url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1962_%E2%80%93_H%C3%B8ydehopp_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1962 – Høydehopp menn | ['Kategori:Høydehopp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1962'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia, avholdt 16. september 1962.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia, avholdt 16. september 1962.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater1
Resultater2
Resultater3
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia, avholdt 16. september 1962. | 193,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vicente_Guaita | 2023-02-04 | Vicente Guaita | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Crystal Palace FC', 'Kategori:Fotballspillere for Getafe CF', 'Kategori:Fotballspillere for Recreativo de Huelva', 'Kategori:Fotballspillere for Valencia CF', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Valencia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske fotballspillere', 'Kategori:Stubber 2021-07'] | Vicente Guaita Panadero (født 10. januar 1987) er en spansk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Crystal Palace FC.
| Vicente Guaita Panadero (født 10. januar 1987) er en spansk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Crystal Palace FC.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vicente Guaita – Transfermarkt
(en) Vicente Guaita – WorldFootball.net
(en) Vicente Guaita – Soccerbase.com
(en) Vicente Guaita – FootballDatabase.eu
(en) Vicente Guaita – Soccerway
(en) Vicente Guaita – FBref
(es) Vicente Guaita – as.com | | kamper3 = 30| mål3 = 0 | 193,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5gsfjorden_(Nordfjord) | 2023-02-04 | Vågsfjorden (Nordfjord) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Kinn'] | Vågsfjorden er en sidefjord til Nordfjord i Kinn kommune i Vestland.
Den ligger mellom Husevågøya i sør og Vågsøya i nord. På sørsida av Vågsøya ligger Fåfjorden. Fjorden strekker seg 8,5 kilometer fra vest til øst. Det vestlige innløpet til fjorden ligger mellom Hovden på Husvågøya og Vombaneset. Like innenfor Vombaneset ligger tettstedet Vågsvåg og litt lenger øst tettstedet Holvik. Byen Måløy ligger på sørøstsida av Vågsøya og sørlige deler av byen ligger også ved fjorden. Herfra går Ulvesundet nordover til Sildegapet på sørsida av Stadlandet. På nordsida av Husvågøya ligger bygda Husevåg. Sørøst for Måløy ligger Skavøypollen og tettstedet Tennebø. Fjorden ender på nordsida av Gangsøya.Det er fergeforbindelse over fjorden fra Oldeide på sørsida av Fåfjorden til Husevågøya og Måløy. Riksvei 16 går langs nordsida av fjorden til Måløy.
| Vågsfjorden er en sidefjord til Nordfjord i Kinn kommune i Vestland.
Den ligger mellom Husevågøya i sør og Vågsøya i nord. På sørsida av Vågsøya ligger Fåfjorden. Fjorden strekker seg 8,5 kilometer fra vest til øst. Det vestlige innløpet til fjorden ligger mellom Hovden på Husvågøya og Vombaneset. Like innenfor Vombaneset ligger tettstedet Vågsvåg og litt lenger øst tettstedet Holvik. Byen Måløy ligger på sørøstsida av Vågsøya og sørlige deler av byen ligger også ved fjorden. Herfra går Ulvesundet nordover til Sildegapet på sørsida av Stadlandet. På nordsida av Husvågøya ligger bygda Husevåg. Sørøst for Måløy ligger Skavøypollen og tettstedet Tennebø. Fjorden ender på nordsida av Gangsøya.Det er fergeforbindelse over fjorden fra Oldeide på sørsida av Fåfjorden til Husevågøya og Måløy. Riksvei 16 går langs nordsida av fjorden til Måløy.
== Referanser == | Vågsfjorden er en sidefjord til Nordfjord i Kinn kommune i Vestland. | 193,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyschirius_globosus | 2023-02-04 | Dyschirius globosus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1784', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Friedrich Wilhelm Herbst', 'Kategori:Graveløpere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dyschirius globosus er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Dyschirius globosus er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Dyschirius globosus finnes i Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Finnes i Norge
== Utseende ==
Dyschirius globosus er mellom 2,2-3 millimeter lang og kanskje den vanligste arten i slekten Dyschirius, i norden. Kroppen er sylindrisk avlang, med metallglans, i motsetning til de like artene i slekten Clivina som har en matt farge (ikke metallisk). Beina er korte og omformet for graving. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet.
== Levevis ==
Dyschirius globosus finnes på ulike steder med sandholdig grunn. Larvene lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Dyschirius globosus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Dyschirius globosus hos Artsdatabanken
(sv) Dyschirius globosus hos Dyntaxa
(en) Dyschirius globosus hos Fossilworks
(en) Dyschirius globosus hos ITIS
(en) Dyschirius globosus hos NCBI
(en) Kategori:Dyschirius globosus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dyschirius globosus – detaljert informasjon på Wikispecies
Dyschirius globosus (foto: C. Braunert)
Dyschirius globosus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Dyschirius globosus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marte | 2023-02-04 | Marte | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Marte er et norsk kvinnenavn, med Marthe som alternativ stavemåte. Navnet er en nordisk kortform av Margareta, som betyr «perle». I nyere tid kan det også tolkes som en variant av Marta, som betyr «husfrue». Marthe er en fransk og tysk variant av Martha. Marte er i dag et vanlig navn i Norge, mens Marthe er vanlig i Belgia og enkelte fransktalende land i Afrika.
| Marte er et norsk kvinnenavn, med Marthe som alternativ stavemåte. Navnet er en nordisk kortform av Margareta, som betyr «perle». I nyere tid kan det også tolkes som en variant av Marta, som betyr «husfrue». Marthe er en fransk og tysk variant av Martha. Marte er i dag et vanlig navn i Norge, mens Marthe er vanlig i Belgia og enkelte fransktalende land i Afrika.
== Etymologi ==
Marte er en norsk variant av Margareta. Det kan også tolkes som en form av Marta, som har flere opprinnelser. Det er:
en latinsk form av greske Martha (gresk: Μαρθα), som igjen var en gresk form av det hebraiske navnet Marta (hebraisk: מרתא), som betyr «kvinne, dame, elskerinne, husmor».
dannet av arameiske marta, «dame, elskerinne, husmor».
en variant av Margareta, en nordisk og tysk form av Margarita, som er en latinsk form av det greske navnet Margarites (gresk μαργαριτης), og har opprinnelse i persiske margaron, «perle».
en yngre form av Margta, den gammelsvenske formen av Margarita.
en kortform av Marita, som kan være en variant av Marit eller Maria.
en kortform av Mareta, en kortform av Margareta.
en kortform av Martina, en feminin form av Martin.Marthe er en alternativ skriveform av Marte. Marhte er også et tysk og fransk kvinnenavn med opprinnelse som en variant av Martha, som har samme opprinnelse som Marta.
Marte er også et sjeldent svensk og finsk mannsnavn dannet som en variant av Martin.
== Utbredelse ==
Både Marthe og Marte var vanlige navn i Norge på 1700-tallet, hovedsakelig på Østlandet, og igjen på 1990-tallet.
Marte har norsk navnedag 17. oktober. Marthe har fransk navnedag 29. juli.
Marte er i dag et vanlig navn i Norge, mens Marthe er vanlig i Belgia og enkelte fransktalende land i Afrika.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Marte og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Marthe Robin (1902–1981), fransk stigmatiker
Marthe Keller (f. 1945), sveitsisk skuespiller
Anne Marte Pensgaard (f. 1964), norsk professor i idrettspsykologi
Marte Frisnes (f. 1972), norsk smykkedesigner
Marte Michelet (f. 1975), norsk journalist og forfatter
Marte Johnslien (1977), norsk kunstner
Marte Stokstad (f. 1978), norsk programleder
Marte Marie Forsberg (f. 1979), norsk fotograf
Anne Marthe Dyvi (f. 1979), norsk kunstner
Anne Marte Overaa (f. 1980), norsk kunstner
Marte Wulff (f. 1980), norsk sanger og låtskriver
Marte Gerhardsen (f. 1982), norsk leder for Tankesmien Agenda
Marthe Valle (f. 1982), norsk sanger og låtskriver
Marte Wexelsen Goksøyr (f. 1982), norsk skuespiller og aktivist
Marte Germaine Christensen (f. 1983), norsk skuespiller
Marthe Gjerde (f. 1983), norsk klimaforsker
Marte Nordanger (f. 1983), norsk lingvist
Marthe Kristoffersen (f. 1989), norsk skiløper
Marte Olsbu Røiseland (f. 1990), norsk skiskytter
Anne Marthe Birkeland (f. 1993), norsk fotballspiller
Marthe Koala (f. 1994), burkinsk friidrettsutøver
Anne Marthe Brenden (f. 1996), norsk skiløper
Anne Marte Sneve, norsk trener
Marthe Armitage, britisk tapetdesigner
Marthe Gold, amerikansk professor i medisin
Marthe Wiggers, nederlandsk modell
=== Menn med navnet ===
Marte Gracia, meksikansk tegner
Marte Gutierrez, amerikansk professor i geomekanikk
== Annen bruk av navnet ==
Marte, en serie møbler fra Skeidar
Marthe Aimé, et fransk klesmerke
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Marte
(en) Think Baby Names: Marte | (Marthe) | 193,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5gsfjorden | 2023-02-04 | Vågsfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Vågsfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Vågsfjorden (Troms) – en fjord i Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Tranøy og Dyrøy kommuner i Troms.
Vågsfjorden (Nordfjord) – en sidefjord til Nordfjord i Sogn og Fjordane. | Vågsfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Vågsfjorden (Troms) – en fjord i Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Tranøy og Dyrøy kommuner i Troms.
Vågsfjorden (Nordfjord) – en sidefjord til Nordfjord i Sogn og Fjordane. | Vågsfjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 193,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karin_Roten | 2023-02-04 | Karin Roten | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra kanton Wallis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Karin Roten Meier (født 27. januar 1976 i Leukerbad, Wallis er en sveitsisk tidligere alpinist. Fra 1993 til 2001 var hun medlem av det sveitsiske landslaget.
Hun var spesialist i de tekniske disiplinene (slalåm og storslalåm. Allerede som 17-åring ble hun juniorverdensmester i storslalåm, og tok sølv i slalåm ved samme anledning. Totalt har hun fire medaljer fra junior-VM og tre VM-medaljer på seniornivå.
I løpet av karrieren vant hun to renn i verdenscupen. Den beste sammenlagtplasseringen fikk hun i sesongen 1996/97, da hun endte på fjerdeplass i storslalåmcupen.
Etter at hun la opp som aktiv alpinist, lanserte hun sitt eget kosmetikkmerke. Siden 2004 har hun også arbeidet som sidekommentator for TV-kanalen SF DRS.
| Karin Roten Meier (født 27. januar 1976 i Leukerbad, Wallis er en sveitsisk tidligere alpinist. Fra 1993 til 2001 var hun medlem av det sveitsiske landslaget.
Hun var spesialist i de tekniske disiplinene (slalåm og storslalåm. Allerede som 17-åring ble hun juniorverdensmester i storslalåm, og tok sølv i slalåm ved samme anledning. Totalt har hun fire medaljer fra junior-VM og tre VM-medaljer på seniornivå.
I løpet av karrieren vant hun to renn i verdenscupen. Den beste sammenlagtplasseringen fikk hun i sesongen 1996/97, da hun endte på fjerdeplass i storslalåmcupen.
Etter at hun la opp som aktiv alpinist, lanserte hun sitt eget kosmetikkmerke. Siden 2004 har hun også arbeidet som sidekommentator for TV-kanalen SF DRS.
== Meritter ==
=== Junior-VM ===
Monte Campione/Colere 1993: Gull i storslalåm
Lake Placid 1994: Sølv i storslalåm
Voss 1995: Gull i storslalåm, sølv i slalåm
=== VM ===
Sierra Nevada 1996: Sølv i storslalåm, bronse i slalåm
Sestriere 1997: Sølv i storslalåm
=== Verdenscupseire ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karin Roten – Olympedia
(en) Karin Roten – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Karin Roten – FIS (alpint)
(en) Karin Roten – ski-db.com
Karin Rotens personlige hjemmeside | Karin Roten Meier (født 27. januar 1976 i Leukerbad, Wallis er en sveitsisk tidligere alpinist. | 193,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miguel_%C3%81ngel_Angulo | 2023-02-04 | Miguel Ángel Angulo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Valencia CF', 'Kategori:Fotballspillere for Villarreal CF', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Oviedo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Miguel Ángel Angulo Valderrey (født 23. juni 1977 i Oviedo) er en spansk fotballspiller som spilte for Valencia CF. Han har tidligere spilt for Sporting de Gijón og Villarreal CF og spiller først og fremst som offensiv midtbanespiller, ving eller spiss. Miguel Ángel Angulo kom til klubben og har spilt 415 kamper og scoret 64 mål.
I 2004 var han nær en overgang til Arsenal FC, men ombestemte seg og trakk seg fra avtalen. Angulo har elleve landskamper for Spania, men har ingen scoringer for landslaget.
Han la opp i 2011.
| Miguel Ángel Angulo Valderrey (født 23. juni 1977 i Oviedo) er en spansk fotballspiller som spilte for Valencia CF. Han har tidligere spilt for Sporting de Gijón og Villarreal CF og spiller først og fremst som offensiv midtbanespiller, ving eller spiss. Miguel Ángel Angulo kom til klubben og har spilt 415 kamper og scoret 64 mål.
I 2004 var han nær en overgang til Arsenal FC, men ombestemte seg og trakk seg fra avtalen. Angulo har elleve landskamper for Spania, men har ingen scoringer for landslaget.
Han la opp i 2011.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Miguel Ángel Angulo – Olympedia
(en) Miguel Ángel Angulo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Miguel Ángel Angulo – FIFA
(en) Miguel Ángel Angulo – Transfermarkt
(en) Miguel Ángel Angulo – national-football-teams.com
(en) Miguel Ángel Angulo – WorldFootball.net
(en) Miguel Ángel Angulo – FootballDatabase.eu
(de) Miguel Ángel Angulo – fussballdaten.de
(en) Miguel Ángel Angulo – Soccerway
(en) Miguel Ángel Angulo – EU-Football.info | Miguel Ángel Angulo Valderrey (født 23. juni 1977 i Oviedo) er en spansk fotballspiller som spilte for Valencia CF. | 193,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyschirius_thoracicus | 2023-02-04 | Dyschirius thoracicus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1790', 'Kategori:Graveløpere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dyschirius thoracicus er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Dyschirius thoracicus er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Dyschirius thoracicus finnes i Europa, i Asia og Nord-Afrika. Finnes i Norge, hvor den ikke er så sjelden.
== Utseende ==
Dyschirius thoracicus er mellom 3,5-4,8 millimeter lang. Kroppen er sylindrisk. Den har en mørk, svart metallisk bronse farge, i motsetning til de like artene i slekten Clivina som har en matt farge (ikke metallisk). Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet.
== Levevis ==
Dyschirius thoracicus finnes på ulike steder med sandholdig grunn, særlig langs vassdrag og strender. Både marine og i innlandet. Den er predator på kortvinger i slekten Bledius, særlig Bledius arenarius. Larvene lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Dyschirius thoracicus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Dyschirius thoracicus i Encyclopedia of Life
(en) Dyschirius thoracicus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Dyschirius thoracicus hos Artsdatabanken
(sv) Dyschirius thoracicus hos Dyntaxa
(en) Dyschirius thoracicus hos Fauna Europaea
(en) Dyschirius thoracicus hos NCBI
(en) Kategori:Dyschirius thoracicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dyschirius thoracicus – detaljert informasjon på Wikispecies
Dyschirius thoracicus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Dyschirius thoracicus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Warwickshire_Police | 2023-02-04 | Warwickshire Police | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Britiske politistyrker', 'Kategori:Språkvask 2022-03', 'Kategori:Warwickshire'] | Warwickshire Police er Home Office politiet med ansvar for Warwickshire i England. Enheten var kjent som Warwickshire Constabulary inntil 2001. Det er det nest minste terrotoriale politi i England og Wales etter City of London Police, med kun 998,6 (tilsvarende fulle stillinger) tjenestemenn pr. desember 2006. Politidistriktet har cirka 519 000 innbyggere.
Etter et forslag fra Home Secretary den 6. februar 2006 om å slå Warwickshire Police sammen med Staffordshire Police, West Mercia Constabulary og West Midlands Police for å skape et strategisk politienhet for regionen West Midlands. Dette forslaget har siden da blitt lagt på hylla.
Warwickshire Police var inntil april 2007 en partner sammen med tre andre politienheter i Central Motorway Police Group.
| Warwickshire Police er Home Office politiet med ansvar for Warwickshire i England. Enheten var kjent som Warwickshire Constabulary inntil 2001. Det er det nest minste terrotoriale politi i England og Wales etter City of London Police, med kun 998,6 (tilsvarende fulle stillinger) tjenestemenn pr. desember 2006. Politidistriktet har cirka 519 000 innbyggere.
Etter et forslag fra Home Secretary den 6. februar 2006 om å slå Warwickshire Police sammen med Staffordshire Police, West Mercia Constabulary og West Midlands Police for å skape et strategisk politienhet for regionen West Midlands. Dette forslaget har siden da blitt lagt på hylla.
Warwickshire Police var inntil april 2007 en partner sammen med tre andre politienheter i Central Motorway Police Group.
== Historie ==
Politienheten ble etablert i 1840 som Warwickshire County Constabulary. Enhetens ansvarsområde dekket ikke hele fylket før i 1857. Birmingham, Coventry, Leamington Spa, Stratford-upon-Avon og Warwick opprinnelig hadde sine egne politienheter. Warwickshire enheten absorberte Warwick Borough Police i 1875 og Stratford-upon-Avon Borough Police i 1889 mens Leamington Borough Police varte til 1946. I 1969 Coventry City Police også gikk inn i Warwickshire Constabulary og politienheten ble omdøpt til Warwickshire and Coventry Constabulary. Dog med inkluderingen av Coventry inn i det nye fylket West Midlands i 1974, ble Coventrys politienhet en del av det nye West Midlands Police, som også tok over områdene til Birmingham City Police samt deler av det nordvestre området av Warwickshire (rundt Solihull og Sutton Coldfield). Warwickshire Constabulary gikk tilbake til sitt gamle navn.
== Organisering ==
Politienheten ledes av en Chief Constable, en Deputy Chief Constable, to Assistant Chief Constabler og em sivil Director of Finance. Hovedkvarteret ligger i Woodcote som er et 1800-talls herskapshus og eiendom i landsbyen Leek Wootton, som har vært enhetens hovedkvarter siden 1949.
Fylket er delt inn i distrikter/boroughs som hver er kommandert av en Chief Inspector. De fleste sektorene har kun en politistasjon, mens noen har noen flere.
North Warwickshire Borough (HQ: Atherstone)
Atherstone Sektor
Coleshill Sektor
Nuneaton and Bedworth Borough (HQ: Nuneaton)
Bedworth Sektor
Nuneaton Sektor
Rugby Borough
Rugby Sektor
Stratford-on-Avon Distrikt
Alcester Sektor (også poitipost i Studley)
Stratford-upon-Avon Sektor (også stasjon i Henley-in-Arden, Shipston-on-Stour, Southam og Wellesbourne)
Warwick Distrikt
Leamington Spa Sektor (også politipost i Whitnash)
Warwick and Kenilworth Sektor (også politipost i Lapworth og Hatton)
== Se også ==
Liste over britiske politistyrker
Storbritannias politi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Warwickshire Police Arkivert 12. desember 2008 hos Wayback Machine. | Warwickshire Police er Home Office politiet med ansvar for Warwickshire i England. Enheten var kjent som Warwickshire Constabulary inntil 2001. | 193,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_l%C3%B8k | 2023-02-04 | Vanlig løk | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P935 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P935 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Grønnsaker', 'Kategori:Løkfamilien', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Vanlig løk, matløk eller kepaløk (Allium cepa) er en art i løkfamilien. Det fins flere ulike varianter av arten, bl.a. gul løk, rødløk og ekstra småvokst sølvløk. Også vårløk kan assosieres med vanlig løk. Sistnevnte er løk som avbrytes tidlig i vekstfasen.
Løk kommer opprinnelig fra Sentral-Asia, hvor den fortsatt vokser vilt. Kineserne dyrket løk allerede for 3000 år siden, og i de egyptiske pyramidene har man funnet bilder av løk. Romerne tok løken med seg til Nord-Europa, og spanjolene tok den til Amerika.
Løk er en mye brukt ingrediens i matlaging, og inneholder en rekke antioksidanter, proteiner og flavonoider. Den inneholder dessuten cystein, som i seg selv inneholder svovel-innholdende aminosyre og er årsaken til at løk svir i øynene når løkcellene skades (kuttes). Cysteinet blir omdannet til en svovelholdig gass som irriterer øynene. Hjernen svarer da med å øke produksjonen i tårekjertlene, for å tynne ut gassen. Cysteinet virker også stimulerende på blodomløp og ble før i tiden brukt i skoene om vinteren. Det øker blodgjennomstrømning og gir en varmende følelse på bena.
Ved å bruke en genteknologi som kalles RNAi, har forskere ved Crop & Food Research i New Zealand endret egenskapene til knollen, gjennom å «skru av» genene som gjør at svovelforbindelsene i løken omdannes til den irriterende gassen.
| Vanlig løk, matløk eller kepaløk (Allium cepa) er en art i løkfamilien. Det fins flere ulike varianter av arten, bl.a. gul løk, rødløk og ekstra småvokst sølvløk. Også vårløk kan assosieres med vanlig løk. Sistnevnte er løk som avbrytes tidlig i vekstfasen.
Løk kommer opprinnelig fra Sentral-Asia, hvor den fortsatt vokser vilt. Kineserne dyrket løk allerede for 3000 år siden, og i de egyptiske pyramidene har man funnet bilder av løk. Romerne tok løken med seg til Nord-Europa, og spanjolene tok den til Amerika.
Løk er en mye brukt ingrediens i matlaging, og inneholder en rekke antioksidanter, proteiner og flavonoider. Den inneholder dessuten cystein, som i seg selv inneholder svovel-innholdende aminosyre og er årsaken til at løk svir i øynene når løkcellene skades (kuttes). Cysteinet blir omdannet til en svovelholdig gass som irriterer øynene. Hjernen svarer da med å øke produksjonen i tårekjertlene, for å tynne ut gassen. Cysteinet virker også stimulerende på blodomløp og ble før i tiden brukt i skoene om vinteren. Det øker blodgjennomstrømning og gir en varmende følelse på bena.
Ved å bruke en genteknologi som kalles RNAi, har forskere ved Crop & Food Research i New Zealand endret egenskapene til knollen, gjennom å «skru av» genene som gjør at svovelforbindelsene i løken omdannes til den irriterende gassen.
== Eksterne lenker ==
(en) category:Onions – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) vanlig løk i Encyclopedia of Life
(en) vanlig løk i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig løk hos Artsdatabanken
(sv) vanlig løk hos Dyntaxa
(en) vanlig løk hos ITIS
(en) vanlig løk hos NCBI
(en) vanlig løk hos The International Plant Names Index
(en) vanlig løk hos Tropicos
(en) Kategori:Allium cepa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Allium cepa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Allium cepa – detaljert informasjon på Wikispecies | Vanlig løk, matløk eller kepaløk (Allium cepa) er en art i løkfamilien. Det fins flere ulike varianter av arten, bl. | 193,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gravel%C3%B8per | 2023-02-04 | Graveløper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Graveløpere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Graveløper (Clivina fossor ) er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Graveløper (Clivina fossor ) er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Graveløper finnes i så godt som hele Europa, i Asia og Nord-Afrika. Også i Nord-Amerika. Er vanlig i Norge
== Utseende ==
Graveløper er mellom 5,5-6,5 millimeter lang. Kroppen er forholdsvis flattrykt, men sylindrisk avlang. Den har en mørk brunlig nesten svart matt farge (ikke metallisk), i motsetning til de like artene i slekten Dyschirius som har metallisk farge. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har fire børstepunkt, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Beina er korte og omformet for graving. Frambeina er kraftigere og bredere enn de andre beina, leggen (tibia) har flere tagger som billen bruker til å grave med.
== Levevis ==
Graveløper lever på flere ulike leveområder (habitat) hvor den med sine kraftige frambein graver ganger i jorden, like under overflaten. Larvene lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Clivina fossor i Encyclopedia of Life
(en) Clivina fossor i Global Biodiversity Information Facility
(no) Clivina fossor hos Artsdatabanken
(sv) Clivina fossor hos Dyntaxa
(en) Clivina fossor hos Fauna Europaea
(en) Clivina fossor hos ITIS
(en) Clivina fossor hos NCBI
(en) Kategori:Clivina fossor – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Clivina fossor – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Clivina fossor – detaljert informasjon på Wikispecies
Clivina fossor - BILDE - Database Carabidae of the World
Larve av Clivina fossor - BILDE - Database Carabidae of the World
Clivina fossor - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Clivina fossor - Fauna Europaea - engelskspråklig | | norsknavn= graveløper | 193,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fasediagram | 2023-02-04 | Fasediagram | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fysikalsk kjemi', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-12'] | Et fasediagram er en graf som viser likevekt mellom ulike faser.
Trykk-temperatur-diagram for et enkelt stoff er mye brukt. Disse viser ved hvilke trykk og temperaturer stoffet finnes som gass, væske og fast stoff. Langs linjene som skiller to faser er disse i likevekt. Her finner vi altså smeltepunkt, frysepunkt og lignende. Ved trippelpunktet er de tre fasene gass, væske og fast stoff i likevekt.
Linja mellom gass og væske har vanligvis positiv stigning fordi stoffet har større tetthet i fast enn i flytende form. I vann har denne linja negativ stigning siden vann utvider seg når det fryser til is. Ved økende trykk vil is gå over til vann ved få kuldegrader.
Fasediagram kan også lages med andre variabler enn temperatur og trykk.
| Et fasediagram er en graf som viser likevekt mellom ulike faser.
Trykk-temperatur-diagram for et enkelt stoff er mye brukt. Disse viser ved hvilke trykk og temperaturer stoffet finnes som gass, væske og fast stoff. Langs linjene som skiller to faser er disse i likevekt. Her finner vi altså smeltepunkt, frysepunkt og lignende. Ved trippelpunktet er de tre fasene gass, væske og fast stoff i likevekt.
Linja mellom gass og væske har vanligvis positiv stigning fordi stoffet har større tetthet i fast enn i flytende form. I vann har denne linja negativ stigning siden vann utvider seg når det fryser til is. Ved økende trykk vil is gå over til vann ved få kuldegrader.
Fasediagram kan også lages med andre variabler enn temperatur og trykk.
== Eksterne lenker ==
(en) Phase diagrams – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Phase diagram – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Et fasediagram er en graf som viser likevekt mellom ulike faser. | 193,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charlotte_Stewart | 2023-02-04 | Charlotte Stewart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Sutter County i California', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Charlotte Stewart (født 1941) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Huset på prærien.
Stewart har medvirket i over 70 film- og TV-produksjoner.Stewart ble født i Yuba City i California og studerte skuespill i Pasadena.
Hun TV-debuterte i 1960 via to gjesteroller i dramaserien Letter to Loretta og filmdebuterte året etter i den relativt ukjente dramafilmen V.D. Fra 1974 til 1978 hadde hun rollen som Eva Beadle i tv-serien Huset på prærien og fra 1990 til 1991 spilte hun rollen som Betty Briggs i serien Twin Peaks. Hun gjentok rollen i 2017 (en episode). Hun har hatt gjesteopptredener i tv-serier som blant annet Bachelor Father (1961-62), 12 O'Clock High (1965), Hawaii Five-O (1968), Bonanza (1969 & 71), Cannon (1973), Kruttrøyk (1968–1974), Highway to Heaven (1985), Matlock (1986), Coach (1989–92), Life Goes On (1992), Beverly Hills, 90210 (1995) og Cold Case (2005).
Hun har hatt få filmroller, men en kan nevne Eraserhead (1977) og Marksommer (1990).
| Charlotte Stewart (født 1941) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Huset på prærien.
Stewart har medvirket i over 70 film- og TV-produksjoner.Stewart ble født i Yuba City i California og studerte skuespill i Pasadena.
Hun TV-debuterte i 1960 via to gjesteroller i dramaserien Letter to Loretta og filmdebuterte året etter i den relativt ukjente dramafilmen V.D. Fra 1974 til 1978 hadde hun rollen som Eva Beadle i tv-serien Huset på prærien og fra 1990 til 1991 spilte hun rollen som Betty Briggs i serien Twin Peaks. Hun gjentok rollen i 2017 (en episode). Hun har hatt gjesteopptredener i tv-serier som blant annet Bachelor Father (1961-62), 12 O'Clock High (1965), Hawaii Five-O (1968), Bonanza (1969 & 71), Cannon (1973), Kruttrøyk (1968–1974), Highway to Heaven (1985), Matlock (1986), Coach (1989–92), Life Goes On (1992), Beverly Hills, 90210 (1995) og Cold Case (2005).
Hun har hatt få filmroller, men en kan nevne Eraserhead (1977) og Marksommer (1990).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charlotte Stewart på Internet Movie Database
(sv) Charlotte Stewart i Svensk Filmdatabas
(da) Charlotte Stewart på Filmdatabasen
(da) Charlotte Stewart på Scope
(fr) Charlotte Stewart på Allociné
(en) Charlotte Stewart på AllMovie
(en) Charlotte Stewart hos The Movie Database | Charlotte Stewart (født 1941) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Huset på prærien. | 193,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calathus_cinctus | 2023-02-04 | Calathus cinctus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Platyninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Calathus cinctus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Calathus cinctus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Calathus cinctus finnes i Europa, østover i Asia, og i Nord-Afrika. Den er vanlig i Norge.
== Utseende ==
Calathus cinctus er 6-8 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er mørkt svart på farge. Brystskjoldet er litt smalere bakerst og er rødlig brunt. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene har tre børstepunkt i det tredje rillemellomrom. kanter og har avrundede bakhjørner. Den ligner og er i nær slekt med Calathus mollis.
== Levevis ==
Calathus cinctus finnes helst på fuktige lokaliteter, på strender og langs vassdrag. Den finnes ofte på sandtrender (sanddyner) langs kysten. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Calathus cinctus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Calathus cinctus i Encyclopedia of Life
(en) Calathus cinctus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Calathus cinctus hos Artsdatabanken
(sv) Calathus cinctus hos Dyntaxa
(en) Calathus cinctus hos Fauna Europaea
(en) Calathus cinctus hos NCBI
Calathus cinctus – detaljert informasjon på Wikispecies
Calathus cinctus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Calathus cinctus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Calathus cinctus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Igor_Terzic | 2023-02-04 | Igor Terzic | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kroatiske håndballspillere', 'Kategori:Kroatiske håndballtrenere', 'Kategori:Menn'] | Igor Terzic (født 17. juli 1960) er en kroatisk håndballtrener og tidligere landslagsspiller. Terzic la opp som håndballspiller i 2006 og ble trener for damelaget i Molde Håndballklubb etter sju år i Kristiansund Håndballklubb. Nå er han lærer på Ulstein vidergåande skole. Han har tidligere vært trener for 1.-divisjonslaget til Spjelkavik.I perioden 1975–1991 var Terzic profesjonell håndballspiller i Kroatia. Han ble også norgesmester med IF Urædd. Han er gift med håndballspilleren Vedrana Terzic.
| Igor Terzic (født 17. juli 1960) er en kroatisk håndballtrener og tidligere landslagsspiller. Terzic la opp som håndballspiller i 2006 og ble trener for damelaget i Molde Håndballklubb etter sju år i Kristiansund Håndballklubb. Nå er han lærer på Ulstein vidergåande skole. Han har tidligere vært trener for 1.-divisjonslaget til Spjelkavik.I perioden 1975–1991 var Terzic profesjonell håndballspiller i Kroatia. Han ble også norgesmester med IF Urædd. Han er gift med håndballspilleren Vedrana Terzic.
== Referanser == | Igor Terzic (født 17. juli 1960) er en kroatisk håndballtrener og tidligere landslagsspiller. | 193,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Yorkshire_Police | 2023-02-04 | South Yorkshire Police | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Britiske politistyrker', 'Kategori:South Yorkshire'] | South Yorkshire Police er en britisk politistyrke som har ansvaret for South Yorkshire i England.
Politistyrkens ansvarsområde er ca. 1 554 km² som innbefatter fylkets tre boroughs (Barnsley, Doncaster og Rotherham), sammen med City of Sheffield. Den fastboende befolkningen er på 1,2 millioner. Politistyrken er den 13. største av de 44 politistyrkene i England, Wales og Nord-Irland.
Politistyrkens hovedkvarter ligger i Sheffield, med styrken delt inn i fire distrikter: Barnsley, Doncaster, Rotherham og Sheffield.
Politistyrken ble etablert i 1974 ved sammenslåingen av Sheffield and Rotherham Constabulary og deler av West Yorkshire Constabulary (som Barnsley Borough Police og Doncaster Borough Police hadde blitt lagt inn under 1. oktober 1968).
Politistyrkens helikopter, Sierra Yankee 99, har vært med i to fjernsynsserier, Traffic Cops og Sky Cops, sammen ved veienheter. Politistyrken hadde ansvar for politiinnsatsen under Hillsborough-tragedien.
| South Yorkshire Police er en britisk politistyrke som har ansvaret for South Yorkshire i England.
Politistyrkens ansvarsområde er ca. 1 554 km² som innbefatter fylkets tre boroughs (Barnsley, Doncaster og Rotherham), sammen med City of Sheffield. Den fastboende befolkningen er på 1,2 millioner. Politistyrken er den 13. største av de 44 politistyrkene i England, Wales og Nord-Irland.
Politistyrkens hovedkvarter ligger i Sheffield, med styrken delt inn i fire distrikter: Barnsley, Doncaster, Rotherham og Sheffield.
Politistyrken ble etablert i 1974 ved sammenslåingen av Sheffield and Rotherham Constabulary og deler av West Yorkshire Constabulary (som Barnsley Borough Police og Doncaster Borough Police hadde blitt lagt inn under 1. oktober 1968).
Politistyrkens helikopter, Sierra Yankee 99, har vært med i to fjernsynsserier, Traffic Cops og Sky Cops, sammen ved veienheter. Politistyrken hadde ansvar for politiinnsatsen under Hillsborough-tragedien.
== Se også ==
Liste over britiske politistyrker
Storbritannias politi
Hillsborough-tragedien
== Eksterne lenker ==
South Yorkshire Police
South Yorkshire Police Authority | South Yorkshire Police er en britisk politistyrke som har ansvaret for South Yorkshire i England. | 193,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Liu_Guandong | 2023-02-04 | Peter Liu Guandong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baoding', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Liu Guandong (født 9. juni 1919 i Qingyuan i Hebei i Kina, død 28. oktober 2013) var katolsk undergrunnsbiskop av Yixian i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han fikk tilnavnet «eldste Liu», og ble tidlig en lederskikkelse i den kinesiske undergrunnskirke.
| Peter Liu Guandong (født 9. juni 1919 i Qingyuan i Hebei i Kina, død 28. oktober 2013) var katolsk undergrunnsbiskop av Yixian i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han fikk tilnavnet «eldste Liu», og ble tidlig en lederskikkelse i den kinesiske undergrunnskirke.
== Biografi ==
Han ble hemmelig bispeviet i 1982 for det apostoliske prefektur Yixian i Hebei, 100 km sørvest for Beijing og 55 km nord for Baoding.
I 1989 bispeviet han undergrunnsbiskop Simon Zhang Jiumu av Xuanhua.
Biskop Peter Liu Guandong ble den første lederen av undergrunnskirkens bispekonferanse, som ble opprettet 21. november 1989 under et møte med ni undergrunnsbiskoper i Zhangerce i Shaanxi. Denne bispekonferansen erklærte (i motsetning til den regimestyrte bispekonferanse opprettet iu 1980) troskap tilk pave Johannes Paul II og samhørighet med den verdensvide katolske kirker.
Biskop Liu ble valgt til konferansens president.
Han ble arrestert i Baoding fem dager etter, den 26. november 1989, og anklaget for å ha organisert bispekonferansen, eller mer presist: «planlagt, organisert og dannet en illegal organisasjon», og for å «ha deltatt i illegal virksomhet».
Han ble den 21. mai 1990 dømt av en lokal domstol til tre års reform ved arbeid ved et fangegårdsbruk. Der var hans arbeid å samle inn søppel. Det var sentrale kinesiske myndigheter som bestemte at straffen skulle bli hard.
Bispekonferansens «honorærpresident», biskop Joseph Fan Xueyan, døde i fangenskap i april 1992. Liket av biskop Fan var tilredt slik at det ble antatt at han var blitt torturert. Det samme var tilfelle med en annen biskop som døde i fangenskap omtrent samtidig. Dette vakte oppsikt også internasjonalt, og i et brev fra undergrunnskatolikker til utlandet ble det oppfordret til aksjonering for andre geistlige som var holdt i kinesisk fangenskap slik at lignende ikke skulle skje dem. Kort tid etter dette ble en rekke løslatt, blant dem biskop Liu, den 22. mai 1992. Det var uansett etter at straffen var sonet. Han ble så beordret til å holde seg i sin hjemlandsby.
Biskop Liu tok igjen fatt på som president av undergrunnsbispekonferansen.
I 1993 bispeviet han undergrunnsbiskop James Su Zhimin av Baoding, som få år etter skulle bli arrestert og forsvinne ut av syne for mange år.
Han fikk selv to hjelpebiskoper ved sin side i Yixian, biskop Cosmas Shi Enxiang, og biskop Paul Liu Shuhe, som var generalsekretær for undergrunnsbispekonferansen, og døde i 1993. Biskop Shi er muligens fortsatt i live (2008). Begge har også vært fengslet i lange perioder.
Biskop Liu Guandong døde den 28. oktober 2013.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1890-1958) *1934
Erkebiskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà, O.F.M. (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Francis Zhou Shanfu (Zhou Fangji) (1915-1989) *1981
Biskop Peter Liu Guandong (1919-2013) *1982
== Referanser == | Peter Liu Guandong (født 9. juni 1919 i Qingyuan i Hebei i Kina, død 28. | 193,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1808 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1808 | ['Kategori:1808 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1808'] | I presidentvalget i USA i 1808 ble Føderalistpartiets kandidat Charles Cotesworth Pinckney slått for andre gang i et presidentvalg, han stilte også opp mot Thomas Jefferson i valget i 1804. Denne gangen var det demokrat-republikaneren James Madison som vant og ble valgt til president for perioden 1809 – 1813. Madison hadde sittet som utenriksminister i begge periodene til president Jefferson.
Sittende visepresident George Clinton, også han demokrat-republikaner, var også kandidat i presidentvalget, og fikk 6 valgamannsstemmer fra en fløy innen partiet som ikke likte James Madison.
Dette valget var det første av bare to valg hvor en ny president ble valgt, mens den sittende visepresidenten fortsatte også neste periode. Gjenvalget av John C. Calhoun i valget i 1828 var den andre.
New York hadde for første gang flest stemmer i Valgmannskollegiet, og det fortsatte slik helt fram til 1972.
| I presidentvalget i USA i 1808 ble Føderalistpartiets kandidat Charles Cotesworth Pinckney slått for andre gang i et presidentvalg, han stilte også opp mot Thomas Jefferson i valget i 1804. Denne gangen var det demokrat-republikaneren James Madison som vant og ble valgt til president for perioden 1809 – 1813. Madison hadde sittet som utenriksminister i begge periodene til president Jefferson.
Sittende visepresident George Clinton, også han demokrat-republikaner, var også kandidat i presidentvalget, og fikk 6 valgamannsstemmer fra en fløy innen partiet som ikke likte James Madison.
Dette valget var det første av bare to valg hvor en ny president ble valgt, mens den sittende visepresidenten fortsatte også neste periode. Gjenvalget av John C. Calhoun i valget i 1828 var den andre.
New York hadde for første gang flest stemmer i Valgmannskollegiet, og det fortsatte slik helt fram til 1972.
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter | I presidentvalget i USA i 1808 ble Føderalistpartiets kandidat Charles Cotesworth Pinckney slått for andre gang i et presidentvalg, han stilte også opp mot Thomas Jefferson i valget i 1804. Denne gangen var det demokrat-republikaneren James Madison som vant og ble valgt til president for perioden 1809 – 1813. | 193,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1812 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1812 | ['Kategori:1812 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1812'] | Presidentvalget i USA i 1812 fant sted i skyggen av den britisk-amerikanske krigen. Det sto mellom den sittende presidenten, James Madison, og en avhopper fra det demokratisk-republikanske partiet, DeWitt Clinton, som var nevø til Madisons tidligere visepresident, nå avdøde George Clinton. DeWitt Clinton hadde Føderalistpartiets fulle støtte, men president Madison ble likevel gjenvalgt.
Sammen med Elbridge Gerry, som ble visepresident, ble Madison valgt for perioden 1813 – 1817. Visepresident Gerry døde 23. november 1814, og Madison satt resten av embedsperioden uten visepresident.
| Presidentvalget i USA i 1812 fant sted i skyggen av den britisk-amerikanske krigen. Det sto mellom den sittende presidenten, James Madison, og en avhopper fra det demokratisk-republikanske partiet, DeWitt Clinton, som var nevø til Madisons tidligere visepresident, nå avdøde George Clinton. DeWitt Clinton hadde Føderalistpartiets fulle støtte, men president Madison ble likevel gjenvalgt.
Sammen med Elbridge Gerry, som ble visepresident, ble Madison valgt for perioden 1813 – 1817. Visepresident Gerry døde 23. november 1814, og Madison satt resten av embedsperioden uten visepresident.
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter | Presidentvalget i USA i 1812 fant sted i skyggen av den britisk-amerikanske krigen. Det sto mellom den sittende presidenten, James Madison, og en avhopper fra det demokratisk-republikanske partiet, DeWitt Clinton, som var nevø til Madisons tidligere visepresident, nå avdøde George Clinton. | 193,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Chen_Chu | 2023-02-04 | Joseph Chen Chu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Chen Chu (født 19. mars 1922 i Kina, død 19. mars 2003 i Zhanjiang i Guangdong) var katolsk biskop av bispedømmet Zhanjiang (Beihai) i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i juni 1949 i Guangzhou etter å ha fullført sine teologiske studer ved det katolske presteseminar i Aberdeen i Hongkong. Han underviste så ved Guangzhous juniorseminar til han ble arrestert av de kommunistiske makthavere i 1955. De dømte ham til en 15 års fengselsstraff for «kontrarevolusjonære forbrytelser». Etter at han ble løslatt i 1969 vendte han tilbake til sin hjemlige landsby for å arbeide som jordbruker.
Sommeren 1978 ble han satt til å undervise ved en offentlig skole på Leizhouhalvøya ikke langt fra Zhanjiang. I 1984 fikk han returnere til kirkelig arbeid ved kirken i Zhanjiang, og ble politisk rehabilitert året etter.
Han innførte messen på folkespråket i 1984 (nesten ti år før det skjedde i Guangzhou – 1993), bidro raskt til å gjenopprette en nonneorden, og i 1991 kunne man ordinere de første nyutdannede prestene for bispedømmet.
Beihai var et bispedømme helt vest i provinsen Guangdong i Sør-Kina. Men ved en borgerlig justering av provinsgrensene i 1965 ble den vestlige halvparten (fra Beihai og Qinzhou og helt til grensen mot Vietnam), overført til provinsen/den autonome region Guangxi. Det offentlige avskaffet bispedømmet Beihai og overførte dets områder innen Guangxi til Nanning. For folk i østenden ble avstanden til nærmeste bispesete i Guangdong meget lang. Det ble dermed et ønske om at det skulle opprettes bispesete der. Den offisielle og regimetro kirkelige myndighet bestemte da – uten pavelig mandat – at bispesetet skulle flyttes til byen Zhanjiang i Guangdong, og den vestlige del (Beihai-delen) ikke skulle bli med. Dette fant sted sent i 1980-årene.
Fader Chen ble i 1995 bispeviet som første biskop av dette «nye» bispedømmet Zhanjiang, som omfatter den vestlige del av dagens Guangdong, inklusive Leizhouhalvøya. Hans utnevnelse ble i all stillhet approbert av Vatikanet.
I 1998 ble han rammet et slag som gjorde ham lam og stum. Han døde i 2003 i en alder av 81 år. Da hadde den som skulle bli hans etterfølger biskop Paul Su Yongda (bispeviet i november 2004) personlig sørget for hans pleie i mange år.
| Joseph Chen Chu (født 19. mars 1922 i Kina, død 19. mars 2003 i Zhanjiang i Guangdong) var katolsk biskop av bispedømmet Zhanjiang (Beihai) i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i juni 1949 i Guangzhou etter å ha fullført sine teologiske studer ved det katolske presteseminar i Aberdeen i Hongkong. Han underviste så ved Guangzhous juniorseminar til han ble arrestert av de kommunistiske makthavere i 1955. De dømte ham til en 15 års fengselsstraff for «kontrarevolusjonære forbrytelser». Etter at han ble løslatt i 1969 vendte han tilbake til sin hjemlige landsby for å arbeide som jordbruker.
Sommeren 1978 ble han satt til å undervise ved en offentlig skole på Leizhouhalvøya ikke langt fra Zhanjiang. I 1984 fikk han returnere til kirkelig arbeid ved kirken i Zhanjiang, og ble politisk rehabilitert året etter.
Han innførte messen på folkespråket i 1984 (nesten ti år før det skjedde i Guangzhou – 1993), bidro raskt til å gjenopprette en nonneorden, og i 1991 kunne man ordinere de første nyutdannede prestene for bispedømmet.
Beihai var et bispedømme helt vest i provinsen Guangdong i Sør-Kina. Men ved en borgerlig justering av provinsgrensene i 1965 ble den vestlige halvparten (fra Beihai og Qinzhou og helt til grensen mot Vietnam), overført til provinsen/den autonome region Guangxi. Det offentlige avskaffet bispedømmet Beihai og overførte dets områder innen Guangxi til Nanning. For folk i østenden ble avstanden til nærmeste bispesete i Guangdong meget lang. Det ble dermed et ønske om at det skulle opprettes bispesete der. Den offisielle og regimetro kirkelige myndighet bestemte da – uten pavelig mandat – at bispesetet skulle flyttes til byen Zhanjiang i Guangdong, og den vestlige del (Beihai-delen) ikke skulle bli med. Dette fant sted sent i 1980-årene.
Fader Chen ble i 1995 bispeviet som første biskop av dette «nye» bispedømmet Zhanjiang, som omfatter den vestlige del av dagens Guangdong, inklusive Leizhouhalvøya. Hans utnevnelse ble i all stillhet approbert av Vatikanet.
I 1998 ble han rammet et slag som gjorde ham lam og stum. Han døde i 2003 i en alder av 81 år. Da hadde den som skulle bli hans etterfølger biskop Paul Su Yongda (bispeviet i november 2004) personlig sørget for hans pleie i mange år.
== Referanser == | Joseph Chen Chu (født 19. mars 1922 i Kina, død 19. | 193,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huskapellan | 2023-02-04 | Huskapellan | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirkelige titler'] | En huskapellan (også kalt personel(l) kapellan eller Capellan pro loco) er et gammel navn for en hjelpeprest. Mange prester startet yrkeskarrieren sin som huskapellaner.
Trondhjems reformats 1589 bestemte lønnen for personellkapellaner i Trondhjems stift til mellom 8 og 14 riksdaler pr. år, avhengig av tjenestested, i tillegg til fri kost og losji. Dersom sognepresten eller en residerende kapellan ville ha en huskapellan, måtte han betale denne av egen lomme.
Lønnen ble regnet som tilstrekkelig så lenge huskapellanen ikke stiftet familie.
| En huskapellan (også kalt personel(l) kapellan eller Capellan pro loco) er et gammel navn for en hjelpeprest. Mange prester startet yrkeskarrieren sin som huskapellaner.
Trondhjems reformats 1589 bestemte lønnen for personellkapellaner i Trondhjems stift til mellom 8 og 14 riksdaler pr. år, avhengig av tjenestested, i tillegg til fri kost og losji. Dersom sognepresten eller en residerende kapellan ville ha en huskapellan, måtte han betale denne av egen lomme.
Lønnen ble regnet som tilstrekkelig så lenge huskapellanen ikke stiftet familie.
== Kilder ==
Fra Liers kirkehistorie
Kåre Hansen: Petter Dass – mennesket, makten og mytene (2006) | En huskapellan (også kalt personel(l) kapellan eller Capellan pro loco) er et gammel navn for en hjelpeprest. Mange prester startet yrkeskarrieren sin som huskapellaner. | 193,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elea_(kvinnenavn) | 2023-02-04 | Elea (kvinnenavn) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Elea er et kvinnenavn dannet som en kortform av Ella eller Eleanor.
Elea er også navnet på en antikk gresk by i Italia, se Elaia.
| Elea er et kvinnenavn dannet som en kortform av Ella eller Eleanor.
Elea er også navnet på en antikk gresk by i Italia, se Elaia.
== Etymologi ==
Elea er en variant av Ela, Ele og Ella, som er kortformer av:
Helena, en latinsk form av greske Helene, dannet av helene (gresk: ‘ελενη), «fakkel».
navn som begynner på El-, Edel-, Eil-.
navn som slutter på -ela, -ella, -ele, eller -elle.Elea er også en kortform av Eleanor, som har opprinnelse i det franske navnet Aliénor. Dette navnet har usikker betydning.
== Utbredelse ==
Elea er kjent brukt i Norge første gang i 1763. Navnet var i Norge mest brukt på siste halvdel av 1800-tallet.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Elea og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Elea-Mariama Diarra (født 1990), fransk friidrettsutøver
Elea Baucheron, fransk kunsthistoriker
Elea Geissler, tysk barneskuespiller
== Annen bruk av navnet ==
Englatrollet Elea er modig, barnebok fra 2014 av Janne Nerheim
Elea, rollefigur i romanen La nuit des temps av Barjavel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Elea
(en) Think Baby Names: Elea | Elea er et kvinnenavn dannet som en kortform av Ella eller Eleanor. | 193,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1974-75 var den 44. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 7. september 1974 og avsluttet 25. mai 1975. Spanske Carlos fra Atlético Bilbao ble toppscorer med 19 ligamål. Real Madrid vant sin 16. ligatittel denne sesongen. | 193,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1973-74 var den 43. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Homeostase | 2023-02-04 | Homeostase | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologistubber', 'Kategori:Fysiologi', 'Kategori:Kybernetikk', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Homeostase eller homøostase (av gr. homoios, lignende eller lik med, og stasis, stopp, stående eller stillestående) betegner den fysiologiske indre likevekten, altså den tendens en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende, til tross for at de ytre påkjenninger er varierende.I alle flercellete organismer utveksler cellene signaler som koordinerer de mange prosessene i hver enkelt celle, til det beste for hele organismen. Dette samarbeidet mellom cellene sikrer at miljøet rundt cellen, det vil si kroppens indre miljø, er hovedsakelig konstant. En rekke organer som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen.Dagens normalnivå for homeostase er et resultat av en evolusjonær prosess, og kan dermed endres ved nye livsvilkår. Det er dog en prosess som skjer over mange generasjoner. Homeostasens formål er best mulige arbeidsvilkår for kroppens enheter og helhet. Eksempler er som følger; Kroppstemperaturen som holder 36,5–37,5 grader. Pyrogener øker kjernetemperaturen og dreper patogene (sykdomsfremkallende) organismer. Temperatursenteret befinner seg i hypothalamus og regulerer ved behov. Åndedrett (inspirasjon og respirasjon) på 12–18 ganger per minutt, saltkonsentrasjon, væskebalanse og ph.
| Homeostase eller homøostase (av gr. homoios, lignende eller lik med, og stasis, stopp, stående eller stillestående) betegner den fysiologiske indre likevekten, altså den tendens en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende, til tross for at de ytre påkjenninger er varierende.I alle flercellete organismer utveksler cellene signaler som koordinerer de mange prosessene i hver enkelt celle, til det beste for hele organismen. Dette samarbeidet mellom cellene sikrer at miljøet rundt cellen, det vil si kroppens indre miljø, er hovedsakelig konstant. En rekke organer som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen.Dagens normalnivå for homeostase er et resultat av en evolusjonær prosess, og kan dermed endres ved nye livsvilkår. Det er dog en prosess som skjer over mange generasjoner. Homeostasens formål er best mulige arbeidsvilkår for kroppens enheter og helhet. Eksempler er som følger; Kroppstemperaturen som holder 36,5–37,5 grader. Pyrogener øker kjernetemperaturen og dreper patogene (sykdomsfremkallende) organismer. Temperatursenteret befinner seg i hypothalamus og regulerer ved behov. Åndedrett (inspirasjon og respirasjon) på 12–18 ganger per minutt, saltkonsentrasjon, væskebalanse og ph.
== Ubalanse ==
Homeostasehodepine, som tilhører gruppen av sekundære hodepiner, kan følge av ubalanse i homeostasen. Dette gjelder for eksempel hodepine knyttet til hypoksi og/eller hyperkapni, såkalt dialysehodepine, hodepine knyttet til arteriell hypertensjon, hypothyroidisme eller faste, såkalt kardial hodepine, og hodepiner knyttet til andre forstyrrelser i homeostasen.
== Se også ==
Hodepine knyttet til forstyrrelse i homeostasen
== Referanser == | Homeostase eller homøostase (av gr. homoios, lignende eller lik med, og stasis, stopp, stående eller stillestående) betegner den fysiologiske indre likevekten, altså den tendens en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende, til tross for at de ytre påkjenninger er varierende. | 193,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benz_Phaeton | 2023-02-04 | Benz Phaeton | ['Kategori:Benz-modeller'] | Benz Phaeton var en bilmodell fra Benz & Cie, som ble produsert på 1890-tallet.
Bilen var en spesialutgave av Benz Victoria.
| Benz Phaeton var en bilmodell fra Benz & Cie, som ble produsert på 1890-tallet.
Bilen var en spesialutgave av Benz Victoria.
== Norges første bil ==
Eierne av Gjøvik Støberi & Mek. Værksted ved Anders Østbye importerte en Benz Phaeton til Norge i 1895. Bilen omtales som Norges første importerte bil, da Hans Torgersen Vestby bygde en bil før dette. Avisen Samhold meldte 4. januar 1896 at bilen hadde stått noen dager på bryggen i Gjøvik. Siden det ikke gikk noen jernbane til byen på dette tidspunktet, måtte den trolig ha kommet over Mjøsa. Bilen ble prøvd ut samme vår, og satt i rutetrafikk mellom Tretten og Ringebu. Stadige problemer med motoren, samt problemer med at bilen skremte hester gjorde at bilen ble tatt ut av rutetrafikk samme høst.
Bilen står i dag på Norsk Teknisk Museum i Oslo, og er i kjørbar stand. Den har en 2,9 liters motor som yter 5 hk. Dette gir en toppfart på 20 km/t.
== Eksterne lenker ==
– Norges første bil: Benz Phaeton fra 1895
- Peer Gretland: Bilens Historie, KNA 1951 | Benz Phaeton var en bilmodell fra Benz & Cie, som ble produsert på 1890-tallet. | 193,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Friederich_Griffin_Dawes | 2023-02-04 | Karl Friederich Griffin Dawes | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 8. april', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Lokalpolitikere i Horten', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske admiraler', 'Kategori:Norske forsvarsministre', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Order of the British Empire', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Venstre-politikere i Oslo', 'Kategori:Venstre-politikere i Vestfold', 'Kategori:Venstre-statsråder'] | Karl Friederich Griffin Dawes (født 5. januar 1861 i Fredrikstad, død 8. april 1941 i Horten) var en norsk sjøoffiser og politiker (V). Dawes gikk gradene i forsvaret og endte til slutt som kommanderende admiral. Han var forsvarsminister i Jørgen Løvlands regjering 1907–1908. Dawes ledet Sjøforsvarets nøytralitetsvern under første verdenskrig.
| Karl Friederich Griffin Dawes (født 5. januar 1861 i Fredrikstad, død 8. april 1941 i Horten) var en norsk sjøoffiser og politiker (V). Dawes gikk gradene i forsvaret og endte til slutt som kommanderende admiral. Han var forsvarsminister i Jørgen Løvlands regjering 1907–1908. Dawes ledet Sjøforsvarets nøytralitetsvern under første verdenskrig.
== Karriere ==
Dawes ble født i Fredrikstad i 1861 som sønn av ingeniør, senere trelasthandler i Fredrikstad og Kristiania, Henry Dawes og hans hustru Caroline Griffin. Foreldrene var født i England. Han ble i 1887 gift med Karoline Sofie Wille (født 1863).
Han tok eksamen ved Sjøkrigsskolen i 1884 og ved Den militære høiskole året etter. Han hadde også flere studieopphold i utlandet med offentlig stipend: Frankfurt am Main i 1890, Berlin i 1891 og Danmark i 1895. Han var sekondløytnant fra 1882, premierløytnant fra 1885, kaptein fra 1894, kommandørkaptein fra 1900, kommandør fra 1903, samt kontreadmiral og kommanderende admiral fra 1910.
Dawes overtok som kommanderende admiral etter Christian Sparre, som måtte fratre etter den bitre admiralstriden. Dawes fratrådte som kommanderende admiral i 1919 og var sjef for 1. sjømilitære distriktskommando 1919–1929.
Han arbeidet ved Forsvarsdepartementet 1895–1901, først som teknisk assistent, fra 1899 som avdelingssjef. Han var midlertidig verftsdirektør i Horten 1901–1902, og sjef for Sjøkrigsskolen 1902–1910. Overadjutant hos kong Haakon VII 1905–1907.
Dawes var formann i Sjømilitære Samfund 1906–1908.
== Politisk arbeid ==
Dawes var statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet i Jørgen Løvlands regjering som satt fra 23. oktober 1907 til 18. mars 1908. Han var også en aktiv lokalpolitiker, og satt i formannskapet i Kristiania 1898–1901 og i Horten 1901–1904. Han var dessuten formann i Jarlsberg og Larvik amts venstreforening 1884–1885.
== Utmerkelser ==
Han ble i 1904 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1908.
Andre utmerkelser:
Storkorsridder av Order of the British Empire (Storbritannia, 1920)
Kommandør av 2. grad av Dannebrogordenen (Danmark, 1903)
Kommandør med storkors av Dannebrogordenen (Danmark, 1912)
Kommandør med storkors av Sverdordenen (Sverige, 1919)
Hvitt kors av 1. klasse av Cruces del Mérito Naval (Spania)
Kongens fortjenstmedalje i gull (Norge, 1929)
Den prøyssiske Kroneordenen (Tyskland, 1906)
Den prøyssiske Kroneordenen, andre tildeling (Tyskland, 1913)
Den kongelige og keiserlige Sankt Stanislaus-ordenen (Russland, 1900)
Den røde ørns orden, 1. klasse (Russland, 1913)
Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje (Norge, 1930)
Kroningsmedaljen 1906 (Norge, 1906)Han var også innehaver av flere andre utenlandske ordener og norske dekorasjoner.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
== Eksterne lenker ==
(no) Karl Friederich Griffin Dawes hos Norsk senter for forskningsdata | Karl Friederich Griffin Dawes (født 5. januar 1861 i Fredrikstad, død 8. | 193,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danish_Yacht | 2023-02-04 | Danish Yacht | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske industriselskaper', 'Kategori:Etableringer i 1988', 'Kategori:Motorbåtprodusenter', 'Kategori:Seilbåtprodusenter'] | Danish Yacht ⅍ er et dansk verft som bygger one-off seil- og motorbåter i størrelsen 80–150 fot. Det 5500 m² store verft ble etablert i 1988 i Skagen under navnet Skagen Yachtyard, men skiftet i 2000 til det nåværende navn. De 17 (2008) medarbeidere bygger båtene på bestilling og samarbeider med eksterne konstruktører og designere. De samarbeider også med LISA Airplanes for å tilby integrerte løsninger av småfly på dekk.Selskapet har blant annet produsert en kopi av America's Cup-båten «Ranger» fra 1937 og treningsseilbåtene «Ertholm» (2005) og «Alholm» (2006) for 1. Eskadre i Søværnet. De har også levert seks DNV godkjente MK I Holm-klasse patruljebåter til Søværnet i perioden 2004–07. Verftet har spesialisert seg i å bygge med karbonfiber, Kevlar og epoxy for å holde vekten lav. Båtene verftet bygger er i høy kvalitet og de har utstilt blant annet i Monaco.
Verftet har følgende sertifiseringer: ISO 9001, ISO 14001og OHSAS 18001
| Danish Yacht ⅍ er et dansk verft som bygger one-off seil- og motorbåter i størrelsen 80–150 fot. Det 5500 m² store verft ble etablert i 1988 i Skagen under navnet Skagen Yachtyard, men skiftet i 2000 til det nåværende navn. De 17 (2008) medarbeidere bygger båtene på bestilling og samarbeider med eksterne konstruktører og designere. De samarbeider også med LISA Airplanes for å tilby integrerte løsninger av småfly på dekk.Selskapet har blant annet produsert en kopi av America's Cup-båten «Ranger» fra 1937 og treningsseilbåtene «Ertholm» (2005) og «Alholm» (2006) for 1. Eskadre i Søværnet. De har også levert seks DNV godkjente MK I Holm-klasse patruljebåter til Søværnet i perioden 2004–07. Verftet har spesialisert seg i å bygge med karbonfiber, Kevlar og epoxy for å holde vekten lav. Båtene verftet bygger er i høy kvalitet og de har utstilt blant annet i Monaco.
Verftet har følgende sertifiseringer: ISO 9001, ISO 14001og OHSAS 18001
== Referanser ==
== Kilder ==
Hjemmeside
Søvernet 1.Eskadre | Skagen | 193,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ea_(navn) | 2023-02-04 | Ea (navn) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Ea er et skandinavisk og finsk kvinnenavn dannet som en kortform av navn som slutter på -ea, som Thea og Lea. Ea betyr «hun» på latin. Ea er også en mannlig sumerisk vann-gud.
| Ea er et skandinavisk og finsk kvinnenavn dannet som en kortform av navn som slutter på -ea, som Thea og Lea. Ea betyr «hun» på latin. Ea er også en mannlig sumerisk vann-gud.
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Ea og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Ea
(en) Think Baby Names: Ea | Ea er et skandinavisk og finsk kvinnenavn dannet som en kortform av navn som slutter på -ea, som Thea og Lea. Ea betyr «hun» på latin. | 193,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nybygger | 2023-02-04 | Nybygger | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Antropologi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2021', 'Kategori:Historie', 'Kategori:Migrasjon'] | En nybygger er en person som har migrert til et område og etablert permanent bosted der, ofte for å kolonisere området. Nybyggere er som hovedregel mennesker som bosetter seg på et landområde og dyrker det opp, til motsetning fra nomader. Nybyggere blir også kalt «kolonister», «bosettere» og i USA «pionerer».
| En nybygger er en person som har migrert til et område og etablert permanent bosted der, ofte for å kolonisere området. Nybyggere er som hovedregel mennesker som bosetter seg på et landområde og dyrker det opp, til motsetning fra nomader. Nybyggere blir også kalt «kolonister», «bosettere» og i USA «pionerer».
== Terminologi ==
Uttrykket nybygger blir vanligvis ikke brukt i forbindelse med den senere historien til veletablerte og/eller uavhengige, postkoloniale land med pågående innvandring, som dagens USA, Canada eller Australia, hvor uttrykk som immigranter blir foretrukket.
=== Historisk bruk ===
I så godt som hvert eneste faktiske historiske tilfelle er nybyggerne bosatt på områder som tidligere hadde tilhørt vel-etablerte folkeslag, kjent som urbefolkning (ofte kalt «innfødte», «aboriginer», og i Amerika; «indianere»). Disse landområdene er vanligvis bosatt mot urbefolkningens ønsker, og deretter kontrollert, forsvart og utvidet med makt, eller det er kjøpt eller leid fra urbefolkningen på vilkår som er svært gunstige for nybyggerne, av og til som følge av en traktat (for eksempel Waitangitraktaten på New Zealand). I noen tilfeller (som i Australia) har den juridiske eiendomsretten til noen landområder på et langt senere tidspunkt blitt bestridt av urbefolkningen, som søker landrettigheter med bakgrunn i tradisjonell bruk.
Uttrykket «nybygger» ble vanligvis ikke brukt i forbindelse med mennesker som ble brakt til koloniene som ufri arbeidskraft, så som slaver (f.eks. i De forente stater), eller fanger (som i New York i 1674-1775 og Australia i 1788-1868).
I Det russiske keiserdømmet ble både russere og utenlandske borgere invitert av regjeringen til å bosette seg i tynt befolkede områder. Disse nybyggerne ble kalt «kolonister», og omfattet blant annet tyskere ved Volga og i Volhynia, serbere og andre i Slavo-Serbia og russere i Kasakhstan.
Mange av de store bølgene av nybyggere kom sjøveien til de nye landområdene, men det er også eksempler på betydelige bosetningsbølger over land, så som boernes «Great Trek» i Sør-Afrika, og Oregon Trail i USA.
=== Nyere bruk ===
I Midtøsten er israelske nybyggere jøder som bor i områder som ble erobret under seksdagerskrigen, og som gjøres krav på av palestinerne og Syria.
I Indonesia har transmigrasjonsprogrammet hatt som målsetning å få folk til å flytte fra den tett befolkede øya Java for å bli nybyggere på de tynnere befolkede øyene Sumatra og Borneo.
== Årsaker til emigrasjon ==
Nybyggerne har emigrert av mange forskjellige årsaker, men følgende faktorer er ofte involvert: ønsket om å starte et nytt og bedre liv i et fremmed land, personlige økonomiske problemer, sosial, kulturell, etnisk, eller religiøs forfølgelse (som pilegrimene, mormoner og sionister), politisk undertrykkelse, og incentiver fra regjeringer med sikte på å oppmuntre til nybygging.
== Se også ==
Urbefolkning
Kolonialisme
Jomfrulandplanen
Transmigrasi
Israelske bosetninger
Sooners
Lebensraum
Den grønne marsj
Bureising, rydding av en ny gård ved nydyrking og oppføring av bygninger
== Referanser == | En nybygger er en person som har migrert til et område og etablert permanent bosted der, ofte for å kolonisere området. Nybyggere er som hovedregel mennesker som bosetter seg på et landområde og dyrker det opp, til motsetning fra nomader. | 193,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Henningsen_Irgens | 2023-02-04 | Paul Henningsen Irgens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 11. september', 'Kategori:Dødsfall i 1923', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1843', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske oppfinnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2018-03'] | Paul Henningsen Irgens (født 31. juli 1843 i Os i Østerdalen, død 11. september 1923 i Oslo) var en norsk oppfinner.
Han bodde i Danmark Kjøbenhavn fra 1858-1864, der han gikk på teknisk skole.
Etter teknisk skole jobbet han en stund i et tysk firma, men startet etterhvert sin egen virksomhet i Oslo. Til å begynne med hadde han oppdrag med å reparere instrumenter, apparater, og mindre maskiner, men lagde også symaskiner etter Singer sin patent. Etterhvert greide han å videreutvikle Singer sin oppfinnelse, og fikk egen patent på dette. Ifølge opplysninger skal han ha oppfunnet/laget maskin for brodering, som er nært beslektet symaskinen. Brodermaskiner finnes i dag over hele verden, og har stor økonomisk betydning for mange land.
I begynnelsen av 1880-årene så han mulighetene i motordrevne driftsmidler på land og sjø. Han bygde da først en båtmotor, og leverte blant annet motor til en livbåt på den første Fram-ferd i 1893. Han fikk flere patenter på utvikling av bensindrevne motorer. Motorene hans var utviklet over flere år, fungerte bra, men for kostbare for datidens Norge.
Da ingen ville satse på hans bilmotor i Oslo, som må betraktes som en «feilsatsing» for ham, la han ned forretningen i Oslo i 1895. Han tok opp igjen virksomheten i Bergen, der han fikk hjelp av en nær slektning som drev vognfabrikk. Med hjelp fra vognfabrikanten greide han å bygge en motordrevet vogn i 1897, som må kunne betraktes som automobil. Han fikk mye skryt av fagfolk og god presseomtale, men på grunn av kapitalbrist i Norge på den tiden fikk han ikke tilstrekkelig kapital til å utvikle og produsere flere biler. Han måtte igjen gi opp bilvirksomheten, og tok den ikke opp på nytt. Etter dette hadde han lønnet arbeid, som blant annet maskinmester.
I 1899 bygde Irgens en damp-drevet buss med forhjulstrekk, døpt «Alpha» . Den ble aldri satt i trafikk, og hugget noen år senere.
Det bør nevnes at Paul Irgens fikk tildelt gullmedalje fra det franske vitenskapsakademiet for sine nyvinnende patenter, noe som viser at han var en stor oppfinner og forut for sin tid.
| Paul Henningsen Irgens (født 31. juli 1843 i Os i Østerdalen, død 11. september 1923 i Oslo) var en norsk oppfinner.
Han bodde i Danmark Kjøbenhavn fra 1858-1864, der han gikk på teknisk skole.
Etter teknisk skole jobbet han en stund i et tysk firma, men startet etterhvert sin egen virksomhet i Oslo. Til å begynne med hadde han oppdrag med å reparere instrumenter, apparater, og mindre maskiner, men lagde også symaskiner etter Singer sin patent. Etterhvert greide han å videreutvikle Singer sin oppfinnelse, og fikk egen patent på dette. Ifølge opplysninger skal han ha oppfunnet/laget maskin for brodering, som er nært beslektet symaskinen. Brodermaskiner finnes i dag over hele verden, og har stor økonomisk betydning for mange land.
I begynnelsen av 1880-årene så han mulighetene i motordrevne driftsmidler på land og sjø. Han bygde da først en båtmotor, og leverte blant annet motor til en livbåt på den første Fram-ferd i 1893. Han fikk flere patenter på utvikling av bensindrevne motorer. Motorene hans var utviklet over flere år, fungerte bra, men for kostbare for datidens Norge.
Da ingen ville satse på hans bilmotor i Oslo, som må betraktes som en «feilsatsing» for ham, la han ned forretningen i Oslo i 1895. Han tok opp igjen virksomheten i Bergen, der han fikk hjelp av en nær slektning som drev vognfabrikk. Med hjelp fra vognfabrikanten greide han å bygge en motordrevet vogn i 1897, som må kunne betraktes som automobil. Han fikk mye skryt av fagfolk og god presseomtale, men på grunn av kapitalbrist i Norge på den tiden fikk han ikke tilstrekkelig kapital til å utvikle og produsere flere biler. Han måtte igjen gi opp bilvirksomheten, og tok den ikke opp på nytt. Etter dette hadde han lønnet arbeid, som blant annet maskinmester.
I 1899 bygde Irgens en damp-drevet buss med forhjulstrekk, døpt «Alpha» . Den ble aldri satt i trafikk, og hugget noen år senere.
Det bør nevnes at Paul Irgens fikk tildelt gullmedalje fra det franske vitenskapsakademiet for sine nyvinnende patenter, noe som viser at han var en stor oppfinner og forut for sin tid.
== Se også ==
Hans Torgersen Vestby
== Referanser ==
== Litteratur ==
Opplysninger om slekten Irgens fra Røros utarbeidet av Ludvig Kristian Langberg.
Peer Gretland:Bilens historie, KNA 1951
Øistein Bertheau/Trygve Krogsæter: Bilen kommer til Norge. Norsk Teknisk Museum 1986 ISBN 82-90115-22-9
Øisten Bertheau/Christian Stokke: Made in Norway? Historien om forsøk på bilproduksjon i Norge. Norsk Teknisk Museum 1991 ISBN 82-90115-24-5 | Paul Henningsen Irgens (født 31. juli 1843 i Os i Østerdalen, død 11. | 193,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_Reed | 2023-02-04 | Jack Reed | ['Kategori:Alumni fra Harvard Law', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Rhode Island', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Providence County i Rhode Island', 'Kategori:Senatorer fra Rhode Island', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Francis «Jack» Reed (født 12. november 1949) er en amerikansk jurist og politiker (D). Han har vært senator fra Rhode Island siden 1997. Han satt i Representantenes hus fra 1991 til han ble senator. Han er liberal, og støtter økt våpenkontroll og selvbestemt abort. Han var i begynnelsen av sin karrière innenfor det militære, og tjenestegjorde i U.S. Army på 1970-tallet. Han avla juristeksamen ved Harvard Law School i 1982.
| John Francis «Jack» Reed (født 12. november 1949) er en amerikansk jurist og politiker (D). Han har vært senator fra Rhode Island siden 1997. Han satt i Representantenes hus fra 1991 til han ble senator. Han er liberal, og støtter økt våpenkontroll og selvbestemt abort. Han var i begynnelsen av sin karrière innenfor det militære, og tjenestegjorde i U.S. Army på 1970-tallet. Han avla juristeksamen ved Harvard Law School i 1982.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Jack Reed – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jack Reed på Twitter
(en) Jack Reed på Facebook
(en) Jack Reed på YouTube
(en) Jack Reed hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek | John Francis «Jack» Reed (født 12. november 1949) er en amerikansk jurist og politiker (D). | 193,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Team_Ragde_Charge | 2023-02-04 | Team Ragde Charge | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2007', 'Kategori:Langløpslag', 'Kategori:Langrenn i Norge'] | Team Ragde Charge, inntil 2021 Team Ragde Eiendom, inntil 2018 Team Santander, inntil 2014 Team Centric og inntil 2013 Team Xtra personell, er Norges første private, profesjonelle langrennslag. De deltar først og fremst i langløpscupen Ski Classics.Laget ble etablert av brødrende Anders og Jørgen Aukland i april 2007. Sesongen 2021/22 består laget av Anders Aukland, Andreas Nygaard, Anikken Gjerde Alnæs, Johan Hoel, Kasper Stadaas, Joar Thele, Karstein Johaug, Marit Bjørgen og Oskar Kardin med Jørgen Aukland som manager og Magnar Dalen som sportssjef. Marte Mæhlum Johansen var også med inntil hun la opp i oktober 2021.Jørgen Aukland, Jens Eriksson, Laila Kveli, Johan Olsson, Justyna Kowalczyk, Jerry Ahrlin (til 2015), Øyvind Moen Fjeld, Kari Vikhagen Gjeitnes, Tord Asle Gjerdalen, Emilie Fleten, Thea Krokan Murud og Petter Eliassen har gått for laget tidligere.Laget vant i 2011/2012 sesongen Ski Classics lagkonkurransen sammenlagt, samt at teamets utøver Anders Aukland vant cupen sammenlagt individuelt. Laila Kveli, som var lagets eneste kvinnelige medlem den sesongen, kom på 6.-plass sammenlagt.
Laget vant og i 2010/2011 sesongen Ski Classics lagkonkurransen sammenlagt, men da ble lagets beste utøver sammenlagt Anders Aukland på tredjeplass sammenlagt individuelt. Laila Kveli kom på 5.-plass i damenes sammenlagtkonkurranse, mens Sara Svendsen ble teamets beste kvinne på 4.-plass sammenlagt.
Sesongen 2017/18 bestod laget av Anders Aukland, Tord Asle Gjerdalen, Andreas Nygaard, Øyvind Moen Fjeld, Oskar Kardin og Kari Vikhagen Gjeitnes. I sesongen 2018/19 bestod laget av Anders Aukland, Tord Asle Gjerdalen, Andreas Nygaard, Oskar Kardin, Øyvind Moen Fjeld, Joar Thele og Kari Vikhagen Gjeitnes.Sesongen 2019/20 bestod laget av Anders Aukland, Petter Eliassen, Andreas Nygaard, Oskar Kardin, Anders Aukland, Joar Thele, Tord Asle Gjerdalen, Emilie Fleten og Thea Krokan Murud med Jørgen Aukland som manager og Magnar Dalen som sportsdirektør.Sesongen 2020/21 bestod laget av Anders Aukland, Andreas Nygaard, Petter Eliassen, Oskar Kardin, Joar Thele, Karstein Johaug, Marit Bjørgen, Anikken Gjerde Alnes og Therese Johaug.
| Team Ragde Charge, inntil 2021 Team Ragde Eiendom, inntil 2018 Team Santander, inntil 2014 Team Centric og inntil 2013 Team Xtra personell, er Norges første private, profesjonelle langrennslag. De deltar først og fremst i langløpscupen Ski Classics.Laget ble etablert av brødrende Anders og Jørgen Aukland i april 2007. Sesongen 2021/22 består laget av Anders Aukland, Andreas Nygaard, Anikken Gjerde Alnæs, Johan Hoel, Kasper Stadaas, Joar Thele, Karstein Johaug, Marit Bjørgen og Oskar Kardin med Jørgen Aukland som manager og Magnar Dalen som sportssjef. Marte Mæhlum Johansen var også med inntil hun la opp i oktober 2021.Jørgen Aukland, Jens Eriksson, Laila Kveli, Johan Olsson, Justyna Kowalczyk, Jerry Ahrlin (til 2015), Øyvind Moen Fjeld, Kari Vikhagen Gjeitnes, Tord Asle Gjerdalen, Emilie Fleten, Thea Krokan Murud og Petter Eliassen har gått for laget tidligere.Laget vant i 2011/2012 sesongen Ski Classics lagkonkurransen sammenlagt, samt at teamets utøver Anders Aukland vant cupen sammenlagt individuelt. Laila Kveli, som var lagets eneste kvinnelige medlem den sesongen, kom på 6.-plass sammenlagt.
Laget vant og i 2010/2011 sesongen Ski Classics lagkonkurransen sammenlagt, men da ble lagets beste utøver sammenlagt Anders Aukland på tredjeplass sammenlagt individuelt. Laila Kveli kom på 5.-plass i damenes sammenlagtkonkurranse, mens Sara Svendsen ble teamets beste kvinne på 4.-plass sammenlagt.
Sesongen 2017/18 bestod laget av Anders Aukland, Tord Asle Gjerdalen, Andreas Nygaard, Øyvind Moen Fjeld, Oskar Kardin og Kari Vikhagen Gjeitnes. I sesongen 2018/19 bestod laget av Anders Aukland, Tord Asle Gjerdalen, Andreas Nygaard, Oskar Kardin, Øyvind Moen Fjeld, Joar Thele og Kari Vikhagen Gjeitnes.Sesongen 2019/20 bestod laget av Anders Aukland, Petter Eliassen, Andreas Nygaard, Oskar Kardin, Anders Aukland, Joar Thele, Tord Asle Gjerdalen, Emilie Fleten og Thea Krokan Murud med Jørgen Aukland som manager og Magnar Dalen som sportsdirektør.Sesongen 2020/21 bestod laget av Anders Aukland, Andreas Nygaard, Petter Eliassen, Oskar Kardin, Joar Thele, Karstein Johaug, Marit Bjørgen, Anikken Gjerde Alnes og Therese Johaug.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Team Santander hjemmeside
Teampresentasjon på Youtube fra 2008 | Team Ragde Charge, inntil 2021 Team Ragde Eiendom, inntil 2018 Team Santander, inntil 2014 Team Centric og inntil 2013 Team Xtra personell, er Norges første private, profesjonelle langrennslag.PRO TEAM PRESENTATION 2014/2015 - TEAM SANTANDER swixclassics. | 193,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Lin_Bingliang | 2023-02-04 | James Lin Bingliang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 25. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guangdong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Lin Bingliang (født i mai 1913 i Kina, død 25. mai 2001 i Guangzhou) var myndighetsutnevnt, katolsk biskop i erkebispedømmet Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Lin var blant de første seminarister som studerte ved Det sørkinesiske regionalseminar (nå Holy Spirit Seminary) i Aberdeen i Hongkong. Han gikk der fra 1931 til 1941, med et avbrudd i Guangzhou 1936-1939 på grunn av sykdom.
Han ble presteviet i 1941, og virket i menigheter, leprosarier og et psykiatrisk sykehus i Guangzhou. Han ble vikar (sogneprest) for katedralmenigheten i 1982.
I februar 1990 ble han nominert til koadjutorbiskop for Guangzhou. Men den myndighetsutnevne biskop Joseph Ye Yinyun avgikk med døden i mars samme år. Dermerd ble prosessen begynt på nytt. Fader Lin ble så raskt bispeutnevnt på nytt, uten pavelig mandat, den 16. april 1990, og ble bispeviet den 6. mai 1990 av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. Hans biskopelige myndighet ble i stillhet legitimert kirkerettslig av pave Johannes Paul II i 1998.
I 1992 starten han det gamle juniorseminaret i Guangzhou igjen i sakristiet i katedralen. Sammen år bygde han et katolsk ossuarium på en høyde i Yushatan i storbyens utkant. Påsken 1993 innførte han messen etter Annet vatikankonsils liturgireform i sitt bispedømme – først i katedralen. Han opprettet også et lite gamlehjem ved den katolske kirken på Shamian i Guangzhou. Utbygninger på det som var igjen av katedralområdet førte til bedre plass til den nå blomstrende nonneordenen i bispedømmet.
Biskop Lin døde av tuberkulose den 25. mai 2001.
| James Lin Bingliang (født i mai 1913 i Kina, død 25. mai 2001 i Guangzhou) var myndighetsutnevnt, katolsk biskop i erkebispedømmet Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Lin var blant de første seminarister som studerte ved Det sørkinesiske regionalseminar (nå Holy Spirit Seminary) i Aberdeen i Hongkong. Han gikk der fra 1931 til 1941, med et avbrudd i Guangzhou 1936-1939 på grunn av sykdom.
Han ble presteviet i 1941, og virket i menigheter, leprosarier og et psykiatrisk sykehus i Guangzhou. Han ble vikar (sogneprest) for katedralmenigheten i 1982.
I februar 1990 ble han nominert til koadjutorbiskop for Guangzhou. Men den myndighetsutnevne biskop Joseph Ye Yinyun avgikk med døden i mars samme år. Dermerd ble prosessen begynt på nytt. Fader Lin ble så raskt bispeutnevnt på nytt, uten pavelig mandat, den 16. april 1990, og ble bispeviet den 6. mai 1990 av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. Hans biskopelige myndighet ble i stillhet legitimert kirkerettslig av pave Johannes Paul II i 1998.
I 1992 starten han det gamle juniorseminaret i Guangzhou igjen i sakristiet i katedralen. Sammen år bygde han et katolsk ossuarium på en høyde i Yushatan i storbyens utkant. Påsken 1993 innførte han messen etter Annet vatikankonsils liturgireform i sitt bispedømme – først i katedralen. Han opprettet også et lite gamlehjem ved den katolske kirken på Shamian i Guangzhou. Utbygninger på det som var igjen av katedralområdet førte til bedre plass til den nå blomstrende nonneordenen i bispedømmet.
Biskop Lin døde av tuberkulose den 25. mai 2001.
== Referanser == | James Lin Bingliang (født i mai 1913 i Kina, død 25. mai 2001 i Guangzhou) var myndighetsutnevnt, katolsk biskop i erkebispedømmet Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. | 193,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laugarvatn | 2023-02-04 | Laugarvatn | ['Kategori:20°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Laugarvatn er en innsjø sørvest på Island. Den er litt mindre enn nabovatnet, Apavatn, som ligger like sør for Laugarvatn. Laugarvatn har et areal på litt over 2 km².
Vannet ligger ved en populær turiststi, Den gyldne sirkelen. Om en vil gå fra Þingvellir til Haukadalur kan en følge en sti gjennom et flott vulkanlandskap og langs Laugarvatn.
| Laugarvatn er en innsjø sørvest på Island. Den er litt mindre enn nabovatnet, Apavatn, som ligger like sør for Laugarvatn. Laugarvatn har et areal på litt over 2 km².
Vannet ligger ved en populær turiststi, Den gyldne sirkelen. Om en vil gå fra Þingvellir til Haukadalur kan en følge en sti gjennom et flott vulkanlandskap og langs Laugarvatn.
== Eksterne lenker ==
Informasjon Arkivert 20120402175334 hos WebCite | Laugarvatn er en innsjø sørvest på Island. Den er litt mindre enn nabovatnet, Apavatn, som ligger like sør for Laugarvatn. | 193,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trolovelse | 2023-02-04 | Trolovelse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekteskap', 'Kategori:Ritualer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tradisjoner'] | Trolovelse eller festemål betegner en formalisert, bevitnet og bindende avtale om inngåelse av ekteskap som er bekreftet av kirken ved innføring i kirkeboken og som i en periode på ca. 250 år av norsk historie var lovbestemt. Trolovelse i denne formen skiller seg fra «forlovelse». Trolovelse skulle skje i kirken i nærvær av prest og fem vitner.
Magnus Lagabøtes lovgivning anerkjente kvinnens rett til selv å trolove seg. En trolovelse forutsatte partenes frivillighet for å være gyldig, og de måtte være over minstealder, for kvinnens vedkommende 12 år. Fra Danmark kjennes eksempelet med den adelige Cecilie Akselsdatter, som 11 år gammel ble forlovet med Jonas Bing mot sin vilje. Det var i strid med kanonisk rett, siden kvinnen var uenig og dessuten under 12 år. Erkebiskopen opphevet trolovelsen, og Cecilie giftet seg siden med en annen.I Norge ble trolovelse i første omgang innført i Oslo (inkludert Hamar stift) ved kongelig forordning i 1555. Kongen (Christian III) ønsket å gjøre slutt på skikken med at bøndene tok seg hustruer uten prest til stede, inngikk vielse ved kirkedøren, feiret bryllup og så levde sammen som ektefolk. Norsk sedvane var at menn og kvinner selv festet hverandre, feiret bryllup og deretter bodde og levde sammen uten noen videre, offentlig stadfestelse av ekteskapet. Det var en privatsak som angikk slektene, familiene og lokalsamfunnet, men som ikke angikk prest eller fut.
I 1565 (Frederik II) ble reglene om lysning, trolovelse og ekteskap gjort gjeldende for Bergenhus len, og den nye, formaliserte ordningen som omfattet lysning, trolovelse og vielse ble gjort gjeldende for hele Norge gjennom ekteskapsordinansen av 1589 (Christian IV). Denne lovgivningen tilsiktet å erstatte det verdslige festemålet med en kirkelig trolovelse.
Etablerte sedvaner med festermål og bryllup skulle ikke lenger ha rettskraftig gyldighet som ekteskapsstiftende handlinger. Samtidig ble samleie (leiermål) før ekteskapsinngåelsen kriminalisert. Trolovede som hadde samleie før de var viet i kirken, ble straffet med bøter, men også pisking («kakstryking») eller fengsel kunne være subsidiære straffer, i tillegg til at forbryterne måtte avlegge offentlig skriftemål og be om tilgivelse i kirken.
Teologene understreket at trolovelsen kun var et løfte: «Bryllupet er den handling, hvorved bruden mottas og tidligere løfte innfris. For å love noe er noe helt annet enn å gjøre tingen.» Dette skapte forvirring rundt hva som ble forventet av et kommende ektepar. Frem til rundt 1750 måtte de kirkelige myndighetene finne seg i å registrere barn født av trolovede par som «ektefødte». Foreldrene fikk høyst en bøte for «utideligt sengelag». Etter svensk kirkelov av 1686 ble trolovelse regnet som ekteskap, såfremt de trolovede hadde hatt samleie.Trolovelse i form av en bekreftet og uoppsigelig overenskomst om inngåelse av ekteskap er også kjent fra de tidligere germanske land som et ledd i ekteskapsstiftelsen. Også romerkirken gjorde trolovelsen til en kirkelig handling, men ifølge den dansk-norske ekteskapsordinans av 1582, var det bare selve vielsen (copulering) som var ekteskapsstiftende.
Ordningen med trolovelse som bindende ekteskapsløfte ble avskaffet i Norge i 1799.
Men så sent som i 1921 ble en mekaniker dømt til 30 dagers fengsel for «brutt ekteskapsløfte». Han ville ikke gifte seg fordi han var blitt arbeidsledig, men hans forlovede var blitt gravid og anmeldte ham for å la henne bli sittende med skammen.Rundt 1850 fødte mer enn halvparten av kvinnene i Julitasogn i Södermanland barn i løpet av sine første syv måneder som gift kone. Tidspunkt for bryllup ble ofte avgjort etter en unnfangelse «i utide». Av 1800-tallets norske bruder fødte omkring 2/3 barn snart etter bryllupet, mens 36 % av svenske bruder på slutten av 1800-tallet var gravide. Det tyder på at man hadde oppfattet seg som «trolovet», og at førekteskapelige forhold oftest var knyttet opp mot et løfte om ekteskap.
| Trolovelse eller festemål betegner en formalisert, bevitnet og bindende avtale om inngåelse av ekteskap som er bekreftet av kirken ved innføring i kirkeboken og som i en periode på ca. 250 år av norsk historie var lovbestemt. Trolovelse i denne formen skiller seg fra «forlovelse». Trolovelse skulle skje i kirken i nærvær av prest og fem vitner.
Magnus Lagabøtes lovgivning anerkjente kvinnens rett til selv å trolove seg. En trolovelse forutsatte partenes frivillighet for å være gyldig, og de måtte være over minstealder, for kvinnens vedkommende 12 år. Fra Danmark kjennes eksempelet med den adelige Cecilie Akselsdatter, som 11 år gammel ble forlovet med Jonas Bing mot sin vilje. Det var i strid med kanonisk rett, siden kvinnen var uenig og dessuten under 12 år. Erkebiskopen opphevet trolovelsen, og Cecilie giftet seg siden med en annen.I Norge ble trolovelse i første omgang innført i Oslo (inkludert Hamar stift) ved kongelig forordning i 1555. Kongen (Christian III) ønsket å gjøre slutt på skikken med at bøndene tok seg hustruer uten prest til stede, inngikk vielse ved kirkedøren, feiret bryllup og så levde sammen som ektefolk. Norsk sedvane var at menn og kvinner selv festet hverandre, feiret bryllup og deretter bodde og levde sammen uten noen videre, offentlig stadfestelse av ekteskapet. Det var en privatsak som angikk slektene, familiene og lokalsamfunnet, men som ikke angikk prest eller fut.
I 1565 (Frederik II) ble reglene om lysning, trolovelse og ekteskap gjort gjeldende for Bergenhus len, og den nye, formaliserte ordningen som omfattet lysning, trolovelse og vielse ble gjort gjeldende for hele Norge gjennom ekteskapsordinansen av 1589 (Christian IV). Denne lovgivningen tilsiktet å erstatte det verdslige festemålet med en kirkelig trolovelse.
Etablerte sedvaner med festermål og bryllup skulle ikke lenger ha rettskraftig gyldighet som ekteskapsstiftende handlinger. Samtidig ble samleie (leiermål) før ekteskapsinngåelsen kriminalisert. Trolovede som hadde samleie før de var viet i kirken, ble straffet med bøter, men også pisking («kakstryking») eller fengsel kunne være subsidiære straffer, i tillegg til at forbryterne måtte avlegge offentlig skriftemål og be om tilgivelse i kirken.
Teologene understreket at trolovelsen kun var et løfte: «Bryllupet er den handling, hvorved bruden mottas og tidligere løfte innfris. For å love noe er noe helt annet enn å gjøre tingen.» Dette skapte forvirring rundt hva som ble forventet av et kommende ektepar. Frem til rundt 1750 måtte de kirkelige myndighetene finne seg i å registrere barn født av trolovede par som «ektefødte». Foreldrene fikk høyst en bøte for «utideligt sengelag». Etter svensk kirkelov av 1686 ble trolovelse regnet som ekteskap, såfremt de trolovede hadde hatt samleie.Trolovelse i form av en bekreftet og uoppsigelig overenskomst om inngåelse av ekteskap er også kjent fra de tidligere germanske land som et ledd i ekteskapsstiftelsen. Også romerkirken gjorde trolovelsen til en kirkelig handling, men ifølge den dansk-norske ekteskapsordinans av 1582, var det bare selve vielsen (copulering) som var ekteskapsstiftende.
Ordningen med trolovelse som bindende ekteskapsløfte ble avskaffet i Norge i 1799.
Men så sent som i 1921 ble en mekaniker dømt til 30 dagers fengsel for «brutt ekteskapsløfte». Han ville ikke gifte seg fordi han var blitt arbeidsledig, men hans forlovede var blitt gravid og anmeldte ham for å la henne bli sittende med skammen.Rundt 1850 fødte mer enn halvparten av kvinnene i Julitasogn i Södermanland barn i løpet av sine første syv måneder som gift kone. Tidspunkt for bryllup ble ofte avgjort etter en unnfangelse «i utide». Av 1800-tallets norske bruder fødte omkring 2/3 barn snart etter bryllupet, mens 36 % av svenske bruder på slutten av 1800-tallet var gravide. Det tyder på at man hadde oppfattet seg som «trolovet», og at førekteskapelige forhold oftest var knyttet opp mot et løfte om ekteskap.
== Se også ==
Forlovelse
Ekteskap
Bryllup
Samboerskap
== Referanser == | Trolovelse eller festemål«Festemål», Det Norske Akademis ordbok betegner en formalisert, bevitnet og bindende avtale om inngåelse av ekteskap som er bekreftet av kirken ved innføring i kirkeboken og som i en periode på ca. 250 år av norsk historie var lovbestemt. | 193,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vladivostoktid | 2023-02-04 | Vladivostoktid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Tidssoner', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Vladivostoktid (russisk: владивостокское время – vladivostokskoje vremja) eller VLAT, oppkalt etter byen Vladivostok, er en tidssone i Russland. Den ligger 10 timer foran UTC (UTC+10) og 7 timer foran Moskvatid (MSK+7).
Vladivostok sommertid (VLAST) tilsvarer UTC+11, fremdeles 7 timer foran Moskva (MSD+7).
Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen.
| Vladivostoktid (russisk: владивостокское время – vladivostokskoje vremja) eller VLAT, oppkalt etter byen Vladivostok, er en tidssone i Russland. Den ligger 10 timer foran UTC (UTC+10) og 7 timer foran Moskvatid (MSK+7).
Vladivostok sommertid (VLAST) tilsvarer UTC+11, fremdeles 7 timer foran Moskva (MSD+7).
Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen.
== Områder med Vladivostoktid ==
Khabarovsk kraj
Republikken Sakha (sentrale del, inkludert Nysibirøyene)
Den jødiske autonome oblast
Primorskij kraj
Sakhalin oblast (øya Sakhalin)
== Byer med Vladivostoktid ==
Byer med mer enn 100 000 innbyggere med Vladivostoktid:
Artjom
Khabarovsk
Juzjno-Sakhalinsk
Komsomolsk-na-Amure
Nakhodka
Ussurijsk
Vladivostok
== Se også ==
Tid i Russland | Vladivostoktid (russisk: владивостокское время – vladivostokskoje vremja) eller VLAT, oppkalt etter byen Vladivostok, er en tidssone i Russland. Den ligger 10 timer foran UTC (UTC+10) og 7 timer foran Moskvatid (MSK+7). | 193,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio_Revolt | 2023-02-04 | Radio Revolt | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske nærradiostasjoner', 'Kategori:Norske studentradioer', 'Kategori:Radiokanaler etablert i 1984', 'Kategori:Studentersamfundet i Trondhjem'] | Radio Revolt – Studentradion i Trondheim er en radiostasjon drevet av studenter i Trondheim. Radiostasjonen ble opprettet 17. november 1984, men har en forhistorie tilbake til UKE-senderen fra 1933. UKE-senderen hadde sendinger i alle UKEår, bortsett fra 1977 og 1979. Kanalen sender nå døgnkontinuerlig på nett og DAB+.
| Radio Revolt – Studentradion i Trondheim er en radiostasjon drevet av studenter i Trondheim. Radiostasjonen ble opprettet 17. november 1984, men har en forhistorie tilbake til UKE-senderen fra 1933. UKE-senderen hadde sendinger i alle UKEår, bortsett fra 1977 og 1979. Kanalen sender nå døgnkontinuerlig på nett og DAB+.
== I dag ==
I dag er Radio Revolt en del av Studentmediene i Trondheim, en nystartet gjeng på Studentersamfundet i Trondhjem, samt studentdrevet mediehus. Studentmediene ble dannet ved en sammenslåing av Radio Revolt, studentavisa Under Dusken og Student-TV. SMiT eies av Mediastud AS, som har Studentsamskipnaden i Trondheim og Studentersamfundet som eneste aksjonærer. Kanalen drives som en del av en frivillig organisasjon som lager radiosender på frivillig basis, og hver uke står rundt 70 studenter bak 46 timer radio. Studentradion i Trondheim er en radiokanal som produseres primært for, og utelukkende av, studenter. Både program- og musikkprofilen er alternativ og oppsøkende. Kanalen drives på et ikke-kommersielt grunnlag.
== Historie ==
Til Studentersamfundet i Trondhjem kom radioen med ARK (Akademisk Radioklubb) i 1929, og i 1933 ble det for første gang forsøkt å ha radiosendinger under UKA.
Som det meste ellers i dette huset ble UKE-senderen raskt en tradisjon, unntatt i 1977 og 1979, da departementet ikke ga dispensasjon fra NRKs monopol på radiosendinger. UKE-senderen var heller ikke i drift i 2003 eller 2005. Under UKA'05 ble den ved et uhell ødelagt, men det er planer om å få en ny UKE-sender klar på FM-båndet til UKA'07, og på AM-båndet til UKA'09. Studentene hadde lange tradisjoner å bygge på da nærradiostasjoner ble tillatt i Norge i 1982, men først i 1984 søkte Studentersamfundet om konsesjon for nærradio.
Det første initiativet kom fra miljøet omkring UKE-senderen i 1981, men en viss treghet i systemet gjorde at man ikke kom med i den første runden med tildeling av konsesjoner.
I 1984 ble en ny frekvens for nærradio opprettet i Trondheim (103 mhz), og her fikk Samfundet plass. I forbindelse med et større ungdomskulturprosjekt i tilknytning til Studentersamfundets Interne Teaters forestilling «Bare plastikk», ble de første sendingene gjennomført høsten 1984, uten at det på dette tidspunkt var formelt bestemt at Samfundet skulle sette i gang med nærradiodrift. En ildsjel i det forberedende arbeidet hadde vært Lars Steinar Hanssen, og 1. september samme år ble han oppnevnt som redaktør.
17. november vedtok Storsalen å be Rådet «utarbeide midlertidige statutter for nærradiodrift, samt oppnevne en gruppe som kan stå for prøvedrift». I første omgang ble det lagt opp til en prøveperiode på seks måneder, men denne ble av Finansstyret forlenget til å gjelde ut 1985. I 1985 sendte radioen tre dager i uken fra studioet til UKE-senderen. Redaksjonen i 1985 bestod av åtte faste medlemmer, pluss en del løsere tilknyttede medlemmer. I tillegg stilte teknisk ekspertise fra Forsterkomiteen. ARK var ikke lenger involvert, ettersom sendingene da gikk via Televerkets sender på Tyholt.
Ettersom oppstarten av Studentersamfundets nærradio var i desember 1984, var første fullstendige semester med sendinger våren 1985. Ut ifra logger satt følgende personer i den første redaksjonen: Knut Erik Bjørseth, Stig Bolme, Steffen Skaug, Toril Skaug, Lars Bergersen og Erik Svanes. I tillegg kommer en del personer kun referert ved fornavn: Odd, Kari S., Lars Erik, Svein, Eva, Tor Jørgen, Jon Petter, Harald, Kalle og Ingeborg.
Fra 1986 til 1989 opplevde radion mange runder i Storsalen på Studentersamfundet i Trondhjem, før man i 1988 kom frem til at Studentsamskipnaden i Trondheim i samarbeid med Studentersamfundet skulle opprette selskapet Mediastud AS. Hver part skulle da eie 50 prosent av aksjene. Studentersamfundets nærradio skiftet da navn til Studentradion. I 1988 hadde Mediastud AS ansvar for både Under Dusken (studentavisa i Trondheim) og Studentradion. Studentradion fikk samme år bygget nytt tidsriktig studio i Studentersamfundet, hovedsakelig bekostet av Studentsamskipnaden. I 1995 ble avtalen reforhandlet. Etter ønske fra både Studenttinget, Samskipnaden og Samfundet ble Student-TV med i den nye avtalen
== Studentradion i dag ==
2003: UKA-03 beslutter å legge ned UKEsenderen, og Studentradion får deretter ansvaret for radiosendinger under UKA.
2005: Humorprogrammet «Kommunefokus» med Ludvik Løkholm Lewin og Filip Eidsvåg utfordret for første gang i Prix Radios historie selveste NRK i en kategori de tidligere har vært enerådende i: BESTE PROGRAM. Ragnhild Silkebækken (redaktør i Studentradion i 1996) stakk av med prisen for P2.
2006: Studentradioene i Norge fullfører samlingsprosjektet om en felles kanal etter mange års arbeid og legger ut på en turné som ender i Trondheim hvor den felles webradioen www.studentradioene.no blir lansert.
Studentradion I Trondheim begynte høsten 2006 med studentnyheter hver time, samt et nyhets-utvekslingssamarbeid gjennom paraplyorganisasjonen Studentradioene i Norge.
2007: Det partipolitisk uavhengige magasinet God morgen Finland runder 35000 nedlastninger på www.itavisen.no med sine 20 sendinger fra året som gikk.Studentradion I Trondheim blir nominert i Prix Radio igjen i kategorien «Årets Feature/portrett/temaprogram». Dokumentaren «Katakombene i Paris» av Ludvik Løholm Lewin og Filip Eidsvåg har foruten å bli nominert til dette også vunnet Medietilsynets Fagutvalgspris for beste lokalradio produksjon i 2005.
2008: Studentradioene i Norge vinner lokalradioprisen 2008.
2008: Studentradion søker om innholdskonsesjon for 24/7-radio i Trondheim og blir tildelt egen frekvens av Medietilsynet fra 01.01.2009. Kultur- og kirkedepartementet offentliggjorde 25. november at de tar hensyn til klagene på konsesjonsutdelingen, og det blir utlyst ny konsesjon fra 01.07.2009 i stedet. Alle søkere må søke på nytt.
2008: Studentradion skifter navn til Radio Revolt – Studentradioen i Trondheim.
2009: Den inneværende konsesjonsperioden forlenges med et halvt år, til 1. januar 2010.
2010: 01.01.10 Radio Revolt mister konsesjonen til fordel for Radio en, og blir derfor stående uten plass på FM-båndet, men fortsetter å sende som vanlig på nett. De blir noen måneder senere tildelt en nisjekonsesjon, med 55 timer i uka på FM 100.0 og 106.2. Disse frekvensene deler de med Norea Mediemisjon.
2013: Radio Revolt fusjonerer med Under Dusken og Student-TV til det flermediale mediehuset Studentmediene i Trondheim. Radio Revolt fortsetter å være produktnavnet på radiokanalen, men samkjører grafisk profil og organisasjon med resten av mediehuset.
2015: Radio Revolt blir med i første bolk av lokalradiokanaler på DAB i Trondheim når det nye lokalnettet lanseres 20. mars. Studentradion sender slik nok en gang radio 24 timer i døgnet, 7 dager i uka.
== Redaktører ==
1986: Ingeborg Solheim
1987: Per Christian Vareide
1988: Ingvild Swensen
1989: Halvor Egner
1990: Sigrun Berge Engen
1991: Kjetil Laugsand
1992: Øystein Lilleland
1993: Jon Øivind Stenerud
1994: Per Øyvind Tjeldnes
1995: Bjarne Næss
1996: Ragnhild Silkebækken
1997: Erik Vogel
1998: Marius Strand
1999: Roy Strømsnes
2000: Trond Skjæveland
2001: Martha Hagerup
2002: Fredrik Theodor Larsen
2003: Esten Inge Hilmarsen
2004: Anniken Jonassen Hjertholm
2005: Brage Stenberg Johnsen
2006: Birgit Segtnan
2007: Ingse D. Grimsrud
2008: Sverre Torp Solberg
2009: Sverre Torp Solberg
2009: Sjur Sandgrind
2010: Olav Nikolai Kvarme
2011: Egil K. Ytrehus
2012: Kristine B. Fredriksen
2013: Kari Brøske
2014: Trine Flinder Johannessen
2015: Kristoffer Monsen
2016: Torstein Hågård Bakke
2017: Peter Wallumrød
2018: Paulina Dubkov
2019: Christine Aaserød Pedersen
2020: Hillevi Høyem
2021: Håkon Sundby
2022: Marie Hov Aanæs
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Radio Revolts offisielle nettsted | Radio Revolt – Studentradion i Trondheim er en radiostasjon drevet av studenter i Trondheim. Radiostasjonen ble opprettet 17. | 193,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claus_Hjelte | 2023-02-04 | Claus Hjelte | ['Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Claus Hjelte', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Halden kommune', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune'] | Claus Johannesen Hjelte (født i 26. november 1884 i Fredrikshald, død i 1969 i Trondheim) var en norsk arkitekt.
Hjelte tok eksamen på arkitektlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1907. I perioden 1911–12 studerte han ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. I 1912 opprettet han eget arkitektkontor i Trondheim.
Blant offentlige bygninger tegnet av Hjelte var den bevaringsverdige Singsaker skole (1915), Prinsen kinosenter (fasade, 1915), Trondheim ingeniørhøgskole (1924), Adolf Øiens skole (1924), Glåmos kirke (1926), Hitra kirke (1927), hovedbygget ved Falstad skolehjem (1921, brukt som hovedbygg i Falstad fangeleir av tyskerne under andre verdenskrig), Steinkjer landsgymnas, Hasselvika kirke (1951). Andre oppdrag omfattet interiøret i Hegstad kirke, restaureringsplan for Mære kirke, restaureringsplan for hovedbygningen på Austråttborgen etter brannen i 1916, design for Trøndelagsutstillingen 1930. Flere av Hjeltes bygninger regnes som bevaringsverdige og av høy antikvarisk verdi.
Da han var student ved Trondhjems tekniske Læreanstalt var Claus Hjelte formann i Teknikernes Fodboldclub. Han tok initiativ til opprettelsen av Det Nordenfjeldske Fodboldforbund, som ble stiftet 28. september 1905. Det Nordenfjeldske Fodboldforbund ble en del av Norges Fotballforbund i 1909, skiftet senere navn og ble til Trondhjems Fotballkrets.
| Claus Johannesen Hjelte (født i 26. november 1884 i Fredrikshald, død i 1969 i Trondheim) var en norsk arkitekt.
Hjelte tok eksamen på arkitektlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1907. I perioden 1911–12 studerte han ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. I 1912 opprettet han eget arkitektkontor i Trondheim.
Blant offentlige bygninger tegnet av Hjelte var den bevaringsverdige Singsaker skole (1915), Prinsen kinosenter (fasade, 1915), Trondheim ingeniørhøgskole (1924), Adolf Øiens skole (1924), Glåmos kirke (1926), Hitra kirke (1927), hovedbygget ved Falstad skolehjem (1921, brukt som hovedbygg i Falstad fangeleir av tyskerne under andre verdenskrig), Steinkjer landsgymnas, Hasselvika kirke (1951). Andre oppdrag omfattet interiøret i Hegstad kirke, restaureringsplan for Mære kirke, restaureringsplan for hovedbygningen på Austråttborgen etter brannen i 1916, design for Trøndelagsutstillingen 1930. Flere av Hjeltes bygninger regnes som bevaringsverdige og av høy antikvarisk verdi.
Da han var student ved Trondhjems tekniske Læreanstalt var Claus Hjelte formann i Teknikernes Fodboldclub. Han tok initiativ til opprettelsen av Det Nordenfjeldske Fodboldforbund, som ble stiftet 28. september 1905. Det Nordenfjeldske Fodboldforbund ble en del av Norges Fotballforbund i 1909, skiftet senere navn og ble til Trondhjems Fotballkrets.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsk kunstnerleksikon: Claus Hjelte
Om Claus Hjelte i Steinkjerleksikonet
bjarne.berre.no: Falstad – et spesielt bygg – en spesiell historie | | byline = | 193,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/August_Sp%C3%B8rck | 2023-02-04 | August Spørck | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 14. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1851', 'Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forsvarsministre', 'Kategori:Norske generalmajorer', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Sverdordenen', 'Kategori:Venstre-politikere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Venstre-statsråder', 'Kategori:Æreslegionen'] | August Geelmuyden Spørck (født 13. september 1851 i Kristiania, død 14. juli 1928 i Vestre Aker) var en norsk general og Venstrepolitiker. Han var forsvarsminister i Gunnar Knudsens første regjering fra 20. august 1909 til 1. februar 1910.
| August Geelmuyden Spørck (født 13. september 1851 i Kristiania, død 14. juli 1928 i Vestre Aker) var en norsk general og Venstrepolitiker. Han var forsvarsminister i Gunnar Knudsens første regjering fra 20. august 1909 til 1. februar 1910.
== Karriere ==
1898–1900 var han suppleant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger krets, mens han var fast medlem i den neste perioden. Han satt også i Trondheim bystyre.
Han hadde eksamen fra Krigsskolen 1872, og studerte videre ved den militære høyskole, Centralskolen, samt i Frankrike, England og Sveits. Han ble offiser i 1872, premierløytnant i 1877, kaptein i 1880 og oberstløytnant og militærkonsulent i Stockholm 1902. 1905 ble han utnevnt til oberst og sjef for 4. korps av Trondhjemske infanteribrigade. Han ble utnevnt til generalmajor og kommandant i Trondheim i 1914, og var fra 1916 Generalinspektør for Infanteriet. Han ble innvilget avskjed i 1919.
Spørck var med å stifte Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Han og ektefellen Mimi Spørck (født Jenssen) var i 1885 medstiftere av Trondhjems Kvinnesaksforening, der han ble styremedlem fra starten, mens ektefellen senere ble leder.Han ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1910. Han var også kommandør av 1. klasse av den danske Dannebrogordenen, storoffiser av den belgiske Leopoldsordenen, offiser av den franske Æreslegionen samt ridder av 1. klasse av den svenske Sverdordenen.
== Familie ==
Han var sønn av kjøpmann Johan Henrik Julius Iver Spørck og hustru Olivia Cathrine Dedekam Geelmuyden. Han ble i 1880 gift med Marie Jenssen (1857–1930), datter av Anton Mathias Jenssen. Gjennom dattera Ingegerd (1883–1971) ble han svigerfar til legen Olai Lorange.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
== Eksterne lenker ==
(no) August Spørck hos Norsk senter for forskningsdata | August Geelmuyden Spørck (født 13. september 1851 i Kristiania, død 14. | 193,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1972-73 var den 42. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Odfjell_Gruer | 2023-02-04 | Camilla Odfjell Gruer | ['Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske investorer', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Odfjell'] | Camilla Odfjell Gruer (født 27. mars 1969) er en norsk forretningskvinne og lærer. Hun var ifølge bladet Kapital en av Norges rikeste personer med en estimert formue på 400 millioner kroner i 2005.Gruer er eneeier av eiendomsfirmaet Gruco AS og arbeider som lærer på Ringerike videregående skole.Hun er datter av skipsreder Dan Odfjell og søster til Anita Louise Whitaker.
| Camilla Odfjell Gruer (født 27. mars 1969) er en norsk forretningskvinne og lærer. Hun var ifølge bladet Kapital en av Norges rikeste personer med en estimert formue på 400 millioner kroner i 2005.Gruer er eneeier av eiendomsfirmaet Gruco AS og arbeider som lærer på Ringerike videregående skole.Hun er datter av skipsreder Dan Odfjell og søster til Anita Louise Whitaker.
== Referanser == | Camilla Odfjell Gruer (født 27. mars 1969) er en norsk forretningskvinne og lærer. | 193,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1971-72 var den 41. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sovnarkom | 2023-02-04 | Sovnarkom | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Russiske ord og uttrykk', 'Kategori:Sovjetunionens historie'] | Sovnarkom (russisk: совнарком, akronym for: Совет Народных Комиссаров (СНК) – Sovjet Narodnykh Komissarov (SNK), det vil si Folkekommissærenes råd), var Sovjetunionens regjering, fastsatt i den sovjetiske grunnloven av 1918 som ansvarlig overfor det øverste sovjet for «den allmene forvaltning av statens affærer». Sovnarkom fikk i forfatningen fullmakt til å utstede dekreter med lovs fulle kraft, dersom dette var nødvendig når det øverste sovjet ikke var samlet.
I 1946 ble Sovnarkom erstattet av Ministerrådet (Sovjet Ministrov eller Sovmin). Samtidig byttet folkekommissariatene (НарКомат – NarKomat) navn til ministerier, og folkekommissærene ble ministre. | Sovnarkom (russisk: совнарком, akronym for: Совет Народных Комиссаров (СНК) – Sovjet Narodnykh Komissarov (SNK), det vil si Folkekommissærenes råd), var Sovjetunionens regjering, fastsatt i den sovjetiske grunnloven av 1918 som ansvarlig overfor det øverste sovjet for «den allmene forvaltning av statens affærer». Sovnarkom fikk i forfatningen fullmakt til å utstede dekreter med lovs fulle kraft, dersom dette var nødvendig når det øverste sovjet ikke var samlet.
I 1946 ble Sovnarkom erstattet av Ministerrådet (Sovjet Ministrov eller Sovmin). Samtidig byttet folkekommissariatene (НарКомат – NarKomat) navn til ministerier, og folkekommissærene ble ministre. | Sovnarkom (russisk: совнарком, akronym for: Совет Народных Комиссаров (СНК) – Sovjet Narodnykh Komissarov (SNK), det vil si Folkekommissærenes råd), var Sovjetunionens regjering, fastsatt i den sovjetiske grunnloven av 1918 som ansvarlig overfor det øverste sovjet for «den allmene forvaltning av statens affærer». Sovnarkom fikk i forfatningen fullmakt til å utstede dekreter med lovs fulle kraft, dersom dette var nødvendig når det øverste sovjet ikke var samlet. | 193,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/8_Mile_Road | 2023-02-04 | 8 Mile Road | ['Kategori:Oakland County', 'Kategori:Veier i Michigan'] | 8 Mile Road danner grensen mellom byen Detroit (Wayne County) og Detroits nordlige forsteder i Oakland og Macomb County. Lokalt blir veien ofte bare kalt Eight Mile eller Eight.
Veien har lenge fungert som et de facto kulturelt skille mellom den i hovedsak fattige afroamerikanske byen og dens mer velstående, hovedsakelige hvite nordlige forsteder.
Baker's Keyboard Lounge i 20510 Livernois Street ved 8 Mile Road er USAs eldste kontinuerlig drevne jazzklubb og har blitt drevet siden mai 1934.
Som navnet impliserer går 8 Mile Road eight miles (13 km) øst–vest, nord for utgangspunktet til Mile Road System i Michigan og Woodward-avenyene.
| 8 Mile Road danner grensen mellom byen Detroit (Wayne County) og Detroits nordlige forsteder i Oakland og Macomb County. Lokalt blir veien ofte bare kalt Eight Mile eller Eight.
Veien har lenge fungert som et de facto kulturelt skille mellom den i hovedsak fattige afroamerikanske byen og dens mer velstående, hovedsakelige hvite nordlige forsteder.
Baker's Keyboard Lounge i 20510 Livernois Street ved 8 Mile Road er USAs eldste kontinuerlig drevne jazzklubb og har blitt drevet siden mai 1934.
Som navnet impliserer går 8 Mile Road eight miles (13 km) øst–vest, nord for utgangspunktet til Mile Road System i Michigan og Woodward-avenyene.
== Referanser == | 8 Mile Road danner grensen mellom byen Detroit (Wayne County) og Detroits nordlige forsteder i Oakland og Macomb County. Lokalt blir veien ofte bare kalt Eight Mile eller Eight. | 193,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1970-71 var den 40. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1969-70 var den 39. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 13. september 1969 og avsluttet 19. april 1970. José Eulogio Gárate, Luis Aragonés begge fra Atlético Madrid og Amancio Amaro Real Madrid ble toppscorer med 16 ligamål. Atlético Madrid vant sin 6. ligatittel denne sesongen. | 193,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/9_Mile_Rd. | 2023-02-04 | 9 Mile Rd. | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Oakland County', 'Kategori:Veier i Michigan'] | 9 Mile Road er en vei i Oakland og Macomb County i den amerikanske delstaten Michigan. Den strekker seg mellom Beck Road i Novi i vest til Jefferson Avenue i St. Claire Shores i øst. | 9 Mile Road er en vei i Oakland og Macomb County i den amerikanske delstaten Michigan. Den strekker seg mellom Beck Road i Novi i vest til Jefferson Avenue i St. Claire Shores i øst. | 9 Mile Road er en vei i Oakland og Macomb County i den amerikanske delstaten Michigan. Den strekker seg mellom Beck Road i Novi i vest til Jefferson Avenue i St. | 193,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1968-69 var den 38. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 14. september 1968 og avsluttet 20. april 1969. José Eulogio Gárate (Atlético Madrid) og Amancio Amaro (Real Madrid) ble toppscorere med 14 ligamål. Real Madrid vant sin 14. ligatittel denne sesongen. | 193,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dekrettid | 2023-02-04 | Dekrettid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Russland', 'Kategori:Tidssoner'] | Dekrettid (russisk: декретное время – dekretnoje vremja) refererer til endringene i Sovjetunionens tidssystem som ble innført ved et Sovnarkom-dekret 16. juni 1930. I henhold til dette dekretet skulle alle klokker i Sovjetunionen permanent stilles en time fram i forhold til standardtiden for hver tidssone.
Dekrettiden er uavhengig av sommertid, som ble innført i Sovjetunionen først i 1981. Når begge tidsendringene var aktive var følgelig sommertiden to timer foran standardtiden i Sovjetunionen.
Fra 1982 til 1986 ble dekrettiden gradvis avskaffet av den sovjetiske regjeringen i 30 oblaster og autonome republikker i Russiske SFSR. I 1990 ble den også avskaffet i Ukraina, Moldavia, Georgia og Aserbajdsjan, etterfulgt av hele Sovjetunionen i mars 1991 (åtte måneder før unionen ble oppløst).
23. oktober 1991 vedtok RSFSRs øverste sovjet å gjeninnføre dekrettid i Russland. Den ble gjeninnført 19. januar 1992, unntatt i følgende av Russlands føderasjonssubjekter:
Astrakhan oblast
Kirov oblast
Novosibirsk oblast
Samara oblast
Saratov oblast
Udmurtia
Volgograd oblast
| Dekrettid (russisk: декретное время – dekretnoje vremja) refererer til endringene i Sovjetunionens tidssystem som ble innført ved et Sovnarkom-dekret 16. juni 1930. I henhold til dette dekretet skulle alle klokker i Sovjetunionen permanent stilles en time fram i forhold til standardtiden for hver tidssone.
Dekrettiden er uavhengig av sommertid, som ble innført i Sovjetunionen først i 1981. Når begge tidsendringene var aktive var følgelig sommertiden to timer foran standardtiden i Sovjetunionen.
Fra 1982 til 1986 ble dekrettiden gradvis avskaffet av den sovjetiske regjeringen i 30 oblaster og autonome republikker i Russiske SFSR. I 1990 ble den også avskaffet i Ukraina, Moldavia, Georgia og Aserbajdsjan, etterfulgt av hele Sovjetunionen i mars 1991 (åtte måneder før unionen ble oppløst).
23. oktober 1991 vedtok RSFSRs øverste sovjet å gjeninnføre dekrettid i Russland. Den ble gjeninnført 19. januar 1992, unntatt i følgende av Russlands føderasjonssubjekter:
Astrakhan oblast
Kirov oblast
Novosibirsk oblast
Samara oblast
Saratov oblast
Udmurtia
Volgograd oblast
== Se også ==
Tid i Russland | Dekrettid (russisk: декретное время – dekretnoje vremja) refererer til endringene i Sovjetunionens tidssystem som ble innført ved et Sovnarkom-dekret 16. juni 1930. | 193,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haakon_Melhuus | 2023-02-04 | Haakon Melhuus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske meteorologer', 'Kategori:Personer fra Hamar kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Meteorologisk institutt'] | Haakon Melhuus (født 2. august 1947 på Hamar) er statsmeteorolog og værmelder på NRK TV.
Melhuus studerte realfag ved Universitetet i Oslo hvor han ble utdannet Cand.scient. og meteorolog i 1975. Underviste deretter i den videregående skole i Lørenskog i et år før han ble meteorolog i værtjenesten på Værnes flyplass, hvor han var i fire år. Deretter Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø, hvor han ble i fem år.
I 1986 ble Melhuus ansatt ved Meteorologisk institutt på Blindern hvor han er en av de faste værmeldere på TV. Han er kjent for alltid å ha et smil og gode kommentarer på lur.
Melhuus var medlem av styret for Det norske meteorologiske institutt 1995–2003. Melhuus hadde sin siste dag på jobb i NRK 26.09.13 før han gikk av med pensjon.
| Haakon Melhuus (født 2. august 1947 på Hamar) er statsmeteorolog og værmelder på NRK TV.
Melhuus studerte realfag ved Universitetet i Oslo hvor han ble utdannet Cand.scient. og meteorolog i 1975. Underviste deretter i den videregående skole i Lørenskog i et år før han ble meteorolog i værtjenesten på Værnes flyplass, hvor han var i fire år. Deretter Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø, hvor han ble i fem år.
I 1986 ble Melhuus ansatt ved Meteorologisk institutt på Blindern hvor han er en av de faste værmeldere på TV. Han er kjent for alltid å ha et smil og gode kommentarer på lur.
Melhuus var medlem av styret for Det norske meteorologiske institutt 1995–2003. Melhuus hadde sin siste dag på jobb i NRK 26.09.13 før han gikk av med pensjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NRK Stjerneklart, 11. januar 2008: Haakon Melhuus | Haakon Melhuus (født 2. august 1947 på Hamar) er statsmeteorolog og værmelder på NRK TV. | 193,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Quarto_d%E2%80%99Altino | 2023-02-04 | Quarto d’Altino | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Veneto', 'Kategori:Kommuner i storbyområdet Venezia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Quarto d’Altino er en kommune i storbyområdet Venezia, regionen Veneto, Italia. «Quarto» i navnet kommer av at den lå en kvartmil fra den romerske byen Altinum.
Innbyggertallet pr 31. desember 2006 er ca. 7655. Kommunen dekker et areal på 28 km² og innbyggertettheten er ca. 273 pr km².
| Quarto d’Altino er en kommune i storbyområdet Venezia, regionen Veneto, Italia. «Quarto» i navnet kommer av at den lå en kvartmil fra den romerske byen Altinum.
Innbyggertallet pr 31. desember 2006 er ca. 7655. Kommunen dekker et areal på 28 km² og innbyggertettheten er ca. 273 pr km².
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Quarto d'Altino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Quarto d’Altino er en kommune i storbyområdet Venezia, regionen Veneto, Italia. «Quarto» i navnet kommer av at den lå en kvartmil fra den romerske byen Altinum. | 193,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freddy_%26_the_Casuals | 2023-02-04 | Freddy & the Casuals | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske hiphopgrupper'] | Freddy & The Casuals er et norsk rap-orkester med en besetning på ti som inkluderer en blåserekke, perkusjon, trekkspill og tre korister i tillegg til bass, gitar og trommer. Bandet som har en gjennomsnittsalder på 21 år kommer fra Vestfold.
Bandet fikk sitt gjennombrudd i 2007 da de vant en lokal bandkonkurransen og premien var spillejobb på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg. Samme år ble deres første demo Casual EP utgitt. På By:Larm i 2008 fikk bookingagent Svein Bye i ArtistPartner høre den og det resulterte i en kontrakt. Siden har de imponert konsertpublikum på Sentrum Scene, Tryvann Russetreff, Granittrock, Slottsfjellfestivalen og spilt på mange andre konsertscener rundt om i landet.
I juni var de plukket ut som et av åtte band, blant 400 demoer, til å spille på Norwegian Wood, NRK P3 og Gramos Urørt Underwood-scene.
| Freddy & The Casuals er et norsk rap-orkester med en besetning på ti som inkluderer en blåserekke, perkusjon, trekkspill og tre korister i tillegg til bass, gitar og trommer. Bandet som har en gjennomsnittsalder på 21 år kommer fra Vestfold.
Bandet fikk sitt gjennombrudd i 2007 da de vant en lokal bandkonkurransen og premien var spillejobb på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg. Samme år ble deres første demo Casual EP utgitt. På By:Larm i 2008 fikk bookingagent Svein Bye i ArtistPartner høre den og det resulterte i en kontrakt. Siden har de imponert konsertpublikum på Sentrum Scene, Tryvann Russetreff, Granittrock, Slottsfjellfestivalen og spilt på mange andre konsertscener rundt om i landet.
I juni var de plukket ut som et av åtte band, blant 400 demoer, til å spille på Norwegian Wood, NRK P3 og Gramos Urørt Underwood-scene.
== Medlemmer Freddy & The Casuals ==
Fredrik Eldøy: Rap, Beats, Trompet
Jon Axel Josefsen: Rap
Kim Alexander Holmøy: Trommer
Fredrik Severin: Bass
Pål Stefan Brekke: Gitar
Andreas Søyland: Perkusjon
Morten Smith Lien: Saksofon
Mathilde Espeseth: Vokal
Sandra Martine Huseklepp: Vokal
Camara Lundestad Joof: Vokal
Andreas Kumar: altmuligtmann
== Diskografi ==
Definisjonen (2009)
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside
Myspace | Freddy & The Casuals er et norsk rap-orkester med en besetning på ti som inkluderer en blåserekke, perkusjon, trekkspill og tre korister i tillegg til bass, gitar og trommer. Bandet som har en gjennomsnittsalder på 21 år kommer fra Vestfold. | 193,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ordenspoliti | 2023-02-04 | Ordenspoliti | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Politi'] | Ordenspoliti er den delen av politiet som primært bedriver ordenstjeneste. Dette til forskjell fra kriminalpoliti, som bedriver etterforskning.
Som navnet sier, er det ordensavdelingen som har til oppgave å sørge for ro og orden. Dette innebærer oppdrag av ulike slag, som trafikkdirigering ved behov, sikring av gods og eiendom, hindring av slagsmål, oppløp og uregelmessigheter, varetakelse av hjelpeløse i rus (også kalt «fyllearrest», alternativt ordne med medisinsk behandling) og annet som bidrar til et trygt liv for lovlydige borgere
Politi som jobber ved ordensavdelingene har også ansvaret for innledende etterforskning i saker som oppstår. Mannskapene har gjerne grunnleggende kompetanse på etterforskningsarbeid.
| Ordenspoliti er den delen av politiet som primært bedriver ordenstjeneste. Dette til forskjell fra kriminalpoliti, som bedriver etterforskning.
Som navnet sier, er det ordensavdelingen som har til oppgave å sørge for ro og orden. Dette innebærer oppdrag av ulike slag, som trafikkdirigering ved behov, sikring av gods og eiendom, hindring av slagsmål, oppløp og uregelmessigheter, varetakelse av hjelpeløse i rus (også kalt «fyllearrest», alternativt ordne med medisinsk behandling) og annet som bidrar til et trygt liv for lovlydige borgere
Politi som jobber ved ordensavdelingene har også ansvaret for innledende etterforskning i saker som oppstår. Mannskapene har gjerne grunnleggende kompetanse på etterforskningsarbeid.
== Norge ==
Politiets mannskaper på ordensavdelingene må være operativt godkjente. Det vil si at de må trene på pågripelser, førstehjelp, løsning av væpnede oppdrag og bestå en skytegodkjenningsprøve. En slik godkjenning må gjennomføres og bestås årlig.
Politiets hundetjeneste ligger under begrepet ordenspoliti. Politiet har patruljehunder, narkotikahunder, bombehunder, lavinehunder, ruinhunder, åstedshunder og brannhunder.
Politiets beredskapstropp er en spesialtrent avdeling med tanke på væpnede oppdrag. Beredskapstroppen (Delta) ligger i Oslo, og utfører de farligste oppdragene i tillegg til "vanlige" ordensoppdrag.
Politiets Utrykningsenhet (UEH) er spesialtrente operative politimannskap. UEH er stedsplassert over hele landet, men stort sett i tilknytning til hovedpolitistasjonen i de ulike politidistriktene. UEH har "dobbel" dose treningsmengde i forhold til de andre operative mannskapene. Mannskaper i politiets hundetjeneste har samme treningsmengde på operative disipliner som UEH-mannskap.
Ved større politikamre kan tjenesten være utspesialisert som egen gren med folk ansatt spesielt for slik tjeneste, mens tjenestemenn ved mindre lokalavdelinger også kan tillegges andre oppgaver. | Ordenspoliti er den delen av politiet som primært bedriver ordenstjeneste. Dette til forskjell fra kriminalpoliti, som bedriver etterforskning. | 193,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HMS_%C2%ABPlymouth%C2%BB_(F126) | 2023-02-04 | HMS «Plymouth» (F126) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fregatter', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1959', 'Kategori:Skip fra Falklandskrigen'] | HMS «Plymouth» (F126) er en britisk fregatt av Rothesay-klassen, oppkalt etter den engelske byen Plymouth. Etter å ha bli tatt ut av tjeneste i 1988, er hun bevart og blitt åpnet for publikum i flere britiske havner.
HMS «Plymouth» deltok i Falklandskrigen, der den hadde en sentral rolle under gjenerobringen av Sør-Georgia (Operasjon Paraquet). 25. april 1982 ble den argentinske ubåten «Santa Fe» uskadeliggjort etter å ha blitt angrepet av britiske helikoptre samt sjømålsmissiler fra HMS «Endurance» og HMS «Plymouth». Senere samme dag ga fregatten ildstøtte ved ilandføringen av tropper på King Edward Point.
Etter Operasjon Paraquet sluttet HMS «Plymouth» seg til hovedstyrken og tok del i flere operasjoner.
8. juni ble skipet angrepet av argentinske jagerfly. HMS «Plymouth» ble truffet av bomber og kanongranater og ble påført betydelige skader. Den ble reparert og tjente senere som kystvaktskip i Vestindia.
| HMS «Plymouth» (F126) er en britisk fregatt av Rothesay-klassen, oppkalt etter den engelske byen Plymouth. Etter å ha bli tatt ut av tjeneste i 1988, er hun bevart og blitt åpnet for publikum i flere britiske havner.
HMS «Plymouth» deltok i Falklandskrigen, der den hadde en sentral rolle under gjenerobringen av Sør-Georgia (Operasjon Paraquet). 25. april 1982 ble den argentinske ubåten «Santa Fe» uskadeliggjort etter å ha blitt angrepet av britiske helikoptre samt sjømålsmissiler fra HMS «Endurance» og HMS «Plymouth». Senere samme dag ga fregatten ildstøtte ved ilandføringen av tropper på King Edward Point.
Etter Operasjon Paraquet sluttet HMS «Plymouth» seg til hovedstyrken og tok del i flere operasjoner.
8. juni ble skipet angrepet av argentinske jagerfly. HMS «Plymouth» ble truffet av bomber og kanongranater og ble påført betydelige skader. Den ble reparert og tjente senere som kystvaktskip i Vestindia.
== Eksterne lenker ==
A brief history of HMS Plymouth (F126) (engelsk)
Campaign to save veteran warship (engelsk) | HMS «Plymouth» (F126) er en britisk fregatt av Rothesay-klassen, oppkalt etter den engelske byen Plymouth. Etter å ha bli tatt ut av tjeneste i 1988, er hun bevart og blitt åpnet for publikum i flere britiske havner. | 193,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cranston_(Rhode_Island) | 2023-02-04 | Cranston (Rhode Island) | ['Kategori:41°N', 'Kategori:71°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Providence County', 'Kategori:Byer i Rhode Island', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:USA-stubber'] | Cranston er den tredje største byen i delstaten Rhode Island, USA. Byens søsterbyer er Itri i Italia og Santo Domingo i Den dominikanske republikk.
| Cranston er den tredje største byen i delstaten Rhode Island, USA. Byens søsterbyer er Itri i Italia og Santo Domingo i Den dominikanske republikk.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Cranston, Rhode Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fylke = Providence | 193,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosengang | 2023-02-04 | Rosengang | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Husflid', 'Kategori:Veving'] | Rosengang er et bindemønster som er mye brukt i åkle i Valle og Bykle i Setesdal. Ellers er dette mønsteret lite brukt i Norge, men en del brukt i Sverige. Rosengang kan ligne noe på krokbragd. Det er innslagsrips som vil si at renninga ikke vises. Det blir vevd på fire skaft og med motsatte skill. En må veve to motsatte innslag for å dekke renninga ei gang. Dette gir en noe løsere vev enn krokbragd og det går mindre garn. Med de fire ulike skillene kan en få frem utolig mange forskjellige border. I Setesdal blir noen av disse bordene kalt «krok», «holekrok», «kross og kringle» og «lusenet».
Rosengang blir også kalt rosebragd.
| Rosengang er et bindemønster som er mye brukt i åkle i Valle og Bykle i Setesdal. Ellers er dette mønsteret lite brukt i Norge, men en del brukt i Sverige. Rosengang kan ligne noe på krokbragd. Det er innslagsrips som vil si at renninga ikke vises. Det blir vevd på fire skaft og med motsatte skill. En må veve to motsatte innslag for å dekke renninga ei gang. Dette gir en noe løsere vev enn krokbragd og det går mindre garn. Med de fire ulike skillene kan en få frem utolig mange forskjellige border. I Setesdal blir noen av disse bordene kalt «krok», «holekrok», «kross og kringle» og «lusenet».
Rosengang blir også kalt rosebragd.
== Litteratur ==
Karin Bøe: Rugger i rosengang 2005. Mastergradsoppgave Høgskolen i Telemark, Institutt for folkekultur. | Rosengang er et bindemønster som er mye brukt i åkle i Valle og Bykle i Setesdal. Ellers er dette mønsteret lite brukt i Norge, men en del brukt i Sverige. | 193,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landesorg | 2023-02-04 | Landesorg | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Skikker omkring døden', 'Kategori:Sorg'] | Landesorg eller nasjonal sørgedag er betegnelsen på en dag eller en periode med sorg blant befolkningen i en nasjon. Dager eller perioder med landesorg er vanligvis dager til minne om personer som har hatt stor betydning for nasjonen, typisk presidenter, regenter eller andre statsoverhoder. Det erklæres ofte landesorg samme dag som begravelsen, eller ved markering på dødsdagen i årene etter. Landesorg er også vanlig ved større tragedier og naturkatastrofer i en nasjon hvor mange menneskeliv er gått tapt. Landesorgen blir erklært av nasjonens myndigheter, som også bestemmer landesorgens varighet.
| Landesorg eller nasjonal sørgedag er betegnelsen på en dag eller en periode med sorg blant befolkningen i en nasjon. Dager eller perioder med landesorg er vanligvis dager til minne om personer som har hatt stor betydning for nasjonen, typisk presidenter, regenter eller andre statsoverhoder. Det erklæres ofte landesorg samme dag som begravelsen, eller ved markering på dødsdagen i årene etter. Landesorg er også vanlig ved større tragedier og naturkatastrofer i en nasjon hvor mange menneskeliv er gått tapt. Landesorgen blir erklært av nasjonens myndigheter, som også bestemmer landesorgens varighet.
== Landesorg i Norge ==
Etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg at 21. august 2011 skulle være nasjonal sørgedag. Dagen skulle være til minne om ofrene etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya.
== Referanser == | Landesorg eller nasjonal sørgedag er betegnelsen på en dag eller en periode med sorg blant befolkningen i en nasjon. Dager eller perioder med landesorg er vanligvis dager til minne om personer som har hatt stor betydning for nasjonen, typisk presidenter, regenter eller andre statsoverhoder. | 193,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holdning_over_underholdning | 2023-02-04 | Holdning over underholdning | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2001', 'Kategori:Gatas Parlament-album', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske debutalbum', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-03'] | Holdning over underholdning er den andre studioutgivelsen fra Gatas Parlament og ble gitt ut i 2001.
| Holdning over underholdning er den andre studioutgivelsen fra Gatas Parlament og ble gitt ut i 2001.
== Sporliste ==
«Holdning over underholdning»
«Ti mot en»
«Nå om da'n»
«Fucked-Up på laurdag»
«Østkantens pøbelvelde»
«Proletarparty»
«Prat»
«Tinghusblues»
«Graffiti tidsreiser»
«Vanvittig utopi»
«Tredagern»
«Asfaltevangeliet» | lenke | 193,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dermatom | 2023-02-04 | Dermatom | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Nevroanatomi'] | Et dermatom er et område på huden som forsynes av nerver utgående fra en særskilt spinalnerve (også kalt nerverot). Kunnskap om dermatomenes utbredelse på kroppen (se figur) brukes blant annet for å kunne stille riktig (nivå)diagnose ved sykdom og skader i nervesystemet, se nevrologi. Symptomer i ett bestemt dermatom indikerer at den tilhørende spinalnerven i det aktuelle nivået av ryggen er affisert (se figur), mens sykdom/skade på en forgrening av spinalnerven vil gi symptomer som er avgrenset til forsyningsområdet for denne såkalt perifere nerven.
Et illustrerende eksempel er herpes zoster (ofte kalt helvetesild, fordi det ofte gir et "brennende" ubehag/smerter). Dette er et utslett som karakteristisk kommer langs ett bestemt dermatom. Utslettet ligner på vannkopper og skyldes faktisk reaktivering av vannkoppevirus etter tidligere gjennomgått infeksjon. Viruset brer seg langs forgreningene (og nervefletningene) fra den aktuelle spinalnerven og gir seg typisk til kjenne som små væskefylte (vannkoppelignende) blemmer i huden i det aktuelle dermatomet.
Se også nevrologi. | Et dermatom er et område på huden som forsynes av nerver utgående fra en særskilt spinalnerve (også kalt nerverot). Kunnskap om dermatomenes utbredelse på kroppen (se figur) brukes blant annet for å kunne stille riktig (nivå)diagnose ved sykdom og skader i nervesystemet, se nevrologi. Symptomer i ett bestemt dermatom indikerer at den tilhørende spinalnerven i det aktuelle nivået av ryggen er affisert (se figur), mens sykdom/skade på en forgrening av spinalnerven vil gi symptomer som er avgrenset til forsyningsområdet for denne såkalt perifere nerven.
Et illustrerende eksempel er herpes zoster (ofte kalt helvetesild, fordi det ofte gir et "brennende" ubehag/smerter). Dette er et utslett som karakteristisk kommer langs ett bestemt dermatom. Utslettet ligner på vannkopper og skyldes faktisk reaktivering av vannkoppevirus etter tidligere gjennomgått infeksjon. Viruset brer seg langs forgreningene (og nervefletningene) fra den aktuelle spinalnerven og gir seg typisk til kjenne som små væskefylte (vannkoppelignende) blemmer i huden i det aktuelle dermatomet.
Se også nevrologi. | Et dermatom er et område på huden som forsynes av nerver utgående fra en særskilt spinalnerve (også kalt nerverot). Kunnskap om dermatomenes utbredelse på kroppen (se figur) brukes blant annet for å kunne stille riktig (nivå)diagnose ved sykdom og skader i nervesystemet, se nevrologi. | 193,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ichthyobodo_necator | 2023-02-04 | Ichthyobodo necator | ['Kategori:Akvaristikk', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Eukaryoter', 'Kategori:Fiskesykdommer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Parasitter', 'Kategori:Stubber 2019-03', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Zoologistubber'] | Ichthyobodo necator er en encellet parasittisk organisme som lever på fisk i ferskvann.
Den er en heterotrof flagellat og forårsaker sykdommen som kalles «costia», da man tidligere trodde at organismen tilhørte slekten Costia. Sykdommen forårsakes trolig også av andre beslektede arter.
Ichthyobodo necator-parasittene har en størrelse på 5-15 µm og angriper fiskens hud og gjeller.
Fisken får en gråaktig «hinne» på huden og puster tungt. Hud kan begynne å flasse av og fisken kan begynne å miste skjell og få sår. I de senere stadier av sykdommen ligger fisken på bunnen med sammenklappede finner og vil være svært letargisk. I dette stadiet vil det ofte være for sent å behandle.
Discus og koi er akvariefisk som er spesielt utsatt for Ichthyobodo necator. For discus er det effektivt å behandle fisken med en varmekur hvor temperaturen heves til 33 °C eller mer, i fire dager. For fisk som ikke tåler så høye temperaturer, kan medisinering være en bedre fremgangsmåte.
Ichthyobodo necator har også betydning for oppdrettsnæringen.
| Ichthyobodo necator er en encellet parasittisk organisme som lever på fisk i ferskvann.
Den er en heterotrof flagellat og forårsaker sykdommen som kalles «costia», da man tidligere trodde at organismen tilhørte slekten Costia. Sykdommen forårsakes trolig også av andre beslektede arter.
Ichthyobodo necator-parasittene har en størrelse på 5-15 µm og angriper fiskens hud og gjeller.
Fisken får en gråaktig «hinne» på huden og puster tungt. Hud kan begynne å flasse av og fisken kan begynne å miste skjell og få sår. I de senere stadier av sykdommen ligger fisken på bunnen med sammenklappede finner og vil være svært letargisk. I dette stadiet vil det ofte være for sent å behandle.
Discus og koi er akvariefisk som er spesielt utsatt for Ichthyobodo necator. For discus er det effektivt å behandle fisken med en varmekur hvor temperaturen heves til 33 °C eller mer, i fire dager. For fisk som ikke tåler så høye temperaturer, kan medisinering være en bedre fremgangsmåte.
Ichthyobodo necator har også betydning for oppdrettsnæringen.
== Eksterne lenker ==
(en) Ichthyobodo necator – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Ichthyobodo necator i Encyclopedia of Life
(en) Ichthyobodo necator i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ichthyobodo necator hos NCBI
Ichthyobodo necator (Kinetoplastida)--a complex of sibling species. | Ichthyobodo necator er en encellet parasittisk organisme som lever på fisk i ferskvann. | 193,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miguel_Ferrer | 2023-02-04 | Miguel Ferrer | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Santa Monica', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av puertoricansk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Miguel José Ferrer (1955–2017) var en amerikansk skuespiller kjent fra filmer som RoboCop, DeepStar Six og Traffic, og fra TV-serier som Twin Peaks, The Stand, NCIS: Los Angeles og Crossing Jordan.
Ferrer medvirket i over 120 film- og TV-produksjoner.
| Miguel José Ferrer (1955–2017) var en amerikansk skuespiller kjent fra filmer som RoboCop, DeepStar Six og Traffic, og fra TV-serier som Twin Peaks, The Stand, NCIS: Los Angeles og Crossing Jordan.
Ferrer medvirket i over 120 film- og TV-produksjoner.
== Biografi ==
Miguel Ferrer ble født som den eldste i en barneflokk på fem. Hans far var den puertoricanske skuespilleren José Ferrer og hans mor skuespillerinnen og sangerinnen Rosemary Clooney. I tenårene peilet han seg inn mot en musikkarriere og spilte trommer og sang i bandet The Jenerators. Han spilte også trommer på Keith Moons soloalbum Two Sides of the Moon i The Beach Boys-coverlåten «Don't Worry Baby». Han studerte senere skuespill ved The Beverly Hills Playhouse.Ferrer TV-debuterte i 1981 i en gjesterolle i kriminalserien Magnum, P.I. Deretter medvirket han i noen tv-filmer samt hadde noen gjesteopptredener i tv-serier før han i 1990 fikk rollen som den kyniske og egenrådige FBI-agenten Albert Rosenfield i tv-serien Twin Peaks. Han gjentok rollen i filmen Twin Peaks: Fire Walk with Me (1992) og i Twin Peaks: The Return (2017), som ble hans siste tv-opptreden. Parallelt med Twin Peaks hadde han også rollen som Todd Spurrier i dramaserien Shannon's Deal. Han hadde deretter flere markante TV-roller, deriblant miniserien The Stand (1994), komiserien LateLine (1998–1999), animasjonsserien Jackie Chan Adventures (2003–2004) (stemme), Bionic Woman, Crossing Jordan (2001–2007) og i NCIS: Los Angeles (2012–2017). Gjesteopptredener inkluderer serier som blant annet CHiPs (1983), Cagney & Lacey (1984), Hill Street Blues (1984), T.J. Hooker (1985), Miami Vice (1987 og 1989), Akutten (1994), Tales from the Crypt (1990 og 1994), Will & Grace (1999), American Dad! (2007) og Medium (2008).
Han filmdebuterte i Heartbreaker (1983) og har siden medvirket i filmer som blant annet Star Trek III: The Search for Spock (1984), RoboCop (1987), DeepStar Six (1989), Hot Shots! Part Deux (1993), Spanerne 2 (1993), The Night Flier (1997), Traffic (2000) og Iron Man 3 (2013).
== Priser ==
Ferrer ble tildelt en Screen Actors Guild Award for sin rolle i filmen Traffic (sammen med en rekke andre i filmen). I 2007 ble han tildelt en Imagen Foundation Award for sin rolle i serien Crossing Jordan.
== Privatliv ==
Ferrer giftet seg med Leilani Sarelle i 1991 og de fikk to sønner sammen. De skilte seg i 2003. I 2005 giftet han seg med Lori Weintraub og de fikk én sønn sammen.Han var fetter av George Clooney.
Ferrer døde av strupekreft i sitt hjem i Los Angeles, 61 år gammel. Han er begravet på Cementerio Santa María Magdalena de Pazzis i San Juan, Puerto Rico, ved siden av sin far, José Ferrer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Miguel Ferrer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Miguel Ferrer på Internet Movie Database
(sv) Miguel Ferrer i Svensk Filmdatabas
(da) Miguel Ferrer på Scope
(fr) Miguel Ferrer på Allociné
(en) Miguel Ferrer på AllMovie
(en) Miguel Ferrer hos Rotten Tomatoes
(en) Miguel Ferrer hos The Movie Database
(en) Miguel Ferrer hos Behind The Voice Actors
(en) Miguel Ferrer på Discogs
(en) Miguel Ferrer på MusicBrainz | Miguel José Ferrer (1955–2017) var en amerikansk skuespiller kjent fra filmer som RoboCop, DeepStar Six og Traffic, og fra TV-serier som Twin Peaks, The Stand, NCIS: Los Angeles og Crossing Jordan. | 193,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kidsa_har_alltid_rett | 2023-02-04 | Kidsa har alltid rett | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gatas Parlament-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02'] | Kidsa har alltid rett er Gatas Parlament sitt tredje studioalbum.
| Kidsa har alltid rett er Gatas Parlament sitt tredje studioalbum.
== Sporliste ==
«Du kan ikke lære faren din å pule»
«Til ungdommen» (med Supa Sayed)
«Unger»
«Selv de med tro» (med Supa Sayed)
«Ligge i skje» (med Jester)
«Counter Strike» (med Supa Sayed)
«Hokus pokus»
«Inkassodyret» (med Supa Sayed)
«Trudelattan-lei»
«Blant glansbilder»
«Postkort (med hat og kjærlighet)»
«Hva er det som foregår?» | lenke | 193,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krokbragd | 2023-02-04 | Krokbragd | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Veving'] | Krokbragd er et bindemønster som blir vevd på 3 til 8 skaft. En vever med innslagsrips, det vil si at renninga skjules. En vever et innslag for hvert skill, altså 3 til 8 innslag for å dekke renninga ei gang. Dette gjør at jo flere skaft en bruker jo tykkere blir det, jo mer garn går det og jo seinere går det å veve. Men en kan også variere mønsteret desto mer. Krokbragd er et vanlig bindemønster i hele Norge og i Sverige.
| Krokbragd er et bindemønster som blir vevd på 3 til 8 skaft. En vever med innslagsrips, det vil si at renninga skjules. En vever et innslag for hvert skill, altså 3 til 8 innslag for å dekke renninga ei gang. Dette gjør at jo flere skaft en bruker jo tykkere blir det, jo mer garn går det og jo seinere går det å veve. Men en kan også variere mønsteret desto mer. Krokbragd er et vanlig bindemønster i hele Norge og i Sverige.
== Litteratur ==
Turid Steen: Krokbragd 1982 Hovedoppgave Statens lærerhøgskole i forming, Oslo
Inga Lisa Petersson: Bunden rosengång – från Jämtland och Härjedalen 1983 ISBN 91-36-01358-7
== Eksterne lenker ==
Krokbragd hos Hemp Yarns | Krokbragd er et bindemønster som blir vevd på 3 til 8 skaft. En vever med innslagsrips, det vil si at renninga skjules. | 193,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brenta_(elv) | 2023-02-04 | Brenta (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Italia', 'Kategori:Nedbørfelt til Adriaterhavet', 'Kategori:Trentino-Syd-Tirol', 'Kategori:Veneto'] | Brenta er en 174 km lang elv som springer ut fra innsjøene Caldonazzo og Levico sydøst for Trento, og renner gjennom Suganerdalen i østlig retning. Ved Bassano del Grappa forlater Brenta de sydlige Kalkalpene og fortsetter gjennom det venetianske lavlandet til den renner ut i Adriaterhavet rett sør for den venetianske lagunen i regionen Veneto.
I romertiden ble Brenta kalt Medoacus, og nær Padova delte den seg i to greiner, Medoacus Maior (Store Medoacus) og Medoacus Minor (Lille Medoacus). Elva endra elveleie en gang tidlig i middelalderen og elveleiet gjennom Padova ble overtatt av Bacchiglione.
På 1500-tallet ble en lang kanal bygd fra landsbyen Stra til Adriahavet utenom den venetianske lagunen. En annen kanal, ofte kalt Riviera del Brenta ble bygd for å gå direkte til Venezia og Padova, sistnevnte fungerte som en reservehovedstad i Republikken Venezia, og Brenta fikk derfor stor betydning som trafikkåre. Det ble etterhvert bygd store villaer langs elva og det venetianske aristokratiet brukte å seile på kanalen i gondoler eller i bekvemme båter som ble kalt Burchielli. Varer ble transportert på tradisjonelle prammer kalt Burci.
Tre av villaene langs Riviera del Brenta er i dag tilgjengelig for allmennheten: Villa Foscari, Villa Widmann - Foscari og Villa Pisani. Båtutflukter til disse med avslutning ved Markusplassen hører i dag til Venezias turistattraksjoner. | Brenta er en 174 km lang elv som springer ut fra innsjøene Caldonazzo og Levico sydøst for Trento, og renner gjennom Suganerdalen i østlig retning. Ved Bassano del Grappa forlater Brenta de sydlige Kalkalpene og fortsetter gjennom det venetianske lavlandet til den renner ut i Adriaterhavet rett sør for den venetianske lagunen i regionen Veneto.
I romertiden ble Brenta kalt Medoacus, og nær Padova delte den seg i to greiner, Medoacus Maior (Store Medoacus) og Medoacus Minor (Lille Medoacus). Elva endra elveleie en gang tidlig i middelalderen og elveleiet gjennom Padova ble overtatt av Bacchiglione.
På 1500-tallet ble en lang kanal bygd fra landsbyen Stra til Adriahavet utenom den venetianske lagunen. En annen kanal, ofte kalt Riviera del Brenta ble bygd for å gå direkte til Venezia og Padova, sistnevnte fungerte som en reservehovedstad i Republikken Venezia, og Brenta fikk derfor stor betydning som trafikkåre. Det ble etterhvert bygd store villaer langs elva og det venetianske aristokratiet brukte å seile på kanalen i gondoler eller i bekvemme båter som ble kalt Burchielli. Varer ble transportert på tradisjonelle prammer kalt Burci.
Tre av villaene langs Riviera del Brenta er i dag tilgjengelig for allmennheten: Villa Foscari, Villa Widmann - Foscari og Villa Pisani. Båtutflukter til disse med avslutning ved Markusplassen hører i dag til Venezias turistattraksjoner. | Brenta er en 174 km lang elv som springer ut fra innsjøene Caldonazzo og Levico sydøst for Trento, og renner gjennom Suganerdalen i østlig retning. Ved Bassano del Grappa forlater Brenta de sydlige Kalkalpene og fortsetter gjennom det venetianske lavlandet til den renner ut i Adriaterhavet rett sør for den venetianske lagunen i regionen Veneto. | 193,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett/Medaljetabell | 2023-02-04 | EM i friidrett/Medaljetabell | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:EM i friidrett'] | null | null | {| style="border:1px solid #808080; background-color:#808080;" cellspacing="1" cellpadding="2" | 193,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakobsli | 2023-02-04 | Jakobsli | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Strøk i Trondheim', 'Kategori:Østbyen (Trondheim)'] | Jakobsli er en gård og nærliggende boligområde i den administrative bydelen Østbyen i Trondheim. Gården het opprinnelig Grinnan og lå under gården Nedre Tesli, men ble fradelt i 1803 og solgt til Jakob Iversen Kuråsen, som den siden har hatt navn etter. Siden 1946 har store deler av gårdens grunn blitt utstykket til boligbebyggelse. Jakobsli danner en sammenhengende bebyggelse med Charlottenlund i nord. For statistiske formål utgjør de delområdet Charlottenlund–Jakobsli i Trondheim kommune.
I dagligtale og hos private aktører har Jakobsli feilaktig tatt over for Øvre Charlottenlund, på grunn av poststedene 7058 og 7059 Jakobsli. Desember 2019 ble det opprettet et innbyggerforslag for å erstatte poststedsnavnet Jakobsli med Charlottenlund, da området tidligere lå under 7050 Charlottenlund (1907-1969). Forslaget oppnådde 800 underskrifter, hvorav 80% kom fra husstander på Charlottenlund-Jakobsli. Trondheim kommunes bystyre skal våren 2021 ta stilling til forslaget.
| Jakobsli er en gård og nærliggende boligområde i den administrative bydelen Østbyen i Trondheim. Gården het opprinnelig Grinnan og lå under gården Nedre Tesli, men ble fradelt i 1803 og solgt til Jakob Iversen Kuråsen, som den siden har hatt navn etter. Siden 1946 har store deler av gårdens grunn blitt utstykket til boligbebyggelse. Jakobsli danner en sammenhengende bebyggelse med Charlottenlund i nord. For statistiske formål utgjør de delområdet Charlottenlund–Jakobsli i Trondheim kommune.
I dagligtale og hos private aktører har Jakobsli feilaktig tatt over for Øvre Charlottenlund, på grunn av poststedene 7058 og 7059 Jakobsli. Desember 2019 ble det opprettet et innbyggerforslag for å erstatte poststedsnavnet Jakobsli med Charlottenlund, da området tidligere lå under 7050 Charlottenlund (1907-1969). Forslaget oppnådde 800 underskrifter, hvorav 80% kom fra husstander på Charlottenlund-Jakobsli. Trondheim kommunes bystyre skal våren 2021 ta stilling til forslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikioppføring av «Jakobsli» hos Strinda historielag | Jakobsli er en gård og nærliggende boligområde i den administrative bydelen Østbyen i Trondheim. Gården het opprinnelig Grinnan og lå under gården Nedre Tesli, men ble fradelt i 1803 og solgt til Jakob Iversen Kuråsen, som den siden har hatt navn etter. | 193,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_tyske_mestere_i_storslal%C3%A5m | 2023-02-04 | Liste over tyske mestere i storslalåm | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Tyske mestere i alpint', 'Kategori:Tyskland-relaterte lister'] | Liste over tyske mestere i storslalåm inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1955 har blitt tyske mestere i storslalåm. | Liste over tyske mestere i storslalåm inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1955 har blitt tyske mestere i storslalåm. | Liste over tyske mestere i storslalåm inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1955 har blitt tyske mestere i storslalåm. | 193,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karen_Sofie_Hanssen | 2023-02-04 | Karen Sofie Hanssen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. august', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Karen Sofie Hanssen (født 1879, død 1950), bedre kjent under pseudonymet Nicolette, var en norsk visedikter. Allerede 1912 begynte hun å skrive viser for Bokken Lasson på Chat Noir og var revyteaterets husdikter i en årrekke. I en lang periode skrev hun også populære, aktuelle vers i avisen Tidens Tegn.
Hun var en sjenert og tilbakeholden kvinne, som aldri selv trådte fram i rampelyset.
En av de visene hennes, som lenge holdt seg populær i sangbøker, var Svart og hvitt eller Nær ved Yungstørjes basar, som hun skrev til sangeren Jens Hetland på Chat noir i 1913.
| Karen Sofie Hanssen (født 1879, død 1950), bedre kjent under pseudonymet Nicolette, var en norsk visedikter. Allerede 1912 begynte hun å skrive viser for Bokken Lasson på Chat Noir og var revyteaterets husdikter i en årrekke. I en lang periode skrev hun også populære, aktuelle vers i avisen Tidens Tegn.
Hun var en sjenert og tilbakeholden kvinne, som aldri selv trådte fram i rampelyset.
En av de visene hennes, som lenge holdt seg populær i sangbøker, var Svart og hvitt eller Nær ved Yungstørjes basar, som hun skrev til sangeren Jens Hetland på Chat noir i 1913.
== Bibliografi ==
1947: Forhør ; Dagen derpå ; Selvmordskandidaten ; En liten prat
1947: Eventyret
1944: Året rundt
1944: Studenten
1944: Per kommer stadig for seint på skolen
1935: Per kommer stadig forsent på skolen; nyutgave med nytt omslag av Ivar Mauritz-Hansen
1933: På landet
1925: Per kommer stadig forsent på skolen; barnebok på rim, illustrert av Ivar Mauritz-Hansen
1923: To på Vidda
1922: Cabaretviser
1920: 12 sjømandsviser av Nicolette
1915: Hverdagsviser
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Bang-Hansen, Chat Noir og norsk revy, Oslo 1961 | Karen Sofie Hanssen (født 1879, død 1950), bedre kjent under pseudonymet Nicolette, var en norsk visedikter. Allerede 1912 begynte hun å skrive viser for Bokken Lasson på Chat Noir og var revyteaterets husdikter i en årrekke. | 193,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apocalypso | 2023-02-04 | Apocalypso | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Gatas Parlament-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008'] | Apocalypso er det fjerde studioalbumet til hiphop-gruppen Gatas Parlament. Albumet ble gitt ut 5. desember 2008.
| Apocalypso er det fjerde studioalbumet til hiphop-gruppen Gatas Parlament. Albumet ble gitt ut 5. desember 2008.
== Sporliste ==
«Her er siste nytt»
«Asylhotell Ritz»
«Harde kår»
«Sådan er kapitalismen»
«Kyss meg i Fremskrittet»
«Pinto»
«Vann på Mars»
«En rasist på Ål stasjon»
«Michael Palin for President»
«Et tupp i Fremskrittet»
«Dagens avis»
«Rasist mot min vilje»
«Sekstiårslaget»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Apocalypso på Discogs
(en) Apocalypso på MusicBrainz | lenke | 193,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vik%C3%A5sen | 2023-02-04 | Vikåsen | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Sør-Trøndelag)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Strøk i Trondheim', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Trondheimstubber', 'Kategori:Østbyen (Trondheim)'] | Vikåsen er et område i den administrative bydelen Østbyen i Trondheim, i det som tidligere var Strinda kommune.
På Vikåsen er Vikåsen skole (barneskole), og Markaplassen skole (ungdomsskole). På området er det også flere barnehager.
| Vikåsen er et område i den administrative bydelen Østbyen i Trondheim, i det som tidligere var Strinda kommune.
På Vikåsen er Vikåsen skole (barneskole), og Markaplassen skole (ungdomsskole). På området er det også flere barnehager.
== Eksterne lenker ==
Vikåsen skole | Vikåsen er et område i den administrative bydelen Østbyen i Trondheim, i det som tidligere var Strinda kommune. | 193,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Ruffin | 2023-02-04 | Michael Ruffin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for Chicago Bulls', 'Kategori:Basketballspillere for Philadelphia 76ers', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Denver', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Michael David Ruffin er en amerikansk basketballspiller. Ruffin har spilt i NBA siden 1999 og har da vært innom klubbene Philadelphia 76ers, Utah Jazz, Washington Wizards, Milwaukee Bucks, Chicago Bulls og Portland Trail Blazers i tillegg til Portland TrailBlazers. Ruffin er også interessert i dyrepleie og har tidligere hatt en samling eksotiske dyr som besto av totalt 16 dyr. Han har lyst på en karriere innenfor dataprogramering når han er ferdig med sin NBA-karriere.
| Michael David Ruffin er en amerikansk basketballspiller. Ruffin har spilt i NBA siden 1999 og har da vært innom klubbene Philadelphia 76ers, Utah Jazz, Washington Wizards, Milwaukee Bucks, Chicago Bulls og Portland Trail Blazers i tillegg til Portland TrailBlazers. Ruffin er også interessert i dyrepleie og har tidligere hatt en samling eksotiske dyr som besto av totalt 16 dyr. Han har lyst på en karriere innenfor dataprogramering når han er ferdig med sin NBA-karriere.
== Karriere ==
Michael Ruffin gikk på University of Tulsa i fire år fra 1995 til 1999 før han kom til NBA. Her spilte han totalt 128 kamper der han i gjennomsnitt scoret 9,4 poeng per kamp, tok i gjennomsnitt 9,5 returer per kamp og blokkerte i gjennomsnitt 2,1 skudd fra motstanderen per kamp. Til sammen scoret han over 1000 poeng, tok over 1000 returer og blokkerte over 250 skudd fra motstanderen.
Michael Ruffin har spilt for 5 forskjellige NBA-klubber fra 1999 da han ble trukket opp til NBA av klubben Chicago Bulls i andre utaksrunde. Han spilte for klubben til 2001 da han ble byttet til Philadelphia 76ers. Her hadde Ruffin et veldig dårlig år, med enormt dårlig treffprosent på skuddene sine. Han ble kun i klubben i en sesong før han tok et år fri fra basketballen.
Utah Jazz signerte i 2003 en kontrakt med Ruffin som varte et år. Etter et år ble han nemlig byttet til Washington Wizards der han skulle spille de neste 3 sesongene, det ble det lengste Ruffin skulle være i en klubb.
I 2007 fikk Michael Ruffin seg nok en ny klubb, Milwaukee Bucks. Her ble han kun i en sesong før han ble byttet til Chicago bulls der han spilte som power forward og center.
Nå spiller Ruffin for Portland Trail Blazers etter han ble byttet dit fra Chicago Bulls.
=== Statistikker fra Ruffins NBA-karriere ===
==== Tegnforklaring ====
==== Sesongen ====
==== Sluttspill ====
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michael Ruffin – eurobasket.com
(en) Michael Ruffin – acb.com
(en) Michael Ruffin – Basketball-Reference.com
(en) Michael Ruffin – Basketball-Reference.com (trener)
Michael Ruffin statistikker hos NBA
Michael Ruffin biografi hos NBA | | fødtsted = Denver i Colorado | 193,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Standard_%C3%B8stnorsk | 2023-02-04 | Standard østnorsk | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk', 'Kategori:Sosiolingvistikk'] | Standard østnorsk, også omtalt som norsk standardtalemål, brukes innen sosiolingvistikk for å betegne et norsk standardspråk (i motsetning til dialekt) som er den talte normalform for bokmål/riksmål slik dette språket brukes på store deler av Østlandet. Talemålet er den østnorske regionale videreføringen av dannet dagligtale, som var den norske over- og etterhvert middelklassens uttale av dansk. Det fungerer på Østlandet som de facto standard for normalisert tale knyttet til bokmål/riksmål. I nesten alle områdene hvor språket brukes, har det (særlig historisk) eksistert side om side med lokale østnorske dialekter (eksempelvis oslodialekt) klart adskilt etter sosiale skillelinjer; i moderne tid har standard østnorsk i økende grad fortrengt de tradisjonelle dialektene på Østlandet selv om klare kjennetegn fra forskjellige områder er vel å merke hos brukerne. Standard østnorsk kan defineres både som et norsk standardspråk med regionale trekk knyttet til Østlandet og (særlig historisk og i den mest konservative varianten) som en (høyere) sosiolekt.
| Standard østnorsk, også omtalt som norsk standardtalemål, brukes innen sosiolingvistikk for å betegne et norsk standardspråk (i motsetning til dialekt) som er den talte normalform for bokmål/riksmål slik dette språket brukes på store deler av Østlandet. Talemålet er den østnorske regionale videreføringen av dannet dagligtale, som var den norske over- og etterhvert middelklassens uttale av dansk. Det fungerer på Østlandet som de facto standard for normalisert tale knyttet til bokmål/riksmål. I nesten alle områdene hvor språket brukes, har det (særlig historisk) eksistert side om side med lokale østnorske dialekter (eksempelvis oslodialekt) klart adskilt etter sosiale skillelinjer; i moderne tid har standard østnorsk i økende grad fortrengt de tradisjonelle dialektene på Østlandet selv om klare kjennetegn fra forskjellige områder er vel å merke hos brukerne. Standard østnorsk kan defineres både som et norsk standardspråk med regionale trekk knyttet til Østlandet og (særlig historisk og i den mest konservative varianten) som en (høyere) sosiolekt.
== Historie ==
Standard østnorsk er den regionale videreføringen på Østlandet av dannet dagligtale, som var de høyere sosiale lagenes (dvs. fortrinnsvis embedsmannsstandens og borgerskapet i byenes) uttale av det danske språket i Norge, som en del nordmenn (dvs. datidens overklasse) fikk som morsmål før oppløsningen av unionen med Danmark. Denne mer skriftrette uttalen av dansk representerer den mest konservative formen for dansk uttale, ettersom dansk skriftspråk var og er konservativt i forhold til talemålet i Danmark. I 1814 hadde anslagsvis 1 % av befolkningen i Norge dette talemålet som morsmål, noe som ifølge Moltke Moe hadde økt til 5 % i 1900; i etterkrigstiden hadde antallet ifølge anslag fra Trygve Bull økt til 20 % av befolkningen, og er ifølge Kjell Venås trolig større i dag, avhengig av hvordan man definerer og avgrenser normaltalemålet i forhold til dialekter. På Østlandet har talemålet i løpet av det 20. århundre i vesentlig grad fortrengt lokale dialekter, noe som av Kjell Venås forklares med skriftspråkets økte betydning, mer skolegang og sosial prestisje knyttet til normaltalemålet. Standard østnorsk i dag har, til tross for at det bygger på dannet dagligtale, ofte visse spor fra dialektale talemål på Østlandet; det er nokså få som snakker den mest konservative varianten av talemålet i dag, selv om noen snakker en forholdsvis konservativ variant som kan sies å være en mer ren videreføring av dannet dagligtale.
Et annet navn som dekker i hovedsak det samme talespråket er riksmål, som av riksmålsbevegelsen brukes både om skriftspråket og talespråket. Forskjellen på de to betegnelsene er at navnet riksmål er ment å omfatte standardisert (skriftspråkorientert) talespråk også i andre landsdeler. Talemålet omtales også som talt bokmål.Standard østnorsk skiller seg betydelig fra de fleste dialektene på Østlandet. Det har tidligere blitt argumentert for at talespråket standard østnorsk i språkhistorisk forstand har rot i norsk norrønt, men dette har vært et omstridt spørsmål og avhenger av definisjon. Andre lingvister, som Janne Bondi Johannessen, mener det lingvistisk har røtter i dansk. Talemålet hører hverken til den østnorske eller vestnorske dialektgruppen, noe som er hovedgrunnen til at det ikke regnes som en norsk dialekt i lingvistisk (genetisk) forstand. Utviklingen av talespråket i og rundt Oslo i dag er preget av at talespråket til folk flest nærmer seg skriftspråket (dvs. moderat bokmål) mer og mer, dvs. at standard østnorsk brer om seg og at et større omliggende dialektområde normaliseres mot standard østnorsk.Standard østnorsk kjennetegnes i dag av at hankjønn og hunkjønn faller sammen til ett kjønn i de fleste sammenhenger, bortsett fra i bestemt form entall og ved bruk av etterstilte possessiver. Tallene er i endring, men 89 % svarte i en undersøkelse bekreftende på at de i varierende grad benytter a-endinger i bestemt form. Dette viser seg bl.a. ved at artikkelen en har erstattet ei som hunkjønnsartikkel, som i "jeg kjøpte en ny jakke", men av mange beholdes som eget grammatisk kjønn i konstruksjoner som "liker du nye jakka mi?". I foranstilte possessiver har imidlertid hunkjønnsformene blitt borte: "Liker du min nye jakke?". Tendensen er at a-endelser brukes selektivt på enkelte ord (f.eks. «hytta»), men ikke på andre, og uten konsekvent bruk av hunkjønn.
På Østlandet utenfor den sentrale Osloregionen, f.eks. Gjøvik, Ringsaker, Stange, Elverum, Fredrikstad, Tønsberg, og særlig i det østlandske høylandet som Vest-Telemark, Hallingdal, Valdres og Gudbrandsdalen er det vanlig å både snakke den lokale dialekten og standard østnorsk, avhengig av situasjon og hvem man snakker med, såkalt talemålsvariasjon.
== Status ==
Talespråk er i svært liten grad offisielt regulert eller normert, noe som gjelder i Norge som i andre land. En grunn til dette er at det er vanskelig å normere uttale og at uttalen endrer seg over tid. Språkrådet regulerer bare den skriftlige utgaven av bokmål. Det Norske Akademi normerer først og fremst riksmål som skriftspråk, men anerkjenner også eksistensen av det talte riksmålet som standardspråk, uten å aktivt normere dette selv.
Det eneste eksempelet på en form for offisielt sanksjonert uttale finner man gjennom retningslinjene for det statlig eide aksjeselskapet NRK, der det heter at «NRK skal være et forbilde i korrekt språkbruk. Medarbeidere i NRK skal som hovedregel bruke den offisielle rettskriving for bokmål/nynorsk. Dette gjelder uavkortet for nyhetsprogram og hallotjeneste.» Det er hovedsakelig i de nasjonale nyhetssendingene at det brukes et normert talemål med klar diksjon orientert etter skriftspråket, og som i sin østnorske bokmålsvariant kan sies å være sammenfallende med standard østnorsk.
På Østlandet har standard østnorsk en de facto status som normen for korrekt norsk uttale knyttet til skriftnormalene bokmål og riksmål. Standard østnorsk nyter for eksempel høy status på teaterscenene, i radio og fjernsyn (jf. over). Noen nordmenn som normalt bruker andre taleformer (hovedsakelig på Østlandet og i f.eks. Trondheim) legger av og til om til standard østnorsk når de skal ytre seg i media eller på teaterscenen, eller når de snakker med personer som ikke er fra hjemstedet og bruker deres egen dialekt.Standard østnorsk som begrep brukes ofte i fonologi (lydlære), for eksempel når lingvister ønsker å sammenligne norsk med andre språk.
== Særtrekk ==
Standard østnorsk skiller seg fra de fleste norske dialektene ved å bruke følgende bokmåls-/riksmålsformer:
Relativt få hunkjønnsformer.
Hunkjønnsformene tar artikkelen 'en'.
I verbklasse 1 brukes endingen -et, eks. kastet i stedet for kasta.
Typiske riksmålsformer som sne (snø), frem (fram), efter (etter) og bløte konsonanter som våben (våpen), håbe (håpe) brukes av noen brukere av standard østnorsk, men langt fra av alle.
tykk l: også kalt for retrofleks flappFonologisk har standard østnorsk mye til felles med dialektene på Østlandet. Det finnes likevel noen unntak:
Den østlandske tykke l'en unngås helt eller delvis.
På Østlandet uttales gjerne -sl- i innlyd som -sjl-, slik som Osjlo. Dette unngås helt eller delvis (bynavnet Oslo uttales derimot i moderne tid som regel med sjl-lyd også på standard østnorsk).Standard østnorsk er ikke helt ensartet, og kan variere avhengig av geografi, demografi og situasjon. Brukere av standard østnorsk bruker også ofte dialektformer fra østlandsdialektene i noen kommunikasjonssituasjoner. For eksempel er det få som spiller fotball med «guttene», de fleste spiller med «gutta». De samme personene vil likevel ofte bruke ikke-dialektale former i andre sammenhenger, f.eks. «guttene mine» (om egne barn). Ofte vil språket bli mer konservativt med overgangen til voksenalderen, og som regel vil det være mer konservativt i formelle situasjoner, f.eks. i arbeidssammenheng.
Det tradisjonelle «dannede» talemålet i hovedstaden, som talemålet er avledet av, fungerer i praksis som normgivende, fordi det oppfattes som prestisjespråk.
== Standard østnorsk eller oslodialekt ==
Standard østnorsk blir noen ganger feilaktig omtalt som «oslodialekten». Dette er feil, fordi standard østnorsk ikke er begrenset til Oslo, men brukes på hele østlandet, og fordi standard østnorsk ikke oppfattes som en dialekt, men et standardspråk, samt fordi oslodialekt er navnet på en dialekt som skiller seg betydelig fra standard østnorsk.
== Referanser == | STANDARD (OSLO) er et kunstgalleri i Oslo. Galleriet ble etablert av kurator og kunsthistoriker Eivind Furnesvik og kunstsamler og kemner Petter Snare i 2005. | 193,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Historielag | 2023-02-04 | Historielag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historielag'] | Historielag er foreninger med medlemmer som interesserer seg for lokalhistorie og kulturvern.
Historielagene bedriver aktiviteter som kulturminnevern, museumsarbeid, slektsforskning, kilderegistrering, innsamling av folkeminner og utgivelse av årbøker.
I Norge finnes det ca. 600 historielag, hvorav 381, med ca. 72.000 enkeltmedlemmer, er medlem av paraplyorganisasjonen Landslaget for lokalhistorie.
| Historielag er foreninger med medlemmer som interesserer seg for lokalhistorie og kulturvern.
Historielagene bedriver aktiviteter som kulturminnevern, museumsarbeid, slektsforskning, kilderegistrering, innsamling av folkeminner og utgivelse av årbøker.
I Norge finnes det ca. 600 historielag, hvorav 381, med ca. 72.000 enkeltmedlemmer, er medlem av paraplyorganisasjonen Landslaget for lokalhistorie.
== Eksterne lenker ==
Norsk lokalhistorisk institutt
Landslaget for lokalhistorie www.landslaget.org | Historielag er foreninger med medlemmer som interesserer seg for lokalhistorie og kulturvern. | 193,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venezialagunen | 2023-02-04 | Venezialagunen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Laguner', 'Kategori:Venezia'] | Venezialagunen (italiensk Laguna di Venezia) er en lagune i Adriaterhavet der byen Venezia ligger. Det venetianske navnet er opphavet til navnet for en grunn, lukket bukt eller vik med saltvann.
Den venetianske lagune strekker seg fra Sile i nord til Brenta i sør og har et areal på 550 km². Ca 8% av lagunen er landområde, inkludert selve Venezia og flere mindre øyer. Ca 11% er permanent vann eller kanaler, mens rundt 80 % er gjørmete strender, tidevannsgrunner eller marskland.
Lagunen er knyttet til Adriaterhavet via tre innganger: Lido, Malamocco og Chioggia. Siden lagunen ligger innerst i en nesten innelukket sjø får området store tidvannsvariasjoner. Den mest ekstreme springfloen blir kalt acqua alta (italiensk for «høyt vann»), som regelmessig gir oversvømmelser i mye av Venezia.
Den venetianske lagune er en del av et system som i romertida strakk seg fra Ravenna og nordover til Trieste. På 500-tallet var lagunen et tilfluktssted for romanske folk som flykta fra inntrengende fiender (hovedsakelig hunere). Senere ble lagunen kjernen i Republikken Venezia. Lagunen er fortsatt viktig som havn, for Arsenale di Venezia og fiske.
Lagunen ble dannet for seks til sju tusen år siden da havet steg etter den siste istida og flømte inn over den adriatiske kystsletta. Elvesediment kompenserte for den synkende kystsletta og sedimenter fra elven Po drev langs kysten og lukket viker og bukter. Venetianske prosjekt på 1300- og 1500-tallet hindret lagunen i å utvikle seg til myrland. Pumping av vannførende sjikt siden 1800-tallet har gjort lagunen dypere. Opprinnelig var mange av øyene sumpaktige, men drenering har gjort det mulig å bo her. Mange av de mindre øyene er fullstendig kunstige, mens noen av områdene rundt havnebyen Mestre er øyer som har forsvunnet. De gjenværende øyene er hovedsakelig sanddyner, inkludert de ved kyststripa (Lido, Pellestrina og Treporti).
De største øyene eller øygruppene i området:
Venezia 5,17 km²
Sant'Erasmo 3,26 km²
Murano 1,17 km²
Chioggia 0,67 km²
Giudecca 0,59 km²
Mazzorbo 0,52 km²
Torcello 0,44 km²
Sant'Elena 0,34 km²
La Certosa 0,24 km²
Burano 0,21 km²
Tronchetto 0,18 km²
Sacca Fisola 0,18 km²
Isola Di San Michele 0,16 km²
Sacca Sessola 0,16 km²
Santa Cristina 0,13 km²Andre øyer:
Cavallino
Lazzaretto Nuovo
Lazzaretto Vecchio
Lido
Pellestrina
Poveglia
San Clemente
San Francesco del Deserto
San Giorgio in Alga
San Giorgio Maggiore
San Lazzaro degli Armeni
Santa Maria della Grazia
San Pietro di Castello
San Servolo
Santo Spirito
Sottomarina
Vignole
| Venezialagunen (italiensk Laguna di Venezia) er en lagune i Adriaterhavet der byen Venezia ligger. Det venetianske navnet er opphavet til navnet for en grunn, lukket bukt eller vik med saltvann.
Den venetianske lagune strekker seg fra Sile i nord til Brenta i sør og har et areal på 550 km². Ca 8% av lagunen er landområde, inkludert selve Venezia og flere mindre øyer. Ca 11% er permanent vann eller kanaler, mens rundt 80 % er gjørmete strender, tidevannsgrunner eller marskland.
Lagunen er knyttet til Adriaterhavet via tre innganger: Lido, Malamocco og Chioggia. Siden lagunen ligger innerst i en nesten innelukket sjø får området store tidvannsvariasjoner. Den mest ekstreme springfloen blir kalt acqua alta (italiensk for «høyt vann»), som regelmessig gir oversvømmelser i mye av Venezia.
Den venetianske lagune er en del av et system som i romertida strakk seg fra Ravenna og nordover til Trieste. På 500-tallet var lagunen et tilfluktssted for romanske folk som flykta fra inntrengende fiender (hovedsakelig hunere). Senere ble lagunen kjernen i Republikken Venezia. Lagunen er fortsatt viktig som havn, for Arsenale di Venezia og fiske.
Lagunen ble dannet for seks til sju tusen år siden da havet steg etter den siste istida og flømte inn over den adriatiske kystsletta. Elvesediment kompenserte for den synkende kystsletta og sedimenter fra elven Po drev langs kysten og lukket viker og bukter. Venetianske prosjekt på 1300- og 1500-tallet hindret lagunen i å utvikle seg til myrland. Pumping av vannførende sjikt siden 1800-tallet har gjort lagunen dypere. Opprinnelig var mange av øyene sumpaktige, men drenering har gjort det mulig å bo her. Mange av de mindre øyene er fullstendig kunstige, mens noen av områdene rundt havnebyen Mestre er øyer som har forsvunnet. De gjenværende øyene er hovedsakelig sanddyner, inkludert de ved kyststripa (Lido, Pellestrina og Treporti).
De største øyene eller øygruppene i området:
Venezia 5,17 km²
Sant'Erasmo 3,26 km²
Murano 1,17 km²
Chioggia 0,67 km²
Giudecca 0,59 km²
Mazzorbo 0,52 km²
Torcello 0,44 km²
Sant'Elena 0,34 km²
La Certosa 0,24 km²
Burano 0,21 km²
Tronchetto 0,18 km²
Sacca Fisola 0,18 km²
Isola Di San Michele 0,16 km²
Sacca Sessola 0,16 km²
Santa Cristina 0,13 km²Andre øyer:
Cavallino
Lazzaretto Nuovo
Lazzaretto Vecchio
Lido
Pellestrina
Poveglia
San Clemente
San Francesco del Deserto
San Giorgio in Alga
San Giorgio Maggiore
San Lazzaro degli Armeni
Santa Maria della Grazia
San Pietro di Castello
San Servolo
Santo Spirito
Sottomarina
Vignole
== Eksterne lenker ==
(en) Venetian lagoon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Laguna veneziana – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjon
Satellittbilde fra googlemaps
MILVa - interaktivt kart
Comune di Venezia, Servizio Mobilità Acquea Arkivert 9. desember 2007 hos Wayback Machine. | Venezialagunen (italiensk Laguna di Venezia) er en lagune i Adriaterhavet der byen Venezia ligger. Det venetianske navnet er opphavet til navnet for en grunn, lukket bukt eller vik med saltvann. | 193,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ola_M._Johannessen | 2023-02-04 | Ola M. Johannessen | ['Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Æresmedlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi'] | Ola Mathias Johannessen (født 2. juli 1938) er en norsk professor i oseanografi. Han er kjent for sin forskning innen polarforskning og klimaforskning.
Ola M. Johannessen var fra 1986 til 2010 direktør ved Nansensenteret (Nansen Environmental and Remote Sensing Center, NERSC) i Bergen. Han er også tilknyttet Mohn-Sverdrup Center for Global Ocean Studies and Operational Oceanography. Han har siden 1987 vært professor ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen.Johannessen avla i 1965 cand.real.-graden med hovedfag i oseanografi ved Universitetet i Bergen. Han var i 1966 ved Universitetet i São Paulo som gjesteforsker og var deretter fra 1966 til 1970 tilknyttet McGill University i Montréal. Fra 1970 til 1974 arbeidet Johannessen ved NATO Research Center i Italia. I 1974 startet Johannessen sin karriere ved Universitetet i Bergen, fra 1975 som førsteamanuensis og fra 1987 som professor ved Geofysisk Institutt. Johannessen var i årene 1980 til 1982 også tilknyttet Chr. Michelsens Institutt. Han var i 1982 innehaver av Arctic Chair ved Naval Postgraduate School i Monterey, USA. I 1985 var Johannessen gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology i Boston.
I sin forskning har Johannessen engasjert seg i spørsmål knyttet til klima, særlig i polarområdene. Han er forfatter av et stort antall bøker og artikler.
| Ola Mathias Johannessen (født 2. juli 1938) er en norsk professor i oseanografi. Han er kjent for sin forskning innen polarforskning og klimaforskning.
Ola M. Johannessen var fra 1986 til 2010 direktør ved Nansensenteret (Nansen Environmental and Remote Sensing Center, NERSC) i Bergen. Han er også tilknyttet Mohn-Sverdrup Center for Global Ocean Studies and Operational Oceanography. Han har siden 1987 vært professor ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen.Johannessen avla i 1965 cand.real.-graden med hovedfag i oseanografi ved Universitetet i Bergen. Han var i 1966 ved Universitetet i São Paulo som gjesteforsker og var deretter fra 1966 til 1970 tilknyttet McGill University i Montréal. Fra 1970 til 1974 arbeidet Johannessen ved NATO Research Center i Italia. I 1974 startet Johannessen sin karriere ved Universitetet i Bergen, fra 1975 som førsteamanuensis og fra 1987 som professor ved Geofysisk Institutt. Johannessen var i årene 1980 til 1982 også tilknyttet Chr. Michelsens Institutt. Han var i 1982 innehaver av Arctic Chair ved Naval Postgraduate School i Monterey, USA. I 1985 var Johannessen gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology i Boston.
I sin forskning har Johannessen engasjert seg i spørsmål knyttet til klima, særlig i polarområdene. Han er forfatter av et stort antall bøker og artikler.
== Utmerkelser ==
Ola M. Johannessen har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke. Kongen utnevnte 24. november 2008 Johannessen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for klima- og polarforskning.» Johannessen ble i 2005 hedret med Descartes-prisen for sin deltagelse i prosjektet Climate and environmental change in the Arctic (CECA). Han ble i 2007 tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for «banebrytende studier av dynamiske oseanografiske prosesser i den arktiske marginale issonen.»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ola M. Johannessen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Ola M. Johannessen i BIBSYS | Ola Mathias Johannessen (født 2. juli 1938) er en norsk professor i oseanografi. | 193,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Descartes-prisen | 2023-02-04 | Descartes-prisen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskning i Den europeiske union', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2000', 'Kategori:Utmerkelser fra Den europeiske union'] | Descartes-prisen var en forskningspris som ble utdelt av Den europeiske union fra 2000 til 2007.
Prisen ble opprettet av Europakommisjonen i 2000 og ble oppkalt etter den franske filosofen og matematikeren René Descartes. Forskningsprisen ble tildelt for framragende forskning på tvers av grensene i Europa. Prisen kunne tildeles forskningsgrupper som i samarbeid hadde frambrakt framragende forskningsmessige eller teknologiske resultater innen alle vitenskapelige felt. Descartes-prisen hadde en pengebelønning på 1 425 000 euro.Fra 2004 til 2006 var Descartes-prisen inndelt i to klasser, én for forskning og én for forskningsformidling. Descartes-prisen for forskningsformidling hadde som mål å stimulere interessen for forskningsformidling, også som yrkesveg, samtidig som den skulle bidra til å heve kvaliteten på forskningsformidling rettet mot allmennheten. For å unngå forveksling med Descartes-prisen for forskning, ble navnet fra 2007 endret til Forskningsformidlingsprisen.
| Descartes-prisen var en forskningspris som ble utdelt av Den europeiske union fra 2000 til 2007.
Prisen ble opprettet av Europakommisjonen i 2000 og ble oppkalt etter den franske filosofen og matematikeren René Descartes. Forskningsprisen ble tildelt for framragende forskning på tvers av grensene i Europa. Prisen kunne tildeles forskningsgrupper som i samarbeid hadde frambrakt framragende forskningsmessige eller teknologiske resultater innen alle vitenskapelige felt. Descartes-prisen hadde en pengebelønning på 1 425 000 euro.Fra 2004 til 2006 var Descartes-prisen inndelt i to klasser, én for forskning og én for forskningsformidling. Descartes-prisen for forskningsformidling hadde som mål å stimulere interessen for forskningsformidling, også som yrkesveg, samtidig som den skulle bidra til å heve kvaliteten på forskningsformidling rettet mot allmennheten. For å unngå forveksling med Descartes-prisen for forskning, ble navnet fra 2007 endret til Forskningsformidlingsprisen.
== Norske mottakere ==
Descartes-prisen er tildelt flere nordmenn. I 2005 ble prisen tildelt Bjørn Henrichsen og Ola M. Johannessen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Science Awards, Europakommisjonen. | Descartes-prisen var en forskningspris som ble utdelt av Den europeiske union fra 2000 til 2007. | 193,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sheldon_Whitehouse | 2023-02-04 | Sheldon Whitehouse | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Senatorer fra Rhode Island', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sheldon Whitehouse (født 20. oktober 1955) er en amerikansk politiker (D). Han er utdannet jurist fra University of Virginia School of Law i 1982, og var føderal dommer under Bill Clinton fra 1994 til 1998. Whitehouse har også vært justisminister i Rhode Island, staten som han siden 2007 har representert i Senatet.
Whitehouse er etterkommer av William Bradford, som var guvernør i Plymouth-kolonien ved fem anledninger.
| Sheldon Whitehouse (født 20. oktober 1955) er en amerikansk politiker (D). Han er utdannet jurist fra University of Virginia School of Law i 1982, og var føderal dommer under Bill Clinton fra 1994 til 1998. Whitehouse har også vært justisminister i Rhode Island, staten som han siden 2007 har representert i Senatet.
Whitehouse er etterkommer av William Bradford, som var guvernør i Plymouth-kolonien ved fem anledninger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sheldon Whitehouse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sheldon Whitehouse – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Senator Sheldon Whitehouses nettside
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Valgkampbidrag hos the National Institute for Money in State Politics
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Sheldon Whitehouse (født 20. oktober 1955) er en amerikansk politiker (D). | 193,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teatro_Col%C3%B3n | 2023-02-04 | Teatro Colón | ['Kategori:34°S', 'Kategori:58°V', 'Kategori:Argentinastubber', 'Kategori:Argentinsk kultur', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Buenos Aires', 'Kategori:Byggverk i Argentina', 'Kategori:Operahus', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | Teatro Colón er et operahus i Buenos Aires i Argentina. Den nåværende bygningen i fransk renessansestil åpnet i 1908 med Giuseppe Verdis opera Aida.
| Teatro Colón er et operahus i Buenos Aires i Argentina. Den nåværende bygningen i fransk renessansestil åpnet i 1908 med Giuseppe Verdis opera Aida.
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Teatro Colón – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Teatro Colón er et operahus i Buenos Aires i Argentina. Den nåværende bygningen i fransk renessansestil åpnet i 1908 med Giuseppe Verdis opera Aida. | 193,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_David_Lin_Xili | 2023-02-04 | James David Lin Xili | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 4. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wenzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James David Lin Xili (født 19. oktober 1918 i Yueqing nær Wenzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 4. oktober 2009) var katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Han ble aldri anerkjent av de kinesiske kommunistiske myndigheter.
| James David Lin Xili (født 19. oktober 1918 i Yueqing nær Wenzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 4. oktober 2009) var katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Han ble aldri anerkjent av de kinesiske kommunistiske myndigheter.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Lin Xili begynte på presteseminaret St. Vincents i Ningbo i 1931. Han ble presteviet 3. juni 1944, og begynte på videreførende studier ved Fu Jen katolske universitet i Beijing tre måneder etter.
Etter eksamen der i 1948, vendte han tilbake til sitt bispedømme Ningbo for pastoralt arbeide, og var også rektor for en kirkelig drevet ungdomsskole til 1955. Han ble av biskop André-Jean-François Defebvre av Ningbo utnevnt til en av bispedømmeadministratorene under de politiske prøvelser i 1950-årene.I 1955 ble han arrestert for «kontrarevolusjonære forbrytelser» og dømt til 16 års fengsel og hardt straffearbeid. Da han ble løslatt i 1971 begynte han å gjenoppta sjelesørgerisk arbeid. Fra 1978 drev han katolsk pastoralt arbeid i Yuaqing og var med på å restaurere kirker, og å bygge nye, i bispedømmet.
=== Biskop ===
Han ble hemmelig bispeviet av biskop Michael Xiao Liren den 4. oktober 1992 som den første biskop av Wenzhou, et bispedømme som Vatikanet opprettet ved utskillelse fra Ningbo i 1949. Kirken vokste kraftig under hans ledelse.
Biskopen og mange av hans prester ble mange ganger den ene etter den annen innbragt til avhør, og noen ilagt fengselsstraffer. De lokale myndigheter forsøkte iherdig å oppløse undergrunnskirken.
Biskopen klarte å holde seg i skjul i to år, for å unnslippe arrestasjon. Under denne perioden sendte han rundt årsskiftet 1997/1998 et hyrdebrev som sterkt bidro til å bringe håp og offervilje til undergrunnskatolikker i Wenzhou, der det kirkelige engasjement tiltok betraktelig.
Han unnslapp så vidt arrestasjon i april 1999 av politi som kom én time for sent til et sted han hadde feiret husmesse. Men han ble tatt av folk fra det offentlige sikkerhetsbyrå et halvt år etter, kl. tre om natten den 8. september 1999 i sin leide leilighet i Shanghai. Muligens ble han funnet ved at en prests mobiltelefon var blitt avlyttet. Biskopen ble utsatt for og kanskje skadet av sterkt psykisk press/tortur i et «gjestehus», bragt til sykehus for behandling, og deretter holdt i en slags husarrest ved den regjeringsaregistrerte «åpne kirke»s katedral, uten bevegelsesfrihet. Tidvis ble han også isolert i hotellrom.
Men etterhvert (2005/2006) ble det klart at han hadde utviklet Alzheimers sykdom og ble da bragt til et sykehus i Wenzhou for pleie som skulle pågå til hans død. En gruppe nonner og lekfolk så til ham, men myndighetene ville ikke at han pleies i kirkelige omgivelser, der han trass i sin tilstand kunne bli en samlende symbolskikkelse.
Myndighetene var også ved ransakelser og arrestasjoner på vakt mot at kirkens egne forberedelser en etterfølger og klarere det med Vatikanet, ettersom myndighetene selv ville ha kontroll med dette.
Det er (2007) ca. 12 undergrunnsprester i bispedømmet, og ca. 15 i den «åpne» katolske kirke. Det samlede antall katolikker var på over 140.000.
Han døde den 4. oktober 2009 – årsdagen for hans bispevielse -, etter lang tids sykeleie på sykehus. Han ble 91 år gammel. Myndighetene visste at han lå på det siste, og hadde fryktet uroligheter dersom han døde rett før eller på 1. oktober, som var 60-års-jubileet for opprettelsen av Folkerepublikken Kina. Mange katolikker samlet seg rundt ham på dødsleiet, og myndighetenes overvåkning ble ikke avsluttet før hans kremerte levninger ble bisatt den 10. oktober.Hans etterfølger som biskop i Wenzhou var Vincent Zhu Weifang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Undergrunnsbiskop gravlagt – bevoktet av 1000 politifolk (katolsk.no 10. oktober 2009) | James David Lin Xili (født 19. oktober 1918 i Yueqing nær Wenzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 4. | 193,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Boylan | 2023-02-04 | John Boylan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. november', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Canton i Ohio', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | John J. Boylan (1912–1994) var en amerikansk skuespiller og stålarbeider.
Boylan arbeidet som stålarbeider både i Ohio og Pennsylvania helt til han gikk av med pensjon i 1975. Han kombinerte parallelt med dette en skuespillerkarriere som for det meste innbefattet teater, men også noen film- og TV-biroller, slik som i komedien The Experts fra 1989, med John Travolta i hovedrollen. I perioden 1990–1991 hadde han rollen som borgermester Dwayne Milford tv-serien Twin Peaks. Han har utover dette hatt mindre biroller i filmer som komedien Kidco (1984), dramaet American Heart (1992) og den romantiske komedien Sleepless in Seattle (1993) (hans siste filmopptreden).
Boylan døde av lungekreft og lungebetennelse i 1994.
| John J. Boylan (1912–1994) var en amerikansk skuespiller og stålarbeider.
Boylan arbeidet som stålarbeider både i Ohio og Pennsylvania helt til han gikk av med pensjon i 1975. Han kombinerte parallelt med dette en skuespillerkarriere som for det meste innbefattet teater, men også noen film- og TV-biroller, slik som i komedien The Experts fra 1989, med John Travolta i hovedrollen. I perioden 1990–1991 hadde han rollen som borgermester Dwayne Milford tv-serien Twin Peaks. Han har utover dette hatt mindre biroller i filmer som komedien Kidco (1984), dramaet American Heart (1992) og den romantiske komedien Sleepless in Seattle (1993) (hans siste filmopptreden).
Boylan døde av lungekreft og lungebetennelse i 1994.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Boylan på Internet Movie Database
(en) John Boylan hos The Movie Database | John J. Boylan (1912–1994) var en amerikansk skuespiller og stålarbeider. | 193,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kromosf%C3%A6ren | 2023-02-04 | Kromosfæren | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Solen', 'Kategori:Stjerner'] | Kromosfæren utgjør sammen med koronaen solens atmosfære. Den ligger over fotosfæren og strekker seg 2 500 km ut. Den er relativt transparent og består stort sett av hydrogen. Kromosfæren har et svakt dyprødt skinn fra reemisjon av fotoner fra hydrogen som bare er synlig kort tid rett før og etter totalitet for solformørkelser. Ved solobservasjon kan den observeres med spesielle filtre. Temperaturen øker nå gradvis på til ca. 100 000 K.
| Kromosfæren utgjør sammen med koronaen solens atmosfære. Den ligger over fotosfæren og strekker seg 2 500 km ut. Den er relativt transparent og består stort sett av hydrogen. Kromosfæren har et svakt dyprødt skinn fra reemisjon av fotoner fra hydrogen som bare er synlig kort tid rett før og etter totalitet for solformørkelser. Ved solobservasjon kan den observeres med spesielle filtre. Temperaturen øker nå gradvis på til ca. 100 000 K.
== Eksterne lenker ==
Kort fortalt: Solen fra UIO/ITA | Kromosfæren utgjør sammen med koronaen solens atmosfære. Den ligger over fotosfæren og strekker seg ut. | 193,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Quero_(Venezia) | 2023-02-04 | Quero (Venezia) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Frazioner i Veneto', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2013', 'Kategori:Provinsen Belluno', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Italia'] | Quero er tidligere italiensk kommune i den venetianske provinsen Belluno ca. 15 kilometer syd for byen Feltre. Stedet ligger i de sydlige utløperne av Dolomittene, ved Grappa-massivets østheng over dalen som dannes av elven Piave.
Quero ble i 2013 slått sammen med kommunen Vas til kommunen Quero Vas. | Quero er tidligere italiensk kommune i den venetianske provinsen Belluno ca. 15 kilometer syd for byen Feltre. Stedet ligger i de sydlige utløperne av Dolomittene, ved Grappa-massivets østheng over dalen som dannes av elven Piave.
Quero ble i 2013 slått sammen med kommunen Vas til kommunen Quero Vas. | Quero er tidligere italiensk kommune i den venetianske provinsen Belluno ca. 15 kilometer syd for byen Feltre. | 193,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Winkelhock | 2023-02-04 | Joachim Winkelhock | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Førere i 24-timersløpet på Le Mans', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Waiblingen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske Formel 1-førere'] | Joachim Winkelhock (født 24. oktober, 1960, Waiblingen, Tyskland) er en tysk racerfører. Han er bror til Manfred Winkelhock og onkel til Markus Winkelhock.Etter brorens død i 1985 ble det satt en liten stopper for hans egen karriere innen racerkjøring, men han kom tilbake, og i 1988 vant han det tyske Formel 3-mesterskapet samt den Europeiske cupen samme år, i en uvanlig alder av 28. Det neste året var mindre suksessfullt, da han prøvde seg i Formel 1 for det lille teamet AGS. Han mislyktes å før-kvalifisere seg tre ganger, før han så gikk til standardbilracing i Deutsche Tourenwagen Meisterschaft for BMW.
Han vant 24-timersløpet på Nürburgring i 1990 og 1991 med en BMW M3 for Schnitzer Motorsport.
Hans første tittel fikk han da han vant det britiske standardbilmesterskapet i 1993. Der var han ofte kjent som Smokin' Jo, grunnet sin røykevane.
Hans neste tittel var i det asiatiske standardbilmesterskapet i 1994 og i 1995 vant han det tyske super-standardbilmesterskapet, STW. Han vant også 24-timersløpet på Spa i 1995 og Macaos Grand Prix i 1994 og i 1998. Han vant også 24-timersløpet på Le Mans i 1999, i en BMW V12 LMR for Schnitzer Motorsport.
I 2000 gikk han til Opel og det nye Deutsche Tourenwagen Meisterschaft mesterskapet, før han i 2003 annonserte at han skulle legge opp som racerfører, i en alder av 43.
En spesiell utgave av BMW M5 (E34) ble laget for å hedre Joachim Winkelhock.
| Joachim Winkelhock (født 24. oktober, 1960, Waiblingen, Tyskland) er en tysk racerfører. Han er bror til Manfred Winkelhock og onkel til Markus Winkelhock.Etter brorens død i 1985 ble det satt en liten stopper for hans egen karriere innen racerkjøring, men han kom tilbake, og i 1988 vant han det tyske Formel 3-mesterskapet samt den Europeiske cupen samme år, i en uvanlig alder av 28. Det neste året var mindre suksessfullt, da han prøvde seg i Formel 1 for det lille teamet AGS. Han mislyktes å før-kvalifisere seg tre ganger, før han så gikk til standardbilracing i Deutsche Tourenwagen Meisterschaft for BMW.
Han vant 24-timersløpet på Nürburgring i 1990 og 1991 med en BMW M3 for Schnitzer Motorsport.
Hans første tittel fikk han da han vant det britiske standardbilmesterskapet i 1993. Der var han ofte kjent som Smokin' Jo, grunnet sin røykevane.
Hans neste tittel var i det asiatiske standardbilmesterskapet i 1994 og i 1995 vant han det tyske super-standardbilmesterskapet, STW. Han vant også 24-timersløpet på Spa i 1995 og Macaos Grand Prix i 1994 og i 1998. Han vant også 24-timersløpet på Le Mans i 1999, i en BMW V12 LMR for Schnitzer Motorsport.
I 2000 gikk han til Opel og det nye Deutsche Tourenwagen Meisterschaft mesterskapet, før han i 2003 annonserte at han skulle legge opp som racerfører, i en alder av 43.
En spesiell utgave av BMW M5 (E34) ble laget for å hedre Joachim Winkelhock.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Joachim Winkelhock – Munzinger Sportsarchiv
(en) Joachim Winkelhock – Driver Database | |Sesonger = | 193,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sovramonte | 2023-02-04 | Sovramonte | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i provinsen Belluno', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veneto'] | Sovramonte er en kommune med 1462 innbyggere (2013) i provinsen Belluno i Italia.
Kommunen ligger 80 km nordvest for Venezia og 48 km vest for Belluno. Nabokommunene er Canal San Bovo, Feltre, Fonzaso, Imer, Lamon, Mezzano og Pedavena.
Sovramonte tilhører unionen av fjellkommuner rundt Feltre (Comunità montana Feltrina). Store deler av kommunearealet ligger i nasjonalparken Dolomiti Bellunesi.
| Sovramonte er en kommune med 1462 innbyggere (2013) i provinsen Belluno i Italia.
Kommunen ligger 80 km nordvest for Venezia og 48 km vest for Belluno. Nabokommunene er Canal San Bovo, Feltre, Fonzaso, Imer, Lamon, Mezzano og Pedavena.
Sovramonte tilhører unionen av fjellkommuner rundt Feltre (Comunità montana Feltrina). Store deler av kommunearealet ligger i nasjonalparken Dolomiti Bellunesi.
== Referanser == | Sovramonte er en kommune med 1462 innbyggere (2013)Statistisk demografi ISTAT . Istituto nazionale di statistica, 31. | 193,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Laitman | 2023-02-04 | Michael Laitman | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusere', 'Kategori:Fødsler 31. august', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Objektivitet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Michael Laitman (født 31. august 1946 i Vitebsk i Hviterussland) er professor i ontologi, har en doktorgrad (PhD) i filosofi og kabbala og en mastergrad (MSc) i medisinsk bio-cybernetikk.
Laitman er grunnlegger og leder av Bnei Baruch og Ashlag forskningsinstitutt (ARI – Ashlag Research Institute), som er to internasjonale organisasjoner med hovedbase i Israel.
Via nettsiden Kabbala TV gir han forelesinger om kabbala og spiritualitet. Forelesingene er direktesendte, og tilbyr simultanoversettelse på åtte språk: engelsk, spansk, hebraisk, italiensk, russisk, fransk, tyrkisk og tysk. Professor Laitman har også regelmessige sendinger via Channel 66, som blir kringkastet via Israels satellitt-TV-selskap, YES.
| Michael Laitman (født 31. august 1946 i Vitebsk i Hviterussland) er professor i ontologi, har en doktorgrad (PhD) i filosofi og kabbala og en mastergrad (MSc) i medisinsk bio-cybernetikk.
Laitman er grunnlegger og leder av Bnei Baruch og Ashlag forskningsinstitutt (ARI – Ashlag Research Institute), som er to internasjonale organisasjoner med hovedbase i Israel.
Via nettsiden Kabbala TV gir han forelesinger om kabbala og spiritualitet. Forelesingene er direktesendte, og tilbyr simultanoversettelse på åtte språk: engelsk, spansk, hebraisk, italiensk, russisk, fransk, tyrkisk og tysk. Professor Laitman har også regelmessige sendinger via Channel 66, som blir kringkastet via Israels satellitt-TV-selskap, YES.
== Utvalg av Michael Laitmans bøker ==
From Chaos to Harmony, Kabbalah Revealed
Together Forever
Attaining the Worlds Beyond, Kabbalah for beginners
Kabbalah, Science, and the Meaning of Life
The Idiot’s Guide to Kabbalah
Awakening to Kabbalah
Basic Consepts in Kabbalah
The Science of Kabbalah
Bail Yourself Out – How you can emerge strong from the world crisis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Michael Laitman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Michael Laitmans personlige blog
Bnei Baruchs nettside om kabbala
Kabbala TV | Michael Laitman (født 31. august 1946 i Vitebsk i Hviterussland) er professor i ontologi, har en doktorgrad (PhD) i filosofi og kabbala og en mastergrad (MSc) i medisinsk bio-cybernetikk. | 193,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nordmenn_med_kamper_i_Premier_League | 2023-02-04 | Liste over nordmenn med kamper i Premier League | ['Kategori:Fotballister', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
| Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
== Før 1992-93 sesongen ==
Nordmenn med kamper i øverste divisjon i England før opprettelsen av Premier League, men som aldri spilte i Premier League
Einar Aas, Nottingham Forest. Debut 1981-03-2828. mars 1981 (mot Chelsea).
Åge Hareide, Manchester City, Norwich. Debut 1981-10-2424. oktober 1981 (mot Nottingham Forest).
Kjetil Osvold, Nottingham Forest, Leicester. Debut 1987-04-2525. april 1987 (mot Wimbledon).Nordmenn som debuterte i øverste divisjon i England før de spilte i Premier League
Erik Thorstvedt, Tottenham. Debut 1989-01-1515. januar 1989 (mot Nottingham Forest).
Erland Johnsen, Chelsea. Debut 1989-12-099. desember 1989 (mot QPR).
Gunnar Halle, Oldham. Debut 1991-08-1717. august 1991 (mot Liverpool).
Pål Lydersen, Arsenal. Debut 1992-03-2828. mars 1992 (mot Wimbledon).
== Liste sortert etter dato for debut ==
== Referanser == | 16. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 6. | 193,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vas_(Venezia) | 2023-02-04 | Vas (Venezia) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frazioner i Veneto', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2013', 'Kategori:Provinsen Belluno', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Italia'] | Vas er en frazione med 887 innbyggere i den italienske provinsen Belluno, i regionen Veneto.
Vas var en egen kommune fram til 2013, da den ble slått sammen med Quero til den nye kommune Quero Vas.
| Vas er en frazione med 887 innbyggere i den italienske provinsen Belluno, i regionen Veneto.
Vas var en egen kommune fram til 2013, da den ble slått sammen med Quero til den nye kommune Quero Vas.
== Referanser == | Vas er en frazione med 887 innbyggere i den italienske provinsen Belluno, i regionen Veneto. | 193,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miloud_Guiderk | 2023-02-04 | Miloud Guiderk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Impresarioer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordre des Arts et des Lettres', 'Kategori:Personer fra Casablanca', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Miloud Guiderk (født 18. mai 1947 i Casablanca, Marokko) er en norsk-marokkansk impresario og primus motor bak musikkscenen Cosmopolite i Oslo.
Guiderk kom til Norge fra Marokko i 1970. I hjemlandet var han halvproff pantomime-artist og drev ungdomsherberge. I Norge arbeidet han den første tiden som pleiemedhjelper ved Gaustad sykehus og Emma Hjorths Hjem. Han startet bedriftens jazzklubb, Emma Jazz i 1976, med Sandvika kino og gymsalen på Emma Hjorths hjem som konsertscener. Guiderk ledet også Bærum Jazz- og Bluesdager, og fant artister til opptredener ved Jazz Alive, blant annet ved å arrangere årlige gruppeturer til jazzfestivalen i Nice fra 1979.
Guiderk har særlig arbeidet med musikk for psykisk utviklingshemmede og gjennom musikklubbene Musikkflekken i Bærum som han startet 1. november 1986, og Cosmopolite i Oslo som han startet i 1991.Boka Grenseløse opplevelser – Miloud Guiderk og Cosmopolite ble utgitt i 2017.
| Miloud Guiderk (født 18. mai 1947 i Casablanca, Marokko) er en norsk-marokkansk impresario og primus motor bak musikkscenen Cosmopolite i Oslo.
Guiderk kom til Norge fra Marokko i 1970. I hjemlandet var han halvproff pantomime-artist og drev ungdomsherberge. I Norge arbeidet han den første tiden som pleiemedhjelper ved Gaustad sykehus og Emma Hjorths Hjem. Han startet bedriftens jazzklubb, Emma Jazz i 1976, med Sandvika kino og gymsalen på Emma Hjorths hjem som konsertscener. Guiderk ledet også Bærum Jazz- og Bluesdager, og fant artister til opptredener ved Jazz Alive, blant annet ved å arrangere årlige gruppeturer til jazzfestivalen i Nice fra 1979.
Guiderk har særlig arbeidet med musikk for psykisk utviklingshemmede og gjennom musikklubbene Musikkflekken i Bærum som han startet 1. november 1986, og Cosmopolite i Oslo som han startet i 1991.Boka Grenseløse opplevelser – Miloud Guiderk og Cosmopolite ble utgitt i 2017.
== Priser og æresbevisninger ==
Guiderk mottok Oslo Jazzfestivals pris Ella-prisen i 2001. Han mottok Eckbos Legats kulturpris 2003.Kongen utnevnte 24. november 2008 Guiderk til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans inkluderende innsats i norsk musikkliv». I 2017 fikk han Kulturrådets ærespris. I 2019 ble han av den utnevt til ridder av den franske ordenen for kunst og litteratur «for hans årelange bidrag for å fremme franske og frankofonske musikkartister i Norge».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Einarsen, Hans Philip: «Miloud Guiderk - en kosmopolitt i Oslo» i Byminner nr.4-2011
Ellingsen, Anne: Grenseløse opplevelser – Miloud Guiderk og Cosmopolite (2017)
== Eksterne lenker ==
(no) Miloud Guiderk hos Sceneweb | Miloud Guiderk (født 18. mai 1947 i Casablanca, Marokko«Oslo Jazzfestivals pris 2001 til Miloud Guiderk» , Ballade, Mics nettavis, 8. | 193,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Nabors | 2023-02-04 | Robert Nabors | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Burlington County i New Jersey', 'Kategori:Økonomer fra USA'] | Robert Nabors (født 1971 i Fort Dix i New Jersey i USA er en amerikansk økonom. Han ble den 25. november 2008 presentert av Barack Obama som medlem av hans påtroppende økonomiske gruppe, som assistent til Peter Orszag, som blir ny sjef for Office of Management and Budget.
Rob Nabors har universitetsutdannelse fra University of Notre Dame og fra University of North Carolina.
Nabors arbeidet i fem år i Office of Management and Budget i Bill Clintons presidentperiode frem til 2001 før han gikk over i andre stillinger, blant annet som økonomisdk rådgiver og strateg for Det demokratiske parti. | Robert Nabors (født 1971 i Fort Dix i New Jersey i USA er en amerikansk økonom. Han ble den 25. november 2008 presentert av Barack Obama som medlem av hans påtroppende økonomiske gruppe, som assistent til Peter Orszag, som blir ny sjef for Office of Management and Budget.
Rob Nabors har universitetsutdannelse fra University of Notre Dame og fra University of North Carolina.
Nabors arbeidet i fem år i Office of Management and Budget i Bill Clintons presidentperiode frem til 2001 før han gikk over i andre stillinger, blant annet som økonomisdk rådgiver og strateg for Det demokratiske parti. | Robert Nabors (født 1971 i Fort Dix i New Jersey i USA er en amerikansk økonom. Han ble den 25. | 193,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harold_Wilson | 2023-02-04 | Harold Wilson | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske baroner og baronesser (ikke-arvelig)', 'Kategori:Britiske ministre', 'Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer', 'Kategori:Britiske statsministre', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Huddersfield', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosialdemokratiske ledere'] | James Harold Wilson, baron Wilson av Rievaulx, (født 11. mars 1916 i Huddersfield i West Yorkshire, død 24. mai 1995 i London) var en britisk politiker fra Labour Party som var statsminister i Storbritannia fra 1964 til 1970 og igjen fra 1974 til 1976.
| James Harold Wilson, baron Wilson av Rievaulx, (født 11. mars 1916 i Huddersfield i West Yorkshire, død 24. mai 1995 i London) var en britisk politiker fra Labour Party som var statsminister i Storbritannia fra 1964 til 1970 og igjen fra 1974 til 1976.
== Biografi ==
Wilson studerte økonomi ved University of Oxford og begynte i studietiden å interessere seg for politikk. Etter å ha arbeidet som statstjenestemann under annen verdenskrig ble han i 1945 innvalgt for valgkretsen Ormskirk i det britiske underhuset. Etter en valgreform i 1950 representerte han valgkretsen Hoyton ved Liverpool.
Han var medlem av Underhuset i årene 1945–1983. I 1947 ble Wilson handelsminister i Clement Attlees regjering. Han forlot regjeringen i 1951 som en protest mot Attlees sosial- og forsvarspolitikk. Han ble sentral i Labour venstrefløy, og var medlem av partiets sentralstyre fra 1952. Han var medlem av Labours skyggekabinett, som tiltenkt finansminister. Fra 1963 til 1976 var han formann i Labour, etter at Hugh Gaitskell overraskende døde i 1963.
Labour vant ved parlamentsvalget 16. oktober 1964 et knapt flertall, og Wilson ble statsminister første gang. Etter en kort, men vellykket regjeringstid vant Labour en komfortabel majoritet på 99 mandater.
Hans første periode som statsminister innebar avskaffelse av dødsstraff, og mer liberale lover rundt sensur, homoseksualitet, abort og skilsmisse. Samtidig var det økonomiske vansker, med devaulering og i andre periode et ydmykende kriselån fra IMF.Utenrikspolitikken under Wilson ble preget av kriser i de tidligere koloniene, spesielt i Rhodesia og Sør-Afrika. Wilson motstod presset fra USA om å sende styrker til Vietnam. Etterhvert som økonomien i Storbritannia forverret seg, sank imidlertid oppslutningen fra velgerne. Da meningsmålingene gikk bedre, skrev Wilson ut nyvalg. Labour tapte valget den 19. juni 1970, og Wilson ble etterfulgt som statsminister av Edward Heath. Tross det bitre nederlaget fortsatte Wilson som partileder og ble 6. mars 1974 statsminister på nytt, etter at Heath heller ikke hadde lykkes i å føre en politikk som førte til forbedring i landets økonomi.
16. mars 1976 erklærte Wilson overraskende sin avgang som statsminister og at han ville trekke seg helt fra politikken. Utenriksminister James Callaghan etterfulgte Wilson som statsminister den 5. april 1976. Wilson var likevel frem til 1983 innvalgt i parlamentet og ble deretter utnevnt til life peer som Baron Wilson of Rievaulx. Medlemskap i Hosebåndsordenen hadde han fått i 1976. Etter 1985 trakk han seg nesten fullstendig bort fra offentligheten.
== Se også ==
Harold Wilsons bibliografi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harold Wilson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Harold Wilson på Internet Movie Database
(en) Harold Wilson hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Harold Wilson hos The Peerage | Harold Allan Wilson (født 21. januar 1885, død 1916) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 193,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norman_Hallows | 2023-02-04 | Norman Hallows | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 16. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Doncaster'] | Norman Frederic Hallows (født 29. desember 1886, død 16. oktober 1968) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hallows vant en olympisk i bronsemedalje friidrett under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass på 1500 meter med tiden 4.04,0 bak Mel Sheppard fra USA som vant med ny olympisk rekord 4.03,4 og sin landsmann Harold A. Wilson.
| Norman Frederic Hallows (født 29. desember 1886, død 16. oktober 1968) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Hallows vant en olympisk i bronsemedalje friidrett under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass på 1500 meter med tiden 4.04,0 bak Mel Sheppard fra USA som vant med ny olympisk rekord 4.03,4 og sin landsmann Harold A. Wilson.
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Bronse i friidrett, 1 500 meter Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Norman Hallows – Olympedia
(en) Norman Hallows – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Norman Hallows – Track and Field Statistics | Norman Frederic Hallows (født 29. desember 1886, død 16. | 193,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leonard_Tremeer | 2023-02-04 | Leonard Tremeer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske hekkeløpere', 'Kategori:Dødsfall 29. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn'] | Leonard Francis «Jimmy» Tremeer (født 1. august 1874, død 21. oktober 1951) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Tremeer vant en olympisk i bronsemedalje friidrett under 1908 i London. Han kom på tredjeplass på 400 meter hekk med tiden 57,0 bak amerikanerne Charles Bacon og Harry Hillman. Bacon satte ny verdensrekord i finalen med tiden 55,0
| Leonard Francis «Jimmy» Tremeer (født 1. august 1874, død 21. oktober 1951) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Tremeer vant en olympisk i bronsemedalje friidrett under 1908 i London. Han kom på tredjeplass på 400 meter hekk med tiden 57,0 bak amerikanerne Charles Bacon og Harry Hillman. Bacon satte ny verdensrekord i finalen med tiden 55,0
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Bronse i friidrett, 400 meter hekk Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Leonard Tremeer – Olympics.com
(en) Leonard Tremeer – Olympic.org
(en) Leonard Tremeer – Olympedia
(en) Leonard Tremeer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Leonard Francis «Jimmy» Tremeer (født 1. august 1874, død 21. | 193,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Booth | 2023-02-04 | James Booth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. august', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 19. desember', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Croydon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Booth (1927–2005) var en britisk skuespiller og manusforfatter kjent fra filmen Zulu (1964).Han medvirket i over 70 film- og tv-produksjoner i løpet av karrieren. Han spilte også i flere teaterstykker og startet karrieren ved Old Vic i London.
| James Booth (1927–2005) var en britisk skuespiller og manusforfatter kjent fra filmen Zulu (1964).Han medvirket i over 70 film- og tv-produksjoner i løpet av karrieren. Han spilte også i flere teaterstykker og startet karrieren ved Old Vic i London.
== Biografi ==
Booth ble født David Noel Geeves i Croydon, England. Han satset i ung alder på en militær karriere og oppnådde Kapteins grad før han skiftet beite. Han studerte deretter skuespill og drama ved Royal Academy of Dramatic Art og ble i 1958 medlem av Joan Littlewoods teatergruppe på Theatre Royal Stratford East.Han filmdebuterte i en liten birolle i den relativt ukjente britiske kriminalfilmen The Narrowing Circle (1956), og TV-debuterte i britisk fjernsynsteater i 1958 på ITV. Han hadde så rollen som «Spider Kelly» i de to britiske filmkomediene Jazz Boat (1960) og In the Nick (1960), før han i 1964 fikk rollen som Henry Hook i den britiske krigsfilmen Zulu. I 1960- og 1970-årene hadde han framstående roller i britiske filmer som blant annet The Secret of My Success (1966), Robbery (1967), Revenge (1971), Rentadick (1972), That'll Be the Day (1973) og Brannigan (1975). I samme periode medvirket han også i amerikanske filmer, som blant annet Macho Callahan (1970) og Airport '77 (1977).
I 1980-årene hadde han roller i en rekke actionfilmer som blant annet Caboblanco (1980), Avenging Force (1986) og Programmed to Kill (1987). Man må også nevne hans sentrale rolle som erkeskurken Limehouse Willie i den amerikanske actionfilmen Pray for Death fra 1985 (som han også hadde manus på), samt American Ninja 4: The Annihilation (1990).
I 1990–1991 spilte han rollen som svindleren Ernie Niles i den amerikanske tv-serien Twin Peaks.
Han hadde siden en beskjeden karriere, men en kan nevne hans rolle i sciencefiction-grøsseren The Breed (2001) og den britiske krimkomedien En hushjelp til besvær (2005), som også ble hans siste filmrolle. Han hadde også gjesteroller i kjente serier som blant annet Bonanza (1972), The Sweeney (1975), Baretta (1978), Auf Wiedersehen, Pet (1986), Bergerac (1990) og Acapulco H.E.A.T. (1994).
Han giftet seg med Paula Delaney i 1960. De fikk to sønner og to døtre. Han døde i Hadleigh i Essex i 2005, 77 år gammel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) James Booth på Internet Movie Database
(sv) James Booth i Svensk Filmdatabas
(da) James Booth på Filmdatabasen
(da) James Booth på Scope
(fr) James Booth på Allociné
(en) James Booth på AllMovie
(en) James Booth hos The Movie Database
(en) James Booth hos Internet Broadway Database | James Booth (1927–2005) var en britisk skuespiller og manusforfatter kjent fra filmen Zulu (1964).Zulu (1964), James Booth Tribute | 193,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Spencer,_8._jarl_Spencer | 2023-02-04 | John Spencer, 8. jarl Spencer | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spencer-Churchill-slekten'] | Edward John Spencer, 8. jarl Spencer, (født 24. januar 1924, død 29. mars 1992) ble født i London i England. Han var sønn av Albert Spencer, 7. jarl Spencer og hans kone Cynthia Spencer, grevinne Spencer, datter av James Hamilton, 3. hertug av Abercorn. Han var far til Diana Spencer, senere fyrstinne av Wales.
| Edward John Spencer, 8. jarl Spencer, (født 24. januar 1924, død 29. mars 1992) ble født i London i England. Han var sønn av Albert Spencer, 7. jarl Spencer og hans kone Cynthia Spencer, grevinne Spencer, datter av James Hamilton, 3. hertug av Abercorn. Han var far til Diana Spencer, senere fyrstinne av Wales.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Spencer, 8. jarl Spencer hos Hansards parlamentsdebatter
(en) John Spencer, 8. jarl Spencer hos The Peerage | Edward Adams Spencer (født 5. november 1881, død 6. | 193,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emilio_Lunghi | 2023-02-04 | Emilio Lunghi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 25. september', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Italienske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Genova', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Emilio Lunghi (født i 16. mars 1886 i Genova, død 25. september 1925 i Genova) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Lunghi vant en olympisk i sølvmedalje friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andreplass på 800 meter med tiden 1.54,2 bak Mel Sheppard fra USA som vant med ny verdensrekord 1.52,8.
På 1500 meter var det åtte innledende heat der kun vinneren gikk videre til finalen. Lunghi ble nummer to i sitt heat kun slått av briten Norman Hallows, som siden ble nummer tre i finalen.
| Emilio Lunghi (født i 16. mars 1886 i Genova, død 25. september 1925 i Genova) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Lunghi vant en olympisk i sølvmedalje friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andreplass på 800 meter med tiden 1.54,2 bak Mel Sheppard fra USA som vant med ny verdensrekord 1.52,8.
På 1500 meter var det åtte innledende heat der kun vinneren gikk videre til finalen. Lunghi ble nummer to i sitt heat kun slått av briten Norman Hallows, som siden ble nummer tre i finalen.
== OL-medaljer ==
OL 1908 London - Sølv i friidrett, 800 meter Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Emilio Lunghi – Olympedia
(en) Emilio Lunghi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Emilio Lunghi – Italias olympiske komité
(en) Emilio Lunghi – Track and Field Statistics | Emilio Lunghi (født i 16. mars 1886 i Genova, død 25. | 193,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Foreman | 2023-02-04 | Jon Foreman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Massachusetts', 'Kategori:Personer fra San Bernardino County i California', 'Kategori:Personer fra Virginia Beach', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Jonathan Mark Foreman (født 22. oktober 1976) er vokalist og gitarist i det amerikansk bandet Switchfoot. Han startet Switchfoot i 1996 sammen med sin bror, Tim Foreman, og Chad Butler. Foreman skriver eller medvirker i produksjonen av alle bandets sanger.
| Jonathan Mark Foreman (født 22. oktober 1976) er vokalist og gitarist i det amerikansk bandet Switchfoot. Han startet Switchfoot i 1996 sammen med sin bror, Tim Foreman, og Chad Butler. Foreman skriver eller medvirker i produksjonen av alle bandets sanger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jon Foreman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Switchfoot – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jon Foreman på Internet Movie Database
(en) Jon Foreman hos The Movie Database
(en) Jon Foreman på Discogs
(en) Jon Foreman på MusicBrainz
(en) Jon Foreman på Spotify
(en) Jon Foreman på Songkick
(en) Jon Foreman på AllMusic
Jon Foreman på Twitter
Jon Foreman på Facebook
Jon Foreman på Instagram
Jon Foreman på YouTube
Jon Foreman på Myspace
Switchfoots nettside | Jonathan Mark Foreman (født 22. oktober 1976) er vokalist og gitarist i det amerikansk bandet Switchfoot. | 193,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afaiatempelet | 2023-02-04 | Afaiatempelet | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk arkitektur', 'Kategori:Sider med kart'] | Afaiatempelet er et gresk tempel lokalisert innenfor en helligdom dedikert til gudinnen Afaia på den greske øya Egina som ligger i Saroniabukta mellom østkysten av Peloponnes og Athen. Tempelet står på en topp som strekker seg 160 meter på østsiden av øya, omtrent 13 km øst ved vegen fra hovedhavnen.
| Afaiatempelet er et gresk tempel lokalisert innenfor en helligdom dedikert til gudinnen Afaia på den greske øya Egina som ligger i Saroniabukta mellom østkysten av Peloponnes og Athen. Tempelet står på en topp som strekker seg 160 meter på østsiden av øya, omtrent 13 km øst ved vegen fra hovedhavnen.
== Lokal guddom ==
Afaia (gresk Ἀφαία) var en gresk gudinne som ble dyrket utelukkende ved denne helligdommen. Afaia betyr noe i retningen av «ikke mørk» eller «den som forsvinner» og som lokal guddom ble hun knyttet til fruktbarhet og jordbrukssyklusene, men da øya kom inn under Athens overherredømme ble Afaia en synkretisk guddom som ble identifisert med gudinnene Athene, Artemis og med nymfen Britomartis innen 100-tallet e.Kr. i henhold til geografen Pausanias.
== Tempelet ==
Det eksisterende tempelet som har historie tilbake til rundt år 500 f.Kr. ble bygget over restene av et tidligere tempel fra rundt år 570 f.Kr. etter at dette hadde blitt ødelagt av brann rundt 510 f.Kr. Restene av det ødelagte tempelet ble gravd ned i det større, flate terrassen av det nye tempelet, og er således siden studert. Rikelige rester av maling er funnet på disse fragmentene.
Det kan faktisk også ha vært et annet tempel på 600-tallet f.Kr., også lokalisert på samme sted, men det var antagelig langt mindre og enklere i både plan som utførelse. Betydelige mengder av statuetter fra sen bronsealder har blitt avdekket ved stedet, inkludert et stort antall av kvinnelige statuetter (kourotrophoi), noe som kanskje kan indikere at kulten ved stedet hadde eksistert helt siden 1300-tallet f.Kr., og antyder en mulig minoisk forbindelse for kulten.Det siste tempelet har en uvanlig plan og er også betydningsfull for dens pedimentskulpturer som er antatt å illustrere endringen fra arkaisk til tidlig klassisk teknikk. Disse skulpturene er i dag utstilt i Glyptoteket i München, skjønt et antall fragmenter finnes utstilt i museer i Egina og et på stedet.
== Arkeologiske undersøkelser ==
Pausanias nevner dette stedet kort i sin skrifter fra 100-tallet f.Kr., men beskriver ikke helligdommen i detaljer slik han gjør med mange andre steder.Tempelet ble kjent for Vest-Europa ved publikasjonen av Antiquities of Ioni (Fortidsminner fra Jonia, London 1797). I 1811 kom den unge engelske arkitekten Charles Robert Cockerell, som avsluttet sin utdannelse med en akademisk dannelsesreise, og baron Otto Magnus von Stackelberg fjernet de falne, fragmentariske pedimentskulpturene. På anbefaling fra baron Carl Haller von Hallerstein, arkitekt foruten også en kunstprotesjé for kronprins Ludwig I av Bayern, ble marmoren lastet ombord på skip og solgt det neste året til kronprinsen, senere konge av Bayern. Mindre utgravninger av den østlige veggen, peribolos, ble utført i 1894 under rekonstruksjonen av det siste tempelet.
Systematiske utgravninger av stedet ble utført på 1900-tallet av den tyske skolen i Athen, først under ledelse av Adolf Furtwängler. Helligdommens område ble definert og studert. Området under det siste tempelet kunne ikke bli utgravd da det ville ha skadet tempelet. I tillegg, betydelige levninger fra bronsealderen ble oppdaget i sprekker og lommer i overflaten av åsen. Fra 1966 til 1979 ble det utført en omfattende andre tysk undersøkelse ledet av Dieter Ohly som oppdaget i 1969 de betydelige levningene av det eldre arkaiske tempelet som hadde blitt benyttet som fyllmasse i de senere terrasseveggene. Ernst-Ludwig Schwandner og Martha Ohly var også tilknyttet denne undersøkelsen som etter at Dieter Ohly døde fortsatte fram til 1988. Betydelige levninger ble avdekket som tillot å gjøre en fullstendig arkitektonisk rekonstruksjon av strukturen. Levninger av fundamentet og pedimentet av den ene enden av det eldre templet kunne således bli rekonstruert og blir framvist på stedets museum.
== Helligdommens historiske faser ==
Afaiatempelet lå på toppen av en åskam rundt 160 meter over havnivået i den nordøstlige delen av øya. Den siste formen av helligdommen dekket et område på rundt 8 ganger 80 meter; tidligere faser hadde vært mindre omfattende og mindre godt definert.
=== Bronsealderen ===
Dens tidligste bruk var i løpet av bronsealderen, den østlige delen av åskammen var uten murer, et friluftshelligdom for en kvinnelige fruktbarhetskult og jordbruksguddom. Statuetter fra bronsealderen er i flertall i henhold til rester av keramikk. Det er ingen kjent bosetning eller gravsteder i nærheten, noe som argumenterer imot at stedet hadde en annen bruk. Et stort antall av små stridsvogner og troner lagd av keramikk, og små keramikkvaser har også blitt funnet. Selv om det er spredte levninger som dateres til tidlig bronsealder, som eksempelvis to segler av stein, er det datert betydelig mengder av levninger fra midtre bronsealder, og helligdommen hadde sin storhetstid i sen helladisk tid (IIIa2 til IIIb), hvilket vil si rundt 1400-1060 f.Kr. det er mindre lett å spore kulten gjennom tiden etter mykensk tid og inn den geometriske tiden hvor kultaktivitet er igjen mer usikker.
=== Den sene geometriske fase ===
Furtwängler har foreslått tre faser for byggingen av helligdommen. Den tidligste av disse er demonstrert av et alter ved den østlige enden og er datert til rundt 700 f.Kr. Også sikkert kjent er en cisterne ved enden av nordøstlige delen og en struktur som er identifisert som et skattekammer øst for propylon (inngangen) av helligdommen. Tempelet tilsvarer disse strukturene er antatt å være de senere templene og er derfor ikke mulig å utgrave. Furtwängler foreslår at dette tempelet er det oikos (hus) som ble referert til på en inskripsjon på stedet fra midten av 600-tallet f.Kr. som forteller at det ble bygget av en prest for Afaia. Han har gitt en hypotese at dette huset for gudinnen (tempelet) ble bygget av steinsokler toppet med en ytre vegg av murstein og et fundament av tre. Toppen av åsen ble noe modifisert for å gjøre den mer jevn ved å kile steiner inn fjellets sprekker.
=== Den arkaiske fase – Afaiatempelet I ===
Ohly avdekket et peribolos-vegg (steinsokkel og et ytre nivå av murstein) som omringet et område bestående av rundt 40 ganger 45 meter datert til denne fasen. Denne peribolos var ikke rettet inn aksielt til tempelets akse. En reist og steinsatt plattform ble bygget for å forbinde tempelet til alteret. Det var en propylon (formell inngang) med en overbygning gjort i tre på den sørøstlige siden av peribolos. En 14 meter høy søyle som hadde en sfinks på toppen sto på den nordøstlige siden av helligdommen. Denne komplette studien og rekonstruksjonen av tempelet ble gjort av Schwandner som daterer det til før år 570 f.Kr. I hans rekonstruksjon har tempelet en pronaos og påtagelig nok en adyton i enden av cella. Som i tilfellet med templene for Artemis ved Brauron og andre steder har mange templer for Artemis slik bakrom, noe som kan indikere en likhet i kultpraksisen.Tempelets cella hadde et uvanlig trekk ved å ha to rekker av to søyler som støttet et annet nivå av søyler som nådde taket. Arkitravet (gerikt) på dette tempelet var konstruert i to baner, noe som da det en høyde på 1,19 meter mot frisens høyde på 9,815 meter. Dette forholdet er uvanlig for templene i denne regionen, men er kjent blant templene på Sicilia. En triglyf og en metopefrise er også plassert langs innsiden av pronaos. Disse metopene ble tilsynelatende ikke dekorert med skulpturer, og det er ingen bevis på grupper av pedimentskulpturer. Dette tempelet og det meste av helligdommen ble ødelagt av brann en gang rundt år 510 f.Kr.
=== Sen arkaisk fase – Afaiatempelet II ===
Konstruksjonen av et nytt tempel begynte kort tid etter ødeleggelsen av det gamle tempelet. Levningene fra det ødelagte tempelet ble fjernet fra stedet for det nye tempelet og brukt som fyllmasse for den rundt 40 ganger 80 meter terrassen innenfor det samlete helligdommen på rundt 80 ganger 80 meter. Det nye tempelets terrasse var rettet inn aksielt mot nord, vest og sør for det nye tempelets plan. Tempelet var en omgitt av en enkelt dorisk søylerekke med en struktur 6 ved 12 søyler som hvilte på en 15,5 på 30, 5 meter plattform. Alle de tre ytre spredte søylene var monolittiske (uthugget i en blokk). Det var en liten inngang mellom cella og opisthodomos. En tilsvarende formgivning, men utført langt mer monumental enn det tidligere tempelet. Cella til det nye tempelet hadde to rekker på fem søyler som støttet ytterligere et nivå av søyler som strakte seg opp mot taket. Hjørnene av taket var dekorert med sfinks acroteria, og den sentrale akroterion på hver side hadde et par kvinnelige statuer, kore, et uvanlig trekk. Antefix var gjort av marmor og det samme var tilfellet med takflisene.
Dateringen foreslått for tempelet strekker seg fra år 510 til 470 f.Kr. Bankel, som utga en fullstendig studie av levningene, sammenligner formtrekkene med strukturene til tre nær samtidige komplekser:
Det athenske i Delfi
Det doriske tempelet i Marmaria-området til Delfi
Artemistempelet ved Delion på Paros.Det førstnevnte er antatt å ha bli påbegynt i år 507 f.Kr. og deretter etterlatt ufullført fram til etter athenernes seier over perserne ved Marathon i år 490 f.Kr. Bankel sier at Afaiatempelet er mer utviklet enn de første faser av denne strukturen, og gir det en dato rundt 500 f.Kr. Metopene på dette tempelet, som ikke er funnet, var satt inn i fuger i triglyfblokker og festet til bakblokker med klemmer. Om de var av tre er det ikke til undres over at de ikke er blitt bevart. Om de var av stein kan de ha blitt fjernet av plyndrere som skaffet antikke oldstidsgjenstander til dette markedet mens strukturen fortsatt holdt seg. Alteret ble også omgjort i denne fasen.
== Pedimentskulpturene ==
Marmoren fra det sene arkaiske tempelet til Afaia, bestående av skulpturgrupper på øst- og vestpedimentene av tempelet, er utstilt i Glyptoteket i München hvor de ble restaurert av den danske neoklassike skulptøren Bertel Thorvaldsen. Disse verkene utøvde en påvirkning på den lokale karakter av neoklassisismen i München, eksemplifisert ved arkitekturen til Leo von Klenze. Hvert pediment er sentrert rundt figuren Athene med grupper av stridsmann, falne krigere og våpen som fyller de økende vinklene i pedimentene. Det innholdsmessige temaene som er delt av pedimentene var Afaias storhet som vist ved bedriftene til dets lokale heltene i de to trojakrigene. I henhold til de standardiserte mytene voldtok Zeus nymfen Aigina som fødte den første konge på øya, Aiakos («jordbunden» eller «bestående»). Denne kongen hadde sønnene Telamon (far til den homerske helten Ajax) og Peleus (far til den homerske helten Akilles). Skulpturene har bevart omfattende spor etter et kompleks fargeskjema, og er absolutt nødvendig for studiet av malte antikke studier. Marmoren er polert selv på figurenes bakside til tross for disse ville stå imot pedimentet og således ikke være synlige.
Ohly sier det var fire pedimentgrupper totalt (to komplett sett av pedimenter for øst- og vestsidene av tempelet), imidlertid har Bankel brukt de arkitektoniske restene av tempelet for å argumentere at det var kun tre pedimentgrupper. De var overfladiske borehullfragmenter og mange nagler for å sikre skulpturene mot vestpedimentene (tempelets bakside). Østpedimentet bruke dype borehull og færre nagler for å sikre statuene. Det var også en antall gesimsblokker som hadde overfladiske borehullfragmenter og mange nagler som vestpedimentet, men som ikke passet inn her. Bankel argumenterer at skulpturene var satt på både på øst- og vestpedimentene med disse overfladiske borehullene, men at skulpturene på den østlige ble fjernet (sammen med gesimsblokkene) og erstattet med en helt annen skulpturgruppe. Denne erstatningen synes å ha skjedd før den skrånende geisa ble installert på østpedimentet ettersom hjørnegeisa ikke ble tatt ned for å bli satt sammen med den skrånende geisa: det vil si at den første fase av østpedimentet ble erstattet med andre fase før den tid hvor tempelet ble fullført. Ettersom den østlige fasade av tempelet (fronten) var den viktigste rent visuelt er det ikke overraskende at byggherrene ville velge å sette inn ekstra anstrengelser på denne.
=== Østlig pediment ===
Den første trojanske krig (ikke den som er beskrevet hos Homer) er temaet og med den mytologiske figuren Telamon betydelig framtredende mens han slåss side ved side med Herakles mot kong Laomedon. Denne pedimentet er antatt å være senere enn den vestlige og som viser en rekke trekk som assosieres til den klassiske tid: statuene viser en dynamisk positur, sær i tilfellet Athene, kiasmatisk komposisjon og kompleks fylling av rom ved brukene av beina til de falne krigere som fyller vanskeligheten med de økende vinklene i pedimentet. En del av den østlige pedimentet ble ødelagt i løpet av perserkrigene, muligens ved et lynnedslag. Statuene som overlevde ble satt opp igjen innenfor helligdommen, men de som ble ødelagt ble gravlagt i henhold til gammel skikk. Den gamle komposisjonen ble erstattet av en ny en med en scene fra et slag, igjen med Athene som midtpunkt.
=== Vestlig pediment ===
Den andre trojanske krig (den som er beskrevet hos Homer) er temaet, og med Ajax (sønn av Telamon) figurert på prominent plass. Stilen til disse skulpturene tilsvarer den arkaiske perioden. Komposisjonen behandler vanskeligheten med de økende vinklene i pedimentet ved å fylle rommet ved hjelp av skjold og en hjelm.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bankel, Hansgeorg. (1993): Der spätarchaische Tempel der Aphaia auf Aegina. Denkmäler antiker Architektur 19. Berlin; New York: W. de Gruyter.
Cartledge, Paul, red. (2002): The Cambridge Illustrated History of Ancient Greece, Cambridge University Press. Side 273.
Cook, R. M. (1974): The Dating of the Aegina Pediments. Journal of Hellenic Studies, 94 pp. 171.
Diebold, William J. (1995): The Poletics of Derestoration: The Aegina Pediments and the German Confrontation with the Past. Art Journal, 54, no 2 ss. 60-66.
Furtwängler, Adolf; Fiechter, Ernst R. & Thiersch, Hermann (1906): Aegina, das Heiligthum der Aphaia. München: Verlag der K. B. Akademie der wissenschaften in Kommission des G. Franz’schen Verlags (J. Roth).
Furtwängler, Adolf (1906): Die Aegineten der Glyptothek König Ludwigs I, nach den Resultaten der neuen Bayerischen Ausgrabung. München: Glyptothek: in Kommission bei A. Buchholz.
Glancey, Jonathan (2006): Architecture, Doring Kindersley, Ltd.: side 96.
Invernizzi, Antonio. (1965): I frontoni del Tempio di Aphaia ad Egina. Torino: Giappichelli.
Ohly, Dieter (1977): Tempel und Heiligtum der Aphaia auf Ägina. München: Beck.
Pilafidis-Williams, Korinna (1987): The Sanctuary of Aphaia on Aigina in the Bronze Age. Munich: Hirmer Verlag.
Schildt, Arthur (1895): Die Giebelgruppen von Aegina. Leipzig : H. Meyer.
Schwandner, Ernst-Ludwig (1985): Der ältere Porostempel der Aphaia auf Aegina. Berlin: W. de Gruyter.
Webster, T. B. L. (1931): «The Temple of Aphaia at Aegina». Journal of Hellenic Studies, 51, no2 ss. 179-183.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Temple of Aphaia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Pedimental Sculpture
Temple of Aphaia Photographs – fotografier fra Afaiatempelet
(Hellenic Ministry of Culture) Archaeological site of Aphaia on Aigina
Encyclopaedia Britannica 1911: «Aegina»
Ferdinand Pajor, «Cockerell and the Grand Tour»
Perseus website: «Aegina, Temple of Aphaia» - fotografier
Adolf Furtwängler on the temple's polychromy, 1906
The Museum of the Goddess Athena | Afaiatempelet er et gresk tempel lokalisert innenfor en helligdom dedikert til gudinnen Afaia på den greske øya Egina som ligger i Saroniabukta mellom østkysten av Peloponnes og Athen. Tempelet står på en topp som strekker seg 160 meter på østsiden av øya, omtrent 13 km øst ved vegen fra hovedhavnen. | 193,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brian_Cowen | 2023-02-04 | Brian Cowen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Irske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra County Offaly', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Brian Cowen, irsk:Brian Ó Comhain (født 10. januar 1960) er en irsk politiker som representerer partiet Fianna Fáil. Han var taoiseach (sjef for regjeringen) fra 7. mai 2008 til 9. mars 2011.
| Brian Cowen, irsk:Brian Ó Comhain (født 10. januar 1960) er en irsk politiker som representerer partiet Fianna Fáil. Han var taoiseach (sjef for regjeringen) fra 7. mai 2008 til 9. mars 2011.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brian Cowen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Brian Cowen hos Oireachtas, Irlands parlament | Brian Cowen, irsk:Brian Ó Comhain (født 10. januar 1960) er en irsk politiker som representerer partiet Fianna Fáil. | 193,899 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.