url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_I_av_England | 2023-02-04 | Vilhelm I av England | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Den normanniske erobringen av England', 'Kategori:Dødsfall 9. september', 'Kategori:Dødsfall i 1087', 'Kategori:Engelske monarker', 'Kategori:Fødsler på 1000-tallet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normannere', 'Kategori:Personer fra departementet Calvados', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vilhelm Erobreren (Vilhelm I av England, hertug Vilhelm II av Normandie, Vilhelm bastarden, fransk navn Guillaume (le Conquérant), engelsk William (the Conqueror), tysk/eldre norsk skrivemåte Wilhelm) (født ca. 1027, død 9. september 1087) var konge av England fra 1066 til sin død.
Vilhelm var utenomekteskapelig sønn av Robert, hertug av Normandie, og garverdatteren Herleva. Vilhelm ble født i Falaise i Normandie. Han erobret Englands krone ved å beseire Harald II av England i slaget ved Hastings i 1066, og ble dermed den første normanniske konge av England. Det finnes ikke noe autentisk bilde av ham; den vanlige avbildningen med rustning oppsto flere århundrer senere.
Han var en etterkommer av den norske vikingen Gange-Rolv, som ifølge Snorre ble utropt til hertug av Normandie på Harald Hårfagres tid. Navnet på dette området skal være avledet av ordet "nordmann".
| Vilhelm Erobreren (Vilhelm I av England, hertug Vilhelm II av Normandie, Vilhelm bastarden, fransk navn Guillaume (le Conquérant), engelsk William (the Conqueror), tysk/eldre norsk skrivemåte Wilhelm) (født ca. 1027, død 9. september 1087) var konge av England fra 1066 til sin død.
Vilhelm var utenomekteskapelig sønn av Robert, hertug av Normandie, og garverdatteren Herleva. Vilhelm ble født i Falaise i Normandie. Han erobret Englands krone ved å beseire Harald II av England i slaget ved Hastings i 1066, og ble dermed den første normanniske konge av England. Det finnes ikke noe autentisk bilde av ham; den vanlige avbildningen med rustning oppsto flere århundrer senere.
Han var en etterkommer av den norske vikingen Gange-Rolv, som ifølge Snorre ble utropt til hertug av Normandie på Harald Hårfagres tid. Navnet på dette området skal være avledet av ordet "nordmann".
== Tidlig liv ==
Vilhelm var i slekt med den britiske kongeslekten, da han var grandnevø av dronning Emma, som var gift med Ethelred den rådville, og som senere giftet seg med Knut den store.Bare syv år gammel, i 1035, arvet han farens hertugtittel, og ble dermed hertug Vilhelm II av Normandie. Tre av hans regenter ble drept under forsøk på å ta Vilhelms plass. Som 15-åring ble han slått til ridder av Henrik I av Frankrike. Da han var 19 hadde han selv kontroll over Normandie, og tok seg med stor kraft av opprør og invasjoner. Med hjelp fra kong Henriks styrker slo han opprørske baroner ved Caen i slaget ved Val-ès-Dunes i 1047.
Han giftet seg i 1050 eller 1051 med Matilda av Flandern, mot pavens ønske. De fikk fire sønner og antagelig seks døtre. Hans halvbrødre Odo av Bayeux og Robert, greve av Mortain skulle også spille viktige roller i hans liv.
== Erobringen av England ==
Etter Edvard Bekjennerens død i januar 1066 krevde Vilhelm tronen i England, og hevdet at Edvard, som var barnløs, hadde utnevnt ham til tronarving da Vilhelm besøkte ham noen år tidligere, antagelig i 1052. Harald Godwinson skal ha erklært sin støtte til Vilhelm etter å ha lidd skipbrudd utenfor Normandie ca. 1064. Dette løftet ble gitt i fangenskap, og Harald skal ha blitt tvunget til å sverge ved en helgens ben at han ville gi tronen til Vilhelm. Selv om historien er sann, ville Harald neppe følt seg tvunget til å holde seg til et løfte avgitt under press.
Witenagemot, en samling av Englands ledende skikkelser, godkjente Haralds tiltredelse og hans kroning, som fant sted 5. januar 1066. Vilhelm sørget raskt for å få pavens støtte for sitt krav, og mottok et pavelig banner som han fikk rett til å bære i felt. Han samlet en invasjonsstyrke med omkring 600 skip og 7000 menn. De steg i land ved Pevensey i Sussex 28. september 1066, og satte opp en tømmerfestning med prefabrikkerte elementer de hadde hatt med seg. Ettersom Sussex var Haralds personlige eiendom, var dette en sterk provokasjon. Vilhelms menn begynte raskt å plyndre området, noe som økte presset mot Harald. Dette kan vært årsaken til at Harald straks begynte å gå mot Vilhelm, i stedet for å vente på forsterkninger fra London.
Harald var i det nordlige England da Vilhelm steg i land, og hadde akkurat seiret i slaget ved Stamford Bridge. Han hadde en hær på samme størrelse som Vilhelms, men måtte gå omkring 400 km på ni dager for å komme frem. Hærens hans var da allerede sliten etter marsjen nordover og slaget mot Harald Hardråde. Styrkene møtte hverandre et stykke fra Hastings, ved landsbyen Senla som senere fikk navnet Battle. I slaget falt Harald, og det som var igjen av de angelsaksiske styrkene flyktet etter hans død. Slaget representerer et viktig skille i engelsk historie. Den tidligere tilknytningen til Skandinavia ble nå fortrengt til fordel tilknytning til Frankrike.De gjenværende saksiske adelsmennene overgav seg til Vilhelm ved Berkhamsted i Hertfordshire, og han ble utropt til konge. Han ble så kronet 25. desember 1066 i Westminster Abbey, som Vilhelm 1 Erobreren.Det sørlige England ble raskt lagt under Vilhelms styre, men i nord var det væpnet motstand inntil 1072. Den største trusselen mot Vilhelm var danske og skotske invasjonsforsøk. Det var også et invasjonsforsøk fra Haralds sønner, samt opprør i Wales og i Stafford. Vilhelm nedkjempet alle sine fiender, og tok kontroll i nord. Northumbria ble lagt øde for å hindre fienden. Det siste alvorlige opprøret var jarlenes opprør i 1075.
== Vilhelms styre ==
Vilhelm innførte en del forandringer i styresettet. Noe av det viktigste var en revidering av den angelsaksiske loven, som han kombinerte med normannisk lov. I 1085 beordret han at det skulle gjøres en fortegnelse over all eiendom i riket, noe som resulterte i Domesday Book i 1086. Boken minner sterkt om moderne folketellinger, og man må flere hundre år framover i tid før en lignende mengde opplysninger ble samlet igjen.
Han beordret også byggingen av flere slott, blant annet Tower of London. Som slottsherrer satte han sine normanniske støttespillere, og han erstattet dermed den gamle angelsaksiske adelen med en ny normannisk. Flere fra den gamle adelen skal ha blitt deportert, og havnet i slaveri i det muslimske Spania og andre mauriske områder; en del av dem brukte sine erfaringer til å sikre sin frihet og fikk gode posisjoner der.
Vilhelm døde omkring 60 år gammel i klosteret St. Gervais ved Rouen i Frankrike den 9. september 1087. Dødsårsaken var skader i mageregionen etter at han slo seg mot salknappen under fall fra en hest ved beleiringen av Mantes. Han ble gravlagt i St. Stefans kirke i Caen i Normandie. Hans begravelse ble ikke en konge verdig; i sine siste år var han blitt svært korpulent, og hans legeme fikk ikke plass i sarkofagen som var forberedt til ham. Biskopene som var til stede, måtte dytte legemet på plass, noe som resulterte i at gasser i kroppen tvang seg ut slik at de sørgende flyktet fra kirken.
Han ble etterfulgt som konge av England av sin sønn Vilhelm Rufus, mens hans eldre sønn Robert Curthose ble hertug av Normandie. Dette førte til uvennskap mellom brødrene, som året etter utløste opprøret i 1088. Hans yngste sønn, Henrik, ble konge av England da Vilhelm Rufus døde barnløs.
== Barn av Vilhelm og Matilda ==
Det er uklart hvor mange døtre paret fikk, og listen kan derfor inneholde noen som ikke var datter av de to, og/eller mangle en eller flere døtre.
Robert Curthose (ca. 1054–1134), hertug av Normandie, gift med Sybil av Conversano, datter av Geoffrey av Conversano
Adeliza (Alice) (ca. 1055–?), angivelig forlovet med Harald II av England (det er usikkert om hun har eksistert)
Cecilia (ca. 1056–1126), abbedisse i Caen
Vilhelm Rufus (1056–1100), konge av England
Richard (1057-ca. 1081), drept i jaktulykke, under mistenkelige omstendigheter, i New Forest
Adela (ca. 1062–1138), gift med Stephen, greve av Blois
Agatha (ca. 1064–ca. 1080), forlovet først med Harold av Wessex og deretter med Alfonso VI av Castilla
Constance (ca. 1066–1090), gift med Alan IV Fergent, hertug av Bretagne; myrdet med gift, muligens av sine egne tjenere
Matilda (obskur, har muligens ikke eksistert)
Henrik Beauclerc (1068–1135), konge av England, gift først med Matilda (eller Edith) av Skottland, datter av Malcolm III av Skottland, og deretter med Adeliza av Louvain
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William I of England – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vilhelm I av England hos The Peerage
(no) Vilhelm 1 Erobreren hos Store norske leksikon
(no) Slaget ved Hastings hos Store norske leksikon | Vilhelm og Wilhelm er mannsnavn av gammaltysk opphav, satt sammen av delene wil («vilje») og helm («hjelm»). Navnet finnes i varianter på en lang rekke språk, eksempelvis engelsk William og fransk Guillaume. | 10,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yngvar_Numme | 2023-02-04 | Yngvar Numme | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dizzie Tunes-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske TV-regissører', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske revyartister', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske teaterregissører', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-programledere'] | Yngvar Numme (født 1944) er en norsk musiker, revyforfatter, regissør og entertainer som først og fremst er kjent som medlem og vokalist i showgruppa Dizzie Tunes.
| Yngvar Numme (født 1944) er en norsk musiker, revyforfatter, regissør og entertainer som først og fremst er kjent som medlem og vokalist i showgruppa Dizzie Tunes.
== Biografi ==
Numme dannet Dizzie Tunes i 1959 sammen med Øyvind Klingberg, Tor Erik Gunstrøm, Einar Idland og Svein Helge Høgberg.
Som tekstforfatter har Numme levert betydelige bidrag både til Dizzie Tunes og andre norske artister. Han platedebuterte med gruppa i 1963 med singlen «Mette, Mette» / «Tog går til og fra» (Viking Music VM 23), tett fulgt av «Nå går det bra» / «Vi drar til syden» (Triola). Utover dette har han hatt stor suksess som regissør og medforfatter av en rekke revyer og musikalske show, hovedsakelig på Chat Noir, blant andre Vi spillopper fra 1977, Memories of Music fra 1980 og The Show Must Go On fra 1984. I 1987 hadde han regien på Bosse Parneviks Party i Stockholm.
Numme er også kjent fra flere TV-programmer, og har vært med på å vinne Bronserosen for Norge i underholdningsfestivalen i Montreux. I 1990 ble han tildelt Leonardstatuetten, som er norsk revys høyeste utmerkelse. Han har også mottatt Leif Justers ærespris. På 1990-tallet iscenesatte han Grethe Kauslands «tour de force»-forestilling A Star Is Torn på Rogaland Teater og Victoria Teater. I 2005 var han, sammen med Tor Erik Gunstrøm og Vigdis Wisur aktuell med forestillingen Swingende Gla'skap!. I 2005 og 2006 skrev og regisserte han revyene Sex og siddisliv og Justerte fruer på revyscenen Stavangeren i Stavanger. I 2006 hadde han regi og stod også på scenen sammen med Katrine Moholt og Tommy Steine i juleshowet på Lillestrøm Kultursenter. I 2007 var han igjen både i kulissene og på scenen i juleshow på Lillestrøm Kultursenter, denne gang sammen med sine mangeårige kollega Tor Erik Gunstrøm og vokalgruppa Bjelleklang. Sommeren 2010 var han medforfatter, regissør og iscenescetter av sommershowet Paradise Go'Kvell, med revygruppa Ivo DaCapo. Det samme gjorde han sommeren 2011 med showet Scenekveld med Ivo DaCapo.
== Privatliv ==
Yngvar Numme er gift med danseren Ingrid Numme. Han er faren til Linn Numme og Thomas Numme, som sammen med Harald Rønneberg var programleder for Senkveld med Thomas og Harald på TV 2 fra 2003 til 2018.
== Produksjoner ==
Yngvar Nummes show-CV er lang, men alene eller sammen med Alfred Næss har han, i tillegg til det som er nevnt ovenfor, skrevet, instruert og iscenesatt følgende forestillinger:
Å, så heldige vi er med Dizzie Tunes, Wenche Myhre og Ivar Medaas
Å, så gøy det er med Dizzie Tunes, Torill Ravnaas og Ivar Medaas
7 glade lerker på en blå gren med Dizzie Tunes, Wenche Myhre og Ivar Medaas
Show, jo før jo heller med Dizzie Tunes og Wenche Myhre
På scenekanten med Dizzie Tunes, Grethe Kausland og Øystein Sunde
På go'fot (senere På go'fot med katta) med Dizzie Tunes, Grethe Kausland og Øystein Sunde
Showkolade med og uten fyll med Dizzie Tunes, Grethe Kausland og Benny Borg
Vi spillopper med Dizzie Tunes, Grethe Kausland og Benny Borg
Memories of Music med Dizzie Tunes, Grethe Kausland og Benny Borg
The Show Must Go Home med Dizzie Tunes, Grethe Kausland og Benny Borg
Festsprell i Dizze tider med Dizzie Tunes, Grethe Kausland, Benny Borg, Hege Schøyen og Jon Skolmen
Go'biter med Dizzie Tunes, Grethe Kausland og Benny Borg
Dizzie og damene med Dizzie Tunes, Grethe Kausland, Elisabeth Andreassen, Brit Elisabeth Haagensli og Ellen Nikolaysen
Absolutt Dizzie med Dizzie Tunes, Marianne Krogness, Benny Borg og Kristin Svendsen
Jubel Jubileum 40 med Dizzie Tunes
Eg ser deg utfor Klubben med Jon Eikemo, Jon Skolmen og Kirsti Sparboe
Takk bare gla' med bl.a. Harald Heide-Steen jr. og Jon Eikemo
I all Wenchelhet med Wenche Myhre
Lufta er for alle med Hege Schøyen, Øystein Sunde og Vazelina Bilopphøggers
Floss på katta med Harald Heide-Steen jr., Jon Skolmen, Øystein Sunde, Family Four og Hege Schøyen
Helt Høggæ'rnt med Vazelina Bilopphøggers, Pia Borgli og Maj Britt Andersen
I fyr og flamme med Vazelina Bilopphøggers, Harald Heide-Steen jr., Anders Hatlo og Brit Elisabeth Haagensli
Bare gode venner med Øivind Blunck og Hege Schøyen
Fast følge med Øivind Blunck og Hege Schøyen
Splitter pine gla med Grethe Kausland, Sven Nordin, Ellen Nikolaysen, Steinar Lyse og Pål Mangor Kvammen
Parneviks Oscar-party med bl.a Bosse Parnevik, Siw Malmkvist og Hans Josefsson.Numme har også vært involvert i utallige radio- og TV-produksjoner, både som skribent, instruktør, skuespiller og programleder helt frem til dags dato.
== Diskografi ==
SinglerKveldens siste dans/En kveld sist sommer (1967)
=== Dizzie Tunes ===
Dizzie Tunes (1967)
God Jul (1967)
12 x Dizzie Tunes (1969)
The New Sound of Edvard Grieg/Folk Music (1969)
Svensktoppen-favoritter (1970)
Ra-ta-ta-ta-ta (1971)
Kjære lille Norge (1972)
Toppop 1 (1972)
Hei-Hå-Hei-hå (1972)
Mere Ra-ta-ta-ta-ta (1973)
Norsklåt (1973)
Den aller siste Ra-ta-ta-ta-ta (1973)
Folk i Nord (1973)
Tut og kjør (1975)
...i juleselskap med Dizzie Tunes (1975)
På go'fot med Dizzie Tunes (1976)
Glad jul (1978)
Memories of Music (1982)
Jubel 25 (1984)
Go'biter - Live at Dizzie (1991)
Go'biter med Dizzie Tunes (1992)
Dizzie Tunes 40 beste (1999)
Nå er det jul igjen (2009)
=== Deltar på ===
Al Bishop med Dizzie Tunes: When It's Springtime in the Rockies/Too Young (1964)
Kirsti-Lill med Dizzie Tunes: Kom bli med!/Ding Ding Ding! (1965)
Gjermund Eggen med Dizzie Tunes: Engerdal-valsen/Senorita i Engerdal (1967)
Al Bishop: Al Bishop (1967)
Vestlandsduoen: Huset på haugen (1967)
Gjermund Eggen: Et lite sølvbeger/Den evige toer (1968)
Michelles: You've Got Love/I Don't Want to Spoil the Party (1968)
Ole Ivars: Da du var min/Får jeg gi deg noen blomster (1968)
Ivar Medaas: Medaas i 4 akter (1968)
Ole Ivars: Ole Ivars Vol. 2 (1968)
Ingrid Wigernæs: Gulljentutn våre/Hemsedals-reinlender (1968)
Troll: På Norsktoppen og litt til (1968)
Linn Arnold and the Dukes: Har jeg sagt deg alt jeg ville si deg?/Jeg venter på ditt svar (1968)
Vestlandsduoen: Takk og pris/Doff, den gode draken (1969)
Ole Ivars: La la la, en enkel melodi/Elske lite grann (1969)
Vestlandsduoen: Ingen veit/Huset på haugen (1969)
Kari & Ivar Medaas: Dar kjem duoen … (1969)
Troll: De 4 store (1969)
Michelles: Du må tro/Fatter (1969)
Ole Ivars: Regnet det bare øser ned/Det går nok bra (1970)
Åse-Lill Nilsen: Pappas tøfler/Christian (1971)
Wenche Myhre: Jeg og du og vi to og mange flere (1972)
Four Jets: Eurotreff (1972)
Wenche Myhre: Wenche på topp (1973)
Karussell: Norsk Wenche på topp topp (1973)
Wenche Myhre: Jubalong på Toten (1974)
Det Nye: Den norske stjerneparaden (1974)
Polydor: 16 Norske hits (1975)
Bugges Firo: I mitt sinns ensomhet/Elske lite grann (1976)
Uncle Albins: Uncle Albins (1977)
Barnas: Barnas viser 3 (1978)
Polar: Humor du (1979)
Ballade!: Ballade! Ekstranummer (1980)
Ole Ivars: En prästkrage i min hand (1982)
Wenche Myhre: Wenches 16 største hits (1984)
Posten: Postens sommerkassett – En times underholdning (1987)
Lasse Johansen: Lasse synger Ole Ivars (1991)
Jannicke: Barnas jul (1991)
Kari & Ivar Medaas: Medaas gull (1992)
NorDisc: Fine norske sommerlåter 1 (1993)
Gunnar Fjeldseth Band: Elske lite grann (1993)
NorDisc: Norske filmklassikere (1993)
Polar: Svensktoppar 1 (1995)
Ole Ivars: Kavalkade 40 låter gjennom 30 år (1994)
The Walt Disney Company: Løvenes konge – Norsk Original Soundtrack (1994)
Jannicke: Jannicke 2 (1995)
The Record Collection: Caspers barnefavoritter (1995)
Polar: Svensktoppar 3 (1995)
Trond Kirkvaag & Knut Lystad: Min første CD (1996)
Wenche Myhre: Wenches beste 1960-97 (1997)
Egmont Music Club: Det beste av norsk musikk 1967–1970 (1998)
Egmont Music Club: Det beste av norsk musikk 1970–1973 (1998)
Alfred Næss: Folk skal trives – Revyviser og sketsjer med tekster av Alfred Næss (2000)
Hanne Krogh: God jul – Hannes beste julesanger (2000)
Wenche Myhre: Du og jeg og vi to! (2001)
Ivar Medaas: 50 beste (2001)
Splash: Splash (2001)
Gunnar Fjeldseth Band: Minnenes Café – Våre aller beste (2002)
Gunnar Fjeldseth Band: Elske lite grann (2003)
Camilla Johansen: Du og jeg og vi to.. (2003)
Universal Music: Tidenes beste barneplate (2003)
Jenny Jenssen: Jennys jul (2004)
Wenche Myhre: 50 beste gjennom 50 år (2004)
Unidisc: Norsk musikk i 100 – Vol. 10: Hver sin smak (2005)
Universal Music: Norske 60-talls hits (2005)
Anne Nørdsti: Livli' på låven (2007)
Odd R. Antonsen Big Band: Antonsen Big Band (2007)
Wenche Myhre: Wenche Myhre in Concert (2008)
Svein Østvik: Kongen av Mallorca (2008)
USM: Grillfest 2008 (2008)
The Walt Disney Company: Disney – Største norske hits (2008)
Adresseavisen: Julestemning fra Adresseavisen (2008)
Barneselskapet: Barnas viser (2010)
Jentegruppa Seven & Emeline og Sunniva: Julen er her (2010)
Universal Music: Familiens julesanger (2012)
Universal Music: Tidenes beste juleplate 1 (2012)
Universal Music: Tidenes beste julebarneplate 2 (2012)
Universal Music: Tidenes beste juleplate 2 (2012)
Wenche Myhre: 66 (2013)
The Walt Disney Company: Disney-prinsesser – De beste sangene (2014)
Universal Music: Hits for Kids 34 (2014)
Wenche Myhre: 1965–2004 (2015)
The Walt Disney Company: Disney's beste (2015)
Troll: Trollkrem – Troll Records 1964–1974 (2015)
Wenche Myhre: Da jeg var ung – de fineste låtene (2017)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yngvar Numme på Internet Movie Database
(en) Yngvar Numme hos The Movie Database
(en) Yngvar Numme på Discogs | Ra-ta-ta-ta-ta er en norsk musikalsk TV-serie for barn med musikkgruppa Dizzie Tunes som gikk på NRK Fjernsynet fra 1971 til 1972. | 10,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yap | 2023-02-04 | Yap | ['Kategori:138°Ø', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Mikronesiaføderasjonens delstater', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Yap er ei øy og en delstat i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet.
| Yap er ei øy og en delstat i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet.
== Geografi ==
Øya Yap ligger blant de vestlige Karolinene i Mikronesia, ca. 1 200 km øst for Filippinene. Sammen med de mindre øyene Gagil-Tomil, Maap og Rumung danner den Yapøyene, som er omsluttet av et korallrev. Øst for øya er den ca 650 km lange Yapgropa som har et maksimalt dyp på 8 527 meter.
Yapøyene er også hovedområdet i delstaten Yap, også kalt Yap-State. Delstaten består foruten Yapøyene av rundt 145 øyer og atoller kalt Outer Islands («De ytre øyer»), hvorav de største er Ngulu, Ulithi, Sorol, Eauripik, Woleai, Ifalik, Faraulep, Lamotrek og Satawal. Innbyggertallet i delstaten ligger på rundt 11 000, hvorav ca. 70 % bor på Yapøyene, de fleste i hovedstaden Colonia på østsida av hovedøya.
Øyas lufthavn heter Yap International (IATA-flyplasskode: YAP), og ligger sørvest for Colonia.
== Historie ==
Yapøyene har sannsynligvis vært bebodd siden cirka 3000 f.Kr. De ble oppdaget av europeere i januar 1528 av den spanske kapteinen Álvaro de Saavedra.
Yap er kjent for sin tradisjonelle valuta, Rai, steinpenger som ennå i dag benyttes som symbolske gaver.
Tyskland kjøpte øygruppen i 1899, og den ble da en del av Tysk Ny-Guinea. Under første verdenskrig ble området okkupert av Japan i oktober 1914. Japan beholdt forvaltningsmandatet over området ved Versaillesfreden i 1919.
Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som fly- og flåtebase av Japan fram til området ble erobret av USA i 1945.
I 1947 ble Yapøyene og resten av Karolinene av FN slått sammen til US Trust Territory of the Pacific Islands, forvaltet av USA.
Den 10. mai 1979 ble den autonome føderasjonen Mikronesia dannet med lokalt selvstyre, og den 3. november 1986 ble landet selvstendig.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Yap – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
State of Yap, FSM Visitors Board
Kart over Yapøyene | Yap er ei øy og en delstat i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet. | 10,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oboe_d%E2%80%99amore | 2023-02-04 | Oboe d’amore | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Treblåseinstrumenter'] | Oboe d’amore (hautbois d'amour/kjærlighetsobo) er altinstrumentet i obofamilien. Den er stemt i a, altså en liten ters lavere enn oboen. Et pæreformet sjallstykke med innsnevret åpning gir instrumentet en rund klangfarge, rundere enn obo, men ikke så rund som engelsk horn.
Instrumentet ble hovedsakelig brukt i barokken, og da spesielt av Johann Sebastian Bach og Georg Philipp Telemann. Det brukes ikke ofte i moderne symfoniorkestre; noen av de sjeldne eksemplene på bruk er i Richard Strauss' Sinfonia domestica og Ravels Bolero.
Fra tidlig 1700-tall er oboe d’amore alt-instrumentet, den vanlige oboen er sopran-instrumentet, mens oboe da caccia (taille de Hautbois), som ble videreutviklet til engelsk horn, er tenoren i instrumentfamilien.
| Oboe d’amore (hautbois d'amour/kjærlighetsobo) er altinstrumentet i obofamilien. Den er stemt i a, altså en liten ters lavere enn oboen. Et pæreformet sjallstykke med innsnevret åpning gir instrumentet en rund klangfarge, rundere enn obo, men ikke så rund som engelsk horn.
Instrumentet ble hovedsakelig brukt i barokken, og da spesielt av Johann Sebastian Bach og Georg Philipp Telemann. Det brukes ikke ofte i moderne symfoniorkestre; noen av de sjeldne eksemplene på bruk er i Richard Strauss' Sinfonia domestica og Ravels Bolero.
Fra tidlig 1700-tall er oboe d’amore alt-instrumentet, den vanlige oboen er sopran-instrumentet, mens oboe da caccia (taille de Hautbois), som ble videreutviklet til engelsk horn, er tenoren i instrumentfamilien.
== Musikk for oboe d’amore ==
Oboe d’amore har en solistrolle i J. S. Bachs cembalokonsert i A-dur (BWV 1055) for oboe d'amore, strykere og basso continuo, i altarien «Saget, saget mir geschwinde» i Bachs Påskeoratorium, i Antonio Lottis konsert i A-dur for oboe d’amore, strykere og basso continuo, og i G. P. Telemanns konsert i e-moll for oboe d’amore, strykere og basso continuo (TWV 51:e2).
I kammermusikken finnes en triosonate i A-dur for oboe d'amore, fiolin og basso continuo av en av brødrene Graun (sannsynligvis Johann Gottlieb). I Ravels Bolero brukes oboe d'amore som orkesterinstrument.
== Litteratur ==
Gifford, Virginia S.: Music for oboe, oboe d’amore and English horn: a bibliography of materials at the library of Congress. – Westport, Conn. : Greenwood, 1983. – ISBN 0-313-23762-X
== Se også ==
Barokkobo | thumb|600px|Moderne Oboe d’amore av F. Lorée, Paris | 10,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Cruise | 2023-02-04 | Tom Cruise | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-11', 'Kategori:Personer fra Louisville', 'Kategori:Personer fra Ottawa', 'Kategori:Personer fra Passaic County i New Jersey', 'Kategori:Personer fra Syracuse', 'Kategori:Personer fra USA av tysk opphav', 'Kategori:Personer fra Winnetka i Illinois', 'Kategori:Scientologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Thomas Cruise Mapother IV (født 3. juli 1962 i Syracuse i delstaten New York i USA) er en amerikansk skuespiller kjent fra en rekke populære filmer.
| Thomas Cruise Mapother IV (født 3. juli 1962 i Syracuse i delstaten New York i USA) er en amerikansk skuespiller kjent fra en rekke populære filmer.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Tom Cruise er eneste sønn av en søskenflokk på fire av ingeniøren Thomas Mapother III (1934–1984) og spediallæreren Mary Lee (född Pfeiffer). Ved fjorten års alder begynte Cruise å forberede seg på et fremtisig katolsk prestestudium for fransiskanerne, men ombestemte seg etter ett år. Han studerte istedet teater ved Neighborhood Playhouse i New York City for Sanford Meisner og Phil Gushee. I 1994 tok han pilotsertifikat.
=== Filmkarriere ===
Han fikk sitt gjennombrudd på 1980-tallet med Top Gun. Han har ellers hatt suksess som hovedrolleinnehaver i filmer som Cocktail, Rain Man, Født 4. juli, Days of Thunder, Firmaets mann og Mission: Impossible-filmene.
Tom Cruise har blitt nominert til Oscar-prisen som beste mannlige hovedrolle for filmene Født 4. juli og Jerry Maguire samt som beste mannlige birolle for Magnolia.
Cruise har vært gift tre ganger med forskjellige skuespillerkolleger. Først med Mimi Rogers og siden med Nicole Kidman. Han ble skilt fra Kidman i 2001. Den 18. november 2006 giftet han seg med Katie Holmes. Sammen har de datteren Suri. Cruise og Holms skilte seg sommeren 2012. Tom Cruise har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
=== Medieutspill som tilhenger av Scientologikirken ===
Tom Cruise kom med i Scientologikirken i 1990 gjennom sin første kone Mimi Rogers. Han har siden høstet kritikk for flere medieutspill som frittalende talsmann for bevegelsen. Cruise har for eksempel sagt at scientologi og studiet av L. Ron Hubbard hjalp ham å overvinne dysleksi. Han har også aksjonert for at scientologi skal bli anerkjent som en religion i Europa.I 2005 kritiserte Tom Cruise skuespilleren Brooke Shields for å bruke stoffet Paxil (paroksetin), et antidepressivum hun tok på grunn av fødselsdepresjon etter at hun hadde fått sin første datter i 2003. Cruise hevdet at stoffet skapte kjemisk ubalanse og at psykiatri er en pseudovitenskap. Shields svarte med at hun ikke ville ta imot råd fra noen som trodde på romvesener. Dette førte til en opphetet krangel på NBCs The Today Show 24. juni 2005.Cruise har ellers blant annet sagt i et intervju med Entertainment Weekly at psykiatrien «er en nazistisk vitenskap» og at metadon opprinnelig ble kalt adolophine etter Adolf Hitler, en myte som er kjent som en vandrehistorie. I et intervju med Der Spiegel hevdet Cruise dessuten at «scientologi er det eneste vellykkede rehabiliteringsprogrammet i verden». Scientologi er kjent for sin kraftige motstand mot psykiatri.
== Filmografi ==
Endless Love (1981)
Rosignal (1981)
The Outsiders (1983)
Manndomsprøve i Mexico (1983)
Frekke forretninger (1983)
All the Right Moves (1983)
Legend (1985)
Top Gun (1986)
The Color of Money (1986)
Cocktail (1988)
Rain Man (1988)
Født 4. juli (1989)
Days of Thunder (1990)
Mot nye horisonter (1992)
Et spørsmål om ære (1992)
Firmaets mann (1993)
En vampyrs bekjennelser (1994)
Mission: Impossible (1996)
Jerry Maguire (1996)
Eyes Wide Shut (1999)
Magnolia (1999)
Mission: Impossible II (2000)
Vanilla Sky (2001)
Space Station 3D (2002)
Minority Report (2002)
Den siste samurai (2003)
Collateral (2004)
Klodenes kamp (2005)
Mission: Impossible III (2006)
Løver for lam (2007)
Tropic Thunder (2008)
Valkyrie (2008)
Knight and Day (2010)
Mission: Impossible - Ghost Protocol (2011)
Rock of Ages (2012)
Jack Reacher (2012)
Oblivion (2013)
Edge of Tomorrow (2014)
Mission: Impossible – Rogue Nation (2015)
Jack Reacher: Never Go Back (2016)
The Mummy (2017)
American Made (2017)
Mission: Impossible - Fallout (2018)
Top Gun: Maverick (2022)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tom Cruise – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tom Cruise – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tom Cruise på Internet Movie Database
(sv) Tom Cruise i Svensk Filmdatabas
(da) Tom Cruise på Filmdatabasen
(da) Tom Cruise på Scope
(fr) Tom Cruise på Allociné
(en) Tom Cruise på AllMovie
(en) Tom Cruise hos Turner Classic Movies
(en) Tom Cruise hos Rotten Tomatoes
(en) Tom Cruise hos The Movie Database | Tomhet (norrønt: tómr, «tom, uten innhold»; tomhet, «innholdsløshet») «tom», «tomhet», Bokmålsordboka som en menneskelig tilstand er en følelse av generell kjedsommelighet, sosial fremmedgjøring, og apati. Følelse av tomhet er ofte fulgt av dystymi, Downs, Alan (2004): The Half-Empty Heart: A Supportive Guide to Breaking Free from Chronic Discontent, St. | 10,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABJurij_Dolgorukij%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «Jurij Dolgorukij» | ['Kategori:1926 i Tyskland', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 1926', 'Kategori:Sovjetiske skip', 'Kategori:Tyske dampskip'] | DS «Hamburg» var et tysk linjeskip som var eid av Hamburg-Amerikalinjen. Det ble overlevert fra verftet Blohm und Voss i 1926 og var søsterskipet til DS «New York». Under andre verdenskrig ble hun benyttet som forlegningsskip for den tyske Kriegsmarine. Den 7. mars 1945 gikk hun på en mine og sank under evakuering av styrkene ved østfronten.
I 1950 ble hun hevet av russerne og i 1959–60 ombygd i Warnemünde til det flytende hvalkokeriet «Jurij Dolgorukij», det største skipet som er bygget om til hvalkokeri. Hun er oppkalt etter Jurij Dolgorukij som regnes som grunnleggeren av Moskva.
FLK «Jurij Dolgorukij» fanget i Sørishavet fra 1960 til 1975 og ble deretter hugget.
| DS «Hamburg» var et tysk linjeskip som var eid av Hamburg-Amerikalinjen. Det ble overlevert fra verftet Blohm und Voss i 1926 og var søsterskipet til DS «New York». Under andre verdenskrig ble hun benyttet som forlegningsskip for den tyske Kriegsmarine. Den 7. mars 1945 gikk hun på en mine og sank under evakuering av styrkene ved østfronten.
I 1950 ble hun hevet av russerne og i 1959–60 ombygd i Warnemünde til det flytende hvalkokeriet «Jurij Dolgorukij», det største skipet som er bygget om til hvalkokeri. Hun er oppkalt etter Jurij Dolgorukij som regnes som grunnleggeren av Moskva.
FLK «Jurij Dolgorukij» fanget i Sørishavet fra 1960 til 1975 og ble deretter hugget.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Miramar Ship Index | | type = 1926 – 1945: Passasjerskip1960 – 1975: Flytende hvalkokeri | 10,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rai_(valuta) | 2023-02-04 | Rai (valuta) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historisk valuta', 'Kategori:Mikronesia', 'Kategori:Mikronesiaføderasjonen'] | Rai eller steinpenger er en tradisjonell valuta på øya Yap i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet.
| Rai eller steinpenger er en tradisjonell valuta på øya Yap i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet.
== Framstilling ==
Raisteiner ble meislet ut av kalkstein til runde skiver med et hull i midten. Kalkstein finnes ikke på Yap, og hadde derfor stor verdi. Steinpengene ble først og fremst laget på øya Babeldaob i Palau, og ble deretter fraktet de nesten 500 kilometrene til Yap på kanoer og flåter. Legenden sier at det var en yapesisk kriger ved navn Anagumang som oppdaget fjellene på Palau for cirka 500 til 600 år siden.
I 1871 havnet amerikaneren David Dean O'Keefe på Yap etter et skipbrudd. Han begynte senere en meget lønnsom handel med kopra og sjøpølser til Hongkong og Det fjerne østen. Han utstyrte yapeserne med jernverktøy, noe som klart lettet framstillingen av Raisteiner, men som også uthulte verdien av dem.
Framstillingen opphørte offisielt i 1931.
== Håndtering ==
Tradisjonen krever at Raisteiner alltid skal stå oppreist på kanten og må ikke legges ned. Bare menn håndterer steinpengene. Når steiner skifter eier flyttes de sjelden, og den nye eieren får muntlig kunnskap om alle tidligere eiere. Rai ble brukt ved forskjellige transaksjoner, som medgift ved bryllup og forskjellige slags avtaler.
Det er ulovlig og straffbart med bøter å bruke Raisteiner til annet enn sitt egentlige formål.
== Valører ==
Raisteiner finnes i ulike størrelser, hvor verdien dels bestemmes av steinens størrelse, form og utseende, og dels av steinens historie og alder.
Det finnes fem grupper av steinpenger:
Mmbul
Gaw
Fe' eller Rai
Yar
RengDe minste er på cirka 8 cm i diameter og de største på opp til cirka 4 m i diameter.
Idag brukes Raisteiner bare til symbolske formål, og de har blitt et nasjonalsymbol som blant annet pryder øyas registreringsskilt.
== Eksterne lenker ==
Yapese Quarry Sites, om framstilling av Rai, fra pacificworlds.com
Registreringsskilt med Rai-symbol | Rai eller steinpenger er en tradisjonell valuta på øya Yap i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet. | 10,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Sulzer | 2023-02-04 | Johann Georg Sulzer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 27. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1779', 'Kategori:Encyklopedister', 'Kategori:Estetikere', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1720', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Opplysningstidens filosofer', 'Kategori:Personer fra Winterthur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Sveitsiske professorer'] | Johann Georg Sulzer (1720–1779) var en sveitsisk opplysningsfilosof og matematikkprofessor.
| Johann Georg Sulzer (1720–1779) var en sveitsisk opplysningsfilosof og matematikkprofessor.
== Liv og virke ==
Tyngdepunktet i Sulzers filosofiske arbeider ligger innen estetikk og psykologi. Han plasserer følelsene mellom de egentlige, klare forestillingene og begjæret. Sulzer går ut fra at formålet med all handling er egen eller andres lykke.
Sulzers hovedverk, Allgemeine Theorie der Schönen Künste (1771–1774), er den første tyskspråklige encyklopedi som systematisk behandler alle estetikkens grunnbegreper og problemstillinger. Forbilder var franske leksika som Jacques Lacombes Dictionnaire portatif des beaux arts («ordbok over de skjønne kunster») og Denis Diderots Encyclopédie.
I rundt 900 artikler gir Sulzer en detaljert behandling av estetikkens grunnbegrep og enkeltproblemer på områder som litteratur, retorikk, billedkunst, arkitektur, dans, musikk og skuespillerkunst. Han anvender sentrale filosofiske og estetiske verk av Johann Jakob Bodmer, Johann Jakob Breitinger, Karl Wilhelm Ramler, Johann Adolf Schlegel og andre.
Monumentalverket framstiller kunnskapsnivået på den tyske opplysningstidas høydepunkt i komprimert form, og regnes som et av de viktigste leksikalske publikasjoner fra opplysningstida.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Otto Liebmann: «Sulzer, Johann Georg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 37, Duncker & Humblot, Leipzig 1894, s. 144–147.
(de) Hubert Steinke: «Sulzer, Johann Georg» i Historisches Lexikon der Schweiz
== Litteratur ==
Frank Grunert, Gideon Stiening (red.): Johann Georg Sulzer (1720–1779). Aufklärung zwischen Christian Wolff und David Hume. Akademie, Berlin 2011, ISBN 978-3-05-005174-1.
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Georg Sulzer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Georg Sulzer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (de) Verk av og om Johann Georg Sulzer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Biografier, bibliografi o.a. zeno.org | Johann Georg Sulzer (1720–1779) var en sveitsisk opplysningsfilosof og matematikkprofessor. | 10,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B5nu_%C3%95nnepalu | 2023-02-04 | Tõnu Õnnepalu | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tõnu Õnnepalu (født 13. september 1962 i Tallinn) er en estisk forfatter og oversetter som også er kjent under psevdonymene Emil Tode og Anton Nigov.
Han studerte biologi fra 1980 til 1985 på Universitetet i Tartu. Deretter var han lærer i to år på en skole på Hiiumaa før han ble referent i Estlands utenriksdepartement. Han gav ut sin første diktsamling i 1985 og har gitt ut fem diktsamlinger til sammen, den siste i 2005.
Den første romanen var hans roman Grenseland fra 1993. Den har blitt oversatt til 14 språk. Han har skrevet seks romaner, den siste kom i 2002. Õnnepalu undersøker ofte temaer som homofili, isolasjon og svik. Fem av hans romaner er under psevdonymet Emil Tode.
| Tõnu Õnnepalu (født 13. september 1962 i Tallinn) er en estisk forfatter og oversetter som også er kjent under psevdonymene Emil Tode og Anton Nigov.
Han studerte biologi fra 1980 til 1985 på Universitetet i Tartu. Deretter var han lærer i to år på en skole på Hiiumaa før han ble referent i Estlands utenriksdepartement. Han gav ut sin første diktsamling i 1985 og har gitt ut fem diktsamlinger til sammen, den siste i 2005.
Den første romanen var hans roman Grenseland fra 1993. Den har blitt oversatt til 14 språk. Han har skrevet seks romaner, den siste kom i 2002. Õnnepalu undersøker ofte temaer som homofili, isolasjon og svik. Fem av hans romaner er under psevdonymet Emil Tode.
== Oversetter ==
I tillegg til å være forfatter, er Tõnu Õnnepalu også essayist og oversetter. Han har oversatt verker fra fransk til estisk av forfattere som François Mauriac, Charles Baudelaire and Marcel Proust. Han har også skrevet for det engelske magasinet Poetry Society og er rådsmedlem i Eesti Maaülikool, Estlands biovitenskapelige universitet i Tartu.
== Priser ==
Han har fått Baltisk Råds litterære pris, hans dikt Inquiétude du Fini er blitt tonesatt og fremført av et kor dirigert av den kjente estiske komponisten Erkki-Sven Tüür. Han fikk prisen Årets forfatter i Estland i 1994 av forfatterforeningen, året etter fikk han tilsvarende pris fra Estlands kulturhovedstad.
== Referanser == | Tõnu Õnnepalu (født 13. september 1962 i Tallinn) er en estisk forfatter og oversetter som også er kjent under psevdonymene Emil Tode og Anton Nigov. | 10,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Philipp_Kirnberger | 2023-02-04 | Johann Philipp Kirnberger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1783', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1721', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Saalfeld/Saale', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske musikkteoretikere'] | Johann Philipp Kirnberger (1721–1783) var en tysk musikkteoretiker og komponist.
| Johann Philipp Kirnberger (1721–1783) var en tysk musikkteoretiker og komponist.
== Liv ==
Kirnberger fikk fiolin- og klaverundervisning fra sine tidlige barneår. Etter latinskolen i Coburg reiste han til Johann Peter Kellner i Gräfenroda for å fullføre musikkutdannelsen. En senere lærer var hofforganisten Heinrich Nicolaus Gerber i Sondershausen. Kirnberger opphold seg i Leipzig en kort stund i året 1741, og han kan ha vært elev av Johann Sebastian Bach i denne perioden, men det er ikke dokumentert.
Etter et kort opphold i Dresden var Kirnberger i Polen i årene 1741 til 1751) der han blant annet arbeidet som cembalist og kapellmester.
I 1750-årene vendte han tilbake til Tyskland for å få undervisning i fiolinspill. Etter å ha vært ansatt som fiolinist ved det kongelige kapell i Potsdam sluttet han seg til markgreve Heinrichs kapell i Rheinsberg. Fra 1758 og fram til sin død var Kirnberger komposisjonslærer for Anna Amalie von Preußen og fungerte dessuten som kapellmester og musikkrådgiver ved det prøyssiske hoff. Det var i denne tiden det meste av hans komposisjoner ble skrevet.
== Musikk og betydning ==
Kirnbergers kammermusikk består stort sett av fløytesonater og triosonater, og det finnes en del perler blant disse. En fløytesonate i ess-moll er sannsynligvis hans mest betydelige verk. For tiden opplever Kirnbergers musikk en renessanse.
Han var en ivrig musikksamler, og en rekke verk av J. S. Bach er bevart takket være ham. De mest kjente er den såkalte Kirnberger-samlingen med koralbearbeidelser (BWV 690–713)
Den norsk-danske pianisten, kapellmesteren og komponisten Israel Gottlieb Wernicke studerte kontrapunkt hos Kirnberger.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Philipp Spitta: «Kirnberger, Johann Philipp». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 16, Duncker & Humblot, Leipzig 1882, s. 24–26.
(de) Martin Just: «Kirnberger, Johann Philipp.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 11, Duncker & Humblot, Berlin 1977, ISBN 3-428-00192-3, s. 670 f. (digitalisering).
== Litteratur ==
(de) Hans-Josef Olszewsky: «KIRNBERGER, Johann Philipp» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 3, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-035-2, sp. 1530–1533.
Ruth Engelhardt, Untersuchungen über Einflüsse Johann Sebastian Bachs auf das theoretische und praktische Wirken seines Schülers Johann Philipp Kirnberger, Erlangen 1974
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Johann Philipp Kirnberger i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Kirnberger i International Music Score Library Project
Lag en Kirnberger-polonese du også (engelsk/tysk) | Johann Philipp Kirnberger (1721–1783) var en tysk musikkteoretiker og komponist. | 10,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vakuumpumpe | 2023-02-04 | Vakuumpumpe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Pumper', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Vakuumpumper'] | En vakuumpumpe er en anordning som fjerner gassmolekyler fra en lukket beholder, slik at man oppnår et delvis vakuum. En rekke ulike teknologier benyttes til dette formålet, som for eksempel fortrengningspumper, diffusjonspumper, ionepumper, turbomolekylære pumper, membranpumper og kryopumper. Den første vakuumpumpen ble oppfunnet i 1650 av Otto von Guericke, og ble innledet av sugepumpen, som dateres til antikken.
| En vakuumpumpe er en anordning som fjerner gassmolekyler fra en lukket beholder, slik at man oppnår et delvis vakuum. En rekke ulike teknologier benyttes til dette formålet, som for eksempel fortrengningspumper, diffusjonspumper, ionepumper, turbomolekylære pumper, membranpumper og kryopumper. Den første vakuumpumpen ble oppfunnet i 1650 av Otto von Guericke, og ble innledet av sugepumpen, som dateres til antikken.
== Historie ==
=== Tidlige pumper ===
Forgjengeren til vakuumpumpen var sugepumpen. Dobbeltvirkende sugepumper ble funnet i byen Pompeii. Den arabiske ingeniøren Al-Jazari beskrev senere sugepumper med bobbeltvirkning som en del av vannhevingsmaskiner på 1200-tallet. Han sa også at en sugepumpe ble brukt i sifoner for å tømme gresk ild. Sugepumpen dukket senere opp i middelalderens Europa fra 1400-tallet.
På 1600-tallet hadde design av vannpumper forbedret seg til det punktet at de produserte målbare støvsugere, men dette ble ikke umiddelbart forstått. Det som var kjent var at sugepumper ikke kunne trekke vann utover en viss høyde: 18 florentinske yard ifølge en måling som ble tatt rundt 1635, eller omtrent 10 meter. Denne grensen var en bekymring i vanningsprosjekter, gruvedrenering og dekorative vannfontener planlagt av hertugen av Toscana, så hertugen ga Galileo Galilei i oppdrag å undersøke problemet. Galileo antyder feilaktig i sine to nye vitenskaper (1638) at kolonnen til en vannpumpe vil bryte av sin egen vekt når vannet er løftet til 34 fot, eller omtrent 10 meter. Andre forskere tok utfordringen, inkludert Gasparo Berti, som replikerte den ved å bygge det første vannbarometeret i Roma i 1639. Bertis barometer produserte et vakuum over vannsøylen, men han kunne ikke forklare det. Et gjennombrudd ble gjort av Galileos student Evangelista Torricelli i 1643. Bygget på Galileos notater, bygde han det første kvikksølvbarometeret og skrev et overbevisende argument for at rommet på toppen var et vakuum. Høyden på søylen ble da begrenset til den maksimale vekten som atmosfæretrykket kunne bære; dette er den begrensende høyden på en sugepumpe.I 1650 oppfant Otto von Guericke den første vakuumpumpen. Fire år senere gjennomførte han sitt berømte Magdeburg-halvkuleeksperiment, og viste at team av hester ikke kunne skille to halvkuler som luften hadde blitt evakuert fra. Robert Boyle forbedret Guerickes design og gjennomførte eksperimenter på egenskapene til vakuum. Robert Hooke hjalp også Boyle med å produsere en luftpumpe som bidro til å produsere vakuumet.
=== 1800-tallet ===
Studiet av vakuum bortfalt deretter til 1855, da Heinrich Geissler oppfant kvikksølvforskyvningspumpen og oppnådde et rekordvakuum på ca. 10 Pa (0,1 Torr). En rekke elektriske egenskaper blir observerbare på dette vakuumnivået, og denne fornyede interessen for vakuum. Dette førte igjen til utviklingen av vakuumrøret. Sprengel-pumpen var en mye brukt vakuumprodusent av denne tiden.
=== 1900-tallet ===
Tidlig på 1900-tallet ble oppfinnelsen av mange typer vakuumpumpe, inkludert den molekylære luftpumpen, diffusjonspumpen og den turbomolekylære pumpen.
== Typer ==
Vakumpumpene kan i stor grad kategoriseres i henhold til tre teknikker:Positive fortrengningspumper bruker en mekanisme for gjentatte ganger å utvide et hulrom, la gasser strømme inn fra kammeret, forsegle hulrommet og tømme det ut til atmosfæren. Bevegelsesmoment-overføringspumper, også kalt molekylære pumper, bruker høyhastighetsstråler av tett væske eller høyhastighets roterende kniver for å banke gassmolekyler ut av kammeret. Inneslutningspumper fanger opp gasser i fast eller adsorbert tilstand. Dette inkluderer kryopumper, getters og ionepumper.
Pumper med positiv fortrengning er de mest effektive for støvsugere. Bevegelsesmoment overføringspumper i forbindelse med en eller to positive fortrengningspumper er den vanligste konfigurasjonen som brukes for å oppnå høye vakuum. I denne konfigurasjonen tjener den positive fortrengningspumpen to formål. Først oppnås et grovt vakuum i beholderen som evakueres før bevegelsesmoment-overføringspumpen kan brukes til å oppnå høyt vakuum, da bevegelsesmoment-overføringspumper ikke kan begynne å pumpe ved atmosfæriske trykk. For det andre sikrer pumpen med positiv fortrengning bevegelsesmoment-overføringspumpen ved å evakuere akkumuleringen av fortrengte molekyler i høyt vakuum til lavvakuum. Inneslutningspumper kan tilsettes for å nå ultrahøye vakuumer, men de krever periodisk regenerering av overflatene som fanger luftmolekyler eller ioner. På grunn av dette kravet kan deres tilgjengelige driftstid være uakseptabelt kort i lave og høye vakuumapparater, og dermed begrense bruken av dem til ultrahøye vakuum. Pumper skiller seg også i detaljer som produksjonstoleranser, tetningsmateriale, trykk, strømning, innføring eller unngå inntak av oljedamp, serviceintervaller, pålitelighet, toleranse mot støv, toleranse for kjemikalier, toleranse for væsker og vibrasjoner.
=== Positiv fortrengningspumpe ===
Et delvis vakuum kan genereres ved å øke volumet av en beholder. For å fortsette å evakuere et kammer på ubestemt tid uten å kreve uendelig vekst, kan et rom i vakuumet stenges gjentatte ganger, tømmes og utvides igjen. Dette er prinsippet bak en positiv fortrengningspumpe, for eksempel den manuelle vannpumpen. Inne i pumpen utvider en mekanisme et lite forseglet hulrom for å redusere trykket under atmosfæren. På grunn av trykkforskjellen skyves noe væske fra kammeret (eller brønnen, i vårt eksempel) inn i pumpens lille hulrom. Pumpens hulrom blir deretter forseglet fra kammeret, åpnet for atmosfæren og presset tilbake til en liten størrelse. Mer sofistikerte systemer brukes til de fleste industrielle applikasjoner, men det grunnleggende prinsippet for fjerning av syklisk volum er det samme:
Roterende vingepumpe, den vanligste
Membranpumpe, ingen oljeforurensning
Væskering med høy motstand mot støv
Stempelpumpe, svingende vakuum
Scrollpumpe, tørrpumpe med høyeste hastighet
Skruepumpe (10 Pa)
Wankelpumpe
Ekstern vingepumpe
Roots blåser, også kalt en boosterpumpe, har høyeste pumpehastigheter, men lave kompresjonsforhold
Flertrinns rotpumpe som kombinerer flere trinn som gir høy pumpehastighet og bedre kompresjonsforhold
Toepler pumpe
Lobepumpe
Basistrykket til et gummi- og plastforseglet stempelpumpesystem er vanligvis 1 til 50 kPa, mens en scrollepumoe kan nå 10 Pa (når den er ny) og en roterende vingeoljepumpe med et rent og tomt metallkammer kan lett oppnå 0,1 Pa. En vakuumpumpe med positiv fortrengning beveger det samme gassvolumet for hver syklus, slik at pumpehastigheten er konstant med mindre den blir overvunnet av tilbakestrømmingn.
=== Bevegelsesmoment-overføringspumpen ===
I en bevegelsesmoment-overføringspumpe akselereres gassmolekyler fra vakuumsiden til eksosiden (som vanligvis opprettholdes ved et redusert trykk av en pumpe med positiv fortrengning). Bevegelsesmengde-overføringspumping er bare mulig under trykk på ca. 0,1 kPa. Materiale flyter annerledes ved forskjellige trykk basert på lovene i fluiddynamikk. Ved atmosfærisk trykk og svakere vakuum samhandler molekyler med hverandre og skyver på sine nabomolekyler i det som er kjent som tyktflytende strømning. Når avstanden mellom molekylene øker, interagerer molekylene med veggene i kammeret oftere enn med de andre molekylene, og molekylær pumping blir mer effektiv enn positiv fortrengningspumping. Dette regimet kalles generelt høyt vakuum.
Molekylære pumper feier ut et større område enn mekaniske pumper, og gjør det oftere, noe som gjør dem i stand til mye høyere pumpehastigheter. De gjør dette på bekostning av tetningen mellom vakuumet og eksosen. Siden det ikke er noen tetning, kan et lite trykk på eksosen lett føre til tilbakestrømmning gjennom pumpen. I høyt vakuum har imidlertid trykkgradienter liten effekt på fluidstrømmer, og molekylære pumper kan oppnå sitt fulle potensiale.
Som med positive fortrengningspumper, vil grunntrykket nås når lekkasje, utgassing og tilbakestrømmning er lik pumpehastigheten.
=== Regenerativ pumpe ===
Regenerative pumper benytter fluidenes (luftens) virveloppførsel. Konstruksjonen er basert på et hybrid av sentrifugalpumpe og turbopumpe. Vanligvis består den av flere sett med vinkelrette tenner på rotoren som sirkulerer luftmolekyler inne i stasjonære hule spor som flertrinns sentrifugalpumpe. De kan nå 1 × 10−5 mbar (0,001 Pa) (når de kombineres med Holweck-pumpe) og eksoseres direkte til atmosfæretrykk. Eksempler på slike pumper er Edwards EPX og Pfeiffer OnTool ™ Booster 150. Det blir noen ganger referert til som sidekanalpumpe. På grunn av høy pumpehastighet fra atmosfære til høyt vakuum og mindre forurensning siden lager kan installeres på eksosiden, brukes denne typen pumper i lastelås i halvlederproduksjon.
Denne typen pumpe lider av høyt strømforbruk (~ 1 kW) sammenlignet med turbomolekylær pumpe (<100 W) ved lavt trykk, siden mest strøm forbrukes for å redusere atmosfæretrykket. Dette kan reduseres nesten 10 ganger ved å støtte med en liten pumpe.
== Referanser == | En vakuumpumpe er en anordning som fjerner gassmolekyler fra en lukket beholder, slik at man oppnår et delvis vakuum. En rekke ulike teknologier benyttes til dette formålet, som for eksempel fortrengningspumper, diffusjonspumper, ionepumper, turbomolekylære pumper, membranpumper og kryopumper. | 10,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelpeintervensjon | 2023-02-04 | Hjelpeintervensjon | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Juridisk terminologi', 'Kategori:Jusstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Prosess', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Hjelpeintervensjon er det at en tredjemann (hjelpeintervenienten) trer inn i en verserende rettssak til støtte for en av partene.I norsk rett kalles hjelpeintervensjon etter vedtagelsen av Lov av 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) «partshjelp». Det er regulert i lovens § 15-7.
Betingelsene for hjelpeintervensjon etter norsk rett er for det første at hjelpeintervenienten har en rettslig interesse av at den part han støtter vinner saken eller at hjelpeintervenienten er en organisasjon eller et offentlig organ som har som oppgave å fremme en særskilt interesse, og at saken ligger innenfor organisasjonens eller organets formål og virkeområde. Videre må saken ikke være rettskraftig hevet eller avgjort. Hjelpeintervensjon medfører at intervenienten kan anvende forsvars- og angrepsmidler, han kan føre bevis og foreta andre prosesshandlinger. Bortsett fra saksomkostninger kan han ikke tilpliktes eller tilkjennes noe.
| Hjelpeintervensjon er det at en tredjemann (hjelpeintervenienten) trer inn i en verserende rettssak til støtte for en av partene.I norsk rett kalles hjelpeintervensjon etter vedtagelsen av Lov av 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) «partshjelp». Det er regulert i lovens § 15-7.
Betingelsene for hjelpeintervensjon etter norsk rett er for det første at hjelpeintervenienten har en rettslig interesse av at den part han støtter vinner saken eller at hjelpeintervenienten er en organisasjon eller et offentlig organ som har som oppgave å fremme en særskilt interesse, og at saken ligger innenfor organisasjonens eller organets formål og virkeområde. Videre må saken ikke være rettskraftig hevet eller avgjort. Hjelpeintervensjon medfører at intervenienten kan anvende forsvars- og angrepsmidler, han kan føre bevis og foreta andre prosesshandlinger. Bortsett fra saksomkostninger kan han ikke tilpliktes eller tilkjennes noe.
== Referanser == | Hjelpeintervensjon er det at en tredjemann (hjelpeintervenienten) trer inn i en verserende rettssak til støtte for en av partene.«Hjelpeintervensjon – jus», Store norske leksikon [online], Kunnskapsforlaget. | 10,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irish_Rugby_Football_Union | 2023-02-04 | Irish Rugby Football Union | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettsforbund', 'Kategori:Rugby union', 'Kategori:Sport i Irland'] | Irish Rugby Football Union(IRFU) (irsk: Cumann Rugbaí na hÉireann) er en organisasjon som administrerer idretten Rugby Union i Irland. IRFU har hovedkontoret på Lansdowne Road i Dublin, ved siden av Lansdowne Road stadion som de eier. De også eier stadionene Ravenhill i Belfast og Thomond Park i Limerick.
| Irish Rugby Football Union(IRFU) (irsk: Cumann Rugbaí na hÉireann) er en organisasjon som administrerer idretten Rugby Union i Irland. IRFU har hovedkontoret på Lansdowne Road i Dublin, ved siden av Lansdowne Road stadion som de eier. De også eier stadionene Ravenhill i Belfast og Thomond Park i Limerick.
== Historie ==
IRFU ble stiftet I 1879, og avdelinger ble stiftet i Leinster, Munster og Ulster. Connacht-avdelingen ble stiftet i 1886. IRFU representerer både hele øya Irland, det vil si staten og provinsen Nord-Irland, som er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Spillere på irske rugbylandslaget kommer fra begge de to delene.
IRFU med Scottish Rugby Union og Welsh Rugby Union ble stiftemedlemmer av International Rugby Board (IRB) i 1886. Rugby Football Union, som administrerer Rugby Union i England, forbant IRB i 1890.
== Klubber og spillere ==
Irland per 2008 hadde nesten 100,000 aktive spillere fordelt på 205 klubber, 56 klubber i Ulster-avdelingen, 71 klubber i Leinster-avdelingen, 59 klubber i Munster-avdelingen og 19 klubber i Connacht-avdelingen. Det er også 246 skoler som spiller rugby, 107 i Ulster, 75 i Leinster, 41 i Munster og 23 i Connacht.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Irish Rugby Football Union(IRFU) (irsk: Cumann Rugbaí na hÉireann) er en organisasjon som administrerer idretten Rugby Union i Irland. IRFU har hovedkontoret på Lansdowne Road i Dublin, ved siden av Lansdowne Road stadion som de eier. | 10,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernard_Kangro | 2023-02-04 | Bernard Kangro | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Võrumaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bernard Kangro (født 18. september 1910 i Antsla kommune i Võru fylke, Estland, død 25. mars 1994 i Lund) var en estisk forfatter, lyriker og forlegger. Han vokste opp i enkle kår og gikk på skole i Kitre, deretter i Antsla. Han tok gymnas i Valga før han fra 1929 til 1938 studerte litteraturvitenskap og estisk språk på Universitetet i Tartu.
| Bernard Kangro (født 18. september 1910 i Antsla kommune i Võru fylke, Estland, død 25. mars 1994 i Lund) var en estisk forfatter, lyriker og forlegger. Han vokste opp i enkle kår og gikk på skole i Kitre, deretter i Antsla. Han tok gymnas i Valga før han fra 1929 til 1938 studerte litteraturvitenskap og estisk språk på Universitetet i Tartu.
== Aktiv i Estland ==
I 1935 debuterte han med diktsamlingen Sonetid. Fra 1938 var han medlem av kunstgruppen Arbujad (sjamanene), en gruppe som prøvde å finne den dypere emosjonelle og sjelelige opplevelse av språket. Ved siden av dette virket han som journalist, blant annet i Eesti sõna (1942) og Puhkus ja elurõõm (1943). I 1943 til 1944 var han dramatiker på teateret Vanemuine i Tartu, eldste teater på estisk språk i Estland. I denne tiden var han også assistent og fra 1942 til 1944 dosent ved Universitetet i Tartu.
== Flyktning i Sverige ==
Før Sovjetunionen okkuperte Estland i 1944 måtte han dra i eksil til Sverige. Der ble Kangro en av de mest ansette eksilforfattere og publisister. Først var han arkivar i Karlstad, men fra 1947 var han vitenskapelig medarbeider ved Universitetet i Lund. Fra 1950 til sin død var han også redaktør og utgiver av det estiskspråklige kulturtidsskriftet Tulimuld og fra 1951 direktør i det eksil-estiske forfatterforlaget Eesti Kirjanike Kooperatiiv AB.
== Referanser == | Bernard Kangro (født 18. september 1910 i Antsla kommune i Võru fylke, Estland, død 25. | 10,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_engelske_kvarter | 2023-02-04 | Det engelske kvarter | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bernhard Steckmest', 'Kategori:Boligbygninger i Oslo', 'Kategori:Bydel Frogner', 'Kategori:Byggverk fullført i 1886', 'Kategori:Historisme', 'Kategori:Paul Due'] | Det engelske kvarter var et boligkompleks ved Solli plass på Drammensveien 26-42 i Oslo. Det ble oppført mellom 1882 og 1886 etter tegninger av arkitektene Bernhard Christoph Steckmest og Paul Due, og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet tidlig på 1960-tallet for å gi plass til det såkalte Ind-Eks-huset, «Industriens og eksportens hus».
Det engelske kvarter ble bygget på den gamle løkken Solli. Det som i dag er Oslo indre vest, var i løpet av andre halvdel av 1800-tallet i sterk utvikling, etter at borgerskapet hadde trukket ut av kvadraturen etter byutvidelsene i 1859 og 1878. Formålet med Det engelske kvarter var ifølge arkitekt Paul Due å øke antallet villaer i «'The west end', hvor den mere velhavende del af befolkningen søger sine boliger».Kvarteret bestod av tre separate bygninger. I midten lå en lang toetasjes bygning som var delt opp i syv «villaer» (rekkehus i dagens terminologi). Disse hadde forhager og lå noe tilbaketrukket fra gaten. Denne bygningen var flankert av en treetasjes bygård på hver side. Anlegget fikk først navnet «Det engelske villakvarter», senere forenklet til «Det engelske kvarter». Bakgrunnen for navnet var at rekkehus med egen inngang til én enkelt leilighet gjennom to til tre etasjer var vanlig i Storbritannia, i motsetning til de fleste andre steder i Europa, der leiegårder i flere etasjer med adgang til mange leiligheter fra en felles trappeoppgang dominerte. Navnet er imidlertid misvisende i arkitektonisk forstand, ettersom eksteriøret har fasadedekor og takformer lånt fra barokkens fremste franske arkitekt, François Mansart.Mesteparten av Det engelske kvarter bestod av store leiligheter med sentralvarme. Villaene i det sentrale bygget bestod av åtte eller ni rom pluss kjøkken, mens flesteparten av leilighetene i hjørnegårdene hadde mellom fire og åtte rom. Det var også et par mindre leiligheter med ett eller to rom i disse leiegårdene. Villaene hadde svært høy standard, med innlagt vann og eget baderom, og rommene hadde parkett, linoleum (svært eksklusivt på den tiden) eller glaserte fliser på gulvene.Leieboerne i Det engelske kvarter kom stort sett fra byens høyeste sosiale lag. I 1901 omfattet beboerne blant andre tidligere statsråd Georg August Thilesen, admiral Jacob Børresen, medisinprofessor Gude og arkitekt Due selv. I de mindre leilighetene i hjørnegårdene bodde det imidlertid folk fra lavere sosiale lag, blant dem et regningsbud med kone og syv barn i kjellerleiligheten på ett rom og kjøkken. Slik gjenspeilte derfor Det engelske kvarter datidens klassesamfunn på mikronivå.Ut på 1950-tallet var Det engelske kvarter begynt å forfalle. I 1958 la arkitekt John Engh frem et forslag til ny bebyggelse på tomten, med den forutsetning at den gamle bebyggelsen ble revet. Dette førte til en offentlig debatt, der de fleste politikere var for riving og modernisering. I løpet av mellomkrigstiden var mesteparten av kvarteret ombygget til forretninger og kontorer, noe som ble brukt som argument av mange – tilhengerne av riving mente at særpreget var borte når Det engelske kvarter ikke lengre var bolighus. Enkelte, slik som senere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen og Høyre-politikeren Bjørn Bjørnseth, gikk inn for å bevare kvarteret. Men 2. januar 1962 begynte rivingen for første byggetrinn av Ind-Eks-huset, som sto ferdig i 1964. Siste rest av Det engelske kvarter, Drammensveien 30-32, ble jevnet med jorden i november 1965.
| Det engelske kvarter var et boligkompleks ved Solli plass på Drammensveien 26-42 i Oslo. Det ble oppført mellom 1882 og 1886 etter tegninger av arkitektene Bernhard Christoph Steckmest og Paul Due, og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet tidlig på 1960-tallet for å gi plass til det såkalte Ind-Eks-huset, «Industriens og eksportens hus».
Det engelske kvarter ble bygget på den gamle løkken Solli. Det som i dag er Oslo indre vest, var i løpet av andre halvdel av 1800-tallet i sterk utvikling, etter at borgerskapet hadde trukket ut av kvadraturen etter byutvidelsene i 1859 og 1878. Formålet med Det engelske kvarter var ifølge arkitekt Paul Due å øke antallet villaer i «'The west end', hvor den mere velhavende del af befolkningen søger sine boliger».Kvarteret bestod av tre separate bygninger. I midten lå en lang toetasjes bygning som var delt opp i syv «villaer» (rekkehus i dagens terminologi). Disse hadde forhager og lå noe tilbaketrukket fra gaten. Denne bygningen var flankert av en treetasjes bygård på hver side. Anlegget fikk først navnet «Det engelske villakvarter», senere forenklet til «Det engelske kvarter». Bakgrunnen for navnet var at rekkehus med egen inngang til én enkelt leilighet gjennom to til tre etasjer var vanlig i Storbritannia, i motsetning til de fleste andre steder i Europa, der leiegårder i flere etasjer med adgang til mange leiligheter fra en felles trappeoppgang dominerte. Navnet er imidlertid misvisende i arkitektonisk forstand, ettersom eksteriøret har fasadedekor og takformer lånt fra barokkens fremste franske arkitekt, François Mansart.Mesteparten av Det engelske kvarter bestod av store leiligheter med sentralvarme. Villaene i det sentrale bygget bestod av åtte eller ni rom pluss kjøkken, mens flesteparten av leilighetene i hjørnegårdene hadde mellom fire og åtte rom. Det var også et par mindre leiligheter med ett eller to rom i disse leiegårdene. Villaene hadde svært høy standard, med innlagt vann og eget baderom, og rommene hadde parkett, linoleum (svært eksklusivt på den tiden) eller glaserte fliser på gulvene.Leieboerne i Det engelske kvarter kom stort sett fra byens høyeste sosiale lag. I 1901 omfattet beboerne blant andre tidligere statsråd Georg August Thilesen, admiral Jacob Børresen, medisinprofessor Gude og arkitekt Due selv. I de mindre leilighetene i hjørnegårdene bodde det imidlertid folk fra lavere sosiale lag, blant dem et regningsbud med kone og syv barn i kjellerleiligheten på ett rom og kjøkken. Slik gjenspeilte derfor Det engelske kvarter datidens klassesamfunn på mikronivå.Ut på 1950-tallet var Det engelske kvarter begynt å forfalle. I 1958 la arkitekt John Engh frem et forslag til ny bebyggelse på tomten, med den forutsetning at den gamle bebyggelsen ble revet. Dette førte til en offentlig debatt, der de fleste politikere var for riving og modernisering. I løpet av mellomkrigstiden var mesteparten av kvarteret ombygget til forretninger og kontorer, noe som ble brukt som argument av mange – tilhengerne av riving mente at særpreget var borte når Det engelske kvarter ikke lengre var bolighus. Enkelte, slik som senere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen og Høyre-politikeren Bjørn Bjørnseth, gikk inn for å bevare kvarteret. Men 2. januar 1962 begynte rivingen for første byggetrinn av Ind-Eks-huset, som sto ferdig i 1964. Siste rest av Det engelske kvarter, Drammensveien 30-32, ble jevnet med jorden i november 1965.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hansen, Lars Emil: Hvorfor ble Det engelske kvarter revet? En historie om estetikk, politikk og kulturminnevern. I Byminner nr.1-2008, s.42-60
== Eksterne lenker ==
(en) Det engelske kvarter (Oslo) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Digitalt fortalt: "Det engelske kvarters endelikt" (skrevet av Fredrik Birkelund og Lars Emil Hansen, Oslo Museum) (besøkt 7. april 2011) | thumb|Det engelske kvarter, modell fra [[Oslo bymuseum]] | 10,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/11/12-75 | 2023-02-04 | 11/12-75 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1976', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Åge Aleksandersen', 'Kategori:Norske konsertalbum', 'Kategori:Pan Records-album', 'Kategori:Prudence-album'] | 11/12-75 er et konsertalbum av den norske gruppa Prudence. Opptaket er fra avskjedskonserten på Studentersamfundet i Trondhjem i desember 1975. Et dobbelt album ble utgitt i 1976.
| 11/12-75 er et konsertalbum av den norske gruppa Prudence. Opptaket er fra avskjedskonserten på Studentersamfundet i Trondhjem i desember 1975. Et dobbelt album ble utgitt i 1976.
== Sporliste ==
Side en«Intro» – 1:32
«Instrumental» (Aleksandersen) – 4:40
«Kom igjæn Kara» (Aleksandersen) – 4:12
«What Man Has Made of Man» (Aleksandersen) – 3:18
«Sailor Song» (Wallum) – 4:54
«Can't Fail Blues» (Adrian Henry) – 3:49Side to«Æ e trønder Æ» (Aleksandersen) – 4:48
«Det e Langt igjæn te Royal Albert Hall» (Aleksandersen/Elton John) – 4:46
«Drømmen om Grisen» (Aleksandersen) – 4:10
«På botne e vi Ganske Lik» (Wallum) – 3:21
«Drunk and Happy» (Tysland) – 3:25Side tre«The Shape I'm In» (J.R. Robertson) – 7:02
«Lost in the Forest» (Aleksandersen) – 5:47
«Bilbo & Frodo» » – 6:59
«Under Paris' Himmel» (Vinicent/Scotto) + «Mild Grey Fog» (Aleksandersen) – 5:40Side fire«I Hope We Never Get Too Serious About the Music» – 8:14
«I'm Freezing» (Aleksandersen) – 9:37
«Takk te Dokk» (Aleksandersen) – 5:35
== Besetning ==
PrudenceÅge Aleksandersen – gitar, vokalist
Per Erik Wallum – fløyte, vokalist
Terje Tysland – gitar, trekkspill, piano, vokalist
Kaare Skevik jr. – trommer
Johan Tangen – mandolin, congas
Jan Devik – bass, gitar, vokalist
Tekniker – Rune Nordal
Produsent - Jahn Teigen
Co-produsent – Kaare Skevik jr. & Åge Aleksandersen
Fotografi - Ole Johan Todnem
== Eksterne lenker ==
Prudence Progrock.no | 11/12-75 er et konsertalbum av den norske gruppa Prudence. Opptaket er fra avskjedskonserten på Studentersamfundet i Trondhjem i desember 1975. | 10,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_svenske_ornitologiske_b%C3%B8ker | 2023-02-04 | Liste over svenske ornitologiske bøker | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ornitologi', 'Kategori:Svenske sakprosabøker', 'Kategori:Sverige-relaterte lister', 'Kategori:Zoologilister'] | Detta er en liste over ornitologiske bøker på svensk (eller latin). Listen er i sortert etter utgivelsesår.
| Detta er en liste over ornitologiske bøker på svensk (eller latin). Listen er i sortert etter utgivelsesår.
== Før 1800-tallet ==
1555 – Historia (band 19) – Olaus Magnus
1678 – De halcyone – Ericus Humbla (under prof. Andreas Wanochius). (Om kungsfiskaren)
1687 – De avibus (1:a upplagan) – Petrus Hahn
1691 – De columbis (1:a upplagan) – Petrus Hahn. (Om duer )
1693 – Rudbecks fogelbok – Olof Rudbeck d.y. (Verket ble påbegynt i 1693, men ble ikke utgitt før i en faksimileutgave med tillegg i 1985)
1694 – De avibus (andra upplagan) – Petrus Hahn
1694 – De columbis (2:a upplagan) – Petrus Hahn. (Om duer)
1702 – Abitus domiciliique hibernalis Hirundinum – Ericus Aurelius (under prof. Andrea Göding) (Om svalenes overvintring)
1729 – De lagopode gallinacea et congeneribus – Lars Roberg. (Om tamme og ville hønsefugler)
1740 – Beskrivning på en ny fogel: Picus pedibus tridactylis – Linné (Om tretåspetten)
1740 – Beskrifning på Snö-Sparfwen – Linné (Om snøspurven)
1744 – Beskrifning uppå et slags skogsfågel som af skyttar i Småland och Västergiötland kallas rackelhanar – Göran Adolf Rutenschiöld (Om rackelhanen)
1745 – Storm-väders-fogelen – Carl von Linné. (Om havsvalen)
1746 – Fauna Suecica (1:a upplagan) – Carl von Linné.
1749 – Beskrivning om körfogelns nytta, när fiskhus blifva för honom uti salt- eller insjövikar – Johan Ilström. (Om laksand)
1750 – Sommar-Guling- Linné (Om pirolen)
1750 – En indiansk sparf- Linné
1751 – Försök at föda orrar med hvarjehanda öretr och löf – Johan Otto Hagström
1751 – Turdus solitarius – Fredric Hasselquist. (Om blåtrosten)
1751 – Beskrifning på egyptiska bärg-falken – Fredric Hasselquist. (Om åtselgribben)
1751 – Ornitho-theologica (Vol.1) – Carl Fredrik Mennander. (Om bibelnes fugler)
1753 – Anmärkningar om labben – Nils Gissler.
1754 – Ornitho-theologica (Vol.2) – Carl Fredrik Mennander. (Om bibelns fåglar)
1757 – Anmärkningar om svänska papegojan, Loxia – And. Andersson Schönberg. (Om korsnebb)
1757 – Migrationes avium – Carl von Linné. (Om trekkfugler)
1759 – Beskrifning på de vilda dufvor, som somliga år i så otrolig stor myckenhet komma til de södra engelska nybyggen i Norra America – Pehr Kalm. (Om vandringsduvan)
1759 – Anmärkningar om orr-ungars framfödande af hemtama orrar – Schönberg Andersson
1759 – Beskrifning på en Procellaria, som finns vid Norr-polen – Anton Martin. (Om havhesten)
1761 – Fauna Suecica (2:a upplagan) – Carl von Linné
1764 – De commoratione hybernali et peregrinationibus Hirundinum – Johan Leche
1769 – Oeconomisk afhandling om sjö-fogels wård och ans i Finska skärgården – Pehr Adrian Gadd
1776 – Tvänne arter af snöripan – Lars Montin
1778 – Den Dauuriske staren, (Sturnus Dauuricus) – Peter Simon Pallas. (Om mandsjuriastæren Sturnus sturninus)
1778 – Den Mongoliska lärkan, (Alauda Mongolica) – Peter Simon Pallas. (Om mongollerken Melanocorypha mongolica)
1779 – Den skrockande anden (Anas glocitans), en rar fogel, som endast blifvit funnen i östra Sibirien – Peter Simon Pallas.
1780 – Zoologiska anmärkningar om Mergus albellus – Samuel Ödman. (Om lappfiskand)
1781 – Uria Grylle, Grissla, beskrifven – Samuel Ödman.
1781 – Anmärkningar vid Lanius collurio, en liten rof-fogel – Pehr Gustaf Tengmalm. (Om tornskaten)
1782 – Anmärkningar vid Strix aluco (Har-ugglan) – Pehr Gustaf Tengmalm. (Om kattuglen)
1782 – Anmärkningar om skränmåsen – Samuel Ödman. (Om rovternen)
1783 – Ornithologiske anmärkningar om Al-foglen (Anas hiemalis) – Samuel Ödman. (Om havellen)
1783 – Ornithologiska anmärkningar, gjorde vid Almare-Stäk i Uppland – Pehr Gustaf Tengmalm.
1783 – Utkast til Måse-Slägtets Historia – Samuel Ödman. (Om måser)
1784 – Fiskljusens (Falconis haliaeti) hushållning och historia – Samuel Ödman. (Om fiskeørnen)
1784 – Amärkningar om någre foglar af Loxia slägte på Goda Hopps udden – Carl Peter Thunberg. (Om korsnebb)
1784 – Falco albicilla. Svet. Hafs-örn – Samuel Ödman. (Om havørnen)
1785-1794 – Strödde samlingar utur naturkunnigheten; till Den Helige Skrifts upplysning – Samuel Ödman.(Om bibelns djur)
1785 – Svärtan, Anas fusca Linn. beskrifven til des seder och hushållning – Samuel Ödman. (Om sjøorren)
1785 – Skräckans, (Mergi merganseris) hushållning och lefnadssätt, jämte några anmärkningar öfver detta slägte i allmänhet – Samuel Ödman. (Om laksanda)
1787 – Beskrifning öfver blåkråkans (Coraciae garrulae Linn.) seder och hushållning – Carl Niclas Hellenius.
1788 – Tordmulans (Alcae tordae Linn.) hushållning, jämte några anmärkningar öfver Alk-slägtet i allmänhet – Samuel Ödman.
1792 – Specimen ornithologia Wermdöensis – Samuel Ödman.
1793 – Utkast til uggleslägtets, i synnerhet de svenska arternas, naturalhistoria – Pehr Gustaf Tengmalm. (Om ugler)
1792 – Beskrivning på svarta örnen, Falco fulvus canadensis, en ny recrüt för fauna Svecica – Sven Ingemar Ljung
1793 – Anmärkningar rörande Larus cinerarius – Samuel Ödman.
1794 – Slägtet Podiceps och de Svenska Arterna däraf – Pehr Gustaf Tengmalm. (Om lappedykkere)
1797 – Picus Javanensis, en ny fogel från Java, beskrifven – Sven Ingemar Ljung. (Om gullrygget sultanspett Dinopium javanense)
== 1800-tallet ==
1800 – Fauna Suecica (bearbetad utgåva av Retzius, ofullbordad) – Carl von Linné & Anders Jahan Retzius
1805 – Svensk Ornithologie (68 plancher & 44 textsidor om kråkfåglar, ofullbordad) – Anders Sparrman
1805 – Svensk Zoologie (2 volymer, ofullbordad) – text: Conrad Quensel & O.P. Swartz, ill: J.W. Palmstruch
1806-1825 – Svensk Zoologi, utgifven af J.W. Palmstruch (12 häften)
1814 – Analecta Ornithologica – Sven Nilsson
1817 – Ornithologica Suecica – Sven Nilsson
1824 – Svensk Ornithologi eller Beskrifning öfver Sveriges Foglar, del 1 (2:a upplagan av Ornithologica Suecica enligt Nilsson och den första fälthandboken över sveriges fåglar på svenska) – Sven Nilsson
1828 – Svensk Ornithologi eller Beskrifning öfver Sveriges Foglar, del 2 – Sven Nilsson
1828-1838 – Sveriges Foglar (flera häften i upplagor om ca. 100 ex) – Magnus von Wright & Wilhelm von Wright
1829 – Illuminerade Figurer till Skandinaviens Fauna – text: Sven Nilsson, ill: Magnus Körner
1834 – Svensk Ornithologi eller Beskrifning öfver Sveriges Foglar, del 3 (utkom i bara 50 exemplar) – Sven Nilsson
1835 – Skandinaviens Fauna, Foglarna, första & andra bandet (2:a och reviderade upplagan av Svensk Ornithologi eller Beskrifning öfver Sveriges Foglar) – Sven Nilsson
1839-1846 – Skandinaviska Foglar Tecknade efter Naturen, Lithografierade, Tryckte och Utgifne af M. Körner. (10st häften) – Magnus Körner
1851 – Om de i trakten af Carlstad förekommande fogelarter. – C. G. Cederström
1852 – Inledning till ornithologiens studium för nybegynnare och unga jägare. – E. T. Hammargren
1856-1886 – Svenska Foglarna (flera häften) – text: Carl J Sundevall ill: Peter Åkerlund
1858 – Skandinaviens Fauna, Foglarna, första & andra bandet (3:e och reviderade upplagan av Svensk Ornithologi eller Beskrifning öfver Sveriges Foglar) – Sven Nilsson
1859 – Inledning till foglarnas naturalhistoria. – E. T. Hammargren
1867-71 – Skandinaviens fåglar – A. E. Holmgren
1876 – Katalog öfver fogelsamlingen (Skandinaviens foglar) i Kolthoffs ornithologiska museum. – Gustaf Kolthoff
1877 – Göteborgs och Bohusläns Fauna, Ryggradsdjuren (Aves). – A. W. Malm
1884 – Foglarnes lif. – A. E. Brehm 2:a upplagan, oversatt av F. A. Smitt.
1889 – Om våra svenska sångfåglar, ornithologiska utkast. – E. T. Hammargren
1892 – Nya skildringar ur våra svenska fåglars lif. – E. T. Hammargren
1894 – Sveriges fåglar; korta beskrifningar jämte redogörelse för deras lefnadssätt, förkomst, häckzoner och flyttningstider. – Aug Carlsson
1894 - Svenska Fåglarna, en fickbok för unga zoologer och jägare. Med tresnitt i teksten av Chr. AurivilliusTekst og bilder: Christopher Aurivillius
1895-99 – Nordens Fåglar – text: Gustaf Kolthoff & Leonard A. Jägerskiöld, ill: Peter Åkerlund (nytrykk fra Svenska Foglarna)
== 1900-tallet ==
1900 – Om fågelskyddet – Hans Von Berlepsch, Översättning C. J. Gardell
1907 – Om förändringar i svenska fågelfaunan i det förflutna halvseklet. – Gustaf Kolthoff
1913 – Tåkern: En bok om fåglarnas sjö – Bengt Berg
1915 – Stora Karlsö: En bok om hafvets fåglar, 1:a upplagan – Bengt Berg
1915-53 – Sveriges fåglar och fågelbon – Paul Rosenius
1916 – Den sista av sin stam. En historia om Strix bubo. – Svend Fleuron, övers. Thor Högdahl
1916 – Sällsynta fåglar: Långnäbban – Bengt Berg
1916 – Sällsynta fåglar: Dvärgmåsen – Bengt Berg
1916 – Sällsynta fåglar: Kärrdoppingen och Svarttärnan – Bengt Berg
1918 – Stora karlsö: En bok om havets fåglar, 2:a upplagan – Bengt Berg
1919 – Sällsynta fåglar: Skräntärnan, dvärgtärnan & grågåsen. Andra samlingen. – Bengt Berg
1920 – Hägrar och storkar: En bok om skånska fåglar., 1:a upplagan – Bengt Berg
1921 - Fågel-atlas för barn och ungdom. Innehåller 239 bilder i naturliga färger med belysande text, 4:e upplagan - Einar Lönnberg
1922 – Med tranorna till Afrika – Bengt Berg
1923 – Gammel-Ante En bok om havsörnen och andra skärgårdens fåglar – Thor Högdahl
1923 – De sista örnarna – Bengt Berg
1924 – Stora Karlsö: En bok om havets fåglar, 3:e upplagan – Bengt Berg
1924 – Tåkern. En bok om fåglarnas sjö, 2:a upplagan – Bengt Berg
1924 – Abu Markúb På jakt efter jordens märkvärdigaste fågel. – Bengt Berg
1924 – Min vän fjällpiparen. – Bengt Berg
1925 – Tavlor av svenska fåglar – Bengt Berg
1925 – Långnäbbor och dvärgmåsar: En bok om Ölands fågelmyrar. Sällsynta fåglar. Första samlingen, 2:a upplagan – Bengt Berg
1925 – Vildgäss och skräntärnor. En bok från skären i Östersjön. Sällsynta fåglar. Andra samlingen, 2:a upplagan – Bengt Berg
1925 – Storkar och hägrar. En bok om skånska fåglar, 2:a upplagan – Bengt Berg
1927 – De sista örnarna, 3:e upplagan – Bengt Berg
1927 – Med tranorna till Afrika, 3:e upplagan – Bengt Berg
1927-1929 – Svenska fåglar, efter naturen och på sten ritade (tre volymer, 2:a upplagan) – Magnus von Wright, Ferdinand von Wright, Wilhelm von Wright och Einar Lönnberg.
1929 – Vildmark och fåglar – Paul Rosenius
1930 – Nordens Fåglar (andra omarbetade upplagan) – text: Leonard A. Jägerskiöld & Gustaf Kolthoff (se Nordens fåglar 1898), ill: Olof Gylling
1929-1932 – Ornitologisk handbok – Ivar Hortling
1931 – Gypaëtus, den flygande draken i Himalaya. – Bengt Berg
1931 – Historien om en vildgås – Bengt Berg
1933 – Stora Karlsö i ord och bild – Åström, Nilsson
1933 – Fågelliv i städernas parkdammar och vattendrag – Erhard Bergström
1935 – Fågeljakt med kamera – Oscar Halldin
1935 – Sveriges fåglar i ord och bild – Hialmar Rendahl, 1:a utgåvan. Skulle komma ut i flera utgåvor fram t.o.m 1957
1936 – Arktiska fåglar – Hialmar Rendahl
1937 – Mina försök med vildgäss – Bengt Berg
1939 – Våra fåglar och hur man känner igen dem – Rudolf Söderberg
1939 – Sjöfågelslivet i stockholms skärgård – Svenska Jägareförbundet
1942 – Djurens Liv; Fåglarna (vol.3-4) – A. E. Brehm, Sven Ekman 4:e upplagan
1942 – Men ännu sjunga fåglarna – Ernst Lind
1943 – Sjaunja – Sten Brandberg
1944 – Katalog 369. Ornitologi, till stor del härrörande ur framlidne professor Einar Lönnbergs bibliotek. – Björck & Börjesson.
1945 – Fåglar därhemma, ny samling – Karl Kloo
1946 – Bevingad vildnad – Gunnar Granberg
1947 – Svenska Fåglar – Folke Rösiö
1950 – Svenska djur; Fåglarna – red: Gunnar Svärdson
1951 – Fågel – Yngve Flyckt & Edward Lindahl
1952 – Fåglarnas liv – Göran Bergman
1952 – Fåglarna i färg – text: Sigfrid Durango, Ill: Karl Aage Tinggaard
1953 – Fåglar i Sverige; Fältornitologisk handbok – text: Erik Rosenberg, Ill: Harald Wiberg
1954 – Bevingade resenärer – Rolf Dircksen
1954 – Våra fågelvänner – Nils Linnman
1955 – Europas fåglar: en fälthandbok – Roger Peterson, Guy Mountfort & P.A.D. Hollom. Svensk bearbetning av Carl-Fredrik Lundevall
1955 – Fågelliv vid Hovran – Ernst Lind
1955 – FIB:s VETA-böcker nr 4: Se på fåglar
1956 – Våra fågelvänner – Nils Linnman
1956 – Stockholms fågelliv – Kjell Engström
1956 – Fåglarnas år- Viking Olsson
1957 – Fågelboken. Sveriges fåglar i ord och bild. – Hialmar Rendahl
1957 – Äventyr med vildgäss – Bengt Berg
1958 – Fåglarnas land – Folke Rösiö
1958 – Fåglarnas år – Knut Hagberg
1958 – Fåglar i Nordanskog – Arne Blomgren
1959-67 – Nordens fåglar i färg I-VII – Niels Blaedel (red)
1959-63 – Våra Fåglar i Norden. 1-1V, 2:a omarb upplaga – Kai Curry-Lindahl
1962 – Min vän Fjällpiparen – Bengt Berg
1962 – Fåglar och fågelmarker – Bollvik, Rune
1962 – Svenskt fågellexikon – Göran Brunius
1962 – Fåglar och fågelmarker – Rune Bollvik
1963 – Året om i fågelmarkerna – Viking Olsson
1965 – Berguv: strövtåg i östgötska uvmarker – Lars Hedenström
1966 – Fångat i flykten – Folke Rösiö
1966 – Strövtåg i fågelmarker – Karl Kloo
1966 – Resa till röda fåglar – Jan Lindblad
1967 – Fåglar och fågelsång – Lord Grey
1968 – Fåglar i Sverige (andra upplagan) – Erik Rosenberg
1968 – Skånska fåglar – Bengt Berg
1968 – Hovran – svensk fågelsjö – Hugh Brandon-Cox
1968 – Fågeldöd fiskhot kvicksilver – Nils-Erik Landell
1969 – Att mata vinterfåglar: praktiska råd om mat och matplatser för vinterns alla fåglar – Lennart Bolund
1969 – Barrskogens fåglar – Viking Olsson
1970 – Förteckning över Sveriges Fåglar
1970 – Fåglar i norr och söder – Karl Kloo
1970 – Fyra litterära fåglar – Gunnar Brusewitz
1970 – Nya fågelboken – Carl-Fredrik Lundevall
1971 – Olof Rudbecks fågelbok 1693-1710
1971 – Alla Europas fåglar i färg: en fälthandbok – Bertel Bruun
1971 – Mest om vildgäss – Arvid Knöppel
1973 – Bokklubben Svalans fågelbok: hur våra vanligaste fåglar ser ut och lever och hur vi kan hjälpa dem – Arne Broman & Eric Palmqusit
1974 – Sångsvan – Arne Blomgren
1975 – Dalarnas fåglar – Kjell Bylin
1975 – Hallonmänniskan, om blommor och fåglar, om framtiden i ett skogsbryn. – Björn Berglund
1975 – Fåglar över land och hav. En global översikt av fåglarnas flyttning – Kai Curry-Lindahl
1976 – Fåglar i naturen – Lars Jonsson
1976 – Fåglar från hav, insjö och myr – Henning Anthon, översättning Roland Staav
1976 – Fåglar från fält, hed och fjäll – Henning Anthon, översättning Roland Staav
1977 – Fågelperspektiv. Skisser från fågelmarker i Västergötland. – John Ahlgren
1978 – BIN, biologiska inventeringsnormer: fåglar – Statens naturvårdsverk
1978 – Amatörornitologi – Roger Olsson
1978 – Året om med sädesärlan – Bo Mossberg
1978 – Holkarnas fåglar – Lennart Bolund
1978 – Sveriges fåglar – Kjell Bylin
1978 – Fåglarna i folktron – Carl-Herman Tillhagen
1979 – Blåmesen – Uno Berggren
1979 – Den häckande kustfågelfaunan i Stockholms län 1974-1975. – Åke Andersson & Roland Staav
1979-1980 – Fåglarna i Europa, Nordafrika och Mellersta Östern – Hermann Heinzel, Richard Fitter, John Parslow: Svensk bearbetning av Carl-Fredrik Lundevall
1982 – Sveriges lekande fåglar: Tjäder, orre, dubbelbeckasin & brushane – Nils-Erik Landell & Arne Johansson
1984 – Europas rovfåglar – Gunnar Pettersson
1984 – Forums fågelbok – Henning Anthon, översättning Roland Staav
1985 – Fåglarna i Europa: en artlista i färg – Herman Heinzel
1985 – Olof Rudbeck d.y:s Fogelbok. I-II (Faksimilutgåva av Olof Rudbeck d y fogelboekn med tillägg av Tomas Anfält, Gunnar Broberg, Allan Ellenius, Gunnar Brusewitz & Thomas Tottie)
1986 – Fåglar i Nord- och Mellaneuropa. En fälthandbok – text: Bertil Wahlin, bild: Björn Gidstam
1987 – Nordens fåglar – text: Roland Staav & Thord Fransson, ill: Steen Langvad
1987 – Svenska fåglar: en fälthandbok – Lars Imby
1988 – Fåglar i jordbrukslandskapet. Om det äldre och det moderna jordbrukets inverkan på fågellivet – Sune Andersson (red.)
1988 – Våra vanligaste fåglar – Mats Åke Bergström & Carl-Fredrik Lundevall
1989 – Bröderna von Wrights Fåglar – text av Anto Leikola, Juhani Lokki, Torsten Stjernberg & Gunnar Brusewitz
1989 – Fåglar om våren. Våra vanligaste flyttfåglar mellan mars och midsommar – text: Stefan Casta & ill: Roland Jonsson
1989 – Färgfotoguiden över alla Europas fåglar – Håkan Delin & Lars Svensson
1992 – En fälthandbok över sällsynta fåglar – text: Per Alström & Peter Colston, ill: Ian Lewington
1993 – Kunskapen om fåglar: Alla häckande arter i sverige – Tage Wahlberg
1993 – Dalarnas fåglar. En bok om fåglarna i landskapet, deras utbredning, numerär och förändring samt en beskrivning av Dalarnas naturtyper. – Leif Berglund, Ulf Kolmodin, Bertil Sjöblom & Lars Wallström. 2:a omarbetade upplagan
1996 – Fåglar i Norden – Mats Åke Bergström & Carl-Fredrik Lundevall 2:a omarbetade och utökade upplagan
1996 – Folkliga fågelnamn. Artnamn för beckasinfåglar i nordiska språk. – Rut Boström Andersson
1997 – Nordanskogens vagabond Lappugglan – Ove Stefansson
1997 – Fåglar i Södra Halland – Håkan Andersson (red.)
1999 – Fågelguiden; Europas och Medelhavsområdets fåglar i fält – text: Lars svensson & Peter J Grant, ill:Killian Mullarney, Dan Zetterström & Larry McQueen
1999 – Västerbottens fåglar – Christer Olsson & Jörgen Wiklund
== 2000-tallet ==
2001 – Fåglar på stan – Björn Bergenholtz
2001 – Rovfåglar & ugglor i Norden – Dag Peterson
2005 – Mellan vingspetsarna – text: Magnus Ullman, foto: Brutus Östling
2005 – Nordens fåglar – Carl-Fredrik Lundevall och Mats Åke Bergström
2006 – Mata Fåglar – Niklas Aronsson
2007 – Fågelliv – inblickar i 30 nordiska fågelarters levnadssätt – Steffan Ulfstrand
2008 – I fåglarnas värld – Magnus Ullman
2008 – Svenska fåglar – ur Wikipedia – Wikimedia Sverige
== Se også ==
Liste over norske ornitologiske bøker | Detta er en liste over ornitologiske bøker på svensk (eller latin). Listen er i sortert etter utgivelsesår. | 10,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8yken_Cykleklubb | 2023-02-04 | Røyken Cykleklubb | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1994', 'Kategori:Idrettslag i Asker', 'Kategori:Landeveissykling', 'Kategori:Sykkellag i Norge'] | Røyken Cykleklubb (RCK) er en norsk sykkelklubb for Røyken og Hurum kommune, men klubben har også medlemmer fra andre kommuner. Klubben ble stiftet i 1994.
Klubben fokuserer i hovedsak på landeveissykling i et mosjons- og aktiv-amatørperspektiv. I 2008 stilte de med eget lag i Styrkeprøven sin lagkonkurranse.
| Røyken Cykleklubb (RCK) er en norsk sykkelklubb for Røyken og Hurum kommune, men klubben har også medlemmer fra andre kommuner. Klubben ble stiftet i 1994.
Klubben fokuserer i hovedsak på landeveissykling i et mosjons- og aktiv-amatørperspektiv. I 2008 stilte de med eget lag i Styrkeprøven sin lagkonkurranse.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Røyken Cykleklubb (RCK) er en norsk sykkelklubb for Røyken og Hurum kommune, men klubben har også medlemmer fra andre kommuner. Klubben ble stiftet i 1994. | 10,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akaniaceae | 2023-02-04 | Akaniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Korsblomstordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Akaniaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 2 arter fordelt på 2 planteslekter – Akania og Bretschneidera. De vokser i hnhv det østlige Australia, og i sørlige Kina, Taiwan og Vietnam.
Nyere studier viser at familien Bretschneideraceae med overveiende sannsynlighet er en undergupee i familien Akaniaceae.
| Akaniaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 2 arter fordelt på 2 planteslekter – Akania og Bretschneidera. De vokser i hnhv det østlige Australia, og i sørlige Kina, Taiwan og Vietnam.
Nyere studier viser at familien Bretschneideraceae med overveiende sannsynlighet er en undergupee i familien Akaniaceae.
== Eksterne lenker ==
(en) Akaniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Akaniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Akaniaceae hos Artsdatabanken
(en) Akaniaceae hos Fossilworks
(en) Akaniaceae hos ITIS
(en) Akaniaceae hos NCBI
(en) Akaniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Akaniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Akaniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Akaniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
http://www.mobot.org/MOBOT/Research/APweb/orders/brassicalesweb.htm#Akaniaceae MOBOT] – beskrivelse av familien. | * Akania | 10,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/If_Only_Yesterday_Could_Be_Today,_Greatest_Hits | 2023-02-04 | If Only Yesterday Could Be Today, Greatest Hits | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prudence-album', 'Kategori:Samlealbum fra 1976'] | If Only Yesterday Could Be Today, Greatest Hits er et samlealbum av Prudence bestående av tidligere utgitt materiale fra perioden 1972 til 1974. Albumet ble utgitt i 1976.
| If Only Yesterday Could Be Today, Greatest Hits er et samlealbum av Prudence bestående av tidligere utgitt materiale fra perioden 1972 til 1974. Albumet ble utgitt i 1976.
== Sporliste ==
Side en«What Man Has Made of Man» (Aleksandersen)
«Drunk and Happy» (Tysland)
«Sailor Song» (Wallum)
«Elsie Olivia» (Wallum)
«North in the Country» (Wallum)
«14 Pages» (Aleksandersen)Side to«Delbert» (Aleksandersen)
«Lost in the Forest» (Aleksandersen)
«Sawmill» (Aleksandersen)
«Freezing» (Wallum)
«Sitting Bull» (Aleksandersen)
== Personell ==
PrudenceÅge Aleksandersen – gitar, vokalist
Per Erik Wallum – fløyte, vokalist
Terje Tysland – gitar, trekkspill, vokalist
Kaare Skevik jr. – trommer
Johan Tangen – mandolin, congas
Kjell Ove Riseth – bass
== Eksterne lenker ==
Prudence Progrock.no | If Only Yesterday Could Be Today, Greatest Hits er et samlealbum av Prudence bestående av tidligere utgitt materiale fra perioden 1972 til 1974. Albumet ble utgitt i 1976. | 10,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bataceae | 2023-02-04 | Bataceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Korsblomstordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bataceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 2 arter i bare én planteslekt – Batis. På engelsk kalles de «Saltwort» eller «beachwort».
| Bataceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 2 arter i bare én planteslekt – Batis. På engelsk kalles de «Saltwort» eller «beachwort».
== Eksterne lenker ==
(en) Bataceae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Bataceae i Encyclopedia of Life
(en) Bataceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bataceae hos Artsdatabanken
(en) Bataceae hos Fossilworks
(en) Bataceae hos ITIS
(en) Bataceae hos NCBI
(en) Bataceae hos The International Plant Names Index
(en) Bataceae hos Tropicos
(en) Kategori:Bataceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bataceae – detaljert informasjon på Wikispecies
http://www.mobot.org/MOBOT/Research/APweb/orders/brassicalesweb.htm#Bataceae MOBOT] – beskrivelse av familien. | * Akania | 10,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emblingiaceae | 2023-02-04 | Emblingiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Korsblomstordenen', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Emblingiaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter en art – Emblingia calceoliflora – en urt som vokser i det vestlige Australia.
| Emblingiaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter en art – Emblingia calceoliflora – en urt som vokser i det vestlige Australia.
== Eksterne lenker ==
(en) Emblingiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Emblingiaceae hos Artsdatabanken
(en) Emblingiaceae hos Fossilworks
(en) Emblingiaceae hos ITIS
(en) Emblingiaceae hos NCBI
(en) Emblingiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Emblingiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Emblingiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Emblingiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
http://www.mobot.org/MOBOT/Research/APweb/orders/brassicalesweb.htm#Emblingiaceae MOBOT] – beskrivelse av familien. | * Emblingia calceoliflora | 10,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gyrostemonaceae | 2023-02-04 | Gyrostemonaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Korsblomstordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bataceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 18 arter fordelt over 6 planteslekter. De vokser i Australia. Artene i Gyrostemon er lave trær.
| Bataceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 18 arter fordelt over 6 planteslekter. De vokser i Australia. Artene i Gyrostemon er lave trær.
== Slekter og utvalgte arter ==
Slektene og et utvalg av artene i denne familien omfatter:
Codonocarpus
Cypselocarpus
Didymotheca
Gyrostemon
Gyrostemon australasicus
Gyrostemon brownii
Gyrostemon ditrigynus
Gyrostemon osmus
Gyrostemon prostratus
Gyrostemon racemiger
Gyrostemon ramulosus
Gyrostemon reticulatus
Gyrostemon sessilis
Gyrostemon sheathii
Gyrostemon subnudus
Gyrostemon tepperi
Gyrostemon thesioides
Tersonia
Tersonia cyathiflora
Walteranthus
== Eksterne lenker ==
(en) Gyrostemonaceae i Encyclopedia of Life
(en) Gyrostemonaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Gyrostemonaceae hos Artsdatabanken
(en) Gyrostemonaceae hos Fossilworks
(en) Gyrostemonaceae hos ITIS
(en) Gyrostemonaceae hos NCBI
(en) Gyrostemonaceae hos The International Plant Names Index
(en) Gyrostemonaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Gyrostemonaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gyrostemonaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
http://www.mobot.org/MOBOT/Research/APweb/orders/brassicalesweb.htm#Gyrostemonaceae MOBOT] – beskrivelse av familien. | Se teksten | 10,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_det_va | 2023-02-04 | Det det va | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2005', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Johnny Sareussen', 'Kategori:Norske samlealbum', 'Kategori:Prudence-album'] | Det det va er et samlealbum av Prudence bestående av tidligere utgitt materiale fra perioden 1972 til 1975. Albumet ble utgitt i 2005.
| Det det va er et samlealbum av Prudence bestående av tidligere utgitt materiale fra perioden 1972 til 1975. Albumet ble utgitt i 2005.
== Sporliste ==
«Mild Grey Fog»
«Tomorrow May Be Vanished»
«14 Pages»
«What Man Has Made of Man»
«Oh, Grandpa»
«Elsie Olivia»
«Poor Annabelle»
«Drunk and Happy»
«Sawmill»
«I Hope We Never Get Too Serious About the Music So This Is a Joke»
«Sailor Song»
«Freezing»
«Bells Ringing»
«Bilbo and Frodo»
«Kom igjæn kara»
«På botne e vi ganske lik»
«Æ e trønder æ»
«Takk te dokk»
== Personell ==
PrudenceÅge Aleksandersen – gitar, vokalist
Per Erik Wallum – fløyte, vokalist
Terje Tysland – gitar, trekkspill, vokalist
Kaare Skevik jr. – trommer
Johan Tangen – mandolin, congas
Kjell Ove Riseth – bass
Jan Devik – bass, gitar, vokalist
== Eksterne lenker ==
Prudence Progrock.no | Det det va er et samlealbum av Prudence bestående av tidligere utgitt materiale fra perioden 1972 til 1975. Albumet ble utgitt i 2005. | 10,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koeberliniaceae | 2023-02-04 | Koeberliniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Korsblomstordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Koeberliniaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 1 art – Koeberlinia spinosa – som vokser i det sørvestlige USA og Mexico. Arten er en busk.
| Koeberliniaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 1 art – Koeberlinia spinosa – som vokser i det sørvestlige USA og Mexico. Arten er en busk.
== Eksterne lenker ==
(en) Koeberliniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Koeberliniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Koeberliniaceae hos Artsdatabanken
(en) Koeberliniaceae hos Fossilworks
(en) Koeberliniaceae hos ITIS
(en) Koeberliniaceae hos NCBI
(en) Koeberliniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Koeberliniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Koeberliniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Koeberliniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
http://www.mobot.org/MOBOT/Research/APweb/orders/brassicalesweb.htm#Koeberliniaceae MOBOT] – beskrivelse av familien. | * Koeberlinia spinosa | 10,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Limnanthaceae | 2023-02-04 | Limnanthaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Korsblomstordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Limnanthaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 10 arter av urter fordelt på 2 planteslekter. De vokser kun i Nord-Amerika.
| Limnanthaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 10 arter av urter fordelt på 2 planteslekter. De vokser kun i Nord-Amerika.
== Slekter og arter ==
Floerkea
Floerkea proserpinacoides
Limnanthes
Limnanthes alba
Limnanthes bakeri
Limnanthes douglasii
Limnanthes douglasii ssp. douglasii (R. Br.)
Limnanthes douglasii ssp. nivea (C.T. Mason)
Limnanthes douglasii ssp. rosea (Hartw. ex Benth.)
Limnanthes douglasii ssp. sulphurea (C.T. Mason)
Limnanthes floccosa
Limnanthes gracilis
Limnanthes macounii
Limnanthes montana
Limnanthes striata
Limnanthes vinculans
== Eksterne lenker ==
(en) Limnanthaceae i Encyclopedia of Life
(en) Limnanthaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Limnanthaceae hos Artsdatabanken
(sv) Limnanthaceae hos Dyntaxa
(en) Limnanthaceae hos Fossilworks
(en) Limnanthaceae hos ITIS
(en) Limnanthaceae hos NCBI
(en) Limnanthaceae hos The International Plant Names Index
(en) Limnanthaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Limnanthaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Limnanthaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
http://www.mobot.org/MOBOT/Research/APweb/orders/brassicalesweb.htm#Limnanthaceae MOBOT] – beskrivelse av familien. | * Se teksten | 10,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tallinn_domkirke | 2023-02-04 | Tallinn domkirke | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor periode,arkitekturstil hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirker i Estland', 'Kategori:Lutherske kirkebygninger i Estland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tallinn', 'Kategori:Tidligere katolske kirker'] | Tallinn domkirke, Tallinna Toomkirik eller Jomfru Marias katedral i Tallinn er den eldste kirken i Tallinn og det estiske fastlandet.
Danmark okkuperte byen i 1219, og kort tid etter dette bygget man det som har vært den første kirken på dette stedet. I 1229 kom en gruppe danske dominikanermunker fra klosteret i Ribe for å etablere et kloster i Tallinn. De startet også arbeidet med å erstatte den eksisterende trekirken med steinkirken som fremdeles står. Klosteret de etablerte ble rasert i 1233 i en konflikt mellom dansker og lokale herrer, og i den samme prosessen ble kirken gjort til katedral og viet til jomfru Maria.
Kirken var en beskjeden kirke fram til slutten av århundret, da et storstilt byggeprosjekt ble satt i gang. Dette pågikk lenge, og man daterer velvingen i taket til slutten av 1300-tallet, mens arbeidet med kapeller og andre deler av kirken pågikk til en gang på 1400-tallet. Deler av dette som ble bygget i denne perioden, har overlevd fram til i dag.
Reformasjonen kom til Estland og Tallinn i 1524. Da ble mange kirker i byen reformert, men Domkirken ble ikke påvirket av dette, og den katolske biskopen i katedralen hadde sin stilling fram til 1561, da den ble luthersk og gjort til hovedkirke for den lutherske kirken. I løpet av det påfølgende århundret, ble noen av kapellene brukt som gravplasser, og medlemmer av menigheten gav en del kunst til kirken, som etter hvert fikk en fin kunstsamling. Alt dette gikk tapt da kirken, sammen med hele bydelen, brant ned 6. juni 1684.
Gjennoppbyggingen av kirken startet umiddelbart, og mot slutten av århundret var kirken bygd opp igjen slik den var. Man ville også bygge noen ting som man ikke hadde fått bygd før brannen, men på grunn av at landet var i krig, strakk ikke økonomien til. Vest-tårnet ble derfor ikke bygd før i 1778–79.
Interiøret i kirken er i dag i barokk stil mens selve bygget er i gotisk stil. På grunn av kirkens lange historie, kan man også finne andre stilarter i bygget.
Kirken spiller i dag en viktig rolle i den lutherske kirkens liv. For eksempel blir alle kirkens prester ordinert i kirken.
| Tallinn domkirke, Tallinna Toomkirik eller Jomfru Marias katedral i Tallinn er den eldste kirken i Tallinn og det estiske fastlandet.
Danmark okkuperte byen i 1219, og kort tid etter dette bygget man det som har vært den første kirken på dette stedet. I 1229 kom en gruppe danske dominikanermunker fra klosteret i Ribe for å etablere et kloster i Tallinn. De startet også arbeidet med å erstatte den eksisterende trekirken med steinkirken som fremdeles står. Klosteret de etablerte ble rasert i 1233 i en konflikt mellom dansker og lokale herrer, og i den samme prosessen ble kirken gjort til katedral og viet til jomfru Maria.
Kirken var en beskjeden kirke fram til slutten av århundret, da et storstilt byggeprosjekt ble satt i gang. Dette pågikk lenge, og man daterer velvingen i taket til slutten av 1300-tallet, mens arbeidet med kapeller og andre deler av kirken pågikk til en gang på 1400-tallet. Deler av dette som ble bygget i denne perioden, har overlevd fram til i dag.
Reformasjonen kom til Estland og Tallinn i 1524. Da ble mange kirker i byen reformert, men Domkirken ble ikke påvirket av dette, og den katolske biskopen i katedralen hadde sin stilling fram til 1561, da den ble luthersk og gjort til hovedkirke for den lutherske kirken. I løpet av det påfølgende århundret, ble noen av kapellene brukt som gravplasser, og medlemmer av menigheten gav en del kunst til kirken, som etter hvert fikk en fin kunstsamling. Alt dette gikk tapt da kirken, sammen med hele bydelen, brant ned 6. juni 1684.
Gjennoppbyggingen av kirken startet umiddelbart, og mot slutten av århundret var kirken bygd opp igjen slik den var. Man ville også bygge noen ting som man ikke hadde fått bygd før brannen, men på grunn av at landet var i krig, strakk ikke økonomien til. Vest-tårnet ble derfor ikke bygd før i 1778–79.
Interiøret i kirken er i dag i barokk stil mens selve bygget er i gotisk stil. På grunn av kirkens lange historie, kan man også finne andre stilarter i bygget.
Kirken spiller i dag en viktig rolle i den lutherske kirkens liv. For eksempel blir alle kirkens prester ordinert i kirken.
== Eksterne lenker ==
(en) Cathedral of Saint Mary, Tallinn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(engelsk) Artikkel om kirken på den lutherske kirkens hjemmesider. Arkivert 23. desember 2008 hos Wayback Machine. | Tallinn domkirke, Tallinna Toomkirik eller Jomfru Marias katedral i Tallinn er den eldste kirken i Tallinn og det estiske fastlandet. | 10,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moringaceae | 2023-02-04 | Moringaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Korsblomstordenen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Moringaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 12 arter av trær fordelt på en planteslekt – Moringa. De vokser kun i Afrika og sørlige Asia.
Moringa er rikt på næringsstoffer og har i Asia og Afrika lang tradisjon som folkemedisin. I nyere tid har disse tradisjonene blitt videreført i form av kosttilskudd med en rekke foreslåtte helseeffekter. Det foreligger imidlertid ingen dokumentert effekt av dette med unntak av bruk av moringafrø til rensing av drikkevann.
| Moringaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 12 arter av trær fordelt på en planteslekt – Moringa. De vokser kun i Afrika og sørlige Asia.
Moringa er rikt på næringsstoffer og har i Asia og Afrika lang tradisjon som folkemedisin. I nyere tid har disse tradisjonene blitt videreført i form av kosttilskudd med en rekke foreslåtte helseeffekter. Det foreligger imidlertid ingen dokumentert effekt av dette med unntak av bruk av moringafrø til rensing av drikkevann.
== Slekter og arter ==
Moringa
Moringa arborea
Moringa borziana
Moringa concanensis
Moringa drouhardii
Moringa hildebrandtii
Moringa longituba
Moringa oleifera
Moringa ovalifolia
Moringa peregrina
Moringa pygmaea
Moringa rivae
Moringa ruspoliana
Moringa stenopetala
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Moringaceae i Encyclopedia of Life
(en) Moringaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Moringaceae hos Artsdatabanken
(en) Moringaceae hos Fossilworks
(en) Moringaceae hos ITIS
(en) Moringaceae hos NCBI
(en) Moringaceae hos The International Plant Names Index
(en) Moringaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Moringaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Moringaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
MOBOT – beskrivelse av familien. | * Se teksten | 10,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pentadiplandraceae | 2023-02-04 | Pentadiplandraceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Korsblomstordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pentadiplandraceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter en art – Pentadiplandra brazzeana – som vokser i det vestlige Afrika. Den bærer er spiselig frukt som blant annet spises av aper.
| Pentadiplandraceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter en art – Pentadiplandra brazzeana – som vokser i det vestlige Afrika. Den bærer er spiselig frukt som blant annet spises av aper.
== Eksterne lenker ==
(en) Pentadiplandraceae i Encyclopedia of Life
(en) Pentadiplandraceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pentadiplandraceae hos Artsdatabanken
(en) Pentadiplandraceae hos Fossilworks
(en) Pentadiplandraceae hos ITIS
(en) Pentadiplandraceae hos NCBI
(en) Pentadiplandraceae hos Tropicos
(en) Kategori:Pentadiplandraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pentadiplandraceae – detaljert informasjon på Wikispecies
http://www.mobot.org/MOBOT/Research/APweb/orders/brassicalesweb.htm#Pentadiplandraceae MOBOT] – beskrivelse av familien. | * Pentadiplandra brazzeana | 10,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salvadoraceae | 2023-02-04 | Salvadoraceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Korsblomstordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Salvadoraceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 12 arter av busker og små trær fordelt på 3 planteslekter. De vokser i Afrika og store deler av tropisk Asia.
| Salvadoraceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 12 arter av busker og små trær fordelt på 3 planteslekter. De vokser i Afrika og store deler av tropisk Asia.
== Slekter ==
Azima
Dobera
Salvadora
== Eksterne lenker ==
(en) Salvadoraceae i Encyclopedia of Life
(en) Salvadoraceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Salvadoraceae hos Artsdatabanken
(en) Salvadoraceae hos Fossilworks
(en) Salvadoraceae hos ITIS
(en) Salvadoraceae hos NCBI
(en) Salvadoraceae hos The International Plant Names Index
(en) Salvadoraceae hos Tropicos
(en) Kategori:Salvadoraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Salvadoraceae – detaljert informasjon på Wikispecies
MOBOT – beskrivelse av familien. | * Se teksten | 10,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folies_Berg%C3%A8re | 2023-02-04 | Folies Bergère | ['Kategori:1869 i Frankrike', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:9. arrondissement i Paris', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Paris', 'Kategori:Kunst og kultur i 1869', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1869', 'Kategori:Selskaper etablert i 1869', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Teatre i Paris'] | Folies Bergère er et verdensberømt revyteater i Paris, med adresse 32 Rue Richer. Det ble innviet den 2. mai 1869. Teateret var lenge kjent for sine show med en makeløs kostymeprakt.
Folies Bergère hadde sine glansdager fra 1890 til 1920. Men det har fortsatt også etter dette, skjønt med et repertoar med gradvis mindre bruk av klestekstiler.
Bygningen ble reist av arkitekten Plumeret i samme stil som en opera. Fasaden ble fornyet i 1929 av Pico i Art déco-stil.
| Folies Bergère er et verdensberømt revyteater i Paris, med adresse 32 Rue Richer. Det ble innviet den 2. mai 1869. Teateret var lenge kjent for sine show med en makeløs kostymeprakt.
Folies Bergère hadde sine glansdager fra 1890 til 1920. Men det har fortsatt også etter dette, skjønt med et repertoar med gradvis mindre bruk av klestekstiler.
Bygningen ble reist av arkitekten Plumeret i samme stil som en opera. Fasaden ble fornyet i 1929 av Pico i Art déco-stil.
== Kjente kunstnere som har opptrådt på «Folies Bergère» ==
Cléo de Mérode, danserinne, 1875-1966
Loïe Fuller (Mary Louise Fuller), danserinne, debuterte her i 1892
Paul Lincke, kapellmester, 1897–1899
Maurice Chevalier, sanger, debuterte her i 1909
Mistinguett (Jeanne Bourgeois), debuterte her i 1911 og traff Maurice Chevalier
Joséphine Baker, danserinne, sangerinne
Louisa Baïleche, sangerinne
Grock (Adrian Wettach), klovn
Charlie Chaplin
W. C. Fields, sjonglør den gang, senere filmskuespiller
Frank Sinatra
Charles Aznavour
Édith Piaf
Ella Fitzgerald
Benny Hill
Elton John
Pierre Boulez
Dalida
Fernandel
Johnny Hallyday
Jean Marais
Marcel Marceau
Yves Montand
Patachou
Ginger Rogers
Charles Trenet
== Galleri ==
== Filmografi ==
1935: Folies Bergère (film) av Marcel Achard og Roy Del Ruth med Maurice Chevalier, Natalie Paley, Fernand Ledoux;
1956: Folies-Bergère av Henri Decoin med Eddie Constantine, Zizi Jeanmaire, Yves Robert, Pierre Mondy;
1956: Énigme aux Folies-Bergère av Jean Mitry med Dora Doll, Claude Godard;
1991: La Totale av Claude Zidi med Thierry Lhermitte.
== Maleri ==
Det siste berømte maleri av Édouard Manet viser en bardame på Folies Bergère og er utstilt i Courtauld Institute of Art i London.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Folies Bergère – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Folies Bergère er et verdensberømt revyteater i Paris, med adresse 32 Rue Richer. Det ble innviet den 2. | 10,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Setchellanthaceae | 2023-02-04 | Setchellanthaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Korsblomstordenen', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Setchellanthaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter en art – Setchellanthus caeruleus – som vokser i Mexico.
| Setchellanthaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter en art – Setchellanthus caeruleus – som vokser i Mexico.
== Eksterne lenker ==
(en) Setchellanthaceae i Encyclopedia of Life
(en) Setchellanthaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Setchellanthaceae hos Artsdatabanken
(en) Setchellanthaceae hos Fossilworks
(en) Setchellanthaceae hos ITIS
(en) Setchellanthaceae hos NCBI
(en) Setchellanthaceae hos The International Plant Names Index
(en) Setchellanthaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Setchellanthaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Setchellanthaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
http://www.mobot.org/MOBOT/Research/APweb/orders/brassicalesweb.htm#Setchellanthaceae MOBOT] – beskrivelse av familien. | * Setchellanthus caeruleus | 10,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fallout_4 | 2023-02-04 | Fallout 4 | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:D.I.C.E. Awards-vinnere', 'Kategori:Fallout', 'Kategori:Golden Joystick Awards-vinnere', 'Kategori:LHBT-relaterte videospill', 'Kategori:PlayStation 4-spill', 'Kategori:Videorollespill', 'Kategori:Videospill fra 2015', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Xbox One-spill'] | Fallout 4 er et action-rollespill utgitt av Bethesda Softworks 10. november 2015. Spillet er det første hovedspillet i Fallout-serien siden Fallout 3 i 2008. I likhet med forgjengerne utspiller handlingen i Fallout 4 seg i et post-apokalyptisk USA, denne gangen i Boston-området, over 200 år efter en omfattende kjernefysisk krig i året 2077. Spillet deler også forgjengernes retro-futuristiske 1950-talls estetikk.
Fallout 4 er et såkalt sandkassespill, med en stor åpen verden som spillets protagonist fritt kan bevege seg rundt i. Som i Fallout 3 og Fallout: New Vegas veksler spillet mellom første- og tredjepersons synsvinkel, og ligger også i den øvrige spillmekanikken tett opp mot disse to forgjengerne. Enkelte nye elementer er likevel blitt introdusert i Fallout 4, deriblant muligheten til å konstruere bygninger. For første gang i serien har også spilleren selv fått en stemme, og et mer dynamisk dialogsystem er blitt introdusert. Dette systemet skal ifølge utviklerne inneholde 111 000 innspilte replikker.Spillet har en aldersgrense på 18 år ifølge PEGI-klassifiseringen.Fallout 4 fikk generelt gode anmeldelser fra kritikere; mange roste spillverdenens dybde, friheten gitt til spilleren, mengden innhold det er si spillet, handlingen, karakterene og lydsporet. Det har solgt meget godt.
| Fallout 4 er et action-rollespill utgitt av Bethesda Softworks 10. november 2015. Spillet er det første hovedspillet i Fallout-serien siden Fallout 3 i 2008. I likhet med forgjengerne utspiller handlingen i Fallout 4 seg i et post-apokalyptisk USA, denne gangen i Boston-området, over 200 år efter en omfattende kjernefysisk krig i året 2077. Spillet deler også forgjengernes retro-futuristiske 1950-talls estetikk.
Fallout 4 er et såkalt sandkassespill, med en stor åpen verden som spillets protagonist fritt kan bevege seg rundt i. Som i Fallout 3 og Fallout: New Vegas veksler spillet mellom første- og tredjepersons synsvinkel, og ligger også i den øvrige spillmekanikken tett opp mot disse to forgjengerne. Enkelte nye elementer er likevel blitt introdusert i Fallout 4, deriblant muligheten til å konstruere bygninger. For første gang i serien har også spilleren selv fått en stemme, og et mer dynamisk dialogsystem er blitt introdusert. Dette systemet skal ifølge utviklerne inneholde 111 000 innspilte replikker.Spillet har en aldersgrense på 18 år ifølge PEGI-klassifiseringen.Fallout 4 fikk generelt gode anmeldelser fra kritikere; mange roste spillverdenens dybde, friheten gitt til spilleren, mengden innhold det er si spillet, handlingen, karakterene og lydsporet. Det har solgt meget godt.
== Handling ==
Fallout 4 begynner 23. oktober 2077, dagen da de første atombombene ble sluppet over USA. Spillets protagonist, «overleveren» søker tilflukt i hvelv 111 sammen med sin familie. Det blir raskt klart at hvelv 111 er et kryogenisk hvelv, og hele familien fryses ned. Etter en tid våkner overleveren og ser at ukjente personer tar spedbarnet, Shaun, og dreper ektefellen som ikke vil gi fra seg barnet, for så igjen å bli fryst ned.
Senere fører en feil til at overleveren igjen våkner og oppdager at ingen andre har overlevd og starter letingen etter det bortførte barnet. Like i nærheten ligger Sanctuary Hills, og familiens gamle hus-robot Codsworth avslører at det er gått 210 år siden krigen. Codsworth anbefaler å søke hjelp i Concord, der overleveren møter Preson Gravey fra «The Minutemen», som prøver å overleve i kamp mot banditter. Overleveren pekes så i retning av Diamond City, der detektiven Nick Valentine kanskje kan hjelpe i letingen etter Shaun. I Diamond City møter overleveren journalisten Piper, og får vite om «The Institute» (instituttet), en organisasjon omgitt av hemmeligheter, som anklages for å infiltrere verden ved bruk av «synths», androider som ikke kan skilles fra vanlige mennesker.
Nick Valentine viser seg å være savnet, og når overleveren finner ham viser det seg at han er en annengenerasjon synth, som etter nye utfordringer finner ut at Conrad Kellogg er morderen fra hvelv 111. Shaun er forøvrig hos instituttet, men ved hjelp at Kelloggs kybernetiske hjerneimplantat og dr. Amari i Goodneighbor klarer overleveren å se minnene til Kellogg og må finne Brian Virgil, en vitenskapsman som har rømt fra instituttet. Virgil avslører at teleportering er den eneste metoden for å komme inn til instituttet, og for å få til det trengs det en chip fra en spesiell agent-synth, som overleveren må spore opp og drepe.
For å dekode chipen må overleveren oppsøke «The Railroad», en organisasjon som kjemper for å redde synther, og Virgil lager tegninger til et apparat som gjør det mulig å overstyre instituttets molekyl-signal. Overleveren må alliere seg meg «The Minutemen», «The Railroad» eller «The Brotherhood of Steel» for å få bygd apparatet, og overleveren kommer seg inn i instituttet og finner etter hvert Shaun. Alternativt kan overleveren alliere seg med instituttet.
Handlingen i slutten av spillet er avhengig av hvem man har alliert seg med, og de fleste kombinasjonene av valg fører til at de andre fraksjonene (unntatt The Minutemen) ødelegges. Hovedpersonen overlever også de siste ødeleggelsene, og spillet fortsetter som et sandkasse-spill der nybyggere i hele området stadig trenger assistanse i konflikt med banditter eller super-mutanter.
== Mottagelse ==
Fallout 4 fikk positive anmeldelser. GameRankings og Metacritic ga spillets PlayStation 4-versjon 88,45 % basert på 38 anmeldelser og 87 av 100 poeng basert på 54 anmeldelser. Xbox One-versjonen fikk 88,38 % basert på 26 anmeldelser og 87 av 100 poeng basert på 32 anmeldelser. Microsoft Windows-versjonen fikk 85,67 % basert på 18 anmeldelser og 84 av 100 poeng basert på 31 anmeldelser.
=== Norsk mottagelse ===
Fallout 4 ble svært godt mottatt av norsk spillpresse. Av Gamer.no ble spillet benevnt som «et mesterverk», og gitt 10/10 mulige poeng. Videre fikk spillet 10/10 poeng av Spillkritikk.no, 9/10 poeng av Gamereactor.no og terningkast seks hos både både NRK P3s Filmpolitiet og Dagbladets PressFire.no. Den omfangsrike åpne verdenen og valgfriheten, kraftig forbedret skytemekanikk, det nye dialogsystemet og generelt betydelige forbedringer på de fleste områder sammenlignet med forgjengerne Fallout 3 og Fallout: New Vegas er trukket frem som positive elementer.
Anmelderne har likevel innvendt at spillet ved lansering inneholdt en del bugs. Grafikken imponerte heller ikke alle anmelderne, som blant annet påpekte variabel bildefrekvens og svak ansiktsmimikk. Dette ser likevel i liten grad ut til å ha påvirket anmeldernes opplevelse av et spill som, ifølge Filmpolitiets Marte Hedenstad, «rett og slett [er] så bra at det ikke gjør så mye at det er litt smårusk her og der».
=== Salg ===
Fallout 4 solgte over 1,2 millioner kopier på Steam i løpet av utgivelsesdøgnet,, og ga dermed 750 millioner dollar i inntekt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fallout 4 på Steam
(en) Fallout 4 hos MobyGames
(en) Fallout 4 hos MobyGames
(en) Fallout 4 hos MobyGames
(en) Fallout 4 hos MobyGames
(en) Fallout 4 på Metacritic
(en) Fallout 4 på OpenCritic
(en) Fallout 4 på Internet Movie Database
(en) Fallout 4 på Behind The Voice Actors
(en) Fallout 4 hos Giant Bomb | Fallout: New Vegas er et action-rollespill utviklet av Obsidian Entertainment og publisert av Bethesda Softworks i oktober 2010. New Vegas var det første spillet i Fallout-serien siden Fallout 3 fra 2008 og har en rekke likheter med forgjengeren. | 10,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tovariaceae | 2023-02-04 | Tovariaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Korsblomstordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tovariaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 2 arter i slekta Tovaria som finnes i Latin-Amerika
Det er to arter i denne slekten og familien:
Tovaria pendula
Tovaria fusca
| Tovariaceae er en plantefamilie i ordenen Brassicales. Den omfatter 2 arter i slekta Tovaria som finnes i Latin-Amerika
Det er to arter i denne slekten og familien:
Tovaria pendula
Tovaria fusca
== Eksterne lenker ==
(en) Tovariaceae i Encyclopedia of Life
(en) Tovariaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tovariaceae hos Artsdatabanken
(en) Tovariaceae hos Fossilworks
(en) Tovariaceae hos ITIS
(en) Tovariaceae hos NCBI
(en) Tovariaceae hos The International Plant Names Index
(en) Tovariaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Tovariaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tovariaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
http://www.mobot.org/MOBOT/Research/APweb/orders/brassicalesweb.htm#Tovariaceae MOBOT] – beskrivelse av familien. | * Tovaria pendula | 10,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grand_Theft_Auto | 2023-02-04 | Grand Theft Auto | ['Kategori:Android-spill', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:DOS-spill', 'Kategori:Game Boy Advance-spill', 'Kategori:Game Boy Color-spill', 'Kategori:Grand Theft Auto', 'Kategori:IOS-spill', 'Kategori:MacOS-spill', 'Kategori:Nintendo DS-spill', 'Kategori:PlayStation-spill', 'Kategori:PlayStation 2-spill', 'Kategori:PlayStation 3-spill', 'Kategori:PlayStation 4-spill', 'Kategori:PlayStation Portable-spill', 'Kategori:Videospill utviklet av Rockstar Games', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Windows-spill', 'Kategori:Xbox-spill', 'Kategori:Xbox 360-spill', 'Kategori:Xbox One-spill'] | Grand Theft Auto (forkortet GTA) er en amerikansk-britisk videospillserie med action-eventyrspill. Det ble opprinnelig utviklet av DMA Design, men etter flere endringer og komplikasjoner i løpet av 1990-årene, ble spillutviklerfirmaet kjøpt opp i 1999 av Take-Two (moderselskapet til spillseriens utgiver Rockstar Games). I 2002 ble navnet endret fra DMA Design til Rockstar North. Siden da har fortsatt Rockstar North stått for største delen av utviklningen, men ved bidrag fra flere ulike Rockstar-utviklere.
Spillserien er satt i fiktive steder tungt modellert etter amerikanske byer og stater, mens de to første utvidelsespakkene var basert i London. Spillene fokuserer på en åpen spillverden hvor spilleren selv kan velge oppdrag for å utvikle en helhetlig historie, og samtidig bedrive tiden med ulike aktiviteter, som blant annet bilkonkurranser, biljard, bowling og fysisk trening. I spillserien finner man forskjellige hovedpersoner som alle forsøker å stige i gradene i den kriminelle underverdenen, ved å utføre ulike typer oppdrag, mens deres motiver for å gjøre det varierer fra spill til spill. Motstanderne er ofte personer som utover i spillet har forrådt deg eller din virksomhet, eller personer med stor påvirkning truer fremgangen din.
Videospillutvikler DMA Design startet spillserien i 1997, og serien har i dag ti frittstående spill og fire utvidelsespakker. Den tredje kronologiske tittelen, Grand Theft Auto 3, er viden kjent, ettersom det for første gang tok spillserien til et 3D-miljø og ga en langt dypere spillopplevelse, og regnes idag som et landemerke innenfor spillbransjen ettersom spillet satte en helt ny standard for sjangeren, som senere påvirket mange andre åpen spill-verden actionspill. Temaet i spillene er vanligvis en tragikomisk etterligning av amerikansk kultur, og har fått mye kontrovers for sin voksne natur og sitt voldelige tema. Spillserien har vært kritikerrost og kommersielt vellykket, og hadde per august 2015 solgt mer over 220 millioner enheter. The Times Online rapporterte at GTA 4 solgte 609 000 eksemplarer i Storbritannia dagen spillet ble utgitt. Den første uken ble det solgt seks millioner eksemplarer av spillet.I tillegg har flere film- og musikkstorheter stått for stemmene til flere av rollefigurene, inkludert Burt Reynolds, Samuel L. Jackson, Joe Pantoliano, Debi Mazar, Jenna Jameson, Axl Rose, Phil Collins og flere.
| Grand Theft Auto (forkortet GTA) er en amerikansk-britisk videospillserie med action-eventyrspill. Det ble opprinnelig utviklet av DMA Design, men etter flere endringer og komplikasjoner i løpet av 1990-årene, ble spillutviklerfirmaet kjøpt opp i 1999 av Take-Two (moderselskapet til spillseriens utgiver Rockstar Games). I 2002 ble navnet endret fra DMA Design til Rockstar North. Siden da har fortsatt Rockstar North stått for største delen av utviklningen, men ved bidrag fra flere ulike Rockstar-utviklere.
Spillserien er satt i fiktive steder tungt modellert etter amerikanske byer og stater, mens de to første utvidelsespakkene var basert i London. Spillene fokuserer på en åpen spillverden hvor spilleren selv kan velge oppdrag for å utvikle en helhetlig historie, og samtidig bedrive tiden med ulike aktiviteter, som blant annet bilkonkurranser, biljard, bowling og fysisk trening. I spillserien finner man forskjellige hovedpersoner som alle forsøker å stige i gradene i den kriminelle underverdenen, ved å utføre ulike typer oppdrag, mens deres motiver for å gjøre det varierer fra spill til spill. Motstanderne er ofte personer som utover i spillet har forrådt deg eller din virksomhet, eller personer med stor påvirkning truer fremgangen din.
Videospillutvikler DMA Design startet spillserien i 1997, og serien har i dag ti frittstående spill og fire utvidelsespakker. Den tredje kronologiske tittelen, Grand Theft Auto 3, er viden kjent, ettersom det for første gang tok spillserien til et 3D-miljø og ga en langt dypere spillopplevelse, og regnes idag som et landemerke innenfor spillbransjen ettersom spillet satte en helt ny standard for sjangeren, som senere påvirket mange andre åpen spill-verden actionspill. Temaet i spillene er vanligvis en tragikomisk etterligning av amerikansk kultur, og har fått mye kontrovers for sin voksne natur og sitt voldelige tema. Spillserien har vært kritikerrost og kommersielt vellykket, og hadde per august 2015 solgt mer over 220 millioner enheter. The Times Online rapporterte at GTA 4 solgte 609 000 eksemplarer i Storbritannia dagen spillet ble utgitt. Den første uken ble det solgt seks millioner eksemplarer av spillet.I tillegg har flere film- og musikkstorheter stått for stemmene til flere av rollefigurene, inkludert Burt Reynolds, Samuel L. Jackson, Joe Pantoliano, Debi Mazar, Jenna Jameson, Axl Rose, Phil Collins og flere.
== Spilloversikt ==
Hvert spill i serien lar spillerne ta på seg rollen som en kriminell i storbyen, typisk en person som har planer om å stige i gradene i organisert kriminalitet utover i spillet. Spilleren får ulike oppdrag av ledere og innflytelsesrike personer i byens underverden som må fullføres for å komme seg gjennom spillhistorien. Mord, biltyveri og distribusjon av narkotika er regelmessig krevd utført av spilleren. Andre ganger kan oppdragene blant annet inneholde taxikjøring, gatebilløp og eskorteoppdrag.
I de senere spill, spesielt titlene utgitt etter Grand Theft Auto 2, får spillerne en mer innviklet historie der han blir tvunget til å ta hånd om ulike situasjoner, som fungerer som motivasjon for hovedpersonen til å klatre opp den kriminelle stigen og som til slutt fører til heder og ære i slutten av spillhistorien. Tradisjonelle rollespill er strukturert som en enkel rekke nivåer med lineær spillhistorie, men i GTA kan spilleren selv bestemme rekkefølgen på oppdrag som han ønsker å gjennomføre, og hans relasjoner med de ulike gjengene blir endret basert på disse valgene. Dette ble for første gang tatt i bruk i GTA 2, og vært et kjennetegn i spillene siden. GTA-serien tilhører en undersjanger av sjangeren rollespill kalt åpen verden-spill, og gir en stor grad av frihet til spilleren.
=== Grand Theft Auto ===
Det første spillet (Grand Theft Auto) ble utgitt i 1997 og var på den tiden revolusjonerende og nytenkende med den store graden av frihet spilleren ble gitt, noe som spillene i ettertid har holdt fokus på. Spillet var ikke like historiebasert som etterkommerne, det var mer et «bevege seg fritt rundt og oppnå poeng-spill». Spillet var i 2D og sett fra et fugleperspektiv, noe som begrenset sikten for spilleren, men ble brukt for å gi spilleren mest mulig frihet med datidens teknologi.
=== Grand Theft Auto 2 ===
GTA 2 var ikke noe ulikt originalen, men hadde mange oppgraderinger og forbedringer. Blant annet oppgradert lyd og grafikk, håndtering av bilene var forbedret og spilleren ble presentert for et bredere utvalg av oppdrag. Noe som for første gang ble tatt i bruk i GTA 2, var at man hadde flere gjenger man måtte forholde seg til. Utførte man et oppdrag for en gjeng ville de andre se på deg som en trussel og prøve å skyte deg. I tillegg hadde politiet en langt større rolle i GTA 2.
=== Grand Theft Auto III ===
Da Grand Theft Auto III (GTA III eller GTA 3) kom ut i 2001 i 3D, på ny spillkonsoll og med helt ny grafikkmotor, fikk man tilgang til en langt dypere spillopplevelse. Mer detaljerte omgivelser, mer realistisk håndtering av kjøretøy, og mer kompleks håndtering av hovedperson samt utkjemping av konflikter. De bygget videre på de samme prinsippene som tidligere, men ga tilgang til en enda større frihet, og en mindre lineær spillhistorie. Spillet satte også en helt ny standard for åpen verden-spill, som ga spilleren selv valget om å utføre oppdrag eller utforske omgivelsene. Til tross for alt dette så ble hovedhistorien en viktig del av spillet, med bla. videoklipp med ulike karakterer med hver sin personlighet og stemme, fikk man en mer innlevelse og helhet i spillet.
=== Grand Theft Auto: Vice City ===
I GTA: Vice City bestemte utviklerne seg for å holde seg til og bygge videre på det suksessfulle fundamentet fra forrige spill, og istedenfor å skape et like revolusjonerende spill som forgjengeren, så skapte de en helt ny spillverden, med en ny historie, flere biler, flere våpen og mer spenning. Her fikk man også for første gang muligheten til å skape sitt eget herredømme, ved å kjøpe eiendom og forretninger til å produsere «en underverdens pengemaskin».
=== Grand Theft Auto: San Andreas ===
Under produksjonen av GTA: San Andreas bestemte utviklerne seg for å gå i en annen retning. Her var ikke hovedhistorien i like stort fokus, de bestemte seg for å gi spilleren størst mulig frihet. Fra bredt utvalg av karaktertilpassing til en enda større spillverden å utforske for de som ønsker. I stedet for å avgrense byen i flere deler, utvidet de en spillverden så stor som en stat, med tre store byer. Fra byene og til det massive landskapet, detaljert på en måte ingen tidligere spill i serien hadde oppnådd. I tillegg fikk man mulighetene til å trene opp evnene sine, som blant annet styrketrening, utholdenhetstrening og boksing. Her måtte man også spise riktig for å holde fysikken vedlike, og kjøpe de riktige klær for å påvirke inntrykket andre hadde om deg.
=== Grand Theft Auto IV ===
Med en ny generasjon av spillkonsoller og ny spillmotor, tar spillet for seg Liberty City igjen, bare denne gangen mer detaljert enn det var mulig tidligere. Det ble laget en mer alvorlig og troverdig spillopplevelse, spillverden bli gjort mindre til tross for den enorme suksessen til GTA: San Andreas, og endret fokuset til en mer detaljert tilnærmelse. Utviklerne risikerte alt på detaljene rundt omgivelsene og videoklippene. På mange måter går spillet tilbake til GTA III, ikke bare er man tibake i Liberty City, men også fokuset ble tatt tilbake til hovedhistorien og en strengere spillopplevelse. De forbedret også den fysiske motoren i spillet, kjøringen ble mer realistisk og skytingen ble betydelig forbedret. I tillegg er GTA IV det første spillet siden GTA 2, med flerspillermuligheter via internett. Hovedpersonen i spillet er Nico Bellic, en krigsveteran fra Øst-Europa som har reist til USA for å besøke sin fetter Roman og for å finne den amerikanske drømmen.
=== Grand Theft Auto V ===
GTA V er den femte og hittil siste utgivelsen og tar spilleren tilbake til Los Santos (Los Angeles) fra GTA: San Andreas, bare denne gangen er spillhistorien i nåtiden. Her har utviklerne prøvd å redefinere hvordan sjangeren åpen verden-spill fungerer, og detaljene og omgivelsene er bedre enn aldri før Dette er det første i spillserien med flere hovedpersoner man kan håndtere, som man kan skifte fritt mellom. Noe som gir oppdragene et nytt nivå av mangfoldighet og variasjon. Spillverdenen er større enn GTA 4, GTA: San Andreas og Red Dead Redemption til sammen. Ikke bare er den stor, den er også fullpakket med ting å se, og ting å gjøre. Blant annet modifisere biler, fly helikopter og fly, kjøpe klær, drive med dykking og forskjellige sideaktiviteter, og så videre.
== Omgivelser ==
Grand Theft Auto-serien er satt i en fiktiv versjon av verden, i en rekke forskjellige tidsperioder. Det opprinnelige Grand Theft Auto-spillet introduserte de tre største byene: Liberty City, «basert på» New York City; Vice City, basert på Miami; og San Andreas, «basert på» regionene California og Nevada.
Påfølgende spill i serien har reprodusert og utvidet de opprinnelige byene. Handlingen i Grand Theft Auto III er satt i en ny og forbedret gjengivelse av Liberty City, og var bare løst basert på New York City. En omarbeidet Vice City er skildret i GTA Vice City. I GTA San Andreas, tar handlingen for første gang plass i form av en hel region, og ikke bare i en enkelt by. «Staten» San Andreas er basert på delstatene California og Nevada, og består av tre store byer: Los Santos (Los Angeles), San Fierro (San Francisco) og Las Venturas (Las Vegas). Omkringliggende byer og områder med ørken, vann, skog og landskap ligger mellom de tre byene.
Grand Theft Auto IV og de påfølgende utvidelsespakkene The Lost and Damned og The Ballad of Gay Tony er handlingen satt i en tredje revisjon av Liberty City, fastsatt i 2008. Man finner også en versjon av New Jersey, kjent som Alderney, er gjengitt ved siden av byen. GTA: Chinatown Wars (Bare for håndholdte spillkonsoller) er også satt i denne versjonen av Liberty City, med unntak der staten Alderney ikke er tilstede. (På grunn av begrensninger på de håndholdte spillkonsollene.)
Rockstar Games har i tillegg brukt samme fiktive universet som i GTA-serien. Carcer City og Cottonmouth er to forskjellige byer vist i Manhunt-serien. Det er også byen Bullworth fra en annen Rockstar Games utgivelse, Bully.
Bare utvidelsespakker for det originale Grand Theft Auto, London 1969 og London 1961, med handling i London, har inneholdt steder utenfor USA der det har være brukt et virkelig sted.
== Kontroverser ==
Originalutgaven av GTA fra 1997 skapte en del kontrovers, som distributøren regnet som markedsføring. Siden den gangen har Rockstar Games blitt saksøkt for over én milliard dollar.Den tidligere advokaten Jack Thompson har vært involvert i en rekke forsøk på å få familiene til drapsofre å holde Grand Theft Auto-serien ansvarlig. På grunn av sin atferd i denne og relaterte saker ble Thompson fratatt advokatbevillingen i 2008 og bøtelagt for over 100 000 dollar av Floridas advokatforening.Til tross for nedgangen på søksmål mot spillserien og involverte, er GTA oppført som den mest kontroversielle videospillserien i Guinness rekordleksikon.
== Mottakelse ==
Grand Theft AutoDet hele startet dårlig for DMA Design, og fikk dårlig omtalelse fra kritikerne. GameSpot skrev «GTA er et bra spill anbefalt til en billig penge. For de som vil være sosiopater og som kan tåle svakhetene ved spillet vil ha mye moro.» Til tross for den dårlige omtalelsen, solgte DMA nok til å kunne utvikle neste spill.
Grand Theft Auto 2Med flere oppdateringer uten å være altfor banebrytende, vil spillet mest huskes for å ha lagt grunnarbeidet for etterkommerne. Heller ikke dette spillet oppnådde så god omtalelse, GameSpot mente «at selv om det kunne være artig å spille, hadde det like mange feil som forgjengeren.»"
Grand Theft Auto IIIKritikere omtalte GTA III som et av de beste spillene utgitt noensinne. Eurogamers omtalte spillet som «GTA 3 er et saftig, viltvoksende episk spill og en av de mest komplette opplevelsene jeg noensinne har hatt. Hvis dette er hva jeg har ventet et år for å se på min PlayStation 2, så ville jeg ha ventet ti. Enestående.» Også The Official Playstation Magazine omtalte det som «det mest nyskapende, besynderlige og brilliante videospillet laget noensinne.» I 2001 ble GTA 3 det mestselgende videospillet i USA, og året etter havnet det på andreplass, bare slått av Vice City.
Grand Theft Auto: Vice CityVice City ble omtalt som «Rockstar North har klart å skape et spillverden som er utrolig stilfull, men så vanvittig intenst at det noen ganger føles vanskelig å puste.» Og klarte å skape en verden med langt mer karakter og sjarm enn noen av forgjengerne. De stilige bilene, dressene og musikken passet perfekt med spillets natur. Armchair Empire skrev «GTA: Vice City føles ihvertfall ikke forhastet. Det er et makeløst spill som har forbedret nesten ethvert særtrekk som originalen.» Det fulgte opp suksessen til GTA 3 og ble det mest solgte videospillet i 2002, til tross for utgivelsen 29. oktober.
Grand Theft Auto: San AndreasSan Andreas fikk internasjonalt positiv omtale, Games Radar skrev «GTA: San Andreas er muligens det mest ambisiøse spillet noensinne prøvd ut, men det gjør det ikke bra. Det som gjør det bra er at spillet leverer på nesten alle områder som det lover samtidig som det er artig å bare plukke opp og spille.» En omtale i EGM (Electronic Gaming Monthly) beskrev spillet som legendarisk og at de ikke skjønte hvordan spillet fikk plass på en CD.
Grand Theft Auto IVGameSpy ga toppkarakter og skrev at spillet ikke bare er det beste spillet av denne generasjonen, men også et av de beste spillene noensinne. GTA 4 knuste tidligere salgsrekorder, og hanket inn over en halv milliard dollar bare første uken etter utgivelsen. Spillet mottok over 40 «årets spill-priser»
Grand Theft Auto VSpillet solgte for over én milliard dollar etter bare tre dager ute på markedet, og knuste tidligere rekorder. Kritikere fra hele verden har gitt spillet toppkarakter, med få unntak. LevelUp skrev «Med GTA V har Rockstar levert et av de mest beundringsverdige og fantastiske videospillene av denne generasjonen. Selv om du ikke er en tilhenger av serien, gjør det utrolige nivået på detaljene, "bytte mellom de tre hovedkarakterene" mekanismen, bankran og den festlige historien, gjør spillet til et ‘må ha’.»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Grand Theft Auto hos VGMdb
(en) Grand Theft Auto hos MobyGames
(no) Grand Theft Auto i Store norske leksikon | Grand Theft Auto IV: The Lost and Damned er den første av to planlagte episodiske utvidelsespakker utviklet for Xbox 360-versjonen av videospillet Grand Theft Auto IV, utviklet av Rockstar North. Spillet ble utgitt 17. | 10,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Komarov | 2023-02-04 | Vladimir Komarov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. april', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske kosmonauter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vladimir Komarov (født i 16. mars 1927, død 24. april 1967) var en kosmonaut fra Sovjetunionen. Han var med på sovjetiske romfartøyet Voskhod 1 som ble skutt opp i 1964.
Han døde da romfartøyet Sojuz 1 skulle lande etter endt tur i Verdensrommet.
| Vladimir Komarov (født i 16. mars 1927, død 24. april 1967) var en kosmonaut fra Sovjetunionen. Han var med på sovjetiske romfartøyet Voskhod 1 som ble skutt opp i 1964.
Han døde da romfartøyet Sojuz 1 skulle lande etter endt tur i Verdensrommet.
== Referanser == | Vladimir Komarov (født i 16. mars 1927, død 24. | 10,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Striden_mellom_Aker_og_regjeringen_i_2009 | 2023-02-04 | Striden mellom Aker og regjeringen i 2009 | ['Kategori:Akergruppen', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Hendelser i 2009', 'Kategori:Regjeringen Stoltenberg II'] | Striden mellom Aker og regjeringen i 2009 startet like før påsken 2009, da det ble offentliggjort at Aker Solutions AS skulle kjøpe selskapene Aker Dof Deepwater, Aker Oilfields Services, Odim, Aker Clean Carbon og Misund Bruk av Aker ASA. Avgjørelsen ble tatt uten at minoritetseierne i Aker Solutions, deriblant den norske stat, ble informert, og med en pris som muligens er for høy. Dette er stridens kjerne. Av kommentatorer ble den kalt «årets store påskethriller», og ble sammenlignet med påskeopprøret i Arbeiderpartiet 1958.
| Striden mellom Aker og regjeringen i 2009 startet like før påsken 2009, da det ble offentliggjort at Aker Solutions AS skulle kjøpe selskapene Aker Dof Deepwater, Aker Oilfields Services, Odim, Aker Clean Carbon og Misund Bruk av Aker ASA. Avgjørelsen ble tatt uten at minoritetseierne i Aker Solutions, deriblant den norske stat, ble informert, og med en pris som muligens er for høy. Dette er stridens kjerne. Av kommentatorer ble den kalt «årets store påskethriller», og ble sammenlignet med påskeopprøret i Arbeiderpartiet 1958.
== Bakgrunn og eierskapsstruktur ==
22. juni 2007 kjøpte staten, ved daværende næringsminister Dag Terje Andersen, seg inn i Aker Kværner (senere Aker Solutions) på grunn av redsel for at selskapet ville havne i utenlandske hender. Selskapet Aker Holding ble opprettet, og fikk fire eiere: Kjell Inge Røkke (60%), staten (30%), SAAB (7,5%) og Investor AB (2,5%). Aker Holding eier 40% av Aker Solutions ASA, som igjen eier 100% av Aker Solutions AS. Styret i Aker Holding besto per april 2009 av styreleder Øyvind Eriksen, Kjell Inge Røkke, næringsdepartementets representant Berit Kjøll, Wallenberg-familiens representant Dan-Åke Enstedt og en uavhangig representant: Kristin Krohn-Devold.
Kjell Inge Røkke er også hovedaksjonær i Aker ASA, der han eier 60% av aksjene.
== Akers salg til Aker Solutions ==
2. april 2009 ble det klart at Aker Solutions kjøper fire selskaper av Aker ASA, samt utvider eierandelen i et annet selskap. Solutions betalte 1 391 millioner kroner for aksjene, og det ga Aker en fortjeneste på 478 millioner kroner. Solutions overtok også et aksjonærlån på 207 millioner fra Aker.
2. april, samme dag som oppkjøpene ble gjort kjent, arrangerte Aker Aker-dagen, hvor statsminister Jens Stoltenberg deltok. Der ble han spurt av en journalist fra Dagens Næringsliv om han følte Røkke overførte risiko til staten ved å selge til Aker Solutions. Han svarte: «vi investerte i det selskapet og var klar over at det var risiko. Det er det også i alle andre selskaper vi investerer i. Vi ser ikke at det har skjedd noe i disse selskapene som er i strid med de forutsetningene vi hadde da vi gikk inn.»
== Markedets reaksjon ==
Samme dag som salget ble gjort kjent falt aksjekursen til Aker Solutions med 4,4%, samtidig som Akers kurs gikk opp 3%. Analytikere mente dette var fordi Solutions hadde betalt for mye for aksjene. Aker Solutions-aksjen fortsatte nedgangen dagen etter, med et fall på ni prosent fra kursen dagen før.Tidligere analytiker Kjell Erik Eilertsen kom med sterk kritikk av kjøpet, og mente Aker Solutions var «søppelbøtta til Aker»: «Aker Solutions betaler en premie på 14 prosent over onsdagens kurs. Det i seg selv sier hvor sykt dette er. Dette er så grisete at jeg ikke har ord for det.» Også Dagens Næringsliv kritiserte kjøpene på lederplass, og lurte på hvordan statens representant kunne ha godkjent det. Det ble også spekulert i om Aker trengte penger.
== Gransking ==
3. april møtte Øyvind Eriksen, styreleder i Aker Holding, næringsminister Sylvia Brustad, hvor sistnevnte ba om at kjøpet, og særlig prisen, ble gransket. Eriksen, som er konsernsjef i Aker ASA, og Røkke, som også er styremedlem i Aker Holding, erklærte seg inhabile til å lede granskingen. Derfor fikk Kristin Krohn-Devold ansvaret for å lede granskingen. Hun ble sett på som et uavhengig styremedlem. Dette valget ble kritisert fordi Krohn-Devold sitter i styret i tre Aker-selskaper. Berit Kjøll ble satt til å lede granskingen et par dager senere. Etter press fra blant annet opposisjonen satte Sylvia Brustad i gang en egen gransking av transaksjonene. De to advokatfirmaene Simonsen og Selmer gransket den juridiske siden ved transaksjonene for regjeringen, mens Pareto Securities skulle se på de finansielle sidene.Det ble også et viktig krav for regjeringen at kjøpet skulle opp til behandling i generalforsamlingen til Aker Holding. Fordi det var Aker Solutions AS som kjøpte aksjepostene, mente man i Aker at kjøpet ikke trengte å behandles i Aker Holding, fordi Aker Solutions AS er et datterselskap av Aker Solutions ASA, og derfor ikke et nærstående selskap til Aker Holding. Aksjetransaksjoner over en viss størrelse skal opp i generalforsamling ifølge aksjeloven, og denne holdt Aker Solutions AS.
== Hva regjeringen visste ==
Berit Kjøll fortalte at hun fikk vite om kjøpene på styremøtet 30. mars, med unntak av kjøp av selskapet Aker Oilfield Services som siden februar måned var kjent i markedet.
== Torbjørn Hansens kritikk ==
Høyres næringspolitiske talsmann Torbjørn Hansen var den mest aktive kritikeren av regjeringen, og mente det lignet politisk korrupsjon å gå inn med fem milliarder kroner i det daværende Aker Kværner i 2007. Han mente staten måtte kaste Berit Kjøll fra styret fordi hun ikke hadde fortalt om transaksjonen, og at skaden kunne føre til at Sylvia Brustad kunne bli stilt for riksrett. Brustad mente på sin side at Hansen måtte roe seg ned. Fellesforbundet mente Hansen brukte saken for å kritisere statlig eierskap.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Striden mellom Aker og regjeringen i 2009 – sitater | Striden mellom Aker og regjeringen i 2009 startet like før påsken 2009, da det ble offentliggjort at Aker Solutions AS skulle kjøpe selskapene Aker Dof Deepwater, Aker Oilfields Services, Odim, Aker Clean Carbon og Misund Bruk av Aker ASA. Avgjørelsen ble tatt uten at minoritetseierne i Aker Solutions, deriblant den norske stat, ble informert, og med en pris som muligens er for høy. | 10,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurt_Kr%C3%B6tzsch | 2023-02-04 | Kurt Krötzsch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Burgenlandkreis', 'Kategori:Tyske turnere'] | Kurt Krötzsch (født 31. januar 1909 i Lützen, død 1943) var en tysk turner. Han representerte turnforeningen Lütsener Turnverein som ble etablert i 1861.
Han var født og oppvokst i Lützen, og utdannet seg også til møbelsnekker her. Allerede da han var 5 år gammel begynte han med turn i Lütsener Turnverein. Han var en av Tysklands beste turnere da han var aktiv, og utmerket seg spesielt i frittstående.Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen. I tillegg fikk han bronse i frittstående individuelt, bak de to sveitsiske turnerne Georges Miez og Eugen Mack. Han var bare 0,1 poeng fra sølvmedaljen.
Han fikk ingen OL-deltakelser i sin karriere. OL 1936 kunne han ikke delta i på grunn av skade. Han gjorde deretter grundige forberedelser til OL 1940 i Tokyo, men denne olympiaden ble avlyst på grunn av 2. verdenskrig.
På nasjonalt nivå er han tysk mester sammenlagt tre ganger; i 1931, 1933 og 1940. Han vant også gull i bøylehest i 1940, og frittstående i 1940 og 1942.Krötzsch døde i 1943, under 2. verdenskrig, der han ble funnet død på slagmarken.
30. september 2006, over 60 år etter sin død, ble Krötzsch hedret i sin hjemby Lützen, da byens nye turnhall ble satt opp og oppkalt etter ham. Både ordfører Maik Reichel og den tidligere OL-mesteren i turn, Klaus Köste talte ved åpningen av hallen, og hyllet Krötzsch for sine resultater som turner.
| Kurt Krötzsch (født 31. januar 1909 i Lützen, død 1943) var en tysk turner. Han representerte turnforeningen Lütsener Turnverein som ble etablert i 1861.
Han var født og oppvokst i Lützen, og utdannet seg også til møbelsnekker her. Allerede da han var 5 år gammel begynte han med turn i Lütsener Turnverein. Han var en av Tysklands beste turnere da han var aktiv, og utmerket seg spesielt i frittstående.Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen. I tillegg fikk han bronse i frittstående individuelt, bak de to sveitsiske turnerne Georges Miez og Eugen Mack. Han var bare 0,1 poeng fra sølvmedaljen.
Han fikk ingen OL-deltakelser i sin karriere. OL 1936 kunne han ikke delta i på grunn av skade. Han gjorde deretter grundige forberedelser til OL 1940 i Tokyo, men denne olympiaden ble avlyst på grunn av 2. verdenskrig.
På nasjonalt nivå er han tysk mester sammenlagt tre ganger; i 1931, 1933 og 1940. Han vant også gull i bøylehest i 1940, og frittstående i 1940 og 1942.Krötzsch døde i 1943, under 2. verdenskrig, der han ble funnet død på slagmarken.
30. september 2006, over 60 år etter sin død, ble Krötzsch hedret i sin hjemby Lützen, da byens nye turnhall ble satt opp og oppkalt etter ham. Både ordfører Maik Reichel og den tidligere OL-mesteren i turn, Klaus Köste talte ved åpningen av hallen, og hyllet Krötzsch for sine resultater som turner.
== Referanser == | }} | 10,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dream_Deceivers | 2023-02-04 | Dream Deceivers | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokumentarfilmer fra 1990-årene', 'Kategori:Dokumentarfilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1992'] | Dream Deceivers – : The Story Behind James Vance vs. Judas Priest er en dokumentar fra 1992 om rettssaken etter et selvmord og et selvmordsforsøk som ble påstått utløst av musikken til Judas Priest.
Dokumentaren forteller historien om to tenåringer som skjøt seg selv i hodet i Reno, Nevada med et haglegevær i 1985. Ray Belknap (19) døde mens den andre, James Vance (20), overlevde sterkt maltraktert. Han begikk selvmord tre år senere med en overdose smertestillende tabletter. I 1990 ble Judas Priest stilt for retten da det ble påstått at de hadde skulte beskjeder i musikken som skulle få fans til å begå selvmord. Det var på sporet «Better By You, Better Than Me» fra musikkalbumet Stained Class (1978) det ble påstått at det ble sagt «Do it – Do it» (gjør det – gjør det). Sangen er opprinnelig fra bandet Spooky Tooth og ble skrevet av keyboardisten i bandet, Gary Wright.
Dokumentaren er produsert av David Van Taylor, og den følger rettssaken samt har intervjuer med James Vance, foreldrene, og flere. Saken ble tilslutt avvist, og ingen dom ble gitt
| Dream Deceivers – : The Story Behind James Vance vs. Judas Priest er en dokumentar fra 1992 om rettssaken etter et selvmord og et selvmordsforsøk som ble påstått utløst av musikken til Judas Priest.
Dokumentaren forteller historien om to tenåringer som skjøt seg selv i hodet i Reno, Nevada med et haglegevær i 1985. Ray Belknap (19) døde mens den andre, James Vance (20), overlevde sterkt maltraktert. Han begikk selvmord tre år senere med en overdose smertestillende tabletter. I 1990 ble Judas Priest stilt for retten da det ble påstått at de hadde skulte beskjeder i musikken som skulle få fans til å begå selvmord. Det var på sporet «Better By You, Better Than Me» fra musikkalbumet Stained Class (1978) det ble påstått at det ble sagt «Do it – Do it» (gjør det – gjør det). Sangen er opprinnelig fra bandet Spooky Tooth og ble skrevet av keyboardisten i bandet, Gary Wright.
Dokumentaren er produsert av David Van Taylor, og den følger rettssaken samt har intervjuer med James Vance, foreldrene, og flere. Saken ble tilslutt avvist, og ingen dom ble gitt
== Medvirkende ==
K.K. Downing – (Judas Priest)
Rob Halford – (Judas Priest)
Ian Hill – (Judas Priest)
Glenn Tipton – (Judas Priest)
Scott Travis – (Judas Priest)
James Vance
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dream Deceivers på Internet Movie Database
(nl) Dream Deceivers på MovieMeter
(en) Dream Deceivers på Rotten Tomatoes | Dream Deceivers – : The Story Behind James Vance vs. Judas Priest er en dokumentar fra 1992 om rettssaken etter et selvmord og et selvmordsforsøk som ble påstått utløst av musikken til Judas Priest. | 10,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snorre_Gundersen | 2023-02-04 | Snorre Gundersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Høyre-politikere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Lokalpolitikere i Verran', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Personer fra Levanger kommune', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Snorre Bernt Gundersen (født 8. april 1947 på Skogn i Nord-Trøndelag) er en norsk tidligere lærer, offentlig tjenestemann og politiker (H). Han var visepresident i Norges Røde Kors 2014–2017.Han vokste opp på Skogn som sønn av verkstedarbeider og faglærer Johannes Gundersen og hustru Eva Reinsborg. Faren var jerndreier ved Nyengets mekaniske verksted og stiftet Levanger og Verdal jern- og metallarbeiderforening.Han gikk Levanger lærerskole, og begynte i 1973 å undervise ved skolen i Follafoss i Verran kommune. Gundersen var undervisningsinspektør 1976–1987 og pedagogisk konsulent 1986–1991, deretter skolesjef i kommunen 1991–1995, assisterende rådmann og kommunalsjef for oppvekst 1995–2010 og rådgiver i rådmannens stab 2010–2011.I sin ungdom var han med i AUF, men meldte seg senere inn i Høyre. Han var medlem av Verran kommunestyre og formannskap 1980–1987, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1992–2003, medlem av fylkesutvalget 1995–2003 og leder i Høyres fylkestingsgruppe 1995–2003. Han var formann i Nord-Trøndelag Høyres fylkesstyre 1985–2000. Gundersen søkte ikke renominasjon til fylkestinget foran valget i 2003, etter et sykdomstilfelle.Gundersen var Høyres 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1989–1993, og møtte fast for statsråd Wenche Frogn Sellæg 1989–1990. Gundersen satt i Stortingets forsvarskomité. Gundersen var Høyres 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1997 og 2001, men ble ikke valgt.Av andre offentlige verv har Gundersen vært styreleder i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 1987–2001 og styreleder i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond 1999–2003.I 2017 ble han tildelt Norges Røde Kors’ fortjenstmedalje.
| Snorre Bernt Gundersen (født 8. april 1947 på Skogn i Nord-Trøndelag) er en norsk tidligere lærer, offentlig tjenestemann og politiker (H). Han var visepresident i Norges Røde Kors 2014–2017.Han vokste opp på Skogn som sønn av verkstedarbeider og faglærer Johannes Gundersen og hustru Eva Reinsborg. Faren var jerndreier ved Nyengets mekaniske verksted og stiftet Levanger og Verdal jern- og metallarbeiderforening.Han gikk Levanger lærerskole, og begynte i 1973 å undervise ved skolen i Follafoss i Verran kommune. Gundersen var undervisningsinspektør 1976–1987 og pedagogisk konsulent 1986–1991, deretter skolesjef i kommunen 1991–1995, assisterende rådmann og kommunalsjef for oppvekst 1995–2010 og rådgiver i rådmannens stab 2010–2011.I sin ungdom var han med i AUF, men meldte seg senere inn i Høyre. Han var medlem av Verran kommunestyre og formannskap 1980–1987, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1992–2003, medlem av fylkesutvalget 1995–2003 og leder i Høyres fylkestingsgruppe 1995–2003. Han var formann i Nord-Trøndelag Høyres fylkesstyre 1985–2000. Gundersen søkte ikke renominasjon til fylkestinget foran valget i 2003, etter et sykdomstilfelle.Gundersen var Høyres 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1989–1993, og møtte fast for statsråd Wenche Frogn Sellæg 1989–1990. Gundersen satt i Stortingets forsvarskomité. Gundersen var Høyres 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1997 og 2001, men ble ikke valgt.Av andre offentlige verv har Gundersen vært styreleder i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 1987–2001 og styreleder i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond 1999–2003.I 2017 ble han tildelt Norges Røde Kors’ fortjenstmedalje.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Snorre Gundersen hos Stortinget
(no) Snorre Gundersen hos Norsk senter for forskningsdata | Snorre Bernt Gundersen (født 8. april 1947 på Skogn i Nord-Trøndelag) er en norsk tidligere lærer, offentlig tjenestemann og politiker (H). | 10,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bel%C3%B8nningen | 2023-02-04 | Belønningen | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1980', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1980-årene', 'Kategori:Norske filmstubber', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Belønningen er en norsk dramafilm fra 1980 med Rolf Søder i hovedrollen. Filmen handler om en hjemløs alkoholiker som får et ublidt møte med en gammel kjenning som var krigsprofittør under andre verdenskrig.
Filmen ble vist på NRK i 1985 og i 2011.
| Belønningen er en norsk dramafilm fra 1980 med Rolf Søder i hovedrollen. Filmen handler om en hjemløs alkoholiker som får et ublidt møte med en gammel kjenning som var krigsprofittør under andre verdenskrig.
Filmen ble vist på NRK i 1985 og i 2011.
== Handling ==
Filmen handler om Reidar (Rolf Søder), som under krigen var involvert i illegalt arbeid. Etter krigen har det gått galt for ham; han sliter med nerver, drikker mye og betraktes som en boms. En dag mens han og kameratene henger utenfor polet for å få noen til å kjøpe sprit for seg, går han rett på Sverre (Joachim Calmeyer), og flasken knuses. Sverre og Reidar var begge i byggebransjen under krigen, men forskjellen er at Sverre tok arbeid for tyskeren, tjente gode penger og har fortsatt å gjøre det godt i etterkrigs-Norge. Reidar kjenner igjen Sverre, de havner i håndgemeng og politiet kobles inn.
Journalisten Unni (Tone Danielsen), som tilfeldigvis er vitne til slagsmålet, begynner å interessere seg for denne saken. Hun drar hjem til Ann (Elsa Lystad), Reidars ekskone, for å høre mer om det som skjedde under krigen.
Sverre og Reidars historier nøstes nå opp og i denne prosessen presenteres vi for deres familier og for etterkrigshistorien i Norge, og får en presentasjon av makt og avmakt som ikke nødvendigvis er flatterende for Norge.
== Utmerkelser ==
Rolf Søder fikk i 1981 Filmkritikerprisen for sin rolle i Belønningen.Filmen ble av norske Norske Kinosjefers Forbund kåret til den beste norske filmen laget i 1980. Utmerkelsen, den såkalte «Sølvklumpen», ble overrakt sommeren 1981.Filmen fikk sølvpris ved den 12. internasjonale filmfestivalen i Moskva i 1981. Festivalkomitéens begrunnelse var blant annet at «Belønningen er en seriøs, antifascistisk og antimillitaristisk film, og at den hjelper til med å skille løgn fra sannhet.» Særlig Rolf Søders prestasjoner i filmen ble trukket frem.
== I rollene ==
Rolf Søder – Reidar
Joachim Calmeyer – Sverre Nordvåg
Elsa Lystad – Ann
Tone Danielsen – Unni
Nils Sletta – Rune
Svein Sturla Hungnes – Terje
Lars Andreas Larssen – Terje
Bente Børsum – Elisabeth Nordvåg
Per Erling Dahl – Fossum
Morten Søder – Reidar som ung
Kirsten Hofseth – Ann som ung
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Belønningen på Internet Movie Database
(no) Belønningen i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Belønningen hos Filmfront | Belønningen er en norsk dramafilm fra 1980 med Rolf Søder i hovedrollen. Filmen handler om en hjemløs alkoholiker som får et ublidt møte med en gammel kjenning som var krigsprofittør under andre verdenskrig. | 10,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fritz_Limburg | 2023-02-04 | Fritz Limburg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wartburgkreis', 'Kategori:Tyske turnere'] | Fritz Limburg (født i Ruhla) var en tysk turner.
Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen.På nasjonalt nivå er han østtysk mester i bøylehest to ganger; i 1950 og 1951.
| Fritz Limburg (født i Ruhla) var en tysk turner.
Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen.På nasjonalt nivå er han østtysk mester i bøylehest to ganger; i 1950 og 1951.
== Referanser == | / }} | 10,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joar_Gr%C3%B8tting | 2023-02-04 | Joar Grøtting | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Høyre-politikere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Lokalpolitikere i Nærøy', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Norske majorer', 'Kategori:Personer fra Nærøy kommune', 'Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Joar Olav Grøtting (født 4. januar 1955 på Lund i Nord-Trøndelag) er en norsk forretningsmann og politiker (H).
Han er sønn av gårdbruker Brynjar Grøtting og hustru Edith Bordevik på Lilleenget på Lund. Faren var også jordskiftemann og innvalgt i Kolvereid kommunestyre for Arbeiderpartiet.Han har yrkeserfaring som journalist, lærer, selger og bedriftsleder, samt utdannelse og praksis fra Hæren med grad av major 1972–1984. Han var daglig leder i Multidata Kolvereid AS 1987–2004 og frilansjournalist for blant andre Namdalsavisa, Villmarksliv og Jakt & Fiske i 2004. Grøtting er eier og daglig leder i Rense- og miljøteknikk AS på Kolvereid fra 2002.Han var i 1974 med på å etablere Vikna Unge Høyre, hvor han var styremedlem i ett år. Han har ledet Nærøy Høyre i flere år, og var nestleder i Nord-Trøndelag Høyre 2001–2004 og leder 2004–2008. Grøtting var medlem av Nærøy kommunestyre og leder i Høyres kommunestyregruppe 1999–2015, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 2003–2011 og leder i Høyres fylkestingsgruppe 2007–2011. Han var Høyres 1. kandidat i Nord-Trøndelag ved stortingsvalget i 2005 samt 2. vararepresentant 2009–2013. I 2019 ble han leder i Namsos Høyre.Grøtting var styremedlem i Helse Midt-Norge 2008–2012.
| Joar Olav Grøtting (født 4. januar 1955 på Lund i Nord-Trøndelag) er en norsk forretningsmann og politiker (H).
Han er sønn av gårdbruker Brynjar Grøtting og hustru Edith Bordevik på Lilleenget på Lund. Faren var også jordskiftemann og innvalgt i Kolvereid kommunestyre for Arbeiderpartiet.Han har yrkeserfaring som journalist, lærer, selger og bedriftsleder, samt utdannelse og praksis fra Hæren med grad av major 1972–1984. Han var daglig leder i Multidata Kolvereid AS 1987–2004 og frilansjournalist for blant andre Namdalsavisa, Villmarksliv og Jakt & Fiske i 2004. Grøtting er eier og daglig leder i Rense- og miljøteknikk AS på Kolvereid fra 2002.Han var i 1974 med på å etablere Vikna Unge Høyre, hvor han var styremedlem i ett år. Han har ledet Nærøy Høyre i flere år, og var nestleder i Nord-Trøndelag Høyre 2001–2004 og leder 2004–2008. Grøtting var medlem av Nærøy kommunestyre og leder i Høyres kommunestyregruppe 1999–2015, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 2003–2011 og leder i Høyres fylkestingsgruppe 2007–2011. Han var Høyres 1. kandidat i Nord-Trøndelag ved stortingsvalget i 2005 samt 2. vararepresentant 2009–2013. I 2019 ble han leder i Namsos Høyre.Grøtting var styremedlem i Helse Midt-Norge 2008–2012.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Joar Grøtting hos Stortinget
(no) Joar Grøtting hos Norsk senter for forskningsdata | Joar Olav Grøtting (født 4. januar 1955 på Lund i Nord-Trøndelag) er en norsk forretningsmann og politiker (H). | 10,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Erik_Jensen | 2023-02-04 | Tor Erik Jensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesråder i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Høyre-politikere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Lokalpolitikere i Steinkjer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske majorer', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Tor Erik Jensen (født 6. desember 1949 i Steinkjer) er en norsk politiker (H).
Han er pensjonert major fra Hæren, hvor han hadde hele sitt yrkesliv, unntatt ett år som fylkessekretær i Nord-Trøndelag Høyre tidlig på 1990-tallet.Han var medlem av Steinkjer kommunestyre og formannskap 1995–2007 og Steinkjers varaordfører 1995–2003. På fylkesnivå har han vært varamedlem av Nord-Trøndelag fylkesting (senere Trøndelag fylkesting) i flere perioder, Nord-Trøndelags fylkesråd for samferdsel, økonomi og regional planlegging 2007–2011 og fylkesråd for samferdsel og miljø 2011–2015. Han har også vært leder i Steinkjer Høyre og 1. nestleder i Nord-Trøndelag Høyre.
Han var en habil fotballspiller i sin ungdom, som målvakt for Steinkjer Fotballklubb.
| Tor Erik Jensen (født 6. desember 1949 i Steinkjer) er en norsk politiker (H).
Han er pensjonert major fra Hæren, hvor han hadde hele sitt yrkesliv, unntatt ett år som fylkessekretær i Nord-Trøndelag Høyre tidlig på 1990-tallet.Han var medlem av Steinkjer kommunestyre og formannskap 1995–2007 og Steinkjers varaordfører 1995–2003. På fylkesnivå har han vært varamedlem av Nord-Trøndelag fylkesting (senere Trøndelag fylkesting) i flere perioder, Nord-Trøndelags fylkesråd for samferdsel, økonomi og regional planlegging 2007–2011 og fylkesråd for samferdsel og miljø 2011–2015. Han har også vært leder i Steinkjer Høyre og 1. nestleder i Nord-Trøndelag Høyre.
Han var en habil fotballspiller i sin ungdom, som målvakt for Steinkjer Fotballklubb.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tor Erik Jensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tor Erik Jensen hos Stortinget
(no) Tor Erik Jensen hos Norsk senter for forskningsdata | Tor Erik Jensen (født 6. desember 1949 i Steinkjer) er en norsk politiker (H). | 10,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tallinn | 2023-02-04 | Tallinn | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-09', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Havnebyer i Estland', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tallinn', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Verdensarven i Europa'] | Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland. Byen har 434 562 innbyggere (1. januar 2019) og ligger helt nord på den baltiske halvøy, 80 km sør for Helsingfors. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske orden i 1346. Byen ble erobret av svenskene under Livlandskrigen i 1561 og var under svensk kontroll til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum til Russland i 1710 under den store nordiske krig. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1918 frem til den sovjetiske okkupasjonen under og etter andre verdenskrig og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991. Byen har norsk ambassade.
Tallinn er en av Nord-Europas best bevarte middelalderbyer. Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997. I 2011 var Tallinn europeisk kulturhovedstad.
| Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland. Byen har 434 562 innbyggere (1. januar 2019) og ligger helt nord på den baltiske halvøy, 80 km sør for Helsingfors. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske orden i 1346. Byen ble erobret av svenskene under Livlandskrigen i 1561 og var under svensk kontroll til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum til Russland i 1710 under den store nordiske krig. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1918 frem til den sovjetiske okkupasjonen under og etter andre verdenskrig og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991. Byen har norsk ambassade.
Tallinn er en av Nord-Europas best bevarte middelalderbyer. Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997. I 2011 var Tallinn europeisk kulturhovedstad.
== Bakgrunn for navnet (etymologi) ==
Bakgrunn for navnet «Tallinn(a)» kommer med sikkerhet fra estisk språk, men ordets opprinnelige betydning er omdiskutert. Den mest brukte forklaringen er at ordet stammer fra Taani-linn(a), som på estisk betyr «Danskebyen». Men ordet kan også komme av tali-linna («Vinterbyen») eller talu-linna («Husbyen»).
Endelsen -linna (-burg på tysk og -grad på slavisk) betydde opprinnelig borg, men er i dag brukt som endelse på bynavn.
Tallinna erstattet det tidligere offisielle tyske navnet Reval i 1918, da Estland oppnådde selvstendighet fra Russland. I begynnelsen av 1920-årene ble byens navn endret fra Tallinna til Tallinn. På finsk heter byen fortsatt Tallinna, og a-en vises også når ordet bøyes i kasus, for eksempel er i Tallinn på estisk Tallinnas.
=== Historiske navn ===
Det tyske og svenske navnet Reval (latin: Revalia, gammelsvensk: Räffle) oppstod på 1200-tallet, avledet av det estiske fylkesnavnet Rävala. Andre kjente historiske navn på Tallinn er Lindanise (se slaget ved Lyndanisse), Lyndanisse på dansk, Lindanäs på svensk, Kesoniemi på finsk og Kolyvan (Колывань) og Ledenets på gammelt østslavisk.
=== Legenden bak navnet Reval ===
Ett av forsvarstårnene i bymuren som går rundt Tallinns gamleby heter Kiek in de Kök (lavtysk for En titt inn på kjøkkenet). På veggen til dette tårnet er det en skulptur som skildrer en hjortejakt på Toompea (Domberg), og ifølge legenden var det denne hjortejakten som ga Reval sitt navn.
Den danske kong Valdemar II var på hjortejakt på Toompea, hvor han fikk øye på en kronhjort. Kongen likte dyret og beordret at det skulle fanges levende. Uheldigvis for kongen stakk hjorten av og ramlet ned fra en klippe og brakk nakken. På tysk betyr Reh-fall Hjortefall. Navnet Reval er ifølge legenden avledet av Reh-fall.
Hjortefall-teorien bestrides av mange historikere, som mener Revel kommer fra det gamle estiske fylket Revalia. I tillegg er navnet Reval belagt i flere skriftlige kilder fra før den danske kongens første besøk i Estland i 1219.
== Historie ==
Sørkysten av Finskebukta antas å ha blitt befolket av stammer som snakket Østersjøfinsk omkring 2. årtusen f.Kr.
I 1154 var Tallinn angitt på et verdenskart som ble tegnet av den arabiske kartografen al-Idrisi på oppdrag fra kong Roger II av Sicilia.
=== Slaget ved Lyndanisse og påfølgende dansk styre ===
Som en viktig havn for handel mellom Russland og Skandinavia ble Tallinn sentral i ekspansjonsplanene til Den tyske orden og Danmark under De nordlige korstogene i begynnelsen av 1200-tallet, hvor kristendommen ble påtvunget lokalbefolkningen.
Etter å ha samlet en meget stor hær dro kong Valdemar II av Danmark mot Estland med 1 500 langskip i et korstog mot det danskene så på som de hedenske estlenderne. Flåten nådde Estlands nordlige provins Revele i begynnelsen av juni 1219. Med i flåten var, utover kongen, erkebiskop Anders Sunesen og biskop Theoderik av Estland. I hæren var også flere av kongens vasaller, tyskere under grev Albert og sorbere under Vitslav I av Rügen.
Korsfarerne slo seg ned ved Lyndanisse (dagens Tallinn) og begynte å oppføre en borg, Castrum danorum, «danskeborgen», som senere på estisk ble til Tallinn. Under byggingen av borgen kom flere estiske forhandlere på besøk for å trekke ut tiden, mens de selv samlet sin hær.
Kvelden 15. juni 1219 angrep esterne danskene og deres allierte fra fem kanter i det som i dag er kjent som slaget ved Lyndanisse. Biskop Theoderik ble drept av esterne, som trodde de hadde drept kongen. Alt tydet på et katastrofalt nederlag for korsfarerne. Imidlertid ble ikke sorberne oppdaget av den estiske angrepsstyrken. Vitslav gjennomførte et hurtig motangrep som stanset den estiske fremrykningen. Dette ga de øvrige korsfarerne tid til å samle seg og omgruppere, hvor de etterpå i fellesskap klarte å drive den estiske hær på flukt. Tallinn og store deler av dagens Estland ble etter dette underlagt Danmark.
Ifølge sagnet knelte erkebiskop Anders Sunesen i bønn på en bakketopp under slaget. Når han rakte armene mot himmelen, rykket danskene frem, når armene ble senket på grunn av tretthet, trakk de seg tilbake. Hjelpere kom til for å støtte den gamle erkebiskopens armer. Da kampen var på sitt mest intense sendte Gud hjelp. Tegnet var et rødt flagg med et hvitt kors som falt ned fra himmelen. Dette oppmuntret de danske soldatene ytterligere og de vant en stor seier. Kong Valdemar kunngjorde at det korsflagget som ga danskene seieren, heretter skulle være det danske flagget, i dag kjent som Dannebrog.
På 1200-tallet tillot den danske kongen at bystyret i Reval (som byen den gang het) å benytte hans personlige våpenskjold, tre blå løver med kroner på gyllen bakgrunn.
=== Hansaforbundet og tysk dominans ===
I byen ble det stort sett snakket tysk, og tysk var det offisielle språket, men estisk kultur ble tatt vare på fortrinnsvis av bønder utenfor bymurene. Fra 1285 var byen medlem av Hansaforbundet, en handelsorganisasjon med utspring i den tyske byen Lübeck på 1200-tallet.
I 1343 var det et opprør mot kirken, og danskene solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til Den tyske orden. Dette innledet en langvarig tysk dominans.
Etter den Livlandskrigen mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerte Tallinn for Sverige i 1561. Byen forble svensk i nærmere 200 år. Den svenske perioden omtales av estlendere som «den gode, gamle svensketiden».
=== Den store nordiske krig ===
De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under den store nordiske krig og overga byen til Russland under freden i Nystad 30. august 1721. Mens svenskene hadde søkt å begrense tyskernes innflytelse, gjenopprettet den russiske tsaren Peter I alle deres rettigheter.
=== Estlands selvstendighet i 1918 ===
24. februar 1918 ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland, og det gamle våpenskjoldet fra Valdemar IIs tid ble innført som statens nasjonalsymbol. I sovjettiden ble symbolet forbudt, men gjeninnført ved selvstendigheten i 1991. Uavhengighetserklæringen ble etterfulgt av en tysk okkupasjon og en frigjøringskrig mot Russland. 2. februar 1920 inngikk Estland en fredsavtale med Russland (Sovjetunionen) i Tartu, hvor Russland for alltid lovte å anerkjenne Estlands uavhengighet.
=== Andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig ble Estland først okkupert av Sovjetunionen i 1940–41, deretter av Tyskland 1941–44 og igjen av Sovjetunionen i 1944. Estland ble etter krigens slutt annektert av Sovjetunionen, og Tallinn ble hovedstaden i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk.
=== Estlands selvstendighet i 1991 ===
Estland har siden 1869 arrangert nasjonale sangfestivaler. Her kombineres mange av de estiske sang- og musikktradisjonene med nasjonale sanger. Sangfestivalen har gjennom sin 130-årige historie fungert som estisk nasjonal opposisjon mot tsarherredømmet og sovjetstyret, feiret estisk selvstendighet (1920–1940 og 1991–) og vært en arena for estisk nasjonalisme og sangtradisjoner.
Den estiske løsrivelsesprosessen fra Sovjetunionen kalles Den syngende revolusjonen, og den første protestperioden ble blant annet utløst av Tsjernobylulykken og sovjetiske planer om massiv utnytting av de estiske fosforittforekomstene. Glasnost gjorde det mulig å gjennomføre en fjernsynsserie som åpnet øynene på folk og skapte en bevissthet om hva sovjetisk styre hadde betydd i form av rovdrift og forurensing. Det oppstod ønske om å få kontroll over egne ressurser.
Den syngende revolusjonen startet i forbindelse med nattsangfestivalen i Tallinn sommeren 1988, hvor sovjetpatriotiske sanger i løpet av natten ble byttet ut med forbudte sanger med nasjonalt innhold. I september samme år ble en ny sangfestival arrangert, og ytringsfriheten strukket enda mer. I 1990 sang 30 000 korsangere for 450 000 tilhørere i parken Lauluväljak. Den syngende revolusjonen varte i fire år, til Estland oppnådde selvstendighet i 1991.
=== Tallinn i dag ===
Foruten danske og tyske innslag, bærer Tallinn også preg av at den har vært underlagt Sverige og Russland. Tsaren bygget bl.a. Aleksandr Nevskij-katedralen til minne om en person som estlenderne ser på som en undertrykker.
I dag utgjør Tallinn et dynamisk vekstsenter i Østersjøregionen, og byen har på mange måter lykkes etter omveltningene som fulgte Sovjetunionens fall på en relativt vellykket måte.
== Politikk ==
Tallinn styres etter en parlamentarisk styringsmodell, på linje med Oslo og Bergen. Dette innebærer at et byråd (byregjering) står ansvarlig overfor bystyret, på samme måte som en regjering står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.
Bystyret er Tallinns øverste organ og velges av byens stemmeberettigede befolkning for fire år. Bystyret ledes av Tallinns ordfører, som er Toomas Vitsut (2005), og består av 63 bystyremedlemmer. Siste kommunevalg var 16. oktober 2005.
Byrådet er Tallinns regjering og består av syv personer, byrådslederen (Jüri Ratas, valgt i 2005) og seks byråder.
Etter valget i 2005 består bystyret av fem partier:
== Administrative bydeler ==
Tallinn er inndelt i åtte administrative bydeler (estisk: linnaosad, entall: linnaosa).
Mustamäe i vest i byen er et høyhusområde, hovedsakelig bygd i sovjettiden. Byens tekniske høyskole og en fremvoksende teknologipark ligger i bydelen.
Pirita helt i øst er et fritids- og villaområde. Her ligger byens gjestehavn, den største badestranden, den botaniske hagen og flere parker. Elven Pirita jõgi, som er den største i området, går gjennom bydelen.
== Befolkningsutvikling ==
Tallinn har 441 357 innbyggere (august 2016).
Ifølge Eurostat, EUs statistikkbyrå, er Tallinn den hovedstaden i unionen som har den største andelen av ikke-EU-borgere bosatt. 27,8 % av innbyggerne kommer fra land utenfor EU. Dette skyldes hovedsakelig immigrasjon fra andre sovjetrepublikker under den sovjetiske perioden (1944–1991). Mange av disse immigrantene og deres etterkommere kvalifiserer ikke til estisk statsborgerskap.
Ifølge Estlands offisielle statistikkbyrå utgjør estlendere 53,7 % av Tallinns befolkning i 2006, mens etniske russere utgjør 36,5 %.
== Geografi ==
Tallinn ligger på sørsiden av Finskebukten i det nordlige sentrale Estland.
Tallinns største innsjø er Ülemistesjøen (9,6 km²) ved flyplassen, som er byens største drikkevannskilde. Sør for sjøen ligger landbruksområdet og -landsbyen Assaku, som den stedlige maleren Olav Maran (født 1933) har beskrevet i impresjonistisk stil. I nyere tid har industri- og boligfelt også strukket seg sørover fra innsjøen og fortrenger landbruksmark. I jernalderen begynte menneskene å hogge ned skogen for å dyrke opp Assaku og skaffe ved til jern-ovner. Området har også helleristninger. I sovjet-perioden ble gamle landskapsformer ødelagt under jordbruksprogrammer hvor det ble anlagt kollektivbruk på disse slettene sør for Ülemistesjøen.
Harkusjøen er Tallinns nest største innsjø og er på 1,6 km². Den ble beskrevet i landskapsmaleriene til Paul Burman (1888–1934). Innsjøen er nå omgitt av forstadsblokker, men fortsatt populær for bading og fritid.
Den eneste elven av betydning for Tallinn kommune, ulikt mange andre byer, ligger i en forstad til byen, Pirita.
Tallinns høyeste punkt er 64 moh. og ligger i Nõmme, i den sørvestlige delen av byen.
Kystlinjen er 46 km og omfatter tre halvøyer: Kopli, Paljassaare og Kakumäe.
== Økonomi ==
I tillegg til å være hovedstad og landets største havn, har Tallinn hatt en positiv utvikling innenfor informasjonsteknologibransjen (IT). 13. desember 2005 karakteriserte den amerikanske avisen The New York Times Estland og Tallinn som «et slags Silicon Valley i Baltikum». Skype er en av de mest kjente IT-bedriftene som har tilknytning til byen: selskapets programvare ble utviklet i Tallinn. Mange av byens IT-bedrifter holder til i det tidligere sovjetiske Institutt for kybernetikk, et institutt som har fått mye av æren for Estlands fremgang innenfor IT.
Andre viktige næringsveier i Tallinn er tekstil- og matindustri, samt servicenæring og offentlig sektor.
Like øst for kommunen ligger Iru kraftverk, som leverer elektrisitet til hovedstadsregionen basert på forbrenning av skiferolje (oil shale).
== Demografi ==
Som følge av den sovjetiske okkupasjonen etter annen verdenskrig og en bevisst russisk koloniseringspolitikk, utgjør russere i dag en svært stor andel av byens befolkning.
== Religion ==
== Severdigheter ==
=== Toompea ===
Toompea (Domberg) var tidligere stedet hvor Estlands sentralmyndigheter hadde sitt sete. Først holdt biskopene til her, deretter Den tyske orden, deretter det baltisk-tyske adelskapet. Den estiske regjeringen holder til her i dag, sammen med mange ambassader.
Hovedattraksjonene er:
Muren med bastioner.
Den russisk-ortodokse Aleksandr Nevskij-katedralen. Katedralen ble bygd i perioden 1894–1900, da bestrebelsene på russifisering var på sitt høyeste, og er oppkalt etter en russisk storfyrste som vant over svenskene i et slag ved elven Neva i 1240. Under kuppelens kors er den islamske halvmånen, et symbol på det ortodokse Russlands seier over det islamske Tyrkia i 1878.
Den lutherske katedralen Toomkirik. Katedralen er Estlands lutherske hovedkirke og er byens eldste kirke, sannsynligvis påbegynt av danskene i 1219. Omtalt for første gang i 1233 i forbindelse med et klageskrift fra prestene til paven i Roma over de blodige sammenstøtene mellom den danske kongens menn og Den tyske orden.
Toompea loss (Dombergets Slott). Slottet er bygd på restene av en festning anlagt av estiske stammer på begynnelsen av 900-tallet, og 20. august 1991 utropte Estland sin selvstendighet her. Nå sete for det estiske parlamentet.
=== Gamlebyen ===
Tallinns gamleby var tidligere en hansaby og senter for regionens handel i middelalderen og opplevde en storhetstid. På tross av at gamlebyen opp gjennom tidene har blitt angrepet, plyndret, rasert og bombet, anses den som en av de best bevarte gamlebyene i Europa. Gamlebyen ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1999. Myndighetene har satt i gang et omfattende restaureringsarbeid etter flere år med manglende vedlikehold.
Hovedattraksjoner
Rådhusplassen (estisk: Raekoja plats) med verdens eldste fremdeles fungerende apotek fra 1422.
Rådhuset (estisk: Raekoda). Tallinns rådhus er det eneste uberørte rådhuset i gotisk stil i hele Nord-Europa. Bygd i 1404 og feiret i 2004 600 år.
Bymuren med tårnene (spesielt «Tykke Margaret» med Estlands maritime museum og «Kiek in de Kök»).
Olavskirken (estisk: Oleviste kirik). Kirken er oppkalt etter kong Olav den hellige. Fra 1549 til 1625 var den verdens høyeste bygning med sin høyde på 159 meter (i dag 124 meter). Den går tilbake til førreformatorisk tid, da Estland var katolsk. Nå er den kirke for metodistene, men også byens baptister får benytte den til gudstjenester. I 2005 var det katolsk bispevigsel der – den lokale katolske kirke var altfor liten til det store oppbudet en bispevigsel innebærer.
=== Kadriorg ===
Bydelen har en stor trehusbebyggelse fra 1800-tallet, hvor et større restaureringsarbeid er satt i gang etter mange års forfall.
Det tidligere sommerpalasset som Peter den store fikk oppført til sin andre kone dronning Katarina I, ligger i Kadriorg, bygd like etter den store nordiske krig av Niccolo Michetti. Palasset brukes i dag av Estlands kunstmuseum og som presidentbolig. Kadriorg ligger 2 km øst for bysentrum.
=== Pirita ===
Pirita (tysk: Marienthal) ligger to kilometer nordøst for Kadriorg. Her ble det i 1407 opprettet et birgittakloster – på estisk kalt Pirita klooster. Det var i virksomhet til 1577.
=== Museer i Tallinn ===
Estlands friluftsmuseum ligger 8 km vest for sentrum.
Kumu kunstmuseum er et stort moderne kunstmuseum der Estlands kunsthistorie vises.Hovedattraksjoner:
Marinaen som ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 for regattaøvelsene.
Den botaniske hagen.
Tallinns fjernsynstårn (estisk: Tallinna teletorn) ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 og er 312,6 meter høyt. Grunnsteinen ble lagt ned 30. september 1975, og tårnet ble innviet 11. juli 1980. I tårnets 21. etasje er et utkikksrom som er åpent for turister, 170 meter over bakkenivå. På klare dager kan man se helt til Finland.
== Transport ==
=== Transport innad i byen ===
Tallinn by har et omfattende nettverk av offentlig transport, fordelt på buss, trikk og trolleybuss. Billettprisene anses som rimelige (7 EEK), og det er én pris uansett avstand. Billetter kan kjøpes på forhånd eller hos sjåfør; det sistnevnte er dyrere. Reiser innad i byen er gratis for innbyggere av Tallinn. Gratis offentlig transport ble innført etter finanskrisen i 2008 da byens fattigste innbyggere ikke hadde råd til å løse billett. Byen var også preget av sterk økning i antall privatbiler. Ordningen ble lansert av bystyret og til slutt avgjort ved folkeavstemning. Biltrafikken i sentrum falt med 10 % og antall passasjerer på offentlig transport økte tilsvarende.
=== Fly ===
Lennart Meri Tallinn lufthavn ligger 4 km sørøst for Raekoja plats (Rådhusplassen). I 2007 startet en utvidelse av flyplassen; arbeidet ble ferdig i 2008. Flyplassen ble utvidet av midler for det meste gitt av EU og fremstår nå som en moderne flyplass. Transport inn til sentrum betjenes av en bussrute eller drosje.
=== Helikopter ===
Inntil august 2005 var det en helikopterrute med avgang hver time til Helsingfors. Ruten ble drevet av Copterline, som reklamerte med at ruten var den raskeste hovedstad-til-hovedstad-ruten i verden. Helikopteret tok av fra Linnahall på utsiden av gamlebyen og ikke fra flyplassen. Den 10. august 2005 styrtet helikopteret etter å ha tatt av fra Tallinn, og alle 14 om bord ble drept.
=== Tog og vei ===
Tallinn var terminus på Den baltiske jernbane til St. Petersburg, men den fikk snart en rekke forgreninger.
Togselskapet Elron, som ble stiftet i 1998, opererer tre jernbanestrekninger ut fra Tallinn:
Tallinn – Viljandi – Pärnu
Tallinn – Tartu
Tallinn – Tartu – Valga
Tallinn – Tartu – Koidula
Tallinn – NarvaTallinn har pendlertogruter fra sentralstasjonen (Balti jaam), som stopper blant annet i følgende byer:
Aegviidu
Pääsküla
Keila
Riisipere
Paldiski
Klooga)Togene er elektriske og opereres av togselskapet Elron. Togsettene er en blanding av moderniserte eldre EMU-tog fra sovjettiden og nybygde togsett. Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet i 1924 og var på 11,2 km til Pääsküla.
Rutebusser er også tilgjengelig til disse byene, samt andre destinasjoner som blant annet St. Petersburg i Russland og Riga i Latvia. Selskapet EVR Ekspress opererer nattogsruten til Moskva.
Motorveien Via Baltica (del av E 67 fra Helsingfors til Praha) forbinder Tallinn med landene sørover (Latvia, Litauen, Polen).
=== Ferge ===
Flere fergeselskaper har ruter til og fra Tallinn:
Eckerö Line
Viking Line
Silja Line, kjøpt av Tallink i mai 2006.
Tallink
Linda Line ExpressFergedestinasjoner:
Helsingfors (Finland)
Stockholm (Sverige)
Åland (Finland)
St. Petersburg (Russland)
Rostock (Tyskland)Den mest brukte strekningen for passasjerferger er ruten til Helsingfors, som ligger omtrent 80 km nord for Tallinn. Turen tar 1 time og 20 minutter med hydrofoil, og 4 timer med vanlig konvensjonell ferge.
== Klima ==
Vått og moderate temperaturer om vinteren. Nordisk klima om sommeren, med gjennomsnittlig dagtemperatur på 15–20 °C. Stort sett som Sørøst-Norge, men noe mer omskiftende. Moderate nedbørsmengder gjennom hele året, men stigende om våren og sommeren.
== Utdanning ==
Flere høyere utdanningssteder holder til i Tallinn, deriblant:
Tallinns teknologiske høyskole
Universitetet i Tallinn
Det estiske musikkakademiet
Det estiske kunstakademiet
Det estiske luthersk evangeliske teologiinstitutt
Estlands handelshøyskoleDet største utdanningsstedet for høyere utdanning i Tallinn er Tallinns teknologiske høyskole (estisk: Tallinna Tehnikaülikool – TTÜ) med 11 000 studenter. Etablert i 1918.
Universitetet i Tallinn (estisk: Tallinna Ülikool) med røtter tilbake til 1919, er et av de største utdanningsstedene for høyere utdanning i Estland med sine 6 640 studenter.
== Vennskapsbyer ==
Annapolis, Maryland, USA
Gent, Belgia
Hangzhou, Kina
Kiel, Schleswig-Holstein, Tyskland
Kotka, Finland
Malmö, Sverige
Moskva, Russland
Liverpool, Storbritannia
Los Gatos, California, USA
Odessa, Ukraina
Riga, Latvia
Schwerin, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland
Venezia, Italia
== Tidslinje ==
1154 – Tallinn angitt på et verdenskart av den arabiske kartografen al-Idrisi.
1219 – Den danske kongen Valdemar II tok kontroll over byen.
1346 – Danmark solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til Den tyske orden.
1561 – Etter Livlandskrigen mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerer Tallinn for Sverige
1721 – De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under Store nordiske krig og overga byen til Russland
1918 – Byens navn ble endret fra Reval til Tallinna
1918 – 24. februar ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland
1918 – Tallinns teknologiske høyskole blir opprettet
1919 – Universitetet i Tallinn blir opprettet
1920-årene – Byens navn ble endret fra Tallinna til Tallinn
1924 – Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet og var på 11,2 km til Pääsküla.
1975 – 30. september blir grunnsteinen til Tallinns fjernsynstårn lagt ned
1980 – 11. juli blir Tallinns fjernsynstårn innviet
1980 – Tallinn er vertsby for regattaøvelsene under Sommer-OL 1980
1991 – 20. august utroper Estland seg som selvstendig stat i slottet på Domfjellet (Toompea loss)
1997 – Tallinns gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.
== Litteratur ==
=== Bøker ===
(en) Sulev Maèvali: Historical and architectural monuments in Tallinn. ASIN B0007AUR60
(en) Elena Tannu: The living past of Tallinn. ISBN 5-7979-0031-9
(en) Dmitri Bruns: Tallinn: Architectural landmarks, places of interest. ASIN B0006E6P9K
(en) Karl Helemäe: Tallinn, Olympic Regatta city. ASIN B0006E5Y24
=== Reiseguider ===
Peter Kyhn, Aschehoug: Turen går til Estland, Latvia og Lituauen. ISBN 82-03-22941-7
(en) Clare Thomson, Footprint Publishing: Tallinn. ISBN 1-904777-77-5
(en) Neil Taylor, Bradt City Guide: Tallinn. ISBN 1-84162-096-3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tallinn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tallinn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tallinn hos Wikivoyage
=== Offisielle sider ===
(en) (de) Estlands turistmyndigheter
(en) (de) Tallinns turistmyndigheter
(en) Tallinns lufthavns hjemmesider
(en) Tallinn havn
=== Turistsider ===
(en) Hoteller i Tallinn
(en) Bildegalleri
(en) Bildegalleri oldtallinn.com
(en) Værmelding for Tallinn
=== Artikler om Tallinn ===
Ta en weekend i Tallinn (VG)
Fra kuleramme til kule kafeer i postkommunistiske Tallinn (VG)
Tallinn – en middelalder-perle (Adresseavisen) | | | 10,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ozzfest | 2023-02-04 | Ozzfest | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-festivaler', 'Kategori:Musikkfestivaler i USA', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1996'] | Ozzfest er en årlig heavy metal musikkfestival / turne i USA.
Ozzfest ble startet i 1996 av Ozzy Osbourne og hans ektefelle Sharon Osbourne, som sammen med sønnen Jack organiserer festivalen. Ozzfest-turneen har med band fra forskjellige undersjangere av heavy metal og hardrock, som alternativ metal, thrash metal, industrial metal, metalcore, rapcore, nu metal, death metal og black metal.
Ozzy Osbourne selv, sammen med hans tidligere band Black Sabbath, har spilt på Ozzfest flere ganger igjennom årene.
I 1998 var turneen for første gang utenfor USA, de spilte da i Storbritannia med en annen artistoppsetning. De var tilbake i 2001 og 2002.
| Ozzfest er en årlig heavy metal musikkfestival / turne i USA.
Ozzfest ble startet i 1996 av Ozzy Osbourne og hans ektefelle Sharon Osbourne, som sammen med sønnen Jack organiserer festivalen. Ozzfest-turneen har med band fra forskjellige undersjangere av heavy metal og hardrock, som alternativ metal, thrash metal, industrial metal, metalcore, rapcore, nu metal, death metal og black metal.
Ozzy Osbourne selv, sammen med hans tidligere band Black Sabbath, har spilt på Ozzfest flere ganger igjennom årene.
I 1998 var turneen for første gang utenfor USA, de spilte da i Storbritannia med en annen artistoppsetning. De var tilbake i 2001 og 2002.
== Ozzfest 1996 ==
Ozzy Osbourne, Slayer, Danzig, Biohazard, Sepultura, Fear Factory, Narcotic Gypsy, Neurosis, Earth Crisis, King Norris, Powerman 5000, Coal Chamber, Cellophane
== Ozzfest 1997 ==
Black Sabbath, Ozzy Osbourne, Marilyn Manson, Pantera, Type O Negative, Fear Factory, Machine Head, Powerman 5000, Coal Chamber, Slo Burn, Drain STH, downset., Neurosis, Vision of Disorder
== Ozzfest 1998 ==
United StatesOzzy Osbourne, Tool, Megadeth, Limp Bizkit, Soulfly, Sevendust, Coal Chamber, Motörhead, System of a Down, Melvins, Incubus, Snot, Ultraspank, Life of Agony, Kilgore, Monster Voodoo Machine
StorbritanniaBlack Sabbath, Ozzy Osbourne, Foo Fighters, Soulfly, Pantera, Slayer, Fear Factory, Therapy?, Coal Chamber, Life of Agony, Human Waste Project, Hed PE, Entombed, Pitchshifter
== Ozzfest 1999 ==
Black Sabbath, Rob Zombie, Deftones, Slayer, Primus featuring Buckethead, Godsmack, System of a Down, Fear Factory, Static-X, Slipknot, Hed PE, Flashpoint, Pushmonkey, Drain STH, Apartment 26, Puya
== Ozzfest 2000 ==
Ozzy Osbourne, Pantera, Godsmack, Static-X, Incubus, Methods of Mayhem, P.O.D., Queens of the Stone Age, Soulfly, Kittie, Disturbed, Taproot, Slaves on Dope, Reveille, Shovel, Primer 55, The Deadlights, Pitchshifter, Crazy Town, Pumpjack, Black Label Society, Apartment 26
== Ozzfest 2001 ==
USABlack Sabbath, Marilyn Manson, Slipknot, Papa Roach, Linkin Park, Disturbed, Crazy Town, Black Label Society, Mudvayne, The Union Underground, Taproot, Systematic, Godhead, Nonpoint, Drowning Pool, Spineshank, Hatebreed, Otep, No One, Pressure 4-5, American Head Charge, Pure Rubbish, Beautiful Creatures, Project Wyze, Slaves on Dope
StorbritanniaBlack Sabbath, Slipknot, Tool, Papa Roach, Soulfly, Hed PE, Raging Speedhorn, Disturbed, Amen, Mudvayne, Black Label Society, Pure Rubbish, Apartment 26, The Union Underground
== Ozzfest 2002 ==
USAOzzy Osbourne, System of a Down, Rob Zombie, P.O.D., Drowning Pool, Adema, Black Label Society, Tommy Lee, Down, Hatebreed, Meshuggah, SOiL, Flaw, 3rd Strike, Pulse Ultra, Ill Niño, Andrew W.K., Glassjaw, The Used, Sw1tched, Otep, Lostprophets, The Apex Theory, Neurotica, Chevelle, Mushroomhead, Seether
EuropaRock Im Park – Ozzy Osbourne, Tool, System of a Down, Bad Religion, P.O.D., Drowning Pool, Black Label Society
Braunschweig – Ozzy Osbourne, Tool, Bad Religion, OOMPH!, Black Label Society
Antwerp – Ozzy Osbourne, Tool, System of a Down
Donington – Ozzy Osbourne, Tool, System of a Down, Slayer, Lostprophets, Millencolin, Cradle of Filth, Drowning Pool, The Mad Capsule Markets, Black Label Society, AntiProduct, Hundred Reasons, Ill Niño, Kittie, American Head Charge, Mushroomhead, Otep, Cyclefly, Hell Is for Heroes, Danko Jones, Flaw, Skindred, Nonpoint, Pulse Ultra
Kildare – Tool, System of a Down, Slayer, Therapy?, Lostprophets, Drowning Pool, Cyclefly, Black Label Society, Kittie, American Head Charge, Ill Niño, Mushroomhead, Skindive, Hell Is for Heroes, Superskin, Pulse Ultra, Flaw, Otep, AntiProduct
Katowice – Ozzy Osbourne, Tool, Slayer, AntiProduct, Decapitated
Praha – Ozzy Osbourne, Slayer, Tool, Drowning Pool, Metalium, Royal Playboy Cartel, Black Label Society, Škwor, AntiProduct, Astro Metro
Nijmegen – Ozzy Osbourne, Tool, Slayer, Within Temptation, Kittie, Ill Niño, Drowning Pool, American Head Charge, Dreadlock Pussy, Mushroomhead, SOiL, .calibre, After Forever, Otep, AntiProduct, Nomen, Outburst, Wicked Mystic, Callenish Circle, Dimension Seven, Smogus, Agresión
Lisboa – Tool, Slayer, Ill Niño, Kittie, Drowning Pool, AntiProduct, Ramp
== Ozzfest 2003 ==
Ozzy Osbourne, Korn, Marilyn Manson, Disturbed, Chevelle, The Datsuns, Cradle of Filth, Voivod, Hotwire, Shadows Fall, Grade 8, Twisted Method, Nothingface, Killswitch Engage, Unloco, Depswa, Motograter, Sworn Enemy, The Revolution Smile, Chimaira, Endo, Memento, E.Town Concrete
== Ozzfest 2004 ==
Black Sabbath, Judas Priest, Slayer, Dimmu Borgir, Superjoint Ritual, Black Label Society, Slipknot, Hatebreed, Lamb of God, Atreyu, Bleeding Through, Lacuna Coil, Every Time I Die, Unearth, God Forbid, Otep, Devildriver, Magna-Fi, Throwdown, Darkest Hour
== Ozzfest 2005 ==
USABlack Sabbath, Iron Maiden, Mudvayne, Shadows Fall, Black Label Society, In Flames, Velvet Revolver, Slipknot, Drowning Pool, Rob Zombie, Killswitch Engage, As I Lay Dying, Mastodon, A Dozen Furies, The Haunted, Arch Enemy, The Black Dahlia Murder, Bury Your Dead, It Dies Today, Soilwork, Trivium, Gizmachi, Wicked Wisdom
Ozzfest StorbritanniaBlack Sabbath, Velvet Revolver, HIM, Anthrax, Alter Bridge, A, Bowling for Soup, The Mad Capsule Markets, The Dwarves, Trivium
== Ozzfest 2006 ==
Ozzy Osbourne, System of a Down, Disturbed, Avenged Sevenfold, Hatebreed, Lacuna Coil, DragonForce, Black Label Society, Atreyu, Unearth, Bleeding Through, Norma Jean, A Life Once Lost, The Red Chord, Walls of Jericho, Strapping Young Lad, All That Remains, Full Blown Chaos, Between the Buried and Me, Bad Acid Trip
== Ozzfest 2007 ==
Ozzy Osbourne, Lamb of God, Static-X, Lordi, Black Tide, Hatebreed, Behemoth, Nick Oliveri, DevilDriver, Nile, Ankla, The Showdown, 3 Inches of Blood, DÅÅTH, In This Moment, Chthonic, Circus Diablo
== Ozzfest 2008 ==
Metallica, Ozzy Osbourne, Serj Tankian, Hellyeah, Jonathan Davis, Cavalera Conspiracy, Shadows Fall, Apocalyptica, In This Moment, Sevendust, DevilDriver, Kingdom of Sorrow, Soilent Green, Witchcraft, Goatwhore, The Sword, Drowning Pool, Rigor Mortis, The Destro, Within Chaos, Debri, Black Tooth
== Ozzfest 2009 ==
I 2009 ble Ozzfest kansellert for første gang da Ozzy jobbet med et nytt musikkalbum.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ozzfest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ozzfest er en årlig heavy metal musikkfestival / turne i USA. | 10,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Lorentzen | 2023-02-04 | Erling Lorentzen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Dødsfall 9. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien', 'Kategori:Medlemmer av Milorg', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter til Brasil', 'Kategori:Norske industrigründere', 'Kategori:Norske migranter', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren'] | Erling Sven Lorentzen (født 28. januar 1923, død 9. mars 2021) var en norsk skipsreder og industrigründer. Under annen verdenskrig var han motstandsmann og offiser i Kompani Linge. Han var gift med prinsesse Ragnhild, den eldste søsteren av kong Harald V.
| Erling Sven Lorentzen (født 28. januar 1923, død 9. mars 2021) var en norsk skipsreder og industrigründer. Under annen verdenskrig var han motstandsmann og offiser i Kompani Linge. Han var gift med prinsesse Ragnhild, den eldste søsteren av kong Harald V.
== Bakgrunn og oppvekst ==
Lorentzen var yngste sønn av skipsreder Øivind Lorentzen og Ragna Nilsen (datter av statsråd Peder Nilsen). Han tilhørte slekten Lorentzen som kom til Norge fra Danmark på 1600-tallet, og forfedrene var skipsredere i Holmestrand i mange generasjoner.Han kom opprinnelig fra Huseby i Oslo.
== Andre verdenskrig og livvakttjeneste fra 1945 ==
Da tyskerne angrep Norge i 1940 meldte 17 år gamle Erling Lorentzen seg som frivillig i Gudbrandsdalen. Etter å ha tatt examen artium tok han seg over til Storbritannia hvor han gjennomgikk trening i Skottland som del av militæravdelingen, Kompani Linge. I 1944 ble han militær områdesjef i Hallingdal (på vegne av Norges regjering - i eksil).Under andre verdenskrig samarbeidet han blant annet med motstandsmannen Gunnar Sønsteby.Han var livvakt for kongefamilien, fra båten kom til kai i Oslo den 7. juni 1945. Det var slik han møtte sin tilkommende kone, Ragnhild - kronprins Olavs eldste datter. Prinsessen og Lorentzen skrev brev til hverandre mens Lorentzen gikk på skole i USA.
== Ekteskap og barn ==
«Gradvis seilte han opp som en beiler for kongsdatteren. Han fikk høre at han ville bli et problem for kongefamilien. [Lorentzen:] «Jeg visste jo at en kongelig ikke skulle gifte seg med en plebeier som meg. Det var uhørt, hadde ikke skjedd i Norge på 600 år.» Lorentzen valgte å snakke med kongen selv. [Lorentzen:] «Vi hadde en åpen samtale. Han ga meg ingen velsignelse. Jeg forsto senere at han hadde tatt det opp med statsministeren og stortingspresidenten», skrev Vårt Land.15. mai 1953 giftet de seg i Asker kirke. På vei til alteret ble Lorentzens tilkommende kone ledsaget av sin far kronprins Olav, som var iført admirals gallauniform.Paret bosatte seg i Brasil etter bryllupet. Planen var at de skulle være der i ett år, men de ble der for godt. De fikk tre barn, Haakon Lorentzen (født 1954), Ingeborg Lorentzen (født 1957) og Ragnhild Lorentzen (født 1968).
== Forretningsmann ==
Han etablerte flere virksomheter i Sør-Amerika. Fra 1958 til 2008 drev Lorentzen stort innenfor rederivirksomhet samt brasiliansk tømmer. I 1968 grunnla Lorentzen industriforetaket Aracruz Celulose i Brasil; selskapet ble etter hvert et milliardkonsern og ble verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Dette selskapet solgte familien i 2008 til medaksjonær Votorantim for flere milliarder kroner.Han støttet «Norges forsvarsevne»-kampanjen med en million kroner (pr. 2015).Lorentzen var utdannet Master of Business Administration ved Harvard Business School i 1948.
Lorentzen var i 2013 med på etableringen av Gunnar Sønstebys Minnefond, sammen med Asbjørn Lysgård, Hans Herman Horn og familien Steensland. Fondet arbeider for en styrking av forsvarsviljen, demokrati og ytringsfrihet, og er aktive med formidling til ungdomen.
== Utmerkelser ==
For sin krigsinnsats mottok han St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. I 1977 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Lorentzen ble i 2005 tildelt Kongehusets 100-årsmedalje og i 2016 ble han tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016. Han er også innehaver av Den brasilianske Sydkorsordenens storkors.
Han var i tillegg æresborger av Rio de Janeiro, så vel som æreshøvding for en indianerstamme.
== Se også ==
Lorentzen (slekt fra Sjælland)
== Referanser ==
== Litteratur ==
«Erling Lorentzen», i Norsk biografisk leksikon
Stig Arild Pettersen: Erling Lorentzen : vilje og motstand, Cappelen Damm, 2016 ISBN 9788202446727
== Eksterne lenker ==
(en) Erling Lorentzen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erling Lorentzen på Internet Movie Database
(en) Erling Lorentzen hos The Peerage
(no) Erling Lorentzen i Store norske leksikon | Lorentzen er flere norske slekter: | 10,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Lorentzen | 2023-02-04 | Erling Lorentzen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Dødsfall 9. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien', 'Kategori:Medlemmer av Milorg', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter til Brasil', 'Kategori:Norske industrigründere', 'Kategori:Norske migranter', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren'] | Erling Sven Lorentzen (født 28. januar 1923, død 9. mars 2021) var en norsk skipsreder og industrigründer. Under annen verdenskrig var han motstandsmann og offiser i Kompani Linge. Han var gift med prinsesse Ragnhild, den eldste søsteren av kong Harald V.
| Erling Sven Lorentzen (født 28. januar 1923, død 9. mars 2021) var en norsk skipsreder og industrigründer. Under annen verdenskrig var han motstandsmann og offiser i Kompani Linge. Han var gift med prinsesse Ragnhild, den eldste søsteren av kong Harald V.
== Bakgrunn og oppvekst ==
Lorentzen var yngste sønn av skipsreder Øivind Lorentzen og Ragna Nilsen (datter av statsråd Peder Nilsen). Han tilhørte slekten Lorentzen som kom til Norge fra Danmark på 1600-tallet, og forfedrene var skipsredere i Holmestrand i mange generasjoner.Han kom opprinnelig fra Huseby i Oslo.
== Andre verdenskrig og livvakttjeneste fra 1945 ==
Da tyskerne angrep Norge i 1940 meldte 17 år gamle Erling Lorentzen seg som frivillig i Gudbrandsdalen. Etter å ha tatt examen artium tok han seg over til Storbritannia hvor han gjennomgikk trening i Skottland som del av militæravdelingen, Kompani Linge. I 1944 ble han militær områdesjef i Hallingdal (på vegne av Norges regjering - i eksil).Under andre verdenskrig samarbeidet han blant annet med motstandsmannen Gunnar Sønsteby.Han var livvakt for kongefamilien, fra båten kom til kai i Oslo den 7. juni 1945. Det var slik han møtte sin tilkommende kone, Ragnhild - kronprins Olavs eldste datter. Prinsessen og Lorentzen skrev brev til hverandre mens Lorentzen gikk på skole i USA.
== Ekteskap og barn ==
«Gradvis seilte han opp som en beiler for kongsdatteren. Han fikk høre at han ville bli et problem for kongefamilien. [Lorentzen:] «Jeg visste jo at en kongelig ikke skulle gifte seg med en plebeier som meg. Det var uhørt, hadde ikke skjedd i Norge på 600 år.» Lorentzen valgte å snakke med kongen selv. [Lorentzen:] «Vi hadde en åpen samtale. Han ga meg ingen velsignelse. Jeg forsto senere at han hadde tatt det opp med statsministeren og stortingspresidenten», skrev Vårt Land.15. mai 1953 giftet de seg i Asker kirke. På vei til alteret ble Lorentzens tilkommende kone ledsaget av sin far kronprins Olav, som var iført admirals gallauniform.Paret bosatte seg i Brasil etter bryllupet. Planen var at de skulle være der i ett år, men de ble der for godt. De fikk tre barn, Haakon Lorentzen (født 1954), Ingeborg Lorentzen (født 1957) og Ragnhild Lorentzen (født 1968).
== Forretningsmann ==
Han etablerte flere virksomheter i Sør-Amerika. Fra 1958 til 2008 drev Lorentzen stort innenfor rederivirksomhet samt brasiliansk tømmer. I 1968 grunnla Lorentzen industriforetaket Aracruz Celulose i Brasil; selskapet ble etter hvert et milliardkonsern og ble verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Dette selskapet solgte familien i 2008 til medaksjonær Votorantim for flere milliarder kroner.Han støttet «Norges forsvarsevne»-kampanjen med en million kroner (pr. 2015).Lorentzen var utdannet Master of Business Administration ved Harvard Business School i 1948.
Lorentzen var i 2013 med på etableringen av Gunnar Sønstebys Minnefond, sammen med Asbjørn Lysgård, Hans Herman Horn og familien Steensland. Fondet arbeider for en styrking av forsvarsviljen, demokrati og ytringsfrihet, og er aktive med formidling til ungdomen.
== Utmerkelser ==
For sin krigsinnsats mottok han St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. I 1977 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Lorentzen ble i 2005 tildelt Kongehusets 100-årsmedalje og i 2016 ble han tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016. Han er også innehaver av Den brasilianske Sydkorsordenens storkors.
Han var i tillegg æresborger av Rio de Janeiro, så vel som æreshøvding for en indianerstamme.
== Se også ==
Lorentzen (slekt fra Sjælland)
== Referanser ==
== Litteratur ==
«Erling Lorentzen», i Norsk biografisk leksikon
Stig Arild Pettersen: Erling Lorentzen : vilje og motstand, Cappelen Damm, 2016 ISBN 9788202446727
== Eksterne lenker ==
(en) Erling Lorentzen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erling Lorentzen på Internet Movie Database
(en) Erling Lorentzen hos The Peerage
(no) Erling Lorentzen i Store norske leksikon | Lorentzen er et vanlig etternavn i Norge. Per januar 2020 var det med etternavnet Lorentzen i Norge. | 10,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marit_Arnstad | 2023-02-04 | Marit Arnstad | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Stjørdal', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske olje- og energiministre', 'Kategori:Norske samferdselsministre', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Statoil', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Sp', 'Kategori:Senterungdommens ledelse', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sp-politikere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Sp-statsråder', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik I', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Stoltenberg II', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2001–2005', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2013–2017', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2017–2021', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2021–2025', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Sp'] | Marit Arnstad (født 4. mai 1962 på Skatval i Trøndelag) er en norsk advokat og politiker (Sp). Hun er Senterpartiets parlamentariske leder fra april 2014.
Hun har vært innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 2013 og har tidligere vært innvalgt i periodene 1993–1997 og 2001–2005. Arnstad var olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000, Senterpartiets parlamentariske leder 2003–2005 og samferdselsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering 2012–2013. I Stortingsvalget 2017 var hun Senterpartiets førstekandidat i Nord-Trøndelag.
| Marit Arnstad (født 4. mai 1962 på Skatval i Trøndelag) er en norsk advokat og politiker (Sp). Hun er Senterpartiets parlamentariske leder fra april 2014.
Hun har vært innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 2013 og har tidligere vært innvalgt i periodene 1993–1997 og 2001–2005. Arnstad var olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000, Senterpartiets parlamentariske leder 2003–2005 og samferdselsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering 2012–2013. I Stortingsvalget 2017 var hun Senterpartiets førstekandidat i Nord-Trøndelag.
== Familiebakgrunn og yrkesliv ==
Hun vokste opp på slektsgården Arnstad vestre på Skatval. Foreldrene var ligningsrevisor og bonde Arne Arnstad og sykepleier Aasta Auran. Hennes tvillingsøster er Sp-politikeren Eli Arnstad, som har vært gift med Iwar Arnstad. Deres datter er Ada Arnstad, Marits niese. Marits farbror Per Magnar Arnstad var statssekretær og assisterende generalsekretær i Senterpartiet, og farfaren Peder J. Arnstad var ordfører og fylkesordfører. Marit og Ellen Arnstad er søskenbarn.Arnstad har studiekompetanse fra Ole Vig videregående skole fra 1981 og juridisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1991. Hun var engasjert i Norges Gymnasiastsamband i 1970-årene. I studietiden var hun medarbeider i JURK i 1984, journalist i Trønder-Avisa, Nationen og VG 1985–1991 og gruppesekretær i Senterpartiets stortingsgruppe 1988–1989. Deretter var hun førstekonsulent i Miljøverndepartementet i 1992, før hun ble sekretariatsleder for Senterpartiets stortingsgruppe samme år. Senere var hun advokatfullmektig i Wiersholm, Mellbye & Bech 2000–2001 og Schjødt 2006–2008, før hun ble fast advokat i sistnevnte i 2008. Høsten 2009 ble firmaet en del av Arntzen de Besche, hvor hun ble værende frem til utnevnelsen som statsråd i 2012.
Arnstad har hatt en rekke styreverv, blant annet styremedlem i Coop Norge AS 2000–2001, styremedlem i Offshore Northern Seas 2000–2002, styreleder ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2005–2012, styremedlem i Aker Seafoods ASA 2005–2012, styremedlem i COWI Norge AS 2006–2009, nestleder i styret i Statoil ASA 2007–2012, nestleder i styret i Polaris Media ASA 2007–2012, styreleder i Statskog SF 2009–2012 og styremedlem i Maja Teknobygg AS 2010–2012. Blant hennes offentlige verv kan nevnes leder i Statens naturforvaltningsråd 1990–1994, medlem av Nidaros bispedømmeråd 2006–2010 og styremedlem i Opplysningsvesenets fond 2009–2012.
== Politisk arbeid ==
Marit og Eli Arnstad gjorde parallelle politiske karrièrer i 1980-årene, og Marit markerte seg tidlig som den mest radikale og største tilhengeren av sentrumsalternativet av de to. Marit Arnstad var leder i Nord-Trøndelag Senterungdom 1979–1981, deretter nestleder i Senterungdommen nasjonalt 1982–1985 og leder 1986–1988. I kraft av å være leder var Arnstad også medlem av Senterpartiets sentralstyre. Hun var senere personlig rådgiver for statsråd Kristin Hille Valla i Miljøverndepartementet 1989–1990, internasjonal leder i LNU 1989–1991, visepresident i Council of European National Youth Committees (CENYC) 1989–1991, ansatt som EF-sekretær i Senterpartiet 1992–1993, styremedlem i Nei til EF 1989–1993 og medlem av rådet for samme organisasjon 1990–1997.
Hun var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1993–1997 og 2001–2005. Hun var igjen nominert som Senterpartiets 2. kandidat, etter Johan J. Jakobsen, foran stortingsvalget i 1997, men partiet mistet overraskende sitt andre mandat. I perioden 1993–1997 var Arnstad medlem av Stortingets utenrikskomité. I den neste perioden var hun først medlem av Stortingets næringskomité 2001–2003, deretter medlem av Stortingets forsvarskomité og parlamentarisk leder for Senterpartiet 2003–2005. Hun var olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000. I Arnstads svangerskapspermisjon i 1999 var Anne Enger Lahnstein fungerende statsråd. Arnstad valgte å ikke stille til gjenvalg til Stortinget i 2005, i hovedsak for å kunne oppdra sønnen og satse på en yrkeskarrière utenfor politikken.Arnstad kom tilbake til politikken som styremedlem i Nord-Trøndelag Senterparti i 2010 og ble 1. nestleder året etter. Hun ble utpekt som samferdselsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering den 18. juni 2012. Hun var ventet å utfordre Lars Peder Brekk som Senterpartiets 1. kandidat fra Nord-Trøndelag foran stortingsvalget i 2013. Brekk trakk seg etter at Arnstad oppnådde flertall i lokalforeningenes prøvenominasjoner, hvorpå Arnstad ble enstemmig nominert. Høsten 2013 ble hun igjen innvalgt på Stortinget, og hun var leder av Stortingets næringskomité fra oktober 2013 til april 2014. Etter Liv Signe Navarsetes avgang som partileder våren 2014, overtok Arnstad som parlamentarisk leder. Hun trådte da ut av Næringskomiteen og gikk over til Energi- og miljøkomiteen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marit Arnstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marit Arnstad på Internet Movie Database
(no) Marit Arnstad hos Stortinget
(no) Marit Arnstad hos Norsk senter for forskningsdata
«Samferdselsminister Marit Arnstad». Samferdselsdepartementet. | Arnstad vestre (gnr. 40/1) er en gård i Arnstadåsen på Skatval i Stjørdal kommune. | 10,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Lorenz | 2023-02-04 | Herbert Lorenz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske turnere'] | Herbert Lorenz var en tysk turner.
Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom han på 17.-plass sammenlagt.
| Herbert Lorenz var en tysk turner.
Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom han på 17.-plass sammenlagt.
== Referanser == | }} | 10,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klinisk | 2023-02-04 | Klinisk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisin'] | Klinisk, betyr det som foregår i klinikk, f.eks en avdeling på et sykehus. Det omfatter alt som er direkte rettet mot pasienten, uten å trekke inn laboratorieundersøkelser og liknende.
Å jobbe klinisk vil derfor si at man ikke sitter på et kontor og leser seg til kunnskap, men at man observerer og samhandler med pasienten.Eksempel på bruk av klinisk:
Klinisk diagnose, man stiller en diagnose kun basert på det man observerer, den baseres ikke på laboratorieresultater.
Klinisk psykologi, psykologisk vitenskap og praksis som tar seg av forebygging, kartlegging, forståelse og behandling av mennesker med psykologiske problemer.
Klinisk utprøving, et system der man tester f.eks. medisiner på to likeartede grupper, der den ene gruppen får virksom medisin og den andre gruppen får tabletter uten virkning (placebo). Etter et gitt tidsrom sammenlikner man gruppenes resultater.
| Klinisk, betyr det som foregår i klinikk, f.eks en avdeling på et sykehus. Det omfatter alt som er direkte rettet mot pasienten, uten å trekke inn laboratorieundersøkelser og liknende.
Å jobbe klinisk vil derfor si at man ikke sitter på et kontor og leser seg til kunnskap, men at man observerer og samhandler med pasienten.Eksempel på bruk av klinisk:
Klinisk diagnose, man stiller en diagnose kun basert på det man observerer, den baseres ikke på laboratorieresultater.
Klinisk psykologi, psykologisk vitenskap og praksis som tar seg av forebygging, kartlegging, forståelse og behandling av mennesker med psykologiske problemer.
Klinisk utprøving, et system der man tester f.eks. medisiner på to likeartede grupper, der den ene gruppen får virksom medisin og den andre gruppen får tabletter uten virkning (placebo). Etter et gitt tidsrom sammenlikner man gruppenes resultater.
== Referanser == | Klinisk, betyr det som foregår i klinikk, f.eks en avdeling på et sykehus. | 10,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eyre_Highway | 2023-02-04 | Eyre Highway | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Veier i Australia'] | Eyre Highway er en hovedvei i Australia som knytter sammen delstatene Vest-Australia og Sør-Australia. Den er oppkalt etter utforskeren Edward John Eyre. Den er 1 675 kilometer lang og er en del av Australias Highway 1, som går mellom Perth og Adelaide.
Veien begynner i Norseman og ender i Port Augusta. Den går langs kysten av Australbukta, i den sørlige utkanten av Nullarbor-sletta. Parallelt med veien, men rundt 150 til 200 kilometer lenger nord, går den Transaustralske jernbanen.
Langs veien ligger stedene Balladonia, Cocklebiddy, Eucla, Ceduna, Wudinna og Kimba.
Mellom Balladonia og Caiguna ligger den trolig lengste rettlinjende veistrekningen i verden, med 146,6 kilometer uten en eneste sving.
Enkelte deler av veien fungerer også som flystriper for flystriper for Royal Flying Doctor Service of Australia, på grunn av mangelen på andre landingsmuligheter. | Eyre Highway er en hovedvei i Australia som knytter sammen delstatene Vest-Australia og Sør-Australia. Den er oppkalt etter utforskeren Edward John Eyre. Den er 1 675 kilometer lang og er en del av Australias Highway 1, som går mellom Perth og Adelaide.
Veien begynner i Norseman og ender i Port Augusta. Den går langs kysten av Australbukta, i den sørlige utkanten av Nullarbor-sletta. Parallelt med veien, men rundt 150 til 200 kilometer lenger nord, går den Transaustralske jernbanen.
Langs veien ligger stedene Balladonia, Cocklebiddy, Eucla, Ceduna, Wudinna og Kimba.
Mellom Balladonia og Caiguna ligger den trolig lengste rettlinjende veistrekningen i verden, med 146,6 kilometer uten en eneste sving.
Enkelte deler av veien fungerer også som flystriper for flystriper for Royal Flying Doctor Service of Australia, på grunn av mangelen på andre landingsmuligheter. | Eyre Highway er en hovedvei i Australia som knytter sammen delstatene Vest-Australia og Sør-Australia. Den er oppkalt etter utforskeren Edward John Eyre. | 10,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Typografi | 2023-02-04 | Typografi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler på riksmål', 'Kategori:Grafisk design', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Typografi', 'Kategori:Visuell kommunikasjon', 'Kategori:Webdesign'] | Typografi omfatter bruken av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst. Typografi er et håndverk som oppstod med boktrykkerkunsten på 1500-tallet med setting og trykking av tekst ved hjelp av ulike teknikker. Faget omfatter kunnskap om leselighet, form og innhold, skrifttyper og -størrelser, linjelengde og -avstand, formater, papir, formgivning, farve og ulike trykkteknikker, og utføres i dag ved hjelp av digitale ombreknings- eller tekstbehandlingsprogrammer. Fagpersoner med typografisk utdannelse kalles typografer.
Typography is writing with pre-fabricated letters.
| Typografi omfatter bruken av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst. Typografi er et håndverk som oppstod med boktrykkerkunsten på 1500-tallet med setting og trykking av tekst ved hjelp av ulike teknikker. Faget omfatter kunnskap om leselighet, form og innhold, skrifttyper og -størrelser, linjelengde og -avstand, formater, papir, formgivning, farve og ulike trykkteknikker, og utføres i dag ved hjelp av digitale ombreknings- eller tekstbehandlingsprogrammer. Fagpersoner med typografisk utdannelse kalles typografer.
Typography is writing with pre-fabricated letters.
== Etymologi ==
Begrepet τυπογραφία (tipografía) er en gresk sammensetning av τύπος (típos), dvs. slag, figur eller avtrykk og γράφειν (gráfein), som kommer fra «å male, skrive el. risse», jf. orddannelser som fotografi og litografi.
Ordet kom i bruk gjennom det franske typographie, som oppsto i det sekstende århundre og dengang betegnet trykkerier som brukte sats av løse typer. Omtrent hundre år senere ble begrepet lånt til engelsk, hvor det imidlertid har antatt en noe annen betydning enn det har på norsk.
== Historie ==
Forut for utviklingen av selve typografifaget står utviklingen av skrift som sådan. Vestlig typografi er i sin alminnelighet påvirket av det latinske alfabetet, som er i bruk i Vest- og Mellom-Europa, Nord- og Latin-Amerika og de sydlige områder av Afrika.
Utviklingen av grafikkdesign i forstand utforming av satsspeil og andre større elementer som preger den helhetlige utformingen av trykksaker er også nært beslektet med typografisk historie. Imidlertid er selve typografien et område hvor utformingen av bokstaver og overføringen til trykkmediet, slik som papir, står sentralt. Den tekniske utviklingen av sette- og støpemaskiner og senere fotosats og desktop publishing er også en del av typografisk historie. Det samme gjelder fremveksten av typografiske konvensjoner og målesystemer.
== Forhistorie ==
=== Capitalis og uncialskrifter ===
Mens man i oldtiden i noen grad hadde utviklet standardiserte skriftformer (se f.eks. kileskrift og hieroglyfer), er senere typografi i all hovedsak avledet av romersk kalligrafi og spesielt de såkalte capitalis, det vil si skrift som var hugget i stein. Mest kjent og veivisende var capitalis monumentalis, som man finner blant annet hugget inn i Trajansøylen fra 113 f. Kr. I tillegg brukte noen mindre formelle skriftformer, deriblant capitalis quadrata, capitalis rustica og to kursivformer, en yngre og en eldre. Spesielt capitalis-varianten skal senere utvikle seg til majuskler i det som under renessansen ble kalt «littera antica» («gamle bokstaver»), som på sin side danner forbildet for moderne antikva-skrifter.
En senere romersk form var uncialskriften, som oppsto rundt 300 e. Kr., og er meget brukt i tidlige kristne skrifter. Mens capitalis monumentalis utelukkende besto av versaler (s. u.), inneholdt uncialskriften også minuskler, dvs. «små bokstaver». Imidlertid er det minusklene fra det karolingske alfabetet (fra omtrent begynnelsen av 900-tallet) som danner forløperen for dagens minuskler. Disse bokstavformene kom i utstrakt bruk gjennom håndskriftlig kopiering av manuskripter i middelalderske klostre.
=== Gotisk og fraktur ===
I løpet av høymiddelalderen (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene seg til gotisk skrift. Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur».
Det er også under høymiddelalderen at forløperne til dagens kursivformer blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene.
Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg under renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til fraktur. Kjente kunstnere som Albrecht Dürer var blant dem som utarbeidet frakturskrifter.
=== Antikva og grotesk ===
Forskjellige frakturskrifter dominerte typografien frem til begynnelsen av det tyvende århundre. Efterhvert vek de plass for de skriftene som er vanligst idag, nemlig antikva og grotesk. (Se under for en nærmere beskrivelse.)
== Typografiske uttrykk ==
Typografi er læren om bokstaver og grafiske elementer, og bruken av dem:
behandling av bokstaver for å formidle et budskap eller et visuelt uttrykk
behandling av bokstaver i sammenheng med andre elementer (bilder og figurer),
=== Typografiske mål ===
Innen typografien opererer man tradisjonelt med målene punkt og cicero. Punkter brukes i sin alminnelighet til å angi skriftgrad (skriftens «størrelse»). Én cicero består av tolv punkt.
I Europa (bortsett fra Storbritannia) er didot-punktet (0,376065 mm) fremherskende, mens punktet i Storbritannia og USA (pica-systemet) tilsvarer 0,35146 mm. Ved innføringen av Postscript-standarden bestemte man seg for å definere et punkt som 1/72-del av en tomme, tilsvarende 0,35277138 mm. Uansett standard er altså forholdet 1:12. Som følge av utbredelsen av personlige datamaskiner med layout-programmer og tekstbehandlings-programmer (for eksempel Adobe InDesign og MS Word) er det Postscript-punktet de fleste bruker i dag.
Typografien arbeider med et tolvtallssystem. Derfor er det 12 punkt (pkt.) i én cicero (pica i USA og Storbritannia). Uttrykket cicero stammer fra en kjent bokutgave av Ciceros taler, der brødteksten (dvs. den delen av satsen som ikke består av titler, mellomtitler o.l.) altså var satt i 12 pkt.
Siden typografiske mål og begreper stammer fra blysats-tiden, har moderne terminologi overtatt en del konsepter som forsåvidt bare har historisk interesse, men ikke desto mindre er forblitt i sprogbruken. Blant annet var opprinnelig «bokstavene» støpt på små metallblokker, som nødvendigvis måtte være større enn tegnene selv; det var altså en forskjell mellom den delen av tegnblokken som ga avtrykk og den som ikke gjorde det. Delen som ikke ga avtrykk, men bare bidro til å øke høyden den faktiske bokstaven hadde til disposisjon, ble kalt kegel, og dette uttrykket er fortsatt i bruk. For å øke høyden utover kegelhøyden, tar man i bruk skytning. En 8 pkt. skrift utskutt til 9 pkt. blir således angitt med 8 pkt./9 pkt., eller kort 8/9 pkt. Dette er for eksempel den vanlige størrelsen på brødtekst i avisspalter. Hele den ikke-trykkende delen av en bokstav, dvs. den som ligger rundt bokstavdelen, kalles «kjøtt».
Målene på tekstelementer og andre elementer i grafisk produksjon var tidligere basert på cicero og punkter, men er i Norge i dag vanligst i millimeter. Standardbredden på en avisspalte var tidligere 10,6 cicero, men er nå definert som 46 mm. Standard spalteavstand var én cicero (12 pkt.), men er nå 4 mm. Norske avisers annonseformater er definert i millimeter, for eksempel i tabloidavisene er en 2-spaltet annonse på 1-moduls høyde 96 mm bred og 71 mm høy.
X-høyden er høyden på en minuskel i en skrifttype, litt mer upresist sagt er det altså høyden på de små bokstavene i en skrift, for eksempel høyden på en liten r. I moderne sats er denne høyden den samme som høyden på en kapitél, mens kapitelen tradisjonelt skal være 10-20 prosent høyere.
=== Skrifter og fonter ===
Skrift angir den grunnleggende skriftarten man arbeider med. I dagligtale brukes ofte ordet font, som opprinnelig betød et sett blytyper i en gitt skrift, størrelse, vekt og/eller variant, for eksempel «10 punkt Stempel Garamond kursiv». Eksempler på utbredte skrifter er Times New Roman, oppkalt efter den britiske avisen den ble utviklet for, Helvetica og Futura. Mange skrifter bærer opphavspersonens navn, for eksempel Jenson (Nicolas Jenson), Garamond (Claude Garamond) og Bodoni (Giambattista Bodoni).
Ordet font har utspring i det engelske «fount», (støpning) fra blysatsens tid. I moderne bruk angir begrepet en skrift(familie) som er utarbeidet og selges av en gitt produsent. Blant de mer kjente fremstillere av fonter er Adobe, Berthold, Font Bureau og Letraset. Også Microsoft har sin egen fontavdeling. Skrifter som for eksempel Times, Garamond, Frutiger og Bodoni produseres og markedsføres av slike bedrifter; imidlertid har de hver sin implementasjon av disse skriftene, både visuelt og med hensyn til den bakenforliggende teknologien. De visuelle avvikene mellom forskjellige fonter av samme skrift vil være lite synlig selv for et trent øye. Mens altså for eksempel Bodoni er en skrift både Berthold og Adobe selger, er det fortsatt forskjellige fonter man kjøper av dem. Bruken av fonter er knyttet til opphavsrettslige forhold, siden de er å betrakte som åndsverk.
=== Grotesk og antikva ===
Groteske skrifter (for eksempel Helvetica og Futura) er i prinsippet like tykke i horisontale, vertikale og bueformede deler, skjønt det er gjort noen avvik fra denne regelen. I tillegg mangler de seriffer, som utmerker antikva-skriftene som Times og Bodoni. Seriffer avslutter (som oftest) vertikale elementer i bokstaven/tegnet med små «skjørt». Det sies at disse avslutningene er en levning efter meiselen som ble brukt for å hugge ut romerske skrifter i sten, men mer sannsynlig er at stenhuggerne fulgte penselstrøkene teksten var malt med, og at seriffene dannet et naturlig avslutning på strøkene. Antikvaskrifter regnes tradisjonelt for å være bedre leselig enn grotesker, og brukes således gjerne i brødsats.Det skilles også mellom gammel- og nyantikva. Gammelantikva er (for eksempel Times) en slankere og lettere lest type, mens nyantikva (for eksempel Bodoni) er vanskeligere å lese i brødtekst, da den er noe stakkato i stilen.
I tillegg kommer skriveskrifter, egyptienne (Slab Serif) og italienne («cowboyskrift»), en slags motsats til egyptienne.
=== Snitt ===
Innenfor den enkelte skriften er det vanligvis utarbeidet en rekke snitt. De vanligste er (engelske termer i parentes):
Mager (Light) Sats/skrifter i dette snittet omtales ofte som «blonde».
Normal
Kursiv (Italic)
Halvfet (Bold) NB! Den norske utgaven av tekstbehandlingprogrammet Microsoft Word angir dette snittet feilaktig som «Fet».
Fet (Black)
Ekstra fet (Poster)Kombinasjonen halvfet kursiv brukes ikke i tradisjonell typografi. Skal man utheve tekst innenfor et området som allerede er kursivert, opphever man kursiveringen for teksten som skal markeres, feks.: Det er viktig at man aldri setter tekst i halvfet kursiv – (hvor ordet «aldri» er markert innenfor kursiveringen. Er teksten allerede halvfet, settes kursivert tekst allikevel i normal kursiv, slik: Denne teksten er halvfet, men kursiveringen er det ikke.
=== Skytning ===
I tillegg til kegel kommer skytning av satslinjene, det man vanligvis kaller «linjeavstand». Så lenge skytningen er større en satsbildets kegel, blir den siste uinteressant. (Med en skytning/linjeavstand på 14 pkt., er det likegyldig om 8 pkt. sats har 9 eller 10 pkt. kegel.) Databasert teknologi gjør det selvsagt også mulig å ha mindre skytning enn punktstørrelse. I fagterminologien sies det da at satselinjene er «grodd» inn i hverandre. En skytning rundt 120% ligger nær det som vanligvis oppfattes som «standard» innenfor brødsats. For eksempel er bøker ofte satt i 10/12 pkt. Dette kan imidlertid variere, og er i en viss grad «motebetinget».
=== Linjejustering ===
Mens skytningen angir den loddrette avstanden mellom satslinjene, betegner linjejustering den vannrette avstanden mellom de enkelte ordene. Den tas i bruk for å få brødsats til «å gå opp», dvs. for å forhindre at overskytende ord eller enkeltlinjer forplanter seg til neste side/spalte.
Sats kan være blokkjustert, dvs. at alle linjer har samme lengde, venstrejustert («løs høyremarg», slik at linjefallet er «naturlig» i den forstand at linjelengden avsluttes ved ordmellomrom eller bindestreker, høyrejustert, slik at satsen har en rett høyremarg mens venstremargen er ujevn, eller midtstilt («sentrert»). I tradisjonell blysats ble linjefallet justert med utslutningsmateriell, metallblokker som bare justerte avstanden mellom typene, men ikke selv ga avtrykk. Denne prosessen ble kalt utslutning. Utslutnings- eller blindmateriellet ble målt i gefirt, hvor et gefirt anga kegelhøyden, mens mindre mellomrom ble angitt som brøker av et gefirt, f.eks. halvgefirt, drittel (fra tysk 1/3) eller kvartgefirt (også kalt slis).
Moderne ombrekningsprogrammer foretar utslutningen automatisk, men gir brukeren vanligvis anledning til å foreta finjusteringer.
=== Sperring og kniping ===
Sperring brukes i sin alminnelighet for å utheve enkeltord eller skape spesielle designmessige effekter, ved å øke avstanden mellom bokstavene. Det første anses tradisjonelt ikke som god typografiskikk. Kniping betyr det motsatte, at man presser bokstavene sammen. Kniping var derfor umulig i blysats.
=== Andre teksteffekter ===
Negativ skrift er skrift satt på en farvet bakgrunn, enten i papirfarven, vanligvis hvitt (altså uten bruk av trykkfarve) eller i en kontrasterende farve. Det første er vanligst, både av leselighetsgrunner, og siden det kan være vanskelig å få (spesielt mindre) skrift til å passe helt nøyaktig inn i den farvede bakgrunnen. Hvis en farvet tekst er forskjøvet over en farvet bakgrunn (siden trykkplatene eller de opprinnelige filmene) ikke er i fullstendig register, kalles det mispass eller mispasning). Slik mispasning kan man vanligvis tydeligst se i farvebilder. Negativ tekst betegnes i fagterminologien som utspart, og man henviser da til den farven teksten er utspart fra. Gul tekst «skåret ut av» en rød bakgrunn blir da altså «gult utspart i rødt».
== Ombrekningsprogrammer ==
I løpet av 1980-årene nådde utviklingen av datateknologien også typografenes arbeidsområde, og efterhvert ble svært kostbare, proprietære løsninger skjøvet til side av sideombrekningsprogrammer for PC og Macintosh-maskiner. Noen av de fremste slike programmene, hvorav noen idag er utvidet til å omfatte avanserte design-, og prosess- og dokumentforvaltningsfunksjoner, er
Adobe InDesign, PageMaker og FrameMaker
Microsoft Publisher
QuarkXPress
TeX og LATEX
Scribus
== Se også ==
Grafisk design
Skrift
Bokstaver
Boktrykkerkunst
Grafikk
Bokkunst
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Øyvin Rannem Bokstavene i historien Forlaget Press 2017 ISBN 978-8232800759
Christer Hellmark, Typografisk håndbok, Spartacus, Isbn 82-430-0153-0
David Jury, What Is Typography?
Øyvin Rannem (2005). Typografi og skrift (1. utg.). Oslo: Abstrakt Forlag. s. 272. ISBN 978-82-7935-119-1.
== Eksterne lenker ==
Typografi i Norge
Dokumenter fra norsk grafisk historie
Svar på ofte stilte spørsmål på no.fag.typografi
Omfattende tyske sider om gamle skriftsystemer og -typer fra hele verden, også nedlastbare fonter (velg i menyen i venstre marg)
Typografi; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil) | Marg (latin: margo)«II marg», Bokmålsordboka er den ubeskrevete avstanden, randen, mellom sidekanten og teksten på en side. I aviser, tidsskrifter og bøker er det marg på alle sider av et ark med en bestemt avstand. | 10,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinz_Sandrock | 2023-02-04 | Heinz Sandrock | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. september', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske turnere'] | Heinz Sandrock var en tysk turner.
Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen. I tillegg fikk han sølv i ringer, han kom på delt andreplass sammen med Georges Miez. Individuelt kom han på 13.-plass sammenlagt.
| Heinz Sandrock var en tysk turner.
Han var med i ett turn-VM for Tyskland. Dette var i VM 1934 i Budapest, der han var med på det tyske laget som fikk bronse i lagkonkurransen. I tillegg fikk han sølv i ringer, han kom på delt andreplass sammen med Georges Miez. Individuelt kom han på 13.-plass sammenlagt.
== Referanser == | }} | 10,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Watchet | 2023-02-04 | Watchet | ['Kategori:3°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Somerset', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Watchet er en liten havneby, verdslig sogn og valgkrets i det seremonielle grevskapet Somerset. Byen ligger 24 km vest for Bridgwater, 24 km nordvest for Taunton, og 14 km øst for Minehead. Byen ligger ved munningen av elven Washford i Bridgwaterbukten som er en del av Bristolkanalen. Den er lokalisert i utkanten av nasjonalparken Exmoor. Sognet omfatter grenden Beggearn Huish. Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 3 785 innbyggere.Den eldste bosetningen kan vært jernalderens bygdeborg Daw's Castle. Deretter flyttet innbyggerne til munningen ved elven hvor en liten havn utviklet seg. De ble angrepet av norrøne vikinger på 900-tallet. Handel førte til at havnen langsomt vokste til tross for ødeleggelser fra harde stormer. Senere ble det importert og eksportert varer fra Wansbrough Paper Mill fram til 1800-tallet da denne vokste med eksport av jernmalm som ble fraktet inn fra Brendon Hills via West Somerset Mineral Railway, hovedsakelig til Newport for videre transport til jernverket Ebbw Vale Steelworks. Jernbanen West Somerset Railway var også knyttet til byen og havnen, og fraktet varer og folk fra Bristol. Handelen med jernmalm ble redusert og opphørte tidlig på 1900-tallet. Havnen fortsatte med mindre kommersiell handel fram til år 2000 da den ble omgjort til en småbåthavn.
Kirken er dedikert til den hellige Decuman, som det er antatt døde her en gang rundt 706. Han er en lokal mytisk helgen som kom seilende på en flåte og brakte med seg kristendommen til Somerset. En gammel kirke ble reist ved Daw's Castle og en nyere kirke ble bygget på 1400-tallet. Det er flere graver og monumenter til landeieren John Wyndham og hans familie fra 1600-tallet som eide storgodset. Samuel Taylor Coleridges dikt The Rime of the Ancient Mariner (1798), som ble skrevet i dette området, er feiret på en statue ved havnen.
| Watchet er en liten havneby, verdslig sogn og valgkrets i det seremonielle grevskapet Somerset. Byen ligger 24 km vest for Bridgwater, 24 km nordvest for Taunton, og 14 km øst for Minehead. Byen ligger ved munningen av elven Washford i Bridgwaterbukten som er en del av Bristolkanalen. Den er lokalisert i utkanten av nasjonalparken Exmoor. Sognet omfatter grenden Beggearn Huish. Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 3 785 innbyggere.Den eldste bosetningen kan vært jernalderens bygdeborg Daw's Castle. Deretter flyttet innbyggerne til munningen ved elven hvor en liten havn utviklet seg. De ble angrepet av norrøne vikinger på 900-tallet. Handel førte til at havnen langsomt vokste til tross for ødeleggelser fra harde stormer. Senere ble det importert og eksportert varer fra Wansbrough Paper Mill fram til 1800-tallet da denne vokste med eksport av jernmalm som ble fraktet inn fra Brendon Hills via West Somerset Mineral Railway, hovedsakelig til Newport for videre transport til jernverket Ebbw Vale Steelworks. Jernbanen West Somerset Railway var også knyttet til byen og havnen, og fraktet varer og folk fra Bristol. Handelen med jernmalm ble redusert og opphørte tidlig på 1900-tallet. Havnen fortsatte med mindre kommersiell handel fram til år 2000 da den ble omgjort til en småbåthavn.
Kirken er dedikert til den hellige Decuman, som det er antatt døde her en gang rundt 706. Han er en lokal mytisk helgen som kom seilende på en flåte og brakte med seg kristendommen til Somerset. En gammel kirke ble reist ved Daw's Castle og en nyere kirke ble bygget på 1400-tallet. Det er flere graver og monumenter til landeieren John Wyndham og hans familie fra 1600-tallet som eide storgodset. Samuel Taylor Coleridges dikt The Rime of the Ancient Mariner (1798), som ble skrevet i dette området, er feiret på en statue ved havnen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Adkins, Lesley; Adkins, Roy (1992): A Field Guide to Somerset Archaeology. Wimborne, Dorset: Dovecote Press. ISBN 978-0946159949.
Aston, Michael (1982): The Archaeology of Somerset, red. Ian Burrow, ISBN 978-0861830282.
Berryman, David (2006): Somerset airfields in the Second World War. Newbury: Countryside Books. ISBN 1-85306-864-0.
Body, Geoff; Gallop, Roy (2015): Any Muddy Bottom: A History of Somerset's Waterborne Trade. History Press. ISBN 9780750961639.
Carter, E. (1959): An Historical Geography of the Railways of the British Isles. Cassell.
Farr, Grahame (1954): Somerset Harbours. Christopher Johnson.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Watchet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Watchet Town Council
Visit Watchet
Watchet i Open Directory Project | Watchet er en liten havneby, verdslig sogn og valgkrets i det seremonielle grevskapet Somerset. Byen ligger 24 km vest for Bridgwater, 24 km nordvest for Taunton, og 14 km øst for Minehead. | 10,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jules_Olitski | 2023-02-04 | Jules Olitski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 4. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kunstnere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Koriukivka rajon i Tsjernihiv oblast', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jules Olitski (født Jevel Demikovski 27. mars 1922 i Snovsk i Tsjernihiv oblast i Ukraina, død 4. februar 2007) var en amerikansk abstrakt maler, grafiker, skulptør og lærer.
Olitskis lerreter fra 1950-tallet var malt i tjukk impasto; i dem fra 1960-tallet har det skjedd en avgjørende forandring i form av sprayete, flekkede lerreter, color-field painting «fargefeltmalerier» med store, hele former og klare farger, for eksempel High a Yellow (1967). Hans atmosfæriske og lysfylte malerier betoner bildets flate overflate og hjørner.
| Jules Olitski (født Jevel Demikovski 27. mars 1922 i Snovsk i Tsjernihiv oblast i Ukraina, død 4. februar 2007) var en amerikansk abstrakt maler, grafiker, skulptør og lærer.
Olitskis lerreter fra 1950-tallet var malt i tjukk impasto; i dem fra 1960-tallet har det skjedd en avgjørende forandring i form av sprayete, flekkede lerreter, color-field painting «fargefeltmalerier» med store, hele former og klare farger, for eksempel High a Yellow (1967). Hans atmosfæriske og lysfylte malerier betoner bildets flate overflate og hjørner.
== Referanser == | Snovsk i Tsjernihiv oblast i Ukrainske SSR | 10,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bran%C3%A4s | 2023-02-04 | Branäs | ['Kategori:Alpinanlegg', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettsanlegg i Sverige', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Torsby kommune', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Vintersportssteder i Sverige'] | Branäs er et skianlegg i Värmland i Sverige. Området har flott natur, med masse skog og et rikt dyreliv. Bl.a. masse elg, orrfugl, harer og ulike fugler.
Det bygges for tiden et nytt hotel på stedet som skal ha en kapasitet til 330 sengeplasser.
| Branäs er et skianlegg i Värmland i Sverige. Området har flott natur, med masse skog og et rikt dyreliv. Bl.a. masse elg, orrfugl, harer og ulike fugler.
Det bygges for tiden et nytt hotel på stedet som skal ha en kapasitet til 330 sengeplasser.
== Eksterne lenker ==
Skisenteret har 10 heiser, hvorav en gondolbane, og 23 nedfarter i tillegg til flere ulike løyper for langrenn. | Branäs er et skianlegg i Värmland i Sverige. Området har flott natur, med masse skog og et rikt dyreliv. | 10,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tanaostigmatidae | 2023-02-04 | Tanaostigmatidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chalcidoidea', 'Kategori:Vepser'] | Tanaostigmatidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. I motsetning til de fleste andre Chalcidoidea er de aller fleste planteetere, som danner galler på ulike planter, mest busker og trær. Det er en artsfattig familie med 92 kjente arter fordelt på 9 slekter.
| Tanaostigmatidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. I motsetning til de fleste andre Chalcidoidea er de aller fleste planteetere, som danner galler på ulike planter, mest busker og trær. Det er en artsfattig familie med 92 kjente arter fordelt på 9 slekter.
== Utseende ==
Små, forholdsvis slanke vepser. Antennene er knebøyde. Vingene er mer eller mindre kølleformede, uten årer bortsett fra en litt fortykket framkant i forvingen og en kort, buet åre nær framkanten i den ytre delen. Forkroppen har en "knekk" på midten (rett foran vingefestet), den fremre delen er ofte nesten loddrett. Sett ovenfra har den markerte "skuldre". Mesteparten av sidene av forkroppen er dekket av én, udelt plate (mesosternum). Mellom-hoftene er festet på nivå med underkanten av denne. Beina er slanke. Bakkroppen er nesten trykket helt inn til propodeum, slik at man såvidt kan se "vepsetaljen".
== Levevis ==
De fleste medlemmene i denne familien har larver som utvikler seg i galler, gjerne på busker og trær i erteblomstfamilien (Fabaceae). Man regner med at de fleste fremprovoserer galledannelsen selv, men noen lever også i galler laget av andre insekter – arter med slikt levesett kalles inkviliner. Man kjenner én art som lever som parasitoid og snylter på gallevepser (Cynipidae).
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Chalcidoidea
familien Tanaostigmatidae
Cynipencyrtus Ishii, 1928
Enigmencyrtus Trjapitzin, 1977
Leptoomus Gibson, 2008 - utdødd
Liebeliella Kieffer, 1910
Microprobolos LaSalle, 1987
Minapis Bréthes, 1916
Protanaostigma Ferriére, 1929
Tanaoneura Howard, 1896
Tanaostigma Howard, 1890
Tanaostigmodes Ashmead, 1896
Trichencyrtus Ashmead, 1904
== Kilder ==
Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Tanaostigmatidae i Encyclopedia of Life
(en) Tanaostigmatidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tanaostigmatidae hos Fossilworks
(en) Tanaostigmatidae hos ITIS
(en) Tanaostigmatidae hos NCBI
Tanaostigmatidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Cynipencyrtus | 10,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Lorentzen | 2023-02-04 | Erling Lorentzen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Dødsfall 9. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien', 'Kategori:Medlemmer av Milorg', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter til Brasil', 'Kategori:Norske industrigründere', 'Kategori:Norske migranter', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren'] | Erling Sven Lorentzen (født 28. januar 1923, død 9. mars 2021) var en norsk skipsreder og industrigründer. Under annen verdenskrig var han motstandsmann og offiser i Kompani Linge. Han var gift med prinsesse Ragnhild, den eldste søsteren av kong Harald V.
| Erling Sven Lorentzen (født 28. januar 1923, død 9. mars 2021) var en norsk skipsreder og industrigründer. Under annen verdenskrig var han motstandsmann og offiser i Kompani Linge. Han var gift med prinsesse Ragnhild, den eldste søsteren av kong Harald V.
== Bakgrunn og oppvekst ==
Lorentzen var yngste sønn av skipsreder Øivind Lorentzen og Ragna Nilsen (datter av statsråd Peder Nilsen). Han tilhørte slekten Lorentzen som kom til Norge fra Danmark på 1600-tallet, og forfedrene var skipsredere i Holmestrand i mange generasjoner.Han kom opprinnelig fra Huseby i Oslo.
== Andre verdenskrig og livvakttjeneste fra 1945 ==
Da tyskerne angrep Norge i 1940 meldte 17 år gamle Erling Lorentzen seg som frivillig i Gudbrandsdalen. Etter å ha tatt examen artium tok han seg over til Storbritannia hvor han gjennomgikk trening i Skottland som del av militæravdelingen, Kompani Linge. I 1944 ble han militær områdesjef i Hallingdal (på vegne av Norges regjering - i eksil).Under andre verdenskrig samarbeidet han blant annet med motstandsmannen Gunnar Sønsteby.Han var livvakt for kongefamilien, fra båten kom til kai i Oslo den 7. juni 1945. Det var slik han møtte sin tilkommende kone, Ragnhild - kronprins Olavs eldste datter. Prinsessen og Lorentzen skrev brev til hverandre mens Lorentzen gikk på skole i USA.
== Ekteskap og barn ==
«Gradvis seilte han opp som en beiler for kongsdatteren. Han fikk høre at han ville bli et problem for kongefamilien. [Lorentzen:] «Jeg visste jo at en kongelig ikke skulle gifte seg med en plebeier som meg. Det var uhørt, hadde ikke skjedd i Norge på 600 år.» Lorentzen valgte å snakke med kongen selv. [Lorentzen:] «Vi hadde en åpen samtale. Han ga meg ingen velsignelse. Jeg forsto senere at han hadde tatt det opp med statsministeren og stortingspresidenten», skrev Vårt Land.15. mai 1953 giftet de seg i Asker kirke. På vei til alteret ble Lorentzens tilkommende kone ledsaget av sin far kronprins Olav, som var iført admirals gallauniform.Paret bosatte seg i Brasil etter bryllupet. Planen var at de skulle være der i ett år, men de ble der for godt. De fikk tre barn, Haakon Lorentzen (født 1954), Ingeborg Lorentzen (født 1957) og Ragnhild Lorentzen (født 1968).
== Forretningsmann ==
Han etablerte flere virksomheter i Sør-Amerika. Fra 1958 til 2008 drev Lorentzen stort innenfor rederivirksomhet samt brasiliansk tømmer. I 1968 grunnla Lorentzen industriforetaket Aracruz Celulose i Brasil; selskapet ble etter hvert et milliardkonsern og ble verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Dette selskapet solgte familien i 2008 til medaksjonær Votorantim for flere milliarder kroner.Han støttet «Norges forsvarsevne»-kampanjen med en million kroner (pr. 2015).Lorentzen var utdannet Master of Business Administration ved Harvard Business School i 1948.
Lorentzen var i 2013 med på etableringen av Gunnar Sønstebys Minnefond, sammen med Asbjørn Lysgård, Hans Herman Horn og familien Steensland. Fondet arbeider for en styrking av forsvarsviljen, demokrati og ytringsfrihet, og er aktive med formidling til ungdomen.
== Utmerkelser ==
For sin krigsinnsats mottok han St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. I 1977 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Lorentzen ble i 2005 tildelt Kongehusets 100-årsmedalje og i 2016 ble han tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016. Han er også innehaver av Den brasilianske Sydkorsordenens storkors.
Han var i tillegg æresborger av Rio de Janeiro, så vel som æreshøvding for en indianerstamme.
== Se også ==
Lorentzen (slekt fra Sjælland)
== Referanser ==
== Litteratur ==
«Erling Lorentzen», i Norsk biografisk leksikon
Stig Arild Pettersen: Erling Lorentzen : vilje og motstand, Cappelen Damm, 2016 ISBN 9788202446727
== Eksterne lenker ==
(en) Erling Lorentzen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erling Lorentzen på Internet Movie Database
(en) Erling Lorentzen hos The Peerage
(no) Erling Lorentzen i Store norske leksikon | Erik Finn Lorentzen (født 21. mars 1921 i Aker, Oslo fylke, Ullern, Fødselsregister nr. | 10,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Color-field_painting | 2023-02-04 | Color-field painting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Malerkunst'] | Color-field painting, abstrakt maleri med enkle og rene former og farger uten tonale kontraster, der motiv og grunn har samme verdi. Bildets tema er dets form. Maleriene er vanligvis svært store, men skal likevel sees på nært hold for å utfylle hele synsfeltet til iakttageren. Betegnelsen dekker visse sider ved abstrakt ekspresjonisme (hos malere som Ad Reinhardt, Mark Rothko og Barnett Newman), og arbeider av den etterfølgende generasjon sent i 1950-årene (Morris Louis, Kenneth Noland, Jules Olitski).
| Color-field painting, abstrakt maleri med enkle og rene former og farger uten tonale kontraster, der motiv og grunn har samme verdi. Bildets tema er dets form. Maleriene er vanligvis svært store, men skal likevel sees på nært hold for å utfylle hele synsfeltet til iakttageren. Betegnelsen dekker visse sider ved abstrakt ekspresjonisme (hos malere som Ad Reinhardt, Mark Rothko og Barnett Newman), og arbeider av den etterfølgende generasjon sent i 1950-årene (Morris Louis, Kenneth Noland, Jules Olitski).
== Eksterne lenker ==
Color-field painting hos Store norske leksikon | thumb|Color-field painting | 10,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Supreme_Commander | 2023-02-04 | Supreme Commander | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Strategivideospill', 'Kategori:Videospill fra 2007', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Windows-spill'] | Supreme Commander, eller SupCom, (norsk: «Øverstkommanderende») er et sanntidsstrategivideospill designet av Chris Taylor og utviklet av hans selskap Gas Powered Games. Det regnes som den «åndelige etterfølgeren» til Taylors tidligere spill Total Annihilation, som har blitt regnet blant verdens beste strategispill. Spillet ble først kunngjort i august 2005-utgaven av spillmagasinet PC Gamer, og ble gitt ut 16. februar, 2007 i Europa og 20. februar, 2007 i Nord-Amerika. En utvidelsespakke ble kunngjort 28. juni samme år.Supreme Commander går ut på å bruke enorme «mecher» kalt «Armored Command Unit»-er (eller «ACU»-er) til å bygge baser, for deretter å oppgradere virtuelle soldater for å nå høyere teknologinivåer, og erobre motstandere. Spillet er satt i fremtiden, og spillere kan kommandere en av tre nasjoner: «Aeon Illuminate,» «Cybran Nation,» eller «United Earth Federation.» Supreme Commander ble godt mottatt av kritikere, og har en Metacritic-rangering av 86 av 100.
| Supreme Commander, eller SupCom, (norsk: «Øverstkommanderende») er et sanntidsstrategivideospill designet av Chris Taylor og utviklet av hans selskap Gas Powered Games. Det regnes som den «åndelige etterfølgeren» til Taylors tidligere spill Total Annihilation, som har blitt regnet blant verdens beste strategispill. Spillet ble først kunngjort i august 2005-utgaven av spillmagasinet PC Gamer, og ble gitt ut 16. februar, 2007 i Europa og 20. februar, 2007 i Nord-Amerika. En utvidelsespakke ble kunngjort 28. juni samme år.Supreme Commander går ut på å bruke enorme «mecher» kalt «Armored Command Unit»-er (eller «ACU»-er) til å bygge baser, for deretter å oppgradere virtuelle soldater for å nå høyere teknologinivåer, og erobre motstandere. Spillet er satt i fremtiden, og spillere kan kommandere en av tre nasjoner: «Aeon Illuminate,» «Cybran Nation,» eller «United Earth Federation.» Supreme Commander ble godt mottatt av kritikere, og har en Metacritic-rangering av 86 av 100.
== Gameplay ==
Supreme Commander er sentrert rundt «Armoured Command Unit»-er, enorme «mecher» som er designet for transport gjennom kvanteporter over hele galaksen. «ACU»-ene inneholder alle materialer og blåkopier til å skape en robotisk armé i løpet av timer, kun ved hjelp av en planets naturlige ressurser. Alle enheter i spillet, bortsett fra «Commanders» og «Support Commanders,» er mekaniske.
Alle enheter og bygninger tilhører et av fire teknologinivåer. Spillere får tilgang til enheter av høyere kvalitet ved å oppgradere bygninger og produsere avanserte ingeniører. Det første teknologinivået er tilgjengelig ved begynnelsen av spillet og består av små, relativt svake enheter og bygninger. Det andre nivået oppgraderer en spillers egenskaper kraftig, spesielt innenfor baseforsvar og skjold, og introduserer bedre versjoner av enheter fra det første nivået. Det tredje nivået har særdeles kraftige enheter deignet spesielt for å bryte gjennom baseforsvar. Det fjerde, «eksperimentelle» nivået inkluderer enorme konstruksjoner som krever et stort antall ressurser og mye tid å produsere. Disse kraftige enhetene kan potensielt snu en kamp i spillerens favør.
Supreme Commander inkluderer en variert AI for enspillerkamper mot datastyrte motstandere. De typiske «Easy»- og «Normal»-modusene er til stede, men vanskelighetsgraden «Hard» kommer i tre former: «Horde AI,» der AIen forsøker å sverme spilleren med store mengder lavnivåenheter; «Tech AI,» som forsøker å oppgradere sine enheter så fort som mulig og angripe spilleren med avanserte hærer; og «Balanced AI» som forsøker å balansere de to. Enspillerkampanjen består av atten oppdrag, seks for hver nasjon. Spilleren er en uerfaren hærfører som spiller en nøkkelrolle i sin nasjons kampanje for å avslutte «den Uendelige Krigen.» Selv om spillet har et lavt antall kampanjeoppdrag, kan hvert oppdrag ta timevis å gjennomføre. Når spilleren oppnår mål, utvides spilleområdet (noen ganger dobles eller triples det), og nye mål blir avdekket.
=== Ressurser ===
Spillet har to typer ressurser: energi og masse. De anskaffes for det meste ved å bygge kraftverk hvor som helst, og masseekstraktorer på begrensede massedepositum. Konstruksjonsenheter kan samle energi ved å ta det fra organisk avfall, og masse fra steiner og ødelagte enheter. Det er også mulig å produsere masse fra store mengder energi ved hjelp av massefabrikker. Hver spiller har en viss mengde lagringsplass for ressurser, men dette kan bli utvidet ved å bygge lagere.
Et «nærhetssystem» sørger for at enkelte bygninger får positive effekter ved å bli bygd opptil andre. Energibrukende bygninger bruker mindre energi når de bygges ved siden av kraftverk, og kraftverk produserer mer energi når de bygges inntil energilagere. Fabrikker bruker både mindre energi og masse når de blir bygd nær kraftverk og massefabrikker/ekstraktorer.
=== Krigføring ===
Supreme Commander bruker et «strategisk zoom»-system som lar spilleren zoome ut langt nok til å se hele kartet på skjermen, da det ligner på et «minmap,» med individuelle enheter representert av ikoner. Spillere kan også zoome inn nært nok til at større enheter som slagskip fyller mesteparten av skjermen. Dette systemet sørger for at Supreme Commander takler store mengder enheter og enorme kart. En spiller kan operere med så mye som tusen enheter på en gang, noe som kan resultere i store slag med tusenvis av enheter på slagmarken.
En slagskipenhet er mye større enn en ubåt, slik det også er i virkeligheten – et amerikansk Iowa-klasse slagskip er nesten fem ganger så stort som en tysk Type 212 ubåt. For å klare dette bruker Supreme Commander terreng i full 3D som blir tesselert mens kameraet flyttes rundt. Både enheter og kart er særdeles detaljerte, noe som skyldes at begge bruker teknikken normal mapping. Sent i spillet kan de større «eksperimentelle» enhetene, som Cybran Nations «Monkeylord,» en enorm edderkopp-formet angrepsenhet, faktisk knuse mindre enheter.På grunn av det store antallet planeter kolonisert av menneskeheten i miljøet, tar kamper plass i en rekke forskjellige miljøer og klimaer, fra ørkener til arktiske områder. Relativt nye teknologier i moderne krigføring brukes ofte i Supreme Commander. For eksempel kan spillere bruke stealthteknologi og både taktiske og strategiske rakettforsvar. Spillets fergesystem anses som nyskapende; lufttransporter kan beordres til å bruke fergeruter. Andre enheter kan kommanderes til å bevege seg til fergepunkter, og deretter bli automatisk transportert langs fergeruten av lufttransporter. Kombinert med evnen til å utstede detaljerte bestillinger fra fabrikker, kan spillere produsere enheter langt fra frontlinjene og få dem automatisk transportert til striden. Ved å holde inne «shift»-knappen kan spillere se alle ordene de har utstedt, noe som likner et strategisk kart. Ved å bruke dette kan man lett endre på gamle ordre, hvilket gir muligheten til å endre planer raskt. Videre kan enheter beordres til å utøve koordinerte angrep mot fiender. Denne ordren koordinerer enhetenes ankomsttid til fienden ved å automatisk justere farten til enhetene.
== Miljø ==
Miljøet til Supreme Commander er en fremtid der menneskeheten har muligheten til å reise gjennom galaksen ved hjelp av kvanteporter, portaler som transporterer romskip til destinasjoner opptil flere lysår unna. Alle koloniene grunnlagt av kvantereisende mennesker ble styrt av Earth Empire, helt til hendelsene som skapte Cybran Nation og Aeon Illuminate ødela riket, og den Uendelige Krigen mellom disse sidene begynte.
=== Nasjoner ===
Supreme Commander revolverer rundt tre fiksjonelle nasjoner, som alle har vidt forskjellige idéer om menneskehetens fremtid.
United Earth Federation (eller UEF) representerer interessene til en forent stat basert på Jorda. UEF ble grunnlagt etter Earth Empires fall, og ønsker å gjenforene menneskeheten og gjenopprette Jordas kontroll over galaksen. Deres samfunn og militære taktikker ligner vårt moderne samfunn i større grad enn Cybran Nation og Aeon Illuminate. Nasjonens aksept av en form for slaveri og deres ideologi om tvungen enhet gir UEF en mørkere side.Cybran Nation består av «symbionter,» mennesker hvis hjerner har blitt mekanisert og forbedret med implanterbar teknologi; viktigst av disse er deres mutualistiske kunstige intelligens (i tillegg til diverse andre egenskaper). Cybran slåss for å frigjøre andre symbionter fra United Earth Federation. Nasjonen ledes av den briljante dog eksentriske Dr. Brackman, som designet den kybernetiske teknologien bak symbiontene, og som blir ansett som en farsfigur av dem.Aeon Illuminate har sine røtter i den ekspansjonistiske «gullalderen» til Earth Empire. Nasjonen består av etterkommere av de første menneskene som møtte intelligent utenomjordisk liv; et fredelig og høyt avansert samfunn kalt Seraphim, som introduserte kolonistene til sin filosofi, kalt «The Way.» På grunn av xenofobi blant innbyggerne i det gamle Earth Empire brøt det snart ut en konflikt med Seraphim, som ble utryddet. Kolonistene på planeten, som hevdet å være «disipler» av Seraphim, grunnla en nasjon basert på deres lærdom. Ironisk nok begynte Aeon Illuminate snart et angrep på galaksen, i et forsøk på å renske den for alle som ikke delte deres tro.
=== Handling ===
På starten av enspillerkampanjen har krigen mellom de tre nasjonene vart i over tusen år. Hver av nasjonene har sine egne problemer: UEF er tynnstrekt i krigen, Cybran er tallmessig underlegne, og Aeons leder skaper uro. Kampanjen fokuserer på et våpen under konstruksjon av UEF, kalt «Black Sun,» som kan ødelegge hele planeter. Hver side kan modifisere våpenet til sitt formål. Cybran planlegger å bruke det til å ødelegge kvanteportnettverket, mens Aeon vil bruke det til å sende en melding om fred til alle mennesker. Spilleren kan fullføre enspillerkampanjen med hver av nasjonene, med vidt forskjellige utfall.
Å fullføre UEFs kampanje fører til at «Black Sun» ødelegger nøkkelplanetene til både Aeon og Cybran, hvilket avslutter den tusenårige krigen. UEF leder galaksen inn i en ny æra med menneskelig styre.Cybran-kampanjen ender med at QAI, en ekstremt intelligent og kraftig kunstig intelligens, sprer et kvantevirus og frigjør alle symbiontene under UEFs kontroll. Viruset kobler ut alle kvanteportene i galaksen, hvilket stopper alle kvantereiser i fem år, noe som gir Cybran Nation muligheten til å vokse uten å bli angrepet av fiender.På slutten av Aeon Illuminates kampanje blir «Prinsessen» (Aeons leder) en del av kvanteportnettverket. Dette gir henne mulighet til å snakke telepatisk til alle mennesker, og hun formaner alle tre nasjoner til å legge ned sine våpen. Alle tre nasjonene inngår en fredsavtale etter denne beskjeden.På slutten av enspillerkampanjen har hver nasjon hver sin «teaser»-slutt, som hinter til en ny fiende for utvidelsespakken. Cybrans sluttfilm viser at QAI kaller inn uidentifiserte fiender. Aeons slutt viser at Prinsessen åpner øynene sine i sjokk og utbryter «…nei!», mens UEFs slutt viser mange uidentifiserte radarobjekter som dukker opp i nærheten av «Black Sun.»
== Mottakelse ==
=== Før utgivelsen ===
Supreme Commander var høyt avventet av pressen. Store videospillnettsteder skrev mange artikler om spillet før det ble utgitt: GameSpot skrev atten,IGN skrev åtte,
og GameSpy fem. Kartet «Seton's Clutch» ble ofte vist fram i artikler, så tidlig som september 2005. Kartet ble brukt til å vise en kamp mellom Cybran og UEF, hvor en «Monkeylord»-enhet ødelegger flere UEF-kontrollerte stridsvogner. Under E³-messen ble kartet videre brukt til å vise Aeon Illuminate skyte atomraketter på UEFs base.Supreme Commander vant flere priser før det ble utgitt, alle sammen for Gas Powered Games presentasjoner av spillet på E³, blant annet «GameCritics Best Strategy Game Award», IGNs «best upcoming PC game award», og IGNs «Editor's Choice Award». Andre priser ble tildelt Supreme Commander av GameSpy, GameSpot, Games Radar, Voodoo Extreme og 1UP.
=== Etter utgivelsen ===
Den første anmeldelsen av Supreme Commander ble skrevet av PC Gamers Dan Stapleton. Han roste spesielt spillets «strategiske zoom»-funksjon, og uttrykte sin avsky for det neste spillet som ikke inkluderte dette. Toskjermsmoduset ble høyt ansett, designet av oppdragene ble rost, og spillets handling ble anerkjent. Anmelderen trakk noen poeng på grunn av spillets høye systemkrav. Spillet ble skjenket PC Gamers «Editor's Choice Award» med en poengsum på 91%.
En av de tidligste nettanmeldelsene ble skrevet av Eurogamers Alec Meer. Nyskapende funksjoner som toskjermsmoduset ble rost i anmeldelsen, og spillets fokus på skala gjorde et positivt inntrykk. Meer syntes at Supreme Commander «føltes som hardt arbeid,» og at med fokuset på stor skala ble detaljer oversett. Til tross for dette fikk spillet en særdeles god poengsum på 9/10. IGN ga Supreme Commander 9 av 10 poeng. «Strategisk zoom»-funksjonen ble igjen rost, men de høye systemkravene og noen problemer med marineenheters kunstige intelligens ble kritisert – enhetene fant fram til deres destinasjon, men valgte ikke alltid de mest effektive rutene. IGN Storbritannia, derimot, var mindre positive, men ga likevel spillet poengsummen 8,9/10. Anmelderen var ikke imponert over spillets grafiske brukergrensesnitt, og var enig i problemene nevnt av internasjonale IGN.
Til motsetning ga GamePros australske utgave en negativ anmeldelse av spillet, og ga det en poengsum på 5 av 10. Anmelderen mente Supreme Commander var et overambisiøst spill, med utøvelse (målt i bildefrekvens) som et stort negativt punkt. Videre ble det påpekt at spillet gradvis gikk saktere mens man spilte, og at dette ble forverret når man holdt inne «shift»-knappen.
Anmeldelser på andre språk enn engelsk var også generelt positive. Den tyske anmelderen Heiko Klinge ga Supreme Commander en poengsum på 82 av 100. Spillets størrelse ble satt pris på, men anmelderen syntes spillet hadde en noe bratt lærekurve. Den franske spillsiden Jeux PC ga Supreme Commander en poengsum på 17 av 20. Spillet ble ansett som bra i det store og hele, men ytelsen på eldre systemer var et negativt punkt. Det nederlandske nettstedet Gamer.nl ga spillet 8 av 10 poeng. Nesten alle aspekter av spillet ble likt, men anmelderne mente at den bratte lærekurven og den store innsatsen som trengtes for å spille betydde at Supreme Commander ikke var «et spill alle kan spille.» Supreme Commander ble stort sett møtt med positive anmeldelser, og spillet har en Metacritic-rangering av 86 av 100.
== Utvidelsespakke ==
Ifølge nettstedet Eurogamer planlegger THQ å slippe en frittstående utvidelsespakke i november 2007, kalt Supreme Commander: Forged Alliance. Utvidelsespakken vil inneholde flere forbedringer til spillmotoren som vil la det kjøre raskere samt forbedre grafikken. Forged Alliance vil introdusere nye måter å krigføre på, som orbitale installasjoner og informasjonskrigføring, i tillegg til over 100 nye enheter og en ny nasjon, «Seraphim.» Utvidelsespakken vil bli utgitt som et frittstående spill.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Supreme Commander på Steam
(en) Supreme Commander på GOG.com
(en) Supreme Commander hos MobyGames
(en) Supreme Commander hos MobyGames
(en) Supreme Commander hos MobyGames
(en) Supreme Commander hos MobyGames
(en) Supreme Commander på Metacritic
(en) Supreme Commander på Internet Movie Database
(en) Supreme Commander hos Internet Game Database
(en) Supreme Commander hos GameFAQs
Supreme Commander hos WikiaArtiklerMatthew Rorie (23. februar 2007). «Supreme Commander Game Guide». GameSpot. Besøkt 25. juli 2007.
Tim Bogenn (2007). Supreme Commander Official Strategy Guide. BradyGames. ISBN 0-7440-0895-6. | Supreme Commander: Forged Alliance er en frittstående utvidelsespakke av det originale spillet Supreme Commander. Pakken ble utgitt november 2007. | 10,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metty_Logelin | 2023-02-04 | Metty Logelin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Luxembourg under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Luxembourg under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 31. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Luxembourgske turnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Differdange'] | Mathias «Metty» Logelin (født 24. april 1907, død 31. oktober 1999) var en luxembourgsk turner.
Han var med i to OL og ett VM for Luxembourg. Hans første OL var i 1928, der han kom på 42.-plass sammenlagt. Luxembourg kom her på 9.-plass i lagkampen. Neste OL, i 1936 i Berlin, kom han på 44.-plass i den individuelle mangekampen.
I VM-sammenheng har han én medalje, bronse i ringer fra VM i 1934. Han delte bronsen med tsjekkoslovakiske Jaroslav Kollinger.
| Mathias «Metty» Logelin (født 24. april 1907, død 31. oktober 1999) var en luxembourgsk turner.
Han var med i to OL og ett VM for Luxembourg. Hans første OL var i 1928, der han kom på 42.-plass sammenlagt. Luxembourg kom her på 9.-plass i lagkampen. Neste OL, i 1936 i Berlin, kom han på 44.-plass i den individuelle mangekampen.
I VM-sammenheng har han én medalje, bronse i ringer fra VM i 1934. Han delte bronsen med tsjekkoslovakiske Jaroslav Kollinger.
== Eksterne lenker ==
(en) Metty Logelin – Olympedia
(en) Metty Logelin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | }} | 10,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetracampidae | 2023-02-04 | Tetracampidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chalcidoidea', 'Kategori:Tetracampidae', 'Kategori:Vepser'] | Tetracampidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en artsfattig gruppe som omfatter rundt 44 kjente arter fordelt på 14 slekter og fire underfamilier. 11 arter er funnet i Europa, ingen så langt publisert fra Norge, men vi har sannsynligvis fem arter. I tillegg til de nålevende artene blir flere fossile grupper ført til denne familien.
| Tetracampidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en artsfattig gruppe som omfatter rundt 44 kjente arter fordelt på 14 slekter og fire underfamilier. 11 arter er funnet i Europa, ingen så langt publisert fra Norge, men vi har sannsynligvis fem arter. I tillegg til de nålevende artene blir flere fossile grupper ført til denne familien.
== Utseende ==
Små, slanke, vanligvis metallgrønne snyltevepser. Hodet er mye bredere enn langt og skilt fra forkroppen med en smal "hals", antennene ganske lange og kraftige med et stort ledd ved roten. Vingene er mer eller mindre klubbeformede, forvingen noen ganger med et stort vingemerke.
== Levevis ==
Larvene er parasitoider og snylter på planteetende insekter, mest fluer. Artene i slekten Dipriocampe snylter på egg av barvepser (Diprionidae), og arten Dipriocampe diprioni ble overført fra Europa til Nord-Amerika i et forsøk på å få kontroll med innførte barvepser som gjorde skade på skog, men den greide tilsynelatende ikke å etablere seg. Noen arter av slekten Foersterella snylter på egg av skjoldbiller (Cassida spp), bladbiller (Chrysomelidae).
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Chalcidoidea
familien Tetracampidae
Baeomorphinae – fire fossile arter i én slekt
Bouceklytinae – én fossil art
Distylopinae – én fossil art
Mongolocampinae – 10 arter i 4 slekter
Platynocheilinae – 4 arter i én slekt, 2 arter i Europa
Platynocheilus
Platynocheilus cuprifrons (Nees, 1834) – finnes i Sverige
Tetracampinae – 30 arter i 7 slekter, 9 arter i Europa
Dipriocampe
Dipriocampe diprioni (Ferriére, 1935)- finnes i Sverige
Dipriocampe elongata (Erdös, 1951) – finnes i Sverige
Epiclerus
Epiclerus nomocerus (Masi, 1934) – finnes i Sverige
Epiclerus panyas (Walker, 1839) – finnes i Sverige
Epiclerus temenus (Walker, 1839) – finnes i Sverige
Foersterella Dalla Torre, 1897
Foersterella erdoesi Boucek, 1958 – finnes i Sverige
Foersterella reptans (Nees, 1834) – finnes i Sverige
Tetracampe Förster, 1831
Tetracampe impressa Förster, 1831 – finnes i Sverige
== Kilder ==
Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2]
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Tetracampidae i Encyclopedia of Life
(en) Tetracampidae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tetracampidae hos Artsdatabanken
(sv) Tetracampidae hos Dyntaxa
(en) Tetracampidae hos Fauna Europaea
(en) Tetracampidae hos Fossilworks
(en) Tetracampidae hos ITIS
(en) Tetracampidae hos NCBI
(en) Kategori:Tetracampidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tetracampidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Distylopinae | 10,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyver,_tr%C3%B8bbel_og_en_lysende_komet | 2023-02-04 | Tyver, trøbbel og en lysende komet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bøker fra 2009', 'Kategori:Norske barnebøker'] | Tyver, trøbbel og en lysende komet er en barnebok av Mari Kjetun som kom ut på Gyldendal sommeren 2009. Manuset vant Gyldendal og Norlis konkurranse for barnebøker i 2008.
Juryens begrunnelse var:
«Manus har et fint tegnet persongalleri, og forfatteren behersker den vanskelige kunsten det er å språklig gi hver og én personlig stemme og individualitet. Forfatteren makter med humor, sprelskhet og varme å balansere det umulige og det usannsynlige - og hun får oss til å tro på det som skjer, uansett hvor vilt og langt fra hverdagen det kan synes. Vinneren har skrevet en rik og varm nåtidshistorie i en original setting, og er en verdig vinner av konkurransen.»Boken handler om 12-åringen Tessa som bor sammen med moren sin - men aldri lenge på samme sted. Faren finnes bare som et bilde som er med på flyttelasset. Nå drar de til en husmannsplass i skogen med det lokale fengselet som nærmeste nabo. Det blir dramatikk når en fange Tessa kjenner rømmer - og Tessa løser problemene på uventet vis.
Oppfølgeren Røre, rabalder og en sulten sjiraff kom i august 2010 på Gyldendal.
Boken finnes også som lydbok fra Lydbokforlaget lest av Cici Henriksen.
| Tyver, trøbbel og en lysende komet er en barnebok av Mari Kjetun som kom ut på Gyldendal sommeren 2009. Manuset vant Gyldendal og Norlis konkurranse for barnebøker i 2008.
Juryens begrunnelse var:
«Manus har et fint tegnet persongalleri, og forfatteren behersker den vanskelige kunsten det er å språklig gi hver og én personlig stemme og individualitet. Forfatteren makter med humor, sprelskhet og varme å balansere det umulige og det usannsynlige - og hun får oss til å tro på det som skjer, uansett hvor vilt og langt fra hverdagen det kan synes. Vinneren har skrevet en rik og varm nåtidshistorie i en original setting, og er en verdig vinner av konkurransen.»Boken handler om 12-åringen Tessa som bor sammen med moren sin - men aldri lenge på samme sted. Faren finnes bare som et bilde som er med på flyttelasset. Nå drar de til en husmannsplass i skogen med det lokale fengselet som nærmeste nabo. Det blir dramatikk når en fange Tessa kjenner rømmer - og Tessa løser problemene på uventet vis.
Oppfølgeren Røre, rabalder og en sulten sjiraff kom i august 2010 på Gyldendal.
Boken finnes også som lydbok fra Lydbokforlaget lest av Cici Henriksen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkel i Asker og Bærums Budstikke
Gyldendal Norsk Forlag Arkivert 12. februar 2009 hos Wayback Machine.
Lydbokforlaget
Mari Kjetuns hjemmeside | Tyver, trøbbel og en lysende komet er en barnebok av Mari Kjetun som kom ut på Gyldendal sommeren 2009. Manuset vant Gyldendal og Norlis konkurranse for barnebøker i 2008. | 10,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Arnstad | 2023-02-04 | John Arnstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Lokalpolitikere i Stjørdal', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NS-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Offiserer i Hæren (Norge)', 'Kategori:Ordførere i Skatval', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune', 'Kategori:Sp-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Venstre-politikere i Nord-Trøndelag'] | John Johnsen Arnstad (født 22. januar 1876 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 2. mai 1955) var en norsk gårdbruker, infanterioffiser og politiker. Han var Skatvals ordfører 1934–1945.
| John Johnsen Arnstad (født 22. januar 1876 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 2. mai 1955) var en norsk gårdbruker, infanterioffiser og politiker. Han var Skatvals ordfører 1934–1945.
== Familie og yrkesliv ==
Han vokste opp på Østre Hollan på Skatval som sønn av gårdbruker og ordfører John O. Arnstad og hustru Eli Hollan samt yngre bror av gårdbruker Olav Arnstad. Etter underoffiserskolen i Trondheim i 1897 tjenestegjorde han ved Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12 på Værnes, sist som kvartermester, til han nådde grad av løytnant i 1930. Han var også gårdbruker på Juløya ved Gråelva til 1915. Han giftet seg med Karen Marta Opstvedt, fosterdatter av gårdbruker og ordfører Ole Nikolai Wæhre. Arnstad kjøpte i 1917 svigerfarens gård, Østre Skatval (eller Kirke-Skatval).
== Organisatorisk og politisk arbeid ==
Arnstad var tillitsvalgt i skyttervesenet og bøndenes organisasjoner, blant annet som styremedlem i Bøndernes Salgslag i Trondheim og styreformann ved Skatval meieri. Han var styreformann i Skatval Sparebank.Arnstad var medlem av Stjørdal herredsstyre for Venstre 1911–1916, senere medlem av Skatval herredsstyre for Venstre 1920–1922 og for Bondepartiet 1923–1925 og fra 1929. Fra 1929 var han varaordfører, og rykket opp til ordfører ved Karl Eidsviks død i januar 1934. Arnstad var en populær ordfører, og etter krigsutbruddet anmodet okkupasjonsmyndighetene ham i desember 1940 til å melde seg inn i NS. Den forholdsvis store tilslutningen til NS med 102 medlemmer (5,6 % av herredets innbyggere; 3. flest i Nord-Trøndelag og 16. flest i landet) tilskrives gjerne bygdefolkets tillit til Arnstad og fire andre Bondeparti-politikere som gikk inn i partiet. Arnstad skal ha ønsket å fratre ved årsskiftet 1943/1944, men latt seg overtale til å fortsette. Ved frigjøringen i mai 1945 ble han avsatt som ordfører av fylkesmannen i Nord-Trøndelag.Arnstad begrunnet innmeldingen i NS med et ønske om å skåne bygden. Han mente at han hadde lite interesse for partiet, og nevnes sjelden i forbindelse med det, men hadde vært på en del medlemsmøter og tidvis propagandert kraftig. I 1947 ble han frikjent for alle anklager i landssvikoppgjøret.
== Referanser == | John Johnsen Arnstad (født 22. januar 1876 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 2. | 10,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Alliksaar | 2023-02-04 | Arthur Alliksaar | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tartu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Artur Alliksaar (født 15. april 1923 i Tartu, død 12. august 1966) var en estisk lyriker.
Han gikk på gymnaset, og arbeidet deretter en periode ved jernbanen, slik faren gjorde. I 1942 begynte han jus-studier ved Universitetet i Tartu, men disse ble avbrutt på grunn av krigen. Han deserterte fra østfronten i 1944, og vente hjem for å gjenoppta arbeidet ved jernbanen. Fra 1949 til 1957 satt han i sovjetisk fangenskap, av grunner som han selv oppfattet som politiske. Etter frigivelsen i 1957 ble han nektet å vende tilbake til Estland, og bosatte seg i Vologda oblast. Han vendte likevel hjem til Tartu i 1958, og arbeidet der som arbeider i bryggeri, på anlegg og ved jernbanen. I tillegg til fangenskap måtte han også utholde fattigdom, husnød og sykdom i familien. Selv døde han av kreft i tarmen.
Hans lyrikk er innovativ, systemkritisk og preget av frie vers og ordspill. Han hyller individets frihet, og har i ettertid blitt beundret av kolleger for sin frie, engasjerte og bohemaktige holdning.
Selv om bare få av diktene ble utgitt i hans levetid, hadde han et navn som forfatter. Ett skuespill som han skrev, Nimetu Saar (Navnløs øy), ble framført i hans levetid. En komplett utgave av hans dikt ble utgitt i 1997, og ble en bestselger: Päikesepillaja (Overstrømmende solskinn).
| Artur Alliksaar (født 15. april 1923 i Tartu, død 12. august 1966) var en estisk lyriker.
Han gikk på gymnaset, og arbeidet deretter en periode ved jernbanen, slik faren gjorde. I 1942 begynte han jus-studier ved Universitetet i Tartu, men disse ble avbrutt på grunn av krigen. Han deserterte fra østfronten i 1944, og vente hjem for å gjenoppta arbeidet ved jernbanen. Fra 1949 til 1957 satt han i sovjetisk fangenskap, av grunner som han selv oppfattet som politiske. Etter frigivelsen i 1957 ble han nektet å vende tilbake til Estland, og bosatte seg i Vologda oblast. Han vendte likevel hjem til Tartu i 1958, og arbeidet der som arbeider i bryggeri, på anlegg og ved jernbanen. I tillegg til fangenskap måtte han også utholde fattigdom, husnød og sykdom i familien. Selv døde han av kreft i tarmen.
Hans lyrikk er innovativ, systemkritisk og preget av frie vers og ordspill. Han hyller individets frihet, og har i ettertid blitt beundret av kolleger for sin frie, engasjerte og bohemaktige holdning.
Selv om bare få av diktene ble utgitt i hans levetid, hadde han et navn som forfatter. Ett skuespill som han skrev, Nimetu Saar (Navnløs øy), ble framført i hans levetid. En komplett utgave av hans dikt ble utgitt i 1997, og ble en bestselger: Päikesepillaja (Overstrømmende solskinn).
== Referanser == | Artur Alliksaar (født 15. april 1923 i Tartu, død 12. | 10,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nimbus | 2023-02-04 | Nimbus | ['Kategori:Pekere'] | Nimbus er latin for «sky». Norsk flertallsform er nimbuser, latinsk er nibusi eller nibuses. Ordet har flere betydninger:
| Nimbus er latin for «sky». Norsk flertallsform er nimbuser, latinsk er nibusi eller nibuses. Ordet har flere betydninger:
== I kunst og kultur ==
Tåkesky som ifølge antikk mytologi gudene kom til jorda på
Glorie, særlig helgenglorier og strålekranser omkring hodet til Gud eller Jesus
Strålende ære, berømmelse og opphøyethet som omgir noen eller noe («stråleglans» i overført betydning)
== I naturvitenskap ==
Et annet navn for halo (meteorologi) (solring eller månering), et optisk fenomen skapt av iskrystaller som fører til fargede eller hvite buer og flekker på himmelen
Nimbus (optikk), glans og spredt refleksjon rundt lykter i dis
Nimbus (meteorologi), en type lav regnsky
== Som navn og varemerke ==
Nimbus Aviation, britisk flyselskap
Nimbus Software, norsk-amerikansk IT-selskap etablert 1998, nå Nimsoft
Bussmodell produsert av det skotske selskapet Albion (bil) 1955-1963
Nimbus Film, dansk filmselskap
Flere typer værsatellitter
Nimbus (båt), et type svensk fritidsbåt
Nimbus (motorsykkel), et dansk motorsykkelmerke
Nimbus Fallskjermklubb ved Rakkestad flyplass
flere typer svevende sopelimer i barnebøkene om Harry Potter | Nimbus er latin for «sky». Norsk flertallsform er nimbuser, latinsk er nibusi eller nibuses. | 10,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Jaak_Peterson | 2023-02-04 | Kristian Jaak Peterson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. august', 'Kategori:Dødsfall i 1822', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1801', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Riga', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kristjan Jaak Peterson (født 2. marsjul./ 14. mars 1801greg. i Riga, død 23. julijul./ 4. august 1822greg. i Riga) var en estisk poet. Han regnes som en viktig person i den estiske nasjonallitteraturen og som grunnlegger av moderne estisk poesi.
Den litterære karrieren hans ble kort, og han døde av tuberkulose 21 år gammel. Fødselsdagen hans, 14. mars, feires i Estland som «morsmålsdagen».Etter at Universitetet i Tartu ble gjenåpnet i 1802, utelukkende med forelesninger tysk, var Peterson den første universitetsstudenten som påberopte seg sitt estiske opphav, og han bidro på den måten til den estiske oppvåkningen.I hans levetid utkom bare ett av hans prosjekter: den tyske versjonen av Mythologia Fennica av Kristfrid Ganander, ei ordbok over finsk mytologi. Den svenske versjonen av boka hadde kommet ut i 1789, og Petersons oversettelse fikk mange lesere både i Estland og andre land. Boka ble en viktig kilde til en nasjonal ideologi.
Tre av Petersons dikt på tysk ble utgitt posthumt i 1823. Hans diktning på estisk ble først utgitt hundre år etter hans død.
| Kristjan Jaak Peterson (født 2. marsjul./ 14. mars 1801greg. i Riga, død 23. julijul./ 4. august 1822greg. i Riga) var en estisk poet. Han regnes som en viktig person i den estiske nasjonallitteraturen og som grunnlegger av moderne estisk poesi.
Den litterære karrieren hans ble kort, og han døde av tuberkulose 21 år gammel. Fødselsdagen hans, 14. mars, feires i Estland som «morsmålsdagen».Etter at Universitetet i Tartu ble gjenåpnet i 1802, utelukkende med forelesninger tysk, var Peterson den første universitetsstudenten som påberopte seg sitt estiske opphav, og han bidro på den måten til den estiske oppvåkningen.I hans levetid utkom bare ett av hans prosjekter: den tyske versjonen av Mythologia Fennica av Kristfrid Ganander, ei ordbok over finsk mytologi. Den svenske versjonen av boka hadde kommet ut i 1789, og Petersons oversettelse fikk mange lesere både i Estland og andre land. Boka ble en viktig kilde til en nasjonal ideologi.
Tre av Petersons dikt på tysk ble utgitt posthumt i 1823. Hans diktning på estisk ble først utgitt hundre år etter hans død.
== Referanser == | Kristjan Jaak Peterson (født i Riga, død i Riga) var en estisk poet. Han regnes som en viktig person i den estiske nasjonallitteraturen og som grunnlegger av moderne estisk poesi. | 10,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/PowerBook_100 | 2023-02-04 | PowerBook 100 | ['Kategori:Articles with incorrect citation syntax', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datamaskiner fra Apple'] | PowerBook 100 var en liten bærbar personlig datamaskin produsert av Apple Computer. Den ble introdusert på datamessen COMDEX i Las Vegas 21. oktober 1991. Med en pris på US$ 2300, var PowerBook 100 den enkleste og billigste modellen av de tre PowerBook-modellene som først ble introdusert. Prosessoren og ytelsen var svært lik det forgjengeren Macintosh Portable hadde hatt. Den hadde en Motorola 68000 16-megahertz (MHz) prosessor, 2 til 8 megabyte (MB) internhukommelse, en 9-toms svart-hvit bakgrunnsbelyst LCD-skjerm med 640 × 400 punkters oppløsning, og kom med operativsystemet System 7.0.1. Den hadde ikke innebygd diskettstasjon, og ble lagt merke til på grunn av sitt unike kompakte design med en styrekule plassert i forkant av tastaturet.
Apples tidligere toppsjef John Sculley startet PowerBook-prosjektet i 1990, og satte av 1 million US$ til markedsføring. På tross av det begrensede markedsføringsbudsjettet ble den nye PowerBook-serien en suksess, og genererte over 1 milliard US$ i inntekter til Apple det første året. Sony konstruerte og produserte PowerBook 100 i samarbeid med Apples interne designavdeling, kalt Apple Industrial Design Group. Maskinen gikk ut av produksjon 3. september 1992, og ble etterfulgt av PowerBook 145 og PowerBook Duo-serien. Den har i ettertid flere ganger blitt hedret for sitt design; PC World utropte PowerBook 100 til den tiende beste personlige datamaskin gjennom tidene i 2006, og det amerikanske tidsskriftet Mobile PC valgte PowerBook 100 som tidenes beste «gadget» i 2005.
| PowerBook 100 var en liten bærbar personlig datamaskin produsert av Apple Computer. Den ble introdusert på datamessen COMDEX i Las Vegas 21. oktober 1991. Med en pris på US$ 2300, var PowerBook 100 den enkleste og billigste modellen av de tre PowerBook-modellene som først ble introdusert. Prosessoren og ytelsen var svært lik det forgjengeren Macintosh Portable hadde hatt. Den hadde en Motorola 68000 16-megahertz (MHz) prosessor, 2 til 8 megabyte (MB) internhukommelse, en 9-toms svart-hvit bakgrunnsbelyst LCD-skjerm med 640 × 400 punkters oppløsning, og kom med operativsystemet System 7.0.1. Den hadde ikke innebygd diskettstasjon, og ble lagt merke til på grunn av sitt unike kompakte design med en styrekule plassert i forkant av tastaturet.
Apples tidligere toppsjef John Sculley startet PowerBook-prosjektet i 1990, og satte av 1 million US$ til markedsføring. På tross av det begrensede markedsføringsbudsjettet ble den nye PowerBook-serien en suksess, og genererte over 1 milliard US$ i inntekter til Apple det første året. Sony konstruerte og produserte PowerBook 100 i samarbeid med Apples interne designavdeling, kalt Apple Industrial Design Group. Maskinen gikk ut av produksjon 3. september 1992, og ble etterfulgt av PowerBook 145 og PowerBook Duo-serien. Den har i ettertid flere ganger blitt hedret for sitt design; PC World utropte PowerBook 100 til den tiende beste personlige datamaskin gjennom tidene i 2006, og det amerikanske tidsskriftet Mobile PC valgte PowerBook 100 som tidenes beste «gadget» i 2005.
== Historie ==
Fra 1990 hadde Apples daværende CEO John Sculley selv overoppsyn med produktutviklingen for å forsikre seg om at Apple lanserte nye datamaskiner raskere på markedet. Hans nye strategi var å øke markedsandelen ved å senke prisene og lansere flere suksessprodukter. Denne strategien bidro til den kommersielle suksessen til de rimelige maskinene Macintosh Classic og Macintosh LC som Apple lanserte i 1990. Sculley ønsket å gjenta suksessen disse produktene hadde hatt med Apples nye PowerBook-serie.Sculley satte igang prosjeket i 1990, og ønsket at PowerBookene skulle lanseres innen ett år. Prosjektet hadde tre ledere: John Medica, som ledet utviklingen for den nye bærbare maskinen; Randy Battat, som var visepresident for produktmarkedsføring; og Neil Selvin, som ledet markedsføringen. I 1991 var det Toshiba og Compaq som var markedsledere på bærbare datamaskiner, begge hadde modeller som veide mindre enn 3,6 kg. Medica, Battat, og Selvin sørget for å designe PowerBooken slik at den veide mindre enn sine konkurrenter.Sculley satta av 1 million US$ i markedsføringsbudsjett for den nye PowerBook-serien, i sterk kontrast til de 25 millionene US$ som ble brukt for å markedsføre Macintosh Classic. Medica, Battat, og Selvin brukte mesteparten av pengene til å produsere og sende en TV-reklame som seerne skulle huske. Reklamebyret Chiat/Day filmet den pensjonerte basketballspilleren Kareem Abdul-Jabbar fra Los Angeles Lakers, som satt ukomfortabelt i et trangt flysete, men likevel enkelt skrev på sin PowerBook. Teksten i reklamen sa: «At least his hands are comfortable.», som kan oversettes med «Hendene hans har det i hvertfall komfortabelt.»Apple viste PowerBook 100, sammen med to andre modeller, PowerBook 140 og PowerBook 170, 21. oktober 1991 på datamessen Comdex i Las Vegas.. Både lanseringen og produktet viste seg å bli en suksess. Apple regnet med å selge mer enn 200 000 enheter i USA det første året, med høyest etterspørsel de første tre månedene etter lanseringen. Innen januar 1992 hadde Apple solgt mer enn 100 000 PowerBook, og hadde problemer med å levere nok til å dekke etterspørselen. Apple løste raskt leveringsproblemene, og inntektene fra salget av PowerBook nådde 1 milliard US$ det første året etter introduksjonen. Apple gikk forbi Toshiba og Compaq, og hadde høyest markedsandel på antall leverte bærbare datamaskiner på verdensbasis. The PowerBook 100, 140, and 170 contributed greatly to Apple's financial success in 1992. Ved slutten av regnskapsåret kunne Apple offentliggjøre de beste tallene noensinne, med 7,1 milliarder US$ i omsetning, og en økning i markedsandelen på verdensbasis fra 8 til 8,5%, som var det høyeste tallet på fire år.Populariteten som PowerBook 100-modellen hadde fra starten varte ikke så lenge. Salget minket, og innen desember 1991 hadde modellene 140 og 170 blitt mer populære fordi kundene var villige til å betale mer for å få den innebygde diskettstasjonen og den andre serieporten, som PowerBook 100 manglet. 10. august 1992 ble PowerBook 100 fjernet fra Apples prislister, men eksisterende lager ble solgt gjennom Apples egne forhandlere og lavpriskjeder som Price Club. Gjennom lavpriskjedene ble en maskin med 4MB RAM, 40MB harddisk og ekstern diskettstasjon solgt for under US$1000, noe som var mer enn US$1500 mindre enn introduksjonsprisen for en 2MB/20MB konfigurasjon.17. september 1992 ble 60 000 PowerBook 100 kalt tilbake av Apple på grunn av et mulig sikkerhetsproblem. En kortslutning kunne smelte et lite hull i maskinen, noe som skjedde med 3 av i alt 60 000 bærbare maskiner produsert mellom oktober og mars 1991. Apples aksjekurs gikk ned $1,25 til $47 den dagen tilbakekallingen ble offentliggjort, selv om ikke alle analytikere mente det var like viktig. I tillegg hadde de opprinnelige strømforsyningene problemer med sprekker i isolasjonen, noe som kunne føre til en kortslutning i en sikring på hovedkortet i maskinen. Det var også tendenser til sprekkdannelser i kontakten til strømforsyningen på selve maskinen, noe som gjorde at man måtte betale for å skifte hovedkortet til ca. US$400 hvis garantien var gått ut.
== Egenskaper ==
De fleste av komponentene i PowerBook 100 var basert på forgjengeren, Macintosh Portable. Det inkluderte en 16 MHz Motorola 68HC000-prosessor, 2 MB RAM, ingen intern diskettstasjon, og en pris rundt US$ 2300. En ekstern diskettstasjon var tilgjengelig for US$ 279. Størrelsen på PowerBook 100 var en merkbar forbedring i forhold til Macintosh Portable. Den var 22 x 28 x 4,6 cm, sammenlignet med Macintosh Portable som var 37,7 x 38,7 x 10,3 cm. En annen forbedring var å bruke en mindre kostbar passiv-matrise LCD, i stedet for den skarpere, men mer kostbare aktiv-matrise skjermen som ble brukt i Portable og PowerBook 170. PowerBook 100 kom med operativsystemet System 7.0.1 som standard, og ble støttet av alle versjoner opp til System 7.5.5. Apple ga også ut System 6.0.8L, slik at PowerBook 100 kunne fungere også med det eldre System 6. Den kunne også brukes sammen med noen eldre versjoner av System 6, selv om Apple aldri offisielt støttet dette.PowerBook 100 hadde en ekstern serieport, som kunne brukes med en skriver eller annen enhet som var kompatibel med RS-422. Det var den første Macintosh-modellen som ikke hadde en ekstern modemport, men i stedet kunne man som tilleggsutstyr få et innebygd 2400 bauds modem for kommunikasjon. Som et resultat av dette kunne brukerne for første gang ikke skrive ut direkte og ha tilgang til AppleTalk eller et raskere eksternt modem samtidig, og enheter som avanserte MIDI-tilknytninger kunne ikke brukes fordi de brukte begge portene. En tredje-parts seriell modemport kunne installeres i den interne modemplassen for kunder som trengte de tradisjonelle funksjonene fra tidligere maskiner.Når maskinen ikke var i bruk, ble innholdet i internhukommelsen lagret så lenge det var strøm på hovedbatteriet. PowerBook 100 sin Power Manager var en brikke som satt på logikkortet, og styrte strømforbruket i datamaskinen. Den var lik den som ble brukt i Macintosh Portable, og kontrollerte bakgrunnsbelysningen på skjermen, tiden det tok før harddisken stoppet, dvale og oppvåkning, batterilading, kontroll på styrekula og I/O. PowerBook 100 hadde en ny egenskap, og det var at 3,5 volts batterier sørget for strøm for å ta vare på innholdet i RAM dersom hovedbatteriet ble byttet, eller maskinen midlertidig var helt uten strøm. Det gjorde maskinen til en perfekt kandidat for å bruke RAM disk, noe som hjalp til med å øke batterilevetiden fordi harddisken kunne brukes mindre, siden PowerBook 100 var den eneste PowerBook-modellen som tok vare på innholdet i RAM når den ble slått av, for å redusere oppstartstiden.PowerBook 100 var den første PowerBook-modellen som hadde mulighet til såkalt SCSI Disk Mode, som gjorde at man kunne koble den til en bordmaskin som en ekstern harddisk. Det gjorde at brukeren hadde en enkel metode for å installere programvare på PowerBooken, eller for å overføre større datamengder til en annen maskin uten å bruke den eksterne diskettstasjonen som var tilleggsutstyr. Det var nødvendig å bruke en spesiell SCSI-kabel for å koble SCSI-enheter til PowerBook-maskinene. Likeledes fantes det en spesiell kabel for å kunne bruke SCSI Disk Mode. Denne egenskapen var unik for PowerBook 100 inntil Apple lanserte nye PowerBook-modeller over ett år senere.Det er to versjoner av QWERTY-tastaturet til PowerBook 100, en versjon for USA med 63 taster, og en internasjonal ISO-versjon med 64 taster. Caps Lock-tasten på PowerBook 100 hadde hverken låsefunksjon eller lys som indikerte status. For å kompensere for dette var det et tillegg i System 7 som installerte en spesiell meny som viste det internasjonale Caps Lock-symbolet i øverste høyre hjørne av menylinja.
== Design ==
Både PowerBook 140 og 170 ble designet av Apple Industrial Design Group før PowerBook 100, i periode mars 1990 til februar 1991. Utseendet til PowerBook 100 var basert på disse maskinene og representerte den første videreutviklingen av PowreBook-serien, siden Apple trakk veksler på de erfaringer som ble gjort i utviklingen av de kraftigere modellenes kabinett. PowerBook 100 ble designet mellom september og desember 1990, og beholdt de samme designelementene, som var en variant det såkalte Snow White design language som Apple hadde brukt siden 1984. Spesifikt var det de 2 mm høye stripene med 10 millimeters mellomrom i kabinettet som bandt den sammen med de eksisterende produktene.Apple henvendte seg til Sony sent i 1989 fordi de ikke hadde nok ingeniører til å håndtere alle de nye produktene som var planlagt å introduseres i 1991. Ved bruk av en konstruksjonstegning fra Apple, inkluderte en liste over kretser og andre komponenter, samt arkitekturen fra Mac Portable, ble PowerBook 100 miniatyrisert og produsert av Sony i San Diego og Japan. Sonys ingeniører hadde lite erfaring i å konstruere personlige datamaskiner, men klarte likevel å ferdigstille Apples minste og letteste maskin på under 13 måneder, ved å kansellere andre prosjekter og gi PowerBook 100 topp prioritet. Sonys toppsjef Norio Ohga sjefen for prosjektet, Kihey Yamamoto, tillatelse til å rekruttere ingeniører fra alle Sonys avdelinger.Robert Brunner, Apples sjef for industridesign på den tiden, ledet designgruppen om utviklet den bærbare maskinen, inkludert styrekula og den mørkegrå fargen. Brunner sa at han designet PowerBooken «slik at den skulle være like lett å bære som en vanlig bok». Den mørkegrå fargen gjorde at den skilte seg ut fra andre bærbare maskiner på den tiden, og også fra Apples andre produkter, som tradisjonelt hadde vært beige eller platinagrå. Styrekula, som var et nytt designelement, var plassert midt på maskinen, slik at PowerBooken ble like lett å bruke for både høyre- og venstrehendte brukere. Brunner sa: «Det sier noe om identiteten til personen som bærer den».
== Mottakelse i markedet ==
Crystal Waters i Home Office Computing lovpriste PowerBook 100 sitt «unike, effektive design», men var skuffet fordi det interne modemet ikke kunne motta fax, og fordi PowerBook 100 ikke hadde noen skjermutgang. Den lille harddisken på 20 MB ble også kritisert. Med en gang brukeren hadde installert de nødvendigste programmene, var det lite plass igjen til ekstra programvare og dokumenter. Waters konkluderte: «Etter å ha brukt PowerBook 100 konstant de siste få ukene, vet jeg at jeg ikke hadde følt meg lurt ved å kjøpe den - hvis den bare hadde hatt mulighet for en 40 MB harddisk».PC Week testet PowerBook 100 ved å måle den mot forgjengeren Macintosh Portable. PowerBook 100 brukte 5,3 sekunder for å åpne et Microsoft Word-dokument og 2,5 sekunder for å lagre det. Mac Portable brukte henholdsvis 5,4 og 2,6 sekunder. PC Week testet batterilevetiden, der de klarte å bruke maskinen i 3 timer og 47 minutter. Byte magazines anmeldelse konkluderte med, «PowerBook 100 anbefales for tekstbehandling og kommunikasjonsoppgaver; de dyrere produktene tilbyr nok kraft for komplekse rapporter, store regneark og profesjonell grafikk.» MacWEEK described it as "ideal for writers and others on a tight budget."PowerBook 100 fortsetter å motta utmerkelser fra pressen. PC World kalte PowerBook 100 den 10. beste PC noensinne i 2006, og i 2005, valgte det amerikanske tidsskriftet Mobile PC PowerBook 100 som den beste «gadget» noensinne, foran Sony Walkman og Atari 7800. PowerBook 100 mottok flere utmerkelser for designet, inkludert IDSA Silver Design of the Decade Award i 1999, magasinet Forms Designer's Design Awards i 1993, ISDA Gold Industrial Design Excellence Award i 1992, Appliance Manufacturer Excellence in Design award i 1992, og Industry Forum Design 10 Best - Hannover Fair award.
== Spesifikasjoner ==
== Referanser == | PowerBook 100 var en liten bærbar personlig datamaskin produsert av Apple Computer. Den ble introdusert på datamessen COMDEX i Las Vegas 21. | 10,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ROKS_flammekaster | 2023-02-04 | ROKS flammekaster | ['Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flammekastere', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | ROKS-2 og ROKS-3 er bærbare flammekastere brukt i andre verdenskrig av Sovjetunionen.
ROKS-2 har en tank laget som en firkant for å ikke trekke oppmerksomhet, og var ment å etterlikne en vanlig soldatryggsekk. Selve munnstykket var designet som en rifle. ROKS-3 er en forenklet modell med tank formet som en sylinder. Det finske navnet for beslaglagte ROKS-2 enheter var M/41-r. ROKS-2 ble blant annet brukt i nærkamp i de første dagene av slaget om Kursk.
| ROKS-2 og ROKS-3 er bærbare flammekastere brukt i andre verdenskrig av Sovjetunionen.
ROKS-2 har en tank laget som en firkant for å ikke trekke oppmerksomhet, og var ment å etterlikne en vanlig soldatryggsekk. Selve munnstykket var designet som en rifle. ROKS-3 er en forenklet modell med tank formet som en sylinder. Det finske navnet for beslaglagte ROKS-2 enheter var M/41-r. ROKS-2 ble blant annet brukt i nærkamp i de første dagene av slaget om Kursk.
== Eksterne lenker ==
(en) ROKS flamethrower – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjon om ROKS
Bilde av en ROKS-2 | | type = Flammekaster | 10,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ejner_Johansson | 2023-02-04 | Ejner Johansson | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske kunsthistorikere', 'Kategori:Danske sakprosaforfattere', 'Kategori:Dødsfall 28. september', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av N.L. Høyenmedaljen', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ejner Johansson (født 7. mars 1922 i København, død 28. september 2001) var en dansk kunsthistoriker (mag.art.), manusforfatter og regissør. I egenskap av kunsthistoriker utga han flere bøker og assisterte Den Hirschsprungske Samling, ved utstillinger.
Ejner Johansson var farfar til skuespillerinnen Scarlett Johansson samt Hunter Johansson.
| Ejner Johansson (født 7. mars 1922 i København, død 28. september 2001) var en dansk kunsthistoriker (mag.art.), manusforfatter og regissør. I egenskap av kunsthistoriker utga han flere bøker og assisterte Den Hirschsprungske Samling, ved utstillinger.
Ejner Johansson var farfar til skuespillerinnen Scarlett Johansson samt Hunter Johansson.
== Filmografi ==
=== Manus, presentatør ===
1988 – En maler og hans by, TV-serie, dokumentar
1969 – Tema, TV-serie, dokumentar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ejner Johansson på Internet Movie Database
Utgivelser av Ejner Johansson på bibliotek.dk | Ejner Johansson (født 7. mars 1922 i København, død 28. | 10,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Onna | 2023-02-04 | Onna | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Frazioner i Abruzzo', "Kategori:Provinsen L'Aquila"] | Onna er en frazione av L'Aquila i regionen Abruzzo i det sentrale Italia. Den ligger i Appenninene, 582 meter over havet. Befolkningen er på ca. 350 innbyggere.
Onna omtales i skrevne kilder første gang i 1178 i pave Klemens IIIs tid; han besøkte Villa Unda. Onna nevnes igjen av pave Innocens III i 1204.
Stedet ble hardt rammet under Jordskjelvet i L'Aquila i april 2009. Hele 85% av bygningene raste sammen, 40 mennesker omkom. | Onna er en frazione av L'Aquila i regionen Abruzzo i det sentrale Italia. Den ligger i Appenninene, 582 meter over havet. Befolkningen er på ca. 350 innbyggere.
Onna omtales i skrevne kilder første gang i 1178 i pave Klemens IIIs tid; han besøkte Villa Unda. Onna nevnes igjen av pave Innocens III i 1204.
Stedet ble hardt rammet under Jordskjelvet i L'Aquila i april 2009. Hele 85% av bygningene raste sammen, 40 mennesker omkom. | Onna er en frazione av L'Aquila i regionen Abruzzo i det sentrale Italia. Den ligger i Appenninene, 582 meter over havet. | 10,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugo_Enomiya-Lassalle | 2023-02-04 | Hugo Enomiya-Lassalle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Japan', 'Kategori:Personer fra Kreis Höxter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske japanologer', 'Kategori:Tyske jesuitter', 'Kategori:Tyske katolske prester', 'Kategori:Tyske misjonærer'] | Hugo Enomyia-Lasalle (født 11. november 1898 på Gut Externbrock ved Nieheim/Westfalen i Tyskland, død 7. juli 1990 i Münster) var en tysk jesuittprest og verdens første kristne zenmester. Det franske etternavnet skyldes hans familiebakgrunn, som var hugenottisk.
Lasalle dro ut som misjonær og virket under halve sitt liv i japan der han bl.a. opplevde atombombingen av Hiroshima, der han var sogneprest. Han ble svært alvorlig skadet, og slet med følgene av radiasjonen resten av livet.
Han ble mer og mer interessert i japansk buddhisme. I 1956 begynte Enomiya-Lassalle å studere Zen under Harada Daiun Sogaku. I 1958 utgav han en viktig bok om emnet, men Pavestolen bad ham om ikke å utgi mere om dette. Senere bortfalt forbudet. Han tilbragte det meste av resten av sitt liv i japanske zenklostre. Han var på sin tid den høyest aktede eksperten hva gjelder sambandet mellom zen og kristendom og arrangerte mange meditative retretter og kurser i zen i Tyskland.
| Hugo Enomyia-Lasalle (født 11. november 1898 på Gut Externbrock ved Nieheim/Westfalen i Tyskland, død 7. juli 1990 i Münster) var en tysk jesuittprest og verdens første kristne zenmester. Det franske etternavnet skyldes hans familiebakgrunn, som var hugenottisk.
Lasalle dro ut som misjonær og virket under halve sitt liv i japan der han bl.a. opplevde atombombingen av Hiroshima, der han var sogneprest. Han ble svært alvorlig skadet, og slet med følgene av radiasjonen resten av livet.
Han ble mer og mer interessert i japansk buddhisme. I 1956 begynte Enomiya-Lassalle å studere Zen under Harada Daiun Sogaku. I 1958 utgav han en viktig bok om emnet, men Pavestolen bad ham om ikke å utgi mere om dette. Senere bortfalt forbudet. Han tilbragte det meste av resten av sitt liv i japanske zenklostre. Han var på sin tid den høyest aktede eksperten hva gjelder sambandet mellom zen og kristendom og arrangerte mange meditative retretter og kurser i zen i Tyskland.
== Verker i utvalg ==
Kraft aus dem Schweigen. Einübung in die Zen-Meditation. 4. Aufl. Benziger, Zürich u. a. 1998, ISBN 3-545-20145-7
Der Versenkungsweg. Zen-Meditation und christliche Mystik. Herder, Freiburg i.Br. u. a. 1992, ISBN 3-451-04142-1
Zen-Meditation für Christen. 2. Aufl. Barth, Bern u. a. 1995, ISBN 3-502-64396-2
Zen und christliche Mystik. 3. Aufl. Aurum, Freiburg i.Br. 1986, ISBN 3-591-08236-8
Zen, Weg zur Erleuchtung. Hilfe zum Verständnis. Einführung in die Meditation. 5. Aufl. Herder, Wien u. a. 1976, ISBN 3-210-20115-3
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ursula Baatz: Hugo M. Enomiya-Lassalle: ein Leben zwischen den Welten. Biographie. Zürich; Düsseldorf: Benziger 1998. ISBN 3-545-20132-5
Roland R. Ropers (utg.): Geburtsstunde des neuen Menschen. Hugo Makibi Enomiya-Lassalle zum 100. Geburtstag. Via Nova, Petersberg 1998, ISBN 3-928632-38-8
Günter Stachel (utg.): Munen muso – ungegenständliche Meditation. Festschrift für Pater Hugo M. Enomiya-Lassalle zum 80. Geburtstag. 3. Aufl. Matthias-Grünewald, Mainz 1986, ISBN 3-7867-0710-3 | Hugo Enomyia-Lasalle (født 11. november 1898 på Gut Externbrock ved Nieheim/Westfalen i Tyskland, død 7. | 10,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunelliaceae | 2023-02-04 | Brunelliaceae | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1897', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Oxalidales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brunelliaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. Eneste slekt er Brunellia.
| Brunelliaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. Eneste slekt er Brunellia.
== Eksterne lenker ==
(en) Brunelliaceae i Encyclopedia of Life
(en) Brunelliaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Brunelliaceae hos Artsdatabanken
(en) Brunelliaceae hos Fossilworks
(en) Brunelliaceae hos ITIS
(en) Brunelliaceae hos NCBI
(en) Brunelliaceae hos The International Plant Names Index
(en) Brunelliaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Brunelliaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Brunelliaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Brunelliaceae – beskrivelse i: L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–), The families of flowering plants. | Brunelliaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. Eneste slekt er Brunellia. | 10,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cephalotaceae | 2023-02-04 | Cephalotaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Oxalidales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-10', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cephalotaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. Eneste art er Cephalotus follicularis.
| Cephalotaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. Eneste art er Cephalotus follicularis.
== Eksterne lenker ==
(en) Cephalotaceae i Encyclopedia of Life
(en) Cephalotaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Cephalotaceae hos Artsdatabanken
(en) Cephalotaceae hos Fossilworks
(en) Cephalotaceae hos ITIS
(en) Cephalotaceae hos NCBI
(en) Cephalotaceae hos The International Plant Names Index
(en) Cephalotaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Cephalotaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cephalotaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Cephalotaceae – beskrivelse i: L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–), The families of flowering plants. | Cephalotaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. Eneste art er Cephalotus follicularis. | 10,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Connaraceae | 2023-02-04 | Connaraceae | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1818', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Oxalidales', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Robert Brown', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Connaraceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales.
| Connaraceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales.
== Eksterne lenker ==
(en) Connaraceae i Encyclopedia of Life
(en) Connaraceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Connaraceae hos Artsdatabanken
(en) Connaraceae hos Fossilworks
(en) Connaraceae hos ITIS
(en) Connaraceae hos NCBI
(en) Connaraceae hos The International Plant Names Index
(en) Connaraceae hos Tropicos
(en) Kategori:Connaraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Connaraceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Agelaea | 10,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cunoniaceae | 2023-02-04 | Cunoniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Oxalidales', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Cunoniaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales.
| Cunoniaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales.
== Eksterne lenker ==
(en) Cunoniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Cunoniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Cunoniaceae hos Artsdatabanken
(en) Cunoniaceae hos Fossilworks
(en) Cunoniaceae hos ITIS
(en) Cunoniaceae hos NCBI
(en) Cunoniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Cunoniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Cunoniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cunoniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Cunoniaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. | 10,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elaeocarpaceae | 2023-02-04 | Elaeocarpaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Oxalidales', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Elaeocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales.
| Elaeocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales.
== Eksterne lenker ==
(en) Elaeocarpaceae i Encyclopedia of Life
(en) Elaeocarpaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Elaeocarpaceae hos Artsdatabanken
(en) Elaeocarpaceae hos Fossilworks
(en) Elaeocarpaceae hos ITIS
(en) Elaeocarpaceae hos NCBI
(en) Elaeocarpaceae hos The International Plant Names Index
(en) Elaeocarpaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Elaeocarpaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Elaeocarpaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Elaeocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Oxalidales. | 10,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetramelaceae | 2023-02-04 | Tetramelaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Gresskarordenen', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Tetramelaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales.
| Tetramelaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales.
== Eksterne lenker ==
(en) Tetramelaceae i Encyclopedia of Life
(en) Tetramelaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tetramelaceae hos Artsdatabanken
(en) Tetramelaceae hos Fossilworks
(en) Tetramelaceae hos ITIS
(en) Tetramelaceae hos NCBI
(en) Tetramelaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Tetramelaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tetramelaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Tetramelaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales. | 10,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Datiscaceae | 2023-02-04 | Datiscaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Gresskarordenen', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Datiscaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales, med 2 arter i én slekt – Datisca.
| Datiscaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales, med 2 arter i én slekt – Datisca.
== Eksterne lenker ==
(en) Datiscaceae i Encyclopedia of Life
(en) Datiscaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Datiscaceae hos Artsdatabanken
(en) Datiscaceae hos Fossilworks
(en) Datiscaceae hos ITIS
(en) Datiscaceae hos NCBI
(en) Datiscaceae hos The International Plant Names Index
(en) Datiscaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Datiscaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Datiscaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Datiscaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales, med 2 arter i én slekt – Datisca. | 10,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chamorro_tidssone | 2023-02-04 | Chamorro tidssone | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | Chamorro tidssone, tidligere Guam tidssone ligger på UTC+10, altså 10 timer foran UTC, og er basert på middelsoltiden ved meridianen 150°Ø.
Sonen omfatter de amerikanske territoriene Guam og Nord-Marianene. Sommertid brukes ikke noen steder i denne tidssonen. Tidssonen har navn etter Chamorro, de opprinnelige innbyggerne i regionen.
| Chamorro tidssone, tidligere Guam tidssone ligger på UTC+10, altså 10 timer foran UTC, og er basert på middelsoltiden ved meridianen 150°Ø.
Sonen omfatter de amerikanske territoriene Guam og Nord-Marianene. Sommertid brukes ikke noen steder i denne tidssonen. Tidssonen har navn etter Chamorro, de opprinnelige innbyggerne i regionen.
== Befolkede områder og større byer ==
Hagåtña
Saipan
== Eksterne lenker ==
Tid verden rundt | Chamorro tidssone, tidligere Guam tidssone ligger på UTC+10, altså 10 timer foran UTC, og er basert på middelsoltiden ved meridianen 150°Ø. | 10,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coriariaceae | 2023-02-04 | Coriariaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Gresskarordenen', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Coriariaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales, med 30 arter i slekta Coriaria.
| Coriariaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales, med 30 arter i slekta Coriaria.
== Eksterne lenker ==
(en) Coriariaceae i Encyclopedia of Life
(en) Coriariaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Coriariaceae hos Artsdatabanken
(en) Coriariaceae hos Fossilworks
(en) Coriariaceae hos ITIS
(en) Coriariaceae hos NCBI
(en) Coriariaceae hos The International Plant Names Index
(en) Coriariaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Coriariaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Coriariaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Coriariaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales, med 30 arter i slekta Coriaria. | 10,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Corynocarpaceae | 2023-02-04 | Corynocarpaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Gresskarordenen', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Corynocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales.
| Corynocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales.
== Eksterne lenker ==
(en) Corynocarpaceae i Encyclopedia of Life
(en) Corynocarpaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Corynocarpaceae hos Artsdatabanken
(en) Corynocarpaceae hos Fossilworks
(en) Corynocarpaceae hos ITIS
(en) Corynocarpaceae hos NCBI
(en) Corynocarpaceae hos The International Plant Names Index
(en) Corynocarpaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Corynocarpaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Corynocarpaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Corynocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales. | 10,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anisophylleaceae | 2023-02-04 | Anisophylleaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Gresskarordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anisophylleaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales. Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Familien er taksonomisk omstridt og usikkert plassert, den er kanskje en mer primitiv gruppe i Rosidae.
| Anisophylleaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales. Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Familien er taksonomisk omstridt og usikkert plassert, den er kanskje en mer primitiv gruppe i Rosidae.
== Slekter ==
Slektene omfatter blant annet:
Anisophyllea
Combretocarpus
Poga
Polygonanthus
== Eksterne lenker ==
(en) Anisophylleaceae i Encyclopedia of Life
(en) Anisophylleaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Anisophylleaceae hos Artsdatabanken
(en) Anisophylleaceae hos Fossilworks
(en) Anisophylleaceae hos ITIS
(en) Anisophylleaceae hos NCBI
(en) Anisophylleaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Anisophylleaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anisophylleaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Anisophylleaceae er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales. Den har ikke fått noe norsk navn, og vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. | 10,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Girolamo_Saccheri | 2023-02-04 | Giovanni Girolamo Saccheri | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1733', 'Kategori:Fødsler i 1667', 'Kategori:Italienske jesuitter', 'Kategori:Italienske katolske prester', 'Kategori:Italienske matematikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sanremo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Giovanni Girolamo Saccheri (født 5. september 1667 i San Remo i Italia, død 25. oktober 1733 i Milano) var en italiensk katolsk prest tilhørende jesuittordenen og en ledende matematiker. Han er mest kjent for å ha utforsket alternativ til parallellpostulatet i euklidsk geometri i et forsøk på å bevise dette. Hundre år etter hans død ble det vist at disse alternativene tilsvarer eksistensen av ikke-euklidsk geometrier.
| Giovanni Girolamo Saccheri (født 5. september 1667 i San Remo i Italia, død 25. oktober 1733 i Milano) var en italiensk katolsk prest tilhørende jesuittordenen og en ledende matematiker. Han er mest kjent for å ha utforsket alternativ til parallellpostulatet i euklidsk geometri i et forsøk på å bevise dette. Hundre år etter hans død ble det vist at disse alternativene tilsvarer eksistensen av ikke-euklidsk geometrier.
== Biografi ==
I 1690 begynte Saccheri å studere filosofi og teologi ved en jesuittisk skole i Milano. Der fulgte han også forelesninger i matematikk under matematikereren og jesuitten Tommaso Ceva. Denne var bror til den mer kjente Giovanni Ceva. Her publiserte han i 1693 sitt første større, matematiske verk Quaesita geometrica som var en lærebok i geometri. Fra 1694 underviste han i filosofi ved Universitetet i Torino og publiserte i 1697 verket Logica demonstrativa. Her innførte han en mer stringent fremgangsmåte ved logiske utledninger. Denne metoden brukte han senere i sine matematiske arbeid. Samme år begynte han å undervise filosofi og teologi ved universitetet i Pavia hvor han i 1699 også fikk lærestolen for matematikk. Denne beholdt han til sin død.
Saccheri forsøkte å utlede parallellpostulatet fra Euklids øvrige aksiomer ved reductio ad absurdum. Samme år som han døde, offentliggjorte han sine resultat i sitt mest berømte verk Euclides ab omni naevo vindicatus (Euklid rensket for alle feil ). Han lyktes ikke i å bevise parallellpostulatet på denne måten, men utledet tvertimot mange av de teoremene som i dag regnes til den hyperbolske geometrien. Noen av disse minner delvis om resultat som tidligere var oppnådd av Omar Khayyam og senere videreført av Nasir al-Din al-Tusi. Man må gå ut fra at Saccheri kjente disse arbeidene.Betraktningene til Saccheri ble raskt glemt etter hans død selv om hans bok fantes ved flere tyske universitet. Da ikke-euklidsk geometri ble oppdaget av Janos Bolyai og Nikolaj Lobatsjevskij hundre år senere, skjedde dette uten direkte kjennskap til hans verk. Dette ble først gjenoppdaget i 1889 av den italienske matematiker Eugenio Beltrami som selv var med på å videreutvikle denne delen av moderne matematikk.
== Saccheris firkant ==
Euklids geometri var basert på fem postulater. De fire første definerer både hva en rett linje og en sirkel er. Av dette følger også hvordan man alltid kan konstruere en rett vinkel. Med disse antagelsene kunne Euklid så bevise åtte og tyve påstander som omhandler mer kompliserte, geometriske konstruksjoner. Men fra og med den neste påstanden må han ta i bruk det femte postulatet som definerer en parallell linje. Dette postulatet hadde vært omdiskutert siden antikken, og mange hadde prøvd å bevise det ut fra de fire første postulatene som virket mer fundamentale.Saccheri var overbevist om at euklidsk geometri var riktig. Han ville bevise det femte postulatet ved å finne en selvmotsigelse som ville oppstå hvis man antok noe annet. På samme måte som Omar Khayyam tok han utgangspunkt i en symmetrisk firkant med en visse grunnlinje som går gjennom to punkt A og B. Mens Khayyam og mange andre etter han antok at en linje parallell med linjestykket AB måtte ha konstant avstand til denne, var Saccheri mer forsiktig i sin argumentasjon. For å definere firkanten, opprettet han en perpendikulær i A og en i B. Langs disse kunne han så sette av to punkt C og D slik at linjestykkene AD og BC er like lange. Ifølge Euklids første postulat, kan så en linje trekkes fra B til C. Han sier ingenting om at denne topplinjen er parallell eller ikke med linjen gjennom A og B. Firkanten ABCD med to rette vinkler ved A og B samt med sidelinjer AD = BC, kalles en Saccheri-firkant. Hans viktigste resultat finnes fra videre betraktninger av denne figuren.
Når parallellpostulatet ikke lenger gjelder, må man være mer bevisst på hva en rett linje er. Ifølge Euklid kan den alltid trekkes mellom to gitte punkt. Rent praktisk kan man tenke seg å ha et måleband som strekkes mellom de to punktene. Dermed kan en også avlese avstanden mellom punktene. Denne spesielle linjen som tilsvarer en rett linje i euklidsk geometri, har den korteste avstanden av alle kurver som forbinder de to punktene. I moderne terminologi kalles den en geodetisk linje. Når en slik linje fremstilles på et plant stykke papir, vil det kunne virke misvisende å tegne den som en rett linje. Ofte vil den derfor være buet.
=== Tre geometrier ===
Basert på de fire første postulatene til Euclid, kunne Saccheri vise at vinklene i de nye hjørnene C og D er like store. Han hadde da tre muligheter å vurdere for størrelsen av denne hjørnevinkelen. Den første og mest opplagte mulighet er at den er rett. Ut fra den antagelsen, kunne da Saccheri ganske raskt bevise det vanlige parallellpostulatet og dermed hele den euklidske geometrien.
Mer vanskelig var det å se konsekvensene fra antagelsen at denne vinklen kunne være stump, det vil si større enn en rett vinkel. En direkte konsekvens ville være at summen av vinklene i en trekant er større en to rette vinkler. Men Saccheri mente å kunne påvise at denne muligheten ville føre til at linjer ikke lenger kan forlenges i det uendelige, noe som strider med Euklids andre postulat. Antagelsen måtte derfor forkastes.Den siste muligheten besto i at hjørnevinkelen er spiss, det vil si mindre enn en rett vinkel. Summen av vinklene i en trekant må da være mindre en to rette vinkler. Det ville også føre til nye egenskaper ved parallelle linjer, og Saccheri kunne ikke finne noen opplagte selvmotsigelser. Likevel forkastet han også denne muligheten ut fra den observasjon at to linjer kunne møtes uendelig langt bort og der ha en felles perpendikulær. Dette stred mot all sunn fornuft slik at han også kunne forkaste denne antagelsen. På den måten sto han igjen med kun euklidsk geometri som en logisk, konsistent geometri.
Hvis ikke Saccheri hadde vært så overbevist om parallellpostulatets riktighet og akseptert de to andre mulighetene for hjørnevinkelen, ville han ha kunnet oppdage ikke-euklidsk geometri. Ingen hans argument for å forkaste dem var overbevisende og var i direkte strid med hans ellers så stringente bevisførsel.
I dag vet man at disse tre antagelsene til Saccheri om hjørnevinkelens størrelse, fører til tre forskjellige og logisk konsistente geometrier:
Vinkelen er rett: euklidsk geometri
Vinkelen er stump: sfærisk geometri
Vinkelen er spiss: hyperbolsk geometriI euklidsk geometri vil det gjennom hvert punkt utenfor en linje gå kun én parallell linje. I sfærisk geometri vil derimot alle linjer skjære hverandre slik at det finnes ingen paralleller. Det mest kjente eksemplet er storsirkler på en kuleflate. Men disse linjene har endelig lengde, noe som lenge medførte at denne geometrien, som hadde vært kjent fra antikken, ikke ble ansett som en geometri på like for med Euklids. En annen grunn var også at den inneholder punkter (motpoler) som kan forbindes med uendelig mange, forskjellige linjer i motstrid med det første postulatet. Men disse punktene kan fjernes slik at man får elliptisk geometri. I motsetning til overflaten til en kule, er det ikke like enkelt å forestille seg en slik flate eller rom hvor denne geometrien gjelder.
Ved å opprette en loddrett linje i midtpunktet O til linjestykket AB, viste Saccheri at denne skjærer linjestykket CD også under en rett vinkel i punktet P . Linjestykket OP er da en felles perpendikulær både til linjen gjennom A og B og den gjennom C og D. Når disse forlenges vilkårlig langt, vil de aldri kunne skjære hverandre når hjørnevinkelene ved C og D er spisse. Begge disse linjene har da egenskaper som man vil tilordne parallelle linjer.
Når hjørnevinkelen i Saccheris firkant er spiss, har man hyperbolsk geometri. For dette tilfellet viste Saccheri at det for en vilkårlig linje kan trekkes et uendelig antall linjer gjennom et utenforliggende punkt som ikke skjærer den gitte linjen. Alle disse kan da kalles for parallelle linjer. Men ved en nærmere analyse viste han at de kan klassifiseres i to typer, avhengig av deres forløp uendelig langt borte. Egenskapene til hyperbolsk geometri blir dermed bestemt ut fra linjers oppførsel i et område av rommet man i utgangspunktet ikke vet noe om.
=== Paralleller i hyperbolsk geometri ===
I den halve Saccheri-firkanten OBCP kan man trekke en linje PQ fra P til et punkt Q innen vinkelen OPC. Saccheri viste at forlengelsen av denne linjen får stadig mindre avstand til forlengelsen av linjen OB etterhvert som man beveger seg bort fra O. Derfor kan disse to forlengete linjer enten skjære hverandre eller ikke. Hvis skjæringspunktet er endelig langt borte, kalles linjen gjennom P og Q for en vanlig skjæringslinje. Hvis det ligger uendelig langt borte, er linjen en grenseparallell eller ganske enkelt en parallell linje. I dette siste tilfellet vil hver linje gjennom P som har en litt større vinkel OPQ , ikke skjære forlengelsen av OB i det hele tatt. I mer moderne terminologi sies slike linjer å være ultraparallelle og at de har et ultraparallelt skjæringspunkt som ligger lenger borte enn uendelig langt borte.Gjennom et punkt P utenfor en hyperbolsk linje, kan det ut fra dette trekkes to paralleller - en til hver side. Avstanden mellom en slik parallell og den gitte linjen er ikke konstant som i euklidsk geometri. I tillegg kommer et uendelig antall ultraparalleller til hver side. Disse er adskilt fra den ekte parallellen i samme retning med en grensevinkelen OPQ. Denne parallelvinkelen nærmer seg en rett vinkel desto kortere linjestykket OP er. Det eksisterer derfor en funksjonsavhengighet mellom disse to størrelsene som først ble funnet av Bolyai og Lobatsjevskij hundre år senere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Martin Gardner: Non-Euclidean Geometry, Chapter 14 of The Colossal Book of Mathematics, W.W. Norton & Company, New York (2001). ISBN 0-393-02023-1.
M.J. Greenberg: Euclidean and Non-Euclidean Geometries: Development and History, W. H. Freeman, New York (2008). ISBN 978-0-71679948-1. | Giovanni Girolamo Saccheri (født 5. september 1667 i San Remo i Italia, død 25. | 10,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhoiptelea_chiliantha | 2023-02-04 | Rhoiptelea chiliantha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valnøttfamilien'] | Rhoiptelea chiliantha er et løvtre som tidligere ble regnet til en egen familie, Rhoipteleaceae. I APG III-systemet er det flyttet til valnøttfamilien.
Det blir opptil 20 m høyt og har en stammediameter opptil 60 cm. Kvister, bladstilker og blomsterstander er dekket av gulhvite kjertler og hår. Greinene er dekket av brungule korkporer. Bladene er finnete med 7–14 småblad og 15–30 cm lange. Blomsterstandene er 15–30 cm lange og minner om en hestehale. Frukten er en liten nøtt med vinger. Arten vokser i fjellskoger i høyde på 700–2500 moh. Den finnes i de kinesiske provinsene nordlige og vestlige Guangxi, sørlige Guizhou og sørøstlige Yunnan, samt i de vietnamesiske provinsene Lào Cai og Yên Bái.Rhoiptelea skiller seg fra valnøttfamilien i snever betydning ved å ha todelt fruktknute, akselblad og tvekjønnede blomster. Fossiler fra kritt er kjent fra USA og Tyskland. Rhoiptelea vokste på Den iberiske halvøy fram til pliocen.
| Rhoiptelea chiliantha er et løvtre som tidligere ble regnet til en egen familie, Rhoipteleaceae. I APG III-systemet er det flyttet til valnøttfamilien.
Det blir opptil 20 m høyt og har en stammediameter opptil 60 cm. Kvister, bladstilker og blomsterstander er dekket av gulhvite kjertler og hår. Greinene er dekket av brungule korkporer. Bladene er finnete med 7–14 småblad og 15–30 cm lange. Blomsterstandene er 15–30 cm lange og minner om en hestehale. Frukten er en liten nøtt med vinger. Arten vokser i fjellskoger i høyde på 700–2500 moh. Den finnes i de kinesiske provinsene nordlige og vestlige Guangxi, sørlige Guizhou og sørøstlige Yunnan, samt i de vietnamesiske provinsene Lào Cai og Yên Bái.Rhoiptelea skiller seg fra valnøttfamilien i snever betydning ved å ha todelt fruktknute, akselblad og tvekjønnede blomster. Fossiler fra kritt er kjent fra USA og Tyskland. Rhoiptelea vokste på Den iberiske halvøy fram til pliocen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rhoipteleaceae i Encyclopedia of Life
(en) Rhoipteleaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Rhoipteleaceae hos ITIS
(en) Rhoipteleaceae hos NCBI
(en) Rhoipteleaceae hos The International Plant Names Index
(en) Rhoipteleaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Rhoiptelea chiliantha – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rhoiptelea chiliantha – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanse=Conservation Monitoring Centre (1998) Rhoiptelea chiliantha The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014. | 10,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ticodendron_incognitum | 2023-02-04 | Ticodendron incognitum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøkeordenen', 'Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ticodendron incognitum er et løvtre fra Mellom-Amerika. Det har ingen nære nålevende slektninger og plasseres i en egen familie, Ticodendraceae, i ordenen Fagales.
Den ble ikke vitenskapelig beskrevet før i 1989, men botanikerne hadde lenge vært klar over dette særegne treet. Arten blir 7–20 m høy med en stammediameter på 40–80 cm. Bladene er spredte, elliptisk-ovale, 8–13 cm lange og sagtannete. Hann- og hunnblomster sitter i adskilte blomsterstander på samme tre. Frukten er steinfruktaktig og opptil 7 cm lang.Typeeksemplaret er fra Costa Rica der arten vokser i eviggrønn fjellskog i en høyde på 900–2300 moh, men arten er også funnet i sørlige Mexico, Guatemala, Honduras, Nicaragua og Panama.
Den fossile slekten Ferrignocarpus er kjent fra midtre eocen i Oregon i USA og tidlig eocen i England. Fruktene minner mye om Ticodendron, og denne slekten tilhører sannsynligvis Ticodendraceae.
| Ticodendron incognitum er et løvtre fra Mellom-Amerika. Det har ingen nære nålevende slektninger og plasseres i en egen familie, Ticodendraceae, i ordenen Fagales.
Den ble ikke vitenskapelig beskrevet før i 1989, men botanikerne hadde lenge vært klar over dette særegne treet. Arten blir 7–20 m høy med en stammediameter på 40–80 cm. Bladene er spredte, elliptisk-ovale, 8–13 cm lange og sagtannete. Hann- og hunnblomster sitter i adskilte blomsterstander på samme tre. Frukten er steinfruktaktig og opptil 7 cm lang.Typeeksemplaret er fra Costa Rica der arten vokser i eviggrønn fjellskog i en høyde på 900–2300 moh, men arten er også funnet i sørlige Mexico, Guatemala, Honduras, Nicaragua og Panama.
Den fossile slekten Ferrignocarpus er kjent fra midtre eocen i Oregon i USA og tidlig eocen i England. Fruktene minner mye om Ticodendron, og denne slekten tilhører sannsynligvis Ticodendraceae.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ticodendraceae i Encyclopedia of Life
(en) Ticodendraceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ticodendraceae hos ITIS
(en) Ticodendraceae hos NCBI
(en) Ticodendraceae hos The International Plant Names Index
(en) Ticodendraceae hos Tropicos
(en) Kategori:Ticodendron incognitum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ticodendron incognitum – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanse=C. Nelson (1998) Ticodendron incognitum The IUCN Red List of Threatened Species. | 10,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bixaceae | 2023-02-04 | Bixaceae | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1822', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kattostordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bixaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
Selv om familien bare har 21 arter omfatter den urter, busker og trær. Alle artene har melkesaft. De store blomstene er tvekjønnede og har fem begerblad. Utbredelsen omfatter Mexico, Karibia, Mellom- og Sør-Amerika, tropisk Afrika, Sør- og Sørøst-Asia og Nord-Australia.
| Bixaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
Selv om familien bare har 21 arter omfatter den urter, busker og trær. Alle artene har melkesaft. De store blomstene er tvekjønnede og har fem begerblad. Utbredelsen omfatter Mexico, Karibia, Mellom- og Sør-Amerika, tropisk Afrika, Sør- og Sørøst-Asia og Nord-Australia.
== Kilder ==
«Bixaceae». APWEbsite. Besøkt 2. desember 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Bixaceae i Encyclopedia of Life
(en) Bixaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bixaceae hos Artsdatabanken
(en) Bixaceae hos Fossilworks
(en) Bixaceae hos ITIS
(en) Bixaceae hos NCBI
(en) Bixaceae hos The International Plant Names Index
(en) Bixaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Bixaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bixaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Amoreuxia | 10,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cochlospermaceae | 2023-02-04 | Cochlospermaceae | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1847', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kattostordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cochlospermaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. I APG III-systemet regnes den som en underfamilie av Bixaceae.
| Cochlospermaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. I APG III-systemet regnes den som en underfamilie av Bixaceae.
== Eksterne lenker ==
(en) Cochlospermaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cochlospermaceae hos ITIS
(en) Cochlospermaceae hos NCBI
(en) Cochlospermaceae hos The International Plant Names Index
(en) Cochlospermaceae hos Tropicos | Cochlospermaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. | 10,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diegodendraceae | 2023-02-04 | Diegodendraceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kattostordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Diegodendraceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og den ene arten i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. I APG III-systemet regnes den som en underfamilie av Bixaceae.
| Diegodendraceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og den ene arten i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. I APG III-systemet regnes den som en underfamilie av Bixaceae.
== Eksterne lenker ==
(en) Diegodendraceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Diegodendraceae hos ITIS
(en) Diegodendraceae hos NCBI
(en) Diegodendraceae hos Tropicos
(en) Kategori:Diegodendraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Diegodendraceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og den ene arten i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. | 10,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dipterocarpaceae | 2023-02-04 | Dipterocarpaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kattostordenen'] | Dipterocarpaceae er en plantefamilie i kattostordenen. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
Artene er store trær som vanligvis blir 40–70 m høye. Enkelttrær kan bli nesten 100 m høye, noe som gjør dem til de høyeste av alle blomsterplanter. De fleste er eviggrønne eller halvt eviggrønne, men noen feller løvet i tørketiden. Veden har harpikskanaler med duftende harpiks. Bladene sitter spredt og er enkle og fjærnervede.
Blomsterstanden er en klase eller topp som sitter endestilt eller i bladhjørnene. Blomstene er femtallige, aktinomorfe, undersittende og tvekjønnede. De har som regel en søt duft, og pollineringen gjøres av ulike insekter. Begeret sitter igjen på frukten og hjelper den til å spre seg med vinden. Frukten kalles en pseudosamara til forskjell fra egentlige samaraer der vingen er en del av selve frukten.
Utbredelsen omfatter Sør-Amerika, tropisk Afrika, øyene i Det indiske hav og Sør- og Sørøst-Asia. Avgrensingen mellom de ulike slektene i familien er uklar. Hopea kan for eksempel være en delgruppe av Shorea. Det søramerikanske treet Pakaraimaea dipterocarpacea ble tidligere regnet til familien, men har vist seg å være søsterarten til solrosefamilien i tradisjonelt omfang. I APG IV-systemet er Pakaraimaea inkludert i solrosefamilien.
Størst betydning har Dipterocarpaceae i den indomalayiske sonen der de ofte er dominerende både i tropisk regnskog og tropisk lauvfellende skog. Noen arter er økonomisk meget verdifulle som tømmertrær på grunn av den lange, rette stammen. Dammarharpiks fremstilles fra flere slekter i denne familien.
| Dipterocarpaceae er en plantefamilie i kattostordenen. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
Artene er store trær som vanligvis blir 40–70 m høye. Enkelttrær kan bli nesten 100 m høye, noe som gjør dem til de høyeste av alle blomsterplanter. De fleste er eviggrønne eller halvt eviggrønne, men noen feller løvet i tørketiden. Veden har harpikskanaler med duftende harpiks. Bladene sitter spredt og er enkle og fjærnervede.
Blomsterstanden er en klase eller topp som sitter endestilt eller i bladhjørnene. Blomstene er femtallige, aktinomorfe, undersittende og tvekjønnede. De har som regel en søt duft, og pollineringen gjøres av ulike insekter. Begeret sitter igjen på frukten og hjelper den til å spre seg med vinden. Frukten kalles en pseudosamara til forskjell fra egentlige samaraer der vingen er en del av selve frukten.
Utbredelsen omfatter Sør-Amerika, tropisk Afrika, øyene i Det indiske hav og Sør- og Sørøst-Asia. Avgrensingen mellom de ulike slektene i familien er uklar. Hopea kan for eksempel være en delgruppe av Shorea. Det søramerikanske treet Pakaraimaea dipterocarpacea ble tidligere regnet til familien, men har vist seg å være søsterarten til solrosefamilien i tradisjonelt omfang. I APG IV-systemet er Pakaraimaea inkludert i solrosefamilien.
Størst betydning har Dipterocarpaceae i den indomalayiske sonen der de ofte er dominerende både i tropisk regnskog og tropisk lauvfellende skog. Noen arter er økonomisk meget verdifulle som tømmertrær på grunn av den lange, rette stammen. Dammarharpiks fremstilles fra flere slekter i denne familien.
== Kilder ==
«Dipterocarpaceae». APWEbsite. Besøkt 9. juli 2019.
«Dipterocarpaceae». Flora of China. Besøkt 9. juli 2019.
«Dipterocarpaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 11. juni 2021.
== Eksterne lenker ==
(en) Dipterocarpaceae i Encyclopedia of Life
(en) Dipterocarpaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Dipterocarpaceae hos Artsdatabanken
(en) Dipterocarpaceae hos Fossilworks
(en) Dipterocarpaceae hos ITIS
(en) Dipterocarpaceae hos NCBI
(en) Dipterocarpaceae hos The International Plant Names Index
(en) Dipterocarpaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Dipterocarpaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dipterocarpaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Anisoptera | 10,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muntingiaceae | 2023-02-04 | Muntingiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kattostordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Muntingiaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Alle de tre artene i familien er trær. De vokser naturlig i tropisk Amerika, men Muntingia calabura er plantet overalt i tropene på grunn av de søte bærene.
| Muntingiaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Alle de tre artene i familien er trær. De vokser naturlig i tropisk Amerika, men Muntingia calabura er plantet overalt i tropene på grunn av de søte bærene.
== Kilder ==
«Muntingiaceae». APWEbsite. Besøkt 7. desember 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Muntingiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Muntingiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Muntingiaceae hos Artsdatabanken
(en) Muntingiaceae hos Fossilworks
(en) Muntingiaceae hos ITIS
(en) Muntingiaceae hos NCBI
(en) Muntingiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Muntingiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Muntingiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Muntingiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Dicraspidia donnell-smithii | 10,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neuradaceae | 2023-02-04 | Neuradaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kattostordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Neuradaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
De er lave, krypende, ullhårige, ettårige urter eller halvbusker som vokser i varme ørkener. Bladene sitter spredt og er tannete eller flikete. Utbredelsen omfatter sørlige Afrika, Sahara, Midtøsten og India. Neurada procumbens har en utbredelse som strekker seg inn i områder med middelhavsklima.
Blomstene ligner på dem hos rosefamilien, og tidligere ble Neuradaceae regnet til Rosales, ofte som en underfamilie i rosefamilien. Fylogenetiske studier har ført til at de nå regnes til Malvales. Neuradaceae regnes ofte som søstergruppen til alle andre familier i ordenen.
| Neuradaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
De er lave, krypende, ullhårige, ettårige urter eller halvbusker som vokser i varme ørkener. Bladene sitter spredt og er tannete eller flikete. Utbredelsen omfatter sørlige Afrika, Sahara, Midtøsten og India. Neurada procumbens har en utbredelse som strekker seg inn i områder med middelhavsklima.
Blomstene ligner på dem hos rosefamilien, og tidligere ble Neuradaceae regnet til Rosales, ofte som en underfamilie i rosefamilien. Fylogenetiske studier har ført til at de nå regnes til Malvales. Neuradaceae regnes ofte som søstergruppen til alle andre familier i ordenen.
== Kilder ==
«Neuradaceae». APWEbsite. Besøkt 9. februar 2016.
«Neuradaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 9. februar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Neuradaceae i Encyclopedia of Life
(en) Neuradaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Neuradaceae hos Artsdatabanken
(en) Neuradaceae hos Fossilworks
(en) Neuradaceae hos ITIS
(en) Neuradaceae hos NCBI
(en) Neuradaceae hos The International Plant Names Index
(en) Neuradaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Neuradaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Neuradaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Grielum | 10,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarcolaenaceae | 2023-02-04 | Sarcolaenaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kattostordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sarcolaenaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Artene i familien er eviggrønne busker og trær. De finnes kun på Madagaskar.
| Sarcolaenaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. Artene i familien er eviggrønne busker og trær. De finnes kun på Madagaskar.
== Kilder ==
«Sarcolaenaceae». APWEbsite. Besøkt 3. desember 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Sarcolaenaceae i Encyclopedia of Life
(en) Sarcolaenaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sarcolaenaceae hos Artsdatabanken
(en) Sarcolaenaceae hos Fossilworks
(en) Sarcolaenaceae hos ITIS
(en) Sarcolaenaceae hos NCBI
(en) Sarcolaenaceae hos The International Plant Names Index
(en) Sarcolaenaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Sarcolaenaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sarcolaenaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Eremolaena | 10,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sphaerosepalaceae | 2023-02-04 | Sphaerosepalaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kattostordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sphaerosepalaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De er løvfellende trær som kun finnes på Madagaskar.
| Sphaerosepalaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen. De er løvfellende trær som kun finnes på Madagaskar.
== Kilder ==
«Sphaerosepalaceae». APWEbsite. Besøkt 7. desember 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Sphaerosepalaceae i Encyclopedia of Life
(en) Sphaerosepalaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sphaerosepalaceae hos Artsdatabanken
(en) Sphaerosepalaceae hos Fossilworks
(en) Sphaerosepalaceae hos ITIS
(en) Sphaerosepalaceae hos NCBI
(en) Sphaerosepalaceae hos The International Plant Names Index
(en) Sphaerosepalaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Sphaerosepalaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sphaerosepalaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Dialyceras | 10,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cytinaceae | 2023-02-04 | Cytinaceae | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1824', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kattostordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cytinaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
De er rotparasitter som får all næring fra andre planter, og de mangler klorofyll. Bdallophyton er utbredt i Mexico og Mellom-Amerika. Slekta Cytinus finnes i middelhavsområdet, Sør-Afrika og på Madagaskar. I middelhavslandene snylter Cytinus på planter i solrosefamilien, som også tilhører Malvales. I Afrika snylter Cytinus på andre planter, for eksempel arter i kurvplantefamilien.
Denne spesialiserte gruppen ble tidligere regnet som en underfamilie av Rafflesiaceae i ordenen Malpighiales. Rafflesiaceae er også parasitter uten klorofyll, men likhetene skyldes konvergent evolusjon.
| Cytinaceae er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
De er rotparasitter som får all næring fra andre planter, og de mangler klorofyll. Bdallophyton er utbredt i Mexico og Mellom-Amerika. Slekta Cytinus finnes i middelhavsområdet, Sør-Afrika og på Madagaskar. I middelhavslandene snylter Cytinus på planter i solrosefamilien, som også tilhører Malvales. I Afrika snylter Cytinus på andre planter, for eksempel arter i kurvplantefamilien.
Denne spesialiserte gruppen ble tidligere regnet som en underfamilie av Rafflesiaceae i ordenen Malpighiales. Rafflesiaceae er også parasitter uten klorofyll, men likhetene skyldes konvergent evolusjon.
== Kilder ==
«Cytinaceae». APWEbsite. Besøkt 10. desember 2014.
«Cytinaceae». The Parasitic Plant Connection. Besøkt 10. desember 2014.
«Cytinaceae». Catalogue of the Vascular Plants of Madagascar. Besøkt 10. desember 2014.
D.L. Nickrent m.fl. (2004). «Phylogenetic inference in Rafflesiales: the influence of rate heterogeneity and horizontal gene transfer». BMC Evolutionary Biology. 4 (40). ISSN 1471-2148. doi:10.1186/1471-2148-4-40.
== Eksterne lenker ==
(en) Cytinaceae i Encyclopedia of Life
(en) Cytinaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Cytinaceae hos Artsdatabanken
(en) Cytinaceae hos Fossilworks
(en) Cytinaceae hos ITIS
(en) Cytinaceae hos NCBI
(en) Cytinaceae hos The International Plant Names Index
(en) Cytinaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Cytinaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cytinaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Bdallophyton americanum | 10,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balsamfamilien | 2023-02-04 | Balsamfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sapindales', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Balsamfamilien (Burseraceae) er en plantefamilie i lønneordenen (Sapindales). Familien fordeler seg i 21 slekter med tilsammen 706 tresorter.
| Balsamfamilien (Burseraceae) er en plantefamilie i lønneordenen (Sapindales). Familien fordeler seg i 21 slekter med tilsammen 706 tresorter.
== Inndeling ==
Inndelingen følger World Plants, Catalogue of Life: 2019 Annual Checklist.
Sapindales, lønneordenen
Burseraceae, balsamfamilien
Ambilobea, 1 sort
Aucoumea, 1 sort
Beiselia, 1 sort
Boswellia, 18 sorter
Bursera, 119 sorter
†Canariophyllum, 1 sort utdødd (†)
Canarium, 121 sorter
Commiphora, 161 sorter
Crepidospermum, 6 sorter
Dacryodes, 51 sorter
Garuga, 4 sorter
Haplolobus, 30 sorter
Pachylobus, 19 sorter
Protium, 126 sorter
Pseudodacryodes, 1 sort
Rosselia, 1 sort
Santiria, 16 sorter
Scutinanthe, 2 sorter
Tetragastris, 9 sorter
Trattinnickia, 17 sorter
Triomma, 1 sort
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Balsamfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Balsamfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Balsamfamilien hos Artsdatabanken
(en) Balsamfamilien hos Fossilworks
(en) Balsamfamilien hos ITIS
(en) Balsamfamilien hos NCBI
(en) Balsamfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Balsamfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Burseraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Burseraceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * se inndeling | 10,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biebersteiniaceae | 2023-02-04 | Biebersteiniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Sapindales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Biebersteiniaceae er en plantefamilie i ordenen Sapindales innen Rosidae-kladen. Den tilhører kladen Eurosidae II. Familien har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen.
| Biebersteiniaceae er en plantefamilie i ordenen Sapindales innen Rosidae-kladen. Den tilhører kladen Eurosidae II. Familien har ikke fått noe norsk navn, og ingen arter vokser naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Biebersteiniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Biebersteiniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Biebersteiniaceae hos Artsdatabanken
(en) Biebersteiniaceae hos Fossilworks
(en) Biebersteiniaceae hos ITIS
(en) Biebersteiniaceae hos NCBI
(en) Biebersteiniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Biebersteiniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Biebersteiniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Biebersteiniaceae er en plantefamilie i ordenen Sapindales innen Rosidae-kladen. Den tilhører kladen Eurosidae II. | 10,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirkiaceae | 2023-02-04 | Kirkiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Sapindales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Kirkiaceae er en plantefamilie i Rosidae-kladen i ordenen Sapindales. Den tilhører kladen Eurosidae II. Familien har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
| Kirkiaceae er en plantefamilie i Rosidae-kladen i ordenen Sapindales. Den tilhører kladen Eurosidae II. Familien har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
== Eksterne lenker ==
(en) Kirkiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Kirkiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Kirkiaceae hos Artsdatabanken
(en) Kirkiaceae hos Fossilworks
(en) Kirkiaceae hos ITIS
(en) Kirkiaceae hos NCBI
(en) Kirkiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Kirkiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Kirkiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Kirkiaceae er en plantefamilie i Rosidae-kladen i ordenen Sapindales. Den tilhører kladen Eurosidae II. | 10,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nitrariaceae | 2023-02-04 | Nitrariaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Sapindales', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Nitrariaceae er en plantefamilie som i APG III-systemet omfatter tre slekter og tilhører ordenen Sapindales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
Artene er flerårige urter eller busker. Noen arter har torner. Bladene er kjøttfulle eller sukkulente. Det er ofte fem kronblad og 15 pollenbærere. Frukten er en kapsel eller en steinfrukt. Nitrariaceae er utbredt i de tørre eller halvtørre områdene fra Nord-Afrika og Sør-Europa østover gjennom Asia til Kina og Mongolia. Familien finnes også i sørlige Australia og østlige Mexico.
De tre slektene i familien ble i Cronquist-systemet regnet til leddbladfamilien (Zygophyllaceae), mens Takhtajan plasserte dem i Zygophyllales som tre selvstendige familier, Nitrariaceae, Peganaceae og Tetradiclidaceae. Molekylærgenetiske undersøkelser viser at det ikke er noe nært slektskap med Zygophyllaceae og at likhetene skyldes felles tilpasninger til tørre og varme voksesteder.
| Nitrariaceae er en plantefamilie som i APG III-systemet omfatter tre slekter og tilhører ordenen Sapindales. Den har ikke fått noe norsk navn, og artene i familien vokser ikke naturlig i den nordiske floraen.
Artene er flerårige urter eller busker. Noen arter har torner. Bladene er kjøttfulle eller sukkulente. Det er ofte fem kronblad og 15 pollenbærere. Frukten er en kapsel eller en steinfrukt. Nitrariaceae er utbredt i de tørre eller halvtørre områdene fra Nord-Afrika og Sør-Europa østover gjennom Asia til Kina og Mongolia. Familien finnes også i sørlige Australia og østlige Mexico.
De tre slektene i familien ble i Cronquist-systemet regnet til leddbladfamilien (Zygophyllaceae), mens Takhtajan plasserte dem i Zygophyllales som tre selvstendige familier, Nitrariaceae, Peganaceae og Tetradiclidaceae. Molekylærgenetiske undersøkelser viser at det ikke er noe nært slektskap med Zygophyllaceae og at likhetene skyldes felles tilpasninger til tørre og varme voksesteder.
== Litteratur ==
«Nitrariaceae». APWEbsite. Besøkt 28. februar 2016.
«Nitrariaceae». Flora of China. Besøkt 28. februar 2016.
«Peganaceae». Flora of China. Besøkt 28. februar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Nitrariaceae i Encyclopedia of Life
(en) Nitrariaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Nitrariaceae hos Artsdatabanken
(sv) Nitrariaceae hos Dyntaxa
(en) Nitrariaceae hos Fossilworks
(en) Nitrariaceae hos ITIS
(en) Nitrariaceae hos NCBI
(en) Nitrariaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Nitrariaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nitrariaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Nitraria | 10,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.