url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/MercuryBoard | 2023-02-04 | MercuryBoard | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulletin board systems', 'Kategori:Språkvask 2019-09'] | MercuryBoard er et av mange forumsystemer som finnes. MercuryBoard er skrevet i PHP og MYSQL. Man kan sette administratorer og moderatorer. Man kan addere forumkategorier, subkategorier og forumer. Du kan slette og endre som administrator og moderator og fler nyttige og gode funksjoner. Samt dette, har også MerucryBoard andre innstillinger på hva et forum er. De, ifølge nettsiden, ønsker å lage et forumsystem så enkelt som mulig. De vil lage det med mange funksjoner, men også gjøre forumet så enkelt som mulig, og akkurat dette har de også oppnådd. MercuryBoard ble først lansert i 2003, den 20 November. Versjonen ble hetende 1.0. | MercuryBoard er et av mange forumsystemer som finnes. MercuryBoard er skrevet i PHP og MYSQL. Man kan sette administratorer og moderatorer. Man kan addere forumkategorier, subkategorier og forumer. Du kan slette og endre som administrator og moderator og fler nyttige og gode funksjoner. Samt dette, har også MerucryBoard andre innstillinger på hva et forum er. De, ifølge nettsiden, ønsker å lage et forumsystem så enkelt som mulig. De vil lage det med mange funksjoner, men også gjøre forumet så enkelt som mulig, og akkurat dette har de også oppnådd. MercuryBoard ble først lansert i 2003, den 20 November. Versjonen ble hetende 1.0. | MercuryBoard er et av mange forumsystemer som finnes. MercuryBoard er skrevet i PHP og MYSQL. | 193,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alpint_under_Vinter-OL_2022 | 2023-02-04 | Alpint under Vinter-OL 2022 | ['Kategori:Alpint under Vinter-OL 2022'] | Alpint under Vinter-OL 2022 ble arrangert på Xiaohaituo alpinarena mellom 6. og 19. februar 2022. Det ble konkurrert i elleve øvelser.
| Alpint under Vinter-OL 2022 ble arrangert på Xiaohaituo alpinarena mellom 6. og 19. februar 2022. Det ble konkurrert i elleve øvelser.
== Medaljevinnere ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Lag ===
== Medaljetabell ==
Vertsnasjon (Kina)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
beijing2022.cn | Alpint under vinter-OL Alpint har vært på det olympiske programmet siden lekene i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Både menn og kvinner konkurrerte, men medaljer ble kun utdelt i alpin kombinasjon. | 193,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 2008/09 var den 128. sesongen av den engelske FA-cupen. | 193,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Hefferon | 2023-02-04 | Charles Hefferon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sør-Afrika under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Basingstoke and Deane', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørafrikanske langdistanseløpere'] | Charles Archer Hefferon (født 25. januar 1878 i Berkshire i England, død 13. mai 1932) var en sørafrikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hefferon vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i maraton bak Dorando Pietri fra Italia og amerikaneren Johnny Hayes.
Det var en dramatisk avslutning på løpet som Hefferson ledet når det gjensto et par kilometer. Hefferson fikk champagnedrink og dunk i ryggen av en velmenende supporer og etter det ble han passert av både Pietri og Hayes. Pietri var helt sluttkjørd og inne på stadion falt han flere ganger men fikk hjelp av funksjonærene til å passere mållinjen. Etter protest fra det amerikanske laget ble han diskvalifisert og Johnny Hayes kåret til olympisk mester og Hefferon ble sølvmedaljevinner.
| Charles Archer Hefferon (født 25. januar 1878 i Berkshire i England, død 13. mai 1932) var en sørafrikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hefferon vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i maraton bak Dorando Pietri fra Italia og amerikaneren Johnny Hayes.
Det var en dramatisk avslutning på løpet som Hefferson ledet når det gjensto et par kilometer. Hefferson fikk champagnedrink og dunk i ryggen av en velmenende supporer og etter det ble han passert av både Pietri og Hayes. Pietri var helt sluttkjørd og inne på stadion falt han flere ganger men fikk hjelp av funksjonærene til å passere mållinjen. Etter protest fra det amerikanske laget ble han diskvalifisert og Johnny Hayes kåret til olympisk mester og Hefferon ble sølvmedaljevinner.
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Sølv i friidrett, maraton Sør-Afrika
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Hefferon – Olympics.com
(en) Charles Hefferon – Olympic.org
(en) Charles Hefferon – Olympedia
(en) Charles Hefferon – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Hefferon – Track and Field Statistics | Charles Archer Hefferon (født 25. januar 1878 i Berkshire i England, død 13. | 193,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irina_Privalova | 2023-02-04 | Irina Privalova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under EM i friidrett 1994', 'Kategori:Deltakere for Russland under EM i friidrett 1998', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Russland under VM i friidrett 1993', 'Kategori:Deltakere for Russland under VM i friidrett 1995', 'Kategori:Deltakere for Russland under VM i friidrett innendørs 1993', 'Kategori:Deltakere for Russland under VM i friidrett innendørs 1995', 'Kategori:Deltakere for Russland under VM i friidrett innendørs 1997', 'Kategori:Deltakere for SUS under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under VM i friidrett 1991', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under VM i friidrett innendørs 1991', 'Kategori:EM-bronsemedaljevinnere i friidrett for Russland', 'Kategori:EM-sølvmedaljevinnere i friidrett for Russland', 'Kategori:Europamestere i friidrett', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Personer fra Ljubertsy rajon', 'Kategori:Russiske hekkeløpere', 'Kategori:Russiske sprintere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:VM-bronsemedaljevinnere i friidrett for Russland', 'Kategori:VM-sølvmedaljevinnere i friidrett for Russland', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett for Russland', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett innendørs for Russland'] | Irina Anatoljevna Privalova (russisk: Ирина Анатольевна Привалова, født 22. november 1968 i Malakhovka) er en tidligere russisk friidrettsutøver (sprinter og hekkeløper).
Privalova begynte som sprinter og ble bronsemedaljør under OL 1992. Året etter noterte hun verdensrekorden på 60 meter innendørs. En verdensrekord som enda er gjeldende. På 1990-tallet tok Privalova ett mangfold av EM- og VM-medaljer på 100 og 200 meter. Mot slutten av sin karriere valgte hun å starte med 400 meter hekk ettersom konkurransen i sprint fra blant andre Marion Jones ble for hard. Satsingen viste seg å bære frukter og under OL 2000 i Sydney vant Privalova gull.
| Irina Anatoljevna Privalova (russisk: Ирина Анатольевна Привалова, født 22. november 1968 i Malakhovka) er en tidligere russisk friidrettsutøver (sprinter og hekkeløper).
Privalova begynte som sprinter og ble bronsemedaljør under OL 1992. Året etter noterte hun verdensrekorden på 60 meter innendørs. En verdensrekord som enda er gjeldende. På 1990-tallet tok Privalova ett mangfold av EM- og VM-medaljer på 100 og 200 meter. Mot slutten av sin karriere valgte hun å starte med 400 meter hekk ettersom konkurransen i sprint fra blant andre Marion Jones ble for hard. Satsingen viste seg å bære frukter og under OL 2000 i Sydney vant Privalova gull.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Irina Privalova – Munzinger Sportsarchiv
(en) Irina Privalova – Olympedia
(en) Irina Privalova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Irina Privalova – World Athletics
(en) Irina Privalova – Track and Field Statistics | }} | 193,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Normalkraft | 2023-02-04 | Normalkraft | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Klassisk mekanikk', 'Kategori:Kraft', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-01'] | Normalkraft er en kraft som virker med 90 graders vinkel fra underlaget på en gjenstand. En biljardkule på et bord vil naturligvis ikke falle ned på bakken. Dette er fordi den blir påvirket til å holde seg oppe av en kraft fra bordet, altså normalkraften.
Normalkraften er lik tyngdekraften dersom legemet ikke akselereres oppover eller nedover. For et legeme i fritt fall i vakuum vil normalkraften være null. | Normalkraft er en kraft som virker med 90 graders vinkel fra underlaget på en gjenstand. En biljardkule på et bord vil naturligvis ikke falle ned på bakken. Dette er fordi den blir påvirket til å holde seg oppe av en kraft fra bordet, altså normalkraften.
Normalkraften er lik tyngdekraften dersom legemet ikke akselereres oppover eller nedover. For et legeme i fritt fall i vakuum vil normalkraften være null. | Normalkraft er en kraft som virker med 90 graders vinkel fra underlaget på en gjenstand. En biljardkule på et bord vil naturligvis ikke falle ned på bakken. | 193,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Forshaw | 2023-02-04 | Joseph Forshaw | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 26. november', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Langdistanseløpere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra St. Louis'] | Joseph Forshaw, Jr. (født 13. mai 1881, død 26. november 1964) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Forshaw vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han kom på tredjeplass i maraton bak amerikaneren Johnny Hayes og Charles Hefferon fra Sør-Afrika etter at Dorando Pietri fra Italia som passerte målstreken først, ble diskvalifisert for å ha mottatt hjelp inne på stadion.
Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, ble Forshaw nummer ti i maraton.
| Joseph Forshaw, Jr. (født 13. mai 1881, død 26. november 1964) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Forshaw vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han kom på tredjeplass i maraton bak amerikaneren Johnny Hayes og Charles Hefferon fra Sør-Afrika etter at Dorando Pietri fra Italia som passerte målstreken først, ble diskvalifisert for å ha mottatt hjelp inne på stadion.
Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, ble Forshaw nummer ti i maraton.
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Bronse i friidrett, maraton USA
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Forshaw – Olympedia
(en) Joseph Forshaw – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Joseph Forshaw, Jr. (født 13. | 193,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Garrels | 2023-02-04 | John Garrels | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Diskoskastere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Hekkeløpere fra USA', 'Kategori:Kulestøtere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Bay City'] | John Carlyle Garrels (født 18. november 1885 i Bay City i Michigan i USA, død 21. oktober 1956 i Grosse Ile Township i Michigan) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Garrels vant to olympiske medaljer i friidrett under 1908 i London. Han kom på andreplass på 110 meter hekk med tiden 15,7 bak amerikaneren Forrest Smithson som satte ny verdensrekord med 15.0. I kulestøt ble Garrels nummer tre bak sin landsmann Ralph Rose og britiske Denis Horgan.
| John Carlyle Garrels (født 18. november 1885 i Bay City i Michigan i USA, død 21. oktober 1956 i Grosse Ile Township i Michigan) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Garrels vant to olympiske medaljer i friidrett under 1908 i London. Han kom på andreplass på 110 meter hekk med tiden 15,7 bak amerikaneren Forrest Smithson som satte ny verdensrekord med 15.0. I kulestøt ble Garrels nummer tre bak sin landsmann Ralph Rose og britiske Denis Horgan.
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Sølv i friidrett, 110 meter hekk USA
OL 1908 London - Bronse i friidrett, kulestøt USA
== Eksterne lenker ==
(en) John Garrels – Olympedia
(en) John Garrels – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Garrels – Track and Field Statistics | John Carlyle Garrels (født 18. november 1885 i Bay City i Michigan i USA, død 21. | 193,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Shaw | 2023-02-04 | Arthur Shaw | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 18. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Hekkeløpere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Joliet'] | Arthur Briggs Shaw (født 28. april 1886, død 18. juli 1955) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Shaw vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han kom på tredjeplass på 110 meter hekk med tiden 15,8 bak sine landsmenn Forrest Smithson, som satte ny verdensrekord med 15,0 og John Garrels.
| Arthur Briggs Shaw (født 28. april 1886, død 18. juli 1955) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Shaw vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han kom på tredjeplass på 110 meter hekk med tiden 15,8 bak sine landsmenn Forrest Smithson, som satte ny verdensrekord med 15,0 og John Garrels.
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Bronse i friidrett, 110 meter hekk USA
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Shaw – Olympedia
(en) Arthur Shaw – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arthur Shaw – Track and Field Statistics | Arthur Briggs Shaw (født 28. april 1886, død 18. | 193,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Eisele | 2023-02-04 | John Eisele | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Langdistanseløpere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Newark'] | John Lincoln Eisele (født 18. januar 1884, død 30. mars 1933) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Eisele vant to olympiske medaljer i friidrett under 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass i 3 miles lagløp, de andre på laget var George Bonhag og Herbert Trube. På 3200 meter hinder ble han nummer tre bak de britiske løperne Arthur Russell og Archie Robertson.
| John Lincoln Eisele (født 18. januar 1884, død 30. mars 1933) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Eisele vant to olympiske medaljer i friidrett under 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass i 3 miles lagløp, de andre på laget var George Bonhag og Herbert Trube. På 3200 meter hinder ble han nummer tre bak de britiske løperne Arthur Russell og Archie Robertson.
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Sølv i friidrett, lagløp 3 miles USA
OL 1908 London - Bronse i friidrett, 3200 meter hinder USA
== Eksterne lenker ==
(en) John Eisele – Olympedia
(en) John Eisele – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Eisele – Track and Field Statistics | John Lincoln Eisele (født 18. januar 1884, død 30. | 193,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8d_sn%C3%B8 | 2023-02-04 | Død snø | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Filmer lagt til villmarksområder', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske skrekkfilmer', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Skrekkfilmkomedier'] | Død snø er en norsk grøsserkomedie av Stig Frode Henriksen og Tommy Wirkola, som også laget Kill Bill-parodien Kill Buljo: The Movie, og den er også produsert av Harald Zwart. Filmen hadde premiere på norske kinoer 9. januar 2009. Filmskaperne ønsket å lage film i stil med gamle splatterfilmer og grøsserkomedier fra 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Filmtittelen skulle opprinnelig hete Rød Snø som en hyllest til TV-serien Rød snø fra 80-tallet. Av opphavsrettslige grunner ble imidlertid tittelen endret til Død snø. Filmen hadde et budsjett på 13,6 millioner og er solgt til 48 land utenom Norge.12. februar 2014 kom oppfølgeren, Død snø 2, på kino for første gang. Oppfølgeren starter direkte fra der den første filmen sluttet og fortsetter historien.
Filmen handler om en gruppe medisinstudenter som drar opp på en fjellhytte om vinteren. En av jentene i gruppen skulle ta en annen vei, men kom aldri fram til hytta, og de andre begynner å bli urolige. Senere får de besøk av en turgåer som kommer forbi hytta, spilt av Bjørn Sundquist. Han forteller dem historien om hva som skjedde i området under 2. verdenskrig, da en gruppe tyske nazister kalt "einsatz", ledet av Oberst Herzog, ble stasjonert på Øksfjord like i nærheten. Nazistene både plyndret og voldtok, før lokalbefolkningen gikk lei og gikk til angrep på dem med ljåer, økser og kniver. En gruppe soldater, deriblant Herzog, klarte å flykte opp i fjellene, hvor de senere frøs ihjel. Turgåeren advarer dem mot å bli værende, og at de døde nazistene, som zombier, fremdeles leter etter tyvgodset sitt.
| Død snø er en norsk grøsserkomedie av Stig Frode Henriksen og Tommy Wirkola, som også laget Kill Bill-parodien Kill Buljo: The Movie, og den er også produsert av Harald Zwart. Filmen hadde premiere på norske kinoer 9. januar 2009. Filmskaperne ønsket å lage film i stil med gamle splatterfilmer og grøsserkomedier fra 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Filmtittelen skulle opprinnelig hete Rød Snø som en hyllest til TV-serien Rød snø fra 80-tallet. Av opphavsrettslige grunner ble imidlertid tittelen endret til Død snø. Filmen hadde et budsjett på 13,6 millioner og er solgt til 48 land utenom Norge.12. februar 2014 kom oppfølgeren, Død snø 2, på kino for første gang. Oppfølgeren starter direkte fra der den første filmen sluttet og fortsetter historien.
Filmen handler om en gruppe medisinstudenter som drar opp på en fjellhytte om vinteren. En av jentene i gruppen skulle ta en annen vei, men kom aldri fram til hytta, og de andre begynner å bli urolige. Senere får de besøk av en turgåer som kommer forbi hytta, spilt av Bjørn Sundquist. Han forteller dem historien om hva som skjedde i området under 2. verdenskrig, da en gruppe tyske nazister kalt "einsatz", ledet av Oberst Herzog, ble stasjonert på Øksfjord like i nærheten. Nazistene både plyndret og voldtok, før lokalbefolkningen gikk lei og gikk til angrep på dem med ljåer, økser og kniver. En gruppe soldater, deriblant Herzog, klarte å flykte opp i fjellene, hvor de senere frøs ihjel. Turgåeren advarer dem mot å bli værende, og at de døde nazistene, som zombier, fremdeles leter etter tyvgodset sitt.
== Priser og nominasjoner ==
Død snø var en av de nominerte til folkets Amanda-pris i 2009, og samtidig vant den publikumprisen under After Dark filmfestival i Toronto, Canada, og var nominert til fire priser under Scream Awards i Los Angeles.
== Rolleliste ==
Vegar Hoel ... Martin Hykkerud
Stig Frode Henriksen ... Roy Toivonen
Lasse Valdal ... Vegard Rosten
Charlotte Frogner ... Hanna Delon
Evy Kasseth Røsten ... Liv Beck
Jeppe Beck Laursen ... Erlend Johnsen
Jenny Skavlan ... Chris Frogner
Ane Dahl Torp ... Sara Henriksen
Ørjan Gamst ... Herzog
Bjørn Sundquist ... Turgåer
Steinar Kaarstein ... Nazi zombie
Tommy Wirkola ... Døende zombie (ikke kreditert)
== Trivia ==
Erlends t-skjorte har et motiv fra filmen Braindead av Peter Jackson. Dette er en av de filmene som lenge har definert splatter-sjangeren, og det antas at dette har vært en viktig inspirasjonskilde for denne filmen.
== Anmeldelser ==
Anmeldelse i Adresseavisen
Anmeldelse i Aftenposten
Anmeldelse i Bergens Tidende
Anmeldelse i Dagbladet
Anmeldelse i Dagsavisen
Anmeldelse i FilmMagasinet
Anmeldelse i NRK P3
Anmeldelse i Natt&Dag
Anmeldelse i Stavanger Aftenblad
Anmeldelse i Verdens Gang
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Død snø på Internet Movie Database
(no) Død snø i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Død snø hos Filmfront
(sv) Død snø i Svensk Filmdatabas
(da) Død snø i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Død snø på Allociné
(nl) Død snø på MovieMeter
(en) Død snø på AllMovie
(en) Død snø på Turner Classic Movies
(en) Død snø på Rotten Tomatoes
Død snø hos Filmweb. | Død snø er en norsk grøsserkomedie av Stig Frode Henriksen og Tommy Wirkola, som også laget Kill Bill-parodien Kill Buljo: The Movie, og den er også produsert av Harald Zwart. Filmen hadde premiere på norske kinoer 9. | 193,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roberto_Di_Matteo | 2023-02-04 | Roberto Di Matteo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Chelsea FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Aarau', 'Kategori:Fotballspillere for FC Schaffhausen', 'Kategori:Fotballspillere for FC Zürich', 'Kategori:Fotballspillere for SS Lazio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Chelsea FC', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Schalke 04', 'Kategori:Fotballtrenere for Milton Keynes Dons FC', 'Kategori:Fotballtrenere for West Bromwich Albion FC', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Schaffhausen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1996', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Stubber 2021-01'] | Roberto Di Matteo (født 29. mai 1970 i Schaffhausen i Sveits) er en italiensk manager som er arbeidsledig. Han er en tidligere fotballspiller med 323 klubbkamper gjennom sin karriere, i tillegg til 34 landskamper for Italia. Som spiller for landslaget spilte han i EM i 1996 og i VM i 1998.
Hans siste jobb som manager var i Aston Villa FC der han fikk sparken av klubben 3. oktober 2016, etter 124 dager i jobben.
| Roberto Di Matteo (født 29. mai 1970 i Schaffhausen i Sveits) er en italiensk manager som er arbeidsledig. Han er en tidligere fotballspiller med 323 klubbkamper gjennom sin karriere, i tillegg til 34 landskamper for Italia. Som spiller for landslaget spilte han i EM i 1996 og i VM i 1998.
Hans siste jobb som manager var i Aston Villa FC der han fikk sparken av klubben 3. oktober 2016, etter 124 dager i jobben.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Roberto Di Matteo – Munzinger Sportsarchiv
(en) Roberto Di Matteo – FIFA
(en) Roberto Di Matteo – UEFA
(fr) Roberto Di Matteo – LÉquipe
(en) Roberto Di Matteo – Transfermarkt
(en) Roberto Di Matteo – Transfermarkt (manager)
(en) Roberto Di Matteo – national-football-teams.com
(en) Roberto Di Matteo – WorldFootball.net
(en) Roberto Di Matteo – Soccerbase.com
(en) Roberto Di Matteo – Soccerbase.com (manager) | 50 (2)34 (6)33 (1)87 (7)119 (26)323 (31) | 193,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Hillerman | 2023-02-04 | John Hillerman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. november', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Emmy-vinnere (Primetime)', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Denison i Texas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | John Benedict Hillerman (1932–2017) var en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Magnum, P.I.
Hillerman medvirket i 70 film- og TV-produksjoner i løpet av karrieren. Han gjorde også over 100 sceneroller, primært i sine yngre år.
| John Benedict Hillerman (1932–2017) var en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Magnum, P.I.
Hillerman medvirket i 70 film- og TV-produksjoner i løpet av karrieren. Han gjorde også over 100 sceneroller, primært i sine yngre år.
== Biografi ==
Hillerman ble født Denison i Texas og studerte til journalist ved University of Texas at Austin. I 1953 vervet han seg til United States Air Force. Det var på denne tiden at han begynte med teater, og etter endt tjeneste i militæret flyttet han til New York City hvor han studerte ved American Theatre Wing. I 1957 begynte han å opptre ved profesjonelle teater.Hillerman filmdebuterte i 1970 i en liten birolle i kriminaldramaet They Call Me MISTER Tibbs!, og TV-debuterte året etter i TV-filmen Sweet, Sweet Rachel. Utover på 1970-tallet hadde han notable roller i filmer som blant annet What's Up, Doc? (1972), Tyven som kom til middag (1973), Blazing Saddles (1974), Chinatown (1974) og Sunburn (1979). I perioden 1975–1976 hadde han en fast rolle i dramakrimserien Ellery Queen, og i 1977–1978 i komiserien The Betty White Show. I samme periode hadde han gjesteopptredener i kjente TV-serier som blant annet Kojak (1974), Mannix (3 episoder, 1972–1975), Hawaii Five-O (2 episoder, 1976 & 78), Huset på prærien (1978), Kjærlighetsskipet (3 episoder, 1979–1983) og One Day at a Time (6 episoder, 1976–1980).
Hans karriere nådde nye høyder da han i 1980 fikk hovedrollen som den småpompøse britiske godsbestyreren Jonathan Higgins i krimserien Magnum, P.I. Handlinga foregikk på Hawaii og hadde Tom Selleck i hovedrollen. Serien gikk frem til 1988 og Hillerman medvirket i 162 episoder.
Hans film- og TV-karriere etter Magnum var mer beskjeden, men en kan nevne flere gjesteopptredener i serier som The Hogan Family (1990–1991) og Murder, She Wrote (1992). Han hadde sin siste filmrolle i komedien A Very Brady Sequel fra 1996.
Han pensjonerte seg i 2000 og flyttet tilbake sin hjemstat, Texas.
== Priser ==
Hillerman ble tildelt en Golden Globe (1982) og en Emmy (1987) for sin rolleinnsats i Magnum. Han ble for samme rolle nominert til ytterligere fire Golden Globes og tre Emmy-priser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Hillerman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Hillerman på Internet Movie Database
(sv) John Hillerman i Svensk Filmdatabas
(da) John Hillerman på Filmdatabasen
(da) John Hillerman på Scope
(fr) John Hillerman på Allociné
(en) John Hillerman på AllMovie
(en) John Hillerman hos Turner Classic Movies
(en) John Hillerman hos Rotten Tomatoes
(en) John Hillerman hos The Movie Database
(en) John Hillerman hos Internet Broadway Database | John Benedict Hillerman (1932–2017) var en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Magnum, P.I. | 193,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Wirkola | 2023-02-04 | Tommy Wirkola | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmprodusenter', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Alta kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tommy Wirkola (født 6. desember 1979 i Alta) er en norsk filmregissør, manusforfatter og skuespiller. Wirkolas første langfilm var Kill Buljo: The Movie fra 2007, som han skrev sammen med Stig Frode Henriksen. De to laget senere grøsserkomedien Død snø, som hadde premiere på norske kinoer 9. januar 2009.
25. januar 2013 hadde hans første Hollywood-film, actionkomedien Hansel and Gretel: Witch Hunters, internasjonal premiere. Wirkola var regissør og manusforfatter for filmen. Filmen har Jeremy Renner og Gemma Arterton i rollene som de voksne Hans og Grete, som nå er blitt heksejegere.
Tommy Wirkola studerte mediefag ved Høgskolen i Finnmark, filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer og tok en bachelorgrad i film- og tv ved Bond University i Australia.
I 2022 er han aktuell med den mørke julefilmen Violent Night som har verdenspremiere den 2. desember 2022.
| Tommy Wirkola (født 6. desember 1979 i Alta) er en norsk filmregissør, manusforfatter og skuespiller. Wirkolas første langfilm var Kill Buljo: The Movie fra 2007, som han skrev sammen med Stig Frode Henriksen. De to laget senere grøsserkomedien Død snø, som hadde premiere på norske kinoer 9. januar 2009.
25. januar 2013 hadde hans første Hollywood-film, actionkomedien Hansel and Gretel: Witch Hunters, internasjonal premiere. Wirkola var regissør og manusforfatter for filmen. Filmen har Jeremy Renner og Gemma Arterton i rollene som de voksne Hans og Grete, som nå er blitt heksejegere.
Tommy Wirkola studerte mediefag ved Høgskolen i Finnmark, filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer og tok en bachelorgrad i film- og tv ved Bond University i Australia.
I 2022 er han aktuell med den mørke julefilmen Violent Night som har verdenspremiere den 2. desember 2022.
== Filmografi ==
Remake (2006)
Kill Buljo: The Movie (2007)
Død snø (2009)
Tomme Tønner (2010) (skuespiller)
Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa (2010)
Hansel and Gretel: Witch Hunters (2013)
Kill Buljo 2 (2013) (skuespiller)
Død snø 2 (2014)
Kurt Josef Wagle og mordmysteriet på Hurtigruta (2017)
What Happened to Monday (2017)
I onde dager (2021)
Violent Night (2022)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tommy Wirkola på Internet Movie Database
(sv) Tommy Wirkola i Svensk Filmdatabas
(da) Tommy Wirkola på Filmdatabasen
(fr) Tommy Wirkola på Allociné
(en) Tommy Wirkola på AllMovie
(en) Tommy Wirkola hos The Movie Database | Tommy Wirkola (født 6. desember 1979 i Alta) er en norsk filmregissør, manusforfatter og skuespiller. | 193,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Trube | 2023-02-04 | Herbert Trube | ['Kategori:Alumni fra Cornell University', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 13. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Langdistanseløpere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra New York City'] | Herbert Lawrence Trube (født 3. september 1886, død 13. juli 1959) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Trube vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass i 3 miles lagløp bak Storbritannia, de andre på laget var George Bonhag og John Eisele.
| Herbert Lawrence Trube (født 3. september 1886, død 13. juli 1959) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Trube vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass i 3 miles lagløp bak Storbritannia, de andre på laget var George Bonhag og John Eisele.
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Sølv i friidrett, lagløp 3 miles USA
== Eksterne lenker ==
(en) Herbert Trube – Olympedia
(en) Herbert Trube – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Herbert Trube – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Herbert Trube – Track and Field Statistics | Herbert Lawrence Trube (født 3. september 1886, død 13. | 193,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trachylepis_seychellensis | 2023-02-04 | Trachylepis seychellensis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av André Marie Constant Duméril', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gabriel Bibron', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1839', 'Kategori:Skinker'] | Trachylepis seychellensis er en skink som er vanlig på Seychellene.
| Trachylepis seychellensis er en skink som er vanlig på Seychellene.
== Eksterne lenker ==
(en) Trachylepis seychellensis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trachylepis seychellensis hos Reptile Database
(en) Trachylepis seychellensis hos NCBI
(en) Kategori:Trachylepis sechellensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trachylepis sechellensis – detaljert informasjon på Wikispecies
IUCN Red List of Threatned Species: Trachylepis seychellensis | }} | 193,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storelva_(Troms%C3%B8) | 2023-02-04 | Storelva (Tromsø) | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Tromsø', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber'] | Storelva (nordsamisk: Stuorajohka) er en bydel i Tromsø kommune i Troms, oppkalt etter elva med samme navn som renner gjennom bydelen. Storelva ligger sør for Kvaløysletta på østsiden av Kvaløya, og er knyttet til Tromsøya og Tromsø sentrum med Sandnessundbrua. Det er en raskt voksende bydel, og har foruten store boligområder også barne- og ungdomsskole, videregående skole, butikk, barnehager og Kvaløyas største idrettshall, Storelvahallen.
| Storelva (nordsamisk: Stuorajohka) er en bydel i Tromsø kommune i Troms, oppkalt etter elva med samme navn som renner gjennom bydelen. Storelva ligger sør for Kvaløysletta på østsiden av Kvaløya, og er knyttet til Tromsøya og Tromsø sentrum med Sandnessundbrua. Det er en raskt voksende bydel, og har foruten store boligområder også barne- og ungdomsskole, videregående skole, butikk, barnehager og Kvaløyas største idrettshall, Storelvahallen.
== Eksterne lenker ==
Lenke til Storelvas egne sider
Tromsø kommunes offisielle nettsider | Storelva (nordsamisk: Stuorajohka) er en bydel i Tromsø kommune i Troms, oppkalt etter elva med samme navn som renner gjennom bydelen. Storelva ligger sør for Kvaløysletta på østsiden av Kvaløya, og er knyttet til Tromsøya og Tromsø sentrum med Sandnessundbrua. | 193,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABRam%C3%B8%C2%BB-forliset | 2023-02-04 | «Ramø»-forliset | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sjøulykker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjøfart i Nordland', 'Kategori:Sjøulykker i 1946', 'Kategori:Vågans historie'] | «Ramø»-forliset var det norske lasteskipet DS «Ramø» som seilte på en eller to tyske miner og forliste ved Henningsvær i Lofoten 21. april 1946. Femten av mannskapet omkom i ulykken. Flertallet av de omkomne var fra Vestfold. Alle de omkomne unntatt én ble funnet.
Skipet hadde under andre verdenskrig seilt for Nortraship og gikk i vanlig trampfart da ulykken skjedde.
| «Ramø»-forliset var det norske lasteskipet DS «Ramø» som seilte på en eller to tyske miner og forliste ved Henningsvær i Lofoten 21. april 1946. Femten av mannskapet omkom i ulykken. Flertallet av de omkomne var fra Vestfold. Alle de omkomne unntatt én ble funnet.
Skipet hadde under andre verdenskrig seilt for Nortraship og gikk i vanlig trampfart da ulykken skjedde.
== Skipet ==
Dampskipet «Ramø» ble bygget ved verftet Eltringhams Ltd. i Willington Quay i England i 1921. Skipet bar navnet DS «Asborg» til 1931 og deretter DS «Speed». I 1933 kjøpte rederiet Rolf Ursin Smith i Oslo skipet og ga det navnet DS «Ramø». Ramø var ikke navnet på ei øy, men forbokstavene til rederfamilien: Rolf, Arne, Marie og Øystein. Det var rederiets eneste skip.
Under hele andre verdenskrig seilte «Ramø» for krigsrederiet Nortraship. Skipet klarte seg bra, uten store uhell. Etter en strabasiøs tur i uvær over Nord-Atlanteren kom «Ramø» hjem til Norge ved årsskiftet 1945/1946 og anløp Brevik 31. desember 1945 og Tønsberg noen dager senere. Skipet ble liggende for reparasjon og vedlikehold ved Kaldnes Mekaniske Verksted i tre måneder.
Under verkstedarbeidet ble blant annet skipets degaussing-anlegg demontert. Degaussing (avmagnetisering) ble brukt for å hindre at magnetiske bunnminer skulle fange opp skipenes magnetfelt og eksplodere når skipene passerte minene, og slike anlegg var påbudt brukt av alle skip i Nortraship-fart under andre verdenskrig. Påbudet ble opphevet da krigen var slutt.
== Forliset ==
10. april 1946 gikk DS «Ramø» fra Tønsberg med kurs for Vesterålen og Lofoten for å hente saltfisk som skulle fraktes til Hellas. Skipet gikk først til Stokmarknes, så til Brettesnes. Skjærtorsdag 18. april kom «Ramø» til Henningsvær og ankret opp på Gullvikflaket mellom øyene i fiskeværet og Austvågøya.
15. februar 1945 hadde tyske skip lagt ut magnetiske bunnminer tre steder i Lofoten – ved Reine, Steine og Henningsvær. På Gullvikflaket ble det lagt ut sju slike miner. Disse minene var laget slik at de skulle uskadeliggjøre seg selv etter en viss tid, i dette tilfellet senest rundt 1. mai, men dette fungerte ikke. Det ble foretatt minesveiping og undersøking med dykker, uten at noen miner ble funnet, og Gullvikflaket ble åpnet for trafikk 22. november 1945.
Mens «Ramø» lå for anker på Gullvikflaket, ble skipet påskeaften 20. april innlastet med saltfisk fra fraktefartøy fra fiskeværet. Innlastingen skulle fortsette 2. påskedag.
Rundt klokka 22.00 1. påskedag 21. april eksploderte «Ramø». To eksplosjoner, den ene fra ei magnetisk bunnmine, den andre enten fra skipets dampkjele eller fra ei annen mine, ødela skipet og brakk akterdelen av. Akterdelen sank først, og resten av skipet sank i løpet av kort tid. De 14 av mannskapet som befant seg i akterdelen omkom sannsynligvis momentant. De andre ombord overlevde eksplosjonen og med unntak av én ble de reddet til lands i Henningsvær. Den siste døde før han kunne reddes. Alle de omkomne unntatt én ble funnet; det antas at fyrbøteren som ikke ble funnet kan ha vært på vei til akterskipet da skipet eksploderte.26 mann befant seg ombord i skipet da ulykken inntraff. Av disse var to loser som hadde vært med fra Kopervik. I tillegg til de 26 hadde én av mannskapet fått påskefri og gått i land på Brettesnes og dratt hjem til Fauske, mens tre hadde dratt inn til Henningsvær samme dag som ulykken skjedde og oppholdt seg i fiskeværet da det smalt.Vraket av «Ramø» ble liggende på sandbunn på 20 meters dybde. Skorsteinen og formasta ble stående opp av havet; i formasta ble det satt opp ei lykt. Skorsteinen ble etter hvert knekt ned av sjøen, mens formasta og brua på skipet ble sprengt bort og berget i 1970. Vraket ble populært blant sportsdykkere, som har tatt med seg mange suvenirer fra vraket.
Fem magnetiske bunnminer av samme type som sprengte «Ramø» ble funnet da det på nytt ble søkt etter miner på Gullvikflaket i begynnelsen av 1980-årene.
== Monument ==
Et anker fra «Ramø» ble berget i 1992, og en pengeinnsamling ble satt igang for å sette opp ankeret som monument over skipet i Henningsvær. Monumentet ble avduket 18. april 1993, med de tre fra skipet som fremdeles levde til stede.
== Litteratur ==
Kjell André Sivertsen: D/S Ramø. Eget forlag, 1999. ISBN 82-995154-0-8 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
DS «Ramø», fra nettstedet dykkepedia.com
Sogn og Fjordane fylkesarkiv: Minnestein over fyrbøtar Johannes J. Sæten (Sæten omkom i forliset) | «Ramø»-forliset var det norske lasteskipet DS «Ramø» som seilte på en eller to tyske miner og forliste ved Henningsvær i Lofoten 21. april 1946. | 193,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trachylepis_wrightii | 2023-02-04 | Trachylepis wrightii | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av George Albert Boulenger', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1887', 'Kategori:Skinker', 'Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste'] | Trachylepis wrightii er en skink som lever på Seychellene. Den finnes kun på øyer med store kolonier med sjøfugler.
| Trachylepis wrightii er en skink som lever på Seychellene. Den finnes kun på øyer med store kolonier med sjøfugler.
== Eksterne lenker ==
(en) Trachylepis wrightii i Encyclopedia of Life
(en) Trachylepis wrightii i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trachylepis wrightii hos Reptile Database
(en) Trachylepis wrightii hos NCBI
(en) Kategori:Trachylepis wrightii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trachylepis wrightii – detaljert informasjon på Wikispecies
IUCN Red List of Threatned Species: Trachylepis wrightii | }} | 193,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Dr%C3%A9her | 2023-02-04 | Joseph Dréher | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Franske langdistanseløpere', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Dréher (født 15. mai 1884, død 1941) var en fransk friidrettsutøver som deltok i De olympiske leker i 1908 i London.
Dréher vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i 3 miles lagløp bak Storbritannia og USA, de andre på laget var Paul Lizandier og Louis de Fleurac. På 1500 meter ble han nummer fem i semifinaleheatet og gikk ikke videre til finalen.
| Joseph Dréher (født 15. mai 1884, død 1941) var en fransk friidrettsutøver som deltok i De olympiske leker i 1908 i London.
Dréher vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i 3 miles lagløp bak Storbritannia og USA, de andre på laget var Paul Lizandier og Louis de Fleurac. På 1500 meter ble han nummer fem i semifinaleheatet og gikk ikke videre til finalen.
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Bronse i friidrett, lagløp 3 miles Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Dréher – Olympics.com
(en) Joseph Dréher – Olympic.org
(en) Joseph Dréher – Olympedia
(en) Joseph Dréher – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Joseph Dréher (født 15. mai 1884, død 1941) var en fransk friidrettsutøver som deltok i De olympiske leker i 1908 i London. | 193,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Lizandier | 2023-02-04 | Paul Lizandier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Franske langdistanseløpere', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Loiret'] | Paul Lizandier (født 2. desember 1884, død desember 1937) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Lizandier vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i 3 miles lagløp bak Storbritannia og USA, de andre på laget var Louis de Fleurac og Joseph Dreher.
| Paul Lizandier (født 2. desember 1884, død desember 1937) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Lizandier vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i 3 miles lagløp bak Storbritannia og USA, de andre på laget var Louis de Fleurac og Joseph Dreher.
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Bronse i friidrett, lagløp 3 miles Frankrike
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Lizandier – Olympics.com
(en) Paul Lizandier – Olympic.org
(en) Paul Lizandier – Olympedia
(en) Paul Lizandier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paul Lizandier – Track and Field Statistics | Paul Lizandier (født 2. desember 1884, død desember 1937) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 193,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_de_Fleurac | 2023-02-04 | Louis de Fleurac | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 20. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Franske langdistanseløpere', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensrekordsettere i friidrett'] | Louis Victor Marie Bonniot de Fleurac (født 19. november 1876 i Paris, død 20. mars 1965 i Paris) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London, han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen.
De Fleurac vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i 3 miles lagløp bak Storbritannia og USA, de andre på laget var Paul Lizandier og Joseph Dreher. På 1500 meter ble han nummer seks i semifinaleheatet og gikk ikke videre til finalen og han fullførte ikke sitt forsøkheat på 3200 meter hinder.
| Louis Victor Marie Bonniot de Fleurac (født 19. november 1876 i Paris, død 20. mars 1965 i Paris) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London, han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen.
De Fleurac vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i 3 miles lagløp bak Storbritannia og USA, de andre på laget var Paul Lizandier og Joseph Dreher. På 1500 meter ble han nummer seks i semifinaleheatet og gikk ikke videre til finalen og han fullførte ikke sitt forsøkheat på 3200 meter hinder.
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Bronse i friidrett, lagløp 3 miles Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Louis de Fleurac – Olympedia
(en) Louis de Fleurac – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Louis de Fleurac – Track and Field Statistics | Louis Victor Marie Bonniot de Fleurac (født 19. november 1876 i Paris, død 20. | 193,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/National_Basketball_Association | 2023-02-04 | National Basketball Association | ['Kategori:1946 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:National Basketball Association', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1946'] | National Basketball Association (NBA) er Nord-Amerikas største basketballiga. Ligaen har 30 lag, delt inn i avdelinger innenfor Eastern Conference og Western Conference. I USA er NBA anerkjent en av de fire store sportsligaene, der de andre er NHL, NFL og MLB.
NBA ble stiftet 9. juni 1946 i New York under navnet Basketball Association of America. Navnet National Basketball Association kom til i 1949 da de fikk med seg flere lag fra rivalen National Basketball League. Ligaen har sitt hovedkvarter i New York, mens TV-kanalen NBA TV sendes fra New Jersey.
| National Basketball Association (NBA) er Nord-Amerikas største basketballiga. Ligaen har 30 lag, delt inn i avdelinger innenfor Eastern Conference og Western Conference. I USA er NBA anerkjent en av de fire store sportsligaene, der de andre er NHL, NFL og MLB.
NBA ble stiftet 9. juni 1946 i New York under navnet Basketball Association of America. Navnet National Basketball Association kom til i 1949 da de fikk med seg flere lag fra rivalen National Basketball League. Ligaen har sitt hovedkvarter i New York, mens TV-kanalen NBA TV sendes fra New Jersey.
== Lag ==
NBA oppstod i 1946 med 11 lag, men gjennom en serie med utvidelser, reduksjoner og omveltninger har den nå 30 lag. Av de 30 lagene hører 29 av dem hjemme i USA, mens Toronto Raptors er det eneste laget som har tilhørighet i Canada. Boston Celtics har vunnet flest mesterskap med 17, L.A. Lakers har også 17 etter seieren i 2020 (tolv i Los Angeles, fem i Minneapolis). Dernest kommer Chicago Bulls som tok seks mesterskap over en periode på åtte år på 90-tallet, godt hjulpet av spillere som Dennis Rodman, Michael Jordan og Scottie Pippen.
Selve ligaen er delt inn i to avdelinger; øst og vest. Hver avdeling har tre divisjoner som igjen består av fem lag.
=== Eastern Conference ===
=== Western Conference ===
=== Tidligere lag ===
== NBA titler ==
Se egen artikkel: NBA-finalen
== Priser ==
Hvert år deles det ut flere priser til forskjellige spillere, ledere og støttespillere. Hvem prisene går til, bestemmes ved at 125 journalister fra USA og Canada stemmer. I hver kategori stemmer man da på tre personer: nr. 1 = 5 poeng, nr. 2 = 3 poeng og nr. 3 = 1 poeng. Og den med flest poeng vinner.
All-NBA Team
NBA All-Star Game Most Valuable Player
Most Valuable Player
Rookie of the Year
Defensive Player of the Year
Most Improved Player
Sportsmanship
Sixth Man
Kennedy Citizenship
Coach of the Year
Årets leder i NBA
== Se også ==
NBA-finalen
National Football League
National Hockey League
Major League Baseball
Major League Soccer
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) National Basketball Association – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NBA News
== Kilder == | NBA All-Star Game Most Valuable Player eller NBA All-Star Game MVP er en årlig pris som deles ut februar til den beste spilleren like etter All-Star-kampen. Prisen har blitt delt ut siden 1953, men i 1999 ble det ikke delt ut noen pris. | 193,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstl%C3%B8p | 2023-02-04 | Kunstløp | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Kunstløp', 'Kategori:Skøytesport'] | For TV-programmet kalt «Isdans», se Isdans (TV-program).
Kunstløp er en skøytesport hvor man som individuell utøver, som par, eller grupper utfører piruetter, hopp og andre øvelser med skøyter på isen, ofte til musikk. Kunstløp er en internasjonal konkurransegren, og det arrangeres blant annet EM og VM. Kunstløp er også en offisiell gren i vinter-OL. Det var også med under to sommer-OL, 1908 i London og 1920 i Antwerpen. De olympiske grenene er individuell konkurranse, parløp og isdans. Kunstløpere konkurrerer på ulike nivåer fra nybegynner til OL-nivå (senior) i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale konkurranser. International Skating Union (ISU) regulerer internasjonal bedømming og konkurranser.Idretten er også relatert til «show business». Større konkurranser pleier å avslutte med en oppvisningsgalla, der de beste i hver disiplin går oppvisningsprogram for publikum, og mange kunstløpere deltar også i isshow både mens de er aktive og etter de har lagt opp.
Sonja Henie er historisk sett den mest kjente norske utøveren av denne sporten, med tre OL-gull og ti VM-gull.
| For TV-programmet kalt «Isdans», se Isdans (TV-program).
Kunstløp er en skøytesport hvor man som individuell utøver, som par, eller grupper utfører piruetter, hopp og andre øvelser med skøyter på isen, ofte til musikk. Kunstløp er en internasjonal konkurransegren, og det arrangeres blant annet EM og VM. Kunstløp er også en offisiell gren i vinter-OL. Det var også med under to sommer-OL, 1908 i London og 1920 i Antwerpen. De olympiske grenene er individuell konkurranse, parløp og isdans. Kunstløpere konkurrerer på ulike nivåer fra nybegynner til OL-nivå (senior) i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale konkurranser. International Skating Union (ISU) regulerer internasjonal bedømming og konkurranser.Idretten er også relatert til «show business». Større konkurranser pleier å avslutte med en oppvisningsgalla, der de beste i hver disiplin går oppvisningsprogram for publikum, og mange kunstløpere deltar også i isshow både mens de er aktive og etter de har lagt opp.
Sonja Henie er historisk sett den mest kjente norske utøveren av denne sporten, med tre OL-gull og ti VM-gull.
== Terminologi ==
Isdans er ikke det samme som kunstløp, men en disiplin innenfor kunstløpsporten. Kunstløpbegrepet omfatter individuell konkurranse, parløp, isdans og synchro. Isdans utøves i likhet med parløp av et par bestående av mann og kvinne, men isdans skiller seg fra parløp ved annerledes krav, samt mer fokus på rytme, trinn og fotarbeide. Høye løft, hopp, kast og andre parløpspesifikke elementer er ikke tillatt i isdans.
Begrepet "profesjonell" i kunstløp beskriver ikke ferdighetsnivå, men konkurransestatus. Løpere som konkurrerer på høyeste internasjonale nivå kalles ikke profesjonelle selv om de kan tjene penger. Profesjonelle løpere er de som ikke lenger har konkurranserett hos ISU, men kun deltar i show. Det kan være både tidligere olympiske mestere og verdensmestere, samt løpere med liten eller ingen konkurranseerfaring.
== Utstyr ==
Den største forskjellen på kunstløpskøyter og ishockeyskøyter er at jernene på kunstløpskøyter har pigger foran på bladet. Piggene brukes hovedsakelig når man utfører hopp, og skal ikke brukes til å ta fart eller i piruetter. Jernet festes til støvelen med skruer i sålen og hælen. Eliteutøvere får gjerne støvlene sine spesialtilpasset, og bruker fagfolk til å slipe jernene.
Kunstløpjernet er ca. 4,7 mm bredt. Sett fra siden er jernet bøyd fra front til ende med en radius på ca. 180–220 cm. meter. Denne radiusen varierer, og eliteutøvere velger jern tilpasset deres fysikk og preferanser. Alle piruetter utføres på delen av jernet som ligger litt foran midten av jernet (engelsk: sweet spot). Jernet har en lang og smal fordypning nederst, noe som skaper to ulike skjær; innerskjær og ytterskjær. Innerskjæret er på innsiden av skøyten, og ytterskjæret på utsiden. I kunstløp er det alltid ønskelig å gå på kun ett av skjærene. Det å gå på begge skjær samtidig (flatt på midten) fører gjerne til lavere poengsum for skøyteferdigheter. Tilsynelatende uanstrengt høy fart og god gli over isen, som man kan se hos eliteutøvere, kommer gjerne fra effektiv bruk av skjærene til å skape fart.
Isdansjern er ca. 2 cm kortere bakerst på jernet enn på andre kunstløpjern, for å muliggjøre intrikat fotarbeide og liten avstand til partneren. Isdansernes jern har heller ikke store pigger for hopping. "Kallosjer" av hard plast benyttes når utøveren går med skøytene utenfor isen. De beskytter jernet fra skitt eller annet materiale på gulvet som kan gjøre jernet sløvt. Jerntrekk av mykt materiale brukes for absorbere fuktighet og beskytte jernene fra å ruste når de ikke er i bruk. Støvelen på en kunstløpskøyte er tradisjonelt laget for hånd av mange lag av skinn, men i dag brukes det også mye syntetiske materialer. Støvelen er stiv, slik at utøverens ankel er stabil, blant annet for å unngå skader. Trening utenfor isen er også en viktig del av sporten, og består av fysisk trening og kunstløpspesifikke øvelser. Det kan for eksempel være øvelse på hopp utenfor isen, både for å øve inn rotasjon og få stabilitet til å lande på en fot.
== Størrelsen på isflaten og iskvalitet ==
Det er forskjeller i størrelsen på isbaner. Standardstørrelsen under OL er 30 m x 60 m. NHL bruker 26 m x 61 m som standardstørrelse, mens europeiske isbaner noen ganger er 30 m x 64 m. International Skating Union foretrekker 30 m x 60 m, særlig for større konkurranser. ISU-poengsystemet belønner løpere for å bruke hele isflaten så effektivt som mulig. Hvis isflaten en mindre en det løperen er vant til, kan det føre til problemer med fart og inngang til hoppene.
Iskvaliteten bedømmes etter glatthet, friksjon, hardhet og sprøhet. Faktorer som påvirker iskvaliteten er temperatur, vannkvalitet og hvordan isen har blitt brukt tidligere. For kunstløp foretrekkes gjerne en temperatur på -4 °C. I konkurranser prepareres gjerne isen etter to oppvarmingsgrupper (12 løpere) for å forbedre iskvaliteten underveis. Dårlig iskvalitet kan påvirke løpernes prestasjoner.
== Disipliner ==
Internasjonale konkurranser i kunstløp holdes for følgende disipliner:
=== Individuell konkurranse ===
Individuell konkurranse arrangeres separat for kvinner og menn. Individuelle utøvere utfører hopp, piruetter, trinnsekvenser og andre elementer i programmene sine. I internasjonale konkurranser konkurreres det normalt i kortprogram og friløp som består av obligatoriske og valgfrie elementer. Programmene har også en fastsatt lengde. I konkurranser som EM og VM er det slik at de 24 beste fra kortprogrammet kvalifiserer seg til friløpet. Den endelige plasseringen bestemmes av summen av poengsummen i kortprogram og friløp.
=== Parløp ===
I parløp går en kvinne og en mann sammen. Par utfører de samme elementene som de individuelle utøverne unisont, og også par-spesifikke elementer som kast, hvor kvinnen er «kastet» ut i et hopp av mannen; løft, hvor kvinnen blir løftet over mannens hode i ulike posisjoner og med ulike grep; parpiruetter, hvor begge løpere snurrer rundt en felles akse; og dødsspiraler, hvor mannen roterer om sin egen akse i pivotposisjon og holder kvinnens arm slik at hun roterer rundt ham på dypt skjær i en posisjon som er nesten parallell med isflaten. Parløpere konkurrerer også med kortprogram og friløp bestående av obligatoriske og valgfrie elementer.
=== Isdans ===
I isdans går også kvinne og en mann sammen. Denne disiplinen skiller seg fra parløp ved at man ikke utfører hopp, kast eller høyere løft. Fokus er på trinn utført i tett dans til musikalske rytmer. Man utfører blant annet parpiruetter, "twizzels" og lavere løft. I tillegg til friløp med eget musikkvalg, utfører isdansere en kortdans som delvis består av fastsatte trinn og rytmer som byttes fra år til år. Opprinnelig skulle hele programmet utføres i dansegrep, men moderne regler har delvis fjernet denne begrensningen. I prinsippet skal løperne ikke være lenger unna hverandre en to armlengder.
En annen bemerkelsesverdig forskjell mellom isdans og de andre kunstløpdisiplinene er bruken av musikk. I isdans skal løperne alltid gå til musikk med fast rytme. Singel-løpere og parløpere går ofte mer til melodien og formen til musikken, enn til den faktiske rytmen. Det hadde blitt sterkt straffet i isdans.
=== Synchro ===
Synchro (fra engelsk: synchronized skating), tidligere kjent som formasjonsdans, består av en tropp på 8 til 20 utøvere. I internasjonal seniorklasse skal det være 16 løpere i gruppen, og kan bestå av både kvinner og menn. Utøverne i troppen skal bevege seg som en enhet hvor presiserte formasjoner og timing er viktig. Eksempler på elementer er blokk, hjul, linje, krysning og løft. Denne disiplinen er ikke en OL-gren, og er heller ikke med under de ordinære kunstløps-VM. Imidlertid har disiplinen sitt eget verdensmesterskap, som ble arrangert for første gang i år 2000.
=== Lagkonkurranse ===
Det ble også arrangert en lagkonkurranse for første gang under Vinter-OL 2014. I lagkonkurranse danner deltakerlandene lag med utøvere fra de fire OL-disiplinene (individuell konkurranse for kvinner og menn, parløp og isdans), der utøverne i hver disiplin konkurrerer mot hverandre og samler poeng til laget ut fra plassering.
== Hopp ==
Hopp består av at utøveren satser og hopper i lufta, roterer hurtig og lander på ett ben etter én eller flere rotasjoner. Det er flere ulike hopp, identifisert ved utøverens sats og landing, og antall rotasjoner øker vanskelighetsgraden. Det gis poeng for hopp ut fra hoppets grunnverdi og kvalitet (GOE: grade of execution). Kvalitet bedømmes etter teknikk, høyde, fart, flyt og lengde. Et underrotert hopp (merket med < ) mangler mer enn en ¼, men mindre enn en ½ rotasjon i luften, og får 70 % av hoppets grunnverdi. Hvis hoppet mangler mer enn en ½ rotasjon, nedgraderes hoppet. Da får et trippelt hopp verdien til det tilsvarende doble hoppet, og et dobbelt verdien av et enkelt (merkes med << ). Hvis et hopp satses fra feil skjær, får man redusert poengene for kvaliteten (merket med 'e'). Dette er vanligst for lutz og flip, som satses fra samme fot, men ulikt skjær. Lutz med urent skjær kalles gjerne flutz.
De fleste utøvere roterer alle hopp i motsatt retning av klokken. Noen utøvere roterer med klokken, og de færreste kan utføre hopp i begge retninger. Beskrivelsen av hoppene under er gjort for hopp med rotasjon mot klokken.
I kunstløp er det seks ulike hopp som teller som konkurranseelementer. Ved alle seks hoppene er landingene bakover på høyre ben (for de som roterer mot klokken) eller venstre ben (for de som roterer med klokken), og på ytterskjær. Alle hoppene har ulike satser, som gjør dem forskjellige. Man kan dele inn i to kategorier av hopp, den ene hvor satsen blir gjort gjennom piggen (tå-hopp eller pigghopp), den andre hvor hoppet blir utført direkte fra skjæret (skjærhopp).
De ulike tå-hoppene rangert etter vanskelighetsgrad fra lett til vanskelig (rangering gjort ut fra poengverdi):
Toe loop, hvor utøveren står bakover i satsen på høyre ben og på ytterskjær, og hvor man letter etter å ha satt venstre pigg i isen.
Flip, hvor utøveren står bakover i satsen på venstre ben på innerskjær og letter etter å ha satt høyre pigg i isen.
Lutz, hvor utøveren står bakover i satsen på venstre ben og på ytterskjær og letter etter å ha satt høyre pigg i isen.
Hopp som utføres direkte fra skjæret bruker ikke pigg direkte for å lette. Disse inkluderer:
Salchow, hvor utøveren satser bakover på venstre ben med innerskjær. Når skjæret blir dypere hjelper høyre ben til med å lette og lande på ett ben.
Slyngehopp (også kjent som Rittbergers), hvor utøveren satser bakover på høyre fot på ytterskjær og lander på samme fot og i samme skjær.
Axel er det eneste hoppet hvor utøveren satser forover. Utøveren satser fra venstre fot forover på ytterskjær. Siden dette hoppet tar av forover krever dette en halv rotasjon mer enn de andre hoppene for å lande bakover. Det regnes derfor som det vanskeligste hoppet.Antall rotasjoner i lufta bestemmer om hoppet er enkelt, dobbelt, trippelt, eller kvadrupelt.
De mannlige elitekunstløpere utfører triple og kvadruple hopp, mens de fleste kvinnelige utøverne hopper de fleste triple, med unntak av axel, som vanligvis utføres som dobbel. Kun en håndfull kvinnelige utøvere har klart en trippel axel i konkurranse. Kun én kvinne, Miki Ando, har fått godkjent et kvadrupelt hopp i en internasjonal konkurranse.
I tillegg til hopp som utføres alene, kan hopp også utføres i kombinasjoner med andre hopp, eller i sekvenser.
For at et sett med hopp skal bedømmes som kombinasjon, må hvert hopp ta av direkte etter landingen av det første uten noen trinn, vendinger, eller forandring av skjær mellom hoppene. Dette gjør at de vanligste hoppene man utfører som nummer to eller tre i en kombinasjon er toe loop eller slyngehopp, fordi disse satses fra ytterskjæret til landingsbenet. Det er mulig å utføre flip eller salchow som andre eller tredje hopp i en kombinasjon, ved å utføre "halvt slyngehopp", altså slyngehopp der man lander på motsatt ben av det man normalt gjør. Et halvt slyngehopp gir samme uttelling som et enkelt slyngehopp.
Hoppsekvenser kan også skille hopp fra hverandre med vendinger, trinn eller forandring av skjær mellom hoppene. Hoppsekvenser får 80% av verdien hoppene ville hatt alene eller i kombinasjon.
== Piruetter ==
Piruetter et obligatorisk element i alle de olympiske disiplinene. Det er tre basisposisjoner, og utallige variasjoner.
Ståpiruett: utføres i stående posisjon, variasjoner er for eksempel bøyepiruett, biellmann og sidepiruett.
Kork: utføres i sittende posisjon, variasjoner er for eksempel "pannekake", "broken leg".
Parallell: Utføres i tilnærmet flyverposisjon, der fribenet og overkroppen ligger parallelt med isen. Variasjoner er for eksempel "doughnut" eller å dra i foten.I piruetter roterer løperen på den runde delen av jernet, et stykke bak piggen. Alle piruetter kan utføres på begge ben og begge skjær, og man roterer som oftest piruettene i samme retning som man utfører hoppene. For løpere som roterer mot klokken kalles piruetter på venstre ben for "foroverpiruetter" og piruetter på høyre ben for "bakoverpiruetter". Når man lærer seg piruetter lærer man gjerne foroverpiruett før bakoverpiruett. En mulig variasjon er å bytte fot underveis i piruetten. Kork med fotombytte kalles gjerne "byttekork" og parallell med fotombytte "bytteparallell". Piruetter med flere grunnposisjoner kalles kombinasjonspiruett. Bøyepiruett er en variant av ståpiruett der ryggen og hodet bøyes bakover, og utføres som oftest av kvinner. Piruetter med hoppinngang kalles gjerne "hoppepiruetter", derav "hoppekork" og "hoppeparallell".
Poengsystemet deler hoppene inn i fem ulike vanskelighetsgrader, fra level B til level 4. Man kan oppnå høyere vanskelighetsgrad ved å for eksempel utføre vanskelige variasjoner av grunnposisjonene, ha vanskelig inngang, vanskelig bytte av fot, bytte av skjær eller rotasjonsretning.
== Trinn og flyvere ==
Trinnsekvenser er et obligatorisk element i alle de olympiske disiplinene. Trinnsekvensen kan formes som en rett linje, en sirkel, eller som en serpentin. Den består av en sammensetning av vendinger, trinn, småhopp og skjærbytter. Utenom trinnsekvensen brukes trinn som overgang mellom elementer.
Noen av de vanligste trinnene man kan ha i en trinnsekvens:
En flyver er et element der man forflytter seg over isen på et bestemt skjær med frifoten over hoftehøyde. En flyversekvens er flere flyverposisjoner utført etter hverandre i en sekvens. Kvaliteter dommerne ser etter er dybde, stabilitet og kontroll over skjæret, samt bruk av isflaten, fart, strekk og andre faktorer. Tidligere var flyversekvens et obligatorisk element for kvinner og parløpere, men i dag har den blitt erstattet av en koreografisk sekvens. Den koreografiske sekvenser kan gjerne inneholde flyvere, men det er ikke obligatorisk.
== Konkurranser og poengsystem ==
I individuell konkurranse og parløp består konkurransen som regel av et kortprogram og et friløp (også kalt langprogram). Kortprogrammet består av fastsatte elementer; hopp, piruetter og trinnsekvens. Friløpet består også av forhåndbestemte elementer, men man kan velge noe mer fritt enn i kortprogrammet. I konkurranseklasser for yngre løpere har man gjerne kun ett program. Konkurranser i isdans besto fram til høsten 2010 av tre deler; en obligatorisk dans, en originaldans (til en forhåndsbestemt selskapsdansrytme) og en fridans (til fritt musikkvalg). I dag består isdanskonkurranser av en kortdans og en fridans. Kortdansen er en sammenslåing av den tidligere obligatoriske dansen og originaldansen.
=== ISU-poengsystemet ===
Etter klager som følge av bedømmingen under Vinter-OL i 2002, begynte International Skating Union å utvikle et alternativt poengsystem til det daværende 6.0-systemet. I 2004 begynte man gradvis å innføre det nye systemet, og i 2006 ble det påkrevd i alle internasjonale konkurranser.
Poengene er består av to hoveddeler:
Teknisk elementscore (total element score, TES). Hvert element vurderes ut fra en grunnverdi og kvalitet. Det tekniske panelet gjenkjenner elementet og fastsetter grunnverdien. Deretter bedømmer dommerpanelet kvaliteten på en skala fra –3 til +3. Dette kalles GOE (grade of execution), og regnes om til en verdi som enten trekkes fra eller legges til grunnverdien, for å få elementets totale verdi.
Programkomponentscore (program component score, PCS). Beskriver programmets helhetlige aspekter. Dommerpanelet gir hvert komponent en verdi mellom 0 og 10 med en stigning på 0,25. Gjennomsnittet av det de ulike dommerne gir multipliseres med en fastsatt faktor og legges sammen til den totale programkomponentscoren. Vanligvis består PCS av følgende komponenter:
Skøyteferdigheter (skating skills, SS); belønner god bruk av skjær og vendinger, balanse, flyt over isen, uanstengt gli, fart og akselerasjon og rotasjon i begge retninger
Sammenbindende fotarbeid og bevegelser (transitions, TR); variasjon, vanskelighetsgrad, kompleksitet og kvalitet i overgangene mellom elementene.
Framføring og utførelse (performance/execution, PE); fysisk, emosjonell og intellektuell innlevelse, holdning, stil og individualitet, tydelige bevegelser, variasjoner og kontraster.
Koreografi og komposisjon (choreography, CH); idé, konsept, proporsjoner (samme vekting av programmets deler), hensiktsmessig sammenveving av alle bevegelser, mønster og utnyttelse av isen og originalitet i bevegelser.
Tolkning av musikken (interpretation, IN); belønner uanstrengt bevegelse i takt med musikken (timing), uttrykk av musikkens stil, karakter og rytme, løperens evne til å være raffinert og vise kunstnerisk håndtering av nyanser i musikken.Den totale programscoren (total segment score, TSS), som avgjør løperens plassering, er summen den tekniske elementscoren og programkomponentscoren. I tillegg trekker man fra eventuelle minuspoeng (for eksempel -1,0 poeng per fall i internasjonale konkurranser, nasonalt kan fratrekk for fall variere).
== Musikk og bekledning ==
I konkurranseprogrammer var det tidligere kun tillatt med instrumentalmusikk, og eventuelt vokalmusikk hvis den ikke inneholdt tekster eller ord. Fra sesongen 1997-98 bestemte ISU å tillate all vokalmusikk for isdans. I juni 2012 ble det bestemt at løpere i alle disipliner kunne bruke musikk med tekst fra begynnelsen av sesongen 2014-15. Alle konkurranseprogrammer har en gitt tid programmet skal vare, enten en makstid i kortprogram eller en gitt tid +/- 10 sekunder i friløp. I isdans må musikken ha en klar rytme, mens singel- og parløpere gjerne går etter melodien i musikken.
Løperne kan stort sett velge antrekket sitt fritt, med noen restriksjoner. Kvinner bruker gjerne kjoler, og siden 2004 har det også vært tillatt med bukser. Kvinner bruker gjerne hudfargede strømpebukser eller tights, som også kan dekke skøytene. Menn må bruke langbukser, og kan ikke bruke tights. Matchende kostymer i parløp eller isdans er ikke påkrevd. Ifølge NSF skal løpernes bekledning være "anstendig og passende til idretts-konkurranse, og ikke skrikende/grelle eller teatralsk i design. Klærne kan reflektere musikkens karakter. Tilbehør og props er ikke tillatt. Pynten fra drakten må ikke falle av." Bekledning som ikke følger reglene, kan medføre et fratrekk på -1,0 poeng per program.
== Historie ==
Selv om folk har gått på skøyter i århundrer, er kunstløp en sport som først oppsto i sin nåværende form på midten av 1800-tallet. Det internasjonale skøyteforbundet, ISU, ble stiftet i 1892. Det første europamesterskapet ble arrangert i 1891, og det første verdensmesterskapet i 1896. Kun menn deltok i disse mesterskapene. I 1902 deltok Madge Syers i VM som første kvinne, og tok sølvmedaljen. ISU forbød deretter kvinner fra å konkurrere mot menn, men opprettet en egen konkurranse for kvinner i 1906. Parløp ble introdusert under VM 1908. Kunstløp var med under OL første gang under Sommer-OL 1908, og var den første vinteridretten til å bli introdusert i OL. I 1920- og 30-årene dominerte norske Sonja Henie kunstløpsporten.
Kunstløpmesterskapene ble avbrutt av både første og andre verdenskrig, og siden mange av de europeiske arenaene og isbanene lå i ruiner etter andre verdenskrig, var det naturlig at Canada og USA begynte å dominere sporten. Det kom mange tekniske nyvinninger i form av nye og vanskeligere elementer, som for eksempel Dick Button som ble første utøver til å utføre dobbel axel, trippel slyngehopp og hoppeparallell i konkurranse. Isdans ble med i verdensmesterskapet for første gang i 1952. De første årene ble isdans dominert av britiske løpere, som Jean Westwood og Lawrence Demmy (verdensmestere 1952-1955).
15. februar 1961 omkom hele det amerikanske kunstløpteamet og deres trenere i styrten til Sabena Flight 548 i Brussel, da de var på vei til VM i Praha. Denne tragedien førte til at den amerikanske kunstløpeliten tok litt tid til å bygge seg opp igjen. På samme tid begynte Sovjetunionen å bli dominerende i sporten, særlig innen parløp og isdans. Fra Vinter-OL 1964 til 2006 vant enten et sovjetisk eller russisk par i parløp. VM 1967 var det siste verdensmesterskapet som ble arrangert utendørs.
Obligatoriske figurer utgjorde tidligere opptil 60% av poengsummen i individuelle konkurranser, som gjorde at løpere kunne få så stort forsprang at de kunne vinne selv med dårlig friløp. Etter hvert som tv-sendinger ble mer og mer viktig for sporten, ble også friløpene det. Fra 1968 begynte ISU å redusere betydningen til figurene, og introduserte kortprogrammet i 1973. Dette førte til at kunstløp ble en mer og mer atletisk sport. Fra 1980-årene begynte mange løpere å øve på kvadruple hopp. Jozef Sabovčík landet kvadrupel toeloop under EM 1986 som ble godkjent under konkurransen, men ble tre uker senere dømt ugyldig på grunn av at frifoten hadde berørt isen i landingen. Under VM 1988 landet Kurt Browning det første kvadruple hoppet (toeloop) som forble godkjent. Selv om det var forventet at kvadruple hopp ville bli viktige i mennenes konkurranse, tok det noen år før det skjedde. Midori Ito fra Japan ble første kvinne til å lande trippel axel i konkurranse. I 1989 utgjorde figurer 20% av den totale poengsummen, og ble fjernet fullstendig fra konkurranser i 1990.TV-sendinger, særlig der man kunne se løpere og trenere i kiss & cry -området, bidro til å gjøre sporten mer populær. I 1984 var det 24 millioner personer i Storbritannia som så Jayne Torvill og Christopher Dean få enstemmig 6.0 poeng under Vinter-OL 1984. Tonya Harding-skandalen under Vinter-OL 1994 på Lillehammer økte interessen for kunstløp. Som følge av bedømmingsskandalen under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City ble det gamle 6.0-systemet byttet ut med et mer nyansert poengsystem. Synchro (tidligere kalt formasjonsdans) er den undergrenen som har vokst sterkest de siste tiåere. Det første verdensmesterskapet i synchro ble arrangert i 2000. I 2014 sendte ISU en offisiell forespørsel til IOC om å inkludere synchro i Vinter-OL.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hansen, Victor (1890). «Vinter–idrætter – Skøjteløbning». Illustreret Idrætsbog. B. 1. Kjøbenhavn: Philipsen. s. 677–735. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket]
Bryn, Yngvar (1911). Haandbok i Kunstløp paa skøiter: (enkeltløp og parløp). Kristiania: Jacob Dybwad. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket]
Bryn, Yngvar (1939). Kunstløps- ABC for liten og stor. Oslo: Aschehoug. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket]
Breili, Magnus (1966). «Kunstløp». Sportsguiden. Oslo: Schibsted. s. 106–109. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket]
«Skøytesport – Kunstløp». Idrettens leksikon. B. 4. Oslo: Teknisk forlag. 1971. s. 206–217. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket]
== Eksterne lenker ==
International Skating Union
Norges Skøyteforbund
Ice Skating Institute
Skate Canada
US Figure Skating
Chinese Figure Skating
Offisielt nettsted for World Skating Museum and Hall of Fame
RinkResults
SkateWeb
Skatabase | Kunstløp under OL Kunstløp var på det olympiske programmet allerede i sommerlekene i 1908. Både i 1908 i London og i 1920 i Antwerpen var kunstløp en del av sommerlekene. | 193,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaj_Morilov | 2023-02-04 | Nikolaj Morilov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i langrenn', 'Kategori:Personer fra Perm', 'Kategori:Russiske langrennsløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nikolaj Sergejevitsj Morilov (russisk: Николай Сергеевич Морилов; født 11. august 1986 i Perm) er en russisk langrennsløper som har sin styrke i sprint.
| Nikolaj Sergejevitsj Morilov (russisk: Николай Сергеевич Морилов; født 11. august 1986 i Perm) er en russisk langrennsløper som har sin styrke i sprint.
== Karriere ==
Morilov debuterte i verdenscupen den 4. desember 2004 på sprinten i Bern og han har deltatt regelmessig siden sesongen 2006/07. Totalt har han hatt 22 starter i verdenscupen.
Under Tour de Ski 2007/08 vant han en etappe, sprinten i Praha, og han ble nummer fire i kampen om sprinttrøya. Morilov har to mesterskapsmedaljer. Den ene er en sølvmedlaje fra sprintstafetten i Ski-VM i 2007 sammen med Vasilij Rotsjev. Den andre er en bronsemedalje på sprinten i VM i 2009. Hans beste plassering i et verdenscuprenn, når man ser bort fra Tour de Ski, er en tredjeplass fra sprinten i Lahtis den 7. mars 2009.
=== Sammenlagtresultater i verdenscupen i langrenn ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nikolaj Morilov – Olympics.com
(en) Nikolaj Morilov – Olympic.org
(en) Nikolaj Morilov – Olympedia
(en) Nikolaj Morilov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nikolaj Morilov – FIS (langrenn) | | fødested = Perm, Russland | 193,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Birthday_Massacre | 2023-02-04 | The Birthday Massacre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske musikkgrupper', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-12'] | The Birthday Massacre er et synth-rock band fra Toronto, Canada. De ble offisielt dannet i 1999, da under navnet Imagica, et navn fra en roman av Clive Barker.
| The Birthday Massacre er et synth-rock band fra Toronto, Canada. De ble offisielt dannet i 1999, da under navnet Imagica, et navn fra en roman av Clive Barker.
== Historie ==
Bandet oppstod fra London, Ontario under navnet Imagica. De første medlemmene var: Chibi (vokalist), Rainbow (gitar og programmering), Michael Falcore (gitar) og Aslan (bass). Dank spilte live-keyboard og O.E. live-trommer. De ga ut en demo med syv sanger.
I 2001 forlot Dank bandet, og de andre flyttet til Toronto for å begynne med plate-innspilling. Der lagde de enda en demo, denne med fem sanger.
Ikke lenge etterpå byttet de navn til The Birthday Massacre. I juli 2002 ga de ut "Nothing and Nowhere". I 2003 ble Adm med i bandet på live-keyboard og Rhim på trommer. Den 20juli 2004 ga TBM ut "Violet", og på slutten av året ga de ut "Nothing and Nowhere" på nytt. Ikke lenge etterpå forlot Adm dem for å jobbe med sine egne prosjekt.
Høsten 2004 signa de med Repo Records i Tyskland, og ga ut en forlenget versjon av Violet i Europa.
I 2005 signa de med Metropolis Records og ga ut den forlenga versjonen av Violet i USA, Canada, Storbritannia og mesteparten av Sør-Amerika. O-en ble med på live-keyboard og i august startet de med internasjonal turneer til Sveits, Tyskland, Nederland, Ungarn, Tsjekkia og Belgia.
De ga også ut en DVD, "Blue", i august.
Tidlig i 2006 turnerte TBM i Canada, USA og Mexico. Turnéen het "Broken Minds". De spilte også i Europa sommeren 2006.
I juni 2007 begynte TBM å jobbe på et nytt studioalbum med canadiske Dave "Rave" Ogilvie. Aslan forlot også bandet, han ble erstattet av tidligere trommis, O.E..
Demoversjonen av den første singelen, "Kill the Lights", ble lagt ut for streaming på VampireFreaks og MySpace.
11 septemper 2007 slapp de "Walking With Strangers" i Nord-Amerika, i Europa 22 september og i Storbritannia 22 oktober.
I mai 2008 slapp de "Looking Glass" EP'n, singel nr. 2 fra "Walking With Strangers".
17 juni la de ut på turné med Mindless Self Indulgence og Julien-K.
== Medlemmer ==
Chibi – Vocals.
Rainbow – Guitar and Programming
Michael Falcore – Guitar
Rhim – Drums (2003-Present)
Owen – Keyboards (2004-present)
Nate Manor – Bass (2010-Present)Tidligere Medlemmer
O.E. – Drums (2001–2003), Bass (2007–2010)
Dank – Keyboards (2000–2001)
Aslan – Bass (2000–2007)
Adm – Keyboards (2002–2004)
Brett Carruthers
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
Nothing and Nowhere (2002)
Violet (2004)
Walking with Strangers (2007)
Pins And Needles (2010)
Hide and Seek (2012)
Superstition (2014)
=== Singel/EP ===
Looking Glass EP (2008)
Imaginary Monsters EP (2011)
=== Demoer ===
Demo 1 (2000) (som Imagica)
Demo 2 (2001) (som Imagica)
=== DVD/Konsertalbum ===
Blue (2005)
Live Bootleg DVD (2006)
Show and Tell DVD og CD (2009)
=== Andre ===
Chibi synger på «The Knight Murders» av Vanity Beach
The Birthday Massacre-remix av «The Knight Murders» av Vanity Beach på den australske release'n av Nights of the New
EBM Remix av «Video Kid» av The Birthday Massacre på This is Neo-Goth samle-CD.
«Fallen Hero» av Funker Vogt remixed av Rainbow fra TBM
«Straight to Video» av Mindless Self Indulgence «Dramaclub Remix» av Rainbow, O-En og Falcore
Chibi synger på «Never Wanted to Dance: The Birthday Massacre Pansy Mix» av Mindless Self Indulgence
Remix av «Make a Star» fra Make a Star EP av Dope Stars Inc.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Birthday Massacre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Birthday Massacre på Apple Music
(en) The Birthday Massacre på Discogs
(en) The Birthday Massacre på MusicBrainz
(en) The Birthday Massacre på SoundCloud
(en) The Birthday Massacre på Spotify
(en) The Birthday Massacre på Songkick
(en) The Birthday Massacre på Last.fm
(en) The Birthday Massacre på Genius — sangtekster
(en) The Birthday Massacre på AllMusic | The Birthday Massacre er et synth-rock band fra Toronto, Canada. De ble offisielt dannet i 1999, da under navnet Imagica, et navn fra en roman av Clive Barker. | 193,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chanakya | 2023-02-04 | Chanakya | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Antikkens filosofer', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall i 283 f.Kr.', 'Kategori:Dødsfall på 200-tallet f.Kr.', 'Kategori:Fødsler i 375 f.Kr.', 'Kategori:Fødsler på 300-tallet f.Kr.', 'Kategori:Indias historie', 'Kategori:Indiske filosofer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rawalpindi District i Punjab'] | Chanakya (sanskrit: चाणक्य Cāṇakya; født ca. 350 f. Kr., død ca. 283 f. Kr.), ifølge legenden samme person som Kautilya (eller muligens Vishnugupta), og forfatter til det fra slutten av 300-tallet f.Kr. skrevne verket Arthashastra. Kong Chandragupta Mauryas læremester og statsminister.
Navnet Chanakya betyr «sønn av Chanaka». | Chanakya (sanskrit: चाणक्य Cāṇakya; født ca. 350 f. Kr., død ca. 283 f. Kr.), ifølge legenden samme person som Kautilya (eller muligens Vishnugupta), og forfatter til det fra slutten av 300-tallet f.Kr. skrevne verket Arthashastra. Kong Chandragupta Mauryas læremester og statsminister.
Navnet Chanakya betyr «sønn av Chanaka». | Chanakya (sanskrit: चाणक्य Cāṇakya; født ca. 350 f. | 193,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/QXL_Auksjon_Norge | 2023-02-04 | QXL Auksjon Norge | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nettsteder', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | QXL.no/DinSide Auksjon var Norges første nettauksjon. Nettauksjonen ble startet av Tore Godager i 1998, og endret navn til QXL da den ble kjøpt opp i 1999.QXL var da en del av Dot com-boblen, og ekstremt høyt priset en periode. Under dot-com-boblen ble qxl overtatt av det Sør-Afrikanske selskapet Naspers for en milliard pund (morselskapet som hadde virksomhet i 12 land).
Selskapet var en markedsplass der en kunne selge nye eller gamle varer. I tillegg til auksjoner tilbud selskapet også fastprisannonser, en form for rubrikkannonser. For oversiktens del, var siden delt opp i kategorier.
QXL fikk i 2007 Gulltaggen for beste norske E-handelsside, og var da Norges nest største markedsplass. Regnskapsmessig var 2005 toppåret til qxl, da hadde de en salgsinntekt på 23 millioner kroner. På det tidspunktet var provisjonen på 2% og totalomsetningen på nettsiden var nærmere en milliard i løpet av året. I 2019 hadde qxl en salgsinntekt på 880.000 kroner, provisjonen var 8% så totalomsetningen var ca 10 millioner kroner eller 1/100 av hva det var i 2005.
I mars 2013 ble QXL Norge og QXL Danmark kjøpt av Lauritz.com QXL innførte hammerslaggebyr på 5 kr pr kjøp den 20. februar 2014. Gebyret ble betalt av kjøper, og den ga et stort fall i kjøpsinteressen på siden. Fra 1. juni 2017 ble gebyret fjernet. I stedet ble det innført suksessgebyr for selger på 10 kr fra samme dato i tillegg til provisjonen på 8 %. Senere ble suksessgebyret fjernet. De var bare de siste eksemplene på en i åresvis vinglete og uforutsigbar prispolitikk.
I desember 2021 ble nettsiden lagt ned.
| QXL.no/DinSide Auksjon var Norges første nettauksjon. Nettauksjonen ble startet av Tore Godager i 1998, og endret navn til QXL da den ble kjøpt opp i 1999.QXL var da en del av Dot com-boblen, og ekstremt høyt priset en periode. Under dot-com-boblen ble qxl overtatt av det Sør-Afrikanske selskapet Naspers for en milliard pund (morselskapet som hadde virksomhet i 12 land).
Selskapet var en markedsplass der en kunne selge nye eller gamle varer. I tillegg til auksjoner tilbud selskapet også fastprisannonser, en form for rubrikkannonser. For oversiktens del, var siden delt opp i kategorier.
QXL fikk i 2007 Gulltaggen for beste norske E-handelsside, og var da Norges nest største markedsplass. Regnskapsmessig var 2005 toppåret til qxl, da hadde de en salgsinntekt på 23 millioner kroner. På det tidspunktet var provisjonen på 2% og totalomsetningen på nettsiden var nærmere en milliard i løpet av året. I 2019 hadde qxl en salgsinntekt på 880.000 kroner, provisjonen var 8% så totalomsetningen var ca 10 millioner kroner eller 1/100 av hva det var i 2005.
I mars 2013 ble QXL Norge og QXL Danmark kjøpt av Lauritz.com QXL innførte hammerslaggebyr på 5 kr pr kjøp den 20. februar 2014. Gebyret ble betalt av kjøper, og den ga et stort fall i kjøpsinteressen på siden. Fra 1. juni 2017 ble gebyret fjernet. I stedet ble det innført suksessgebyr for selger på 10 kr fra samme dato i tillegg til provisjonen på 8 %. Senere ble suksessgebyret fjernet. De var bare de siste eksemplene på en i åresvis vinglete og uforutsigbar prispolitikk.
I desember 2021 ble nettsiden lagt ned.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
QXLs nettside Arkivert 4. mai 2021 hos Wayback Machine.
QXL Butikker | QXL.no/DinSide Auksjon var Norges første nettauksjon. | 193,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Freestyle under vinter-OL Freestyle ble første gang arrangert under vinterlekene i 1992 i Albertville. Det ble arrangert kulekjøring for menn og kvinner. | 193,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1816 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1816 | ['Kategori:1816 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1816'] | Presidentvalget i USA i 1816 kom på slutten av demokratrepublikaneren James Madisons andre periode som president. Føderalistpartiet var i ferd med å bryte sammen, og mange så utenriksminister James Monroes seier ved valget som gitt på forhånd. Madison vant da også valget med god margin, han fikk 183 av 217 mulige valgmannsstemmer.
| Presidentvalget i USA i 1816 kom på slutten av demokratrepublikaneren James Madisons andre periode som president. Føderalistpartiet var i ferd med å bryte sammen, og mange så utenriksminister James Monroes seier ved valget som gitt på forhånd. Madison vant da også valget med god margin, han fikk 183 av 217 mulige valgmannsstemmer.
== Bakgrunn ==
De siste fire årene var dominert av den britisk-amerikanske krigen. Selv om den ikke hadde endt med seier, var det amerikanske folk likevel fornøyd med at det endelig var fred, en fred Det demokratisk-republikanske partiet fikk mye av æren for. Føderalistene hadde tapt grunn på grunn av deres motstand mot krigen og snakk om utmeldelse av New England fra De forente stater. Videre hadde president Madison overtatt flere av de politiske idéene til Føderalistpartiet, så som en statsbank og tariffreguleringer, noe som ga føderalistene få saker å gå til valgkamp på.
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter | Presidentvalget i USA i 1816 kom på slutten av demokratrepublikaneren James Madisons andre periode som president. Føderalistpartiet var i ferd med å bryte sammen, og mange så utenriksminister James Monroes seier ved valget som gitt på forhånd. | 193,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanno_sj%C3%B8fareren | 2023-02-04 | Hanno sjøfareren | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karthagenere', 'Kategori:Personer fra Karthago'] | Hanno sjøfareren var en karthagener som levde i på 400-tallet f.Kr. Han er mest kjent for sin oppdagelsesferd langs kysten av Afrika.Hanno sjøfareren skal ha ledet en flåte på seksti skip gjennom Gibraltarstredet og ned langs Afrikas atlanterhavskyst helt til dagens Nigeria. Han skal ha grunnlagt eller befolket flere karthagenske kolonier på reisen.
| Hanno sjøfareren var en karthagener som levde i på 400-tallet f.Kr. Han er mest kjent for sin oppdagelsesferd langs kysten av Afrika.Hanno sjøfareren skal ha ledet en flåte på seksti skip gjennom Gibraltarstredet og ned langs Afrikas atlanterhavskyst helt til dagens Nigeria. Han skal ha grunnlagt eller befolket flere karthagenske kolonier på reisen.
== Referanser == | Hanno sjøfareren var en karthagener som levde i på 400-tallet f.Kr. | 193,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ACVA_B%C3%A5t | 2023-02-04 | ACVA Båt | ['Kategori:1970 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Seilbåtprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1970', 'Kategori:Tidligere svenske selskaper'] | ACVA Båt AB ble i 1970 etablert av Lars-Olof Norlin i Nyköping. ACVA er en forkortelse av Allegro, Cresendo, Vivace og Adagio. På det travleste bygget verftet mer enn 100 båter i året og i 1974 bygget de ut verftet med enda en bygning.
Verftet har produsert følgende
Allegro 27 1966–81
Allegro 33 1971–85
Furioso 1975–85
Adagio 27 1970–78
Duo 1976–77
Vivace 1970–75
| ACVA Båt AB ble i 1970 etablert av Lars-Olof Norlin i Nyköping. ACVA er en forkortelse av Allegro, Cresendo, Vivace og Adagio. På det travleste bygget verftet mer enn 100 båter i året og i 1974 bygget de ut verftet med enda en bygning.
Verftet har produsert følgende
Allegro 27 1966–81
Allegro 33 1971–85
Furioso 1975–85
Adagio 27 1970–78
Duo 1976–77
Vivace 1970–75
== Referanser ==
== Kilder ==
Allegro 27 hjemmeside besøkt 25. november 2008 (svensk)
Sailguide.com besøkt 25. november 2008 (svensk)
Marinefacts.org besøkt 25. november 2008 (engelsk) | ACVA Båt AB ble i 1970 etablert av Lars-Olof Norlin i Nyköping. ACVA er en forkortelse av Allegro, Cresendo, Vivace og Adagio. | 193,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Losing_Face_(CSI:_Miami_episode) | 2023-02-04 | Losing Face (CSI: Miami episode) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:CSI: Miami', 'Kategori:TV-episoder'] | Losing Face er den andre episoden i første sesong av den amerikanske TV-serien CSI: Miami. Episoden ble sendt 30. september 2002.
En halsbombe eksploderer og dreper en mann og en god venn av Horatio. Med sin venn borte, jobber han dobbelt så hardt med saken, noe som uroer Megan, som mistet sin mann i tjeneste. Med to nye bomber blir de nødt til å finne bombemannen og hva som er neste mål. Med bevis i hånden søker de i en colombiansk havn og oppdager ting om arbeiderne, som de tror vil styrke saken. Men når de finner det ut, blir det klart at bombemannen er ute etter bombeteamet. | Losing Face er den andre episoden i første sesong av den amerikanske TV-serien CSI: Miami. Episoden ble sendt 30. september 2002.
En halsbombe eksploderer og dreper en mann og en god venn av Horatio. Med sin venn borte, jobber han dobbelt så hardt med saken, noe som uroer Megan, som mistet sin mann i tjeneste. Med to nye bomber blir de nødt til å finne bombemannen og hva som er neste mål. Med bevis i hånden søker de i en colombiansk havn og oppdager ting om arbeiderne, som de tror vil styrke saken. Men når de finner det ut, blir det klart at bombemannen er ute etter bombeteamet. | Losing Face er den andre episoden i første sesong av den amerikanske TV-serien CSI: Miami. Episoden ble sendt 30. | 193,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Aking under vinter-OL Aking har vært på det olympiske programmet siden vinterlekene i Innsbruck i 1964 med konkurranser for både menn og kvinner. | 193,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rustbeltet | 2023-02-04 | Rustbeltet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:USAs geografi'] | Rustbeltet, tidligere kalt stålbeltet, er et område i deler av det nord-østre USA, midt-atlantiske USA og deler av øvre Midtvesten. Regionen kan generelt defineres som området som begynner vest for BosWash-korridoren og vestover til Minnesota, spesielt byen Duluth og Iron Range. Fordi områdets økonomi ble definert av stålindustrien og annen tungindustri, blir Minnesota med sine massive jernutvinningsoperasjoner, ofte regnet som begynnelsen av Rustbeltet. Området rundt Eriesjøen blir gjerne kalt kjernen av Rustbeltet. Regionen går sør mot kullutvinningsregionene i Appalachene, nord til De store sjøer og omfatter også områder i sørlige Ontario og Quebec i Canada.
Økonomisk aktivitet i Rustbeltet står for en betydelig del av tungindustrien og produksjonsindustrien i amerikansk økonomi. Betegnelsen Rustbeltet kommer av kollapsen i stålindustrien, restrukturering og tap av hundretusenvis av arbeidsplasser i regionen. Omlegging av industrien har gitt mange arbeidsplasser i regionen, (spesielt i Pittsburgh, Buffalo, Duluth, Twin Cities, Detroit, Toledo, Cleveland, Youngstown, Erie og Gary, kjernen av kontinentets bilindustri) valget mellom å fornye seg, eller legges ned.
| Rustbeltet, tidligere kalt stålbeltet, er et område i deler av det nord-østre USA, midt-atlantiske USA og deler av øvre Midtvesten. Regionen kan generelt defineres som området som begynner vest for BosWash-korridoren og vestover til Minnesota, spesielt byen Duluth og Iron Range. Fordi områdets økonomi ble definert av stålindustrien og annen tungindustri, blir Minnesota med sine massive jernutvinningsoperasjoner, ofte regnet som begynnelsen av Rustbeltet. Området rundt Eriesjøen blir gjerne kalt kjernen av Rustbeltet. Regionen går sør mot kullutvinningsregionene i Appalachene, nord til De store sjøer og omfatter også områder i sørlige Ontario og Quebec i Canada.
Økonomisk aktivitet i Rustbeltet står for en betydelig del av tungindustrien og produksjonsindustrien i amerikansk økonomi. Betegnelsen Rustbeltet kommer av kollapsen i stålindustrien, restrukturering og tap av hundretusenvis av arbeidsplasser i regionen. Omlegging av industrien har gitt mange arbeidsplasser i regionen, (spesielt i Pittsburgh, Buffalo, Duluth, Twin Cities, Detroit, Toledo, Cleveland, Youngstown, Erie og Gary, kjernen av kontinentets bilindustri) valget mellom å fornye seg, eller legges ned.
== Referanser == | Rustbeltet, tidligere kalt stålbeltet, er et område i deler av det nord-østre USA, midt-atlantiske USA og deler av øvre Midtvesten. Regionen kan generelt defineres som området som begynner vest for BosWash-korridoren og vestover til Minnesota, spesielt byen Duluth og Iron Range. | 193,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luis_Donaldo_Colosio | 2023-02-04 | Luis Donaldo Colosio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Meksikanske drapsofre', 'Kategori:Meksikanske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Personer fra Sonora', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Luis Donaldo Colosio Murrieta (født 10. februar 1950, død 23. mars 1994) var en meksikansk politiker. Colosio var presidentkandidat for Partido Revolucionario Institucional i 1994, men ble myrdet under valgkampen i Tijuana.
Colosio ble født inn i en familie med en lang politisk arv i Magdalena de Kino, Sonora. Colosio Murrieta var etterkommer av italienske immigranter, som slo seg ned i de landlige områdene nordvest i Mexico, i det området som i dag heter Sonora. Colosio Murrieta studerte ved Instituto Tecnológico y de Estudios Superiores de Monterrey, bedre kjent under initialene ITESM, hvoretter han begynte sin politiske karriere da han ble medlem av Institutional Revolutionary Party (PRI) i 1972.
Senere gjennomførte Colosio videreutdanning ved Northwestern University i USA og han var del av forskjellige forskningsarbeider ved International Institute for Applied Systems Analysis i Østerrike før han vendte tilbake til Mexico, utdannet som økonom. I 1979 sluttet Colosio seg til det meksikanske departementet for budsjett og planlegging i henhold til daværende president Carlos Salinas. Colesio ble valgt inn til den meksikanske Kongressen som den føderale nestleder for hjembyen i 1985, og i 1987 ble Colesio valgt til å tjene i National Executive Committee. Under valget i 1988 ble Colosio valgt inn i Senatet, som representant for Sonora.
Den 23. mars 1994 under presidentvalget i Lomas Taurinas, et fattig nabolag i Tijuana ble Colosio skutt i hodet med tre skudd fra svært kort avstand. Det var ingen utenlandsk pressedekning av dette arrangementet til tross for at det skjedde bare noen få titalls km sør for San Diego i California. Colosio kollapset, og ble senere kjørt til byens største sykehus. Hans død ble annonsert noen timer senere. Den antatte drapsmannen, Mario Aburto Martinez, ble arrestert på åstedet og han aldri vaklet fra hans historie om at han hadde utført udåden helt alene.
Likevel finnes det fremdeles mange teorier rundt mordet på Colosio. Myndighetene ble kritisert av den dårlige håndteringen av den antatte drapsmannen og det ble sådd tvil om Aburto Martinez var den virkelige morderen. Et år etter attentatet på Colesio, døde hans kone, Laura Riojas, av kreft. Colosios far var fast bestemt på å avdekke hva han sterkt mistenkte var skjulte sannheter bak hans sønns veldig offentlige mord, og i 2004 publiserte han en bok om drapet på sønnen.
| Luis Donaldo Colosio Murrieta (født 10. februar 1950, død 23. mars 1994) var en meksikansk politiker. Colosio var presidentkandidat for Partido Revolucionario Institucional i 1994, men ble myrdet under valgkampen i Tijuana.
Colosio ble født inn i en familie med en lang politisk arv i Magdalena de Kino, Sonora. Colosio Murrieta var etterkommer av italienske immigranter, som slo seg ned i de landlige områdene nordvest i Mexico, i det området som i dag heter Sonora. Colosio Murrieta studerte ved Instituto Tecnológico y de Estudios Superiores de Monterrey, bedre kjent under initialene ITESM, hvoretter han begynte sin politiske karriere da han ble medlem av Institutional Revolutionary Party (PRI) i 1972.
Senere gjennomførte Colosio videreutdanning ved Northwestern University i USA og han var del av forskjellige forskningsarbeider ved International Institute for Applied Systems Analysis i Østerrike før han vendte tilbake til Mexico, utdannet som økonom. I 1979 sluttet Colosio seg til det meksikanske departementet for budsjett og planlegging i henhold til daværende president Carlos Salinas. Colesio ble valgt inn til den meksikanske Kongressen som den føderale nestleder for hjembyen i 1985, og i 1987 ble Colesio valgt til å tjene i National Executive Committee. Under valget i 1988 ble Colosio valgt inn i Senatet, som representant for Sonora.
Den 23. mars 1994 under presidentvalget i Lomas Taurinas, et fattig nabolag i Tijuana ble Colosio skutt i hodet med tre skudd fra svært kort avstand. Det var ingen utenlandsk pressedekning av dette arrangementet til tross for at det skjedde bare noen få titalls km sør for San Diego i California. Colosio kollapset, og ble senere kjørt til byens største sykehus. Hans død ble annonsert noen timer senere. Den antatte drapsmannen, Mario Aburto Martinez, ble arrestert på åstedet og han aldri vaklet fra hans historie om at han hadde utført udåden helt alene.
Likevel finnes det fremdeles mange teorier rundt mordet på Colosio. Myndighetene ble kritisert av den dårlige håndteringen av den antatte drapsmannen og det ble sådd tvil om Aburto Martinez var den virkelige morderen. Et år etter attentatet på Colesio, døde hans kone, Laura Riojas, av kreft. Colosios far var fast bestemt på å avdekke hva han sterkt mistenkte var skjulte sannheter bak hans sønns veldig offentlige mord, og i 2004 publiserte han en bok om drapet på sønnen.
== Referanser == | Luis Donaldo Colosio Murrieta (født 10. februar 1950, død 23. | 193,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_E._Mosley | 2023-02-04 | Roger E. Mosley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. august', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Roger Earl Mosley (1938–2022) var en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Magnum, P.I.
Mosley medvirket i 70 film- og TV-produksjoner gjennom karrieren.Mosley vokste opp i bydelen Watts i Los Angeles i California.Han TV-debuterte i 1971 i en gjesterolle i krimserien Cannon, og filmdebuterte året etter i en liten birolle i kriminalfilmen Politidistrikt L.A. Øst (The New Centurions). Utover 1970-årene medvirket han i filmer som kriminaldramaet The Mack (1973), actionfilmen McQ (1974), den musikalske actionkomedien Darktown Strutters (1975), Stay Hungry (1976), Semi-Tough (1977) og actiondramaet Menn av stål (1979). Han hadde i samme periode gjesteopptredener i kjente TV-serier som Night Gallery (1971 & 1972), Kojak (1974), McCloud (1975), Baretta (1975), The Rockford Files (1977), Starsky and Hutch (1977 & 1979) og miniserien Roots: The Next Generations (1979). Han spilte også en sentral rolle i TV-filmen The Jericho Mile fra 1979.
Hans karriere nådde nye høyder da han i 1980 fikk rollen som helikopterpilot Theodore «TC» Calvin i den amerikanske krimserien Magnum, P.I. Mosley spilte rollen helt til seriens slutt i 1988.
Senere hadde han sentrale biroller i filmer som actionthrilleren Farlig beskytter (Unlawful Entry) (1992) og actionthrilleren Pentathlon (1994). I perioden 1999–2000 hadde han en fast rolle i komiserien Rude Awakening, samt flere gjesteopptredener i den sportsrelaterte komiserien Hangin' with Mr. Cooper (1992–1993). Det kan også nevnes at han hadde en gjesteopptreden i actionserien Walker, Texas Ranger og et par gjesteopptredener i nyversjonen av Magnum (hans siste opptreden).
| Roger Earl Mosley (1938–2022) var en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Magnum, P.I.
Mosley medvirket i 70 film- og TV-produksjoner gjennom karrieren.Mosley vokste opp i bydelen Watts i Los Angeles i California.Han TV-debuterte i 1971 i en gjesterolle i krimserien Cannon, og filmdebuterte året etter i en liten birolle i kriminalfilmen Politidistrikt L.A. Øst (The New Centurions). Utover 1970-årene medvirket han i filmer som kriminaldramaet The Mack (1973), actionfilmen McQ (1974), den musikalske actionkomedien Darktown Strutters (1975), Stay Hungry (1976), Semi-Tough (1977) og actiondramaet Menn av stål (1979). Han hadde i samme periode gjesteopptredener i kjente TV-serier som Night Gallery (1971 & 1972), Kojak (1974), McCloud (1975), Baretta (1975), The Rockford Files (1977), Starsky and Hutch (1977 & 1979) og miniserien Roots: The Next Generations (1979). Han spilte også en sentral rolle i TV-filmen The Jericho Mile fra 1979.
Hans karriere nådde nye høyder da han i 1980 fikk rollen som helikopterpilot Theodore «TC» Calvin i den amerikanske krimserien Magnum, P.I. Mosley spilte rollen helt til seriens slutt i 1988.
Senere hadde han sentrale biroller i filmer som actionthrilleren Farlig beskytter (Unlawful Entry) (1992) og actionthrilleren Pentathlon (1994). I perioden 1999–2000 hadde han en fast rolle i komiserien Rude Awakening, samt flere gjesteopptredener i den sportsrelaterte komiserien Hangin' with Mr. Cooper (1992–1993). Det kan også nevnes at han hadde en gjesteopptreden i actionserien Walker, Texas Ranger og et par gjesteopptredener i nyversjonen av Magnum (hans siste opptreden).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roger E. Mosley på Internet Movie Database
(sv) Roger E. Mosley i Svensk Filmdatabas
(da) Roger E. Mosley på Filmdatabasen
(da) Roger E. Mosley på Scope
(fr) Roger E. Mosley på Allociné
(en) Roger E. Mosley på AllMovie
(en) Roger E. Mosley hos The Movie Database | Roger Earl Mosley (1938–2022) var en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Magnum, P.I. | 193,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_81 | 2023-02-04 | Europavei 81 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E50', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til E70', 'Kategori:Referanser til E85', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Romania', 'Kategori:Veier i Ukraina'] | Europavei 81 går mellom Mukatsjevo i Ukraina og Constanța i Romania. Veiens lengde er rundt 990 km.
Hele traséen: Mukatsjevo – Halmeu – Satu Mare – Zalău – Cluj-Napoca – Turda – Sebeș – Sibiu – Pitești – București – Lehliu – Fetești – Cernavodă – Constanța
| Europavei 81 går mellom Mukatsjevo i Ukraina og Constanța i Romania. Veiens lengde er rundt 990 km.
Hele traséen: Mukatsjevo – Halmeu – Satu Mare – Zalău – Cluj-Napoca – Turda – Sebeș – Sibiu – Pitești – București – Lehliu – Fetești – Cernavodă – Constanța
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | kart = | 193,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lower_Dibang_Valley_(distrikt) | 2023-02-04 | Lower Dibang Valley (distrikt) | ['Kategori:28°N', 'Kategori:95°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Arunachal Pradesh', 'Kategori:Sider med kart'] | Lower Dibang Valley er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Roing.
| Lower Dibang Valley er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Roing.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 53 986 innbyggere i distriktet, mot 50 448 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 21,09 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 14,29 % i 2011 mot 18,46 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 955 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lower Dibang Valley district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 193,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Hoffmann | 2023-02-04 | Arthur Hoffmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Gdańsk', 'Kategori:Tyske lengdehoppere', 'Kategori:Tyske sprintere'] | Arthur «Aute» Hoffmann (født 10. desember 1887 i Danzig, død 4. april 1932 i Hamburg) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hoffmann vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London, han var med på det tyske laget som kom på andreplass i den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Hoffmann løp første etappe og siden Hans Eicke, Otto Trieloff og Hanns Braun på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,4, tre sekunder svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Hoffman deltok også på både 100- og 200 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene. I lengdehopp kom han på femtendeplass.
| Arthur «Aute» Hoffmann (født 10. desember 1887 i Danzig, død 4. april 1932 i Hamburg) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hoffmann vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London, han var med på det tyske laget som kom på andreplass i den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Hoffmann løp første etappe og siden Hans Eicke, Otto Trieloff og Hanns Braun på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,4, tre sekunder svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Hoffman deltok også på både 100- og 200 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene. I lengdehopp kom han på femtendeplass.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i friidrett, olympisk stafett Tyskland
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Hoffmann – Olympedia
(en) Arthur Hoffmann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Arthur «Aute» Hoffmann (født 10. desember 1887 i Danzig, død 4. | 193,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Staughton_Savage | 2023-02-04 | Thomas Staughton Savage | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Biologer fra USA', 'Kategori:Dødsfall 27. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1880', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1804', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Middlesex County i Connecticut', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09'] | Thomas Staughton Savage (født 1804, død 1880) var en amerikansk prest, misjonær, lege og biolog, kjent for å ha gitt navn til arten gorilla.
I 1836 ble Savage sendt som misjonær til Liberia. Under oppholdet fikk han hodeskallen og andre bein fra en ukjent primat. Sammen med Jeffries Wyman ga han i 1847 arten det vitenskapelige navnet Troglodytes gorilla, som vi i dag kjenner som den vestlige lavlandsgorillaen. | Thomas Staughton Savage (født 1804, død 1880) var en amerikansk prest, misjonær, lege og biolog, kjent for å ha gitt navn til arten gorilla.
I 1836 ble Savage sendt som misjonær til Liberia. Under oppholdet fikk han hodeskallen og andre bein fra en ukjent primat. Sammen med Jeffries Wyman ga han i 1847 arten det vitenskapelige navnet Troglodytes gorilla, som vi i dag kjenner som den vestlige lavlandsgorillaen. | Thomas Staughton Savage (født 1804, død 1880) var en amerikansk prest, misjonær, lege og biolog, kjent for å ha gitt navn til arten gorilla. | 193,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1820 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1820 | ['Kategori:1820 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1820'] | Presidentvalget i USA i 1820 var det tredje og siste presidentvalget i USAs historie hvor en kandisat i praksis ikke hadde motstand i valgkampen (de to forrige var valgene i 1789 og 1792 hvor George Washington ble valgt uten å ha hatt motstandere). Føderalistpartiet var i det store og hele ute av politikken fra 1816 av, USA hadde dermed bare ett parti å regne med til valget.
President James Monroe og visepresident Daniel D. Tompkins ble gjenvalgt uten å møte motstand, og ble sittende også i perioden 1821 – 1825.
| Presidentvalget i USA i 1820 var det tredje og siste presidentvalget i USAs historie hvor en kandisat i praksis ikke hadde motstand i valgkampen (de to forrige var valgene i 1789 og 1792 hvor George Washington ble valgt uten å ha hatt motstandere). Føderalistpartiet var i det store og hele ute av politikken fra 1816 av, USA hadde dermed bare ett parti å regne med til valget.
President James Monroe og visepresident Daniel D. Tompkins ble gjenvalgt uten å møte motstand, og ble sittende også i perioden 1821 – 1825.
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter | Presidentvalget i USA i 1820 var det tredje og siste presidentvalget i USAs historie hvor en kandisat i praksis ikke hadde motstand i valgkampen (de to forrige var valgene i 1789 og 1792 hvor George Washington ble valgt uten å ha hatt motstandere). Føderalistpartiet var i det store og hele ute av politikken fra 1816 av, USA hadde dermed bare ett parti å regne med til valget. | 193,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Eicke | 2023-02-04 | Hans Eicke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 22. august', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Tyske sprintere'] | Hans Eicke (født 1. desember 1884 i Berlin, død 22. august 1947 i Berlin) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Eicke vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London, han var med på det tyske laget som kom på andreplass i den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Arthur Hoffmann løp første etappe og siden Eicke, Otto Trieloff og Hanns Braun på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,4, tre sekunder svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Eicke løp også 100 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen.
| Hans Eicke (født 1. desember 1884 i Berlin, død 22. august 1947 i Berlin) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Eicke vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London, han var med på det tyske laget som kom på andreplass i den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Arthur Hoffmann løp første etappe og siden Eicke, Otto Trieloff og Hanns Braun på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,4, tre sekunder svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Eicke løp også 100 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i friidrett, olympisk stafett Tyskland
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Eicke – Olympics.com
(en) Hans Eicke – Olympic.org
(en) Hans Eicke – Olympedia
(en) Hans Eicke – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Eicke – databaseOlympics.com (arkivert) | Hans Eicke (født 1. desember 1884 i Berlin, død 22. | 193,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Skeleton under vinter-OL Skeleton er en variant av aking der man aker ned banen med hodet først liggende på magen, i motsetning til sporten aking der man aker ned med beina først, liggende på ryggen. Skeleton ble første gang arrangert i 1928 og deretter i 1948 (begge i St. | 193,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Trieloff | 2023-02-04 | Otto Trieloff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Duisburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske sprintere'] | Otto Paul Trieloff (født 17. november 1885 i Duisburg, død 6. juli 1967 i Essen) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Trieloff vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London, han var med på det tyske laget som kom på andreplass i den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Arthur Hoffmann løp første etappe og siden Hans Eicke, Trieloff og Hanns Braun på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,4, tre sekunder svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Trieloff løp også 400 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen.
| Otto Paul Trieloff (født 17. november 1885 i Duisburg, død 6. juli 1967 i Essen) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Trieloff vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London, han var med på det tyske laget som kom på andreplass i den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Arthur Hoffmann løp første etappe og siden Hans Eicke, Trieloff og Hanns Braun på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,4, tre sekunder svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Trieloff løp også 400 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i friidrett, olympisk stafett Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Otto Trieloff – Olympedia
(en) Otto Trieloff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Otto Trieloff – Track and Field Statistics | Otto Paul Trieloff (født 17. november 1885 i Duisburg, død 6. | 193,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Bobsleigh under vinter-OL har blitt arrangert siden de første vinterlekene i 1924 i Chamonix, bortsett fra lekene i Squaw Valley i 1960 fordi man ved ikke å arrangere bobsleigh reduserte anleggskostnadene. Bobsleigh for kvinner kom med på programmet først i vinterlekene i 2002 i Salt Lake City. | 193,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cannon | 2023-02-04 | Cannon | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA'] | Cannon er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1971 til 1976. Serien handlet om den litt overvektige privatdetektiven Frank Cannon og de kriminalsakene han etterforsket. Cannon hadde bakgrunn som politimann, men startet siden som privatdetektiv. Hans metoder for å løse sakene var noe ukonvensjonelle. Hovedrollen som Frank Cannon ble spilt av William Conrad. Serien var produsert av Quinn Martin.En TV-film hetende The Return of Frank Cannon ble sendt i 1980.
Cannon ble en internasjonalt kjent serie og gikk på TV i en rekke land. Den ble sendt på NRK Detektimen fra 4. mai 1973 til mai 1975. Den ble sendt på TVNorge på 1990- og 2000-tallet.
| Cannon er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1971 til 1976. Serien handlet om den litt overvektige privatdetektiven Frank Cannon og de kriminalsakene han etterforsket. Cannon hadde bakgrunn som politimann, men startet siden som privatdetektiv. Hans metoder for å løse sakene var noe ukonvensjonelle. Hovedrollen som Frank Cannon ble spilt av William Conrad. Serien var produsert av Quinn Martin.En TV-film hetende The Return of Frank Cannon ble sendt i 1980.
Cannon ble en internasjonalt kjent serie og gikk på TV i en rekke land. Den ble sendt på NRK Detektimen fra 4. mai 1973 til mai 1975. Den ble sendt på TVNorge på 1990- og 2000-tallet.
== Popularitet (Nielsen ratings) ==
(USA)
1971–72: nummer 29
1972–73: nummer 14
1973–74: nummer 10
1974–75: nummer 27
== Gjesteroller ==
Kjente skuespillere som har hatt gjesteopptredener i serien:
(utvalg)
== Episoder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cannon på Internet Movie Database
Åpningsvignett (YouTube) | Cannon er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1971 til 1976. Serien handlet om den litt overvektige privatdetektiven Frank Cannon og de kriminalsakene han etterforsket. | 193,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Hansen_(guvern%C3%B8r) | 2023-02-04 | Peder Hansen (guvernør) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dansk India', 'Kategori:Dødsfall 1. september', 'Kategori:Dødsfall i 1880', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1798', 'Kategori:Guvernører i Dansk Vestindia', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Aalborg'] | Peder Hansen (født 27. november 1798 i Aalborg, Danmark, død 1. september 1880 i København, Danmark) var en dansk guvernør i Dansk Ostindia og Dansk Vestindia.
Studerte ved Latinskolen i Aalborg i 1817. Tok i 1822 teoretisk juridisk eksamen og i 1825 praktisk juridisk eksamen. Begynte å jobbe hos Rentekammerets danske Kancelli i 1824. Deretter reiste han til den danske kolonien Trankebar i India, hvor han i 1826 ble fullmektig hos koloniledelsen og fra 1828 kongelig kasserer. I 1831 ble han kirkeverge og fattigforstander og fra 1833 andre regjeringsråd, guvernementssekretær, overformynder og notarius publicus i Trankebar. I 1834 ble han første regjeringsråd, justitiarius og skifteforvalter. I 1838 ble han sjef for Frederiksnagore og ble i 1841 utnevnt til guvernør i Dansk Ostindia. I 1845 ble Dansk Ostindia solgt til Det britiske ostindiske kompani og Hansen ble dermed koloniens siste danske guvernør.
Etter overleveringen av kolonien til engelskmennen reiste han på oppdrag fra den danske regjering til Kina hvor han opprettet flere danske konsulater. I 1846 vendte han tilbake til København og ble året etter avskjediget som guvernør med ventelønn. I 1848 ble han som regjeringskommissær og midlertidig guvernør sendt til Dansk Vestindia i forbindelse med et slaveopprør i kolonien. Han ble i 1851 avløst av Hans Ditmar Frederik Feddersen.
I 1854 ble han valgt inn i Riksdagen for Aalborg Amts andre valgkrets og representerte denne til 1861.
Peder Hansen ble i 1845 utnevnt til kommandør av Dannebrog.
| Peder Hansen (født 27. november 1798 i Aalborg, Danmark, død 1. september 1880 i København, Danmark) var en dansk guvernør i Dansk Ostindia og Dansk Vestindia.
Studerte ved Latinskolen i Aalborg i 1817. Tok i 1822 teoretisk juridisk eksamen og i 1825 praktisk juridisk eksamen. Begynte å jobbe hos Rentekammerets danske Kancelli i 1824. Deretter reiste han til den danske kolonien Trankebar i India, hvor han i 1826 ble fullmektig hos koloniledelsen og fra 1828 kongelig kasserer. I 1831 ble han kirkeverge og fattigforstander og fra 1833 andre regjeringsråd, guvernementssekretær, overformynder og notarius publicus i Trankebar. I 1834 ble han første regjeringsråd, justitiarius og skifteforvalter. I 1838 ble han sjef for Frederiksnagore og ble i 1841 utnevnt til guvernør i Dansk Ostindia. I 1845 ble Dansk Ostindia solgt til Det britiske ostindiske kompani og Hansen ble dermed koloniens siste danske guvernør.
Etter overleveringen av kolonien til engelskmennen reiste han på oppdrag fra den danske regjering til Kina hvor han opprettet flere danske konsulater. I 1846 vendte han tilbake til København og ble året etter avskjediget som guvernør med ventelønn. I 1848 ble han som regjeringskommissær og midlertidig guvernør sendt til Dansk Vestindia i forbindelse med et slaveopprør i kolonien. Han ble i 1851 avløst av Hans Ditmar Frederik Feddersen.
I 1854 ble han valgt inn i Riksdagen for Aalborg Amts andre valgkrets og representerte denne til 1861.
Peder Hansen ble i 1845 utnevnt til kommandør av Dannebrog.
== Kilder ==
Dansk biografisk Lexikon, side 39 | Peder Hansen (født 27. november 1798 i Aalborg, Danmark, død 1. | 193,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A1l_Simon | 2023-02-04 | Pál Simon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 25. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1922', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Ungarske sprintere'] | Pál Simon (født 31. desember 1881 i Budapest, død 25. februar, 1922 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Simon vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, han var med på det ungarske laget som kom på tredjeplass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Simon løp første etappe og siden Frigyes Wiesner, József Nagy og Ödön Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5 et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Simon deltok også på både 100- og 200 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene.
| Pál Simon (født 31. desember 1881 i Budapest, død 25. februar, 1922 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Simon vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, han var med på det ungarske laget som kom på tredjeplass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Simon løp første etappe og siden Frigyes Wiesner, József Nagy og Ödön Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5 et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Simon deltok også på både 100- og 200 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i friidrett, olympisk stafett Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) Pál Simon – Olympics.com
(en) Pál Simon – Olympic.org
(en) Pál Simon – Olympedia
(en) Pál Simon – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pál Simon – Track and Field Statistics | Pál Simon (født 31. desember 1881 i Budapest, død 25. | 193,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Hansen | 2023-02-04 | Peder Hansen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Peder Hansen er navnet til flere personer:
Peder Hansen Resen (1625–1688), dansk historiker
Peder Hansen (biskop) (1746–1810), dansk biskop
Peder Hansen (guvernør) (1798–1880), dansk guvernør
Peder Hansen (stortingsrepresentant) (født 1857) | Peder Hansen er navnet til flere personer:
Peder Hansen Resen (1625–1688), dansk historiker
Peder Hansen (biskop) (1746–1810), dansk biskop
Peder Hansen (guvernør) (1798–1880), dansk guvernør
Peder Hansen (stortingsrepresentant) (født 1857) | Peder Hansen er navnet til flere personer: | 193,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Catherine_Hardwicke | 2023-02-04 | Catherine Hardwicke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Regissørstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2018-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Cathrine Hardwicke (født 21. oktober 1955) er en amerikansk filmregissør. Hun står blant annet bak Lords of Dogtown, og Twilight som er regnet som hennes største suksess.
| Cathrine Hardwicke (født 21. oktober 1955) er en amerikansk filmregissør. Hun står blant annet bak Lords of Dogtown, og Twilight som er regnet som hennes største suksess.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Catherine Hardwicke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Catherine Hardwicke på Internet Movie Database
(sv) Catherine Hardwicke i Svensk Filmdatabas
(da) Catherine Hardwicke på Filmdatabasen
(da) Catherine Hardwicke på Scope
(fr) Catherine Hardwicke på Allociné
(en) Catherine Hardwicke på AllMovie
(en) Catherine Hardwicke hos Turner Classic Movies
(en) Catherine Hardwicke hos Rotten Tomatoes
(en) Catherine Hardwicke hos The Movie Database | Cathrine Hardwicke (født 21. oktober 1955) er en amerikansk filmregissør. | 193,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frigyes_Wiesner | 2023-02-04 | Frigyes Wiesner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Fejér', 'Kategori:Ungarske sprintere'] | Frigyes Mezey-Wiesner (født 26. september 1887, død 22. mars 1938 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Wiesner vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, han var med på det ungarske laget som kom på tredjeplass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Pál Simon løp første etappe og siden Wiesner, József Nagy og Ödön Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5 et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Wiesner deltok også på 100-, 200- og 400 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene.
| Frigyes Mezey-Wiesner (født 26. september 1887, død 22. mars 1938 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Wiesner vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, han var med på det ungarske laget som kom på tredjeplass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Pál Simon løp første etappe og siden Wiesner, József Nagy og Ödön Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5 et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Wiesner deltok også på 100-, 200- og 400 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i friidrett, olympisk stafett Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) Frigyes Wiesner – Olympics.com
(en) Frigyes Wiesner – Olympic.org
(en) Frigyes Wiesner – Olympedia
(en) Frigyes Wiesner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(hu) Frigyes Wiesner – Ungarns olympiske komité | Frigyes Mezey-Wiesner (født 26. september 1887, død 22. | 193,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3zsef_Nagy | 2023-02-04 | József Nagy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fejér', 'Kategori:Ungarske mellomdistanseløpere'] | József Nagy (født 2. oktober 1881 i Sárkeresztúr, død 1952) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Nagy vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, da han var med på det ungarske laget som kom på tredjeplass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Pál Simon løp første etappe, og siden Frigyes Wiesner, Nagy og Ödön Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5, et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Nagy deltok også på 100- og 800- og 1500 meter individuelt, men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene på noen av distansene.
| József Nagy (født 2. oktober 1881 i Sárkeresztúr, død 1952) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Nagy vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, da han var med på det ungarske laget som kom på tredjeplass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Pál Simon løp første etappe, og siden Frigyes Wiesner, Nagy og Ödön Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5, et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Nagy deltok også på 100- og 800- og 1500 meter individuelt, men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene på noen av distansene.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i friidrett, olympisk stafett Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) József Nagy – Olympics.com
(en) József Nagy – Olympic.org
(en) József Nagy – Olympedia
(en) József Nagy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | József Nagy (født 2. oktober 1881 i Sárkeresztúr, død 1952) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 193,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Distraksjon | 2023-02-04 | Distraksjon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ord og uttrykk', 'Kategori:Psykologi'] | Distraksjon (fra latin distractione, nominativ distractio, betyr avledning (dis-traksjon) forskyvning sidelengs) har betydningen åndsfraværende, distré. Uttrykket brukes med de som skal gjøre noe blir distrahert til å gjøre noe annet. I den grad dette «annet» ikke helt kan sies å være relevant til måloppnåelsen, er det en distraksjon. De som stadig blir distrahert, som å sitte på bussen og har glemt hvor man skal, de betegnes som distré. For tenåringer er ofte personer av det motsatte kjønn distraherende.
Å være distré er å ha hodet fullt av noe som for en selv er vesentlig til fortrengsel for kanskje vel så viktige gjøremål. Det klassiske eksempel finnes i en gammel tegneserie om Professor Tanke, som nok har fått med seg at det er meldt regn, slik at han både har iført seg kalosjer og paraply – men har glemt buksene.
| Distraksjon (fra latin distractione, nominativ distractio, betyr avledning (dis-traksjon) forskyvning sidelengs) har betydningen åndsfraværende, distré. Uttrykket brukes med de som skal gjøre noe blir distrahert til å gjøre noe annet. I den grad dette «annet» ikke helt kan sies å være relevant til måloppnåelsen, er det en distraksjon. De som stadig blir distrahert, som å sitte på bussen og har glemt hvor man skal, de betegnes som distré. For tenåringer er ofte personer av det motsatte kjønn distraherende.
Å være distré er å ha hodet fullt av noe som for en selv er vesentlig til fortrengsel for kanskje vel så viktige gjøremål. Det klassiske eksempel finnes i en gammel tegneserie om Professor Tanke, som nok har fått med seg at det er meldt regn, slik at han både har iført seg kalosjer og paraply – men har glemt buksene.
== Referanser == | Distraksjon (fra latin distractione, nominativ distractio, betyr avledning (dis-traksjon) forskyvning sidelengs)«Distraction», Online Etymology Dictionary har betydningen åndsfraværende, distré. Uttrykket brukes med de som skal gjøre noe blir distrahert til å gjøre noe annet. | 193,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Kortbaneløp på skøyter under vinter-OL Kortbaneløp på skøyter ble første gang arrangert under vinterlekene i 1992 i Albertville med øvelser for både menn og kvinner. Kortbaneløp var også demonstrasjonssport under lekene i Calgary i 1988. | 193,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emu-krigen | 2023-02-04 | Emu-krigen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Australias historie'] | Emu-krigen var en militæraksjon i Australia som varte én uke i november 1932. Det hadde vært en lang og tørr sommer for emuer, og for å finne mat forsynte de seg derfor grovt av bøndenes avlinger i Vest-Australia. Befolkningen bestemte seg derfor for å bekjempe emuene. En australsk artilleritropp under ledelse av major Meredith bevæpnet seg med to Lewis maskingevær og 10 000 kuler og gikk til angrep. Etter én uke ble krigen avsluttet; da var 986 av de omtrent 20 000 dyrene drept.
Major Meredith sammenlignet emuene med zuluene: «(H)vis vi hadde en militærdivisjon med den kulebærende kapasiteten til disse fuglene, kunne vi møte enhver hær i verden. De kunne møte maskingevær med stridsvogners usårbarhet. De er som zuluer...»
| Emu-krigen var en militæraksjon i Australia som varte én uke i november 1932. Det hadde vært en lang og tørr sommer for emuer, og for å finne mat forsynte de seg derfor grovt av bøndenes avlinger i Vest-Australia. Befolkningen bestemte seg derfor for å bekjempe emuene. En australsk artilleritropp under ledelse av major Meredith bevæpnet seg med to Lewis maskingevær og 10 000 kuler og gikk til angrep. Etter én uke ble krigen avsluttet; da var 986 av de omtrent 20 000 dyrene drept.
Major Meredith sammenlignet emuene med zuluene: «(H)vis vi hadde en militærdivisjon med den kulebærende kapasiteten til disse fuglene, kunne vi møte enhver hær i verden. De kunne møte maskingevær med stridsvogners usårbarhet. De er som zuluer...»
== Noter ==
== Kilder ==
How we lost the "Emu War" (engelsk)
Did You Know Australia Lost a War in 1932 Against an Unarmed Enemy? (engelsk)
«Ken eller Torkil» om Emu-krigen | emuer | 193,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96d%C3%B6n_Bodor | 2023-02-04 | Ödön Bodor | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 22. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Győr-Moson-Sopron', 'Kategori:Ungarske mellomdistanseløpere'] | Ödön Bodor (født 24. januar 1882 i Kapuvár, død 22. januar 1927 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Bodor vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, han var med på det ungarske laget som kom på tredjeplass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Pál Simon løp første etappe og siden Frigyes Wiesner, József Nagy og Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5 et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Bodor deltok også på 800- og 1500 meter individuelt, han kom på fjerdeplass på 800 meter og på 1500 meter klarte han ikke å kvalifisere seg for finalen.
| Ödön Bodor (født 24. januar 1882 i Kapuvár, død 22. januar 1927 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Bodor vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, han var med på det ungarske laget som kom på tredjeplass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Pál Simon løp første etappe og siden Frigyes Wiesner, József Nagy og Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5 et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA.
Bodor deltok også på 800- og 1500 meter individuelt, han kom på fjerdeplass på 800 meter og på 1500 meter klarte han ikke å kvalifisere seg for finalen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i friidrett, olympisk stafett Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) Ödön Bodor – Olympics.com
(en) Ödön Bodor – Olympic.org
(en) Ödön Bodor – Olympedia
(en) Ödön Bodor – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ödön Bodor – national-football-teams.com
(en) Ödön Bodor – EU-Football.info
(en) Ödön Bodor – Track and Field Statistics | Ödön Bodor (født 24. januar 1882 i Kapuvár, død 22. | 193,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pterostichus_nigrita | 2023-02-04 | Pterostichus nigrita | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1790', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gustaf von Paykull', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pterostichus nigrita er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Pterostichus nigrita er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Pterostichus nigrita finnes i nesten hele Europa, i Asia og Nord-Afrika. Finnes i Norge
== Utseende ==
Pterostichus nigrita kan variere mellom 9-13 mm lengde. Fargen er svart, litt glinsende, men ikke klart metallisk. Den ligner Pterostichus melanarius, med kan skilles fra denne på at dekkvingene har hver tre (ikke to) groper med en børste (børstepunkt), nær det tredje rillemellomrom. Den har fullt utviklede flygevinger og kan fly. Brystskjoldet har to tydelige groper i hvert bakhjørne, selve hjørnet har et lite tannformet utstikk.
== Levevis ==
Pterostichus nigrita lever på steder med mye vegetasjon, i kjerr og urterike enger. Finnes ofte nær vassdrag. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Pterostichus nigrita i Encyclopedia of Life
(en) Pterostichus nigrita i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pterostichus nigrita hos Artsdatabanken
(sv) Pterostichus nigrita hos Dyntaxa
(en) Pterostichus nigrita hos Fossilworks
(en) Pterostichus nigrita hos NCBI
(en) Kategori:Pterostichus nigrita – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pterostichus nigrita – detaljert informasjon på Wikispecies
Pterostichus nigrita - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Pterostichus nigrita - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalosjer | 2023-02-04 | Kalosjer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fottøy', 'Kategori:Regntøy'] | Kalosjer, også kalt gummisko, er fottøy eller skoovertrekk laget av gummi. De tres utenpå vanlige sko for å beskytte dem og føttene mot fuktighet utendørs. Navnet har opphav i tidligere tiders tresandaler som ble brukt som undersko mot søle og regn.
Betegnelsen kalosje brukes også om futteral til skøytestål og den delen av en gummistøvel som er nærmest sålen.
| Kalosjer, også kalt gummisko, er fottøy eller skoovertrekk laget av gummi. De tres utenpå vanlige sko for å beskytte dem og føttene mot fuktighet utendørs. Navnet har opphav i tidligere tiders tresandaler som ble brukt som undersko mot søle og regn.
Betegnelsen kalosje brukes også om futteral til skøytestål og den delen av en gummistøvel som er nærmest sålen.
== Historikk ==
Kalosjer er gummisko til utendørsbruk, gjerne som overtrekk over vanlige sko. De skal komme fra Nord-Amerika. Gummistøvler ble for øvrig satt i produksjon i Frankrike i 1853.
=== Tresandaler, patiner og lærkalosjer ===
=== Gummiovertrekk ===
== Se også ==
Gummistøvler
Gamasjer
Botfor, støvel med gummisåle og overdel av stoff til å trekke utenpå en annen støvel eller sko.
Patiner, middelalderens trekalosjer eller undersko
Gomusin, tradisjonelle koreanske gummisko
Badesko
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Galoshes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«DigitaltMuseum: Søk: 'kalosjer'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. | Kalosjer, også kalt gummisko, er fottøy eller skoovertrekk laget av gummi. De tres utenpå vanlige sko for å beskytte dem og føttene mot fuktighet utendørs. | 193,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A4rg%C3%A5rdsflottan | 2023-02-04 | Skärgårdsflottan | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stockholms skjærgård', 'Kategori:Sveriges militærhistorie'] | Skärgårdsflottan eller arméns flotta var en våpengren i Sverige i årene 1756-1826 og besto av fartøyer som kunne navigere og kjempe i den svenske skjærgården, både i den svenske og den finske delen av riket. Skärgårdsflottans største seier var slaget ved Svensksund i 1790 hvor en større russisk styrke ble slått. I 1826 ble skärgårdsflottan lagt inn under den svenske marinen og i 1871 ble den helt lagt ned.
| Skärgårdsflottan eller arméns flotta var en våpengren i Sverige i årene 1756-1826 og besto av fartøyer som kunne navigere og kjempe i den svenske skjærgården, både i den svenske og den finske delen av riket. Skärgårdsflottans største seier var slaget ved Svensksund i 1790 hvor en større russisk styrke ble slått. I 1826 ble skärgårdsflottan lagt inn under den svenske marinen og i 1871 ble den helt lagt ned.
== Se også ==
Roflotiljen, den tilsvarende norske flåtestyrken
== Litteratur ==
Norman, Hans Skärgårdsflottan : uppbyggnad, militär användning och förankring i det svenska samhället 1700-1824 Lund Historiska media (2000).
Nikula, Oscar Svenska skärgårdsflottan, Faksimilupplaga. Sjöhistoriska samfundet 2008
== Eksterne lenker ==
Svenska skärgårdsflottan, nettside av Hans Högman (svensk)
Fartøystyper i skärgårdsflottan, nettside av Hans Högman (svensk) | Skärgårdsflottan eller arméns flotta var en våpengren i Sverige i årene 1756-1826 og besto av fartøyer som kunne navigere og kjempe i den svenske skjærgården, både i den svenske og den finske delen av riket. Skärgårdsflottans største seier var slaget ved Svensksund i 1790 hvor en større russisk styrke ble slått. | 193,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pterostichus_niger | 2023-02-04 | Pterostichus niger | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pterostichus niger er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Pterostichus niger er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Pterostichus niger finnes i nesten hele Europa, østover i Asia. Den finnes også i Norge.
== Utseende ==
Pterostichus niger er 15-20 mm lang og den største arten blant de nordiske artene i slekten Pterostichus. Fargen er kullsvart, litt glinsende, men ikke klart metallisk. Brystskjoldet har to tydelige groper i hvert bakhjørne, selve hjørnet har et lite tannformet utstikk. Dekkvingene har tydelige lengde riller. Den har fullt utviklede flygevinger og kan fly. Den ligner på Pterostichus melanarius, men er noe flatere, ikke så rund i formen, samt at det ytterste mellomrom mellom rillene på dekkvingene er bredere.
== Levevis ==
Pterostichus niger lever i åpene lokaliteter, såvel i villahager som i løvskog. Den finnes også opp i fjellet. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Pterostichus niger i Encyclopedia of Life
(en) Pterostichus niger i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pterostichus niger hos Artsdatabanken
(sv) Pterostichus niger hos Dyntaxa
(en) Pterostichus niger hos Fauna Europaea
(en) Pterostichus niger hos Fossilworks
(en) Pterostichus niger hos NCBI
(en) Kategori:Pterostichus niger – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pterostichus niger – detaljert informasjon på Wikispecies
Pterostichus niger - BILDE - Database Carabidae of the World
Pterostichus niger - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Pterostichus niger - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Kerr | 2023-02-04 | Harry Kerr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Australasia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Newzealandske kappgjengere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Australasia', 'Kategori:Personer fra Taranaki Region'] | Edward Henry «Harry» Kerr (født 28. januar 1879 i Taranaki på New Zealand, død 17. mai 1951) var en newzealandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og konkurrerte for Australasia.
Kerr vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass på 3500 meter kappgang, bak George Larner og Ernest Webb begge fra Storbritannia. Han kvalifiserte seg for finalen i 10 miles kappgang men han startet ikke.
| Edward Henry «Harry» Kerr (født 28. januar 1879 i Taranaki på New Zealand, død 17. mai 1951) var en newzealandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og konkurrerte for Australasia.
Kerr vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass på 3500 meter kappgang, bak George Larner og Ernest Webb begge fra Storbritannia. Han kvalifiserte seg for finalen i 10 miles kappgang men han startet ikke.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i friidrett, 3 500 meter kappgang Australasia
== Eksterne lenker ==
(en) Harry Kerr – Olympics.com
(en) Harry Kerr – Olympic.org
(en) Harry Kerr – Olympedia
(en) Harry Kerr – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harry Kerr – New Zealand Sports Hall of Fame | Edward Henry «Harry» Kerr (født 28. januar 1879 i Taranaki på New Zealand, død 17. | 193,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skeid_Fotball | 2023-02-04 | Skeid Fotball | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1915', 'Kategori:Fotballag i Oslo', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Skeid Fotball', 'Kategori:Torshov', 'Kategori:Voldsløkka'] | Skeid Fotball er fotballavdelingen til Skeid. Idrettslaget ble stiftet 1. januar 1915 og fikk sitt nåværende navn i 1925, da klubbene Ski og Fotballklubben Frem 1914 (Frem 1914) og Kristiania Ballklubb slo seg sammen. Skeid er knyttet til strøket Torshov i Oslo og har vunnet åtte norgesmesterskap og ett seriemesterskap i fotball.
| Skeid Fotball er fotballavdelingen til Skeid. Idrettslaget ble stiftet 1. januar 1915 og fikk sitt nåværende navn i 1925, da klubbene Ski og Fotballklubben Frem 1914 (Frem 1914) og Kristiania Ballklubb slo seg sammen. Skeid er knyttet til strøket Torshov i Oslo og har vunnet åtte norgesmesterskap og ett seriemesterskap i fotball.
== Tabellen 2023 ==
Skeids fotballdrakter er røde og blå (rød drakt og blå shorts), mens klubbens logo er svart og gul. Grunnen til dette stammer fra da Kristiania BK og Frem 1914 slo seg sammen i 1925. Fargen på fotballdraktene, rødt og blått, kommer fra Kristiania Ballklubb, mens klubbmerket og vinteridrettene bruker gult og svart, som opprinnelig var fargene til Frem 1914.Skeid var inntil ekstraordinært årsmøte i oktober 2018 delt i to deler: Allianseidrettslaget Skeid og Skeid Fotball. Breddeidretten (barne- og ungdomsfotball, bandy og ski) lå i allianseidrettslaget, mens toppfotballen (a-laget og junior elite) lå i Skeid Fotball. Styreleder i Skeid er Jørgen Bjerke, mens Erling-Geir Iversen var den siste styreleder i Skeid Fotball.
== Sesongen 2020 ==
I 2019 rykket Skeid ned fra OBOS-ligaen. Dette medførte en spillerflukt, hvor hele 7 spillere fra den mest brukte førsteelleveren i 2019 forlot klubben. Noen spillere fant seg nye klubber, mens noen få spillere la opp. I tillegg sa hovedtrener Tom Nordlie opp kontrakten med Skeid i desember 2019 for å lede Lillestrøm i to playoffkamper mot Start.
6. januar 2020 ble Gard Holme presentert som ny hovedtrener, for mange et ubeskrevet blad med liten erfaring som hovedtrener. Han tok over et Skeid med økonomiske utfordringer, en tynn spillertropp og store utfordringer med hjemmebanen Nordre Åsen og svært laber kvalitet på kunstgresset. Han hentet inn ukjente spillere fra 2. og 3.divisjon for å fylle hullene etter spillerne som hadde forlatt klubben etter nedrykket. Unntaket var Daniel Braaten, som signerte en ettårskontrakt med klubben og dermed vendte hjem til barndomsklubben etter 16 år borte fra klubben.
I mars ble sesongen satt på vente på grunn av COVID19-pandemien, og sesongen startet ikke opp igjen før i starten av juli. Da hadde det blitt bestemt at lagene i de to avdelingene i 2.divisjon først skulle spille en halv sesong med en kamp mot hvert i avdelingen, før de to avdelingene så ble delt i to, hvorav den øvre halvdelen skulle spille en kamp til mot hvert lag i jakten på opprykk, mens den nedre halvdelen skulle spille en kamp mot hvert lag i en kamp for å unngå nedrykk. Skeid endte på 3.plass etter de 13 første seriekampene og kvalifiserte seg dermed for opprykkssluttspillet.
I opprykkssluttspillet leverte Skeid varene så til de grader og vant svært viktige bortekamper mot Hødd og Alta, samtidig som Kvik Halden og Tromsdalen ble beseiret på "hjemmebane" i Vallhall Arena. Dette betydde at Skeid allerede før de to siste kampene i opprykkssluttspillet hadde sikret seg 2.plassen i avdelingen og dermed playoff for opprykk bak den suverene seriemesteren Fredrikstad. I de to siste kampene før playoff spilte Skeid 0-0 hjemme på Nordre Åsen mot nevnte Fredrikstad, før opprykkssluttspillet ble avsluttet med et 0-2-tap borte mot Brattvåg i en kamp Gard Holme prioriterte reserver.
I playoff skulle Skeid møte 2.plassen i den andre avdelingen i et dobbeltoppgjør, og det ble Asker. I den første kampen på Føyka ga Johnny Per Buduson Skeid ledelsen tidlig i kampen, men Asker kom tilbake og utlignet til 1-1 før returoppgjøret på Nordre Åsen. I returoppgjøret var det denne gangen Asker som scoret tidlig, men i andre omgang utlignet Daniel Braaten, og etter full tid og ekstraomganger var det dermed duket for straffesparkkonkurranse. Der var det Asker som holdt hodet kaldt og vant 4-2, og dermed endte Skeids sesong her.
Mange supportere så dog på sesongen under ett med positive øyne. Få hadde sett for seg at Skeid skulle kjempe om opprykk denne sesongen med tanke på spillerflukten, problemene med hjemmebanen og ny hovedtrener, men laget spilte til tider meget underholdende fotball og skapte nye nøkkelspillere i form av spillere som allerede var i troppen men som ikke hadde fått så mange sjanser tidligere. Spillere som Johnny Per Buduson, Idar Nordby Lysgård, Henning Tønsberg Andresen og Hassan Yusuf var allerede viktige spillere i troppen, men i løpet av sesongen fikk supporterne også se at spillere som Fredrik Berglie (ny kaptein), Mads Andersen, David Hickson, Matarr Kah, Taofeek Ismaheel og Simen Hestnes tok store steg og etablerte seg i førsteelleveren.
== Sesongen 2021 ==
I løpet av vinteren så forlot flere nøkkelspillere klubben, da flere spillere tidlig signaliserte at de ønsket å spille på et høyere nivå. Det betydde at viktige spillere som Idar Nordby Lysgård (Mjøndalen), Henning Tønsberg Andresen (Ull/Kisa), Taofeek Ismaheel (Fredrikstad) og Hassan Yusuf (Grorud) forlot klubben, mens Daniel Braathen omsider la skoene på hylla etter en lang og innholdsrik karriere.
Hovedtrener Gard Holme signaliserte tidlig at han ville ta seg god tid for å sette troppen, da det i januar fortsatt var noe usikkerhet knyttet til hvilke spillere som ble værende og hvilke spillere som forlot klubben. Før sesongstart hadde han blant annet hentet Anders Gundersen fra Moss, Marcus Melchior fra Vålerenga 2, Gabriel Andersen fra Tromsdalen, Mikkel Tveiten fra Lyn og Abdul Basit Agouda fra KFUM Oslo. Disse spillerne ble hentet inn til det som skulle vise seg å være en stor og solid tropp som skulle håndtere spill i både 2.divisjon for A-laget men også spill for 2.laget i 3.divisjon, hvor det var et uttalt mål om å berge plassen.
Da sesongen omsider begynte så begynte man tidlig å se tegn til at 1.plassen i avdelingen og direkte opprykk til OBOS-Ligaen ville stå mellom tre lag: Skeid, Egersund og Arendal. De to sistnevnte lagene har alltid hatt betydelig større økonomiske ressurser enn Skeid og hadde forsterket laget godt før seriestart.
Hovedtrener Gard Holme valgte å legge om formasjonen før seriestart, og Skeid spilte nå i en 3-4-3-formasjon som noen ganger også kunne bikke over i en 3-5-2-formasjon. Dette var uvant for supporterne, men sakte men sikkert så man at spillerne ble komfortable med rollene sine i formasjonen, og nye helter for Skeidoksene begynte å tre frem.
Utover sensommeren og høsten falt flere lag fra i kampen om direkte opprykk, blant annet en av opprykksfavorittene i Arendal. Etter hvert sto det mellom Skeid og Egersund, og disse to var i tottene på hverandre gjennom hele høsten. I tredje siste serierunde spilte Skeid 2-2 borte mot erkerivalen Kjelsås i en svært dramatisk kamp som inneholdt både feilaktige straffesituasjoner, rødt kort og kok på tribunen, og dette betydde at Egersund kunne ta over serieledelsen hvis de slo bunnlaget Rosenborg 2 på bortebane dagen etter. Utrolig nok endte den kampen med et meget stygt 3-6-tap for Egersund, og med to serierunder igjen ledet Skeid avdelingen med to poeng.
Helgen etter falt avgjørelsen: foran over 800 tilskuere på Nordre Åsen smadret Skeid reservene til Rosenborg med hele 12-0, samtidig som Egersund tapte 1-3 hjemme mot Notodden. Dermed var det matematisk umulig for Egersund å ta igjen Skeid, og de røde og blå kunne juble for opprykk til OBOS-ligaen. Opprykket ble feiret på Skeidoksens stamsted Magneten på Torshov etter kampen, hvor både supportere og spillere feiret opprykket sammen.
Fredrik Berglie ble kåret til årets spiller av Skeidoksene, og i likhet med fjoråret fikk supporterne nye favoritter på A-laget å juble for i sesongen 2021. Den store overraskelsen denne sesongen var utvilsomt 19 år gamle Abel Stensrud som kom fra egne rekker. Stensrud startet sesongen som et tredjevalg på topp bak Johnny Buduson og Gabriel Andersen, men da førstevalget Buduson ble skadet i starten av september ga Gard Holme tillit til Stensrud. 19-åringen takket for tilliten med å score 19 mål på de 12 siste kampene, blant annet hele 6 mål i storseieren mot Rosenborg 2 på Nordre Åsen. Stensrud endte sesongen med 22 mål på 21 kamper for A-laget, og ble samtidig toppscorer i 2.divisjon.
== Sesongen 2022 ==
Før comebacket i OBOS-ligaen mistet Skeid to av sine viktigste spillere, da både Abel Stensrud og Simen Hestnes forlot klubben da kontraktene deres gikk ut. De signerte i løpet av vinteren for henholdsvis Odd og KFUM Oslo.
Skeid og hovedtrener Gard Holme signerte flere spillere denne vinteren: Sulayman Bojang (FK Haugesund) gjorde comeback i klubben etter at han forlot klubben i 2018. Morten Renå Olsen (Strømmen) og Bendik Rise (Hødd) var de to andre forsterkningene, men Holme var fornøyd med at Skeid beholdt store deler av troppen som hadde sørget for opprykk i 2021.
Første halvdel av sesongen ble svært utfordrende for Skeid. Til tross for at laget hang med spillemessig i samtlige kamper så startet de sesongen med 7 strake tap, og lå i bunn av tabellen. Først i sesongens åttende kamp ble det seier, da Stjørdals-Blink ble beseiret 3-2 på Nordre Åsen. Dette skulle vise seg og være en av to seiere Skeid tok første halvdel av sesongen (den andre var 3-2 hjemme mot byrival Grorud), og etter halvspilt sesong lå laget helt i bunnen av tabellen med fattige 6 poeng etter de to seierne og tretten tap.
Skeid hadde dog suksess i cupen, som ble spilt over to sesonger. I første runde ble Oppsal beseiret 4-0 på bortebane, før Skeid tok turen til Tørteberg for å møte Frigg i andre runde. Skeid vant denne kampen 1-0 etter scoring av Marcus Melchior. Tredje runde ble trukket, og Skeid trakk Kjelsås på bortebane. Det ble en tett og nervepirrende derbykamp på Grefsen Stadion. Med ti minutter igjen på klokka lå Skeid under 1-3, men scoringer av Jakob Napoleon Romsaas og Johnny Buduson på overtid sikret ekstraomganger og etter hvert straffekonk.
I straffekonken ble reservekeeper Anders Gundersen den store helten da han reddet to straffer, og Skeid gikk dermed videre til 4.runde, som dog ikke spilles før i 2023. Da kommer seriemester Molde på besøk.
Med laget på bunnen av tabellen halvveis tok Gard Holme grep. Han la om formasjonen fra 3-4-3 og 4-3-3, og umiddelbart så man positive forandringer på banen. Skeid hentet også inn forsterkninger i sommervinduet, da Maxwell Effiom (Sandnes Ulf) og Per-Magnus Steiring (Kongsvinger) ble hentet. Skeid fikk også til låneavtaler med Kristoffer Hoven (Sogndal), Simen Kvia-Egeskog (Viking) og Palmi Rafn Arinbjörnsson (Wolverhampton) for å forsterke laget.
Skeid hadde en fin høst, og tok solide 22 poeng på den siste halvdelen av sesongen. Det holdt dog ikke til sikker plass, og Skeid endte på 14.plass, fire poeng bak Åsane. Skeid endte dog foran både Grorud og Stjørdals-Blink på tabellen, som betydde at Skeid skulle spille kvalifisering mot playoffvinneren fra 2.divisjon for å berge plassen i OBOS-ligaen. Det laget ble Arendal.
I første kamp på Nordre Åsen vartet Skeid opp med storspill, og sendte Arendal hjem med 0-6 i bagasjen. Returoppgjøret i Arendal ble dermed en formalitet, men til tross for dette vant Skeid også den kampen 2-1, og dermed hele 8-1 sammenlagt, og skal spille i OBOS-ligaen også i 2023.
== Historie ==
1929: Kretsmester i fotball klasse B, finaleseier 2-1 over VIF. Bruker rødt/blått som draktfarger første gang.
1930: Treningskamp mot PSV Eindhoven (Nederland) vant 4-2. 4000 tilskuere på Bislett stadion, som da var grusbane. Bandy kom på programmet dette året.
1937: Skeid spilte for første gang i A-serien i Oslo fotballkrets. Var med i ligaserien 1. divisjon avd. C.
1938: Var med i Norgesserien. Kom til 4. runde i cupen. Valgt til 3. beste klubb i landet. Ble ligamestre i distrikt II gruppe A. Tapte seriefinalen mot Fredrikstad. Hans Nordahl spiller sin første landskamp – mot Sverige i Stockholm. Norge vinner 3-2 og Hans Nordahl scoret.
1939: Skeid-logoen på drakter, kreert av Leif Holm. Skeid spilte sin første cupfinale. Første flomlyskamp på Bislett, mot Sarpsborg FK.
1940: Skeid ble Oslomestre og spilte ny cupfinale.
1945: Ble Oslomestre med 3-2 over Lyn. Kvartfinalen i cupen.
1947: Vant sitt første NM. Første år i Hovedserien. Spilte mot Dynamo Moskva 9. november på Bislett for utrolige 32 000 tilskuere.
1949: Spilte ny cupfinale.
1950: Skeid hadde nå hovedserielag i fotball, ishockey og bandy.
1953: Ble norgesmestre i junior i ishockey og fotball.
1954: Norgesmestre i fotball. Spilte seriefinale i fotball, men tapte.
1955: Norgesmestre i fotball.
1956: Norgesmestre i fotball. Vant kongepokalen til odel og eie.
1958: Norgesmestre i fotball. Med sine 40 år blir Hans Nordahl den eldste cupmester noensinne. Samme året spiller Hans Nordahl sin kamp nr. 500.
1959: Norgesmestre i fotball for junior. Hans Nordahl spilte sin siste sesong, 24 år etter starten.
1962: Kvalifiserte seg til 10-klubbserien. Norgesmestre i fotball for junior.
1963: Norgesmestre i fotball.
1965: Norgesmestre i fotball.
1966: Seriemestre i fotball.
1969: Norgesmestre i fotball for junior.
1970: Skeids A-lag rykker ned fra øverste divisjon.
1972: Skeids A-lag tilbake i toppdivisjonen.
1974: Norgesmestre i fotball.
1975: Skeids A-lag rykker ned fra øverste divisjon.
1978: Skeids A-lag tilbake i toppdivisjonen (ledet av Leif Eriksen)
1980: Skeids A-lag rykker ned til daværende 2. divisjon.
1981: Skeids A-lag rykker ned til daværende 3. divisjon.
1986: Skeids A-lag rykker opp til daværende 2. divisjon.
1988: Skeids A-lag rykker ned til daværende 3. divisjon.
1993: Skeids A-lag spiller i 1. divisjon (tidligere 2. divisjon)
1995: Skeid fotball kvinner senior etableres. A-laget: opprykk til Tippeligaen.
1996: Skeid tilbake til Tippeligaen. Blir nr. 9 etter å ha vært den positive sensasjonen frem til sommeren.
1997: Skeid må ta den tunge veien ned i 1. divisjon, etter kun å ha sanket 13 poeng i løpet av en hel sesong. Mister over halvparten av A-lagets spillere.
1998: Skeid rykker, mot alle odds, direkte opp i Tippeligaen igjen. Spiller seg frem til kvartfinalen i cupen. Selger supertalentet Mike Kjølø til storklubben AIK.
1999: Mangler noen få poeng til å sikre plassen i eliteserien og rykker ned i 1. divisjon.
2002: Redder 1. divisjonsplassen seks minutter på overtid da Odd Karl Stangnes scorer mot Raufoss på Voldsløkka.
2003: Lanserer verdikonseptet Skeid24. Når semifinale i NM – men blir slått ut av RBK på Lerkendal.
2005: Skeid rykker ned til 2. divisjon.
2006: Skeid inngår samarbeidsavtale med Bjerke videregående skole, og formaliserer et mangeårig samarbeid med skolen.
2006: Skeid rykker opp til 1. divisjon.
2007: Skeid rykker ned til 2. divisjon. Klubben inngår en samarbeidsavtale med Lillestrøm Sportsklubb. Målet med avtalen er at begge klubber skal kunne utvikle seg, både sportslig og administrativt. Avtalen opphører etter relativt kort tid.
2008: Skeid rykker opp til Adeccoligaen.
2008: Skeid etabler Skeid Talent Invest AS (STI) for å sikre klubbens talenter. Tanken var at man med investeringsselskapet i framtida vil kunne beholde spillere lenger, samt få mer igjen ved salg.
2009: Skeid rykker ned til 2. divisjon.
2010: Økonomisk rot medfører at spillerne må ta store lønnskutt.
2012: Skeid rykker ned til 3. divisjon.
2013: Skeid rykker opp til 2. divisjon.
2018: Skeid rykker opp til OBOS-ligaen.
2019: Skeid rykker ned til 2. divisjon.
2021: Skeid rykker opp til OBOS-ligaen.
== Hjemmebane ==
Skeid Fotball spiller for tiden sine hjemmekamper på Nordre Åsen. Skeid flyttet fra Bislett til Nordre Åsen etter nedrykket fra 2. divisjon i 2012. Før dette spilte Skeid på Bislett i perioden 2007–2012 og Voldsløkka matchbane i 1998–2007. Tidligere har Skeid spilt på Ullevaal og Bislett.
Da Skeid i 2007-sesongen rykket opp til 1. divisjon, måtte klubben flytte fra Voldsløkka til Bislett. Skeid fikk ikke lenger lov av Norges Fotballforbund (NFF) til å bruke Voldsløkka som hjemmebane, på grunn av banens dårlige forfatning. Hovedgrunnen til at NFF nektet Skeid å spille på Voldsløkka var banens dårlige sanitærforhold for tilskuere og garderobefasiliteter for spillere og ledere. Både Voldsløkka matchbane og Bislett stadion er eid av Oslo kommune.
Skeid har i mange år arbeidet for at Voldsløkka matchbane skal flyttes og rustes opp. 15. oktober 2008 vedtok bystyret i Oslo en disponeringsplan for Voldsløkka-området. Dette vedtaket innebærer blant annet at Voldsløkka matchbane skal flyttes til hjørnet av Uelands gate og Stavangergata. Det gjenstår ennå å få kommunen til å sette av penger til utbyggingen, men ny Voldsløkka matchbane vil bety mye for idretten i Oslo øst, for Skeid og Sagene IF.
== Trofeer ==
Seriemester i 1966.
Cupmester i 1947, 1954, 1955, 1956, 1958, 1963, 1965 og 1974.
== Spillerstall ==
Oppdatert 2. februar 2023.
=== Utlånte spillere ===
== Kjente spillere ==
=== 1940-tallet ===
Per Laurendz
Gustav Rehn
=== 1950-tallet ===
Jan «Jonas» Gulbrandsen
Finn Gundersen
Harald Hennum
Hans Nordahl
Arne Winther
=== 1960-tallet ===
Trygve Bornø
Kjell Kaspersen
Finn Thorsen
Frank Olafsen
Pål Sæthrang
Kai Sjøberg
Terje Gulbrandsen
Erik Johansen
=== 1970-tallet ===
Jan Birkelund
Per Egil Nygård
Morten Vinje
Tor Egil «Toro» Johansen
Kai Arild Lund
=== 1980-tallet ===
Håkon Lier Madsen
Terje Martinsen
=== 1990-tallet ===
Mike Kjølø
Morten Berre
Freddy dos Santos
Dagfinn Enerly
Tom Henning Hovi
Christer George
André Schei Lindbæk
=== 2000-tallet ===
Daniel Braaten
Birger Madsen
Daniel Fredheim Holm
Stian Theting
Pa Modou Kah
Mounir El Masrouri
Mohammed «Moa» Abdellaoue
Tom Erik Breive
Mostafa «Mos» Abdellaoue
== Årets Skeid-spiller ==
2003: Stian Theting
2004: Daniel Fredheim Holm
2005: Sebastian Harung
2006: Øystein Rogstad
2007: Tom Erik Breive
2008: Jo Andreas Gundersen
2009: Erlend Ormbostad
2010: Peter Sørensen Nergaard
2011: Morten Slorby
2012: Ole Næss
2012: Bruno Leite
2013: Martin Vethe
2014: Jens Rongved
== Klubbens trenere ==
Skeid Fotballs trener i 2010 var Arild Stavrum. Med seg i trenerteamet hadde han assistentene Eivind Sundet og Are Østreng, samt keepertrener Onar Nymoen. Den 2. april 2009 ble det kjent at Stig Inge Bjørnebye ble med i Skeids sportslige utvalg. I mai 2010 ble hovedtrener skiftet ut. Stavrum gikk som følge av klubbens økonomiske situasjon og mangeårig Kjelsås-trener Stig Mathisen tok over ut sesongen. Før 2011-sesongen ble Ole-Kristian Vikan ansatt som ny trener. Vikan trakk seg i september 2012 og Kjell Sverre Hansen Wold overtok. Sommeren 2015 gikk Hansen Wold av, og ble erstattet av et trenerteam med Stig Mathisen, Erik Skrettingland og Johnny Ademaj resten av sesongen. Foran 2016 sesongen ble Ørjan Valla ansatt som ny hovedtrener. Han ble erstattet 2. mai, og inn kom Tom Nordlie. I desember 2019 forlot Tom Nordlie Skeid til fordel for Lillestrøm, og i januar 2020 ble Gard Holme ansatt som ny hovedtrener.
== Supporterforening ==
Skeids supportere er «Skeidoksene» (også bare «Oksene»). Skeidoksene har som overordnet formål å støtte Skeids a-lag i fotball i kamper, så vel hjemme som borte.
Supporterklubben har tatt sitt navn fra Oksefontenen på Torshov. Supporterklubben har siden 2015 blitt ledet av Jonny Normann Olsen.
Siden 2014 har Skeidoksene delt ut en årlig pris til "Årets spiller kåret av Skeidoksene", og vinnerne har vært som følger:
2014:Jens Braathen Rongved
2015: Ridouan Essaeh
2016: Mansour Gueye
2017: Idar Nordby Lysgård
2018: Hassan Yusuf
2019: Johannes Nunez
2020: Johnny Per Buduson
2021: Fredrik Berglie
2022: Marcus Melchior
== Litteratur ==
SA-SA-SA Skeid gjennom 100 år (2016)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Skeid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Oksene – Supporterklubb | Skeid er et idrettslag fra Oslo. Klubben ble stiftet 1. | 193,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Clarke | 2023-02-04 | James Clarke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske tautrekkere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 29. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1908'] | James Michael Clarke (født 6. oktober 1874, død 29. desember 1929) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Clarke vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Liverpool-politiet som kom på andreplass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til City of London Police. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
| James Michael Clarke (født 6. oktober 1874, død 29. desember 1929) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Clarke vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Liverpool-politiet som kom på andreplass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til City of London Police. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i tautrekking Storbritannia.
== Eksterne lenker ==
(en) James Clarke – Olympedia
(en) James Clarke – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James Clarke – databaseOlympics.com (arkivert) | James Michael Clarke (født 6. oktober 1874, død 29. | 193,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polykromi | 2023-02-04 | Polykromi | ['Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Farge', 'Kategori:Kunstteknikker'] | Polykromi (fra gresk πολυχρωμία, πολύ = mange og χρώμα = farge) er et begrep som benyttes for å beskrive bruken av farger til utsmykking av skulpturer og arkitektoniske objekter, spesielt i sammenheng med bestemte stiler i arkitektur, keramikk og skulptur med flere farger. Det motsatte begrepet er monokromi.
| Polykromi (fra gresk πολυχρωμία, πολύ = mange og χρώμα = farge) er et begrep som benyttes for å beskrive bruken av farger til utsmykking av skulpturer og arkitektoniske objekter, spesielt i sammenheng med bestemte stiler i arkitektur, keramikk og skulptur med flere farger. Det motsatte begrepet er monokromi.
== Klassisk arkitektur ==
Et tidlig eksempel på polykromisk dekorasjon finnes i Parthenon på toppen av Akropolis i Athen. På den tiden da oldstidsinteressen i Europa tok til på 1700-tallet hadde imidlertid malingen på de klassiske bygningene og statuene helt falmet og forsvunnet. Oldtidssamlerne og de kulturinteressertes første inntrykk av de antikke greske ruinene var av en ren, klassisk skjønnhet kun gjennom form og komposisjon, totalt uforstyrret av kraftige farger, og det var dette inntrykket som dannet grunnlaget for nyklassisismen og dennes arkitektur.
En del klassisister som Jacques Ignace Hittorff oppdaget spor av maling på den klassisiske arkitekturen og det opprinnelige inntrykket ble langsomt korrigert, i det minste i den akademiske verden. Godtagelsen av farger ble senere akselerert av observasjon av spor av farger via mikroskop og andre midler, noe som gjorde det mulig å rekonstruere de antikke verkene i deres opprinnelig hensikt langt mer nøyaktig enn hva Hittorff og hans samtidige var i stand til. Et eksempel på klassisk gresk arkitektonisk polykromi kan bli sett i en kopi i full størrelse i Nashville, Tennessee, USA.
== Klassisk kunst ==
En del tidlige polykromisk keramikk og steintøy har blitt utgravd på den minoiske sivilisasjonen på Kreta, eksempelvis ved bronsealderens Phaistos. Antikkens greske skulpturer var malt i sterke farger. Fargene var hyppig begrenset til de delene som avbildet klær, hår, våpen og lignende, mens huden ble etterlatt i den naturlige fargen fra steinen. Men skulpturene kunne også være helt og holdent dekket av farger. Malte greske statuer ble ikke kun sett på som en forsterkning av deres skulpturelle form, men hadde også karakter av en egen stilart. Eksempelvis, de pedimentale statuene på Afaiatempelet på øya Egina har nylig blitt demonstrert at de var malt i heftige og omfattende mønstre, og avbildet blant annet detaljerte mønstre på klærne. Polykrome steinskulpturer hadde sin parallell ved bruken av ulike materialer for å framheve hud, klær og andre detaljer i kryselefantinstatuer, og ved å bruke ulikt metall i kostbare bronsestatuer for å framheve lepper, brystvorter, tenner og øyne, eksempelvis ved statuegruppen Riacekrigerne.
Også senere epoker kunne skape polykrome statuer, skjønt det var ikke så vanlig, eksempelvis den spanske kunstneren Juan Martínez Montañés på 1600-tallet under barokken.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Polychromy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Forskning på antikkens polykrome statuer (på tysk) | Polykromi (fra gresk πολυχρωμία, πολύ = mange og χρώμα = farge) er et begrep som benyttes for å beskrive bruken av farger til utsmykking av skulpturer og arkitektoniske objekter, spesielt i sammenheng med bestemte stiler i arkitektur, keramikk og skulptur med flere farger. Det motsatte begrepet er monokromi. | 193,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leeds_United | 2023-02-04 | Leeds United | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1919', 'Kategori:Fotballag i England', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:West Yorkshire'] | Leeds United Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League.
Klubben kalles av de fleste bare «Leeds» eller «United», men går også under kallenavnene «The Whites» eller «The Peacocks». Hjemmekampene spilles på stadionet Elland Road.
Leeds hadde sin storhetsperiode 1965-75, da klubben vant flere trofeer i England og Europa. En sportslig god periode rundt århundreskiftet ble avløst av økonomisk kollaps og nedrykk, først til The Championship i 2004 og så til League One i 2007. I 2010 rykket klubben opp igjen til The Championship. Opprykk til det øverste nivået lyktes i 2020.
| Leeds United Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League.
Klubben kalles av de fleste bare «Leeds» eller «United», men går også under kallenavnene «The Whites» eller «The Peacocks». Hjemmekampene spilles på stadionet Elland Road.
Leeds hadde sin storhetsperiode 1965-75, da klubben vant flere trofeer i England og Europa. En sportslig god periode rundt århundreskiftet ble avløst av økonomisk kollaps og nedrykk, først til The Championship i 2004 og så til League One i 2007. I 2010 rykket klubben opp igjen til The Championship. Opprykk til det øverste nivået lyktes i 2020.
== Leeds Uniteds tidlige historie ==
Klubben ble stiftet i 1919 etter at forløperen Leeds City ble ekskludert fra The Football League. Årsaken var anklager om ulovlige pengeutbetalinger til spillere under første verdenskrig.
Leeds City hadde vist lovende takter før verdenskrigen førte til et avbrudd i den offisielle fotball-ligaen. Kamper ble imidlertid spilt, og Leeds City vant den uoffisielle serien i 1919. Praksisen med å betale spillere var utbredt, og Leeds City ble ekskludert fra ligaen for å statuere et eksempel, ifølge forfatteren Anthony Clavane. Dette var det første eksemplet på noe som skulle bli et mønster i Leeds' fotballhistorie - oppgang og suksess som følges av et brått og dypt fall.I 1920 ble den nye klubben Leeds United valgt inn i Football League, og spilte i 2. divisjon. I 1924 vant klubben mesterskapet og rykket opp til 1. divisjon. Leeds klarte imidlertid ikke å etablere seg der, og rykket ned igjen i 1927. Klubben førte så en heistilværelse mellom de to øverste divisjonene i noen år, men spilte i 1. divisjon fra 1932 fram til seriespillet ble avbrutt av andre verdenskrig.
Etter den første sesongen etter krigen rykket Leeds igjen ned til 2. divisjon. 1950-tallets store Leeds-spiller var waliseren John Charles. I 1953/54-sesongen scoret han 43 mål på 41 kamper, en prestasjon som fortsatt er klubbrekord. På mesteparten av 50-tallet var Leeds kjent som «John Charles United». Charles hjalp Leeds tilbake til toppdivisjonen i 1956, spilte der i en sesong, for så å bli solgt til Juventus for en rekordsum. I 1960 bar det igjen ned til 2. divisjon.
== Storhetstid under Don Revie ==
Den tidligere engelske landslagsspilleren Don Revie hadde kommet til Leeds i 1958. I mars 1961 ble han utnevnt til spillende manager. Hans 13 år lange «regjeringstid» skulle bli Leeds' storhetstid, med ligamesterskap, cupmesterskap og europacupeventyr.
På grunn av økonomiske problemer i klubben hadde Revie en tung 1961/62-sesong, og bare en seier i siste kamp reddet laget fra nedrykk til 3. divisjon. To år senere var Leeds igjen klar for Englands øverste divisjon.
Mellom 1965 og 1974 ble Leeds aldri dårligere enn nummer fire i ligaen. Leeds ble ligamester i 1968/69 og 1973/74. FA-cupen ble hentet hjem i 1972 og ligacupen i 1968. I Europa vant de Messebycupen (forløperen til UEFA-cupen) i 1968 og 1971. I Revie-perioden kom Leeds på andreplass i ligaen fem ganger og tapte tre FA-cup-finaler, en finale i Cupvinnercupen og en Messebycup-finale. I Revies siste sesong som manager, 1973/74, var laget ubeseiret de første 29 seriekampene.
Revie brakte med seg en systematisk tilnærming til trenergjerningen. Leeds ble kjent for svært grundige forberedelser - motstandernes spillere ble studert i detalj, opplysningene lagret i egne mapper for hver spiller, og Revie holdt langvarige orienteringer for spillerstallen om innholdet. Også dommerne ble finstudert. Revie tok seg av spillerne sine på alle tenkelige måter. De ble hjulpet med sted å bo og fikk opplæring i personlig økonomi, bordmanerer og valg av partner. Revie hyret inn alternative trenere, som ballettdansere for å lære spillerne bedre balanse, og ga de unge talentene ernæringsråd. På 1960-tallet ble denne helhetlige tilnærmingen sett på som noe spesiell og til tider latterliggjort, men i dag regnes Revie som en forløper til Arsène Wengers trenerstil i Arsenal.Revies Leeds-lag ble kjent for en knallhard spillestil og gikk snart under det lite flatterende kallenavnet «Dirty Leeds». Revies motto var «Keep fighting», og spillere som Johnny Giles, Norman Hunter og Billy Bremner var fryktet av motstanderne. Leeds-spillerne benyttet seg gjerne av både skitne, usportslige triks og brutale taklinger.
Etter det første seriemesterskapet i 1969 lovet Revie å innføre en mer attraktiv spillestil. Laget slo ut i full blomst i 1971/72-sesongen. Offensivt, bevegelig spill ble supplert av showtakter og gimmicks som koreografert oppvarming og nummerlapper på strømpene. «Dirty Leeds» ble til «Super Leeds». Kvartfinalekampen i FA-cupen hjemme mot Tottenham i 1972 var et av lagets absolutte høydepunkter. Den beskrives slik av to som var til stede: «Leeds spilte de første 20 minuttene som om de var fotballguder», skrev Hunter Davies. «Den beste fotballkampen jeg noensinne har sett. Førti tusen mennesker gispet unisont», skrev Clavane..
Revie kronet verket med ligamesterskap nr. 2 i 1973/74-sesongen, og forlot så Leeds for å ta over det engelske landslaget.
Den neste manageren i Leeds var kontroversielle Brian Clough. Han hadde hatt stor suksess med Derby County, men fikk sparken i Leeds United etter 44 turbulente dager. Cloughs korte periode er portrettert i romanen Fordømte Leeds, som også er filmatisert under originaltittelen The Damned UnitedDen tidligere engelske landslagskapteinen Jimmy Armfield overtok og ledet Revies aldrende stjernelag helt til finalen i Europacupen for serievinnere (forløper for Mesterligaen) i 1975. Leeds tapte finalen 28. mai 1975 mot Bayern München på Parc des Princes stadion i Paris med 0-2. «Super Leeds» kunne vunnet den største av alle titler, isteden snublet de. Igjen ble suksess avløst av et dypt fall. Leeds-tilhengerne mente dommeren snøt Leeds for seieren, og gikk amok på tribunen og utenfor stadionet etter kampen.
== Dystert 80-tall, godt comeback ==
Klubben holdt seg i 1. divisjon i andre halvdel av 1970-tallet, men oppnådde ikke like gode plasseringer som under Revie. Fornyelsen av storlaget lyktes ikke.
I 1982 rykket Leeds ned fra 1. divisjon, og resten av 80-tallet ble klubben værende i 2. divisjon. Dette var en dyster periode også utenfor banen. En gjeng fotballpøbler som kalte seg «The Service Crew» ble beryktet for fremmedfiendtlighet og sadisme, skriver Clavane. Service Crew-gjengen spredte frykt over hele England med sin voldelige opptreden.Det lysnet på slutten av 80-tallet. Økonomien i Yorkshire-regionen bedret seg. Howard Wilkinson, som ble ansatt som manager i oktober 1988, greide å få laget tilbake til toppdivisjonen i 1990. Her gikk det bedre enn de aller fleste hadde trodd, og i 1992 ble Leeds igjen engelsk ligamester - klubbens foreløpig siste seriemesterskap. En kreativ nøkkelspiller i laget - og kultfigur blant tilhengerne - var Eric Cantona.
Sesongen etter la Det engelske fotballforbundet (FA) om ligasystemet i England og kalte den øverste divisjonen for Premier League. Wilkinson klarte ikke å følge opp suksessen. Manageren falt ut med Cantona, som ble solgt til Manchester United i november 1992, der han ble sentral i storlaget Alex Ferguson bygde opp. Igjen falt Leeds sammen i et avgjørende øyeblikk, akkurat da de store TV-pengene begynte å rulle inn til engelske klubber for alvor.
== Europeisk suksess og økonomisk sammenbrudd ==
Leeds' sportslig beste periode i nyere tid var utvilsomt da Peter Ridsdale var styreformann og David O'Leary manager på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Ridsdale satset på at Leeds skulle bli Englands beste lag og i tillegg erobre Europa gjennom spill i Mesterligaen. For å klare dette investerte klubben i dyre spillere som Rio Ferdinand, Robbie Keane, Olivier Dacourt og Mark Viduka.
Sesongen 1999/2000 ble Leeds nummer tre i Premier League, og kvalifiserte seg dermed for Mesterligaen. Der ble Leeds den store overraskelsen i 2000/01-sesongen, og spilte seg helt frem til semifinalen. Spanske Valencia ble for sterke, og Leeds tapte 0-3 sammenlagt. Men O'Learys unge lag hadde skaffet seg stor respekt både i England og i resten av fotball-Europa, og fremtiden så lys ut.
Men styreformann Ridsdale hadde, i sin iver etter å gjøre Leeds til et virkelig storlag, tatt seg vann over hodet og brukt langt mer penger enn det som var forsvarlig. Ridsdale tok sjansen på at inntekter knyttet til videre deltakelse i Mesterligaen ville dekke utgiftene til de store lånene klubben hadde tatt opp for å kjøpe nye spillere. Men i 2001 ble Leeds bare nummer fire i ligaen, og var dermed ikke kvalifisert for neste sesongs Mesterliga. Den påfølgende økonomiske krisen førte til at klubben måtte selge sine profilerte og beste spillere. Først ut var Rio Ferdinand, som forsvant til Manchester United.
I 2003/04 rykket Leeds ned til The Championship, og flere unge talentfulle spillere med en stor framtid foran seg måtte også selges - som Paul Robinson, Aaron Lennon, James Milner og Alan Smith. Bare evig lojale Gary Kelly og Eirik Bakke var igjen fra laget som spilte semifinale i Mesterligaen bare tre år tidligere.
== Økonomiske redningsaksjoner, nye kriser og nedrykk ==
Konkursspesialisten Gerald Krasner ledet et konsortium av lokale forretningsfolk som tok over Leeds i 2003. I Krasners tid som styreleder ble klubbens aktiva solgt unna, inkludert senior- og juniorspillere av økonomisk verdi. Høsten 2004 solgte Leeds både sitt treningsanlegg og stadionanlegg Elland Road. I januar 2005 kjøpte Ken Bates 50 prosent av klubben for 10 millioner pund.
De økonomiske vanskelighetene ga dårlige arbeidsforhold for managerne i Leeds. David O'Leary ble etterfulgt av Terry Venables, deretter overtok Peter Reid, som ble erstattet av den gamle spillerkjempen Eddie Gray. I 2004 overtok Kevin Blackwell, som klarte å stabilisere laget og tok det til kvalifiseringsrunden til Premier League i 2006.
Starten på 2006/07-sesongen var imidlertid svært dårlig, og Dennis Wise tok over. Sesongen fortsatte likevel fryktelig for Leeds. De økonomiske problemene var ikke over, og det gikk dårlig sportslig. I nest siste serieomgang forsvant i realiteten alt håp om redning fra nedrykk. To dager før den siste kampen, 4. mai, valgte klubben å sette seg under såkalt administrasjon. Den umiddelbare følgen var at klubben ble fratatt ti poeng. Dermed endte Leeds United helt sist på tabellen, og rykket ned til tredje nivå i seriesystemet – League One – for første gang i sin historie.
Opptakten til 2007/08-sesongen var preget av nye kriser. Selskapet Forward Sports Fund, registrert på øya Nevis i Karibia og med Ken Bates som frontfigur, fikk tilslaget på å kjøpe klubben fra administratorene KPMG, men det var lenge tvil om Leeds ville få fornyet profflisensen. Ligaen tillot likevel dette på betingelse av at Leeds måtte starte sesongen med 15 minuspoeng.
== Championship: Svingdør for trenere ==
Først i 2010, etter tre år på nivå tre, klarte Leeds å rykke opp til The Championship igjen, nå ledet av Simon Grayson.I Championship blandet Leeds seg tidvis inn i toppstriden, men manglende økonomisk og sportslig stabilitet med stadige trenerskifter sto lenge i veien for det etterlengtede opprykket til Premier League. I de seks sesongene fra 2012-13 til 2017-18 hadde klubben ti hovedtrenere.
Verken Neil Warnock (2012-13) eller Brian McDermott (2013-14) klarte å få til et varig sportslig oppsving. I juni 2014 ansatte Leeds Dave Hockaday som ny hovedtrener. Etter en meget svak start på sesongen 2014/15 fikk Hockaday sparken etter bare seks kamper. 23. september ble slovenske Darko Milanic presentert som ny trener. Det gikk ikke bedre med sloveneren. Etter bare 32 dager i jobben - og seks kamper - fikk også Milanic sparken. Ingen trener har hatt et kortere opphold i Leeds United.
Milanic ble erstattet med lederen for Leeds' ungdomsakademi og trener for reservelaget Neil Redfearn. Han førte klubben til ny kontrakt i Championship med en 15.-plass i 2014/15-sesongen, men ble likevel ikke gitt fornyet tillit.
I mai 2015 ble Uwe Rösler ansatt som ny hovedtrener. Etter 12 kamper i 2015/16-sesongen ble også han sparket ut av Cellino og Steve Evans ansatt. Evans ledet laget til en 13.-plass ved sesongslutt, men fikk ikke fornyet kontrakt.
I juni 2016 ble Garry Monk presentert som Leeds' nye hovedtrener. Under Monks ledelse lå klubben lenge an til å nå sluttspillet om den tredje opprykksplassen. Etter sviktende form helt på slutten av sesongen måtte Leeds nøye seg med 7. plass. Monk sa opp stillingen etter sesongslutt i mai 2017.Thomas Christiansen tok over i juni 2017. Under Christiansens ledelse toppet Leeds tabellen tidlig i høstsesongen, men nedturer fulgte. I februar 2018 ble Christiansen sparket. Paul Heckingbottom ble hentet fra Barnsley FC og utnevnt til ny hovedtrener i februar 2018. Heller ikke han varte lenge i jobben: Etter sesongslutt og 13. plass fikk han sparken..
== En ny æra: Marcelo Bielsa og retur til Premier League ==
I juni 2018 ble Marcelo Bielsa ansatt som ny hovedtrener. Bielsas fotballideer har vært svært innflytelsesrike, og en rekke kjente trenere har nevnt argentineren som en stor inspirasjonskilde.Leeds endte på tredjeplass i Championship i Bielsas første sesong 2018/19. I den avsluttende playoff-turneringen om opprykk ble Leeds slått ut av Derby. Ett år senere nådde klubben sitt store mål: 17. juli 2020 ble det klart at Leeds rykket opp fra Championship i sesongen 2019/20 etter å ha vunnet ligaen.I den første Premier League-sesongen etter opprykket (2020/21) endte Leeds på en overraskende sterk 9. plass. Bielsas originale spillestil - høyt press, mann-mot-mann-markering, hurtige angrep - vant mange beundrere.
Sesongen 2021/22, den andre på høyeste nivå, ble mye vanskeligere. Mange skader på nøkkelspillere bidro til svake resultater. I februar 2022 slapp Leeds inn 20 mål på fem kamper, og etter 0-4 mot Tottenham 26. februar hadde klubben bare to poeng ned til nedrykksplass. 27. februar 2022 fikk Bielsa sparken. Klubbledelsen mente en annen trener måtte inn for å sikre plassen i Premier League.
I sin periode på nesten fire sesonger ledet Bielsa Leeds i 170 kamper, med 80 seire, 33 uavgjorte og 57 tap. Resultatmessig vil han særlig bli husket for opprykket, men vel så viktig som de målbare resultatene var den positive interessen og entusiasmen han skapte rundt klubben. Selv en rekke tap med stygge sifre fikk ikke tilhengerne til å vakle i støtten til Bielsa.
28. februar 2022 ble amerikanske Jesse Marsch utnevnt til ny Leeds-trener. Leeds reddet plassen i Premier League i siste serierunde og ble nr. 17.
== Kritikk av klubbledelsen og eierskifter ==
Etter eierskiftet i 2007 ble det gjentatte ganger stilt spørsmål ved økonomiske forhold rundt klubben. Football League ba høsten 2009 Ken Bates og klubben om opplysninger om eierforholdene i eierselskapet Forward Sports Fund. Eierne ble godkjent av ligaen, men klubben ble utsatt for mer press rundt eierskapsspørsmålet utover i 2010/11-sesongen, blant annet fra en granskning av eierskap og styring av fotballklubber igangsatt i det britiske parlamentet. I mai 2011 kunngjorde Leeds at Ken Bates hadde overtatt kontrollen over klubben ved å kjøpe ut eierne av Forward Sports Fund.Kritikk fra tilhengere mot Bates' ledelse av klubben kom til uttrykk ved flere anledninger. Det ble hevdet at Bates ikke var villig til å investere nok i en spillerstall som kunne få klubben opp i Premier League.
I november 2012 solgte Bates samtlige aksjer i eierselskapet LUFC Holdings Limited til GFH Capital, et privat investorselskap basert i Dubai.GFH Capital ble i februar 2014 enige om å selge 75 prosent av aksjene til den italienske investoren Massimo Cellino og hans selskap Eleonora Sport. Også Cellino strevde med å skape ro rundt klubben, både sportslig og økonomisk. Etter langvarig behandling bestemte fotball-ligaen i januar 2015 å utestenge Cellino fra aktivt styre og stell i Leeds i tre måneder, en straff som senere ble forlenget ut sesongen. Årsaken var at han var kjent skyldig i skattesvindel i Italia, et forhold som var uforenlig med ligaens regler.
I september 2016 ble Cellino eneeier i klubben etter å ha kjøpt ut GFH Capital.. I januar 2017 solgte Cellino 50 prosent av aksjene i Leeds til Aser Group Holding, et selskap eid av den italienske forretningsmannen Andrea Radrizzani. I mai 2017 overtok Radrizzani den resterende halvparten av aksjene, og tok også over som styreleder. I slutten av juni 2017 kunngjorde Leeds og Radrizzani at klubben hadde kjøpt tilbake sitt stadionanlegg Elland Road. Stadionet var blitt solgt og leaset tilbake i forbindelse med de økonomiske problemene i 2004.
I mai 2018 solgte Radrizzanis selskap Aser en 10 prosents andel av aksjene i Leeds til 49ers Enterprises, eiergrupperingen bak San Francisco 49ers, et lag i amerikansk fotball. I november 2022 meldte klubben at 49ers hadde kjøpt seg opp til 44 prosents eierandel, mens Radrizzani kontrollerte de resterende 56 prosent..
== Meritter ==
Nr. 2 i 1. divisjon: 1964/65, 1965/66, 1969/70, 1970/71 og 1971/72.
Vinner av 2. divisjon/Championship: 1923/24, 1963/64, 1989/90, 2019/20.
Finalist i FA-cupen: 1965, 1970 og 1973.
Finalist i Ligacupen: 1996.
Finalist i serievinnercupen (forløper til Mesterligaen): 1975
Finalist i cupvinnercupen: 1973
== Spillerstall ==
Oppdatert 31. januar 2023
=== Utlånte spillere ===
== Kjente spillere ==
Ernie Hart (1920–1936)
Willis Edwards (1925–1943)
John Charles (1948–1962)
Jack Charlton (1952–1973)
Billy Bremner (1959–1976)
Albert Johanneson (1961–1970)
Bobby Collins (1962–1967)
Terry Cooper (1964–1975)
Norman Hunter (1962–1976)
Johnny Giles (1963–1975)
Paul Madeley (1963–1980)
Peter Lorimer (1962–1985)
Eddie Gray (1965–1983)
David Harvey (1965–1985)
Mick Jones (1967–1974)
Allan Clarke (1969–1978)
Joe Jordan (1970–1978)
Gordon McQueen (1972–1978)
Trevor Cherry (1972–1982)
Frank Gray (1972–1985)
Brian Flynn (1977–1982)
John Lukic (1978–1996)
Brian Greenhoff (1979–1982)
John Sheridan (1982–1989)
David Batty (1987–2004)
Gary Speed (1988–1996)
Vinnie Jones (1989–1990)
Gordon Strachan (1989–1995)
Chris Fairclough (1989–1995)
Lee Chapman (1990–1996)
Gary McAllister (1990–1996)
Tony Dorigo (1991–1997)
Eric Cantona (1992)
Gary Kelly (1992–2007)
Frank Strandli (1993–1994)
Lucas Radebe (1994–2005)
Tomas Brolin (1995–1997)
Tony Yeboah (1995–1997)
Harry Kewell (1995–2003)
Ian Rush (1996–1997)
Lee Sharpe (1996–1999)
Gunnar Halle (1996–1999)
Lee Bowyer (1996–2003)
Nigel Martyn (1996–2003)
Ian Harte (1996–2004)
Jimmy F. Hasselbaink (1997–1999)
Alf Inge Håland (1997–2000)
Paul Robinson (1997–2004)
Jonathan Woodgate (1998–2003)
Alan Smith (1998–2004)
Eirik Bakke (1999–2006)
Rio Ferdinand (2000–2002)
Mark Viduka (2000–2004)
Robbie Fowler (2001–2002)
Robbie Keane (2001–2002)
Rui Marques (2005–2010)
Tore André Flo (2006–2008)
Jermaine Beckford (2006–2010)
Jonny Howson (2006–2012)
Luciano Becchio (2008–2013)
Patrick Kisnorbo (2009–2013)
== Managere ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Clavane, Anthony (2010): Promised Land. The Reinvention of Leeds United. Yellow Jersey Press, London. ISBN 9780224082631
Davies, Hunter (2007): The Glory Game. Mainstream Publishing, Edinburgh og London. ISBN 9781840182422
Wilson, Jonathan (2011): Brian Clough: Nobody Ever Says Thank You: The Biography, Hachette UK. ISBN 9780753828717
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Leeds United F.C. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Klubbside fra BBC
(en) Uavhengig nettsted om Leeds United (Leeds United Supporter Trust)
(no) Hjemmesiden til LUSCOS, Leeds Uniteds skandinaviske supporterklubb | Jesse Marsch| | 193,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kidd | 2023-02-04 | Alexander Kidd | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske tautrekkere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1908'] | Alexander Kidd (født ukjent, død 24. oktober 1921) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Kidd vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Liverpool-politiet som kom på andreplass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til City of London Police. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
| Alexander Kidd (født ukjent, død 24. oktober 1921) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Kidd vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Liverpool-politiet som kom på andreplass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til City of London Police. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) Alexander Kidd – Olympedia
(en) Alexander Kidd – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexander Kidd – databaseOlympics.com (arkivert) | Alexander Kidd (født ukjent, død 24. oktober 1921) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 193,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Smith | 2023-02-04 | George Smith | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | George Smith er navnet til flere personer:
| George Smith er navnet til flere personer:
== Politikere ==
George Smith (assyriolog) (født 1840–1876), en banebrytende engelsk assyriolog.
George Otis Smith (1871–1944), amerikansk geolog.
George William Smith (1762–1811), advokat og politiker i Virginia i USA, satt flere perioder i delegatenes hus i Virginia, to ganger fungerende guvernør før han ble valgt som den 17. Guvernør av Virginia.
== Idrettsutøvere ==
George Smith (tautrekker) (født –1915), en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
== Kunstnere ==
George Albert Smith (oppfinner) (1864–1959), oppfinner, scenehypnotisør, spiritistisk medium, astronom og foreleser om laterna magica og en av pionerene innen britisk film.
George Hamilton Smith (f. 1949), libertariansk forfatter og lærer.
== Andre ==
George E. Smith (f. 1930), amerikansk fysiker og Nobelprisvinner. | George Smith (født 1876, død 14. januar 1915) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 193,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pterostichus_oblongopunctatus | 2023-02-04 | Pterostichus oblongopunctatus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pterostichus oblongopunctatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Pterostichus oblongopunctatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Pterostichus oblongopunctatus finnes i Europa og Asia. Finnes i Norge
== Utseende ==
Pterostichus oblongopunctatus er 9,5-12,5 mm lang med en glansfull og messingfarget overside (metallisk). Hunnen er vanligvis noe mattere. Leggene (tibia) og føttene (tarsi) er rødlig brune. Dekkvingene har hver minst fire tydelige groper med en børste (børstepunkt), nær det tredje rillemellomrom. Den ligner på Pterotichus adstrictus, men denne har mørkere bein og så godt som ingen metallglans.
== Levevis ==
Pterostichus oblongopunctatus lever vanligvis i tilknytning til skog, både i løvskoger og i skog med innslag av nåletrær. Den kan være vanlig i villahager og en rekke andre steder. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Pterostichus oblongopunctatus i Encyclopedia of Life
(en) Pterostichus oblongopunctatus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pterostichus oblongopunctatus hos Artsdatabanken
(sv) Pterostichus oblongopunctatus hos Dyntaxa
(en) Pterostichus oblongopunctatus hos Fauna Europaea
(en) Pterostichus oblongopunctatus hos NCBI
(en) Kategori:Pterostichus oblongopunctatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pterostichus oblongopunctatus – detaljert informasjon på Wikispecies
Pterostichus oblongopunctatus - BILDE - Database Carabidae of the World
Pterostichus oblongopunctatus - BILDE - Database Carabidae of the World
Pterostichus oblongopunctatus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Pterostichus oblongopunctatus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Pterostichus oblongopunctatus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Swindlehurst | 2023-02-04 | Thomas Swindlehurst | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske tautrekkere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 15. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1908'] | Thomas Swindlehurst (født 21. mai 1874, død 15. mars 1959) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Swindlehurst vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Liverpool-politiet som kom på andreplass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til City of London Police. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
| Thomas Swindlehurst (født 21. mai 1874, død 15. mars 1959) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Swindlehurst vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Liverpool-politiet som kom på andreplass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til City of London Police. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i tautrekking Storbritannia.
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Swindlehurst – Olympedia
(en) Thomas Swindlehurst – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thomas Swindlehurst – databaseOlympics.com (arkivert) | Thomas Swindlehurst (født 21. mai 1874, død 15. | 193,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernest_Ebbage | 2023-02-04 | Ernest Ebbage | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske tautrekkere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1908'] | Ernest Walter Ebbage (født 1. august 1873, død 2. september 1943) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Ebbage vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Metropolitan Police K Division som kom på tredjeplass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot City of London Police som siden vant finalen over Liverpool Police og ble olympiske mestere. Metropolitan Police K Division vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
| Ernest Walter Ebbage (født 1. august 1873, død 2. september 1943) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Ebbage vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Metropolitan Police K Division som kom på tredjeplass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot City of London Police som siden vant finalen over Liverpool Police og ble olympiske mestere. Metropolitan Police K Division vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) Ernest Ebbage – Olympedia
(en) Ernest Ebbage – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ernest Ebbage – databaseOlympics.com (arkivert) | Ernest Walter Ebbage (født 1. august 1873, død 2. | 193,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pterostichus_minor | 2023-02-04 | Pterostichus minor | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1827', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Leonard Gyllenhaal', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pterostichus minor er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Pterostichus minor er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Pterostichus minor finnes i det meste av Europa, men mangler helt i sør. Finnes også i Norge.
== Utseende ==
Pterostichus minor er 7-8,7 mm lang og brunlig svart på farge. Dekkvingene kan noen ganger ha en svak blålig farge. Antennens første ledd er lysere neste røde. Brystskjoldet har to tydelige groper i hvert bakhjørne.
== Levevis ==
Pterostichus minor lever på fuktige steder, ofte langs elvebredder eller strender. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Pterostichus minor i Encyclopedia of Life
(en) Pterostichus minor i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pterostichus minor hos Artsdatabanken
(sv) Pterostichus minor hos Dyntaxa
(en) Pterostichus minor hos Fossilworks
(en) Pterostichus minor hos NCBI
(en) Kategori:Pterostichus minor – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pterostichus minor – detaljert informasjon på Wikispecies
Pterostichus minor - BILDE - Database Carabidae of the World
Pterostichus minor - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Pterostichus minor - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Homewood | 2023-02-04 | Thomas Homewood | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske tautrekkere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 1. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1908'] | Thomas Homewood (født 25. september 1881, død 1945) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Homewood vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Metropolitan Police K Division som kom på tredjeplass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot City of London Police som siden vant finalen over Liverpool Police og ble olympiske mestere. Metropolitan Police K Division vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
| Thomas Homewood (født 25. september 1881, død 1945) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Homewood vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Metropolitan Police K Division som kom på tredjeplass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot City of London Police som siden vant finalen over Liverpool Police og ble olympiske mestere. Metropolitan Police K Division vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Homewood – Olympedia
(en) Thomas Homewood – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thomas Homewood – databaseOlympics.com (arkivert) | Thomas Homewood (født 25. september 1881, død 1945) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 193,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Slade | 2023-02-04 | William Slade | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske tautrekkere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 30. september', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1908'] | William Slade (født 9. mai 1873, død 30. september 1941) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Slade vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Metropolitan Police K Division som kom på tredjeplass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot City of London Police som siden vant finalen over Liverpool Police og ble olympiske mestere. Metropolitan Police K Division vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
| William Slade (født 9. mai 1873, død 30. september 1941) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Slade vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Metropolitan Police K Division som kom på tredjeplass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot City of London Police som siden vant finalen over Liverpool Police og ble olympiske mestere. Metropolitan Police K Division vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) William Slade – Olympedia
(en) William Slade – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Slade – databaseOlympics.com (arkivert) | William Slade (født 9. mai 1873, død 30. | 193,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Tammas | 2023-02-04 | Walter Tammas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske tautrekkere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fødsler 23. august', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1908'] | Walter Baldry Tammas (født 23. august 1870, død 12. januar 1952) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Tammas vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Metropolitan Police K Division som kom på tredjeplass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot City of London Police som siden vant finalen over Liverpool Police og ble olympiske mestere. Metropolitan Police K Division vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
| Walter Baldry Tammas (født 23. august 1870, død 12. januar 1952) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Tammas vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Metropolitan Police K Division som kom på tredjeplass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot City of London Police som siden vant finalen over Liverpool Police og ble olympiske mestere. Metropolitan Police K Division vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) Walter Tammas – Olympedia
(en) Walter Tammas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Walter Tammas – databaseOlympics.com (arkivert) | Walter Baldry Tammas (født 23. august 1870, død 12. | 193,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pterostichus_melanarius | 2023-02-04 | Pterostichus melanarius | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1798', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pterostichus melanarius er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Pterostichus melanarius er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Pterostichus melanarius finnes i hele Europa, inkludert Norge, i Asia og Nord-Amerika.
== Utseende ==
Pterostichus melanarius er 12-18 mm lang. Brystskjoldet har to tydelige groper i hvert bakhjørne, selve hjørnet har et lite tannformet utstikk. Kan ikke fly fordi flygevingene under dekkvingene ikke er utviklet. Den ligner Pterostichus nigrita, men kan skilles fra denne på at dekkvingene, hver kun har to (ikke tre) børstepunkt. en fordypning med et stivt oppstående hår, nær det tredje rillemellomrom. Den ligner også Pterostichus niger, men er noe mer rund, samt at det ytterste rille mellomrom, på dekkvingene, er smalere.
== Levevis ==
Pterostichus melanarius lever på fuktige steder og er ofte meget tallrik på dyrket mark. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Pterostichus melanarius i Encyclopedia of Life
(en) Pterostichus melanarius i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pterostichus melanarius hos Artsdatabanken
(sv) Pterostichus melanarius hos Dyntaxa
(en) Pterostichus melanarius hos Fauna Europaea
(en) Pterostichus melanarius hos Fossilworks
(en) Pterostichus melanarius hos ITIS
(en) Pterostichus melanarius hos NCBI
(en) Kategori:Pterostichus melanarius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Pterostichus melanarius – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pterostichus melanarius – detaljert informasjon på Wikispecies
Pterostichus melanarius - BILDE - Database Carabidae of the World
Pterostichus melanarius - BILDE - Database Carabidae of the World
Pterostichus melanarius - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Pterostichus melanarius - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Woodget | 2023-02-04 | James Woodget | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske tautrekkere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 3. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1908'] | James Henry Woodget (født 28. september 1874, død 3. oktober 1960) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Woodget vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Metropolitan Police K Division som kom på tredjeplass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot City of London Police som siden vant finalen over Liverpool Police og ble olympiske mestere. Metropolitan Police K Division vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
| James Henry Woodget (født 28. september 1874, død 3. oktober 1960) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Woodget vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget Metropolitan Police K Division som kom på tredjeplass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot City of London Police som siden vant finalen over Liverpool Police og ble olympiske mestere. Metropolitan Police K Division vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) James Woodget – Olympedia
(en) James Woodget – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James Woodget – databaseOlympics.com (arkivert) | James Henry Woodget (født 28. september 1874, død 3. | 193,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pterostichus_diligens | 2023-02-04 | Pterostichus diligens | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1824', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pterostichus diligens er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Pterostichus diligens er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Pterostichus diligens finnes i nesten hele Europa, østover i Asia.Finnes i Norge og er ganske vanlig.
== Utseende ==
Pterostichus diligens er 5,3-&6,7bsp;mm lang og helt svart på farge. Beina er ofte lysere på farge, men lårene er alltid svarte. Brystskjoldet er litt matt på grunn av svært fin punktur (krever forstørrelse for å se), brystskjoldet har bare en tydelig grop i hvert bakhjørne. Brystpartiet er glatt (ikke punktur) på undersiden. I Norden kan den ligne på strenuus, men denne har grov punktur på brystskjoldets underside.
== Levevis ==
Pterostichus diligens lever på fuktige steder, særlig på gress og urtemark.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Pterostichus diligens i Encyclopedia of Life
(en) Pterostichus diligens i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pterostichus diligens hos Artsdatabanken
(sv) Pterostichus diligens hos Dyntaxa
(en) Pterostichus diligens hos NCBI
Pterostichus diligens – detaljert informasjon på Wikispecies
Pterostichus diligens - BILDE - Database Carabidae of the World
Pterostichus diligens - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Pterostichus diligens - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pterostichus_adstrictus | 2023-02-04 | Pterostichus adstrictus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1823', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pterostichus adstrictus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Pterostichus adstrictus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Pterostichus adstrictus finnes i nord for Alpene i Europa. Finnes i Norge. Samt i Asia og Nord-Amerika.
== Utseende ==
Pterostichus adstrictus er omtrent 10 mm lang, messingfarget overside (ikke metallisk). Leggene (tibia) og føttene (tarsi) er mørke og litt rødlig brune. Dekkvingene har hver minst fire groper med en børste (børstepunkt), nær det tredje rillemellomrom. Den ligner på Pterostichus oblongopunctatus, men denne har lysere bein og mer metallglans.
== Levevis ==
Pterostichus adstrictus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Pterostichus adstrictus i Encyclopedia of Life
(en) Pterostichus adstrictus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pterostichus adstrictus hos Artsdatabanken
(sv) Pterostichus adstrictus hos Dyntaxa
(en) Pterostichus adstrictus hos Fossilworks
(en) Pterostichus adstrictus hos ITIS
(en) Pterostichus adstrictus hos NCBI
(en) Kategori:Pterostichus adstrictus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pterostichus adstrictus – detaljert informasjon på Wikispecies
Pterostichus adstrictus - BILDE - Database Carabidae of the World
Pterostichus adstrictus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Pterostichus adstrictus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pterostichus_strenuus | 2023-02-04 | Pterostichus strenuus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pterostichus strenuus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Pterostichus strenuus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Pterostichus strenuus finnes i Europa, Asia, Nord-Amerika. Finnes i Norge.
== Utseende ==
Pterostichus strenuus ikke uvanlig. er 6-7,2 mm lang og brunlig svart på farge. Antenner og bein er litt mer rødlig brune. Brystskjoldet er skinnende og glatt, uten skulptur, og bare en tydelig grop i hvert bakhjørne. Brystpartiet har grov punktur på undersiden. I Norden kan den ligne på diligens, men denne har glatt (ikke punktur) på brystskjoldets underside.
== Levevis ==
Pterostichus strenuus lever på mollrik og fuktige steder, som i skog, under vissent løv og i mose. Den er vanlig på en lang rekke lokaliteter også i villahager. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Pterostichus strenuus i Encyclopedia of Life
(en) Pterostichus strenuus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pterostichus strenuus hos Artsdatabanken
(sv) Pterostichus strenuus hos Dyntaxa
(en) Pterostichus strenuus hos Fossilworks
(en) Pterostichus strenuus hos ITIS
(en) Pterostichus strenuus hos NCBI
Pterostichus strenuus – detaljert informasjon på Wikispecies
Pterostichus strenuus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Pterostichus strenuus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Reitter. 1909. | 193,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Overland | 2023-02-04 | Terje Overland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Førsteamanuenser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske pedagogikkprofessorer', 'Kategori:Norske psykologer', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Oslomet – storbyuniversitetet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Terje Overland (født 20. oktober 1940) er en norsk psykolog, pedagog og sakprosaforfatter fra Gjøvik.
Overland har bakgrunn som lærer i grunnskolen, pedagogisk-psykologisk rådgiver og som psykolog for barn med lærevansker. Han var også førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, og har vært gjesteforsker ved Barnevernets utviklingssenter og NOVA.
I 2007 gav han ut boka «Skolen og de utfordrende elevene».
| Terje Overland (født 20. oktober 1940) er en norsk psykolog, pedagog og sakprosaforfatter fra Gjøvik.
Overland har bakgrunn som lærer i grunnskolen, pedagogisk-psykologisk rådgiver og som psykolog for barn med lærevansker. Han var også førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, og har vært gjesteforsker ved Barnevernets utviklingssenter og NOVA.
I 2007 gav han ut boka «Skolen og de utfordrende elevene».
== Bibliografi ==
2021: Tilpasset opplæring og inkluderende støttesystemer. Medforfatter Thomas Nordahl. Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 9788205541764
2020: Det ved vi om elever i læringsvanskeligheder. Dafolo A/S. ISBN 978-87-7160-857-1
2017: Dette vet vi om diagnoser og læring. Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-50236-9
2015: Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner. Medforfatter Thomas Nordahl. Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-47366-9
2013: Rett og plikt til opplæring. Om fravær og deltakelse i skolen. Medforfatter Thomas Nordahl. Fagbokforlaget ISBN 9788245011289
2007: Skolen og de utfordrende elevene – om forebygging og reduksjon av problematferd, Fagbokforlaget ISBN 9788245003437
1997: Individuelle opplæringsplaner. Om tilpasset opplæring i en inkluderende skole, medforfatter Thomas Nordahl Ad Notam Gyldendal
== Referanser == | Terje Overland (født 20. oktober 1940) er en norsk psykolog, pedagog og sakprosaforfatter fra Gjøvik. | 193,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kojak | 2023-02-04 | Kojak | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Politi-TV-serier fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA'] | Kojak er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1973 til 1978. Serien var lagt til New York og handlet om den tøffe og ukorrupte politietterforskeren Theo Kojak. Hovedrollen som politietterforsker Theo Kojak ble spilt av Telly Savalas, mens andre sentrale roller ble spilt av Dan Frazer, Kevin Dobson, George Savalas, Mark Russell og Vince Conti.
Utgangspunktet for serien var den over to timer lange TV-filmen The Marcus-Nelson Murders fra 1973, som kan regnes som seriens pilotepisode. Denne ble forøvrig utgitt på video i Norge i 1982 under tittelen Rettferdighet med forhindringer. Etter seriens slutt ble det i perioden 1985 til 1990 produsert i alt syv TV-filmer med Savalas som Kojak. I 2005 fulgte en TV-film med Ving Rhames i rollen som Kojak.
Kojak ble en internasjonalt kjent serie og gikk på TV i en rekke land. Den ble første gang sendt på NRK den 14. november 1976. Den ble på 1990-tallet sendt i reprise på TV3.
| Kojak er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1973 til 1978. Serien var lagt til New York og handlet om den tøffe og ukorrupte politietterforskeren Theo Kojak. Hovedrollen som politietterforsker Theo Kojak ble spilt av Telly Savalas, mens andre sentrale roller ble spilt av Dan Frazer, Kevin Dobson, George Savalas, Mark Russell og Vince Conti.
Utgangspunktet for serien var den over to timer lange TV-filmen The Marcus-Nelson Murders fra 1973, som kan regnes som seriens pilotepisode. Denne ble forøvrig utgitt på video i Norge i 1982 under tittelen Rettferdighet med forhindringer. Etter seriens slutt ble det i perioden 1985 til 1990 produsert i alt syv TV-filmer med Savalas som Kojak. I 2005 fulgte en TV-film med Ving Rhames i rollen som Kojak.
Kojak ble en internasjonalt kjent serie og gikk på TV i en rekke land. Den ble første gang sendt på NRK den 14. november 1976. Den ble på 1990-tallet sendt i reprise på TV3.
== Handling ==
Serien er lagt til New York City og spinner rundt den tøffe og ukorrupte politietterforskeren Theo Kojak. Hans tøffe fremtoning fører til at han noen ganger tøyer grensene for å få forbryterne for retten.
== Rolleliste ==
Telly Savalas ... Lt. Theo Kojak (118 episoder, 1973-1978)
Dan Frazer ... Capt. Frank McNeil ... (110 episoder, 1973-1978)
Kevin Dobson ... Det. Bobby Crocker ... (110 episoder, 1973-1978)
George Savalas ... Det. Stavros ... (108 episoder, 1973-1978)
Mark Russell ... Det. Saperstein ... (74 episoder, 1973-1978)
Vince Conti ... Det. Rizzo ... (57 episoder, 1974-1978)
== Priser ==
Serien har indirekte blitt belønnet med to Emmy-priser for Beste hovedrolle i TV-drama, Telly Savalas (1974) og Beste gjesteopptreden, Zohra Lampert (1975). Den har blitt ytterligere nominert fem ganger.
Den har indirekte vunnet Golden Globes to ganger, begge gangen til Telly Savalas (1975 & 76).
I 1974 og 1975 vant den en AGA Award ved Directors Guild of America (regissørene Charles S. Dubin (1974), Joseph C. Cavalier (1974), Morris R. Abrams (1974), Robert J. Smawley (1974), David Friedkin (1975), Mike Frankovich Jr. (1975), Sam Freedle (1975) og Val Raset (1975).
Den har også vunnet en People's Choice Awards og en Edgar-pris.
== Gjesteroller ==
En rekke skuespillere som enten var kjent eller som senere ble kjent hadde gjesteroller i serien. Nedenfor er et utvalg av dem.
== TV-filmer ==
The Marcus-Nelson Murders (1973) (regnes som pilotepisoden)
Kojak: The Belarus File (1985)
Kojak: The Price of Justice (1987)
Kojak: Ariana (1989)
Kojak: Fatal Flaw (1989)
Kojak: Flowers for Matty (1990)
Kojak: It's Always Something (1990)
Kojak: None So Blind (1990)
Kojak (2005)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kojak på Internet Movie Database
Åpningsvignett (YouTube) | Kojak er en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1973 til 1978. Serien var lagt til New York og handlet om den tøffe og ukorrupte politietterforskeren Theo Kojak. | 193,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paestum | 2023-02-04 | Paestum | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert på 600-tallet f.Kr.', 'Kategori:Byer i Campania', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Romersk kunst', 'Kategori:Verdensarven i Italia'] | Paestum er et klassisk romersk navn for en betydelig gresk-romersk by i Campania-regionen i Italia. Det er lokalisert nord for Cilento, nær kysten og omtrent 100 km sørøst for Napoli i provinsen Salerno, og tilhører kommunen Capaccio.
| Paestum er et klassisk romersk navn for en betydelig gresk-romersk by i Campania-regionen i Italia. Det er lokalisert nord for Cilento, nær kysten og omtrent 100 km sørøst for Napoli i provinsen Salerno, og tilhører kommunen Capaccio.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt en gang på slutten av 600-tallet f.Kr. av kolonister fra den greske byen Sybaris og ble opprinnelig kjent under sitt greske navn Poseidonia. Utenfor arkeologiske spor er det lite som er kjent om byen i løpet av dens første århundre.
Arkeologiske bevis indikerer at byen ekspanderte med bygging av veger, templer og trekk i henhold til en voksende by. Myntpreging, arkitektur og votivstatuetter av terrakotta vitner om tett kontakt med Metaponto på 500- og 400-tallet f.Kr. Det er ikke før ved slutten av 400-tallet f.Kr. at byen blir nevnt i skriftlige kilder da den i henhold til Strabo ble erobret av den italiske folkegruppen lukaniene. Fra de arkeologiske sporene tyder det på at de to språkkulturene, den greske og den oskiske (et italisk språk) var i stand til omgåes og vokse sammen. Hva som er kjent at senere ble den romersk byen Paestum i år 273 f.Kr. etter at de gresk-italienske beboerne valgte side med den greske hærføreren Pyrrhos som til slutt tapte krigen mot Roma på begynnelsen av 200-tallet f.Kr.
I løpet av Hannibal og Karthagos invasjon av Italia forble byen trofast til Roma og ble i ettertid gitt spesiell gunst som å kunne prege sine egne mynter. Byen fortsatte å vokse i løpet av den romerske keisertiden, men mellom 300-tallet og 600-tallet e.Kr. fikk byen en tilbakegang. Den ble helt forlatt i løpet av middelalderen og dens ruiner ble først oppdaget igjen på 1700-tallet i kjølvannet av oppdagelsen av de romerske byene Pompeii og Herculaneum. Tilbakegangen og at folk flyttet ut hadde sannsynligvis sin bakgrunn i at de lokale jordbruksområdene ble drenert, noe som førte til at det ble preget av myrområder, og i dag er området regnfattig og tørt.
Den 9. september 1943 brukte de allierte styrkene ved amerikanske 36. infanteridivisjon strendene nedenfor Paestum som landingssted. De tyske styrkene bekjempet den allierte invasjonen, noe som førte til tung beskytning rundt og inne i byen. Kamper fortsatte rundt byen i ni dager for tyskerne trakk seg nordover.
== Oversikt ==
De viktigste trekkene ved stedet i dag er de stående restene av tre templer i dorisk stil, datert til første halvdel av 500-tallet f.Kr. Disse var viet Hera og Athene, skjønt de har tradisjonelt blitt identifisert som en basilika og templer for Neptun og Ceres, en feiloppfatning fra 1700-tallet.
Byen Paestum dekker et område bestående av omtrentlig 120 hektar. Det er kun de 25 hektar som dekker de tre templene som har blitt undersøkt. De andre 95 hektar er privat land og har således ikke blitt undersøkt. Byen er omgitt av en forsvarsmur som fortsatt står. Murene er omtrentlig 4 750 meter lange, 5 til 7 meter tykke og 15 meter høye. Langs muren er det 24 kvadratiske og runde tårn. Det kan ha vært opp til 28, men en del ble ødelagt ved byggingen av en hovedveg som effektivt skar stedet i to deler.
Dagens moderne by Paestum som ligger rett nord for det arkeologiske stedet er et populært feriested ved sjøen. Regionen Paestum har lange sandstrender.
== Historiske bygninger ==
Heras tempel, bygget en gang rundt 550 f.Kr. av greske kolonister, er den eldste bevarte tempelet i Paestum. Arkeologer på 1700-tallet døpte det til «Basilikaen» ettersom de feilaktig trodde det var en romersk bygning. En basilika på romersk tid var en offentlig bygning, ikke et religiøst. Inskripsjoner har derimot avslørt at den gudinne som ble æret her var Hera. Senere ble et alter avdekket foran tempelet, religiøse seremonier under åpen himmel var vanlig for grekerne og de trofaste kunne delta ritene og ofringene uten å gå inn i cella.
Rett sør for bymurene ved et sted som fortsatt kalles Santa Venera er det en rekke små statuetter i terrakotta av stående, nakne kvinnelige figurer som bærer sylindriske kroner kalt polos typisk for gudinner fra Anatolia og Syria, datert til første halvdel av 500-tallet f.Kr. og som ble funnet i helligdommen. Andre tilsvarende figurer har blitt utgravd ved andre helligdommer i Paestum i løpet av arkeologiske undersøkelser på 1980-tallet. Disse figurene er ellers meget uvanlige i den vestlige delen av Middelhavet.Temenos under åpen himmel ble etablert ved begynnelsen av den greske bosetningen: et tempel på stedet ble ikke reist før på begynnelsen 400-tallet. En naken gudinne er uvanlig for gresk kultur før Praxiteles' berømte statue Afrodite fra Knidos på 300-tallet f.Kr.: ikonografiske analogier må bli søkt i den fønikiske Astarte og den kypriotiske Afrodite. «På steder hvor grekere og fønikere kom i kontakt med hverandre er det ofte en sammenfall i persona av de to guddommene», i henhold til forskeren Rebecca Miller Ammerman, som identifiserer kulten som en av den fønikiske Astarte eller kypriotiske Afrodite. I romersk tid gjør inskripsjoner det klart at kulten var reservert for Venus.
Tempelet rett ved, det andre tempelet dedikert Hera, ble bygget noe senere, rundt 450 f.Kr. Det har i sin tid blitt feilaktig identifisert som et tempel for Neptun. På den østlige siden er det synbare rester av to altere, et stort og et noe mindre. Den mindre er en romersk tillegg, bygd da de skar igjennom det større ved å bygge en veg til forum. Det er også mulig at tempelet opprinnelig var dedikert til både Hera og Zeus; en del offerstatuer funnet rundt det større alteret har gitt indikasjoner til denne identifikasjonen.
En sentral del av komplekset er et romersk forum, antatt å ha blitt bygd på stedet for den foregående greske agora. På nordsiden av forumet er det et lite romersk tempel, datert til rundt 200 f.Kr. Det var dedikert til den kapitolske triade; Jupiter, Juno og Minerva.
Til nordvest for forumet var et amfiteater. Det er av ordinært romersk mønster, skjønt langt mindre enn senere eksempler. Kun den sørlige halvdelen er synlig. I 1930 ble en veg bygd tvers over stedet og gravla den nordlige halvdelen. Det er blitt sagt av de lokale beboerne at ingeniørene som var ansvarlige for at dette ble gjort ble siden stilt for retten, dømt og sendt i fengsel for hva som ble beskrevet som en ansvarsløs ødeleggelse av et historisk sted.
På byens høyeste sted, en del veg fra de andre templene, er det et tempel for Athene. Det ble også bygget rundt år 500 f.Kr., og var for en tid feilaktig tenkt som dedikert til den romerske gudinnen Ceres. Arkitekturen er en overgangstype, delvis i jonisk og delvis tidlig dorisk. Tre kristne graver i gulvet fra middelalderen viser at tempelet for en tid ble benyttet som en kristen kirke.
Alle tre templene har gjennomgått en del modernisering og gjenopprettelser i de senere år. Det er tillatt for besøkende, men ikke inn i bygningene.
== Malte graver ==
Paestum er også kjent for sine malte graver, hovedsakelig fra tiden da byen var underlagt Lucania, men en av dem tilhører den greske tiden. Denne ble gjenoppdaget den 3. juni 1968 i en liten nekropolis rundt 1,5 km sør for bymurene. Gravmonumentet ble døpt «Stuperens grav» (italiensk Tomba del tuffatore) etter en gåtefull scene, avbildet på dekkstein, av en ensom ung mann som stuper elegant ned i et vann.
Den ble datert til rundt 470 f.Kr., den greske byens gylne tid. Graven er malt med sann freskoteknikk og dens betydning ligger å være det eneste eksempelet på gresk maleri med figurscener datert fra den orientalske, arkaiske eller klassiske perioden som har overlevd for ettertiden i sin helhet. Blant de tusener av gresk graver fra denne tiden mellom 700-400 f.Kr. er dette den eneste som har blitt dekorert med freskoer med menneskelige emner. De gjenværende fire veggene av gravene er okkupert av scener relatert til emnet symposion (drikkegilde), en ikonografi langt mer vanlig fra gresk vasemaleri enn denne dykkerscenen.
Alle de fem freskomaleriene er utstilt i det lokale nasjonalmuseet, sammen med en syklus av malte graver fra Lucania.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Carpiceci, A.C. & Pennino, L. (1995): Paestum and Velia, Matonti, Salerno.
Holloway, R. Ross (2006): The Tomb of the Diver Arkivert 19. desember 2008 hos Wayback Machine., i American Journal of Archaeology, Vol. 110, no. 3. juli 2006 (ss. 365-388)
== Se også ==
Khan Academy om Paestum 6,5 min video
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
(en) Paestum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Paestum – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielt nettsted
Paestums nettsted for omvisning
Fondazione Paestum
En virtuell rekonstruksjon
Video fra Paestum (engelsk) | Paestum er et klassisk romersk navn for en betydelig gresk-romersk by i Campania-regionen i Italia. Det er lokalisert nord for Cilento, nær kysten og omtrent 100 km sørøst for Napoli i provinsen Salerno, og tilhører kommunen Capaccio. | 193,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/McCloud | 2023-02-04 | McCloud | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA'] | McCloud er en amerikansk drama- og kriminalserie som gikk på NBC fra 1970 til 1977. Serien handlet om Sam McCloud, en marshal fra en småby i New Mexico som ble sendt på et mer eller mindre permanent oppdrag i New York. Med sitt cowboyantrekk, og ofte ridende på hest, vakte han oppsikt i den urbane millionbyen New York. Hovedrollen som McCloud ble spilt av Dennis Weaver. Serien gikk i syv sesonger, men på grunn av at det var såpass få episoder per sesong ble det bare produsert 46 episoder i alt.
McCloud gikk på NRKs Detektimen fra 1972.
| McCloud er en amerikansk drama- og kriminalserie som gikk på NBC fra 1970 til 1977. Serien handlet om Sam McCloud, en marshal fra en småby i New Mexico som ble sendt på et mer eller mindre permanent oppdrag i New York. Med sitt cowboyantrekk, og ofte ridende på hest, vakte han oppsikt i den urbane millionbyen New York. Hovedrollen som McCloud ble spilt av Dennis Weaver. Serien gikk i syv sesonger, men på grunn av at det var såpass få episoder per sesong ble det bare produsert 46 episoder i alt.
McCloud gikk på NRKs Detektimen fra 1972.
== Om serien ==
McCloud hadde fra starten av en spilletid per episode på 60 minutter, men fra 1974 økte spilletiden til 120 min. I siste sesong ble episodetiden redusert til 90 minutter.
McCloud var den 14 mest sette serien i USA i 1972 og den femte mest sette i 1973.
== I rollene ==
Dennis Weaver – Sam McCloud
J.D. Cannon – Peter B. Clifford
Terry Carter – Joe Broadhurst
Diana Muldaur – Chris Coughlin
Ken Lynch – Grover
== Priser og nominasjoner ==
Dennis Weaver ble nominert til to Emmy-priser for sin rolle. I 1973 vant manusforfatter Glen A. Larson en Edgar-pris for en episode.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) McCloud på Internet Movie Database
Åpningsvignett (YouTube) | McCloud er en amerikansk drama- og kriminalserie som gikk på NBC fra 1970 til 1977. Serien handlet om Sam McCloud, en marshal fra en småby i New Mexico som ble sendt på et mer eller mindre permanent oppdrag i New York. | 193,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pion%C3%A9r_(uttrykk) | 2023-02-04 | Pionér (uttrykk) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ord og uttrykk'] | Andre betydninger: PionerPionér (fra fransk: «nybygger», av pion, «fotsoldat») er et begrep som på norsk først og fremst brukes om en person, en gruppe eller et selskap som har vært nyskapende, banebrytende og først ute på et bestemt område.
Ordet pionér på norsk kommer fra tysk pionier og fransk pionnier, som betyr «fotsoldat» eller «nybygger», et ord i slekt med det latinske pes, det vil si «fot». Militære pionértropper er ofte ingeniørsoldater som anlegger veier, broer, skanser og skyttergraver.
| Andre betydninger: PionerPionér (fra fransk: «nybygger», av pion, «fotsoldat») er et begrep som på norsk først og fremst brukes om en person, en gruppe eller et selskap som har vært nyskapende, banebrytende og først ute på et bestemt område.
Ordet pionér på norsk kommer fra tysk pionier og fransk pionnier, som betyr «fotsoldat» eller «nybygger», et ord i slekt med det latinske pes, det vil si «fot». Militære pionértropper er ofte ingeniørsoldater som anlegger veier, broer, skanser og skyttergraver.
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | Pionér (fra fransk: «nybygger», av pion, «fotsoldat»)«Pionér», Bokmålsordboka er et begrep som på norsk først og fremst brukes om en person, en gruppe eller et selskap som har vært nyskapende, banebrytende og først ute på et bestemt område. | 193,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pioner_(milit%C3%A6r) | 2023-02-04 | Pioner (militær) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Infanteri', 'Kategori:Militære beskjeftigelser'] | Pioner i militær forstand er en infanterist med en viss grad av ingeniøropplæring. Pionerer brukes til å bygge feltstillinger og skyttergraver, rydde hindringer for stridsvogner og til lette ingeniøroppgaver som grøftegraving, snekring. Pionersoldaten er utdannet innen minerydding og eksplosiver. Tidligere hadde pioneren også ansvar for å håndtere flammekastere. I den britiske hæren gjør mange av pionerene tjeneste som trommeslagere. De er også de eneste som får ha skjegg ved parader.Ordet «pioner» stammer fra eldre fransk pionnier, som betyr «fotsoldat», med samme rot som ordet peon. Peon er igjen avledet av pedn-, som på senlatin viser til «en som har brede føtter». Som millitær term finnes pioner helt tilbake til 1600-tallet.
| Pioner i militær forstand er en infanterist med en viss grad av ingeniøropplæring. Pionerer brukes til å bygge feltstillinger og skyttergraver, rydde hindringer for stridsvogner og til lette ingeniøroppgaver som grøftegraving, snekring. Pionersoldaten er utdannet innen minerydding og eksplosiver. Tidligere hadde pioneren også ansvar for å håndtere flammekastere. I den britiske hæren gjør mange av pionerene tjeneste som trommeslagere. De er også de eneste som får ha skjegg ved parader.Ordet «pioner» stammer fra eldre fransk pionnier, som betyr «fotsoldat», med samme rot som ordet peon. Peon er igjen avledet av pedn-, som på senlatin viser til «en som har brede føtter». Som millitær term finnes pioner helt tilbake til 1600-tallet.
== Se også ==
Ingeniørsoldat
Sappør (stormingeniør)
== Referanser == | Pioner i militær forstand er en infanterist med en viss grad av ingeniøropplæring. Pionerer brukes til å bygge feltstillinger og skyttergraver, rydde hindringer for stridsvogner og til lette ingeniøroppgaver som grøftegraving, snekring. | 193,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charlie_Aitken | 2023-02-04 | Charlie Aitken | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aston Villa', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | Charlie Aitken (født 5. januar 1942 i Edinburgh) var en skotsk fotballspiller. Han er den spilleren som har spilt flest kamper for Aston Villa FC, han spilte i 17 sesonger for klubben, fra august 1959 til mai 1976.
| Charlie Aitken (født 5. januar 1942 i Edinburgh) var en skotsk fotballspiller. Han er den spilleren som har spilt flest kamper for Aston Villa FC, han spilte i 17 sesonger for klubben, fra august 1959 til mai 1976.
== Eksterne lenker ==
(en) Charlie Aitken – Soccerbase.com | Charlie Aitken (født 5. januar 1942 i Edinburgh) var en skotsk fotballspiller. | 193,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Obituary | 2023-02-04 | Obituary | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1985', 'Kategori:Death metal-band fra USA'] | Obituary fra Tampa Florida er et av pioneerbandene innen death metal.
| Obituary fra Tampa Florida er et av pioneerbandene innen death metal.
== Biografi ==
Bandet ble opprettet i 1985 under navnet Xecutioner. Rett før de ga ut debutalbumet i 1989 byttet de navn til Obituary. Bandet er listet av Nielsen SoundScan som det femte bestselgende death metal band noensinne, med over 368 000 album solgt. Musikkalbumet The End Complete fra 1992 har solgt over 100 000 eksemplarer i USA alene.
Etter albumet Back from the Dead (1997) var bandet lei av å turnere, og oppløste så bandet. Bandet ble så gjenforent i 2003. Albumet Frozen in Time ble så sluppet i 2005. Bandets første konsert-DVD, Frozen Alive, ble sluppet i januar 2007.
== Medlemmer ==
John Tardy – vokal (1985–)
Ralph Santolla – gitar (2007–)
Trevor Peres – gitar (1985–)
Frank Watkins – bassgitar (1989–)
Donald Tardy – slagverk (1985–)
=== Tidligere medlemmer ===
Allen West – gitar
James Murphy – gitar
Daniel Tucker – bassgitar
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
1989: Slowly We Rot
1990: Cause of Death
1992: The End Complete
1994: World Demise
1997: Back from the Dead
2005: Frozen in Time
2007: Xecutioner's Return
=== EP-er ===
1994: Don't Care
2008: Left to Die
=== Samlealbum ===
2001: Anthology
2008: The Best of Obituary
=== Konsertalbum ===
1998: Dead
=== DVD ===
2006: Frozen Alive
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Obituary – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Obituary på Internet Movie Database
(en) Obituary på Apple Music
(en) Obituary på Discogs
(en) Obituary på MusicBrainz
(en) Obituary på Encyclopaedia Metallum
(en) Obituary på Spotify
(en) Obituary på Songkick
(en) Obituary på Last.fm
(en) Obituary på Genius — sangtekster
(en) Obituary på AllMusic
(en) Obituary hos Roadrunner Records | USA | 193,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nielsen_SoundScan | 2023-02-04 | Nielsen SoundScan | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Selskaper fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-04'] | Nielsen SoundScan er en informasjonstjeneste opprettet av Mike Fine og Mike Shalett som samler inn informasjon om salg av musikk i USA og Canada.
Informasjon er samlet ukentlig og blir gjort tilgjengelig hver onsdag til abonnenter av tjenesten. Informasjonen omhandler plateselskap, promoteringsselskaper, musikkforhandlere samt film og TV.
SoundScan er kilden for Billboard musikklistene. | Nielsen SoundScan er en informasjonstjeneste opprettet av Mike Fine og Mike Shalett som samler inn informasjon om salg av musikk i USA og Canada.
Informasjon er samlet ukentlig og blir gjort tilgjengelig hver onsdag til abonnenter av tjenesten. Informasjonen omhandler plateselskap, promoteringsselskaper, musikkforhandlere samt film og TV.
SoundScan er kilden for Billboard musikklistene. | Nielsen SoundScan er en informasjonstjeneste opprettet av Mike Fine og Mike Shalett som samler inn informasjon om salg av musikk i USA og Canada. | 193,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Rockford_Files | 2023-02-04 | The Rockford Files | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:Emmy-prisen for beste TV-program', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA'] | The Rockford Files var en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1974 til 1980. Hovedrollen som privatdetektiven Jim Rockford ble spilt av James Garner. Andre sentrale roller ble spilt av Noah Beery Jr., Joe Santos, Stuart Margolin og Gretchen Corbett. Serien ble skapt av Roy Huggins og Stephen J. Cannell, mens manus for det meste ble skrevet av Stephen J. Cannell, Juanita Bartlett og David Chase.
The Rockford Files ble en internasjonalt kjent serie og gikk på TV i en rekke land. Noen episoder ble sendt på NRK i 1979 under tittelen Jim Rockford. Den ble sendt i sin helhet fra 2008 på TV 2 Zebra under tittelen Rockford Files.
I perioden 1994 til 1999 ble det produsert åtte TV-filmer basert på serien, alle med James Garner i hovedrollen. Serien var også opphav til den mislykkede spin-off-serien Richie Brockelman, Private Eye.
| The Rockford Files var en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1974 til 1980. Hovedrollen som privatdetektiven Jim Rockford ble spilt av James Garner. Andre sentrale roller ble spilt av Noah Beery Jr., Joe Santos, Stuart Margolin og Gretchen Corbett. Serien ble skapt av Roy Huggins og Stephen J. Cannell, mens manus for det meste ble skrevet av Stephen J. Cannell, Juanita Bartlett og David Chase.
The Rockford Files ble en internasjonalt kjent serie og gikk på TV i en rekke land. Noen episoder ble sendt på NRK i 1979 under tittelen Jim Rockford. Den ble sendt i sin helhet fra 2008 på TV 2 Zebra under tittelen Rockford Files.
I perioden 1994 til 1999 ble det produsert åtte TV-filmer basert på serien, alle med James Garner i hovedrollen. Serien var også opphav til den mislykkede spin-off-serien Richie Brockelman, Private Eye.
== Handling ==
Jim Rockford har sittet fengslet for et ran han ikke begikk, og jobber nå som privatdetektiv. God hjelp til å løse sakene får han av sin far, en tidligere cellekamerat og den vakre advokaten Beth Davenport.
Han er en tøffing med tvilsom bakgrunn, men skyr ingen anstrengelser for å løse sine klienters problemer. Han har hjem og kontor i en campingbil og har nesten alltid økonomiske problemer.
== Om serien ==
Garner var tidligere kjent fra rollen som privatdetektiven Philip Marlowe i kriminalfilmen Marlowe tar saken, noe som antaes å være en hovedgrunn til at han fikk hovedrollen i denne serien.
== Seriens popularitet (rangering) ==
Seriens plassering basert på seertall.
== Priser ==
James Garner vant i 1977 en Emmy-pris for rollen sin. Stuart Margolin vant ytterligere to Emmyer for sin rolle. I tillegg til dette vant fire av produsentene en Emmy for sin innsats i serien (1978).
James Garner ble i perioden 1978-80 nominert til tre Golden Globes for rollen.
== Gjesteroller ==
En oversikt over kjente personer som har hatt gjesteopptredener i serien (utvalg)
== TV-filmene ==
The Rockford Files: Backlash of the Hunter (1974) (regnes som pilotepisoden for serien)
The Rockford Files: I Still Love L.A. (1994)
The Rockford Files: A Blessing in Disguise (1995)
The Rockford Files: If the Frame Fits... (1996)
The Rockford Files: Godfather Knows Best (1996)
The Rockford Files: Friends and Foul Play (1996)
The Rockford Files: Punishment and Crime (1996)
The Rockford Files: Murder and Misdemeanors (1997)
The Rockford Files: If It Bleeds... It Leads (1999)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Rockford Files på Internet Movie Database
(en) The Rockford Files på AllMovie
(en) The Rockford Files på Rotten Tomatoes
(en) The Rockford Files på Metacritic | The Rockford Files var en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1974 til 1980. Hovedrollen som privatdetektiven Jim Rockford ble spilt av James Garner. | 193,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1824 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1824 | ['Kategori:1824 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1824'] | I presidentvalget i USA i 1824, det 10. i rekken, ble John Quincy Adams valgt til USAs 6. president den 9. februar 1825, etter at valget ble avgjort i Representantenes hus. I de siste årene hadde USA fungert som en ettpartistat, etter oppløsningen av Føderalistpartiet var Det demokratisk-republikanske parti eneste alternativ. I dette valget ble også demokrat-republikanerne splittet da fire kandidater kjempet om presidentembedet. Splittelsen hadde ennå ikke ført til endringer i partistrukturen, men senere skulle fløyen ledet av Andrew Jackson utvikle seg til å bli Det demokratiske partiet, mens fløyen ledet av John Quincy Adams skulle bli til Det nasjonalrepublikanske partiet og senere Whig Party.
Dette valget skiller seg ut ved å være det eneste valget siden vedtaket av det 12. grunnlovstillegget hvor et presidentvalg ble avgjort i Representantenes hus. Dette skjedde fordi ingen av kandidatene fikk majoritet i valgmannskollegiet. Valget er også det eneste hvor kandidaten som fikk flest valgmannsstemmer ikke ble president (fordi det kreves majoritet, ikke bare flertall, for å vinne). Det sies også å være det første valget der den valgte presidenten ikke vant flertallet av folkets stemmer, men stemmene for hele nasjonen ble ikke målt. Flere stater holdt ikke valg blant folket på den tiden, men lot den politiske forsamlingen velge sine valgmenn.
| I presidentvalget i USA i 1824, det 10. i rekken, ble John Quincy Adams valgt til USAs 6. president den 9. februar 1825, etter at valget ble avgjort i Representantenes hus. I de siste årene hadde USA fungert som en ettpartistat, etter oppløsningen av Føderalistpartiet var Det demokratisk-republikanske parti eneste alternativ. I dette valget ble også demokrat-republikanerne splittet da fire kandidater kjempet om presidentembedet. Splittelsen hadde ennå ikke ført til endringer i partistrukturen, men senere skulle fløyen ledet av Andrew Jackson utvikle seg til å bli Det demokratiske partiet, mens fløyen ledet av John Quincy Adams skulle bli til Det nasjonalrepublikanske partiet og senere Whig Party.
Dette valget skiller seg ut ved å være det eneste valget siden vedtaket av det 12. grunnlovstillegget hvor et presidentvalg ble avgjort i Representantenes hus. Dette skjedde fordi ingen av kandidatene fikk majoritet i valgmannskollegiet. Valget er også det eneste hvor kandidaten som fikk flest valgmannsstemmer ikke ble president (fordi det kreves majoritet, ikke bare flertall, for å vinne). Det sies også å være det første valget der den valgte presidenten ikke vant flertallet av folkets stemmer, men stemmene for hele nasjonen ble ikke målt. Flere stater holdt ikke valg blant folket på den tiden, men lot den politiske forsamlingen velge sine valgmenn.
== Se også ==
Liste over USAs presidenter | I presidentvalget i USA i 1824, det 10. i rekken, ble John Quincy Adams valgt til USAs 6. | 193,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_kinesiske_%C3%B8stjernbanen | 2023-02-04 | Den kinesiske østjernbanen | ['Kategori:1903 i Kina', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Folkerepublikken Kina', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Russland', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1903', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Den kinesiske østjernbanen (russisk: Китайско-Восточная железная дорога, КВЖД – Kitajsko-Vostotsjnaja zjeleznaja doroga, kinesisk: 东清铁路; fra august 1945 kalt Den kinesiske Changchun-jernbanen, og fra 1953 Harbin-jernbanen) er en jernbanelinje i det nordøstlige Kina.
Den ble bygget mellom 1897 og 1903 som den sørlige grenen av Den transsibirske jernbanen, og knyttet Tsjita til Vladivostok og Port Arthur. Jernbanen gikk gjennom Mandsjurias territorium, men var russisk eiendom. Jernbaneselskapet hadde hovedkontor i Harbin.
Den 14. februar 1950 i Moskva ble det underskrevet en avtale om vennskap og gjensidig bistand mellom Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina, som blant annet innebar at eierskapet til jernbanen ble overført til kineserne. Overføringen ble gjennomført i 1952, og med det var det russiske kapittelet i Den kinesiske østjernbanen avsluttet.
| Den kinesiske østjernbanen (russisk: Китайско-Восточная железная дорога, КВЖД – Kitajsko-Vostotsjnaja zjeleznaja doroga, kinesisk: 东清铁路; fra august 1945 kalt Den kinesiske Changchun-jernbanen, og fra 1953 Harbin-jernbanen) er en jernbanelinje i det nordøstlige Kina.
Den ble bygget mellom 1897 og 1903 som den sørlige grenen av Den transsibirske jernbanen, og knyttet Tsjita til Vladivostok og Port Arthur. Jernbanen gikk gjennom Mandsjurias territorium, men var russisk eiendom. Jernbaneselskapet hadde hovedkontor i Harbin.
Den 14. februar 1950 i Moskva ble det underskrevet en avtale om vennskap og gjensidig bistand mellom Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina, som blant annet innebar at eierskapet til jernbanen ble overført til kineserne. Overføringen ble gjennomført i 1952, og med det var det russiske kapittelet i Den kinesiske østjernbanen avsluttet.
== Litteratur ==
Sören Urbansky: Kolonialer Wettstreit. Russland, China, Japan und die Ostchinesische Eisenbahn. Campus Verlag, 2008. ISBN 978-3-593-38771-0
Mara Moustafine: Secrets and Spies: The Harbin Files. A Vintage Book series, Random House, Australia Pty Ltd
F.R. Sedwick, (R.F.A.): The Russo-Japanese War, 1909, The Macmillan Company, N.Y.
Colliers (Red.): The Russo-Japanese War, 1904, P.F. Collier & Son, New York
== Eksterne lenker ==
worldstatesmen.org: China, Foreign Concessions and Colonies: «Chinese Eastern Railroad Zone» (engelsk)
transsib.ru: «Chinese Eastern line. History of construction and operation» (engelsk)
«Die Aufteilung Chinas unter die imperialistischen Mächte» (tysk) | Den kinesiske østjernbanen (russisk: Китайско-Восточная железная дорога, КВЖД – Kitajsko-Vostotsjnaja zjeleznaja doroga, kinesisk: 东清铁路; fra august 1945 kalt Den kinesiske Changchun-jernbanen, og fra 1953 Harbin-jernbanen) er en jernbanelinje i det nordøstlige Kina. | 193,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erich_Ledwinka | 2023-02-04 | Erich Ledwinka | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Klosterneuburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske ingeniører'] | Erich Ledwinka (født 1904, død 1992) var en østerriksk-tsjekkisk ingeniør, sønnen til Hans Ledwinka. Han arbeidet ved Tatra og Steyr-Daimler-Puch.
Ledwinka studerte ved den tekniske høyskolen i Wien, og tok sin eksamen ved den tekniske høyskolen i Graz. Han arbeidet sammen med sin far ved Tatra på 1930-tallet. I 1950 begynte han som teknisk konstruktør ved Steyr-Daimler-Puch og avanserte til sjefsingeinør. Han utviklet blant annet motoren til Puch 500 og konstruerte selskapet teknologi for firehjulstrekk. I tillegg ledet han utviklingen av terrengkjøretøyene Haflinger och Pinzgauer.
Han ble tildelt Großes Verdienstkreuz der Republik Österreich.
| Erich Ledwinka (født 1904, død 1992) var en østerriksk-tsjekkisk ingeniør, sønnen til Hans Ledwinka. Han arbeidet ved Tatra og Steyr-Daimler-Puch.
Ledwinka studerte ved den tekniske høyskolen i Wien, og tok sin eksamen ved den tekniske høyskolen i Graz. Han arbeidet sammen med sin far ved Tatra på 1930-tallet. I 1950 begynte han som teknisk konstruktør ved Steyr-Daimler-Puch og avanserte til sjefsingeinør. Han utviklet blant annet motoren til Puch 500 og konstruerte selskapet teknologi for firehjulstrekk. I tillegg ledet han utviklingen av terrengkjøretøyene Haflinger och Pinzgauer.
Han ble tildelt Großes Verdienstkreuz der Republik Österreich.
== Referanser ==
== Kilder ==
Haflinger-Story (engelsk) | Erich Ledwinka (født 1904, død 1992) var en østerriksk-tsjekkisk ingeniør, sønnen til Hans Ledwinka. Han arbeidet ved Tatra og Steyr-Daimler-Puch. | 193,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Arp | 2023-02-04 | Fredrik Arp | ['Kategori:Alumni fra Lunds universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Köpings kommun', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Svenske forretningsfolk', 'Kategori:Volvo', 'Kategori:Æresdoktorer ved Lunds universitet'] | Fredrik Arp (født 1953 i Köping) er tidligere administrerende direktør for PLM, Trelleborg og Volvo Personvagnar.Arp er utdannet ved Lunds universitet, og startet yrkesskarrieren ved Tarkett France og Swedish Match før han kom til Trelleborg AB i 1985. I 1996 gikk han over til PLM, i dag en del av Rexam, hvor han overtok stillingen som administrerende direktør. I 1999 gikk han tilbake til Trelleborg og ble da administrerende direktør og konsernsjef. I 2005 ble Arp ny administrerende direktør for Volvos personbilavdeling. 1. oktober 2008 måtte han gå av som administrerende direktør der.
Arp har fire barn.
| Fredrik Arp (født 1953 i Köping) er tidligere administrerende direktør for PLM, Trelleborg og Volvo Personvagnar.Arp er utdannet ved Lunds universitet, og startet yrkesskarrieren ved Tarkett France og Swedish Match før han kom til Trelleborg AB i 1985. I 1996 gikk han over til PLM, i dag en del av Rexam, hvor han overtok stillingen som administrerende direktør. I 1999 gikk han tilbake til Trelleborg og ble da administrerende direktør og konsernsjef. I 2005 ble Arp ny administrerende direktør for Volvos personbilavdeling. 1. oktober 2008 måtte han gå av som administrerende direktør der.
Arp har fire barn.
== Referanser == | Fredrik Arp (født 1953 i Köping) er tidligere administrerende direktør for PLM, Trelleborg og Volvo Personvagnar. | 193,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flaminio_Bertoni | 2023-02-04 | Flaminio Bertoni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Citroën', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Italienske ingeniører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Varese', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-05'] | Flaminio Bertoni (født 10. januar 1903, død 7. februar 1964) var en italiensk industridesigner som for den meste arbeidet i Frankrike for Citroën. Han tegnet karosseriet til mange kjente modeller fra Citroën, som for eksempel Traction Avant, 2CV, HY og DS.
| Flaminio Bertoni (født 10. januar 1903, død 7. februar 1964) var en italiensk industridesigner som for den meste arbeidet i Frankrike for Citroën. Han tegnet karosseriet til mange kjente modeller fra Citroën, som for eksempel Traction Avant, 2CV, HY og DS.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Flaminio Bertoni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Flaminio Bertoni (født 10. januar 1903, død 7. | 193,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_S._Andersen | 2023-02-04 | Johannes S. Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 29. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johannes Sigfred Andersen (født 9. juli 1898, død 29. juli 1970), også kjent under kallenavnet «Gulosten», var en brennevinssmugler, historieforteller, og under andre verdenskrig motstandsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge.
| Johannes Sigfred Andersen (født 9. juli 1898, død 29. juli 1970), også kjent under kallenavnet «Gulosten», var en brennevinssmugler, historieforteller, og under andre verdenskrig motstandsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge.
== Bakgrunn ==
Tilnavnet «Gulosten» fikk Andersen som ungdom på forbedringsanstalten Toftes gave (på Helgøya i Mjøsa). Han oppholdt seg senere (1914) på Bastøy skolehjem på Bastøya i Oslofjorden.Andersen hadde utdannelse som snekker, men kom tidlig i konflikt med loven. I forbudstiden drev Andersen med omfattende smugling av brennevin. Han ble godt kjent for et mislykket raid sammen med forfatteren Arthur Omre. I mellomkrigstiden sonet Andersen en rekke fengselsdommer for heleri og tyveri.
== Andre verdenskrig ==
Etter krigshandlingene i 1940 brøt ut gikk det rykte om at han var medlem av Nasjonal Samling. Dette ble tilbakevist i partiavisen Hirdmannen i 1941.Andersen kom tidlig med i motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Han ble anholdt 4. mars 1941 og havnet i tysk fengsel. Han ble løslatt på prøve 3. mars 1942 og likviderte angiveren Raymond Colberg, innen han rømte til Storbritannia via Sverige, og gikk inn i Kompani Linge. Han ble sluppet ut i fallskjerm over Sandungen for å trene opp sabotører (Operasjon Bittern), men fikk et rykte for å være uforsiktig og vanskelig å samarbeide med, så hjemmefronten ville ikke ha noe med ham å gjøre. Han reiste da tilbake til London, der kong Haakon VII satte pris på hans evner som historieforteller. Resten av krigen tjenestegjorde han i marinen som skytter på motortorpedobåt.
Andersens kone, Ruth Johanne Andersen (født 1905), ble henrettet av nazistene i 1944. Etter frigjøringen i mai 1945 skjøt Andersen 3. juli to tyske offiserer som var internert i en leir i Vadheim. Ifølge Dagbladet drepte han med kaldt blod som hevn for han sin døde kone. Saken endte med påtaleunnlatelse, til protester fra blant annet den kjente legen Johan Scharffenberg. Et brev fra Lillan von Hanno, dronning Mauds hoffdame, til Andersens advokat bidro trolig til påtaleunnlatelse for drapene i Vadheim.
== Etter krigen ==
Etter krigen startet Andersen bedriften Apenes Trevarefabrikk i Horten.
== Biografier og film ==
Bjørn Bjørnsen utga i 1965 biografien En mann kalt Gulosten. Filmskaperen Fredrik Horn Akselsen har laget dokumentaren Gulosten - gangsteren som ble kongens venn som forteller livshistorien til Andersen. Filmen hadde premiere på NRK 1. mars 2015. I 2015 ga Akselsen og Tormod Halleraker ut biografien Gulosten - kjeltring, motstandsmann og kongevenn.
Kristian Krogh-Sørensen utga i 2015 Gulosten: Liv i helvete. Boken ble nominert til Tegneserieprisen, Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur. Boken ble videre kåret til Årets beste bøker 2015 av Dagbladet og Klassekampen, samt Årets beste tegneserier av Empirix.
== Bibliografi ==
Andersen, Johannes S. (1946). Vi kommer oss : av Gulostens memoarer - fortalt til en venn. Oslo: Dybwad. (e-bok fra bokhylla.no)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bjørnsen, Bjørn (1968). En mann kalt Gulosten. Oslo: Bjørnsen & Schram. (e-bok fra bokhylla.no)
«Kongelig gulostlunsj». Aftenposten (13. mars 2015)
Halleraker, Tormod og Akselsen, Fredrik Horn (2015). Gulosten - kjeltring, motstandsmann og kongevenn. Juritzen forlag. Oslo
== Eksterne lenker ==
Norsk Krigsleksikon: Johannes Andersen
Johannes Andersen (NRK Fylkesleksikon Sogn og Fjordane)
"Gulosten" gjenoppstår på film (Tønsberg Blad 29.01.2015)
http://www.aftenposten.no/webtv/#!/video/110313/pecha-kucha-tegneserien-om-oslo
http://www.dagsavisen.no/oslo/fra-tvangsskole-til-botsen-1.691246 | Norge | 193,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_S._Andersen | 2023-02-04 | Johannes S. Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 29. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johannes Sigfred Andersen (født 9. juli 1898, død 29. juli 1970), også kjent under kallenavnet «Gulosten», var en brennevinssmugler, historieforteller, og under andre verdenskrig motstandsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge.
| Johannes Sigfred Andersen (født 9. juli 1898, død 29. juli 1970), også kjent under kallenavnet «Gulosten», var en brennevinssmugler, historieforteller, og under andre verdenskrig motstandsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge.
== Bakgrunn ==
Tilnavnet «Gulosten» fikk Andersen som ungdom på forbedringsanstalten Toftes gave (på Helgøya i Mjøsa). Han oppholdt seg senere (1914) på Bastøy skolehjem på Bastøya i Oslofjorden.Andersen hadde utdannelse som snekker, men kom tidlig i konflikt med loven. I forbudstiden drev Andersen med omfattende smugling av brennevin. Han ble godt kjent for et mislykket raid sammen med forfatteren Arthur Omre. I mellomkrigstiden sonet Andersen en rekke fengselsdommer for heleri og tyveri.
== Andre verdenskrig ==
Etter krigshandlingene i 1940 brøt ut gikk det rykte om at han var medlem av Nasjonal Samling. Dette ble tilbakevist i partiavisen Hirdmannen i 1941.Andersen kom tidlig med i motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Han ble anholdt 4. mars 1941 og havnet i tysk fengsel. Han ble løslatt på prøve 3. mars 1942 og likviderte angiveren Raymond Colberg, innen han rømte til Storbritannia via Sverige, og gikk inn i Kompani Linge. Han ble sluppet ut i fallskjerm over Sandungen for å trene opp sabotører (Operasjon Bittern), men fikk et rykte for å være uforsiktig og vanskelig å samarbeide med, så hjemmefronten ville ikke ha noe med ham å gjøre. Han reiste da tilbake til London, der kong Haakon VII satte pris på hans evner som historieforteller. Resten av krigen tjenestegjorde han i marinen som skytter på motortorpedobåt.
Andersens kone, Ruth Johanne Andersen (født 1905), ble henrettet av nazistene i 1944. Etter frigjøringen i mai 1945 skjøt Andersen 3. juli to tyske offiserer som var internert i en leir i Vadheim. Ifølge Dagbladet drepte han med kaldt blod som hevn for han sin døde kone. Saken endte med påtaleunnlatelse, til protester fra blant annet den kjente legen Johan Scharffenberg. Et brev fra Lillan von Hanno, dronning Mauds hoffdame, til Andersens advokat bidro trolig til påtaleunnlatelse for drapene i Vadheim.
== Etter krigen ==
Etter krigen startet Andersen bedriften Apenes Trevarefabrikk i Horten.
== Biografier og film ==
Bjørn Bjørnsen utga i 1965 biografien En mann kalt Gulosten. Filmskaperen Fredrik Horn Akselsen har laget dokumentaren Gulosten - gangsteren som ble kongens venn som forteller livshistorien til Andersen. Filmen hadde premiere på NRK 1. mars 2015. I 2015 ga Akselsen og Tormod Halleraker ut biografien Gulosten - kjeltring, motstandsmann og kongevenn.
Kristian Krogh-Sørensen utga i 2015 Gulosten: Liv i helvete. Boken ble nominert til Tegneserieprisen, Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur. Boken ble videre kåret til Årets beste bøker 2015 av Dagbladet og Klassekampen, samt Årets beste tegneserier av Empirix.
== Bibliografi ==
Andersen, Johannes S. (1946). Vi kommer oss : av Gulostens memoarer - fortalt til en venn. Oslo: Dybwad. (e-bok fra bokhylla.no)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bjørnsen, Bjørn (1968). En mann kalt Gulosten. Oslo: Bjørnsen & Schram. (e-bok fra bokhylla.no)
«Kongelig gulostlunsj». Aftenposten (13. mars 2015)
Halleraker, Tormod og Akselsen, Fredrik Horn (2015). Gulosten - kjeltring, motstandsmann og kongevenn. Juritzen forlag. Oslo
== Eksterne lenker ==
Norsk Krigsleksikon: Johannes Andersen
Johannes Andersen (NRK Fylkesleksikon Sogn og Fjordane)
"Gulosten" gjenoppstår på film (Tønsberg Blad 29.01.2015)
http://www.aftenposten.no/webtv/#!/video/110313/pecha-kucha-tegneserien-om-oslo
http://www.dagsavisen.no/oslo/fra-tvangsskole-til-botsen-1.691246 | Johannes Andersen e navnet til flere personer: | 193,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klinikk_rus_og_avhengighet | 2023-02-04 | Klinikk rus og avhengighet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helse- og sosialtjenester i Oslo', 'Kategori:Oslo universitetssykehus, Aker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Senter for rus og avhengighetsbehandling (KRA) er en klinikk på Aker universitetssykehus og har ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Oslo og Follo.
Senter for rus og avhengighetsbehandling administrerer spesialpoliklinikker, avgiftning, dag og døgnbehandling med 160 pasientplasser. Behandlingen baseres på anerkjent kunnskap og senteret prioriterer utvikling av kompetanse og forskning høyt.
Senteret er nasjonalt kompetansesenter i legemiddelassisert behandling i Norge og har koordineringsansvar for pasientplassene ved de private avtalepartnerne Helse Sør-Øst har avtale med.
KRA er også faglig rådgiver overfor Helse Sør-Øst.
| Senter for rus og avhengighetsbehandling (KRA) er en klinikk på Aker universitetssykehus og har ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Oslo og Follo.
Senter for rus og avhengighetsbehandling administrerer spesialpoliklinikker, avgiftning, dag og døgnbehandling med 160 pasientplasser. Behandlingen baseres på anerkjent kunnskap og senteret prioriterer utvikling av kompetanse og forskning høyt.
Senteret er nasjonalt kompetansesenter i legemiddelassisert behandling i Norge og har koordineringsansvar for pasientplassene ved de private avtalepartnerne Helse Sør-Øst har avtale med.
KRA er også faglig rådgiver overfor Helse Sør-Øst.
== Eksterne lenker ==
Om Klinikk rus og avhengighet Aker universitetssykehus | Senter for rus og avhengighetsbehandling (KRA) er en klinikk på Aker universitetssykehus og har ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Oslo og Follo. | 193,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1 | 2023-02-04 | Ligue 1 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932'] | Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932.
Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
| Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932.
Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Tidligere vinnere ==
1932/33 – Lille
1933/34 – FC Sète
1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard
1935/36 – Racing Club de Paris
1936/37 – Marseille
1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard
1938/39 – FC Sète
1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig
1945/46 – Lille
1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing
1947/48 – Marseille
1948/49 – Stade de Reims
1949/50 – Bordeaux
1950/51 – Nice
1951/52 – Nice
1952/53 – Stade de Reims
1953/54 – Lille
1955/56 – Nice
1956/57 – AS Saint-Étienne
1957/58 – Stade de Reims
1958/59 – Nice
1959/60 – Stade de Reims
1960/61 – Monaco
1961/62 – Stade de Reims
1962/63 – Monaco
1963/64 – AS Saint-Étienne
1964/65 – Nantes
1965/66 – Nantes
1966/67 – Saint-Étienne
1967/68 – Saint-Étienne
1968/69 – Saint-Étienne
1969/70 – Saint-Étienne
1970/71 – Marseille
1971/72 – Marseille
1972/73 – Nantes
1973/74 – Saint-Étienne
1974/75 – Saint-Étienne
1975/76 – Saint-Étienne
1976/77 – Nantes
1977/78 – Monaco
1978/79 – Strasbourg
1979/80 – Nantes
1980/81 – Saint-Étienne
1981/82 – Monaco
1982/83 – Nantes
1983/84 – Bordeaux
1984/85 – Bordeaux
1985/86 – Paris Saint-Germain
1986/87 – Bordeaux
1987/88 – Monaco
1988/89 – Marseille
1989/90 – Marseille
1990/91 – Marseille
1991/92 – Marseille
1992/93 – Ingen vinner
1993/94 – Paris Saint-Germain
1994/95 – Nantes
1995/96 – Auxerre
1996/97 – Monaco
1997/98 – RC Lens
1998/99 – Bordeaux
1999/00 – Monaco
2000/01 – Nantes
2001/02 – Lyon
2002/03 – Lyon
2003/04 – Lyon
2004/05 – Lyon
2005/06 – Lyon
2006/07 – Lyon
2007/08 – Lyon
2008/09 – Bordeaux
2009/10 – Marseille
2010/11 – Lille
2011/12 – Montpellier
2012/13 – Paris Saint-Germain
2013/14 – Paris Saint-Germain
2014/15 – Paris Saint-Germain
2015/16 – Paris Saint-Germain
2016/17 – Monaco
2017/18 – Paris Saint-Germain
2018/19 – Paris Saint-Germain
2019/20 – Paris Saint-Germain 1
2020/21 – Lille
2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ligue 1 på L'Équipe (fr) | Ligue 1 1987–88 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. | 193,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toftes_Gave | 2023-02-04 | Toftes Gave | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnehjem i Norge', 'Kategori:Byggverk i Ringsaker', 'Kategori:Helse- og sosialtjenester i Innlandet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig store stubber'] | Toftes Gave var et barnehjem etablert midt på 1800-tallet i Oslo, og flyttet til Ullensaker og dernest ca. 1880 til Helgøya på Ringsaker.
| Toftes Gave var et barnehjem etablert midt på 1800-tallet i Oslo, og flyttet til Ullensaker og dernest ca. 1880 til Helgøya på Ringsaker.
== 1800-tallet ==
Institusjonen ble etablert som et skolehjem for «feiltilpassede barn» i en bygning i Munkedamsveien i daværende Christiania. Midlene til opprettelsen ble gitt som et legat til Christiania kommune av forretningsmannen Andreas Tofte midt på 1800-tallet. Ved opprettelsen var Toftes Gave det eneste barnehjemmet i landet.
I 1858 ble barnehjemmet flyttet til Risebro på Ullensaker i Akershus. Teologen Hans A. Larsen var bestyrer fra 1863 til 1875. Toftes Gave var inntil 1877 en såkalt «redningsanstalt» for både piker og gutter, med en intensjon om å drive veldedighet overfor barna som et grunnlag for driften. Institusjonen hadde fått økonomisk støtte fra det offentlige på dette grunnlaget. Men utover på 1870-tallet ble den økonomiske situasjonen stadig vanskeligere. Samtidig hadde en straffereform åpnet muligheten til å bedre økonomien ved å legge om driften, og styret for Toftes Gave besluttet å gripe muligheten.
I 1874 hadde det trådt i kraft en ny bestemmelse i kriminalloven, som ga dommere adgang til å dømme barn til opphold i «oppdragelsesanstalt» i stedet for i fengsel. Den kriminelle lavalderen var den gangen ti år, og barn over ti år kunne derfor idømmes fengselsstraff. Da Toftes Gave i 1877 ble omgjort til en «oppdragelsesanstalt», ble institusjonen den eneste i landet som kunne ta imot barn som fikk en dom på opphold i oppdragelsesanstalt. Dermed tok Toftes Gave form av å være en straffeanstalt, og den ble samtidig utelukkende en institusjon for gutter. For å realisere omleggingen kjøpte Toftes Gave gården Nedre Sund på Helgøya i Ringsaker. Gården ble bygget om, og 1877 flyttet institusjonen inn på Nedre Sund gård.
Den økonomiske konsekvensen av omleggingen til oppdragelsesanstalt var at Toftes Gave fra 1878 mottok et fast, statlig tilskudd til gjengjeld for å reservere 40 av institusjonens 120 plasser til barn idømt opphold på oppdragelsesanstalt. Selve ombyggingen av Nedre Sund gård hadde Stortinget også bevilget penger til; halvparten av utgiftene til ombyggingen ble dekket av Staten.Fra 1896 ble institusjonen drevet som skolehjem av statlige myndigheter.Elevene ved skolehjem for «vanskelige barn» ble underlagt et strengt regime, som omfattet utstrakt bruk av fysisk avstraffelse.Samfunnslivet ved hjemmet var organisert i tråd med militære prinsipper, med kompanier, sovesaler og parader. «...gutterne har faaet nye Gymnastikdragter. Exercits, hvortil man gjennem de militære Autoriteter har faaet udlaant en del gamle Geværer, er blevet indført.»
== 1900-tallet ==
På begynnelsen av 1900-tallet var «skolehjem» betegnelsen som ble brukt om både Toftes Gave og institusjoner som Bastø, Falstad og Lindøy, som var blitt opprettet mot slutten av 1800-tallet.I 1901 rapporterer stortingsdokumenter om overbelegg ved anstaltene for barn. Særlig ved Toftes Gave var overbelegg typisk på denne tiden. Budsjettert belegg var 140 gutter, mens det reelle belegget gjerne var på 150–160 gutter.Rundt 1907–1908 var det et faktum at Toftes Gave «beholdt barna meget lenge, gjennomsnittlig opp til 4 år». Fra flere hold ble dette anført som et samfunnsmessig problem, fordi det ble svært dyrt for barnas hjemkommuner å betale for så lange opphold. Men samtidig hørtes stadig flere kritiske røster som hevdet at skolehjemmene hadde utviklet seg til «rene Torturanstalter». En anonym forfatter utga en bok der han beskrev skandaløse forhold ved Toftes Gave og Bastø, der han hadde vært lærer og husfar. Det ble en opphisset debatt i pressen og på Stortinget. I 1908 ble det innledet rettslige forundersøkelser, og etter seks måneder ble det nedsatt en offentlig «skolehjemkomité» som skulle granske forholdene videre. Lokale myndigheter (vergeråd) ble tilbakeholdne med å sende barn på skolehjem, og det tok ti år før disse institusjonene igjen var fullt belagt.
Budsjettmessig stod Toftes Gave i en særstilling på begynnelsen av 1900-tallet. Denne institusjonen hadde fra starten av slitt økonomisk. Flyttingen fra Christiania ut på landet hadde gjort det mulig å drive gårdsbruk, og dette bidro til å holde utgiftene til mat nede, i tillegg til at gårdsdriften også ga noe inntekter. Men samtidige kilder viser at forholdene på Toftes Gave var verre enn på de andre skolehjemmene, og ledelsen ved andre institusjoner protesterte da myndighetene påla dem å drive innen samme budsjettrammer som Toftes Gave. Guttene på Toftes Gave fikk blant annet mindre mat og mer ensidig kost enn barn på andre skolehjem:«hestekjød i stedet for oksekjød, ertekaffe i stedet for bønnekaffe, lakesild i stedet for almindelig spegesild, ertebrød i stedet for havremelsbrød»lyder det i en rapport til Stortinget i 1905/1906.Pedagogen og forfatteren Bernhard Stokke arbeidet som vikarlærer ved Toftes Gave tidlig på 1920-tallet. Stokke skrev senere fire guttebøker om elever ved et skolehjem. I disse bøkene fremstilles skolehjemmet som et sted med gårdsarbeid, verkstedslære og skolegang. Personalet er i all vesentlighet omsorgsfulle og støttende oppdragere, og guttene har det stort sett bra, selv om de også opplever mistenkeliggjøring og andre problemer som motiverer til fluktforsøk. Realiteten var at både ved Toftes Gave og andre steder ble barna både prylt og satt på enecelle i 14 dager når de ansatte hadde noe å utsette på dem.Barnevernsinstitusjonen Toftes Gave ble nedlagt i 1949.
I 1951 ble det åpnet en institusjon for psykisk utviklingshemmede på Sund gård. De første tiårene var det Oslo kommune som var ansvarlig for driften av denne institusjonen, men fra 1991 overtok Ringsaker kommune driften.
== Se også ==
Johannes S. Andersen («Gulosten») – elev ved Toftes Gave i en fireårsperiode i mellomkrigstiden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen — Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner 1945–1980 Utredning fra et utvalg oppnevnt av Barne- og familiedepartementet 19. desember 2003, publisert på Barne- og familiedepartementets nettsider. Besøkt 13. mai 2021.
Barnevern og samfunnsvern : om stat, vitenskap og profesjoner under barnevernets oppkomst i Norge av Tove Stang Dahl, Pax forlag (1978)
I foreldrenes sted. Barneretningens oppdragelsesdiskurs 1820-1900. Eksemplet Toftes Gave av Harald Thuen, Pax forlag (2002)
Barnevernsinstitusjonen Toftes Gave på Helgøya, artikkelsamling
Lokalhistoriewiki om Toftes Gave
Store Norske om Toftes Gave
Søk på digitalmuseum.no etter "Toftes gave" | Toftes Gave var et barnehjem etablert midt på 1800-tallet i Oslo, og flyttet til Ullensaker og dernest ca. 1880 til Helgøya på Ringsaker. | 193,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.