url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Gottlieb_Klopstock | 2023-02-04 | Friedrich Gottlieb Klopstock | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor referanser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1803', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1724', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opplysningstidens representanter', 'Kategori:Personer fra Jena', 'Kategori:Personer fra Quedlinburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske dramatikere', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske frimurere', 'Kategori:Tyske lyrikere'] | Friedrich Gottlieb Klopstock (født 2. juli 1724 i Quedlinburg, død 14. mars 1803 i Hamburg) var en av de mest betydningsfulle dikterne i tysk litteraturhistorie, og en sentral figur blant sin tids intelligentsia. Som tilhenger av den franske revolusjonen ble han i 1792 utnevnt til æresborger i den franske republikken.
| Friedrich Gottlieb Klopstock (født 2. juli 1724 i Quedlinburg, død 14. mars 1803 i Hamburg) var en av de mest betydningsfulle dikterne i tysk litteraturhistorie, og en sentral figur blant sin tids intelligentsia. Som tilhenger av den franske revolusjonen ble han i 1792 utnevnt til æresborger i den franske republikken.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Friedrich Gottlieb Klopstock tok dype religiøse inntrykk fra foreldrehjemmet, og de fordypet under hans gymnasietid i Schulpforta i Kurfyrstedømmet Sachsen årene 1739-45. De klassiske språkstudier egget hans litterære ambisjon.
=== Forfatter ===
Inspirert av John Miltons episke dikt Paradise lost bestemte han seg for å skrive et religiøst epos om det høyeste emne en kristen poet kunne tenke seg, Messias.
Den første prosaskissen til Messias begynte Klopstock på mens han studerte teologi i Jena. Men alt året etter, da han hadde flyttet til Leipzig, Tysklands daværende litterære sentrum, valgte han i bevisst opposisjon mot fransk smak, heksameteret som den verdigste form for sitt dikt. De tre første sangene ble publisert i 1748 i tidsskriftet Bremer Beiträge og vakte straks oppsikt. Den berømte kritikeren Johann Jakob Bodmer inviterte ham til Zürich.
Inspirert av den storslagne sveitsiske naturen skrev Klopstock her en rekke oder, som viser fremover mot en ny epoke i den tyske litteratur. Hans rykte spredte seg, og da kong Fredrik V av Danmark gjennom J.H.E. Bernstorff tilbød ham 400 thaler i året så han kunne fullbyrde Messias, flyttet han i 1751 til København, der han siden - med unntak for et avbrudd i perioden 1758-63, ble værende til 1771. Først i 1773 var Messias ferdig, det verk som ved siden av Oden (1771) var grunnlaget for Klopstocks berømmelse. Det brede publikum, liksom forfatteren oppvokst med pietismen, leste Messias mer som en religiøs oppbyggelsebok. Men den litterært dannede klasse ble også grepet av den formelle djervheten, den patetiske tonen og den billedrike, men lite konkrete tone.
Også utenfor Tyskland spredte interessen for Klopstock seg. I Sverige påvirket han Thomas Thorild og Bengt Lidner.Stor betydning for den litterære utvikling hadde Klopstock også ved sin «bardpoesi», det vil si oder og dramaer som forherliget den germanske kraft. Formelt står disse verker, som blant annet forsøkte å erstatte klassisk mytologi med en germanisert nordisk under innflytelse frav James Macpherson og Fingal, an Ancient Epic Poem in Six Books, together with Several Other Poems composed by Ossian, the Son of Fingal, translated from the Gaelic Language. Ved sin selvfølelse og sin høye oppfatting om dikterens kall, framlagt blant annet i Die deutsche Gelehrtenrepublik (1784), bidro Klopstock kraftig til å høyne aktelsen for dikterkunstens utøvere.
Blant de mange utgavene av Klopstocks verk må nevnes et praktopplag i syv bind (1798-1809) og Sämmtliche Werke i 21 bind (1823-39).Han flyttet senere til Hamburg. Han var tilhenger av den franske revolusjon og ble i 1792 utnevnt til æresborger i den franske republikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Friedrich Gottlieb Klopstock – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Friedrich Gottlieb Klopstock – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (de) Verk av og om Friedrich Gottlieb Klopstock i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) «Friedrich Gottlieb Klopstock» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL).
Oder av Klopstock, 1750
Lenkesamling i Universitetsbiblioteket Freie Universität Berlin
Dikt av Friedrich G. Klopstock | Friedrich Gottlieb Klopstock (født 2. juli 1724 i Quedlinburg, død 14. | 10,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Berg | 2023-02-04 | Bjørn Berg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske kjemikere', 'Kategori:Norske popmusikere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Østre Toten kommune', 'Kategori:Vazelina Bilopphøggers-medlemmer'] | For den svenske tegneren med samme navn, se Björn BergBjørn Erling Berg (født 5. mars 1959) er tidligere bassist i bandet Baiage til i 1979. Bandet kom til finalen i norgesmesterskapet i rock i 1978.
Da Baiage ble oppløst ble han vokalist i Vazelina Bilopphøggers. I 1981 overtok Viggo Sandvik plassen som vokalist i Vazelina Bilopphøggers. Han ga seg som artist på grunn av kjemistudier.
Bjørn Berg bor på Lillo ved Lena i Østre Toten og har siden 1997 vært overingeniør i GLT-avfall som er et interkommunalt selskap mellom Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land.
Han har tidligere arbeidet ved SI, (Senter for Industriforskning) med undersøkelser av miljøgifter i organisk slam.
Han har doktorgrad innen organisk analytisk kjemi.
| For den svenske tegneren med samme navn, se Björn BergBjørn Erling Berg (født 5. mars 1959) er tidligere bassist i bandet Baiage til i 1979. Bandet kom til finalen i norgesmesterskapet i rock i 1978.
Da Baiage ble oppløst ble han vokalist i Vazelina Bilopphøggers. I 1981 overtok Viggo Sandvik plassen som vokalist i Vazelina Bilopphøggers. Han ga seg som artist på grunn av kjemistudier.
Bjørn Berg bor på Lillo ved Lena i Østre Toten og har siden 1997 vært overingeniør i GLT-avfall som er et interkommunalt selskap mellom Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land.
Han har tidligere arbeidet ved SI, (Senter for Industriforskning) med undersøkelser av miljøgifter i organisk slam.
Han har doktorgrad innen organisk analytisk kjemi.
== Diskografi ==
=== Baiage ===
Baiage X 4 (1979)
=== Vazelina Bilopphøggers ===
Gi meg fri ikveld/Bilopphøgger boogie (1980)
24 timers service (1980)
5 års jubileum (1985)
Gammel Oppland (1994)
Bedre hell' all medisin! (2005)Kassetter og andre Vazelina-utgivelserVazelina Bilopphøggers (1981)
Vazelina Bilopphøggers (1981)
Vazelina Bilopphøggers (1982)
Vazelina 2 - Baller i luften (1982)
Vazelina Bilopphøggers i utvalg 3 (1982)
Ingen skam å elske rakfisk! (2003)
=== Andre plateutgivelser ===
Continental Records: NM for Rockeband 1979 (1979)
NorDisc: 15 originale norske topper (1980)
Oppland Arbeiderblad: Opplandtoppen (1980)
Norsktoppen: Norsktopper (1980)
Narvesen/Snowflake Records: Norges beste (1981)
Karussell: Knallgo'e låter Vol. 1 (1981)
Bislett Bilutleie: Tut & kjør (1981)
Allers: Allers musikk (1981)
CL Musikk: Nærbilde av Norsktoppen (1981)
Norges Handicapidrettsforbund: Mot nye mål (1981)
The Record Collection: Norske hits 1980–1989 – 38 pop & rock klassikere (1994)
Innova: Innova klubben (1995)
MS-forbundet: MS-forbundets jubileum (1995)
Egmont: Det beste av norsk musikk 1978–1980 (1998)
Unidisc: Norsk musikk i 100 – Populærmusikk i Norge 1905–2005 (2005)
Universal: Låvedans (2007)
EVA Records: Absolute VG-lista 1980 (2007)
Universal: 96% låvedans 2 (2007)
== Eksterne lenker ==
Tidsskriftet «Kretsløpet» med artikkel om Bjørn Berg. | Bjørn Erling Berg (født 5. mars 1959) er tidligere bassist i bandet Baiage til i 1979. | 10,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adelardo_L%C3%B3pez_de_Ayala | 2023-02-04 | Adelardo López de Ayala | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1879', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1828', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Sevilla', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spaniastubber', 'Kategori:Spanske dramatikere', 'Kategori:Spanske politikere', 'Kategori:Spanskspråklige forfattere', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Adelardo López de Ayala y Herrero (født 1. mai 1828 i Guadalcanal i Sevilla, død 30. januar 1879 i Madrid) var en spansk dramatiker og politiker.
| Adelardo López de Ayala y Herrero (født 1. mai 1828 i Guadalcanal i Sevilla, død 30. januar 1879 i Madrid) var en spansk dramatiker og politiker.
== Referanser == | Adelardo López de Ayala y Herrero (født 1. mai 1828 i Guadalcanal i Sevilla, død 30. | 10,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Restionaceae | 2023-02-04 | Restionaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Robert Brown', 'Kategori:Poales', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Restionaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Familien ble lagt til Poales med APG I-systemet fra 1998.
Den omfatter om lag 320 kjente arter fordelt på 35 slekter, men muligens så mye som 58 slekter. De vokser på alle de sørlige kontinentene, Afrika sør for Sahara, Madagaskar, Australia, New Zealand og én art finnes i Chile i Sør-Amerika. Det også er én art i Sørøst-Asia, den eneste nålevende på den nordlige halvkule. Familien er spesielt viktig i områdene med middelhavsklima i Sør-Afrika og vest i Australia.
I eocen og oligocen forekom slekten Milfordia i Europa, Sentral-Asia, Sibir og Nord-Amerika. Konkurranse fra grasfamilien og halvgrasfamilien førte antakelig til at Restionaceae forsvant på den nordlige halvkule, og i Europa døde familien ut i begynnelsen av pliocen.
| Restionaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Familien ble lagt til Poales med APG I-systemet fra 1998.
Den omfatter om lag 320 kjente arter fordelt på 35 slekter, men muligens så mye som 58 slekter. De vokser på alle de sørlige kontinentene, Afrika sør for Sahara, Madagaskar, Australia, New Zealand og én art finnes i Chile i Sør-Amerika. Det også er én art i Sørøst-Asia, den eneste nålevende på den nordlige halvkule. Familien er spesielt viktig i områdene med middelhavsklima i Sør-Afrika og vest i Australia.
I eocen og oligocen forekom slekten Milfordia i Europa, Sentral-Asia, Sibir og Nord-Amerika. Konkurranse fra grasfamilien og halvgrasfamilien førte antakelig til at Restionaceae forsvant på den nordlige halvkule, og i Europa døde familien ut i begynnelsen av pliocen.
== Slekter og noen arter ==
Alexgeorgia
Anthochortus
Askidiosperma
Calopsis
Cannomois
Ceratocaryum
Chaetanthus
Chondropetalum
Coleocarya
Dielsia
Dovea
Elegia – 32 arter, Sør-Afrika
Empodisma
Harperia
Hopkinsia (Eventuelt underslekt i Anarthriaceae)
Hopkinsia adscendens
Hopkinsia anoectocolea
Hydrophilus
Hypodiscus
Hypolaena
Ischyrolepis
Lepidobolus
Leptocarpus
Lepyrodia – 13 arter, Australia
Loxocarya
Lyginia (Eventuelt underslekt i Anarthriaceae)
Lyginia barbata
Lyginia imberbis
Mastersiella
Meeboldina
Nevillea
Onychosepalum
Platycaulos
Restio
Rhodocoma
Sporadanthus
Staberoha
Thamnochortus
Willdenowia
Winifredia
== Kilder ==
«Restionaceae». APWEbsite. Besøkt 2. desember 2014.
P.A. Hochuli (1979). «Ursprung und Verbreitung der Restionaceen» (PDF). Vierteljahrsschr. Nat. Ges. Zürich. 124 (2): 109–131. ISSN 0042-5672.
W. Krutzsch (1989). «Paleogeography and historical phytogeography (paleochorology) in the Neophyticum». Plant Systematics and Evolution. 162 (1–4): 5–61. ISSN 1615-6110. JSTOR 23643006. doi:10.1007/BF00936909.
== Eksterne lenker ==
(en) Restionaceae i Encyclopedia of Life
(en) Restionaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Restionaceae hos Artsdatabanken
(en) Restionaceae hos Fossilworks
(en) Restionaceae hos ITIS
(en) Restionaceae hos NCBI
(en) Restionaceae hos The International Plant Names Index
(en) Restionaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Restionaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Restionaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Restionaceae – beskrivelse i: L. Watson & M.J. Dallwitz (1992–). «The families of flowering plants Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. – descriptions, illustrations, identification, information retrieval». | Se teksten | 10,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dick_Van_Dyke | 2023-02-04 | Dick Van Dyke | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansere fra USA', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Komikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Howell County i Missouri', 'Kategori:Personer fra USA av nederlandsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Stemmeskuespillere fra USA'] | Richard Wayne «Dick» Van Dyke (født 13. desember 1925) er en amerikansk skuespiller, konferansier og underholder, med en karriere som strekker seg over seks tiår. Han er kjent for sine roller i Mary Poppins, Chitty Chitty Bang Bang, The Dick Van Dyke Show og Diagnose: Mord.
| Richard Wayne «Dick» Van Dyke (født 13. desember 1925) er en amerikansk skuespiller, konferansier og underholder, med en karriere som strekker seg over seks tiår. Han er kjent for sine roller i Mary Poppins, Chitty Chitty Bang Bang, The Dick Van Dyke Show og Diagnose: Mord.
== Filmografi ==
Bye Bye Birdie (1963)
Hvor skal dette ende? (1964)
Mary Poppins (1964)
The Art of Love (1965)
Lt. Robin Crusoe, U.S.N. (1966)
Divorce American Style (1967)
Fitzwilly (1967)
Never a Dull Moment (1968)
Chitty Chitty Bang Bang (1968)
Some Kind of a Nut (1969)
The Comic (1969)
Cold Turkey (1971)
Tubby the Tuba (1976)
The Runner Stumbles (1979)
Dick Tracy (1990)
Austin Powers in Goldmember (2002) (cameo)
Batman: New Times (2005)
Nysgjerrige Nils (2006)
Natt på museet (2006)
Natt på museet 2 (2009)
Mary Poppins vender tilbake (2018)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dick Van Dyke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dick Van Dyke – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dick Van Dyke på Internet Movie Database
(sv) Dick Van Dyke i Svensk Filmdatabas
(da) Dick Van Dyke på Filmdatabasen
(da) Dick Van Dyke på Scope
(fr) Dick Van Dyke på Allociné
(en) Dick Van Dyke på AllMovie
(en) Dick Van Dyke hos Turner Classic Movies
(en) Dick Van Dyke hos Rotten Tomatoes
(en) Dick Van Dyke hos The Movie Database
(en) Dick Van Dyke hos Internet Broadway Database
Dick Van Dyke in Danville, Ill and Crawfordsville, Ind. — PDF Article
At the Museum of Broadcast Communications
"Remembering the Van Dyke Show"
Dick Van Dyke -Disney Legends profile (requires Flash)
Watch Dick Van Dyke talk about his career for the Archive of American Television Arts and Sciences (requires Flash) | Richard Wayne «Dick» Van Dyke (født 13. desember 1925) er en amerikansk skuespiller, konferansier og underholder, med en karriere som strekker seg over seks tiår. | 10,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marmorilder | 2023-02-04 | Marmorilder | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Anton Güldenstädt', 'Kategori:Mårdyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1770', 'Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste'] | Marmorilder (Vormela peregusna) er et mårdyr. Marmorildre lever generelt i tørre områder og gressletter i sørøstlige deler av Europa til vestlige deler av Kina.
Den blir fra 29-38 cm lang (uten hale) og en hale fra ca. 15 til 22 cm, dog noen ganger kortere. De veier fra 370 til 730 gram. Marmorilderen har en kort snute og svært store ører. Føttene er korte og klørne er lange og sterke. Halen har lange hår, ellers er pelsen kort. Den har svarte og hvite tegninger i ansiktet. Oversiden på kroppen er gul med irregulære røde og brune flekker. Buksiden er svart.
Marmorilderen er mest aktiv om morgenen og om kvelden. Den har dårlig syn, men en svært god luktesans. Som andre medlemmer av Ictonychinae, kan det avgi en sterkt luktende sekresjon fra analsekken under halen når den føler seg truet.
Marmorilderen spiser små gnagere, fugler, frosker og insekter.
| Marmorilder (Vormela peregusna) er et mårdyr. Marmorildre lever generelt i tørre områder og gressletter i sørøstlige deler av Europa til vestlige deler av Kina.
Den blir fra 29-38 cm lang (uten hale) og en hale fra ca. 15 til 22 cm, dog noen ganger kortere. De veier fra 370 til 730 gram. Marmorilderen har en kort snute og svært store ører. Føttene er korte og klørne er lange og sterke. Halen har lange hår, ellers er pelsen kort. Den har svarte og hvite tegninger i ansiktet. Oversiden på kroppen er gul med irregulære røde og brune flekker. Buksiden er svart.
Marmorilderen er mest aktiv om morgenen og om kvelden. Den har dårlig syn, men en svært god luktesans. Som andre medlemmer av Ictonychinae, kan det avgi en sterkt luktende sekresjon fra analsekken under halen når den føler seg truet.
Marmorilderen spiser små gnagere, fugler, frosker og insekter.
== Referanser ==
== Litteratur ==
A. Bjärvall (1997). «Tigerilder». Pattedyr: Alle Europas arter i tekst og bilde. Illustrert av S. Ullström. Cappelen. s. 177. ISBN 82-02-16287-4.
F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 132. ISBN 82-10-00620-7.
D.E. Wilson og D.M. Reeder (red.). «Vormela peregusna». Mammal Species of the World, 3rd edition. Besøkt 5. september 2017.
== Eksterne lenker ==
(en) Marmorilder i Encyclopedia of Life
(en) Marmorilder i Global Biodiversity Information Facility
(en) Marmorilder hos Fauna Europaea
(en) Marmorilder hos Fossilworks
(en) Marmorilder hos ITIS
(en) Marmorilder hos NCBI
(en) Kategori:Vormela peregusna – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Vormela peregusna – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Vormela peregusna – detaljert informasjon på Wikispecies | | norsknavn=marmorilder,tigerilder | 10,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qilin | 2023-02-04 | Qilin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fiktive dyr', 'Kategori:Japansk mytologi', 'Kategori:Kinesisk mytologi', 'Kategori:Overnaturlige vesener', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Qilin 麒麟 er også navn på et bydistrikt i provinsen Yunnan i Kina.Qilin (kinesisk: 麒麟; Pīnyīn: qílín; Wade-Giles: ch'ilin), også kjent som keilun (kantonesisk), kirin (eller girin på koreansk), kirin (japansk), sabitun sabintu (mandsjuisk), kỳ lân (vietnamesisk) og ki-len (thai: กิเลน) er et mytologisk, opprinnelig kinesisk dyr med en kropp som likt en kimære ble beskrevet som bestående av deler av forskjellige dyr. Det er tross sitt ofte ville utseende lykkebringende og representerer ro. Når den viser seg, innvarsler den ofte en udødelig vismanns snarlige ankomst.
Tegnene qi og lin sies å stå for mannlig respektive kvinnelig hos mennesket. Om qilin fortelles det at den er moralsk høytstående og bare straffer syndere, samt at den er herre over alle dyr med pels. Qilin forekommer sparsomt i kinesiske kilder, men nevnes allerede av Konfucius. Den kinesiske form som vesterlendinger oftest kommer i kontakt med, er Mingdynastiets, der de finnes i rekken av vekterdyrene på veien til Minggravene. De to sjiraffer som admiral Zheng He i begynnelsen av Mingdynastiet førte til Kina fra Afrika, kom der til å kalles qílín, kanskje på grunn av likheter, men muligens også av propagandistiske grunner. Qing-dynastiets variant er et firbent dyr med dragehode, hjortehorn, fiskeskjell, okseklover samt løvehale.
Kirin er ett av De fire kongedyrene sammen med fuglen ho-o (kinesisk fenghuang), dragen (ryū, kinesisk long) og den magiske skilpadden. I Japan regnes kirin som det mest høytstående dyret, mektigere enn dragen. Den blir avbildet vanligvis omsvøpet av flammer med en sjiraffs kropp, bakoversvept nakkehorn, og var et populært motiv blant japanske netsukeskjærere. En tradisjonell variant kan sees på flaskeetiketten til ett velkjent japansk øl med samme navn, mens Kirin også er det japanske ordet for sjiraff.
Kirinen forekommer av og til avbildet med bare det bakoversvepte hornet, noe som muligens er årsaken til at qílín i oversettelser fra øst til vest ofte feilaktig likestilles med enhjørningen. Men de to turde dog være minst like fjerne slektninger som de europeiske og kinesiske dragene, eller fuglen ho-o / fenghuang og fugl Føniks er.
| Qilin 麒麟 er også navn på et bydistrikt i provinsen Yunnan i Kina.Qilin (kinesisk: 麒麟; Pīnyīn: qílín; Wade-Giles: ch'ilin), også kjent som keilun (kantonesisk), kirin (eller girin på koreansk), kirin (japansk), sabitun sabintu (mandsjuisk), kỳ lân (vietnamesisk) og ki-len (thai: กิเลน) er et mytologisk, opprinnelig kinesisk dyr med en kropp som likt en kimære ble beskrevet som bestående av deler av forskjellige dyr. Det er tross sitt ofte ville utseende lykkebringende og representerer ro. Når den viser seg, innvarsler den ofte en udødelig vismanns snarlige ankomst.
Tegnene qi og lin sies å stå for mannlig respektive kvinnelig hos mennesket. Om qilin fortelles det at den er moralsk høytstående og bare straffer syndere, samt at den er herre over alle dyr med pels. Qilin forekommer sparsomt i kinesiske kilder, men nevnes allerede av Konfucius. Den kinesiske form som vesterlendinger oftest kommer i kontakt med, er Mingdynastiets, der de finnes i rekken av vekterdyrene på veien til Minggravene. De to sjiraffer som admiral Zheng He i begynnelsen av Mingdynastiet førte til Kina fra Afrika, kom der til å kalles qílín, kanskje på grunn av likheter, men muligens også av propagandistiske grunner. Qing-dynastiets variant er et firbent dyr med dragehode, hjortehorn, fiskeskjell, okseklover samt løvehale.
Kirin er ett av De fire kongedyrene sammen med fuglen ho-o (kinesisk fenghuang), dragen (ryū, kinesisk long) og den magiske skilpadden. I Japan regnes kirin som det mest høytstående dyret, mektigere enn dragen. Den blir avbildet vanligvis omsvøpet av flammer med en sjiraffs kropp, bakoversvept nakkehorn, og var et populært motiv blant japanske netsukeskjærere. En tradisjonell variant kan sees på flaskeetiketten til ett velkjent japansk øl med samme navn, mens Kirin også er det japanske ordet for sjiraff.
Kirinen forekommer av og til avbildet med bare det bakoversvepte hornet, noe som muligens er årsaken til at qílín i oversettelser fra øst til vest ofte feilaktig likestilles med enhjørningen. Men de to turde dog være minst like fjerne slektninger som de europeiske og kinesiske dragene, eller fuglen ho-o / fenghuang og fugl Føniks er.
== Litteratur ==
Johny Cherry: Fabeltiere. Von Drachen, Einhörnern und anderen mythischen Wesen. Reclam, Stuttgart 2009, ISBN 978-3-15-020185-5, s. 101–102
Josef Guter: Lexikon der Götter und Symbole der Alten Chinesen. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-04-5, s. 266–267
Wolfgang Münke: Mythologie der chinesischen Antike. Mit Ausblick auf spätere Entwicklungen. Peter Lang, Europäischer Verlag der Wissenschaften, Frankfurt am Main 1998, ISBN 3-631-32776-5, s. 55 | Qilin (kinesisk: 麒麟; Pīnyīn: qílín; Wade-Giles: ch'ilin), også kjent som keilun (kantonesisk), kirin (eller girin på koreansk), kirin (japansk), sabitun sabintu (mandsjuisk), kỳ lân (vietnamesisk) og ki-len (thai: กิเลน) er et mytologisk, opprinnelig kinesisk dyr med en kropp som likt en kimære ble beskrevet som bestående av deler av forskjellige dyr. Det er tross sitt ofte ville utseende lykkebringende og representerer ro. | 10,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erdmann_Neumeister | 2023-02-04 | Erdmann Neumeister | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. august', 'Kategori:Dødsfall i 1756', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1671', 'Kategori:Librettister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Burgenlandkreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske lutherske prester', 'Kategori:Tyske lutherske teologer', 'Kategori:Tyske lyrikere', 'Kategori:Tyske salmediktere'] | Erdmann Neumeister (1671–1756) var en tysk salmedikter, poet og teolog fra barokken.
Neumeister skrev tallrike kantatetekster og innførte som den første resitativer og arier etter forbilder fra operaen. Tilsammen fem av hans veivisende tekster ble mellom 1711 og 1714 tonesatt av Johann Sebastian Bach (BWV 18, BWV 61, BWV 24, BWV 28 og BWV 59). Andre komponister som satte musikk til hans libretti var Philipp Heinrich Erlebach, Johann Philipp Krieger og Georg Philipp Telemann (Gott der Hoffnung erfülle euch).
| Erdmann Neumeister (1671–1756) var en tysk salmedikter, poet og teolog fra barokken.
Neumeister skrev tallrike kantatetekster og innførte som den første resitativer og arier etter forbilder fra operaen. Tilsammen fem av hans veivisende tekster ble mellom 1711 og 1714 tonesatt av Johann Sebastian Bach (BWV 18, BWV 61, BWV 24, BWV 28 og BWV 59). Andre komponister som satte musikk til hans libretti var Philipp Heinrich Erlebach, Johann Philipp Krieger og Georg Philipp Telemann (Gott der Hoffnung erfülle euch).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Erdmann Neumeister i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Hjemmeside om Erdmann Neumeister (tysk) | Erdmann Neumeister (1671–1756) var en tysk salmedikter, poet og teolog fra barokken. | 10,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ydedrag | 2023-02-04 | Høydedrag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Topografi'] | Høydedrag er en langstrakt rekke med åser, berg eller lave fjell. Sammen med utløpere og forgreininger kan de oppnå en kompleks geografisk struktur. Et høydedrag kan ligge innenfor et større høylandsområde, i et åslandskap eller på lavlandsområder. De kan også ligge mellom og knytte sammen to eller flere høylandsområder, og kalles da ofte en landrygg.
Den kjedeformede formen på et høydedrag er en følge av landskapets felles opphav gjennom fjellbyggende krefter, eller som følge av jordbevegelser i istiden. Høydedrag har i det vesentlige en enhetlig geologisk alder, men kan bestå av flere typer bergarter og sedimenter.
| Høydedrag er en langstrakt rekke med åser, berg eller lave fjell. Sammen med utløpere og forgreininger kan de oppnå en kompleks geografisk struktur. Et høydedrag kan ligge innenfor et større høylandsområde, i et åslandskap eller på lavlandsområder. De kan også ligge mellom og knytte sammen to eller flere høylandsområder, og kalles da ofte en landrygg.
Den kjedeformede formen på et høydedrag er en følge av landskapets felles opphav gjennom fjellbyggende krefter, eller som følge av jordbevegelser i istiden. Høydedrag har i det vesentlige en enhetlig geologisk alder, men kan bestå av flere typer bergarter og sedimenter.
== Se også ==
Fjellkjede | Høydedrag er en langstrakt rekke med åser, berg eller lave fjell. Sammen med utløpere og forgreininger kan de oppnå en kompleks geografisk struktur. | 10,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thurniaceae | 2023-02-04 | Thurniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Poales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Thurniaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter 3 arter fordelt på én slekt – Thurnia, og en mulig tilhørende slekt Prionium. De vokser i tropene i det nordøstlige Brasil og Guyana.
| Thurniaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter 3 arter fordelt på én slekt – Thurnia, og en mulig tilhørende slekt Prionium. De vokser i tropene i det nordøstlige Brasil og Guyana.
== Arter ==
Thurnia
Thurnia macrocephala
Thurnia polycephala
Thurnia sphaerocephalaPrionium
Prionium palmita
Prionium serratum
== Eksterne lenker ==
(en) Thurniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Thurniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Thurniaceae hos Artsdatabanken
(en) Thurniaceae hos Fossilworks
(en) Thurniaceae hos ITIS
(en) Thurniaceae hos NCBI
(en) Thurniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Thurniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Thurniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Thurniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Thurniaceae Arkivert 26. april 2006 hos Wayback Machine. – beskrivelse i: L. Watson & M.J. Dallwitz (1992–). «The families of flowering plants Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. – descriptions, illustrations, identification, information retrieval». | Se teksten | 10,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B6ken_Fr%C3%A4ken | 2023-02-04 | Fröken Fräken | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1963', 'Kategori:Svenske sanger'] | «Fröken Fräken» er en sang skrevet av Thore Skogman. Han spilte selv inn sangen 10. november 1963. Skogman fikk ideen til sangen da han bladde i et ukeblad og så et bilde av ei jente med rødt hår og fregner.
Sven-Ingvars spilte inn en versjon på singlen Philips 350.251 PF i 1964. Den ble en storselger, og den lå på Svensktoppen i 6 uker i perioden 21. november 1964 - 9. januar 1965, der den blant annet nådde førsteplassen. Sangen lå på VG-lista i Norge i 19 uker og toppet lista i 8 uker.Sangen har også blitt populær i andre land, og har blitt spilt inn på flere språk, blant annet dansk, finsk, norsk, fransk, engelsk og islandsk. Den ble kåret til Årets melodi i Nederland og Danmark.I 2008 ble sangen framført i TV-programmet Dansbandskampen av Scotts, i en versjon med mer driv enn originalen. Den var også med på Scotts' debutalbum På vårt sätt samme år.
| «Fröken Fräken» er en sang skrevet av Thore Skogman. Han spilte selv inn sangen 10. november 1963. Skogman fikk ideen til sangen da han bladde i et ukeblad og så et bilde av ei jente med rødt hår og fregner.
Sven-Ingvars spilte inn en versjon på singlen Philips 350.251 PF i 1964. Den ble en storselger, og den lå på Svensktoppen i 6 uker i perioden 21. november 1964 - 9. januar 1965, der den blant annet nådde førsteplassen. Sangen lå på VG-lista i Norge i 19 uker og toppet lista i 8 uker.Sangen har også blitt populær i andre land, og har blitt spilt inn på flere språk, blant annet dansk, finsk, norsk, fransk, engelsk og islandsk. Den ble kåret til Årets melodi i Nederland og Danmark.I 2008 ble sangen framført i TV-programmet Dansbandskampen av Scotts, i en versjon med mer driv enn originalen. Den var også med på Scotts' debutalbum På vårt sätt samme år.
== Referanser == | «Fröken Fräken» er en sang skrevet av Thore Skogman. Han spilte selv inn sangen 10. | 10,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lavland | 2023-02-04 | Lavland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Landformer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Topografi'] | Lavland er innen fysisk geografi et sammenhengende landområde som ikke ligger høyere enn 200 meter over havet. Uttrykket brukes blant annet om slettelandet mellom et hav og kontinentale fjellkjeder (som på østkysten av USA), om senkninger i det indre av en fjellregion (som Turansenkningen i Sentral-Asia), eller enhver region i kontrast til et høyland (som Lowlands og Highlands i Skottland).
| Lavland er innen fysisk geografi et sammenhengende landområde som ikke ligger høyere enn 200 meter over havet. Uttrykket brukes blant annet om slettelandet mellom et hav og kontinentale fjellkjeder (som på østkysten av USA), om senkninger i det indre av en fjellregion (som Turansenkningen i Sentral-Asia), eller enhver region i kontrast til et høyland (som Lowlands og Highlands i Skottland).
== Se også ==
Høyland | Lavland er innen fysisk geografi et sammenhengende landområde som ikke ligger høyere enn 200 meter over havet. Uttrykket brukes blant annet om slettelandet mellom et hav og kontinentale fjellkjeder (som på østkysten av USA), om senkninger i det indre av en fjellregion (som Turansenkningen i Sentral-Asia), eller enhver region i kontrast til et høyland (som Lowlands og Highlands i Skottland). | 10,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xyridaceae | 2023-02-04 | Xyridaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Poales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Xyridaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter anslagsvis 300 arter fordelt på 5 slekter. De vokser i tropene og subtropene i alle verdensdeler unntatt Europa.
Familien Abolbodaceae med slekten Abolboda regnes nå inn under Xyridaceae, og ikke lenger som en selvstendig familie.
| Xyridaceae er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter anslagsvis 300 arter fordelt på 5 slekter. De vokser i tropene og subtropene i alle verdensdeler unntatt Europa.
Familien Abolbodaceae med slekten Abolboda regnes nå inn under Xyridaceae, og ikke lenger som en selvstendig familie.
== Slekter og utvalgte arter ==
Abolboda – 25 arter, Sør-Amerika
Abolboda americana
Abolboda grandis
Abolboda macrostachya
Abolboda pulchellaAchlyphila
Aratitiyopea
Orectanthe
Xyris – 250 arter
Xyris andina
Xyris complanata
Xyris indica
Xyris torta – truet art
== Eksterne lenker ==
(en) Xyridaceae i Encyclopedia of Life
(en) Xyridaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Xyridaceae hos Artsdatabanken
(en) Xyridaceae hos Fossilworks
(en) Xyridaceae hos ITIS
(en) Xyridaceae hos NCBI
(en) Xyridaceae hos The International Plant Names Index
(en) Xyridaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Xyridaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xyridaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Xyridaceae Arkivert 9. mai 2006 hos Wayback Machine. – beskrivelse i: L. Watson & M.J. Dallwitz (1992–). «The families of flowering plants Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. – descriptions, illustrations, identification, information retrieval». | Se teksten | 10,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brahim_Mojtar | 2023-02-04 | Brahim Mojtar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Vest-Sahara'] | Brahim Mokhtar Boumakhrouta (født 18. desember 1953, i El Aaiún, Vest-Sahara) er en diplomat og politiker fra Vest-Sahara.
Han var Polisario-representant for Norge, Sverige, Finland og de baltiske landene, med kontor i Stockholm. Han er et fremstående medlem av diplomatkorpset til Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR). Han har hatt mange oppdrag rundt i verden, både som Polisario-representant og som ambassadør. Mojtar har også hatt stillinger i SADRs regjering.
Brahim Mojtar vokste opp i El Aaiún og dro etterhvert til Spania for å studere økonomi ved Universitetet i Málaga. Da Marokko invaderte Vest-Sahara i 1975 var han på vei tilbake for å forsvare hjemlandet, da han fikk beskjed fra Polisario om å reise til Stockholm og starte Polisario-kontoret der, med ansvar for Norden. I 2007 fikk han igjen i oppdrag å fylle denne posten, etter å ha arbeidet i SADR-administrasjonen siden 2001.
| Brahim Mokhtar Boumakhrouta (født 18. desember 1953, i El Aaiún, Vest-Sahara) er en diplomat og politiker fra Vest-Sahara.
Han var Polisario-representant for Norge, Sverige, Finland og de baltiske landene, med kontor i Stockholm. Han er et fremstående medlem av diplomatkorpset til Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR). Han har hatt mange oppdrag rundt i verden, både som Polisario-representant og som ambassadør. Mojtar har også hatt stillinger i SADRs regjering.
Brahim Mojtar vokste opp i El Aaiún og dro etterhvert til Spania for å studere økonomi ved Universitetet i Málaga. Da Marokko invaderte Vest-Sahara i 1975 var han på vei tilbake for å forsvare hjemlandet, da han fikk beskjed fra Polisario om å reise til Stockholm og starte Polisario-kontoret der, med ansvar for Norden. I 2007 fikk han igjen i oppdrag å fylle denne posten, etter å ha arbeidet i SADR-administrasjonen siden 2001.
== Karriere ==
1976–1978 Polisario-representant i Stockholm for de nordiske landene.
1978–1980 Ministerråd for Vest-Afrika på SADR-ambassaden i Benin.
1980–1982 Ministerråd for Sentral-Amerika med ansvar for De karibiske øyer på SADR ambassaden i Panama.
1982–1987 SADR-ambassadør for Mosambik og Sørlige Afrika.
1987–1995 SADR-ambassadør for Etiopia, Den afrikanske union og Øst-Afrika.
1987–1995 Permanent representant i Den afrikanske union for SADR.
1995–2001 Polisario-representant for Irland og Storbritannia.
2001–2003 Secretary General of Government, SADR.
2003–2007 Protokollsjef for president Mohamed Abdelaziz.
2007−2012 Polisarios representant i Stockholm for de nordiske landene.
2012− SADRs statsråd for samarbeidBrahim Mojtar har også utført diplomatiske punktoppdrag i 74 land på vegne av Den saharawiske arabiske demokratiske republikk.
== Referanser == | Brahim Mokhtar Boumakhrouta (født 18. desember 1953, i El Aaiún, Vest-Sahara) er en diplomat og politiker fra Vest-Sahara. | 10,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mohamed_Abdelaziz | 2023-02-04 | Mohamed Abdelaziz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sosialdemokratiske ledere', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Vest-Sahara'] | Mohamed Abdelaziz (محمد عبد العزيز) (født 17. august 1947 i Marrakech i Marokko, død 31. mai 2016 i Tindouf i Algerie) var en vest-saharisk frigjøringsleder.
Han var generalsekretær i frigjøringsbevegelsen Polisario fra 1976 til sin død. Polisario proklamerte Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) som en selvstendig republikk i 1976, og i oktober 1982 ble Abdelaziz utpekt til SADRs første president. Etter hans død i 2016 overtok Khatri Addouh som fungerende president i SADR, før Brahim Ghali ble valgt som president i juli 2016.
| Mohamed Abdelaziz (محمد عبد العزيز) (født 17. august 1947 i Marrakech i Marokko, død 31. mai 2016 i Tindouf i Algerie) var en vest-saharisk frigjøringsleder.
Han var generalsekretær i frigjøringsbevegelsen Polisario fra 1976 til sin død. Polisario proklamerte Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) som en selvstendig republikk i 1976, og i oktober 1982 ble Abdelaziz utpekt til SADRs første president. Etter hans død i 2016 overtok Khatri Addouh som fungerende president i SADR, før Brahim Ghali ble valgt som president i juli 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mohamed Abdelaziz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mohamed Abdelaziz på Internet Movie Database
(no) Store Norske Leksikon - Mohamed Abdelaziz
(en) Encyclopædia Britannica - Mohammed Abdelaziz | Mohamed Abdelaziz (محمد عبد العزيز) (født 17. august 1947 i Marrakech i Marokko, død 31. | 10,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Catherine_Cowley | 2023-02-04 | Catherine Cowley | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Britiske teologer', 'Kategori:Britiske økonomer', 'Kategori:Katolske ordenssøstre og nonner', 'Kategori:Katolske teologer'] | Catherine Cowley er en engelsk katolsk nonne og finansanalytiker. Hun er Assistant Director ved Heythrop Institute for Religion, Ethics and Public Life i London, and sekretær for Association of Teachers of Moral Theology. Hennes fremste forskningsinteresse er socialetikk særlig relatert til økonomni og finanssektoren.
Før hun ble ordenssøster hos assumpsjonistsøstrene hadde hun arbeidet i private finansinstitusjoner i Londons City.
Hun studerte deretter teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma, og tok senere mastergrad i filosofi og religion og så et doktorat ved Heythrop College med et arbeid om «The Application of Catholic Social Teaching to Business Ethics with particular reference to the Finance Sector».
En bok hun publiserte i 2006, The Value of Money, analyserte finansmarkedene og forutså og advarte mot den utstrakte handelen med derivater:
«Derivatives have quantifiable benefits but unquantifiable risks. In part, this is due lack of transparency and complexity, together with the dynamic nature of the risks hich can spill over into many markets. This is compounded by the market structure and the moral hazard of volatility, whereby the financial sector can generate more business and make bigger profits if assets have a volitile price ... Whole economies can be destabilised by speculative crossborder capital flows, often in the form of derivatives ... »
| Catherine Cowley er en engelsk katolsk nonne og finansanalytiker. Hun er Assistant Director ved Heythrop Institute for Religion, Ethics and Public Life i London, and sekretær for Association of Teachers of Moral Theology. Hennes fremste forskningsinteresse er socialetikk særlig relatert til økonomni og finanssektoren.
Før hun ble ordenssøster hos assumpsjonistsøstrene hadde hun arbeidet i private finansinstitusjoner i Londons City.
Hun studerte deretter teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma, og tok senere mastergrad i filosofi og religion og så et doktorat ved Heythrop College med et arbeid om «The Application of Catholic Social Teaching to Business Ethics with particular reference to the Finance Sector».
En bok hun publiserte i 2006, The Value of Money, analyserte finansmarkedene og forutså og advarte mot den utstrakte handelen med derivater:
«Derivatives have quantifiable benefits but unquantifiable risks. In part, this is due lack of transparency and complexity, together with the dynamic nature of the risks hich can spill over into many markets. This is compounded by the market structure and the moral hazard of volatility, whereby the financial sector can generate more business and make bigger profits if assets have a volitile price ... Whole economies can be destabilised by speculative crossborder capital flows, often in the form of derivatives ... »
== Verker ==
«Christian Ethics and the Global Economy», i: World Christianity: Politics, Theology, Dialogues, London: Melisande, (2004)
«A Christian Reflection on Work, Culture and Society» i Catholic Shi’a Dialogue: Studies in Theology and Spirituality, London: Melisande, (2004)
«Money, Finance and Morality in a Global Economy», i New Blackfriars, Vol. 86, No. 1002, (mars 2005)
The Value of Money: Morality and the World of Finance, T & T Clark, 2006 | Catherine Cowley er en engelsk katolsk nonne og finansanalytiker. Hun er Assistant Director ved Heythrop Institute for Religion, Ethics and Public Life i London, and sekretær for Association of Teachers of Moral Theology. | 10,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gottfried_Heinrich_St%C3%B6lzel | 2023-02-04 | Gottfried Heinrich Stölzel | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 27. november', 'Kategori:Dødsfall i 1749', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1690', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Erzgebirgskreis', 'Kategori:Personer fra Gotha', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske musikkteoretikere'] | Gottfried Heinrich Stölzel (1690–1749) var en tysk kapellmester, komponist og musikkteoretiker som i sin samtid hadde et ry på linje med Johann Sebastian Bach.
Stölzel var en svært produktiv komponist som skrev tusenvis av verk, men ingenting av det han skrev ble trykt mens han levde. Mer enn 600 kirkekantater og i tillegg flere messer, pasjonsverker og serenader er likevel bevart for ettertiden.
Den kjente operaarien «Bist Du bei mir» («Om du er hos meg») fra Anna Magdalena Bachs notebok ble lenge tilskrevet Bach (BWV 508), men har senere vist seg å være komponert av Stölzel.
| Gottfried Heinrich Stölzel (1690–1749) var en tysk kapellmester, komponist og musikkteoretiker som i sin samtid hadde et ry på linje med Johann Sebastian Bach.
Stölzel var en svært produktiv komponist som skrev tusenvis av verk, men ingenting av det han skrev ble trykt mens han levde. Mer enn 600 kirkekantater og i tillegg flere messer, pasjonsverker og serenader er likevel bevart for ettertiden.
Den kjente operaarien «Bist Du bei mir» («Om du er hos meg») fra Anna Magdalena Bachs notebok ble lenge tilskrevet Bach (BWV 508), men har senere vist seg å være komponert av Stölzel.
== Biografi ==
Gottfried Heinrich var det andre barnet i en søskenflokk på ni. Faren Heinrich var skolemester og organist i Schwarzenberg, i Kurfyrstedømmet Sachsen. Moren Katarina Lange var datter av en jurist.
Den første musikkutdannelsen fikk han av faren. 13 år gammel gikk Stölzel på skole i Schneeberg hvor han fikk musikkundervisning av Christian Umblaufft, en elev av thomaskantoren Johann Schelle. I 1705 begynte Stölzel på gymnaset i Gera, og fikk her musikkundervisning av grevens kapelldirektør, Emanuel Kegel. To år senere begynte Stölzel på et teologistudium i Leipzig, slik foreldrene hadde foreslått for ham. Der ga læreren Melchior Hoffmann ham veiledning i komposisjon og hjalp ham med å få oppført sine verk. På denne tiden ble Stölzel også kjent med Johann Friedrich Fasch og Johann Georg Pisendel. Etter et kort studieopphold i Italia oppholdt Stölzel seg i Praha. I 1710 gav han musikkundervisning til adelsfamilier i Breslau og påbegynte flere komposisjoner. Den første operaen, Narcissus, kom i Breslau-tiden. I 1713 reiste han igjen til Italia og knyttet der kontakter med Francesco Gasparini, Antonio Vivaldi og Giovanni Battista Bononcini. Ved hjelp av disse kontaktene fikk han innpass i den internasjonale musikkverdenen.Til tohundreårsfeiringen for reformasjonen i 1717 ble Stölzel kalt til Bayreuth for å skrive kirkemusikk. Fra 1. januar 1718 til 30. september 1719 var han kapellmester ved hoffet i Gera, en stilling forbundet med store forpliktelser – blant annet var han musikklærer ved gymnaset. Han giftet seg med Christiane Dorothea (1694–1750), datter av hoffdiakon (Hofdiakonus Magister) Johann Knauer i 1719. Sammen fikk de ti barn. I 1719 utnevnte Fredrik II av Sachsen-Gotha-Altenburg ham til hoffkapellmester i Gotha, en post han hadde resten av livet. I Gotha fungerte Stölzel dessuten som musikklærer, skrev flere musikkteoretiske skrifter og var beskjeftiget som forfatter. Han komponerte i alle musikkformene som var vanlige på hans tid og førte hoffkapellet fram til en ny blomstring. Dessuten komponerte han verk for hoffene i Gera, Sondershausen og Zerbst. I 1739 ble han medlem av Correspondierende Societät der musikalischen Wissenschaften (Det korresponderende selskap for musikkvitenskap) som blant annet også Telemann, Bach og Händel var medlemmer av. Selskapet ble grunnlagt i 1738 av Lorenz Christoph Mizler. Det holdt ikke møter på noe bestemt sted, men drev sin virksomhet slik navnet tilsier, per korrespondanse.Georg Benda var Stölzels etterfølger som hoffkapellmester i Gotha.
== Verk ==
I 1725 tonesatte Stölzel Barthold Heinrich Brockes pasjon Der für die Sünde der Welt gemarterte und sterbende JESUS (norsk: Den for verdens synder martrede og døende JESUS) («Brockes-Passion»), som ble uroppført langfredag i Schloss Friedensteins slottskirke. Rundt 1735 sendte Stölzel en avskrift av pasjonsoratoriet til Sondershausen, der den ble oppført en rekke ganger. Kopien i Sondershausen ble bevart, og i 1997 kunne man for første gang i nyere tid høre den igjen. Han skrev en Deutsche Messe – en luthersk messe (Kyrie og Gloria) på tysk språk for firstemmig kor, strykere og basso continuo. Weihnachtsoratorium, en kantatesyklus i ti deler som første gang ble oppført en gang mellom julaften 1736 og Helligtrekongersdag 1737, regnes som Stölzels mest betydningfulle verk.Fra rundt 1730 utførte Stölzel en mengde komposisjonsoppdrag for hoffet i Sondershausen. Ved siden av leilighetsverk for festlige anledninger, dreide det seg framfor alt om kirkelige vokalverk.Stölzel skrev også flere orkesterverk, blant annet fire concerti grossi, mange symfonier og en konsert for oboe d'amore. Dessuten kammermusikkverk, oratorier, messer, motetter, pasjoner og verdslige kantater. Størstedelen er tapt, deriblant alle hans fire operaer, Narcissus, Valeria, Artemisia og Orion.
Abhandlung vom Recitativ («Avhandling om resitativet»), som Stölzel skrev rundt 1739, ble ikke publisert før i 1962.Stölzel var også en god dikter, og skrev mye poesi han brukte i sine egne vokalverker.
Institutt for musikkvitenskap ved Ruhr-Universität Bochum og forskningsinstituttet ved Kloster Michaelstein arbeider med å bygge opp en internettbasert verkfortegnelse over Stölzels oeuvre. Store deler av hans instrumentalmusikk og hans operaer er gått tapt, men mer enn halvparten av hans over 1 200 kjente kirkekantater har overlevd. Det finnes også flere messer, pasjonsverker og serenader i behold.
== Ettermæle ==
Enkelte, for eksempel Lorenz Christoph Mizler, regnet Stölzel som en bedre komponist enn Johann Sebastian Bach, og Mattheson regnet Stölzel som en av århundrets største musikere.Nybegynnere ved pianoet kjenner kanskje Stölzel gjennom noen av stykkene i Anna Magdalena Bachs notebok hvor vi også finner hans sannsynligvis mest kjente verk: arien «Bist Du bei mir» («Om du er hos meg»). Stykket ble lenge tilskrevet Johann Sebastian Bach (BWV 508) fordi komponisten ikke var angitt i noteheftet. Arien stammer fra Stölzels opera Diomedes oder die triumphierende Unschuld, (meningsoversettelse: Diomedes og den triumferende uskyld) som ble uroppført i Bayreuth 16. november 1718. Partituret er forsvunnet. En kopi av arien lå i Sing-Akademie zu Berlins arkiv, og ble regnet som tapt i et alliert luftangrep under andre verdenskrig, men i år 2000 ble den gjenoppdaget i konservatoriet i Kiev. Continuostemmen i BWV 508 er forandret i forhold til Stölzels arie, og siden håndskriften er Anna Magdalena Bachs, er det usikkert hvem som skrev den.Georg Benda, Stölzels etterfølger som kapellmester ved hoffet i Gotha, skrev i 1778: «... Bare de beste av min forgjengers arbeider, de som selv i dag kan brukes som kirkemusikk, er tatt vare på, siden jeg allerede for lenge siden skilte det ut fra det ubrukelige søppelet og oppbevarte det i huset mitt.» Dette kan tyde på at leilighetsmusikk (fødselsdagskantater, serenatas), operaer og lignende, og størstedelen av Stölzels instrumentalmusikk gikk tapt allerede i Bendas levetid. «Søppelet» ble åpenbart lagt på loftet i slottet hvor det utette taket eksponerte manuskriptene for regnvann, med mugg- og råteskader som resultat. Gnagere tok også for seg av papiret.
En annen grunn til at så mye musikk forsvant, kan være at musikerne ved hoffet averterte instrumenter og manuskripter til salgs i Gothas aviser. Det ser ut til at Stölzel selv gjorde dette, og med Bendas negative syn på Stölzels instrumentalstykker blir det antatt at musikerne følte at det var fritt fram å selge manuskriptene. Tapene er enorme: Stölzel skal ha komponert over 18 orkestersuiter uten at en eneste er bevart, dessuten 90 «serenatas» (vokalstykker framført som taffelmusikk). Av de flere tusen komposisjoner som utelukkende ble oppført i Gotha er bare 12 bevart.Hoveddelen av det bevarte materialet etter Stölzel kommer fra Sondershausen, der man i 1870 fant en kasse med manuskripter gjemt bak orgelet. I Sondershausen ble 339 kirkekantater, to pasjoner, en Te Deum og ti verdslige kantater reddet for ettertiden.
== Referanser og noter ==
== Litteratur ==
Fritz Hennenberg: Das Kantatenschaffen von Gottfried Heinrich Stölzel. Leipzig: Dt. Verl. für Musik, 1976 (Bidrag til musikkvitenskapelig forskning i DDR 8) (Leipzig, Phil. F., Diss. v. 9. februar 1965)
Manfred Bachmann (red.): Gottfried Heinrich Stölzel – Komponist des Barocks. I Kleine Chronik großer Meister – Erzgebirger, auf die wir stolz sind. Del 1, trykk og forlag Mike Rockstroh, Aue 2000, s. 69-71
(de) Robert Eitner: «Stölzel, Gottfried Heinrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 36, Duncker & Humblot, Leipzig 1893, s. 429 f.
== Eksterne lenker ==
(de) «Stölzel-Repertorium - Forschung & Sammlungen - Kulturstiftung Sachsen-Anhalt». www.kloster-michaelstein.de. Besøkt 1. desember 2021.
(de) Verk av og om Gottfried Heinrich Stölzel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Gottfried Heinrich Stölzel i International Music Score Library Project
(en) Fritt tilgjengelige noter av Gottfried Heinrich Stölzel i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) | Gottfried Heinrich Stölzel (1690–1749) var en tysk kapellmester, komponist og musikkteoretiker som i sin samtid hadde et ry på linje med Johann Sebastian Bach. | 10,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Heinrich_Graun | 2023-02-04 | Carl Heinrich Graun | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 8. august', 'Kategori:Dødsfall i 1759', 'Kategori:Fødsler 7. mai', 'Kategori:Fødsler i 1704', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Personer fra Landkreis Elbe-Elster', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister'] | Carl Heinrich Graun (1701–1759) var en tysk komponist og sanger, medlem av Dresdner Kreuzchor.
| Carl Heinrich Graun (1701–1759) var en tysk komponist og sanger, medlem av Dresdner Kreuzchor.
== Liv og virke ==
Broren Johann Gottlieb Graun var også en framstående komponist, og i 1714 fulgte Graun sin bror til Kreuzschule i Dresden. Sangstemmen hans vakte oppsikt, ved siden av sangundervisning fikk han sin første klaver- og celloopplæring.
I 1740 ble Graun kapellmester ved hoffet til kong Fredrik den store av Preussen, og gjorde stor suksess på Berlins scener med sine operaer.
Graun og kapellmesteren Johann Adolf Hasse i Dresden deler æren for å ha brakt Alessandro Scarlattis italienske opera til sitt høydepunkt. Grauns operaer forsvant fra repertoaret da Christoph Willibald Gluck entret scenen.
== Verk ==
=== Sceneverk ===
=== Andre verk ===
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Georg Feder: «Graun, Carl Heinrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 7, Duncker & Humblot, Berlin 1966, ISBN 3-428-00188-5, s. 10 f. (digitalisering).
(de) Moritz Fürstenau: «Graun, Carl Heinrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 9, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, s. 607–609.
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Heinrich Graun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Carl Heinrich Graun – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Carl Heinrich Graun i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Carl Heinrich Graun i Deutsche Digitale Bibliothek
(de) Carl Heinrich Graun i Bayerisches Musiker Lexikon Online (BMLO)
(it) Søk etter operaer av Carl Heinrich Graun (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Graun Carl Heinrich») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
(en) Fritt tilgjengelige noter av Carl Heinrich Graun i International Music Score Library Project
Partitur av operaen Montezuma (utgitt av Albert Mayer-Reinach i serien Denkmäler deutscher Tonkunst, Leipzig 1904)
Hjemmeside om Graun (tysk) | Carl Heinrich Graun (1701–1759) var en tysk komponist og sanger, medlem av Dresdner Kreuzchor. | 10,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Johan_Svendsens_verker | 2023-02-04 | Liste over Johan Svendsens verker | ['Kategori:Komposisjoner av Johan Svendsen', 'Kategori:Lister over musikkverk etter komponist'] | Dette er en liste over Johan Svendsens verker.
| Dette er en liste over Johan Svendsens verker.
== Verker med opusnummer ==
Op. 1, Strykekvartett a-moll (1865), uroppført 21. mai 1865, Leipzig
Op. 2, To mannskorsanger (1865), uroppført (nr. 1) 26. oktober 1872
Till Sverige
Aftonröster
Op. 3, Strykeoktett A-dur (1866), uroppført 24.(?) februar 1866, Leipzig
Op. 4, Symfoni nr. 1 D-dur (1865–1867), uroppført (hele symfonien) 12. oktober 1867, Oslo
Op. 5, Strykekvintett C-dur (1867), uroppført 17. mai 1867, Leipzig
Op. 6, Fiolinkonsert A-dur (1868–1870), uroppført 6. februar 1872, Leipzig
Op. 7, Cellokonsert D-dur (1870), uroppført 16. mars 1871, Leipzig
Op. 8, Sigurd Slembe, symfonisk innledning til Bjørnsons drama for orkester (1871), uroppført 12. desember 1871, Leipzig
Op. 9, Karneval i Paris, episode for stort orkester (1872), uroppført 26. oktober 1872, Oslo
Op. 10, Sørgemarsj for orkester, i anledning av Carl XVs død (1872), uroppført 26. oktober 1872, Oslo
Op. 11, Zorahayda, legende for orkester (1874), uroppført (1ste versjon) 3. oktober 1874, Oslo, (2dre versjon) 11. mai 1880, Oslo
Op. 12, Festpolonese for orkester (1873), uroppført 6. august 1873, Oslo
Op. 13, Kroningsmarsj for orkester (1873), uroppført 18. juli 1873, Trondheim, finnes også i utgave for janitsjarkorps, tohendig og 4-hendig klaver
Op. 14, Norsk Kunstnerkarneval for orkester (1874), uroppført 17. mars 1874, Oslo
Op. 15, Symfoni nr. 2 B-dur (1876), uroppført 14. oktober 1876, Oslo
Op. 16, Humoristisk marsj, "Purpurnæsemarsj" for strykere og 4-hendig klaver (1874), uroppført 13. desember 1874, Oslo
Op. 17, Norsk rapsodi nr. 1 for orkester (1876), uroppført 25. september 1877, Oslo
Op. 18, Romeo og Julie, fantasi for orkester (1876), uroppført 14. oktober 1876, Oslo
Op. 19, Norsk rapsodi nr. 2 for orkester (1876), uroppført 1880(?), München
Op. 20, finnes ikke
Op. 21, Norsk rapsodi nr. 3 for orkester (1876), uroppført januar 1879, Paris
Op. 22, Norsk rapsodi nr. 4 for orkester (1877), uroppført 1. februar 1879, Paris
Op. 23, Fem romanser, tekst av Friedrich von Bodenstedt (1879)
Zuleikha
Was ist der Wuchs der Pinie
Seh' ich deine zarten Füsschen an
O, wie mir schweren Dranges
Schlag' die Tschadra zurück!
Op. 24, Fire romanser (1879)
O vær lidt barmhjærtig, du susende vind, tekst av Olaf Peder Monrad
Birken, tekst av Olaf Peder Monrad
Venetiansk serenade til tekst av John Paulsen
Længsel, tekst av Bjørnstjerne Bjørnson
Op. 25, To romanser (1878, 1880)
Violen, tekst av Georg Sibbern
Frühlingsjubel, tekst av Friedrich von Bodenstedt
Op. 26, Fiolinromanse for fiolin og orkester (1881), uroppført 30. oktober 1881, Oslo, finnes også i utgave for fiolin og klaver
Op. 27, To svenske folkemelodier for strykeorkester (1876, 1878), uroppført (nr. 1) 14. oktober 1876, Oslo og (nr. 2) 29. januar 1881, Oslo
Allt under himmelens fäste
Du gamla, du friska
Op. 28, Polonese for orkester (1882)
Op. 29, Bryllupskantate for barytonsolo, kor og orkester, i anledning kronprins Oscar Gustav Adolphs og kronprinsesse Sophia Maria Victorias bryllup (1881), uroppført 18. oktober 1881, Oslo
Op. 30, To islandske melodier for strykeorkester (1874), uroppført 3. oktober 1874, Oslo
Op. 31, Ifjol gjætt' e gjeitinn, variasjoner over en norsk folketone for strykeorkester (1874), uroppført 3. oktober 1874, Oslo
Op. 32, Hymne, "I mai, da blomst og blad sprang ud" for resitasjon, kor og orkester, i anledning Christian IXs og dronning Louises gullbryllup (1892), uroppført 26. mai 1892, København
Op. 33, Foraaret kommer, festballett i en akt av Pietro Krohn, i anledning Christian IXs og dronning Louises gullbryllup (1892), uroppført 26. mai 1892, København
Introduktion
"Vinter"
Mellemspil
"Sneflokkenes Dans"
Mellemspil
"Vaar"
Mellemspil
"Blomsternes Dans"
"Insekternes Dans"
Reprise (litt endret) av nr. 1
Fynsk Dansemelodi
"Jylland" (sang av P. Heise)
Islandsk Nationalsang
Der er et yndigt Land
Rule Britannia
Nygræsk Frihedssang
Russisk Nationalsang (Tsarhymnen)
Slutningsdans
Skotsk Folkedans
Russisk Folkesang
Engelsk Hornpipe
"Brudevalsen" (fra N. W. Gades ballettmusikk til Et Folkesagn)
== Verker uten opusnummer ==
Verk 101, Anna-Polka for klaver (1854), orkestrert 1858
Verk 102, Til Sæters. Vals for klaver, (1856), orkestrert 1859
Verk 103, Klingenberg-Polka for orkester (1858)
Verk 104, Bolero for orkester (1858)
Verk 105, Catharina-Vals for orkester (1858)
Verk 106, Tre etyder for strykekvartett (1859)
c-moll/C-dur
g-moll/G-dur ("Alla Polacca")
d-moll/D-dur
Verk 107, Farvel, fantasi for fiolin (1859)
Verk 108, Caroline-Vals for klaver (1860), orkestrert 1860
Verk 109, Antonia-Vals for orkester (1861)
Verk 110, Marsj. "Den 9. november" for orkester (1861)
Verk 111, Elise-Vals for orkester (1862)
Verk 112, Albertine-Vals for orkester (1862)
Verk 113, Blomsterpike-Vals for orkester (1862)
Verk 114, Adéle-Vals for orkester (1862)
Verk 115, Julie-Galopp for orkester (1862)
Verk 116, Johanne-Galopp for orkester (1862)
Verk 117, Hedwig-Vals for orkester (1862)
Verk 118, Guds Fred for mannskor (1863)
Verk 119, Ich stoss aur des Berges Spitze for sang og klaver (1863)
Verk 120, Dæmring for sang og klaver (1863)
Verk 121, Marsj. "Kamp fører til seier" for orkester (1863)
Verk 122, Caprice for orkester med obligat solofiolin (1863), uroppført desember 1864, Leipzig
Verk 123, Norsk springdans for orkester (1878), uroppført 29. mai 1880, Oslo
Verk 124, Wergeland-kantate for barytonsolo, mannskor og janitsjarorkester, i anledning avdukingen av monumentet over Henrik Wergeland (1881), uroppført 17. mai 1881, Oslo
Verk 125, Persisk dans for orkester (1883)
Verk 126, Holberg-kantate for barytonsolo, blandet kor og orkester, i anledning 200-årsjubileet for Ludvig Holbergs fødsel (1884), uroppført 3. desember 1884, København
Verk 127, Festkantate. Sangernes Morgenhilsen for mannskor og messingblåsere, i anledning Christian IXs og dronning Louises gullbryllup (1892), uroppført 26. mai 1892
Verk 128, Andante funèbre for orkester, i anledning Georg A. Hindenburgs begravelse (1894), uroppført 30. juni 1894
Verk 129, Prélude for orkester, i anledning Det kgl. Teaters 150-årsjubileum (1898), uroppført 18. desember 1898
Verk 130, Albumblad for klaver
Verk 131, Stykke uten tittel for fiolin og klaver
== Referanser == | Dette er en liste over Johan Svendsens verker.Listen er basert på Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbes liste i Johan Svendsen. | 10,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Agricola | 2023-02-04 | Johann Friedrich Agricola | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1774', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1720', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Personer fra Altenburger Land', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Johann Friedrich Agricola (født 4. januar 1720 i Dobitschen ved Altenburg i Thüringen, død 2. desember 1774 i Berlin) var en tysk musiker, komponist og musikkskribent.
| Johann Friedrich Agricola (født 4. januar 1720 i Dobitschen ved Altenburg i Thüringen, død 2. desember 1774 i Berlin) var en tysk musiker, komponist og musikkskribent.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Johann Friedrichs far, Johann Christoph Agricola, var Fürstlich Altenburgischer und Freiherrlicher Bachofenischer Kammeragent und Gerichtsdirektor i Dobitschen, og selv en begavet klaver- og orgelspiller. Moren, Maria Magdalena, geb. Manken., var en nær slektning av Georg Friedrich Händel.Grunnleggende musikkutdanning fikk Agricola av skolemesteren Johann Paul Martini i Dobitschen mellom 1725 og 1738. Senere studerte han rettsvitenskap, i Leipzig (1738–41); der traff han og ble elev av Johann Sebastian Bach. Sammen med Bachs sønn Carl Philipp Emanuel skrev Agricola en omfattende nekrolog over J. S. Bach.
=== Karriere ===
Han ble kapellmester ved operaen i Berlin i 1759 etter Carl Heinrich Graun. Hans renommé hviler hovedsakelig på hans teoretiske og kritiske skrifter om musikalske emner. Agricola var gift med den betydelige sangerinne Benedetta Emilia Molteni, som var operasopran. De giftet seg i strid med kongens forbud mot at hoffets absatte inngikk ekteskap med hberandre. Som straff for denne forseelse reduserte kongen Moltenis og Agricolas kombinerte lønn til et salær for én, til 1.000 thaler (Bare Agricolas årslønn hadde før dette vært på 1.500 thaler).Johann Friedrich Agricola skrev selv hovedsakelig vokale verk, som oratorier, kantater, lieder, koralpreludier, forskjellige klaverstykker og italienske operaer. Her dreier det seg både om kirkemusikk og andre musikkformer. Komposisjonene viser en tydelig innflytelse fra Johann Adolf Hasse og Carl Heinrich Graun, og Agricola gjorde seg i større grad bemerket som organist og musikkteoretiker enn som komponist. Hans hovedverk er Anleitung zur Singekunst (på italiensk: Opinioni de’ cantori antichi, e moderni o sieno osservazioni sopra il canto figurato), Berlin 1757, en bearbeidelse av Pier Francesco Tosis Osservazioni sopra il canto fermo.
Agricola døde i Berlin i en alder av 54 år.
== Scenemusikk ==
== Litteratur ==
(de) Arrey von Dommer: «Agricola, Johann Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 149 f.
(de) Rudolf Elvers: «Agricola, Johann Friedrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 101 f. (digitalisering).
«Johann Friedrich», Meyers Konversationslexikon, 4. opplag, band 1, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/ Wien 1885–1892, s. 203.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Friedrich Agricola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Johann Friedrich Agricola i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Liste over sceneverk av Johann Friedrich Agricola på grunnlag av MGG på Operone
(it) Søk etter operaer av Johann Friedrich Agricola (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Agricola Johann Friedrich») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Friedrich Agricola i International Music Score Library Project | Johann Friedrich Agricola (født 4. januar 1720 i Dobitschen ved Altenburg i Thüringen, død 2. | 10,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorenz_Christoph_Mizler | 2023-02-04 | Lorenz Christoph Mizler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1778', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1711', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Heidenheim', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske musikkforskere', 'Kategori:Tyske musikkteoretikere'] | Lorenz Christoph Mizler (1711–1778) var en tysk filosof, musikkskribent, bokhandler, medisiner, musikkteoretiker og musikkviter som fikk betydning for bachforskningen og den polske opplysningstiden.
| Lorenz Christoph Mizler (1711–1778) var en tysk filosof, musikkskribent, bokhandler, medisiner, musikkteoretiker og musikkviter som fikk betydning for bachforskningen og den polske opplysningstiden.
== Biografi ==
Mizler var tilhenger av den rasjonalistiske filosofen Christian Wolff.
I 1738 ble Mizler medgrunnlegger av Correspondierende Societät der musicalischen Wissenschaften i Leipzig, som blant andre Telemann, Bach, Händel, Carl Heinrich Graun og Leopold Mozart var medlemmer av.
IMizler ble i 1743 utnevnt til kongelig hoffråd og hoffmedicus i Polen, men hovedinnsatsen hans var på det litterære området: han grunnla det første trykkeriet i Warszawa som var uten formelle bånd til kirken og han fungerte som forfatter, bokhandler, boktrykker, bibliotekar og gav ut tidsskrifter og polsk litteratur. På grunn av sitt fortjenstfulle virke for landets åndsliv ble han av den polske regjeringen tildelt adelstittelen «de Kolof» og av kong Stanisław II æresmedaljen Merentibus.
I dag blir Mizler mest husket som oversetter av Johann Joseph Fux' Gradus ad Parnassum (1725) til tysk. Mizlers tyske utgave kom i 1742. Denne læreboka i grunnleggende komposisjon var standardverket for komponister helt fram til Paul Hindemith.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Carl Krebs: «Mizler von Kolof, Lorenz». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 52, Duncker & Humblot, Leipzig 1906, s. 426–429.
(de) Michael Märker: «Mizler von Kolof, Lorenz.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, ISBN 3-428-00198-2, s. 594 f. (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
(de) Webside om Lorenz Christoph Mizler | Lorenz Christoph Mizler (1711–1778) var en tysk filosof, musikkskribent, bokhandler, medisiner, musikkteoretiker og musikkviter som fikk betydning for bachforskningen og den polske opplysningstiden.«Mitzler de Kolof, Wawrzyniec» i: Encyklopedia powszechna PWN (PWN Universal Encyclopedia), bind 3, s. | 10,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/No._3 | 2023-02-04 | No. 3 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1974', 'Kategori:Prudence-album'] | No. 3 er det tredje albumet av den norske gruppa Prudence. Albumet ble utgitt i 1974.
| No. 3 er det tredje albumet av den norske gruppa Prudence. Albumet ble utgitt i 1974.
== Sporliste ==
Side en«Delbert» (Aleksandersen/Burns) – 6:25
«Sailor Song» (Wallum) – 4:03
«Gandalf» [instrumental] (Aleksandersen/Tysland) – 1:37
«Freezing» (Aleksandersen) – 6:52Side to«Rock & Rouge» (Aleksandersen) – 3:46
«Sleep City» (Wallum) – 5:18
«Bugcrusher» (Aleksandersen/Burns) 4:58
«Bells Ringing» (Aleksandersen) – 5:36
== Musikere ==
PrudenceÅge Aleksandersen – gitar, vokalist
Per Erik Wallum – fløyte, vokalist
Terje Tysland – gitar, trekkspill, vokalist
Kaare Skevik jr. – trommer
Johan Tangen – mandolin, congas
Kjell Ove Riseth – bass
== Ellers medvirkende ==
Johnny Sareussen - co-produsent, miksing
Rune Nordal - tekniker
Terje Bringedal - fotograf
Kjell A. Olsen - fotograf
Ole Johan Todnem - fotograf
== Eksterne lenker ==
Prudence Progrock.no | No. 3 er det tredje albumet av den norske gruppa Prudence. | 10,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Takk_te_dokk | 2023-02-04 | Takk te dokk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1975', 'Kategori:Prudence-album'] | Takk te dokk er det fjerde og siste studioalbumet av den norske gruppa Prudence. Albumet ble utgitt i 1975. Takk te dokk har norske tekster, mens de tre andre Prudence-albumene har engelske tekster.
Bandet fikk Spellemannprisen 1975 i klassen pop for albumet.
| Takk te dokk er det fjerde og siste studioalbumet av den norske gruppa Prudence. Albumet ble utgitt i 1975. Takk te dokk har norske tekster, mens de tre andre Prudence-albumene har engelske tekster.
Bandet fikk Spellemannprisen 1975 i klassen pop for albumet.
== Sporliste ==
Side en«Kom igjæn kara» (Aleksandersen) – 4:44
«Sommern på landet» (Wallum) – 4:21
«Instrumental» (Aleksandersen) – 5:22
«Sokkevise» (Wallum) – 0:31
«Drømmen om grisen» (Aleksandersen) – 3:46Side to«På botne e vi ganske lik» (Wallum) – 3:22
«Æ e trønder æ» (Aleksandersen) – 4:43
«Ingen trur» (Wallum) – 4:20
«Takk te dokk» (Aleksandersen) – 5:51
== Personell ==
PrudenceÅge Aleksandersen – gitar, vokalist
Per Erik Wallum – fløyte, vokalist
Terje Tysland – gitar, trekkspill, piano, vokalist
Kaare Skevik jr. – trommer
Johan Tangen – mandolin, congas
Jan Devik – bass, gitar, vokalist¨Ellers medvirkendeTerje Adde – vibrafon på «Instrumental»
Rune Nordal - tekniker
Ole Johan Todnem - coverbilder
== Eksterne lenker ==
(en) Takk te dokk på Discogs
(en) Takk te dokk på MusicBrainz
(no) Prudence Progrock.no | Takk te dokk er det fjerde og siste studioalbumet av den norske gruppa Prudence. Albumet ble utgitt i 1975. | 10,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fortjenstmedaljen_(Danmark) | 2023-02-04 | Fortjenstmedaljen (Danmark) | ['Kategori:1792 i Europa', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske utmerkelser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1792'] | Fortjenstmedaljen er en dansk medalje innstiftet 16. mai 1792 av kong Christian VII og fornyet 24. juli 1845 av kong Christian VIII. Medaljen er Danmarks eldste og tildeles fortsatt, for både sivile og militære fortjenester. Den er Danmarks vanligste utmerkelse for belønning av virke innen offentlig sektor. Den kan også tildeles utlendinger. Fortjenstmedaljen rangerer etter ridder av Dannebrogordenen og foran Medaljen Ingenio et arti.
| Fortjenstmedaljen er en dansk medalje innstiftet 16. mai 1792 av kong Christian VII og fornyet 24. juli 1845 av kong Christian VIII. Medaljen er Danmarks eldste og tildeles fortsatt, for både sivile og militære fortjenester. Den er Danmarks vanligste utmerkelse for belønning av virke innen offentlig sektor. Den kan også tildeles utlendinger. Fortjenstmedaljen rangerer etter ridder av Dannebrogordenen og foran Medaljen Ingenio et arti.
== Inndeling ==
Fortjenstmedaljen finnes i to valører, gull og sølv. Som en særlig utmerkelse er Fortjenstmedaljen i gull fra 1863 av også i et svært begrenset antall tildelt med krone. I sølv kan Fortjenstmedaljen også tildeles med spenne.
== Utforming ==
Forsiden av Fortjenstmedaljen bærer regjerende monarks portrett omgitt av navn og tittel på latin. Medaljen som utdeles i Margrethe II av Danmarks regjeringstid bærer innskriften «MARGARETA II REGINA DANIÆ». Baksiden har innskriften «FORTIENT» omgitt av en eikekrans.
Ved innstiftelsen var medaljen ikke til å bære og var således ikke slik utstyrt at den skulle være opphengt i bånd. Fra 1802 kom bånd til. Fortjenstmedaljen er opphengt i et rødt bånd med hvitt kors, en henvisning til Danmarks flagg. Båndet kan også utstyres med spenne der ekspedisjonsnavn innskrives. Mottagerens navn inngraveres i randen av medaljen.
== Tildeling ==
Initiativet til opprettelsen av Fortjenstmedaljen ble tatt i 1786 av Commercecollegium, med tanke på belønning av medlemmer av allmuen og bondestanden for flid og fortjenstfullt virke. Da medaljen ble innstiftet i 1792 ble formålet noe utvidet til å gjelde belønning av borgerlige dyder som virket fremmende på samfunnets allmenne velstand. I innstifterens tid ble Fortjenstmedaljen først og fremst tildelt for innsats innen skipsfarten. Den første som ble hedret med medaljen, Halvor Thommesen Riiber, kom fra Norge og ble tildelt medaljen i 1792 for sin innsats som skipsbygger.Senere er medaljen benyttet til belønning av forskjellig slags innsats innenfor samfunns- og næringsliv, for kunstnerisk virke og til belønning av redningsdåd. Tildeling under Christian VII, Frederik VI, Christian VIII og Frederik VII skjedde sparsomt.Med Christian IX tiltok tildeling av Fortjenstmedaljen betraktelig og medaljen ble en vanlig forekommende utmerkelse. Christian IX benyttet også tildeling av Fortjenstmedaljen som utmerkelse til kunstnere i stedet for medaljen Ingenio et arti. Senere er imidlertid Fortjenstmedaljen i gull benyttet som en tilleggsutmerkelse for kunstnere som allerede var dekorert med Ingenio et arti. Blant disse finner vi Johanne Dybwad. Fra omkring 1880 ble det også vanlig å tildele Fortjenstmedaljen til deltagerne i vitenskapelige ekspedisjoner. I disse tilfeller ble medaljebåndet utstyrt med en spenne der ekspedisjonens navn var innskrevet.Siden omkring 1900 er Fortjenstmedaljen, særlig i sølv, den vanligste danske utmerkelse for innsats innen statsforvaltningen og i offentlig sektor for øvrig. Medaljen i sølv tildeles ofte som belønning for lang og tro tjeneste, vanligvis etter 40 års ansettelse. Under dronning Margrethe II er medaljen tildelt over 500 personer enkelte år. Tildeling av Fortjenstmedaljen i gull skjer likevel forholdsvis sjelden og har medført at medaljen i denne valør har oppnådd svært høy status, nærmest på linje med storkors av Dannebrogordenen. I gull er medaljen tildelt politikere som ikke ønsker å motta Dannebrogordenen, i særdeleshet sentrale politikere tilhørende Socialdemokratiet og Det Radikale Venstre.
Fortjenstmedaljen i gull med krone er kun tildelt ti personer, først og fremst fremtredende forskere og oppdagelsesreisende. Blant dem som er hedret med Fortjenstmedaljen i gull med krone finner vi nordmennene Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen.
== Referanser ==
== Kilder ==
(da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 203–204.
(da) Lars Stevnsborg: Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 258–275. | Fortjenstmedaljen er en dansk medalje innstiftet 16. mai 1792 av kong Christian VII og fornyet 24. | 10,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taillebourg_(Charente-Maritime) | 2023-02-04 | Taillebourg (Charente-Maritime) | ['Kategori:0°V', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Charente-Maritime', 'Kategori:Sider med kart'] | Taillebourg er en kommune i departementet Charente-Maritime i vestlige Frankrike. Det er bygd på en fjellknaus med utsikt over elven Charente. I landsbyen bor i dag 733 innbyggere (2006) og stedet ligger 9 km fra Saintes. Byen har to restauranter. Slottet Château de Taillebourg har faste utstillinger fra stedets til dels dramatiske historie.
| Taillebourg er en kommune i departementet Charente-Maritime i vestlige Frankrike. Det er bygd på en fjellknaus med utsikt over elven Charente. I landsbyen bor i dag 733 innbyggere (2006) og stedet ligger 9 km fra Saintes. Byen har to restauranter. Slottet Château de Taillebourg har faste utstillinger fra stedets til dels dramatiske historie.
== Etymologi ==
Terra Talleburgi i 1267.Fra fransk taille (tailler « stusse, snitte ») og bourg « by ».
== Historie ==
=== Slagene i Taillebourg ===
Stedet var lokalitet for tre slag som alle er karakterisert som slaget ved Taillebourg på grunn av dets strategisk betydningsfulle posisjon som krysningspunkt over elven. Det første sto i 808, deretter et i 1242 som også er kjent fra et berømt maleri av Eugène Delacroix fra 1837, og det siste og minste slaget skjedde i 1351. Det var også en fjerde militære konflikt ved stedet, en beleiring i 1358.
Et festning, Château de Taillebourg, dominerer landsbyen og var garnison for Ludvig IX av Frankrike, også kjent som «Ludvig den hellige», før slaget i 1242.
Oldtidsbroen over Charente har siden blitt ødelagt, men det er en lang veifylling som strekker seg over de omliggende myrlandet og tjener til å holde vegen åpen, også i løpet av tider med oversvømmelser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Taillebourg (Charente-Maritime) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Localisation de Taillebourg sur une carte de France et communes limitrophes Arkivert 10. november 2017 hos Wayback Machine. (fransk) | Taillebourg er en kommune i departementet Charente-Maritime i vestlige Frankrike. Det er bygd på en fjellknaus med utsikt over elven Charente. | 10,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taillebourg | 2023-02-04 | Taillebourg | ['Kategori:Pekere'] | Taillebourg kan vise til:
Taillebourg (Charente-Maritime), en fransk kommune
Taillebourg (Lot-et-Garonne), en annen fransk kommune
Slaget ved Taillebourg
Château de Taillebourg, et slott i Taillebourg, Charente-Maritime
Ponlat-Taillebourg, en fransk kommune i Haute-Garonne | Taillebourg kan vise til:
Taillebourg (Charente-Maritime), en fransk kommune
Taillebourg (Lot-et-Garonne), en annen fransk kommune
Slaget ved Taillebourg
Château de Taillebourg, et slott i Taillebourg, Charente-Maritime
Ponlat-Taillebourg, en fransk kommune i Haute-Garonne | Taillebourg kan vise til: | 10,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pow_Pow | 2023-02-04 | Pow Pow | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2005', 'Kategori:Norske musikkgrupper'] | Pow Pow er et popband fra Oslo, som startet å spille sammen i 2005.
Bandet har gitt ut tre studioalbum, Leaving Las Palmas (2007) og Last Days on Earth (2010). Last Days on Earth ble gitt ut på plateselskapet Fysisk Format 20. september 2010. Pow Pow kom ut i 2014.
Pow Pow spilte på By:larm, Øyafestivalen og Oslo Live i 2010. De var også By:larm-aktuelle i 2011.
| Pow Pow er et popband fra Oslo, som startet å spille sammen i 2005.
Bandet har gitt ut tre studioalbum, Leaving Las Palmas (2007) og Last Days on Earth (2010). Last Days on Earth ble gitt ut på plateselskapet Fysisk Format 20. september 2010. Pow Pow kom ut i 2014.
Pow Pow spilte på By:larm, Øyafestivalen og Oslo Live i 2010. De var også By:larm-aktuelle i 2011.
== Medlemmer ==
Sigurd Thomassen – gitar, synth
Andreas Rutlin – gitar, synth
Per Magnus Gundersen – gitar, synth
Thomas Aslaksen – trommer
Even Ormestad - Bass
== Tidligere medlemmer ==
Anders Søyland Bjørke – bass
== Diskografi ==
Leaving Las Palmas (2007)
Last Days on Earth (2010)
Final Solution (single) (2011)
Alpha Waves (single) (2014)
Pow Pow (2014)
== Eksterne lenker ==
Pow Pow på MySpace
Video av Pow Pow på Youtubefestivalen Involve yourself på YouTube
(en) Pow Pow på Discogs | Pow Pow er et popband fra Oslo, som startet å spille sammen i 2005. | 10,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danica_Pensjon | 2023-02-04 | Danica Pensjon | ['Kategori:1996 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Danske Bank', 'Kategori:Norske forsikringsselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1996', 'Kategori:Storebrand'] | Storebrand Danica Pensjonsforsikring AS er et norsk livs- og pensjonsforsikringsselskap i Storebrand-konsernet, som markedsføres som Danica Pensjon med 90 ansatte og hovedkontor i Trondheim. Selskapet forvalter ca. 260 milliarder kroner på vegne av over 600 000 kunder i Norden.Danic Pensjon tilbyr pensjons- og personrisikoprodukter til privatpersoner og bedrifter. Produktene distribueres blant annet via meglere i Danske Bank, Eika Kapitalforvaltning, If Skadeforsikring, Pareto Wealth Management og Sandnes Sparebank.
| Storebrand Danica Pensjonsforsikring AS er et norsk livs- og pensjonsforsikringsselskap i Storebrand-konsernet, som markedsføres som Danica Pensjon med 90 ansatte og hovedkontor i Trondheim. Selskapet forvalter ca. 260 milliarder kroner på vegne av over 600 000 kunder i Norden.Danic Pensjon tilbyr pensjons- og personrisikoprodukter til privatpersoner og bedrifter. Produktene distribueres blant annet via meglere i Danske Bank, Eika Kapitalforvaltning, If Skadeforsikring, Pareto Wealth Management og Sandnes Sparebank.
== Historikk ==
Selskapet ble stiftet 1. oktober 1996 som Nordenfjeldske Livsforsikring AS. 5. januar 2002 endret selskapet navn til Nordenfjeldske Personforsikring AS og igjen 11. desember 2006 til Danica Pensjonsforsikring AS eter å ha overtatt Danica Fondsforsikring AS.27. mai 2004 ble også Gjensidige NOR Fondsforsikring AS overtatt av det danske Forsikringsselskabet Danica, i forbindelse med fusjonen mellom Gjensidige NOR og DnB.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
Nordenfjeldske (Danica Pensjon) hos Forsikringsforeningen.no | Storebrand Danica Pensjonsforsikring AS er et norsk livs- og pensjonsforsikringsselskap i Storebrand-konsernet, som markedsføres som Danica Pensjon med 90 ansatte og hovedkontor i Trondheim. Selskapet forvalter ca. | 10,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A9xico_Top_100_(2003) | 2023-02-04 | México Top 100 (2003) | ['Kategori:2003 i Mexico', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikk i 2003', 'Kategori:México Top 100'] | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2003. | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2003. | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2003. | 10,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medaljen_Ingenio_et_arti | 2023-02-04 | Medaljen Ingenio et arti | ['Kategori:1841 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Danske utmerkelser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1841'] | Medaljen Ingenio et arti er en dansk medalje innstiftet 31. august 1841 av kong Christian VIII til belønning av vitenskapsmenn og kunstnere. Medaljen ble gjenopptatt 3. juni 1906 under kong Frederik VIII. Medaljen tildeles fremstående danske og utenlandske forskere og kunstnere. Den ble tidligere tildelt i gull og sølv, men tildeles under dronning Margrethe II kun i gull.
| Medaljen Ingenio et arti er en dansk medalje innstiftet 31. august 1841 av kong Christian VIII til belønning av vitenskapsmenn og kunstnere. Medaljen ble gjenopptatt 3. juni 1906 under kong Frederik VIII. Medaljen tildeles fremstående danske og utenlandske forskere og kunstnere. Den ble tidligere tildelt i gull og sølv, men tildeles under dronning Margrethe II kun i gull.
== Utforming ==
Forsiden av Medaljen Ingenio et arti bærer regjerende monarks portrett omgitt av navn og tittel på «latin». Medaljen som utdeles nå bærer innskriften «MARGARETA II REGINA DANIÆ». Baksiden har et motiv, tegnet av Bertel Thorvaldsen og som viser en vinget figur med en fakkel i hånden og et musikkinstrument ved siden. Ved innstiftelsen var medaljen ikke til å bære og var således ikke slik utstyrt at den skulle være opphengt i bånd. Båndet tilkom senere, er rødt med hvitt kors, en henvisning til Danmarks flagg. Mottagerens navn inngraveres i randen av medaljen.
== Tildeling ==
Medaljen Ingenio et arti ble under Christian VIII i hovedsak tildelt utenlandske forfattere, som et tegn på kongens personlige verdsettelse. Også andre kunstnere og forskere ble tildelt medaljen. Under Frederik VII ble virkefeltet for tildeling kraftig utvidet, men under Christian IX opphørte tildeling helt. Først i 1906 ble medaljen gjenopptatt av Frederik VIII, som første gang tildelte medaljen i 1907.
Den første tildeling av medaljen til en kvinne fant sted i 1860. Fordi Dannebrogordenen inntil 1951 var forbeholdt menn, ble Medaljen Ingenio et arti i stor grad benyttet for å hedre fortjente kvinner, særlig kvinnelige kunstnere. I perioden fra gjenopptakelsen i 1906 til 1951 var 80 % av dem som ble hedret med medaljen kvinner.
Tildeling av Medaljen Ingenio et arti finner i våre dager sted heller sjelden. Det er for tiden bare sju levende innehavere av medaljen.
== Norske innehavere ==
Også nordmenn er hedret med Medaljen Ingenio et arti, blant disse Johanne Dybwad.
== Referanser ==
== Litteratur ==
(da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
(da) Lars Stevnsborg: Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 327–333. | Medaljen Ingenio et arti er en dansk medalje innstiftet 31. august 1841 av kong Christian VIII til belønning av vitenskapsmenn og kunstnere. | 10,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ratzeburg | 2023-02-04 | Ratzeburg | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Schleswig-Holstein', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ratzeburg er en by i den tyske delstaten Schleswig-Holstein ved grensen til Mecklenburg-Vorpommern. Den er administrasjonssenter og største by i kreis Hertugdømmet Lauenburg.
| Ratzeburg er en by i den tyske delstaten Schleswig-Holstein ved grensen til Mecklenburg-Vorpommern. Den er administrasjonssenter og største by i kreis Hertugdømmet Lauenburg.
== Geografi ==
Gamlebyen er omgitt av vann og forbindes med fastlandet av tre dammer. Den kalles derfor også for «Øybyen» (Inselstadt). Ratzeburg ligger i Naturpark Lauenburgische Seen, og de nærmeste store byene er Mölln, Lübeck og Schwerin.
Byen ligger cirka tjue kilometer sør for Lübeck, langs Alte Salzstrasse (den gamle saltveien) mellom Lübeck og Lüneburg. Motorveien som forbinder Bad Oldesloe og Schwerin går gjennom byen. Før Tysklands gjenforening i 1990 markerte denne veien grensen mellom Vest-Tyskland og Den tyske demokratiske republikk (DDR).
== Politikk ==
=== Liste over ordførere ===
1872-1896: Gustav Heinrich Friedrich Hornborstel
1897-1909: Friedrich Tronier
1909-1925: Friedrich Goecke
1926-1938: Karl Saalfeld
1938-1939: Karl Michaelis
1939-1945: Max Stelter
1945-1946: Karl Kiesewetter
1946-1962: Otto Hofer
1962-1968: Friedhelm Schöber
1968-1989: Peter Schmidt
1989-2001: Bernd Zukowski
2001-2007: Michael Ziethen
2007: Rainer Voß
== Bildegalleri ==
== Vennskapsbyer ==
Châtillon
Sopot
Ribe
Strängnäs
Esneux
Walcourt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Ratzeburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ratzeburg er en by i den tyske delstaten Schleswig-Holstein ved grensen til Mecklenburg-Vorpommern. Den er administrasjonssenter og største by i kreis Hertugdømmet Lauenburg. | 10,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Elsrud | 2023-02-04 | Edvard Elsrud | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Sør-Aurdal kommune', 'Kategori:Personer med tilknytning til Vassfaret'] | Edvard Elsrud (født 31. mars 1926, død 7. januar 1994) var skogeier, forfatter og kåsør fra Hedalen i Sør-Aurdal kommune i Oppland. Han har sønnen Lars Elsrud og datteren Sigrid Elsrud.
Han bodde på gården Nordre Storruste og brukte lokalhistorie fra Hedalen og skogområdene Vidalen og Vassfaret som grunnlag for bøker og kåserier. Den første boken hans, Vassfarbjørnen, ble utgitt i 1975 og var et innlegg i debatten om fredning av Vassfaret. I alt ga Edvard Elsrud ut 17 bøker. Boken om Berte Skrukkefyllhaugen kom i 1979, og ble den mest solgte av bøkene hans.
Edvard Elsrud var hele sitt liv engasjert i lokale saker og i utviklingen av næringslivet i bygda. Han var en av initiativtagerne til turistsentret Vassfarfoten i Hedalen.
Engasjementet viste seg gjennom årene også i form av lokale revytekster. Edvard Elsrud skrev teksten til Hedalsvisa.
| Edvard Elsrud (født 31. mars 1926, død 7. januar 1994) var skogeier, forfatter og kåsør fra Hedalen i Sør-Aurdal kommune i Oppland. Han har sønnen Lars Elsrud og datteren Sigrid Elsrud.
Han bodde på gården Nordre Storruste og brukte lokalhistorie fra Hedalen og skogområdene Vidalen og Vassfaret som grunnlag for bøker og kåserier. Den første boken hans, Vassfarbjørnen, ble utgitt i 1975 og var et innlegg i debatten om fredning av Vassfaret. I alt ga Edvard Elsrud ut 17 bøker. Boken om Berte Skrukkefyllhaugen kom i 1979, og ble den mest solgte av bøkene hans.
Edvard Elsrud var hele sitt liv engasjert i lokale saker og i utviklingen av næringslivet i bygda. Han var en av initiativtagerne til turistsentret Vassfarfoten i Hedalen.
Engasjementet viste seg gjennom årene også i form av lokale revytekster. Edvard Elsrud skrev teksten til Hedalsvisa.
== Bibliografi ==
I elgskogen 1993
Hedalen stavkirke 1993
Vassfartraktene 1992
Bjørnejakt i Vassfaret 1991
Vassfarstubber 1990
Jøssingjakt : jakthistorier fra krigen – ved en som var med 1990
Greven av Gromyra 1987
Bjørneboka 1986
Jøssingjakt : jakthistorier fra krigens tid – ved en av dem som var med 1985
Blomster-Hans: om eventyreren og atlanterhavsseileren Hans Hamram, som ble eneboer
Gummistøvler og snus 1983
Krestaffør og jeg: fra tømmerskogen i gamle dager 1982
Den store elgjakten 1981
Gråbein og Gråbeintider 1980
Berte Skrukkefyllhaugen: boken om Vassfaret og de som bodde der 1979
Bjørnen i kikkerten 1978
Bamse Brakar 1977
Vassfarbjørnen 1975
== Eksterne lenker ==
Nettsiden laget av Edvard Elsruds barn med blant annet tekster fra bøkene hans og nærmere omtale av ham | Edvard Elsrud (født 31. mars 1926, død 7. | 10,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5k%C3%B8ybrua | 2023-02-04 | Håkøybrua | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:1961 i Norge', 'Kategori:2004 i Norge', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bjelkebroer', 'Kategori:Broer åpnet i 1961', 'Kategori:Broer åpnet i 2004', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Troms og Finnmark', 'Kategori:Veier i Tromsø'] | Håkøybrua er ei bru i Tromsø kommune som forbinder Håkøya med Eidjordneset på Kvaløya. Brua er 330 meter lang og sto ferdig i 1961. Den opprinnelige brua var bygget i tre, men overdelen ble erstattet med stål og betong i 2004. Den nye brua er av vernehensyn bygget sammen med den gamle, slik at den utseendemessig fremdeles framstår som tidligere.
| Håkøybrua er ei bru i Tromsø kommune som forbinder Håkøya med Eidjordneset på Kvaløya. Brua er 330 meter lang og sto ferdig i 1961. Den opprinnelige brua var bygget i tre, men overdelen ble erstattet med stål og betong i 2004. Den nye brua er av vernehensyn bygget sammen med den gamle, slik at den utseendemessig fremdeles framstår som tidligere.
== Se også ==
Sandnessundbrua
Tromsøbrua
Kalvebakken bru
HillesøybruaListe over broer i Norge
Liste over broer i Norge etter lengde
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Håkøybrua - www.digit.no | | bildeliste = | 10,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carpe_diem | 2023-02-04 | Carpe diem | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk'] | For den norske rap-gruppa, se Karpe DiemCarpe diem er en setning fra et latinsk dikt av Horatius. Det er en metafor for å oppfordre mennesker til å nyte hver enkelt dag. Setningen ble første gang brukt av den romerske dikteren Horatius i verket Odes, og da i Ode 11 i den første samlingen. Hele verselinjen er «Carpe diem quam minimum credula postero», det vil si «Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste».
Setningen var meget populær i litteraturen i det 16. og 17 århundre, blant annet ble den brukt i Robert Herricks To the Virgins, to Make Much of Time og i Shakespeares Twelfth Night, kjent som Helligtrekongersaften på norsk. | For den norske rap-gruppa, se Karpe DiemCarpe diem er en setning fra et latinsk dikt av Horatius. Det er en metafor for å oppfordre mennesker til å nyte hver enkelt dag. Setningen ble første gang brukt av den romerske dikteren Horatius i verket Odes, og da i Ode 11 i den første samlingen. Hele verselinjen er «Carpe diem quam minimum credula postero», det vil si «Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste».
Setningen var meget populær i litteraturen i det 16. og 17 århundre, blant annet ble den brukt i Robert Herricks To the Virgins, to Make Much of Time og i Shakespeares Twelfth Night, kjent som Helligtrekongersaften på norsk. | Carpe diem er en setning fra et latinsk dikt av Horatius. Det er en metafor for å oppfordre mennesker til å nyte hver enkelt dag. | 10,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A9xico_Top_100_(2004) | 2023-02-04 | México Top 100 (2004) | ['Kategori:2004 i Mexico', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikk i 2004', 'Kategori:México Top 100'] | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2004. | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2004. | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2004. | 10,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avast! | 2023-02-04 | Avast! | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Sikkerhetsprogramvare', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Avast! er et antivirusprogram utviklet av det tsjekkiske selskapet Avast Software s.r.o. (tidligere kjent som ALWIL Software a.s.).
Navnet Avast er et akronym for «AntiVirus Advanced Set».
Per januar 2012 hadde Avast! Antivirus over 190 millioner registrerte brukere internasjonalt.
| Avast! er et antivirusprogram utviklet av det tsjekkiske selskapet Avast Software s.r.o. (tidligere kjent som ALWIL Software a.s.).
Navnet Avast er et akronym for «AntiVirus Advanced Set».
Per januar 2012 hadde Avast! Antivirus over 190 millioner registrerte brukere internasjonalt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
Offisielt brukerforum | | nyesteBeta = | 10,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chmod | 2023-02-04 | Chmod | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fri programvare', 'Kategori:Unix-programmer'] | chmod er et dataprogram til å endre filers rettigheter i et Unix-filsystem (av engelsk change mode). Det er et av standardprogrammene i Unix-liknende operativsystemer. Merk at "fil" i Unix-sammenheng betyr en vilkårlig node i mappehierarkiet, for eksempel en mappe eller en vanlig fil. Mange programmeringsspråk har funksjoner som gjør det samme som chmod-programmet, og som typisk også heter chmod.
| chmod er et dataprogram til å endre filers rettigheter i et Unix-filsystem (av engelsk change mode). Det er et av standardprogrammene i Unix-liknende operativsystemer. Merk at "fil" i Unix-sammenheng betyr en vilkårlig node i mappehierarkiet, for eksempel en mappe eller en vanlig fil. Mange programmeringsspråk har funksjoner som gjør det samme som chmod-programmet, og som typisk også heter chmod.
== Filrettigheter i Unix-filsystemer ==
Filsystemer til bruk i Unix-liknende operativsystemer lagrer et sett av metadata for hver fil, attributter, hvorav rettighetene er de 12 minst signifikante bitene av tallet mode. Bare disse 12 bitene, vist i tabellen nedenfor, kan endres av chmod:
=== Betydning ===
Hvis en bruker både eier fila og er med i dens gruppe, bestemmes lese- skrive- og kjøretilgangen av en eller-funksjon av det som gjelder for "bruker" og "gruppe".
Hvis en bruker hverken eier fila eller er med i dens gruppe, gjelder lese- skrive- og kjøretilgangen som gjelder for "andre".
Kjøretilgangen til en vanlig fil bestemmer om den er et program, eventuelt skript.
Kjøretilgangen til en mappe bestemmer om den kan søkes gjennom for å finne innholdet.
Når et program eller skript startes, arver prosessen normalt brukeren og gruppa til personen som startet det, men hvis "fast bruker" eller "fast gruppe" er satt, arves i stedet henholdsvis filas bruker eller gruppe. NB: Linux ignorerer "fast bruker" og "fast gruppe" for skript.
Når en fil opprettes, arver den normalt brukeren og gruppa til prosessen som opprettet den, men hvis mappa over har "fast bruker" eller "fast gruppe", arves dens bruker og/eller gruppe i stedet. NB: På BSD arves gruppe alltid fra mappa over. På Linux arves bruker aldri fra mappa over.
Symbolske lenker har alltid alle rettigheter satt, tilgangen til målet bestemmes av målet.
== Bruksanvisning ==
chmod [valg] rettigheter fil1 ...
Bytt ut "rettigheter" med et av følgende 3 alternativer:
En oktal sum av de oktale verdiene fra tabellen ovenfor. (Sifrene blir de samme selv om man tenker utelukkende i titallsystemet og kanskje ikke har hørt om oktale tall.)
En komma-separert liste av strenger på formen [ugoa][-+=][rwxXst], for eksempel "u+x,go-r+x". Dette er den eneste måten å endre noen få rettigheter uten å endre alle. Her betyr "a" det samme som "ugo".
--reference=FIL - Bruk de samme rettighetene som FIL har.Tips: Kommandoen "ls -l" viser egenskaper til filer, der første kolonne gir en tekstlig representasjon av mode-tallet. Av disse 10 bokstavene består rettighetene av de 9 siste. Nedenfor er et eksempel som viser hvor de 10 bokstavene kommer fra:
type: bruker: gruppe: andre:
d rwx rw- r--
0+4+0+0=4 4+2+1=7 4+2+0=6 4+0+0=4
== Eksempler ==
Sett fast gruppe på "mappe1" og "mappe2" og gjør den skrivbar for bruker og gruppe og lesbar for alle:
chmod 2775 mappe1 mappe2
Gjør "fil1" og "fil2" lesbare og skrivbare (men ikke kjørbare) for alle:
chmod 666 fil1 fil2
Gjør "øvremappe" og alle dens filer (og mapper) i alle undermapper lesbare, og skrivbare for eier:
chmod -R a+r,u+w øvremappe
Fjern alle rettigheter for gruppe og andre til "fil1" og "mappe1" (slik at bare rettigheter for bruker gjenstår):
chmod go-rwx fil1 mappe1
Gjør kun mapper kjørbare, også i alle undermapper:
find øvremappe -type d -exec chmod a+x {} \;
== Filrettigheter utenfor chmods kontroll ==
Noen filsystemer har ikke Unix-filattributter, for eksempel FAT og NTFS. Unix-drivere for slike filsystemer må emulere disse attributtene. Det er vanlig at attributtene settes via argumenter til mount-kommandoen når filsystemet monteres, uten at de senere kan endres av chmod (hverken varig eller midlertidig).
Linux støtter utvidede attributter. Disse er strenger av formen navnerom.navn:verdi, og brukes blant annet til å lagre sikkerhetskontekst for SELinux og access control lists.
== Se også ==
chown – endre eier
chgrp – endre gruppe
chattr – endre utvidede attributter
chdir – endre gjeldende mappe
chroot – endre gjeldende rotmappe
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | chmod er et dataprogram til å endre filers rettigheter i et Unix-filsystem (av engelsk change mode). Det er et av standardprogrammene i Unix-liknende operativsystemer. | 10,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A9xico_Top_100_(2005) | 2023-02-04 | México Top 100 (2005) | ['Kategori:2005 i Mexico', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikk i 2005', 'Kategori:México Top 100'] | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2005. | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2005. | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2005. | 10,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Ludwig_Gerber | 2023-02-04 | Ernst Ludwig Gerber | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1819', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1746', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sondershausen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Ernst Ludwig Gerber (1746–1819) var en tysk komponist som er mest kjent som forfatter av to musikkleksika.
I 1775 overtok Gerber posten som hofforganist i Sondershausen etter faren, Heinrich Nicolaus Gerber og viet seg til musikkhistoriske studier. I 1790 og 1792 publiserte han de to bindene i musikkleksikonet Historisch-biographisches Lexikon der Tonkünstler. Senere utvidet og forbedret han dette. I tillegg skrev han artikler for flere musikktidsskrifter.
Gerbers skrifter er av betydning som kilde for moderne musikkforsking, spesielt opplysningene om tyske komponister er detaljerte.
| Ernst Ludwig Gerber (1746–1819) var en tysk komponist som er mest kjent som forfatter av to musikkleksika.
I 1775 overtok Gerber posten som hofforganist i Sondershausen etter faren, Heinrich Nicolaus Gerber og viet seg til musikkhistoriske studier. I 1790 og 1792 publiserte han de to bindene i musikkleksikonet Historisch-biographisches Lexikon der Tonkünstler. Senere utvidet og forbedret han dette. I tillegg skrev han artikler for flere musikktidsskrifter.
Gerbers skrifter er av betydning som kilde for moderne musikkforsking, spesielt opplysningene om tyske komponister er detaljerte.
== Verk ==
LeksikaHistorisch-biographisches Lexikon der Tonkünstler i to bind (1790 og 1792)
Neues historisch-biographisches Lexikon der Tonkünstler i fire bind (1810, 1812, 1813 og 1814)For digitaliseringer av begge, se tysk Wikisource
Faksimiler av begge leksika gis ut av forlaget Akademische Druck- und Verlagsanstalt (Graz 1966/1977, ISBN 3-201-00712-9).Komposisjoner i utvalgLiebster Jesu wir sind hier (koralforspill for orgel)
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Th. Irmisch: «Gerber, Ernst Ludwig». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 8, Duncker & Humblot, Leipzig 1878, s. 719–721.
(de) Horst Heussner: «Gerber, Ernst Ludwig.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 6, Duncker & Humblot, Berlin 1964, ISBN 3-428-00187-7, s. 250 f. (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
(en) Ernst Ludwig Gerber – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (de) Verk av og om Ernst Ludwig Gerber i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Ernst Ludwig Gerber i Deutsche Digitale Bibliothek | Ernst Ludwig Gerber (1746–1819) var en tysk komponist som er mest kjent som forfatter av to musikkleksika. | 10,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steninge_slott | 2023-02-04 | Steninge slott | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sigtuna kommune', 'Kategori:Slott i Sverige'] | Steninge slott er et slott som ligger ved bredden av Mälaren i Sigtuna kommun, Uppland, 7 kilometer fra Märsta. Slottet er fra slutten av 1600-tallet, er tegnet av Nicodemus Tessin den yngre og er et av de best bevarte fra denne tidsperioden i Sverige.
Hovedbygningen ligger på en høy terrasse. Den er utstyrt med en bred trapp og balustrade samt flankert av to små kvadratiske fløyer. Nedenfor terrassen ligger et åpent område med beplantning ned mot en innsjø. Bak slottet ligger en park anlagt av Johan Hårleman.
Den første kjente eieren av slottet, fru Katarina till Steninge, ble omtalt første gang i 1299. I den senere del av middelalderen tilhørte slottet slekten Oxenstierna, blant annet Bengt Kristiernsson Oxenstierna og hans sønn Kristiern Bengtsson Oxenstierna, som ble drept under Stockholms blodbad.
Greve Karl Gyllenstierna fikk reist det nåværende slottet i årene 1694–1698 etter tegninger av Nicodemus Tessin den yngre. Innvielsesfesten ble holdt i august 1705 med enkedronning Hedvig Eleonora som hedersgjest.
Gjennom kjøp gikk godset i 1736 til generalløytnant Hans von Fersen, greve till Ljung. Hans enke gjorde det til fideikommiss i 1747. Slottets storhetstid kan hevdes å ha vært under hennes sønn, greve Carl von Fersen. Hans frue, født Lotta Sparre, var en av hoffets fornemste damer. Mer enn en gang mottok Steninge besøk av Gustav IIIs hoff. Den barnløse Carl von Fersen overlot Steninge til sin bror, feltmarskalk, greve Axel von Fersen d.e. Sønnen, riksmarskalk Axel von Fersen d.y. som arvet godset, ble et ulykkelig offer for urolighetene i 1810. Et monument til hans minne ble satt opp i parken i 1813.
Greve Carl August Gyldenstolpe, som giftet seg med Louise von Fersen, ble etter en langvarig prosess eier av Steninge. De ble tvunget til å forlate slottet til sine fordringshavere. Det ble i 1867 kjøpt av major Claes Adolf Adelskøld. Han solgte det i 1873 till friherre Oskar von Otter, som oppførte flere nye bygninger på eiendommen. I 1888 ble Steninge solgt til grossist Johan Beckstrøm og tilhørte senere sønnen Rickard Beckstrøm. I 1905 solgte han Steninge til Albert Lindstrøm. I hans tid minsket eiendomsarealet gjennom salg fra 2 784 til 948 hektar.
I 1907 ble Steninge solgt til viseheradshøvding G.B.A. Holm. Med hjelp fra I.G. Clason lot han slottet gjennomgå en grundig rehabilitering, men alle bevarte rester av den opprinnelige innredningen ble tatt vare på. Hans sønn, rittmester B. Holm, solgte Steninge i 1915 til godseier K. Østen Schauman. I 1932 ble eiendommen solgt til familien Wolfgang R. Thomas, sønn av USAs ambassadør i Sverige. Steninge Lervarufabrik og Steninge Tredgårdar ble kjent. Steninge slott ble erklært som verneverdig bygningsminne i 1969. Det ble kjøpt av familien Andersson i 1976. I 1997 køpte den norske skuespilleren Linn Stokke og finansmannen Atle Brynestad (CG Holding) slottet og i 1999 åpnet Steninge slott kultursenter.
Steninge slott er åpent for allmennheten. I kultursenteret finnes et glassblåseri med utstilling og salg samt en restaurant.
I 2009 kjøpte Gelba Fastigheter Steninge slott inklusive 380 hektar mark for 126 millioner kroner.
| Steninge slott er et slott som ligger ved bredden av Mälaren i Sigtuna kommun, Uppland, 7 kilometer fra Märsta. Slottet er fra slutten av 1600-tallet, er tegnet av Nicodemus Tessin den yngre og er et av de best bevarte fra denne tidsperioden i Sverige.
Hovedbygningen ligger på en høy terrasse. Den er utstyrt med en bred trapp og balustrade samt flankert av to små kvadratiske fløyer. Nedenfor terrassen ligger et åpent område med beplantning ned mot en innsjø. Bak slottet ligger en park anlagt av Johan Hårleman.
Den første kjente eieren av slottet, fru Katarina till Steninge, ble omtalt første gang i 1299. I den senere del av middelalderen tilhørte slottet slekten Oxenstierna, blant annet Bengt Kristiernsson Oxenstierna og hans sønn Kristiern Bengtsson Oxenstierna, som ble drept under Stockholms blodbad.
Greve Karl Gyllenstierna fikk reist det nåværende slottet i årene 1694–1698 etter tegninger av Nicodemus Tessin den yngre. Innvielsesfesten ble holdt i august 1705 med enkedronning Hedvig Eleonora som hedersgjest.
Gjennom kjøp gikk godset i 1736 til generalløytnant Hans von Fersen, greve till Ljung. Hans enke gjorde det til fideikommiss i 1747. Slottets storhetstid kan hevdes å ha vært under hennes sønn, greve Carl von Fersen. Hans frue, født Lotta Sparre, var en av hoffets fornemste damer. Mer enn en gang mottok Steninge besøk av Gustav IIIs hoff. Den barnløse Carl von Fersen overlot Steninge til sin bror, feltmarskalk, greve Axel von Fersen d.e. Sønnen, riksmarskalk Axel von Fersen d.y. som arvet godset, ble et ulykkelig offer for urolighetene i 1810. Et monument til hans minne ble satt opp i parken i 1813.
Greve Carl August Gyldenstolpe, som giftet seg med Louise von Fersen, ble etter en langvarig prosess eier av Steninge. De ble tvunget til å forlate slottet til sine fordringshavere. Det ble i 1867 kjøpt av major Claes Adolf Adelskøld. Han solgte det i 1873 till friherre Oskar von Otter, som oppførte flere nye bygninger på eiendommen. I 1888 ble Steninge solgt til grossist Johan Beckstrøm og tilhørte senere sønnen Rickard Beckstrøm. I 1905 solgte han Steninge til Albert Lindstrøm. I hans tid minsket eiendomsarealet gjennom salg fra 2 784 til 948 hektar.
I 1907 ble Steninge solgt til viseheradshøvding G.B.A. Holm. Med hjelp fra I.G. Clason lot han slottet gjennomgå en grundig rehabilitering, men alle bevarte rester av den opprinnelige innredningen ble tatt vare på. Hans sønn, rittmester B. Holm, solgte Steninge i 1915 til godseier K. Østen Schauman. I 1932 ble eiendommen solgt til familien Wolfgang R. Thomas, sønn av USAs ambassadør i Sverige. Steninge Lervarufabrik og Steninge Tredgårdar ble kjent. Steninge slott ble erklært som verneverdig bygningsminne i 1969. Det ble kjøpt av familien Andersson i 1976. I 1997 køpte den norske skuespilleren Linn Stokke og finansmannen Atle Brynestad (CG Holding) slottet og i 1999 åpnet Steninge slott kultursenter.
Steninge slott er åpent for allmennheten. I kultursenteret finnes et glassblåseri med utstilling og salg samt en restaurant.
I 2009 kjøpte Gelba Fastigheter Steninge slott inklusive 380 hektar mark for 126 millioner kroner.
== Kilder ==
Nordisk Familjebok
== Eksterne lenker ==
(en) Steninge slott – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Steninge slott | Steninge slott er et slott som ligger ved bredden av Mälaren i Sigtuna kommun, Uppland, 7 kilometer fra Märsta. Slottet er fra slutten av 1600-tallet, er tegnet av Nicodemus Tessin den yngre og er et av de best bevarte fra denne tidsperioden i Sverige. | 10,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/LaserWriter | 2023-02-04 | LaserWriter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kontorrekvisita', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skrivere'] | Apples LaserWriter var en av de første laserskriverne som var tilgjengelige i massemarkedet. Skriverens kombinasjon var den innebygde PostScript-funksjonen, publikasjonsprogrammer som PageMaker og det grafiske brukergrensesnittet som var typisk for Macintosh.
Da den nye skriveren ble annonsert i januar 1985 var LaserWriter den første laserskriveren til Macintosh og en integrert del av det nylig annonserte Macintosh Office (arbeidsmulighetene på Macintosh). Måten annonseringen skjedde på var forskjellig i ulike land. De første årene i det norske markedet ble Apples maskiner levert av et importfirma i Kristiansand. Etter at den første innovasjonsfasen var gjennomført etablerte Apple selv et norsk datterselskap i Oslo.
Skriveren hadde en oppløsning på 300 dpi og en skrivehastighet på 8 sider pr. minutt (like sider). Skriverens prosessor implementerte Adobe PostScript, en fordel som overførte datamaskinens layoutarbeid til skriveren.Den opprinnelige LaserWriter-skriveren brukte en Canon LBP-CX skriverdriver som ble brukt av mange skriverprodusenter samtidig. Skriverdriveren styrer papirmating, bildeoverføring og utskrift.
| Apples LaserWriter var en av de første laserskriverne som var tilgjengelige i massemarkedet. Skriverens kombinasjon var den innebygde PostScript-funksjonen, publikasjonsprogrammer som PageMaker og det grafiske brukergrensesnittet som var typisk for Macintosh.
Da den nye skriveren ble annonsert i januar 1985 var LaserWriter den første laserskriveren til Macintosh og en integrert del av det nylig annonserte Macintosh Office (arbeidsmulighetene på Macintosh). Måten annonseringen skjedde på var forskjellig i ulike land. De første årene i det norske markedet ble Apples maskiner levert av et importfirma i Kristiansand. Etter at den første innovasjonsfasen var gjennomført etablerte Apple selv et norsk datterselskap i Oslo.
Skriveren hadde en oppløsning på 300 dpi og en skrivehastighet på 8 sider pr. minutt (like sider). Skriverens prosessor implementerte Adobe PostScript, en fordel som overførte datamaskinens layoutarbeid til skriveren.Den opprinnelige LaserWriter-skriveren brukte en Canon LBP-CX skriverdriver som ble brukt av mange skriverprodusenter samtidig. Skriverdriveren styrer papirmating, bildeoverføring og utskrift.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Apple Inc. laser printers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Apples LaserWriter var en av de første laserskriverne som var tilgjengelige i massemarkedet. Skriverens kombinasjon var den innebygde PostScript-funksjonen, publikasjonsprogrammer som PageMaker og det grafiske brukergrensesnittet som var typisk for Macintosh. | 10,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pohnpei | 2023-02-04 | Pohnpei | ['Kategori:158°Ø', 'Kategori:6°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Mikronesiaføderasjonens delstater', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pohnpei (tidligere kalt Ponape) er en av de fire delstatene i Mikronesiaføderasjonen (FSM). Det er også navnet på hovedøya, som er en av Senyavinøyene, som igjen er en del av den større øygruppen Karolinene. Den største byen på øya er Kolonia, og 5 km sørvest for Kolonia ligger Mikronesiaføderasjonens hovedstad, Palikir. Øya Pohnpei er den største, mest utviklede og med rundt 34 000 innbyggere også den mest befolkede øya i føderasjonen.
| Pohnpei (tidligere kalt Ponape) er en av de fire delstatene i Mikronesiaføderasjonen (FSM). Det er også navnet på hovedøya, som er en av Senyavinøyene, som igjen er en del av den større øygruppen Karolinene. Den største byen på øya er Kolonia, og 5 km sørvest for Kolonia ligger Mikronesiaføderasjonens hovedstad, Palikir. Øya Pohnpei er den største, mest utviklede og med rundt 34 000 innbyggere også den mest befolkede øya i føderasjonen.
== Geografi ==
Hovedøya Pohnpei er dekket av forskjellige typer landskap. Kystområdene består overveiende av mangroveskoger, ofte med gressdekte sletter bak. Hele den sentrale delen av øya består av skogkledte høyland, som strekker seg opp til 760 moh.
Pohnpei er et av de våteste stedene i verden, med en årsnedbør på over 7 600 mm enkelte steder i fjellområdene. Det eneste stedet i verden hvor det er målt høyere årsnedbør er Mt. Waiʻaleʻale på øya Kauai i Hawaii. Den høye nedbøren og det tropiske klimaet gjør at Pohnpei er dekket av frodig regnskog, og øya har et svært stort biologisk mangfold.
Befolkningen på Pohnpei er etnisk mere sammensatt enn de andre øyene i FSM-føderasjonen. Dette skyldes hovedsakelig at øya huser hovedstaden, med nasjonalforsamling og regjering, som har hundrevis av ansatte fra de andre delstatene, hver med sin distinkte etniske og kulturelle bakgrunn. Det er også mange innbyggere fra de mindre, ytre øyene i delstaten Pohnpei, hvorav de største er Pingelap, Mokil, Ant, Pakin, Ngatik, Nukuoro og Kapingamarangi.
Øyas lufthavn heter Pohnpei internasjonale lufthavn (IATA-flyplasskode «PNI») og ligger på ei øy like nord for Kolonia.
== Historie ==
Ved østkysten av øya ligger ruinbyen Nan Madol, som var hovedstaden for Saudeleur-dynastiet fram til rundt 1500.
Pohnpei ble oppdaget av europeere i 1828, av russiske admiralen og geografen Fjodor Litke. Fra midten av 1800-tallet kom først hvalfangere og misjonærer til øya, som senere ble overtatt av Spania og deretter Tyskland. Sokehsopprøret startet 18. oktober 1910.
Øya var japansk territorium under andre verdenskrig, ettersom Japan ble tildelt Pohnpei og resten av Karolinene, samt Marshalløyene og Marianene (unntatt den amerikanske øya Guam) som krigserstatning fra Tyskland. I 1945, etter at Japan hadde tapt krigen, ble alle de japanske innbyggerne tvunget til å forlate øya. Mange av de pohnpeiiske familiene deres ble imidlertid igjen.
Mikronesiaføderasjonen ble dannet i 1986, med Pohnpei som en av fire delstater.
== Surfing ==
Helt nordvest på Pohnpei ligger Palikir Pass, en åpning i det beskyttende barriererevet rundt øya. I surfingmiljøer refereres Palikir Pass til som «P-Pass», og det var lenge kjent som en undergrunnsdestinasjon blant surfingentusiaster. Pohnpei ble først nevnt ved navn i en utgave av magasinet «Surfer» i 1986, og ble senere presentert i magasinets publikasjon «Surf Report» fra februar 1998.
== Litteratur ==
David Hanlon (1988): Upon a Stone Altar: A History of the Island of Pohnpei to 1890, University of Hawaii Press, paperpack, ISBN 978-0-8248-1124-2
Gene Ashby (1987): Pohnpei, an Island Argosy, Rainy Day Pr West (revidert utgave), paperback, ISBN 978-0931742149
Martha C Ward (1989): Nest in the Wind: Adventures in anthropology on a tropical island, Publisher: Waveland Press Inc., paperback, ISBN 0-88133-405-7
== Eksterne lenker ==
(en) Pohnpei Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Coveret på Surfer hvor Dan Malloy surfer Palikir Pass, Pohnpei, februar 2000
Pohnpei-Between Time & Tide, med bl.a. fotogallei
A Tour of Pohnpei Arkivert 28. mars 2009 hos Wayback Machine.
State of Pohnpei, FSM Visitors Board/Pohnpei Section
Jane's Pohnpei Page Arkivert 24. mars 2005 hos Wayback Machine.
Postcards from Pohnpei: marine life, The Nature Conservancy
Micronesia Conservation Trust | Pohnpei (tidligere kalt Ponape) er en av de fire delstatene i Mikronesiaføderasjonen (FSM). Det er også navnet på hovedøya, som er en av Senyavinøyene, som igjen er en del av den større øygruppen Karolinene. | 10,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_E._Kinck | 2023-02-04 | Hans E. Kinck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske essayister', 'Kategori:Norske novellister', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Bygland kommune', 'Kategori:Personer fra Kvam kommune', 'Kategori:Personer fra Måsøy kommune', 'Kategori:Romantikken', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Se også Hans Ernst Kinck (1820–1904)Hans Ernst Kinck (utt. «kjink»; født 11. oktober 1865 i Øksfjord i Finnmark, død 13. oktober 1926 i Oslo) var en norsk forfatter og filolog.
| Se også Hans Ernst Kinck (1820–1904)Hans Ernst Kinck (utt. «kjink»; født 11. oktober 1865 i Øksfjord i Finnmark, død 13. oktober 1926 i Oslo) var en norsk forfatter og filolog.
== Familie ==
Hans E. Kinck var sønn av distriktslege Otto Theodor Kinck (1832–1903) og Hanna Guliante Johannessen (1840–1923). Han var nevø av filologen Hans Ernst Kinck.
Kinck giftet seg med cand.real. Minda Ramm (1859–1924) i 1893. Hun virket selv som litteraturkritiker og oversetter, og ga ut fire skjønnlitterære verk, bl. a. Lommen (1898) og Fotfæstet (1918). Sammen fikk de døtrene Eli og Jeanette. Datteren Eli giftet seg i 1937 med filologen og litteraturkritikeren Hallvard Lie.
== Barndom og oppvekst ==
Han ble født i Øksfjord i Finnmark der faren, Otto Theodor Kinck, var distriktslege. Faren hadde selv sterke kunstneriske interesser og har etterlatt seg en rekke malerier, også portretter av kone og barn.
Moren, Hanna Guliante Kinck, født Johannessen, hadde slekt fra Valdres. Hun var driftig og praktisk og holdt sine barn «i humør og til arbeid med den samme trygge og påpasselige energi hvormed hun drev ugresset vekk fra sin hage»(Gierløff 1923).
Litt før Hans E. Kincks fylte to år, flyttet doktorfamilien til gården Skillingstad i Ytre Namdalen. Da han var seks år, flyttet de til gården Frøysnes i Bygland i Setesdal. Gutten lærte seg hurtig dialekten, og identifiserte seg med bøndene. «Hans var som bekken om våren. Han levde dalens og dølenes liv, og om noen måneder talte han dølemålet så uavkortet at foreldrene ikke sjelden måtte bruke tolk og fingersproget for å komme til forståelse med ham.» (Gierløff 1923, 13)I Setesdal levde han seg inn i en verden av sagn og folketro, og svingte med i folkelivet i fest og hverdag.
Da Hans E. Kinck var ti år gammel, flyttet familien til Tangerås i Strandebarm i Hardanger. Dette innebar en stor miljøendring. Kinck opplevde at Setesdal var full av mystikk og middelalder, mens Hardanger var mer rasjonalistisk.«For Hans var denne flytning som å ramle ut av en drøm; han har selv sagt at det var som å bli vekket av en hårdhendt lusing. Fra det middelaldrelige folkelivet i den bortgjemte og balladeagtige Setesdal til det friske, sjøsalte Hardanger med dets tungerappe og gløgge mennesker.» (Gierløff 1923, 26) Med sitt skarpe språkøre tok han også her til seg dialekten og kom nær inn på folket.
Fra tidlig barndom av hadde Hans E. Kinck en usedvanlig evne til å ta inn over seg andre menneskers sinnsliv, og han begynte tidlig å skrive seg ut av alt det som trengte seg inn på ham. Men han hadde ingen planer om å bli dikter. Snarere lå det an til at han skulle bli lege som sin far.«Distriktslægen tittet gjerne på det han hadde skriblet, smilte og oppmuntret ham til det. «Slikt er en god selvkur mot en uutholdelig følsomhet!» sa han.» (Gierløff 1923, 49).Senere ble han også kjent med Kristiania og de brede østlandsbygdene. Og ferden gikk rett som det var ut til de store kulturland i Europa.
== Utdannelse ==
Hans E. Kinck tok examen artium i 1884 og studerte deretter dels i Tyskland og dels i Norge. Han vurderte å studere medisin, men satset så på filologistudier. Han ble cand.philol. i 1890 med fagene latin, gresk, norrønt, norsk og tysk. Som særpensum la han opp Goethe og Wergeland.
Han fullførte sin embetseksamen med laud, og skrev i 1892 en avhandling om forholdet mellom Edda-diktningen og ballader som skulle få stor betydning for ham som dikter. Avhandlingen ble først trykt i 1932 i tidsskriftet Edda, der den fyller 150 store sider. Avhandlingen inneholder flere nøkler til forståelse av hans diktning, men danner især bakgrunn for essaysamlingen Storhedstid og den enestående kulturpsykologiske novellen Mot ballade som utkom etter hans død i 1926.
Etter embetseksamen arbeidet han litt som lærer og bibliotekar, men det var skrive han egentlig ville.
== Forfatterskap ==
Kinck hadde evner i flere retninger, og kunne nok blitt både lege og vitenskapsmann, men valgte forfatterskapet. Han satt inne med et rikt stoff. Med seg fra barndom og oppvekst hadde han et sjeldent kjennskap til ulike sider ved norsk natur og norsk folkeliv, og etterhvert satte han seg grundig inn i europeisk kultur og historie, spesielt den italienske. Alt dette preger verkene hans.
Hans forfatterskap er imponerende i omfang, spennvidde og kvalitet. Som dikter og essayist hentet han sine emner dels fra norsk virkelighet, dels fra italiensk middelalder, renessanse og tidlig barokk. Han nådde høyt både som romanforfatter (bl.a. trilogien Sneskavlen brast), dramatiker (eksempelvis Driftekaren) og essayist (f.eks. Storhedstid, Mange slags kunst). Men aller høyest rager han i ettertiden som novellist (f.eks. samlingene Flaggermusvinger, Trækfugle, og den kulturpsykologiske novellen Mot ballade). Tage Aurell karakteriserte ham som Nordens ypperste novellist.
De fleste av hans dramaer har italienske emner, og flere av novellene handler om nordboens møte med Syden, slik som i den nærmest klassiske novellen Chrysantemum og kunstnernovellen Renessance, begge fra samlingen Trækfugle (1899).
Gjennombruddsverket var samlingen Flaggermusvinger (1895), som Per Thomas Andersen karakteriserer som «et ras av en bok», og som et eksempel på tidlig litterær ekspresjonisme. Han må til malerkunsten for å finne sammenlikningsgrunnlag: «Enhver sammenlikning med tidligere og samtidig norsk diktning halter. Vi må til våre fremste malere for å finne paralleller. Hos det unge, uferdige geniet Halvdan Egedius, hos Nicolai Astrup og mesteren Edvard Munch var det i 1890-årene i ferd med å bryte fram en ny uttrykksheftighet som fikk gjenstander og figurer til å dirre og nekte å stå stille, som fikk farger til å flytte seg mot nye glødepunkter, og linjer til å krølle seg i helt nye krumninger, ja, som fikk realismen til å bøye av for trykket i det heftige eller pressede sinn. Selve den ytre virkelighet tok farge og lot seg forme av det nye trykket. Siden alt i kunst- og litteraturhistorien «skal» ha et navn som ender på -isme, kaller vi dette ekspresjonisme.» (Andersen 2001, 305)Kinck skrev bl.a. om innestengte krefter og hudløse sinn. Personene i hans diktning lider ofte under knugende ensomhet og et dypt behov for fellesskap med andre mennesker. (Jf. Keisarinnepæretreet). Flere av novellene er hylende morsomme, men ofte er det slik at latteren brått blir sittende fast i halsen på leseren. Det er tilfellet med den kjente novellen Den nye Kapellanen. Flere sentrale personer hos Kinck gjennomlever på ulike måter det som har vært kalt for «medlidenhetens krise» (jf. Dina Leas bok fra 1941). Kincks evne til å skildre barnesinn er berømt (jf. Den lille hvide Dame). Vitalitet og eros er sentrale motiv, og blant hans noveller om kvinnesinn, står Hvidsymre i Utslåtten, Chrysantemum og Vårvinden går i det grønne i en særstilling i Kincks diktning og i norsk litteratur. Det som Inge Krokann kalte «Det store hamskiftet» i bondekulturen kan sies å være tema i Sneskavlen brast.
Erik Rudeng skriver om Kinck i sin biografi om forleggeren Mads Wiel Nygaard: «(Kinck) var den lærdeste av landets skjønnlitterære forfattere og på flere måter den som samlet i seg de fleste av tiden brennende spørsmål. Hans omfattende forfatterskap artet seg nesten som en total gjennomgåelse av kulturhistorie, samfunnsendring og politikk: møtene mellom Syden og Norden, forholdet mellom middelalder og renessanse, romantikk og klassisisme, bønder og embedsmenn, by og bygd. Han behandlet industrialisering og utvandring, jobbetidens spekulasjon, klassekampen og tidens fremste politiske nyskapning: den italienske fascismen.»Hans E. Kinck har hatt den vanskjebne å bli regnet som vanskelig, eller som en dikter for de få. Det er med Kinck som med mye stor kunst, at det kan kreves innsats for å trenge inn i den. Men han kan og gripe umiddelbart gjennom språkets poesi og musikalitet. I samband med en omtale av Kincks lyrisk-dramatiske verk Agilulf den vise, skrev den kjente kritikeren Sven Lange at Kinck er «en av de få i Norden som endnu holder poesiens flakkende lys mellem sine hender!».
== Kinck og Bjørnson ==
Frem til 1890 viste Kinck seg tydelig påvirket av J.S. Welhaven, men senere frigjorde han seg fra den bundne formen. Han sa en gang at et dikt «skal være som et bryst som ånder». Til Bjørnson sa den unge Kinck at han følte seg ensom og fremmed blant nyromantikerne og «de dekadente». Bjørnson sa seg enig med en oppmuntring: «For det som De strever med, det er lenger fremme, det kommer en gang til å avløse tåken.» Han mente Kinck i større grad skulle gjennomarbeide bøkene sine, som Huldren og Ungt folk, men Kinck foretrakk å skildre et friskt førsteinntrykk, ikke en omstendelig utpensling der spontaniteten var borte.Bjørnson kom også med en formaning om at Kinck måtte love seg selv og sin kone aldri å skrive slikt som kunne vekke usedelige tanker hos leseren. Hittil hadde jo Kinck vært «så fin på det punkt», sa Bjørnson: «Fortsett med det!» Bjørnson skrev om Kinck at «hans bondeskikkelser stiger lyrisk opp som dalens og fjellets utløste innhold. Bygdefolket er en mangestemmet forkynnelse av naturen de lever i og bakser med. I forståelse av det overgår han alle bondemålsdiktere tilsammen.» Men utgivelsen av Sus høsten 1896 imponerte ikke Bjørnson. «Egentlig holder De på med dette emne bestandig,» skrev han. «Men en gang må det da bli levende bilder i stedet for dette forbannede bavl.» Avsluttende anbefalte han Kinck å reise en tur til Italia.Kinck hadde søkt hjelp og rettledning fra Bjørnson, som viste seg så dominerende at Kinck trakk seg tilbake. Han oppsøkte likevel Bjørnson da de begge var i Roma i 1898, men skal ha sagt til Christian Gierløff at det hadde vært best at han aldri hadde møtt Bjørnson personlig. Det toppet seg med Kincks artikkelserie Italienere i 1904, med blant annet et kritisk portrett av Gabriele d'Annunzio. Bjørnson var i harnisk da han skrev et skarpt forsvar for d'Annunzio, noe Kinck besvarte med en ironisk takk.Han var kommet til å mislike Bjørnson for «hans påtrengende herskesyke og faderlighet». Kinck har selv påpekt likheten med skoledirektøren i Doktor Gabriel Jahr. Særlig reagerte Kinck på Bjørnsons skiftende standpunkter i unionsstriden og i spørsmålet kongedømme/republikk, et innslag av overfladiskhet og opportunisme som tydet på en mangel på ekte varme, ekte overbevisning. Kinck ga uttrykk for at Bjørnsons rolle som dikterhøvding og nasjonalskald måtte oppleves tyngende. I sin skildring av Giosuè Carducci skriver Kinck at en nasjonalskald skal ganske enkelt være landets største strupe, «han skal artikulere de mest alminnelige lyder», og Kinck uttrykker sin beundring for «den slags firskåren vitalitet».Kinck hadde ingen sans for dikterhøvdinger, for nå hadde folket «trådt sine barnesko» og trengte ikke ledes lenger. Kinck skrev at Bjørnsons sterke side «ikke var pannehvelvet» - ikke mye bak pannebrasken. Kinck påtalte også at det ble sagt om Bjørnson at han «er bare seg selv, herlig utadvendt, uten en dunkel krok», der Kinck reagerte på idolisering av et selv uten dybde. Er det noe å etterstrebe? Bjørnson var opptatt av å vekke og samle, han vokste i kampen, mens Kinck skydde den for i stedet å vekke folk til selverkjennelse og ettertanke.
== Suttungteatrets oppføringer av Kinck ==
Kincks dramaer er blitt betraktet som lesedramaer, men Suttungteatret på Tangen i Hedmark skapte tradisjon for hans dramatikk på scenen. Fra 1965 til 1988 ble de fleste av hans dramatiske verk oppført på Suttungteatret:
1965: Mot Karneval av Hans E. Kinck. Studentframføring, fem kvinnelige skuespillere delte på hovedrollen over fem akter. Stykket varte ti timer.
1966: Bryllupet i Genua av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund.
1967: Lisabettas Brødre av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund.
1968: Driftekaren av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund. Han spilte også hovedrollen. Stykket varte i fem timer. Denne oppsetningen regnes som en teaterhistorisk bragd.
1972: Rindalslegret av Hans E. Kinck, regi Kjell Larsson/Oddvar Halrynjo. Kjell Larsson spilte hovedrollen Vraal.
1975: Den siste gjest av Hans E. Kinck, regi Svein Gundersen. Torleiv Kippersund spilte hovedrollen som Pietro Aretino. Stykket varte sju timer, og ble filmet av NRK. Hovedstadspressen omtalte oppsettingen, og Suttungteateret ble kalt «Norges dristigste teater».
1979: Mot Karneval av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund. Svein Gundersen spilte hovedrollen som Niccolo Machiavelli. Stykket varte i sju timer.
1982: Agilulf den vise av Hans E. Kinck, regi Ingrid Elise Wergeland.
1983: Driftekaren av Hans E. Kinck, regi: Svein Gundersen. Torleif Kippersund spilte igjen hovedrollen.
1987: På Ekrernes gård av Hens E. Kinck, regi: Kristin Lyhmann.
== Minnesmerker ==
Kincks barndomshjem i Strandebarm er åpnet for publikum i samband med de årlige Kinck-dagane, en kulturinstitusjon skapt av Johan Storm Munch i 1988. Storm Munch overtok doktorgården på Tangerås i 1986 og har tatt vare på den med stor pietet.
I Strandebarm sentrum har billedhugger Gunnar Jansons Kinck-hode i bronse fått en fin plassering.
På Maihaugen på Lillehammer står Kinck-hytta, som opprinnelig sto i Mesnalia der Kinck gjerne ferierte med sin familie i årene 1906-1926.
Foran Deichmanske hovedbibliotek ved Regjeringskvartalet i Oslo står det et portrett i bronse av Kinck, på sokkel av granitt. Portrettet er utført av Gunnar Janson i 1932.I Stavanger er han hedret med Hans E. Kincks gate i Tjensvollskråningen i Hillevåg bydel.
== Kinck på lydbok, film og fjernsyn ==
Torleif Kippersund har lest inn en rikt utstyrt lydbok bestående av fire CD-er med novellene fra Flaggermusvinger (1895), utg. av Koien arbeidsteater, 2337 Tangen. Her bidrar Øyonn Groven Myhren med sang. Musikk: Wolfgang Plagge.
Flere komponister har latt seg inspirere av Kincks diktning, først og fremst Eivind Groven og Ludvig Irgens-Jensen.
De tre novellene Hvidsymre i utslåtten, Felen i vilde skogen og Den nye kapellanen ble filmatisert i 1992 av Emil Stang Lund under tittelen Flaggermusvinger.
Det foreligger også en fjernsynsproduksjon av novellen Naar æbler modner sig.
== Bibliografi ==
1892: Huldren, roman
1893: Ungt folk, roman (på engelsk 1929: A Young People)
1895: Flaggermusvinger, noveller.
1896: Sus, roman
1897: Fra hav til hei, noveller
1898: Hugormen, roman
1898: Mellem togene, drama
1898: Saetesdalen, roman
1899: Trækfugle og andre, noveller
1900: Fru Anny Porse, roman
1901: Vaarnætter, noveller
1902: Doktor Gabriel Jahr, roman
1903: Naar Kærlighed dør, noveller
1904: Italienere, sakprosa
1904: Emigranter, roman
1905: Præsten, roman
1906: Livsaanderne, noveller
1906: Agilulf den vise, drama
1907: Gammel Jord, essays
1908: Driftekaren, drama
1909: Masker og mennesker, noveller
1910: Den sidste gjest, drama
1911: Bryllupet i Genua, drama
1911: En penneknegt, essays
1913: Paa Ekre'rnes gaard, drama
1915: Mot karneval, drama
1916: Renæssanse-mennesker, sakprosa
1917: Kirken brænder, noveller
1918–19: Sneskavlen brast I – III, roman
1919: Stammens Rost, essays
1920: Guldalder, noveller
1920: Rormanden overbord, sakprosa
1921: Lisbettas brødre, drama
1921: Mange slags kunst, sakprosa
1922: Steder og folk, sakprosa
1922: Fra Fonneland til Svabergsveen, noveller
1923: Herman Ek, roman (sammenarbeidet av Sus og Hugormen)
1924: Storhetstid, sakprosa
1925: Paa Rindalslægret, drama
1925: «Italien og vi», sakprosa
1926: Mot ballade, novella
1926: Foraaret i Mikropolis, noveller
1927: Mands hjerte, lyrikk
1928: Kunst og kunstnere, essays
1929: Torvet i Cirta, noveller
1951: Sagaenes ånd og skikkelser, sakprosa
== Referanser ==
== Litteratur (utvalg) ==
Hans E. Kinck. Oslo: Aschehoug. 1927.
Gierløff, Christian 1923, Kinck, Aschehoug
Lea, Dina 1941: Hans E. Kinck : Grunnmotiver i hans diktning
Beyer, Edvard 1956: Hans E. Kinck: Livsangst og livstro b. I Fra Huldren til Driftekaren Eros og det nasjonale (559 s), Aschehoug (Doktoravhandling)
Beyer, Edvard 1965: Hans E. Kinck: livsangst og livstro b. II, Fra Den sidste gjest til Mot ballade : Den ene og de mange (426 s), Aschehoug
Nettum, Rolf Nyboe 19??. i Norges litteraturhistorie b. kapittelet om Kinck
Myhren, Dagne Groven 1976: «Diktning og kulturpsykologi» (analyse av «Mot ballade» sett i lys av Balladeavhandlingen fra 1892 og Storhedstid).
Michaelsen, Aslaug Groven ?? om Kinck i Forfatternes litteraturhistorie
Myhren, Dagne Groven 1998. «Hans E. Kincks novellekunst», radiofordrag, trykt i P2-akademiets skrifter
Aarset, Hans Erik (red.) 1995. Renessanser : åtte studier i Hans E. Kincks forfatterskap
Myhren, Dagne Groven 2000: «Studier i Hans E. Kincks diktning». I Edda I 2000 s. 26-36
Gundersen, Svein 2013: "Om å leve med Kinck og Machiavelli". I Kirke og Kultur 3/2013, s. 320-331
== Eksterne lenker ==
(en) Hans E. Kinck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hans E. Kinck på Internet Movie Database
(no) Publikasjoner av Hans E. Kinck i BIBSYS
(no) Familien Kinck ved folketellingen 1865
(no) Familien Kinck ved folketellingen 1900
(no) Hans E. Kinck i bokselskap.no
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Hans E. Kinck, bøker om Hans E. Kinck, arkiv etter Hans E. Kinck Wikiquote: Hans E. Kinck – sitater | Otto Theodor Kinck (født 24. desember 1832 i Vang i Hedmark, død 24. | 10,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betti_Alver | 2023-02-04 | Betti Alver | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Jõgevamaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Betti Alver (født 10. novemberjul./ 23. november 1906greg. i Jõgeva, død 19. juni 1989 i Tartu) var en estisk forfatter av romaner og lyrikk. Hun var en av de mest anerkjente lyrikere i sin generasjon.
Hun tilhørte den første generasjonen som vokste opp i et uavhengig Estland, og studerte språk og litteratur ved Universitetet i Tartu. Hennes debutroman Tuulearmuke utkom i 1927 og vant andrepris i en romankonkurranse. Hennes første diktsamling kom i 1931, det episke diktet Lugu valgest varesest. Diktsamlingen Tolm ja tuli utkom i 1936.
Betti Alver mottok Juhan Liiv-prisen for lyrikk to ganger, i 1967 og 1987. Hun oversatte også bøker fra russisk.
Etterhvert ble hun kjent som en av åtte medlemmer av lyrikergruppen Arbujad (Sannsigerne), som omfattet Bernard Kangro, Uku Masing, Kersti Merilaas, Mart Raud, August Sang, Heiti Talvik and Paul Viiding. Hun var gift to ganger. Hennes første ektemann, lyrikeren Heiti Talvik, ble deportert til Sibir og døde der i 1947. Alver giftet seg på ny i 1956 med Mart Lepik.
I 2006 ble et museum til hennes minne opprettet i Jõgeva.
| Betti Alver (født 10. novemberjul./ 23. november 1906greg. i Jõgeva, død 19. juni 1989 i Tartu) var en estisk forfatter av romaner og lyrikk. Hun var en av de mest anerkjente lyrikere i sin generasjon.
Hun tilhørte den første generasjonen som vokste opp i et uavhengig Estland, og studerte språk og litteratur ved Universitetet i Tartu. Hennes debutroman Tuulearmuke utkom i 1927 og vant andrepris i en romankonkurranse. Hennes første diktsamling kom i 1931, det episke diktet Lugu valgest varesest. Diktsamlingen Tolm ja tuli utkom i 1936.
Betti Alver mottok Juhan Liiv-prisen for lyrikk to ganger, i 1967 og 1987. Hun oversatte også bøker fra russisk.
Etterhvert ble hun kjent som en av åtte medlemmer av lyrikergruppen Arbujad (Sannsigerne), som omfattet Bernard Kangro, Uku Masing, Kersti Merilaas, Mart Raud, August Sang, Heiti Talvik and Paul Viiding. Hun var gift to ganger. Hennes første ektemann, lyrikeren Heiti Talvik, ble deportert til Sibir og døde der i 1947. Alver giftet seg på ny i 1956 med Mart Lepik.
I 2006 ble et museum til hennes minne opprettet i Jõgeva.
== Referanser == | Betti Alver (født i Jõgeva, død 19. juni 1989 i Tartu) var en estisk forfatter av romaner og lyrikk. | 10,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Centum-satem-isoglossen | 2023-02-04 | Centum-satem-isoglossen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lingvistikk', 'Kategori:Lydlover'] | Centum-satem-skillet er en isogloss innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. Det skyldes utviklingen av de tre dorsale konsonantrekkene som rekonstrueres for urindoeuropeisk, *kʷ (labiovelarer), *k (velarer) og *ḱ (palatovelarer). Navnet stammer fra ordet for «hundre» i ett språk i hver gruppe (latin centum og avestisk satəm).
Satem-språkene omfatter indoiransk, armensk, baltoslavisk, albansk og kanskje også et par knapt belagte utdødde språk, slik som trakisk-dakisk. I denne gruppen utviklet både de urindoeuropeiske velarene og labiovelarene seg til velarer, mens palatovelarene ble sibilanter.
Centum-gruppen regnes ofte som en «ikke-satem»-gruppe; den omfatter altså alle de andre dialektene. På den annen side gled de urindoeuropeiske velarene og palatovelarene her sammen til velarer gjennom en egen lydlov for centum-språkene, uavhengig av og forut for satem-lydendringen. Nærmere bestemt omfatter centum-gruppen italisk, keltisk, germansk, gresk og muligens et antall mindre og lite kjente utdødde språkgrupper (slik som gammelmakedonsk, venetisk og antagelig de illyriske språkene).
Det uranatoliske språket gjennomgikk tilsynelatende verken satem- eller centum-lydendringen. | Centum-satem-skillet er en isogloss innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. Det skyldes utviklingen av de tre dorsale konsonantrekkene som rekonstrueres for urindoeuropeisk, *kʷ (labiovelarer), *k (velarer) og *ḱ (palatovelarer). Navnet stammer fra ordet for «hundre» i ett språk i hver gruppe (latin centum og avestisk satəm).
Satem-språkene omfatter indoiransk, armensk, baltoslavisk, albansk og kanskje også et par knapt belagte utdødde språk, slik som trakisk-dakisk. I denne gruppen utviklet både de urindoeuropeiske velarene og labiovelarene seg til velarer, mens palatovelarene ble sibilanter.
Centum-gruppen regnes ofte som en «ikke-satem»-gruppe; den omfatter altså alle de andre dialektene. På den annen side gled de urindoeuropeiske velarene og palatovelarene her sammen til velarer gjennom en egen lydlov for centum-språkene, uavhengig av og forut for satem-lydendringen. Nærmere bestemt omfatter centum-gruppen italisk, keltisk, germansk, gresk og muligens et antall mindre og lite kjente utdødde språkgrupper (slik som gammelmakedonsk, venetisk og antagelig de illyriske språkene).
Det uranatoliske språket gjennomgikk tilsynelatende verken satem- eller centum-lydendringen. | Centum-satem-skillet er en isogloss innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. Det skyldes utviklingen av de tre dorsale konsonantrekkene som rekonstrueres for urindoeuropeisk, * (labiovelarer), * (velarer) og * (palatovelarer). | 10,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Walter | 2023-02-04 | Josef Walter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Sveitsiske turnere'] | Josef Walter (født 1. desember 1901, dødsår ukjent) var en sveitsisk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1936, der han fikk sølvmedalje i lagkampen og i frittstående individuelt. Han fikk 8.-plass i hopp og 14.-plass i skranke som beste resultater for øvrig. Sammenlagt kom han på 21.-plass.
I VM-sammenheng har han to medaljer; gull i lagkampen og sølv i skranke fra VM i 1934.
| Josef Walter (født 1. desember 1901, dødsår ukjent) var en sveitsisk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1936, der han fikk sølvmedalje i lagkampen og i frittstående individuelt. Han fikk 8.-plass i hopp og 14.-plass i skranke som beste resultater for øvrig. Sammenlagt kom han på 21.-plass.
I VM-sammenheng har han to medaljer; gull i lagkampen og sølv i skranke fra VM i 1934.
== Eksterne lenker ==
(en) Josef Walter – Olympedia
(en) Josef Walter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Josef Walter – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 10,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stemt_bilabial_plosiv | 2023-02-04 | Stemt bilabial plosiv | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilabiale konsonanter'] | En stemt bilabial plosiv er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er b, og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er b. I norsk skrives en ustemt bilabial plosiv med bokstaven «b», som i bror.
| En stemt bilabial plosiv er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er b, og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er b. I norsk skrives en ustemt bilabial plosiv med bokstaven «b», som i bror.
== Egenskaper ==
Artikulasjonsmåten er plosiv. Det vil si at lyden frembringes ved å stenge for luftstrømmen gjennom vokaltrakten.
Artikulasjonsstedet er bilabialt. Det vil si at lyden frembringes med begge leppene.
Fonasjonen er stemt. Det vil si at lyden frembringes ved at stemmebåndene vibrerer.
Lyden er en oral konsonant. Det vil si at luften luften ut gjennom munnen.
Lyden er en sentral konsonant. Det vil si at lyden frembringes ved å la luften strømme over midten av tungen, i stedet for på sidene.
Luftstrømmen er pulmonisk egressiv. Det vil si at lyden frembringes ved å presse luft ut av lungene og gjennom vokaltrakten, i stedet for fra glottis eller munnen.
== Varianter av [b] == | En stemt bilabial plosiv er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er , og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er b. | 10,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stemt_bilabial_frikativ | 2023-02-04 | Stemt bilabial frikativ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilabiale konsonanter', 'Kategori:Frikativer'] | En stemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er β, og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er B. Symbolet β er den greske bokstaven beta. Dette symbolet brukes av og til også til å angi en bilabial approksimant, men denne kan angis mer nøyaktig ved å legge til et diakritisk tegn, β̞.
| En stemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er β, og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er B. Symbolet β er den greske bokstaven beta. Dette symbolet brukes av og til også til å angi en bilabial approksimant, men denne kan angis mer nøyaktig ved å legge til et diakritisk tegn, β̞.
== Egenskaper ==
Artikulasjonsmåten er frikativ. Det vil si at lyden frembringes ved å tvinge luften til å strømme gjennom en trang kanal på artikulasjonsstedet, slik at det oppstår turbulens.
Artikulasjonsstedet er bilabialt. Det vil si at lyden frembringes med begge leppene.
Fonasjonen er stemt. Det vil si at lyden frembringes ved at stemmebåndene vibrerer.
Lyden er en oral konsonant. Det vil si at luften luften ut gjennom munnen.
Lyden er en sentral konsonant. Det vil si at lyden frembringes ved å la luften strømme over midten av tungen, i stedet for på sidene.
Luftstrømmen er pulmonisk egressiv. Det vil si at lyden frembringes ved å presse luft ut av lungene og gjennom vokaltrakten, i stedet for fra glottis eller munnen.
== Forekomst ==
Denne språklyden forekommer i blant annet amharisk, ewe, japansk, kabylsk, katalansk, enkelte belgiske dialekter av nederlandsk, gascognsk oksitansk, spansk, turkmensk og ukrainsk. | En stemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er , og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er B. | 10,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marthe_Sveberg_Bj%C3%B8rstad | 2023-02-04 | Marthe Sveberg Bjørstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 30. mai', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Programledere for TV 2', 'Kategori:Skal vi danse-programledere', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Marthe Sveberg Bjørstad er en norsk programleder i TV 2. Hun var tidligere å finne på NRK Super.
For barna er hun mest kjent som tidligere programleder for Fin fredag og Superkviss på NRK Super. Hun er også kjent for å ha ledet Melodi Grand Prix Junior 2009 sammen med Kåre Magnus Bergh.
Våren 2010 ledet hun Norske Talenter på TV 2 sammen med John Brungot, og høsten 2010 ledet hun underholdningsprogrammet Skal vi danse? sammen med Kristian Ødegård på samme kanal.
Høsten 2011, 2012 og 2013 har Marthe Sveberg Bjørstad vært programleder for Jakten på kjærligheten som går hver mandag klokken 20:00 på TV 2. I 2014 var hun programleder i Hvordan overleve på TV 2, og i 2015 som programleder i Nabolaget.
I desember 2016 meldte hun overgang fra TV 2 og over til Radio Norge. Fra 2017 av blir hun derfor å høres på søsterkanalen Radio Soft.
| Marthe Sveberg Bjørstad er en norsk programleder i TV 2. Hun var tidligere å finne på NRK Super.
For barna er hun mest kjent som tidligere programleder for Fin fredag og Superkviss på NRK Super. Hun er også kjent for å ha ledet Melodi Grand Prix Junior 2009 sammen med Kåre Magnus Bergh.
Våren 2010 ledet hun Norske Talenter på TV 2 sammen med John Brungot, og høsten 2010 ledet hun underholdningsprogrammet Skal vi danse? sammen med Kristian Ødegård på samme kanal.
Høsten 2011, 2012 og 2013 har Marthe Sveberg Bjørstad vært programleder for Jakten på kjærligheten som går hver mandag klokken 20:00 på TV 2. I 2014 var hun programleder i Hvordan overleve på TV 2, og i 2015 som programleder i Nabolaget.
I desember 2016 meldte hun overgang fra TV 2 og over til Radio Norge. Fra 2017 av blir hun derfor å høres på søsterkanalen Radio Soft.
== Eksterne lenker ==
(en) Marthe Sveberg Bjørstad på Internet Movie Database | Marthe Sveberg Bjørstad er en norsk programleder i TV 2. Hun var tidligere å finne på NRK Super. | 10,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1922 | 2023-02-04 | Kunståret 1922 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1922', 'Kategori:Kunstår'] | Kunståret 1922 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1922.
| Kunståret 1922 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1922.
== Hendelser ==
4. november, den britiske arkeologen Howard Carter oppdager Tutankhamons grav i Egypt
Halmstadgruppen blir dannet av noen kunstnerer fra Halmstad
Arvika Konsthantverk starter sin virksomhet.
== Verk ==
== Utstillinger ==
== Priser ==
Eckersbergmedaljen: Carl Fischer
Prix de Rome, maleri: Pierre-Henri Ducos de La Haille
Wynneprisen: Hans Heysen for The Quarry (vannfarger)
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1922 in art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kunståret 1922 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1922. | 10,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ustemt_bilabial_frikativ | 2023-02-04 | Ustemt bilabial frikativ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilabiale konsonanter', 'Kategori:Frikativer'] | En ustemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er ɸ, og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er p\.
| En ustemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er ɸ, og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er p\.
== Egenskaper ==
Artikulasjonsmåten er frikativ. Det vil si at lyden frembringes ved å tvinge luften til å strømme gjennom en trang kanal på artikulasjonsstedet, slik at det oppstår turbulens.
Artikulasjonsstedet er bilabialt. Det vil si at lyden frembringes med begge leppene.
Fonasjonen er ustemt. Det vil si at lyden frembringes uten at stemmebåndene vibrerer.
Lyden er en oral konsonant. Det vil si at luften slippes ut gjennom munnen.
Lyden er en sentral konsonant. Det vil si at lyden frembringes ved å la luften strømme over midten av tungen, i stedet for på sidene.
Luftstrømmen er pulmonisk egressiv. Det vil si at lyden frembringes ved å presse luft ut av lungene og gjennom vokaltrakten, i stedet for fra glottis eller munnen.
== Forekomst ==
Denne språklyden forekommer i blant annet ainu, ewe, japansk, maorisk, andalusisk spansk og turkmensk. | En ustemt bilabial frikativ er en konsonantlyd som forekommer i enkelte talespråk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er , og det tilsvarende X-SAMPA-symbolet er p\. | 10,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kundakulturen | 2023-02-04 | Kundakulturen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estlands historie', 'Kategori:Europeiske arkeologiske kulturer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Steinalderen'] | Kundakulturen var en mesolittisk jegere og samlere-kultur og har fått sitt navn etter det rike funnstedet ved Kunda i nordøstlige Estland. Kundakulturens boplasser lå ved innsjøer og bredden av Østersjøen og er kjent fra Estland, Latvia og nordlige Litauen, og har sine røtter i den sviderianske kulturen i dagens Polen.
| Kundakulturen var en mesolittisk jegere og samlere-kultur og har fått sitt navn etter det rike funnstedet ved Kunda i nordøstlige Estland. Kundakulturens boplasser lå ved innsjøer og bredden av Østersjøen og er kjent fra Estland, Latvia og nordlige Litauen, og har sine røtter i den sviderianske kulturen i dagens Polen.
== Kulturens kjennetegn ==
Kjennetegnet på Kundakultur er små stikler, skraper og ulike spisser av flint og kvarts. Det kalkrike sjøsedimentet ved Kunda har bevart tallrike redskaper gjort av bein, blant annet harpuner, pilspisser og ishakker.
Kundakulturens samfunn langs den baltiske skogsonen strakte seg østover gjennom Latvia og inn i nordlige Russland i perioden 8000-5000 f.Kr., noe som er fastslått ved karbondatering. Kulturen er navngitt etter den estiske byen Kunda som ligger rundt 110 km øst for Tallinn langs Finskebukta, nær hvor de første omfattende studerte bosetningen ble oppdaget på høyden Lammasmäe og i den omgivende torvmyrene.De fleste kundabosetningene er lokalisert langs utkanten av skoger ved siden av elver, innsjøer eller myrland. De jaktet i stor grad på elg, kanskje ved hjelp av trente domestiserte jakthunder. Ved kysten er jakt på sel representert. Gjedde og annen fisk ble tatt fra elvene. Det er rik bearbeidelser bein og gevir, særlig i tilknytning til fiskeredskaper. Redskapene ble dekorert med enkle geometriske former og manglet den kompleksiteten som den samtidige maglemosekulturen framviste lengre sørvest.
Kundakulturen ble etterfulgt av narvakulturen som tok i bruk keramikk og viste tegn på matproduksjon. Den eldste kjente bosetningen fra kundakulturen i Estland er Pulli-bosetningen.
== Kulturens opprinnelse ==
Kundakulturen synes å ha gjennomgått en overgang fra den paleolittiske sviderianske kulturen som tidligere ble lokalisert over mye av det samme området, skjønt med hovedvekten lengre sør i dagens Polen. En slik overgangsbosetning, Pasieniai 1C i Litauen, har steinverktøy med trekk fra begge kulturer. En form som ble framstilt i begge kulturer er den pilspisser med tagger på hver side. Den fullstendige overgangen fra sviderianske kulturen synes å ha skjedd i årene 7800-7600 f.Kr. i henhold til karbondatering, noe som er førboreal tid og på slutten er det intet gap før tidlig kundakulturen utvikles. Tilsynelatende er etterkommerne av sviderianerne de første som bosatte seg i Estland da området ble beboelig. Andre grupper av etterkommere har kommet så lang øst som til Uralfjellene.
== Lokalisering av funnsteder ==
Kunda
Luga
Pasieniai, Litauen
Pulli-bosetningen
Ristola, Finland
Velizh
Zvejnieki, Latvia
== Se også ==
Oldtidens Estland
Estlands historie
Latvias historie
== Referanser == | Kundakulturen var en mesolittisk jegere og samlere-kultur og har fått sitt navn etter det rike funnstedet ved Kunda i nordøstlige Estland. Kundakulturens boplasser lå ved innsjøer og bredden av Østersjøen og er kjent fra Estland, Latvia og nordlige Litauen, og har sine røtter i den sviderianske kulturen i dagens Polen. | 10,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shinobu_Ishihara | 2023-02-04 | Shinobu Ishihara | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Japanske leger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Militærleger', 'Kategori:Oftalmologer', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Shinobu Ishihara (石原 忍, Ishihara Shinobu) (født 25. september 1879, død 3. januar 1963) var en japansk oftalmolog som utviklet Ishihara-testen som er en test som påviser fargeblindhet. | Shinobu Ishihara (石原 忍, Ishihara Shinobu) (født 25. september 1879, død 3. januar 1963) var en japansk oftalmolog som utviklet Ishihara-testen som er en test som påviser fargeblindhet. | (født 25. september 1879, død 3. | 10,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/PTRD | 2023-02-04 | PTRD | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Materiellødeleggelsesrifler', 'Kategori:Sovjetiske skytevåpen', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | PTRD-41 (ProtivoTankovoye Ruzhyo Degtyaryova) er en anti-panservogn rifle fra Sovjetunionen.
Sovjet fikk tak i flere hundre polske M35 anti-panservognrifler i 1939 som viste seg å være effektive under Felttoget i Polen samme år. Vasily Degtyaryov brukte denne og tyske Panzerbüchse 38 for å raskt kunne lage en egen anti-panservognrifle som ble bestilt i juli 1941. Samme år var den klar for produksjon og satt i bruk av Den røde armé i andre verdenskrig. Den er en enkelskuddsrifle som er kamret for patroner i kaliber 14,5 x 114 mm med prosjektilkjerne av wolfram.
Selv om den ikke klarte å penetrere frontpanseret på tyske panservogner så var den effektiv mot de tynnere sidene på tidlige tyske panservogner og andre lettere pansrete kjøretøyer. Prosjektilet har en munningshastighet på 1012 m/s, og kan penetrere 35 til 40 mm tykt panser på 100 meter. Ulempen med våpenet var at den ga fra seg en ikke ubetydelig munningsflamme når den ble avfyrt.
Våpenet ble senere erstattet av rakettdrevet granater (RPG).
| PTRD-41 (ProtivoTankovoye Ruzhyo Degtyaryova) er en anti-panservogn rifle fra Sovjetunionen.
Sovjet fikk tak i flere hundre polske M35 anti-panservognrifler i 1939 som viste seg å være effektive under Felttoget i Polen samme år. Vasily Degtyaryov brukte denne og tyske Panzerbüchse 38 for å raskt kunne lage en egen anti-panservognrifle som ble bestilt i juli 1941. Samme år var den klar for produksjon og satt i bruk av Den røde armé i andre verdenskrig. Den er en enkelskuddsrifle som er kamret for patroner i kaliber 14,5 x 114 mm med prosjektilkjerne av wolfram.
Selv om den ikke klarte å penetrere frontpanseret på tyske panservogner så var den effektiv mot de tynnere sidene på tidlige tyske panservogner og andre lettere pansrete kjøretøyer. Prosjektilet har en munningshastighet på 1012 m/s, og kan penetrere 35 til 40 mm tykt panser på 100 meter. Ulempen med våpenet var at den ga fra seg en ikke ubetydelig munningsflamme når den ble avfyrt.
Våpenet ble senere erstattet av rakettdrevet granater (RPG).
== Se også ==
Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig
== Eksterne lenker ==
(en) PTRD-41 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | type = Materiellødeleggelsesrifle | 10,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selbj%C3%B8rnsfjordtunnelen | 2023-02-04 | Selbjørnsfjordtunnelen | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Planlagte veiprosjekt på Vestlandet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Undersjøiske tunneler på Vestlandet', 'Kategori:Veier i Austevoll', 'Kategori:Veier i Fitjar', 'Kategori:Veitunneler i Vestland'] | Selbjørnsfjordtunnelen var en planlagt undersjøisk tunnel mellom Austevoll og Fitjar i Vestland. Den ville gi Austevoll fastlandsforbindelse til øya Stord.
Tunnelen var tenkt å bli trasé for det planlagte prosjektet Hordfast. Den foreslos å bli 8,5 km lang og strekke seg 360 muh. Med 4250 meter per halvpart var det minst 8,5 % stigning. Tunnelen var kostnadsberegnet til 500 millioner norske kroner. Selbjørnsfjordtunnelen skulle gå under Selbjørnsfjorden og kanskje blir det den femte undersjøiske tunnelen som åpner i Vestland. Den konkurrerer nemlig med Korsfjordtunnelen om å være først.
Forslaget har blitt forkastet, og Hordfast vil bli bygges som en 5 kilometer lang flytebru over Bjørnafjorden.
| Selbjørnsfjordtunnelen var en planlagt undersjøisk tunnel mellom Austevoll og Fitjar i Vestland. Den ville gi Austevoll fastlandsforbindelse til øya Stord.
Tunnelen var tenkt å bli trasé for det planlagte prosjektet Hordfast. Den foreslos å bli 8,5 km lang og strekke seg 360 muh. Med 4250 meter per halvpart var det minst 8,5 % stigning. Tunnelen var kostnadsberegnet til 500 millioner norske kroner. Selbjørnsfjordtunnelen skulle gå under Selbjørnsfjorden og kanskje blir det den femte undersjøiske tunnelen som åpner i Vestland. Den konkurrerer nemlig med Korsfjordtunnelen om å være først.
Forslaget har blitt forkastet, og Hordfast vil bli bygges som en 5 kilometer lang flytebru over Bjørnafjorden.
== Se også ==
Korsfjordtunnelen
Veitunneler i Norge
Undersjøiske veitunneler i Norge
== Eksterne lenker ==
Bergens Tidende: Høge hinder for djup tunnel | Selbjørnsfjordtunnelen var en planlagt undersjøisk tunnel mellom Austevoll og Fitjar i Vestland. Den ville gi Austevoll fastlandsforbindelse til øya Stord. | 10,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korsfjordtunnelen | 2023-02-04 | Korsfjordtunnelen | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Planlagte veiprosjekt på Vestlandet', 'Kategori:Veier i Austevoll', 'Kategori:Veier i Øygarden', 'Kategori:Veitunneler i Vestland'] | Korsfjordtunnelen er en planlagt undersjøisk tunnel mellom Austevoll og Øygarden i Vestland. Som den eneste kommunen i Hordaland uten fastlandsforbindelse (unntatt Fedje), vil den gi Austevoll fastlandsforbindelse til Sotra.
Korsfjordtunnelen skal gå under Korsfjorden. Den konkurrerer med Selbjørnsfjordtunnelen om å være den første fastlandsforbindelsen. Mange vil likevel oppleve Korsfjordalternativet som viktigere, fordi mange av innbyggerne i Austevoll jobber i dag innover i bergensområdet.
Tunnelen vil bli omtrent 9 km lang, og vil sannsynligvis strekke seg fra Storekalsøy, via Marstein fyr i Austevoll til Tofta i Øygarden. Den må gå denne omvei fordi fjorden er for dyp lenger mot øst.
Som alternativ snakkes det om en bru over Korsfjorden. Den må bli en 3 kilometer lang flytebru som kan gå en rettere vei mellom Hundvåko og Sotra enn Korsfjordtunnelen, der fjorden er 600 meter dyp.Tunnelen var tenkt som trasé for det planlagte prosjektet Hordfast. Men Hordfast vil ikke gå gjennom Korsfjordtunnelen, men bygges som en 5 kilometer lang flytebru over Bjørnafjorden.
| Korsfjordtunnelen er en planlagt undersjøisk tunnel mellom Austevoll og Øygarden i Vestland. Som den eneste kommunen i Hordaland uten fastlandsforbindelse (unntatt Fedje), vil den gi Austevoll fastlandsforbindelse til Sotra.
Korsfjordtunnelen skal gå under Korsfjorden. Den konkurrerer med Selbjørnsfjordtunnelen om å være den første fastlandsforbindelsen. Mange vil likevel oppleve Korsfjordalternativet som viktigere, fordi mange av innbyggerne i Austevoll jobber i dag innover i bergensområdet.
Tunnelen vil bli omtrent 9 km lang, og vil sannsynligvis strekke seg fra Storekalsøy, via Marstein fyr i Austevoll til Tofta i Øygarden. Den må gå denne omvei fordi fjorden er for dyp lenger mot øst.
Som alternativ snakkes det om en bru over Korsfjorden. Den må bli en 3 kilometer lang flytebru som kan gå en rettere vei mellom Hundvåko og Sotra enn Korsfjordtunnelen, der fjorden er 600 meter dyp.Tunnelen var tenkt som trasé for det planlagte prosjektet Hordfast. Men Hordfast vil ikke gå gjennom Korsfjordtunnelen, men bygges som en 5 kilometer lang flytebru over Bjørnafjorden.
== Referanser ==
== Se også ==
Selbjørnsfjordtunnelen
Veitunneler i Norge
Undersjøiske veitunneler i Norge
== Eksterne lenker ==
Sjøkart over området | | koor utm = | 10,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Curtisiaceae | 2023-02-04 | Curtisiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kornellordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Sør-Afrikas flora'] | Curtisiaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter bare én art – Curtisia dentata. Tidligere var arten inkludert i kornellfamilien (Cornaceae), men regnes i dag som en selvstendig familie.
Arten vokser i Sør-Afrika og Swaziland. Den er et eviggrønt tre, inntil 15 meter høyt, og med motsatte, tannete blader som er 5-11 cm lange. Lokalt kalles den «Cape Lancewood».
| Curtisiaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter bare én art – Curtisia dentata. Tidligere var arten inkludert i kornellfamilien (Cornaceae), men regnes i dag som en selvstendig familie.
Arten vokser i Sør-Afrika og Swaziland. Den er et eviggrønt tre, inntil 15 meter høyt, og med motsatte, tannete blader som er 5-11 cm lange. Lokalt kalles den «Cape Lancewood».
== Eksterne lenker ==
(en) Curtisiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Curtisiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Curtisiaceae hos Artsdatabanken
(en) Curtisiaceae hos Fossilworks
(en) Curtisiaceae hos ITIS
(en) Curtisiaceae hos NCBI
(en) Curtisiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Curtisiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Curtisiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Curtisiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Curtisiaceae – beskrivelse i: L. Watson & M.J. Dallwitz (1992 -): «The families of flowering plants».
Curtisia dentata Arkivert 15. juli 2007 hos Wayback Machine. hos PlantZAfrica.com. | Curtisia dentata | 10,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysnesbrua | 2023-02-04 | Tysnesbrua | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veibroer i Vestland', 'Kategori:Veier i Stord', 'Kategori:Veier i Tysnes'] | Tysnesbrua er en planlagt bru over Langenuen mellom Stord og Tysnes i Hordaland. Den skal erstatte fergesambandet mellom Jektevik på Stord og Hodnanes på Tysnes.
Tysnesbrua kan bli trasé for det framtidige Hordfast.
| Tysnesbrua er en planlagt bru over Langenuen mellom Stord og Tysnes i Hordaland. Den skal erstatte fergesambandet mellom Jektevik på Stord og Hodnanes på Tysnes.
Tysnesbrua kan bli trasé for det framtidige Hordfast.
== Se også ==
Bjørnafjordbrua
== Eksterne lenker ==
Er dette den endelege løysinga?
Tysnesbrua A/S | Tysnesbrua er en planlagt bru over Langenuen mellom Stord og Tysnes i Hordaland. Den skal erstatte fergesambandet mellom Jektevik på Stord og Hodnanes på Tysnes. | 10,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grubbiaceae | 2023-02-04 | Grubbiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kornellordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Grubbiaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter 5 arter fordelt på 2 slekter (enkelte regner dem sammen som én slekt). Artene vokser kun i Kapp-provinsen i Sør-Afrika. Lokalt kalles slekten «Sillywood», og de er opprette busker med frukter.
| Grubbiaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter 5 arter fordelt på 2 slekter (enkelte regner dem sammen som én slekt). Artene vokser kun i Kapp-provinsen i Sør-Afrika. Lokalt kalles slekten «Sillywood», og de er opprette busker med frukter.
== Slekter og utvalgte arter ==
Grubbia
Grubbia rosmarinifolia
Grubbia rosmarinifolia var. rosmarinifolia
Grubbia tomentosa
Strobilocarpus
Strobilocarpus diversifolius
== Eksterne lenker ==
(en) Grubbiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Grubbiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Grubbiaceae hos Artsdatabanken
(en) Grubbiaceae hos Fossilworks
(en) Grubbiaceae hos ITIS
(en) Grubbiaceae hos NCBI
(en) Grubbiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Grubbiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Grubbiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Grubbiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Grubbiaceae – beskrivelse i: L. Watson & M.J. Dallwitz (1992 -): «The families of flowering plants».
Curtisia dentata Arkivert 15. juli 2007 hos Wayback Machine. hos PlantZAfrica.com. | Se teksten | 10,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hydrostachyaceae | 2023-02-04 | Hydrostachyaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kornellordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Hydrostachyaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter 30 arter fordelt på 1 slekt – Hydrostachys. Artene vokser i Afrika og på Madagaskar. Artene er ett- eller flerårige urter.
| Hydrostachyaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter 30 arter fordelt på 1 slekt – Hydrostachys. Artene vokser i Afrika og på Madagaskar. Artene er ett- eller flerårige urter.
== Eksterne lenker ==
(en) Hydrostachyaceae i Encyclopedia of Life
(en) Hydrostachyaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hydrostachyaceae hos Artsdatabanken
(en) Hydrostachyaceae hos Fossilworks
(en) Hydrostachyaceae hos ITIS
(en) Hydrostachyaceae hos NCBI
(en) Hydrostachyaceae hos The International Plant Names Index
(en) Hydrostachyaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Hydrostachyaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hydrostachyaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Hydrostachyaceae – beskrivelse i: L. Watson & M.J. Dallwitz (1992 -): «The families of flowering plants».
Hydrostachyaceae på hjemmesiden AP-web. | Se teksten | 10,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loasaceae | 2023-02-04 | Loasaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kornellordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Loasaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter 200-300 arter fordelt på 15-20 slekter (formelt 14 slekter, men i tillegg flere inkludert i slekten Loasa). Artene vokser i Afrika og i Nord- og Sør-Amerika. Artene er ett- eller flerårige urter, og noen ytterst få busker og noen få arter av trær.
| Loasaceae er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter 200-300 arter fordelt på 15-20 slekter (formelt 14 slekter, men i tillegg flere inkludert i slekten Loasa). Artene vokser i Afrika og i Nord- og Sør-Amerika. Artene er ett- eller flerårige urter, og noen ytterst få busker og noen få arter av trær.
== Slekter ==
Aosa (noen ganger inkludert i Loasa)
Blumenbachia
Caiophora
Cevallia
Chichicaste (noen ganger inkludert i Loasa)
Eucnide
Fuertesia
Gronovia
Huidobria (noen ganger inkludert i Loasa)
Kissenia
Klaprothia
Loasa
Mentzelia
Nasa
Petalonyx
Plakothira
Presliophytum (noen ganger inkludert i Loasa)
Schismocarpus
Scyphanthus
Xylopodia (usikker)
== Eksterne lenker ==
(en) Loasaceae i Encyclopedia of Life
(en) Loasaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Loasaceae hos Artsdatabanken
(sv) Loasaceae hos Dyntaxa
(en) Loasaceae hos Fossilworks
(en) Loasaceae hos ITIS
(en) Loasaceae hos NCBI
(en) Loasaceae hos The International Plant Names Index
(en) Loasaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Loasaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Loasaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Loasaceae – beskrivelse i: L. Watson & M.J. Dallwitz (1992 -): «The families of flowering plants» Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine..
Hydrostachyaceae på hjemmesiden AP-web. | Se teksten | 10,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Friedrich_Daniel_Schubart | 2023-02-04 | Christian Friedrich Daniel Schubart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1791', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1739', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Schwäbisch Hall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske journalister', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Christian Friedrich Daniel Schubart (født 24. mars 1739 i Obersontheim i grevskapet Limpurg, nå Landkreis Schwäbisch Hall i Baden-Württemberg, død 10. oktober 1791 i Stuttgart) var en tysk Sturm und Drang-dikter, organist, komponist og journalist.
Schubarts flengende kritikk av dekadansen og det absoluttistiske styresettet i hertugdømmet Württemberg, førte til at han satt innesperret i Festung Hohenasperg mellom 1777 og 1787, de første årene med besøks-, lese- og skriveforbud.
Et av Schubart viktigste verk, Ideen zur Ästhetik einer Tonkunst, gir interessant informasjon om tidens musikkliv, blant annet gjennom beretninger om ulike musikksentra og hofforkestre.
| Christian Friedrich Daniel Schubart (født 24. mars 1739 i Obersontheim i grevskapet Limpurg, nå Landkreis Schwäbisch Hall i Baden-Württemberg, død 10. oktober 1791 i Stuttgart) var en tysk Sturm und Drang-dikter, organist, komponist og journalist.
Schubarts flengende kritikk av dekadansen og det absoluttistiske styresettet i hertugdømmet Württemberg, førte til at han satt innesperret i Festung Hohenasperg mellom 1777 og 1787, de første årene med besøks-, lese- og skriveforbud.
Et av Schubart viktigste verk, Ideen zur Ästhetik einer Tonkunst, gir interessant informasjon om tidens musikkliv, blant annet gjennom beretninger om ulike musikksentra og hofforkestre.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Michael Myers: «Schubart, Christian Friedrich Daniel.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 602 f. (digitalisering).
(de) Adolf Wohlwill: «Schubart, Christian». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 32, Duncker & Humblot, Leipzig 1891, s. 588–599..
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Christian Friedrich Daniel Schubart i Deutsche Digitale Bibliothek
Ideen zu einer Ästhetik der Tonkunst (Wien, 1806; utdrag)
Verk av Christian Friedrich Daniel Schubart, gutenberg.spiegel.de
Biografi, dikt etc, zeno.org
Der Bettelsoldat, lydbok (mp3) | Christian Friedrich Daniel Schubart (født 24. mars 1739 i Obersontheim i grevskapet Limpurg, nå Landkreis Schwäbisch Hall i Baden-Württemberg, død 10. | 10,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Wesley_Dow | 2023-02-04 | Arthur Wesley Dow | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1922', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1857', 'Kategori:Kunstnere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Essex County i Massachusetts', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arthur Wesley Dow (født 6. april 1857, død 1. desember 1922) var en amerikansk maler, fotograf og innflytelsesrik kunstlærer.
Dow arbeidet ved flere av USAs kunstutdannelsesinstitusjoner i løpet av 30 år, blant annet Teachers College ved Columbia University; Arts Students League; Pratt Institute; og hans eget Ipswich Summer School of Art. Hans ideer var ganske revolusjonerende for denne tiden, og han anså at heller enn å kopiere naturen, skulle kunst skapes av element av fargesetting, som linjer, masse og farger. Hans tanker ble publisert 1899 i boken Composition: A Series of Exercises in Art Structure for the Use of Students and Teachers. Han utdannet flere av USAs fremste kunstnere, blant annet Georgia O'Keeffe og Byrdcliffe Colony.
| Arthur Wesley Dow (født 6. april 1857, død 1. desember 1922) var en amerikansk maler, fotograf og innflytelsesrik kunstlærer.
Dow arbeidet ved flere av USAs kunstutdannelsesinstitusjoner i løpet av 30 år, blant annet Teachers College ved Columbia University; Arts Students League; Pratt Institute; og hans eget Ipswich Summer School of Art. Hans ideer var ganske revolusjonerende for denne tiden, og han anså at heller enn å kopiere naturen, skulle kunst skapes av element av fargesetting, som linjer, masse og farger. Hans tanker ble publisert 1899 i boken Composition: A Series of Exercises in Art Structure for the Use of Students and Teachers. Han utdannet flere av USAs fremste kunstnere, blant annet Georgia O'Keeffe og Byrdcliffe Colony.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Georgia O'Keeffe Museum. Arthur Wesley Dow and American Arts & Crafts 10. mars til 18. juni 2000. | Arthur Wesley Dow (født 6. april 1857, død 1. | 10,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sumptrefamilien | 2023-02-04 | Sumptrefamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kornellordenen'] | Sumptrefamilien (Nyssaceae) er plantefamilie i ordenen Cornales. I APG III-systemet ble den regnet som en underfamilie av kornellfamilien (Cornaceae), men i APG IV-systemet er den igjen en egen familie.
Den omfatter eviggrønne eller løvfellende trær og busker. Bladene er hele og sitter spredt. Blomstene er femtallige, og både enkjønnede og tvekjønnede blomster forekommer. Frukten er en steinfrukt eller samara. Det er 5 slekter med 31 arter. Gruppen er utbredt i Nord- og Mellom-Amerika og i Asia fra Kina i nord vestover til India og Sri Lanka og østover til Ny-Guinea og Salomonøyene.
Mange fossiler av familien fra paleocen og neogen er funnet i Europa og andre steder på den nordlige halvkule, men kjøligere og tørrere klima har ført til at utbredelsen er blitt redusert.Diplopanax ble opprinnelig regnet til bergflettefamilien (Araliaceae). Mastixia og Diplopanax har av og til blitt plassert i familien Mastixiaceae og Davidia i familien Davidiaceae.
| Sumptrefamilien (Nyssaceae) er plantefamilie i ordenen Cornales. I APG III-systemet ble den regnet som en underfamilie av kornellfamilien (Cornaceae), men i APG IV-systemet er den igjen en egen familie.
Den omfatter eviggrønne eller løvfellende trær og busker. Bladene er hele og sitter spredt. Blomstene er femtallige, og både enkjønnede og tvekjønnede blomster forekommer. Frukten er en steinfrukt eller samara. Det er 5 slekter med 31 arter. Gruppen er utbredt i Nord- og Mellom-Amerika og i Asia fra Kina i nord vestover til India og Sri Lanka og østover til Ny-Guinea og Salomonøyene.
Mange fossiler av familien fra paleocen og neogen er funnet i Europa og andre steder på den nordlige halvkule, men kjøligere og tørrere klima har ført til at utbredelsen er blitt redusert.Diplopanax ble opprinnelig regnet til bergflettefamilien (Araliaceae). Mastixia og Diplopanax har av og til blitt plassert i familien Mastixiaceae og Davidia i familien Davidiaceae.
== Slekter og arter ==
Nyssa – 8 arter – Asia, østlige Nord-Amerika, Mellom-Amerika, fossil i Europa
Nyssa aquatica
Nyssa biflora
Nyssa biflora subsp. biflora
Nyssa biflora subsp. ursina
Nyssa javanica
Nyssa ogeche
Nyssa sinensis
sumptre (Nyssa sylvatica)
Nyssa talamancana
Nyssa yunnanensis
Camptotheca – 2 arter – Kina
Camptotheca acuminata
Camptotheca lowreyana
Davidia – 1 art – Kina
duetre (Davidia involucrata)
Davidia involucrata var. involucrata
Davidia involucrata var. vilmoriniana
Diplopanax – 2 arter – Kina, Vietnam
Diplopanax stachyanthus
Diplopanax vietnamensis
Mastixia – 19 arter i Asia, fossil i Europa og Nord-Amerika
== Referanser ==
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 365–366. ISBN 82-10-01282-7.
«Nyssaceae». Flora of China. Besøkt 29. juni 2017.
«Nyssaceae». APWEbsite. Besøkt 29. juni 2017.
Z. Yang og Y. Ji (2017). «Comparative and phylogenetic analyses of the complete chloroplast genomes of three Arcto-Tertiary relicts: Camptotheca acuminata, Davidia involucrata, and Nyssa sinensis». Frontiers in Plant Science. 8: 1536. ISSN 1664-462X. PMC 5601906 . PMID 28955348. doi:10.3389/fpls.2017.01536.
«Nyssaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 11. januar 2016.
«Mastixiaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 11. januar 2016.
«Davidiaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 11. januar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Nyssaceae i Encyclopedia of Life
(en) Nyssaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Nyssaceae hos Fossilworks
(en) Nyssaceae hos ITIS
(en) Nyssaceae hos NCBI
(en) Nyssaceae hos The International Plant Names Index
(en) Nyssaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Nyssaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nyssaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | Se teksten | 10,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pietro_Angelo_Secchi | 2023-02-04 | Pietro Angelo Secchi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1878', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1818', 'Kategori:Italienske astronomer', 'Kategori:Italienske jesuitter', 'Kategori:Italienske katolske prester', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Meteorologer', 'Kategori:Oseanografer', 'Kategori:Personer fra Reggio Emilia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pietro Angelo Secchi, vanligvis kalt Angelo Secchi (født 28. juni 1818 i Reggio nell'Emilia i Italia, død 26. februar 1878 i Roma), var en italiensk astronom og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han oppstilte den første spektralklassifiseringen for stjernene.
| Pietro Angelo Secchi, vanligvis kalt Angelo Secchi (født 28. juni 1818 i Reggio nell'Emilia i Italia, død 26. februar 1878 i Roma), var en italiensk astronom og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han oppstilte den første spektralklassifiseringen for stjernene.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Pietro Angelo Secchi var snekkersønn og skulle egentlig bli skredder, men på jesuittenes gymnasium ble det lagt merke til at han hadde godte evner for vitenskap.
=== Jesuitt ===
Han ble jesuitt i ung alder og studerte ved Collegio Romano. Hans viktigste lærere der hva gjelder astronomien var jesuittene pater Giambattista Pianciani (1784–1862) og pater Francesco De Vico (1805–1848). Under den revolusjonære romerske republikk måtte jesuittene forlate byen, og Secchi og noen av hans lærere dro i eksil.
=== Astronom ===
Han arbeidet i denne perioden ved stjerneobservatoriene i Stonyhurst i England og ved Georgetown College i Washington, D.C. i USA. Etter hjemkomsten til Roma overtok han i 1850 ledelsen for Vatikanets stjerneobservatorium, som var tilknyttet Collegio Romano.
Secchi analyserte stjernenes og solens lys ved hjelp av å bryte det opp med prismer. Den fordelingen av fargemønster og mørke absorpsjonslinjer bestemte han sol- og stjerneatmosfærers kjemiske sammensetning. Han skjelnet opprinnelig mellom tre, senere mellom fem forskjellige spektralklasser. Denne klassifiseringen begynte han med i 1867 der han fremlag for fagmiljøet en fortegnelse over mer enn 500 ufiksstjerner, dom han inndelte i tre spektralklasser: 1. hvite stherner (prototyp Vega), 2. «fargede» (lignende solen), 3. blå stjerner - to år etter supplerte ham ned en type IV: «… noen svært merkverdige stjerne, som mest har en blodrød farge og ganske ringe lyskraft […] dskjønt deres linjer er svært livaktige …». Etter senere tiders klassifikasjon er dette kullstoffstjernene. I sin lærebok ttviklet Secchi nok en type V for stjerner med tydelige vannstofflinjer.Secchis forskning var - likesom William Huggins' - banebrytende, og han/de anses derfor som spektralanalysens far.Secchi beskjeftiget seg dessuten med solens innflytelse på jordatmosfæren og med dens elektriske uttrykk, og med meteorologi.
Secchi undersøkte lysgjennomtrengningen i Middelhavet, og oppfant til det formål et helt ny målemetode. Han oppfant den såkalte Secchiskiven, og den benyttes fremdeles innen limnologien.
== Oppkallinger ==
Krateret Secchi och fjellkjeden Montes Secchi på Månen har fått sine navn etter ham. Han oppdaget også kometen C/1853 E1, som også er blitt oppkalt etter ham.
== Verker i utvalg ==
Pater Secchi publiserte om lag 730 bidrag til vitenskapelige tidsskrifter, og dessuten et antall bøker.
Misura Della Base Trigonometriea Eseguita Sulla Via Appia, Roma 1858.
Il Quadro Fisico del Sistema Solare Secondo le Piu Recenti Osservazioni. Roma. 1859.
Sui Recenti Progressi della Meteorologia. Roma. 1861.
Sulla Unitá delle Forze Fisiche. Roma. 1864.
Le Soleil: Exposé des Principales Découvertes Modernes. Paris. 1870.
Le Stelle. Milano. 1877.
Lezioni Elementari di Fisica Terrestre. Torino og Roma. 1879.
== Referanser ==
== Litteratur ==
«Angelo Secchi». Catholic Encyclopedia. New Advent. Besøkt 1. oktober 2008. Maffeo, Fr. Sabino, SJ (1991). In the Service of Nine Popes: 100 Years of the Vatican Obervatory. trans. Fr. George Coyne, SJ. Città del Vaticano (Vatican City): Specola Vaticana. ISBN 88-7761-046-8. | Pietro Angelo Secchi, vanligvis kalt Angelo Secchi (født 28. juni 1818 i Reggio nell'Emilia i Italia, død 26. | 10,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABRobert%C2%BB_(1877) | 2023-02-04 | DS «Robert» (1877) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:DSD-skip', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Sauda Havn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjøfart i Rogaland', 'Kategori:Sjøfart i Ryfylke', 'Kategori:Sjøfart i Trøndelag', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1877', 'Kategori:Stavanger havn'] | DS «Årdalsfjord» omdirigeres hit. For andre skip med samme navn, se Årdalsfjord (skip)DS «Robert» (senere DS «Årdalsfjord») var en lokalrutebåt som gikk i rutefart for ulike eiere i perioden 1877-1940. Først i Trondheimsfjorden, siden i lokalruter på Sunnmøre, kystrute Bergen-Ålesund og fra 1892 i Ryfylke. Ingen rederier eide «Robert» lengre enn Det Stavangerske Dampskibsselskab som benyttet den i ulike ruter fra 1897 til 1924. Deretter overtok AS Jøsenfjord, omdøpte den «Årdalsfjord» og brukte den i sine ruter frem til 1940, da den ble solgt og nedrigget til lekter som senere sprang lekk om måtte senkes en gang på førtitallet.
| DS «Årdalsfjord» omdirigeres hit. For andre skip med samme navn, se Årdalsfjord (skip)DS «Robert» (senere DS «Årdalsfjord») var en lokalrutebåt som gikk i rutefart for ulike eiere i perioden 1877-1940. Først i Trondheimsfjorden, siden i lokalruter på Sunnmøre, kystrute Bergen-Ålesund og fra 1892 i Ryfylke. Ingen rederier eide «Robert» lengre enn Det Stavangerske Dampskibsselskab som benyttet den i ulike ruter fra 1897 til 1924. Deretter overtok AS Jøsenfjord, omdøpte den «Årdalsfjord» og brukte den i sine ruter frem til 1940, da den ble solgt og nedrigget til lekter som senere sprang lekk om måtte senkes en gang på førtitallet.
== DS «Robert» ==
1877: Levert fra Søndre Verft, Trondheim som lokalrutebåt «Robert» til Halvor Iversen, Trondheim. «Robert» ble bygget med komposittskrog, -trehud på jernspant. Kjenningsmål: 99,2’ x 16,8’ x 7,2’ brt:83. Maskinen ble levert av Trondhjems Mek. Værksted. Konstruktøren vant ellers sølvmedalje på en sjøfartsutstilling i Liverpool for konstruksjonen av «Robert». Etter levering ble den satt inn i lokalrutefart Trondheim-Namsos og Trondheim-Innherred. En periode ble den også leiet ut til Postverket for transport av post til Finnmark.1879: ombygd og forlenget i Trondheim. 110,5’ x 16,8’ x 7,2’ brt:101. Solgt til Halvor Iversen i Ålesund og satt inn i lokalruter på Sunnmøre.1890: solgt til ukjent eier i Bergen. Benyttet i kystrute Bergen-Ålesund.1891: solgt til Haugesunds Fjorddampskibsselskab, Haugesund.september 1892: Eierselskapet gikk konkurs. Båten solgt på tvangsauksjon til H. M. Wrangell, Haugesund.
== Ryfylke Dampskibsselskab ==
september 1892: videresolgt til Ryfylke Dampskibsselskab / v. Tore Underbakke, Sand i Ryfylke / Stavanger. Benyttet i lokalrutefart Sauda-Sand-Stavanger i konkurranse med Det Stavangerske Dampskibsselskabs ruter på strekningen.1894: Ombygd. 110,5’ x 17’ x 7,1’ brt:93,75
== Det Stavangerske Dampskibsselskab ==
august 1897: Eierselskap med fartøy overtatt av Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. «Robert» ble benyttet i en rekke av DSDs ruter. blant annet Stavanger-Nedstrand-Sauda, Stavanger-Fisterøyene, Stavanger-Sandeid-Åmsosen, Stavanger-Foreneset-Hålandsosen-Vadla, Stavanger-Årdal-Skiftun-Jelsa-Hjelmeland, og i rutene på Finnøy og til Muslandsvåg i Tysvær. Den gikk også i rute Stavanger-Jørstadvåg-Hylen og til Vandvik, Tysvær og Skjold.14. november 1908: «Robert» var sammen med Stavangerskes lokalrutebåt «Skjold» og Haugesund Dampskibsselskabs «Karmøy» til stede da slusene i Skjoldastraumen åpnet.ca.1910: Gikk i lokalrutefart Stavanger-Høgsfjorden.Mars 1912: «Robert» og «Skjold» slepte flott hurtigruteskip DS «Sigurd Jarl» som hadde grunnstøtt på Jæren 16. mars.1915: Ombygd. brt:93,98sommer-høst 1923: Gikk i lokalrutefart Stavanger-Jørpeland-Tau.
== DS «Årdalsfjord» ==
29. august 1924: solgt til AS Jøsenfjord, Stavanger for kr.32.000 med klausul om at den ikke skulle benyttes i konkurranse med DSD's ruter. Benyttet i lokalrute Stavanger-Tau-Alsvik-Kjøllevik-Vervik-Fiskå-Sør Skår-Nessa-Årdal.15. mars 1925: omdøpt «Årdalsfjord».august 1925: Ombygd. brt:97,471932: eierselskapet endret navn til AS Jøsenfjord Ruteselskap, Stavanger.1934: Jøsenfjord-selskapets «Jøsenfjord» overtok ruten Stavanger-Årdalsfjorden. «Årdalsfjord» ble etter dette benyttet som avløser i Jøsenfjord-selskapets ulike ruter.
== Nedrigget til lekter ==
desember 1940: solgt til Br. Anda, Hundvåg i Stavanger. Nedrigget til lekter og benyttet i eierens transport av skrapjern fra skipsopphuggeriet på Hundvåg til Stålverket på Jørpeland.18. januar 1941: slettet fra norsk register som nedrigget til lekter.ca.1945-1950: Sprang lekk under lasting av skrapjern på Hundvåg. Lasten ble losset igjen, mens lekteren ble holdt flytende med pumper. Den ble så slept til et dumpingsfelt på ”Pinå” på Stavangers østre havn, der den ble senket.
== Se også ==
Det Stavangerske Dampskibsselskab
AS Jøsenfjord Rutelag
== Kilder ==
Artikkel om Det Stavangerske Dampskibsselskab i bladet «Skipet» 2.1990 og 1.1991 av Alf Johan Kristansen og Per Alsaker.
Artikkel om AS Jøsenfjord Rutelag i bladet «Skipet» 2.1991 av Alf Johan Kristansen og Per Alsaker.
«Fjordabådane», Magnus Torgersen 1981
Arne Inge Torvik: Om samferdsel i Møre og Romsdal – Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av Møre og Romsdal Fylkesbåtar 2000. ISBN 82-7955-020-8
Trygve Eriksen jr.'s arkiv | | andre navn = 1925 - 1940: «Årdalsfjord» | 10,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Battista_Zupi | 2023-02-04 | Giovanni Battista Zupi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. august', 'Kategori:Dødsfall i 1667', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1589', 'Kategori:Italienske astronomer', 'Kategori:Italienske jesuitter', 'Kategori:Italienske katolske prester', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Catanzaro', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Giovanni Battista Zupi eller Zupus (født 2. november 1589 (eller 1590) i Catanzaro i kongedømmet Napoli, død 26. august 1667 i Napoli) var en italiensk astronom, matematiker og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han oppdaget planeten Merkurs faser og planeten Jupiters overflatiske bånd.
| Giovanni Battista Zupi eller Zupus (født 2. november 1589 (eller 1590) i Catanzaro i kongedømmet Napoli, død 26. august 1667 i Napoli) var en italiensk astronom, matematiker og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han oppdaget planeten Merkurs faser og planeten Jupiters overflatiske bånd.
== Livsløp ==
Den 7. september 1608 inntrådte Giovanni Battista Zupi i novisiatet hos de neapolitanske jesuitter. I 1610 fulgte han kurset i retorikk ved Pizzofalcone-kollegiet i Napoli Deretter fulgte studier ved Collegio Massimo, og fra 1613 til 1616 tok han filosofistudiet. Etterpå bar det ikke straks videre med teologien. Det antas at det var nå, mellom 1616 og 1618, at han viet seg til de matemqatiske studer, De hadde han ved det neapolitanske kollegium under Giovanni Giacomo Staserio. Fra skoleåret 1618-19 fulgte de teologiske studier.
Etter studiene ble han sendt for å undervise i filosofi ved jesuittenes kollegium i Vibo Valentia, der han var fra 1622 til 1626.
Før det nye skoleår begynte 1626-27 vendte han tilbake til Napoli. I 1628 døde faren hans, og fette nødsaget at han dro tilbake til hjembyen for å ta seg av slektens interesser. Farens hus ble slik kjernen i kollegiet i denne by, men allerede i 1632 ble det av ordensinterne grunner overflyttet til Cosenza. Dette var en uvelkommen utvikling for pater Zupa, som nå ville tilbake til Napoli.
Han kom tilbake til Napoli til skoleåret 1632-33, og tok over lærestolen i matematikk ved kollegiet der. Han beholdt den i 25 år. Det var først ved utgangen av skoleåret 1657-58 at han ble fritatt for undervisningsplikten. Han forble i noen tid i omgivelsene, nå som prefekt for de lavere skoler, og ble så flyttet over till professhuset, der han døde i 1667.
== Astronomiske oppdagelser ==
Giovanni Battista Zupi var en fremragende astronomisk observatør.
I 1639 ble Zupus den første til å oppdage at planeten Merkur hadde orbitale planetariske faser, akkurat som månen og Venus. Hans observasjoner demonstrerte at planeten kretset rundt Solen. Han gjorde denne oppdagelsen ved hjelp av et teleskop han selv hadde utviklet. Dette var bare 30 år etter Galileos første teleskop, og Zupis var noe mer kraftig.
Giovanni Riccioli (1598-1671), en annet astronom tilhørende jesuittordenen, gjengav detaljene rundt denne oppdagelsen i sitt verk Almagestum Novum .Giovanni Battista Zupi samarbeidet med advokaten og astronomen Francesco Fontana (1580-1656), som benyyttet et teleskop bestående av to konvekse linser. I sin bok Novae Coelestium fastslår Fontana at Zupi var den første til å observere de horisontale båndene på overflaten av planeten Jupiter.Krateret Zupus på Månen er oppkalt etter ham.
== Referanser ==
== Litteratur ==
British Astronomical Association: Who's Who in the Moon. Memoirs of the British Astronomical Association, Volume 34, Part 1 (1938). | Giovanni Battista Zupi eller Zupus (født 2. november 1589 (eller 1590) i Catanzaro i kongedømmet Napoli, død 26. | 10,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aglaophyton | 2023-02-04 | Aglaophyton | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Devon', 'Kategori:Planteriket (Plantae)'] | Aglaophyton major er en utdødd art i slekten Aglaophyton – en forhistorisk gruppe av planter. Dette var den første sporofytt-generasjon av diploid-haploide planter som skilte lag med karplanter i devon, for om lag 400 millioner år siden. De var en slags mellomstadie mellom moser og karplanter. Noen av dem var trolig forfedre til våre dagers kråkefotplanter (Lycopsida).
Aglaophyton skilte lag med det som skulle bli karplantene omtrent samtidig med slektene Horneophyton og Cooksonia, ohg disse tre utgjør antakelig slekter i mellomstadiet Polysporangiophyte umiddelbart før utviklingen av karplantene.
Stammene var runde og inntil 6 mm i diameter, planten var 15-50 cm høy. Gruppen ble beskrevet i 1920, utfra fossiler funnet i blant annet Skottland. Vevet kunne frakte vann men hadde ikke fullt utviklet vedvev eller silvev slik vi kjenner det fra karsporeplantene. Noen arter var blant de første som levde i symbiose med arter av sopp.
| Aglaophyton major er en utdødd art i slekten Aglaophyton – en forhistorisk gruppe av planter. Dette var den første sporofytt-generasjon av diploid-haploide planter som skilte lag med karplanter i devon, for om lag 400 millioner år siden. De var en slags mellomstadie mellom moser og karplanter. Noen av dem var trolig forfedre til våre dagers kråkefotplanter (Lycopsida).
Aglaophyton skilte lag med det som skulle bli karplantene omtrent samtidig med slektene Horneophyton og Cooksonia, ohg disse tre utgjør antakelig slekter i mellomstadiet Polysporangiophyte umiddelbart før utviklingen av karplantene.
Stammene var runde og inntil 6 mm i diameter, planten var 15-50 cm høy. Gruppen ble beskrevet i 1920, utfra fossiler funnet i blant annet Skottland. Vevet kunne frakte vann men hadde ikke fullt utviklet vedvev eller silvev slik vi kjenner det fra karsporeplantene. Noen arter var blant de første som levde i symbiose med arter av sopp.
== Eksterne lenker ==
(en) Aglaophyton i Global Biodiversity Information Facility
(en) Aglaophyton hos Fossilworks
(en) Aglaophyton hos Tropicos
(en) Kategori:Aglaophyton – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Aglaophyton major er en utdødd art i slekten Aglaophyton – en forhistorisk gruppe av planter. Dette var den første sporofytt-generasjon av diploid-haploide planter som skilte lag med karplanter i devon, for om lag 400 millioner år siden. | 10,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chuuk | 2023-02-04 | Chuuk | ['Kategori:151°Ø', 'Kategori:7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Laguner', 'Kategori:Mikronesiaføderasjonens delstater', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Chuuk eller Chuukøyene (tidligere kalt Truk, Ruk, Hogoleu, Torres, Ugulat og Lugulus) er ei øygruppe og en delstat i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet.
| Chuuk eller Chuukøyene (tidligere kalt Truk, Ruk, Hogoleu, Torres, Ugulat og Lugulus) er ei øygruppe og en delstat i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet.
== Geografi ==
Chuukøyene ligger cirka 2 300 km øst for Filippinene. Geografisk er den en del av øygruppen Karolinene i Mikronesia. Øygruppen består av rundt 70 øyer som ligger i en ca. 2 120 km² stor lagune innenfor et beskyttende barriererev. Den består av to deler. I vest ligger Faichukøyene, hvor de største øyene er Tol, Udot, Polle og Wonei, mens Nomoneasøyene i øst består av hovedøya Weno, samt Dublon, Fefan og Tonowas.
=== Delstaten Chuuk ===
Delstaten Chuuk (Chuuk-State) består av ca. 290 øyer og atoller, og inkluderer hovedområdet Chuukøyene og flere andre øygrupper kalt Outer Islands. De største er:
Mortlockøyene sørøst for hovedøygruppen, med atollene Etal, Namoluk og Satawan.
Halløyene nord for hovedøygruppen, med atollene East Fayu, Murilo og Nomwin.
Namonuito nordvest for hovedøygruppen, med atollene Magur, Pisaras og Ulul.
Pikelot vest for hovedøygruppen
Pulap vest for hovedøygruppen
Puluwat vest for hovedøygruppenØyene er av vulkansk opprinnelse og har et totalt areal på rundt 127 km². Det høyeste punktet er 440 moh.
Innbyggertallet i delstaten Chuuk er cirka 60 000, hvorav ca. 70 % bor på Chuukøyene. Hovedstaden Weno ligger på hovedøyas nordre del og har rundt 17 000 innbyggere.
Øyas lufthavn heter Truk (IATA-flyplasskode «TKK») og ligger sørvest for Weno.
== Historie ==
Chuukøyene har trolig vært bebodd siden ca. 100 f.Kr. De ble oppdaget av europeere i januar 1528 av den spanske kapteinen Álvaro de Saavedra.
Tyskland kjøpte øygruppen i 1899, som da ble en del av Tysk Ny-Guinea. Under første verdenskrig ble området i oktober 1914 okkupert av Japan. Japan beholdt deretter forvaltningsmandatet over området ved Versaillesfreden i 1919 av Folkeforbundet. Chuuk ble da hovedbyen i det japanske Nan'yo Cho (Det japanske Stillehavsmandatet) fram til juli 1921, da forvaltningen ble flyttet til Koror.
Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som fly- og flåtebase av Japan fram til USA erobret området under Operation Hailstone i februar 1944. I 1947 ble Chuukøyene sammen med resten av Karolinene av FN utpekt til «US Trust Territory of the Pacific Islands» og ble deretter forvaltet av USA.
10. mai 1979 ble den autonome føderasjonen Mikronesia med lokalt selvstyre utnevnt, og den 3. november 1986 ble landet selvstendig.
== Fartøyvrak - turistmål og miljøproblem ==
De mange vrakene fra andre verdenskrig i Chuuklagunen – eller Truklagunen, som var det navnet som WWII-kampene ble kjent under – ble legendariske blant sportsdykkere på 1960-tallet. De ble landets viktigste turistmål. Men vrakene innebære også et økende problem, etterhvert som tiden går:
Marinarkeologer fra James Cook University i Australia har kartlagt vrakene i Chuuklagunen siden 2007. I 2008 noterte de en kraftig oljelekkasje fra den sunkne tankeren Hoyo Maru, som i juli 2008 var fem kilometer langt. De noterte også mindre lekkasjer fra Rio de Janeiro Maru, et tidligere passasjerfartøy som under krigen ble ombygget til hjelpefartøy for ubåter.
Selv om problemet med oljelekkasje fra krigsvrak har vært kjent lenge, så innebærer situasjonen faremomenter. Eksperter på korrosjon sier at 52 vrak i Chuuklagunen kan kollapse i løpet av de nærmeste år, og ingen vet nøyaktig hvor mye olje som finnes i vrakene. Tre av de 52 fartøyene er tankere, med en samlet kapasitet på 32 millioner liter, hvilket i så fall skulle tilsvare rundt tre fjerdedeler av lekkasjen fra Exxon Valdez-katastrofen.
De australske marinarkeologene advarer at staten Chuuk ikke har ressurser til å håndtere problemet. Det finnes måter å tømme gamle vrak for olje, men det er dyrt. I 2003 bekostet den amerikanske regjeringen en vellykket tømming av 10 millioner liter olje fra USS Mississinewa, som ble senket av japanske styrker i det vestlige Stillehavet i 1944.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
State of Chuuk, FSM Visitors Board
Fotogalleri
Kart over Karolinene | Chuuk eller Chuukøyene (tidligere kalt Truk, Ruk, Hogoleu, Torres, Ugulat og Lugulus) er ei øygruppe og en delstat i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet. | 10,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horneophytopsida | 2023-02-04 | Horneophytopsida | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Devon', 'Kategori:Landplanter'] | Horneophytopsida er en utdødd gruppe av planter. Dette var de første kar-førende plantene og skilte lag med karplanter i sen silur og tidlig devon, altså drøye 400 millioner år siden. De hadde et utviklet karvev, men ikke vedvev (xylem) slik som karplantene har. Som systematisk gruppe utgjør der derved en parafyletisk gruppe, som de høyere karplantene har utviklet seg fra.
De tre kjente slektene er Caia, Tortilicaulis (med fossiler fra England og Wales), samt Horneophyton.
Sistnevnte slekt Horneophyton var trolig den seneste som utviklet seg innenfor Horneophytopsida og tilhører antakelig overgruppen Polysporangiophyte sammen med Aglaophyton og Cooksonia – svært sene avgreninger fra dagens karplanter.
| Horneophytopsida er en utdødd gruppe av planter. Dette var de første kar-førende plantene og skilte lag med karplanter i sen silur og tidlig devon, altså drøye 400 millioner år siden. De hadde et utviklet karvev, men ikke vedvev (xylem) slik som karplantene har. Som systematisk gruppe utgjør der derved en parafyletisk gruppe, som de høyere karplantene har utviklet seg fra.
De tre kjente slektene er Caia, Tortilicaulis (med fossiler fra England og Wales), samt Horneophyton.
Sistnevnte slekt Horneophyton var trolig den seneste som utviklet seg innenfor Horneophytopsida og tilhører antakelig overgruppen Polysporangiophyte sammen med Aglaophyton og Cooksonia – svært sene avgreninger fra dagens karplanter.
== Referanser == | Horneophytopsida er en utdødd gruppe av planter. Dette var de første kar-førende plantene og skilte lag med karplanter i sen silur og tidlig devon, altså drøye 400 millioner år siden. | 10,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernando_Torres | 2023-02-04 | Fernando Torres | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Europamestere i fotball', 'Kategori:Fotballspillere for AC Milan', 'Kategori:Fotballspillere for Atlético Madrid', 'Kategori:Fotballspillere for Chelsea FC', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sagan Tosu', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Madridregionen', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere', 'Kategori:Spanske fotballtrenere', 'Kategori:Spillere i FIFA Confederations Cup 2009', 'Kategori:Spillere i FIFA Confederations Cup 2013', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2004', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2008', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2006', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Fernando José Torres Sanz (født 20. mars 1984) er en spansk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for Atlético Madrid U19. Han har også spilt for Spanias landslag.
Han er kjent for sine skrudde skudd, samt sin plasseringsevne, spenst og hurtighet.
| Fernando José Torres Sanz (født 20. mars 1984) er en spansk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for Atlético Madrid U19. Han har også spilt for Spanias landslag.
Han er kjent for sine skrudde skudd, samt sin plasseringsevne, spenst og hurtighet.
== Oppvekst med fotball ==
=== Parque 84 ===
Torres begynte på sitt første fotballag da han var knappe 5 år. Laget, Parque 84, var det lokale «miniputt»- laget, og Torres imponerte trenerne, men da ikke som utespiller som han er kjent som nå, men som keeper. Faren til Torres, José, måtte arbeide ganske mye den tiden Torres var i Parque 84, og fikk derfor lite med seg av oppveksten til Torres som fotballspiller. Da var det moren, Flori, som fulgte Fernando til treninger og kamper.
=== Mario's Holland ===
Et par år senere kunne Torres spille sammen med sin syv år eldre bror, Israel, i innendørsklubben, Mario's Holland. Her spilte både Torres og Israel keeper, men etter et uhell, der Torres knuste ut noen av tennene sine, ville han heller prøve seg lenger fremme på banen. Trenerne i Mario's Holland, «prøvde ut» Torres i flere posisjoner, og med en gang de satte Torres på topp, som spiss, imponerte han veldig, og danket ut flere konkurrenter, som ofte var 3-6 år eldre enn han selv, fra spissplassen sin. Han imponerte så mye, at han i en alder av 10 år, ble flyttet opp til en klubb for 13-åringer.
=== Rayo 13 ===
Torres fikk ikke så mye tid i sin første 13-klubb, Rayo 13, men på den tiden han var der, gjorde han seg definitivt bemerket. Den da 10 år gamle Torres knuste klubbrekorden for flest scoret mål i en sesong (riktignok spilte han ikke en full sesong), med sine 55 mål. Dette gjorde ham fortjent til å være en av tre spillere fra Rayo 13 som fikk prøvespille for Atlètico Madrid, Torres' favorittklubb.
=== Juniorspill for Atlético ===
Etter å ha imponert både trenerne og talentspeiderne til Atlético under prøvespillingen, ble Torres hentet til klubben.
Her var det karrieren hans virkelig skjøt fart, og blant mange troféer han fikk med aldersbestemte lag for Spania og Atlético, kan en finne: Nike Cup vinner (Atlético), der han ble turneringens toppscorer, vinner av EM for U16, fikk prisen for turneringens beste spiller og turneringens toppscorer. Han vant også U19-mesterskapet og ble enda en gang toppscorer og turneringens beste spiller. På dette tidspunktet hadde han akkurat fylt 17 år.
Etter hans overbevisende opptredener for juniorlaget til Atlético, og for landslaget, fikk Torres endelig belønning for strevet.
== Klubbfotball ==
=== Atlético Madrid ===
Torres signerte sin første proffkontrakt i 1999, men måtte vente til 27. mai 2001 for å debutere for førstelaget til Atletico Madrid i en kamp mot Leganes. Han ble da den yngste på førstelaget noensinne for det spanske laget, kun 17 år og 68 dager gammel. Han scoret sitt første mål for klubben uken etter i en kamp mot Albacete. Torres ble også Atletico Madrid sin yngste kaptein noensinne da han overtok kapteinsrollen bare 19 år gammel. Han var kaptein helt fram til han ble solgt til Liverpool i 2007.
I 2002 rykket Atletico Madrid opp igjen til spansk første divisjon. Det første året i toppdivisjonen scoret Torres 13 mål. I juli spilte han i EM for U19-lag i Norge, en turnering Spania vant, og der ble Torres turneringens toppscorer og kåret til mesterskapets beste spiller. Det var etter dette folk begynte å få øynene opp for «El Niño». Den tidligere storspilleren Diego Maradona spådde Fernando Torres en stor karriere, som han altså har fått i Liverpool FC. Fernando Torres og Cristiano Ronaldo var favoritter til å vinne kåringen Ballon d'Or for 2008. Torres var også fast straffeskytter på laget, men brente hele syv av de femten straffene han tok i løpet av årene han holdt til i Madrid.
I mai 2007 skapte Torres overskrifter da han avslørte de berømte ordene We'll Never Walk Alone på innsiden av kapteinsbindet sitt, og ikke You'll Never Walk Alone som mange tror, under en kamp mot Real Sociedad; en greie han hadde med sine kamerater han vokste opp sammen med. Dette satte allikevel i gang sterke rykter om en overgang til Liverpool FC.
=== Liverpool ===
Torres signerte en 6-årsavtale for Merseyside-klubben 4. juli 2007 i det som ble Liverpool dyreste signering til da. Det kostet Liverpool 20,7 millioner pund for å kjøpe Torres. Like før han ble offentliggjort som Liverpool-spiller, uttalte Torres:«Liverpool er den største klubben i Europa». Han overtok skjorte nr 9, som tidligere er brukt av legendariske Liverpool-spillere som Robbie Fowler og Ian Rush. Ifølge uttalelser fra Benitez, avslo Torres flere bedre tilbud fra andre klubber, fordi han ønsket å bli en Liverpool-spiller, Benitez bekreftet faktisk at Torres gikk ned i lønn da han gikk til Liverpool. Torres gjorde sin debut i bortekampen mot Aston Villa, og spilte en bra kamp, han var veldig bevegelig og kom nesten på scoringslista. Torres scoret sitt første offisielle mål for Liverpool 19. august 2007 mot Chelsea FC på Anfield. Han scoret sitt første hat-trick for de røde 25. september 2007 i bortekampen i Ligacupen mot Reading på Madejski Stadium i en kamp Liverpool vant 4–2. Han scoret også sitt første seriemål for sesongen 08/09, da han skjøt ballen i mål fra ca 20 meter i Liverpool's første seriekamp for sesongen, i kampen mot Sunderland. Liverpool vant kampen 1-0 og Torres ble matchvinner
«El Niño» ble kåret til Årets spiller i Spania 2007. Torres scoret 33 mål på 45 kamper i 2007-sesongen for Liverpool, den spanske goalgetteren greide også å slette rekorden for flest scoringer i en debutsesong i Premier League. Van Nistelrooy var innehaver denne rekorden med 23 mål før Torres kom med sine 24. Han tangerte også rekorden for flest scoringer på rad på hjemmebane, der han scoret 8 mål på rad, noe bare den gamle storscoreren Roger Hunt hadde greid før, tilbake på 1960-tallet. I kåringen Årets spiller ble han nummer 2, etter United-profilen Cristiano Ronaldo. Ronaldo var også den eneste spilleren som kom foran Torres på toppscorerlisten denne sesongen. Han hadde 31 fulltreffere totalt.
==== Hat-tricks ====
Torres scoret sitt første hat-trick for klubben 25. september 2007 borte mot Reading i 4–2 seieren i ligacupen. Den 23. februar 2008 scoret han sitt andre i 3–2 seieren hjemme på Anfield mot Middlesbrough. 5. mars 2008 scoret han sitt tredje hat-trick i hjemmekampen mot West Ham i en kamp Liverpool Football Club vant 4–0. Sitt fjerde hat-trick scoret han for klubben 26. september 2009, da Liverpool vant 6-1 på hjemmebane over Hull.
==== Skadeproblemer ====
Sesongen 2008/2009 ble merket av skadeproblemer for Torres. Han ble først skadet i en landskamp mot Belgia den 15. oktober etter bare 12 minutter. Det viste seg å være en muskelskade i venstre lår, en skade som holdt han bl.a utenfor et møte i Mesterligaen mellom Liverpool og hans gamle klubb Atletico Madrid. Torres var først tilbake i en seriekamp mot West Browmwich 12. november. Bare noen uker senere fikk Torres føling med skaden igjen, i en Mesterliga-kamp mot Marseille. Nå ble Torres satt ut av spill for resten av året 2008, og spilte først i en FA-cup-kamp mot Preston 3. januar 2009, da han kom inn som innbytter for Robbie Keane, og scoret Liverpools andre mål i kampen.
==== Retur til helterollen ====
Torres opplevde en måltørke hjemme på Anfield, og det gikk hele 8 måneder før han igjen scoret for hjemmefansen, og da med to sene fulltreffere like før slutt og på overtid, i 2–0-seieren mot Chelsea den 1. februar 2009. Seks dager senere ble han matchvinner 2 minutter på overtid da han scoret 3–2-målet borte mot Portsmouth. Han scoret også det første målet i 4–0-seieren på Anfield mot Real Madrid den 10. mars 2009. Noen dager senere ble Torres igjen en av flere røde helter, da han scoret utligningsmålet etter 28 minutt da Liverpool slo Manchester United 1–4 borte på Old Trafford den 14. mars 2009. Den 12. april scoret han to mål i 4–0-seieren mot Blackburn. Den 21. april gjentok han bragden og scoret sitt 12. og 13. seriemål i 4–4-kampen på Anfield mot Arsenal, der Andrej Arsjavin scoret fire mål for «The Gunners». Torres endte sesongen 08/09 ved å score sitt 50. mål for klubben mot Tottenham. Dette gjorde at Torres kom til 50 scoringer raskere enn storheter som Ian Rush, John Aldridge og Kenny Dalglish. Han endte på 4.-plass på toppscorerlisten sammen med Robinho, med sine 14 mål på 20 kamper, 5 bak Nicolas Anelka som vant gullstøvelen.
=== Chelsea ===
Han ble solgt til Chelsea 31. januar 2011 for 440 millioner norske kroner.
Da han fikk draktnummer 9 etter Franco di Santo I Chelsea-drakten opplevde Torres et nytt måltørke. Det tok hele 903 minutter før han 23. april 2011 scoret sitt første mål i Chelsea-drakten. Målet kom i en kamp mot West Ham UFC som endte 3-0. Torres slet med spilletid fordi Chelsea hadde Didier Drogba, Nicolas Anelka, Salomon Kalou og Daniel Sturridge, men etter vært dro alle sammen. Torres scoret på overtid mot Barcelona FC som endte 2-2 (2-3 sammenlagt) dermed satte Torres prikken over i-en i den kampen (Chelsea hadde gått videre på bortemål . Torres kom inn for Kalou i Mesterligaen finalen mot Bayern München hvor Chelsea vant på straffespark-konkurranse. Da neste sesong begynte var det mange fans som håpte på at Torres kom til å bli like god som da han var i Liverpool FC. Da den tidligere Liverpool manageren Rafael Benitez ble manager for Chelsea, var det mange som trodde at Torres ville finne formen sin tilbake. Den første måneden var vel den beste måneden Torres hadde i Chelsea, men senere slet han. Han scoret bare i Europaligaen. Torres spilte hele Europaligafinalen, og scoret 1-0 målet. I den siste ligakampen mot Everton FC scoret han sitt første mål i ligaen siden desember.
== Landslaget ==
Hans debut for A-landslaget kom i september 2003, i en kamp mot Portugal. Hans første landslagsmål scoret han mot Italia den 28. april 2004. Han scoret sitt viktigste mål under kvalifiseringen til VM i 2006 i Tyskland, og innledet mesterskapet med å score i Spanias første kamp mot Ukraina og vant hele 4–0.
Under EM i fotball 2008 var Torres fast i startoppstillingen i hver kamp for Spania. Hans første mål i turneringen kom i 2–1 seieren over Sverige. Torres passerte også 50 landskamper under EM. Spania, spilte seg etterhvert frem til EM-finale mot Tyskland Der scoret han Spanias ledermål etter 33 minutter i finalen, da han vippet ballen over Tysklands keeper Jens Lehmann. Han ble allikevel byttet ut etter 78 minutter, og måtte se lagkameratene kjempe de siste 12 minuttene frem til det første EM-gullet på 44 år. UEFA kåret han etter finalen til banens beste. I 2010-sesongen var Torres mye skadet og slet under VM i Sør-Afrika. Selv om han ikke innfridde forventningene og endte turneringen målløs, vant Spania til slutt verdensmesterskapet. Torres startet alle kampene fram til semifinalen. Der startet han på benken og kom innpå i slutten når Spania ledet 1-0 mot Tyskland. Også i finalen startet Torres på benken og erstattet David Villa i det 106. minutt. Andres Iniesta ble matchvinner med målet hans i det 116. minutt og Casillas kunne løfte troféet etterpå.
I EM-finalen 2012 mot Italia kom Torres inn ca 10-15 minutter før slutt og scoret Spanias 3. mål etter 84 minutter. Dette gjorde han til den første spilleren som noen gang har scoret mål i to EM-finaler på rad. Helt på slutten kom han i kontring mot keeper, men velger, i stedet for å skyte selv på et nesten åpent mål, å sende ballen til Juan Mata, som nettopp har kommet inn som innbytter, og scorer. Spania vinner 4-0 i en historisk seier over Italia.
== Meritter ==
Spania
Europamester: 2008,2012
Verdensmester: 2010
Ungdomslag:
Vinner 2001 Under-16 Algarve turnering
Vinner 2001 UEFA Under-16 Europamesterskap
Vinner 2002 UEFA Under-19 EuropamesterskapAtletico Madrid
Vinner Segunda División: 2001-02
Vinner 1998 Nike Cup Europe (En under-14 ungdomscup)Chelsea FC
Vinner Mesterligaen: 2011/2012
Vinner FA-Cupen: 2011/2012
Vinner Europaligaen: 2012/2013Personlige utmerkelser
1998 Top under-14 europeiske spiller
2001 UEFA Under-16 Europamesterskap: Toppscorer (syv mål på seks kamper), beste spiller
2002 UEFA Under-19 Europamesterskap: Toppscorer (fire mål på fire kamper), beste spiller
2007 Kåret til Årets spiller i Spania. Kåret av spillere og journalister.
2008 PFA Team of the Year
2008 Liverpool FC, «Player of the Season»
2012 UEFA EURO 2012: Toppscorer (tre mål på 189 minutter)
== Personlig liv ==
Han er gift med Olalla Dominguez. Paret giftet seg i 2009 og har en datter og en sønn sammen.
Torres er også kjent for å være svært opptatt av Ringenes Herre. Han er såpass til fan av hendelsene som Tolkien skriver om, at en av Torres sine tre tatoveringer sier «Fernando» på Tengwar, det kunstige «alviske» skrivesystemet oppfunnet av Ringenes Herre's forfatter J.R.R. Tolkien. Hans andre tatovering er tallet «9», hans skjortenummer for det spanske landslaget, Atlético Madrid, Liverpool FC og Chelsea FC. Tallet er tatovert på innsiden av høyre arm, og det romerske tallet VII MMI (07/07/2001) er tatovert på innsiden av høyre legg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fernando Torres – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Fernando Torres – Munzinger Sportsarchiv
(en) Fernando Torres – FIFA
(en) Fernando Torres – UEFA
(jp) Fernando Torres – J.League Data
(fr) Fernando Torres – LÉquipe
(en) Fernando Torres – Transfermarkt
(en) Fernando Torres – Transfermarkt (manager)
(en) Fernando Torres – national-football-teams.com
(en) Fernando Torres – WorldFootball.net
(en) Fernando Torres – Soccerbase.com Wikiquote: Fernando Torres – sitater | Torres kan vise til: | 10,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhyniophyta | 2023-02-04 | Rhyniophyta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Devon', 'Kategori:Planteriket (Plantae)'] | Rhyniophyta er en utdødd, forhistorisk gruppe av planter som trolig utgjorde en divisjon, og som i praksis utviklet vedvev på samme måte som dagens karplanter. Her inngikk klassen Rhyniopsida.
De skilte lag i devon, og er den første gruppen av sannsynlige karplanter før utviklingen av henholdsvis kråkefotplanter og karplanter. Fossil-funnene er meget rikholdige. Nyere studier har vist at tidligere inkluderte slekter i denne divisjonen i praksis ikke hadde karvev, og derfor må ekskluderes fra gruppen dersom den skal kunne anses som en monofyletisk gruppe.
Slektene som idag inkluderes, er utelukkende Huvenia, Rhynia, og Stockmansella.
| Rhyniophyta er en utdødd, forhistorisk gruppe av planter som trolig utgjorde en divisjon, og som i praksis utviklet vedvev på samme måte som dagens karplanter. Her inngikk klassen Rhyniopsida.
De skilte lag i devon, og er den første gruppen av sannsynlige karplanter før utviklingen av henholdsvis kråkefotplanter og karplanter. Fossil-funnene er meget rikholdige. Nyere studier har vist at tidligere inkluderte slekter i denne divisjonen i praksis ikke hadde karvev, og derfor må ekskluderes fra gruppen dersom den skal kunne anses som en monofyletisk gruppe.
Slektene som idag inkluderes, er utelukkende Huvenia, Rhynia, og Stockmansella.
== Eksterne lenker ==
(en) Rhyniophyta hos Fossilworks
(en) Rhyniophyta hos Tropicos
(en) Kategori:Rhyniophyta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Rhyniophyta er en utdødd, forhistorisk gruppe av planter som trolig utgjorde en divisjon, og som i praksis utviklet vedvev på samme måte som dagens karplanter. Her inngikk klassen Rhyniopsida. | 10,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zosterophyllophyta | 2023-02-04 | Zosterophyllophyta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kråkefotplanter'] | Zosterophyllophyta er en utdødd, forhistorisk gruppe av svært tidlige karplanter som trolig utgjorde en divisjon eller klasse, kanskje innenfor gruppen Lycopodiophyta. Dette antas å ha vært søstergruppen til dagens kråkefotplanter, og dermed de tidligst utviklede karplantene vi kjenner. De utviklet seg i sen silur med en rekke arter og utbredelse over hele verden for om lag 420 millioner år siden.
Slektene som idag inkluderes, er Gumuia , Rebuchia , og Zosterophyllum . Plantene hadde et proto-xylem, og artenes sporangia var klart utviklede og nyreformede.
| Zosterophyllophyta er en utdødd, forhistorisk gruppe av svært tidlige karplanter som trolig utgjorde en divisjon eller klasse, kanskje innenfor gruppen Lycopodiophyta. Dette antas å ha vært søstergruppen til dagens kråkefotplanter, og dermed de tidligst utviklede karplantene vi kjenner. De utviklet seg i sen silur med en rekke arter og utbredelse over hele verden for om lag 420 millioner år siden.
Slektene som idag inkluderes, er Gumuia , Rebuchia , og Zosterophyllum . Plantene hadde et proto-xylem, og artenes sporangia var klart utviklede og nyreformede.
== Eksterne lenker ==
(en) Zosterophyllophyta hos Fossilworks
(en) Zosterophyllophyta hos Fossilworks | Zosterophyllophyta er en utdødd, forhistorisk gruppe av svært tidlige karplanter som trolig utgjorde en divisjon eller klasse, kanskje innenfor gruppen Lycopodiophyta. Dette antas å ha vært søstergruppen til dagens kråkefotplanter, og dermed de tidligst utviklede karplantene vi kjenner. | 10,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cladoxylopsida | 2023-02-04 | Cladoxylopsida | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Devon', 'Kategori:Karplanter', 'Kategori:Karsporeplanter'] | Cladoxylopsida er en utdødd, forhistorisk gruppe av svært tidlige karsporeplanter som trolig utgjorde en klasse, kanskje innenfor gruppen Pteridophyta. Dette antas å ha vært forfedrene eller en søstergruppe til dagens bregner og sneller, og dermed noen av de tidligst utviklede karsporeplantene vi kjenner.
De utviklet seg i devon og ble en gruppe av arter med en opprett, sentral stamme og oppå denne en knippe av bladstilker strålende utover som en skjerm.
Ordener som anerkjennes er de utdødde Cladoxylales og Hyeniales. Artene av slekten Wattieza, nylig funnet som fossiler i staten New York i USA, viser at dette var et tre – et av de eldste trær vi kjenner fra den fossile verden. De manglet blader, og formerte seg ikke med frø men med sporer slik dagens bregner gjør. | Cladoxylopsida er en utdødd, forhistorisk gruppe av svært tidlige karsporeplanter som trolig utgjorde en klasse, kanskje innenfor gruppen Pteridophyta. Dette antas å ha vært forfedrene eller en søstergruppe til dagens bregner og sneller, og dermed noen av de tidligst utviklede karsporeplantene vi kjenner.
De utviklet seg i devon og ble en gruppe av arter med en opprett, sentral stamme og oppå denne en knippe av bladstilker strålende utover som en skjerm.
Ordener som anerkjennes er de utdødde Cladoxylales og Hyeniales. Artene av slekten Wattieza, nylig funnet som fossiler i staten New York i USA, viser at dette var et tre – et av de eldste trær vi kjenner fra den fossile verden. De manglet blader, og formerte seg ikke med frø men med sporer slik dagens bregner gjør. | Cladoxylopsida er en utdødd, forhistorisk gruppe av svært tidlige karsporeplanter som trolig utgjorde en klasse, kanskje innenfor gruppen Pteridophyta. Dette antas å ha vært forfedrene eller en søstergruppe til dagens bregner og sneller, og dermed noen av de tidligst utviklede karsporeplantene vi kjenner. | 10,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/PTRS | 2023-02-04 | PTRS | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Materiellødeleggelsesrifler', 'Kategori:Repetergeværer', 'Kategori:Sovjetiske skytevåpen', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | PTRS-41 er en halvautomatisk variant av PTRD anti-panservognrifle.
Riflen ble produsert fra 1941 og var i utstrakt bruk på østfronten i andre verdenskrig. Den gjorde det bra mot tyske panservogner, og effektiv mot lett-pansrede og kjøretøy uten panser. Tyskerne satt på «schurzen» (skjørter) på kjøretøyene som mottiltak for å stoppe prosjektilene fra å ødelegge dem. Våpen som ble tatt av tyskerne fikk navnet Panzerbüchse 784(r) (PzB 784(r)).
| PTRS-41 er en halvautomatisk variant av PTRD anti-panservognrifle.
Riflen ble produsert fra 1941 og var i utstrakt bruk på østfronten i andre verdenskrig. Den gjorde det bra mot tyske panservogner, og effektiv mot lett-pansrede og kjøretøy uten panser. Tyskerne satt på «schurzen» (skjørter) på kjøretøyene som mottiltak for å stoppe prosjektilene fra å ødelegge dem. Våpen som ble tatt av tyskerne fikk navnet Panzerbüchse 784(r) (PzB 784(r)).
== Se også ==
PTRD
Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig
== Eksterne lenker ==
(en) PTRS-41 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) PTRS-41 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | type = Materiellødeleggelsesrifle | 10,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marte_Thorsby | 2023-02-04 | Marte Thorsby | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske jurister'] | Marte Thorsby (født 12. oktober 1972) er en norsk jurist. Hun har vært direktør for IFPI Norge siden 2005.
Thorsby tok juridisk embedseksamen i 1997. Hun var deretter advokatfullmektig i Ernst & Young, og arbeidet senere også som konsulent i Ernst & Young Management Consulting. Deretter arbeidet hun i Advokatfirmaet Grette. Hun har også vært norsk president i International Association of Young Lawyers.Thorsby har som IFPI-direktør aktiv arbeidet mot fildeling. Hun har gjort seg bemerket i debatten blant annet med krav om at nettleverandøren Telenor skal sperre tilgangen til The Pirate Bay, og med kritikk av det hun mener er passivitet fra regjeringens side i arbeidet mot ulovligheter.
| Marte Thorsby (født 12. oktober 1972) er en norsk jurist. Hun har vært direktør for IFPI Norge siden 2005.
Thorsby tok juridisk embedseksamen i 1997. Hun var deretter advokatfullmektig i Ernst & Young, og arbeidet senere også som konsulent i Ernst & Young Management Consulting. Deretter arbeidet hun i Advokatfirmaet Grette. Hun har også vært norsk president i International Association of Young Lawyers.Thorsby har som IFPI-direktør aktiv arbeidet mot fildeling. Hun har gjort seg bemerket i debatten blant annet med krav om at nettleverandøren Telenor skal sperre tilgangen til The Pirate Bay, og med kritikk av det hun mener er passivitet fra regjeringens side i arbeidet mot ulovligheter.
== Referanser == | | ektefelle = | 10,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/14,5_%C3%97_114_mm | 2023-02-04 | 14,5 × 114 mm | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Patroner'] | 14,5 × 114 mm er en patron for tunge maskingevær og materiellødeleggelsesrifler.
Den ble opprinnelig designet for bruk i de sovjetiske anti-panservognriflene PTRS og PTRD, og ble senere brukt i det tunge KPV maskingeværet. | 14,5 × 114 mm er en patron for tunge maskingevær og materiellødeleggelsesrifler.
Den ble opprinnelig designet for bruk i de sovjetiske anti-panservognriflene PTRS og PTRD, og ble senere brukt i det tunge KPV maskingeværet. | |designer = | 10,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Progymnospermophyta | 2023-02-04 | Progymnospermophyta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karplanter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Progymnospermophyta er en utdødd divisjon av frøplanter. Gruppen dominerte i midtre devon og er forløperen til våre tiders frøplanter, og samtidig til trærne. Gruppen bestod av arter som minnet om bartrær, og de var fullt utviklede karplanter med både vedvev og silvev.
Gruppen bestod av bare en klasse, nemlig Progymnospermopsida. Enkelte arter hadde primitive blader. Noen av artene formerte seg ved hjelp av heterospori, og noen ved homospori.
Slekten Archaeopteris finnes det flere fossiler av. Dette var trær med en utbredelse over hele verden i devon og tilbake til nedre karbon.
| Progymnospermophyta er en utdødd divisjon av frøplanter. Gruppen dominerte i midtre devon og er forløperen til våre tiders frøplanter, og samtidig til trærne. Gruppen bestod av arter som minnet om bartrær, og de var fullt utviklede karplanter med både vedvev og silvev.
Gruppen bestod av bare en klasse, nemlig Progymnospermopsida. Enkelte arter hadde primitive blader. Noen av artene formerte seg ved hjelp av heterospori, og noen ved homospori.
Slekten Archaeopteris finnes det flere fossiler av. Dette var trær med en utbredelse over hele verden i devon og tilbake til nedre karbon.
== Eksterne lenker ==
(en) Progymnospermophyta hos Fossilworks
(en) Kategori:Progymnospermophyta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Progymnospermophyta – beskrivelse. | †Archaeopteris fissilis | 10,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melchior_Wezel | 2023-02-04 | Melchior Wezel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske turnere'] | Melchior Wezel (født 16. november 1903, dødsår ukjent) var en sveitsisk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1928, der han fikk gullmedalje i lagkonkurransen. Han fikk delt 7.-plass i skranke og 12.-plass i hopp som beste individuelle resultater. Sammenlagt kom han også på 12.-plass. Sveits dominerte dette OL; i den individuelle mangekampen sto det to sveitsere på toppen av pallen, med Georges Miez på førsteplass og Hermann Hänggi på andreplass.I VM-sammenheng har Wezel en medalje; gull i lagkampen fra VM i 1934.
| Melchior Wezel (født 16. november 1903, dødsår ukjent) var en sveitsisk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1928, der han fikk gullmedalje i lagkonkurransen. Han fikk delt 7.-plass i skranke og 12.-plass i hopp som beste individuelle resultater. Sammenlagt kom han også på 12.-plass. Sveits dominerte dette OL; i den individuelle mangekampen sto det to sveitsere på toppen av pallen, med Georges Miez på førsteplass og Hermann Hänggi på andreplass.I VM-sammenheng har Wezel en medalje; gull i lagkampen fra VM i 1934.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Melchior Wezel – Olympedia
(en) Melchior Wezel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Melchior Wezel – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 10,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Nordb%C3%B8 | 2023-02-04 | Rasmus Nordbø | ['Kategori:Ap-politikere i Sogn og Fjordane', 'Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Lokalpolitikere i Førde', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske agronomer', 'Kategori:Norske landbruksministre', 'Kategori:Personer fra Førde kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Torp', 'Kategori:Statssekretærer fra Ap'] | Rasmus Mathias Nordbø (1915–1983) var en norsk agronom fra Førde i Sunnfjord, kjent som politiker for Arbeiderpartiet.
Han var statssekretær i Landbruksdepartementet (1948–51) under
Einar Gerhardsens andre regjering, hvorpå han ble valgt inn i Oscar Torps regjering som landbruksminister (1951–55). Til sist var han fylkesagronom for Sogn og Fjordane (1955–64), i Vestfold. Han satt en tid i Førde kommunestyre.
| Rasmus Mathias Nordbø (1915–1983) var en norsk agronom fra Førde i Sunnfjord, kjent som politiker for Arbeiderpartiet.
Han var statssekretær i Landbruksdepartementet (1948–51) under
Einar Gerhardsens andre regjering, hvorpå han ble valgt inn i Oscar Torps regjering som landbruksminister (1951–55). Til sist var han fylkesagronom for Sogn og Fjordane (1955–64), i Vestfold. Han satt en tid i Førde kommunestyre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Rasmus Nordbø hos Stortinget
(no) Rasmus Nordbø hos Norsk senter for forskningsdata | Rasmus Mathias Nordbø (1915–1983omtale og bilde fra NRK) var en norsk agronom fra Førde i Sunnfjord, kjent som politiker for Arbeiderpartiet. | 10,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Periode_(musikk) | 2023-02-04 | Periode (musikk) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkteori', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Periode er et begrep i den musikalske form- og komposisjonslæren som betegner en strukturell enhet i et musikkstykkes forløp og oppbygging.
En musikalsk periode er todelt og består av en forsetning og en ettersetning av lik lengde (stikkordet er symmetri). Forsetningen ender åpent (ofte på dominanten), ettersetningen ender avsluttende (vanligvis på grunntonen).
For- og ettersetningene består hver av to fraser hvor forsetningens første frase gjentas identisk eller forandret i ettersetningens første frase. Også ettersetningens andre frase kan ha likheter med forsetningens andre frase. Idealtypen av en periode inneholder åtte takter fordelt på fire takter på hver av setningene som igjen er delt i 2+2 takter lange fraser.
| Periode er et begrep i den musikalske form- og komposisjonslæren som betegner en strukturell enhet i et musikkstykkes forløp og oppbygging.
En musikalsk periode er todelt og består av en forsetning og en ettersetning av lik lengde (stikkordet er symmetri). Forsetningen ender åpent (ofte på dominanten), ettersetningen ender avsluttende (vanligvis på grunntonen).
For- og ettersetningene består hver av to fraser hvor forsetningens første frase gjentas identisk eller forandret i ettersetningens første frase. Også ettersetningens andre frase kan ha likheter med forsetningens andre frase. Idealtypen av en periode inneholder åtte takter fordelt på fire takter på hver av setningene som igjen er delt i 2+2 takter lange fraser.
== Litteratur ==
Clemens Kühn: Formenlehre der Musik. 6. Auflage Kassel: Bärenreiter 2001 ISBN 3-7618-1392-9.
== Eksterne lenker ==
Die Periode in einer Liedform, lehrklaenge.de | Periode er et begrep i den musikalske form- og komposisjonslæren som betegner en strukturell enhet i et musikkstykkes forløp og oppbygging. | 10,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Noref_Senter_for_internasjonal_konfliktl%C3%B8sning | 2023-02-04 | Noref Senter for internasjonal konfliktløsning | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2008', 'Kategori:Fred', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Noref Senter for internasjonal konfliktløsning er en norsk stiftelse opprettet i 2008. Den har som sin hovedoppgave å støtte opp om norsk og internasjonal fredsinnsats gjennom egne prosjekter og støtte til andre aktører.Stiftelsens direktør er Dag Nylander.
| Noref Senter for internasjonal konfliktløsning er en norsk stiftelse opprettet i 2008. Den har som sin hovedoppgave å støtte opp om norsk og internasjonal fredsinnsats gjennom egne prosjekter og støtte til andre aktører.Stiftelsens direktør er Dag Nylander.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Konfliktløsning er en prosess og metode for å løse uoverensstemmelser eller interessemotsetninger mellom to eller flere parter. | 10,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaroslav_Kollinger | 2023-02-04 | Jaroslav Kollinger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 24. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okres Litoměřice', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere'] | Jaroslav Kollinger (født 13. desember 1905 i Roudnice nad Labem, død 24. juli 1949 i Praha) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i et OL og et turn-VM.
Han deltok i OL i 1936 i Berlin, her fikk han ingen medaljer, men han fikk bl.a. 4.-plass i lagkonkurransen, der Tyskland vant på hjemmebane. Individuelt fikk han 7.-plass i ringer som beste resultat. Sammenlagt kom han på 23.-plass.
I VM-sammenheng har han to medaljer; sølv i lagkonkurransen i 1934 og delt bronse i ringer i samme VM. Landsmannen Alois Hudec vant ringer.
| Jaroslav Kollinger (født 13. desember 1905 i Roudnice nad Labem, død 24. juli 1949 i Praha) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i et OL og et turn-VM.
Han deltok i OL i 1936 i Berlin, her fikk han ingen medaljer, men han fikk bl.a. 4.-plass i lagkonkurransen, der Tyskland vant på hjemmebane. Individuelt fikk han 7.-plass i ringer som beste resultat. Sammenlagt kom han på 23.-plass.
I VM-sammenheng har han to medaljer; sølv i lagkonkurransen i 1934 og delt bronse i ringer i samme VM. Landsmannen Alois Hudec vant ringer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jaroslav Kollinger – Olympedia
(en) Jaroslav Kollinger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Jaroslav Kollinger – Tsjekkias olympiske komité | }} | 10,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Signiphoridae | 2023-02-04 | Signiphoridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chalcidoidea', 'Kategori:Vepser'] | Signiphoridae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen omfatter 76 kjente arter fordelt på 4 slekter. Det er funnet 10 arter i Europa, og man regner med at det finnes én art i Norge.
| Signiphoridae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen omfatter 76 kjente arter fordelt på 4 slekter. Det er funnet 10 arter i Europa, og man regner med at det finnes én art i Norge.
== Utseende ==
Bittesmå (0,2 – 1,5 mm), kompakte snylteveps, vanligvis svarte, men de kan være gulaktige. Kroppen er flattrykt og glatt uten hår eller synlig skulptur. Antennene består av fem – sju ledd, de innerste leddene er små og ringaktige, det ytterste leddet danner en lang, uleddet klubbe. Hodet er ganske variabelt i form og størrelse. Forkroppen (thorax) er nokså bred, scutellum er mye bredere enn langt, omtrent rektangulært. Propodeum, som egentlig er det fremste bakkroppsleddet, men sammenvokst med thorax, har et trekantet midtfelt som lett forveksles med scutellum, men ligger bak dette. Beina er nokså korte, slanke eller middels kraftige. Vingene er avrundede, uten synlig årenett og uten fine hår på vingelflaten, med lange hår langs hele eller det meste av kantene. Bakkroppen er bred, tett trykket inntil forkroppen slik at "vepsetaljen" (petiolus) ikke er synlig.
== Levevis ==
Signiphoridene er nesten alle sammen assosiert med skjoldlus (Coccoidea), enten som direkte parasitoider på skjoldlusene eller som hyperparasitoider som snylter på andre parasitoider (fluer eller andre Chalcidoidea) som angriper disse. Arten Clytina giraudi, om er funnet i Danmark, snylter på stråfluer Chloropidae som lever på takrør. De fleste larvene lever enkeltvis, men det finnes også noen som lever mange sammen i samme vert.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Proctotrupomorpha
gruppen Chalcidoidea
familien Signiphoridae
Chartocerus Motschulsky, 1859 – 6 arter i Europa
Chartocerus subaeneus (Förster, 1878) – funnet i Sverige, ikke i Norge
Clytina Erdös, 1957 – én art i Europa
Clytina giraudi Erdös, 1957 – funnet i Danmark (Krogmann 2005)
Signiphora Ashmead, 1880 – to arter i Europa
Thysanus Walker, 1840 – én art i Europa
Thysanus ater Walker, 1840 – finnes i Norge (Hansen 2000)
== Kilder ==
Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2]
Hansen, L.O. (2000) The family Signiphoridae (Hymenoptera, Chalcidoidea) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 47: 76.
Krogmann, L. (2005) First record of the family Signiphoridae (Hymenoptera, Chalcidoidea) in Denmark. Entomologiske Meddelelser 73: 61-63.
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Signiphoridae i Encyclopedia of Life
(en) Signiphoridae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Signiphoridae hos Artsdatabanken
(sv) Signiphoridae hos Dyntaxa
(en) Signiphoridae hos Fauna Europaea
(en) Signiphoridae hos ITIS
(en) Signiphoridae hos NCBI
(en) Kategori:Signiphoridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Signiphoridae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Chartocerus | 10,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Martin_Pettersen | 2023-02-04 | Jakob Martin Pettersen | ['Kategori:Alumni fra Høgskolen i Bergen', 'Kategori:Ap-ordførere i Hordaland', 'Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kjemikere', 'Kategori:Norske samferdselsministre', 'Kategori:Ordførere i Odda', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer fra Odda kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Torp', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Hordaland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap'] | Jakob Martin Pettersen (født 11. april 1899 i Bergen, død 8. februar 1970) var en norsk kjemiker og politiker (Ap). Han var samferdselsminister i Oscar Torps regjering fra 1952 til 1955.
Pettersen jobbet som kjemiker ved Odda Smelteverk fra 1924. Han ble med i formannskapet i Odda i 1932 og valgt til ordfører i 1945. Han var stortingsrepresentant 1945–65, og både vara- og visepresident i Odelstinget.
| Jakob Martin Pettersen (født 11. april 1899 i Bergen, død 8. februar 1970) var en norsk kjemiker og politiker (Ap). Han var samferdselsminister i Oscar Torps regjering fra 1952 til 1955.
Pettersen jobbet som kjemiker ved Odda Smelteverk fra 1924. Han ble med i formannskapet i Odda i 1932 og valgt til ordfører i 1945. Han var stortingsrepresentant 1945–65, og både vara- og visepresident i Odelstinget.
== Referanser ==
== Kilder ==
Artikkel i Store norske leksikon
== Eksterne lenker ==
(no) Jakob Martin Pettersen hos Stortinget
(no) Jakob Martin Pettersen hos Norsk senter for forskningsdata | Jakob Martin Pettersen (født 11. april 1899 i Bergen, død 8. | 10,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6sta_Millberg | 2023-02-04 | Gösta Millberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske kunstnere'] | Gösta Millberg (født Nils Gösta Ingemar den 30. januar 1922) er en svensk keramiker som arbeidet ved Rörstrand (porslensmerke) på 1960- og 1970-tallet og som seinere også var medlem av Drejargruppen.
| Gösta Millberg (født Nils Gösta Ingemar den 30. januar 1922) er en svensk keramiker som arbeidet ved Rörstrand (porslensmerke) på 1960- og 1970-tallet og som seinere også var medlem av Drejargruppen.
== Eksterne lenker ==
Rörstrands porslin | | ektefelle = | 10,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Erik_Gunstr%C3%B8m | 2023-02-04 | Tor Erik Gunstrøm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dizzie Tunes-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tor Erik Gunstrøm (født 14. oktober 1943 i Skien) er en prisbelønt norsk musiker (trommerslager) og komiker, mest kjent fra sin tid i Dizzie Tunes (1959–2001) og rollen som tryllekunstneren Frederico del Fiasco.
Han er også maler med flere separatutstillinger, samt skuespiller i diverse TV-serier. Hans far var dirigent og onkelen Eilif Gunstrøm var en av landets ledende bratsjister. I 2017 spilte han rollen som Bestefar i musikkspillet Piratbukta på Norsjø i Telemark med manus og musikk av Christin Grilstad Prøis og regi ved Ole Christian Øen. Senere samme sommer spilte han i sommermusikalen Den Gode Hensigt i Svelvik. Der spilte han Vertshus-Nils, også denne med manus og musikk av Christin Grilstad Prøis og regi ved Ole Christian Øen.
| Tor Erik Gunstrøm (født 14. oktober 1943 i Skien) er en prisbelønt norsk musiker (trommerslager) og komiker, mest kjent fra sin tid i Dizzie Tunes (1959–2001) og rollen som tryllekunstneren Frederico del Fiasco.
Han er også maler med flere separatutstillinger, samt skuespiller i diverse TV-serier. Hans far var dirigent og onkelen Eilif Gunstrøm var en av landets ledende bratsjister. I 2017 spilte han rollen som Bestefar i musikkspillet Piratbukta på Norsjø i Telemark med manus og musikk av Christin Grilstad Prøis og regi ved Ole Christian Øen. Senere samme sommer spilte han i sommermusikalen Den Gode Hensigt i Svelvik. Der spilte han Vertshus-Nils, også denne med manus og musikk av Christin Grilstad Prøis og regi ved Ole Christian Øen.
== Utmerkelser ==
Justerprisen (1994)
Kongens fortjenstmedalje (2017)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tor Erik Gunstrøm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tor Erik Gunstrøm på Internet Movie Database
(en) Tor Erik Gunstrøm hos The Movie Database | Eilif Gunstrøm (født 10. juli 1897, død 26. | 10,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Erik_Gunstr%C3%B8m | 2023-02-04 | Tor Erik Gunstrøm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dizzie Tunes-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tor Erik Gunstrøm (født 14. oktober 1943 i Skien) er en prisbelønt norsk musiker (trommerslager) og komiker, mest kjent fra sin tid i Dizzie Tunes (1959–2001) og rollen som tryllekunstneren Frederico del Fiasco.
Han er også maler med flere separatutstillinger, samt skuespiller i diverse TV-serier. Hans far var dirigent og onkelen Eilif Gunstrøm var en av landets ledende bratsjister. I 2017 spilte han rollen som Bestefar i musikkspillet Piratbukta på Norsjø i Telemark med manus og musikk av Christin Grilstad Prøis og regi ved Ole Christian Øen. Senere samme sommer spilte han i sommermusikalen Den Gode Hensigt i Svelvik. Der spilte han Vertshus-Nils, også denne med manus og musikk av Christin Grilstad Prøis og regi ved Ole Christian Øen.
| Tor Erik Gunstrøm (født 14. oktober 1943 i Skien) er en prisbelønt norsk musiker (trommerslager) og komiker, mest kjent fra sin tid i Dizzie Tunes (1959–2001) og rollen som tryllekunstneren Frederico del Fiasco.
Han er også maler med flere separatutstillinger, samt skuespiller i diverse TV-serier. Hans far var dirigent og onkelen Eilif Gunstrøm var en av landets ledende bratsjister. I 2017 spilte han rollen som Bestefar i musikkspillet Piratbukta på Norsjø i Telemark med manus og musikk av Christin Grilstad Prøis og regi ved Ole Christian Øen. Senere samme sommer spilte han i sommermusikalen Den Gode Hensigt i Svelvik. Der spilte han Vertshus-Nils, også denne med manus og musikk av Christin Grilstad Prøis og regi ved Ole Christian Øen.
== Utmerkelser ==
Justerprisen (1994)
Kongens fortjenstmedalje (2017)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tor Erik Gunstrøm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tor Erik Gunstrøm på Internet Movie Database
(en) Tor Erik Gunstrøm hos The Movie Database | Tor Erik Gunstrøm (født 14. oktober 1943 i Skien) er en prisbelønt norsk musiker (trommerslager) og komiker, mest kjent fra sin tid i Dizzie Tunes (1959–2001) og rollen som tryllekunstneren Frederico del Fiasco. | 10,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Erik_Falk | 2023-02-04 | Lars Erik Falk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 25. august', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Uppsala', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske billedhuggere'] | Lars Erik Oskar Falk (født 2. februar 1922 i Uppsala, død 25. august 2018 i Sigtuna kommune) var en svensk bildekunstner og skulptør.
| Lars Erik Oskar Falk (født 2. februar 1922 i Uppsala, død 25. august 2018 i Sigtuna kommune) var en svensk bildekunstner og skulptør.
== Utdannelse og arbeidsliv ==
Lars Erik Falk studerte i Stockholm ved Otte Skölds målarskola 1944 og på Isaac Grünewalds målarskola 1945 og hadde sin første separatutstilling 1952 på Welamssons kunstgalleri i Stockholm. Han arbeider med nonfigurative motiv og arbeider med maling, skulptur, tekstilkunst og grafisk formgivning.
Han er blant annet kjent for sine offentlige skulpturer med malte aluminiumprofiler i ulike farger, plassert diagonalt, oppover med 73 graders helning.
Lars Erik Falk har vært gift med Kerstin Thorwall.
Lars Erik Falk tilhører de relativt få bildekunstnere i Sverige som har holdt seg til den konkrete kunstens uttrykksmiddel og som i sin konsekvens lykkes å artikulere en personlig ide. Han har dermed også gjennom sitt virke bidratt til denne nå tradisjonstunge kunstretnings utvikling og internasjonale fornyelse.
== Bibliografi ==
Lars Erik Falk: Liv/konst, Carlssons Bokförlag, 2008
== Offentlige verk (utvalg) ==
veggcollage ved Grafiska institutet i Stockholm (1963)
altervegg i Brännbokyrkan i Sigtuna (1965)
skulptur i Bingebyområdet i Visby (1966)
skulptur i tre atriumer ved Karolinska sjukhuset i Huddinge (1972)
relieff i ventrom (1978) på sykehus i Märsta
Färgtorn (1981), malte prefabrikkerte stålbjelker, ved Lindhagensplan på Kungsholmen i Stockholm
'Modul skulptur (1980), aluminium, på tunnelbanestasjonen Kista i Stockholm
Modul relief (1987) i Vikingahallen i Märsta
skulptur på Ljungbyheds luftving (1988)
Modul skulptur (1990). Karlshamns Energiverk
skulptur, på Karlavägen ved Stadion
skulptur, ved Handelshögskolan i Stockholms hovedbygg
skulptur i Centre Culturel Suédois i Paris (1982)
skulptur (1992) på Skandinaviska Aluminiumprofiler AB (Sapa) i Vetlanda
skulptur (1996), Dresdner Bank i Mannheim, Tyskland
skulptur i rundkjøring (1998) i Åseda
skulptur (1999) på Arlanda flyplass i Märsta
== Referanser ==
== Kilder ==
Gunnel & Kjell Swärd: 63 skulptörer, Pedagogförlaget, Helsingborg 1984, ISBN 01-85768-13-8
== Eksterne lenker ==
Lars Erik Falk om Lars Erik Falk påGalleri Lundmarks hjemmeside | Lars Erik Oskar Falk (født 2. februar 1922 i Uppsala, død 25. | 10,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oleviste_kirik | 2023-02-04 | Oleviste kirik | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor periode,arkitekturstil forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirker i Estland', 'Kategori:Lutherske kirkebygninger i Estland', 'Kategori:Olav den hellige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tallinn', 'Kategori:Tidligere katolske kirker'] | St. Olavs kirke eller Oleviste kirik er en kirke i Tallinn i Estland. Kirken er antatt å ha blitt bygget i det 12. århundre, og å ha vært sentrum for Tallinns skandinaviske miljø før byen ble erobret av Danmark i 1219. Kirken er viet til Olav den hellige. Den tidligste skrevne referansen til kirken kommer fra 1267. Kirken ble bygd kraftig om i det 14. århundret.
En legende forteller at da kirkens byggherre, en mann som het Olaf, hadde gjort ferdig kirken, falt han ned fra tårnet og døde. Det blir sagt at da kroppen traff bakken, kom det en slange og en padde ut av munnen hans. Fortellingen blir i dag vist av en inngravering på kirkeveggen som ligger med det tilstøtende kapellet som er viet til jomfru Maria.
Rundt 1500 var bygget 159 meter på det høyeste. Motivasjonen for å bygge et så høyt bygg, var sannsynligvis å bruke det som et landemerke for sjøfarten, da det gjorde Tallinn synlig langt til havs. Mellom 1549 og 1625, da spiret brant ned etter et lynnedslag, var kirken verdens høyeste bygning. Tårnet har blitt ramment av lyn minst åtte ganger, og hele kirken har brent ned tre ganger gjennom sin levetid. Etter flere gjenoppbygninger, er kirken nå 123 meter høy.
Fra 1944 til 1991 brukte KGB kirketårnet som et radiotårn og overvåkningspunkt. Kirken huser i dag en aktiv baptistmenighet.
| St. Olavs kirke eller Oleviste kirik er en kirke i Tallinn i Estland. Kirken er antatt å ha blitt bygget i det 12. århundre, og å ha vært sentrum for Tallinns skandinaviske miljø før byen ble erobret av Danmark i 1219. Kirken er viet til Olav den hellige. Den tidligste skrevne referansen til kirken kommer fra 1267. Kirken ble bygd kraftig om i det 14. århundret.
En legende forteller at da kirkens byggherre, en mann som het Olaf, hadde gjort ferdig kirken, falt han ned fra tårnet og døde. Det blir sagt at da kroppen traff bakken, kom det en slange og en padde ut av munnen hans. Fortellingen blir i dag vist av en inngravering på kirkeveggen som ligger med det tilstøtende kapellet som er viet til jomfru Maria.
Rundt 1500 var bygget 159 meter på det høyeste. Motivasjonen for å bygge et så høyt bygg, var sannsynligvis å bruke det som et landemerke for sjøfarten, da det gjorde Tallinn synlig langt til havs. Mellom 1549 og 1625, da spiret brant ned etter et lynnedslag, var kirken verdens høyeste bygning. Tårnet har blitt ramment av lyn minst åtte ganger, og hele kirken har brent ned tre ganger gjennom sin levetid. Etter flere gjenoppbygninger, er kirken nå 123 meter høy.
Fra 1944 til 1991 brukte KGB kirketårnet som et radiotårn og overvåkningspunkt. Kirken huser i dag en aktiv baptistmenighet.
== Eksterne lenker ==
(en) St Olaf's Church, Tallinn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Turistinformasjon om kirken
Kort artikkel om kirkens historie | St. Olavs kirke eller Oleviste kirik er en kirke i Tallinn i Estland. | 10,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABKosmos%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «Kosmos» | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Nortraships flåte', 'Kategori:Sjøulykker i 1940', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1929'] | FLK «Kosmos» var et flytende hvalkokeri eid av den norske rederen Anders Jahre gjennom Hvalfangstselskapet Kosmos. Skipet ble bygget ved Workman, Clark & Co i Belfast og overlevert i 1929 som verdens største hvalkokeri. Hun var samtidig verdens største tankskip. Hun deltok i hvalfangsten i Sørishavet med 6–9 hvalbåter frem til andre verdenskrig, med unntak av sesongen 1931/32 da alle de norske kokeriene lå i opplag grunnet fall i oljeprisene etter den store depresjonen.
I sin første sesong (1929/30) fanget «Kosmos» nordøst av Ballenyøyene. Som et forsøk hadde ekspedisjonen med et fly av typen de Havilland 80 (N-42) som skulle lete opp hval og gi melding til fangstbåtene. Flyet forsvant sporløst under en flygning 26. desember med flygeren Leif Lier og skipslegen Ingvald Schreiner.Den 26. september 1940 ble hun på vei fra Walvis Bay til Curaçao oppbrakt av den tyske hjelpekrysseren «Thor». Hun ble deretter senket i posisjon 00°26′S 32°01′V med en last på 106 000 fat hvalolje.
Sandefjordsmannen Hans Andresen var skipets kaptein og hvalfangstbestyrer fra overleveringen i 1929 til skipet ble senket i 1940 med unntak av sesongen 35/36 da stillingen var besatt av Sverre Schjeldsøe.
| FLK «Kosmos» var et flytende hvalkokeri eid av den norske rederen Anders Jahre gjennom Hvalfangstselskapet Kosmos. Skipet ble bygget ved Workman, Clark & Co i Belfast og overlevert i 1929 som verdens største hvalkokeri. Hun var samtidig verdens største tankskip. Hun deltok i hvalfangsten i Sørishavet med 6–9 hvalbåter frem til andre verdenskrig, med unntak av sesongen 1931/32 da alle de norske kokeriene lå i opplag grunnet fall i oljeprisene etter den store depresjonen.
I sin første sesong (1929/30) fanget «Kosmos» nordøst av Ballenyøyene. Som et forsøk hadde ekspedisjonen med et fly av typen de Havilland 80 (N-42) som skulle lete opp hval og gi melding til fangstbåtene. Flyet forsvant sporløst under en flygning 26. desember med flygeren Leif Lier og skipslegen Ingvald Schreiner.Den 26. september 1940 ble hun på vei fra Walvis Bay til Curaçao oppbrakt av den tyske hjelpekrysseren «Thor». Hun ble deretter senket i posisjon 00°26′S 32°01′V med en last på 106 000 fat hvalolje.
Sandefjordsmannen Hans Andresen var skipets kaptein og hvalfangstbestyrer fra overleveringen i 1929 til skipet ble senket i 1940 med unntak av sesongen 35/36 da stillingen var besatt av Sverre Schjeldsøe.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
1929 DS/Flk KOSMOS Arkivert 10. november 2010 hos Wayback Machine. Lardex.net
Norwegian victims of Thor Warsailors.com | | type = Flytende hvalkokeri og tankskip | 10,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gianfrancesco_De_Ferrari | 2023-02-04 | Gianfrancesco De Ferrari | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1671', 'Kategori:Fødsler i 1609', 'Kategori:Italienske katolske prester', 'Kategori:Jesuittmisjonærer i Ming-Kina', 'Kategori:Jesuittmisjonærer i Qing-Kina', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cuneo'] | Gianfrancesco De Ferrari, eller Li Liuyu (født 1609 i Cuneo i Piemonte i Italia, død 1671 i Anking i Shaanxi i Kina) var en italiensk katolsk kinamisjonær og medlem av jesuittordenen.
Han ble medlem av jesuittordenen i 1924 og sendt til Kina i 1635, dit han ankom i provinsen Shaanxi i 1640. Han virket også i provinsen Shandong, i Macao (1657–1669, prokurator), Xian 1659 og Gansu ca. 1662.
Han ble arrestert under forfølgelsene i 1665 og sendt til Beijing og deretter (1668) til Kanton.
Han kunne vendte tilbake til Shaanxi fra eksil den 8. september 1671.
| Gianfrancesco De Ferrari, eller Li Liuyu (født 1609 i Cuneo i Piemonte i Italia, død 1671 i Anking i Shaanxi i Kina) var en italiensk katolsk kinamisjonær og medlem av jesuittordenen.
Han ble medlem av jesuittordenen i 1924 og sendt til Kina i 1635, dit han ankom i provinsen Shaanxi i 1640. Han virket også i provinsen Shandong, i Macao (1657–1669, prokurator), Xian 1659 og Gansu ca. 1662.
Han ble arrestert under forfølgelsene i 1665 og sendt til Beijing og deretter (1668) til Kanton.
Han kunne vendte tilbake til Shaanxi fra eksil den 8. september 1671.
== Se også ==
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
== Litteratur ==
Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773, Chang-hai, 1932-1934 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971) | Gianfrancesco De Ferrari, eller Li Liuyu (født 1609 i Cuneo i Piemonte i Italia, død 1671 i Anking i Shaanxi i Kina) var en italiensk katolsk kinamisjonær og medlem av jesuittordenen. | 10,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Beckert | 2023-02-04 | Franz Beckert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. september', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Titisee-Neustadt', 'Kategori:Tyske turnere'] | Franz Beckert (født 13. mars 1907 i Titisee-Neustadt, død 7. september 1973 samme sted) var en tysk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM for Tyskland. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han fikk bronsemedalje i lagkonkurransen. Han fikk 5.-plass i ringer og 13.-plass i bøylehest som beste resultater individuelt. Sammenlagt kom han på 15.-plass.
I VM-sammenheng har han en medalje; bronse i lagkampen fra VM i 1934.
| Franz Beckert (født 13. mars 1907 i Titisee-Neustadt, død 7. september 1973 samme sted) var en tysk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM for Tyskland. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han fikk bronsemedalje i lagkonkurransen. Han fikk 5.-plass i ringer og 13.-plass i bøylehest som beste resultater individuelt. Sammenlagt kom han på 15.-plass.
I VM-sammenheng har han en medalje; bronse i lagkampen fra VM i 1934.
== Eksterne lenker ==
(en) Franz Beckert – Olympedia
(en) Franz Beckert – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Franz Beckert – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics
Biografi med bilder | }} | 10,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bendik_Kaltenborn | 2023-02-04 | Bendik Kaltenborn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske animatører', 'Kategori:Norske illustratører', 'Kategori:Norske tegneserieskapere', 'Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser'] | Bendik Kaltenborn (født 1. september 1980 i Oslo) er en prisbelønt norsk illustratør, maler, tegneserieskaper og animatør. Han er særlig kjent gjennom sitt arbeid som illustratør og musikkvideoanimatør for elektronikaartisten Todd Terje, samt som illustratør for The New Yorker. Han har også illustrert barnebøker, samt laget illustrasjoner for bl.a. Hollywood Reporter og The New York Times. Tegneseriene hans er oversatt til Tysk, Fransk og Spansk.For tegneseriealbumet Seks sultne menn (2006) ble Kaltenborn tildelt Sproingprisen for beste norske tegneserie. Boken Serier som vil deg vel (2009), som var et utvalg av hans kortere serier, ble belønnet med både Sproingprisen, Kulturdepartementets tegneseriepris, samt gull i Visuelt-konkurransen og gull i Årets vakreste bøker.Kaltenborn har sin kunstfaglige utdannelse i visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo og grafisk design og illustrasjon ved Konstfack i Stockholm. Som masterprosjekt ved Konstfack laget han tegnefilmen «The End» i 2008. I 1997 var Kaltenborn med på å starte tegneserieforlaget Dongery, da i en alder av 17 år.
| Bendik Kaltenborn (født 1. september 1980 i Oslo) er en prisbelønt norsk illustratør, maler, tegneserieskaper og animatør. Han er særlig kjent gjennom sitt arbeid som illustratør og musikkvideoanimatør for elektronikaartisten Todd Terje, samt som illustratør for The New Yorker. Han har også illustrert barnebøker, samt laget illustrasjoner for bl.a. Hollywood Reporter og The New York Times. Tegneseriene hans er oversatt til Tysk, Fransk og Spansk.For tegneseriealbumet Seks sultne menn (2006) ble Kaltenborn tildelt Sproingprisen for beste norske tegneserie. Boken Serier som vil deg vel (2009), som var et utvalg av hans kortere serier, ble belønnet med både Sproingprisen, Kulturdepartementets tegneseriepris, samt gull i Visuelt-konkurransen og gull i Årets vakreste bøker.Kaltenborn har sin kunstfaglige utdannelse i visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo og grafisk design og illustrasjon ved Konstfack i Stockholm. Som masterprosjekt ved Konstfack laget han tegnefilmen «The End» i 2008. I 1997 var Kaltenborn med på å starte tegneserieforlaget Dongery, da i en alder av 17 år.
== Utmerkelser ==
Bendik Kaltenborns tegneserie «Seks sultne menn» fra 2006 ble belønnet med Sproingprisen for «Beste norske tegneserie» det året. Boka «Brenn ned skiten» med tekst av Nils-Øyvind Haagensen og omslagsillustrasjon av Kaltenborn fikk gull i kategorien «skjønnlitteratur for voksne» i Årets vakreste bøker 2009. I februar 2010 ble han tildelt Kulturdepartementets tegneseriepris på 30.000 kroner for samleboka Serier som vil deg vel.
== Utgivelser (utvalg) ==
Seks sultne menn (Dongery Forlag, 2006)
Serier som vil deg vel (No Comprendo Press, 2009)Bendik Kaltenborn har også illustrert flere barnebøker og designet albumomslag for Todd Terje.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Bendik Kaltenborn i BIBSYS
(no) Bendik Kaltenborn i Store norske leksikon
Bendik Kaltenborns hjemmesider | | ektefelle = | 10,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brevhode | 2023-02-04 | Brevhode | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Brev', 'Kategori:Skriftlig kommunikasjon'] | Et brevhode er starten på et formelt brev på papir. Det finnes klare regler for hvordan et brevhode skal settes opp.
Brevhodet skal øverst i venstre hjørne inneholde navn og adresse på sender, eventuelt med tittel om det er relevant for saken. Det inneholder også ofte firmalogo, organisasjonsnavn, organisasjonsnummer og ev. kontaktinformasjon.
Tittel, navn og adresse til mottaker bør plasseres nedenfor senderens kontaktopplysninger, litt innrykket fra venstre kant, og slik at det er synlig gjennom vinduet i en vanlig vinduskonvolutt.
Den nederste linjen av mottakers adresse består av enten postnummer og poststed, eller land. På høyre side av arket på samme linjen skrives avsenders stedsnavn og dagens dato.
En linje godt nedenfor mottakers adresse bør benyttes til mottakers og senders referansekoder, eventuelt saksnummer. Linjen under denne bør inneholde en beskrivende overskrift om saken som brevet omhandler. Det er viktig at det er passe åpen plass mellom disse informasjonselementene, slik at det fremstår som oversiktlig og greit å finne hvert enkelt element.
| Et brevhode er starten på et formelt brev på papir. Det finnes klare regler for hvordan et brevhode skal settes opp.
Brevhodet skal øverst i venstre hjørne inneholde navn og adresse på sender, eventuelt med tittel om det er relevant for saken. Det inneholder også ofte firmalogo, organisasjonsnavn, organisasjonsnummer og ev. kontaktinformasjon.
Tittel, navn og adresse til mottaker bør plasseres nedenfor senderens kontaktopplysninger, litt innrykket fra venstre kant, og slik at det er synlig gjennom vinduet i en vanlig vinduskonvolutt.
Den nederste linjen av mottakers adresse består av enten postnummer og poststed, eller land. På høyre side av arket på samme linjen skrives avsenders stedsnavn og dagens dato.
En linje godt nedenfor mottakers adresse bør benyttes til mottakers og senders referansekoder, eventuelt saksnummer. Linjen under denne bør inneholde en beskrivende overskrift om saken som brevet omhandler. Det er viktig at det er passe åpen plass mellom disse informasjonselementene, slik at det fremstår som oversiktlig og greit å finne hvert enkelt element.
== Se også ==
Postadresse | Et brevhode er starten på et formelt brev på papir. Det finnes klare regler for hvordan et brevhode skal settes opp. | 10,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Melsom | 2023-02-04 | Arne Melsom | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske cellister', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Artikkelen omhandler cellisten Arne Melsom. Se annet sted for oseanografen Arne Melsom (1962).Arne Melsom (født 31. januar 1905 i Stavern, død 8. mars 2002) var en norsk cellist, en av landets ypperste i sin tid og 2. solocellist side om side med Karl Andersen i Oslo Filharmoniske Orkester (1931–70).
Som ungdom spilte han ofte med den kjente pianisten og organisten Åge Myklegård. I Oslo studerte han cello med filharmonikerne Otto Buschmann og Alexander Schuster før han reiste til Leipzig hvor han studerte med professor Julius Klengel.
Hans offentlige solodebut fant sted i Universitetets Aula i 1926. Som kammermusiker var han svært ettertraktet, og han var medlem av
Arve Arvesens trio, Oslo Kammertrio og Oslo Strykekvartett. Som solist spilte han blant annet Johan Svendsen cellokonsert D-dur.
I ett år (1951 – 1952) var han solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester med permisjon fra Oslo Filharmoniske Orkester hvor han fortsatte til oppnådd pensjonsalder i 1970. Orkestrets cellogruppe var på bare 6 musikere, men gruppen var utpreget homogen. De seks cellistene var Karl Andersen, Arne Melsom, Sverre Krøvel, Hans Balchen, Arne Novang og Levi Hindar.
| Artikkelen omhandler cellisten Arne Melsom. Se annet sted for oseanografen Arne Melsom (1962).Arne Melsom (født 31. januar 1905 i Stavern, død 8. mars 2002) var en norsk cellist, en av landets ypperste i sin tid og 2. solocellist side om side med Karl Andersen i Oslo Filharmoniske Orkester (1931–70).
Som ungdom spilte han ofte med den kjente pianisten og organisten Åge Myklegård. I Oslo studerte han cello med filharmonikerne Otto Buschmann og Alexander Schuster før han reiste til Leipzig hvor han studerte med professor Julius Klengel.
Hans offentlige solodebut fant sted i Universitetets Aula i 1926. Som kammermusiker var han svært ettertraktet, og han var medlem av
Arve Arvesens trio, Oslo Kammertrio og Oslo Strykekvartett. Som solist spilte han blant annet Johan Svendsen cellokonsert D-dur.
I ett år (1951 – 1952) var han solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester med permisjon fra Oslo Filharmoniske Orkester hvor han fortsatte til oppnådd pensjonsalder i 1970. Orkestrets cellogruppe var på bare 6 musikere, men gruppen var utpreget homogen. De seks cellistene var Karl Andersen, Arne Melsom, Sverre Krøvel, Hans Balchen, Arne Novang og Levi Hindar.
== Referanser == | Arne Melsom (født 31. januar 1905 i Stavern, død 8. | 10,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigfrid_av_Stavanger | 2023-02-04 | Sigfrid av Stavanger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Oslo bispedømme', 'Kategori:Biskoper i Stavanger bispedømme', 'Kategori:Dødsfall i 1358', 'Kategori:Fødselsår ukjent', 'Kategori:Medlemmer av Dominikanerordenen', 'Kategori:Norske dominikanere', 'Kategori:Norske katolske biskoper', 'Kategori:Personer fra Linköping'] | Biskop Sigfrid (død 1358) var biskop i Stavanger i 1351–1352 og biskop i Oslo i 1352–1358.
Sigfrid kom fra Linköping i Sverige. Han brukte initialene S.O.P., som kan vise til at han var sønn av en Oluf eller et annet navn på O.
Sigfrid var pavelig pønitentiarius fra 1347.Han ble utnevnt til biskop av pave Clemens VI i Villeneuve 31. mai 1351. Han var i Stavanger 21. august 1352. Han kan også ha vært i Stavanger 1. juni 1352 da erkebiskop Olaf av Nidaros innkalte han til bispemøtet i Bergen i august samme år.
Han ble forflyttet til biskop i Oslo av pave Clemens VI 13. august 1352. Han er kjent fra en lang rekke dokumenter som biskop i Oslo.
| Biskop Sigfrid (død 1358) var biskop i Stavanger i 1351–1352 og biskop i Oslo i 1352–1358.
Sigfrid kom fra Linköping i Sverige. Han brukte initialene S.O.P., som kan vise til at han var sønn av en Oluf eller et annet navn på O.
Sigfrid var pavelig pønitentiarius fra 1347.Han ble utnevnt til biskop av pave Clemens VI i Villeneuve 31. mai 1351. Han var i Stavanger 21. august 1352. Han kan også ha vært i Stavanger 1. juni 1352 da erkebiskop Olaf av Nidaros innkalte han til bispemøtet i Bergen i august samme år.
Han ble forflyttet til biskop i Oslo av pave Clemens VI 13. august 1352. Han er kjent fra en lang rekke dokumenter som biskop i Oslo.
== Referanser == | Biskop Sigfrid (død 1358) var biskop i Stavanger i 1351–1352 og biskop i Oslo i 1352–1358. | 10,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Andersen | 2023-02-04 | Karl Andersen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Karl Andersen er navnet til flere personer:
Karl Andersen (politiker), (1888-1967), norsk lokalpolitiker (AP)
Karl Andersen (musiker), (1903-1970), norsk cellist
Karl Andersen (fagforeningsmann), (1946), norsk lokomotivfører | Karl Andersen er navnet til flere personer:
Karl Andersen (politiker), (1888-1967), norsk lokalpolitiker (AP)
Karl Andersen (musiker), (1903-1970), norsk cellist
Karl Andersen (fagforeningsmann), (1946), norsk lokomotivfører | Karl August Andersen (født 29. september 1903 i Oslo, død 15. | 10,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konrad_Frey | 2023-02-04 | Konrad Frey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Bad Kreuznach', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske turnere', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Konrad Frey (født 24. april 1909 i Bad Kreuznach, død 24. mai 1974 samme sted) var en tysk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM for Tyskland. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han fikk hele seks medaljer. I tillegg til gull i lagkonkurransen fikk han to gull, én sølv og to bronse.
I VM-sammenheng har han en medalje; bronse i lagkampen fra VM i 1934. Han kom på 25.-plass individuelt.
På nasjonalt nivå er han tysk mester sammenlagt tre ganger; i 1932, 1935 og 1937.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1937 og tjenestegjorde som sersjant i hæren på Østfronten under andre verdenskrig. Han ble tildelt Jernkorset klasse 2.
| Konrad Frey (født 24. april 1909 i Bad Kreuznach, død 24. mai 1974 samme sted) var en tysk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM for Tyskland. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han fikk hele seks medaljer. I tillegg til gull i lagkonkurransen fikk han to gull, én sølv og to bronse.
I VM-sammenheng har han en medalje; bronse i lagkampen fra VM i 1934. Han kom på 25.-plass individuelt.
På nasjonalt nivå er han tysk mester sammenlagt tre ganger; i 1932, 1935 og 1937.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1937 og tjenestegjorde som sersjant i hæren på Østfronten under andre verdenskrig. Han ble tildelt Jernkorset klasse 2.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Konrad Frey – Olympics.com
(en) Konrad Frey – Olympic.org
(en) Konrad Frey – Olympedia
(en) Konrad Frey – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Konrad Frey – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 10,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Am%C3%B8beinfeksjon | 2023-02-04 | Amøbeinfeksjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Infeksjonssykdommer'] | Amøbeinfeksjon er en infeksjon i tykktarmen som dannes av en protozo som heter Entamoeba histolytica. Denne infeksjonen kan forkomme over hele verden, men er vanligst i tropiske og subtropiske områder.
De fleste som får denne infeksjonen blir smittet gjennom mat og drikke. | Amøbeinfeksjon er en infeksjon i tykktarmen som dannes av en protozo som heter Entamoeba histolytica. Denne infeksjonen kan forkomme over hele verden, men er vanligst i tropiske og subtropiske områder.
De fleste som får denne infeksjonen blir smittet gjennom mat og drikke. | Amøbeinfeksjon er en infeksjon i tykktarmen som dannes av en protozo som heter Entamoeba histolytica. Denne infeksjonen kan forkomme over hele verden, men er vanligst i tropiske og subtropiske områder. | 10,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.