url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Russefeiring | 2023-02-04 | Russefeiring | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norges nasjonaldag', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Ritualer', 'Kategori:Russefeiring', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Russ og russefeiring er i Norge betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Russetiden bygger den dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. En markering av fullført gymnasium fins mange steder i verden, men den norske feiringa er i høy grad særegen. Skikkene omfatter blant annet russekro, russerevy, russeavis (som utgis og selges 17. mai), russetreff og rulling med russebuss og -van. Tradisjonelt har det vært såkalte rødruss, det vil si elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), og blåruss, det vil si elever fra handelsgymnas (i dag studiespesialisering med økonomi).
I dag topper gjerne flere ukers feiring seg ofte opp mot og avsluttes på nasjonaldagen 17. mai da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring 42 000 ungdommer er avgangselever ved norske videregående skoler hvert år.
| Russ og russefeiring er i Norge betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Russetiden bygger den dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. En markering av fullført gymnasium fins mange steder i verden, men den norske feiringa er i høy grad særegen. Skikkene omfatter blant annet russekro, russerevy, russeavis (som utgis og selges 17. mai), russetreff og rulling med russebuss og -van. Tradisjonelt har det vært såkalte rødruss, det vil si elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), og blåruss, det vil si elever fra handelsgymnas (i dag studiespesialisering med økonomi).
I dag topper gjerne flere ukers feiring seg ofte opp mot og avsluttes på nasjonaldagen 17. mai da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring 42 000 ungdommer er avgangselever ved norske videregående skoler hvert år.
== Historie ==
=== Etymologi og bakgrunn ===
Russemarkeringene har røtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge, og nordmenn måtte studere i ved Københavns Universitet (Universitas Hafniensis) i Danmark.
For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en examen artium. Når eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen, og ble gjort narr av, av eldre studenter. Siden, når resultatene var klare, var studentene med på en seremoni kalt examen depositionis på latin, hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg studenter. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene».
Den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg skreiv i sitt berømte skuespill Erasmus Montanus fra 1722 følgende: Der er kommen profecto en hob Russer til Kiøbenhavn. – Hvad mon Russen nu vil bestille her igien? – Det er ikke Moscoviter, Jeppe Berg! Det er unge Studentere, som man kalder Russer.
Selv om studentfeiringa i Danmark og Sverige i dag praktiseres mer spredt enn norsk russefeiring, har ulike markeringer i Norden og ellers i Europa altså lange og sterke tradisjoner. Selve feiringa kan ha hatt flere årsaker. Det var nok dels et generelt ønske blant studentene å feste sammen med kamerater, og dels et behov for å markere en milepæl i et krevende studieløp der en bestått examen artium var en prestasjon. Gymnasutdanningen hadde da også svært høy status i et samfunn der de aller fleste bare hadde råd til sju års skolegang.
=== I Norge ===
Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. Russeluene ble først kun brukt av gutter og var inspirert av tyske studenter som hadde på seg røde luer da de besøkte Norge i 1904. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo handelsgymnasium, en høyere skole som særlig gir undervisning i økonomi.
I 1979 vedtok Arbeiderparti-regjeringa å legge eksamensdagene til etter 17. mai for å dempe en for vill russefeiring og gi elevene mer tid til faglige forberedelser.Lenge var russelue og russestokk, en enkel pinne av bambus med en farget sløyfe på, eneste utstyr for russen. Siden har det kommet egne klær, store busser og annet, og deler av russefeiringa er i dag sterkt påvirket av kommersielle utstyrsleverandører og klesimportører.
=== I Danmark, Sverige og Finland ===
Tradisjonen med å feire opptak ved universitetene praktiseres fortsatt i Danmark, der nye studenter blir kalt rus og har russemarkeringer den første uken som første års studenter. Også i Sverige og Finland har de nye studentene feiret den såkalte studenten, det vil si sin fullførte gymnasieutdanning. Det er forskjellig slags studentikos, munter og studentaktig, festing og feiring. Det kan være såkalt studentspex, student-spektakel eller studentrevy, i Sverige og kjøring med hojende russ på lasteplan pyntet med bjørkeris i Danmark og Sverige.
Studentene i Danmark, Sverige og Finland kler seg for øvrig i hvite russeluer, en tradisjon fra midten av 1800-tallet. Slike studentluer kalles studenterhue på dansk og studentmössa på svensk. Enkelte svenske avgangselever bærer også en spesiell, fargerik kjeledress. Da den gamle studenteksamen opphørte i Sverige i 1969, la det imidlertid en stor demper på den tradisjonelle studentfeiringa. Tidligere kunne uteksaminerte gymnasiaster markere sin nyvunne status og bære sin hvite studenterlue hele sommeren fram til de begynte på universitetet på høsten. Studentfeiringa i Sverige har likevel fått et oppsving de seinere tiårene. Nå innledes den vanligvis med mösspåtagning, nesten som vår russedåp, under Valborgsmässoafton i helga mellom april og mai måned. Skikkene i Sverige varierer imidlertid mye fra sted til sted.
== Dagens russ ==
Avhengig av hvor i landet man har studert, begynner russefeiringa med russebusser og russekroer på høsten siste året på videregående eller i slutten av april eller begynnelsen av mai og varer til 17. mai eller lenger. Russen tar sine avsluttende eksamener etter russemarkeringen, og de som eventuelt stryker kan faktisk bli russ igjen.
=== Bruk av farger ===
Fargene russen bruker på lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men dette er de mest vanlige:
Rødruss er elever som oppnår generell studiekompetanse enten det er studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, naturbruk, kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon eller påbygging til generell studiekompetanse.
Blåruss er elever som tar studiespesialisering med økonomi, eller service og samferdsel. Opprinnelig var det service og samferdsel som hadde den blå russeluen, men etter ønske av elever ved Høyskolene i Kristiania i 1917, ble det endret slik at allmennfag med økonomi sammen med salg og service skulle dele den blå russeluen. De første blårussluene kom i 1916, men 1953, året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, regnes som blårussens fødselsår. Andre steder i landet har andre tradisjoner. Det er for eksempel i Bodø og Stavanger vanlig at yrkesfagselever er blåruss med diverse tilbehør som deler de forskjellige linene, slik som hvite kåper, selebukser vs. bukse.
Svartruss er elever som går på en yrkesfaglig studieretning utenom service og samferdsel. Dette gjelder tradisjonelt spesielt for studieretningene elektro og datateknologi, bygg- og anleggsteknikk, og håndverk, design og produktutvikling.
Grønnruss er elever som går på fag innen landbruk og naturbruk. Det ble tatt i bruk ca. 1995. Disse var tidligere svartruss. Grønnruss var på 1960-tallet avgangselever ved realskolene, et skoleslag som ble nedlagt i 1968 og overtatt av den obligatoriske ungdomsskolen som da ble innført.
Gullruss er elever som sitter i sin skoles russestyre, eller i Russens Hovedstyre. Disse bruker som regel bukser i vanlige farger (rød, blå, sort osv.), men får trykket spesielle russekort i gullfarge. For presidenten i Russens Hovedstyre, og for enkeltskolers russepresidenter er det også tradisjon å ha parkasjakke i gullfarge.I løpet av de siste årene har skillet mellom rød- og blåruss blitt svakere, og elever velger ofte farge etter egen preferanse over tradisjon. Det er også stadig flere yrkesfagselever som velger å være rød- eller blåruss over svartruss, da utvalget av russedresser i rød og blå farge ofte er større.
==== Tidligere brukte farger ====
Gulruss var tidligere elever som avsluttet 3 år yrkesskole.
Lillaruss var elever som avsluttet 3-årig videregående utdanning, med fordypning i formgivningsfag.
Hvitruss var elever som avsluttet 3-årig videregående idrettslinje.
Oransjeruss er avgangselever ved ungdomsskolene som siden 1970-tallet har kunnet feire avslutningen som oransjeruss.
Rosaruss er barn som går siste år i barnehagen og markerer dette med en voksenstyrt imitasjonslek. Eventuelt kan jenter ha rosa klær og gutter lyseblå.
Bruken av grønt, og særlig av oransje og rosa, som russefarger er ikke blitt særlig utbredt.
=== Russedrakter, -luer og -knuter ===
I forbindelse med russearrangementer, særlig om våren, kler russen seg i røde, svarte eller blå «uniformer», det vil si forskjellige plagg, for eksempel kjeledresser og snekkerbukser i russefargene, ofte dekorert med merker. Russen i Trøndelag har tradisjonelt hatt særegne frakker, opprinnelig labfrakker. Disse hvite frakkene blir dekorert med store tegninger eller malerier på ryggen.
Lengre tradisjoner har imidlertid russeluer med lange dusker som på de mer høytidelige studentluene. I luedusken knyttes forskjellige typer knuter, ofte med små gjenstander. Disse knutene er tegn på gjennomføringen av forskjellige russeknuter, det vil si fantasifulle russeoppgaver, men det er ikke noe en hver russ må gjøre, da det er frivillig. Russeknutene blir ofte kritisert fordi de kan innebære ulovligheter, slik som blotting og kidnapping av medelever, og potensielt farlige handlinger som inntak av store mengder alkohol på kort tid. De første knutene oppstod på 1940-tallet. Foran på russeluene er det forøvrig en tradisjonell kokarde i norske nasjonalfarger. Det er tradisjonelt Russens Hovedstyre som lager og viderefører russeknutene, og det slippes om lag 100 knuter årlig, hvorav flertallet er videreført fra tidligere år. Det er også enkelte videregående skoler rundt om i landet som har sine egne russeknuter.
Russefeiringa innledes enkelte steder med såkalt russedåp på en russekro i mai måned. Da kan skjermen på russeluene bli påmalt eierens kallenavn. Russelua er for øvrig en uhøytidelig variant av den tradisjonelle svarte lua med lang dusk som gymnaselevene bar under den avsluttende overrekkelsesseremonien der de fikk eksamenspapirene sine. Denne svarte lua ble da en synlig markør på bestått eksamen, og ikke sjelden ble de unge sendt til fotograf for å portretteres iført sin nyervervede stolthet.
=== Russebiler, -vans og -busser ===
==== De første russebilene ====
Tradisjonen med egne russebiler oppsto omkring 1950. Russ kjøpte eller overtok gamle personbiler som ble malt røde eller blå og utstyrt med hvite tulletekster og senere også reklame. I 1950-årene ble åpne biler fra før 1920 foretrukket. Russebilene var opprinnelig først og fremst paradekjøretøyer i russetoget på 17. mai, men har for mange blitt et nødvendig framkomstmiddel og en sosialt samlende hobby før og i russetiden. Bilene betales delvis med reklame.
==== Overgangen til russebusser og russevans ====
Med bedre økonomi har mindre russebiler de seneste tiårene i stor grad blitt erstattet av minibusser (vans) og store russebusser, som anskaffes, utbedres og utstyres i flere år før russetiden. Russebussene kunne før ha store påkostede lydanlegg på taket, men fordi dette krever godkjenning for taklast, noe veldig få russebusser har, er dette nå nærmest gått helt bort. En annen grunn til dette er også klagene på støyen uteanleggene lager. En erstatning for dette ble at mange russ begynte med utvendige høyttalere på siden som kommer frem ved å åpne et lokk. Idag har de fleste busser i stedet innvendige anlegg som fortsatt gir mer enn høy nok lyd. Bussene har også spesialbygget interiør eller eksteriør som følger bussens "konsept". I noen tilfeller brukes millioner av kroner på kjøretøyene. Den store pengebruken gjelder spesielt i Oslo og deler av Akershus og Buskerud, der det kommersielle presset er ekstra stort.
I de senere år har også leie av lysutstyr blitt populært. Nye reguleringer for lyd- og lysanlegg i 2010 førte til at 2009-russen nådde høydepunktet hva enorme anlegg angår. Omsorgen for eksteriøret til bussene er også noe som har utviklet seg med den økende pengebruken. I 2009 valgte eierne av en buss fra Bærum å kle hele utsiden av bussen i blå puter i tillegg til å ha folie og spraymaling. I tillegg er det mange russ som investerer store summer i eksteriør uten direkte kontakt med bussen. Ved flere videregående skoler arrangeres også russebusskåringer sist i april, som en markering av begynnelsen på russetiden. Navnet på russebilene eller -bussene er ofte humoristiske, som for eksempel russebussen fra Stabekk VGS som i 2002 ble kalt «Gluteus Maximus» (dvs. setemuskelen).
Et annet vanlig middel til skape oppmerksomhet for russebussene er å lansere dekknavn for konseptene sine. Disse kan ha sammenheng med et senere utgitt konsept eller være av helt annen karakter. Flere busslag bruker tusenvis av kroner på promotering, gensere, sanger og annet med sine dekknavn flere måneder før russetiden starter.
Kjente artister leies ofte inn for å lage sang til busser. Kobojsarna hadde for eksempel en kjempehit med sangen Bambi. Oral Bee og Pimp Lotion er også blant kjente artister som har laget sanger til blant andre bussene «Launch», «Touchdown» og «Trophy Men».
Statens vegvesen har utarbeidet veiledningsmateriell for godkjenning av russebiler og russebusser.
=== Telt- og vandreruss ===
Ikke alle som er russ i Norge har buss, van eller bil. I noen områder av landet er det ingen kultur å ha eget kjøretøy. I Trondheim er det vanlig at russen møtes i telt, eller i "russelokaler" som noen russegrupper har leid.
=== Russekort ===
Hver enkel russ har som oftest egne russekort. Russen designer sitt personlige russekort, og velger selv hva man skal ha på det, men det er vanlig å ha med et bilde, et sitat, og personopplysninger. Personopplysningene som er oppgitt på kortet er oftest adresse og telefonnummer. Som regel er personopplysningene som er oppgitt på kortet falske, eller erstattet fullstendig av et humoristisk innslag. Disse kortene blir byttet russen imellom, samt delt ut til familiemedlemmer og barn.
=== Russerevyer ===
Ved en del videregående skoler er det tradisjon for å sette opp russerevy.
=== Russeavis ===
En russeavis er en avisliknende trykksak som utgis lokalt til 17. mai av russen ved mange store videregående skoler. Avisene inneholder først og fremst tullereportasjer, vitser, presentasjon av avgangselevene ved skolen og annonser. Russeavisene blir solgt av russen til forbipasserende på gata. Den første russeavisa i Norge kom ut i 1919. I 1931 kom den første blårussavisa.
=== Russetog ===
I flere norske byer er det egne russetog etter barnetoget 17. mai. Russetoget er en parade av russebiler, dansende russ og utkledte russ med humoristiske paroler. Russetogene var tidligere populær underholdning, og russen kritiserte samfunnet med ironiske og treffsikre tekster med sine plakater og paroler. Idag er dette fraværende, og russetogene preges av mye bråk og "fyll" uten samfunnskritiske eller humoristiske innslag.
=== Russerop ===
Russens stammerop Chickelacke oppstod i Oslo i 1934. Det var laget etter mønster av et dansk speiderrop. Det brukes sjeldent eller nesten aldri blant russetogene på 17. mai lenger.
Chickelacke, chickelacke, show, show, show!
Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow!
Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh!
Julekake, julekake, hjembakt brød!Blårussropet går som følger:
Via, via, bom-bom-bom, bom get a rat-trap, bigger than a cat-rap, bom get a cat-rap, bigger than a rat-trap,
Cannibal, Cannibal, Sis, bom, rah. Blåruss, Blåruss, rah-rah-rah. Business, business, business!!!
=== Kristenruss (KRUSS) ===
Som reaksjon på russens voldsomme fokus på sex og rus er det blitt dannet flere bevegelser som legger vekt på at man skal ha en russetid uten dette som det sentrale innholdet. Kristenrussen, ofte kalt «krussen», består av kristen russ og har blant annet en rusfri festival i Kragerø og eliteknuter til erstatning for de som refererer til sex og alkohol. JesusRussen, en del av Ny Generasjon, er også en alternaltiv russeorganisasjon.
=== Konsepter, låter og logo ===
I de siste årene har det blitt mer og mer vanlig å skaffe seg russelåter på enten russevan eller russebuss. Russebussene har et «dekknavn» som slippes ut før selve «konseptet» kommer. Mange bussrusser opererer med et «teasernavn» for å markere at man skal feire russetiden sammen. Det er vanlig å slippe teasernavnet allerede 13–14 måneder før russetiden egentlig starter. Dekknavnet slippes 6–7 måneder før russetiden. Konkurransen om hvilken russelåt som blir årets låt, har også blitt stor. Derfor betaler enkelte russ tusenvis av kroner for at folk skal lage låt for dem. Noen betaler opp mot 100 000 kroner for å få sin egen russelåt.
De fleste russ har egne grupper, uavhengig om man er på buss eller ikke. Tendensene som før eksisterte i kun noen deler av landet, har spredd seg over hele Norge. Fokuset på effekter og sanger som representerer russegruppa har økt, og det har blitt større konkurranse mellom russegrupper og mellom leverandørene. I tillegg til russelåter er det også blitt vanligere å kjøpe logo til både dekknavnet og konseptet. Det har blitt et eget marked for russelogodesignere, og mange grafiske designere spesialiserer seg innenfor akkurat dette feltet. Mange grupper lager logo selv, men en stor andel kjøper av en profesjonell logodesigner. Logoen trykkes på russeklær, russebånd og bannere, det lages egne klistremerker med logoen på, og de med russebuss, russebil eller russevan har logoen foliert på kjøretøyet.
== Kritikk av russen ==
Før 1970-tallet var vanligvis det villeste og frekkeste russen gjorde, å vekke lærerne grytidlig 17. mai. Siden har aktivitetene utartet, og hver vår kritiseres russen i massemediene og av enkelte rektorer for alt fra trafikkfarlige russebiler og pengesløsing, til overdreven festing med skadelig alkoholforbruk, sexovergrep og hærverk, samt for uro på skolene og mobbing av andre elever. De fleste russ føler at kritikken er urettferdig og påpeker at de påtalte forholdene er enkelttilfeller. Russens oppførsel forklares vanligvis som utslag av ungdommelig virketrang og behov for frihet og lek etter tretten års skolegang. Dessuten spiller gruppepress, rusmiddelmisbruk, umodenhet og manglende erfaring inn.
== Russekultur som overgangsrite ==
Allan Sande, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø, hevder i sin doktorgradsavhandling om russefeiringa at russetida er en såkalt liminal fase av livet. Det betyr at russetida markerer et overgangsrituale og hamskifte der man kler seg ut og opponerer mot samfunnets normer for så å komme ut som voksne, ansvarlige individer. Parallelle fenomener finnes i mange kulturer. Det gjelder for eksempel karnevalet i Rio, urgamle stammeritualer i Afrika, og gamle dagers fyllefester i forbindelse med begravelser eller bryllup. Allan Sande mener også at russefeiringa kan betraktes som en slags parodi og karikatur på samfunnet. Samtidig hevder han at den gir ungdom nyttige erfaringer og trener dem i selvstendighet, planlegging, struktur og samarbeid.
== «Blåruss» ==
Uttrykket «blåruss» brukes også i politiske debatter og retorikk som nedsettende og ironisk betegnelse på unge politikere som klandres for å legge ensidig vekt på økonomisk-rasjonelle vurderinger. Ordet brukes oftest fra venstresiden mot politikere fra høyresiden. Begrepet brukes også i stor grad om økonomiutdannede personer i ledelsesskiktet i bedrifter, som kun tar økonomiske hensyn i driften av virksomheten.
== Russefeiringen 2021 ==
I 2021 var Norge fremdeles sterkt preget av koronaviruspandemien. Lørdag 6. mars 2021 holdt Russens Hovedstyre sammen med russepresidentene i Oslo derfor en avstemning for å sette start- og sluttdato for russetiden i 2021. Resultatet ble at russetiden 2021 ble utsatt til 17. mai 2021, etter anbefaling fra statsministeren og Oslo politidistrikt. Foreløpig sluttdato ble samtidig satt til vitnemålsutdelingen og siste skoledag før sommerferien 18. juni 2021.
Russens Hovedstyre besluttet videre at dersom smittesituasjonen nærmere 17. mai skulle tillate russen å begynne tidligere, ville hovedstyret fremskynde datoen, og dersom RHS nærmere 17. mai kom til å se at russefeiringen ikke kunne begynne til satt dato, ville feiringen bli utsatt ytterligere. Grunnet den varierende smittesituasjonen fra skole til skole kom RHS også fram til at en felles russedåp for Oslo ville være utfordrende å gjennomføre. Derfor ble dåpsdato i 2021 satt av de ulike russestyrene, i samråd med rektor og skoleadministrasjonen ved hver enkelt skole.
== Se også ==
Russemusikk
Videregående utdanning
Student
Overgangsriter
Studentcorps, tyske studentforeninger
== Referanser ==
== Litteratur ==
"Hva skjedde?" En bildebok som viser russefeiringa i 2010, utgitt av ROK AS.
Jørn Tomter (Fotograf): The Norwegian Way – fotodokumentar av Russefeiringa i årene 2003 – 2007, tekst av Erlend Loe og Karl Eirik Haug. London, Generation Yacht, 2007. ISBN 0-9545969-4-3
Jan Johannessen: Lenge leve russen – en seriøs humor- og kavalkadebok om russens historie. Oslo, eget forlag, 1982. ISBN 82-990854-0-3
Anne-Sofie Hjemdahl: Kledd i russetid – en samtidsstudie av rødrussens klær. Hovedoppgave i etnologi ved Universitetet i Oslo, 1999
Allan Sande: RUSsefeiring – om meningen med rusmiddelbruk sett gjennom russefeiring som et ritual. Høgskolen i Bodø, 1999. ISBN 82-7314-286-8. Avhandling (dr. polit.) ved Universitetet i Tromsø, 2000
Russe-kamerater svir av én mill. Artikkel på VGs nettside. Publisert 14. april 2003.
Hjemdahl, Anne Sofie: «Ja vi elsker...chicke lacke. 100 år med russelue, politikk og karneval!» i Byminner nr.1/2-2005, s.88-103
== Eksterne lenker ==
(en) Russ – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Russen.no – Russens offisielle nettside for Oslo og Akershus
Veiledninger fra Statens vegvesen
Positive trekk ved russens herjinger av professor Stephen Dobson.
«DigitaltMuseum: Søk: 'russ'». | Russ og russefeiring er i Norge betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Russetiden bygger den dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. | 3,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1155 | 2023-02-04 | 1155 | ['Kategori:1155'] | null |
== Begivenheter ==
Roma ble satt under interdikt av pave Hadrian IV etter politisk uro som førte til mord på en kardinal.
18. juni – Fredrik Barbarossa ble kronet keiser av det tysk-romerske rike etter å ha vært konge av romerne siden 1152.
Fredrik Barbarossa ødela Spoleto.
Gloucester fikk sitt første bycharter.
== Fødsler ==
Cecilia Sigurdsdatter, norsk kongsdatter
== Dødsfall ==
Sigurd II Munn (Sigurd Haraldsson), Norges konge fra 1136 til sin død (f 1135). | == Begivenheter == | 3,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1154 | 2023-02-04 | 1154 | ['Kategori:1154'] | null |
== Begivenheter ==
Johanitterne lagt direkte under paven og gjort selvstendig i forhold til den lokale kirken
Byen Dmitrov ble grunnlagt av fyrst Jurij Dolgorukij
== Dødsfall ==
26. februar – Roger II av Sicilia, konge av Sicilia (f. 1095)
25. oktober – Stefan av England, konge av England (f. 1096) | == Begivenheter == | 3,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1153 | 2023-02-04 | 1153 | ['Kategori:1153'] | null |
== Begivenheter ==
24. mai – Malcolm IV blir konge av Skottland.
november – Wallingfordtraktaten signeres i Wallingford og ender borgerkrigen som hadde brutt ut etter Henrik Is død.Maldivene styres som et islamsk sultanat i det meste av perioden frem til 1968.
Anastasius IV overtar pavestolen etter Den salige Eugenius III.
I Skottland overtar Malcolm IV tronen etter David I.
I Persia overtar Taj o-dowleh Abol Shoja Khosro Shah ebne Bahram Shah (1153–1160). kongetronen etter Yameen o-dowleh Abol Mozaffar Baharm Shah ebne Masud (1117–1153).
Våren 1153 overføres retten til å velge biskoper og prester fra kongene til kirken, og alle inntekter går nå direkte til biskopene.
Biskop Jon Birgisson fra Stavanger innsettes som den første erkebiskop i Nidaros.
Nidaros eleveres til erkebispedømme, slik at Norge blir en egen kirkelig provins og man begynner å bygge om Kristkirken til en domkirke verdig et erkebispedømme.
Hamar bispedømme og Hamar katedralskole opprettes og domkirken bygges.
Oslo katedralskole grunnlegges av den pavelige utsendingen kardinal Nicolaus Breakspeare.
Bergen katedralskole antas stiftet under Kardinal Nicolaus Breakspears rundreise.
Kardinal Nicolaus Breakspear (senere pave Hadrian IV) organiserer på oppdrag fra paven det kirkelige hierarkiet i Norge, oppretter erkebispesetet og katedralskolene.
Antatt byggeår for Fana kirke.
Grønlands bispestol opprettet på Grønland. Bispestolen underlagt erkebiskopen i Nidaros.
== Fødsler ==
Jon Torbergsson kongelig lendmann og storbonde på Randaberg i Rogaland.
Waleran de Beaumont, 4. jarl av Warwick
== Dødsfall ==
24. mai – David I av Skottland (f. 1084)
12. juni – Roger de Beaumont, 2. jarl av Warwick | == Begivenheter == | 3,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1152 | 2023-02-04 | 1152 | ['Kategori:1152'] | null |
== Begivenheter ==
Trondheim katedralskole grunnlagt
Nidaros bispedømme blir opphøyet til erkebispedømme, og erkebispene Jon og Øystein starter et prosjekt for å gjøre Kristkirken i Nidaros (senere Nidarosdomen) større.
4. mars – Fredrik Barbarossa blir valgt til tysk-romersk konge. Selve kroningen skjer 9. mars.
august – Jon Birgersson, biskopen av Stavanger, blir utnevnt til landets første erkebiskop | == Begivenheter == | 3,504 |
null | 2023-02-04 | 1151 | null | null | null | == Fødsler == | 3,505 |
null | 2023-02-04 | 1150 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1149 | 2023-02-04 | 1149 | ['Kategori:1149'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1148 | 2023-02-04 | 1148 | ['Kategori:1148'] | null |
== Fødsler ==
Pave Honorius III | == Fødsler == | 3,508 |
null | 2023-02-04 | 1147 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1146 | 2023-02-04 | 1146 | ['Kategori:1146'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1145 | 2023-02-04 | 1145 | ['Kategori:1145'] | null |
== Begivenheter ==
18. april – Halleys komet er på sitt nærmeste til Solen.
== Fødsler ==
Aoife MacMurrough – irsk prinsesse (d. 1188)
Christine Stigsdatter – svensk dronning (d. ca. 1200)
Gregor IX – italiensk pave (d. 1241)
Marie Capet – grevinne av Champagne (d. 1198)
Reginald Fitzurse – engelsk ridder (d. 1173)
== Dødsfall ==
15. februar – Lucius II, italiensk pave (f. ukjent)
Magnus Haraldsson – norsk konge (f. ca. 1135)
Zhang Zeduan – kinesisk lanskapsmaler (f. 1085) | == Begivenheter == | 3,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1144 | 2023-02-04 | 1144 | ['Kategori:1144'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1143 | 2023-02-04 | 1143 | ['Kategori:1143'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1142 | 2023-02-04 | 1142 | ['Kategori:1142'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1141 | 2023-02-04 | 1141 | ['Kategori:1141'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ex_cathedra | 2023-02-04 | Ex cathedra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Første Vatikankonsil', 'Kategori:Katolisisme', 'Kategori:Pavedømmet'] | Ex cathedra er en latinsk frase som bokstavelig betyr «fra lærestolen (til St. Peter)». Etter det romersk-katolske dogmet brukes frasen om uttalelser fra paven i den katolske teologi når han uttaler seg som en ufeilbarlig veiviser og lærer for de rettroende.
Dogmet om pavens ufeilbarlighet ble promulgert i 1870, mot slutten av samlingen av Italia. En uttalelse fra paven som ble erklært ex cathedra blir sagt å være beskyttet av Den hellige ånd fra alle slags feil. I denne sammenheng indikerer ex cathedra den høyeste av autoriteter tilskrevet paven, definert av dyden av hans ultimate apostoliske autoritet og hans embede som hyrde og lærer for alle kristne i Pastor Aeternus etter første Vatikankonsil. Problemene reiser seg for øvrig når katolske teologer er uenig om uttalelser er blitt gjort ex cathedra eller ikke. Det blir også problemer når de katolske teologene har godtatt at en uttalelse er gjort ex cathedra, men er likevel uenig i nøyaktig hva denne ufeilbarlige sanne uttalelsen betyr.
| Ex cathedra er en latinsk frase som bokstavelig betyr «fra lærestolen (til St. Peter)». Etter det romersk-katolske dogmet brukes frasen om uttalelser fra paven i den katolske teologi når han uttaler seg som en ufeilbarlig veiviser og lærer for de rettroende.
Dogmet om pavens ufeilbarlighet ble promulgert i 1870, mot slutten av samlingen av Italia. En uttalelse fra paven som ble erklært ex cathedra blir sagt å være beskyttet av Den hellige ånd fra alle slags feil. I denne sammenheng indikerer ex cathedra den høyeste av autoriteter tilskrevet paven, definert av dyden av hans ultimate apostoliske autoritet og hans embede som hyrde og lærer for alle kristne i Pastor Aeternus etter første Vatikankonsil. Problemene reiser seg for øvrig når katolske teologer er uenig om uttalelser er blitt gjort ex cathedra eller ikke. Det blir også problemer når de katolske teologene har godtatt at en uttalelse er gjort ex cathedra, men er likevel uenig i nøyaktig hva denne ufeilbarlige sanne uttalelsen betyr.
== Litteratur ==
Klaus Schatz (1985). Welche bisherigen päpstlichen Lehrentscheidungen sind „ex cathedra“. Historische und theologische Überlegungen. Würzburg: Echter. s. 404–422. «2. Auflage. ebenda 1988» | Ex cathedra er en latinsk frase som bokstavelig betyr «fra lærestolen (til St. Peter)». | 3,516 |
null | 2023-02-04 | Klinisk kjemi | null | null | null | Klinisk kjemi (eller klinisk biokjemi) er et fagfelt som er opptatt av å diagnostisere ved hjelp av biokjemiske analyser av blodet, kroppsvæsker og vev. | 3,517 |
null | 2023-02-04 | C-reaktivt protein | null | null | null | C-reaktivt protein, oftest kalt CRP, er en blodprøve som særlig brukes ved diagnostikk av infeksjoner. Nivået av CRP stiger når en betennelsesreaksjon begynner i kroppen. | 3,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1140 | 2023-02-04 | 1140 | ['Kategori:1140'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1139 | 2023-02-04 | 1139 | ['Kategori:1139'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1138 | 2023-02-04 | 1138 | ['Kategori:1138'] | null |
== Begivenheter ==
9. august – Jordskjelvet i Aleppo, Syria, 230 000 omkommer
22. august – Fanenes slag: Normanniske adelige sammen med engelske tvangsutskrevne menn fra fire byer i Yorkshire og nordlige Midlands overvant en skotsk hæravdeling ledet av kong David I av Skottland. | == Begivenheter == | 3,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1137 | 2023-02-04 | 1137 | ['Kategori:1137'] | null |
== Begivenheter ==
Louis VII av Frankrike var kongemakt. Louis gift Eleanor av Aquitaine opp på 22. juli. | == Begivenheter == | 3,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1136 | 2023-02-04 | 1136 | ['Kategori:1136'] | null |
== Begivenheter ==
Inge I Krokrygg blir valgt til Norges konge på Borgartinget, samtidig som hans bror, Sigurd Munn, blir valgt til konge på Øyratinget, begge 1 år gamle. Inge Krokrygg var konge til sin død i 1161, og Sigurd Munn til sin død i 1155.Geoffrey av Monmouth utgir Historia Regum Britanniae. En historie om den britisk/keltiske kongerekke fra slaget ved Troja (1240 f. Kr.) til angelsakserne blir den dominerende folkegruppe i Storbritannia (ca. 700 e. Kr.).
== Fødsler ==
Saladin, muslimsk hærfører under det tredje korstog (d. 1193)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1135 | 2023-02-04 | 1135 | ['Kategori:1135'] | null |
== Fødsler ==
Inge I Krokrygg, Norges konge fra 1136 til sin død i 1161.
Sigurd II Munn (Sigurd Haraldsson), Norges konge fra 1136 til sin død i 1155. | == Fødsler == | 3,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1134 | 2023-02-04 | 1134 | ['Kategori:1134', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Erik Emune blir konge over Danmark
Mas'ud blir sjah over Persia
Slaget ved Fodevig
Slaget ved Fyrileiv
Ramiro II blir konge av Aragon
Ulvhild Håkonsdatter gifter seg med Sverker den eldre
«Muge-vinteren» starter, som ender med Angrepet på Bergen i 1135
== Fødsler ==
Harald Maddadsson, jarl på Orknøyene (d. 1206)
== Dødsfall ==
Robert Curthose, hertug av Normandie (f. 1051/1054)
Magnus den sterke, født 1106
Nils av Danmark, født ca. 1064 | == Begivenheter == | 3,525 |
null | 2023-02-04 | 1133 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1132 | 2023-02-04 | 1132 | ['Kategori:1132'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,527 |
null | 2023-02-04 | 1131 | null | null | null | == Fødsler == | 3,528 |
null | 2023-02-04 | 1130 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1129 | 2023-02-04 | 1129 | ['Kategori:1129'] | null |
== Begivenheter ==
Det hellige kors' kirke etableres i Stirling.
Fyrstedømmet Rjazan opprettes i forbindelse med fragmenteringen av Kievriket, utgikk fra det tidligere fyrstedømmet Murom-Rjazan.
Geoffrey av Anjou etterfølger Fulk, greve av Anjou som greve av Anjou.
Kirken i Ronse innvies.
Knud Lavard bir konge over obotritterne.
Ragnvald Orknøyjarl ble utnevnt av Sigurd Jorsalfare til jarl over halve Orknøyene og Hjaltland (Shetland).
Rikissa Boleslavsdatter blir dronning av Sverige for første gang som gemal til Magnus den sterke.Omtrentlig årRanulph de Gernon etterfølger Ranulph le Meschin, 1. jarl av Chester som Jarl av Chester.
== Fødsler ==
Omtrentlig fødselsårElisabeth av Schönau (d. 1164), tysk nonne tilhørende benediktinerordenen, helgen.
Henrik Løve (d. 1195), hertug av Sachsen, hertug av Bayern.
Robert de Beaumont, 3. jarl av Leicester (d. 1190), engelsk adelsmann, viktig støttespiller til Henrik den unge kongen i opprøret i 1173-1174.
== Dødsfall ==
4. mars – Rupert av Deutz (f. ca. 1070), tysk prest og teolog av benediktinerordenen, bibelekseget, mystiker, liturgikommentator.Dato ukjentBernard Aton Trencavel, vicomte av Albi, Béziers, Carcassonne, Nîmes og Razès. | == Begivenheter == | 3,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1128 | 2023-02-04 | 1128 | ['Kategori:1128'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1127 | 2023-02-04 | 1127 | ['Kategori:1127'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1126 | 2023-02-04 | 1126 | ['Kategori:1126'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1125 | 2023-02-04 | 1125 | ['Kategori:1125'] | null |
== Begivenheter ==
Stavanger grunnlegges (byggingen av Stavanger domkirke starter) | == Begivenheter == | 3,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1124 | 2023-02-04 | 1124 | ['Kategori:1124'] | null |
== Dødsfall ==
13. eller 14. desember – Pave Callistus II | == Dødsfall == | 3,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1123 | 2023-02-04 | 1123 | ['Kategori:1123'] | null |
== Begivenheter ==
18.–27. mars – Det første store kirkekonsil etter det store skisma, det Første Laterankonsil, foregår i Roma.
== Dødsfall ==
20. juni – Henry de Beaumont, 1. jarl av Warwick | == Begivenheter == | 3,536 |
null | 2023-02-04 | 1122 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,537 |
null | 2023-02-04 | 1121 | null | null | null | == Fødsler == | 3,538 |
null | 2023-02-04 | 1120 | null | null | null | == Fødsler == | 3,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1119 | 2023-02-04 | 1119 | ['Kategori:1119'] | null |
== Begivenheter ==
2. februar – Callistus II blir utnevnt til pave.
En gruppe riddere dannet Tempelridderordenen | == Begivenheter == | 3,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1118 | 2023-02-04 | 1118 | ['Kategori:1118'] | null |
== Fødsler ==
Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, rikskansler og helgen
== Dødsfall ==
Filip av Sverige
Muircheartach Ua Briain, overkonge av Irland | == Fødsler == | 3,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1117 | 2023-02-04 | 1117 | ['Kategori:1117'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1116 | 2023-02-04 | 1116 | ['Kategori:1116'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,543 |
null | 2023-02-04 | 1115 | null | null | null | == Fødsler == | 3,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1114 | 2023-02-04 | 1114 | ['Kategori:1114'] | null |
== Fødsler ==
Bhaskara, indisk matematiker (d. 1185)
Henrik av Skottland, 3. Jarl av Northumbria (d. 1152)
Otto av Freising, tysk biskop (d. 1158) | == Fødsler == | 3,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1113 | 2023-02-04 | 1113 | ['Kategori:1113'] | null |
== Begivenheter ==
Devizes Castle (anno 1080) brenner ned.
Katolikos av Aghtamar etableres.
Johanitterordenen blir anerkjent av paven som en selvstendig orden.
Suryavarman II etterfølger Dharanindravarman I som konge av Kambodsja.
Tadj ad-Dawla Alp Arslan al-Akhras etterfølger Fakhr al-Mulk Radwan som seldsjukkenes hersker i Aleppo.
Vladimir II Monomakh etterfølger Svyatopolk II som storfyrste av Kievriket.
== Fødsler ==
24. august – Geoffrey V, greve av Anjou (d. 1151), stamfar for Plantagenet-dynastiet, far til Henrik II av England.
== Dødsfall ==
4. august – Gertrud av Sachsen (f. ca. 1030), grevinne av Holland, grevinne av Flandern.
10. desember – Fakhr al-Mulk Radwan, seldsjukkenes hersker i Aleppo.Omtrentlig fødselsårSkjalm Tokeson Hvide (f. ca. 1034), dansk høvding. | == Begivenheter == | 3,546 |
null | 2023-02-04 | 1112 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,547 |
null | 2023-02-04 | 1111 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,548 |
null | 2023-02-04 | 1110 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1109 | 2023-02-04 | 1109 | ['Kategori:1109'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1107 | 2023-02-04 | 1107 | ['Kategori:1107'] | null |
== Begivenheter ==
Det norske korstog starter.
== Dødsfall ==
8. januar – Kong Edgar av Skottland (f. ca. 1072) | == Begivenheter == | 3,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1106 | 2023-02-04 | 1106 | ['Kategori:1106'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1105 | 2023-02-04 | 1105 | ['Kategori:1105'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1104 | 2023-02-04 | 1104 | ['Kategori:1104'] | null |
== Begivenheter ==
Heklas første utbrudd i historisk tid.
== Fødsler ==
Robert de Beaumont, 2. jarl av Leicester (d. 1168), justiciar av England i årene 1155–1168.
== Dødsfall ==
8. juni – Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq, seldsjukkenes hersker i Damaskus fra 1095 til 1104.Dato ukjentGümüştekin Danishmend Ahmed Gazi, var grunnlegger av beyliken danishmendene. | == Begivenheter == | 3,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1102 | 2023-02-04 | 1102 | ['Kategori:1102'] | null |
== Fødsler ==
Roger de Beaumont, 2. jarl av Warwick | == Fødsler == | 3,555 |
null | 2023-02-04 | 1101 | null | null | null | == Fødsler == | 3,556 |
null | 2023-02-04 | 1100 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flamsk | 2023-02-04 | Flamsk | ['Kategori:Belgia', 'Kategori:Flandern', 'Kategori:Germanske språk', 'Kategori:Nederland', 'Kategori:Pekere'] | Flamsk brukes i hovedsak om den flamske delstaten Flandern i forbundsstaten Belgia. Ordet har litt forskjellig betydning.
Flamsk omfatter det som gjelder landskapet Flandern, flamlendinger og den nederlandskspråklige delen av Belgia.
Flamsk er også vanlig betegnelse på flamlendernes språk, som er en nederlandsk dialekt. Da Belgia i 1830 ble opprettet som en ettspråklig fransk stat, fikk de nederlandske dialektene bare dialektstatus og ble kalt «flamand» på fransk, dvs. «flamsk». Språkene ble likestilt i 1898 og flamsk fikk betegnelsen nederlandsk. Flamsk er den nederlandske dialekten som i Nederland snakkes i den zeelandske delen av Flandern (Zeeuws Vlaanderen), i Belgia i de to provinsene Øst-Flandern og Vest-Flandern og i Frankrike i området omkring Dunkerque (fransk Flandern).
Flamsk betegner dessuten den flamske kulturen generelt og historien i den nederlandskspråklige delen av Belgia og i Flandern – til forskjell fra i Vallonia, den franskspråklige delstaten. | Flamsk brukes i hovedsak om den flamske delstaten Flandern i forbundsstaten Belgia. Ordet har litt forskjellig betydning.
Flamsk omfatter det som gjelder landskapet Flandern, flamlendinger og den nederlandskspråklige delen av Belgia.
Flamsk er også vanlig betegnelse på flamlendernes språk, som er en nederlandsk dialekt. Da Belgia i 1830 ble opprettet som en ettspråklig fransk stat, fikk de nederlandske dialektene bare dialektstatus og ble kalt «flamand» på fransk, dvs. «flamsk». Språkene ble likestilt i 1898 og flamsk fikk betegnelsen nederlandsk. Flamsk er den nederlandske dialekten som i Nederland snakkes i den zeelandske delen av Flandern (Zeeuws Vlaanderen), i Belgia i de to provinsene Øst-Flandern og Vest-Flandern og i Frankrike i området omkring Dunkerque (fransk Flandern).
Flamsk betegner dessuten den flamske kulturen generelt og historien i den nederlandskspråklige delen av Belgia og i Flandern – til forskjell fra i Vallonia, den franskspråklige delstaten. | Flamsk brukes i hovedsak om den flamske delstaten Flandern i forbundsstaten Belgia. Ordet har litt forskjellig betydning. | 3,558 |
null | 2023-02-04 | Vallonsk Brabant | null | null | null | | areal = 1091 | 3,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beauvechain | 2023-02-04 | Beauvechain | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Beauvechain (nederlandsk: Bevekom) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Beauvechain (nederlandsk: Bevekom) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Beauvechain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namur | 2023-02-04 | Namur | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Namur eller Namen er en provins i Vallonia og Belgia. Den grenser til de belgiske provinsene Hainaut, Vallonsk Brabant, Liège, og Luxembourg. Provinshovedstaden heter Namur. Arealet er 3664 km² og er delt inn i tre administrative distrikter med 38 kommuner.
| Namur eller Namen er en provins i Vallonia og Belgia. Den grenser til de belgiske provinsene Hainaut, Vallonsk Brabant, Liège, og Luxembourg. Provinshovedstaden heter Namur. Arealet er 3664 km² og er delt inn i tre administrative distrikter med 38 kommuner.
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Namur (province) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | land = Belgia | 3,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1._%C3%A5rhundre_f.Kr. | 2023-02-04 | 1. århundre f.Kr. | ['Kategori:0-tallet f.Kr.', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Århundrer'] | 1. århundre f.Kr. startet den første dagen i 100 f.Kr. og sluttet den siste dagen i 1 f.Kr.
| 1. århundre f.Kr. startet den første dagen i 100 f.Kr. og sluttet den siste dagen i 1 f.Kr.
== Begivenheter ==
=== Europa ===
Alle tidligere selvstendige nasjoner omkring Middelhavet blir underlagt Roma.
Den romerske republikk blir avløst av Det romerske keiserriket.
=== Midtøsten ===
Partia motstår Romerrikets ekspansjon.
53 f.Kr. – Slaget ved Carrhae.Armenia under Tigranes I gjør slutt på Selevkidriket.
=== Det fjerne østen ===
De tre kongedømmer dannet i Korea
== Viktige personer ==
Julius Cæsar, romersk general og politiker, opphav til tittelen keiser
Cicero, romersk politiker
Ovid, romersk dikter
Vergil, romersk dikter
Strabo, gresk geograf
== Oppdagelser/oppfinnelser ==
26 f.Kr. – Første observasjon av solflekker, i Kina.
27 f.Kr. – Det første Pantheon med kuppel blir konstruert, i Roma.
Glassblåsing blir oppfunnet, i romersk Syria | 1. århundre f. | 3,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wavre | 2023-02-04 | Wavre | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Wavre (nederlandsk: Waver) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant. Den har 31 526 innbyggere (2002) og et samlet areal på 42,06 km². Kommunen har en befolkningstetthet på 767 innbyggere pr. km².
Wavre er også provinshovedstad for provinsen Vallonsk Brabant.
| Wavre (nederlandsk: Waver) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant. Den har 31 526 innbyggere (2002) og et samlet areal på 42,06 km². Kommunen har en befolkningstetthet på 767 innbyggere pr. km².
Wavre er også provinshovedstad for provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Wavre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Braine-l%E2%80%99Alleud | 2023-02-04 | Braine-l’Alleud | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Braine-l'Alleud (nederlandsk: Eigenbrakel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Braine-l'Alleud (nederlandsk: Eigenbrakel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Historie ==
Området ved Braine-l’Alleud hadde bosetning allerede i førhistorisk tid. Det nevnes i dokumenter første gang på 1100-tallet.Slaget ved Waterloo utspilte seg tildels på Braine-l’Alleuds område. Stefanskirken her (Eglise St-Etienne) ble benyttet som feltlasarett.
Løvehaugen befinner seg i Braine-l’Alleud.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Braine-l'Alleud – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1099 | 2023-02-04 | 1099 | ['Kategori:1099'] | null |
== Begivenheter ==
Jerusalem inntas av frankerne
Korsfarerne intar Krak des Chevaliers.
Paschalis II overtar som pave etter Den salige Urban II | == Begivenheter == | 3,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1098 | 2023-02-04 | 1098 | ['Kategori:1098'] | null |
== Begivenheter ==
Capua gjenerobres av normannerne etter beleiring.
3. juni – Etter 5 måneders beleiring under det første korstoget, tok korsfarerne Antiokia i Det bysantiske riket (Tyrkia). Korstoghæren inntar Jerusalem.
== Fødsler ==
16. september – Hildegard von Bingen, tysk benediktinernonne og komponist (d. 1179)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1097 | 2023-02-04 | 1097 | ['Kategori:1097'] | null |
== Begivenheter ==
The White Tower stod ferdig i London.
Samkongene Donald III og Edmund av Skottland ble avsatt, og Edgar tok makten.
== Dødsfall ==
Ralph de Gael, 1. jarl av Norfolk | == Begivenheter == | 3,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1096 | 2023-02-04 | 1096 | ['Kategori:1096'] | null |
== Begivenheter ==
Det første korstog (ca. 1096–1099), under pave Urban II, mot Jerusalem.
University of Oxford ble grunnlagt. | == Begivenheter == | 3,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1095 | 2023-02-04 | 1095 | ['Kategori:1095'] | null |
== Begivenheter ==
27. november – Pave Urban II annonserte det første korstog ved konsilet i Clermont.
== Fødsler ==
22. desember – Roger II av Sicilia, konge av Sicilia (d. 1154) | == Begivenheter == | 3,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1094 | 2023-02-04 | 1094 | ['Kategori:1094'] | null |
== Begivenheter ==
12. november – Duncan II av Skottland falt i slaget ved Montechin.
== Dødsfall ==
12. november – Duncan II av Skottland | == Begivenheter == | 3,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mordechai_Vanunu | 2023-02-04 | Mordechai Vanunu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Israelere dømt for forbrytelser', 'Kategori:Israelske aktivister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter til Israel', 'Kategori:Personer dømt for spionasje', 'Kategori:Personer fra Beer Sheva', 'Kategori:Personer fra Marrakech', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Varslere (arbeidsliv)', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø'] | Mordechai Vanunu (hebraisk: מרדכי ואנונו, født 13. oktober 1954 i Marrakech i Marokko) er en israelsk fredsaktivist og tidligere atomtekniker som gjorde Israels utvikling og besittelse av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen kjent for allmennheten i 1986. Dette førte til at Vanunu samme år ble kidnappet av Israel (fra Italia), dømt til 18 års fengsel og holdt fengslet til 2004, i mange år i isolat. Han ble sluppet fri fra fengselet i 2004, men har ikke fått forlate Israel og får heller ikke snakke med utlendinger. Amnesty International har uttalt at «organisasjonen anser Mordechai Vanunu som en samvittighetsfange og krever at han blir sluppet fri umiddelbart».Vanunu var universitetsrektor (Lord Rector) ved University of Glasgow fra 2005 til 2008, og er æresdoktor ved Universitetet i Tromsø siden 2001. Han har mottatt Right Livelihood Award (1987) og Folkets Fredspris (2005), og er nominert til Nobels fredspris (bl.a. av tidligere fredsprisvinner Józef Rotblat) en rekke ganger. Daniel Ellsberg har beskrevet ham som «den største helten i atomalderen».19. mai 2015 giftet han seg med Kristin Joachimsen i den tyske menigheten i Redeemer Church i Jerusalem.
| Mordechai Vanunu (hebraisk: מרדכי ואנונו, født 13. oktober 1954 i Marrakech i Marokko) er en israelsk fredsaktivist og tidligere atomtekniker som gjorde Israels utvikling og besittelse av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen kjent for allmennheten i 1986. Dette førte til at Vanunu samme år ble kidnappet av Israel (fra Italia), dømt til 18 års fengsel og holdt fengslet til 2004, i mange år i isolat. Han ble sluppet fri fra fengselet i 2004, men har ikke fått forlate Israel og får heller ikke snakke med utlendinger. Amnesty International har uttalt at «organisasjonen anser Mordechai Vanunu som en samvittighetsfange og krever at han blir sluppet fri umiddelbart».Vanunu var universitetsrektor (Lord Rector) ved University of Glasgow fra 2005 til 2008, og er æresdoktor ved Universitetet i Tromsø siden 2001. Han har mottatt Right Livelihood Award (1987) og Folkets Fredspris (2005), og er nominert til Nobels fredspris (bl.a. av tidligere fredsprisvinner Józef Rotblat) en rekke ganger. Daniel Ellsberg har beskrevet ham som «den største helten i atomalderen».19. mai 2015 giftet han seg med Kristin Joachimsen i den tyske menigheten i Redeemer Church i Jerusalem.
== Bakgrunn ==
Vanunu ble født i Marrakech i Marokko, i en jødisk familie; faren var rabbiner. I 1963, da han var ni år, emigrerte han til Israel sammen med foreldrene og fire av sine 11 brødre og søstre. Han gikk på en ultraortodoks grunnskole, og på en yeshiva (religiøs skole) drevet av Bnei Akiva. Vanunu fullførte militærtjeneste i Israels forsvar som sappør, med graden førstesersjant. Etter militærtjenesten, fra 1976 til 1985, arbeidet han som atomtekniker og skiftleder ved atomanlegget Dimona i Negevørkenen. Samtidig var han deltidsstudent i geografi og filosofi ved Ben-Gurion-universitetet. På denne tiden ble han kritisk til Israels behandling av palestinerne, og dannet en fredsgruppe kalt Campus sammen med fire andre jødiske studenter og fem arabiske studenter, og som gikk inn for én stat i Palestina. Vanunu var også aktiv i en gruppe kalt Bevegelsen for fred. Tidlig på 1980-tallet konverterte Vanunu fra jødedommen til kristendommen. Vanunu tok baccalaureusgrad i filosofi og geografi ved Ben Gurion-universitetet i 1985. Han har mottatt en æresdoktorgrad ved Universitetet i Tromsø.
== Avsløringen av Israels atomvåpenprogram ==
I 1986 overførte Vanunu fotografier fra atomanlegget Dimona til den britiske avisen The Sunday Times, som senere trykket bildene. Avisen lovet samtidig Vanunu $100 000 for å skrive en bok om saken. Samtidig lurte en kvinnelig israelsk agent Vanunu til å dra til Roma, der han ble kidnappet av Mossad i all hemmelighet og ført til Israel. Bortføringen kunne like gjerne blitt foretatt i London, men israelerne ønsket ikke problemer med britiske myndigheter, og man anså Roma som et bedre alternativ. I Jerusalem ble Vanunu stilt for retten for forræderi og spionasje, og han ble dømt til 18 års fengsel.
Under fangenskapet ble Vanunu holdt 12 år i isolasjon. Under sitt lange fangenskap, og hele tiden etterpå, har Vanunu nektet å snakke hebraisk, og kommuniserer utelukkende på engelsk. Amnesty International beskrev behandlingen av Vanunu som «grusom, inhuman og nedverdigende behandling [...], slik som er forbudt gjennom internasjonal lov». Israelske myndigheter hevder at fasilitetene i Vanunus fengselscelle var bedre enn i gjennomsnittlige israelske fengsler. Videre påpeker de at hverken Den europeiske menneskerettskonvensjon eller FNs økonomiske og sosiale råds minimumsregler for behandling av fanger nevner noe forbud mot isolasjon, på tross av disse dokumentenes gjennomgående høye krav til behandling av fanger.Vanunu blir av mange menneskerettighetsgrupper ansett som en samvittighetsfange og ofte sammenlignet med den tyske pasifisten Carl von Ossietzky. I Israel er synet på Vanunu motsatt. Shimon Peres uttalte i forbindelse med løslatelsen at «Vanunu forrådte sitt land og fikk en rettferdig straff». Etter at det ble kjent at Vanunu uttalte at «vi trenger ikke en jødisk stat, det må være en palestinsk stat», ble Vanunu enda mer upopulær i Israel. De fleste israelere ser på ham som en forræder.Vanunu ble løslatt fra israelsk fengsel 21. april 2004. Han har imidlertid blitt nektet å forlate Israel, slik han ønsker, og blir også nektet å snakke med utlendinger. Den israelske riksadvokaten Menachem Mazuz begrunnet tiltakene mot Vanunu med hensynet til statens sikkerhet, da Vanunu skal ha uttalt at han ønsker å avsløre flere statshemmeligheter.Vanunu har uttalt at han blir forfulgt av israelske myndigheter fordi han er kristen: «Jeg led her i 18 år fordi jeg er kristen».
== Internasjonal støtte og asyl ==
Mordechai Vanunu ble i 2001 kreert til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Han har blitt nominert til Nobels fredspris hvert år fra 1988 til 2004, og mottok i 1987 Right Livelihood Award. I desember 2004 ble han valgt til rektor ved universitetet i Glasgow (Skottland). Dette er en ren æresstilling som tidligere har vært innehatt av et stort antall fremstående britiske politikere, bl.a. statsministrene Benjamin Disraeli og Arthur Balfour. I 2005 mottok Vanunu Folkets Fredspris i Norge.
=== Asyl ===
I oktober 2004 søkte Vanunu politisk asyl i Norge. Han sendte også søknader til Sverige, Danmark, Irland og Frankrike, og sa at han ville ta imot beskyttelse fra et hvilket som helst land som ville gi ham det. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) har tatt til orde for Norge har moralsk plikt til å gi Vanunu politisk asyl. Det gjorde også Lars Sponheim da han var Venstre-leder. Han uttalte at Vanunu var en viktig varsler og at han derfor bør få opphold i Norge. Universitetet i Tromsø har tilbudt Vanunu jobb på fredsstudiet sitt.
Den 9. april 2008 ble det via Bergens Tidende gjort kjent at daværende kommunalminister Erna Solberg høsten 2004 hadde instruert norsk Utlendingsdirektoratet om å avslå søknaden til Vanunu. Dette til tross for at UDI mente at han oppfylte alle aktuelle vilkår for å få innvilget asyl. Vanunu uttalte samme dag som opplysningene ble kjent at «jeg er skuffet, men ikke overrasket over å høre at det lå politiske motiver bak den avslåtte søknaden om asyl i Norge».
10. april bestemte den norske regjeringen at Vanunu kan få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Avgjørelsen, som er blitt kritisert av Vanunus støttespillere, ble tatt etter medienes avsløring av tidligere statsråd Erna Solbergs innblanding i saken. Vanunu har selv uttalt at en arbeidstillatelse ikke er verdt noe, og at norske styresmakter må presse Israel til å la ham reise ut av Israel. Israelere har ikke visumplikt til Norge. Det betyr i praksis at Vanunu automatisk hadde fått oppholdstillatelse i det han allerede har et jobbtilbud i Norge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Mordechai Vanunu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mordechai Vanunu på Internet Movie Database
(en) Let us thank and honor Mordechai Vanunu
(en) Vanunu's statement upon release from prison | Mordechai Vanunu (hebraisk: , født 13. oktober 1954 i Marrakech) er en israelsk fredsaktivist og tidligere atomtekniker som gjorde Israels utvikling og besittelse av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen kjent for allmennheten i 1986. | 3,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anh%C3%A9e | 2023-02-04 | Anhée | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Anhée er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Anhée er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Anhée – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beauraing | 2023-02-04 | Beauraing | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Beauraing er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Beauraing er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Beauraing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bi%C3%A8vre | 2023-02-04 | Bièvre | ['Kategori:49°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Bièvre er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Bièvre er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bièvre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ciney | 2023-02-04 | Ciney | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-07'] | Ciney er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Ciney er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Ciney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,575 |
null | 2023-02-04 | Super Nintendo Entertainment System | null | null | null | | minne = | 3,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dinant | 2023-02-04 | Dinant | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dinant', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dinant er en by og kommune i den belgiske provinsen Namur i sørlige Belgia. Den ligger ved elven Maas.
| Dinant er en by og kommune i den belgiske provinsen Namur i sørlige Belgia. Den ligger ved elven Maas.
== Vennskapsbyer ==
Dinant har følgende vennskapsbyer:
Khíos
Dinan
Disneyland Paris
Cagayan de Oro
Caldas da Rainha
Hoddesdon
== Kjente personer fra Dinant ==
Georges Pire
Adolphe Sax
Antoine Joseph Wiertz
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dinant – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walcourt | 2023-02-04 | Walcourt | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Walcourt er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Byen har rundt 18 000 innbyggere. Hvert år blir treenighetssøndag (første søndag etter pinse) markert med en prosesjon kjent som Le Grand Tour. Denne sammen med andre prosesjoner i området Entre-Sambre-et-Meuse ble i desember 2012 innskrevet på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
| Walcourt er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Byen har rundt 18 000 innbyggere. Hvert år blir treenighetssøndag (første søndag etter pinse) markert med en prosesjon kjent som Le Grand Tour. Denne sammen med andre prosesjoner i området Entre-Sambre-et-Meuse ble i desember 2012 innskrevet på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
== Referanser == | | provins = Namur | 3,578 |
null | 2023-02-04 | Liège (provins) | null | null | null | | areal = 3862 | 3,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasne | 2023-02-04 | Lasne | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lasne er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant. Den er sammensatt av småstedene Couture-Saint-Germain, Lasne-Chapelle-St-Lambert, Maransart, Ohain og Plancenoit.
| Lasne er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant. Den er sammensatt av småstedene Couture-Saint-Germain, Lasne-Chapelle-St-Lambert, Maransart, Ohain og Plancenoit.
== Historie ==
I lansbyens del Plancenoit fant det sted sammenstøt mellom franske og prøyssiske styrker under slaget ved Waterloo. Da prøysserne til slutt erobret Plancenoit, kunne de nå sentrum av slagfeltet og beseire franskmennene. For prøysserne ble det oppstilt et monument i Plancenoit.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Lasne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beernem | 2023-02-04 | Beernem | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Beernem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
| Beernem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Beernem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 3,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blankenberge | 2023-02-04 | Blankenberge | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Blankenberge er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
Stedet er kjent for sine sandstrender og et uvanlig anlegg på europeiske kyster, en brygge som stikker 350 m ut i havet.
I Blankenberge har man også forsøkt å holde i gang en årlig sandskulpturfestival.
| Blankenberge er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
Stedet er kjent for sine sandstrender og et uvanlig anlegg på europeiske kyster, en brygge som stikker 350 m ut i havet.
I Blankenberge har man også forsøkt å holde i gang en årlig sandskulpturfestival.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Blankenberge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 3,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1093 | 2023-02-04 | 1093 | ['Kategori:1093'] | null | null | Kategori:1093 | 3,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1092 | 2023-02-04 | 1092 | ['Kategori:1092'] | null |
== Fødsler ==
Stefan av Blois, konge av England (1135–1154) | == Fødsler == | 3,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1091 | 2023-02-04 | 1091 | ['Kategori:1091'] | null |
== Begivenheter ==
Capua gjør opprør mot normannerne. | == Begivenheter == | 3,585 |
null | 2023-02-04 | 1090 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1089 | 2023-02-04 | 1089 | ['Kategori:1089'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1088 | 2023-02-04 | 1088 | ['Kategori:1088'] | null |
== Begivenheter ==
Universitetet i Bologna grunnlegges
Arbeidet med den største kirken i den franske byen Cluny startes
Biskop Odo i Bayeux starter et opprør mot Englands konge, Vilhelm II
Mansur ibn Nasir overtar som hersker i Hammadid-dynastiet, etter Nasir ibn Alnas
Raimond IV av Toulouse blir greve av Toulouse
Johannesklosteret på den greske øya Patmos grunnlegges
12. mars – Den Salige Urban II overtar som pave etter Den Salige Viktor III (til 1099)
== Dødsfall ==
Berengar av Tours, fransk teolog
Naser Khosrow, persisk teolog | == Begivenheter == | 3,588 |
null | 2023-02-04 | 1087 | null | null | null | == Dødsfall == | 3,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1086 | 2023-02-04 | 1086 | ['Kategori:1086'] | null |
== Begivenheter ==
I England ble Domesday Book skrevet ned for at Vilhelm Erobreren skulle få oversikt over hvilke verdier landet han erobret i 1066 hadde. Boken utgjør Englands første folke- og boligtelling, og ble brukt som grunnlag for skattlegging.
24. mai – Viktor III blir innsatt som pave. | == Begivenheter == | 3,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1085 | 2023-02-04 | 1085 | ['Kategori:1085'] | null |
== Begivenheter ==
Vratislav II, hertug av Böhmen blir den første konge av Böhmen etter at han oppgir sitt krav på Østerrike.
Gerard, veileder av Rouen etterfølger Maurice, erkediakon i Le Mans som rikskansler av England.
Vilhelm Erobreren beordret en fortegnelse over all eiendom i riket, noe som resulterte i Domesday Book året etter.
== Fødsler ==
20. august – Bolesław III av Polen (d. 1138), hertug av Polen.Ukjent fødselsdatoRaoul I, greve av Vermandois (d. 1152).Omtrentlig fødselsårFloris II av Holland (d. 1122), greve av Holland og Vest-Friesland.
Nizami Aruzi (d. ca. 1165), persisk dikter og forfatter.
Imad ad-Din Atabeg Zengi al-Malik al-Mansur (d. 1146), atabeg av Mosul, Aleppo, Hama og Edessa.
Zhang Zeduan (d. ca. 1145), kinesisk maler under Song-dynastiet.
== Dødsfall ==
1. april – Keiser Shenzong av Song (f. 1048), sjette keiser av det kinesiske Song-dynastiet.
25. mai – Pave Gregor VII (f. ca. 1020/1025), munk, erkediakon, Den katolske kirkes pave.
17. juni – Robert Guiscard de Hauteville (f. ca. 1015), normannisk ridder, eventyrer og hertug av Puglia.Ukjent dødsdatoCheng Hao (f. 1032), neokonfucianske filosofer.
Máel Snechtai av Moray, mormaer av Moray i nordlige Skottland. | == Begivenheter == | 3,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1084 | 2023-02-04 | 1084 | ['Kategori:1084'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1083 | 2023-02-04 | 1083 | ['Kategori:1083'] | null |
== Begivenheter ==
3. juni – Tysklands Henrik IV stormer Roma og tar St. Peter-katedralen | == Begivenheter == | 3,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brugge | 2023-02-04 | Brugge | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Brugge', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verdensarven i Belgia'] | Brugge (fransk: Bruges, tysk Brügge) er hovedstaden i provinsen Vest-Flandern i Belgia og har ca. 117 000 innbyggere. Mer enn 20 000 bor i det historiske sentrumsområdet. Stedet er fortsatt en viktig havneby for Belgia med terminaler i forstaden Zeebrugge, lengre ute ved havet hvor Zeebrugge havn er etablert.
| Brugge (fransk: Bruges, tysk Brügge) er hovedstaden i provinsen Vest-Flandern i Belgia og har ca. 117 000 innbyggere. Mer enn 20 000 bor i det historiske sentrumsområdet. Stedet er fortsatt en viktig havneby for Belgia med terminaler i forstaden Zeebrugge, lengre ute ved havet hvor Zeebrugge havn er etablert.
== Historie ==
Stedet var trolig før-romersk landsby da Julius Cæsar overvant stammen Menapii i det første århundret f.Kr. Brugge var en av Nord-Europas største byer i høymiddelalderen, og den ledende handelsbyen i Nederlandene fra 1200-tallet. I 1309 åpnet en meget tidlig børs her. Brugge var også tidvis hansaby.
Etter omtrent 2–300 år overtok Antwerpen denne posisjonen, fordi kanalen til havet i Brugge tettet seg til, men Brugge forble viktig også i renessansen. Midt på 1600-tallet var byen eksilsete for Karl II av England. Byen vokste videre som senter for handel, håndverk og tidlig tekstilindustri. I 1907 ble havnen i Zeebrugge anlagt.
Den middelalderske gamlebyen hører siden 2000 til UNESCOs liste over verdens kulturarv. I 2002 var Brugge europeisk kulturhovedstad.
Byens fotballag heter Club Brugge og spiller i den belgiske 1. divisjon.
== Brugges historiske sentrum ==
Byen er katolsk bispesete. Det bor mange EU-funksjonærer her. I byen ligger også eliteuniversitetet Collège d'Europe (College of Europe).
Brugge har omfattende arkitektur fra middelalderen som er meget god bevart. Brugges historiske sentrum er fredet og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 2000.Mange av bygningene fra middelalderen regnes som godt bevarte og tiltrekker seg hvert år mange turister. Dette gjelder særlig Vår Frues kirke, som har et av verdens høyeste tårn lagd av murstein. Også skulpturen av Madonna er kjent ettersom denne skulpturen regnes for å være den eneste av Michelangelos skulpturer som skal ha forlatt Italia mens kunstneren levde.
Brugges mest kjente landemerke er et klokketårn fra det 13. århundre som står i byens historiske sentrum. Tårnet har totalt 48 klokker.
Andre kjente byggverk i Brugges historiske sentrum
Samlingen av Beginergårder
Heilig-Bloedbasiliek
Den moderne Concertgebouw
St. Johns gamle sykehus
St. Salvator-katedralen
Groeningemuseum
Brugges rådhusByporter
Kruispoort
Gentpoort
Smedenpoort
Ezelpoort
== Kultur ==
=== Teatre og konserthaller ===
Aquariustheater
Biekorf-teateret
Concertgebouw ("Konserthus")
De Dijk
De Werf
Het Entrepot
Joseph Ryelandtzaal
Magdalenazaal
Sirkeltheater
Stadsschouwburg
Studio Hall
=== Kino ===
Lumière kino
Liberty kino
Kinepolis Bruges
=== Festivaler ===
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Bruges – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Brugge – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 3,594 |
null | 2023-02-04 | Damme | null | null | null | | provins = Vest-Flandern | 3,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knokke-Heist | 2023-02-04 | Knokke-Heist | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Knokke-Heist er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
| Knokke-Heist er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Knokke-Heist – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 3,596 |
null | 2023-02-04 | 1060-årene | null | null | null | -- 1060 | 3,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1050 | 2023-02-04 | 1050 | ['Kategori:1050'] | null |
== Begivenheter ==
Leofric (1016–1072) blir biskop i Exeter
Oslo grunnlegges
== Dødsfall ==
Keiserinne Zoe av Bysants (Østromerriket) (f. 978)
Einar Tambarskjelve, trøndersk bondehøvding, drept av kong Harald Hardråde
Eindride Einarsson, sønn av Einar Tambarskjelve, drept samtidig med sin far av kong Harald Hardråde | -- 1050 | 3,598 |
null | 2023-02-04 | 1040-årene | null | null | null | -- 1040 | 3,599 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.