url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1896 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896'] | Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
| Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
== Valg av vertsby ==
Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene.
== Resultater ==
Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold.
Bryting
Fekting
Friidrett
Roing (Avlyst)
Sykling
Seiling (Avlyst)
Skyting
Svømming
Tennis
Turn
Vektløfting
== Arenaer ==
== Medaljestatistikk ==
I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig.
Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904.
== Deltakelse ==
* Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet.
== Program ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Storbritannia under Sommer-OL 1896. Ti sportsutøvere fra Storbritannia, alle menn, deltok i sju sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 200,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucas_Pratto | 2023-02-04 | Lucas Pratto | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for CA Vélez Sarsfield', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Tigre', 'Kategori:Fotballspillere for Clube Atlético Mineiro', 'Kategori:Fotballspillere for Feyenoord Rotterdam', 'Kategori:Fotballspillere for Genoa CFC', 'Kategori:Fotballspillere for Lyn Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC', 'Kategori:Fotballspillere for Universidad Católica', 'Kategori:Fotballspillere for Unión de Santa Fe', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra La Plata', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Lucas David Pratto (født 4. juni 1988) er en argentinsk fotballspiller som spiller for Club Atlético Vélez Sársfield.
Han debuterte på det argentinske landslaget i VM kvalifiseringskamp mot Uruguay (1-0) den 1. september 2016. Han ble som 19 åring hentet av Terje Liverød på lån fra Boca Juniors til Lyn i Norge som ble hans første utenlandske klubb. Han har også spilt for Tigre i hjemlandet, chilenske Universidad Católica og Genoa i Italia.
Sammen med Angel di Maria ble han kåret til årets argentinske fotballspiller i 2014.
| Lucas David Pratto (født 4. juni 1988) er en argentinsk fotballspiller som spiller for Club Atlético Vélez Sársfield.
Han debuterte på det argentinske landslaget i VM kvalifiseringskamp mot Uruguay (1-0) den 1. september 2016. Han ble som 19 åring hentet av Terje Liverød på lån fra Boca Juniors til Lyn i Norge som ble hans første utenlandske klubb. Han har også spilt for Tigre i hjemlandet, chilenske Universidad Católica og Genoa i Italia.
Sammen med Angel di Maria ble han kåret til årets argentinske fotballspiller i 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucas Pratto – Transfermarkt
(en) Lucas Pratto – national-football-teams.com
(en) Lucas Pratto – WorldFootball.net
(en) Lucas Pratto – FootballDatabase.eu
(en) Lucas Pratto – Soccerway
(en) Lucas Pratto – PlaymakerStats.com
(en) Lucas Pratto – FBref
(es) Lucas Pratto – as.com
Profil på lynfotball.net Arkivert 28. april 2012 hos Wayback Machine. | | kamper2 = 13| mål2 = 1 | 200,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Julekalender | 2023-02-04 | The Julekalender | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske eventyrserier', 'Kategori:Norske julekalendere på TV', 'Kategori:Norske komiserier', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2'] | The Julekalender er en norsk julekalender som ble vist på TV 2 i 1994. Serien var en norsk versjon av en dansk serie med samme navn fra 1991. Regi er ved Hans-Erik Saks. Hovedrollene spilles av Tore Johansen, Erling Mylius og Ivar Gafseth, som alle spiller to roller hver.
Serien handler om noen nisser ved verdens ende som leter etter en livsviktig gammel nøkkel som befinner seg i en hule i Sør-Trøndelag. De setter av gårde med fly og finner raskt både hulen og nøkkelen, men får problemer med å komme seg tilbake da propellen på flyet blir skadet. Samtidig dukker en skummel «nåså» opp i nærheten. Nåsåer er vampyrlignende skapninger som ligner på mennesker og som var nissenes dødsfiender fra gammelt av. Denne nåsåen søker tilflukt på en gård i nærheten og forsøker desperat å komme i besittelse av en gammel tryllebok som han vet at nissene har.
Serien har fått kultstatus i Norge og har gått i reprise en rekke ganger.
| The Julekalender er en norsk julekalender som ble vist på TV 2 i 1994. Serien var en norsk versjon av en dansk serie med samme navn fra 1991. Regi er ved Hans-Erik Saks. Hovedrollene spilles av Tore Johansen, Erling Mylius og Ivar Gafseth, som alle spiller to roller hver.
Serien handler om noen nisser ved verdens ende som leter etter en livsviktig gammel nøkkel som befinner seg i en hule i Sør-Trøndelag. De setter av gårde med fly og finner raskt både hulen og nøkkelen, men får problemer med å komme seg tilbake da propellen på flyet blir skadet. Samtidig dukker en skummel «nåså» opp i nærheten. Nåsåer er vampyrlignende skapninger som ligner på mennesker og som var nissenes dødsfiender fra gammelt av. Denne nåsåen søker tilflukt på en gård i nærheten og forsøker desperat å komme i besittelse av en gammel tryllebok som han vet at nissene har.
Serien har fått kultstatus i Norge og har gått i reprise en rekke ganger.
== Handling ==
For lenge siden var Trøndelag befolket av nisser som levde i huler under bakken, helt til noen vampyraktige vesener kalt nåsåer fordrev dem fra området. Nåsåene plyndret og ødela de fleste av nissehulene med unntak av én som ligger skjult like ved en bondegård der den fåmælte potetbonden Olaf Sand, hans enfoldige og snakkesalige kone Gjertrud og hunden deres Kvikk bor.
Ved Verdens Ende ligger den gamle overnissen Good Old Gammel Nok for døden fordi spilledåsen som spiller livsmelodien hans er i ferd med å stoppe. Opptrekksnøkkelen til spilledåsen befinner seg nettopp i den siste gjenværende nissehulen, men han er for syk og svak for å kunne hente nøkkelen selv. Han sender derfor de tre nissene av gårde for å hente nøkkelen: den sjefete og late Fritz, den noe eldre og slitne arbeidsnissen Hansi og den yngre og ivrige Gynter. De får med seg Den store Kloke-boken, en stor bok som gir svar på nesten alt, og som også inneholder magiske formler og som ikke må havne i hendene på de onde nåsåene. Nissene flyr til Trøndelag, men slipper opp for drivstoff idet de skal lande. Dette fører til en hard landing og propellen på flyet deres blir skadet. Etterpå finner nissene raskt hulen og opptrekknøkkelen, men kommer seg ikke hjem igjen før Gynter har spikket en ny propell til flyet, en jobb som viser seg å være ganske tidkrevende.
Samtidig ankommer en mystisk person ved navn Benny gården til ekteparet Sand. Benny, som oppgir å være handelsreisende fra Oslo, hevder at bilen hans har brutt sammen og får snakket seg til en overnatting på gården. Ved hjelp av stadig nye påskudd forblir Benny losjerende hos familien Sand på ubestemt tid. Det blir etterhvert klart at Benny egentlig er en nåså som på en eller annen måte har fått snusen i at det er nisser i nærheten, og som forsøker å finne dem og stjele Den Store Kloke-boken.
På tross av fullstendig kulturkollisjon mellom ham og potetbøndene, som ikke aner hva som egentlig foregår, klarer Benny til slutt å finne nissehulen, stjele boka og misbruke trylleformlene. Nissene må dermed skaffe boka tilbake, hvilket er lettere sagt enn gjort, og tida er knapp, for spilledåsen ved verdens ende går stadig saktere.
== Historie ==
Våren 1991 bestemte TV-produsenten Hans-Erik Saks og popgruppen De Nattergale seg for å lage en julekalender som også passet for voksne. Et år etter kom så ideen om å lage en egen versjon for visning på norsk tv. Det ble prøvefilmet med mange norske skuespillere og komikere, men det var først i tredje runde at avgjørelsen endelig ble tatt. Valget falt på den Trondheimsbaserte gruppen Travellin' Strawberries, og bandets medlemmer tok på seg å oversette og tilrettelegge manuset og sangene til norsk. Produksjonsselskapet møtte for første gang gruppen på Nøysomhet gård på Øysand i Melhus kommune for prøvefilming.
Produksjonen bød på økonomiske problemer selv om de hadde godt over hundre mindre støttespillere, men de fikk hjelp av Sætre AS. Våren 1994 ble det orden på finansieringen, og en avtale mellom Saks Film og TV og TV 2 falt på plass etter intense forhandlinger. Avtalen innebar at serien ble sponset av den da Sætre-eide snacksprodusenten KiMs, som for anledningen lanserte en egen potetgullvariant med navn Olaf Sands Rifla Potetflak.
Alle innendørsscener er filmet i studioet til Saks film og TV, som holdt til i en ombygd bondegård like utenfor Århus i Danmark. Kulissene er nøyaktig de samme som hadde vært brukt under innspillingen av den danske originalversjonen. Serien er produsert som en sitcom, det er brukt flere kameraer, og den er redigert på stedet. Utendørsscenene er gjort i Norge. Gården som vi får se i starten av serien, er et manipulert bilde som er komponert av mer enn ti ulike elementer. Bildet er i utgangspunktet et vanlig gårdsfoto fra Trondheims-traktene med en løe og ulike opptak av trær og fjell. Hunden «Kvikk» døde før opptakene til den norske versjonen, men er allikevel med i den norske versjonen ved at en kort snutt fra den danske versjonen ble klippet inn. I og med at dette ene klippet ble brukt gjentatte ganger i diverse episoder samt at hunden aldri synes ellers, gjør det ganske opplagt for seerne at hunden egentlig ikke er der, men dette var ment som en intern vits av de norske produsentene.
Opptakene var ferdig innspilt høsten 1993. Deretter ble det redigert en prøveversjon. Julekalenderen vakte ikke så stor interesse som regissør Saks hadde håpet, men etter at de hadde avspilt episodene for daværende dramasjef i TV 2, Kristin Helle-Valle, var hun overbevist om at serien ville bli en kultklassiker. På det tidspunktet var det dog for sent å få julekalenderen inn i sendeskjemaet for desember det året, så visningen måtte utsettes til desember året etter.
Serien er kjent for de morsomme ordtakene til både potetbonden og til nissene. Mange av disse gikk fort inn i moteslangen på midten av nittitallet, og noen brukes fortsatt i dag. Nissene snakker «norwenglish», som er en blanding av norsk og engelsk. Språket er en ord-for-ord-oversettelse fra trøndersk til engelsk og ikke meningsoversettelse som man gjør til vanlig.
Serien inneholder også mange musikalske innslag. Musikken ble fremført av Travellin' Strawberries og gikk rett til topps på alle norske hitlister i desember 1994 med albumet Songs From The Julekalender.
Serien er med få justeringer en ren kopi av originalutgaven fra Danmark, som første gang ble vist i 1991 på dansk TV 2. Manus og innspilling ble gjort av bandet og skuespillergruppen De Nattergale, og serien ble produsert av Saks Film.
I 1997 laget Trio Saletti en finsk versjon av den danske originalen med navnet The Joulukalenteri.
=== Nåsåer ===
Nåsåene er en gruppe fiktive skapninger som forekommer i serien. Nåsåer har et anstrengt forhold til jul og hater nisser over alt på jord. En nåså vil gjøre alt som står i sin makt for å ødelegge julen og for nissene. Nåsåne ser vanligvis ut som helt vanlige mennesker, men de viser sin sanne skikkelse når de drikker alkohol. Da får de spasmiske rykninger, briller og hoggtenner.
I serien møter vi bare en nåså, Benny. Benny er moderne, rasjonell og fremadstormende. Han utnytter ekteparet Sand, er løgnaktig og farlig.
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Julekalender Arkivert 12. november 2020 hos Wayback Machine. hos TV 2 Sumo
(en) The Julekalender på Internet Movie Database
(no) The Julekalender hos Filmfront | Songs From The Julekalender er en kassett og CD som ble utgitt av Travellin' Strawberries i 1994. Albumet inneholder alle sangene fra TV-julekalenderen The Julekalender (unntatt «It's Hard to Be a Spikkemann»), som gikk på TV 2 1. | 200,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilis_L%C4%81cis | 2023-02-04 | Vilis Lācis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Latviske forfattere', 'Kategori:Latviske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Riga', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Vilis Lācis (født 29. apriljul./ 12. mai 1904greg. i Rīnūži (nå Vecmīlgrāvis) nær Riga, død 6. februar 1966) var en latvisk forfatter og kommunistisk politiker. Han arbeidet på havna i Riga og skrev i sin fritid. I 1933 gav han ut romanen Zvejnieka dēls, (norsk tittel: Fiskerens sønn) som gjorde ham til en av de mest suksessrike forfatterne i Latvia på 1930-tallet. Boken ble oversatt til over 50 språk, den ble også filmatisert. Fremdeles er Fiskerens sønn den mest oversatte latviske bok.
Lācis sympatiserte med kommunistene, som var blitt forbudt som parti da Kārlis Ulmanis tok makten i landet i et kupp i 1934. Han ble overvåket av det hemmelige politiet, men da hans popularitet som forfatter steg, beordret Ulmanis at hans mappe skulle ødelegges. Lācis skrev positivt om Ulmanis, og fikk som gjenytelse støtte til å gi ut bøker og til å lage film av Fiskerens sønn. Men hans kommunistiske sympatier kom til syne da Sovjet invaderte Latvia i 1940. Da ble Vilis Lācis satt til statsminister i landet, et verv han hadde til 1959. Han er blitt vurdert som en marionettefigur, makten lå hos sentralkomiteen. Men som statsminister var han med på Stalins utrenskninger og skrev under på arrestasjon og deportasjon av over 40 000 latviere. Han ble etterfulgt av Janis Peive som statsminister i 1959.
| Vilis Lācis (født 29. apriljul./ 12. mai 1904greg. i Rīnūži (nå Vecmīlgrāvis) nær Riga, død 6. februar 1966) var en latvisk forfatter og kommunistisk politiker. Han arbeidet på havna i Riga og skrev i sin fritid. I 1933 gav han ut romanen Zvejnieka dēls, (norsk tittel: Fiskerens sønn) som gjorde ham til en av de mest suksessrike forfatterne i Latvia på 1930-tallet. Boken ble oversatt til over 50 språk, den ble også filmatisert. Fremdeles er Fiskerens sønn den mest oversatte latviske bok.
Lācis sympatiserte med kommunistene, som var blitt forbudt som parti da Kārlis Ulmanis tok makten i landet i et kupp i 1934. Han ble overvåket av det hemmelige politiet, men da hans popularitet som forfatter steg, beordret Ulmanis at hans mappe skulle ødelegges. Lācis skrev positivt om Ulmanis, og fikk som gjenytelse støtte til å gi ut bøker og til å lage film av Fiskerens sønn. Men hans kommunistiske sympatier kom til syne da Sovjet invaderte Latvia i 1940. Da ble Vilis Lācis satt til statsminister i landet, et verv han hadde til 1959. Han er blitt vurdert som en marionettefigur, makten lå hos sentralkomiteen. Men som statsminister var han med på Stalins utrenskninger og skrev under på arrestasjon og deportasjon av over 40 000 latviere. Han ble etterfulgt av Janis Peive som statsminister i 1959.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Vilis Lācis i BIBSYS
Fiskerens sønn 1933, oversatt til norsk av Alf Bie Christiansen i 1955, nyopptrykk 1982 ISBN 82-7009-110-3
== Referanser == | Vilis Lācis (født i Rīnūži (nå Vecmīlgrāvis) nær Riga, død 6. februar 1966) var en latvisk forfatter og kommunistisk politiker. | 200,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norgesrekordhistorikk_p%C3%A5_200_m_medley | 2023-02-04 | Norgesrekordhistorikk på 200 m medley | ['Kategori:Norske rekorder i svømming'] | Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 200 m individell medley for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter).
| Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 200 m individell medley for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter).
== Langbane ==
=== Herrer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
==== Manuell tidtagning ====
=== Damer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
==== Manuell tidtagning ====
== Kortbane ==
=== Herrer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
==== Manuell tidtagning ====
=== Damer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
==== Manuell tidtagning ====
== Eksterne lenker ==
Norges svømmeforbund
== Andre norgesrekorder == | Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 200 m individell medley for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). | 200,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteskobarbell | 2023-02-04 | Hesteskobarbell | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Piercingsmykker'] | Hesteskobarbell, også kalt sirkulær barbell, er et piercingsmykke som har en U-form.
Vinkelen til dette smykket er fra 180o til 270o. På 1990-tallet var 180o vanligst, men i dag er det 270o som er mest brukt. Det blir oftest laget av rustfritt stål, men kan også finnes i svart niob.
Dette smykket blir mest brukt i labreter og septumpiercinger.
| Hesteskobarbell, også kalt sirkulær barbell, er et piercingsmykke som har en U-form.
Vinkelen til dette smykket er fra 180o til 270o. På 1990-tallet var 180o vanligst, men i dag er det 270o som er mest brukt. Det blir oftest laget av rustfritt stål, men kan også finnes i svart niob.
Dette smykket blir mest brukt i labreter og septumpiercinger.
== Eksterne lenker ==
Hesteskobarbell hos Encyclopedia BMEzine | Hesteskobarbell, også kalt sirkulær barbell, er et piercingsmykke som har en U-form. | 200,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1896 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896'] | Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
| Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
== Valg av vertsby ==
Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene.
== Resultater ==
Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold.
Bryting
Fekting
Friidrett
Roing (Avlyst)
Sykling
Seiling (Avlyst)
Skyting
Svømming
Tennis
Turn
Vektløfting
== Arenaer ==
== Medaljestatistikk ==
I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig.
Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904.
== Deltakelse ==
* Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet.
== Program ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Frankrike under sommer-OL 1896. Tretten sportsutøvere fra Frankrike, alle menn, deltok i sju sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 200,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_M%C3%BCller | 2023-02-04 | Bjørn Müller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Bjørn Müller (født 22. februar 1960 i Fredrikstad) er en norsk musiker.
Han er best kjent som vokalist i Backstreet Girls hvor han har deltatt på flere musikkalbum. Han har også spilt i diverse rockeband som Monotomania (gitar), Z-Off (vokal), Speed of Sound (vokal), Blackmailers (vokal), Schweinhund (vokal) og Dead Babies (vokal).
| Bjørn Müller (født 22. februar 1960 i Fredrikstad) er en norsk musiker.
Han er best kjent som vokalist i Backstreet Girls hvor han har deltatt på flere musikkalbum. Han har også spilt i diverse rockeband som Monotomania (gitar), Z-Off (vokal), Speed of Sound (vokal), Blackmailers (vokal), Schweinhund (vokal) og Dead Babies (vokal).
== Diskografi ==
=== Backstreet Girls ===
==== Studioalbum ====
===== CD =====
1988 Boogie Till You Puke (Polygram) (Remastered+bonus FaceFront 2004)
1989 Party on Elm Street (Polygram) (Remastered+bonus FaceFront 2004)
1990 Coming Down Hard (Vertigo) (Remastered+bonus FaceFront 2004)
1999 Hellway to High (FaceFront)
2001 Tuff Tuff Tuff (FaceFront)
2002 Black Boogie Death Rock'n'Roll (FaceFront)
2003 Sick My Duck (FaceFront)
2007 Shake Your Stimulator (FaceFront)
2009 Just When You Thought Things Couldn't Get Any Worse... Here's the Backstreet Girls (VME) (Action Records med bonus 2010)
2012 Nytt album
===== LP =====
1988 Boogie Till You Puke
1989 Party on Elm Street
1990 Coming Down Hard
2008 Hellway to High (Kick Me) Svart og Rød Vinyl
2008 Sick My Duck (Kick Me) Svart og Hvit Vinyl
2009 Tuff Tuff Tuff (Kick Me) Svart vinyl 250 Eks blå vinyl 250 Eks
2009 Black Boogie Death Rock'n'Roll (Kick Me) Svart vinyl 250 Eks Grønn vinyl 250 Eks
2009 Shake Your Stimulator (Kick Me) Svart vinyl 250 Eks Rød med Svart splatter vinyl 250 Eks
2010 Just When You Thought Things Couldn't Get Any Worse... Here's the Backstreet Girls (Action Records)
Det finnes testpressinger av alle LP-ene utenom Mental Shakedown på Polygram.
Det finnes også feilpress av Hellway to High (Kick Me) Svart og Rød Vinyl
===== Kassett =====
1988 Boogie Till You Puke
1989 Party on Elm Street
1990 Coming Down Hard
==== Live ====
2010 Let the Boogie Do the Talking (VME) DVD
Det ble også spilt inn en konsert DVD i 2004 som aldri ble utgitt.
==== Best of ====
2000 Boogie Till You Bleed (Universal) CD
==== 7" ====
1987 Christmas Boogie/A Merry Jingle
1989 Gimme Just a Second
1989 Blame It On Suzie/Suzie & Suzie, ikke utgitt (ble trykt, fins noen eks)
1990 Awright Awright Awright
1997 Monster In My Cadillac (hit me records), 400 sort og 100 rosa vinyl (kom i et nytt opplag med omvendte farger på label, førstetrykk har sort *label med hvit stjerne)
2007 Hey Ho Let's Quo (hit me records), 100 med bilde cover/400 uten
Det finnes testpresser på utgivelsene fra 1987-1990 men ikke de fra 1997-2007 fra HitMe Records.
==== 10" ====
1999 Christmas Crusher (EP) rød vinyl
==== Ep ====
1990 Party EP (ikke utgitt) LP
1999 Christmas Crusher (EP) CD
==== CD Promoer ====
1999 Hellway to High (FaceFront) 5-track promo only CDR
2001 Don't Let Me Down (Facefront) 1-track promo only
2003 Sick My Duck (Facefront) promo only
2006 Hey Ho Let's Quo (FaceFront) promo 2 track promo
2007 Shake Your Stimulator (FaceFront) promo
2009 Shine a Line (ikke utgitt) promo-cd
==== Filmmusikk ====
2005 Izzat DVD , («Walking downtown»)
2006 Kunsten å tenke negativt DVD , («See and be seen»)
==== Samleplater ====
1988 Rock Train, Hørespill om HIV Kassett , («Hangover In Hamburg»)
1988 Støtteplaten for Bellona LP,CD,KASSETT , («Absent Minded»)
1989 Høstens Utgivelser Fra Polygram Norsk , («Blame It On Suzie» «Goin` Down» «White Lies») Kassett Promo
1989 No.1 Music Club 9/1989 , («Gimme Just a Second»)
1993 Norske tordenskrall , («Sexual» and «shake a little finger»)
1994 Completely Rock n Roll , («Gimme Just a Second»)
1999 Norwegian Underdogs , («Billion Dollar Business Baby»)
2003 Oslos Stolthet – Hyllest Til Vålerenga , («Kamp i Oslo»)
2005 A Norwegian tribute to the Ramones leaving home , («Commando»)
2005 Izzat CD , («Walking downtown»)
2005 Det Beste Til Meg Og Mine Venner – En Hyllest Til Joachim Nielsen , («Selvmedlidenhet»)
2006 Kunsten å tenke negativt CD , («See and be seen»)
2006 Prosjekt 101 («Hey Baby») 3CD
2007 Scandinavian Friends – a Tribute to Roky Erickson , («Crazy Crazy Mama») CD og LP
2010 The Crypt – «Live On The Spot» Recorded in Frxta 2008 – 2010 , («Golden Rose») Bryggetaket 26/2-2010
2011 Steinkjer Pønkrock Shitty! , («Rattlesnake Charlie»)
Revelution records Vol.1 , («Gimme Just a Second»)
=== Schweinhund ===
1995 Katzenjammer Für Frauentimmer
1997 Bastard 7" (Rød vinyl)
==== Samleplate ====
1996 Various – Angst! («Bastard»)
=== Speed Of Sound ===
1993 Smart Went Crazy
1995 Tanker Livet Gir Oss
==== Samleplate ====
Crewcut
=== Z-Off ===
1981 Første Singel 7"
==== Samleplater ====
2006 Reprise - en film av Joachim Trier («Hurra (for Norge)»)
2007 Anarki & Kaos #2 - Punk, råråkk og aggresjon («Hurra (for Norge)»)
2007 -Hurra For Norge- Norsk punk-rock Volume 3 1978-88 («Rus»)-Hurra For Norge- Norsk punk-rock Volume 1 («Hurra (for Norge)»)
=== Andre bidrag ===
2002 Sideburn Satan – The Terrible Satanic Burrito Ritual Incident (vokal, «Devil In Disguise»)
2005 Hollywood Vampires - Welcome To Dumpedville (EP) Bakgrunnsvokal
2007 Daisy's Dead - Daisy's Dead (Vokal, «Just another saturday»)
2007 Ronny Pøbel – Føkk Døkk (Bakgrunnsvokal)
2008 Ronny Pøbel – Penga Går Som Faen! (Bakgrunnsvokal)
2009 Ronny Pøbel - Raseri (Bakgrunnsvokal)
2009 Ziggy & The Rythm Bulldogs - Boogie Woogie Knockout (Vokal, «Dance Little Sister» / Bakgrunnsvokal, «Hot Legs»)
2012 Berserk Bastards - Sailing Away (Bakgrunnsvokal)
== Låtskriver ==
1982 Quadromachetas - The Memoares Of A Space Tramp (7") Industriregn
== Eksterne lenker ==
(en) Bjørn Müller på Internet Movie Database | Norsk | 200,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5rspray | 2023-02-04 | Hårspray | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hårpleie', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Hårspray (også kalt hårlakk) er et hårstilprodukt som brukes for å holde en frisyre på plass.
Spray eller lakk er svakere enn hårgelé eller hårvoks, men holder likevel håret på plass i lengre perioder. Den sprayes på en avstand av 30 cm med aerosol eller pumpe.
Den første hårsprayen ble produsert i 1948 av Chase Products Company i Illinois. | Hårspray (også kalt hårlakk) er et hårstilprodukt som brukes for å holde en frisyre på plass.
Spray eller lakk er svakere enn hårgelé eller hårvoks, men holder likevel håret på plass i lengre perioder. Den sprayes på en avstand av 30 cm med aerosol eller pumpe.
Den første hårsprayen ble produsert i 1948 av Chase Products Company i Illinois. | Hårspray (også kalt hårlakk) er et hårstilprodukt som brukes for å holde en frisyre på plass. | 200,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xenokrates_fra_Sikyon | 2023-02-04 | Xenokrates fra Sikyon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Billedhuggere', 'Kategori:Greske kunstnere fra oldtiden', 'Kategori:Kunsthistorikere'] | Xenokrates fra Sikyon, aktiv på 280-tallet f.Kr., var en gresk skulptør og forfatter i antikken, og en av de første som vi kjenner til som kan bli karakterisert som en kunsthistoriker. Tre signerte sokler hvor statuene er gått tapt er det eneste som er igjen av hans verk.
Plinius den eldre beskriver ham i Naturalis Historia som en elev av enten Euthykrates eller Teisikrates, og hevder at Xenokrates hadde overgått begge i løpet av sin karriere, og at han skrev flere bøker som handlet om hans kunst og verk. Antagelig har det meste av hva Plinius skrev om kunst og kunstnere, og historien til gresk skulptur og maleri vært meget påvirket av Xenokrates. Han var også den kunstkritikeren som var mest kjent hos romerne i løpet av den sene republikktiden, og han påvirket i stor grad den romerske kunstsmaken.
| Xenokrates fra Sikyon, aktiv på 280-tallet f.Kr., var en gresk skulptør og forfatter i antikken, og en av de første som vi kjenner til som kan bli karakterisert som en kunsthistoriker. Tre signerte sokler hvor statuene er gått tapt er det eneste som er igjen av hans verk.
Plinius den eldre beskriver ham i Naturalis Historia som en elev av enten Euthykrates eller Teisikrates, og hevder at Xenokrates hadde overgått begge i løpet av sin karriere, og at han skrev flere bøker som handlet om hans kunst og verk. Antagelig har det meste av hva Plinius skrev om kunst og kunstnere, og historien til gresk skulptur og maleri vært meget påvirket av Xenokrates. Han var også den kunstkritikeren som var mest kjent hos romerne i løpet av den sene republikktiden, og han påvirket i stor grad den romerske kunstsmaken.
== Litteratur ==
Plinius den eldre: Natural History (Naturalis Historia).
Turner, J. (red.): The Dictionary of Art (1996). | Xenokrates fra Sikyon, aktiv på 280-tallet f.Kr. | 200,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A9l%C3%A8ne_Roll%C3%A8s | 2023-02-04 | Hélène Rollès | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske sangere', 'Kategori:Franske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Le Mans', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hélène Rollès (født 20. desember 1966 i Le Mans) er en fransk skuespiller og sanger, først og fremst kjent for sin viktige rolle i den franske ungdomsserien Helene og gutta (Hélène et les garçons.)
| Hélène Rollès (født 20. desember 1966 i Le Mans) er en fransk skuespiller og sanger, først og fremst kjent for sin viktige rolle i den franske ungdomsserien Helene og gutta (Hélène et les garçons.)
== Filmografi ==
=== TV ===
1979: Le Mouton noir
1991: Premiers baisers (TV-serie)
1992: Hélène et les garçons (TV-serie)
1994: Le Miracle de l'amour (TV-serie)
2000: Exit (Film)
2002: Les Vacances de l'amour (TV-serie)
=== Film ===
Hélène 1992
Hélène 1993
Zénith 1993
Hélène 1994
Hélène 1995
Bercy 1995
== Diskografi ==
1989: Hélène
«Dans ses grands yeux verts»
«Ce train qui s'en va»
«Sarah»
«Jimmy Jimmy»1992: Hélène 1992 (#7 i Frankrike)
«Pour l'amour d'un garçon» (#4 i Frankrike)1993: Hélène 1993
«Je m'appelle Hélène» (#5 i Frankrike)
«Dans les yeux d'une fille»
«Amour secret»1994: Hélène 1994
«Le Miracle de l'amour»
«Moi aussi je vous aime»
«Imagine»1995: Toi... émois
«Je t'aime»
«Toi»1995: Les étoiles de Noël (samling av julesanger fra forskjellige artister)1997: Hélène 1997 (#39 i Frankrike)
«À force de solitude»2003: «Que du vent» (singel)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hélène Rollès på Internet Movie Database
(fr) Hélène Rollès på Allociné
(en) Hélène Rollès på AllMovie
(en) Hélène Rollès hos The Movie Database
(en) Hélène Rollès på Apple Music
(en) Hélène Rollès på Discogs
(en) Hélène Rollès på MusicBrainz
(en) Hélène Rollès på Spotify
(en) Hélène Rollès på Spotify
(en) Hélène Rollès på Songkick
(en) Hélène Rollès på Last.fm
(en) Hélène Rollès på Last.fm
Hélène Rollès på Twitter
Hélène Rollès på Twitter
Hélène Rollès på Facebook
Hélène Rollès på YouTube
Hélène Rollès på YouTube | Hélène Rollès (født 20. desember 1966 i Le Mans) er en fransk skuespiller og sanger, først og fremst kjent for sin viktige rolle i den franske ungdomsserien Helene og gutta (Hélène et les garçons. | 200,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yenbryn | 2023-02-04 | Øyenbryn | ['Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Ansiktshår', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Øyet'] | Øyenbryn er det håret man har over øyenene sine.
Øyenbrynets viktigste funksjon er å beskytte øyet fra blant annet svette og regn slik at det renner vekk og ned på siden av øyet. | Øyenbryn er det håret man har over øyenene sine.
Øyenbrynets viktigste funksjon er å beskytte øyet fra blant annet svette og regn slik at det renner vekk og ned på siden av øyet. | Øyenbryn er det håret man har over øyenene sine. | 200,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C6%B3 | 2023-02-04 | Ƴ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ƴ og ƴ (Y med krok) er en bokstav som brukes i noen afrikanske språk, bl.a. fulfulde og hausa, for å representere en palatal glottal plosiv - /ʔʲ/).
Noen afrikanske språk, har valgt å bruke andre måter å skrive denne lyden på: I Nigeria skrives fulfulde og hausa med kombinasjonen ʼy, mens fulfulde i resten av Vest-Afrika og hausa i Niger bruker ƴ. Frem til 1985, ble kombinasjonen yh brukt for denne lyden i Guinea.
Kroken på majuskelen skal egentlig plasseres til høyre på bokstaven, slik som det gjøres på minuskelen. De fontene som har kroken på venstre side, baserer nok dette på Unicode-oppsett, der bokstaven tidligere ble vist med kroken til venstre. Dette stammer nok fra ISO 6438 som også inneholder denne feilen. Dette har blitt rettet opp i nyere utgaver av Unicode-oppsettene.
I Unicode kodes ƴ som U+01B3 (Ƴ) og U+01B4 (ƴ). | Ƴ og ƴ (Y med krok) er en bokstav som brukes i noen afrikanske språk, bl.a. fulfulde og hausa, for å representere en palatal glottal plosiv - /ʔʲ/).
Noen afrikanske språk, har valgt å bruke andre måter å skrive denne lyden på: I Nigeria skrives fulfulde og hausa med kombinasjonen ʼy, mens fulfulde i resten av Vest-Afrika og hausa i Niger bruker ƴ. Frem til 1985, ble kombinasjonen yh brukt for denne lyden i Guinea.
Kroken på majuskelen skal egentlig plasseres til høyre på bokstaven, slik som det gjøres på minuskelen. De fontene som har kroken på venstre side, baserer nok dette på Unicode-oppsett, der bokstaven tidligere ble vist med kroken til venstre. Dette stammer nok fra ISO 6438 som også inneholder denne feilen. Dette har blitt rettet opp i nyere utgaver av Unicode-oppsettene.
I Unicode kodes ƴ som U+01B3 (Ƴ) og U+01B4 (ƴ). | og (Y med krok) er en bokstav som brukes i noen afrikanske språk, bl.a. | 200,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1896 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1896 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1896'] | Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
| Sommer-OL 1896 ble arrangert fra 6. til 15. april 1896 i Athen i Hellas. Dette var de første olympiske leker som ble avholdt i den moderne tid, etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) var blitt stiftet i 1894.
Athen ble enstemmig valgt til å arrangere de første moderne olympiske leker under IOKs kongress i Paris 23. juni 1894, samme dag som IOK ble stiftet. Hovedbegrunnelsen for dette valget var at nettopp Hellas var åstedet for antikkens olympiske leker. Lekenes hovedarena var Panathenske stadion, hvor konkurransene i bryting og friidrett ble arrangert. Andre arenaer som ble brukt var blant andre Neo Faliron-velodromen for sykling og Zappeion for fekting. Åpningsseremonien ble avviklet 6. april i Panathenske stadion, med de fleste utøverne oppstilt nasjonsvis på stadion. Lekene ble offisielt åpnet av kong Georg I, etterfulgt av ni orkestre og 150 koristers fremføring av Olympiahymnen, med musikk komponert av Spyridon Samaras og tekst av poeten Kostis Palamas.
Vinnerne fikk sølvmedalje, en olivengren og et diplom. Det ble utdelt medalje av kobber, en laurbærgren og et diplom til de som kom på 2.-plass. IOK har i ettertid bestemt at disse medaljene skal telles som gull- og sølvmedaljer samt at utøvere som kom på tredjeplass regnes som vinnere av bronsemedalje. Av de 14 nasjonene som deltok, var det ti som vant medaljer. I tillegg ble tre medaljer vunnet av blandede lag. Norge deltok ikke. USA vant flest gullmedaljer med 11, mens Hellas vant flest medaljer totalt med 46. Et av lekenes største høydepunkt for grekerne var da Spyridon Louis vant maraton. Lekenes mestvinnende utøver var bryteren og turneren Carl Schuhmann fra Tyskland, som vant fire øvelser.
== Valg av vertsby ==
Athen ble enstemmig valgt som arrangør av sommerlekene i 1896 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894. Både Paris og London i Storbritannia hadde også meddelt sin interesse for å arrangere de første moderne olympiske lekene.
== Resultater ==
Under IOK-kongressen i 1894 ble det foreslått en rekke idretter som skulle være på øvelsesprogrammet for de første moderne olympiske lekene. Den første offisielle kunngjøringen om dette inkluderte blant annet både fotball og cricket. Disse idrettene ble av ukjente årsaker senere utelatt. I tillegg var både roing og seiling med på det offisielle programmet, men øvelsene ble avlyst på grunn av dårlige værforhold.
Bryting
Fekting
Friidrett
Roing (Avlyst)
Sykling
Seiling (Avlyst)
Skyting
Svømming
Tennis
Turn
Vektløfting
== Arenaer ==
== Medaljestatistikk ==
I 1896 eksisterte ingen formell ordning med nasjonale olympiske komiteer og nasjonslag. Derfor kunne lag sammensatt av utøvere fra forskjellige land, i ettertid statistikkført som Blandede lag (ZZX), være mulig.
Medaljene som ble utdelt under disse lekene var av sølv og kobber. Disse ble utdelt til henholdsvis vinneren og nummer to, mens de på tredjeplass ikke fikk noe. Medaljestatistikken over er justert etter IOKs retroaktive beslutning om at lekene skal følge den nåværende fordelingen av gull-, sølv- og bronsemedaljer, som ble innført fra og med lekene i 1904.
== Deltakelse ==
* Chiles nasjonale olympiske komité påstår at chilenske Luis Subercaseaux deltok i friidrett på 100 meter, 400 meter og 800 meter. I følge IOKs database var han påmeldt på 100 meter og 800 meter, men møtte ikke til start. Der nevnes det ikke noe om påmelding på 800 meter. Det finnes heller ingen dokumentasjon som kan bekrefte at han deltok i noen av øvelsene. Subercaseaux var 13 år gammel da lekene i 1896 ble avviklet.
== Program ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1896 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1896 Summer Olympics – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | USA i Sommer-OL 1896. Fjorten sportsutøvere fra USA, alle menn, deltok i tre grener i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 200,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%CC%8C | 2023-02-04 | J̌ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | J̌ og ǰ (J med hake) er en bokstav som brukes i noen transkriberingsmetoder, bl.a. ISO 9-systemet for slaviske språk. I ISO 9, brukes den istedenfor den kyrilliske bokstaven Ј, som på makedonsk og serbisk uttales /j/, men på altaisk uttales /dʒ/. Det er primært for denne andre lydverdien av Ј at ǰ brukes.
I Unicode er det kun minuskelen som kan kodes som et enkelt tegn, U+01F0. Majuskelen må kodes med een kombinerende diakritisk hake, som J+U+030C (J̌), avhengig av operativsystem kan dette gi noe utilfredsstillende resultater. | J̌ og ǰ (J med hake) er en bokstav som brukes i noen transkriberingsmetoder, bl.a. ISO 9-systemet for slaviske språk. I ISO 9, brukes den istedenfor den kyrilliske bokstaven Ј, som på makedonsk og serbisk uttales /j/, men på altaisk uttales /dʒ/. Det er primært for denne andre lydverdien av Ј at ǰ brukes.
I Unicode er det kun minuskelen som kan kodes som et enkelt tegn, U+01F0. Majuskelen må kodes med een kombinerende diakritisk hake, som J+U+030C (J̌), avhengig av operativsystem kan dette gi noe utilfredsstillende resultater. | og (J med hake) er en bokstav som brukes i noen transkriberingsmetoder, bl.a. | 200,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J1_League | 2023-02-04 | J1 League | ['Kategori:1992 i Japan', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1992', 'Kategori:Fotballturneringer i Japan', 'Kategori:J1 League', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn'] | J1 League, eller J. League (japansk: "Jリーグ", offisielt "日本プロサッカーリーグ" Nihon Puro Sakkā Rīgu), ble startet som profesjonell serie i 1993, og er den øverste divisjonen av Japans profesjonelle serie i fotball for herrer.
Japans profesjonelle serie er pr. 2020 delt opp i tre divisjoner, J1 League (J1), J2 League (J2) og J3 League (J3). Fra og med 2009-sesongen ble J2-serien utvidet til 18 lag slik at det totale antall J-League lag er oppe i 36. J3 League ble innstiftet i 2014 og inneholdt tolv lag.
Halvprofesjonelle Japan Football League fungerte som nest øverste livå til J2 League og J3 League i tiden fra 1993 til disse ble innlemmet i J1 League. En amatøræra med delvis bedriftslag (Japan Soccer League) var i drift 1965 til 1992.
| J1 League, eller J. League (japansk: "Jリーグ", offisielt "日本プロサッカーリーグ" Nihon Puro Sakkā Rīgu), ble startet som profesjonell serie i 1993, og er den øverste divisjonen av Japans profesjonelle serie i fotball for herrer.
Japans profesjonelle serie er pr. 2020 delt opp i tre divisjoner, J1 League (J1), J2 League (J2) og J3 League (J3). Fra og med 2009-sesongen ble J2-serien utvidet til 18 lag slik at det totale antall J-League lag er oppe i 36. J3 League ble innstiftet i 2014 og inneholdt tolv lag.
Halvprofesjonelle Japan Football League fungerte som nest øverste livå til J2 League og J3 League i tiden fra 1993 til disse ble innlemmet i J1 League. En amatøræra med delvis bedriftslag (Japan Soccer League) var i drift 1965 til 1992.
== AFC-ranking (2021) ==
1. Saudi Professional League (57.300)
2. K League 1 (54.700)
3. J1 League (53.525)
4. Persian Gulf Pro League (44.575)
5. Qatar Stars League (43.050)
== Lagene (2021) ==
== Vinnere av J-League ==
1993 – Verdy Kawasaki
1994 – Verdy Kawasaki
1995 – Yokohama F. Marinos
1996 – Kashima Antlers
1997 – Jubilo Iwata
1998 – Kashima Antlers
1999 – Jubilo Iwata
2000 – Kashima Antlers
2001 – Kashima Antlers
2002 – Jubilo Iwata
2003 – Yokohama F. Marinos
2004 – Yokohama F. Marinos
2005 – Gamba Osaka
2006 – Urawa Red Diamonds
2007 – Kashima Antlers
2008 – Kashima Antlers
2009 – Kashima Antlers
2010 – Nagoya Grampus
2011 – Kashiwa Reysol
2012 – Sanfrecce Hiroshima
2013 – Sanfrecce Hiroshima
2014 – Gamba Osaka
2015 – Sanfrecce Hiroshima
2016 – Kashima Antlers
2017 – Kawasaki Frontale
2018 – Kawasaki Frontale
2019 – Yokohama F. Marinos
2020 – Kawasaki Frontale
2021 – Kawasaki Frontale
== Kjente spillere ==
== Kjente trenere ==
Osvaldo Ardiles
Guido Buchwald
Ivan Hašek
Pierre Littbarski
Ivica Osim
Arsène Wenger
Stuart Baxter
Dragan Stojkovic
== Rekorder ==
=== Flest Mål ===
Oppdatert 6. november 2008
Kun mål i J1. Fet tekst indikerer at spilleren fremdeles er aktiv.
Klubblaget spillerne er oppført med er enten nåværende eller siste klubb spilt i.
=== Flest kamper ===
Oppdatert 6. november 2008
Kun kamper spilt i J1.Fet tekst indikerer at spilleren fremdeles er aktiv.
Klubblaget spillerne er oppført med er enten nåværende eller siste klubb spilt i.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
J-League | | region = AFC | 200,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%88 | 2023-02-04 | È | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | È og è (E med grav aksent) er en bokstav som anses for å være en annen utgave av bokstaven e på de språkene den brukes. På fransk indikerer den mer åpen uttale av e. I italienske ord brukes den der et ord slutter med en trykksterk e, f.eks. caffè (tilsvarende fransk café). I pinyin og vietnamesisk indikerer grav aksent fallende tone, mens den på walisisk brukes for å indikere kort uttale av en vokal. | È og è (E med grav aksent) er en bokstav som anses for å være en annen utgave av bokstaven e på de språkene den brukes. På fransk indikerer den mer åpen uttale av e. I italienske ord brukes den der et ord slutter med en trykksterk e, f.eks. caffè (tilsvarende fransk café). I pinyin og vietnamesisk indikerer grav aksent fallende tone, mens den på walisisk brukes for å indikere kort uttale av en vokal. | È og è (E med grav aksent) er en bokstav som anses for å være en annen utgave av bokstaven e på de språkene den brukes. På fransk indikerer den mer åpen uttale av e. | 200,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gera_(elv) | 2023-02-04 | Gera (elv) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Thüringen', 'Kategori:Saales vassdragsområde'] | Gera er en elv i Thüringen i Tyskland og en av sideelvene til Unstrut fra høyre med en lengde på 67 kilometer. Elven har sitt utspring i Thüringer Wald vest for Ilmenau. Gera oppstår i Plaue, der elvene Wilde Gera og Zahme Gera renner sammen. Elven munner ut i Unstrut i Straußfurt og de største byene langs Gera er Arnstadt og Erfurt. Byen Gera ligger for øvrig ikke langs elven.
| Gera er en elv i Thüringen i Tyskland og en av sideelvene til Unstrut fra høyre med en lengde på 67 kilometer. Elven har sitt utspring i Thüringer Wald vest for Ilmenau. Gera oppstår i Plaue, der elvene Wilde Gera og Zahme Gera renner sammen. Elven munner ut i Unstrut i Straußfurt og de største byene langs Gera er Arnstadt og Erfurt. Byen Gera ligger for øvrig ikke langs elven.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gera River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | sideelver = | 200,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glan_(Tyskland) | 2023-02-04 | Glan (Tyskland) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Elver i Saarland', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Glan er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Nahe fra høyre med en lengde på 68 kilometer. Elven har sitt utspring i Saarland nordvest for Homburg. Elven renner hovedsakelig nordover og munner ut i Nahe nær Bad Sobernheim. Av byer Glan renner gjennom finner man blant andre Glan-Münchweiler, Lauterecken og Meisenheim.
Den keltiske roten i navnet stammer fra enten glann (skinnende) eller glen (u-dal). | Glan er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Nahe fra høyre med en lengde på 68 kilometer. Elven har sitt utspring i Saarland nordvest for Homburg. Elven renner hovedsakelig nordover og munner ut i Nahe nær Bad Sobernheim. Av byer Glan renner gjennom finner man blant andre Glan-Münchweiler, Lauterecken og Meisenheim.
Den keltiske roten i navnet stammer fra enten glann (skinnende) eller glen (u-dal). | Glan er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Nahe fra høyre med en lengde på 68 kilometer. Elven har sitt utspring i Saarland nordvest for Homburg. | 200,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gose | 2023-02-04 | Gose | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Niedersachsen', 'Kategori:Wesers vassdragsområde'] | Gose er ei elv i Niedersachsen i Tyskland. Den er ei venstre sideelv til Abzucht, og er 7,1 kilometer lang med et nedbørfelt på 10 km². Den har utspring nord for Auerhahn i Harz-fjellene, på østhellingen av Bocksberg (726 moh). Elva renner derfra mot nordøst gjennom en trang og bratt dal, til den munner ut i Abzucht i vestkanten av byen Goslar, som har navn etter elva. Vannet ble i tidligere tider utnyttet til å lage det tradisjonelle ølet Gose.
| Gose er ei elv i Niedersachsen i Tyskland. Den er ei venstre sideelv til Abzucht, og er 7,1 kilometer lang med et nedbørfelt på 10 km². Den har utspring nord for Auerhahn i Harz-fjellene, på østhellingen av Bocksberg (726 moh). Elva renner derfra mot nordøst gjennom en trang og bratt dal, til den munner ut i Abzucht i vestkanten av byen Goslar, som har navn etter elva. Vannet ble i tidligere tider utnyttet til å lage det tradisjonelle ølet Gose.
== Referanser == | | munning = Samløp med Abzucht ved Goslar | 200,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klodenes_kamp | 2023-02-04 | Klodenes kamp | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Britiske romaner', 'Kategori:Bøker fra 1898', 'Kategori:Science fiction-romaner', 'Kategori:Språkvask 2022-09'] | Se Klodenes kamp (2005) for filmen fra 2005.Klodenes kamp (engelsk tittel: The War of the Worlds) er en science-fiction-roman skrevet av den engelske forfatteren H.G Wells. Boken ble utgitt i 1898 av William Heinemann og omhandler en utenomjordisk invasjon av jorden fra Mars. Boken ble skrevet rundt 1895 og 1897 og er en av de første historiene om en konflikt mellom mennesker og en utenomjordisk rase. Romanen utspiller seg rundt en navnløs protagonist fra Surrey i England og hans yngre bror fra London når det sørlige England blir invadert av marsboere.
Handlingen i boken har blitt relatert til invasjonslitteraturen som var populær på tiden boken ble utgitt. Romanen har blant annet blitt sett på som en kommentar til evolusjonsteorien, britisk imperialisme og generell viktoriansk overtro, frykt og fordommer. Wells sa at handlingen i boken kom fra en diskusjon han hadde sammen med sin bror Frank om den katastrofale effekten britisk imperialisme hadde på den tasmanske urbefolkningen. Han undret på hva som hadde skjedd om marsboere hadde gjort det samme mot Storbritannia. Når boken ble utgitt ble den klassifisert som vitenskapelig romantisk, akkurat som Wells' tidligere roman, Tidsmaskinen.
Klodens kamp har vært ekstremt innflytelsesrik,
| Se Klodenes kamp (2005) for filmen fra 2005.Klodenes kamp (engelsk tittel: The War of the Worlds) er en science-fiction-roman skrevet av den engelske forfatteren H.G Wells. Boken ble utgitt i 1898 av William Heinemann og omhandler en utenomjordisk invasjon av jorden fra Mars. Boken ble skrevet rundt 1895 og 1897 og er en av de første historiene om en konflikt mellom mennesker og en utenomjordisk rase. Romanen utspiller seg rundt en navnløs protagonist fra Surrey i England og hans yngre bror fra London når det sørlige England blir invadert av marsboere.
Handlingen i boken har blitt relatert til invasjonslitteraturen som var populær på tiden boken ble utgitt. Romanen har blant annet blitt sett på som en kommentar til evolusjonsteorien, britisk imperialisme og generell viktoriansk overtro, frykt og fordommer. Wells sa at handlingen i boken kom fra en diskusjon han hadde sammen med sin bror Frank om den katastrofale effekten britisk imperialisme hadde på den tasmanske urbefolkningen. Han undret på hva som hadde skjedd om marsboere hadde gjort det samme mot Storbritannia. Når boken ble utgitt ble den klassifisert som vitenskapelig romantisk, akkurat som Wells' tidligere roman, Tidsmaskinen.
Klodens kamp har vært ekstremt innflytelsesrik,
== Handling ==
Handlingen i boken er delt i to deler. Bok 1 og bok 2. Bok 1, som heter Marsboernes ankomst, handler om selve invasjonen og hvordan den påvirket dagliglivet i Storbritannia på 1890-tallet. Bok 2, som heter Jorden under marsboerne, dekker tiden når det sørlige Storbritannia er okkupert av marsboerne og hvordan fortelleren overlever frem til slutten av invasjonen.
=== Marsboernes ankomst ===
Fortellingen i boken begynner med å skildre menneskenes hverdag på 1890-tallet og marsboernes planer om en invasjon av jorden for å ta over planeten. Wells er rask med å skrive at vi må ikke dømme marsboerne for deres forsøk på å erobre jorden. Han vil at vi skal tenke over at menneskene har gjort lignende ting mot andre skapninger slik som drontene. Han reflekterer også ovenfor marsboernes behov og hvorfor de invaderer jorden i det hele. Mars var iskald og død og marsboerne bodde under bakken. Takket være en diger kanon, avfyrte marsboerne store sylindre mot jorden. Fortelleren (som er navnløs gjennom fortellingen) blir invitert til et observatorium av astronomen Ogilvy. Der blir eksplosjonene fra kanonen på Mars sin overflate observert. Dette skaper stor interesse blant astronomene. Der blir observert totalt 10 slike eksplosjoner før de stilnet.
Noen måneder senere krasjer det mange tror er en meteor på Horsell-allmenningen, ikke langt fra Woking der fortelleren bor. Han er en av de som oppdager at meteoren er en kunstig sylinder som faktisk er hul. Sylinderen åpner seg og marsboerne kryper ut. Marsboerne blir beskrevet som blekkspruter. Med det første var stemningen rundt krateret kaotisk og nysgjerrig, mennesker presset på hverandre for å se når sylinderen åpnet seg. En mann hadde blitt dyttet ned i krateret og strevde med å komme seg ut, men når marsboerne viste seg, spredde folkemassen seg og ble drevet av frykt og skrekk. En marsboer faller så ned i krateret og man kan høre et kort hyl, antageligvis fra marsboeren. Fortelleren kunne se mannen som falt nedi prøve å komme seg ut, i det han fikk benet sitt opp ble han dratt ned igjen og så ble det helt stille, fortelleren kunne høre et dempet skrik.
=== Ildstrålen og kampene begynner ===
En gruppe mennesker bestemmer seg for å konfrontere marsboerne og forsøke å kommunisere. De bærer et hvitt flag i håp om at marsboerne vil forstå at de også er intelligente. Når de kommer nærmere, brenner marsboerne dem med en ildstråle og utsletter nesten alle i nærheten. Fortelleren som gjemte seg bak en stein, forvridd av sin egen nysgjerrighet og frykt blir vitne til at marsboerne dreper nesten alle, han fikk også senere vite at astronomen Ogilvy var med i denne gruppen som forsøkte å kommunisere. Han løper hjem og prøver å spre nyheten om hva som hadde skjedd, men han blir avfeid og kalt gal. Han returnerer så hjem der han forteller om hendelsen til sin kone. I løpet av de neste dagene spredde nyheten seg om de som ble drept på Horsell-allmenningen. Før han ble drept, hadde Ogilvy sendt et telegram til militæret med en forespørsel om de kunne sende et par soldater og sette opp sperringer for å forhindre at noen skader disse merkelige marsboerne. Militæret omringer så marsboerne i løpet av de neste dagene. Fortelleren prøver å fortelle en gruppe soldater hva som har skjedd, men det ender med at soldatene begynner å diskutere blant seg selv og tar fortellerens beskrivelser som en spøk. Senere åpner militæret ild mot landingsstedet etter at marsboerne avfyrte varmestrålen. Kanonene dundret som tordenbrak.
=== I stormen ===
Etter at ildstrålen begynte å treffe deler av Woking bestemmer fortelleren seg for å leie en hestevogn og evakuere sin kone til Leatherhead der fetteren hans bor. Når han skal returnere til Woking blåser det opp en kraftig storm og fortelleren får se marsboernes krigsmaskin for første gang.
Først tenkte jeg ikke på særlig annet enn veien foran meg, men så ble jeg plutselig oppmerksom på noe som var på vei nedover Maybury-åsen i stor fart. Først trodde jeg det var ett vått hustak, men to tett påfølgende lyn viste at det kom rullende i høy hastighet. Det var et flyktig syn. Et øyeblikk, forvirrende mørke. Og i neste nå, et lynblink klart som dagen, som viste de røde husene til barnehjemmet nær åstoppen. De grønne furukronene og denne mystiske gjenstanden klart og tydelig. Og denne gjenstanden som jeg så! Hvordan kan jeg beskrive den? En gigantisk trefot, høyere enn de fleste hus, som skred over unge furutrær som den feide til side i farten. Det var en vandrende maskin av glitrende metall som trampet gjennom lyngen med ledd-delte rep av stål, dinglende fra toppen. Metallklangen og de tunge stegene blandet seg med tordenbrakene. Et lyn viste tydelig at den lente seg til den ene siden med to av føttene i luften, så forsvant den og kom til syne nesten i det samme ved det neste lynet nesten hundre meter nærmere. Kan leseren forestille seg en melkekrakk som hinker og svinger seg i vill fart bortover bakken, det var det inntrykket jeg fikk av disse korte lynglimtene; men istedet for en melkekrakk må man forestille seg et digert maskineri montert på et trebent stativ.
Etter den første marsboeren kom det enda en til rett mot han. Fortelleren krasjer vognen og klarer å unngå marsboerne. Når marsboerne strider over han hører han øredøvende sirener fra marsboerne; "Alloo Alloo", mens de fortsatte mot Guildford. Fortelleren fortsetter så veien hjem til fots. Fortelleren kommer seg hjem og drikker litt. Så ser han en artillerist som flykter gjennom hagen hans. Fortelleren inviterer han inn og gir han noe å drikke og spise. Artilleristen forteller om hva han hadde opplevd. Han forteller at de ble utslettet. Marsboerne brukte noe som lignet et digert skjold til å beskytte seg mot granatene fra kanonene. Dette skjoldet reise så seg opp på tre stativ og trampet ned over hodene på soldatene og utslettet kanonene med ildstrålen. Artilleristen satt i salen på en hest som slepte en ammunisjonsvogn, når ildstrålen streifet over området, detonerte den ammunisjonen og artilleristen ble liggende i et krater i flere timer før han turte å bevege seg. Han forteller også at en sylinder hadde landet mellom Leatherhead og Woking noe som forhindret fortelleren fra å nå sin kone.
=== Ødeleggelsen av Weybridge og Kapellanen ===
Artilleristen ville komme seg til London for å rapportere det han hadde sett til hovedkvarteret. Fortelleren ville komme seg så raskt som mulig tilbake til sin kone i Leatherhead, men artilleristen sier at det er mer sannsynlig at hun har flyktet til London. Fortelleren bestemmer seg for å slå følge med han. De drar så sammen mot Byfleet. Rett før soloppgang møter de på en gjeng kavalerisoldater utenfor Woking. Artilleristen prøver å fortelle dem hva som hadde skjedd, men blir avfeid og blir bedt om å rapportere seg til tjeneste i Shepperton. Når de ankommer Weybridge er byen i fullt kaos. Plutselig ankommer marsboerne Weybridge og fortelleren og artilleristen blir fraskilt i angrepet. Fortelleren dukker under vann for å unngå den fryktelige ildstrålen og midt i kaoset avfyrer et par kanoner en skuddsalve mot en av krigsmaskinene. Granatene eksploderer rundt maskinen og den kollapser rett i elven.
Når ildstråleapparatet treffer vannet eksploderer det og luften blir fylt av damp. Resten av marsboerne avanserer så fremover og avfyrer ildstrålenene sine her og der, fortelleren som stadig dukker under vann og kommer bare opp for å trekke pusten kjenner at vannet blir varmere og når resten kokepunktet. Marsboerne drar den falne krigsmaskinen bort fra Weybridge og slår retrett.
Fortelleren klarer å dra seg opp i en liten båt og drev nedover Themsen og går i land ved Walton hvor han legger seg i gresset og blir bevisstløs. En stund senere våkner han og finner seg i selskapet til en kapellan som hadde passet på han. Kapellanen kom til å slå følge med fortelleren i løpet av de neste ukene. Marsboerne slo retrett etter angrepet på Weybridge, de hadde undervurdert kraften til de menneskelige våpnene og måtte tenke ut en ny strategi. Etter at nyheten om marsboeren som ble slått ved Weybride nådde London, ble hundrevis av batteri etablert i utkanten av London, overalt hvor der var ly fantes det nå en kanon, i låver og skoger, overalt.
Ut på kvelden formet marsboerne en stor linje. Krigsmaskinene stod side mot side med litt over en kilometers avstand mellom seg. Ved hjelp av enorme rør avfyrer de giftgass mot kanonbatteriene. Marsboerne kom ikke til å gi menneskene den minste sjanse. De avfyrte giftgass overalt hvor de hadde mistanke om at en kanon kunne være. Kapellanen og fortelleren sto på en høyde og så en marsboer avfyre denne gassen. Der var ingen detonasjon. Alt de så var et par svarte hauger som viste seg å være denne kullsvarte giftgassen, og alt de hørte var et par hyl og skrik; og så stillhet.
=== Flukten fra London og Thunderchild ===
Fortellerens bror som bor i London ble vekket midt på natten av at folk løp gjennom gatene og skrek at marsboerne var på vei. Han fyller lommene sine med alt av verdisaker han kan finne og prøver å komme seg ut av London. Han beveger seg sørover i håp om å komme seg på en båt til fastlandet. På veien møter han to kvinner som er i ferd med å bli ranet, han bryter inn og redder dagen, og de bestemmer seg for å slå følge med han. De når en havn der det ligger et stort antall båter. Han klarer å komme seg om bord i en hjuldamper sammen med kvinnene, til tross for at en av dem var skeptisk med å forlate landet. Om bord får de litt å spise, siden det ble servert mat. Kapteinen lot skipet ligge til kais for at flest mulig skulle komme seg om bord. Først når skipet var farlig fullt av flyktninger forlot skipet havnen. Resten av båtene forlot havnen i det marsboerne hadde ankommet stedet. De vasset langt ut i vannet, så langt at de stativ-lignende bena deres var helt under vann. Plutselig ploger et krigsskip seg gjennom vannet mot marsboerne, fortellerens bror blir blendet av sjøsprøyten. Det er torpedorammeren Thunderchild. Merkelig nok avfyrte ikke marsboerne ildstrålen mot henne, det kan hende de var forundret over hva for en ny motstander som kom plogende mot dem. En marsboer avfyrte giftgass mot henne, men det ga ingen effekt.
Thunderchild treffer en marsboer med baugen først, noe som får den til å falle sammen som kartong ned i havet. Kanonene hennes avfyrte salve etter salve og man tror hun klarte å ødelegge en marsboer til før den siste avfyrte varmestrålen og senket henne. Kampen oppholdt marsboerne lenge nok til at skipene som fraktet flyktninger kom seg unna også skipet der broren til fortelleren befant seg på. Etter denne trefningen så har all organisert motstand gitt opp eller blitt utslettet.
== Jorden under marsboerne ==
Fortelleren ser gjennom bygninger etter hus for å finne mat. Han blir forfulgt av kapellanen, og ønsker personlig at han skal dra, men kapellanen vil ikke skilles fra han. Mens de gjennomsøker en bygning blir de vitne til at en krigsmaskin jager en flokk mennesker over en eng og plukker dem opp med tentaklene sine og kaster dem ned i en slags kurv bak seg, og fortelleren innser at marsboerne har en annen hensikt med menneskene enn bare ødeleggelse. Mens de gjennomsøker et forlatt hus finner fortelleren et spisskammer på kjøkkenet fylt med mat, så blir huset lyst opp av et grønt lys. Den femte sylinderen hadde landet i nærheten, noe som får bygningen til å kollapse over dem, og fange dem. Mens de er fanget blir forholdet mellom kapellanen og fortelleren verre ettersom at fortelleren blir irritert på kapellanen som ikke vil være stille. Kapellanen klager konstant over at han er sulten og i frykt for at kapellanen vil føre til at de oppdages eller spiser opp alt av mat de har, truer fortelleren han og bestemmer seg for å rasjonere maten. Siden landingsstedet til marsboerne er så nært, kan fortelleren studere marsboerne gjennom et hull fra kjøkkenet og han blir vitne til at marsboerne tapper blod fra menneskene de har fanget. Han merker også at marsboerne ikke kommuniserer med lyder eller håndsignaler og siden han har sett marsboerne utføre de mest kompliserte oppgaver så har han undret seg over om at marsboerne bruker en form for telepati eller tankelesing. Han får også studert den biologiske formen til marsboerne. Etter noen dager begynner en rød plante kalt «blodurten» å gro fra landingsstedet. Den gror svært raskt i vann og dekker til alle overflater, den viser seg å gjøre det enda vanskeligere for fortelleren og kapellanen å komme seg ut av huset.
Etter to uker i fangenskap sammen med kapellanen klarer ikke fortelleren å holde styr på han. Han ville ikke høre etter og prøvde konstant å få tak i maten. Kapellanen begynner å bli hensynsløs og bli mer og mer høylytt. Så skriker kapellanen på sitt høyeste og av frykt for at de kommer til å bli oppdaget tar fortelleren tak i en kjøttøks han finner på kjøkkenet og svinger den i hodet på kapellanen. Den siden av øksen uten den spisse kanten treffer han og slår han bevisstløs i stedet for å drepe han. En tentakkel undersøker rommet og klår på kapellanen før den drar han ut av huset. Fortelleren gjemmer seg i kullkjelleren og tentakkelen returnerer for å gjennomsøke huset. Den banker på døren til kullkjelleren og finner ut hvordan den kan åpnes. Fortelleren var i ferd med å skrike når tentakkelen kom borti støvelen hans, men den tok tak i en kullbit og forlot huset.
=== Døde London og mannen på Putney heath ===
Et par dager senere forlater han huset og legger merke til at hele landskapet er dekket av denne røde planten. Himmelen gløder av rød farge og der er ruiner overalt. Marsboerne har forlatt landingsstedet. Alt som er igjen er noen hauger med blått støv og skjelettene etter stakkarene marsboerne har spist. Fortelleren leter etter mat. Han finner løk og noen gulerøtter i en hage, men dette gjorde han bare mer sulten. Han prøvde å spise litt av den røde planten, men den hadde en bitter smak av metall. Han fortsatte så mot Putney Heath i sentrum av London, hvor han møtte artilleristen igjen. Artilleristen snakket stort om å grave tuneller og bo under bakken, og å prøve å ta kontroll over en krigsmaskin og ta hevn. Fortelleren ble forhekset av denne fantasien om en storslått sivilisasjon under bakken og tanken på å kapre en krigsmaskin for å ta tilbake jorden med makt. De drakk champagne, spiste stort, røkte sigarer og spilte kortspill. Dette fikk fortelleren til å komme til seg selv igjen og han ble skamfull. Han forlot så artilleristen og fortsatte mot London.
Nå vandrer fortelleren i et øde og forlatt London. Gatene er dekket av et svart støv. En død hest hadde blitt renset for kjøtt og det var bare skjelettet igjen. Gatene var fylt med vogner, døde mennesker og hester. Vinduer var åpne eller knuste. Byen var død. Han begynner sakte å bli gal. Han blir gal av tanken å ikke vite noe og han har ikke sett en eneste krigsmaskin eller marsboer på dagevis. Han ante ikke om hans kone fortsatt var i live og det at han drepte presten hjemsøker han. Han hører en kjent lyd, den lyden krigsmaskinene lagde når de hadde angrepet Weybridge. Han finner seg en gammel lenestol og setter seg i den og sovner. Neste morgen blir han vekket av den samme lyden han hørte dagen før. "Ulla...Ulla...Ulla". Han leter etter mat og finner en gammel ost. Kort etter lyden, og han hører ikke mer av den. Etter å ha vandret en stund kommer han over skikkelsen til en krigsmaskin som ikke beveger seg. Han bestemmer seg for å ende alt og konfrontere maskinen og få seg selv drept. Men når han går mot maskinen legger han merke til at krigsmaskinen var tom. Rundt den lå det dusinvis med døde marsboere. Der var marsboer-lik overalt og fuglene nølte ikke med å spise dem. Litt lenger borte snublet en krigsmaskin over, og flere og flere falt om. Krigsmaskinene lå veltet inn mot bygninger og over veier. Marsboerne hadde blitt massakrert av bakterier som ikke kunne skade mennesker, men som marsboerne ikke hadde immunitet mot. Det øyeblikket marsboerne satte fot på korden, spiste og drakk, var de dødsdømte.
=== Vrak og epilog ===
Fortelleren får et nervesammenbrudd, noe som påvirker han i flere dager, men han får behandling av en vennlig familie. Noen dager senere reiste han tilbake til Woking med tog, siden jernbanesporet hadde blitt reparert. Når han kom hjem igjen fant han ut at hans elskede kone hadde overlevd. Derfra blir den mislykkede invasjonen reflektert.
== Innhold ==
=== Karakterer ===
Klodenes kamp har en rekke karakterer. Hovedpersonen blir kalt Fortelleren. Man får vite svært lite om han bortsett fra at han er en forfatter av filosofiske stykker og at han er gift. Han har like karismatiske uttrykk som dr. Kemp fra Den usynlige mannen.
Ogilvy er den eneste viktige karakteren som blir nevnt med navn.
=== Marsboerne ===
Marsboerne er utenomjordiske skapninger som kommer til jorden fra Mars med et mål om overta jorden. Marsboerne blir beskrevet av Wells i kapittel 4 i bok 1 når de kommer ut av sylindren og kapittel 2 i bok 2 mens fortelleren er i huset som ble truffet av en sylinder.
Marsboerne er på størrelse med en bjørn. De har rødbrun fettete hud og en lang V-formet munn uten lepper. De har kullsvarte øyne og de har 16 tentakler ved fronten, 8 på hver side av ansiktet. De spiser ikke kjøtt eller grønnsaker ettersom de ikke har noen form for fordøyelsessystem. I stedet lever de av å tappe blod fra levende skapninger og tilføre det i sine egne blodårer. Marsboere har ikke samleie på grunn av manglende kjønnsorgan. Det er uvisst hvordan de reproduserer seg, men det blir nevnt i boken at en marsboer ble født på jorden voksende ut av en annen marsboer, noe som kan tyde på at de reproduserers aseksuelt med at de gror ut av hverandre. Marsboerne kommuniserer ikke med lyder eller fysiske signaler. Fortelleren ser i bok 2 i kapittel 2 at marsboerne utførte de mest kompliserte oppgaver som å bygge håndteringmaskiner sammen uten en eneste lyd eller et fysisk signal. Dette får han til å spekulere i at marsboerne bruker en form for telepatisk kommunikasjon eller tankelesing. Marsboerne mangler også sympatiske følelser ettersom at de ødelegger og dreper alt de ser på jorden. På Mars kan marsboerne gå rundt på tentaklene sine og bruke de som bein, men når de er på jorden blir de tvunget til å slepe seg selv fremover på grunn av jordens tyngdekraft. Fortelleren mistenker at marsboerne bare er en enorm hjerne med den egenskapen å kunne forflytte seg.
De første illustrasjonene av marsboerne som ble tegnet av Warwick Goble ble sett på som altfor søte av Wells, ettersom han prøvde å få dem til å se ut som grusomme skapninger fra en annen planet, men Warwick Gobles illustrasjoner er forståelige siden dette var en av de første gangen mennesker har prøvd å illustrere skapninger fra en annen planet.
=== Total krig ===
Strategien til marsboerne gikk ut på å ødelegge alt av infrastruktur slik som jernbaner, telefonlinjer og telegrafstasjoner. Det virker som at marsboerne hadde et mål for å få en psykisk overmannelse over menneskene og vise dem at motstand var nytteløst ved å knuse alt av organisert militær motstand, kutte kommunikasjon og ødelegge sivile mål. Denne type krigføring ble mer og mer vanlig mens det tjuende århundre gjorde fremskritt (spesielt i 1930-årene) med militær teknologi slik som pansrede kjøretøy og våpen som kan utføre kirurgiske treff slik som artilleri og missiler.
Wells' syn av en krig som fører total ødeleggelse uten noen som helst form for sympati i Klodenes kamp ble ikke sett på som et seriøst tema av lesere på den tiden boken ble utgitt, siden de var vant til å se militæret krige på tradisjonelt vis med marsjering i formasjon på slagmarken uten at det ville føre til store ødeleggelser. Denne type «total krig» ble ikke virkelig før under andre verdenskrig, da motpartene bombet hverandre nådeløst - noe som gjorde enorm skade på sivile og militære bygninger.
=== Red weed ===
Red weed eller red creeper/red swamp er den røde planten som blir tatt med til jorden av marsboerne. Det er uvisst om planten ble fraktet med et uhell eller med vilje. Mot slutten av 1800-tallet spekulerte mennesker på om grunnen til at Mars var rød skyldtes rød vegetasjon, og denne teorien inspirerte Wells. I boken sies det at planten er rød og sprer seg raskt i vann. Den gror over nesten alle overflater og dekker til innsjøer og tetter elver, vannledninger og dekker hele landskap. I 2005-filmen blir det vist at planten blir tatt med til jorden med vilje.
Marsboerne bruker mennesker sitt blod som en form for gjødsel for å hjelpe planten å spre seg og gro raskt. Planten er spiselig, men den har en bitter metallisk smak, mest sannsynlig på grunn av blodet.
== Illustrasjoner ==
H.G Wells søkte etter kunstnere som kunne tegne illustrasjoner til boken hans i 1906. Den brasiliansk tegneren Henrique Alvim Corrêa, som bodde i Belgia, trådde frem og reiste til London for å vise Wells tegningene sine. Wells ble så imponert at han ansatte ham til å tegne illustrasjoner for et begrenset opplag av boken. Bare 500 kopier ble laget, hver bok ble signert av Wells og Corrêa. Corrêa fortsatte å tegne illustrasjoner for andre bøker, spesielt bøker relatert til krig. Han var svært dyktig til å tegne effekter som eksplosjoner, lys og røyk. Han døde i 1910 av tuberkulose i en alder av bare 34 år.
Edward Gorey illustrerte boken i 1960 for New York Review of Books Classics. Han brukte pen og blekk til å illustrere boken og han var svært dyktig med å gjøre illustrasjonene skremmende og urovekkende.
En annen tegner med navnet Warwick Goble tegnet også illustrasjoner for en illustrert versjon publisert av Pearson's Magazine i 1898. Warwick var mest kjent for å tegne illustrasjoner for barnebøker og illustrasjonene hans var for det meste fargerike. Klodenes kamp-illustrasjonene hans er dramatiske og skremmende, og de mangler også farge. Arthur Pearson, Pearson's Magazines utgiver, bestemte at Warwick skulle illustrere Wells' roman. Klodenes kamp viste seg å bli en utfordring å illustrere for Warwick. I motsetning til andre tegnere, som Henrique Alvim Correa og Edward Gorey, illustrerte Warwick Klodenes kamp nesten etter eksakte beskrivelser fra boken, med lite kreativ frihet. Wells beskriver krigsmaskinene til marsboerne som store kolossale maskiner som går på tre stativlignende bein og når de beveger seg, ser det ut som en krakk som blir veltet voldelig fram og tilbake. Henrique Alvim Correa og Edward Gorey illustrerer krigsmaskinene sine som biologiske, til dømes så er Henrique sine krigsmaskiner en blanding av mekanisk og biologisk og Edward Gorey sine krigsmaskiner kan minnes om svært biologiske. Warwick sine krigsmaskiner på den andre siden følger beskrivelsene fra boken nesten nøyaktig, bena er stativlignende og stive, krigsmaskinen viser ingen biologiske trekk utenom tentaklene.
== Fysisk plassering ==
I 1895 var Wells en skribent og han var gift med sin andre kone, Catherine Robbinson og bodde i Woking i Surrey. Her brukte Wells å gå turer eller sykle om rundt i landskapet rundt Woking om morgenen, mens han brukte ettermiddagene til å skrive. Den opprinnelige ideen til Klodenes kamp kom til han mens han og broren hans gikk på en slik tur. Broren hans begynte å lure på hva som hadde skjedd hvis utenomjordiske plutselig skulle lande på jorden og begynne å angripe menneskene.
En god del av boken tar plass både rundt og i Woking. Det første landingsstedet for marsboerne var i Horsell Common som er et åpent område veldig nært Woking. Wells skrev at han likte å sykle rundt i området og forestille seg marsboernes varmestråler ødelegge husene han så og det røde ugresset dekke til landskapet. Wells pleide ofte å avsløre deler av boken til noen av vennene sine, og hvordan han brakte total ødeleggelse over områder som de kjente til. Slike «spoilere» viste seg å ha hjulpet boken å bli populær. Karakter slik som artillerioffiseren, presten og Ogilvy var basert på virkelige personer som bodde i Surrey.
Ved den lokale togstasjonen i Woking står det en syv meter høy skulptur som skal forestille en av marsboerens krigsmaskiner. Skulpturen er designet etter beskrivelser fra boken og ble laget av Michael Condron. På bakken ved siden av skulpturen er det en sirkel som har en tilknytting til historien i boken. En av sirklene symboliserer sylindrene som marsboerne ankommer jorden i, mens en annen symboliserer bakteriene som drepte marsboerne.
== Filmer ==
=== The War of the Worlds! (1953) ===
Utdypet artikkel: Klodenes Kamp (1953)
I 1953 ble det spilt inn en film om romanen til H.G Wells, produsert av Paramount Pictures. Det var den første filmatiseringen av boken. Filmen hadde et budsjett på to millioner dollar og var løst basert på boken. I filmen angriper marsboerne i svanelignende maskiner som svever på magnetisk kraft. Maskinene deres er utstyrt med en ildstråle, men de erstattet giftgassen med en annen type stråle som kan minnes om en radioaktiv stråle. Ifølge dr. Clayton Forrester nøytraliserer denne strålen opp Meson noe som fører til at det strålen treffer slutter simpelt nok å eksistere.
=== The War of the Worlds (2005) ===
Utdypet artikkel: Klodenes kamp (2005)
I 2005 ble boken filmatisert på nytt, denne gangen av regissøren Steven Spielberg. Filmens hovedperson ble spilt av Tom Cruise. Filmen viser moderne krigføring mellom marsboerne og menneskene. I motsetning til filmen fra 1953 så bruker marsboerne krigsmaskinene og våpnene lignende de fra boken. Filmen viser også «red weed», den røde vegetasjonen fra boken som ikke ble vist i filmen fra 1953.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The War of the Worlds (1898) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
https://web.archive.org/web/20180505070039/http://waroftheworlds.wikia.com/wiki/Main_Page
http://waroftheworlds.wikia.com/wiki/Red_weed | Klodenes kamp (engelsk tittel: The War of the Worlds) er en science-fiction-roman skrevet av den engelske forfatteren H.G Wells. | 200,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%8B | 2023-02-04 | Ë | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | For den kyrilliske bokstaven som ser helt lik ut, se Ё.Ë og ë (E med tødler) er den 8. bokstaven i det albanske alfabetet (mellom e og f) og den 9. bokstaven i det kasjubiske alfabetet (mellom é og f), i begge tilfeller representerer den lyden /ə/. På luxembourgsk og i skriftspråk for mayiske språk, representerer den den samme lyden, men anses ikke for å være en egen bokstav.
Andre språk som bruker ë, bruker den som e med trema, der trema indikerer at e-en ikke skal uttales som en diftong sammen med den forestående vokalen. (Den brukes også slik på luxembourgsk, i tillegg til å representere lyden /ə/.) For eksempel i det franske ordet «Noël», indikerer den at e-en skal uttales separat fra o-en, og ikke som en diftong – /ø/, eller afrikaans: voël mot voel (henholdsvis [foel] og [ful]. Den første betyr fugl, mens den andre betyr føle. På engelsk brukes den noen ganger på en e helt i slutten av et ord, for å vise e-en skal uttales, mens den vanligvis er stum, f.eks. Brontë. (Tolkien bruker ë på samme måte for noen av språkene i Midgard.)
I Unicode kodes ë som U+00CB (Ë) og U+00EB (ë). | For den kyrilliske bokstaven som ser helt lik ut, se Ё.Ë og ë (E med tødler) er den 8. bokstaven i det albanske alfabetet (mellom e og f) og den 9. bokstaven i det kasjubiske alfabetet (mellom é og f), i begge tilfeller representerer den lyden /ə/. På luxembourgsk og i skriftspråk for mayiske språk, representerer den den samme lyden, men anses ikke for å være en egen bokstav.
Andre språk som bruker ë, bruker den som e med trema, der trema indikerer at e-en ikke skal uttales som en diftong sammen med den forestående vokalen. (Den brukes også slik på luxembourgsk, i tillegg til å representere lyden /ə/.) For eksempel i det franske ordet «Noël», indikerer den at e-en skal uttales separat fra o-en, og ikke som en diftong – /ø/, eller afrikaans: voël mot voel (henholdsvis [foel] og [ful]. Den første betyr fugl, mens den andre betyr føle. På engelsk brukes den noen ganger på en e helt i slutten av et ord, for å vise e-en skal uttales, mens den vanligvis er stum, f.eks. Brontë. (Tolkien bruker ë på samme måte for noen av språkene i Midgard.)
I Unicode kodes ë som U+00CB (Ë) og U+00EB (ë). | Ë og ë (E med tødler) er den 8. bokstaven i det albanske alfabetet (mellom e og f) og den 9. | 200,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gottleuba | 2023-02-04 | Gottleuba | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elbens vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Sachsen', 'Kategori:Elver i Tsjekkia'] | Gottleuba (tsjekkisk: Rybný potok) er en elv i Sachsen i Tyskland og Tsjekkia og en av sideelvene til Elben fra venstre med en lengde på rundt 34 kilometer. Elven har sitt utspring øst i Erzgebirge i Tsjekkia, nord for Ústí nad Labem. Etter et par kilometer krysser elven grensen til Tyskland og resten av lengden renner den i delstaten Sachsen. Gottleuba passerer Gottleubademningen og byen Bad Gottleuba-Berggießhübel før den munner ut i Elben ved Pirna.
| Gottleuba (tsjekkisk: Rybný potok) er en elv i Sachsen i Tyskland og Tsjekkia og en av sideelvene til Elben fra venstre med en lengde på rundt 34 kilometer. Elven har sitt utspring øst i Erzgebirge i Tsjekkia, nord for Ústí nad Labem. Etter et par kilometer krysser elven grensen til Tyskland og resten av lengden renner den i delstaten Sachsen. Gottleuba passerer Gottleubademningen og byen Bad Gottleuba-Berggießhübel før den munner ut i Elben ved Pirna.
== Eksterne lenker ==
(en) Gottleuba – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gottleuba – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | lengde = 33,9 | 200,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/E | 2023-02-04 | E | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Denne artikkelen omhandler bokstaven E. For annet bruk se E (andre betydninger).
E, e er den femte bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller vokaler. E er den vokalen som forekommer oftest i norsk dagligtale.
Formen er hentet fra gresk epsilon (Ε, ε) både i utseende og funksjon.
| Denne artikkelen omhandler bokstaven E. For annet bruk se E (andre betydninger).
E, e er den femte bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller vokaler. E er den vokalen som forekommer oftest i norsk dagligtale.
Formen er hentet fra gresk epsilon (Ε, ε) både i utseende og funksjon.
== Koder for datamaskinen ==
== Alternative representasjoner av E, e ==
Morsetegn: ·
== Bruk ==
E er nasjonalt kjennemerke for biler fra Spania.
e i matematikk er en konstant med tilnærmet verdi 2,718281828
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) E – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) E – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | og (e med en skråstrek gjennom) er en bokstav som brukes i tepehua, et sørlig uto-aztekisk språk. | 200,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Yao_Guangyu | 2023-02-04 | Joseph Yao Guangyu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Yao Guangyu (død 1966) var katolsk biskop av erkebispedømmet Beijing i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. juli 1959 i Beijing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Joseph Yao Guangyu (død 1966) var katolsk biskop av erkebispedømmet Beijing i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. juli 1959 i Beijing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Yao Guangyu (?-1966) *1959
== Referanser == | Joseph Yao Guangyu (død 1966) var katolsk biskop av erkebispedømmet Beijing i Folkerepublikken Kina. | 200,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Platysma | 2023-02-04 | Platysma | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Platysma er en muskel som dekker området foran halsen. Muskelen styrer aktiviteten av munnens hjørner og strekker disse. | Platysma er en muskel som dekker området foran halsen. Muskelen styrer aktiviteten av munnens hjørner og strekker disse. | Platysma er en muskel som dekker området foran halsen. Muskelen styrer aktiviteten av munnens hjørner og strekker disse. | 200,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Li_Weiguang | 2023-02-04 | John Li Weiguang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jiangsu'] | John Li Weiguang (død i 1966) var katolsk biskop av erkebispedømmet Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Han var tidlig i 1950-årene var han generalvikaren av erkebispedømmet Nanjing. Han var blitt ekskommunisert av Pavestolen.Under Folkekongressens første møte i september 1954 klaget han over alle de prestene som «ikke oppfylte sine patriotiske plikter».Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Pavestolens øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 15. november 1959 i Nanjing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| John Li Weiguang (død i 1966) var katolsk biskop av erkebispedømmet Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Han var tidlig i 1950-årene var han generalvikaren av erkebispedømmet Nanjing. Han var blitt ekskommunisert av Pavestolen.Under Folkekongressens første møte i september 1954 klaget han over alle de prestene som «ikke oppfylte sine patriotiske plikter».Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Pavestolens øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 15. november 1959 i Nanjing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop John Li Weiguang (?-1966) *1959
== Referanser == | thumb|[[Marias uplettede unnfangelses katedral i Nanjing]] | 200,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthew_Yu_Chengcai | 2023-02-04 | Matthew Yu Chengcai | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jiangsu', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matthew Yu Chengcai (født 27. august 1917 i Shanghai i Kina, død 18. mars 2006) var katolsk biskop av bispedømmet Haimen/Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
| Matthew Yu Chengcai (født 27. august 1917 i Shanghai i Kina, død 18. mars 2006) var katolsk biskop av bispedømmet Haimen/Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Yu Chengcai ble født i en katolsk familie i Shanghai. Familien flyttet senere ut av byen. Han studerte ved presteseminaret i 1937-46.
=== Prest ===
I 1946 ble han presteviet, og han studerte så fysikk ved Fu Jen katolske universitet i Beijing.
Etterpå ble han rektor for en videregående skole, og i 1952 ble han sogneprest. I 1956 ble biskop Yu gjort til professor ved presteseminaret.
=== Biskop ===
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 15. november 1959 i Nanjing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.Senere, etter kulturrevolusjonen, legitimerte Pavestolen en rekke av de illegalt viede som fremdeles var i live, men biskop Yu var ikke blant dem.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Matthew Yu Chengcai (1917-2006) *1959
== Referanser == | Matthew Yu Chengcai (født 27. august 1917 i Shanghai i Kina, død 18. | 200,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Qian_Yurong | 2023-02-04 | Thomas Qian Yurong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 22. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xuzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Qian Yurong (født 1914 i Tongshan i Jiangsu i Kina, død 22. mars 2013) var katolsk biskop av bispedømmet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
| Thomas Qian Yurong (født 1914 i Tongshan i Jiangsu i Kina, død 22. mars 2013) var katolsk biskop av bispedømmet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han kom fra en familie som hadde vært katolsk i generasjoner. Under den annen kinesisk-japanske krig berget han en alvorlig såret soldat, bar ham til kirken og pleiet ham der til han ble bedre.
=== Prest ===
Han ble presteviet i 1945.
=== Biskop ===
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 15. november 1959 i Nanjing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
Under kulturrevolusjonen ble han dømt til omskolering, og arbeidet i tyve år ved en kjemisk fabrikk.Han fikk i en alder av 90 år som koadjutorbiskop den 30. november 2006 Wang Renlei (36 år). I 2011 trakk han seg tilbake av helsegrunner, og døde i 2013 av lungebetennelse. Såvidt vites hadde han ikke fått sin bispeutnevnelse akseptert av Vatikanet.Bispedømmet Xuzhou har (2013) ca 25.000 troende, syv kirker, et dusin prester og rundt 20 ordenssøstre.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Thomas Qian Yurong (1914-2013) *1959
== Referanser == | Thomas Qian Yurong (født 1914 i Tongshan i Jiangsu i Kina, død 22. mars 2013) var katolsk biskop av bispedømmet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | 200,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Canadas kvinnelandslag i fotball representerer Canada i internasjonal fotball for kvinner. Lagets beste plassering er en fjerdeplass fra 2003 | 200,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shen_Chuming | 2023-02-04 | Shen Chuming | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jiangsu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Shen Chuming var katolsk biskop av bispedømmet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina fra 1959 til 1968.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 15. november 1959 i Nanjing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Shen Chuming var katolsk biskop av bispedømmet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina fra 1959 til 1968.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 15. november 1959 i Nanjing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Shen Chuming (?-1966) *1959
== Referanser == | Shen Chuming var katolsk biskop av bispedømmet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina fra 1959 til 1968. | 200,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costa_Rica | 2023-02-04 | Costa Rica | ['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Costa Rica', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Tidligere spanske kolonier'] | Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
| Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
== Naturgeografi ==
=== Naturforhold og geologi ===
Costa Rica har flere fjellkjeder, mange høye fjell og 112 vulkaner, hvorav 10 er aktive. Landets høyeste punkt er fjellet Cerro Chirripó (3819 meter over havet), og den høyeste vulkanen er Irazú (3432 meter over havet). De fleste vulkanene finnes i den nordlige og sentrale delen av landet. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Mellom fjellkjedene ligger det store høyfjellsplatået Meseta Central, som ligger 1000–1500 meter over havet. Jorden i området består av fruktbar, vulkansk aske. Der bor halvparten av befolkningen, og der ligger det flere store byer, som San José, Cartago og Alajuela.
Langs kysten til Det karibiske hav er det tett skog. I den delen av landet er det et rikt dyreliv, og i likhet med lavlandet ved Stillehavet finnes det mangroveskoger og hvite sandstrender. Den største innsjøen er Arenal-sjøen, som ligger ved vulkanen Arenal. Costa Rica har flere øyer; den største er Calero, som har et areal på 151,6 km². Det finnes også flere elver, blant annet Pacuare og Reventazón.
=== Klima ===
Klimaet er tropisk og subtropisk i høylandet.
Regntiden varer fra mai til november, og den forårsaker flom i lavlandet. Tørketiden varer fra september til oktober i lavlandet, og fra desember til april andre steder. Klimaet påvirkes av nordøstpassaten, og den gjør at lavlandet ved kysten til Det karibiske hav får mer nedbør enn lavlandet ved Stillehavet. Den årlige nedbørsmengden varierer fra sted til sted. Byen Limón, ved kysten til Det karibiske hav, har en årlig nedbørsmengde på omtrent 3100 mm. Langs stillehavskysten regner det 1000–2000 mm i året, og i San José er nedbørsmengden omtrent 1900 mm hvert år.
Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 °C i lavlandet, og det er svært små variasjoner mellom regntiden og tørketiden. I høylandet er det kaldere, og i San José (1150 meter over havet) er gjennomsnittstemperaturen omtrent 20 °C. Det blir 4–7 °C kaldere per 1000 meter høyere man kommer, og nedbøren minsker også.
Costa Ricas største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.
=== Plante- og dyreliv ===
Costa Rica er hjemmet til et stort mangfold av planter og dyr. Selv om landet bare dekker omtrent 0,1 % av verdens totale landmasse, har landet 5 % av verdens dyr og planter. Omtrent 25 % av landets areal er nasjonalparker og beskyttede områder. Costa Rica er det landet i verden der størst prosentandel av arealet er beskyttet område.
Flere steder helt ut mot kysten vokser det mangroveskog, spesielt langs nordkysten. Ved lavlandet i nord finnes det også tropisk regnskog. Ved stillehavskysten er det en mer tørkepreget vegetasjon. Der finnes det løvfellende skog og skogsavanner øst for Nicoyahalvøya. På høylandet vokser det gran og furu, men når man kommer over 2500 meter over havet går vegetasjonen over i gressletter. Flere steder i landet finnes det våtmarker, og i havet finnes det korallrev. I tillegg finnes det over 1000 orkidéarter og 800 bregner.
Dyrelivet omfatter 50 000 ulike arter insekter, 850 fuglearter, omtrent 200 krypdyrarter og 208 andre ulike dyrearter. Faunaen er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. De nordlige artene er blant annet ekornarter, hvithalehjort, spissmus, bomullshalekanin og prærieulv. Beltedyr, dovendyr, primater og maurslukere er eksempler fra den sørlige faunaen. Blant de vanligste fugleartene er papegøyer, kolibrier og kardinaler. På listen over registrerte amfibier i Costa Rica er det 194 arter, hvorav tre er utdødd.
== Demografi ==
=== Befolkning og bosetning ===
Costa Rica hadde 4 872 166 innbyggere i 2015. 80 % av dem er hvite, 14 % er mestiser, 3 % er svarte, 1 % er indianere, 1 % er kinesere og resten er folk fra andre folkegrupper. De fleste hvite i landet kommer fra Spania, men også fra Italia, Tyskland og Polen. Stort sett alle svarte er etterkommere av slaver.
I Costa Rica finnes det mange arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Colombia og Nicaragua. Mellom 10 og 15 % av landets befolkning kommer fra Nicaragua. De fleste av disse reiser hjem igjen etter at sesongarbeidet er slutt.
Befolkningstettheten er 78,6/km², og det er høyest befolkningstetthet i Meseta Central. Befolkningsveksten er på omtrent 1,45 % per år. Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i byer, og San José er den største byen, fulgt av Cartago og Heredia.
=== Språk ===
Det offisielle språket i landet er spansk, og mesteparten av befolkningen har spansk som morsmål. Det snakkes to hoveddialekter av språket i Costa Rica: Valle Central-spansk og Guanacaste-spansk. Et viktig særtrekk i Valle Central-spansk er uttalen av initial og dobbel <r>, som uttales [ɹ], en lyd som omtrent tilsvarer r-lyden i amerikansk engelsk. Det personlige pronomenet tú brukes ikke i noen av dialektene, isteden brukes vos og usted.
Flere chibchanske språk snakkes også i Costa Rica. Disse er bribri, cabécar, maleku, boruca og ngäbere. Et engelskbasert kreolspråk, limonesisk kreol (eller mekatelyu), snakkes av etterkommerne av jamaicanske arbeidere på østkysten.
=== Religion ===
Kristendom er den viktigste religionen i landet, og rundt 92 % av befolkningen er kristne. Omtrent 75 % av befolkningen er katolikker, men antallet protestanter øker kraftig. På grunn av innvandring fra Asia og andre steder, har religioner buddhisme, jødedom, bahai, islam og hinduisme blitt større. Den største av disse er buddhismen; 40 000 av landets innbyggere er buddhister.
== Historie ==
=== Førkolumbisk tid og oppdagelsen av landet ===
Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer. De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer.
Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502. Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten».
=== Koloniseringen og avkolonisering ===
I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert. I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet, og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania. Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene.
Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839. Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham.
=== Kaffe og bananer ===
På midten av 1800-tallet ble kaffe den viktigste produksjonsvaren, og fra 1870 til 1882 opplevde landet en oppgangsperiode under general Tomás Guardia. I 1886 ble det innført obligatorisk undervisning og det ble bygget flere ordentlige skoler. I årene 1888–1889 var det forsøk på å danne en ny union av mellomamerikanske stater, men forsøket mislyktes.
Jernbaneingeniøren Henry Meiggs inngikk en avtale med Costa Ricas regjering om byggingen av en jernbanelinje fra stillehavskysten til Karibiakysten via hovedstaden. Minor Keith tok over arbeidet etter at Meiggs døde i 1877. Arbeiderne ble stort sett hentet fra Jamaica. Etter at jernbanen var ferdigbygget ble mange av arbeiderne ansatt i Minor Keiths bananplantasjer. Plantasjene lå langs jernbanelinjen i det tropiske lavlandet ved Det karibiske hav. Disse plantasjene var begynnelsen på United Fruit Company, og Costa Rica ble snart verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 % av landets eksportinntekter.
=== Samfunnet går fremover ===
Costa Rica utviklet seg til å bli et dynamisk samfunn, og siden 1889 har landet vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Den første var i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og den andre var i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg.
Stemmerett for menn ble innført i 1913, men slavene på bananplantasjene fikk ikke stemmerett. Landet prioriterte helse og utdanning fremfor militæret, og Costa Rica hadde på denne tiden en av de mest utviklede fagorganiseringene i hele Amerika. I 1921 ble det innført 8-timers arbeidsdag.
=== Økonomisk nedgang og politisk fremgang ===
Den økonomiske krisen på 1930-tallet fikk katastrofale følger for kaffeeksporten. Samtidig ble bananplantasjene ødelagt av banansykdommer og det var mye oppstyr rundt fagforeningene. Kommunistpartiet, som ble opprettet i 1929, og sosialistpartiet støttet fagforeningene, men president León Cortes Castro motarbeidet dem. Hæren ble oppløst i 1949, og Costa Rica er fremdeles et av de få demokratiske landene i verden uten forsvar. I 1949 ble det også innført stemmerett for kvinner.
I 1986 ble Óscar Arias Sánchez valgt til president. Landene i Mellom-Amerika var på denne tiden truet av borgerkrig og økonomisk krise, og han bidro å roe ned situasjonen. Han mottok Nobels fredspris i 1987.
I 1989 offentliggjorde en parlamentarisk undersøkelseskommisjon en rapport om narkotikahandelen i landet. Der stod det at de to største politiske partiene, PLN og PUSC, hadde mottatt penger fra narkotikahandel for å finansiere valgkampene sine i 1986.
Rafael Angel Calderón ble valgt til president i 1990. Han appellerte til de fattige og dårlige utdannede med løfter om forandring. Calderón innførte et hardhendt økonomisk program som blant annet reduserte underskuddet i statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette, og det samme gjorde utilfredsheten blant befolkningen.
I juli 1996 ble landet rammet av en orkan. Skadene ble anslått til rundt 100 millioner dollar, og 30 mennesker døde.
I 2001 ble det oppført en mur langs grensen til Nicaragua, og dette førte til en krise mellom de to landene. Nicaraguas regjering mente at formålet med muren var å begrense den ulovlige innvandringen til Costa Rica, mens costaricanerne mente at muren var et ledd i utvidede tollregler.
I mai 2003 gikk flere arbeidsgrupper til streik. Elektrisitets- og telekommunikasjonsarbeidere protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner og lærerne krevde høyere lønn. Streikene førte til at tre ministere i regjeringen måtte gå av.
I juli 2004 gjennomførte ansatte innenfor offentlig sektor en ny streik etter at deres forhandlere hadde avvist et tilbud fra regjeringen om 4 % lønnsøkning. Arbeiderne krevde en lønnsøkning på 10 %, og en av hovedgrunnene til det var at inflasjonen i 2004 var kommet opp på 6,26 %. De streikende gjennomførte demonstrasjoner i flere store byer, og i september vedtok regjeringen til slutt en lønnsforhøyelse.
Under presidentvalget i 2006 ble Óscar Arias Sánchez på nytt valgt til president. Han arbeidet blant annet for flere jobber og reduksjon av de høye leveomkostningene. I april 2007 var det folkeavstemning om Costa Rica skulle bli med i Det mellomamerikanske fellesmarkedet. 51,56 % stemte for, og 48,44 % stemte mot. Det ble altså svært jevnt, men landet ble medlem. I 2010 ble Laura Chinchilla valgt til president.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stat og styresett ===
Costa Rica er en demokratisk republikk. Den politiske tilstanden er stabil og demokratisk. Presidenten har ganske mye makt, men de aller fleste beslutningene hans må godkjennes av den lovgivende forsamlingen. Forsamlingen består av 57 medlemmer. Landets president heter Luis Guillermo Solís (PAC), som ble valgt i 2014. Det er valg hvert fjerde år.
Costa Rica er medlem av blant annet FN, Organisasjonen av amerikanske stater, Unesco og Verdens helseorganisasjon. Landet har et generalkonsulat i Oslo, og Norge har et generalkonsulat i Costa Ricas hovedstad, San José.
=== Administrativ inndeling ===
Costa Rica består av sju provinser som er delt i 81 kantoner totalt, og de er igjen inndelt i 463 distrikter. Kantonene ledes av en borgermester som velges av innbyggerne i hver enkelt kanton.
De sju provinsene heter Alajuela, Cartago, Guanacaste, Heredia, Limón, Puntarenas og San José.
== Næringsliv ==
Se også: Costa Ricas sentralbank og Det costaricanske elektrisitetsinstituttet.Costa Rica er et utviklingsland med markedsøkonomi. Landet har den fjerde høyeste inflasjonen i Latin-Amerika. Inflasjonen i 2007 var på omtrent 9,3 %. 18 % av befolkningen lever i fattigdom og over 227 000 er arbeidsløse. I 2005 hadde landet et statsunderskudd på 2,1 % og et handelsunderskudd på 5,2 %. Det førte til at skattene økte med 18 %.
Likevel er Costa Rica et land med høy HDI og BNP. Landets BNP per innbygger har blitt mer enn firedoblet siden 1983. Det er også forholdsvis små forskjeller på rike og fattige. USA er den viktigste handelspartneren og landene har en frihandelsavtale. Fra 2004 til 2005 økte også handelen med Russland og Sørøst-Asia.
Myntfoten i landet er costaricansk colón. 1000 colón tilsvarer 1,3 euro og omtrent 10,5 kroner.
=== Turisme ===
I 2005 stod turismen for 8,1 % av bruttonasjonalproduktet. Turistindustrien hadde en omsetning på 1,9 milliarder dollar i 2007. Landet hadde 1,9 millioner turister det året, og omtrent halvparten kom fra USA.
Økoturisme er populært i landet og mange turister kommer for å besøke nasjonalparkene og de vernede naturområdene.
=== Landbruk ===
Kaffe og bananer er landets viktigste eksportvarer. Høylandsområdet Meseta Central er sentrumet for jordbruket. Der produseres mesteparten av landets kaffe, sukker, meieriprodukter og det dyrkes sukkerrør, bønner, poteter og mais. 85 % av Costa Ricas melkeprodukter produseres av meieriet Dos Pinos.
På savanneområdet Guanacaste ales det opp kveg og ved stillehavskysten ligger det bananplantasjer.
Skogsdrift er relativt ubetydelig for økonomien selv om skog dekker 1/3 av landets areal, og skogen består av verdifulle tresorter som rosentre, seder og mahogni.
=== Industri og naturressurser ===
Industrien omfatter blant annet tekstiler og kjemisk industri. Industriproduktene produseres hovedsakelig i Meseta Central.
Costa Rica prøver å bli selvforsynt med energi ved å bygge ut vannkraftverk og vannkraft står nå for over 80 % av energiproduksjonen.
Landets mineralforekomster omfatter små mengder av gull, sølv, mangan og kvikksølv. Ved Boruca er det funnet store bauksittforekomster og det har gjort aluminiumsverk viktige for industrien.
== Samfunn ==
=== Utdanning og massemedia ===
Costa Rica er kjent for sitt gode utdannelsesvesen. Landet har obligatorisk 9-årig skole. Omtrent 96 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive, og det er et av de høyeste prosenttallene i Latin-Amerika. Landets største og eldste universitet, Universidad de Costa Rica, ligger i San Pedro de Montes de Oca, rett utenfor San José, og har omtrent 39 000 studenter.
Costa Ricas eldste avis er La Gaceta som ble grunnlagt i 1844. En annen kjent avis er La Nación. Landet har 13 lokale fjernsynskanaler og den største er Teletica Canal 7.
=== Helsevesen og helsetilstand ===
Etter revolusjonen i 1948 startet myndighetene å gjennomføre et svært omfattende sosialomsorgsprogram. Landet har nå et godt utbygd offentlig helsevesen og gode offentlige trygdeordninger, som blant annet alderspensjon, syketrygd og barnetrygd. Spedbarnsdødeligheten per tusen er 9 og for nabolandet Nicaragua er det 19. Forventet levealder er 76,2 år.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Selv om Costa Ricas kjøkken serverer alt fra hamburgere til sushi, utgjør mat og drikke en viktig del av landets kultur. Noen eksempler på ingredienser som ofte brukes er ferske grønnsaker, ris, poteter, kjøtt, saus og bønner.
Matretten gallo pinto blir gjerne betraktet som Costa Ricas nasjonalrett. Den består av ris og bønner, og er ofte krydret med løk, hvitløk og finhakket paprika. Casado er den tradisjonelle lunsjretten, og inneholder ris, bønner, kjøtt, fisk og salat. Vann, melk, kaffe og juice er noen av de vanligste drikkene.
Matretten chifrijo fra 1990-tallet er i dag vanlig på de fleste spisestedene i landet.
=== Musikk ===
Populære musikksjangerer i Costa Rica er blant annet calypso, rock and roll, popmusikk, reggaeton, soca, salsa, bachata, merengue og cumbia. Mange danser og sanger har et afrikansk, prekolonialsk og spansk preg. Gitaren er et populært instrument, og blir mye brukt i folkedans.
De indianske musikktradisjonene er nærmest utdødd, men noen danser og sanger har fått nasjonal status. Landets konservatorium ble grunnlagt i 1892, og i 1942 ble det underlagt universitetet.
=== Litteratur ===
Landets første store forfatter i moderne tid er Aquileo J. Echeverría (1866–1909). Han skrev realistiske folkelivsskildringer på vers, og i tillegg til å være forfatter var han politiker og journalist. Etter han fulgte flere kjente forfattere. Noen eksempler er José Marín Cañas som blant annet skrev en roman om Chacokrigen, og Yolanda Oreamuno, en romanforfatter.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Parken Parque Internacional La Amistad
Kokosøya nasjonalpark
Area de Conservación Guanacaste
Precolumbianske høvdingebosetninger med steinkuler fra DiquísMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Casa Presidencial Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. – Presidentens offisielle hjemmeside
Las Constituciones De Costa Rica De 1821-1949 – Costa Ricas grunnlov
Instituto Nacional de Biodiversidad – Nasjonalt biodiversitetsinstitutt
Visit Costa Rica – Offisiell turismeside
(no) Statistikk og andre data om Costa Rica i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Costa Rica | Costa Rica kan vise til: | 200,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Li Xiaopeng | | 200,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Zhang_Jiashu | 2023-02-04 | Louis Zhang Jiashu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Kinesiske jesuitter', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Louis Zhang Jiashu (født i 1893 i Kina, død 25. januar 1988 i Shanghai) var katolsk biskop av bispedømmet Shanghai i Folkerepublikken Kina fra 1959 til 1968.
| Louis Zhang Jiashu (født i 1893 i Kina, død 25. januar 1988 i Shanghai) var katolsk biskop av bispedømmet Shanghai i Folkerepublikken Kina fra 1959 til 1968.
== Liv og virke ==
Zhang studerte filosofi og teologi i Storbritannia og Frankrike i ti år og ble ordinert som prest i jesuittordenen i 1923.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 27. april 1959 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
Han overtok i Shanghai etter biskop Ignatius Gong Pinmei, som den gang var i fengsel. I Romas og i de i Shanghai da dominerende romtro «undergrunnskatolikker» sine øyne ble Zhangs lederskap av bispedømmet Shanghai ikke ansett som legitimt – for dem var Gong fortsatt den rettmessige biskop. Biskop Gong hadde fått livstiddom i 1955, for angivelig å ha organisert og ledet kontrarevolusjonær virksomhet etter kommunismens seier i 1949. Han ble benådet og løslatt i juli 1985 og offisielt overlatt til biskop Zhang.
Zhang ble en ledende skikkelse innen den kinesiske patriotiske katolske forening; Da han døde i 1988, var han president for den kinesiske katolske kirkes administrative kommisjon, formann for det kinesiske bispekollegium, og visepresident for den patriotiske forening.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Louis Zhang Jiashu (1893-1988) *1959
== Referanser == | Louis Zhang Jiashu (født i 1893 i Kina, død 25. januar 1988 i Shanghai) var katolsk biskop av bispedømmet Shanghai i Folkerepublikken Kina fra 1959 til 1968. | 200,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthias_Wu_Guohuan | 2023-02-04 | Matthias Wu Guohuan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matthias Wu Guohuan (født 1896, død 1990) var katolsk biskop av bispedømmet Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina fra 1960 til 1987.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 27. april 1960 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
Han ble emeritert i 1987 da han fikk en etterfølger, biskop Zhu Fengqing, og etter i årevis å ha vært forhindret av sykdom fra å lede sitt bispedømme effektivt.
| Matthias Wu Guohuan (født 1896, død 1990) var katolsk biskop av bispedømmet Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina fra 1960 til 1987.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 27. april 1960 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
Han ble emeritert i 1987 da han fikk en etterfølger, biskop Zhu Fengqing, og etter i årevis å ha vært forhindret av sykdom fra å lede sitt bispedømme effektivt.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Matthias Wu Guohuan (1892-1990) *1960
== Referanser == | Matthias Wu Guohuan (født 1896, død 1990) var katolsk biskop av bispedømmet Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina fra 1960 til 1987. | 200,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shu_Qishui | 2023-02-04 | Shu Qishui | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zhejiang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Shu Qishui (født i 1896, død i 1983) var katolsk biskop av bispedømmet Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina fra 1960 til 1984.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 27. april 1960 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Shu Qishui (født i 1896, død i 1983) var katolsk biskop av bispedømmet Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina fra 1960 til 1984.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 27. april 1960 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Shu Qishui (1896-1983) *1960
== Referanser == | Shu Qishui (født i 1896, død i 1983) var katolsk biskop av bispedømmet Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina fra 1960 til 1984. | 200,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fang_Zhigang | 2023-02-04 | Fang Zhigang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Personer fra Zhejiang'] | Fang Zhigang (død etter 1994, kanskje i Beijing) var katolsk biskop av bispedømmet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 27. april 1960 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Fang Zhigang (død etter 1994, kanskje i Beijing) var katolsk biskop av bispedømmet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 27. april 1960 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Fang Zhigang (?-?) *1960
== Referanser == | Fang Zhigang (død etter 1994, kanskje i Beijing) var katolsk biskop av bispedømmet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 200,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhang_Rijin | 2023-02-04 | Zhang Rijin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba'] | Zhang Rijin var katolsk biskop av bispedømmet Yantai i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt i april 1960 med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Zhang Rijin var katolsk biskop av bispedømmet Yantai i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt i april 1960 med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Zhang Rijin (?-?) *1960
== Referanser == | Zhang Rijin var katolsk biskop av bispedømmet Yantai i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. | 200,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephan_He_Chunming | 2023-02-04 | Stephan He Chunming | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. november', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Henan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stephan He Chunming (født i 1895, død 12. november 1986) var katolsk biskop av bispedømmet Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina fra 1962 til 1986.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Nantangkatedralen i Beijing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Stephan He Chunming (født i 1895, død 12. november 1986) var katolsk biskop av bispedømmet Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina fra 1962 til 1986.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Nantangkatedralen i Beijing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Stephan He Chunming (1895-1986) *1962
== Referanser == | Stephan He Chunming (født i 1895, død 12. november 1986)Catholic. | 200,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Liu_Anzhi | 2023-02-04 | Andrew Liu Anzhi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske vincentinere', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shijiazhuang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andrew Liu Anzhi (født 1895, død 1966) var katolsk biskop av bispedømmet Zhengding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Andrew Liu Anzhi (født 1895, død 1966) var katolsk biskop av bispedømmet Zhengding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Andrew Liu Anzhi (1895-1966) *1962
== Referanser == | Andrew Liu Anzhi (født 1895, død 1966) var katolsk biskop av bispedømmet Zhengding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. | 200,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Xia_Xueqian | 2023-02-04 | John Xia Xueqian | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guangdong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Xia Xueqian (død i 1978) var katolsk biskop av bispedømmet Shaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| John Xia Xueqian (død i 1978) var katolsk biskop av bispedømmet Shaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop John Xia Xueqian (?-1978) *1962
== Referanser == | John Xia Xueqian (død i 1978) var katolsk biskop av bispedømmet Shaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. | 200,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Dehua | 2023-02-04 | Li Dehua | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødselsdato ukjent', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shanxi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Li Dehua (henrettet i mars 1970) var katolsk biskop av erkebispedømmet Taiyuan i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
Han ble henrettet under kulturrevolusjonen i mars 1970. Det skjedde etter noen masseprotester i Taiyuan – det er uklart for historikere hvordan biskopen eventuelt hadde hatt noe med dette å gjøre. En måned før var biskop Simon Lei Zhenxia av nabobispedømmet Fenyang og en katolsk prest også blitt henrettet, av samme uklare grunn.
| Li Dehua (henrettet i mars 1970) var katolsk biskop av erkebispedømmet Taiyuan i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
Han ble henrettet under kulturrevolusjonen i mars 1970. Det skjedde etter noen masseprotester i Taiyuan – det er uklart for historikere hvordan biskopen eventuelt hadde hatt noe med dette å gjøre. En måned før var biskop Simon Lei Zhenxia av nabobispedømmet Fenyang og en katolsk prest også blitt henrettet, av samme uklare grunn.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Li Dehua (?-1970) *1962
== Referanser == | Li Dehua (henrettet i mars 1970) var katolsk biskop av erkebispedømmet Taiyuan i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. | 200,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Gao_Yong | 2023-02-04 | Anthony Gao Yong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shanxi'] | Anthony Gao Yong var katolsk biskop av bispedømmet Fenyang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
| Anthony Gao Yong var katolsk biskop av bispedømmet Fenyang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Anthony Gao Yong (1905-1986) *1962
== Referanser == | Anthony Gao Yong var katolsk biskop av bispedømmet Fenyang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. | 200,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Lin_Quan | 2023-02-04 | Joseph Lin Quan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 25. april', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fujian', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Lin Quan (født i 1913, død 25. april 2007 i Fuzhou i Fujian) var katolsk biskop av erkebispedømmet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina fra 1962 til 1990.
Han begynte på juniorseminaret da han var 11 år, og fortsatte på seminaret i Shanghai i 1931. Han studerte så ved presteseminaret i Aberdeen i Hongkong. Etter prestevielsen i 1939 ble han rektor ved flere katolske skoler.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Pavestolens øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
Etter at han fratrådte som biskop i 1990 levde han som en privat borger og ikke som en geistlig. Biskop Lin fikk ikke de lokale katolikkers tillit, og etter at han døde fant man det der tjenlig å ikke minnes ham under qingmingfesten – for at det ikke skulle oppvekke bitterhet.
| Joseph Lin Quan (født i 1913, død 25. april 2007 i Fuzhou i Fujian) var katolsk biskop av erkebispedømmet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina fra 1962 til 1990.
Han begynte på juniorseminaret da han var 11 år, og fortsatte på seminaret i Shanghai i 1931. Han studerte så ved presteseminaret i Aberdeen i Hongkong. Etter prestevielsen i 1939 ble han rektor ved flere katolske skoler.
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Pavestolens øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.
Etter at han fratrådte som biskop i 1990 levde han som en privat borger og ikke som en geistlig. Biskop Lin fikk ikke de lokale katolikkers tillit, og etter at han døde fant man det der tjenlig å ikke minnes ham under qingmingfesten – for at det ikke skulle oppvekke bitterhet.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Lin Quan (1913-2007) *1962
== Referanser == | Joseph Lin Quan (født i 1913, død 25. april 2007 i Fuzhou i Fujian) var katolsk biskop av erkebispedømmet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina fra 1962 til 1990. | 200,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_1500_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1946 – 1500 meter menn | ['Kategori:1500 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 1500 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge.
Willy Sponberg og Asbjørn Hansen representerte Norge i øvelsen. Ingen av dem klarte å komme videre fra de innledende heaten.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 1500 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge.
Willy Sponberg og Asbjørn Hansen representerte Norge i øvelsen. Ingen av dem klarte å komme videre fra de innledende heaten.
== Resultater ==
=== Finalen ===
=== Kvalifisering (norske deltagere) ===
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 1500 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. | 200,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasergravering | 2023-02-04 | Lasergravering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Grafikk'] | Lasergravering er en metode for gravere for eksempel skilt.
| Lasergravering er en metode for gravere for eksempel skilt.
== Gasslaser ==
Mediet er her en gass eller gassblanding, ofte i et langt glassrør. Gassen blir elektrisk ledende ved høy temperatur og varmes opp (eksiteres) ved at det sendes strøm gjennom den. Strømmen kan enten være likestrøm mellom elektroder inne i røret, eller høyfrekvent vekselstrøm koblet kapasitivt via plater lagt utenpå røret. Gasslasere med høy effekt kjøles ved at gassen strømmer gjennom røret til et kjøleaggregat og tilbake til røret.
Til bearbeiding av materialer er CO2-laseren så godt som enerådende blant gasslasere. Den har også størst utgangseffekt.
== Faststofflaser ==
Mediet er her en stav av et gjennomsiktig krystallinsk materiale. I de første laserne var det en rubinstav. Disse leder ikke strøm og må eksiteres, eller pumpes med lys som absorberes i staven. Det vanligste er å bruke kraftige blitzlamper som fokuseres på staven. Det kommer da ut en puls med laserlys for hvert blitz. Kontinuerlig lys er også mulig med intense, høytrykks gassutladningslamper, men utgangseffekten må da være lavere. Et problem med lampepumping er at lampelyset er "hvitt", dvs. inneholder et bredt bånd av bølgelengder. Bare et meget smalt bånd bidrar til pumpingen av staven. Resten er unyttig. Virkningsgraden blir derfor lav. I senere år har man derfor tatt i bruk lysdioder til optisk pumping. Disse gir hele effekten i et smalere bånd, som kan tilpasses lasermediet.
I laserbearbeiding er den såkalte Nd:YAG-laseren den viktigste faststofflaseren.
== Eksterne lenker ==
(en) Laser engraving – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lasergravering er en metode for gravere for eksempel skilt. | 200,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markus_Yuan_Wenhua | 2023-02-04 | Markus Yuan Wenhua | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Kinesiske fransiskanere', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hubei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Markus Yuan Wenhua (født 27. juli 1904, død 8. januar 1973) var katolsk biskop av Wuchang i Hubei i Folkerepublikken Kina, ordinert uten pavelig mandat. han var medlem av Fransiskanerordenen.
| Markus Yuan Wenhua (født 27. juli 1904, død 8. januar 1973) var katolsk biskop av Wuchang i Hubei i Folkerepublikken Kina, ordinert uten pavelig mandat. han var medlem av Fransiskanerordenen.
== Biskop ordinert uten pavelig mandat ==
Hans bispevielse fant sted under ett år etter at Den kinesiske patriotiske katolske forening var blitt formelt organisert. Dette var en forening av katolske personligheter som var beredt til å samarbeide med det kinesiske kommunistparti, og foreningen inngikk i partiets strategi for å få full kontroll med det religiøse liv i landet.I april 1958 ble de første to bispeordinasjoner uten pavelig mandat utført i Wuhan, av fransiskanerne Bernardine Dong Guangqing og Markus Yuan Wenhua (for bispedømmet Wuchang). Ordinerende biskop var Joseph Li Daonan av Puqi; han hadde først nektet, men etter to ukers tortur gav han etter.Roma reagerte straks og negativt på bispevielsene, som ble de regimetros første «selvvalgte og selvordinerte». Fra «patriotisk» side er det blitt fremhevet at man hadde henvendt seg til Vatikanet i forkant, slik at dersom Roma hadde samstemt ville det heller ikke blitt noen krise. To måneder etter kom det en encyklika fra pave Pius XII, Ad Apostolorum Principis, som kritiserte fengslingen av mange kirkefolk og fordrivelsen av den pavelige nuntius, fastslo at Pavestolen alene har rett til å foreta bispeutnevnelser, og sa at uhjemled'e bispevielser ifølge kirkeloven er et delikt som kan straffes med ekskommunikasjon. Dokumentet sa imidlertid intet om slik ekskommunikasjon i det konkrete tilfellet. Underhånden ble det forklart at det skyldtes at Vatikanet, avskåret fra sikker informasjon, ikke kunne skjelne klart mellom dem som samarbeidet under ekstremt press og dem som eventuelt bare gir etter for egne ambisjoner. Noe annet som var rimelig godt kjent, var den maoistiske kommunismens etterhvert svært effektive bruk av hjernevask. En rekke utviste misjonærer hadde personlig vært utsatt for dette, og kunne på midten av 1950-årene redegjøre for metodene og de resultatene de kunne få.Under kulturrevolusjonen 1966-1976 ble alt religiøst liv undertrykt, og også den patriotiske forenings biskoper kastet i fengsel. De overlevende ble løslatt mellom 1977 og 1979, og kunne – hvis de selv var i stand til det – gjenoppta sitt kirkelige virke.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Erkebiskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Joseph Li Taonan (Li Daonan) (1901-1978) *1951
Biskop Markus Yuan Wenhua (1904-1973) *1958
== Referanser == | Markus Yuan Wenhua (født 27. juli 1904, død 8. | 200,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hiuttak | 2023-02-04 | Hiuttak | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Jaktformer', 'Kategori:Jaktstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Hiuttak eller hijakt er en jaktform, der man graver seg inn i hiet til enkelte arter av rovdyr under ynglesesongen og avliver ungene og moren som prøver å forsvare dem. Jaktformen ble i gamledager ofte benyttet til å ta ut bjørn.Jakt på dyr i hiet og jakt under ynglesesongen regnes som inhumant og er egentlig forbudt i Norge. Hiuttak bryter mot denne reglen, men regnes ikke som jakt i konvensjonell betydning av ordet. I moderne tid brukes metoden i bekjempelse av rovdyr, særlig jerv, men har også vært foreslått mot bjørn. I 2012 brukte Statens naturoppsyn 6,9 millioner kroner på å drepe 77 jerv og ti andre store rovdyr, blant annet gjennom hiuttak. Bruken av jaktformen i dag er kontroversiell, og WWF karakteriserer den som bestialsk.
| Hiuttak eller hijakt er en jaktform, der man graver seg inn i hiet til enkelte arter av rovdyr under ynglesesongen og avliver ungene og moren som prøver å forsvare dem. Jaktformen ble i gamledager ofte benyttet til å ta ut bjørn.Jakt på dyr i hiet og jakt under ynglesesongen regnes som inhumant og er egentlig forbudt i Norge. Hiuttak bryter mot denne reglen, men regnes ikke som jakt i konvensjonell betydning av ordet. I moderne tid brukes metoden i bekjempelse av rovdyr, særlig jerv, men har også vært foreslått mot bjørn. I 2012 brukte Statens naturoppsyn 6,9 millioner kroner på å drepe 77 jerv og ti andre store rovdyr, blant annet gjennom hiuttak. Bruken av jaktformen i dag er kontroversiell, og WWF karakteriserer den som bestialsk.
== Se også ==
Hihunder
Jakt
Fangstbås
== Referanser == | Hiuttak eller hijakt er en jaktformWWF ønsker stans i bruken av bås og hiuttak mot jerv. 2015-03-02. | 200,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | border| | 200,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madagaskars_nasjonalorden | 2023-02-04 | Madagaskars nasjonalorden | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Madagaskar', 'Kategori:Ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1958'] | Madagaskars nasjonalorden (fransk: Ordre national de Madagascar, tidligere også Ordre National de Malgache) er en orden som tildeles i Madagaskar. Den ble innstiftet i 1958 til belønning av fremstående fortjenester av republikken. Ordenen er reformert flere ganger siden, blant annet som følge av endringer i landets offisielle navn. Ordenen kan tildeles borgere av Madagaskar, så vel som utlendinger. Madagaskars nasjonalorden er landets fornemste orden. Republikken Madagaskars president er ordenens stormester.
| Madagaskars nasjonalorden (fransk: Ordre national de Madagascar, tidligere også Ordre National de Malgache) er en orden som tildeles i Madagaskar. Den ble innstiftet i 1958 til belønning av fremstående fortjenester av republikken. Ordenen er reformert flere ganger siden, blant annet som følge av endringer i landets offisielle navn. Ordenen kan tildeles borgere av Madagaskar, så vel som utlendinger. Madagaskars nasjonalorden er landets fornemste orden. Republikken Madagaskars president er ordenens stormester.
== Inndeling ==
Madagaskars nasjonalorden er inndelt i seks trinn:
Storkors av 1. klasse (Grand-Croix de 1ère classe)
Storkors av 2. klasse (Grand-Croix de 2è classe )
Storoffiser (Grand-Officier)
Kommandør (Commandeur)
Offiser (Officier)
Ridder (Chevalier)
== Insignier ==
Ordenstegnet for Madagaskars nasjonalorden består av en stjerne med fem grupper av stråler i hvit emalje og gull. Midtmedaljongen er i gull og bærer Madagaskars segl omgitt av en rødemaljert bord som bærer innskriften «Repoblikan'i Madagasikara». Baksiden bærer innskriften «Tanindrazana-Fahafahana-Fandrosoana», landets nasjonalmotto. Det betyr «fedreland, frihet, rettferdighet». Størrelsen på ordenstegnet varierer etter grad.Ordensstjernen er en variant av ordenstegnet, men uten emalje.Ordenskjedet har tretten ledd med samme motiv som ordenstegnet og tolv ledd med samme motiv som ordenstegnets midtmedaljong. Ordenstegnet er opphengt i et ledd som er en større versjon av midtmedaljongmotivet.Ordensbåndet er i fargene grønt, hvitt og rødt. Dette er Madagaskars flaggfarger.
== Tildeling ==
Tildeling av ordenen skjer etter innstilling fra ordensrådet. Kun statsoverhoder, regjeringssjefer og ordenskansleren kan tildeles ordenens øverste grad. Utenlandske statsborgere kan tildeles Madagaskars nasjonalorden dersom de har bodd i landet i minst seks år.
== Norske innehavere ==
Madagaskars nasjonalorden er også blitt nordmenn til del. Språkforskeren Otto Chr. Dahl ble i 1979 utnevnt til ridder, avanserte til offiser i 1984, kommandør i 1989, for å bli utnevnt til storoffiser i 1995. Han er den nordmann som har oppnådd høyeste mulige grad.
Andre mottakere er:
Karl Edvard Aarholt (1905–1995), ridder 1962
Arthur Oliver Snekkenes (1900 – 1987), ridder 1963
Ola Foss, ridder 1965, offiser 2008
Ingebjørg Finstad, (1924 – 2008), ridder 1967, offiser 1990
Milly Kopperud, (1909 – 1994), ridder 1967
Anneken Louise Resch, (1914 -1997), ridder 1968
Alfhild Jacobsen, (1916 – 1978), ridder ca. 1968
Ruth Johanna Rasmussen (Bogetveit), ridder august 1975
Otto Christian Dahl, (1903 – 1995), ridder 1979, offiser 1984, kommandør 1989, storoffiser 1995
Christian Lye, ridder 1984
Styrkar Foss, ridder 1984
Arne Dragsund, ridder 1985, offiser 1988, kommandør 2009
Arild R. Øyen, (ambassadør), ridder 1985, offiser 1988
Ludvig Munthe (1920–2002), ridder 1985, kommandør
Einar Barane, ridder 1988
Leif Helgesen, ridder 1988
Bjørn Sverre Lie, ridder 1988
Marit Lie, ridder 1988
Torny Gudrun Nakkestad (1906 – 1994), ridder 1988
Petter Gresseth, ridder 1989
Thor Ringsbu, ridder 1988, offiser 2009
Jenny Stapnes (1920 – 2003), ridder 1988
Åge Jørgen Syvertsen, ridder 1988
Elfrid Søyland, ridder 1988
Caspar Ragnar Thomassen, ridder 1988
Ellen Thomassen, ridder 1988
Helena Trydal, ridder 1988
Øyvind Ødegaard, offiser 1988
Marta Elisabet Egge, ridder 1989
Arnulv Torbjørnsen, ridder ca. 1990
Gunn-Åse Stenset (1956–2007), ridder 1996
Jakob Vea, ridder 1990, offiser 1997
Isak Bøe, (1927–2007), ridder 1998
Reidun Kleveland, ridder 1998
Laila Sivertsen, ridder 1998
Sverre Utne, (1937 – 2008), kommandør 1998
Odd-Gunnar K. Heffermehl (norsk generalkonsul), ridder 2005
Helga Eikeland, ridder 2002, offiser 2008
Finn Andresen, (gassisk konsul i Norge), ridder 2004, offiser 2009
Johannes Sannesmoen, ridder 2004
Tore Vatn, ridder 2005
Bjørn Eddy Andersen, ridder 2008
Torbjørg Andersen, ridder 2008
Magne Smørdal, ridder 2008
Hanne Smørdal, ridder 2008
Øyvind Dahl, ridder 2009
Klaus-Christian Küspert, ridder 2009
Sonja Angela Küspert, ridder 2009
Ingrid Dragsund, ridder 2009
Nils Kristian Høimyr, ridder 2009
Klarfrid Ringsbu, ridder 2009
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Décret n° 96-450 du 27 juin 1996 portant réglementation de l’Ordre national de Madagascar et des autres distinctions honorifiques | Madagaskars nasjonalorden (fransk: Ordre national de Madagascar, tidligere også Ordre National de Malgache) er en orden som tildeles i Madagaskar. Den ble innstiftet i 1958 til belønning av fremstående fortjenester av republikken. | 200,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Eiendomsakademi | 2023-02-04 | Norges Eiendomsakademi | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner i Norge'] | Norges Eiendomsakademi (NEAK) er en kunnskapsbedrift som gir undervisningstilbud rettet mot eiendomsbransjen. NEAK ble etablert i mars 2001, og er et heleid datterselskap av Norges Takseringsforbund. Administrerende direktør siden 2008 er Henning Møllerløkken. Studiene er nettbasert kombinert med frivillige samlinger.
| Norges Eiendomsakademi (NEAK) er en kunnskapsbedrift som gir undervisningstilbud rettet mot eiendomsbransjen. NEAK ble etablert i mars 2001, og er et heleid datterselskap av Norges Takseringsforbund. Administrerende direktør siden 2008 er Henning Møllerløkken. Studiene er nettbasert kombinert med frivillige samlinger.
== Studietilbud ==
Norges Eiendomsakademi (NEAK) tilbyr utdanningsprogrammer innen taksering, byggeledelse og eiendomsforvaltning.
== Kurs/ Etterutdanning ==
NEAK tilbyr også etterutdanningskurs i de største norske byene. Etterutdanningskursene gir økonomisk, juridisk og teknisk kompetanse og benyttes av organisasjoner som Norges TakseringsForbund og Advokatforeningen.
== Samarbeidspartnere ==
Norges Takseringsforbund som er den største og eldste organisasjonen i Norge innen taksering.Høgskolen i Østfold med sin avdeling for ingeniørfag i Sarpsborg.
== Eksterne lenker ==
Akademiets nettsider Arkivert 6. oktober 2008 hos Wayback Machine. | Norges Eiendomsakademi (NEAK) er en kunnskapsbedrift som gir undervisningstilbud rettet mot eiendomsbransjen. NEAK ble etablert i mars 2001, og er et heleid datterselskap av Norges Takseringsforbund. | 200,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5226 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5226 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Veier i Øygarden'] | Fylkesveg 5226 går mellom Telavåg og Spildepollen i Øygarden kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 202 (Hordaland).
| Fylkesveg 5226 går mellom Telavåg og Spildepollen i Øygarden kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 202 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
ØygardenTelavågvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5226
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5226 går mellom Telavåg og Spildepollen i Øygarden kommune. | 200,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Nigerias kvinnelandslag i fotball representerer Nigeria i internasjonal fotball. Nigeria er elleve ganger afrikansk mester i fotball, og har kommet til kvartfinalen i både VM og OL. | 200,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dolph_Schayes | 2023-02-04 | Dolph Schayes | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for Philadelphia 76ers', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Medlemmer av Naismith Memorial Basketball Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Adolph «Dolph» Schayes er en tidligere amerikansk basketballspiller. Han spilte store deler av sin karriere i den profesjonelle ligaen NBA i USA. Han har også vært trener for Philadelphia 76ers i den samme ligaen.
| Adolph «Dolph» Schayes er en tidligere amerikansk basketballspiller. Han spilte store deler av sin karriere i den profesjonelle ligaen NBA i USA. Han har også vært trener for Philadelphia 76ers i den samme ligaen.
== College-karriere ==
Dolph Schayes spilte for collegelaget til New York University i fire sesonger, fra 1944 til 1948, før han kom til NBA.
Schayes spilte totalt 80 kamper for collegelaget der han scoret 815 poeng. Det tilsvarer 10,2 poeng per kamp.
== NBA-karriere ==
Dolph Schayes spilte i NBA fra 1948 til 1964. På denne tiden var han totalt innom 3 lag.
=== Tidligere klubber ===
=== Utmerkelser ===
Dolph Schayes er en deler 4.-plassen når det kommer til flest antall ganger som en spiller har vunnet en All-NBA Team-pris. Schayes har vunnet prisen hele 12 ganger.
== Statistikker ==
Enkelte av Dolph Schayes' statistikker ble ikke målt før senere i karrieren hans, og er derfor ikke med i de første årene.
=== Tegnforklaring ===
=== NBA-sesongen ===
=== NBA-sluttspillet ===
== Etter spillerkarrieren ==
Etter karrieren som spiller har Dolph Schayes var han trener for Philadelphia 76ers i NBA, og vant prisen som årets trener i NBA i 1966.
== Referanser ==
== Kilder ==
Dolph Schayes biografi hos NBA.com
Dolph Schayes statistikker hos basketball-reference.com
== Eksterne lenker ==
(en) Dolph Schayes – Basketball-Reference.com
(en) Dolph Schayes – Basketball-Reference.com (trener) | Adolph «Dolph» Schayes er en tidligere amerikansk basketballspiller. Han spilte store deler av sin karriere i den profesjonelle ligaen NBA i USA. | 200,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dollar | 2023-02-04 | Dollar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Numismatikk', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Valuta'] | Denne artikkelen er om dollarens historie. For symbolet $, se dollartegn. «Dollar» kan også ha andre betydninger.Dollar (ofte representert ved dollartegnet $) er en engelsk betegnelse på en større sølvmynt. I dag refererer den som regel til den amerikanske dollarvalutaen (USD).Betegnelsen dollar kommer av høytysk thaler (en forkortelse av joachimsthaler), og ble opprinnelig brukt om det gamle spanske 8-real-stykke eller piaster, en mynt som på den tiden noenlunde tilsvarte taleren i verdi. Etter den spanske erobringen av Peru fikk betegnelsen stor utbredelse i det spanske imperiets besittelser i Amerika. Allerede før den amerikanske revolusjonens utbrudd hadde dollar blitt betegnelsen på den alminnelige myntenheten i USA; etter unionsdannelsen ble dollaren slått som hovedmynt og videre delt inn i 100 cent. I moderne tid har dollaren hovedsakelig vært utgitt som pengesedler, og brorparten av amerikanske dollarsedler befinner seg i dag utenfor USA.Betegnelsen «dollar» brukes i dag om fler enn tjue valutaer, blant annet (oppført etter befolkning), USA, Canada, Australia, Taiwan, Hongkong, Singapore, New Zealand, Liberia, Jamaica og Namibia. Den amerikanske dollaren er, foruten USA, offisiell valuta i Øst-Timor, Ecuador, El Salvador, Mikronesia, Marshalløyene, Palau, Karibisk Nederland, og for pengesedler, Panama. I flere stater befinner reell kjøpekraft seg i amerikansk, australsk eller newzealandsk dollar, på tross av at staten kan ha lokale myntenheter som valuta.Dollartegnet ($) har muligens opphav som stilisert åttetall, eller fra Herkulessøylene i det spanske riksvåpenet.
| Denne artikkelen er om dollarens historie. For symbolet $, se dollartegn. «Dollar» kan også ha andre betydninger.Dollar (ofte representert ved dollartegnet $) er en engelsk betegnelse på en større sølvmynt. I dag refererer den som regel til den amerikanske dollarvalutaen (USD).Betegnelsen dollar kommer av høytysk thaler (en forkortelse av joachimsthaler), og ble opprinnelig brukt om det gamle spanske 8-real-stykke eller piaster, en mynt som på den tiden noenlunde tilsvarte taleren i verdi. Etter den spanske erobringen av Peru fikk betegnelsen stor utbredelse i det spanske imperiets besittelser i Amerika. Allerede før den amerikanske revolusjonens utbrudd hadde dollar blitt betegnelsen på den alminnelige myntenheten i USA; etter unionsdannelsen ble dollaren slått som hovedmynt og videre delt inn i 100 cent. I moderne tid har dollaren hovedsakelig vært utgitt som pengesedler, og brorparten av amerikanske dollarsedler befinner seg i dag utenfor USA.Betegnelsen «dollar» brukes i dag om fler enn tjue valutaer, blant annet (oppført etter befolkning), USA, Canada, Australia, Taiwan, Hongkong, Singapore, New Zealand, Liberia, Jamaica og Namibia. Den amerikanske dollaren er, foruten USA, offisiell valuta i Øst-Timor, Ecuador, El Salvador, Mikronesia, Marshalløyene, Palau, Karibisk Nederland, og for pengesedler, Panama. I flere stater befinner reell kjøpekraft seg i amerikansk, australsk eller newzealandsk dollar, på tross av at staten kan ha lokale myntenheter som valuta.Dollartegnet ($) har muligens opphav som stilisert åttetall, eller fra Herkulessøylene i det spanske riksvåpenet.
== Ulike dollar ==
== Se også ==
Dollar (Clackmannanshire)
== Referanser == | | delt = 100 sen (malayisk) eller cent (engelsk) | 200,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C8%BB | 2023-02-04 | Ȼ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ȼ og ȼ (C med en skråstrek gjennom) er en bokstav som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, der minuskelen representerer en ustemt alveolar affrikat (ts), mens senćoŧen (som bare skrives med majuskler) bruker majuskelen for å representere en ustemt labial velar plosiv - kʷ.
Det var først i 2005 at denne bokstaven ble kodet i Unicode, noe som har ført til at bokstaven ikke alltid er tilgjengelig; der den ikke er tilgjengelig, brukes det gjerne et cent-tegn (¢) istedenfor.
I Unicode kodes ȼ som U+023B (Ȼ) og U+023C (ȼ). | Ȼ og ȼ (C med en skråstrek gjennom) er en bokstav som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, der minuskelen representerer en ustemt alveolar affrikat (ts), mens senćoŧen (som bare skrives med majuskler) bruker majuskelen for å representere en ustemt labial velar plosiv - kʷ.
Det var først i 2005 at denne bokstaven ble kodet i Unicode, noe som har ført til at bokstaven ikke alltid er tilgjengelig; der den ikke er tilgjengelig, brukes det gjerne et cent-tegn (¢) istedenfor.
I Unicode kodes ȼ som U+023B (Ȼ) og U+023C (ȼ). | og (C med en skråstrek gjennom) er en bokstav som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, der minuskelen representerer en ustemt alveolar affrikat (), mens senćoŧen (som bare skrives med majuskler) bruker majuskelen for å representere en ustemt labial velar plosiv - . | 200,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%B8nderlaget_i_Oslo | 2023-02-04 | Trønderlaget i Oslo | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1914', 'Kategori:Organisasjoner i Oslo'] | Trønderlaget i Oslo ble stiftet 7. mars 1914 og har som formål å «samle trøndere i og omkring Oslo gjennom selskapelig samvær og aktivt arbeid, til vern om trønderske tradisjoner og interesser i hovedstaden. Laget er partipolitisk nøytralt.»
Laget gir ut avisa Utfløttar'n.
| Trønderlaget i Oslo ble stiftet 7. mars 1914 og har som formål å «samle trøndere i og omkring Oslo gjennom selskapelig samvær og aktivt arbeid, til vern om trønderske tradisjoner og interesser i hovedstaden. Laget er partipolitisk nøytralt.»
Laget gir ut avisa Utfløttar'n.
== Eksterne lenker ==
Trønderlaget i Oslo | Trønderlaget i Oslo ble stiftet 7. mars 1914 og har som formål å «samle trøndere i og omkring Oslo gjennom selskapelig samvær og aktivt arbeid, til vern om trønderske tradisjoner og interesser i hovedstaden. | 200,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samtidshistorie | 2023-02-04 | Samtidshistorie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historie etter tema', 'Kategori:Historiografi'] | Samtidshistorie (fransk histoire contemporaine, tysk Zeitgeschichte, engelsk contemporary history) er et perspektiv innen moderne historie som beskjeftiger seg med den aller nyeste historien. Begrepet betegner spesielt de historiske begivenhetene som flertallet av voksne mennesker har en erindring om, og særlig historiske begivenheter som har betydning for samtiden. Begrepet blir også i noe mindre grad brukt om all historie som fortsatt huskes av et mindretall levende mennesker. Hvilke epoker som behandles i rammen av samtidshistorie vil variere med tidsperspektivet; fra ståstedet til 2010-årene vil samtidshistorie typisk omfatte kommunistregimenes fall fra 1989 og alle senere historiske hendelser av større betydning, som huskes av de fleste voksne, og kan også omfatte den kalde krigen, Vietnamkrigen og andre hendelser innenfor tidsrammen fra ca. 1950, som fortsatt huskes av mange mennesker.
Begrepet samtidshistorie har eksistert minst siden slutten av 1800-tallet. Samtidshistorie stiller forskerne og historikerne overfor andre problemer enn eldre historie. Perspektivet er annerledes, og det er vanskeligere å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Samtidig som kildematerialet er enormt og bortimot uoverkommelig, er det samtidig mange viktige kilder innenfor blant annet myndighetenes arkiver som er stengt eller hemmeliggjort.Begrepet «den nåværende tidsalder» kan forstås som samtiden og den aller nærmeste fortiden. «Mer enn de fleste perioder av tilsvarende varighet er den nåværende tidsalder et direkte resultat av årene som umiddelbart gikk forut. Den skiller seg fra dem slik innhøstingen skiller seg fra tiden med såkorn.» Innenfor samtidig vitenskap og teknologi omfatter historien blant annet romfart, kjernekraft, laser- og halvlederteknologi og starten på informasjons- og kommunikasjonstidsalderen med blant annet Internett, og utviklingen av molekylærbiologi og gensløyd, og utviklingen av partikkelfysikk, og standardmodellen i partikkelfysikk og kvantefeltteori.
Innenfor afrikansk historie omfatter samtidshistorien apartheid i Sør-Afrika og apartheidsystemets opphevelse, avkolonisering og et utall av kriger på kontinentet. I samtidens asiatiske historie har det vært folkerepublikken Kinas historie, Indias uavhengighet, den koreanske, vietnamesiske og den fortsatt pågående afghanske borgerkriger hvor USA har vært innblandet. I Midtøsten har den arabisk-israelske konflikt eksistert siden staten Israels opprettelse, konflikten mellom arabisk nasjonalisme og islamisme, og den arabiske våren. Innenfor europeisk samtidshistorie er viktige begivenheter Berlinmurens fall, oppløsningen av Sovjetunionen og den pågående prosessen med europeisk integrasjon, særlig i form av Den europeiske union. Terrorangrepene 11. september 2001 skjedde i USA, men har fått betydning for hele verden.
| Samtidshistorie (fransk histoire contemporaine, tysk Zeitgeschichte, engelsk contemporary history) er et perspektiv innen moderne historie som beskjeftiger seg med den aller nyeste historien. Begrepet betegner spesielt de historiske begivenhetene som flertallet av voksne mennesker har en erindring om, og særlig historiske begivenheter som har betydning for samtiden. Begrepet blir også i noe mindre grad brukt om all historie som fortsatt huskes av et mindretall levende mennesker. Hvilke epoker som behandles i rammen av samtidshistorie vil variere med tidsperspektivet; fra ståstedet til 2010-årene vil samtidshistorie typisk omfatte kommunistregimenes fall fra 1989 og alle senere historiske hendelser av større betydning, som huskes av de fleste voksne, og kan også omfatte den kalde krigen, Vietnamkrigen og andre hendelser innenfor tidsrammen fra ca. 1950, som fortsatt huskes av mange mennesker.
Begrepet samtidshistorie har eksistert minst siden slutten av 1800-tallet. Samtidshistorie stiller forskerne og historikerne overfor andre problemer enn eldre historie. Perspektivet er annerledes, og det er vanskeligere å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Samtidig som kildematerialet er enormt og bortimot uoverkommelig, er det samtidig mange viktige kilder innenfor blant annet myndighetenes arkiver som er stengt eller hemmeliggjort.Begrepet «den nåværende tidsalder» kan forstås som samtiden og den aller nærmeste fortiden. «Mer enn de fleste perioder av tilsvarende varighet er den nåværende tidsalder et direkte resultat av årene som umiddelbart gikk forut. Den skiller seg fra dem slik innhøstingen skiller seg fra tiden med såkorn.» Innenfor samtidig vitenskap og teknologi omfatter historien blant annet romfart, kjernekraft, laser- og halvlederteknologi og starten på informasjons- og kommunikasjonstidsalderen med blant annet Internett, og utviklingen av molekylærbiologi og gensløyd, og utviklingen av partikkelfysikk, og standardmodellen i partikkelfysikk og kvantefeltteori.
Innenfor afrikansk historie omfatter samtidshistorien apartheid i Sør-Afrika og apartheidsystemets opphevelse, avkolonisering og et utall av kriger på kontinentet. I samtidens asiatiske historie har det vært folkerepublikken Kinas historie, Indias uavhengighet, den koreanske, vietnamesiske og den fortsatt pågående afghanske borgerkriger hvor USA har vært innblandet. I Midtøsten har den arabisk-israelske konflikt eksistert siden staten Israels opprettelse, konflikten mellom arabisk nasjonalisme og islamisme, og den arabiske våren. Innenfor europeisk samtidshistorie er viktige begivenheter Berlinmurens fall, oppløsningen av Sovjetunionen og den pågående prosessen med europeisk integrasjon, særlig i form av Den europeiske union. Terrorangrepene 11. september 2001 skjedde i USA, men har fått betydning for hele verden.
== Referanser == | Samtidshistorie (fransk histoire contemporaine, tysk Zeitgeschichte, engelsk contemporary history) er et perspektiv innen moderne historie som beskjeftiger seg med den aller nyeste historien. Begrepet betegner spesielt de historiske begivenhetene som flertallet av voksne mennesker har en erindring om, og særlig historiske begivenheter som har betydning for samtiden. | 200,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_France | 2023-02-04 | Tour de France | ['Kategori:1903 i Frankrike', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1903', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Tour de France'] | Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation.
Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang.
Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren.
De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er: Jacques Anquetil (Frankrke), Eddy Merckx (Belgia), Bernard Hinault (Frankrike) og Miguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995).
Nordmenn har vunnet nitten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2), 2018 og 2020.
I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.
| Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation.
Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang.
Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren.
De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er: Jacques Anquetil (Frankrke), Eddy Merckx (Belgia), Bernard Hinault (Frankrike) og Miguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995).
Nordmenn har vunnet nitten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2), 2018 og 2020.
I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.
== Historie ==
Tour de France ble startet som et PR-stunt av Henri Desgrange som ville skape blest rundt avisen L'Auto som han jobbet for. Det første rittet ble gjennomført i 1903 og ble en stor suksess. Opplaget til avisen ble doblet, noe som gikk utover den største konkurrent, Le Velo, som etter hvert ble nedlagt. Det første rittet var på 2 428 kilometer fordelt på seks etapper. Den lengste etappen gikk fra Paris til Lyon og var 467 kilometer, og man måtte derfor også sykle om natta. Rittet ble vunnet av franskmannen Maurice Garin to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier.
I 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram på strekningene uten kontroll og publikum kastet spiker på veien for å ødelegge for sine favoritters rivaler. Franskmannen Maurice Garin vant dette året også, men seieren ble fratatt ham da det ble kjent at han hadde tatt tog på deler av strekningen. Til slutt ble rittets femtemann, Henri Cornet, kåret til vinner etter at de fire foranliggende ble diskvalifisert. Arrangøren så på rittet som ferdig, men allerede året etter var det tilbake.
Rittet er blitt arrangert årlig siden 1903, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig.
I dag er Touren organisert av Société du Tour de France, et underselskap av Amaury Sport Organisation (ASO), som er del av mediegruppen som eier sportsavisen L'Équipe.
=== Rittdirektører ===
1903 til 1939 – Henri Desgrange
1947 til 1961 – Jacques Goddet
1962 til 1986 – Jacques Goddet og Félix Lévitan
1987 til 1988 – Jean-François Naquet-Radiguet
1988 til 1989 – Jean-Pierre Courcol
1989 til 2005 – Jean-Marie Leblanc
2005 til nå – Christian Prudhomme
== Beskrivelse ==
Tour de France er et sykkelritt delt inn i flere etapper, hvor hver etappe blir gjennomført på én dag. De fleste etappene er fellesstart, men det er også vanlig med én eller flere tempoetapper. Det har tidligere vært vanlig med en lagtempo-etappe, men denne typen etapper har blitt sjeldnere de siste årene. Tiden hver rytter bruker på etappene blir registrert og lagt sammen. Rytteren som har raskest tid sammenlagt leder touren og får bære den gule trøya, også kjent som maillot jaune. Den som ved målgang i Paris har den korteste sammenlagttiden er vinneren av Tour de France. Det er mulig å vinne sammenlagt uten å vinne en eneste etappe, som Greg LeMond gjorde i 1990. Å vinne en etappe er sett på som en stor prestasjon, ofte større enn å vinne et endagsritt. Antallet etapper har variert over tid. Touren består i dag av 21 etapper, eventuelt 20 etapper pluss en prolog, og har vanligvis en totallengde på mellom 3000 og 4000 kilometer.
=== Etappene ===
Tour de France starter vanligvis den første lørdagen i juli. Tidvis starter Touren startet med en kort individuell tempoetappe kalt prolog.
Deretter fortsetter etappene vekselvis med og mot klokka gjennom Frankrike. De mest avgjørende etappene foregår i Pyreneene og Alpene, der kjente stigninger som Col du Tourmalet, Mont Ventoux, Col du Galibier og L'Alpe d'Huez er gjengangere fra år til år. Etappene før, etter og mellom Alpene og Pyreneene er vekselvis flate eller mer kuperte. De tre ukene rittet varer inneholder vanligvis to hviledager, som noen ganger blir brukt til å frakte rytterne lange avstander mellom etappene. Det har også vært vanlig at rittet avgjøres med en tempoetappe den nest siste dagen.
Før 1975 ble rittet avsluttet i Parc des Princes stadion, vest i Paris, men siden 1975 har Tour de France hatt målgang på Champs-Élysées i Paris. Rittet er i praksis avgjort før den siste etappen. På den siste etappen inn til Paris, inngår rytterne på etappens første halvdel en midlertidig "våpenhvile". Det er da en uskreven regel at det ikke er lov til å angripe før man kommer til Paris, og rytterne bruker anledningen til å feire at de har fullført rittet. Lederen i sammendraget skåler som regel med champagne med lagkameratene og sportsdirektøren, og syklistene poserer for bildet. Når rytterne kommer inn til Paris, opphører våpenhvilen. Da er det tillatt å forsøke å rykke fra feltet, men de fleste gangene blir etappen avgjort i en massesprint på Champs-Elysees. Å vinne denne etappen anses som noe av det mest prestisjefylte en syklist kan gjøre.
De fleste etappene foregår i Frankrike, i 2013 ble Korsika besøkt for første gang da de to første etappene gikk på denne øya. Det er vanlig å ha et par etapper i nærliggende land som Italia, Spania, Sveits, Belgia, Luxembourg, Nederland, det har også vært etapper i Irland og Storbritannia. Det er svært prestisjefylt å ha start eller målgang i byen, og de som ønsker å være arrangørby er villige til å betale store summer for det. I 2022 starter rittet med tre etapper i Danmark.
=== Beregning av sammenlagtid ===
I tillegg til tiden rytterne får ved målgang, ble det tidligere delt ut tidsbonuser underveis og ved målgang. Bonussekunder var viktige for å avgjøre Tour de France. På de innlagte spurtene har det vært vanlig å dele ut 6, 4 og 2 bonussekunder til de tre første over streken, samt at de tre beste i mål har fått 10, 6 og 4 sekunder. Fra 2018 ble også såkalte passeringspunkter innført, der de tre første rytterne får henholdsvis 8, 5 og 2 bonussekunder.
For å unngå at sammenlagt-konkurrentene hindres av velt som kan oppstå på slutten av flate etapper der spurtlagene kjører høyt tempo for å hindre noen i å stikke fra, har man innført regler som sier at de som er involvert i krasj på de siste tre kilometerne på flate etapper får samme tid som hovedfeltet i mål.
=== Tidsgrense ===
Rytterne blir ekskludert fra resten av rittet hvis de ikke kommer i mål på hver etappe innen en viss frist. Denne henger sammen med hvor mye stigninger det er, og hvor fort etappen går. På en flat etappe som går seint (under 34 km/t), må man være i mål innen vinnertiden + 4 %. Prosenten stiger frem til 12 % hvis hastigheten er 48 km/t. På fjelletapper kan prosenten være helt oppe i 18 %. På tempoetapper er grensen 25 %.
Disse reglene er ikke absolutte, så arrangørene kan velge å la være å ta regelen i bruk hvis det f.eks er et brudd med stort forsprang der hovedfeltet kommer inn etter tidsgrensen.
Tidsgrensen er sjelden et problem på flate etapper. På fjelletapper vil ofte sprintere og andre som har problemer i stigningene samles i en gruppetto, også kalt buss, der de jobber sammen for å komme seg i mål innen tidsfristen.
== Trøyer og konkurranser i Tour de France ==
I Tour de France konkurreres det i tillegg til etappeseire om fire trøyer som representerer fire konkurranser. De fire konkurransene er sammenlagtleder, beste sprinter, beste klatrer og beste rytter under 26 år. Den som leder konkurransen får kjøre i den tilhørende trøya, henholdsvis gul, grønn, polkadott og hvit. Tour de France-trøyene har forrang over de nasjonale mestertrøyene og verdensmestertrøya.
Trøyene rangeres i et hierarki, der den gule trøyen er mest prestisjefylt. Deretter følger den grønne trøya, polkadott-trøya og den hvite ungdomstrøya. Dersom en rytter leder flere konkurranser, bærer han den mest prestisjefylte trøya, og de(n) som er nummer to i de(n) andre konkurransen(e) bærer de(n) andre. De som gir seg underveis, strykes fra alle konkurransene, og man må derfor fullføre rittet for å vinne konkurransene.
Det deles ut pengepremier som vanligvis deles mellom rytterne på laget (per 2016).
Gul trøye – 500 000 euro
Grønn trøye – 25 000 euro
Klatretrøye – 25 000 euro
Hvit trøye – 20 000 euro
Mest aggressive rytter (totalt) – 20 000 euro
Etappeseier – 11 000 euro
Lagkonkurransen – 50 000 euro
=== Etappeseire ===
For de fleste ryttere vil det å vinne en etappe i Tour de France fremstå som et av karrierens aller største øyeblikk. Eddy Merckx og Mark Cavendish har flest etappeseiere gjennom rittets historie, med 34 hver.
=== Sammenlagt - gul trøye ===
Det er den gule trøya som er hovedkonkurransen i Tour de France. Det er et mål å vinne den til slutt, samtidig som den som til enhver tid leder sammenlagt, får kjøre i den. Derfor vil også ryttere som er sjanseløse i sammendraget ha mulighet til å kjøre i den tidlig i rittet, slik Thor Hushovd gjorde i 2011. Hushovd bar den også i 2004 og 2006. Det er Eddy Merckx som har hatt trøya oftest, med 96 dager i gult.
=== Spurtpoeng - grønn trøye ===
Konkurransen om den grønne trøya avgjøres ved at man samler poeng på innlagte spurter og ved målgang. Poenggivningen varierer etter hvor krevende etappen er. Det er vanligvis spurterne som vinner denne trøya. Peter Sagan har vunnet syv ganger. Norske Thor Hushovd har vunnet den grønne trøya to ganger.
=== Klatrepoeng - rødprikket klatretrøye ===
Konkurransen om klatretrøya avgjøres ved at man samler poeng på de kategoriserte stigningene underveis i løpet. Richard Virenque har vunnet hele sju ganger.
Ofte vil ryttere gå i brudd (stikke av fra hovedfeltet) for å sikre seg poeng i konkurransen. Dette er gjerne gode klatrere som av ulike årsaker ikke har mulighet til å hevde seg i sammendraget. Klatretrøya har likevel hatt en tendens til å bli vunnet av rytteren som vinner sammendraget, på grunn av måten løpet er lagt opp på. Sammenlagtfavorittene kjemper gjerne om seieren på etapper som avslutter i en stigning, og på disse etappene er det gjerne mange poeng å hente.
=== Beste rytter under 25 år - hvit trøye/ungdomstrøye ===
Den hvite trøya (ungdomstrøya) går til den av de yngste rytterne som gjør den best sammenlagt. I denne konkurransen deltar kun de rytterne som ikke har fylt 26 år 1. januar det året rittet går. Konkurransen ble innført i 1975, men var uten trøye i perioden 1989–1999.
=== Mest offensive rytter ===
På hver etappe kårer en jury den mest offensive rytteren. Det er vanligvis en rytter som har vært lenge i brudd, eller på annen måte har utmerket seg og økt underholdningsverdien i rittet. Vedkommende kjører med rødt startnummer på neste etappe. Når rittet er over deles det ut en super-combativity-pris til Tourens mest offensive rytter totalt.
=== Lagkonkurransen ===
Lagkonkurransen avgjøres av lagets tre første ryttere i mål. For hver etappe legges tidene til lagets tre beste ryttere på hver etappe sammen. Laget med best tid sammenlagt, leder konkurransen. Det ledende laget har siden 2006 kjørt med gule startnummer. I 2012-utgaven ble det også innført gule hjelmer for det ledende laget.
=== Rød trøye og kombinasjonstrøye (utgått) ===
Frem til 1989 var det også to andre trøyer. Den røde trøya ble avgjort av poeng samlet på de innlagte mellomspurtene. Konkurransen ble innført i 1971, men trøya kom først i 1984. Kombinasjonstrøya gikk til den som hadde best plassering i konkurransen om gul, grønn og klatretrøya tilsammen. Konkurransen eksisterte i perioden 1968–74, 1980–82 og 1985–89, trøya var hvit i den første perioden.
== Deltakere ==
Antall lag og ryttere pr. lag har variert opp gjennom historien. De siste årene har det vært 198 ryttere fordelt på 22 lag til start. I dag består Touren av sykkellag med store sponsorer bak seg, men det begynte som et ritt mellom individuelle ryttere, og har i perioder også bestått av nasjons- og regionlag. I 2018 er reglene endret og det er 8 ryttere per lag i motsetning til tidligere 9 ryttere.
Arrangøren av Tour de France (ASO) velger hvilke lag som skal inviteres. Etter at ProTouren ble innført i 2005 har alle ProTour-lagene (senere ProTeams) hatt rett og plikt til å stille. ASO valgte likevel å ikke invitere ProTour-lagene Unibet.com i 2007 og Astana i 2008. I tillegg er det vanlig å invitere 2–3 profesjonelle kontinentallag.
Rytterne stiller med ulike ambisjoner og oppgaver. Noen har som mål å konkurrere om sammenlagtseieren, spurterne har mål om å vinne massespurter og grønn trøye, andre er med som hjelperyttere og har i oppgave å passe på lagets sammenlagtkandidat eller bidra til å hente inn brudd og organisere opptrekk slik at lagets spurter(e) kan vinne, og på en god dag kan de selv gå i brudd og kanskje være med å kjempe om en etappeseier. Fjorårets vinner har startnummer 1, og lagkapteinene har vanligvis nr. X1. Deretter er de resterende åtte rytterne nummerert i stigende orden alfabetisk.
=== Flest deltakelser (etter 1947) ===
Sylvain Chavanel fra Frankrike stilte i 2018 til start i Tour de France for 18. gang, noe som var rekord. Han fullførte alle utenom to utgaver. Han er også den som har deltatt i flest etapper, med 368. Estlenderen Jaan Kirsipuu har deltatt 12 ganger, men aldri fullført.
=== Norske deltagere ===
Edvald Boasson Hagen er den nordmannen som har deltatt flest ganger med tolv deltagelser, deretter følger Thor Hushovd med elleve deltagelser. Thor Hushovd har flest etappeseire (10), mens Jostein Wilmann står for den beste sammenlagtplasseringen med en 14.-plass.
== Annet ==
=== Lanterne rouge ===
Lanterne rouge («rød lykt») kalles den rytteren som ligger sist i sammendraget. Wim Vansevenant har «vunnet» den konkurransen flest ganger (2006, 2007 og 2008).
=== Karavanen ===
Et viktig innslag for publikum langs løypa er reklamekaravanen. Den har vært med siden 1930. Dette er en rekke med biler som kjører gjennom løypa noen timer før rytterne kommer. En viktig del er utdeling av diverse smågaver og annet reklamemateriell.
=== Sykkelhjelm ===
De første 100 årene av rittets historie ble det ikke brukt sykkelhjelm. I 2003 ble det innført obligatorisk hjelmbruk, men på egen risiko kunne syklistene ta av seg hjelmen på den siste stigningen til målgang hvis stigningen var minst fem kilometer. Fra 2005 ble dette unntaket fjernet, og man kan få bot for å kjøre uten hjelm.
=== Dødsfall ===
Opp gjennom historien har fire ryttere mistet livet under rittet:
1910: Den franske rytteren Adolphe Hélière druknet på den franske rivieraen under en hviledag.
1935: Den spanske rytteren Francisco Cepeda døde etter å ha styrtet ned i en kløft på Col du Galibier.
1967: Den engelske rytteren Tom Simpson døde av hjertesvikt på stigningen opp mot Mont Ventoux. Det ble funnet amfetamin i trøya hans og i blodet.
1995: Den italienske rytteren Fabio Casartelli krasjet i omkring 88 km/t på nedkjørselen fra Col de Portet d'Aspet. Casartelli slo hodet i en betongblokk og døde av skadene. Han hadde ikke sykkelhjelm, men legen var i tvil om det hadde kunnet redde ham.
== Se også ==
Tour de France-vinnere
Doping i Tour de France
Giro d'Italia
Vuelta a España
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tour de France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tour de France – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Tour er et begrep fra engelsk og fransk i betydningene turné, turnering, runde, rundtur og annet. En serie turneringer, konkurranser, forestillinger eller konserter kan bli omtalt som tour. | 200,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inside_Out | 2023-02-04 | Inside Out | ['Kategori:Pekere'] | Inside Out kan vise til:
Inside Out (film fra 2015) – en dataanimert langfilm fra 2015
Inside Out (band) – et punkband fra California
InsideOut – et plateselskap
Inside Out – et album fra gruppa Fates Warning (1994)
Inside Out – et album fra Chick Corea Elektric Band (1991)
Inside Out – et album fra MC Hammer (1995)
Inside Out – en sang av Traveling Wilburys
Inside Out – en sang av Bryan Adams | Inside Out kan vise til:
Inside Out (film fra 2015) – en dataanimert langfilm fra 2015
Inside Out (band) – et punkband fra California
InsideOut – et plateselskap
Inside Out – et album fra gruppa Fates Warning (1994)
Inside Out – et album fra Chick Corea Elektric Band (1991)
Inside Out – et album fra MC Hammer (1995)
Inside Out – en sang av Traveling Wilburys
Inside Out – en sang av Bryan Adams | Inside Out kan vise til: | 200,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5284 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5284 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Veier i Øygarden'] | Fylkesveg 5284 går mellom Sæle og Sæle kai i Øygarden kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 232 (Hordaland).
| Fylkesveg 5284 går mellom Sæle og Sæle kai i Øygarden kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 232 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
ØygardenNordre Sæle
Sælsvågveien
Endepunkt Sæle kai
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5284
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5284 går mellom Sæle og Sæle kai i Øygarden kommune. | 200,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Black_Rose | 2023-02-04 | Black Rose | ['Kategori:1979 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1979', 'Kategori:Danske heavy metal-band', 'Kategori:Hardrockgrupper', 'Kategori:Tradisjonell metal-band'] | Black Rose var et dansk hardrock-band med Kim Bendix Petersen (King Diamond) som vokalist.
Bandet ble opprettet i 1979 og oppløst i 1981. De ga aldri ut noen musikkalbum, men en innspilt bandøvelse fra 30. september 1980 ble utgitt i 2001 som en King Diamond-utgivelse. Albumet fikk navnet King Diamond & Black Rose 20 Years Ago.
| Black Rose var et dansk hardrock-band med Kim Bendix Petersen (King Diamond) som vokalist.
Bandet ble opprettet i 1979 og oppløst i 1981. De ga aldri ut noen musikkalbum, men en innspilt bandøvelse fra 30. september 1980 ble utgitt i 2001 som en King Diamond-utgivelse. Albumet fikk navnet King Diamond & Black Rose 20 Years Ago.
== Diskografi ==
King Diamond & Black Rose 20 Years Ago (utgitt som King Diamond album) (2001)
== Siste medlemmer ==
Kim Bendix Petersen (King Diamond) – Vokal
Jørn Bittcher – Gitar
Jez Weber – Bassgitar, bakgrunnvokal
Kurt Jürgens – Trommer, bakgrunnvokal
Ib Enemark – Keyboard
== Eksterne lenker ==
(en) Black Rose på Discogs
(en) Black Rose på MusicBrainz | Danmark | 200,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rogneb%C3%A6rgel%C3%A9 | 2023-02-04 | Rognebærgelé | ['Kategori:Matingredienser'] | Rognebærgelé lages av rognebær som dampes eller kokes og siles for å få ut saften. Saften géler seg normalt ved avkjøling siden bærene inneholder pektin.
| Rognebærgelé lages av rognebær som dampes eller kokes og siles for å få ut saften. Saften géler seg normalt ved avkjøling siden bærene inneholder pektin.
== Varianter ==
Den varme saften blandes med sukker og blir til gelé ved avkjøling. Smaken kan bli relativt bitter så ofte plukkes bærene etter første frostnatt eller settes en kort tid i dypfryser. Frysing av bæra minsker noe av surheten, men senker også innholdet av pektin, slik at de blir mindre egnet til gelélaging. Bærene kan også kokes sammen med litt epler for å gjøre smaken søtere.
== Anvendelse ==
Rognebærgelé anvendes mye på samme måte som tyttebærsyltetøy. Det vil si som tilbehør til middagsretter, spesielt viltretter. | Rognebærgelé lages av rognebær som dampes eller kokes og siles for å få ut saften. Saften géler seg normalt ved avkjøling siden bærene inneholder pektin. | 200,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5298 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5298 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Bergen', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev39'] | Fylkesveg 5298 går mellom Myrdalskogen og Ulsetåsen i Bergen.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 239 (Hordaland).
| Fylkesveg 5298 går mellom Myrdalskogen og Ulsetåsen i Bergen.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 239 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Bergen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5298
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5298 går mellom Myrdalskogen og Ulsetåsen i Bergen. | 200,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glenn_Weiss | 2023-02-04 | Glenn Weiss | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:So You Think You Can Dance-koreografer'] | Glenn Weiss er en internasjonal dansedommer og koreograf, som har koreografert for So You Think You Can Dance. Han underviser mye i USA.
| Glenn Weiss er en internasjonal dansedommer og koreograf, som har koreografert for So You Think You Can Dance. Han underviser mye i USA.
== Priser for selskapsdans ==
To ganger Verdensmester
Blackpoolmester
Internasjonal mester
Europamester
Britanniamester
== Dommer i selskapsdans ==
Internasjonal konkurranse i London, England
Mesterklasse i Frankfurt am Main, Tyskland
Konkurranse i Tokyo, Japan
«USDSC» i Florida, USA
Star Ball-konkurranser i Nord-Amerika
Andre europeiske og asianske konkurranser m.m.
== Koreografi innen selskapsdans ==
=== So You Think You Can Dance ===
== Eksterne lenker ==
Glenn-Weiss.com: Offisiell hjemmeside | Glenn Weiss er en internasjonal dansedommer og koreograf, som har koreografert for So You Think You Can Dance. Han underviser mye i USA. | 200,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C6%98 | 2023-02-04 | Ƙ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ƙ og ƙ (K med krok) er en bokstav som brukes i hausa, der den representerer en velar ejektiv - /kʼ/).
I Unicode kodes ƙ som U+0198 (Ƙ) og U+0199 (ƙ). | Ƙ og ƙ (K med krok) er en bokstav som brukes i hausa, der den representerer en velar ejektiv - /kʼ/).
I Unicode kodes ƙ som U+0198 (Ƙ) og U+0199 (ƙ). | og (K med krok) er en bokstav som brukes i hausa, der den representerer en velar ejektiv - ). | 200,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5312 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5312 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Veier i Alver'] | Fylkesveg 5312 går mellom Meland og Sætre i Alver kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 246 (Hordaland).
| Fylkesveg 5312 går mellom Meland og Sætre i Alver kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 246 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
AlverMelandsvegen
Håtuftvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5312
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5312 går mellom Meland og Sætre i Alver kommune. | 200,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V_sport_golf | 2023-02-04 | V sport golf | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golf', 'Kategori:Sports-TV-kanaler', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 2007', 'Kategori:Viasat'] | V sport golf (tidligere Viasat Golf) er en norsk sportskanal som eies av Viaplay Group (Viasat), og tilbys separat fra de andre V sport-kanalene.
Kanalen viser blant annet Europatouren, LPGA-touren, major-turneringene på PGA-touren, Ryder-cupen og World Golf Championships.1. juni 2020 endret kanalen navn fra Viasat Golf til V sport golf, samtidig med at Viasport endret navn til V sport.
| V sport golf (tidligere Viasat Golf) er en norsk sportskanal som eies av Viaplay Group (Viasat), og tilbys separat fra de andre V sport-kanalene.
Kanalen viser blant annet Europatouren, LPGA-touren, major-turneringene på PGA-touren, Ryder-cupen og World Golf Championships.1. juni 2020 endret kanalen navn fra Viasat Golf til V sport golf, samtidig med at Viasport endret navn til V sport.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(no) V sport golf på Twitter
(da) V sport golf på Facebook
(sv) V sport golf på Facebook | | hovedkvarter = London, Storbritannia | 200,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carroll_A._Campbell | 2023-02-04 | Carroll A. Campbell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Guvernører i Sør-Carolina', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Sør-Carolina', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Greenville County i Sør-Carolina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carroll Ashmore Campbell jr. (født 24. juli 1940 i Greenville i Sør-Carolina, død 7. desember 2005) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker.
Han kom fra beskjedne kår i Greenville som eldst av seks søsken. Faren arbeidet på tekstilfabrikker og i møbelbransjen, og ble senere motelleier. Sønnen hadde ikke råd til å fullføre collegeutdannelsen ved University of South Carolina, men tok senere en mastergrad ved American University. Han drev eiendomsutvikling og hesteoppdrett.Han var valgt til Representantenes hus fra Sør-Carolinas 4. distrikt 1979–1987 og guvernør i Sør-Carolina 1987–1995. Campbell ledet presidentvalgkampene for Ronald Reagan i delstaten i 1980 og 1984 og for George H.W. Bush i Sørstatene i 1988. Campbell ble valgt til guvernør med 51 % av stemmene i 1986 og gjenvalgt med 69 % av stemmene i 1990. Som guvernør reformerte han delstatens skattesystem, slo ned på korrupsjon og underslag blant offenlige tjenestemenn, og bidro til å trekke store virksomheter – som BMW, Hoffmann-La Roche og Fujifilm – til delstaten. Bob Dole vurderte Campbell som republikansk visepresidentkandidat foran presidentvalget i 1996, men valgte Jack Kemp.Etter guvernørperioden var han administrerende direktør i lobbyorganisasjonen American Council of Life Insurers i Washington, D.C. frem til han ble diagnostisert med Alzheimers sykdom i 2001. Han døde av hjertesvikt.
| Carroll Ashmore Campbell jr. (født 24. juli 1940 i Greenville i Sør-Carolina, død 7. desember 2005) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker.
Han kom fra beskjedne kår i Greenville som eldst av seks søsken. Faren arbeidet på tekstilfabrikker og i møbelbransjen, og ble senere motelleier. Sønnen hadde ikke råd til å fullføre collegeutdannelsen ved University of South Carolina, men tok senere en mastergrad ved American University. Han drev eiendomsutvikling og hesteoppdrett.Han var valgt til Representantenes hus fra Sør-Carolinas 4. distrikt 1979–1987 og guvernør i Sør-Carolina 1987–1995. Campbell ledet presidentvalgkampene for Ronald Reagan i delstaten i 1980 og 1984 og for George H.W. Bush i Sørstatene i 1988. Campbell ble valgt til guvernør med 51 % av stemmene i 1986 og gjenvalgt med 69 % av stemmene i 1990. Som guvernør reformerte han delstatens skattesystem, slo ned på korrupsjon og underslag blant offenlige tjenestemenn, og bidro til å trekke store virksomheter – som BMW, Hoffmann-La Roche og Fujifilm – til delstaten. Bob Dole vurderte Campbell som republikansk visepresidentkandidat foran presidentvalget i 1996, men valgte Jack Kemp.Etter guvernørperioden var han administrerende direktør i lobbyorganisasjonen American Council of Life Insurers i Washington, D.C. frem til han ble diagnostisert med Alzheimers sykdom i 2001. Han døde av hjertesvikt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carroll A. Campbell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Carroll A. Campbell hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek | Carroll Ashmore Campbell jr. (født 24. | 200,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Li_Xiting | 2023-02-04 | John Li Xiting | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Den katolske kirke i Sichuan', 'Kategori:Dødsfall 28. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sichuan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Li Xiting (født 1910, død 28. mai 1989) var katolsk biskop av Chengdu i Sichuan i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat.
Li Xiting ble presteviet i 1940-årene og ble bispeviet 6. juli 1958 av biskop Wang Wencheng av Nanchong, som var blitt utnevnt av pave Pius XI i 1929.
Han var én gang, den 7. april 1962, selv hovedkonsekrator ved en bispevielse uten pavelig mandat, av fader Fan Daojiang, som etter biskop Wangs død ble biskop av Nanchong 1963-1987.
Biskop Li ble rektor for presteseminaret i Chengdu da det gjenåpnet i 1984. Han hadde vært syk i mange år, og trakk seg fra styret der i 1986.
| John Li Xiting (født 1910, død 28. mai 1989) var katolsk biskop av Chengdu i Sichuan i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat.
Li Xiting ble presteviet i 1940-årene og ble bispeviet 6. juli 1958 av biskop Wang Wencheng av Nanchong, som var blitt utnevnt av pave Pius XI i 1929.
Han var én gang, den 7. april 1962, selv hovedkonsekrator ved en bispevielse uten pavelig mandat, av fader Fan Daojiang, som etter biskop Wangs død ble biskop av Nanchong 1963-1987.
Biskop Li ble rektor for presteseminaret i Chengdu da det gjenåpnet i 1984. Han hadde vært syk i mange år, og trakk seg fra styret der i 1986.
== Referanser == | John Li Xiting (født 1910, død 28. mai 1989) var katolsk biskop av Chengdu i Sichuan i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat. | 200,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5322 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5322 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Bergen', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland'] | Fylkesveg 5322 går mellom Hagerups vei, Årstad og Sletten snuplass, Fantoft i Bergen.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 251 (Hordaland).
| Fylkesveg 5322 går mellom Hagerups vei, Årstad og Sletten snuplass, Fantoft i Bergen.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 251 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Bergen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5322
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5322 går mellom Hagerups vei, Årstad og Sletten snuplass, Fantoft i Bergen. | 200,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | New Zealands kvinnelandslag i fotball representerer New Zealand i internasjonal fotball. De er tidligere asiamestre i fotball. | 200,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsvarets_Kompetansesenter_for_Vognf%C3%B8rerutdanning | 2023-02-04 | Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hæren (Norge)', 'Kategori:Norges forsvar', 'Kategori:Tren'] | Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning (FKV) er en avdeling i Forsvaret underlagt Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte på Sessvollmoen.Avdelingen er pedagogisk og faglig ansvarlig for all vognfører/instruktørutdanning på tunge hjulgående kjøretøy i Forsvaret. Skolen har godkjenning fra Vegdirektoratet som sivil kjøreskole og er en kvalitetssikring for at elevene får utdanning i henhold til gjeldende fagplaner i aktuelle førerkortklasser og kan fremstilles for førerprøver ved trafikkstasjonene til Statens Vegvesen.
| Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning (FKV) er en avdeling i Forsvaret underlagt Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte på Sessvollmoen.Avdelingen er pedagogisk og faglig ansvarlig for all vognfører/instruktørutdanning på tunge hjulgående kjøretøy i Forsvaret. Skolen har godkjenning fra Vegdirektoratet som sivil kjøreskole og er en kvalitetssikring for at elevene får utdanning i henhold til gjeldende fagplaner i aktuelle førerkortklasser og kan fremstilles for førerprøver ved trafikkstasjonene til Statens Vegvesen.
== Oppgaver og funksjoner ==
Utdanne vognførere, kjøreinstruktører og spesialister
Utarbeide reglementer og utdanningsprogram
Foreta kompetanseutvikling, faglig oppfølging
Rådgivning overfor regionale utdanningsgarnisoner
Følge opp instruktører i sitt domene rundt i Kongeriket
Være en kompetansehever innenfor tunge hjulgående kjøretøy
== Referanser == | Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning (FKV) er en avdeling i Forsvaret underlagt Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte på Sessvollmoen.https://karrierestart. | 200,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5234 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5234 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Referanser til Rv555', 'Kategori:Veier i Øygarden'] | Fylkesveg 5234 går mellom Døsjøskiftet og Lie i Øygarden kommune. Veien er 6,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 206 (Hordaland).
| Fylkesveg 5234 går mellom Døsjøskiftet og Lie i Øygarden kommune. Veien er 6,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 206 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Øygarden
Råka
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5234
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 200,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Postojna | 2023-02-04 | Postojna | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Slovenia', 'Kategori:Sider med kart'] | Postojna (tysk: Adelsberg, italiensk: Postumia) er en by sørvest i Slovenia.
Byen er mest kjent for verdens største kalksteingrotte, Postojnagrotten. Grottesystemet er på 21 km i og har oppstått som en karstdannelse. I grotten finnes den sjeldne olmen. De eldste inskripsjonene er fra 1500- og 1600-tallet. På 1800-tallet bygde russiske straffangar en stenbro midt i grotten, «russiske bro». Under andre verdenskrig brukte nazistene grotten som lagringsplass for våpen. Nå finnes en jernbane for turistene.
| Postojna (tysk: Adelsberg, italiensk: Postumia) er en by sørvest i Slovenia.
Byen er mest kjent for verdens største kalksteingrotte, Postojnagrotten. Grottesystemet er på 21 km i og har oppstått som en karstdannelse. I grotten finnes den sjeldne olmen. De eldste inskripsjonene er fra 1500- og 1600-tallet. På 1800-tallet bygde russiske straffangar en stenbro midt i grotten, «russiske bro». Under andre verdenskrig brukte nazistene grotten som lagringsplass for våpen. Nå finnes en jernbane for turistene.
== Eksterne lenker ==
[1], Postojna kommunes nettsted | thumb|right|250px|[[Postojnagrotten]] | 200,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shi_Mingliang | 2023-02-04 | Shi Mingliang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Shi Mingliang (død 1978) var katolsk biskop av erkebispedømmet Chongqing i Sichuan i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat.
Han ble bispeviet 31. mars 1963 av biskop Deng Jizhou av Leshan, som var blitt utnevnt av pave Pius XII i 1949.
| Shi Mingliang (død 1978) var katolsk biskop av erkebispedømmet Chongqing i Sichuan i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat.
Han ble bispeviet 31. mars 1963 av biskop Deng Jizhou av Leshan, som var blitt utnevnt av pave Pius XII i 1949.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Erkebiskop François de Bovet (1745–1838)
Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818
Biskop Eugène-Jean-Claude-Joseph Desflèches (1814-1887) *1844
Biskop François-Eugène Lions (1820-1893) *1872
Biskop Jean-Joseph Fenouil (1821-1907) *1881
Biskop Marc Chatagnon (1839-1920) *1887
Biskop Jean-Pierre-Marie Fayolle (1860-1928) *1909
Biskop Pierre Louis Perrichon (1865-1931) *1921
Biskop Louis-Nestor Renault (1872-1943) *1924
Erkebiskop Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (1885-1953) *1926
Biskop Paul Deng Jizhou (1905-1990) *1949
Biskop Shi Mingliang (1908-2001) *1963
== Referanser == | Shi Mingliang (død 1978) var katolsk biskop av erkebispedømmet Chongqing i Sichuan i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat. | 200,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Juguang | 2023-02-04 | Wang Juguang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den katolske kirke i Sichuan', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sichuan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wang Juguang (født 3. april 1958, død i 1977) var katolsk biskop av Yibin (Suifu) i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet uten pavelig mandat av biskop Matthias Duan Yinming i 1959.
| Wang Juguang (født 3. april 1958, død i 1977) var katolsk biskop av Yibin (Suifu) i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet uten pavelig mandat av biskop Matthias Duan Yinming i 1959.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Erkebiskop François de Bovet (1745–1838)
Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818
Biskop Eugène-Jean-Claude-Joseph Desflèches (1814–1887) *1844
Biskop François-Eugène Lions (1820–1893) *1872
Biskop Jean-Joseph Fenouil (1821–1907) *1881
Biskop Marc Chatagnon (1839–1920) *1887
Biskop Jean-Pierre-Marie Fayolle (1860–1928) *1909
Biskop Pierre Louis Perrichon (1865–1931) *1921
Biskop Louis-Nestor Renault (1872–1943) *1924
Erkebiskop Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (1885–1953) *1926
Biskop Matthias Duan Yinmin (Duan In-min) (1908-2001) *1949
Biskop Wang Juguang (1916-1992) *1981
== Referanser == | Wang Juguang (født 3. april 1958, død i 1977) var katolsk biskop av Yibin (Suifu) i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. | 200,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Liu_Zongyu | 2023-02-04 | Simon Liu Zongyu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. september', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chongqing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Simon Liu Zongyu (født 3. desember 1916 i fylket Dazu i Chongqing, død 30. september 1992) var katolsk biskop av erkebispedømmet Chongqing i Folkerepublikken fra 1981, bispeviet uten pavelig mandat.
Han gikk på juniorseminaret St. Joseph i Jiquanshi i fylket Ba, ikke langt fra byen Chongqing. Etter vanlige prestestudier ble han presteviet i 1945. Han underviste så ved juniorseminaret, som senere ble en vanlig skole, som han så ble rektor for.
I 1965 ble han prokurator ved katedralen i Chongqing.
Under kulturrevolusjonen ble han sendt til omskolering og var arbeider ved en fabrikk. I 1979 ble han løslatt og fikk lov til å vende tilbake til bispedømmet.
Liu Zongyu ble bispeviet uten pavelig mandat 21. desember 1981 av biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian, som selv ble utnevnt av pave Pius XII i 1949.
| Simon Liu Zongyu (født 3. desember 1916 i fylket Dazu i Chongqing, død 30. september 1992) var katolsk biskop av erkebispedømmet Chongqing i Folkerepublikken fra 1981, bispeviet uten pavelig mandat.
Han gikk på juniorseminaret St. Joseph i Jiquanshi i fylket Ba, ikke langt fra byen Chongqing. Etter vanlige prestestudier ble han presteviet i 1945. Han underviste så ved juniorseminaret, som senere ble en vanlig skole, som han så ble rektor for.
I 1965 ble han prokurator ved katedralen i Chongqing.
Under kulturrevolusjonen ble han sendt til omskolering og var arbeider ved en fabrikk. I 1979 ble han løslatt og fikk lov til å vende tilbake til bispedømmet.
Liu Zongyu ble bispeviet uten pavelig mandat 21. desember 1981 av biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian, som selv ble utnevnt av pave Pius XII i 1949.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Erkebiskop François de Bovet (1745–1838)
Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818
Biskop Eugène-Jean-Claude-Joseph Desflèches (1814–1887) *1844
Biskop François-Eugène Lions (1820–1893) *1872
Biskop Jean-Joseph Fenouil (1821–1907) *1881
Biskop Marc Chatagnon (1839–1920) *1887
Biskop Jean-Pierre-Marie Fayolle (1860–1928) *1909
Biskop Pierre Louis Perrichon (1865–1931) *1921
Biskop Louis-Nestor Renault (1872–1943) *1924
Erkebiskop Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (1885–1953) *1926
Biskop Matthias Duan Yinmin (Duan In-min) (1908-2001) *1949
Biskop Simon Liu Zongyu (1916-1992) *1981
== Referanser == | Simon Liu Zongyu (født 3. desember 1916 i fylket Dazu i Chongqing, død 30. | 200,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tovaris_Wilson | 2023-02-04 | Tovaris Wilson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:So You Think You Can Dance-koreografer'] | Tovaris Wilson er en danser med opptredener i flere filmer og koreograf med koreografi for So You Think You Can Dance.
| Tovaris Wilson er en danser med opptredener i flere filmer og koreograf med koreografi for So You Think You Can Dance.
== Utvalgt filmografi ==
2007 Rush Hour 3
2000 A Time for Dancing
1999 Austin Powers: The Spy Who Shagged Me
== Koreografi ==
=== So You Think You Can Dance ===
== Eksterne lenker ==
(en) Tovaris Wilson på Internet Movie Database
(en) Tovaris Wilson hos The Movie Database | Tovaris Wilson er en danser med opptredener i flere filmer og koreograf med koreografi for So You Think You Can Dance. | 200,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Demetermerket | 2023-02-04 | Demetermerket | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Landbruk i Norge'] | Demetermerket er et klassifiseringsmerke for biologisk-dynamisk produksjon. I Norge ble Demetermerket registrert i 1951, og merket blir administrert av Debio og Biologisk-dynamisk Forening. Demetermerkede produkter er tilgjengelig hos blant annet Helios.
Demeter International er det internasjonale forvaltningsorganet for Demetermerket.
Navnet Demeter henspiller på den greske guden for korn og fruktbarhet.
| Demetermerket er et klassifiseringsmerke for biologisk-dynamisk produksjon. I Norge ble Demetermerket registrert i 1951, og merket blir administrert av Debio og Biologisk-dynamisk Forening. Demetermerkede produkter er tilgjengelig hos blant annet Helios.
Demeter International er det internasjonale forvaltningsorganet for Demetermerket.
Navnet Demeter henspiller på den greske guden for korn og fruktbarhet.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Demeter (Anbauverband) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Biologisk-dynamisk Forening
Debio Kontrollorgan for økologisk produksjon | Demetermerket er et klassifiseringsmerke for biologisk-dynamisk produksjon. I Norge ble Demetermerket registrert i 1951, og merket blir administrert av Debio og Biologisk-dynamisk Forening. | 200,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jay_Cutler | 2023-02-04 | Jay Cutler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kroppsbyggere', 'Kategori:Menn'] | Jay Cutler (født Jason Isaac Cutler 3. august 1973 i Sterling, Massachusetts, USA), er en profesjonell kroppsbygger.
Cutler jobbet i familiens sementbedrift fra han var 11 år gammel. Han begynte å løfte vekter da han var 18 år gammel, samtidig som han var avgangsstudent ved Wachusett Regional High School. Før Cutler vant sine fire Mr. Olympia-titler ble han fire ganger nummer 2 etter Ronnie Coleman (2001, 2003, 2004, 2005).
| Jay Cutler (født Jason Isaac Cutler 3. august 1973 i Sterling, Massachusetts, USA), er en profesjonell kroppsbygger.
Cutler jobbet i familiens sementbedrift fra han var 11 år gammel. Han begynte å løfte vekter da han var 18 år gammel, samtidig som han var avgangsstudent ved Wachusett Regional High School. Før Cutler vant sine fire Mr. Olympia-titler ble han fire ganger nummer 2 etter Ronnie Coleman (2001, 2003, 2004, 2005).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jay Cutler (bodybuilder) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Jay Cutler (født Jason Isaac Cutler 3. august 1973 i Sterling, Massachusetts, USA), er en profesjonell kroppsbygger. | 200,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvin_Sargent | 2023-02-04 | Alvin Sargent | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:BAFTA-vinnere', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oscar-vinnere (filmatisering)', 'Kategori:Personer fra Delaware County i Pennsylvania', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alvin Sargent (født 12. april 1927 i Pennsylvania, død 9. mai 2019 i Seattle) var en amerikansk manusforfatter som vant en rekke priser.
Han fullførte sin skolegang ved Upper Darby High School i 1945. I 1953 begynte han å skrive manus, og gjennom 60-årene skrev han manus for en rekke av episoder fra TV-serier som Route 66, Ben Casey og The Alfred Hitchcock Hour. Sammen med Jack Davies skrev han manus for sin første film, Gambit, i 1966.
Han fikk mye anerkjennelse for manuset for filmene I Walk the Line fra 1970 og Paper Moon fra 1973. Sistnevnte vant han en pris fra Writers Guild of America og ble også nominert for en Oscar. Han vant sin første Oscar for Julia i 1978, og sin andre for Ordinary People fra 1981.
I nyere tid er han mest kjent for å medvirket på Spider-Man 2 fra 2004 og Spider-Man 3 fra 2007.
| Alvin Sargent (født 12. april 1927 i Pennsylvania, død 9. mai 2019 i Seattle) var en amerikansk manusforfatter som vant en rekke priser.
Han fullførte sin skolegang ved Upper Darby High School i 1945. I 1953 begynte han å skrive manus, og gjennom 60-årene skrev han manus for en rekke av episoder fra TV-serier som Route 66, Ben Casey og The Alfred Hitchcock Hour. Sammen med Jack Davies skrev han manus for sin første film, Gambit, i 1966.
Han fikk mye anerkjennelse for manuset for filmene I Walk the Line fra 1970 og Paper Moon fra 1973. Sistnevnte vant han en pris fra Writers Guild of America og ble også nominert for en Oscar. Han vant sin første Oscar for Julia i 1978, og sin andre for Ordinary People fra 1981.
I nyere tid er han mest kjent for å medvirket på Spider-Man 2 fra 2004 og Spider-Man 3 fra 2007.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alvin Sargent på Internet Movie Database
(sv) Alvin Sargent i Svensk Filmdatabas
(da) Alvin Sargent på Filmdatabasen
(en) Alvin Sargent på AllMovie
(en) Alvin Sargent hos The Movie Database | Alvin Sargent (født 12. april 1927 i Pennsylvania, død 9. | 200,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austrheim_Musikklag | 2023-02-04 | Austrheim Musikklag | ['Kategori:Etableringer i 1917', 'Kategori:Kultur i Gloppen', 'Kategori:Musikk i Vestland', 'Kategori:Norske folkemusikkgrupper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Austrheim Musikklag er en folkemusikkgruppe fra Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Laget ble etablert i 1917 i en smie, da under navnet «Smiemusikken». Laget er dermed fylkets eldste, og et av de eldste i landet. I 2007 feiret laget 90 år med en jubileumsturné gjennom hele fylket. Turnéen ble i 2008 bok, under tittelen «Speleferda gjennom fylket».
| Austrheim Musikklag er en folkemusikkgruppe fra Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Laget ble etablert i 1917 i en smie, da under navnet «Smiemusikken». Laget er dermed fylkets eldste, og et av de eldste i landet. I 2007 feiret laget 90 år med en jubileumsturné gjennom hele fylket. Turnéen ble i 2008 bok, under tittelen «Speleferda gjennom fylket».
== Historie ==
«Smiemusikken» hadde i 1917 syv medlemmer, fire hardingfeler og tre gitarer.
Austrheim musikklag ble formelt stiftet i 1920, og drev parallelt med Smiemusikken. Flere av de samme aktørene var med i begge gruppene. Etter hvert slo de seg sammen i musikklaget. Hardingfelene ble byttet med vanlige feler, bratsj, cello og kontrabass, og laget tok mer form av et strykeorkester. De spilte klassisk musikk og til salmene i Vereide kirke.
Da to av medlemmene flyttet til USA, ble det lite aktivitet i laget, men i 1947 ble det igjen samlinger og regelmessige øvelser. De hadde samlingene hjemme hos hverandre, frem til de fikk bruke kjøkkenet ved ungdomshuset, Gimle, tilhørende ungdomslaget i Austrheim krets. Laget var igjen en tydelig folkemusikkgruppe, spilte til gammeldans og for tilstellinger i hele Nordfjord. Men de spilte hovedsakelig lokalt til St. Hans, 17. mai og den årlige festen til Austrheim Ungdomslag.
I 1994 meldte laget seg inn i Sogn og Fjordane folkemusikklag, og året etter inn i Landslaget for spelemenn.
=== 2007 - jubileumsåret ===
I 2007 feiret laget sine 90 år med en omfattende jubileumsturné, der de spilte i alle av fylkets 26 kommuner i løpet av jubileumsåret. Turnéen fikk mye oppmerksomhet i lokalpressen i fylket. Historiene er samlet i en bok skrevet av musikklærer ved Firda videregående skole og medlem av musikklaget, Trygve Apalset og redaktør i Firda Tidend, Bjørn Grov.
== Kilder ==
Speleferda gjennom fylket – Austrheim Musikklag 1917-2007 Bjørn Grov og Trygve Apalset, Valdres Trykkeri, 2008 ISBN 82-303-0109-3 | Austrheim Musikklag er en folkemusikkgruppe fra Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Laget ble etablert i 1917 i en smie, da under navnet «Smiemusikken». | 200,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erikoussa | 2023-02-04 | Erikoussa | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:De joniske øyer', 'Kategori:Korfu', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Hellas'] | Erikoussa (gresk: Ερεικούσσα) er en gresk øy innenfor De joniske øyer. Navnet er avledet av latinsk navn på poselyngslekta (Erica). På italiensk heter imidlertid øya Merlera.
Det er bare én by på øya, også kalt Erikoussa. Ved folketellingen i 2001 hadde øya 498 innbyggere. Arealet er 3.7 km². Øya er lokalisert utenfor den nordvestlige kysten av øya Korfu, og det er omtrent samme avstand fra Korfu i sørøst, Mathraki i sørvest og Othoni i vest.
Som følge av reformen med lokalt selvstyre i 2011, er øya en del av kommunen Korfu som den er en kommunal enhet av.Øya har rikelig med grønne skoger fylt med sypresser og oliventrær. Den har to strender, Porto (Πόρτο) og Braghini (Μπραγκίνι), begge italienske navn som ble gitt da øya var underlagt republikken Venezia; det førstnevnte betyr 'havn'. Braghini er lite brukt selv om denne stranden er noe bedre enn den førstnevnte, men ligger lenger unna hoveddelen av øya.
Det er to måter å komme seg til Erikoussa på, enten med en båt kalt «Sea Away» som går fra Sidari, en by på den nordlige delen av Korfu, eller med «Alexandros», en båt som går fra byen Korfu. Den førstnevnte turen tar rundt 40 minutter mens sistnevnte båt bruker rundt 2 timer og 45 minutter.
| Erikoussa (gresk: Ερεικούσσα) er en gresk øy innenfor De joniske øyer. Navnet er avledet av latinsk navn på poselyngslekta (Erica). På italiensk heter imidlertid øya Merlera.
Det er bare én by på øya, også kalt Erikoussa. Ved folketellingen i 2001 hadde øya 498 innbyggere. Arealet er 3.7 km². Øya er lokalisert utenfor den nordvestlige kysten av øya Korfu, og det er omtrent samme avstand fra Korfu i sørøst, Mathraki i sørvest og Othoni i vest.
Som følge av reformen med lokalt selvstyre i 2011, er øya en del av kommunen Korfu som den er en kommunal enhet av.Øya har rikelig med grønne skoger fylt med sypresser og oliventrær. Den har to strender, Porto (Πόρτο) og Braghini (Μπραγκίνι), begge italienske navn som ble gitt da øya var underlagt republikken Venezia; det førstnevnte betyr 'havn'. Braghini er lite brukt selv om denne stranden er noe bedre enn den førstnevnte, men ligger lenger unna hoveddelen av øya.
Det er to måter å komme seg til Erikoussa på, enten med en båt kalt «Sea Away» som går fra Sidari, en by på den nordlige delen av Korfu, eller med «Alexandros», en båt som går fra byen Korfu. Den førstnevnte turen tar rundt 40 minutter mens sistnevnte båt bruker rundt 2 timer og 45 minutter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erikoussa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Erikoussa (gresk: Ερεικούσσα) er en gresk øy innenfor De joniske øyer. Navnet er avledet av latinsk navn på poselyngslekta (Erica). | 200,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5370 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5370 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Bergen', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland'] | Fylkesveg 5370 går mellom Samdalen og Helgeplasset i Bergen.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 286 (Hordaland).
| Fylkesveg 5370 går mellom Samdalen og Helgeplasset i Bergen.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 286 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Bergen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5370
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5370 går mellom Samdalen og Helgeplasset i Bergen. | 200,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Australias kvinnelandslag i fotball representerer Australia i internasjonal fotball. Etter å kontrollert å ha vunnet samtlige VM-kvalifiseringer (bortsett fra den første), søkte Australia om å skifte fra Oseania Football Confederation til Asian Football Confederation. | 200,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dead_Space | 2023-02-04 | Dead Space | ['Kategori:Actionspill', 'Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:D.I.C.E. Awards-vinnere', 'Kategori:Game Developers Choice Awards-vinnere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:PlayStation 3-spill', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Tredjepersonsskytespill', 'Kategori:Videospill fra 2008', 'Kategori:Videospill utviklet av Electronic Arts', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Videospillstubber', 'Kategori:Windows-spill', 'Kategori:Xbox 360-spill'] | Dead Space er et skrekk actionspill utviklet av EA Redwood Shores (senere Visceral Games) og utgitt av Electronic Arts for PlayStation 3, Xbox 360 og Microsoft Windows i 2008. Spillet utspiller seg på et romskip, en «Planetcracker» som gjør gruvearbeid fra verdensrommet. Spilleren styrer ingeniøren Isaac Clarke, som kjemper mot såkalte "necromorph", romvesen som gjenoppliver og muterer døde mennesker. Disse kan kun drepes ved å "strategisk lemleste" dem ved å skyte av armer og ben. Denne mekanikken er det ikoniske for serien.
Spiller fikk svært gode kritikker og har solgte over 2 millioner eksemplarer. Oppfølgerne Dead Space 2 og Dead Space 3 ble gitt ut henholdsvis 25. januar 2011 og 5. februar 2013.
| Dead Space er et skrekk actionspill utviklet av EA Redwood Shores (senere Visceral Games) og utgitt av Electronic Arts for PlayStation 3, Xbox 360 og Microsoft Windows i 2008. Spillet utspiller seg på et romskip, en «Planetcracker» som gjør gruvearbeid fra verdensrommet. Spilleren styrer ingeniøren Isaac Clarke, som kjemper mot såkalte "necromorph", romvesen som gjenoppliver og muterer døde mennesker. Disse kan kun drepes ved å "strategisk lemleste" dem ved å skyte av armer og ben. Denne mekanikken er det ikoniske for serien.
Spiller fikk svært gode kritikker og har solgte over 2 millioner eksemplarer. Oppfølgerne Dead Space 2 og Dead Space 3 ble gitt ut henholdsvis 25. januar 2011 og 5. februar 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dead Space på Steam
(en) Dead Space på GOG.com
(en) Dead Space hos MobyGames
(en) Dead Space hos MobyGames
(en) Dead Space på Metacritic
(en) Dead Space på Internet Movie Database
(en) Dead Space på Behind The Voice Actors
(en) Dead Space hos Giant Bomb
(en) Dead Space hos Internet Game Database
(en) Dead Space hos GameSpot
Dead Space-Wiki | Dead Space er et skrekk actionspill utviklet av EA Redwood Shores (senere Visceral Games) og utgitt av Electronic Arts for PlayStation 3, Xbox 360 og Microsoft Windows i 2008. Spillet utspiller seg på et romskip, en «Planetcracker» som gjør gruvearbeid fra verdensrommet. | 200,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5376 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5376 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Veier i Ulvik'] | Fylkesveg 5376 går mellom Lekve og Rondestveit i Ulvik kommune. Veien er 4,3 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 301 (Hordaland).
| Fylkesveg 5376 går mellom Lekve og Rondestveit i Ulvik kommune. Veien er 4,3 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 301 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Ulvik
Fv5374Fylkesvei 5374 Lekve
Endepunkt Rondestveit
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5376
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5376 går mellom Lekve og Rondestveit i Ulvik kommune. Veien er 4,3 km lang. | 200,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frisk_Asker_Ishockey | 2023-02-04 | Frisk Asker Ishockey | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Frisk Asker Ishockey', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1922', 'Kategori:Idrettslag i Asker', 'Kategori:Ishockeyklubber i Norge', 'Kategori:Sport i Norge i 1922'] | Frisk Asker Ishockey er en norsk ishockeyklubb underordnet Idrettsforeningen Frisk Asker, som ble stiftet den 5. februar 1922. Frisk Asker er en av de eldste hockeyklubbene i Norge, og spiller sine hjemmekamper i Varner Arena. Klubbens hjemmedrakt er oransje trøye med sorte detaljer, sort bukse og oransje strømper, mens bortedrakten består av hvit trøye med oransje og sorte detaljer, sort bukse og hvite strømper med sorte og oransje detaljer.
| Frisk Asker Ishockey er en norsk ishockeyklubb underordnet Idrettsforeningen Frisk Asker, som ble stiftet den 5. februar 1922. Frisk Asker er en av de eldste hockeyklubbene i Norge, og spiller sine hjemmekamper i Varner Arena. Klubbens hjemmedrakt er oransje trøye med sorte detaljer, sort bukse og oransje strømper, mens bortedrakten består av hvit trøye med oransje og sorte detaljer, sort bukse og hvite strømper med sorte og oransje detaljer.
== Historie ==
Idrettsforeningen Frisk Asker er en av de eldste ishockeyklubber i Norge som ble stiftet den 5. februar 1922. Frisk Asker sitt a-lag deltok for første gang i 1. divisjon 1946/47 sesongen. Fram til 1960-70-tallet, spilte Frisk for det meste i de lavere divisjoner. I 1968 ønsket Bonde Bjørn Mortensen å gi noe tilbake til samfunnet ved å bygge en innendørs skøytebane i Asker. Det var den første i sitt slag i Oslo-området, og ga klubben en enorm løft.
=== Storhetstiden (1969-1980) ===
Askerhallen ble åpnet 31. august 1969 og førte til en serie hendelser som skulle bringe Frisk til toppen av Norsk ishockey i løpet av bare noen få år. I Asker var fasilitetene første klasse, men spillermateriale var mangelvare. I Oslo hadde en klubb kalt «IK Tigrene» nøyaktig motsatte problemer, så de to klubbene besluttet å slå seg sammen. Frisk steg umiddelbart å bli en av de beste lagene i 1. divisjon. I mai 1972 ble Askerhallen sterkt skadet i en brann. Bjørn Mortensen ønsket å fortsette sitt engasjement, og har gjenoppbygd Askerhallen. Den «Nye Askerhallen» ble åpnet i 1973.
Syttitallet viste seg å være de mest suksessrike årene for Frisk, med sentrale spiller som Olav Dalsøren, Thor Martinsen, Morten Sethereng, Thore Wålberg, Nils Nilsen, Bjørn Erik Olsen, Vidar Johansen og Morten Johansen som fikk Gullpucken i 1975. Bidro stort til at klubben ble seriemestere hele fem ganger på 1970 tallet 1973/74, 1975/76, 1976/77, 1977/78. Frisk Asker vant det Norske mesterskap i 1975 og 1975.
=== 1980-tallet: I øverste divisjonen ===
Gjennom åttitallet var Frisk i den øverste divisjonen, og utmerket seg med å produsere talentfulle ishockey spillere som blant annet Dag Høyem, Pål Martinsen, Marius Voigt og Ketil Wold. Anført av den inspirerende treneren Barry Smith gjorde de et bra sluttspill i 1986.
=== 1990-tallet: økonomiske problemer, nedrykk og Asker Hockey ===
På de mest, men de klarte ikke å gjøre noen reell innvirkning og økonomiske problemer førte klubben inn i en resesjon og til slutt nedrykk på midten av nittitallet. En fusjon med den lokale klubben Holmen Ishockey, under navnet Asker Hockey viste seg mislykket.
Asker Hockey var et forsøk på å få fart på ishockeyen i Asker og var en overbygning mellom eliteklubben Frisk og breddeklubben Holmen. Etter tunge Frisk-år hadde de havnet i samme divisjon. Nysatsingen startet med Eliteserieplass og byttet ut Frisks kjente orange og blå farger med det like spektakulære turkis og rødt! Asker overrasket i sin første sesong og tok seg videre fra Eliteseriens første del på bekostning av Trondheim Ishockeyklubb. Samarbeidet raknet og Frisk Asker kom tilbake til eliten under eget flagg to år senere. I 1994 byttet Frisk navn til Frisk Tigers og fikk grønne og hvite drakter.
=== 1995−2009: De beste lagene i ligaen ===
Året 1995 var Frisk Tigers tilbake i den øverste ligaen på sine egne føtter. Med Finlandssvensk-talene Henri Hamberg som trener, den eneste som var betalt resten av spilleren spilte gratis den første sesongen. Høsten 1999 ble Serge Boisvert ansatt som trener og sentrale spillere som Sergej Pusjkov, Kyle McDonough, Henrik Aaby, Vidar Wold og Johnny Nilsen var med å bidra til stabliltet. Med lokal forankring og med stadig mer popularitet, går klubben inn i det nye årtusenet som en av de beste lagene i ligaen. I 2002 kunne Frisk Tigers endelig feire sitt tredje NM-gull etter å ha slått Storhamar Dragons i en meget spennende finale. Et selvmål i skøyta på Storhamars COBA, i den 5. og avgjørende finale gjorde at Frisk Tigers ble Norgesmestere 2002. Med publikumsrekorden i Askerhallen 3 200 benket seg i hallen og så Frisk Tigers vinne 1-0 med Christian Dahl-Andersen som målscorer.
Etter å ha fullført oppdraget, klarer ikke Frisk Tigers å gjenoppbygge samme suksessen, og for de neste par sesongene blir resultatene langsomt forverret. Fremdeles med en av de beste ungdoms akademier i norsk hockey, jobbet Frisk Asker hardt for å vende tilbake til øverste nivå med begrensede ressurser. Med Sune Bergman på benken å sentrale spiller som brødrene Cam og Chris Abbott, Mats Aasen, Marcus Eriksson, Ricard Fjell, Johnny Nilsen, Robin Dahlstrøm, Joachim Flaten og Halvor Hårstad-Evjen som voktet buret. Ble Frisk Asker seriemestere 2007/2008 sesongen. 2008 fikk Frisk Asker NM-sølv etter 3–2 tap i sudden death mot Storhamar Dragons, og totalt 4–2 i kamper. Johnny Nilsen la opp i 2009 etter 643 spilte kamper, da hadde Nilsen spilt i klubben siden 1991.
=== 2010−2015 De magre år ===
Våren 2010 byttet Frisk Tigers navn tilbake til Frisk Asker og fikk klubbens hjemmedrakt er oransje trøye med sorte detaljer, sort bukse og oransje strømper, mens bortedrakten består av hvit trøye med oransje og sorte detaljer, sort bukse og hvite strømper med sorte og oransje detaljer. I mai 2010 ble Frisk Asker Elite AS opprettet, som følge av krav fra Norges Ishockeyforbund, at alle lag i eliteserien skal skille den kommersielle driften fra den sportslige virksomheten i lagene. I 2015 ble imidlertid dette AS-et slått konkurs, og klubben tok selv over driften.Sportslig gikk klubben inn i en tung periode, og i 2010/11 endte laget på 7.-plass i GET-ligaen. Året etter endte laget helt sist, og greide med et nødskrik å berge plassen i den øverste divisjonen etter å ha vunnet playoff kampen mot MS. I 2012/13 ble det en godkjent 5.-plass, men året etter ble det igjen en 7.-plass. I 2014/15 spilte klubben seg til en 4.-plass i serien, etter å ha tapt noe overraskende i sudden mot Stjernen i siste seriekamp. Det viste seg imidlertid at laget hadde brukt en spiller uten gyldig lisens gjennom hele sesongen, noe som førte til poengtrekk og 6.-plass på tabellen som en følge av dette.
=== 2015−2021 hockeyfeber i Asker ===
Frisk Asker fikk en positiv oppsving, Anders Bastiansen var tilbake i klubben etter et lengre opphold i Svensk ishockey og det ble en tredjeplass for 2015/16, men likevel ble Frisk Asker slått ut i kvartfinalen av Vålerenga, dette var den tredje gangen på rad at Frisk ble utslått av Vålerenga.
Våren 2017 spilte Frisk Asker Finale mot Stavanger Oilers etter å slått ut først Vålerenga og så Lillehammer, men det ble tap mot Stavanger-klubben 4-2 i kamper. Dette var Frisk Asker første NM-finale siden 2008.
Sesongen-2018/19 kom Patrick André Bovim tilbake fra Sparta, Endre Medby, samt ferske Norgesmester for Storhamar Hampus Gustafsson til klubben. Det ble en trøblete sesong for Frisk Asker som havnet på 5. plass i serien. Det var lite penger i klubben, færre tilskuere og treneren Scott Hillman ble oppsagt, mitt i sesongen. Da Hillman forsvant, kom Jan André Aasland inn. Han var opprinnelig assistenttrener og ble med sine 29 år Get-ligaen yngste hovedtrener. Han ble en slags redningsmann, Frisk Asker klarte å skapt hockeyfeber i Asker.
Frisk slo både ut føsrt Lillehammer i kvarten og senere seriemestere Vålerenga i semifinale og kom til NM i ishockey 2019 der de møter stor favoritten Storhamar. 15. april 2019 vinner Frisk Asker sin femte NM-pokal. Dette var Frisk første Kongepokal siden 2002 da også mot daværende navnet Storhamar Dragons.
I 2020 la Petter Kristiansen opp sin karriere med 656 offisielle kamper for Frisk Asker som er klubbrekord.
Frisk Asker ble kåret som seriemester sesong 2020/21 på poengsnitt etter at grunnspillet ikke ble ferdigspilt og sluttspill ble ikke gjennomført. Dette på grunn av Koronaviruspandemien. Klubben var regjerende norgesmester i to sesonger etter at ingen sluttspill ble spilt.
=== 2021− i dag ===
Den 5. februar 2022 tok Frisk farvel med gamle Askerhallen og flytte inn i Varner Arena. Som hadde sin offisielle åpning den 19. februar 2022 mot Stavanger Oilers, Frisk Asker vant forøvrig kampen 3-2 etter overtid.
== Tabellen ==
== Sesongresultater ==
Dette er en liste over Frisk Askers resultater siden sesongen 2010/2011:
Sist oppdatert 11. november 2020.
== Meritter ==
Norgesmesterskap (4): 1975, 1979, 2002, 2019.Tapende finalist (5 ganger):
1974, 1986, 2001, 2008 og 2017.Seriemesterskap (6):
1973/74, 1975/76, 1976/77, 1977/78, 2007/08, 2020/21 (sesongen avsluttet grunnet koronaviruspandemien og Frisk Asker ble dermed seriemester)Gullpuckvinnere
Morten Sethereng (1979).Spilleren med flest landskamper er:
Thor Martinsen, som har 113 kamper.Spilleren som har flest kamper for klubben er:
Petter Kristiansen med 692 kamper.
== Stab ==
== Laget ==
=== Spillerstall 2020/21 ===
=== Fredede draktnumre ===
== Statistikk og rekorder ==
Statistikken gjelder kun for seriespill.
– spilleren er fortsatt aktiv
== Supporterklubb ==
«Frisk Tigers Support» (FTS), som ble stiftet 16. mars 2006, er supporterklubben til Frisk Tigers, og var en fortsettelse av gamle «Frisk Pussycats». Medlemstallet har variert fra en topp på nesten 400 i 2007/08 sesongen, og til nesten null i 2011/12 sesong. Supporterklubben har de siste årene lidd av liten tilvekst, og man har prøvd diverse tiltak.
== Se også ==
Frisk Asker
Asker Hockey
IK Tigrene
Asker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Idrettsforeningen Frisk Asker (stiftet 5. februar 1922) er et idrettslag fra Asker, som driver med fotball og ishockey. | 200,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baksei_Chamkrong | 2023-02-04 | Baksei Chamkrong | ['Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja'] | Baksei Chamkrong (khmer: ប្រាសាទបក្សីចាំក្រុង) er et lite hindutempel i Angkor, Kambodsja, som er dedikert til Shiva. Tempelet, som en gang hadde en forgylt statue av denne guden, kan sees på venstre side når du kommer til Angkor Thom gjennom den sørlige porten. Det var dedikert til Yasovarman av hans sønn, kong Harsavarman. Tempelet ble ferdigstilt under Rajendravarman II (944-968).
Navnet Baksei Chamkrong betyr «Fuglen som gir ly under sine vinger» og kommer fra en legende. Kongen prøvde å flykte fra Angkor under en beleiring da en stor fugl landet og skjermet ham under sine vinger.
Dette tempelet er et av de første templene bygget av holdbare materialer som murstein og lateritt og har dekorasjoner i sandstein. Mye av stukkaturen på overflaten av templet har forsvunnet.
| Baksei Chamkrong (khmer: ប្រាសាទបក្សីចាំក្រុង) er et lite hindutempel i Angkor, Kambodsja, som er dedikert til Shiva. Tempelet, som en gang hadde en forgylt statue av denne guden, kan sees på venstre side når du kommer til Angkor Thom gjennom den sørlige porten. Det var dedikert til Yasovarman av hans sønn, kong Harsavarman. Tempelet ble ferdigstilt under Rajendravarman II (944-968).
Navnet Baksei Chamkrong betyr «Fuglen som gir ly under sine vinger» og kommer fra en legende. Kongen prøvde å flykte fra Angkor under en beleiring da en stor fugl landet og skjermet ham under sine vinger.
Dette tempelet er et av de første templene bygget av holdbare materialer som murstein og lateritt og har dekorasjoner i sandstein. Mye av stukkaturen på overflaten av templet har forsvunnet.
== Eksterne lenker ==
(en) Baksei Chamkrong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Baksei Chamkrong (khmer: ប្រាសាទបក្សីចាំក្រុង) er et lite hindutempel i Angkor, Kambodsja, som er dedikert til Shiva. Tempelet, som en gang hadde en forgylt statue av denne guden, kan sees på venstre side når du kommer til Angkor Thom gjennom den sørlige porten. | 200,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5420 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5420 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Veier i Osterøy'] | Fylkesveg 5420 går mellom Votlo og Haus i Osterøy kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 361 (Hordaland).
| Fylkesveg 5420 går mellom Votlo og Haus i Osterøy kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 361 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
OsterøyVotlavegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5420
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5420 går mellom Votlo og Haus i Osterøy kommune. | 200,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greatest_Hits_(5ive-album) | 2023-02-04 | Greatest Hits (5ive-album) | ['Kategori:5ive-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 2001'] | Greatest Hits er den fjerde plateutgivelsen og det første samlealbumet til bandet 5ive. Albumet ble utgitt 19. november 2001.
| Greatest Hits er den fjerde plateutgivelsen og det første samlealbumet til bandet 5ive. Albumet ble utgitt 19. november 2001.
== Sporliste ==
«We Will Rock You (Radio Edit)»
«Keep on Movin'»
«If Ya Gettin' Down»
«Everybody Get Up»
«Let's Dance (Radio Edit)»
«Rock The Party»
«Got The Feelin'»
«When the Lights Go Out»
«Closer To Me»
«Until The Time Is Through»
«Don't Wanna Let You Go»
«Slam Dunk (Da Funk)»
«It's The Things You Do»
«When I Remember When»
«Inspector Gadget»
«Set Me Free»
«Keep on Movin' (World Cup 2002 Mix)»
«Five Megamix»
== Eksterne lenker ==
(en) Greatest Hits på MusicBrainz | Greatest Hits er den fjerde plateutgivelsen og det første samlealbumet til bandet 5ive. Albumet ble utgitt 19. | 200,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Chen_Mushun | 2023-02-04 | Louis Chen Mushun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. april', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Yunnan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Louis Chen Mushun (født 20. november 1902 i Yliang, død 9. april 1997 i Chongqing) var katolsk biskop av Zhaotong i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Han var bispeviet uten pavelig mandat av biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian den 28. mars 1988.
Tidligere hadde han vært bispedømmets generalvikar og måtte som sådan lede bispedømmet etter at den apostoliske vikar, fader Fan Kaiping, flyktet fra Kina i 1951.
| Louis Chen Mushun (født 20. november 1902 i Yliang, død 9. april 1997 i Chongqing) var katolsk biskop av Zhaotong i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Han var bispeviet uten pavelig mandat av biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian den 28. mars 1988.
Tidligere hadde han vært bispedømmets generalvikar og måtte som sådan lede bispedømmet etter at den apostoliske vikar, fader Fan Kaiping, flyktet fra Kina i 1951.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Erkebiskop François de Bovet (1745–1838)
Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818
Biskop Eugène-Jean-Claude-Joseph Desflèches (1814–1887) *1844
Biskop François-Eugène Lions (1820–1893) *1872
Biskop Jean-Joseph Fenouil (1821–1907) *1881
Biskop Marc Chatagnon (1839–1920) *1887
Biskop Jean-Pierre-Marie Fayolle (1860–1928) *1909
Biskop Pierre Louis Perrichon (1865–1931) *1921
Biskop Louis-Nestor Renault (1872–1943) *1924
Erkebiskop Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (1885–1953) *1926
Biskop Matthias Duan Yinmin (Duan In-min) (1908-2001) *1949
Biskop Louis Chen Mushun (1902-1997) *1988
== Referanser == | Louis Chen Mushun (født 20. november 1902 i Yliang, død 9. | 200,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Beccer_Brandvold | 2023-02-04 | Ellen Beccer Brandvold | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sykepleiere', 'Kategori:Rådmenn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Ellen Beccer Brandvold (født 2. februar 1957) er
Brandvold ble utdannet sykepleier i 1981. Hun har embetseksamen i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo og executive masterprogram Samspill og ledelse og Personal- og arbeidsjus fra BI. Hun har bred ledererfaring fra offentlig-, privat-, og frivillig sektor. Hun har vært oversykepleier på Medisinsk avdeling på Rikshospitalet, avdelingsjef/fagsjef i Kreftforeningen, kommunalsjef i Nesodden kommune, generalsekretær i Norsk Sykepleierforbund, vik.generalsekretær i Norsk Pasientforening, daglig leder på Stiftelsen Nordberghjemmet og rådmann i Gamvik kommune.
Hun har besittet styreverv på Sunnaas sykehus, Norsk Selskap for sykepleieforskning, Norsk Sykepleierforbund og oppnevnt av Kunnskapsdepartementet som medlem av Regional Etisk Komite for medisinsk og helsefaglig forskning.
Hun er i dag pensjonert og driver enkeltpersonforetak med tjenester som konsulent primært for kommuner.
| Ellen Beccer Brandvold (født 2. februar 1957) er
Brandvold ble utdannet sykepleier i 1981. Hun har embetseksamen i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo og executive masterprogram Samspill og ledelse og Personal- og arbeidsjus fra BI. Hun har bred ledererfaring fra offentlig-, privat-, og frivillig sektor. Hun har vært oversykepleier på Medisinsk avdeling på Rikshospitalet, avdelingsjef/fagsjef i Kreftforeningen, kommunalsjef i Nesodden kommune, generalsekretær i Norsk Sykepleierforbund, vik.generalsekretær i Norsk Pasientforening, daglig leder på Stiftelsen Nordberghjemmet og rådmann i Gamvik kommune.
Hun har besittet styreverv på Sunnaas sykehus, Norsk Selskap for sykepleieforskning, Norsk Sykepleierforbund og oppnevnt av Kunnskapsdepartementet som medlem av Regional Etisk Komite for medisinsk og helsefaglig forskning.
Hun er i dag pensjonert og driver enkeltpersonforetak med tjenester som konsulent primært for kommuner.
== Referanser == | Ellen Beccer Brandvold (født 2. februar 1957) er | 200,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roald_Tvedt | 2023-02-04 | Roald Tvedt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 29. september', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-06', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Roald Baardsen Tvedt (født 17. november 1935 i Bergen, død 29. september 2016 på Lillehammer) var en norsk billedkunstner. Han hadde atelier i Vågå i Gudbrandsdalen siden 1973 og var gift med den danske skuespiller Hannah Rahlff.
| Roald Baardsen Tvedt (født 17. november 1935 i Bergen, død 29. september 2016 på Lillehammer) var en norsk billedkunstner. Han hadde atelier i Vågå i Gudbrandsdalen siden 1973 og var gift med den danske skuespiller Hannah Rahlff.
== Bakgrunn ==
Tvedt tok flere fag ved Bergen Musikkonservatorium. Tvedt var på 1960-tallet jazzgitarist og spilte blant annet på Hotell Neptun i Bergen sammen med Laila Dalseth, Kåre Bulko og Roald Knudsen.
Tvedt ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2008.
== Utstillinger ==
Juryerte utstillinger: Vestlandsutstillingen, Opplandsutstillingen
Kollektivutstillinger: Lillehammer Kunstforening, Gjøvik Gård, Per Gynt-Stevnet, Vinstra, Kleppe-sommeren, Vågå Dågå mm.[1],
Egne utstillinger: Vågå, Lom, Dombås, Lesja, Sømna, Geiranger, Bergen, København. Første utstiller i nyåpnete Galleri Jotunheimen, 2004. Stilte ut samme sted 2005, 2007, 2008 og 2011. Innkjøpt av bl.a. Oppland fylke, Gjøvik kommune og diverse banker, institusjoner og hoteller i Norge, Danmark og Tyskland.
== Bilder ==
== Referanser == | Roald Baardsen Tvedt (født 17. november 1935 i Bergen, død 29. | 200,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Absolutt_musikk | 2023-02-04 | Absolutt musikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Musikkteori', 'Kategori:Musikkvitenskap', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-06'] | Absolutt musikk er et begrep innen musikkteorien og musikkvitenskapen som ofte brukes for å betegne instrumentalmusikk som ikke er ment å illustrere en fortelling, handling eller sinnsstemning, dvs. motsatt av programmusikk.
Absolutt musikk kan også brukes om musikk befridd fra utenommusikalske assosiasjoner. Begrepet omhandler altså forholdet mellom musikkens form og innhold.
| Absolutt musikk er et begrep innen musikkteorien og musikkvitenskapen som ofte brukes for å betegne instrumentalmusikk som ikke er ment å illustrere en fortelling, handling eller sinnsstemning, dvs. motsatt av programmusikk.
Absolutt musikk kan også brukes om musikk befridd fra utenommusikalske assosiasjoner. Begrepet omhandler altså forholdet mellom musikkens form og innhold.
== Litteratur ==
Rudolf Flotzinger: «Absolute Musik» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5. | Absolutt musikk er et begrep innen musikkteorien og musikkvitenskapen som ofte brukes for å betegne instrumentalmusikk som ikke er ment å illustrere en fortelling, handling eller sinnsstemning, dvs. motsatt av programmusikk. | 200,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Faltinsen | 2023-02-04 | Odd Faltinsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske professorer i teknologiske fag', 'Kategori:Norske skipsingeniører', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Professorer ved NTNU'] | Odd Magnus Faltinsen (født 9. januar 1944) er norsk professor i marin teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
Faltinsen er opprinnelig fra Stavanger og studerte til en cand.real. i anvendt matematikk fra Universitetet i Bergen og Ph.D i marin teknologi (Naval architecture and marine engineering) fra University of Michigan (1971). Han var forsker og seniorforsker ved Det Norske Veritas 1986-74, dosent ved NTNU 1974-76 og professor i marin teknologi samme sted fra 1976. Han er Honorary professor ved Harbin Engineering University fra 2008. Han er også Visiting professor ved University College London. Faltinsen har vært leder for NTNU sin avdeling for marin teknologi 1982-84 og prodekan ved fakultetet for marin teknologi 1996-2001. Han er medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi (1976–), Det Norske Videnskaps-Akademi (innvalgt 1988), og ble i 1991 den fjerde nordmanns om ble innvalgt i det amerikanske National Academy of Engineering (1991–) «for hans analyser av hvordan bølger påvirker skip og oljeinstallasjoner». Han er også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1995–) og Chinese Academy of Engineering (2007–). I 2011 mottok han
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for «hans arbeider innen marin hydrodynamikk».
| Odd Magnus Faltinsen (født 9. januar 1944) er norsk professor i marin teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
Faltinsen er opprinnelig fra Stavanger og studerte til en cand.real. i anvendt matematikk fra Universitetet i Bergen og Ph.D i marin teknologi (Naval architecture and marine engineering) fra University of Michigan (1971). Han var forsker og seniorforsker ved Det Norske Veritas 1986-74, dosent ved NTNU 1974-76 og professor i marin teknologi samme sted fra 1976. Han er Honorary professor ved Harbin Engineering University fra 2008. Han er også Visiting professor ved University College London. Faltinsen har vært leder for NTNU sin avdeling for marin teknologi 1982-84 og prodekan ved fakultetet for marin teknologi 1996-2001. Han er medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi (1976–), Det Norske Videnskaps-Akademi (innvalgt 1988), og ble i 1991 den fjerde nordmanns om ble innvalgt i det amerikanske National Academy of Engineering (1991–) «for hans analyser av hvordan bølger påvirker skip og oljeinstallasjoner». Han er også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1995–) og Chinese Academy of Engineering (2007–). I 2011 mottok han
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for «hans arbeider innen marin hydrodynamikk».
== Faglig profil ==
Faltinsens fagområde er marin hydrodynamikk og hvordan strømning både eksternt og i tanker virker på oppførselen av skip og marine konstruksjoner. Han har skrevet tre lærebøker i emnet på engelsk. Den første læreboken er oversatt til kinesisk og koreansk. Den andre læreboken er oversatt til kinesisk.
Faltinsen har utviklet teoretiske og numeriske metoder for hvordan deplasementsskip, hurtiggående fartøy og offshore-konstruksjoner oppfører seg i bølger. Den såkalte STF-metoden (Salvesen-Tuck-Faltinsen ) for bølgeinduserte bevegelser og belastninger på skip, presentert i 1970, er fremdeles brukt i ingeniørvirksomhet. Han har sammen med Rong Zhao utviklet viktige numeriske metoder for analyse av slamminglaster (væskeslag) på skip og har analytisk studert hvordan store slamminglaster samvirker med en konstruksjon og skaper dynamiske hydroelastiske effekter. Faltinsen har sammen med Alexander Timokha utviklet metoder for analyse av ikke-lineære væskebevegelser i tanker (sloshing) ved hjelp av variasjonsregning og perturbasjonmetoder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Odd Faltinsen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Odd Faltinsen i BIBSYS | Odd Magnus Faltinsen (født 9. januar 1944) er norsk professor i marin teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. | 200,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidsfoss_kraftverk | 2023-02-04 | Eidsfoss kraftverk | ['Kategori:Pekere'] | Eidsfoss kraftverk eller Eidsfossen kraftverk kan vise til:
Eidsfoss kraftverk (Oppland), Vang
Eidsfoss kraftverk (Telemark), Nome
Eidsfoss kraftverk (Vestfold), Hof
Eidsfossen kraftverk (Gloppen)
Eidsfossen kraftverk (Hemne)
Eidsfossen kraftverk (Tynset) | Eidsfoss kraftverk eller Eidsfossen kraftverk kan vise til:
Eidsfoss kraftverk (Oppland), Vang
Eidsfoss kraftverk (Telemark), Nome
Eidsfoss kraftverk (Vestfold), Hof
Eidsfossen kraftverk (Gloppen)
Eidsfossen kraftverk (Hemne)
Eidsfossen kraftverk (Tynset) | Eidsfoss kraftverk eller Eidsfossen kraftverk kan vise til: | 200,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_5468 | 2023-02-04 | Fylkesvei 5468 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestland', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Alver'] | Fylkesveg 5468 går mellom Fjellsende og Myking i Alver kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 399 (Hordaland).
| Fylkesveg 5468 går mellom Fjellsende og Myking i Alver kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 399 (Hordaland).
== Kommuner og knutepunkter ==
AlverSkauvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv5468
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 5468 går mellom Fjellsende og Myking i Alver kommune. | 200,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ally_Financial | 2023-02-04 | Ally Financial | ['Kategori:1919 i Michigan', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Detroit', 'Kategori:Finansselskaper fra USA', 'Kategori:General Motors', 'Kategori:Næringsliv i Michigan', 'Kategori:Selskaper etablert i 1919'] | Ally Financial, tidligere General Motors Acceptance Corporation (GMAC) er et datterselskap av General Motors som tilbyr finansielle tjenester, blant annet billån. Selskapet har sitt hovedkontor i Detroit i Michigan. Det har 31 400 ansatte (2006).
| Ally Financial, tidligere General Motors Acceptance Corporation (GMAC) er et datterselskap av General Motors som tilbyr finansielle tjenester, blant annet billån. Selskapet har sitt hovedkontor i Detroit i Michigan. Det har 31 400 ansatte (2006).
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ally Financial – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ally Financial, tidligere General Motors Acceptance Corporation (GMAC) er et datterselskap av General Motors som tilbyr finansielle tjenester, blant annet billån. Selskapet har sitt hovedkontor i Detroit i Michigan. | 200,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.