 3,5 gram med krutt og med papp eller korkprosjektil.
== Litteratur ==
Hanevik, Karl Egil: Norske militærgeværer etter 1867, Hanevik Våpen 1998, ISBN 82-993143-1-3
Flatnes, Øyvind. Vakre våpen – svart krutt, Landbruksforlaget 2005, ISBN 82-529-2940-0
== Se også ==
Liste over patrontyper
Liste over norske skytevåpen
== Referanser == | |designer = Norsk-svenske geværkommisjonen i 1867 | 10,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hitliste | 2023-02-04 | Hitliste | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hitlister', 'Kategori:Musikkindustri'] | Hitlister er en metode for å rangere musikk etter popularitet i en gitt periode. Eksempler på musikklister er VG-lista og P4 Topp 30. De er primært et markedsføringsverktøy som mange andre salgsstatistikker, men har over tid blitt en egen form for populærkultur.
Det fins mange kriterier som brukes i forskjellige musikklister for å reflektere popularitet, vanligvis salg av CD-er, kassetter og vinylplater, spillefrekvens på radio, og i nyere tid antall nedlastninger.
Noen musikklister er fokusert rundt spesifikke musikksjangre, og de fleste er geografisk lokalisert (selv om nedlastningstopplister er vanskeligere å definere på denne måten). Den vanligste perioden for en musikkliste er en uke, hvor listen blir publisert på slutten av denne. Oversiktslister for år og tiår blir deretter kalkulert ut fra de ukentlige listene.
| Hitlister er en metode for å rangere musikk etter popularitet i en gitt periode. Eksempler på musikklister er VG-lista og P4 Topp 30. De er primært et markedsføringsverktøy som mange andre salgsstatistikker, men har over tid blitt en egen form for populærkultur.
Det fins mange kriterier som brukes i forskjellige musikklister for å reflektere popularitet, vanligvis salg av CD-er, kassetter og vinylplater, spillefrekvens på radio, og i nyere tid antall nedlastninger.
Noen musikklister er fokusert rundt spesifikke musikksjangre, og de fleste er geografisk lokalisert (selv om nedlastningstopplister er vanskeligere å definere på denne måten). Den vanligste perioden for en musikkliste er en uke, hvor listen blir publisert på slutten av denne. Oversiktslister for år og tiår blir deretter kalkulert ut fra de ukentlige listene.
== Listetopp ==
En listetopp er en veldig populær låt, identifisert av sin inklusjon i en nummerert liste av høytselgende eller på annet vis betraktet som meget populære utgivelser. Listetopp og relaterte termer slik som landeplage eller hit, blir ofte benyttet i dagligtale og i markedsføring. I Norge blir de ukentlige listene VG-lista og P4 Topp 30 ofte referert til, samt de utenlandske Billboard Hot 100 og Billboard 200, selv om det fins mange andre lister og kilder. På grunn av deres verdi for å promotere artister og utgivelser, både direkte til forbrukeren og ved å oppfordre til økt spilling på radio, TV og gjennom andre massemedia har listeplasseringer ofte vært under lupen. Listesammensetning har variert i både metodologi og datakilder, fra subjektive vurderinger basert på eksperters utsagn, til lister som reflekterer empiriske data, slik som salgstall. Derfor kan en listetopp være alt fra en insiders valg til en høytselgende plate. Termen er også løst brukt i videospill.
== Eksterne lenker ==
VG-lista Topp 20 | Hitlister er en metode for å rangere musikk etter popularitet i en gitt periode. Eksempler på musikklister er VG-lista og P4 Topp 30. | 10,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torsdag_kveld_fra_Nydalen | 2023-02-04 | Torsdag kveld fra Nydalen | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gullruten for beste TV-program', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske humorprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2'] | Torsdag kveld fra Nydalen er et norsk humorprogram som gikk på TV 2 fra 2009 til 2014. Programmet besto i stor grad av sketsjer fremført av komikerne Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik, Anders Nilsen, Mikkel Niva og John Brungot. De hadde også med seg en ny gjest hvert program. I programmets andre sesong ble Guri Solberg erstattet med Henriette Steenstrup. Programmets husbandet var Hans Orkester, ledet av Hans Aaseth. De pleier å lage en sang hver uke, ofte sammen med gjestene. Konseptet var basert på amerikanske Saturday Night Live.
I begynnelsen gikk programmet kl. 22.30, men det ble i midten av sesong 2 flyttet til et tidligere tidspunkt. Programmet ble sendt fra Nydalen Studios og produsert av Feelgood Scene Film & TV.
Programmet vant prisen for beste humorprogram og årets nyskapning under Gullruten 2010 og beste humorprogram under Gullruten 2011.
| Torsdag kveld fra Nydalen er et norsk humorprogram som gikk på TV 2 fra 2009 til 2014. Programmet besto i stor grad av sketsjer fremført av komikerne Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik, Anders Nilsen, Mikkel Niva og John Brungot. De hadde også med seg en ny gjest hvert program. I programmets andre sesong ble Guri Solberg erstattet med Henriette Steenstrup. Programmets husbandet var Hans Orkester, ledet av Hans Aaseth. De pleier å lage en sang hver uke, ofte sammen med gjestene. Konseptet var basert på amerikanske Saturday Night Live.
I begynnelsen gikk programmet kl. 22.30, men det ble i midten av sesong 2 flyttet til et tidligere tidspunkt. Programmet ble sendt fra Nydalen Studios og produsert av Feelgood Scene Film & TV.
Programmet vant prisen for beste humorprogram og årets nyskapning under Gullruten 2010 og beste humorprogram under Gullruten 2011.
== Bakgrunn ==
Thodesen, Williamson, Ramm og Kåss Furuseth var alle del av sketsjeshowet «Blymandag» i Oslo, som sees på som en slags forløper til TV-programmet. Showet var månedlig og gikk av stabelen første mandag fra 2002 til 2008. I tillegg deltok Sigrid Bonde Tusvik og Martin Beyer-Olsen. Showet ble avviklet i forbindelse med starten på Torsdag kveld fra Nydalen, men de har hatt ulike gjenforeningsforestillinger, blant annet på humorfestivalen Crap Åppå Park og som sommershow i Tønsberg.
14. november 2013 ble episode nr 100 sendt. Sommeren 2014 ble det sendt en sommerspesial, Sommerkveld fra Nydalen.
== Faste programledere ==
Oversikt over skuespillerne som har vært programledere de enkelte sesonger.
«Svart» indikerer fast programleder, «mørkegrå» viser opptreden som hovedgjest i en episode og «hvit» viser ikke-deltakende i sesongen. «Lysegrå» er for komiker som har vært semifast over deler av en sesong, det vil si 3 eller flere episoder.
== Gjester ==
=== Sesong 1 ===
=== Sesong 2 ===
=== Sesong 3 ===
=== Sesong 4 ===
=== Sesong 5 ===
=== Sesong 6 ===
=== Sesong 7 ===
== Sketsjer og innslag ==
Nyheter i Tvåan
Game Showet (har samme deltakere hver gang, men med forskjellige oppgaver).
Kjendisfarmen
I skyggen av Steve Jobs, Edel er alltid gjest.
"Tina og Betinas videoblogg" handlet om tenåringsjentene Tina og Bettina (spilt av Odd-Magnus Williamson og Henrik Thodesen). De gikk på Smestad ungdomsskole, og videoblogget om ting som opptok dem, slik som mobbing, klær, festing, sex, plastisk operasjon osv. Selv drev de og mobbet en jevnaldrende kalt Siri Helgaker, og påsto at hun var den største hora på skolen. Ett uttrykk som ofte ble brukt av Tina er "benekter du fakta?". Innslagene med Tina og Betina ble sendt 2009, 2010 og 2011. I 2012 ble duoen overført til film: Tina & Bettina – The Movie.
Høsttid
Sommertid med Øyvind Fjellheim
DJ Dan
Tommy P
Human Angry Birds
Jakten på Henrik Thodesen
Villa paradise
Bok i sentrum
Media i sentrum
Slapstickkurs
Varg Veum
Kevin Clausen
Waschera Gud?
Georg Vender Tilbake
== Eksterne lenker ==
Programmets side på TV2 Underholdning | Torsdag kveld fra Nydalen er et norsk humorprogram som gikk på TV 2 fra 2009 til 2014. Programmet besto i stor grad av sketsjer fremført av komikerne Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik, Anders Nilsen, Mikkel Niva og John Brungot. | 10,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar | 2023-02-04 | Oscar | ['Kategori:118°V', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Oscar', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1929'] | Oscar er kallenavnet på filmprisen Academy Award of Merit. Prisen deles ut hvert år i Hollywood av det amerikanske filmakademiet Academy of Motion Picture Arts and Sciences, ofte bare forkortet til Akademiet. Første gang prisen ble delt ut var i 1929.
Oscar er også kallenavnet på selve statuetten. Det er en 34,4 cm høy figur av forgylt metall som forestiller en mann som står på en filmrull og holder et sverd foran seg. Den er designet av Metro-Goldwyn-Mayers scenograf Cedric Gibbons (som selv fikk prisen tolv ganger), og ble først utformet av skulptøren George Stanley. Den ble først kalt «Academy Award of Merit», og opprinnelsen til Oscar-navnet er litt ullent. Den mest populære teorien er at bibliotekaren til Akademiet, Margaret Herrick, mente den lignet hennes onkel Oscar. Navnet ble først brukt i en artikkel av skribenten Sidney Skolsky i 1934 om at Katharine Hepburn hadde vunnet statuetten. Akademiet tok ikke i bruk navnet selv før i 1939, men har i dag omfavnet det helt.
| Oscar er kallenavnet på filmprisen Academy Award of Merit. Prisen deles ut hvert år i Hollywood av det amerikanske filmakademiet Academy of Motion Picture Arts and Sciences, ofte bare forkortet til Akademiet. Første gang prisen ble delt ut var i 1929.
Oscar er også kallenavnet på selve statuetten. Det er en 34,4 cm høy figur av forgylt metall som forestiller en mann som står på en filmrull og holder et sverd foran seg. Den er designet av Metro-Goldwyn-Mayers scenograf Cedric Gibbons (som selv fikk prisen tolv ganger), og ble først utformet av skulptøren George Stanley. Den ble først kalt «Academy Award of Merit», og opprinnelsen til Oscar-navnet er litt ullent. Den mest populære teorien er at bibliotekaren til Akademiet, Margaret Herrick, mente den lignet hennes onkel Oscar. Navnet ble først brukt i en artikkel av skribenten Sidney Skolsky i 1934 om at Katharine Hepburn hadde vunnet statuetten. Akademiet tok ikke i bruk navnet selv før i 1939, men har i dag omfavnet det helt.
== Historie ==
Den første Oscar-utdelingen fant sted under en bankett i Blossom Room i Hollywood Roosevelt Hotel 16. mai 1929. Før de første utdelingene ble vinnerne gitt ut til aviser slik at de kunne trykke resultatetene i 23:00 utgavene sine. Men etter at Los Angeles Times i 1940 trykket resultatene for tidlig, slik at de ankomne gjestene kunne lese hvem som vant, før prisen ble delt ut, innførte Akademiet hemmelig avstemning med lukkede konvolutter slik vi kjenner det i dag.
Interessen for utdelingen har alltid vært stor, og fra og med den andre utdelingen ble den overført i media (en times live-sending på en radiostasjon i Los Angeles). Prisen ble delt ut på en bankett frem til 1942, da det stadig høyere oppmøtet krevde at de gikk over til utdeling i en teatersal. Dette har fortsatt frem til i dag. I 1943 ble utdelingen sendt på radio over hele landet, og også oversjøisk slik at utstasjonerte amerikanske soldater kunne få med seg resultatene. 19. mars 1953 ble utdelingen sendt på TV for første gang fra RKO Pantages Theatre i Hollywood på NBC. Bob Hope var den første fjernsynsoverførte programlederen. I 1966 ble Oscar-utdelingen for første gang vist i farger.
I 2002, den 74. Oscar-utdelingen, flyttet utdelingen til Kodak Theatre som er over gaten for Hollywood Roosevelt Hotel, der de først ble holdt. Utdelingen blir vist på ABC, som har senderettighetene frem til 2008.
I løpet av Oscars karriere har utdelingen bare blitt utsatt tre ganger. Første gang var i 1938, da en flom utsatte utdelingen i en uke. I 1968 ble den utsatt to dager for å ære Martin Luther King, som ble begravd 8. mai, dagen utdelingen var satt opp. I 1981 ble utdelingen utsatt en dag etter at president Ronald Reagan hadde blitt skutt under et attentatforsøk.
Under den første utdelingen ble det lagt ut billetter for salg for $5, i tillegg til de inviterte gjestene. I dag må du være spesielt invitert for å være til stede på utdelingen, og ingen billetter blir lagt ut for salg.
== Nominasjoner ==
I januar sender Akademiet ut forslagslister til sine medlemmer. For at en film kan foreslås, må den være gitt det foregående året og vare mer enn 40 minutter (bortsett fra kortfilmene). Medlemmene fyller ut sine forslag og sender så tilbake listene til PricewaterhouseCoopers, som er leid inn av Akademiet for å sikre avstemningen, innen to uker. Forslagene blir telt opp, og i den siste uken i januar offentliggjør Akademiet hvem eller hva som har blitt Oscar-nominert i de forskjellige kategoriene (de som har blitt foreslått flest ganger). Nye lister blir sendt ut til medlemmene i begynnelsen av februar, og medlemmene har to nye uker på seg til å velge sine favoritter. Ikke alle kan stemme på alt, men hvem du kan stemme på, bestemmes av yrket ditt. Prisen for beste filmregissør kan bare bli stemt på av regissører osv. Disse resultatene er det bare to personer hos PricewaterhouseCoopers som vet om før konvoluttene åpnes under utdelingsseremonien.
For å sikre sine filmer oppmerksomheten de mener de fortjener, starter filmselskapene kampanjer for sine filmer. Det har tidligere vært mange kontroverser med denne kampanjen, siden de store filmselskapene bruke mye penger på gaver i forbindelse med disse kampanjene. Men Akademiet har strammet inn reglene de siste årene, og filmselskapene bruker nå tid og krefter på å få akademimedlemmene til å se filmene deres, enten via speisielle visninger eller utsendelse av DVD-er.
I tillegg til prisene som blir stemt frem, bestemmer styret i Akademiet hvem som skal nomineres til vitenskapelige og tekniske priser, samt hvem som skal få æres- og spesialpriser. Blant spesialprisene er Irving G. Thalberg Memorial Award, en pris gitt til en produsent som har produsert høykvalitetsfilmer over en lang periode. Jean Hersholt Humanitarian Award blir gitt til en som har stilt bransjen i et positivt lys med sitt humanitære arbeid. Gordon E. Sawyer Award blir gitt til en som har tekniske bidrag som har tjent bransjen godt. Den første er en bronsebyste av Thalberg, de to siste er Oscar-statuetter. Disse blir ikke nødvendigvis delt ut hvert år. Det deles også ut æres- og spesialpriser, som blir bestemt fra år til år.
De vitenskapelige og tekniske prisene bestemmes av styret etter råd fra en komite bestående av fagmennesker. Disse trenger ikke være knyttet opp mot en bestemt film, men kan fortjenes over tid.
== Kategorier ==
=== Nåværende kategorier ===
Beste film – Fra 1928
Beste animasjonsfilm – Fra 2001
Beste dokumentarfilm
Beste kortfilm
Beste animerte kortfilm – Fra 1931
Beste kortdokumentar
Beste fremmedspråklige film – Fra 1947
Beste regi – Fra 1928
Beste mannlige hovedrolle – Fra 1928
Beste kvinnelige hovedrolle – Fra 1928
Beste mannlige birolle – Fra 1936
Beste kvinnelige birolle – Fra 1936
Beste adapterte manus (beste filmatisering) – Fra 1928
Beste originalmanus – Fra 1940
Beste originalmusikk
Beste sang
Beste scenografi – Fra 1928
Beste kinematografi – Fra 1928
Beste klipping – Fra 1935
Beste lydmiks
Beste lydklipp – Fra 1963
Beste visuelle effekter – Fra 1939
Beste kostymedesign – Fra 1948
Beste sminke og hår – Fra 1981
=== Pensjonerte kategorier ===
Beste regiassistent – Fra 1933 til 1937
Beste komedie – Bare 1928
Beste dansing – Fra 1935 til 1937
Beste fargekortfilm – Fra 1936 til 1937
Beste to-akters kortfilm – Fra 1936 til 1956
Beste kortfilm – novelty – Fra 1932 til 1935
Beste historie – Fra 1928 til 1956
Beste tittelsekvens – Bare 1928
Unik og artistisk produksjon – Bare 1928
=== Spesialpriser ===
Æres-Oscar – Fra 1928
Special Achievement Academy Award
Irving G. Thalberg Memorial Award – Fra 1938
Jean Hersholt Humanitarian Award
Gordon E. Sawyer Award
Academy Juvenile Award (Fra 1934 til 1960)
== Utdelingsseremonier ==
== Se også ==
Student Academy Awards – Akademiets spesial-Oscar for studenter
British Academy Film Awards
Screen Actors Guild Award
Satellite Awards
Critics' Choice Movie Awards
Golden Raspberry Awards – Oscarprisens motstykke
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Academy Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Academy Awards – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Oscar-tema hos Filmweb | Den 81. Oscar-utdelingen fant sted søndag 22. | 10,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85pent_sluttstykke | 2023-02-04 | Åpent sluttstykke | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skytevåpen'] | Åpent sluttstykke er en mekanisme brukt i skytevåpen, der sluttstykket befinner seg i bakre stilling før avtrekkeren presses inn, og blir holdt igjen i bakre stilling når skytteren slipper avtrekkeren. Slike systemer er vanlige på maskinpistoler og maskingevær. Et våpen med åpent sluttstykke kan bruke enten masseretardert eller låst sluttstykke.
Til motsetning er lukkede sluttstykker fremme når avtrekket utløses. Mekanismer med lukket sluttstykke kan også ha varianter med enten låst eller masseretardert sluttstykke.
| Åpent sluttstykke er en mekanisme brukt i skytevåpen, der sluttstykket befinner seg i bakre stilling før avtrekkeren presses inn, og blir holdt igjen i bakre stilling når skytteren slipper avtrekkeren. Slike systemer er vanlige på maskinpistoler og maskingevær. Et våpen med åpent sluttstykke kan bruke enten masseretardert eller låst sluttstykke.
Til motsetning er lukkede sluttstykker fremme når avtrekket utløses. Mekanismer med lukket sluttstykke kan også ha varianter med enten låst eller masseretardert sluttstykke.
== Virkemåte ==
Mekanismens virkemåte innebærer at sluttstykket holdes i bakre stilling når det er klart til avfyring. Ved avtrekk brytes kontakten mellom sluttstykket og avtrekkerhaken (engelsk sear), og rekylfjæren driver sluttstykket fremover. Sluttstykket mater en patron fra våpenmagasinet inn i kammeret, og ved full kontakt mellom sluttstykke og kammer vil tennstempelet detonere tennhetten og avfyre patronen. Trykket vil så presse sluttstykket bakover og vil gjenta bevegelsen til avtrekkeren blir sluppet (ved helautomatisk ildgiving) eller magasinet er tomt. Hvis avtrekkeren slippes vil sluttstykket holdes i bakre stilling.
== Fordeler ==
Våpen med åpent sluttstykke vil ofte kunne skyte flere skudd over lengre tid uten overoppheting av løpet. Det åpne kamret tillater luft å sirkulere gjennom løpet, og patronhylsa kastet ut med en gang og tar med seg en del av varmen fra avfyringen. Dette er spesielt viktig i maskingevær som skal avgi ild over lengre tid. Mekanismens funksjon fjerner også flere av de bevegelige delene som er nødvendig i andre mekanismer og resulterer i et betydelig enklere våpen. Det faktum at det ikke befinner seg et skudd i kammeret mellom skuddavgivelse fjerner faren for utilsiktet avfyring pga. oppvarming av en kamret patron etter lengre tids skyting.
== Ulemper ==
Mekanismen innebærer også flere ulemper som har gitt mekanismen og våpen som bruker den et dårlig rykte opp gjennom årene. Sluttstykket kan, ved støt eller hvis våpenet blir sluppet, ristet løs fra inngrepet med avtrekkerhaken, og vil da automatisk avfyre ett skudd når det fullfører sin ferd fremover. Dette kunne særlig være et problem med maskinpistolen Stengun, som kunne være av varierende kvalitet.Ett annet potensielt problem er at man kan få avfyring ved at kolben slås mot underlaget når sluttstykket er i fremre stilling og ladd magasin i våpenet. Siden sluttsykket bare holdes mot kammeret av en fjær kan momentet fra støtet driver sluttstykket langt nok bak til og kamre og avfyre en patron, men ikke langt nok til at sluttstykket blir haket opp i bakre stilling av avtrekkeren.
Våpen med denne mekanismen er også utsatt for en feil kalt «runaway gun» på engelsk, der svak ammunisjon bare gir sluttstykket nok kraft til og gå bak og kamre og avfyre en ny patron, men ikke langt nok til å holdes åpen. Dette var et velkjent problem i det norske forsvaret ved bruk av MP40 med svakere ladet ammunisjon beregnet på utdaterte tidligere tyske pistoler, på sent 1970- til tidlig 1980-tallet.
== Våpen som bruker åpent sluttstykke (utvalg) ==
AA-12
Stengun
MP40
MG34
MG42
MG-3
Uzi
Brengun
Thompson
Carl Gustav M45
Sterling L2A3
== Referanser == | Åpent sluttstykke er en mekanisme brukt i skytevåpen, der sluttstykket befinner seg i bakre stilling før avtrekkeren presses inn, og blir holdt igjen i bakre stilling når skytteren slipper avtrekkeren. Slike systemer er vanlige på maskinpistoler og maskingevær. | 10,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Empiri | 2023-02-04 | Empiri | ['Kategori:Alle artikler som trenger overskrifter', 'Kategori:Artikler som trenger overskrifter', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Vitenskap'] | Empiri (fra gresk empeirikós = «erfaringsmessig», avledet av empeiría = «erfaring») innebærer at konklusjon er basert på sannsynlig erfaring. Empiri bygger på vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten, iakttakelser og eksperiment og derav de erfaringer som er gjort, framfor på i forvegen oppstilte teorier eller filosofiske resonnement. Empiriske data er data som er produsert ved et eksperiment eller ved observasjon.
Empirisk eller empiri er begrep som betegner informasjon frembrakt ved observasjon, erfaring eller eksperiment. Det er et sentralt konsept i vitenskap og vitenskapelig metode at alle fakta må være empiriske eller basert på bevis eller logisk konsekvens som er observerbart av sansene. Det er vanligvis differensiert fra den filosofiske bruken av empirisme ved bruken av adjektivet «empirisk» eller adverbet «empirisk». «Empirisk» som et adjektiv eller adverb blir brukt i sammenheng med både naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og refererer til bruken av hypoteser som er testbare ved hjelp av observasjon eller eksperiment. I denne bruken av ordet er vitenskapelige utsagn basert på våre erfaringer og observasjoner. Empiriske data er data som er produsert ved hjelp av eksperiment eller observasjon.
Empiri må ikke forveksles med empirisme som er en bestemt teori om hvordan vi oppnår erkjennelse. Empirisme stilles ofte opp mot rasjonalisme og hvor empirisme betoner erfaring mens rasjonalisme betoner logikk. Det er i dag akseptert at viten og vitenskap er basert på empiri (unntatt for matematikk), men det er stor forskjell på de idealer for empirisk forskning som ligger i empirisme og andre epistemologier som for eksempel hermeneutikk. Empirisme står for den oppfatning at våre observasjoner er gitte, mens hermeneutikk står for den oppfatning at våre erfaringer er betinget av vår forståelse, vårt språk og sosiale og kulturelle bakgrunn. Dette avspeiler seg i de forskjellige metodeidealer i empiriske og hermeneutiske forskningstradisjoner.
Empiri kalles også a posteriori-erkjennelse. Motsatt er a priori-erkjennelse som er erkjennelse via fornuften alene. Slutninger og konklusjoner basert på empiri er dog ifølge ikke-empirister logisk ugyldige, og av den grunn har Karl Popper foreslått falsifikasjon istedenfor verifikasjon som vitenskapelig prinsipp. Det vil si at vitenskapen kan ikke bevise noe, men kun motbevise påstander.
Det vanlige positivistiske synet av empiri skaffer seg informasjon som har blitt observert, erfart, og eksperiment tjener som en nøytral dom mellom konkurrerende teorier. Imidlertid har Thomas Kuhn siden 1960-tallet fremmet konseptet at disse metodene er påvirket av tidligere oppfatninger og erfaringer. Som konsekvens kan det ikke bli forventet at to vitenskapsfolk når de observerer, erfarer eller eksperimenterer på den samme hendelse vil gjøre de samme teorinøytrale observasjoner. Observasjonens rolle som teorinøytral dommer kan derfor ikke være mulig. Teoriavhengighet av observasjoner betyr at, selv om det var enighet om erfaringsmetoder og fortolkning, så kan forskere fortsatt være uenige om empiriske datas vesen.
| Empiri (fra gresk empeirikós = «erfaringsmessig», avledet av empeiría = «erfaring») innebærer at konklusjon er basert på sannsynlig erfaring. Empiri bygger på vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten, iakttakelser og eksperiment og derav de erfaringer som er gjort, framfor på i forvegen oppstilte teorier eller filosofiske resonnement. Empiriske data er data som er produsert ved et eksperiment eller ved observasjon.
Empirisk eller empiri er begrep som betegner informasjon frembrakt ved observasjon, erfaring eller eksperiment. Det er et sentralt konsept i vitenskap og vitenskapelig metode at alle fakta må være empiriske eller basert på bevis eller logisk konsekvens som er observerbart av sansene. Det er vanligvis differensiert fra den filosofiske bruken av empirisme ved bruken av adjektivet «empirisk» eller adverbet «empirisk». «Empirisk» som et adjektiv eller adverb blir brukt i sammenheng med både naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og refererer til bruken av hypoteser som er testbare ved hjelp av observasjon eller eksperiment. I denne bruken av ordet er vitenskapelige utsagn basert på våre erfaringer og observasjoner. Empiriske data er data som er produsert ved hjelp av eksperiment eller observasjon.
Empiri må ikke forveksles med empirisme som er en bestemt teori om hvordan vi oppnår erkjennelse. Empirisme stilles ofte opp mot rasjonalisme og hvor empirisme betoner erfaring mens rasjonalisme betoner logikk. Det er i dag akseptert at viten og vitenskap er basert på empiri (unntatt for matematikk), men det er stor forskjell på de idealer for empirisk forskning som ligger i empirisme og andre epistemologier som for eksempel hermeneutikk. Empirisme står for den oppfatning at våre observasjoner er gitte, mens hermeneutikk står for den oppfatning at våre erfaringer er betinget av vår forståelse, vårt språk og sosiale og kulturelle bakgrunn. Dette avspeiler seg i de forskjellige metodeidealer i empiriske og hermeneutiske forskningstradisjoner.
Empiri kalles også a posteriori-erkjennelse. Motsatt er a priori-erkjennelse som er erkjennelse via fornuften alene. Slutninger og konklusjoner basert på empiri er dog ifølge ikke-empirister logisk ugyldige, og av den grunn har Karl Popper foreslått falsifikasjon istedenfor verifikasjon som vitenskapelig prinsipp. Det vil si at vitenskapen kan ikke bevise noe, men kun motbevise påstander.
Det vanlige positivistiske synet av empiri skaffer seg informasjon som har blitt observert, erfart, og eksperiment tjener som en nøytral dom mellom konkurrerende teorier. Imidlertid har Thomas Kuhn siden 1960-tallet fremmet konseptet at disse metodene er påvirket av tidligere oppfatninger og erfaringer. Som konsekvens kan det ikke bli forventet at to vitenskapsfolk når de observerer, erfarer eller eksperimenterer på den samme hendelse vil gjøre de samme teorinøytrale observasjoner. Observasjonens rolle som teorinøytral dommer kan derfor ikke være mulig. Teoriavhengighet av observasjoner betyr at, selv om det var enighet om erfaringsmetoder og fortolkning, så kan forskere fortsatt være uenige om empiriske datas vesen.
== Variasjoner ==
I en annen form kan «empirisk» i vitenskapen være synonymt med «eksperimentell». I denne sammenhengen er et empirisk resultat en eksperimentell observasjon. I denne konteksten blir begrepet semi-empirisk brukt for å kvalifisere teoretiske metoder som delvis bruker grunnleggende aksiomer eller postulerte vitenskapelige lover og eksperimentelle resultater. Slike metoder er motsatt av teoretiske ab initio metoder som er helt og holdent deduktert og basert på førsteprinsipper.
I statistikk er «empiriske» tall beregnet fra observerte verdier, i motsetning til de som er dedusert fra teoretiske betraktninger.
I økonomi er «empirisk» hovedsakelig brukt for å referere til statistisk eller økonometrisk analyse av numeriske data. Andre former av observasjonsbasert hypotesetesting er ikke betraktet som «empirisk».
Bruken av adjektivet empirisk, spesielt i vitenskapelige studier som benytter statistikk, kan også indikere at en bestemt sammenheng mellom to parametre har blitt funnet, men at det så langt ikke kan fremstilles noen teori om sammenhengen mellom dem.
Empiriske formler er formler som bygger på erfaringstall og ikke, eller bare delvis, teoretiske utledninger. Slike formler spiller en stor rolle i ingeniørvitenskap, medisin, biologi og økonomi.
== Referanser ==
== Se også ==
Empirisme
Empirisk forskning
Empirisk formel
Fenomenologi | Empiri (fra gresk empeirikós = «erfaringsmessig», avledet av empeiría = «erfaring») innebærer at konklusjon er basert på sannsynlig erfaring. Empiri bygger på vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten, iakttakelser og eksperiment og derav de erfaringer som er gjort, framfor på i forvegen oppstilte teorier eller filosofiske resonnement. | 10,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Marys_(New_South_Wales) | 2023-02-04 | St. Marys (New South Wales) | ['Kategori:150°Ø', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Sydney', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | St. Marys er en bydel vest i Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. St. Marys ligger 45 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith.
St. Marys ligger mellom South Creek som er den vestlige grensen og Ropes Creek som er den østlige grensen.
| St. Marys er en bydel vest i Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. St. Marys ligger 45 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith.
St. Marys ligger mellom South Creek som er den vestlige grensen og Ropes Creek som er den østlige grensen.
== Historie ==
Bydelen St. Marys er oppkalt etter kirken St. Mary Magdalene og bygget mellom 1837 og 1840. Den ble innviet av biskop Broughton i 1840 og en er av de eldste kirkene i New South Wales som fremdeles holder gudstjenester.
Man tror at området for bydelen ble valgt av moren til Phillip Parker King. Tomten hadde blitt kjøpt fra John Oxley i 1828 av King, mens den originale tildelingen av tomten ble gjort i 1823. Andre tildelinger av land ble gjort til blant annet Anna Josepha King i 1807 (Dunheved), Samuel Marsden (Mamre), og Mary Putland (Frogmore). Området ble først kalt South Creek, siden europisk bosetting først skjedde langs bredden av elven. Tomtetildelingene ble utviklet til arbeidsgårder på grunn av den permanente tilgangen på vann. Den rike jorden langs bredden av elven sikret et etterhvert videreutviklet landbrukssamfunn og siden stedet lå langs det som den gang ble kalt Great Western Road, senere omdøpt til Great Western Highway, ble det en beleilig rasteplass for reisende. Navnet St. Marys ble først brukt når postkontoret åpnet 1. oktober 1840. Tettstedet var en del av tildelingen til Mary Putland (som senere giftet seg med Maurice O'Connell), datter av guvernør William Bligh. Ytterligere bosetting i området ble mulig i 1842 da deler av O'Connell-tomten ble delt opp i mindre deler. St. Marys har en lang og rik industri- og landbrukshistorie som inkluderer garverier og våpenfabrikker tidligere drevet av Australian Defence Industries.
=== St. Marys kommunestyre ===
Valget av det første kommunestyret ble holdt i mai 1890 og den første ordføreren var William Garner i 1890 – '91. Den siste ordføreren var J.J. Blair frem til 1948 da kommunen ble inkludert i City of Penrith. Det tidligere rådhuset ved Mamre Road er renovert og pusset opp og huser nå St. Marys & District Historical Society.
== Transport ==
M4 Western Motorway langs i sør har på- og avkjørsler til St. Marys. Great Western Highway er en annen hovedvei som går gjennom bydelen. Sydney Street og Marsden Road utgjør de nordlige og sørlige grensene.
Dunheved er et større industriområde nord i bydelen. Mellom mars 1942 og mars 1986 gikk det et jernbanespor fra hovedlinjen Western Line til Dunheved og videre til Ropes Creek hvor Australian Defence Industries (ADI) tidligere befant seg. Selv om infrastrukturen til jernbanen ble bevart i flere år etter nedleggelsen av området til ADI, er ingenting igjen av den etter Christie Street idag.
== Skoler ==
St. Mary's Primary School
South St. Marys Public School
Kurambee School (for utviklingshemmede)
Our Lady Of The Rosary Primary School
St. Marys Senior High School
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Penrith Local Suburb Profiles
St. Marys & District Historical Society Arkivert 4. mai 2009 hos Wayback Machine. | St. Marys er en bydel vest i Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. | 10,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Woxther | 2023-02-04 | Stig Woxther | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. november', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mörbylånga kommun', 'Kategori:Personer fra Nacka kommun', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Stig Woxther (født Stig Agne Evald Voxter 5. april 1922 i Södra Möckleby, Kalmar län, død 7. november 1999 i Nacka) var en svensk skuespiller.
| Stig Woxther (født Stig Agne Evald Voxter 5. april 1922 i Södra Möckleby, Kalmar län, død 7. november 1999 i Nacka) var en svensk skuespiller.
== Filmografi (utvalg) ==
1964 – Käre John
1947 – Folket i Simlångsdalen
== Eksterne lenker ==
(en) Stig Woxther på Internet Movie Database
(sv) Stig Woxther i Svensk Filmdatabas | Södra Möckleby, Kalmar län | 10,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ambroise | 2023-02-04 | Ambroise | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske historikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normannere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ambroise eller Ambrosius (virksom rundt 1190, død etter 1195) var en normannisk poet og kronikør av det tredje korstog, forfatter av et verk kalt L'Estoire de la guerre sainte, som i på franske rim beskrev hendelsene om Richard Coeur de Lion, Rikard Løvehjerte, som korsfarer. Diktet er kjent for ettertid kun gjennom et manuskript fra Vatikanet og var lenge ukjent for historikere.
Æren for å ha oppdaget manuskriptets verdi tilhører Gaston Paris, skjønt hans utgave fra 1897 ble delvis foregrepet av redaktørene av Monumenta Germaniae Historica, som utga en del utvalg i det 27 binds store verket Scriptores (1885). Ambroise fulgte Rikard I av England som ikkekjempende, og ikke usannsynlig som en hoffprest. Han snakker som et øyevitne av kongens gjøremål ved Messina, på Kyrpos, ved beleiringen av Akko, og i det avbrutte hærtoktet som fulgte erobringen av denne byen
Ambroise er overraskende nøyaktig i sin kronologi, skjønt han fullførte ikke sitt verk før 1195, noe som er åpenbart fra notater som han hadde gjort i løpet av sin pilegrimsreise. Han viser ingen større politisk innsikt enn hva vi kan forvente fra en i hans posisjon, men forholder seg til hva han har sett og hørt som en naiv livlighet som krever oppmerksomhet. Han er på ingen måte en nøytral kilde, han er partisk mot muslimene, mot franskmennene, og mot alle rivaler eller fiender av sin herre, blant annet den gruppe som støttet Konrad av Montferrat mot Guy av Lusignan. Han bør heller bedømmes som en biograf enn som en historiker av korstoget i dens bredere aspekter. Uansett er han en interessant hovedkilde for hendelsene i årene 1190-1192 i kongedømmet Jerusalem.
Itinerarium Regis Ricardi, en prosafortelling på latin om de samme hendelsene er åpenbart satt sammen av Richard, en kannik ved Holy Trinity i London, er tett knyttet til Ambroises dikt. Det ble tidligere sett på som en førstehåndsfortelling som Ambroise baserte sitt verk på, men det er en antagelse som nå ikke lenger kan opprettholdes.
| Ambroise eller Ambrosius (virksom rundt 1190, død etter 1195) var en normannisk poet og kronikør av det tredje korstog, forfatter av et verk kalt L'Estoire de la guerre sainte, som i på franske rim beskrev hendelsene om Richard Coeur de Lion, Rikard Løvehjerte, som korsfarer. Diktet er kjent for ettertid kun gjennom et manuskript fra Vatikanet og var lenge ukjent for historikere.
Æren for å ha oppdaget manuskriptets verdi tilhører Gaston Paris, skjønt hans utgave fra 1897 ble delvis foregrepet av redaktørene av Monumenta Germaniae Historica, som utga en del utvalg i det 27 binds store verket Scriptores (1885). Ambroise fulgte Rikard I av England som ikkekjempende, og ikke usannsynlig som en hoffprest. Han snakker som et øyevitne av kongens gjøremål ved Messina, på Kyrpos, ved beleiringen av Akko, og i det avbrutte hærtoktet som fulgte erobringen av denne byen
Ambroise er overraskende nøyaktig i sin kronologi, skjønt han fullførte ikke sitt verk før 1195, noe som er åpenbart fra notater som han hadde gjort i løpet av sin pilegrimsreise. Han viser ingen større politisk innsikt enn hva vi kan forvente fra en i hans posisjon, men forholder seg til hva han har sett og hørt som en naiv livlighet som krever oppmerksomhet. Han er på ingen måte en nøytral kilde, han er partisk mot muslimene, mot franskmennene, og mot alle rivaler eller fiender av sin herre, blant annet den gruppe som støttet Konrad av Montferrat mot Guy av Lusignan. Han bør heller bedømmes som en biograf enn som en historiker av korstoget i dens bredere aspekter. Uansett er han en interessant hovedkilde for hendelsene i årene 1190-1192 i kongedømmet Jerusalem.
Itinerarium Regis Ricardi, en prosafortelling på latin om de samme hendelsene er åpenbart satt sammen av Richard, en kannik ved Holy Trinity i London, er tett knyttet til Ambroises dikt. Det ble tidligere sett på som en førstehåndsfortelling som Ambroise baserte sitt verk på, men det er en antagelse som nå ikke lenger kan opprettholdes.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ambroise: The History of the Holy War, oversatt av Marianne Ailes. Boydell Press, 2003. | Ambroise eller Ambrosius (virksom rundt 1190, død etter 1195) var en normannisk poet og kronikør av det tredje korstog, forfatter av et verk kalt L'Estoire de la guerre sainte, som i på franske rim beskrev hendelsene om Richard Coeur de Lion, Rikard Løvehjerte, som korsfarer. Diktet er kjent for ettertid kun gjennom et manuskript fra Vatikanet og var lenge ukjent for historikere. | 10,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neiden-_og_Munkefjord_naturreservat | 2023-02-04 | Neiden- og Munkefjord naturreservat | ['Kategori:29°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Munkelvvassdraget', 'Kategori:Naturreservater i Troms og Finnmark', 'Kategori:Neidenvassdraget', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Sør-Varanger', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1991'] | Neiden- og Munkefjord naturreservat er et naturreservat i Sør-Varanger kommune som ble opprettet ved kongelig resolusjon 12. desember 1991.
Området ligger ved munningene til Neidenelva og Munkelva på sørsiden av Varangerfjorden. Det er for det meste fjære- og gruntvannsområder, kun en liten del er landareal.
Elvene legger opp sand- og mudderbanker, som delvis tørrlegges ved lavvann. Stor ferskvannstilførsel og sterke tidevannsstrømmer gir næringsrike forhold. Området har flere sjeldne plantearter, som finnmarksnøkleblom, kolamelde og ikke minst neidensaltgras, som ikke er funnet noe annet sted i verden. Om våren er det mye smålom og storlom, mens laksand er en tallrik art om sensommeren. Om høsten og vinteren er det store flokker med ærfugl, havelle og stellerand i reservatet.
| Neiden- og Munkefjord naturreservat er et naturreservat i Sør-Varanger kommune som ble opprettet ved kongelig resolusjon 12. desember 1991.
Området ligger ved munningene til Neidenelva og Munkelva på sørsiden av Varangerfjorden. Det er for det meste fjære- og gruntvannsområder, kun en liten del er landareal.
Elvene legger opp sand- og mudderbanker, som delvis tørrlegges ved lavvann. Stor ferskvannstilførsel og sterke tidevannsstrømmer gir næringsrike forhold. Området har flere sjeldne plantearter, som finnmarksnøkleblom, kolamelde og ikke minst neidensaltgras, som ikke er funnet noe annet sted i verden. Om våren er det mye smålom og storlom, mens laksand er en tallrik art om sensommeren. Om høsten og vinteren er det store flokker med ærfugl, havelle og stellerand i reservatet.
== Referanser == | Neiden- og Munkefjord naturreservat er et naturreservat i Sør-Varanger kommune som ble opprettet ved kongelig resolusjon 12. desember 1991. | 10,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ab_initio | 2023-02-04 | Ab initio | ['Kategori:Latinske ord og uttrykk', 'Kategori:Pekere'] | ab initio er et latinsk uttrykk som betyr fra begynnelsen og er brukt i flere kontekster:
når brukt om litteratur: fortalt fra begynnelsen, i motsetning til in medias res som betyr starter i midten av historien
i lovspråk: refererer til noe som er et faktum fra begynnelsen eller fra handlingens øyeblikk, fremfor når retten erklærte at det var slik. En juridisk erklæring av ugyldigheten av et giftemål ab initio er en annullering.
i vitenskapen: en beregning er sagt å være ab initio (Eller fra førsteprinsipper) hvis den beror på grunnleggende og etablerte naturlover uten flere antakelser eller spesielle modeller.For eksempel, en ab initio kalkulering av egenskapene til vann kan begynne med egenskapene til bestanddelene hydrogen- og oksygen atomer og elektrodynamiske lover. Fra disse grunnkonseptene, kan egenskapene til isolerte individuelle vannmolekyler bli derivert, fulgt av beregninger av interaksjonene til større og større grupper av vannmolekyler, frem til hovedegenskapene til vann har blitt funnet.i kjemi: en forkortning som viser til ab initio kvantekjemiske metoder
i biofysikk: en metode for å forutsi proteinstrukturer i proteinfolding
i luftfart: det første stadiet av flyskolens opplæring.
som del av noen utdanningskvalifikasjoner: fremmedspråk kan bli tatt ab initio – for nybegynnere.
i informasjonsteknologi: Ab Initio er et verktøy benyttet for å manipulere data.
i bioinformatikk: brukt for å definere metoder for å forutsi biologiske egenskaper bare ved hjelp av en beregningsmodell uten sammenligning med eksisterende data. I denne sammenhengen er det noen ganger likestilt med det latinske termet de novo. | ab initio er et latinsk uttrykk som betyr fra begynnelsen og er brukt i flere kontekster:
når brukt om litteratur: fortalt fra begynnelsen, i motsetning til in medias res som betyr starter i midten av historien
i lovspråk: refererer til noe som er et faktum fra begynnelsen eller fra handlingens øyeblikk, fremfor når retten erklærte at det var slik. En juridisk erklæring av ugyldigheten av et giftemål ab initio er en annullering.
i vitenskapen: en beregning er sagt å være ab initio (Eller fra førsteprinsipper) hvis den beror på grunnleggende og etablerte naturlover uten flere antakelser eller spesielle modeller.For eksempel, en ab initio kalkulering av egenskapene til vann kan begynne med egenskapene til bestanddelene hydrogen- og oksygen atomer og elektrodynamiske lover. Fra disse grunnkonseptene, kan egenskapene til isolerte individuelle vannmolekyler bli derivert, fulgt av beregninger av interaksjonene til større og større grupper av vannmolekyler, frem til hovedegenskapene til vann har blitt funnet.i kjemi: en forkortning som viser til ab initio kvantekjemiske metoder
i biofysikk: en metode for å forutsi proteinstrukturer i proteinfolding
i luftfart: det første stadiet av flyskolens opplæring.
som del av noen utdanningskvalifikasjoner: fremmedspråk kan bli tatt ab initio – for nybegynnere.
i informasjonsteknologi: Ab Initio er et verktøy benyttet for å manipulere data.
i bioinformatikk: brukt for å definere metoder for å forutsi biologiske egenskaper bare ved hjelp av en beregningsmodell uten sammenligning med eksisterende data. I denne sammenhengen er det noen ganger likestilt med det latinske termet de novo. | ab initio er et latinsk uttrykk som betyr fra begynnelsen og er brukt i flere kontekster: | 10,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Historisk_oppf%C3%B8ringspraksis | 2023-02-04 | Historisk oppføringspraksis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klassisk musikk', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Musikkteori', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Historisk oppføringspraksis, eller historisk informert oppføringspraksis, er en betegnelse på forsøk på å gjengi musikk fra forgangne epoker med autentiske instrumenter, historiske spilleteknikker og med kunnskap om de kunstneriske midlene de rådde over for perioden det gjelder.
Opprinnelig ble begrepet brukt om musikk fra middelalderen, renessansen og barokken, men har de siste tiårene også blitt brukt på verker fra de etterfølgende periodene rokokkomusikken, wienerklassisismen, romantikken og senromantikken.
| Historisk oppføringspraksis, eller historisk informert oppføringspraksis, er en betegnelse på forsøk på å gjengi musikk fra forgangne epoker med autentiske instrumenter, historiske spilleteknikker og med kunnskap om de kunstneriske midlene de rådde over for perioden det gjelder.
Opprinnelig ble begrepet brukt om musikk fra middelalderen, renessansen og barokken, men har de siste tiårene også blitt brukt på verker fra de etterfølgende periodene rokokkomusikken, wienerklassisismen, romantikken og senromantikken.
== Litteratur ==
=== Kilder til oppføringspraksis ===
==== Tyskland ====
Carl Philipp Emanuel Bach: Versuch über die wahre Art das Clavier zu spielen, 2 Bde., Berlin 1753/1762, Leipzig 1787/1797; Reprint Kassel 1994, ISBN 3-7618-1199-3
Christoph Bernhard: Von der Singe-Kunst oder Manier, ca. 1657, utgitt av Joseph Müller-Blattau i: Die Kompositionslehre Heinrich Schützens, Kassel 2003, ISBN 3-7618-1267-1
Friedrich Wilhelm Marpurg: Die Kunst, das Clavier zu spielen, 2 Bde., Berlin 1761/2; Reprint Hildesheim 2004
Friedrich Wilhelm Marpurg: Anleitung zum Clavierspielen der schönern Ausübung der heutigen Zeit gemäß, 2. forbedrede opplag, Berlin 1765
Friedrich Wilhelm Marpurg: Anleitung zur Musik überhaupt und zur Singkunst besonders ..., Berlin 1763
Johann Mattheson: Der vollkommene Capellmeister, Hamburg 1739; Reprint Kassel 1991, ISBN 3-7618-0100-9
Leopold Mozart: Versuch einer gründlichen Violinschule, Augsburg 1756, III/1789; Reprint Kassel 1995, ISBN 3-7618-1238-8
Georg Muffat: Florilegium secundum, Passau 1698, in: W. Kolneder: G. Muffat zur Aufführungspraxis, Baden-Baden 1990
Michael Praetorius: Syntagma musicum I-III, Wittenberg/Wolfenbüttel 1614–1619; Reprint Kassel 2001, ISBN 3-7618-1527-1
Johann Joachim Quantz: Versuch einer Anweisung die Flöte traversière zu spielen, Berlin 1752; Reprint Kassel 1997, ISBN 3-7618-1390-2
Johann Gottfried Walther: Musicalisches Lexicon, Leipzig 1732; nyopplag Kassel 2001, ISBN 3-7618-1509-3
Daniel Gottlob Türk: Klavierschule, Leipzig und Halle 1789; Reprint Kassel 1967
Johann Georg Sulzer: Allgemeine Theorie der schönen Künste, 4 Bde., Leipzig 1792–94; Reprint Hildesheim 1970
Heinrich Christoph Koch: Musikalisches Lexikon, Frankfurt 1802; Reprint Hildesheim 1964
==== Frankrike ====
Michel L'Affilard: Principes trés faciles pour bien apprendre la musique. Paris 1694/1705; Faksimile Genf 1971, ISBN 2-8266-0349-3
Henri-Louis Choquel: La musique rendue sensible par la méchanique, ou nouveau système pour apprendre facilement la Musique soi-même. Paris 1759/1762; Faksimile Genf 1972, ISBN 2-8266-0312-4
Michel Corrette: Le Maître de clavecin pour l’accompagnement. Paris 1753/1775; Faksimile Genf 1976, ISBN 2-8266-0606-9
François Couperin: L´art de toucher le clavecin. Paris 1717; Faksimile Genf 1986, ISBN 2-8266-0896-7
Jacques-Martin Hotteterre: Principes des la flûte traversière ou flûte d'allemagne, de la flûte à bec ou flûte douce et du haut-bois. Amsterdam 1728; Faksimile Kassel o. J., ISBN 3-7618-0074-6
==== Italia ====
Girolamo Diruta: Il Transilvano. Venedig 1593; Faksimile Buren 1983, ISBN 90-6027-212-9
Pier Francesco Tosi, Johann Friedrich Agricola: Anleitung zur Singkunst, Berlin 1757; Reprint hrsg. von Thomas Seedorf Kassel 2002, ISBN 3-7618-1563-8
==== Spania ====
Tomás de Santa María: Libro llamado Arte de tañer Fantasia, Valladolid 1565; Faksimile Genf 1973, ISBN 2-8266-0421-X
Gaspar Sanz: Instruccion de musica sobre la guitarra espanola, Zaragoza 1697; Faksimile Genf 1976, ISBN 2-8266-0628-X
== Eksterne lenker ==
Mozarts Tempo-System Arkivert 1. august 2020 hos Wayback Machine. | Historisk oppføringspraksis, eller historisk informert oppføringspraksis, er en betegnelse på forsøk på å gjengi musikk fra forgangne epoker med autentiske instrumenter, historiske spilleteknikker og med kunnskap om de kunstneriske midlene de rådde over for perioden det gjelder. | 10,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Musikerforbund | 2023-02-04 | Norsk Musikerforbund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etableringer i 1911', 'Kategori:Opphør i 2001', 'Kategori:Tidligere norske fagforbund'] | Norsk Musikerforbund ble etablert i 1911 og nedlagt i 2001 da organisasjonen gikk inn i Musikernes fellesorganisasjon. Norsk Musikerforbund var et fagforbund for musikere, sangere, dansere, pedagoger, teatersufflører og -inspisienter. Organisasjonen ble etablert som Norges Musiker Landsforbund og byttet navn i 1916. Organisasjonen var medlem av LO i perioden 1919-22 og siden 1937. Organisasjonen gav ut Norsk Musikerblad og delte ut hederstegn. Forbundet omfattet i 1996 nitten regioner og hadde over tre tusen medlemmer. En egen stipendkomite innstilte til Statens arbeidsstipend.
| Norsk Musikerforbund ble etablert i 1911 og nedlagt i 2001 da organisasjonen gikk inn i Musikernes fellesorganisasjon. Norsk Musikerforbund var et fagforbund for musikere, sangere, dansere, pedagoger, teatersufflører og -inspisienter. Organisasjonen ble etablert som Norges Musiker Landsforbund og byttet navn i 1916. Organisasjonen var medlem av LO i perioden 1919-22 og siden 1937. Organisasjonen gav ut Norsk Musikerblad og delte ut hederstegn. Forbundet omfattet i 1996 nitten regioner og hadde over tre tusen medlemmer. En egen stipendkomite innstilte til Statens arbeidsstipend.
== Referanser == | Norsk Musikerforbund ble etablert i 1911 og nedlagt i 2001 da organisasjonen gikk inn i Musikernes fellesorganisasjon. Norsk Musikerforbund var et fagforbund for musikere, sangere, dansere, pedagoger, teatersufflører og -inspisienter. | 10,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estlands_forsvarsliga | 2023-02-04 | Estlands forsvarsliga | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estlands forsvar', 'Kategori:Militser'] | Estlands forsvarsliga (estisk: Kaitseliit) er en frivillig våpengren i Estlands forsvar; en motsvarlighet til Heimevernet i Norge. Den, og underliggende organisasjoner, har omtrent 20 000 frivillige. Opprinnelsen kan spores tilbake til borgervern opprettet i 1917 for å beskytte samfunnet mot kaoset som oppsto etter den russiske revolusjonen. Den ble gjenopprettet i 1990. Øverstkommanderende er for tiden generalmajor Meelis Kiili.
| Estlands forsvarsliga (estisk: Kaitseliit) er en frivillig våpengren i Estlands forsvar; en motsvarlighet til Heimevernet i Norge. Den, og underliggende organisasjoner, har omtrent 20 000 frivillige. Opprinnelsen kan spores tilbake til borgervern opprettet i 1917 for å beskytte samfunnet mot kaoset som oppsto etter den russiske revolusjonen. Den ble gjenopprettet i 1990. Øverstkommanderende er for tiden generalmajor Meelis Kiili.
== Distinksjoner ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kaitseliit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (estisk, engelsk) | Estlands forsvarsliga (estisk: Kaitseliit) er en frivillig våpengren i Estlands forsvar; en motsvarlighet til Heimevernet i Norge. Den, og underliggende organisasjoner, har omtrent 20 000 frivillige. | 10,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arioso | 2023-02-04 | Arioso | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikalske former'] | Arioso (flertall: ariosi) er solosang med instrumentalakkompagnement som er en blanding av fritt resitativ og metrisk sang. Ariosi er mer sanglig og mindre dramatisk enn resitativet, men er samtidig en åpnere og mindre fastlagt musikkform enn arien.
Ariosi inngår vanligvis som satser i operaer, oratorier eller kantater og opptrer sjelden alene. Typiske tekster er for eksempel bibelord som ikke rimer, men som likevel har en mer lyrisk enn fortellende karakter. I en viss forstand kan man se på ariosoen som en etterfølger til den frie solomadrigalen.
Begepet oppsto på 1500-tallet sammen med de ovennevnte musikkformene og monodien.
| Arioso (flertall: ariosi) er solosang med instrumentalakkompagnement som er en blanding av fritt resitativ og metrisk sang. Ariosi er mer sanglig og mindre dramatisk enn resitativet, men er samtidig en åpnere og mindre fastlagt musikkform enn arien.
Ariosi inngår vanligvis som satser i operaer, oratorier eller kantater og opptrer sjelden alene. Typiske tekster er for eksempel bibelord som ikke rimer, men som likevel har en mer lyrisk enn fortellende karakter. I en viss forstand kan man se på ariosoen som en etterfølger til den frie solomadrigalen.
Begepet oppsto på 1500-tallet sammen med de ovennevnte musikkformene og monodien.
== Eksempler på ariosi ==
Mozarts Tryllefløyten: På starten av finalen i første akt synger presten (Sprecher) ariosoen «Sobald dich führt des Freundschaft Hand ins Heiligtum zum ew'gen Band».
Giordanos opera Fedora: Amor ti vieta sunget av Loris kan ses på som en moderne arioso.
Bachs sinfonia i kantaten BWV 156 er en arioso.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Arioso» i A Dictionary of Music and Musicians, engelsk Wikisource
«Arioso» i Complete Encyclopaedia of Music, engelsk Wikisource | Arioso (flertall: ariosi) er solosang med instrumentalakkompagnement som er en blanding av fritt resitativ og metrisk sang.«Arioso», merriam-webster. | 10,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NATO_Cooperative_Cyber_Defence_Centre_of_Excellence | 2023-02-04 | NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Datakrigføring', 'Kategori:Estlands forsvar', 'Kategori:NATO', 'Kategori:Tallinn'] | NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCDCOE, estisk: K5 eller NATO kooperatiivse küberkaitse kompetentsikeskus) er et Nato-senter for elektronisk krigføring i Tallinn i Estland. Det driver forskning og trening på krigføring i datanettverk, og har en stab på rundt 30 personer.
| NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCDCOE, estisk: K5 eller NATO kooperatiivse küberkaitse kompetentsikeskus) er et Nato-senter for elektronisk krigføring i Tallinn i Estland. Det driver forskning og trening på krigføring i datanettverk, og har en stab på rundt 30 personer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCDCOE, estisk: K5 eller NATO kooperatiivse küberkaitse kompetentsikeskus) er et Nato-senter for elektronisk krigføring i Tallinn i Estland. Det driver forskning og trening på krigføring i datanettverk, og har en stab på rundt 30 personer. | 10,689 |
null | 2023-02-04 | Ishockey-VM 2009 for menn | null | null | null | | vertsbyer = BernZürichKloten | 10,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Involve_Yourself | 2023-02-04 | Involve Yourself | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner'] | Involve Yourself var en felleskampanje i regi av Norsk Folkehjelp Ungdom, Røde Kors Ungdom, Changemaker, Press (Redd Barnas ungdomsorganisasjon) og Flyktninghjelpen. Kampanjen startet i 1997 og var finansiert av Direktoratet for utviklingssamarbeid. Formålet med kampanjen var å engasjere ungdom mellom 15 og 25 år i menneskerettigheter, FNs tusenårsmål og nord/sør spørsmål gjennom å gi økt kunnskap, og oppfordre til kritisk tenkning og debatt. Kampanjen ble avsluttet 2. desember 2010.I 2009 samlet kampanjen bilder, videoer og tekster av ungdommer på en gulldisk, som ble skutt opp i verdensrommet fra Andøya Rakettskytefelt 28. oktober 2010. Målet var å sende ut et mer nyansert bilde av livet på jorda enn det som ble gitt på Voyager Golden Record.
| Involve Yourself var en felleskampanje i regi av Norsk Folkehjelp Ungdom, Røde Kors Ungdom, Changemaker, Press (Redd Barnas ungdomsorganisasjon) og Flyktninghjelpen. Kampanjen startet i 1997 og var finansiert av Direktoratet for utviklingssamarbeid. Formålet med kampanjen var å engasjere ungdom mellom 15 og 25 år i menneskerettigheter, FNs tusenårsmål og nord/sør spørsmål gjennom å gi økt kunnskap, og oppfordre til kritisk tenkning og debatt. Kampanjen ble avsluttet 2. desember 2010.I 2009 samlet kampanjen bilder, videoer og tekster av ungdommer på en gulldisk, som ble skutt opp i verdensrommet fra Andøya Rakettskytefelt 28. oktober 2010. Målet var å sende ut et mer nyansert bilde av livet på jorda enn det som ble gitt på Voyager Golden Record.
== Referanser == | Involve Yourself var en felleskampanje i regi av Norsk Folkehjelp Ungdom, Røde Kors Ungdom, Changemaker, Press (Redd Barnas ungdomsorganisasjon) og Flyktninghjelpen. Kampanjen startet i 1997 og var finansiert av Direktoratet for utviklingssamarbeid. | 10,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordmenn_drept_i_tjeneste_under_krigen_i_Afghanistan_(2001%E2%80%932021) | 2023-02-04 | Nordmenn drept i tjeneste under krigen i Afghanistan (2001–2021) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Militære lister', 'Kategori:Norsk militærpersonell drept i Afghanistan (2001–2021)'] | Dette er en oversikt over nordmenn drept i tjeneste under krigen i Afghanistan (2001–2021).
Ti norske militære ble drept i Afghanistan i perioden 2004–2011. Ni av dem var i International Security Assistance Force (ISAF) mens én var FN-observatør. Norske spesialstyrker reiste til landet for første gang i 2001, og regulære norske hærstyrker reiste til landet i 2004.
| Dette er en oversikt over nordmenn drept i tjeneste under krigen i Afghanistan (2001–2021).
Ti norske militære ble drept i Afghanistan i perioden 2004–2011. Ni av dem var i International Security Assistance Force (ISAF) mens én var FN-observatør. Norske spesialstyrker reiste til landet for første gang i 2001, og regulære norske hærstyrker reiste til landet i 2004.
== Norsk journalist drept ==
Den norske journalisten Carsten Thomassen døde etter terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell 14. januar 2008.
== Referanser == | Dette er en oversikt over nordmenn drept i tjeneste under krigen i Afghanistan (2001–2021). | 10,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arve_Arvesen | 2023-02-04 | Arve Arvesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 12. september', 'Kategori:Fødsler i 1869', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Personer fra Hamar kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arve Arvesen (født 12. september 1869, død 16. januar 1951) var en norsk fiolinist fra Hamar, i sin tid blant landets ypperste.
Han var utdannet hos Gudbrand Bøhn, samt i Leipzig, Marsick i Paris og Eugene Ysaye i Brussel. I Paris ble Arvesen en nær venn av den engelske komponisten Frederick Delius. Etter oppholdet i Paris ble han konsertmester i Helsingfors (1894–96), ved Bergen Filharmoniske Orkester (1900–03). Han stiftet Oslo Kammermusikkforening i 1915 og Arvesens kammertrio 1921.
Han var mye benyttet pedagog og virket fra 1928 ved Konservatoriet i Bergen. Hans far var Olaus Arvesen.
Arvesen ble portrettert flere ganger av Edvard Munch som han møtte under sitt opphold i Leipzig.
| Arve Arvesen (født 12. september 1869, død 16. januar 1951) var en norsk fiolinist fra Hamar, i sin tid blant landets ypperste.
Han var utdannet hos Gudbrand Bøhn, samt i Leipzig, Marsick i Paris og Eugene Ysaye i Brussel. I Paris ble Arvesen en nær venn av den engelske komponisten Frederick Delius. Etter oppholdet i Paris ble han konsertmester i Helsingfors (1894–96), ved Bergen Filharmoniske Orkester (1900–03). Han stiftet Oslo Kammermusikkforening i 1915 og Arvesens kammertrio 1921.
Han var mye benyttet pedagog og virket fra 1928 ved Konservatoriet i Bergen. Hans far var Olaus Arvesen.
Arvesen ble portrettert flere ganger av Edvard Munch som han møtte under sitt opphold i Leipzig.
== Premier ==
Æresmedlem i Norsk Tonekunstnersamfund
== Referanser == | Arve Arvesen (født 12. september 1869, død 16. | 10,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nan%E2%80%99an_(Quanzhou) | 2023-02-04 | Nan’an (Quanzhou) | ['Kategori:118°Ø', 'Kategori:24°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byfylker i Fujian'] | Nan'an (kinesisk: 南安; pinyin: Nán'ān) er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Quanzhou.
Befolkningen var på 1 477 895 innbyggere i 1999, og for selve byen Nan'an på 108 684 innbyggere.
| Nan'an (kinesisk: 南安; pinyin: Nán'ān) er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Quanzhou.
Befolkningen var på 1 477 895 innbyggere i 1999, og for selve byen Nan'an på 108 684 innbyggere.
== Kulturminner ==
Anpingbroen ligger delvis i dette byfylket. Denne historiske broen krysser bukten mellom Anhai (i Jinjiang) og Shuitou (i Nan'an).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Nan'an (kinesisk: 南安; pinyin: Nán'ān) er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Quanzhou. | 10,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nan%E2%80%99an | 2023-02-04 | Nan’an | ['Kategori:Pekere'] | Nan'an kan være:
Bydistriktet Nan'an i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina;
Byfylket Nan'an i byprefekturet Quanzhou i provinsen Fujian j Kina. | Nan'an kan være:
Bydistriktet Nan'an i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina;
Byfylket Nan'an i byprefekturet Quanzhou i provinsen Fujian j Kina. | Nan'an kan være: | 10,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Longhai | 2023-02-04 | Longhai | ['Kategori:117°Ø', 'Kategori:24°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byfylker i Fujian'] | Longhai (kinesisk: 龙海; pinyin: Lónghǎi) er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangzhou.
Befolkningen var på 773 712 innbyggere i 1999.
| Longhai (kinesisk: 龙海; pinyin: Lónghǎi) er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangzhou.
Befolkningen var på 773 712 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Longhai (kinesisk: 龙海; pinyin: Lónghǎi) er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangzhou. | 10,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shaowu | 2023-02-04 | Shaowu | ['Kategori:117°Ø', 'Kategori:27°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byfylker i Fujian'] | Shaowu (kinesisk: 邵武; pinyin: Shàowǔ) er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Nanping.
Befolkningen var på 300 170 innbyggere i 1999.Her tales minspråket shaojiang.
| Shaowu (kinesisk: 邵武; pinyin: Shàowǔ) er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Nanping.
Befolkningen var på 300 170 innbyggere i 1999.Her tales minspråket shaojiang.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Shaoyang (昭阳街道, administrasjonssete); Tongtai (通泰街道); Shuibei (水北街道); Shaikou (晒口街道);Storkommuner:
Chengjiao (城郊镇); Shuibei (水北镇); Xiasha (下沙镇); Weimin (卫闽镇); Yanshan (沿山镇); Nakou (拿口镇); Hongdun (洪墩镇); Dabugang (大埠岗镇); Heping (和平镇); Xiaojiafang (肖家坊镇); Dazhu (大竹镇); Wujiatang (吴家塘镇);Kommuner:
Guilin (桂林乡); Zhangcuo (张厝乡); Jinkeng (金坑乡).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | thumb | 10,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Platekompaniet | 2023-02-04 | Platekompaniet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norske detaljistselskaper'] | Platekompaniet er en norsk butikkjede som selger musikk, film og spill.
| Platekompaniet er en norsk butikkjede som selger musikk, film og spill.
== Historikk ==
Kjeden ble etablert i 1992, da Richard Ona, Egil Dahl og Rolf Kristian Presthus tok over den gamle CD- og fotobutikken på Grønland T-banestasjon.Nye butikker ble etablert i Bogstadveien (1995) og Stortingsgaten (1997), før Platekompaniet åpnet butikker i Trondheim og Tromsø (1998). I 1999 åpnet Platekompaniet sin fjerde butikk på Byporten i Oslo, butikker på Torgallmenningen i Bergen og i Stavanger i 2000. Kristiansand, Strømmen, Sandvika og Oslo City fikk Platekompaniet-butikker i 2002. Oslo City var den første butikken som begynte å selge DVD, og ble raskt etablert som den største butikken i kjeden.
Butikken i Ski åpnet i 2003, Porsgrunn og Haugesund fulgte i 2004, før Vestkanten kjøpesenter i Bergen og Bergen Storsenter fikk hver sine butikker i 2006. I 2006 kom ny butikk i Tønsberg og slutten for Platekompaniet på Grønland. På dette tidspunktet hadde også spill blitt en del av utvalget etter at Oslo City startet med dette året før. I 2007 åpnet Platekompaniet butikker i Sandnes, Fredrikstad og Arendal, før Drammen og Jessheim fulgte i 2008 og City Syd i Trondheim og CC Vest i Oslo ble etablert i 2009. I 2010 åpnet Platekompaniet sin sjette butikk i Oslo på Storo Storsenter.
I 2011 ble butikken i Fredrikstad nedlagt. Per 2015 er butikker i Tromsø, Haugesund, Bergen (Vestkanten Storsenter og Bergen Storsenter), Arendal, Drammen og Lilleaker i Oslo også nedlagt. I juli 2019 ble det kjent at kjeden skal legge ned alle unntatt tre butikker. Våren 2020 ble butikken i Trondheim nedlagt, samt butikken i Torgallmenningen i Bergen sommeren samme år. Pr. 2021 er det kun én fysisk butikk igjen, i kjøpesenteret Oslo City.
Platekompaniet startet med netthandel høsten 2001 og i 2009 en egen avdeling for salg av digital musikk i MP3-format. I 2010 ble streamingtjenesten Wimp, hvor det også er mulig å kjøpe og laste ned MP3-filer, lansert i samarbeid med Aspiro og Telenor. Streamingtjenesten ble senere i 2015 kjøpt opp av Tidal. I mars samme år fikk usignerte band og artister muligheten til å selge musikken sin gjennom JUBA, en seksjon av Platekompaniets nettbutikk opprettet spesifikt for musikere uten platekontrakt.
== Priser og nominasjoner ==
Platekompaniet har vært nominert til Norsk videogramforenings pris «Årets kjøpefilmforhandler» hvert år siden den ble opprettet. Butikken på Oslo City har vunnet den tre ganger, Sandvika-avdelingen én. I 2002 ble Platekompaniet tildelt Norsk designråds utmerkelse for god design, og året etter mottok grunnleggerne Egil Dahl og Rolf Kristian Presthus prisen «Entrepreneurs of the Year, region east» fra den norske avdelingen av det internasjonale revisjonsselskapet Ernst & Young. Under spillbransjens Gullstikka-utdelinger for 2007 og 2008 vant Platekompaniets avdeling på Oslo City i kategorien «Årets butikk», etter å ha vært nominert i samme klasse også de to foregående årene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Platekompaniets nettbutikk | Platekompaniet er en norsk butikkjede som selger musikk, film og spill. | 10,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gudbrand_B%C3%B8hn | 2023-02-04 | Gudbrand Bøhn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1906', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1839', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Norske musikkpedagoger', 'Kategori:Personer fra Nes kommune i Akershus'] | Gudbrand Bøhn (født 10. november 1839, død 18. januar 1906 i Kristiania) var en norsk fiolinist, konsertmester og pedagog opprinnelig fra Nes i Akershus.
Bøhn var sønn av fiolinisten Ole Gulbrandsen Bøhn (1803–82). Han ble 20. oktober 1870 gift i Christiania med skuespiller Alvilde Solberg.
Bøhn studerte fiolin hos Fredrik Ursin, Hubert Léonard og andre. Han debuterte i Christiania i 1860. Han var konsertmester ved Christiania Theater fra 1866 til teatret ble nedlagt i 1899. Bøhn ble en sentral skikkelse i hovedstadens kunstnermiljø, eksempelvis startet han sammen med andre musikere jevnlige kammermusikkarrangementer i byen.
16. november 1867 i Kristiania urframførte Bøhn med Edvard Grieg på piano Griegs Fiolinsonate nr. 2 i G-dur opus 13.Bøhn var lenge landets ledende fiolinpedagog. Blant hans mest betydningsfulle studenter hører Christian Sinding, Sigurd Lie, Michael Flagstad, Harald Heide, William Farre og Johan Halvorsen.
| Gudbrand Bøhn (født 10. november 1839, død 18. januar 1906 i Kristiania) var en norsk fiolinist, konsertmester og pedagog opprinnelig fra Nes i Akershus.
Bøhn var sønn av fiolinisten Ole Gulbrandsen Bøhn (1803–82). Han ble 20. oktober 1870 gift i Christiania med skuespiller Alvilde Solberg.
Bøhn studerte fiolin hos Fredrik Ursin, Hubert Léonard og andre. Han debuterte i Christiania i 1860. Han var konsertmester ved Christiania Theater fra 1866 til teatret ble nedlagt i 1899. Bøhn ble en sentral skikkelse i hovedstadens kunstnermiljø, eksempelvis startet han sammen med andre musikere jevnlige kammermusikkarrangementer i byen.
16. november 1867 i Kristiania urframførte Bøhn med Edvard Grieg på piano Griegs Fiolinsonate nr. 2 i G-dur opus 13.Bøhn var lenge landets ledende fiolinpedagog. Blant hans mest betydningsfulle studenter hører Christian Sinding, Sigurd Lie, Michael Flagstad, Harald Heide, William Farre og Johan Halvorsen.
== Referanser == | Gudbrand Bøhn (født 10. november 1839, død 18. | 10,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.