url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bittervedfamilien | 2023-02-04 | Bittervedfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sapindales'] | Bittervedfamilien (Simaroubaceae) er en plantefamilie i ordenen Sapindales. Artene er trær og busker, som regel med bitter bark. De er utbredt i alle tropiske strøk, og det er også noen få arter i tempererte områder. Ingen arter i denne familien finnes opprinnelig i nordisk flora, men én art, gudetre (Ailanthus altissima), dyrkes som prydtre i varmere strøk i Norge.
| Bittervedfamilien (Simaroubaceae) er en plantefamilie i ordenen Sapindales. Artene er trær og busker, som regel med bitter bark. De er utbredt i alle tropiske strøk, og det er også noen få arter i tempererte områder. Ingen arter i denne familien finnes opprinnelig i nordisk flora, men én art, gudetre (Ailanthus altissima), dyrkes som prydtre i varmere strøk i Norge.
== Litteratur ==
«Simaroubaceae». Flora of China. Besøkt 17. oktober 2018.
«Simaroubaceae». APWEbsite. Besøkt 17. oktober 2018.
J.W. Clayton, P.S. Soltis og D.E. Soltis (2009). «Recent long-distance dispersal overshadows ancient biogeographical patterns in a pantropical angiosperm family (Simaroubaceae, Sapindales)». Systematic Biology. 58 (4): 395–410. ISSN 1076-836X. PMID 20525593. doi:10.1093/sysbio/syp041.
== Eksterne lenker ==
(en) Bittervedfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Bittervedfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bittervedfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Bittervedfamilien hos Dyntaxa
(en) Bittervedfamilien hos Fossilworks
(en) Bittervedfamilien hos ITIS
(en) Bittervedfamilien hos NCBI
(en) Bittervedfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Bittervedfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Simaroubaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Simaroubaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Bittervedfamilien (Simaroubaceae) er en plantefamilie i ordenen Sapindales. Artene er trær og busker, som regel med bitter bark. | 10,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gelsemiaceae | 2023-02-04 | Gelsemiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Søteordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gelsemiaceae omfatter to planteslekter, med i alt 11 arter. Familien hører til ordenen Gentianales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene er ikke noen naturlig del av den nordiske floraen. Artene i familien har samlet sett en vid utbredelse i tropiske/subtropiske områder. Gelsemiaceae ble splittet ut fra Loganiaceae i 1994.
| Gelsemiaceae omfatter to planteslekter, med i alt 11 arter. Familien hører til ordenen Gentianales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene er ikke noen naturlig del av den nordiske floraen. Artene i familien har samlet sett en vid utbredelse i tropiske/subtropiske områder. Gelsemiaceae ble splittet ut fra Loganiaceae i 1994.
== Eksterne lenker ==
(en) Gelsemiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Gelsemiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Gelsemiaceae hos Artsdatabanken
(en) Gelsemiaceae hos Fossilworks
(en) Gelsemiaceae hos ITIS
(en) Gelsemiaceae hos NCBI
(en) Gelsemiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Gelsemiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Gelsemiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gelsemiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Gelsemium | 10,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loganiaceae | 2023-02-04 | Loganiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Søteordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Loganiaceae er en plantefamilie som omfatter 13 planteslekter i kurvplante-kladen (Asteridae) i ordenen Gentianales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
Taksonomisk er gruppen kompleks, den er en sammenslåing av i alt fire tidligere anerkjente familier, hvor tre idag anses som underfamilier. Blant disse er stryknintrefamilien (Strychnaceae), mens de andre er Antoniaceae og Pigeliaceae – foruten Loganiaceae selv, sensu stricto.
| Loganiaceae er en plantefamilie som omfatter 13 planteslekter i kurvplante-kladen (Asteridae) i ordenen Gentianales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
Taksonomisk er gruppen kompleks, den er en sammenslåing av i alt fire tidligere anerkjente familier, hvor tre idag anses som underfamilier. Blant disse er stryknintrefamilien (Strychnaceae), mens de andre er Antoniaceae og Pigeliaceae – foruten Loganiaceae selv, sensu stricto.
== Eksterne lenker ==
(en) Loganiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Loganiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Loganiaceae hos Artsdatabanken
(en) Loganiaceae hos Fossilworks
(en) Loganiaceae hos ITIS
(en) Loganiaceae hos NCBI
(en) Loganiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Loganiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Loganiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Loganiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Loganiaceae er en plantefamilie som omfatter 13 planteslekter i kurvplante-kladen (Asteridae) i ordenen Gentianales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. | 10,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Byblidaceae | 2023-02-04 | Byblidaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Byblidaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
| Byblidaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Byblidaceae i Encyclopedia of Life
(en) Byblidaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Byblidaceae hos Artsdatabanken
(en) Byblidaceae hos Fossilworks
(en) Byblidaceae hos ITIS
(en) Byblidaceae hos NCBI
(en) Byblidaceae hos The International Plant Names Index
(en) Byblidaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Byblidaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Byblidaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Byblidaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. | 10,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8ffelblomfamilien | 2023-02-04 | Tøffelblomfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Leppeblomstordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Tøffelblomfamilien (Calceolariaceae) er en plantefamilie i leppeblomstordenen. Tidligere ble denne familien ofte oppfattet som del av maskeblomstfamilien. Ingen arter er opprinnelige i nordisk flora, men flere arter av tøffelblom (Calceolaria) kan finnes forvilla.
Noen arter:
Calceolaria uniflora
Calceolaria herbeohybrida
| Tøffelblomfamilien (Calceolariaceae) er en plantefamilie i leppeblomstordenen. Tidligere ble denne familien ofte oppfattet som del av maskeblomstfamilien. Ingen arter er opprinnelige i nordisk flora, men flere arter av tøffelblom (Calceolaria) kan finnes forvilla.
Noen arter:
Calceolaria uniflora
Calceolaria herbeohybrida
== Litteratur ==
«Calceolariaceae». APWEbsite. Besøkt 31. mai 2022.
== Eksterne lenker ==
(en) Calceolariaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Calceolariaceae hos Artsdatabanken
(sv) Calceolariaceae hos Dyntaxa
(en) Calceolariaceae hos Fossilworks
(en) Calceolariaceae hos ITIS
(en) Calceolariaceae hos NCBI
(en) Calceolariaceae hos The International Plant Names Index
(en) Calceolariaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Calceolariaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calceolariaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Calceolaria | 10,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlemanniaceae | 2023-02-04 | Carlemanniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Carlemanniaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
| Carlemanniaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Carlemanniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Carlemanniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Carlemanniaceae hos Artsdatabanken
(en) Carlemanniaceae hos Fossilworks
(en) Carlemanniaceae hos ITIS
(en) Carlemanniaceae hos NCBI
(en) Carlemanniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Carlemanniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carlemanniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Carlemanniaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. | 10,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martyniaceae | 2023-02-04 | Martyniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Martyniaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
| Martyniaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Martyniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Martyniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Martyniaceae hos Artsdatabanken
(sv) Martyniaceae hos Dyntaxa
(en) Martyniaceae hos Fossilworks
(en) Martyniaceae hos ITIS
(en) Martyniaceae hos NCBI
(en) Martyniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Martyniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Martyniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Martyniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Martyniaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. | 10,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myoporaceae | 2023-02-04 | Myoporaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstordenen'] | Myoporaceae var en plantefamilie i leppeblomstordenen (Lamiales). Den omfattet ca. 90 arter fordelt på 4–7 slekter. Familien er ikke anerkjent i APG IV-systemet, og alle artene er flyttet til brunrotfamilien (Scrophulariaceae).
| Myoporaceae var en plantefamilie i leppeblomstordenen (Lamiales). Den omfattet ca. 90 arter fordelt på 4–7 slekter. Familien er ikke anerkjent i APG IV-systemet, og alle artene er flyttet til brunrotfamilien (Scrophulariaceae).
== Litteratur ==
«Myoporaceae R.Br.». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 29. mai 2022.
== Eksterne lenker ==
(en) Myoporaceae i Encyclopedia of Life
(en) Myoporaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Myoporaceae hos Fossilworks
(en) Myoporaceae hos ITIS
(en) Myoporaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Myoporaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Myoporaceae var en plantefamilie i leppeblomstordenen (Lamiales). Den omfattet ca. | 10,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paulowniaceae | 2023-02-04 | Paulowniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstordenen'] | Paulowniaceae er en plantefamilie i leppeblomstordenen (Lamiales).
Artene er løvfellende trær og forvedede epifytter. De har store, hele blad som sitter motsatt. Blomsterstanden er endestilt og består av store, monosymmetriske, tvekjønnede blomster. Seks av sju Paulownia-arter er endemiske for Kina, men én finnes også i Laos og Vietnam. Keisertre (Paulownia tomentosa) er et vanlig prydtre i mange land og ofte forvillet. Wightia speciosissima er utbredt i Sør- og Sørøst-Asia.
Omfanget av Paulowniaceae er omdiskutert, og slektene Paulownia, Brandisia og Wightia er blitt flyttet mellom denne familien, den gamle maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae) og trompettrefamilien (Bignoniaceae). Molekylærgenetiske studier viser at Paulownia er søstergruppen til snylterotfamilien (Orobanchaceae), og ifølge Angiosperm Phylogeny Website er Paulownia er den eneste sikre slekta i familien Paulowniaceae. Den lite kjente Wightia plasseres midlertidig her, mens Brandisia derimot hører til et sted i snylterotfamilien. Shiuyinghua kan være et synonym for Paulownia.
| Paulowniaceae er en plantefamilie i leppeblomstordenen (Lamiales).
Artene er løvfellende trær og forvedede epifytter. De har store, hele blad som sitter motsatt. Blomsterstanden er endestilt og består av store, monosymmetriske, tvekjønnede blomster. Seks av sju Paulownia-arter er endemiske for Kina, men én finnes også i Laos og Vietnam. Keisertre (Paulownia tomentosa) er et vanlig prydtre i mange land og ofte forvillet. Wightia speciosissima er utbredt i Sør- og Sørøst-Asia.
Omfanget av Paulowniaceae er omdiskutert, og slektene Paulownia, Brandisia og Wightia er blitt flyttet mellom denne familien, den gamle maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae) og trompettrefamilien (Bignoniaceae). Molekylærgenetiske studier viser at Paulownia er søstergruppen til snylterotfamilien (Orobanchaceae), og ifølge Angiosperm Phylogeny Website er Paulownia er den eneste sikre slekta i familien Paulowniaceae. Den lite kjente Wightia plasseres midlertidig her, mens Brandisia derimot hører til et sted i snylterotfamilien. Shiuyinghua kan være et synonym for Paulownia.
== Litteratur ==
«Paulowniaceae». APWEbsite. Besøkt 2. oktober 2018.
== Eksterne lenker ==
(en) Paulowniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Paulowniaceae hos Artsdatabanken
(sv) Paulowniaceae hos Dyntaxa
(en) Paulowniaceae hos Fossilworks
(en) Paulowniaceae hos ITIS
(en) Paulowniaceae hos NCBI
(en) Paulowniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Paulowniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Paulowniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Paulownia | 10,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sesamfamilien | 2023-02-04 | Sesamfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pedaliaceae eller sesamfamilien er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Denne familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
Sesam (Sesamum indicum) kommer fra en av plantene i familien.
| Pedaliaceae eller sesamfamilien er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Denne familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
Sesam (Sesamum indicum) kommer fra en av plantene i familien.
== Eksterne lenker ==
(en) Sesamfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Sesamfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sesamfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Sesamfamilien hos Dyntaxa
(en) Sesamfamilien hos Fossilworks
(en) Sesamfamilien hos ITIS
(en) Sesamfamilien hos NCBI
(en) Sesamfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Sesamfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Pedaliaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pedaliaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | thumb|Uncarina ankaranensis | 10,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8glerblomfamilien | 2023-02-04 | Gjøglerblomfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstordenen'] | Gjøglerblomfamilien (Phrymaceae) er en plantefamilie i leppeblomstordenen. Ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen, men ulike arter av gjøglerblomstslekta (Mimulus sp.) dyrkes i hager og kan finnes forvilla. Familien var tidligere monotypisk med én art, Phryma leptostachya. De fleste andre artene var tidligere inkludert i maskeblomstfamilien.
| Gjøglerblomfamilien (Phrymaceae) er en plantefamilie i leppeblomstordenen. Ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen, men ulike arter av gjøglerblomstslekta (Mimulus sp.) dyrkes i hager og kan finnes forvilla. Familien var tidligere monotypisk med én art, Phryma leptostachya. De fleste andre artene var tidligere inkludert i maskeblomstfamilien.
== Litteratur ==
«Phrymaceae». APWEbsite. Besøkt 31. mai 2022.
== Eksterne lenker ==
(en) Gjøglerblomfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Gjøglerblomfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Gjøglerblomfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Gjøglerblomfamilien hos Dyntaxa
(en) Gjøglerblomfamilien hos Fossilworks
(en) Gjøglerblomfamilien hos ITIS
(en) Gjøglerblomfamilien hos NCBI
(en) Gjøglerblomfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Gjøglerblomfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Phrymaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phrymaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Gjøglerblomfamilien (Phrymaceae) er en plantefamilie i leppeblomstordenen. Ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen, men ulike arter av gjøglerblomstslekta (Mimulus sp. | 10,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plocospermataceae | 2023-02-04 | Plocospermataceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Plocospermataceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
| Plocospermataceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Plocospermataceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Plocospermataceae hos Artsdatabanken
(en) Plocospermataceae hos Fossilworks
(en) Plocospermataceae hos ITIS
(en) Plocospermataceae hos NCBI
(en) Plocospermataceae hos The International Plant Names Index
(en) Plocospermataceae hos Tropicos
(en) Kategori:Plocospermataceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Plocospermataceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Plocospermataceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. | 10,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schlegeliaceae | 2023-02-04 | Schlegeliaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Schlegeliaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Familien har ikke fått noe norsk navn og ingen av artene vokser naturlig i den nordiske floraen.
| Schlegeliaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Familien har ikke fått noe norsk navn og ingen av artene vokser naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Schlegeliaceae i Encyclopedia of Life
(en) Schlegeliaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Schlegeliaceae hos Artsdatabanken
(en) Schlegeliaceae hos Fossilworks
(en) Schlegeliaceae hos ITIS
(en) Schlegeliaceae hos NCBI
(en) Schlegeliaceae hos The International Plant Names Index
(en) Schlegeliaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Schlegeliaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Schlegeliaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Schlegeliaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Familien har ikke fått noe norsk navn og ingen av artene vokser naturlig i den nordiske floraen. | 10,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stilbaceae | 2023-02-04 | Stilbaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Stilbaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
| Stilbaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Stilbaceae i Encyclopedia of Life
(en) Stilbaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Stilbaceae hos Artsdatabanken
(en) Stilbaceae hos Fossilworks
(en) Stilbaceae hos ITIS
(en) Stilbaceae hos NCBI
(en) Stilbaceae hos The International Plant Names Index
(en) Stilbaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Stilbaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stilbaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Stilbaceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. | 10,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetrachondraceae | 2023-02-04 | Tetrachondraceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tetrachondraceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
| Tetrachondraceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Tetrachondraceae i Encyclopedia of Life
(en) Tetrachondraceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tetrachondraceae hos Artsdatabanken
(en) Tetrachondraceae hos Fossilworks
(en) Tetrachondraceae hos ITIS
(en) Tetrachondraceae hos NCBI
(en) Tetrachondraceae hos The International Plant Names Index
(en) Tetrachondraceae hos Tropicos
(en) Kategori:Tetrachondraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tetrachondraceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Tetrachondraceae er en plantefamilie i ordenen Lamiales i kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. | 10,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hydroleaceae | 2023-02-04 | Hydroleaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Solanales', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Hydroleaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen.
| Hydroleaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Hydroleaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Hydroleaceae hos ITIS
(en) Hydroleaceae hos NCBI
(en) Hydroleaceae hos The International Plant Names Index
(en) Hydroleaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Hydrolea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hydrolea – detaljert informasjon på Wikispecies | Hydroleaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen. | 10,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Montiniaceae | 2023-02-04 | Montiniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Solanales', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Montiniaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen.
| Montiniaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Montiniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Montiniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Montiniaceae hos Artsdatabanken
(en) Montiniaceae hos Fossilworks
(en) Montiniaceae hos ITIS
(en) Montiniaceae hos NCBI
(en) Montiniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Montiniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Montiniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Montiniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Montiniaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen. | 10,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sphenocleaceae | 2023-02-04 | Sphenocleaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Solanales', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Sphenocleaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter finnes naturlig i nordisk floraen.
| Sphenocleaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter finnes naturlig i nordisk floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Sphenocleaceae i Encyclopedia of Life
(en) Sphenocleaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sphenocleaceae hos Artsdatabanken
(en) Sphenocleaceae hos Fossilworks
(en) Sphenocleaceae hos ITIS
(en) Sphenocleaceae hos NCBI
(en) Sphenocleaceae hos The International Plant Names Index
(en) Sphenocleaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Sphenocleaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sphenocleaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Sphenocleaceae er en plantefamilie i ordenen Solanales innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter finnes naturlig i nordisk floraen. | 10,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenneth_Grahame | 2023-02-04 | Kenneth Grahame | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske barnebokforfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Edinburgh', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skotske forfattere'] | Kenneth Grahame (født 8. mars 1859 i Edinburgh, død 6. juli 1932) var en britisk forfatter, særlig kjent for Det suser i sivet (1908), som startet som godnatteventyr for sønnen Alastair. Grahame delte sitt liv mellom et konvensjonelt liv som bankansatt, og en dragning mot landlig liv og naturmystikk som kommer til uttrykk i bøkene hans.
| Kenneth Grahame (født 8. mars 1859 i Edinburgh, død 6. juli 1932) var en britisk forfatter, særlig kjent for Det suser i sivet (1908), som startet som godnatteventyr for sønnen Alastair. Grahame delte sitt liv mellom et konvensjonelt liv som bankansatt, og en dragning mot landlig liv og naturmystikk som kommer til uttrykk i bøkene hans.
== Liv ==
Han ble født som det tredje av fire barn av James Cunningham Grahame (1830–1887) og Elizabeth Grahame. Moren døde i forbindelse med den fjerde barnefødselen i 1864. Faren var advokat og familien hadde i 1860 flyttet til Argyll, hvor han var ansatt som fogdens stedfortreder. Etter morens dødsfall overtok mormoren omsorgen for barna; de bodde i Berkshire og Cranbourne. Faren hadde liten kontakt med barna de siste 20 årene av livet; han bodde i Frankrike og kom seg aldri etter tapet av hustruen.Han var elev ved St Edward's School, Oxford fra 1868 til 1876. Han arbeidet deretter for onkelen Robert Grahame inntil han i 1879 fikk jobb i Bank of England. Her avanserte han etterhvert til direksjonssekretær.
Han møtte Elspeth Thompson (1862–1946) i 1897 og de giftet seg i juli 1899. Hun var datter av oppfinneren Robert William Thomson og stedatter av advokaten og politikeren John Fletcher Moulton. Ekteskapet var ikke lykkelig, og dette ble forverret av at deres eneste barn Alastair ble født prematurt og synshemmet.Grahame nådde toppen av sin karriere i banken i 1898, men trakk seg fra stillingen i 1908, og familien flyttet til Didcot i Oxfordshire, senere i 1910 til Blewbury noen km unna. Avskjeden hadde trolig sammenheng med dårlig helbred, men muligens også med en skyteepisode i 1903, som Grahame ytre sett kom uskadd fra. Sønnen Alastair mistrivdes på de fleste skolene han begynte ved. I 1918 begynte han ved Christ Church i Oxford, men mistrivdes også der. Alastair døde 13. mai 1920 etter å ha blitt påkjørt av toget. De fleste oppfatter dødsfallet som selvmord.Etter Alastairs død bodde ekteparet 4 år i Italia – preget av sorgen, før de vendte hjem og bosatte seg i Church Cottage, Pangbourne.
== Forfatterskap ==
I 1888 fikk han sitt første litterære arbeid, «By a Northern Furrow», på trykk i St. James Gazette. Senere skrev han flere essays om en gruppe foreldreløse barn – Edward, Selina, Harold, Charlotte og den navnløse fortelleren. Barna gikk under navnet «the Olympians», og fortellingene har selvbiografiske trekk fra hans egen oppvekst.
En del av disse fortellingene ble senere samlet og utgitt i bokform som Pagan Papers i 1893, og stoffet ble senere supplert og utvidere til The Golden Age (1895). Den første utgaven av Pagan Papers hadde en illustrasjon av Grahames venn Aubrey Beardsley på tittelbladet. I tillegg til barndomsskildringene finnes tekster som "Loafing", "The Fairy Wicket" og "The Lost Centaur", tekster som «[were] lamenting the decay of rural life, and leaning towards pantheism.»I Dream Days (1898) fortsetter Grahame med fortellinger om «the Olympians». Her finnes også finnes novellen «The Reluctant Dragon» som i 1941 ble gjort til film av Disney.Det suser i sivet (1908) begynte opprinnelig som godnatteventyr for sønnen Alastair, og ble ytterligere utviklet gjennom brev fra faren hjem til kone og barn. Disse brevene la vekt på Paddas del av historien. Den selvbestemte, stae vesen Grahame så i sønnen Alastair (i familien kalt «Mouse») brukte han som inspirasjon til den brautende figuren Padda («Mr. Toad») en av hovedpersonene i boken. I 1907 ble novellen «Bertie's Escapade» trykt i barnebladet Merry Thought; her antydes flere tema i den kommende boka. Boka var ferdig i desember 1907, men fant først ingen forlegger. Methuen lot seg omsider overtale til å utgi den. Den regnes som en klassiker innenfor britisk barnelitteratur og er fremdeles populær, både som bok, som film og som teater.
== Ettermæle ==
Interessen for Grahame er særlig knyttet til Det suser i sivet; dertil også til forholdet mellom liv og forfatterskap. Hans tidlige diktning og de naturreligiøse stemningene påkaller også en viss kulturhistorisk interesse.
A.A. Milne laget en sceneversjon av Det suser i sivet i 1929, og boka er filmet flere ganger. Enka Elspeth Grahame bidro til den første biografien i 1933, skrevet av Patrick Chalmers. Muligens kan hun også ha vært aktiv i redigeringen av boka. Hun utga en samling av hans upubliserte skrifter i 1944: First Whisper of ‘The Wind in the Willows’, hvori også brevene som var begynnelsen på Det suser i sivet.
Hans forfatterrettigheter ble testamentarisk overført til The Kenneth Grahame Fund ved Bodleian Library, Oxford.The Kenneth Grahame Society ble etablert i 2007, 75 år etter forfatterens død.Et skuespill av David Gooderson fra 1982, The Killing of Mr Toad, skildrer Elspeth Grahame som enke anno 1934, omgitt av figurer fra Det suser i sivet. Gooderson fremstiller henne som en ensom og forsømt kvinne, preget av etterdønningene av en dysfunksjonell familie med for høye forventninger til sønnen.
== Bibliografi ==
Pagan Papers (1893)
The Golden Age (1895)
Dream Days (1898); hvori inkludert «The Reluctant Dragon» (1898)
The Headswoman (1898)
Det suser i sivet (The Wind in the Willows, 1908)
== Referanser ==
== Videre lesning ==
Green, Peter (1959): Kenneth Grahame 1859-1932. A Study of His Life, Work and Times.
Gjenutgitt med tittelen Beyond the Wild Wood: The World of Kenneth Grahame Author of The Wind in the Willows, ISBN 0-87196-740-5 and ISBN 1-85627-336-9
Prince, Alison (1994): Kenneth Grahame: An Innocent in the Wild Wood, London : Allison & Busby, ISBN 0-85031-829-7
Hunt, Peter (1994) The wind in the willows: a fragmented Arcadia. (1994)
== Eksterne lenker ==
(en) Kenneth Grahame – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kenneth Grahame – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kenneth Grahame på Internet Movie Database
(no) Kenneth Grahame hos Sceneweb
(en) Kenneth Grahame hos The Movie Database
(en) Kenneth Grahame hos Internet Broadway Database
(en) Kenneth Grahame på Discogs
(en) Kenneth Grahame på MusicBrainz
(en) Kenneth Grahame på Last.fm
(en) Kenneth Grahame hos The Peerage
(en) Verker av Kenneth Grahame i Prosjekt Gutenberg
Wikiquote: en:Kenneth Grahame – sitater | | fsted = Edinburgh | 10,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Return_of_the_Saint | 2023-02-04 | Return of the Saint | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 1970-årene', 'Kategori:Britiske eventyrserier', 'Kategori:Britiske krimserier', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:TV-produksjoner på ITV'] | Return of the Saint er en britisk krim- og eventyrserie som gikk på ITV fra 1978 til 1979. Serien handlet om velgjøreren Simon Templar som opererte både i England og Europa. Hovedrollen som Simon Templar ble spilt av Ian Ogilvy. Return of the Saint var en modernisert versjon av 60-talls-serien med Roger Moore. Begge var basert på Leslie Charteris' bøker om Helgenen. Charteris var også involvert på manussiden.
Deler av serien ble sendt på NRKs Detektimen fra 1979 til 1980. I Norge ble serien benevnt både som «Helgenen» og «Den nye Helgenen».
| Return of the Saint er en britisk krim- og eventyrserie som gikk på ITV fra 1978 til 1979. Serien handlet om velgjøreren Simon Templar som opererte både i England og Europa. Hovedrollen som Simon Templar ble spilt av Ian Ogilvy. Return of the Saint var en modernisert versjon av 60-talls-serien med Roger Moore. Begge var basert på Leslie Charteris' bøker om Helgenen. Charteris var også involvert på manussiden.
Deler av serien ble sendt på NRKs Detektimen fra 1979 til 1980. I Norge ble serien benevnt både som «Helgenen» og «Den nye Helgenen».
== Om serien ==
Denne utgaven hadde arbeidstittelen Son of the Saint og Ogilvys karakter var opprinnelig tiltenkt å spille sønn av Simon Templar. Men dette ble endret like før innspillingen startet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Return of the Saint på Internet Movie Database | Return of the Saint er en britisk krim- og eventyrserie som gikk på ITV fra 1978 til 1979. Serien handlet om velgjøreren Simon Templar som opererte både i England og Europa. | 10,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asteliaceae | 2023-02-04 | Asteliaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asparagales'] | Asteliaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De er utbredt fra Ny-Guinea, østlige Australia og New Zealand utover på stillehavsøyene til Hawaii og Chile. Én art vokser på Réunion og Mauritius i Det indiske hav.
| Asteliaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De er utbredt fra Ny-Guinea, østlige Australia og New Zealand utover på stillehavsøyene til Hawaii og Chile. Én art vokser på Réunion og Mauritius i Det indiske hav.
== Kilder ==
«Asteliaceae». APWEbsite. Besøkt 31. oktober 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Asteliaceae i Encyclopedia of Life
(en) Asteliaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Asteliaceae hos Artsdatabanken
(en) Asteliaceae hos Fossilworks
(en) Asteliaceae hos ITIS
(en) Asteliaceae hos NCBI
(en) Asteliaceae hos The International Plant Names Index
(en) Asteliaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Asteliaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Asteliaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Astelia | 10,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blandfordia | 2023-02-04 | Blandfordia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asparagales'] | Blandfordia er en slekt av planter. De regnes til en egen familie, Blandfordiaceae i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De fire artene har hengende, klokkeformede blomster og er utbredt i østlige Australia inkludert Tasmania.
| Blandfordia er en slekt av planter. De regnes til en egen familie, Blandfordiaceae i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De fire artene har hengende, klokkeformede blomster og er utbredt i østlige Australia inkludert Tasmania.
== Kilder ==
«Blandfordiaceae». APWEbsite. Besøkt 30. oktober 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Blandfordia i Encyclopedia of Life
(en) Blandfordia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Blandfordia hos NCBI
(en) Blandfordia hos The International Plant Names Index
(en) Blandfordia hos Tropicos
(en) Kategori:Blandfordia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Blandfordia – detaljert informasjon på Wikispecies | * Blandfordia cunninghamii | 10,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boryaceae | 2023-02-04 | Boryaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asparagales'] | Boryaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Familien finnes kun i Australia, og artene er tilpasset til å vokse på tørre steder.
| Boryaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Familien finnes kun i Australia, og artene er tilpasset til å vokse på tørre steder.
== Kilder ==
«Boryaceae». APWEbsite. Besøkt 30. oktober 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Boryaceae i Encyclopedia of Life
(en) Boryaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Boryaceae hos Artsdatabanken
(en) Boryaceae hos Fossilworks
(en) Boryaceae hos ITIS
(en) Boryaceae hos NCBI
(en) Boryaceae hos The International Plant Names Index
(en) Boryaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Boryaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Boryaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Alania | 10,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doryanthes | 2023-02-04 | Doryanthes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asparagales'] | Doryanthes er en slekt av planter. De regnes til en egen familie, Doryanthaceae i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De to artene er store, flerårige urter der bladene sitter i en rosett. De er utbredt i østlige Australia.
| Doryanthes er en slekt av planter. De regnes til en egen familie, Doryanthaceae i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De to artene er store, flerårige urter der bladene sitter i en rosett. De er utbredt i østlige Australia.
== Kilder ==
«Doryanthaceae». APWEbsite. Besøkt 2. november 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Doryanthaceae i Encyclopedia of Life
(en) Doryanthaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Doryanthaceae hos NCBI
(en) Doryanthaceae hos The International Plant Names Index
(en) Doryanthaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Doryanthes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Doryanthes – detaljert informasjon på Wikispecies | * Doryanthes excelsa | 10,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hypoxidaceae | 2023-02-04 | Hypoxidaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asparagales'] | Hypoxidaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De er utbredt i alle tropiske strøk og finnes også nordover til østlige USA. Blomsten er oversittende, og frukten er en kapsel eller et bær.
| Hypoxidaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De er utbredt i alle tropiske strøk og finnes også nordover til østlige USA. Blomsten er oversittende, og frukten er en kapsel eller et bær.
== Kilder ==
«Hypoxidaceae». APWEbsite. Besøkt 1. november 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Hypoxidaceae i Encyclopedia of Life
(en) Hypoxidaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hypoxidaceae hos Artsdatabanken
(en) Hypoxidaceae hos Fossilworks
(en) Hypoxidaceae hos ITIS
(en) Hypoxidaceae hos NCBI
(en) Hypoxidaceae hos The International Plant Names Index
(en) Hypoxidaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Hypoxidaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hypoxidaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Curculigo | 10,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ixiolirion | 2023-02-04 | Ixiolirion | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asparagales'] | Ixiolirion er en planteslekt. De ble tidligere plassert i narsissfamilien, men regnes nå som den eneste slekta i familien Ixioliriaceae i ordenen Asparagales. Artene er urter med knoll og store, blå blomster. De er utbredt i de tørre strøkene fra Sinai og østlige Tyrkia østover til Sentral-Asia, Pakistan og Xinjiang.
| Ixiolirion er en planteslekt. De ble tidligere plassert i narsissfamilien, men regnes nå som den eneste slekta i familien Ixioliriaceae i ordenen Asparagales. Artene er urter med knoll og store, blå blomster. De er utbredt i de tørre strøkene fra Sinai og østlige Tyrkia østover til Sentral-Asia, Pakistan og Xinjiang.
== Kilder ==
«Ixioliriaceae». APWEbsite. Besøkt 1. november 2016.
«Ixiolirion». Flora of China. Besøkt 1. november 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Ixiolirion i Encyclopedia of Life
(en) Ixiolirion i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Ixiolirion hos Dyntaxa
(en) Ixiolirion hos NCBI
(en) Ixiolirion hos The International Plant Names Index
(en) Ixiolirion hos Tropicos
(en) Kategori:Ixiolirion – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ixiolirion – detaljert informasjon på Wikispecies | * Ixiolirion ferganicum | 10,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lanaria_lanata | 2023-02-04 | Lanaria lanata | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asparagales'] | Lanaria lanata er en plante som vokser i Sør-Afrika. Den er den eneste arten i familien Lanariaceae i ordenen Asparagales.
| Lanaria lanata er en plante som vokser i Sør-Afrika. Den er den eneste arten i familien Lanariaceae i ordenen Asparagales.
== Kilder ==
«Lanariaceae». APWEbsite. Besøkt 30. oktober 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Lanariaceae i Encyclopedia of Life
(en) Lanariaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lanariaceae hos NCBI
(en) Lanariaceae hos The International Plant Names Index
(en) Lanariaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Lanaria lanata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lanaria lanata – detaljert informasjon på Wikispecies | Lanaria lanata er en plante som vokser i Sør-Afrika. Den er den eneste arten i familien Lanariaceae i ordenen Asparagales. | 10,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tecophilaeaceae | 2023-02-04 | Tecophilaeaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asparagales'] | Tecophilaeaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De er urter med knoll og ofte monosymmetriske blomster. Utbredelsen er svært usammenhengende med arter i Afrika, Chile og California i USA.
| Tecophilaeaceae er en plantefamilie i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De er urter med knoll og ofte monosymmetriske blomster. Utbredelsen er svært usammenhengende med arter i Afrika, Chile og California i USA.
== Kilder ==
«Tecophilaeaceae». APWEbsite. Besøkt 1. november 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Tecophilaeaceae i Encyclopedia of Life
(en) Tecophilaeaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tecophilaeaceae hos Artsdatabanken
(en) Tecophilaeaceae hos Fossilworks
(en) Tecophilaeaceae hos ITIS
(en) Tecophilaeaceae hos NCBI
(en) Tecophilaeaceae hos The International Plant Names Index
(en) Tecophilaeaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Tecophilaeaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Tecophilaeaceae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tecophilaeaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Conanthera | 10,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xeronema | 2023-02-04 | Xeronema | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asparagales'] | Xeronema er en slekt av planter. De regnes til en egen familie, Xeronemataceae i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De to artene er store, flerårige urter med en horisontal, flaskekostformet blomsterstand med røde blomster. Xeronema callistemon vokser på småøyer utenfor Nordøya på New Zealand, og Xeronema moorei finnes på Ny-Caledonia.
| Xeronema er en slekt av planter. De regnes til en egen familie, Xeronemataceae i ordenen Asparagales. Gruppen har ikke fått noe norsk navn, og artene vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De to artene er store, flerårige urter med en horisontal, flaskekostformet blomsterstand med røde blomster. Xeronema callistemon vokser på småøyer utenfor Nordøya på New Zealand, og Xeronema moorei finnes på Ny-Caledonia.
== Kilder ==
«Xeronemataceae». APWEbsite. Besøkt 2. november 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Xeronemataceae i Encyclopedia of Life
(en) Xeronemataceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Xeronemataceae hos NCBI
(en) Xeronemataceae hos The International Plant Names Index
(en) Xeronemataceae hos Tropicos
(en) Kategori:Xeronema – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xeronema – detaljert informasjon på Wikispecies | * Xeronema callistemon | 10,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gresstre | 2023-02-04 | Gresstre | ['Kategori:Aloefamilien', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Gresstre (Xanthorrhoea) er en særpreget slekt av australske planter. De regnes nå til en underfamilie under aloefamilien, men ble tidligere ofte regnet til en egen familie. De har lange, gresslignende blad i toppen av en opptil seks meter høy stamme. Blomstene sitter i et aks som skyter ut fra toppen.
| Gresstre (Xanthorrhoea) er en særpreget slekt av australske planter. De regnes nå til en underfamilie under aloefamilien, men ble tidligere ofte regnet til en egen familie. De har lange, gresslignende blad i toppen av en opptil seks meter høy stamme. Blomstene sitter i et aks som skyter ut fra toppen.
== Kilder ==
«Xanthorrhoeoideae». APWEbsite. Besøkt 4. november 2016.
The Angiosperm Phylogeny Group III (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society. 161 (2): 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x.
The Angiosperm Phylogeny Group IV (2016). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG IV». Botanical Journal of the Linnean Society. 181: 1-20. doi:10.1111/boj.12385.
M.W. Chase, J.L. Reveal og M.F. Fay (2009). «A subfamilial classification for the expanded asparagalean families Amaryllidaceae, Asparagaceae and Xanthorrhoeaceae». Botanical Journal of the Linnean Society. 161 (2): 132–136. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00999.x.
== Eksterne lenker ==
(en) Gresstre i Encyclopedia of Life
(en) Gresstre i Global Biodiversity Information Facility
(en) Gresstre hos NCBI
(en) Gresstre hos The International Plant Names Index
(en) Gresstre hos Tropicos
(en) Kategori:Xanthorrhoea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Xanthorrhoea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xanthorrhoea – detaljert informasjon på Wikispecies | Gresstre (Xanthorrhoea) er en særpreget slekt av australske planter. De regnes nå til en underfamilie under aloefamilien, men ble tidligere ofte regnet til en egen familie. | 10,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apodanthaceae | 2023-02-04 | Apodanthaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresskarordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Apodanthaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales.
De er parasitter som får all næring fra andre planter, og de mangler klorofyll. Plantene mangler stengel, røtter og blader og lever inne i stammen på verten. De er bare synlig når de enkjønnede blomstene trenger gjennom barken på vertsplanten. De finnes både i tørt klima og i områder med fuktig, tropisk klima.
Slekten Apodanthes snylter på arter i vierfamilien, hovedsakelig Casearia. Pilostyles lever på planter i erteblomstfamilien.
Pilostyles har fire arter i Amerika fra sørlige USA til Chile og Argentina. I det sørvestlige Australia er det tre Pilostyles, og i Iran vokser Pilostyles haussknechtii. I sentrale Afrika finnes Pilostyles aethiopica, som av og til regnes til en egen slekt, Berlinianche. Apodanthes caseariae er den eneste arten i sin slekt og er utbredt fra Guatemala til Brasil.
Denne høyt spesialiserte gruppen ble tidligere regnet som en underfamilie av Rafflesiaceae i ordenen Malpighiales. Rafflesiaceae er også parasitter uten klorofyll, men likhetene skyldes konvergent evolusjon.
| Apodanthaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales.
De er parasitter som får all næring fra andre planter, og de mangler klorofyll. Plantene mangler stengel, røtter og blader og lever inne i stammen på verten. De er bare synlig når de enkjønnede blomstene trenger gjennom barken på vertsplanten. De finnes både i tørt klima og i områder med fuktig, tropisk klima.
Slekten Apodanthes snylter på arter i vierfamilien, hovedsakelig Casearia. Pilostyles lever på planter i erteblomstfamilien.
Pilostyles har fire arter i Amerika fra sørlige USA til Chile og Argentina. I det sørvestlige Australia er det tre Pilostyles, og i Iran vokser Pilostyles haussknechtii. I sentrale Afrika finnes Pilostyles aethiopica, som av og til regnes til en egen slekt, Berlinianche. Apodanthes caseariae er den eneste arten i sin slekt og er utbredt fra Guatemala til Brasil.
Denne høyt spesialiserte gruppen ble tidligere regnet som en underfamilie av Rafflesiaceae i ordenen Malpighiales. Rafflesiaceae er også parasitter uten klorofyll, men likhetene skyldes konvergent evolusjon.
== Kilder ==
S. Bellot og S.S. Renner (2014). «The systematics of the worldwide endoparasite family Apodanthaceae (Cucurbitales), with a key, a map, and color photos of most species». PhytoKeys. 36: 41–57. ISSN 1314-2003. PMC 4023342 . PMID 24843293. doi:10.3897/phytokeys.36.7385.
«Apodanthaceae». APWEbsite. Besøkt 12. desember 2014.
«Apodanthaceae». The Parasitic Plant Connection. Besøkt 12. desember 2014.
D.L. Nickrent m.fl. (2004). «Phylogenetic inference in Rafflesiales: the influence of rate heterogeneity and horizontal gene transfer». BMC Evolutionary Biology. 4 (40). ISSN 1471-2148. doi:10.1186/1471-2148-4-40.
== Eksterne lenker ==
(en) Apodanthaceae i Encyclopedia of Life
(en) Apodanthaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Apodanthaceae hos Artsdatabanken
(en) Apodanthaceae hos ITIS
(en) Apodanthaceae hos NCBI
(en) Apodanthaceae hos The International Plant Names Index
(en) Apodanthaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Apodanthaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Apodanthaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Apodanthes caseariae | 10,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aponogeton | 2023-02-04 | Aponogeton | ['Kategori:Alismatales', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2018-04', 'Kategori:Vannplanter'] | Aponogeton er den eneste slekta i familien Aponogetonaceae. Den består av om lag 30-40 arter av akvatiske planter.
| Aponogeton er den eneste slekta i familien Aponogetonaceae. Den består av om lag 30-40 arter av akvatiske planter.
== Arter (utvalg) ==
Aponogeton abyssinicus Hochst. ex A. Rich.
Aponogeton afroviolaceus Lye
Aponogeton angustifolius Ait.
Aponogeton azureus H. Bruggen
Aponogeton bernerianus (Decne.) Hook.
Aponogeton boivinianus Baill. ex Jum.
Aponogeton bogneri H. Bruggen
Aponogeton crispus Thunb.
Aponogeton desertorum Zeyh. ex A. Spreng.
Aponogeton distachyos L.f.
Aponogeton elongatus F. Muell. ex Benth.
Aponogeton fotianus J. Raynal
Aponogeton junceus Lehm.
Aponogeton longiplumulosus H. Bruggen (1968)
Aponogeton madagascariensis (Mirb.) H. Bruggen
Aponogeton natalensis Oliv.
Aponogeton natans (L.) Engl. & K. Krause
Aponogeton nudiflorus Peter.
Aponogeton ranunculiflorus Jacot Guill. & Marais
Aponogeton rehmannii Oliv.
Aponogeton rigidifolius H. Bruggen
Aponogeton stuhlmannii Engl.
Aponogeton subconjugatus Schumach. & Thonn.
Aponogeton troupinii J. Raynal
Aponogeton ulvaceus Bak.
Aponogeton undulatus Roxb.
Aponogeton vallisnerioides Baker
Aponogeton satarensis
== Eksterne lenker ==
(en) Aponogeton i Encyclopedia of Life
(en) Aponogeton i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Aponogeton hos Dyntaxa
(en) Aponogeton hos ITIS
(en) Aponogeton hos NCBI
(en) Aponogeton hos The International Plant Names Index
(en) Aponogeton hos Tropicos
(en) Kategori:Aponogeton – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aponogeton – detaljert informasjon på Wikispecies
Aponogetonaceae, i: L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–), The families of flowering plants. | se teksten | 10,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cymodoceaceae | 2023-02-04 | Cymodoceaceae | ['Kategori:Alismatales', 'Kategori:Arter formelt beskrevet i 1895', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Cymodoceaceae er en plantefamilie i ordenen Alismatales. Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i nordisk flora.
Familien omfatter 16 arter med sjøgras. De er altså blomsterplanter som er tilpasset et liv i havet. Utbredelsen omfatter det indopasifiske området, sørkysten av Australia, vestkysten av Afrika, Mexicogolfen og Det karibiske hav. I Middelhavet finnes arten Cymodocea nodosa.
| Cymodoceaceae er en plantefamilie i ordenen Alismatales. Den har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i nordisk flora.
Familien omfatter 16 arter med sjøgras. De er altså blomsterplanter som er tilpasset et liv i havet. Utbredelsen omfatter det indopasifiske området, sørkysten av Australia, vestkysten av Afrika, Mexicogolfen og Det karibiske hav. I Middelhavet finnes arten Cymodocea nodosa.
== Kilder ==
Angiosperm Phylogeny Website – Cymodoceaceae
Cymodoceaceae, i: L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–), The families of flowering plants.
== Eksterne lenker ==
(en) Cymodoceaceae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Cymodoceaceae i Encyclopedia of Life
(en) Cymodoceaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Cymodoceaceae hos Artsdatabanken
(en) Cymodoceaceae hos Fossilworks
(en) Cymodoceaceae hos ITIS
(en) Cymodoceaceae hos NCBI
(en) Cymodoceaceae hos The International Plant Names Index
(en) Cymodoceaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Cymodoceaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cymodoceaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Amphibolis | 10,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Limnocharitaceae | 2023-02-04 | Limnocharitaceae | ['Kategori:Alismatales', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Limnocharitaceae er en plantefamilie i ordenen Alismatales. Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i nordisk flora.
| Limnocharitaceae er en plantefamilie i ordenen Alismatales. Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i nordisk flora.
== Eksterne lenker ==
(en) Limnocharitaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Limnocharitaceae hos ITIS
(en) Limnocharitaceae hos NCBI
(en) Limnocharitaceae hos The International Plant Names Index
(en) Limnocharitaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Limnocharitaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Limnocharitaceae Arkivert 1. februar 2009 hos Wayback Machine., i: L. Watson og M.J. Dallwitz Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. (1992–), The families of flowering plants. | Limnocharitaceae er en plantefamilie i ordenen Alismatales. Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i nordisk flora. | 10,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Posidonia | 2023-02-04 | Posidonia | ['Kategori:Alismatales', 'Kategori:Arter formelt beskrevet i 1805', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Posidonia er den eneste slekta i familien Posidoniaceae i ordenen Alismatales.
De har et grasaktig utseende. De lever helt neddykket i sjøvann og er blant de få karplantene som vokser i dette miljøet. Pollineringen skjer under vann, og frukten er et bær. Én art finnes i Middelhavet, mens de andre er utbredt i farvannene sør for Australia.
Posidonia ble tidligere regnet til tjønnaksfamilien, men er nå plassert i en egen familie, nært beslektet med de andre sjøgrasene i familiene Cymodoceaceae og havgrasfamilien.
| Posidonia er den eneste slekta i familien Posidoniaceae i ordenen Alismatales.
De har et grasaktig utseende. De lever helt neddykket i sjøvann og er blant de få karplantene som vokser i dette miljøet. Pollineringen skjer under vann, og frukten er et bær. Én art finnes i Middelhavet, mens de andre er utbredt i farvannene sør for Australia.
Posidonia ble tidligere regnet til tjønnaksfamilien, men er nå plassert i en egen familie, nært beslektet med de andre sjøgrasene i familiene Cymodoceaceae og havgrasfamilien.
== Kilder ==
Angiosperm Phylogeny Website – Posidoniaceae
Posidoniaceae Arkivert 13. desember 2010 hos Wayback Machine., i: L. Watson og M.J. Dallwitz Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. (1992–), The families of flowering plants.
== Eksterne lenker ==
(en) Posidonia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Posidonia i Encyclopedia of Life
(en) Posidonia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Posidonia hos Fossilworks
(en) Posidonia hos ITIS
(en) Posidonia hos NCBI
(en) Posidonia hos The International Plant Names Index
(en) Posidonia hos Tropicos
(en) Kategori:Posidonia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Posidonia – detaljert informasjon på Wikispecies | * Posidonia angustifolia | 10,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8nnbroddfamilien | 2023-02-04 | Bjønnbroddfamilien | ['Kategori:Alismatales', 'Kategori:Arter formelt beskrevet i 1995', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Bjønnbroddfamilien (Tofieldiaceae) er en plantefamilie i ordenen Alismatales.
Det er fire slekter og rundt 20 arter i familien. Disse forekommer sirkumpolart i de arktiske og boreale områdene på den nordlige halvkule, men noen finnes også i Andesfjellene. I Norge finnes én art, bjønnbrodd, som er vanlig over hele landet unntatt lavlandet lengst sør. På Gotland i Sverige forekommer en annen art, myrlilje.
Disse plantene ble tidligere regnet til store liljefamilien, men er også blitt plassert i giftliljefamilien eller romefamilien. De er nå flyttet til en egen familie i ordenen Alismatales. Den armenske botanikeren Armen Takhtajan opprettet familien Tofieldiaceae i 1995, og det er ført videre i APG II-systemet (2003) og i APG III-systemet (2009).
| Bjønnbroddfamilien (Tofieldiaceae) er en plantefamilie i ordenen Alismatales.
Det er fire slekter og rundt 20 arter i familien. Disse forekommer sirkumpolart i de arktiske og boreale områdene på den nordlige halvkule, men noen finnes også i Andesfjellene. I Norge finnes én art, bjønnbrodd, som er vanlig over hele landet unntatt lavlandet lengst sør. På Gotland i Sverige forekommer en annen art, myrlilje.
Disse plantene ble tidligere regnet til store liljefamilien, men er også blitt plassert i giftliljefamilien eller romefamilien. De er nå flyttet til en egen familie i ordenen Alismatales. Den armenske botanikeren Armen Takhtajan opprettet familien Tofieldiaceae i 1995, og det er ført videre i APG II-systemet (2003) og i APG III-systemet (2009).
== Kilder ==
Angiosperm Phylogeny Website – Tofieldiaceae
== Eksterne lenker ==
(en) Bjønnbroddfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Bjønnbroddfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bjønnbroddfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Bjønnbroddfamilien hos Dyntaxa
(en) Bjønnbroddfamilien hos Fossilworks
(en) Bjønnbroddfamilien hos ITIS
(en) Bjønnbroddfamilien hos NCBI
(en) Bjønnbroddfamilien hos Panarctic Flora
(en) Bjønnbroddfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Bjønnbroddfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Tofieldiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * Harperocallis flava | 10,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cynomoriaceae | 2023-02-04 | Cynomoriaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Saxifragales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cynomoriaceae er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Gruppen har bare én slekt – Cynomorium, med 2 arter. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i gruppen vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
| Cynomoriaceae er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Gruppen har bare én slekt – Cynomorium, med 2 arter. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i gruppen vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Cynomoriaceae i Encyclopedia of Life
(en) Cynomoriaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Cynomoriaceae hos Artsdatabanken
(en) Cynomoriaceae hos ITIS
(en) Cynomoriaceae hos NCBI
(en) Cynomoriaceae hos The International Plant Names Index
(en) Cynomoriaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Cynomoriaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cynomoriaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Cynomoriaceae, i: L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–), The families of flowering plants. | Cynomoriaceae er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Gruppen har bare én slekt – Cynomorium, med 2 arter. | 10,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peridiscaceae | 2023-02-04 | Peridiscaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Saxifragales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Peridiscaceae er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Gruppen har 2 slekter og 2 arter. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i gruppen vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
| Peridiscaceae er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Gruppen har 2 slekter og 2 arter. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i gruppen vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Peridiscaceae i Encyclopedia of Life
(en) Peridiscaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Peridiscaceae hos Artsdatabanken
(en) Peridiscaceae hos Fossilworks
(en) Peridiscaceae hos ITIS
(en) Peridiscaceae hos NCBI
(en) Peridiscaceae hos The International Plant Names Index
(en) Peridiscaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Peridiscaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Peridiscaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Peridiscaceae, i: L. Watson og M.J. Dallwitz Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. (1992–), The families of flowering plants. | * Peridiscus | 10,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetracarpaeaceae | 2023-02-04 | Tetracarpaeaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Saxifragales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tetracarpaeaceae er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Gruppen har bare en art Tetracarpaea tasmannica som er endemisk til Tasmania.
| Tetracarpaeaceae er en plantefamilie i ordenen Saxifragales. Gruppen har bare en art Tetracarpaea tasmannica som er endemisk til Tasmania.
== Eksterne lenker ==
(en) Tetracarpaeaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tetracarpaeaceae hos Artsdatabanken
(en) Tetracarpaeaceae hos Fossilworks
(en) Tetracarpaeaceae hos ITIS
(en) Tetracarpaeaceae hos NCBI
(en) Tetracarpaeaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Tetracarpaeaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tetracarpaeaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tetracarpaeaceae, i: L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–), The families of flowering plants. | * Tetracarpaea tasmannica | 10,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cronquist-systemet | 2023-02-04 | Cronquist-systemet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikk'] | Cronquist-systemet er en klassifikasjon for blomsterplanter utviklet på slutten av 1900-tallet av Arthur Cronquist (1919–1992) i bøkene An Integrated System of Classification of Flowering Plants (1981, med 321 familier og 64 ordener) og The Evolution and Classification of Flowering Plants (1968; andre utgave 1988).Cronquist-systemet opererer med tofrøbladete og enfrøbladete som klasser; Magnoliopsida og Liliopsida. Cronquist-systemet var et av de to viktigste klassifikasjonssystemene for blomsterplanter inntil publiseringa av det første APG-systemet i 1998, (det andre systemet var Takhtajan-systemet).
I 1988-versjonen av systemet delte Cronquist inn de tofrøbladete i seks underklasser: Magnoliidae, Hamamelidae, Caryophyllidae, Dilleniidae, Rosidae, Asteridae.
De enfrøbladete ble inndelt i fem underklasser: Alismatidae, Arecidae, Commelinidae, Zingiberidae, Liliidae.
Videre delte Cronquist blomsterplantene inn i 387 familier og 83 ordener.
| Cronquist-systemet er en klassifikasjon for blomsterplanter utviklet på slutten av 1900-tallet av Arthur Cronquist (1919–1992) i bøkene An Integrated System of Classification of Flowering Plants (1981, med 321 familier og 64 ordener) og The Evolution and Classification of Flowering Plants (1968; andre utgave 1988).Cronquist-systemet opererer med tofrøbladete og enfrøbladete som klasser; Magnoliopsida og Liliopsida. Cronquist-systemet var et av de to viktigste klassifikasjonssystemene for blomsterplanter inntil publiseringa av det første APG-systemet i 1998, (det andre systemet var Takhtajan-systemet).
I 1988-versjonen av systemet delte Cronquist inn de tofrøbladete i seks underklasser: Magnoliidae, Hamamelidae, Caryophyllidae, Dilleniidae, Rosidae, Asteridae.
De enfrøbladete ble inndelt i fem underklasser: Alismatidae, Arecidae, Commelinidae, Zingiberidae, Liliidae.
Videre delte Cronquist blomsterplantene inn i 387 familier og 83 ordener.
== Klasse Magnoliopsida (Tofrøbladete) ==
Underklasse Magnoliidae (basale tofrøbladinger)
Orden Magnoliales
Winteraceae
Degeneriaceae
Himantandraceae
Eupomatiaceae
Austrobaileyaceae
Magnoliaceae (magnoliafamilien)
Lactoridaceae
Annonaceae
Myristicaceae
Canellaceae
Orden Laurales
Amborellaceae
Trimeniaceae
Monimiaceae
Gomortegaceae
Calycanthaceae
Idiospermaceae
Lauraceae (laurel family)
Hernandiaceae
Orden Piperales
Chloranthaceae
Saururaceae
Piperaceae (pepperfamilien)
Orden Aristolochiales
Aristolochiaceae
Orden Illiciales
Illiciaceae
Schisandraceae
Orden Nymphaeales
Nelumbonaceae
Nymphaeaceae
Barclayaceae
Cabombaceae
Ceratophyllaceae
Orden Ranunculales
Ranunculaceae
Circaeasteraceae
Berberidaceae
Sargentodoxaceae
Lardizabalaceae
Menispermaceae
Coriariaceae
Sabiaceae
Orden Papaverales
Papaveraceae
Fumariaceae
Underklasse Hamamelidae (Hamamelididae)
Orden Trochodendrales
Tetracentraceae
Trochodendraceae
Orden Hamamelidales
Cercidiphyllaceae
Eupteleaceae
Platanaceae
Hamamelidaceae
Myrothamnaceae
Orden Daphniphyllales
Daphniphyllaceae
Orden Didymelales
Didymelaceae
Orden Eucommiales
Eucommiaceae
Orden Urticales
Barbeyaceae
Ulmaceae
Cannabaceae
Moraceae
Cecropiaceae
Urticaceae
Orden Leitneriales
Leitneriaceae
Orden Juglandales
Rhoipteleaceae
Juglandaceae
Orden Myricales
Myricaceae
Orden Fagales
Balanopaceae
Ticodendraceae
Fagaceae
Nothofagaceae
Betulaceae
Orden Casuarinales
Casuarinaceae
Underklasse Caryophyllidae
Orden Caryophyllales
Phytolaccaceae
Achatocarpaceae
Nyctaginaceae
Aizoaceae
Didiereaceae
Cactaceae (cactus family)
Chenopodiaceae
Amaranthaceae
Portulacaceae
Basellaceae
Molluginaceae
Caryophyllaceae
Orden Polygonales
Polygonaceae
Orden Plumbaginales
Plumbaginaceae
Underklasse Dilleniidae
Orden Dilleniales
Dilleniaceae
Paeoniaceae
Orden Theales
Ochnaceae
Sphaerosepalaceae
Sarcolaenaceae
Dipterocarpaceae
Caryocaraceae
Theaceae (tefamilien)
Actinidiaceae
Scytopetalaceae
Pentaphylacaceae
Tetrameristaceae
Pellicieraceae
Oncothecaceae
Marcgraviaceae
Quiinaceae
Elatinaceae
Paracryphiaceae
Medusagynaceae
Clusiaceae
Orden Malvales
Elaeocarpaceae
Tiliaceae
Sterculiaceae
Bombacaceae
Malvaceae
Orden Lecythidales
Lecythidaceae
Orden Nepenthales
Sarraceniaceae
Nepenthaceae
Droseraceae
Orden Violales
Flacourtiaceae
Peridiscaceae
Bixaceae
Cistaceae
Huaceae
Lacistemataceae
Scyphostegiaceae
Stachyuraceae
Violaceae (fiolfamilien)
Tamaricaceae (tamarindfamilien)
Frankeniaceae
Dioncophyllaceae
Ancistrocladaceae
Turneraceae
Malesherbiaceae
Passifloraceae
Achariaceae
Caricaceae
Fouquieriaceae
Hoplestigmataceae
Cucurbitaceae
Datiscaceae
Begoniaceae
Loasaceae
Orden Salicales
Salicaceae
Orden Capparales
Tovariaceae
Capparaceae
Brassicaceae
Moringaceae
Resedaceae
Orden Batales
Gyrostemonaceae
Bataceae
Orden Ericales
Cyrillaceae
Clethraceae
Grubbiaceae
Empetraceae
Epacridaceae
Ericaceae
Pyrolaceae
Monotropaceae
Orden Diapensiales
Diapensiaceae
Orden Ebenales
Sapotaceae
Ebenaceae
Styracaceae
Lissocarpaceae
Symplocaceae
Orden Primulales
Theophrastaceae
Myrsinaceae
Primulaceae
Underklasse Rosidae
Orden Rosales
Brunelliaceae
Connaraceae
Eucryphiaceae
Cunoniaceae
Davidsoniaceae
Dialypetalanthaceae
Pittosporaceae
Byblidaceae
Hydrangeaceae
Columelliaceae
Grossulariaceae
Greyiaceae
Bruniaceae
Anisophylleaceae
Alseuosmiaceae
Crassulaceae
Cephalotaceae
Saxifragaceae
Rosaceae (rosefamilien)
Neuradaceae
Crossosomataceae
Chrysobalanaceae
Surianaceae
Rhabdodendraceae
Orden Fabales
Mimosaceae (mimosafamilien)
Caesalpiniaceae
Fabaceae
Orden Proteales
Elaeagnaceae
Proteaceae
Orden Podostemales
Podostemaceae
Orden Haloragales
Haloragaceae
Gunneraceae
Orden Myrtales
Sonneratiaceae
Lythraceae
Penaeaceae
Crypteroniaceae
Thymelaeaceae
Trapaceae
Myrtaceae
Punicaceae
Onagraceae
Oliniaceae
Melastomataceae
Combretaceae
Alzateaceae
Memecylaceae
Rhyncocalycaceae
Orden Rhizophorales
Rhizophoraceae
Orden Cornales
Alangiaceae
Nyssaceae
Cornaceae
Garryaceae
Orden Santalales
Medusandraceae
Dipentodontaceae
Olacaceae
Opiliaceae
Santalaceae
Misodendraceae
Loranthaceae
Viscaceae
Eremolepidaceae
Balanophoraceae
Orden Rafflesiales
Hydnoraceae
Mitrastemonaceae
Rafflesiaceae
Orden Celastrales
Geissolomataceae
Celastraceae
Hippocrateaceae
Stackhousiaceae
Salvadoraceae
Aquifoliaceae
Icacinaceae
Aextoxicaceae
Cardiopteridaceae
Corynocarpaceae
Dichapetalaceae
Tepuianthaceae
Orden Euphorbiales
Buxaceae
Simmondsiaceae
Pandaceae
Euphorbiaceae
Orden Rhamnales
Rhamnaceae
Leeaceae
Vitaceae
Orden Linales
Erythroxylaceae
Humiriaceae
Ixonanthaceae
Hugoniaceae
Linaceae
Orden Polygalales
Malpighiaceae
Vochysiaceae
Trigoniaceae
Tremandraceae
Polygalaceae
Xanthophyllaceae
Krameriaceae
Orden Sapindales
Staphyleaceae
Melianthaceae
Bretschneideraceae
Akaniaceae
Sapindaceae
Hippocastanaceae
Aceraceae
Burseraceae
Anacardiaceae
Julianiaceae
Simaroubaceae
Cneoraceae
Meliaceae
Rutaceae
Zygophyllaceae (leddbladfamilien)
Orden Geraniales
Oxalidaceae
Geraniaceae
Limnanthaceae
Tropaeolaceae
Balsaminaceae
Orden Apiales
Araliaceae
Apiaceae
Underklasse Asteridae
Orden Gentianales
Loganiaceae
Retziaceae
Gentianaceae
Saccifoliaceae
Apocynaceae
Asclepiadaceae
Orden Solanales
Duckeodendraceae
Nolanaceae
Solanaceae
Convolvulaceae
Cuscutaceae
Menyanthaceae
Polemoniaceae
Hydrophyllaceae
Retziaceae
Orden Lamiales
Lennoaceae
Boraginaceae
Verbenaceae
Lamiaceae
Orden Callitrichales
Hippuridaceae
Callitrichaceae
Hydrostachyaceae
Orden Plantaginales
Plantaginaceae
Orden Scrophulariales
Buddlejaceae
Oleaceae (olivenfamilien)
Scrophulariaceae
Globulariaceae
Myoporaceae
Orobanchaceae
Gesneriaceae
Acanthaceae
Pedaliaceae
Bignoniaceae
Mendonciaceae
Lentibulariaceae
Orden Campanulales
Pentaphragmataceae
Sphenocleaceae
Campanulaceae
Stylidiaceae
Donatiaceae
Brunoniaceae
Goodeniaceae
Orden Rubiales
Rubiaceae
Theligonaceae
Orden Dipsacales
Caprifoliaceae
Adoxaceae
Valerianaceae
Dipsacaceae
Orden Calycerales
Calyceraceae
Orden Asterales
Asteraceae
== Klasse Liliopsida (Enfrøbladete) ==
Underklasse Alismatidae
Orden Alismatales
Butomaceae
Limnocharitaceae
Alismataceae
Orden Hydrocharitales
Hydrocharitaceae
Orden Najadales
Aponogetonaceae
Scheuchzeriaceae
Juncaginaceae
Potamogetonaceae
Ruppiaceae
Najadaceae
Zannichelliaceae
Posidoniaceae
Cymodoceaceae
Zosteraceae
Orden Triuridales
Petrosaviaceae
Triuridaceae
Underklasse Arecidae
Orden Arecales
Arecaceae (palmefamilien)
Orden Cyclanthales
Cyclanthaceae
Orden Pandanales
Pandanaceae
Orden Arales
Acoraceae
Araceae
Lemnaceae
Underklasse Commelinidae
Orden Commelinales
Rapateaceae
Xyridaceae
Mayacaceae
Commelinaceae
Orden Eriocaulales
Eriocaulaceae
Orden Restionales
Flagellariaceae
Joinvilleaceae
Restionaceae
Centrolepidaceae
Orden Juncales
Juncaceae
Thurniaceae
Orden Cyperales
Cyperaceae
Poaceae (grasfamilien)
Orden Hydatellales
Hydatellaceae
Orden Typhales
Sparganiaceae
Typhaceae
Underklasse Zingiberidae
Ordenr Bromeliales
Bromeliaceae
Orden Zingiberales
Strelitziaceae
Heliconiaceae
Musaceae
Lowiaceae
Zingiberaceae (ingefærfamilien)
Costaceae
Cannaceae
Marantaceae
Underklasse Liliidae
OrdenLiliales
Philydraceae
Pontederiaceae
Haemodoraceae
Cyanastraceae
Liliaceae (liljefamilien)
Iridaceae (irisfamilien)
Velloziaceae
Aloeaceae (aloëfamilien)
Agavaceae
Xanthorrhoeaceae
Hanguanaceae
Taccaceae
Stemonaceae
Smilacaceae
Dioscoreaceae
Orden Orchidales
Geosiridaceae
Burmanniaceae
Corsiaceae
Orchidaceae (orkidéfamilien)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
University of Maryland – Cronquist Family Names and Synonymy. | Cronquist-systemet er en klassifikasjon for blomsterplanter utviklet på slutten av 1900-tallet av Arthur Cronquist (1919–1992) i bøkene An Integrated System of Classification of Flowering Plants (1981, med 321 familier og 64 ordener) og The Evolution and Classification of Flowering Plants (1968; andre utgave 1988). | 10,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilli_Promet | 2023-02-04 | Lilli Promet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Petsjory rajon', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lilli Promet (født 16. februar 1922 i Petseri, død 16. februar 2007) var en estisk forfatter.
Hennes far var maleren Aleksander Promet. Hun gikk på kunst- og håndverksskolen fra 1935 til 1940. I Sovjettiden var hun medlem av kommunistpartiet.
| Lilli Promet (født 16. februar 1922 i Petseri, død 16. februar 2007) var en estisk forfatter.
Hennes far var maleren Aleksander Promet. Hun gikk på kunst- og håndverksskolen fra 1935 til 1940. I Sovjettiden var hun medlem av kommunistpartiet.
== Verk ==
FilmmanusTütarlaps mustas (1966)
Roosa kübar (1963)BøkerRoosa kübar (1961)
Meesteta küla (1962, roman)
Lamav tiiger (1964)
Kes levitab anekdoote? (1967)
Iibelpuu (1970)
Primavera (1971, roman)
Raamita pildid (1976, essays)
A Summer's Painting and Other Stories (1984)
Õhtusel alleel (1989)
Iisabel: Romaan (1992)
Aheldatud muusa (1997)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lilli Promet på Internet Movie Database | Lilli Promet (født 16. februar 1922 i Petseri, død 16. | 10,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gallorommatidae | 2023-02-04 | Gallorommatidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Gallorommatidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen bare fossile arter og er trolig mest beslektet med familien Mymarommatidae, som de tidligere ble regnet til. Det er beskrevet tre fossile arter. Siden disse insektene er knøttsmå og spinkle, kjennes de bare bevart i rav.
| Gallorommatidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen bare fossile arter og er trolig mest beslektet med familien Mymarommatidae, som de tidligere ble regnet til. Det er beskrevet tre fossile arter. Siden disse insektene er knøttsmå og spinkle, kjennes de bare bevart i rav.
== Utseende ==
Knøttsmå (ca. 0,5 mm), spinkle snyltevepser. De kan minne om små maur og har liksom disse en to-leddet "stilk" (petiolus) mellom propodeum (første bakkroppsledd, som er sammenvokst med thorax) og gaster (resten av bakkroppen). Antennene er forholdsvis lange og kraftige, tykkere mot spissen. Forvingen er omtrent kølleformet, uten årenett med kledt med nokså kraftige microtrichia (fine hår) på overflaten, langs ytterkanten med lange hårfrynser. Beina er slanke, de mangler sporer på leggene (tibiae) av mellom- og bakbeina, dette er en synapomorfi for Mymarommatoidea. Bakkroppen er høyt hvelvet, nokså liten, forkanten er avflatet. Hunnens eggleggingsrør er omtrent så langt som bakkroppen.
== Levevis ==
Ingenting er kjent med sikkerhet om biologien til denne gruppen, men man antar at de kan ha vært egg-parasitter. Gruppen er bare kjent fra kritt-tiden og kan dermed ha vært utdødd i minst 65 millioner år.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Mymarommatoidea
familien Gallorommatidae Gibson, Read & Huber, 2007
Galloromma Schlüter, 1978 – bare fossile arter fra kritt-tiden
Galloromma agapa (Kozlov & Raznitsyn)
Galloromma bezonnaiensis Schlüter, 1978
Galloromma kachinensis Engel & Grimaldi, 2007
== Kilder ==
Engel, M.S. & Grimaldi, D.A. (2007) New false fairy wasps in Cretaceous amber from New Jersey and Myanmar (Hymenoptera, Mymarommatoidea). Transactions of the Kansas Academy of Science 110: 159-168. [1]
Gibson, G.A.P., Read, J. & Huber, J.T. (2007) Diversity, classification and higher relationships of Mymarommatoidea (Hymenoptera). Journal of Hymenoptera Research 16: 51-146.[2]
Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Gallorommatidae i Encyclopedia of Life
(en) Gallorommatidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Gallorommatidae hos Fossilworks
Gallorommatidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Galloromma | 10,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbujad | 2023-02-04 | Arbujad | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1938', 'Kategori:Estisk litteratur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Arbujad (estisk for sjamaner eller sannsigere) var gruppe på åtte unge lyrikere som representerte en ny retning i estisk lyrikk før utbruddet av annen verdenskrig.Gruppen besto av Betti Alver, Bernard Kangro, Uku Masing, Kersti Merilaas, Mart Raud, August Sang, Heiti Talvik og Paul Viiding. Alle var født mellom 1904 og 1914, og de fleste av dem tilhørte studentorganisasjonen Veljesto ved Universitetet i Tartu.
Gruppens navn skriver seg fra en diktantologi utgitt av Ants Oras i 1938: Arbujad. Valimik uusimat eesti lüürikat (Sjamaner, et utvalg nyere estisk lyrikk). Den sovjetiske okkupasjonen av Estland i 1940 satte en stopper for denne perioden i estisk litteratur, men gruppen har hatt stor betydning for senere estiske forfattere.
| Arbujad (estisk for sjamaner eller sannsigere) var gruppe på åtte unge lyrikere som representerte en ny retning i estisk lyrikk før utbruddet av annen verdenskrig.Gruppen besto av Betti Alver, Bernard Kangro, Uku Masing, Kersti Merilaas, Mart Raud, August Sang, Heiti Talvik og Paul Viiding. Alle var født mellom 1904 og 1914, og de fleste av dem tilhørte studentorganisasjonen Veljesto ved Universitetet i Tartu.
Gruppens navn skriver seg fra en diktantologi utgitt av Ants Oras i 1938: Arbujad. Valimik uusimat eesti lüürikat (Sjamaner, et utvalg nyere estisk lyrikk). Den sovjetiske okkupasjonen av Estland i 1940 satte en stopper for denne perioden i estisk litteratur, men gruppen har hatt stor betydning for senere estiske forfattere.
== Referanser == | Arbujad (estisk for sjamaner eller sannsigere) var gruppe på åtte unge lyrikere som representerte en ny retning i estisk lyrikk før utbruddet av annen verdenskrig.Cornelius Hasselblatt, History of Estonian literature, Berlin, New York 2006. | 10,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Winter | 2023-02-04 | Ernst Winter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske turnere'] | Ernst Winter (født 30. oktober 1907, død 1943) var en tysk turner. Han representerte turnforeningen Eintracht Frankfurt.
Han var med i et OL og et VM for Tyskland. Hans var med i OL i 1936, der Tyskland fikk gullmedalje i lagkampen. Han vant ingen individuelle medaljer, og fikk 17.-plass i hopp og 19.-plass i frittstående som beste resultater. Han kom på 58.-plass sammenlagt.
I VM-sammenheng har han to medaljer; bronse i lagkonkurransen og gull i svingstang under VM i Budapest i 1934.På nasjonalt nivå har han fem andreplasser på rad i det tyske mesterskapet; fra 1931 til 1935.
| Ernst Winter (født 30. oktober 1907, død 1943) var en tysk turner. Han representerte turnforeningen Eintracht Frankfurt.
Han var med i et OL og et VM for Tyskland. Hans var med i OL i 1936, der Tyskland fikk gullmedalje i lagkampen. Han vant ingen individuelle medaljer, og fikk 17.-plass i hopp og 19.-plass i frittstående som beste resultater. Han kom på 58.-plass sammenlagt.
I VM-sammenheng har han to medaljer; bronse i lagkonkurransen og gull i svingstang under VM i Budapest i 1934.På nasjonalt nivå har han fem andreplasser på rad i det tyske mesterskapet; fra 1931 til 1935.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ernst Winter – Olympics.com
(en) Ernst Winter – Olympic.org
(en) Ernst Winter – Olympedia
(en) Ernst Winter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | }} | 10,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ktesibios | 2023-02-04 | Ktesibios | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 221 f.Kr.', 'Kategori:Dødsfall i 222 f.Kr.', 'Kategori:Fødsler i 284 f.Kr.', 'Kategori:Fødsler i 285 f.Kr.', 'Kategori:Greske matematikere fra oldtiden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Alexandria', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Ktesibios (gresk: Κτησίβιος) (fl. 285–222 f.Kr.) var en gresk ingeniør og matematiker som hovedsakelig var virksom fra Alexandria. Han var den første som skrev en avhandling om komprimert luft og dens anvendelser i pumper. Han utformet også en teori om elastisitet. På bakgrunn av disse arbeidene, blir han regnet som pneumatikkens far. Han forbedret også vannuret, og laget dermed det for sin tid mest eksakte instrumentet for tidmåling.
| Ktesibios (gresk: Κτησίβιος) (fl. 285–222 f.Kr.) var en gresk ingeniør og matematiker som hovedsakelig var virksom fra Alexandria. Han var den første som skrev en avhandling om komprimert luft og dens anvendelser i pumper. Han utformet også en teori om elastisitet. På bakgrunn av disse arbeidene, blir han regnet som pneumatikkens far. Han forbedret også vannuret, og laget dermed det for sin tid mest eksakte instrumentet for tidmåling.
== Referanser == | Ktesibios (gresk: Κτησίβιος) (fl. 285–222 f. | 10,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serphitidae | 2023-02-04 | Serphitidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Serphitidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen bare fossile arter og er trolig mest beslektet med overfamilien Mymarommatoidea. Det er beskrevet 5 fossile arter fra kritt-tiden.
| Serphitidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen bare fossile arter og er trolig mest beslektet med overfamilien Mymarommatoidea. Det er beskrevet 5 fossile arter fra kritt-tiden.
== Utseende ==
Serphitidene hadde en to-leddet «stilk» mellom propodeum (første bakkroppsledd, sammenvokst med thorax) og gaster (resten av bakkroppen); dette finner man ellers bare hos Mymarommatoidea og hos maur.
== Levevis ==
Ingenting er kjent om biologien til denne gruppen, men man antar at de kan ha vært parasitter.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Serphitoidea
familien Serphitidae Brues, 1937
Aposerphites solox Kozlov & Raznitsyn, 1979
Microserphites parvulus Kozlov & Raznitsyn, 1979
Serphites Brues, 1937 – tre kjente arter
Serphites dux Kozlov & Raznitsyn, 1979
Serphites gigas Kozlov & Raznitsyn, 1979
Serphites paradoxus Brues, 1937
== Kilder ==
Gibson, G.A.P., Read, J. & Huber, J.T. (2007) Diversity, classification and higher relationships of Mymarommatoidea (Hymenoptera). Journal of Hymenoptera Research 16: 51-146.[1]
== Eksterne lenker ==
(en) Serphitidae i Encyclopedia of Life
(en) Serphitidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Serphitidae hos Fossilworks
(en) Serphitidae hos ITIS
Serphitidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Aposerphites | 10,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Sl%C3%A1dek | 2023-02-04 | Jan Sládek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 11. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okres Hodonín', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere'] | Jan Sládek (født 23. februar 1907 i Vracov, død 1984) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i et OL og to turn-VM.
Han deltok i OL i 1936, men fikk ingen medaljer. Tsjekkoslovakia kom her på fjerdeplass i lagkonkurransen. Tyskland vant denne konkurransen. Individuelt kom han på 26.-plass i den individuelle mangekampen.
I VM-sammenheng har fire medaljer. Tsjekkoslovakia vant sølv i lagkonkurranse i 1934 og gull i 1938. Sládek deltok i begge disse lagkonkurransene. Individuelt fikk han i tillegg bronse i bøylehest i 1934 og sølv i den individuelle mangekampen i 1938. I 1934 kom han på 5.-plass sammenlagt.
| Jan Sládek (født 23. februar 1907 i Vracov, død 1984) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i et OL og to turn-VM.
Han deltok i OL i 1936, men fikk ingen medaljer. Tsjekkoslovakia kom her på fjerdeplass i lagkonkurransen. Tyskland vant denne konkurransen. Individuelt kom han på 26.-plass i den individuelle mangekampen.
I VM-sammenheng har fire medaljer. Tsjekkoslovakia vant sølv i lagkonkurranse i 1934 og gull i 1938. Sládek deltok i begge disse lagkonkurransene. Individuelt fikk han i tillegg bronse i bøylehest i 1934 og sølv i den individuelle mangekampen i 1938. I 1934 kom han på 5.-plass sammenlagt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Sládek – Olympedia
(en) Jan Sládek – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Jan Sládek – Tsjekkias olympiske komité | }} | 10,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seppo_Arina | 2023-02-04 | Seppo Arina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. april', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Finske kunstnere', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Seppo Arina (født 1. juni 1922 i Helsingfors, død 10. april 2001), het Granqvist til 1942, var en finsk surrealistisk bildekunstner og grafiker, som arbeidet i Helsingfors.
Arina er kjent for blant annet sine gatemotiv, men malte også stilleben og sjømotiv, ikke sjelden med forvrengte proporsjoner og flyktige motiver, med dyp som hviler i lag på hverandre. Pariserblått var en av hans mest anvendte farger, men fargeskalaen er veldig vid om enn ofte noe mørk. Kunsten hans er en del beslektet med den svenske Halmstadsgruppen. I 1955 hadde han en vandreutstilling i Sverige på mange steder. Arina deltok i åtte utenlandske utstillinger, blant dem kan nevnes "Internasjonal kunst" i Moskva 1953, ”Finsk nåtidskunst” i Østerrike 1957, "Suomen Taiteilijaseuran" (finsk kunstnerforbundets) utstilling i Vest-Tyskland 1964 (både Kampen auf Sylt, Gotha, Weimar), østersjølandenes Biennale i Rostock 1965. Av tallrike utstillinger i Finland, kan nevnes hans første egne utstilling i 1951 på det ansette Galerie Hörhammer i Helsingfors, på samme galleri også i 1954 og 1956 og med hans siste store egne utstilling 1975. Han stilte også regelmessig ut på Strimbergs kunstsalong årene 1960-66.
Det kan nevnes at Zarah Leander satte stor pris på hans kunst og eide to av hans malerier, kjøpt på nevnte Strimbergs kunstsalong. Hun ville også ha ytterligere et sirkusmotiv, men det nektet han å male. Arina laget også tegneserier, blant annet "Sanaton Santeri" (Ordlösa Santeri) for kveldsavisen Ilta-Sanomat 1948 og i avisen Seura 1954-60, som på 1950-tallet var blant de seriefigurene som ble satt mest pris på i Finland. Arina laget også en del bokomslag, og scenearbeider, blant annet ved fronten mot Sovjetunionen, da hans enhet innen den finske hæren holdt teater- og revyforestillinger for å bygge opp under følelsene for fedrelandet.
| Seppo Arina (født 1. juni 1922 i Helsingfors, død 10. april 2001), het Granqvist til 1942, var en finsk surrealistisk bildekunstner og grafiker, som arbeidet i Helsingfors.
Arina er kjent for blant annet sine gatemotiv, men malte også stilleben og sjømotiv, ikke sjelden med forvrengte proporsjoner og flyktige motiver, med dyp som hviler i lag på hverandre. Pariserblått var en av hans mest anvendte farger, men fargeskalaen er veldig vid om enn ofte noe mørk. Kunsten hans er en del beslektet med den svenske Halmstadsgruppen. I 1955 hadde han en vandreutstilling i Sverige på mange steder. Arina deltok i åtte utenlandske utstillinger, blant dem kan nevnes "Internasjonal kunst" i Moskva 1953, ”Finsk nåtidskunst” i Østerrike 1957, "Suomen Taiteilijaseuran" (finsk kunstnerforbundets) utstilling i Vest-Tyskland 1964 (både Kampen auf Sylt, Gotha, Weimar), østersjølandenes Biennale i Rostock 1965. Av tallrike utstillinger i Finland, kan nevnes hans første egne utstilling i 1951 på det ansette Galerie Hörhammer i Helsingfors, på samme galleri også i 1954 og 1956 og med hans siste store egne utstilling 1975. Han stilte også regelmessig ut på Strimbergs kunstsalong årene 1960-66.
Det kan nevnes at Zarah Leander satte stor pris på hans kunst og eide to av hans malerier, kjøpt på nevnte Strimbergs kunstsalong. Hun ville også ha ytterligere et sirkusmotiv, men det nektet han å male. Arina laget også tegneserier, blant annet "Sanaton Santeri" (Ordlösa Santeri) for kveldsavisen Ilta-Sanomat 1948 og i avisen Seura 1954-60, som på 1950-tallet var blant de seriefigurene som ble satt mest pris på i Finland. Arina laget også en del bokomslag, og scenearbeider, blant annet ved fronten mot Sovjetunionen, da hans enhet innen den finske hæren holdt teater- og revyforestillinger for å bygge opp under følelsene for fedrelandet.
== Referanser == | Helsingfors, Finland | 10,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_L%C3%B8berg | 2023-02-04 | Eivind Løberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dirigenter', 'Kategori:Norske pianister', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Sunndal kommune'] | Eivind Løberg (født 14. februar 1963) er en norsk sanger og kordirigent (soul), opprinnelig fra Sunndalsøra, kjent fra da han som barn spilte trompet og utga flere godtselgende musikkalbum.Han ble mest kjent for landeplagen Ratiti (1971), først fremført i ett av Erik Byes familieprogram. Før det hadde han turnert med sine søsken i kvartetten Mini-Løbergs ledet av faren Per Kolbjørn Løberg (1931–2005). Eivind hadde suksess med Fredrik Friis' komposisjon Eventyrlandet (1972), og ga så ut et titall plater.
Så fulgte en tid med studier ved Voss folkehøgskole, konservatoriet i Rogaland, Dick Groves School of Music i Los Angeles (to år) og ett år ved Berklee College of Music i Boston. Så ledet han vokalgruppen Ad'Hoc i Bergen (1997–99) og fortsatte med studier i direksjon og ledelse for koret Aurora Borealis i Tromsø. I 2010 leverte han en mastergradsoppgave i musikk ved Universitetet i Agder.Han er halvbror til artisten Christina Undhjem (født 1976) og onkel til artisten Bjørnar Løberg (født 1983).
| Eivind Løberg (født 14. februar 1963) er en norsk sanger og kordirigent (soul), opprinnelig fra Sunndalsøra, kjent fra da han som barn spilte trompet og utga flere godtselgende musikkalbum.Han ble mest kjent for landeplagen Ratiti (1971), først fremført i ett av Erik Byes familieprogram. Før det hadde han turnert med sine søsken i kvartetten Mini-Løbergs ledet av faren Per Kolbjørn Løberg (1931–2005). Eivind hadde suksess med Fredrik Friis' komposisjon Eventyrlandet (1972), og ga så ut et titall plater.
Så fulgte en tid med studier ved Voss folkehøgskole, konservatoriet i Rogaland, Dick Groves School of Music i Los Angeles (to år) og ett år ved Berklee College of Music i Boston. Så ledet han vokalgruppen Ad'Hoc i Bergen (1997–99) og fortsatte med studier i direksjon og ledelse for koret Aurora Borealis i Tromsø. I 2010 leverte han en mastergradsoppgave i musikk ved Universitetet i Agder.Han er halvbror til artisten Christina Undhjem (født 1976) og onkel til artisten Bjørnar Løberg (født 1983).
== Utgivelser ==
=== Soloalbum ===
Ratiti - her kommer vi! (Columbia Records, 1972)
Nisser, tusser og troll (Columbia, 1972), gjenutgitt som Hokus Pokus
Julefest (Columbia, 1973)
Du har små venner (Columbia, 1974)
Bestefar Superstar (Polydor, 1976)
Rattiti II (Ekko, 1995)
Forever Like a Child (Orphan Label Group, 1996)
Mamma - en pike ser på meg (EMI Norge 2007)
=== Solosingler ===
Ratiti/Når jeg blir stor (1971)
Sommer hele året (1974)
Silent Water (1996)
=== Andre deltagelser ===
Diverse artister: EMI Norsktopper (1973)
Diverse artister: Den norske stjerneparaden (1974)
Diverse artister: 12 originale norske topper (1976)
Diverse artister: Aksjon døv og blind (1977)
Minitrall: Minitrall (1991)
Diverse artister: Casper's barnefavoritter (1995)
Christina Undhjem: Watching You (1998)
Diverse artister: Sanger for barn - 24 originale barnesanger fra VG-lista (1999)
Diverse artister: Gullars ... og barndommen fortsetter (2004)
Diverse artister: Diamanter varer evig (2007)
Trond Viggo: De du kan + Noe nytt & Noe rart (2007)
Diverse artister: Tidenes beste barneplate 3 (2007)
== Referanser == | Eivind Løberg (født 14. februar 1963) er en norsk sanger og kordirigent (soul), opprinnelig fra Sunndalsøra, kjent fra da han som barn spilte trompet og utga flere godtselgende musikkalbum. | 10,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_%C3%98rbeck | 2023-02-04 | Gunnar Ørbeck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. november', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gunnar Ørbeck (født 24. mars 1906, død 2. november 1991) var en norsk fiolinist fra Oslo, blant landets ypperste i sin tid.
Han debuterte i Gamle Logen med fiolinkonsert e-moll av Mendelssohn (1924). Ørbeck studerte i Berlin under Andreas Moser, samt i København hos Henry Holst. Etterhvert ble han konsertmester i Opera Comique og Nationaltheatret, såvel som kapellmester på Hotel Bristol. Han grunnla Oslo Strykekvartett (1938–48) med fiolinisten Øivind Bergh på 2. fiolin, Eilif Gunstrøm på bratsj og Arne Melsom på cello. Gunnar Ørbecks strykekvartett fortsatte virksomheten med Kai Angel Næsteby på 2. fiolin, Olaf W. Gunvaldsen på bratsj og Hans Balchen på cello. Ellers nevnes solokonserter med Bergen Filharmoniske Orkester og Trondheim Symfoniorkester. Med Ivar Johnsen ga han en sonateserie i Universitetets Aula (1958).
Ørbeck var ofte solist i kringkastingen, ofte med sin kone Belle på klaver. Han var bror til pianisten Anne-Marie Ørbeck. Deres far var Anton Ørbeck.
| Gunnar Ørbeck (født 24. mars 1906, død 2. november 1991) var en norsk fiolinist fra Oslo, blant landets ypperste i sin tid.
Han debuterte i Gamle Logen med fiolinkonsert e-moll av Mendelssohn (1924). Ørbeck studerte i Berlin under Andreas Moser, samt i København hos Henry Holst. Etterhvert ble han konsertmester i Opera Comique og Nationaltheatret, såvel som kapellmester på Hotel Bristol. Han grunnla Oslo Strykekvartett (1938–48) med fiolinisten Øivind Bergh på 2. fiolin, Eilif Gunstrøm på bratsj og Arne Melsom på cello. Gunnar Ørbecks strykekvartett fortsatte virksomheten med Kai Angel Næsteby på 2. fiolin, Olaf W. Gunvaldsen på bratsj og Hans Balchen på cello. Ellers nevnes solokonserter med Bergen Filharmoniske Orkester og Trondheim Symfoniorkester. Med Ivar Johnsen ga han en sonateserie i Universitetets Aula (1958).
Ørbeck var ofte solist i kringkastingen, ofte med sin kone Belle på klaver. Han var bror til pianisten Anne-Marie Ørbeck. Deres far var Anton Ørbeck.
== Referanser == | Gunnar Ørbeck (født 24. mars 1906, død 2. | 10,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austroniidae | 2023-02-04 | Austroniidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Austroniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en artsfattig gruppe som omfatter bare tre kjente, nålevende arter fra Australia, dessuten én fossil art. Ingenting er kjent om biologien deres.
| Austroniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en artsfattig gruppe som omfatter bare tre kjente, nålevende arter fra Australia, dessuten én fossil art. Ingenting er kjent om biologien deres.
== Utseende ==
Små (4–6 mm), slanke, svarte vepser. De kan minne om små darwinveps (Ichneumonidae). Antennene er lange og trådformede og består av 16 ledd. Hodet er relativt lite og rundt med nyreformede fasettøyne og tre punktøyne i pannen. Forkroppen (thorax) er blanksvart, kledt med fine, lyse hår, noen snaue felter. Beina er middels lange og kraftige og gulbrune. Vingene er store, forvingene omtrent trekantede med stort, brunt vingemerke (pterostigma) og to skrå tverr-årer. Fra den ytterste av disse går det en loddrett åre opp til vingemerket. Bakkroppen er festet til spissen av propodeum (første bakkroppsledd, som er sammenvekst med thorax) med en smal, en-leddet "stilk" (petiolus) og er pæreformet, blank med fine, lyse hår. Hunnens eggleggingsrør er ganske kort.
== Levevis ==
De tre nålevende artene er funnet i fuktige, tempererte skoger i Sør-Australia og Tasmania. Ellers er ingenting kjent om biologien deres.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Proctotrupoidea
familien Austroniidae
slekten Austronia Riek, 1955
Austronia nigricula Riek, 1955
Austronia nitida Riek, 1955
Austronia rubrithorax Riek, 1955
Trupochalcis inops – bare kjent fra fossiler
== Eksterne lenker ==
(en) Austroniidae i Encyclopedia of Life
(en) Austroniidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Austroniidae hos Fossilworks
(en) Austroniidae hos ITIS
Austroniidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Foto av hunn av Austronia nitida: [1] | * Austronia | 10,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Holt | 2023-02-04 | Anne Holt | ['Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske justisministre', 'Kategori:Norske krimforfattere', 'Kategori:Norske statsråder etter 1945', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Jagland', 'Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen', 'Kategori:Vinnere av Cappelenprisen', 'Kategori:Vinnere av Rivertonprisen'] | Anne Holt (født 16. november 1958 i Larvik) er en norsk forfatter, advokat og tidligere politiker for Arbeiderpartiet (Ap).
Holt var justisminister i Thorbjørn Jaglands regjering fra 25. oktober 1996 til 4. februar 1997, da hun gikk av etter lange sykefravær. Hun ble erstattet av Gerd-Liv Valla. Senere samme år ga Holt ut romanen Mea Culpa.
Hun er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Bergen i 1986. Holt var ansatt som programsekretær i NRK 1984–1988 og 1990–1991 og jobbet bl.a. som programleder i Dagsrevyen. I perioden 1988–1990 var hun politifullmektig ved Oslo politikammer.
Holt debuterte som forfatter i 1993. Hun var president i Rivertonklubben 2001–03. To av bøkene hennes er filmatisert som TV-serien Blind gudinne og spillefilmen Salige er de som tørster, begge i 1997. Regissør for begge produksjonene var Carl Jørgen Kiønig mens Kjersti Elvik spilte hovedrollen som politibetjenten Hanne Wilhelmsen. Bøkene Død joker og Uten ekko er dramatisert som hørespill for NRK Radioteatret, i henholdsvis 2003 og 2005.
I 2022 ble Holt tildelt krimprisen Sølvkniven for «Det ellevte manus».Holt er særlig kjent for sine realistiske politiromaner om den lesbiske politibetjenten Hanne Wilhelmsen. Hun regnes som en av de viktigste forfatterne av feministisk kriminallitteratur i Norge og er en av Norges mestselgende krimforfattere.
Hun er oppvokst på Nanset, Lillestrøm og i Tromsø og er datter av fysikeren Olav Holt, tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø. I 2000 inngikk Holt registrert partnerskap med forleggeren Tine Kjær.
| Anne Holt (født 16. november 1958 i Larvik) er en norsk forfatter, advokat og tidligere politiker for Arbeiderpartiet (Ap).
Holt var justisminister i Thorbjørn Jaglands regjering fra 25. oktober 1996 til 4. februar 1997, da hun gikk av etter lange sykefravær. Hun ble erstattet av Gerd-Liv Valla. Senere samme år ga Holt ut romanen Mea Culpa.
Hun er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Bergen i 1986. Holt var ansatt som programsekretær i NRK 1984–1988 og 1990–1991 og jobbet bl.a. som programleder i Dagsrevyen. I perioden 1988–1990 var hun politifullmektig ved Oslo politikammer.
Holt debuterte som forfatter i 1993. Hun var president i Rivertonklubben 2001–03. To av bøkene hennes er filmatisert som TV-serien Blind gudinne og spillefilmen Salige er de som tørster, begge i 1997. Regissør for begge produksjonene var Carl Jørgen Kiønig mens Kjersti Elvik spilte hovedrollen som politibetjenten Hanne Wilhelmsen. Bøkene Død joker og Uten ekko er dramatisert som hørespill for NRK Radioteatret, i henholdsvis 2003 og 2005.
I 2022 ble Holt tildelt krimprisen Sølvkniven for «Det ellevte manus».Holt er særlig kjent for sine realistiske politiromaner om den lesbiske politibetjenten Hanne Wilhelmsen. Hun regnes som en av de viktigste forfatterne av feministisk kriminallitteratur i Norge og er en av Norges mestselgende krimforfattere.
Hun er oppvokst på Nanset, Lillestrøm og i Tromsø og er datter av fysikeren Olav Holt, tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø. I 2000 inngikk Holt registrert partnerskap med forleggeren Tine Kjær.
== Bibliografi ==
Blind Gudinne – kriminalroman (1993) ISBN 82-02-14490-6, ISBN 82-574-1040-3 (Hanne Wilhelmsen)
Salige er de som tørster – kriminalroman (1994), vant Rivertonprisen (Hanne Wilhelmsen)
Demonens død – kriminalroman (1995), vant Bokhandlerprisen (Hanne Wilhelmsen)
Mea culpa – roman (1997)
Løvens gap – kriminalroman (1997), sammen med Berit Reiss-Andersen (Hanne Wilhelmsen)
I hjertet av VM – fotballbok (1998) sammen med Erik Langbråten
Død joker – kriminalroman, (1999) (Hanne Wilhelmsen)
Bernhard Pinkertons store oppdrag – barnebok (1999), sammen med illustratøren Pjotr Sapegin
Uten ekko – kriminalroman (2000), sammen med Berit Reiss-Andersen (Hanne Wilhelmsen)
Det som er mitt – kriminalroman (2001) Inger Johanne Vik
Sannheten bortenfor – kriminalroman (2003) (Hanne Wilhelmsen)
Det som aldri skjer – kriminalroman (2004) (Inger Johanne Vik)
Presidentens valg – kriminalroman (2006) (Inger Johanne Vik) / (Hanne Wilhelmsen)
1222 – kriminalroman (2007) (Hanne Wilhelmsen)
Pengemannen – kriminalroman (2009) (Inger Johanne Vik). TV-serien Modus er basert på Pengemannen.
Mai-Britt, Mars-Britt og campingvogna – barnebok (2010). Illustrert av Anne G. Holt.
Flimmer – kriminalroman (2010) sammen med sin bror, Even Holt
Mai-Britt, Mars-Britt og mopsen Muntermor – barnebok (2011). Illustrert av Anne G. Holt.
Skyggedød – kriminalroman (2012) (Inger Johanne Vik)
Sudden death – kriminalroman (2014) sammen med Even Holt
Offline – kriminalroman (2015) (Hanne Wilhelmsen)
I støv og aske – kriminalroman (2016) (Hanne Wilhelmsen)
En grav for to – kriminalroman (2018) (Selma Falck)
Furet/værbitt – kriminalroman (2019) (Selma Falck)
Mandela-effekten – kriminalroman (2020) (Selma Falck)
Det ellevte manus – kriminalroman (2021) (Hanne Wilhelmsen)
== Priser ==
Rivertonprisen 1994, for Salige er de som tørster
Bokhandlerprisen 1995, for Demonens død
Cappelenprisen 2001
Sølvkniven 2022, for Det ellevte manus
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Anne Holt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anne Holt på Internet Movie Database
(no) Anne Holt hos Sceneweb
(en) Anne Holt hos The Movie Database
Anne Holt på Twitter
(no) Anne Holt hos Stortinget
(no) Anne Holt hos Norsk senter for forskningsdata
NRK: Lyd og video med Anne Holt
Anne Holt Arkivert 8. februar 2009 hos Wayback Machine. i Cappelen Damm Forlag
Anne Holt i NRK forfatter
Anne Holt i Dagbladet forfatter
Anne Holt i Aftenposten Alex
Anne Holt leser nyhetene på Kveldsnytt
Digitaliserte bøker av Anne Holt i Nasjonalbiblioteket. | Anne Holt (født 16. november 1958 i Larvik) er en norsk forfatter, advokat og tidligere politiker for Arbeiderpartiet (Ap). | 10,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Fern%C3%A1ndez | 2023-02-04 | Juan Fernández | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Juan Fernández er navnet til flere personer:
Juan Fernández (misjonær), spansk misjonær
Juan Fernández (sjøfarer), spansk oppdagelsesreisende
Juan Fernández (syklist), spansk syklist
Juan Fernández de Heredia, stormesteren av Malteserordenen
Juan Fernández La Villa, spansk landhockeyspiller
Juan Pablo Fernández, argentinsk håndballspiller | Juan Fernández er navnet til flere personer:
Juan Fernández (misjonær), spansk misjonær
Juan Fernández (sjøfarer), spansk oppdagelsesreisende
Juan Fernández (syklist), spansk syklist
Juan Fernández de Heredia, stormesteren av Malteserordenen
Juan Fernández La Villa, spansk landhockeyspiller
Juan Pablo Fernández, argentinsk håndballspiller
== Oppkalte objekter ==
Juan Fernández-pelssel
Juan Fernández-øyene, arkipel i Stillehavet | Juan Fernández (født i Cordova i Spania, død 12. juni 1567 i Japan) var en spansk misjonær i Japan og legbror i jesuittordenen. | 10,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne-Marie_%C3%98rbeck | 2023-02-04 | Anne-Marie Ørbeck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 5. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske klassiske pianister', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anne-Marie Ørbeck (født 1. april 1911 i Kristiania, død 5. juni 1996 i Bergen) var en norsk pianist og komponist.
| Anne-Marie Ørbeck (født 1. april 1911 i Kristiania, død 5. juni 1996 i Bergen) var en norsk pianist og komponist.
== Familie ==
Hun var søster av fiolinisten Gunnar Ørbeck.
== Studier ==
Hun studerte i hjembyen hos Agnes Nilsen og Gustav Fr. Lange, før hun i 1930 tok opphold i Berlin og studerte videre hos Sandra Droucker, Mark Lothar og Paul Höffel.
== Kunstnerisk virke ==
Hun hadde sin debutkonsert med Oslo Filharmoniske Orkester i 1933.
Etter å ha flyttet til Bergen med ektemannen Helge Smitt, komponerte hun meget i klassisk romantisk stil. I alt komponerte hun over tretti romanser. Flere komposisjoner er å finne på plateutgivelser med blant annet Royal Philharmonic Orchestra (symfonien på selskapet Aurora) og bergenske BIT20. På 50-tallet hadde Ørbeck flere studieopphold i Paris for å lære av Nadia Boulanger, Hans Jelinek (tolvtoneteknikk) og Darius Milhaud.
Til tross for sine studier i tolvtoneteknikk hos Jelinek, og et åpent sinn for musikalske strømninger i samtiden, var Anne-Marie Ørbecks komposisjoner alltid tonale. Sentralt i Anne Marie Ørbecks produksjon står romansen. Hennes sangsyklus Vonir i blømetid ble premiert i Norsk Komponistforenings komposisjonskonkurranse i 1942. Ørbeck har også skrevet to sanger for orkester, diverse korverk og salmemelodier. Hun har også en stor produksjon for klaver, hvorav spesielt kan nevnes en Sonatine i tre satser og 5 kadenser til klaverkonserter av Haydn og Mozart, hvor hun avslører en klar sans for den klassiske stil. Ørbeck har også komponert en del andre kammermusikalske verker.Best kjent er Ørbeck imidlertid for sine orkesterverker. Hennes Concertino for klaver og orkester ble urfremført i Berlin i 1938 med Herman Stange som dirigent og med komponisten som solist. Hennes Symfoni som ble komponert under krigen ble urfremført av Musikselskabet «Harmoniens» Orkester i Bergen i 1954 med Carl von Garaguly som dirigent. Både dette verket og Pastorale og Allegro for fløyte og strykere er blant hennes mest spilte.
== Produksjon ==
=== Verkliste (utvalg) ===
Concertino for klaver og orkester. Uroppført i Berlin 1938 med seg selv som solist.
Vonir i blømetid (1942). Korsang til tekster av Hans Henrik Holm. Prisbelønt av Norsk Komponistforening
Sonatine i tre satser.
Ovspel. Korsang til tekster av Hans Henrik Holm. Premiert Sällskapet Muntra Musikanter i Helsingfors (1952)
Symfoni i D-dur, uroppført i Bergen med Carl von Garaguly (1954)
So rodde dei fjordan (1963, tekst Aslaug Vaa)
Vill-Guri (1963, tekst Tor Jonsson).
=== Diskografi ===
BIT20 Ensemble: Miniatures (1995)
Royal Philharmonic Orchestra, Geir Henning Braaten, Marianne Hirsti: Anne-Marie Ørbeck - Symphony • Songs (1990)
Geir Henning Braaten: Norwegian Panorama (1984)
Per Øien, Det Norske Kammerorkester: The Norwegian Flute (1978)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kvinnelig komponist i Norge. Anne Marie Ørbeck – NRK-opptak fra Nasjonalbibliotekets arkiver
Verkliste fra NB noter Arkivert 24. november 2016 hos Wayback Machine. | Anne-Marie Ørbeck (født 1. april 1911 i Kristiania, død 5. juni 1996 i Bergen) var en norsk pianist og komponist.bilde og omtale fra Norsk Musikkinformasjon, og artikkel i Store norske leksikon | 10,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Steffens | 2023-02-04 | Walter Steffens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Landkreis Diepholz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske turnere'] | Walter Steffens (født 26. desember 1908 i Barnstorf, død 23. august 2006 samme sted) var en tysk turner. Han representerte turnforeningen Sportverein Barnstorf.
Han var med i et OL og et VM for Tyskland. Hans var med i OL i 1936, der Tyskland fikk gullmedalje i lagkampen. Han vant ingen individuelle medaljer, og fikk 5.-plass i bøylehest, 6.-plass i frittstående og 8.-plass i svingstang som beste resultater. Han kom på 17.-plass sammenlagt.
I VM-sammenheng har han én medalje; bronse i lagkonkurransen under VM i Budapest i 1934.På nasjonalt nivå har han sølv fra det tyske mesterskapet i 1938.Da han døde i 2006 var han den siste gjenlevende av det tyske laget som vant OL-gull i 1936.
| Walter Steffens (født 26. desember 1908 i Barnstorf, død 23. august 2006 samme sted) var en tysk turner. Han representerte turnforeningen Sportverein Barnstorf.
Han var med i et OL og et VM for Tyskland. Hans var med i OL i 1936, der Tyskland fikk gullmedalje i lagkampen. Han vant ingen individuelle medaljer, og fikk 5.-plass i bøylehest, 6.-plass i frittstående og 8.-plass i svingstang som beste resultater. Han kom på 17.-plass sammenlagt.
I VM-sammenheng har han én medalje; bronse i lagkonkurransen under VM i Budapest i 1934.På nasjonalt nivå har han sølv fra det tyske mesterskapet i 1938.Da han døde i 2006 var han den siste gjenlevende av det tyske laget som vant OL-gull i 1936.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Walter Steffens – Olympedia
(en) Walter Steffens – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
MOZ.de – Olympia-Oldie Steffens verstorben Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. (artikkel om Steffens etter hans død, på tysk)
Artikkel om Steffens, med bilder, ved hans 97-årsdag (tysk) | }} | 10,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1922 | 2023-02-04 | Litteraturåret 1922 | ['Kategori:Bøker fra 1922', 'Kategori:Kunst og kultur i 1922', 'Kategori:Litteraturår', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Litteraturåret 1922 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1922.
| Litteraturåret 1922 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1922.
== Pristakere ==
Carl Møllers Legat: Emil Bønnelycke, Tom Kristensen
De Nios stora pris: Tor Hedberg
Goncourt-prisen: Henry Béraud for Le vitriol de la lune og Le martyre de l'obèse
Hawthornden Prize: Edmund Blunden for The Shepherd
Holger Drachmann-legatet: Otto Rung
Newbery-medaljen: Hendrik Willem van Loon for The Story of Mankind
Nobelprisen i litteratur: Jacinto Benavente – Spania
Otto Benzons Forfatterlegat: Chr. Rimestad og Ludvig Holstein
Prix Femina: Jacques de Lacretelle for Silbermann
== Hendelser ==
Den første Newbery-medaljen blir delt ut til forfattere av fremragende bøker for barn.
== Nye bøker ==
=== A - G ===
Amok av Stefan Zweig
Babbitt av Sinclair Lewis
Claudines hjem (La Maison de Claudine) av Colette
De hengtes skog (Padurea spânzuratilor) av Liviu Rebreanu
Det enorme rommet (The Enormous Room) E.E. Cummings
Fridas bok av Birger Sjöberg (debut)
=== H - N ===
I ungdommen av Olav Duun
Inom kort av Aleksandra Kollontaj
Kristin Lavransdatter: Korset av Sigrid Undset
Moln av Karin Boye
=== O - U ===
Røde valmuer (Life and Death of Harriett Frean) av May Sinclair
Siddhartha av Hermann Hesse
Den hemmelige fiende (The Secret Adversary) av Agatha Christie
Ulysses av James Joyce
=== V - Å ===
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
1001 Bøker du bør lese før du dør av Peter Boxall, oversatt av Kjell Olav Jensen, ISBN 978-82-458-0835-3 | Litteraturåret 1922 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1922. | 10,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABThorshammer%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «Thorshammer» | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Nortraships flåte', 'Kategori:Næringsliv i Sandefjord', 'Kategori:Sandefjords historie', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1928'] | FLK «Thorshammer» (Hammer'n på folkemunne) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske rederiet Thor Dahl i Sandefjord. Skipet ble bygget ved William Doxford & Sons i Sunderland og overlevert rederiet Eagle Oil Transport Co i 1914 som oljetankeren DS «San Nazario». I 1928 ble hun solgt til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap for ombygging til hvalkokeri.
| FLK «Thorshammer» (Hammer'n på folkemunne) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske rederiet Thor Dahl i Sandefjord. Skipet ble bygget ved William Doxford & Sons i Sunderland og overlevert rederiet Eagle Oil Transport Co i 1914 som oljetankeren DS «San Nazario». I 1928 ble hun solgt til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap for ombygging til hvalkokeri.
== DS «San Nazario» ==
«San Nazario» tilhørte en serie på ti supertankere og var et av verdens største tankskip. «San Nazario» gikk i tankfart mellom Mexico og Storbritannia.
Den 15. oktober 1917 ble «San Nazario» torpedert av en tysk ubåt sørvest for Scillyøyene på reise fra Plymouth til Tampico. Skadene var ikke større enn at hun var i stand til å gå til havn med hele mannskapet i behold.
== FLK «Thorshammer» ==
DS «San Nazario» ble høsten 1928 ombygget til et pelagisk hvalkokeri, dog uten opphalingsslipp, ved Framnæs Mekaniske Værksted og omdøpt FLK «Thorshammer». To av søsterskipene ble også ombygd til hvalkokerier omtrent på samme tid – «San Lorenzo» og «San Jeronimo» ble henholdsvis «Ole Wegger» og «Southern Empress».
De første sesongene fanget «Thorshammer» på de nylig oppdagede hvalfeltene i nærheten av Bouvetøya og langs iskanten. I sesongen 1929/30 ble det produsert 117 300 fat hvalolje, bare 2 300 fat mindre enn det moderne, nybygde kokeriet «Kosmos» med opphalingsslipp. Under 1930/31-ekspedisjonen ble Prinsesse Ragnhild Kyst oppdaget. Dette området er en del av det som senere fikk navnet Dronning Maud Land og som ble annektert av Norge i 1939.
I sesongen 1931/32, da hele den norske hvalfangstflåten holdt seg hjemme grunnet svikt i hvaloljemarkedet, ble Thorshammer oppgradert ved Wilton-Fijenoord i Rotterdam, der hun blant annet fikk montert opphalingsslipp og dobbel skorstein.
Ved krigsutbruddet i april 1940 gikk «Thorshammer» til Trinidad og deretter til Halifax, der hun ble utrustet for sesongen 1940/41. 14. januar 1941 slo den tyske hjelpekrysseren Pinguin til i Sørishavet og oppbrakte kokeriene «Ole Wegger», «Solglimt» og «Pelagos», mens «Thorshammer» unnslapp til Sør-Georgia etter å ha blitt varslet av norske hvalbåter. «Thorshammer» fortsatte fangsten gjennom nesten hele krigen som eneste norske hvalkokeri. Mellom sesongene i Sørishavet fanget hun ved Peru 1941–43.
I 1948 ble broa revet og nytt midtskip og bro bygget ved Harland and Wolff i Belfast.
Etter avsluttet fangstsesong 1961/62 ble «Thorshammer» solgt for opphugging i La Spezia etter at det mest verdifulle utstyret var blitt demontert.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) FLK «Thorshammer» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
THORSHAMMER (I) lardex.net
«Thorshammer». Kaskelotten nr. 32. Østfold Hvalfangerklubb. februar 2003. Besøkt 21. april 2009.
San Nazario Helder Line | | type = 1914 – 1928: Tankskip1928 – 1962: Flytende hvalkokeri | 10,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diapriidae | 2023-02-04 | Diapriidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Diapriidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en ganske artsrik gruppe som omfatter ca. 2300 beskrevne, nålevende arter fra alle verdensdeler, mna regner med at det finnes mer enn 4000 arter. I Europa er det funnet ca. 780 arter og i Norge regner man med at det finnes 350. De fleste er parasitoider som snylter på tovinger (Diptera).
| Diapriidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en ganske artsrik gruppe som omfatter ca. 2300 beskrevne, nålevende arter fra alle verdensdeler, mna regner med at det finnes mer enn 4000 arter. I Europa er det funnet ca. 780 arter og i Norge regner man med at det finnes 350. De fleste er parasitoider som snylter på tovinger (Diptera).
== Utseende ==
Små, slanke, svarte vepser. De fleste er 2 – 4 mm lange, men enkelte blir opptil 8 mm. Et godt kjennetegn på alle bortsett fra den lille underfamilien Ismarinae er at antennene sitter på en sokkel som skyter markert frem fra ansiktet. Antennene er lange og trådformede, og består av 12 – 15 ledd. Den innerste leddet er langt, slankt og sylindrisk, de øvrige er også lengre enn brede. Hodet er middels stort og rundt (bortsett fra antennesokkelen), med nokså små, ovale fasettøyne. Det er markert avsatt fra thorax ved en smal "hals". Thorax er forholdsvis lang og smal, gjerne blankt svart. Beina er middels lange, ofte lyse på farge, lårene og noen ganer også leggene er noe kølleformede. Forvingene er mer eller mindre trekantede, uten noe tydelig vingemerke (pterostigma) og med ikke flere enn tre lukkede celler. Bakvingene har ikke mer enn én lukket celle. Mange er mer eller mindre vingeløse. Bakkroppen er nokså slank, litt flat, blank, nesten hele oversiden er dekket av én stor ryggplate (tergitt). "Stilken" (petiolus) som fester bakkroppen til propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men sammenvokst med thorax) er lang, tynn og rørformet, uten tydelig skilte rygg- og bukplater.
== Levevis ==
Diapriidene er parasitoider, larvene kanleve enkeltvis eller mange sammen inne i en vert. De fleste snylter på larver eller pupper av tovinger (Diptera). Det er også noen som snylter på maur og biller i familien kortvinger (Staphylinidae). Artene i slekten Ismarus er hyperparasitoider som snylter på snylteveps i familien Dryinidae, som i sin tur snylter på sikader.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Proctotrupoidea
familien Diapriidae
underfamilien Ambositrinae – få arter
slekten Acanthobetyla Dodd, 1926
slekten Aczelopria Fabritius, 1968
slekten Allobetyla Naumann, 1982
slekten Ambositra Masner, 1961
slekten Archaeopria Naumann, 1988
slekten Austroxylabis Naumann, 1982
slekten Betyla Cameron, 1889
slekten Diphoropria Kieffer, 1905
slekten Dissoxylabis Kieffer, 1909
slekten Fanis Ogloblin, 1965
slekten Gwaihiria Naumann, 1982
slekten Lathropria Ogloblin, 1965
slekten Maoripria Naumann, 1988
slekten Pantolytomyia Dodd, 1915
slekten Papuapria Naumann, 1987
slekten Parabetyla Brues, 1922
slekten Perissodryas Naumann, 1982
slekten Propsilomma Kieffer, 1916
slekten Riaworra Naumann, 1982
slekten Scianomas Naumann, 1982
slekten Zealaptera Naumann, 1988
underfamilien Belytinae – mange arter
slekten Acanopsilus Kieffer, 1908
slekten Acanosema Kieffer, 1908
slekten Acanthopsilus Kieffer, 1908
slekten Acidopsilus Kieffer, 1909
slekten Aclista Förster, 1856
slekten Aclistoides Dodd, 1916
slekten Acropiesta Förster, 1856
slekten Anaclista Kieffer, 1916
slekten Anommatium Förster, 1856
slekten Anoxylabis Kieffer, 1909
slekten Aprestes Nixon, 1957
slekten Archaebelyta Meunier, 1923
slekten Belyta Jurine, 1807
slekten Camptopsilus Kieffer, 1908
slekten Cardiopsilus Kieffer, 1908
slekten Cinelaptus Nixon, 1957
slekten Cinetus Jurine, 1807
slekten Ctenopria Ogloblin, 1965
slekten Diphora Förster, 1856
slekten Eccinetus Muesebeck & Walkley, 1956
slekten Eumiota Hellén, 1964
slekten Gladicauda Early, 1980
slekten Heterobelyta Brethes, 1916
slekten Leptorhaptus Förster
slekten Lithobelyta Cockerell, 1921
slekten Lyteba Thomson, 1859
slekten Macrohynnis Förster, 1856
slekten Masneretus Buhl, 1997
slekten Masnerolyta Buhl, 1997
slekten Masnerosema Sundholm, 1971
slekten Miota Förster, 1856
slekten Miotella Kieffer, 1909
slekten Monoxylabis Kieffer, 1909
slekten Odontopsilus Kieffer, 1909
slekten Opazon Haliday, 1857
slekten Oxylabis Förster, 1856
slekten Pamis Nixon, 1957
slekten Panbelista Chambers, 1974
slekten Pantoclis Förster, 1856
slekten Pantolyta Förster, 1856
slekten Pappia Szabó, 1974
slekten Paroxylabis Kieffer, 1907
slekten Polypeza Förster, 1856
slekten Praeaclista Szabó, 1977
slekten Probelyta Kieffer, 1909
slekten Probetyla Brues, 1922
slekten Prosoxylabis Kieffer, 1909
slekten Prozelotypa Kieffer, 1909
slekten Psilomma Förster, 1856
slekten Psilommacra Macek, 1990
slekten Psilommella Dodd, 1915
slekten Rhynchopsilus Kieffer, 1908
slekten Scorpioteleia Ashmead, 1897
slekten Stylaclista Dodd, 1915
slekten Synacra Förster, 1856
slekten Synbelyta Hellén, 1964
slekten Therinopsilus Kieffer, 1909
slekten Tropidopsilus Kieffer, 1908
slekten Xenismarus Ogloblin, 1959
slekten Zygota Förster, 1856
underfamilien Diapriinae – mange arter
stammen Diapriini
slekten Apopria Masner & Garcia, 2002
slekten Avoca Masner & Garcia, 2002
slekten Basalys Westwood, 1833
slekten Cardiopria Dodd, 1915
slekten Cruzium Masner & Garcia, 2002
slekten Diapria Latreille, 1796
slekten Eladio Masner & Garcia, 2002
slekten Hansona Masner & Garcia, 2002
slekten Lepidopria Kieffer, 1911
slekten Leucopria Masner & Garcia, 2002
slekten Mimopriella Masner & Garcia, 2002
slekten Omopria Masner & Garcia, 2002
slekten Psychopria Masner & Garcia, 2002
slekten Tetramopria Wasmann, 1899
slekten Trichopria Ashmead, 1893
slekten Turripria Masner & Garcia, 2002
stammen Psilini
slekten Coptera Say, 1836
slekten Ortona Masner & Garcia, 2002
slekten Psilus Panzer, 1801
stammen Spilomicrini
slekten Antarctopria Brues, 1920
slekten Bruchopria Kieffer, 1921
slekten Chilomicrus Masner & Garcia, 2002
slekten Doddius Masner & Garcia, 2002
slekten Entomacis Förster, 1856
slekten Epomium Masner & Garcia, 2002
slekten Ferrugenus Masner & Garcia, 2002
slekten Hemilexomyia Dodd, 1920
slekten Idiotypa Förster, 1856
slekten Malvina Cameron, 1889
slekten Mannomicrus Yoder, 2007
slekten Neurogalesus Kieffer, 1907
slekten Paramesius Westwood, 1832
slekten Pentapria Kieffer, 1905
slekten Rostropria Early & Naumann, 1990
slekten Spilomicrus Westwood, 1832
slekten Szelenyiopria Fabritius, 1974
underfamilien Ismarinae – ca. 30 arter i én slekt, tropiske
slekten Ismarus Haliday, 1835
== Kilder ==
Diapriidae på Tree of life [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2]
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Diapriidae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Diapriidae i Encyclopedia of Life
(en) Diapriidae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Diapriidae hos Artsdatabanken
(sv) Diapriidae hos Dyntaxa
(en) Diapriidae hos Fauna Europaea
(en) Diapriidae hos Fossilworks
(en) Diapriidae hos ITIS
(en) Diapriidae hos NCBI
(en) Kategori:Diapriidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diapriidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Ambositrinae | 10,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vickers_MG | 2023-02-04 | Vickers MG | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Britiske skytevåpen', 'Kategori:Mitraljøser', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Våpen fra første verdenskrig'] | Vickers machine gun er et britisk tungt maskingevær.
Det er vannavkjølt, bruker .303 British ammunisjon og ble produsert av Vickers Limited, opprinnelig for den britiske hær. Våpenet var basert på Maxim maskingeværet. Normalt måtte det seks til åtte mann for å operere den, en til å skyte, en til å mate ammunisjon, og resten for å transportere våpenet, ammunisjonen og reservedeler. Den var i tjeneste og produksjon fra før første verdenskrig (1912) og frem til 1968.
Våpenet er kjent for god funksjonalitet og utholdenhet. I august 1916 ble ti stk Vickers avfyrt i tolv timer, og over én million skudd og 100 løp ble brukt uten at det oppstod feil.
| Vickers machine gun er et britisk tungt maskingevær.
Det er vannavkjølt, bruker .303 British ammunisjon og ble produsert av Vickers Limited, opprinnelig for den britiske hær. Våpenet var basert på Maxim maskingeværet. Normalt måtte det seks til åtte mann for å operere den, en til å skyte, en til å mate ammunisjon, og resten for å transportere våpenet, ammunisjonen og reservedeler. Den var i tjeneste og produksjon fra før første verdenskrig (1912) og frem til 1968.
Våpenet er kjent for god funksjonalitet og utholdenhet. I august 1916 ble ti stk Vickers avfyrt i tolv timer, og over én million skudd og 100 løp ble brukt uten at det oppstod feil.
== Se også ==
Liste over maskingeværer
== Eksterne lenker ==
(en) Vickers machine guns – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vickers machine gun – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | type = Maskingevær | 10,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Redzepi | 2023-02-04 | René Redzepi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske kokker', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rene Redzepi (født 1977 i København) er en dansk kokk og medeier i restauranten Noma, som i 2007 mottok 2 stjerner i Michelin-guiden. Noma ble i 2010,2011,2012 og 2014 kåret til verdens beste restaurant av San Pellegrino Awards.
Redzepi er utdannet kokk fra restaurant Pierre Andre i København og har dessuten arbeidet på Kong Hans Kælder, El Bulli (Spania) og The French Laundry (USA). Rene Redzepi er en av Skandinavias mest anerkjente kokker, bl. a. på grunn av sitt arbeid med det nordiske kjøkken. Hans usedvanlige etternavn er albansk, da han er sønn av en albansk far fra Makedonia og dansk mor.
Han var på forsiden av alle TIME Magazines 26. mars 2012-utgaver bortsett fra den amerikanske.
| Rene Redzepi (født 1977 i København) er en dansk kokk og medeier i restauranten Noma, som i 2007 mottok 2 stjerner i Michelin-guiden. Noma ble i 2010,2011,2012 og 2014 kåret til verdens beste restaurant av San Pellegrino Awards.
Redzepi er utdannet kokk fra restaurant Pierre Andre i København og har dessuten arbeidet på Kong Hans Kælder, El Bulli (Spania) og The French Laundry (USA). Rene Redzepi er en av Skandinavias mest anerkjente kokker, bl. a. på grunn av sitt arbeid med det nordiske kjøkken. Hans usedvanlige etternavn er albansk, da han er sønn av en albansk far fra Makedonia og dansk mor.
Han var på forsiden av alle TIME Magazines 26. mars 2012-utgaver bortsett fra den amerikanske.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) René Redzepi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) René Redzepi på Internet Movie Database
(da) René Redzepi på Filmdatabasen
(en) René Redzepi hos The Movie Database
(en) René Redzepi på Twitter
René Redzepi på Instagram | Rene Redzepi (født 1977 i København) er en dansk kokk og medeier i restauranten Noma, som i 2007 mottok 2 stjerner i Michelin-guiden. Noma ble i 2010,2011,2012 og 2014 kåret til verdens beste restaurant av San Pellegrino Awards. | 10,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vaginektomi | 2023-02-04 | Vaginektomi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Gynekologi', 'Kategori:Kirurgi'] | Vaginektomi er et inngrep som foregår i vaginaen.
Det brukes som oftest ved livmorkreft. Inngrepet foregår ved at kirurgene går inn i vaginaen med et kamera som ser etter eventuelle skader eller blødninger. Vaginektomi kan også brukes til å rette opp misdannelser i underlivet. | Vaginektomi er et inngrep som foregår i vaginaen.
Det brukes som oftest ved livmorkreft. Inngrepet foregår ved at kirurgene går inn i vaginaen med et kamera som ser etter eventuelle skader eller blødninger. Vaginektomi kan også brukes til å rette opp misdannelser i underlivet. | Vaginektomi er et inngrep som foregår i vaginaen. | 10,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karen_Sylte_Hammeren | 2023-02-04 | Karen Sylte Hammeren | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske teaterregissører', 'Kategori:Personer fra Ringebu kommune', 'Kategori:Skuespillere i Hotel Cæsar', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Karen Sylte Hammeren (født 1984) er en norsk skuespiller, regissør, tekstforfatter og nyhetsreporter fra Fåvang. Hun hadde en rolle som Andrea Skogli i Hotel Cæsar. Hammeren har dubbet flere reklame- og tegnefilmer.
Hun er deleier i produksjonsselskapet Scenestorm som står bak barneforestillingen Energimysteriet, der Hammeren har hatt manus og regi.
Hun er per 2013 reporter i TV2 Nyhetene. | Karen Sylte Hammeren (født 1984) er en norsk skuespiller, regissør, tekstforfatter og nyhetsreporter fra Fåvang. Hun hadde en rolle som Andrea Skogli i Hotel Cæsar. Hammeren har dubbet flere reklame- og tegnefilmer.
Hun er deleier i produksjonsselskapet Scenestorm som står bak barneforestillingen Energimysteriet, der Hammeren har hatt manus og regi.
Hun er per 2013 reporter i TV2 Nyhetene.
== Tidligere roller ==
Bruden Ingrid (Peer Gynt)
Gerd (Energimysteriet)
Andrea Skogli (Hotel Cæsar)
== Referanser == | Karen Sylte Hammeren (født 1984) er en norsk skuespiller, regissør, tekstforfatter og nyhetsreporter fra Fåvang. Hun hadde en rolle som Andrea Skogli i Hotel Cæsar. | 10,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elda_Cividino | 2023-02-04 | Elda Cividino | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Italienske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Elda Cividino (født 13. desember 1921) er en tidligere italiensk turner.
Hun var den yngste deltakeren i turn under Sommer-OL 1936, da han var 14 år og 243 dager gammel.
Hun vant ingen medaljer i OL 1936, og det italienske laget kom på 7.-plass i lagkonkurransen. Kvinner ble ikke premiert individuelt før under OL i 1952, men resultatene viser at Cividino kom på delt 10.-plass i skranke, og 42.-plass sammenlagt.
| Elda Cividino (født 13. desember 1921) er en tidligere italiensk turner.
Hun var den yngste deltakeren i turn under Sommer-OL 1936, da han var 14 år og 243 dager gammel.
Hun vant ingen medaljer i OL 1936, og det italienske laget kom på 7.-plass i lagkonkurransen. Kvinner ble ikke premiert individuelt før under OL i 1952, men resultatene viser at Cividino kom på delt 10.-plass i skranke, og 42.-plass sammenlagt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elda Cividino – Olympics.com
(en) Elda Cividino – Olympic.org
(en) Elda Cividino – Olympedia
(en) Elda Cividino – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Elda Cividino – TheSports.org | Elda Cividino (født 13. desember 1921) er en tidligere italiensk turner. | 10,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_B._Anderson | 2023-02-04 | Rasmus B. Anderson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Diplomater fra USA', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Filologer fra USA', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1846', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dane County i Wisconsin', 'Kategori:Personer fra USA av norsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rasmus Bjørn Anderson (født 12. januar 1846, død 2. mars 1936) var en norsk-amerikansk forfatter, filolog og diplomat.
Han ble født i Albion i Wisconsin i USA av norske foreldre som emigrerte fra Sandeid/Vikedal i Ryfylke. Foreldrene var kvekersympatisører som ledet de norske immigrantene til USA i 1836.Andersson var professor ved University of Wisconsin-Madison fra 1867 til 1883, og grunnla instituttet for skandinaviske studier der, det eldste i sitt slag ved et amerikansk universitet.Rasmus B. Anderson grunnla også forlaget Norrœna Society, som fokuserte på å utgi oversettelser av tekster knyttet til «the History and Romance of Northern Europe». Han skrev en rekke bøker med skandinaviske temaer, og oversatte også flere verk fra skandinavisk til engelsk, bl.a. verk av Bjørnstjerne Bjørnson.
Fra 1885 til 1889 var Anderson USAs ministerresident og generalkonsul i Danmark. Da han kom tilbake til USA i 1889 ble han redaktør for den norskspråklige ukeavisen Amerika (1898–1922)Andersons bok America Not Discovered by Columbus bidro i avgjørende grad til å popularisere kunnskapen om at vikingene var de de første europeerne som oppdaget Amerika. Anderson startet en bevegelse for å ære Leiv Erikson med en offisiell minnedag i USA. Takket være dette arbeidet ble Leif Erikson Day en offisiell minnedag i hans hjemstat Wisconsin og flere andre amerikanske delstater. Flere årtier etter hans død ble det en minnedag i hele USA gjennom president-proklamasjon i 1964.
| Rasmus Bjørn Anderson (født 12. januar 1846, død 2. mars 1936) var en norsk-amerikansk forfatter, filolog og diplomat.
Han ble født i Albion i Wisconsin i USA av norske foreldre som emigrerte fra Sandeid/Vikedal i Ryfylke. Foreldrene var kvekersympatisører som ledet de norske immigrantene til USA i 1836.Andersson var professor ved University of Wisconsin-Madison fra 1867 til 1883, og grunnla instituttet for skandinaviske studier der, det eldste i sitt slag ved et amerikansk universitet.Rasmus B. Anderson grunnla også forlaget Norrœna Society, som fokuserte på å utgi oversettelser av tekster knyttet til «the History and Romance of Northern Europe». Han skrev en rekke bøker med skandinaviske temaer, og oversatte også flere verk fra skandinavisk til engelsk, bl.a. verk av Bjørnstjerne Bjørnson.
Fra 1885 til 1889 var Anderson USAs ministerresident og generalkonsul i Danmark. Da han kom tilbake til USA i 1889 ble han redaktør for den norskspråklige ukeavisen Amerika (1898–1922)Andersons bok America Not Discovered by Columbus bidro i avgjørende grad til å popularisere kunnskapen om at vikingene var de de første europeerne som oppdaget Amerika. Anderson startet en bevegelse for å ære Leiv Erikson med en offisiell minnedag i USA. Takket være dette arbeidet ble Leif Erikson Day en offisiell minnedag i hans hjemstat Wisconsin og flere andre amerikanske delstater. Flere årtier etter hans død ble det en minnedag i hele USA gjennom president-proklamasjon i 1964.
== Utvalgt bibliografi ==
America Not Discovered by Columbus: an historical sketch of the discovery of America by the Norsemen in the tenth century (1874)
Norse Mythology (1875)
Viking Tales of the North (1877)
The Younger Edda (1880)
Life Story of Rasmus B. Anderson (1915, with Albert O. Barton)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knaplund, Paul Rasmus B. Anderson, Pioneer and Crusader (Norwegian American Historic Association. Volume I8: Page 23)
Husvedt, Lloyd Rasmus Bjørn Anderson. Scandinavians in America) (Arno Press 1979) | Rasmus Bjørn Anderson (født 12. januar 1846, død 2. | 10,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tine_(artist) | 2023-02-04 | Tine (artist) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dance-artister', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske artister innen elektronisk musikk', 'Kategori:Norske modeller', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune'] | Christine «Tine» Hansen (født 1982 er en glamourmodell og musiker fra Sandvika. Sent i 2003 slapp hun ut hiten «Vil ha deg», som lå 11 uker på VG-lista topp 20 låt og med en fjerdeplass i tre uker på rad som høyeste plassering i 2004. Det ble senere avslørt at det ikke var Tine som sang «Vil ha deg», men Tonje Vågen Aase fra gospelkoret Him. Singlen «Vil ha deg» fikk terningkast 3 av VGs anmelder Stein Østbø. Hennes oppfølgersingel ble «Du og jeg» som lå fire uker på samme musikkliste med en 15.-plass som beste plassering i 2004. Hansen har vært avbildet på Vi Menns forside i nr 27 – 2005, samt ved to tidligere anledninger i samme magasin på dens forside.
| Christine «Tine» Hansen (født 1982 er en glamourmodell og musiker fra Sandvika. Sent i 2003 slapp hun ut hiten «Vil ha deg», som lå 11 uker på VG-lista topp 20 låt og med en fjerdeplass i tre uker på rad som høyeste plassering i 2004. Det ble senere avslørt at det ikke var Tine som sang «Vil ha deg», men Tonje Vågen Aase fra gospelkoret Him. Singlen «Vil ha deg» fikk terningkast 3 av VGs anmelder Stein Østbø. Hennes oppfølgersingel ble «Du og jeg» som lå fire uker på samme musikkliste med en 15.-plass som beste plassering i 2004. Hansen har vært avbildet på Vi Menns forside i nr 27 – 2005, samt ved to tidligere anledninger i samme magasin på dens forside.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
VGlista profil
Vil Ha Deg – Offisiell Musikkvideo og Opptak fra VG-lista lenket fra YouTube.
Du Og Jeg – Offisiell Musikkvideo lenket fra Youtube. | Christine «Tine» Hansen (født 1982 er en glamourmodell og musiker fra Sandvika. Sent i 2003 slapp hun ut hiten «Vil ha deg», som lå 11 uker på VG-lista topp 20 låt og med en fjerdeplass i tre uker på rad som høyeste plassering i 2004. | 10,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Joseph_Kamel | 2023-02-04 | Georg Joseph Kamel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikere', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1706', 'Kategori:Farmasøyter', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1661', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer på Filippinene', 'Kategori:Personer fra Brno', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tsjekkiske jesuitter', 'Kategori:Tsjekkiske misjonærer', 'Kategori:Østerrikske jesuitter', 'Kategori:Østerrikske misjonærer'] | Georg Joseph Kamel (født 21. april 1661 i Brno i Mähren – nå Tsjekkia, død 2. mai 1706 i Manila på Filippinene), også kjent som Camellus, var en katolsk misjonær tilhørende jesuittordenen som virket for det meste på Filippinene. Det er som botaniker han huskes av ettertiden. Planteslekten Camellia er oppkalt etter Georg Joseph Kamel. Det var Carl von Linné som gjorde ham den ære. Camelliaslekten er kjent både for sine vakre blomsterarter og for teplanten.
Kamel er kjent for verket Herbarium aliarumque stirpium in insula Luzone Philippinarum. Det var den første systematiske beskrivelse av den filippinske flora.
| Georg Joseph Kamel (født 21. april 1661 i Brno i Mähren – nå Tsjekkia, død 2. mai 1706 i Manila på Filippinene), også kjent som Camellus, var en katolsk misjonær tilhørende jesuittordenen som virket for det meste på Filippinene. Det er som botaniker han huskes av ettertiden. Planteslekten Camellia er oppkalt etter Georg Joseph Kamel. Det var Carl von Linné som gjorde ham den ære. Camelliaslekten er kjent både for sine vakre blomsterarter og for teplanten.
Kamel er kjent for verket Herbarium aliarumque stirpium in insula Luzone Philippinarum. Det var den første systematiske beskrivelse av den filippinske flora.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Georg Joseph Kamel var sønn av dukskjæreren Andreas Kamel og hans hustru Rosina. Fra 1672 gikk han på hjembyens gymnas, og ble uteksaminert derfra i juni 1679. Den 12. november 1682 trådte han inn i jesuittordenen som novise. Han gikk på ordenens seminar i Neuhaus og senere på dens skole i Krummau, der han ble utdannet til apoteker.
=== Misjonær og botaniker ===
Den 25. april 1687 ble Kamel og en rekke andre mähriske og böhmiske misjonærer sendt ut til Filippinene. Veien førte ham om Italia og Cádiz i Spania til Veracruz og Acapulco. Den 6. august 1689 ankom han Manila den filippinske hovedøy Luzon, og ble der satt i arbeid på byens jesuittskole.
Han åpnet et apotek i Manila. Det betjente misjonærene, men delte også ut gratis remedier til de fattige og til stammefolkene.
Kamels førte lærd korrespondanse med forskere og lærde både i Europa og Asia. Blant dem han brevvekslet med, og sendte informasjoner og spesimener til, var den nederlandske botaniker Willem ten Rhijne som bodde i Batavia, de engelske leger Samuel Browne og Edward Bulkley i Madras, og to medlemmer av Royal Society, apotekeren James Petiver og naturforskeren John Ray.Kamel tegnet, beskrev og kommenterte en rekke arter og fenomener i filippinsk natur; fra planter og mineraler til dyr og «monstre». Selv om hans første forsendelse av traktater falt i sjørøveres hender og gikk tapt, klarte han å sende en rekke dokumenter og eksemplarer til London der funnene ble publisert av Ray og Petiver. Kamels beskrivelser av filippinske urter, busker og trær ble publisert som et 96-siders appendiks til Rays tredje bind av Historia Plantarum (1704), mens det øvrige kom i Philosophical Transactions. Kamel var den første som gjorde europeerne kjent med arter som filippinsk tarsier, filippinsk flyvelemur (colugo) planten og St. Ignatius-bønnen, en medisinplante og kilde til stryknin.
Det meste av Kamels bevarte notater er bevart i British Library i London, men også noe er i Natural History Museum i London og Maurits Sabbe-biblioteket i Leuven i Belgia.
Planteslekten Camellia er oppkalt etter Kamel. Camelliaslekten er kjent både for sine vakre blomsterarter og for teplanten.
UNESCO erklærte 300-årsdagen for hans død (2006) som ett av verdens viktigste jubileer.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Georg Joseph Camel (1661–1706). Sborník z kongresu s mezinárodní účastí, Brno, 8.–10. 6. 2006. VFU Brno, Brno 2006 (PDF).
(de) Josef Gicklhorn: «Camel (Camellus, Kam(m)el), Georg Joseph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 103 f. (digitalisering).
Renée Gicklhorn: Missionsapotheker. Deutsche Pharmazeuten im Lateinamerika des 17. und 18. Jahrhunderts. Veröffentlichungen der Internationalen Gesellschaft für Geschichte der Pharmazie e.V., Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, Stuttgart 1973, S. 57–65.
Raquel A. G. Reyes: Botany and zoology in the late seventeenth-century Philippines: the work of Georg Josef Camel, S.J. (1661–1706). In: Archives of Natural History. Band 36, Nummer 2, 2009, S. 262–276 (doi:10.3366/E0260954109000989).
Benjamin Vallejo Jr.: Georg Joseph Kamel, SJ (1661-1706): First Biodiversity Scientist in the Philippines. In: Gisela P. Padilla Concepcion, Eduardo A. Padlan, Caesar A. Saloma (Hrsg.): Selected Essays on Science and Technology for Securing a Better Philippines. Band 1, UP Press, 2008, ISBN 978-971-542-592-6, S. 164–166.
== Eksterne lenker ==
http://www.newadvent.org/cathen/03216b.htm
http://www.sc.edu/library/spcoll/nathist/camellia/camellia1.html | Georg Joseph Kamel (født 21. april 1661 i Brno i Mähren – nå Tsjekkia, død 2. | 10,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%A6buhallen | 2023-02-04 | Klæbuhallen | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Idrettsanlegg i Trondheim', 'Kategori:Idrettshaller i Norge', 'Kategori:Klæbu'] | Klæbuhallen er en idrettshall i Trondheim kommune i Trøndelag. Hallen ligger nære Klæbu ungdomsskole, Klæbu kunstgressbane og Sørborgen skole (Klæbu barneskole).
Hallen har 4 garderober, en idrettsbane, tribune, scene, en mindre hall, møterom og over 7 toaletter. | Klæbuhallen er en idrettshall i Trondheim kommune i Trøndelag. Hallen ligger nære Klæbu ungdomsskole, Klæbu kunstgressbane og Sørborgen skole (Klæbu barneskole).
Hallen har 4 garderober, en idrettsbane, tribune, scene, en mindre hall, møterom og over 7 toaletter. | Klæbuhallen er en idrettshall i Trondheim kommune i Trøndelag. Hallen ligger nære Klæbu ungdomsskole, Klæbu kunstgressbane og Sørborgen skole (Klæbu barneskole). | 10,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miranda_Kerr | 2023-02-04 | Miranda Kerr | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske modeller', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Sōka Gakkai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Miranda Kerr (født 20. april 1983) er en australsk modell. Hun har vært modell for undertøysmerket Victoria's Secret siden 2006. Victoria's Secret er et varemerke som eies og distribueres av det amerikanske, børsnoterte kleskonsernet Limited Brands. Hun var gift med skuespilleren Orlando Bloom fra 2010 til 2013, sammen fikk de en liten gutt med navnet Flynn Christopher Bloom. Fra midten av 2015 har hun vært i et forhold med Evan Spiegel. Hun giftet seg med han i 2017, og de fikk en gutt som heter Hart i mai 2018. Gutt nummer 2 med spiegel fikk hun i oktober 2019, han fikk navnet Myles.
Hun er blitt mest kjent i USA gjennom «Victoria's Secret Fashion Show», men hun startet sin karriere allerede i 1997 da hun vant en konkurranse for nye modeller arrangert av magasinet Dolly og duftmerket Impulse i Australia.
Miranda har albansk mor og australsk far.
| Miranda Kerr (født 20. april 1983) er en australsk modell. Hun har vært modell for undertøysmerket Victoria's Secret siden 2006. Victoria's Secret er et varemerke som eies og distribueres av det amerikanske, børsnoterte kleskonsernet Limited Brands. Hun var gift med skuespilleren Orlando Bloom fra 2010 til 2013, sammen fikk de en liten gutt med navnet Flynn Christopher Bloom. Fra midten av 2015 har hun vært i et forhold med Evan Spiegel. Hun giftet seg med han i 2017, og de fikk en gutt som heter Hart i mai 2018. Gutt nummer 2 med spiegel fikk hun i oktober 2019, han fikk navnet Myles.
Hun er blitt mest kjent i USA gjennom «Victoria's Secret Fashion Show», men hun startet sin karriere allerede i 1997 da hun vant en konkurranse for nye modeller arrangert av magasinet Dolly og duftmerket Impulse i Australia.
Miranda har albansk mor og australsk far.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Miranda Kerr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Miranda Kerr på Internet Movie Database
(en) Miranda Kerr hos Rotten Tomatoes
(en) Miranda Kerr hos The Movie Database | Miranda Kerr (født 20. april 1983) er en australsk modell. | 10,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adriana_Lima | 2023-02-04 | Adriana Lima | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske modeller', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra São Salvador', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Adriana Francesca Lima (født 12. juni 1981) er en brasiliansk supermodell, mest kjent for å ha jobbet for Victoria's Secret siden 2000, og som talsperson for Maybelline fra 2003 til 2009.
| Adriana Francesca Lima (født 12. juni 1981) er en brasiliansk supermodell, mest kjent for å ha jobbet for Victoria's Secret siden 2000, og som talsperson for Maybelline fra 2003 til 2009.
== Karriere ==
Adriana Lima startet å jobbe som modell da en skolevenninne ville melde seg på en modellkonkurranse, men turte ikke alene. Adriana meldte seg på sammen med henne, selv om hun til tross for å ha vunnet mange skjønnhetskonurranser på skolen aldri hadde tenkt på å bli modell. Etter noen uker kontaktet dommerpanelet Lima, og i en alder av 15 vant hun Fords «Supermodel of Brazil». I 1996 konkurrerte hun i Fords «Supermodel of the World», hvor hun kom på andreplass. Tre år senere flyttet hun til New York og signerte med Elite modellbyrå.
Hun har vært på forsiden av internasjonale utgaver av Vogue and Marie Claire. Hun har også arbeidet med bebe, Mossimo, Armani, Bulgari, De Beers, FCUK, Intimissimi, Keds, Swatch, Versace, og BCBG.
Hun har vært en Victoria's Secret engel siden 2000 og har siden den gang vært med i flere kampanjer for dem. Hun har også vært modell for Maybelline siden 2003. I 2005 var hun med i en rekke reklamer for telefon kompaniet Telecom Italia Mobile.
Lima har også prøvd seg ut som skuespiller. Hennes første rolle var med Mickey Rourke og Forest Whitaker i The Follow. Hun har også spilt seg selv i tv-seriene How I Met Your Mother og Ugly Betty.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Adriana Lima – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Adriana Lima – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Adriana Lima på Internet Movie Database
(fr) Adriana Lima på Allociné
(en) Adriana Lima på AllMovie
(en) Adriana Lima hos Rotten Tomatoes
(en) Adriana Lima hos TV Guide
(en) Adriana Lima hos The Movie Database
(en) Adriana Lima i Fashion Model Directory | | fsted = Salvador, Bahia, Brasil | 10,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heloridae | 2023-02-04 | Heloridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Heloridae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en liten gruppe som omfatter bare 12 beskrevne, nålevende arter, fire av dem forekommer i Europa, det er sannsynlig at alle disse også kan finnes i Norge. Dessuten er det kjent én fossil art. De er parasitoider som snylter på nettvinger (Neuroptera).
| Heloridae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en liten gruppe som omfatter bare 12 beskrevne, nålevende arter, fire av dem forekommer i Europa, det er sannsynlig at alle disse også kan finnes i Norge. Dessuten er det kjent én fossil art. De er parasitoider som snylter på nettvinger (Neuroptera).
== Utseende ==
Små, slanke, svarte snylteveps. De kjennes kanskje lettest på "A"-tegningen dannet av årene i forvingens indre del. Antennene er lange og trådformede med 14 ledd hos hannene, 15 hos hunnene. Hodet er litt avflatet med forholdsvis små, ovale fasettøyne, bak disse en markert, opphøyet "kinnlist". Forkroppen (thorax) er svart, kledt med fine hår, litt matt glinsende. Beina er lyse og middels kraftige. Forvingen er velutviklet med et markert, mørkt vingemerke (pterostigma) og et karakteristisk årenett. I den indre delen av vingen er det to lengdeårer. Den fremste av disse deler seg i fire deler i vingens yntre del. Fra den bakre lengdeåren går den ut en tverr-åre som går i en bue framover og så tilbake til den bakre åren. Denne skjærer den fremre lengdeåren slik at det dannes en "A". Bakkroppen er litt avflatet, festet til forkroppen med en nokså lang "stilk" (petiolus). Hunnens eggleggingsrør er ganske kort og stikker ikke synlig ut.
== Levevis ==
Heloridene er parasitoider som snylter på larver av nettvinger (Neuroptera) i familien gulløyne (Chrysopidae). Disse parasittlarvene lever enslige inne i en vertslarve.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Proctotrupoidea
familien Heloridae
slekten Helorus Latreille
Helorus festivus Statz, 1938 – fossil art
Helorus anomalipennis (Panzer, 1798) – den palearktiske sone, Nord-Amerika
Helorus australiensis New, 1975 – Australia
Helorus brethesi Ogloblin, 1928 – Sør-Amerika
Helorus celebensis Achterberg, 2006 – Sulawesi
Helorus chinensis He, 1992 – Øst-Asia
Helorus elgoni Risbec, 1950 – Afrika
Helorus nigripes Förster, 1856 – Europa
Helorus niuginiae Naumann, 1983 – Papua Ny-Guinea
Helorus ruficornis Förster, 1856 – den palearktiske sone, Nord-Amerika, Afrika
Helorus striolatus Cameron, 1906 – den palearktiske sone
Helorus suwai Kusigemati, 1987 – Øst-Asia
Helorus yezoensis Kusigemati, 1987 – Øst-Asia
== Kilder ==
Achterberg, C. van (2006) European species of the genus Helorus Latreille (Hymenoptera: Heloridae), with description of a new species from Sulawesi (Indonesia). Zool. Med. Leiden 80 (1): 1-12. [1]
Heloridae på Tree of life [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [3]
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [4]
== Eksterne lenker ==
(en) Heloridae i Encyclopedia of Life
(en) Heloridae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Heloridae hos Artsdatabanken
(sv) Heloridae hos Dyntaxa
(en) Heloridae hos Fauna Europaea
(en) Heloridae hos Fossilworks
(en) Heloridae hos ITIS
(en) Heloridae hos NCBI
(en) Kategori:Heloridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Heloridae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Helorus | 10,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karol%C3%ADna_Kurkov%C3%A1 | 2023-02-04 | Karolína Kurková | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Modeller', 'Kategori:Personer fra Okres Děčín', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkere'] | Karolína Kurková (født 28. februar 1984) er en tsjekkisk modell. Hun er mest kjent for å være en av Victoria's Secret-englene. Hun er 1,80 m høy.
| Karolína Kurková (født 28. februar 1984) er en tsjekkisk modell. Hun er mest kjent for å være en av Victoria's Secret-englene. Hun er 1,80 m høy.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karolína Kurková på Internet Movie Database
(sv) Karolína Kurková i Svensk Filmdatabas
(fr) Karolína Kurková på Allociné
(en) Karolína Kurková på AllMovie
(en) Karolína Kurková hos The Movie Database | Karolína Kurková (født 28. februar 1984) er en tsjekkisk modell. | 10,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Maria_Pernter | 2023-02-04 | Joseph Maria Pernter | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 20. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1908', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1848', 'Kategori:Geofysikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Meteorologer', 'Kategori:Personer fra Neumarkt', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske jesuitter'] | Joseph Maria Pernter (født 15. mars 1848 i Neumarkt i Syd-Tirol i Østerrike – nå i Italia, død 20. desember 1908 i Arco i Italia) var en østerriksk jesuitt og historisk viktig meteorolog.
| Joseph Maria Pernter (født 15. mars 1848 i Neumarkt i Syd-Tirol i Østerrike – nå i Italia, død 20. desember 1908 i Arco i Italia) var en østerriksk jesuitt og historisk viktig meteorolog.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Josef Maria Pernter var sønn av godseieren Valentin Pernter. Han gikk på gymnasiene ledet av fransiskanerne og benediktinerne, henholdsvis i Bozen og i Meran. Pernter hadde opprinnelig tenkt seg å bli prest og teolog og inntrådte etter sin matura i Bozen i 1864 i jesuittordenen. Han trådte ut av jesuittordenen i 1877.
Pernter studerte ved universitetet i Innsbruck, og virket derpå som lærer i fysikk i Kalocsa og ved Kollegium Kalksburg i Wien. Han studerte fysikk under professor Stefan ved universitetet i Wien og tok doktorgraden der i 1880.
=== Meteorolog, geofysiker ===
I 1878 begynte han å virke som meteorolog ved sentralanstalten for meteorologi og jordmagnetisme i Wien, der han i 1880 ble assistent og 1884 adjunkt. Han ble i 1885 dosent i meteorologi ved universitetet i Wien samt i 1890 e.o. og 1893 ordinarie professor i kosmisk fysikk ved universitetet i Innsbruck, der han særlig beskjeftiget seg med studiet av den i Alpene viktige fønvinden.
Gjennom de atmosfæriske lysfenomener som etterfulgte utbruddet av vulkanen Krakatau i 1883 ble han ledet til et inngående studium av de atmosfæriske lysfenomener i sin alminnelighet, og avfattet derved Meteorologische Optik (1902–06). Han oppviste på en konferanse i Graz i 1902 at den på den tid utbredte haglskytingen var uten virkning.I 1897 ble han professor i geofysikk ved universitetet i Wien samt direktør for sentralanstalten for meteorologi og geodynamikk der. De tidligere jordmagnetiske målinger ved denne anstalten hadde man måttet innstille etter at en elektrisk sporvognslinje ble trukket tett forbi sentralanstalten, men i stedet fikk man ansvar for et omfattende system med flere tusen stasjoner for iakttagelser av jordskjelv. Foruten sitt ovennevnte hovedarbeide skrev han mange arbeider innen meteorologi og kosmisk fysikk.
=== Tro og vitenskap ===
I essayet «Voraussetzungslose Forschung, freie Wissenschaft und Katholizismus» (Forutsetningsløs forskning, fri vitenskap og katolisisme, publisert under Mommsen-agitasjonen, var hans prosjekt å påvise det mulige i å kombinere religiøs tro med nøyaktig forskning.
== Publikasjoner ==
1880: Über die Absorption dunkler Wärmestrahlen in Gasen und Dämpfen
1882: Berechnung der Niederschlagsmengen bei Mischung feuchter Luftmassen
1888: Szintillometerbeobachtungen auf dem Hohen Sonnblick
1889: Der Krakatau-Ausbruch und seine Folgeerscheinungen
1895: Über die Häufigkeit, die Dauer und die meteorologischen Eigenschaften des Föhns in Innsbruck
1895: Zur täglichen Periode der Windrichtung
1897: Die Farben des Regenbogens und der Weiße Regenbogen
1901: Untersuchungen über die Polarisation des Lichtes in trüben Medien und des Himmelslichtes mit Rücksicht auf die Erklärung der blauen Farbe des Himmels
1901: Die Geschichte der k. k. Zentralanstalt für Meteorologie und Erdmagnetismus
1902: Voraussetzungslose Forschung. Freie Wissenschaft und Katholicismus
1902–1910: Meteorologische Optik (løpende komplettert)
1904: Die tägliche telegraphische Wetterprognose in Österreich
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ferdinand Steinhauser: «Pernter, Josef Maria». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 7, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1978, ISBN 3-7001-0187-2, s. 428 f. (Direkte lenker: s. 428, s. 429)
(de) Joseph Maria Pernter i Deutsche Biographie | Joseph Maria Pernter (født 15. mars 1848 i Neumarkt i Syd-Tirol i Østerrike – nå i Italia, død 20. | 10,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alessandra_Ambrosio | 2023-02-04 | Alessandra Ambrosio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske modeller', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Erechim', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alessandra Corine Ambrosio (født 11. april 1981 i Erechim i delstaten Rio Grande do Sul i Brasil) er en brasiliansk supermodell. Hun er best kjent for sitt arbeid for Victoria's Secret, og er for tiden en av Victorias Secret's Angels.
| Alessandra Corine Ambrosio (født 11. april 1981 i Erechim i delstaten Rio Grande do Sul i Brasil) er en brasiliansk supermodell. Hun er best kjent for sitt arbeid for Victoria's Secret, og er for tiden en av Victorias Secret's Angels.
== Biografi ==
Ambrosio begynte som modell da hun var 12 år gammel. Hennes første viktige modell jobb var til coveret av brasilianske magasinet Elle. Hun har siden jobbet med merkevarer som Christian Dior, Giorgio Armani, Gucci, Calvin Klein og Ralph Lauren. Hun har gått for designere som Kenzo, Christian Dior, Ralph Lauren, Giorgio Armani og Vivienne Westwood. Hun har vært på over 50 internasjonale tidsskriftet dekker, blant annet Cosmopolitan, Elle, Marie Claire, Ocean Drive, Vogue og den eneste modellen som skal vises på forsiden av Glamour i USA i 2006.
== Personlig liv ==
Ambrosio bor for tiden mellom New York og Brasil. Da Ambrosio først kom til New York, lånte hun Gisele Bündchen sin leilighet i to uker og Adriana Lima hjalp henne oversette fra engelsk til portugisisk.
Ambrosio sin bestevenn er den brasilianske modellen Ana Beatriz Barros.
Ambrosio og hennes forlovede Jamie Mazur har to barn. Deres datter Anja Louise Ambrosio Mazur ble født 24. august 2008 og deres sønn Noah Phoenix Ambrosio Mazur ble født 7. mai 2012.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alessandra Ambrosio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alessandra Ambrosio – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alessandra Ambrosio på Internet Movie Database
(en) Alessandra Ambrosio hos The Movie Database
(en) Alessandra Ambrosio i Fashion Model Directory | |fsted= Erechim, Rio Grande do Sul, Brasil | 10,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doutzen_Kroes | 2023-02-04 | Doutzen Kroes | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nederlandske modeller', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-10'] | Doutzen Kroes (født 23. januar 1985 i Oostermeer i Nederland) er en nederlandsk modell. Hun har siden 2008 vært en av Victoria's Secret Angels.
| Doutzen Kroes (født 23. januar 1985 i Oostermeer i Nederland) er en nederlandsk modell. Hun har siden 2008 vært en av Victoria's Secret Angels.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Doutzen Kroes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Doutzen Kroes på Internet Movie Database
(fr) Doutzen Kroes på Allociné
(en) Doutzen Kroes hos The Movie Database
Doutzen Kroes på Twitter
Doutzen Kroes på Facebook
Doutzen Kroes på Instagram | |hårfarge=mørk blond | 10,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacques_Berthieu | 2023-02-04 | Jacques Berthieu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1896', 'Kategori:Franske jesuitter', 'Kategori:Franske katolske prester', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1838', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer på Madagaskar', 'Kategori:Personer fra departementet Cantal', 'Kategori:Saligkårede', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jacques Berthieu S.J. (født 26. november 1838 i Polminhac i Frankrike, drept 8. juni 1896 i Ambiatibé på Madagaskar) var en misjonær på Madagaskar tilhørende jesuittordenen. Han ble drept under et opprør fordi han nektet å avsverge sin katolske tro, og er blitt saligkåret i den katolske kirke.
Tre at attentatsmennene ble henrettet av de franske koloniherrer. Mange år etterdkriftet en av de overlevende drapsmennene kort før sin død for elsasseren pater Théophile Weber, dom selv hadde virket i det samme området der pater Jacques Berthieu hadde vært misjonær; p. Weber døpte også to av drapsmennene.
| Jacques Berthieu S.J. (født 26. november 1838 i Polminhac i Frankrike, drept 8. juni 1896 i Ambiatibé på Madagaskar) var en misjonær på Madagaskar tilhørende jesuittordenen. Han ble drept under et opprør fordi han nektet å avsverge sin katolske tro, og er blitt saligkåret i den katolske kirke.
Tre at attentatsmennene ble henrettet av de franske koloniherrer. Mange år etterdkriftet en av de overlevende drapsmennene kort før sin død for elsasseren pater Théophile Weber, dom selv hadde virket i det samme området der pater Jacques Berthieu hadde vært misjonær; p. Weber døpte også to av drapsmennene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
katolsk.no: Biografi | Jacques Berthieu S.J. | 10,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pir | 2023-02-04 | Pir | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Havner', 'Kategori:Transportbyggverk'] | En pir, også kalt utstikker(-brygge), er en kaidel i en havn bygd av tre, stål eller armert betong. Hensikten er å skaffe mer plass til skip og laste/losseplass. Derfor står den vanligvis vinkelrett på kai eller strandlinje. Noen steder er behovet for kaiplass så stort at utstikkerne kan få egne utstikkere.
Størrelse og byggemåte varierer tilsvarende en pirs funksjon.
Det finnes spesielle pirer for å losse containere, farlig materiale (for eksempel gass, olje, kjemikalier), eller last. En pir for ferjer har gjerne landgangsramper for passasjerer og for kjøretøyer.
Ordet pir kommer fra det engelske pier, og brukes bare om større og nyere havneanlegg beregnet for skip.
| En pir, også kalt utstikker(-brygge), er en kaidel i en havn bygd av tre, stål eller armert betong. Hensikten er å skaffe mer plass til skip og laste/losseplass. Derfor står den vanligvis vinkelrett på kai eller strandlinje. Noen steder er behovet for kaiplass så stort at utstikkerne kan få egne utstikkere.
Størrelse og byggemåte varierer tilsvarende en pirs funksjon.
Det finnes spesielle pirer for å losse containere, farlig materiale (for eksempel gass, olje, kjemikalier), eller last. En pir for ferjer har gjerne landgangsramper for passasjerer og for kjøretøyer.
Ordet pir kommer fra det engelske pier, og brukes bare om større og nyere havneanlegg beregnet for skip.
== Se også ==
Brygge
Pongtong
Fortøyning
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Piers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | En pir, også kalt utstikker(-brygge), er en kaidel i en havn bygd av tre, stål eller armert betong. Hensikten er å skaffe mer plass til skip og laste/losseplass. | 10,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Remington-gev%C3%A6r_M/1867 | 2023-02-04 | Remington-gevær M/1867 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Geværer', 'Kategori:Norske skytevåpen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Våpenstubber'] | Remington «rolling block» M1867 er en rifle med rulleblokkmekanisme, og var den første riflen med faste patroner som ble approbert av det norske forsvaret. Den erstattet den gamle M1842 Kammerlader, som riktignok var en baklader, men brukte løst krutt, kule og tennhette.
| Remington «rolling block» M1867 er en rifle med rulleblokkmekanisme, og var den første riflen med faste patroner som ble approbert av det norske forsvaret. Den erstattet den gamle M1842 Kammerlader, som riktignok var en baklader, men brukte løst krutt, kule og tennhette.
== Approbering og bruk ==
I 1866 var Kammerladeren fortsatt i bruk, men våpenutviklingen på midten av 1800-tallet var svært rask, og en ny og bedre rifle var ønsket. I oktober samme år ble en norsk-svensk geværkommisjon satt ned for å finne et passende våpen for de to landene. Flere rifler og patroner ble vurdert, blant dem flere tidlige repetervåpen som Henry Modell 1860 med rørmagasin, men både av praktiske og økonomiske grunner ble det bestemt å satse på et mindre komplisert våpen med tyngre kaliber. Remingtons 1864-modell bakladergevær for patroner valgt. Våpenet ble approbert 22. november 1867. Norge/Sverige var da et av de første landene som tok i bruk patronvåpen i hæren.
Totalt ble 58 450 Remington M1867 levert til det norske forsvaret fra 1867 til 1883. Alle rifler M/1867 for det norske forsvar var ment å bli produsert på Kongsberg Våpenfabrikk, men på grunn av oppgradering av utstyret ble de 5 000 første riflene laget på Carl Gustafs Stads Gevärsfaktori i Sverige. Våpenet ble erstattet av Jarmann M/1884 i 1884.
== Mekanisme ==
Mekanismen på dette våpenet var uvanlig. Den hadde to blokker som var hengslet på tvers av låsekassen med hver sin solide bolt. Mekanismen ble åpnet ved å vippe den den bakre blokken bakover, og deretter den fremre som skled ned i en utfresing bak den bakre blokken. Dette blottla kammeret. Hvis det var en patron i kammeret, ville en klo på den fremre blokken trekke ut hylsen. En ny patron kunne så føres inn, og den fremre blokken vippes fram. I denne blokken satt en fjærbelastet tennstift.
Den bakre blokken inneholdt selve hanen. Når skytteren trykket på avtrekkeren, vippet denne blokken fram, og kilte seg fast under den fremre slik at denne ble låst mot kammeret i det hanen på den bakre blokken traff tennstiften på den fremre og fyrte av patronen. Som en ekstra sikkerhetsforansraltning var slagstiften plassert i en liten utfrest fordypning som hodet på hanen passet ned i. Foruten å beskytte slagstiften mot tilfeldige slag som kunne ha utløst skuddet, sørget tilpassningen av hanen og utfresingen til at den fremre blokken satt bom fast i avfyringsøyeblikket.Hanen og den fremre blokken kunne begge trekkes bakover med tommelen på høyre hånd, og mekanismen var derved enkel og rask å betjene. Så lenge våpenet var støttet opp mot noe, kunne det faktisk betjenes med en hånd, i motsetning til mer moderne repetervåpen med sylinderlås.
== Referanser == | | type = Rifle | 10,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maamingidae | 2023-02-04 | Maamingidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Maamingidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Denne nyoppdagede gruppen er til nå bare funnet på New Zealand, der det er kjent to arter. Ingenting er kjent om biologien til disse vepsene, men de er mest trolig parasitoider.
| Maamingidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Denne nyoppdagede gruppen er til nå bare funnet på New Zealand, der det er kjent to arter. Ingenting er kjent om biologien til disse vepsene, men de er mest trolig parasitoider.
== Utseende ==
Små, nokså spinkle, gulbrune vepser. Antennene er lange og trådformede, hodet rundt med forholdsvis små, ovale fasettøyne. Vingene er velutviklede, men med redusert årenett. Beina er nokså korte og spinkle. Hunnens eggleggingsrør er kort.
== Levevis ==
Av de to kjente artene, som begge er relativt vanlige i noen områder på New Zealand, lever Maaminga rangi i fuktige skoger, spesielt av kaurifuru, på Nordøya, mens Maaminga marrisi lever i kratt, mest på små øyer utenfor New Zealand, men den er også funnet på heier over tregrensen. Ellers er ingenting kjent om biologien deres, men man kan anta at de sannsynligvis er parasitoider.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Proctotrupoidea
familien Maamingidae
slekten Maaminga Early et al., 2001
Maaminga rangi Early et al., 2001
Maaminga marrisi Early et al., 2001
== Kilder ==
Early, J.W. et al. (2001) Maamingidae, a new type of proctotrupoid wasp (Insecta: Hymenoptera) from New Zealand.[1]
Maamingidae på Tree of life [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Maamingidae i Encyclopedia of Life
(en) Maamingidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Maamingidae hos ITIS
(en) Maamingidae hos NCBI
(en) Kategori:Maamingidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Maamingidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Maaminga rangi | 10,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oljebr%C3%B8nn | 2023-02-04 | Oljebrønn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Petroleumsvirksomhet', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Oljebrønn er et generelt uttrykk for å bore et hull fra jordoverflate eller sjøbunn, for å finne å utvinne oljefylt petroleum, råolje. Det produseres også vanligvis naturgass parallelt med råoljen. En brønn som er beregnet for å produsere hovedsakelig eller bare gass, kalles ofte gassbrønn.
Brønner ble opprinnelig boret fra boretårn med drill (boremaskin) drevet av dampmotor. Oljen en kunne hente opp fantes i felter der hullene sjelden trengte å gå dypt. Brønnene ble foret med rør, og det ble satt en stor ventil, kalt «juletreet» (som ikke må forveksles med brønnhodet, som benyttes ved boring, uten «juletre», og brønnhodet må også være til stede før plassering av «juletre»), der tappingen skulle foregå. | Oljebrønn er et generelt uttrykk for å bore et hull fra jordoverflate eller sjøbunn, for å finne å utvinne oljefylt petroleum, råolje. Det produseres også vanligvis naturgass parallelt med råoljen. En brønn som er beregnet for å produsere hovedsakelig eller bare gass, kalles ofte gassbrønn.
Brønner ble opprinnelig boret fra boretårn med drill (boremaskin) drevet av dampmotor. Oljen en kunne hente opp fantes i felter der hullene sjelden trengte å gå dypt. Brønnene ble foret med rør, og det ble satt en stor ventil, kalt «juletreet» (som ikke må forveksles med brønnhodet, som benyttes ved boring, uten «juletre», og brønnhodet må også være til stede før plassering av «juletre»), der tappingen skulle foregå. | Oljebrønn er et generelt uttrykk for å bore et hull fra jordoverflate eller sjøbunn, for å finne å utvinne oljefylt petroleum, råolje. Det produseres også vanligvis naturgass parallelt med råoljen. | 10,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8rosvidda | 2023-02-04 | Rørosvidda | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-03', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trøndelags geografi', 'Kategori:Vidder i Norge'] | Rørosvidda omfatter fjellområdene omkring Røros, hovedsakelig i Røros og Holtålen kommuner i Trøndelag. Området ligger på 600 – 1200 meter over havet., og er karakterisert av snaufjellsområder adskilt av skogkledte dalføre og tallrike vann.
Rørosvidda har ingen veldefinerte grenser, men omfatter først og fremst områdene øst for Glåma og Rugldalen i retning Sverige. Gjerne avgrenset i syd av Tufsingdalen i Os, i sydøst av Femund og Femundsmarka, i øst av Vigelen, i nordøst av Skardørsfjellene og i nord av Riasten og Tverrdalen i Holtålen. Vest for Glåma og Rugldalen ligger et mindre fjellparti som også regnes som en del av Rørosvidda, avgrenset i syd av Dalsbygda, i vest av Kjurrudalen og Hessdalen. En naturlig fortsettelse mot vest er Forollhognaområdet og mot nord Kjølifjellet, som i litt videre forstand kan sees på som tilhørende Rørosvidda.
Rørosvidda var i større grad skogkledt før Røros Kobberverk ble etablert i 1644. Verket ble gitt utstrakte rettigheter til naturressurser som malmforekomster, vann og skog innenfor et stort område rundt Røros, avgrenset av den såkalte cirkumferensen, dvs. en sirkel med radius ca. 45 km fra Øvre Storwartz gruve. Området omfattet således Rørosvidda som angitt over, i tillegg til Os og Tolga kommuner. Den tids gruvedrift og kobbersmelting krevde store mengder ved, og medførte utstrakt snauhogst i stadig større områder, mens barskt fjellklima og etterhvert også svovelholdig røyk fra smeltehyttene begrenset tilveksten av skog. I våre dager er skogen igjen iferd med å innta Rørosvidda. | Rørosvidda omfatter fjellområdene omkring Røros, hovedsakelig i Røros og Holtålen kommuner i Trøndelag. Området ligger på 600 – 1200 meter over havet., og er karakterisert av snaufjellsområder adskilt av skogkledte dalføre og tallrike vann.
Rørosvidda har ingen veldefinerte grenser, men omfatter først og fremst områdene øst for Glåma og Rugldalen i retning Sverige. Gjerne avgrenset i syd av Tufsingdalen i Os, i sydøst av Femund og Femundsmarka, i øst av Vigelen, i nordøst av Skardørsfjellene og i nord av Riasten og Tverrdalen i Holtålen. Vest for Glåma og Rugldalen ligger et mindre fjellparti som også regnes som en del av Rørosvidda, avgrenset i syd av Dalsbygda, i vest av Kjurrudalen og Hessdalen. En naturlig fortsettelse mot vest er Forollhognaområdet og mot nord Kjølifjellet, som i litt videre forstand kan sees på som tilhørende Rørosvidda.
Rørosvidda var i større grad skogkledt før Røros Kobberverk ble etablert i 1644. Verket ble gitt utstrakte rettigheter til naturressurser som malmforekomster, vann og skog innenfor et stort område rundt Røros, avgrenset av den såkalte cirkumferensen, dvs. en sirkel med radius ca. 45 km fra Øvre Storwartz gruve. Området omfattet således Rørosvidda som angitt over, i tillegg til Os og Tolga kommuner. Den tids gruvedrift og kobbersmelting krevde store mengder ved, og medførte utstrakt snauhogst i stadig større områder, mens barskt fjellklima og etterhvert også svovelholdig røyk fra smeltehyttene begrenset tilveksten av skog. I våre dager er skogen igjen iferd med å innta Rørosvidda. | Rørosvidda omfatter fjellområdene omkring Røros, hovedsakelig i Røros og Holtålen kommuner i Trøndelag. Området ligger på 600 – 1200 meter over havet. | 10,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eide_(Sogndal) | 2023-02-04 | Eide (Sogndal) | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bosetninger i Sogndal', 'Kategori:Grender i Vestland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Eide er ei grend ved enden av Eidsfjorden i Sogndal, mellom Kaupanger og Sogndalsfjøra. | Eide er ei grend ved enden av Eidsfjorden i Sogndal, mellom Kaupanger og Sogndalsfjøra. | Eide er ei grend ved enden av Eidsfjorden i Sogndal, mellom Kaupanger og Sogndalsfjøra. | 10,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polyedrisk_struktur | 2023-02-04 | Polyedrisk struktur | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Metallurgi'] | Polyedrisk struktur er et kornform hos metaller som oppstår når man har underkjøling ved størkningsfronten. Prosessen går sent og metaller danner relativt store grove korn. Det motsatte er dendrittisk struktur som har fine korn og foregår med rask avkjøling av metallet. | Polyedrisk struktur er et kornform hos metaller som oppstår når man har underkjøling ved størkningsfronten. Prosessen går sent og metaller danner relativt store grove korn. Det motsatte er dendrittisk struktur som har fine korn og foregår med rask avkjøling av metallet. | Polyedrisk struktur er et kornform hos metaller som oppstår når man har underkjøling ved størkningsfronten. Prosessen går sent og metaller danner relativt store grove korn. | 10,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stedfortreder_for_Norges_statsminister | 2023-02-04 | Stedfortreder for Norges statsminister | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk politikk', 'Kategori:Nøyaktighet'] | Liste over stedfortredere for Norges statsminister .
1905–1985, 1986–1997, 2000–2005 og fra 2013 har Norges utenriksminister vært statsministerens stedfortreder.
Under følger en liste over stedfortredere for Norges statsminister:
| Liste over stedfortredere for Norges statsminister .
1905–1985, 1986–1997, 2000–2005 og fra 2013 har Norges utenriksminister vært statsministerens stedfortreder.
Under følger en liste over stedfortredere for Norges statsminister:
== Kilder ==
Regjeringen.no - Stedfortreder for Norges statsminister | Liste over stedfortredere for Norges statsminister . | 10,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_N%C3%A6vdal-Bolstad | 2023-02-04 | Eivind Nævdal-Bolstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Høyre-politikere i Hordaland', 'Kategori:Høyre-politikere i Møre og Romsdal', 'Kategori:Lokalpolitikere i Volda', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Odda kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Geelmuyden.Kiese', 'Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Eivind Nævdal-Bolstad (født 23. april 1987 i Odda) er en norsk politiker (H).
Nævdal-Bolstad var medlem av både AUF og Unge Venstre før han til slutt valgte Unge Høyre. Han har vært leder i Ungdommens fylkesutvalg i Hordaland, aktiv i Fotballforbundet, 2. nestleder Hordaland Unge Høyre 2006–2007, styremedlem i Odda Høyre 2006–2011 samt 2. nestleder i Hordaland Høyre i 2010. Nævdal-Bolstad var medlem av Hordaland fylkesting og nestleder i opplærings- og helseutvalg i Hordaland i 2007–2010. I perioden 2009–2013 var Nævdal-Bolstad 1. vararepresentant til Stortinget fra Hordaland, og møtte i 172 dager på Stortinget. Mellom 2011 og 2013 var han gruppeleder og varaordfører i Volda kommune.Han har studiekompetanse fra Bergen Handelsgymnasium fra 2006 og bachelorgrad i PR, kommunikasjon og media fra Høgskulen i Volda fra 2013. Nævdal-Bolstad var i førstegangstjeneste i Sjøforsvaret, landstillitsvalgt og pressetalsmann for de vernepliktige soldatene i Forsvaret 2007–2008 og befal i Sjøforsvaret 2009–2010. Mellom 2011 og 2014 var han styreleder i Studentsamskipnaden for Sunnmøre. Fra 2014 er han konsulent i Geelmuyden.Kiese.
| Eivind Nævdal-Bolstad (født 23. april 1987 i Odda) er en norsk politiker (H).
Nævdal-Bolstad var medlem av både AUF og Unge Venstre før han til slutt valgte Unge Høyre. Han har vært leder i Ungdommens fylkesutvalg i Hordaland, aktiv i Fotballforbundet, 2. nestleder Hordaland Unge Høyre 2006–2007, styremedlem i Odda Høyre 2006–2011 samt 2. nestleder i Hordaland Høyre i 2010. Nævdal-Bolstad var medlem av Hordaland fylkesting og nestleder i opplærings- og helseutvalg i Hordaland i 2007–2010. I perioden 2009–2013 var Nævdal-Bolstad 1. vararepresentant til Stortinget fra Hordaland, og møtte i 172 dager på Stortinget. Mellom 2011 og 2013 var han gruppeleder og varaordfører i Volda kommune.Han har studiekompetanse fra Bergen Handelsgymnasium fra 2006 og bachelorgrad i PR, kommunikasjon og media fra Høgskulen i Volda fra 2013. Nævdal-Bolstad var i førstegangstjeneste i Sjøforsvaret, landstillitsvalgt og pressetalsmann for de vernepliktige soldatene i Forsvaret 2007–2008 og befal i Sjøforsvaret 2009–2010. Mellom 2011 og 2014 var han styreleder i Studentsamskipnaden for Sunnmøre. Fra 2014 er han konsulent i Geelmuyden.Kiese.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Eivind Nævdal-Bolstad hos Stortinget
(no) Eivind Nævdal-Bolstad hos Norsk senter for forskningsdata | Eivind Nævdal-Bolstad (født 23. april 1987 i Odda) er en norsk politiker (H). | 10,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pantelotteriet | 2023-02-04 | Pantelotteriet | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lotterier', 'Kategori:Norges Røde Kors', 'Kategori:Norske pengespill', 'Kategori:Selskaper etablert i 2008'] | Pantelotteriet ble lansert i april 2008, og er et lotteri der tomme bokser og flasker brukes som innsats i panteautomater. Lotteriet drives av Norsk Pantelotteri AS, et selskap eid av Norges Røde Kors og Olav Thon Gruppen, med konsesjon fra Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Pantelotteriet er tilgjengelig i over 2 000 butikker i kjedene REMA 1000, Kiwi, Meny og SPAR, samt i enkelte butikker i kjedene Matkroken, Europris og Coop Norge. Overskuddet går til Røde Kors.
Det var Olav Thon som i sin tid tok initiativ til etablering av pantelotteriet. Hensikten var både å bidra til økt panting av bokser og flasker, og å generere automatiske inntekter til veldedige organisasjoner.
| Pantelotteriet ble lansert i april 2008, og er et lotteri der tomme bokser og flasker brukes som innsats i panteautomater. Lotteriet drives av Norsk Pantelotteri AS, et selskap eid av Norges Røde Kors og Olav Thon Gruppen, med konsesjon fra Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Pantelotteriet er tilgjengelig i over 2 000 butikker i kjedene REMA 1000, Kiwi, Meny og SPAR, samt i enkelte butikker i kjedene Matkroken, Europris og Coop Norge. Overskuddet går til Røde Kors.
Det var Olav Thon som i sin tid tok initiativ til etablering av pantelotteriet. Hensikten var både å bidra til økt panting av bokser og flasker, og å generere automatiske inntekter til veldedige organisasjoner.
== Beskrivelse av lotteriet ==
Pantere kan enten bruke den ordinære panteknappen som gir penger for tomgodset, eller trykke på Røde Kors-knappen for deltakelse i Pantelotteriet. Velger man Pantelotteriet blir de tomme boksene og flaskene brukt som innsats i lotteriet. Pris per lodd er 50 øre. Om det blir gevinst eller ikke, vises umiddelbart på lappen som kommer ut av panteautomaten. Gevinster opp til 1 000 kroner utbetales i kassen.
Pantelotteriet har en konsesjon på ni år, gjeldende fra februar 2017. Premieplanen har 12 toppgevinster på én million kroner, 6 000 lodd med gevinster på 1 000 kroner, 84 000 lodd med gevinster på 100 kroner, og 312 000 lodd med premier på 50 kroner.
== Historikk ==
I 2002 leverte Olav Thon Gruppen ved Norsk Underholdningsspill AS sin første søknad om etablering av pantelotteri til Lotteri- og stiftelsestilsynet. I juli 2007 ble det gitt tillatelse til etablering av pantelotteriet. Dette er den eneste konsesjon som er gitt til nye, private lotterier siden mars 2002. Samme høst ble det etablert avtaler med REMA 1000 og ICA Norge, og i 2008 ble Pantelotteriet offisielt lansert. I 2011 ble Pantelotteriet tilgjengelig i alle Kiwi-butikker, i 2009 i Meny-butikker i NorgesGruppen, fra 2014 også i SPAR-butikker. I februar 2017 ble Pantelotteriet tildelt ny lotteritillatelse fra Lotteritilsynet, med ni års varighet .
Etter at den første toppgevinsten på 2 millioner kroner gikk i 2012, ble gevinstplanen endret til flere milliongevinster. I 2016 hadde Pantelotteriet totalt gitt 150 millioner kroner i støtte til Røde Kors. Etter 10 års drift har Pantelotteriet gitt over 200 millioner kroner i støtte til Norges Røde Kors, og har blitt en av organisasjonens viktigste inntektskilder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted – Pantelotteriet.no | Stenersgata 2, Oslo | 10,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Henrik_Arendt | 2023-02-04 | Niels Henrik Arendt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Biskoper i Haderslev stift', 'Kategori:Danmarkstubber', 'Kategori:Danske lutherske biskoper', 'Kategori:Dødsfall 24. august', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Haderslev kommune', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Niels Henrik Arendt (født 23. september 1950 i København, død 24. august 2015) var luthersk biskop over Haderslev stift i Den danske folkekirke fra 1999 til 2013.Innen han ble biskop, var han sogneprest i Naur Pastorat 1975–1992 og domprost i Haderslev domkirke 1992-1999.
| Niels Henrik Arendt (født 23. september 1950 i København, død 24. august 2015) var luthersk biskop over Haderslev stift i Den danske folkekirke fra 1999 til 2013.Innen han ble biskop, var han sogneprest i Naur Pastorat 1975–1992 og domprost i Haderslev domkirke 1992-1999.
== Referanser == | Niels Henrik Arendt (født 23. september 1950 i København, død 24. | 10,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Underholdningsspill | 2023-02-04 | Norsk Underholdningsspill | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1997', 'Kategori:Norske tjenesteselskaper'] | Norsk Underholdningsspill AS er et norsk lotteriselskap, som ble etablert i 1997. Selskapet er en del av Olav Thon Gruppen og er ansvarlig for utvikling og drift av pantelotteriet Panto, og har konsesjon fra Lotteri- og stiftelsestilsynet.
| Norsk Underholdningsspill AS er et norsk lotteriselskap, som ble etablert i 1997. Selskapet er en del av Olav Thon Gruppen og er ansvarlig for utvikling og drift av pantelotteriet Panto, og har konsesjon fra Lotteri- og stiftelsestilsynet.
== Historikk ==
I 2000 leverte selskapet sin første søknad om etablering av pantelotteri til Lotteri- og stiftelsestilsynet, som ble avslått. 2. juli 2007 fikk selskapet tillatelse til etablering av pantelotteriet. 2. april 2008 ble de første panteautomatene med lotteriet plassert ut som et pilotprosjekt og 21. april 2008 ble pantelotteriet offisielt åpent.
== Eksterne lenker ==
Panto.no | Norsk Underholdningsspill AS er et norsk lotteriselskap, som ble etablert i 1997. Selskapet er en del av Olav Thon Gruppen og er ansvarlig for utvikling og drift av pantelotteriet Panto, og har konsesjon fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. | 10,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steen_Skovsgaard | 2023-02-04 | Steen Skovsgaard | ['Kategori:Alumni fra Aarhus Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Lolland–Falsters stift', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske lutherske biskoper', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Steen Skovsgaard (født 30. september 1952) er cand.theol. fra Aarhus Universitet og fra 11. september 2005 til 2017 luthersk biskop i Lolland–Falsters stift i Den danske folkekirke.
Etter fullført utdannelse ble Skovsgaard i 1979 sogneprest ved Gellerup kirke i Aarhus og 1997 dessuten prost i Århus Vestre Provsti. Årene 1988–1989 var han konstituert sogneprest i Klaksvík på Færøyene.
Skovsgaard har i sin tid ved Gellerup Kirke særlig beskjeftiget seg med Folkekirkens utfordringer i møtet med islam og bl.a. vært formann for Kristent Informations- og Videnscenter om Islam og Kristendom (KIVIK) 2001–2005, stiftsprest vedrørende islam og kristendom 1995–2000 og formann for stiftsutvalget vedrørende islam og kristendom i Århus Stift 1995–1999. Han er leder av Theologisk Oratorium.
| Steen Skovsgaard (født 30. september 1952) er cand.theol. fra Aarhus Universitet og fra 11. september 2005 til 2017 luthersk biskop i Lolland–Falsters stift i Den danske folkekirke.
Etter fullført utdannelse ble Skovsgaard i 1979 sogneprest ved Gellerup kirke i Aarhus og 1997 dessuten prost i Århus Vestre Provsti. Årene 1988–1989 var han konstituert sogneprest i Klaksvík på Færøyene.
Skovsgaard har i sin tid ved Gellerup Kirke særlig beskjeftiget seg med Folkekirkens utfordringer i møtet med islam og bl.a. vært formann for Kristent Informations- og Videnscenter om Islam og Kristendom (KIVIK) 2001–2005, stiftsprest vedrørende islam og kristendom 1995–2000 og formann for stiftsutvalget vedrørende islam og kristendom i Århus Stift 1995–1999. Han er leder av Theologisk Oratorium.
== Bibliografi ==
De fremmede har I altid hos jer! – om kulturmødets udfordringer, Unitas Forlag 1994 ISBN 87-7517-324-7
Hvad kan du tilbyde mig som muslim, præst? – om religionsmødet i Gellerup, med udkig til Europa, Unitas Forlag 2004 ISBN 87-7517-671-8
Hjælp – jeg skal døbes, Religionspædagogisk Forlag 2005 ISBN 87-7495-130-0 | Steen Skovsgaard (født 30. september 1952) er cand. | 10,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kresten_Drejergaard | 2023-02-04 | Kresten Drejergaard | ['Kategori:Alumni fra Aarhus Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Fyens stift', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske lutherske biskoper', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn'] | Kresten Drejergaard (født 1944) er en dansk cand.theol. Han var luthersk biskop over Fyens stift i Den danske folkekirke fra 1995 til 2012.Drejergaard fikk sin embedseksamen i teologi fra Aarhus Universitet i 1970. Han var sogneprest på Vestfyn fra 1974 til 1995, og ble så biskop.
| Kresten Drejergaard (født 1944) er en dansk cand.theol. Han var luthersk biskop over Fyens stift i Den danske folkekirke fra 1995 til 2012.Drejergaard fikk sin embedseksamen i teologi fra Aarhus Universitet i 1970. Han var sogneprest på Vestfyn fra 1974 til 1995, og ble så biskop.
== Referanser == | Kresten Drejergaard (født 1944) er en dansk cand.theol. | 10,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lise-Lotte_Rebel | 2023-02-04 | Lise-Lotte Rebel | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Helsingør stift', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske lutherske biskoper', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Kongens Lyngby', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lise-Lotte Rebel (født 23. januar 1951 i Kongens Lyngby) er en dansk cand.theol. som siden 1995 har vært luthersk biskop over Helsingør stift i Den danske folkekirke.Rebel tok embedseksamen i teologi ved Københavns Universitet i 1978. Hun har vært prest ved Utterslev kirke 1978–1980, ved Islev kirke 1980–1987 og ved Sankt Olai kirke (1987–1995).Lise-Lotte Rebel ble tildelt Dannebrogordenen i 1996, ble ridder av Dannebrogordenens 1. grad i 2001 og kommandør i 2014.
| Lise-Lotte Rebel (født 23. januar 1951 i Kongens Lyngby) er en dansk cand.theol. som siden 1995 har vært luthersk biskop over Helsingør stift i Den danske folkekirke.Rebel tok embedseksamen i teologi ved Københavns Universitet i 1978. Hun har vært prest ved Utterslev kirke 1978–1980, ved Islev kirke 1980–1987 og ved Sankt Olai kirke (1987–1995).Lise-Lotte Rebel ble tildelt Dannebrogordenen i 1996, ble ridder av Dannebrogordenens 1. grad i 2001 og kommandør i 2014.
== Referanser == | Lise-Lotte Rebel (født 23. januar 1951 i Kongens Lyngby) er en dansk cand. | 10,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lagtinget | 2023-02-04 | Lagtinget | ['Kategori:2007 i Norge', 'Kategori:2009 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1814', 'Kategori:Lagtinget', 'Kategori:Opphør i 2009', 'Kategori:Overhus'] | For det færøyske lagtinget, se Lagtinget (Færøyene). Se også Ålands lagting.
Lagtinget var frem til 1. oktober 2009 den ene av det norske Stortingets to avdelinger. Den andre avdelingen kaltes Odelstinget.
Stortingsrepresentantene var fordelt på de to avdelingene under behandlingen av lovforslag. I tillegg var det Lagtinget som sammen med Høyesteretts dommere dømte i riksrettssaker (Grunnloven § 86). Lagtinget besto av en fjerdedel (42) av Stortingets 169 representanter (Grunnloven § 73). Lagtingets behandling av lovsaker foregikk i en egen lagtingssal. Andre saker ble behandlet av det samlede Storting (Stortinget i plenum).
Stortinget vedtok 20. februar 2007 å avvikle ordningen med Odelsting og Lagting. Endringene trådte i kraft 1. oktober 2009, og innebar at alle saker i dag behandles av Stortinget i plenum. Samtidig opphørte Lagtingets rolle i riksretten, som i dag består av fem høyesterettsdommere og seks lekdommere utpekt av Stortinget. Natt til fredag 19. juni 2009 ble historiens siste lagtingsmøte hevet. I den anledning uttrykte Ola Borten Moe at det var lenge siden Lagtinget hadde hatt en meningsfull funksjon, mens Inge Lønning siterte en stortingsmelding fra Nygaardsvolds regjering som konkluderte med at kvalitetssikringen av lover ville svekkes dersom Stortingets inndeling i to avdelinger ble erstattet av to gangers plenumsbehandling.
| For det færøyske lagtinget, se Lagtinget (Færøyene). Se også Ålands lagting.
Lagtinget var frem til 1. oktober 2009 den ene av det norske Stortingets to avdelinger. Den andre avdelingen kaltes Odelstinget.
Stortingsrepresentantene var fordelt på de to avdelingene under behandlingen av lovforslag. I tillegg var det Lagtinget som sammen med Høyesteretts dommere dømte i riksrettssaker (Grunnloven § 86). Lagtinget besto av en fjerdedel (42) av Stortingets 169 representanter (Grunnloven § 73). Lagtingets behandling av lovsaker foregikk i en egen lagtingssal. Andre saker ble behandlet av det samlede Storting (Stortinget i plenum).
Stortinget vedtok 20. februar 2007 å avvikle ordningen med Odelsting og Lagting. Endringene trådte i kraft 1. oktober 2009, og innebar at alle saker i dag behandles av Stortinget i plenum. Samtidig opphørte Lagtingets rolle i riksretten, som i dag består av fem høyesterettsdommere og seks lekdommere utpekt av Stortinget. Natt til fredag 19. juni 2009 ble historiens siste lagtingsmøte hevet. I den anledning uttrykte Ola Borten Moe at det var lenge siden Lagtinget hadde hatt en meningsfull funksjon, mens Inge Lønning siterte en stortingsmelding fra Nygaardsvolds regjering som konkluderte med at kvalitetssikringen av lover ville svekkes dersom Stortingets inndeling i to avdelinger ble erstattet av to gangers plenumsbehandling.
== Lagtingets funksjon før avviklingen ==
=== Behandling av lovforslag ===
De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, men også det enkelte medlem av Odelstinget kunne fremme lovforslag. Lagtingets medlemmer kunne ikke selv fremme lovforslag, men de satt i komiteene som laget innstilling til lovforslag og hadde på denne måten mulighet til å påvirke forslagene.
Dersom Odelstinget ga sin støtte til et lovforslag, ble det sendt til Lagtinget for votering. Fikk forslaget støtte av et flertall i Lagtinget, ble det vedtatt som lov og sendt til Kongen i statsråd for sanksjon (Grl. §§ 76-77).
I de meget sjeldne tilfellene Lagtinget ikke sluttet seg til Odelstingets vedtak, ble forslaget sendt tilbake til Odelstinget med anmerkninger for ny behandling. Etter ny behandling i Odelstinget kunne lovforslaget forkastes av Odelstinget eller sendes tilbake til Lagtinget i likelydende eller revidert utgave. Ved eventuell andre gangs uenighet måtte forslaget tas opp til plenumsbehandling i Stortinget. Da krevdes to tredjedels flertall for vedtak. Mellom to behandlinger av samme sak i Lagtinget, og mellom andre gangs behandling og eventuelt Stortinget i plenum, skulle det gå minst tre dager (Grl. § 76).
=== Riksrett ===
Lagtinget hadde en spesiell funksjon som del av dommerpanelet i riksrettssaker. Riksretten dømte i saker som Odelstinget anla mot regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere eller stortingsrepresentanter. Dommerne i riksretten var Lagtingets faste medlemmer og Høyesteretts faste medlemmer (Grl. §§ 86-87).
=== Presidentskapet ===
Stortingets presidentskap besto tidligere av presidenten og visepresidenten i hvert av Stortinget, Lagtinget og Odelstinget. Etter avviklingen av Lagtinget består presidentskapet av stortingspresidenten og fem visepresidenter.
== Se også ==
Liste over Lagtingspresidenter
Liste over visepresidenter i Lagtinget
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lagtingets medlemmer per 14. mai 2006
Dokument nr. 12:14 (2003–2004) Grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo (A), Berit Brørby (A), Siri Hall Arnøy (SV), Olav Gunnar Ballo (SV) og Kjell Engebretsen (A) om endringer i Grunnloven §§ 17, 49, 73, 74 og 76-78 med sikte på å oppheve inndelingen av Stortinget i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget)
Saksopplysninger | Liste over visepresidenter i Lagtinget. | 10,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Leveraas | 2023-02-04 | Ivar Leveraas | ['Kategori:Ap-politikere i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Personer fra Haugesund kommune', 'Kategori:Sekretærer i Arbeiderpartiet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ivar Leveraas (født 17. juli 1939 i Haugesund) er en politiker fra Arbeiderpartiet. Leveraas har hatt flere tillitsverv innen Arbeiderpartiet og fagbevegelsen, mest kjent er han for sitt virke som partisekretær i Arbeiderpartiet fra 1975 til 1986. Det eneste verv han har hatt som folkevalgt er medlem av Oslo bystyre (1964–67).
Leveraas var administrerende direktør for Husbanken fra 1986 til 1994, og direktør for Arbeidstilsynet fra 1994 til 2005.
I 2006 ble Leveraas tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull «for sin lange og omfattende innsats for norsk arbeids- og organisasjonsliv og politikk, samt sitt arbeid i det offentliges tjeneste».
| Ivar Leveraas (født 17. juli 1939 i Haugesund) er en politiker fra Arbeiderpartiet. Leveraas har hatt flere tillitsverv innen Arbeiderpartiet og fagbevegelsen, mest kjent er han for sitt virke som partisekretær i Arbeiderpartiet fra 1975 til 1986. Det eneste verv han har hatt som folkevalgt er medlem av Oslo bystyre (1964–67).
Leveraas var administrerende direktør for Husbanken fra 1986 til 1994, og direktør for Arbeidstilsynet fra 1994 til 2005.
I 2006 ble Leveraas tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull «for sin lange og omfattende innsats for norsk arbeids- og organisasjonsliv og politikk, samt sitt arbeid i det offentliges tjeneste».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ivar Leveraas hos Stortinget
(no) Ivar Leveraas hos Norsk senter for forskningsdata | Ivar Leveraas (født 17. juli 1939 i Haugesund) er en politiker fra Arbeiderpartiet. | 10,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Genius_Sonority | 2023-02-04 | Genius Sonority | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske videospillselskaper'] | Genius Sonority (ジニアス・ソノリティ株式会社) er et japansk spillutviklingsstudio. Det blei starta for å utvikle pokémonspill til stasjonære spillkonsoller, med støtte fra Nintendo og The Pokémon Company. Siste delen av navnet, Sonority, betyr gjenklang og Genius var noe de la til da navnet blei laga fordi bare Sonority hørtes for nøytralt ut.
Selskapet har utvikla flere pokémonspill, men de var også med på utviklinga av Dragon Quest Swords: The Masked Queen and the Tower of Mirrors. De utvikler også spill som ikke er pokémonrelatert.
| Genius Sonority (ジニアス・ソノリティ株式会社) er et japansk spillutviklingsstudio. Det blei starta for å utvikle pokémonspill til stasjonære spillkonsoller, med støtte fra Nintendo og The Pokémon Company. Siste delen av navnet, Sonority, betyr gjenklang og Genius var noe de la til da navnet blei laga fordi bare Sonority hørtes for nøytralt ut.
Selskapet har utvikla flere pokémonspill, men de var også med på utviklinga av Dragon Quest Swords: The Masked Queen and the Tower of Mirrors. De utvikler også spill som ikke er pokémonrelatert.
== Titler ==
Pokémon Colosseum (2003)
Pokémon XD: Gale of Darkness (2005)
Pokémon Trozei! (2006)
Pokémon Battle Revolution (2007)
Dragon Quest Swords: The Masked Queen and the Tower of Mirrors (2007)
100 Classic Book Collection (2008)
Disney Fairies: Tinker Bell (2008)
Otona no Renai Shōsetsu: Harlequin Selection (2010)
Learn with Pokémon: Typing Adventure (2011)
The Denpa Men: They Came By Wave (2012)
The Denpa Men 2: Beyond the Waves (2012)
The Denpa Men 3: The Rise of Digitoll (2013)
Pokémon Battle Trozei (2014)
The Denpa Men RPG Free! (2014)
Pokémon Shuffle (2015)
The New Denpa Men (2017)
Pokémon Café Mix (2020)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ja) Offisielt nettsted
(en) Genius Sonority – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Genius Sonority (ジニアス・ソノリティ株式会社) er et japansk spillutviklingsstudio. Det blei starta for å utvikle pokémonspill til stasjonære spillkonsoller, med støtte fra Nintendo og The Pokémon Company. | 10,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Piat | 2023-02-04 | Piat | ['Kategori:121°Ø', 'Kategori:17°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cagayan', 'Kategori:Kommuner på Filippinene', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Santo Piat (Bayan ng Piat) er en kommune på Filippinene. Kommunen ligger i landsdelen Luzon, og tilhører provinsen Cagayan.
| Santo Piat (Bayan ng Piat) er en kommune på Filippinene. Kommunen ligger i landsdelen Luzon, og tilhører provinsen Cagayan.
== Barangayer ==
Kommunen er inndelt i 18 barangayer per 30. september 2019.
== Referanser == | | type = Panservern | 10,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Premier_League | 2023-02-04 | Premier League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA Premier League', 'Kategori:Fotballserier i England', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1992', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sport i England i 1992'] | Premier League er den engelske toppserien i fotball for menn og det øverste nivået i ligasystemet i engelsk fotball. Premier League består av 20 lag som opererer med systemet opprykk og nedrykk i samarbeid med EFL Championship. Premier League er et aksjeselskap hvor de 20 lagene i ligaen er aksjonærer.
Sesongen starter i august og avsluttes i mai, og alle lagene spiller 19 kamper hjemme og borte, til sammen 38 kamper pr. sesong. Premier League var inntil 2015/16-sesongen kjent som Barclays Premier League.Ligaen ble dannet som FA Premier League 20. februar 1992, som følge av avgjørelsen om at klubbene i Football League First Division skulle skilles fra Football League og ta fordel av de lukrative TV-avtalene. Premier League har siden blitt verdens mest sette sportsliga. Det er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 4,55 milliarder britiske pund (ca. 45 milliarder norske kroner) i 2016-17.Siden ligaen ble dannet i 1992 har totalt 49 lag spilt i Premier League, men bare syv lag har vunnet ligaen:
Manchester United, Blackburn Rovers, Arsenal, Chelsea, Manchester City, Leicester City og Liverpool.
| Premier League er den engelske toppserien i fotball for menn og det øverste nivået i ligasystemet i engelsk fotball. Premier League består av 20 lag som opererer med systemet opprykk og nedrykk i samarbeid med EFL Championship. Premier League er et aksjeselskap hvor de 20 lagene i ligaen er aksjonærer.
Sesongen starter i august og avsluttes i mai, og alle lagene spiller 19 kamper hjemme og borte, til sammen 38 kamper pr. sesong. Premier League var inntil 2015/16-sesongen kjent som Barclays Premier League.Ligaen ble dannet som FA Premier League 20. februar 1992, som følge av avgjørelsen om at klubbene i Football League First Division skulle skilles fra Football League og ta fordel av de lukrative TV-avtalene. Premier League har siden blitt verdens mest sette sportsliga. Det er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 4,55 milliarder britiske pund (ca. 45 milliarder norske kroner) i 2016-17.Siden ligaen ble dannet i 1992 har totalt 49 lag spilt i Premier League, men bare syv lag har vunnet ligaen:
Manchester United, Blackburn Rovers, Arsenal, Chelsea, Manchester City, Leicester City og Liverpool.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
=== Opprinnelsen ===
Til tross for stor engelsk suksess i Europa på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, markerte resten av 1980-tallet seg som en dårlig tid for engelsk fotball. Stadionene var dårlige, fasilitetene for publikum var dårlige, det var mye hooliganisme, og engelske klubber var utestengt fra europeiske turneringer i fem år på grunn av Heysel-tragedien i 1985. Football League First Division, som hadde vært den øverste ligaen siden 1888, lå langt bak ligaene i Italia og Spania med tanke på tilskuertall og inntekter, og mange engelske spillere valgte å spille utenlands. Men den nedadgående trenden på 1980- og 1990-tallet begynte å snu. England kom til semifinalen i VM i fotball 1990, og det europeiske fotballforbundet hevet utestengelsene av de engelske lagene i 1990 (i 1991 vant Manchester United Cupvinnercupen). Taylor-rapporten om sikkerheten på engelske baner foreslo at alle stadioner i de to øverste divisjonene skulle kun ha sitteplasser og at alle gjerder og skiller mellom tribunene og banen skulle fjernes, som følge av Hillsborough-tragedien hvor 96 Liverpool-supportere døde.TV-inntekter hadde også blitt mer viktig; Football League mottok 6,3 millioner britiske pund for en toårskontrakt i 1986, men da avtalen ble fornyet i 1988, var prisen på 44 millioner britiske pund. Forhandlingene i 1988 var de første tegnene på en egen utbryterliga. Ti lag truet med å danne en egen «superliga», men de ble overtalt til å bli. Ettersom stadionene ble bedre, tilskuertallene økte og inntektene økte, vurderte igjen toppklubbene å forlate Football League på grunn av pengene som ble pumpet inn i sporten.
=== Grunnleggelsen ===
På slutten av sesongen 1990/91 ble et forslag om etablering av en ny liga foreslått, og det ville i det hele bringe mer penger inn i sporten. Stifternes avtale, signert 17. juli 1991 av klubbene i toppdivisjonen, etablerte de grunnleggende prinsippene for opprettelsen av FA Premier League. Den nye ligaen ville være kommersielt uavhengig av The Football Association og Football League, og de kunne forhandle om sine egne sendinger og sponsoravtaler. Argumentet den gangen var at ekstra inntekt ville tillate engelske klubber å konkurrere med andre lag i Europa.I 1992 forlot 1.-divisjonsklubbene Football League en masse, og den 27. mai 1992 ble FA Premier League stiftet, som et limited company på et kontor i FAs hovedkvarter i Lancaster Gate. Dette betød at den 104-årige Football League, som hadde operert med fire divisjoner, ble oppløst. Premier League ville operere med én enkelt divisjon, mens Football League ville ha tre divisjoner. Det var ikke noen forandring i formatet av ligaen; det var samme antall lag i Premier League som i gamle 1. divisjon, og opprykk og nedrykk var det samme som før Premier League.
De første 22 lagene i Premier League var Arsenal, Aston Villa, Blackburn Rovers, Chelsea, Coventry City, Crystal Palace, Everton, Ipswich Town, Leeds United, Liverpool, Manchester City, Manchester United, Middlesbrough, Norwich City, Nottingham Forest, Oldham Athletic, Queens Park Rangers, Sheffield United, Sheffield Wednesday, Southampton, Tottenham Hotspur og Wimbledon.
=== Etablering ===
Sesongen 2015/2016 var den 24. Premier League-sesongen etter etableringen i 1992. Ligaens første sesong i 1992/93 var med 22 lag. Premier Leagues aller første mål ble scoret av Sheffield Uniteds Brian Deane i en 2 – 1-kamp mot Manchester United. I 1995 ble antall Premier League-lag redusert til 20 etter anmodning fra FIFA, hvilket betød at fire lag rykket ned og bare to lag rykket opp i sesongen 1994/95.
8. juni 2006 etterspurte det internasjonale fotballforbundet at alle de store europeiske ligaene (Premier League, Serie A og Primera División) reduserte lagene i ligaen til 18 lag. Premier League svarte med å annonsere at deres intensjon var å frastå en redusering av antall lag Det spiller fortsatt 20 lag i Premier League. I 2007 byttet ligaen navn fra FA Premier League til bare Premier League.
== Struktur ==
Premier League opererer som en sammenslutning og er eid av de 20 lagene i ligaen. Hver klubb er én aksjonær med én stemme hver ved saker som regelendringer og kontrakter. Klubbene velger en styreformann, administrerende direktør og et styre til å drive den daglige driften av ligaen. Det engelske fotballforbundet er ikke direkte involvert i den daglige driften, men har veto som en spesialaksjonær under valget av styreformann og administrerende direktør ved nye regler.Premier League sender representanter til UEFAs European Club Forum, antallet klubber og selve klubbene velges ifølge UEFA-koeffisienter. Det europeiske klubbforumet er ansvarlig for å velge tre medlemmer til UEFAs Club Competitions Committee, som er involvert i Europacupene.
== Turneringsformat ==
=== Formatet ===
Premier League består av 20 lag og spilles fra august til mai. Hvert lag spiller to ganger mot de 19 andre; en kamp på sin egen hjemmebane og en kamp på motstanderens hjemmebane, til sammen 38 kamper. Det er tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort og null poeng for tap. Lagenes rangering bestemmes etter flest antall poeng, deretter målforskjell hvis antall poeng er likt og antall scorede mål hvis målforskjellen også er lik. Ligavinneren er den klubben som har flest poeng når sesongen er over. Hvis flere lag har samme poengsum, målforskjell og antall scorede mål, havner lagene på samme plass. Hvis dette gjelder seriemesterskapet, nedrykk eller kvalifisering for Europacup, vil en playoff-kamp bli spilt på en nøytral bane for å avgjøre. De tre klubbene som havner på de tre nederste plassene på tabellen (18., 19. og 20.-plass), rykker ned til EFL Championship. De to klubbene som blir nummer en og to i The Championship rykker direkte opp til Premier League, men lagene mellom tredje- og sjetteplass spiller playoff (kvalifisering) om den siste opprykksplassen til Premier League.
=== Kvalifisering for Europacup ===
Før sesongen 2009/10 ble det gjort endringer for kvalifiseringen til Europacupene. Lagene som blir nummer en, to og tre kvalifiserer seg direkte til gruppespillet i Mesterligaen, mens laget som blir nummer fire må spille playoff mot et annet europeisk lag. Før kvalifiserte bare lag en og to seg direkte til Mesterligaen og lag tre og fire spilte kvalifisering. Laget som blir nummer fem kvalifiserer seg direkte til Europaligaen, mens lagene som blir nummer seks og syv kan også kvalifisere seg, men det avhenger av hvem som vinner Ligacupen og FA-cupen. Hvis en av cupvinnerne kvalifiserer seg for Europa gjennom sin ligaplassering,vil laget som bli nummer seks kvalifisere seg for Europaligaen. Hvis begge cupvinnerne kvalifiserer seg til Europa via sin ligaplassering, vil lag seks og syv kvalifisere seg for Europaligaen. Enda ett lag har muligheten til å kvalifisere seg til Europaligaen via UEFAs fairplay-tabell. Hvis Premier League har en av de tre høyeste plasseringene på fairplay-tabellen i Europa, vil det laget som er høyest på Premier Leagues egen fairplay-ranking og som ikke alt er kvalifisert for Europa, automatisk kvalifisere seg for første kvalifiseringsrunde i Europaligaen.Et unntak fra den vanlige Mesterligaen-kvalifiseringen skjedde i 2005, da Liverpool vant Mesterligaen, men ikke kom på en plass i Premier League som gav kvalifisering til Mesterligaen den sesongen. UEFA gav Liverpool spesialtillatelse til å delta i Mesterligaen, og England fikk fem Mesterliga-plasser.Premier League ble i 2008 fremmet til toppen av UEFAs rangering av europeiske ligaer basert på deres prestasjoner i Europa de fem siste årene. Det oppløste den den åtte år lange dominansen fra Primera División]. Topp tre-ligaene i Europa har fire plasser til Mesterligaen. UEFAs president Michel Platini foreslo å ta den ene Mesterliga-plassen fra topp tre-ligaene og gi den til cupvinneren i stedet. Dette ble nedstemt i et møte i UEFA.
== Økonomi ==
Premier League er verdens mest lukrative fotballiga med utbetalinger fra Premier League til klubbene på til sammen 2,4 milliarder britiske pund (ca. 25 milliarder norske kroner) i 2016-17. Seriemester Chelsea mottok 150,8 millioner pund og Sunderland som kom sist fikk 93,5 millioner pund. De totale inntektene til klubbene i 2016-17 var på 4,552 milliarder pund. Til sammenligning var de totale klubbinntektene i 2007-08 på til sammen 1,93 milliarder britiske pund (ca. 19,3 milliarder norske kroner).Flere Premier League-klubber er blant de rikeste i verden. Deloitte og Forbes, som årlig offentliggjør tall på klubbinntekter, hadde i januar 2020 fem engelske lag på topp-10 listen og åtte lag blant de 20 med høyest inntekter i 2019. Manchester United med inntekter på cirka 7,4 milliarder kroner var på tredje plass bak Barcelona (ca. 8,7 mrd kr) og Real Madrid (ca. 7,9 mrd kr). De andre lagene fra England på topp-20 er Manchester City (6pl., ca 6,3 mrd kr), Liverpool (7pl., ca. 6,3 mrd kr), Tottenham (8pl., ca. 5,4 mrd kr) Chelsea (9pl., ca. 5,3 mrd kr), Arsenal (11pl., ca. 4,6 mrd kr), West Ham United (18pl., ca. 2,2 mrd kr) og Everton (19pl., ca. 2,2 mrd kr).Utbetalingene for TV-rettigheter er så store at i sesongen 2016-17 ville 11 av de 20 lagene gå i overskudd uten noen tilskuere på hjemmekampene ifølge BBC Research. Leicester City ville hatt et overskudd på 76 millioner pund (cirka 800 millioner kroner) uten tilskuere og for Bournemouth bidro inntekter fra tilskuere med bare 4 % av de totale inntekter.
Premier League hadde et gjennomsnitt på tilskuertallene i 2016-17 på 35 822. Det er bare en liten økning siden 2005-06 da det var 33 885 , men en økning på nesten 70 % i forhold til første sesongen i 1992-93 med 21 132 i snitt. Gjennomsnittet for 2016-17 sesongen er høyere enn toppseriene i Italia (22 164), Spania (27 700) og Frankrike (21 029) , men lavere enn i Tyskland (41 511) .
== Sponsorer ==
Siden 1993 har Premier League blitt sponset. Sponsoren har kunnet bestemme ligaens navn. Inntil 2007 brukte alle sponsorene navnet Premiership. Listen under viser hvem som har vært sponsorer, og hva de har kalt serien:
1992 – 1993: Ingen sponsor (English Premiership)
1993 – 2001: Carling (FA Carling Premiership)
2001 – 2004: Barclaycard (Barclaycard Premiership)
2004 – 2007: Barclays (Barclays Premiership)
2007 – 2016: Barclays (Barclays Premier League)
2016 –: Ingen sponsor (Premier League)
== Nåværende og tidligere Premier League-medlemmer ==
Oppdatert 29. mai 2021
Lag som spiller i Premier League 2021 – 22 sesongen er markert med fet skrift og i kursiv.
Merknader:
Wimbledon skiftet navn til Milton Keynes Dons 1. juli 2004.
== Tidligere Premier League-vinnere ==
== Vinner av den øverste divisjonen i engelsk fotball ==
De følgende klubbene har vunnet den øverste divisjonen i engelsk fotball. Fra 1888/89 sesongen til 1991/92 sesongen var det 1. divisjon i The Football League, og fra 1992/93 er det Premier League.
20 seire: Manchester United
19 seire: Liverpool FC
13 seire: Arsenal
9 seire: Everton
8 seire: Manchester City
7 seire: Aston Villa
6 seire: Sunderland og Chelsea
4 seire: Newcastle United og Sheffield Wednesday
3 seire: Blackburn Rovers, Huddersfield Town, Leeds United og Wolverhampton Wanderers
2 seire: Burnley, Derby County, Portsmouth, Preston North End og Tottenham Hotspur
1 seier: Ipswich Town, Leicester City, Nottingham Forest, Sheffield United og West Bromwich Albion
== Vinner av 1.divisjon (nivå 1) ==
== Toppscorere ==
=== Per sesong ===
=== Totalt ===
Oppdatert per 03. september 2022
Kursiv skrift betegner spillere som fortsatt spiller profesjonell fotball.Fet skrift betegner spillere som fortsatt spiller i Premier League.
== Publikum ==
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per sesong i Premier League
2019/20: Deler av sesongen ble spilt for tomme tribuner på grunn av Koronaviruspandemien i 2019–2020. Kamper uten tilskuere er ikke tatt med i gjennomsnittet.
== Se også ==
Football Writers' Association Footballer of the Year
PFA Player of the Year
PFA Young Player of the Year
Premier League Manager of the Season
Premier League Manager of the Month
Tilskuere i sportsturneringer
Liste over nordmenn med kamper i Premier League
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Premier League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
FAs offisielle hjemmeside | Premier League 2009/10 var den 18. sesongen av Premier League. | 10,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Molsheim | 2023-02-04 | Molsheim | ['Kategori:48°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Grand Est', 'Kategori:Kommuner i Bas-Rhin', 'Kategori:Sider med kart'] | Molsheim er en by og kommune i Alsace nordøst i Frankrike. Den er sous-préfecture (underprefektur) i departementet Bas-Rhin i regionen Grand Est. Byen Molsheim var opprinnelig tysk, men etter første verdenskrig ble den liggende på fransk side av grensen.
| Molsheim er en by og kommune i Alsace nordøst i Frankrike. Den er sous-préfecture (underprefektur) i departementet Bas-Rhin i regionen Grand Est. Byen Molsheim var opprinnelig tysk, men etter første verdenskrig ble den liggende på fransk side av grensen.
== Attraksjoner ==
Gamlebyen i Molsheim er godt bevart og inneholder mange gamle hus og bygninger med typisk alsasisk arkitektur. De mest kjente bygningene er Tour des Forgerons fra middelalderen, Metzig fra renessansen, den barokke kirken Eglise des Jésuites, som er så stor at den kunne ha plass til hele byen da den ble bygget, og det klassiske Hôtel de ville. Det tidligere klosteret La Chartreuse, som delvis ble ødelagt under den franske revolusjonen har i dag et museum.
== Økonomi ==
Molsheim er kjent som hjemby for bilfabrikken Bugatti. Produksjonen av Bugatti Automobiles SAS ble startet opp igjen i Dorlisheim nær Molsheim i 2005.
== Befolkningsutvikling ==
Antall innbyggere i kommunen Molsheim
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Molsheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Molsheim – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kommunedata INSEE | Molsheim er en by og kommune i Alsace nordøst i Frankrike. Den er sous-préfecture (underprefektur) i departementet Bas-Rhin i regionen Grand Est. | 10,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dbanken | 2023-02-04 | Rødbanken | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Tromsø', 'Kategori:Sider med kart'] | Rødbanken er en monumental bygning i Tromsø sentrum, med adresse Storgata 65. Den ble opprinnelig bygget for Tromsø Sparebank i årene 1910-1915. Bygget brukes i dag som hovedkontor for SpareBank 1 Nord-Norge. Navnet kommer av den karakteristiske rød-oransje fargen som bygget har hatt gjennom hele sin historie.
Bygningen, som ble tegnet i 1909 av arkitekt Henrik Nissen i Kristiania, er i jugendstil, med preg av ny-Louis-seize. Byggearbeidene ble påbegynt av entreprenør Theodor Amundsen i januar 1910. Det første byggetrinnet mot sør, som omfattet størsteparten av bygningen, sto ferdig i 1912, mens nordfløyen ble fullført i 1915.
I tillegg til Sparebankens lokaler inneholdt bygget kommunale kontorer, samt bibliotek, festsal og lokaler for Frimurerlosjen og leseforeningen Athenæum. Tromsø bibliotek holdt til i bygningen fra 1915 helt fram til 1973.
Bygningen var en av de første murbygningene i Tromsø sentrum, og er oppført i pusset teglstein, levert av teglverket i Tromsdalen, over tre etasjer på en høy granittsokkel, samt en høy mansardetasje. Bygningen har fasader i puss med sparsomme stukkdetaljer. Den ligger vendt mot tre gater: Storgata, Fredrik Langes gate og Bankgata. Hovedfasaden mot Storgata har et forhøyet midtparti kronet med en svungen gavl over hovedinngangen. Bygget har karakteristiske runde hjørner.
| Rødbanken er en monumental bygning i Tromsø sentrum, med adresse Storgata 65. Den ble opprinnelig bygget for Tromsø Sparebank i årene 1910-1915. Bygget brukes i dag som hovedkontor for SpareBank 1 Nord-Norge. Navnet kommer av den karakteristiske rød-oransje fargen som bygget har hatt gjennom hele sin historie.
Bygningen, som ble tegnet i 1909 av arkitekt Henrik Nissen i Kristiania, er i jugendstil, med preg av ny-Louis-seize. Byggearbeidene ble påbegynt av entreprenør Theodor Amundsen i januar 1910. Det første byggetrinnet mot sør, som omfattet størsteparten av bygningen, sto ferdig i 1912, mens nordfløyen ble fullført i 1915.
I tillegg til Sparebankens lokaler inneholdt bygget kommunale kontorer, samt bibliotek, festsal og lokaler for Frimurerlosjen og leseforeningen Athenæum. Tromsø bibliotek holdt til i bygningen fra 1915 helt fram til 1973.
Bygningen var en av de første murbygningene i Tromsø sentrum, og er oppført i pusset teglstein, levert av teglverket i Tromsdalen, over tre etasjer på en høy granittsokkel, samt en høy mansardetasje. Bygningen har fasader i puss med sparsomme stukkdetaljer. Den ligger vendt mot tre gater: Storgata, Fredrik Langes gate og Bankgata. Hovedfasaden mot Storgata har et forhøyet midtparti kronet med en svungen gavl over hovedinngangen. Bygget har karakteristiske runde hjørner.
== Litteratur ==
N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie (1946–71) | Rødbanken er en monumental bygning i Tromsø sentrum, med adresse Storgata 65. Den ble opprinnelig bygget for Tromsø Sparebank i årene 1910-1915. | 10,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernardo_Pasquini | 2023-02-04 | Bernardo Pasquini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1710', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1637', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bernardo Pasquini (1637–1710) var en italiensk komponist og organist.
Bernardo Pasquini studerte hos Mariotto Bocciantini i Uzzano. Senere flyttet han til Ferrara der han i perioder var organist ved byens Accademia della Morte. I desember 1655 gikk han i tjeneste hos den romerske adelsmannen Innocenzo Conti, og fulgte ham til Roma. En vanlig antakelse om at Pasquini studerte hos Antonio Cesti og Loreto Vittori, er sannsynligvis basert på en feiltakelse.
Pasquini bidro i stor grad til utviklingen av cembalomusikken. Han var en ledende musikkpedagog, og blant kjente elever er Johann Philipp Krieger, Francesco Durante, Georg Muffat, Domenico Scarlatti og Francesco Gasparini.
Pasquini skrev 14 operaer og 5 oratorier, dessuten var han en av de første som skrev sonater for cembalo.
| Bernardo Pasquini (1637–1710) var en italiensk komponist og organist.
Bernardo Pasquini studerte hos Mariotto Bocciantini i Uzzano. Senere flyttet han til Ferrara der han i perioder var organist ved byens Accademia della Morte. I desember 1655 gikk han i tjeneste hos den romerske adelsmannen Innocenzo Conti, og fulgte ham til Roma. En vanlig antakelse om at Pasquini studerte hos Antonio Cesti og Loreto Vittori, er sannsynligvis basert på en feiltakelse.
Pasquini bidro i stor grad til utviklingen av cembalomusikken. Han var en ledende musikkpedagog, og blant kjente elever er Johann Philipp Krieger, Francesco Durante, Georg Muffat, Domenico Scarlatti og Francesco Gasparini.
Pasquini skrev 14 operaer og 5 oratorier, dessuten var han en av de første som skrev sonater for cembalo.
== Referanser ==
== Kilder ==
Arnaldo Morelli: «Bernardo Pasquini», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 81 (2014).
== Eksterne lenker ==
(en) Fritt tilgjengelige noter av Bernardo Pasquini i International Music Score Library Project
Liste over Pasquinis sceneverk, operone.de
Partite sopra la Aria della Folia da Espagna, kantoreiarchiv.de | Bernardo Pasquini (1637–1710) var en italiensk komponist og organist. | 10,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_Light_Processing | 2023-02-04 | Digital Light Processing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Elektronikk', 'Kategori:Elektrostubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-03', 'Kategori:Varemerker'] | Digital Light Processing (DLP) er et varemerke eid av Texas Instruments, og er en teknologi som brukes i projektorer. Det ble opprinnelig utviklet i 1987 av Dr. Larry Hornbeck ved Texas Instruments.
I DLP-projektorer blir bildet laget av mikroskopiske små speil som er lagt ut i en matrise på en halvlederkrets, kjent som en Digital Micromirror Device (DMD).
Antall speil avhenger av oppløsningen på det projiserte bildet.
DLP brukes blant annet i 3M sine projektorer i Vikuiti serien. | Digital Light Processing (DLP) er et varemerke eid av Texas Instruments, og er en teknologi som brukes i projektorer. Det ble opprinnelig utviklet i 1987 av Dr. Larry Hornbeck ved Texas Instruments.
I DLP-projektorer blir bildet laget av mikroskopiske små speil som er lagt ut i en matrise på en halvlederkrets, kjent som en Digital Micromirror Device (DMD).
Antall speil avhenger av oppløsningen på det projiserte bildet.
DLP brukes blant annet i 3M sine projektorer i Vikuiti serien. | Digital Light Processing (DLP) er et varemerke eid av Texas Instruments, og er en teknologi som brukes i projektorer. Det ble opprinnelig utviklet i 1987 av Dr. | 10,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monomachiidae | 2023-02-04 | Monomachiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Monomachidae (noen ganger stavet Monomachiidae) er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en ganske artsfattig gruppe som omfatter ca. 20 beskrevne, nålevende arter. Slekten Monomachus, med 14 arter, lever i Australia og Sør-Amerika, mens slekten Tetraconus lever i det sørlige Sør-Amerika.
| Monomachidae (noen ganger stavet Monomachiidae) er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en ganske artsfattig gruppe som omfatter ca. 20 beskrevne, nålevende arter. Slekten Monomachus, med 14 arter, lever i Australia og Sør-Amerika, mens slekten Tetraconus lever i det sørlige Sør-Amerika.
== Utseende ==
Svært lange og slanke, gjerne svarte snyltevepser. Antennene er trådformede og middels lange, hodet rundt med forholdsvis små, ovale fasettøyne. Forkroppen (thorax) er påfallende slank, beina temmelig korte og gjerne rødlige. Bakkroppen er sterkt forlenget og når langt bakenfor vingene, nærmest som et langt rør – i så måte ligner de på familien Pelecinidae.
== Levevis ==
I alle fall noen av artene er parasitoider som angriper tovinger (Diptera), kanskje først og fremst våpenfluer (Stratiomyidae).
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Proctotrupoidea
familien Monomachiidae
Monomachus Klug – 3 arter i Australia, 11 i Sør-Amerika
Tetraconus Szepligeti – 6 arter, sørlige Sør-Amerika
== Kilder ==
Azevedo, C.O. & Sá Santo, H. (2001) Seasonality of Monomachus spp. (Hymenoptera: Monomachidae) in the Biological reserve of Duas Bocas, Esperito Santo State, Brazil. [1]
Naumann, I.D. (2007) The Australian species of Monomachidae (Hymenoptera: Proctotrupoidea), with a revised diagnosis for the family.[2]
== Eksterne lenker ==
(en) Monomachiidae i Encyclopedia of Life
(en) Monomachiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Monomachiidae hos Fossilworks
(en) Monomachiidae hos ITIS
(en) Monomachiidae hos NCBI
(en) Kategori:Monomachidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Monomachidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Foto av en Monomachus-art: [3] | * Monomachus | 10,499 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.