url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Ockelbo | 2023-02-04 | Ockelbo | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Ockelbo kommune', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Ockelbo er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Ockelbo kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 724 innbyggere.Det er registrert ca. 150 fornminner i Ockelbo, blant annet noen steinalderbosetninger. De fleste er imidlertid graver fra den yngre jernalder.
På 1200-tallet ble det bygd en kirke i romansk stil i Ockelbo. Det ble oppført en ny kirke i 1791–93. Denne kirken ble totalødelagt av brann i 1904. I 1906–08 ble det oppført en ny kirke etter tegninger av arkitekt Gustaf Améen, preget av nybarokk.
I Ockelbo er Ockelbo Marknad blitt avholdt to ganger i året siden 1981. På stedet har det blitt produsert både snøscootere og båter av merket Ockelbo.
Ockelbos basketballag, Ockelbo Basket, har spilt i den øverste divisjonen i Sverige, men ble degradert til en lavere divisjon på grunn av økonomiske problemer.
| Ockelbo er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Ockelbo kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 724 innbyggere.Det er registrert ca. 150 fornminner i Ockelbo, blant annet noen steinalderbosetninger. De fleste er imidlertid graver fra den yngre jernalder.
På 1200-tallet ble det bygd en kirke i romansk stil i Ockelbo. Det ble oppført en ny kirke i 1791–93. Denne kirken ble totalødelagt av brann i 1904. I 1906–08 ble det oppført en ny kirke etter tegninger av arkitekt Gustaf Améen, preget av nybarokk.
I Ockelbo er Ockelbo Marknad blitt avholdt to ganger i året siden 1981. På stedet har det blitt produsert både snøscootere og båter av merket Ockelbo.
Ockelbos basketballag, Ockelbo Basket, har spilt i den øverste divisjonen i Sverige, men ble degradert til en lavere divisjon på grunn av økonomiske problemer.
== Kjente personer fra Ockelbo ==
Svante Stockselius
Daniel Westling
== Referanser == | Ockelbo er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Ockelbo kommunes administrasjonssenter. | 3,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ovan%C3%A5ker_kommune | 2023-02-04 | Ovanåker kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ovanåker kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Ovanåker kommune er en kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Edsbyn.
| Ovanåker kommune er en kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Edsbyn.
== Tettsteder ==
Ovanåker kommune hadde seks tettsteder i 2010. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandviken_(Sverige) | 2023-02-04 | Sandviken (Sverige) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:1943 i Sverige', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1943', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sandviken kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Sandviken er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Sandviken kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Sandviken 22 965 innbyggere.Sandviken fikk bystatus først i 1943.
| Sandviken er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Sandviken kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Sandviken 22 965 innbyggere.Sandviken fikk bystatus først i 1943.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sandviken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sandviken er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Sandviken kommunes administrasjonssenter. | 3,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B6derhamn | 2023-02-04 | Söderhamn | ['Kategori:1620-årene i Sverige', 'Kategori:17°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1620', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Söderhamn kommune', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Söderhamn er en by i Gävleborgs län i Sverige. Byen er administrasjonssenter i Söderhamn kommune og ligger ved kysten av landskapet Hälsingland. En bukt av Bottenviken, vanligvis kalt Söderhamnsfjärden, med utløpet av elven Söderhamnsån, danner naturhavnen som byen er anlagt rundt. Byen fikk bystatus i 1620. I 2010 hadde tettstedet Söderhamn 11 761 innbyggere.Utkikkstårnet Oscarsborg på Östra Berget i Söderhamn ble oppført i 1895, og har blitt et velkjent symbol for byen.
Langrennsløperen Anders Södergren kommer fra Söderhamn.
| Söderhamn er en by i Gävleborgs län i Sverige. Byen er administrasjonssenter i Söderhamn kommune og ligger ved kysten av landskapet Hälsingland. En bukt av Bottenviken, vanligvis kalt Söderhamnsfjärden, med utløpet av elven Söderhamnsån, danner naturhavnen som byen er anlagt rundt. Byen fikk bystatus i 1620. I 2010 hadde tettstedet Söderhamn 11 761 innbyggere.Utkikkstårnet Oscarsborg på Östra Berget i Söderhamn ble oppført i 1895, og har blitt et velkjent symbol for byen.
Langrennsløperen Anders Södergren kommer fra Söderhamn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Söderhamn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Söderhamn kommune | Söderhamn er en by i Gävleborgs län i Sverige. Byen er administrasjonssenter i Söderhamn kommune og ligger ved kysten av landskapet Hälsingland. | 3,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Falkenberg | 2023-02-04 | Falkenberg | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Falkenberg', 'Kategori:Sider med kart'] | Falkenberg er et tettsted i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Det er administrasjonssenter for Falkenberg kommune. I 2010 hadde tettstedet 20 035 innbyggere.Selve borgen Falkenberg ble anlagt ved en foss på sørsiden av elven Ätran en gang på slutten av 1200-tallet mens Erik Menved var konge. Den ble den danske kongens siste utpost mot nord. På den andre siden av elven, skiftevis under svensk og norsk styre, vokste handelsplassen Ätraby frem. Adskillige kongelige møter skal ha funnet sted i området, og det var herfra at Kristoffer II utstedte handelsprivilegier for Halmstad.
Borgen brant ned flere ganger. Etter den siste brannen i 1434 overtok byen borgens navn. Falkenberg fikk bystatus i 1558.
I dag framstår Gamla Stan med Sankt Laurentii kirke fra 1300-tallet som en av Sveriges best bevarte historiske bykjerner.
| Falkenberg er et tettsted i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Det er administrasjonssenter for Falkenberg kommune. I 2010 hadde tettstedet 20 035 innbyggere.Selve borgen Falkenberg ble anlagt ved en foss på sørsiden av elven Ätran en gang på slutten av 1200-tallet mens Erik Menved var konge. Den ble den danske kongens siste utpost mot nord. På den andre siden av elven, skiftevis under svensk og norsk styre, vokste handelsplassen Ätraby frem. Adskillige kongelige møter skal ha funnet sted i området, og det var herfra at Kristoffer II utstedte handelsprivilegier for Halmstad.
Borgen brant ned flere ganger. Etter den siste brannen i 1434 overtok byen borgens navn. Falkenberg fikk bystatus i 1558.
I dag framstår Gamla Stan med Sankt Laurentii kirke fra 1300-tallet som en av Sveriges best bevarte historiske bykjerner.
== Kjente personer fra Falkenberg ==
Stellan Bengtsson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside
Den store danske
Om Falkenberg | Falkenberg er et tettsted i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Det er administrasjonssenter for Falkenberg kommune. | 3,804 |
null | 2023-02-04 | Halmstad (andre betydninger) | null | null | null | Halmstad har flere betydninger: | 3,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hylte_kommune | 2023-02-04 | Hylte kommune | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hylte kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Hylte kommune er en kommune i Hallands län i landskapene Halland og Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hyltebruk.
| Hylte kommune er en kommune i Hallands län i landskapene Halland og Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hyltebruk.
== Tettsteder ==
Hylte kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,806 |
null | 2023-02-04 | Kungsbacka | null | null | null | Kungsbacka er en by i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Den er administrasjonssenter for Kungsbacka kommune. | 3,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laholm | 2023-02-04 | Laholm | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt på 1200-tallet', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Laholm kommune'] | Laholm er en by i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Den er administrasjonssenter for Laholm kommune. I 2010 hadde tettstedet 6 150 innbyggere.Laholm ligger ved elven Lagans utløp i Laholmsbukten. Det er Hallands minste, men også landskapets eldste by. Laholm fikk bystatus på 1200-tallet.
| Laholm er en by i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Den er administrasjonssenter for Laholm kommune. I 2010 hadde tettstedet 6 150 innbyggere.Laholm ligger ved elven Lagans utløp i Laholmsbukten. Det er Hallands minste, men også landskapets eldste by. Laholm fikk bystatus på 1200-tallet.
== Bilder ==
== Referanser == | Laholm er en by i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Den er administrasjonssenter for Laholm kommune. | 3,808 |
null | 2023-02-04 | Varberg | null | null | null | Varberg er en by i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Den er administrasjonssenter for Varberg kommune. | 3,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doische | 2023-02-04 | Doische | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Doische er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Kommunen ligger på grensen mellom Belgia og Frankrike ikke langt fra elvene Hermeton og Viroin som er bielver til Maas.
| Doische er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Kommunen ligger på grensen mellom Belgia og Frankrike ikke langt fra elvene Hermeton og Viroin som er bielver til Maas.
== Referanser == | | provins = Namur | 3,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Couvin | 2023-02-04 | Couvin | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Couvin er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Under Fyrstbispedømmet Liège hadde Couvin status som en av de viktigste byene (fransk: bonnes villes) i Liège som gav utvidede byrettigheter. I landsbyen Brûly-de-Pesche som ligger innenfor kommunen Couvin bygget Organisation Todt under invasjonen i Frankrike i 1940 ett fremskutt hovedkvarter for Adolf Hitler kalt Wolfsschlucht I.
Couvin er den nest største kommunen i Belgia (målt i areal) etter Tournai.
| Couvin er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Under Fyrstbispedømmet Liège hadde Couvin status som en av de viktigste byene (fransk: bonnes villes) i Liège som gav utvidede byrettigheter. I landsbyen Brûly-de-Pesche som ligger innenfor kommunen Couvin bygget Organisation Todt under invasjonen i Frankrike i 1940 ett fremskutt hovedkvarter for Adolf Hitler kalt Wolfsschlucht I.
Couvin er den nest største kommunen i Belgia (målt i areal) etter Tournai.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Couvin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerfontaine | 2023-02-04 | Cerfontaine | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Cerfontaine er en kommune i den belgiske provinsen Namur. 15. august hvert år blir det avholdt en marsj der deltakerne er kledd i franske uniformer fra Napoleonskrigene. Denne marsjen, sammen med andre prosesjoner i området Entre-Sambre-et-Meuse, ble i desember 2012 innskrevet på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.Deler av Eau d'Heuresjøene, som utgjør den største innsjøen i Belgia, ligger innenfor kommunen Cerfontaine.
| Cerfontaine er en kommune i den belgiske provinsen Namur. 15. august hvert år blir det avholdt en marsj der deltakerne er kledd i franske uniformer fra Napoleonskrigene. Denne marsjen, sammen med andre prosesjoner i området Entre-Sambre-et-Meuse, ble i desember 2012 innskrevet på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.Deler av Eau d'Heuresjøene, som utgjør den største innsjøen i Belgia, ligger innenfor kommunen Cerfontaine.
== Vennskapsbyer ==
Louisville
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cerfontaine, Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%A4cke | 2023-02-04 | Bräcke | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bräcke kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Jämtlands län'] | Bräcke er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Bräcke kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 1 651 innbyggere.Bräcke ligger 70 km sørøst for Östersund, helt inntil Revsundssjön og ved Norra stambanan som ved Bräcke bøyer av mot nordøst, mens tverrbanen fortsetter mot Östersund – Storlien (se under). Bräcke er omgitt av store skoger og innsjøer.
| Bräcke er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Bräcke kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 1 651 innbyggere.Bräcke ligger 70 km sørøst for Östersund, helt inntil Revsundssjön og ved Norra stambanan som ved Bräcke bøyer av mot nordøst, mens tverrbanen fortsetter mot Östersund – Storlien (se under). Bräcke er omgitt av store skoger og innsjøer.
== Kommunikasjon ==
Jernbanen har hatt stor betydning for Bräckes historie, og det var da jernbanen ble lagt her at samfunnet vokste opp. Banen mellom Sundsvall og Trondheim går forbi Bräcke, og flere tog stopper her, blant annet InterCity-toget mellom Storlien/Östersund og Stockholm. E14 går rett gjennom Bräcke. Det er bussforbindelse med Östersund.
== Service ==
Bräcke har politistasjon og brannstasjon. Det er apotek og systembolag. I Folkets hus er det et bibliotek. Bräcke har også arbeidsformidlingskontor og forsikringsselskap.
== Idrett ==
I Bräcke er det ishall, ridehall og idrettshall (Gunder Hägg-hallen). På idrettsplassen Björkhaga er det to fotballbaner. Bräcke Polar Bears spilte noen sesonger i 1. divisjon avdeling nord, men måtte legge ned A-lagsvirksomheten noen sesonger på grunn av for dårlig økonomi. Bräckes basketballag spilte på Sveriges nest høyeste nivå på 1990-tallet, daværende divisjon 1.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bräcke kommunes nettsted | Bräcke er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Bräcke kommunes administrasjonssenter. | 3,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A4rjedalen_kommune | 2023-02-04 | Härjedalen kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Härjedalen kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Härjedalen kommune (Sørsamisk: Herjedaelien tjïelte) er en kommune i Jämtlands län i landskapene Härjedalen, Hälsingland og Dalarna i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sveg. Det meste av kommunen, bortsett fra Ängersjö og Ytterhogdals gamle sogn, tilhørte Norge frem til freden i Brömsebro i 1645.
Härjedalen kommune, som er Sveriges femte største i areal, og Gotland kommune er de eneste to svenske kommuner som har navn etter et landskap.
Kommunen grenser i nord til Berg kommune. I nordøst har kommunen grense til Ånge i Västernorrlands län, i øst til Ljusdal i Gävleborgs län og i sør til kommunene Älvdalen, Mora og Orsa i Dalarnas län. I vest grenser kommunen mot Røros og Engerdal kommuner i Norge.
| Härjedalen kommune (Sørsamisk: Herjedaelien tjïelte) er en kommune i Jämtlands län i landskapene Härjedalen, Hälsingland og Dalarna i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sveg. Det meste av kommunen, bortsett fra Ängersjö og Ytterhogdals gamle sogn, tilhørte Norge frem til freden i Brömsebro i 1645.
Härjedalen kommune, som er Sveriges femte største i areal, og Gotland kommune er de eneste to svenske kommuner som har navn etter et landskap.
Kommunen grenser i nord til Berg kommune. I nordøst har kommunen grense til Ånge i Västernorrlands län, i øst til Ljusdal i Gävleborgs län og i sør til kommunene Älvdalen, Mora og Orsa i Dalarnas län. I vest grenser kommunen mot Røros og Engerdal kommuner i Norge.
== Geografi ==
Härjedalen har mange fjell som er over 1000 moh. Hele 80 prosent av overflaten i kommunen ligger mer enn fem hundre meter over havet, mer enn dobbelt så høyt som Jämtland og Lappland, og er Sverige høyest beliggende grend. Her er også Sveriges høyest beliggende by, Högvålen, den høyest beliggende kirken ligger i Tännäs og intet annet sted i Sverige går tregrensen høyere enn på Anåfjället.Kommunens største innsjø er Rogen som ligger ved grensen av Norge, og regnes som utspringet for Skandinavias lengste vassdrag, Trysilelva-Klarälven-Göta älv. Mesteparten av kommunen blir drenert av elva Ljusnan. Platålandskapet i den østlige delen av kommunen er preget av store skoger og lengre sør er det langstrakte landskapet mer isolert, men i moderne tid brutt av veinett som strekker seg i alle retninger. Fjellpassene, som ofte kalles for «dörrar», som i Skarddörren, ga i gamle dager gode kontaktveier vestover mot Norge. Sonfjället nasjonalpark ligger i kommunen, det samme gjør flere naturreservater.
Härjeåsjön er en innsjø og ei bygd rundt 19 kilometer sørvest for Sveg og 11 kilometer nordøst for Lillhärdal.
Kommunens viktigste næringer er jordbruk og skogbruk. Tidligere var seterdrift vanlig. De er tre reinbeiteområder i kommuner («samebyer»). Det er flere skisportsteder i kommunen.
Härjedalen er Sveriges minst befolkede landskap, med knappe 11 000 beboere på et område som utgjør omtrentlig 13 000 km². Derimot har Härjedalens kommune det området i Sverige med flest hunder: per 2011 var det 22,8 hunder per 100 innbyggere.E45 og Riksväg 84 går gjennom kommunen. Härjedalen er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Inlandsbanan. Härjedalen Sveg Airport har daglige flyforbindelser til Stockholm.
== Samisk språk ==
Samisk har status som offisielt minoritetsspråk i kommunen og Härjedalen kommune inngår i forvaltningsområdet for samisk språk i Sverige.
== Tettsteder ==
Härjedalen kommune hadde åtte tettsteder i 2010. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Se også ==
Bruksvallarna
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Härjedalen Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krokom | 2023-02-04 | Krokom | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krokom kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Jämtlands län'] | Krokom er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Krokom kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 277 innbyggere.
| Krokom er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Krokom kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 277 innbyggere.
== Referanser == | Krokom er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Krokom kommunes administrasjonssenter. | 3,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragunda_kommune | 2023-02-04 | Ragunda kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ragunda kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Ragunda kommune er en kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Kommunen har grenser til nabokommunene Bräcke, Östersund, Strömsund, Sollefteå og Sundsvall. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hammarstrand.
| Ragunda kommune er en kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Kommunen har grenser til nabokommunene Bräcke, Östersund, Strömsund, Sollefteå og Sundsvall. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hammarstrand.
== Geografi ==
Landskap er preget av åser som synker bratt ned mot lavlandet rundt som er preget av skog og myrer. Indalsälven renner gjennom kommunen og danner flere fosser. Hammarforsen (regulert ved Hammarforsens kraftverk siden 1928) oppsto i 1796 da Indalsälven fikk endret løp under vårflommen og tømte den store Ragundasjön i en av Sveriges største naturkatastrofer. Katastrofen hadde dog sin årsak i menneskelig aktivitet ved bygging av en kanal for å lette fløting og bedre laksefikset. Med den varme sommeren 1796 økte vanntrykket enormt i Ragundasjön inntil den brøt løs gjennom dalen. «Här ser riktigt ut som om den onde farit fram med en snöplog», beskrev lensmannen i Ragunda, Haqvin Frisk, den ødeleggelsen han så etter katastrofen. Döda fallet er en tørrlagt foss som oppsto da elva skiftet løp i 1796, og er i dag en av kommunens største turistattraksjoner.Jernbanen Stambanan genom övre Norrland går gjennom kommunen.
== Tettsteder ==
Ragunda kommune hadde fire tettsteder i 2010. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Vennskapskommuner ==
Ragunda har tre vennskapskommuner
Bangkok, Thailand
Stjørdal, Norge
Karstula, Finland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell nettsted for Ragunda kommune | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B6msund_kommune | 2023-02-04 | Strömsund kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strömsund kommune'] | Strömsund kommune (sørsamisk: Straejmien tjïelte) er en kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Strömsund. Kommunen grenser i nord og øst til Vilhelmina kommune og Dorotea kommune i Västerbottens län. I vest til Krokom kommune og Norge (Røyrvik og Lierne i Nord-Trøndelag), og i sør til Östersund kommune og Ragunda kommune.
| Strömsund kommune (sørsamisk: Straejmien tjïelte) er en kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Strömsund. Kommunen grenser i nord og øst til Vilhelmina kommune og Dorotea kommune i Västerbottens län. I vest til Krokom kommune og Norge (Røyrvik og Lierne i Nord-Trøndelag), og i sør til Östersund kommune og Ragunda kommune.
== Samisk språk ==
Samisk har status som offisielt minoritetsspråk i kommunen og Strömsund kommune inngår i forvaltningsområdet for samisk språk i Sverige.
== Geografi ==
Fjellområder mot grensa til Norge, men ingen av fjellene når over 1200 meter. Store myr og skogssområder i lavlandet i sørøst. Stor rovdyrbestand, særlig mye bjørn. Mange innsjøer og elver, det langstrakte sjøsystemet Ströms Vattudal danner en 90 kilometer lang naturlig vannvei seg fra Kvarnbergsvattnet ved grensa til Norge til Russfjärden ved Strømsund. Ströms Vattudal munner ut i Faxälven.
E45 går gjennom kommunen. Strömsund er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Inlandsbanan.
== Tettsteder ==
Strömsund kommune hadde sju tettsteder i 2010. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Bilder ==
== Vennskapsbyer ==
Strömsunds kommune har en vennskapsby:
Hausjärvi, Finland
== Se også ==
Öjarssjön
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Strömsund Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Strömsund – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Offisiell hjemmeside for Strömsund kommune | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,817 |
null | 2023-02-04 | Åre kommune | null | null | null | Åre kommune (sørsamisk: Ååren tjïelte) er en kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Järpen. | 3,818 |
null | 2023-02-04 | Östersund | null | null | null | Östersund (sørsamisk: Staare, tidligere Luvlieluspie) er en by i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Östersund er administrasjonssenter for både Östersund kommune og Jämtlands län, og den er Jämtlands eneste by. | 3,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vejle_amt | 2023-02-04 | Vejle amt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske amt'] | Vejle amt var et amt i sørlige Danmark, på den østkysten av halvøya Jylland.
| Vejle amt var et amt i sørlige Danmark, på den østkysten av halvøya Jylland.
== Kommuner ==
Danmark var frem til 1. januar 2007 inndelt i seksten amter. Disse ble erstattet av fem regioner. | Vejle amt var et amt i sørlige Danmark, på den østkysten av halvøya Jylland. | 3,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aneby_kommune | 2023-02-04 | Aneby kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Aneby kommune', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart'] | Aneby kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunen er länets minst folkerike, med 6 422 innbyggere pr 2011. Kommunens administrasjonssenter ligger i Aneby.
I Aneby danner Svartån Sør-Sveriges høyeste foss, med et fall på 20 meter: Stalpafallet.
| Aneby kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunen er länets minst folkerike, med 6 422 innbyggere pr 2011. Kommunens administrasjonssenter ligger i Aneby.
I Aneby danner Svartån Sør-Sveriges høyeste foss, med et fall på 20 meter: Stalpafallet.
== Historie ==
Innen kommunens område var det før den nye kommuneinndelingen fra 1863 åtte sogn. Hvert sogn utgjorde en landskommune. Disse ble slått sammen til to storkommuner ved kommunereformen i 1952; Bredestad (av Askeryd, Bredestad, Bälaryd, Frinnaryd og Marbäck) og Hullaryd (av Haurida, Lommaryd og Vireda). Disse ble igjen slått sammen i 1967 til Aneby kommune, som fikk sitt navn etter det municipalsamhället, Aneby, som i årene 1923 til 1966 fantes i Bredestad og Bälaryd.
== Tettsteder ==
Aneby kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.31. desember 2005.
== Andre småsteder ==
Askeryds kyrkby
Haurida
Hullaryd
Vireda
== Politikk ==
Mandatfordeling ved de siste to kommunevalgene:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Aneby Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Aneby kommunes offisielle hjemmeside | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,821 |
null | 2023-02-04 | Eksjö kommune | null | null | null | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B6nk%C3%B6ping | 2023-02-04 | Jönköping | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Jönköping kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Jönköpings län'] | Jönköping er en by i Jönköpings län i Småland i Sverige. Jönköping er administrasjonssenter for Jönköping kommune og Jönköpings län. I 2015 hadde tettstedet, som også inkluderer Huskvarna, 93 797 innbyggere. På norsk brukes av og til eksonymen Jønkjøping.
| Jönköping er en by i Jönköpings län i Småland i Sverige. Jönköping er administrasjonssenter for Jönköping kommune og Jönköpings län. I 2015 hadde tettstedet, som også inkluderer Huskvarna, 93 797 innbyggere. På norsk brukes av og til eksonymen Jønkjøping.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Jönköping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A4rnamo_kommune | 2023-02-04 | Värnamo kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Värnamo kommune'] | Värnamo kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Värnamo.
Møbeldesigneren Bruno Mathsson var fra kommunen. Värnamo har mange industribedrifter, trolig på grunn av den gunstige beliggenheten langs E4.
| Värnamo kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Värnamo.
Møbeldesigneren Bruno Mathsson var fra kommunen. Värnamo har mange industribedrifter, trolig på grunn av den gunstige beliggenheten langs E4.
== Befolkningsutvikling ==
== Tettsteder ==
Värnamo kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Värnamo Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SARS | 2023-02-04 | SARS | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sykdommer i åndedrettssystemet', 'Kategori:Virale infeksjoner'] | Severe acute respiratory syndrome (SARS, på norsk «alvorlig akutt luftveissyndrom») er en atypisk lungebetennelse som opptrådte første gang i november 2002 i Guangdong-provinsen i Sør-Kina. Årsaken til sykdommen er identifisert som SARS-CoV-2 (SARSr-CoV), som er et nyoppdaget koronavirus som smittes ved dråpesmitte. Viruset kan overleve opptil 6 timer utenfor menneskekroppen, og kan dermed overføres via gjenstander som er virusinfisert.
Viruset stammer ifølge dokumentaren The Silent Killer: SARS fra flaggermus og sykdommen ble først oppdaget i Hanoi i Vietnam 28. februar 2003. Verdens helseorganisasjon mener viruset stammer fra Guangdong-provinsen i Folkerepublikken Kina. Det anses at sykdommen først brøt ut i Guangdongs byprefektur Heyuan i 2002.
| Severe acute respiratory syndrome (SARS, på norsk «alvorlig akutt luftveissyndrom») er en atypisk lungebetennelse som opptrådte første gang i november 2002 i Guangdong-provinsen i Sør-Kina. Årsaken til sykdommen er identifisert som SARS-CoV-2 (SARSr-CoV), som er et nyoppdaget koronavirus som smittes ved dråpesmitte. Viruset kan overleve opptil 6 timer utenfor menneskekroppen, og kan dermed overføres via gjenstander som er virusinfisert.
Viruset stammer ifølge dokumentaren The Silent Killer: SARS fra flaggermus og sykdommen ble først oppdaget i Hanoi i Vietnam 28. februar 2003. Verdens helseorganisasjon mener viruset stammer fra Guangdong-provinsen i Folkerepublikken Kina. Det anses at sykdommen først brøt ut i Guangdongs byprefektur Heyuan i 2002.
== Symptomer ==
Det er flere symptomer på SARS, og de minner om influensa:
Muskelsmerter
Frysninger
Tørrhoste
Feber over 38 grader
Hodepine
Sår hals
Pusteproblemer
Uvelhet
Svimmelhet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hva er SARS? - artikkel fra forskning.no 21.4.03 | Severe acute respiratory syndrome (SARS, på norsk «alvorlig akutt luftveissyndrom»er en atypisk lungebetennelse som opptrådte første gang i november 2002] i [[Guangdong|Guangdong-provinsen i Sør-Kina. Årsaken til sykdommen er identifisert som SARS-CoV-2 (SARSr-CoV), som er et nyoppdaget koronavirus som smittes ved dråpesmitte. | 3,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urfolk | 2023-02-04 | Urfolk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Urfolk'] | Urfolk, urbefolkning og urinnvånere (etter tysk Ureinwohner, «gamle eller opprinnelige beboere eller innbyggere»). På norsk har ordet to nesten sammenfallende betydninger: Som i den originale betydningen og som et politisk begrep overfor enkelte grupper av minoritetsbefolkning. I Norge er samene den eneste folkegruppen som er anerkjent som urfolk i politisk forstand. I Sverige er det stilt krav fra kvenene om at de også skal få urfolkstatus.
| Urfolk, urbefolkning og urinnvånere (etter tysk Ureinwohner, «gamle eller opprinnelige beboere eller innbyggere»). På norsk har ordet to nesten sammenfallende betydninger: Som i den originale betydningen og som et politisk begrep overfor enkelte grupper av minoritetsbefolkning. I Norge er samene den eneste folkegruppen som er anerkjent som urfolk i politisk forstand. I Sverige er det stilt krav fra kvenene om at de også skal få urfolkstatus.
== Juridiske definisjoner ==
Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert juridisk definisjon av urfolk, men ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, definerer urfolk på følgende måte i artikkel 1:
a) «stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap, og hvis status helt eller delvis er regulert av deres egne skikker og tradisjoner, eller av særlige lover eller forskrifter;»
eller:
b) «folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»
Betegnelsen urfolk passer til omkring 360 millioner mennesker som lever i rundt 70 land. Typiske kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, selv om de er den av folkegruppene som bebodde området først. De har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de har en felles kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den majoritetsbefolkningen. Urfolk utgjør ofte også en minoritet i landet, selv om dette ikke alltid er tilfelle. I flere stater i Latin-Amerika utgjør urfolket et betydelig flertall av befolkningen.
=== Bakgrunn for definisjonen ===
I 1982 ble den såkalte FNs arbeidsgruppe for urbefolkninger etablert. Denne etableringen var delvis et resultat av konklusjonene og anbefalingene til FNs spesialrapportør som arbeidet med problemstillinger knyttet til diskrimineringen av urfolk, Jose Martinez Cobo. Cobo overleverte i 1983 rapporten «En studie av problemene knyttet til diskriminering mot opprinnelige befolkninger» (Study of the Problem of Discrimination Against Indigenous Populations) til FNs menneskerettskomité. Rapporten inneholdt blant annet en arbeidsdefinisjon av begrepet «urfolk»:
Urfolk er de nålevende etterkommere etter folk som helt eller delvis bodde i sitt nåværende område eller land på den tid folk med en annen kultur eller etnisk opphav kom til området fra en annen del av verden, overvant dem (ved erobring, bosetting eller på andre måter) og derved redusert dem til en ikke-dominerende undersåtter under en koloni; og som i dag lever mer etter sin spesielle sosiale, økonomiske eller kulturelle vaner og tradisjoner enn i tradisjonene og institusjonene til det landet de nå er del av, der statens struktur i hovedsak er basert på nasjonale, sosiale og kulturelle trekk fra den dominerende kulturen.
Rapporten har senere dannet grunnlaget for bestemmelsene i FNs erklæring om urfolksrettigheter. Særlig viktig ble Cobo-rapportens utredning rundt definisjon av urfolksbegrepet, som man mente burde inneholdt både objektive og subjektive (identitet) kriterier for definisjonen. Imidlertid har rapporten den svakhet at den primært er rettet mot urbefolkning under det tidligere britiske imperiet, og derved definerer urfolk på grunnlag av okkupasjon av europeiske kolonimakter. Selv om dette gjelder mange av verdens urfolk, er dette ikke relevante kriterier for urbefolkning i Europa, der minoritets- og majoritetsbefolkningen har levd side om side i hundrevis eller noen ganger tusenvis av år. Dette er blant annet tilfelle i Norge, der samer og nordmenn har bodd side om side så langt tilbake det finnes kilder. Cobos rapport har derfor blitt videreutviklet i forbindelse med kriteriene knyttet til det norske samemanntallet, og for urfolksdefinisjonen i ILO-konvensjon nr. 169.
På bakgrunn av Cobos rapport, har blant andre Erica-Irene Daes' definisjon av aboriginer (Australias urbefolkning) fra 1997 dannet utgangspunkt for en moderne definisjoner av hvem som er «urfolk»:
Etterkommere etter folkegrupper som bebodde gruppens tradisjonelle bosettingsområde fra før senere befolkninger eller statsdannelse
Opplevd individuell identitet og gruppeidentitet kulturelt fellesskap
Felles kultur, verdier og normer som skiller dem fra andre folk eller folkegrupperog:
Opplevelse av undertrykkelse, marginalisering, fordrivelse, ekskludering eller diskriminering, uavhengig om disse forhold vedvarer eller ikke
== Utviklingen av urfolksrettighetene ==
Tradisjonelt har urfolk over hele verden vært utsatt for overgrep og undertrykkelse fra majoritetsbefolkningen og myndighetene i de statene de bebor. I tiden før 1950-tallet hersket et menneskesyn hvor urfolk ble ansett som primitive folkeslag og som ville ha best av å bli assimilert inn i de rådende folkegrupper og kulturer i nasjonalstatene. Etterhvert som dette menneskesynet endret seg, oppstod behovet for å sikre urfolkene grunnleggende rettigheter og beskyttelse mot overgrep og undertrykkelse.
=== ILO-konvensjon nr. 107 ===
Den første internasjonale avtalen som anerkjente urfolks grunnleggende rettigheter var ILO-konvensjon nr. 107. Svakheten med den første urfolks-konvensjonen var at den ikke klart tok avstand fra nasjonalstatenes assimileringspolitikk. Dette ble i økende grad klart etter hvert som FN begynte å arbeide med urfolkserklæringen, og antallet urfolksdeltagere økte på de internasjonale møtene. Videre ble det etter hvert klart at prinsippene i konvensjon nr. 107, som er sterkt preget av målsettingen om å assimilere urfolk, ikke lenger var i samsvar med menneskerettighetene og nyere politikk i forhold til urfolk.Mange urfolk i verden er fremdeles ekskludert fra det storsamfunnet de lever i og er ikke sjelden fratatt grunnleggende rettigheter som likeverdige medlemmer av nasjonalstaten de lever i. De kjennetegnes allikevel av et ønske om å sikre og utvikle sine tradisjonelle områder og å videreføre deres etniske identitet og kultur til kommende generasjoner. Den individuelle identiteten som medlem av et urfolk og urfolkets aksept av den enkelte som medlem, er grunnleggende for et urfolks fellesskapsfølelse. Deres eksistens som folk er knyttet til deres mulighet til å påvirke deres egen skjebne og framtid, og til å leve i tråd med sin egen kultur, egne sosiale institusjoner og rettsoppfatninger.
=== ILO konvensjon nr. 169 ===
ILO konvensjon nr. 169 er en vidtgående og omfattende folkerettslig bindende konvensjon, som utelukkende omfatter urfolks og stammefolks rettigheter. Den berører flere aspekter ved urfolks liv, som for eksempel tospråklig utdanning, sedvanerett, miljø, landrettigheter, eiendomsrett, rett til å bli konsultert, rett til å delta i beslutningsprosesser, selvidentifikasjon og åndelige verdier. Konvensjonen krever imidlertid ratifikasjon av nasjonalstaten for at konvensjonen skal være juridisk bindende for nasjonalstatens og materialiseres som rettigheter for urfolk. FNs erklæring om urfolks rettigheter har en annen status, og har overnasjonal gyldighet i tråd med øvrige erklæringer fra FN.
=== Relaterte statusbegrep ===
Det finnes andre minoritetsgrupper i Norge som ikke har status som urfolk ettersom innvandringen av disse gruppene har skjedd i historisk tid, etter innvandring av nordmenn og samer. Disse kan ikke få urfolkstatus etter ILO-konvensjonene der bosetting i det aktuelle område må ha skjedd før majoritetsbefolkningen. Disse gruppene kan imidlertid får status som «nasjonale minoriteter», som også gir en grad av juridisk rett til billighetserstatning for diskriminering, beskyttelse mot videre diskriminering og rett til å bli hørt i politisk prosesser som angår dem. De har dog ikke rett til hevd på bestemte geografiske områder ut over den retten som tilfaller andre av landets borgere. Fem grupper er anerkjent som nasjonale minoriteter av norske myndigheter: jødene, kvenene, skogfinner, tatere/romani og sigøynere/rom. Samene er den eneste gruppen som er anerkjent som urfolk av norske myndigheter.
== Folkeslag ==
Aboriginer – Australia, Oseania
Degarfolkene - Vietnam
Indianerne – Amerika
Inuitter (eskimoene) – Alaska, Canada, Grønland (Nord-Amerika)
Kasjubere – Polen
Nenetsere – Russland
Nganasanere – Tajmyrhalvøya, Russland
Samer – Norden og Russland
Samojeder – Russland
Selkupere – Russland
Vepsere – Karelen, Russland
== Se også ==
Sametinget
FNs permanente forum for urfolk
International Work Group for Indigenous Affairs
Berbere
Baskere
Beothuker
Hazarafolket
Ildlendere
Maoriene
Mayaer
Miskito-folket
Orang asli folket
Rama-folket
San-folket (buskmenn)
Sumu-folket
Tuareger
Yanomami-folket
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Indigenous people – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Urfolk, urbefolkning og urinnvånere (etter tysk Ureinwohner, «gamle eller opprinnelige beboere eller innbyggere»). På norsk har ordet to nesten sammenfallende betydninger: Som i den originale betydningen og som et politisk begrep overfor enkelte grupper av minoritetsbefolkning. | 3,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A4ssj%C3%B6_kommune | 2023-02-04 | Nässjö kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nässjö kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Nässjö kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Nässjö. Kommunen grenser til Aneby kommune i nord, Eksjö kommune og Vetlanda kommune i øst, Sävsjö kommune og Vaggeryd kommune i sør og Jönköping kommune i vest.
Kommunen er kjent som jernbaneknutepunkt, og som hjemstedet til rockebandet Backyard Babies. Nässjö er vennskapskommune med Eidsberg.
| Nässjö kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Nässjö. Kommunen grenser til Aneby kommune i nord, Eksjö kommune og Vetlanda kommune i øst, Sävsjö kommune og Vaggeryd kommune i sør og Jönköping kommune i vest.
Kommunen er kjent som jernbaneknutepunkt, og som hjemstedet til rockebandet Backyard Babies. Nässjö er vennskapskommune med Eidsberg.
== Tettsteder ==
Nässjö kommune har elleve tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,827 |
null | 2023-02-04 | Mullsjö kommune | null | null | null | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,828 |
null | 2023-02-04 | Tranås kommune | null | null | null | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vetlanda_kommune | 2023-02-04 | Vetlanda kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vetlanda kommune'] | Vetlanda kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vetlanda.
Kommunen er hjemstedet til salmedikteren Lina Sandell. Vetlanda bandyklubb har vunnet den svenske ligaen tre ganger: 1986, 1991 og 1992.
| Vetlanda kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vetlanda.
Kommunen er hjemstedet til salmedikteren Lina Sandell. Vetlanda bandyklubb har vunnet den svenske ligaen tre ganger: 1986, 1991 og 1992.
== Befolkningsutvikling ==
== Tettsteder ==
Vetlanda kommune har elleve tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Kjente personer fra Vetlanda kommune ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Habo_kommune | 2023-02-04 | Habo kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Habo kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Habo kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Habo.
Kommunen ligger vest for Vättern og en bøkeskog plantet av Per Brahe d.y. på 1600-tallet er et populært rekreasjonsområde. Det finnes også to naturreservat i Habo. Habo kyrka (1723) er en av kommunens fremste attraksjoner.
| Habo kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Habo.
Kommunen ligger vest for Vättern og en bøkeskog plantet av Per Brahe d.y. på 1600-tallet er et populært rekreasjonsområde. Det finnes også to naturreservat i Habo. Habo kyrka (1723) er en av kommunens fremste attraksjoner.
== Tettsteder ==
Habo kommune har fire tettsteder.
I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gislaved_kommune | 2023-02-04 | Gislaved kommune | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gislaved kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gislaved kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gislaved.
Industribedriften Svenska Gummifabriken i Gislaved ble etablert i 1895, og var kjent for sine bildekk. Fabrikken innstilte i 2002.
Kommunen har seks naturreservater, blant annet med forekomster av Linnea. Innsjøen Bolmen i sydøst er Sveriges tiende største.
Skuespilleren Sten-Åke Cederhök var fra kommunen.
| Gislaved kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gislaved.
Industribedriften Svenska Gummifabriken i Gislaved ble etablert i 1895, og var kjent for sine bildekk. Fabrikken innstilte i 2002.
Kommunen har seks naturreservater, blant annet med forekomster av Linnea. Innsjøen Bolmen i sydøst er Sveriges tiende største.
Skuespilleren Sten-Åke Cederhök var fra kommunen.
== Befolkningsutvikling ==
== Tettsteder ==
Gislaved kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gnosj%C3%B6_kommune | 2023-02-04 | Gnosjö kommune | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gnosjö kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gnosjö kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gnosjö.
Kommunen inneholder blant annet Store Mosse nationalpark og westernparken High Chaparral.
| Gnosjö kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gnosjö.
Kommunen inneholder blant annet Store Mosse nationalpark og westernparken High Chaparral.
== Befolkningsutvikling ==
== Tettsteder ==
Gnosjö kommune har syv tettsteder.
I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vaggeryd_kommune | 2023-02-04 | Vaggeryd kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vaggeryd kommune'] | Vaggeryd kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vaggeryd og i Skillingaryd.
Vaggeryd kommune er kjent for det militære Skillingaryd skytefelt, for travbanen Vaggerydstravet og som industrikommune.
| Vaggeryd kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vaggeryd og i Skillingaryd.
Vaggeryd kommune er kjent for det militære Skillingaryd skytefelt, for travbanen Vaggerydstravet og som industrikommune.
== Tettsteder ==
Vaggeryd kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,834 |
null | 2023-02-04 | Sävsjö kommune | null | null | null | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emmaboda_kommune | 2023-02-04 | Emmaboda kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Emmaboda kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Emmaboda kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunen grenser til nabokommunene Nybro, Kalmar og Torsås i Kalmar län, Karlskrona og Ronneby i Blekinge län og Tingsryd og Lessebo i Kronobergs län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Emmaboda.
| Emmaboda kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunen grenser til nabokommunene Nybro, Kalmar og Torsås i Kalmar län, Karlskrona og Ronneby i Blekinge län og Tingsryd og Lessebo i Kronobergs län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Emmaboda.
== Tettsteder ==
Emmaboda kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside for Emmaboda kommune | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,836 |
null | 2023-02-04 | Hultsfred kommune | null | null | null | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B6gsby_kommune | 2023-02-04 | Högsby kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Högsby kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Högsby kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Högsby.
| Högsby kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Högsby.
== Tettsteder ==
Högsby kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,838 |
null | 2023-02-04 | Høgnorsk | null | null | null | Høgnorsk er navnet på ymse ustandardiserte, nært beslektede varianter av nynorsk som skiller seg fra den offisielle rettskrivingen. Til grunn for den høgnorske språkretningen ligger et ønske om å bevare det nynorske skriftspråket som et selvstendig språk, fritt for sterk påvirkning fra bokmål, og motstand mot samnorsktanken. | 3,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalmar | 2023-02-04 | Kalmar | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Kalmar', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Kalmar län'] | Kalmar er en by i Kalmar län i Småland i Sverige. Den er Kalmar kommunes og Kalmar läns administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 36 392 innbyggere.I 1397 ble Kalmarunionen vedtatt på Kalmar slott. Unionen samlet hele Skandinavia under én dronning. Byen var strategisk viktig. Kalmar og Mariestad er de eneste byene i Sverige som har domkirke, men ingen biskop.
| Kalmar er en by i Kalmar län i Småland i Sverige. Den er Kalmar kommunes og Kalmar läns administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 36 392 innbyggere.I 1397 ble Kalmarunionen vedtatt på Kalmar slott. Unionen samlet hele Skandinavia under én dronning. Byen var strategisk viktig. Kalmar og Mariestad er de eneste byene i Sverige som har domkirke, men ingen biskop.
== Vennskapsbyer ==
Árborg
Arendal
Entebbe
Gdańsk
Kaliningrad
Panevezys
Nyslott
Silkeborg
Wilmington
Wismar
Samsun
== Se også ==
Beleiringen av Kalmar 1611
Kalmar FF
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kalmar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kalmar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B6nster%C3%A5s_kommune | 2023-02-04 | Mönsterås kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Mönsterås kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Mönsterås kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mönsterås. Kommunen ligger ved Østersjøkysten midt i lenet, den grenser til kommunene Kalmar i sør, Nybro i sørvest, Högsby i vest og mot Oskarshamn kommune i nord.
| Mönsterås kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mönsterås. Kommunen ligger ved Østersjøkysten midt i lenet, den grenser til kommunene Kalmar i sør, Nybro i sørvest, Högsby i vest og mot Oskarshamn kommune i nord.
== Tettsteder ==
Mönsterås kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B6rbyl%C3%A5nga_kommune | 2023-02-04 | Mörbylånga kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Mörbylånga kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Öland'] | Mörbylånga kommune er en kommune i Kalmar län på øya og landskapet Öland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mörbylånga. Kommunen utgjør den sørlige og sørvestre del av Öland, og er et eldgammelt kulturlandskap – Södra Ölands kulturlandskap – med rullesteinsmarker i vest og Stora alvaret på kalksteinsgrunn med alvar i øst. Borgen Eketorp vitner om høvdingemakt siden bronsealderen, og Vickleby har kirke fra 1100-tallet. I kommunen ligger tettstedet Färjestaden som har broforbindelse over til fastlandet. Ölands Djurpark ligger ved Färjestaden.
En stor del av kommunens innbyggere pendler til arbeidsplasser utenfor kommunen, særlig til Kalmar.
| Mörbylånga kommune er en kommune i Kalmar län på øya og landskapet Öland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mörbylånga. Kommunen utgjør den sørlige og sørvestre del av Öland, og er et eldgammelt kulturlandskap – Södra Ölands kulturlandskap – med rullesteinsmarker i vest og Stora alvaret på kalksteinsgrunn med alvar i øst. Borgen Eketorp vitner om høvdingemakt siden bronsealderen, og Vickleby har kirke fra 1100-tallet. I kommunen ligger tettstedet Färjestaden som har broforbindelse over til fastlandet. Ölands Djurpark ligger ved Färjestaden.
En stor del av kommunens innbyggere pendler til arbeidsplasser utenfor kommunen, særlig til Kalmar.
== Tettsteder ==
Mörbylånga kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mörbylånga Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (svensk) | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8nderjyllands_amt | 2023-02-04 | Sønderjyllands amt | ['Kategori:55°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Danske amt'] | Sønderjyllands amt var et amt lengst syd i Jylland. Det grenset til Tyskland og hadde en viss tysk minoritet. 1. januar 2007 ble danske amt slått sammen til regioner. Sønderjyllands amt inngikk i Region Syddanmark.
| Sønderjyllands amt var et amt lengst syd i Jylland. Det grenset til Tyskland og hadde en viss tysk minoritet. 1. januar 2007 ble danske amt slått sammen til regioner. Sønderjyllands amt inngikk i Region Syddanmark.
== Kommuner ==
Danmark var frem til 1. januar 2007 inndelt i seksten amter. Disse ble erstattet av fem regioner.
== Se også ==
Sønderjylland | Sønderjyllands amt var et amt lengst syd i Jylland. Det grenset til Tyskland og hadde en viss tysk minoritet. | 3,843 |
null | 2023-02-04 | Drag | null | null | null | |kommune = Hamarøy | 3,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chastre | 2023-02-04 | Chastre | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider med kart'] | Chastre er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Chastre er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Chastre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisk_resistans | 2023-02-04 | Elektrisk resistans | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektrisitet', 'Kategori:Fysiske størrelser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Elektrisk resistans eller elektrisk motstand er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger. Tallverdien for resistansen i en leder er definert som forholdet mellom den elektriske spenningen, målt i Volt, som ligger over lederen og den elektriske strømmen, målt i Ampere, som går gjennom den. Denne tallverdien er høyere jo mer energi det koster å transportere en gitt ladning per tidsenhet gjennom lederen, for eksempel et gitt antall elektroner per sekund. Ladning per tidsenehet er det samme som elektrisk strøm.
Formelsymbolet for resistans er R og SI-enheten er
Ω
{\displaystyle \Omega }
(Ohm). For metalliske ledere og for komponenten motstand (resistor) er dette forholdet en konstant, uavhengig av spenningens verdi. Men ved økende temperatur vil motstandsverdien oftest vanlivis bli litt større.
| Elektrisk resistans eller elektrisk motstand er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger. Tallverdien for resistansen i en leder er definert som forholdet mellom den elektriske spenningen, målt i Volt, som ligger over lederen og den elektriske strømmen, målt i Ampere, som går gjennom den. Denne tallverdien er høyere jo mer energi det koster å transportere en gitt ladning per tidsenhet gjennom lederen, for eksempel et gitt antall elektroner per sekund. Ladning per tidsenehet er det samme som elektrisk strøm.
Formelsymbolet for resistans er R og SI-enheten er
Ω
{\displaystyle \Omega }
(Ohm). For metalliske ledere og for komponenten motstand (resistor) er dette forholdet en konstant, uavhengig av spenningens verdi. Men ved økende temperatur vil motstandsverdien oftest vanlivis bli litt større.
== Fundamentale formler ==
Per definisjon er motstandsverdien R gitt av:
R
=
U
I
{\displaystyle R={U \over I}}
hvorR er komponentens motstandsverdi i Ohm, [
Ω
{\displaystyle \Omega }
]
U er spenningen over komponenten i Volt [V]
I er strømmen gjennom komponenten i Ampere [A]Der verdien R for en komponent er en konstant for alle rimelige verdier av U, og når komponentens temperatur holdes konstant, kalles komponenten lineær eller Ohmsk, og den følger da Ohms lov.
Den inverse størrelsen til resistans kalles ledningsevne eller konduktans og er gitt av
G
=
1
R
{\displaystyle G={1 \over R}}
G måles i Siemens (S), men betegnelsen Mho er også i bruk, særlig i USA.
For mange ledere endrer verdien av R seg med det påtrykte spenningen U. Resulterende strøm I er da ikke proporsjonal med U. Slike ledere kalles ulinjære og de følger da ikke Ohms lov.
I et spenning-strøm-diagram med spenning som X-akse og strøm som Y-akse, representeres en linjær resistans av en rett linje som går gjennom origo. Et gitt spenningspåtrykk representeres som et punkt på denne linjen. En lav R-verdi som en kortslutning ses som en vertikal linje og en svært stor motstandsverdi, som i en isolator, ses som en horisontal linje. Der linjen er krum, er lederen ulinjær og hvis den ikke går gjennom origo kan komponenten levere energi. Enhver motstand må ligge plassert i en av de to kvadrantene som har samme fortegn for strøm og spenning, altså i kvadrantene 1 og 3. I disse kvadrantene forbrukes energi, som blir til varme. I de to andre kvadrantene avgir komponenten energi og er således ikke en motstand, og en teoretisk motstandsverdi ville da være negativ.
== Resistivitet ==
Resistivitet (spesifikk motstand eller spesifikk resistans) er en materialegenskap. Denne er av betydning for for materialer som skal lede elektrisk strøm, som kraftledninger og motstander. Vanlig symbol for resistivitet er ρ, SI-enhet er Ohm-meter (Ωm). Resistivitet er definert som resistansen i et materialstykke med lengde 1 meter og tverrsnitt 1 m². Motstanden i lederen er gitt av
R
=
ρ
⋅
l
A
{\displaystyle \ R=\rho \cdot {l \over A}}
hvor
R
{\displaystyle R}
er stykkets resistans i Ohm
l
{\displaystyle l}
er stykkets lengde i meter
A
{\displaystyle A}
er stykkets areal (tverrsnitt) i kvadratmeter
== Temperaturavhengighet ==
Temperaturen har som regel innflytelse på resitiviteten. Motstandsverdien øker med stigende temperatur for de aller fleste stoffer. 20 grader celsius blir oftest brukt som referansetemperatur ved spesifikasjon av resitivitetens verdi. Matematisk beskrives resistansen som funksjon av temperaturen i et førsteordens system som:
R
T
=
R
20
(
1
+
α
⋅
(
T
−
20
∘
)
)
{\displaystyle R_{T}=R_{20}(1+\alpha \cdot (T-20^{\circ }))}
hvor T er temperaturen målt i grader celsius og
α
{\displaystyle \alpha }
er første ordens temperaturkoeffisient (TCR) med dimensjonen "per grad" eller (°C)-1.
α
{\displaystyle \alpha }
kan være positiv eller negativ.
Det finnes naturligvis stoffer som er utviklet for å ha ekstreme temperaturkoeffisienter. Komponenter laget av disse stoffene kan gruppere som
NTC-motstander (Negative temperature Coefficient), eller varmledere,
α
{\displaystyle \alpha }
er sterkt negativ.
PTC-motstander (Positive temperature Coefficient), eller kaldledere,
α
{\displaystyle \alpha }
er sterkt positivI slike motstander er verdien av
α
{\displaystyle \alpha }
oftest ikke linjær, varierer altså med temperaturen.
I tillegg finnes legeringer som oppviser nesten ingen temperaturavhengighet i motstanden. Et eksempel på en slik legering er konstantan. Konstantan er en legering av omtrent 55 % kopper og 45 % nikkel, av og til med noe mangan. Sammensetningen kan variere noe. Cirkaverdier er
ρ
=
0.52
∗
10
(
−
6
)
Ω
m
{\displaystyle \ \rho =0.52*10^{(-6)}\Omega m}
α
=
10
∗
10
(
−
6
)
K
−
1
{\displaystyle \ \alpha =10*10^{(-6)}K^{-1}}
Kanthal er en FeCrAl-legering med liten temperaturkoeffisient.
Det første forsøk på å gi en mikroskopisk forklaring av elektrisk motstand ble gitt i Drude-modellen rundt 1900 like etter at elektronet var oppdaget. Den inneholder også en enkel forklaring på hvorfor motstanden øker med temperaturen.
== Strekkavhengighet ==
En strekking eller en sammenstuing av en leder vil deformere den noe, siden alle materialer er elastiske. Deformasjonen fører til en endring av resistansen. For eksempel ved strekking av en kabel vil den bli både lengre og tynnere, og begge deler fører til øket resistans.
Denne effekten utnyttes i strekk-sensorer (engelsk: strain gauges), som består av en isolerende flate med flere parallelle, seriekoplede ledere. Sensoren limes fast til den mekaniske delen som skal undersøkes. Siden endringene i resistansen er ganske små, blir sensoren ofte satt inn som en av fire like store resistanser i en balansert wheatstone-bro for å øke målingens sensitivitet. De tre andre bro-grenene har da faste resistanser.
== Som del av impedans ==
Impedans er et begrep som bare har gyldighet for vekselspenninger og -strømmer. Resistansen kalles den såkalt reelle delen av en impedans. Den andre delen er reaktansen, som kan være kapasitiv eller induktiv. Resistansen er den delen av impedansen som forbruker energi (omdanner den til varme). Reaktansene opptar, lagrer og avgir energi i løpet av en periode, men kan ikke forbruke den. For en impedans er strømmen gjennom den og spenningen over den ikke i fase, men forskjellen er begrenset til +/- 90 grader.
== Vekselstrøm ==
Resistansen er like mye gyldig for likestrøm som for vekselstrøm. Man kan snakke om motstand for spoler og kondensatorer, og mener da deres impedans.
Resistansen til en metallisk leder vil øke ved høye frekvenser, siden strømledningen inne i lederen reduseres da strømmen tvinges ut mot overflaten. Effekten kalles 'skin effect' på engelsk, som betyr hud- eller overflate-effekt. Av denne grunn blir høyfrekvensspoler ofte viklet av forsølvet koppertråd, eller av tynne sølvbånd.
I tillegg kommer 'proximity effect', da strømledere påvirker hverandre når de fører vekselstrøm. I en fram- og tilbakeleder som ligger nært, vil strømmen prøve å komme så nært som mulig den andre lederen. Dette gir også høyere resistans.
== Spenningstap i linjeresistans ==
Elektriske ledere som brukes til energitransport over avstander kalles kraftlinjer. Slike linjer oppviser en motstand som fører til at en del av energien tapes på veien fordi spenningen reduseres noe på veien. Dette følger av innledningens observasjon: det koster energi å transportere ladninger. Differansen mellom spenningsverdien ved kilden og verdien ved forbrukeren kalles spenningstapet til linjen. Strømmen er lik på begge sider.
Både effekttapet og spenningstapet varierer med mengden av energi som transporteres; større transportert energi fører til større tap.
Sett nøyere er det strømmen gjennom linjen som fører til tap. Spenningstapet på veien øker lineært med strømmen som
U
T
=
R
L
∗
I
L
{\displaystyle \ \ U_{T}=R_{L}*I_{L}}
der
spenningstapet er UT,
linjeresistansen er RL,
og strømmen er: IL
Effekttapet beregnes som UT*IL og blir
P
T
=
R
L
∗
I
L
∗
I
L
=
R
L
∗
(
I
L
)
2
{\displaystyle \ \ P_{T}=R_{L}*I_{L}*I_{L}=R_{L}*(I_{L})^{2}}
Effekttapet er derfor proporsjonalt med strømmen i kvadrat, og er uavhengig av linjespenningen.
For å redusere transporttapene reduseres derfor strømmen. For samme mengde transportert energi må da spenningen over linjen økes tilsvarende for at verdien P=U*I skal være konstant; U er her linjespenningen. Derfor brukes høyspenning for å redusere strømmen der det er snakk om mye energi og lange strekninger. Spenningen reduseres så i en transformatorstasjon lokalt før den gis videre til forbrukerne. Den lokale spenningen 220-240 V er gitt som et kompromiss mellom høyest mulig spenning og dens farlighetsgrad for mennesker. Land som bruker 110-120 V er mere konservative her.
I prinsipp er det ikke noe annerledes ved bruk av vekselstrøm eller trefase; beskrivelser og beregninger blir bare noe mer komplisert.
En kraftlinje har forøvrig ikke bare resistans; både induktiviteter og kapasiteter langs linjen har innflytelse på linjens oppførsel.
== Flateresistans ==
En isolerende flate dekket av et jevnt ledende sjikt danner en flateresistans. Dens motstandsverdi oppgis som Ohm per kvadrat siden ethvert kvadrat uansett størrelse oppviser den samme motstandsverdien fra kant til kant.
Dette er gitt av et kvadrat med doblet sidelengde kan betraktes som en parallellkopling av to seriekoplinger.
== Negativ differensiell resistans ==
En negativ resistans kan ikke finnes som passiv komponent siden den ville avgi energi. Det finnes imidlertid spesielle komponenter som reduserer strømtrekket når de får tilført mere spenning. Dette fenomenet kalles negativ differensiell resistans og kan bare opptre i en begrenset del av karakteristikken. I hele området gjelder likevel at resistansen som absoluttverdi er positiv. Tetroder kan ha små (uønskede) områder med negativ differensiell resistans, og tunnelldioder er laget med dette som formål. De kan fungere som enkle oscillatorer sammen med reaktive komponenter og en forsyningsspenning. Andre komponenter eller fenomen med denne egenskapen er elektriske lysbuer, lysstoffrør, IMPATT- og Gunn-dioder, unijunction-transistorer og flere.
== Serie- og parallellkopling av to resistanser ==
Når to resistanser koples i serie deler de strømmen og får hver sin spenning slik at
R
s
=
R
1
+
R
2
{\displaystyle \ R_{s}=R_{1}+R_{2}}
Når resistanser parallellkoples deler de spenningen og får hver sin strøm slik at ledningsevnene kan adderes.
G
p
=
G
1
+
G
2
{\displaystyle \ G_{p}=G_{1}+G_{2}}
eller uttrykt med R:
R
p
=
R
1
‖
R
2
=
R
1
R
2
R
1
+
R
2
{\displaystyle R_{p}=R_{1}\|R_{2}={R_{1}R_{2} \over R_{1}+R_{2}}}
Denne formelen illustreres best ved den geometriske Arbelos-figuren der den inneholder Archimedes' dobbeltsirkler. Parallellmotstanden er diameteren på hver av de øvre, like store, dobbeltsirklene, hvor de to innskrevne enkeltsirklenes diametre (som deler storsirkelens diameter i to deler) er de enkelte motstandsverdier. Seriekoplingen er selvfølgelig summen av de to, storsirkelens diameter.
Arbelos (Nettstedet bruker Java. Nyere versjoner av Java vil forby kjøring av scripts som er ukjente, av sikkerhetsgrunner. For å legge inn tillatelse, i Windows, klikk Start, Alle programmer, åpne Java-mappen, klikk på Configure-delen, velg Security-tab, edit Site list, "add", og føy til URL-en http://www.retas.de.)
Denne formelen kan også brukes til parallellkopling:
1
R
p
=
1
R
1
+
1
R
2
{\displaystyle {1 \over R_{p}}={1 \over R_{1}}+{1 \over R_{2}}}
Fordelen med denne er at man enkelt kan putte inn flere enn to resistanser.
1
R
p
=
1
R
1
+
1
R
2
+
1
R
3
+
1
R
4
+
⋯
{\displaystyle {1 \over R_{p}}={1 \over R_{1}}+{1 \over R_{2}}+{1 \over R_{3}}+{1 \over R_{4}}+\cdots }
== Transformasjoner ==
Når det skal beregnes forhold i nettverk kan det fort komme til problemer med å sette opp passende ligninger. Et godt kjent eksempel er beregninger i en ubalansert wheatstone-bro. For å kunne forenkle nettverksdiagrammene kan en ty til transformasjon av tre motstander fra en konfigurasjon til en annen. Konfigurasjonene kalles stjerne og trekant (eng. star og delta).
En stjerne har tre motstander utgående fra et felles sentrum.
En trekant har tre motstander plassert i et triangel.
Disse konfigurasjonene er fullstendig likeverdige hvis motstandsverdiene deres er riktig tilpasset.
Transformasjon fra trekant til stjerne er enklest.
R
s
=
R
1
⋅
R
2
R
1
+
R
2
+
R
3
{\displaystyle R_{s}={\frac {R_{1}\cdot R_{2}}{R_{1}+R_{2}+R_{3}}}}
Nevneren er alltid den samme, telleren består av de to hosliggende resistansene for det samme punktet.
Fra stjerne til trekant kan en bruke samme formelen hvis en bruker ledningsevnene i stedet for motstandsverdiene og de to bakenforliggende motstandene.Ellers er formelen for stjerne-trekant motstandsberegning:
R
t
=
R
1
⋅
R
2
+
R
2
⋅
R
3
+
R
3
⋅
R
1
R
b
{\displaystyle R_{t}={\frac {R_{1}\cdot R_{2}+R_{2}\cdot R_{3}+R_{3}\cdot R_{1}}{R_{b}}}}
hvor
R
b
{\displaystyle \ R_{b}}
er den bortliggende resistansen. Her er telleren alltid lik.
Formlene må brukes en gang per motstand, altså tilsammen tre ganger.
Formlene sier ikke noe om hvor mye effekt hver transformerte motstand må tåle.
Det viktigste er at stjernen oppfører seg nøyaktig likt som trekanten.
Slik kan de fem wheatstone-motstandene reduseres til tre idet en får to enkle seriekoplinger som hver slås sammen til en motstand.
== Effektforbruket ==
Produktet av spenningen over og strømmen gjennom motstanden sier oss hvor mye effekt som tilføres motstanden.
Denne effekten omgjøres til varme i motstanden.Effekten P fås av
P
=
U
⋅
I
{\displaystyle P=U\cdot I}
som kan omskrives for variasjon av spenningen til
P
=
U
2
R
{\displaystyle P={{U^{2}} \over R}}
eller til variasjon av strømmen som
P
=
I
2
⋅
R
{\displaystyle P=I^{2}\cdot R}
== Superledning ==
Ved superledning ledes strømmen helt uten motstand. Den spesifikke motstanden
ρ
{\displaystyle \ \rho }
er null ved superledning.
Superledning er kun blitt påvist ved svært lave temperaturer, lavere enn -150 grader Celcius (123 grader Kelvin). Metaller blir superledende først under ca. 4 grader Kelvin.
== Støy ==
Motstander er kilde til såkalt elektrisk støy. Denne støyen er et elektrisk signal som motstanden gir fra seg på grunn av elektronenes termiske bevegelser i motstandsmaterialet, og som er uavhengig av strømmen. Bevegelsene er i mengde proporsjonal med den absolutte temperaturen, altså temperaturen målt i grader Kelvin, derfor er også den potensielle støyenergien proporsjonal med denne temperaturen.
Støyspenningnen over en ubelastet motstand beskrives av formelen
v
n
=
4
k
B
T
R
Δ
f
{\displaystyle v_{n}={\sqrt {4k_{\text{B}}TR\Delta f}}}
der
vn er rms-verdien av støyspenningen over motstanden. For betydningen av betegnelsen rms, se voltmeter.
kB er Boltzmanns konstant
T er temperaturen i grad K, Kelvin
R er motstandsverdien i Ω, Ohm
Δf er båndbredden som betraktes, i Hz
Beregningsmessig er støyen å betrakte som en spennings-støykilde som er koplet i serie med en ideell motstand. En kortsluttet motstand vil derfor føre til en støystrøm gjennom den som er lik in = vn/R.
Eksempelvis vil en motstand med verdien 10 kΩ avgi et signal med en rms-verdi for støyspenningen lik 1.8 μV når bandbredden er 20 kHz.
Denne støyen kalles på norsk hovedsakelig termisk støy, men på engelsk brukes thermal noise, Johnson noise, Nyquist noise, eller Johnson-Nyquist noise og den er spektralt sett en hvit støy.
== Se også ==
Motstand (resistor)
Indre motstand
== Litteratur ==
Horowitz and Hill: The art of electronics, Cambridge University Press, England (1990). ISBN 0-521-37095-7
M.A. Omar, Elementary Solid State Physics, Addison-Wesley Publishing Company, Reading Massachusetts (1975). ISBN 0-201-05482-5. | Elektrisk resistans eller elektrisk motstand er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger. Tallverdien for resistansen i en leder er definert som forholdet mellom den elektriske spenningen, målt i Volt, som ligger over lederen og den elektriske strømmen, målt i Ampere, som går gjennom den. | 3,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Superleder | 2023-02-04 | Superleder | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Superledning'] | En superleder er i fysikken en tilstand med nøyaktig null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt (Meissner-effekten). Null elektrisk motstand vil også si at energi overføres uten tap, i motsetning til stort sett all annen type energioverføring. Ved Ohms lov er det heller ikke noen elektrisk spenning i superledere.
Den temperaturen som skiller superledning og ikke superleding for et metall kalles den kritiske temperaturen, Tc. Over den kritiske temperaturen er altså stoffet et vanlig metall, mens under den kritiske temperaturen er det en superleder. Den kritiske temperaturen er normalt svært lav, dvs. noen få Kelvin, ca. -270 °C, for de fleste metaller. De høyeste kritiske temperaturene finner vi i en klasse av keramiske kopperoksider, som i utgangspunktet er svært dårlige elektriske ledere. Denne klassen stoffer kalles høytemperatur-superledere og ble funnet å være superledende i 1986. Høyeste kritiske temperatur
ved normalt trykk er ca. -150 °C.
Superledning ble først oppdaget i 1911 av Heike Kamerlingh Onnes som fant at motstanden til kvikksølv falt til null ved -269 °C.
| En superleder er i fysikken en tilstand med nøyaktig null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt (Meissner-effekten). Null elektrisk motstand vil også si at energi overføres uten tap, i motsetning til stort sett all annen type energioverføring. Ved Ohms lov er det heller ikke noen elektrisk spenning i superledere.
Den temperaturen som skiller superledning og ikke superleding for et metall kalles den kritiske temperaturen, Tc. Over den kritiske temperaturen er altså stoffet et vanlig metall, mens under den kritiske temperaturen er det en superleder. Den kritiske temperaturen er normalt svært lav, dvs. noen få Kelvin, ca. -270 °C, for de fleste metaller. De høyeste kritiske temperaturene finner vi i en klasse av keramiske kopperoksider, som i utgangspunktet er svært dårlige elektriske ledere. Denne klassen stoffer kalles høytemperatur-superledere og ble funnet å være superledende i 1986. Høyeste kritiske temperatur
ved normalt trykk er ca. -150 °C.
Superledning ble først oppdaget i 1911 av Heike Kamerlingh Onnes som fant at motstanden til kvikksølv falt til null ved -269 °C.
== Viktige egenskaper ==
Det ekstremt brå fallet av motstand til null ved den kritiske temperaturen skyldes at superledning er en termodynamisk fase (tilstand). Man kan dermed ikke si at en type materiale er superledende i seg selv,
men derimot sier man at materialet går over i en superledende fase ved den kritiske temperaturen, omtrent som vann blir is ved frysepunktet. De fleste metaller og legeringer blir superledende ved noen få Kelvin. Unntak er edelmetaller, som gull og sølv, og ferromagnetiske materialer, slik som jern og kobolt, som ikke uten videre blir superledende.
Meissner-effekten er, ved siden av null motstand, den mest sentrale egenskapen til en superleder. Effekten består av at eksterne magnetfelt frastøtes helt fra det indre av en superleder. Det finnes to ulike typer superledere, kalt type I og type II, med ulike Meissner-effekter. Vi kan illustrere forskjellen ved å tenke oss at vi fører en magnet mot en superleder og ser på reaksjonen
En type I superleder vil indusere sterke elektriske strømmer i et tynt område ved overflaten. Disse strømmene vil lage et perfekt speilbilde av magneten og dermed vil det også være fritt for magnetfeltet inne i superlederen. Man kan således tenke på en type I superleder som en magnet som alltid frastøter, dvs. som alltid viser nordpol mot nordpol og sørpol mot sørpol. En slik magnet kalles også en perfekt diamagnet.
En type II superleder tillater magnetfelt å trenge inn som tynne tråder med magnetfelt. Disse kalles kvantiserte virvler (eng. vortex) fordi de lages ved at elektrisk strøm virvler omtrent som en tornado. At virvlene er kvantiserte betyr at hver og en har eksakt samme mengde magnetisk fluks, og denne mengden fluks kalles det magnetiske flukskvantum, som er en naturkonstant gitt ved forholdet
Φ
0
=
h
/
2
e
{\displaystyle \Phi _{0}=h/2e}
hvor h er Plancks konstant og e er elementærladningen.En av de mest iøynefallende egenskapene til en superleder er evnen til å få en magnet til å sveve. For svevende type II superledere skyldes svevingen at de kvantiserte magnetfelttrådende fra magneten hekter seg fast i urenheter inne i superlederen.Temperatur er ikke det eneste som bestemmer om noe er superledende eller ikke. Av andre størrelser som kommer inn, er magnetfelt det viktigste. Den magnetiske feltstyrken som er tilstrekkelig for å oppheve superledning kalles det kritiske feltet.
== Anvendelser ==
=== Elektromagneter ===
Den viktigste kommersielle bruken av superledere i dag er som elektromagneter, og da spesielt i forbindelse med MR-avbildning. Superledere er spesielt egnet til å lage permanente, kraftige magnetfelt siden de ikke genererer varme når kraftige strømmer sendes gjennom dem, og man sparer da strøm ved å bruke superledere. Superledende elektromagneter brukes også i stor skala til forskningsformål, hvor spesielt fremtredende eksempler er LHC i CERN i Sveits og ITER i Frankrike. Av fremtidige anvendelser kan nevnes magnetiske kulelager til bruk i skipsmotorer. Her er formålet å redusere friksjon, og dermed spare energi
=== Strømoverføring ===
Den mest opplagte anvendelsen av superledere er tapsfri strømoverføring, og dette har vært gjort
i mindre testanlegg. De stedene potensialene er størst for slike anvendelser er for overføring av store strømmengder over store avstander, og for anlegg hvor varmeutvikling er et problem, f.eks. i transformatorer.
=== Svevetog ===
Her blir superlederens evne til å frastøte magnetfelt (Meissner-effekten) brukt til å holde et tog svevende. Et svevetog har svært liten friksjon og kan dermed kjøre fort og med lite energibruk. Vær oppmerksom på at flere kommersielle svevetog ikke bruker Meissner-effekten til sveving, men heller bruker superledere som elektromagneter, for å oppnå samme resultat.
=== Elektronikk ===
Elektroniske anvendelser av superleder er mange, men først og fremst innen forskning. Den viktigste anvendelsen per i dag er svært presise magnetometer, dvs. måling av magnetfelt. Basisenheten er her en SQUID, dvs. en superlede ring med isolerende kontakter (Josephson-kontakter). Superledere er også basiskomponent i mange forsøk på å lage kvantedatamaskiner.
== Historikk ==
Superledning ble oppdaget i 1911 av den nederlandske fysikeren Heike Kamerlingh Onnes, som var den første til å lage flytende helium (ca. 3 K). Ved å bruke helium til kjølevæske fant han at den elektriske motstanden i kvikksølv falt brått til null ved 4,2 K. Onnes fikk nobelpris for sitt arbeid innen lavtemperatur-fysikk i 1913. I de følgende tiårene ble superledning oppdaget i diverse andre materialer, i hovedsak grunnstoffer. Den høyeste kritiske temperaturen var her for bly, ved 7 K. I 1941 ble niobiumnitritt funnet å ha kritisk temperatur på 16 K.
Det neste viktige bidraget for forståelse av superledning kom i 1933, da Meissner og Ochsenfeld fant ut at superledere frastøter magnetfelt, et fenomen nå kjent som Meissnereffekten. I 1935 fant F. og H. London at Meissner-effekten kunne forklares ved minimering av superstrømmenes frie energi.
I 1950 kom Ginzburg-Landau-teorien som forklarer superledning som en termodynamisk, annenordens faseovergang. Denne teorien er til å forklare mange superleder-relaterte fenomener, slik som Meissner-effekten, delingen i type I og type II superledning, og kvantisering av magnetisk fluks. Prediksjonen om at magnetfelt i superledere er kvantisert ble gjort av A. A. Abrikosov, et arbeid han fikk nobelprisen for i 2003.
En komplett forståelse av superledning
kom i 1957 av Bardeen, Cooper og Schrieffer (BCS), og samtidig, uavhengig av disse av N. Bogoliubov. BCS-teorien forklarer superledning ved at elektroner bindes sammen to og to (Cooper-par) og går over i en kollektiv tilstand, som kalles et kondensat. Bardeen, Cooper og Schrieffer fikk nobelprisen i 1972, for denne oppdagelsen. Videre ble viktige teoretiske arbeider relatert til BCS-teorien bla. gjort av Bogoliubov i 1958, da han viste at BCS-teorien kunne utledes ved kanoniske transformasjoner av elektronets Hamiltonoperator, og av Lev Gor'kov i 1958, da han viste at BCS-teorien og Ginzburg-Landau-teorien er forenlige i nærheten av den kritiske temperaturen.
I 1962 ble den første kommersielle superlederkabelen, laget av en niobium-titan-legering, utviklet av forskere ved Westinghouse. Samme år gjorde Brian D. Josephson en viktig teoretisk oppdagelse: en superledende tilstand kan også strekke seg over en isolatorer, bare den er tynn nok. Dette kalles nå Josephson-effekten, og er bestanddelen i så godt som all superleder-elektronikk. Josephson fikk nobelpris for denne oppdagelsen i 1973.
Forskning på hvordan superledere oppfører seg ved kontakt med isolatorer og metaller har vært et hovedelement i superleder-forskningen siden 1960-tallet. Et viktig arbeid her ble gjort av nordmannen Ivar Giæver, med sin forskning på granulære superledere, dvs. «superledende sand». Arbeidet ble gjort ved General Electrics i USA og Ivar Giæver fikk nobelprisen for arbeidet i 1973, samme år som Josephson.
BCS-teorien setter en øvre grense for superledning ved 30 K. Stor var derfor overraskelsen da Bednorz og Müller i 1986 oppdaget superledning ved 35 K i en lantan-basert kopper-perovskitt. Dette ble opptakten til oppdagelsen av en helt ny klasse stoffer som kalles høytemperatur-superledere. Kort tid senere fant Paul C. W. Chu og M.K. Wu ut at ved å bytte ut lantan med yttrium, økte den kritiske temperaturen til 92 K, noe som betyr at billig og tilgjengelig flytende nitrogen kan brukes som kjølevæske i stedet for dyr og vanskelig håndterlig flytende helium. Flere andre høytemperatur-superledere med høyere kritiske temperaturer ble funnet i de følgende årene. Bednorz og Müller fikk nobelprisen for sin oppdagelse allerede i 1987.
Den høyeste kritiske temperaturen per 2007 er i materiale bestående av thallium, kvikksølv, barium, kalsium, strontium, og oksygen, med kritisk temperatur på 138 K.
== Teori ==
=== Fysiske parametre ===
Følgende fysiske parametre karakteriserer en superleder
Kritisk temperatur,
T
c
{\displaystyle T_{c}}
. Den temperaturen som skiller materialet fra å være superledende og ikke.
Korrelasjonslengde,
ξ
{\displaystyle \xi }
. «Størrelsen» på et Cooperpar.
Penetrasjonsdybden,
λ
{\displaystyle \lambda }
. Hvor langt magnetfelt trenger inn i materialet.
Kritisk felt,
H
c
{\displaystyle H_{c}}
. Det magnefelt som skal til for å bryte superledning (type I).
Kritisk strøm,
I
c
{\displaystyle I_{c}}
. Den elektriske strøm som skal til for å bryte superledning.
Første kritiske felt,
H
c
1
{\displaystyle H_{c1}}
. Det magnefelt som skal til for å få gjennomtrengning av flukstråder. (type II)
Andre kritiske felt,
H
c
2
{\displaystyle H_{c2}}
. Det magnefelt som skal til for å bryte superledning (type II).
Tredje kritiske felt,
H
c
3
{\displaystyle H_{c3}}
. Det magnetfelt som skal til for å bryte superledning også i overflaten (type II).
=== Meissner-effekten ===
Hovedartikkel: Meissner-effektenMeissner-effekten betegner superlederes evne til å frastøte magnetfelt. Alle superleder har denne egenskapen, men den gir seg forskjellige utslag for type I og type II superledere. For type I trenger magnetfelt inn bare en kort avstand, kalt penetrasjonsdybde, mens det indre er magnetfeltfritt. For type II superleder buntes magnetfelt sammen og penetrerer som tråder med nøyaktig samme mengde magnetfelt i hver tråd.
=== BCS-teorien ===
Hovedartikkel: BCS-teorienBCS-teorien, oppkalt etter Bardeen, Cooper og Schrieffer, er en kvantemekanisk teori som beskriver alle superledere, unntatt høytemperatur-superledere. Den fundamentale ideen er at elektroner kan bindes til par (Cooper-par) som kan kondensere og oppføre seg mekanisk og kollektivt, noe som gir null elektrisk motstand. Elektroner i en superleder kommer altså alltid to og to, aldri alene. Forutsetningene for at elektroner skal kunne danne par er at
tiltrekningen mellom elektroner gjennom atomenes gitterstruktur (dvs. via fononer)
er sterk nok til å overvinne elektronenes naturlige frastøtning.
=== Ginzburg-Landau-teorien ===
Hovedartikkel: Ginzburg-Landau-teorienGinzburg-Landau-teorien beskriver superledning på en større lengdeskala enn BCS-teorien. Den sentrale størrelsen er en kompleks funksjon som opprinnelig ble introdusert som en ordensparameter for en annenordens faseovergang, men som nå også blir tolket som den kvantemekaniske bølgefunksjonen i en ikke-lineær Schrödinger-ligning. Ginzburg-Landau-teori er svært viktig for beskrivelse av makroskopiske egenskaper til superledere. De to viktigste parametrene i Ginzburg-Landau-teori er penetrasjonsdybden
λ
{\displaystyle \lambda }
og
korrelasjonslengde
ξ
{\displaystyle \xi }
.
=== Londonteori ===
Hovedartikkel: London-ligningenLondon-teori kan sees på som et spesialtilfelle av Ginzburg-Landau teori som fokuserer på magnetiske egenskaper og den ble først utledet ved minimalisering av superstrømmenes frie energi. Siden London-teori er lineær, er den lett å arbeide med og er dermed mye brukt. Den eneste parameteren i teorien er penetrasjonsdybden
λ
{\displaystyle \lambda }
.
== Terminologi ==
Superleder: en stofflig tilstand (fase) med null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt.
Kritisk temperatur: Den temperatur hvor et stoff blir superledende.
Superstrøm: Strøm som består av parvis bundne elektroner med kollektiv bevegelse, uten elektrisk motstand.
Meissner-effekten: Frastøtning av magnetfelt i en superleder. Ulik for type I og type II superledere.
Josephson-effekten: Oppførselen til koplingen mellom superledere og en tynn isolator.
Flukshekting (eng. pinning): Fenomenet at flukstråder setter seg fast i material-urenheter i en superleder.
Type I superleder: Superledere som viser klassisk Meissner-effekt.
Type II superleder: Superledere som tillater gjennomtrengning av magnetfelt i form av kvantiserte flukstråder.
Høytemperatur-superleder: En klasse med kopperoksider med høye kritiske temperaturer. Alle er type II superledere.
== Fotnoter ==
== Kilder ==
Avsnittet om historikk er oversettelse av wp-en.
De fleste tall og formler kommer fra wp-en, mens fremstillingen følger ikke denne.
V.V. Schmidth, The Physics of Superconductors
P-G de Gennes, Superconductivity of Metals and Alloys | En superleder er i fysikken en tilstand med nøyaktig null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt (Meissner-effekten). Null elektrisk motstand vil også si at energi overføres uten tap, i motsetning til stort sett all annen type energioverføring. | 3,847 |
null | 2023-02-04 | Niederösterreich | null | null | null | Niederösterreich er den største delstaten i Østerrike (uttales «ni:da-østeraikj»). | 3,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Bismarck | 2023-02-04 | Otto von Bismarck | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den sorte ørns orden', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1898', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1815', 'Kategori:Huset Bismarck', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordenen av det gyldne skinn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Stendal', 'Kategori:Personer fra den fransk-tyske krig', 'Kategori:Personer fra den østerriksk-prøyssiske krig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske kanslere'] | Otto Eduard Leopold von Bismarck (født 1. april 1815 i Schönhausen, død 30. juli 1898 i Friedrichsruh) var en tysk politiker som var kansler fra 1871 til 1890. Som ministerpresident i Kongeriket Preussen forente han Tyskland blant annet gjennom krigene mot Danmark 1864, Østerrike 1866 og Frankrike 1870/71. Han ble den første kansler i Det tyske keiserrike og ledet regjeringen fra 1871 til 1890.
Som en konservativ og aristokratisk politiker kjempet han imot fremveksten av sosialdemokratiet i 1880-årene, ved blant annet å innføre sosialistloven. Samtidig kom han arbeiderne i møte med omfattende sosiale reformer som la grunnlaget for den moderne velferdsstaten. Han var en forsiktig utenrikspolitiker som etter Tysklands samling arbeidet for å opprettholde fred på det europeiske kontinentet. Bismarck ble kjent som «jernkansleren».
Han var fyrste av Bismarck-Schönhausen og hertug av Lauenburg.
| Otto Eduard Leopold von Bismarck (født 1. april 1815 i Schönhausen, død 30. juli 1898 i Friedrichsruh) var en tysk politiker som var kansler fra 1871 til 1890. Som ministerpresident i Kongeriket Preussen forente han Tyskland blant annet gjennom krigene mot Danmark 1864, Østerrike 1866 og Frankrike 1870/71. Han ble den første kansler i Det tyske keiserrike og ledet regjeringen fra 1871 til 1890.
Som en konservativ og aristokratisk politiker kjempet han imot fremveksten av sosialdemokratiet i 1880-årene, ved blant annet å innføre sosialistloven. Samtidig kom han arbeiderne i møte med omfattende sosiale reformer som la grunnlaget for den moderne velferdsstaten. Han var en forsiktig utenrikspolitiker som etter Tysklands samling arbeidet for å opprettholde fred på det europeiske kontinentet. Bismarck ble kjent som «jernkansleren».
Han var fyrste av Bismarck-Schönhausen og hertug av Lauenburg.
== Tidlige år ==
=== Bakgrunn og skolegang ===
Otto von Bismarck ble født på Schloss Schönhausen nær Elben ved Stendal i den daværende Provinsen Sachsen. Han ble født som det fjerde av seks barn etter rittmester Karl Wilhelm Ferdinand von Bismarck (1771–1845) og hans hustru Luise Wilhelmine, født Mencken (1789–1839). I tillegg til Otto overlevde hans eldre bror Bernhard (1810–1893) og hans yngre søster Malwine (1827–1908) de første barneårene.I 1821 begynte han på Plamannschen Lehranstalt i Wilhelmstrasse i Berlin. Fra 1827 til 1830 gikk han på Friedrich-Wilhelm-Gymnasium i Berlin. I 1830 fullførte han gymnasiet på Gymnasium zum Grauen Kloster, også det i Berlin.Etter gymnaset (abitur) immatrikulerte han seg ved Universität Göttingen som student i jus og statsvitenskap. Der gikk han også inn i studentforeningen Hannovera. Senere skrøt han over å ha deltatt i 28 mensurer og «alltid kommet godt fra det». I september 1833 gikk han over til universitetet i Berlin. Samme år ble han også dømt til et opphold i studentkasjotten (Karzer) for å ha vært tilstede ved en duell.
=== Avbrutt karrière som embetsmann ===
Etter den første juridisk statseksamen i Berlin i 1835 begynte han inn i lærestillingen som Regierungssreferendar i regjeringskontorene i Aachen. Han kjedet seg imidlertid, og dro på ulovlig ferie i månedsvis. Da han kom tilbake i Aachen ble han oppsagt. Bismarck fortsatt tiden som referendar i Potsdam.I 1838 avbrøt han igjen sin juridiske lærestilling og meldte seg frivillig til militærtjeneste i ett år. Bismarcks mor døde 1. januar 1838. Samme år overtok han sammen med sin bror godsene i Kniephof, Külz og Jarchelin i Pommern.
Bismarck gjorde i 1844 et siste forsøk på å fullføre læretiden som referendar, men ga opp allerede etter to uker. Dermed var hans karrière som embetsmann endelig avsluttet.
== Tidlig politisk karrière ==
Han ble i 1845 innvalgt som medlem av landdagen i Provinz Pommern. Det samme året døde hans far. Året etter overtok han etter sin far Schloss Schönhausen. Høsten ble han 1846 utnevnt som ansvarlig for dikene (Deichhauptmann) på Elbens høyre bredd i Jerichow.I mai 1847 ble han valgt som medlem av landdagen i Preussen. Det gikk tydelig frem av Otto von Bismarcks taler at han stilte seg negativ til den borgerlige liberalismen. Det samme året giftet han seg med Johanna von Puttkamer, og sammen fikk de tre barn: Marie (1848–1926), Herbert (1849–1904) og Wilhelm (1852–1901).Den tyske revolusjonen mislyktes i 1848. Bismarck deltok ved opprettelsen av en ny avis kalt Neue Preußische Zeitung. Avisen hadde jernkorset i sin logo, og gikk snart under navnet Kreuzzeitung (korsavisen). Han deltok i 1848 også i det såkalte Junkerparlamentet i Berlin, en samling av konservative grunneiere som gjorde felles sak i ønsket om å verne om eiendomsretten.Bismarck ble i 1849 valgt inn i Preussisches Abgeordnetenhaus. Han representerte Preussen i forbundsdagen i Frankfurt am Main (som Geheimer Legationsrat). Hans fremste mål var å oppnå en likestilling mellom Preussen og Østerrike, innenfor rammen av Deutscher Bund (1815–1866).Georg von Vincke og Otto von Bismarck gjennomførte i 1854 en pistolduell som endte uten spill av blod. Duellen hadde sitt utgangspunkt i en diskusjon om den tyske tollpolitikken.Han var fra 1859 til 1862 sendemann (Gesandter) i St. Petersburg. I mars 1862 overtok han samme stilling i Paris og ble der til september samme år.
== Ministerpresident i Preussen ==
=== «Eisen und Blut» («jern og blod») ===
I 1862 ble han av Vilhelm I utnevnt til midlertidig ministerpresident i Preussen, i påvente av en løsning av striden om hærreformen mellom konge og parlament. Tvisten var av forfatningsrettslig karakter, og dreide seg om maktfordelingen mellom monark og parlament.I september 1862 forsøkte Bismarck å bevege parlamentet til et utenrikspolitisk samarbeid. Bismarck uttalte blant annet at de store spørsmål aldri var blitt avgjort gjennom majoritetsbeslutninger. Dette var en feilslutning som var trukket av politikerne i 1848 og 1849, mente han. Dette var perioden da Frankfurtparlamentet var i virksomhet. Tvert i mot ble slike beslutninger hevdet Bismarck, alltid gjennomført ved «jern og blod» («Eisen und Blut»). Uttalelsen bidro til at mistroen mot ham vokste blant parlamentets medlemmer.Den 8. oktober 1862 ble Otto von Bismarck varig utnevnt som ministerpresident og utenriksminister i Preussen.I 1863 inngikk Bismarck den såkalte Alvensleben-konvensjonen med Russland. Konvensjonen som var oppkalt etter den prøyssiske sjefsforhandler Gustav von Alvensleben, sikret prøyssisk nøytralitet i Russlands bekjempelse av oppstanden i Polen dette året. For Preussen betydde avtalen at Russland viste tilbakeholdenhet overfor Preussens handlinger i årene som fulgte.Bismarck forhandlet deretter i mai 1863 hemmelig med lederen av Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein Ferdinand Lassalle, om et mulig samarbeid med arbeiderbevegelsen, mot den liberale opposisjon i parlamentet, Preußisches Abgeordnetenhaus.
=== Andre slesvigske krig 1864 ===
Samlingen av Tyskland som til slutt førte til Det tyske keiserriket, knyttes gjerne opp mot de såkalte «samlingskrigene» (tysk: Einigungskriege). Det dreide seg om krigene mot Danmark 1864, Østerrike 1866 og Frankrike 1870/71.Hertugdømmene Slesvig og Holstein sto i personalunion med Danmark. Både Slesvig og særlig Holstein hadde en betydelig tyskspråklig befolkning. Det var Bismarcks ambisjon å innlemme Slesvig og Holstein i Preussen. Da danskene vedtok novemberforfatningen i 1863, provoserte dette Berlin og Wien sterkt. Den andre slesvigske krig ble innledet 1. februar 1864 ved at tyskerne krysset elven Eider.I august 1864 vedtok Preussen og Østerrike i Gastein en oppdeling av Slesvig-Holstein.Otto von Bismark ble i september 1865 utnevnt som tysk greve.
=== Den tyske krig 1866 ===
Uløste konflikter mellom Preussen og Østerrike og Bismarcks ambisjoner om prøyssisk lederskap i det tyske området, pekte videre mot den tyske krig i 1866. Bismarck ønsket en lille-tysk henholdsvis en stor-prøyssisk løsning. I slaget ved Königgrätz 3. juli 1866, annekterte Bismarck Hannover, Hessen-Kassel, Hertugdømmet Nassau og Frankfurt am Main. Det nordtyske forbund var etablert, i første omgang som et militærforbund. Østerrike var presset ut av Tyskland.
Den 12. februar 1867 ble det i de 22 medlemsstatene av militærforbundet avholdt like, alminnelige og direkte valg for den nordtyske, konstituerende riksdagen. Den 16. april 1867 ble konstitusjonen vedtatt med 230 mot 53 stemmer.
=== Den fransk-tyske krig 1870/71 ===
Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen ga 2. juli 1870 avkall på tilbudet om å bli konge over Spania. Dette var i samsvar med Frankrikes ønsker, da de anså en slik spansk-tysk allianse som en trussel mot sitt hegemoni. Frankrike gikk ett skritt videre, og ville tilføye Preussen et diplomatisk nederlag. Franskmennene krevde at hohenzollerne også for all fremtid skulle gi avkall på den spanske tronen. Dette avslo den tyske kongen Vilhelm I overfor den franske ambassadøren. Bismarck omformulerte og skjerpet den tyske kongens svar i den såkalte Emsdepeschen, og sendte den til pressen. Frankrike tok svaret som en provokasjon, og besvarte det 19. juli 1870 med en krigserklæring. Den fransk-tyske krig var dermed igang.De sørtyske statene sluttet seg straks til Det nordtyske forbund. De tyske troppene gikk over Rhinen før franskmennene var ferdig mobilisert. Etter en og en halv måned led Frankrike det endelige nederlag etter slaget ved Sedan, der keiser Napoleon III av Frankrike ble tatt til fange.
=== Attentatet i 1866 ===
Ferdinand Cohen-Blind, var stesønn til en av de revolusjonære fra 1848. Den 7. mai 1866 rettet han en pistol mot Bismarck som en protest mot Bismarcks antiliberale politikk. Ingen av de tre første skuddene som ble avfyrt, medførte skade. Da Bismarck selv gikk løs på attentatmannen, ble det avfyrt ytterligere to skudd, men disse prellet av på Bismarcks ribben. At det gikk bra for Bismarck, tok han selv som et godt omen for sin politikk.
== Rikskansler ==
Etter opprettelsen av Det tyske keiserrike ble Bismarck opphøyet i den arvelige fyrstestand. Som anerkjennelse mottok han fra keiser Vilhelm I området Sachsenwald ved Friedrichsruh, i hertugdømmet Lauenburg. Hans politiske tittel i keiserriket ble kansler, men han beholdt også vervene som ministerpresident og utenriksminister i Preussen.Det nye tyske keiserriket som oppstod etter den tysk-franske krigen i 1870-71 var en union av 25 tyske stater av ulik størrelse og med ulike regjeringsformer, og et administrativt territorium, det såkalte Reichsland som bestod av Alsace og Lorraine og ble styrt av en generalguvernør.
Utenrikspolitisk arbeidet han for å opprettholde fred med de europeiske stormaktene Frankrike, Østerrike og Russland. Han var redd for krig, siden Tyskland lå midt i Europa.
=== «Kulturkampf» ===
Flere europeiske stater kom mot slutten av 1800-tallet i konflikt med den katolske kirken, som de anså som en trussel mot statens autonomi. Bismarck ville skille kirke og stat, og anså Det katolske sentrumspartiet som representant for katolisismen i Tysklands politiske liv. Han inngikk allianse med statsledelsen i katolske land som Polen, Østerrike og Frankrike, og dessuten med likesinnede i Bayern, i kamp mot «riksfienden», den katolske kirke. I tillegg kom trolig at Bismarck vurderte Zentrum med sitt brede rekrutteringsgrunnlag, som en sterk motstander i Riksdagen.Bismarcks strid med den katolske kirke besto av vedtakelsen av en rekke lover som begrenset kirkens makt i samfunnet. Videre ble landets ambassadør til Den hellige stol tilbakekalt. Striden ble i samtiden kalt «Kulturkampf» («kulturkamp»). Bismarcks kamp mot kirken styrket imidlertid den indre solidaritet blant katolikkene i landet, og identifikasjonen med paven. Ved valgene til Riksdagen i 1877 og i 1878 ble sentrumspartiet nest størst. Bismarck tapte kulturkampen, og i 1887 erklærte paven at striden mellom keiserriket og kirken var over. Bismarck hadde gått hardt ut i 1872 ved å erklære at noen «Kanossagang», ble ikke aktuelt. Etter at tapet var et faktum, ble det på folkemunne hevdet at «Bismarck hadde brent fingrene sine i vievannet».
=== Sosialdemokratiet ===
For å bekjempe sosialdemokratene innførte han en rekke sosiale reformer for å komme arbeiderklassen i møte. I 1878 fikk han således vedtatt en mindre arbeidervernlov («Arbeiterschutz-Novelle») og oppretter statlig arbeidstilsyn («Fabrikinspektoren») med fabrikkene. Dette er begynnelsen på Bismarcks oppbygning av det statlige sosial- og velferdssystemet. Formålet er å fjerne grunnlaget for sosialdemokratene. Deretter fulgte lover som i sine grunnprinsipper fortsatt i 2019 gjelder. Det dreide seg om lover for sykeforsikring (1883), ulykkesforsikring (1884) og invaliditets- og aldersforsikring (1889). I oktober 1878 fikk han dessuten vedtatt et forbud mot det sosialdemokratiske partiet, den såkalte sosialistloven.Bismarck var velorientert om europeisk utenrikspolitikk, og sto blant annet for det såkalte Kissingen-diktatet fra 1877 som skapte ro på Balkan i mange år fremover.
=== Vilhelm II bestiger tronen ===
Vilhelm II som var sønnesønn av Vilhelm I, besteg tronen 15. juni 1888. Vilhelm II var i motsetning til sin bestefar ikke uten videre villig til å innordne seg viljen til rikskansler Bismarck.Da Vilhelm II uten Bismarcks medvirkning begynte å legge planer for en egen sosialpolitikk og arbeidervern, samtidig som Bismarcks forslag om å videreføre sosialistloven ble nedstemt, gikk Bismarck av som handelsminister i januar 1890.I riksdagsvalget 20. februar 1890 gjorde både Det katolske sentrumspartiet og SPD et godt valg, med henholdsvis 18,6 og 19,7 % av stemmene. Valgordningen gjorde at sentrumspartiet ble riksdagens største parti. Valget ga en riksdag som Bismarck i det hele tatt ikke kunne kontrollere. Bismarck innså at noe måtte gjøres, og var sikker på at dersom han skapte en stor konstitusjonell krise ville keiseren vende seg til ham, for bare Bismarck var brutal og handlekraftig og fantasifull nok til å skjære gjennom. Keiseren fikk nyss i disse planene.Keiseren ville avholde en internasjonal arbeiderkonferanse. Bismarck prøvde å torpedere dette, og prøvde å overtale den franske regjeringen til ikke å delta. Bismarck forbød ministrene å ha kontakt med keiseren uten Bismarcks tillatelse, i tråd med en kabinettsordre fra 1852, siden han var redd for at de kunne prøve å komme frem til andre løsninger enn dem Bismarck ønsket. Keiseren klandret Bismarck for å sette opp barrierer mellom keiseren og ministrene, og for å diskutere arrangementer i Riksdagen med Sentrumspartiet uten keiserens viten. Han klandret også Bismarck for å ha latt være å informere ham om det vanskelige forholdet mellom Russland og Tyskland.
Dagen etter fikk Bismarck beskjed gjennom general von Hahnke, leder for det militære kabinettet, om at keiseren ventet at Bismarck umiddelbart gjorde det klart at ministrene kunne ha direkte kontakt med keiseren uten Bismarcks godkjennelse. Både lederen for generalstaben og det militære kabinettet ba keiseren om å avskjedige Bismarck. Bismarck ventet i fire dager før han søkte om avskjed.
== Siste leveår ==
I 1891 ble Bismarck valgt inn i Riksdagen, i et suppleringsvalg. Bismarck ble valgt for Det nasjonalliberale parti, men møtte likevel aldri i Riksdagen. Han satte stor pris på den oppsikt som hans inntreden i parlamentet fikk.Keiser Vilhelm II fjernet i 1892 alle Bismarcks muligheter til å holde kontakt med alle offisielle kontakter. Dette vakte stor offentlig bestyrtelse og det dannet seg snart en begynnende dyrkelse av Bismarck som «riksgrunnleggeren».I 1895 hadde kritikken mot Bismarck økt i det politiske miljøet. Det medførte at Riksdagen 23. mars 1895 vedtok ikke å sende lykkeønskninger til hans 80-årsdag. Samtidig nådde Bismarckdyrkelsen forøvrig i det tyske samfunnet, et foreløpig høydepunkt. Til hans fødselsdag 1. april, utnevnte mer enn 450 byer Bismarck som æresborger. Postkontoret i Friedrichsruh mottok 9 875 telegrammer og ca. 450 000 brev. Flere tusen mennesker møtte opp foran Bismarcks hjem for å gratulere ham med dagen.Han døde i 1898 i Friedrichsruh. Nyheten om Bismarcks død fylte avisene, og i en hel uke trengte denne begivenhet den spansk-amerikanske krig helt i bakgrunnen. Familien avslo tilbudet fra Vilhelm II om å overføre liket til Berlin, og han ble begravet i Bismarck-mausoleet i Friedrichsruh.Bismarck hadde brukt sine siste leveår på å skrive sine memoarer, Gedanken und Erinnerungen (tanker og erindringer). I november 1898 utkom to av bindene og ble solgt i mer enn 100 000 eksemplarer. Det tredje bindet, som blant annet skildret Vilhelm IIs avskjed av Bismarck, ble ikke tillatt solgt før i 1919, da hohenzollerne fratrådte den tyske keisertronen.
== Utmerkelser ==
Bismarck ble tildelt en lang rekke medaljer, ordener og andre utmerkelser, de fleste av dem til å bæres..Ordens- og medaljespennen som er bevart i Bismarck-Museum Friedrichsruh inneholder imidlertid ti utmerkelser, for det meste medaljer: Jernkorset av 2. klasse (Preussen), ridderkors med sverd av Königlicher Hausorden von Hohenzollern, Verdienstehrenzeichen für Rettung aus Gefahr (Preussen), Landwehr-Dienstauszeichnung (Preussen), Kriegsdenkmünze für Kämpfer 1870/1871 (Tyskland), Erinnerungskreuz 1866 für Königgrätz (Preussen), Kriegs-Denkmünze für Kämpfer 1864(Preussen), Kroningsmedaljen i gull 1861 (Preussen), Militärverdienstkreuz (Mecklenburg-Schwerin) og Militärverdienstmedaille 1870/1871 (Schaumburg-Lippe).Videre mottok Bismarck æresmedaljer som ikke var ment til å bæres, som seiersmedaljen for seieren i 1866, æresmedalje for generaler for krigen 1870–1871, og en praktmedalje fra Hamburgs senat i anledning 70-årsdagen. Æresbevisninger kunne også ta andre former enn bærbare utmerkelsestegn. Bismarck mottok et prydskrin laget av juvelerfirmaet Fabergé med bilde av tsaren fra Russlands keiser, er æressverd fra Japans keiser, og et portrett av sjahen med briljanter fra Persias hersker.Oversikten over bærbare ordener og medaljer nedenfor er inndelt etter tildelingsland. Liberias president henvendte seg med ønske om å tildele Bismarck Den afrikanske frigjøringsordenen, men henvendelsen ser ikke ut til å ha blitt besvart. Denne ordenen er ikke tatt med på listen under.
==== Preussen og Det tyske keiserrike (kronologisk) ====
Verdienstehrenzeichen für Rettung aus Gefahr, Preussen, 1842
ridderkors av Königlicher Hausorden von Hohenzollern, Preussen, 1851
Kreuz der Ehrenritter des Johanniter-Orden, Preussen, 1852
4. klasse av Den røde ørns orden, Preussen, 1852
3. klasse med sløyfe av Den røde ørns orden, Preussen, 1853
Landwehr-Dienstauszeichnung, Preussen, 1854
2. klasse med eikeløv av Den røde ørns orden, Preussen, 1856
Kreuz der Rechtsritter des Johanniter-Orden, Preussen, 1858
2. klasse med eikeløv og stjerne av Den røde ørns orden, Preussen, 1856
Kroningsmedaljen i gull, Preussen, 1862
1. klasse med eikeløv av Den røde ørns orden, Preussen, 1862
storkors med eikeløv av Den røde ørns orden, Preussen, 1863
Den svarte ørns orden, Preussen, 1864
Kriegs-Denkmünze für Kämpfer 1864, Preussen, 1864
ordenskjede av Den svarte ørns orden, Preussen, 1865
storoffiser med sverd og stjerne av Hohenzollerns husorden, Preussen, 1866
Erinnerungskreuz 1866 für Königgrätz, Preussen, 1867
Kreuz der Ehren-Kommendatoren des Johanniter-Orden, Preussen, 1868
Jernkorset av 2. klasse, Preussen, 1870
Jernkorset av 1. klasse, Preussen, 1870
Kriegsdenkmünze für Kämpfer 1870/1871, Tyskland, 1871
Den svarte ørns orden med briljanter, Preussen, 1872
storkommandør med sverd og stjerne av Hohenzollerns husorden med briljanter, Preussen, 1873
storkors med eikeløv, krone, septer og sverd av Den røde ørns orden, Preussen, 1878
Pour le Mérite med eikeløv, Preussen, 1884
Wilhelmsordenen, Preussen, 1896
Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Preussen, 1896
==== Andre tyske stater (kronologisk) ====
Philipp den edelmodiges orden, Hessen-Darmstadt, 1855
storkors av Guelferordenen, Hannover, 1857
storkors av Albrecht Bjørns orden, Anhalt, 1862
Den gylne løves husorden, Hessen-Kassel, 1865
storkors av Den vendiske krones husorden, Mecklenburg-Schwerin, 1865
Hubertusordenen, Bayern, 1866
Den hvite falks husorden, Sachsen-Weimar, 1866
storkors med kjede av Den sachsisk-ernestinske husorden, Sachsen-Altenburg og Sachsen-Coburg-Gotha
storkors med gullkrone og sverd av Den oldenburgske hus- og fortjenstorden, Oldenburg, 1866
storkors av Henrik Løves orden, Braunschweig, 1867
Rutekronens husorden, Sachsen, 1868
Trohetens husorden, Baden, 1869
Militärverdienstkreuz, Mecklenburg-Schwerin, 1870
storkors med briljanter av Den württembergske kroneorden, Würtemmberg, 1871
storkors av Ludvigsordenen, Hessen-Darmstadt, 1871
stjerne til Hubertusordenen, Bayern, 1871
Trohetens husorden med gullkjede og briljanter, Baden, 1871
Militärverdienstmedaille 1870/1871, Schaumburg-Lippe, 1871
Rutekronens husorden med briljanter, Sachsen, 1885
Den hvite falks husorden med briljanter, Sachsen-Weimar, 1866
==== Andre land (kronologisk) ====
storkors av Dannebrogordenen, Danmark, 1852
1. klasse av Jernkroneordenen, Østerrike, 1853
storkors av Eikekroneordenen, Luxembourg, 1857
1. klasse med krone av Sankta Annas orden, Russland, 1857
Den hvite ørns orden, Russland, 1859
Aleksander Nevskij-ordenen, Russland, 1862
Iftikhar-ordenen, Tunisia, 1863
storbånd Leopoldsordenen, Belgia, 1863
1. klasse av Osmanieordenen, Det osmanske rike, 1864
storkors av Sankt Stefans orden, Østerrike-Ungarn, 1864
storkors av Æreslegionen, Frankrike, 1865
Annunziataordenen, Italia, 1867
storbånd med sverd Leopoldsordenen, Belgia, 1867
storkors av Frelserens orden, Hellas, 1867
Andreasordenen, Russland, 1867
storkors av Den nederlandske løves orden, Nederland
storkors av Løvens og solens orden, Persia, 1870
storkors av Tårn- og sverdordenen, Portugal, 1871
storkors av Den hvite elefants orden, Siam, 1871
storkors av Sankt Marinus’ ordenen, San Marino, 1872
Andreasordenen med briljanter, Russland, 1872
storkors av Sankt Stefans orden med briljanter, Østerrike-Ungarn, 1872
storbånd av Løvens og solens orden med briljanter, Persia, 1870
1. klasse av Osmanieordenen med briljanter, Det osmanske rike, 1873
Ordenen det gylne skinn, Spania, 1875
Serafimerordenen, Sverige, 1875
Sverdordenen, Sverige, 1875
Nordstjerneordenen, Sverige, 1875
storkors av Stjerneordenen, Romania, 1880
Krysantemumsordenen, Japan, 1882
storkors av Den hvite ørns orden, Serbia, 1883
Utmerkelsesordenen, Det osmanske rike, 1885
Kristusordenen med briljanter, Den hellige stol, 1885
fyrsteklassen av Den strålende stjernes orden, Zanzibar, 1886
storkors av Etiopias stjerneorden, Etiopia, 1897
1. klasse av Chula Chom Klao-ordenen, Siam
== Ting oppkalt etter Otto von Bismarck ==
Krigsskipet «Bismarck» og byene Bismarck i Nord-Dakota og Bismarck i Arkansas, USA, foruten tallrike gater i Tyskland, blant andre Bismarckstraße (Berlin-Charlottenburg), er oppkalt etter ham. Det samme er Bismarckarkipelet utenfor den forhenværende tyske kolonien Ny-Guinea i Stillehavet og slangetypen Bismarck-Ringpyton (Bothrochilus boa).
== Sitater ==
Vi måtte unngå å skade Østerrike for alvorlig. Vi måtte unngå å etterlate henne i en tilstand av unødig bitterhet eller ønske om hevn. Vi burde heller ta vare på muligheten av å bli venner igjen med vår motstander, og i alle tilfeller betrakte den østerrikske stat som en del av det europeiske sjakkbrettet. Hvis Østerrike ble påført alvorlig skade, ville hun bli Frankrike og alle våre andre motstanderes allierte. Hun ville til og med ofre sine anti-russiske interesser for å få hevn over Preussen. Østerrikes konflikt og rivalisering med oss var ikke mer å fordømme enn vår konflikt med henne. Vår oppgave var å etablere et grunnlag for tysk nasjonal enhet under lederskap av kongen av Preussen. (Otto v. Bismarck, 1866)
Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.
Når en mann sier at han godtar noe i prinsippet, betyr det at han ikke har den ringeste interesse av å gjennomføre det i praksis.
Det viktigste er ikke å skrive historie, men å gjøre den.
Det lyves aldri så mye som foran et valg, under en krig eller etter en jakt.
Tidens store spørsmål avgjøres ikke med taler og majoritetsbeslutninger, men med blod og jern.
Hva annet er våre stater og vår makt og ære overfor Gud enn maurtuer og bikuber som oksens klov trår i stykker, eller som blir ofre for skjebnen i form av en birøkter.
== Se også ==
Otto von Bismarcks regjering
Otto von Bismarck (CDU), kanslerens barnebarn
== Referanser ==
== Litteratur ==
Krockow, Christian von: Bismarck – Eine Biographie, DVA, Stuttgart, ISBN 3-423-30784-6
Bismarck, Otto von: Gedanken und Erinnerungen, Propyläen, Berlin 1999, ISBN 3-548-26556-1
Gall, Lothar: Der weiße Revolutionär, Ullstein, Frankfurt 1993, ISBN 3-549-05495-5 (innbunnet), ISBN 3-548-26515-4 (pocketbok)
Pflanze, Otto: Bismarck. 1 Der Reichsgründer, C.H. Beck, ISBN 3-406-48206-6
Pflanze, Otto: Bismarck. 2 Der Reichskanzler, C.H. Beck, ISBN 3-406-48207-4
== Eksterne lenker ==
(en) Otto von Bismarck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Otto von Bismarck – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Otto von Bismarck på Internet Movie Database
(en) Otto von Bismarck hos The Peerage
(de) Otto Fürst von Bismarck i Deutsche Biographie
Wikiquote: Otto von Bismarck – sitater | Otto Eduard Leopold von Bismarck (født 1. april 1815 i Schönhausen, død 30. | 3,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABBismarck%C2%BB_(1939) | 2023-02-04 | «Bismarck» (1939) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 1939', 'Kategori:Skip sluttseilt 1941', 'Kategori:Slagskip fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske slagskip'] | «Bismarck» var Tysklands største slagskip under andre verdenskrig. Det var oppkalt etter rikskansler Otto von Bismarck, og ble bygget hos Blohm & Voss i Hamburg. Sammen med søsterskipet «Tirpitz» var det de største slagskipene bygget av en europeisk stormakt.
| «Bismarck» var Tysklands største slagskip under andre verdenskrig. Det var oppkalt etter rikskansler Otto von Bismarck, og ble bygget hos Blohm & Voss i Hamburg. Sammen med søsterskipet «Tirpitz» var det de største slagskipene bygget av en europeisk stormakt.
== Skipet ==
Skipets deplasement var 41 700 tonn, det hadde et mannskap på 2 200, lengde på 251 meter og topphastighet over 30 knop. Det hadde åtte 38 centimeter kanoner med rekkevidde på 35 000 meter og 81 mindre kanoner, for det meste antiluftvern. Det ble bestilt 16. november 1935 og sjøsatt 14. februar 1939. Skipet ble døpt av fru Dorothee von Loewenfeld, kansler Otto von Bismarcks barnebarn.
== Besetning ==
Proviantrommene på «Bismarck» hadde kapasitet til å forsyne besetningen med mat for et par måneder. Kjølerommene kunne lagre 300 halve okser og 500 griseskrotter. Det var en rekke fasiliteter ombord, blant annet tannklinikk, frisørsalong, skomakerverksted, vaskeri og skredder. Gjennomsnittsalderen på besetningen var 21 år. De kunne kjøpe seg øl om bord og fikk en ukentlig rasjon med sigaretter. Hver mann hadde et klesskap og en hengekøye som ble ryddet vekk om dagen. Mannskapet bestod av frivillige og hadde gjennomgått en streng opptaksprøve, der de aller fleste søkerne strøk. De som kom igjennom nåløyet, underskrev en kontrakt for fire år med mulighet for forlengelse.
== Operasjon Rheinübung ==
Skipet forlot byen Gdynia om morgenen 19. mai 1941, for sitt første og siste oppdrag, Unternehmen Rheinübung (Operasjon Rheinübung). Formålet var å senke handelsskip i Atlanterhavet som fraktet forsyninger og våpen fra USA til Storbritannia.
Etter å ha forlatt hjemmehavnen Gdynia seilte «Bismarck» gjennom dansk, svensk og norsk farvann. Dermed var det lett å følge ruten hans, og via den britiske marineattachéen i Stockholm ble ferden nordover rapportert til London. I noen timer mistet man kontakten, til han ble gjenfunnet av et Spitfire-rekognoseringsfly i Dolviken ved Bergen.
Han ble så sett av britiske kryssere i Danmarkstredet, og britene satte inn mottiltak og hadde flere av sine skip klare. I trefninger med britiske skip ble HMS «Hood» senket, og «Prince of Wales» fikk store skader. Bismarck fikk selv noen direkte treff mot seg, hvorav ett var temmelig alvorlig. Et prosjektil fra «Prince of Wales» hadde truffet en av bunkerstankene og olje lekket derfor ut i havet. Denne skaden fikk admiral Günther Lütjens til å avbryte oppdraget og returnere til land. Under forsøk på å komme i havn i Brest i det tyskokkuperte Frankrike, ble «Bismarck» selv senket, og over 2 000 mann omkom, kun ni dager etter at slagskipet hadde lagt ut på sitt første tokt. Bare i overkant av 100 mann ble reddet.Slagskipet Bismarck er forøvrig det eneste slagskipet som uttales som han og ikke hun. Siden det i sin tid var ansett som alt for stort til å kunne være en hun.
== Vraket ==
«Bismarck» ble funnet av undervannsarkeologen Robert D. Ballard i 1989 på bunnen av Atlanterhavet på 4 790 meters dyp, cirka 1 200 km vest for Frankrike. Flere ekspedisjoner har besøkt det godt bevarte vraket. Ingen av ekspedisjonene har imidlertid funnet spor etter torpedohull eller lignende som kunne forklare skipets endelige undergang. Derimot ble det funnet flere tegn på at de tyske sjøfolkene snakket sant da de hevdet at det var de selv som hadde senket det gigantiske skipet.
Under en britisk ekspedisjon av Channel 4 lykkes det for første gang å komme seg inn i skipet. Etter at denne ekspedisjonen var ferdig ble konklusjonen at «Bismarck» var så hardt skadet at den trolig ville ha sunket uansett, men at tyskerne fremskyndet prosessen slik at skipet sank hurtigere.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Zetterling Niklas; Michael Tamelander: Jakten på «Bismarck» – kampen om Atlanterhavet, Spartacus, 2005, ISBN 9788243003453
David J. Bercuson; Holger H. Herwig: «Bismarck» – The Story Behind the Destruction of the Pride of Hitler's Navy, 2003, ISBN 9780712640022
Robert Jackson: «Bismarck», The History Press Ltd, 2002, ISBN 9781862271739
Iain Ballantyne: Killing the Bismarck – Destroying the Pride of Hitler's Fleet, 2010, ISBN 9781844159833
John Moffat: I Sank the «Bismarck», Transworld Publishers Ltd, 2009, ISBN 9780593063521
Robert D. Ballard: Robert Ballard's «Bismarck» – Germany's Greatest Battleship Surrenders Her Secrets, 2008 ISBN 9781844256679
Jack Brower: Battleship Bismarck, 2005, ISBN 9780851779829
== Eksterne lenker ==
(en) Bismarck (ship, 1939) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bismarck – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
The Battleship Bismarck
Bismarck Legend Lives
Battleship Bismarck
Search for the Battleship Bismarck (video – 52:18) | Bismarck kan sikte til: | 3,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Houyet | 2023-02-04 | Houyet | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Houyet er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Houyet er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Namur | 3,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Onhaye | 2023-02-04 | Onhaye | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Onhaye er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Onhaye er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Onhaye – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rochefort_(Belgia) | 2023-02-04 | Rochefort (Belgia) | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rochefort er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Rochefort er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rochefort (Belgium) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,853 |
null | 2023-02-04 | Somme-Leuze | null | null | null | | provins = Namur | 3,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vresse-sur-Semois | 2023-02-04 | Vresse-sur-Semois | ['Kategori:49°N', 'Kategori:4°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Vresse-sur-Semois er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Vresse-sur-Semois er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vresse-sur-Semois – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yvoir | 2023-02-04 | Yvoir | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Yvoir er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Yvoir er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Yvoir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,856 |
null | 2023-02-04 | Andenne | null | null | null | | provins = Namur | 3,857 |
null | 2023-02-04 | Assesse | null | null | null | | provins = Namur | 3,858 |
null | 2023-02-04 | Eghezée | null | null | null | | provins = Namur | 3,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernelmont | 2023-02-04 | Fernelmont | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Fernelmont er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Fernelmont er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Namur | 3,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Floreffe | 2023-02-04 | Floreffe | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Floreffe er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Floreffe er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Namur | 3,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fosses-la-Ville | 2023-02-04 | Fosses-la-Ville | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Fosses-la-Ville er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Fosses-la-Ville er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fosses-la-Ville – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gembloux | 2023-02-04 | Gembloux | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gembloux (nederlandsk: Gembloers, vallonsk : Djiblou) er en kommune i den vallonsk provinsen Namur (Belgia).
| Gembloux (nederlandsk: Gembloers, vallonsk : Djiblou) er en kommune i den vallonsk provinsen Namur (Belgia).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gembloux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gesves | 2023-02-04 | Gesves | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Gesves er en kommune i den belgiske provinsen Namur, og er en av de mindre kommunene i Belgia.
| Gesves er en kommune i den belgiske provinsen Namur, og er en av de mindre kommunene i Belgia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gesves – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jemeppe-sur-Sambre | 2023-02-04 | Jemeppe-sur-Sambre | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Jemeppe-sur-Sambre er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Fornminnet Grotte de Spy ligger i nærheten av landsbyen Spy i kommunen. Hulen stammer fra paleolitikum og funn av menneskelevninger i hulen sent på 1800-tallet var sentralt i forskningen på neandertalere.
En av de viktigste arbeidsgiverne i Jemeppe-sur-Sambre er Solvay som har hatt fabrikk i byen siden 1898.
| Jemeppe-sur-Sambre er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Fornminnet Grotte de Spy ligger i nærheten av landsbyen Spy i kommunen. Hulen stammer fra paleolitikum og funn av menneskelevninger i hulen sent på 1800-tallet var sentralt i forskningen på neandertalere.
En av de viktigste arbeidsgiverne i Jemeppe-sur-Sambre er Solvay som har hatt fabrikk i byen siden 1898.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Jemeppe-sur-Sambre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,865 |
null | 2023-02-04 | La Bruyère | null | null | null | | provins = Namur | 3,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ohey | 2023-02-04 | Ohey | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Ohey er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Ohey er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Ohey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,867 |
null | 2023-02-04 | Profondeville | null | null | null | | provins = Namur | 3,868 |
null | 2023-02-04 | Sambreville | null | null | null | | provins = Namur | 3,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sombreffe | 2023-02-04 | Sombreffe | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Sombreffe er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Middelalderborgen Château de Sombreffe, som er den største i provinsen Namur, ligger i kommunen. Landsbyen Ligny i kommunen var 16. juni 1815 åsted for slaget ved Ligny mellom Napoleons franske styrker og von Blüchers prøyssiske styrker i forkant av slaget ved Waterloo.
| Sombreffe er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Middelalderborgen Château de Sombreffe, som er den største i provinsen Namur, ligger i kommunen. Landsbyen Ligny i kommunen var 16. juni 1815 åsted for slaget ved Ligny mellom Napoleons franske styrker og von Blüchers prøyssiske styrker i forkant av slaget ved Waterloo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sombreffe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chaumont-Gistoux | 2023-02-04 | Chaumont-Gistoux | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Chaumont-Gistoux er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Chaumont-Gistoux er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Chaumont-Gistoux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Braine-le-Ch%C3%A2teau | 2023-02-04 | Braine-le-Château | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Braine-le-Château (nederlandsk: Kasteelbrakel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Braine-le-Château (nederlandsk: Kasteelbrakel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Braine-le-Château – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Braine-le-Château – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Court-Saint-Etienne | 2023-02-04 | Court-Saint-Etienne | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Court-Saint-Etienne er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Court-Saint-Etienne er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Court-Saint-Étienne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Genappe | 2023-02-04 | Genappe | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Genappe er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Genappe er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== 1815 ==
Den 18. juni 1815, dagen for slaget ved Waterloo, kom fusilierenes bataljon fra Infanterie-Regiment „Prinz Friedrich der Niederlande“ (2. Westfälisches) Nr. 15 under generalløytnant August Neidhardt von Gneisenau over Napoleons forlatte statsvogn mens de forfulgte retirerende franske soldater.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Genappe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nybro_kommune | 2023-02-04 | Nybro kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nybro kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Nybro kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Nybro.
| Nybro kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Nybro.
== Tettsteder ==
Nybro kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nybro Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oskarshamn_kommune | 2023-02-04 | Oskarshamn kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Oskarshamn kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Oskarshamn kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. I kommunen er det havn med ferjetrafikk blant annet til Gotland. Annen sysselsetting er skipsverft og mekanisk industri. Kommunens administrasjonssenter ligger i Oskarshamn.
| Oskarshamn kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. I kommunen er det havn med ferjetrafikk blant annet til Gotland. Annen sysselsetting er skipsverft og mekanisk industri. Kommunens administrasjonssenter ligger i Oskarshamn.
== Tettsteder ==
Oskarshamn kommune har ti tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tors%C3%A5s_kommune | 2023-02-04 | Torsås kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Torsås kommune'] | Torsås kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Torsås.
| Torsås kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Torsås.
== Tettsteder ==
Torsås kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,877 |
null | 2023-02-04 | Borgholm kommune | null | null | null | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,878 |
null | 2023-02-04 | Vimmerby kommune | null | null | null | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A4stervik_kommune | 2023-02-04 | Västervik kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Västervik kommune'] | Västervik kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Västervik.
Kommunen ligger helt nord i länet og grenser til Åtvidaberg kommune og Valdemarsvik kommune i nord, Oskarshamn kommune i sør, Vimmerby kommune i øst og Kinda kommune i nordvest. I øst ligger Østersjøen.
| Västervik kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Västervik.
Kommunen ligger helt nord i länet og grenser til Åtvidaberg kommune og Valdemarsvik kommune i nord, Oskarshamn kommune i sør, Vimmerby kommune i øst og Kinda kommune i nordvest. I øst ligger Østersjøen.
== Kommunevåpen ==
Blasonering: I blå skjold et enmastet skip av gull.
Byen Västervik har siden 1500-tallet hatt et skip i sitt segl. På 1930-tallet fikk byen et enmastet skip i sitt byvåpen. Ved kommunesammenslåingen i 1971 ble Västervik byvåpen valgt som kommunens våpen og det ble registrert i PRV (Patent- och registreringsverket) i 1974.
== Tettsteder ==
Västervik kommune har ti tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010. Kommunens administrasjonssenter i fet stil.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvesta | 2023-02-04 | Alvesta | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Alvesta kommune', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Kronobergs län'] | Alvesta er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Alvesta kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 8 017 innbyggere.Alvesta er også et knutepunkt for jernbane i Småland. Stasjonsbygningen ble bygget i årene 1907-1909 og stedet har direkte forbindelse til København med Øresundstog, reisetiden er 1,5 time. Til Stockholm og Malmö kan man ta X 2000, reisetid til Stockholm er 3 timer, til Malmö med X2000 eller Øresundstog er reisetiden om lag 1,5 time, Kust till kustbanan passerer også Alvesta.
| Alvesta er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Alvesta kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 8 017 innbyggere.Alvesta er også et knutepunkt for jernbane i Småland. Stasjonsbygningen ble bygget i årene 1907-1909 og stedet har direkte forbindelse til København med Øresundstog, reisetiden er 1,5 time. Til Stockholm og Malmö kan man ta X 2000, reisetid til Stockholm er 3 timer, til Malmö med X2000 eller Øresundstog er reisetiden om lag 1,5 time, Kust till kustbanan passerer også Alvesta.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alvesta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielt nettsted for Alvesta kommune (svensk) | Alvesta er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Alvesta kommunes administrasjonssenter. | 3,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lessebo | 2023-02-04 | Lessebo | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lessebo kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Kronobergs län'] | Lessebo er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Lessebo kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 737 innbyggere.
| Lessebo er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Lessebo kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 737 innbyggere.
== Referanser == | Lessebo er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Lessebo kommunes administrasjonssenter. | 3,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ljungby | 2023-02-04 | Ljungby | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Ljungby kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Kronobergs län'] | Ljungby er en by i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Ljungby kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Ljungby 15 205 innbyggere, mens hele kommunen hadde 27 297 innbyggere.
| Ljungby er en by i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Ljungby kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Ljungby 15 205 innbyggere, mens hele kommunen hadde 27 297 innbyggere.
== Historie ==
Ljungby har vært handelssted og markedsplass. I 1828 fikk Ljungby status som friköping og i fikk kommunen bystatus. Ljungby hadde da 4 800 innbyggere.Økonomien har vært preget av metall- og verkstedindustri.
== Referanser == | Ljungby er en by i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Ljungby kommunes administrasjonssenter. | 3,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markaryd | 2023-02-04 | Markaryd | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markaryd kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Kronobergs län'] | Markaryd er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Markaryd kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 3 966 innbyggere.Markaryd ligger langs E4 mellom Helsingborg og Stockholm nær grensen mellom Skåne og Småland.
| Markaryd er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Markaryd kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 3 966 innbyggere.Markaryd ligger langs E4 mellom Helsingborg og Stockholm nær grensen mellom Skåne og Småland.
== Historie ==
Markaryd var frem til Roskildefreden i 1658 en viktig grenseby for Sverige. I 1638 ble Sveriges andre poststasjon anlagt her for å knytte Stockholm til posttrafikken fra Danmark og det øvrige Europa. Etter at Skåne ble erobret av Sverige, ble stedets betydning redusert.
På slutten av 1800-tallet ble det anlagt jernbane fra Åstorp til Jönköping, og en fra Hässleholm til Halmstad. Disse banene fikk sitt krysningspunkt i Markaryd, som dermed ble et jernbaneknutepunkt. Jernbanen har i dag mindre betydning, så jernbanen til Åstorp er nedlagt, i likhet med banen nordover. Banen mellom Hässleholm og Halmstad eksisterer fremdeles, men brukes i dag bare til godstrafikk og X 2000 mellom Malmö-Göteborg og nattogene mellom Malmö-Stockholm/Oslo via Hässleholm og Göteborg.
I og med at veien mellom Helsingborg og Stockholm gikk gjennom Markaryd, økte stedets betydning. Fremfor alt vokste det frem en industri basert på verksteds- og skogsproduktforetak.
Markaryd har omfattende industrivirksomhet. Nibe Industrier AB er et av de største foretakene.
På stedet er dagligvarebutikken ICA Kvantum, en nybygd kino, en svømmehall (som ble bygd om til badeland sommeren 2005) samt hotell, flere restauranter og barer. man finner også flere pizzeriaer og frisørsalonger.
Den andre helgen i september avholdes hvert år et av Sveriges største høstmarkeder, Markaryds marknad.
== Referanser == | Markaryd er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Markaryd kommunes administrasjonssenter. | 3,884 |
null | 2023-02-04 | Tingsryd | null | null | null | Tingsryd er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Tingsryd kommunes administrasjonssenter. | 3,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uppvidinge_kommune | 2023-02-04 | Uppvidinge kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Uppvidinge kommune'] | Uppvidinge er en kommune i Kronobergs län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Åseda.
| Uppvidinge er en kommune i Kronobergs län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Åseda.
== Tettsteder ==
Uppvidinge kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,886 |
null | 2023-02-04 | Växjö | null | null | null | Växjö er en by i Kronobergs län i Småland i Sverige. Växjö er administrasjonssenter for både Växjö kommune og Kronobergs län. | 3,887 |
null | 2023-02-04 | Älmhult | null | null | null | Älmhult er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Älmhult kommunes administrasjonssenter. | 3,888 |
null | 2023-02-04 | Arjeplog | null | null | null | Arjeplog (lule- og pitesamisk: Árjepluovve)Ortnamn med lulesamisk stavning, Sametinget i SverigeMöteplats Arjeplog , Samiskt innovationscentrum i Arjeplog er et tettsted i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Det er Arjeplog kommunes administrasjonssenter og eneste tettsted. | 3,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grez-Doiceau | 2023-02-04 | Grez-Doiceau | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Grez-Doiceau (nederlandsk: Graven) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Grez-Doiceau (nederlandsk: Graven) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Grez-Doiceau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A9l%C3%A9cine | 2023-02-04 | Hélécine | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hélécine (nederlandsk: Heilissem) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Hélécine (nederlandsk: Heilissem) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hélécine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Incourt | 2023-02-04 | Incourt | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Incourt er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Incourt er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Incourt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ittre | 2023-02-04 | Ittre | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider med kart'] | Ittre er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Ittre er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Ittre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,893 |
null | 2023-02-04 | Mont-Saint-Guibert | null | null | null | | provins = Vallonsk Brabant | 3,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nivelles | 2023-02-04 | Nivelles | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nivelles (nederlandsk: Nijvel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Nivelles (nederlandsk: Nijvel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nivelles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nivelles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,895 |
null | 2023-02-04 | Orp-Jauche | null | null | null | | provins = Vallonsk Brabant | 3,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ottignies-Louvain-la-Neuve | 2023-02-04 | Ottignies-Louvain-la-Neuve | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider med kart'] | Ottignies-Louvain-la-Neuve er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Ottignies-Louvain-la-Neuve er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ottignies-Louvain-la-Neuve – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perwez | 2023-02-04 | Perwez | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Perwez er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Perwez er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Perwez – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,898 |
null | 2023-02-04 | Ramillies | null | null | null | | provins = Vallonsk Brabant | 3,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.