url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bryting | 2023-02-04 | Bryting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bryting'] | Bryting er en idrettsgren i form av en tvekamp mellom to utøvere. Flere av kampsportene som regnes som stilarter av bryting, har internasjonal utbredelse og lange historiske røtter.
Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15 000 til 20 000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som i nåtidens OL.
Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i pentathlon, grekernes populære femkamp i antikkens olympiske leker. Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr.. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5 000 år siden.
I Norge er bryting utøvd siden 1890-tallet og det første NM ble avholdt i 1910. Bryting har vært OL-gren siden første moderne olympiade i 1896.
| Bryting er en idrettsgren i form av en tvekamp mellom to utøvere. Flere av kampsportene som regnes som stilarter av bryting, har internasjonal utbredelse og lange historiske røtter.
Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15 000 til 20 000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som i nåtidens OL.
Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i pentathlon, grekernes populære femkamp i antikkens olympiske leker. Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr.. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5 000 år siden.
I Norge er bryting utøvd siden 1890-tallet og det første NM ble avholdt i 1910. Bryting har vært OL-gren siden første moderne olympiade i 1896.
== Stilarter innen bryting ==
Gresk-romersk stil : Bare grep ovenfor hoftene er tillatt i denne stilarten. Den kalles også for «klassisk stil». I Norge organiseres ikke denne stilen for kvinner. Amatør-sport fra 1890-årene.
Fristil : Grep nedenfor hoften er tillatt. Fristil-bryting etter internasjonale regler har vært en olympisk øvelse siden 1920. (Fristil-bryting etter anglo-amerikanske regler, var olympisk øvelse i 1904 og 1908.)
Submission wrestling
Sambo er også anerkjent som en internasjonale stilart av det internasjonale bryteforbundet, FILA. Registrert som offisiell gren i 1938.
Folkestil-bryting har mange stiler. De er utbredt i varierende grad og er anerkjent av FILA som «folk style», til forskjell fra internasjonal bryting.
Wrestling er en hybrid av sport og teater. Det regnes ikke som kampsport, bl.a. fordi kampsport ikke har en egen dramaturgi.I tillegg til disse stilartene finnes det mange former som har fellestrekke med bryting, og som kan være nasjonale eller lokale, for eksempel Sumo-bryting i Japan, eller Mukna-bryting i India.
== Gjennomføringen av brytekamp ==
Bestemte grep og teknikker for fall og kast reduserer sjansen for en eventuell skade på en motstander. Dette gjør bryting til en kampsport hvor bryteren oppnår gevinst fra sin styrke, list og smidighet fremfor av å ha voldt motstanderen skade. Det er også helt klare regler på hva bryteren ikke kan foreta seg i en brytekamp. Alvorlige skader i bryting,ses ikke spesielt ofte.
Det er ingen øvre aldersgrense for bryting.
Omvendt livtak er et grep der utøveren i overlege fester rundt livet på motstanderen. Utøveren løfter deretter motstanderen og kaster ham bakover i en kontrollert bue over skulderen. Et omvendt livtak kan bli tildelt tre eller fem poeng.
Parterre er en stilling der utøveren ligger nede på matta, enten med både armer og ben, eller liggende stilling. I parterre befinner den ene utøveren seg over den andre og har overtaket. Det tildeles ofte poeng i en slik situasjon, med mindre det var den underliggende bryteren som tok initiativet i form av et grepsforsøk.
=== Generelle forbud ===
Det er forbudt ...
... å presse albue eller kne inn i motstanderens mage eller underliv.
... å klamre seg til, eller holde i, matten.
... for bryterne å snakke sammen under kampen.
=== Forbudte grep ===
Følgende grep er forbudte:
Strupetak.
Å bryte på underarmene mer enn 90 grader.
Grep om hodet med begge hender.
Å støte en motstander som står i brostilling mot matta.
Det er forbudt å presse en brostilling i hodets retning.
=== Lovligheten til følgende teknikker kan variere ===
Å bryte imot ledd
Å gripe en motstander nedenfor hoftene, eller å klemme ham med beina.
Bruke bena aktivt (spenne ben, sparke eller låse).
... å holde motstanderen i drakten.
== Organisering ==
Det finnes brytere som konkurrerer i henhold til en proff-kontrakt, og så finnes det de som konkurrerer i åpne,internasjonale turneringer, uten at bryteren har tilknytning til noen organisasjon.
En av de mest innflytelsesrike organisasjoner, relatert til noen av bryte-stilartene er FILA.
== Utbredelse ==
I Norge er det registrert 30 bryteklubber i Norges Bryteforbund. Den ledende og mest suksessrike klubben er Kolbotn IL. De leder merittlistene over OL, VM og EM-medaljer. Kolbotn leder også statistikken over flest NM-medaljer (43), foran Kristiansund AK (35) og BK Atlas (31).
Totalt regner man med at det på verdensbasis finnes ca. 20 000 000 utøvende brytere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wrestling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
bryting.no; Norges Bryteforbund | Fristil er en internasjonal form for bryting. Den er ved siden av gresk-romersk stil en av de olympiske stilarter innen internasjonal amatørbryting, jfr. | 199,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiong_Delian | 2023-02-04 | Xiong Delian | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba'] | Xiong Delian var katolsk biskop av erkebispedømmet Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Xiong Delian var katolsk biskop av erkebispedømmet Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgeneaologi ==
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Xiong Delian (?-1966) *1958
== Referanser == | Xiong Delian var katolsk biskop av erkebispedømmet Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. | 199,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuelu | 2023-02-04 | Yuelu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Changsha', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Yuelu (kinesisk: 岳麓区; pinyin: Yuèlù Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
Distriktet hadde i 2003 en befolkning på ca. 380.000 innbyggere. Arealet er på 139 km².
| Yuelu (kinesisk: 岳麓区; pinyin: Yuèlù Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
Distriktet hadde i 2003 en befolkning på ca. 380.000 innbyggere. Arealet er på 139 km².
== Historie ==
Yuelu-akademiet fra 900-tallet lå her. Det ble grunnlagt i 976, i det niende år av Song-dynastiet i keiser Kaibaos regjeringstid, og var et av de fire mest fremstående akademiene (shuyuan) for høyere lærdom i nær tusen år. Både Zhu Xi og Zhang Shi, to ledende neokonfucianske filosofer, underviste der.
I 1903 ble akademiet et universitet, og i 1925 ble Hunan-universitetet opprettet på stedet.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side | Yuelu (kinesisk: 岳麓区; pinyin: Yuèlù Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. | 199,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekhinadene | 2023-02-04 | Ekhinadene | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:De joniske øyer', 'Kategori:Kefallonia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øyer i Hellas'] | Ekhinadene (gresk: Ἐχινάδες νῆσοι) er en øygruppe som tilhører til De joniske øyer og ligger utenfor kysten av Akarnania i Hellas.
Flere av øyene har blitt en del av fastlandet på grunn av avleiret slam fra elva Akheloos. Den antikke geografen Herodot skrev at halvparten av øyene allerede hadde blitt en del av fastlandet på hans tid, og Thukydid forventet at det samme ville skje med resten etter hvert, siden de lå så nær hverandre. Dette skjedde derimot aldri på grunn av at sjøen ble dypere nær disse øyene.
Ekhinadene ble nevnt av Homer, som i Iliaden forteller at Meges, sønn av Fyleus ledet 40 skip til Troja fra Dulikhiom og de hellige øyene Echinae, som lå overfor Elis. (Hom. Il. ii. 625.). I Odysseen ble Dulikhiom (som kan være en av øyene i Ekhinadene) nevnt sammen med Same (Kefalonia), Zakynthos og Ithaka. I nyere tid mener derimot forskere at øyen Tafos er den samme som Meganissi øst for Lefkas, som er ganske langt nordvest for Ekhinadene.
Administrativt er Ekhinadene en del av prefekturet Kefalonia og Ithaka. Mange av øyene her er privateide.
| Ekhinadene (gresk: Ἐχινάδες νῆσοι) er en øygruppe som tilhører til De joniske øyer og ligger utenfor kysten av Akarnania i Hellas.
Flere av øyene har blitt en del av fastlandet på grunn av avleiret slam fra elva Akheloos. Den antikke geografen Herodot skrev at halvparten av øyene allerede hadde blitt en del av fastlandet på hans tid, og Thukydid forventet at det samme ville skje med resten etter hvert, siden de lå så nær hverandre. Dette skjedde derimot aldri på grunn av at sjøen ble dypere nær disse øyene.
Ekhinadene ble nevnt av Homer, som i Iliaden forteller at Meges, sønn av Fyleus ledet 40 skip til Troja fra Dulikhiom og de hellige øyene Echinae, som lå overfor Elis. (Hom. Il. ii. 625.). I Odysseen ble Dulikhiom (som kan være en av øyene i Ekhinadene) nevnt sammen med Same (Kefalonia), Zakynthos og Ithaka. I nyere tid mener derimot forskere at øyen Tafos er den samme som Meganissi øst for Lefkas, som er ganske langt nordvest for Ekhinadene.
Administrativt er Ekhinadene en del av prefekturet Kefalonia og Ithaka. Mange av øyene her er privateide.
== Litteratur ==
Smith, William (1857): Dictionary of Greek and Roman Geography
Talbert, Richard (2000): Barrington Atlas of the Greek and Roman World, ISBN 0-691-03169-X, s. 54. | Ekhinadene (gresk: Ἐχινάδες νῆσοι) er en øygruppe som tilhører til De joniske øyer og ligger utenfor kysten av Akarnania i Hellas. | 199,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Zhenlin | 2023-02-04 | Li Zhenlin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba'] | Li Zhenlin var katolsk biskop av bispedømmet Lizhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Li Zhenlin var katolsk biskop av bispedømmet Lizhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgeneaologi ==
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Li Zhenlin (?-1966) *1958
== Referanser == | Li Zhenlin var katolsk biskop av bispedømmet Lizhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. | 199,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Submission_wrestling | 2023-02-04 | Submission wrestling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bryting'] | Submission wrestling er en form for internasjonal bryting som er anerkjent av det internasjonale bryteforbundet, FILA.
Submission wrestling er svært lik brasiliansk jiu-jitsu der hovedforskjellen ligger i at man ikke bruker den tradisjonelle drakten gi, men snarere bruker vanlige treningsklær. Mest vanlig er det å bruke kortbukser (shorts) og rash guard (tettsittende treningsskjorte, ofte med lange ermer). Teknikker som benyttes er låsinger, kvelninger og kast. Det er ikke lov med slag og spark eller lignende.
| Submission wrestling er en form for internasjonal bryting som er anerkjent av det internasjonale bryteforbundet, FILA.
Submission wrestling er svært lik brasiliansk jiu-jitsu der hovedforskjellen ligger i at man ikke bruker den tradisjonelle drakten gi, men snarere bruker vanlige treningsklær. Mest vanlig er det å bruke kortbukser (shorts) og rash guard (tettsittende treningsskjorte, ofte med lange ermer). Teknikker som benyttes er låsinger, kvelninger og kast. Det er ikke lov med slag og spark eller lignende.
== Turneringer ==
Norwegian Open Championships
ADCC Submission Wrestling World Championship
== Norske mestere ==
John Olav Einemo, ADCC Submission Wrestling World Championship – 88-98 kg (2003) | Submission wrestling er en form for internasjonal bryting som er anerkjent av det internasjonale bryteforbundet, FILA. | 199,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guo_Zeqian | 2023-02-04 | Guo Zeqian | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba'] | Guo Zeqian var katolsk biskop av bispedømmet Hengyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Guo Zeqian var katolsk biskop av bispedømmet Hengyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgeneaologi ==
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Guo Zeqian (?-1977) *1958
== Referanser == | Guo Zeqian var katolsk biskop av bispedømmet Hengyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. | 199,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Yang_Gaojian | 2023-02-04 | Michael Yang Gaojian | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Augustinereremitter', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hunan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Michael Yang Gaojian (født 28. september 1913 i fylket Lianfeng i Hunan i Kina, død 20. januar 1995 i Beijing) var katolsk biskop av bispedømmet Changde i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
| Michael Yang Gaojian (født 28. september 1913 i fylket Lianfeng i Hunan i Kina, død 20. januar 1995 i Beijing) var katolsk biskop av bispedømmet Changde i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Yang begynte prestestudiene på juniorseminaret i Changde, og i 1931 sluttet han seg til Augustinerordenen. Han fortsatte presteutdannelsen i provinsene Hunan og Hubei.
=== Prest ===
I 1938 ble han presteviet i Changde. Han ble assisterende direktør for juniorseminaret der, rektor for katolske skoler, sogneprest, og så dekanus.
I 1950 ble han utnevnt til administrator for bispedømmet Yuanling, og ble samme år superior for alle augustinere i Kina. I 1951 ble han administrator for Changde bispedømme.
I 1956 deltok han på møtet som grunnla den kinesiske patriotiske katolske forening, og ble året etter foreningens assisterende generalsekretær.
=== Biskop uten pavelig mandat ===
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
Under kulturrevolusjonen ble han arrestert og sendt til reform ved arbeid. I 1980, da det var blitt mulig å gjenopplive trossamfunnene, flyttet han fra Changde til Beijing for å arbeide i den patriotiske forenings hovedkvarter. Der fikk han roller i hver av dette statsdirigerte apparatets sentrale da tre grener. Han ble generalsekretær for den patriotiske bevegelsens kinesiske bispekonferanse. Han ble også medlem av Det kinesiske folks politiske konsultative konferanses stående komité.
Etter nyttår 1995 ble han syk og innlagt på sykehus og døde noen uker etter.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Michael Yang Gaojian (1911-1995) *1958
== Referanser == | Michael Yang Gaojian (født 28. september 1913 i fylket Lianfeng i Hunan i Kina, død 20. | 199,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dingcheng | 2023-02-04 | Dingcheng | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Dingcheng (kinesisk: 鼎城区; pinyin: Dǐngchēng Qū) er et distrikt i byprefekturet Changde i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 2.451,3 kvadratkilometer og talte i 2004 ca. 853.735 innbyggere.
| Dingcheng (kinesisk: 鼎城区; pinyin: Dǐngchēng Qū) er et distrikt i byprefekturet Changde i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 2.451,3 kvadratkilometer og talte i 2004 ca. 853.735 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside | Dingcheng (kinesisk: 鼎城区; pinyin: Dǐngchēng Qū) er et distrikt i byprefekturet Changde i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. | 199,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bad_Aibling | 2023-02-04 | Bad Aibling | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 804', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1321', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Kilder', 'Kategori:Kursteder', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Bad Aibling (bairisk: Oabling) er en tysk by i Rosenheim landkrets i Bayern, 10 km vest for byen Rosenheim og rundt 50 km sørøst for München. Byen har ca. 18 000 (2007) innbyggere, og den er kjent for sine gytjebad.
| Bad Aibling (bairisk: Oabling) er en tysk by i Rosenheim landkrets i Bayern, 10 km vest for byen Rosenheim og rundt 50 km sørøst for München. Byen har ca. 18 000 (2007) innbyggere, og den er kjent for sine gytjebad.
== Historie ==
Stedet hadde vært bebodd av keltere siden rundt år 500 f.Kr. da bosetningen i år 15 f.Kr. ble overtatt av romerne.
I år 788 hadde Bad Aibling blitt karolingernes kongsgård. Mellom år 1000 og 1200 var stedet forvaltningssenteret for bispedømmet Bambergs landeiendommer i Oberbayern. I år 1250 ble Bad Aibling overdratt til slekten Wittelsbach.
Mot slutten av trettiårskrigen, den 13. juni 1648, ble Bad Aibling inntatt av svenske tropper.
Under henholdsvis den spanske og den østerrikske arvefølgekrigen ble byen i 1704, 1705 og 1741–45 besatt av østerrikske tropper.
Like etter andre verdenskrig ble den største krigsfangeleiren i Sør-Tyskland opprettet i byens umiddelbare nærhet. Der satt det opptil 100 000 fanger internert samtidig.
== Kjente personer fra Bad Aibling ==
Desiderius Beck, grunnlegger av kurvirksomheten i Bad Aibling
Eduard Dietl, general i andre verdenskrig
Franz Osten, tysk filmregissør, som bodde i byen etter andre verdenskrig
Klaus Wennemann, skuespiller som var med i filmen Das Boot
Nick McCarthy, gitarist i Franz Ferdinand, gikk på gymnaset i Bad Aibling.
Werner Schmidbauer, programleder og musiker
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bad Aibling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bad Aibling – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Bad Aibling (bairisk: Oabling) er en tysk by i Rosenheim landkrets i Bayern, 10 km vest for byen Rosenheim og rundt 50 km sørøst for München. Byen har ca. | 199,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drakonera | 2023-02-04 | Drakonera | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:De joniske øyer', 'Kategori:Kefallonia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Hellas'] | Drakonera eller Dragonara (gresk: Δρακονέρα) er en gresk øy i øygruppen Ekhinadene, som er en del av De joniske øyer. Drakonera ligger i den nordlige delen av Ekhniades, som blir kalt Drakoneras etter øya. Fastlandet med prefekturet Aitoloakarnania ligger i nord og øst. Flere småøyer ligger rundt Drakonera. Den ble styrt av kommunen Ithaka og er en del av Kefalonia og Ithaka. Drakonera ligger nordøst for Ithaka.
| Drakonera eller Dragonara (gresk: Δρακονέρα) er en gresk øy i øygruppen Ekhinadene, som er en del av De joniske øyer. Drakonera ligger i den nordlige delen av Ekhniades, som blir kalt Drakoneras etter øya. Fastlandet med prefekturet Aitoloakarnania ligger i nord og øst. Flere småøyer ligger rundt Drakonera. Den ble styrt av kommunen Ithaka og er en del av Kefalonia og Ithaka. Drakonera ligger nordøst for Ithaka.
== Eksterne lenker ==
Drakonera på GTP sine reisesider
Kart og bilder:
Detaljkart fra: Mapquest, LiveLocal eller Google eller Yahoo! Kart
Satellitt bilder: Google eller Microsofts virtuelle jordklode | Drakonera eller Dragonara (gresk: Δρακονέρα) er en gresk øy i øygruppen Ekhinadene, som er en del av De joniske øyer. Drakonera ligger i den nordlige delen av Ekhniades, som blir kalt Drakoneras etter øya. | 199,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hector_Rail | 2023-02-04 | Hector Rail | ['Kategori:2004 i Sverige', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske jernbaneselskaper'] | Hector Rail er et jernbaneselskap som siden etableringen i 2004 har kjørt godstrafikk på jernbanenettet i Sverige og i Norge samt gjennom Danmark til Ruhrområdet i Tyskland.
Hoveddelen av Hector Rails virksomhet er basert i Hallsberg sør for Örebro, men ettersom trafikken drives fra Piteå nord i Sverige til Wanne-Eickel i Tyskland har selskapet personale ved flere plasser. Siden starten av Hector Rail har foretaket ekspandert markant og produserer rundt 5 millioner fraktkilometer per år i Sverige og Norge tilsammen.
| Hector Rail er et jernbaneselskap som siden etableringen i 2004 har kjørt godstrafikk på jernbanenettet i Sverige og i Norge samt gjennom Danmark til Ruhrområdet i Tyskland.
Hoveddelen av Hector Rails virksomhet er basert i Hallsberg sør for Örebro, men ettersom trafikken drives fra Piteå nord i Sverige til Wanne-Eickel i Tyskland har selskapet personale ved flere plasser. Siden starten av Hector Rail har foretaket ekspandert markant og produserer rundt 5 millioner fraktkilometer per år i Sverige og Norge tilsammen.
== Lokomotivflåte ==
3 – HR type 141
11 – HR type 142
6 – HR type 161
12 – HR type 241
2 – HR type 441
7 – HR type 242
4 – HR type 841
3 – HR type 921
2 – HR type 941
2 – HR type 942
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hector Rail – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hector Rail er et jernbaneselskap som siden etableringen i 2004 har kjørt godstrafikk på jernbanenettet i Sverige og i Norge samt gjennom Danmark til Ruhrområdet i Tyskland. | 199,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Li_Shuren | 2023-02-04 | James Li Shuren | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Changde', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Li Shuren (født 12. januar 1919 i Ysikiaho i Kina, død 7. oktober 1997) var katolsk biskop av bispedømmet Yueyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1997.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Vatikanets øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| James Li Shuren (født 12. januar 1919 i Ysikiaho i Kina, død 7. oktober 1997) var katolsk biskop av bispedømmet Yueyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1997.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Vatikanets øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop James Li Shuren (1919-1997) *1958
== Referanser == | James Li Shuren (født 12. januar 1919 i Ysikiaho i Kina, død 7. | 199,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mathew_Wang_Weimin | 2023-02-04 | Mathew Wang Weimin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matthew Wang Weimin var katolsk biskop av bispedømmet Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Vatikanets øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 31. mai 1959 i Jilin med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Matthew Wang Weimin var katolsk biskop av bispedømmet Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Vatikanets øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 31. mai 1959 i Jilin med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Matthew Wang Weimin (1915-1996) *1959
== Referanser == | Matthew Wang Weimin var katolsk biskop av bispedømmet Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. | 199,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Wang_Ruihuan | 2023-02-04 | Peter Wang Ruihuan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 13. november', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Harbin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Franciscus Peter Wang Ruihuan (født 1906 i Binxian ved Harbin i Heilongjiang i Kina, død 10. oktober 1992) var katolsk biskop av bispedømmet Harbin/Heilongjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i 1936.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Vatikanets øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 12. juli 1959 i Harbin med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
Under kulturrevolusjonen måtte han i reform ved arbeid-leir. I 1979 vendte han tilbake til sitt bispesete og fortsatte sitt pastorale arbeid, men trakk seg etterhvert noe tilbake på grunn av alder og helse. Han ble senere formelt utnevnt til en av det regimeapproberte kinesiske katolske bisperådets mange viseformenn.Biskop Wang skrev klassisk kinesisk poesi – syvtegnsvers – for å markere kirkelige festdager.
| Franciscus Peter Wang Ruihuan (født 1906 i Binxian ved Harbin i Heilongjiang i Kina, død 10. oktober 1992) var katolsk biskop av bispedømmet Harbin/Heilongjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i 1936.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Vatikanets øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 12. juli 1959 i Harbin med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
Under kulturrevolusjonen måtte han i reform ved arbeid-leir. I 1979 vendte han tilbake til sitt bispesete og fortsatte sitt pastorale arbeid, men trakk seg etterhvert noe tilbake på grunn av alder og helse. Han ble senere formelt utnevnt til en av det regimeapproberte kinesiske katolske bisperådets mange viseformenn.Biskop Wang skrev klassisk kinesisk poesi – syvtegnsvers – for å markere kirkelige festdager.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Peter Wang Ruihuan (1906-1992) *1959
== Referanser == | Franciscus Peter Wang Ruihuan (født 1906 i Binxian ved Harbin i Heilongjiang i Kina, død 10. oktober 1992) var katolsk biskop av bispedømmet Harbin/Heilongjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. | 199,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gytjebad | 2023-02-04 | Gytjebad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisinske behandlinger'] | Gytjebad eller mudderbad er en slags alternativ behandling der en person legger seg i gytje, eller i leire. Det sies å kunne hjelpe mot blant annet revmatisme, artrose, osteoporose, Bekhterevs sykdom og gynekologiske plager. Selv om det ikke finnes vitenskapelig belegg for disse virkninger, er denne form bad relativt populære på flere tradisjonelle kurbadanstalter, og oppleves som kilde til velvære.
Gytjebad kan foretas med gytje eller leire av forskjellige slags opphav:
innsjøer (f.eks. Techirghiolsjøen)
saltsjøer (f.eks. Dødehavet i Jordan og Israel)
varme kilder (f.eks. Calistoga i Napa Valley i California)
muddervulkaner (f.eks. Pulau Tiga i Malaysia, El Totumo i Colombia)
| Gytjebad eller mudderbad er en slags alternativ behandling der en person legger seg i gytje, eller i leire. Det sies å kunne hjelpe mot blant annet revmatisme, artrose, osteoporose, Bekhterevs sykdom og gynekologiske plager. Selv om det ikke finnes vitenskapelig belegg for disse virkninger, er denne form bad relativt populære på flere tradisjonelle kurbadanstalter, og oppleves som kilde til velvære.
Gytjebad kan foretas med gytje eller leire av forskjellige slags opphav:
innsjøer (f.eks. Techirghiolsjøen)
saltsjøer (f.eks. Dødehavet i Jordan og Israel)
varme kilder (f.eks. Calistoga i Napa Valley i California)
muddervulkaner (f.eks. Pulau Tiga i Malaysia, El Totumo i Colombia)
== Referanser == | thumb|250px|Bader tildekket med slam ved [[Dødehavet]] | 199,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shuangcheng | 2023-02-04 | Shuangcheng | ['Kategori:Administrative enheter i Harbin', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Heilongjiang'] | Shuangcheng (kinesisk: 双城; pinyin: Shuāngchéng) er et byfylke i den subprovinsielle byen Harbin i Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 798 688 innbyggere i 1999.
| Shuangcheng (kinesisk: 双城; pinyin: Shuāngchéng) er et byfylke i den subprovinsielle byen Harbin i Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 798 688 innbyggere i 1999.
== Administrative enheter ==
== Samferdsel ==
=== Vei ===
Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin.
=== Jernbane ===
Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, går gjennom området fra Harbin til Dalian.
== Referanser == | Shuangcheng (kinesisk: 双城; pinyin: Shuāngchéng) er et byfylke i den subprovinsielle byen Harbin i Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. | 199,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skattes%C3%B8k | 2023-02-04 | Skattesøk | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medier'] | Skattesøk gir brukerne mulighet til å søke på informasjon som finnes i skattelistene. Skattelistene inneholder skattyternes navn, postnummer, poststed, fødselsår (eller organisasjonsnummer for selskaper), nettoformue, nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag) og utliknet skatt.
Kun pressen har tilgang til offentliggjøring i henhold til ligningsloven §8-8. Offentliggjøringen av skattelistene skjer gjennom skattesøk-applikasjoner hvor det er mulig å søke opp personer på navn, alder, bosted osv. Hvert år er denne offentliggjøringen gjenstand for debatt. Kritikken mot åpne skattlister er blant annet at de kan brukes av kriminelle. Videre kritiseres applikasjonene for at de har et omfang og en form som ikke er journalistikk og at skattlistene derfor ikke offentliggjøres i tråd med lovgivningen.
| Skattesøk gir brukerne mulighet til å søke på informasjon som finnes i skattelistene. Skattelistene inneholder skattyternes navn, postnummer, poststed, fødselsår (eller organisasjonsnummer for selskaper), nettoformue, nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag) og utliknet skatt.
Kun pressen har tilgang til offentliggjøring i henhold til ligningsloven §8-8. Offentliggjøringen av skattelistene skjer gjennom skattesøk-applikasjoner hvor det er mulig å søke opp personer på navn, alder, bosted osv. Hvert år er denne offentliggjøringen gjenstand for debatt. Kritikken mot åpne skattlister er blant annet at de kan brukes av kriminelle. Videre kritiseres applikasjonene for at de har et omfang og en form som ikke er journalistikk og at skattlistene derfor ikke offentliggjøres i tråd med lovgivningen.
== Kilder ==
«Ny debatt om søkbare skattlister – Journalisten»
«Hva står i skattelistene - Skatteetaten» Arkivert 17. mars 2008 hos Wayback Machine.
== Eksempler på skattesøk ==
Skattekartet Skattesøk
Skattelister
Aftenposten
SOL
TV2 | Skattesøk gir brukerne mulighet til å søke på informasjon som finnes i skattelistene. Skattelistene inneholder skattyternes navn, postnummer, poststed, fødselsår (eller organisasjonsnummer for selskaper), nettoformue, nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag) og utliknet skatt. | 199,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikas_forente_staters_konsulat_i_Frankfurt | 2023-02-04 | Amerikas forente staters konsulat i Frankfurt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankfurt am Main', 'Kategori:USAs utenrikspolitikk'] | Amerikas forente staters konsulat i Frankfurt er USAs konsulat i den tyske storbyen og finansmetropolen Frankfurt am Main. Det er USAs største konsulat, med rundt 1100 medarbeidere, og er større enn mange av USAs ambassader i andre land. Konsulatet er formelt underlagt USAs ambassade i Berlin, men opptrer mer selvstendig enn mange av USAs andre konsulater. Dette skyldes også at en rekke amerikanske regjeringsorganer har kontorer i konsulatet, som har ansvar for å yte støtte innen områder som sikkerhet, diplomati, økonomi og bygningssaker til amerikanske utenriksstasjoner i resten av Europa, Midtøsten og Afrika.
I 2006 flyttet konsulatet inn i et tidligere militærhospital, og samlet dermed sin virksomhet, som tidligere hadde vært spredt på flere bygninger. Det tidligere militærhospitalet gjennomgikk en omfattende oppussing i forkant.
Konsulatet i Frankfurt har ansvar for å yte hjelp og støtte til amerikanske statsborgere og amerikanske interesser ellers innenfor delstatene Hessen, Rheinland-Pfalz, Baden-Württemberg og Saarland.
| Amerikas forente staters konsulat i Frankfurt er USAs konsulat i den tyske storbyen og finansmetropolen Frankfurt am Main. Det er USAs største konsulat, med rundt 1100 medarbeidere, og er større enn mange av USAs ambassader i andre land. Konsulatet er formelt underlagt USAs ambassade i Berlin, men opptrer mer selvstendig enn mange av USAs andre konsulater. Dette skyldes også at en rekke amerikanske regjeringsorganer har kontorer i konsulatet, som har ansvar for å yte støtte innen områder som sikkerhet, diplomati, økonomi og bygningssaker til amerikanske utenriksstasjoner i resten av Europa, Midtøsten og Afrika.
I 2006 flyttet konsulatet inn i et tidligere militærhospital, og samlet dermed sin virksomhet, som tidligere hadde vært spredt på flere bygninger. Det tidligere militærhospitalet gjennomgikk en omfattende oppussing i forkant.
Konsulatet i Frankfurt har ansvar for å yte hjelp og støtte til amerikanske statsborgere og amerikanske interesser ellers innenfor delstatene Hessen, Rheinland-Pfalz, Baden-Württemberg og Saarland.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Consulate General of the United States in Frankfurt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Amerikas forente staters konsulat i Frankfurt er USAs konsulat i den tyske storbyen og finansmetropolen Frankfurt am Main. Det er USAs største konsulat, med rundt 1100 medarbeidere, og er større enn mange av USAs ambassader i andre land. | 199,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4852 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4852 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomveier i Norge', 'Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Haugesund', 'Kategori:Veier i Karmøy'] | Fylkesvei 4852 går mellom Litlasund i Haugesund og Norheim i Karmøy.
Strekningen ble fastlagt 2019, og består av den tidligere fylkesvei 923 og en delstrekning av den tidligere fylkesvei 922.
| Fylkesvei 4852 går mellom Litlasund i Haugesund og Norheim i Karmøy.
Strekningen ble fastlagt 2019, og består av den tidligere fylkesvei 923 og en delstrekning av den tidligere fylkesvei 922.
== Kommuner og knutepunkter ==
HaugesundStorasundgata
Karmøy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4852
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4852 går mellom Litlasund i Haugesund og Norheim i Karmøy. | 199,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_fotball_for_kvinner_2022 | 2023-02-04 | EM i fotball for kvinner 2022 | ['Kategori:Arrangementer påvirket av koronaviruspandemien', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i fotball for kvinner'] | EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
| EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
== Kvalifisering ==
47 landslag i UEFA deltar i EM-kvalifiseringen (inkludert Kypros, som deltar for første gang på seniornivå for kvinner, og Kosovo som deltar i EM-kvalifiseringen for kvinner for første gang) for å konkurrere om 15 ledige plasser i mesterskapet, da vertsnasjonen England er direktekvalifisert. Forskjellen fra tidligere kvalifiseringer er at forhåndskvalifiseringen til kvalifiseringen er fjernet, og at alle landslag som har meldt seg på kvalifiseringen starter i samme runde. Kvalifiseringen består av to runder:
Kvalifiseringsgruppespillet: De 47 lagene er delt inn i ni grupper: to grupper med seks lag og sju grupper med fem lag. I hver gruppe spiller lagene hjemme- og bortekamper mot hverandre. Vinnerne av kvalifiseringsgruppene og de tre beste andreplassene (kampene mot laget som havner på sjetteplass er ikke medregnet) kvalifiserer seg til mesterskapet, mens de resterende seks andreplasslagene må spille playoff om de tre siste ledige plassene i mesterskapet.
Playoff: Basert på UEFA-rankingen etter gruppespillet, blir de tre høyest rangerte lagene trukket mot de tre lavest rangerte lagene, og skal spille hjemme- og bortekamp for å avgjøre hvem som kvalifiserer seg til mesterskapet.
=== Kvalifiserte lag ===
== Dommere ==
19. april 2022 kunngjorde UEFA hvilke dommere som skulle dømme mesterskapet. 27. april ble den belgiske dommeren Ella De Vries tatt med som VAR assistent.
=== VAR ===
Ella De Vries
Chris Kavanagh
Guillermo Cuadra Fernández
José María Sánchez Martínez
Benoit Millot
Maïka Vanderstichel
Christian Dingert
Harm Osmers
Maurizio Mariani
Paolo Valeri
Dennis Higler
Pol van Boekel
Bartosz Frankowski
Tomasz Kwiatkowski
Luís Miguel Branco Godinho
Tiago Lopes Martins
=== Fjerdedommere ===
Ivana Projkovska
Lorraine Watson
== Arenaer ==
== Tropper ==
Hvert landslag vil sende inn en tropp på 23 spillere til mesterskapet, hvorav tre må være keepere. Hvis en spiller er skadet eller syk, alvorlig nok til å forhindre deres deltakelse i mesterskapet, før lagets første kamp, kan de erstattes av en annen spiller.
== Gruppespillet ==
Alle klokkeslettene er lokaltid, BST (UTC+1).
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
== Sluttspillet ==
=== Kvartfinaler ===
=== Semifinaler ===
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2022 UEFA Women's Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 1989 pågikk mellom 10. september 1987 og 17. | 199,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasermerking | 2023-02-04 | Lasermerking | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Grafikk', 'Kategori:Laser', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Lasermerking er en vanlig metode for å f.eks. gravere skilter. Ved bruk av en Co2 Laser kan man merke nesten alle typer materialer. | Lasermerking er en vanlig metode for å f.eks. gravere skilter. Ved bruk av en Co2 Laser kan man merke nesten alle typer materialer. | Lasermerking er en vanlig metode for å f.eks. | 199,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunal_vei_1129_(Karm%C3%B8y) | 2023-02-04 | Kommunal vei 1129 (Karmøy) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunale veier i Rogaland', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Veier i Karmøy'] | Kommunal vei 1129 i Karmøy går mellom Hauga og Vikshåland i Karmøy kommune. Veien er 952 meter lang.
Veien har blitt omklassifisert fra fylkesvei 845.
| Kommunal vei 1129 i Karmøy går mellom Hauga og Vikshåland i Karmøy kommune. Veien er 952 meter lang.
Veien har blitt omklassifisert fra fylkesvei 845.
== Kommuner og knutepunkter ==
KarmøyVikshålandvegen
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Kommunal vei 1129 i Karmøy går mellom Hauga og Vikshåland i Karmøy kommune. Veien er 952 meter lang. | 199,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_845_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Fylkesvei 845 (andre betydninger) | ['Kategori:Fylkesveipekere', 'Kategori:Pekere'] | I Norge finnes fylkesvei 845 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 845 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 845 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 845 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 845 i de følgende fylkene: | 199,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4814 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4814 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Karmøy'] | Fylkesvei 4814 går mellom Stange og Gunnarshaug i Karmøy kommune. Veien er 2,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 843.
| Fylkesvei 4814 går mellom Stange og Gunnarshaug i Karmøy kommune. Veien er 2,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 843.
== Kommuner og knutepunkter ==
Karmøy
Fv4808Fylkesvei 4808 Stange
Fv4808Fylkesvei 4808 Gunnarshaug
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4814
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4814 går mellom Stange og Gunnarshaug i Karmøy kommune. Veien er 2,1 km lang. | 199,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helene_og_gutta | 2023-02-04 | Helene og gutta | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Franske komiserier', 'Kategori:TV-produksjoner på TF1', 'Kategori:Ungdomsserier'] | Helene og Gutta (orig: Hélène et les Garçons) er en fransk komiserie for ungdom som gikk på TF1 fra 1992 til 1994. Serien er en spin-off fra den også franske serien Premiers Baisers. Begge seriene er sentrert rundt Helene Girard, spilt av Hélène Rollès. Serien ble skapt av Jean-François Porry.
I Norge ble denne serien sendt på TV 2.
| Helene og Gutta (orig: Hélène et les Garçons) er en fransk komiserie for ungdom som gikk på TF1 fra 1992 til 1994. Serien er en spin-off fra den også franske serien Premiers Baisers. Begge seriene er sentrert rundt Helene Girard, spilt av Hélène Rollès. Serien ble skapt av Jean-François Porry.
I Norge ble denne serien sendt på TV 2.
== Handling ==
I serien Premiers Baisers går Helene Girard ved universitetet i Paris. Der ble hun venn med Cathy og Johanna. Nå har de flyttet sammen i en liten leilighet og er gode venninner.
I den første episoden møter de de tre musikerne: Nicolas, Étienne og Christian. Jentene blir lysende forelsket, og umiddelbart er tre par dannet. Videre fortsetter serien ved at gjengen tar opp forskjellige temaer, noen som skaper kjærlighet, hat, intriger. Sentralt står musikk, flørt, avtaler og uenigheter.
Seriens handling er som regel lagt til kafeen, treningsrommet eller leiligheten til gutta eller jentene.
== Roller ==
Hélène Rollès : Hélène Girard
Patrick Puydebat : Nicolas Vernier
Cathy Andrieu : Cathy
David Proux : Étienne
Rochelle Redfield : Johanna McCormick
Sébastien Roch : Christian Roquier
Laly Meignan : Laly
Sébastien Courivaud : Sébastien
Laure Guibert : Bénédicte
Philippe Vasseur : José
Manuela Lopez : Adeline Roquier
Nicolas Bikialo : Christophe
Lynda Lacoste : Linda
Olivier Sevestre : Olivier Legendre
Karine Lollichon : Nathalie
Laetitia Gabrielli : Rosy
Caroline Hème: Taxi
== Episoder ==
Serien har fire sesonger med ulikt antall episoder:
Sesong 1: Episode 1–28 (først vist 11. mai – 26. juni 1992 av TF1)
Sesong 2: Episode 29–97 (først vist 7. september – 31. desember 1992 av TF1)
Sesong 3: Episode 98–177 (først vist 20. mai – 10. september 1993 av TF1)
Sesong 4: Episode 178–278 (først vist 5. juli – 22 november 1994 av TF1)
== Sosialt fenomen ==
I Frankrike er serien sett daglig av fire til seks millioner seere, noe som tilsvarer en markedsandel på 52 %. Suksessen fører selvfølgelig til at TF1 fortsetter å sende serien. Flere andre franske serier har måttet vike for denne, seerne vil ikke ha noe annet.
Serien sendes, i tillegg til Norge, også i Belgia, Russland, Spania, Sveits, og mange østeuropeiske land.
Det ble også en gang annonsert at det skulle lages en tysk og en engelsk versjon, men disse prosjektene ble aldri realisert.
Populariteten til Helene og Gutta gjorde at to oppfølgerserier ble produsert. Først Le Miracle de l'Amour i 1995–96 med 159 episoder og deretter Les Vacances de l'amour 1996–2004 med 160 episoder. Den sistnevnte serien opererte med en episodelengde på hele 50 minutter. Her flyttes handlingen til Antillene, og kulissene er for første gang ekte. I den aller siste episoden i denne trilogien, blir tre av de originale parene gjenforent – Hélène og Nicolas, Johanna og Christian, samt José og Bénédicte. I 2010 ble det bestemt at det skulle lages 26 nye episoder, alle på 50 minutter. Den nye serien, Les mystères de l'amour hadde premiere på fransk TV 12. februar 2011.
== I Norge ==
Serien ble for første gang sendt i Norge av TV 2 på begynnelsen av 90-tallet. Den var så borte fra fjernsynsskjermen i nesten ti år før den kom tilbake. I perioden 2006–08 ble serien sendt av TV 2 Zebra. Siden 2009 har serien foreløpig ikke blitt vist.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Helene og gutta på Internet Movie Database | Helene og Gutta (orig: Hélène et les Garçons) er en fransk komiserie for ungdom som gikk på TF1 fra 1992 til 1994. Serien er en spin-off fra den også franske serien Premiers Baisers. | 199,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Database | 2023-02-04 | Database | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Databaser'] | En database er strukturert samling av relaterte data, begrepet er vanligvis knyttet til elektroniske datasystemer. Et databasesystem skal kunne behandle store mengder data effektivt, motsetningsfritt og sikkert. Databasesystemet skal sikre at endringer og tilføyelser ikke fører til motsetninger eller feil, og skal kunne levere riktig informasjon effektivt til brukere og programvare.
Et databasesystem har to deler – databasehåndteringssystemet (DBMS) som er programvaren som administrerer systemet, og selve databasen, som er data som håndteres av systemet. DBMSen organiserer dataene og styrer all lesing og skriving til databasen. For å kommunisere med DBMS-en brukes et spørrespråk.
Det finnes ulike sorter databasesystemer. Metoden man bruker for å organisere data kalles en datamodell. Den vanligste formen for databasesystem er basert på relasjonsmodellen.
| En database er strukturert samling av relaterte data, begrepet er vanligvis knyttet til elektroniske datasystemer. Et databasesystem skal kunne behandle store mengder data effektivt, motsetningsfritt og sikkert. Databasesystemet skal sikre at endringer og tilføyelser ikke fører til motsetninger eller feil, og skal kunne levere riktig informasjon effektivt til brukere og programvare.
Et databasesystem har to deler – databasehåndteringssystemet (DBMS) som er programvaren som administrerer systemet, og selve databasen, som er data som håndteres av systemet. DBMSen organiserer dataene og styrer all lesing og skriving til databasen. For å kommunisere med DBMS-en brukes et spørrespråk.
Det finnes ulike sorter databasesystemer. Metoden man bruker for å organisere data kalles en datamodell. Den vanligste formen for databasesystem er basert på relasjonsmodellen.
== Datamodell ==
Databasemodellen er en teori eller en spesifikasjon for hvordan en database er strukturert og brukt.
Det første kommersielle DBMS, IDS, var en nettverksdatabase.
IMS, som ble det første utbredte databasesystemet var en hierarkisk database.
I moderne tid er den vanligste formen for databasesystem relasjonsdatabaser. Relasjonsdatabaser bygger på relasjonsmodellen, som er basert på førsteordens predikatlogikk og ble formulert i 1969–70 av Edgar F. Codd. Sentrale begreper i Codds arbeider er normalisering og relasjonsalgebra. I en relasjonsdatabase er dataene organisert i tabeller. Disse tabellene bindes sammen og reguleres av nøkler.
Det finnes en rekke ulike databasehåndteringssystemer for relasjonsdatabaser. Informasjonen i Wikipedia er eksempelvis organisert i en MySQL relasjonsdatabase.
Objektdatabaser er basert på samme grunnprinsipper som datastrukturer i objektorientert programmering. I objektdatabaser lagres informasjon i objekter som står i relasjoner til hverandre. Objekter er organisert i klasser og man bruker vanlige programmerings-strukturer som subklasser og interface.
Objektrelasjonelle databaser er basert på relasjonsmodellen, men de har en utvidet funksjonalitet som gjør at de håndtere objekter/ sammensatte faktatyper. Det er også mulig å lage pekere til andre relasjoner og legge metoder til faktatypene. Et viktig motiv for utviklingen av denne modellen er å gi bedre samsvar mellom relasjonsdatabaser og objektorienterte programmerings- og modelleringsspråk. SQL:1999-standarden tok inn en rekke av idéene bak den objekt-relasjonelle modellen, og enkelte vil si at DBMS-er som følger denne standarden kan betraktes som objektrelasjonelle.
XML er et markeringsspråk som kan brukes til semi-strukturerte data. Semistrukturerte data har en viss struktur, men kan være irregulær og ufullstendig. På grunn av fleksibiliteten til XML kan språket brukes som kommunikasjonsspråk mellom ulike databaser og til organisering på World Wide Web. Standarden for XML 1.0 ble publisert i 1998 av W3C.
== ACID-prinsippet ==
ACID (Atomicity, Consistency, Isolation, Durability) er et sett av krav som sikrer at operasjoner på databaser utføres pålitelig.
En operasjon på en database er atomær hvis DBMS-et sikrer at hvis en del av operasjonen ikke utføres så utføres heller ikke andre deler – alt eller ingenting. En serie operasjoner på en database som sammen bevarer databasens konsistens kalles en transaksjon. En serie operasjoner som fører til inkonsistens eller brudd på integretsregler er ikke gyldig og må kunne oppheves/tilbakeføres.
Databasen skal være konsistent med reglene for databasen både før en operasjon utføres og etter at den er avsluttes (men den kan være inkonsistent mens operasjoner utføres). Konsistensen sikres med integretetsregler. I relasjonsdatabaser er nøkler viktige integretetsregler innenfor og mellom tabeller. Beskrankninger på enkeltattributter bestemmer lovlige statuser for en enkel verdi. Assertions er fastsatte kontroller som kan omfatte alle deler av databasen, denne funksjonaliteten støttes bare av enkelte DBMS-er. Triggere er operasjoner som utføres når fastlagte hendelser inntreffer.
Isolasjon innebærer at operasjoner ikke kan arbeide med data som er i en midlertidig endret tilstand på grunn av at andre prosesser arbeider med dem. Dette er ikke noe problem hvis systemet arbeider serielt – hvis det bare behandler en og en operasjon. Men i praksis designes databasesystemer for at mange prosesser skal kunne arbeide parallelt. Prinsippet om serialiserbarhet innebærer at operasjoner skal utføres slik at det finnes en seriell utførelse som gir samme resultat. Rekkefølgen av operasjonene kan ha stor betydning for resultatet, men det skal ikke være slik at forskjellige operasjoner blandes sammen og gir et helt uventet resultat.
Varighet innebærer at resultatet av utførte transaksjoner aldri kan forsvinne. Dette innebærer at databasen skal takle ulike forventede og ikke-forventede hendelser, som for eksempel systemkrasj eller fysiske feil.
== Systemarkitektur ==
3-skjemaarkitektur er et viktig prinsipp i moderne databasesystemer. Denne innebærer en deling av databasesystemet i presentasjonslaget, det konseptuelle(logiske) laget og det fysiske laget. Målet med denne delingen er at man skal kunne endre deler av databasesystemet uten at det er nødvendig å endre andre lag. For eksempel kan man endre måten tall lagres på(fysisk lag) uten å endre informasjonen om hva som skal lagres i systemet (logisk lag).
== Databasehåndteringssystem (DBMS) ==
Den sentrale programvaren i et databasesystem er databasehåndteringssystemet (DBMS). Databasehåndteringssystemet skal ta seg av opprettelse, endringer og lesing i databasen.
Det første kommersielle databasehåndteringssystemet, IDS, ble utviklet i 1964 av General Electric. I 1968 lanserte IBM systemet IMS, som fikk en bred anvendelse, og som fremdeles er i bruk i mange gamle datasystemer.
I 1979 lanserte Oracle den første kommersielle DBMS som var basert på relasjonsmodellen. I første del av åttitallet kom også flere andre relasjonsdatabasesystemer på markedet. Relasjonsdatabasene fikk stadig høyere markedsandel i slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet.
== Transaksjonslogg ==
Logging er den viktigste teknikken et databasesystem har for å hindre feil og tap av data. Loggen arbeider vanligvis både etter både undo- og redo-prinsippet. Undo-loggen har en linje for hver skriveoperasjon der det er registrert hva den aktuelle verdien var før endringen. Først utføres operasjonen i arbeidsminnet, deretter skrives loggen til lagringsmediet og til slutt skrives de nye verdiene til lagringsmediet. Hvis operasjonen var vellykket noteres commit i loggen, hvis den ikke var gyldig skrives abort og endringene tilbakeføres. Da er kun fullstendig transaksjoner som overholder prinsippet om atomitet og konsistens utført (se ACID). Hvis det skjer en feil, f.eks. hvis strømmen går midt i en eller flere transaksjoner, kan systemet bruke undo-loggen til å tilbakeføre alle operasjoner der det ikke er notert commit eller abort. Man taper de halvferdige operasjonene, men man sikrer at databasen er i en konsistent tilstand. Redo-loggen virker på samme måte, men noterer hva de aktuelle verdiene var etter endringen. Redo-loggen kan brukes til å gjenopprette databasen fra en tidligere versjon, eller et såkalt sjekkpunkt, der man vet at databasen var konsistent. Man tar utgangspunkt i siste sikre versjon og gjenoppretter alle verdier som er merket commit.Hvis operasjonen innebærer fysiske endringer, for eksempel uttak fra minibank, utføres fysisk operasjon etter at commit er notert.
== Spørrespråk ==
Et spørrespråk (engelsk: query language) er et forenklet språk som brukes i kommunikasjon med databaser og informasjonssystemer.I 1976 lanserte IBM spørrespråket SQL, som ganske etter hvert ble regulert av standarder fastsatt av ISO og støttes av praktisk talt alle relasjonsdatabasesystemer. De fleste DBMS-er har imidlertid egne tolkninger og tillegg til standarden, man snakker derfor om ulike dialekter av SQL.
Objektdatabaser behandles ved hjelp av spørrespråket OQL, som bevisst er gjort så likt SQL som mulig.
XQuery er et spørrespråk som er utviklet for å kunne gjøre spørringer mot XML-data.
== Distribuerte databaser ==
En distribuert database er en database som er spredt over flere datamaskiner, noder, som er bundet sammen i et nettverk. Hvis samme data finnes på flere noder sier man at disse data er replikerte. Hvis alle data er replikert til alle nodene er databasen fullreplikert.
== Se også ==
Flatfildatabase
== Referanser == | En objektrelasjonell database er en type database som er basert på prinsippene for relasjonsdatabaser, men som har funksjoner som bygger på idéer fra objektorientert programmering. I SQL-standardene, som legger grunnlaget for relasjonsdatabasesystemer, er det etter hvert lagt inn mye støtte for objektorientering (SQL:1999). | 199,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Devon_Kershaw | 2023-02-04 | Devon Kershaw | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske langrennsløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sudbury District', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i langrenn'] | Devon Kershaw (født 20. desember 1982) er en canadisk tidligere langrennsløper som hadde sin styrke i sprint.
| Devon Kershaw (født 20. desember 1982) er en canadisk tidligere langrennsløper som hadde sin styrke i sprint.
== Karriere ==
Han debuterte i verdenscupen den 26. februar 2004 på sprinten i Drammen. I sesongen 2005/06 gikk inn til en tredjeplass på sprinten i Borlänge 7. mars 2006. Det var hans første pallplass. Hans første verdenscupseier kom i distanserenn, på 15 km fri fellesstart i Rybinsk 4. februar 2012. Hans første verdenscupseier i sprint kom 17. februar 2012 i Szklarska Poręba.
Kershaw og makkeren George Grey tok sjetteplass på sprintstafetten under Ski-VM 2005. To år senere tok han en ny sjetteplass på sprintstafetten i verdensmesterskapet, denne gangen sammen med Drew Goldsack. Hans beste individuelle resultat i et verdensmesterskap er en 14.-plass fra sprinten i Ski-VM 2005.
Kershaws beste individuelle resultat fra OL er en 37.-plass på sprinten under OL i Torino, men han tok også en 11.-plass på sprintstafetten.
I det første Tour de Ski tok han andreplass på sprinten i München. I Tour de Ski 2008/09 ble han nummer fem på den 3,75 km lange prologen i fristil før han gikk seg opp til en tredjeplass sammenlagt på jaktstarten dagen etter. I 2011 lå Kershaw lenge som nr 2, bak Dario Colonga, men mistet til slutt pallplassen.
Sammen med Alex Harvey vant Kershaw gullmedalje i lagsprint i ski-VM i Oslo 2011. Dette var Canadas første gullmedalje i et ski-VM. Kershaw sto over stafetten grunnet sykdom.
=== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ===
== Personlig ==
Han er gift med den norske skiløperen Kristin Størmer Steira.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Devon Kershaw – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Devon Kershaw – Olympics.com
(en) Devon Kershaw – Olympic.org
(en) Devon Kershaw – Olympedia
(en) Devon Kershaw – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Devon Kershaw – Canadian Olympic Committee
(en) Devon Kershaw – FIS (langrenn)
Devon Kershaw på Twitter
Devon Kershaw på Instagram | }} | 199,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4810 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4810 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Veier i Karmøy'] | Fylkesvei 4810 går mellom Torvastad og Håland skole i Karmøy kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 841.
| Fylkesvei 4810 går mellom Torvastad og Håland skole i Karmøy kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 841.
== Kommuner og knutepunkter ==
KarmøyKyrkjevegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4810
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | status = fylkesvei | 199,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4812 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4812 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Veier i Karmøy'] | Fylkesvei 4812 går mellom Håland skole og Storasund i Karmøy kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 842.
| Fylkesvei 4812 går mellom Håland skole og Storasund i Karmøy kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 842.
== Kommuner og knutepunkter ==
KarmøyHålandvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4812
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4812 går mellom Håland skole og Storasund i Karmøy kommune. | 199,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4772 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4772 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Bokn'] | Fylkesvei 4772 går mellom Nydal og Boknasundbrua på Austre Bokn i Bokn kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 898.
| Fylkesvei 4772 går mellom Nydal og Boknasundbrua på Austre Bokn i Bokn kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 898.
== Kommuner og knutepunkter ==
BoknKrovegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4772
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4772 går mellom Nydal og Boknasundbrua på Austre Bokn i Bokn kommune. | 199,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_898_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Fylkesvei 898 (andre betydninger) | ['Kategori:Fylkesveipekere', 'Kategori:Pekere'] | I Norge finnes fylkesvei 898 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 898 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 898 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 898 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 898 i de følgende fylkene: | 199,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_897_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Fylkesvei 897 (andre betydninger) | ['Kategori:Fylkesveipekere', 'Kategori:Pekere'] | I Norge finnes fylkesvei 897 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 897 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 897 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 897 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 897 i de følgende fylkene: | 199,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karen_Blixen | 2023-02-04 | Karen Blixen | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Baronesser', 'Kategori:Dødsfall 7. september', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Karen Blixen', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Det Danske Akademi', 'Kategori:Mottakere av De Gyldne Laurbær', 'Kategori:Mottakere av Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat', 'Kategori:Mottakere av Holberg-medaljen', 'Kategori:Mottakere av Ingenio et arti', 'Kategori:Mottakere av Tagea Brandts Rejselegat', 'Kategori:Personer fra Hørsholm kommune', 'Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Statens Kunstfonds hædersydelse'] | Karen von Blixen-Finecke (baronesse, døpt Karen Christentze Dinesen, født 17. april 1885, død 7. september 1962) var en dansk dikter, forfatter og storyteller som også skrev under pseudonymene Isak Dinesen, Osceola og Pierre Andrézel. Hun betraktet seg selv som historieforteller og sammenlignet seg med Sjeherasad som i Tusen og en natts eventyr forteller kalifen Shahryar eventyr.
Hennes fortellinger og eventyr er skrevet i bevisst gammelmodig stil; dels ble hun oppfattet som uavhengig av stilretninger, og dels lar hun seg plassere innenfor nyromantikken og den gotiske stil. De fleste av hennes noveller finner sted på 1800-tallet eller tidligere. Karen Blixen er i Danmark, USA og England mest berømt for verkene Syv fantastiske Fortællinger, Vinter-Eventyr og Den afrikanske Farm. Hun er også kjent som forfatteren til verkene bak filmene Mitt Afrika og Babettes gjestebud, som begge er Oscar-belønnet.
| Karen von Blixen-Finecke (baronesse, døpt Karen Christentze Dinesen, født 17. april 1885, død 7. september 1962) var en dansk dikter, forfatter og storyteller som også skrev under pseudonymene Isak Dinesen, Osceola og Pierre Andrézel. Hun betraktet seg selv som historieforteller og sammenlignet seg med Sjeherasad som i Tusen og en natts eventyr forteller kalifen Shahryar eventyr.
Hennes fortellinger og eventyr er skrevet i bevisst gammelmodig stil; dels ble hun oppfattet som uavhengig av stilretninger, og dels lar hun seg plassere innenfor nyromantikken og den gotiske stil. De fleste av hennes noveller finner sted på 1800-tallet eller tidligere. Karen Blixen er i Danmark, USA og England mest berømt for verkene Syv fantastiske Fortællinger, Vinter-Eventyr og Den afrikanske Farm. Hun er også kjent som forfatteren til verkene bak filmene Mitt Afrika og Babettes gjestebud, som begge er Oscar-belønnet.
== Liv ==
Karen Blixen ble født på Rungstedlund på Nordsjælland som nest eldste datter av forfatter og kaptein Wilhelm Dinesen og Ingeborg Dinesen født Westenholz. Farens familie, slekten Dinesen, omfattet offiserer og godseiere, mens moren var av borgerlig slekt. Ingen i Karen Blixens familie var adelige, men flere fra hennes familie hadde giftet seg adelig og hadde forbindelser til de danske adelsslektene gjennom ekteskap og vennskap. De levde også som de adelige – med tjenestefolk og uten økonomiske bekymringer.
=== Barndom på Rungstedlund ===
Karen Blixens farmor, Dagmar Dinesen, og hennes ugifte tante Mary Westenholz flyttet inn i en fløy på Rungstedlund i 1886. Karen Blixens lillesøster Ellen Dinesen (kalt Elle) ble født samme år, storesøsteren Inger Dinesen (kalt Ea) i 1883. I løpet av de neste seks årene vokste søskenflokken med to gutter, Thomas Dinesen og Anders Dinesen.
Karens far begikk selvmord i 1895, da hun var ti år gammel. Hennes mor ble alene med fem barn. Wilhelm Dinesen tok sitt eget liv ved å henge seg i den pensjonatleiligheten i København hvor han bodde, når han som folketingsmedlem var på møter i byen. Wilhelm Dinesen hengte seg etter sigende fordi han hadde gjennomlevd politiske nederlag og fått kjønnssykdommen syfilis som dengang ikke kunne helbredes. Den medførte en lang depresjon og fysisk svekkelse. Karens far var 49 år da han valgte «fridøden» som det ble kalt.
Karen og hennes fire søsken ble oppdratt av sin mor og mormor. Moren begynte å miste livsgleden og fikk et skjær av sørgmodighet over seg. De to brødrene Thomas og Anders var henholdsvis tre og ett år og for små til å huske sin far, mens hun aldri selv glemte tapet.
Hun fikk allikevel en sorgløs og ubekymret oppvekst. Hennes barndom på Rungstedlund ble som andre barns i samme krets: lange reiser til familiens herregårder, egne ridehester og seilbåter i Sundet, en stor stab av tjenestefolk, barnepiker og privatlærerinner. Senere reiste hun til Sveits på et langt opphold. Hun reiste også til Skottland, Norge, Paris og Roma.
Karen manglet aldri noe. Hun fikk kjærlighet fra både sin mor, mormor og tante, og lommepenger hadde hun rikelig av. Hun ble oppmuntret til å tegne, male og uttrykke seg kunstnerisk. Det varte ikke lenge før Karen begynte å fortelle historier og snart skrev hun sitt første skuespill, komedien Hovmod står for fald. Skuespillet ble oppført på Rungstedlund med familie og venner i hovedrollene.
Som attenåring ble Karen Blixen tatt opp i forberedelsesklassen til Kunstakademiets kunstskole for kvinner på Charlottenborg i København. Hun gikk to år på Kunstakademiet. I 1905 ble hun nestformann i Kunsternes Elevforbund der, og ble tatt opp på Kunstakademiets modellskole. Hun benyttet seg ikke av tilbudet. Blixen studerte også malerkunst i Paris hos Simon og Menard, hvis malerskole hun oppsøkte for første gang i 1910.
Som 22-åring debuterte Karen Blixen med fortellingen Eneboerne, som ble trykket i tidsskriftet Tilskueren. Senere samme år utga tidsskriftet Gads danske Magasin fortellingen Pløjeren. Begge fortellinger ble offentliggjort under pseudonymet Osceola.
=== De ulykkelige kjærlighetshistoriene ===
Karen Blixen var 24 år da hun forelsket seg i sin første store kjærlighet, baron Hans von Blixen-Finecke. Hans var en av tidens mest ettertraktede ungkarer. Han var en fremragende rytter og hadde evnen til å føre seg i de beste kretser. Karen Blixen var hans tremenning og ferdedes i de samme kretsene. Hans var imidlertid adelig og denne sosiale forskjellen betydde mye. Karen var så ulykkelig forelsket i Hans, at hun en dag overveiet å skyte seg selv i foten slik at hun kunne slippe å bli med resten av familien på ferie og i stedet se ham på et hesteveddeløp. Hun skjøt seg ikke i foten og var som femogtyveårig stadig ulykkelig forelsket i Hans. Derfor besluttet hun og hennes søster Inger Dinesen seg for å reise til Paris i 1910. Ved å dra til Paris prøvde hun å glemme Hans og finne en ny kjærlighet.
Den skulle hun finne i Hans' tvillingbror Bror von Blixen-Finecke, som også var baron og oppvokst på herregården Næsbyholm i Skåne. Den 14. januar 1914, samme dag som hun for første gang ankom Britisk Østafrika, giftet hun seg med sin tremenning Bror og ble baronesse Blixen. Det skjedde til familiens store forundring ettersom hun som tenåring hadde hatt et vilt kjærlighetsforhold til Hans. Ekteparet var helt forskjellige i utdannelse og temperament, og Bror var senere utro mot henne. Paret ble separert i 1921 og skilt i 1925.
=== Livet i Britisk Øst-Afrika ===
I perioden 14. januar 1914 til den 14. juli 1931 bodde Karen Blixen i Britisk Øst-Afrika, hvor hun eide og drev en kaffeplantasje. Paret Karen og Bror von Blixen-Finecke flyttet til Afrika, hvor de i begynnelsen av 1914 brukte familiens penger til å etablere Karen Coffee Company Ltd., leide afrikanske arbeidere osv. Om sitt tidlige liv i Afrika skrev Karen Blixen:
Her er omsider et sted, som var i stand til at give den frihed for alle konventioner, her var en ny form for frihed, som jeg indtil da kun havde fundet i drømme.
Farmen M’Bogani var bygget av Åke Sjögren i 1912, og ekteparet Karen og Bror von Blixen-Finecke flyttet inn i 1917. De hadde først bodd fire år på M'Bagathi, som var deres første farm i Afrika.
Familieaksjeselskapet, som kjøpte M’Bogani i 1916, het Karen Coffee Company Ltd. Formannen for bestyrelsen var hennes onkel, Aage Westenholz, som oppkalte selskapet etter sin niese Karen Blixen. Den forstaden til Nairobi hvor hun dyrket kaffe og hadde farmen sin, heter i dag «Karen», og Karen Blixen har i sine senere skrifter erklært at: «Boligdistriktet Karen var opkaldt efter mig.» Byggherren som kjøpte kaffefarmen av familieaksjeselskapet, fortalte hennes biograf Judith Thurman at han hadde planlagt å kalle opp distriktet etter Karen Blixen.
I 1918 møtte hun den engelske storviltjegeren Denys Finch Hatton og etter separasjonen fra Bror utviklet hun et nært vennskap med Denys, som endte med å bli en langvarig kjærlighetsaffære. Denys benyttet Karen Blixens farm som «hjemmebase» fra 1926 til 1931, når han ikke var på en av sine tallrike safarier. Denys' dødelige flystyrt den 14. mai 1931 med sitt biplan De Havilland DH 60 Moth, var en av grunnene til at hun forlot Kenya i august 1931. Av andre grunner kan nevnes den feilslåtte kaffehøsten og den økonomiske depresjonen etter Wall Street-krakket i 1929. Det gjorde at utgiftene til bedriftens jord og produksjon vokste, og Karen Blixen ble tvunget til å oppgi sin høyt elskede farm.
Blant hennes nære venner fra Kenya-tiden var eventyreren Gustav Lous Mohr (1896-1936) fra Oslo. Gjennom ham samt hans bror Fridtjof Lous Mohr (1898-1942) og hans kone Joronn Sitje ble «Kanga farm» drevet like ved fra 1928 til 1939.Familieaksjeselskapet som eide farmen, solgte den til en byggherre som hadde planer om å stykke ut farmens jord til byggetomter. Karen Blixen vendte tilbake til Danmark, hvor hun bodde resten av sitt liv på Rungstedlund, som hun arvet etter sin mor i 1939. Hun vendte hjem såret på kropp og sjel. Denys' død og hennes egen delvis kurerte syfilis fra ekteskapet med Bror hadde tatt hardt på henne.
=== Livet som forteller ===
Da Blixen kom hjem til Danmark etter 17 år i Kenya, var hun blakk og nesten 50 år gammel. Hun hadde ikke annet valg enn å flytte tilbake til sin mor i barndomshjemmet Rungstedlund, det nåværende Blixen-museum. Hun spurte sin bror hvordan hun skulle komme seg videre i livet. Selv mente hun at hun hadde tre talenter: Hun kunne lage mat, ta seg av sinnssyke og fortelle historier. Han mente hun fikk satse på det siste, og hun begynte da å skrive for alvor.
Som ung hadde hun offentliggjort to noveller i danske tidsskrifter i 1907. Den gang brukte hun pseudonymet «Osceola», som opprinnelig var navnet på en seminolehøvding, muligens inspirert av farens forbindelser med chippewa-indianerne i Wisconsin 1872-73. Etter hvert skrev hun under flere ulike psevdonym: Isak Dinesen ble hennes faste forfatternavn i den engelskspråklige verden. Hun utga én bok under navnet «Pierre Andrézel», og dertil sporadiske tekster under navn som «Osceola» og «Peter Lawless» – som hun brukte til diverse vittighetstegninger i tidsskriftet Klods Hans. «Tania Blixen», som hun kalte seg i Tyskland, må ha vært inspirert av kjælenavnet «Tanne».
Hennes første bok Syv fantastiske fortellinger ble utgitt i USA i 1934 under pseudonymet «Isak Dinesen». Med sin gåtefulle og omfattende symbolisme vant boken stor anerkjennelse. Den kom ut i Storbritannia i september samme år og i Danmark i september 1935. En dansk kritiker skrev i sin anmeldelse: «Som dronningen av Saba skrider Karen Blixen gjennom våre litterære husmenns bukkende geledder.» Hennes fortellerstil og gullalderspråk avvek sterkt fra mellomkrigstidens kulturkritiske stil, orientert mot Freud og marx. Blixen derimot var inspirert av en langt eldre fortellertradisjon: Bibelen, Homer, Shakespeare og Tusen og en natt.
Hennes andre og mest kjente bok Den afrikanske farm utkom i 1937, og dens suksess befestet hennes ry som forfatterinne. Under den tyske okkupasjonen av Danmark begynte Karen Blixen å skrive den introspektive fortellingen Gengældensens Veje under pseudonymet, «Pierre Andrézel». Boken kom ut i 1944.
Karen Blixen nøt utstrakt respekt blant sine samtidige, som Ernest Hemingway og Truman Capote. I 1959 la hun ut på en tre og en halv måneders rundreise i USA, enda hun var så avkreftet av kuren hun gjennomgikk for syfilis, at hun ikke veide stort over 32 kilo og ble sagt å leve på en diett av sjampanje og østers. Like fullt gjennomførte hun turen, med foredrag og opptredener hver eneste dag på universiteter og i private klubber. Hun kom på amerikansk fjernsyn hvor hun fremstod som klassisk forteller som fremførte en beretning helt uten manuskript. Avmagret til en vakker mumie kan Blixen kalles en performer, lenge før begrepet fantes. Hun ble fotografert av Cecil Beaton, og hun møtte en rekke forfattere – blant andre E.E. Cummings og Pearl S. Buck. Høydepunktet var likevel møtet med Marilyn Monroe og hennes mann Arthur Miller hjemme hos Carson McCullers. Det ikoniske bildet av de to verdenskjendisene Monroe og Blixen sammen - skjønnhetsidealet og den inntørkede sibyllen - kom på forsiden av Life magazine.Da Hemingway i 1954 mottok nobelprisen, skal han ha sagt:
He also named three other writers who he thought, with possible false modesty, deserved the prize as much or more than he - Carl Sandburg for his sixvolume biography of Lincoln, Isak Dinesen, and Bernard Berenson.
Karen Blixen takket ham i et brev av 1. november 1954:
The Danish Papers report that on being awarded the Nobel Prize you have done me the honour to mention me as one of the authors who might have deserved it. In the hope that this is true, I thank you many times for your kind words. They give me, I think, at this moment as much heavenly pleasure, – even if not as much earthly benefit, – as would have done the Nobel Prize itself.
På oppfordring fra Thorkild Bjørnvig og Bjørn Poulsen bidro Karen Blixen med flere artikler til tidsskriftet Heretica, den første av dem var hennes tyske reisereportasje Breve fra et Land i Krig fra 1940, publisert i 1948.
Flere av Karen Blixens fortellinger ble først trykt i amerikanske magasiner og tidsskrifter (spesielt Ladies' Home Journal). Flere av hennes utgivelser i USA ble valgt til Book-of-the-Month, blant andre Seven Gothic Tales, Out of Africa Winter's Tales og Shadows on the Grass.
=== Sykdom og død ===
Umiddelbart etter vielsen med Bror von Blixen-Finecke den 14. januar 1914 ble Karen smittet med syfilis. Hun må tidlig ha erkjent smitten, for allerede samme år henvendte hun seg til en engelsk lege i Nairobi og ble behandlet med kvikksølvtabletter, men frisk ble hun ikke. I brev av 28. mai 1915 skrev hun til moren om sin helsetilstand at hun var svært dårlig med feber og blæresykdom:
Jeg har nemlig været ret daarlig igen, og Doktoren i Nairobi erklærede at jeg skulde tage hjem for en change of air. De troede, at hvis jeg ikke tog strax, kunde jeg risikere aldrig at blive af med min Feber eller også faa "Black Water", som man faar af at tage for megen Chinin (jeg tror det er en slags Blæresygdom) (...).
Hun fulgte legens råd og reiste i juni samme år til København. Her oppsøkte hun straks professor i hud- og kjønnssykdommer, Carl Rasch, som ivaretok behandlingen av henne når hun var hjemme de følgende 17 år. Det ble til flere langvarige innleggelser på Rigshospitalet og ambulant behandling, som fortsatte etter Karen Blixens endelige hjemkomst til Danmark den 31. august 1931.
Hennes syfilis medførte helt fra begynnelsen infertilitet (ufrivillig barnløshet). Imidlertid var omfattende undersøkelser ikke i stand til å avsløre tegn til syfilis hos henne før etter 1925. Hennes forfatterskap tyder på at hun ikke led under den mentale degenerasjon av senstadier av syfilis eller av forgiftning på grunn av kvikksølvbehandlingene. Hun opplevde et mildt permanent tap av følelse i benene, som kunne tilskrives hennes kroniske bruk av arsenikkbehandling under oppholdet i Britisk Øst-Afrika.
Fra 1940 til siste halvdel av 1950-årene overtok dr. Mogens Fog den behandlingen som Carl Rasch hadde innledet i forbindelse med hennes fire besøk i Danmark i Afrika-tiden. Hennes medisinske behandling ivaretok overlege, dr. med. Torben Andersen, mens Mogens Fog i visse perioder oftere enn andre foretok undersøkelser, behandlingsindikasjoner og lange konsultasjoner med Karen Blixen. Fog skriver i sin artikkel om Blixens sykdom:
Læser man i biografiske beretninger om hendes liv og forfatterskab, rejser, møder og engagerende samvær, og ved at hun i samme tidsrum har været sengeliggende, stået overfor eller gennemgået hospitalsophold og operationer, får man det indtryk af hendes personligheds styrke, viljekraft og selvbeherskelse (...), [hvor] hun [gennemgik] et smertefuldt og kompliceret sygdomsforløb, som massivt ville have invalideret langt de fleste menneskers arbejdskraft og åndelige vitalitet.
I midten av 1940-årene ble Karen Blixens ryggmargsmerter så markante at hun insisterte på en operasjon. Den fikk hun og i de følgende år var hun ikke plaget av smerter som tidligere. Hennes tilstand ble hurtig forverret i 1950-årene, og i 1955 fikk hun en tredjedel av magesekken fjernet på grunn av et magesår. Det hindret fortsettelsen av forfatterskapet i en periode, hvor hun til gjengjeld deltok i flere radiosendinger.
I sine brev fra Afrika og senere i Danmark spekulerte hun selv over sin sykdoms art og symptomer. Offentlig ga hun syfilis skylden for sin lidelse – en sykdom som rammet helter og diktere, som hennes egen far. Uansett hennes overbevisning om sykdommens art var den et velegnet utgangspunkt for å skape den myte og legende som kjennetegner hennes liv som innsiktsfull kunstner, karismatisk kvinne og baronesse.
Karen Blixen døde den 7. september 1962 på Rungstedlund i en alder av 77 år. Hun veide bare 35 kg pga. magesåroperasjonen. Karen Blixen ble jordfestet den 11. september under den store rødbøken ved foten av Ewalds Høj. Etter hennes ønske ble salme 121 Jeg løfter mine øyne opp til fjellene lest opp.
== Forfatterskapet ==
I Britisk Øst-Afrika hadde Karen Blixen underholdt Denys Finch Hatton med fortellinger fra fjerne land og tidsaldre, og hun betraktet seg selv som «storyteller». Det kan sees i forfatterskapet, som benytter en tradisjonell fortellerstil. Om sin bevisst gammeldagse stil nevnte Karen Blixen i flere intervjuer at hun ønsket å uttrykke en forestilling om mot og skjebne som ikke finnes i moderne tid. Dessuten er Karen Blixens fortellinger og eventyr intellektuelle og intertekstuelle med hensyn til verdenslitteraturen, akkurat som mange av hennes ideer kan spores til romantikken.
Da Karen Blixen først startet sitt forfatterskap i 50-årsalderen, kan hennes fortellingers univers sies å ha vært fullført og veletablert allerede. Gengældelsens Veje er det eneste av Karen Blixens verker som har karakter av introspektiv kriminalroman. Det har Karen Blixen da også – vel å merke etter avsløringen av forfatteren bak pseudonymet Pierre Andrézel – betegnet som sitt forfatterskaps illegitime barn.
Hennes skriftlige arbeider i det meste av 1940- og 1950-årene besto av eventyr innenfor en nyromantisk og gotisk tradisjon, med handling hentet fra tidligere tiders klassesamfunn og gods. Den i ettertid mest berømte av hennes fortellinger er Babettes gjestebud, først publisert i 1950, og utgitt i bokform i 1958 i samlingen Skjebneanekdoter. Babette er en fransk mesterkokke som i årene etter Pariserkommunen i 1871 søker tilflukt som kokkepike for et par pietistiske søstre. Hun vinner i lotteri og bruker gevinsten til å forberede et lukullisk måltid i en nordnorsk bygd. Denne udødelige historien ble filmatisert i 1987 av Gabriel Axel.
Karen Blixen skrev først sine bøker på engelsk og oversatte dem deretter til dansk. Kritikere roser hennes engelsk for dens dyktighet og presisjon.
Som forfatter bevarte hun sitt image som en karismatisk, mystisk, gammel baronesse med et innsiktsfullt tredje øye. Hun har også sarkastisk-selvbevisst uttalt at: «I Danmark siger mine unge forfattervenner, at jeg er tre tusinde år gammel». Hun tilføyde at hun ga Johann Wolfgang von Goethe rett i hans nøkterne betraktning: «Den, som ikke fører sin regnskabsbog over mindst 3000 år, lever fra hånden til munden». Hun etablerte seg også som en inspirerende figur i dansk kultur- og åndsliv.
Karen Blixen var i 1960 et av de tolv stiftende medlemmene av Det Danske Akademi. Fra 1957 var hun korresponderende medlem av det bayerske kunstakademiet, og samme år ble hun æresmedlem av American Academy of Arts and Letters.
== Ettermæle ==
Hennes novellesamling Vintereventyr og Gabriel Axels filmatisering av fortellingen Babettes gæstebud ble i 2006 tatt opp i den danske Kulturkanonen. Hun var avbildet på den danske 50-kroneseddel fra 1999 til 2009.
Dronning Margrethe II illustrerte i 2002 en utgave av Blixens Syv fantastiske Fortællinger. Illustrasjonene var utvalgt av Frans Lasson blant decoupager som opprinnelig var utarbeidet som del av annen kunstnerisk virksomhet.
=== Fra kaffefarm til museum ===
Siden Karen Blixen forlot M’Bogani i 1931 bodde tre forskjellige familier der frem til 1963, da den danske stat kjøpte den og ga den til Kenya for å markere Kenyas uavhengighetsdag den 12. desember samme år. Imidlertid var det først i 1985, altså hundreåret for Karen Blixens fødsel, at Kenyas nasjonalmuseum innviet et Karen Blixen Museum i hovedbygningen på hennes farm. I dag er farmen derfor en avdeling under National Museums of Kenya.
Farmen er i dag restaurert og innredet med noen av Karen og Bror von Blixen-Fineckes møbler og malerier, i tillegg til at museet inneholder visse deler av filminteriøret fra filmen Mitt Afrika. Det er i dag også et Karen Blixen Coffee House på farmen. Arvingene til billedhugger Harald Isenstein har gitt museet en bronseavstøpning av hans portrettbyste fra 1935, som viser Karen Blixen med gotisk kappe.
=== Karen Blixen Museum i Rungstedlund ===
Karen Blixen levde det meste av sitt liv i familiens hjem på Rungstedlund, som ble overtatt av hennes far i 1879. Eiendommen ligger i Rungsted, 24 kilometer nord for København. De eldste delene av huset går tilbake til 1680, og det har vært drevet både som en kro og landbruk. Det meste av Karen Blixens skrivearbeid fant sted i Ewalds stue, som er oppkalt etter forfatteren Johannes Ewald. Eiendommen administreres av Rungstedlundfonden, som ble grunnlagt av Karen Blixen og hennes søsken i 1958. Eiendommen ble museum i 1991. Publikumsdelen av museet ligger i vestfløyen som tidligere inneholdt vognport, hestestall og høyloft. Bygningen er restaurert og innredet med museumsbutikk, kafé, utstillingsrom med bibliotek med alt Blixen har skrevet og oversettelser til allverdens språk.
Værelsene i nordfløyen står fortsatt som Karen Blixen innredet dem – alltid med friske blomster i vasene. Denne delen av Rungstedlund er også åpen for publikum og her finnes et lite galleri med oljemalerier, pasteller og kulltegninger utført av Karen Blixen. Etter en ombygning i 2004 ble to nye rom innviet – et fuglerom og et filmrom.
=== 100-årsdag ===
Til Blixens 100-årsdag i 1985 ble hennes afrikanske farm M’Bogani åpnet som museum. Den 10. desember 1985 hadde filmen Mitt Afrika verdenspremiere i New York.
Forlaget Gyldendal sendte ut nye og større utgaver av hennes essays samt etterlatte fortellinger. Karen Blixen Selskabet publiserte sin siste og tiende årbok, Blixeniana 1985. Dagen ble også feiret med en seremoni på Københavns Universitet og et symposium på University of Minnesota, USA.
De danske astronomene Poul Jensen og Karl Augustesen oppdaget i 1985 en ny asteroide, og denne ble gitt navnet 3318 Blixen etter Karen Blixen.
== Litteraturpriser og legater ==
1939 – Tagea Brandts Rejselegat
1949 – Holberg-medaljen
1949 – Otto Benzons Forfatterlegat
1950 – Medaljen Ingenio et arti
1952 – De Gyldne Laurbær
1955 – Dansk Forfatterforenings H.C. Andersen Legat
1957 – Kritikerprisen
1957 – Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat
1959 – Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat
== Bibliografi ==
Osceola: Eneboerne, I tidsskriftet Tilskueren, København, August 1907.
Osceola: Pløjeren, I tidsskriftet Gads danske Magasin, København, Oktober 1907.
Osceola: Familien de Cats, I tidsskriftet Tilskueren, Januar 1909.
Sandhedens hævn – En marionetkomedie, I tidsskriftet Tilskueren, København 1926.
Dinesen, Isak: Syv fantastiske Fortællinger. C.A. Reitzels Forlag, København 1935. Inneholder: Vejene omkring Pisa; Den gamle vandrende Ridder; Aben; Syndfloden over Norderney; Et Familieselskab i Helsingør; Drømmerne; Digteren
Den afrikanske Farm. Gyldendal, København 1937.
Vinter-Eventyr Gyldendal, København 1942.
Andrézel, Pierre: Gengældelsens Veje, Gyldendal, København 1944.
Sidste Fortællinger, Gyldendal, København 1957.
Skæbne-Anekdoter, Gyldendal, København 1958.Inneholder: Dykkeren; Babettes gæstebud; Storme; Den udødelige historie; Ringen
Skygger på Græsset, Gyldendal, København 1960.Inneholder: Farah; Barua a Soldani; Den store Gestus; Ekko fra HøjenePosthume utgivelserOsceola. Redigert av Clara Svendsen, Gyldendals julebog, København 1962.Inneholder: Grjotgard Ålvesøn og Aud; Pløjeren; Eneboerne; Familien de Cats; Vinger; Maaneskin; Medvind; Vuggesang; En Stjerne; Balladen om mit Liv; Ex Africa
Ehrengard, Gyldendal, København 1963.
Essays, Gyldendal, København 1965.
Efterladte fortællinger, Utgitt med etterord av Frans Lasson, Gyldendal, København 1975.Inneholder: Familien de Cats; Onkel Théodore; Karneval; Den sidste dag; Onkel Seneca; Den fede mand; Anna; Den stolte dame; Bjørnen og kysset; Gensyn
Mit livs mottoer og andre essays, Gyldendal, København 1978.
Breve fra Afrika 1914-31. Utgitt av Frans Lasson, 2 bind, Gyldendal, København 1978.
Moderne ægteskab og andre betragtninger, Utgitt med forord av Frans Lasson, Gyldendal, København 1981. Senere tatt med i Samlede essays (1985).
Ungdomsarbejder af Karen Blixen – Et udvalg ved Else Cederborg I: Blixeniana, 1983, s. 49-217.
Samlede essays, Gyldendal, København 1985
Kongesønnerne og andre efterladte fortællinger (1985) Utvidet utgave av Efterladte fortællinger (1975)
Karyatiderne – En ufuldendt historie, Utgitt med papirklipp ved Sonia Brandes, Gyldendal, København 1993.
Karneval og andre fortællinger, Gyldendal, København 1994. Utvidet utgave av Efterladte fortællinger (1975 og 1985)
Karen Blixen i Danmark – Breve 1931-1962, Utgitt av Frans Lasson og Tom Engelbrecht, 2 bind, Gyldendal, København 1996, ISBN 87-00-19866-8.
Karen Blixens kunst – Tegninger og malerier. Utgitt av Karen Blixen Museet, København 2001, Parallelle tekster på dansk og engelsk. ISBN 87-89712-22-6.
== Filmografi ==
Dokumentariske skildringerKaren Blixen – Out of This World, Manuskript og instruksjon av Anna von Lowzow og Marcus Mandal, Produsert av Nordisk Film A/S og Danmarks Radio, 2005. Dansk tittel: Karen Blixen – En fantastisk skæbne.
Karen Blixen på Rungstedlund, Instruert av Nicolai Lichtenberg, Opptak av Minerva Film A/S, Produsert av Dansk Kulturfilm, 1953.
Karen Blixen – Storyteller, Manuskript og instruksjon av Christian Braad Thomsen, Produsert av Kollektiv Film ApS, 1995.
Lucifer's Child, Instruert av William Luce, Produsert av ICAP Productions og Random Entertainment, 1995.Filmatiseringer av hennes fortellingerBabettes gjestebud, Dreiebok og instruksjon av Gabriel Axel, Produsert av Nordisk Film A/S og Panorama Film International, 1987.
Drömmare på besök, Instruert av Georg Oddner, Produsert for og av SVT 2, Malmö 1978.
Ehrengard, Instruert av Emidio Greco, Dreiebog av Enrico Filippini og Emidio Greco. Produsert av Antea Cinematografica og RAI-1, Rom 1982.
Mitt Afrika, Instruert av Sydney Pollack, Produsert av Universal Studios, 1985.
Ringen, Dreiebok og instruksjon av Kristoffer Nyholm, Produsert av Danmarks Radio, 1988.
Samtale om natten i København, Instruert av Kaspar Rostrup, Produsert av Danmarks Radio, 1970.
Sandhedens hævn, Instruert av Erling Schroeder, tilrettelagt av Birthe Helmer-Petersen, produsert av Danmarks Radio, 1960.
Sorg-Agre, Instruert av Morten Henriksen, Produsert av Crone Film for Danmarks Radio, 1987.
The Immortal Story, Dreiebok og instruksjon av Orson Welles, Produsert av ORTF og Albina Film, Paris 1968. Opprinnelig filmet i to dialogversjoner som henholdsvis Une histoire immortelle og The Immortal Story
== Litteratur om henne ==
Biografier og intervjubøkerMigel, Parmenia: Titania – The Biography of Isak Dinesen, Forlaget Random House, New York 1967.
Pelensky, Olga Anastasia: Isak Dinesen – The Life and Imagination of a Seducer, Ohio University Press, Athen 1991.
Thurman, Judith: Isak Dinesen – The life of a storyteller, Forlaget St. Martin's Press, New York 1982, ISBN 0-312-43737-4.Norsk utgave: Karen Blixen : et dikterliv. Gyldendal, 1986 ISBN 82-05-16765-6 ; Bokklubben, 1987 ISBN 82-525-1601-7
Brundbjerg, Else: Samtaler med Karen Blixen, Forlaget Gyldendal, København 2000, ISBN 87-00-45526-1.
Walter, Eugene: Isak Dinesen – An interview, In: The Paris Review – The Art of Fiction No. 14, s. 43-59, Paris 1956.
Wamberg, Niels Birger: Samtaler med danske digtere, Forlaget Gyldendal, København 1968.Andre biografierArnold, Tonni: Bror Blixen – En eventyrer, Gads Forlag, København 1992, ISBN 87-12-01797-3.
Aschan, Ulf: Baron Blixen – Ett porträtt av Baron Bror von Blixen-Finecke, Forlaget Wiken, Höganäs 1986, ISBN 91-7024-332-8.Dansk: Manden som kvinderne elskede – Bror Blixens liv, Forlaget Sesam, 1988, ISBN 87-7258-337-1.
Hagerfors, Lennart: Drömmen om Ngong – En roman om Bror Blixen, Forlaget Norstedt, Sverige 1998.Dansk: Drømmen om Ngong – En roman om Bror Blixen, Forlaget Gyldendal, 1999, ISBN 87-00-37126-2.
Trzebinski, Errol: Silence Will Speak – A Study of the Life of Denys Finch Hatton and his Relationship with Karen Blixen, Forlaget Heinemann, London 1977, ISBN 0-434-79500-3.Dansk: Trzebinski, Errol: Tilsidst taler tavsheden – En skildring af Denys Finch Hattons liv og hans forhold til Karen Blixen, Lindhardt og Ringhof, 1978, ISBN 87-7560-312-8.
Trzebinski, Errol: The Lives of Beryl Markham, Forlaget Heinemann, London 1993, ISBN 0-434-79501-1.
Wheeler, Sara: Too Close to the Sun – The Life and Times of Denys Finch Hatton, Forlaget Jonathan Cape, London 2006, ISBN 0-224-06380-4.Utgivelser av slektningerDinesen, Thomas: Boganis – Min fader, hans slægt, hans liv og hans tid, Forlaget Gyldendal, København 1972.
Dinesen, Thomas: Dagbog fra Safari i Masai-Reserve 28. Februar – 15. April 1922. Utgitt med etterord av Ole Wivel, Utgitt av Gyldendal samt Jagt- og Skovbrugsmuseet, København 1982, ISBN 87-00-06281-2.
Dinesen, Thomas: Tanne – Min søster Karen Blixen, Forlaget Gyldendal, København 1974.
Dinesen, Wilhelm: Fra vest til øst – Syv skitser fra ottende brigade, Forlaget Gyldendal, København 1880.
Dinesen, Wilhelm: Boganis Jagtbreve, Utgitt med vignetter av Hans N. Hansen, P.G. Philipsens forlag, København 1889.
Dinesen, Wilhelm: Boganis Jagtbreve og Nye Jagtbreve, 2 bind, Utgitt med vignetter af Erik Henningsen og Hans N. Hansen, P.G. Philipsens forlag, København 1890.Faglige studierAndersen, Hans og Lasson, Frans (red.): Blixeniana, 10 bind, Utgitt av Karen Blixen Selskabet, København 1976-1985. Samlet innholdsfortegnelse i siste bind.
Andersen, Hans: Georg Oddners svenske Karen Blixen-film, In: Blixeniana, Noter og kommentarer ved Else Cederborg, Utgitt av Karen Blixen Selskabet, København 1981, s. 194-201.
Henriksen, Liselotte: Blixikon, Forord og billedredaksjon av Frans Lasson, Nordisk Forlag A/S, Viborg 1999.
Keller, Keith: Karen Blixen og filmen, Forlaget Aschehoug, Nørhaven 1999, ISBN 87-11-11311-1.
Mørch, Karin: Gabriels gæstebud – Portræt af en filmmager, Forlaget Gyldendal, København 2008, ISBN 978-87-02-06775-0.
Westenholz, Anders: Kraftens horn – Myte og virkelighed i Karen Blixens liv, Forlaget Gyldendal, Viborg 1982, ISBN 87-00-58143-7.
Westenholz, Anders: Den glemte abe – Mand og kvinde hos Karen Blixen, Forlaget Gyldendal, København 1985, ISBN 87-00-91224-7.Norsk litteraturSelboe, Tone: Kunst og erfaring : en studie i Karen Blixens forfatterskap Odense Universitetsforlag 1996 ISBN 87-7838-228-9 (Opprinnelig levert som forfatterens doktoravhandling v/Universitetet i Oslo, 1996)
Selboe, Tone: Karen Blixen, Gyldendal 1999, ISBN 82-05-25750-7 Digital utgave: Nasjonalbiblioteket
Sandnes, Ingvild Drolsum: «Tal igen, tal som regn» : Karen Blixens Den afrikanske Farm som metafiksjon. Masteroppgave i nordisk litteratur – Universitetet i Oslo, 2006 pdf
Duckert, Hege: Mitt grådige hjerte : fire kvinneportretter Versal forlag 2009. ISBN 978-82-8188-074-0
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografiske data
Karen Blixen på Litteratursiden.dk
The Paris Review – Et intervju med Isak Dinesen fra 1956
Karen Blixen – Artikkel i Dansk Kvindebiografisk Leksikon
Danmarks Radio – Et multimedieklipp
Det Kongelige Bibliotek – En introduksjon ved Jakob Brønnum
karenblixen.com – En uoffisiell, amerikansk informasjonsside
Karen Blixen feilbehandlet for syfilis på Sundhedsinformationen.dkBibliografier
Litteratur om Karen Blixen – En bibliografi ved Aage Jørgensen
Karen Blixen - Oppslag i Dansk Litteraturhistorisk BibliografiMuseer
Karen Blixen Museet, Rungstedlund Arkivert 17. mars 2011 hos Wayback Machine. – Offisiell nettside
Karen Blixen Museet, Kenya – Offisiell nettside
Modell av Karen Blixens hjem i Rungstedlund på Google 3D Warehouse
Modell av den afrikanske farm i Kenya på Google 3D Warehouse | Karen Blixen Museum i Kenya er et museum til minne om den danske forfatteren Karen Blixen. Museet ligger i nærheten av Nairobi i forstaden Karen, og var Karen Blixens hjem mellom 1917 og 1931. | 199,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cranford_(TV-serie) | 2023-02-04 | Cranford (TV-serie) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Britiske dramaserier', 'Kategori:Britiske komiserier', 'Kategori:TV-produksjoner på BBC'] | Cranford er en britisk TV-serie fra 2007. Serien bygger på de tre lange novellene Cranford, My Lady Ludlow og Mr Harrison's Confessions, skrevet av Elizabeth Gaskell mellom 1849 og 1858. Handlingen er derfor lagt til England i 1840-årene.
I Storbritannia ble serien vist i fire episoder på BBC One i november og desember 2007. I USA ble serien vist i tre episoder på PBS som en del av deres Masterpiece i mai 2008. I Norge ble serien også vist i tre deler, i julen 2008.
| Cranford er en britisk TV-serie fra 2007. Serien bygger på de tre lange novellene Cranford, My Lady Ludlow og Mr Harrison's Confessions, skrevet av Elizabeth Gaskell mellom 1849 og 1858. Handlingen er derfor lagt til England i 1840-årene.
I Storbritannia ble serien vist i fire episoder på BBC One i november og desember 2007. I USA ble serien vist i tre episoder på PBS som en del av deres Masterpiece i mai 2008. I Norge ble serien også vist i tre deler, i julen 2008.
== Handling ==
Historien ble lagt til begynnelsen av 1840-tallet i den fiktive landsbyen Cranford i Cheshire-fylket i det nord-vestlige England, og fokuserer først og fremst på områdets enslige kvinnelige innbyggere som er komfortable med deres tradisjonelle levemåte.
Blant de viktigste mannlige karakterene er den nyankomne Dr. Frank Harrison, som snart får romantiske følelser for en av de lokale innbyggerne, Sophy. Dr. Morgan, er en gammeldags doktor - som føler seg utfordret av de unge ideene til sin nye mye yngre partner. En annen innbygger, Pastor Hutton, er en enkemann med fire barn hvis religiøse overbevisning noen ganger går i strid med hans instinkter som far.
== Skuespillere ==
Francesca Annis som Lady Ludlow.
Eileen Atkins som Deborah Jenkyns.
Claudie Blakley som Martha. Tjenestepike for Jenkyns-søstrene.
John Bowe som Dr. Morgan, en kirurg
Andrew Buchan som Jem Hearne, snekker og Marthas forlovede.
Jim Carter som kaptein Brown, en pensjonert offiser.
Judi Dench som Matilda "Matty" Jenkyns, Deborahs søster.
Lisa Dillon som Mary Smith, en gjest.
Alex Etel som Harry Gregson.
Emma Fielding som Laurentia Galindo, en møller
Deborah Findlay som Augusta Tomkinson.
Barbara Flynn som Mrs. Jamieson, en enkefrue
Michael Gambon som Thomas Holbrook. En bonde, som er forelsket i Miss Matty.
Philip Glenister som Edmund Carter.
Selina Griffiths som Caroline Tomkinson, Augustas søster.
Hannah Hobley som Bertha, tjenestepike for Miss Pole.
Alex Jennings som pastor Hutton, landsbyens prest
Dean Lennox Kelly som Job Gregson, faren til Harry.
Lesley Manville som Mrs. Rose, Dr. Harrisons husholderske.
Joe McFadden som Dr. Jack Marshland, en venn av Dr. Harrison.
Julia McKenzie som Mrs Forrester, en enkefrue.
Kimberley Nixon som Sophy Hutton, datteren til Rector Hutton.
Alistair Petrie som Major Gordon, kaptein Browns venn.
Julia Sawalha som Jessie Brown, kaptein Browns datter.
Martin Shaw som Peter Jenkyns, broren til Jenkyn-søstrene.
Imelda Staunton som Octavia Pole, landsbyens største sladrehank
Finty Williams som Clara Smith, ste-moren til Mary.
Greg Wise som Sir Charles Maulver, en sorenskriver
Simon Woods som Dr. Frank Harrison, en ny doktor.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cranford på Internet Movie Database
(en) Cranford på Metacritic | Cranford er en britisk TV-serie fra 2007. Serien bygger på de tre lange novellene Cranford, My Lady Ludlow og Mr Harrison's Confessions, skrevet av Elizabeth Gaskell mellom 1849 og 1858. | 199,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsvarets_milit%C3%A6rpolitiavdeling | 2023-02-04 | Forsvarets militærpolitiavdeling | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forsvarets logistikkorganisasjon', 'Kategori:Militærpoliti', 'Kategori:Norges forsvar', 'Kategori:Norske militære avdelinger og forband'] | Forsvarets militærpolitiavdeling (FMPA) er en avdeling i Hæren som understøtter hele Forsvaret med militærpolititjenester.
Avdelingen utfører militærpolitioppdrag innenfor styrkebeskyttelse, krigsfangehåndtering, sikkerhetsoperasjoner, mobilitetsstøtte og politifunksjoner. FMPA har underlagt avdelinger som driver med ordenstjeneste, etterforskning, soldatproduksjon og fagutvikling av militærpolitiet. Avdelingen utdanner også personell til Militærpolitiets livvakttjeneste.
Militærpolitiet i Norge er fordelt i områder hvor Forsvaret har sine største garnisoner.
| Forsvarets militærpolitiavdeling (FMPA) er en avdeling i Hæren som understøtter hele Forsvaret med militærpolititjenester.
Avdelingen utfører militærpolitioppdrag innenfor styrkebeskyttelse, krigsfangehåndtering, sikkerhetsoperasjoner, mobilitetsstøtte og politifunksjoner. FMPA har underlagt avdelinger som driver med ordenstjeneste, etterforskning, soldatproduksjon og fagutvikling av militærpolitiet. Avdelingen utdanner også personell til Militærpolitiets livvakttjeneste.
Militærpolitiet i Norge er fordelt i områder hvor Forsvaret har sine største garnisoner.
== Oppgaver ==
Oppdraget til FMPA er følgende:
Sjefen er fagsjef militærpoliti i Forsvaret
Utdanner MP-soldater til Hæren
Utdanner militærpolitibefal til Forsvaret
Uvikler materiell, taktikk og teknikk for MP i Forsvaret
Utvikler og setter opp militær livvaktenhet for Forsvaret
Setter opp beredskapsavdeling for internasjonale operasjoner, MP-tropp felles
Trener militærpoliti som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner
== Militær livvakt ==
Tjenesten består av planlegging og gjennomføring av skarpe livvaktoppdrag globalt og nasjonalt, innenfor alle trusselnivåer.
En militær livvakts oppgave er å beskytte en person som i kraft av sin stilling eller posisjon er utsatt for en spesifikk eller generell trussel om attentat, kidnapping, samt andre ulovlige handlinger og/eller forulempninger. I tillegg vil militære livvakter samvirke med sivil livvakttjeneste.
Livvakttjenesten er en relativt liten avdeling som spesialiserer seg innen en rekke fagfelt, både individuelt og som en enhet. Tjenesten går ut på å sørge for sikkerhet rundt viktige personer i Forsvaret og dets allierte i konfliktområder. Soldatene utøver solide ferdigheter som taktikk, våpenhåndtering, nærkamp, transport og sanitet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forsvarets militærpolitiavdeling (FMPA) Arkivert 27. august 2019 hos Wayback Machine. | Forsvarets militærpolitiavdeling (FMPA) er en avdeling i Hæren som understøtter hele Forsvaret med militærpolititjenester. | 199,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TF1 | 2023-02-04 | TF1 | ['Kategori:1935 i Frankrike', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske kringkastingsunion', 'Kategori:Franske TV-kanaler', 'Kategori:Franske medier', 'Kategori:Franske selskaper', 'Kategori:TF1', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 1935'] | TF1, opprinnelig en forkortelse for Télévision Française 1, er en fransk, kommersiell tv-kanal grunnlagt 26. april 1935. Den ble etablert som en statlig kanal og fikk sitt nåværende navn etter en lovendring 6. januar 1975. TF1 var fra begynnelsen en offentlig allmennkringkaster innen statlig-eide France Télévisions, akkurat som France 2, France 3, France 4 og France 5. I 1987 ble kanalen privatisert gjennom et eierbytte, og TF1 har vært en kommersiell tv-kanal siden. Kanalen kontrolleres av selskapet TF1 Group, som igjen eies av Bouygues-konsernet – der blant annet Bouygues Telecom og Eurosport tilhører.
| TF1, opprinnelig en forkortelse for Télévision Française 1, er en fransk, kommersiell tv-kanal grunnlagt 26. april 1935. Den ble etablert som en statlig kanal og fikk sitt nåværende navn etter en lovendring 6. januar 1975. TF1 var fra begynnelsen en offentlig allmennkringkaster innen statlig-eide France Télévisions, akkurat som France 2, France 3, France 4 og France 5. I 1987 ble kanalen privatisert gjennom et eierbytte, og TF1 har vært en kommersiell tv-kanal siden. Kanalen kontrolleres av selskapet TF1 Group, som igjen eies av Bouygues-konsernet – der blant annet Bouygues Telecom og Eurosport tilhører.
== Historie ==
Kanalen var den eneste i Frankrike i 28 år, og den har byttet navn en rekke ganger siden opprettelsen av Radio-PTT Vision 26. april 1935. Tv-kanalen er en av verdens eldste og en av svært få tv-kanaler som ble etablert før krigen, og som fortsatt eksisterer.
Radio-PTT Vision byttet navn til Radiodiffusion nationale Télévision (RN Télévision) i 1937, Fernsehsender Paris under den tyske okkupasjonen i 1943, RDF Télévision française i 1944 og RTF Télévision i 1949. I 1963 etablerte RTF en ny kanal, og dermed ble førstekanalen hetende la Première chaîne de la RTF, navnet ble endret til la Première chaîne de l'ORTF i 1964 og endelig til Télévision Française 1 (TF1) i 1975.I 1975 trådte en ny lov i kraft som splittet ORTF opp i sju ulike selskaper. ORTFs førstekanal ble et eget selskap, og kanalen ble omdøpt til Télévision Française 1 – forkortet TF1. I 1987 ble TF1 privatisert, og siden er kanalen fullt ut en kommersiell tv-kanal uten noen formell tilknytning til offentlige France Télévisions.
== Etter 2000 ==
Siden reetableringen i 1975 har TF1 beholdt sin posisjon som Frankrikes største tv-kanal. I 2021 hadde kanalen en nasjonal markedsandel på 19,7 prosent – godt over France 2, som er nest størst, med 14,7 prosent av seerne.TF1 sender en rekke utenlandske serier og tv-konsepter, og programmer som CSI, The Voice og House M.D. er blant kanalens flaggskip. TF1 sto også bak ungdomserien Hélène et Les Garçons, som i Norge gikk under navnet Helene og gutta.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) TF1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Frankrike | 199,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_912_(Rogaland) | 2023-02-04 | Fylkesvei 912 (Rogaland) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Rogaland'] | Fylkesvei 912 (Fv912) i Rogaland gikk mellom Nordvikvåg og Rau på Utsira. Veien var 470 meter lang.
2019 ble veien arm av fylkesvei 4854.
| Fylkesvei 912 (Fv912) i Rogaland gikk mellom Nordvikvåg og Rau på Utsira. Veien var 470 meter lang.
2019 ble veien arm av fylkesvei 4854.
== Kommuner og knutepunkter ==
Utsira
Fv911Fylkesvei 911 Nordvikvåg
Endepunkt Rau
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 912 (Fv912) i Rogaland gikk mellom Nordvikvåg og Rau på Utsira. Veien var 470 meter lang. | 199,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_912_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Fylkesvei 912 (andre betydninger) | ['Kategori:Fylkesveipekere', 'Kategori:Pekere'] | I Norge finnes fylkesvei 912 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 912 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 912 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 912 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 912 i de følgende fylkene: | 199,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunal_vei_4750_(Haugesund) | 2023-02-04 | Kommunal vei 4750 (Haugesund) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunale veier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Haugesund'] | Kommunal vei 4750 i Haugesund går mellom Gard og Haraldshaugen i Haugesund. Veien er ca. 250 meter lang.
Veien har blitt omklassifisert fra fylkesvei 926 og har blitt del av kommunal vei. Fylkesveien var rundt 60 meter lang, og gikk mellom fylkesvei 927 og parkeringsplassen.
| Kommunal vei 4750 i Haugesund går mellom Gard og Haraldshaugen i Haugesund. Veien er ca. 250 meter lang.
Veien har blitt omklassifisert fra fylkesvei 926 og har blitt del av kommunal vei. Fylkesveien var rundt 60 meter lang, og gikk mellom fylkesvei 927 og parkeringsplassen.
== Kommuner og knutepunkter ==
HaugesundHaraldshaugvegen
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Kommunal vei 4750 i Haugesund går mellom Gard og Haraldshaugen i Haugesund. Veien er ca. | 199,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsvarets_transportskole | 2023-02-04 | Forsvarets transportskole | ['Kategori:Skoler i Forsvaret', 'Kategori:Transport i Norge', 'Kategori:Tren'] | Forsvarets transportskole (FTS) er en felles institusjon for Forsvaret i Norge.
FTSs virksomhet er etablert på to steder. Hovedsete er på Sessvollmoen med en underavdeling på Bardufoss. Hovedoppgavene til FTS er å utdanne vognførere, kjøreinstruktører og spesialister for alle forsvarsgrener. FTS har videre et sentralt fagansvar i Forsvaret for utarbeidelse av reglementer og utdanningsprogram, foreta kompetanseutvikling og faglig oppfølging overfor regionale Forsvarets kjøreskoler, samt ivareta trafikksikkerhetsarbeidet i Forsvaret.Skolen har følgende underavdelinger:
Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning
Forsvarets kjøreskole Bardufoss
Movement and transportation – Faginstans innen transportkontroll og landtransport i Forsvaret.
Transport kompaniet
Movcon
| Forsvarets transportskole (FTS) er en felles institusjon for Forsvaret i Norge.
FTSs virksomhet er etablert på to steder. Hovedsete er på Sessvollmoen med en underavdeling på Bardufoss. Hovedoppgavene til FTS er å utdanne vognførere, kjøreinstruktører og spesialister for alle forsvarsgrener. FTS har videre et sentralt fagansvar i Forsvaret for utarbeidelse av reglementer og utdanningsprogram, foreta kompetanseutvikling og faglig oppfølging overfor regionale Forsvarets kjøreskoler, samt ivareta trafikksikkerhetsarbeidet i Forsvaret.Skolen har følgende underavdelinger:
Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning
Forsvarets kjøreskole Bardufoss
Movement and transportation – Faginstans innen transportkontroll og landtransport i Forsvaret.
Transport kompaniet
Movcon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forsvarets transportskole | Forsvarets transportskole (FTS) er en felles institusjon for Forsvaret i Norge. | 199,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brystvorteskjold | 2023-02-04 | Brystvorteskjold | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Piercingsmykker'] | Brystvorteskjold er vanligvis et piercingsmykke som dekker delvis eller helt brystvorten. Smykket kan også mer sjelden holdes på plass ved et klebestoff, sug, eller ved friksjon.
| Brystvorteskjold er vanligvis et piercingsmykke som dekker delvis eller helt brystvorten. Smykket kan også mer sjelden holdes på plass ved et klebestoff, sug, eller ved friksjon.
== Beskrivelse ==
Hovedhensikten til et brystvorteskjold er å løfte, pryde, eller pynte brystvorten og brystet, i likhet med andre piercingsmykker. Et brystvorteskjold kan være glatt i overgangen mellom brystvorte og bryst, dette gjøres for å kamuflere skjøtene.
Som oftest er den formet som en plate med et hull i midten, hvor brystvorten trer igjennom. Dette kan gjøre så brystvorten stikker lenger ut. De finnes i svært mange forskjellige utforminger og størrelser.
Brystvorteskjoldet var tidligere ofte assosiert med Strippeklubber, men ble allmenn kjent og alminneligsert til hele verden da Janet Jackson blottet brystet på TV under Super Bowl XXXVIII 1. februar 2004.
== Eksterne lenker ==
Brystvorteskjold hos Encyclopedia BMEzine | Brystvorteskjold er vanligvis et piercingsmykke som dekker delvis eller helt brystvorten. Smykket kan også mer sjelden holdes på plass ved et klebestoff, sug, eller ved friksjon. | 199,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AB_Groupe | 2023-02-04 | AB Groupe | ['Kategori:1977 i Frankrike', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske selskaper', 'Kategori:Kringkastingsselskaper', 'Kategori:Kunst og kultur i 1977', 'Kategori:Politikk i 1977', 'Kategori:Selskaper etablert i 1977'] | AB Groupe er en fransk forretningsgruppe som satser på kringkasting.
Den begynte i 1977 med musikk, og i 1987 ble den med inn i TVs verden.
| AB Groupe er en fransk forretningsgruppe som satser på kringkasting.
Den begynte i 1977 med musikk, og i 1987 ble den med inn i TVs verden.
== TV ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | AB Groupe er en fransk forretningsgruppe som satser på kringkasting. | 199,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Ole_Kv%C3%A6rner | 2023-02-04 | Tor Ole Kværner | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfatterstubber', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-09'] | Tor Ole Kværner (født 9. juni 1955) er en norsk forfatter, hovedsakelig av kriminallitteratur.
| Tor Ole Kværner (født 9. juni 1955) er en norsk forfatter, hovedsakelig av kriminallitteratur.
== Bibliografi ==
2003 Det femte korset
2005 Kvinnen i isen
2006 Død budbringer
2008 Blodhevn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Ute med sin fjerde krimbok», intervju med Tor Ole Kværner i Romerike Blad | Tor Ole Kværner (født 9. juni 1955 | 199,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirk_Fordice | 2023-02-04 | Kirk Fordice | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Guvernører i Mississippi', 'Kategori:Ingeniører fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Memphis'] | Daniel Kirkwood «Kirk» Fordice jr. (født 10. februar 1934 i Memphis i Tennessee, død 7. september 2004 i Jackson i Mississippi) var en amerikansk ingeniør, forretningsmann og republikansk politiker.
Han hadde mastergrad i ingeniørfag fra Purdue University fra 1957, og tjenestegjorde som ingeniørsoldat i United States Army 1957–1959. Fordice var deretter i hærreserven frem til 1977, og oppnådde grad av oberst. Han gjorde karrière som bygningsingeniør med eget firma, Fordice Construction Company, i Vicksburg i Mississippi, og ble millionær.Fordice var guvernør i Mississippi 1992–2000. Han var den første republikaneren som ble valgt til guvernør i delstaten etter 1876, ble kjent som en av de fremste konservative politikerne i USA, og hadde særlig høy oppslutning blant hvite velgere på landsbygden. Han sørget for skattelettelser og reduksjoner i offentlig forbruk. Han sørget også for at ekteskap ble forbeholdt mann og kvinne i delstatens grunnlov, støttet dødsstraff, og avskaffet kvoteringsordninger. Fordices forhold til de svarte i Mississippi var anstrengt, fordi han blant annet ikke ville beklage delstatens voldelige forhistorie overfor svarte. Det ble ikke videre bedre av at Fordice stilte opp med et slips med Sørstatenes flagg på.
Fordice døde av leukemi i 2004, 70 år gammel, og ble gravlagt i Rigdeland i Mississippi.
| Daniel Kirkwood «Kirk» Fordice jr. (født 10. februar 1934 i Memphis i Tennessee, død 7. september 2004 i Jackson i Mississippi) var en amerikansk ingeniør, forretningsmann og republikansk politiker.
Han hadde mastergrad i ingeniørfag fra Purdue University fra 1957, og tjenestegjorde som ingeniørsoldat i United States Army 1957–1959. Fordice var deretter i hærreserven frem til 1977, og oppnådde grad av oberst. Han gjorde karrière som bygningsingeniør med eget firma, Fordice Construction Company, i Vicksburg i Mississippi, og ble millionær.Fordice var guvernør i Mississippi 1992–2000. Han var den første republikaneren som ble valgt til guvernør i delstaten etter 1876, ble kjent som en av de fremste konservative politikerne i USA, og hadde særlig høy oppslutning blant hvite velgere på landsbygden. Han sørget for skattelettelser og reduksjoner i offentlig forbruk. Han sørget også for at ekteskap ble forbeholdt mann og kvinne i delstatens grunnlov, støttet dødsstraff, og avskaffet kvoteringsordninger. Fordices forhold til de svarte i Mississippi var anstrengt, fordi han blant annet ikke ville beklage delstatens voldelige forhistorie overfor svarte. Det ble ikke videre bedre av at Fordice stilte opp med et slips med Sørstatenes flagg på.
Fordice døde av leukemi i 2004, 70 år gammel, og ble gravlagt i Rigdeland i Mississippi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kirk Fordice på Find A Grave | | fsted = Memphis, Tennessee | 199,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gyldendal_Norsk_Forlag | 2023-02-04 | Gyldendal Norsk Forlag | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forlag etablert i 1925', 'Kategori:Gyldendal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gyldendal Norsk Forlag er et av Norges største forlag. Det utgir et bredt spekter av litteratur, både skjønnlitterært og faglitterært.
Forlagets historie strekker seg tilbake til 1925, da det danske selskapet Gyldendal solgte den norskspråklige avdelingen sin til investorer fra Norge. Harald Grieg satt som direktør fra stiftelsen i 1925 og helt frem til 1970.
Gyldendal Norsk Forlag er en del av den børsnoterte gruppen Gyldendal ASA (OSE: GYL), som opererer innenfor de fire hovedområdene forlag, bokhandel, bokklubb og distribusjon. Gyldendal ASA er eneeier av bokhandelkjeden ARK, og eier også halvparten av Kunnskapsforlaget, Forlagssentralen og De norske Bokklubbene. Konsernsjef er John Tørres Thuv, mens majoritetsaksjonær er Erik Must AS (per 2015). Forlaget har siden 2015 blitt ledet av Arne Magnus.
| Gyldendal Norsk Forlag er et av Norges største forlag. Det utgir et bredt spekter av litteratur, både skjønnlitterært og faglitterært.
Forlagets historie strekker seg tilbake til 1925, da det danske selskapet Gyldendal solgte den norskspråklige avdelingen sin til investorer fra Norge. Harald Grieg satt som direktør fra stiftelsen i 1925 og helt frem til 1970.
Gyldendal Norsk Forlag er en del av den børsnoterte gruppen Gyldendal ASA (OSE: GYL), som opererer innenfor de fire hovedområdene forlag, bokhandel, bokklubb og distribusjon. Gyldendal ASA er eneeier av bokhandelkjeden ARK, og eier også halvparten av Kunnskapsforlaget, Forlagssentralen og De norske Bokklubbene. Konsernsjef er John Tørres Thuv, mens majoritetsaksjonær er Erik Must AS (per 2015). Forlaget har siden 2015 blitt ledet av Arne Magnus.
== Historie ==
Gyldendal ble stiftet i 1925 etter at norske investorer samlet aksjekapital for å kjøpe norske forfatterrettigheter fra det danske forlaget Gyldendal i København. Denne hendelsen omtales ofte som «hjemkjøpet». Det nye forlaget ble oppkalt etter det danske forlaget, som siden 1860-tallet hadde vært det ledende forlaget i Danmark og Norge. Forlaget ble som et resultat av oppkjøpet og forhandlingene hetende Gyldendal Norsk Forlag i Norge mens man i Danmark fortsatte Gyldendal å være hetende Gyldendal. I ettertid har hjemkjøpet av de fire store blitt fremhevet som sentralt ved den norske etableringen. I 1924 var det like viktig å kjøpe tilbake samtidsforfattere som Knut Hamsun, Vilhelm Krag, Johan Bojer, Nils Kjær og Peter Egge mfl. «Hjemkjøpet» ble forhandlet fra januar til desember 1924.Forlaget utga Den gule serie med oversatte romaner i årene 1929–59. I 1975 dannet de Kunnskapsforlaget sammen med Aschehoug, for å utvikle og utgi Store norske leksikon som en videreføring av Aschehougs konversasjonsleksikon og Gyldendals konversasjonsleksikon.
Gyldendal overtok skolebokavdelingen i Fabritius forlag i 1982, Ad Notam i 1992 og Forlaget Yrkesopplæring i 1999. I 1999 overtok Gyldendal sammen med Aschehoug Universitetsforlaget. Ad Notam ble en stund drevet som datterselskapet Ad Notam Gyldendal; i 1999 ble Ad Notam og Gyldendals del av Universitetsforlaget slått sammen med Gyldendals avdeling for akademisk litteratur.
I 1991 ble Tiden Norsk Forlag et datterforetak av Gyldendal, der Gyldendal hadde 91 % av aksjene. 1. januar 2004 overtok Gyldendal alle aksjer og Tiden ble organisert som en avdeling i Gyldendal-konsernet. Tidens og Gyldendals barne- og ungdomsbokavdelinger ble slått sammen til Gyldendal Tiden ANS i 1996.
Forlagets flyttet inn i nye lokaler bak den gamle fasaden på Sehesteds plass i november 2007. Nybygget er tegnet av Sverre Fehn og inneholder blant annet «Ibsenhallen», «Danskehuset» og «Hamsunsalen».
== Litteraturpriser ==
Forlaget delte ut prisen Gyldendals legat fra 1934–95. Denne prisen er videreført fra 1996 som Gyldendalprisen.Sult-prisen deles ut årlig fra 1998, til «til et yngre, eminent forfatterskap, uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».
== Eierskap ==
Konsernet ble børsnotert i 1983 med navnet Gyldendal Norsk Forlag.
Gyldendal Norsk Forlag og ARK Bokhandel er heleide datterselskap av Gyldendal ASAMorselskapet Gyldendal ASA eier sammen med Aschehoug hele eller dominerende del av De norske Bokklubbene, distribusjonssentralen Forlagssentralen, Lydbokforlaget og Kunnskapsforlaget
Gyldendal eier også Kolon Forlag.
Gyldendal ASAs største eier (per 2015) er Erik Must AS, et selskap hvor Erik Musts to barn Trine Must og Erik Christian Must er majoritetsaksjonærer. Pr. 2015 eier det 84,5 % av aksjene i Gyldendal ASA. 4,3 % eies av Falck Frås AS og de resterende aksjene er fordelt på ca 560 mindre aksjonærer. Eiersammensetningen er endret etter at først Kjell Chr. Ulriksen og siden Periscopus (Trygve Hegnar) solgte store aksjeposter (15,2 % og 30,2 %) til Must i desember 2008 og januar 2009. Historisk har Knut Hamsun og medlemmer av familien Hamsun hatt relativt store aksjepost
== Direktører ==
Harald Grieg (1925–1970)Tore Hamsun (1942–1944)
Brikt Jensen (1970–1979)
Andreas Skartveit (1979–1990)
Nils Kåre Jacobsen (1990–1995)
Geir Mork (1995–2000)
=== Gyldendal ASA ===
Geir Mork (1995–2000, konsernsjef i Gyldendal ASA ut 2015)
John Tørres Thuv (2016 - )
=== Gyldendal Norsk Forlag ===
Unni Fjesme, 2000-2008
Fredrik Nissen, 2008-14
Arne Magnus, 2015-
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sigurd Evensmo: Gyldendal og Gyldendøler.. Gyldendal, 1974. ISBN 82-05-06449-0
Nils Kåre Jacobsen: Bak kobberdøren : Gyldendal 1925-1975. Gyldendal, 1974. ISBN 82-05-06862-3
Nils Kåre Jacobsen: En forlegger og hans hus : Harald Grieg og Gyldendal. Gyldendal, 2000, ISBN 82-05-27548-3
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gyldendal (Norway) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Hjemmside | Gyldendal kan vise til: | 199,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5002 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Veier i Bømlo'] | Fylkesveg 5002 går mellom Grønhaug og Urang i Bømlo kommune. Veien er 3,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 17 (Hordaland).
| Fylkesveg 5002 går mellom Grønhaug og Urang i Bømlo kommune. Veien er 3,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 17 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Bømlo
Fv4998Fylkesvei 4998 Grønhaug
Fv5004Fylkesvei 5004 Urang
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5002
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5002 går mellom Grønhaug og Urang i Bømlo kommune. Veien er 3,8 km lang. | 199,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8ttunnel | 2023-02-04 | Kjøttunnel | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Piercingsmykker'] | Kjøttunnel er en type plugg, altså et piercingsmykke, som er en ring som plasseres i huden. Noen ganger gjøres dette for å strekke huden ut, slik at man får et større hull, andre ganger fungerer det bare som en pyntegjenstand.
Kjøttunnelen er vanligvis plassert i en øreflippiercing, og er vanligvis foretrukket fremfor pluggen siden den veier mindre og siden man kan plassere for eksempel en ballukkingsring gjennom kjøttunnelen.
Kjøttunneler kan være laget av mange materialer som rustfritt stål, titan, pyrex glass, silikon, akryl og de fleste naturmaterialer som horn, bambus, stein og treverk
| Kjøttunnel er en type plugg, altså et piercingsmykke, som er en ring som plasseres i huden. Noen ganger gjøres dette for å strekke huden ut, slik at man får et større hull, andre ganger fungerer det bare som en pyntegjenstand.
Kjøttunnelen er vanligvis plassert i en øreflippiercing, og er vanligvis foretrukket fremfor pluggen siden den veier mindre og siden man kan plassere for eksempel en ballukkingsring gjennom kjøttunnelen.
Kjøttunneler kan være laget av mange materialer som rustfritt stål, titan, pyrex glass, silikon, akryl og de fleste naturmaterialer som horn, bambus, stein og treverk
== Eksterne lenker ==
Kjøttunnel hos Encyclopedia BMEzine | Kjøttunnel er en type plugg, altså et piercingsmykke, som er en ring som plasseres i huden. Noen ganger gjøres dette for å strekke huden ut, slik at man får et større hull, andre ganger fungerer det bare som en pyntegjenstand. | 199,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vickers_hardhetstest | 2023-02-04 | Vickers hardhetstest | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Materialvitenskap', 'Kategori:Måling', 'Kategori:Skalaer'] | Vickers hardhetstest er en testmetode utviklet av ingeniører på Vickers Ltd i 1924, da de trengte en nøyaktig metode å måle hardheten på ulike stållegeringer. Testen var ment å være et alternativ til Brinell metoden.Testen bygger på at man har en diamantpyramide der sidene på pyramiden danner en vinkel på 136°, som man trykker ned i et materiale ved å legge på en last. Lasten på kjeglen målt i kilogram oppgis som F, og midlere diagonal av inntrykket målt i millimeter d. Hardheten oppgis i HV, som står for Hardness Vickers eller Hardhet Vickers. Formelen ser slik ut.
H
V
=
0,185
4
F
d
2
{\displaystyle HV=0{,}1854{\frac {F}{d^{2}}}}
Ved å legge sammen diagonalene d1 og d2, og så dele på 2 får man middelverdien på diagonalene som blir d.
d
=
d
1
+
d
2
2
{\displaystyle d={\frac {d_{1}+d_{2}}{2}}}
Denne måleskalaen ble laget for å måle hardheten til ulike metaller men fungerer også bra på mineraler og keramer. Vickers hardhetstest er den mest nøyaktige å bruke på veldig harde materialer.
| Vickers hardhetstest er en testmetode utviklet av ingeniører på Vickers Ltd i 1924, da de trengte en nøyaktig metode å måle hardheten på ulike stållegeringer. Testen var ment å være et alternativ til Brinell metoden.Testen bygger på at man har en diamantpyramide der sidene på pyramiden danner en vinkel på 136°, som man trykker ned i et materiale ved å legge på en last. Lasten på kjeglen målt i kilogram oppgis som F, og midlere diagonal av inntrykket målt i millimeter d. Hardheten oppgis i HV, som står for Hardness Vickers eller Hardhet Vickers. Formelen ser slik ut.
H
V
=
0,185
4
F
d
2
{\displaystyle HV=0{,}1854{\frac {F}{d^{2}}}}
Ved å legge sammen diagonalene d1 og d2, og så dele på 2 får man middelverdien på diagonalene som blir d.
d
=
d
1
+
d
2
2
{\displaystyle d={\frac {d_{1}+d_{2}}{2}}}
Denne måleskalaen ble laget for å måle hardheten til ulike metaller men fungerer også bra på mineraler og keramer. Vickers hardhetstest er den mest nøyaktige å bruke på veldig harde materialer.
== Se også ==
Hardhet (materialvitenskap)
Brinell hardhetstest
Knoop hardhetstest
Mohs skala
Rockwell (skala)
Shore durometer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Center for Advanced Life Cycle Engineering (CALCE), Material Hardness
Vickers hardness test
Conversion table - Vickers, Brinell, and Rockwell scales | thumb|Diagonalene, d1 og d2 i avtrykket etter diamantpyramiden måles. | 199,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otis_R._Bowen | 2023-02-04 | Otis R. Bowen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Guvernører i Indiana', 'Kategori:Leger fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fulton County i Indiana', 'Kategori:Personer fra USA under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs helseministre'] | Otis Ray Bowen (født 26. februar 1918, død 4. mai 2013) var en amerikansk lege og republikansk politiker. Han var USAs helse- og omsorgsminister under president Ronald Reagan 1985–1989 og Indianas guvernør 1973–1981.
Han vokste opp i Bremen i Indiana, hvor faren var lærer og eide en jernvarehandel. Farssiden av slekten var dypt religiøs, og morssiden var knyttet til Odd Fellow. Han var utdannet lege fra Indiana University fra 1942 og tjenestegjorde som sanitetskaptein i United States Army under den andre verdenskrig. Deretter var han privatpraktiserende lege i Bremen.Bowen var valgt til Indianas lovgivende forsamling 1956–1958 og 1960–1972, fra 1967 som ordstyrer (speaker). Etter å ha tapt guvernørvalget i 1968, ble han valgt til guvernør i 1972 og gjenvalgt i 1976. Med dette ble han Indianas første guvernør som satt sammenhengende i åtte år siden 1851. Da president Ronald Reagan utnevnte Bowen til helse- og omsorgsminister i 1985, ble Bowen den første legeutdannede i dette vervet. Hans navn knyttes gjerne til de tidlige forsøkene på å stanse spredningen av AIDS og andre seksuelt overførbare sykdommer.
| Otis Ray Bowen (født 26. februar 1918, død 4. mai 2013) var en amerikansk lege og republikansk politiker. Han var USAs helse- og omsorgsminister under president Ronald Reagan 1985–1989 og Indianas guvernør 1973–1981.
Han vokste opp i Bremen i Indiana, hvor faren var lærer og eide en jernvarehandel. Farssiden av slekten var dypt religiøs, og morssiden var knyttet til Odd Fellow. Han var utdannet lege fra Indiana University fra 1942 og tjenestegjorde som sanitetskaptein i United States Army under den andre verdenskrig. Deretter var han privatpraktiserende lege i Bremen.Bowen var valgt til Indianas lovgivende forsamling 1956–1958 og 1960–1972, fra 1967 som ordstyrer (speaker). Etter å ha tapt guvernørvalget i 1968, ble han valgt til guvernør i 1972 og gjenvalgt i 1976. Med dette ble han Indianas første guvernør som satt sammenhengende i åtte år siden 1851. Da president Ronald Reagan utnevnte Bowen til helse- og omsorgsminister i 1985, ble Bowen den første legeutdannede i dette vervet. Hans navn knyttes gjerne til de tidlige forsøkene på å stanse spredningen av AIDS og andre seksuelt overførbare sykdommer.
== Referanser == | Otis Ray Bowen (født 26. februar 1918, død 4. | 199,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunal_vei_1114_(Kvinnherad) | 2023-02-04 | Kommunal vei 1114 (Kvinnherad) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunale veier i Vestland', 'Kategori:Veier i Kvinnherad'] | Kommunal vei 1114 (Kv1114) i Kvinnherad går mellom Djupdal og Sunde i Kvinnherad kommune. Veien er 2,0 km lang.Før veien ble omklassifisert hadde den nummeret fylkesvei 45.
| Kommunal vei 1114 (Kv1114) i Kvinnherad går mellom Djupdal og Sunde i Kvinnherad kommune. Veien er 2,0 km lang.Før veien ble omklassifisert hadde den nummeret fylkesvei 45.
== Kommuner og knutepunkter ==
KvinnheradVågsvegen
== Referanser == | Kommunal vei 1114 (Kv1114) i Kvinnherad går mellom Djupdal og Sunde i Kvinnherad kommune. Veien er 2,0 km lang. | 199,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98reflippiercing | 2023-02-04 | Øreflippiercing | ['Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2018-08', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Ørepiercing'] | Øreflippiercingen er en piercing gjennom øreflippen. Den er den vanligste piercingen opp gjennom alle tider.
Grotiden for denne piercingen er fra 6 til 10 uker, og det er sjelden det oppstår problemer i grotiden. Det vanligste er at denne piercingen blir laget av en piercingpistol, noe som likevel blir frarådet av piercere.
| Øreflippiercingen er en piercing gjennom øreflippen. Den er den vanligste piercingen opp gjennom alle tider.
Grotiden for denne piercingen er fra 6 til 10 uker, og det er sjelden det oppstår problemer i grotiden. Det vanligste er at denne piercingen blir laget av en piercingpistol, noe som likevel blir frarådet av piercere.
== Systematikk ==
Øreflippiercingen finnes i flere typer.
== Historie ==
Øreflippiercingen er den eldste av piercingene. Man har gjort funn av den av piercingen i gamle sivilisasjoner som Sumeria, Assyria og Mesopotamia for omkring 6000 år siden. Man har også gjort funn av denne piercingen på alle kontinenter blant de fleste urfolk.
I moderne tid ble denne piercingen populær hos menn først i England.
== Eksterne lenker ==
Øreflippiercing hos Encyclopedia BMEzine | Øreflippiercingen er en piercing gjennom øreflippen. Den er den vanligste piercingen opp gjennom alle tider. | 199,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5062 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5062 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Stord'] | Fylkesveg 5062 går mellom Frugård bru og Stord sjukehus (Fylkessykehuset) i Leirvik i Stord kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 68 (Hordaland).
| Fylkesveg 5062 går mellom Frugård bru og Stord sjukehus (Fylkessykehuset) i Leirvik i Stord kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 68 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Stord
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5062
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5062 går mellom Frugård bru og Stord sjukehus (Fylkessykehuset) i Leirvik i Stord kommune. | 199,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carry_Me_In_Your_Dreams | 2023-02-04 | Carry Me In Your Dreams | ['Kategori:Albanske sanger', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bidrag til Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | «Më merr në ënderr» eller Carry Me in Your Dreams («Ta meg inn i dine drømmer») var Albanias sang i Eurovision Song Contest 2009, fremført av Kejsi Tola. Melodien er skrevet av Edmond Zhulali, og teksten er skrevet av Acim Doçi. Disse komponerte også Albanias første sang i Eurovision, «The Image of You» («Bildet av deg»), i 2004.
Sangen ble sunget på albansk i den nasjonale finalen, men den ble sunget på engelsk i ESC, oversatt av June Muftaraj Taylor. Den vant Festivali i Këngës med syv poeng foran andreplass.
| «Më merr në ënderr» eller Carry Me in Your Dreams («Ta meg inn i dine drømmer») var Albanias sang i Eurovision Song Contest 2009, fremført av Kejsi Tola. Melodien er skrevet av Edmond Zhulali, og teksten er skrevet av Acim Doçi. Disse komponerte også Albanias første sang i Eurovision, «The Image of You» («Bildet av deg»), i 2004.
Sangen ble sunget på albansk i den nasjonale finalen, men den ble sunget på engelsk i ESC, oversatt av June Muftaraj Taylor. Den vant Festivali i Këngës med syv poeng foran andreplass.
== Eksterne lenker ==
Carry me in your dreams, tekst | «Më merr në ënderr» eller Carry Me in Your Dreams («Ta meg inn i dine drømmer») var Albanias sang i Eurovision Song Contest 2009, fremført av Kejsi Tola. Melodien er skrevet av Edmond Zhulali, og teksten er skrevet av Acim Doçi. | 199,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vectorworks | 2023-02-04 | Vectorworks | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BIM', 'Kategori:CAD', 'Kategori:Programvare'] | Vectorworks er et generelt DAK- og BIM-program for Macintosh og Windows laget av det amerikanske firmaet Vectorworks, Inc. I Norge er programmet særlig utbredt på arkitektkontorer, men finnes også hos rådgivende ingeniører, innen landskapsplanlegging, interiørdesign, produktdesign, teaterbelysning, scene/kulissedesign.
| Vectorworks er et generelt DAK- og BIM-program for Macintosh og Windows laget av det amerikanske firmaet Vectorworks, Inc. I Norge er programmet særlig utbredt på arkitektkontorer, men finnes også hos rådgivende ingeniører, innen landskapsplanlegging, interiørdesign, produktdesign, teaterbelysning, scene/kulissedesign.
== Beskrivelse ==
Vectorworks finnes i en serie bransjemoduler. (se beskrivelse nedenfor)
I Vectorworks er det funksjoner for å tegne både i 2D og i 3D. Tegninger kan startes direkte opp i 3D, eller startes opp i 2D og eventuelt videreutvikles i 3D.
I tillegg til de vanlige geometriske grunnobjekter som linjer, buer, sirkler, rektangler, sylindre, kuber, pyramider, osv. inneholder programmet parameterstyrte objekter fra forskjellige fagområder, som vegger, dører, vinduer, trapper, rør, bend, skruer, muttere, trær, støttemurer osv.
I Vectorworks 3D modellering tegnes bygninger eller andre objekter som tredimensjonale modeller, og gevinsten med å lage en komplett 3D-modell i forhold til tradisjonelle 2D tegneprogrammer er at man kan trekke ut tegninger direkte ut av modellen. Det vil si at plantegninger, snitt, oppriss/fasader, perspektiver, masseberegning o.l. er knyttet til én tegningsmodell. Når modellen forandres, forandres også alle tegninger og masseberegninger som er knyttet til modellen.
Avanserte grafiske egenskaper gir brukerne mulighet for å lage kunde-presentasjoner. I Vectorworks kan brukerne styre linjetykkelser, samt legge farger, mønstre, skravurer, og glidende fargeoverganger på tegningsobjektene. Spesielle skisse-valg lar brukerne presentere tegninger som i utgangspunktet ser ut som eksakte tekniske tegninger med utseende som myke, hånd-tegnede skisser.
For mer avanserte 3D presentasjoner har Vectorworks hel-integrerte renderingsfunksjoner som gir både fotorealistiske og artistiske effekter. Noen av de tekniske egenskapene som finnes i Vectorworks rendering er radiosity, raytracing, sol-animasjon, ikke-fotorealistisk rendering, volumetrsk belysning, fysiske lyskilder and områdebelysning. Programmet leveres med et objektbibliotek med flere enn 2000 teksturer, bakgrunnsbilder, atmosfæriske effekter og BIM-objekter.
Siemens 3D-kjerne — Parasolid — ble tatt med som den interne geometri-kjernen i Vectorworks i 2008.
Vectorworks kommuniserer med andre programmer via DXF/DWG, IFC og ved import og eksport av en rekke filformater. Blant filformatene Vectorworks støtter finnes Sketchup, 3ds, Shapefile/SHP, JPG, TIF, EPS, GIF, og BMP. Support for IGS, SAT, og STL lar brukerne sende Vectorworks modeller til 3D-printere og prototype-maskiner.
I Vectorworks finner man Vectorscript som er et eget script-språk basert på en Pascal-liknende syntaks. Med dette kan brukerne utvikle egne script som kan automatisere tyngre tegneoppgaver, hente ut kalkulasjoner eller opprette nye parameterstyrte objekter.
Som standard inneholder Vectorworks også en regnearkmodul hvor brukeren uten spesielle programmeringskunnskaper kan trekke ut opplysninger, størrelser og mengdeverdier fra tegningsobjekter som finnes i tegningen.
Vectorworks selges verden over. For øyeblikket finnes Vectorworks i lokaliserte versjoner på engelsk, tysk, fransk, italiensk, japansk, flamsk, spansk, portugisisk, og norsk.
Det norske firmaet dakantus+ as er norsk distributør og lager den norske versjonen.
== Bransjeløsninger ==
Bransjeløsningene Vectorworks finnes i er:
• Vectorworks Basis
• Vectorworks Architect
• Vectorworks Landmark
• Vectorworks Spotlight
• Vectorworks DesignerVectorworks Basis – basisversjonen av Vectorworks som inneholder den generelle 2D- og 3D DAK-teknologien. De øvrige bransjeløsningene inneholder funksjonene i denne basisversjonen. Finnes i norsk versjon.
Vectorworks Architect – er et påbygg til den generelle Vectorworks' funksjonaliteten på fire hovedområder: tegnings-organisasjon, projektstyring, teknikker for teksting, og arkitektspesifikke tegneverktøy, objekter og kommandoer (flere enn 100). Programmet var en av de første DAK-programmer som tok i bruk teknikker for Building Information Modeling (BIM). BIM-teknologien i Vectorworks lar brukeren tegne og prosjektere i 2D og 3D samtidig, uten krav til noen spesiell rekkefølge i tegningsarbeidet. Prosjektdeling lar grupper av designere samarbeide på det samme prosjektet/prosjektfilen. Finnes i norsk versjon.
Vectorworks Landmark – inneholder 2D tegning og 3D modelleringsteknologi kombinert med professionelle verktøy spesielt for tomte- og landskapsdesign. Disse inkluderer verktøy for 3D terrengmodellerering, en redigerbar plantedatabase, verktøy for å sette ut planter, symbolbiblioteker for planter, tomte/grense-objekter og landskapsobjekter, a Hardscape tool, utomhusplanlegging og analyseteknikker, vanningsplanlegging, og GIS shapefile import/eksport. Leveres i Norge i engelsk versjon.
Vectorworks Spotlight – kombinerer 2D tegning og 3D modellering med avansert lys-design og produksjonsverktøy for lys. Vectorworks Spotlight lar lysdesignere, scenografer, og andre innen scene- og underholdningsindustrien lage lys-"plots", plassere sceniske elementer, få automatiske rapporter og skjemaer, og visualisere designkonseptene i 3D. Blant verktøyene i Vectorworks Spotlight finnes verktøy for posisjonering av lamper, auto-nummerering av instrumenter, automatisk instrument-justering, automatiske lampeposisjons-oversikter, visning av 2D/3D lysstråler, tusener av lamper/lysobjekter og tilbehør fra de ledende produsenter, et fokuspunkt-objekt, en finn-og-erstatt-instrument-kommando, photometriske data, tilbehør, sceneadministrasjon og -animasjon, et verktøy for å planlegge sitteplasser og mer enn 3,000 gobos. Vectorworks Spotlight har eksport av data til Lightwright og ESP Vision.
Vectorworks Designer – inneholder alle verktøyene i bransjeløsningene (Architect, Landmark, og Spotlight) og er beregnet for designere som arbeider innenfor flere fagområder.
SOSIworks – SOSIworks er en tilleggsmodul til Vectorworks for import/eksport av SOSI-filer, samt for produksjon av reguleringsplaner iht. myndighetskrav med bl.a. eksport i SOSI-format.
== Historie ==
Programmet ble først lansert for Macintosh under navnet MiniCad i 1985 og ble etterhvert det mest solgte DAK-system for Macintosh.
I 1996 kom den første versjonen som fungerte både for Mac og under Windows.
I 1999 ble navnet endret til Vectorworks
Gjeldende versjon heter Vectorworks 2019
== Eksterne lenker ==
www.dakantuspluss.no – Offisiell hjemmeside | Vectorworks er et generelt DAK- og BIM-program for Macintosh og Windows laget av det amerikanske firmaet Vectorworks, Inc. I Norge er programmet særlig utbredt på arkitektkontorer, men finnes også hos rådgivende ingeniører, innen landskapsplanlegging, interiørdesign, produktdesign, teaterbelysning, scene/kulissedesign. | 199,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1896 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896'] | Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
| Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
== Valg av vertsby ==
Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene.
== Resultater ==
Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold.
Bryting
Fekting
Friidrett
Roing (Avlyst)
Sykling
Seiling (Avlyst)
Skyting
Svømming
Tennis
Turn
Vektløfting
== Arenaer ==
== Medaljestatistikk ==
I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig.
Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904.
== Deltakelse ==
* Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet.
== Program ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Danmark under Sommer-OL 1896. Tre utøvere fra Danmark, alle menn, deltok i fem sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 199,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Darius_Milhaud | 2023-02-04 | Darius Milhaud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Aix-en-Provence', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Darius Milhaud (født 4. september 1892 i Marseille, død 22. juni 1974 i Genève) var en fransk komponist.
| Darius Milhaud (født 4. september 1892 i Marseille, død 22. juni 1974 i Genève) var en fransk komponist.
== Liv ==
Milhaud kom fra en av de eldste jødiske slektene i Provence. Ifølge ham selv var både den geografiske og den religiøse bakgrunnen noe som hadde betydelig innflytelse på ham gjennom hele livet.
Fra 1909 studerte han fiolin i Paris, men tre år senere var det komposisjon som opptok ham mest. Han ble undervist av Xavier Leroux i harmonikk, André Gedalge i kontrapunkt og Paul Dukas i instrumentering. I Gédalges kurs ble han også kjent med bl.a. Arthur Honegger og Jacques Ibert. På denne tiden oppstod først og fremst lieder etter dikt av samtidige franske diktere, og hans første opera (La brebis égarée, 1910–1915).
Etter å ha tilbrakt to år i Sør-Amerika, hvor han ble kjent med brasiliansk folkemusikk og populærmusikk, reiste han i 1918 tilbake til Frankrike, hvor han hørte til kretsen rundt Jean Cocteau og Erik Satie. Etterhvert inngikk han i den kjente komponistgruppen les Six. Hans komposisjoner brakte Milhaud suksess, men av og til også skandaler.
I 1925 giftet han seg med sin kusine Madeleine. De hadde en sønn, Daniel, som ble kunstmaler.Etter utbruddet av andre verdenskrig emigrerte Milhaud med sin kone til USA, og ble lærer ved Mills College i Oakland, hvor han virket til 1971. Etter krigen hadde han også en komposisjonsklasse ved konservatoriet i Paris (til 1972). Han underviste i denne tiden vekselvis ett år på hvert kontinent. Han hadde så forskjellige studenter som jazzmusikeren Dave Brubeck, minimalisten Steve Reich, symfonikeren Allan Pettersson og avantgardistene Karlheinz Stockhausen, Larry Austin og Iannis Xenakis.
== Musikk ==
Milhaud var en ytterst produktiv komponist (hans verkliste inneholder mer enn 400 opus), som virket innen alle betydelige musikkformer (opera, symfonisk musikk, instrumentalkonserter, kammer- og vokalmusikk, lieder).
Han var sterkt under innflytelse av musikk fra middelhavsnære områder, særlig den italienske. Kompositorisk brukte han teknikker som bi-/polytonalitet, polyrytmikk og inspirasjon fra jazz, han avstod fra strenge og formale teknikker fra klassisk satslære, og en av hans styrker var en særegen melodikk. Et av hans mest kjente stykker er Scaramouche for to klaverer, som han også arrangerte for mange andre besetninger.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Biografi og litteratur, Lexikon verfolgter Musiker und Musikerinnen der NS-Zeit, Universität Hamburg
Reinhold Brinkmann og Christoph Wolff: Driven into Paradise: The Musical Migration from Nazi Germany to the United States], Berkeley, California: University of California Press, 1999), s.133. ISBN 0-520-21413-7.
Micheline Ricavy og Robert Milhaud: Darius Milhaud: un compositeur français humaniste sa traversée du XXe siècle, Paris, Éditions Van de Velde, 2013. ISBN 2-858-68405-7
== Eksterne lenker ==
(en) Darius Milhaud på Internet Movie Database
(sv) Darius Milhaud i Svensk Filmdatabas
(da) Darius Milhaud på Filmdatabasen
(fr) Darius Milhaud på Allociné
(en) Darius Milhaud på AllMovie
(en) Darius Milhaud hos The Movie Database
(en) Darius Milhaud hos Internet Broadway Database
(de) Verk av og om Darius Milhaud i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Darius Milhaud i Deutsche Digitale Bibliothek | Darius Milhaud (født 4. september 1892 i Marseille, død 22. | 199,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koks | 2023-02-04 | Koks | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kull'] | Koks er brensel som framstilles ved tørrdestillasjon av steinkull. Koks produseres i koksovner, der steinkull varmes opp uten lufttilførsel, hvorpå flyktige bestanddeler i kullet drives ut og benyttes til andre formål.
Historisk har koks hatt en viktig funksjon som brensel i byer og tettsteder, og som energibærer og ingrediens i en rekke industrielle prosesser. Koks avgir lite røyk ved forbrenning, og var et nødvendig alternativ der man av miljøhensyn forbød bruk av kull i bykjernen.
I vesten benyttes koks nå i hovedsak til jern-og stålproduksjon, der koksen fungerer som reduksjonsmiddel for å trekke oksygenet ut av jernmalmen. Siden koks er hardere enn steinkull, så tåler den bedre vekten av jernmalmen i masovnen og sikrer nødvendig gassgjennomstrømning for reduksjonsprosessen.
Produksjonen av koks gir en rekke biprodukter, herunder hydrokarboner og svovel. Tilknyttet koksverkene ble det derfor anlagt gassverk, som produserte lysgass til oppvarming, koking og belysning.
Koks benyttes fortsatt som brensel i husholdninger, men den høye forbrenningstemperaturen krever spesialbygde ovner med steinforing for å hindre nedsmelting av jernet i selve ovnen. Siden koks består av nesten ren karbon, er der lite aske og slagg som blir tilbake.
| Koks er brensel som framstilles ved tørrdestillasjon av steinkull. Koks produseres i koksovner, der steinkull varmes opp uten lufttilførsel, hvorpå flyktige bestanddeler i kullet drives ut og benyttes til andre formål.
Historisk har koks hatt en viktig funksjon som brensel i byer og tettsteder, og som energibærer og ingrediens i en rekke industrielle prosesser. Koks avgir lite røyk ved forbrenning, og var et nødvendig alternativ der man av miljøhensyn forbød bruk av kull i bykjernen.
I vesten benyttes koks nå i hovedsak til jern-og stålproduksjon, der koksen fungerer som reduksjonsmiddel for å trekke oksygenet ut av jernmalmen. Siden koks er hardere enn steinkull, så tåler den bedre vekten av jernmalmen i masovnen og sikrer nødvendig gassgjennomstrømning for reduksjonsprosessen.
Produksjonen av koks gir en rekke biprodukter, herunder hydrokarboner og svovel. Tilknyttet koksverkene ble det derfor anlagt gassverk, som produserte lysgass til oppvarming, koking og belysning.
Koks benyttes fortsatt som brensel i husholdninger, men den høye forbrenningstemperaturen krever spesialbygde ovner med steinforing for å hindre nedsmelting av jernet i selve ovnen. Siden koks består av nesten ren karbon, er der lite aske og slagg som blir tilbake.
== Litteratur ==
Energiteknik Del 1, Upplaga 3:4, Henrik Alvarez | Koks er brensel som framstilles ved tørrdestillasjon av steinkull. Koks produseres i koksovner, der steinkull varmes opp uten lufttilførsel, hvorpå flyktige bestanddeler i kullet drives ut og benyttes til andre formål. | 199,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1896 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896'] | Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
| Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
== Valg av vertsby ==
Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene.
== Resultater ==
Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold.
Bryting
Fekting
Friidrett
Roing (Avlyst)
Sykling
Seiling (Avlyst)
Skyting
Svømming
Tennis
Turn
Vektløfting
== Arenaer ==
== Medaljestatistikk ==
I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig.
Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904.
== Deltakelse ==
* Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet.
== Program ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Sveits under Sommer-OL 1896. Tre utøvere fra Sveits, alle menn, deltok i to sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 199,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kam_Ma | 2023-02-04 | Kam Ma | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frisører', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Piercing'] | Kam Ma er omtalt i Guinness rekordbok for å ha tatt flest piercinger på kortest tid.
Kam Ma hadde først en verdensrekord med 600 piercinger i mai 2002, med hjelp av den engelske pierceren Charlie Wilson. Men 4. mars 2006 ble han skrevet inn i Guinness rekordbok nok en gang, sammen med den samme pierceren Charlie Wilson. Da tok han 1015 piercinger på 7 timer og 55 minutter ved piercingstudioet Sunderland Body Art i England, uten bruk av anestesi. Da piercingen var over uttrykte Kam Ma at han følte piercingene føltes som en rustning. Piercingen ble videofilmet og sendt til Guinness rekordbok, hvor det ble en ny verdensrekord.
Kam Ma hadde 26 piercinger fra før stuntet i 2006. Etter at rekorden ble satt fjernet han alle piercingene med unntak av én, piercing nr. 1015. Kam Ma er frisør i Seaburn i City of Sunderland.
| Kam Ma er omtalt i Guinness rekordbok for å ha tatt flest piercinger på kortest tid.
Kam Ma hadde først en verdensrekord med 600 piercinger i mai 2002, med hjelp av den engelske pierceren Charlie Wilson. Men 4. mars 2006 ble han skrevet inn i Guinness rekordbok nok en gang, sammen med den samme pierceren Charlie Wilson. Da tok han 1015 piercinger på 7 timer og 55 minutter ved piercingstudioet Sunderland Body Art i England, uten bruk av anestesi. Da piercingen var over uttrykte Kam Ma at han følte piercingene føltes som en rustning. Piercingen ble videofilmet og sendt til Guinness rekordbok, hvor det ble en ny verdensrekord.
Kam Ma hadde 26 piercinger fra før stuntet i 2006. Etter at rekorden ble satt fjernet han alle piercingene med unntak av én, piercing nr. 1015. Kam Ma er frisør i Seaburn i City of Sunderland.
== Referanser == | Kam Ma er omtalt i Guinness rekordbok for å ha tatt flest piercinger på kortest tid. | 199,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torgeir_Straand | 2023-02-04 | Torgeir Straand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister'] | Torgeir Straand (født 29. juli 1981 i Bø i Telemark) er en norsk hardingfelespiller.
I 2006 ga han ut platen «Den gærne bøheringen».Torgeir Straand er også oppfinner, og er daglig leder for oppfinnerselskapet Ble Engineering AS.
| Torgeir Straand (født 29. juli 1981 i Bø i Telemark) er en norsk hardingfelespiller.
I 2006 ga han ut platen «Den gærne bøheringen».Torgeir Straand er også oppfinner, og er daglig leder for oppfinnerselskapet Ble Engineering AS.
== Referanser == | Torgeir Straand (født 29. juli 1981 i Bø i Telemark) er en norsk hardingfelespiller. | 199,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kobben-klassen | 2023-02-04 | Kobben-klassen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kobben-klassen'] | Kobben-klassen diesel-elektriske ubåter (Type 207) ble bygget for Kongelig Norsk Marine i tidsrommet 1961 til 1967 og utgjorde en del av Flåteplanen av 1960 om fornyelse av den norske krigsflåten.Kobben-klassen skulle fornye ubåtvåpenet, som på begynnelsen av 1960-tallet fortsatt besto av båter fra den andre verdenskrig. Disse var mest å regne som overflatefartøy som kunne dykke, og var større, havgående fartøyer i stedet for fartøy tilpasset kystoperasjoner.
I alt ble det levert 15 båter i Kobben-klassen til Norge. Klassen ble oppkalt etter Norges første undervannsbåt, «Kobben», fra 1909.
Før undervannsbåtvåpenet fikk levert de nye båtene, lånte man den tyske Type 201-ubåten «U3» for å evaluere ubåttypen og for å forberede norske mannskaper på de nye båtene. Mens båten var i Norge, ble også denne kalt «Kobben».
Kobben-klassen er en videreutviklet utgave av den tyske Type 205-klassen, tilpasset den norske marinens behov i henhold til erfaringene man fikk i forbindelse med lånet av Type 201-ubåten.
Kobben-klassen hadde en operativ dykkerdybde på 186 m i fredstid.
Ni av ubåtene i Kobben-klassen ble i perioden 1985 til 1993 forlenget med to meter og modernisert. Den første båten som ble modernisert var KNM «Sklinna» som hadde kommandoheis 9. januar 1989. Oppgraderingen inkluderte blant annet sensorer, navigasjonsutstyr og kommunikasjonsutstyr. Dessuten fikk man større ferskvannstank og dusj ombord.
| Kobben-klassen diesel-elektriske ubåter (Type 207) ble bygget for Kongelig Norsk Marine i tidsrommet 1961 til 1967 og utgjorde en del av Flåteplanen av 1960 om fornyelse av den norske krigsflåten.Kobben-klassen skulle fornye ubåtvåpenet, som på begynnelsen av 1960-tallet fortsatt besto av båter fra den andre verdenskrig. Disse var mest å regne som overflatefartøy som kunne dykke, og var større, havgående fartøyer i stedet for fartøy tilpasset kystoperasjoner.
I alt ble det levert 15 båter i Kobben-klassen til Norge. Klassen ble oppkalt etter Norges første undervannsbåt, «Kobben», fra 1909.
Før undervannsbåtvåpenet fikk levert de nye båtene, lånte man den tyske Type 201-ubåten «U3» for å evaluere ubåttypen og for å forberede norske mannskaper på de nye båtene. Mens båten var i Norge, ble også denne kalt «Kobben».
Kobben-klassen er en videreutviklet utgave av den tyske Type 205-klassen, tilpasset den norske marinens behov i henhold til erfaringene man fikk i forbindelse med lånet av Type 201-ubåten.
Kobben-klassen hadde en operativ dykkerdybde på 186 m i fredstid.
Ni av ubåtene i Kobben-klassen ble i perioden 1985 til 1993 forlenget med to meter og modernisert. Den første båten som ble modernisert var KNM «Sklinna» som hadde kommandoheis 9. januar 1989. Oppgraderingen inkluderte blant annet sensorer, navigasjonsutstyr og kommunikasjonsutstyr. Dessuten fikk man større ferskvannstank og dusj ombord.
== Avhending ==
Planen var at seks av de rekondisjonerte ubåtene i Kobben-klassen skulle være i fortsatt tjeneste til omtrent 2010. De tre øvrige ble solgt til Danmark i perioden 1989 til 1991, sammen med KNM «Kaura», som ikke var blitt modernisert og som ble solgt som delebåt. I Danmark ble ubåtene brukt fram til og med 2004.Men med et endret trusselbilde og stadige nedskjæringer og omprioriteringer i det norske forsvaret, valgte man å sette Kobben-klassen ut av drift til fordel for ubåtene i den langt nyere Ula-klassen. Kobben-klassen ble derfor gradvis satt i opplag, de fleste på 1990-tallet.I 1998 ble KNM «Utstein» overført til Marinemuseet i Horten, hvor den nå står på land utendørs som museumsbåt.
I perioden 2002 til 2004 ble fem av de moderniserte Kobben-ubåtene gitt til Polen, den ene som delebåt. Før overføringen ble ubåtene gitt en teknisk overhaling og polsk ubåtpersonell ble utdannet i Norge.De øvrige ubåtene i Kobben-klassen er blitt hugget eller senket.
== Båter ==
S-315 KNM «Kaura» (1965)
Overtatt av Danmark i 1991 som delebåt, skroget hugget i 1992.
S-316 KNM «Kinn» (1964)
Senket i Bjørnafjorden i 1990
S-317 KNM «Kya» (1964)
Rekondisjonert og overtatt av Danmark i 1991 under navnet Springeren. Utfalset 25. november 2004. Utstilt ved Langelandsfortet (Danmark).
S-318 KNM «Kobben» (1964)
Rekondisjonert. Overtatt av Polen i 2001 som delebåt
S-319 KNM «Kunna» (1964)
Rekondisjonert. Overtatt av Polen i 2004 under navnet Kondor
S-300 KNM «Ula» (1965)
Byttet navn til «Kinn» i 1988. Hugget opp i 1998. Tårnet ble i ettertid satt opp utenfor Dora i Trondheim.
S-301 KNM «Utsira» (1965)
Hugget opp i 1998
S-302 KNM «Utstein» (1965)
Overført til Marinemuseet i Horten i 1998. Står i dag på land som museumsbåt
S-303 KNM «Utvær» (1965)
Rekondisjonert og overtatt av Danmark i 1989 under navnet SS332 Tumleren utgått 17. august 2004, skrotet.
S-304 KNM «Uthaug» (1965)
Rekondisjonert og overtatt av Danmark i 1990 under navnet «S323 Sælen». Står i dag på land ved Marinestasjon København.
S-305 KNM «Sklinna» (1966)
Rekondisjonert i 1989 og byttet til S-314 i forbindelse med dette. Hugget opp i 2001
S-306 KNM «Skolpen» (1966)
Rekondisjonert. Overtatt av Polen i 2002 under navnet Sęp
S-307 KNM «Stadt» (1966)
Hugget opp i 1989
S-308 KNM «Stord» (1967)
Rekondisjonert. Overtatt av Polen i 2002 under navnet Sokół
S-309 KNM «Svenner» (1967)
Rekondisjonert. Overtatt av Polen i 2003 under navnet Bielik
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kobbenklasse undervannsbåt 1964-2002, et temahefte utgitt av Marinemuseet i Horten des. 2005 (3000 eksemplarer i opplag) | Kobben-klassen diesel-elektriske ubåter (Type 207) ble bygget for Kongelig Norsk Marine i tidsrommet 1961 til 1967 og utgjorde en del av Flåteplanen av 1960 om fornyelse av den norske krigsflåten.Undervannsbåtvåpenet historie Forsvarsnett | 199,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1896 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896'] | Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
| Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
== Valg av vertsby ==
Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene.
== Resultater ==
Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold.
Bryting
Fekting
Friidrett
Roing (Avlyst)
Sykling
Seiling (Avlyst)
Skyting
Svømming
Tennis
Turn
Vektløfting
== Arenaer ==
== Medaljestatistikk ==
I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig.
Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904.
== Deltakelse ==
* Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet.
== Program ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Østerrike under Sommer-OL 1896. Tre utøvere fra Østerrike, alle menn, deltok i tre sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 199,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Renderworks | 2023-02-04 | Renderworks | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:CAD'] | Renderworks er en plug-in modul til CAD-programmet Vectorworks for å produsere avanserte 3D-presentasjoner.
Renderworks samhandler med Vectorworks og gir både fotorealistiske og artistiske effekter.
Noen av de tekniske egenskapene som finnes i Renderworks er radiosity, raytracing, sol-animasjon, ikke-fotorealistisk rendering, volumetrisk belysning, fysiske lyskilder og områdebelysning, et bibliotek med teksturer, tekstur-«mapping», bakgrunnsbilder, atmosfæriske effekter, support for QuickTime VR. | Renderworks er en plug-in modul til CAD-programmet Vectorworks for å produsere avanserte 3D-presentasjoner.
Renderworks samhandler med Vectorworks og gir både fotorealistiske og artistiske effekter.
Noen av de tekniske egenskapene som finnes i Renderworks er radiosity, raytracing, sol-animasjon, ikke-fotorealistisk rendering, volumetrisk belysning, fysiske lyskilder og områdebelysning, et bibliotek med teksturer, tekstur-«mapping», bakgrunnsbilder, atmosfæriske effekter, support for QuickTime VR. | Renderworks er en plug-in modul til CAD-programmet Vectorworks for å produsere avanserte 3D-presentasjoner. | 199,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moderat_Ungdom | 2023-02-04 | Moderat Ungdom | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske politiske organisasjoner'] | Moderat Ungdom var en utenomparlamentarisk politisk organisasjon for ungdom, med medlemsbasis først og fremst på den politiske høyresida, som ble stiftet 1. juli 1975, og døde vekk på midten av 80-tallet. Organisasjonen ble stiftet som en motvekt til den ytterliggående venstresiden, blant annet representert ved AKP(m-l), som støtta regimene til mellom andre Mao og Pol Pot. De erklærte selv å kjempe for menneskerettigheter, mot autoritære ideologier, mot statlige monopoler og mot brudd på næringsfriheten. Formålsparagrafen lød slik: «Foreningens navn er Moderat Ungdom. Moderat Ungdoms formål er å skape en bredest mulig folkeopinion i Norge for menneskerettighetene, mot alle former for diktatur, det være seg kommunisme, fascisme, nazisme eller rasisme. Moderat Ungdom skal politisk og økonomisk være uavhengig av politiske partier, og på fritt, uavhengig og tverrpolitisk grunnlag søke å oppfylle foreningens målsetting.»
Flere av de sentrale ungdommene bak Moderat Ungdom har senere fått fremtredende stillinger i samfunnet, og flere har vært stortingsrepresentanter. Det gjelder eksempelvis Dag Danielsen, Jan Simonsen, og Fridtjof Frank Gundersen. Peter N. Myhre, senere Oslo-ordfører, var også en sentral person i organisasjonen. Det samme var kjendisadvokat Per Danielsen.
Professor Fridtjof Frank Gundersen var medlem av Moderat Ungdoms Råd, et rådgivende organ som bestod av flere voksne samfunnsengasjerte mennesker. Blant annet var der mange tidligere helter fra den norske motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten, som Max Manus, Odd Øyen, professor Jan Jansen, professor Ole Jacob Malm, høyesterettsadvokat Olaf Trampe Kindt og skuespiller Knut Wigert.
Politisk markerte Moderat Ungdom seg blant annet som sterke forsvarere av staten Israel, og støtte til norsk medlemskap i NATO. Organisasjonen kjørte flere kampanjer mot det den såkalte «kommunazismen». Moderat Ungdom mente at likhetene mellom de autoritære ideologiene var mer slående enn forskjellene. Dermed hisset de på seg både de høyreekstreme i det daværende Norsk Front og marxist-leninistene i AKP.
Moderat Ungdom ble også noe uglesett i Unge Høyre, som fryktet at organisasjonen kunne utvikle seg til et politisk parti, og dessuten mislikte at aktiv samfunnsengasjert ungdom engasjerte seg i Moderat Ungdom i stedet for i deres egen organisasjon.
Moderat Ungdom søkte om tillatelse til å drive nærradio flere år før det ble lovlig i Norge, og fikk avslag. Moderat Ungdom gikk deretter til rettssak mot NRK og staten, for å få monopolet prøvet mot FNs menneskerettighetserklæring og den norske grunnloven. Moderat Ungdom tapte, men debatten i forbindelse med rettssaken var med på å presse frem en lovendring, som opphevet det gamle kringkastingsmonopolet. | Moderat Ungdom var en utenomparlamentarisk politisk organisasjon for ungdom, med medlemsbasis først og fremst på den politiske høyresida, som ble stiftet 1. juli 1975, og døde vekk på midten av 80-tallet. Organisasjonen ble stiftet som en motvekt til den ytterliggående venstresiden, blant annet representert ved AKP(m-l), som støtta regimene til mellom andre Mao og Pol Pot. De erklærte selv å kjempe for menneskerettigheter, mot autoritære ideologier, mot statlige monopoler og mot brudd på næringsfriheten. Formålsparagrafen lød slik: «Foreningens navn er Moderat Ungdom. Moderat Ungdoms formål er å skape en bredest mulig folkeopinion i Norge for menneskerettighetene, mot alle former for diktatur, det være seg kommunisme, fascisme, nazisme eller rasisme. Moderat Ungdom skal politisk og økonomisk være uavhengig av politiske partier, og på fritt, uavhengig og tverrpolitisk grunnlag søke å oppfylle foreningens målsetting.»
Flere av de sentrale ungdommene bak Moderat Ungdom har senere fått fremtredende stillinger i samfunnet, og flere har vært stortingsrepresentanter. Det gjelder eksempelvis Dag Danielsen, Jan Simonsen, og Fridtjof Frank Gundersen. Peter N. Myhre, senere Oslo-ordfører, var også en sentral person i organisasjonen. Det samme var kjendisadvokat Per Danielsen.
Professor Fridtjof Frank Gundersen var medlem av Moderat Ungdoms Råd, et rådgivende organ som bestod av flere voksne samfunnsengasjerte mennesker. Blant annet var der mange tidligere helter fra den norske motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten, som Max Manus, Odd Øyen, professor Jan Jansen, professor Ole Jacob Malm, høyesterettsadvokat Olaf Trampe Kindt og skuespiller Knut Wigert.
Politisk markerte Moderat Ungdom seg blant annet som sterke forsvarere av staten Israel, og støtte til norsk medlemskap i NATO. Organisasjonen kjørte flere kampanjer mot det den såkalte «kommunazismen». Moderat Ungdom mente at likhetene mellom de autoritære ideologiene var mer slående enn forskjellene. Dermed hisset de på seg både de høyreekstreme i det daværende Norsk Front og marxist-leninistene i AKP.
Moderat Ungdom ble også noe uglesett i Unge Høyre, som fryktet at organisasjonen kunne utvikle seg til et politisk parti, og dessuten mislikte at aktiv samfunnsengasjert ungdom engasjerte seg i Moderat Ungdom i stedet for i deres egen organisasjon.
Moderat Ungdom søkte om tillatelse til å drive nærradio flere år før det ble lovlig i Norge, og fikk avslag. Moderat Ungdom gikk deretter til rettssak mot NRK og staten, for å få monopolet prøvet mot FNs menneskerettighetserklæring og den norske grunnloven. Moderat Ungdom tapte, men debatten i forbindelse med rettssaken var med på å presse frem en lovendring, som opphevet det gamle kringkastingsmonopolet. | Moderat Ungdom var en utenomparlamentarisk politisk organisasjon for ungdom, med medlemsbasis først og fremst på den politiske høyresida, som ble stiftet 1. juli 1975, og døde vekk på midten av 80-tallet. | 199,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A1lo%C4%8Dka | 2023-02-04 | Páločka | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bokstaver i det kyrilliske alfabetet'] | Páločka eller palotsjka (russisk: па́лочка pálotsjka - liten stav) (majuskel: Ӏ, minuskel: ӏ) er en bokstav som brukes sammen med det kyrilliske alfabetet når det brukes til å skrive kaukasiske språk. Bokstaven har ingen fonetisk verdi i seg selv, men modifiserer uttalen av den forestående konsonanten. (Den kan gjerne sammenlignes med Ь og Ъ, som heller ikke har noen egen uttale, men modifiserer den forestående konsonanten. I flere av de språkene denne bokstaven brukes på, regnes den heller ikke som noen egen bokstav, men kombinasjonen av en konsonant og páločka anses for å være en bokstav. F.eks. anses г og гӏ for å være to forskjellige bokstaver på tsjetsjensk. Verdien avhenger litt av hvilket språk den brukes på, og selv innenfor et språk kan den brukes på flere måter, i kombinasjon med en konsonant vil den ha en verdi, mens i kombinasjon med en annen konsonant vil den ha en annen. I noen språk indikerer den ejektiv konsonant, i andre en glottal plosiv, mens den på tsjetsjensk representerer en stemt faryngal frikativ.
Utseendemessig, ser bokstaven akkurat ut som en latinsk I eller den ukrainske bokstaven І. Bokstaven har tidvis vært vanskelig å legge inn i tekster ved hjelp av tastatur, og man vil noen ganger se tallet 1 brukt istedenfor. På skrivemaskiner var det vanlig å bruke romertallet I i stedet for páločka. (Romertall var inkludert, ettersom de ble brukt for å skrive tallet på måneden i datoer.)
I Unicode kodes páločka som U+04C0 (Ӏ) og U+04CF (ӏ). | Páločka eller palotsjka (russisk: па́лочка pálotsjka - liten stav) (majuskel: Ӏ, minuskel: ӏ) er en bokstav som brukes sammen med det kyrilliske alfabetet når det brukes til å skrive kaukasiske språk. Bokstaven har ingen fonetisk verdi i seg selv, men modifiserer uttalen av den forestående konsonanten. (Den kan gjerne sammenlignes med Ь og Ъ, som heller ikke har noen egen uttale, men modifiserer den forestående konsonanten. I flere av de språkene denne bokstaven brukes på, regnes den heller ikke som noen egen bokstav, men kombinasjonen av en konsonant og páločka anses for å være en bokstav. F.eks. anses г og гӏ for å være to forskjellige bokstaver på tsjetsjensk. Verdien avhenger litt av hvilket språk den brukes på, og selv innenfor et språk kan den brukes på flere måter, i kombinasjon med en konsonant vil den ha en verdi, mens i kombinasjon med en annen konsonant vil den ha en annen. I noen språk indikerer den ejektiv konsonant, i andre en glottal plosiv, mens den på tsjetsjensk representerer en stemt faryngal frikativ.
Utseendemessig, ser bokstaven akkurat ut som en latinsk I eller den ukrainske bokstaven І. Bokstaven har tidvis vært vanskelig å legge inn i tekster ved hjelp av tastatur, og man vil noen ganger se tallet 1 brukt istedenfor. På skrivemaskiner var det vanlig å bruke romertallet I i stedet for páločka. (Romertall var inkludert, ettersom de ble brukt for å skrive tallet på måneden i datoer.)
I Unicode kodes páločka som U+04C0 (Ӏ) og U+04CF (ӏ). | Páločka eller palotsjka (russisk: pálotsjka - liten stav) (majuskel: , minuskel: ) er en bokstav som brukes sammen med det kyrilliske alfabetet når det brukes til å skrive kaukasiske språk. Bokstaven har ingen fonetisk verdi i seg selv, men modifiserer uttalen av den forestående konsonanten. | 199,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ritchie_Neville | 2023-02-04 | Ritchie Neville | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 23. august', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Solihull', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Ritchie Neville (født 23. august 1979) er en engelsk musiker, mest kjent for å være medlem i Five.
| Ritchie Neville (født 23. august 1979) er en engelsk musiker, mest kjent for å være medlem i Five.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ritchie Neville på Internet Movie Database
(en) Ritchie Neville hos The Movie Database
(en) Ritchie Neville på Discogs
(en) Ritchie Neville på MusicBrainz
(en) Ritchie Neville på MusicBrainz | Ritchie Neville (født 23. august 1979) er en engelsk musiker, mest kjent for å være medlem i Five. | 199,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osvaldo_Palazzi | 2023-02-04 | Osvaldo Palazzi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Italienske turnere', 'Kategori:Menn'] | Osvaldo Palazzi var en italiensk turner.
Han deltok i det femte turn-VM som ble arrangert, i 1911, der Italia vant bronse i lagkonkurransen. Individuelt fikk han i tillegg gull i bøylehest. I neste VM, i 1913, fikk Palazzi delt sølv i bøylehest (bak Giorgio Zampori) og bronse i svingstang. Han fikk også denne gang bronse i lagkonkurransen sammen det italienske laget. | Osvaldo Palazzi var en italiensk turner.
Han deltok i det femte turn-VM som ble arrangert, i 1911, der Italia vant bronse i lagkonkurransen. Individuelt fikk han i tillegg gull i bøylehest. I neste VM, i 1913, fikk Palazzi delt sølv i bøylehest (bak Giorgio Zampori) og bronse i svingstang. Han fikk også denne gang bronse i lagkonkurransen sammen det italienske laget. | }} | 199,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_62_(Hordaland) | 2023-02-04 | Fylkesvei 62 (Hordaland) | ['Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Tidligere veinummer i Hordaland'] | Fylkesvei 62 (Fv62) i Hordaland gikk mellom Skjersholmane i Stord og Landa i Kvinnherad. Veien var 8,8 km lang utenom fergestrekningen.
2019 ble strekningen erstattet av fylkesvei 543 (ferejestrekningen), og av fylkesvei 5052 (strekningen på Halsnøya).
| Fylkesvei 62 (Fv62) i Hordaland gikk mellom Skjersholmane i Stord og Landa i Kvinnherad. Veien var 8,8 km lang utenom fergestrekningen.
2019 ble strekningen erstattet av fylkesvei 543 (ferejestrekningen), og av fylkesvei 5052 (strekningen på Halsnøya).
== Kommuner og knutepunkter ==
Stord
Europavei 39 fra Skjersholmane mot Europavei 134 i Tysvær og mot Sandvikvåg i Fitjar → Europavei 16 i Bergen
Skjersholmane
544Fylkesvei 544 Skjersholmane–Ranavik → 48Fylkesvei 48 Eikeland i Kvinnherad
Ferge fra Skjersholmane
Kvinnherad
via Borgundøya
via Fjelberg
til Sydnes (artikkel om fergen)
Fv760Fylkesvei 760 (Rogaland) Sydnes–Utbjoa → 543Fylkesvei 543 Utbjoa i VindafjordStrondavegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | | ferger = Skjersholmane–Borgundøya 12,8 kmBorgundøya–Fjellbergøya 1,1 kmFjellbergøya–Sydnes 2,4 kmSkjersholmane–Sydnes 12,2 km | 199,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erland_Dahlen | 2023-02-04 | Erland Dahlen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Personer fra Nome kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Erland Dahlen (født 15. mai 1971 på Ulefoss i Telemark) er en norsk trommeslager og perkusjonist. Han har gitt ut soloplatene Rolling Bomber (2012), Blossom Bells (2015), Clocks (2017) og Bones (2020) på plateselskapet Hubro.Per 2022 er han medlem av en rekke band innen elektronika/jazz/eksperimentell musikk, blant andre Nils Petter Molvær Group, Eivind Aarset Sonic Codex, Strenger og Skrot, Stian Westerhus - V, Boschamaz, Kiruna, og Piston Ltd.
Dahlen har turnert på festivaler og klubber i flere enn 30 land. Han har siden 2011 også spilt en rekke solokonserter i inn og utland. Han har medvirket på over 280 plateinnspillinger registrert i Gramo og har medvirket på innspillinger med blant andre Kaada, Kaada/Patton, Odd Nordstoga, Hanne Hukkelberg, Marit Larsen, Xploding Plastix, Anne Grete Preus og Bjørn Eidsvåg. I perioden 2004-2008 var han fast trommeslager for Madrugada og spilte på albumene The Deep End, Live at Tralfamadore og Madrugada og på bandets konserter. Han var med på en rekke gjenforeningkonserter med Madrugada i 2019/2022.
Som studiomusiker fikk han Gammleng-prisens ærespris i 2010 og var nominert til Spellemannprisen 2015 i åpen klasse for soloplaten Blossom Bells. I tillegg har 38 av albumene hvor Dahlen har deltatt som studiomusiker vært nominert til Spellemannprisen, og 12 av dem har blitt tildelt prisen.
| Erland Dahlen (født 15. mai 1971 på Ulefoss i Telemark) er en norsk trommeslager og perkusjonist. Han har gitt ut soloplatene Rolling Bomber (2012), Blossom Bells (2015), Clocks (2017) og Bones (2020) på plateselskapet Hubro.Per 2022 er han medlem av en rekke band innen elektronika/jazz/eksperimentell musikk, blant andre Nils Petter Molvær Group, Eivind Aarset Sonic Codex, Strenger og Skrot, Stian Westerhus - V, Boschamaz, Kiruna, og Piston Ltd.
Dahlen har turnert på festivaler og klubber i flere enn 30 land. Han har siden 2011 også spilt en rekke solokonserter i inn og utland. Han har medvirket på over 280 plateinnspillinger registrert i Gramo og har medvirket på innspillinger med blant andre Kaada, Kaada/Patton, Odd Nordstoga, Hanne Hukkelberg, Marit Larsen, Xploding Plastix, Anne Grete Preus og Bjørn Eidsvåg. I perioden 2004-2008 var han fast trommeslager for Madrugada og spilte på albumene The Deep End, Live at Tralfamadore og Madrugada og på bandets konserter. Han var med på en rekke gjenforeningkonserter med Madrugada i 2019/2022.
Som studiomusiker fikk han Gammleng-prisens ærespris i 2010 og var nominert til Spellemannprisen 2015 i åpen klasse for soloplaten Blossom Bells. I tillegg har 38 av albumene hvor Dahlen har deltatt som studiomusiker vært nominert til Spellemannprisen, og 12 av dem har blitt tildelt prisen.
== Diskografi ==
=== Soloutgivelser ===
Rolling Bomber (2012, Hubro)
Blossom Bells (2015, Hubro)
Clocks (2017, Hubro)
Clocks (Remixes) (2020, Hubro)
Bones (2020, Hubro)
=== Medvirkning på andres utgivelser ===
Westaman: Westaman (2014)Madrugada:
The Deep End (2005)
Live at Tralfamadore (2005)
Madrugada (2008)
The Best of Madrugada (2010)
Lift Me (2005) singel - med Ane Brun
Look Away Lucifer/Caravan (2007) singel
Chimes at Midnight (2022)Sivert Høyem: Endless Love (2014)HET: Lost in the Lurch (2002)Kiruna:
Irun (2003)
Tarasarus (2007)
The River (2012)Boschamaz:
This Is Not Sweden (2007)
Rød (2011)Piston Ltd.: Domestic Engine (2007)Stian Westerhus: Maelstrom (2014)Nils Petter Molvær:
Baboon Moon (2011)
Switch (2014)
Buoyancy (2016)
Stiches (2021)Eivind Aarset Sonic Codex:
Live Extracts (2010)
I.E (2015)
Phantasmagoria or a different kind of journey (2021)Geir Sundstøl:
Furulund (2015)
Langen ro (2016)
Brødløs (2018)
St. Hanshaugen Steel (2021)
The studio intim sessions (2022)Kaada:
MECD (2004)
Music For Moviebikers (2006)
O' Horten (filmmusikk)Kaada/Mike Patton:
Romances (2004)
Kaada/Patton Live (2007); konsertopptak fra Roskilde-festivalenJohn Paul Jones & Erland Dahlen: BBC Late junction sessions Piece nr 5 (2016)Batagraf (Jon Balke): Say and Play (ECM, 2011)Big beats big times – Kenny Wollesen/Erland Dahlen/Berke Can Oscan: First Live (2014)Kitchie Kitchie Ki Me O: Are You Land Or Water (2016)Odd Nordstoga:
Heim te mor (2006)
Pilegrim (2008)
November (2010)
Bestevenn (2011)Susanna and the Magical Orchestra: 3 – Rune Grammofon (2009)Hanne Hukkelberg:
Little Things (2004)
Rykestrasse 68 (2006)
Blood from a Stone (2009)Marit Larsen:
Under the Surface (2006)
The Chase (2008)
Spark (2011)The Electones: If You'll Be Null, I'll Be Void (2009)Xploding Plastix: Treated Timber Resists Rot (2008)Pantha Du Prince & The Bell Laboratory: Elements of Light - Rough Trade (2013)Anneli Drecker: Rocks & Straws – Rune Grammofon (2015)Anja Garbarek: Briefly Shaking (2005)Anne Grete Preus:
Når dagen roper (2004)
Om igjen for første gang (2007)
Nesten alene (2009)
Et sted å feste blikket (2013)Serena Maneesh: Abyss in B Minor (2010)Ellen Andrea Wang:
Diving (Propeller 2014)
Blank Out (jazzland 2016)Claudia Scott:
Follow the Lines (2014)
Let the Ribbons Fly (2016)
Restless Souls (2019)Ingrid Olava:
Juliet’s Wishes (2008)
The Guest (2010)
Hekt (2017)Maria Solheim: The bird has flown (2021)Vidar Vang:
Vidar Vang (2006)
Sleepless Songs (2010)
Mann fra nord (2019)Bjørn Eidsvåg: Pust (2008)
ZUMA:
Juno (2001)
Rainboy (2003)
Pearls (20
=== Filmmusikk ===
Erland Dahlen har medvirket som trommeslager/perkusjonist i en rekke kinofilmer og TV-produksjoner. Flere av produksjonene har blitt nominert til Amanda eller Gullruten for beste filmmusikk.
Fatso (2008)
O' Horten (2008)
Folk flest bor i Kina (2002)
Min misunnelige frisør (2004)
Pitbullterje (2005)
Vaffelhjarte (2011)
Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? (2011)
Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa (2013)
Glade jul dokumentar NRK (2014)
Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin – Sangene, musikken og masse moro fra filmen (2015)
Ekspedisjon Knerten (2017)
The Blind Dancer (2017)
Heimebane (2018)
Troll – Kongens hale (2018)
Personer, steder og ting (2018)
Knutsen & Ludvigsen 2 - Det store dyret (2020)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erland Dahlen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erland Dahlen på Internet Movie Database
(no) Erland Dahlen hos Sceneweb
(en) Erland Dahlen på Discogs
(en) Erland Dahlen på MusicBrainz
(en) Erland Dahlen på Songkick | Erland Dahlen (født 15. mai 1971 på Ulefoss i Telemark) er en norsk trommeslager og perkusjonist. | 199,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shane_Sparks | 2023-02-04 | Shane Sparks | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Koreografer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cincinnati', 'Kategori:So You Think You Can Dance-koreografer'] | Shane Sparks (født 1969 i Cincinnati, Ohio, USA) er en amerikansk hiphopkoreograf- og danser, mest kjent for å ha koreografert og vært dommer i So You Think You Can Dance og America's Best Dance Crew. Han har også vunnet American Choreography Award for å ha koreografert filmen «You Got Served», i tillegg til en Emmy-nominasjon for hans "Transformers"-nummer i SYTYCD 2007. I 2009 ble han arrestert for barnemisbruk, men ble satt fri samme dag. Han blir ikke lenger leid inn i TV-shows, pga. dårlig reklame.
| Shane Sparks (født 1969 i Cincinnati, Ohio, USA) er en amerikansk hiphopkoreograf- og danser, mest kjent for å ha koreografert og vært dommer i So You Think You Can Dance og America's Best Dance Crew. Han har også vunnet American Choreography Award for å ha koreografert filmen «You Got Served», i tillegg til en Emmy-nominasjon for hans "Transformers"-nummer i SYTYCD 2007. I 2009 ble han arrestert for barnemisbruk, men ble satt fri samme dag. Han blir ikke lenger leid inn i TV-shows, pga. dårlig reklame.
== Eksterne lenker ==
Shane Sparks' offisielle hjemmeside "TheOfficialShaneSparks.com" | Shane Sparks (født 1969 i Cincinnati, Ohio, USA) er en amerikansk hiphopkoreograf- og danser, mest kjent for å ha koreografert og vært dommer i So You Think You Can Dance og America's Best Dance Crew. Han har også vunnet American Choreography Award for å ha koreografert filmen «You Got Served», i tillegg til en Emmy-nominasjon for hans "Transformers"-nummer i SYTYCD 2007. | 199,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TorpedoAdm | 2023-02-04 | TorpedoAdm | ['Kategori:Programvare'] | TorpedoAdm er et administrasjons/prosjektstyringsprogram for Macintosh og Windows laget av det norske firmaet Dakantus AS.
Programmet er særlig utbredt på arkitektkontorer og hos rådgivende ingeniører, men finnes også hos firmaer innen landskapsplanlegging, interiørdesign, produktdesign, grafisk og reklame.
| TorpedoAdm er et administrasjons/prosjektstyringsprogram for Macintosh og Windows laget av det norske firmaet Dakantus AS.
Programmet er særlig utbredt på arkitektkontorer og hos rådgivende ingeniører, men finnes også hos firmaer innen landskapsplanlegging, interiørdesign, produktdesign, grafisk og reklame.
== Beskrivelse ==
TorpedoAdm inneholder flere integrerte moduler:
Timelister
Kunderegister
Prosjektregister
Fremdriftsplaner
Timebudsjetter
Tegningslister
Dokumentstyring
Fakturering
LikviditetstyringProgrammet kjøres normalt i et lokalt nettverk i et firma, men kan også kjøres over en Internet-linje fra andre steder i verden.
== Eksterne lenker ==
www.dakantus.no/torpedoadm – Offisiell hjemmeside Arkivert 15. desember 2008 hos Wayback Machine. | TorpedoAdm er et administrasjons/prosjektstyringsprogram for Macintosh og Windows laget av det norske firmaet Dakantus AS. | 199,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%8A | 2023-02-04 | Ê | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ê og ê (E med cirkumfleks) er den 7. bokstaven i det kurdiske Kurmanji alfabetet og den 9. bokstaven i det vietnamesiske alfabetet, og kan opptre med de fem vietnamesiske tonemerkene. På kurdisk representerer den lyden /ɛ/, mens den på vietnamesisk har verdien /e/ eller /ɜ/. På andre språk, deriblant norsk, anses bokstaven ê for å være en annen utgave av bokstaven e, og alfabetiseres som e.
I pinyin brukes ê med verdien [ɛ]; dette er en lyd som sjelden brukes på mandarin. ISO 9 bruke Ê for å translitterere den ukrainske bokstaven Є.
I Unicode kan Ê kodes som et eget tegn, og det finnes også egne koder for tegnet sammen med hvert av de vietnamesiske tonemerkene. Akutt aksent og grav aksent brukes i pinyin-systemet òg, men ê sammen makron og hake finnes ikke; da må man bruke kombinerende diakritiske tegn.
Kodene for ê med vietnamesiske tonemerker: | Ê og ê (E med cirkumfleks) er den 7. bokstaven i det kurdiske Kurmanji alfabetet og den 9. bokstaven i det vietnamesiske alfabetet, og kan opptre med de fem vietnamesiske tonemerkene. På kurdisk representerer den lyden /ɛ/, mens den på vietnamesisk har verdien /e/ eller /ɜ/. På andre språk, deriblant norsk, anses bokstaven ê for å være en annen utgave av bokstaven e, og alfabetiseres som e.
I pinyin brukes ê med verdien [ɛ]; dette er en lyd som sjelden brukes på mandarin. ISO 9 bruke Ê for å translitterere den ukrainske bokstaven Є.
I Unicode kan Ê kodes som et eget tegn, og det finnes også egne koder for tegnet sammen med hvert av de vietnamesiske tonemerkene. Akutt aksent og grav aksent brukes i pinyin-systemet òg, men ê sammen makron og hake finnes ikke; da må man bruke kombinerende diakritiske tegn.
Kodene for ê med vietnamesiske tonemerker: | Ê og ê (E med cirkumfleks) er den 7. bokstaven i det kurdiske Kurmanji alfabetet og den 9. | 199,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elafonisos | 2023-02-04 | Elafonisos | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:De joniske øyer', 'Kategori:Kommuner i Hellas', 'Kategori:Lakonia', 'Kategori:Peloponnes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Hellas'] | Elafonisos (gresk: Ελαφόνησος) er en øy i Hellas og De joniske øyer mellom Peloponnes og Kythira. Den ligger utenfor kysten av Kapp Malea i kommunen Vatika. Den har et areal på omtrent 19 km².
Folketallet er opp til 1000 om vinteren, men øker kraftig i sommermånedene. Øyen er en populær turistmål og i juli og august kan opp mot 9 000 turister besøke øya daglig. Mange kommer her på grunn av de lyse fargene, sandstrendene og sørsiden av øya. De to største strendene på øya er Simos og Panagias Nisia.
Øyen ligger like utenfor fastlandet, og omtrent 6,5 km mot øst ligger Neapoli i kommunen Vatika. Omtrent 8,5 km mot sør ligger Kapp Frangos på øya Kythira.
Øyen eier 3 km² med land på fastlandet, som hovedsakelig består av stranden Punta. I dag er det den eneste bebodde øy som hører til Peloponnes. Det er gjort noen arkeologiske funn på øya og i vannene rundt.
| Elafonisos (gresk: Ελαφόνησος) er en øy i Hellas og De joniske øyer mellom Peloponnes og Kythira. Den ligger utenfor kysten av Kapp Malea i kommunen Vatika. Den har et areal på omtrent 19 km².
Folketallet er opp til 1000 om vinteren, men øker kraftig i sommermånedene. Øyen er en populær turistmål og i juli og august kan opp mot 9 000 turister besøke øya daglig. Mange kommer her på grunn av de lyse fargene, sandstrendene og sørsiden av øya. De to største strendene på øya er Simos og Panagias Nisia.
Øyen ligger like utenfor fastlandet, og omtrent 6,5 km mot øst ligger Neapoli i kommunen Vatika. Omtrent 8,5 km mot sør ligger Kapp Frangos på øya Kythira.
Øyen eier 3 km² med land på fastlandet, som hovedsakelig består av stranden Punta. I dag er det den eneste bebodde øy som hører til Peloponnes. Det er gjort noen arkeologiske funn på øya og i vannene rundt.
== Historie ==
I antikken var Elafonisos ikke en øy, men i henhold til geografen Pausanias utgjorde en halvøy ved navn Onou Gnathos (gresk: Όνου Γνάθος), hvilket hadde betydningen «Eselkjevebein», antagelig en referanse til halvøyas form.
Det nåværende navnet Elafonisos betyr «Hjorteøya»: Pausanias rapporter om ulike helligdommer dedikert jaktgudinnen Artemis. Det antas at det var dyr tilhørende gudinnen i området. I tiden under republikken Venezia på 1400-tallet ble øya kalt Cervi, hvilket er italiensk for hjort.
Rett utenfor kysten av Elafonisos ligger det arkeologiske stedet Pavlopetri, en nedsunket by som er datert tilbake til tidlig på 2000-tallet f.Kr. og er antatt å ha blitt tatt av havet en gang rundt 1000 f.Kr. Det er spekulert om byen kan ha bidratt til myten om Atlantis. Den er til nå den eldst kjente nedsukne byen i verden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Elafonisos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Elafonisos | (gresk) | 199,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kloster-Jensen | 2023-02-04 | Alexander Kloster-Jensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune'] | Alexander Kloster-Jensen (født 13. april 1974) er en norsk musiker gitarist/multiinstrumentalist, komponist, tekstforfatter og produsent fra Fredrikstad. Han er også utdannet art director og grafisk designer.
I 1998 startet han sammen med Trond Andreassen bandet Ricochets og produserte alle tre albumene til bandet. I 2003 startet han bandet My Midnight Creeps sammen med Robert Burås fra Madrugada. Bandet eksisterte frem til Burås døde i juli 2007. Albumet Histamin fikk spellemansprisen for beste rockealbum i 2007. Han har bidratt som gitarist på to av Madrugadas album, The Deep End fra 2005 og Madrugada fra 2008 og var med som livemusiker etter Burås' død.
I perioden 2001 til 2004 var han også medlem av svensk-norske Hello Goodbye sammen med Frode Fivel, Johannes Kanchat og Lisa Lundkvist. Han har også bidrat som musiker på to album med Frode Fivel, Patience Will Win fra 2003 og A Kid is Just a Kid fra 2008.
Som produsent har han produsert alle tre albumene til Ricochets og begge albumene til My Midnight Creeps. Etter at Madrugada ble oppløst i 2008 bygget han Malabar Studio i Maridalsveien 3 i Oslo sammen med Frode Jacobsen. Her produserte de to en rekke album, bla. Ingrid Olavas album The guest i 2009. Albumet gikk til topps på VG-lista og vant Spellemannsprisen for beste kvinnelige artist 2009.
I 2009 startet han bandet Kitchie Kitchie Ki Me O sammen med Bezhad Farrazollahi, Frode Jacobsen, Anders Møller og Dag Stiberg. Debutalbumet til Kitchie Kitchie Ki Me O ble utgitt på EMI i juni 2011 til svært gode kritikker og bandet avsluttet ØYA 2011 og spilte på Roskilde-festivalen samme år. I 2016 ga de ut albumet "Land or Water" på det londonbaserte selskapet House of Mythologhy.
Han har også bidratt som gitarist på ULVERalbumet Childhood's end og Messe I.X-VI.X . Han var også med som livemusiker i forbindelse med albumutgivelser på Roadburn-festivalen i Tilburg 2012.
| Alexander Kloster-Jensen (født 13. april 1974) er en norsk musiker gitarist/multiinstrumentalist, komponist, tekstforfatter og produsent fra Fredrikstad. Han er også utdannet art director og grafisk designer.
I 1998 startet han sammen med Trond Andreassen bandet Ricochets og produserte alle tre albumene til bandet. I 2003 startet han bandet My Midnight Creeps sammen med Robert Burås fra Madrugada. Bandet eksisterte frem til Burås døde i juli 2007. Albumet Histamin fikk spellemansprisen for beste rockealbum i 2007. Han har bidratt som gitarist på to av Madrugadas album, The Deep End fra 2005 og Madrugada fra 2008 og var med som livemusiker etter Burås' død.
I perioden 2001 til 2004 var han også medlem av svensk-norske Hello Goodbye sammen med Frode Fivel, Johannes Kanchat og Lisa Lundkvist. Han har også bidrat som musiker på to album med Frode Fivel, Patience Will Win fra 2003 og A Kid is Just a Kid fra 2008.
Som produsent har han produsert alle tre albumene til Ricochets og begge albumene til My Midnight Creeps. Etter at Madrugada ble oppløst i 2008 bygget han Malabar Studio i Maridalsveien 3 i Oslo sammen med Frode Jacobsen. Her produserte de to en rekke album, bla. Ingrid Olavas album The guest i 2009. Albumet gikk til topps på VG-lista og vant Spellemannsprisen for beste kvinnelige artist 2009.
I 2009 startet han bandet Kitchie Kitchie Ki Me O sammen med Bezhad Farrazollahi, Frode Jacobsen, Anders Møller og Dag Stiberg. Debutalbumet til Kitchie Kitchie Ki Me O ble utgitt på EMI i juni 2011 til svært gode kritikker og bandet avsluttet ØYA 2011 og spilte på Roskilde-festivalen samme år. I 2016 ga de ut albumet "Land or Water" på det londonbaserte selskapet House of Mythologhy.
Han har også bidratt som gitarist på ULVERalbumet Childhood's end og Messe I.X-VI.X . Han var også med som livemusiker i forbindelse med albumutgivelser på Roadburn-festivalen i Tilburg 2012.
== Diskografi (utvalg) ==
Kitchie Kitchie Ki Me O 2009 -
2016 Are You Land or Water album (komponist/tekstforfatter/utøver/produsent/art direction)
2011 Kitchie Kitchie Ki Me O album (komponist/tekstforfatter/utøver/produsent/art direction)Madrugada 2005-2008
2008 Madrugada album
2005 The deep end albumMy Midnight Creeps 2003-2007
2006 Histamin album (utøver/produsent/arrangør/cover art/design)
2004 MMC album (utøver/produsent/arrangør/cover art/design)Ricochets 1997-2005
2005 Isolation album (utøver/komponist/tekstforfatter/produsent)
2003 The ghost of our love album (utøver/komponist/tekstforfatter/produsent)
2000 Slo-mo suicide album (utøver/komponist/produsent)Hello Goodbye 2002-2005
2005 Haunted holiday album (utøver/komponist/tekstforfatter/produsent)
2003 Heart attack album (utøver/komponist/tekstforfatter/produsent)Diverse
2013 Ulver Messe I.X - VI.X album (utøver gitarist)
2012 Ulver Childhood’s end album (utøver gitarist)
2010 Splashgirl Pressure album (tekniker/produsent)
2009 Lene Marlin Here we are singel (tekniker/vokalprodusent)
2009 Ingrid Olava The Guest album (tekniker/produsent)
2009 Paperboys The Oslo Agreement album (utøver gitarist)
2009 Vishnu Outskirts of Love album (tekniker/produsent/utøver)
2009 Vidar Vang Sleepless Songs album (tekniker/produsent/utøver)
2008 Frode Fivel A kid is just a kid album (utøver gitarist)
2007 Charlotte & the co-stars Win love win album (tekniker/produsent/utøver)
2004 Frode Fivel Patience will win (utøver gitarist)
== Priser og nominasjoner ==
2009 Spellemannpris for Ingrid Olava The Guest album.
2007 Spellemannspris for beste album med albumet Histamin MMC.
2007 Alarmpris for beste album med albumet Histamin MMC.
2006 Nominert til Alarmpris for albumet Isolation med Ricochets og som beste liveband.
2006 Nominert til Spellemannspris og Alarmprisen for albumet MMC og som beste liveband MMC.
2004 Nominert til Spellemannspris og Alarmpris for albumet The ghost of our love og liveband Ricochets.
2003 Nominert til Alarmpris for albumet Heart attack med Hello Goodbye.
2001 Nominert til Spellemannspris beste nykommer for album Slo-mo suicide med Ricochets.
2000 SoWhat Awards beste live act 2000 med Ricochets.
== Kilder ==
https://www.houseofmythology.com
https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/warX5/kitchie-kitchie-ki-me-o-kitchie-kitchie-ki-me-o
https://www.musikknyheter.no/record/8339
https://www.musikknyheter.no/interview/9047
https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/A47Bj/aarets-norske-rock-plate-kom-tidlig-i-aar
https://www.itromso.no/feedback/kommentar/2017/03/03/«10-år-siden-beistet-slo-ut-i-full-blomst»-14379440.ece
https://www.groove.no/anmeldelse/69216163/histamin-my-midnight-creeps
https://www.echoesanddust.com/2016/02/kitchie-kitchie-ki-me-o-are-you-land-or-water/
https://ringmasterreviewintroduces.wordpress.com/2016/01/25/kitchie-kitchie-ki-me-o-are-you-land-or-water/
https://bigdipper.no/vinyl/pop_rock/lp/kitchie-kitchie-ki-me-o-are-you-land-or-water-lp-hom001lp-p0000029730 | Alexander Kloster-Jensen (født 13. april 1974) er en norsk musiker gitarist/multiinstrumentalist, komponist, tekstforfatter og produsent fra Fredrikstad. | 199,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_turkmenske_sosialistiske_sovjetrepublikk | 2023-02-04 | Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1921', 'Kategori:Tidligere land i Asia', 'Kategori:Tidligere sovjetrepublikker', 'Kategori:Turkmenistans historie'] | Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk (turkmensk: Түркменистан Совет Социалистик Республикасы Türkmenistan Sovet Sotsialistik Respublikasy; russisk: Туркменская Советская Социалистическая Республика Turkmenskaya Sovetskaya Sotsialisticheskaya Respublika) også kjent som Turkmenske SSR, var en av republikkene som utgjorde Sovjetunionen. Ved dannelsen den 7. august 1921 ble republikken kalt Turkmen oblast innen Turkestan ASSR. Den 13. mai 1925 ble den omgjort til Turkmen SSR og ble da en egen republikk i Sovjet. I 1991 ble Turkmenske SSR selvstendig og dagens Turkmenistan ble dannet. | Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk (turkmensk: Түркменистан Совет Социалистик Республикасы Türkmenistan Sovet Sotsialistik Respublikasy; russisk: Туркменская Советская Социалистическая Республика Turkmenskaya Sovetskaya Sotsialisticheskaya Respublika) også kjent som Turkmenske SSR, var en av republikkene som utgjorde Sovjetunionen. Ved dannelsen den 7. august 1921 ble republikken kalt Turkmen oblast innen Turkestan ASSR. Den 13. mai 1925 ble den omgjort til Turkmen SSR og ble da en egen republikk i Sovjet. I 1991 ble Turkmenske SSR selvstendig og dagens Turkmenistan ble dannet. | Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk (turkmensk: Түркменистан Совет Социалистик Республикасы Türkmenistan Sovet Sotsialistik Respublikasy; russisk: Туркменская Советская Социалистическая Республика Turkmenskaya Sovetskaya Sotsialisticheskaya Respublika) også kjent som Turkmenske SSR, var en av republikkene som utgjorde Sovjetunionen. Ved dannelsen den 7. | 199,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ritlandskrateret | 2023-02-04 | Ritlandskrateret | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Hjelmelands geografi', 'Kategori:Krater', 'Kategori:Meteoritter'] | Ritlandskrateret er et nedslagskrater på gården Ritland i Hjelmeland kommune i Rogaland.
Krateret ble dannet for 500-600 millioner år siden, av en meteoritt med en diameter på rundt 100 meter som traff jordoverflaten med en fart på rundt 25 km i sekundet. Den lagde et krater som var 2 500 meter bredt og om lag 350 meter dypt. Det ble etterhvert skjult av sedimenter, men har siden delvis kommet fram i dagen igjen. Strukturen ble oppdaget og identifisert som et mulig nedslagskrater av geologen Fridtjof Riis i 2000. Utforskningen av krateret ble finansiert av Norges forskningsråd, og i 2009 ble det av forskere fra Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo ansett som bevist at krateret var dannet av et meteorittnedslag.
| Ritlandskrateret er et nedslagskrater på gården Ritland i Hjelmeland kommune i Rogaland.
Krateret ble dannet for 500-600 millioner år siden, av en meteoritt med en diameter på rundt 100 meter som traff jordoverflaten med en fart på rundt 25 km i sekundet. Den lagde et krater som var 2 500 meter bredt og om lag 350 meter dypt. Det ble etterhvert skjult av sedimenter, men har siden delvis kommet fram i dagen igjen. Strukturen ble oppdaget og identifisert som et mulig nedslagskrater av geologen Fridtjof Riis i 2000. Utforskningen av krateret ble finansiert av Norges forskningsråd, og i 2009 ble det av forskere fra Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo ansett som bevist at krateret var dannet av et meteorittnedslag.
== Detaljer ==
Sedimenter og fossiler fra Ritland har blitt studert av geologer siden 1950-tallet. Dybden av den sirkelformede strukturen er rundt 350 meter, mens diameteren er rundt 2 km. Forskningen har fokusert på å prøve å finne bevis for at krateret er resultatet av et meteorittnedslag. I 2008 ble det annonsert at mikroskopiske bevis var funnet, og at strukturen er et nedslagskrater. Krateret er datert til før midtre kambrium, ettersom fossiler fra midtre kambrium har blitt funnet i sedimenter som har samlet seg i krateret. Beviset for at strukturen er et nedslagskrater stammer fra identifiseringen av såkalte shocked quartz-partikler, som er kvarts-partikler som bare kan dannes under svært høyt trykk (5-10 GPa) som bare finnes ved meteorittnedslag.Sedimentene i krateret er beskrevet som jordras til bunnen av krateret, etterfulgt av skifersedimenter avsatt under en periode da området var dekt av havet. På toppen av leiresedimentene er det grovere sedimenter. Under dannelsen av den kaledonske fjellkjede ble krateret begravet under en flere kilometer tykk fjellkjede. De overliggende fjellene eroderte siden bort, og krateret ble igjen blottlagt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Ritlandskrateret
Bilder frå Ritlands-krateret tatt på Stavanger astronomiske forenings tur i juni 2006.
Ritlandskrateret i OpenStreetMap | Ritlandskrateret er et nedslagskrater på gården Ritland i Hjelmeland kommune i Rogaland. | 199,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Haas | 2023-02-04 | Mary Haas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lingvister fra USA', 'Kategori:Personer fra Wayne County i Indiana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mary Rosamund Haas (født 12. januar 1910, død 17. mai 1996) var en amerikansk lingvist som spesialiserte seg på indianerspråk, thai og sammenlignende lingvistikk.
Haas tok high school i Richmond, Indiana, og begynte så sine studier ved Earlham College. Ved University of Chicago tok hun en mastergrad i sammenlignende språk. I 1933, fikk hun publisert sin første artikkel: A Visit to the Other World, a Nitinat Text som hun skrev sammen med Morris Swadesh (som hun senere var gift med).
I 1935, fullførte hun doktorgraden sin i lingvistikk, ved Yale University. Doktorgraden hennes hadde tittelen A Grammar of the Tunica Language og omhandlet tunica, et språk som tidligere ble snakket i Louisiana. For doktorgraden sin, arbeidet hun sammen med Sesostrie Youchigant, den siste som kunne tunica-språket flytende.
Hun undertok også studier av natchez- og creek-språkene, men uten å publisere særlig mye av det hun fant. Notatene hennes fra dette arbeidet har etterhvert begynt å bli brukt av andre lingvister.
Rett før Andre verdenskrig, begynte hun å studere thai, og å lage materialer som skulle brukes til å undervise militære styrker i thai-språket. Hennes Thai-English Student's Dictionary fra 1963 (andre utgave 1964), brukes fremdeles av folk som lærer thai.
| Mary Rosamund Haas (født 12. januar 1910, død 17. mai 1996) var en amerikansk lingvist som spesialiserte seg på indianerspråk, thai og sammenlignende lingvistikk.
Haas tok high school i Richmond, Indiana, og begynte så sine studier ved Earlham College. Ved University of Chicago tok hun en mastergrad i sammenlignende språk. I 1933, fikk hun publisert sin første artikkel: A Visit to the Other World, a Nitinat Text som hun skrev sammen med Morris Swadesh (som hun senere var gift med).
I 1935, fullførte hun doktorgraden sin i lingvistikk, ved Yale University. Doktorgraden hennes hadde tittelen A Grammar of the Tunica Language og omhandlet tunica, et språk som tidligere ble snakket i Louisiana. For doktorgraden sin, arbeidet hun sammen med Sesostrie Youchigant, den siste som kunne tunica-språket flytende.
Hun undertok også studier av natchez- og creek-språkene, men uten å publisere særlig mye av det hun fant. Notatene hennes fra dette arbeidet har etterhvert begynt å bli brukt av andre lingvister.
Rett før Andre verdenskrig, begynte hun å studere thai, og å lage materialer som skulle brukes til å undervise militære styrker i thai-språket. Hennes Thai-English Student's Dictionary fra 1963 (andre utgave 1964), brukes fremdeles av folk som lærer thai.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nekrolog fra SEAlang.net | Mary Rosamund Haas (født 12. januar 1910, død 17. | 199,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_kjente_personer_fra_Harstad | 2023-02-04 | Liste over kjente personer fra Harstad | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Personer fra Harstad kommune'] | Liste over kjente personer fra Harstad. De tidligere kommunene Sandtorg og Trondenes er inkludert
| Liste over kjente personer fra Harstad. De tidligere kommunene Sandtorg og Trondenes er inkludert
== Politikere ==
Hans Nikolai Stavrand (1894–1980), stortingsrepresentant (V) 1950–1961
Peder Jacobsen (1888–1967), stortingsrepresentant (Ap) 1950–1961, formann i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 1956–1964
Leif Bothner, (1905–1986), ordfører i Harstad i 12 år, motstandsmann/Milorg-leder
Johan Møller Warmedal (1914–1988), stortingsrepresentant (H) fra Vestfold 1954–1969
Bjarne Berg-Sæther (1919–2009), ordfører (Ap) og fylkesordfører
Arnljot Norwich (1922–1994), ordfører (H) 1970–1977, stortingsrepresentant 1977–1989
Martin Buvik (1923–2018) stortingsrepresentant (H) 1965–1977, fylkesmann i Troms 1977–1990
Hanna Kvanmo (1926–2005), stortingsrepresentant 1973–1989, parlamentarisk leder for SV 1977–1989, medlem av Den Norske Nobelkomite
Per Aas (1929–2014), stortingsrepresentant (KrF) 1973–1989
Leif Arne Heløe (1932–), professor (odontologi), sosialminister (H) 1981–1986, fylkesmann i Troms 1991-2000.
Tove Veierød (1940–), lektor, politiker (Ap), statssekretær 1986–1988, sosialminister 1990–1991
Gerd Kristiansen (1955–), LO-leder 2013-2017
Kristin Clemet (1957–), politiker (H), statsråd 1989–1990 og 2001–2005
Elisabeth Aspaker (1962–), stortingsrepresentant (H), statsråd 2013-2016, fylkesmann i Troms
Anne Marit Bjørnflaten (1969–), stortingsrepresentant (Ap) 2005–2013
Per-Willy Amundsen (1971–), stortingsrepresentant (FrP) 2005–2013, statssekretær, statsråd 2016-2018
Christin Kristoffersen (1973–), politiker (Ap), lokalstyreleder i Longyearbyen
Kent Gudmundsen (1978–), stortingsrepresentant (H)
Martin Henriksen (1979–), stortingsrepresentant (Ap) 2013-2021, leder av AUF 2006–2010
== Embetsmenn, vitenskap og militære ==
Hans Egede (1686–1758), prest, Grønlands apostel
John Bernhard Rekstad (1852–1934), geolog
Nils J. Hunstad (1885–1978), generalmajor, tre ganger byens ordfører
Ernst Bryne Marstrander (1908–1943), marineoffiser, krigshelt
Ørnulv Vorren (1916–2007), professor i samisk etnografi ved UiT
Ole Jacob Bangstad (1917–2010), generalinspektør for Hæren 1971–79, leder i Norges Idrettsforbund 1973–84
Torstein Inge Bertelsen (1923–2008), professor i medisin ved UiB
Rolv Eios (1928–2015), generalinspektør for Hæren
Ola Steinholt (1934–2009), biskop i Nord-Hålogaland bispedømme 1990-2001
Nils-Johan Jørgensen (1936–), ambassadør
Frode J. Strømnes (1937–2012), professor i psykologi ved UiT
Børge Ytterstad (1943–), professor i skadeforebygging, æresborger av Harstad 1998[1]
Unni Wikan (1944–), professor i sosialantropologi ved UiO
Guttorm Schjelderup (1961–), professor i samfunnsøkonomi (Norges Handelshøyskole)
Marianne Andreassen (1961-), sosialøkonom, embetskvinne, stortingsdirektør
== Kunst og kultur ==
Ragnhild Kaarbø (1889–1949), bildekunstner
Marthe Valle (1982–), sanger og låtskriver
Fridtjof Knutsen (1894–1961), forfatter
Leif Amble-Næss (1896–1974), skuespiller, regissør
Edvard Ruud (1907–2001), lyriker, folkeminne- og folkemusikksamler
Jardar Lunde (1909–1990), maler, grafiker
Knut Andersen (1931–2019), filmregissør
Reidar Thomassen (1939–), forfatter
Karl Erik Harr (1940–), billedkunstner
Jan Harr (1945–), billedkunstner
Rhine Skaanes (1945–), skuespiller, æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund
K.M. Myrland (1948–2021), visesanger
Eva Harr (1951–), billedkunstner
Ada Einmo Jürgensen (1951–), danser, koreograf
Tore Elias Hoel (1953–), forfatter
Kine Hellebust (1954–), sanger, skuespiller
Ketil Stokkan (1956–), musikkartist
Knut Skoglund (1957–), filmskaper
Randi Hansen (1958–), popsanger
Iren Reppen (1965–), skuespiller
Gisle Harr (1966–), billedkunstner
Bodil Arnesen (1967–), operasangerinne
Marit Victoria Wulff Andreassen (1971–), billedkunstner
Audun Iversen (1977–), klassisk sanger
Sigurd Johan Heide (1979–), koreograf, danser
Even Kenneth Weines (1980–), countryartist
Iselin Steiro (1985–), modell
Ingvild Holthe Bygdnes (1986–), skuespiller
Kim Jøran Olsen (1987-), skuespiller
Ruben (1995—), sanger
Thea Floer Kulseng (2003–), vinner av Melodi Grand Prix junior 2015
== Media ==
Johan A. Iversen (1921–2013), pressemann, redaktør
Kalle Lisberg (1950–), mediamann, redaktør, direktør
Vidar Nordli-Mathisen (1955–), mediamann, tv-produsent, programdirektør i NRK
Sophie Elise Isachsen (1994–), blogger, sanger
== Idrettsutøvere ==
Audun Boysen (1929–2000), mellomdistanseløper (vant 15 NM-mesterskap), OL-deltaker
Odd Christian Bendiksen (1932–), fotballspiller
Trygve Bornø (1942–), generalsekretær i Norges Fotballforbund 1983–1989 og 1996–1999
Unni Anisdahl (1947–), håndballspiller, sportsreporter i NRK (radio)
Runar Normann (1978–), fotballspiller
Tom Høgli (1984–), fotballspiller
Eirik André Lamøy (1984–), fotballspiller
Thomas Kind Bendiksen (1989–), fotballspiller
Peter Flermoen (1996–), sjakkspiller
== Andre ==
Tore Hund (født ca. 990, død etter 1030), høvding i Hålogaland
Rikard Kaarbø (1851–1901), Harstad bys grunnlegger
Realf Hansen (1915–1995), motstandsmann
Peder A. Eidberg (1933–2013), baptistisk teolog, pedagog og forfatter | Liste over kjente personer fra Harstad. De tidligere kommunene Sandtorg og Trondenes er inkludert | 199,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slettebakken_hovedg%C3%A5rd | 2023-02-04 | Slettebakken hovedgård | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Lyststeder i Bergen', 'Kategori:Årstad'] | Slettebakken hovedgård ligger i Vilhelm Bjerknes vei 102 i Årstad bydel i Bergen, like ved Fantoft studentby. Fram til Lars Søfrensøn Brøgger kjøpte Slettebakken i 1668, hørte eiendommen til Natland. Slettebakken ble eid av Magtale Lyder Sinning årene 1764-1779. Da ble huset påbygget og lagmann og stiftbefalingsmann Claus Bager var leieboer hos enkefru Sinning. Eiendommen ble kjøpt i 1783 og det nye våningshuset ble oppført av Bergens rikeste kjøpmann, Hillebrand Harmens (1736-1813), som også eide Storetvedt og Fjøsanger hovedgård. Harmensslekten var i lang tid knyttet til handelsvirksomhet i Holmedalsgården på Bryggen i Bergen:
Den første kjøbmand av slegten var: Hillebrand Harmens, 1736-1813, der blev anset som Bergens rikeste mand, og efterlot sig, trods store tap ved statsbankerotten i 1813, 600,000 rbdlr. eller som det dengang het: 6 tønder guld. Han var egenhandler paa bryggen, hvor han eiet stue i Holmedalsgaarden. Drev nordlandshandel og betydelig kommissionshandel og skibsrederi.
Hovedgården er gjengitt i et prospekt fra 1808 av Johan F. L. Dreier. Hagen er av renessansetype og innhegnet av mur. Hillebrand Harmens sin sønn fra annet ekteskap, Christopher Harmens, overtok lyststedet og eide det fram til sin død i 1829. Høker Svend Ruus overtok deretter eiendommen. Bygningen er idag preget av rokokko og empiredetaljer fra en moderniseringer fra tiden da Christopher Harmens og Svend Ruus var eiere. Eiendommen har vært i familien Thunes eie siden tidlig 1900-tallet.
Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1927.
| Slettebakken hovedgård ligger i Vilhelm Bjerknes vei 102 i Årstad bydel i Bergen, like ved Fantoft studentby. Fram til Lars Søfrensøn Brøgger kjøpte Slettebakken i 1668, hørte eiendommen til Natland. Slettebakken ble eid av Magtale Lyder Sinning årene 1764-1779. Da ble huset påbygget og lagmann og stiftbefalingsmann Claus Bager var leieboer hos enkefru Sinning. Eiendommen ble kjøpt i 1783 og det nye våningshuset ble oppført av Bergens rikeste kjøpmann, Hillebrand Harmens (1736-1813), som også eide Storetvedt og Fjøsanger hovedgård. Harmensslekten var i lang tid knyttet til handelsvirksomhet i Holmedalsgården på Bryggen i Bergen:
Den første kjøbmand av slegten var: Hillebrand Harmens, 1736-1813, der blev anset som Bergens rikeste mand, og efterlot sig, trods store tap ved statsbankerotten i 1813, 600,000 rbdlr. eller som det dengang het: 6 tønder guld. Han var egenhandler paa bryggen, hvor han eiet stue i Holmedalsgaarden. Drev nordlandshandel og betydelig kommissionshandel og skibsrederi.
Hovedgården er gjengitt i et prospekt fra 1808 av Johan F. L. Dreier. Hagen er av renessansetype og innhegnet av mur. Hillebrand Harmens sin sønn fra annet ekteskap, Christopher Harmens, overtok lyststedet og eide det fram til sin død i 1829. Høker Svend Ruus overtok deretter eiendommen. Bygningen er idag preget av rokokko og empiredetaljer fra en moderniseringer fra tiden da Christopher Harmens og Svend Ruus var eiere. Eiendommen har vært i familien Thunes eie siden tidlig 1900-tallet.
Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1927.
== Litteratur ==
Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977, s. 90-92
== Eksterne lenker ==
Bergen byarkiv
Wiesenerkatalogen, Universitetsbiblioteket i Bergen
«Slettebakken hovedgård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Slettebakken hovedgård ligger i Vilhelm Bjerknes vei 102 i Årstad bydel i Bergen, like ved Fantoft studentby. Fram til Lars Søfrensøn Brøgger kjøpte Slettebakken i 1668, hørte eiendommen til Natland. | 199,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bakong | 2023-02-04 | Bakong | ['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja'] | Bakong (khmer: ប្រាសាទបាគង) er det første tempelfjellet konstruert av herskere av Khmerriket ved Angkor nær dagens Siem Reap i Kambodsja. I det siste tiåret i det 9. århundre e.Kr. fungerte det som det offisielle statstempelet til kong Indravarman I i den gamle byen Hariharalaya.
| Bakong (khmer: ប្រាសាទបាគង) er det første tempelfjellet konstruert av herskere av Khmerriket ved Angkor nær dagens Siem Reap i Kambodsja. I det siste tiåret i det 9. århundre e.Kr. fungerte det som det offisielle statstempelet til kong Indravarman I i den gamle byen Hariharalaya.
== Historie ==
I 802 e.Kr. erklærte den første kongen av Angkor, Jayavarman II, suverenitet i Kambodsja. Kort tid etter etablerte han sin hovedstad i Hariharalaya. Sent i det 9. århundre konstruerte etterfølgerne hans Bakong, som var det første tempelfjellet ved Angkor. I 881 dedikerte kong Indravarman I tempelet til guden Shiva og innviet det sentrale religiøse bildet, et lingam hvis navn, Sri Indresvara, var en kombinasjon av kongens eget og suffikset -esvara som stod for Shiva.
Bakong nøt sin status som statstempel for Angkor i bare få år. Mot slutten av det 9. århundre flyttet Indravarmans sønn og etterfølger Yasovarman I hovedstaden fra Hariharalaya til området nord for Siem Reap, nå kalt Angkor Thom, hvor han grunnla den nye byen Yasodharapura og laget et nytt tempelfjell kalt Bakheng.
== Tempelet ==
Bakong måler 900 m x 700 m, og består av tre konsentriske inngjerede områder atskilt med to vollgraver. Det innerste, som måler 160 m x 120 m, inneholder den sentrale tempelpyramiden. Mellom pyramiden og den innerste muren står åtte tempeltårn av murstein, to på hver side. En rekke andre mindre bygninger er også plassert innenfor.
Pyramiden selv har fem nivåer. Øverst står et tårn som er satt opp mye senere i en arkitektonisk stil som ikke er lik det 9. århundretallsstilen i Hariharalaya, men lik det tempelet Angkor Wat fra det 12. århundre.
== Eksterne lenker ==
(en) Bakong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bakong (khmer: ប្រាសាទបាគង) er det første tempelfjellet konstruert av herskere av Khmerriket ved Angkor nær dagens Siem Reap i Kambodsja. I det siste tiåret i det 9. | 199,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anti%C3%B8yenbrynpiercing | 2023-02-04 | Antiøyenbrynpiercing | ['Kategori:Ansiktspiercing', 'Kategori:Overflatepiercing'] | Antiøyenbrynpiercing er en ansiktspiercing, der piercingen går vanligvis over kinnet og under øyenbrynet.
Piercingen kan være både horisontal og vertikal, og man bruker her en overflatebarbell som piercingsmykke.
| Antiøyenbrynpiercing er en ansiktspiercing, der piercingen går vanligvis over kinnet og under øyenbrynet.
Piercingen kan være både horisontal og vertikal, og man bruker her en overflatebarbell som piercingsmykke.
== Eksterne lenker ==
Antiøyenbrynpiercing hos Encyclopedia BMEzine | Antiøyenbrynpiercing er en ansiktspiercing, der piercingen går vanligvis over kinnet og under øyenbrynet. | 199,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiskens_anatomi | 2023-02-04 | Fiskens anatomi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fiskeanatomi'] | Fiskens anatomi eller fiskens oppbygning er en oversikt over fiskens kropp og struktur. Fisker er tilpasset et liv i vann og kroppen er bygd opp tilpasset vannets egenskaper. Vann har større tetthet enn luft, det inneholder en liten del oppløst oksygen og absorberer mer lys enn luft.
| Fiskens anatomi eller fiskens oppbygning er en oversikt over fiskens kropp og struktur. Fisker er tilpasset et liv i vann og kroppen er bygd opp tilpasset vannets egenskaper. Vann har større tetthet enn luft, det inneholder en liten del oppløst oksygen og absorberer mer lys enn luft.
== Kropp ==
Fisker finnes med en rekke forskjellige kroppsformer. Kroppen er delt inn i hode, kropp og hale, en inndeling som ikke alltid er synlig utvendig. Den er ofte strømlimjeformet, som hos hurtigsvømmende fisk som makrell, og sammentrykt, enten horisontalt eller vertikalt.
Enkelte arter har lysorganer. Dette er enten kjertler i huden som skiller ut stoff som sender ut lys i reaksjon med oksygenet i sjøen, eller mer komplisert bygde lysorganer der lyset blir sendt ut av symbiontiske bakterier som finnes i organet. Organet blir brukt til å fange byttedyr eller for å forvirre fiender.
Sidelinjen er et organ som blir brukt til å oppdage bevegelse og vibrasjoner i det omgivende vannet. Hos de fleste arter består det av en linje med reseptorer langs hver side av fisken.
Bruskfisker har elektrorespetorer, kalt Lorenzinis ampuller, som registrer elektriske utladninger i omgivelsene.
Fiskens lengde angis enten i standardlengde (SL), fra snuten til halefinnens rot, eller i totallengde (TL), fra snuten til halefinnens ende.
== Hode ==
Hode består av snute, fra øyet til det fremste punktet på overkjeven, gjellelokk og forgjellelokk (utenom haier) som kan ha pigger, underkjeve og kinn.
Niøyer har en munn som er formet som en sirkulær skive. Hos de fleste kjevemunner er det stort sett tre forskjellige munnstillinger. Terminal vil si at begge kjevene er like lange, underbitt vil si at underkjeven er lenger enn overkjeven og overbitt vil si at overkjeven er lenger enn underkjeven. Noen arter har utviklet en sugemunn.
Noen arter har føletråder rundt eller under munnen og pigger i varierende antall og størrelse på hodet. Neseåpningene er ikke forbundet med svelget som hos mange andre dyr, men er åpninger som leder vann forbi sansecellene i lukteorganet og ut igjen.
=== Tenner ===
Fisk som lever av plankton og fisker med rørformet munn (nålefiskfamilien) kan mangle tenner. Alle andre fisker har tenner, men det finnes en hel rekke forskjellige utforminger alt etter levevis og føde. Rovfisker har ofte skarpe og spisse tenner langt fremme i munnen for å holde byttet fast. Planteetere har ofte flate tenner som egner seg til å knuse plantemateriale, mens fisk som spiser korall har beinplater til å knekke løs korallbiter.
== Finner ==
Utdypende artikkel: Finne (biologi)Alle fisker har finner og de finnes i en rekke forskjellige former og størrelser. Hos de fleste beinfisker består finnene av et tynt hudlag spent utover et skjelett av bein. Hos haier og skater er ofte finnene stivere og mer kjøttfulle. Finnene er enten parete, som brystfinner, eller uparete som halfinnen.
Finnene har flere bruksområder. Den viktigste oppgaven er å la fisken bevege seg i vannet, men de blir også brukt til å gi signaler til artsfrender eller fiender. Noen arter kan også låse piggstrålene i finnene som forsvar.
=== Piggstråler og bløtstråler ===
Skjelettet, eller finnestrålene, i finnene hos beinfisker kan bestå av kun piggstråler, kun bløtstråler eller en kombinasjon av disse. Piggstrålene er forbeinete og stive som i ryggfinnen hos berggylte, mens bløtstråler er mye mer bevegelige, kan være leddete og ofte forgrenet. Det er ikke uvanlig at ryggfinnen i forkant har én piggstråle, og bakenfor denne et antall bløtstråler. Dette kan også gjelde for brystfinnene og andre finner.
=== Typer ===
Ryggfinnene er plassert på ryggen. Enkelte arter kan ha opptil tre stykker. Hovedfunksjonene er å hindre fiske i å rulle, og assistere i hurtige kroppsbevegelser.
Hos marulker er den fremste finnestrålen i første ryggfinne omdannet til et «fiskeredskap» som de bruker til å lokke til seg byttedyr.
Halefinnen (sporden) er festet til bakkroppen ved haleroten.
Halen kan være heterocerk, som betyr at den er usymmetrisk.
Epicerk betyr at ryggsøylen bøyer opp i den øvre fliken av halefinnen som er lengst (som hos haier).
Hypocerk betyr at ryggsøylen bøyer ned i den nedre fliken av halefinnen som er lengst (som hos flygefisker).
Protocerk betyr at halefinnen fortsetter rundt ryggsøylen.
Difycerk betyr at halefinnen har symmetrisk buk og ryggside som hos lungefisk
Homocerk betyr at finnen har et symmetrisk ytre med usymmetrisk skjelett. Dette er vanlig hos de fleste ekte beinfisker og kan gi flere forskjellige former.
Halefinnen kan være avrundet i enden.
Halefinnen kan være rett i enden.
Halefinnen kan være formet som en gaffel.
Halefinnen kan ha en kurve innover.
Halefinnen kan ha en kurve utover.
Gattfinnene er plassert bak gattåpningen (tarmåpning). Den blir brukt til å stabilisere fisken mens den svømmer.
Hos levendefødende tannkarper er hannenes gattfinner utviklet til et forplantningsorgan (gonopodium).
Brystfinnene er plassert på begge sider av kroppen, vanligvis like bak gjellene. Disse tilsvarer frembena på landlevende virveldyr.
Noen fisker, som hai, har utviklet brystfinnene til «vinger» for å skape ekstra løftekraft og for å holde dybden. Flygefisker og øksefisker bruker brystfinnene til å holde seg i luften under sine korte «flyturer».
Hos andre arter, som slamkrypere, blir brystfinnene brukt som til å «gå» bortover bunnen.
Noen arter, som knurr, har 2-3 frie stråler i brytsfinnene. Disse fingerlignende utvekstene blir brukt til å «gå» på bunnen, men også som føle og smaksorgan.
Bukfinnene er parete finner som er plassert under brystfinnene på begge sider av kroppen. De tilsvarer bakbena på landlevende virveldyr.
Hos kutlingene er bukfinnene ofte vokst sammen til en sugekopp.
Guramier har ofte forlengede, trådaktige bukfinner som brukes som føleorganer.
Fettfinnen er en myk hudfold som finnes bak ryggfinnene hos noen grupper av fisk. | Kinn, også kalt kjake (latin: buccae) er sidedelen av ansiktet under øynene og mellom nesen og det venstre eller høyre øret. | 199,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1896 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896'] | Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
| Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
== Valg av vertsby ==
Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene.
== Resultater ==
Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold.
Bryting
Fekting
Friidrett
Roing (Avlyst)
Sykling
Seiling (Avlyst)
Skyting
Svømming
Tennis
Turn
Vektløfting
== Arenaer ==
== Medaljestatistikk ==
I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig.
Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904.
== Deltakelse ==
* Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet.
== Program ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Ungarn under Sommer-OL 1896. Sju utøvere fra Ungarn, alle menn, deltok i seks sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 199,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cato_Thomassen | 2023-02-04 | Cato Thomassen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske keyboardister', 'Kategori:Norske plateprodusenter', 'Kategori:Norske sangere'] | Cato Thomassen (født 13. januar 1973), også kjent under navnet Cato Salsa, er en norsk musiker
(gitar, keyboard, vokal) og produsent. Han er vokalist og gitarist i Cato Salsa Experience som han var med å starte i 1998. Etter en lang pause spiller Cato Salsa Experience sammen igjen på Kongsberg Jazzfestival sommeren 2017 med The Thing og Joe McPhee. Han er nåværende gitarist for Sivert Høyem.
Han har tidligere deltatt som musiker for artister som Gluecifer (Basement Apes fra 2002 og Automatic Thrill fra 2004), The Jessica Fletchers (Less Sophistication fra 2004) og The Lionheart Brothers (Dizzy Kiss fra 2007) og var i tillegg livemusiker for Madrugada under avskjedsturneen i 2008. Fra og med albumet Dirty Living fra 2008 var han også keyboardist i Brut Boogaloo, et band han tidligere produserte debutalbumet When the Dog Takes Over fra 2006 for.
Som produsent står han blant annet bak albumene Moon Landing (2009), Long Slow Distance (2011) og Where Is My Moon EP (2012) med Sivert Høyem, Rodeo (2002), Sidewalk Silhouettes (2012) og Vårres Egen Lille Krig (2016) med Vidar Vang, Boy From The North (2013) og The One In The Sun (2016) med Monica Heldal, Victor's Justice (2013) El Cuero, Against the View med Maria Orieta fra 2006 og The Fernets med The Fernets fra 2007.
| Cato Thomassen (født 13. januar 1973), også kjent under navnet Cato Salsa, er en norsk musiker
(gitar, keyboard, vokal) og produsent. Han er vokalist og gitarist i Cato Salsa Experience som han var med å starte i 1998. Etter en lang pause spiller Cato Salsa Experience sammen igjen på Kongsberg Jazzfestival sommeren 2017 med The Thing og Joe McPhee. Han er nåværende gitarist for Sivert Høyem.
Han har tidligere deltatt som musiker for artister som Gluecifer (Basement Apes fra 2002 og Automatic Thrill fra 2004), The Jessica Fletchers (Less Sophistication fra 2004) og The Lionheart Brothers (Dizzy Kiss fra 2007) og var i tillegg livemusiker for Madrugada under avskjedsturneen i 2008. Fra og med albumet Dirty Living fra 2008 var han også keyboardist i Brut Boogaloo, et band han tidligere produserte debutalbumet When the Dog Takes Over fra 2006 for.
Som produsent står han blant annet bak albumene Moon Landing (2009), Long Slow Distance (2011) og Where Is My Moon EP (2012) med Sivert Høyem, Rodeo (2002), Sidewalk Silhouettes (2012) og Vårres Egen Lille Krig (2016) med Vidar Vang, Boy From The North (2013) og The One In The Sun (2016) med Monica Heldal, Victor's Justice (2013) El Cuero, Against the View med Maria Orieta fra 2006 og The Fernets med The Fernets fra 2007.
== Diskografi ==
=== Cato Salsa Experience ===
AlbumA Good Tip for a Good Time (2000)
Salso Casa (2000)
The Fruit Is Still Fresh (2003)
No. 3 (2005)SinglerCato Salsa Experience (1998)
Sister Disco/Citadel (2000)
Deadbeat (2001)
So, the Circus Is Back In Town/Rock'n'Roll & Satisfaction (2002)
Lovesick (2003)
Awaiting the Bash (2003)
Sounds Like a Sandwish (2005), med Two Bands and a Legend, The Thing & Joe McPhee
=== Sivert Høyem ===
AlbumMoon Landing (2009)
Long Slow Distance (2011)
Endless Love (2014)
Lioness (2016)
Live at Acropolis: Herod Atticus Odeon, Athens (2017)Singler/EP-erMoon Landing (2009)
Belorado (2009)
Sister Sonic Blue/Lost at Sea (2009)
Prisoner of the Road/The House of the Rising Sun (2010)
Under Administration (2011)
Give It a Whirl (2011)
Long Slow Distance (2012)
Where Is My Moon? (2012)
Where Is My Moon? (2012)
Fool to Your Crown (2016)
=== Brut Boogaloo ===
AlbumWhen the Dog Takes Over (2006)
Dirty Living (2008)
Strike III (2017)Singler/EP-erLadylip (2006)
=== Two Bands and a Legend ===
AlbumTwo Bands and a Legend (2007)Singler/EP-erSounds Like a Sandwish (2005), med Cato Salsa Experience, The Thing & Joe McPhee
I See You Baby Shakin' That Ass (2007)
=== O.S.A. ===
Øresus og nesegrus (2009)
=== Deltar på ===
Poor Rich Ones: Bubble Bowling (1997)
Poor Rich Ones: From the Makers of Ozium (1997)
Ox Fanzine: Ox-Compilation 34 (1999)
Poor Rich Ones: Soundtrack EP (Besteborgere) (1999)
FrodoCPU: FrodoCPU (1999)
Sounds of Subterrania: Instant Assholes – Smokin' the Rock (1999)
Universal Music/Sonet: Jeg gleder meg til år 2000 (1999)
Poor Rich Ones: Happy Happy Happy (2000)
Ox Fanzine: Ox-Compilation 39 (2000)
Safety Pin Records: Riot on the Rocks Vol. 2 (2000)
Poor Rich Ones: All Those Present EP (2001)
By:Larm: By:Larm Live Skred (2001)
Poor Rich Ones: Joe Maynard's Favourites (2001)
Gluecifer: Basement Apes (2002)
Vidar Vang: Vidar Vang (2002)
Rolling Stone: Rolling Stone: Rock Is Back! (Your New Favourite Bands) (2002)
Magnet Magazine: Magnet New Music Sampler Volume 25 (2002)
Cornerstone: The Cornerstone Player 034 (2002)
Vidar Vang: Under Six Strings (2002)
Poor Rich Ones: Drown EP (2002)
Vidar Vang: Under Six Strings EP (2002)
Vidar Vang: The Chapman Autograph (2002)
Vidar Vang: Rodeo (2002)
By:Larm: By:Larm 5 år (2002)
Cornerstone: The Cornerstone Player 035 (2002)
American Eagle Outfitters: AE Ride (2002)
Music Export Norway: Norway Now – Midem 2002 (2002)
Madrugada: Grit (2002)
heavy.com: HVY.3.Sumosonic (2002)
Filter Music: See What You're Missing 3 (2002)
United: United – Musikken fra filmen (2003)
Kaizers Gerilja Byråkrati med Mannskoret: Internasjonalen (2003)
Cornflakes Zoo: The International Rock Congress (2003)
Alarmprisen: Alarmprisen 2003 ... og de nominerte er... (2003)
Øyafestivalen: Öya Oslo 2003 (2003)
Gluecifer: Automatic Thrill (2004)
Music Export Norway: Norway Now – Rock (2004)
Ki/oon: I Love Guitar Wolf... Very Much (2004)
The Tempo Toppers: The Tempo Toppers (2004)
The Jessica Fletchers: Less Sophistication (2004)
EMI: 802 Heavy Rotation: Selection 01-03 (2005)
The Launderettes: Every Heart Is a Time Bomb (2005)
Izzat: Musikken fra Izzat (2005)
Rogue Records: ROGUE RCRDS – There When You Finish 2005 (2005)
Joachim Nielsen-hyllest: Det beste til meg og mine venner (2005)
The Thing: Action Jazz (2006)
Maria Solheim: Will There Be Spring (2006)
Savren: Skate Tough! (2006)
The Fernets: I Can't Explain (2006)
Øyafestivalen: Öya Oslo 2006 (2006)
Norsk jazzforum: Jazz From Norway 2006 – JazzCD.no 2rd Set (2006)
Maria Orieta: Against the View (2006)
The Lionheart Brothers: Dizzy Kiss (2007)
Washington: Astral Sky (2007)
My Midnight Creeps: Histamin (2007)
Maria Solheim: Wildest Day/Ocean Needs Water (2007)
Lorenzo: Late Night Deja Vu (2007)
The Fernets: The Fernets (2007)
Howl: Higher Class of Lush (2007)
Gonzo Circus: Mind the Gap Volume 69 (2007)
Geir Henning Hopland: Five Short Films & More Than 8 Music Videos (2007)
The Launderettes: Fluff 'n' Fold: The Best of The Launderettes (2007)
The Fernets: The Fernets (2007)
The Cheaters: The Cheaters (2007)
Kris Andersen Band: Midnight Special (2008)
Kris Andersen Band: One Way or the Other (2008)
Kris Andersen Band: Going Home (2008)
St. Thomas: St. Thomas (2008)
Wicked Cool Record Co.: Little Steven's Underground Garage Presents: The Coolest Songs in the World Vol. 5 (2008)
No Torso: Ready Already (2008)
St. Thomas: St. Thomas: Walk With Me (2008)
Gluecifer: Kings of Rock – B-Sides and Rarities 1994–2005 (2009)
Lene Marlin: Here We Are (2009)
Lene Marlin: Twist the Truth (2009)
Smalltown Superjazzz: The Blasting Concept (2009)
Lene Marlin: You Could Have (2009)
Bungalow Ranchstyle: Bungalow Ranchstyle (2009)
Vidar Vang: Sleepless Songs (2010)
Charlotte & The Co-Stars: No-Tell Motel (2011)
The Black Soul Circus: Lost (2011)
Elvira Nikolaisen: Lighthouse (2011)
The Black Soul Circus: The Black Soul Circus (2011)
Knut Reiersrud & Mighty Sam McClain: One Drop Is Plenty (2011)
The Pussycats-hyllest: En hyllest til: The Pussycats (2011)
André Holstad and The Saints: Counting Backwards (2012)
Vidar Vang: Sidewalk Silhouettes (2012)
Cazadores: Islands (2012)
Pistol & Bart: Lomma full av spenn (2012)
El Cuero: My Dark America (2013)
The Launderettes: Cold Cold Hearts/Bigger Than You (2013)
El Cuero ft. Tuva Syvertsen: A Deadline in Your Soul (2013)
Pistol & Bart: ...rir igjen (2013)
El Cuero: Ain't No Love (In This City No More) (2013)
El Cuero: Victor's Justice (2013)
Lene Marlin: Here We Are – Historier så langt (2013)
Marion Ravn: Songs from a Blackbird (2013)
Monica Heldal: Boy from the North (2013)
El Cuero: El Cuero's Justice Live (2013)
The Launderettes: Getaway (2013)
Monica Heldal: Boy from the North (2013)
Restore to Past: Desert Drive (2014)
Martin Hagfors: Producers Politics Passion (2014)
Restore to Past: Restore to Past (2014)
Marion Ravn: Scandal Vol. 1 (2014)
Steinkast: En dag må alle gå (2014)
Restore to Past: Snakehandler (2014)
Steinkast: Forlatte barn (2014)
Monica Heldal: Waiting on the Fire (2014)
Steinkast: Skog & ørken (2015)
Marion Ravn: Scandal Vol. 2 (2015)
Marion Ravn: Scandal Vol. 1 & 2 (2015)
Vidar Vang: Ett forsøk (2015)
Alexander Stenerud: Far Away from Tomorrow (2015)
Vidar Vang: Æ og du (her og nu) (2015)
Alexander Stenerud: The Warmth of a Woman (2015)
Vidar Vang: Vårres egen lille krig (2015)
Alexander Stenerud: Far Away From Tomorrow (2015)
Frøkedal: I See You (2016)
Frøkedal: Hold on Dreamer (2016)
Einar Flaa: A Younger Version of Me (2016)
Einar Flaa: Carriage Road (2016)
Monica Heldal: Jimmy Got Home (2016)
Monica Heldal: For Saviours (2016)
Monica Heldal: The One In the Sun (2016)
Hilde Selvikvåg: Indie (2016)
Vidar Vang: Nu skjer det (2016)
Vidar Vang: Kald som en skygge, lett som en vind (2017)
Vidar Vang: Blind (2017)
Thea & The Wild: Dark Horse (2017)
Thea & The Wild: City of Gold (2017)
Tore Renberg: Melissa/Thomas fra blokkene (2017)
Tore Renberg: Ein dag te (2017)
Thea & The Wild: Paved the Way (2017)
Vidar Vang: Hvis du ser ho (2018)
Vidar Vang: 8530 Bjerkvik (2018)
Vidar Vang: 9 viser (2018) | }} | 199,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hal_Patino | 2023-02-04 | Hal Patino | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Black metal-musikere fra USA', 'Kategori:Heavy metal-bassister', 'Kategori:Menn'] | Hal Patino (født 8. august 1962 i Nevada) er en amerikansk bassist som er medlem av heavy metal-bandet King Diamond og Force of Evil.
Han har tidligere spilt i blant andre Blakk Totem, Maltese Falcon, Palladion og Doctor Butcher. Sønnen hans er vokalist i bandet Maryann Cotton.
| Hal Patino (født 8. august 1962 i Nevada) er en amerikansk bassist som er medlem av heavy metal-bandet King Diamond og Force of Evil.
Han har tidligere spilt i blant andre Blakk Totem, Maltese Falcon, Palladion og Doctor Butcher. Sønnen hans er vokalist i bandet Maryann Cotton.
== Diskografi ==
Med King Diamond"Them" (1988)
The Dark Sides (1989)
Conspiracy (1989)
The Eye (1990)
Abigail II: The Revenge (2002)
The Puppet Master (2003)
Deadly Lullabyes Live (2004)
Give Me Your Soul...Please (2007)
== Eksterne lenker ==
(en) Hal Patino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hal Patino på Discogs
(en) Hal Patino på MusicBrainz
(en) Hal Patino på Encyclopaedia Metallum | USA Nevada | 199,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1896 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896'] | Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
| Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
== Valg av vertsby ==
Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene.
== Resultater ==
Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold.
Bryting
Fekting
Friidrett
Roing (Avlyst)
Sykling
Seiling (Avlyst)
Skyting
Svømming
Tennis
Turn
Vektløfting
== Arenaer ==
== Medaljestatistikk ==
I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig.
Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904.
== Deltakelse ==
* Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet.
== Program ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Australia under sommer-OL 1896. Én utøver fra Australia deltok i to grener under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 199,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carole_Eastman | 2023-02-04 | Carole Eastman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Personer fra Glendale', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carole Eastman (født 19. februar 1934 i Glendale (California), død 13. februar 2004 i Los Angeles) var en amerikansk dramatiker.
Hun er blant annet kjent for stykker som Monte Hellmans The Shooting fra 1968 og Bob Rafelsons Five Easy Pieces fra 1970 som hun ble nominert til Oscar for beste originalmanus sammen med Rafelson og Mike Nichols’ The Fortune fra 1975. Hun har også brukt pseudonymet «Adrien Joyce».
| Carole Eastman (født 19. februar 1934 i Glendale (California), død 13. februar 2004 i Los Angeles) var en amerikansk dramatiker.
Hun er blant annet kjent for stykker som Monte Hellmans The Shooting fra 1968 og Bob Rafelsons Five Easy Pieces fra 1970 som hun ble nominert til Oscar for beste originalmanus sammen med Rafelson og Mike Nichols’ The Fortune fra 1975. Hun har også brukt pseudonymet «Adrien Joyce».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carole Eastman på Internet Movie Database
(sv) Carole Eastman i Svensk Filmdatabas
(da) Carole Eastman på Filmdatabasen
(da) Carole Eastman på Scope
(fr) Carole Eastman på Allociné
(en) Carole Eastman på AllMovie
(en) Carole Eastman hos The Movie Database | Carole Eastman (født 19. februar 1934 i Glendale (California), død 13. | 199,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christof_Innerhofer | 2023-02-04 | Christof Innerhofer | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Personer fra Bruneck', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Christof Innerhofer (født 17. desember 1984 i Bruneck, Syd-Tirol) er en italiensk alpinist. Han starter hovedsakelig i disiplinene utfor og Super-G.
| Christof Innerhofer (født 17. desember 1984 i Bruneck, Syd-Tirol) er en italiensk alpinist. Han starter hovedsakelig i disiplinene utfor og Super-G.
== Karriere ==
Han debuterte i verdenscupen i november 2006, og sanket sine første verdenscupponeng da han ble nr. 24 i superkombinasjonen 10. desember samme år i Reiteralm. 29. desember 2007 ble han nr. 9 i utfor i Bormio, den første plasseringen blant de 10 beste.
28. desember 2008 vant Innerhofer sitt første verdenscuprenn, utforrennet i Bormio. Før dette var hans beste resultat en fjerdeplass som han oppnådde om lag tre uker tidligere.
Under VM i alpint 2011 i Garmisch-Partenkirchen tok Innerhofer gull i super-G, sølv i kombinasjonen og bronse i utfor.
Under Vinter-OL 2014 i Sotsji ble det sølv i utfor og bronse i superkombinasjon.
== Resultater i verdenscupen i alpint ==
=== Enkeltseire ===
=== Sammenlagtplasseringer ===
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
(en) Christof Innerhofer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Christof Innerhofer – Munzinger Sportsarchiv
(en) Christof Innerhofer – Olympics.com
(en) Christof Innerhofer – Olympic.org
(en) Christof Innerhofer – Olympedia
(en) Christof Innerhofer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Christof Innerhofer – Italias olympiske komité
(en) Christof Innerhofer – FIS (alpint)
(en) Christof Innerhofer – ski-db.com | | fødested = Bruneck, Syd-Tirol | 199,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5r_Frue_kirke_(Trondheim) | 2023-02-04 | Vår Frue kirke (Trondheim) | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:1200-tallet i Norge', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor periode,arkitekturstil forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Christian Christie', 'Kategori:John Tverdahl', 'Kategori:Kirkebranner i Norge', 'Kategori:Kirker i Nidaros domprosti', 'Kategori:Kirker i Trondheim', 'Kategori:Kongens gate (Trondheim)', 'Kategori:Kulturminner i Trondheim', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Mariakirker', 'Kategori:Midtbyen (Trondheim)', 'Kategori:Religiøse byggverk fra 1200-tallet', 'Kategori:Severdigheter i Trondheim', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For andre kirker med samme navn, se Vår Frue kirke .Vår Frue kirke er en steinkirke i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget.
Etter reformasjonen ble kirken sterkt utvidet vestover, men murverket i de originale østlige delene er likevel svært godt bevart. Disse delene utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke har tradisjonelt havnet i skyggen av Nidarosdomen et steinkast unna og derfor blitt viet lite oppmerksomhet. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007.
| For andre kirker med samme navn, se Vår Frue kirke .Vår Frue kirke er en steinkirke i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen og Lade kirke er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget.
Etter reformasjonen ble kirken sterkt utvidet vestover, men murverket i de originale østlige delene er likevel svært godt bevart. Disse delene utgjør den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge. Vår Frue kirke har tradisjonelt havnet i skyggen av Nidarosdomen et steinkast unna og derfor blitt viet lite oppmerksomhet. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold. Etter flere tiår med forfall og forslumming, gjennomgikk den en større renovering foran kirkens offisielle 800-årsjubileum i 2007.
== Kort bygningsbeskrivelse ==
De deler av kirken som stammer fra middelalderen, utgjør dagens østlige del og er for det meste oppført i nøyaktig tilhugget grønnskifer og kleberstein, tilsvarende de eldre delene av Nidarosdomen. I koret finnes en tidliggotisk portal med et konge- og biskophode, foruten et romansk og et stort gotisk vindu med vakker klebersteinsinnfatning. De øvrige middelaldervinduene er stort sett blitt ødelagt av senere restaureringer.
Skipet ble forlenget med 15 meter på 1600-tallet med ujevne skift, hovedsakelig med kløyvd naturstein og brede, ujevne kalkfuger mellom disse. Skipet er avsluttet i vest med et ruvende tårn med klokker og tårnur. Tårnet har en sandsteinsportal, et forgylt kongemonogram tilhørende Christian VI samt årstallet 1739, som var året da byggearbeidet ble satt i gang. I 1770-årene ble tårnet dekket med en pyramideformet tårnhette med arker og utsiktsglugger for brannvakten. Kirken har to våpenhus foran inngangene fra middelalderen på nordre og søndre langvegg i skipet. Søndre våpenhus er oppført i bindingsverk etter siste brann i 1708, mens det nordre ble erstattet med et større nygotisk tilbygg i tegl under en restaurering i 1880-årene.
Dagens store nygotiske vinduer ble satt inn ved restaureringen i 1880-årene. Dette ødela ikke bare de originale middelaldervinduene, men resulterte også i en skjemmende teglsteinsinnramming som avviker sterkt fra resten av murverket. Etter at kirkens tykke kalkpuss ble fjernet på 1950-tallet, kan dens lange historie leses ut fra de mange sårene og de forskjellige kvalitetene på murarbeidet.
Kirken hadde tidligere et rikt barokk- og rokokko-interiør. Dette ble også fjernet ved restaureringen på 1880-tallet, bortsett fra orgelet, prekestolen og barokkaltertavlen.
Under kirken ligger forseggjorte gravkjellere fra 16- og 1700-tallet, som i stor grad er bevart, trass i de øvrige ødeleggelsene ved restaureringer og ombygninger.
== Aktiviteter ==
Med sin beliggenhet midt i folkelivet i Trondheim sentrum har Vår Frue kirke blitt utpekt som hverdagskirke med lav terskel og stor takhøyde. Kirken benyttes i dag av Kirkens Bymisjon som symbolsk har fått innredet et alter av brostein, på tvers av kirkerommet. Kirken og sognet er slått sammen med Nidarosdomen til Nidaros domkirke og Vår Frue menighet. Kirken blir sjelden brukt til høymesser.
Det avholdes messe med suppeservering hver torsdag kl. 18.30 og nattåpen kirke hver fredag kl. 20. Dessuten er kirken vanligvis åpen mellom 11.30 og 14.30 på onsdager, men dette utgår så lenge den innvendige oppussingen foran jubileet pågår.
Ved siden av gudstjenester brukes kirken også som konsertlokale. Blant annet holder studenter ved NTNU Institutt for musikk (tidl. Musikkonservatoriet) en gratis mini-konsert hver lørdag kl. 14 gjennom skoleåret.
== Kirkens historie ==
=== Middelalderdelen ===
Harald Hardråde bygget en kirke viet til Maria på 1060-tallet nær Nidarosdomen. Denne kirken omtales i dag som «den eldre Mariakirken» og ble revet på slutten av 1100-tallet. Vår Frue kirke ble trolig påbegynt kort tid etter og er dermed omtalt som «den yngre Mariakirken», selv om byen kan ha hatt flere kirker viet til Maria.
En gammelnorsk innskrift på korhjørnet forteller om kirkens tilblivelse:
«Hin helga Maria á mik – Biorn Siguarsson gerðe mik»
«Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg»
Trolig var Bjørn Sigvardsson en rik mann som finansierte arbeidet, selv om han ikke er kjent fra andre kilder. Han kan også ha vært kirkens byggmester. Slike innskrifter er meget uvanlige på norske middelalderbyggverk.
Kirken ble bygget med tradisjonell form med et rektangulært skip avsluttet i øst av et kvadratisk kor. Dimensjonene var imidlertid uvanlig store – koret var 11,5x11,5 m og skipet 25x18 m – noe som plasserte kirken blant de største kirkene i landet, utenom domkirkene. Skipet i Vår Frue kirke er faktisk det bredeste rommet man kjenner fra norsk middelalder, med en indre bredde på 15 meter. Dette var på grensen av hva som var mulig å legge tak over uten indre støttesøyler. Koret kan opprinnelig ha hatt to krysshvelv, men bare rester av hvelvkonsollene er bevart, innmurt i korveggen.
Kirkens viktigste side har trolig vært sørsiden som vendte mot byens torg, som iallfall i senmiddelalderen lå i sørenden av kirkegården rundt kirken. Koret og sørsiden av skipet er i sin helhet bygd av kvaderstein, mens nordsiden av skipet har kvadre nederst og mer vilkårlige naturstein lenger opp. Dette kan bety at man slapp opp for kvadre etter en tids pause i byggingen. Trolig var denne «baksiden» av kirken glattpusset og hvit. Kirkens hovedinnganger var portalene på nord- og sørveggen, som trolig hadde våpenhus av tre eller (senere) bindingsverk. Dessuten må det ha eksistert en monumental vestportal.
Det har hersket stor tvil om dateringen av kirken. Snorre omtaler en massakre på Birkebeinere som hadde søkt tilflukt i Mariakirken under Baglernes angrep på Nidaros i 1206. Omtalen tyder på at kirken var en stavkirke som ble delvis ødelagt i angrepet. Denne kan etter kort tid ha blitt erstattet av en steinkirke, noe som har gjort at Vår Frue kirkes offisielle 800-årsjubileum er satt til 2007.
Likevel tyder flere trekk på at deler av kirken kan være eldre enn dette, og den ble trolig påbegynt sent på 1100-tallet. De nederste delene er bygget i grønnskifer, et materiale som er lite brukt i Trondheim etter 1100-tallet. Kirken har flere romanske trekk typisk for sent 1100-tall i Trondheim, bl.a. en såkalt attisk baseprofil på skip og kor, og et romansk rundbuevindu i koret, ikke ulikt vinduene i kapittelhuset i Nidarosdomen fra 1170-årene. Et tympanonfelt fra tidlig 1100-tall er innfelt i sørveggen og kan være gjenbrukt fra en tidligere kirke. Sørportalen i koret er i tidlig gotisk stil, med en spissbue flankert av et konge- og et biskophode, datert til tidlig 1200-tall, noe som også er forenlig med stilmessige trekk ved byggherreinnskriften på korhjørnet. Skipet har hatt vinduer fra sent på 1200-tallet, men disse er fjernet ved senere ombygginger. Østveggen i koret har et stort gotisk vindu ombygget i sengotisk stil i 13-1400-årene.
Mange av de nøyaktig tilhogde kleberkvadrene er signert med steinhuggermerker lik dem man finner på Nidarosdomen, noe som viser at det var steinhuggere herfra som sto for byggingen. Det pågår for tiden en nøyaktig kartlegging av steinhuggermerkene på kirken, noe som forhåpentlig vil kaste lys over kirkens tidligste bygningshistorie.
=== Senmiddelalderen og reformasjonen ===
Vår Frue kirke var en av byens ni katolske sognekirker i middelalderen, og er nevnt som dette første gang i 1280. Vi vet ellers lite om i kirken i middelalderen, utover at den mottok rike gaver i form av jordegods. I Aslak Bolts jordebok fra 1431/32 er den oppført som eier av gårdene Nardo, Tempervollen i Bymarka og Skårvoll på Støren.
Kirken strøk med i den store bybrannen i 1531, sammen med Nidarosdomen og resten av byen. Vår Frue kirke ble fullstendig gjenoppbygd, mens bare østre del av Nidarosdomen ble gjenreist etter denne brannen.
Ved reformasjonen ble alle sognekirkene i Trondheim nedlagt, unntatt Vår Frue kirke og Korskirken, som lå like ved. I 1578 bestemte kongen at den mest forfalne av disse to skulle rives og brukes til reparasjon av Nidarosdomen, og dette ble Korskirkens endelikt. Vår Frue kirke er således den eneste sognekirken som har overlevd fra middelalderens Trondheim.
Da Korskirken ble revet, ble Nidarosdomen redusert til sognekirke. Sogneinndelingen ble noe kunstig, idet bysentrum lå nord for både Vår Frue kirke og Nidarosdomen. Vår Frue kirke ble dermed liggende inne i sognet til Nidarosdomen, og nordsiden av Vår Frue kirke ble nå hovedsiden av kirken. Knivingen om ressurser med Nidarosdomen har siden preget Vår Frue kirkes historie.
=== Gjenreising etter branner før 1708 ===
Vår Frue kirke brant igjen under bybrannen i 1598, men ble også denne gangen gjenoppbygget. I 1606 fikk kirkevergene kongelig tillatelse til å bruke stein fra klosterruinene på Bakke og Elgeseter til reparasjon av kirken. Det er imidlertid usikkert om dette ble gjort i særlig omfang, for kirken fikk ingen større utvidelser før i 1640-årene, da man bygget et tårn med plass til klokker og tårnur. Tårnet var oppført i utmurt bindingsverk og plassert utenfor vestenden av skipet fra middelalderen.
Med unntak av første etasje ble tårnet ødelagt da kirken brant i neste bybrann, allerede i 1651. Ved gjenoppbyggingen etter denne brannen fikk kirken et nytt tak over et flatt bjelkeloft. Taket ble tekket med moderne svartglasert takstein og kronet av en takrytter med en liten klokke. Taket ble imidlertid fornyet allerede etter ti år pga. store lekkasjeproblemer. Tårnfoten overlevde altså brannen og ble brukt som plass for døpefonten.
I 1662 var økonomien blitt såpass bedret at man rev tårnfoten for å bygge et nytt solid tårn i massiv mur. Stein til dette ble tatt fra Reinskloster, hyllingsstolen på Domkirkegården og særlig fra vestskipet i Nidarosdomen, som hadde ligget som ruin siden brannen i 1531. Første etasje i det nye tårnet sto ferdig i 1665. På grunn av finansieringsvansker måtte man da ta en pause. Planen var fortsatt å fullføre tårnet og endog bygge ut kirken til en korskirke med armer mot syd og nord. Dette ville ha gitt kirken en form typisk for andre større barokkirker i Norge, som Vår Frelsers kirke i Oslo.
Tårnet var neppe fullført ved den neste bybrannen i 1681. Da ble gatenettet helt omregulert etter en barokk byplan utarbeidet av generalmajor Johan Caspar von Cicignon. Den nye hovedgaten Kongens gate ble trukket rett over kirkegården, tett inntil nordveggen av kirken. Følgelig måtte planene om en korskirke oppgis, og man valgte heller å rive vestveggen og den nye tårnfoten og utvide kirken 15 meter mot vest. Det nye skipet sto ferdig i 1686, med et monumentalt rundvindu over vestportalen og et kongemonogram med årstall i gavlen.
I 1705 var økonomien igjen så god at man kunne bygge et nytt tårn. Dette ble plassert over taket på vestskipet og ble i 1707 toppet med en høy tårnhjelm. Det nye tårnet fikk nystøpte kirkeklokker fra Ila.
=== Kirken etter brannen 1708 ===
Den nye og utvidede kirken brant dessverre igjen allerede i bybrannen 1708, kun ett år etter at det dyre tårnet sto ferdig. Domkirken ble også rammet av brannen, og denne gangen agiterte Domkirkens prester for at Vår Frue kirke ikke skulle gjenoppbygges, men at byens befolkning burde samles i Nidarosdomen. Her hadde vestskipet stått som en ubrukt ruin i nesten 200 år. Dette resulterte i en bitter strid som endte med at menigheten i Vår Frue kirke med nød og neppe klarte å overtale kongen til å tillate gjenreisning. Betingelsen var at menigheten både denne gangen og ved lignende ulykker i framtiden skulle klare seg uten hjelp utenfra. Imidlertid ble dette siste gangen Vår Frue kirke ble rammet av brann, så mye av arbeidet fra denne gjenreisningen er bevart fram til i dag.
Menigheten hadde tyvstartet på gjenreisningen før kongens godkjenning var gitt, så arbeidet skred raskt fram. Våpenhusene ble gjenoppført i bindingsverk, i samme stil som før brannen. Søndre våpenhus er fortsatt bevart. Taket sto ferdig med røde hollandske takstein i 1709. Innvendig fikk taket tønnehvelv av tre, dekorert med lyseblå skyer og stjerner, og trolig engler i kortaket. Maleriene ble kalket over på 1800-tallet, men gjenoppdaget under restaurering på 1900-tallet. Det var tale om å gjenskape stjernehimmelen til 800-årsjubileet i 2007, men dette blir ikke gjennomført.
Altertavlen ble reddet under brannen og kom på plass igjen. Prekestol ble oppført allerede i 1708, og det ble snekret ny biskopstol på veggen, samt 54 benker på gulvet i skipet. Kirken begynte igjen å se komplett ut, etter at klokkene ble omstøpt i 1710 og et rødt kirkegårdsgjerde kom på plass i 1713. Bygging av private, lukkede veggstoler skjøt for alvor fart, og etter hvert var veggene helt dekket av disse såkalte pulpiturene.
=== Byggingen av tårnet ===
Utbygging og utleie av pulpiturer og private gravkjellere ga kirken store inntekter. Dette gjorde at man i 1739 begynte bygging av et stort tårn utenfor vestenden av skipet, ledet av murmester Rasmus Banch. Man trengte enorme mengder stein – grunnflaten var 11,5x11,5 m, høyden 29,5 m, og murene var 2,5 m tykke. Man fikk ikke ta mer stein fra Domkirken, så mye ny bruddstein måtte tas ut. Tårnet er merket med et gyllent kongemonogram og årstallet 1739, men sto ikke ferdig før i 1742. Det hadde da et moderne tårnur, en eksklusiv portal av engelsk sandstein, og et flatt tak med balustrade og pyramider i hjørnene, som man kan se på Gerhard Schønings tegning fra 1770-årene.
Det elegante taket ble et meget populært utsiktspunkt blant byens befolkning, men ble snarten kilde til stadige vannskader som førte til dyre vedlikeholdsarbeider. Problemene ble ikke ble løst før tårnet i 1779 etter store protester fikk en lav, pyramideformet tårnhette som det har hatt siden. Tidlig på 1900-tallet var det planer om å erstatte denne med en høy, spiss tårnhjelm, men tårnhetten ble da sett på som bevaringsverdig og berget for ettertiden.
Tårnhetten har fire arker med utsikt i alle fire retninger, samt en overetasje med små glugger (kobbhus) i alle retninger. Brannvakta holdt til i overetasjen fram til 1937. Helt øverst er det også et lite rom med glugger til utkikk.
Etter at tårnet sto ferdig, fikk kirken ingen større endringer de neste hundre årene. Domkirkens barokkaltertavle ble donert til kirken i 1837, og komforten ble bedret da kirken fikk sitt første varmeanlegg i 1850-årene, noe som riktignok ødela mange gravkjellere.
=== Restaureringer ===
Ved sine tallrike forseggjorte veggstoler, galleri og prekestol, hadde Vår Frue kirke et rikt barokk- og rokkokkointeriør ved slutten av 1800-tallet. En hardhendt restaurering på 1880-tallet under Christian Christie førte til at interiøret ble skrotet, bortsett fra orgelet og altertavlen. Interiøret ble ombygd til et nygotisk stilpreg. Kirken fikk også nye, store vinduer som ødela middelaldervinduene i skipet og gjorde stygge inngrep i murverket. Nordre våpenhus ble revet og erstattet av et nygotisk tegltilbygg.
Restaureringen fortsatte noe skånsommere under arkitekt Sverre Pedersens ledelse i 1906 med tårnet og søndre våpenhus. Tårnet fikk nå dagens urskive i glass og jern, og vestportalen ble fornyet med sandstein fra Hovin. Åpningen mellom tårn og skip ble stengt med en vegg i nyrokokko. Innvendige tak og vegger ble malt med dekorasjoner inspirert av folkekunsten.
I 1950-årene ble kirken igjen restaurert, denne gang under arkitekt John Tverdahl. Nå angret man på den harde restaureringen i 1880-årene og vurderte å tilbakeføre interiøret til tilstanden før denne restaureringen. Men det var kun prekestolen som kom på plass igjen, etter at den hadde vært brukt som lysthus i en privat hage. De innvendige dekorasjonene fra 1906 ble overstrøket, kun dekorasjonene i kortaket ble beholdt. Tidens begeistring for naturstein gjorde at man hogde bort kalkpussen på utsiden av kirken, slik at natursteinen i veggene kom til syne. Etter dette har Vår Frue kirke hatt det utseendet den har i dag.
Imidlertid ble kirken de påfølgende tiårene nærmest oversett og forslummet, med støv, skitt, knuste ruter, fuktskader og midlertidige reparasjoner. En rapport fra Nidaros domkirkes restaureringsarbeider i 1996 påpekte forfallet og kom med en rekke forslag til tiltak.
=== Pågående restaurering ===
Rapporten fra 1996 ble foranledningen til en storstilt restaurering for å sette kirken i stand til det offisielle 800-årsjubileet i 2007. Kirken har fått nytt tak og bedre vannavrenning, de tette sementfugene fra 1950-tallet erstattes med pustende kalkfuger, og en del av gravkjellerne blir ryddet og satt i stand. Videre er vinduene reparert med blyglass, kirken skal vaskes og males innvendig. Litt av himmelhvelvingen med stjerner fra 1700-tallet er avdekket permanent. Korgulvet er senket, slik at altertavlen fra 1740-årene kommer bedre til sin rett. Tavlen blir renset og fargerestaurert sammen med korsfestelsesgruppen i korbuen. Sauer-orgelet blir restaurert tilbake til sin originale tilstand fra 1922, og tårnet har fått nytt elektronisk klokkespill. Det kommer også et lite tilbygg med nye toaletter og kjøkken til bruk for Kirkens Bymisjon. Det har også blitt foreslått på nytt å kalke kirken utvendig, men dette blir ikke gjennomført.
== Begravelser ==
=== Kirkegården ===
Vår Frue kirke har siden middelalderen vært omgitt av en kirkegård som opprinnelig strakte seg rundt kirken på alle sider. Ved nyreguleringen etter brannen i 1681 ble Kongens gate lagt tett inntil kirkens nordside, slik at den nordlige delen av kirkegården ble overtatt av gate og bygninger. Kirken fikk ingen økonomisk kompensasjon for dette, men fikk lov til å kjøpe to tilstøtende gårder mot øst for å utvide kirkegården. Kirkegården fikk etter dette den rektangulære formen den siden har hatt. Kirkegården var omgitt av et kirkegårdgjerde som var rødmalt på 16- og 1700-tallet. Åpninger i gjerdet var forsynt med kirkerister for å holde unna husdyr, særlig griser.
Ettersom Vår Frue kirke var sognekirke for godt over halvparten av befolkningen i Trondheim, ble kirkegården etterhvert for trang. Ved utgraving av nye graver dukket det stadig opp gamle beinrester. Disse hadde helt siden middelalderen blitt lagt i et benhus på kirkegården. Benhuset ble gjenoppført etter hver brann, før det til slutt ble revet i 1743 og beinrestene lagt i en felles grav.
Plassproblemene ved kirkegården ble ikke løst før to parseller av Domkirkegården ble lagt ut til bruk av Vår Frue kirke i 1820-årene. Siste begravelse ved Vår Frue kirkegård skjedde i 1830, og i 1884 ble kirkegården nedlagt og gjerdet fjernet. Enkelte eldre gravstøtter fikk bli stående, men forøvrig har området siden vært utlagt som park.
Kirkegården ble ved nedleggelsen delt i to ved at Vår Frue gate ble forlenget til Kongens gate. Østre del fikk navnet Tordenskioldsparken etter at Vilhelm Bissens Tordenskioldstatue ble oppstilt her i 1876. Statuen ble flyttet til vestre del av kirkegården i 1951 da en musikkpaviljong ble oppført i Tordenskioldsparken. Paviljongen ble fornyet i 1996.
=== Gravkjellerne ===
I middelalderen var begravelser inne i kirken svært sjeldne, og da var det helst geistlige som ble begravet under gulvet. Tidlig på 1600-tallet åpnet man for at også godt betalende borgere kunne få gravsteder inne i kirken. Opprinnelig ble kistene bare satt ned i en murt grav under gulvet, men etterhvert ble plassen utnyttet bedre ved at man fikk mure hvelvkjellere i full høyde under gulvet. Begravelsesformen ble meget populær blant byens overklasse, og kirken fikk store inntekter av dette. Man måtte betale både for å få oppføre gravkammer og for hver gang graven ble åpnet. Kirken kunne også selv bygge ut gravkjellere, f.eks. fikk det nye tårnet i 1739 gravkjeller under hele tårnfoten. Kryptene ble brukt som familiegravsted, men også for venner og bekjente av krypteieren, formodentlig mot god betaling. Det kunne derfor bli temmelig mange kister i en krypt – en av de største (Collin-krypten fra 1703) hadde 34 kister.
Etter hvert begynte man å forstå at begravelser i kirken var forbundet med smittefare, og praksisen ble forbudt i 1805. Gravkjellerne i Vår Frue kirke har etter dette ikke vært benyttet, og mange av dem ble ødelagt ved innlegging av varmeanlegg i 1853 og 1902. Etter restaureringsarbeidene fra 1880-tallet er noen av kjellerne ikke lenger tilgjengelige. Man har derfor ikke full oversikt over hvor mange gravkjellere eller kister som finnes i dag, spesielt under den østlige delen av kirken.
Gravkjellerne under Vår Frue kirke er meget forseggjorte og omtales populært som «Trondheims katakomber». Først i 1989 begynte man med en delvis opprydning i noen av kjellerne, et arbeid som ennå ikke er avsluttet.
== Kirkeklokker ==
=== Tidligere klokker ===
Kirkeklokkene har spilt en viktig funksjon i byens liv, og disse var blant det første som kom i orden etter hver brann. Klokkene kan tidligere ha vært plassert i en frittliggende klokkestøpul eller i en takrytter, men da kirken fikk tårn i 1640-årene ble klokkene plassert her. Da tårnene ble ødelagt i brannen i 1651, ble den smeltede klokkemalmen plukket fram fra brannruinene og allerede høsten 1652 sendt til omstøping i Holland. Dette resulterte i tre klokker i ulike størrelser. Ettersom tårnet strøk med i brannen, ble de to største klokkene hengt opp i en klokkestøpul på kirkegården, mens den minste klokken fikk plass i en liten takrytter. Dette kan sees på Maschius’ stikk fra 1661.
Klokkene gikk igjen tapt i brannen i 1681, og klokkemalmen ble sendt til omstøping i Amsterdam i 1683. Dette resulterte i to nye store klokker som ble opphengt i en klokkestol på kirkegården. Klokkene ble hengt opp i det nye solide tårnet over vestenden av skipet i 1707 og strøk dermed med i bybrannen året etter.
Billigste alternativ for å få nye klokker var å smelte om klokkemalmen hos gjørtleren O. Møller i Ila. I 1711 laget han to nye klokker på henholdsvis 700 og 325 kg som ble hengt opp i et provisorisk klokkehus på kirkegården. Arbeidet var imidlertid av dårlig kvalitet, og den store klokken sprakk allerede etter fire års bruk. Man overveide da å få den omsmeltet i Amsterdam, men igjen det ble billigst å bruke Møller, noe som ble en uklok beslutning. Allerede i 1719 hadde begge klokkene sprukket, og man valgte da å gå til anskaffelse av tre helt nye klokker fra Amsterdam.
=== Dagens klokker ===
To av dagens klokker ble støpt ved Jan Albert de Grawes klokkestøperi i Amsterdam 1719 og er på hhv 540 og 380 kg. Klokkene ble kalt Toll’a og Gammel-nia etter ringetidene de ble brukt ved. Klokkene inneholder en lang inskripsjon som forklarer tilblivelsen og nevner alle kirkens patroner og inspektører. Klokkene ble hengt opp i det skrøpelige klokkehuset på kirkegården sammen med en tredje klokke på 1120 kg som falt ned og sprakk.
I 1729 ble denne, sammen med Møllers gamle sprukne klokker omsmeltet i Amsterdam. Dette resulterte i tre nye klokker på hhv 1120, 830 og 260 kg, kalt Stor’a, Ny-nia og Kvinten. Klokkehuset på kirkegården ble på denne tiden beskrevet som «pillraadent», og man fryktet at flere av klokkene skulle bli ødelagt. Bare storklokken ble derfor plassert i klokkehuset, mens de øvrige bare ble lagret i kirken helt til alle fem klokkene kunne henges opp i det nye tårnet i august 1742. 1. oktober samme år klang klokkene sammen for første gang i begravelsen til Tordenskiolds mor, Maren Schøller.
Kvinten sprakk under ringingen ved Oscar Is død 1859 og ble omstøpt 1903. Tonen passet imidlertid ikke med de andre klokkene, og da også Ny-nia sprakk, ble begge klokkene omstøpt i 1915. Denne gangen passet ikke klangen til Ny-nia, så den måtte omstøpes enda en gang før alle klokkene igjen var i harmoni.
Vår Frues fem klokker er omtalt som en av de fineste samlinger av kirkeklokker i Norge.
=== Klokkespill ===
I 1961 fikk kirken et Schulmerich Carillons elektronisk klokkespill, der lyden fra et lite sett staver av klokkemetall ble elektronisk forsterket og spilt på store høyttalere i tårnet. Klokkespillet sluttet å fungere på 1980-tallet og ble demontert og gitt til Ringve musikkhistoriske museum i 2006. Samtidig fikk kirken et nytt, datastyrt elektronisk klokkespill som slår timesslag og spiller en liten melodi hver dag kl. 9, 12 og 18. På repertoaret står salmer, folkemelodier og andre kjente sanger.
=== Tårnur ===
Tårnuret ble laget samtidig med tårnet i 1742 og viste Trondheims offisielle tid. Opprinnelig hadde tårnuret urskiver av tre, men disse ble byttet ut med urskiver i glass og jern ved restaureringen i 1906. Fram til elektrisk drivkraft ble installert på 1980-tallet, måtte urverket trekkes opp hver andre dag. I dag er uret datastyrt, men det originale urverket er bevart.
== Interiør ==
=== Tidligere altertavler ===
Etter brannen i 1651 fikk kirken en altertavle, trolig en gave fra noen i menigheten. Denne ble malt av en av byens fremste malere, Hans Rasmussen Haard i 1665. Altertavlen har siden forsvunnet, og bare et billedfelt på 137x107 cm er bevart, mirakuløst nok gjennom to branner og et forsøk på kassering. Altertavlen ble laget på nytt etter hver brann, men billedfeltet ble gjenbrukt.
Billedfeltet viser en triumferende Kristusfigur med seiersfane, et typisk barokkmotiv som sannsynligvis er modellert etter et samtidig kobberstikk og normalt del av en tredelt serie med motiv fra nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Som eneste sikre verk av Haard er maleriet er historisk interessant, men regnes ikke som noe kunstnerisk høydepunkt, snarere tvert imot. Kristusfiguren er noe hobbitaktig proporsjonert med store hender og føtter, for sikkerhets skyld to høyreføtter. Kunsthistorikeren Brodahl omtaler bildet som et «smøreri», et produkt av norsk kulturliv «paa bunden av en historisk bølgedal».
Utseendet til resten av tavlen er ukjent, men imponerte ikke den ellers svært nøkterne antikvar Schøning da han i 1770-årene omtalte altertavlen som «af maadeligt Billedhugerie, endnu slettere Maling og ingen Architectur.» Kirkeinspeksjonen var heller ikke nostalgisk overfor kunstverket, «hvis plumpe Billedarbeide og ilde anbragte Malinger ere uden al Smag og for det øvede Øie endog virkelig stødende», som de skrev da tavlen endelig kunne byttes ut i 1837.
Man forsøke i flere år å selge den gamle tavlen, men da det høyeste budet man fikk kun var to speciedaler, ble den bare liggende og støve ned, helt til den ble endelig skrotet under restaureringen i 1881. Mange år senere dukket billedfeltet opp igjen og er i dag bevart i kirkesamlingen til Vitenskapsmuseet i Trondheim.
=== Dagens altertavle ===
Vår Frue kirkes nåværende altertavle ble laget i Trondheim 1742-44 for plassering i oktogonen i Nidarosdomen. Snekkerarbeidene ble utført av Heinrich Kühnemann, en innvandret snekkermester fra Arkhangelsk. S. Erichsøn dreide de store søylene, Jonas Granberg fra Jämtland skar billedfigurene, og Johan Nicolai Schavenius malte tavlen og billedfeltene. Etter ca. 90 år i oktogonen var den fargesterke tavlen gått helt av moten, og den ble i 1837 demontert og erstattet av en kopi av Bertel Thorvaldsens Kristusstatue i Vor Frue kirke i København. Nidarosdomen donerte altertavlen til Vår Frue kirke i bytte mot to lysestaker, og siden oktober 1837 har den stått oppstilt i kirken.
Altertavlen er et pompøst barokkverk i datidens populære jesuitterstil, og etterligner steinformer i tre. Altertavlen er formet som en portal rundt en stamme av tre sentraltema – nederst et lite maleri av nattverden, så midt i portalen et maleri av den korsfestede Kristus, og helt øverst en skulptur av den triumferende Kristus. Portalen er flankert av bibelpersoner og kardinaldyder. Nederst står Moses med lovtavlene og Aron med røkelseskar, flankert av hhv. Fides (troen) med alterkalk og Caritas (kjærligheten) med et barn på armen og ved foten. Over portalen finner vi til venstre Pietas (fromheten) som bærer et lam, og til høyre Spes (håpet) med et anker. Rett over portalen stråler Guds øye, flankert av to gammeltestamentlige profeter, som holder et blomstergirlander båret av to engler som hyller den oppstandne Kristus. Samlet høyde er ca. 10 meter, og den er trolig Norges største.
=== Pulpiturene ===
Etter brannen i 1651 hadde kirken 20 benkerader på hver side av midtgangen, der menn satt på den ene siden og kvinner på den andre. De tre første benkene var reservert byens øvrighet og deres kvinner, mens menigheten kunne kjøpe seg faste plasser på de øvrige 17 benkeradene. De aller rikeste kunne i tillegg betale adskillig mer for retten til å oppføre private veggstoler, såkalte pulpiturer. Trolig fantes dette allerede før brannen i 1651, iallfall kom den første lukkede veggstolen opp allerede to år etter brannen, og det ble stadig flere utover 1600-tallet. I disse kunne mann og kone sitte sammen, noe som for første gang brøt med det urgamle kjønnsskillet i kirkene.
En del av stolene ble gjenoppført etter brannen i 1681, men det var først etter brannen i 1708 at det ble virkelig fart i utbyggingen. Denne måten å avsondre seg fra den gemene hop ble meget populær blant byens aspirerende overklasse, og kirken fant raskt ut at den kunne tjene gode penger på fenomenet. Opprinnelig betalte man kun for retten til å oppføre stolen, men etterhvert tok kirken stadig mer også for årlig leie. I 1715 hadde kirken allerede 22 stoler, og etterhvert som kirken fikk bedre økonomi, bygget den selv ut stoler og solgte til høystbydende. Dette ga også pulpiturene et mer enhetlig utseende. Omfanget var så stort at veggene i skipet var til slutt helt dekket av pulpiturer – tre etasjer på nordsiden og to på sørsiden.
Stiftamtmann von Ahlen bygget den prektigste av alle pulpiturene på den fornemste plassen i kirken, på østveggen i skipet rett i mot prekestolen. Han fikk den dekorert med skjold, krone og riksløver, og den hadde personlig inngang gjennom kirkemuren direkte fra kirkegården i hjørnet mellom kor og skip. Den gjenmurte døren vises ennå i veggen. Von Ahlens stol ble kjent som kongestolen og ble kjøpt tilbake av kirken i 1729 og brukt som fast stol for stiftamtmannen.
Etter hvert skulle murene bli gjennomhullet av flere slike personlige innganger, og sårene etter disse er klart synlige i dag. Pulpiturene ble skrotet og inngangene gjenmurt under restaureringen på 1880-tallet. Da man i mellomkrigstiden angret på interiørinngrepene, klarte man å gjenfinne kongestolen og prekestolen, og det forelå planer om å rekonstruere interiøret fra før 1880. Imidlertid ble kun prekestolen satt inn igjen under restaureringen i 1950-årene, og pulpiturene kom aldri opp igjen.
Fram til 1926 ble kongestolen og en annen veggstol brukt som lysthus av fabrikkeier Bernhard Brænne på hans gård på Munkaunet. De ble da demontert og sendt til Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg, der de senere ikke er gjenfunnet.
=== Orgel ===
==== Tidligere orgler ====
Kirken fikk allerede i 1628 låne et orgelpositiv fra Domkirken og ble dermed en av de første kirkene i Norge med orgel. Dette var på denne tiden forbeholdt de aller rikeste kirkene. Orgelet gikk tapt i brannen 1651, men i 1659 donerte Kirsten Nielsdatter penger til et nytt orgel, men dette gikk tapt i brannen i 1681. Etter dette fikk man låne et lite orgelpositiv, før J. A. Rosendahl fikk kontrakt på byggingen av et nytt orgelgalleri og 24-stemmers orgel. Imidlertid brant kirken på nytt i 1707, før han var kommet i gang, så han ble heller satt til å lage nytt tak over den utbrente kirkeruinen. Først i 1736 fikk kirken et lite orgelpositiv fra Danzig, donert av N. H. Nissen. Instrumentet var neppe spesielt stort siden det fikk plass klemt inne mellom pulpiturene på det nye vestgalleriet i skipet. Orgelet, «hvis skurrende lyd var til forvirrelse for menigheten», innbragte kun 53 riksdaler da det ble solgt i 1771 og endte i For kirke i Nord-Trøndelag.
==== Busch-orgelet ====
Behovet for et virkelig orgel var hele tiden til stede, noe den rike kjøpmann Thomas Angell tilgodeså med et symbolsk bidrag på 2-300 rdr i sitt testamente i 1762. Stiftelsen som forvaltet hans etterlatte formue donerte likevel hele beløpet på 1900 rdr, som var billigste anbud på nytt orgel fra orgelbyggeren G. H. Gloger. Han oppfylte imidlertid ikke kontrakten, så man måtte heller skaffe et orgel fra Johan Daniel Busch fra Itzehoe i Holstein for 2500 rdr. Det 28-stemmers orgelet hadde 1681 piper, litt mindre enn det bevarte Wagnerorgelet i Nidarosdomen, og hadde en forseggjort barokkfasade som fortsatt er bevart. Orgelet hadde imidlertid så mange feil og mangler at den nye organisten nektet ta det i bruk før det var holdt en offisiell befaring og feilene utbedret. Gloger var igjen billigst, men stakk av fra byen etter å ha mottatt et forskudd på 200 rdr. Ytterligere 500 rdr var påkrevet for å få en orgelekspert fra København for de nødvendige utbedringene. Orgelet holdt seg da bra lenge, men ble til slutt skrotet i 1922 til fordel for et helt nytt orgel. Barokkfasaden fra Busch-orgelet er likevel bevart som fasade for det nye orgelet.
==== Sauer-orgelet ====
Dagens orgel stod ferdig i 1922 og ble bygget i Frankfurt an der Oder av W. Sauer, et av Europas mest velrenommerte orgelfirmaer. Det er svært få større instrumenter tilbake i Norge av denne typen. Orgelet har 47 stemmer og tre transmisjoner, fordelt på tre manualer og pedal. Disposisjonen var preget av fransk romantisk/symfonisk orgelstil, med en varm og fyldig grunntone. Men orgelet ble delvis ombygd i 1971 for å få en lysere klang. Den gamle spillepulten som var pneumatisk koblet mot pipeverket, ble samtidig erstattet av en ny elektrisk forbundet pult, plassert helt framme ved gallerikanten. Orgelet er i dag svært nedslitt, men en større ombygging i 2007 vil tilbakeføre orgelet til den tilstanden det hadde da det var nytt.
=== Prekestol ===
Den nåværende prekestolen ble laget i 1771. Bekroningen over prekestolen kommer fra domkirkens prekestol og er fra 1738. Prekestolen i Vår Frue kirke ble i sin helhet skrotet under restaureringen på 1880-tallet, men ble senere gjenfunnet som lysthus i en privat hage og kom på plass igjen under tilbakeføringen og restaureringen på 1950-tallet.
=== Brosteinsalteret ===
Brosteinsalteret er tegnet av arkitekt Bodvar Schjelderup. Alteret er plassert under orgelgalleriet bak i kirken og benyttes av Kirkens Bymisjon. Foran alteret ligger et kors formet av brostein.
=== Kalvariegruppen ===
Kalvariegruppen i korbuen forestiller Jesus på korset, flankert av jomfru Maria og døperen Johannes. Figurene er trolig laget av Erik Kolstrup i 1730-årene og ble restaurert i 2006.
=== Veggmaleriet over korbuen ===
Veggmaleriet over korbuen viser scener fra Jesu lidelse – korsbæringen, oppstandelsen, og i midtfeltet Jesus som viser seg for Maria Magdalena. Maleriet er utført av Simon Hoff ca. 1774. Det ble renset for skitt og gammel ferniss i 2006.
=== Kvinnefigurene i tårnhallen ===
Den store åpningen mellom tårnhallen og skipet ble i 1906 dekket med en vegg i nyrokokko, flankert av to legemsstore og uvanlig yppige kvinnefigurer, som representerer dydene Caritas (kjærligheten) og Spes (håpet), som forøvrig også er representert på altertavlen i en noe mindre skjødesløs påkledning. Figurene er laget av en begavet, men ukjent kunstner på slutten av 1700-tallet, og var opprinnelig plassert ved Thomas Angells gravmonument i Nidarosdomen.
== Gjenstander ==
=== Alterkalken ===
En forgylt alterkalk fra middelalderen har blitt berget gjennom alle branner og ulykker og er i dag deponert i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum av sikkerhetshensyn. Stilmessig kan kalken være fra første halvdel av 1300-tallet, men den er også stemplet «1262». Hvis dette faktisk er årstallet den ble laget, er det et sensasjonelt tidlig eksempel på bruk av arabiske tall.
=== The Salisbury Tazza ===
«The Salisbury Tazza» er en sølvkalk med lokk, laget i London i 1603-04 for greven av Salisbury. Begeret er i renessansestil, innvendig dekorert med blomster- og fruktmotiver, og lokket krones av en pilebunt med hjelm, et element fra grevens våpenskjold. Begeret er 28,6 cm høyt og veier 870 gram. Den rike engelske kjøpmannen Thomas Hammond bragte begeret med seg til Trondheim i 1650-årene, og hans barnebarn Thomas Angell testamenterte begeret til Vår Frue kirke i 1762. Av sikkerhetsgrunner er også dette begeret deponert i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
=== Sølvhjertene ===
Vår Frue kirkes prest i 1742, Laurits Lund, fikk laget to hjerter av sølv som en kjærlighetserklæring til sin hustru. Hjertene med parets monogrammer kan den dag i dag ses på alteret.
=== Dåpsfatet ===
Dåpsfatet er fra 1694 og er donert av lagmann Peter Dreyer og hans kone. Fatet er gravert med tysk tekst, men er laget i Trondheim. Det rikt dekorerte fatet regnes som et høydepunkt i norsk sølvsmedkunst fra barokken.
=== Lysekronene ===
Kirken har fem lysekroner. Den eldste er fra 1649 og er blitt reddet fra hele tre branner. Den største ble skjenket til kirken i 1652 av enken Kristine Nielsdatter og har inskripsjonen: «Til Gudts ære oc Wor Frue Kirchkis Zirat». Hun donerte ytterligere en lysekrone i 1654, mens Anders Andersen og frue gav en fjerde lysekrone i 1720. Lysekronen over galleriet har ingen inskripsjon.
=== Kollektbøssen ===
Kollektbøssen er formet som en knelende engel på sokkel og ble støpt ved Trondheim Mekaniske Verksted, trolig i 1880-årene. Engelen holder den egentlige kollektbøssen, merket «For de fattige». I dag går de innsamlede pengene fra denne bøssen til Kirkens Bymisjon.
== Kuriosa ==
I 1709 skulle det nye taket i Vår Frue kirke egentlig dekoreres av byens fremste maler, Ole Joensen, man han døde i et slagsmål før han kom i gang.
I 1764 ble døråpningene farget med sverte mykgjort med karvebrennevin. Da tårnet ble reparert i 1779 ble både brennevin og øl kjøpt inn til «muren».
Biskop Johan Christian Schønheider døde av sjokk etter at han en mørk kveld i mars 1803 snublet over en sinnforvirret mann som kravlet opp av en oppkastet grav på Vår Frue kirkegård.
== Galleri ==
== Se også ==
Liste over prester i Vår Frue kirke
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bratberg, Terje T. V.: Trondheim Byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 1996
Brodahl, Joh. E.: Vor Frue kirkes altertavler. Trønderske Studier, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondhjem 1920
Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk – Norsk steinbygging i mellomalderen. Samlaget, 1997 ISBN 82-521-4754-2
Ekroll, Øystein og Storemyr, Per: Vår Frue kirke i Trondheim. Bygningshistorisk oversikt og tilstandsundersøkelse. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, 1996 (NDR rapport ; 9602)
Lysaker, Trygve: «Vår Frue kirke etter bybrannen i 1651» I: Trondhjemske Samlinger, 1993
Lysaker, Trygve: «Vår Frue kirke i Trondheim. Fra brannen i 1681 til det definitive tårn 1742» I: Trondhjemske Samlinger, 1998
Lysaker, Trygve: «”The Salisbury Tazza” og nytt orgel, Thomas Angells gaver til Vår Frue kirke». I: Trondhjemske Samlinger, 2003
Martin Syrett: The Roman-Alphabet Inscriptions of Medieval Trondheim, vol.I-II. Trondheim: Senter for middelalderstudier, 2002 (SfM skrifter; nr 13) ISBN 82-519-1789-1
Ødegården, Mona og Jantsch, Ann Kathrin: «Krypten i Vår Frue kirke». I: tidsskriftet Spor, nr 19 (2004) (utgis av Vitenskapsmuseet)
== Eksterne lenker ==
(en) Vår Frue kirke (Trondheim) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Adresseavisen: Vår Frue kirke kan bli hvitkalket igjen
(no) Adresseavisen: Vår Frue – i byens hjerte
(no) Hjemmeside om orgelet i Vår Frue kirke
(no) «Vår Frue kirke (Trondheim)». Kirkesøk. Den norske kirke.
«Vår Frue kirke (Trondheim)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | | byggeår=1854 | 199,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_fotball_for_kvinner_2022 | 2023-02-04 | EM i fotball for kvinner 2022 | ['Kategori:Arrangementer påvirket av koronaviruspandemien', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i fotball for kvinner'] | EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
| EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
== Kvalifisering ==
47 landslag i UEFA deltar i EM-kvalifiseringen (inkludert Kypros, som deltar for første gang på seniornivå for kvinner, og Kosovo som deltar i EM-kvalifiseringen for kvinner for første gang) for å konkurrere om 15 ledige plasser i mesterskapet, da vertsnasjonen England er direktekvalifisert. Forskjellen fra tidligere kvalifiseringer er at forhåndskvalifiseringen til kvalifiseringen er fjernet, og at alle landslag som har meldt seg på kvalifiseringen starter i samme runde. Kvalifiseringen består av to runder:
Kvalifiseringsgruppespillet: De 47 lagene er delt inn i ni grupper: to grupper med seks lag og sju grupper med fem lag. I hver gruppe spiller lagene hjemme- og bortekamper mot hverandre. Vinnerne av kvalifiseringsgruppene og de tre beste andreplassene (kampene mot laget som havner på sjetteplass er ikke medregnet) kvalifiserer seg til mesterskapet, mens de resterende seks andreplasslagene må spille playoff om de tre siste ledige plassene i mesterskapet.
Playoff: Basert på UEFA-rankingen etter gruppespillet, blir de tre høyest rangerte lagene trukket mot de tre lavest rangerte lagene, og skal spille hjemme- og bortekamp for å avgjøre hvem som kvalifiserer seg til mesterskapet.
=== Kvalifiserte lag ===
== Dommere ==
19. april 2022 kunngjorde UEFA hvilke dommere som skulle dømme mesterskapet. 27. april ble den belgiske dommeren Ella De Vries tatt med som VAR assistent.
=== VAR ===
Ella De Vries
Chris Kavanagh
Guillermo Cuadra Fernández
José María Sánchez Martínez
Benoit Millot
Maïka Vanderstichel
Christian Dingert
Harm Osmers
Maurizio Mariani
Paolo Valeri
Dennis Higler
Pol van Boekel
Bartosz Frankowski
Tomasz Kwiatkowski
Luís Miguel Branco Godinho
Tiago Lopes Martins
=== Fjerdedommere ===
Ivana Projkovska
Lorraine Watson
== Arenaer ==
== Tropper ==
Hvert landslag vil sende inn en tropp på 23 spillere til mesterskapet, hvorav tre må være keepere. Hvis en spiller er skadet eller syk, alvorlig nok til å forhindre deres deltakelse i mesterskapet, før lagets første kamp, kan de erstattes av en annen spiller.
== Gruppespillet ==
Alle klokkeslettene er lokaltid, BST (UTC+1).
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
== Sluttspillet ==
=== Kvartfinaler ===
=== Semifinaler ===
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2022 UEFA Women's Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | lag = 4 | 199,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Klims_reise_til_den_underjordiske_verden | 2023-02-04 | Nils Klims reise til den underjordiske verden | ['Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1741', 'Kategori:Kultur i Bergen', 'Kategori:Ludvig Holberg', 'Kategori:Norske science fiction-romaner'] | Niels Klims reise til den underjordiske verden (latin Nicolai Klimii iter subterraneum) er en roman av den norsk-danske dikteren, historikeren og filosofen Ludvig Holberg. Romanen ble forfattet på latin, og utgitt i Leipzig i 1741. Dermed ble romanen spredd over hele Europa, noe som antakelig ikke ville ha skjedd hvis den hadde vært skrevet på dansk. Romanen er sannsynligvis inspirert av Jonathan Swifts satiriske roman Gullivers reiser fra 1726.Niels Klim er det eneste verket Holberg valgte å skrive i romanform, og regnes også av mange som den første science fiction-romanen forfattet i Norden.
| Niels Klims reise til den underjordiske verden (latin Nicolai Klimii iter subterraneum) er en roman av den norsk-danske dikteren, historikeren og filosofen Ludvig Holberg. Romanen ble forfattet på latin, og utgitt i Leipzig i 1741. Dermed ble romanen spredd over hele Europa, noe som antakelig ikke ville ha skjedd hvis den hadde vært skrevet på dansk. Romanen er sannsynligvis inspirert av Jonathan Swifts satiriske roman Gullivers reiser fra 1726.Niels Klim er det eneste verket Holberg valgte å skrive i romanform, og regnes også av mange som den første science fiction-romanen forfattet i Norden.
== Handling ==
Nils Klim er nylig uteksaminert fra Københavns Universitet, og vender tilbake til sin fødeby Bergen i 1664. Her begynner han å etablere seg på det feltet han har studert, nemlig naturvitenskap. En dag tar han oppdraget med å studere en hule på Fløyen, delvis for å imponere de eldre naturvitenskapsmennene, slik at han senere kan bli forfremmet. Ved et uhell snubler han og faller ned i den underjordiske verden, og kommer til planeten Nazar. Her møter han merkelige vesener og samfunn som på mange måter ligner på mennesker i trærs skikkelse, og på samfunn i vår verden. Senere blir Nils Klim forvist til Firmamentet, etter å foreslått at kvinner ikke bør delta i samfunnslivet. Der møter han dyr og planter i menneskeform som skiller seg fra de samfunnene han så på Nazar, men disse samfunnene står i motsetning til hverandre og til de samfunn han kjenner fra sin egen verden.
Planeten Nazar består av mange samfunn, der Nils Klim beskriver 27 av dem. Felles for alle samfunnene på planeten er at befolkningen er trær. I tillegg besøker han Potu – idealstaten på planeten, en utopi for alle samfunn på under- og overjorden. Staten Potu er en åpenbar allusjon til Thomas Mores samfunnskritiske roman Utopia, om en verden med samme navn, som også handler om en idealstat. Potu er Utop baklengs. Det kan undres om Thomas More egentlig mente å være så samfunnskritisk som han virker i boken, han var nemlig ikke spesielt radikal i sitt eget liv. Utopia kan også leses som en advarsel for hva som kan komme til å skje om samfunnet åpner for en mer liberal struktur.
Opplevelsene hans ble skrevet ned og kan leses i Nils Klims etterlatte papirer. Her beskriver han i detalj samfunnenes forhold til makt og religion. Han forteller også om sin karriere som løpergutt i Potu, parykkmaker og adelsmann i Martinia, galeislave på havet i Firmamentet, som keiser over Quama og til slutt over hele Firmamentet.
== Tolkning ==
I fabelens form skildrer Holberg gode og dårlige statsformer. Slik sett står han i en direkte tradisjon fra Thomas More, Jonathan Swift og andre diskréte samfunnskritikere i samtid og nær fortid. Ved å bruke fabelformen lyktes det ham å «sette problemer under debatt» på den eneste måte som var mulige under enevoldstidens sensur. I Holbergs allusjon skiller han mellom samfunn som utgjøres av ulike sorter trær eller dyr, og andre samfunn som kun befolkes av én sort trær eller dyreart.
Holberg setter spørsmålstegn også ved andre maktfaktorer i de européiske samfunnene, spesielt religionen.
== Skrevet på latin ==
Ludvig Holberg valgte bevisst å skrive sin eneste roman på latin av to grunner. For det første ville han ta et oppgjør med pietismen som rådet i Norden, spesielt i Danmark-Norge. Under pietismen hadde geistligheten stor makt, også gjennom sensur av bøker. Ludvig Holberg mente at man i land som Tyskland, Frankrike og England kunne gi ut bøker om hva som helst uten å bli sensurert. Han hadde lite til overs for sensur, og valgte derfor å skrive på latin og gi ut romanen i Leipzig i Tyskland.
For det andre ønsket han å nå ut til hele Europa. Siden mange europeere kunne lese latin, visste han også at mange ville finne de latinske sitatene og allusjonene fra bl.a. Ovid og Vergil underholdende. Dermed kunne han nå ut til flere, noe som viste seg å stemme. Romanen ble en suksess og ikke lenge etterpå oversatt til blant annet svensk, dansk, engelsk, tysk, fransk og nederlandsk.
Holberg tar opp mange av datidens samfunnsproblemer, slik som religion og religionsutøvelse, likeverd mellom kjønnene og makthierarkiet. Til og med hygiene og parykkforfengeligheten blir tatt opp. I romanen finnes det mange partier der Holberg kritiserer land som England, Frankrike, Spania og Vatikanstaten. Av den grunn ble han kjent i hele Europa og oppnådde dermed sin plass i vestlig litteratur, noe som neppe ville ha skjedd hvis han hadde skrevet på dansk. Nils Klims reise til den underjordiske verden ble mer kjent enn noen av hans komedier, epistler eller øvrige vitenskapelige skrifter.
== Holbergs kilder til Nils Klims reise til den underjordiske verden ==
Hovedkilder:
Gresk mytologi
Bibelen
Ovid: Metamorfoser (ca. 2 e.Kr.)
Horats: Enkelte sitater
Juvenalis: Enkelte sitater
Manilius: Astronomica (en gang mellom 7 og 25 e.Kr)
Vergil: Aeneiden (19 f.Kr)
Jacob Bidermann: Utopia (1604)
Edvard Edvardsens beskrivelse av Bergens historieAndre idéer hentet fra blant annet:
Thomas More: Utopia (1516)
Athanasius Kircher: Den ekstatiske reisebeskrivelse (1656)
Athanasius Kircher: Den underjordiske verden (1665)
Charles Montesquieu: Persiske brev (1721)
Jonathan Swift: Gullivers reiser (1726)
== I Norge ==
I Norge ble romanen første gang utgitt i 1978 på Eide forlag i Kjell Heggelunds oversettelse under tittelen Niels Klims reise til den underjordiske verden. Den er også utgitt på Aschehoug forlag i 1984 og Oktober forlag i 2004 under tittelen Nils Klims reise til den underjordiske verden.
Siden 2004 har Nils Klim-prisen til fremragende yngre forskere vært utdelt av samtidig som Holbergprisen.
I 2017 viste Nasjonalteateret familieforestillingen Nils Klims reise til underverdenen, «en humoristisk og varm fortelling for hele familien om å navigere uten spilleregler», bygd på Holbergs roman.
== Se også ==
Mareminehollet med en liten minnepark i Rothaugsfjellet i Sandviken i Bergen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ludvig Holbergs Skrifter Niels Klims underjordiske rejse, indeholdende en ny teori om jorden og en historisk beretning om det hidtil ukendte femte monarki tekstkritisk og kommentert nettutgave
Utgaven fra 1991 | 1997 hos Nasjonalbiblioteket. | Niels Klims reise til den underjordiske verden (latin Nicolai Klimii iter subterraneum) er en roman av den norsk-danske dikteren, historikeren og filosofen Ludvig Holberg. Romanen ble forfattet på latin, og utgitt i Leipzig i 1741. | 199,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5148 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5148 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Veier i Austevoll'] | Fylkesveg 5148 går mellom Kalve og Kvaløy i Austevoll kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 156 (Hordaland).
| Fylkesveg 5148 går mellom Kalve og Kvaløy i Austevoll kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 156 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
AustevollKalve
Hille
Klepsvik
Bakke
Kvaløya
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5148
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5148 går mellom Kalve og Kvaløy i Austevoll kommune. | 199,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1896 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896'] | Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
| Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
== Valg av vertsby ==
Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene.
== Resultater ==
Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold.
Bryting
Fekting
Friidrett
Roing (Avlyst)
Sykling
Seiling (Avlyst)
Skyting
Svømming
Tennis
Turn
Vektløfting
== Arenaer ==
== Medaljestatistikk ==
I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig.
Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904.
== Deltakelse ==
* Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet.
== Program ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Tyskland under Sommer-OL 1896. Nitten utøvere fra Tyskland, alle menn, deltok i sju sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 199,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5156 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5156 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Referanser til Rv580', 'Kategori:Veier i Bjørnafjorden'] | Fylkesveg 5156 går mellom Søvik og Ulvenvatnet i Bjørnafjorden kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 161 (Hordaland).
| Fylkesveg 5156 går mellom Søvik og Ulvenvatnet i Bjørnafjorden kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 161 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Bjørnafjorden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5156
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5156 går mellom Søvik og Ulvenvatnet i Bjørnafjorden kommune. | 199,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_fotball_for_kvinner_2022 | 2023-02-04 | EM i fotball for kvinner 2022 | ['Kategori:Arrangementer påvirket av koronaviruspandemien', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i fotball for kvinner'] | EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
| EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
== Kvalifisering ==
47 landslag i UEFA deltar i EM-kvalifiseringen (inkludert Kypros, som deltar for første gang på seniornivå for kvinner, og Kosovo som deltar i EM-kvalifiseringen for kvinner for første gang) for å konkurrere om 15 ledige plasser i mesterskapet, da vertsnasjonen England er direktekvalifisert. Forskjellen fra tidligere kvalifiseringer er at forhåndskvalifiseringen til kvalifiseringen er fjernet, og at alle landslag som har meldt seg på kvalifiseringen starter i samme runde. Kvalifiseringen består av to runder:
Kvalifiseringsgruppespillet: De 47 lagene er delt inn i ni grupper: to grupper med seks lag og sju grupper med fem lag. I hver gruppe spiller lagene hjemme- og bortekamper mot hverandre. Vinnerne av kvalifiseringsgruppene og de tre beste andreplassene (kampene mot laget som havner på sjetteplass er ikke medregnet) kvalifiserer seg til mesterskapet, mens de resterende seks andreplasslagene må spille playoff om de tre siste ledige plassene i mesterskapet.
Playoff: Basert på UEFA-rankingen etter gruppespillet, blir de tre høyest rangerte lagene trukket mot de tre lavest rangerte lagene, og skal spille hjemme- og bortekamp for å avgjøre hvem som kvalifiserer seg til mesterskapet.
=== Kvalifiserte lag ===
== Dommere ==
19. april 2022 kunngjorde UEFA hvilke dommere som skulle dømme mesterskapet. 27. april ble den belgiske dommeren Ella De Vries tatt med som VAR assistent.
=== VAR ===
Ella De Vries
Chris Kavanagh
Guillermo Cuadra Fernández
José María Sánchez Martínez
Benoit Millot
Maïka Vanderstichel
Christian Dingert
Harm Osmers
Maurizio Mariani
Paolo Valeri
Dennis Higler
Pol van Boekel
Bartosz Frankowski
Tomasz Kwiatkowski
Luís Miguel Branco Godinho
Tiago Lopes Martins
=== Fjerdedommere ===
Ivana Projkovska
Lorraine Watson
== Arenaer ==
== Tropper ==
Hvert landslag vil sende inn en tropp på 23 spillere til mesterskapet, hvorav tre må være keepere. Hvis en spiller er skadet eller syk, alvorlig nok til å forhindre deres deltakelse i mesterskapet, før lagets første kamp, kan de erstattes av en annen spiller.
== Gruppespillet ==
Alle klokkeslettene er lokaltid, BST (UTC+1).
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
== Sluttspillet ==
=== Kvartfinaler ===
=== Semifinaler ===
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2022 UEFA Women's Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kvalifiseringen for EM i fotball for kvinner 1993 forgikk mellom 21. september 1991 og 14. | 199,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turnerkrage | 2023-02-04 | Turnerkrage | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heraldikk'] | Turnerkrage er en grafisk figur som brukes i våpenskjold. Denne figuren er ikke vanlig i skandinavisk heraldikk, men er brukt i engelsk- og fransktalende områder som en bifigur eller brisyre med spesiell betydning.
Turnerkragen er formet som en smal, svevende bjelke med tre eller fem små, rektangulære eller trapesformede fliker som henger ned. Turnerkragen er vanligvis plassert øverst i skjoldet og dekker dermed litt av hovedfiguren(e) i skjoldet. Turnerkrager kan også være hengt om halsen på dyr eller andre skapninger som skjoldholdere.
I England er det turnerkrager plassert i monarkens skjold, med forskjellige tinkturer (farger) og småfigurer på flikene for monarkens barn, bl.a. for prinsen av Wales og for dronning Maud som britisk prinsesse. Noe tilsvarende har det vært i andre kongefamilier, bl.a. i Frankrike, Portugal og Spania, men ikke i de skandinaviske kongefamiliene.
I Norge har to turnerkrager vært brukt som eneste skjoldmotiv i slektsvåpenet til von der Lippe, som et lån fra en av de tyske friherreslektene med samme navn. Turnerkrager inngår også som skjoldfigurer i noen få danske og svenske slektsvåpen.
| Turnerkrage er en grafisk figur som brukes i våpenskjold. Denne figuren er ikke vanlig i skandinavisk heraldikk, men er brukt i engelsk- og fransktalende områder som en bifigur eller brisyre med spesiell betydning.
Turnerkragen er formet som en smal, svevende bjelke med tre eller fem små, rektangulære eller trapesformede fliker som henger ned. Turnerkragen er vanligvis plassert øverst i skjoldet og dekker dermed litt av hovedfiguren(e) i skjoldet. Turnerkrager kan også være hengt om halsen på dyr eller andre skapninger som skjoldholdere.
I England er det turnerkrager plassert i monarkens skjold, med forskjellige tinkturer (farger) og småfigurer på flikene for monarkens barn, bl.a. for prinsen av Wales og for dronning Maud som britisk prinsesse. Noe tilsvarende har det vært i andre kongefamilier, bl.a. i Frankrike, Portugal og Spania, men ikke i de skandinaviske kongefamiliene.
I Norge har to turnerkrager vært brukt som eneste skjoldmotiv i slektsvåpenet til von der Lippe, som et lån fra en av de tyske friherreslektene med samme navn. Turnerkrager inngår også som skjoldfigurer i noen få danske og svenske slektsvåpen.
== Litteratur ==
Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
H. L. Løvenskiold
: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
Poul Bredo Grandjean, Dansk Heraldik, København 1919, side 244
Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979, særlig side 96-97 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981 | thumb|[[Dronning Mauds våpenskjold som britisk prinsesse har øverst en turnerkrage med fem fliker og på disse er det vekselvis hjerter og kors. Skjoldet har Englands tre løver, Skottlands ene løve og Irlands harpe. | 199,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viborgs_l%C3%A4n | 2023-02-04 | Viborgs län | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Finlands len før 1997', 'Kategori:Karelen', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1812', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1945'] | Viborgs län (finsk: Viipurin lääni) er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1812–1945. Før 1811 utgjorde lenet mesteparten av Viborgs guvernement i Russland.
Ved freden i Nystad 1721 måtte Sverige avstå Det karelske nes og Ladoga-Karelen til Russland. Ved freden i Åbo 1743 måtte Sverige dessuten avstå alt land øst for Kymmene älv til Russland. Disse områdene i Russland utgjorde frem til 1811 Viborgs guvernement. Da hele Finland ble avstått til Russland i 1809 ble Viborgs guvernement gjenforent med Finland i 1811 og dannet fra 1812 Viborgs län i Finland. Byer i Viborgs län var Viborg (Viipuri), Fredrikshamn (Hamina), Kotka, Villmanstrand (Lappeenranta), Kexholm (Käkisalmi) og Sordavala (Sortavala). Byen Nyslott (Savonlinna) som også hadde tilhørt Viborgs guvernement, ble overført til det i 1831 opprettede S:t Michels län.
Etter vinterkrigen 1939–1940 ble størsteparten av Viborgs län med byene Viborg, Kexholm og Sordavala avstått til Russland. Området ble gjenerobret av Finland i fortsettelseskrigen 1941–1944 men på ny tapt til Russland i 1944. Landavståelsen ble stadfestet ved fredsavtalen i Paris 1947. De over 400 000 innbyggerne i de avståtte finske områder måtte finne seg nye hjem i Finland. De avståtte områdene ble innlemmet i Leningrad oblast og Karelia i Russland. Det karelske nes med byene Viborg (russisk: Vyborg (Выборг)) og Kexholm (russisk: Priozersk (Приозерск)) ligger i Leningrad oblast, mens Ladoga-Karelen med byen Sordavala (russisk: Sortavala (Сортавала)) ligger i Karelia.
De gjenværende deler av Viborgs län med byene Kotka, Fredrikshamn og Villmanstrand ble 1945 omdøpt til Kymmene län.
| Viborgs län (finsk: Viipurin lääni) er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1812–1945. Før 1811 utgjorde lenet mesteparten av Viborgs guvernement i Russland.
Ved freden i Nystad 1721 måtte Sverige avstå Det karelske nes og Ladoga-Karelen til Russland. Ved freden i Åbo 1743 måtte Sverige dessuten avstå alt land øst for Kymmene älv til Russland. Disse områdene i Russland utgjorde frem til 1811 Viborgs guvernement. Da hele Finland ble avstått til Russland i 1809 ble Viborgs guvernement gjenforent med Finland i 1811 og dannet fra 1812 Viborgs län i Finland. Byer i Viborgs län var Viborg (Viipuri), Fredrikshamn (Hamina), Kotka, Villmanstrand (Lappeenranta), Kexholm (Käkisalmi) og Sordavala (Sortavala). Byen Nyslott (Savonlinna) som også hadde tilhørt Viborgs guvernement, ble overført til det i 1831 opprettede S:t Michels län.
Etter vinterkrigen 1939–1940 ble størsteparten av Viborgs län med byene Viborg, Kexholm og Sordavala avstått til Russland. Området ble gjenerobret av Finland i fortsettelseskrigen 1941–1944 men på ny tapt til Russland i 1944. Landavståelsen ble stadfestet ved fredsavtalen i Paris 1947. De over 400 000 innbyggerne i de avståtte finske områder måtte finne seg nye hjem i Finland. De avståtte områdene ble innlemmet i Leningrad oblast og Karelia i Russland. Det karelske nes med byene Viborg (russisk: Vyborg (Выборг)) og Kexholm (russisk: Priozersk (Приозерск)) ligger i Leningrad oblast, mens Ladoga-Karelen med byen Sordavala (russisk: Sortavala (Сортавала)) ligger i Karelia.
De gjenværende deler av Viborgs län med byene Kotka, Fredrikshamn og Villmanstrand ble 1945 omdøpt til Kymmene län.
== Kommuner i de avståtte områdene ==
Nedenfor følger en alfabetisk oversikt over de kommuner i Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. I tabellen er oppført svenske, finske og russiske navn. Listen over svenske navn følger den offisielle arkivlisten. Eldre svenske navn som kan benyttes i historiske sammenhenger, finnes i listen fra Svenska folkpartiets ortnamnskommitté. Tradisjonelle uoffisielle svenske navn er ikke oppført i tabellen. De russiske navnene i Ladoga-Karelen er transkripsjoner av de finske navnene. På Det karelske nes ble de russiske navnene tildelt i 1948–49 for alle tettsteder unntatt Viborg.Folketallet i kommunene er hentet fra Finlands officiella statistik
, se.
Kommuner som bare mistet en del av sitt område, men som ellers bestod etter krigen:
Vederlax,
Ylämaa,
Lappee,
Nuijamaa,
Ruokolax,
Rautjärvi,
Simpele,
Parikkala,
Saari,
Uukuniemi,
Kides,
Tohmajärvi,
Värtsilä,
Ilomants.
Øvrige utøyer i Finskebukten som ble avstått til Russland:
Sommarö,
Nervö,
Rödskär.
== Se også ==
Karelen
Det karelske nes
Liste over tidligere kommuner i Finland
== Fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
Uppslagsverket Finland, Viborgs län
Artikkel om Viborgs län i Nordisk familjebok, bind 32, spalte 215, 1921
Kommuneinndeling i de avståtte områdene | Viborgs län (finsk: Viipurin lääni) er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1812–1945. | 199,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Bakke | 2023-02-04 | Arne Bakke | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Personer fra Førde kommune'] | Arne Bakke (født 8. juni 1977) er en norsk billedkunstner fra Førde i Sunnfjord som bor i Arna bydel i (Bergen kommune). Arne Bakke er utdannet med mastergrad i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen i 2006.
Fra 1. august 2015 er han rektor ved Kunstskolen i Bergen.
| Arne Bakke (født 8. juni 1977) er en norsk billedkunstner fra Førde i Sunnfjord som bor i Arna bydel i (Bergen kommune). Arne Bakke er utdannet med mastergrad i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen i 2006.
Fra 1. august 2015 er han rektor ved Kunstskolen i Bergen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
arnebakke.com Arne Bakkes hjemmeside | Arne Bakke (født 8. juni 1977) er en norsk billedkunstner fra Førde i Sunnfjord som bor i Arna bydel i (Bergen kommune). | 199,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Slovakias kvinnelandslag i fotball representerer Slovakia i internasjonale kamper. Slovakia har aldri deltatt i noen mesterskapssluttspill. | 199,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.