url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Poecilus_cupreus | 2023-02-04 | Poecilus cupreus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Poecilus cupreus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Poecilus cupreus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Poecilus cupreus finnes i nesten hele Europa og Asia. Finnes i Norge, og er ganske vanlig.
== Utseende ==
Poecilus cupreus har en sørlig utbredelse i Norden. er 11-13,4 mm lang, med metallisk farge i grønt, kobber, messing eller blått, sjeldent mer svart. Også hunnen har metallisk farge. Antennens tre første ledd (nærmest hodet) er noe sammentrykt fra siden og de har en kjøl på oversiden. Antennene to første ledd er gul-røde. Den er svært lik versicolor, men hodets overside er tydelig punktert (knudret overflate).
== Levevis ==
Poecilus cupreus finnes helst på tørre eller litt fuktigere gressmarker. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Poecilus cupreus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Poecilus cupreus hos Artsdatabanken
(sv) Poecilus cupreus hos Dyntaxa
(en) Poecilus cupreus hos Fauna Europaea
(en) Poecilus cupreus hos NCBI
(en) Kategori:Poecilus cupreus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Poecilus cupreus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Poecilus cupreus – detaljert informasjon på Wikispecies
Poecilus cupreus - BILDE - Database Carabidae of the World
Poecilus cupreus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Poecilus cupreus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Poecilus cupreus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 194,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Formel_1 | 2023-02-04 | Formel 1 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1'] | For den pågående sesongen, se Formel 1-sesongen 2023.
Formel 1, forkortet F1 (engelsk: Formula One), er den øverste klassen av motorsport som reguleres av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA). Verdensmesterskapet i Formel 1 har vært en av de fremste formene for racing i verden siden den første sesongen i 1950. Ordet formel i navnet betyr at det finnes et sett regler alle deltakende biler og førere må følge. Mesterskapet består av en rekke enkeltløp, kjent som Grand Prix (fransk for «store priser»), som avholdes på spesialbygde baner eller lukkede bygater.
Resultatene fra hvert løp evalueres gjennom et poengsystem og akkumuleres, og det kåres to verdensmestere for hver sesong: én blant førerne, og én blant konstruktørene (lagene). Alle førere må inneha en superlisens, som er den øverste formen for racinglisens utgitt av FIA. Løpene må holdes på baner av gradering «1» (tidligere «A»), den øverste graderingen av baner satt av FIA.Bilene i Formel 1 er de raskeste regulerte racingbilene for baneracing i verden. De undergikk store forandringer i 2017, som gjorde det mulig med bredere for- og bakvinger og bredere dekk. Bilene konkurrerer i svært høye hastigheter, opp mot 370 km/t, og førerne utsettes for svært store G-krefter i svingene og ved innbremsing. Regelsettet i Formel 1 legger likevel en rekke restriksjoner på både biler og førere, og er blant annet ment for å holde de stadig økende hastighetene på et trygt nivå.
Gjennom historien har det blitt gjennomført en rekke endringer når det gjelder spesifikasjonene på bilene i Formel 1. Det har blitt kjørt med mange forskjellige motorer, både med turbo, kompressor og sugemotorer uten pustehjelp. Motorene har variert stort, fra rekkemotor med fire sylindre til H-motor med 16 sylindre, og sylindervolumet har variert fra 1,5 liter til 4,5 liter. Den høyeste effekten i Formel 1s historie var omkring 1200 hk, da det ble kjørt med turboladede motorer på 1980-tallet.
En løpshelg begynner med fritrening (engelsk: Free Practice, forkortet FP), hvor laget kan bruke tid på oppsett og finjustering av bilene og førerne kan bli kjent med banen. Det er tre fritreninger, hvor den første (FP1) kalles first practice og ofte foregår på en fredag sammen med den andre (FP2), mens den siste (FP3) kalles final practice og ofte foregår på lørdagen. Kvalifisering foregår som regel etter den siste treningen på lørdag, og er delt inn i tre deler (Q1, Q2 og Q3) etter utslagsprinsippet og nullstilling for hver del. Selve løpet går på søndagen. I 2021 vil man under tre løpshelger prøve ut et nytt konsept med et sprintkvalifiseringsløp på lørdagen.Formel 1 er en svært populær sport i TV-sammenheng. Det har vært en betydelig seerflukt de senere årene, men til tross for dette ble løpene sett av over 470 millioner seere på verdensbasis i 2019. I Norge er Formel 1 den største motorsporten på TV.
| For den pågående sesongen, se Formel 1-sesongen 2023.
Formel 1, forkortet F1 (engelsk: Formula One), er den øverste klassen av motorsport som reguleres av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA). Verdensmesterskapet i Formel 1 har vært en av de fremste formene for racing i verden siden den første sesongen i 1950. Ordet formel i navnet betyr at det finnes et sett regler alle deltakende biler og førere må følge. Mesterskapet består av en rekke enkeltløp, kjent som Grand Prix (fransk for «store priser»), som avholdes på spesialbygde baner eller lukkede bygater.
Resultatene fra hvert løp evalueres gjennom et poengsystem og akkumuleres, og det kåres to verdensmestere for hver sesong: én blant førerne, og én blant konstruktørene (lagene). Alle førere må inneha en superlisens, som er den øverste formen for racinglisens utgitt av FIA. Løpene må holdes på baner av gradering «1» (tidligere «A»), den øverste graderingen av baner satt av FIA.Bilene i Formel 1 er de raskeste regulerte racingbilene for baneracing i verden. De undergikk store forandringer i 2017, som gjorde det mulig med bredere for- og bakvinger og bredere dekk. Bilene konkurrerer i svært høye hastigheter, opp mot 370 km/t, og førerne utsettes for svært store G-krefter i svingene og ved innbremsing. Regelsettet i Formel 1 legger likevel en rekke restriksjoner på både biler og førere, og er blant annet ment for å holde de stadig økende hastighetene på et trygt nivå.
Gjennom historien har det blitt gjennomført en rekke endringer når det gjelder spesifikasjonene på bilene i Formel 1. Det har blitt kjørt med mange forskjellige motorer, både med turbo, kompressor og sugemotorer uten pustehjelp. Motorene har variert stort, fra rekkemotor med fire sylindre til H-motor med 16 sylindre, og sylindervolumet har variert fra 1,5 liter til 4,5 liter. Den høyeste effekten i Formel 1s historie var omkring 1200 hk, da det ble kjørt med turboladede motorer på 1980-tallet.
En løpshelg begynner med fritrening (engelsk: Free Practice, forkortet FP), hvor laget kan bruke tid på oppsett og finjustering av bilene og førerne kan bli kjent med banen. Det er tre fritreninger, hvor den første (FP1) kalles first practice og ofte foregår på en fredag sammen med den andre (FP2), mens den siste (FP3) kalles final practice og ofte foregår på lørdagen. Kvalifisering foregår som regel etter den siste treningen på lørdag, og er delt inn i tre deler (Q1, Q2 og Q3) etter utslagsprinsippet og nullstilling for hver del. Selve løpet går på søndagen. I 2021 vil man under tre løpshelger prøve ut et nytt konsept med et sprintkvalifiseringsløp på lørdagen.Formel 1 er en svært populær sport i TV-sammenheng. Det har vært en betydelig seerflukt de senere årene, men til tross for dette ble løpene sett av over 470 millioner seere på verdensbasis i 2019. I Norge er Formel 1 den største motorsporten på TV.
== Bilene ==
Bilene er enseters åpne biler, der føreren er plassert sentrert foran motoren. Bilen skal ikke veie mindre enn 702 kg, inkludert fører, men uten bensin. Hvis man klarer å lage en lettere bil, må man bruke ballast for å komme opp i riktig vekt. Ballasten blir da plassert så lavt som mulig for å få et lavt tyngdepunkt.
Dagens biler har vinger foran forhjulene og bak på bilen for å oppnå optimalt marktrykk. I tillegg benyttes småvinger montert forskjellige steder på karrosseriet for å styre luftstrømmen over bilen.
Tradisjonelt er sporten en arena der verdens store bilfabrikanter, som Ferrari og Mercedes-Benz, konkurrerer om å utvikle den beste bilen. Mange av konseptene som utvikles, blir senere brukt i vanlige gatebiler. Sporten har derfor vært preget av store penger og stor prestisje. Ved siden av de store bilfabrikantene finnes det også private lag. Disse lager egne biler, men har ofte motorer levert fra bilfabrikanter. Kjente navn blant disse lagene er McLaren (startet 1966) og Williams (startet 1975).
=== Dekk ===
Dekkene har stor betydning for farten og kjøreegenskapene. Dagens dekk i Formel 1 er mønsterløse (slicks), bortsett fra når banen er våt. Lenge var det et krav at dekkene skulle ha fire langsgående striper, men dette ble endret foran 2009-sesongen. Etter at Michelin trakk seg ut etter 2006-sesongen kjørte alle lagene på Bridgestone-dekk fram til og med 2010-sesongen. Fra 2011 er Pirelli eneleverandør av dekk til Formel 1-lagene.
=== Motoren ===
Spesifikasjonene for motorene har endret seg en god del gjennom årene. I 2014-sesongen kom en stor endring fra en 2,4-liter V8-motor, til en turbobasert 1,6-liter V6. Motoren har også fått en turtallssperre ved 15 000 r/min i stedet for 18 000 r/min, som det var på 2,4-liter V8-motorene. Nye regler for bensin har også kommet hvor en bil nå kun kan ha 110 kg (105 kg i 2018 og 100 kg i 2014 til 2017) med drivstoff per løp. Dette har ført til at lagene sjelden går helt opp til 15 000 r/min. Det har også kommet en ny girkasse med åtte gir, i stedet for de gamle med sju. Videre har det gamle systemet for å hente energi fra bremsene blitt endret (KERS). Den henter nå energi fra bremser, men også fra eksosen, noe som gir muligheten for å spare opptil 33 sekunder per runde, med ca 160 ekstra hestekrefter (såkalt Energy Recovery System, ERS).
Ifølge Formel 1-reglementet kan lagene kjøpe motorer istedenfor å utvikle dem selv, og på den måten spare penger. Lag som leverer motorer til andre lag gjør dette for å få inn mer data på motoren, samt tjene penger.
== Mesterskapet ==
Formel 1 er et verdensmesterskap og kjøres på baner over store deler av verden. De senere årene har en sesong bestått av omkring 20 løp, og hvert lag stiller med 2 biler.
=== Førermesterskapet ===
Føreren av hver bil gis poeng, og konkurrerer om å vinne førertittelen (Formula One World Drivers Champion). I hvert løp deles det ut 25 poeng for førsteplass, 18 for andre, 15 for tredje, 12 for fjerde, 10 for femte og ned til tiendeplass, som får 1 poeng. Når alle løpene er kjørt, summeres poengene som førerne har fått i løpet av sesongen. Føreren med flest poeng vinner. Dersom 2 førere har like mange poeng er det den med flest seiere som vinner.
Den første førertittelen ble vunnet av italienske Nino Farina med 30 poeng for laget Alfa Romeo i 1950.
=== Konstruktørmesterskapet ===
Lagene får summen av poengene som lagets to førere oppnår i hvert løp, og konkurrerer om å vinne konstruktørtittelen (Formula One World Constructors' Champions). Dersom 2 lag har like mange poeng, er det den med flest seiere som vinner.
Denne tittelen ble innført første gang i 1958 og ble da vunnet av laget Vanwall med 48 poeng. Førertittelen i 1958 ble vunnet av britiske Mike Hawthorn med 42 poeng for laget Ferrari.
== Historie ==
Den 13. mai 1950, på en flystripe-bane på Silverstone i England, begynte Formel 1 sin heseblesende karriere. Allerede i den første Formel 1-sesongen ble grunnlaget lagt for en del basisprinsipper som eksisterer ennå. Formel 1-biler var konstruksjoner som ble satt på hjul med en eneste hensikt: For å vinne.
=== I starten (1950–1959) ===
Når vi ser tilbake på den tidens biler ser de for oss ut til å være håpløse for sine oppgaver. Men for 50-årenes motorsportentusiaster var de tekniske mirakler bygget for å «fly» på bakken. Reglene tillot 1,5 liters kompressormotorer og 4,5 liters forgassermotorer.
Det sterkeste laget fra dag én viste seg å være Alfa Romeo, som hadde tre Fa-er i stallen: Dr. Nino Farina, Juan Manuel Fangio og Luigi Fagioli. Disse tre fordelte alle seierne seg i mellom, og Farina ble den første verdensmesteren i F1 historien. Siden regelverket tillot fritt valg av drivstoff, blandet konstruktørene vanlig bensin med en god dose alkohol for å holde temperaturen nede. Kompressorbilene hadde også problemer med sitt enorme drivstofforbruk.
Maserati greide å hente i overkant av 200 hk ut av sine motorer, og en ny rekord for forgassermotorer ble satt. Det magiske tallet: 100 hester per 1000 cm³ sylinderkapasitet i en sugemotor. Mercedes entret F1-scenen på Rheims-banen i Frankrike med biler som så ut som sportsvogner – hjulene var nemlig dekket av skjermer for aerodynamikkens skyld. Resultatet ble at Juan Manuell Fangio ble verdensmester i 1954 og 1955. Alle bilene var fortsatt utstyrt med trommelbremser, i motsetning til moderne skivebremser. Det britiske Connaughtlaget introduserte skivebremser i Formel 1 for første gang i 1955. En annen innovasjon kom i 1955 og viste seg snart å være uslåelig. Motoren montert bak føreren hadde vist seg så vellykket at innen 1961 hadde frontmonterte motorer forsvunnet for godt.
=== Farlige tider (1960–1969) ===
60-årene startet som 50-årene hadde sluttet, med australske Jack Brabham som verdensmester. To førere omkom på Spa under Belgia Grand Prix. Den neste tragedien inntraff da også Lotus-føreren Alan Stacey kjørte av banen etter å ha blitt truffet av en fugl på et av banens raskeste partier. Helhjelmer med visir ble først obligatorisk åtte år senere. Fra 1961 ble bilenes sylindervolum redusert fra 2,5 til 1,5 liter for å redusere risikoen for ulykker. Veteranen Phil Hill, som kjørte for Scuderia Ferrari, ble første, verdensmester fra USA i Formel 1, men triste omstendigheter la en demper på triumfen. I Monza omkom hans tyske lagkollega, Wolfgang von Trips, etter en kollisjon med Jim Clark. 14 tilskuere ble også drept.
I 1962 skapte Lotus-sjefen Colin Chapman en revolusjon innen chassis-bygging da han presenterte sin Lotus 25. Det var den første bilen som var bygget rundt en såkalt «Monocoque»-konstruksjon. I stedet for den tradisjonelle rør-rammen ble det benyttet forsterkede, lette metallkasser. Resultatet var et solid chassis som tålte tøffe påkjenninger samtidig som det ga føreren relativt god beskyttelse.
I 1966 kom en ny epoke da man gikk fra 1,5 til 3 liter. Jack Brabham klarte å feie all motstand til side i sin Brabham-Repco. I 1967 gjorde den legendariske Ford DFV-motoren i Nederland. Jim Clark kjørte bilen direkte til seier og motoren utviklet seg til en uslåelig serievinner som fortsatte sin seiersrekke helt frem til turbo-alderen på 80-tallet. Motoren kom for sent til å hindre at Brabham Repco oppnådde nok en triumf. Denne gangen gikk tittelen til Jack Brabhams lagkollega, Denny Hulme.
1968 ble også uforglemmelig. Ikke fordi helten Jim Clark ble drept under et Formel 2-løp på Hockenheim; heller ikke på grunn av de mislykkede forsøkene med firehjuls-drevne biler; ei heller fordi sponsor-merker dukket opp på bilene for første gang. I 1968 begynte det for første gang å dukke opp vinger i Formel 1. Graham Hill samlet flest poeng denne sesongen og ble verdensmester og gjentok bragden fra 1962. I 1969 inntraff to alvorlige ulykker under gateløpet i Barcelona da bakvingene på Lotusene til både Graham Hill og Jochen Rindt knakk. Som resultat forbød FIA vingene før Monaco Grand Prix. En av de som protesterte mest var Ken Tyrrell, den gang teamsjef for Matra-Ford. Hans fører, Jackie Stewart, vant likevel mesterskapet uten vingene.
=== Historiske førere ===
Blant mange legendariske Formel 1-førere gjennom tidene finner vi Juan Manuel Fangio, Jack Brabham, Niki Lauda, Alain Prost, Ayrton Senna og Michael Schumacher. Sistnevnte var med sine sju VM-titler den mestvinnende føreren i Formel 1-historien, en rekord han etter 2020 deler med Lewis Hamilton.
De fem siste tok Schumacher med Ferrari i tidsrommet 2000–2004, men i 2005 var det spanjolen Fernando Alonso (Renault) som vant mesterskapet. Alonso og hans italienske lagkamerat Giancarlo Fisichella tok også hjem konstruktørtittelen for Renault. I 2006 gjentok Alonso bragden fra året før.
== Utholdenhet ==
Formel 1-førere må være psykisk sterke og ha en god helse for å kunne kjøre. De blir utsatt for opptil 4 til 6 G ved akselerasjon, innbremsing og i svinger, og ved ulykker kan de bli utsatt for omtrent 30 til 80 G.
== Se også ==
Liste over Formel 1-løp
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Formula One – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Norges Bilsportforbund (NBF)
Fédération Internationale de l'Automobile (FIA)
Norsk Motor Klubb (NMK)
Norsk informasjonsportal for Formel 1 | Tabellene under viser fullstendige og detaljerte resultater i Formel 1-mesterskapet for Williams siden . | 194,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Poecilus_lepidus | 2023-02-04 | Poecilus lepidus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1785', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Poecilus lepidus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Poecilus lepidus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Poecilus lepidus finnes i nesten hele Europa og Asia. Ikke i Norge, finnes sjeldnere i Norden (Sverige og ? Danmark).
== Utseende ==
Poecilus lepidus er 11-15 mm lang, med metallisk farge i grønt, kobber, messing eller blått, sjeldent mer svart. Hunnen er mer matt, ikke metallisk.Antennens tre første ledd (nærmest hodet) er noe sammentrykt fra siden og de har en kjøl på oversiden. Antennene er helt svarte. Den ligner både Poecilus versicolor og Poecilus cupreus, men kan skilles fra disse på at brystskjoldets to groper ved bakhjørnet er både dypere og parallelle.
== Levevis ==
Poecilus lepidus lever på litt tørre lokaliteter med sand og grusmarker. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Poecilus lepidus i Encyclopedia of Life
(en) Poecilus lepidus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Poecilus lepidus hos Artsdatabanken
(sv) Poecilus lepidus hos Dyntaxa
(en) Poecilus lepidus hos Fauna Europaea
(en) Poecilus lepidus hos NCBI
(en) Kategori:Poecilus lepidus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Poecilus lepidus – detaljert informasjon på Wikispecies
Poecilus lepidus - BILDE - Database Carabidae of the World
Poecilus lepidus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Poecilus lepidus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | * P. l. | 194,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Poecilus_versicolor | 2023-02-04 | Poecilus versicolor | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Poecilus versicolor er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Poecilus versicolor er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Poecilus versicolor finnes i nesten hele Europa og Asia. Finnes i Norge, ikke uvanlig nord til Midt-Norge.
== Utseende ==
Poecilus versicolor er 9-12 mm lang, med metallisk farge i grønt, kobber, messing eller blått, sjeldent mer svart. Også hunnen har metallisk farge. Antennens tre første ledd (nærmest hodet) er noe sammentrykt fra siden og de har en kjøl på oversiden. Antennene to første ledd er gul-røde. Den er svært lik cupreus, men hodets overside er bare svakt punktert (knudret overflate).
== Levevis ==
Poecilus versicolor lever på tørre stein og grusmarker. Kan ofte sees om våren, da de er aktive i solskinn. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Poecilus versicolor i Global Biodiversity Information Facility
(no) Poecilus versicolor hos Artsdatabanken
(sv) Poecilus versicolor hos Dyntaxa
(en) Poecilus versicolor hos Fauna Europaea
(en) Poecilus versicolor hos NCBI
(en) Kategori:Poecilus versicolor – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Poecilus versicolor – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Poecilus versicolor – detaljert informasjon på Wikispecies
Poecilus versicolor - BILDE - Database Carabidae of the World
Poecilus versicolor – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Poecilus versicolor - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Poecilus versicolor - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Reitter. 1909. | 194,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Starsky_and_Hutch | 2023-02-04 | Starsky and Hutch | ['Kategori:Actionserier fra USA', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Politi-TV-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på ABC', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA'] | For filmen fra 2004, se Starsky & Hutch (film)Starsky and Hutch var en amerikansk action- og kriminalserie som gikk på ABC fra 1975 til 1979. Serien handlet om de to politimennene David Starky og Ken Hutchinson. De stolte kun på hverandre og gikk med dødsforakt inn for å sette en stopper for kriminaliteten. Hovedrollene ble spilt av Paul Michael Glaser og David Soul. Serien ble skapt av William Blinn.
Serien fikk liten oppmerksomhet i Norge og har aldri blitt sendt på norsk TV.
| For filmen fra 2004, se Starsky & Hutch (film)Starsky and Hutch var en amerikansk action- og kriminalserie som gikk på ABC fra 1975 til 1979. Serien handlet om de to politimennene David Starky og Ken Hutchinson. De stolte kun på hverandre og gikk med dødsforakt inn for å sette en stopper for kriminaliteten. Hovedrollene ble spilt av Paul Michael Glaser og David Soul. Serien ble skapt av William Blinn.
Serien fikk liten oppmerksomhet i Norge og har aldri blitt sendt på norsk TV.
== Om serien ==
Starsky and Hutch var opprinnelig nokså voldelig, men i 1977 ble forfatterne nødt til å dempe volden til fordel for en mer romantisk utvikling, og med det sank populariteten og serien sluttet i 1979.De to politimennene kjører en knallrød Ford Torino, en bil som ble et sentralt kjennetegn ved serien.
I 2004 kom filmen Starsky and Hutch, som er en humoristisk filmversjon av serien.
== I rollene ==
David Soul som Ken 'Hutch' Hutchinson ... (72 episoder, 1975-1979)
Paul Michael Glaser som Dave Starsky (72 episoder, 1975-1979)
Bernie Hamilton som politisjef Harold Dobey (68 episoder, 1975-1979)
Antonio Fargas som Huggy Bear (66 episoder, 1975-1979)
== Priser ==
Serien ble tildelt to People's Choice Award i 1976 og 77.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Starsky and Hutch på Internet Movie Database
(en) Starsky and Hutch på Metacritic | Starsky and Hutch var en amerikansk action- og kriminalserie som gikk på ABC fra 1975 til 1979. Serien handlet om de to politimennene David Starky og Ken Hutchinson. | 194,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Just_One_Kiss_(CSI:_Miami_episode) | 2023-02-04 | Just One Kiss (CSI: Miami episode) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:CSI: Miami', 'Kategori:TV-episoder'] | Just One Kiss er den fjerde episoden av første sesong av den populære amerikanske TV-serien CSI: Miami. Episoden ble sendt på lufta 14. oktober 2002.
| Just One Kiss er den fjerde episoden av første sesong av den populære amerikanske TV-serien CSI: Miami. Episoden ble sendt på lufta 14. oktober 2002.
== Handling ==
En død mann med en ødelagt hals og et delvis brent ansikt, som blir funnet på Miami Beach sammen med en ung kvinne som ble slått og kastet ut i havet. Etterforskningen leder Horatio til en fin og rik familie fra Florida og de tror denne familien også er involvert i en uløst mordsak som har plaget Horatio i årevis. | Just One Kiss er den fjerde episoden av første sesong av den populære amerikanske TV-serien CSI: Miami. Episoden ble sendt på lufta 14. | 194,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurt_Ahrens_jr. | 2023-02-04 | Kurt Ahrens jr. | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Førere i 24-timersløpet på Le Mans', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske Formel 1-førere'] | Kurt Karl-Heinrich Ahrens, vanligvis kjent som Kurt Ahrens jr., (født 19. april 1940 i Braunschweig, Tyskland) er en tidligere sportsvogn- og standardbilfører som noen ganger også kjørte Tysklands Grand Prix i Formel 1.
| Kurt Karl-Heinrich Ahrens, vanligvis kjent som Kurt Ahrens jr., (født 19. april 1940 i Braunschweig, Tyskland) er en tidligere sportsvogn- og standardbilfører som noen ganger også kjørte Tysklands Grand Prix i Formel 1.
== Karriere ==
Han startet sin karriere i 1958 med en Cooper Norton Formel 3, og vant det tyske Formel Junior-mesterskapet i 1961 og 1963. Hans far, Kurt Ahrens sr., var en tidligere tysk mester i speedway, og konkurrerte sammen med sin sønn i 5 år, til han la opp som aktiv fører i 1963.
Han kjørte deretter i Formel 2, og var til stede da Jim Clark omkom på Hockenheimring i 1968. På grunn av den lange banen på Nürburgring var det også mulig for Formel 2-biler å delta i Tysklands Grand Prix. Han deltok hovedsakelig med Brabham-biler for racingteamet til Caltex, og ble til det våte løpet i 1968 også invitert til å kjøre Formel 1-bilen Brabham-Repco.
I 1968 ble Ahrens også med i Porsches fabrikksteam i sportsvognsracing, og delte en seier med Jo Siffert det østerrikske 1000 km-løpet i 1969. Han var også en av førerne av de to Porsche 917 «long tail»-bilene som tok pole position under 24-timersløpet på Le Mans i 1969 og 1970, men ingen av bilene fullførte løpet. I 1970 var han partner med Vic Elford og vant Nürburgring 1000 km i en Porsche 908.
Ahrens la opp etter 1970-sesongen, for å konsentrere seg om familiens bilforretning. Han hadde aldri krasjet i et løp, men var imidlertid utsatt for en ulykke i høy hastighet på Ehra-Lessien-banen i april 1970, under testing av en long tail-Porsche på en regnvåt bane, hvor bilen ble sterkt skadet.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Le Mans-resultater ==
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere | |Sesonger = - | 194,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_2002 | 2023-02-04 | Vinter-OL 2002 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i USA', 'Kategori:Sport i USA i 2002', 'Kategori:Sport i Utah', 'Kategori:Vinter-OL 2002'] | Vinter-OL 2002 var de 19. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 8. til 24. februar 2002 i Salt Lake City i Utah i USA. Norge ble beste nasjon for første gang siden Vinter-OL 1968 i Grenoble, men først etter at dopingtatte Johann Mühlegg hadde blitt fratatt sine tre gullmedaljer. Norge endte opp med tretten gull-, fem sølv- og syv bronsemedaljer.
| Vinter-OL 2002 var de 19. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 8. til 24. februar 2002 i Salt Lake City i Utah i USA. Norge ble beste nasjon for første gang siden Vinter-OL 1968 i Grenoble, men først etter at dopingtatte Johann Mühlegg hadde blitt fratatt sine tre gullmedaljer. Norge endte opp med tretten gull-, fem sølv- og syv bronsemedaljer.
== Valg av vertsby ==
Salt Lake City ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 104. sesjon i Budapest i Ungarn 16. juni 1995. IOKs evalueringskomité valgte ut fire søkerbyer til den avgjørende avstemningen.
== Resultater ==
Aking
Alpint
Bobsleigh
Curling
Freestyle
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kortbaneløp på skøyter
Kunstløp
Nordiske grener
Kombinert
Langrenn
Skihopping
Skeleton
Skiskyting
Snøbrett
== Medaljestatistikk ==
Vertsnasjon
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
Totalt 77 nasjoner deltok i lekene. Antall deltakere per nasjon i parentes
Andorra (3)
Argentina (11)
Armenia (9)
Aserbajdsjan (4)
Australia (27)
Belarus (64)
Belgia (6)
Bermuda (1)
Bosnia-Hercegovina (2)
Brasil (10)
Bulgaria (23)
Canada (150)
Chile (6)
Costa Rica (1)
Danmark (11)
Estland (17)
Fiji (1)
Finland (98)
Frankrike (114)
Georgia (4)
Hellas (10)
Hongkong (2)
India (1)
Irland (6)
Island (6)
Israel (5)
Italia (112)
Jamaica (2)
Japan (103)
De amerikanske Jomfruøyer (8)
Jugoslavia (6)
Kamerun (1)
Kasakhstan (50)
Kenya (1)
Kina (66)
Kinesisk Taipei (6)
Kirgisistan (2)
Kroatia (14)
Kypros (1)
Latvia (47)
Libanon (2)
Liechtenstein (8)
Litauen (8)
Nord-Makedonia (2)
Mexico (3)
Moldova (5)
Monaco (5)
Mongolia (4)
Nederland (27)
Nepal (1)
New Zealand (10)
Norge (77)
Polen (27)
Puerto Rico (2)
Romania (21)
Russland (151)
San Marino (1)
Slovakia (49)
Slovenia (40)
Spania (7)
Storbritannia (49)
Sveits (110)
Sverige (102)
Sør-Afrika (1)
Sør-Korea (48)
Tadsjikistan (1)
Thailand (1)
Trinidad og Tobago (2)
Tsjekkia (76)
Tyrkia (3)
Tyskland (157)
Ukraina (68)
Ungarn (25)
USA (202) (Vertsnasjon)
Usbekistan (6)
Venezuela (4)
Østerrike (90)
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over personer som har tent den olympiske ild
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 2002
(no) NRK.no – Torino 2006 – Norske flaggbærere (norsk flaggbærer) | | arena = Utah Olympic Park | 194,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Night_Gallery | 2023-02-04 | Night Gallery | ['Kategori:Antologiserier', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fantasyserier fra USA', 'Kategori:Grøsser-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA'] | Night Gallery var en amerikansk eventyr- og grøsserserie som gikk på NBC fra 1969 til 1973. Hver episode av serien besto av flere separate novellefilmer som før sendingen ble introdusert av Rod Serling på et kunstgalleri nattestid. Hver novelle tok utgangspunkt i et maleri som Sterling betraktet på galleriet. Serien hadde en makaber stil og satte filmene inn i en mystisk og overnaturlig ramme. Serien ble skapt av Rod Serling.
Serien har fått liten oppmerksomhet i Norge, men deler av den ble sendt på TV3 i 1988 under tittelen Nattgalleriet.
| Night Gallery var en amerikansk eventyr- og grøsserserie som gikk på NBC fra 1969 til 1973. Hver episode av serien besto av flere separate novellefilmer som før sendingen ble introdusert av Rod Serling på et kunstgalleri nattestid. Hver novelle tok utgangspunkt i et maleri som Sterling betraktet på galleriet. Serien hadde en makaber stil og satte filmene inn i en mystisk og overnaturlig ramme. Serien ble skapt av Rod Serling.
Serien har fått liten oppmerksomhet i Norge, men deler av den ble sendt på TV3 i 1988 under tittelen Nattgalleriet.
== Om serien ==
Flere av novellefilmene var basert på publiseringene til den amerikanske skrekkforfatteren H.P. Lovecraft.
Serien tok utgangspunkt i den 95 minutter lange TV-filmen Night Gallery fra 1969. Den besto av tre novellefilmer: «The Cemetery», «Eyes» og «Escape Route».
Night Gallery var en slags oppfølger til serien The Twilight Zone, som også var skapt av Rod Serling.
Den kjente regissøren Steven Spielberg hadde en av sine første regioppdrag i denne serien, på novellefilmen Make Me Laugh som ble sendt i 1971.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Night Gallery på Internet Movie Database | Night Gallery var en amerikansk eventyr- og grøsserserie som gikk på NBC fra 1969 til 1973. Hver episode av serien besto av flere separate novellefilmer som før sendingen ble introdusert av Rod Serling på et kunstgalleri nattestid. | 194,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1950_%E2%80%93_Spydkast_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1950 – Spydkast kvinner | ['Kategori:EM i friidrett 1950', 'Kategori:Spydkast under EM i friidrett'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia.
Kirsti Jordet representerte Norge, og kom på 12.-plass.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia.
Kirsti Jordet representerte Norge, og kom på 12.-plass.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. | 194,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anti-Masonic_Party | 2023-02-04 | Anti-Masonic Party | ['Kategori:1828 i USA', 'Kategori:Anti-frimureri', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etableringer i 1828', 'Kategori:Konservatisme i USA', 'Kategori:Opphør i 1838', 'Kategori:Politikk i 1828', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tidligere politiske partier i USA'] | Anti-Masonic Party var et politisk parti i USA på 1800-tallet. Det var sterkt imot frimureri, og ble grunnlagt som et ensaksparti, men med ambisjoner om å bli et stort parti.
Partiet varte bare i ti år, men det introduserte flere viktige innovasjoner i USAs politikk, blant annet nominasjonskongresser og partiplatformer. | Anti-Masonic Party var et politisk parti i USA på 1800-tallet. Det var sterkt imot frimureri, og ble grunnlagt som et ensaksparti, men med ambisjoner om å bli et stort parti.
Partiet varte bare i ti år, men det introduserte flere viktige innovasjoner i USAs politikk, blant annet nominasjonskongresser og partiplatformer. | | grunnlagt = 1828 | 194,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NHL_Entry_Draft_1999 | 2023-02-04 | NHL Entry Draft 1999 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ishockey i 1999', 'Kategori:NHL Entry Draft'] | NHL Entry Draft 1999 ble holdt den 26. juni i FleetCenter i Boston, Massachusetts. Ifølge Sports Illustrated og andre nyhetskilder ble det konstatert at 1999 draft var en av de beste i talentår med spillere som Patrik Stefan og Sedin tvillingene i første rekke. En av draftens beste spillere, Detroit's Henrik Zetterberg, ble valgt helt ned i syvende runde.
| NHL Entry Draft 1999 ble holdt den 26. juni i FleetCenter i Boston, Massachusetts. Ifølge Sports Illustrated og andre nyhetskilder ble det konstatert at 1999 draft var en av de beste i talentår med spillere som Patrik Stefan og Sedin tvillingene i første rekke. En av draftens beste spillere, Detroit's Henrik Zetterberg, ble valgt helt ned i syvende runde.
== Rundene ==
=== Runde 1 ===
=== Runde 2 ===
29. Michal Sivek – Washington Capitals
30. Luke Sellars – Atlanta Thrashers
31. Charlie Stephens – Washington Capitals
32. Michael Ryan – Dallas Stars
33. Jonas Andersson – Nashville Predators
34. Ross Lupaschuk – Washington Capitals
35. Milan Bartovic – Buffalo Sabres
36. Alexei Semenov – Edmonton Oilers
37. Nolan Yonkman – Washington Capitals
38. Dan Cavanaugh – Calgary Flames
39. Alexander Buturlin – Montreal Canadiens
40. Alex Auld – Florida Panthers
41. Tony Salmelainen – Edmonton Oilers
42. Mike Commodore – New Jersey Devils
43. Andrei Shefer – Los Angeles Kings
44. Jordan Leopold – Mighty Ducks of Anaheim
45. Martin Grenier – Colorado Avalanche
46. Dmitri Levinski – Chicago Blackhawks
47. Sheldon Keefe – Tampa Bay Lightning
48. Simon Lajeunesse – Ottawa Senators
49. Brett Lysak – Carolina Hurricanes
50. Brett Clouthier – New Jersey Devils
51. Matt Murley – Pittsburgh Penguins
52. Adam Hall – Nashville Predators
53. Brad Ralph – Phoenix Coyotes
54. Andrew Hutchinson – Nashville Predators
55. Doug Janik – Buffalo Sabres
56. Matt Zultek – Boston Bruins
57. Jeremy Van Hoof – Pittsburgh Penguins
58. Matt Carkner – Montreal Canadiens
59. David Inman – New York Rangers
60. Peter Reynolds – Toronto Maple Leafs
61. Ed Hill – Nashville Predators
62. Teemu Sainomaa – Ottawa Senators
63. Stepan Mokhov – Chicago Blackhawks
64. Michael Zigomanis – Buffalo Sabres
65. Jan Lasak – Nashville Predators
66. Dan Jancevski – Dallas Stars
=== Runde 3 ===
67. Evgeny Konstantinov – Tampa Bay Lightning
68. Zdenek Blatny – Atlanta Thrashers
69. Rene Vydareny – Vancouver Canucks
70. Niklas Hagman – Florida Panthers
71. Jason Jaspers – Phoenix Coyotes
72. Brett Angel – Nashville Predators
73. Tim Preston – Buffalo Sabres
74. Jason Crain – Los Angeles Kings
75. Brett Scheffelmaier – Tampa Bay Lightning
76. Frantisek Kaberle – Los Angeles Kings
77. Craig Anderson – Calgary Flames
78. Mattias Weinhandl – New York Islanders
79. Johan Asplund – New York Rangers
80. Jean-Francois Laniel – Florida Panthers
81. Adam Hauser – Edmonton Oilers
82. Mark Concannon – San Jose Sharks
83. Niclas Havelid – Anaheim Mighty Ducks
84. Brad Fast – Carolina Hurricanes
85. Peter Smrek – St. Louis Blues
86. Sebastien Caron – Pittsburgh Penguins
87. Brian Collins – New York Islanders
88. Jimmie Olvestad – Tampa Bay Lightning
89. Kyle Wanvig – Boston Bruins
90. Patrick Aufiero – New York Rangers
91. Mike Comrie – Edmonton Oilers
92. Cory Campbell – Los Angeles Kings
93. Branko Radivojevič – Colorado Avalanche
94. Chris Kelly – Ottawa Senators
95. Andre Lakos – New Jersey Devils
96. Mathias Tjarnqvist – Dallas Stars
=== Runde 4 ===
97. Chris Dyment – Montreal Canadiens
98. David Kaczowka – Atlanta Thrashers
99. Rob Zepp – Atlanta Thrashers
100. Teemu Kesa – New Jersey Devils
101. Juraj Kolnik – New York Islanders
102. Johan Halvardsson – New York Islanders
103. Morgan McCormick – Florida Panthers
104. Brian McGrattan – Los Angeles Kings
105. Alexander Chagodayev – Anaheim Mighty Ducks
106. Rail Rozakov – Calgary Flames
107. Evan Lindsay – Montreal Canadiens
108. Mirko Murovic – Toronto Maple Leafs
109. Rod Sarich – Florida Panthers
110. Jonathan Zion – Toronto Maple Leafs
111. Willie Levesque – San Jose Sharks
112. Sanny Lindstrom – Colorado Avalanche
113. Ryan Murphy – Carolina Hurricanes
114. Chad Starling – St. Louis Blues
115. Ryan Malone – Pittsburgh Penguins
116. Ryan Lauzon – Phoenix Coyotes
117. Karel Mosovsky – Buffalo Sabres
118. Jaakko Harikkala – Boston Bruins
119. Jeff Feniak – Philadelphia Flyers
120. Jari Tolsa – Detroit Red Wings
121. Evgeny Pavlov – Nashville Predators
122. Kristian Kovac – Colorado Avalanche
123. Preston Mizzi – Phoenix Coyotes
124. Alexander Krevsun – Nashville Predators
125. Daniel Johansson – Los Angeles Kings
126. Jeff Bateman – Dallas Stars
=== Runde 5 ===
127. Kaspars Astashenko – Tampa Bay Lightning
128. Derek MacKenzie – Atlanta Thrashers
129. Ryan Thorpe – Vancouver Canucks
130. Justin Mapletoft – New York Islanders
131. Konstantin Panov – Nashville Predators
132. Roman Tvrdon – Washington Capitals
133. Jean-Francois Nogues – Los Angeles Kings
134. Michael Jacobsen – Chicago Blackhawks
135. Matt Doman – Calgary Flames
136. Dustin Jamieson – Montreal Canadiens
137. Garret Bembridge – New York Rangers
138. Ryan Miller – Buffalo Sabres
139. Jonathon Fauteux – Edmonton Oilers
140. Adam Johnson – New York Islanders
141. Maxim Rybin – Anaheim Mighty Ducks
142. William Magnuson – Colorado Avalanche
143. Trevor Byrne – St. Louis Blues
144. Tomas Skvarildlo – Pittsburgh Penguins
145. Marc-Andre Thinel – Montreal Canadiens
146. Matthew Kinch – Buffalo Sabres
147. Seamus Kotyk – Boston Bruins
148. Michal Lanicek – Tampa Bay Lightning
149. Andrei Maximenko – Detroit Red Wings
150. Matt Shasby – Montreal Canadiens
151. Vaclav Zavoral – Toronto Maple Leafs
152. Jordan Krestanovich – Colorado Avalanche
153. Jesse Cook – Calgary Flames
154. Andrew Ianiero – Ottawa Senators
155. Niko Dimitrakos – San Jose Sharks
156. Gregor Baumgartner – Dallas Stars
157. Vladimir Malenkikh – Pittsburgh Penguins
=== Runde 6 ===
158. Anders Lovhdahl – Colorado Avalanche
159. Yuri Dobryshkin – Atlanta Thrashers
160. Konstantin Rudenko – Philadelphia Flyers
161. Jan Sochor – Toronto Maple Leafs
162. Timo Helbling – Nashville Predators
163. Bjorn Melin – New York Islanders
164. Martin Prusek – Ottawa Senators
165. Michael Leighton – Chicago Blackhawks
166. Cory Pecker – Calgary Flames
167. Sean Dixon – Montreal Canadiens
168. Erik Lewerstrom – Phoenix Coyotes
169. Brad Woods – Florida Panthers
170. Matt Underhill – Calgary Flames
171. Chris Legg – Edmonton Oilers
172. Josh Reed – Vancouver Canucks
173. Jan Sandstrom – Anaheim Mighty Ducks
174. Damian Surma – Carolina Hurricanes
175. Kyle Clark – Washington Capitals
176. Doug Meyer – Pittsburgh Penguins
177. Jay Dardis – New York Rangers
178. Seneque Hyacinthe – Buffalo Sabres
179. Don Choukalos – Boston Bruins
180. Tore Vikingstad – St. Louis Blues
181. Kent McDonell – Detroit Red Wings
182. Fedor Fedorov – Tampa Bay Lightning
183. Riku Hahl – Colorado Avalanche
184. Justin Cox – Dallas Stars
185. Scott Cameron – New Jeresey Devils
186. Brett Draney – Dallas Stars
=== Runde 7 ===
187. Ivan Rachunek – Tampa Bay Lightning
188. Stephen Baby – Atlanta Thrashers
189. Kevin Swanson – Vancouver Canucks
190. Blair Stayzer – Calgary Flames
191. Martin Erat – Nashville Predators
192. David Johansson – Washington Capitals
193. Kevin Baker – Los Angeles Kings
194. Mattias Wennerberg – Chicago Blackhawks
195. Yorick Treille – Chicago Blackhawks
196. Vadim Tarasov – Montreal Canadiens
197. Arto Laatikainen – New York Rangers
198. Travis Eagles – Florida Panthers
199. Christian Chartier – Edmonton Oilers
200. Pavel Kasparik – Philadelphia Flyers
201. Mikko Ruutu – Ottawa Senators
202. Jim Baxter – Carolina Hurricanes
203. Phil Osaer – St. Louis Blues
204. Tom Kostopoulos – Pittsburgh Penguins
205. Kyle Kettles – Nashville Predators
206. Bret Dececco – Buffalo Sabres
207. Greg Barber – Boston Bruins
208. Vaclav Pletka – Philadelphia Flyers
209. Layne Ulmer – Ottawa Senators
210. Henrik Zetterberg – Detroit Red Wings
211. Vladimir Kulkov – Toronto Maple Leafs
212. Radim Vrbata – Colorado Avalanche
213. Alexandre Giroux – Ottawa Senators
214. Chris Hartsburg – New Jersey Devils
215. Jeff MacMillan – Dallas Stars
=== Runde 8 ===
216. Erkki Rajamaki – Tampa Bay Lightning
217. Garnet Exelby – Atlanta Thrashers
218. Markus Kankaanperä – Vancouver Canucks
219. Maxim Orlov – Washington Capitals
220. Miroslav Durak – Nashville Predators
221. Colin Hemingway – St. Louis Blues
222. George Parros – Los Angeles Kings
223. Andrew Carver – Chicago Blackhwaks
224. David Nystrom – Philadelphia Flyers
225. Mikko Hyytia – Montreal Canadiens
226. Evgeny Gusakov – New York Rangers
227. Jonathan Charron – Florida Panthers
228. Radek Martinek – New York Islanders
229. Eric Betournay – San Jose Sharks
230. Petr Tenkrat – Anaheim Mighty Ducks
231. David Evans – Carolina Hurricanes
232. Alexander Khavanov – St. Louis Blues
233. Darcy Robinson – Pittsburgh Penguins
234. Goran Bezina – Phoenix Coyotes
235. Brad Self – Buffalo Sabres
236. John Cronin – Boston Bruins
237. Antti Jokela – Carolina Hurricanes
238. Anton Borodkin – Detroit Red Wings
239. Pierre Hedin – Toronto Maple Leafs
240. Jeff Finger – Colorado Avalanche
241. Doug Murray – San Jose Sharks
242. Justin Dziama – New Jersey Devils
243. Brian Sullivan – Dallas Stars
=== Runde 9 ===
244. Mikko Kuparinen – Tampa Bay Lightning
245. Tommi Santala – Atlanta Thrashers
246. Ray DiLauro – Atlanta Thrashers
247. Mikko Eloranta – Boston Bruins
248. Darren Haydar – Nashville Predators
249. Igor Shadilov – Washington Capitals
250. Noah Clarke – Los Angeles Kings
251. Peter Henking – New York Rangers
252. Dimitri Kirilenko – Calgary Flames
253. Daniel Rineer – Montreal Canadiens
254. Alexei Bulatov – New York Rangers
255. Brett Henning – New York Islanders
256. Tomas Groschl – Edmonton Oilers
257. Hannes Hyvonen – San Jose Sharks
258. Brian Gornick – Anaheim Mighty Ducks
259. Yauhenni Kurilin – Carolina Hurricanes
260. Brian McMeekin – St. Louis Blues
261. Andrew McPherson – Pittsburgh Penguins
262. Alexei Litvinenko – Phoenix Coyotes
263. Craig Brunel – Buffalo Sabres
264. Georgijs Pujacs – Boston Bruins
265. Jamie Chamberlain – Dallas Stars
266. Ken Davis – Detroit Red Wings
267. Peter Metcalf – Toronto Maple Leafs
268. Tyler Scott – New York Islanders
269. Konstantin Gorovikov – Ottawa Senators
270. James Desmarais – St. Louis Blues
271. Darrell Hay – Vancouver Canucks
272. Mihail Donika – Dallas Stars | NHL Entry Draft 1999 ble holdt den 26. juni i FleetCenter i Boston, Massachusetts. | 194,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1954_%E2%80%93_Spydkast_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1954 – Spydkast kvinner | ['Kategori:Spydkast under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1954'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits.
Norge var ikke representert i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits.
Norge var ikke representert i øvelsen.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits. | 194,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Szczytno | 2023-02-04 | Szczytno | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i det ermlandskmasuriske voivodskap', 'Kategori:Sider med kart'] | Szczytno (tysk: Ortelsburg) er en by i Polen. Den ligger nordøst i landet, i Det ermelandskmasuriske voivodskap. Byen er senter i et fylke med samme navn, og har 27 970 innbyggere (2004).
Byens historie strekker seg tilbake til 1300-tallet, da Den tyske orden styrte området. Byen ble senere liggende i Hertugdømet Preussen, og ble dermed en del av Brandenburg-Preussen og Kongeriket Preussen. Ved Tysklands samling ble byen en del av Tyskland.
I begynnelsen av første verdenskrig ble byen ødelagt av russiske tropper. Etter krigen ble det holdt en folkeavstemning i byen, der innbyggerne med klart flertall valgte å forbli i Tyskland.
Under andre verdenskrig flyktet innbyggerne fra den fremrykkende røde armé, og etter krigen ble byen overført til Polen da den polsk-tyske grensen ble flyttet vestover til Oder-Neisse-linjen.
Szczytno har en internasjonal flyplass, ca. 10 kilometer utenfor sentrum. Denne flyplassen fikk i 2005 internasjonal oppmerksomhet etter påstander om at CIA skulle ha et hemmelig fengsel der.
| Szczytno (tysk: Ortelsburg) er en by i Polen. Den ligger nordøst i landet, i Det ermelandskmasuriske voivodskap. Byen er senter i et fylke med samme navn, og har 27 970 innbyggere (2004).
Byens historie strekker seg tilbake til 1300-tallet, da Den tyske orden styrte området. Byen ble senere liggende i Hertugdømet Preussen, og ble dermed en del av Brandenburg-Preussen og Kongeriket Preussen. Ved Tysklands samling ble byen en del av Tyskland.
I begynnelsen av første verdenskrig ble byen ødelagt av russiske tropper. Etter krigen ble det holdt en folkeavstemning i byen, der innbyggerne med klart flertall valgte å forbli i Tyskland.
Under andre verdenskrig flyktet innbyggerne fra den fremrykkende røde armé, og etter krigen ble byen overført til Polen da den polsk-tyske grensen ble flyttet vestover til Oder-Neisse-linjen.
Szczytno har en internasjonal flyplass, ca. 10 kilometer utenfor sentrum. Denne flyplassen fikk i 2005 internasjonal oppmerksomhet etter påstander om at CIA skulle ha et hemmelig fengsel der.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Szczytno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Szczytno (tysk: Ortelsburg) er en by i Polen. Den ligger nordøst i landet, i Det ermelandskmasuriske voivodskap. | 194,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1958_%E2%80%93_Spydkast_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1958 – Spydkast kvinner | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Spydkast under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1958'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast kvinner ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige.
Unn Thorvaldsen representerte Norge, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast kvinner ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige.
Unn Thorvaldsen representerte Norge, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen.
== Finalen ==
== Kvalifisering (norsk deltager) ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast kvinner ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. | 194,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emmen_(Sveits) | 2023-02-04 | Emmen (Sveits) | ['Kategori:47°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Sveits', 'Kategori:Kommuner i Sveits', 'Kategori:Luzern (kanton)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Emmen er en kommune i Sveits i distriktet Hochdorf som ligger i kantonen Luzern i Sveits.
Den er en del av det metropolområdet rundt Luzern. Kommunen har også Emmenbrücke innenfor sine grenser.
| Emmen er en kommune i Sveits i distriktet Hochdorf som ligger i kantonen Luzern i Sveits.
Den er en del av det metropolområdet rundt Luzern. Kommunen har også Emmenbrücke innenfor sine grenser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Emmen, Switzerland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Emmen er en kommune i Sveits i distriktet Hochdorf som ligger i kantonen Luzern i Sveits. | 194,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjemien_stemmer | 2023-02-04 | Kjemien stemmer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Lærebøker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Utdanningsstubber'] | Kjemien stemmer er navnet på lærebøker utgitt av Cappelen. Bøkene blir hovedsakelig benyttet av VG2- og VG3-elever med kjemi som valgfag. Kjemien stemmer er skrevet i tråd med Kunnskapsløftet, og er derfor offisielt godkjent i det norske skoleverk. Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen og Vivi Ringnes er forfatterne av bøkene.
| Kjemien stemmer er navnet på lærebøker utgitt av Cappelen. Bøkene blir hovedsakelig benyttet av VG2- og VG3-elever med kjemi som valgfag. Kjemien stemmer er skrevet i tråd med Kunnskapsløftet, og er derfor offisielt godkjent i det norske skoleverk. Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen og Vivi Ringnes er forfatterne av bøkene.
== Eksterne lenker ==
Kjemien stemmer Arkivert 23. januar 2009 hos Wayback Machine. på cappelendamm.no | Kjemien stemmer er navnet på lærebøker utgitt av Cappelen. Bøkene blir hovedsakelig benyttet av VG2- og VG3-elever med kjemi som valgfag. | 194,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansund | 2023-02-04 | Kristiansund | ['Kategori:63°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Kristiansund', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal'] | Kristiansund (tidligere også Lille-Fosen, Fosna og Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med 24 099 innbyggere. Kommunen består av fem større øyer i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Kristiansund er omgitt av hav og fjorder: I nordøst, over Trondheimsleia, ligger Smøla kommune; øst for Talgsjøen ligger Aure; sørøst for Freifjorden Tingvoll og i sør Gjemnes kommune. Vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune og mot nord, nordvest ligger Norskehavet.
I historieverket som ble utgikk til byens jubileum i 1942 omtales Kristiansund som byen på de tre øyene: Kirkelandet, Innlandet og Nordlandet. Men kristiansundere snakker om byens fire land; i tillegg til de tre nevnte regnes da Gomalandet som er forbundet med Kirkelandet ved et eide og på den måten ikke er ei øy.
Omkring den gode naturlige havna som disse øyene danner vokste ladestedet Lille-Fosen fram på 1600-tallet. Ladestedet fikk i 1742 status som kjøpstad og nytt kongelig navn, Christianssund.
Etter kommunesammenslåingen i 2008 ble Frei kommunens største øy.
Tettstedet Kristiansund ligger helt ut mot havet og har 18 047 innbyggere per 1. januar 2022.
Den gode naturlige havna og plasseringen ved skipsleia er sammen med fjordene mot bygdene på Nordmøre bakgrunnen for at en by ble etablert nettopp her. Kristiansund vokste fram basert på trelasteksport, fiskeri og klippfiskproduksjon, mens næringslivet i dag er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken.
| Kristiansund (tidligere også Lille-Fosen, Fosna og Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med 24 099 innbyggere. Kommunen består av fem større øyer i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Kristiansund er omgitt av hav og fjorder: I nordøst, over Trondheimsleia, ligger Smøla kommune; øst for Talgsjøen ligger Aure; sørøst for Freifjorden Tingvoll og i sør Gjemnes kommune. Vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune og mot nord, nordvest ligger Norskehavet.
I historieverket som ble utgikk til byens jubileum i 1942 omtales Kristiansund som byen på de tre øyene: Kirkelandet, Innlandet og Nordlandet. Men kristiansundere snakker om byens fire land; i tillegg til de tre nevnte regnes da Gomalandet som er forbundet med Kirkelandet ved et eide og på den måten ikke er ei øy.
Omkring den gode naturlige havna som disse øyene danner vokste ladestedet Lille-Fosen fram på 1600-tallet. Ladestedet fikk i 1742 status som kjøpstad og nytt kongelig navn, Christianssund.
Etter kommunesammenslåingen i 2008 ble Frei kommunens største øy.
Tettstedet Kristiansund ligger helt ut mot havet og har 18 047 innbyggere per 1. januar 2022.
Den gode naturlige havna og plasseringen ved skipsleia er sammen med fjordene mot bygdene på Nordmøre bakgrunnen for at en by ble etablert nettopp her. Kristiansund vokste fram basert på trelasteksport, fiskeri og klippfiskproduksjon, mens næringslivet i dag er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken.
== Navn og etymologi ==
De sentrale deler av byen Kristiansund var fra 1600-tallet et ladested med navnet Lille-Fosen. Fosen eller Fosna betyr sannsynligvis et sted man finner ly eller ei god havn. Man antar Fosen kommer av det gammelnorske folskn (skjulested). Da ladestedet i 1742 fikk status som kjøpstad gjennom kongelig resolusjon ble det gitt navnet Christianssund, etter den dansk-norske kongen Christian VI. På starten av 1900-tallet gikk man inn for en fornorsking av danske stedsnavn i Norge, og byens navn fikk en alternativ skrivemåte: Kristiansund, fremfor Christianssund. Skrivemåten Kristiansund ble brukt i Statskalenderen fra 1877.Byvåpenets motiv viser at navnet Fosen ikke ble forstått i København i 1742, og byvåpenets motiv ble en foss.
I 1929 ble det avholdt folkeavstemning over om byen skulle ta tilbake sitt gamle navn, Fosna. Av 4740 stemmer var kun 41 for navneendringen. Bystyret valgte derfor å beholde navnet Kristiansund.
== Historie ==
=== Steinalder og vikingtid ===
Det første funnet fra eldre steinalder i Norge ble gjort ved Voldvatnet på Nordlandet i Kristiansund så tidlig som i 1909 av Anders Nummedal. Fosnakulturen fikk sitt navn etter byen på Nordmøre og går helt tilbake til 8000 år f.Kr. Disse ytre distriktene var tidlig isfrie, og i havet fantes rikelig med føde. Folk kan ha bodd på Nordmørskysten før istiden var slutt. Dessuten var det tilgang på flint og andre harde bergarter. I Kristiansund er det også hellere med spor etter veidefolk fra yngre steinalder.Slaget på Rastarkalv er kjent fra Snorres kongesagaer. Slagstedet fra år 955 ligger på sørsiden av øya Frei. Kong Håkon den gode kjempet mot Eirikssønnene som hadde støtte fra Danmark. Det står tre bautasteiner på Raskarkalv, på haugen bak Frei kirke, til minne om dette slaget.Det er 15 meter lange skipsrøyser på Rastarkalv.
=== Middelalderen ===
Tørrfisk var et viktig eksportprodukt fra Norge i middelalderen, gjennombruddet foregikk på 1100-tallet. Fiskeværet Grip var et av produksjonsstedene. Kysten utenfor Nordmøre var et viktig gyteområde for skrei, og var naturgrunnlaget for et viktig fiskeri på seinvinteren. Det er grunn til å tro at fiskeværet på denne tiden hadde fast bosetning, og at tilreisende fiskere fra fjordene innenfor var sesongarbeidskraft i den viktigste fisketiden. I middelalderen var Grip den eneste tettbebyggelsen i det som i dag er Kristiansund kommune med blant annet erkebiskopen i Nidaros som væreier. Stavkirken er et viktig kulturminne fra denne tiden og blant annet alterskapet forteller om handelsforbindelsene til Hansabyene i Nord-Tyskland. Men fiskeværet hadde ingen plassering som kunne utvikles til en by, og på 1500-tallet ble det stadig dårligere lønnsomhet i fiskeriene. Nå var det fjordbygdene som hadde den mest etterspurte ressurs, nemlig skog.
Skipsleia og ei god havn er grunnlaget for byens eksistens, og havna i Lille-Fosen er kjent så langt tilbake som det finnes kilder. Fosna gård i Vågen regnes for å være byens vugge, men det er usikkert i hvilken grad det var fast bosetning rundt havna allerede i middelalderen.
=== Ladestedet Lille-Fosen ===
På 1600-tallet utviklet det seg en liten tettbebyggelse ved havna mellom de tre øyene. Fremveksten av stedet hadde særlig bakgrunn i økende eksport av råvarer (særlig trelast) til resten av Europa. Det var særlig hollandske skip som årvisst kom til Nordmøre. Vågen i Fosna ble fast oppankrings- og samlingssted for fartøy som besøkte distriktet. Her opprettet staten tollstasjon (i 1630) for å kontrollere trelasthandelen på Nordmøre. Fra Fosna var det lett for tollerne å holde oppsyn med leden og de fleste fartøy som passerte. Nordmøre bla tolldistrikt i 1606 eller tidligere. Stedet fikk status som ladested underlagt Trondheim, en by med en tillatelse til å drive handel med begrenset utvalg varer. 1600-tallet kalles for hollendertiden i Kristiansunds historie. Nederlandske sjøkart fra denne tiden har mange navn langs fjordene på Nordmøre. Det var trelast nederlenderne var interessert i. Tollstedet ble først og fremst opprettet for å kontrollere trelasthandelen. De første kjøpmennene i Lille-Fosen handlet med trelast, tørrfisk og sild.
I 1690-årene brakte nederlenderen Jappe Ippes med seg kunnskaper om produksjon av klippfisk til Norge. Den 11. august 1691 fikk han et kongelig privilegiebrev som gav ham tillatelse til å drive med tilvirkning og eksport av klippfisk i ladestedet Lille-Fosen og på Tustna. Etter noen år måtte han gi opp.
I 1733 hadde Lille-Fosen besøk av Christian VI og dronning Sophie. Noen år senere skulle han, tross protester fra kjøpmennene i Trondheim og Bergen, gi status som kjøpstad og bynavn til ladestedet på Nordmøre.
=== Kjøpstaden Christianssund ===
Den 29. juni 1742 fikk ladestedet status som kjøpstad og nytt navn, Christianssund, av kong Christian VI. Byen utviklet seg hurtig og ble en viktig by for fiskehandel. Dette trakk utenlandske kjøpmenn til byen, spesielt britiske.
Skotten John Ramsay var en av de som igjen tok til med klippfiskproduksjon. Midt på 1700-tallet utviklet dette seg til en stor virksomhet. De mest driftige av kjøpmennene i Kristiansund skaffet seg kontroll over alle ledd i klippfiskproduksjonen: De kjøpte opp fiskeværene og innførte et system som ble kalt for værtvang. De tok imot fangsten og sto for produksjonen av klippfisk, og de var eksportører. Klippfisk var på denne tiden ukjent i norsk matstell. Klippfiskproduksjonen var arbeidsintensiv og krevde mange hender i tørkesesongen på våren og sommeren. Fisken skulle saltes og vaskes før den skulle saltes igjen og vekselvis tørkes og presses på «fiskbergan». Milnbrygga og Milnbergan, midt i Kristiansund sentrum, er viktige kulturminner fra denne tiden.
Klippfisken skulle eksporteres, og de mest velstående kjøpmennene kunne skaffe seg egne skip. I årene etter 1776 bygde byen opp en stor skipsflåte med flere skipsverft og reperbaner. Kompetanse på skipsbygging ble hentet fra København. Videre fram mot 1806 hadde næringslivet i Kristiansund en eksplosjonsartet utvikling, hvor byen ble tilført store rikdommer.
I Napoleonskrigene var Danmark-Norge alliert med Frankrike. Den 7. juli 1808 ble Kristiansund angrepet av engelske krigsskip, «Cygnet» og korvetten «Tartar». Angrepet ble slått tilbake fra byens kanonbatterier. Flere hus i byen fikk skader, og én ble drept. En 11 meter høy bautastein ble reist til minne om slaget i anledning hundreårsmarkeringen i 1908.
Kjøpstaden sorterte under Bremsnes sogn i Kvernes til Kristiansund prestegjeld ble opprettet ved kongelig resolusjon av 20. august 1827.
=== Spansketida ===
Spansketida kalles perioden fra 1830 og utover på 1800-tallet da spanske skip kom til Kristiansund for å kjøpe klippfisk direkte fra kjøpmennene i Kristiansund. Denne perioden var viktig for utviklingen av byens næringsliv. Det var de spanske sjøfolkene som besøkte Kristiansund som gis æren av å ha innført bacalao til byen. Den opprinnelig danske Christian Johnsen hadde lært seg klippfiskhandelens prinsipper i Bilbao, og i 1854 etablerte han seg i Kristiansund etter å ha besøkt byen flere ganger som utsending fra sin spanske arbeidsgiver Gurtubay. I Kristiansund bygget han opp en blomstrende handelsvirksomhet som strakte seg til både Asia og Sør-Amerika foruten ut i Europa. Han bygget også opp en lokal industrivirksomhet som ga arbeidsplasser til svært mange gjennom flere tiår.Midt på 1800-tallet ekspanderte klippfiskproduksjonen ut over det fiskeriene på Nordmøre, Romsdal og Trøndelag ga av råstofftilgang. Byens kjøpmenn måtte satse på oppkjøp av råfisk i Lofoten og Finnmark for å tilfredsstille etterspørselen. Byen fikk en stor flåte av små seilfartøyer, jakter og galeaser til denne trafikken. Markedet ble også utvidet, blant annet til Amerika. Byens klippfiskkjøpmenn tjente godt og Nicolai H. Knudtzon ble på slutten av 1800-tallet regnet som Norges rikeste mann.I 1884 ble klippfisknæringen rammet av et økonomisk krakk som rammet alle firmaer i bransjen hardt. Krakket skyldtes en plutselig fall i prisene på markedet i Spania, med det resultat at alle klippfiskeksportører, med ett unntak, gikk konkurs.
=== Navnestrid ===
Byens navn var en periode et stridstema; det ble tatt til orde for at det gamle norske Fosna, byens navn som ladested, skulle erstatte Kristiansund, et navn byen fikk i dansketiden. Allerede i midten av 1890-årene ble navnebyttet foreslått av enkelte i lokalavisene, men særlig hard ble striden etter første verdenskrig. Dette er samtidig med at mange andre norske byer og steder fikk tilbake tidligere norske navn. I Kristiansund kulminerte navnestriden i 1929 med folketog hvor halve byen befolkning deltok og til sist folkeavstemning. Resultatet var overveldende: 4699 (99,1 % ) stemte mot navneendring, kun 41 for. Bystyret gjorde kuvending i saken og byen beholdt navnet den hadde hatt siden 1742.I postal sammenheng ble betegnelsen «Kristiansund N» brukt for å skille byen fra Kristiansand S. Spesielt håndskrevne adresser kunne ellers lett lage problemer dersom a eller u var slurvet skrevet. Problemet opphørte etter innføring av postnumre.
=== Byen før krigen ===
Kristiansund var på slutten av 1800-tallet en særdeles vakker by med mange store kjøpmannsgårder og sjøboder eller brygger. Byen var likevel preget av at det ikke var noen spesiell reguleringsplan for oppføring av bygninger. Dette skulle vise seg å være upraktisk da bilene på 1900-tallet gjorde sitt inntog i bybildet.
Byen besto i hovedsak av trehus med stående panel. I første halvdel av 1900-tallet ble det bygget flere murhus og større bygårder. Blant nevneverdige bygg som preget Kristiansund på den tiden, var Festiviteten, Norges Banks filial, Grand Hotell og Nordlandet kirke.
=== Bombing og krigstid ===
I april 1940 ble Kristiansund bombet av tyske fly. Etter bombingen var store deler av byen totalskadd. Rundt 800 av byens 1300 bygninger ble helt eller delvis ødelagt, noe som tilsvarer 28 prosent av landets samlede krigsskader på bygninger under 2. verdenskrig. Omkring 290.000 m2 bygninger ble ødelagt (sammenlignet med 80.000 m2). Under krigen startet Brente steders regulering planleggingen av gjenreisingen, men lite kunne likevel bli bygget i krigstid. De fleste innbyggerne som hadde blitt bostedsløse måtte bo i brakker til krigens slutt.
Den tyske okkupasjonsmakten hadde også vesentlige anlegg i kommunen, blant annet Kvalvik fort østligst på øya Frei.
=== Gjenreisingen ===
Gjenreisingen ble innledet i 1940 i regi av Brente steders regulering og professor Sverre Pedersen. Pedersen hadde skisse reguleringsplan klar i august 1940 og endelig reguleringsplan fra 1941 ble vedtatt etter krigen uten vesentlige endringer. Pedersen la særlig vekt på ny oppfartsgate fra havna. Kristiansund ble etter krigen gjenoppbygd med en markant gjenreisningsarkitektur i en nøktern funkisstil. De sentrale deler av Kirkelandet og Nordlandet ble totalt endret. Den gamle trebyen med en selvgrodd struktur på ferdselsårer og eiendomsgrenser ble erstattet av rette gateløp. Kirkelandet ble nå dominert av Kaibakken, en bred ny gate som forbinder kaiene med øvre bydel. Arkitekturens akser er rettet mot storslagne naturmotiver som Freikollen og Jørgenvågsalen i nabokommunen Aure. I sentrale boligstrøk ble enkelte hus utstyrt med klassistiske detaljer som for eksempel dørportalene. I enkelte gater, som (Vuggaveien), ble det oppført ferdighus sendt fra Sverige som nødhjelp. Reisingen av Kirkelandet kirke i 1964 markerte at gjenreisingen var sluttført.
Innen 1950 var 68 % byen gjenreist, målt i areal.Gjenreisningsbyen Kristiansund er trukket fram som et av de 20. århundrets mest verneverdige kulturmiljøer i Norge. Dette begrunnes med at byens sentrum er et av de best bevarte eksemplene på etterkrigsarkitektur.1950-årene var preget av gjenreising og et rikt sildefiske om vintrene. Byen hadde på denne tiden også en trålerflåte som skaffet råstoff til klippfiskproduksjonen.
=== Kommunegrensene justeres ===
1. januar 1964 skjedde store endringer i kommunegrensene i Norge som et resultat av Schei-komiteens arbeid. Grensene ble endret som følge av overgang fra sjøveis til landeveis kommunikasjon. Dessuten ble mindre kommuner slått sammen til større enheter. Grip som da var landets minste kommune, ble innlemmet i Kristiansund. Deler av Nordlandet hadde fram til nå vært en del av daværende Bremsnes kommune, men ble nå overført til Kristiansund. Samtidig ble Bolga og Vadsteinsvik på Frei overført fra Bremsnes til Frei kommune.
Kommunene Kristiansund og Frei ble 1. januar 2008 slått sammen etter folkeavstemning. I Kristiansund ble resultatet 95,5 % ja-stemmer og 4,5 % nei-stemmer, og på Frei ble resultatet 1330 ja-stemmer (51,5& %) og 1252 nei-stemmer (48,5 % ).
== Naturgitte forhold ==
=== Geografi ===
Frei er den største øya i Kristiansund kommune, med 63,08 km². Omkring Frei er det flere mindre øyer som Flatsetøya, Husøya, Fugløya, Hansøya, Rensvikholmen, Amundøya, Brattøya, Flatøya og Kattholmen. På Frei ligger kommunens høyeste punkt, Freikollen, 629 moh.Kristiansund sentrum ligger fordelt på en øya Kirkelandet: Nordlandet er den største øya og tilhørende Kvernberget. Den nest største øya består av to sammenhengende «land»: Kirkelandet og Gomalandet som er geografisk adskilt ved Vågen og et dalsøkk i forlengelsen av denne. Broen Viadukten forbinder «landene». Innlandet er den minste av de tre øyene i byen Kristiansund. Frei er den største øya i Kristiansund kommune
Innlandet og Kirkelandet er forbundet med Sørsundbrua, mens Gomalandet og Nordlandet er forbundet med Nordsundbrua. Den gamle bybebyggelsen er fordelt på alle de tre øyene, mens selve forretningssenteret ligger på Kirkelandet. Et nytt sentrum har vokst fram på Nordlandet, blant annet med Futurasenteret, et stort kjøpesenter. Omsundbrua forbinder Nordlandet med Frei.
Også øya Skorpa er en del av byen. Skorpa har broforbindelse over til Gomalandet via Meløya. På Skorpa planlegges stor utbygging med nye boliger.
Mindre øyer: Eaholmen i Brunsvika, Eaholmen i Dalabukta, Meldalsholmen, Meløya og Nordholmen.
Øya Grip som ligger ute i havet, nord for byen, er også en del av Kristiansund kommune. Fiskeværet Grip hadde tettbebyggelse og kirke allerede i middelalderen.
I byhistorien omtales Kristiansund som byen på de tre øyene. En kristiansunder omtaler hjembyen som byen med fire land: Kirkelandet, Gomalandet, Nordlandet og Innlandet. Omkring havna ligger fire markante land. At to av dem er forbundet ved et smalt eid (slik at de tilsammen utgjør en øy) forhindrer ikke at de omtales som to land.
=== Fjorder og vann ===
Bremsnesfjorden ligger vest for Kristiansund kommune, i øst ligger Talgsjøen, og Freifjorden ligger i sør og sørøst. Nord for Kristiansund er det vestlige utløpet av Trondheimsleia.
Bolgsvaet og Omsundet skiller øya Frei fra Innlandet og Nordlandet. De tre innløpene til Kristiansund havn går gjennom Sørsundet, Markussundet og Nordsundet. En viktig del av havneområdet i Kristiansund by var Vågen.
=== Klima ===
Kristiansund kommune har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Været varierer en god del fra ytre og nordligste del av kommunen til den indre og sørligste del som ligger skjermet fra havet av høye fjell. For perioden 1985–2015 er august gjennomsnittlig den varmeste måneden med en middeltemperatur på 14 °C, mens januar var kaldest med 1 °C. Desember var i samme perioden den mest nedbørrike måneden med gjennomsnittlig 77,5 mm, mens april var tørrest med 30,3 mm nedbør. Målestasjonen ligger sentralt i gamle Kristiansund kommune.
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Kristiansund har 24 334 innbyggere (24. mai 2018), og er med det den mest folkerike kommunen på Nordmøre. Innbyggertallet er stigende, og befolkningsframskrivinger anslår at over 29 500 vil bo i kommunen i 2040 ved middels nasjonal vekst.
=== Tettsteder ===
Tettbebyggelsen i byen danner tettstedet Kristiansund, og ligger fordelt på øyene Kirkelandet, Innlandet, Skorpa og Nordlandet. Dette defineres av SSB som ett sammenhengende tettsted med en befolkning på 18 047.På Frei er det ett større og to mindre tettsteder. Det største, Rensvik, som tidligere var administrasjonssenter for Frei kommune, har 2 484 innbyggere. På østsiden av øya ligger Solsletta med 749, mens 642 bor på Storbakken som ligger på sørsiden av Frei. Kvalvåg regnes ikke lenger som et eget tettsted.
=== Kirker ===
Grip stavkirke er kommunens eldste kirke og ligger i det tidligere fiskeværet Grip, Nordmøres eneste tettbebyggelse i middelalderen. Stavkirken er fra 1400-tallet.
Kirkelandet kirke er kommunens nyeste kirke, og den er bygd sentralt på hovedøya Kirkelandet som siste brikke i gjenreisingen av byen etter ødeleggelsene under annen verdenskrig. Kirkelandet kirke er et hovedverk i moderne norsk kirkearkitektur, og den ligger plassert øverst i en akse gjennom Øverparken med Freikollen som fondmotiv. Dagen kirke på Kirkelandet er den tredje i rekken. En kirke fra 1700-tallet ble revet midt på 1800-tallet for å gi plass til en stor kirke i nygotisk stil i Øverparken. Denne brant under bombingen i 1940.
Nordlandet kirke ligger på øya Nordlandet, og er en av de få bygningene i denne bydelen som ikke brant ned i aprildagene 1940. Kirken er i huggensten og er oppført 1914.
Frei kirke er bygd 1897 i nygotisk stil og ligger sørligst på øya Frei.
Misjonssalen Kristiansund er en menighet tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Menigheten ligger sentralt på Løkkemyra og ble startet i 2018.
Betania Kristiansund er en frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Kristiansund ble stiftet 1936.
St. Eystein kirke er en katolsk kirke som ligger sentralt på Kirkelandet. Den første kirka brant ned ved bombingen i 1940, mens dagens kirke ble bygd i 1958. St. Eysteins menighet ble opprettet i 1934 og dekker den katolske kirke på Nordmøre.
=== Utdanning og media ===
Totalt er det ni barneskoler i Kristiansund. Allanengen barneskole og Dalabrekka barneskole ligger på Kirkelandet, Gomalandet barneskole ligger på Gomalandet, Nordlandet barneskole og Dale barneskole ligger på Nordlandet, Innlandet barneskole ligger på Innlandet, mens Rensvik skole, Frei skole og Bjerkelund barneskole ligger på Frei.
Det finnes tre ungdomsskoler innenfor kommunens grenser. Nordlandet ungdomsskole og den nyere Atlanten ungdomsskole ligger begge innenfor den gamle bygrensen til Kristiansund, mens Frei ungdomsskole ligger i tettstedet Rensvik på Freiøya.
Byen har to videregående skoler: Den studieforberedende Atlanten vgs. og den yrkesfaglige Kristiansund vgs..
Avisen Tidens Krav ble etablert i 1906 og er enerådende på papir i byen etter at Romsdalsposten gikk inn på 80-tallet.
Mediehuset KSU 24/7 startet opp i april 2016 og har i dag en nettside for nyheter og sender lokalradio i Kristiansund og på Nordmøre. NRK Møre og Romsdal har også et lokalkontor med tre ansatte på Kongens plass i sentrum.
=== Samferdsel ===
Havna er byens egentlige sentrum og grunnlaget for byens eksistens. Havna har tre innseilingsløp. Sundbåten driver lokal passasjertrafikk mellom de fire landene i byen.
Kristiansund har anløp av hurtigruta to ganger hver dag. Kystekspressen trafikkerer strekningen Kristiansund-Trondheim med hurtigbåt.
En undersjøisk tunnel, Atlanterhavstunnelen, forbinder Kristiansund med nabokommunen Averøy. Tunnelen gir forbindelse til Atlanterhavsveien til Hustadvika. Til nabokommunen i nordøst, Aure, går det stadig bilferge.
Kristiansund hadde lenge ingen fast veiforbindelse til riksvegnettet. Tidlig i 1950-åra ble ideen om en undersjøisk tunnel lansert, og høsten 1992 kunne Krifast åpne. Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse består av Freifjordtunnelen under fjorden fra Fladsetøya i Frei til Bergsøy i Gjemnes, derfra hengebru over fjorden til Gjemnes i retning Molde. Fra Bergsøya er det flytebru østover mot Tingvoll i retning Sunndalsøra og Trondheim.
Fra Kristiansund er det bussforbindelse blant annet til Trondheim, Sunndalsøra, Oppdal, Molde, Ålesund, Ørsta og Volda.
Fra Kristiansund lufthavn, Kvernberget er det daglige flyvninger til Oslo, Bergen, Haugesund, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Kvernberget lufthavn har også en helikopterbase for oljevirksomheten på Haltenbanken.Første gang Kristiansund fikk flybesøk var 3. september 1919, da et sjøfly besøkte byen.
=== Dialekt ===
Kristiansundsdialekten er et bymål med sterke trekk fra fosenmålet. Dativ mangler, diftongene ei/øy/au er i all hovedsak bevarte; svake hunkjønnsord har -a i bundet form entall.
== Næringsliv ==
Næringslivet i Kristiansund domineres i dag av olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken. Oljeforsyningsbasen Vestbase er viktig i denne sammenheng, sammen med flyplass og helikopterbase. Den oljebaserte næringen er i dag i kraftig vekst, og en analyse fra 2013 anslår at næringen har behov for 1600 nye stillinger i tiden fram mot 2020.Skipsbygging, fiske, og fiskeforedling har vært viktige virksomheter i byen. Kristiansund hadde i 1980 tre store skipsverft.
Klippfiskproduksjon var lenge hovednæringen i Kristiansund og det som gjorde byen kjent. Firmaet Lorentz A. Lossius AS produserte og eksporterte fram til om lag 2010 klippfisk fra Kristiansund og hadde produksjonslokaler og kontorer på Innlandet. Klippfisken har også inspirert byens kulturliv, og Operaen Donna Bacalao, som ble satt opp i Kristiansund for første gang i 2008, har sitt motiv fra arbeidslivet og klassemotsetningene på klippfeskbergan.
Fiskefett ga grunnlag for varig industrivirksomhet med produksjon av margarin og såpe. Goma fabrikker startet margarinproduksjon fra Vågen i 1900. I 1930 ble produksjonen lagt om til såpeprodukter. Margarinproduksjonen ble senere faset ut og i 1976 flyttet fabrikken til det nye industriområdet på Løkkemyra. Selskapet skiftet navn til Ello før det i 1995 fusjonerte med Lilleborg, og navnet er i dag Lilleborg AS, avd. Ello. Fabrikken produserte fram til 2016 produkter som Lano og Solidox og Pepsodent. Produksjonen i Kristiansund ble nedlagt i 2016 og foregår i dag i Sverige.
Jonas Eriksen AS var en tradisjonsrik skipshandel og jernvareforretning i bysenteret. Firmaet ble etablert i 1902. Driften nedlagt i 2014.
== Politikk ==
Kommunestyret i den nye Kristiansund kommune har fra 2008 i alt 45 representanter. Kjell Neergaard fra Arbeiderpartiet ble i 2015 valgt til Kristiansunds ordfører.
Kristiansund var i en lengre periode midt på 1900-tallet styrt av et rent arbeiderpartiflertall. I 1990-årene ble Høyre det dominerende partiet. Ved det første valget til den nye storkommunen i 2007 fikk Arbeiderpartiet igjen ordføreren, og over 46 % av stemmene. Partiets popularitet ble bekreftet ved valget i 2011. Ved kommunevalget i 2015 gikk Arbeiderpartiet sterkt tilbake, men var fortsatt det største partiet. Senterpartiet hadde stor framgang og fikk 24,5 prosent av stemmene, en økning på 21,7 prosent. Valget i 2019 bekreftet Arbeiderpartiets sterke stilling i byen.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Til Kristiansunds 200-årsjubileum i 1942 kunne første bind i den store byhistorien (som i dag er på seks bind) presenteres. Boken var forfattet av historikeren Arne Odd Johnsen. Jubileet for byen på de tre øyene ble ellers feiret under trøstesløse forhold. Hele sentrum lå fremdeles i ruiner etter bombingen i 1940.
=== Byvåpen, byflagg, bysang og maskot ===
Byvåpenet blasoneres slik: «I blått en kløyvd spiss over bjelker i bølgesnitt. På dette tre fisker, alt sølv.» I beskrivelsen privilegiebrevet fra 1742 heter det Hvori forestilles et Vandløp af en høi Klippe, imot hvilket springer laks. Året for grunnleggelsen av kjøpstaden Christiansund (1742) er også inkludert i byvåpenet, hvilket er svært uvanlig i norsk sammenheng. På byvåpenets øvre rand er det en femtindet murkrone i gull. Våpenet er laget i København, og heraldikerens manglende geografikunnskap om Kristiansund og omlandet er trolig forklaringen på at kommunen uten en eneste lakseførende foss har fått dette i kommunevåpenet.Byens flagg har byens våpen på en hvit flaggduk, og flagget er i størrelsesforhold 8:11.
I anledning 250-årsjubileet til Kristiansund i 1992, fikk Kristiansund sin egen maskot. Maskoten kalles klippfiskkjerringa, og ble tegnet av grafiker Tor Johansen. En statue av klippfiskkjerringa er å finne på piren i Kristiansund sentrum på Kirkelandet. Den ble laget av billedhuggeren Tore Bjørn Skjølsvik, og ble avduket av Dronning Sonja den 29. juni 1992.
Kristiansund har en egen bysang, «By ved hav», skrevet av Paul Ohrvik og satt til musikk av Edvard Bræin.
=== Matkultur ===
Kristiansunderne har lang tradisjon for matretter som bacalao, blandaball og fishan. Innbyggernes kjærlighet til blandaball har gitt byen tilnavnet Baillsund.
=== Musikk og opera ===
Christian Bræin var organist i Molde i 10 år og flyttet deretter til Kristiansund der han fikk fart på musikklivet. Edvard Bræin (1887-1957), Edvard Fliflet Bræins far, var også den ledende figuren i musikklivet i Kristiansund og medvirket sammen med faren Christian Bræin til at byen fikk symfoniorkester i 1919. I 1927 ble Christoph Willibald Glucks Orfeo ed Euridice og etablerte Kristiansund som operaby. Edvard Bræin reiste rundt på Nordmøre og samlet inn folkemusikk. I Kristiansund er det minnesmerker over tre generasjoner Bræin i «Bræin-lunden».Helt siden 1928, da komponisten Edvard Bræin skapte den norske folkeoperaen i Kristiansund, har byen vært kjent for sin opera. Kristiansund hadde opera i 32 år før den norske opera ble etablert i Oslo. Hvert år i februar arrangeres operafestukene i Festiviteten. I 2002 mottok festivalen Reiselivsbedriftenes Landsforening i Møre og Romsdal sin heiderspris. I mange år ble det arrangert revy i Kristiansund. En av byens kjente var revyforfattere var Paul Ohrvik. Etter krigen gikk han under oppnavnet «Puck».
=== Festivaler ===
Hvert år arrangeres bacalaofestival i Norsk klippfiskmuseum, der byens bacalaokokker konkurrerer om å by på byens beste bacalao.
Musikkfestivalen Tahitifestivalen foregår på øya Innlandet. Ildsjelen bak festivalen er Frode Alnæs, som arrangerte den for første gang sommeren 1999. Alnæs kjøpte cafeen «Dødeladen» på Innlandet på slutten av 1990-tallet, og ønsket i den forbindelse å skape entusiasme rundt bydelen, som tidligere ble kalt Tahiti. I 2006 var det konserter med blant andre Madrugada, Åge Aleksandersen og Sambandet, Kari Bremnes Trio, Lynni og Frode, D'Sound, Bigbang og Di Derre.Nordic light er en fotofestival som arrangeres i Kristiansund. Festivalen ble for første gang arrangert sommeren 2006.
=== Museer ===
Nordmøre Museum har hovedsete i Kristiansund, og er senter for den konsoliderte museumsvirksomheten på hele Nordmøre. Museet har sine røtter i Kristiansund Museum som ble opprettet 1894. Museet har flere formidlingsarenaer i Kristiansund, blant annet Norsk klippfiskmuseum som holder til i en autentisk klippfiskbrygge fra 1700-tallet. Her vises alle sider ved byens klippfiskproduksjon. Mye av museumsvirksomheten i Kristiansund er lokalisert til det gamle havneområdet Vågen, der Mellemværftet er et bevart seilskuteskipsverft i tilknytning til klippfiskvirksomheten. Nordmøre Museum har flere bygninger omkring Vågen.
Kristiansund brannmuseum er byens brannvesens eget museum, der en kjørbar brannbil er hovedattraksjonen.
Viken gård er et museum som viser et tradisjonelt småbruk fra øya Frei.
=== Gallerier ===
Arnulf Øverlands Galleri i Wirum-brygga på Innlandet viser internasjonal kunst, men hovedvekten ligger på salgsutstillinger med norske malere. I tillegg til de temporære utstillingene viser galleriet arbeider av og arbeidsplassen til Arnulf Øverland. Lokalet er et restaurert bøkkerverksted.
Utvalg av separatutstillinger:
Aksel Waldemar Johannessen (2007)
John Andreas Savio (2008)
Odd Nerdrum (2009)
Reinhardt Søbye (2010)
=== Sport ===
Kristiansund har flere klubber og foreninger innenfor idretten, sentralt står Idrettslaget Braatt fra 1914. Klubben er en av norges fremste innen bryting sendte blant annet Karl Pedersen og brødrene Arne og Robert Gaupseth til Sommer-OL i mellomkrigstiden. Kristiansund har også en lang tradisjon for svømming med flere rene svømmeklubber og svømmeaktiviteter i idrettslag som driver organisert svømming i Atlanterhavsbadet.
De største lokale fotbalklubbene er Clausenengen Fotballklubb, som har fostret talenter som Ole Gunnar Solskjær, Arild Stavrum og Øyvind Leonhardsen (som alle senere har havnet i utlandet), samt Kristiansund Fotballklubb som har fostret spillere som Anders Giske og Bronselagets Magnar Isaksen.
=== Severdigheter ===
Det fraflyttede fiskeværet Grip er et av Kristiansunds populære turistmål. Turistbåter til Grip går jevnlig fra kaia i Kristiansund sentrum om sommeren.
Sundbåtene er en passasjerferge som går i rute mellom de fire øyene/landene. Sundbåtene er nå verdens eldste kollektive transportselskap i kontinuerlig drift. Båten tar omkring 40 personer, og er stadig et populært transportmiddel i Kristiansund. I 1876 ble sundbåtselskapet opprettet i Kristiansund.
Varden er en gammel vaktpost og utkikksplass, og ligger sentralt plassert på en høyde midt i friluftsområdet Kringsjå i sentrum av byen. Like ved ligger Vanndamman, opprinnelig gamle vannsamlingsanlegg som i dag er omgjort til park med oppbygde stier. Området er kjennetegnet av usedvanlig rik vegetasjon og kalles en botanisk kysthage.
Atlanterhavsbadet er et moderne badeanlegg som inneholder en rekke basseng, sklier og sauna.
Stormvarselet på Bjørnehaugen er Norges eneste stormvarsel i daglig drift. Det varsler om kuling eller storm for byens befolkning, og kan sees fra store deler av Kristiansund tettsted. Opprinnelig var varslet først og fremst beregnet på mannskap ombord i skip på havna.
En årlig tradisjon før jul er pepperkakebyen i Kristiansund, som er en av de største i landet. Husene i byen blir da bygget av pepperkake, og i 2011 besto pepperkakebyen av cirka 300 produserte hus. I 2007 ble den satt opp i gamle Langveien ungdomsskole. De senere årene har utstillingen hatt sin faste plass i Folkets Hus i sentrum av byen. Initiativtaker er aksjeselskapet By'n oss Kristiansund.
=== Kulturminner ===
Liste over kulturminner i Kristiansund
Vågen i Kristiansund er et havneområde med mange interessante kulturminner og museer fra byens store periode som fiskeriby. Her ligger blant annet de gamle kjøpmannsgårdene Brodtkorbgården og Christiegården, bøkkerverkstedet Woldbrygga og klippfiskbrygga Hjelkrembrygga; her finner man Mellemværftet og Milnbrygga med Norsk klippfiskmuseum.
Gamlebyen på Innlandet ble skånet av bombene under krigen og gir et bilde på hvordan resten av byen så ut tidligere, kjennetegnet av trange smug og bygninger tilfeldig satt opp uten særlig regulering. I dag er området et verneverdig kulturområde med blant annet Dødeladen Café, brygger, Lossiusgården og Thon Hotel. Hønebukta, Sjursvika og Lossiusgården er bebyggelse som er vernet.
Gjenreisningsbyen med Kaibakken er Kristiansunds gamle sentrum og byens tusenårssted, planlagt gjenreist under 2.verdenskrig og oppført i årene etter krigen i funkisstil. Kirkelandet kirke var siste brikke i gjenoppbyggingen av byen.
Atlanterhavsvegen Bud–Kristiansund er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren, og ligger en halvtimes kjøretur utenfor byen. Den ble i 2005 kåret til århundrets byggverk 1905–2005Deler av Kristiansund sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
== Internasjonale kontakter ==
Kristiansund var gjennom mange år sterkt knyttet til middelhavslandene og Sør-Amerika på grunn av den store klippfiskeksporten til disse områdene. Derfor har en rekke land hatt konsulær representasjon i byen. I dag er er kontakt med utenriksmarkedet fra Kristiansunds side i hovedsak knyttet til olje-, gass- og logistikknæringen.
Latvia og Finland opprettholder i dag begge generalkonsulat i Kristiansund.
=== Vennskapsbyer ===
Samarbeidet mellom de fire nordiske byene startet i 1948, og en viktig del av samarbeidet har vært Nordiske Dager; en idrettsturnering som alternerner mellom byene. Barn og ungdommer fra de fire byene er deltakere. Turneringen hadde 60-årsjubileum i 2008, og ble feiret med Nordiske Dager i Kristiansund.
== Kjente kristiansundere ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente kristiansundere
Jappe Ippes (1655-ca. 1720), nederlandsk klippfiskeksportør, introduserte klippfiskproduksjon i Norge i 1690-åra
Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849), eidsvollsmann 1814
Nicolai H. Knudtzon (1816–1895), klippfisk-kjøpmann
Christian Johnsen (1828–1893), klippfisk-produsent, skipsreder og forretningsmann
Caroline Knudtzon (1849–1935), samfunnsbygger og mesèn
Arnulf Øverland (1889–1968), forfatter
Kaare Fostervoll, (1891–1981), kringkastingssjef (NRK) 1948–1962
Ulrik Olsen, (1885–1963), stortingsmann (Ap) i 27 år, Norges første kommunalminister
Tordis Maurstad (1901–1997) sentral skuespiller i norsk teaterhistorie
Alv Jakob Fostervoll (1932–2015), stortingsrepresentant (Ap), forsvarsminister, fylkesmann i Møre og Romsdal
Sigurd Frisvold (1947-2022), general, forsvarssjef 1999-2005
Sigrun Vågeng (1950-), NAV-direktør 2015-2020
Solveig Fiske (1952-), biskop i Hamar bispedømme 2006-2022
Frode Alnæs (1959-), musiker, gitarist
Øyvind Elgenes (1958-), vokalist, gitarist
Ole Gunnar Solskjær (1973-), fotballspiller, fotballtrener
== Se også ==
Liste over Kristiansunds gater
Grunnkretser i Kristiansund kommune
== Litteratur ==
Arne Odd Johnsen (I-IV), Eivind Aass (V og VI), Egil Husby (VI) (1942–1991). Kristiansunds historie. I–VI. Oslo. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Aage Georg Sivertsen (red.) (1992). Kristiansund 250 år i stormkast og stille. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-13573-7.
Egil Husby (1985). En bank for by og bygd. Nordmøre Sparebank 150 år. 1835-1985. Nordmøre Sparebank, Kristiansund.
Egil Husby. Reperbaner og repslageri i Kristiansund. Nordmøre Museum. ISBN 82-990789-0-3.
Marit Holme Mehlum (1995). «Historien om oppdagelsen av de første Fosnaboplassene i Kristiansund». I: Årbok for Nordmøre Museum 1995. Nordmøre Museum. ISBN 82-990789-0-3.
Svein Erik og Tor Olsen (2005). Sundbåten. Folk over havna – fra fergemenn til Angvik.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kristiansund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kristiansund i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Kristiansund - Statistisk sentralbyrå
(no) Kristiansund - Klippfisk- og Atlanterhavsbyen - Turistinformasjon
(no) Morotur Byen slik den var
(no) Historiske bilder fra Kristiansund
(no) Nordic Light International Festival of Photography, Internasjonal fotofestival i Kristiansund
(no) Arnulf Øverlands Galleri | Husøya er en øy i Kristiansund kommune på Nordmøre. Husøya er en del av bygda Bolga som ligger på nordsiden av Freiøya. | 194,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Barcelonas_ordf%C3%B8rere | 2023-02-04 | Liste over Barcelonas ordførere | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over spanske politikere', 'Kategori:Politikk i Barcelona', 'Kategori:Spanske borgermestere'] | Dette er ei liste over Barcelonas ordførere, fra den første, Josep Marià de Cabanes (fra 1835), fram til i dag.
| Dette er ei liste over Barcelonas ordførere, fra den første, Josep Marià de Cabanes (fra 1835), fram til i dag.
== Liste ==
== Se også ==
Barcelonas bystyre
== Eksterne lenker ==
(en) Mayors of Barcelona – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ajuntament de Barcelona | Dette er ei liste over Barcelonas ordførere, fra den første, Josep Marià de Cabanes (fra 1835), fram til i dag. | 194,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amaurosis_fugax | 2023-02-04 | Amaurosis fugax | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Blindhet', 'Kategori:Sykdommer i øyet og øyets omgivelser'] | Amaurosis fugax (Latin fugax betyr flytende, gresk amaurosis betyr mørkere, mørkt, eller obskure) er et forbigående synstap på det ene øyet. Dette er et spesielt utslag av TIA (transitorisk iskemisk attakk) som forårsakes av at blodkarene i netthinnen stenges forbigående.
| Amaurosis fugax (Latin fugax betyr flytende, gresk amaurosis betyr mørkere, mørkt, eller obskure) er et forbigående synstap på det ene øyet. Dette er et spesielt utslag av TIA (transitorisk iskemisk attakk) som forårsakes av at blodkarene i netthinnen stenges forbigående.
== Se også ==
Apopleksi
Katarakt kalles grå stær fordi det medfører at øyets linse misfarges grålig.
Glaukom kalles grønn stær. Dette har ikke noe å gjøre med grønnfarge å gjøre, men er en betegnelse på forhøyet væsketrykk i øyet som kan forårsake skader på synsnerven.
== Referanser == | Amaurosis fugax (Latin fugax betyr flytende, gresk amaurosis betyr mørkere, mørkt, eller obskure) er et forbigående synstap på det ene øyet. Dette er et spesielt utslag av TIA (transitorisk iskemisk attakk) som forårsakes av at blodkarene i netthinnen stenges forbigående. | 194,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katjusja_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Katjusja (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Katjusja kan sikte til:
Katjusja – et rakettutskytingskjøretøy
Katjusja (sykkellag) – et russisk profesjonelt sykkellag
Katjusja (sang) – en russisk sang
Katjusja kallenavn for Katerina | Katjusja kan sikte til:
Katjusja – et rakettutskytingskjøretøy
Katjusja (sykkellag) – et russisk profesjonelt sykkellag
Katjusja (sang) – en russisk sang
Katjusja kallenavn for Katerina | Katjusja kan sikte til: | 194,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 2005/06 var den 125. sesongen av den engelske FA-cupen. | 194,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1962_%E2%80%93_Spydkast_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1962 – Spydkast kvinner | ['Kategori:Spydkast under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1962'] | Spydkast kvinner ble arrangert ved EM i friidrett 1962 på JNA Stadium i Beograd, Jugoslavia den 13. og 14. september 1962.Norge var ikke representerte i øvelsen.
| Spydkast kvinner ble arrangert ved EM i friidrett 1962 på JNA Stadium i Beograd, Jugoslavia den 13. og 14. september 1962.Norge var ikke representerte i øvelsen.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
=== Kvalifisering ===
13. september
=== Finale ===
14. september
== Deltakere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | Spydkast kvinner ble arrangert ved EM i friidrett 1962 på JNA Stadium i Beograd, Jugoslavia den 13. og 14. | 194,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margreid_an_der_Weinstra%C3%9Fe | 2023-02-04 | Margreid an der Weinstraße | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Margreid an der Weinstraße (tysk) eller Magrè sulla Strada del Vino (italiensk) er en kommune i den italienske regionen Trentino-Syd-Tirol. Stedet ligger 25 km nordøst for byen Trento og 25 km sørvest for byen Bolzano, og er en av de sydligste kommunene i Syd-Tirol. Stedet tilhører vinområdet Syd-Tirols vinvei, og frukt- og vindruedyrking er kommunens største næringsveier. Ved folketellingen i 2011 oppga 84 % av innbyggerne tysk som morsmål og 15 % italiensk.
Margreid grenser til kommunene Kurtatsch an der Weinstraße, Kurtinig an der Weinstraße, Neumarkt, Roverè della Luna og Salorno.
| Margreid an der Weinstraße (tysk) eller Magrè sulla Strada del Vino (italiensk) er en kommune i den italienske regionen Trentino-Syd-Tirol. Stedet ligger 25 km nordøst for byen Trento og 25 km sørvest for byen Bolzano, og er en av de sydligste kommunene i Syd-Tirol. Stedet tilhører vinområdet Syd-Tirols vinvei, og frukt- og vindruedyrking er kommunens største næringsveier. Ved folketellingen i 2011 oppga 84 % av innbyggerne tysk som morsmål og 15 % italiensk.
Margreid grenser til kommunene Kurtatsch an der Weinstraße, Kurtinig an der Weinstraße, Neumarkt, Roverè della Luna og Salorno.
== Historie ==
Margreid ble første gang nevnt i et dokument i 1181 under navnet Margredum, og i 1215 første gang med det italienske navnet Magrè. Det tyske navnet dukket opp i 1292 som Margrid og Margreit.
== Severdigheter ==
Europas eldste vinstokk, datert 1601, befinner seg ved en husmur nær sentrum og bærer fortsatt druer.
Margreids sognekirke er delt i to av Johann-Steck-gaten: tårn og skip ligger på hver sin side av gaten
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Margreid an der Weinstraße – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Margreid an der Weinstraße – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Margreid an der Weinstraße (tysk) eller Magrè sulla Strada del Vino (italiensk) er en kommune i den italienske regionen Trentino-Syd-Tirol. Stedet ligger 25 km nordøst for byen Trento og 25 km sørvest for byen Bolzano, og er en av de sydligste kommunene i Syd-Tirol. | 194,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mutasa | 2023-02-04 | Mutasa | ['Kategori:18°S', 'Kategori:32°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Manicaland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Zimbabwestubber'] | Mutasa District er en administrativ enhet i Manicaland-provinsen i Zimbabwe. | Mutasa District er en administrativ enhet i Manicaland-provinsen i Zimbabwe. | Mutasa District er en administrativ enhet i Manicaland-provinsen i Zimbabwe. | 194,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Newham_Community_Constabulary | 2023-02-04 | Newham Community Constabulary | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske politistyrker', 'Kategori:Newham', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Newham Community Constabulary, tidligere kalt Newham Parks Constabulary, er en veldig liten vaktenhet som ikke er underlagt Home Office. Enheten er ansvarlig for å patrulere de 52 parkene og åpne områder som dekker det 1,63 km² i London Borough of Newham.
Newham Parks Constabulary ble etablert i 1998 med 13 konstabler ledet av en Senior Parks Constable. Etter at Senior Constable forlot enheten i 2001 ble den nye graden sersjant opprettet og tre konstabler ble forfremmet. I 2004 ble enhenten omstrukturert av Newham Council, ledet av Sir Robin Wales i det nyopprettede kontoret av den direktevalgte borgermesteren. Enheten ble døpt om til Newham Community Constabulary og en Inspector ble utnevnt til å lede tjenesten.
Enheten har 40 ansatte som består av en inspektør, seks sersjanter og 33 konstabler. Medlemmene av enheten er bemyndiget som konstabler under seksjon 18 av 1967 loven Ministry of Housing and Local Government Provision Order Confirmation (Greater London Parks and Open Spaces). Dette gir konstablene retten og privilegiene av konstabel til å håndheve vedtekter som er relatert til parker og åpne områder som er under deres kontroll. De har ikke rett til å håndheve lover der bruddet på loven er å regne som en kriminell handling. De er ikke å regne som en politienhet. Når de forlater det klart definerte parkområdet har de ingen rettigheter til å håndheve vedteker. En offisiell rapport konklurderte med at de ikke engang i parkene kunne arrestere personer for tyveri eller vandalisme - utover den rett som enhver privatperson i Storbritannia har rett til.Alle alvorlige hendelser og lovbrudd i parkene blir håndtert av Metropolitan Police Service.
Som følge av flere anklager om korrupsjon, rasisme og misbruk av ikke eksisterende politirettigheter ble enheten etterforsket. En offisiell rapport bemerket at bruken av titler som sersjant og konstabel er misledende da medlemmene av enheten er kommunalt ansatte og ikke polititjenestemenn. Det ble anbefalt i rapporten at disse tittlene ble endret slik at de reflekterer deres faktiske status og rettighet. En offisiell rapport konkluderte med at de som er ansvarlige for Parks Constables må påse at deres ansatte ikke fremstår som politi og at deres uniform ikke er slik at den kan forveksles med politiets slik at befolkningen tror de er politi. Bemerkningen ble gjentatt av Liberty, som følte at bruken av politibetegnelser for disse kommunale ansatte kunne villede befolkningen til å tro de var polititjenestemenn.Flere bekymringer ble bemerket da bruken av Metropolitan Police Service Stop and search forms be utgitt av kommunalt ansatte.
| Newham Community Constabulary, tidligere kalt Newham Parks Constabulary, er en veldig liten vaktenhet som ikke er underlagt Home Office. Enheten er ansvarlig for å patrulere de 52 parkene og åpne områder som dekker det 1,63 km² i London Borough of Newham.
Newham Parks Constabulary ble etablert i 1998 med 13 konstabler ledet av en Senior Parks Constable. Etter at Senior Constable forlot enheten i 2001 ble den nye graden sersjant opprettet og tre konstabler ble forfremmet. I 2004 ble enhenten omstrukturert av Newham Council, ledet av Sir Robin Wales i det nyopprettede kontoret av den direktevalgte borgermesteren. Enheten ble døpt om til Newham Community Constabulary og en Inspector ble utnevnt til å lede tjenesten.
Enheten har 40 ansatte som består av en inspektør, seks sersjanter og 33 konstabler. Medlemmene av enheten er bemyndiget som konstabler under seksjon 18 av 1967 loven Ministry of Housing and Local Government Provision Order Confirmation (Greater London Parks and Open Spaces). Dette gir konstablene retten og privilegiene av konstabel til å håndheve vedtekter som er relatert til parker og åpne områder som er under deres kontroll. De har ikke rett til å håndheve lover der bruddet på loven er å regne som en kriminell handling. De er ikke å regne som en politienhet. Når de forlater det klart definerte parkområdet har de ingen rettigheter til å håndheve vedteker. En offisiell rapport konklurderte med at de ikke engang i parkene kunne arrestere personer for tyveri eller vandalisme - utover den rett som enhver privatperson i Storbritannia har rett til.Alle alvorlige hendelser og lovbrudd i parkene blir håndtert av Metropolitan Police Service.
Som følge av flere anklager om korrupsjon, rasisme og misbruk av ikke eksisterende politirettigheter ble enheten etterforsket. En offisiell rapport bemerket at bruken av titler som sersjant og konstabel er misledende da medlemmene av enheten er kommunalt ansatte og ikke polititjenestemenn. Det ble anbefalt i rapporten at disse tittlene ble endret slik at de reflekterer deres faktiske status og rettighet. En offisiell rapport konkluderte med at de som er ansvarlige for Parks Constables må påse at deres ansatte ikke fremstår som politi og at deres uniform ikke er slik at den kan forveksles med politiets slik at befolkningen tror de er politi. Bemerkningen ble gjentatt av Liberty, som følte at bruken av politibetegnelser for disse kommunale ansatte kunne villede befolkningen til å tro de var polititjenestemenn.Flere bekymringer ble bemerket da bruken av Metropolitan Police Service Stop and search forms be utgitt av kommunalt ansatte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Management and Operation (Report summary)
Management and Operation (Report) | Newham Community Constabulary, tidligere kalt Newham Parks Constabulary, er en veldig liten vaktenhet som ikke er underlagt Home Office. Enheten er ansvarlig for å patrulere de 52 parkene og åpne områder som dekker det 1,63 km² i London Borough of Newham. | 194,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Norberg | 2023-02-04 | Fredrik Norberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bodens BK', 'Kategori:Fotballspillere for GIF Sundsvall', 'Kategori:Fotballspillere for Randaberg IL', 'Kategori:Fotballspillere for Stavanger IF', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Fredrik Norberg (født 16. januar 1983) er en svensk fotballspiller som spilte for Randaberg Idrettslag og Stavanger IF.
I Stavangers opprykkssesong 2008 var han kaptein på laget. Norberg var i 2009-sesongen assistenttrener under Cato Hansen i SIF. Han har tidligere også spilt for Bodens BK og den svenske eliteserieklubben GIF Sundsvall.
| Fredrik Norberg (født 16. januar 1983) er en svensk fotballspiller som spilte for Randaberg Idrettslag og Stavanger IF.
I Stavangers opprykkssesong 2008 var han kaptein på laget. Norberg var i 2009-sesongen assistenttrener under Cato Hansen i SIF. Han har tidligere også spilt for Bodens BK og den svenske eliteserieklubben GIF Sundsvall.
== Referanser == | Fredrik Norberg (født 16. januar 1983) er en svensk fotballspiller som spilte for Randaberg Idrettslag og Stavanger IF. | 194,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B3bert_Antal | 2023-02-04 | Róbert Antal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 1. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Ungarske vannpolospillere', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1952'] | Róbert Antal (født 21. juli 1921 Budapest, død 1. februar 1995 i Toronto i Canada) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Antal ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Antal spilte to kamper.
| Róbert Antal (født 21. juli 1921 Budapest, død 1. februar 1995 i Toronto i Canada) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Antal ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Antal spilte to kamper.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i vannpolo, Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) Róbert Antal – Olympics.com
(en) Róbert Antal – Olympic.org
(en) Róbert Antal – Olympedia
(en) Róbert Antal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(hu) Róbert Antal – Ungarns olympiske komité | Róbert Antal (født 21. juli 1921 Budapest, død 1. | 194,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Istv%C3%A1n_Hasznos | 2023-02-04 | István Hasznos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 7. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 8. desember', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Ungarn', 'Kategori:Ungarske vannpolospillere', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1952'] | István Hasznos (født 8. desember 1924, død 7. mai 1998) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Hasznos ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Hasznos spilte to kamper og scoret sju mål.
| István Hasznos (født 8. desember 1924, død 7. mai 1998) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Hasznos ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Hasznos spilte to kamper og scoret sju mål.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i vannpolo, Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) István Hasznos – Olympics.com
(en) István Hasznos – Olympic.org
(en) István Hasznos – Olympedia
(en) István Hasznos – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(hu) István Hasznos – Ungarns olympiske komité | István Hasznos (født 8. desember 1924, død 7. | 194,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akers_Trading_Company | 2023-02-04 | Akers Trading Company | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bedriftsstubber', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Tidligere norske selskaper'] | Akers Trading Company var et søsterselskap av Akers mekaniske verksted som ble grunnlagt på midten av 1960-tallet for å rekruttere norske fagfolk til State Fishing Corporation i Ghana. Selskapet hadde derfor et kontor i Tema i Ghana.
31. august 1967 signerte selskapet kontrakt om å ta over driften av trålerene produsert av Akers mekaniske verksted, i tre år. Driften varte til slutt til oktober 1972.
| Akers Trading Company var et søsterselskap av Akers mekaniske verksted som ble grunnlagt på midten av 1960-tallet for å rekruttere norske fagfolk til State Fishing Corporation i Ghana. Selskapet hadde derfor et kontor i Tema i Ghana.
31. august 1967 signerte selskapet kontrakt om å ta over driften av trålerene produsert av Akers mekaniske verksted, i tre år. Driften varte til slutt til oktober 1972.
== Kilder ==
Hernæs, Per (1991). Modernizing Ghanaian Fisheries: The need for "Social Carriers" of Technology. Oslo: Ad Notam forlag. ISBN 82-417-0107-1. Side 63-64, 72, 78 | Akers Trading Company var et søsterselskap av Akers mekaniske verksted som ble grunnlagt på midten av 1960-tallet for å rekruttere norske fagfolk til State Fishing Corporation i Ghana. Selskapet hadde derfor et kontor i Tema i Ghana. | 194,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abelone_M%C3%B8gster | 2023-02-04 | Abelone Møgster | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 25. november', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fanger på Grini fangeleir', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Austevoll kommune', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Abelone Karia Larsdatter Møgster (født 29. oktober 1883, død 25. november 1975) fra øya Møkster i Austevoll kommune var en norsk motstandskvinne under den andre verdenskrig.
Abelone Møgster startet landhandel i et naust i Vestrevågen på øya Møkster i Austevoll i 1910. På 1920-tallet lånte hun penger for å lage vei til Naustvågen lenger sør på øya for å bygge ny butikk der. Her mente hun havneforholdene var mye bedre. Etter at veien kom bygde hun kai og ny landhandel i Naustvågen. Denne stod klar på siste del av 1920-tallet, sannsynligvis i 1927. Fra denne landhandelen drev hun handel med «spisendes og slitendes» som hun selv kalte det. Der drev hun også fiskerimottak og rutebåtekspedisjon for fiskere og øyas befolkning. Abelone Møgster var ugift.
| Abelone Karia Larsdatter Møgster (født 29. oktober 1883, død 25. november 1975) fra øya Møkster i Austevoll kommune var en norsk motstandskvinne under den andre verdenskrig.
Abelone Møgster startet landhandel i et naust i Vestrevågen på øya Møkster i Austevoll i 1910. På 1920-tallet lånte hun penger for å lage vei til Naustvågen lenger sør på øya for å bygge ny butikk der. Her mente hun havneforholdene var mye bedre. Etter at veien kom bygde hun kai og ny landhandel i Naustvågen. Denne stod klar på siste del av 1920-tallet, sannsynligvis i 1927. Fra denne landhandelen drev hun handel med «spisendes og slitendes» som hun selv kalte det. Der drev hun også fiskerimottak og rutebåtekspedisjon for fiskere og øyas befolkning. Abelone Møgster var ugift.
== Krigsinnsats ==
Den 25. juni 1942 ble hun arrestert av tyskerne for å hjelpe englandsfarere i flukten fra Norge til Storbritannia. Hun ble tatt til fange sammen med broren Karl Møgster, "gamle los Møgster", og begge ble utsatt for sterk tortur og overført til Bergen kretsfengsel. Hun ble senere sendt til Grini. Derfra gikk ferden videre til kvinneleiren Ravensbrück som NN-fange. Ved årsskiftet 1944 / 1945 ble hun overført til fangeleiren Mauthausen i Østerrike. Mauthausen var en rein utryddelsesleir. I midten av mars 1945 kom hun med den siste av Folke Bernadottes hvite busser som hentet fanger i denne leiren. Ferden gikk da via Danmark til en rehabiliteringsleir i Sverige. I begynnelsen av juni 1945 kom hun endelig tilbake til Norge og Møkster.
== Utmerkelser og æresbevisninger ==
Abelone Møgster var den eldste norske kvinnen som overlevde fangenskapet som NN-fange. I fangenskap fikk hun tilnavnet «Engelen fra Ravensbrück». Etter krigen fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for Norge.Ved årtusenskiftet var Abelone Møgster en av ti som ble nominert til utmerkelsen som Århundrets vestlending av avisen Bergens Tidende.
I 2011 ble fiskefartøyet MS Abelone Møgster sjøsatt.
== Referanser ==
== Kilder ==
Abelone ved havet - lokalavisa Marstein Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine. | Abelone Karia Larsdatter Møgster (født 29. oktober 1883, død 25. | 194,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikl%C3%B3s_Martin | 2023-02-04 | Miklós Martin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 26. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske vannpolospillere', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1952'] | Miklós Martin (født 29. juni 1931 i Budapest, død 26. mars 2019) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker i 1952 i Helsingfors.
Martin ble olympisk mester i vannpolo under OL i 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge fem poeng, men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen, som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Martin spilte to kamper og scoret fem mål.
| Miklós Martin (født 29. juni 1931 i Budapest, død 26. mars 2019) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker i 1952 i Helsingfors.
Martin ble olympisk mester i vannpolo under OL i 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge fem poeng, men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen, som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Martin spilte to kamper og scoret fem mål.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i vannpolo, Ungarn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Miklós Martin – Olympics.com
(en) Miklós Martin – Olympic.org
(en) Miklós Martin – Olympedia
(en) Miklós Martin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(hu) Miklós Martin – Ungarns olympiske komité | Miklós Martin (født 29. juni 1931 i Budapest, død 26. | 194,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amara_aenea | 2023-02-04 | Amara aenea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Amara aenea er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Amara aenea er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Amara aenea finnes i hele Europa og Asia, Afrika, Nord-Amerika. Finnes i Norge.
== Utseende ==
Amara aenea er 6,2-8,8 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennene er mørke, men de første leddene (rotleddene) er med lyse. Beina er ensfarget, lyse, men med en mørkere flekk midt på låret (femora). Ligner Amara communis, men hos den er rillene på dekkvingene svake bakerst mot spissen.
== Levevis ==
Amara aenea tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Amara aenea i Encyclopedia of Life
(en) Amara aenea i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amara aenea hos Artsdatabanken
(sv) Amara aenea hos Dyntaxa
(en) Amara aenea hos Fauna Europaea
(en) Amara aenea hos Fossilworks
(en) Amara aenea hos ITIS
(en) Amara aenea hos NCBI
(en) Kategori:Amara aenea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Amara aenea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amara aenea – detaljert informasjon på Wikispecies
Amara aenea - BILDE - Database Carabidae of the World
Amara aenea - BILDE - Database Carabidae of the World
Amara aenea – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Amara aenea - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Amara aenea - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 194,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gy%C3%B6rgy_Vizv%C3%A1ri | 2023-02-04 | György Vizvári | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Ungarske vannpolospillere', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1952'] | György Vizvári (født 18. desember 1928 i Budapest, død 30. juli 2004 Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Vizvári ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Vizvári spilte sju kamper i OL-turneringen.
| György Vizvári (født 18. desember 1928 i Budapest, død 30. juli 2004 Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Vizvári ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Vizvári spilte sju kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i vannpolo, Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) György Vizvári – Olympics.com
(en) György Vizvári – Olympic.org
(en) György Vizvári – Olympedia
(en) György Vizvári – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(hu) György Vizvári – Ungarns olympiske komité | György Vizvári (født 18. desember 1928 i Budapest, død 30. | 194,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1832 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1832 | ['Kategori:1832 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1832'] | Presidentvalget i USA i 1832 var det 12. presidentvalget i rekken, og den sittende presidenten, demokraten Andrew Jackson vant i dette valget en lett seier over Henry Clay fra Det nasjonalrepublikanske partiet. Jackson fikk 219 av de 286 avlagte valgmannsstemmene, og utklasset dermed både Clay og kandidaten fra Anti-Masonic Party, William Wirt. John Floyd, som ikke var kandidat ved valget, mottok valgmannsstemmene fra Sør-Carolina.
Dette var det første valget for Martin Van Buren, som skulle etterfølge John Caldwell Calhoun som visepresident og fire år senere bli Jacksons etterfølger i presidentembedet.
| Presidentvalget i USA i 1832 var det 12. presidentvalget i rekken, og den sittende presidenten, demokraten Andrew Jackson vant i dette valget en lett seier over Henry Clay fra Det nasjonalrepublikanske partiet. Jackson fikk 219 av de 286 avlagte valgmannsstemmene, og utklasset dermed både Clay og kandidaten fra Anti-Masonic Party, William Wirt. John Floyd, som ikke var kandidat ved valget, mottok valgmannsstemmene fra Sør-Carolina.
Dette var det første valget for Martin Van Buren, som skulle etterfølge John Caldwell Calhoun som visepresident og fire år senere bli Jacksons etterfølger i presidentembedet.
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter | Presidentvalget i USA i 1832 var det 12. presidentvalget i rekken, og den sittende presidenten, demokraten Andrew Jackson vant i dette valget en lett seier over Henry Clay fra Det nasjonalrepublikanske partiet. | 194,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dezs%C5%91_F%C3%A1bi%C3%A1n | 2023-02-04 | Dezső Fábián | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 6. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Ungarske vannpolospillere', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1952'] | Dezső Fábián (født 17. desember 1918 i Budapest., død 6. oktober 1973 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Fábián ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Fábián spilte en kamp i OL-turneringen.
Fire år tidligere, under OL 1948 i London var han med på det ungarske laget som kom på andreplass i vannpolo bak Italia. Fábián spilte tre kamper.
| Dezső Fábián (født 17. desember 1918 i Budapest., død 6. oktober 1973 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Fábián ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Fábián spilte en kamp i OL-turneringen.
Fire år tidligere, under OL 1948 i London var han med på det ungarske laget som kom på andreplass i vannpolo bak Italia. Fábián spilte tre kamper.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i vannpolo, Ungarn
1948 London - Sølv i vannpolo, Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) Dezső Fábián – Olympics.com
(en) Dezső Fábián – Olympic.org
(en) Dezső Fábián – Olympedia
(en) Dezső Fábián – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dezső Fábián – databaseOlympics.com (arkivert)
(hu) Dezső Fábián – Ungarns olympiske komité | Dezső Fábián (født 17. desember 1918 i Budapest. | 194,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dezs%C5%91_Lemh%C3%A9nyi | 2023-02-04 | Dezső Lemhényi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 9. desember', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Ungarske vannpolospillere', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1952'] | Dezső Lemhényi (født 9. desember 1917 i Budapest, død 4. desember 2003 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Lemhényi ble olympisk mester i vannpolo i OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng, men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Lemhényi spilte to kamper i OL-turneringen og scoret fem mål.
Fire år tidligere, i OL 1948 i London var han med på det ungarske laget som kom på andreplass i vannpolo bak Italia. Lemhényi spilte seks kamper og scoret tre mål.
| Dezső Lemhényi (født 9. desember 1917 i Budapest, død 4. desember 2003 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Lemhényi ble olympisk mester i vannpolo i OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng, men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Lemhényi spilte to kamper i OL-turneringen og scoret fem mål.
Fire år tidligere, i OL 1948 i London var han med på det ungarske laget som kom på andreplass i vannpolo bak Italia. Lemhényi spilte seks kamper og scoret tre mål.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i vannpolo, Ungarn
1948 London - Sølv i vannpolo, Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) Dezső Lemhényi – Olympics.com
(en) Dezső Lemhényi – Olympic.org
(en) Dezső Lemhényi – Olympedia
(en) Dezső Lemhényi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(hu) Dezső Lemhényi – Ungarns olympiske komité
(en) Dezső Lemhényi – Swimming Hall of Fame | Dezső Lemhényi (født 9. desember 1917 i Budapest, død 4. | 194,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amara_apricaria | 2023-02-04 | Amara apricaria | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1790', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gustaf von Paykull', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Amara apricaria er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Amara apricaria er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Amara apricaria finnes i hele Europa, Asia og Nord-Amerika. Den finnes i Norge, og er ganske vanlig.
== Utseende ==
Amara apricaria er 6,5-9,3 mm lang og mørk, brunlig svart på farge. Brystskjoldets sidekant og bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår.
== Levevis ==
Amara apricaria finnes på åpne områder med lite vegetasjon, ofte å finne i bebygde områder, på hustomter og lignende. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Amara apricaria i Encyclopedia of Life
(en) Amara apricaria i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amara apricaria hos Artsdatabanken
(sv) Amara apricaria hos Dyntaxa
(en) Amara apricaria hos Fauna Europaea
(en) Amara apricaria hos ITIS
(en) Amara apricaria hos NCBI
(en) Kategori:Amara apricaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amara apricaria – detaljert informasjon på Wikispecies
Amara apricaria BILDE - Beetles (Coleoptera)
Amara apricaria – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Amara apricaria - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Amara apricaria - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 194,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barcelona | 2023-02-04 | Barcelona | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Barcelona', 'Kategori:Bosetninger etablert på 0-tallet f.Kr.', 'Kategori:Byer i Catalonia', 'Kategori:Kommuner i Catalonia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Barcelona (katalansk: [bəɾsəˈlonə], spansk: [baɾθeˈlona]) er hovedstaden i Catalonia, en autonom region i det nordøstlige Spania. Den er også hovedstad i provinsen Barcelona og i comarca Barcelonès. Byen befinner seg ved middelhavskysten, mellom utløpa til elvene Llobregat og Besòs, rundt 120 km sør for fjellkjeden Pyreneene. Med sine 1 636 193 innbyggere er Barcelona også Spanias nest største by etter Madrid og den største byen i Catalonia. Stor-Barcelona har over 5 millioner innbyggere, noe som utgjør rundt 70 % av Catalonias befolkning.
Barcelona er et viktig økonomisk sentrum og en av Europas viktigste havnebyer. Byen er også et populært turistmål. Den har en rik kulturarv, blant annet flere arkitektoniske verker av Antoni Gaudí og Lluís Domènech i Montaner som står på UNESCOs verdensarvliste. Barcelona er fødeby for kunstnerne Joan Miró og Antoni Tàpies. Byen arrangerte sommer-OL i 1992, og er hjemby for et av verdens mest meritterte fotballag, FC Barcelona.
| Barcelona (katalansk: [bəɾsəˈlonə], spansk: [baɾθeˈlona]) er hovedstaden i Catalonia, en autonom region i det nordøstlige Spania. Den er også hovedstad i provinsen Barcelona og i comarca Barcelonès. Byen befinner seg ved middelhavskysten, mellom utløpa til elvene Llobregat og Besòs, rundt 120 km sør for fjellkjeden Pyreneene. Med sine 1 636 193 innbyggere er Barcelona også Spanias nest største by etter Madrid og den største byen i Catalonia. Stor-Barcelona har over 5 millioner innbyggere, noe som utgjør rundt 70 % av Catalonias befolkning.
Barcelona er et viktig økonomisk sentrum og en av Europas viktigste havnebyer. Byen er også et populært turistmål. Den har en rik kulturarv, blant annet flere arkitektoniske verker av Antoni Gaudí og Lluís Domènech i Montaner som står på UNESCOs verdensarvliste. Barcelona er fødeby for kunstnerne Joan Miró og Antoni Tàpies. Byen arrangerte sommer-OL i 1992, og er hjemby for et av verdens mest meritterte fotballag, FC Barcelona.
== Navn ==
Navnet Barcelona kommer fra det levantin-iberiske navnet Barkeno, som er funnet i en myntinskripsjon skrevet med iberisk skrift: . I greske kilder er byen omtalt som Βαρκινών; og i latinske kilder som Barcino, Barcelo og Barceno.Noen kilder sier at byen kan ha blitt oppkalt etter den karthagenske generalen Hamilcar Barca, som skulle ha grunnlagt byen i det 3. århundre f.Kr.
I middelalderen var byen til ulike tider kjent som Barcinona, Barçalona, Barchelona og Barchenona.
== Symboler ==
Barcelonas byvåpen stammer fra Middelalderen og dukka først opp i 1329, med hovedsakelig samme utforming som det har i dag. Våpenskjoldet er delt inn i fire deler, med Georgskorset, som er rødt på hvit bakgrunn, øverst til venstre og nederst til høyre, og grevesymbolet, som består av fire røde striper på gul eller forgylt bakgrunn, øverst til høyre og nederst til venstre. Grevesymbolet er det samme som har gitt opphav til flagget senyera, og går igjen i våpna og flagga til en rekke områder som tidligere var en del av Aragóns krone. Over våpenskjoldet er det en krone, som symboliserer Aragóns krones herredømme over byen. Under Francos diktatur ble våpenet endra til å kun ha to røde striper i grevesymbolet; først i 2004 ble det opprinnelige utseendet igjen offisielt.
Flagget stammer direkte fra våpenet og har samme komposisjon, men uten krona.
== Historie ==
De første tegna på bosetning i området hvor Barcelona ligger i dag, stammer fra neolittisk tid (2000–1500 f.Kr.). De første større bosetningene dukka imidlertid ikke opp før på 600–500-tallet f.Kr., sannsynligvis i form av laietanerne, en iberisk folkegruppe. Under andre punerkrig overtok kartagenerne byen, og den ble grunnlagt på nytt av Hamilcar Barca, faren til Hannibal. Etter byens nederlag mot romerne ble den en romersk koloni, og ble døpt Colonia Julia Augusta Paterna Faventina Barcino, eller Colonia Faventia Julia Augusta Pia Barcino, i år 218 f.Kr. Rundt 15 f.Kr. ble Barcino et castrum (romersk militærleir), med den lille høyden Mons Taber like ved det midlertidige rådhuset ved Plaça de Sant Jaume som sentrum. Handel var imidlertid også viktig for byen i denne perioden, mye takka være en ideell plassering ved kysten. I det andre århundret e.Kr. ble det bygd en mur rundt byen, etter ordre fra Claudius. I det tredje århundret e.Kr. hadde Barcino en befolkning på mellom 4 000 og 8 000.
I år 415 e.Kr. ble byen erobra av vestgoterne. Barcelona var hovedstad i det vestgotiske riket i en kort periode, før den ble flytta til Toledo. På 700-tallet ble Barcelona erobra av den muslimske herskeren Al-Hurr, men ble igjen kristent territorium da Frankerriket erobra byen i 801 og gjorde den til en del av Marca Hispanica. De muslimske angrepa tok ikke slutt, og i 985 ødela troppene til Almanzor så å si hele byen. Grev Borrell II tok fatt på gjenoppbygginga, noe som markerte starten på den såkalte «grevskapsperioden». Under denne perioden ble Barcelona den viktigste byen i Catalonia og også en av de viktigste i Aragóns krone. Byen blomstra og var en av stormaktene ved Middelhavet på 1200- og 1300-tallet, i konkurranse med Genova og Venezia. Innbyggertallet var på rundt 50 000, og bymurene ble utvida flere ganger for å gi større plass. På slutten av 1300-tallet ble byens befolkning tynna kraftig ut som følge av svartedauden, men det var allikevel i denne perioden at store deler av den såkalte gotiske bydelen ble bygd.
Nedgangen starta på 1500-tallet med opp- og nedgangstider, og dette fortsatte i de påfølgende århundrene. Spenningene på grunn av unionen med Castilla, som ble oppretta gjennom ekteskapet mellom Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla, nådde et av sine høydepunkter med det katalanske opprøret fra 1640 til 1651, og seinere med den spanske arvefølgekrigen fra 1706 til 1714, som førte til at Catalonias mista alle sine egne institusjoner. Okkupasjonen av Barcelona av fransk-spanske tropper fant sted 11. september 1714, og fra og med denne dagen styrte Filip V av Spania Catalonia.
Den økonomiske oppgangen som starta på slutten av 1700-tallet og industrialiseringa på 1800-tallet, gjorde at Barcelona på nytt ble et viktig politisk, økonomisk og kulturelt sentrum. Bymurene ble revet, og i 1897 ble seks tilgrensende kommuner innlemma i byen, noe som tillot Barcelona å vokse. Byens urbane vekst fulgte i hovedsak byplanen for den nye bydelen Eixample, som ble utarbeida av Ildefons Cerdà. I 1888 og 1929 arrangerte Barcelona verdensutstillinger. Disse ble også svært viktige for byutviklinga, ettersom man i forkant av begge utstillingene ombygde og moderniserte deler av byen. Rundt århundreskiftet oppsto den såkalte katalanske renaixença (renessansen). Samtidig opplevde Barcelona en arkitektonisk fornyelse gjennom den katalanske modernismen, en variant av art nouveau, som skulle sette et varig preg på byen. Den mest kjente eksponenten for dette er Antoni Gaudí. I 1883 starta han konstruksjonen av katedralen Sagrada Familia.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var anarkister aktive i byen, og i 1909 fant den såkalte Setmana Tràgica («Den tragiske uka») sted; en arbeideroppstand mot tvangsutskriving til krigen i Marokko førte til en uke med anarkistisk vold og nedbrenning av kirker.
Begynnelsen av 1900-tallet var prega av både en ny økonomisk vekst og de nye politiske ideologiene hos befolkninga. Myndighetene starta bygginga av både metroen og havna. Framgangen stoppa imidlertid opp da den spanske borgerkrigen begynte. I tillegg til at Catalonias regjering kjempa for republikken, var Barcelona også prega av interne opprør og slagsmål som ikke engang republikkens regjering kunne kontrollere. Barcelona ble bomba ved flere anledninger, og Francos tropper nådde byen i slutten av januar 1939. Diktatoren fordelte makta i byen, noe som førte til en ukontrollert utvikling med stor innflytting fra resten av Spania, særlig fra sør. Under diktaturet var det katalanske språket forbudt og den katalanske kulturen ble undertrykt. Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet skjedde det en gjenoppblomstring av katalansk kultur både i Barcelona og i resten av Catalonia, og det ble på nytt starta opp kulturelle og urbanistiske prosjekter. Byen arrangerte blant annet et vellykka sommer-OL i 1992 og Forum for kultur i 2004. Barcelona har de siste tiåra gjennomgått en kraftig fornyingsprosess, og har samtidig blitt et av Europas mest populære turistmål.
== Geografi ==
Barcelona ligger ved nordøstkysten av Den iberiske halvøy, ved Middelhavet, på et platå som er omtrent 5 km bredt og som er avgrensa av fjellkjeden Collserola i nordvest, elva Llobregat i sørvest og elva Besòs i nord. Dette platået er på 170 km², og selve byen opptar 101 km². Byen ligger 160 km sør for Pyreneene og den katalanske grensa til Frankrike.
Fjellkjeden Collserola ligger nordvest for byen. Dens høyeste topp er Tibidabo, på 512 meter over havet. Barcelona er full av små åser og høydedrag. De fleste av dem er bebodde, slik som Carmel (267 moh.), Putxet (181 moh.) og Rovira (261 moh.). Høydedraget Montjuïc ligger sørøst i byen.
Barcelona grenser til kommunene Santa Coloma de Gramenet og Sant Adrià de Besòs i nord, L'Hospitalet de Llobregat og Esplugues de Llobregat i sør, Middelhavet i øst, og Montcada i Reixac og Sant Cugat del Vallès i vest.
=== Klima ===
Barcelona har et middelhavsklima, med milde, fuktige vintre og varme, tørre sommere. Januar og februar er de kaldeste månedene, med en gjennomsnittstemperatur på rundt 10 °C. Juli og august er de varmeste månedene. Da ligger gjennomsnittstemperaturen på rundt 25 °C. Den høyeste temperaturen som er registrert på målestasjonen ved El Prat de Llobregat, er 37,3 °C 13. august 2003, og den laveste er −7,2 °C 16. januar 1985. I selve Barcelona er den høyeste registrerte temperaturen 38,6 °C i 2003. Ved målestasjonen på Tibidabo har man registrert en temperatur på 39,8 °C.
== Demografi ==
Ifølge Barcelonas bystyre var befolkninga 1. januar 2007 på 1 595 110 innbyggere. Befolkningstettheten i byen var på 15 825 innbyggere per km² i 2007 Distriktet med høyest befolkningstetthet var Eixample, med 35 082 innbyggere per km². Lavest befolkningstetthet hadde Sarrià-Sant Gervasi, med 7 017 innbyggere per km². Gjennomsnittsalderen i Barcelona er på 45 år. Forventa levealder i 2005 var 83,9 år for kvinner og 77,0 år for menn.Ifølge de samme talla hadde 15,4 % av befolkninga (245 999 personer) utenlandsk statsborgerskap. Denne andelen er over tre ganger så stor som i 2001, da den var på 3,9 %. 18 % av Barcelonas innbyggere er født i utlandet, mens bare 60,3 % er født i Catalonia. Størsteparten av innbyggerne med utenlandsk statsborgerskap kommer fra (i rekkefølge) Ecuador, Italia, Bolivia, Peru, Marokko, Pakistan, Colombia, Kina og Frankrike. 98 028 innbyggere er fra Sør-Amerika, 70 217 fra Europa utenom Spania, 38 624 fra Asia, 20 292 fra Nord- og Mellom-Amerika, 18 414 fra Afrika (de fleste fra Nord-Afrika) og 271 fra Oseania95 % av befolkninga forstår katalansk, 74,6 % kan snakke det, 75 % kan lese det og 47,1 % kan skrive det (tall fra 2001). De aller fleste innbyggerne forstår også spansk.
De aller fleste av innbyggerne tilhører den katolske kirke (208 kirker). Men det er også andre trosretninger representert, deriblant evangelister, Jehovas vitner og buddhister.I 1900 hadde Barcelona 533 000 innbyggere. Innbyggertallet vokste jevnt, men langsomt fram til 1950. På 1950- og 1960-tallet fant det sted en stor arbeidsinnvandringsbølge. Barcelonas innbyggertall hadde i 1979 kommet opp i 1 906 998. Det falt på 80- og 90-tallet, fordi mange søkte høyere livskvalitet ved å flytte ut i forstedene. En annen årsak til utflyttinga var den store veksten i boligprisene. Etter å ha nådd bunnen av bølgedalen i 2000 med 1 496 266 innbyggere, begynte folketallet igjen å vokse da unge mennesker starta å flytte tilbake til byen. På grunn av dette har boligprisene steget på nytt.
== Politikk ==
I Barcelona er det fire forskjellige politiske administrasjoner, på hvert sitt nivå og med ulike ansvarsområder:
Den spanske statsadministrasjonen tar hånd om oppgaver som har å gjøre med sikkerhet, lov og rett, drift av havna og flyplassen, RENFE-toga, med mer. I 2006 ble det nasjonale politiet skifta ut med det katalanske politiet, Mossos d'Esquadra. Den spanske regjeringa har en delagasjon i Barcelona, som den utnevner direkte.
Generalitat de Catalunya, Catalonias autonome regjering, har mange ansvarsområder når det gjelder styring av byen. Disse inkluderer utdanning, sosiale saker, samferdsel, økonomi, handel, og så videre. La Generalitat er også ansvarlig for bygging av offentlige institusjoner som sykehus, skoler, universiteter og gamlehjem. Barcelona er hovedstaden i Catalonia, og alle institusjonene og organene til La Generalitat holder til her. Catalonias parlament befinner seg i Parc de la Ciutadella, mens Palau de la Generalitat (det katalanske regjeringsbygget) ligger ved Plaça de Sant Jaume. Catalonias regjering velges hvert fjerde år.
Barcelonas provinsting er det organet som har færrest ansvarsområder i byen. De er ansvarlige for forvaltninga av parken i Collserola og noen andre parker og offentlige bygninger i byen. De har også ansvaret for enkelte museer og en rekke offentlige biblioteker.
Barcelonas bystyre er organet med flest oppgaver. Det har ansvaret for byplanlegging, transport, skatteinnkreving, sikkerhet, samt forvaltning av offentlige veier og hager. Byrådet er også ansvarlig for bygging av barnehager, idrettsanlegg, biblioteker og lignende. Det holder til i rådhuset ved Plaça de Sant Jaume. Representantene i rådet blir valgt hvert fjerde år. Makta til byrådet er fordelt på to nivåer, ett for hele byen og ett for hvert enkelt distrikt.
=== Distrikter og bydeler ===
Barcelona er delt inn i ti distrikter. Hvert distrikt fungerer som en politisk enhet, noe som hjelper til med å desentralisere byens politikk. Representene i distriktstingene velges ut ifra hvor mange stemmer partiene får i de enkelte distriktene ved lokalvalget. Det vil si at ett parti kan få flertall i bystyret, mens andre partier får makta i enkelte distrikter. Den territorielle inndelinga av distriktene samsvarer med gamle historiske inndelinger av byen. De fleste distriktene var uavhengige områder som ble innlemma i byen på 1800- og 1900-tallet, og har fortsatt sin egen personlighet.
De 10 distriktene i Barcelona er:
Ciutat Vella. Byens historiske sentrum. Distriktet samsvarer med det gamle Barcelonas territorium. Det omfatter bydelene El Raval, Barri Gòtic, Barceloneta og La Ribera.
Eixample. Omfatter bydelene El Fort Pienc, La Sagrada Familia, La Dreta de l'Eixample, L'Antiga Esquerra de l'Eixample, La Nova Esquerra de l'Eixample og Sant Antoni.
Sants-Montjuïc. Omfatter bydelene El Poble Sec – Parc de Montjuïc, La Marina del Prat Vermell – Zona Franca, La Marina de Port, La Font de la Guatlla, Hostafrancs, La Bordeta, Sants – Badal og Sants.
Les Corts. Omfatter bydelene Les Corts, La Maternitat i San Ramon og Pedralbes.
Sarrià-Sant Gervasi. Omfatter bydelene Vallvidrera, el Tibidabo i Les Planes, Sarrià, Les Tres Torres, Sant Gervasi – La Bonanova, Sant Gervasi – Galvany og El Putxet i el Farró.
Gràcia. Omfatter bydelene Vallcarca i els Penitents, El Coll, La Salut, La Vila de Gràcia og El Camp d'en Grassot i Gràcia Nova.
Horta-Guinardó. Omfatter bydelene El Baix Guinardó, Can Baró, El Guinardó, La Font d'en Fargues, El Carmel, La Teixonera, Sant Genís dels Agudells, Montbau, La Vall d'Hebrón, La Clota og Horta.
Nou Barris. Omfatter bydelene Vilapicina i la Torre Llobeta, Porta, El Turó de la Peira, Can Peguera, La Guineueta, Canyelles, Les Roquetes, Verdun, La Prosperitat, La Trinitat Nova, Torre Baró, Ciutat Meridiana og Vallbona.
Sant Andreu. Omfatter bydelene La Trinitat Vella, Baró de Viver, El Bon Pastor, Sant Andreu, La Sagrera, El Congrés i els Indians og Navas.
Sant Martí. Omfatter bydelene El Camp de l'Arpa del Clot, El Clot, El Parc i la Llacuna del Poblenou, La Vila Olímpica del Poblenou, El Poblenou, Diagonal Mar i el Front Marítim del Poblenou, El Besòs i el Maresme, Provençals del Poblenou, Sant Martí de Provençals og La Vernada i la Pau.
== Økonomi ==
Barcelona har lenge vært en industriby. Det ble bygd et stort antall fabrikker i løpet av de forrige århundrene. Nå om dagen har fabrikkene blitt omplassert til utkanten av byen, noe som har gjort det mulig å gjøre om de tidligere fabrikkstrøkene til moderne bolig- og serviceområder. De viktigste industrielle sektorene for Barcelonas økonomi er tekstil- og bilindustri, kjemisk, farmasøytisk og elektronisk industri. Når det gjelder tjenester er det logistikk, trykking og informatikk som er byens viktigste sektorer. Barcelonas økonomi forbedra seg i 2006 med 3,5 %, noe som var den største økninga på fem år, ifølge Barcelonas handelsdepartement. I 2007 var økninga på rundt 3,0 %.La Fira, Barcelonas varemesse, organiserer tallrike utstillinger, og er blant de viktigste messene i Europa. Hvert år blir den besøkt av over 3,5 millioner mennesker. Når utvidelsene av området er ferdige i 2009, blir La Fira Europas nest største messeområde. Byen har også mange kongresslokaler, som brukes året rundt til nasjonale og internasjonale sammenkomster.
Havna i Barcelona har i løpet av de siste åra blitt den viktigste i Middelhavet når det gjelder mengden varer som transporteres. Den er også Middelhavets viktigste havn for cruisebåter. Flyplassen, som i 2006 hadde et passasjertall på 30 millioner, er den nest viktigste i Spania.
De siste åra har Barcelona klart å få bukt med så å si all arbeidsløshet, og har dermed overvunnet problemene med utflyttinga av industrien og den store innvandringa fra Latin-Amerika, Afrika, Asia og Øst-Europa.
=== Turisme ===
Turisme har utviklet seg til å bli en av byens viktigste økonomiske ressurser, særlig etter at de arrangerte de Olympiske Leker i 1992. Barcelona er for tida et av Europas mest populære reisemål, og har gått forbi Paris når det gjelder antall besøkende, og ligger kun bak London og New York på verdensbasis. Dessuten er det den byen i Europa som har hatt størst økning i antall turister de siste åra. I 2005 besøkte over 5 millioner turister byen, 11 % flere enn i 2004. Hotellene registrerte mer enn 11 millioner overnattinger i 2005, 8 prosent mer enn året før.60 % av de 5 millionene kom til byen for å tilbringe noen feriedager der, resten kom på grunn av forretninger eller internasjonale kongresser. I 2006 hadde hotellene i Barcelona plass til mer enn 50 000 personer, dobbelt så mange som i 1996.
I tillegg til de utenlandske turistene som ble registrert ved hotellene i Barcelona, var det også en stor andel av turistene som overnatta andre steder i Catalonia som besøkte byen. Catalonia ble besøkt av hele 13,5 millioner turister i 2005. Til disse talla må man også legge til alle de tusener av turister som kom fra resten av Spania.
== Severdigheter ==
=== Sentrum ===
Plaça de Catalunya er det naturlige midtpunktet i Barcelona. Ved denne store plassen møtes mange av byens viktigste gater. Den aller mest kjente av dem, La Rambla, går nedover mot havna til Columbus-monumentet, en høy søyle med en statue av Christofer Columbus på toppen. La Rambla har alltid et yrende folkeliv og masser av gateartister, kunstnere, menneskelige statuer og selgere. Det er også boder hvor det selges blomster, kjæledyr og fugler, samt et godt utvalg restauranter og butikker. Langs la Rambla er det flere kjente severdigheter, slik som drikkefontena Font de Canaletes, Palau de la Virreina, markedet la Boqueria og teateret Liceu. Sidegatene til la Rambla byr også på interessante opplevelser. På sørvestsida av La Rambla ligger bydelen El Raval, som er kjent for sin flerkulturelle atmosfære på grunn av den store andelen innvandrere som bor der.
Den gotiske bydelen, Barri Gòtic, ligger rett nordøst for la Rambla. Barri Gòtic er den eldste delen av byen, og er populær blant turister på grunn av sine smale gater og bygninger både fra middelalderen og den romerske kolonitida. Bydelen er også Barcelonas administrative og religiøse sentrum. Her ligger byens gotiske katedral, kjent som La Seu, og Plaça de Sant Jaume, hvor Catalonias regjering (Generalitat de Catalunya) og Barcelonas byråd (Ajuntament de Barcelona) holder til. Plaça Reial, en palmefylt plass omringet av gamle bygninger, som er kjent for sine mange restauranter, barer og utesteder, befinner seg også i den gotiske bydelen. Det samme gjør flere museer, med Picasso-museet og Barcelonas byhistoriske museum som de mest besøkte. Andre steder i Barri Gòtic som er populære blant turister, er kirkene Santa Maria del Mar og Santa Maria del Pi, samt en rekke plasser og trange gater.
=== Montjuïc og Plaça d'Espanya ===
Montjuïc er en ås med en forholdsvis flat topp som ligger ovenfor havna sør for sentrum av byen. På denne åsen har det ligget flere befestninger, og den siste av dem, Castell de Montjuïc, ligger der fortsatt. På Montjuïc finner man dessuten mange av arenaene som ble brukt under OL 1992, blant annet olympiastadionet Estadi Olímpic Lluís Companys, svømmeareanaen og det spektakulære telekommunikasjonstårnet. På åsen ligger også Barcelonas botaniske hage, Fundació Joan Miró og Poble Espanyol. Fra havna går det en kabelbane opp til Montjuïc.
Ved foten av åsen, på motsatt side av havna, befinner Plaça d'Espanya seg. Området rundt plassen var sentrum for verdensutstillinga i 1929. I dag brukes området blant annet til den store messa Fira de Barcelona. Ved Plaça d'Espanya ligger den ærverdige bygninga som rommer Catalonias nasjonale kunstmuseum. Ved trappene opp til museet er det en rekke fontener som brukes til spektakulære lys- og lydshow flere dager i uka, kjent som Font Màgica.
=== Strender og havneområder ===
Takket være ombygginga av kystområdene som starta i 1992, har Barcelona i dag sju strender med en samla lengde på rundt 4,6 kilometer. Strendene er veldig sentrale, og ligger få minutter fra sentrum av byen. Fram til slutten av 1980-tallet var de både skitne og forurensa, men holder i dag høy standard, og er veldig populære blant både turister og fastboende. Nærmest sentrum ligger de to strendene Platja de Sant Sebastià og Platja de la Barceloneta. Mellom disse strendene og de fire andre ligger Port Olímpic («Den olympiske havna»), med sine barer, restauranter og fortøyningsplasser for luksusbåter. Her befinner også Barcelonas to høyeste bygninger seg, Hotel Arts og Torre Mapfre, samt den kjente bronseskulpturen «Peix» av Frank Gehry. På den andre sida av Port Olímpic ligger de fem øvrige strendene på rekke og rad. Disse er Platja Nova Icària, Platja de Bogatell, Platja de la Mar Bella, Platja de la Nova Mar Bella og Platja de Llevant. Den nyeste av dem, Platja de Llevant, ble åpna sommeren 2006. Der hvor Platja del Bogatell møter Platja de la Mar Bella er det et lite nudistområde. Det fins også en rekke flotte strender både nordøst og sørvest for byen. Særlig kjent er feriebyen Sitges, som ligger rundt 35 km sørvest for Barcelona.
=== Parker ===
Barcelona har til sammen 68 parker, inndelt i 12 historiske parker, 5 tematiske (botaniske) parker, 45 byparker og 6 skogsparker. Parkene utgjør rundt 10 % av byens totale areal. Det gir 18,1 m² parkareal per innbygger.
Den mest kjente parken i Barcelona er nok Parc Güell, som ligger nord i byen, og som er utforma av Antoni Gaudí. Den har en rekke bisarre bygninger og skulpturer i Gaudís særegne stil, og den har også gode turmuligheter. I Parc Güell ligger blant annet Sala de les Cent Columnes, med en lang porselensbenk på taket. En annen kjent park er Parc del Laberint d'Horta, som har en stor hagelabyrint. Byens største park er parken på Montjuïc, som er på 203 hektar. Deretter følger Parc de la Ciutadella, hvor blant annet Catalonias parlamentsbygning, dyrehagen og flere museer befinner seg. Byens tredje største park er Parc Guinardó. En del av Parc de Collserola ligger også innafor bygrensene.
Barcelona har videre forsøkt å myke opp bybildet ved å plante trær også langs gatene og på nesten enhver grønn flekk. Det finnes titusener av plantede trær i byen, og med et stort artsmangfold, se Liste over trær i Barcelona.
== Kultur ==
=== Arkitektur ===
Barri Gòtic, den gotiske bydelen, har som navnet tilsier, en stor mengde bygninger i gotisk stil. Basilikaen Santa Maria del Mar regnes som selve juvelen innen katalansk gotisk arkitektur på grunn av sin reine stil. En rekke andre framtredende bygninger, som katedralen La Seu, er også opprinnelig bygd i gotisk stil. En stor del av bygningene i Barri Gòtic stammer fra Middelalderen, og noen helt tilbake til romernes første bosettinger i byen. Rester av den romerske bymuren står fortsatt.
På midten av 1800-tallet ble byen utvida, og byplanleggeren Ildefons Cerdà sto for det meste av utviklinga i denne perioden. Hans kvadratiske gatemønster med store bygningsblokker går igjen i hele det som i dag er bydelen Eixample.
Den katalanske modernismen (kjent som jugendstil eller art nouveau i resten av Europa) utvikla seg fra 1880-tallet til 1910-tallet, og etterlot seg viktige spor i Barcelona. Modernisten Antoni Gaudí er kanskje den personen som har satt aller mest preg på Barcelona. Rundt om i hele byen kan man finner bygninger som er tegna av denne kontroversielle, men populære, arkitekten. Hans mest kjente byggverk, basilikaen Sagrada Familia, ble påbegynt i 1882 og er ennå ikke ferdig. Den er foreløpig planlagt å stå ferdig i 2026. Sju av Gaudís verker står på UNESCOs verdensarvliste. Disse er Sagrada Familia (fødselsfasaden og krypten), Parc Güell, Palau Güell, Casa Milà (la Pedrera), Casa Vicens, Casa Batlló og krypten i Colonia Güell. To av bygningene til en annen innflytelsesrik modernismearkitekt, Lluís Domènech i Montaner, er også en del av verdensarven: Palau de la Música Catalana og Hospital de Sant Pau. I Passeig de Gràcia ligger bygningsblokka med kallenavnet Illa de la Discòrdia, som inneholder bygninger av de tre store modernistiske arkitektene Gaudí, Domènech og Josep Puig i Cadafalch.
=== Museer ===
Se også: Liste over museer i Barcelona
Barcelona har et stort antall museer. Museu Nacional d'Art de Catalunya (Catalonias nasjonale kunstmuseum) ved Plaça d'Espanya har en av verdens viktigste samlinger med romansk kunst, mens Museu d'Art Contemporani de Barcelona (Barcelonas museum for moderne kunst) i El Raval fokuserer på katalansk og spansk kunst fra etter 1945. Picasso-museet, Fundació Joan Miró og Fundació Antoni Tàpies har viktige samlinger av disse tre kunstnerne. Blant byens mest populære museer er Museu del FC Barcelona, som ligger i Camp Nou, og Museu de la Xocolata (sjokolademuseet). Det vitenskapelige museet CosmoCaixa ligger ved foten av Tibidabo, og ble kåra til årets museum i Europa i 2006. Museer som tar for seg historie og arkeologi, er blant annet Museu d'Història de Catalunya (Catalonias historie), Museu d'Història de la Ciutat (byens historie), Museu Marítim (sjøfartsmuseet) og Museu d'Arqueologia de Catalunya (Catalonias arkeologiske museum).
=== Musikk og scenekunst ===
De mest kjente teaterscenene i Barcelona er Teatre Nacional de Catalunya, Teatre Lliure og Teatre Grec. I distriktene Eixample og Ciutat Vella er det flere mindre teatre.
Av scenene for musikk er det verdt å trekke fram den verdenskjente operaen Gran Teatre del Liceu, som ligger ved La Rambla, og konserthallen Palau de la Música Catalana. Symfoniorkesteret Orquestra Simfònica de Barcelona i Nacional de Catalunya (OBC) holder konserter i det relativt nye l'Auditori. Kjente artister og grupper på turné holder ofte konsertene sine i Palau Sant Jordi. Idrettsstadiona Camp Nou og Estadi Olímpic Lluís Companys benyttes også av og til til konserter. Det er flere årlige musikkfestivaler i byen, deriblant Sónar, Primavera Sound Festival og Festival Grec.
=== Media ===
Barcelona har flere lokale tv-kanaler, blant annet Barcelona TV (eid av byrådet) og 8TV (eid av Godó-gruppa). Hovedkvarteret til Televisió de Catalunya, som eier seks katalanske kanaler, ligger i Sant Joan Despí, i Barcelonas storbyområde. Det er også en rekke lokale radiostasjoner for Barcelona og Catalonia.
El Periódico de Catalunya (som har både en katalansk og en spansk utgave) og La Vanguardia er Barcelonas to største aviser. De to største sportsavisene er Sport og Mundo Deportivo. Nyheter fra byen dekkes også av en rekke mindre publikasjoner, blant annet Metro og 20 minutos, samt landsdekkende aviser med egne seksjoner for Barcelona, som El Mundo og El País.
=== Idrett ===
Barcelona har lange idrettstradisjoner, og arrangerte et vellykka sommer-OL i 1992 og flere kamper i fotball-VM 1982. Byen var også vert for svømme-VM 2003 og har arrangert Eurobasket to ganger.
FC Barcelona er en idrettsklubb som er mest kjent for fotballaget sitt, et av de største i Europa. I 2006, 2009, 2011 og 2015 vant de både den spanske ligaen og den europeiske Mesterligaen. I tillegg vant de også VM i fotball for klubblag for første gang i klubbens historie i 2009. FC Barcelona har også lag i den spanske basketballigaen (Regal FCB), håndballigaen (FC Barcelona Borges, som har vunnet EHF Champions League 8 ganger) og rulleskøyteligaen (FC Barcelona Sorli-Discau). Fotballaget spiller hjemmekampene sine på Camp Nou, Europas største fotballstadion. Basketballaget spiller i Palau Blaugrana, som ligger rett overfor Camp Nou. De har også amatørlag i flere andre idretter. Klubben har også et museum, som er det nest mest besøkte museet i Catalonia. RCD Espanyol er byens andre fotballag som spiller i den øverste divisjonen. De vant Copa del Rey i 2006, og ble tapende finalist i 2007. CE Europa, Gramenet UEA, CF Badalona og UE Sant Andreu er andre fotballklubber fra Barcelona og områdene rundt. Joventut Badalona er en annen kjent basketklubb.
Barcelona har to fotballstadioner som er rangert som femstjerners av UEFA: FC Barcelonas Camp Nou og Estadi Olímpic Lluís Companys. Den sistnevnte ble brukt under sommer-OL 1992, og fungerer nå som hjemmebane for RCD Espanyol. Camp Nou befinner seg i området Les Corts, mens Estadi Olímpic Lluís Companys ligger på høyden Montjuïc.
Open Seat Godó, ei 50 år gammel tennisturnering, arrangeres årlig av Reial Club de Tenis Barcelona. Flere populære gateløp arrangeres i Barcelona: Cursa del Corte Inglés (med rundt 60 000 deltakere hvert år), Cursa de la Mercè, Cursa Jean Bouin, Milla Sagrada Familia og San Silvestre. Hvert år ved juletider avholdes det også en svømmekonkurranse ved havna. Nær Barcelona, i Montmeló, ligger Circuit de Catalunya, hvor Spania Grand Prix i Formel 1 og Catalonia Grand Prix (motorsykkel) arrangeres hvert år. Barcelona har også blitt en veldig populær by blant rullebrettkjørere, noe som har ført til en lov mot rullebrett.
=== Shopping og uteliv ===
Den mest kommersielle delen av byen er midt i det historiske sentrum: i gatene Portaferrisa, Pelayo, La Rambla, Portál del Ángel og plassen Plaça de Catalunya lever de små butikkene sammen med de store kjøpesenterne. Litt nord for Plaça de Catalunya, i Passeig de Gràcia, Rambla de Catalunya og Avinguda Diagonal, ligger butikker med de kjente internasjonale merkene og skinn og smykker. I bydelen Borne er det butikker med moderne design. I bydelen Gràcia og spesielt i gatene Travesseria de Gràcia og Gran de Gràcia fins det mange små og individuelle butikker som er billigere enn de store kjedebutikkene langs Avinguda Diagonal og Passeig de Gràcia.
Barcelona er kjent for et energisk uteliv, og dette har bidratt til den store turistflommen. Et av hovedområdene for utesteder er mellom El Raval på den ene sida av la Rambla, og Barri Gòtic på den andre sida. Dette inkluderer blant annet området rundt Plaça Reial. Det er et stort antall turister og utlendinger på disse stedene, og et mindretall av personer fra Barcelona. Mange nattklubber er sentrert i bydelen Eixample. Andre ligger ved Poble Espanyol på Montjuïc, i komplekset Maremàgnum i enden av la Rambla og Port Olímpic. Ved Port Olímpic er det et stort antall barer og dansesteder, og flere større diskoteker. Disse stedene har blitt obligatoriske utesteder å besøke for utlendinger i Barcelona. De mest popluære utestedene i en høyere prisklasse ligger i Sant Gervasi og Tibidabo.
== Transport ==
=== Flyplasser ===
Barcelonas hovedflyplass er El Prat, som ligger i El Prat de Llobregat, rundt 10 km fra Barcelona. Det er den nest største flyplassen i Spania, og den største flyplassen ved middelhavskysten. Den er hovedbase for flyselskaper som Vueling Airlines, og er også viktig for de større selskapene Air Europa og Iberia. De fleste flygningene går til andre europeiske destinasjoner, men noen selskaper flyr også til Asia og USA. En av de tre terminalene er satt av til det som kalles en «luftbru», som binder sammen Barcelona og Madrid med konstante flygninger hver time. Denne flystrekningen var i 2006 verdens travleste. Flyplassen er forbundet med byen med motorvei, busser, undergrunnsbane og tog. I 2006 hadde flyplassen 30 008 152 passasjerer.Girona-Costa Brava lufthavn brukes særlig av lavprisselskaper som Ryanair og ligger i Girona, rundt 90 km nord for Barcelona. Det samme gjelder Reus lufthavn, som ligger 77 km sør for Barcelona i byen Reus. Sabadell lufthavn, som ligger i byen Sabadell nær Barcelona, har ingen kommersielle flygninger, men tillater flytrafikk og blir blant annet brukt til pilottrening og private flygninger.
=== Havner ===
Port de Barcelona («Barcelona havn») har en historie som strekker seg 2000 år tilbake i tid. Den er i dag Middelhavets viktigste havn for frakt av passasjerer og gods. Havna administreres av Barcelonas havnemyndigheter. Den har et areal på 7,86 km² og er delt inn i tre områder: Port Vell («Den gamle havna»), den kommersielle havna og logistikkhavna. Havna er for tida under utvidelse, og vil bli dobbelt så stor. Dette gjøres ved å flytte munninga til elva Llobregat to kilometer sørover.I Port Vell-området ligger også ligger også Maremàgnum-komplekset, kinoer og Akvariet i Barcelona. Port Vell brukes som småbåthavn. Port Olímpic og Port de Sant Adrià er to andre småbåthavner i byen.
=== Veier og motorveier ===
Barcelona ligger mellom to store motorveier: Ronda de Dalt, som går langs fjellene, og Ronda del Litoral, som går langs kysten. Disse motorveiene har flere avkjøringer inn til byen.
En av byens hovedgjennomfartsårer er Avinguda Diagonal, som krysser byen på skrå. En annen er Avinguda Meridiana, som går fra Parc de la Ciutadella til den store rundkjøringa ved Plaça de les Glòries, hvor den møter Avinguda Diagonal samt Gran Via de les Corts Catalanes, som krysser byen fra nord til sør.
=== Offentlig transport ===
Barcelona har et stort nettverk av offentlig transport bestående av blant annet metro, busser, trikker og flere fjellbaner og kabelbaner. Barcelonas metro består av ni linjer, og er en viktig del av den offentlige transporten. Den ble åpna i 1924, og de fleste linjene administreres i dag av Transports Metropolitans de Barcelona (TMB).
TMB administrerer også byens to trikkenettverk, kjent som Trambaix og Trambesòs, bussrutene på dagtid, samt turistbussene. Selskapet Transports Ciutat Comtal har ansvaret for nattbussene Nitbus og flybussene. Andre selskaper har bussruter som knytter byen samme med forstedene.
Funicular de Montjuïc er en fjellbane som går opp til Montjuïc-høyden. Det går også to fjellbaner opp til Tibidabo. Barcelona har to kabelbaner: en som går opp til Montjuïc, og en annen som går over havna, mellom de to tårna Torre Jaume I og Torre Sant Sebastià.
Barcelona er et knutepunkt for RENFE, det statlige spanske jernbanenettet, og den viktigste stasjonen for utenbystrafikk er Barcelona Sants stasjon. Høyhastighetstoget AVE ble i 2007 forlenga til Barcelona, og kan tas både til Madrid og Sevilla. Renfe rodalies og Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya (FGC) driver Barcelonas lokal- og regiontog.
Estació del Nord, en tidligere togstasjon, ble renovert i forbindelse med de olympiske leker i 1992, og fungerer nå som terminal for langdistanse- og regionalbusser.
Barcelonas taxier er styrt av Institut Metropolità del Taxi (MTB). Det er over 10 000 taxier i byen. De fleste lisensene innehas av private sjåfører. Lakkert i svart og gult er de lette å få øye på. FreeNow (tidligere MyTaxi) er den offisielle taxiappen for bestilling og betaling av taxi i Barcelona.
22. mars 2007 starta Barcelonas byråd «Bicing»-tilbudet. Har man et Bicing-kort, kan man ta en sykkel fra hvilken som helst av de 100 stasjonene rundt om i byen, bruke den hvor man vil innenfor byområdet, og sette den fra seg ved en annen stasjon. Tilbudet har blitt en suksess, og hadde 50 000 registrerte brukere etter bare tre måneder. I 2018 ble tilbudet utviklet til elektriske bysykler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ca) Offisielt nettsted
(en) Barcelona – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Barcelona – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Barcelona hos Wikivoyage
Årlig statistikk fra Barcelonas bystyre Arkivert 20. januar 2009 hos Wayback Machine. | Barcelona er delt inn i ti administrative distrikter. De administreres av hver sin rådmann, som alle velges av byrådet. | 194,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A1roly_Szittya | 2023-02-04 | Károly Szittya | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 9. august', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Ungarske vannpolospillere', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1952'] | Károly Szittya (født 18. juni 1918 i Budapest, død 9. august 1983 i Szeged) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Szittya ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Szittya spilte tre kamper i OL-turneringen og scoret fem mål.
Fire år tidligere, under OL 1948 i London var han med på det ungarske laget som kom på andreplass i vannpolo bak Italia. Szittya spilte seks kamper og scoret seks mål.
| Károly Szittya (født 18. juni 1918 i Budapest, død 9. august 1983 i Szeged) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Szittya ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Szittya spilte tre kamper i OL-turneringen og scoret fem mål.
Fire år tidligere, under OL 1948 i London var han med på det ungarske laget som kom på andreplass i vannpolo bak Italia. Szittya spilte seks kamper og scoret seks mål.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i vannpolo, Ungarn
1948 London - Sølv i vannpolo, Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) Károly Szittya – Olympics.com
(en) Károly Szittya – Olympic.org
(en) Károly Szittya – Olympedia
(en) Károly Szittya – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(hu) Károly Szittya – Ungarns olympiske komité | Károly Szittya (født 18. juni 1918 i Budapest, død 9. | 194,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oljevedlikehold | 2023-02-04 | Oljevedlikehold | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Maskiner'] | Oljevedlikehold er pleie av smøremidler i en slik grad at disse i liten grad forringes. Oljevedlikehold utføres ved å fjerne uønsket materiale i større takt enn det tilføres for å redusere friksjon med slitasje i en maskin.
Oljevedlikehold er et begrep som først ble brukt av Europafilter i artikkelen «Gi oljen evig liv» i 1996 i magasinet På Norske Vinger av Hans I Storebø, siden er uttrykket blitt internasjonalt benyttet som Oil maintenance.
Store besparelser på vedlikehold av mekanisk utstyr kan oppnåes med denne teknikken. | Oljevedlikehold er pleie av smøremidler i en slik grad at disse i liten grad forringes. Oljevedlikehold utføres ved å fjerne uønsket materiale i større takt enn det tilføres for å redusere friksjon med slitasje i en maskin.
Oljevedlikehold er et begrep som først ble brukt av Europafilter i artikkelen «Gi oljen evig liv» i 1996 i magasinet På Norske Vinger av Hans I Storebø, siden er uttrykket blitt internasjonalt benyttet som Oil maintenance.
Store besparelser på vedlikehold av mekanisk utstyr kan oppnåes med denne teknikken. | Oljevedlikehold er pleie av smøremidler i en slik grad at disse i liten grad forringes. Oljevedlikehold utføres ved å fjerne uønsket materiale i større takt enn det tilføres for å redusere friksjon med slitasje i en maskin. | 194,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Nikitin | 2023-02-04 | Aleksandr Nikitin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Marineoffiserer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Miljøaktivister', 'Kategori:Personer fra Okhtyrka rajon i Sumy oblast', 'Kategori:Russiske aktivister', 'Kategori:Russiske offiserer'] | Aleksandr Nikitin (russ. Александр Константинович Никитин, født 16. mai 1952) er en tidligere russisk ubåtoffiser og atomkraftsikkerhetsinspektør som har blitt en miljøforkjemper. Han begynte å samarbeide med Miljøstiftelsen Bellona i 1994.
Nikitin er utdannet ingeniør og arbeidet som sjefstekniker ombord på en atomubåt. Han hadde kapteins grad og hadde ansvaret for driften av atomreaktoren ombord.I februar 1996 ble han arrestert av den russiske sikkerhetstjenesten FSB og anklaget for forræderi gjennom spionasje. Grunnen var at han hadde bidratt til en Bellonarapport om atomkraftsikkerhet i den russiske Nordflåten. Etter å ha sittet ti måneder i varetekt i St. Petersburg, ble han i desember 1996 sluppet fri etter ordre fra Mikhail Katushev som da var assisterende russisk riksadvokat.
Anklagen ble likevel ikke frafalt. Nikitin stod for retten i oktober 1998. St. Petersburg byrett avviste bevisene mot ham, men sendte saken tilbake til FSB for videre etterforskning. Høyesterett bekreftet denne avgjørelsen i februar 1999, og FSB leverte nye anklager i juli 1999.
Den andre rettssaken startet i St. Petersburg byrett i november 1999, og ble avsluttet 29. desember med full frikjennelse. Påtalemyndighetene anket frikjennelsen som imidlertid ble bekreftet av høyesterett 17. april 2000.
Den 30. mai 2000 anmodet riksadvokaten presidiet i høyesterett om å gjenåpne saken. Grunnlaget for dette var at Nikitins rettigheter var blitt krenket gjennom rettssaken mot ham. Presidiet avviste anmodningen den 13. september 2000.
Nikitin fortsatte med å engasjere seg i saker relatert til miljø og menneskerettigheter i Russland. Han er leder av Bellonas avdeling i St. Petersburg, og deltar i prosjekter som gjelder miljø, atomkraftsikkerhet og menneskerettigheter.
I 1997 mottok Nikitin Goldman Environmental Prize, men på grunn av forræderianklagene mot ham, var han forhindret fra å delta i prisutdelingen.
| Aleksandr Nikitin (russ. Александр Константинович Никитин, født 16. mai 1952) er en tidligere russisk ubåtoffiser og atomkraftsikkerhetsinspektør som har blitt en miljøforkjemper. Han begynte å samarbeide med Miljøstiftelsen Bellona i 1994.
Nikitin er utdannet ingeniør og arbeidet som sjefstekniker ombord på en atomubåt. Han hadde kapteins grad og hadde ansvaret for driften av atomreaktoren ombord.I februar 1996 ble han arrestert av den russiske sikkerhetstjenesten FSB og anklaget for forræderi gjennom spionasje. Grunnen var at han hadde bidratt til en Bellonarapport om atomkraftsikkerhet i den russiske Nordflåten. Etter å ha sittet ti måneder i varetekt i St. Petersburg, ble han i desember 1996 sluppet fri etter ordre fra Mikhail Katushev som da var assisterende russisk riksadvokat.
Anklagen ble likevel ikke frafalt. Nikitin stod for retten i oktober 1998. St. Petersburg byrett avviste bevisene mot ham, men sendte saken tilbake til FSB for videre etterforskning. Høyesterett bekreftet denne avgjørelsen i februar 1999, og FSB leverte nye anklager i juli 1999.
Den andre rettssaken startet i St. Petersburg byrett i november 1999, og ble avsluttet 29. desember med full frikjennelse. Påtalemyndighetene anket frikjennelsen som imidlertid ble bekreftet av høyesterett 17. april 2000.
Den 30. mai 2000 anmodet riksadvokaten presidiet i høyesterett om å gjenåpne saken. Grunnlaget for dette var at Nikitins rettigheter var blitt krenket gjennom rettssaken mot ham. Presidiet avviste anmodningen den 13. september 2000.
Nikitin fortsatte med å engasjere seg i saker relatert til miljø og menneskerettigheter i Russland. Han er leder av Bellonas avdeling i St. Petersburg, og deltar i prosjekter som gjelder miljø, atomkraftsikkerhet og menneskerettigheter.
I 1997 mottok Nikitin Goldman Environmental Prize, men på grunn av forræderianklagene mot ham, var han forhindret fra å delta i prisutdelingen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Alexander Nikitin, Bellona
Alexander Nikitin. 1997 Europe, Goldman Prize | Aleksandr Nikitin (russ. Александр Константинович Никитин, født 16. | 194,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kore_(skulptur) | 2023-02-04 | Kore (skulptur) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske skulpturer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kore (gresk Κόρη – pike/jomfru; flertall korai) betegner en type arkaisk gresk skulptur, hovedsakelig i marmor, opprinnelig malt.
Skulpturenes tema var unge kvinner, påkledt, stående frontalt, vanligvis med beina ikke splittet, men samlet, eller med den ene foten satt noe foran. Armene hang som regel ned ved siden av kroppen, eller en arm bøyd og løftet en votivgave av ulikt slag. Kvinnene er kledd, enten i peplos eller i chiton.
Koreskulpturer var ikke kun frittstående skulpturen, men kunne fungere i greske templer som arkitektonisk element istedenfor søyler, kalt karyatider. De mest kjent er karyatidene på sørsiden av Erekhtheion-tempelet på Akropolis fra den såkalte rike tiden (430-410 f.Kr.). Skulpturgruppen kalles populært for «Jomfruenes terrasse» eller mer prosaisk for «Karyatideterrasen»: hver statue utformet forskjellig fra de andre og konstruert på et slikt vis at den mest slanke delen, nakken, er i stand til å holde oppe taket og fremdeles beholde en grasiøs positur.
Den såkalte Peplos Kore (se illustrasjon til venstre) er datert til årene 530-520 f.Kr. Den ble funnet i Athen og står i dag i Akropolismuseet i Athen. Det har blitt fremmet spekulasjoner om skulpturen fremstiller gudinnen Athene. Det er dog flere teorier til hvem disse skulpturene var ment å representere, og om de avbildet dødelig eller guddommer. En teori på det sistnevnte er at de representerer en opprinnelig khthonisk guddom Kore, senere identisk med Persefone, datter av Demeter og Zevs, hustru av Hades og dronning og gudinne av underverdenen, – og kore således en gudedatter i triaden av modergudinner, en kult eller votivfigurer knyttet til en jomfrugudinne.
Den mannlige motpart til koreskulpturer er kouros (flertall kouroi), og i begge tilfeller er de avbildet med et behersket «arakisk smil», men i motsetningen til korefigurene som alltid er påkledd, er kouroi alltid nakne, unge menn stående frontalt med delt bein, eller det ene noe foran det andre. Korenes klesdrakter var opprinnelig malt i sterke farger, stundom i komplekse mønstre, og de hadde ofte forseggjorte hårfrisyrer. Noen av frisyrene kan i stil minne om tilsvarende egyptiske og minoiske. Sammenlignet med kouroi kan korene virke mer avslappet og stående i en mer naturlig positur.
| Kore (gresk Κόρη – pike/jomfru; flertall korai) betegner en type arkaisk gresk skulptur, hovedsakelig i marmor, opprinnelig malt.
Skulpturenes tema var unge kvinner, påkledt, stående frontalt, vanligvis med beina ikke splittet, men samlet, eller med den ene foten satt noe foran. Armene hang som regel ned ved siden av kroppen, eller en arm bøyd og løftet en votivgave av ulikt slag. Kvinnene er kledd, enten i peplos eller i chiton.
Koreskulpturer var ikke kun frittstående skulpturen, men kunne fungere i greske templer som arkitektonisk element istedenfor søyler, kalt karyatider. De mest kjent er karyatidene på sørsiden av Erekhtheion-tempelet på Akropolis fra den såkalte rike tiden (430-410 f.Kr.). Skulpturgruppen kalles populært for «Jomfruenes terrasse» eller mer prosaisk for «Karyatideterrasen»: hver statue utformet forskjellig fra de andre og konstruert på et slikt vis at den mest slanke delen, nakken, er i stand til å holde oppe taket og fremdeles beholde en grasiøs positur.
Den såkalte Peplos Kore (se illustrasjon til venstre) er datert til årene 530-520 f.Kr. Den ble funnet i Athen og står i dag i Akropolismuseet i Athen. Det har blitt fremmet spekulasjoner om skulpturen fremstiller gudinnen Athene. Det er dog flere teorier til hvem disse skulpturene var ment å representere, og om de avbildet dødelig eller guddommer. En teori på det sistnevnte er at de representerer en opprinnelig khthonisk guddom Kore, senere identisk med Persefone, datter av Demeter og Zevs, hustru av Hades og dronning og gudinne av underverdenen, – og kore således en gudedatter i triaden av modergudinner, en kult eller votivfigurer knyttet til en jomfrugudinne.
Den mannlige motpart til koreskulpturer er kouros (flertall kouroi), og i begge tilfeller er de avbildet med et behersket «arakisk smil», men i motsetningen til korefigurene som alltid er påkledd, er kouroi alltid nakne, unge menn stående frontalt med delt bein, eller det ene noe foran det andre. Korenes klesdrakter var opprinnelig malt i sterke farger, stundom i komplekse mønstre, og de hadde ofte forseggjorte hårfrisyrer. Noen av frisyrene kan i stil minne om tilsvarende egyptiske og minoiske. Sammenlignet med kouroi kan korene virke mer avslappet og stående i en mer naturlig positur.
== Litteratur ==
Karakasi, Katerina: Archaische Koren. Hirmer, München 2001, ISBN 3-7774-8840-2.
Guralnick, Eleanor: «Proportions of Korai», American Journal of Archaeology, Vol. 85, No. 3 (Jul., 1981), ss. 269-280.
Richter, G.M.A.: Korai. Archaic Greek Maidens, a Study of the Development of the Kore Type in Greek Sculpture, 1968.
Stieber, Mary: The poetics of appearance in the Attic korai. Univ. of Texas Press, Austin 2004, ISBN 0-292-70180-2.
== Eksterne lenker ==
Korai – Ancient-Greece.org
Galleri – Mlahanas.de | Kore (gresk Κόρη – pike/jomfru; flertall korai) betegner en type arkaisk gresk skulptur, hovedsakelig i marmor, opprinnelig malt. | 194,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amara_aulica | 2023-02-04 | Amara aulica | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1797', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Amara aulica er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Amara aulica er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Amara aulica finnes i hele Europa, Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. Den regnes ikke som sjelden.
== Utseende ==
Amara aulica er 11-14,5 mm lang og den største av de nordiske artene i slekten Amara. Kroppen er mørk brunsvart, matt uten å ha en metallisk glans. Brystskjoldets sidekant og bakhjørner er tydelig avsatt og markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår.
== Levevis ==
Amara aulica lever på enger. Den påtreffes av og til klatrende i høye blomster, blant annet tistler, for å spise frø. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Amara aulica i Encyclopedia of Life
(en) Amara aulica i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amara aulica hos Artsdatabanken
(sv) Amara aulica hos Dyntaxa
(en) Amara aulica hos Fauna Europaea
(en) Amara aulica hos Fossilworks
(en) Amara aulica hos ITIS
(en) Amara aulica hos NCBI
(en) Kategori:Amara aulica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Amara aulica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amara aulica – detaljert informasjon på Wikispecies
Amara aulica - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae
Amara aulica - BILDE - Database Carabidae of the World
Amara aulica – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Amara aulica - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 194,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Billy_Meredith | 2023-02-04 | Billy Meredith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wrexham', 'Kategori:Walisiske fotballspillere'] | William Henry «Billy» Meredith (født 30. juli 1874, død 19. april 1958) var en walisisk fotballspiller mest kjent for sin tid som spiller på lagene til Manchester City og senere Manchester United før første verdenskrig. Han var en av fotballens første superstjerner.Han var med å vinne både ligaen og FA-cupen to ganger.
Meredith var mest kjent for sine dribleferdigheter, og at han alltid spilte med en tannpirker i munnen. Han var også en av grunnleggerne av spillerforeningen i England, Players Union som nå heter Professional Footballers' Association (PFA).
Han ble en av de eldste spillerne som har spilt i FA-cupen da han spilte semifinale for Manchester City mot Newcastle United i en alder av 49 år og 245 dager, forøvrig hans aller siste kamp.
I 1928 forsøkte han seg som manager av det kortlivede laget Manchester Central F.C.
Billy Meredith ble innvalgt i English Football Hall of Fame i 2007.
| William Henry «Billy» Meredith (født 30. juli 1874, død 19. april 1958) var en walisisk fotballspiller mest kjent for sin tid som spiller på lagene til Manchester City og senere Manchester United før første verdenskrig. Han var en av fotballens første superstjerner.Han var med å vinne både ligaen og FA-cupen to ganger.
Meredith var mest kjent for sine dribleferdigheter, og at han alltid spilte med en tannpirker i munnen. Han var også en av grunnleggerne av spillerforeningen i England, Players Union som nå heter Professional Footballers' Association (PFA).
Han ble en av de eldste spillerne som har spilt i FA-cupen da han spilte semifinale for Manchester City mot Newcastle United i en alder av 49 år og 245 dager, forøvrig hans aller siste kamp.
I 1928 forsøkte han seg som manager av det kortlivede laget Manchester Central F.C.
Billy Meredith ble innvalgt i English Football Hall of Fame i 2007.
== Meritter ==
FA-cup vinner:
1904 med Manchester City
1909 med Manchester UnitedLigamester:
1907-08
1910-11(begge med Manchester United)
Dessuten var han med på å vinne Charity Shield to ganger, i 1908 og 1911 med Manchester United.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Billy Meredith – national-football-teams.com
(en) Billy Meredith – EU-Football.info
The first Manchester United superstar | 11 (5)339 (129)303 (35) 28 (0) 681 (169) | | 194,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_Spydkast_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1946 – Spydkast menn | ['Kategori:Spydkast under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946'] | Resultatene for øvelsen Spydkast menn ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge.Odd Mæhlum og Michael Salomonsen representerte Norge. Odd Mæhlum kom på 4. plass, mens Michael Salomonsen ikke klarte å kvalifisere seg til finalen.
| Resultatene for øvelsen Spydkast menn ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge.Odd Mæhlum og Michael Salomonsen representerte Norge. Odd Mæhlum kom på 4. plass, mens Michael Salomonsen ikke klarte å kvalifisere seg til finalen.
== Rekorder ==
=== Kvalifisering ===
24. august
== Finale ==
== Deltakernasjoner ==
Det deltok 13 utøvere fra 9 nasjoner under øvelsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | | sølv = Yrjö Nikkanen, | 194,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcus_Sahlman | 2023-02-04 | Marcus Sahlman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Halmstads BK', 'Kategori:Fotballspillere for Trelleborgs FF', 'Kategori:Fotballspillere for Tromsø IL', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Marcus Sahlman (født 2. januar 1985 i Halmstad, Sverige) er en svensk målvakt som spiller for den norske fotballklubben Tromsø IL. Sahlman har siden 1. januar 2009, vært keeper i den norske fotballklubben Tromsø IL som spiller i eliteserien. Den svenske keeperen på 198,5 cm har spilt flere U21-landskamper for Sverige.
Marcus Sahlman var i juli 2008 på prøvespill i tromsøklubben, og fikk etter å ha vist seg frem, et kontraktsforslag fra klubben som han takket ja til få dager senere.
| Marcus Sahlman (født 2. januar 1985 i Halmstad, Sverige) er en svensk målvakt som spiller for den norske fotballklubben Tromsø IL. Sahlman har siden 1. januar 2009, vært keeper i den norske fotballklubben Tromsø IL som spiller i eliteserien. Den svenske keeperen på 198,5 cm har spilt flere U21-landskamper for Sverige.
Marcus Sahlman var i juli 2008 på prøvespill i tromsøklubben, og fikk etter å ha vist seg frem, et kontraktsforslag fra klubben som han takket ja til få dager senere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marcus Sahlman – Transfermarkt
(en) Marcus Sahlman – FBref
(es) Marcus Sahlman – as.com | | fsted = Halmstad | 194,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hawaii_Five-O_(1968%E2%80%931980) | 2023-02-04 | Hawaii Five-O (1968–1980) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Politi-TV-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA'] | Hawaii Five-O er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1968 til 1980. Serien handlet om spesialetterforsker Steve McGarrett som ledet et femmannsteam på Hawaii som tok vanskelige saker som øyas ordinære politiet ikke taklet. Sakene dreide seg om alt fra organisert kriminalitet til utenlandske agenter. Hovedrollen ble spilt av Jack Lord, mens andre sentrale roller ble spilt av James MacArthur, Kam Fong, Herman Wedemeyer og Harry Endo. Serien ble skapt av Leonard Freeman. Hawaii Five-O gikk i 12 sesonger og var den lengstlevende kriminalserien i USA inntil kriminalserien Law & Order i 2003 slo den rekorden.
Serien tok utgangspunkt i den 100 minutter lange TV-filmen Hawaii Five-O: Cocoon fra 1968.
Serien fikk liten oppmerksomhet i Norge, men den gikk på TVNorge fra 1991.
| Hawaii Five-O er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1968 til 1980. Serien handlet om spesialetterforsker Steve McGarrett som ledet et femmannsteam på Hawaii som tok vanskelige saker som øyas ordinære politiet ikke taklet. Sakene dreide seg om alt fra organisert kriminalitet til utenlandske agenter. Hovedrollen ble spilt av Jack Lord, mens andre sentrale roller ble spilt av James MacArthur, Kam Fong, Herman Wedemeyer og Harry Endo. Serien ble skapt av Leonard Freeman. Hawaii Five-O gikk i 12 sesonger og var den lengstlevende kriminalserien i USA inntil kriminalserien Law & Order i 2003 slo den rekorden.
Serien tok utgangspunkt i den 100 minutter lange TV-filmen Hawaii Five-O: Cocoon fra 1968.
Serien fikk liten oppmerksomhet i Norge, men den gikk på TVNorge fra 1991.
== Ny versjon ==
En modernisert utgave oppstod på CBS i 2010. Den fikk navnet Hawaii Five-0 (tallet 0 og ikke bokstaven O som originalen).
== I rollene ==
Jack Lord ... Det. Steve McGarrett ... (271 episoder, 1968-1980)
James MacArthur ... Det. Danny Williams ... (258 episoder, 1968-1979)
Kam Fong ... Det. Chin Ho Kelly (239 episoder, 1968-1978)
Herman Wedemeyer ... Edward D. 'Duke' Lukela / ... (141 episoder, 1968-1980)
Harry Endo ... Che Fong ... (111 episoder, 1969-1977)
Zulu ... Det. Kono Kalakaua (97 episoder, 1968-1972)
Richard Denning ... Gov. Paul Jameson ... (71 episoder, 1968-1980)
Al Harrington ... Det. Ben Kokua ... (67 episoder, 1969-1975)
Al Eben ... Doc Bergman ... (57 episoder, 1968-1979)
Peggy Ryan ... Jenny Sherman ... (53 episoder, 1968-1976)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hawaii Five-O – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hawaii Five-O – Encyclopedia of Surfing
Åpningsvignett (YouTube) | Hawaii Five-O er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1968 til 1980. Serien handlet om spesialetterforsker Steve McGarrett som ledet et femmannsteam på Hawaii som tok vanskelige saker som øyas ordinære politiet ikke taklet. | 194,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amara_bifrons | 2023-02-04 | Amara bifrons | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1810', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Leonard Gyllenhaal', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Amara bifrons er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Amara bifrons er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Amara bifrons finnes i hele Europa, Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge, og er ganske vanlig.
== Utseende ==
Amara bifrons er 5,3-7,4 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennene er lyse, nesten gule.
== Levevis ==
Amara bifrons lever vanligvis på tørre lokaliteter med sandholdig grunn. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Amara bifrons i Encyclopedia of Life
(en) Amara bifrons i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amara bifrons hos Artsdatabanken
(sv) Amara bifrons hos Dyntaxa
(en) Amara bifrons hos Fauna Europaea
(en) Amara bifrons hos Fossilworks
(en) Amara bifrons hos ITIS
(en) Amara bifrons hos NCBI
(en) Kategori:Amara bifrons – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amara bifrons – detaljert informasjon på Wikispecies
Amara bifrons - BILDE - Maastricht University - James Keith Lindsey
Amara bifrons – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Amara bifrons - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Amara bifrons - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 194,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%81mmag%C3%A1is%C3%A1 | 2023-02-04 | Ámmagáisá | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Kvænangen', 'Kategori:Fjell i Loppa', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Ámmagáisá er et fjell i Kvænangen og Loppa kommuner i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 030 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i Finnmark av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Ámmagáisá er et fjell i Kvænangen og Loppa kommuner i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 030 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i Finnmark av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Finnmark
== Referanser == | Ámmagáisá er et fjell i Kvænangen og Loppa kommuner i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 030 meter over havet og er det 23. | 194,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Brandt | 2023-02-04 | Søren Brandt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Norske rockemusikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-09'] | Søren Brandt (født 11. februar 1974), bedre kjent som «Posen», er trommeslageren i det norske rockebandet Yoga Fire. Studerer for tiden arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
| Søren Brandt (født 11. februar 1974), bedre kjent som «Posen», er trommeslageren i det norske rockebandet Yoga Fire. Studerer for tiden arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
== Diskografi ==
=== Yoga Fire ===
AlbumFuck you eller penga tilbake (2009)SinglerSuperkul med kniv (2009)
Slepp Johnny fri (2009)
=== Lumachelle ===
Monster in Me EP (2007)
New God BFA (2018)
=== Bloody Joseph ===
Sisten (2014)
Takk (2014)
Marmor (2014)
=== Deltar på ===
Bigbang: Radio Radio TV Sleep (2003)
The Thing: Live at Blå (2005)
Paal Nilssen-Love: Twenty Seven Years Later (2005) | Søren Brandt (født 11. februar 1974), bedre kjent som «Posen», er trommeslageren i det norske rockebandet Yoga Fire. | 194,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amara_brunnea | 2023-02-04 | Amara brunnea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1810', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Leonard Gyllenhaal', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Amara brunnea er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Amara brunnea er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Amara brunnea finnes i Norge, og nesten i hele Europa, men mangler helt sørvest. Den finnes i Nord-Amerika og Asia.
== Utseende ==
Amara brunnea er 5,2-6,8 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennene er lyse, nesten gule.
== Levevis ==
Amara brunnea lever på steder med grusholdig grunn. Ofte i mose, der det er løvskog med bjørk.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Amara brunnea i Encyclopedia of Life
(en) Amara brunnea i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amara brunnea hos Artsdatabanken
(sv) Amara brunnea hos Dyntaxa
(en) Amara brunnea hos Fauna Europaea
(en) Amara brunnea hos Fossilworks
(en) Amara brunnea hos ITIS
(en) Amara brunnea hos NCBI
(en) Kategori:Amara brunnea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amara brunnea – detaljert informasjon på Wikispecies
Amara brunnea - BILDE - Database Carabidae of the World
Amara brunnea – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Amara brunnea - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 194,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_syngende_detektiv | 2023-02-04 | Den syngende detektiv | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Britiske dramaserier', 'Kategori:Britiske miniserier', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:TV-produksjoner på BBC'] | Den syngende detektiv (orig: The Singing Detective) er en britisk miniserie som gikk på BBC i 1986. Serien handler om en krimforfatter som ligger på sykehus sterkt angrepet av psoriasis. Han glir inn og ut av en fantasiverden samtidig med at han går igjennom en av sine tidligere romaner, «The singing detective». Mange barndomsminner kommer frem under prosessen. Hovedrollen ble spilt av Michael Gambon. Serien ble skrevet av Dennis Potter, med Michael Gambon i hovedrollen.
Serien inneholder mye musikk fra 1940-tallet og fremstår som en blanding mellom musikal, drama og film noir. Den ble tildelt tre BAFTA-priser.Serien ble sendt på NRK i 1988.
| Den syngende detektiv (orig: The Singing Detective) er en britisk miniserie som gikk på BBC i 1986. Serien handler om en krimforfatter som ligger på sykehus sterkt angrepet av psoriasis. Han glir inn og ut av en fantasiverden samtidig med at han går igjennom en av sine tidligere romaner, «The singing detective». Mange barndomsminner kommer frem under prosessen. Hovedrollen ble spilt av Michael Gambon. Serien ble skrevet av Dennis Potter, med Michael Gambon i hovedrollen.
Serien inneholder mye musikk fra 1940-tallet og fremstår som en blanding mellom musikal, drama og film noir. Den ble tildelt tre BAFTA-priser.Serien ble sendt på NRK i 1988.
== Handling ==
Ute av stand til å bevege seg og med store smerter ligger krimforfatteren Philip Marlow på sykehus sterkt angrepet av psoriasis. For å holde seg selv beskjeftiget går han i tankene i gjennom en av sine tidligere romaner, «The singing detective». Men snart glir han inn i en forvirrende veksling av fantasi og virkelighet, han blir selv hovedpersonen i romanen, og episoder fra en vond barndom dukker opp.
== Roller ==
Michael Gambon - Philip Marlow
Patrick Malahide - Mark Binney/Raymond Binney/Mark Finney
Janet Suzman - Nicola
Alison Steadman - Mrs. Marlow
Joanne Whalley - Mills, pleierske
Ron Cook - Første mystiske mann
George Rossi - Andre mystiske mann
Bill Paterson - Dr. Gibbon
David Ryall - Mr. Hall
Gerard Horan - Reginald
Janet Henfrey - Lærer
Jim Carter - Mr. Marlow
Imelda Staunton - White, pleierske
Leslie French - Mr. Tomkey
Simon Chandler - dr. Finlay
Lyndon Davies - Philip Marlow som barn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Den syngende detektiv på Internet Movie Database
The Singing Detective hos TV.com | Den syngende detektiv (orig: The Singing Detective) er en britisk miniserie som gikk på BBC i 1986. Serien handler om en krimforfatter som ligger på sykehus sterkt angrepet av psoriasis. | 194,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heikampen | 2023-02-04 | Heikampen | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Nordmarka', 'Kategori:Sider med kart'] | Heikampen er et fjell i Oslo kommune, mellom Langlivannet og Fyllingen. Det har en høyde på 572 meter over havet og er det fjerde høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Her har eieren på privat basis vernet 390 da for å ta vare på friluftkvaliteter.
| Heikampen er et fjell i Oslo kommune, mellom Langlivannet og Fyllingen. Det har en høyde på 572 meter over havet og er det fjerde høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Her har eieren på privat basis vernet 390 da for å ta vare på friluftkvaliteter.
== Se også ==
Fjell i Oslo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skiforeningen, markadatabasen om Heikampen | Heikampen er et fjell i Oslo kommune, mellom Langlivannet og Fyllingen. Det har en høyde på 572 meter over havet og er det fjerde høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. | 194,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magellanske_skyer | 2023-02-04 | Magellanske skyer | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den lokale gruppen', 'Kategori:Galakser'] | De to Magellanske skyer er irregulære dverggalakser som er medlemmer av Den lokale gruppen galakser. Tidligere trodde man at de Magellanske skyer gikk i bane rundt Melkeveien. Ny forskning tilsier at dette likevel ikke er tilfelle.De Magellanske skyer har med sikkerhet vært kjent siden tidlig i menneskenes historie av folkene i Midtøsten. Den første bevarte observasjonen av den store Magellanske sky er av den persiske astronomen Al-Sufi, som i sin bok om stjernene fra 964 kaller galaksen for Al Bakr; «det sørlige Arabias hvite okse».
I Europa ble galaksene først observert under Ferdinand Magellans verdensomseiling i 1519–1522.
| De to Magellanske skyer er irregulære dverggalakser som er medlemmer av Den lokale gruppen galakser. Tidligere trodde man at de Magellanske skyer gikk i bane rundt Melkeveien. Ny forskning tilsier at dette likevel ikke er tilfelle.De Magellanske skyer har med sikkerhet vært kjent siden tidlig i menneskenes historie av folkene i Midtøsten. Den første bevarte observasjonen av den store Magellanske sky er av den persiske astronomen Al-Sufi, som i sin bok om stjernene fra 964 kaller galaksen for Al Bakr; «det sørlige Arabias hvite okse».
I Europa ble galaksene først observert under Ferdinand Magellans verdensomseiling i 1519–1522.
== Referanser == | De to Magellanske skyer er irregulære dverggalakser som er medlemmer av Den lokale gruppen galakser. Tidligere trodde man at de Magellanske skyer gikk i bane rundt Melkeveien. | 194,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skinnskattberget | 2023-02-04 | Skinnskattberget | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lunner', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Skinnskattberget er et fjell i kommunene Lunner, Nittedal og Oslo. Det har en høyde på 550 meter over havet og er det femte høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Referansesadelen er rett sør for Store Daltjuven, like øst for veien.
På toppen av Skinnskattberget møtes Oslo og de to tidligere fylkene Akershus og Oppland.
Navnet antas i Norsk stadnamnleksikon å komme av skin (glans, tørk) og skat (toppen av tre) som viser at «tørk har brannskatta (furu-)skogen på denne utsatte staden». Ifølge samme kilde skal navnet ifølge et sagn skrive seg fra en hulder Guri Skin(n)skat(t).
| Skinnskattberget er et fjell i kommunene Lunner, Nittedal og Oslo. Det har en høyde på 550 meter over havet og er det femte høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Referansesadelen er rett sør for Store Daltjuven, like øst for veien.
På toppen av Skinnskattberget møtes Oslo og de to tidligere fylkene Akershus og Oppland.
Navnet antas i Norsk stadnamnleksikon å komme av skin (glans, tørk) og skat (toppen av tre) som viser at «tørk har brannskatta (furu-)skogen på denne utsatte staden». Ifølge samme kilde skal navnet ifølge et sagn skrive seg fra en hulder Guri Skin(n)skat(t).
== Se også ==
Fjell i Oslo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kjentmannsmerket om Skinnskattberget Arkivert 14. mars 2016 hos Wayback Machine. | | høyde = 550 | 194,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mellomkollen | 2023-02-04 | Mellomkollen | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Maridalen', 'Kategori:Nordmarka', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Oslo'] | Mellomkollen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 537 meter over havet og er det sjette høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Fjellet inngår i Mellomkollen naturreservat, som har verdier knyttet til geologi, geomorfologi, vegetasjon og dyreliv. Berggrunnen utgjøres blant annet av lavarekker, og terrengformene viser et komplisert forkastningsmønster. De kraftige landformene har gitt området tilnavnet Maridalsalpene. Herfra er det vidt utsyn over Maridalen med mer.
| Mellomkollen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 537 meter over havet og er det sjette høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Fjellet inngår i Mellomkollen naturreservat, som har verdier knyttet til geologi, geomorfologi, vegetasjon og dyreliv. Berggrunnen utgjøres blant annet av lavarekker, og terrengformene viser et komplisert forkastningsmønster. De kraftige landformene har gitt området tilnavnet Maridalsalpene. Herfra er det vidt utsyn over Maridalen med mer.
== Se også ==
Fjell i Oslo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kjentmannsmerket om Mellomkollen Arkivert 20. juni 2011 hos Wayback Machine.
Kjentmannsmerket om Maridalsalpene Arkivert 7. februar 2011 hos Wayback Machine. | Mellomkollen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 537 meter over havet og er det sjette høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. | 194,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irving_Saladino | 2023-02-04 | Irving Saladino | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Panama under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Panama under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Panama under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for USA under VM i friidrett 2007', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Gullmedaljevinnere for Panama under de sentralamerikanske og karibiske leker', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Panama', 'Kategori:Panamanske lengdehoppere', 'Kategori:Personer fra Colón', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett for USA'] | Irving Saladino (født 23. januar 1983 i Colón) er en panamansk friidrettsutøver. Han ble verdensmester i lengehopp i 2007 og olympisk mester i 2008
Under junior-VM 2002 hoppet Saladino 7,30 og ble nummer 10. I det søramerikanske mesterskapet 2003 i Barquisimeto tok han bronse ved å hoppe 7,46. Han deltok under OL 2004 i Athen, der han ble nummer 18 i sin kvalifiseringsgruppe med et hopp på 7,42 (nr. 36 totalt).
I 2004 passerte han for første gang åttemetersmerket, da han satte ny personlig rekord med 8,12. Året etter hoppet han 8,51 i for mye medvind, og 8,29 med tillatt medvind. Under VM 2005 i Helsingfors ble han nummer 6 med et hopp på 8,20.
Han tok sin første medalje i et internasjonalt mesterskap da han tok sølv under innendørs-VM 2006 i Moskva. han hoppet 8,29, og ble slått av ghaneseren Ignisious Gaisah med én centimeter. I utendørssesongen 2006 vant han fem av seks IAAF Golden League-stevner og vant verdenscupen sammenlagt.
I 2007 var han stor favoritt til å ta VM-gullet i Osaka. Han ledet da sjette og siste omgang startet, men Andrew Howe avsluttet med et hopp på 8,47 meter, og passerte Saladino. I konkurransens aller siste lengdehopp presterte så Saladino et hopp på 8,57, og tok Panamas første VM-gull noensinne i friidrett.
I august 2008 tok Saladino gull i lengde under OL i Beijing. Det var historiens første OL-gull til Panama, og den første medaljen siden Lloyd La Beach tok to bronsemedaljer i sprint i OL 1948 i London.
Saladino var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012.
| Irving Saladino (født 23. januar 1983 i Colón) er en panamansk friidrettsutøver. Han ble verdensmester i lengehopp i 2007 og olympisk mester i 2008
Under junior-VM 2002 hoppet Saladino 7,30 og ble nummer 10. I det søramerikanske mesterskapet 2003 i Barquisimeto tok han bronse ved å hoppe 7,46. Han deltok under OL 2004 i Athen, der han ble nummer 18 i sin kvalifiseringsgruppe med et hopp på 7,42 (nr. 36 totalt).
I 2004 passerte han for første gang åttemetersmerket, da han satte ny personlig rekord med 8,12. Året etter hoppet han 8,51 i for mye medvind, og 8,29 med tillatt medvind. Under VM 2005 i Helsingfors ble han nummer 6 med et hopp på 8,20.
Han tok sin første medalje i et internasjonalt mesterskap da han tok sølv under innendørs-VM 2006 i Moskva. han hoppet 8,29, og ble slått av ghaneseren Ignisious Gaisah med én centimeter. I utendørssesongen 2006 vant han fem av seks IAAF Golden League-stevner og vant verdenscupen sammenlagt.
I 2007 var han stor favoritt til å ta VM-gullet i Osaka. Han ledet da sjette og siste omgang startet, men Andrew Howe avsluttet med et hopp på 8,47 meter, og passerte Saladino. I konkurransens aller siste lengdehopp presterte så Saladino et hopp på 8,57, og tok Panamas første VM-gull noensinne i friidrett.
I august 2008 tok Saladino gull i lengde under OL i Beijing. Det var historiens første OL-gull til Panama, og den første medaljen siden Lloyd La Beach tok to bronsemedaljer i sprint i OL 1948 i London.
Saladino var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012.
== Bestenoterigner ==
Lengde: 8,73 m (2008)
Lengde (innendørs) 8,42 m (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Irving Saladino – Munzinger Sportsarchiv
(en) Irving Saladino – Olympics.com
(en) Irving Saladino – Olympic.org
(en) Irving Saladino – Olympedia
(en) Irving Saladino – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Irving Saladino – World Athletics
(en) Irving Saladino – Diamond League
(en) Irving Saladino – Track and Field Statistics | | fødested = Colón, Panama | 194,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amara_communis | 2023-02-04 | Amara communis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1797', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Amara communis er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Amara communis er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Amara communis finnes i Norge, og er ganske vanlig. Finnes i hele Europa, men er sjeldnere helt i sørvest. Den finnes i Nord-Amerika og Asia.
== Utseende ==
Amara communis er 6-8 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennene er mørke, men de første leddene (rotleddene) er med lyse. Beina er ensfarget, lyse, men med en mørkere flekk midt på låret (femora). Ligner Amara aenea, men hos den er rillene på dekkvingene like fine (tydelige) helt bak til spissen. ,
== Levevis ==
Amara communis lever på gressenger. Larvene lever og de voksne (imago) som plantespisere.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Amara communis i Encyclopedia of Life
(en) Amara communis i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amara communis hos Artsdatabanken
(sv) Amara communis hos Dyntaxa
(en) Amara communis hos Fauna Europaea
(en) Amara communis hos ITIS
(en) Amara communis hos NCBI
(en) Kategori:Amara communis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amara communis – detaljert informasjon på Wikispecies
Amara communis - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae
Amara communis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Amara communis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Amara communis - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 194,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sankt_Anton | 2023-02-04 | Sankt Anton | ['Kategori:Pekere'] | Sankt Anton er navnet på
Katolske helgener
Antonius den store
Antonius fra Padova
Byer
Sankt Anton am Arlberg (Østerrike)
Sankt Anton im Montafon (Østerrike)
Sankt Anton an der Jeßnitz (Tyskland)
Kirker
St. Anton i Passau (Østerrike)
St. Anton i Augsburg (Tyskland) | Sankt Anton er navnet på
Katolske helgener
Antonius den store
Antonius fra Padova
Byer
Sankt Anton am Arlberg (Østerrike)
Sankt Anton im Montafon (Østerrike)
Sankt Anton an der Jeßnitz (Tyskland)
Kirker
St. Anton i Passau (Østerrike)
St. Anton i Augsburg (Tyskland) | Sankt Anton er navnet på | 194,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5kollen | 2023-02-04 | Råkollen | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Nordmarka', 'Kategori:Sider med kart'] | Råkollen er et fjell i Oslo kommune, mellom Langlielva og Øyvannet. Det har en høyde på 528 meter over havet og er det åttende høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Referansesadelen er mot Heikampen ved Hansemyra i nord.
| Råkollen er et fjell i Oslo kommune, mellom Langlielva og Øyvannet. Det har en høyde på 528 meter over havet og er det åttende høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Referansesadelen er mot Heikampen ved Hansemyra i nord.
== Se også ==
Fjell i Oslo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kjentmannsmerket om Råkollen Arkivert 13. februar 2009 hos Wayback Machine. | Råkollen er et fjell i Oslo kommune, mellom Langlielva og Øyvannet. Det har en høyde på 528 meter over havet og er det åttende høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. | 194,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amara_eurynota | 2023-02-04 | Amara eurynota | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Amara eurynota er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Amara eurynota er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Amara eurynota finnes i Europa, Nord-Afrika, Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge, og regnes ikke som sjelden.
== Utseende ==
Amara eurynota er 9,5-12,5 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår, men de har et stort porepunkt i framkanten, mellom den korte scuttelarrillen og sømmen. Dekkvingenes riller er like fine (tydelige) helt bak til spissen, rillenes mellomrom er flate. Antennene er mørke, men de første leddene (rotleddene) er mer lyse. Beina er ensfarget, lyse, men med en mørkere flekk midt på låret (femora).
== Levevis ==
Amara eurynota lever på åpne områder, ofte med lite vegetasjon, som åpne plasser og i åkerlandskap. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Amara eurynota i Encyclopedia of Life
(en) Amara eurynota i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amara eurynota hos Artsdatabanken
(sv) Amara eurynota hos Dyntaxa
(en) Amara eurynota hos Fauna Europaea
(en) Amara eurynota hos ITIS
(en) Amara eurynota hos NCBI
Amara eurynota – detaljert informasjon på Wikispecies
Amara eurynota - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae
Amara eurynota - BILDE - Database Carabidae of the World
Amara eurynota - BILDE - Database Carabidae of the World
Amara eurynota – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Amara eurynota - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Amara eurynota - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 194,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kopperhaugene | 2023-02-04 | Kopperhaugene | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter'] | Kopperhaugene er en ås med flere topper i Oslo kommune. Den vestligste toppen er den høyeste på 526 meter over havet. Dette er det niende høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ca. 300 meter lenger øst ligger en topp på 518 moh, men denne toppen har liten primærfaktor mot den høyeste, og har derfor ikke egen plass på rangeringen av toppene i kommunen.
| Kopperhaugene er en ås med flere topper i Oslo kommune. Den vestligste toppen er den høyeste på 526 meter over havet. Dette er det niende høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ca. 300 meter lenger øst ligger en topp på 518 moh, men denne toppen har liten primærfaktor mot den høyeste, og har derfor ikke egen plass på rangeringen av toppene i kommunen.
== Se også ==
Fjell i Oslo
== Referanser == | | navn2 = | 194,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glotjernskollen | 2023-02-04 | Glotjernskollen | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Glotjernskollen er et fjell Nordmarka, Oslo kommune. Det har en høyde på 525 meter over havet og er det tiende høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Utsikten er best noe nordvest for toppen. På toppunktet er utsikten begrenset.
| Glotjernskollen er et fjell Nordmarka, Oslo kommune. Det har en høyde på 525 meter over havet og er det tiende høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Utsikten er best noe nordvest for toppen. På toppunktet er utsikten begrenset.
== Se også ==
Fjell i Oslo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Markadatabasen om Glotjernshøgda | Glotjernskollen er et fjell Nordmarka, Oslo kommune. Det har en høyde på 525 meter over havet og er det tiende høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. | 194,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonius_fra_Padova | 2023-02-04 | Antonius fra Padova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1231', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1195', 'Kategori:Italienske helgener', 'Kategori:Italienske katolske teologer', 'Kategori:Kirkelærere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lisboa', 'Kategori:Portugisiske helgener', 'Kategori:Portugisiske katolske teologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Antonius fra Padova, hvis latinske navn var Antonius Patavinus, også kalt Anton av Padova, født som Fernando Martim de Bulhões e Taveira Azevedo den 15. august 1195 i Lisboa, Portugal, død 13. juni 1231 i Arcella i nærheten av Padova, Italia, var en portugisisk-italiensk augustiner- og siden fransiskanermunk, prest, kirkelærer og teolog. Helgen innen den romersk-katolske kirke med festdag den 13. juni. I hjemlandet Portugal kalles han Santo António de Lisboa.
Antonius hører til blant de mest kjente og elskede helgener i hele den romersk-katolske verden; han avbildes ofte i brun munkekutte med et lite barn i hendene. Den hellige Antonius av Padova må ikke blandes sammen med den hellige Antonius av Egypt.
| Antonius fra Padova, hvis latinske navn var Antonius Patavinus, også kalt Anton av Padova, født som Fernando Martim de Bulhões e Taveira Azevedo den 15. august 1195 i Lisboa, Portugal, død 13. juni 1231 i Arcella i nærheten av Padova, Italia, var en portugisisk-italiensk augustiner- og siden fransiskanermunk, prest, kirkelærer og teolog. Helgen innen den romersk-katolske kirke med festdag den 13. juni. I hjemlandet Portugal kalles han Santo António de Lisboa.
Antonius hører til blant de mest kjente og elskede helgener i hele den romersk-katolske verden; han avbildes ofte i brun munkekutte med et lite barn i hendene. Den hellige Antonius av Padova må ikke blandes sammen med den hellige Antonius av Egypt.
== Liv ==
Antonius ble født på Jomfru Marias himmelfartsdag i Lisboa i Portugal, og ifølge tradisjoner fra barokktiden, var han sønn av Martim Vicente de Bulhões og hans hustru Teresa Pais Taveira (en slektning av Alfons VI av Castilla, og derav i slekt med daværende kong Sancho I av Portugal, og bror til Pedro Martins de Bulhões stamfar til familien de Bulhão/de Bulhões) i en svært rik adelsslekt. Hans barndomshjem lå bare et stenkast ifra byens domkirke og han ble elev ved katedralskolen der. Hans framtid som adelsmann var avgjort, men det var ikke i henhold til hva han selv ville. Han var elev ved en meget god skole, men mot sine foreldres ønsker gikk han 15 år gammel inn i det augustinerklosteret som lå like utenfor bymurene. Der ble han tatt opp som Augustinerkorherre, og da disse var kjente for deres hengivenhet til lærdom, fikk Antonius rikelig anledning til å fordype seg i bibelstudier og latinske klassikere.
Han fikk stadig besøk av venner og slektninger som gav ham gaver og nyheter fra deres verden utenfor klosteret og dette plaget ham. Han mente at hans studier ble forstyrret og han fant ikke ro. Han overtalte sine overordnede til å sende ham til det augustinske klosteret Santa Cruz i Coimbra, den gangen hovedstaden i Portugal, der han fortsatte sine studier.
Etter sin ordinasjon fikk Antonius ansvaret for gjestfriheten i sitt kloster. I denne funksjonen kom han i 1219 i kontakt med fem fransikanere som var på veg til Marokko for preke for muslimene der. Han ble sterkt tiltrukket til deres enkle liv, og da han i februar 1220 fikk høre at det var funnet restene efter fem fransikanske martyrer i Marokko, mediterte han over deres offer. Han besluttet å arbeide tettere med Gud, og fikk tillatelse til forlate sitt kloster for å bli fransikaner. Sommeren 1220 trakk han på seg fransikanernes drakt og begynte å studere Frans av Assisis skrifter. Der mottok han fornavnet Antonius til ære for den hellige Antonius fra Egypt, da dennes ære var dedikert til den eneboerhytten i Santo António dos Olivais, Coimbra, hvor han bodde.
Kort tid etter dro Antonius til Marokko sammen med en annen munk. Hans hensikt var å dø mens prekte evangeliet der, men da han kom fram ble han så syk at han ikke hadde noe annet valg enn å reise hjem. På tilbaketuren drev vinden skipet ut av kurs og strandet ved Messina i Sicilia. Fra Sicilia dro han til Assisi og søkte tilgang til et kloster i Italia, men møtte vanskeligheter da han var syk. Han fikk til slutt tilgang av ren medlidenhet til herberge i San Paolo i nærheten av Forlì, Romagna, i Italia. Det synes som om han levde som eremitt her mens han også hadde ansvaret for kjøkkenet.
En dag ved en ordinasjon av flere fransiskanere og med mange besøkende fra Dominikanerordenen tilstede ble det en del strid om hvem som skulle holde preken. Fransikanerne mente at det var en av dominikanerne som burde innta prekestolen mens dominikanerne ikke var forberedt på ansvaret. Overhodet for eremittene tilkalte da Antonius og ba ham holde en preken om hva enn Den hellige ånd la i hans munn. Antonius vegret seg, men ble beordret, og etter sigende gjorde hans preken dypt inntrykk på de tilstedeværende. Ikke bare hans gode stemme, men også hans valg av innhold og veltalenhet holdt på oppmerksomheten til de som hørte på. Da han nå hadde vist slike store gaver som orator og eruditt, sendte Frans av Assisi ham for å preke i Italia og Frankrike.
Ved denne anledning ble Antonius også bedt av broder Gratian, prest for distriktet, om å preke skriften for hele Lombardia i Nord-Italia. Fra da av ble hans dyktighet benyttet til kirkens beste. Stundom påtok han seg oppgaven som lærer ved universitetene i Montpellier og Toulouse, begge i sør-Frankrike og videre i Cuges-les-Pins. Samtidig fortsatte han også som misjonær.
Antonius var meget vel belest innenfor teologien, og der er vel knapt noen som har kunnet hele Den hellige skrift på rams, slik han kunne. I tillegg visste han å forklare skriftens dypere mening på en måte som vant store skarer av tilhørere, og det var ikke få: det kunne være opptil 30 000 på én gang. Siden hans prekener nå vakte et slikt bifall, greide han da også å omvende et stort antall kjettere, eller albigensere – til og med i en tid da det nærmest hersket krigstilstander i det sørlige Frankrike og Italia. Dette skjedde midt i korstogenes tid. Han grunnla et kloster i Bire, der han fikk i stand store antall omvendelser. Han fikk derfor, som Vincent Ferrer og Tomás de Torquemada, tittelen malleus hereticorum (heretikernes hammer), fordi han hadde gaven til å omvende «de forvillede får» med sine prekener.
I 1226 etter å ha oppholdt seg hos fransikanerne i Arles og misjonert i det franske Provence dro han tilbake til Italia og tjenestegjorde som utsending for pave Gregor den 9. Ved pavens hoff ble hans misjonering æret som «Bibelens smykkeskrin» og han ble beordret å skrive Prekener for fasten.
Han ble valgt til provinsprest i den italienske regionen Emilia-Romagna den 30. mai, men han ble syk av vatersott og i 1231 trakk han seg tilbake til skogområdet ved Camposampiero sammen med to andre munker for å bli bedre. Der levde han for en tid i en celle bygd for ham under et tre og døde den 13. juni 1231 ved klarissenes nonnekloster i Arcella på veg tilbake til Padova i en alder av 36 år.
Han ble kanonisert den 30. mai 1232 av pave Gregor IX. Kultiveringen av den hellige Antonius av Padua begynte først å spre seg på 1400- og 1500-tallet. Han ble nasjonalhelgen for Portugal, der de oppdagelsesreisende gjorde ham kjent over hele verden. Han er således blitt skytshelgen for sjømenn, skipbrudne og fanger.
== Folketro ==
I det katolske Nederland er Sankt Antonius gått inn i folketroen, og man finner der følgende regler for hva været skal bli:
Als Sint-Antoon de zon doet schijnen, ziet de boer zijn zorgen verdwijnen.
Is Sint-Antonius nat, dan drinkt de boer zich zat.
Sint-Antonius schoon en helder, vult 't vat en ook de kelder.Oversatt
Når sankt Antonius lar sola skinne, da ser bonden sin sorg forsvinne.
Er sankt Antonius våt, så drikker bonden som en båt.
Sankt Antonius pen og klar, blir tønna full og kjellern med.I katolske kretser anropes Antonius også når man ønsker å finne tapte ting:
Heilige Antonius, beste vrind, maak dat ik m'n (sleutels) vind.
Heilige Antonius, lieve sint, zorg dat ik m'n (sleutels) vind.Hellige Antonius, beste vi(e)nn, gjer at eg min (nøkkel) finn.
Hellig Antonius, kjære sankt, sørg for at jeg min (nøkkel) finner.Når gjenstanden er funnet, må man også takke sankt Antonius.
I den østerrikske bondekalenderen finner man en tilsvarende regle for den 13. juni:
Wenn an St. Anton gut Wetter lacht,
St. Peter (29.6.) viel Wasser macht.På folkemunne heter helgenen altså beint fram Anton, uten det latinske -ius suffikset.
== Verker ==
Noen av hans prekener finnes her: In Cena Domini på god latin.
De samme prekener på italiensk: Sant'Antonio di Padova I Sermoni
A. M. Locatelli: S. Antonii Patavini Sermones (1895)
S. Clasen: Lehre des Evangeliums; ausgewählte Texte aus den Predigten des Hl. Antonius von Padua (1954)
== Referanser ==
== Litteratur ==
J. Rigauld: la Vie de saint Antoine de Padoue (Éditions franciscaines 1956)
S. Clasen: Antonius, dienaar van evangelie en kerk (1960)
M. Farnum: Der heilige Antonius, der Wundertäter von Padua (1960)
J. Chabannes: Saint Antoine de Padoue (Fayard 1960)
G. Diener: Antonius von Padua (1980)
W. Nigg & H. N. Loose: Antonius von Padua (1981)
P. Scandaletti: Antonius von Padua (fra italiensk 1983)
A.-P. Alkofer: Antonius von Padua. Franziskaner auf Umwegen (1994) | Antonius fra Padova, hvis latinske navn var Antonius Patavinus, også kalt Anton av Padova, født som Fernando Martim de Bulhões e Taveira Azevedo den 15. august 1195 i Lisboa, Portugal, død 13. | 194,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barlindh%C3%B8gda | 2023-02-04 | Barlindhøgda | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Barlindhøgda er en ås i Oslo kommune. Åsen har to topper, med best utsikt fra den vestre toppen 498 meter over havet. Den høyeste er imidlertid den østre toppen, på 524 meter over havet. Dette er den 11. høyeste toppen i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Barlindhøgda er en ås i Oslo kommune. Åsen har to topper, med best utsikt fra den vestre toppen 498 meter over havet. Den høyeste er imidlertid den østre toppen, på 524 meter over havet. Dette er den 11. høyeste toppen i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Oslo
== Referanser == | Barlindhøgda er en ås i Oslo kommune. Åsen har to topper, med best utsikt fra den vestre toppen 498 meter over havet. | 194,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gaupekollen | 2023-02-04 | Gaupekollen | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Maridalen', 'Kategori:Nordmarka', 'Kategori:Sider med kart'] | Gaupekollen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 524 meter over havet og er det 11. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger i Mellomkollen naturreservat, rett nord for Maridalen landskapsvernområde. Området har fått tilnavnet Maridalsalpene, etter de markerte landformene.
| Gaupekollen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 524 meter over havet og er det 11. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger i Mellomkollen naturreservat, rett nord for Maridalen landskapsvernområde. Området har fått tilnavnet Maridalsalpene, etter de markerte landformene.
== Se også ==
Fjell i Oslo
== Referanser == | Gaupekollen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 524 meter over havet og er det 11. | 194,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amara_familiaris | 2023-02-04 | Amara familiaris | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1812', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Amara familiaris er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Amara familiaris er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Amara familiaris finnes i hele Europa, Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge.
== Utseende ==
Amara familiaris er 5,5-7,2 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennene er mørke, men de første leddene (rotleddene) er med lyse. Beina er ensfarget, lyse, gul-røde på farge.
== Levevis ==
Amara familiaris tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Amara familiaris i Encyclopedia of Life
(en) Amara familiaris i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amara familiaris hos Artsdatabanken
(sv) Amara familiaris hos Dyntaxa
(en) Amara familiaris hos Fauna Europaea
(en) Amara familiaris hos ITIS
(en) Amara familiaris hos NCBI
(en) Kategori:Amara familiaris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amara familiaris – detaljert informasjon på Wikispecies
Amara familiaris - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae
Amara familiaris – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Amara familiaris - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Amara familiaris - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 194,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stubberudseterh%C3%B8gda | 2023-02-04 | Stubberudseterhøgda | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Stubberudseterhøgda (også kalt Stubberudseterkollen) er et fjell øst for Langlielva i Oslo kommune. Det har en høyde på 523 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Stubberudseterhøgda (også kalt Stubberudseterkollen) er et fjell øst for Langlielva i Oslo kommune. Det har en høyde på 523 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Oslo
== Referanser == | Stubberudseterhøgda (også kalt Stubberudseterkollen) er et fjell øst for Langlielva i Oslo kommune. Det har en høyde på 523 meter over havet og er det 13. | 194,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Middagskollen_(Oslo) | 2023-02-04 | Middagskollen (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Middagskollen (også kalt Hakklokollen) er en ås nord for Bjørnsjøen i Nordmarka i Oslo kommune. Den har en høyde på 520 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Middagskollen (også kalt Hakklokollen) er en ås nord for Bjørnsjøen i Nordmarka i Oslo kommune. Den har en høyde på 520 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Oslo
== Referanser == | Middagskollen (også kalt Hakklokollen) er en ås nord for Bjørnsjøen i Nordmarka i Oslo kommune. Den har en høyde på 520 meter over havet og er det 14. | 194,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boris_Gryzlov | 2023-02-04 | Boris Gryzlov | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sankt Petersburg', 'Kategori:Russiske politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Boris Vjatsjeslavovitsj Gryzlov (russisk: Борис Вячеславович Грызлов; født 15. desember 1950 i Vladivostok) er en russisk politiker og nåværende leder for den russiske nasjonalforsamlingen (Statsdumaen). Han er en av lederne for Russlands største politiske parti, Forent Russland. Gryzlov er en nær alliert av den russiske statsministeren Vladimir Putin.
| Boris Vjatsjeslavovitsj Gryzlov (russisk: Борис Вячеславович Грызлов; født 15. desember 1950 i Vladivostok) er en russisk politiker og nåværende leder for den russiske nasjonalforsamlingen (Statsdumaen). Han er en av lederne for Russlands største politiske parti, Forent Russland. Gryzlov er en nær alliert av den russiske statsministeren Vladimir Putin.
== Tidlig karriere ==
Gryzlov ble født i Vladivostok og vokste opp i Vladimir Putins hjemby St. Petersburg. Han ble uteksaminert fra Leningrads elektriske institutt for kommunikasjoner i 1973 og arbeidet som radio-ingeniør. Han ble ikke en offentlig person før i 1999, da han i desember ble valgt inn i den russiske Dumaen som medlem av Sergej Sjojgus Enhetsparti. I januar 2000 ble han leder for Enhetspartiets fraksjon i Dumaen.
== Innenriksminister ==
I mars 2001 ble han utnevnt til Russlands innenriksminister. I denne stillingen erklærte Gryzlov at hans prioriteter var kamp mot terrorisme og korrupsjon. Han er ansvarlig for den beryktede «varulver i epåletter» (rus. oborotni v pogonah)-etterforskningen av korrupte polititjenestemenn. Uttrykket «varulver i epåletter» ble funnet på av Gryzlov selv, og ble raskt et ordtak og et ironisk mem. Kritikere beskyldte Gryzlov for å bruke denne etterforskningen til å øke sin egen popularitet i forkant av det russiske parlamentsvalget i 2003.
Han støttet Kremls politikk i Tsjetsjenia og ble kjent som en lojal støttespiller for den russiske presidenten.
I august 2001 hevdet Boris Gryzlov at opp til 100 industrivirksomheter i St. Petersburg, inkludert Petersburg drivstoffselskap, byens største bensinstasjonselskap, samt fire større havner i Nordvest-Russland, St. Petersburg, Kaliningrad, Arkhangelsk og Murmansk, var kontrollert av Tambovgjengen. I mai 2002 sendte han en kommisjon til St. Petersburg for å etterforske korrupsjonsbeskyldninger innen byens bensinmarked. Etterforskningen ble igangsatt etter at Faeton bensinselskap, byens nest største bensinstasjonselskap, i april hadde klaget til både Gryzlov og statsadvokaten over at St. Petersburgs byadministrasjon hadde gitt fortrinnsrett til Petersburg drivstoffselskap. Etterforskningen fikk imidlertid ingen åpenbare konsekvenser.
== Nasjonalforsamlingens leder ==
Han vendte tilbake til partipolitikk før et år var gått, og i november 2002 ble han leder for Forent Russland, en sentrumsorientert pro-Putingruppe som oppsto fra Enhetspartiet og flere andre bevegelser, som var pro-regjeringssinnet, slo seg sammen med dem. I desember 2003 ble Boris Gryzlov valgt til leder av den russiske Dumaen.
Som leder av Forent Russland ble han ofte beskyldt av opposisjonspolitikere for regjeringsbyråkrati og ineffektivitet og for implisitt å støtte alle handlinger som Putin og regjeringen foretok. I 2007 gjorde partiet visse immrømmelser overfor folkelige krav (f.eks. å angripe Mikhail Zurabov, som er en av de mest upopulære ministrene i Russland).
I 2007 karakteriserte Boris Gryzlov partiet sitt som et konservativt parti.
== Minneverdige sitater ==
En gang i 2005 sa Gryzlov: «Parlamentet er ikke et sted for politiske diskusjoner.» Han ble omfattende kritisert og latterliggjort av russiske liberalere for denne uttalelsen.
Etter parlamentsvalget i 2007 svarte Gryzlov på kritikk av påstaått valgfusk: «De kaster ikke noen tvil over det endelige resultatet. Det faktum at disse uregelmessighetene har blitt registrert viser at vi har et gjennomsiktig valgsystem.»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Boris Gryzlov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boris Gryzlov på Internet Movie Database
Boris Gryzlov på Twitter
Boris Gryzlov på Facebook
Boris Gryzlov på Instagram
Boris Gryzlov på LiveJournal
(en) Boris Gryzlov hos Europarådets parlamentarikerforsamling | Boris Vjatsjeslavovitsj Gryzlov (russisk: Борис Вячеславович Грызлов; født 15. desember 1950 i Vladivostok) er en russisk politiker og nåværende leder for den russiske nasjonalforsamlingen (Statsdumaen). | 194,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knappa | 2023-02-04 | Knappa | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Knappa er en ås med flere topper sør for Sandungen i Nordmarka i Oslo kommune. Den østligste toppen er den høyeste, med 519 meter over havet. Dette er det 16. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Knappa er en ås med flere topper sør for Sandungen i Nordmarka i Oslo kommune. Den østligste toppen er den høyeste, med 519 meter over havet. Dette er det 16. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Referanser ==
== Se også ==
Fjell i Oslo | Knappa er en ås med flere topper sør for Sandungen i Nordmarka i Oslo kommune. Den østligste toppen er den høyeste, med 519 meter over havet. | 194,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storhaugen_(Oslo) | 2023-02-04 | Storhaugen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oslo', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Storhaugen er en ås øst for Hakkloa i Nordmarka i Oslo kommune. Den har en høyde på 520 meter over havet.
| Storhaugen er en ås øst for Hakkloa i Nordmarka i Oslo kommune. Den har en høyde på 520 meter over havet.
== Se også ==
Fjell i Oslo
== Referanser == | Storhaugen er en ås øst for Hakkloa i Nordmarka i Oslo kommune. Den har en høyde på 520 meter over havet. | 194,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peplos | 2023-02-04 | Peplos | ['Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kapper og talarer', 'Kategori:Klesdrakt i oldtiden'] | Peplos er en gresk betegnelse for en fotsid klesdrakt for kvinner i antikken. Den ble satt sammen av et eller to rektangulære tøystykker, uten spesielle former og lite som ble sydd. Den fungerte som en løs tunika og hadde forskjellige navn, men hovedsakelig peplos og ble kun benyttet av kvinner.
Lengden med det avlange tøystykket tilsvarte kroppens pluss litt til, og den ble brettet til det halve fra albu til albu, deretter foldet og brettet rundt kroppen før den festes mot skuldrene med nåler. Livet ble strammet til med et belte. Overdelen ble trukket noe opp slik at den hang over beltet. Over dette kunne en kvinne folde en tyngre tunika eller kappe som ble kalt for himation.
Bortsett fra korestatuer ble klesdrakten ofte skildret i vasemaleri fra 400-tallet f.Kr.
På den siste dagen av pyanopsion i antikkens Athen, den måneden da festen thesmoforia ble feiret, ble peplos en del av kultprosessen. Prestinnene til Athene Polias og arrephoroi (spesielt utvalgt unge kvinner som hjalp til) satte opp en vevstol og hvor ergastinai (utvalgte unge kvinner for oppgaven) vevde en tøy til peplos som deretter ble gitt en statue som representerte gudinnen Athene.
| Peplos er en gresk betegnelse for en fotsid klesdrakt for kvinner i antikken. Den ble satt sammen av et eller to rektangulære tøystykker, uten spesielle former og lite som ble sydd. Den fungerte som en løs tunika og hadde forskjellige navn, men hovedsakelig peplos og ble kun benyttet av kvinner.
Lengden med det avlange tøystykket tilsvarte kroppens pluss litt til, og den ble brettet til det halve fra albu til albu, deretter foldet og brettet rundt kroppen før den festes mot skuldrene med nåler. Livet ble strammet til med et belte. Overdelen ble trukket noe opp slik at den hang over beltet. Over dette kunne en kvinne folde en tyngre tunika eller kappe som ble kalt for himation.
Bortsett fra korestatuer ble klesdrakten ofte skildret i vasemaleri fra 400-tallet f.Kr.
På den siste dagen av pyanopsion i antikkens Athen, den måneden da festen thesmoforia ble feiret, ble peplos en del av kultprosessen. Prestinnene til Athene Polias og arrephoroi (spesielt utvalgt unge kvinner som hjalp til) satte opp en vevstol og hvor ergastinai (utvalgte unge kvinner for oppgaven) vevde en tøy til peplos som deretter ble gitt en statue som representerte gudinnen Athene.
== Referanser ==
== Se også ==
Chiton
== Eksterne lenker ==
Greek Dress
Roman Clothing: Women | Peplos er en gresk betegnelse for en fotsid klesdrakt for kvinner i antikken. Den ble satt sammen av et eller to rektangulære tøystykker, uten spesielle former og lite som ble sydd. | 194,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ironside | 2023-02-04 | Ironside | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Politi-TV-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA'] | Ironside er en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1967 til 1975. Serien handlet om den rullestolbundne detektiven Robert T. Ironside som ble lam etter en skyteepisode. Han måtte derfor fratre sitt embete som sjefsetterforsker ved San Franciscos politidepartement, men startet isteden som spesialkonsulent for politiet og fikk privat kontor i politibygget. Hovedrollen som detektiven Ironside ble spilt av Raymond Burr. Andre sentrale roller ble spilt av Don Galloway, Don Mitchell og Barbara Anderson. Serien ble skapt av Collier Young.
Den 98 minutter lange TV-filmen Ironside fra 1967, regnes som seriens pilotepisode. I 1968, 1971 og 1993 ble det produsert tre TV-filmer av serien, alle med Burr i hovedrollen. Sistnevnte TV-film: The Return of Ironside, ble Burrs siste opptreden før han døde. Produsent for serien var Joel Rogosin.
Deler av serien ble sendt i NRKs Detektimen fra 1970.
| Ironside er en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1967 til 1975. Serien handlet om den rullestolbundne detektiven Robert T. Ironside som ble lam etter en skyteepisode. Han måtte derfor fratre sitt embete som sjefsetterforsker ved San Franciscos politidepartement, men startet isteden som spesialkonsulent for politiet og fikk privat kontor i politibygget. Hovedrollen som detektiven Ironside ble spilt av Raymond Burr. Andre sentrale roller ble spilt av Don Galloway, Don Mitchell og Barbara Anderson. Serien ble skapt av Collier Young.
Den 98 minutter lange TV-filmen Ironside fra 1967, regnes som seriens pilotepisode. I 1968, 1971 og 1993 ble det produsert tre TV-filmer av serien, alle med Burr i hovedrollen. Sistnevnte TV-film: The Return of Ironside, ble Burrs siste opptreden før han døde. Produsent for serien var Joel Rogosin.
Deler av serien ble sendt i NRKs Detektimen fra 1970.
== Handling ==
Serien kretser rundt den rullestolbundne detektiven Robert T. Ironside som i seriens pilotepisode blir rammet av en snikskytter slik at han blir lam og må fratre sitt embete som sjefsetterforsker ved San Franciscos politidepartement. Han starter derfor som spesialkonsulent for politiet og får privat kontor i politibygget. Han får detektiven Ed Brown (Don Galloway) og politikvinnen Eve Whitfield (Barbara Anderson) som sine medhjelpere, og ansetter eks-fangen Mark Sanger (Don Mitchell) som hjemmehjelp, men han ender etterhvert som en del av etterforskningsgruppen.
== Roller ==
Raymond Burr som Robert T. Ironside
Don Galloway som Detective Sergeant Ed Brown
Barbara Anderson som Officer Eve Whitfield
Don Mitchell som Mark Sanger
Elizabeth Baur som Fran Belding
== Priser ==
Serien vant to Emmy-priser (1968 & 74) for beste birolle (Barbara Anderson) og sang (Marty Paich og David Paich).
== Kjente gjesteopptredener ==
== TV-filmer ==
Ironside (1967) (pilotepisode)
Split Second to an Epitaph (1968)
The Priest Killer (1971)
The Return of Ironside (1993)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ironside på Internet Movie Database | Ironside er en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1967 til 1975. Serien handlet om den rullestolbundne detektiven Robert T. | 194,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Australian_Catholic_University | 2023-02-04 | Australian Catholic University | ['Kategori:153°Ø', 'Kategori:1912 i Australia', 'Kategori:27°S', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolske utdanningsinstitusjoner', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i Australia', 'Kategori:Utdanning i Melbourne', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1912'] | Australian Catholic University (ACU) er et offentlig, katolsk universitet i Australia. Det ble grunnlagt i 1991 og har campus i Brisbane, Ballarat, Canberra, Melbourne og to steder i Sydney. Det ble grunnlagt av irske immigranter som motvekt mot britenes arbeid for protestantiske verdier i utdanningen, og er det eneste offentlig eide katolske lærestedet i landet. ACU spesialiserer seg på lærer-, sykepleie- og annen helseutdanning. Det undervises også i teologi og andre fag.
Ved universitetet var det 13 775 studenter (hvorav 3 681 høyere grads studenter) og 911 vitenskapelige ansatte i 2006. Studiene gis opp til mastergradnivå. Det har vært drevet forskning siden universitetsstatusen ble tildelt i 1991.
| Australian Catholic University (ACU) er et offentlig, katolsk universitet i Australia. Det ble grunnlagt i 1991 og har campus i Brisbane, Ballarat, Canberra, Melbourne og to steder i Sydney. Det ble grunnlagt av irske immigranter som motvekt mot britenes arbeid for protestantiske verdier i utdanningen, og er det eneste offentlig eide katolske lærestedet i landet. ACU spesialiserer seg på lærer-, sykepleie- og annen helseutdanning. Det undervises også i teologi og andre fag.
Ved universitetet var det 13 775 studenter (hvorav 3 681 høyere grads studenter) og 911 vitenskapelige ansatte i 2006. Studiene gis opp til mastergradnivå. Det har vært drevet forskning siden universitetsstatusen ble tildelt i 1991.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Australian Catholic University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Australian Catholic University (ACU) er et offentlig, katolsk universitet i Australia. Det ble grunnlagt i 1991 og har campus i Brisbane, Ballarat, Canberra, Melbourne og to steder i Sydney. | 194,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/University_of_Notre_Dame_Australia | 2023-02-04 | University of Notre Dame Australia | ['Kategori:115°Ø', 'Kategori:1989 i Australia', 'Kategori:32°S', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolske utdanningsinstitusjoner', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Australia', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1989'] | University of Notre Dame Australia er et privat, katolsk universitet i Fremantle i delstaten Vest-Australia, Australia. Det har også campuser i Broome i Vest-Australia, og i Sydney (Chippendale). Universitetet ble grunnlagt i 1989.
Det undervises blant annet i jus, medisin, lærerfag, business, økonomi, og teologi. Universitetet har sterke bånd til det amerikanske universitetet University of Notre Dame i Indiana, USA.
Ved universitetet var det om lag 5 000 studenter samt 1 000 i Sydney i 2006. Jusstudiet har ca. 500 studenter. Studiene gis opp til mastergradnivå.
| University of Notre Dame Australia er et privat, katolsk universitet i Fremantle i delstaten Vest-Australia, Australia. Det har også campuser i Broome i Vest-Australia, og i Sydney (Chippendale). Universitetet ble grunnlagt i 1989.
Det undervises blant annet i jus, medisin, lærerfag, business, økonomi, og teologi. Universitetet har sterke bånd til det amerikanske universitetet University of Notre Dame i Indiana, USA.
Ved universitetet var det om lag 5 000 studenter samt 1 000 i Sydney i 2006. Jusstudiet har ca. 500 studenter. Studiene gis opp til mastergradnivå.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | University of Notre Dame Australia er et privat, katolsk universitet i Fremantle i delstaten Vest-Australia, Australia. Det har også campuser i Broome i Vest-Australia, og i Sydney (Chippendale). | 194,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Australian_National_University | 2023-02-04 | Australian National University | ['Kategori:149°Ø', 'Kategori:1946 i Australia', 'Kategori:35°S', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i Australia', 'Kategori:Utdanning i Canberra', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1946'] | Australian National University (ANU) er et statlig forskningsuniversitet i Canberra i Australian Capital Territory i Australia. Det ble grunnlagt i 1946 av det australske parlamentet for å styrke landets forskning. I 1960 ble det også åpnet for lavere grads studier, ved at Canberra University College ble fusjonert inn i ANU. Universitetet har meget høy faglig rangering og anseelse, og teller fem nobelpristakere blant sine tidligere og nåværende ansatte.
The Times Higher Education Supplement rangerer Australian National University som nr 16 i verden i 2007, høyere enn for eksempel Stanford University og Cornell University.Skolene og sentrane ved ANU omfatter:
ANU College of Science
ANU College of Arts and Social Sciences
ANU College of Asia and the Pacific
ANU College of Business and Economics
ANU College of Engineering and Computer Science
ANU College of Law (1960)
ANU College of Medicine and Health Science (2004)
The Institute of Advanced Studies
Asia Pacific College of Diplomacy
Crawford School of Economics and Government,
Australian Primary Health Care Research Institute
Centre for Aboriginal Economic Policy Research
Centre for Applied Philosophy and Public Ethics
Centre for Cross-Cultural Research
Centre for Mental Health Research
Centre for the Public Awareness of Science
Humanities Research Centre
National Centre for Epidemiology and Population Health
National Graduate School of Management
Mathematical Sciences Institute
The National Europe CentreVed universitetet var det 12 500 studenter og 3 600 vitenskapelige ansatte i 2006. Studiene gis opp til doktorgradnivå.
| Australian National University (ANU) er et statlig forskningsuniversitet i Canberra i Australian Capital Territory i Australia. Det ble grunnlagt i 1946 av det australske parlamentet for å styrke landets forskning. I 1960 ble det også åpnet for lavere grads studier, ved at Canberra University College ble fusjonert inn i ANU. Universitetet har meget høy faglig rangering og anseelse, og teller fem nobelpristakere blant sine tidligere og nåværende ansatte.
The Times Higher Education Supplement rangerer Australian National University som nr 16 i verden i 2007, høyere enn for eksempel Stanford University og Cornell University.Skolene og sentrane ved ANU omfatter:
ANU College of Science
ANU College of Arts and Social Sciences
ANU College of Asia and the Pacific
ANU College of Business and Economics
ANU College of Engineering and Computer Science
ANU College of Law (1960)
ANU College of Medicine and Health Science (2004)
The Institute of Advanced Studies
Asia Pacific College of Diplomacy
Crawford School of Economics and Government,
Australian Primary Health Care Research Institute
Centre for Aboriginal Economic Policy Research
Centre for Applied Philosophy and Public Ethics
Centre for Cross-Cultural Research
Centre for Mental Health Research
Centre for the Public Awareness of Science
Humanities Research Centre
National Centre for Epidemiology and Population Health
National Graduate School of Management
Mathematical Sciences Institute
The National Europe CentreVed universitetet var det 12 500 studenter og 3 600 vitenskapelige ansatte i 2006. Studiene gis opp til doktorgradnivå.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Australian National University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Australian National University (ANU) er et statlig forskningsuniversitet i Canberra i Australian Capital Territory i Australia. Det ble grunnlagt i 1946 av det australske parlamentet for å styrke landets forskning. | 194,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%A5kevisa | 2023-02-04 | Kråkevisa | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lillebjørn Nilsen-sanger', 'Kategori:Norske folkeviser'] | Kråkevisa også kalt Mannen og kråka, Bonden og kråka eller Den store kråka er en folkevise av den typen vi kaller middelalderballade. I TSB-katalogen har den typenummer TSB F 58. Visa er også kjent i Danmark, Sverige og på Færøyene.
I Norge er den en av de mest utbredde folkevisene. Norsk visearkiv har registrert nesten hundre tekstvarianter og over 75 melodier. Landstad har trykt to ganske korte varianter i Norske Folkeviser fra 1853. Den eldste kjente varianten finnes i et dansk skillingstrykk fra 1600-tallet.
| Kråkevisa også kalt Mannen og kråka, Bonden og kråka eller Den store kråka er en folkevise av den typen vi kaller middelalderballade. I TSB-katalogen har den typenummer TSB F 58. Visa er også kjent i Danmark, Sverige og på Færøyene.
I Norge er den en av de mest utbredde folkevisene. Norsk visearkiv har registrert nesten hundre tekstvarianter og over 75 melodier. Landstad har trykt to ganske korte varianter i Norske Folkeviser fra 1853. Den eldste kjente varianten finnes i et dansk skillingstrykk fra 1600-tallet.
== Tekst ==
Teksten handler om en mann som støter på en enorm kråke. Han skyter kråka og nytter skrotten til fulle. Samme humoristiske grep finner vi også i to andre middelalderballader: Den store oksen, også kjent som Aksel Tårn visa (TSB F 59) og Den store grisen eller Låvgris (TSB F 60.
== Innspillinger ==
=== Musikkinnspillinger ===
Den norske Studentersangforening - For Fulle Seil. Arrangert for mannskor av Henrik Ødegård, urfremført 2019. Utgitt av Den norske Studentersanforening / Lindberg Lyd, 2021
Lillebjørn Nilsen ...og Fia hadde sko Polydor 2920 119, 1974
Wenche Myhre - Sanger fra dengang mor var liten 2 Polydor, 1976
Turid Spildo, Nykkjen. Heilo, Grappa HCD 7196, 2005
Lillebjørn Nilsen sang den på Norske Ballader: 30 ballader – Om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr. Grappa 2009, HCD 7239, ISBN7033662072392.Moderne versjoner av visa finnes innspilt i blant annet sjangrene rock (Fru Pedersen), trance (Galaxee), og metal (Leaves' Eyes). Visa har også gitt navn til en norsk kortfilm fra 1962.
=== Film ===
En åtte minutter lang kortfilm med tittelen Kråkevisa hadde premiere i 1962. Dette var en tegnet animasjonsfilm regissert av Wilfred Jensenius, og den ble produsert av Kommunenes Filmcentral A/S.
== Litteratur ==
Olav Solberg: Den ommsnudde verda: Ein studie i dei norske skjemteballadane. Oslo 1993
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | __NOTOC__ | 194,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Francisco | 2023-02-04 | San Francisco | ['Kategori:122°V', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i California', 'Kategori:Fylker i California', 'Kategori:San Francisco', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | San Francisco (utt. /sæn frənˈsɪskoʊ/), offisielt City and County of San Francisco, er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA.
San Francisco har et areal på 121 km² og er med det den mest folketette storbyen (mer enn 200 000 innbyggere) i California og den nest mest folketette byen i USA etter New York. San Francisco er den fjerde største byen i California, etter Los Angeles, San Diego og San Jose, og den 14. største byen i USA med sine estimerte 837 442 innbyggere i 2013. Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og danner San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet.
San Francisco, som er spansk for «St. Frans», ble grunnlagt 29. juni 1776 da spanske kolonister etablerte et fort ved Golden Gate og en misjonsstasjon oppkalt etter Frans av Assisi noen kilometer unna. Gullrushet i California i 1849 førte med seg stor befolkningsvekst og gjorde den til datidens største by på USAs vestkyst. På grunn av folkeveksten ble San Francisco gjort om til et konsolidert byfylke i 1856. Etter at tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen i 1906 ble San Francisco raskt gjenoppbygd og var vert for en verdensutstilling i 1915, bare ni år senere. Under andre verdenskrig var San Francisco utreisehavn for de tjenestemennene som skulle delta i Stillehavskrigen. Etter krigen var det flere faktorer som gjorde at San Francisco ble etablert som sentrum for liberalistisk aktivisme i USA, deriblant hippiekulturen, fredsbevegelsen, Summer of Love og kampen for homofiles rettigheter.
San Francisco er en populær turistdestinasjon, kjent for sine milde somre, tåke, bratte bakker og varierte arkitektur samt landemerker som Golden Gate Bridge, kabelsporvognene, det tidligere fengselet på Alcatraz og Chinatown-distriktet. San Francisco er også hovedkvarter for fem store bankinstitusjoner og flere store selskaper som Gap Inc., Pacific Gas and Electric Company, Yelp, Pinterest, Twitter, Uber, Mozilla og Craigslist.
| San Francisco (utt. /sæn frənˈsɪskoʊ/), offisielt City and County of San Francisco, er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA.
San Francisco har et areal på 121 km² og er med det den mest folketette storbyen (mer enn 200 000 innbyggere) i California og den nest mest folketette byen i USA etter New York. San Francisco er den fjerde største byen i California, etter Los Angeles, San Diego og San Jose, og den 14. største byen i USA med sine estimerte 837 442 innbyggere i 2013. Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og danner San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet.
San Francisco, som er spansk for «St. Frans», ble grunnlagt 29. juni 1776 da spanske kolonister etablerte et fort ved Golden Gate og en misjonsstasjon oppkalt etter Frans av Assisi noen kilometer unna. Gullrushet i California i 1849 førte med seg stor befolkningsvekst og gjorde den til datidens største by på USAs vestkyst. På grunn av folkeveksten ble San Francisco gjort om til et konsolidert byfylke i 1856. Etter at tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen i 1906 ble San Francisco raskt gjenoppbygd og var vert for en verdensutstilling i 1915, bare ni år senere. Under andre verdenskrig var San Francisco utreisehavn for de tjenestemennene som skulle delta i Stillehavskrigen. Etter krigen var det flere faktorer som gjorde at San Francisco ble etablert som sentrum for liberalistisk aktivisme i USA, deriblant hippiekulturen, fredsbevegelsen, Summer of Love og kampen for homofiles rettigheter.
San Francisco er en populær turistdestinasjon, kjent for sine milde somre, tåke, bratte bakker og varierte arkitektur samt landemerker som Golden Gate Bridge, kabelsporvognene, det tidligere fengselet på Alcatraz og Chinatown-distriktet. San Francisco er også hovedkvarter for fem store bankinstitusjoner og flere store selskaper som Gap Inc., Pacific Gas and Electric Company, Yelp, Pinterest, Twitter, Uber, Mozilla og Craigslist.
== Historie ==
De tidligste sporene etter mennesker i det som er dagens San Francisco stammer fra 3000 f.Kr. Yelamu-stammen fra ohlone-folket bodde i noen små landsbyer da spanske utforskere under ledelse av Gaspar de Portolà ankom 2. november 1769 – det første dokumenterte besøket fra europeere til San Francisco-bukta. Sju år senere, 28. mars 1776, grunnla spanjolene militærfortet El Presidio Real de San Francisco, etterfulgt av misjonsstasjonen Mission San Francisco de Asís etablert av Junípero Serra som deltaker i ekspedisjonen under ledelse av den spanske utforskeren Juan Bautista de Anza.Etter Mexicos uavhengighetskrig ble området del av Mexico. Under meksikansk styre ble misjonssystemet gradvis avsluttet, og misjonsstasjonens landområder ble privatisert. I 1835 etablerte engelskmannen William A. Richardson det første uavhengige bostedet i San Francisco, i nærheten av en ankringsplass rundt dagens Portsmouth Square. Sammen med Francisco de Haro la han en plan for veinettet til den utvidede bosetninga, og byen – kalt Yerba Buena – begynte å tiltrekke seg amerikanske bosettere. Flaggkommandør John D. Sloat gjorde krav på California for USA 7. juli 1846, under den meksikansk-amerikanske krigen, og kaptein John B. Montgomery kom for å gjøre krav på Yerba Buena to dager senere. Yerba Buena ble omdøpt til San Francisco 30. januar året etter, og Mexico avsto offisielt fra California ved slutten av krigen. Til tross for sin attraktive beliggenhet som havn og marinebase var San Francisco fortsatt en liten bosetning med ugjestmild geografi.Gullrushet i California brakte med seg en flod av skattejegere. Med surdeigsbrød på slep samlet gullgravere seg i San Francisco, og byens befolkning økte fra 1000 i 1848 til 25 000 i desember 1849. Løftet om enorm rikdom var så sterkt at mannskap på innkommende fartøy forlot disse, og la bak seg hundrevis av forlatte skip. California fikk snart delstatsstatus, og det amerikanske militæret bygde Fort Point ved Golden Gate og et fort på Alcatraz for å sikre San Francisco-bukta. Oppdagelser av sølv, især Comstock-åren i 1859, førte til en enda større befolkningsvekst. Med horder av skattejegere som strømmet gjennom byen var lovløshet utbredt, og spesielt området Barbary Coast fikk rykte for å være et område med kriminelle, prostituson og gambling.Gründere ønsket å tjene på rikdommen som kom fra gullrushet. Tidlige vinnere var bankindustrien, med etableringen av Wells Fargo i 1852 og Bank of California i 1864. Utviklingen av Port of San Francisco og tilkoblingen til jernbanenettet med First Transcontinental Railroad i 1869 var med på å gjøre San Francisco til et handelssenter. For å imøtekomme den voksende befolkningens behov og smak åpnet Levi Strauss en konfeksjonsbutikk og Domingo Ghirardelli begynte å produsere sjokolade. Innvandrere gjorde byen flespråklig, og kinesiske jernbanearbeidere grunnla Chinatown. I 1870 utgjorde asiater 8 % av befolkningen. De første kabelsporvognene ble satt i gang i Clay Street i 1873. Byens sjø av viktorianske hus tok form, og byledere lagde planer for en stor park, noe som resulterte i Golden Gate Park. Presidio ble gjort til et av de viktigske militærfortene på den amerikanske vestkysten. I 1890 hadde befolkningstallet nådd 300 000, hvilket gjorde San Francisco til USAs åttende største by på den tiden.
Klokka 05.12 den 18. april 1906 traff et enormt jordskjelv San Francisco og nordlige California. Bygninger kollapset fra skjelvet, og sprukne gassrør antente branner som spredte seg gjennom byen og brant ukontrollert i dagesvis. Siden vannledningene ikke fungerte forsøkte Presidios artillerimannskaper å sprenge hele kvartaler for å opprette branngater. Mer enn tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen, blant annet nesten hele sentrum. Samtidige nedtegnelser rapporterte at 498 mennesker mistet livet, men moderne estimater anslår at flere tusen mistet livet. Over halvparten av byens befolkning ble hjemløse. Flyktninger satte opp midlertidige teltleirer i Golden Gate Park, Presidio, strender og andre steder. Mange flyttet permanent til East Bay.
Gjenoppbyggingen skjedde raskt og i stor skala. Amadeo Gianninis Bank of Italy, som senere ble til Bank of America, ga lån til mange av dem som hadde mistet levebrødet sitt i jordskjelvet. Jordskjelvet framskyndet utviklingen av de vestlige strøkene som hadde blitt skånet for brannen, inkludert Pacific Heights, hvor mange av byens rike bygde sine nye hjem. City Hall ble gjenbygd i prangende Beaux-Arts-stil, og byen feiret sin «gjenfødsel» under verdensutstillingen i 1915.Det var i denne perioden at noe av San Franciscos viktigste infrastruktur ble bygd. Sivilingeniøren Michael O'Shaughnessy ble ansatt av ordfører James Rolph som sjefsingeniør for byen i september 1912 for å styre utbyggingen av Twin Peaks Reservoir, Stockton Street Tunnel, San Francisco Municipal Railway (Muni), et nytt vannforsyningssystem og et nytt kloakksystem. San Franciscos trikkeruter, hvorav rutene J, K, L, M og N fortsatt finnes i dag, ble fullført av O'Shaughnessy mellom 1915 og 1927. Det var O'Shaughnessy Dam og Hetch Hetchy-prosjektet som ville få størst påvirkning på San Francisco.
I de følgende årene sementerte byen sin posisjon som finanssentrum; i kjølvannet av børskrakket i 1929 var det ingen San Francisco-baserte banker som gikk til grunne. Det var til og med under den store depresjonen at San Francisco utførte to enorme byggeprosjekter: San Francisco–Oakland Bay Bridge og Golden Gate Bridge ble bygd samtidig, og fullført i henholdsvis 1936 og 1937. Det var i denne perioden at Alcatraz, som tidligere var en militærforskansing, ble tatt i bruk som føderalt høysikkerhetsfengsel, med notoriske innsatte som Al Capone og Robert Stroud. San Francisco feiret senere sin gjenfunne storhet ved å være vertskap for enda en verdensutstilling, Golden Gate International Exposition fra 1939 til 1940, som ble holdt på den kunstige øya Treasure Island, som ble lagd for formålet.
Under andre verdenskrig ble Hunters Point Shipyard et viktig knutepunkt, og Fort Mason ble det primære utskipingsstedet for tjenestemenn som skulle delta i Stillehavskrigen. Den store økningen i arbeidsplasser førte med seg mange innflyttere, spesielt afroamerikanere fra Sørstatene. Etter at krigen var over kom mange tjenestemenn tilbake til byen, og sivile som opprinnelig hadde kommet som arbeidskraft bestemte seg for å bli. FN-pakten som opprettet De forente nasjoner ble utformet og signert i San Francisco i 1945, og i 1951 avsluttet San Francisco-traktaten offisielt krigen mot Japan.
Byplanleggingsprosjekter på 50- og 60-tallet medførte ødeleggelse og gjenoppbygging av de vestlige strøkene i stor skala, og byggingen av nye motorveier, men bare noen få av disse ble påbegynt før de ble stoppet av borgerprotester. Innmarsjen til konteinerfrakt gjorde San Franciscos små pirer avleggs, og varetransport ble flyttet til den større Port of Oakland. Byen begynte å miste industrijobber, turisme ble heller den viktigste inntektskilden. Forstedene til byen fikk en stor befolkningsvekst, og San Franciscos befolkningssammensetning gikk gjennom store endringer, der store deler av byens hvite befolkning flyttet til forstedene, og ble erstattet av en økende mengde innvandrere fra Asia og Latin-Amerika. Fra 1950 til 1980 mistet byen 10 % av sin befolkning.
I denne tidsperioden ble San Francisco en magnet for landets motkultur. Beat-generasjonen ga ild til San Francisco-renessansen og samlet seg i North Beach-strøket på 50-tallet. Hippier flokket seg til Haight-Ashbury på 60-tallet og nådde toppen med Summer of Love i 1967. På 1970-tallet ble San Francisco sentrum for homobevegelsen, der The Castro ble et samlingssted for homofile, Harvey Milk ble valgt til bystyret (som første homofile mann til å bli valgt inn til et offentlig verv i USA), og drapene på Harvey Milk og ordfører George Moscone i 1978.
Bank of America fullførte 555 California Street i 1969, og Transamericapyramiden ble fullført i 1972, noe som satte i gang en bølge av «Manhattan-isering» som varte til slutten av 80-tallet, da det ble bygd mange høyblokker i sentrum. På 80-tallet kom det også en drastisk økning i antall hjemløse i byen, et problem som fortsatt eksisterer i dag til tross for mange forsøk på å løse det. Jordskjelvet i Loma Prieta i 1989 førte med seg ødeleggelse av tap av liv i hele Bay Area. I San Francisco var det store skader på bygninger og infrastruktur i Marina District og South of Market, noe som førte til at Embarcadero Freeway og store deler av Central Freeway ble kondemnert, men som igjen førte til at byen kunne revitalisere havneområdet Embarcadero og strøket Hayes Valley.
Under dotcom-boomen seint på 1990-tallet kom det mange nye gründerbedrifter til San Francisco. Et stort antall gründere og informatikere flyttet til byen, etterfulgt av markedsførere, designere og salgspersoner, noe som endret den sosiale oppbygningen til byen, og gjorde at tidligere fattige strøk ble gentrifisert. Økt behov for nye boliger og kontorer førte til en andre runde med bygging av høyblokker, denne gangen primært i South of Market. I 2000 nådde byen en ny befolkningstopp, høyere enn den tidligere rekorden fra 1950. Da bobla brast i 2001 ble mange av disse selskapene lagt ned, og de ansatte mistet jobbene sine. Likevel er høyteknologi og gründerbedrifter fortsatt bærebjelker i San Franciscos økonomi, og sosiale medier-boomen på 2000 og 2010-tallet har ført til fortsatt vekst i industrien. Veksten for nasjonale hypermarkeder og forretningskjeder i byen har med vilje blitt forvansket ved politisk og kommunal konsensus. For å bevare små private bedrifter i byen støtter Small Business Commission en PR-kampanje for å beholde en større andel av pengebruken i den lokale økonomien, og bystyret har brukt byplanleggingen for begrense hvilke strøk de store kjeden kan få etablere seg; dette er tiltak som har fått støtte blant befolkningen.
== Geografi ==
San Francisco ligger på USAs vestkyst på den nordlige delen av San Francisco-halvøya, og inkluderer også store områder i Stillehavet og San Francisco-bukta. Flere øyer er også del av byen, deriblant Alcatraz, Treasure Island, Yerba Buena Island, deler av Alameda, Red Rock Island og Angel Island. Farallon-øyene, som ligger 43 km vest for San Francisco i Stillehavet, er også under byens jurisdiksjon.
San Francisco er kjent for alle sine åser. Det er mer enn 50 åser innenfor bygrensene. Noen strøk er oppkalt etter åsen de ligger på, for eksempel Nob Hill, Potrero Hill og Russian Hill. I nærheten av byens geografiske sentrum ligger en rekke mindre befolkede åser. Twin Peaks, et par åser som utgjør et byens høyeste punkter er et populært utsiktspunkt. San Franciscos høyeste punkt, Mount Davidson, ligger 282 moh. og toppes av et 31 meter høyt kors som ble reist i 1934. Et dominerende kjennemerke i dette området er Sutro Tower, et nesten 300 meter høyt rødt-hvitt TV-tårn.
Den nærliggende San Andreas-forkastningen og Hayward-forkastningen er ansvarlige for jordskjelvaktiviteten i San Francisco, selv om ingen av disse går gjennom selve byen. San Andreas-forkastningen forårsaket jordskjelvene i 1906 og 1989. Mindre jordskjelv forekommer med jevne mellomrom. Faren for et stort jordskjelv spiller en stor rolle i utviklingen av byens infrastruktur; byen har et reservesystem for vannforsyning, og har regelmessig oppdatert byggeforskriftene med krav om at eldre bygninger må tilpasses disse, og har satt en høy standard for konstruksjonen av nye bygninger. Det er imidlertid tusener av mindre bygninger som er sårbare for jordskjelvskade.San Franciscos kystlinje har vokst seg større enn de naturlige grensene. Hele strøk, som Marina District, Mission Bay, Bayview-Hunters Point, samt store deler av Embarcadero, er bygd på kunstig land. Treasure Island er helt og holdent en kunstig øy som ble lagd ved hjelp av materiale fra mudring og fra byggearbeider med Bay Bridge på Yerba Buena Island. Slike landområder bruker å være ustabile ved jordskjelv. Den resulterende likvifaksjonen fører med seg omfattende skade på byggene som står på området, noe som skjedde i Marine District under jordskjelvet i 1989. De fleste av byens naturlige vannveier, som Islais Creek og Mission Creek, er lagt i rør og bygd over, men SFPUC undersøker muligheter for å bringe noen av disse tilbake.
=== Bybildet ===
==== Strøk ====
San Franciscos historiske sentrum ligger i den nordøstlige kvadranten av byen, forankret i Market Street og vannkanten. Det er her Financial District ligger, med Union Square rett i nærheten, som er det fremste shopping- og hotellområdet i byen. Kabelsporvogner tar passasjerer til toppen av Nob Hill, som tidligere var hjem til byens industrimagnater, og ned til vannkanten med turistattraksjoner som Fisherman's Wharf og Pier 39 hvor mange restauranter serverer fersk krabbe fra en fortsatt aktiv fiskeindustri. I denne kvadranten ligger også Russian Hill, et boligområde med den berømte hårnålsgaten Lombard Street; North Beach, byens «lille Italia» og det tidligere samlingsområdet for Beat-generasjonen; og Telegraph Hill, hvor Coit Tower ligger. Mellom Russian Hill og North Beach ligger San Franciscos Chinatown, som er den eldste slike i Nord-Amerika. South of Market, som tidligere var San Franciscos industrikjerne, har blitt endret mye etter at baseballarenaen AT&T Park kom, og et stort antall gründerbedrifter flyttet inn. Nye skyskrapere og boligblokker finnes spredt i hele området. Videre utvikling skjer like sør i Mission Bay, en tidligere jernbaneterminal som nå blant annet huser University of California, San Franciscos andre campus.
Vest for sentrum, over Van Ness Avenue, ligger strøket Western Addition, som ble etablert med en stor befolkning av afroamerikanere etter andre verdenskrig. Western Addition deles som regel inn i mindre strøk, deriblant Hayes Valley, Fillmore District og Japantown, som tidligere var den største slike i Nord-Amerika, men led under interneringen av japansk-amerikanere under andre verdenskrig. Etter jordskjelvet i 1906 var Western Addition for det meste intakt, deriblant de viktorianske husene «Painted Ladies» ved siden av Alamo Square. I sør, nær byens geografiske sentrum, ligger Haight-Ashbury, som knyttes til hippiekulturen på 1960-tallet. Haight er nå hjem til dyre butikker og noen kontroversielle butikkjeder, men det har fortsatt noe av sin bohemske karakter i seg. Nord for Western Addition ligger Pacific Heights, et rikt strøk som har mange av herskapshusene som ble bygd av San Franciscos elite etter jordskjelvet i 1906. Like nord for Pacific Heights ligger Marina District, som er et populært område blant unge forretningsfolk, og som for det meste ble bygd på kunstig land der det tidligere var sjø.
I byens sørøstlige kvadrant ligger Mission District, som ble befolket på 1800-tallet av californioer – spansktalende personer fra den tidligere meksikanske delstaten Alta California før den ble amerikansk – og arbeiderklasseinnvandrere fra Tyskland, Irland, Italia og Skandinavia. På 1910-tallet kom det en bølge av sentralamerikanske innvandrere til Mission District, og på 1950-tallet ble innvandrere fra Mexico den mest synlige folkegruppa der. I senere år har gentrifisering endret befolkningsoppbyggingen i deler av Mission fra latinamerikanere til unge profesjonelle i tjueårene. Noe Valley i sørvest og Bernal Heights i sør er begge populære blant småbarnsfamilier. Øst for Mission District ligger strøket Potrero Hill, et boligstrøk med utsikt over hele San Francisco sentrum. Vest for Mission ligger området Eureka Valley (hvor homostrøket The Castro ligger). Dette var tidligere et arbeiderklassestrøk for det meste befolket av irske og skandinaviske innvandrere, men ble senere Nord-Amerikas første og best kjente «homolandsby», og er nå sentrum for byens homokultur. Nær byens sørlige grense ligger Excelsior District, som er et av de mest etnisk mangfoldige strøkene i San Francisco. Det primært afroamerikanske strøket Bayview-Hunters Point helt sørøst i byen er et av byens fattigste områder, og lider av en høy krimrate.Byggingen av Twin Peaks Tunnel i 1918 koblet sørvestlige områder til sentrum via trikk, noe som framskyndet utviklingen av West Portal, Forest Hill og St. Francis Wood. I vest strekker det store strøket Sunset District seg til Stillehavet i vest og Golden Gate Park i nord, som er et middelklassestrøk med primært asiatiske innbyggere. Den nordvestlige kvadranten av byen inneholder Richmond District rett nord for Golden Gate Park, som også er et middelklassestrøk med mange asiatiske innbyggere, samt mange russiske og ukrainske innvandrere. Disse områdene har fellesbetegnelsen «The Avenues». Disse to distriktene deles ofte opp i to «regioner»: Outer Richmond og Outer Sunset refererer til de vestligste delene av distriktene, mens Inner Richmond og Inner Sunset refererer til de østligste delene.
=== Klima ===
Et sitat som ofte (feilaktig) tilskrives Mark Twain er «The coldest winter I ever spent was a summer in San Francisco» («Den kaldeste vinteren jeg har opplevd var en sommer i San Francisco»). San Franciscos klima er karakteristisk for California-kystens kaldsommers middelhavsklima, som «generelt karakteriseres av fuktige milde vintre og tørre somre». Siden San Francisco er omringet av vann på tre sider er været i byen sterkt påvirket av de kalde strømmene i Stillehavet, som modererer temperatursvingninger og skaper et bemerkelsesverdig mildt klima året rundt med liten temperaturvariasjon med årstidene.
Av større amerikanske byer har San Francisco den kaldeste gjennomsnitts-, maksimums- og minimumstemperaturene i juni, juli og august. På sommeren skaper stigende varmluft i Californias innlandsdaler et lavtrykksområde som trekker vinder fra nordstillehavshøyttrykket gjennom Golden Gate, som igjen fører til den karakteristiske San Francisco-tåka. Tåka er mindre framtredende i de østlige strøkene, og sen sommer/tidlig høst, som er den varmeste tiden på året.
På grunn av byens skarpe topografi og maritim påvirkning har San Francisco mange distinkte mikroklimaer. De høye åsene midt i byen er ansvarlige for en varians på 20 % i årlig nedbør i forskjellige deler av byen. De beskytter også strøkene rett øst for dem mot de tåkete og av og til veldig kalde og vindfulle forholdene som kan oppleves i Sunset District; for de som bor på østsiden av byen er San Francisco mer solfylt, med et gjennomsnitt på 260 klare dager og kun 105 overskyede dager per år.
Temperaturen går bare over 27 °C i gjennomsnitt 21 dager i året. Den tørre perioden fra mai til oktober er mild til varm, og den høyeste normaltemperaturen er i september, på 17,1 °C. Nedbørsperioden fra november til april er noe kaldere, med den kaldeste normaltemperaturen på 10,7 °C i januar. I gjennomsnitt er det 73 regndager i året, og årlig nedbør er 601 mm. Variasjonen i nedbør fra år til år er høy. 2013 var året med minst nedbør (142 mm) siden målingene startet i 1849; nedre rekorder ble knust i store deler av California dette året. Snøfall i byen er veldig sjelden, kun 10 målbare snøfall har forekommet siden 1852, senest i 1976 da opptil 130 mm falt på Twin Peaks.Den høyeste målte temperaturen hos National Weather Services kontor var 39 °C 17. juli 1988 og 14. juni 2000. Den laveste var −3 °C 11. desember 1932.
== Demografi ==
Ifølge folketellinga i USA 2010 hadde San Francisco en befolkning på 805 235. Med en befolkningstetthet på 6 632/km² er San Francisco USAs nest mest folketette storby etter New York.
San Francisco er det tradisjonelle sentrumet i San Francisco Bay Area, og er del av den fem fylker store San Francisco–Oakland–Fremont, CA Metropolitan Statistical Area som har en befolkning på 4,5 millioner mennesker. Den er også del av den 12 fylker store San Jose–San Francisco–Oakland, CA Combined Statistical Area, hvis befolkning er 8,4 millioner, noe som gjør det til den femte største slike regionen i USA per 2013. Bureau of the Census estimerer at San Franciscos befolkning har vokst til 837 442 per juli 2013.
=== Rase og etnisitet ===
I folketellinga 2010 besto San Franciscos befolkning av: 390 387 hvite (48,1 %), 267 915 asiater (33,3 %), 48 870 afroamerikanere (6,1 %), 4 024 indianere (0,5 %), 3 359 stillehavsfolk (0,4 %), 53 021 fra andre raser (6,6 %) og 37 659 med to eller flere raser (4,7 %). Det var 121 744 latinamerikanere fra forskjellige raser (15,1 %).
San Francisco har en «minoritets-majoritetsbefolkning», dvs. at ikke-latinamerikanske hvite utgjør mindre enn halvparten av befolkningen, med 41,9 %, ned fra 92,5 % i 1940. De største latinamerikanske gruppene i byen var de med meksikansk (7,4 %), salvadoransk (2 %), nicaraguansk (0,9 %), guatemalansk (0,8 %) og puertorikansk (0,5 %) avstamning. Den latinamerikanske befolkningen har høyest konsentrasjon i Mission District, Tenderloin og Excelsior District. Andelen afroamerikanere i San Francisco har sunket de siste tiårene, fra 13,4 % av befolkningen i 1970 til 6,1 %. Den nåværende andelen afroamerikanere i San Francisco er på linje med den i California; i motsetning er andelen latinamerikanere mindre enn halvparten enn ellers i delstaten. De fleste av byens afroamerikanske innbyggere bor i strøkene Bayview-Hunters Point og Visitacion Valley sørøst i byen, og i Fillmore District nordøst i byen.I 2010 utgjorde innbyggere med kinesisk avstamning den største etniske minoritetsgruppa i San Francisco med 21,4 % av befolkningen; de andre asiatiske gruppene er filippinere (4,5 %), vietnamesere (1,6 %), japanere (1,3 %), indere (1,2 %), thailendere (0,3 %), burmesere (0,2 %) og kambodsjanere (0,2 %), mens indonesiere, laoter og mongoler utgjorde mindre enn 0,1 % av befolkningen. Befolkningen med kinesisk avstamning er mest konsentrert i Chinatown, Sunset District og Richmond District, mens filippinere er mest konsentrert i Crocker-Amazon (som grenser til det filippinske området i Daly City sør for San Francisco, byen med høyest konsentrasjon av filippinere i Nord-Amerika), samt i South of Market.
Etter å ha vært i nedgang på 1970- og 1980-tallet har byens filippinske befolkning fått en gjenoppblomstring. San Francisco Bay Area er hjem til over 382 950 filippinsk-amerikanere, og er en av de største gruppene av filippinere utenfor Filippinene. Tenderloin er hjem til en stor del av byens vietnamesiske befolkning, selskaper og restauranter, og er kjent som byens «Little Saigon». Koreanere og japanere er mest konsentrert i Western Addition, som er beliggenheten til San Franciscos Japantown. Stillehavsfolk utgjør 0,4 %; over halvparten av disse er av samoansk avstamning. De bor primært i Bayview-Hunters Point og Visitacion Valley, der stillehavsfolk utgjør mer enn tre prosent av befolkningen.California-fødte utgjør en relativt liten del av byens befolkning; kun 37,7 % av innbyggerne er født i California, mens 25,2 % er født i en annen amerikansk delstat. Mer enn en tredel av innbyggerne (35,6 %) er født utenfor USA.
=== Utdannelse, husholdninger og inntekt ===
Av alle amerikanske storbyer har San Francisco nest høyest andel innbyggere med høyere utdanning, kun slått av Seattle. Over 44 % av byens innbyggere har en bachelorgrad eller høyere. USA Today har rapportert at forskeren Rob Pitingolo, som har målt tettheten av personer med høyere utdanning, fant at San Francisco hadde den høyeste tettheten, med 2842 personer per km², eller over 344 000 personer i byens 121 km².I folketellingen i 2010 fant man at 780 971 personer (97 % av befolkningen) bodde i husholdninger, 18 902 (2,3 %) bodde i ikke-institusjonelle gruppehjem og 5 362 (0,7 %) bodde på institusjoner. Det var 345 811 husholdninger, hvorav 63 577 (18,4 %) hadde beboere yngre enn 18 år, 109 347 (31,6 %) var heterofile ektepar som bodde sammen, 28 844 (8,3 %) var en kvinnelig beboer uten ektefelle, og 12 748 (3,7) var en mannlig beboer uten ektefelle. Det var 21 667 (6,3 %) heterofile samboere, og 10 384 (3 %) homofile ekteapar eller samboere. 133 366 husholdninger (38,6 %) besto av enkeltpersoner og 34 234 (9,9 %) hadde beboere eldre enn 65 år som bodde alene. Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen var 2,26. Det var 151 029 familier (43,7 % av alle husholdninger); den gjennomsnittlige familiestørrelsen var 3,11. Det var 376 942 boenheter, med en gjennomsnittlig tetthet på 627,6 per km², hvorav 123 646 (35,8 %) ble bebodd av eieren og 222 165 (64,2 %) ble bebodd av leietakere. 327 985 personer (40,7 % av befolkningen) bodde i selveide hjem og 452 986 personer (56,3 %) bodde i leide hjem.
Ifølge American Community Survey 2005 hadde San Francisco den høyeste andelen homofile innbyggere blant de 50 største byene i USA, med 15,4 %. San Francisco har også den høyeste andelen husholdninger med samme kjønn av alle amerikanske fylker, og Bay Area har høyere konsentrasjon enn alle andre byregioner.San Francisco ligger på tredjeplass blant amerikanske byer i medianinntekt per husholdning med en verdi på $65 519 per 2007. Medianinntekten for familier var $81 136, og San Francisco lå i 2006 på 8.-plass på verdensbasis når det gjelder antall innbyggere som er dollarmilliardærer. I samsvar med en nasjonal trend flytter mellomklassefamilier ut av byen, og dette bidrar til en økt ulikhet i inntekt, og har gjort at byen har en lavere andel barn (14,5 %) enn noen annen amerikansk storby.Byens fattigdomsrate er 11,8 %, og andelen fattige familier er 7,4 %; begge disse er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Per januar 2014 var arbeidsledighetsandelen 5,3 %.
=== Hjemløshet ===
Hjemløshet har vært et kronisk og kontroversielt problem i San Francisco siden tidlig på 1970-tallet, da psykisk syke pasienter ble deinstitusjonalisert på grunn av endringer som begynte på 1960-tallet da Medicare og Medicaid ble innført. Antall hjemløse i San Franciscos gater anslås til å være mellom 6 500 og 13 500. Byen antas å ha det høyeste antallet hjemløse per innbygger blant alle større amerikanske byer. Andelen rapportert voldelig kriminalitet og eiendomskriminalitet i 2009 (respektivt 736 og 4 262 hendelser per 100 000 innbyggere) er noe lavere enn for andre amerikanske byer av tilsvarende størrelse.
=== Språk og alder ===
Per 2010 snakket 54,58 % (411 728) av San Franciscos innbyggere eldre enn 5 år engelsk som morsmål, mens 18,6 % (140 302) snakket kinesisk, 11,68 % (88 147) spansk, 3,42 % (25 767) tagalog, 1,86 % (14 017) russisk, 1,45 % (10 929) vietnamesisk, 1,05 % (7 895) fransk, 0,9 % (6 777) japansk, 0,88 % (6 624) koreansk, 0,56 % (4 215) tysk, 0,53 % (3 995) italiensk, og stillehavsspråk ble talt av 0,47 % (3 535) av befolkningen eldre enn 5 år. Totalt 45,42 % (342 693) av San Franciscos befolkning hadde et annet morsmål enn engelsk.Aldersfordelinga i byen var som følger: 107 542 personer (13,4 %) under 18, 77 664 personer (9,6 %) mellom 18 og 24, 301 802 personer (37,5 %) mellom 25 og 44, 208 403 personer (25,9 %) mellom 45 og 64, og 109 842 personer (13,6 %) eldre enn 65. Medianalderen var 38,5 år. Per 100 kvinner var det 102,9 menn. Per 100 kvinner eldre enn 18 var det 102,8 menn.
== Økonomi ==
San Francisco har en mangfoldig tjenesteøkonomi med en stor variasjon av profesjonelle tjenester, deriblant finansielle tjenester, turisme og høyteknologi. I 2012 arbeidet rundt 25 % av arbeidere med profesjonelle forretningstjenester, 16 % arbeidet i det offentlige, 15 % med fritid og reiseliv, 11 % i utdanning og helsetjenester og 9 % i finansielle tjenester. I 2013 var BNP-en til San Francisco–Oakland–Hayward, CA Metropolitan Statistical Area (San Francisco og fire omkringliggende fylker) på 388,3 milliarder.
Arven etter gullrushet i California gjorde San Francisco til det fremste bank- og finanssenteret på vestkysten i det tidlige tjuende århundret. Montgomery Street i Financial District ble kjent som «Vestens Wall Street», og er beliggenheten til Federal Reserve Bank of San Francisco, Wells Fargos hovedkvarter og den nå nedlagte børsen Pacific Exchange. Bank of America ble grunnlagt i San Francisco, og bygde på 1960-tallet skyskraperen 555 Montgomery Street som sitt hovedkvarter. Mange finansinstitusjoner, flernasjonale banker og risikokapitalfirmaer er basert i eller har regionale hovedkvarter i byen. Med over 30 internasjonale finansinstitusjoner, seks Fortune 500-firmaer, og en stor profesjonell støttestruktur – deriblant juridiske selskaper, PR-selskaper, arkitektur- og designselskaper – regnes San Francisco som en «alpha»-verdensby, og ble i september 2014 rangert på 5.-plass i Global Financial Centres Index.
Turisme er en av byens viktigste private sektorer, og står for mer enn én av sju jobber i byen. Byen blir ofte framstilt i musikk, film og populærkultur, noe som har ført til at den og dens severdigheter har blitt verdenskjente. San Francisco er den femte mest besøkte byen av utenlandske turister i USA, og er ifølge Euromonitor International den 43. mest besøkte byen i verden. Mer enn 16,9 millioner turister kom til San Francisco i 2013, og brukte 9,4 milliarder dollar i byen. Med mange hoteller og et konferansesenter i verdensklasse med Moscone Center er San Francisco en populær destinasjon for årlige konferanser og konvensjoner.Siden 1990-tallet har San Franciscos økonomi blitt diversifisert fra primært finans og turisme mot de voksende feltene høyteknologi, bioteknologi og medisinsk forskning. Teknologijobber utgjorde bare 1 % av jobbene i San Francisco i 1990, og vokste til 4 % i 2010 og estimerte 8 % ved slutten av 2013. San Francisco ble et episenter for internettbaserte gründerfirmaer under dotcom-bobla på 1990-tallet og den senere sosiale medier-boomen mot slutten av 2000-tallet. Siden 2010 har San Francisco opplevd en økende andel investeringer fra risikokapitalister i forhold til nærliggende Silicon Valley, med 423 finansieringer med en verdi på 4,58 milliarder dollar i 2013. I 2004 godkjente byen et lønnsskatteunntak for bioteknologifirmaer for å stimulere vekst i nabolaget Mission Bay, hvor en campus og sykehus fra University of California, San Francisco (UCSF) ligger. Mission Bay er hjem til California Institute for Regenerative Medicine, California Institute for Quantitative Biosciences og Gladstone Institutes, samt mer enn 40 andre bioteknologiselskaper i privat sektor.
Den største arbeidsgiveren i San Francisco er byen selv, som er arbeidsgiver for 5,3 % (over 25 000 personer) av byens befolkning, etterfulgt av UCSF med over 22 000 ansatte. På tredjeplass, med 1,8 % (over 8 500 personer), ligger California Pacific Medical Center, som er den største arbeidsgiveren i privat sektor. Små firmaer med færre enn 10 ansatte og enkeltpersonsforetak utgjør 85 % av byens bedrifter, og antallet innbyggere som er ansatt for firmaer med mer enn 1 000 ansatte har blitt halvert siden 1977.I likhet med mange andre amerikanske byer hadde San Francisco en stor produksjonsindustri som ga arbeid til nærmere 60 000 arbeidstakere i 1969, men nesten alle produksjonsfirmaene hadde forlatt byen til fordel for billigere steder innen 1980-tallet. Per 2014 har San Francisco opplevd noe vekst i denne industrien, med mer enn 4 000 jobber fordelt på 500 firmaer, en fordobling siden 2011. Byens største arbeidsgiver innen produksjon er Anchor Brewing Company, mens den største etter omsetning er Timbuk2.
== Idrett ==
Innenfor sport har byen fotballaget San Francisco 49ers og baseballaget San Francisco Giants. Byen hadde tidligere toppklubber innen basketball og ishockey, men disse ble flyttet til henholdsvis Oakland, på den andre siden av San Francisco-bukta, og San José, i sørenden av den samme bukta.
== Bysang ==
I 1969 ble sangen «I Left My Heart in San Francisco» utnevnt til en av byen San Franciscos to offisielle bysanger; den andre er «San Francisco» fra filmen med samme tittel.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) San Francisco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) San Francisco – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) San Francisco hos Wikivoyage | The Streets of San Francisco er en amerikansk kriminalserie som gikk på ABC fra 1972 til 1977. Serien var lagt til San Francisco og handlet om de to politietterforskerne Mike Stone og Steve Keller. | 194,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audioingeni%C3%B8r | 2023-02-04 | Audioingeniør | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ingeniører', 'Kategori:Lydteknikk', 'Kategori:Yrkesbeskrivelser'] | Audioingeniør, eller lydingeniør, er en person som har ingeniørutdanning (Bachelor, Master eller doktorgrad) innen audioteknologi. I Norge hadde Høgskolen i Buskerud fram til 2015 ei treårig utdanning på Bachelor-nivå innen audioteknologi.
Mens en lydtekniker arbeider med opptak, redigering og manipulering av lydmateriale arbeider en audioingeniør med teknologien som ligger til grunn for det tekniske utstyret lydteknikerne bruker, som for eksempel utvikling av nytt utstyr, modifisering av utstyr, prosjektering av nye lydanlegg for studio, kringkasting, osv. Moderne audioteknologi bygger i stor utstrekning på digital signalbehandling, så audioingeniører må ha inngående kjennskap til dette fagområdet. De bør dessuten ha grunnleggende kunnskaper om akustikk, elektronikk, høyttalere og mikrofoner.
| Audioingeniør, eller lydingeniør, er en person som har ingeniørutdanning (Bachelor, Master eller doktorgrad) innen audioteknologi. I Norge hadde Høgskolen i Buskerud fram til 2015 ei treårig utdanning på Bachelor-nivå innen audioteknologi.
Mens en lydtekniker arbeider med opptak, redigering og manipulering av lydmateriale arbeider en audioingeniør med teknologien som ligger til grunn for det tekniske utstyret lydteknikerne bruker, som for eksempel utvikling av nytt utstyr, modifisering av utstyr, prosjektering av nye lydanlegg for studio, kringkasting, osv. Moderne audioteknologi bygger i stor utstrekning på digital signalbehandling, så audioingeniører må ha inngående kjennskap til dette fagområdet. De bør dessuten ha grunnleggende kunnskaper om akustikk, elektronikk, høyttalere og mikrofoner.
== Se også ==
Ingeniør
Lydtekniker
== Eksterne lenker ==
Elektroingeniør med spesialisering i Audioteknologi | Audioingeniør, eller lydingeniør, er en person som har ingeniørutdanning (Bachelor, Master eller doktorgrad) innen audioteknologi. I Norge hadde Høgskolen i Buskerud fram til 2015 ei treårig utdanning på Bachelor-nivå innen audioteknologi. | 194,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mumbai | 2023-02-04 | Mumbai | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:19°N', 'Kategori:72°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Mumbai', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere øyer'] | Mumbai (Marathi: मुंबई), tidligere kjent som Bombay, er delstatshovedstad i Maharashtra, og den mest befolkningsrike byen i India med en anslått befolkning i 2007 på ca. 19 millioner.]. Byen ligger på øya Salsette utenfor vestkysten av Maharashtra. Sammen med sine forsteder på fastlandet utgjør Mumbai verdens 5. største storbyområde med en befolkning på ca. 20 millioner. Byen har en dyp, naturlig havn, og over havna reiser over halvparten av Indias skipspassasjerer, og en svært betydelig del av landets handel ekspederes via Mumbai.Mumbai er sentrum for handel og underholdning i India, og er hjemby for viktige finansinstitusjoner som sentralbanken Reserve Bank of India (RBI), børsen Bombay Stock Exchange (BSE), børsen National Stock Exchange of India (NSE) og en lang rekke private storkonsern. Mumbai tiltrekker seg innflyttere fra hele India på grunn av de store forretningsmulighetene og den relativt høye levestandarden. Dermed er byen en fargerik sammensetning av ulike språk og kulturer fra hele India. Byen huser også den indiske film- og fjernsynsindustrien, som ofte refereres til med betegnelsen Bollywood. Mumbai er også en av de få byene som har en nasjonalpark innenfor bygrensa.
| Mumbai (Marathi: मुंबई), tidligere kjent som Bombay, er delstatshovedstad i Maharashtra, og den mest befolkningsrike byen i India med en anslått befolkning i 2007 på ca. 19 millioner.]. Byen ligger på øya Salsette utenfor vestkysten av Maharashtra. Sammen med sine forsteder på fastlandet utgjør Mumbai verdens 5. største storbyområde med en befolkning på ca. 20 millioner. Byen har en dyp, naturlig havn, og over havna reiser over halvparten av Indias skipspassasjerer, og en svært betydelig del av landets handel ekspederes via Mumbai.Mumbai er sentrum for handel og underholdning i India, og er hjemby for viktige finansinstitusjoner som sentralbanken Reserve Bank of India (RBI), børsen Bombay Stock Exchange (BSE), børsen National Stock Exchange of India (NSE) og en lang rekke private storkonsern. Mumbai tiltrekker seg innflyttere fra hele India på grunn av de store forretningsmulighetene og den relativt høye levestandarden. Dermed er byen en fargerik sammensetning av ulike språk og kulturer fra hele India. Byen huser også den indiske film- og fjernsynsindustrien, som ofte refereres til med betegnelsen Bollywood. Mumbai er også en av de få byene som har en nasjonalpark innenfor bygrensa.
== Etymologi ==
En mye brukt forklaring på opprinnelsen av det tradisjonelle navnet "Bombay" hevder at det kommer fra et portugisisk navn som betyr "god havn". Dette er basert på at "bom" er et portugisisk ord for "god", mens det engelske ordet "bay" er likt til det portugisiske "baía" (bahia på gammel stavemåte). Den normale portugisiske fremstillingen av "god havn" ville vært "boa bahia", istedenfor den mer grammatikalsk feilaktige "bom bahia". Imidlertid er det mulig å finn formen "baim" for "liten havn" i sekstenhundretalls portugisisk.
Andre kilder har en annen opprinnelse av det portugisiske toponymet Bombaim.José Pedro Machados Dicionário Onomástico Etimológico da Língua Portuguesa ("Portugisisk ordbok for Onomastikk og etymologi") nevner det som antageligvis er den første portugisiske referansen til stedet, datert 1516, som Benamajambu eller Tena-Maiambu, og peker på at "MAIAMBU" synes å refererer til Mumba-Devi, hindugudinnen som stedet er oppkalt etter i Marathi (Mumbai). I det samme århundret ser det ut til at stavingen har utviklet seg til Mombayn (1525) og så til Mombain (1563). Den endelige formen Bombain opptrer i det 16. århundre, notert av Gaspar Correia i hans "Lendas da Índia" (Indiske legender).
Ordet Mumbai kommer fra Mumba eller Maha-Amba, et navn på hindugudinnen Mumbadevi, og Aai, som betyr mor på marathi.. På 1500-tallet kalte portugiserne området for Bom Bahia (God bukt). Dette ble senere forvansket til Bombaín eller Bombain, som fremdeles er det portugisiske navnet. På språkene marathi og gujarati var byen alltid kjent som Mumbai eller Mambai, mens på hindi, urdu og persisk heter byen Bambai. I 1995 skiftet byen offisielt navn til Mumbai, men ordet Bombay brukes fortsatt av mange av byens innbyggere, og i tittelen på mange institusjoner. Navneskiftet i Mumbai følger et mønster i India, flere byer skifter nemlig navn til et som ikke kan knyttes til landets fortid som koloni. Eksempler er Kolkata (Calcutta), Chennai (Madras) og Puducherry (Pondicherry).
== Historie ==
Dagens Mumbai var egentlig en gruppe av sju øyer. Funn fra Kandivali nord i byen viser at øyene har vært bebodd siden steinalderen. Byen er første gang nevnt i skriftlige kilder av Ptolemaios ca. 250 f.Kr. under navnet Heptanesia, de sju øyene. Fra 200-tallet før Kristus inngikk øyene i Maurya-riket som ble styrt av den buddhistiske keiseren Aşoka. Senere kom øyene under de hinduistiske herskerne i Silhara-dynastiet, noe som varte til 1343, da kongeriket Gujarat erobret øyene. De eldste byggverkene på øyene, som grottene på Elephanta-øya og tempelkomplekset Walkeshwar stammer fra denne tida.
I 1534 ble øyene erobret av portugiserne og avstått av sjahen Bahadur av Gujarat. Portugiserne kalte øyene for Bom Baia, God Bukt (eller havn). I 1661 var Bombay en del av medgiften da den portugisiske prinsessen Katarina av Braganza (Catherine of Braganza) giftet seg med den engelske kongen. Øyene ble så leid ut til Det britiske ostindiske kompani for 10£ per år. Kompaniet syntes den dype havna på østsiden av øyene var perfekt for å grunnlegge den første kolonien på det indiske subkontinentet. Befolkningen steg raskt fra 10 000 i 1661 til 60 000 i 1675. I 1687 flyttet Ostindiakompaniet hovedkvarteret sitt fra Surat til Bombay. Fra 1817 av ble geografien kraftig omdannet ved at landområdene på øyene ble utvidet, slik at øyene ble en samlet landmasse. Prosjektet, kalt Hornby Vellard ble sluttført i 1845, og dermed ble øyas totale landareal på 438 km².
I 1853 ble den første jernbanene i India åpnet, og Bombay ble knyttet til byen Thane. I løpet av den amerikanske borgerkrigen ble byen det viktigste handelssentret for bomull i verden, noe som skapte et kraftig økonomiske oppsving og styrket byen. Åpningen av Suez-kanalen i 1869 gjorde Bombay til den viktigste havna i det Arabiske havI løpet av de neste 30 åra forvandlet byen seg til en storby, og infrastrukturelle forbedringer ble truffet, og mange nye institusjoner ble grunnlagt. I 1906 var byens befolkning vokst til ca. 1 million, og dermed var byen den nest største i India etter Calcutta. Som hovedstad i Bombay Presidency var også byen et viktig sentrum for den indiske uavhengighetsbevegelsen. Etter uavhengigheten i 1947 ble byen hovedstad i delstaten Bombay. På femtitallet ble deler av Salsette-øya innlemmet i Bombay, som dermed fikk sin nåværende utstrekning.
Etter 1955 ble Staten Bombay delt opp etter språkgrensene i området til statene Maharashtra og Gujarat. Krefter i byen ønsket å gjøre Bombay til en selvstendig bydelstat, men dette satte bevegelsen Samyukta Maharashtra seg i mot, og insisterte på at Mumbai skulle bli hovedstad i Maharashtra. Etter en demonstrasjon hvor 105 mennesker ble drept av politiets kuler, ble Maharashtra dannet med Mumbai som hovedstad 1. mai 1960.
Sent på 1970-tallet opplevde Mumbai en byggeboom og en betydelig innflytting, som gjorde at Mumbai gikk forbi Calcutta som Indias mest folkerike by. Marathi-talende grupper i Mumbai har reagert på dette, og i 1966 ble det politiske partiet Shiv Sena dannet for å sikre rettighetene for «jordens sønner». Den ikke-religiøse samfunnsånden ble sterkt truet i 1992, da omfattende religiøst betinget vold forårsaket mange døde og store ødeleggelser. Noen måneder senere, 12. mars 1993, eksploderte flere bomber på sentrale steder i byen, og forårsaket omtrent 300 døde.
I 1995 ble byen omdøpt til Mumbai, i samsvar med Maharashtras navnepolitikk, som går ut på å bytte ut navn fra kolonitida med navn fra lokal, historisk språkbruk. 11. juli 2006 ble over 200 mennesker drept da flere bomber eksploderte samtidig på flere av byens forstadsbaner.
Utdypende artikkel: Terrorangrepene i Mumbai 26. november 200826. november 2008 ble Mumbai utsatt for en rekke terrorangrep igjen, der blant annet de 2 luksushotellene Oberoi og Taj Mahal ble rammet. Politiet omringet hotellene, der flere gisler ble innestengt. Flere andre populære turistområder ble hardt rammet, deriblant togstasjonen, der minst 10 ble drept. Totalt ble over 100 mennesker drept og flere enn 300 skadet.
== Geografi ==
Mumbai befinner seg på øya Salsette, ved munninga av elva Ulhas på vestkysten av India. Mye av Mumbai er på havnivå, og stort sett ligger byen 10-15 meter over havet. Den nordlige delen av Mumbai er kupert, og byens høyeste punkt ligger 450 meter over havet. Mumbais totalareal er på 468 km².
Tre innsjøer befinner seg innenfor byområdet, nemlig sjøene Tulsi, Vihar og Powai. De to førstnevnte befinner seg innenfor Borivali nasjonalpark, og inngår i byens drikkevannskilder. Det er også tre mindre elver innenfor bygrensa med kilder innenfor nasjonalparken. Byen har en innskåret kystlinje med mange små bukter og viker. Østsida av Salsette-øya har mangroveskoger og myrer med et rikt plante- og dyreliv.
Jordsmonnen i byområdet er for det meste sandholdig på grunn av nærheten til sjøen. I forstedene er jordmonnet preget av leire og elveavsetninger. Grunnfjellet i området består av Deccan-basalt. Området ligger i en seismisk aktiv sone, og kan vente tidvise jordskjelv opp til 6.5 på Richters skala.
Mumbai er klassisert som en storby i India, og styres av Municipal Corporation of Greater Mumbai, eller Kommunesammenslutningen Stor-Mumbai. Denne består av to regioner, byen og forstedene. Selve byen kalles også Island City.
== Klima ==
Siden byen befinner seg ved det Arabiske hav og i den tropiske klimasonen, er klimaet i byen preget av to årstider, nemlig regntid og tørketid. Regntida mellom mars og oktober preges av høy luftfuktighet og temperaturer over 30 grader. Monsunregner bøtter ned over byen mellom juni og september, og i denne tida faller det meste av årsnedbøren på ca. 2 200 mm. Den høyeste årsnedbøren som er registrert, nemlig 3 453mm, kom i 1954. 26. juli 2006 regnet det 944mm.Tørketida, mellom november og februar, er preget av moderate nedbørsmengder og warmt til kjølig vær. En mild nedkjøling kan iblant forårsakes av kalde nordavinder. Temperaturene gjennom året varierer mellom 38 °C og 11 °C, med 43 °C som varmerekord og 7,4 °C som laveste temperatur.
== Økonomi ==
Mumbai har 10 % av alle industriarbeidsplasser, 40 % av all inntektsskatt, 20 % av all bedriftsbeskatning og 40 % av Indias utenrikshandel. En rekke finansinstitusjoner har sine hovedkvarter i den sørlige delen av byen, slik som Bombay Stock Exchange, børsen National Stock Exchange, sentralbanken Reserve Bank of India og den indiske mynt (India Government Mint). En rekke storkonsern og konglomerater har sine hovedkvarter, sammen med en rekke utenlandske banker og finansinstitusjoner.
Opp mot 1980-tallet skyldes Mumbais velstand først og fremst tekstilindustrien og havna. Siden har imidlertid byens økonomi blitt mer sammensatt, og nå er bygg- og anlegg, diamantsliping, helsevesen og informasjonsteknologi viktig. Mumbais status som delstatshovedstad tilsier at det finnes svært mange offentlige arbeidsplasser. En stor del av arbeidsstyrken består av ufaglærte arbeidskraft som arbeider innen serviceyrker og industri. Havna er fremdeles en viktig arbeidsgiver, direkte eller indirekte.
Underholdningsindustrien er en annen viktig arbeidsgiver i Mumbay. De fleste av Indias fjernsynsstasjoner og satellittselskaper har sine hovedkvarter i Mumbai, det samme gjelder de største forleggerne. Bollywood, sentrum for film- og fjernsynsproduksjon på hindi, befinner seg også i Mumbai med sine store studioer og filmproduksjonsforetak.
== Administrasjon ==
Byen administreres av Brihanmumbai Municipal Corporation, BMC, Stor-Mumbai kommunale sammenslutning. Den utøvende makta ligger hos Municipal Commissioner of Mumbai, kommunekommisjonæren, som er utpekt av delstatsregjeringen i Maharashtra. Kommunesammenslutningen består av 227 direktevalgte representanter for 24 bydeler., fem oppnevnte rådgivere og en titulær borgermester. BMC har ansvaret for drift og infrastruktur i megabyen Mumbai. Storbyområdet utgjøres av to regioner innen Maharashtra, hver under oppsyn av en distriktsguvernør. Denne har ansvaret for eiendomsregistre og skatteinngang, samt gjennomføringen av nasjonale valg i Mumbai.
Bombay High Court er en domstol som har overoppsyn med rettspleie i Maharashtra og Goa, samt forbundsterritoriene Daman og Diu, samt Dadra og Nagar Haveli. Mumbai har også to lavere rettsinstanser, Small Causes Court for sivile saker, og Sessions Court for kriminalsaker.
Byen velger seks medlemmer til Indias parlament, samt 34 medlemmer til delstatsforsamlingen i Maharashtra.
== Transport ==
De fleste av Mumbais innbyggere må ty til offentlig transport for å reise til og fra sin arbeidsplass, siden veinettet er dårlig utbygd, det finnes få parkeringsplasser og det finnes enorme trafikkorker overalt. Ryggraden i Mumbais transportsystem er Mumbai Suburban Railway, som består av tre adskilte jernbanenett som krysser byen på langs. Western Railway går langs vestsida av byen, mens Central Railway dekker de sentrale og nordøstlige delene av storbyområdet. Begge linjene når helt ut i forstedene, og har en samlet lengde på 125km. Harbour Line er en underavdeling av Central Railway, og løper 54 kilometer langs kaiene og de sørøstre delene av byen. Mumbai har svært gode togforbindelser til alle deler av India. Jernbanestasjonen Chhatrapati Shivaji Terminus er en del av Verdensarven.
Bybussene, som opereres av BEST, dekker nesten alle deler av storbyområdet, så vel som Navi Mumba og Thane, som er nærliggende forsteder. Bussene brukes for korte og mellomlange reiseavstander, mens tog er billigere og raskere for pendlere som reiser over lengre strekninger. BEST-bussparken består av enetasjes og toetasjes busser, samt noen luftkondisjonerte busser.
Taxier, som er svarte og gule, med plass til opp til fire passasjerer, dekker det meste av storbyen. Auto-rickshaws, eller motoriserte rickshaws kan bare operere i forstadsområdet, hvor de er den viktigste formen for taxi. Disse trehjulede kjøretøyene kan ta opptil tre passasjerer.
Chatrapati Shivaji International Airport (tidligere Sahar International Airport) er Indias travleste flyplass, og betjener last og internasjonale flygninger. Santacruz Airport betjener innenrikstrafikken. Juhu-aerodromen var Indias første flyplass, og nå holder en flyklubb og en helikopterbase til her.
På grunn av sin enestående topografi har Mumbai en av verdens beste naturlige havner. Over havna går 50% av passasjertrafikken og mye av landets utenrikshandel. Byen er også en viktig base for Indias marine.
== Vann, strøm og telefon ==
BMC sørger for drikkevann i byen, og det meste kommer fra Tulsi- og Vihar-sjøene, samt fra noen sjøer lengre nord. Vannet filtreres i Bhandup, som er Asias største filtreringsanlegg. BMC er også ansvarlig for vedlikehold av veier og renovasjon i Mumbai.
Elektrisitetsforsyningen, som besørges av BEST i byen og Reliance Energy og delstatsselskapet Mahavitaran i forstedene, er basert på vannkraft og kjernekraft. Telefonselskapet var tidligere en statsinstitusjon, nemlig MTNL, men er i dag privatisert. En lang rekke private operatører kriger om det enorme mobilmarkedet i byen, og bredbånd leveres av såvel MTNL som private firma.
== Befolkning ==
Befolkninga i Mumbai utgjør om lag 13 millioner mennesker med en befolkningstetthet på ca. 29 000 mennesker per kvadratkilometer. Det går 811 kvinner på 1000 menn, noe som er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes at mange menn kommer inn fra landsbygda for å arbeide, men etterlater sin familie hjemme. 86 % av den voksne befolkningen kan lese og skrive, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet.
=== Religion ===
68 % av befolkningen er hinduer, muslimene utgjør 17 %, buddhister og kristne utgjør 4 % hver. De øvrige er jainer, sikher, jøder, parsier og ikke-religiøse.
=== Kriminalitet ===
I forhold til størrelsen har Mumbai lav kriminalitet. Mumbai registrerte 27 577 lovbrudd i 2004, som er en reduksjon på 11 % fra 30 991 i 2001.
=== Språk ===
Mange i Mumbai snakker flere språk. Marathi er utbredt, men det mest talte språket på gata er en folkelig hindi-dialekt som kalles bambaiya, med innslag av marathi og indisk engelsk, samt noen egenutviklede slang-former. Marati er det offisielle språket i delstaten, mens engelsk er svært mye brukt innen handel, industri og utdanning. På grunn av innvandringen fra hele India, snakkes det mange andre språk i hjemmene i Mumbai, de viktigste er konkani, gujarati og urdu.
=== Storbyproblemer ===
Slik som mange byer i den tredje verden lider Mumbai under storbyproblemer som fattigdom, dårlig folkehelse, arbeidsledighet og dårlig infrastruktur. Siden plassen er begrenset, lever mange mumbai-boerne i små, dyre husvær, oftest langt fra arbeidsplassen. Dette betinger lange timer på forstadstog. Ifølge dataene fra folketellingen i 2001 bodde 6,5 millioner mennesker – den gang 54,1 % av byens befolkning – i slumstrøk; det største og mest konsentrerte slumstrøket er Dharavi.
== Folk og kultur ==
En innbygger i Mumbai kalles en mumbaikar eller en bombyite. Mange av innbyggerne foretrekker å bo nær større jernbanestasjoner for å ha rask vei til jobben. Mange lever derfor et liv i høy fart, med lite tid til fritidsaktiviteter. Derimot feires indiske og vestlige høytider med stor interesse i Mumbai.
=== Vennskapsbyer ===
London, Storbritannia
Los Angeles, USA
St. Petersburg, Russland
Stuttgart, Tyskland
Yokohama, Japan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mumbai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) मुंबई – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Mumbai, India | 194,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bakeri | 2023-02-04 | Bakeri | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bakerier', 'Kategori:Håndverk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Et bakeri er en virksomhet som produserer og/eller selger brød, paier, konditorvarer, kaker, kjeks, småkaker og lignende. Mange detaljistbakerier er også kaféer, og serverer kaffe og te til kunder som ønsker å nyte de nybakte varene på stedet. Bakere arbeider der.
Norge har lange tradisjoner med bakerier og enkelte av disse bakeriene er blant Norges eldste bedrifter. Et eksempel er Baker Hansen, etablert av Arnt Hansen i 1861.
| Et bakeri er en virksomhet som produserer og/eller selger brød, paier, konditorvarer, kaker, kjeks, småkaker og lignende. Mange detaljistbakerier er også kaféer, og serverer kaffe og te til kunder som ønsker å nyte de nybakte varene på stedet. Bakere arbeider der.
Norge har lange tradisjoner med bakerier og enkelte av disse bakeriene er blant Norges eldste bedrifter. Et eksempel er Baker Hansen, etablert av Arnt Hansen i 1861.
== Se også ==
Baker
Konditori | Et bakeri er en virksomhet som produserer og/eller selger brød, paier, konditorvarer, kaker, kjeks, småkaker og lignende. Mange detaljistbakerier er også kaféer, og serverer kaffe og te til kunder som ønsker å nyte de nybakte varene på stedet. | 194,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mannix | 2023-02-04 | Mannix | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golden Globe for beste TV-program', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA'] | Mannix er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1967 til 1975. Serien handlet om privatetterforskeren Joe Mannix i Los Angeles. Rollen som Mannix ble spilt av Mike Connors. Andre fremtredende roller ble spilt av Gail Fisher og Ward Wood. Serien ble skapt av Richard Levinson og William Link.
Mannix gikk på NRK Detektimen i 1969 og 1970.
| Mannix er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1967 til 1975. Serien handlet om privatetterforskeren Joe Mannix i Los Angeles. Rollen som Mannix ble spilt av Mike Connors. Andre fremtredende roller ble spilt av Gail Fisher og Ward Wood. Serien ble skapt av Richard Levinson og William Link.
Mannix gikk på NRK Detektimen i 1969 og 1970.
== Handling ==
Serien handler om privatetterforskeren Joe Mannix som i første sesong er ansatt hos et stort detektivbyrå i Los Angeles. Byrået benytter seg av avanserte datamaskiner for å løse sakene, men Manix tilhører den gamle skolen og igorerer oftest datamskinens konklusjoner og sjefens ordre for å gjøre ting på sin måte.
Fra og med sesong to arbeider han alene med assistanse av sin lojale sekretær Peggy Fair (Gail Fisher). Han får også hjelp av personer i politiet, først og fremst av Art Malcolm (Ward Wood) og Adam Tobias (Robert Reed), men også andre, slik som George Kramer (Larry Linville) og Dan Ives (Jack Ging).
== Priser ==
Serien ble i 1972 tildelt en Golden Globe i kategorien beste TV-drama. Gail Fisher vant i 1970 en Emmy for sin rolle i serien (beste birolle i dramaserie). Hun vant også to Golden Globes for samme rolle (1971 & 73). Manusforfatter Mann Rubin vant en i 1972 en Edgar-pris for episoden "A Step In Time".
== I Rollene ==
Mike Connors ... Joe Mannix (194 episoder, 1967-1975)
Gail Fisher ... Peggy Fair (96 episoder, 1968-1975)
Ward Wood ... Lt. Art Malcolm / ... (68 episoder, 1968-1975)
Joseph Campanella ... Lew Wickersham / ... (24 episoder, 1967-1972)
Robert Reed ... Lt. Adam Tobias / ... (22 episoder, 1968-1975)
Ron Nyman ... Policeman / ... (14 episoder, 1971-1975)
Mark Stewart ... Toby (10 episoder, 1968-1971)
Todd Mason ... Doctor / ... (9 episoder, 1971-1974)
Woodrow Parfrey ... Eddie / ... (9 episoder, 1968-1975)
Paul Mantee ... Paul / ... (8 episoder, 1968-1975)
Jack Ging ... Lt. Dan Ives / ... (8 episoder, 1968-1974)
John Colicos ... Dr. Myles Considine / ... (7 episoder, 1967-1974)
Larry Linville ... Lt. George Kramer / ... (7 episoder, 1968-1970)
Richard Bull ... Dr. Green / ... (7 episoder, 1968-1974)
Larry Watson ... Blaine / ... (7 episoder, 1971-1972)
Shirley O'Hara ... Iris Meacham / ... (7 episoder, 1969-1975)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mannix på Internet Movie Database | Mannix er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1967 til 1975. Serien handlet om privatetterforskeren Joe Mannix i Los Angeles. | 194,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luk_thung | 2023-02-04 | Luk thung | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikalske former', 'Kategori:Musikksjangre', 'Kategori:Thailandsk musikk'] | Luk thung, også skrevet look thung (th. ลูกทุ่ง, bokstavelig «barn av marken», fullt navn เพลงลูกทุ่ง: «sangene til barna av marken») er en musikksjanger fra Thailand.
Sangene handler vanligivis om dagliglivet til fattige mennesker på landsbygden i Thailand. Musikkstilen sammenlignes gjerne med amerikansk country-musikk, og navnet «luk thung» oversettes gjerne med «thai country». Musikken kjentegnes av at sangere bruker mye vibrato i stemmen når de synger.
Sjangeren utviklet seg i begynnelsen på 1900-tallet, men uttrykket «luk thung» ble først brukt i 1960-årene. Tidlige stjerner innenfor sjangeren var Ponsri Woranut (ผ่องศรี วรนุช)og Suraphol Sombatcharoen (สุรพล สมบัติเจริญ). Sistnevnte ble hedret av filmregissør Pen-ek Ratanaruang i filmen Monrak transistor, der Suraphols sang «ไม่ลืม» («Ikke glem») er et musikalsk gjennomgangstema i filmen, som oppfordrer hovedpersonen til ikke å glemme konen han forlot hjemme, mens han prøver å bli luk thung-sanger.
Sjangerens popularitet har variert, men etter det finansielle krakket i 1997, som førte til en generell økning av nasjonalisme i Thailand, økte også luk thung-musikkens popularitet.
I 2000, kom det et nytt ansikt på scenen i luk thungens verden. Dette var svensken Jonas Andersson, som slapp albumet «ผมชื่อโจนัส» («Jeg heter Jonas»), der han synger luk thung-sanger, på thai. I løpet av tre måneder ble det solgt over 200 000 eksemplarer av dette albumet.
| Luk thung, også skrevet look thung (th. ลูกทุ่ง, bokstavelig «barn av marken», fullt navn เพลงลูกทุ่ง: «sangene til barna av marken») er en musikksjanger fra Thailand.
Sangene handler vanligivis om dagliglivet til fattige mennesker på landsbygden i Thailand. Musikkstilen sammenlignes gjerne med amerikansk country-musikk, og navnet «luk thung» oversettes gjerne med «thai country». Musikken kjentegnes av at sangere bruker mye vibrato i stemmen når de synger.
Sjangeren utviklet seg i begynnelsen på 1900-tallet, men uttrykket «luk thung» ble først brukt i 1960-årene. Tidlige stjerner innenfor sjangeren var Ponsri Woranut (ผ่องศรี วรนุช)og Suraphol Sombatcharoen (สุรพล สมบัติเจริญ). Sistnevnte ble hedret av filmregissør Pen-ek Ratanaruang i filmen Monrak transistor, der Suraphols sang «ไม่ลืม» («Ikke glem») er et musikalsk gjennomgangstema i filmen, som oppfordrer hovedpersonen til ikke å glemme konen han forlot hjemme, mens han prøver å bli luk thung-sanger.
Sjangerens popularitet har variert, men etter det finansielle krakket i 1997, som førte til en generell økning av nasjonalisme i Thailand, økte også luk thung-musikkens popularitet.
I 2000, kom det et nytt ansikt på scenen i luk thungens verden. Dette var svensken Jonas Andersson, som slapp albumet «ผมชื่อโจนัส» («Jeg heter Jonas»), der han synger luk thung-sanger, på thai. I løpet av tre måneder ble det solgt over 200 000 eksemplarer av dette albumet.
== Kjente utøvere ==
Jintara Poonlarp
Monkaen Kaenkoon
Phai Phongsathon
Mike Phiromphon
Pumpuang Duangjan
Yodrak Salakjai
== Referanser == | Luk thung, også skrevet look thung (th. ลูกทุ่ง, bokstavelig «barn av marken», fullt navn เพลงลูกทุ่ง: «sangene til barna av marken») er en musikksjanger fra Thailand. | 194,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Andersson_(sanger) | 2023-02-04 | Jonas Andersson (sanger) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Torsby kommun', 'Kategori:Svenske sangere', 'Kategori:Thailendere'] | Jonas Andersson (th. โจนัส แอนเดอร์สัน, født 1972 i Fryksände i Värmland) er en svensk sanger.
Andersson ble berømt i Thailand som sanger innenfor den tradisjonelle luk thung-sjangeren. Da Jonas var ni år gammel, flyttet familien hans fra Sverige til landsbygden i det nordøstre Thailand, der foreldrene hans var lærere og arbeidet for organisasjonen Children of God. Her lærte Jonas thai og den lokale utgaven av laotisk, samtidig som han ble eksponert for thailandsk kultur og musikk. I 1995, ble han oppfordret til å opptre på et arrangement, og synge en luk thung-sang, noe han motvillig sa seg villig til å gjøre. Sangen hans ble godt mottatt av publikum, og etter mer øvelse, slapp han sitt første album i 2000, ผมชื่อโจนัส («Jeg heter Jonas»), som solgte over 200 000 eksemplarer i løpet av tre måneder. Han har senere gitt ut flere album, både alene, og sammen med nederlandske Christy Gibson.
| Jonas Andersson (th. โจนัส แอนเดอร์สัน, født 1972 i Fryksände i Värmland) er en svensk sanger.
Andersson ble berømt i Thailand som sanger innenfor den tradisjonelle luk thung-sjangeren. Da Jonas var ni år gammel, flyttet familien hans fra Sverige til landsbygden i det nordøstre Thailand, der foreldrene hans var lærere og arbeidet for organisasjonen Children of God. Her lærte Jonas thai og den lokale utgaven av laotisk, samtidig som han ble eksponert for thailandsk kultur og musikk. I 1995, ble han oppfordret til å opptre på et arrangement, og synge en luk thung-sang, noe han motvillig sa seg villig til å gjøre. Sangen hans ble godt mottatt av publikum, og etter mer øvelse, slapp han sitt første album i 2000, ผมชื่อโจนัส («Jeg heter Jonas»), som solgte over 200 000 eksemplarer i løpet av tre måneder. Han har senere gitt ut flere album, både alene, og sammen med nederlandske Christy Gibson.
== Albumutgivelser ==
ผมชื่อโจนัส
ร้อง อู้ แหลง เว้า
โจนัสมหาสนุก
รักและคิดถึง
หนุ่มตำลาว สาวตำไทย sammen med Christy Gibson
รำโทน รำไทย sammen med Christy Gibson
โจนัส & คริสตี้ sammen med Christy Gibson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Jonas hos xfamily.org | Jonas Andersson (th. โจนัส แอนเดอร์สัน, født 1972 i Fryksände i Värmland) er en svensk sanger. | 194,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nullifier_Party | 2023-02-04 | Nullifier Party | ['Kategori:1828 i USA', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etableringer i 1828', 'Kategori:Konservatisme i USA', 'Kategori:Opphør i 1839', 'Kategori:Politikk i 1828', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tidligere politiske partier i USA'] | Nullifier Party var et kortvarig politisk parti med utgangspunkt i Sør-Carolina på 1830-tallet. Det ble startet av John C. Calhoun i 1828. En av de viktigste sakene for partiet var den enkelte stats rett til å velge om de ville følge de føderale lover innenfor sin egen stats grenser. Partiet hadde flere medlemmer i både Senatet og Representantenes hus.
| Nullifier Party var et kortvarig politisk parti med utgangspunkt i Sør-Carolina på 1830-tallet. Det ble startet av John C. Calhoun i 1828. En av de viktigste sakene for partiet var den enkelte stats rett til å velge om de ville følge de føderale lover innenfor sin egen stats grenser. Partiet hadde flere medlemmer i både Senatet og Representantenes hus.
== Noen kjente medlemmer ==
Robert Y. Hayne
Stephen D. Miller
John C. Calhoun
William C. Preston
James H. Hammond
Henry L. Pinckney | Nullifier Party var et kortvarig politisk parti med utgangspunkt i Sør-Carolina på 1830-tallet. Det ble startet av John C. | 194,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurtinig_an_der_Weinstra%C3%9Fe | 2023-02-04 | Kurtinig an der Weinstraße | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Kurtinig an der Weinstraße (tysk) eller Cortina sulla Strada del Vino (italiensk) er en kommune i den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol i provinsen Syd-Tirol, Italia.
Ved folketellingen i 2011 oppga 69 % av innbyggerne tysk som morsmål og 31 % italiensk.
| Kurtinig an der Weinstraße (tysk) eller Cortina sulla Strada del Vino (italiensk) er en kommune i den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol i provinsen Syd-Tirol, Italia.
Ved folketellingen i 2011 oppga 69 % av innbyggerne tysk som morsmål og 31 % italiensk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kurtinig kommune (tysk)
Offisielt nettsted
(en) Kurtinig an der Weinstraße – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kurtinig an der Weinstraße – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Kurtinig an der Weinstraße (tysk) eller Cortina sulla Strada del Vino (italiensk) er en kommune i den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol i provinsen Syd-Tirol, Italia. | 194,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Auer | 2023-02-04 | Auer | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Auer (tysk) eller Ora (italiensk) er en kjøpstad i regionen Trentino-Syd-Tirol, provinsen Syd-Tirol i Italia. Stedet ligger på venstre side av elven Etsch mellom stedene Branzoll i nord og Neumarkt i syd, ca. 16 km syd for Bolzano.
Auer ligger ved hovedveien fra Brennerpasset til Verona, og herfra fører en vei til Val di Fiemme
Ved folketellingen i 2011 oppga 70 % av innbyggerne tysk som morsmål og 30 % italiensk.
Auer var en gang et rolig sted med eple- og vindyrking, men har de siste år gjennomgått en rivende utvikling innen industri og tjenesteytende næringer.
| Auer (tysk) eller Ora (italiensk) er en kjøpstad i regionen Trentino-Syd-Tirol, provinsen Syd-Tirol i Italia. Stedet ligger på venstre side av elven Etsch mellom stedene Branzoll i nord og Neumarkt i syd, ca. 16 km syd for Bolzano.
Auer ligger ved hovedveien fra Brennerpasset til Verona, og herfra fører en vei til Val di Fiemme
Ved folketellingen i 2011 oppga 70 % av innbyggerne tysk som morsmål og 30 % italiensk.
Auer var en gang et rolig sted med eple- og vindyrking, men har de siste år gjennomgått en rivende utvikling innen industri og tjenesteytende næringer.
== Severdigheter ==
Trange og kronglete gater, ofte med høye natursteinmurer på begge sider.
St. Peterskirche, opprinnelig fra 1000-tallet. Nåværende kirkebygg fra 1400-tallet oppført i gotisk stil og med romansk kirketårn.
Marienkirche.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Auer, South Tyrol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Auer (Südtirol) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Auers historie (tysk) | Auer (tysk) eller Ora (italiensk) er en kjøpstad i regionen Trentino-Syd-Tirol, provinsen Syd-Tirol i Italia. Stedet ligger på venstre side av elven Etsch mellom stedene Branzoll i nord og Neumarkt i syd, ca. | 194,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indochina_Airlines | 2023-02-04 | Indochina Airlines | ['Kategori:2000-årene i Vietnam', 'Kategori:2008 i Asia', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2008', 'Kategori:Vietnamesiske flyselskaper'] | Indochina Airlines er et vietnamesisk lavprisflyselskap med hovedbase ved Tan Son Nhat internasjonale lufthavn i Ho Chi Minh-byen, Vietnam. Selskapet flyr fra spanske byer til over 3 destinasjoner i Vietnam. Indochina Airlines har også baser i Noi Bai, Da Nang og Tan Son Nhat.Selskapet starta flygningene sine 25. november 2008.
| Indochina Airlines er et vietnamesisk lavprisflyselskap med hovedbase ved Tan Son Nhat internasjonale lufthavn i Ho Chi Minh-byen, Vietnam. Selskapet flyr fra spanske byer til over 3 destinasjoner i Vietnam. Indochina Airlines har også baser i Noi Bai, Da Nang og Tan Son Nhat.Selskapet starta flygningene sine 25. november 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Indochina Airlines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Indochina Airlines er et vietnamesisk lavprisflyselskap med hovedbase ved Tan Son Nhat internasjonale lufthavn i Ho Chi Minh-byen, Vietnam. Selskapet flyr fra spanske byer til over 3 destinasjoner i Vietnam. | 194,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Niord_Larsen | 2023-02-04 | Erik Niord Larsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikkprofessorer', 'Kategori:Norske oboister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Erik Niord Larsen (født 6. november 1943) er en norsk oboist og professor, kjent som solist, kammermusiker og pedagog.
Han studerte med Oslo Filharmoniske Orkesters solooboist Kees Lahnstein og med Berlinfilharmoniens solooboist Karl Steins i Berlin. Han debuterte 1960, og etter tre år i Den norske Operas orkester, kom han i 1963 Oslo Filharmoniske Orkester hvor han spilte til 2008 som solooboist.
Den Norske Blåsekvintett var han medlem av i årene 1963 til 1983. Han har gjestet alle Nordens symfoniorkestre som solist. Han har vært 1. oboist i Det Norske Kammerorkester fra starten i 1977.
Han underviser ved Norges musikkhøgskole, der han ble professor i 1994, et virke han også har ved Musikkhøgskolen i Göteborg, foruten å ha vært gjesteprofessor i Paris.
Med norske orkestre har han gitt ut flere plater. Som oboist har han bidratt i varierte sjangere, også plateutgivelser med blant annet Terje Rypdal på What comes after i 1973.
Han er gift med fiolinist og kollega i Oslo-Filharmonien, Signy Hauge Larsen.
| Erik Niord Larsen (født 6. november 1943) er en norsk oboist og professor, kjent som solist, kammermusiker og pedagog.
Han studerte med Oslo Filharmoniske Orkesters solooboist Kees Lahnstein og med Berlinfilharmoniens solooboist Karl Steins i Berlin. Han debuterte 1960, og etter tre år i Den norske Operas orkester, kom han i 1963 Oslo Filharmoniske Orkester hvor han spilte til 2008 som solooboist.
Den Norske Blåsekvintett var han medlem av i årene 1963 til 1983. Han har gjestet alle Nordens symfoniorkestre som solist. Han har vært 1. oboist i Det Norske Kammerorkester fra starten i 1977.
Han underviser ved Norges musikkhøgskole, der han ble professor i 1994, et virke han også har ved Musikkhøgskolen i Göteborg, foruten å ha vært gjesteprofessor i Paris.
Med norske orkestre har han gitt ut flere plater. Som oboist har han bidratt i varierte sjangere, også plateutgivelser med blant annet Terje Rypdal på What comes after i 1973.
Han er gift med fiolinist og kollega i Oslo-Filharmonien, Signy Hauge Larsen.
== Premier ==
NRKs reisestipend 1987 med kr 13 000
Lindemanprisen 1998 med kr 120 000 for sitt pedagogiske arbeid
== Referanser == | Erik Niord Larsen (født 6. november 1943) er en norsk oboist og professor, kjent som solist, kammermusiker og pedagog. | 194,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silje_Elisabeth_Fretheim | 2023-02-04 | Silje Elisabeth Fretheim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske arkeologer', 'Kategori:Norske romanforfattere'] | Silje Elisabeth Fretheim (født 25. november 1974) er en norsk arkeolog og forfatter.
I april 2008 debuterte hun med fantasyromanen Tilfeldigvis. Arial Footlights forhistorie (Gyldendal 2008). Boken har en medforfatter, Steingard Vada, som viser seg å være fiktiv. Boken vant Fabelprisen i 2009, og ble nominert til Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur.
Fretheim jobber og bor i Trondheim.
| Silje Elisabeth Fretheim (født 25. november 1974) er en norsk arkeolog og forfatter.
I april 2008 debuterte hun med fantasyromanen Tilfeldigvis. Arial Footlights forhistorie (Gyldendal 2008). Boken har en medforfatter, Steingard Vada, som viser seg å være fiktiv. Boken vant Fabelprisen i 2009, og ble nominert til Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur.
Fretheim jobber og bor i Trondheim.
== Priser ==
Fabelprisen 2009 for Tilfeldigvis. Arial Footlights forhistorie
== Eksterne lenker ==
Presentasjon av Silje Fretheim i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
Intervju i Adresseavisen | Silje Elisabeth Fretheim (født 25. november 1974) er en norsk arkeolog og forfatter. | 194,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silan | 2023-02-04 | Silan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hydrogenforbindelser', 'Kategori:Silisiumforbindelser'] | Silan er en kjemisk forbindelse med formel SiH4. En kan se på silan som silisiumvarianten av metan.
Ved romtemperatur en silan i gassform, og den er selvantennende i kontakt med luft, den trenger altså ikke noen tennkilde for å begynne å brenne.
I temperaturer på over 420°C dekomponerer silan til silisium og hydrogen. Stoffet er mye benyttet i halvlederindustrien for å legge tynne sjikt med silisium på forskjellige stoff. | Silan er en kjemisk forbindelse med formel SiH4. En kan se på silan som silisiumvarianten av metan.
Ved romtemperatur en silan i gassform, og den er selvantennende i kontakt med luft, den trenger altså ikke noen tennkilde for å begynne å brenne.
I temperaturer på over 420°C dekomponerer silan til silisium og hydrogen. Stoffet er mye benyttet i halvlederindustrien for å legge tynne sjikt med silisium på forskjellige stoff. | Silan er en kjemisk forbindelse med formel SiH4. En kan se på silan som silisiumvarianten av metan. | 194,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6r%C3%B8y-ulykken | 2023-02-04 | Værøy-ulykken | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyulykker i 1990', 'Kategori:Flyulykker i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i Nordland', 'Kategori:Ulykker og hendelser med de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter', 'Kategori:Værøys historie'] | Værøy-ulykken var en flyulykke ved Værøy lufthavn den 12. april 1990. Ulykkesflyet, en de Havilland DHC-6-300 Twin Otter fra Widerøe, styrtet i havet umiddelbart etter avgang og alle fem ombord mistet livet.
Værøy-ulykken førte til en kraftig debatt om sikkerheten på kortbaneflyplassen på Værøy. Flyplassen hadde åpnet bare fire år tidligere, og hadde lav regularitet på grunn av sterke vindbegrensninger. Etter ulykken ble flyplassen stengt for offentlig trafikk og øya er etter det betjent luftveien fra og til Bodø med Norges eneste passasjer-rute med helikopter som flyr til og fra Værøy helikopterhavn, Tabbisodden som ble åpnet 1. august 1993.
Rapport fra Havarikommisjonen forelå 25. februar 1991 og konkluderte med at årsaken til havariet var at flyet kom inn i vindforhold som oversteg det flyet var konstruert for. Dermed oppstod brudd i haleroret som medførte at flyet ikke lenger kunne kontrolleres.
Det fremkom også at vindstyrken på flyplassen var over selskapets begrensninger for avgang og at både selskapet og flygerne hadde fra flere hold vært utsatt for betydelig press relatert til regulariteten ved flyplassen.Inn- og utflygingen samt selve landingsfasen og området der flyet havarerte, var kjent for spesielle turbulensproblemer. En spesiell gruppe flygere med omfattende erfaring, ansatt i Widerøe, hadde også frarådet den valgte plassering av flyplassen..
Etter ulykken og frem til lufthavnen ble lukket, var det bare to Widerøe-flygere som gjennomførte flygninger til og fra Værøy lufthavn.
| Værøy-ulykken var en flyulykke ved Værøy lufthavn den 12. april 1990. Ulykkesflyet, en de Havilland DHC-6-300 Twin Otter fra Widerøe, styrtet i havet umiddelbart etter avgang og alle fem ombord mistet livet.
Værøy-ulykken førte til en kraftig debatt om sikkerheten på kortbaneflyplassen på Værøy. Flyplassen hadde åpnet bare fire år tidligere, og hadde lav regularitet på grunn av sterke vindbegrensninger. Etter ulykken ble flyplassen stengt for offentlig trafikk og øya er etter det betjent luftveien fra og til Bodø med Norges eneste passasjer-rute med helikopter som flyr til og fra Værøy helikopterhavn, Tabbisodden som ble åpnet 1. august 1993.
Rapport fra Havarikommisjonen forelå 25. februar 1991 og konkluderte med at årsaken til havariet var at flyet kom inn i vindforhold som oversteg det flyet var konstruert for. Dermed oppstod brudd i haleroret som medførte at flyet ikke lenger kunne kontrolleres.
Det fremkom også at vindstyrken på flyplassen var over selskapets begrensninger for avgang og at både selskapet og flygerne hadde fra flere hold vært utsatt for betydelig press relatert til regulariteten ved flyplassen.Inn- og utflygingen samt selve landingsfasen og området der flyet havarerte, var kjent for spesielle turbulensproblemer. En spesiell gruppe flygere med omfattende erfaring, ansatt i Widerøe, hadde også frarådet den valgte plassering av flyplassen..
Etter ulykken og frem til lufthavnen ble lukket, var det bare to Widerøe-flygere som gjennomførte flygninger til og fra Værøy lufthavn.
== Referanser == | | Tok av fra = Værøy lufthavn | 194,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Kjellsby | 2023-02-04 | Erling Kjellsby | ['Kategori:20. århundres komponister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dirigenter', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske organister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Artikkelen er om komponisten Erling Kjellsby. Se annet sted for marinbiologen med samme navn, tilsatt ved FFIErling Kjellsby (født 7. juli 1901 i Oslo, død 20. februar 1976) var en norsk organist og komponist.
Etter examen artium (1920) studerte han ved lærerskole og orgelskole (blant annet under Brustad). Etter en tid under Fartein Valen debuterte han (1933). Kjellsby fikk tilsetting som organist ved Uranienborg kirke i Oslo (1936) og ble tilsatt som lærer i musikk ved Oslo lærerskole (1938) der han i en årrekke var skolens kordirigent og ofte figurerte i kringkastingen. Hans bidrag som komponist var musikk i nyromantisk stil, hans senere bidrag drog i neoklassisk retning. Kjellsbys produksjon innbefatter flere verk for kor, strykekvartetter, større orkestre samt orgel og klaver. Av romanser nevnes Skummel natt ved Troldtjernet, innspilt av Kjell Bækkelund på utgivelsen Arietta.
Som organisasjonsmann var han langtids styremedlem i Norsk Komponistforening og styreformann for TONO (1945–1962), samt i ledelsen for musikergruppene ved Oslo Filharmoniske Orkester og i Norges Organistforening. Han dirigerte gjennom mange år Oslo Arbeidersangforening.
| Artikkelen er om komponisten Erling Kjellsby. Se annet sted for marinbiologen med samme navn, tilsatt ved FFIErling Kjellsby (født 7. juli 1901 i Oslo, død 20. februar 1976) var en norsk organist og komponist.
Etter examen artium (1920) studerte han ved lærerskole og orgelskole (blant annet under Brustad). Etter en tid under Fartein Valen debuterte han (1933). Kjellsby fikk tilsetting som organist ved Uranienborg kirke i Oslo (1936) og ble tilsatt som lærer i musikk ved Oslo lærerskole (1938) der han i en årrekke var skolens kordirigent og ofte figurerte i kringkastingen. Hans bidrag som komponist var musikk i nyromantisk stil, hans senere bidrag drog i neoklassisk retning. Kjellsbys produksjon innbefatter flere verk for kor, strykekvartetter, større orkestre samt orgel og klaver. Av romanser nevnes Skummel natt ved Troldtjernet, innspilt av Kjell Bækkelund på utgivelsen Arietta.
Som organisasjonsmann var han langtids styremedlem i Norsk Komponistforening og styreformann for TONO (1945–1962), samt i ledelsen for musikergruppene ved Oslo Filharmoniske Orkester og i Norges Organistforening. Han dirigerte gjennom mange år Oslo Arbeidersangforening.
== Referanser == | Erling Kjellsby (født 7. juli 1901 i Oslo, død 20. | 194,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dverggalakse | 2023-02-04 | Dverggalakse | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomistubber', 'Kategori:Galakser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | En dverggalakse er en galakse som er mye mindre og mindre lyssterk enn for eksempel spiral- eller elliptiske galakser. En vanlig definisjon er at en dverggalakse har en absolutt størrelsesklasse svakere enn -18.
Dverggalakser er vanligvis sfæriske eller elliptiske i formen, og finnes ofte i grupper rundt mer lyssterke galakser.
| En dverggalakse er en galakse som er mye mindre og mindre lyssterk enn for eksempel spiral- eller elliptiske galakser. En vanlig definisjon er at en dverggalakse har en absolutt størrelsesklasse svakere enn -18.
Dverggalakser er vanligvis sfæriske eller elliptiske i formen, og finnes ofte i grupper rundt mer lyssterke galakser.
== Eksterne lenker ==
(en) Dwarf galaxies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) dverggalakse i Unified Astronomy Thesaurus | En dverggalakse er en galakse som er mye mindre og mindre lyssterk enn for eksempel spiral- eller elliptiske galakser. En vanlig definisjon er at en dverggalakse har en absolutt størrelsesklasse svakere enn -18. | 194,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dmitrij_Khvorostovskij | 2023-02-04 | Dmitrij Khvorostovskij | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barytoner', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Krasnojarsk', 'Kategori:Russiske operasangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dmitrij Aleksandrovitsj Khvorostovskij (russisk: Дмитрий Александрович Хворостовский, født 16. oktober 1962 i Krasnojarsk i Sibir i Sovjetunionen, død 22. november 2017 i London i Storbritannia) var en russisk operasanger (baryton). Han transkriberte navnet sitt til Dmitri Hvorostovsky i engelskspråklig sammenheng.Stemmen hans beskrives som lyrisk, varm, mørk og kraftig. Han utmerket seg med sin fullkomne pusteteknikk og smidige stemmebruk. Det sølvgrå halvlange håret og den høyreiste, atletiske dominerende skikkelsen var hans varemerke. «A baritone of unparalleled beauty and a compelling stage presence» og «the Elvis of opera», ifølge The Guardian. Radiokanalen Classic FM omtaler ham som en av tidenes beste barytoner, Opera News beskrev stemmen som en av de vakreste barytoner i verden.
| Dmitrij Aleksandrovitsj Khvorostovskij (russisk: Дмитрий Александрович Хворостовский, født 16. oktober 1962 i Krasnojarsk i Sibir i Sovjetunionen, død 22. november 2017 i London i Storbritannia) var en russisk operasanger (baryton). Han transkriberte navnet sitt til Dmitri Hvorostovsky i engelskspråklig sammenheng.Stemmen hans beskrives som lyrisk, varm, mørk og kraftig. Han utmerket seg med sin fullkomne pusteteknikk og smidige stemmebruk. Det sølvgrå halvlange håret og den høyreiste, atletiske dominerende skikkelsen var hans varemerke. «A baritone of unparalleled beauty and a compelling stage presence» og «the Elvis of opera», ifølge The Guardian. Radiokanalen Classic FM omtaler ham som en av tidenes beste barytoner, Opera News beskrev stemmen som en av de vakreste barytoner i verden.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Dmitrij Khvorostovskij kom seg gjennom grunnskolen og vanket i tenårene i gategjenger preget av drikking og slåssing. Khvorostovskij var enebarn og ble i stor grad oppfostret av besteforeldre fordi foreldrene hadde lite tid. I tenårene gikk han på musikkskole på kveldstid og studerte senere ved konservatoriet i Krasnojarsk, under Jekaterina Jofel, og debuterte der i byen.Før han slo gjennom som operasanger, medvirket han i et heavy metal-band. Han var gift to ganger.
=== Karriere ===
I 1987 vant han den russiske Glinka-konkurransen, og i 1989 vant han BBC Cardiff Singer of the World competition og slo da ut Bryn Terfel. Dagen etter Cardiff-konkurransen var han brått berømt og hadde platekontrakt. Khvorostovskij debuterte i Krasnojarsk-operaen, med rollen som Marullo i Rigoletto. Han sang siden i en rekke av verdens mest kjente operahus, som Wiener Staatsoper, Metropolitan Opera, La Scala, og Royal Opera House. Han utmerket seg særlig i operaer av Tsjajkovskij og Verdi. Han var lite mottakelig for regi, og operaens dramatiske side var et av hans svake punkter.Khvorostovskij holdt også lettere konserter med potpourri av populære stykker.I 2016 bekjentgjorde han at en hjernesvulst gjorde at han ikke lenger ville kunne påta seg noen operaroller. I slutten av mai sang han atter en gang i St. Petersburg, og 2. juni 2016 stod han en siste gang på scenen i hjembyen Krasnojarsk.
Hans siste innspilling var Rigoletto som ble utgitt av Delos noen dager før han døde.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dmitri Hvorostovsky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dmitrij Khvorostovskij på Internet Movie Database
(en) Dmitrij Khvorostovskij hos The Movie Database
(en) Dmitrij Khvorostovskij på Discogs
(en) Dmitrij Khvorostovskij på MusicBrainz
(en) Dmitrij Khvorostovskij på Spotify
(en) Dmitrij Khvorostovskij på Songkick
(en) Dmitrij Khvorostovskij på AllMusic | Dmitrij Aleksandrovitsj Khvorostovskij (russisk: Дмитрий Александрович Хворостовский, født 16. oktober 1962 i Krasnojarsk i Sibir i Sovjetunionen, død 22. | 194,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Werner_Perathoner | 2023-02-04 | Werner Perathoner | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Brixen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Werner Perathoner (født 21. september 1967 i Brixen) er en italiensk tidligere alpinist.
Han tok sin første pallplassering i verdenscupen i 1988, en overraskende tredjeplass i utforrennet i Leukerbad. Etter dette var han mye plaget med skader, og kom ikke tilbake i verdenscupen før sesongen 1992/93. På slutten av sesongen oppnådde han to andreplasser i løpet av to døgn, i utforrennene på Kvitfjell.
i super-G-rennet på Kvitfjell i mars 1995 vant han sitt første verdenscuprenn, og fulgte opp sesongen etter ved å vinne super-G-rennet i Garmisch-Partenkirchen. Han oppnådde sin siste pallplassering i mars 1998, igjen i favorittløypene på Kvitfjell.
I de store mesterskapene vant han aldri noen medalje. Han ble nummer fem i super-G under OL 1994, og nummer sju i utfor under VM 1996 i Sierra Nevada. Han la opp etter sesongen 1997/98.
| Werner Perathoner (født 21. september 1967 i Brixen) er en italiensk tidligere alpinist.
Han tok sin første pallplassering i verdenscupen i 1988, en overraskende tredjeplass i utforrennet i Leukerbad. Etter dette var han mye plaget med skader, og kom ikke tilbake i verdenscupen før sesongen 1992/93. På slutten av sesongen oppnådde han to andreplasser i løpet av to døgn, i utforrennene på Kvitfjell.
i super-G-rennet på Kvitfjell i mars 1995 vant han sitt første verdenscuprenn, og fulgte opp sesongen etter ved å vinne super-G-rennet i Garmisch-Partenkirchen. Han oppnådde sin siste pallplassering i mars 1998, igjen i favorittløypene på Kvitfjell.
I de store mesterskapene vant han aldri noen medalje. Han ble nummer fem i super-G under OL 1994, og nummer sju i utfor under VM 1996 i Sierra Nevada. Han la opp etter sesongen 1997/98.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Werner Perathoner – Olympedia
(en) Werner Perathoner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Werner Perathoner – FIS (alpint)
(en) Werner Perathoner – ski-db.com | Werner Perathoner (født 21. september 1967 i Brixen) er en italiensk tidligere alpinist. | 194,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skarvheimen | 2023-02-04 | Skarvheimen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vestlands geografi', 'Kategori:Vikens geografi'] | Skarvheimen er et høyfjellsområde som forbinder Jotunheimen med Hardangervidda, og ligger i fylkene Viken, Innlandet og Vestland. Det opprinnelige og mest brukte navnet på området er Nordfjella. Området fikk navnet Skarvheimen etter en avstemning i NRK i 1995, blant annet basert på at både Hallingskarvet og Reineskarvet ligger i området.
Løst definert strekker Skarvheimen seg fra Vangsmjøsa i nordøst, langs E16 til Lærdal og Flåm i nordvest, langs Flåmsbanen og Bergensbanen til Finse og Geilo i sørvest, videre langs Hallingdal til Gol i sørøst og opp Hemsedal mot Vangsmjøsa.
Området er tilgjengelig med tog via Bergensbanen, med buss og med bil. Skarvheimen er rekreasjonsområde for hyttebeboere i blant annet Lærdal, Hemsedal, Hol, Ål og Gol.
Aurlandsdalen og Rallarvegen er kjente turmål. Den Norske Turistforening merker turstier om sommeren og stikker løyper deler av vinteren. Det er både betjente og selvbetjente hytter i Skarvheimen, blant annet Iungsdalshytta, Geiterygghytta, Bjordalsbu, Sulebu, Slettningsbu, Kljåen og Kongshelleren.
| Skarvheimen er et høyfjellsområde som forbinder Jotunheimen med Hardangervidda, og ligger i fylkene Viken, Innlandet og Vestland. Det opprinnelige og mest brukte navnet på området er Nordfjella. Området fikk navnet Skarvheimen etter en avstemning i NRK i 1995, blant annet basert på at både Hallingskarvet og Reineskarvet ligger i området.
Løst definert strekker Skarvheimen seg fra Vangsmjøsa i nordøst, langs E16 til Lærdal og Flåm i nordvest, langs Flåmsbanen og Bergensbanen til Finse og Geilo i sørvest, videre langs Hallingdal til Gol i sørøst og opp Hemsedal mot Vangsmjøsa.
Området er tilgjengelig med tog via Bergensbanen, med buss og med bil. Skarvheimen er rekreasjonsområde for hyttebeboere i blant annet Lærdal, Hemsedal, Hol, Ål og Gol.
Aurlandsdalen og Rallarvegen er kjente turmål. Den Norske Turistforening merker turstier om sommeren og stikker løyper deler av vinteren. Det er både betjente og selvbetjente hytter i Skarvheimen, blant annet Iungsdalshytta, Geiterygghytta, Bjordalsbu, Sulebu, Slettningsbu, Kljåen og Kongshelleren.
== Litteratur ==
Per Roger Lauritzen, 2010: Aurlandsdalen og Skarvheimen — turer fra Hemsedal til Rallarvegen. ISBN 9788205391451.
DNT Årbok 2008: Mektig møte mellom øst og vest — Skarvheimen. ISBN 9788290339710.
DNT Årbok 1950.
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Skarvheimen på DNT og NRKs nettsted ut.no | Skarvheimen er et høyfjellsområde som forbinder Jotunheimen med Hardangervidda, og ligger i fylkene Viken, Innlandet og Vestland. Det opprinnelige og mest brukte navnet på området er Nordfjella. | 194,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Galina_Gortsjakova | 2023-02-04 | Galina Gortsjakova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Novokuznetsk', 'Kategori:Russiske operasangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sopraner'] | Galina Gortsjakova (russisk: Галина Горчакова, født 1. mars 1962 i Novokuznetsk) er en russisk operasangerinne (sopran).
Gortsjakova er utdannet i Novosibirsk, der hun gikk ut fra musikkonservatoriet i 1988. Hun sang deretter i operaen i Sverdlovsk, før hun gikk til Mariinskij-teateret der hun sang Il trovatore og Fyrst Igor. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1991 ved Royal Opera House i London, der hun var Renata i Prokofjevs Den brennende engelen under ledelse av Edward Downes.
Etter å ha hatt suksess i utlandet, blant annet ved Metropolitan Opera, San Diego Opera og La Scala. På Gortsjakovas repertoar står en blanding av russisk og italienske operaer, blant annet Tatiana i Eugen Onegin, Lisa i Spar Dame, Cio-Cio San i Madama Butterfly og Elisabeth de Valois i Don Carlo.
| Galina Gortsjakova (russisk: Галина Горчакова, født 1. mars 1962 i Novokuznetsk) er en russisk operasangerinne (sopran).
Gortsjakova er utdannet i Novosibirsk, der hun gikk ut fra musikkonservatoriet i 1988. Hun sang deretter i operaen i Sverdlovsk, før hun gikk til Mariinskij-teateret der hun sang Il trovatore og Fyrst Igor. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1991 ved Royal Opera House i London, der hun var Renata i Prokofjevs Den brennende engelen under ledelse av Edward Downes.
Etter å ha hatt suksess i utlandet, blant annet ved Metropolitan Opera, San Diego Opera og La Scala. På Gortsjakovas repertoar står en blanding av russisk og italienske operaer, blant annet Tatiana i Eugen Onegin, Lisa i Spar Dame, Cio-Cio San i Madama Butterfly og Elisabeth de Valois i Don Carlo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Galina Gortsjakova på Internet Movie Database | Galina Gortsjakova (russisk: Галина Горчакова, født 1. mars 1962 i Novokuznetsk) er en russisk operasangerinne (sopran). | 194,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.