url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/991 | 2023-02-04 | 991 | ['Kategori:991'] | null |
== Dødsfall ==
Pan Mei (f. 925), general i det senere Zhou-dynasti og det nordlige Song-dynasti.
Theophania (f. 956), tysk-romersk keiserinne. | == Dødsfall == | 3,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/990 | 2023-02-04 | 990 | ['Kategori:990'] | null |
== Dødsfall ==
Egil Skallagrimson, islandsk høvding og skald (f. ca. 910) | == Dødsfall == | 3,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/El_Salvador | 2023-02-04 | El Salvador | ['Kategori:Alternative nynorskartikler', 'Kategori:Amerikastubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:El Salvador', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1842', 'Kategori:Statstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Viktige stubber'] | El Salvador (spansk: República de El Salvador, bokstavelig «Frelserens republikk») er det arealmessig minste og mest tettbebygde landet i Mellom-Amerika. El Salvador grenser til Stillehavet i sør, Guatemala i nordvest og Honduras i nord og nordøst; Fonsecabukten skiller El Salvador fra Nicaragua i sørøst. El Salvador har et omtrentlig innbyggertall på 5,7 millioner fordelt på 21 000 km². Hovedstaden er San Salvador, som også er republikkens største by. I 2001 gikk El Salvador over fra myntenheten colón til amerikansk dollar. En tolvårig borgerkrig som kostet 75 000 menneskeliv ble avsluttet i 1992 da regjeringen og geriljaen undertegnet en fredsavtale som lovet militære, sosiale og politiske reformer.
| El Salvador (spansk: República de El Salvador, bokstavelig «Frelserens republikk») er det arealmessig minste og mest tettbebygde landet i Mellom-Amerika. El Salvador grenser til Stillehavet i sør, Guatemala i nordvest og Honduras i nord og nordøst; Fonsecabukten skiller El Salvador fra Nicaragua i sørøst. El Salvador har et omtrentlig innbyggertall på 5,7 millioner fordelt på 21 000 km². Hovedstaden er San Salvador, som også er republikkens største by. I 2001 gikk El Salvador over fra myntenheten colón til amerikansk dollar. En tolvårig borgerkrig som kostet 75 000 menneskeliv ble avsluttet i 1992 da regjeringen og geriljaen undertegnet en fredsavtale som lovet militære, sosiale og politiske reformer.
== Etymologi ==
Før spanjolenes ankomst kalte den nahuatltalende indianerstammen pipil, som bodde i de vestre delene av El Salvador, området Cuzcatlan, som betyr «De edle tings land». Tidlig på 1500-tallet ankom spanske conquistadorer dagens El Salvador og døpte området Provincia De Nuestro Señor Jesucristo El Salvador Del Mundo («Vår Herre Jesu Kristus, Verdens frelsers, provins»), som senere førte til det forkortede navnet El Salvador («Frelseren»).
== Historie ==
Før den spanske erobringen på 1500-tallet hørte området som El Salvador ligger i, til den kulturkretsen vi kaller Mesoamerika, og maya-kulturen blomstret i bystater som Tazúmal.
El Salvador var frem til 1821 en spansk koloni, før den og resten av Den mellomamerikanske føderasjon brøt løs fra spansk styre. El Salvador løsrev seg fra føderasjonen i 1842.
I 1992 ble en 12 år lang borgerkrig mellom regjeringen og opprørerne, som hadde kostet 75 000 mennesker livet, avsluttet med en fredsavtale som sikret store militære og politiske reformer.
== Departementer ==
El Salvador er delt inn i fjorten departementer.
== Økonomi ==
== Oppføring på UNESCOs liste ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Joya de Cerén, arkeologiske utgravninger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Dokumentasjon – El Salvador 1980-1994 på www.gwu.edu (engelsk)
Noam Chomsky om blant annet mordet på biskop Oscar Romero (engelsk)
CIA om EL Salvador på www.faqs.org (engelsk)
Latin-Amerika Gruppene om el Salvador (norsk)
(no) Statistikk og andre data om El Salvador i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Asamblea Legislativa de El Salvador|besøksdato=2021-06-10|verk=www.asamblea. | 3,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ada_Lovelace | 2023-02-04 | Ada Lovelace | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske jarler og grevinner', 'Kategori:Britiske matematikere', 'Kategori:Dødsfall 27. november', 'Kategori:Dødsfall i 1852', 'Kategori:Engelskmenn', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1815', 'Kategori:Informatikkens historie', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Personer i databransjen', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Augusta Ada Byron King (født 10. desember 1815, død 27. november 1852), grevinne av Lovelace, var en britisk grevinne og datapionér. Mest kjent er hun for å ha laget en beskrivelse av Charles Babbages mekaniske, generelle datamaskin, Den analytiske maskinen. Hun blir ansett som verdens første dataprogrammerer.Lovelace forutså at den analytiske maskinen ville kunne brukes til både vitenskapelige og dagligdags formål, til å gjøre kalkulasjoner, fremstille musikk og grafikk. Lovelace fremholdt samtidig det som kalles «Lovelaces innsigelse» (Lady Lovelace's objection): «The Analytical Engine has no pretensions to originate anything. It can do whatever we know how to order it to perform.»
| Augusta Ada Byron King (født 10. desember 1815, død 27. november 1852), grevinne av Lovelace, var en britisk grevinne og datapionér. Mest kjent er hun for å ha laget en beskrivelse av Charles Babbages mekaniske, generelle datamaskin, Den analytiske maskinen. Hun blir ansett som verdens første dataprogrammerer.Lovelace forutså at den analytiske maskinen ville kunne brukes til både vitenskapelige og dagligdags formål, til å gjøre kalkulasjoner, fremstille musikk og grafikk. Lovelace fremholdt samtidig det som kalles «Lovelaces innsigelse» (Lady Lovelace's objection): «The Analytical Engine has no pretensions to originate anything. It can do whatever we know how to order it to perform.»
== Bakgrunn ==
Ada Byron Lovelace var datter av den britiske poeten Lord Byron og Anna Isabel «Annabella» Milbanke. Faren var ganske velstående, og moren var velutdannet og en svært selvstendig kvinne.
Ada ble oppkalt etter Byrons halvsøster Augusta Leigh, som var den som oppfordret ham til å gifte seg med Anna Isabel for å unngå skandale da hun ble gravid. I januar 1816 tok Annabella med seg den to måneder gamle Ada og forlot ektemannen. Tre måneder senere underskrev Lord Byron skilsmissepapirene og reiste noen dager senere fra England for aldri mer å vende tilbake. Adas bakgrunn ga henne muligheter til en god utdanning innen både matematikk, astronomi, musikk og latin.
Ada Byron Lovelace giftet seg i 1835 med William King, den åttende baron av King, senere den første jarl av Lovelace. De fikk tre barn sammen: Byron, født 12. mai 1836, Annabella (Lady Anne Blunt), født 22. september 1837, og Ralph Gordon, født 2. juli 1839.
== Virke som matematiker ==
Ada Byron Lovelace var en svært begavet matematiker. Ada Byron var på samme alder som vitenskapskvinne Mary Somervilles døtre, og Mary Somerville ble også Adas private matematikklærer. Lady Byron synes matematikk var viktig og ønsket at Ada skulle få en god opplæring i det. Mary Somerville oppmuntret Ada til å satse videre innen fagfeltet, noe som ikke var enkelt ettersom universitetene var forbeholdt menn. I 1834 begynte Ada Byron Lovelace likevel å følge forelesningene til matematikeren Charles Babbage, som viste stor interesse for regnemaskiner. Babbage hadde planer om å bygge en regnemaskin som kunne foreta mange slags utregninger, i motsetning til de regnemaskinene som fantes, der man måtte konstruere en regnemaskin til hver oppgave som skulle løses. Denne nye regnemaskinen skulle hete Den analytiske maskinen. Ada tok kontakt med Babbage for å inngå et samarbeid med ham, men Babbage var for opptatt med å samle inn penger til prosjektet til å sette av tid til henne. Ada Lovelace holdt god kontakt med familien Somerville gjennom hele livet. Det var Mary Somerville som introduserte Ada til Charles Babbage.Babbage og Lovelace beskrev komponentene i den tenkte analytiske maskinen som: en enhet for input (instrukser) og for output (visning av resultat), en styreenhet for å holde orden på tallene, en lager (minne for å ta vare på mellomregning) og en prosessor for beregning. De så for seg hullkort til programmering. Dette er de grunnleggende delene i moderne datamaskiner og trolig var det ingen før Lovelace og Babbage som hadde tenkt ut noe slikt.I 1842 skrev imidlertid en italiensk ingeniør en artikkel om Babbages maskin. Lovelace tilbød seg nå å oversette artikkelen til engelsk, noe Babbage straks gikk med på. I tillegg ba han henne også skrive noen kommentarer til artikkelen. Disse kommentarene ble tre ganger så omfattende som selve artikkelen. Hun hadde flere tanker om hvordan maskinen kunne mates med ulike instruksjoner for å foreta beregninger. Hun regnes dermed som historiens første dataprogrammerer.Med støtte fra både Babbage og egen familie arbeidet hun videre langs disse tankebanene. Imidlertid ble Lovelace alvorlig syk, og den foreskrevne medisinen som inneholdt morfin, opium, alkohol og igler, gjorde henne ikke friskere.Ettertiden har gitt henne en viktig plass i datahistorien. I 1979 bestemte den amerikanske regjeringen at det skulle utvikles et nytt programmeringsspråk for datamaskiner. Det fikk navnet Ada.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Turney, Catherine (1972), Byron's Daughter: A Biography of Elizabeth Medora Leigh, Scribner, , https://books.google.com/books?id=eE1aAAAAMAAJ
Baum, Joan (1986), The Calculating Passion of Ada Byron, Archon,
Kim, Eugene; Toole, Betty Alexandra (1999). «Ada and the First Computer». Scientific American. 280 (5): 76–81. Bibcode:1999SciAm.280e..76E. doi:10.1038/scientificamerican0599-76.
Toole, Betty Alexandra (1992), Ada, the Enchantress of Numbers: A Selection from the Letters of Ada Lovelace, and her Description of the First Computer, Strawberry Press, , http://books.google.com/books?id=wlZQAAAAMAAJ
Toole, Betty Alexandra (1992), Ada, the Enchantress of Numbers: A Selection from the Letters of Ada Lovelace, and her Description of the First Computer, Strawberry Press, , http://books.google.com/books?id=wlZQAAAAMAAJ
Woolley, Benjamin (February 1999), The Bride of Science: Romance, Reason, and Byron's Daughter, AU: Pan Macmillan, , http://books.google.com/books?id=K8-sQgAACAAJ, besøkt 7 April 20* Woolley, Benjamin (February 2002) [1999], The Bride of Science: Romance, Reason, and Byron's Daughter, McGraw-Hill Ryerson, , http://books.google.com/books?id=VGMFAAAACAAJ, besøkt 7 April 2013 13
== Eksterne lenker ==
Stephen Wolfram, Untangling the tale about Ada Lovelace | Augusta Ada Byron King (født 10. desember 1815, død 27. | 3,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norbatt | 2023-02-04 | Norbatt | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske nedlagte militæravdelinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:UNIFIL'] | Norbatt – Den norske FN-bataljonen i Libanon, var en del av Den norske FN-styrken i Libanon (NORCO), en avdeling av FNs midlertidige styrke i Libanon (eng. United Nations Interim Force in Lebanon – UNIFIL).
| Norbatt – Den norske FN-bataljonen i Libanon, var en del av Den norske FN-styrken i Libanon (NORCO), en avdeling av FNs midlertidige styrke i Libanon (eng. United Nations Interim Force in Lebanon – UNIFIL).
== Historiesammendrag ==
Se også Norbatt og kulturNorbatt ble opprettet i 1978 og eksisterte gjennom 41 kontingenter til 1998. Norbatt bestod i første kontingent av geværkompaniene 1, 2 og 3 som fra kontingent 2 ble omorganisert til geværkompaniene A og B – og videre ett stabskompani med forsterket sanitetstropp, sambandstropp og pionertropp samt teknisk kompani, helikopterving og bataljonsstab. Ca. 21 400 nordmenn tjenestegjorde i Norbatt i en eller flere kontingenter.
Den 22. mars 1978 svarte Norge positivt på FNs henvendelse om å delta i Unifil. Den norske hovedstyrken ankom Libanon i 2 og 3. april 1978 .
10. desember 1988: FNs fredsbevarende styrker ble tildelt Nobels fredspris for sin innsats.
28. november 1998: Norbatt overlot området til indiske Indbatt.
Området Norbatt dekket lå i det sørøstlige hjørnet av Libanon og var 55 km² og var ett av seks ansvarsområder i Unifil. Ca. 550 nordmenn tjenestegjorde i Norbatt til enhver tid. Gjennom de første kontingentene tilhørte Blate-området den nepalske FN-styrken, men da Nepbatt trakk seg ut tok Norbatt over det. BN-stab og STKP lå den aller første tiden sør for den lille landsbyen Ebel es-Saqi ved bensinstasjonen hvor veien svinger opp til Marjayoun, men etter at nepaleserne i mai/juni 1978 ankom området, ble Ebel es-Saqi inntatt og gjennom fleste kontingentene lå hovedkvarteret inne i selve landsbyen. Omkring 1991 ble det flyttet til posisjonen 4-2HQ på Falkehøyden (Jabal Qalaat Jabbour), like nord for landsbyen. En rekke steder i Norbatt fikk norske navn av det norske personellet.
Norbatts utførte i tillegg til det som lå i mandatet også humanitær innsats i området. Ikke minst stod norsk personell for en betydelig innsats i rydding av landminer. Skolene ble støttet av Norge, og Norbatts sanitet utførte en stor innsats også for sivilbefolkningen. Næringslivet blomstret opp takket være de kjøpesterke soldatene, og i det hele tatt virket det norske nærværet stabiliserende på regionen.
De militære tapene var relativt små sett i lys av at styrken stod der gjennom 20 år. Av de 21 soldatene som mistet livet var det bare 4 som ble drept under direkte krigsrelaterte handlinger (2 beskutt av kjente og 2 av ukjente). De resterende skyldtes sykdom, trafikkulykker og en skyteulykke. Men i tillegg kommer skader og senskader, særlig psykiske, som ennå er lite kartlagt, selv om man de senere år har fått statistikk på bordet som viser at FN-veteraner er overrepresentert i selvmordsstatistikken. Og da spesielt fra de tidligste kontingentene.
Flere i lokalbefolkningen lærte seg norsk og minst 30 lokale libanesiske jenter giftet seg med unge norske menn de traff i Norbatt.
== Bataljonsstaben ==
Se også Norbatts bataljonssjeferBestod kort fortalt av:
BN-ledelsen: Sjef, nestkommanderende (NK) og adjutant.
S-1-seksjonen: Personell-, idretts-, reise-, velferds- og presseoffiserer.
S-3-seksjonen: Ansvarlig for operativ drift av bataljonen. Den vanlige norske oppgaven til S-3-seksjonen ved MIO (Militær etterretningsoffiser) inkluderer etterretning. Dette var ikke tillatt i FN-regi, og rollen ble i stedet betegnet som en sikkerhetsoffiser, og inkluderte blant annet ansvar for sikkerhet ved alle leirer og kontrollpunkt.
S-4-seksjonen: Materiell, logistikk, forsyning, PX (butikkutsalg), postsjef, paymaster (sjekkinnløsning).
S-5-seksjonen: Juridisk bistand og tolker.
Ingeniørseksjonen.
== Stabskompaniet ==
Stabskompaniet bestod av (pr. ca. 1995):
KP KO, 4-1 CAMP, 4-2 HQ, 4-2 OP transportavdeling, verkstedsavdeling, bataljonsdepot, militærpolititroppen, sambandstroppen, pionertroppen, hundetroppen, forpleiningstroppen, sanitetstroppen og spydspissen BMR (Battalion Mobile Reserve).
I Ebel es-Saqi holdt stabskompaniet til, sammen med bataljonsstaben. Kompaniet fungerte som en serviceinstans for hele bataljonen. I begynnelsen var hele stabskompaniet forlagt i byen. I Norbatt 3 flyttet pionertroppen ut og til Pi-høyden, noen kilometer øst langs veien mot Rashaya El Foukhar. Senere flyttet også hundetroppen ut av byen. Oppgaven til «pi-troppen» var i første rekke alt av ingeniørarbeider, som minerydding, fortifikasjoner (bygging av dekningsrom), diverse gravearbeider, bygging og rivinger. Ofte bestod troppen av en blanding av folk med pi-bakgrunn fra infanteriet og folk med tjeneste i ingeniørvåpenet. Mange hadde av de som tjenestegjorde i pi-troppen hadde håndverkerbakgrunn og maskinførererfaring.
Trentroppen bestod av kjøkkenpersonale og proviantlag, samt transport-, verksted- og depotpersonell.
Sambandstroppen betjente blant annet bataljonsveksleren (telefonsentralen), bataljonens radiosamband og kortbølgestasjonen «Radio Norge», hovedkommunikasjonslinjen mellom Den norske FN-kontingenten i Libanon og oppsettende enhet, samt andre militære myndigheter, i Norge. Radio Norge formidlet også telefoner og meldinger mellom Norge og alle posisjoner i Norbatt. Kortbølgestasjonen ble i 1990 avløst av «Veksler Norge» da man gikk over til satellittsamband mot Norge. Menige mannskaper på bataljonsopsen kom også fra sambandstroppen. Troppens sambandsverksted betjente hele bataljonen. Troppens linjelag oppførte og vedlikeholdt alle telefonlinjer i Norbatt.
I Stabstroppen inngikk leiravdelingen med leirverkstedet og vannbilsjåførene, samt spesialfunksjoner som bl.a. PX-assistent og velferdsassistenter.
Sanitetstroppen hadde tre leger, tre sykepleiere, tannlege, veterinær, ambulansesjåfører og sykevoktere. I tillegg til å drive legekontor, sykestue og tannlegekontor utførte de andre viktige funksjoner, bl.a. tok hygienelaget prøver av råvarene som ble brukt til matlaging. I tidlige kontingenter kunne de få sivile som fortsatt var i område få akutthjelp både på legekontoret og tannlegekontoret.
I stabskompaniet inngikk også MP-gruppen og hundetroppen, som begge var relativt store i forhold til hva som var vanlig norsk oppsetning. Totalt var det rundt 270 mann i stabskompaniet.
BMR hadde sitt utspring i Mek. tropp (Mekanisert infanteritropp) KpA. Det ble besluttet å legge ned Mek (1992) og overføre panservognene til hvert Kp. Det ble opprettet CMR (Company Mobile Reserve) i KpA og KpB mens BMR (Battalion Mobile Reserve)ble opprettet i bataljonen. BMR var administrativt underlagt STKP og operativt underlagt BN-sjef. BMR bemannet 4-2 op, som var direkte underlagt KpA, i tillegg til å være i konstant beredskap for å kunne rykke inn hvor som helst i AO på kort varsel. BMR var oppsatt med tre SISU, finskproduserte panservogner. Alfa hadde en beredskap på 10 minutter, Bravo 30 minutter og Charlie 60 minutter. Charlie var forbeholdt saniteten, det vil si at når alarmen gikk så rykket Alfa og Bravo ut mens Charlie sto stand by og var til disposisjon for saniteten. Charlie sto alltid ferdig oppsatt som kampvogn, men på ordre så ble den omgjort til ambulanse på meget kort tid.
== KP 1, 2 og 3 ==
I løpet av kontingent I var det to store omgrupperinger, en etter ca. 1–2 uker og en ved ankomsten av den nepalske bataljonen Nepbatt. I de aller første dagene (første del av hovedstyrken som besto av 3. kompani ankom Ben Gurion-flyplassen tidlig om morgenen 1. april og kjørte inn i Libanon den 2. april. 3. kompani ble da gruppert over hele det som skulle bli Norbatts område (et svensk kompani fra UNEF II/Sinai hadde alt blitt deployert i området og ble trukket ut igjen etter noen dager, de mistet en mann før nordmennene ankom. 1. tropp ble plassert i El Hebbariye der det var rolig hele tiden, 2. tropp i Kaoukaba der de ble satt under heftig beskytning og for en natt tvunget til å foreta en delvis uttrekning, og 3. tropp ved Khardala-broen der det var også meget heftig beskytning.
De to andre geværkompaniene ble deployert de neste to-tre dagene og plassert mellom 3. kompanis områder. 1. kompani tok over å være granatmål ved Khardala-broen mens 3. tropp flyttet til nedre Kaoukaba og vel ble granatmål der. En norsk soldat ble såret av granatsplint i Kaoukaba en av de første dagene, ca. 5. april. Ca. 7. april ble en full omgruppering foretatt og 3. kompani gruppert med 2. tropp i øvre Kaoukaba (selve landsbyen), 3. tropp i nedre del (mot hovedveien) 1. tropp som reserve i veikrysset sør for Kaoukaba og KP-KO på den lille høyden sønnenfor på østsiden av hovedveien, Tell Quesi.
Helt i starten ble deler av stabskompaniet plassert i Ebel es-Saqi med ledelse- og forsyningsdel (TO) samt Militærpolititropp, i teltleiren «Dovre» ved bensinstasjonen nedenfor Marjayoun. Stabskompaniets del i teltleiren (inkludert BN KO) ble flyttet til Ebel es-Saqi da Haddad tok over israelernes stillinger mellom Saqi og Marjayoun og truet med å stenge forbindelsen (juni?). Omtrent samtidig kom Nepbatt inn og det ble foretatt en gjennomgripende omorganisering. 3. kompani ble flyttet fra nordvest til sydøst, med KPKO i Kfar Hamam. 1. tropp ble da plassert med KO og to lag i Kfar Chouba. Da hadde det ikke vært fast stasjonert FN-styrker der, et lag nær Kfar Hamam og et lag som OP på en høyde 1-2 km vest for Kfar Chouba, det siste laget hele tiden forsynt daglig ved hjelp av muldyr.
Norbatt hadde i kontingent I tre geværkompanier, 1., 2. og 3. kompani samt et stabskompani. Ved overgangen til Norbatt II ble det skåret ned til to geværkompanier, KP A og KP B slik det ble værende resten av tiden. Samtidig ble det omorganisering av ansvarsområder. Sjefen for Norbatt III, Zacharias Backer, foretok straks en omgruppering da han overtok, da han fant grupperingen for lite robust mot mer kraftige angrep, og kuttet ned på lagsleirer etc. og gikk vel kanskje mer over til patruljering og utsending av OP/CP fra mer robuste kompanistillinger.
=== Oppsetningsplanen for Norbatt I ===
Hver geværtropp var satt opp med 4 lag, hvert med 10 mann, en fenrik eller sersjant som lagfører, en korporal som nestlagfører og 8 menige, alle oppsatt med AG-3. Det var ikke avdelingsvåpen fysisk i lagene. Hver tropp hadde 2 stk. 84 mm RFK og 2 stk. MITR-3, det var ikke noe fast mannskap tilknyttet disse som ble fordelt til lagene etter behov. Troppsstaben besto av troppssjef som var løytnant, NK (lt./fenr.), troppsassistent (korp.), sanitetsmann (men.), sambandsmann (men.) og vognfører felt (men., Landrover). Troppsjef og sanitetsmann var oppsatt med pistol (P08 Luger), de øvrige med AG-3. Personellet hadde dessuten utdelt en del M72. Kompanistaben var en del forsterket i forhold til vanlig oppsetning (Brig. 78) på den tiden, bl.a. med en informasjonsoffiser og vel også en ass. infooff. Etter en stund ble 8 M113-vogner sendt nedover etter at man fant sterkt behov for noe robust. Mannskaper til en PPK-tropp ble tatt fra mannskaper i kompaniene som tidligere hadde tjenestegjort i stormtropp eller mekanisert infanteri.
== KP A ==
Kompani A bestod av (fram til 1992):
4-18 OP (Litani), 4-20 HQ (Blatt), 4-20 OP (Blatt), 4-22 CP (Blatt), 4-23 OP (Blatt),4-2A CP (UT Ebel es-Saqi), 4-2B CP (Blueline Ebel es-Saqi), 4-2B Lagsleir (Ebel es-Saqi), 4-2B OP (Falkehøyden), 4-2C CP (INN Ebel es Saqi), 4-24 CP (Kaoukaba), 4-25 CP (Kaoukaba), 4-25 Lagsleir (Kaoukaba), 4-26 HQ (Kaoukaba), 4-26 CP (Kaoukaba), 4-27 OP (Kaoukaba) og hovedkvarteret 4-3 HQ (Tell Quezi).Mek.-tropp hadde i tillegg ansvar for eskortekjøringen mellom Ebel es Saqi – Metulla Gate og Etaibe (Finbatt), samt patruljer på Falkhøyden og ned Litani-dalen med ambushpoint 4-19AP.
Mek.-tropp bemannet også fram til 1991 posisjonen 4-1F OP i Hazbani-dalen (på «baksiden» av Ebel es-Saqi).
Sjekkpostene på hovedveien gjennom Norbatt, ved «blueline» nedenfor Ebel es-Saqi og ved «blueline» ved Kaoukaba betjentes av kompani A. Dette var de to mest trafikkerte sjekkpostene i Norbatt med hundrevis av passerende biler daglig. Sammen med de andre sjekkpostene ved Norbatts grenser, var dette de viktigste stedene for å forhindre at våpen, ammunisjon og sprengstoff kom inn i Norbatt.
Bortsett fra den mekaniserte troppen, oppsatt med elleve pansrede personellkjøretøyer (8 stk. M113 og 3 stk. VAB) som var forlagt i Ebel es-Saqi, lå resten av kompani A i den vestre delen av Norbatt. I byene Kaoukaba og Blate hadde kompaniet posisjoner med sjekkposter, observasjonsposter og patruljer som arbeidsfelt. Kp A bemannet dessuten to Norbatt-posisjoner som lå utenfor selve ansvarsområdet, nemlig 4-15 som så utover den israelske grensebyen Metullah og 4-18 som lå ved Khardala-broen.
Totalt var det i hver kontingent ca. 180 mann som tjenestegjorde i kp. A. I 1985-86 ble det gjort en undersøkelse over hvor mange timer en soldat i dette kompaniet jobbet pr. uke. Resultatet viste at gjennomsnittsbelastningen var 89 timer pr. uke, men enkelte uker kunne det være opptil 101 timer i de verste permperiodene. Det er ingen grunn til å tro at det andre geværkompaniet, kompani B, hadde noe lavere arbeidstid, og noen av troppene i stabskompaniet ville også kommet høyt opp i en slik undersøkelse.
I 1992 ble den mekaniserte troppen (Mek.-tropp) lagt ned, ansvarsområdene denne troppen hadde tatt hånd om ble omfordelt ved at en ny mekanisert tropp ble plassert i Camp Eagle på Falkehøyden (BMR, Battalion Mobile Reserve), administrativt underlagt stabskompaniet, men operativt underlagt bataljonssjefen. En ny mekanisert tropp i både kp. A og kp. B (CMR, Company Mobile Reserve) og kp. A fikk dette oppsettet:
Følgende tropper: Stabstropp/HQ (Tell Quesi), tropp 1 (infanteritropp, Kaoukaba), tropp 2 (infanteritropp, Blate), og Kompaniets mobile reserve (CMR) oppsatt på pansrede personellkjøretøy av typen Sisu XA-180 (Tell Quezi).
== KP B ==
Kompani B bestod av:
Hovedkvarteret 4-11 HQ, CMR Kp B, 4-6HQ, 4-8 HQ, 4-9 CP, 4-10 CP, 4-12 HQ, 14 -11A LL og 4-12 OP, 4-13 CP, 4-7A LL og CP, 4-14 Op og 4-7C Op.Totalt bestod kp. B av vel 170 personer, derav 28 befal.
Kompanisjefen og kompanistaben var lokalisert i Rachaya el Foukhar. Litt lenger vest hadde kompani B to leire, 4-8 og 4-9, med sjekkposter, observasjonsposter og patruljetjeneste. I El Ferdiss hadde kompaniet en lagsleir, 4-6 A som i drev med patruljevirksomhet og hadde en sovende kontrollpost som ble bemannet ved behov. 4-5 lagsleir lå i krysset ved 4-5 helipad til El Hebbariye. Derfra ble det sendt ut patruljer. I Chebaa holdt tropp 2 til, som også hadde observasjonsposter og sjekkposter, samt patruljer hver eneste natt.
En av UNIFILs høyeste posisjoner, observasjonspost 4-14, lå 1490 meter over havet. Et lag fra kp. B, sammen med hundefører og hund lå en måned i strekk på posisjonen. Posten hadde døgnvakt i observasjonstårnet og patrulje hver natt. Adkomsten til posisjonen tok minst 40 minutter gange fra den nærmeste posisjonen, sjekkposten 4-13 ved Kfar Chouba. For å bedre fremkommeligheten til 4-14 ble det i 1988 igangsatt veibygging dit. 4-14 hadde sitt troppshovedkvarter i Kfar Hamam. På grunn av store rekrutteringsproblemer til Norbatt overtok det estiske kompaniet Estcoy kompani B midlertidig for kontingent XXXVIII (mellom desember 1996 og mai 1997).
Militærpolititroppen i Norbatt I utførte i tillegg til all kolonnetjeneste ved forflytning av tropper og materiell og vanlige politioppgaver, som bl.a. resulterte i en stor mengde hjemsendelser fra en bataljon som hovedsakelig var satt opp med "kontraktssoldater" (avtaler om ga vernepliktige kr. 200,- i måneden for å stå til disposisjon) som ikke alle var spesielt klar for tjenesten, også S-2-funksjonene (som var utelatt fra oppsetningen) med avhør, registrering og bortvisning av infiltratører og opplæring av kontrollpostene i gjenkjenning og behandling av mulige infiltratører. I utgangspunktet hadde MP-troppen kun ca. en halv tropps størrelse med korporaler, under ledelse av den erfarne og markante leder kaptein Tor Aksel Løkken (f.1946-d.2011), "grunnleggeren" av politiets Beredskapstropp. I begynnelsen av juli fikk troppen i tillegg en løytnant, Jørgen Flood, også han fra Oslo-politiet.
== Company Mobile Reserve ==
CMR eller Company Mobile Reserve var utrykningsstyrken i de to norske kompaniene som tjenestegjorde i Norbatt/UNIFIL i perioden 1978-1998. Opprinnelig oppsatt med M113-vogner, som etterhvert ble erstattet med finske Sisu XA-180.
== Se også ==
Norair
Normedcoy
Normaintcoy
Force Mobile Reserve
== Litteratur ==
Per Hohle, Erling W. Ingskog, Eddie A. Ingskog, Sverre Sondov, Erling Hornslien og Kjell Haakenstad: Norske FN-Styrker i Libanon, bind I og II. Norsk Arkivforskning, Bedriftshistorisk Institutt, 1983 og -84. bind I: ISBN 82-90061-00-5, bind II: ISBN 82-90061-01-3; bind I og II sammen: ISBN 82-90061-02-1
== Eksterne lenker ==
(en) United Nations peacekeeping missions – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Gjensyn med Libanon
Norsk Veterannett
20 år med 21 falne
PDF-utgaver av Blue Beret og minnebøker fra Unifil | Norbatt – Den norske FN-bataljonen i Libanon, var en del av Den norske FN-styrken i Libanon (NORCO), en avdeling av FNs midlertidige styrke i Libanon (eng. United Nations Interim Force in Lebanon – UNIFIL). | 3,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nasjonalflagg | 2023-02-04 | Liste over nasjonalflagg | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flagg', 'Kategori:Nasjonalsymboler'] | Liste over nasjonalflagg er et galleri med illustrasjoner av alle verdens selvstendige staters nasjonalflagg.
| Liste over nasjonalflagg er et galleri med illustrasjoner av alle verdens selvstendige staters nasjonalflagg.
== Se også ==
Flagg
Afrikanske flagg
Asiatiske flagg
Europeiske flagg
Nordamerikanske flagg
Oseaniske flagg
Søramerikanske flagg
== Eksterne lenker ==
Sodipodi: Flags (scalable vector graphic, public domain)
Flags of the World from CIA Arkivert 27. desember 2020 hos Wayback Machine.
Flags of the World (FOTW) | Libanons flagg ble i sin nåværende form antatt i 1943. Sedertreet på flagget skal symbolisere styrke, hellighet og evighet. | 3,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venezuela | 2023-02-04 | Venezuela | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:De søramerikanske lands union', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:Objektivitet', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1811', 'Kategori:Venezuela'] | Republikken Venezuela (offisielt den Bolivarianske Republikken Venezuela) er et land i Sør-Amerika. Venezuela grenser til Guyana, Brasil og Colombia. Utenfor den venezuelanske kysten finner man øyene Aruba, Curaçao, Bonaire og Trinidad og Tobago.
| Republikken Venezuela (offisielt den Bolivarianske Republikken Venezuela) er et land i Sør-Amerika. Venezuela grenser til Guyana, Brasil og Colombia. Utenfor den venezuelanske kysten finner man øyene Aruba, Curaçao, Bonaire og Trinidad og Tobago.
== Navn ==
Navnet Venezuela er en diminutiv form av Venezia. Det stammer fra 1499 da en ekspedisjon ledet av Alonso de Ojeda og Amerigo Vespucci kom til Maracaibosjøen der de fant hus bygd på pilarer i sjøen, noe som minnet dem om Venezia. De kalte derfor området Lille Venezia.
== Naturgeografi ==
Venezuela har mange ulike landskapstyper. I nordvest samt langs den karibiske kysten i nord ligger en forlengelse av Andesfjellene, hvor det høyeste punktet er Pico Bolivar som rager 5007 moh. I nordvest finnes også lavsletter rundt Maracaibosjøen samt rundt Venezuelagolfen. Midt i landet ligger store sletteområder kjent som Llanos, som strekker seg fra grensen mot Colombia og til elvedeltaet av Orinoco. Sør i landet ligger de forrevne Guianahøyslettene, med flere tepuier. Fra en av tepuiene faller Salto Angel, som er verdens høyeste foss.
Klimaet er tropisk og generelt varmt og fuktig. På høyslettene kan temperaturen og fuktigheten være mer moderat.
Hovedstaden Caracas er den største byen i landet. Andre større byer er Maracaibo, Barquisimeto, Valencia, Maracay og Ciudad Guayana.
== Demografi ==
Venezuelas befolkning har ulike aner. Ifølge 2011 folketellingen er 46 % av befolkningen mestiser, 42 % er hvite, 2,8 % av afrikansk avstamning og 1 % tilhører ulike indianerstammer.I kolonitiden og fram til etter den andre verdenskrig flyttet mange europeiske immigranter til Venezuela fra Kanariøyene,, noe som har satt spor f.eks. i landets skikker og mat-tradisjoner. Med etableringen av oljeindustrien i det 20. århundre kom en rekke personer fra USA, og senere under krigen immigranter fra en rekke steder, inkludert Europa, Midtøsten og Kina. Mellom 1900 og 1958 emigrerte mer enn en million personer fra Europa til Venezuela.
I tillegg har landet mange innvandrere fra Colombia, først som følge av økonomiske oppgangstider og senere på grunn av borgerkrigen i landet. Mellom 500 000 og en million ulovlige immigranter anslås å bo i landet.96 % av befolkningen er katolikker.
== Historie ==
Venezuela ble den første permanente spanske kolonien i Sør-Amerika i 1522. Mesteparten av det nåværende Venezuela ble senere lagt under visekongedømmet Ny-Granada. Etter flere mislykkede opprørforsøk ble landet til slutt selvstendig fra Spania i 1821, under ledelse av landets store sønn Simón Bolívar. Etter selvstendigheten inngikk Venezuela i føderasjonen Gran Colombia sammen med Colombia, Panama og Ecuador til 1830, da Venezuela brøt ut og ble en selvstendig republikk.
Karakteristisk for Venezuelas historie på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet var politisk ustabile regjeringer, skiftende diktaturer og revolusjonær uro. Etter at militæret trakk seg ut av politikken i 1958, har de to sentrumspartiene Acción Democrática og COPEI vekslet på å sitte med makten. De to partiene inngikk i 1958 en pakt som skulle sikre at ingen andre partier slapp til, den såkalte Punto Fijo-pakten. I Punto Fijo-epoken, som varte frem til valget i 1998, var "forsvinninger" av opposisjonelle vanlig i Venezuela. De dominerende mediene støttet nesten uten unntak de to etablerte partiene, og var i hovedsak kontrollert av to velstående familier med intime bånd seg imellom.
En sentral hendelse i nyere venezuelansk historie er Caracazo-massakren (1989). Massakren ble satt i gang da politi og militære gikk til angrep på demonstranter som krevde stopp i ny-liberalistiske reformer innført under president Carlos Andrés Pérez. Flere tusen demonstranter ble drept, og hendelsen har blitt omtalt som en «kapitalismens Himmelske freds plass» i Latin-Amerika. President Pérez ble siden stilt for riksrett, og avsatt for korrupsjon.
I 1992 forsøkte MBR-200 (Movimiento Bolivariano Revolucionario 200) å ta makten. Opprøret ble begrunnet med at de demokratiske kanaler for endring var stengt, og blir omtalt som et mislykket kupp av dets motstandere og som et forsøk på revolusjon av dets tilhengere. MBR-200 hadde Venezuelas frigjøringshelt Simon Bolivar som symbol, og mobiliserte mot korrupsjonen under regimet til Carlos Andres Perez. Da opprøret feilet fikk Hugo Chavez slippe til på TV for å be sine tilhengere om å avslutte kamphandlingene. Han sa at opprøret bare hadde feilet "por ahora", "for nå", et sitat som siden har gått inn i venezuelansk historie.
=== President Hugo Chávez (1999 - 2013) ===
Hugo Chávez, som stod bak et mislykket militærkupp mot den folkevalgte sosialdemokratiske presidenten Carlos Andrés Pérez i 1992, ble valgt til president i 1998 med 80 % oppslutning. Et av de viktigste kravene fra hans politiske bevegelse var å få slutt på Punto Fijo-regimet. Utviklingen etter at Chávez overtok makten har ifølge Human Rights Watch vært preget av autoritært styresett, undergraving av demokratiet, demokratiske institusjoner og rettsvesenet, konsentrering av all makt i presidentens hender, forfølgelse av opposisjonelle og frie medier og brudd på menneskerettighetene.
I Demokrati-indeksen i 2011 ble Chávez' Venezuela kategorisert som et hybridregime og dermed som ikke demokratisk.I 2002 ble Chávez-styret utsatt for et mislykket kupp etter at opptøyer rammet hovedstaden Caracas. Det venezuelanske militæret annonserte Chávez' avgang på nasjonalt fjernsyn og inviterte en lokal næringslivsleder til å bli interimpresident. Etter noen få timer hadde de avskaffet parlamentet og gjort store forandringer i grunnloven. Den venezuelanske regjeringen mener at kuppet hadde støtte fra USA. Mindre enn 48 timer senere, etter press fra Chávez-tilhengere, ble militæret lojale mot folket. Etter en stund gjeninnsatte lojale militæroffiserer Chávez som president. Chávez døde i embetet den 3. mars 2013.
== Politikk og administrasjon ==
Den nye grunnloven av 1999 i Venezuela lovfester direkte og deltakende demokrati. Regjeringen i Venezuela har i flere år vist interesse for den sveitsiske modellen med direkte folkeavstemninger og skal få hjelp av sveitsiske jurister og Instituttet for føderalisme i Freiburg til å konkretisere en liknende modell i Venezuela, ifølge det spanskspråklige nettstedet Swissinfo.Små kommuneråd etablert av innbyggerne innenfor et område har blitt populært i Venezuela etter at regjeringen la til rette for dette og det finnes nå 18 000 slike råd. Her bestemmer innbyggerne direkte over hvordan kommunerådets budsjett skal brukes.
I desember 2005 stemte omkring 20 % av de stemmeberettigede i Venezuela under valget av ny nasjonalforsamling, Asamblea Nacional. Opposisjonen i landet boikottet valget som følge av stor mistillit til hvordan tidligere valg har foregått. Dette førte til at Chávez' parti MVR, og de partiene som støtter han, fikk alle plassene i La Asamblea. Mange mener at den lave valgdeltakelsen gjør at valget ikke kan regnes som legitimt. Chavez-tilhengere viser i denne sammenheng til at valg til nasjonalforsamlingen tradisjonelt har hatt svært lav deltakelse i Venezuela, sammenliknet med presidentvalg. I 1998 fikk for eksempel sentrumspartiet Accion Democractica kontroll over kongressen med stemmene fra bare 11,24 % av landets stemmeberettigede uten at det i nevneverdig grad ble stilt spørsmål ved valgets legitimitet.Chávez vant på ny presidentvalget i desember 2006 foran Manuel Rosales. I februar 2007 ble «La Ley Habilitante» gjennomført. Dette betyr at nasjonalforsamlingen har gitt fra seg makten sin til Chávez i 18 måneder innenfor en rekke bestemte lovområder. Denne typen fullmakter er vanlige i land med presidentbasert demokrati og har blitt brukt blant annet i USA («Fast Track»-lovene) og i Peru hvor Alan Garcia nylig fikk utvidede fullmakter innenfor 9 spesifiserte områder. Liknende fullmakter har blitt gitt Hugo Chavez og tidligere presidenter ved flere anledninger. Alle lover som vedtas i Venezuela kan bli tatt opp til folkeavstemning dersom 5 % av de stemmeberettigede krever det.
Etter at Chávez døde i 2013 overtok Nicolas Maduro som landets president. Han står Chávez nær politisk. Det er en utbredt oppfatning at landet etter hans overtakelse har gått i en stadig mer diktatorisk retning, kombinert med en økonomisk politikk som legger politisk lojalitet til Maduro til grunn for sitt virke.
I samsvar med sin tolkning av grunnlovens § 233 avla Juan Guaidó, i egenskap av majoritetsleder i parlamentet, ed på å virke som interimspresident den 15. januar 2019. Han ble anerkjent som landets president av 52 land, herunder de fleste NATO-landene og de fleste EU-landene. USA, Canada, Storbritannia, Danmark og Sverige er blant disse. FN regner fortsatt Maduro som Venezuelas president, det samme gjør blant annet Russland, Kina, Cuba, Sør-Afrika, Tyrkia og Norge. Norge anerkjenner fortsatt Maduro som president, men har sammen med 11 andre land valgt å uttrykke støtte til den venezuelanske nasjonalforsamlingen. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har begrunnet dette med at den norske regjeringen anerkjenner stater, ikke regimer.
=== Administrativ inndeling ===
Venezuela er inndelt i 23 delstater (estados), et hovedstadsdistrikt (Distrito Capital) og et føderalt område (Dependencia Federal):
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
I april 2006 ankom de første MI-17-helikoptrene som Venezuela har kjøpt fra Russland. I alt skal 33 kamphelikoptre leveres.
I mai 2006 innførte USA et forbud mot eksport av våpen til landet. Avgjørelsen ble tatt på grunn av «manglende støtte til krigen mot terror». Dette fulgte opp en amerikansk stopp på en eksport av deler til F-16-fly fra Brasil i januar. Chavez reagerte på dette med å true med å kjøpe fly fra Russland eller Kina. Chavez truet også med å selge landets amerikanske jagerfly til Cuba eller Kina.
Tidlig i juni 2006 ankom den første leveransen av russiske våpen til Venezuela. 33 000 av totalt 100 000 Kalashnikov-gevær. USA uttalte at dette er med på å destabilisere regionen. Venezuela planlegger også lisens-bygging av Kalashnikov.
Norsk presse har meldt at Venezuela leder an i et rustningskappløp i regionen. Venezuelas bruk av økonomiske midler til militær virksomhet har imidlertid gått ned både om man ser på relative tall (i forhold til BNP) og i absolutte tall siden Chavez kom til makten.Våren 2007 ble det meldt i norsk og internasjonal presse at Venezuela planla et større kjøp av ubåter fra Russland. Venezuelanske myndigheter har imidlertid avvist meldingene.
=== Tidsregning ===
Omtrent som på Cuba pleier også venezuelanske dokumenter å bære "vanlige" årstall sammen med årstallene for "antall år siden uavhengigheten", "antall år siden føderasjonen" og "antall år siden den Bolivarianske revolusjonen". En dato skrives derfor offisielt "10. juni 2014 - 204°, 155° og 15°".
== Næringsliv ==
Venezuela er svært økonomisk avhengig av petroleumssektoren, som står for om lag en tredjedel av BNP og 80 % av eksportinntektene. På begynnelsen av 2000-tallet gjorde ustabile innenriksforhold, med blant annet kuppforsøk, at økonomien ble svekket. Dette kulminerte i en to måneder lang streik i oljeindustrien ved årsskiftet 2002–03.
Landet er preget av store forskjeller i inntekt og av at store deler av befolkningen er fattig. Både Verdensbanken og Det nasjonale statistikkinstituttet (INE) er enige om at landet reduserte fattigdommen substansielt under Chavez, selv om man er uenig om nøyaktig hvor stor reduksjonen var målt i prosent. Verdensbanken uttalte i 2010 at «Venezuela har oppnådde betydelige forbedringer i sin kamp mot fattigdom».
Siden 2014 har Venezuela vært i en alvorlig økonomisk krise som følge av fall i oljeprisen, som har utradert disse framskrittene. Verdensbanken estimerer at landets bruttonasjonalprodukt falt med 3,9 % i 2014, 6,2 % i 2015, 16,5 % i 2016, 14,5 % i 2017 og 18 % i 2018. Landet har siden 2016 opplevd hyperinflasjon. I 2013 begynte fattigdommen å øke, og menneskerettighetsorganisasjonen PROVEA estimerte i 2015 at ved utgangen av året ville det være like mange fattige i Venezuela som når Chavez kom til makten. I februar 2018 viste en levekårsundersøkelse fra tre venezuelanske universiteter at 87 % av befolkningen levde i fattigdom (hvorav 56 % hadde blitt fattige etter 2014) og 61 % i ekstrem fattigdom.
== Samfunn ==
Korrupsjonen og kriminaliteten har eksplodert i Venezuela under Chavez' styre. Caracas er nå verdens farligste by når det gjelder voldelig kriminalitet. Ifølge FNs statistikker er forekomsten av våpenrelaterte forbrytelser høyere her enn noe annet sted på planeten. Venezuela, med en befolkning på 26 millioner, har i gjennomsnitt rundt 10 000 drap hvert år, med 37 drap pr. 100 000 innbyggere. For å sammenligne har Norge rundt 40 drap pr. år, med en befolkning på over fem millioner. Det er således 50 ganger så stor sjanse for å bli myrdet i Venezuela som i Norge.
Kritikere anslår at en del av denne økte kriminaliteten skyldes Chavez' aggressive retorikk overfor de velstående; det oppfattes blant visse deler av befolkningen som at presidenten mener det er legitimt for fattige mennesker å livnære seg gjennom kriminalitet mot rike mennesker.
=== Massemedia ===
En ordning med pressestøtte til lokalbaserte og uavhengige medier har bidratt til flere lokale tv- og radiokanaler. Antallet tv-kanaler har økt fra 30 til 78 siden Chavez kom til makten og antallet radiokanaler har økt fra 368 til 617. Dette har gitt Hugo Chavez' flere støttespillere i media da mange av de nye kanalene stiller seg positive til regjeringens arbeid. Når det gjelder de riksdekkende tv- og radiokanalene dominerer imidlertid fortsatt opposisjonen.
Det finnes over hundre aviser i Venezuela. De fleste av disse står åpent i opposisjon til landets regjering, men styrken i kritikken kan variere.
Våren 2007 oppstod det konflikt i forbindelse med venezuelanske statens ikke-fornyelse av konsesjonen til den populære tv-kanalen RCTV til å sende på det nasjonale bakkenettet. Deler av opposisjonen oppfatter dette som et forsøk på sensur. Regjeringen viser til kanalens mange brudd på sendevilkårene, herunder aktiv deltakelse i statskuppet i 2002, manglende skattebetaling, visning av tobakksreklame, samt vold og pornografi mellom tidspunkt på døgnet når dette ikke er lov. President Chavez har også påstått at kanalen skal ha spredt homofobe holdninger. RCTV vil sende videre på kabel, i tillegg til at kanalen sender på Internett og satellitt.
Internasjonalt har en rekke organisasjoner reagert på beslutningen om å ikke fornye konsesjonen til RCTV.
Amnesty international Reportere uten grenser og Human Rights Watch har reagert på avgjørelsen til myndighetene, og kaller det et brudd på ytringsfriheten.
Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) sin generalsekretær har imidlertid uttalt at beslutningen ikke representerer noen trussel mot demokratiet i Venezuela« og flere presidenter i regionen, herunder Brasils president Luiz Ignacio Lula da Silva, har tatt beslutningen i forsvar. Lula betegnet beslutningen som en demokratisk handling. «The decision to not renew the license is just as democratic as giving it (the license). I don't know why there is any difference between two democratic acts», skal Lula ha sagt til den brasilianske storavisen Folha de Sao Paulo.Tv-kanalen som tar over RCTVs gamle frekvens på bakkenettet heter TVes. Ifølge regjeringen skal dette være en offentlig tjeneste-kanal etter «europeisk modell», hvor alle kan sende inn programmer. Myndighetene har også uttalt at «vi ville ikke være så dumme at vi gjorde TVes til en kopi av [statskanalen] VTV» og understreket at den nye kanalen vil være pluralistisk og inkluderende.
Som en del av sin media-strategi har også regjeringen valgt å bygge ut gratis internettkaféer i fattigstrøk. Tilhengere av Hugo Chavez bruker gjerne dette som et eksempel på regjeringens demokratiske karakter, da mange undertrykkende regimer ser på Internett som en trussel.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Byen Coro med havnen
Canaima nasjonalpark
Campus CaracasMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2012 – Dansende djevler fra Corpus Christi
2013 – La Parranda de San Pedro de Guarenas y Guatire
2015 – Dyrking av curagua
2016 – Carnival of El Callao, parader med mennesker kledd som karakterer fra historie og fantasi, samt calypso-musikk
2021 – Festligheter rundt andakten for Saint John the Baptist
== Se også ==
Liste over byer i Venezuela
Liste over kriger Venezuela har deltatt i
Liste over land med store petroleumsreserver
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Holmqvist, Kalle: Venezuela och drömmen om ett nytt Amerika (Murbruk förlag), 2006. ISBN 91-976360-0-2 (svensk)
Goumbri, Olivia Burlingame: Venezuela Reader: The Building of a People's Democracy ISBN 0-918346-35-5 (engelsk)
== Eksterne lenker ==
(no) Statistikk og andre data om Venezuela i FN-sambandets nettsted Globalis.no | }} | 3,706 |
null | 2023-02-04 | La Hulpe | null | null | null | | provins = Vallonsk Brabant | 3,707 |
null | 2023-02-04 | Jodoigne | null | null | null | | provins = Vallonsk Brabant | 3,708 |
null | 2023-02-04 | Ikke-statlig organisasjon | null | null | null | Ikke-statlige organisasjoner (fra engelsk non-governmental organization; forkortelsen NGO forekommer også i norske publikasjoner) er organisasjoner som arbeider parallelt med statlige organer, men som ikke er underlagt en offentlig myndighet. Ikke-statlige organisasjoner kan i mange tilfeller ha en form for samarbeid eller konsultativ status både hos nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner, herunder ulike FN-organer, Europarådet og andre organisasjoner. | 3,709 |
null | 2023-02-04 | NGO | null | null | null | NGO er en forkortelse som kan ha flere betydninger | 3,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalt_toppniv%C3%A5domene | 2023-02-04 | Nasjonalt toppnivådomene | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Landskoder', 'Kategori:Nasjonale toppnivådomener', 'Kategori:Nasjonalitet'] | Et nasjonalt toppnivådomene (ccTLD) er et toppnivådomene for Internett, reservert for et geografisk område, som regel et stat eller et biland. Alle nasjonale toppnivådomener er på to bokstaver, og de fleste (men ikke alle) tilsvarer ISO 3166-1 alfa-2-standarden for landskoder.
Det er i dag over 250 ccTLD-er, og hvert enkelt toppnivådomene har en registreringsenhet, som setter reglene for det tildelte domenet. Noen tillater alle å registrere i sitt nasjonale toppnivådomene, for eksempel Østerrike (.at) og Kokosøyene (.cc). Andre tillater kun registranter fra sitt eget land, for eksempel Norge (.no), Australia (.au) og Canada (.ca).
| Et nasjonalt toppnivådomene (ccTLD) er et toppnivådomene for Internett, reservert for et geografisk område, som regel et stat eller et biland. Alle nasjonale toppnivådomener er på to bokstaver, og de fleste (men ikke alle) tilsvarer ISO 3166-1 alfa-2-standarden for landskoder.
Det er i dag over 250 ccTLD-er, og hvert enkelt toppnivådomene har en registreringsenhet, som setter reglene for det tildelte domenet. Noen tillater alle å registrere i sitt nasjonale toppnivådomene, for eksempel Østerrike (.at) og Kokosøyene (.cc). Andre tillater kun registranter fra sitt eget land, for eksempel Norge (.no), Australia (.au) og Canada (.ca).
== Liste over nasjonale toppnivådomener ==
== Ubrukte ISO 3166-1-koder ==
Landskoden EH er teoretisk sett tilgjengelig som ccTLD-er for Vest-Sahara, men har aldri blitt tildelt og finnes ikke i DNS.
Koden CS (Serbia og Montenegro) var reservert, men ble aldri tildelt som nasjonalt toppnivådomene, før landet ble delt i statene Serbia og Montenegro (som nå er i ferd med å få tildelt sine egne ccTLD-er, henholdsvis .rs og .me.) Serbia og Montenegro (også kalt Rest-Jugoslavia) brukte i stedet den gamle .yu koden, ettersom denne staten var en videreføring av det tidligere Jugoslavia). (.cs var tidligere tildelt til Tsjekkoslovakia).
.tl (Øst-Timor) blir nå introdusert for å erstatte .tp.
Alle andre gjeldende ISO 3166-1-koder har blitt tildelt og finnes i DNS, men noen tildelte domener blir ikke brukt. Et eksempel er toppnivådomenene for de norske områdene Bouvetøya (.bv) og Svalbard og Jan Mayen (.sj), som finnes i DNS, men ingen underdomener har blitt tildelt, og det er NORIDs nåværende politikk å ikke tildele noen.
Kun ett domenenavn (dra.hmg.gb, for Defence Evaluation and Research Agency) er fortsatt registrert i .gb. Dette domenet er imidlertid ikke lenger i bruk, og ingen nye registreringer blir akseptert. Sider i Storbritannia bruker i dag .uk.
== Nasjonale toppnivådomener som ikke finnes i ISO 3166-1 ==
Noen ccTLD-er er for øyeblikket i bruk selv om de ikke finnes i ISO 3166-1:
.uk (Storbritannia): ISO 3166-1-koden for Storbritannia er GB. Tidligere var .gb tiltenkt som nasjonalt toppnivådomene, men dette skjedde aldri da .uk fikk fotfeste.
.su (SU er den tidligere ISO 3166-1-koden for Sovjetunionen): .su er et relativt mye brukt TLD. Ledelsen for .su sa i 2001 at de ville åpne for nye .su-registreringer, men det er usikkert hvorvidt dette er kompatibelt med ICANN sine retningslinjer.
.ac (Ascension), .gg (Guernsey), .im (Isle of Man) og .je (Jersey): Disse kodene kommer fra IANAs avgjørelse i 1996 for å tillate bruk av koder reservert i ISO 3166-1 alpha-2 reservert-liste for bruk av Verdenspostforeningen. Man gikk senere tilbake på denne avgjørelsen, og bare disse fire ccTLD-ene ble gjenværende.
.eu (Den europeiske union): 25. september 2000 bestemte ICANN at de skulle tillate bruk av alle ISO 3166-1-koder som var reservert. EU var da den eneste koden som møtte dette kriteriet. Etter at EUs Råd for Telekommunikasjon i et møte i mars 2002 vedtok at domenet .eu skulle opprettes, var prosessen treg for å få det godkjent. Til slutt tillot ICANN registreringer, og 7. desember 2005 ble det tillatt for personer med spesielle rettigheter å registrere domenenavn. Fra 7. april 2006 har det vært mulig for alle bosatt i EU å registrere et .eu-domenenavn.
.tp (tidligere ISO 3166-1-kode for Øst-Timor): Regjeringen jobber nå med å erstatte .tp-domener med .tl-domener, som i dag er offisielt toppnivådomene for Øst-Timor.
.yu (tidligere ISO 3166-1-kode for Jugoslavia, men også senere brukt av den etterfølgende staten Serbia og Montenegro)
== Historiske ccTLD-er ==
Det er tre ccTLD-er som har blitt slettet etter at den tilsvarende landskoden ble fjernet fra ISO 3166-1; .cs (for Tsjekkoslovakia), .zr (for Zaire) og .dd (for Øst-Tyskland)
Det kan være et betydelig tidsrom mellom fjerning av landskode fra ISO 3166-1 og slettingen av toppnivådomenet. Landskoden for Zaire ble fjernet i 1997, mens domenenavnet var i drift frem til 2001. Andre ccTLD-er er ennå ikke slettet, da de blir for mye brukt (for eksempel .su og .yu).
== ccTLD-er med ikke-latinske bokstaver ==
Mange nasjonale toppnivådomene med ikke-latinske bokstaver har blitt innført. De første fire ble godkjent i slutten av 2009, senere har det kommet til flere:
Internettadresser med arabiske eller hebraiske bokstaver blir skrevet med toppnivådomenen til venstre.
== Se også ==
Landskoder (internett)
Domenenavn
Liste over toppnivådomener
== Eksterne lenker ==
IANAs liste over ccTLD-er
GratisGuide.net: Oversikt og priser over domenenavn registrerbare for privatpersoner i Norge | Et nasjonalt toppnivådomene (ccTLD) er et toppnivådomene for Internett, reservert for et geografisk område, som regel et stat eller et biland. Alle nasjonale toppnivådomener er på to bokstaver, og de fleste (men ikke alle) tilsvarer ISO 3166-1 alfa-2-standarden for landskoder. | 3,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalt_toppniv%C3%A5domene | 2023-02-04 | Nasjonalt toppnivådomene | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Landskoder', 'Kategori:Nasjonale toppnivådomener', 'Kategori:Nasjonalitet'] | Et nasjonalt toppnivådomene (ccTLD) er et toppnivådomene for Internett, reservert for et geografisk område, som regel et stat eller et biland. Alle nasjonale toppnivådomener er på to bokstaver, og de fleste (men ikke alle) tilsvarer ISO 3166-1 alfa-2-standarden for landskoder.
Det er i dag over 250 ccTLD-er, og hvert enkelt toppnivådomene har en registreringsenhet, som setter reglene for det tildelte domenet. Noen tillater alle å registrere i sitt nasjonale toppnivådomene, for eksempel Østerrike (.at) og Kokosøyene (.cc). Andre tillater kun registranter fra sitt eget land, for eksempel Norge (.no), Australia (.au) og Canada (.ca).
| Et nasjonalt toppnivådomene (ccTLD) er et toppnivådomene for Internett, reservert for et geografisk område, som regel et stat eller et biland. Alle nasjonale toppnivådomener er på to bokstaver, og de fleste (men ikke alle) tilsvarer ISO 3166-1 alfa-2-standarden for landskoder.
Det er i dag over 250 ccTLD-er, og hvert enkelt toppnivådomene har en registreringsenhet, som setter reglene for det tildelte domenet. Noen tillater alle å registrere i sitt nasjonale toppnivådomene, for eksempel Østerrike (.at) og Kokosøyene (.cc). Andre tillater kun registranter fra sitt eget land, for eksempel Norge (.no), Australia (.au) og Canada (.ca).
== Liste over nasjonale toppnivådomener ==
== Ubrukte ISO 3166-1-koder ==
Landskoden EH er teoretisk sett tilgjengelig som ccTLD-er for Vest-Sahara, men har aldri blitt tildelt og finnes ikke i DNS.
Koden CS (Serbia og Montenegro) var reservert, men ble aldri tildelt som nasjonalt toppnivådomene, før landet ble delt i statene Serbia og Montenegro (som nå er i ferd med å få tildelt sine egne ccTLD-er, henholdsvis .rs og .me.) Serbia og Montenegro (også kalt Rest-Jugoslavia) brukte i stedet den gamle .yu koden, ettersom denne staten var en videreføring av det tidligere Jugoslavia). (.cs var tidligere tildelt til Tsjekkoslovakia).
.tl (Øst-Timor) blir nå introdusert for å erstatte .tp.
Alle andre gjeldende ISO 3166-1-koder har blitt tildelt og finnes i DNS, men noen tildelte domener blir ikke brukt. Et eksempel er toppnivådomenene for de norske områdene Bouvetøya (.bv) og Svalbard og Jan Mayen (.sj), som finnes i DNS, men ingen underdomener har blitt tildelt, og det er NORIDs nåværende politikk å ikke tildele noen.
Kun ett domenenavn (dra.hmg.gb, for Defence Evaluation and Research Agency) er fortsatt registrert i .gb. Dette domenet er imidlertid ikke lenger i bruk, og ingen nye registreringer blir akseptert. Sider i Storbritannia bruker i dag .uk.
== Nasjonale toppnivådomener som ikke finnes i ISO 3166-1 ==
Noen ccTLD-er er for øyeblikket i bruk selv om de ikke finnes i ISO 3166-1:
.uk (Storbritannia): ISO 3166-1-koden for Storbritannia er GB. Tidligere var .gb tiltenkt som nasjonalt toppnivådomene, men dette skjedde aldri da .uk fikk fotfeste.
.su (SU er den tidligere ISO 3166-1-koden for Sovjetunionen): .su er et relativt mye brukt TLD. Ledelsen for .su sa i 2001 at de ville åpne for nye .su-registreringer, men det er usikkert hvorvidt dette er kompatibelt med ICANN sine retningslinjer.
.ac (Ascension), .gg (Guernsey), .im (Isle of Man) og .je (Jersey): Disse kodene kommer fra IANAs avgjørelse i 1996 for å tillate bruk av koder reservert i ISO 3166-1 alpha-2 reservert-liste for bruk av Verdenspostforeningen. Man gikk senere tilbake på denne avgjørelsen, og bare disse fire ccTLD-ene ble gjenværende.
.eu (Den europeiske union): 25. september 2000 bestemte ICANN at de skulle tillate bruk av alle ISO 3166-1-koder som var reservert. EU var da den eneste koden som møtte dette kriteriet. Etter at EUs Råd for Telekommunikasjon i et møte i mars 2002 vedtok at domenet .eu skulle opprettes, var prosessen treg for å få det godkjent. Til slutt tillot ICANN registreringer, og 7. desember 2005 ble det tillatt for personer med spesielle rettigheter å registrere domenenavn. Fra 7. april 2006 har det vært mulig for alle bosatt i EU å registrere et .eu-domenenavn.
.tp (tidligere ISO 3166-1-kode for Øst-Timor): Regjeringen jobber nå med å erstatte .tp-domener med .tl-domener, som i dag er offisielt toppnivådomene for Øst-Timor.
.yu (tidligere ISO 3166-1-kode for Jugoslavia, men også senere brukt av den etterfølgende staten Serbia og Montenegro)
== Historiske ccTLD-er ==
Det er tre ccTLD-er som har blitt slettet etter at den tilsvarende landskoden ble fjernet fra ISO 3166-1; .cs (for Tsjekkoslovakia), .zr (for Zaire) og .dd (for Øst-Tyskland)
Det kan være et betydelig tidsrom mellom fjerning av landskode fra ISO 3166-1 og slettingen av toppnivådomenet. Landskoden for Zaire ble fjernet i 1997, mens domenenavnet var i drift frem til 2001. Andre ccTLD-er er ennå ikke slettet, da de blir for mye brukt (for eksempel .su og .yu).
== ccTLD-er med ikke-latinske bokstaver ==
Mange nasjonale toppnivådomene med ikke-latinske bokstaver har blitt innført. De første fire ble godkjent i slutten av 2009, senere har det kommet til flere:
Internettadresser med arabiske eller hebraiske bokstaver blir skrevet med toppnivådomenen til venstre.
== Se også ==
Landskoder (internett)
Domenenavn
Liste over toppnivådomener
== Eksterne lenker ==
IANAs liste over ccTLD-er
GratisGuide.net: Oversikt og priser over domenenavn registrerbare for privatpersoner i Norge | Ethvert domenenavn på Internett består av noen navn delt med punktumer, og det siste navnet blir kalt for toppnivådomenet (engelsk: top-level domain eller TLD). For eksempel i domenenavnet er (eller ettersom det ikke er forskjell på små og store bokstaver) et toppnivådomene (TLD). | 3,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Liberale_Folkepartiet_(1972%E2%80%931988) | 2023-02-04 | Det Liberale Folkepartiet (1972–1988) | ['Kategori:1972 i Norge', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)', 'Kategori:Liberale partier', 'Kategori:Opphør i 1988', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1972', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge'] | Det Liberale Folkepartiet var et sosialliberalt parti som ble opprettet etter en partisplittelse på Venstres landsmøte på Røros i 1972. Partiet ble oppløst i 1988 og innlemmet i Venstre.
| Det Liberale Folkepartiet var et sosialliberalt parti som ble opprettet etter en partisplittelse på Venstres landsmøte på Røros i 1972. Partiet ble oppløst i 1988 og innlemmet i Venstre.
== Organisasjon ==
DLF ble grunnlagt etter at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros 10. november 1972.
Grunnlaget for splittelsen var uenighet blant medlemmene og Venstres 13 stortingsrepresentanter om norsk medlemskap i EEC.Statsminister Trygve Bratteli stilte i august 1972 kabinettsspørsmål til det norske folk i spørsmålet om medlemskap i EEC i 1972. Arbeiderparti-regjeringen tok derfor konsekvensene av at folket sa nei i folkeavstemningen, og gikk av til fordel for en sentrumsregjering under ledelse av Lars Korvald.
Venstres 13 stortingsrepresentanter delte seg i spørsmålet om EEC. Åtte av representantene på Stortinget var for medlemskap i EEC, mens fem var mot. Et grunnleggende spørsmål var hvorvidt representantene var bundet av partiprogrammet som Venstres Landsmøte hadde bestemt.
Det ble innkalt til ekstraordinært landsmøte som skulle bestemme om stortingsrepresentantene var bundet av Venstres program. Landsmøtet konkluderte med at stortingsrepresentantene måtte følge partiprogrammet. Derfor brøt disse åtte representantene ut av Venstre og de fleste medlemmene som var for EEC fulgte etter. Om lag 30 prosent av landsmøtedelegatene på Røros støttet utbryternes syn.Utbryterne dannet et nytt parti med navnet Folkepartiet Nye Venstre. Venstre protesterte mot dette navnet, og det nye partiet skiftet navn til Det Nye Folkepartiet. Politisk forsøkte partiet å plassere seg i sentrum og åpnet, i motsetning til Venstre, opp for samarbeid både til høyre og venstre. Ved stortingsvalget 1973 fikk DNF 3,4 prosent av stemmene, og bare Ole Myrvoll fra Hordaland fikk plass på Stortinget. Samlet fikk Venstre og DLF 6,9 prosent av stemmene, 2,5 prosentpoeng mindre enn Venstre oppnådde alene fire år tidligere. Ingen av DLFs kandidater, inkludert Myrvold, ble valgt ved stortingsvalget 1977, og Myrvold ble dermed DLFs eneste stortingsrepresentant i partiets historie.
I 1980 skiftet partiet navn til Det Liberale Folkepartiet. Oppslutningen var jevnt synkende utover i 1980-årene, og DLF vedtok på landsmøtet i 1988 sammenslåing med Venstre. Dette ble gjennomført på en samlingskongress 4.–5. juni 1988. Den siste lederen, Marit Bjorvatn, ble nestleder i Venstre.
== DLFs ledere ==
== Parlamentariske ledere ==
== Referanser == | Det Liberale Folkepartiet var et sosialliberalt parti som ble opprettet etter en partisplittelse på Venstres landsmøte på Røros i 1972. Partiet ble oppløst i 1988 og innlemmet i Venstre. | 3,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elg | 2023-02-04 | Elg | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hjortedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Elg eller europeisk elg (Alces alces) er et spesielt stort hjortedyr som trives i temperert klima i det store boreale barskogbeltet som finnes i Nordeuropa, fra Skandinavia og Polen og østover til Uralfjellene og Sibir. Hannen kalles okse, hunnen ku, kvige eller kolle, og avkommet kalv.
Elg som lever øst for Ural og i Nord-Amerika skiller seg ut fra vår hjemlige elgestamme ved å være større, mørkere og med større gevir. Disse elgene regnes som en annen underart eller art. Den kalles enten amerikansk elg eller sibirsk elg (Alces americanus), avhengig av utbredelsesområdet. Vanlig elg og amerikansk elg har forskjellige antall kromosomer, men det foregår utstrakt hybridisering mellom gruppene i Sibir, der utbredelsesområdene er overlappende.
| Elg eller europeisk elg (Alces alces) er et spesielt stort hjortedyr som trives i temperert klima i det store boreale barskogbeltet som finnes i Nordeuropa, fra Skandinavia og Polen og østover til Uralfjellene og Sibir. Hannen kalles okse, hunnen ku, kvige eller kolle, og avkommet kalv.
Elg som lever øst for Ural og i Nord-Amerika skiller seg ut fra vår hjemlige elgestamme ved å være større, mørkere og med større gevir. Disse elgene regnes som en annen underart eller art. Den kalles enten amerikansk elg eller sibirsk elg (Alces americanus), avhengig av utbredelsesområdet. Vanlig elg og amerikansk elg har forskjellige antall kromosomer, men det foregår utstrakt hybridisering mellom gruppene i Sibir, der utbredelsesområdene er overlappende.
== Etymologi ==
Ordet «elg», fra norrønt elgr, gammelhøytysk elaho, protoindoeuropeisk *olki- (kanskje med tanke på den rødlige fargen), fra ordstammen *el- (= rød, brun) i dyre- og trenavn, jfr sanskrit harina- (= hjort) fra hari- (= rødbrun). På engelsk kalles elg for elk i Europa og moose i Nord-Amerika. Nordamerikanerne bruker imidlertid ordet elk om wapiti (Cervus canadensis), et annet større hjortedyr som finnes i Nord-Amerika og Øst-Asia. Det har vært hevdet at bruken av dette ordet på en annen art skyldes en misforståelse, men sannhetsgehalten for dette er usikker. Ordet moose stammer imidlertid fra det (algonkinske) ordet musee, som betyr «kvistspiser». Det vitenskapelige navnet Alces betyr rett og slett «overlegen» og har antakelig sammenheng med dyrets overlegne størrelse i forhold til andre dyr, noe som trolig også er opphavet til den mer folkelige beskrivelsen som «skogens konge» på norsk.
== Beskrivelse ==
Elg er en relativt ung art, antakelig omkring 2–2,6 millioner år gammel av opprinnelse. Hjorteelgen (Cervalces scotti) var trolig en nær slektning av dagens elg, men den døde ut på slutten av siste istid for omkring 11 500 år siden. Den var større enn dagens elg, hadde smalere kjever og lavere nese, mer som en hjort, men tenner og kroppsbygning mer lik elgens.
Elgen er et høyreist, langlemmet, klovdyr med en tydelig pukkel fremst på ryggen. Begge kjønn har hakeskjegg. Sommerpelsen varierer fra mørk rødbrun til mørk brun og nesten svart i farge, mens vinterpelsen gjerne er mer gråbrun. Hårlaget er vannavisende og svært isolerende ettersom hårstråene er hule.
Mange okser får fjølformete gevir som gjerne kalles skovler, mens det hos noen individer er stangformet, dog med tjukkere stang og færre tinner. Elggeviret kan bli opptil to meter bredt i særlige tilfeller. I vekstperioden er elggeviret dekket av et hudlag, såkalt basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut, og oksen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og trær, noe som i mange tilfeller kan gi skader av økonomisk betydning for skogeiere. Etter brunsten feller oksene geviret. Utvikling av nytt gevir starter på våren og tar normalt 3–5 måneder.Elgen blir omkring 2,5–3,2 m lang og cirka 1,8–2,1 m i skulderhøyde. Oksen veier normalt cirka 380–720 kg, men kan trolig bli opp mot 900 kg tung. Kua blir gjerne omkring 10 cm kortere og blir gjerne ikke like høy, men veier gjerne typisk 270–360 kg. Geviret hos fullvoksne okser blir normalt cirka 120–150 cm.Elgen har, som alle drøvtyggere, tre molarer, tre premolarer og fire fortenner i den ene delen av underkjeven. Den siste av fortennene er en omdannet hjørnetann. I overkjeven har den også tre molarer og tre premolarer på hver side. Den har imidlertid ingen fortenner, men en hornplate som maten tygges mot.
== Utbredelse ==
Elg er utbredt i temperert klima og finnes i det store boreale barskogbeltet i Eurasia og Nord-Amerika. I Nordeuropa fra Skandinavia og Polen i vest, til Uralfjellene i øst. Noen regner også at elva Jenisej danner skillet mellom artene, men dette er altså omdiskutert. Habitatet består av boreal barskog (også kalt taiga) med innslag krattskog, åpne grassletter, myrer og vann.
Den globale bestanden av elg teller cirka 1,5–2,5 millioner dyr, hvorav cirka 750 000–1 000 000 befinner seg i Europa. Et overveldende flertall (minst 2/3) av disse er lokalisert i Norge, Sverige og Finland, der mange nå mener bestandsøkningen er ute av kontroll. I Nord-Amerika og det østre Sibir utgjør bestanden cirka 1–1,25 million dyr. Elgbestanden regnes derfor som livskraftig, selv om den lokalt kan være truet av utryddelse.
=== Norge ===
I områder på Østlandet der det finnes ulv kan denne ta mye elg, særlig kalver. Uten elgjakt ville elgestammen vært begrenset av næringstilgangen, noe som kunne gitt stor skade på skogen. Således er nyskog av furu sterkt utsatt, idet elgen om vinteren ernærer seg av toppskuddene. Eurasisk elg trives i skog med sekundærvekst, og dens utbredelse i Skandinavia har blitt knyttet til erstatning av naturlig barskog med sekundær skog etter hogst.I Norge finnes det stort sett ikke elg på Vestlandet.
Mens det var varmere klima i Norge før vår tidsregning var det trolig en god del elg på Vestlandet slik det funn på steinalderboplasser tyder på. Senere var elgen for det meste borte fra Vestlandet til det fra rundt 1950 ble observert streifdyr vest på Hardangervidda. En mye benyttet vandrerute fra Østlandet er fra via Finse, Gravhalsen og Raundalen. Voss er området med mest elg Hordaland og på 1970-tallet begynte jakt i Voss.
=== To arter? ===
Det er beskrevet en rekke underarter, men det hersker usikkerhet om dem. Noen mener at de amerikanske underartene egentlig er varianter av en og samme underart/art. Tilsvarende har det også hersket usikkerhet om varianter av den eurasiske elgen. Wilson og Reeder (2005) argumenterte i 2005 for en deling av europeisk elg (Alces alces) og amerikansk/sibirsk elg (Alces americanus). Separasjon i to arter har blitt antatt av IUCNs rødliste, men det hersker fortsatt en viss uenighet om dette. De to artene skiller seg fra hverandre blant annet gjennom forskjeller i kraniet, geviret, utfarging og kromosomtallet. I februar 2014 ble det publisert en russisk studie som identifiserte fire underarter (basert på forskjeller i geviret): A. a. alces, A. a. pfizenmayeri, A. a. buturlini, og A. a. cameloides.Hybridisering mellom de to arten foregår i Sibir, øst av Ural, der utbredelsesområdene er overlappende. For europeisk elg er bare nominatformen (Alces alces alces) er beskrevet etter delingen i to arter. Elg nord i utbredelsesområdet er typisk fysisk større enn dem i sør, uavhengig av art.
== Atferd ==
=== Forplantning og livsløp ===
Paringstiden starter normalt i september-oktober. Elgkua tiltrekker seg okser gjennom å avgi lukt og rautende klagelyder, som kan bære opp mot 3,2 km. Rivaliserende hanner av omtrent samme størrelse vil konkurrere om kuas gunst, og om nødvendig kjempe om retten til å pare seg. Mindre okser vil normalt trekke seg unna når en større ankommer.
Kua går drektig i ca. 8 måneder og føder vanligvis 1–2 kalver i mai-juni påfølgende år. Det ser ut som om næringstilgangen i vinterhalvåret har innvirkning på om kua bringer fram en eller to kalver. Elgkalven mangler de lyse prikkene i pelsen som er karakteristisk for andre hjortedyr. Den veier gjerne ca. 11–16 kg når den blir født, og legger på seg ca. 1 kg i døgnet så lenge den dier mora. Når kalven er ca. 3 uker gammel kan den følge mora. Når den er ca. 5 måneder gammel er den fullt avvent. Kalven blir sammen med mora i omkring ett år, eller til hun føder en ny kalv. I denne tiden er mora svært beskyttende overfor kalven. Å komme mellom mora og kalven kan derfor være svært farlig, noe både dyr og mennesker har fått erfare. Rett før kua skal kalve neste vår, jager hun bort ettåringen. Disse ettåringene blir ofte "frustrerte" og kan ha uberegnelig atferd.
Kalven regnes som kjønnsmoden når den er omkring to år gammel, men den er ikke fullt utviklet før i 4–5-årsalderen. På den tiden er kuene mest reproduktive, samtidig som oksene utvikler de største gevirene.
Statistisk dør omkring halvparten av all elg i løpet av første leveår. De som når voksen alder er på topp når de er mellom 5 og 8 år gamle, mens levetiden i snitt gjerne er 5–12 år. Bare et fåtall okser lever til de blir 15 år eller mer, mens kua kan bli noe eldre, maksimalt 20–25 år gammel.
=== Ernæring ===
Elgen er drøvtygger og det er kjent at den beiter på mer enn 1 000 ulike plantearter. Mange vannplanter er viktige næringskilder, eksempelvis planter i nøkkerosefamilien, men den spiser også kvister, skudd, blader, bark, urter og røtter. Derfor kan en stor elgbestand gjøre stor skade på skogen. Hvis man regner om til trevirke alt en voksen elg spiser av kvister og busker, vil en elg fortære rundt 8 favner ved hvert år. Den er drøvtygger og har fire mager, på samme måte som kyr. Disse kalles vom, bladmage, nettmage og løpe.Elgen ferdes helst alene. Den er en dyktig svømmer og oppholder seg ofte i vann, noe som gir den beskyttelse mot insekter som mygg og klegg. Elgen er aktiv hele dagen, spesielt i grålysningen og skumringen. Arten regnes som relativt stedbunden, men den migrerer vår og høst mellom sommer- og vinterbeite. Om vinteren forekommer det at elg samler seg i mindre flokker. Den beveger seg vanligvis i langsomt tempo, men kan nå en toppfart på cirka 60 km/t om den trenger det. Det er sjelden at elg galopperer.
Bortsett fra mennesker er brunbjørn og ulv elgens eneste naturlige fiender i Europa, i Nord-Amerika til en viss grad også svartbjørn og puma. Bjørn og ulv tar først og fremst kalver og skadde og syke dyr. Noen har hevdet at spekkhuggere har tatt elg på svømmetur, men dette har aldri blitt bekreftet.
== Menneskelig betydning ==
Skandinaviske helleristninger viser at mennesker allerede i steinalderen drev med elgjakt. I lavlandet i Norge finnes det rester av fangstanlegg for elg, i kraft av fangstgroper som kan dateres helt tilbake til cirka år 3700 f.Kr. Metoden var i bruk helt fram til utpå 1900-tallet.
Det finnes også dyr som kalles alces. Utseendemessig er de lik rådyr, men er større og uten gevir. De har bein uten ledd og sener, og legger seg ikke ned for å hvile. De kan heller ikke reise seg hvis de ved et uhell har falt overende. Trærne brukes som seng. De lener seg mot dem og hviler således. Når jegere har sett fotspor etter disse dyrene, graver de løs røttene på trær i området, eller hugger stammene halvveis over. Når dyret lener seg mot treet for å hvile, knekker treet, og dyret faller overende med det.
Cæsars ukorrekte observasjon ble gjentatt av Strabon og Plinius den eldre. Opprinnelsen kan være en identisk historie som Aristoteles forteller om elefanter, og som, også etter å være blitt gjentatt av Strabon, ble repetert og trodd til sent på 1600-tallet.I Norge kalles elgen «skogens konge», noe som nok har sammenheng med at den er det største dyret i de norske skoger. I Norge jaktes det på elg under elgjakten som varer fra 25. september (noen steder 5. oktober) og ut oktober. Fordi vi har for få rovdyr store nok til å ta elg er mennesket den største faren for elg i Norge.Elg er utsatt for og ofte offer for trafikkulykker, både med bil og tog.
== Parasitter og sykdommer ==
Hjortelusflue (Lipoptena cervi) er en blodsugende parasitt på hjortedyr, som rådyr, elg og hjort. Fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at hjortelusflua kan spre bakterien Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker. Det er også funnet trypanosomer (en type parasitter) fra hjort i hjortelusfluas tarm.
Elgen er også mellomvert for skogflått. En stadig økende andel av flåtten er bærere av alvorlige bakterie- og virussykdommer hos mennesker og husdyr, bl.a borreliose, skogflåttencefalitt (en spesiell type hjernebetennelse), louping ill, anaplasmose (sjodogg), Tularemi (harepest) og blodpiss. Flåttbårne sykdommer dreper årlig mer sau enn den samlede rovdyrstammen i Norge. Dette utgjør en reell trussel mot sauenæringen i hele kyst-Norge.
Antallet mennesker som smittes av Borelliose og skogflåttencefalitt øker år for år. Den store utbredelsen og tettheten av elg og andre hjortedyr representerer således et økende folkehelseproblem.
== Kulturell betydning ==
=== Elg som regionalt symbol ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) elg i Encyclopedia of Life
(en) elg i Global Biodiversity Information Facility
(no) elg hos Artsdatabanken
(sv) elg hos Dyntaxa
(en) elg hos Fauna Europaea
(en) elg hos Fossilworks
(en) elg hos ITIS
(en) elg hos NCBI
(en) Kategori:Alces alces – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Alces alces – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alces alces – detaljert informasjon på Wikispecies
Hjorteviltportalen
Elg, Hjorteviltregisteret
Miljøstatus i Norge: Hjortevilt
Følg posisjonene til elg, villrein og gauper på dyreposisjoner.no | | rødlistereferanse=Geist, V., Ferguson, M. | 3,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kystpartiet | 2023-02-04 | Kystpartiet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kystpartiet', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1999'] | Kystpartiet er et norsk politisk parti. Det er mest kjent som partiet til tidligere stortingsrepresentant Steinar Bastesen, som i 1997 ble innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte, men som i 1999 brøt med disse og stiftet Kystpartiet. Partiet ble stiftet som parti 1. februar 1999 og ble formelt godkjent av notarius publicus i Oslo 24. september 1999. Det er nå registrert i Partiregisteret. Bastesen ble gjenvalgt til Stortinget i 2001, men partiet tapte sin representasjon ved valget i 2005 etter et opprør mot Bastesen som partileder.
Partiet har bevaring av den norske grunnloven og norsk energi-, mat- og økonomisk selvstendighet som sin øverste prioritet. Naturvern er også en viktig del av dets program.Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 stilte partiet liste i 18 fylker og fikk 0,4 prosent av stemmene nasjonalt. Partiet fikk valgt inn en representant i fylkestinget i Troms og to representanter i fylkestinget i Finnmark. Partiet mistet sin representant i fylkestinget i Nordland. Kystpartiet stilte også liste i 33 kommuner og ble representert i 13 kommunestyrer med totalt 41 representanter. Partiet fikk også valgt tre ordførere, i Kvænangen, Loppa og Skjervøy.
| Kystpartiet er et norsk politisk parti. Det er mest kjent som partiet til tidligere stortingsrepresentant Steinar Bastesen, som i 1997 ble innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte, men som i 1999 brøt med disse og stiftet Kystpartiet. Partiet ble stiftet som parti 1. februar 1999 og ble formelt godkjent av notarius publicus i Oslo 24. september 1999. Det er nå registrert i Partiregisteret. Bastesen ble gjenvalgt til Stortinget i 2001, men partiet tapte sin representasjon ved valget i 2005 etter et opprør mot Bastesen som partileder.
Partiet har bevaring av den norske grunnloven og norsk energi-, mat- og økonomisk selvstendighet som sin øverste prioritet. Naturvern er også en viktig del av dets program.Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 stilte partiet liste i 18 fylker og fikk 0,4 prosent av stemmene nasjonalt. Partiet fikk valgt inn en representant i fylkestinget i Troms og to representanter i fylkestinget i Finnmark. Partiet mistet sin representant i fylkestinget i Nordland. Kystpartiet stilte også liste i 33 kommuner og ble representert i 13 kommunestyrer med totalt 41 representanter. Partiet fikk også valgt tre ordførere, i Kvænangen, Loppa og Skjervøy.
== Oppslutning i valg ==
Kystpartiet har hatt hovedvekten av støtten sin i Nordland, Troms og Finnmark. Ved stortingsvalget 2001 fikk partiet 14 042 stemmer, eller 10,9 prosent, i Nordland, noe som holdt til mandat. 8124 stemmer, eller 10,0 prosent i Troms samme år var akkurat for lite. I Finnmark fikk partiet 6,4 prosent av stemmene.
Ved fylkestingsvalget 2003 fikk partiet valgt inn to representanter i fylkestinget i Nordland, en i Troms og en i Finnmark.
Ved stortingsvalget 2005 gikk imidlertid partiet kraftig tilbake i Nordland og oppnådde kun 4155 stemmer, eller 3,1 prosent. Partiet mistet følgelig mandatet sitt. Selv om tilbakegangen var mindre i Troms, 7218 stemmer, eller 8,6 prosent, manglet partiet 555 stemmer for å få mandat fra fylket. I Finnmark var resultatet 4,3 prosent av stemmene.
Ved fylkestingsvalget 2007 fikk partiet 2,0 prosent av stemmene i Nordland, 3,5 prosent i Troms, 4,1 prosent i Finnmark og om lag 0,4 prosent på riksplan. Partiet fikk da valgt inn en representant i hvert av de tre fylkestingene.
Stortingsvalget 2009 gav ytterligere tilbakegang. Tross lister i alle fylker fikk partiet bare 5341 stemmer. Det har relativt flest stemmer i kystfylkene fra Sogn og Fjordane og nordover, med beste resultat i Nordland (1139 stemmer; 0,9 prosent), Troms (954 stemmer; 1,1 prosent) og Finnmark (976 stemmer; 2,6 prosent).
Ved fylkestingsvalget 2011 fikk partiet 1,2 prosent i Nordland og falt ut av fylkestinget der. I Troms beholdt partiet sitt ene mandat med 2,9 prosent av stemmene. I Finnmark opplevde partiet fremgang, til 6,4 prosent og to representanter i fylkestinget. Kystpartiet hadde i valgperioden 2011-2015 ordfører i Loppa, Kvænangen og Skjervøy kommuner.
Tilbakegangen fortsatte ved Stortingsvalget 2013. Partiet stilte lister i alle fylker og fikk totalt 3311 stemmer. Finnmark hadde igjen den relativt beste oppslutningen med 1,5%, 550 stemmer.
Ved Kommunestyrevalget 2015 stilte partiet 13 reine lister som oppnådde totalt 1 655 stemmer og 11 representanter. Kvænangen var beste kommune med 33,2% av stemmene. Partiet fikk også valg inn 1 representant i Finnmark fylkesting.
Ved stortingsvalget 2017 stilte partiet lister i alle fylker utenom Oslo og Sogn og Fjordane og fikk totalt 2 466 stemmer.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 stilte partiet liste i tre kommuner og tre fylker, og fikk innvalgt én kommunestyrerepresentant.
== Historisk bakgrunn ==
Mange strømmer førte til dannelsen av Kystpartiet. To av partiene som ble inkludert i partiet, var Frihetspartiet mot EF-unionen og Borgerlige mot EU.
== Parlamentarisk leder ==
Steinar Bastesen 1999–2005
Ann-Birgith Bårdsen Wærnes 2018–
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kystpartiet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kystpartiet er et norsk politisk parti. Det er mest kjent som partiet til tidligere stortingsrepresentant Steinar Bastesen, som i 1997 ble innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte, men som i 1999 brøt med disse og stiftet Kystpartiet. | 3,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuwait | 2023-02-04 | Kuwait | ['Kategori:29°N', 'Kategori:47°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Kuwait', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1961', 'Kategori:Statstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Viktige stubber'] | Kuwait, offisielt Staten Kuwait, er et land i Midtøsten. Det grenser til Irak og Saudi-Arabia.
Klimaet gir intenst varme sommere, med tørre ørkener og korte, kalde vintre. Landet består av fem guvernater (muhafazat, entall – muhafazah); Al Ahmadi, Al Farwaniyah, Al 'Asimah, Al Jahra' og Hawalli.
Arabere utgjør 57,65 % av Kuwaits totale befolkning. Resten av befolkningen er indere, egyptere og kurdere.
| Kuwait, offisielt Staten Kuwait, er et land i Midtøsten. Det grenser til Irak og Saudi-Arabia.
Klimaet gir intenst varme sommere, med tørre ørkener og korte, kalde vintre. Landet består av fem guvernater (muhafazat, entall – muhafazah); Al Ahmadi, Al Farwaniyah, Al 'Asimah, Al Jahra' og Hawalli.
Arabere utgjør 57,65 % av Kuwaits totale befolkning. Resten av befolkningen er indere, egyptere og kurdere.
== Naturgeografi ==
Kuwait befinner seg i nordøst-hjørnet av Den arabiske halvøy og et av de minste landene i verden når det gjelder landareal. Landet ligger mellom breddegradene 28° og 31° N, og lengdegradene 46° og 49° Ø. Den flate arabiske ørkenen dekker mesteparten av Kuwait. Landet ligger generelt lavt, med det høyeste punktet 306 meter over havet. Landet har ni øyer, av disse er kun Failakaøya bebodd. Med et areal på 860 kvadratmeter, er Bubiyanøya den største øya i Kuwait og er forbundet med resten av landet via en 2 380 m lang bro. Landområdet er dyrkbart og spredt vegetasjon finnes langs den 499 km lange kystlinjen. Kuwait by ligger i Kuwaitbukta, en naturlig dypvannshavn.
Kuwait har noen av verdens rikeste oljefelt, Burganfeltet har en total kapasitet på om lag 70 milliarder fat bevist olje. Gjennom Kuwaits oljebranner i 1991, ble det dannet mer enn 500 oljesjøer som dekket en samlet overflate av om lag 35.7 kvadratkilometer. Den resulterende jord forgiftningen fra oljen og sotet har gjort østre og sørøstre områder av Kuwait ubeboelige. Sand og rester etter oljeutviklingen har gitt store deler av Kuwaitørkenen en semi-asfalt overflate. Oljesølet under Golfkrigen hadde også effekt på Kuwaits marine ressurser.
=== Klima ===
Vårsesongen i mars er varm og mild med tordenstormer innimellom. De vanlige vindene fra nordvest er kalde om vinteren og våren, og varme om sommeren. Vinder fra sørøst, vanligvis varme og fuktige, dukker opp mellom juli og oktober, varme og tørre vinder fra sør dukker opp om våren og tidlig sommeren. Shamal, en nordvestlig vind som er normal i juni og juli, forårsaker dramatiske sandstormer.
== Demografi ==
Befolkningen er 45 % kuwaitisk, fra andre arabiske land 35 % , fra Sør-Asia 9 % , iranske 4 % , og andre land 7 % . Religionen er 85 % muslimsk (sunni 70 % , Shi'a 30 % ), kristne, hindu, parsi og andre utgjør 15 % .
== Historie ==
Kuwait har sitt navn fra det arabiske ordet kut, som betyr «fort». Hovedstaden, som også heter Kuwait, ligger strategisk til ved kysten. Her kan det ha vært bosetninger alt i oldtiden. Dagens arabiske innbyggere er trolig etterkommere etter nomader som en gang tidlig på 1700-tallet var på leting etter et permanent sted å slå seg ned. På slutten av 1800-tallet var landet truet av koloniambisjonene til både Tyskland og Det osmanske riket. Men Kuwait gikk i kompaniskap med Storbritannia og ble i 1914 et britisk protektorat. Oljefunn i 1930-årene førte til uventet rikdom.
=== 1960-årene - Selvstendighet ===
Landet var under britisk overhøyhet, og utenriksanliggender og forsvar ble ivaretatt av Al-Sabah dynastiet fra 1899 fram til selvstendighet 19. juni 1961.
=== 1990-årene ===
I 1990 ble Kuwait invadert av irakiske soldater, da Kuwait ble sett på av Irak som landets 19. provins, og landet var okkupert i sju måneder og ble innlemmet i Irak. Gulfkrigen ble innledet med allierte flyangrep, og etter flere uker med bombardement av de irakiske styrkene fra luften, begynte den USA-ledete styrken 23. februar 1991 sitt bakkeangrep og frigjorde Kuwait i løpet av 4 dager.
=== 2000-årene ===
I 2003 var Kuwait igjen utgangspunktet for en massiv militær kampanje da tusenvis av soldater mobiliserte ved den irakiske grensen, for den USA-ledede invasjonen av Irak. Flybasen Ahmed Al Jaber Air Base var sentral i denne sammenhengen.
I 2005 ga Kuwait fulle politiske retter til sine kvinnelige innbyggere.
== Politikk og administrasjon ==
=== Statsoverhode og regjering ===
Kuwaits emirfamilie har vært under sterkt press fra USA til å si fra seg deler av makten etter at Saddam Hussein ble kastet i 2003.
Emiren av Kuwait, sjeik Jaber al-Ahmad al-Sabah, døde 15. januar 2006 etter tids sykdom. Sjeik Jaber hadde vært emir i Kuwait siden 1977, etter først å ha vært finansminister og deretter statsminister i landet. Han var den 13. emiren i et 245 år gammelt dynasti som har ledet Kuwait.
Regjeringen i Kuwait ba parlamentet i Kuwait i januar 2006 om å støtte fjerningen av den foreslåtte emiren Sheikh Saad al-Abdullah, på grunn av helseårsaker. Konstitusjonelt, når regjeringen ber om det, må parlamentet stemme 2/3 for å fjerne en emir på grunn av helsen. Hvis en emir blir stemt ut av parlamentet, blir dette første gang i Kuwait sin historie.
Den aldrende Emiren Sheikh Saad al-Abdullah al-Sabah, sa 23. januar 2006 at han ville trekke seg til fordel for statsminister Sheikh Sabah al-Ahmad al-Sabah.
=== Menneskerettigheter ===
Kuwait har fengselsstraff inntil 7 år for homofili.
== Næringsliv ==
Kuwait har en liten, rik, relativt åpen økonomi med oljereserver på ca. 96 milliarder tønner – 10 % av verdens oljereserver. Inntektene fra olje og petroleum utgjør nesten halvparten av BNP, 95 % av eksport-inntektene og 80 % av regjeringens inntekter. Kuwait sitt tørre klima begrenser jordbruk, og landet er derfor helt avhengig av import av mat utenfra. 75 % av vannet må destilleres eller importeres.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statistikk og andre data om Kuwait i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Kuwait, offisielt Staten Kuwait, er et land i Midtøsten. Det grenser til Irak og Saudi-Arabia. | 3,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_politiske_partier | 2023-02-04 | Liste over norske politiske partier | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over politiske partier', 'Kategori:Norske politiske lister', 'Kategori:Politiske partier i Norge', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn'] | Et politisk parti er en sammenslutning av personer som har et visst sammenfallende syn i politiske spørsmål og ønsker å øve innflytelse på politiske beslutninger. I et demokrati gjøres dette som oftest ved å stille til valg.
Norge er et konstitusjonelt monarki og et parlamentarisk demokrati. Dette vil si at folket styrer hvilke politiske partier som kan utforme lover og ta politiske beslutninger. Partiene i Norge vokste fram ved innføringen av parlamentarismen.
| Et politisk parti er en sammenslutning av personer som har et visst sammenfallende syn i politiske spørsmål og ønsker å øve innflytelse på politiske beslutninger. I et demokrati gjøres dette som oftest ved å stille til valg.
Norge er et konstitusjonelt monarki og et parlamentarisk demokrati. Dette vil si at folket styrer hvilke politiske partier som kan utforme lover og ta politiske beslutninger. Partiene i Norge vokste fram ved innføringen av parlamentarismen.
== Partier på Stortinget 2021-2025 ==
== Sametingspartier ==
Andre partier som er representert på Sametinget i perioden 2021–2025:
== Partier representert i fylkesting ==
I tillegg til stortingspartiene fikk følgende partier innvalgt representanter i ett eller flere fylkesting ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019:
== Partier uten folkevalgt representasjon ==
Partier som stilte til stortingsvalget 2021 uten å oppnå representasjon, og som heller ikke er representert i Sametinget eller fylkesting
Alliansen - Alternativ for Norge
Feministisk initiativ
Helsepartiet
Liberalistene (Lib)
Norges Kommunistiske Parti (NKP)
Piratpartiet
Industri- og Næringspartiet (INP)
Partiet Sentrum
Redd Naturen (Hedmark)
Generasjonspartiet (Akershus og Hordaland)
== Lokale lister ==
Andre lister som fikk innvalgt representanter ved kommunestyrevalget 2019:
== Historiske partier ==
Abort-motstanderne (2005 og 2009)
Arbeidernes kommunistparti (1973–2007)
Arbeiderdemokratene/Radikale Folkeparti (1901–40)
Avholdspartiet (1907–33)
Centrum (1894–1900)
Demokratiske Sosialister (AIK) (1973–1976)
Den Nationale Legion (1928)
Det Liberale Folkepartiet (DLF) (1992–2017)
Det Liberale Folkepartiet (DLF) (1972–1988)
Det liberale parti (1903)
Det Politiske Parti (DPP) (2000–05)
Direktedemokratene (DD)
Fedrelandslaget (1925–1940)
Fedrelandspartiet (1990–2008)
Frisinnede Venstre (1909–45)
Hortenpartiet (1999–2003)
Hvit Valgallianse (1995–1997)
Innvandrerpartiet (1998–2015)
Kristent Samlingsparti KS (1998-2015)
Moderate Venstre (1888–1906)
Nasjonal Samling (1933–45)
Naturlovpartiet (1992–2001)
NorgesPatriotene (2007–09)
Norsk Republikansk Allianse (2005 og 2009)
Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (1921–27)
Rettferdighetspartiet (1997)
Rød Valgallianse (1973–2007)
Samfundspartiet (1933–49)
Samlingspartiet (1903–06)
Sentrumsalliansen (2007-2009)
Sosialistisk Folkeparti (1961–75)
Vigrid (2008–2009)
== Referanser == | Det Politiske Parti (DPP) ble stiftet 17. september 2000 av komikerparet Atle Antonsen og Johan Golden, kjent fra TV-programmene XLTV og En Lun Aften. | 3,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Senterpartiet | 2023-02-04 | Senterpartiet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1920', 'Kategori:Politiske partier i Norge', 'Kategori:Senterpartiet', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Senterpartiet (Sp) er et politisk parti i Norge som har grunnlaget sitt i primærnæringene, i første rekke bonde- og fiskerbevegelsene. Partiet ble stiftet på landsmøtet i Norsk Landmandsforbund i 1920 under navnet Bondepartiet (B), og var det andre klassepartiet i Norge etter Arbeiderpartiet. Partiet brøt de formelle båndene til bondeorganisasjonene rundt den andre verdenskrig, og endret i 1959 navn til Senterpartiet.Partiet plasserer seg selv i det politiske sentrum. Senterpartiet har ingen uttalt ideologi, men legger forsvar for kristne og humanistiske verdier, folkestyret, den private eiendomsretten, nasjonalstatens suverenitet samt desentralisering av makt og ressurser til grunn for sin politikk. Partiet er motstander av norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen-avtalen og rusreformen. Senterpartiet tilhører samme partifamilie som de nordiske bondepartiene.
| Senterpartiet (Sp) er et politisk parti i Norge som har grunnlaget sitt i primærnæringene, i første rekke bonde- og fiskerbevegelsene. Partiet ble stiftet på landsmøtet i Norsk Landmandsforbund i 1920 under navnet Bondepartiet (B), og var det andre klassepartiet i Norge etter Arbeiderpartiet. Partiet brøt de formelle båndene til bondeorganisasjonene rundt den andre verdenskrig, og endret i 1959 navn til Senterpartiet.Partiet plasserer seg selv i det politiske sentrum. Senterpartiet har ingen uttalt ideologi, men legger forsvar for kristne og humanistiske verdier, folkestyret, den private eiendomsretten, nasjonalstatens suverenitet samt desentralisering av makt og ressurser til grunn for sin politikk. Partiet er motstander av norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen-avtalen og rusreformen. Senterpartiet tilhører samme partifamilie som de nordiske bondepartiene.
== Regjeringsparti fra 2005 til 2013 ==
Senterpartiet dannet, fra 2005 til 2013, den rødgrønne regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Forrige gang Senterpartiet satt i regjering, var det sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre i sentrumsregjeringen. Det var den første regjeringen i norsk historie som gikk av etter å ha stilt kabinettsspørsmål i Stortinget i en miljøvernsak, gasskraftsaken.
== Trygve Slagsvold Vedum partileder ==
Trygve Slagsvold Vedum ble valgt til partileder på ekstraordinært landsmøte 7. april i 2014. Han ble valgt etter Liv Signe Navarsete som hadde vært partileder siden høsten 2008. Ola Borten Moe ble valgt til 1. nestleder i partiet, mens Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim ble 2. nestleder. De to nestlederne ble valgt etter kampvotering. Etter landsmøtet ble Marit Arnstad valgt som parlamentarisk leder for Senterpartiets stortingsgruppe. Ledertrioen ble gjenvalgt under partiets landsmøte i mars 2017 og landsmøtet på Hamar i mars 2019.
== Tilsluttede organisasjoner ==
Ungdomsorganisasjonen i partiet, Senterungdommen, ledes av Torleik Svelle fra november 2019. Han overtok etter Ada Arnstad. Partiet har også en kvinnebevegelse, Senterkvinnene, et studieforbund, Senterpartiets Studieforbund (SpS), og et eget samepolitisk råd.
== Senterpartiets verdigrunnlag ==
Senterpartiet legger ingen av de kjente ideologiene fra det 20. århundret til grunn for sitt program, men tar utgangspunkt i et eget manifest. Senterpartiets verdigrunnlag er delt inn i fire hoveddeler:
Motstand mot økonomisk liberalisering og frie markedskrefter
Desentralisering av eiendomsrett, makt, bosetning og kapital
Større likestilling mellom ulike grupper i samfunnet
Økonomisk måtehold og prioritering av ikke-materielle verdier, som for eksempel miljøvernPartiet regner seg som en garantist mot norsk EU-medlemskap.Partileder Trygve Slagsvold Vedum uttalte i 2017 at partiets oppgang på meningsmålingene er «er et uttrykk for en sunn nasjonalisme i folket».
== Stortingsrepresentanter ==
Senterpartiet har 20 stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021. Partiet fikk 19 plasser ved valget i 2017 og økte til 20 da Jan Bøhler i september 2020 over til Senterpartiet.
== Ordførere ==
I valgperioden 2015–2019 hadde Senterpartiet ordføreren i 103 kommuner og fylkesordføreren i Hedmark og Sogn og Fjordane.
== Historie ==
=== 1900–1920: Bondebevegelsen organiserer seg ===
I 1896 ble den første norske bondeorganisasjonen, Norsk Landmandsforbund (Norges Bondelag) stiftet.
Organisasjonen skulle gjøre bøndenes krav tydeligere, og skape allianser med representanter i de to rådende partibevegelsene; Høyre og Venstre. På stiftelsesmøtet ble det lagt frem et forslag om å stifte et eget parti for norske bønder for å bedre vilkårene for primærnæringene i Norge, men det samlet ikke nok støtte.
I denne perioden kom det frem mange flere interesseorganisasjoner for primærnæringene (og for arbeiderklassen) i Norge.
=== 1920–1921: Bondebevegelsen får et eget klasseparti: Bondepartiet ===
Bondelaget var den best organiserte og mest slagkraftige av interesseorganisasjonene innenfor de norske primærnæringene, men organisasjonen klarte ikke å få gjennomslag for sine hovedsaker hos de rådende partiene på Stortinget. 1920-årene var en nedgangstid for norsk jordbruk, og bondebevegelsen var preget av misnøye.
Den 19. juni 1920 i Kristiansand var Norsk Landmandsforbund samlet til årsmøte, og det var her organisasjonen bestemte seg for å bli et politisk parti ved stortingsvalget året etter.
Bondepartiet deltok i sitt første stortingsvalg 24. oktober 1921 under navnet Norsk Landmandsforbund. Partiet gjorde et svært godt valg og fikk 13,1 % av stemmene og 17 stortingsrepresentanter. De nye stortingsgruppen hadde en gjennomsnittsalder på bare 50 år og besto i stor grad av rutinerte politikere. Åtte av dem var tidligere ordførere og en tidligere varaordfører. Noen av dem hadde også vært innom Stortinget før, men for andre partier. På et møte 10. januar 1922 ble Bondepartiets første stortingsgruppe konstituert. Johan E. Mellbye fra Hedmark ble valgt til parlamentarisk leder, Kristoffer Høgset ble nestformann, Peder Kolstad sekretær og Gabriel Moseid ble styremedlem, mens Olav Josefson Bjørgum, Einar Borch og Johannes Bragstad ble varamedlemmer. På dette møtet ble det også fattet vedtak om å bruke «Bondepartiet» som navn på stortingsgruppa.
Norges Bondelag hadde i 1922 to representanter i styret til Bondepartiet, og koblingen mellom de to organisasjonene tilsvarte koblingen mellom LO og Arbeiderpartiet.
Hovedsakene for Bondepartiet i de første årene:
Bedre vilkår for kornbøndene i Norge (kjent som kornsaken)
Støtte til nydyrking av jord
Lavere skatter for bønder
Bondepartiet stilte seg i opposisjon til den økonomiske liberalismen som rådet i både Venstre og Høyre, med krav om tollvern og statsstøtte til jordbruket, i tillegg til tollerstatning for fiskerinæringen.
=== 1921–1945: Regjeringsmakt, samvirke, Keynes, og klassekamp ===
I likhet med det andre store klassepartiet i Norge, Arbeiderpartiet, gjorde Bondepartiet det bra i 1920- og 1930-årene. Partiet gjorde det bra i stortingsvalg og bygde en landsdekkende organisasjon som var langt bredere enn det grunnlaget det hadde fra det elitestyrte Bondelaget. I denne perioden befestet Bondepartiet sin posisjon som det sterkeste interessepartiet for primærnæringene i Norge.
Samtidig som Bondepartiet forsterket støtten fra Bondebevegelsen, utviklet partiet også en selvstendig politikk. Det utviklet en økonomisk politikk som blant annet var sterkt inspirert av tankene til John Maynard Keynes og helt klart gikk i sosialliberal retning; med tro på at staten måtte være en regulerende aktør i markedet; spesielt i krisetider. Bondepartiets økonomiske politikk var nå begrunnet i en teori om blandingsøkonomi.
Denne utviklingen dannet grunnlag for at Bondepartiet inngikk et kriseforlik med Arbeiderpartiet i 1935, som førte Arbeiderpartiet til makten. Forliket mellom de to partiene bygde trolig ikke på et bredt meningsfellesskap, men på at Bondepartiet ønsket at markedet måtte legges under en viss, statlig regulering, og noe bedre vilkår for Bygde-Norge. Slagordet til Ap, etter det store kriseforliket, ble By og land, hand i hand, et av de mest populære, politiske slagordene i norsk historie, og som markerte grunnlaget for forliket.
Med kriseforliket gikk de to klassepartiene i Norge inn i et samarbeid for første gang. Men siden Arbeiderpartiet fikk så stor makt i Stortinget måtte Bondepartiet trekke mot høyresiden for å prøve å få gjennomslag for opposisjonspolitikken sin – og det gikk derfor lang tid før de samarbeidet igjen.
=== 1930-årene: Nasjonalisme i det gamle Bondepartiet ===
Bondepartiet fikk regjeringsmakt for første gang mellom 1931 og 1933. Først under Peder Kolstad, frem til han døde i 1932, og Jens Hundseid tok over statsministerposten. I denne perioden var nazismen på fremmarsj i Europa, og nasjonalismen stod fremdeles sterkt i Norge. Bondepartiet var en av de bevegelsene i Norge som hadde spilt på nasjonalisme, og deler av den nasjonalistiske fløyen i partiet lot seg farge av fascistene og nazistene lenger sør i Europa.Bondepartiet hadde Vidkun Quisling som forsvarsminister. Han ble hentet utenfor partiet, og var aldri medlem av partiet.Under Menstadslaget satte regjeringen Kolstad, med Quisling som forsvarsminister, det norske forsvaret inn mot landets egne innbyggere for første gang siden Grunnloven.
Kritikere har hevdet at Jens Hundseid gjennomførte et parlamentarisk statskupp da han gikk til kongen og fremstilte seg selv som den fremste statsministerkandidaten fra Bondepartiet etter at Peder Kolstad døde. Partiledelsen ønsket at Einar Gram Borch skulle ta statsministerposten.Jens Hunseid markerte seg som en politisk motstander av statsråd Quisling. Han skiftet brått i 1940 og meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS), støttet okkupasjonsmakten og ble dømt til 10 år i fengsel etter krigen. Det er ennå ikke oppklart hva som førte til at Hundseid meldte seg inn i NS, men det blir spekulert i at det var et pragmatisk og rent taktisk valg for å kunne påvirke styret av Norge. Andre teorier som har vært fremlagt går ut på at Hundseid fryktet represalier fra Quisling, som politisk motstander, og meldte seg inn for å verne seg selv. En tredje teori er at Hundseid selv var fascist. En fjerde teori er at Hundseid ble presset inn av Quisling.
=== 1945–1965: Fremveksten av Senterpartiet ===
Fra 1945 og fremover startet Bondepartiet en stor omveltning. Partiet stilte seg i opposisjon til Arbeiderpartiets storsatsing på utenlandsk kapital og storindustri, samtidig som det krevde sosial utjevning for å sikre levekårene i bygdene. På landsmøtet 3. mai 1959 ble Bondepartiet omdøpt til Norsk Folkestyreparti (demokratene). Navnet ble latterliggjort i pressen og det varte knapt en måned innen et ekstraordinært landsmøte den 12. juni 1959 fastsatte navnet til Senterpartiet, etter at landsmøtet slo fast at partiet ikke lenger var en fagbevegelse for bønder, men et selvstendig parti med en politikk som plasserte dem i det politiske sentrum mellom de borgerlige (til høyre) og sosialistene (til venstre).
Fanesaken for Senterpartiet lå ikke lenger hos primærnæringene alene; nå var en generell distriktspolitikk det grunnleggende temaet for partiet. I løpet av 1960-årene ble konfliktlinjene i desentraliseringspolitikken utarbeidet: sentralisering mot desentralisering – sentrum mot periferi.
Partiet hadde i 1965 bygd seg så mye opp at senterpartilederen Per Borten fra Flå (Melhus) tok regjeringsmakten i en bred koalisjon mellom alle partiene som den gangen lå til høyre for Arbeiderpartiet; Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre. På den måten brøt Senterpartiet det Arbeiderpartistyret det selv hadde vært med å legge grunnlaget for.
=== 1971–1973: Regjeringskrise, EF-seier og ny regjeringskrise ===
Per Borten måtte gå av som statsminister i 1971 etter en påstand om at han hadde gitt Nei-bevegelsen (Nå: Nei til EU) tilgang til interne regjeringsdokument om EF-forhandlingene. Borten innrømmet lekkasjen, og regjeringen måtte gå av. Denne saken er fremdeles særdeles omstridt, og i ettertid har det vist seg at det var en sekretær som var ansvarlig for lekkasjen.Nei-siden vant EF-valget i 1972, og med det som så ut som en klar ideologisk seier i ryggen, gikk partiet inn i den første sentrumsregjeringen i norsk historie sammen med KrF og Venstre – under ledelse av Krf-leder Lars Korvald. Den regjeringen måtte gå av etter ett år, på grunn av lav oppslutning fra velgerne ved Stortingsvalget. Senterpartiet fikk bare ett mandat mer enn året før, til tross for EF-valgseieren.
=== 1973–1993: Ny politisk plattform; økologi og motstand mot materialisme ===
I løpet av 1970-årene vedtok Senterpartiet et nytt prinsipprogram (verdigrunnlag), og økologi og miljøpolitikk ble en grunnsten i partiprogrammet – sammen med distriktspolitikk og desentralisering. Partiet gikk til valg på sterk kritikk mot materialisme og ukontrollert vekst, mens oljefeberen var på sitt sterkeste. Ved valget i 1977 mistet Senterpartiet 10 mandat som følge av den upopulære linjen i en tid da det var stor vekst i Norge.
Gjennom 1980-årene ble Senterpartiet kjent som et pragmatisk parti. Partiet søkte seire i enkeltsaker og forsøkte å verne hovedverdiene sine gjennom enkeltstående samarbeid med de borgerlige partiene på Stortinget. Partiet satt i to regjeringer sammen med Høyre og KrF, under Høyre-lederne Kåre Willoch og Jan P. Syse. Oppslutningen blant velgerne gikk stadig nedover og det har i ettertid blitt diskutert hva som kan ha vært årsaken til denne nedgangen.
=== 1993–2005: EU-kamp, desentralisering og kursendring ===
Da EU-striden blusset opp igjen, brøt Senterpartiet med de borgerlige partiene og stilte seg igjen uten ryggdekning i det politiske landskapet. En slik posisjon hadde partiet ikke hatt siden tiden før andre verdenskrig. Nå hadde partiet bygd opp en grundig plattform basert på desentralisering og økologisk tenking. Da Senterpartiet brøt med høyresiden i 1990 dannet det samtidig grunnlaget for en sentrumsblokk i norsk politikk.
Ved kommunevalget i 1991 fikk Senterpartiet overraskende stor fremgang. Ved stortingsvalget 1993 var EU-striden fullstendig dominerende i media, og Senterpartiet ble det nest største partiet på Stortinget, blant annet etter å ha lansert visjonen om «annerledeslandet». Nei-siden vant folkeavstemningen i 1994.
Etter «det store EU-valget» sank oppslutningen, og ved stortingsvalgene i 2001 og 2005 lå partiet på rundt 10–mandater; med en liten oppgang ved stortingsvalget i 2005.
Senterpartiet satt i Sentrumsregjeringen med KrF og Venstre, der Kjell Magne Bondevik (KrF) var statsminister fra 1997 til 2000. Det var den første regjeringen i norsk historie som gikk av etter et kabinettsspørsmål på en miljøsak; gasskraftsaken. Dette regjeringsalternativet markerte en 3. vei i norsk politikk, sentrum.
=== 2005–2013: Regjeringsmakt på rødgrønn side ===
Fra 2005 er Senterpartiet sammen med SV og Ap i den såkalte rødgrønne regjeringen (Stoltenberg II-regjeringen). Det politiske grunnlaget for regjeringen ble fremforhandlet på Soria Moria fra 26. september til 13. oktober 2005. Regjeringen tiltrådte 17. oktober 2005. Dette er en ny kursendring for Senterpartiet (fra borgerlig, til sentrum, til venstresiden), men var også en kursendring for hele landet. Regjeringen ble historiske da de 14. september 2009 ble gjenvalgt som flertallsregjering. Etter valget ble en ny plattform, Soria Moria 2, fremforhandlet i tiden fra 28. september til 7. oktober samme år.
Senterpartiet kom tilbake til Stortinget med 11 stortingsrepresentanter. De innvalgte representantene er Janne Sjelmo Nordås, Irene Lange Nordahl, Ola Borten Moe*, Lars Peder Brekk*, Anne Tingelstad Wøien, Trygve Slagsvold Vedum, Liv Signe Navarsete*, Jenny Klinge, Kjersti Toppe, Magnhild Meltveit Kleppa* og Per Olaf Lundteigen. * Vararepresentant møter i og med at vedkommende er statsråd. Vararepresentant for Borten Moe er Heidi Greni, vararepresentant for Brekk er Christina Ramsøy, vararepresentant for Navarsete er Erling Sande og vararepresentant for Meltveit Kleppa er Geir Pollestad.
Ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 fikk Senterpartiet 6,7 prosents oppslutning (- 1,2 fra kommunevalget i 2007). 163 371 stemmer ble avgitt for partiet ved kommunevalget, mens partiet fikk 141 326 stemmer i fylkestingsvalget. Partiet fikk 1.420 kommunestyrerepresentanter, også det en tilbakegang på 170 fra fire år tidligere. Ved valget i 2007 fikk partiet 89 ordførere totalt, 83 på rene Sp-lister og 6 ordførere på bygde- og eller felleslister. Etter kommunevalget i 2011 har partiet 84 ordførere.
=== 2013–2021: I opposisjon ===
Ved Stortingsvalget 2013 fikk Senterpartiet 5,5 % av stemmene og ti mandater, noe som var partiets dårligste stortingsresultat. Oppslutningen til Arbeiderpartiet og SV gikk også ned, og det rødgrønne prosjektet oppnådde med i alt 72 mandater langt ifra flertall, og dermed søkte regjeringen avskjed. Erna Solberg tok over som statsminister i en Høyre-Fremskrittsparti-regjering med Venstre og Kristelig folkeparti som støttepartier. Senterpartiet havnet i opposisjon.
I etterkant av stortingsvalget 2013 ble det opprettet et evalueringsutvalg som skulle se på Senterpartiets valgkamp, under ledelse av Bengt Fasteraune, medlem av sentralstyret i Sp og ordfører i Dovre kommune. Den 18. desember 2013 ble evalueringsrapporten lagt frem. Evalueringsrapporten, som var basert på svar fra 429 tillits- og folkevalgte, alle fylkeslag og 81 personer på sentralt nivå i partiet, kom med følgende konklusjoner:
Partiet gjennomførte et grundig strategiarbeid der landsstyret vedtok partiets hovedsaker samferdsel, eldre og mat og miljø i april 2012.
Senterpartiet har fortsatt en sterk organisasjon, som er en av norsk politikks mest landsomfattende.
På tross av små økonomiske resurser nådde partiet ut til svært mange potensielle velgere.
Man opplever at det i valgkampen ikke var den nødvendige tillit mellom våre fremste tillitsvalgte.
Utvalget mener det er behov for å tenke nytt, og partiet må erkjenne at det må jobbes på andre måter. Det er derfor behov for å gjøre ting annerledes for å gjenskape et parti med trygghet, samhold og fremtidstro.
Utvalget mente at dagens ledelse kan gjøre dette sammen ved å sette seg sammen og meisle ut en felles profil og politisk kurs for partiet. Partiets toppledelse må legge ned en betydelig innsats for å få dette på plass før neste valg.Den 11. januar 2014 varslet Liv Signe Navarsete på Kongsbergkonferansen at hun ville trekke seg som partileder og be sentralstyret om å kalle inn til ekstraordinært landsmøte for å velge en ny partiledelse. Sentralstyret i Senterpartiet stilte seg 14. januar 2014 bak rådet fra Navarsete, samtidig som alle sammen stilte sine plasser til disposisjon. Trygve Slagsvold Vedum ble valgt til ny partileder i Senterpartiet på det ekstraordinære landsmøtet på Lillestrøm 7. april 2014. Av 302 delegater, stemte 298 delegater for Slagsvold Vedum, mens fire stemte blankt.
Ola Borten Moe og Anne Beathe Tvinnereim hadde begge sagt seg villig til å stille som 1. nestleder i partiet. Valgkomiteen hadde kommet med en delt innstilling, der flertallet gikk for Tvinnereim og et mindretall for Borten Moe. I kampvoteringen mellom de to, fikk Borten Moe 160 stemmer, mens Tvinnereim fikk 142 stemmer og dermed ble Borten Moe valgt. Tvinnereim vant deretter kampvoteringen om å bli 2. nestleder i partiet. Motkandidat var Janne Sjelmo Nordås fra Nordland. Stemmetallene viste 232–70 i favør av Tvinnerem.
Senterpartiet markerte seg som et tydelig opposisjonsparti overfor Erna Solbergs regjering, og spesielt regjeringens sentraliseringspolitikk. Politireformen, av regjeringen kalt nærpolitireformen og av motstanderne fjernpolitireformen, og tvangssammenslåing av kommuner og fylker var noen av disse. Et annet område var Forsvaret i Nord-Norge, der Arbeiderpartiet i valgåret 2017 inngikk forlik med regjeringen, mens Senterpartiet var imot nedlegging av Andøya flystasjon og flytting av Bellhelikoptrene fra Bardufoss. Ved stortingsvalget i 2017 fikk Senterpartiet over 70 % av stemmene i Andøy kommune.Også på landsbasis hadde Senterpartiet stor fremgang ved stortingsvalget i 2017 og gikk opp fra 10 til 19 mandater. Den rødgrønne siden gikk totalt sett bare litt frem på grunn av Arbeiderpartiets tilbakegang. Regjering og støttepartiene hadde fortsatt flertall, og Erna Solberg fortsatte som statsminister.
I den andre fireårsperioden da Erna Solbergs regjering styrte landet gikk Senterpartiet ytterligere frem og var på noen meningsmålinger vinteren 2020/21 landets største parti. Etter dette fikk Trygve Slagsvold Vedum stadig spørsmål fra media om han var statsministerkandidat, han parerte dette med at for han er politikken det viktigste, ikke posisjoner. På Senterpartiets landsmøte i juni 2021 ble Vedum offisielt partiets statsministerkandidat.
=== 2021: Valgseier og ny regjering ===
Ved stortingsvalget 2021 gikk Senterpartiet mest frem av alle partiene og fikk 13,5 % av stemmene og 28 stortingsrepresentanter. Arbeiderpartiet fikk klart større oppslutning med 26,3 % av stemmene og 48 stortingsrepresentanter, og Vedum pekte på Jonas Gahr Støre som ny statsminister. Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet Jonas Gahr Støres regjering med statsministeren og ti statsråder fra Ap og åtte statsråder fra Sp. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ble finansminister.
== Bondepartiet blir Senterpartiet ==
=== Navndiskusjonen ===
Arbeidsutvalget i Bondepartiet, med Einar Frogner, Elisæus Vatnaland og Hans Holten i spissen ba i 1952 om at en skulle finne ut hvilke partinavn som var registrert i Justisdepartementets protokoller og videre søke om å få registrert en del navn som «antas å kunne bli aktuelt enten som eventuelt nytt partinavn eller undertittel på listene», som det heter fra protokollen. Videre ba en om at fylkesstyrene skulle få komme med sitt syn på saken.
I mars 1953 drøftet arbeidsutvalget flere muligheter, men navnet «Det norske Folkeparti» var langt fremme i debatten. Måneden etter var det landsmøtet som grep fatt i saken. Hans Holten, som på dette tidspunkt også var redaktør i Nationen holdt en innledning, der hans hovedbudskap var klart:
Var Bondepartiets oppgave å være et parti kun for en bestemt klasse, eller var det å representere et bredere samfunnssyn? Dersom en mente det sistnevnte, måtte det komme et navneskifte, mente Holten, men dette krevde også at stortingsgruppen ble rekruttert fra et bredere lag av folket. I landsmøtet var stemningen om lag 50/50 i forhold til et navneskifte. Blant de som gikk på talerstolen og sa nei til forslaget, var Elisæus Vatnaland som mente et navneskifte ville være mer til skade enn til gavn, Jon Leirfall som mente et navneskifte ville være et svakhetstegn og Hans Borgen var totalt avvisende. De som var mer åpne for et navneskifte var Erland Steenberg, Erling Engan og Gabriel Moseid. Hans Holten foreslo å sette ned et utvalg som skulle se nærmere på et navnebytte og komme med en innstilling på landsmøtet i april i 1955. Jon Leirfall ble utvalgets leder, og avholdt ikke noe møte før i oktober 1954. Flertallet i komiteen, der også Leirfall var med, foreslo at partiet skulle få navnet «Bygdefolkets Samlingsparti». Et annet navn som komitémedlemmene ønsket var «Det Norske Bygdeparti».
På landsmøtet i 1955 snakket Leirfall, som tidligere hadde vært mot, også for et navnebytte. Per Borten advarte mot en realitetsbehandling av spørsmålet, og også Hans Holten som sterkt ønsket et navnebytte, ville utsette saken. Karen Grønn-Hagen ville beholde Bondepartiet, men også hun sa at dette kunne virke innbydende for andre velgergrupper. Prøvevoteringen viste at 57 stemte for navnebytte på landsmøtet, mens 63 stemte mot. Splittelsen var dermed åpenbar, og saken ble utsatt. Og utsatt ble også saken i 1957 – der var den faktisk nesten ikke tema i det hele tatt. Men foran stortingsvalget denne høsten fikk fylkene Hordaland og Nordland tillatelse til å stille lister under navnet «Bygdefolkets Parti», med Bondepartiet som undertittel. Men fylkene brukte ikke det nye navnet på listene.
=== Flere navnealternativ ===
Partiet hadde tre fraksjoner i spørsmålet; de som ikke ville ha navneendring, de som ville ha et bygdenavn for å nå ut bredere og de som ville ha et nytt navn som basis for nytt fellesskap og ny vekst for partiet. I forkant av landsmøtet ble partiorganisasjonen hørt i spørsmålet.
6 892 medlemmer deltok i avstemningen om navnespørsmålet. Av disse svarte 65 prosent at de ønsket et navneskifte, men det var også kommet andre navneforslag i forkant av landsmøtet. Følgende navn var foreslått:
Bygdepartiet
Bygdefolkets Samlingsparti
Bygdefolket
Landspartiet
Rikspartiet
Det demokratiske parti
Demokratene
Borgerlig Folkeparti
Borgerpartiet
Senterpartiet
Folkestyrepartiet
Bondepartiet
SentrumspartietPer Borten ga uttrykk for at han var skeptisk til bruk av senter- eller sentrumsnavnet. Han mente merkesakene til partiet hadde sitt utspring i begrepet demokrati – likestillingstanken, desentralisering, lik utdannelse og så videre. Personlig ville han ha et navn med «demokrati» i og gi uttrykk for en liberal samfunnsoppfatning. Han sa nei til alle forslag som hadde en klasseappell og brodd mot spesielle regioner og sosiale grupper.
=== Landsmøtet avgjør ===
På landsmøtet 3. mai 1959 i Trondheim var det så duket for avstemning. Landsstyret i Bondepartiet hadde 30. april 1959 drøftet spørsmålet og endt opp med å gi fem navn forrang i debatten:
Landspartiet
Bygdefolkets samlingsparti
Demokratene – Det demokratiske parti
Senterpartiet
FolkestyrepartietEn prøveavstemning viste at flertallet ville ha et navnebytte på landsmøtet. 14 delegater stemte mot. Men der stoppet også enigheten.
Følgende ønsket et partinavn med «demokrati/demokratisk» inkludert; Per Borten, Hans Holten, Ole Rømer Sandberg, Karen Grønn-Hagen og Hans Borgen. Blant de som tok til orde for «senter/sentrum» var Einar Hovdhaugen, Odd Fladstad og Halvor Langeland. For «bygdenavnet» var Jon Leirfall den fremste agitatoren.
En ny avstemning viste følgende stemning i salen:
Et partinavn som knytter seg til «bygd» – 39 stemmer
Et partinavn som inneholder et nøytralt navn – 91 stemmer
Et partinavn som er nøytralt, men tilkjennegir et sentrumsnavn – 57 stemmer
Et partinavn som knytter seg til «demokrati» – 74 stemmerLandsmøtet vedtok at navnesaken skulle behandles i landsstyret samme kveld. Der ble stemmetallene som følger:
Senterpartiet – 2 stemmer
Demokratisk Samlingsparti – 22 stemmer
Bondepartiet – 1 stemme (Vatnaland)Hans Borgen og Hans Chr. Brevig kom deretter med et kompromissforslag; «Norsk Folkestyreparti (Demokratene)»
Dette ble vedtatt med stort flertall i landsmøtet (118 stemte for), mens Bondepartiet fikk 19 stemmer.
=== Endres på nytt ===
Men pressen var så som så i sine kommentarer av det nye navnet til partiet. Det ble ansett for å være et kronglete navn, og folkestyrepartister var ikke helt fornøyd de heller. Dermed ble det arrangert et ekstraordinært landsmøte i Oslo 12. juni 1959. Der vedtok man enstemmig å annullere valget av navnet «Norsk Folkestyreparti (Demokratene)». En ny prøvevotering ble avholdt, og ga følgende resultat:
Senter-Sentrumspartiet – 70 stemmer
Det demokratiske parti – 12 stemmer
Bygdepartiet – 33 stemmer
Bondepartiet – 12 stemmer
Demokratisk Samling – 6 stemmer
Folkestyrepartiet – 4 stemmerLandsmøtet prøvde deretter å nærme seg hverandre omkring de som samlet flest stemmer ved første prøvevotering. Resultatet ble da:
Senter-Sentrumspartiet – 77 stemmer
Det demokratiske parti – 1 stemmer
Bygdepartiet – 46 stemmer
Bondepartiet – 10 stemmerI voteringen deretter – mellom Senter og Sentrum, seiret Senterpartiet med 70 mot 65 stemmer. Senterpartiet var dermed et faktum, etter å ha gått ut fra organisasjonen Norsk Landmandsforbund fra 1896 og deres politiske gren fra 1920, Bondepartiet.
== Ledere ==
=== Partiledere ===
Trygve Slagsvold Vedum (2014–d.d.)
Liv Signe Navarsete (2008–2014)
Lars Peder Brekk (2008)
Åslaug Haga (2003–2008)
Odd Roger Enoksen (1999–2003)
Anne Enger Lahnstein (1991–1999)
Johan J. Jakobsen (1979–1991)
Gunnar Stålsett (1977–1979)
Dagfinn Vårvik (1973–1977)
John Austrheim (1967–1973)
Per Borten (1955–1967)
Einar Frogner (1948–1954)
Nils Trædal (1938–1948)
Jens Hundseid (1930–1938)
Erik Enge (1927–1930)
Kristoffer Høgset (1921–1927)
Johan E. Mellbye (1920–1921)
=== Parlamentariske ledere for Senterpartiets stortingsgruppe ===
Marit Arnstad 2014–
Liv Signe Navarsete 2013–2014
Lars Peder Brekk 2012–2013
Trygve Slagsvold Vedum 2009–2012
Rune J. Skjælaaen 2008–2009
Lars Peder Brekk 2007–2008
Magnhild Meltveit Kleppa 2005–2007
Marit Arnstad 2003–2005
Odd Roger Enoksen 1999–2003
Johan J. Jakobsen 1991–1999
Anne Enger Lahnstein 1989–1991
Johan Buttedahl 1983–1989
Johan J. Jakobsen 1977–1983
Erland Steenberg 1973–1977
Per Borten 1971–1973
John Austrheim 1969–1971
Lars Leiro 1965–1969
Per Borten 1958–1965
Elisæus Vatnaland 1948–1958
Nils Trædal 1945–1948
Rasmus Langeland 1945
Jens Hundseid 1933–1940
Gabriel Moseid 1932–1933
Jens Hundseid 1931–1932
Johan E. Mellbye 1922–1930
=== Generalsekretærer ===
Knut M. Olsen 2010–d.d.
Ivar Egeberg 2006–2009
Dagfinn Sundsbø 2001–2005
Kjell Dahle 2000–2001
Per Olaf Lundteigen 1997–2000
Steinar Ness 1991–1997
John Dale 1984–1991
Svein Sundsbø 1976–1984
John Holm 1966–1976 (Per Magnar Arnstad ass. generalsekretær 1970–1972)
Erik Knutstad 1964–1966
Martin Vårvik 1951–1964
Einar Hovdhaugen 1946–1949
Hans Holten 1933–1940
Jon Leirfall 1929–1933
== Regjeringer ==
=== Statsministre fra Senterpartiet ===
Anne Enger september 1998 (konstituert statsminister)
Per Borten 1965–1971
Jens Hundseid 1931–1932
Peder Kolstad 1930–1931
=== Senterpartiets deltagelse i regjeringer ===
Peder L. Kolstads regjering 1930–1931
Jens Hundseids regjering 1931–1932
John Lyngs regjering (H, KrF, Sp, V) (28. august–25. september 1963)
Per Bortens regjering (H, KrF, Sp, V) (12. oktober 1965–17. mars 1971)
Lars Korvalds regjering (KrF, Sp, V) (18. oktober 1972–16. oktober 1973)
Kåre Willochs regjering (H) (14. oktober 1981–8. juni 1983); (H, KrF, Sp) (8. juni 1983–9. mai 1986)
Jan P. Syses regjering (H, KrF, Sp) (16. oktober 1989–3. november 1990)
Kjell Magne Bondeviks 1. regjering (KrF, Sp, V) (17. oktober 1997–17. mars 2000)
Jens Stoltenbergs 2. regjering (Ap, SV, Sp) (17. oktober 2005–16. oktober 2013)
Jonas Gahr Støres regjering (Ap, Sp) (14. oktober 2021–)
== Valghistorikk ==
=== Tidligere stortingsrepresentanter ===
Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nielsen, May-Brith Ohman: Bondekamp om markedsmakt; Senterpartiets historie 1920–1959, Oslo 2001 ISBN 82-521-5434-4
Stortrøen, Jofred; Eikestøl, Oddbjørn og Brotnov, Jan H., red. (1980). Rotfeste og framtid : Senterpartiet i medgang og motgang 1920–1980. Oslo: Cultura. ISBN 8270680125. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Madsen, Roar: Motstraums; Senterpartiets historie 1959–2000, ISBN 82-521-5435-2
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Senterpartiet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielt nettsted for Senterungdommen
Offisielt nettsted for Senterkvinnene
Offisielt nettsted for Samepolitisk Råd i Senterpartiet
«Sentrum», Senterpartiets medlemsavis | | colorcode = | 3,718 |
null | 2023-02-04 | Force Mobile Reserve | null | null | null | FMR – Utrykningsstyrken – (eng. Force Mobile Reserve) – er en fullt integrert multinasjonal avdeling i Unifil. | 3,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wyoming | 2023-02-04 | Wyoming | ['Kategori:1890 i USA', 'Kategori:1890 i Wyoming', 'Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1890', 'Kategori:Wyoming'] | Wyoming er en delstat i USA som grenser til Colorado, Idaho, Montana, Nebraska, Sør-Dakota og Utah, og som ble innlemmet som USAs 44. stat den 10. juli 1890. Wyomings hovedstad og største by er Cheyenne, og delstaten hadde i 2007 522 830 innbyggere.
| Wyoming er en delstat i USA som grenser til Colorado, Idaho, Montana, Nebraska, Sør-Dakota og Utah, og som ble innlemmet som USAs 44. stat den 10. juli 1890. Wyomings hovedstad og største by er Cheyenne, og delstaten hadde i 2007 522 830 innbyggere.
== Historie ==
Området som i dag utgjør delstaten Wyoming var opprinnelig bebodd av flere indianerstammer. Navnet Wyoming kommer fra lenape-ordet xwé:wamənk, som betyr ved den store flodsteppe, og som opprinnelig ble anvendt om dalen Wyoming Valley i Pennsylvania. Indianterstammene crow, arapaho, lakota og shoshone var noen av de opprinnelige innbyggerne og som de første hvite oppdagelsesreisende møtte da de første gang kom til området. Selv om franske pelsjegere muligens kom til områdets nordlige del på slutten av 1700-tallet, var John Colter, et medlem av Lewis og Clark-ekspedisjonen, sannsynligvis den første hvite amerikaner som nådde området i 1807. Hans beretninger om Yellowstone-området ble på den tid ansett for å være fiksjon. Robert Stuart oppdaget South Pass i 1812, som senere ble en del av Oregon Trail. I 1850 ble Bridger Pass oppdaget og ble senere brukt som transportvei for jernbanen Union Pacific Railroad i 1868, og i det 20. århundre av motorveien I-80.
Etter at Union Pacific Railroad i 1867 nådde byen Cheyenne, som senere ble hovedstad, begynte befolkningen å vokse jevnt i Wyoming-territoriet, som ble dannet i 1868. I motsetning til Colorado mot sør opplevde Wyoming aldri en boom i befolkningen på grunn av funn av mineraler som gull eller sølv, men kobber ble funnet i deler av delstaten.
Da statsfinansierte ekspedisjoner nådde Yellowstone-området, fant de at tidligere rapporter om naturen i området var korrekte. Dette førte i 1872 til dannelsen av Yellowstone nasjonalpark, verdens første nasjonalpark.
I 1869 fikk kvinnene i Wyoming stemmerett som de første i USA, som delvis var et forsøk på å skaffe nok stemmer til at Wyoming kunne bli anerkjent som delstat. Wyoming var også den første staten som valgte en kvinnelig guvernør, dette skjedde i 1924.
Wyoming ble en delstat i USA den 10. juli 1890.
== Politikk ==
Wyoming er overveiende konservativ og politisk rettet mot Det republikanske parti. Delstaten har ikke stemt for en demokratisk presidentkandidat siden 1964 og kun to av 23 fylker anses som å være orientert mot Det demokratiske parti. Ved presidentvalget i 2004 vant George W. Bush 69%, det tredje høyeste tall i USA, og den tidligere visepresidenten, Dick Cheney (2001 – 2009), kommer fra Wyoming, og representerte delstaten i kongressen fra 1979 til 1989. Wyomings to senatorer i USAs senat og det ene medlemmet av Representantenes hus er alle republikanere.
På tross av Wyomings klare preferanse for republikanere i føderal politikk hadde det demokratiske parti ofte guvernørposten, men republikanerne har holdt den med god margin siden valget i 2008.
Grunnet Wyomings lave innbyggertall har delstaten kun tre valgmannsstemmer ved presidentvalg. Teknisk sett har innbyggerne i Wyoming større politisk innflytelse enn andre delstater i USA, for eksempel har Montana en befolkning som er nesten dobbelt så stor som Wyomings, men med det samme antallet valgmannsstemmer.
== Geografi ==
Wyoming grenser mot nord til Montana, mot øst til Sør-Dakota og Nebraska, mot sør til Colorado, mot sørvest til Utah og mot vest til Idaho. Wyoming er en av tre delstater i USA som har grenser som kun består av rette linjer langs bredde- og lengdegrader; Utah og Colorado er de to andre. Det er den tiende største delstaten i USA med et areal på 253 348 km², den er den niende største hvis man kun ser på landarealet, og den er inndelt i 23 fylker.
Sletteområdet Great Plains møter Rocky Mountains i Wyoming. Delstaten er et stort platå, der brytes av en rekke fjellkjeder. I nordvest ligger bl.a. Teton Range, i det sentrale nord Big Horn Mountains, i nordøst Black Hills og i sør fjellkjedene Laramie, Medicine Bow og Sierra Madre.
Wyoming er en tørr delstat, hvor størstedelen av landområdene får mindre enn 25 cm nedbør om året, og derfor er de mindre egnede til landbruk. Kvegavl er utbredt, især i områdene nær de mange fjellkjedene i delstaten.
Fjellkjeden Teton Range i nordvest løper over 80 km og representerer et imponerende utsnitt av fjell i delstaten. Den er hjemsted for fjellet Grand Teton, det nest høyeste punkt i Wyoming, og Grand Teton nasjonalpark.
Flere elver har sine utspring i delstaten eller flyter gjennom delstaten, inkl. Yellowstone, Powder og Snake. Elva Lewis har hele sitt løp innenfor grensene av Yellowstone nasjonalpark.
Elvene i øst, bl.a Platte, Winn, Big Horn og Yellowstone munner ut i Missouris system og til slutt ut i Atlanterhavet. Elva Snake i nordvest munner ut i Columbia, som renner til Stillehavet.
Det er to nasjonalparker i Wyoming:
Grand Teton nasjonalpark
Yellowstone nasjonalpark
=== Klima ===
Klimaet i Wyoming er kjølig, tørt og vindfullt sammenlignet med det meste av USA, primært på grunn av delstatens topografi. Somrene er varme med gjennomsnittlige høyeste temperaturer i juli på mellom 29 °C og 35 °C de fleste steder. Gjennomsnittet er dog lavere for områder som er høytliggende. Vintrene er kalde med varierende temperaturer. Området omkring Big Horn har en årlig nedbørsmengde på mellom 125 og 200 mm og de lavereliggende områder i nord og øst ca. 250–300 mm. Noen fjellområder har helt opptil 5 meter nedbør om året.
=== Større byer ===
Wyomings fem største byer:
I 2005 bodde 50,6 % av innbyggerne i Wyoming i de 13 største byene.
== Økonomi ==
Ifølge U.S. Bureau of Economic Analysis var Wyomings bruttodelstatsprodukt 29,6 mrd US$ i 2006. Arbeidsløsheten var i 2006 ca. 3,3 %, lavere enn det nasjonale gjennomsnittet på 4,6 %. Wyomings økonomi adskiller seg markant fra andre delstaters økonomi, idet gruve- og turistindustrien er de viktigste sysselsettingene. USAs føderale myndigheter eier 50% av jorden, mens 6 % eies av delstatsmyndighederne
I 2002 besøkte seks millioner personer Wyomings nasjonalparker og nasjonale monumenter. De viktigste turistattraksjoner omfatter bl.a. Grand Teton nasjonalpark, Yellowstone nasjonalpark, Devil's Tower National Monument og Fossil Butte National Monument. Hvert år har Yellowstone nasjonalpark tre millioner besøkende.
Historisk sett har landbruk vært et viktig element i delstatens økonomiske identitet, men dets betydning har falt. De viktigste landbruksvarer er kveg, høy, korn og ull. Over 91 % av jorden i Wyoming er klassifisert som rural.
Wyomings gruveindustri utvinner blant annet kull, naturgass, råolje og uran, og delstaten har en av de høyeste andeler av personer som arbeider med gruvedrift i USA. I 2002 var inntektene fra gruveindustrien over 48 mill. USD.
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Demografi ==
I 2007 hadde Wyoming en anslått befolkning på 522 830, hvilket var en stigning på 5,88 % i forhold til 2000. I 2004 var andelen av personer født i utlandet 2,2 %.
Wyoming er den minst befolkede blant alle USAs delstater og selv distriktet District of Columbia har flere innbyggere. Wyoming har også den laveste befolkningstetthet blant alle de 48 kontinentale delstatene. Alaskas befolkningstetthet er lavere, selv om denne statens befolkningstall er høyere enn Wyomings.
De største opphavsgrupper i Wyoming er tysk-amerikanere (25,9 %), britisk-amerikanere (15,9 %), irsk-amerikanere (13,3 %), personer av amerikansk opprinnelse (6,5 %), norsk-amerikanere (4,3 %) og svensk-amerikanere (3,5 %).
=== Religion ===
Ifølge en Gallup-undersøkelse fra 2013 Poll, var 49% av befolkningen protestanter, 18% katolikker, 9% mormoner og mindre enn 1% av jødisk tro.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Wyoming – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Wyoming er en delstat i USA som grenser til Colorado, Idaho, Montana, Nebraska, Sør-Dakota og Utah, og som ble innlemmet som USAs 44. stat den 10. | 3,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass | 2023-02-04 | Petter Dass | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1707', 'Kategori:Fødsler i 1647', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra dansketiden', 'Kategori:Nordmenn på 1600-tallet', 'Kategori:Nordmenn på 1700-tallet', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Personer fra Alstahaug kommune', 'Kategori:Personer fra Herøy kommune i Nordland', 'Kategori:Petter Dass', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Petter Pettersen Dass (født ca. 1647 i Herøy, død 17. august 1707 i Alstahaug) var en norsk teolog og dikter. Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland.
| Petter Pettersen Dass (født ca. 1647 i Herøy, død 17. august 1707 i Alstahaug) var en norsk teolog og dikter. Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland.
== Liv ==
Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. Hennes far var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Helgeland, på Nord-Herøy – dette kan være både i dagens Herøy kommune og i dagens Dønna kommune. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok fogdeembetet på Helgeland – samme embete som Marens far hadde hatt.
Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? – men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var Edvard Edvardsen (Bergens beskrivelse). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til København i 1666 for å studere teologi.
Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og i 1671 gjorde han seg skyldig i at prestekonens datter fra første ekteskap, Margrete Andersdatter, som han var forlovet med, ble gravid. Dette skjedde like etter at Petter Dass hadde søkt om en stilling som residerende kapellan i Nesna, Rana og Dønnes. Graviditeten skapte en vanskelig situasjon, siden samleie mellom ugifte etter tidens lover var ansett som en forbrytelse. Dass dro til København for å be kongen om tilgivelse for sin synd. Det kongelige benådningsbrevet, datert 17. september 1673, er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig skrifte, slik de etter loven skulle, men bot måtte de betale. De fikk flere barn etter at de hadde inngått ekteskap, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest.
Han beskrev sin egen fremtoning slik: «Jeg er Sakkeus, som ikke når opp, forkortet i veksten, forkortet i kropp - forkortet i middel og evne.»Fra femtiårsalderen fikk Dass gallestein med store smerter. Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med gruus og steen, har tusind gange breck og meen».
Hans nevø Søren Dass var en periode innehaver av Austrått.
== Virke ==
Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.
I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 drev han med salg av tørrfisk til en verdi av over 3 000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noe Dass undret seg over.
Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken.Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at jektene fikk innsydd en svart firkant i råseilet. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen – og gradvis ble Dass folkeeie.
=== Svarteboksprest ===
Petter Dass hører til blant de mest kjente «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte da de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.
Før Norge i 1811 fikk sitt eget universitet i Christiania (Oslo), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i 1479 av kong Christian I, med tillatelse fra pave Sixtus IV. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var Martin Luthers hjemby i 38 år, der han og Philipp Melanchthon ligger gravlagt i slottskirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den katolske, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at hekseprosessene tok seg opp etter reformasjonen.
Fanden som skysskar er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget, og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin Cyprianus, og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. «Høyere opp og rett frem!» ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med.
En annen versjon av historien starter som over, og også her avtaler presten med skysskaren at han skal få sjelen til alle de som sovnet under gudstjenesten. Med Petter Dass på ryggen blir djevelen imidlertid sliten over Folla, og tenker at han skal prøve å kaste ham av. Så han gikk lavere og lavere så prestens kappe når ned i sjøen, og han mente da at han kunne få presten til å si et gudsord - for da måtte han slippe ham. Men Dass sier altså heller: "Høyere opp og lenger fram, din Satan!" Så da var det bare for bæreren å holde ut helt fram. Til prekenen var han lovet at teksten skulle ligge klar for ham da han kom, for han kom jo akkurat i tide. Og ganske riktig, det lå et ark på prekestolen. Men det sto ingen ting på det. "Her var intet," sa Dass, og snudde arket. "Her var heller intet," fortsatte han, for det var like blankt der, "og av intet skapte Gud jorden". Og så holdt han en så god preken at ingen sovnet i Københavnerkirken den dagen. Så ble djevelen snytt for skysslønnen.
Blant andre svarteboksprester kan nevnes Søren Schive (1623 – 1705) fra Bjelland, som heller ikke hadde skygge, og salmedikteren Magnus Brostrup Landstads far Hans Landstad (1771 – 1838), som ble sagt å ha stanset ild i sin tid som prest i Seljord. Presten Hans Jacob Wille (1756 – 1808) forteller i sin beskrivelse av Seljord prestegjeld fra 1786: «Hvad Hexerie angaaer, da ere de her, som andensteds, meget indtagne af den Fordom, at enhver Præst er meget beløben i alle Hexeriets Dele; dog er visse Præster deri større Mestere end andre, som da kaldes Visepræsten, og som eier Svartebogen hvoraf Viisdommen samles, og hvormed man kan læse Fanden baade til og fra sig, samt udøve Kurer og Mirakler».
Det var ingen skam forbundet med å anses som «svarteboksprest». I folketroen fremsto de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass.
== Forfatterskapet ==
Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen Herre Gud, ditt dyre navn og ære, og for det tidlige topografiske verket Nordlands Trompet som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke kirkelige leilighetsviser; salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers. Katekismesangene, Dass' kommentarer til Luthers katekisme, er trolig hans viktigste verk, boken ble en bestselger på 1700-tallet. I Norge stimulerte denne boken fremveksten av trykketeknologi og lesekunst mer enn noen annen bok.Dass følte kanskje mangel på kontakt med likesinnede, og han brevvekslet med dikteren Dorothea Engelbrets-Datter i Bergen, et brev avsluttet han slik:
En ydmyk salutatsfor resten vil jeg sende;
Mitt navn er Petter Dass,
som bor mot verdens ende.
Et brev ble innledet slik:
Matrone! Hvo staaer til?Gaaer Junker Ars paa Krykker?
Er Phoebi Harpe-Spil Nu slagen slet i Stykker?
Hvorledes er det fat Med Frue Minervæ Sager?
Har hun ald Fryd forladt Og holder Sørge-Dager?
Er nu Parnassi Slot Forstyrret slet og øde?
Er Musa Banqverot? Er alle Nympher døde?
Har ald Poeters Ven Sit Skriver-Tøy forsoren?
Er Blæk, Papir og Pen Forsvunden og forloren?
Min Pen tre Gange har Til Dorothea ganget,
Men ey Bogstav og Svar Til Dato har erlanget.
Bortsett fra folkelivsskildringen Den Nordske Dale-Viise ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for.
Petter Dass' fetter Peder Jespersen satt i 1696–99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok. Denne inkluderte mange av Thomas Kingos salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I Magnus Landstads salmebok fra 1869 kom det imidlertid med syv Dass-salmer.
=== Verk ===
Den nordske Dale-Viise. 1683
En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700
Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739
Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739
Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711
I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange)
D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange)
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723
Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig
Ett trebindsverk «Samlede Skrifter» ble utgitt fra 1874-1877, bok 1 fra 1874, bok 2 fra 1875 og bok 3 i 1877 utgitt av A.E. Eriksen bok 1 ved P.T. Mallings boktrykkere og bok 2. og 3. ved J.W. Cappelens forlag i Kristiania.En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning
== Se også ==
Petter Dass-museet
Kunstnere som har illustrert tekster av Dass er blant annet: Reidar Johan Berle, Hans Gerhard Sørensen, Karl Erik Harr, Kaare Espolin Johnson, Thorolf Holmboe.
Forfatteren Lars Berg skrev skuespill om Petter Dass, framført på Hålogaland Teater i 1984.
== Referanser ==
== Litteratur om Dass ==
Laila Akslen: Norsk barokk : Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass i retorisk tradisjon. Cappelen, 1997. ISBN 82-456-0445-3 – Les i fulltekst
Sverre Inge Apenes: Rapport om Petter Dass – presten som diktet makt til folket. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1978.
Sven Erik Forfang (red.): "Som siges at præsten paa Næsne har gjord" : søkelys på Petter Dass' liv og verk. Høgskolen i Nesna, 1999. ISBN 82-7569-044-7
Kåre Hansen. Petter Dass, mennesket, makten og mytene 2006. ISBN 978-82-997397-0-2
Karl Erik Harr: Guds nordenvind : vandringer med Petter Dass. Cappelen, 1988. ISBN 82-02-11336-9
Hans Midbøe: Petter Dass. Gyldendal, 1997. Opprinnelig utgitt 1947. ISBN 82-05-23161-3
Sigmund Nesset (red.): Herr Petter 350 år : et festskrift fra Universitetet i Tromsø. Universitetsbiblioteket i Tromsø, 1997. ISBN 82-91378-14-2
«Mit navn er Petter Dass som bor mod verdens ende». Temanummer av tidsskriftet Ottar, nr 5, 1997 – Les i fulltekst
Asle K. Brovoll: Fra Helgelands skjær til Namdalens læhn 1995, Helgelands Blad
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Petter Dass – sitater
dokpro Dass' samlede verker i fulltekst
Dagbladet om ekthet av portrettbilde
Petter Dass i Dagbladet Forfatter
Petter Dass i NRK Forfatter
forskning.no «Petter Dass – ingen barokkdikter», intervju med Hanne Lauvstad
dagbladet.no Rune Blix Hagen: «Svovelpredikanten Petter Dass»
ub.uit.no Universitetsbibliotekets utstilling «Herr Petter 350 år» fra 1997
Digitaliserte bøker av Dass og om Petter Dass hos Nasjonalbiblioteket. om Petter Dass] hos Nasjonalbiblioteket.
petterdass.no Petter Dass-museet
Digitalt fortalt: «Historien om en stol» (skrevet av Johanne Markvoll, Petter Dass-museet) (besøkt 11. mars 2012) | |fsted=Herøy | 3,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Grenske | 2023-02-04 | Harald Grenske | ['Kategori:900-tallet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 995', 'Kategori:Fødsler i 950-årene', 'Kategori:Fødsler i 952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra vikingtiden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den hellige. Tradisjonelt har det blitt hevdet at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland.
Harald omtales i Snorres Heimskringla, først i Håkon jarls saga, som forteller om at faren Gudrød døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum. Harald Grenske nevnes også i både Fagerskinna og Ågrip, men disse sagaene har ingen opplysninger om ham utover at han var Olav den helliges far.
| Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den hellige. Tradisjonelt har det blitt hevdet at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland.
Harald omtales i Snorres Heimskringla, først i Håkon jarls saga, som forteller om at faren Gudrød døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum. Harald Grenske nevnes også i både Fagerskinna og Ågrip, men disse sagaene har ingen opplysninger om ham utover at han var Olav den helliges far.
== Hersker i Viken ==
I Olav Tryggvasons saga forteller Snorre at Harald ble konge over landskapene i Viken; Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av den danske kongen Harald Blåtann, som ble konge i Viken da Harald Grenske var 18 år gammel. Harald Blåtann var konge i Danmark, men via samarbeid med Håkon jarl fikk Harald også kontrollen over Norge.
Forfatteren av Historia Norvegiæ skriver derimot bare at Harald Grenske hersket i Grenland, og nevner ikke Harald Blåtann. Harald Grenske ble gift med Åsta, datteren til Gudbrand Kula.
== Harald og Sigrid Storråde ==
Snorre forteller også om Haralds død. Under en reise i Sverige fridde Harald Grenske til dronning Sigrid Storråde, men hun sa nei. Sigrid var datter av Skoguls-Toste, og var nå enke. Hun var velstående, og eide mange gårder i Svitjod. Sigrid mente at Harald var godt nok gift som han var, men Harald svarte at Åsta var en god kone, dog ikke av like stor ætt som han selv. Deretter red Sigrid fra ham. Senere dro Harald tilbake til Sigrid for å prøve igjen, og samme kveld kom det enda en frier; Vissevald (Wsevolod) fra Gardarike (Russland). Begge frierne og følget deres fikk plass i en stor stue. De drakk tett om kvelden, og vaktene sovnet. Da lot Sigrid stuen tenne på, og alle døde, enten i brannen eller de ble drept da de forsøkte å rømme.Sigrid skal da ha sagt at dette skulle vende småkonger av med å komme fra andre land og fri til henne. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde.
Haralds kone i Norge, Åsta, var gravid og ventet det guttebarnet som senere skulle bli Olav den hellige. Hun giftet seg senere med Sigurd Syr og fødte blant annet sønnen Harald Sigurdsson som også skulle bli Norges konge.
== Skaldekvad ==
Harald Grenske er også omtalt i flere av skaldekvadene om sønnen Olav og andre konger tilknyttet ham. Snorre gjengir flere av dem i Olav den helliges saga. De fleste er diktet av skaldene Sigvat skald og Ottar Svarte.
== Referanser ==
== Kilder ==
Historia Norvegiæ, i Norges historie. Historien om de gamle norske kongene. Historien om danenes ferd til Jerusalem. Oversatt av Astrid Salvesen, Aschehoug, Oslo 1990
Snorre Sturlasson, Olav Tryggvasons saga, i Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark, Gyldendal, Oslo 1979 | Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den hellige. Tradisjonelt har det blitt hevdet at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. | 3,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svitjod | 2023-02-04 | Svitjod | ['Kategori:Sveriges historie', 'Kategori:Vikingtiden i Russland', 'Kategori:Vikingtiden i Sverige'] | Svitjod, også skrevet Svithjod, er et gammelt navn på deler av Sverige. Det diskuteres om man med «Østre Svitjod» kan ha ment områder som nå er i Russland. Navnet betyr trolig «landet til Svea-folket» der svi står for «Svea» og tjod betyr «folk».
| Svitjod, også skrevet Svithjod, er et gammelt navn på deler av Sverige. Det diskuteres om man med «Østre Svitjod» kan ha ment områder som nå er i Russland. Navnet betyr trolig «landet til Svea-folket» der svi står for «Svea» og tjod betyr «folk».
== Ordbakgrunn ==
I gammelnordisk var formen Svíþiúð og i angelsaksisk Swēoþēod (i Beowulf). Navnet Swethiuth og dets ulike former ga opphav til det latinske navnet for Sverige: Suethia, Suetia og Suecia liksom navnet på Sverige i vestgermanske språk som engelske Sweden og tyske Schweden. På islandsk heter Sverige fortsatt Svíþjóð.
== Geografisk område ==
Det egentlige Svitjod tilsvarte antagelig de befolkede områdene nord for Mälaren, det vil si Uppland og deler av Västmanland. Sveane bodde i Svitjod. Landsbyene inngikk i skipslag. Skipslagene ble styrt fra Husaby eller Husby (senere kalt Kungsgården). Til Husaby ble skippslagets «hund» innkalt til leidang («hund» = 100 mann og fire stridssnäckor fra hver hundare).
Svitjod ble inndelt i tre folkeland, Attundaland (åtte hundare), Fjädrundaland (fire hundare) og Tiundaland (ti hundare). Ved kystene (også de inne i Mälaren) lå Roden (Roslagen). Det finnes en del som taler for at Östan om stång i Östergötland, altså kyststrekningen, inngikk i Roden.
== Litteratur ==
Mats G. Larsson Svitjod, resor till Sveriges ursprung, Atlantis år 1998 | Svitjod, også skrevet Svithjod, er et gammelt navn på deler av Sverige. Det diskuteres om man med «Østre Svitjod» kan ha ment områder som nå er i Russland. | 3,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arezzo | 2023-02-04 | Arezzo | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Toscana', 'Kategori:Etrurias geografi', 'Kategori:Kommuner i provinsen Arezzo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Arezzo (i romertiden kjent som Arretium) er en gammel italiensk by i provinsen Arezzo i Toscana. Byen har 99232 innbyggere (2013).
| Arezzo (i romertiden kjent som Arretium) er en gammel italiensk by i provinsen Arezzo i Toscana. Byen har 99232 innbyggere (2013).
== Geografi ==
Arezzo ligger ca. 80 km fra Firenze lenger opp ved elven Arno. Den ligger i en bratt skråning opp fra elvens flomslette Arezzo er ca. 300 moh. I de høyereliggende delene av byen finnes katedralen, rådhuset og medicienes fort (Fortezza Medicea). Derfra forgrener byens hovedgater seg mot den lavereliggende delen av byen ned til byportene. Den øvre delen av byen har bibeholdt sin middelalderkarakter på tross av at det også er reist en del nyere bygg.
== Historie ==
Det er mulig at Arezzo var en av de tolv viktige etruskiske byene, de såkalte Dodekapolis. Den har blitt beskrevet som en av Capitæ Etruriae (etruskiske hovedsteder) av Titus Livius. Etruskiske funn forteller at akropolis San Cornelio, en liten høyde ved siden av San Donato høyden, var i bruk og befestet i den etruskiske perioden. Det er en del andre vesentlige etruskiske funn også, som deler av en mur og en etruskisk nekropolis på Poggio del Sole (som fremdeles heter solhøyden). Det mest berømte funnet er imidlertid de to bronsefigurene Chimaera og Minerva fra henholdsvis det 5. og 4. århundre f.Kr.. Figurene befinner seg idag i Firenze. En gresk vase av typen kratér ble malt av Euphronios ca. 510 f.Kr. med motiv fra slaget mot amasonene. Det befinner seg i Arezos Museo Civico, er blant de gjenstandene som bevitner handelen med grekerne.
Området ble erobret av romerne i 311 f.Kr.. Via Cassia ble bygget mellom Roma og Poområdet. En militærpost langs denne veien ble lagt ved Arretium. Arretium stod under den romerske borgerkrig på siden til Marius. Sulla som vant striden plasserte ut noen lojale veteraner i den nesten ødelagte byen. Kolonien ble kalt Arretium Fidens (Trofaste Arretium).
Under keiser Augustus blomstret byen under navnet Arretium Vetus (Gamle Arretium). Den var da blitt den tredje største i Italia. Den var velkjent spesielt for sine pottemakere. De laget karakteristisk glasert keramikk av mørk leire, og rødmalte vaser. Disse ble solgt i et stort område. I det 4. århundre ble Arezzo et bispesete. Det er en av de få byer hvor listen av biskoper er kjent ved navn uten avbrudd frem til idag. Det skyldes delvis at biskopene var de føydale herskere i middelalderen. Den romerske byen forsvant. Delvis ble den ødelagt i krig og urolighet, delvis ble den revet fordi stenene trengtes i forsvarsverkene. Kun amfiteateret overlevde.
Arezzo frigjorde seg fra kontrollen til biskopene i 1098. Frem til 1384 fungerte Arezzo som en uavhengig bystat. Den var for det meste på Ghibellinienes side i striden med Guelphene. Dette i motsetning til Firenze.
I 1252 ble byens universitet Studium grunnlagt.
Slaget ved Campaldino (1289), hvor biskopen Guglielmino Ubertini falt, markerte starten på tilbakegang for det Ghibellinske Arezzo. Unntaket var en kortere periode under Tarlatifamilien, først og fremst under Guido Tarlati, som ble biskop i 1312. Tarlatiene søkte en allianse med Forlì og dets herrer, Ordelaffiene. Imidlertid kom Arezzo under Firenzes innflytelse i 1384. Arezzos historie fra da av er historien til Firenze og Mediciene. I denne perioden arbeidet Piero della Francesca i kirken San Francesco di Arezzo med frescoene. De er nylig restaurert og er Arezzos mest kjente kunstverk.
Etter denne tiden var det økonomisk og kulturell tilbakegang for Arezzo, noe som har bidratt til å bevare middelalderpreget i bykjernen.
I det 18. århundre ble sumpmarkene drenert i den nærliggende Val di Chiana syd for byen. Dette gjorde området behageligere.Ved slutten av århundret erobret Napoleon byen, som imidlertid raskt ble base for motstandsbevegelsen Viva Maria. Dette ledet til at byen ble provinshovedstad. I 1860 ble Arezzo del av kongedømmet Italia.
Byens bygninger ble sterkt skadet under den andre verdenskrig.
== Severdigheter ==
Det romerske amfiteateret
Katedralen S. Donato
Kirken S. Maria della Pieve. Middelalderske vindusmalerier og den gotiske graven til pave Gregor X (14. århundre).
Kirken S. Francesco. Freskoene til Piero della Francesca i Bacci kapellet.
Kirken S. Domenico med et krusifiks av Cimabue. (Startet i 1275 og ferdig tidlig i det 14. århundre)
Kirken S. Michele
Piazza Grande med Vasari Loggia
Fortezza Medicea
SS. Flora e Lucilla i Badia («la Badia»)
Casa del Petrarca
Casa Vasari. (Vasaris hus.)
Casa-Museo "Ivan Bruschi"
Museo Archeologico Gaio Cilnio Mecenate
Museo Civico d'Arte Moderna e Contemporanea
Museo Diocesano
Museo Statale d'Arte Medievale e Moderna
=== Festivaler ===
Giostra del Saracino – en årlig middelalderfestival. Byen befolkning kler seg ut i middelalderkostymer, og ryttere («knekter») som representerer de forskjellige delene av byen konkurrerer i treffsikkerhet med lanse. I 2006 vil det arrangeres to ganger, 17. juni og 3. september.
Arezzo Wave – en årlig populærmusikk og kulturfestival.
== Diverse ==
Arezzo ble brukt i Roberto Benignis oscarbelønnede film – La Vita è bella fra 1997. Dette var hvor rollefigurene bodde før de ble sendt til nazi konsentrasjonsleir.
== Kjente personer fra Arezzo ==
Francesco Petrarca
Giorgio Vasari – maler og biografiforfatter
Andrea Cesalpino – botaniker
Guittone d'Arezzo – poet
Guido av Arezzo – oppfinner av noter for å skrive musikk.
Francesco Redi – lege, vitenskapsmann og litterat. Et krater på Mars er oppkalt etter ham.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arezzo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arezzo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Guido av Arezzo (italiensk Guido d'Arezzo) (født ca 990, død 17. mai 1050) var en italiensk (men trolig franskfødt) benediktinermunk og komponist. | 3,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Honduras | 2023-02-04 | Honduras | ['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Alternative nynorskartikler', 'Kategori:Amerikastubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Honduras', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Statstubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig store stubber', 'Kategori:Viktige stubber'] | Republikken Honduras er et land i Mellom-Amerika som grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua. Honduras har 8 flyplasser med regulær trafikk, 988 kilometer med jernbanenett, og 14 203 kilometer med veinett, hvorav 58 % er asfaltert. 73,1 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive. Honduras er for det meste fjellrikt og vanskelig tilgjengelig. Størstedelen av befolkningen består av spansktalende mestiser.
Landet har inntil nylig fremstått som det fattigste landet i Latin-Amerika, og har vært opphavet til betegnelsen «bananrepublikk», ettersom nordamerikanske bananselskaper har dominert både økonomien og politikken siden slutten av 1800-tallet. I lange perioder har Honduras vært styrt av militærjuntaer. Landets demokratisk valgte president Manuel Zelaya ble den 29. juni 2009 styrtet i et kupp og en de-factoregjering ledet av Roberto Micheletti ble satt inn. Ved utgangen av 2009 var Honduras i dyp politisk og sosial krise. Store deler av sivilsamfunnet anerkjente ikke utfallet av et valg de så på som fullbyrdelsen av det militære statskuppet. Det internasjonale samfunnet var også splittet i sitt syn på valgets legitimitet. Porfirio Lobo Sosa ble i november 2009 valgt til president og innsatt 27. januar 2010. I januar 2022 fikk Honduras sin første kvinnelige president i Xiomara Castro. Hennes ektefelle er tidligere president Manuel Zelaya.
| Republikken Honduras er et land i Mellom-Amerika som grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua. Honduras har 8 flyplasser med regulær trafikk, 988 kilometer med jernbanenett, og 14 203 kilometer med veinett, hvorav 58 % er asfaltert. 73,1 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive. Honduras er for det meste fjellrikt og vanskelig tilgjengelig. Størstedelen av befolkningen består av spansktalende mestiser.
Landet har inntil nylig fremstått som det fattigste landet i Latin-Amerika, og har vært opphavet til betegnelsen «bananrepublikk», ettersom nordamerikanske bananselskaper har dominert både økonomien og politikken siden slutten av 1800-tallet. I lange perioder har Honduras vært styrt av militærjuntaer. Landets demokratisk valgte president Manuel Zelaya ble den 29. juni 2009 styrtet i et kupp og en de-factoregjering ledet av Roberto Micheletti ble satt inn. Ved utgangen av 2009 var Honduras i dyp politisk og sosial krise. Store deler av sivilsamfunnet anerkjente ikke utfallet av et valg de så på som fullbyrdelsen av det militære statskuppet. Det internasjonale samfunnet var også splittet i sitt syn på valgets legitimitet. Porfirio Lobo Sosa ble i november 2009 valgt til president og innsatt 27. januar 2010. I januar 2022 fikk Honduras sin første kvinnelige president i Xiomara Castro. Hennes ektefelle er tidligere president Manuel Zelaya.
== Geografi ==
Honduras grenser til Det karibiske hav i nord og til Stillehavet i sør gjennom Fonsecagolfen. Klimaet varierer fra tropisk i lavlandene og temperert i fjellene. De sentrale og sørlige regionene i landet er relativt varmere og mindre fuktige enn de nordlige regionene.
Honduras' landområder består for det meste av fjell, men det er smale sletter langs kysten, en lavtliggende ubebodd jungel (La Mosquitia) i nordøst og den tett befolkede Sula-dalen i nordvest. I La Mosquitia ligger Río Plátano-biosfæren, en del av UNESCOs verdensarv. Der ligger også Coco-elven, som deler landet fra Nicaragua. Islas de la Bahía og Svaneøyene ligger på nordkysten. Misteriosa-banken og Rosario-banken, 130 til 150 km nord for svaneøyene, faller innenfor Honduras' økonomiske sone.
Høyeste fjell i Honduras er Cerro Las Minas (2870 moh). Største innsjø er Lago de Yojoa på 79 kvadratkilometer. Landets største by er hovedstaden Tegucigalpa. Nest største by er San Pedro Sula, som også er Mellom-Amerikas største by som ikke er en hovedstad.
Blant naturressursene finnes tømmer, gull, sølv, kobber, bly, sink, jernmalm, antimon, kull, fisk, reker og vannkraft.
== Historie ==
Den vestlige delen av Honduras utgjorde en del av det gamle Mayariket. Mayariket var omfattende og dominerte områdene mellom Mexico og Honduras, med de første byene etablert rundt 750 f.kr og frem til invasjonen fra Spania. En av de best bevarte maya-byene i dag, Copán, befinner seg i Honduras. Colombus besøkte omrpdet i 1502, men det ble ikke forsøkt invadert før i 1524 av Gil González Dávila og etterfulgt av Hernán Cortés. Disse møtte på stor motstand fra Maya-folket inntil Lenca-høvdingen Lempira ble drept og hans 30 000 krigere overgav seg i 1537. Mellom-Amerikas første universitet ble grunnlagt i Honduras i 1632. Gruvedrift ble satt i verk fra slutten av 1500-tallet i området rundt den nåværende hovedstaden. Den lange kysten mot Karibia var delvis under britisk kontroll gjennom det meste av 1600-og 1700-tallet. Befolkningen som er bosatt langs kysten av dagens Honduras, er i stor del etterkommere fra et skip som kom seilende med mennesker fra Afrika, som forliste utenfor kysten og dermed kunne unnslippe fangenskapet. 15. september 1821 ble Honduras sammen med de øvrige provinsene i Mellom-Amerika uavhengig fra Spania. Mellom 1821 og 1876 regjerte hele 85 presidenter. En av grunnene til at en sterk statsmakt ikke oppstod i Honduras, var at godseierklassen var svak. De klarte heller ikke å utvikle en sterk kaffe-økonomi i likhet med Guatemala og El Salvador. Korrupsjon var også så utbredt at landet på et tidlig tidspunkt slet med stor utenlandsgjeld.
Honduras ble i 1998 rammet av orkanen Mitch. Det førte til store tap av menneskeliv og betydelige ødeleggelser av infrastruktur og produksjonsutstyr.
== Økonomi og handel ==
Honduras sliter med et stort underskudd i sin utenrikshandel. Viktige eksportvarer er kaffe, bananer og skalldyr. Ellers utføres tømmer, kjøtt, sukker, bly og sink. Importen omfatter ferdigvarer, kjemikalier, drivstoff, maskiner, transportutstyr, og matvarer. Viktige handelspartnere er USA, Tyskland, Guatemala og Japan. USA er Honduras' klart viktigste handelspartner, med 54% av landets eksport, og 42% av importen.
Med en Human Development Index på 0,608 er Honduras det nest fattigste landet i Mellom-Amerika. I 2009 levde to tredjedeler av befolkningen i fattigdom. Vanskeligst har den rurale befolkningen det. Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) lever 85 prosent av befolkningen på landsbygda i fattigdom.
Landet hadde en utenlandsgjeld på 2,9 milliarder US dollar ved utgangen av 2009. Mer enn halvparten av honduransk eksport går til USA, og pengeoverføringer fra honduranere bosatt i USA utgjør omkring 20 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).
Den internasjonale økonomiske krisen og fallet i råvareprisene, førte honduransk økonomi inn i en depresjon. I 2008 sank vekstraten med 2 prosent i sammenligning med året før. Institusjonen Foro Social de Deuda Externa y Desarrollo de Honduras – Sosialt forum for Honduras’ utenlandsgjeld og utvikling – anslår at økonomien vil svekkes med 3 prosent i 2009, ikke minst på grunn av de økonomiske konsekvensene av kuppet. 180 000 mennesker ble som følge av krisen og kuppet arbeidsløse samme år. Bondebevegelsen Via Campesina meldte om frykt for en utbredt hungersnød i 2010.
== Samfunn ==
Honduras har et trygdesystem som omfatter alderstrygd, syketrygd og yrkesskadetrygd, men mange faller utenfor systemet. Lege- og sykehusdekningen er svært lav (en lege per 1358 innbyggere i 1993), men det ligger på lik linje med nabolandene. Det gjør også forventet levealder. Infeksjons- og parasittsykdommer er utbredt, og kommer høyt på listen over vanlige dødsårsaker. Den høye arbeidsledigheten og de økonomiske innstrammingene, med medfølgende sosial uro, setter sitt preg på levevilkårene for svært mange mennesker, til tross for at landet er rikt på ressurser som utnyttes og eksporteres ut av landet.
=== Skole og utdanning ===
Det er 6 års obligatorisk og gratis grunnskole fra barna fyller 7 år. Mange faller fra allerede i de første skoleårene. Ungdomsskolen er 3-årig og delt i to linjer, en allmennfaglig, og en praktisk og yrkesfaglig linje. Den videregående skolen er 2- til 3-årig. Den kan enten være en forberedelse til høyere utdanning eller ren yrkesutdanning. Landet har seks universiteter. Ifølge beregninger fra UNESCO var 27% av befolkningen i 1995 analfabeter, omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Copán
Rio Plátano biosfærereservatMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med Guatemala, Belize og Nicaragua)
== Eksterne lenker ==
(no) Statistikk og andre data om Honduras i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Republikken Honduras er et land i Mellom-Amerika som grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua. Honduras har 8 flyplasser med regulær trafikk, 988 kilometer med jernbanenett, og 14 203 kilometer med veinett, hvorav 58 % er asfaltert. | 3,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hainaut | 2023-02-04 | Hainaut | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hainaut', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hainaut (nederlandsk: Henegouwen) er en provins i Vallonia i Belgia. Den grenser til de belgiske provinsene Vest-Flandern, Øst-Flandern, Flamsk Brabant, Vallonsk Brabant og Namur. Provinshovedstaden heter Mons. Arealet er 3800 km² og er delt inn i sju administrative distrikter med 69 kommuner.
| Hainaut (nederlandsk: Henegouwen) er en provins i Vallonia i Belgia. Den grenser til de belgiske provinsene Vest-Flandern, Øst-Flandern, Flamsk Brabant, Vallonsk Brabant og Namur. Provinshovedstaden heter Mons. Arealet er 3800 km² og er delt inn i sju administrative distrikter med 69 kommuner.
== Distrikter ==
=== Ath-distriktet ===
Ath
Beloeil
Bernissart
Brugelette
Chièvres
Ellezelles
Flobecq
Frasnes-lez-Anvaing
=== Charleroi-distriktet ===
Aiseau-Presles
Chapelle-lez-Herlaimont
Charleroi
Châtelet
Courcelles
Farciennes
Fleurus
Fontaine-l'Evêque
Gerpinnes
Les Bons Villers
Manage
Montigny-le-Tilleul
Pont-à-Celles
Seneffe
=== Mons-distriktet ===
Boussu
Colfontaine
Dour
Frameries
Hensies
Honnelles
Jurbise
Lens
Mons
Quaregnon
Quévy
Quiévrain
Saint-Ghislain
=== Mouscron-distriktet ===
Comines-Warneton
Mouscron
=== Soignies-distriktet ===
Braine-le-Comte
Écaussinnes
Enghien
La Louvière
Le Rœulx
Lessines
Silly
Soignies
=== Thuin-distriktet ===
Anderlues
Beaumont
Binche
Chimay
Erquelinnes
Estinnes
Froidchapelle
Ham-sur-Heure-Nalinnes
Lobbes
Merbes-le-Château
Momignies
Morlanwelz
Sivry-Rance
Thuin
=== Tournai-distriktet ===
Antoing
Brunehaut
Celles
Estaimpuis
Leuze-en-Hainaut
Mont-de-l'Enclus
Pecq
Péruwelz
Rumes
Tournai
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Hainaut – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hainaut – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 3786 | 3,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karlshamn | 2023-02-04 | Karlshamn | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:1660-årene i Sverige', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1664', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Karlshamn kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Blekinge län'] | Karlshamn er en by som ligger i Blekinge län i Blekinge i Sverige. Det er administrasjonssenteret i Karlshamn kommune. I 2010 hadde tettstedet 19 075 innbyggere.Karlshamn ble grunnlagt i 1664 og har fått sitt navn etter Karl X Gustav av Sverige.
| Karlshamn er en by som ligger i Blekinge län i Blekinge i Sverige. Det er administrasjonssenteret i Karlshamn kommune. I 2010 hadde tettstedet 19 075 innbyggere.Karlshamn ble grunnlagt i 1664 og har fått sitt navn etter Karl X Gustav av Sverige.
=== Befolkningsutvikling ===
== Bilder ==
== Referanser == | Karlshamn er en by som ligger i Blekinge län i Blekinge i Sverige. Det er administrasjonssenteret i Karlshamn kommune. | 3,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karlskrona | 2023-02-04 | Karlskrona | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:1680 i Sverige', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1680', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Karlskrona kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Blekinge län'] | Karlskrona er en by i Blekinge län i Blekinge i Sverige. Karlskrona er administrasjonssenter for både Karlskrona kommune og Blekinge län. I 2010 hadde tettstedet 35 212 innbyggere.
Karlskrona fikk bystatus i 1680 og har fått sitt navn etter Karl XI av Sverige.
Den gamle marinebasen i Karlskrona er på UNESCOs verdensarvliste som orlogsbyen Karlskrona.
| Karlskrona er en by i Blekinge län i Blekinge i Sverige. Karlskrona er administrasjonssenter for både Karlskrona kommune og Blekinge län. I 2010 hadde tettstedet 35 212 innbyggere.
Karlskrona fikk bystatus i 1680 og har fått sitt navn etter Karl XI av Sverige.
Den gamle marinebasen i Karlskrona er på UNESCOs verdensarvliste som orlogsbyen Karlskrona.
== Referanser == | Karlskrona er en by i Blekinge län i Blekinge i Sverige. Karlskrona er administrasjonssenter for både Karlskrona kommune og Blekinge län. | 3,728 |
null | 2023-02-04 | FC Schalke 04 | null | null | null | | | 3,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wisconsin | 2023-02-04 | Wisconsin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med hovedstad forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1848', 'Kategori:Wisconsin'] | Wisconsin er en delstat i det sentrale USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Michigan i nord og øst, Illinois i sør, Iowa i sørvest og mot Minnesota i vest. I øst grenser staten mot Michigansjøen. Wisconsin har fått tilnavnet Badger State. Som sin vestlige nabo, Minnesota, har Wisconsin en stor skandinavisk og tysk befolkning.
| Wisconsin er en delstat i det sentrale USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Michigan i nord og øst, Illinois i sør, Iowa i sørvest og mot Minnesota i vest. I øst grenser staten mot Michigansjøen. Wisconsin har fått tilnavnet Badger State. Som sin vestlige nabo, Minnesota, har Wisconsin en stor skandinavisk og tysk befolkning.
== Historie ==
Den første europeeren, den franske oppdageren Jean Nicolet (1598–1642), kom til området i 1634. De første permanente bosetningene ble etablert i 1670 av franske handelsmenn og misjonærer. Det var en del av Ny-Frankrike, og det kom under britisk kontroll i 1763, og de avstod territoriet til USA i 1783. I 1787 ble det en del av Nordvest-territoriet og fra 1800 en del av Indiana-territoriet. På begynnelsen av 1800-tallet kom nybyggere fra Europa, da fremst fra den nordvestlige delen, til området og særlig fra Norge, Tyskland, Polen og andre europeiske land. I 1832 brøt Black Hawk-krigen ut, der indianerne som befolket området, tapte. Abraham Lincoln deltok i krigen. I 1836 ble det opprettet et territorium med navnet Wisconsin-territoriet, og i 1848 ble det en del av det østlige territoriet til USAs 30. delstat. Den første norsk-amerikanske avisen, Nordlyset, ble grunnlagt i denne delstaten i 1847, og immigrantpioneren James Denoon Reymert fra Farsund var redaktør.
== Demografi ==
Wisconsin har alltid vært en etnisk heterogen stat. Mellom 1850 og 1900 kom det mange tyskere til staten, spesielt til de østlige delene. Det kom også en del skandinaver, som bosatte seg i nordvest. Etter 1900 kom det mange polakker, og etter andre verdenskrig mange afroamerikanere.
Pr. 2005 er 91% av innbyggerne hvite. 6,5% er afroamerikanere. Den største etniske gruppen er tyskættede (42,6%), irskættede (10,9%), polskættede (9,3%) og norskættede (8,5%).
85% av Wisconsins innbyggere definerer seg som kristne. 55% tilhører protestantiske trossamfunn, og 29% er katolikker.
== Økonomi ==
Wisconsin hadde i 2004 et bruttonasjonalprodukt på 211,7 milliarder amerikanske dollar. Dette tilsvarer $32 157 pr. innbygger.
Tradisjonelt sett har Wisconsin vært preget av landbruk. Wisconsin er spesielt kjent for sine meieriprodukter og er den staten i USA som produserer mest ost. Dette gjenspeiles i delstatens kallenavn, «America's Dairyland». Gårdsbrukene er svært små fordi meieridriften er mindre plasskrevende enn korndyrking. Men avkastningen er stor. Bare tre stater har større verdiskaping fra kjøtt- og meieriproduksjon enn Wisconsin. Subsidiene til landbruket er følgelig relativt små.
I Wisconsin brygges det en del øl, og byen Milwaukee er tilholdssted for Miller Brewing Company. Foredling av mat er basis for mesteparten av statens industri, blant annet er Kraft Foods store i Wisconsin.
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Justis ==
10. juli 1853 ble loven om opphevelse av dødsstraff godkjent. Den ble undertegnet av daværende guvernør Leonard J. FarwellWisconsin ble dermed den første delstaten som permanent avskaffet dødsstraff
== Toppbyer ==
Appleton
Green Bay
Eau Claire
Kenosha
Madison, hovedstaden i staten
Milwaukee, den største byen i staten
Oshkosh
Racine
Janesville
Rhinelander
Wausau
La Crosse
Marshfield, best kjent for sine sykehus.
== Fylker ==
Wisconsin er delt inn i 72 fylker (counties). Se Liste over fylker i Wisconsin.
== Kjente personer ==
Willem Dafoe
Edna Ferber
Harry Houdini
Spencer Tracy
Thorstein Veblen
Orson Welles
Frank Lloyd Wright
Peter Mueller
Eric Heiden
Beth Heiden
J. J. Watt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Wisconsin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Wisconsin er en delstat i det sentrale USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Michigan i nord og øst, Illinois i sør, Iowa i sørvest og mot Minnesota i vest. | 3,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gedinne | 2023-02-04 | Gedinne | ['Kategori:49°N', 'Kategori:4°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Gedinne er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Gedinne er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gedinne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Befolkningstetthet | 2023-02-04 | Befolkningstetthet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Demografi', 'Kategori:Samfunnsgeografi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Befolkningstetthet er et geografisk og et demografisk uttrykk. Den kan vise graden av urbanitet i et område. Måles vanligvis i antall innbyggere per km² landareal. Man kan altså regne ut befolkningstetthet ved å ta antall innbyggere i et område og dele det på landarealet de bor på.
For Norges del er oppgaven med å holde orden på dette lagt til Statistisk sentralbyrå.
| Befolkningstetthet er et geografisk og et demografisk uttrykk. Den kan vise graden av urbanitet i et område. Måles vanligvis i antall innbyggere per km² landareal. Man kan altså regne ut befolkningstetthet ved å ta antall innbyggere i et område og dele det på landarealet de bor på.
For Norges del er oppgaven med å holde orden på dette lagt til Statistisk sentralbyrå.
== Kilder ==
SSB: Tettsteders befolkning og areal
== Se også ==
Liste over land og territorier etter fertilitetsrate | Befolkningstetthet er et geografisk og et demografisk uttrykk. Den kan vise graden av urbanitet i et område. | 3,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oostkamp | 2023-02-04 | Oostkamp | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Oostkamp er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
| Oostkamp er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Oostkamp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 3,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viborg | 2023-02-04 | Viborg | ['Kategori:56°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Midtjylland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Viborgs geografi'] | Viborg er en av de eldste byene i Jylland i Danmark. Byen hadde 35 656 innbyggere per 1. januar 2010, og innbyggertallet for hele Viborg kommune (arealmessig Danmarks største) er på 93 310 innbyggere (2010). Byen er administrasjonssentrum i Region Midtjylland (tidligere i det mindre Viborg amt) og Viborg kommune. Den var hovedsamlingsstedet i regionen fra Knud den stores tid på 1000-tallet. Magnus den gode ble hyllet i 1042 på tinget i Viborg, som frem til midten av 1600-tallet var med på å utpeke kongene.
Navnet på byen er endret mange ganger, fra Wibiærgh og Wybærgh til Wiburgh samt det latinske navnet Wibergis. «Borg» kommer av at byen ligger høyt i terrenget, og det var et mye brukt sted for gudedyrkelse. Fra gammelt av betyr «vi» det samme som helligdom.
| Viborg er en av de eldste byene i Jylland i Danmark. Byen hadde 35 656 innbyggere per 1. januar 2010, og innbyggertallet for hele Viborg kommune (arealmessig Danmarks største) er på 93 310 innbyggere (2010). Byen er administrasjonssentrum i Region Midtjylland (tidligere i det mindre Viborg amt) og Viborg kommune. Den var hovedsamlingsstedet i regionen fra Knud den stores tid på 1000-tallet. Magnus den gode ble hyllet i 1042 på tinget i Viborg, som frem til midten av 1600-tallet var med på å utpeke kongene.
Navnet på byen er endret mange ganger, fra Wibiærgh og Wybærgh til Wiburgh samt det latinske navnet Wibergis. «Borg» kommer av at byen ligger høyt i terrenget, og det var et mye brukt sted for gudedyrkelse. Fra gammelt av betyr «vi» det samme som helligdom.
== Historie ==
=== Ca. år 900 – 1750 ===
Det er arkeologisk belegg for at den første bydannelsen i Viborg fant sted på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet. Dette har foregått ved at én eller flere store vikinggårder ble stykket ut i mindre parseller langs en gate.
Viborg er også nevnt i en litterær kilde, Gisle Surssons saga, hvor man kan lese at Gisle og to av hans venner fra Island rejste sydpå til Danmark og kom til købstaden Viborg, hvor de blev vinteren over hos en mann ved navn Sigurhaddur. Dette skal ha foregått i 961, men da sagaen ble skrevet flere hundre år senere, er teksten ikke noe sikkert vitnesbyrd om Viborgs alder. Rundt 1060 ble Jylland delt inn i bispedømmer og Viborg ble bispestad. I begynnelsen av 1100-tallet begynte oppføringen av domkirken. På midten av 1100-tallet ble byen i forbindelse med stridighetene mellom kongsemnene Svein Grathe, Knud og Valdemar den store befestet med en vold og en grav. Inngang til byen var deretter gjennom en av 5 byporter ved Skt. Mathias Gade, Skt. Mikkels Gade, Skt. Hans Gade, Skt. Mogens Gade og Skt. Ibs Gade.
På begynnelsen av 1300-tallet bygget kong Erik Menved en befestning på en høyde ved Viborgsøerne. Befestningen ble ikke bygget til beskyttelse av byen og dens borgere, men var en såkalt tvangsborg som skulle sikre kongens innflytelse på Viborg landsting. Borgen ble revet ned igjen allerede i forbindelse med det neste kongeskiftet i 1319, da Erik Mendveds bror, Kristoffer II ble konge. Høyden hvor befestningen lå er nå en del av parkanlegget Borgvold. På toppen av bakken står et monument over kong Erik Eiegod.
I middelalderen hadde Viborg fem klostre og tolv sognekirker. Med unntak av en del av Gråbrødre kloster og Sortebrødre kloster hørende kirke, ble alle klostrene samt de tolv sognekirkene revet ned i forbindelse med reformasjonen. Den luthersk-evangeliske reformasjonen av det egentlige Danmark startet i Viborg i forbindelse med Hans Tausens opphold i byen i årene 1525–1529. I 1836 ble det reist en minnesten for «Reformationen» utført av bildehuggeren H.E. Freund.
Byen har vært utsatt for flere store branner, blant annet i 1501 og i 1567. Den helt store katastrofen inntraff den 25. juni 1726, da det oppsto en brann som i løpet av de følgende dagene ødela hele den østlige delen av byen, inklusive domkirken, Sortebrødre Kirke og rådhuset. Det tok meget lang tid før Viborg kom på fote igjen. Byen hadde i middelalderen hatt 4 000 – 5 000 innbyggere og hadde i midten av 1700-tallet under 2 000 innbyggere.
=== Begynnelsen av 1800–tallet til i dag ===
Viborg begynte å ta seg opp igjen i 1830-årene, blant annet i forbindelse med, at Stenderforsamlingen for Nørrejylland fikk sete i Viborg. Siden kom andre institusjoner til byen, blant annet garnisonen, Danmarks første kredittforening og Hedeselskabet.
I 1864 ble jernbanestrekningen fra Langå over Viborg til Skive åpnet. Den første jernbanestasjonen var plassert ved Søndersø, men i 1896 la man banen sydvest rundt byen og den nye stasjonsbygningen ble oppført samme år på sin nåværende plassering. To andre jernbanelinjer, som gikk fra Viborg over Karup til Herning og fra Viborg over Pårup til Mariager, har blitt nedlagt.
Fra 1865 til 2001 hadde Viborg en garnison, Prinsens Livregiment i byen. Da regimentet forlot byen ble kasernen overtatt av Viborg kommune.
I byen er Landsarkivet for Nørrejylland. Hovedbygningen som sto ferdig i 1891 ble oppført av arkitekt Hack Kampmann.
== Landstinget i Viborg ==
Viborg var hovedtingsted i Nørrejylland fra Knut den stores tid på 1000-tallet. Munken Ælnoth skrev ca. 1120:
Der samles hyppigt store skarer fra hele Jylland, dels for at forhandle om de fælles anliggender, dels for at drøfte, hvorvidt lovene er retfærdige eller endnu gyldige, og tillige give dem fasthed. Og hvad der er blevet fastlagt med enigt samtykke af den forsamlede mængde, kan ikke ustraffet sættes ud af kraft i nogen egn af Jylland.
En av landstingets funksjoner var å hylle, dvs. godkjenne den nyvalgte kongen. Den første kongehyllingen på Viborg Landsting mener man fant sted i 1027. Det var Hardeknut som ble hyllet som dansk konge. Den siste kongehyllingen av den kun 9-årige kronprinsen som senere ble kong Christian V, fant sted i 1657. Etter at eneveldet og arvekongedømme ble innført i 1660, skulle kongene ikke lenger hylles på landstingene.
Landstinget ble formelt nedlagt i 1806, men hadde da allerede mistet mesteparten av sin innflytelse og var i realiteten kun en domstol. Den nåværende Vestre Landsret, som har hovedsete i Viborg, kan sies å være en etterlevning fra det gamle landsting.
== Bilder ==
== Vennskapsbyer ==
Hamar
Borgå
Kecskemét
Dalvíkurbyggð
Marijampolė
Lund
Lüneburg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Viborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Viborgs Historie
Viborg hos Den Digitale Byport | Viborg amt var et amt i vestlige Danmark, på den sentral-nordlige delen av halvøya Jylland. | 3,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aarhus | 2023-02-04 | Aarhus | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Aarhus', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart'] | Aarhus (offisielt stavet Århus fra 1948 til 2010) er en by i Aarhus kommune i Jylland i Danmark og er landets nest største med 259 754 innbyggere i selve byen (323 893 innbyggere i kommunen) per 1. januar 2014.Byen har siden 1. januar 2007 ligget i den nydannede Region Midtjylland og er denne regionens økonomiske sentrum. Byens innbyggere kalles århusianere. Før 1. januar 2007 var byen også administrasjonssenter for det nå oppløste Århus amt.
1. januar 2011 skiftet byen ved kommunalt vedtak navn fra Århus til Aarhus. Dansk Sprognævn opplyser imidlertid at skrivemåten med Å fortsatt er korrekt rettskrivning.
| Aarhus (offisielt stavet Århus fra 1948 til 2010) er en by i Aarhus kommune i Jylland i Danmark og er landets nest største med 259 754 innbyggere i selve byen (323 893 innbyggere i kommunen) per 1. januar 2014.Byen har siden 1. januar 2007 ligget i den nydannede Region Midtjylland og er denne regionens økonomiske sentrum. Byens innbyggere kalles århusianere. Før 1. januar 2007 var byen også administrasjonssenter for det nå oppløste Århus amt.
1. januar 2011 skiftet byen ved kommunalt vedtak navn fra Århus til Aarhus. Dansk Sprognævn opplyser imidlertid at skrivemåten med Å fortsatt er korrekt rettskrivning.
== Historie ==
=== Navnet ===
Byen ble i middelalderen, i Kong Valdemars Jordebog, kalt Arus, i islandske kilder Aros (etter oldnordisk ar-os = «åens munning»), senere forekommer det i sammentrukket form Aars. Først i 1406 finner man formen Aarhus, som i løpet av 1700-tallet blir den alminnelige. Byen blir første gang nevnt i 948, hvor Adam av Bremen nevner at «Reginbrand, biskop av kirken i Århus (Harusam)», deltar i et kirkemøte i byen Ingelham i Tyskland.
Århus fikk kjøpstadsrettigheter i 1441.
=== Vikingbyen ===
De eldste funn av hus er de såkalte grophusene som var halvt nedgravd. Disse ble brukt både som boliger og som verksteder. I husene og de tilhørende lag har man funnet kammer, smykker og andre gjenstander som tyder på at bebyggelsen er fra omkring år 900.
Man antar at det tidlig har ligget en liten trekirke rett utenfor bebyggelsen, omkring der hvor klosterkirken i dag ligger.
Funn av seks runesteiner i og omkring Århus tyder på at den i omkring år 1000 hadde stor betydning, ettersom runesteiner kun ble reist for stormenn.
Omkring 1040 foregikk det møter i Århus, først av Hardeknud og senere av Magnus den gode.
Funn tyder på at det foregikk en del håndverk, blant annet kammer og treskjæringsarbeider, men også utenlandske varer forteller om handel: Vektlodd og kvernsteiner fra Rhinområdet, klebersteinsvarer fra Nordskandinavia og keramikk fra Østersjøområdet.
=== Vollen ===
Århus var i vikingtiden omgitt av en halvsirkelformet forsvarsvoll, som i hovedsak fulgte gatene med navn som stammer derfra: Graven, Volden, Borgporten, helt til havet og langs med elven. Langs med yttersiden var det vært senkninger i terrenget, der man mener det har vært våte vollgraver.
Hvor og når vollen er anlagt vet man ikke nøyaktig, men det har sannsynligvis foregått noen år etter de første bosettelsene, tidlig på 900-tallet.
Den er senere i flere omganger blitt forsterket og bygget høyere, sannsynligvis over fire meter.
Omkring år 1300 skjedde det en stor utbygging av byen. Det eldste rådhuset, foran domkirken, en stor bispegård ved Rosengade nord for kirken og et kapitelhus til kirkens administrasjon på Bispetorv, samt at flere kannikboliger ble bygget.
Videre ble det anlagt en bro over elven ved Immervad og et Helligåndshospital ved Lilletorv.
Åhavnen får også på 1300-tallet økt betydning og de eldste rester av bolverk på den sørlige siden av elven er blitt datert til slutten av århundret.
I 1477 gav kong Christian I lov til å anlegge et vollanlegg. Byen hadde mistet sin militære betydning, det måtte bebygges og nye gater, Volden og Graven, oppstod.
På Brobjerg ble et karmeliter-kloster med kirke bygget og på hjørnet av Vestergade og Grønnegade ble Sct. Karensgården bygget for å huse pestrammede innbyggere fra byen.
Domkirken ble modernisert i gotisk stil og fikk tilføyd det høye tårnet hvor spiret dengang hadde en annen utforming.
=== 16-1700-tallet ===
I 1600-tallets kriger led byen mye og de keiserlige troppers angrep i perioden 1627–29 huskes ennå Wallensteins skanse sør for byen. I 1644 brannskattet svenskene Århus og i perioden 1657–59 ble byen gjentatte ganger beleiret. Tross disse og andre ulykker som pest og store bybranner var Århus gjennom 1600- og 1700-tallet en ganske betydelig handelsby. Foruten i Danmark og Norge, drev byen stor handel med Lübeck, Amsterdam, England, Frankrike og Spania. Midt på 1600-tallet var handelsflåten på om lag 100 skip og kornutførselen til Norge og utlandet var årlig på cirka 20 000 tønner. På begynnelsen av 1700-tallet var utførselen steget til rundt 36 000 tønner. Deretter begynte nedgangstiden i hele Danmark. I 1735 ble det ennå bare drevet en liten handel med Lübeck og Norge og handelsflåten var kun halvparten så stor som den hadde vært, havnen begynte å bli tilsandet og i 1768 var det bare 31 skip igjen.
I 1769 var det ca. 3500 innbyggere i Århus.
=== 1800-tallet ===
På 1800-tallet kom fremgangen, da hadde byen frigjort seg fra hovedstadens og den slesvigske (Hamburgs) dominans. Mens byen i 1800 var Jyllands tredje største by, hadde byen i 1840 tatt igjen Randers og i 1850 også Ålborg. Deretter har den materielle fremgang vært stadig voksende blant annet ved utvidelsen av byens havn og det voksende jernbanenettet. Også kulturelt hadde byen hevet sitt ry som «Jyllands hovedstad» med dens mange institusjoner som Statsbiblioteket, mange høyere læresteder, de utmerkede sykehusene, teatret med mer. I begge de slesvigske krigene var byen omringet av fienden. 31. mai 1849 stod det utenfor byen, for danskene, en heldig trefning mellom prøyssiske husarer og danske dragoner.
== Attraksjoner ==
Aarhus domkirke, Aarhus rådhus, Aarhus Universitet, Statsbiblioteket, Den Gamle By, Botanisk Have, Tivoli Friheden, Århus kunstbygning, Marselisborg slott, Dokk1, ARoS,
== Museer i Aarhus ==
ARoS Aarhus Kunstmuseum
Den gamle by
Moesgård Museum
== Forsteder ==
Brabrand
Hasle
Holme
Højbjerg
Risskov
Vejlby
Viby
Åby
== Vennskapsbyer ==
Bergen
Göteborg
Åbo
Julianehåb
Harbin
St. Petersburg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Aarhus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Aarhus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Aarhus hos Wikivoyage
Fredede bygninger i Århus kommune
Salmonsens Leksikon | Århus amt var et amt i det vestlige Danmark, på den sentrale delen av halvøya Jylland. | 3,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrzej_Zaucha | 2023-02-04 | Andrzej Zaucha | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tarnów', 'Kategori:Polske journalister'] | Andrzej Zaucha (født 1967) er en polsk journalist og skribent. Han er født i Zakliczyn nær Tarnów, i sør-Polen. Han er forfatter av mange rapporter fra Russland og Tsjetsjenia.
Siden 1997 har han bodd i Moskva som korrespondent for den polske avisen Gazeta Wyborcza og den private radiostasjonen RMF FM. I 2003 utga Zaucha sin mest kjente bok Moskva. Nord-Ost, om terroristangrepet på Dubrovka-teatret i Moskva i oktober 2002. | Andrzej Zaucha (født 1967) er en polsk journalist og skribent. Han er født i Zakliczyn nær Tarnów, i sør-Polen. Han er forfatter av mange rapporter fra Russland og Tsjetsjenia.
Siden 1997 har han bodd i Moskva som korrespondent for den polske avisen Gazeta Wyborcza og den private radiostasjonen RMF FM. I 2003 utga Zaucha sin mest kjente bok Moskva. Nord-Ost, om terroristangrepet på Dubrovka-teatret i Moskva i oktober 2002. | Andrzej Zaucha (født 1967) er en polsk journalist og skribent. Han er født i Zakliczyn nær Tarnów, i sør-Polen. | 3,736 |
null | 2023-02-04 | Halden Studentsamfund | null | null | null | Halden Studentsamfund (HSS) er en velferdsorganisasjon for studentene ved Høgskolen i Østfold (HiØ) med lærested Halden. Alle studenter er automatisk medlemmer av HSS. | 3,737 |
null | 2023-02-04 | Nettbank | null | null | null | Nettbank er den sikrede møteplassen på Internett mellom bank og bankkunde. I nettbanken kan kunden få utført nær sagt alle vanlige banktjenester. | 3,738 |
null | 2023-02-04 | Ringenes herre: Ringens brorskap | null | null | null | Ringenes herre: Ringens brorskap er en newzealandsk-amerikansk episk fantasyfilm fra 2001 regissert av Peter Jackson. Ringenes brorskap er første del av Ringenes herre-trilogien som er basert på J. | 3,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namur_(by) | 2023-02-04 | Namur (by) | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Namur er en by og kommune i den belgiske provinsen Namur, og er også hovedstaden i regionen Vallonia. Namur er del av Sillon industriel (fransk: industridalen) der mesteparten av den tidligere så viktige belgiske tungindustrien lå, på tross av dette utviklet det seg aldri tungindustri i Namur, som var mer preget av lett industri og som garnisonsby. Namur huser også den vallonske regjeringen og det vallonske parlamentet.
| Namur er en by og kommune i den belgiske provinsen Namur, og er også hovedstaden i regionen Vallonia. Namur er del av Sillon industriel (fransk: industridalen) der mesteparten av den tidligere så viktige belgiske tungindustrien lå, på tross av dette utviklet det seg aldri tungindustri i Namur, som var mer preget av lett industri og som garnisonsby. Namur huser også den vallonske regjeringen og det vallonske parlamentet.
== Historie ==
Byen begynte som keltisk handelssted og ble senere befestet av romerne. I middelalderen utviklet byen seg til å bli hovedsetet for grevskapet med samme navn. På grunn av byens strategiske posisjon ved elvene Maas (Meuse) og Sambre ble den sterkt befestet, blant annet med befestninger konstruert av den franske festningsingeniøren Vauban.
Etter den belgiske revolusjonen forble Namur en viktig garnisonsby, og ble et viktig mål under de tyske invasjonene i 1914 og 1940. På tross av festningens rykte som uinntakelig falt den begge ganger etter få dager.
== Styltekamper ==
Siden 1411 har det blitt holdt kamper på stylter i Namur. Kampen spiller mellom to lag som spiller mot hverandre. Ved lyden av trommene beveger de to lag seg frem til kampstedet. Målet er å få motstanderen til å falle ved å bruke stylten eller albuen.
Dette har spredd seg til flere andre steder i Belgia og mange små landsbyer har lag. De trener sammen og gjør det som en fritidsaktivitet. Når de trener, lager de faktisk koreografi. De starter med stylter som er 3 meter lange, men styltene kan komme opp i nærmere 4 meter. Det er ikke bare for menn, men også mange kvinnelige styltevandrere. Lagene har egne orkestre i samme draktfarger.Styltekampen kom inn på UNESCO sin liste Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv i 2021.
== Kultur ==
Et klokketårn i byen er innskrevet som del av oppføringen Klokketårnene i Belgia og Frankrike på UNESCOs verdensarvliste.Université de Namur er et privat katolsk universitet i Namur.
Det afrikanske museet i Namur (Musée Africain de Namur) i citadellet har eksistert siden 1912 og består fortrinnsvis av objekter innsamlet av belgiske kolonifunksjonærer i Belgisk Kongo og Fristaten Kongo.
== Vennskapsbyer ==
- Quebec, Quebec i Canada.
- Subotica i Serbia
- Bourg-en-Bresse, Frankrike
- Ōgaki, Japan
- Belmont, California USA
- Lafayette, Louisiana USA
- Empoli, Italia
- Cluj-Napoca, Romania
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Namur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Namur – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia | 2023-02-04 | Belgia | ['Kategori:1830-årene i Belgia', 'Kategori:1830 i Europa', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Belgia', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1830'] | Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa. Det grenser til Nederland, Tyskland, Luxembourg og Frankrike, og det har dessuten en liten kystlinje mot Nordsjøen (65 km).
| Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa. Det grenser til Nederland, Tyskland, Luxembourg og Frankrike, og det har dessuten en liten kystlinje mot Nordsjøen (65 km).
== Geografi ==
Belgia ligger i Vest-Europa mellom Nordsjøen, Frankrike og Nederland. Belgia har et areal på 33 990 kvadratkilometer og er delt inn i tre geografiske regioner: Kystsletten i nordvest, det sentrale platået og Ardennene i sørøst. Kystsletten består hovedsakelig av sanddyner og dikelandskap. Dikelandskapet er landområder nær eller under havnivå, der havet holdes ute ved hjelp av diker, eller sletter som er drenert ved hjelp av kanaler. Det sentrale platået er et jevnt område som sakte stiger innover i landet, og har mange fruktbare daler og er irrigert av mange vannveier. Her finnes også mer kuperte områder, inkludert grotter og små gjel.
I sørøst ligger Ardennene, som er mer kupert enn resten av landet. Det er et tett og kupert skogsområde, som ikke egner seg så godt til jordbruk. Området strekker seg inn i de nordlige delene av Frankrike og inn i Tyskland, der området heter Eifel. Det er her man finner det meste av dyrelivet i Belgia. Det høyeste punktet i Belgia, Signal de Botrange med 694 meter, ligger også i dette området. Belgia har relativt få naturlige innsjøer, og ingen av dem er store.
Belgia deler grenser med Frankrike (620 km), Tyskland (167 km), Luxembourg (148 km) og Nederland (450 km). Den totale landegrensen er 1 482 km, i tillegg til 73,1 km med kystlinje. Belgia er tilnærmet det geografiske midtpunktet i Vest-Europa, og alle de store hovedstedene i Vest-Europa ligger innenfor 1 000 km fra Brussel, som er hovedsetet for både EU og NATO. Fra sørøst til nordvest er landet 280 km langt, og fra nordøst til sørvest 222 km.
== Demografi ==
Befolkningstettheten på 370,94 innb./km² er en av Europas høyeste etter Nederland og småstater som Monaco.
Belgia har tre offisielle språk: nederlandsk, fransk og tysk. Mer enn halvparten av befolkningen snakker nederlandsk (55 %), fransk er det nest største språket (44 %). Til sist kommer tysk som snakkes av en liten minoritet (under 1 %).
Belgias hovedreligion er romersk-katolsk kristendom; 65 prosent bekjenner seg til denne. Resten tilhører andre religioner som luthersk kristendom, islam og jødedom. Religion var en av hovedgrunnene til at Belgia rev seg løs fra det protestantiske Nederland.
== Historie ==
Geografisk og kulturelt har Belgia alltid ligget i sentrum av Europa. Flere store kulturer og folkeslag som romere, tyskere, franskmenn, nederlendere, spanjoler og østerrikere har påvirket Belgia opp igjennom de siste 2000 år.Den første større demografiske påvirkningen vi har god dokumentasjon på er da den romerske republikken okkuperte området i det første århundret før Kristus. De ble etterfulgt av frankerne på 400-tallet. Frankerne etablerte det merovingske kongedømmet, som ble til Frankerriket på 700-tallet. I middelalderen ble statene i området delt i mange små føydalstater. De fleste av disse ble forent av burgunderne på 1300- og 1400-tallet. Disse statene ble til en viss grad selvstendige på 1400-tallet og ble kalt De sytten nederlandske provinsene.
Området ble senere assosiert med Nederland. Under hundreårskrigen kom området under burgundisk styre og senere under spansk overherredømme inntil de nordlige provinsene (dagens Nederland) fikk sin selvstendighet. Etter dette fulgte østerriksk styre under Huset Habsburg.
De sørlige deler av Nederlandene var ettertraktet av forskjellige franske erobrere og ble skueplass for flere kriger mellom Frankrike og enten Spania eller Østerrike på 1600- og 1700-tallet. I 1794 kom området under Napoleon. Etter Napoleons fall i 1815 ble Belgia gjenforent med Nederland frem til den belgiske revolusjonen i 1830. Belgia ble da et suverent kongerike, og tronen ble tilbudt den tyske hertug Leopold av Sachsen-Coburg. Belgia var katolsk og hadde et demokratisk parlament i tillegg til kongen. Mellom løsrivelsen og andre verdenskrig utviklet det belgiske demokratiet seg fra et oligarki dominert av de to hovedpartiene, katolikkene og liberalerne, til et system med allmenn stemmerett og et tredje parti, arbeiderpartiet, og en sterk stilling for fagbevegelsen.
Under Berlin-konferansen i 1885 ble Kongo overdratt til Leopolds sønn Leopold II som privat eiendom. I 1908 overtok staten Belgia landet som en koloni, kjent som Belgisk Kongo. Belgia ble kjent for sin brutalitet i området, hvor den privateide Kongostaten var basert på slaveri, tortur og terror. Kolonien løsrev seg imidlertid fra Belgisk styre i 1960. Frem til på slutten av 1970-årene var samtlige dokumenter om Leopold og massemordet på millioner av mennesker hemmeligstemplet og trygt forvart bak solide murer i belgiske arkiver.Etter å ha blitt invadert to ganger i løpet av 1900-tallet, under første og andre verdenskrig, begge gangene på tross av belgisk nøytralitet, forlot Belgia sin langvarige nøytralitetspolitikk og sluttet seg til NATO etter andre verdenskrig. Belgia er et av de grunnleggende medlemslandene i EU og regnes til det såkalte Kjerne-Europa.
Belgia er i dag vertskap for NATOs hovedkvarter og en stor del av EUs institusjoner og administrasjon, blant annet Europaparlamentet.
== Politikk og administrasjon ==
Belgia er et føderalt, konstitusjonelt monarki delt inn i både tre regioner og tre samfunn (se avsnittet «Administrativ inndeling»). Regionene og samfunnene har et utstrakt selvstyre, og springer ut av språklige skillelinjer. Den belgiske grunnloven av 1831 etablerte opprinnelig landet som en sentralstyrt enhetsstat, men siden 1970-tallet har utviklingen gått i stadig mer føderativ retning. Den siste større revisjonen av grunnloven kom i 1993.
=== Statsoverhode og føderal regjering ===
Den belgiske monarken er landets statsoverhode. Kong Albert II, som etterfulgte broren Baudouin I i 1993, abdiserte 21. juli 2013 til fordel for sin sønn, Filip. Kongens offisielle tittel er «belgiernes konge». Kongen har i hovedsak en seremoniell rolle i belgisk politikk, men har det formelle ansvaret for å utpeke regjeringen og undertegne nye lover. Kongen er også øverstkommanderende for de væpnede styrker.
Den utøvende makt på føderalt nivå ligger hos den belgiske regjeringen, som ledes av en statsminister. Statsministeren utpekes av monarken etter råd fra en såkalt informateur, en kongelig utpekt politiker som har som oppgave å sondere det politiske landskapet etter et valg for å finne et styringsdyktig flertall. Selv om grunnloven legger opp til at kongen også har ansvaret for å utpeke regjeringsmedlemmene er dette noe som i praksis gjøres av den nye statsministeren. Regjeringen kan maksimalt ha 15 medlemmer, og grunnloven krever at halvparten skal være franskspråklige og halvparten nederlandskspråklige. Belgia praktiserer såkalt positiv parlamentarisme, noe som vil si at den nyutnevnte regjeringen trenger parlamentets tillit før den kan tiltre.
Yves Leterme (CD&V) hadde stillingen som statsminister frem til valget i 2010. Valget i juni 2010 endte med at det ikke sto igjen noen klar vinner, hvilket førte til politisk kaos i det belgiske parlamentet, og at landet stod uten regjering. Den 6. desember 2011 ble Elio Di Rupo satt inn som Belgias statsminister etter at regjeringsforhandlingene hadde vart i 540 dager.Ved valget i 2014 fikk Nieuw-Vlaamse Alliantie 33 plasser i Belgias representantkammer og ble med det representantkammerets største parti. Kong Philippe ga i mai 2014 partileder Bart De Wever i oppgave å finne grunnlag for ny regjering. Etter fem måneder med forhandlinger ble en sentrum-høyre-koalisjon med fire partier enig om å danne regjering, med Charles Michel som statsminister. Koalisjonen besto av CD&V, Vlaamse Liberalen en Democraten, Mouvement Réformateur og Nieuw-Vlaamse Alliantie.
27. oktober 2019 ble Sophie Wilmès (MR) Belgias statsminister. Hun ble 1. oktober 2020 etterfulgt av Alexander De Croo.
=== Føderalt parlament ===
Det belgiske føderale parlamentet har to kamre. Det belgiske underhuset kalles representantkammeret, og har 150 direkte valgte medlemmer. Representantene velges fra elleve valgdistrikter hvert fjerde år med mindre det blir holdt nyvalg tidligere. Antallet representanter fra hvert valgdistrikt er proporsjonalt med valgdistriktets innbyggertall, og valgdistriktene følger med unntak av i Flamsk Brabant provinsgrensene. Sperregrensen er på fem prosent og regnes pr. valgdistrikt, med unntak av i tre valgdistrikter som ikke har noen slik grense. Fordelingen av representanter følger D'Hondts metode.
Representantene i underhuset deles i to grupper etter språktilhørighet, og mange typer lovforslag krever flertall i begge disse gruppene før de kan vedtas. Etter 2007-valget hører 88 av representantene til den nederlandskspråklige gruppen, mens 62 tilhører den franskspråklige. Sistnevnte gruppe har også ett tyskspråklig medlem.
Overhuset kalles Senatet, og består av 71 senatorer. 40 av disse velges i direkte valg med de tre regionene som valgkretser, og disse valgene avholdes samtidig som representantkammer-valgene. 21 av senatorene velges i indirekte valg i de tre samfunns-parlamentene (10 i Det flamske parlamentet, 10 i Det franske samfunns parlament og 1 i Det tyskspråklige samfunns parlament). De siste 10 senatorene velges av resten av Senatet, der seks går til den nederlandskspråklige gruppen og fire til den franskspråklige. Myndige barn og barnebarn av monarken har også plass i Senatet, men deltar av sedvane ikke i avstemninger. Generelt sett har Representantkammeret mer makt enn Senatet, selv om ting som grunnlovsendringer må ha flertall i begge kamre.
=== Politiske partier ===
Belgia har et flerpartisystem der de politiske partiene nesten uten unntak følger de språklige skillelinjene i landet. Etter valget i 2007 ble valgalliansen mellom de to høyreorienterte flamske partiene Christen Democratisch en Vlaams og Nieuw-Vlaamse Alliantie representantkammerets største gruppering med 18,51 % av stemmene og 30 mandater, og førstnevnte er statsminister Yves Letermes parti. Nest størst ble Mouvement Réformateur, et franskspråklig, liberalkonservativt parti med 12,52 % og 23 mandater. De to sosialdemokratiske partiene Parti socialiste (franskspråklig) og Socialisten en Progressieven Anders (nederlandskspråklig) fikk begge like over ti prosent og henholdsvis 20 og 14 mandater. De sentrum-høyre-orienterte, nederlandskspråklige Vlaamse Liberalen en Democraten fikk 11,83 % og 18 mandater. Av partiene utenfor regjeringen er høyreradikale Vlaams Belang det største, med 12 % og 17 mandater. De franskspråklige kristendemokratene i Centre démocrate humaniste fikk 6 % og 10 mandater. De fire mindre partiene Ecolo, Lijst Dedecker, Groen! og Front national er også representert i representantkammeret.
Det politiske livet i Belgia er preget av et langt større konfliktnivå enn i de fleste andre EU-land. Flere av de største flamske partiene har gått inn for en fredelig oppløsning av landet, en trend som startet allerede med partiet Volksunie på 1960-tallet. Den flamske separatismen ble videreført av Vlaams Blok på 1980- og 90-tallet, før dette partiet i 2004 gikk over i Vlaams Belang etter at Vlaams Blok var blitt dømt for å spre rasisme.
De store politiske skillelinjene i landet har gjort at det ved flere anledninger har vært svært vanskelig å danne en regjering med det nødvendige flertallet i parlamentet. Blant annet gikk det i 2007 over et halvt år uten at Belgia hadde en vedtaksdyktig regjering, før Guy Verhofstadt endelig fikk dannet en midlertidig regjering like før jul.
=== Administrativ inndeling ===
Belgia har en uvanlig administrativ inndeling der landet er delt inn i både tre regioner og tre samfunn. Disse administrative strukturene har egne politiske institusjoner og et utstrakt indre selvstyre og overlapper også til en viss grad geografisk.
Belgias tre regioner er det nederlandsktalende Flandern, det hovedsakelig fransktalende Vallonia, og den tospråklige fransk-nederlandske hovedstadsregionen Brussel. Hver region har etter grunnloven sin egen regionale regjering og parlament, selv om disse rettighetene i Flandern er overdratt til det flamske samfunnet.
De tre belgiske samfunnene er det flamske samfunnet, det franske samfunnet og det tyskspråklige samfunnet. Det flamske samfunnet omfatter det nederlandskspråklige Flandern og hovedstadsregionen Brussel, det franske samfunnet omfatter de franskspråklige delene av Vallonia og hovedstadsregionen Brussel, og det tyskspråklige samfunnet omfatter de tyskspråklige delene av Vallonia. Brussel er således en del av både det flamske og franske samfunnet. Også samfunnene har egne parlamenter og regjeringer. For det flamske samfunnets del er parlamentet og regjeringen det samme som for regionen Flandern, mens man i det franske samfunnet og Vallonia skiller mellom Parlement de la Communauté française («Det franske samfunns parlament») og Parlement wallon («Det vallonske parlament») og tilsvarende mellom Gouvernement de la Communauté française («Det franske samfunns regjering») og Gouvernement wallon («Den vallonske regjering»).
Regionene Flandern og Vallonia er delt inn i til sammen ti provinser. Provinsene deles igjen inn i totalt 589 kommuner, og mange av kommunene er igjen delt inn i delkommuner. Brussel er ikke delt inn i provinser, og har heller ikke selv status som provins.
==== Provinser ====
== Næringsliv ==
Belgia befinner seg midt i et av den moderne verdens mest industrialiserte områder (Ruhr-London). Historisk sett var Belgia det første landet på kontinentet som gjennomførte den industrielle revolusjon, og det første land som bygget en jernbane på kontinentet.
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Stoclet-palasset
De flamske beginerhusene – 1998
Båtheisene på gamle Canal du Centre – 1998
Grand-Place, Brussel – 1998
Klokketårnene i Belgia og Frankrike (Innskrevet som «klokketårnene i Flandern og Vallonia» – 1999 (2005)
Gamlebyen i Brugge – 2000
Bygårder av Victor Horta i Brussel (Hôtel Tassel, Hôtel Solvay, Hôtel van Eetvelde og Maison Horta) – 2000
De neolittiske flintgruvene i Spiennes – 2000
Notre-Damekatedralen i Tournai – 2000
Plantin-Moretus Museum – første museum tatt opp på UNESCOs verdensarvliste – 2005
Urbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa – 2007
De viktigste minene i Wallonia – 2012
Det arkitektoniske arbeidet til Le Corbusier – 2016
Europas store kurbadsteder – grenseoverskridende oppføring som omfatter Spa i Belgia sammen med Vichy i Frankrike, Montecatini Terme i Italia, Bath i Storbritannia, Karlovy Vary, Františkovy Lázně og Mariánské Lázně i Tsjekkia, Bad Ems, Baden-Baden og Bad Kissingen i Tyskland og Baden bei Wien i Østerrike – 2021
Colonies of Benevolence – 2021Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2003 – Karnevalet i Binche.
2008 – Drager og kjemper brukt i religiøse prosesjoner i Belgia og Frankrike
2009 – Det hellige blods prosesjon i Brugge.
2010 – Jaarmarkt, i Sint-Lievens-Houtem.
2010 – Karnevalet i Aalst.
2010 – Krakelingen og Tonnekensbrand, kringlekasting- og seinvintersbålsfesten i Geraardsbergen.
2011 – Årskulltradisjonen i Leuven.
2012 – De religiøse marsjene i Entre-Sambre-et-Meuse.
2012 – Marsjene ved Entre-Sambre-et-Meuse.
2013 – Rekefisket med hest i Koksijde.
2016 – Falkoneri
2016 – Belgisk ølbrygging
2019 – Ommegang i Brussel, historisk prosesjon og festival
2021 – Styltekamper
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) België / Belgique / Belgien – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Belgia i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Belgia | | areal = 4440 | 3,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestsj%C3%A6llands_amt | 2023-02-04 | Vestsjællands amt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske amt'] | Vestsjællands amt var et amt i østlige Danmark, på den vestlige delen av øya Sjælland.
| Vestsjællands amt var et amt i østlige Danmark, på den vestlige delen av øya Sjælland.
== Kommuner ==
Danmark var frem til 1. januar 2007 inndelt i seksten amter. Disse ble erstattet av fem regioner. | Vestsjællands amt var et amt i østlige Danmark, på den vestlige delen av øya Sjælland. | 3,742 |
null | 2023-02-04 | John Maynard Keynes | null | null | null | John Maynard Keynes, 1. baron Keynes, (født 5. | 3,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leon_Walras | 2023-02-04 | Leon Walras | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1910', 'Kategori:Franske økonomer', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1834', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Eure', 'Kategori:Personer fra kanton Wallis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske økonomer'] | Leon Marie Esprit Walras (født 1834, død 1910) var en sveitsisk økonom, opprinnelig fra Frankrike, som hørte til den nyklassiske retning. Han er særlig kjent for sin generelle likevektsanalyse som han framstilte strengt matematisk.
Walras viste at under visse, økonomiske forutsetninger vil alle markeder være gjensidig avhengig av hverandre, og at det i en frikonkurransesituasjon kan eksistere et sett av priser som gjør at markedene gjennom det han kalte en «tatonnement» (utropings-, auksjons-) prosess vil bli klarert, dvs. at tilbudte mengder blir lik etterspurte mengder.Walras lov: Har vi n markeder og n – 1 er i likevekt med hverandre, så vil også det siste markedet være i likevekt.
| Leon Marie Esprit Walras (født 1834, død 1910) var en sveitsisk økonom, opprinnelig fra Frankrike, som hørte til den nyklassiske retning. Han er særlig kjent for sin generelle likevektsanalyse som han framstilte strengt matematisk.
Walras viste at under visse, økonomiske forutsetninger vil alle markeder være gjensidig avhengig av hverandre, og at det i en frikonkurransesituasjon kan eksistere et sett av priser som gjør at markedene gjennom det han kalte en «tatonnement» (utropings-, auksjons-) prosess vil bli klarert, dvs. at tilbudte mengder blir lik etterspurte mengder.Walras lov: Har vi n markeder og n – 1 er i likevekt med hverandre, så vil også det siste markedet være i likevekt.
== Referanser == | Leon Marie Esprit Walras (født 1834, død 1910) var en sveitsisk økonom, opprinnelig fra Frankrike, som hørte til den nyklassiske retning. Han er særlig kjent for sin generelle likevektsanalyse som han framstilte strengt matematisk. | 3,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bydel_Gr%C3%BCnerl%C3%B8kka | 2023-02-04 | Bydel Grünerløkka | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Grünerløkka', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Grünerløkka er en bydel på Oslos østkant. Grünerløkka er også et strøk i bydelen.
Bydelen består av strøkene Grünerløkka, Sofienberg, Rodeløkka, Dælenenga, Carl Berner, deler av Tøyen, Ankerløkka i Hausmannsområdet, Lille Tøyen, Hasle, Keyserløkka, Sinsen, Rosenhoff og Løren. Bydelen er den mest folkerike i Oslo kommune med 62 423 innbyggere per 2020 og har et areal på 4,8 km².
Bydelens tidligere logo viste Mangelsgården, en fredet bygning i Storgata 36 som er en del av Prinds Christian Augusts Minde. Fra 2019 har bydelen brukt felles logo for Oslo.
| Grünerløkka er en bydel på Oslos østkant. Grünerløkka er også et strøk i bydelen.
Bydelen består av strøkene Grünerløkka, Sofienberg, Rodeløkka, Dælenenga, Carl Berner, deler av Tøyen, Ankerløkka i Hausmannsområdet, Lille Tøyen, Hasle, Keyserløkka, Sinsen, Rosenhoff og Løren. Bydelen er den mest folkerike i Oslo kommune med 62 423 innbyggere per 2020 og har et areal på 4,8 km².
Bydelens tidligere logo viste Mangelsgården, en fredet bygning i Storgata 36 som er en del av Prinds Christian Augusts Minde. Fra 2019 har bydelen brukt felles logo for Oslo.
== Delbydeler ==
Bydel Grünerløkka består av åtte delbydeler.
Grünerløkka vest
Grünerløkka øst
Dælenenga
Rodeløkka
Sinsen
Sofienberg
Hasle
Løren
== Politikk ==
Bydelsutvalget er det øverste politiske organet i bydelen, og består av 15 folkevalgte representanter. I perioden 2019 - 2023 har bydelsutvalget bestått av representanter fra følgende partier:
Miljøpartiet De Grønne 4
Arbeiderpartiet 3
Høyre 3
Sosialistisk Venstreparti 2
Rødt 2
Venstre 1I lokalvalget i fikk partiene følgende oppslutning:
Leder av bydelsutvalget er Geir Storli Jensen (MDG) og nestleder er Vemund Rundberget (AP).
Tidligere bydelsutvalgsledere:
Marius Sjømæling (AP) 2015-2019
Per Østvold (SV) 2011-2015
Hilde Larsen (SV) 2007-2011
== Parker og plasser ==
På Grünerløkka
Birkelunden, mellom Toftes gate og Thorvald Meyers gate øverst på Grünerløkka
Grünerhagen park, i skråningen ned til Nedre Foss
Nedre Foss park, mellom Grünerhagen og Akerselva og Vulkan
Olaf Ryes plass, mellom Markveien og Thorvald Meyers gate midt på Grünerløkka
Paulus' plass, vest for Paulus kirke ved Birkelunden
Schous plass, mellom Toftes gate og Thorvald Meyers gate nederst på Grünerløkka
Theodor Kittelsens plass, ved Nybrua nær AkerselvaPå Ila, vest for Akerselva
Alexander Kiellands plass, ved Uelands gate og Waldemar Thranes gatePå Dælenenga
Johan Sverdrups plass, langs Christian Michelsens gate på Dælenenga
HallénparkenPå Carl Berner
Bülow Hanssens plass, rett nord for Carl Berners plass langs TrondheimsveienPå Sinsen
Sinsenparken (brukes om to parker)På Sofienberg
Sofienbergparken, avgrenset av Trondheimsveien, Helgesens gate, Toftes gate og SofienberggataPå Hasle
Hasleparken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Bydel Grünerløkka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Grünerløkka er en bydel på Oslos østkant. Grünerløkka er også et strøk i bydelen. | 3,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korporal | 2023-02-04 | Korporal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Militære grader i Norge', 'Kategori:Underoffisersgrader'] | Korporal (gjennom fransk, fra italiensk «fører», av capo «hode») er en militær grad for ansatte eller underoffiserer. I Romerriket ble de kalt dekurion.
| Korporal (gjennom fransk, fra italiensk «fører», av capo «hode») er en militær grad for ansatte eller underoffiserer. I Romerriket ble de kalt dekurion.
== Amerikas forente stater ==
Forholdene i den amerikanske hæren, United States Army, avviker noe fra landets marineinfanteri, United States Marine Corps. Generelt sett er det et skille mellom commissioned-offiserer på den ene side og underoffiserer og menige på den annen side. Mens offiserene som i stor grad skal ha en bachelor-grad er administrative ledere, er det underoffiserene som soldatene i det daglige forholder seg til og som driver opplæring.
Verving som menig (med mulighet til å nå de høyeste underoffisersgrader) er for en periode som er valgfri fra to til seks år (i tillegg må man forplikte seg til å stå i inaktiv reserve inntil perioden er totalt åtte år), med større bonus jo lengre vervingsperioden er. Etter verving vil en amerikansk rekrutt gjennomgå «grunnleggende kamptrening» (9 uker) og deretter «avansert individuell trening» (varierende lengde avhengig av våpen/troppeart) før han/hun overføres som menig (Private) til en stridende avdeling, går inn i en tjenestestilling der og fortsetter treningen der. I kampvåpnene (infanteri, kavaleri og feltartilleri) er BCT og AIT slått sammen til One Station Unit Training (OSUT) som varer 14-16 uker.
De ferskeste soldatene i en stridende avdeling har altså 3 ½ til 4 måneders militærtjeneste bak seg, og det er de som er for eksempel geværmenn eller vognførere på stridsvogn. En Private får automatisk forfremmelse til visekorporal (Private First Class) etter 12 måneders tjeneste, men dyktige soldater kan bli "Private First Class" 6 måneder etter verving. En "Private First Class" har samme type tjenestestillinger som "Private", men med høyere lønn.
Videre gis det automatisk forfremmelse til Specialist etter 26 måneders total tjenestetid, men de dyktigste kan få denne graden etter 18 måneder. Typiske tjenestestillinger for en "Specialist" er MG-1-er og lader på stridsvogn. Det store flertallet av soldater som kun blir i hæren i én vervingsperiode har graden "Specialist" når de slutter. Korporal (Corporal) er samme grad som "specialist", men brukes kun hvis man leder en avdeling, f.eks som lagfører/nestlagfører. I dag brukes den sjelden, da slike stillinger normalt innehas av neste trinn på stigen, sersjant (Sergeant). Grader over "Specialist" er underoffisersgrader, og for å utdanne underoffiserer har US Army et stort system av kortere kurser som til sammen kalles NCO Academy. Videre kreves det at man oppnår forlenget vervingskontrakt.
== Australia ==
I den australske hæren er korporal en grad mellom visekorporal (lance-corporal) og sersjant (sergeant). En korporal er gjerne lagfører og har kontroll over 10–14 menige. Han kan også ha en assistent, gjerne en visekorporal. I artilleriavdelinger benyttes henholdsvis bombardier («bombekaster») og lance-bombardier tilsvarende.
== Canada ==
I de canadiske styrkene er korporal en grad for ferdig opplærte soldater; graden menig benyttes for soldater som ikke har fullført opplæringen eller har nok tjenestetid. Innen de fleste tjenestefelt kreves det at man gjennomfører en opplæringspakke, består et kurs og fullfører fire års tjeneste som menig før man forfremmes til korporal.
== Irland ==
I det irske forsvaret er korporal den laveste underoffisersgraden. Gradsmerket er to bølgete striper. En vanlig oppgave for en infanterikorporal er å ha kommando over et lag som lagfører eller over en ildstøttegruppe.
== Norge ==
I Norge er korporal en grad i Hæren og ligger på OR 4 nivå i med innføringen av den nye ordningen for militært tilsatte. Tilsvarende grad i Luftforsvaret er ledende spesialist og i Sjøforsvaret konstabel.
== Sverige ==
I den svenske hæren blir soldater som utvelges til troppsførere senere forfremmet til furir (som tilsvarer norsk korporal) og senere sersjant, mens lagførere forfremmes til furir etter 10 måneders tjeneste. (Sv. korpral en grad som tildeles vernepliktige soldater under opplæring til lagførere og troppeførere etter fem måneders opplæring. Denne graden tilsvarer den norske visekorporal.)
== Se også ==
Militær grad
Militære grader i Norge | Korporal (gjennom fransk, fra italiensk «fører», av capo «hode») er en militær grad for ansatte eller underoffiserer. I Romerriket ble de kalt dekurion. | 3,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Makedonia | 2023-02-04 | Nord-Makedonia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Nord-Makedonia', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nord-Makedonia (makedonsk: Северна Македонија, Severna Makedonija; albansk: Maqedonia e Veriut), offisielt Republikken Nord-Makedonia (makedonsk: Република Северна Македонија, Republika Severna Makedonija; albansk: Republika e Maqedonisë së Veriut), er en innlandsstat på Balkan i Sørøst-Europa. Den grenser til Kosovo og Serbia i nord, Bulgaria i øst, Hellas i sør og Albania i vest. Hovedstaden er Skopje. Landet har makedonsk og albansk som offisielle språk.
Nord-Makedonia ble selvstendig under navnet Republikken Makedonia i 1991 etter å ha vært en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Fra selvstendigheten var landet i konflikt med Hellas om bruken av navnet, som også betegner en gresk region. I juni 2018 ble de to landene enige om en løsning, og den 12. februar 2019 erklærte den makedonske regjeringen at landets navn var endret fra FYROM (Former Yugoslav Republic of Macedonia) til Nord-Makedonia. Landet ble medlem av NATO 27. mars 2020.Landets høyeste punkt er fjellet Korab, 2 764 moh., på grensen mot Albania. Laveste punkt er 50 moh. og finnes ved Vardar-elven nær stedet Gevgelija.
Nord-Makedonia er et av de fattigste landene i Europa.
| Nord-Makedonia (makedonsk: Северна Македонија, Severna Makedonija; albansk: Maqedonia e Veriut), offisielt Republikken Nord-Makedonia (makedonsk: Република Северна Македонија, Republika Severna Makedonija; albansk: Republika e Maqedonisë së Veriut), er en innlandsstat på Balkan i Sørøst-Europa. Den grenser til Kosovo og Serbia i nord, Bulgaria i øst, Hellas i sør og Albania i vest. Hovedstaden er Skopje. Landet har makedonsk og albansk som offisielle språk.
Nord-Makedonia ble selvstendig under navnet Republikken Makedonia i 1991 etter å ha vært en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Fra selvstendigheten var landet i konflikt med Hellas om bruken av navnet, som også betegner en gresk region. I juni 2018 ble de to landene enige om en løsning, og den 12. februar 2019 erklærte den makedonske regjeringen at landets navn var endret fra FYROM (Former Yugoslav Republic of Macedonia) til Nord-Makedonia. Landet ble medlem av NATO 27. mars 2020.Landets høyeste punkt er fjellet Korab, 2 764 moh., på grensen mot Albania. Laveste punkt er 50 moh. og finnes ved Vardar-elven nær stedet Gevgelija.
Nord-Makedonia er et av de fattigste landene i Europa.
== Etymologi ==
Nord-Makedonia ble selvstendig under navnet Republikken Makedonia i 1991 etter å ha vært en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Som følge av navnekonflikt med nabolandet Hellas var landet i noen internasjonale organisasjoner kjent som Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, ofte forkortet FYROM på engelsk. Noe av bakgrunnen for navnekonflikten ligger i hvilken tidsepoke navnet «Makedonia» peker til: Nord-Makedonia har navnet sitt fra den romerske provinsen Makedonia som dagens landområder var en del av, mens den greske regionen Makedonia har navnet sitt fra Kongeriket Makedonia i Antikkens Hellas (se Oldtidens Makedonia) som lå lenger sør.
I juni 2018 ble Nord-Makedonia og Hellas enige om å legge konflikten bak seg med en avtale som innebar at landet endret navn. Landets regjering erklærte 12. februar 2019 at landets navn var endret fra Makedonia til Nord-Makedonia.
== Geografi ==
Nord-Makedonia er en fjellrik innlandsstat som avgrenses geografisk av den sentrale dalen som skapes av elva Vardar og fjellkjedene som omgir denne. Landet preges av fjellandskap med dype daler og bassenger. I nord danner Šar-fjellet grensen mot Kosovo i nordvest, mens Osogovo-fjellet danner grensen mot Bulgaria i nordøst. Mot sør danner tre store innsjøer, Ohridsjøen, Prespasjøen og Dojransjøen, grensen mot Albania og Hellas. Landets høyeste punkt er fjellet Korab, 2764 moh., på grensen mot Albania. Laveste punkt er 50 moh. og finnes ved Vardar-elven nær stedet Gevgelija. Klimaet preges av varme og tørre sommer og høst, med kalde og snørike vintre.
Vardar-dalen, som går tvers gjennom landet, har historisk vært en viktig ferdselsåre gjennom Balkan fra Thessaloniki ved Egeerhavet til Donau og de pannonske slettene i innlandet. Nord-Makedonia utgjør en del av det videre landskapet som var oldtidens Makedonia, der hoveddelen ligger i Hellas («Egeisk Makedonia») og en del i Bulgaria («Pirin-Makedonia»). Nord-Makedonia omfatter det som også kalles Vardar-Makedonia. Området har vært strategisk viktig på Balkan. I romersk tid gikk veien mellom Roma og Konstantinopel rett gjennom Makedonia.Området er seismisk aktivt og rammes av jordskjelv. Det siste store skjelvet ødela Skopje i 1963, da flere enn 1000 menneskeliv gikk tapt.Nord-Makedonia har forekomster av krom, bly, sink, mangan, nikkel, jernmalm, asbest og svovel. Landet er skogrikt da 39 % av landet er dekket av skog. I underkant av en firedel av landeområdet er dyrkbart. I sørlige deler av landet er god dyrkingsjord og landbruk er en viktig næringsvei.
== Demografi ==
Nord-Makedonia er befolket av en rekke etniske grupper. Etniske makedonerne er i flertall, mens etniske albanerne (bosatt særlig i nordvest) er den største mindretallsgruppen. I folketellingen i 2002 erklærte 64,2 % seg som makedonere, mens 25,2 % erklærte seg som albanere. Nord-Makedonia har også flere mindre folkegrupper. Blant disse er tyrkere (3,9 %), roma (2,7 %, omkring 40 000 i 1991, tallene er usikre), serbere (1,8 %), bosniere (0,8 %) og valaker (0,5 %). I tillegg utgjør andre folkeslag til sammen 1 % av landets befolkning.Kulturen skiller Nord-Makedonia mer fra Bulgaria enn språket. Blant annet har folkemusikken et eget makedonsk preg.
=== Språk ===
Språksituasjonen i Nord-Makedonia er kompleks. I underkant av to tredeler av landets befolkning identifiserer seg som makedonere og taler makedonsk. Makedonsk er et sørslavisk språk som er beslektet med både serbisk og bulgarsk, og i Bulgaria regnes ofte makedonsk som en bulgarsk dialekt. Mellom de østmakedonske og vestbulgarske dialektene er det knapt noen språkgrense. Disse er etterkommere etter slaviske stammer som kom til området på 500-700-tallet. Språket disse taler er nært beslektet med bulgarsk. Det skrives med det kyrilliske alfabetet og er landets primære offisielle språk.
Om lag en firedel av folket er albansktalende. Disse bor hovedsakelig nord og vest i landet og er særlig konsentrert rundt byene Tetovo og Gostivar. Som følge av Ohridavtalen og grunnlovsendringene i 2002 har albansk fått status som offisielt språk i Nord-Makedonia. Etter dette får ethvert språk som tales av minst 20 % av befolkningen offisiell status på nasjonalt nivå.
Loven om kommunalt selvstyre av 2002 bestemmer at makedonsk er offisielt språk i alle kommuner, men at kommuner der mer enn 20 % av befolkningen taler et annet språk, skal ha disse som offisielle språk for kommunens virksomhet. Etter denne regelen er albansk offisielt språk i
28 av landets 84 kommuner. Av disse har 16 albansk flertall.
Tre språk oppfyller kravet om at et språk som tales av mer enn en femdel av befolkningen skal være offisielt språk i en kommune: tyrkisk, serbisk og roma. Den tyrkisktalende befolkningen, som stammer fra flere århundrers osmansk styre, er på knapt 78 000 og finnes spredd i det sentrale og vestre av landet. Tyrkisk er offisielt språk i fire kommuner (Mavrovo og Rostusja, Plasnitsa, Tsentar Zjupa og Vranesjtitsa). Den serbisktalende befolkningen er på 36 000 mennesker og er spesielt konsentrert til Skopje og til landets tredje største by Kumanovo nord i landet. Serbisktalende utgjør likevel bare mer enn en femdel i en kommune, Tsjutsjer-Sandevo.
Roma-befolkningen i Nord-Makedonia er på i underkant av 54 000 mennesker. I kommunen Sjuto Orizari i utkanten av Skopje utgjør disse et flertall på 60,6 % av befolkningen.
Kommunen kan selv avgjøre om den skal gjøre et språk som tales av mindre enn 20 % av befolkningen til offisielt språk i egen kommune. Andre språk, som ikke utgjør mer enn en femdel av befolkningen i noen kommune, er arumensk og bosnisk. Arumensk er en dialekt av rumensk som tales særlig rundt byen Krusjevo. Arumenerne i Nord-Makedonia teller 9 700 mennesker. Bosnisk tales av 17 000.
=== Religion ===
Religionsgrensene følger stort sett språkgrensene i Nord-Makedonia, da slik at makedonerne og andre slavisktalende grupper er ortodokse kristne, mens hoveddelen av albanerne, tyrkerne og roma-befolkningen er muslimer. Til sammen utgjør de ortodokse i underkant av to tredeler av befolkningen, mens muslimene utgjør den øvrige tredelen.
De ortodokse er organisert i den Den makedonske ortodokse kirke. Denne erklærte seg selvstendig i 1968, etter at den brøt ut av Den serbisk-ortodokse kirke. Kirken står under ledelse av erkebiskopen av Ohrid og Makedonia.
== Historie ==
=== Under Det osmanske rike ===
De makedonske områdene kom fra midten av 1300-tallet og videre utover 1400-tallet under osmansk styre. Mot slutten av 1800-tallet vokste det fram bevegelser som hadde til formål å etablere en egen stat i hele regionen Makedonia. Ved århundreskiftet var nesten halve befolkningen i Sofia av makedonsk opphav og medvirket til å destabilisere politikken i Bulgaria. Det sto strid om det slaviske språket som ble talt i området skulle regnes som bulgarsk eller som et eget språk, og både bulgarske og serbiske interesser talte for å regne slavisktalende innbyggere til sine respektive språkgrupper. Den mest kjente makedonske bevegelsen fra denne tiden er Den indre makedonske revolusjonære organisasjon (IMRO), en revolusjonær organisasjon som var dominert av slavisktalende medlemmer. I 1903 sto IMRO bak Ilinden-opprøret (eller St. Eliasdag-opprøret) og i byen Kruševo ble det utropt en makedonsk republikk. Opprøret ble slått ned og området forble under osmansk styre inntil Makedonia ble delt etter Balkankrigene. Det anses likevel som en milepæl i utviklingen av det som skulle bli Republikken Nord-Makedonia.
=== Makedonia i Jugoslavia ===
Etter Balkankrigen 1912–1913 ble den historiske regionen Makedonias landområder delt mellom Hellas, Bulgaria, Serbia og Albania. Den serbiskkontrollerte delen, som fikk navnet Sør-Serbia, gikk i 1918 inn i det nydannede kongeriket Jugoslavia. Under den andre verdenskrig ble området delt mellom Bulgaria og italienskokkupert Albania. Landområdet som i dag utgjør Republikken Nord-Makedonia, fikk i hovedsak sine grenser fastsatt etter den annen verdenskrig da Den føderale folkerepublikken Jugoslavia anerkjente slavisktalende makedonere som en egen nasjon og etablerte en delstat med navnet Folkerepublikken Makedonia. Anerkjennelsen av makedonerne som nasjon og opprettelsen av Makedonia som en politisk enhet var politisk viktig for å sikre integrasjon av Makedonia i Jugoslavia og for å motvirke Bulgarias interesser i området, men fikk også avgjørende betydning for makedonsk nasjonsbygging. Delstaten skiftet i 1963 navn til Den sosialistiske republikken Makedonia. Benevnelsen «sosialistisk» ble sløyfet da Makedonia i 1991 gikk ut av Jugoslavia etter en fredelig selvstendighetsprosess. Som selvstendighetsdag regnes 8. september, etter dagen i 1991 da det ble holdt folkeavstemning om selvstendighet.
Delrepublikken Makedonia var sammen med provinsen Kosovo de fattigste områdene av Jugoslavia særlig sammenlignet med det velstående Slovenia. Dette skapte misnøye internt i Jugoslavia der de fattige områdene mente det ble gjort for lite for å jevne ut forskjellene, mens de rikere områdene i nord mente det gikk for store ressurser til støtte.
=== Selvstendighet ===
Republikken Makedonia meldte seg ut av Jugoslavia høsten 1991 noen måneder etter Slovenia og Kroatia. I Makedonia var det i utgangspunktet ønske om å bevare Jugoslavia i en eller annen form blant annet fordi områdets kompliserte historie og etniske forhold kunne ha fordel av å tilhøre en større stat. Bulgaria var det første landet som anerkjente Makedonia og det makedonske språket anses der som bulgarsk. Bulgaria ønsket med anerkjennelsen å hindre at Makedonia ble delt mellom Serbia og Hellas slik det gikk rykter om. Republikken Makedonia kom ut av Jugoslavias oppløsning på en fredelig måte, uten å være innblandet i jugoslaviakrigene som involverte de andre utbryterrepublikkene Slovenia, Kroatia og ikke minst Bosnia-Hercegovina. Sanksjonene mot Jugoslavia og flyktningstrømmene var en belastning på Makedonias økonomi. Makedonias BNP var på det laveste i 1995. I 1998 var landets BNP på 71 % av nivået i 1989. Til sammenligning hadde Serbia og Montenegros BNP falt til 50 % av nivået i 1989, mens Slovenias BNP i 1998 var tilbake på samme nivå som 1989.Landet var den siste av republikkene som erklærte selvstendighet tidlig på 1990-tallet og som etterlot et Rest-Jugoslavia bestående av Serbia og Montenegro. Det var frykt for at krig ville bryte ut i den skjøre republikken Makedonia etter løsrivelsen. Republikken Makedonias regjering anmodet i slutten av 1992 FN om FN-styrker for å overvåke grensen mot Serbia og Albania. Denne styrken ble etablert av de nordiske landene og var operativ i løpet av første kvartal 1993. Styrken var en del av UNPROFOR.
Omkring 20 % av befolkningen er etniske albanere og myndighetene fryktet etter uavhengigheten at det skulle bli diskusjon om grensejustering mot Albania og Kosovo. Under Kosovokrigen våren 1999 økte flyktningstrømmen sterkt og makedonske myndigheter forsøkte å holde antallet flyktninger nede av frykt for at den etniske balansen i landet skulle bli forskjøvet betydelig. Etniske albanere i Nord-Makedonia har hatt en større befolkningsvekst enn befolkningen for øvrig. Etniske albanere har minoritetsretter og det oppsto gnissninger da et albansk universitet ble opprettet i Tetovo i 1995 mot myndighetenes ønske. Albanske partier har deltatt i regjeringskoalisjoner. Krav om likestilling mellom albansk og makedonsk språk har blitt avvist av etniske albanere.I etterkant av uavhengigheten opplevde landet indre uro og etniske stridigheter mellom slavisktalende makedonere og landets albansktalende minoritet, som særlig er konsentrert i områdene nord og vest i landet. Konflikten ble forsterket av at 360 000 albanske flyktninger tok tilhold i landet i forbindelse med Kosovokrigen. Selv om disse raskt forlot Republikken Makedonia, kom det i januar 2001 til væpnet konflikt mellom Republikken Makedonias militære styrker og den albanske nasjonale opprørsgruppen UCK. Konflikten endte i mars 2001 med at NATO gikk inn med en styrke for å overvåke våpenhvilen. Forhandlinger mellom partene fulgte og 13. august 2001 inngikk Republikken Makedonias regjering og representanter for den albanske folkegruppen, ved partiene Albanernes Demokratiske Allianse og Partiet for Demokratisk Velstand, Ohridavtalen om fredelig løsning på konflikten. Avtalen innebærer kulturell og politisk anerkjennelse av den albanske folkegruppen og overføring av større fullmakter til lokalforvaltningen i albanskdominerte områder, samtidig som den albanske siden overga alle krav om løsrivelse og i stedet aksepterte Republikken Makedonias territorielle integritet og landets politiske institusjoner.
=== Strid om navn og internasjonal anerkjennelse ===
Republikken Makedonias selvstendighetsprosess var preget av diplomatisk strid, ikke bare med Rest-Jugoslavia, men særlig med nabolandet Hellas over landets navn. Den makedonske navnekonflikten gjorde at landet i internasjonale sammenhenger og i internasjonale organisasjoner ble kalt Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia (engelsk forkortelse: FYROM). Dette hadde sin bakgrunn i at Republikken Makedonia utgjorde kun rundt 38 % av arealet til det historiske området oldtidens Makedonia. Landets navn ble derfor omstridt, fordi spesielt i Hellas, fant det misvisende. Hellas forsøkte å hindre EU-landenes anerkjennelse av den nye staten om den fikk navnet Makedonia. Hellas mente også at flagget med Vergina-stjernen og 16 stråler var hentet fra antikkens Makedonia. I 1994 stengte Hellas havnen i Thessaloniki for trafikk til og fra Makedonia. Etter internasjonal megling åpnet Hellas havnen i 1995. Makedonia endret symbolet i flagget til en sol og tok i grunnloven inn en bestemmelse om at landet ikke har territorielle krav overfor nabolandene. Navnet «Makedonia» brukes også som navn på et område som ikke følger landegrensene: Republikken Makedonia, den greske provinsen Makedonia (med Thessaloniki) og Pirin-Makedonia i det vestlige Bulgaria. De språklige grensene mellom serbisk, makedonsk og bulgarsk er gradvise og uklare. I forbindelse med Balkan-krigene, oppløsningen av det ottomanske riket og første verdenskrig ble grensene endret flere ganger. Området som utgjør Nord-Makedonia har ikke en gammel statsdannelse å vise til. I mellomkrigstiden ble området også omtalt som Sør-Serbia. Under andre verdenskrig var et kortvarig bulgarsk styre i Nord-Makedonia med tysk støtte. Den makedonsk-ortodokse kirke ble utskilt fra den serbisk-ortodokse kirken i 1967. Mange grekere oppfattet også denne bruken av navnet Makedonia som krenkende, og hevdet at Makedonia er et historisk gresk, ikke slavisk område, og at mesteparten av Makedonia ligger i Hellas. Fra gresk side ble derfor landet omtalt som «Skopje», etter hovedstaden. Nord-Makedonia har også ligget i strid med Hellas om andre spørsmål knyttet til denne problematikken.
I november 2004 gikk USA bort fra sin tidligere nøytralitet i navnedisputten og anerkjente landets konstitusjonelle navn, «Republikken Makedonia». En rekke andre land anerkjente også Republikken Makedonia under dens konstitusjonelle navn.
I juni 2018 ble det meldt at statsministrene i Makedonia og Hellas hadde blitt enige om å bilegge navnestriden, og at Makedonia ville endre navn til Nord-Makedonia. Målet var å fjerne hindringene for makedonsk medlemskap i NATO og EU. Navneendringen krevde grunnlovsendring vedtatt av det makedonske parlamentet. Avtalen ble møtt med kritikk i begge land, men ble undertegnet av de to landenes utenriksministre i grenselandsbyen Préspes den 17. juni 2018. Den 20. juni 2018 godkjente nasjonalforsamlingen i Makedonia avtalen med Hellas om at landet skal hete Nord-Makedonia. Nasjonalforsamlingen i Republikken Makedonia vedtok 11. januar 2019 å ratifisere endringen til Nord-Makedonia. Den greske nasjonalforsamlingen godkjente 25. januar 2019 avtalen med nabolandet. Etter en prosess for iverksettelse av avtalen som også innebar at landet ble medlem av NATO, erklærte regjeringen at landet fra 12. februar 2019 endret navn til Nord-Makedonia. 27. mars 2020 ble landet medlem av NATO.
== Politikk ==
=== Forfatning ===
Nord-Makedonia er et parlamentarisk demokrati styrt etter forfatningen som ble vedtatt 17. november 1991. Etter vedtakelsen i 1991 har forfatningen har gjennomgått endringer tre ganger, først i 1992, dernest i 2001 og sist i 2005.
Grunnlovsendringene av 6. januar 1992 gjør det klart at Nord-Makedonia ikke har territorielle krav mot nabolandene, og at landet ikke vil blande seg inn i andre lands indre anliggender. Endringene kom som følge av internasjonal, særlig gresk, press, og var en forutsetning for landets internasjonale anerkjennelse.
Den andre, og mer omfattende, grunnlovsendringen ble vedtatt av nasjonalforsamlingen 16. november 2001 og var en følge av avtalen de største makedonske og albanske partiene inngikk for å gjøre slutt på den væpnede konflikten mellom den albanske minoriteten og makedonske myndigheter. Grunnloven fikk et nytt preambel der det vektlegges at Nord-Makedonia er en stat for alle dens innbyggere. Albansk ble anerkjent som offisielt språk på nasjonalt nivå, og ethvert språk som tales av mer enn en femdel av befolkningen i en kommune blir offisielt innenfor offentlig virksomhet i kommunen. Det ble nedfelt spesielle parlamentariske prosedyrer som krever dobbelt flertall i saker som særlig angår minoritetene (språk, kultur, utdanning, symboler), det vil si at slike saker for å bli vedtatt også trenger et flertall av stemmene fra minoritetsrepresentantene i parlamentet. Nasjonalforsamlingen ble tilført en ny Komiteen for interetniske valgt av og blant forsamlingens medlemmer. Denne har lik representasjon av makedonere og albanere, samt en representant for tyrkere, vlacher, roma, serbere og bosniere. Videre ble det gjort endringer for å sikre minoritetsrepresentasjon i offentlig forvaltning. Endringene medførte også vidtrekkende overføring av myndighet fra sentralregjeringen til kommunene.
Grunnlovsendringene vedtatt av nasjonalforsamlingen 7. desember 2005 gjaldt landets rettssystem og hadde som mål å styrke rettsapparatets uavhengighet og effektivisere dets arbeid. Etter disse endringene er ikke lenger dommere og statsadvokater utnevnt av nasjonalforsamlingen men av to uavhengige råd.
=== President ===
Etter forfatningen er landet republikk, med en president som statsoverhode, men der den utøvende makten ligger til en regjering utgått av nasjonalforsamlingen. Presidenten velges for en periode av fem år i direkte valg. En og samme person kan bare velges for to perioder. Bare statsborgere som er over 40 år og som har bodd i landet i minst ti av de siste femten år er valgbare til presidentembetet. Presidenten har mest symbolske oppgaver, men er øverstkommanderende for republikkens væpnede styrker og leder for Statens sikkerhetsråd. Formelt er det presidenten som gir mandat for regjeringsdannelse etter valg, men er forpliktet til å gi dette mandatet til det eller de partier som har flertall i nasjonalforsamlingen.
Landets første president etter selvstendigheten var Kiro Gligorov. Han ble første gang valgt i 1991 og vant sin andre periode i 1994. Gligorov satt som president til 15. desember 1999 da Boris Trajkovski tok over. Trajkovski var republikkens president fra inntil han døde i en flyulykke ved Mostar i Bosnia 26. februar 2004. Siden Makedonia ikke har visepresident, kom forfatningens artikkel 82 til anvendelse ved president Trajkovskis død slik at presidenten i nasjonalforsamlingen, Ljubtso Jordanovski, fungerte i presidentembetet inntil ny president ble valgt og innsatt. Branko Tsrvenkovski ble valgt til president i andre valgomgang i april 2004. Tsrvenkovski var i flere perioder statsminister og representerte ved valget Makedonias Sosialdemokratiske Union. Han ble innsatt som president 12. mai 2004. Ny president fra 2009 var Gjorge Ivanov, fra 2019 Stevo Pendarovski.
Se også: Liste over Nord-Makedonias statsoverhoder
=== Nasjonalforsamling ===
Nasjonalforsamlingen, Sobranie på makedonsk, er en ettkammerforsamling som er republikkens lovgivende og bevilgende myndighet. Regjeringen utgår fra og står til ansvar overfor nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen består av 120 medlemmer valgt etter listevalg og proporsjonal representasjon uten sperregrense. Landet er inndelt i seks valgkretser, hver med 20 mandater. Valgperioden er fire år. Siden selvstendigheten har Nord-Makedonia hatt tre ulike valgsystemer. Fra 1991 av gjaldt flertallsvalg i enmannskretser. I 1998 ble et blandet valgsystem av flertallsvalg og proporsjonal representasjon innført. En valgordning basert på ren proporsjonal representasjon ble innført i mai 2002.
=== Politiske partier ===
Den dominerende politiske skillelinjen i Nord-Makedonia går mellom landets største etniske grupper, makedonere og albanere, og partiene tar utgangspunkt i en av disse. Det ledende nasjonale makedonske partiet er Den Indre Makedonske Revolusjonære Organisasjon-Det Demokratiske Parti for Makedonsk Nasjonal Enhet (VMRO-DPMNE). Partiet framstiller seg som et kristeligdemokratisk parti. Det største partiet på venstresiden er Makedonias Sosialdemokratiske Allianse (SDSM), arvtakeren etter Makedonias Kommunistliga, det statsbærende partiet i tiden landet tilhørte Jugoslavia. SDSM inntar en forsonende holdning til landets øvrige etniske grupper. På albansk side er Demokratisk Union for Integrasjon det ledende partiet, i konkurranse med Albanernes Demokratiske Parti. Det finnes en rekke andre partier, blant annet flere som representerer landets etniske minoriteter. Disse stiller gjerne til valg i allianse med ett av de dominerende partiene. Ved valget i 2008 ble antallet partier representert i nasjonalforsamlingen redusert til fem, en nedgang fra åtte etter valget i 2006. Dette reduserer tendensene til fragmentering som har preget makedonsk politikk. De to første valgene, i 1991 og 1994, brakte 13 og 12 partier inn i nasjonalforsamlingen, mens henholdsvis 8 og 7 partier vant representasjon ved valgene i 1998 og 2002.
=== Valg og regjeringsdannelse ===
Nasjonalforsamlingen velges i allmenne valg for fire år av gangen. Nasjonalforsamlingen kan oppløse seg selv. Regjeringen har rett til å be om tillitsvotum. Nasjonalforsamlingen kan også stemme over tillit til regjeringen dersom minst 20 av representantene ber om det. Om det framkommer mistillit til regjeringen, avholdes det nyvalg innen 60 dager etter at nasjonalforsamlingen ble oppløst.
==== 2006 ====
Ved valget 5. juli 2006 ble sentrums-høyre koalisjonen VMRO-DPMNE størst med 32,5 % av stemmene og 45 mandater. Partiet vant 38 mandater, mens koalisjonspartnerne Makedonias Sosialistparti fikk tre representanter, Makedonias Liberale Parti to representanter, mens Demokratisk Union og Unionen av Roma i Makedonia fikk en representant hver. Koalisjonen Sammen for Makedonia, bestående av partiene Makedonias Sosialdemokratiske Allianse (SDSM), Det liberaldemokratiske parti, Tyrkernes demokratiske parti, Det Forente Parti for Roma i Makedonia og Serbernes Demokratiske Parti, fikk 23,3 % og 32 av plassene i nasjonalforsamlingen. SDSM ble det største av koalisjonspartnerne med 23 representanter, mens de liberale fikk 5. Partiene for tyrkerne fikk to representanter valgt inn, mens koalisjonspartnerne for roma og serberne fikk ett mandat hver. Koalisjonen ledet av Demokratisk Union for Integrasjon, som samarbeidet med Partiet for Demokratisk Velstand og Bosniernes Liga, fikk 12,1 % av stemmene og 17 representanter innvalgt. De to albanske partiene ble her valgt inn med 14 og 3 representanter, mens bosniernes parti ble uten representasjon. Albanernes Demokratiske Parti stilte alene, fikk 7,5 % av stemmene og vant med et 11 mandater. Partiet Nytt Sosialdemokratisk Parti, som ble stiftet i november 2005 av utbrytere fra SDSM, fikk 6 % og 7 mandater. VMRO Folkepartiet fikk 6,1 % og 6 representanter, mens partiene Demokratisk Rekonstruksjon av Makedonia og Partiet for Europeisk Framtid fikk en representant hver med henholdsvis 1,9 % og 1,2 % av stemmene.
Valget i 2006 ledet til en koalisjonsregjering av partiene VMRO-DPMNE, Makedonias Sosialistparti, Albanernes Demokratiske Parti, Makedonias Liberale Parti, Nytt Sosialdemokratisk Parti og Partiet for Tyrkernes Bevegelse i Makedonia.
==== 2008 ====
Valget til nasjonalforsamlingen i 2006 var for perioden 2006–2010. På bakgrunn av at Nord-Makedonia ikke ble invitert til å bli medlem av NATO under organisasjonens toppmøte i București, foreslo partiet Demokratisk Union for Integrasjon å skrive ut nyvalg. Forslaget ble støttet av regjeringskoalisjonen bestående av VMRO-DPMNE og Albanernes Demokratiske Parti. Forslaget var omstridt og opposisjonen, med Makedonias Sosialdemokratiske Allianse og Det liberaldemokratiske parti, boikottet avstemningen. Forslaget fikk likevel flertall og nasjonalforsamlingen vedtok 12. april 2008 å oppløse seg selv. Dette var første gang siden selvstendigheten at det ble utskrevet nyvalg. Valget ble avholdt 1. juni 2008. Det var preget av uro og voldsepisoder, særlig mellom de rivaliserende albanske partiene, noe som medførte at det ble nødvendig med omvalg ved 193 av 2 976 stemmelokaler. Valgdeltakelsen var imidlertid lav, 57 %.
To brede valgallianser, ledet av de to viktigste partiene, ble dannet foran valget. VMRO-DPMNE sto i spissen for alliansen «For et bedre Makedonia», som også omfattet atten mindre partier. Makedonias Sosialdemokratiske Allianse (SDSM) ledet an i «Sol – koalisjonen for Europa» og fikk følge av åtte andre partier. VMRO-DPMNE og «For et bedre Makedonia» ble valgets vinner med 48,8 % av stemmene og 63 av 120 mandater. SDSM og «Sol – koalisjonen for Europa» vant 23,6 % av stemmene og 27 mandater i nasjonalforsamlingen. De to albanske partiene Demokratisk Union for Integrasjon og Albanernes Demokratiske Parti fikk henholdsvis 12,8 % og 8,3 % av stemmene. Partiene fikk 18 og 11 representanter i nasjonalforsamlingen. Partiet for europeisk framtid fikk 1,5 % av stemmene og ett mandat. Ingen av de øvrige tretten partiene som stilte til valg oppnådde representasjon.
Valget sikret nytt og større regjeringsflertall for VMRO-DPMNE og statsminister Nikola Gruevski, som likevel av hensyn til ønske om stabilitet og forsoning mellom folkegruppene søkte støtte fra det største av de albanske partiene, denne gang Demokratisk Union for Integrasjon. Landets regjering ble i juli 2008 en koalisjon bestående av VMRO-DPMNE, DUI og det lille Partiet for europeisk framtid.
=== Administrativ inndeling ===
Nord-Makedonia er delt inn i 84 kommuner (makedonsk: opsjtini (pl.), opsjtina (sing.)). Hovedstaden Skopje er organisert som en samling av ti kommuner, men utgjør samtidig i seg selv en egen kommunaladministrativ enhet.
Kommunestrukturen ble revidert i 2005, da antallet kommuner ble redusert fra de 123 kommunene som var etablert i 1996. Før 1996 var landet inndelt i 34 distrikter, kommuner eller fylker. Nord-Makedonias åtte regioner har kun statistiske funksjoner.
=== Forsvar ===
Nord-Makedonias forsvarsstyrker er organisert i hæren, med 9760 mannskaper, og flyvåpenet med 1130 mannskaper. En mindre maritim styrke, som opererer på innsjøene som også utgjør deler av landets grense, sorterer under hæren og er oppsatt med patruljebåter. Totalt har landet 10890 mannskaper under våpen, i tillegg kommer en reservestyrke på 21000. Den paramilitære politistyrken teller 7600, av disse er rundt 5000 væpnet. Landet har tidligere hatt verneplikt med en tjenestetid på seks måneder, men ordningen ble avskaffet i 2006. Makedonia skal fra da av ha et forsvar bestående av vervet personell.
Nord-Makedonia aspirerte i flere år til medlemskap i NATO og var medlem av det NATO-tilknyttede Euro-atlantiske partnerskap. I mars 2020 ble landet fullverdig NATO-medlem.Nord-Makedonias forsvar har gitt styrkebidrag til internasjonale operasjoner, inkludert ISAF i Afghanistan og de multinasjonale styrkene i Operation Enduring Freedom i Irak. I 2007 var disse bidragene på henholdsvis 120 mann i ISAF og 33 til Operation Enduring Freedom.
=== Internasjonale forbindelser ===
Nord-Makedonia er medlem av de fleste internasjonale organisasjoner. Landet ble opptatt som medlem av FN 8. april 1993 under navnet «The former Yugoslav Republic of Macedonia» og sorterer deretter under bokstaven T i FN-systemet, der landet er medlem av de fleste særorganisasjonene. Landet fikk medlemskap i OSSE 12. oktober og medlemskap i Europarådet fulgte 9. november samme år, i begge tilfeller under same navn som i FN. Makedonia er videre med i organisasjonen av fransktalende land, La Francophonie. Fra 4. april 2003 har landet vært medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Nord-Makedonia har som mål å bli medlem av EU. Navnestriden med Hellas var til hinder for dette, men avtalen om løsning av striden endret situasjonen. Prosessen for medlemskap i NATO ble satt i gang tidlig i 2019. I 2004 søkte Republikken Makedonia om medlemskap i EU. Landet fikk status som kandidat 17. desember 2005.Nord-Makedonias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge. I Norge har landet generalkonsulat i Molde, representert ved generalkonsul Knut Ødegård. Norge hadde fram til 2012 ambassade i Skopje. Norges ambassade i Beograd overtok da ansvaret for Makedonia.
=== Domstoler ===
Den dømmende myndighet består av Forfatningsdomstolen og et domstolshierarki bestående av tre instanser med Høyesterett på toppen. Etter grunnlovsendringen av 2005 utpekes dommere nå av et uavhengig dommerråd og ikke lenger av nasjonalforsamlingen. Endringene innførte også egne domstoler for mindre saker.
== Økonomi ==
=== Kommunikasjoner ===
==== Flytransport ====
Til sammen finnes det tolv flyplasser i Nord-Makedonia, de fleste av disse mindre. Det er to internasjonale lufthavner, den ene ved hovedstaden, Skopje internasjonale lufthavn, den andre ved byen Ohrid, med navnet «Ohrid St. Paul Apostelen». Skopje har direkteforbindelser til 17 europeiske byer; Oslo, København, Amsterdam, Berlin, Düsseldorf, Hamburg, Paris, Praha, Zürich, Milano, Wien, Ljubljana, Budapest, Roma, Zagreb, Split og Istanbul. Ohrid har direkteforbindelser til Amsterdam, Düsseldorf, Ljubljana, Tel Aviv, Wien og Zürich.Det nasjonale flyselskapet MAT-Macedonian Air Transport ble etablert i januar 1994 og frakter passasjerer så vel som gods. Selskapet har base i Skopje og flyr til ni destinasjoner i Europa.
==== Jernbane ====
Jernbanenettet er forholdsvis dårlig utbygd. Det har en total lengde på 699 km der 233 km er elektrifisert. Hovedlinjen går hovedsakelig til Serbia og Hellas. Skopje som viktigste knutepunkt og internasjonal stasjon også som stoppested for trafikken mellom Serbia og Hellas. Det finnes planer for utbygging av jernbanenettet til nabolandene Albania og Bulgaria.
Jernbanen drives av det statlige selskapet Makedonski Zjeleznitsi.
==== Vegnett ====
Nord-Makedonia har et vegnett på 8684 km, der 5540 km har fast dekke. Hovedferdselsåren er motorvegen E75, som går fra den serbiske grensen i nord og sørøstover via Skopje til grensen mot Hellas. I og rundt hovedstaden Skopje finnes det også et motorvegnettet. Vegnettet har vært under opprustning siden selvstendigheten.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Retten til utdannelse er garantert i grunnloven, som også sikrer at grunnopplæring er obligatorisk og gratis. Retten til utdannelse på eget språk er sikret for alle landets nasjonaliteter gjennom grunnlovens artikkel 48 og er videre styrket gjennom grunnlovsendringene av 2001.
Nord-Makedonia har tre offentlige universiteter. Det eldste og største av disse er St. Kyrill og St. Method-universitetet i Skopje, grunnlagt i 1949. Universitetet har over 36 000 studenter fordelt på 23 fakulteter. St. Klement av Ohrid-universitetet i Bitola ble grunnlagt i 1979 og har 15 000 studenter fordelt på åtte fakulteter. Universitetene i Skopje og Bitola er begge statlige og har makedonsk som hovedspråk. Landets tredje universitet er Statsuniversitetet i Tetovo. Dette var opprinnelig et privat albanskspråklig universitet, grunnlagt i 1994. Inntil 2004 manglet det anerkjennelse fra makedonske myndigheter, men ble gjort til statsuniversitet som del av prosessen for å integrere landets albanske minoritet. Statsuniversitetet i Tetovo har fem fakulteter.
I oktober 2001 åpnet det private Sørøsteuropeiske universitetet i Tetovo, grunnlagt etter initiativ fra OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter og finansiert av internasjonale donasjoner. Videre finnes det et privat University American College Skopje i hovedstaden. Dette gir utdanninger på engelsk.
Nord-Makedonia deltar fra 2003 i Bologna-prosessen.
=== Presse ===
Det utgis omkring 10 dagsaviser i Nord-Makedonia. Selv etter privatisering har den største avisutgiverne forblitt i statlig eie. De største av dagsavisene utgis i Skopje og skrives på makedonsk. Den statssubsidierte «Nova Makedonija» ble grunnlagt i 1944 og har et opplag på omkring 25000. «Vetsjer», som også er statsstøttet, ble grunnlagt i 1963 og har et opplag på i overkant av 29000. De viktigste private dagsavisene er «Utrinski Vesnik», «Dnevnik» og «Vreme». Den albanskspråklige avisen «Flaka e vëllazërimit», opprinnelig grunnlagt 1945 og relansert i 1994, utkommer i Skopje og har et opplag på 4000.
=== Kringkasting ===
Makedonska Radio-Televizija (MRT) er den eldste kringkastingsorganisasjonen i Nord-Makedonia. MRT ble grunnlagt i Skopje i 1944 og er tidligere kjent under navnene Radio Skopje og Radiotelevizija Skopje. Radioprogrammene startet i 1944, mens fjernsynssendinger kom til i 1964. Sitt nåværende navn fikk MRT i 1993 da organisasjonen gikk ut av den jugoslaviske kringkastingsunionen. MRT er en statlig kringkaster som er lisensfinansiert. Den kringkaster tre kanaler og en satellittkanal i fjernsyn og tre radiokanaler. MRT kringkaster på makedonsk og albansk, men har også programmer på språkene til landets nasjonale minoriteter, det vil si tyrkisk, serbisk, roma, vlach og bosnisk. Til utlandet kringkastes det på bulgarsk, gresk og serbisk. Det finnes tre større private fjernsynsstasjoner i Makedonia, A1 Television, Kanal 5 og Sitel TV. Til de riksdekkende private radiostasjonene hører Antenna 5 Radio, Kanal 77 og Radio Ros. Det finnes i tillegg mange mindre radio- og fjernsynskanaler, samt flere som opererer uten lisens.
Macedonian Information Agency (MIA) er et statlig nyhetsbyrå med hovedkvarter i Skopje. Det har konkurranse fra det private nyhetsbyrået Makfax, etablert i 1993.
=== Byer ===
Landets største byer er (innbyggertall fra folketellingen av 2002):
Skopje 506 926
Kumanovo 105 484
Bitola 95 385
Tetovo 86 580
Gostivar 81 042
Prilep 76 768
Andre viktige byer er Ohrid, Veles, Sjtip, Kotsjani og Strumitsa. 58 % av befolkningen bor i byer.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Byen Ohrid og Ohridsjøen
Urbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i EuropaUNESCO satte i 1979 Ohridsjøen på sin Verdensarvliste som naturarv og året etter ble dette utvidet til å gjelde Ohrid-regionens kulturelle arv. Noen av de eldste bosettinger i Europa finnes ved innsjøen. Byen Ohrid ble grunnlagt på 600-tallet og rommer St. Pantaleon-klosteret, det eldste slaviske kloster. Den viktigste samlingen av bysantinske ikoner, for det meste fra 1000- til 1300-tallet, finnes i byen.
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2013 – Holy Forty Martyrs i Štip
2014 – Kopachkata, sosial dans fra Dramche, Pijanec
== Se også ==
Jugoslavias historie
Makedonia
Makedonsk språk
Oldtidens Makedonia
Makedonia, dagens greske provins
== Referanser ==
== Litteratur ==
Svein Mønnesland: «Før Jugoslavia og etter», 2006
Loring M. Danforth: «The Macedonian conflict: Ethnic nationalism in a transnational world», 1995
Lyubomir Ivanov et al. Bulgarian Policies on the Republic of Macedonia. Sofia: Manfred Wörner Foundation, 2008. ISBN 978-954-92032-2-6
== Eksterne lenker ==
(sq) Offisielt nettsted
(en) North Macedonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Северна Македонија – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Nord-Makedonia i FN-sambandets nettsted Globalis.noConstitution of the Republic of Macedonia fra Nasjonalforsamlingen
Census of Population, Households and Dwellings in The Republic of Macedonia, 2002 fra State Statistical Office
«PM claims win in Macedonian poll» BBC News
Early Parliamentary Elections 2008 fra State Election Commission, 30. juli 2008 | Nord-Makedonia (makedonsk: Северна Македонија, Severna Makedonija; albansk: Maqedonia e Veriut), offisielt Republikken Nord-Makedonia (makedonsk: Република Северна Македонија, Republika Severna Makedonija; albansk: Republika e Maqedonisë së Veriut), er en innlandsstat på Balkan i Sørøst-Europa. Den grenser til Kosovo og Serbia i nord, Bulgaria i øst, Hellas i sør og Albania i vest. | 3,747 |
null | 2023-02-04 | Moldova | null | null | null | | uavhengighetfra = Sovjetunionen | 3,748 |
null | 2023-02-04 | Sersjant | null | null | null | Sersjant (sjt.) er rang som brukes i mange land innen militærvesen og/eller politi. | 3,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fenrik | 2023-02-04 | Fenrik | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Offisersgrader'] | Fenrik (forkortet «fenr.») er den laveste offisersgraden i det norske militæret. Den norske graden tilsvarer NATO-rangkoden OF-1 og ble frem til 1930 kalt sekondløytnant, en tittel som fortsatt brukes i andre land.
Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgrad som fenrik og løytnant. Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste stabssersjantene fikk kapteins grad. Fra 1970-tallet var dermed fenrik et steg høyere enn sersjant og kvartermester (OR-5). Ved militærordningen av 2015 ble det innført (delvis gjeninnført) fire underoffisersgrader (OR 6–9) mellom sersjant og fenrik: Oversersjant/vingsersjant, stabssersjant, kommandersersjant og sersjantmajor i Hæren/Luftforsvaret og skvadronmester, flotiljemester, orlogsmester og flaggmester i Sjøforsvaret.
På troppsnivå i regulære avdelinger vil en fenrik fungere som nestkommanderende (NK), men disse kan også jobbe på høyere nivåer i Forsvaret. Fenrikgraden symboliseres med én stjerne (hæren/luftforsvaret) eller en galon (sjøforsvaret).
Graden fenrik har sine historiske røtter i den tyske graden Fähnrich. Ordet stammer fra gammelhøytysk faneri, middelhøytysk venre og tidlignyhøytysk venrich, og betød en soldat som bar troppsfanen. I kavaleriet utviklet begrepet kornett seg analogt til fenrik. I Bundeswehr regnes fenrik (Fähnrich) i dag som en underoffisersgrad, men har NATO-rangkode OF(D) (offiserskandidat), dvs. sammen med offiserene og høyere enn OR-9 og lavere enn OF-1. | Fenrik (forkortet «fenr.») er den laveste offisersgraden i det norske militæret. Den norske graden tilsvarer NATO-rangkoden OF-1 og ble frem til 1930 kalt sekondløytnant, en tittel som fortsatt brukes i andre land.
Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgrad som fenrik og løytnant. Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste stabssersjantene fikk kapteins grad. Fra 1970-tallet var dermed fenrik et steg høyere enn sersjant og kvartermester (OR-5). Ved militærordningen av 2015 ble det innført (delvis gjeninnført) fire underoffisersgrader (OR 6–9) mellom sersjant og fenrik: Oversersjant/vingsersjant, stabssersjant, kommandersersjant og sersjantmajor i Hæren/Luftforsvaret og skvadronmester, flotiljemester, orlogsmester og flaggmester i Sjøforsvaret.
På troppsnivå i regulære avdelinger vil en fenrik fungere som nestkommanderende (NK), men disse kan også jobbe på høyere nivåer i Forsvaret. Fenrikgraden symboliseres med én stjerne (hæren/luftforsvaret) eller en galon (sjøforsvaret).
Graden fenrik har sine historiske røtter i den tyske graden Fähnrich. Ordet stammer fra gammelhøytysk faneri, middelhøytysk venre og tidlignyhøytysk venrich, og betød en soldat som bar troppsfanen. I kavaleriet utviklet begrepet kornett seg analogt til fenrik. I Bundeswehr regnes fenrik (Fähnrich) i dag som en underoffisersgrad, men har NATO-rangkode OF(D) (offiserskandidat), dvs. sammen med offiserene og høyere enn OR-9 og lavere enn OF-1. | Fenrik (forkortet «fenr.») er den laveste offisersgraden i det norske militæret. | 3,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8ytnant | 2023-02-04 | Løytnant | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Offisersgrader', 'Kategori:Snevre artikler'] | Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret. Den tilsvarer den tidligere graden premierløytnant. I 1930 ble gradene premierløytnant og sekondløytnant erstattet med løytnant og fenrik.Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975, og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant. Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste av de gamle stabssersjantene fikk kapteins grad.Løytnanter fyller mange stillinger, i regulære hæravdelinger vil disse tjenestegjøre som troppssjef, NK kompani, administrasjonsoffiser, vernepliktige leger, prester, ingeniører og lignende. Løytnantsgrad symboliseres med to stjerner i hæren og en stripe og en galon i sjøforsvaret.
| Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret. Den tilsvarer den tidligere graden premierløytnant. I 1930 ble gradene premierløytnant og sekondløytnant erstattet med løytnant og fenrik.Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975, og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant. Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste av de gamle stabssersjantene fikk kapteins grad.Løytnanter fyller mange stillinger, i regulære hæravdelinger vil disse tjenestegjøre som troppssjef, NK kompani, administrasjonsoffiser, vernepliktige leger, prester, ingeniører og lignende. Løytnantsgrad symboliseres med to stjerner i hæren og en stripe og en galon i sjøforsvaret.
== Referanser == | Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret. Den tilsvarer den tidligere graden premierløytnant. | 3,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romania | 2023-02-04 | Romania | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Balkan', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Romania', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1859'] | Romania (rumensk: România) er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan. Det gjennomskjæres av elven Donaus nedre løp og av fjellkjeden Karpatene. Det grenser til Svartehavet i øst, Bulgaria i sør, Serbia og Ungarn i vest, Ukraina i nord (og ved Donaus utløp) og Moldova i nordøst.
Det moderne Romania oppstod i 1859 som en union mellom fyrstedømmene Moldavia og Valakia. Den tredje hoveddelen av Romania, Transilvania, ble avstått av Ungarn ved Trianon-traktaten etter første verdenskrig. Romanias hovedstad og største by er București. I 2004 ble Romania medlem i NATO, og i 2007 gikk landet inn i EU.
| Romania (rumensk: România) er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan. Det gjennomskjæres av elven Donaus nedre løp og av fjellkjeden Karpatene. Det grenser til Svartehavet i øst, Bulgaria i sør, Serbia og Ungarn i vest, Ukraina i nord (og ved Donaus utløp) og Moldova i nordøst.
Det moderne Romania oppstod i 1859 som en union mellom fyrstedømmene Moldavia og Valakia. Den tredje hoveddelen av Romania, Transilvania, ble avstått av Ungarn ved Trianon-traktaten etter første verdenskrig. Romanias hovedstad og største by er București. I 2004 ble Romania medlem i NATO, og i 2007 gikk landet inn i EU.
== Naturgeografi ==
Romania er et land med mye fjell og har et variert klima. Landet har et temperert innlandsklima med store temperaturforskjeller mellom dag og natt, og mellom sommer og vinter. Dette kommer av at det nesten ikke er temperaturutjevnende effekt fra havet.
== Demografi ==
Under folketellingen i 2011 hadde Romania et innbyggertall på 21 121 641.
=== Språk ===
Hovedspråket i Romania er rumensk, verdens femte største romanske språk. Ungarsk og romanes er de største minoritetsspråkene. Frem til kommunismens fall var også tysk et viktig minoritetsspråk, men de senere årene er flesteparten av de etniske tyskerne emigrert til Tyskland. De viktigste fremmedspråkene er fransk og engelsk. Tradisjonelt sett har fransk vært det dominerende fremmedspråket i skolen, men dette er i ferd med å endre seg.
=== Religion ===
Det er ingen statsreligion i Romania. Per 2011 var flesteparten av rumenerne ortodokse (86,5 %), mens 4,6 % var romersk-katolske og 3,2 % tilhørte den reformerte kirken. 0,2 % var ateister eller «uten religion».I 2015 hadde Romania 18 offisielt registrerte religioner og 36 religiøse foreninger, som til sammen hadde 27 384 kirker, bedehus osv., hvorav 16 400 tilhørte den ortodokse kirken. 99,8 % av rumenerne hadde religiøs tilknytning.Ifølge en meningsmåling fra 2015 er 84 % av rumenerne religiøse, men hele 96,5 % av alle rumenerne tror på gud. 84,4 % tror på helgener, 60 % tror at det finnes et himmelrike, 58 % tror at det finnes et helvete og 54 % på et etterliv.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Det området som i dag utgjør Romania, har vært befolket fra forhistorisk tid. Et av fossilene som er funnet er et kjeveben fra en voksen mann, og regnes for å være mellom 34 000 og 36 000 år gammelt, noe som gjør dette til det eldste fossil av moderne mennesker som er funnet i Europa. I 513 f. Kr. ble de dakiske stammene sør for Donau bekjempet av den persiske erobreren Dareios den store som et ledd i det store felttoget mot skyterne. Mer enn et halvt millennium senere ble Dakia erobret av romerne under Trajan i perioden 101-106, noe som gjorde at dagens Romania ble en romersk provins. Gotiske og karpiske invasjoner gjorde imidlertid at romerne måtte trekke seg tilbake til sydsiden av Donau i perioden fra 238 til 269.
Goterne fortsatte ekspansjonen, og i 271 eller 275 forlot romerne Dakia. Goterne bodde i området frem til det fjerde århundre, da hunerne også invaderte Dakia. Folkevandringstiden førte til ytterligere innvandring, og gepiderne og avarene slo seg ned i Transilvania, der de beholdt makten frem til 700-tallet. Dakia ble så innlemmet i Bulgaria. Det var i denne perioden bulgarerne ble kristnet, og de gikk etter hvert over til kirkeslavisk som liturgisk språk. Dette fikk også konsekvenser for rumenerne, som benyttet slavisk som kirkespråk frem til sekstenhundretallet, da de gikk over til rumensk. De fortsatte også å skrive rumensk språk med kyrilliske bokstaver til midten av 1800-tallet.
Etter middelalderriket Bulgarias fall ble Romania politisk fragmentert. Transilvania ble en del av kongeriket Ungarn, som tidvis også behersket andre deler av det nåværende Romania. Trusselen fra Det osmanske rike på trettenhundretallet gjorde at fyrstedømmene Moldavia og Valakia oppsto som mer sentraliserte politiske enheter. Fra midten av femtenhundretallet var mesteparten av Balkan under tyrkernes herredømme. Moldavia, Valakia og Transilvania kom under osmansk suverenitet, men beholdt indre selvstyre. Transilvania ble tidlig erobret av ungarske herskere. Ungarske og rumenske historikere har lenge debattert Transilvanias eldre historie blant annet for legitimere herredømme over området. Rumenere har hevdet at det er rumensk kontinuitet etter at Romerriket ga opp områdene nord for Donau i år 271 slik at den etnisk rumenske befolkningen kan betraktes som urbefolkning i Transilvania sammenlignet med etniske ungarere (madjarer). Fra ungarsk side blir denne fremstillingen bestridt og legger til grunn at det rumenske språket ble utviklet sør for Donau og at rumenere kom til Transilvania etter madjarene.Habsburgernes seier over tyrkerne i 1699 gjorde at Transilvania ble tilbakeført til Ungarn som en del av Habsburgmonarkiet. I 1718 ble også den vestlige delen av Valakia erobret, men ble senere gitt tilbake igjen. I 1775 ble det vestlige Moldavia (Bukovina) innlemmet i Østerrike, samtidig som Russland tok over den østre halvdelen (Bessarabia).
=== Nasjonal oppvåkning og et uavhengig Romania ===
I revolusjonsåret 1848 kom det også til opprør mot den bestående orden i Romania, etter at den rumenske nasjonalfølelsen var blitt vekket av et mislykket opprør ledet av Tudor Vladimirescu 27 år tidligere. Revolusjonen var mislykket, men ideen om uavhengighet ble ikke lagt død. I 1859 valgte både Valakia og Moldavia Alexandru Ioan Cuza til fyrste, og Donaufyrstedømmene ble dermed forent i en personalunion.
I februar 1856 ble livegenskapet opphevet i Valakia, etter at det ble opphevet i Moldavia i desember året før.Den tyske prinsen Karl av Hohenzollern-Sigmaringen ble i 1866 utpekt til fyrste i det forente fyrstedømmet Romania. I 1877 erklærte Romania full uavhengighet fra Det osmanske riket, og ved Traktaten i Berlin ble dette internasjonalt anerkjent. Bessarabia tilfalt imidlertid Russland, og Transilvania var fortsatt en del av Østerrike-Ungarn. I 1881 ble Karl utropt til konge av Romania under navnet Carol I.
Den nye nasjonen orienterte seg nå mot Vest-Europa, og spesielt mot Frankrike for inspirasjon. Calea Victoria i hovedstaden stod ikke tilbake for Champs Elysées, og București fikk gatebelysning før Wien. Den første elektriske gatebelysningen fikk București i 1882, lenge før mange vesteuropéiske byer. Under første verdenskrig gikk Romania inn på Ententens side i 1916 etter løfter om å få Transilvania, men krigslykken gikk dårlig, og landet ble etter hvert okkupert av Sentralmaktene. Romania ble tvunget til å slutte separatfred i 1918, men Sentralmaktenes sammenbrudd senere på året gjorde at rumenerne kunne gå inn i krigen igjen. Seieren førte til at Transilvania, Bessarabia og Bukovina ble innlemmet i Romania.
Den 1. desember 1918, erklærte nasjonalforsamlingen for rumenerne (avholdt i Alba Iulia) i Transilvania union med kongedømmet Romania. Ungarske styrker trakk seg ut av Transilvania etter våpenhvilen og rumenske styrker tok kontroll. Ungarske styrker gikk i juli 1919 inn i Transilvania i et forsøk på å gjenerobre tapte områder. Den rumenske motoffensiven gikk langt inn i Ungarn vest for Transilvania og rumenske styrker besatte Budapest og store deler av Ungarn til slutten av 1919. Romanias nasjonalforsamling ratifiserte 29. desember 1919 sammenslåingen av Transilvania med Romania. Overføring av Transilvania til Romania ble bekreftet ved Trianon-traktaten med stormaktenes tilslutning.
=== Situasjonen etter første verdenskrig ===
Bessarabia og Transnistria med Odessa lå innenfor Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland. Fra 1650 til 1900 hadde mange jøder innvandret fra Polen og tsarens Russland til rumenske områder på grunn av krig og antisemittisme. Da Bessarabia ble overtatt av tsaren i 1812 utvandret mange jøder til Moldavia der de var tryggere mot overgrep.Romania overtok Bukovina fra Østerrike-Ungarn ved Saint-Germain-traktaten i 1919. Bessarabia ble overført til Romania i 1918 med anerkjennelse fra stormaktene unntatt Sovjetunionen, som ikke aksepterte grensendringen og som opprettet en moldovsk sosialistrepublikk øst for Dnestr. Romania ønsket ikke å gi statsborgerskap til minoritetene i de nyervervede områdene Transilvania, Bessarabia og Bukovina. Etter press fra vestlige land fikk jøder i disse områdene statsborgerskap etter §8 i grunnloven av 1923.Romanias grenser etter første verdenskrig, România Mare («Store Romania»), omfattet nesten alle etniske rumenere samt store slaviske, tyske, ungarske, jødiske og bulgarske minoriteter. I 1921 etablerte Romania en allianse, den lille ententen, sammen med Tsjekkoslovakia og Jugoslavia, støttet av Frankrike, for å motvirke ungarsk revisjonisme. Alliansen gikk i oppløsning etter Münchenavtalen i 1938.Romania var av strategisk betydning for Tyskland på grunn av landets oljekilder, og på grunn av landets store hær (den tredje største blant aksemaktene). I Romania ble den høyreekstreme og antisemittiske Jerngarden etablert i 1927. Jerngarden lå ideologisk nært opp til nazistene i Tyskland og gjorde det godt ved valgene i 1930-årene.
=== Andre verdenskrig ===
Mellomkrigstidens Romania er kjent som România Mare (Stor-Romania), siden alle etniske rumenere nå var samlet i ett rike. Samtidig hadde landet store minoriteter, da 28 % av befolkningen besto av tyskere, ungarere, jøder, ukrainere og andre nasjonaliteter. Frem til 1938 var Romania et liberalt, konstitusjonelt monarki, men landet ble så et diktatur. Kong Carol II ble diktator, men konsekvensene av Molotov–Ribbentrop-pakten gjorde at han måtte abdisere til fordel for sønnen Mikael. General Ion Antonescu grep imidlertid makten og innførte et autoritært, tyskvennlig styre med støtte fra fascistene i Jerngarden. Under tysk press ble den nordlige delen av Transilvania, med en stor ungarsk minoritet, avstått til Ungarn i 1940.
Hitlers regime og Münchenavtalen i 1938 påvirket situasjonen på Balkan, og Ungarn benyttet situasjonen til å fremme krav om retur av Transilvania. Ungarn allierte seg med Tyskland, og med tysk hjelp fikk landet i 1938–1941 tilbake områder avstått 20 år tidligere, blant annet det nordlige Transilvania (rumensk: Transilvania de Nord; ungarsk: Észak-Erdély; tysk: Nordsiebenbürgen). Romania beholdt kontroll over det sørlige Transilvania, der det bodde 40 937 jøder (tall for 1941). Med støtte i avtalen mellom Sovjetunionen og Tyskland i Molotov–Ribbentrop-pakten ble Romanias regjering i 1940 tvunget til å gå med på at Bessarabia og det nordlige Bukovina ble tilsluttet Sovjetunionen. Da den rumenske hæren trakk seg ut av Bessarabia og Bukovina i 1940 massakrerte de flere hundre jøder i Dorohoi og andre steder.Ved Craiova-traktaten av 7. september 1940 avsto Romania det sørlige Dobrudsja til Bulgaria. Avtalen ble til etter press fra Tyskland og innebar et befolkningsbytte der 67 000 etniske bulgarere måtte forlate Romania og 80 000 rumenere i det sørlige Dobrudsja måtte flytte nordover over delelinjen. Denne grenseendringen ble stadfestet etter andre verdenskrig (ved Paristraktatene (1947)).Tap av Bessarabia og Transilvania, samt Dobrudsja, medvirket til at Carol II av Romania ble presset til å abdisere til fordel for sin sønn Mikael. Regimet kollapset og Ion Antonescu kom til makten. Antonescu oppnådde diktatorisk makt som landets conducător («fører») mens den unge Mikael ikke hadde noen reell makt. Antonescu dannet en fascistregjering med offiserer og folk fra Jerngarden. Antonescu tillot fra oktober tyske soldater i landet. I slutten av januar 1941 gjorde Jerngarden opprør mot Antonescu og med tysk hjelp slo han på blodig måte ned opprøret. Tyske SD hadde støttet Jerngarden i forsøket på å avsette Antonescu, mens andre deler av det tyske apparatet støttet Antonescu. Tyske stridsvogner rullet gjennom București for å demonstrere tysk støtte til Antonescu. Horia Sima og andre ledere i Jerngarden ble smuglet til Tyskland av SD. Etter det mislykkede opprøret ble Antonescu en enda mer lojal alliert av Hitler.Romanias allianse med Tyskland fra 1940 var motivert av Sovjetunionens trussel mot landets grenser og utsikter til å gjenvinne Bessarabia. Romania var Tysklands viktigste allierte etter Italia, og med tanke på angrepet på Sovjetunionen trolig den viktigste. Tyskland og Romania signerte 10. juni 1941 en traktat om Romanias medvirkning i krigen mot Sovjetunionen, og ble da lovet å få tilbake områdene som hadde vært under sovjetisk kontroll i ett år. I tillegg skulle Romania få området mellom Dnestr og Søndre Buh (kalt Transnistria), inkludert Odessa. Den tredje og fjerde rumenske arme angrep sammen med den ellevte tyske armé Sovjetunionen fra rumensk territorium 22. juni 1941. Den fjerde armeen gikk mot Bessarabia og den tredje mot Nord-Bukovina, og områdene kom under rumensk kontroll i slutten av juli 1941. Romania bidro med 585 000 soldater ved angrepet på Sovjetunionen.Etter sovjetisk okkupasjon av Bessarabia og Nord-Bukovina i 1940 fryktet Hitler at sovjetiske styrker kunne rykke vestover og besette oljefeltene i Romania. Utenriksminister Joachim von Ribbentrop fikk i oppdrag å forsone Ungarn og Romania for å hindre at Ungarns territorielle krav i Transilvania ville føre til oppløsning av Romania som stat. Ribbentrop trakk opp en delelinje som de måtte godta (to tredjedeler av Transilvania ble overført til Ungarn). Tyskland tilbød også å garantere Romanias nye grenser. Tyskland hadde tolv divisjoner klare til å intervenere om nødvendig. Avtalen innebar at Tyskland og Italia garanterte for Romanias grenser. Ribbentrop overtalte Romanias konge til å akseptere den sovjetiske okkupasjonen av Bessarabia, noe som bragte Romania tettere inn i allianse med Tyskland.I januar 1941 kom det frem at SD hadde støttet Jerngarden i et forsøk på å avsette Ion Antonescu. Ribbentrop, Tysklands utenriksminister, betraktet Antonescu som sin protegé, og han sto i gjeld til Tyskland etter maktovertakelsen i september 1940. Tyske stridsvogner rullet gjennom București for å demonstrere tysk støtte til Antonescu. Horia Sima og andre ledere i Jerngarden ble smuglet til Tyskland av SD. Hitler støttet Ribbentrops kritikk av Himmlers, Heydrichs og SS' innblanding i Romania. Etter det mislykkede opprøret ble Antonescu en enda mer lojal alliert av Hitler.
==== Angrepet på Sovjetunionen ====
Romania deltok i Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941. Rumenske og tyske styrker inntok Bukovina, Bessarabia og Transnistria inkludert Odessa. Transnistria var området øst for elven Dnestr til elven Søndre Buh. Befolkningen i Transnistria var hovedsakelig etnisk ukrainsk, og i tillegg fantes det jøder, russere og rumenere.Rumenske og tyske myndigheter ble 30. august 1941 enige om en administrativ ordning for Transnistria, underlagt, men adskilt fra Romania. Professor Gheorghe Alexianu ble innsatt som rumensk guvernør for området, som ikke ble formelt annektert. Transnistria ble ikke oppfattet som en del av Romania, og det var uklart hva formålet med okkupasjonen var. Transnistria hadde både en militær og sivil administrasjon.Stadig flere rumenske soldater ble sendt til østfronten, mens reservister og gendarmerie (jandarmeria) ble stasjonert i Transnistria. Den rumenske vaktstyrken i Transnistria var ikke spesielt kvalifisert som soldater eller politifolk. På grunn av den pågående krigen i øst var vaktstyrken i stor grad overlatt til seg selv uten noen klare retningslinjer for behandlingen av de deporterte jødene. Transnistria ble et ingenmannsland der de rumenske tjenestemennene i stor grad kunne gjøre det de ville. En betydelig del av de innfødte jødene i Transnistria ble massakrert av den rumenske og tyske okkupasjonsmakten eller døde av sult og sykdom. En av de største enkeltmassakrene var i Odessa 22. til 24. oktober 1941, da flere titusen ble drept på få dager.
==== Slutten på krigen ====
De sovjetiske styrkene brøt gjennom tyske stillinger i Bessarabia under Iași–Chișinău-operasjonen, som begynte 20. august. De tyske og rumenske styrkene i Bessarabia ble omringet og nedkjempet, og omkring 100 000 tyske soldater ble drept og 150 000 tatt til fange. Kong Mikael fikk Antonescu arrestert, utnevnte en provisorisk regjering og gikk over til de allierte 23. august 1944. Sovjetiske styrker rykket deretter frem gjennom Romania og inntok București 31. august. Romania trakk seg fra avtalen fra 1940 om overføring av det nordlige Transilvania til Ungarn. Romania var etter dette i krig med både Tyskland og Ungarn. Omveltningene i Romania førte til at Horthy i august 1944 innsatte en ny regjering, som arbeidet med å inngå separatfred med de allierte, og han var mer bestemt på å stanse deportasjon av landets jøder.Under andre verdenskrig var Romania alliert med Tyskland, men i 1944 gjorde Mikael med støtte fra antifascistiske kretser statskupp og førte Romania over på de alliertes side. Den nærmest allierte makten, Sovjetunionen, rykket frem gjennom Romania under sluttoppgjøret mot Tyskland og beholdt okkupasjonsstyrker i landet også etter fredsslutningen (til 1958). Andre verdenskrig førte til territoriale tap for Romania, som måtte avstå Bukovina og Bessarabia til Sovjetunionen (det senere uavhengige landet Moldova) og det Sør-Dobrudsja til Bulgaria. Men Ungarn måtte i 1944 gi tilbake det nordlige Transilvania til Romania.
Ion Antonescu ble etter krigen dømt for å ha trukket Romania inn i krigen mot Sovjetunionen, for høyforræderi og for forbrytelser mot menneskeheten. Anstrengelser for å rehabilitere Antonescu begynte før kommunistregimet brøt sammen i 1989. Forskere betrakter ham som en krigsforbryter med ansvar for folkemord. En god del rumenere anser ham som en helt og modig patriot som vernet om landets suverenitet, og som reddet en stor del av landets jødiske innbyggere. Antonescu kastet de mest ytterliggående fascistene og antisemittene, Jerngarden, ut av regjeringen tidlig i 1941. Det er uvisst hva som ville ha skjedd med jødene i det rumenske kjerneområdene dersom Jerngarden fortsatt hadde innflytelse.I 2003 nedsatte president Ion Iliescu en bredt sammensatt internasjonal kommisjon som skulle klarlegge behandlingen av landets jødiske borgere under krigen. Kommisjon ble ledet av Elie Wiesel (Wiesel-kommisjonen, rumensk: Raportul final al Comisiei Internaționale pentru Studierea Holocaustului în România). Kommisjonen konkluderte med at Romania hadde gjennomført et folkemord («carried out genocide against the Jews»).
=== Etterkrigstiden ===
Til tross for at Romania hadde skiftet front i august 1944 til de allierte, ble ikke landet likestilt med de andre allierte landene da krigen tok slutt, men ble behandlet som et okkupert land.Sovjetisk press førte til at Romania ble omdannet til en kommunistisk folkerepublikk, og kong Mikael ble sendt i eksil i desember 1947.
En ny grunnlov ble innført (mars 1948), alle banker, skipsverft, forsikrings-, gruve-, industri- og transportselskaper nasjonalisert (11. juni 1948, kirkene ble satt under statens kontroll (august 1948), det hemmelige politiet Securitate ble etablert (august 1948) og et autoritært og sentralisert utdanningssystem ble innført (oktober 1948).Sovjetiske tropper oppholdt seg i landet til 1958. Romanias sterke mann i perioden 1948 til 1965 var Gheorghe Gheorghiu-Dej, førstesekretær av Arbeiderpartiet. I desember 1955 ble Romania, sammen med Bulgaria og Ungarn, medlem av FN. I 1965 tok Nicolae Ceaușescu over ledelsen av landet, og begynte å føre en mer uavhengig utenrikspolitikk. Innenrikspolitisk var imidlertid regimet svært brutalt, og sikkerhetspolitiet Securitate arresterte reelle og innbilte fiender av regimet. Ceaușescu dannet en personkult rundt seg selv, og et besøk i Nord-Korea gjorde at han ble svært inspirert av Juche-ideologien. Dette førte til en serie med feilslåtte reformer, og åttitallet ble en eneste lang økonomisk nedgangstid. Kjøtt, sukker, mel, smør og egg var blant fødevarer som ble rasjonert. Folk ble ofte pålagt obligatorisk arbeid for det offentlige på søndager og i ferier (det som ble kalt hovtjeneste i livegenskapens tid og corvée i det før-revolusjonære Frankrike). Forbruket av bensin ble satt ned til et minimum, og i 1986 iverksatte man et program for hesteavl for å sette inn hester som erstatning for motorkjøretøyer. Myndighetenes kontroll over privatlivet ble intensivert: ifølge dekret 98/1983 kunne man bare besitte en skrivemaskin hvis man hadde tillatelse av politiet, som bestemte om man hadde behov for den eller ikke; i tillegg måtte man ta med skrivemaskinen til politiet en gang i året for å registrere maskinens bokstaver og tegn. Ifølge dekret 408/1985 måtte alle rumenerne melde fra til myndighetene innen 24 timer hvis de hadde hatt kontakt med utlendinger.I 1948 ble abort gjort ulovlig, for så å bli gjort lovlig igjen i 1957. For å tvinge opp fødselstallene ble, i prinsippet, abort for kvinner under 45 forbudt igjen i 1966, om de hadde mindre enn fire barn. I 1972 ble denne aldersgrensen senket til 40 år. I 1984 ble alderen hevet til 42, og i 1985 til 45, eller hvis man allerede hadde 5 barn. For å hindre illegale aborter ble det innført tvungen månedlig underlivsundersøkelse av alle gravide kvinner. Frem mot år 2000 gikk en fjerdedel av budsjettet i Constanțas østlige bydeler til å sørge for forlatte, underernærte og syke barn.De rundt 3 millioner etnisk ungarerne i Transilvania ble undertrykket under Ceaușescu. I 1990 var det sammenstøt mellom etnisk ungarere og etniske rumenere i byen Tirgu Mures der flere ble drept.Sammen med kommunismens fall i resten av Øst-Europa ble også Ceaușescu-regimet styrtet, etter en revolusjon som oppstod i Timișoara. I en skinnrettssak ble Ceaușescu og hans kone funnet skyldig i en lang rekke forbrytelser, og straks henrettet. Kommunistpartiet ble erklært ulovlig 18. januar 1990. I østblokken var Romania minst under innflytelse av Sovjetunionen og landet hadde stort sett ikke sovjetiske styrker stasjonert.Den nasjonale redningsfronten overtok makten i en overgansperiode, samtidig som restriksjonene på andre partier ble hevet. I mai 1990 fant generalvalg sted, og den tidligere kommunisten Ion Iliescu ble valgt til president I desember 1991 fikk Romania ny grunnlov, og i 1995 ble Emil Constantinescu valgt til president. Romania etter kommunismens fall har vært preget av stadig skiftende maktforhold, der også eks-kommunistene har hatt en viss innflytelse. I 2004 ble Traian Băsescu valgt til president, etter at Iliescu igjen hadde fått sjansen en periode. Klaus Iohannis tiltrådte som president 21. desember 2014.
== Politikk og administrasjon ==
Romania er en demokratisk republikk. Den lovgivende forsamlingen består at to kamre. Senatet (Senatul) har 136 medlemmer og Deputertkammeret (Camera Deputaților) har 330 medlemmer. Representantene blir valgt hvert fjerde år.
Presidenten, som innehar den utøvende makt, blir også valgt ved direkte valg som avholdes hvert femte år. Presidenten utpeker en statsminister, som leder regjeringen og utpeker regjeringens medlemmer. Regjeringen skal godkjennes av den lovgivende forsamlingen.
Fra 1. januar 2007 ble landet tatt opp som EUs medlemsland nummer 26 etter først å ha fått avslag på EU-medlemskap. To og et halvt år etter den store utvidelsen i 2004 hvor EU ble utvidet med ti nye land, var landet kvalifisert til medlemskap.
The Economist rangerte Romania i 2018 på 66. plass av 167 på demokratibarometret.
=== Administrativ inndeling ===
Romania kan deles inn i fire historiske regioner. Disse er Transilvania, Valakia, Moldova (ikke å forveksle med republikken Moldova) og Dobrudsja.
Romania har 41 fylker (rumensk județe). Disse styres av et fylkesråd (consiliu județean), samt en utpekt, upolitisk leder for administrasjonen.
Landet er inndelt i 2686 kommuner (comună), og 265 byer. Kommunene og byene har lokalt selvstyre, og ledes av en borgermester (primar). De største byene har status som municipiu, og har større lokalt selvstyre.
==== Fylker ====
== Næringsliv ==
I 1975 ble Romania første land i Øst-Europa som fikk status som mestbegunstiget handelspartner av USA. Etter at det ble klart at statusen ikke kom til å bli forlenget i 1988, på grunn av Romanias sterke brudd på menneskerettigheter, gjorde Ceaușescu det kjent at Romania ga avkall på den.De første ti årene etter kommunistregimes fall var preget av dårlige økonomiske tider. Mange unge rumenere forlot i denne perioden landet for å søke lykken i Vest-Europa. Siden 2000 har imidlertid trenden snudd, og landet har lav arbeidsledighet med inflasjonen under kontroll.
Myntenheten i Romania er leu (flertall: lei). Denne utstedes av sentralbanken, Banca Națională a României. Den rumenske regjeringen hadde opprinnelig et mål om å innføre euro fra 2014, men har forblitt utenfor eurosonen.Mellom 2007 (da Romania ble medlem av EU) og 2019, fikk landet 26 milliarder euro i subsidier.Per 2020 var merverdiavgiften i Romania 19 % (med noen unntak).
=== Landbruk ===
I 2018 var Romania Europas største eksportør av levende dyr.
== Samfunn ==
=== Største byer === | Romania (rumensk: România) er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan. Det gjennomskjæres av elven Donaus nedre løp og av fjellkjeden Karpatene. | 3,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sekondl%C3%B8ytnant | 2023-02-04 | Sekondløytnant | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militærstubber', 'Kategori:Offisersgrader', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Sekondløytnant er den laveste offisersgraden i mange militære styrker, som hovedregel landstyrker. Den neste graden er da vanligvis premierløytnant (løytnant i Norge).
I Norge ble den erstattet med fenrik fra 1. januar 1930.
I den britiske armeen ble sekondløytnant innført som erstatning for fenrik (kornett i kavaleriet) i 1871, men graden hadde allerede vært lenge i bruk i Royal Artillery, Royal Engineers og musketer- og skarpskytterregimenter. | Sekondløytnant er den laveste offisersgraden i mange militære styrker, som hovedregel landstyrker. Den neste graden er da vanligvis premierløytnant (løytnant i Norge).
I Norge ble den erstattet med fenrik fra 1. januar 1930.
I den britiske armeen ble sekondløytnant innført som erstatning for fenrik (kornett i kavaleriet) i 1871, men graden hadde allerede vært lenge i bruk i Royal Artillery, Royal Engineers og musketer- og skarpskytterregimenter. | Sekondløytnant er den laveste offisersgraden i mange militære styrker, som hovedregel landstyrker. Den neste graden er da vanligvis premierløytnant (løytnant i Norge). | 3,753 |
null | 2023-02-04 | Hamois | null | null | null | | provins = Namur | 3,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viroinval | 2023-02-04 | Viroinval | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Viroinval er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Fra 1995 til utvidelsen i 2004 var Viroinval det geografiske senteret av EU. Deler av kommunen har blitt bevart som naturpark med fokus på bevaring av skogsmiljøet.
| Viroinval er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Fra 1995 til utvidelsen i 2004 var Viroinval det geografiske senteret av EU. Deler av kommunen har blitt bevart som naturpark med fokus på bevaring av skogsmiljøet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Viroinval – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philippeville | 2023-02-04 | Philippeville | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Philippeville er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Området rundt Philippeville befant seg på begynnelsen av 1500-tallet i grenselandet mellom de burgundiske Nederlandene og Frankrike og i forbindelse med utbygging av fort i området ble Philippeville oppkalt etter keiser Karl Vs sønn Filip II av Spania.
| Philippeville er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Området rundt Philippeville befant seg på begynnelsen av 1500-tallet i grenselandet mellom de burgundiske Nederlandene og Frankrike og i forbindelse med utbygging av fort i området ble Philippeville oppkalt etter keiser Karl Vs sønn Filip II av Spania.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Philippeville – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1360 | 2023-02-04 | 1360 | ['Kategori:1360'] | null |
== Begivenheter ==
Edvard III av England innstiftet Hosebåndsordenen.
== Fødsler ==
2. mai – Yongle-keiseren, keiser av Kina
10. august – Francesco Zabarella, italiensk kardinal
== Dødsfall ==
Bengt Algotsson, svensk adelsmann
Eysteinn Ásgrímsson, islandsk skald | -- 1360 | 3,757 |
null | 2023-02-04 | 1330-årene | null | null | null | -- 1330 | 3,758 |
null | 2023-02-04 | 1350-årene | null | null | null | -- 1350 | 3,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1230-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1230-årene | ['Kategori:Tiår på 1200-tallet'] | Snorre Sturlason skrev Heimskringla, eller Snorres kongesagaer, på 1220- og 1230-tallet.
-- 1230
-- 1231
-- 1232
-- 1233
-- 1234
-- 1235
-- 1236
-- 1237
-- 1238
-- 1239
Tiårsoversikt | Snorre Sturlason skrev Heimskringla, eller Snorres kongesagaer, på 1220- og 1230-tallet.
-- 1230
-- 1231
-- 1232
-- 1233
-- 1234
-- 1235
-- 1236
-- 1237
-- 1238
-- 1239
Tiårsoversikt | Snorre Sturlason skrev Heimskringla, eller Snorres kongesagaer, på 1220- og 1230-tallet. | 3,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1260 | 2023-02-04 | 1260 | ['Kategori:1260'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget ved Downpatrick
Den første skolen på tomta hvor Stavanger katedralskole nå ligger, ble startet.
Tronfølgeloven av 1260 vedtatt av Håkon Håkonsson.
== Dødsfall ==
Åsulv Eiriksson (f. 1190), jarlsfrende på Austrått | -- 1260 | 3,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1160 | 2023-02-04 | 1160 | ['Kategori:1160'] | null |
== Begivenheter ==
Erik Jedvardsson, svensk konge blir myrdet i Uppsala. Blir senere helgen og kjent under navnet Erik den hellige
== Fødsler ==
Pérotin Magister, fransk komponist (d. ca. 1238)
== Dødsfall ==
Erik den hellige, konge av Sverige, myrdet | -- 1160 | 3,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1130 | 2023-02-04 | 1130 | ['Kategori:1130'] | null |
== Begivenheter ==
Urnes stavkirke bygges
Borgerkrigen i Norge begynner med sammenstøt mellom grupper av stormenn og opprørsflokker (til 1227).
== Dødsfall ==
23. mars – Sigurd Jorsalfare, konge av Norge (f. 1090) | -- 1130 | 3,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hasti%C3%A8re | 2023-02-04 | Hastière | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Hastière er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Hastière er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hastière – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,764 |
null | 2023-02-04 | Læstadianerne | null | null | null | Læstadianisme er en luthersk kirkelig vekkelsesbevegelse som ble startet av den svenske presten Lars Levi Læstadius (1800–1861) i svensk Lappland. I 1840-årene bredte vekkelsen seg til Finland og Nord-Norge, og har siden bredt seg til flere land, blant andre Nord-Amerika, England, Tyskland, Russland og Estland. | 3,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/PowerPC | 2023-02-04 | PowerPC | ['Kategori:1991 i USA', 'Kategori:Apple', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:IBM mikroprosessorer', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1991', 'Kategori:PowerPC mikroprosessorer'] | PowerPC er en mikroarkitektur for RISC mikroprosessorer som ble skapt av Apple-IBM-Motorola alliansen (kjent som AIM) i 1991. PowerPC-prosessoren skulle egentlig inngå i en samlet «AIM»-plattform, men bare prosessoren er i bruk den dag i dag.
| PowerPC er en mikroarkitektur for RISC mikroprosessorer som ble skapt av Apple-IBM-Motorola alliansen (kjent som AIM) i 1991. PowerPC-prosessoren skulle egentlig inngå i en samlet «AIM»-plattform, men bare prosessoren er i bruk den dag i dag.
== Bruk av PowerPC ==
PowerPC-prosessorer blir brukt i mange produkter, blant disse er Macintosh-maskiner til og med begynnelsen av 2007, IBM RS/6000 UNIX arbeidsstasjoner, Cisco-rutere, Amiga-klonen Pegasos, akselerasjons-kort for Amiga, spillkonsollen Nintendo GameCube og den personlige videoopptakeren TiVo. I 2003 sendte NASA opp to «Mars-rovere» (Spirit og Opportunity) som brukte PowerPC-prosessorer.
De tre største produsentene av syvende generasjons spillkonsoller baserte konsollene på PowerPC-arkitekturen:
PlayStation 3 fra Sony, Lansert i 2006, inneholder en Cell-prosessor som består av en PowerPC kontrollprosessor, med åtte DSP-lignende akselerator-prosessorer, sju aktive og en ekstra.
Xbox 360 fra Microsoft, lansert i slutten av 2005, inneholder en 3,2 GHz IBM PowerPC chip med tre symmetriske kjerner.
Wii, lansert 8. desember 2006, skal inneholde en PowerPC-basert prosessor, men tekniske detaljer har ennå ikke blitt avslørt. | PowerPC er en mikroarkitektur for RISC mikroprosessorer som ble skapt av Apple-IBM-Motorola alliansen (kjent som AIM) i 1991. PowerPC-prosessoren skulle egentlig inngå i en samlet «AIM»-plattform, men bare prosessoren er i bruk den dag i dag. | 3,766 |
null | 2023-02-04 | Havelange | null | null | null | | provins = Namur | 3,767 |
null | 2023-02-04 | Vallonia | null | null | null | Vallonia (Région wallonne på fransk, Wallonische Region på tysk, og Waals Gewest på nederlandsk, Walonreye på vallonsk) er en fransktalende region i Belgia. Den grenser til Nederland, Tyskland, Luxembourg og Frankrike, foruten til nabodelstaten Flandern. | 3,768 |
null | 2023-02-04 | Sykehus | null | null | null | Sykehus er en fellesbetegnelse på institusjoner som yter medisinsk hjelp. En annen betegnelse er hospital. | 3,769 |
null | 2023-02-04 | «Blücher» | null | null | null | «Blücher» var en tysk krysser, det andre av fem skip av Admiral Hipper-klassen, som ble sjøsatt 8. juni 1937. | 3,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flandern | 2023-02-04 | Flandern | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en region i Belgia. Den grenser til Nederland, Frankrike og naboregionene Vallonia og Brussel.
Flandern kan også betegne et landskap eller område mellom Nordsjøen og elva Schelde som er delt mellom provinsen Zeeland sørvest for Schelde i Nederland, provinsene West-Vlaanderen og Oost-Vlaanderen i Belgia og en del av departementet Nord i Frankrike. Landskapet omfatter flere sandstrender ut mot havet, fruktbare jordbruksområder i marsklandet innenfor og områder preget av livlig handel og industri. Lengre sør er terrenget mer kupert. De største byene i regionen er Antwerpen, Gent og Brugge.
Innbyggerne i Flandern kalles flamlendere. Kulturen der betegnes som flamsk. Det samme gjør dialekten.
Flandern har figurert framtredende i europeisk historie. I løpet av senmiddelalderen var byer som Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa som med sin tekstilindustri vevde og framstilte tøy og klær fra importert ull fra særlig England. Som en konsekvens utviklet det seg en meget forfinet og avansert kultur ned omfattende prestasjoner innen kunst og arkitektur som rivaliserte de i nordlige Italia. Belgia var et av de fremste sentrene under den industrielle revolusjon på 1800-tallet mens Flandern ble overtatt av fransktalende Vallonia. På andre halvpart av 1900-tallet ble Flanderns økonomi modernisert raskt og i dag er Flandern betydelig rikere enn dens sørlige motpart, og generelt en av de rikeste regioner i Europa og i verden.
| Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en region i Belgia. Den grenser til Nederland, Frankrike og naboregionene Vallonia og Brussel.
Flandern kan også betegne et landskap eller område mellom Nordsjøen og elva Schelde som er delt mellom provinsen Zeeland sørvest for Schelde i Nederland, provinsene West-Vlaanderen og Oost-Vlaanderen i Belgia og en del av departementet Nord i Frankrike. Landskapet omfatter flere sandstrender ut mot havet, fruktbare jordbruksområder i marsklandet innenfor og områder preget av livlig handel og industri. Lengre sør er terrenget mer kupert. De største byene i regionen er Antwerpen, Gent og Brugge.
Innbyggerne i Flandern kalles flamlendere. Kulturen der betegnes som flamsk. Det samme gjør dialekten.
Flandern har figurert framtredende i europeisk historie. I løpet av senmiddelalderen var byer som Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa som med sin tekstilindustri vevde og framstilte tøy og klær fra importert ull fra særlig England. Som en konsekvens utviklet det seg en meget forfinet og avansert kultur ned omfattende prestasjoner innen kunst og arkitektur som rivaliserte de i nordlige Italia. Belgia var et av de fremste sentrene under den industrielle revolusjon på 1800-tallet mens Flandern ble overtatt av fransktalende Vallonia. På andre halvpart av 1900-tallet ble Flanderns økonomi modernisert raskt og i dag er Flandern betydelig rikere enn dens sørlige motpart, og generelt en av de rikeste regioner i Europa og i verden.
== Historie ==
Området som løselig utgjorde det senere Flandern i geografisk betydning ble betraktet å være den nordlige og mindre økonomisk utviklede delen av Gallia Belgica. Under Romerriket ble dette en administrativ provins, men mye av det området som i dag er Belgia ble til sist en del av Germania Inferior. Disse var de aller nordligste kontinentale provinsene av Romerriket.
=== Historiske Flandern ===
Flandern ble i 862 opprettet som et føydalt len i Vestfranken. Grevskapet Flandern ble delt da dets vestlige distrikter kom inn under fransk styre på slutten av 1100-tallet. De gjenværende delene av Flandern kom i 1191 under styrtet til herskerne i grevskapet Hainaut (tilsvarer delvis dagens belgiske provins av samme navn). Hele området gikk i 1384 til hertugene i Burgund, i 1477 til huset Habsburg, og i 1556 til kongene i Spania. De vestlige distriktene kom under fransk styre under de etterfølgende avtalene i 1659 (Pyreneene-traktaten), 1668, og 1678 (freden i Nijmegen). Belgia og Holland ble siden gjenforent som Det forente nederlandske kongedømme, men da belgierne proklamerte sin egen nøytrale stat i 1831, inngikk det meste av Flandern i den.
I løpet av senmiddelalderen var handelsbyene i Flandern, særlig Gent, Brugge og Ieper, blant de rikeste og mest urbaniserte delene av Europa. De importerte ull fra særlig England, og vevde ull til tøy og klær for innenlands bruk og for eksport. Som konsekvens av denne utviklingen og det økonomiske overskuddet det skapte, ble det utviklet en meget forfinet og sofistikert kultur innen kunst, kunsthåndverk og arkitektur som ikke sto tilbake for den tilsvarende i nordlige Italia. Gent, Brugge, Ieper og Brugse Vrije(området rundt Brugge) dannet en sammenslutning kalt Vier Leden, «De fire medlemmer», en form for parlament som utøvde betydelig politisk makt i Flandern.Ved å bli økende mektige på 1100-tallet var områdets selvstyrte urbane samfunn medvirkende i å beseire et fransk angrep som hadde til hensikt i 1300-1302 på å underlegge seg området, og beseiret franskmennene helt og holdent i de gylne sporer-slaget den 11. juli 1302 i nærheten av Kortrijk. To år senere ble opprøret beseiret og Flandern ble en del av den franske krone, men som et resultat av reduksjonen av befolkningen i Europa under svartedauden i 1348, forstyrrelsen av handelen under hundreårskrigen mellom England og Frankrike (1337–1453), og økende industrialisering av ull i England etter at flamske vevere hadde emigrert til i Norfolk allerede på 1100-tallet og etablert vevindustri. Tidligere var England hovedsakelig en eksportør av råull.
== Provinser ==
Antwerpen
Limburg
Øst-Flandern (Oost-Vlaanderen)
Vest-Flandern (West-Vlaanderen)
Flamsk Brabant (Vlaams-Brabant)
== Se også ==
Flamsk
Liste over Flanderns ministerpresidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Flanders – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Flandern hos Wikivoyage | Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en region i Belgia. Den grenser til Nederland, Frankrike og naboregionene Vallonia og Brussel. | 3,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Florennes | 2023-02-04 | Florennes | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Florennes er en kommune i den belgiske provinsen Namur. I nærheten av byen ligger flystasjonen med samme navn som er hjembase for 1- og 350 skvadron som flyr F-16 Fighting Falcon. På 1980-tallet var amerikanske styrker og krysserraketter med atomstridshoder utplassert ved flystasjonen imot lokalbefolkningens ønsker.Florennes var fødebyen til Tour de Francevinnerne Firmin Lambot og Leon Scieur.
| Florennes er en kommune i den belgiske provinsen Namur. I nærheten av byen ligger flystasjonen med samme navn som er hjembase for 1- og 350 skvadron som flyr F-16 Fighting Falcon. På 1980-tallet var amerikanske styrker og krysserraketter med atomstridshoder utplassert ved flystasjonen imot lokalbefolkningens ønsker.Florennes var fødebyen til Tour de Francevinnerne Firmin Lambot og Leon Scieur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Florennes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burgenland | 2023-02-04 | Burgenland | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Burgenland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Burgenland er den østligste delstaten i Østerrike.
Den grenser til Slovakia (Bratislavský kraj), Ungarn (Győr-Moson-Sopron og Vas) og Slovenia, foruten til nabodelstatene Niederösterreich og Steiermark.
| Burgenland er den østligste delstaten i Østerrike.
Den grenser til Slovakia (Bratislavský kraj), Ungarn (Győr-Moson-Sopron og Vas) og Slovenia, foruten til nabodelstatene Niederösterreich og Steiermark.
== Geografi ==
I den nordlige delen av det forholdsvis flate Burgenland ligger Neusiedler See, en stor såkalt steppesjø, som er forholdsvis grunn, omgitt av et brett sivbelte, og med en unik fauna.
Den sørlige delen er mer bakkete.
== Administrativ inndeling ==
Burgenland består av 171 kommuner (Gemeinden) i sju distrikter (Bezirke), som er oppkalt etter distriktenes forvaltningssted, og to bydistrikter (Statutarstädte):
Eisenstadt (bydistrikt)
Eisenstadt-Umgebung
Güssing
Jennersdorf
Mattersburg
Neusiedl am See
Oberpullendorf
Oberwart
Rust (bydistrikt)
== Historie ==
Til tross for sin overveiende tyskspråklige befolkning var Burgenland siden 1647 tillagt den ungarske delen av Østerrike-Ungarn. Området har vært tyskspråklig helt siden den tyske koloniseringen på 1300-tallet, og hørte administrativt til den transleitanske riksdelen av Østerrike-Ungarn, det vil si lå under den ungarske delen av dobbeltmonarkiet. Ettersom begge riker var under felles styre, hadde det dengang ingen praktisk betydning for innbyggerne.Etter oppløsningen av Østerrike-Ungarn etter den første verdenskrig ble området i henhold til Saint-Germain-traktaten tilstått Østerrike, mens den da språklig blandete byen Ödenburg (ungarsk Sopron), som hadde vært en naturlig hovedstad, tilfalt etter en i manges syn "rigget" folkeavstemning, Ungarn. Derved forble byen Sopron i Ungarn mens dens omland tilfalt Østerrike og den mindre byen Eisenstadt ble den nye delstatens hovedstad.
Navnet (Burgenland = «borgenes land») refererer til de fire ungarske distriktene som bidro med arealer til Burgenland: Ödenburg, Eisenburg (ungarsk: Vasvár), Wieselburg (Moson) og Pressburg (Poszoni, i dag hovedstaden i Slovakia: Bratislava). Ingen av de navngivende byene ligger imidlertid i dagens Burgenland.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Burgenland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Burgenland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Burgenland er den østligste delstaten i Østerrike. | 3,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mette | 2023-02-04 | Mette | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Mette er en dansk kjæleform av kvinnenavnet Margrete som kommer av det greske ordet margarítes, «perle». Navnet kan også være en nedertysk kortform av Mathilde som betyr «sterk stridskvinne».
| Mette er en dansk kjæleform av kvinnenavnet Margrete som kommer av det greske ordet margarítes, «perle». Navnet kan også være en nedertysk kortform av Mathilde som betyr «sterk stridskvinne».
== Utbredelse ==
Mette er et svært vanlig navn i Danmark.
Navnet Mette er kjent i Norge fra ca. 1450. I nyere tid var Mette blant de mest populære døpenavnene i Norge på 1960-tallet. En populær sammensetting av navnet er Anne-Mette.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Mette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Mette Lange-Nielsen (1929–1981), skuespiller
Mette Newth (f 1942), illustratør og forfatter
kronprinsesse Mette-Marit (f 1973)
Mette Karlsvik (f 1978), forfatter
Mette Frederiksen (f 1977), dansk politiker
== Annen bruk av navnet ==
Mette er et vanlig navn på geiter i Norge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Mette
(en) Think Baby Names: Mette | | provins = Namur | 3,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A4rnten | 2023-02-04 | Kärnten | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kärnten', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Kärnten (slovensk Koroška, italiensk Carinzia) er den sørligste delstaten i Østerrike.
I sør grenser den til Italia (Friuli-Venezia Giulia) og Slovenia, i vest til delstaten Tirol, og i nord til delstatene Salzburg og Steiermark. Großglockner ligger i Kärnten, og er med sine 3 798 moh. det høyeste fjellet i Østerrike. Klimaet varierer fra middelhavstemperaturer i lavlandet til alpinklima med isbreer i på det høyeste. Wörthersee er den største av fire store innsjøer. Den dominerende elven er Drau. Der er både nåletrær og løvtrær, og et rikt dyreliv med hjort, gemse og enkeltstående rovdyrarter.
Flagget er gult, rødt og hvitt delt horisontalt med gult øverst. Offisielle språk er tysk og slovensk (kalt «windisch» av tysktalende). Den slovensktalende minoriteten sør i staten er på i overkant av 12 000 morsmålsbrukere. I 2011 ble det innført tospråklige skilt i områder der 10 % av befolkningen er slovensktalende. Politisk har høyrepartier stått sterkt, særlig Bündnis Zukunft Österreich og Freiheitliche Partei Österreichs, men valget i 2013 ga en sterk seier for sosialdemokratene. Religiøst dominerer katolisismen.
Det bor i overkant av 550 000 mennesker i Kärnten, men ingen byer har over 100 000 innbyggere per februar 2014. Klagenfurt er like under, med omtrent 96 000 innbyggere. Delstaten har egen flyplass og et jernbanenettverk. Industrien domineres av elektronikk, og både tyske Siemens og nederlandske Philips har virksomheter her. I tillegg er turisme, skogbruk, ingeniørvirksomhet og agrikultur dominerende.
Historisk har Kärnten vært først keltisk, så romersk, så slavisk og deretter del av Det tysk-romerske rike før den ble del av Østerrike. I tillegg har den vært del av folkevandring og plyndringer, særlig fra avarene og osmanene.
| Kärnten (slovensk Koroška, italiensk Carinzia) er den sørligste delstaten i Østerrike.
I sør grenser den til Italia (Friuli-Venezia Giulia) og Slovenia, i vest til delstaten Tirol, og i nord til delstatene Salzburg og Steiermark. Großglockner ligger i Kärnten, og er med sine 3 798 moh. det høyeste fjellet i Østerrike. Klimaet varierer fra middelhavstemperaturer i lavlandet til alpinklima med isbreer i på det høyeste. Wörthersee er den største av fire store innsjøer. Den dominerende elven er Drau. Der er både nåletrær og løvtrær, og et rikt dyreliv med hjort, gemse og enkeltstående rovdyrarter.
Flagget er gult, rødt og hvitt delt horisontalt med gult øverst. Offisielle språk er tysk og slovensk (kalt «windisch» av tysktalende). Den slovensktalende minoriteten sør i staten er på i overkant av 12 000 morsmålsbrukere. I 2011 ble det innført tospråklige skilt i områder der 10 % av befolkningen er slovensktalende. Politisk har høyrepartier stått sterkt, særlig Bündnis Zukunft Österreich og Freiheitliche Partei Österreichs, men valget i 2013 ga en sterk seier for sosialdemokratene. Religiøst dominerer katolisismen.
Det bor i overkant av 550 000 mennesker i Kärnten, men ingen byer har over 100 000 innbyggere per februar 2014. Klagenfurt er like under, med omtrent 96 000 innbyggere. Delstaten har egen flyplass og et jernbanenettverk. Industrien domineres av elektronikk, og både tyske Siemens og nederlandske Philips har virksomheter her. I tillegg er turisme, skogbruk, ingeniørvirksomhet og agrikultur dominerende.
Historisk har Kärnten vært først keltisk, så romersk, så slavisk og deretter del av Det tysk-romerske rike før den ble del av Østerrike. I tillegg har den vært del av folkevandring og plyndringer, særlig fra avarene og osmanene.
== Etymologi ==
«Kärnten» er en fortysking av «Karantania», som igjen stammer fra keltisk, enten carant (venn, slektning) eller karanto (stein, klippe). Den første betydningen kan stamme fra en illyrisk bronsealderstamme som bodde her. Den andre tolkningen bruker ordstammen kar-, som blant annet finnes i navnene «Karnburg» og «Karavankene».
== Geografi ==
Käntern består av et lavland rundt Klagenfurt, Wörthersee og Villach med en rekke fjellkjeder på alle sider. Ytterpunktene er Großglockner, som er 3 798 meter over havet, og Lavamünd, som er 248 meter over havet. 58 % av Kärnten ligger over 1 000 meter over havet.
=== Geologi ===
Kärntens mange fjellkjeder gir et spesielt geologisk mangfold. I Hohe Tauern er det blant annet store deler fyllitt og bergkrystall. Det er ellers store mengder gneis i midtdelen, mens det er en blanding av sedimentære og vulkanske steinarter lenger øst. Sørdelen av Kärntens alper, da Karavankene og Karnische Alpen, har dominant sedimentære bergarter fra ordovicium. Det er femten grunnvannskilder, tolv enkeltstående og tre i samling.
==== Fjell ====
De karniske alpene og Karavankene ligger i sør og markerer grensen til Italia og Slovenia. I vest er fjellkjeden Hohe Tauern, der Großglockner, Østerrikes høyeste fjell, ligger, og i nord Gurktalalpene. Til sammen 93 fjelltopper er høyere enn 3 000 meter. Hohe Tauern er også en nasjonalpark med guidede turer.
=== Klima ===
Kärntens klima er variert. Klimaet er påvirket av tre klimatiske soner med sterke kontraster. Nordvest er det et alpint klima med påvirkning fra havet, Klagenfurt-lavlandet har et markant lavlandsklima og Draudalen og andre daler har middelhavsklima. I alpeområdet er det lave temperaturer, mens i Klagenfurt-lavlandet er det langt varmere, og Kärnten har de varmeste innsjøene i Alpene. I gjennomsnitt er det åtte soltimer i døgnet i Kärnten. Hele 61 % av Kärnten er dekket av skog, bare Steiermark har en like høy prosentandel. Kärntens skog utgjør 14,3 % av Østerrikes totale skog (se ellers Økonomi).
==== Vassdrag ====
Kärnten gjennomløpes av flere store elver i vest-østlig retning, fremfor alt Drau, med flere bielver, blant dem Gurk (selv med bielven Glan), Möll, Malta, Lavant og Gail. Drau begynner imidlertid i Italia, og går derfra til Østerrike via Tirol og Kärnten før den går til Slovenia, Kroatia, Ungarn og til slutt Kroatia igjen, der den renner ut i Donau. Av de 743 kilometer Drau er, befinner 231 kilometer seg i Østerrike. Drau er Østerrikes tredje mest vannførende elv etter Donau og Inn, delvis på grunn av de mange bielvene. Sideelven Gurk er den lengste elven som bare renner i Kärnten.Innsjøen Wörthersee ved Klagenfurt er 19,39 km² stor, 16,6 kilometer lang og inntil 85 meter dyp. Den er den femte største innsjøen i Østerrike og den tredje største som ligger bare i Østerrike. Temperaturen i Wörthersee kan stige opp til 28 grader. Andre store sjøer er Ossiachersee, Millstättersee og Weißensee. Delstaten har også 2000 mindre sjøer (samlet areal 60 km²), 38 isbreer (80 km²) og 130 myrer (42 km²).Isbreen Pasterze er 18,5 km², og er Østalpenes største. I tillegg finnes Eiskar (0,4 km²) og den nå svært tilbaketrukne Wurtenkees, som er blitt del av et skianlegg.
=== Plante- og dyreliv ===
Det varierende klimaet gir et sterkt variert dyre- og planteliv. Med stor tilgang på vann og mange ubebodde områder, er det et stort utvalg blomsterenger, med blant annet røsslyng, edelweiss og forskjellige utgaver av nellik. Det finnes også arter av maskeblomstfamilien. Det er også et stort antall kornslag, som bygg, rug, havre, hvete og mais som er viktige for landbruket. Skogene varierer mellom løv- og nåletrær som bjørk, eik og gran i lavlandet og furu, cembrafuru og lerketrær lenger nord.Dyrelivet omfatter ca. 15 000 dyrearter. Kärnten var dekket av is under siste istid, og har derfor i lang tid vært dominert av nordiske og alpine dyrearter. Blant disse er gemse, alpemurmeldyr, hjort og hare. Blant fugler er det rapphøne, ørn og kaie. I tillegg har det kommet arter fra Sør- og Øst-Europa, inkludert kroatisk fjelløgle, steintrost og sandviper, en sørøsteuropeisk hoggorm. Vanlig hoggorm finnes også. Det er dessuten observert flere flaggermus-arter i delstaten.Området har ingen rovdyrstamme, men det er blitt rapportert enkelte bjørner, ulver, otere og gauper. Det er gode fiskemuligheter i blant annet Drau.Det finnes også endemiske dyr, da særlig snegler og skolopendere. Det er funnet enkelteksemplarer av eikehjort og neshornbille, og det er flere Parnassius phoebus i området.
== Demografi ==
I 2013 var befolkningen på 555 423 mennesker. Det er en nedgang på litt under 4500 mennesker siden 2002. Den største gruppen statsborgere per 2013 er østerrikere, som utgjør 513 103. Av de resterende er det særlig EU-borgere (21 098) og europeere fra land utenfor EU (17 034) som er i majoritet, og av disse er folk med statsborgerskap fra et av de tidligere jugoslaviske landene (utenom Slovenia) størst med 14 646, mens det er 10 256 tyskere i Kärnten.Gjennomsnittlig levealder i Kärnten er på 80,98 år, for kvinner 83,61 år og for menn 78,2 år. Gjennomsnittsalderen lå i 2012 på 43,48 år, og det er i snitt 943 menn per 1 000 kvinner. Dette passer med den østerrikske baby boomen, som nådde sitt høydepunkt i 1963. Det ble i 2012 født 8,2 mennesker per 1 000 innbyggere i snitt i Kärnten – litt lavere enn landsgjennomsnittet på 9,4. Det døde 10,3 per 1 000 innbyggere i samme år, noe som var litt over landsgjennomsnittet, også det på 9,4 %.
=== Slovenere i Kärnten ===
Kärnten har lenge hatt et høyt antall slovenere eller folk av slovensk avstamning. Imidlertid har antallet gått sterkt ned de siste årene. I 1951 var tallet slovensktalende 42 095, men på ti år ble tallet nesten halvert til 24 911. Deretter har det sunket stadig til det i 2001 var 12 586 mennesker som brukte slovensk som dagligspråk. Det er uklart om dette skyldes utvandring eller at færre snakker slovensk som dagligtale. Nedgangen på slovenere i Østerrike fra da Slovenia ble selvstendig i 1991 til 2001 var på fire tusen. Det totale antallet slovenere i Østerrike var i 2001 på omtrent 18 000, og dermed er over to tredjedeler av den slovensktalende befolkningen i Kärnten.Slovenere fikk problemer med Jörg Haider og det de oppfattet som en anti-slovensk innstilling. Han avviste oppsetning av tospråklige skilt i områder i Kärnten med mer enn 10 % slovenere, selv om dette var forordninger fra den føderale regjeringen, og truet med å legge ned tospråklige barnehager dersom skiltreformen ble gjennomført. I 2009 var likevel de fleste slovenskspråklige mer komfortable med å bli ansett som «kärntnere» før «østerrikere», så «slovenere», «europeere», «slovenske kärntnere» og «windischere». Avstanden fra europeer til slovensk kärntner var markant.
== Historie ==
Kärnten var i sentrum av Hallstattkulturen, og man kan anta at det har bodd folk der fra 3000 før Kristus. Hallstattkulturen var relativt velutviklet, og man har funnet tegn på at de handlet med grekere. Det er funnet tegn til fort og festninger, og også tegn etter flere smeder, sølvsmeder og gullsmeder. I Frög, rett vest for Wörthersee, er det blitt funnet en gravplass med blant annet en votivgave av en vogn, muligens trukket av tolv okser.
Området Kärnten var sannsynligvis befolket av keltiske stammer, sannsynligvis pannoianere, i slekt med illyrerne. Man antar at området rundt Magdalensberg, 20 kilometer nordøst for Klagenfurt, var et vesentlig keltisk tettsted. Etter hvert ble området kontrollert av taurisciene, som man antar stort sett var keltisk for «høylenderne», da «taur» betyr «fjell». Roten «taur» finner man i fjellkjeden «Hohe Tauern», og man antar at taurusci kom enten derfra eller fra Karavankene. Taurisci var et av flere folkeslag, der norici var mest dominerende. Det er fortsatt noe uklart om det var taurisciene eller noricierne som bodde i Kärnten. Plinius den eldre anså de to for å være samme folkeslag.
=== Romerriket (16–ca. 450) ===
Innbyggerne i Noricum, inkludert taurisciene, levde stort sett i fred med den romerske republikken, og var til og med en viktig alliert for Julius Cæsar i kampen mot Pompeius i 48 f.Kr. Det var aktiv handel mellom Romerriket og de keltiske stammene i området, og både Strabon og Polybios forteller om store gullverdier, Polybios til og med at det ble utvunnet så mye gull i området at verdien av gull gikk ned med en tredjedel. Dette medførte at Taurisci stengte alle italiere ute fra gullminene, og at det kom en straffeekspedisjon.
Horats forteller også om den høye kvaliteten på jern utvunnet der, og som ble brukt til fremstilling av våpen til den romerske hæren. Det viktigste senteret for jernutvinning i Kärnten i Sankt Veit an der Glan. Nordøst for nåværende Klagenfurt, på toppen av det nesten tusen meter høye Magdalensberg, lå i romersk tid en by basert på forarbeidelse og salg av jern. Byen fikk ekstra oppmerksomhet i 1502, da en ung gutt fant en kobberstatue av en ung mann fra romersk tid der. Statuen ble kalt «Ynglingen fra Helensberg», men skiftet senere navn fra Helensberg til Magdalensberg fordi fjellet skiftet navn. Jernet i Noricum var så etterspurt at en lokal myte i Kärnten vil ha det til at Jesus ble korsfestet med spiker av norisk jern.I år 16 ble Noricum formelt en romersk provins etter at befolkningen hadde støttet et pannonisk angrep på Histria. Noricum ble imidlertid ikke organisert som en provins før under Claudius. Fram til da hadde de status som et kongedømme under romersk kontroll. Omorganiseringen til provins skal ha foregått uten motstand, og området ble ikke kjent som opprørsk før under Marcus Aurelius, som sendte legionen Legio II Italica til området for å bekjempe germanske angrep.I romersk tid vokste det frem flere byer i området, og i Kärnten særlig to. Den første store var Virunum, nordøst for nåværende Klagenfurt. Den andre var Teurnia. Teurnia lå nærmere Hohe Tauern, ved Spittal an der Drau.
=== Selvstendighet, frankisk og tysk-romersk (ca. 450–1335) ===
Markomannerne gjorde stadige innhogg i store deler av Kärnten i det andre århundre, men ble etter hvert drevet tilbake. Deretter forfalt Kärnten i tråd med Romerriket. Først ble de invadert av hunere, som igjen ble avløst av østgotere fra omtrent 460 til 488. Deretter ble Kärnten et grenseområde mellom avarene og bavarene. Slaviske stammer, med avarenes støtte, vant et slag mot bavarene i 595, og deretter ble Kärnten selvstendig, omtalt med deler av Øst-Tirol som «Provincia Sclaborum», slavernes provins. Avarene ga formell beskyttelse til det nye området fram til ca. 620, da det ble ledet av Samo. Samo var en frankisk kjøpmann som utvidet områdets grenser til å inkludere deler av Bayern, Böhmen, Mähren, Slovakia og Niederösterreich. Samo lyktes å bekjempe frankere og Avarer, og sto fra 626 til Samos død i 658. Deretter forsvant riket, bortsett fra i Kärnten, hvor området Karantania ble et slavisk selvstendig område.Karantania mistet sin selvstendighet i 743 som et resultat av at de først ble underlagt Bayern etter at Bayern hadde hjulpet dem å slå avarene. To år senere ble begge underlagt Frankerriket. Området gikk igjennom en misjonering ledet av Den hellige Virgilius av Salzburg. I 788 ble området del av Det tysk-romerske rike. I 819 var de slaviske adelsmennene med på et mislykket opprør mot frankerne ledet av Ljudevit Posavski.. De ble brutalt slått ned, de slaviske prinsene erstattet av bayerske, og området ble gjort om til et markgrevskap. Dette medførte også at tysk ble dominerende som språk. Etter hvert ble Arnulf av Kärnten kronet til hertug, og han tok selv tittelen konge av Øst-Frankerriket før han ble tysk-romersk keiser 896–899.Det var imidlertid først under keiser Otto II at Kärnten ble et formelt skilt ut som eget fyrstedømme fra Bayern i 976 (området har vært omtalt som både Fürstentum og Herzogtum), som resultat av at Otto II kom i krangel med bayerske prinser, særlig Henrik II av Bayern, kalt Heinrich der Zänker (nærmest «Henrik den kranglevorne»). Flere av områdene løste seg i årenes løp fra Kärnten: Savinjadalen i 1025, markene Krain og Istria i 1040, markene Verona og Friaul i 1051 og Steiermark i 1056. I 1256 fikk Villach, Klagenfurt og Sankt Veit bystatus, Klagenfurt og Sankt Veit an der Glan var grunnlagt av Bernhard von Spanheim.
=== Habsburg (1335–1918) ===
Da hertugslekten i Kärnten døde ut i 1335, sto Habsburg klar til å ta over Kärnten etter en hemmelig avtale med Wittelsbach. Kärnten forble en del av Østerrike siden, med unntak av et mellomspill som del av De illyriske provinser fra 1809 til 1816. Kärnten var, sammen med Tirol, Steiermark, Oberösterreich, Niederösterreich og Krain, del av de habsburgske arvelandene.Kort etter at Kärnten ble del av Habsburg, ble området plaget av flere naturkatastrofer. I 1338 og 1339 kom gresshoppesvermer, og i 1339/40 en svært streng vinter. Sør-Kärnten ble også plaget av et jordskjelv med episenter i Friuli den 25. januar 1348 som gikk hardt utover Villach, og av påfølgende oversvømmelse og pest med utspring i Italia, sannsynligvis svartedauden. Likevel er det få tegn til at lokalbefolkningen tolket dette i annen retning enn at det var en rekke uheldige situasjoner.
Etter at Rudolf IV av Østerrike døde, ble hans land delt mellom hans to yngre brødre, der Albert tok erkehertugdømmet og Leopold de andre områdene, i 1379 i Neubergtraktaten. Leopolds linje ble igjen delt mellom sønnene Ernst Jern og Fredrik, der Ernst Jern tok over Kärnten, Steiermark og Krain, mens Fredrik tok resten, i hovedsak Tirol. I 1457 døde den albertinske linje ut, og i 1490 ga erkehertug Sigismund over Tirol til linjen til Ernst Jern, nå styrt av hans sønn, Fredrik V.
Det osmanske rike ekspanderte på bekostning av Balkan, og fra 1469 til 1494 plyndret de jevnlig Kärnten og tilstøtende områder. Kirken og adelen hadde igangsatt intens og desperat forsterkning av passene mot Krain, som hadde falt til tyrkerne. Dette ble finansiert av en økt skatt som gjaldt alle, uavhengig av stand og alder. Bøndene mobiliserte en hær som i løpet av kort tid talte 3000 mann. Imidlertid flyktet flesteparten da de så de ridende tyrkerne, og de 600 som ble igjen ble fort bekjempet. Bondehæren hadde som delmål også å bekjempe adelen, som ikke hadde beskyttet dem, og i 1478 var det første store bondeopprøret i Kärnten. Bondeopprør fortsatte også etter at osmanene forlot Kärnten. Da Kärnten ble befridd fra av den ungarske kongen Matthias Corvinus i 1483, ble de underlagt ham sammen med Wien og Steiermark i 1485. Da Corvinus døde i 1490, ble Kärnten igjen overfalt av tyrkere og en gresshoppesverm. Bøndenes frustrasjon overfor den ineffektive adelen som krevde skatter, men ikke greide å beskytte dem, skapte flere opprør, som først ble bekjempet i 1526.Under reformasjonen forble Nord-Østerrike katolsk, mens blant adelige i Kärnten og de andre landene i indre Østerrike var det flere som konverterte til protestantismen etter at Maximilian II tok over ansvaret for området. Kort tid kom likevel motreformasjonen, og Kärnten ble igjen katolsk. Protestantismen ble også hardt motarbeidet av erkehertug Ferdinand, som senere ble keiser Ferdinand II. Ferdinand II hadde sterk militærmakt, og mens tredveårskrigen ikke ble noen større suksess for Ferdinand II og hans etterfølgere i Det tysk-romerske rike, medførte det at erkehertugdømmet, som da Kärnten var del av, ble nær rensket for protestantisme og i større grad under erkehertugens kontroll.
Kärnten forble for det meste bare indirekte preget av krigene som fulgte i det 17. og 18. århundre. Mot slutten av 1700-tallet ble Klagenfurt imidlertid i begivenhetenes sentrum, da Napoléon Bonaparte marsjerte mot byen 27. mars 1797. Klagenfurt overga seg betingelsesløst den 17. april samme år til Napoleons general André Masséna. Østerrike kastet seg mer eller mindre provosert inn i flere kriger mot Frankrike, og tapte samtlige. Etter freden i Schönbrunn i 1809 ble Kärnten og omkringliggende områder del av De illyriske provinser, en provins i det franske keiserriket. De ble befridd i 1813 etter Napoleons nederlag i Russland, men ble da slått sammen med omkringliggende områder til Kongeriket Illyria, og ble først en selvstendig delstat i 1849.Gjeninnføringen av Kärnten som delstat i 1849 kom som resultat av revolusjonene i 1848, som i Kärnten stort sett gikk stille for seg. Som del av moderniseringen av Østerrike ble Kärnten ikke bare en delstat med Klagenfurt som delstatshovedstad, men de fikk også et delstatsparlament. Kärntens gruvedrift, da med kull og jern, fikk et sterkt oppsving som følge av den industrielle revolusjonen, der særlig jernbanen trengte nettopp disse råstoffene i stor grad. Imidlertid greide ikke Kärntens gruvedrift å holde opp konkurransen, og etter hvert gikk flere gruver konkurs og måtte legges ned. Likevel var Kärnten ansvarlig for to tredjedeler av alt bly som ble hentet opp i Østerrike på begynnelsen av 1900-tallet. Jernbanen ga en ny industri til området, turisme. Turismen økte betraktelig i perioden utover 1900-tallet.
Under første verdenskrig ble soldater fra Kärnten, som da ikke hadde grense mot Italia, i utgangspunktet sendt til østfronten, men etter hvert kom en del også til å kjempe mot italienerne.
=== Mellomkrigstiden (1919–1939) ===
Etter første verdenskrig ble deler av Kärnten som følge av Saint-Germain-traktaten avstått til nabolandene: Kanaldalen kom til Italia og flere områder gikk til Jugoslavia. I tillegg ble hertugdømmet Kärnten avskaffet, og det ble holdt en avstemning i Sør-Kärnten om tilhørighet til Jugoslavia eller Østerrike. 59,04 %, av disse svært mange slovenere, stemte for fortsatt tilknytning til Østerrike. Det etniske ble lite spilt frem av begge sider, og det antas at det var religiøse fordommer overfor et ortodoks dynasti i Jugoslavia, positive innstillinger til det østerrikske sosiale systemet og den progressive retningen Østerrike tok som vant slovenerne over.Kärntens folkeavstemning var en suksess, men resultatet av at første verdenskrig ble tapt og at flere land skar dem av som handelspartnere, ødela enda mer for den hardt prøvede gruveindustrien. Samtidig kom det nyvinninger, da radiosendinger begynte og Klagenfurt flyplass ble åpnet i 1925. Det ble en turistindustri som skapte både alpehytter og alpeforeninger for vinterturister, og badesteder langsmed Wöhrtersee for sommerturister.
Som følge av den store depresjonen gikk det nedover innen industri, og nok en gang ble stålindustrien hardt rammet, i tillegg til storfeindustri og skogsindustri. Det førte til økt arbeidsløshet, og frustrasjonen i Østerrike spredte seg også til Kärnten. Sosialister og kommunister på den ene siden og nasjonalsosialister og det paramilitære «Heimwehr» (Hjemmevernet) på den andre politiserte og polariserte også Kärnten. NSDAP gjorde et brakvalg i Kärnten i 1931–32, og ble delstatens nest største parti med 13,51 %. Da Engelbert Dollfuß forbød partiet i 1934, førte det ikke til noen minskning av den lokale støtten, og partiet sto sterkt også lokalt. I tillegg hadde Dollfuß greid å provosere sosialdemokratene også, og dette medførte mange opptøyer over hele Østerrike. Imidlertid var befolkningen i Kärnten svært passiv under oppstanden i februar 1934, som påvirket i hovedsak Wien, Steiermark og Oberösterreich. I Kärnten meldte flere medlemmer seg ut av det sosialdemokratiske partiet i protest mot oppstanden. Senere på året ble Engelbert Dollfuß drept av nasjonalsosialister i et mislykket kuppforsøk, Julikuppet. I dette kuppforsøket ble det flere dagers hard kamp i blant andre steder Kärnten. Både under Dollfuss og hans etterfølger var Kärnten med i en maktkamp mellom Italias Benito Mussolini, Det tredje rike og Kongeriket Jugoslavia, der trusselen om invasjon av Kärnten ble brukt som pressmiddel av sistnevnte. Mussolini ønsket riktignok innflytelse i Østerrike, men han var mest opptatt av å bevare landet slik det var.Imidlertid ble press øvet fra nasjonalsosialistene, og i 1938 ga Arnold Sucher over makten over delstaten til nasjonalsosialistene. Kärnten var med på hyllingen av Hitler ved Anschluss. Ettersom nasjonalsosialistene hadde et negativt syn på slavere, ble et allerede noe anstrengt forhold mellom tyske og slovenske kärntnere større. Dette fikk etterdønninger til langt etter andre verdenskrig.
=== Andre verdenskrig og tiden etterpå (1940−) ===
Kärnten ble lenge spart for krigens brutaliteter, men mot slutten av 1943 fikk de allierte kontroll over flyplassen i Friuli, og utførte bombetokt. Klagenfurt ble noe skadet, mens Villach fikk store skader under bombeangrepene. Før krigens formelle slutt hjalp nasjonalsosialistene til med å overføre makten til kristendemokrater og sosialdemokrater.
Etter Tysklands kapitulasjon gikk den jugoslaviske folkehæren (tidligere partisaner inn i Kärnten og proklamerte jugoslavisk militær kontroll. Britiske styrker gikk også inn, og fra 20. mai hadde britene militær kontroll. Jugoslavia gjorde formelt krav på Kärnten etter krigen, fram til 1948 med støtte av Sovjetunionen. Kravet ble endelig avvist ved konferansen i Paris i juni 1949.Mange flyktninger fra Jugoslavia søkte tilflukt i Kärnten, blant dem soldater fra Kroatia og Slovenia som hadde kjempet mot partisanene og ønsket å overgi seg til britene. Britene avviste dem, og de ble overgitt til Jugoslavia eller på annen måte hjemsendt ved tvang. Dette førte til Bleiburg-massakren, hvor folkehæren summarisk henrettet et stort antall mennesker. Massakren har fått sitt navn etter grensebyen Bleiburg, hvor de fleste tvangsutsendelsene og de første henrettelsene fant sted.Etter at den allierte okkupasjonen av Østerrike tok slutt i 1955, var det relativt få problemer i Kärnten. I 1964 fikk Østerrike sin første og, per 2014 eneste, forbundskansler fra Kärnten i Josef Klaus. Han startet flere reformer, men tapte valget i 1970.
==== Høyrebølge og tilbakeslag ====
Det anstrengte forholdet mellom slovensktalende og tysktalende i Kärnten fra andre verdenskrig ble bedre, om enn det var en markant nedgang i antall slovensktalende mellom 1951 og 1961 (se demografi). I 1972 skjedde et systematisk hærverk på veiskilt i Kärnten, omtalt som «Ortstafelsturm», etter at det ble bestemt at alle informasjonsskilt skulle stå på tysk og slovensk, noe som var svært lite populært sør i Kärnten. I tillegg er organisasjonen Kärntner Heimatdienst blitt kritisert både for aktiv deltakelse i fjerning av disse skiltene, og generelt for antislovenske holdninger. FPÖ og ÖVP stemte imot forslaget om å innføre tospråklige skilt i den østerrikske riksdagen. Om forholdet mellom slovensktalende og tysktalende østerrikere er bedret, er det likevel slik at fremmedfiendtlighet ble regnet som en av grunnene til at Jörg Haiders høyrepopulistiske parti BZÖ ble populært.FPÖ markerte seg først i 1989, da i tredje året under ledelse av Jörg Haider. Ti år senere, i 1999, begynte Kärnten særlig med en sterk dominans av partier på ytre høyreside. FPÖ under Jörg Haiders populistiske politikk vant frem i et Kärnten som var økonomisk utdatert. Under det nasjonale valget i 1999 ble FPÖ så stort at de gikk inn i regjeringssamarbeid med ÖVP. Dette skapte store kontroverser i Europa, og året etter gikk Haider av for å blidgjøre kritikerne. Nettopp Haider fastholdt på at skilt ikke skulle stå på slovensk i tillegg til tysk, og enda den østerrikske høyesteretten anså det for i strid med grunnloven, fortsatte Haider å nekte slovenske skilt. FN anklaget i 2008 Kärnten for fremmedfrykt.I 2004 konsentrerte Haider seg om politikk på delstatsnivå, og hjalp til med å få stor støtte av velgerne. I 2005 dannet Haider Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ) som del av en splittelse i FPÖ. BZÖ rakk ikke å stille til delstatsvalget i 2005. I perioden frem til 2008 hadde Haider skaffet stor lokal oppmerksomhet rundt BZÖ, men han døde i en bilulykke 11. oktober samme år.
FPÖ mistet ved valget i 2009 svært mange stemmer til BZÖ. Imidlertid meldte alle representantene for BZÖ seg ut av partiet og dannet et eget parti, Die Freiheitlichen in Kärnten (opprinnelig delstatsavdelingen til FPÖ, inaktivt en stund), i desember 2009 som resultat av uenigheter med moderpartiet. De ville gå lenger til høyre, de mislikte den økonomiske politikken og skandalene som kom i kjølvannet av nasjonaliseringen av banken Hypo Alpe Adria.Den lokale banken Hypo Alpe Adria hadde gjort en del investeringer på 1990-tallet og blitt stor. Imidlertid sank den kraftig på 2000-tallet, og det kom frem en del bemerkelsesverdige ting rundt bankens aktiviteter. Den var anklaget for å ha finansiert våpensalg under krigene i Kroatia og Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet, for å ha drevet med narkotikasmugling, og betalt Jörg Haider og andre politikere for å åpne dører for dem i Kroatia. På tross av investeringene var banken nær konkurs, og måtte nasjonaliseres i 2010, noe som kostet svært mange penger. Da banken først ble solgt til en bayersk bank, ble flere politikere anklaget for innsidehandel. Undersøkelser kom frem som anså at Haider hadde brukt banken som en egen sparegris. Dette var ikke den eneste av skandalene som dukket opp rundt slutten av Haiders liv, men det var den mest dominerende.FPK valgte nærere bånd med FPÖ. Slik ble FPÖ, via FPK, igjen det mest innflytelsesrike partiet i Kärnten. Dette medførte store krangler mellom BZÖ og FPÖ foran valget i 2013.I juni 2013 formaliserte FPK sammenslåingen med FPÖ. Da hadde imidlertid SPÖ vunnet valget og tatt over styringen i landet i samarbeid med ÖVP og Die Grüne.
ÖVP, som tidligere dannet regjering med FPÖ, selv er et konservativt høyre-sentrum-parti, men valgte å samarbeide med sosialdemokratene. ÖVP ble selv også berørt av skandalene rundt Hypo Alpe Adria. Blant annet ble en av deres ledere fengslet for korrupsjon. Likevel gikk det ikke like hardt utover dem.
Det er tegn til forandring hva gjelder fremmedfrykt, ettersom lederen for delstatsregjeringen uttalte den 13. desember 2011 at han håpet å følge Steiermarks eksempel og tillate ikke-østerrikske statsborgere inn i brannvesenet. I august 2011 ble også skiltene i enkelte byer tospråklige.
== Politikk ==
Den lovgivende forsamling i delstaten Kärnten er Landdagen Kärnten. Det er et ettkammer-ting med 36 medlemmer, valgt for fem år. Landdagen ledes av en av de tre valgte landstingspresidenter.
Det er også en delstatsregjering som består av 7 medlemmer. I tillegg til regjeringslederen, «Landeshauptmann», er to viseledere og fire rådmenn med. I delstatsregjeringen er alle partier som er store nok til å kapre minst én av de 7 postene, representert i en proporsjonal skala.
Politisk dominerer nå Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) etter valget den 3. mars 2013. Partiet gikk frem 8,4 % siden forrige landdagsvalg, og fikk 14 mandater i Landdagen, en økning på tre. Det nest største partiet er Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ), et ytre høyre-parti, med 16,9 % og 6 seter. Deretter kommer sentrum-høyre-partiet Österreichische Volkspartei (ÖVP) med 14,4 % og 5 seter, en nedgang på en plass. Die Grünen – Die grüne Alternative fikk 5 mandater, opp 3, det liberalistiske og euroskeptiske Team Stronach fikk 4 seter, opp 4, og det høyreorienterte Bündnis Zukunft Österreich fikk 2 seter.Majoriteten i Landdagen består av SPÖ, ÖVP og Die Grünen, som tilsammen har 24 av de 36 mandatene. Av de 7 plassene i delstatsregjeringen gikk 3 til SPÖ, 1 til FPÖ, 1 til ÖVP, 1 til Die Grüne og 1 til Team Stronach. SPÖ-ÖVP-Grüne-koalisjonen gir dermed et overtak på 5 mot 2 stemmer. Landeshauptmann fra 2013 er Dr. Peter Kaiser. Som den første regjeringssjef i Kärnten snakket han et par ord slovensk i sin innsettingstale.Allerede 29. september 2013 var det parlamentsvalg, og sammenlignet med landdagsvalget i mars tapte SPÖ og Team Stronach mest med omtrent 5 % hver, mens BZÖ gikk mest frem.
Tendensen fram til 2013 har vært at høyrepopulistiske partier (BZÖ og FPÖ) har dominert de siste femten årene, mens det tidligere var de kristendemokratiske ÖVP og sosialdemokratiske (SPÖ) som dominerte. Valget i 1989 var et overgangsvalg der FPÖ var i ferd med å ta over for ÖVP. Det var lavere deltakelse i valget i 2013 (75,15 %) enn i 2009 (81,78 %).
=== Administrativ inndeling ===
Kärnten er 9 535,97 km² stor, og består av 132 kommuner (Gemeinden) i åtte distrikter (Bezirke), som er oppkalt etter distriktenes forvaltningssted, og to bydistrikter (Statutarstädte):
Feldkirchen (ca. 30 000 innbyggere)
Hermagor (ca. 18 000)
Klagenfurt (bydistrikt) (ca. 95 000)
Klagenfurt-Land (ca. 58 500)
Sankt Veit an der Glan (ca. 55 500)
Spittal an der Drau (ca. 77 300)
Villach (bydistrikt) (ca. 59 600)
Villach-Land (ca. 64 300)
Völkermarkt (ca. 42 000)
Wolfsberg (ca. 53 700)I valg er disse områdene delt inn i fire valgkretser: Valgkrets 1 er Klagenfurt og Klagenfurt-Land (9 mandater). Valgkrets 2 er St. Veit an der Glan, Völkermacht og Wolfsberg (10 mandater), Valgkrets 3 er Villach og Villach-Land (8 mandater) og valgkrets 4 er Feldkirchen, Hermagor, Spittal an der Drau (9 mandater).
== Næringsliv ==
Kärtnen ligger noe over EU-gjennomsnittet hva gjelder kjøpekraft. Industri spiller en svært viktig rolle i senere tid i Kärnten. Philips har et senter i Klagenfurt ved navn Philips Consumer Lifestyle Klagenfurt, og er en av elleve utviklingssteder. Senteret har eksistert i Klagenfurt siden 1962, og fokuserer særlig på barbermaskiner og velværeprodukter. Siemens har et av fire akuttmedisinsentre i Klagenfurt (de andre tre er i Wien, Graz og Kalwang). Det finnes også en teknologipark i Villach.Det produseres også fornybar energi i Kärnten. Malta-Reisseck vannkraftverk holder til i Hohe Tauern. Dette vannkraftverket er Østerrikes høyeste dam. Vannkraftverket har en samlet kapasitet på 1029 MW. Alpen Adria Energie, som spesialiserer i energi fra solceller, vannkraftverk og solcellepaneler, holder til sør i Kärnten.Av lokal industri har de også ølbryggeriene Hirter og de forente ølbryggeriene i Kärnten, der Villacher bier dominerer. Preblauer er et mineralvannmerke som holder til i Kärnten. I tillegg er Wietersdorfer und Peggauer Zementwerke et sementverk med stor produksjon. Det er også flere banker i Kärnten. Hirsch i Klagenfurt lager armbånd og armbåndsur. Kärnten har tidligere hatt stor gruvedriftsindustri, især kull og stål, men fra slutten av 1800-tallet og fremover har det blitt stadig mer redusert. Det utvinnes fortsatt noe antimon og talk.
=== Jordbruk ===
Kärnten har stor aktivitet i skog og jordbruk. Kärnten har omtrent 10 000 ansatte innen skogbruk, enten hugging eller foredling. Kärntens totale skog utgjør 14,3 % av Østerrikes skog, mens de har 15 % av den lønnsomme skogen i Østerrike. Bare Niederösterreich og Steiermark har mer skog. I 2009 produserte 34 662 kyr 208 348 tonn melk i Kärnten. I sammenheng med resten av Østerrike er Kärnten blant de minstproduserende delstatene, foran Burgenland og Vorarlberg, men godt bak de andre delstatene. Imidlertid har deres ysterier og meierier økt fra ett til to i 2010. Dessuten er meieriproduksjonen økt over de siste 50 år. Innen jordbruk lages også store mengder grønn mais, som brukes som silofôr til dyr. I tillegg er det dyrking av rug, bygg, hvete, mais, poteter og noe frukt i Wöhrterseebassenget.
=== Turisme ===
Kärnten lever imidlertid i stor grad også av turisme. Delstaten er godt bak Tirol og Salzburg, men er ellers på tredjeplass blant delstatene i turisme per 2012. Sommeren er den mest aktive turistsesongen i Kärnten. Særlig er beliggenheten rundt sjøene, da særlig de fire store sjøene Wörthersee, Millstätter See, Ossiacher See og Weißensee, populære. Wörthersee har Europas lengste badestrand og holder temperaturer over 25 grader.De fleste turistene er tyske (41 % i 2008), østerrikske (37 %) og nederlandske (9 %). Omtrent 20 % av de som overnattet i 2008 brukte en av de 128 campingplassene. Turisttettheten er størst i de små landsbyene vest for Klagenfurt, blant annet Maria Wörth. Kärnten har mange godt merkede turstier, især rundt grensen til Italia. Siden 1981 har den bittelille byen Refnitz ved Wörtersee vært vertskap for et stort bilshow arrangert av Audi og Volkswagen. Ved Faak har Harley Davidson-entusiaster et fast arrangement, European Bike Week.
== Samfunn ==
Kärnten er tynt befolket. Klagenfurt og Villach er de markant største byene, og deretter er det få byer med over 25 000 innbyggere (per 2011). Transport går særlig mellom de tettest befolkede byene, med Klagenfurt og Villach som viktige knutepunkt. Befolkningen har en skilsmisserate, arbeidsledighetsrate og kriminalrate noe under gjennomsnittet i Østerrike. Kärnten er også sterkt katolsk, men har også et høyere antall protestanter enn landsgjennomsnittet.
=== Byer og urbanisering ===
Kärnten er med i overkant av 59 mennesker per kvadratmeter den nest tynnest befolkede delstaten i Østerrike etter Tirol. Klagenfurt er delstatshovedstad og den største byen i området med ca. 95 000 innbyggere. I tillegg til Klagenfurt er også Villach en relativt stor by med omtrent 60 000 innbyggere. De to byene har mye kommersiell kontakt. Den tredje største byen er Wolfsberg med 25 000 innbyggere. Det finnes også flere andre byer, som Völkermarkt, Friesach, Feldkirchen, Hermagor-Pressegger See, Maria Saal, Sankt Veit an der Glan, Spittal an der Drau, Gmünd og Neuhaus.
Bare åtte byer har over 10 000 innbyggere, og disse hadde i 2013 tilsammen 243 721 av Kärntens 555 473 innbyggere. Byenes folketall øker forsiktig eller avtar i noen grad i Kärnten, så man kan ikke snakke om noen større urbaniseringstrend. Opererer man med byområde, blir imidlertid urbaniseringen større; Klagenfurt har da 150 742 innbyggere (42 232 i yttersonen), mens Villach har 98 649 innbyggere (39 903 i yttersonen), Wolfsberg 38 862 (11 173) og Spittal an der Drau 36 065 innbyggere (14 318). Med denne forståelsen av byområder, har Kärnten en urbaniseringsprosent som er omtrent på linje med resten av Østerrike, som var på 67,67 % av befolkningen i 2011.
=== Samferdsel ===
Seks av de åtte byene med innbyggertall (per 2011) over 10 000 er bundet sammen av europavei E66, de to andre er Sankt Veit an der Glan og Feldkirchen in Kärnten. Sankt Veit er knyttet til E66 gjennom en annen motorvei, Klagenfurter Schnellstrasse, som går direkte til Klagenfurt.
Kärnten har en egen flyplass ved Klagenfurt, Flughafen Klagenfurt. Dette er en liten flyplass som i hovedsak har trafikk til og fra Berlin, Köln og Wien, men unntaksvis også andre steder. I tillegg er det jernbane i Kärnten, særlig gjennom Klagenfurt Hauptbahnhof i Klagenfurt.
=== Media ===
Radiosendinger begynte i Østerrike i 1924, og i 1927 kom et eget radiotårn i Klagenfurt. Etter andre verdenskrig ble Kärnten, som del av britisk okkupasjonssone, del av britenes radiosendinger i alpene. På 1950-tallet ble radiosendingene markant forbedret og flere radiotårn kom. Østerrike avviklet radiomonopolet i 1994, men først i 2004 ble private radiokanaler allment godkjent. Den siste tiden hadde imidlertid mange i Kärnten hørt på italiensk nærradio eller østerriksk nærradio som sendte fra Italia. ORF har en egen avdeling for Kärnten, og det finnes også en privatkanal, KT1, som fokuserer på Kärnten.Den første avisen var Wöchentliche Intelligenzblatt, som etter kort tid skiftet navn til Klagenfurter Zeitung. Denne avisen opphørte i 1951, med et opphold under Anschluss. Av nåværende aviser er Kleine Zeitung den dominerende avisen. Avisen er opprinnelig fra Steiermark, men har lokalvarianter for både Kärnten og Øst-Tirol. Den hadde konkurranse av Kärntner Tageszeitung, men den ble innstilt 28. februar 2014. Meinbezirk har en Kärnten-del. Kronen Zeitung har en lokalavis for Kärnten som heter Kärntner Krone Det finnes også en slovenskspråklig avis, Novice.Det finnes flere forlag i Kärnten, som Wieser Verlag og kunst- og kulturforlaget Ritter Verlag. Det er flere to- eller flerkulturelle forlag, som forlaget til Hermagoras Verein og Drava Verlag, som trykker både på tysk og slovensk, og Kitab Verlag, som fokuserer på både tysk-slovenske bøker og på Midtøsten.
=== Familiemønstre ===
I 2012 var det 998 ekteskapsbrudd. Skilsmisseraten ligger på 39,5 %, som er noe lavere enn landsgjennomsnittet på 42,5 %. Prosenttallet er representativt for de siste 16 årene; i 1996 passerte prosenten skilsmisser 35 %, og har med unntak av de to påfølgende årene holdt seg over med toppåret i 2008, da 43,61 % skilte seg.Etter at Østerrike godkjente partnerskap i 2010, har 71 partnerskap blitt inngått i Kärnten per mai 2014. På landsbasis er tallet 1892. Dette betyr at Kärnten har 3,75 % av alle inngåtte partnerskap; sett i forhold til at de har 6,5 % av Østerrikes befolkning.
=== Arbeidsledighet og kriminalitet ===
Kärnten hadde en arbeidsledighet i tredje kvartal 2013 på 4,5 %.
I hele Østerrike var andelen arbeidsledige i tredje kvartal 2013 på 4,8 %, altså litt høyere.
Innen kriminalitet var antall anmeldte saker gått ned med 5,1 % fra første halvår 2012 (13 581 saker) til første halvår 2013 (12 887 saker) i Kärnten. Fra første halvår 2004 (14 573) hadde antall anmeldte saker gått ned med 11,57 %. På landsbasis hadde antall rapporterte saker i 2013 (265 533) gått opp 0,3 % fra 2012, men ned 15,58 % fra 2004
Kärnten har dermed en anmeldelsesrate på 23,2 per 1 000 innbyggere. Østerrike som helhet har en anmeldelsesrate på 26,63.
=== Religion ===
Kärnten er, som resten av Østerrike, katolsk. Tall fra 2001 (se tabell) viser at andelen katolikker og protestanter er høyere enn i Østerrike for øvrig. Josef og Hemma von Gurk er Kärntens skytshelgener. Kärnten tilhører Gurk bispedømme, men hovedsetet ble flyttet i 1787 til Klagenfurt.Kärntens høye andel av protestanter er den nest høyeste i Østerrike, etter Burgenland. Dette skyldtes delvis at reformasjonen spredte seg raskt både blant adelen og blant tredjestanden, blant annet gjennom tyske gruvearbeidere og håndverkere. Motreformasjonen var delvis overfladisk i Klagenfurt og Villach.Til gjengjeld er antall muslimer, ortodokse og folk uten bekjennelse markant lavere. Kärnten har den laveste andel jøder i prosent av landets delstater; antall jøder i Kärnten vært lavt de siste 200 årene. Delstaten har en høyere prosentandel muslimer enn Burgenland og Steiermark. Muslimene kommer i hovedsak fra Bosnia-Hercegovina.
=== Utdannelse og forskning ===
Alpen-Adria-Universität Klagenfurt, universitetet i Klagenfurt, har fire fakulteter: Humaniora og samfunnsvitenskap, ledelse og økonomi, interdisiplinære studier og tekniske studier. Universitetet ble dannet i 1970. Kärnten har også en faghøyskole, dannet i 1995, som finnes i Feldkirchen, Spittal an der Drau, Klagenfurt og Villach.Det vitenskapelige tidsskriftet Carinthia er utgitt siden 1811. Det er det tredje eldste tyskspråklige tidsskriftet, og det eldste nålevende i Østerrike. Bladet har separate serier for humaniora og naturvitenskap.
Innenfor forskning har man blant annet Carinthian Tech Research, som fokuserer på industriorientert forskning.
Firmaet Micronas forsker på hardwareløsninger.I Klagenfurt finnes det en egen slovenskspråklig videregående skole.
== Kultur ==
Kärntens flagg og våpenskjold skiller seg noe ut fra tilsvarende delstaters. De har også en delstatshymne. Innen sport har vinteridretten satt sitt preg på landskapet, med greiner som hurtigløp på skøyter, langrenn, skihopping og alpint. Det er særlig innen disse idrettene, med skihopping og alpint spesielt, som de mest kjente idrettsstjernene fra Kärnten har markert seg. Kärnten har to topplag i ishockey, og ett i fotball.
Kärnten har en rekke museer, både kunstneriske, historisk-arkeologiske og spesialiserte, i tillegg til flere gallerier. De har hatt kunstnere fra både renessansen og nyere tid. Innen musikk har de markert seg i mindre grad, men de har flere festivaler og konserthus. Det er også flere teatre i Kärnten. Kärnten har flere kjente forfattere.
Det finnes også en rekke arrangementer og festivaler som foregår i delstaten rundt året.
=== Flagg, våpen og hymne ===
Kärntens flagg består av et horisontalt tredelt flagg i synkende rekkefølge med gult, rødt og hvitt. Statsflagget inneholder også våpenskjoldet til Kärnten. Dette er det eneste østerrikske delstatsflagget som har tre farger, og det eneste som er tredelt, for den saks skyld er flagget det eneste som ikke er todelt. Formatet er 2:3, det vil si at høyden er to tredjedeler av lengden. Fargene er hentet fra Kärntens våpenskjold. Flagget er fra 1946, og er dermed det tredje eldste delstatsflagget etter Salzburg og Tirol. Det ble imidlertid også brukt så tidlig som 1800-tallet.Våpenskjoldet er U-formet og delt vertikalt på midten. Den høyre del består av et sølvbånd på rød bakgrunn, noe som gir effekten at det ser ut som det østerrikske nasjonalflagget. Det venstre er i gull med tre sorte gående løver med røde klør under hverandre. Der de to øverste løvene er rette, følger den nederste kurven på våpenskjoldet, og har dermed en stigende holdning. Våpenskjoldet stammer fra 1200-tallet. Over våpenskjoldet er det en hornet hjelm med rød og gul hjelmklede. Hjelmtegnet er en krone og to store horn som stiger godt opp over tronen, og de har fem vannrette festeanordninger under hverandre, hver med tre hjerter. Til høyre (altså over sølvbåndet) er hjertene røde, mens over de tre sorte løvene er hjertene sorte. Kärnten er den eneste tyske delstaten med hjelm på våpenskjoldet, men Steiermark og Salzburg har begge en krone, og Niederösterreich har en borg.
Den slovenske minoriteten har et eget våpenskjold bestående av toppen av en romersk-jonisk kanellert søyle på toppen av en blå avrunding med rød bakgrunn, en stilisert versjon av kroningsstenen i slovensk Karantania.Kärnten har også en delstatshymne, «Kärntner Heimatlied». Sangen er komponert av Josef Rainer von Harbach. De første tre versene er diktet av Johann Thaurer von Gallenstein, det fjerde av Agnes Millonig. Gallenstein skrev sitt bidrag i 1822, mens Millonig skrev sitt i 1928 eller 1930.
=== Sport ===
Kärntens store temperaturforskjeller, gjør området godt tilrettelagt for mange idretter, både sommerstid og vinterstid. Innen lagidrett har Kärnten beskjedne resultater å vise til utover ishockey, mens de har hatt idrettsutøvere i verdensklasse, i hovedsak vinteridrett, innen enkeltutøvere.
==== Vinteridrett ====
Kärnten har mange utøvere og flere aktiviteter innen vinteridrett. Klagenfurt søkte om å arrangere Vinter-OL 2006 i samarbeid med Slovenia og tilgrensende områder i Italia. Arrangementet la vekt på samarbeid over landegrensene. IOC anså forslaget som spennende, men så for seg en rekke organisatoriske problemer.Kärnten har flere kjente skistjerner, blant annet hopperne Thomas Morgenstern, Martin Koch og Heinz Kuttin, skøyteløperen Roland Brunner, skisytteren Daniel Mesotitsch, snøbrettkjøreren Anna Gasser og alpinistene Christian Mayer, Franz Klammer, Rainer Schönfelder og Sabine Egger. Villacher Alpenarena er en arena for nordiske skigrener.
Klagenfurt dominerer stort i ishockey, der EC KAC er Østerrikes mestvinnende hockeylag med god margin. Også EC VSV, fra Villach, er et topplag i østerriksk ishockey. Under 2010/2011-sesongen møttes de to i semifinalen, en semifinale EC KAC gikk seirende ut av.
Det finnes også skøyteforeninger, for eksempel i Klagenfurt, som satser på hurtigløp og kunstløp på skøyter. Det blir også arrangert andre skøyteaktiviteter, som det «Alternative Elfstedentocht» på Weissensee i januar hvert år, der i overkant av 6000 nederlendere kommer ned for å stå på skøyter.
==== Sommeridrett ====
Innen sommeridrett er det særlig roing, fotball, sandvolleyball og noe håndball som praktiseres.
Klagenfurt har arrangert mange internasjonale arrangementer i sandvolleyball, og de ble i 2. november 2012 valgt ut som arrangør av VM i sandvolleyball 2013. På tross av disse tradisjonene har ikke Kärnten så mange spillere på toppnivå, og hittil har ingen derfra representert Østerrike i OL.
Innen roing har Kärntenmarkert seg, og i 2014-sesongen er «Rose vom Wörthersee» ved Klagenfurt det eneste østerrikske arrangementet i roing. Det finnes flere roklubber i Kärnten. I motsetning til sandvolleyball, har det kommet flere roere fra Kärnten, inkludert innendørsverdensmesteren i roing 2014.Klagenfurt har et topplag i amerikansk fotball («Carinthia Black Lions») og basketball («Kelag Wörthersee Piraten»). I Villach arrangeres der flere sykkelritt. Det arrangeres også Ironman-konkurranser på kontinuerlig basis i Klagenfurt-området.Kärnten har ikke utmerket seg sportslig i håndball den seneste tiden. Innen håndball har Kärnten ikke markert seg på kvinnesiden, mens de på herresiden ligger på nivå to, rett under toppen.
===== Fotball =====
Det mest meritterte fotballaget per 2014 er Wolfsberger AC. Det rykket opp til Bundesliga i 2012, og i sin første sesong endte de på femteplass.
Tidligere eksisterte det flere versjoner av et fotballag i Klagenfurt. Først het laget SK Austria Klagenfurt fra stiftelsesåret 1920. I 1999 skiftet de navn til FC Kärnten fordi Jörg Haider, som ble manager, ønsket et all-kärntensk lag. Det vant cupen og var høyt oppe i serien på tidlig 2000-tall, men laget rykket ned to divisjoner, og ble i 2009 oppløst. I mellomtiden hadde et rivaliserende lag, SK Austria Kärnten, dukket opp, også de fra Klagenfurt. Dette laget lyktes ikke sportslig, og dessuten gikk det konkurs i 2010. Parat sto det nye laget SK Austria Klagenfurt, som hadde blitt dannet i 2007, men som begynte å spille først i 2010. De begynte imidlertid i lavere divisjoner, men fikk likevel økonomiske problemer i 2012. Det er blitt antydet at disse konkursene skyldtes uheldig pengebruk av Jörg Haider og deretter tvil om lønnsomheten i fotballag fra området. Thomas Frigård spilte for FC Kärnten en periode.Hjemmebanen til samtlige lag fra Klagenfurt har vært Wörthersee Stadion, tidligere kjent som Hypo Group Arena helt til hovedsponsoren fikk finansielle problemer og trakk seg ut (se Historie). Banen ble åpnet i 2007, og ble beregnet til, og brukt under EM i fotball 2008. Den er hjemmebanen til Austria Klagenfurt, og blir i tillegg brukt fra tid til annen som finalearena i den østerrikske cupen, blant annet den 18. mai 2014, og før det i 2010. Cupfinalen 2010 hadde 28 000 tilskuere, som, delt med cupfinalen i 2005, var med god margin det beste publikumstallet siden 1948.
På kvinnesiden har laget Carinthians Soccer Women kommet i den øverste divisjonen i fotball. De ligger per mai 2014 nest sist. Carinthians har vært assosiert med både Klagenfurt og Sankt Veit an der Glan, men spiller nå i det lille tettstedet Glanegg.
=== Kunstnere, forfattere og musikere ===
Malerkunsten har stått sterkt i Kärnten. I renessansen var det aktiv maling i Villach, med særlig vekt på sakralmalerier. Tidlig på 1900-tallet oppstå Nötscherkretsen med en gruppe malere som kom fra Nötsch im Gailtal, med blant andre Franz Wiegele. Maleren Wolfgang Hollegha er også kjent i Østerrike. Hans abstrakte stil, påvirket av amerikansk etterkrigskunst, fokuserer på liv og natur.Blant de viktigste kulturpersonlighetene er forfatteren Robert Musil, hvis hovedverk «Mannen uten egenskaper» var en viktig del av modernismen innen litteratur. Av andre forfattere kan nevnes Peter Handke, Ingeborg Bachmann, Josef Winkler og Heinrich Harrer («Syv år i Tibet»).
Musikeren Udo Jürgens, fra Klagenfurt, har hatt stor suksess i Østerrike og også noe internasjonal suksess under sine 50 aktive år. Han slo gjennom mest indirekte ved at sangere som Shirley Bassey sang sangene hans, men han vant også Eurovision Song Contest 1966 med Merci, Chérie. Frem til Eurovision Song Contest 2014 var han også Østerrikes eneste vinner av sangkonkurransen.
=== Museer og gallerier ===
Kärnten har flere museer av forskjellig type, flesteparten i Klagenfurt eller Maria Saal. Rudolfinum har en rekke utstillinger av både historiske gjenstander og naturgjenstander. Dette er det største av de seks delene av Landesmuseum Kärnten. To andre deler er to museer fra romersk tid. Det første, Römermuseum Teurnia, er restene etter en romersk byvilla, og holder til ikke langt fra Spittal an der Drau. Den andre er Archäologischer Park Magdalensberg, nord-nordøst for Maria Saal. Våpensalen i Landhaus Klagenfurt har renessansearkitektur og barokkmalerier. Institutt for kärntensk folkloristikk og møbelmuseum ligger også i Maria Saal. Det sjette medlemmet av Kandesmuseum Kärnten er det botaniske senteret i Klagenfurt.
Det finnes også et friluftsmuseum i Maria Saal med gamle østerrikske hus. Museet ble påtenkt på 1930-tallet, men åpnet først offisielt i 1972 som Østerrikes første friluftsmuseum. I tillegg kan man se gipsgjenstander fra 1200-tallet ved benediktinerklosteret i Millstatt eller oppleve Museet for folkekultur i Spittal an der Drau. I Klagenfurt er det også et bergverkmuseum. I tillegg er det flere arkeologiske museer i Kärnten.
Blant de mer originale museene er Eboardmuseum, egentlig «Museum für Vintage Keyboards», en samling av keyboard og synthesizere i Klagenfurt. Eboardmuseet ble grunnlagt i 1987, og er 1700 m2 stort. I tillegg finnes et kinomuseum i Klagenfurt. I Villach finnes et soppmuseum og et dukkemuseum. Ved Ferlach ligger et biemuseum.Av gallerier finnes det flere. Bymuseet i Klagenfurt har malerier av en rekke kjente malere, som Gustav Klimt, Egon Schiele, Kokoschka, Lyonel Feininger, Man Ray, Jean-Michel Basquiat, Paul Klee, Meret Oppenheim og Max Ernst. Bymuseet i Villach har for det meste lokale malerier, særlig sakralkunst fra Renessansen av Thomas av Villach. Det finnes også et galleri for moderne kunst i Klagenfurt. Den mest iøynefallende bygningen for moderne kunst er kanskje likevel det moderne museet Museum Liaunig i Neuhaus.
=== Film, teater og musikk ===
Film ble vist i Kärnten for første gang den 29. november 1896, og tre år senere kom den første filmen laget delvis i Kärnten. Det dukket raskt opp visninger og kinoer, og lydfilmen kom til Kärnten i 1930. Det første filmselskapet i Kärnten var Carinthia-Filmkunst (1952-1959), som laget for det meste dokumentarer og var med som medprodusent på to tyske filmer.I senere tid har også kärntenske filmskapere bidratt til den østerrikske filmbølgen, blant annet i kortfilmer. Fjernsynsfilmen «Das Wunder von Kärnten», et tysk-østerriksk samarbeidsprosjekt spilt inn i Kärnten, vant en Emmy i 2013. Wiener Filmmusikpreis gikk til Florian Leitner fra St. Veit an der Glan.Klassisk musikk har en sterk posisjon i Kärnten. Klagenfurt har et konserthus sentralt i byen og et kammerkor. I Ossiach arrangeres det også årlig Caranthischer Sommer, også det med fokus på klassisk musikk. I Villach er det også en jazzfestival, «Jazz over Villach». I tillegg arrangeres det ofte musikk av varierende sjanger i borgscenen ved Burg Finkenstein.Klagenfurts byteaters orkester er et av de ledende orkestre i delstaten, og kalles også Klagenfurt symfoniorkester (KSO). I tillegg finnes Camerata Carinthia, et kor og orkester som gikk ut av KSO i 2010. Det finnes også et orkester i Klagenfurt som er en sammenslåing av talenter fra Slovenia, Friuli og Kärnten (SFK). Villach har et eget kammerorkester. Det er også et ensemble i Klagenfurt. Jeunesse, en ideell organisasjon for ungdom og musikk, har en av deling i Klagenfurt.
Innen teater er det særlig byteateret i Klagenfurt som dominerer. Teateret var opprinnelig en ballsal, men måtte rives i 1908, og settes opp igjen i 1910. Det brukes av nasjonalt anerkjente skuespillere. Det er flere andre teatere i både Klagenfurt og Villach. Villach har også et teater med bare åtte sitteplasser, Kremlhoftheater, som er verdens minste profesjonelle teater.ARBOS, selskapet for musikk og teater, har en avdeling i Klagenfurt (de andre er i Wien og Salzburg). ARBOS er et selskap som jobber med nye former for musikkteater. Det er også en fast teaterfestival i Friesach. Det arrangeres også spesielt komedier ved Schloss Porcia i Spittal an der Drau-distriktet, i tillegg til en rekke andre kulturarrangementer, som jazzkjeller og folkekunstmuseum.
=== Mat ===
Kärntens kjøkken er en blanding mellom østerriksk, slovensk og italiensk kjøkken. Blant deres retter er kasnudel, en nudelrett som kan minne om ravioli. Riedling, som er en marmorkake, er svært populær til festlige anledninger. Most, en eplevin, er populær å drikke til.
=== Andre festivaler og severdigheter ===
I tillegg til disse festivalene, finnes det flere andre festivaler av interesse. «Spectaculum» er en middelalderfestival i Friesach. I Bad Eisenkappel er det i februar en tradisjon at barn lager papirkirker og sender dem ned på elven med lys inni. I Jauntal har man «Striezelwerfen», der man kaster bakverket Striezel til publikum. I Villach er det et stort karnevalopptog i februar.Rundt påsketider settes det opp et pasjonsspill, altså en oppsetning om Jesu lidelser, i Tresdorf.I tillegg til Audi- og Volkswagenfestivalen ved Wörthersee (se turisme), er det også interesse for eldre biler i området, med Porsche-museet i Gmünd og veteranbiltreff blant annet i Hermagor.Rundt juletider er det Advents- und Christkindlmärkte i hele Kärnten.Burg Sommeregg er en borg som er en kombinert restaurant og historisk museum med torturutstillinger. Det arrangeres også ridderturneringer der.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Carinthia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kärnten - Koróška – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (tysk) | Kärnten (slovensk Koroška, italiensk Carinzia) er den sørligste delstaten i Østerrike. | 3,775 |
null | 2023-02-04 | Olofström | null | null | null | Olofström er et tettsted i Blekinge län i Sverige. Det er Olofström kommunes administrasjonssenter. | 3,776 |
null | 2023-02-04 | Ronneby | null | null | null | Ronneby (tidligere dansk: Rotnæby, Rønneby) er en by i Blekinge län ved Ronnebyån i Blekinge i Sverige. Det er Ronneby kommunes administrasjonssenter. | 3,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B6lvesborg | 2023-02-04 | Sölvesborg | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sölvesborg kommune', 'Kategori:Tettsteder i Blekinge län'] | Sölvesborg er en svensk by som ligger i Blekinge län i Blekinge. Det er administrasjonssenteret i Sölvesborg kommune. I 2010 hadde tettstedet 8 401 innbyggere.
| Sölvesborg er en svensk by som ligger i Blekinge län i Blekinge. Det er administrasjonssenteret i Sölvesborg kommune. I 2010 hadde tettstedet 8 401 innbyggere.
=== Befolkningsutvikling ===
== Referanser == | Sölvesborg er en svensk by som ligger i Blekinge län i Blekinge. Det er administrasjonssenteret i Sölvesborg kommune. | 3,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avesta_(Dalarna) | 2023-02-04 | Avesta (Dalarna) | ['Kategori:1640-årene i Sverige', 'Kategori:16°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Avesta kommune', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1641', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Avesta er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Avesta kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Avesta 14 506 innbyggere.Avesta fikk bystatus i 1641, men bystatusen ble inndratt i 1686. Avesta fikk bystatus på nytt i 1919.
| Avesta er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Avesta kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Avesta 14 506 innbyggere.Avesta fikk bystatus i 1641, men bystatusen ble inndratt i 1686. Avesta fikk bystatus på nytt i 1919.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Avesta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Avesta er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Avesta kommunes administrasjonssenter. | 3,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borl%C3%A4nge | 2023-02-04 | Borlänge | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:1944 i Sverige', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borlänge kommune', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1944', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Borlänge er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Den er Borlänge kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Borlänge 41 734 innbyggere. Borlänge fikk bystatus i 1944.
| Borlänge er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Den er Borlänge kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Borlänge 41 734 innbyggere. Borlänge fikk bystatus i 1944.
== Historisk bebyggelse ==
Borlänge by kan sies å ha utviklet seg fra tre bebyggelseskjerner rundt Borlänge stasjon, Domnarvets Jernverk og Kvarnsvedens pappersbruk ved elven 3 km nord for jernverket. Store Kopparbergs Bergslag organiserte den bruksgata i Hushagen som ennå finnes bevart med både småhus og bostedskaserner. Bergslagsbyn som ble anlagt i 1915-20 ble formet som en mønsterbydel med arbeider- og tjenstemannsboliger tegnet av arkitekten Osvald Almqvist. Blant arkitektonisk interessante industribygninger i Borlänge kan kraftverkene ved Bullerforsen (arkitekt Klas Boman, 1910) og Forshuvudforsen (arkitekt Osvald Almqvist, 1921) nevnes. Borganäsvägen, som idag er sentral gågate, kom til å bli det forenende gatestrøket mellom stasjonssamfunnet Borlänge og Domnarvets Jernverk.
Borlänge fikk imidlertid aldri noen samlet, regelmessig byplan, og idag er bebyggelsen splittet i blokk mellom de nedsenkede, store trafikkårene. Jernbanestasjonen ble flyttet og senket i 1966, og i samband med det ble det oppført en ny stasjon vest for sentrum. Gamla Stationsgatan har dog beholdt sin karakter av hovedgate. Et administrasjonssentrum med rådhus og et stort Folkets hus er oppført på den nordre siden av jernbanens sportrasé. Hagakirken i Borlänge ble oppført i 1936 etter tegninger av John Åkerlund og sammenbygd med rådhuset.
Ljungberg Hall var opprinnelig en utstillingshall for verdensutstillingen Allmänna konst- och industriutställningen i Stockholm i 1897. Arkitekt Ferdinand Boberg og ingeniør Fritz Söberg konstruerte hallen som bidrag til Sveriges innovasjoner i teknologi og maskiner. Hallen er foreslått vernet av World Monuments Fund.
== Referanser == | Borlänge er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Den er Borlänge kommunes administrasjonssenter. | 3,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Falun | 2023-02-04 | Falun | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:1640-årene i Sverige', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1641', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Falu kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län', 'Kategori:Vintersportssteder i Sverige'] | Falun er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Falun er administrasjonssenter for både Falu kommune og Dalarnas län. I 2010 hadde tettstedet Falun 37 291 innbyggere. Sammen med nabobyen Borlänge danner Falun et område med nesten 100 000 innbyggere.
Falun er mest kjent for kobbergruven, som stengte i 1992, og de årlige skirenn i verdenscupen. Fire ganger, i 1954, 1974, 1993 og 2015 har ski-VM blitt arrangert i Falun, på Lugnet som også er et fredet område. I Falun blir en av verdens mest populære snowboard-konkurranser, The Battle, arrangert. EM i orientering ble arrangert her i 2012. I 2016 ble verdens nest største orienteringsstafett, Tiomila, arrangert her.
Falun var på 1400-tallet kjent som et handelssted for de omliggende områdene. Gruvedriften hadde pågått siden midten av 1200-tallet eller så tidlig som på 1000-tallet. Byen står i dag på UNESCOs Verdensarv-liste.
Da byen fikk bystatus i 1641 var Falun allerede en av de største byene i Sverige og forsynte 2/3 av verdens etterspørsel etter kobber. Et stort ras i 1687 dannet den karakteristiske forsenkningen Stora Stöten midt i byen.
Falukorv har sin opprinnelse i byen. I tidligere tider ble okseskinn brukt til å lage rep i gruvene og det ble derfor slaktet 10 000 okser i året på det meste. Kjøttet fra disse oksene ble brukt til å lage Falukorv. Også den karakteristiske rødfargen på mange svenske bygninger kommer fra Falun. Dette produseres fortsatt i byen.
| Falun er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Falun er administrasjonssenter for både Falu kommune og Dalarnas län. I 2010 hadde tettstedet Falun 37 291 innbyggere. Sammen med nabobyen Borlänge danner Falun et område med nesten 100 000 innbyggere.
Falun er mest kjent for kobbergruven, som stengte i 1992, og de årlige skirenn i verdenscupen. Fire ganger, i 1954, 1974, 1993 og 2015 har ski-VM blitt arrangert i Falun, på Lugnet som også er et fredet område. I Falun blir en av verdens mest populære snowboard-konkurranser, The Battle, arrangert. EM i orientering ble arrangert her i 2012. I 2016 ble verdens nest største orienteringsstafett, Tiomila, arrangert her.
Falun var på 1400-tallet kjent som et handelssted for de omliggende områdene. Gruvedriften hadde pågått siden midten av 1200-tallet eller så tidlig som på 1000-tallet. Byen står i dag på UNESCOs Verdensarv-liste.
Da byen fikk bystatus i 1641 var Falun allerede en av de største byene i Sverige og forsynte 2/3 av verdens etterspørsel etter kobber. Et stort ras i 1687 dannet den karakteristiske forsenkningen Stora Stöten midt i byen.
Falukorv har sin opprinnelse i byen. I tidligere tider ble okseskinn brukt til å lage rep i gruvene og det ble derfor slaktet 10 000 okser i året på det meste. Kjøttet fra disse oksene ble brukt til å lage Falukorv. Også den karakteristiske rødfargen på mange svenske bygninger kommer fra Falun. Dette produseres fortsatt i byen.
== Kjente personer fra Falun ==
Ferdinand Boberg, arkitekt
Mattias Flink, massemorder
Maria Hjorth, golfer
Jenny Kallur, idrettsutøver
Susanna Kallur, idrettsutøver
Marcus Ljungqvist, syklist
Thomas Quick,
Ernst Rolf, skuespiller og musiker.
Georg Skarstedt, skuespiller
Putte Wickman, jazz clarinetist
Walter Steiner, skihopper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Faluns hjemmeside
Kgl. Norsk Konsulat, Falun Arkivert 7. januar 2007 hos Wayback Machine. | Falun er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Falun er administrasjonssenter for både Falu kommune og Dalarnas län. | 3,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gagnef_kommune | 2023-02-04 | Gagnef kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gagnef kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Gagnef kommune er en kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Djurås.
| Gagnef kommune er en kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Djurås.
== Tettsteder ==
Gagnef kommune hadde åtte tettsteder i 2010. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Administrativ historie ==
Kommunereformen i Sverige i 1952 påvirket ikke Gagnef. I 1971 ble Floda landskomun i Kopparbergs län og Gagnef slått sammen til Gagnefs kommun.
== Kommunevåpenet ==
Blasonering: I rødt felt bølger som danner et gaffelkors av gull
Bildet symboliserer Väster- och Österdalälven som flyter sammen og ble godkjent i 1946. Ved sammenslåingen hadde også Floda et våpen, men dette måtte vike for Gagnefs, som ble registrert i Patent og registreringsverket i 1974.
== Sjøer ==
Tansen,
Flosjön,
Närsen,
Gimmen,
Mojesjön,
Tyren,
Orsen,
St.Lövsjön.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gagnef Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Gagnefs kommun
Sportfiske i Gagnefs kommun | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hedemora | 2023-02-04 | Hedemora | ['Kategori:1400-tallet i Sverige', 'Kategori:1446 i Europa', 'Kategori:1459 i Europa', 'Kategori:15°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1446', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1459', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Hedemora kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Hedemora er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Hedemora kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Hedemora 7 273 innbyggere og kommunen i alt en befolkning på 15 164.
Hedemora er den eldste og eneste middelalderbyen i Dalarna. Den ble grunnlagt i 1446 og fikk byprivilegier i 1459.
| Hedemora er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Hedemora kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Hedemora 7 273 innbyggere og kommunen i alt en befolkning på 15 164.
Hedemora er den eldste og eneste middelalderbyen i Dalarna. Den ble grunnlagt i 1446 og fikk byprivilegier i 1459.
== Referanser == | Hedemora er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Hedemora kommunes administrasjonssenter. | 3,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leksand | 2023-02-04 | Leksand | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Leksand kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Leksand er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Leksand kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 5 934 innbyggere.Leksand består for det meste av Österdalälvens nordre og søndre bredder («Noret» og «Åkerø»).
Leksand har blitt kjent for stedets populære ishockeylag Leksands IF, som har fans over hele Sverige. Leksand er også et sentrum for svensk baseball.
Leksand er også kjent for å ha den største maistangfeiringen i Sverige. I Sammilsdal, en dødisgrop fra istiden, kan det under maistangreisningen midsommarafton samles opptil 30 000 mennesker.
| Leksand er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Leksand kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 5 934 innbyggere.Leksand består for det meste av Österdalälvens nordre og søndre bredder («Noret» og «Åkerø»).
Leksand har blitt kjent for stedets populære ishockeylag Leksands IF, som har fans over hele Sverige. Leksand er også et sentrum for svensk baseball.
Leksand er også kjent for å ha den største maistangfeiringen i Sverige. I Sammilsdal, en dødisgrop fra istiden, kan det under maistangreisningen midsommarafton samles opptil 30 000 mennesker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leksand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Leksand kommune | Leksand er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Leksand kommunes administrasjonssenter. | 3,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludvika | 2023-02-04 | Ludvika | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:1919 i Sverige', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1919', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Ludvika kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Smedjebacken kommune', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Ludvika er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Ludvika kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Ludvika 14 498 innbyggere, hvorav 14 092 i Ludvika kommune og 406 i Smedjebacken kommune.
| Ludvika er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Ludvika kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Ludvika 14 498 innbyggere, hvorav 14 092 i Ludvika kommune og 406 i Smedjebacken kommune.
== Historie ==
Det statlige jernverket Gustav Vasa etablerte ved Ludvika omkring 1550 gikk i 1726 over i privat eie. Ved slutten av 1700-tallet vokste bebyggelsen ved bruket. Mot slutten av 1800-tallet gikk det nedover med jernproduksjonen og den opphørte i 1890-årene. Ludvika fikk i 1879 jernbaneforbindelse til Göteborg og i 1900 til Stockholm.Fra 1900 opplevde Ludvika vekst basert på elektroindustri. Elektriska Aktiebolaget Magnet, som senere ble til ASEA-Ludvikaverken og en del av ABB, ble etablert i 1900.Ludvika fikk status som municipalsamhälle i 1901 og ble köping i 1915. Bystatus kom i 1919.
== Næringsliv ==
Per 2013 sysselsatte ABB rundt 2500 personer i Ludvika, det samme som antallet kommunalt sysselsatte. Landstinget og Spendrups Bryggeri var andre store arbeidsgivere.
== Referanser == | Ludvika er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Ludvika kommunes administrasjonssenter. | 3,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malung | 2023-02-04 | Malung | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Malung-Sälen kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Malung er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Malung-Sälen kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 5 126 innbyggere.Malung er kjent for sin tradisjon innen skinnindustri. Stedet har også en folkehøgskole med folkemusikkutdanning. Siden 1983 arrangeres det en stor dansebandfestival i Malung hver sommer.
| Malung er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Malung-Sälen kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 5 126 innbyggere.Malung er kjent for sin tradisjon innen skinnindustri. Stedet har også en folkehøgskole med folkemusikkutdanning. Siden 1983 arrangeres det en stor dansebandfestival i Malung hver sommer.
== Referanser == | Malung er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Malung-Sälen kommunes administrasjonssenter. | 3,786 |
null | 2023-02-04 | Mora (Sverige) | null | null | null | Mora er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Mora kommunes administrasjonssenter. | 3,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orsa | 2023-02-04 | Orsa | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Orsa kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Orsa er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Orsa kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 5 308 innbyggere.
| Orsa er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Orsa kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 5 308 innbyggere.
== Referanser == | Orsa er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Orsa kommunes administrasjonssenter. | 3,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A4ttvik | 2023-02-04 | Rättvik | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Rättvik kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Rättvik er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Rättvik kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 686 innbyggere.Rättvik kommune ligger ved den østre bredden av Siljan mellom Falun og Mora i Dalarna.
Rättvik ligger i et område som er preget av tradisjonelt jord- og skogbruk. Siden midten av 1900-tallet har Rättvik vært et populært turiststed, og kulturlivet lokker fremdeles mange turister fra hele verden. Blant arrangementene kan nevnes Rättviks marknad, Musik vid Siljan og Classic Car Week.
Den 628 meter lange Långbryggan er en bro ut til en liten øy i Siljan. På Hedsåsberget finner man det 28 meter høye og over 100 år gamle tretårnet Vidablick.
| Rättvik er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Rättvik kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 686 innbyggere.Rättvik kommune ligger ved den østre bredden av Siljan mellom Falun og Mora i Dalarna.
Rättvik ligger i et område som er preget av tradisjonelt jord- og skogbruk. Siden midten av 1900-tallet har Rättvik vært et populært turiststed, og kulturlivet lokker fremdeles mange turister fra hele verden. Blant arrangementene kan nevnes Rättviks marknad, Musik vid Siljan og Classic Car Week.
Den 628 meter lange Långbryggan er en bro ut til en liten øy i Siljan. På Hedsåsberget finner man det 28 meter høye og over 100 år gamle tretårnet Vidablick.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rättvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rättvik er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Rättvik kommunes administrasjonssenter. | 3,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smedjebacken | 2023-02-04 | Smedjebacken | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Smedjebacken kommune', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Smedjebacken er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Stedet er administrasjonssenter i Smedjebacken kommune. I 2010 hadde tettstedet 5 100 innbyggere.Tettstedet ligger ved sjøen Norra Barken, omtrent fire mil sør for Borlänge.
| Smedjebacken er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Stedet er administrasjonssenter i Smedjebacken kommune. I 2010 hadde tettstedet 5 100 innbyggere.Tettstedet ligger ved sjøen Norra Barken, omtrent fire mil sør for Borlänge.
== Historie ==
På 1300- eller 1400-tallet ble det oppført en steinkirke i By i Norrbärke. Kirken ble bygd ut til sin nåværende form mellom 1661 og 1724. Kirkens inventar kom for en stor del fra sognets brukseiere.
Kirken var et kapell i Söderbärke sogn fram til 1646, da Norrbärke ble skilt ut som eget sogn.I området hadde det lenge eksistert små smier, og i 1631 ble det på samme sted som dagens stålselskap Ovako anlagt en bergsmannssmie. Byen vokste med tiden også fram som et kommunikasjonssenter, ettersom både landverts- og vannveier møtes her. Her lå også ei havn for utskiping av jern fra områdets smelteverk og smier.
Havna ble enda viktigere i 1795 da Strömsholms kanal sto ferdig med sitt nordre endepunkt i Smedjebacken. Bebyggelsen vokste på den tid fram langs Kyrkogatan. Den største utvidelsen av stedet kom etter 1856 da Smedjebackens Walsverk og jernbaneforbindelsen med Ludvika sto ferdig. For å møte den økte etterspørselen etter boliger ble det nå oppført hus også i Västansjö sør for Kolbäcksån, og på stedet sto den nye jernbanestasjonen klar i 1900. Samme år ble Smedjebacken et municipalsamhälle og 18 år senere köping. I dag brukes den tidligere havnen bare av fritidsbåter.
I Smedjebackens gammelgård finnes en del maskiner av Christopher Polhem, og 15 gamle bygninger, blant annet Bellmangården, som tilhørte Carl Michael Bellmans mormors far.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fakta om Smedjebacken | Smedjebacken er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Stedet er administrasjonssenter i Smedjebacken kommune. | 3,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A4ter | 2023-02-04 | Säter | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:1640-årene i Sverige', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1642', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Säter kommune', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Säter er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Säter kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 429 innbyggere.Säter fikk bystatus i 1642.
| Säter er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Säter kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 429 innbyggere.Säter fikk bystatus i 1642.
== Referanser == | Säter er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Säter kommunes administrasjonssenter. | 3,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vansbro | 2023-02-04 | Vansbro | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län', 'Kategori:Vansbro kommune'] | Vansbro er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Vansbro kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 026 innbyggere.
| Vansbro er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Vansbro kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 026 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vansbro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vansbro er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Vansbro kommunes administrasjonssenter. | 3,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvdal | 2023-02-04 | Alvdal | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Alvdal', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Alvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren Kjell Aukrust, som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i Aukrustsenteret. Øst for riksvei 3, mellom Alvdal og Tylldal ligger Tron (1 666 moh.) som var bosted for den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya.
Navnet Alvdal er fastsatt som bygdas navn ved kongelig resolusjon av 3. november 1917. Den eldste navneformen er Elfuerdale øfra (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600- og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (Elffudalen (1578), Ellffuedallen (1624), Lille Ellffuedahlen (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lille Elvedalen.
Alvdal sentrum ligger 23 km sør for regionsenteret Tynset. Riksvei 3 går midt gjennom kommunen fra nord til sør. Rørosbanen går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går fylkesvei 29 vestover gjennom Folldal til Europavei 6 ved Hjerkinn. Glåma (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva Folla parallelt med Fv 29.
Alvdal har 2 445 innbyggere (1. januar 2022) og et areal på 918,9 km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14.
Kommunevåpenet er et par ski i sølv på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988 og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal.
| Alvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren Kjell Aukrust, som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i Aukrustsenteret. Øst for riksvei 3, mellom Alvdal og Tylldal ligger Tron (1 666 moh.) som var bosted for den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya.
Navnet Alvdal er fastsatt som bygdas navn ved kongelig resolusjon av 3. november 1917. Den eldste navneformen er Elfuerdale øfra (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600- og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (Elffudalen (1578), Ellffuedallen (1624), Lille Ellffuedahlen (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lille Elvedalen.
Alvdal sentrum ligger 23 km sør for regionsenteret Tynset. Riksvei 3 går midt gjennom kommunen fra nord til sør. Rørosbanen går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går fylkesvei 29 vestover gjennom Folldal til Europavei 6 ved Hjerkinn. Glåma (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva Folla parallelt med Fv 29.
Alvdal har 2 445 innbyggere (1. januar 2022) og et areal på 918,9 km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14.
Kommunevåpenet er et par ski i sølv på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988 og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal.
== Geografi ==
Størstedelen av Alvdals areal utgjøres av fjellområdet Vestfjella som avgrenses av Østerdalen i øst, Folldal i nord og Atndalen i vest og sør. Fra Breisjøen vest i fjellområdet renner elva Sølna mot nordøst og ut i elva Folla like før Folla renner ut i Glåma. Sølna kraftverk ligger ved utløpet av Sølna. Sideelva Veslesølna renner fra Veslesølnsjøen. Lenger sørvest renner Auma ut i Glåma. Fjellområdet har en villreinstamme som regnes for å være av de få stammer i Norge som ikke er oppblandet med tamrein. Sølnkletten villreinområde er ca. 1 500 km² og hadde i 1992 en villreinbestand på ca. 740 dyr.Høyeste fjelltopper i området er Store Sølnkletten (1 827 moh.) som er Alvdals høyeste fjell, Veslsølnkletten (1 456 moh.), Gravskardhøgda (i Folldal, 1 767 moh.), Skjellåkinna (1 706 moh.), Kyrkjekletten (1 545 moh.), Korsberghøa (1 429 moh.), Fjøshøa (1 382 moh.), Øykjekletten (1 265 moh.).
Det er en betjent turisthytte i området, Breisjøseter Turisthytte, som har samarbeidsavtale med Den Norske Turistforening. I tillegg er det to ubetjente DNT-hytter – Korsberghytta og Storgrytdalsseter. DNT har dessuten planer om å reise en ny hytte ved Follandsvangen. Det drives fortsatt aktiv setervirksomhet på Follandsvangen.
=== Geologi ===
I Alvdal er det grunnfjellforekomst sør i kommunen, det sk. Atnesjøvinduet, som består av rød, grovkornet granitt og gabbro. Over grunnfjellet ligger en sparagmittformasjon fra pre-kambrisk periode. Over dette igjen finner man en silurformasjon, jevnt over lenger nord i kommunen. Tron og Høgåsen er vulkanske fjell med vesentlig gabbro.
Landskapet er preget av isskuring og bresjøer fra istiden. I tillegg til Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen må også gjelet Hestespranget i elva Folla nevnes.
Sør i kommunen, mellom Østerdalen og Rendalen, ligger Jutulhogget. Den regnes som Norges og Nord-Europas nest største canyon (etter Sautso i Altaelva) med en dybde 100-250 meter og en lengde på ca. 2,5 km.
=== Klima ===
Alvdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Demografi ==
Av kommunens ca. 2 445 innbyggere bor 779 i tettstedet Alvdal (som i dagligtale kalles Steia), dvs. området rundt jernbanestasjonen. Området Plassen 4–5 km fra Steia er det andre større befolkningsområdet. Grender ellers er Strømmen og Brandvoll nord i kommunen, Strålsjøåsen i nordvest og Strand/Barkald i sør.
Delområder og grunnkretser:
Alvdal er inndelt i to delområder og 22 grunnkretser. Folkemengde den 1. januar 2005:
STEIGEN: 1 362
Strand/Barkald: 120
Kveberg: 171
Baugen: 132
Sørhus: 83
Kvernbekken: 143
Alvdal stasjon: 402
Steilia: 152
Grimshaugen: 43
Sandegga: 6
Finnbudalen: 0
Svartbekkjølen: 0
Tegningdalen: 110
PLASSEN: 1 033
Brandvoll: 49
Auma: 42
Sivildalen: 158
Måna: 81
Brekkli: 226
Hyttemoen: 68
Plassmoen: 197
Lian: 148
Egnund: 0
Sølndalen: 64
Uoppgitt bosted: 21TOTALT: 2 416
== Historie ==
Funn av dyregraver og jernblæsterplasser viser at det har vært menneskelig aktivitet i området siden eldre steinalder (før 4000 f.Kr.) og også i jernalderen (fra 400 f.Kr.). Alvdølene Halldor Nyeggen og Erling Flaten har i nyere tid registrert rundt 4 000 kulturminnefunn i utmarka i Alvdal. Pr. 2002 skriver Nyeggen at antall funn er: 813 dyregraver, 139 jernblestrer, 44 kølgroper, 37 tjurumiler, 2 156 kølbotner, 1 017 kojetufter, 8 gruver, 2 klebersteinsbrott, 2 kalksteinsbrott, 1 skiferbrott og flere hellebrott (gråstein). Kulturminnene er tegnet inn på kart.
Ved opprettelsen av herredskommunene i 1837 var Alvdal et anneks under Tynset prestegjeld. Alvdal ble eget herred under navnet Lille Elvedalen fra 1. januar 1864. Størstedelen av området var utskilt fra Tynset (Tønset) herred. I tillegg omfattet herredet Nedre Foldalen. Dette området ble senere skilt fra Lille Elvedalen (1. januar 1914) da Folldal ble egen kommune. I 1917 skiftet kommunen navn til Alvdal.I årene 2010-11 fikk Alvdal betydelig medieoppmerksomhet på grunn av overgrepssaken kjent som «Alvdal-saken». I januar 2011 startet rettssaken, der moren ble den første kvinnen i Norge som er dømt til forvaring i en sedelighetssak. I lagmannsretten ble hun dømt til fjorten års forvaring for seksuelle overgrep mot sin eldste datter mens familien bodde i Gjerdrum 1990-98, dvs. fra jenta var fem år gammel.
== Gruvedrift ==
Det har vært gruvedrift i Alvdal fra ca. 1656 da de første funn av kobbermalm ble gjort i Baugsberget rett vest/nordvest for det som i dag er Steia (Alvdal sentrum). I forbindelse med gruvedriften ble det bygget en smeltehytte nedenfor Sølnfossen, der hvor Sølna renner ut i Folla. Gruvedriften var ikke særlig lønnsom med den tids utvinningsmetoder, og driften ble innstilt midt på 1680-tallet.
På 1720-tallet ble det ny gruvevirksomhet i Fådalen (nå i Tynset kommune) og det ble bygd en smeltehytte – Strøms hytte – i det som i dag er grenda Strømmen i 1722. I 1745 ble det gjort kobberfunn i Folldal, i det området som i dag heter Verket. Gruvedriften i Folldal ble drevet av Frederiks Gaves Verk som etter hvert kom i forretningsmessige stridigheter med Røros Kobberverk, blant annet om tilgangen til trevirke som det krevdes store mengder av i forbindelse med gruvedriften. På grunn av lite tilgang til trevirke i Folldal ble det i 1747 bygd en ny smeltehytte der den gamle hadde ligget ved Sølnfossen. Denne smeltehytta fikk navnet Lovise Hytte. Det var mindre ressurskrevende å frakte malmen nedover til Alvdal enn å frakte trevirke oppover til Folldal.
I 1751 ble det også gjort malmfunn i Rødalen, i nåværende Folldal kommune. Gruva fikk navnet Joachims Gruve etter bergverksmester Joachim Hagerup. Malmen fra denne gruva ble kjørt til Strøms Hytte. Bosettingen i Strålsjøåsen kom opprinnelig på bakgrunn av gruvedriften i Rødalen. I 1776 ble det også gjort malmfunn i Tronfjellet.
Størst aktivitet og omsetning hadde gruvedriften i Alvdal på 1760-tallet. Under storflommen i 1789 ble Rødalsgruva fylt med vann og driften ble innstilt. Strøms Hytte ble tatt av flommen. Generelle nedgangstider, mindre skog og mindre malmfunn førte til at gruvedriften omtrent stoppet helt opp rundt 1826.
Fra 1905 ble det ny drift i Folldal og dette ga grunnlag for taubane fra Folldal til Alvdal for å frakte malm. Taubanen, som var 34 km lang, var i drift fra 1907 til 1970.
== Politikk ==
Utdypende artikkel: Ordførere i Alvdal
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv/industri/sysselsetting ==
Største private bedrift i Alvdal er Synnøve Finden Meierier ASA som i 2008 sysselsatte ca. 160 personer. Tall for øvrig fra 2002 viser 178 sysselsatte i jordbruk, 88 i bygg/anlegg (største bedrift er Br. Gjermundshaug Anlegg A/S), 71 i trelast/treindustri (største bedrifter er A/L Alvdal Skurlag og A/S Malmlaft), 63 i varehandel, 53 i hotell og restaurant (største bedrift er Taverna Alvdal AS) og 31 i transport (største bedrift er Espeland Transport). 287 var sysselsatt i kommunal tjenesteyting, og Alvdal kommune er største arbeidsgiver.
Alvdal har kraftinntekter fra fallrettigheter i Savalen kraftverk og Sølna kraftverk.
== Oppvekst/utdanning/skolevesen ==
Det første som er nevnt om skolevesenet i Alvdal er at herr Rasmus Larsen Næsteby benevnes som skoleholder i 1739. Dette er to år før den kongelige forordning av 1741 om skolevesenet på landet. I 1760 kommer Lovise Hyttes skole i gang som den første faste skole i regionen. I 1840-åra er det skoler ved Lovise Hytte (Plassen), Strømmen, Kveberg, Baugen og Egnund (Nedre Folldal). Etter delingen av Tynset herred (1864) var det seks faste skoler i Alvdal: Egnund skole (oppført 1863), Steien skole (oppført 1869), Strand skole ( oppført 1869), Strømmen skole (opprinnelig oppført 1850 på Basmoen), Kveberg skole (1850), Plassen skole (daværende bygning oppført 1790 el. 1808). Senere på 1800-tallet var det også skoler på Barkald (1894) og Brandvoll (1896). Framhaldsskole ble startet i Alvdal i 1901. Realskole fra 1939.
I 1960 var det bare 2 barneskoler igjen i kommunen, disse ble nedlagt i 2018 og erstattet av en ny barneskole på Sjulhustunet med 226 elever og 35 ansatte (2018). Alvdal ungdomsskole ble bygd i 1964 til erstatning for den gamle realskolen. Ungdomsskolen har ca. 100 elever, og Storsteigen videregående skole (tidl. Storsteigen landbruksskole) har ca. 70 elever.
Kommunen har tre barnehager, Øwretun barnehage (tre avdelinger), Plassen barnehage (tre avdelinger) og Strømmen barnehage (en avdeling).
== Idrett ==
Alvdal Idrettslag ble stiftet 21. desember 1902. Det første skirennet i klubbens historie ble avholdt i januar 1904. Samme år ble også det første hopprenn i Sandeggbakken avholdt med et lengstehopp på 20 ½ meter. Skiløpere fra Alvdal hevdet seg godt på nasjonalt og internasjonalt nivå i 1930-åra. Per Sætermyrmoen og Per Samuelshaug har seire i Holmenkollens 50-kilometer, Magne Gjermundshaug hevdet seg i kombinert før 2. verdenskrig, og etter krigen dominerte brødrene Ottar, Magne og Olav Gjermundshaug. Også senere har alvdøler hevdet seg i skisporet. Navn som kan nevnes er Erling Bjørn, Torgeir Bjørn og Jan Erik Bjørn, Anne Berit Gjermundshaug og Astrid Dæhlie.
I herrefotball spilte laget seg opp til 2. divisjon i 1985-sesongen. Kvinnefotball ble organisert i distriktet på midten av 1970-tallet, og Alvdal vant det første kretsmesterskapet i 1977. Kvinnelaget spilte i 1. divisjon fra 1981 til 1986.
Alvdal Skytterlag – stifta 1877 som Lilleelvedalen Skytterlag. Skytterlaget eier og driver skytebanen på Stormoen. Ingvar Brohaug fra Alvdal Skytterlag ble skytterkonge i 1999.
Idrettslagets hovedarena ligger på Steimoegga. Anlegget har oppvarmet kunstgressbane fra 2008. Vinterstid har anlegget lysløype og skiskytterarena.
Hoppbakken Sandeggbakken ble bygd i 1903 rett ved Glomma øst for Baugsberget. Bakken har blitt udødeliggjort gjennom Kjell Aukrusts novelle ”Halv meter for kort” som ble gjengitt i boka ”Simen” fra 1958. Aukrust beretter her levende om sin hoppkarriere i 1930-åra som kulminerte med et hopp på 29 ½ meter i Sandeggbakken – eller ”til den øverste Nationen” som hans far som var lengdemåler uttrykte det. Sandeggbakken er senere – i 1997 – bygd ut til to bakker med k-punkt 52 meter og 40 meter. Solan Gundersens Vinterleker, det uoffisielle NM i hopp og kombinert for barn i alderen 12-14 år, arrangeres årlig i bakken.
Alvdal Turforening ble stiftet 31. januar 1981 og har stor oppslutning og høyt aktivitetsnivå. Det arrangeres turer sommer og vinter, og vinterstid kjøres det totalt 120 km løyper i kommunen. Turforeningen driver skihytta Allmannstua.
== Kultur ==
=== Media ===
Siden 2011 har kommunen en lokal nettavis, Alvdal midt i væla.
=== Tusenårssted ===
Huset Aukrust (tidl. Aukrustsenteret) er kommunens tusenårssted.
=== Severdigheter ===
==== Kulturbygg ====
Alvdals kulturelle storstue, Huset Aukrust, ble innviet av kong Harald V i 1996. Bygget er tegnet av arkitekten Sverre Fehn. Huset Aukrust er viet ulike sider av kunstneren Kjell Aukrust og har fast utstilling av en rekke av hans tegninger, malerier og oppfinnelser. Det vises dessuten enkelte separatutstillinger av andre kunstnere. Bygget inneholder også kinosal (Flåklypasalen) med 120 sitteplasser.
Bygdemuseet Husantunet består av et unikt bygdetun med 17 bygninger som står i sitt opprinnelige miljø fra 1700-tallet. Museet er i dag en del av Nordøsterdalsmuseet som har hovedkontor på Ramsmoen museumssenter i Tynset og er et av museene i Anno museum.
Den første kirka man har kjennskap til i Alvdal var St. Nicolai kirke som ble innviet av biskop Ole Bårdsen Dopp i 1639, men det antas at det har vært kirke i bygda siden 11-1200-tallet. Dagens kirke er en trekirke som ble tegnet av arkitekten Christian H. Grosch og innviet 12. oktober 1861. Altertavla er malt i 1883 av nordmannen Carl Fridtjof Smith i München. Den har to klokker som er støpt henholdsvis i 1740 og 1778.
=== Musikk ===
Alvdal har rike folkemusikktradisjoner, først og fremst representert ved spellemannen Malena-Knut (Knut Torsplass 1843 – 1928). I nyere tid er musikktradisjonen videreført, bl.a. av felespilleren Olav Kjernmoen.
Alvdal har et variert og levende musikkliv. For barn/ungdom finnes det både skolekorps og skolekor, og det har tidvis vært drevet et juniororkester. Av aktive musikk- og sanggrupper for voksne nevnes:
Alvdal Spell- og Danselag
Strømmen Spellmannslag
Toraderjutulan
Alvdal Blandetkor
Alvdal MannskorAlvdal Musikkråd ble opprettet i 1968 og arbeider for å fremme musikklivet i kommunen ved å tilrettelegge, samordne og utvikle opplærings- og studievirksomheten i musikken. Blant annet er Alvdal Blandetkor, Alvdal Mannskor, Alvdal Janitsjarorkester, Alvdal Skolekorps, Alvdal Spellmannslag, Toraderjutulan medlemmer. Alvdal Musikkråd ga i 2004 ut boka «Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhistorie» skrevet av Leif Braseth.
=== Forfattere ===
Alvdal har også hatt flere kjente diktere og forfattere. Presten, anarkisten og dikteren Ivar Mortensson-Egnund arbeidet en del sammen Arne Garborg den perioden Garborg bodde ved Savalen i Alvdal. Kjell Aukrust er sannsynligvis den mest kjente alvdølen med en stor produksjon av bøker. Nevnes må også forfatteren Ola Jonsmoen som har gitt ut en rekke bøker fra 1959 og utover. Mange av bøkene hans er illustrert av hans kone Unni-Lise Jonsmoen.
Forfatteren og historikeren Einar Steimoeggen ga ut den første utgaven av Alvdal Bygdebok i tre bind fra 1966 til 1973. En ny bygdebok er utgitt av bygdebokforfatteren Alf Eggset. Forfatteren og skolemannen Leif Braseth har gitt ut flere bøker med stoff fra Alvdals historie.
== Kjente alvdøler ==
Knut Torsplass (Malena-Knut (1843-1928), folkemusiker
Swami Sri Ananda Acharya (Baral) (1881-1945), filosof
Ivar Mortensson-Egnund (1857-1934), forfatter
Arvid Nilssen (1913-1976), skuespiller
Odd Aukrust (1915-2008), sosialøkonom
Kjell Aukrust (1920-2002), forfatter
Ola Jonsmoen (f.1932), forfatter
Leif Braseth (f. 1932), forfatter
Unni-Lise Jonsmoen (f. 1936), kunstner
Ingrid Vollan (f. 1956), skuespiller
Torgeir Bjørn (f. 1964), skiløper
Ingvar Brohaug (f. 1969), skytter
Tore Reppe (f. 1963), musiker
Anne Nørdsti (f. 1977), musiker
== Referanser ==
== Litteratur ==
Einar Steimoeggen: Alvdal – Ei bygdebok, bd. 1-3, 1966
Leif Braseth: Drømmen om den store malmåra, 1995, ISBN 82-991797-2-6
Alf Eggset: Sølv! Glitrende sølv! Alvdalsidretten gjennom 100 år, 2002, ISBN 82-996489-0-4
Leif Braseth: Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhstorie, 2004, ISBN 82-996489-1-2
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alvdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Alvdal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Alvdal - Statistisk sentralbyrå
(no) Opplev Alvdal
(no) Huset Aukrust - visitnorway.no
(no) Kultur i Alvdal på kart fra Kulturnett.no
(no) Lokale historier fra Alvdal - historier.no | Älvdalen er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Älvdalen kommunes administrasjonssenter. | 3,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bolln%C3%A4s | 2023-02-04 | Bollnäs | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:1942 i Sverige', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bollnäs kommune', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1942', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Bollnäs er en by i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Bollnäs kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Bollnäs 12 842 innbyggere.
| Bollnäs er en by i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Bollnäs kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Bollnäs 12 842 innbyggere.
== Historie ==
Bollnäs ble til som knutepunkt på Norra stambanan. I 1906 bodde det snaut 1 000 personer der.Stedet fikk i 1888 status som municipalsamhälle og i 1906 ble det köping. Bollnäs fikk bystatus i 1942, da Bollnäs ble slått sammen med Björkhamre.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser == | Bollnäs er en by i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Bollnäs kommunes administrasjonssenter. | 3,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%A4vle | 2023-02-04 | Gävle | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1446', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Gävle kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Gävle er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Byen er administrasjonssenter for både Gävle kommune og Gävleborgs län. Ved utgangen av 2018 hadde Gävle 76 866 innbyggere, en økning på 2002 personer i forhold til innbyggertallet ved utgangen av 2015.Gävle fikk bystatus i 1446.
| Gävle er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Byen er administrasjonssenter for både Gävle kommune og Gävleborgs län. Ved utgangen av 2018 hadde Gävle 76 866 innbyggere, en økning på 2002 personer i forhold til innbyggertallet ved utgangen av 2015.Gävle fikk bystatus i 1446.
== Se også ==
Brynäs IF
Gefle IF
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gävle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gävle – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Gävle er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Byen er administrasjonssenter for både Gävle kommune og Gävleborgs län. | 3,795 |
null | 2023-02-04 | Hofors | null | null | null | thumb|Hofors sentrum | 3,796 |
null | 2023-02-04 | Hudiksvall | null | null | null | Hudiksvall er en by i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Hudiksvall kommunes administrasjonssenter. | 3,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ljusdal | 2023-02-04 | Ljusdal | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ljusdal kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Ljusdal er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Ljusdal kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 6 230 innbyggere.
| Ljusdal er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Ljusdal kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 6 230 innbyggere.
== Referanser == | Ljusdal er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Ljusdal kommunes administrasjonssenter. | 3,798 |
null | 2023-02-04 | Nordanstig kommune | null | null | null | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.