url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Grung | 2023-02-04 | Geir Grung | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-05', 'Kategori:Dødsfall 16. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Geir Grung', 'Kategori:Houens fonds diplom', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Geir Grung (født 23. desember 1926 i Bergen, død 16. mars 1989) var en norsk arkitekt.
| Geir Grung (født 23. desember 1926 i Bergen, død 16. mars 1989) var en norsk arkitekt.
== Bakgrunn og virke ==
Grungs arkitektur representerte en kraftfull, ekspressiv modernisme, preget av brutalismens kjennetegn og inspirasjon fra Østen.
Grung var sønn av funkisarkitekten Leif Grung. Han flytta tidlig fra Bergen og fikk base i Oslo etter utdanninga. Han hevda seg tidlig, og fikk stor inspirasjon fra læremesteren sin på Statens håndverks- og kunstindustriskole, Arne Korsmo.
Sammen med Sverre Fehn, Håkon Mjelva og Christian Norberg-Schulz var Grung med på å grunnlegge «PAGON» i 1950. Dette var en gruppe arkitekter som ikke tenkte så mye på gjenoppbygningen etter krigen, men mer en gjenerobring av den modernistiske ideverden. Gruppen ønsket å videreføre de funksjonalistiske idealene fremmet av CIAM, en organisasjon opprettet i 1928 for å bidra til å fremme og realisere modernismens arkitekturidealer.
Sammen med Sverre Fehn tegnet Grung Økern aldershjem i 1955 og denne bygningen fikk i 1961 Houens fonds diplom.
Geir Grung ble mest kjent som industriarkitekt. Martens brødfabrikk på Minde i Bergen ble bygget årene 1965–1966. Bygningen ble tegnet av Grung sammen med Georg Greve og er et karakteristisk eksempel på samtidens bruk av spennbetong og bruk prefabrikkerte elementer. Vannkraftanlegga til Hydro Energi i Røldal og på Nesflaten i Suldal regnes som et av hans fremste verk. Anlegget ble planlagt og bygget i forbindelse med Røldal-Suldal-utbyggingen årene 1961–1967, og er blitt kåret til et av de 12 viktigste byggverk fra etterkrigstiden av Morgenbladet. Skinnsenteret på Økern regnes også som ikonisk, det ble også prosjektert sammen med Greve. Grung har også tegnet transformatorstasjoner og administrasjonsbygget til AS Tyssefaldene i Tyssedal.
== Arbeider ==
Olympiabuen på Nasjonalteateret og håndfakkel til Vinter-OL 1952, 1951
«Prosjekt til sanering av Bergen sentrum», sammen med «Gruppe 5», 1954
Økernhjemmet, sammen med Sverre Fehn, Økernveien 151, Oslo, 1955
Museumsbygning for De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, 1949 (1. premie i konkurranse), ferdigstilt 1959
Fjellhaller for Oslo Lysverker, Smestad, 1958
Vettre skole, Slemmestadveien 186, Asker, 1957–1962
Villa Åsjordet for sivilingeniør Per Ormann, Åsjordet, 1958–1959
Villa for disponent Gunnar Wethal, Tåsenveien 44, Oslo
Villa for Arve Kollenborg, Østenåslia, Bærum, c 1958-1960
Bryn Industrihus, Nils Hansens vei 2, Oslo, 1960-67
Eget hus/Villa Jongskollen, Jongskollen 27, Sandvika, 1963
Portalbygg, Mykstufoss kraftverk, 1964
Martens Brødfabrikk for Ditlef Martens A/S, Kanalveien 90, Mindemyren, Bergen, 1964-1965
Bygg for Gustav A. Ring («Ring-bygget»), Sørkedalsveien 33, Oslo, 1965
Røldal-Suldal kraftanlegg (1961-1967) med boligfelt (Nesflaten og Krokenteig), gjestehus (nå Energihotellet), brannstasjon, garasjer, verksteder, administrasjonsbygg, kontrollbygg, lukehus (Valldalen), portalbygg og turbinhaller: Suldal I kraftverk (1965), Suldal II kraftverk (1965), Røldal kraftverk (1966), Novle kraftverk (1967), Kvanndal kraftverk (1967)
Smestad innføringsstasjon, Oslo Lysverker, Husebybakken, Oslo
Ullevål understasjon (transformatorstasjon)for Oslo Lysverker, sammen med G. Greve, Kirkeveien 159, Oslo 1966
Tysso II kraftverk, 1967
Senjaneset transformatorstasjon, Tyssedal, 1967
Høyenhall skole, 1967
Liertunnelen, 1963-1973
Akterskip med lugarer, oppholdsrom og brobygg på motortankeren «Wilstar», Anders Wilhelmsen & Co, Oslo
Villa for direktør Helge Schjøtt, Haakon Sætres vei 23, Tveiteråsskogen, Bergen, 1968-1969
Oslo Skinnauksjonssenteret, Økern, Oslo, 1968
Boligblokk, President Harbitz gate 21, Oslo, 1968
MS «Song of Norway», MS «Nordic Prince» og MS «Sun Viking», for Royal Caribbean Cruises Ltd., 1969
Villa for Finn C. Ferner, Nesøya, Asker, 1969-1970
Sun house (1969), elementhus oppført for distrikslege Tom Bache-Wiig, Eivindvik, Gulen, 1973
Sira-Kvina (1968): Tonstad kraftverk (1968), Tjørhom kraftverk (1973), Duge kraftverk (1973)
Samkjøringsbygget, Montebello, Oslo, 1974-1976
Motorseileren «Fjord Cruise Sailer 28» og motorcruiserne «30 Flybridge Cabin Cruiser» og «Fjord 1001 Commandobridge», for AS Fjord Plast, c. 1975-1981
Petrokjemisk anlegg for Norsk Hydro, Rafnes, 1974-1977
Bygg for Kodak Norge, Oppegård, 1978
MS «Song of America», for Royal Caribbean Cruise Line A/S, 1982
Bygg for IBM, Oppegård, 1984-1986
MS «Sovereign of the Seas», for Royal Caribbean Cruise Line A/S, 1987
Administrasjonsbygg for Tyssefaldene AS, Tyssedal, 1989
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bøe, Alf: Arkitekt Geir Grung - et modernistisk temperament, Norsk arkitekturmuseum, Oslo 1994.
Bøe, Alf: Geir Grung; arkitekten og hans verk, Oslo 2001.
Møllerhaug, Nicolas H.: «Røldal Suldal kraft- ein romodyssé.» I Dag og Tid nr. 9 laurdag 1. mars 2003.
== Eksterne lenker ==
Martens brødfabrikk
Morgenbladets 12 viktigste byggverk
Geir Grung i Norsk biografisk leksikon | Geir Grung (født 23. desember 1926 i Bergen, død 16. mars 1989) var en norsk arkitekt. | 193,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avatar_(film) | 2023-02-04 | Avatar (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Filmer innspilt i 3D-format', 'Kategori:Filmer regissert av James Cameron', 'Kategori:Golden Globe for beste dramafilm', 'Kategori:Oscar-vinnere (artistisk produksjon)', 'Kategori:Oscar-vinnere (kinematografi)', 'Kategori:Oscar-vinnere (visuelle effekter)', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Avatar (markedsført som James Cameron's Avatar) er en amerikansk science fiction- og actionfilm fra 2009, skrevet og regissert av James Cameron. Sam Worthington, Zoë Saldaña, Michelle Rodríguez, Sigourney Weaver og Stephen Lang har hovedrollene.
Handlingen finner sted i 2154 på Pandora, en fiktiv måne i stjernesystemet Alfa Centauri, der menneskene driver gruvedrift for å utvinne et verdifullt mineral. Kolonistenes ekspansjon truer tilværelsen til na'viene, de innfødte på månen, samt resten av økosystemet på Pandora. Filmtittelen viser til fjernstyrte, genetiske blandinger av na'vier og mennesker som blir utviklet av menneskene i filmen for å samhandle med de innfødte. Jake Sully (Worthington) blir med i Avatar-programmet, men blir etter hvert et integrert medlem i na'vienes klan. I et stort slag mellom de to folkegruppene må han omsider velge side.
Cameron begynte arbeidet på Avatar i 1994, da han skrev et treatment på 80 sider. Innspillingen skulle egentlig begynne etter arbeidet med Titanic, men han skrinla filmprosjektet fordi han mente at den nødvendige teknologien ikke var tilgjengelig. I 2005 begynte arbeidet på na'vienes språk, og Cameron begynte å utvikle et manus og det fiktive universet tidlig i 2006. Filmen ble utgitt for vanlig, todimensjonal projeksjon, samt i 3D. Avatar ble ansett som et gjennombrudd innen filmteknologi for sin utvikling av 3D-visning, og stereoskopisk filmproduksjon med kameraer som ble laget spesielt for filmen.
Filmen hadde verdenspremiere 10. desember 2009 i London og kinopremiere i Norge 18. desember samme år. Den fikk god kritikk, og ble en publikumssuksess med en totalomsetning på cirka 2,8 milliarder dollar i billettinntekter (til sammen for begge kinoutgivelsene). Avatar er per oktober 2016 historiens mest innbringende film (uten justering for inflasjon). Den vant tre Oscar-priser for beste visuelle effekter, beste kinematografi og beste scenografi og ble nominert i ytterligere seks kategorier, blant annet for beste regi og beste film. Den vant også elleve Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film. Avatar er den første filmen i en planlagt filmserie. Filmen blir stadig analysert, blant annet for skildringen av kulturelle, politiske og religiøse samfunnsproblemer.
| Avatar (markedsført som James Cameron's Avatar) er en amerikansk science fiction- og actionfilm fra 2009, skrevet og regissert av James Cameron. Sam Worthington, Zoë Saldaña, Michelle Rodríguez, Sigourney Weaver og Stephen Lang har hovedrollene.
Handlingen finner sted i 2154 på Pandora, en fiktiv måne i stjernesystemet Alfa Centauri, der menneskene driver gruvedrift for å utvinne et verdifullt mineral. Kolonistenes ekspansjon truer tilværelsen til na'viene, de innfødte på månen, samt resten av økosystemet på Pandora. Filmtittelen viser til fjernstyrte, genetiske blandinger av na'vier og mennesker som blir utviklet av menneskene i filmen for å samhandle med de innfødte. Jake Sully (Worthington) blir med i Avatar-programmet, men blir etter hvert et integrert medlem i na'vienes klan. I et stort slag mellom de to folkegruppene må han omsider velge side.
Cameron begynte arbeidet på Avatar i 1994, da han skrev et treatment på 80 sider. Innspillingen skulle egentlig begynne etter arbeidet med Titanic, men han skrinla filmprosjektet fordi han mente at den nødvendige teknologien ikke var tilgjengelig. I 2005 begynte arbeidet på na'vienes språk, og Cameron begynte å utvikle et manus og det fiktive universet tidlig i 2006. Filmen ble utgitt for vanlig, todimensjonal projeksjon, samt i 3D. Avatar ble ansett som et gjennombrudd innen filmteknologi for sin utvikling av 3D-visning, og stereoskopisk filmproduksjon med kameraer som ble laget spesielt for filmen.
Filmen hadde verdenspremiere 10. desember 2009 i London og kinopremiere i Norge 18. desember samme år. Den fikk god kritikk, og ble en publikumssuksess med en totalomsetning på cirka 2,8 milliarder dollar i billettinntekter (til sammen for begge kinoutgivelsene). Avatar er per oktober 2016 historiens mest innbringende film (uten justering for inflasjon). Den vant tre Oscar-priser for beste visuelle effekter, beste kinematografi og beste scenografi og ble nominert i ytterligere seks kategorier, blant annet for beste regi og beste film. Den vant også elleve Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film. Avatar er den første filmen i en planlagt filmserie. Filmen blir stadig analysert, blant annet for skildringen av kulturelle, politiske og religiøse samfunnsproblemer.
== Bakgrunn ==
I 1994 skrev James Cameron et treatment på 80 sider for Avatar. Cameron ble inspirert av «alle science fiction-bøkene jeg leste som barn» og eventyrbøkene til Edgar Rice Burroughs og H. Rider Haggard. I august 1996 offentliggjorde Cameron at han skulle begynne innspillingen av Avatar etter arbeidet på Titanic. Den ville ta i bruk syntetiske eller dataanimerte skuespillere. Spesialeffektene fra Digital Domain, som Cameron har en partneravtale med, ble med i prosjektet. De planla å starte innspillingen sommeren 1997 med lansering i 1999. Cameron mente imidlertid at den nødvendige teknologien for å visualisere handlingen best mulig ikke var tilgjengelig. Han bestemte seg for å jobbe videre med dokumentarfilmer og forbedre filmteknologien.I juni 2005 gjenopptok han arbeidet med filmen, da under navnet Project 880. Cameron skulle egentlig filmatisere mangaserien Battle Angel Alita, men valgte i stedet Avatar som sitt neste filmprosjekt. Han ble overbevist om at filmen var mulig etter at de dataanimerte figurene Gollum, King Kong og Davy Jones dukket opp i 2000-årene. Filmselskapet 20th Century Fox innvilget Cameron 10 millioner dollar til å produsere et filmklipp som kunne illustrere ideene hans; denne viste han til produsenter ved 20th Century Fox i oktober 2005. Fox viste stadig usikkerhet i filmprosjektet, blant annet på grunn av problemene som oppsto under arbeidet på Titanic. På et tidspunkt skulle Walt Disney Pictures produsere filmen, men Fox påberopte seg forkjøpsretten.
== Handling ==
I 2154 har menneskene brukt opp jordens naturressurser. Organisasjonen Resources Development Administration (RDA) driver gruvedrift for å utvinne et verdifullt mineral, unobtanium, på Pandora, en fiktiv måne som går i bane rundt gasskjempen Polyphemus i stjernesystemet Alfa Centauri. Pandoras atmosfære er giftig for mennesker, men månen blir bebodd av na'viene, de innfødte humanoidene. De har blå hud, er tre meter høye og lever i harmoni med naturen og sin modergudinne Eywa. For å kunne utforske Pandoras biosfære har forskere utviklet fjernstyrte, genetiske blandinger av na'vier og mennesker, som de kaller «avatarer». Hver avatar er genetisk tilpasset et menneske. Dette gjør det mulig for Jake Sully (Sam Worthington), en tidligere soldat i det amerikanske marinekorpset som ble lammet fra livet og ned, å erstatte sin avdøde tvillingbror i Avatar-programmet. Lederen av programmet, Dr. Grace Augustine (Sigourney Weaver), synes imidlertid Jake er en dårlig erstatning.
Under et oppdrag for å beskytte Grace og forskeren Norm Spellman (Joel David Moore) mens de samler prøver, blir Jake angrepet av en thanator, et stort rovdyr. Han løper inn i skogen og mister kontakt med Grace og Norm. Der blir han angrepet av ulvelignende skapninger, men blir reddet av Neytiri (Zoë Saldaña), en na'vi fra Omaticaya-klanen. Jake følger etter Neytiri og sier at han vil lære av dem, men hun svarer at «himmelfolket» ikke kan bli lært. Plutselig blir Jake omringet av små, eteriske, selvlysende skapninger som ifølge Neytiri er Ewyas frø. Hun tolker dette som et tegn og tar Jake med til klanen sin. Der møter han Neytiris foreldre, Eytucan (Wes Studi) og Mo'at (C.C.H. Pounder), som er klanens konge og dronning, og Tsu'tey (Laz Alonso), den neste i arverekkefølgen. Mo'at ber Neytiri trene opp Jake til å bli en del av samfunnet deres. Idet han sovner i en kokong i klanens såkalte «Hometree», våkner Jakes menneskekropp.
Oberst Miles Quaritch (Stephen Lang), lederen for RDAs militære styrker, lover Jake at han «skal få tilbake beina sine» om Jake i bytte forteller han om na'viene og klanens samlingssted, Hometree, et gigantisk tre som ligger over et stort lager med unobtanium. Forskeren Max Patel (Dileep Rao) tjuvlytter på forhandlingene og forteller det til Grace, som drar med seg Jake og Norm til en utpost på Pandora. I løpet av de neste ukene lærer Jake mer om na'viene, og han begynner etter hvert å sympatisere med dem. Livet med Omaticaya-klanen gir han et nytt syn på menneskelivet. Quaritch forteller Jake at oppdraget er utført og at han kan dra tilbake til jorden for å få operert beina. Jake ber han imidlertid om å vente litt, så han kan få gjennomført en seremoni som fullbyrder medlemskapet i klanen.
Etter seremonien blir Jake og Neytiri sammen foran «Tree of Voices», et hellig tre hvor man kan høre stemmene til sine forfedre, noe som fullbyrder forholdet deres. Neste morgen blir treet ødelagt av bulldosere som rydder vei mot Hometree. Jake forsøker å stoppe bulldoserne, og Quaritch innser at Jake har byttet side. Quaritich viser lederen av gruvedriften på Pandora, Parker Selfridge (Giovanni Ribisi), en video av Jake som forteller i videodagboken sin at na'viene aldri vil forlate Hometree. Selfridge ber Quaritch gå til angrep på treet, men Grace ber han om å gi dem en siste sjanse for å få overbevist na'viene om å flytte til et annet sted. Jake tilstår til resten av Omaticaya-klanen at han ble sendt dit som en spion og at han hele tiden visste om det kommende angrepet. Na'viene tar Jake og Grace til fange og ruster seg til angrepet. De har imidlertid ikke en sjanse mot de militære styrkene, og Hometree faller i slaget. Klanhøvdingen og flere na'vier dør.
Mo'at frigjør Jake og Grace, men de blir koblet ut av avatarene sine og tatt til fange av Quaritchs styrker. Piloten Trudy Chacón (Michelle Rodríguez), som skremmes av Quaritchs nådeløshet, frigjør Jake, Grace og Norm. Under flukten blir Grace skutt. For å gjenvinne klanens tillit gjennomfører Jake en «tsaheylu» – en nevral tilknytning – med Toruk, et dragelignende rovdyr som kun et fåtall na'vier kan gjøre en «tsaheylu» med. Jake finner de gjenværende na'vi-flyktningene ved klanens helligste sted, «Tree of Souls». Han ber Mo'at om å helbrede Grace. Hun gjør et forsøk på å overføre Graces sjel fra menneskekroppen til avatarkroppen, men Grace er for svak. Rett før hun dør forteller hun ham at hun ser Ewya og at hun er virkelig.
Jake forteller folket, med hjelp av Tsu'tey, at de bør samle klanene for å gjøre et opprør mot RDA. Før slaget begynner ber Jake Ewya om hjelp. Både Tsu'tey og Trudy dør under slaget, men na'viene får hjelp av dyrene på Pandora. Neytiri tolker dette som Ewyas svar på Jakes bønn. Jake hindrer et luftangrep på «Tree of Souls», mens Quaritch flykter i en metalldrakt. Han angriper utposten hvor Jakes menneskekropp ligger, som gjør at Pandoras giftige luft kommer inn. Quaritch blir drept av Neytiri før han rekker å drepe Jakes avatarkropp. Neytiri redder også Jake før han dør av den giftige luften. Na'viene sender mesteparten av menneskene tilbake til jorden. I siste scene blir Jake overført fra menneskekroppen til avatarkroppen og blir en fullverdig na'vi.
== Medvirkende ==
=== Mennesker ===
Sam Worthington som korporal Jake Sully, en tidligere soldat i det amerikanske marinekorpset som har blitt lammet fra livet og ned. Han deltar i Avatar-programmet.
Stephen Lang som oberst Miles Quaritch, lederen for de militære styrkene og ansvarlig for sikkerheten til menneskene på Pandora.
Sigourney Weaver som Dr. Grace Augustine, en botaniker og lederen for Avatar-programmet. Hun er også Jakes mentor.
Michelle Rodríguez som Trudy Chacón, en pilot i marinekorpset som frakter deltakere i Avatar-programmet rundt på Pandora.
Giovanni Ribisi som Parker Selfridge, lederen for gruvedriften på Pandora.
Joel David Moore som Norm Spellman, en antropolog som studerer plante- og dyrelivet som en del av Avatar-programmet.
Dileep Rao som Dr. Max Patel, en forsker som jobber i Avatar-programmet og hjelper Jake i opprøret.
=== Na'vier ===
Zoë Saldaña som Neytiri, prinsessen av Omaticaya-klanen som i løpet av filmen blir forelsket i Jake Sully.
Laz Alonso som Tsu'tey, Neytiris forlovede og fremtidig høvding i Omaticaya-klanen.
C.C.H. Pounder som Mo'at, Omaticaya-klanens spirituelle leder og moren til Neytiri.
Wes Studi som Eytucan, høvding i Omaticaya-klanen, mannen til Mo'at og faren til Neytiri.
== Tema ==
Ifølge Cameron er Avatar en reise mot selverkjennelse, sett i lys av imperialisme og biologisk mangfold. Cameron sa at han var ute etter å oppdatere stilen til Edgar Rice Burroughs i John Carter-serien og at han fikk inspirasjon fra jungelen i animasjonsfilmen Tarzan. Han har også uttalt at Avatar har fellestrekk med filmer som Jungelens evangelium, Smaragdskogen og Prinsesse Mononoke, som handler om konflikter mellom ulike kulturer og sivilisasjoner. Cameron påpekte videre likhetstrekk med dramafilmen Danser med ulver, hvor en amerikansk soldat knytter nære bånd til en kultur han opprinnelig kjempet imot. Filmtittelen er en referanse til avatarer i hinduistisk mytologi, der hinduistiske guder inkarneres i en kroppslig form. I filmen har menneskene skapt en teknologi som er i stand til å overføre et menneskes sinn inn i en annen biologisk kropp. I motsetning til avatarer på internett, er avatarene i filmen fysiske kropper som fjernstyres av mennesker.
== Produksjon ==
=== Design ===
I januar til april 2006 arbeidet Cameron på manuset og utviklet en kultur for na'viene i filmen. Na'vienes språk ble skapt av Paul Frommer, en språkforsker hos University of Southern California. Språket består av cirka tusen ord, mens Cameron la til rundt 30 selv. Språkets fonemer består blant annet av ejektive konsonanter (som for eksempel «kʼ» i «skʼawng», det na'viske ordet for «idiot»). Cameron har sagt at språket delvis ble basert på maorisk, språket til den innfødte befolkningen på New Zealand. Utseendet til na'viene var basert på en drøm Camerons mor hadde om en høy, blå kvinne. Cameron jobbet med en rekke designere for å forme utseendet til na'viene med malerier og fysiske skulpturer da dataanimasjon ikke alltid var tilstrekkelig.Filmen hadde to forskjellige scenografer og to adskilte dekoravdelinger; én arbeidet med Pandoras flora og fauna og én utformet de menneskelige sidene ved filmen. Cameron ville at de fiktive dyrene i filmen skulle være «skikkelig glatte og aerodynamiske, (...) som en racerbil med fartsstriper». Designerne Neville Page, Wayne Barlowe og Yuri Bartoli bearbeidet Camerons ideer om Pandoras fauna til illustrasjoner som tjente tre formål: å fremstå uttrykksfulle, å fungere med animasjonsteknologi og å virke realistiske. Noen av dyrene ble designet med pustehull i luftrøret, på samme måte som biler har inntak. Disse gjorde det mulig for dyrene å bevege seg fortere ved å puste inn mer luft om gangen.Pandoras flora er av den tropiske typen, og mesteparten av månens dyr og planter har bioluminescerende egenskaper. Jodie S. Holt, professor i plantefysiologi ved University of California, Riverside, arbeidet med Pandoras flora og har sagt at plantene i filmen kan kommunisere med hverandre ved signaltransduksjon. Pandoras flora er større enn jordens på grunn av en tykkere atmosfære, svakere tyngdekraft og sterkere magnetisme. Helicoradian-plantene i Avatar, som Jake utforsker før han blir angrepet av en «thanator», ble basert på flerbørstemarken Spirobranchus giganteus i måten de trekker seg tilbake om de blir forstyrret.For de svevende «Hallelujah-fjellene» ble designerne inspirert av ulike fjelltyper, blant annet karstformasjonene i Kina. De lot seg også inspirere av fjellkjeden Huang Shan og landskapet i de kinesiske byene Guilin og Zhangjiajie. Gruvedriftskolonien på Pandora ble inspirert av oljeplattformen «Noble Clyde Boudreaux» i Mexicogolfen. De brukte bilder, målinger og videofilmer til å skape en realistisk kopi med dataanimasjon i etterarbeidsfasen.
=== Innspilling ===
Innspillingen av Avatar begynte i april 2007 i Los Angeles og i Wellington i New Zealand. Scenene uten dataanimasjon ble spilt inn med en modifisert versjon av det proprietære kamerasystemet Fusion Camera System, som ble utviklet av Cameron og Vince Pace. 3D-innspillingen av filmen ble gjort med en bildefrekvens på 24 bilderuter per sekund. Ifølge Cameron består filmen av 60 % dataanimerte elementer og 40 % realfilm, i tillegg til bruken av miniatyrer. Innspillingen med motion capture varte i 31 dager og ble gjort på en Hughes Aircraft-scene i Los Angeles. Innspillingen av scenene uten dataanimasjon begynte i oktober 2007 i Stone Street Studios i Wellington. I forkant av innspillingen fikk skuespillerne trening i aktiviteter tilpasset rollefiguren, blant annet bueskyting, ridning og bruk av skytevåpen. De måtte også trenes opp i språket, og Sigourney Weaver og scenografene møtte Jodie S. Holt for å lære seg metoder brukt av botanikere til å studere og ta prøver av planter.For motion capture-innspillingen brukte Cameron et virtuelt kamerasystem, som gjorde det mulig for regissøren å se skuespillernes na'vi-figurer i sitt virtuelle miljø samtidig som scenen ble spilt inn. Cameron kunne da regissere scenen på samme måte som i en vanlig realfilm. Eldre filmteknikker tillot ikke å se det virtuelle miljøet før etter motion capture-innspillingen. Noen av scenene i filmen har både mennesker og na'vier i samme filmbilde, og for disse scenene brukte de et kamera som het «simulcam», en blanding av Fusion Camera System og det virtuelle kamerasystemet. Delen av filmbildet som er uten dataanimasjon ble tatt opp av simulcamet, mens den animerte delen ble tatt opp av det virtuelle kamerasystemet eller designet fra bunnen av. De animerte bildene legges oppå de ikke-animerte bildene (utvidet virkelighet). Det fullstendige filmbildet vises på en monitor som gjør det mulig for regissøren å fortelle skuespillerne hvordan de skal bevege seg i forhold til hverandre.
=== Visuelle effekter ===
Avatar ble sett på som en banebrytende film rent teknisk. Det ble lagd et nytt system for å lyssette store arealer som blant annet Pandoras jungel og en motion capture-scene som var mye større enn de brukt i eldre filmer. Filmen introduserte også en ny form for motion capture-teknologi, som lettere kunne registrere skuespillernes ansiktsuttrykk. Hver skuespiller fikk en skyggelue koblet til et kamera på et stativ. Kameraet fanget ansiktsuttrykk direkte på det virtuelle kamerasystemet, og de ble lagret til effektarbeidet etter innspillingen. For å gjøre animasjonsscenene så detaljerte som mulig ble hver scene spilt inn med flere kameraer for å gi figurene flere vinkler. En av de mer utfordrende scenene var når Neytiri reddet Jakes menneskekropp; der ble det lagt fokus på skyggene og det reflekterte lyset imellom dem.Filmeffektselskapet Weta Digital i Wellington i New Zealand stod for de fleste av effektene i filmen. Microsoft tilbød nye lagringsmuligheter som ble lagd spesielt for filmen, ettersom hver bilderute tok stor plass. Dette gjorde det mulig å gjøre alt av materiale tilgjengelig for alle involverte, selv om de arbeidet langt unna hverandre. Weta Digital fikk hjelp av andre effektselskaper til å bli ferdig i tide, blant annet Industrial Light & Magic (ILM). ILM arbeidet med kampscenene og kjøretøyene og fant opp en ny måte å lage dataanimerte eksplosjoner på. Joe Letteri hadde hovedansvaret for effektene i filmen og vant Oscar for beste visuelle effekter for arbeidet.
=== Musikk ===
James Horner komponerte lydsporet til filmen, og hadde tidligere arbeidet med Cameron på Aliens og Titanic. Horner spilte inn deler av filmmusikken med et lite kor som sang på na'visk i mars 2008. Han arbeidet med etnomusikologen Wanda Bryant for å skape en musikkultur for na'viene i filmen. Han komponerte musikken som to ulike lydspor slått sammen til ett. Han komponerte først ett lydspor som reflekterte na'vienes lydverden og slo den sammen med et adskilt, «konvensjonelt» lydspor. Den britiske sangartisten Leona Lewis ble valgt til å synge temalåten i filmen, «I See You (Theme from Avatar)». Den ble komponert av Horner, skrevet av Horner og Kuk Harrell og produsert av Simon Franglen. Jake Nava regisserte en musikkvideo til sangen som ble utgitt på nettsamfunnet MySpace 15. desember 2009.Musikkalbumet Avatar: Music from the Motion Picture ble utgitt 15. desember 2009 av Atlantic Records, og i 2010 kom det en utvidet versjon av platen med seks ekstra spor (spor 15 til 20 på listen under). Horner fikk god kritikk for arbeidet, og filmnettstedet Montages roste «Horners unike evne til å finne den umiddelbare, emosjonelle kjernen i hver eneste scene; hans unike evne til å fange essensen i miljøer, karakterer og univers. Ja, rett og slett filmens hjerte. Om det er de sansestimulerende scenene i skogen eller det er den biospirituelle bondingen som binder alle vesener på planeten sammen.» Følgende er lydsporet til musikkalbumet Avatar: Music from the Motion Picture Deluxe Edition. Alle låtene er komponert av Horner.
== Utgivelse ==
Avatar fikk dårlig omtale for filmtraileren som ble sluppet på internett sommeren 2009. Ifølge filmnettstedet Montages «[reagerte] hele verden i en nærmest unison skuffelse over et univers som så ubehagelig artifisielt ut og karakterer som mest av alt minnet om figurer i et dataspill». Flere filmkritikere og grupper av tilhengere spådde at filmen ville bli en økonomisk skuffelse. Filmselskapet 20th Century Fox hadde premiere på Alvin og gjengen 2 samtidig med Avatar om sistnevnte skulle bli en fiasko. Noen analytikere trodde imidlertid filmen ville bli en kassasuksess på grunn av 3D-effektene.Filmen hadde verdenspremiere i London 10. desember 2009 og kinopremiere i Norge og USA 18. desember. Filmen ble utgitt for vanlig, todimensjonal projeksjon, samt i 3D. Sør-Korea viste den også i 4D. Filmen fikk aldersgrensen PG-13 i USA, som vil si at noe innhold kan være uegnet for barn under 13. Den fikk 12 års-aldersgrense i Storbritannia av British Board of Film Classification, og 11 års-aldersgrense i Norge av Medietilsynet med følgende begrunnelse: «Kraftige effekter og voldsomme scener gjør at denne filmen antas å virke skremmende på 7-åringer, filmen får derfor 11- årsgrense.»James Cameron, Jon Landau, Zoë Saldaña, Stephen Lang og Sigourney Weaver stilte opp til et panel under San Diego Comic-Con i juni 2009 for å promotere filmen, og 25 minutter av den ble vist for publikum. Avatars markedsførere samarbeidet med blant andre The Coca-Cola Company og McDonald’s for å reklamere for filmen. Filmen ble markedsført med to taglines: «Gå inn i verden» (Enter the World) og «Dra tilbake til Pandora» (Return to Pandora).
Avatar ble en kassasuksess og tjente 2, 788 milliarder dollar (til sammen for begge kinoutgivelsene) på verdensbasis i billettinntekter. Den ble den femte filmen i historien som har spilt inn over én milliard dollar i billettinntekter, og i januar 2010 den første som har spilt inn over to milliarder. Avatar slo Titanics rekord som historiens mest innbringende film (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon er fremdeles Tatt av vinden fra 1939 den som har innbragt mest, mens Avatar ligger på andreplass. Den slo kinorekorder i flere land og var den mest besøkte filmen i 2010 i Norge.
=== Anmeldelser ===
Filmen fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes anslo at 83 % av totalt 293 anmeldelser var positive. Ifølge siden er kritikernes konsensus at «den er kanskje mer imponerende på et teknisk nivå enn som et stykke historiefortelling, men Avatar bekrefter James Camerons enestående evne for fantasifull, absorberende filmproduksjon.» Roger Ebert fra Chicago Sun-Times ga filmen fire av fire stjerner og skrev at, i likhet med filmer som Star Wars og Ringenes herre: Ringens brorskap, «tilbyr [filmen] en ny generasjon med spesialeffekter». Han mente også at «det ikke bare er sensasjonell underholdning, selv om det er det også. Det er et teknisk gjennombrudd.» Kenneth Turan fra Los Angeles Times roste filmens «visuelle prestasjoner», men mente at i likhet med Camerons forrige film Titanic, har Avatar «kjedelig dialog og enkle rollefigurer». Turan skrev også at filmen «kommer til å få publikum til å se det fulle potensialet [i 3D-film]».Birger Vestmo fra Filmpolitiet ga filmen terningkast 6 og kalte det «en triumf for både fortellergleden og teknologien brukt til å formidle den». Mala Wang-Naveen fra Aftenposten ga terningkast 5 og skrev: «Plottet er ikke det nyskapende her. (...) Filmens skjønnhet ligger i det stormannsgale og vidunderlige visuelle arbeidet som er gjort med å portrettere fabeljungelen, dyrene og innbyggerne. Trekkene til Worthington og Weaver når de er animerte med utseendet til Na’viene, og de myke og naturlige bevegelsene er en hårreisende god oppvisning i hva CGI-teknologien tillater i dag. I tillegg kommer landskapsscener og filmvinkler hvor knapt fantasien har satt grenser.» Terje Eidsvåg fra Adressa ga terningkast 4 og skrev: «Handlingen er så enkel at den bidrar til effektiv spenning. Ettersom Cameron lesser på med viktig budskap med store bokstaver og litt teite replikker, tonesatt av James Horners pompøse musikk, blir filmen litt for oppblåst og skurkene litt for endimensjonale til at historien når samme nivå som teknikken.»Filmnettstedet Montages kåret Avatar til 2000-årenes 69. beste film og skrev: «Avatar er en fantastisk, spektakulær, pompøs oppdagelsesferd inn i James Camerons fantasi, og en teknologisk milepæl som varsler en fullstendig utvisking av grensene mellom person og piksel i det kommende tiåret.» Time kåret filmen i 2012 til århundrets tredje beste film så langt (etter Ringenes herre-serien og WALL·E). IGN kåret den til tidenes 23. beste science fiction-film og mente at det var den første virkelige oppvisningen i potensialet til 3D-kino.
=== Utmerkelser ===
Avatar vant tre Oscar-priser for beste visuelle effekter, beste kinematografi og beste scenografi og ble nominert i ytterligere seks kategorier: beste regi, beste film, beste filmklipp, beste originalmusikk, beste lydklipp og beste lydmiks. Den vant to Golden Globe Awards for beste dramafilm og beste regi og ble nominert til beste originalmusikk og beste sang for låten «I See You (Theme from Avatar)». Musikken og filmlåten ble også nominert til hver sin Grammy Award. Filmen ble foruten dette nominert til åtte British Academy Film Awards («BAFTA-priser») og vant to for scenografien og effektene. Den vant seks Critics' Choice Movie Awards for beste actionfilm, beste scenografi, beste kinematografi, beste filmklipp, beste lyd og beste visuelle effekter. Filmen vant også elleve priser under Saturn Awards-utdelingen, blant annet for beste science fiction-film og æresprisen Visionary Award til Cameron. Avatar vant også publikumsprisene People's Choice Awards og Teen Choice Awards.
=== Spin-off-produkter ===
Avatar har fått flere spin-off-produkter. Ubisoft Montreal utviklet videospillet James Cameron's Avatar: The Game, og Maria Wilhelm og Dirk Mathison skrev boken Avatar: en konfidensiell rapport om Pandoras biologiske og sosiale historie, en fiktiv reisehåndbok om livet på Pandora. Wilhelm skrev også barneboken James Cameron's Avatar: The Reusable Scrapbook. En annen bok, The Art of Avatar av Lisa Fitzpatrick, inneholdt skisser og arbeidsillustrasjoner fra filmen, og The Making of Avatar av Fitzpatrick og Jody Duncan Jesser tok for seg filmproduksjonen. Cameron har gitt forfatteren Steven Gould rettigheter til å skrive fire Avatar-romaner for å utvide universet.
=== Video ===
Filmen ble utgitt på DVD og Blu-ray 22. april 2010 i USA i forbindelse med Jordens dag. Avatar var den bestselgende Blu-ray-utgivelsen i USA fram til januar 2015, da animasjonsfilmen Frost slo rekorden. Avatar Extended Collector's Edition ble utgitt på DVD og Blu-ray 16. november 2010. Denne utgivelsen inneholdt tre versjoner av filmen: kinoversjonen fra 2009, spesialversjonen fra 2010 og en enda lengre versjon med en spilletid på nesten tre timer. Den nye versjonen inneholdt en ny åpningsscene hvor Jake er på jorden og en scene hvor Grace forklarer Jake hva som skjedde på skolen hun arbeidet på. Utgivelsen inneholdt også 45 bortklipte scener og annet bonusmateriale, blant annet dokumentarfilmen Capturing Avatar om produksjonen av filmen. Avatar ble utgitt på Blu-ray 3D 16. oktober 2012.
== Analyser og tolkninger ==
Avatar blir stadig analysert for sine skildringer av dagsaktuelle temaer og samfunnsproblemer. Kritikere og analytikere har blant annet tatt opp filmens politiske undertoner. Noen mente at menneskenes fiendtlighet mot de innfødte i filmen (na'viene) er et budskap for urfolk i dagens samfunn. Andre mente at det var en gjenfortelling av den rasistiske myten om «den edle ville». Adam Cohen fra The New York Times sammenlignet na'vienes kamp med den amerikanske revolusjonen, indisk selvstyrekamp mot Britisk India og Latin-Amerikas opprør mot United Fruit Company. Han skrev at filmen avslører «et velkjent prinsipp for totalitarisme og folkemord – at det er lettest å undertrykke de vi ikke ser». George Monbiot fra The Guardian kalte filmen «en fortelling om Europas engasjement i Amerikas urfolk. (...) Men dette er fortellingen ingen vil høre, fordi den utfordrer måten vi ser på oss selv. Europa ble massivt beriket av folkemordene i Amerika; Amerika ble grunnlagt på dem.»Monbiot kommenterte at høyresiden «hater Avatar» og trakk fram John Podhoretzs anmeldelse i det nykonservative tidsskriftet The Weekly Standard. Podhoretz mente at filmen minner om en «revisjonistisk westernfilm» hvor «indianerne ble de snille og amerikanerne de slemme». Han skrev at den oppfordrer publikum til «å heie på de amerikanske soldatenes nederlag i et mulig opprør». Podhoretz kommenterte også filmens antiamerikansime og skrev at Avatar avslørte «hatet på militæret og amerikanske institusjoner og den oppfatningen at det å være menneske er for teit». Flere kritikere sammenlignet angrepet på «Hometree» med terrorangrepet på Verdens handelssenter 11. september 2001, «men her er de amerikanske stedfortrederne gjerningsmennene, og ikke ofrene».P. Keeton og P. Scheckner skrev boken American War Cinema and Media since Vietnam: Politics, Ideology, and Class og mente at Avatar «ikke bare er kritikk på imperialisme og kapitalistisk grådighet, men en film som endelig slutter seg til den oppfatningen at kun en amerikansk eksmarine kan få ting på plass. Det er, ganske enkelt, en science fiction-film om USAs rolle i Irak og Afghanistan – å fiendtlig okkupere to land for en potensiell økonomisk gevinst».Filmen ble også analysert for sine sosiale og kulturelle undertoner, spesielt for klimabudskapet. Mala-Wang Naveen fra Aftenposten skrev: «De innfødtes ydmykhet overfor alt som puster understreker filmens klimapolitiske budskap om visse sivilisasjoners iboende evne til å drive rovdrift på naturen. Om vi tøyler markedskreftene, kan vitenskapen fremdeles redde oss.» Miljøaktivisten Lori Pottinger fra The Huffington Post sammenlignet handlingen i Avatar med ødeleggelsen av det biologiske mangfoldet i Amazonasregnskogen i Brasil. Pottinger trakk også likheter mellom bedriftslederne i filmen og Brasils daværende regjering.David Boaz fra Los Angeles Times skrev at filmens konflikt lå i kampen om eierskapsrett. Han sammenlignet situasjonen i filmen med «Kelosaken», hvor en amerikaner sto opp for eierskapsretten sin etter at et legemiddelfirma forsøkte å kreve eierskapet til huset hennes. Boaz skrev: «Hun var også urimelig, i likhet med na'viene. (...) Fredfulle mennesker forsvarer eiendommen sin mot utenforstående som vil ha den og som har langt mer makt.»Avatar har også fått et religiøst overblikk. Vern Barnet fra Charlotte Observer mente at filmen stiller et viktig spørsmål om tro: «vil vi se skapelsen hierarkisk eller økologisk – fra oven eller gjennom gjensidig avhengighet? Filmen mener det siste; at et nettverk av energi strømmer gjennom alt; at det å forstyrre den naturlige balansen vil føre til katastrofe». Barnet sammenlignet na'vienes helligdom «Tree of Souls» med Yggdrasil, verdenstreet i norrøn mytologi. Angela Himsel fra The Huffington Post kalte filmen «en ny versjon av Edens hage-syndromet» og påpekte fonetiske og begrepsmessige likheter med Første Mosebok.Mange kritikere og analytikere påpekte filmens forbindelse til hinduismen, spesielt na'vienes likhet med hinduistiske guder som Krishna og Rana. Priya Rajsekar fra Irish Times mente at handlingen i Avatar minnet om hinduistiske læresetninger og begreper som for eksempel sjelens reinkarnasjon, økologisk bevissthet og guddommenes reinkarnasjon på jorden. Rajsekar skrev videre at filmens miljøvennlige handlingsforløp minnet om vedisk filosofi.Sheila Shayon skrev artikkelen «The Avatar in Us All» for The Huffington Post. Hun skrev: «Eywas grunnleggende etos er balansen i naturen – ikke én kraft over en annen. (...) Døden blir ikke fryktet på Pandora, men blir sett på som et steg i livets evighet... det minner om buddhistiske og kristne prinsipper om at det å leve godt også betyr å dø godt. Det viktigste i Avatar er kanskje avatar-konseptet i seg selv: at bevisstheten skifter fra strukturløst rom til begrenset kropp. (...) «Jeg ser deg», som na'viene sier, kan være en stor endring i menneskelige relasjoner hvis vi bare husker å se forbi avatarene vi alle bebor, til hjertet og sjelen på innsiden.».
== Ettertid ==
27. august 2010 kom den andre kinoutgivelsen av Avatar. Denne ble markedsført som Avatar: Special Edition og ble kun vist i 3D og IMAX 3D. Den er ni minutter lenger enn kinoversjonen fra 2009. Avatar: Special Edition inneholder blant annet en utvidelse av sexscenen, en scene hvor Jake, Grace og Norm besøker Graces gamle skole og en scene hvor Jake dreper Tsut'sey for å ende lidelsen hans etter at han ble skadet i kamp. Den andre kinoutgivelsen fikk en totalomsetning på 33, 2 millioner dollar i billettinntekter på verdensbasis.Cirque du Soleil-showet Toruk - The First Flight er inspirert av Avatar og tar for seg hendelsene før filmen. Ralu, Enty og Tsyal er tre nye na'vier som introduseres i sirkusshowet. Toruk har vært på turné siden desember 2015 (per september 2016). Temaparken «Pandora–The World of Avatar» i Disney's Animal Kingdom i Florida skal gjenskape naturlivet på Pandora. Byggingen ble satt i gang i 2014, og parken skal etter planen åpne i 2017.Cameron har sagt at Avatar er første film i en planlagt filmserie og at fire oppfølgere er under produksjon. Han har sagt at disse «vil både fungere som frittstående fortellinger og som del av en større saga». Ifølge Cameron skal den første oppfølgeren ha premiere i 2020, mens de andre filmene forventes å ha premiere i henholdsvis 2021, 2024 og 2025. Han har sagt at de fire oppfølgerne skal spilles inn samtidig og at det meste av designarbeidet er ferdig. Sam Worthington, Zoe Saldaña, Sigourney Weaver og Stephen Lang har alle takket ja til å spille i de neste filmene. Innspillingen av Avatar 2 begynte i september 2017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Avatar (2009 film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Avatar på Internet Movie Database
Avatar (film) hos Filmweb
(no) Avatar hos Filmfront
(sv) Avatar i Svensk Filmdatabas
(da) Avatar i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Avatar på Allociné
(nl) Avatar på MovieMeter
(en) Avatar på AllMovie
(en) Avatar på Turner Classic Movies
(en) Avatar på Rotten Tomatoes
(en) Avatar Wiki | 2009 (MMIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 193,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barbara_Boxer | 2023-02-04 | Barbara Boxer | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra California', 'Kategori:Kvinnelige senatorer i USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Senatorer fra California', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Barbara Levy Boxer (født 11. november 1940 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk politiker for Det demokratiske parti. Hun var senator og representerte California fra 1993 til 2017. Hun innehar rekorden for flest stemmer i et delstatsvalg i California, med sine 6 955 728 som hun fikk i senatorvalget i 2004. Som senator var hun leder for to komiteer: komiteen for etikk og komiteen for miljø og offentlig anlegg.
Hun var valgt inn i Representantenes hus for Californias sjette distrikt mellom 1983 og 1993. I 1993 tok hun over senatssetet til Alan Cranston etter å ha slått den konservative politiske kommentatoren Bruce Herschensohn. Hun stilte ikke til gjenvalg ved senatsvalget i 2016.
| Barbara Levy Boxer (født 11. november 1940 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk politiker for Det demokratiske parti. Hun var senator og representerte California fra 1993 til 2017. Hun innehar rekorden for flest stemmer i et delstatsvalg i California, med sine 6 955 728 som hun fikk i senatorvalget i 2004. Som senator var hun leder for to komiteer: komiteen for etikk og komiteen for miljø og offentlig anlegg.
Hun var valgt inn i Representantenes hus for Californias sjette distrikt mellom 1983 og 1993. I 1993 tok hun over senatssetet til Alan Cranston etter å ha slått den konservative politiske kommentatoren Bruce Herschensohn. Hun stilte ikke til gjenvalg ved senatsvalget i 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Barbara Boxer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Barbara Boxer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Barbara Boxer på Internet Movie Database
(en) Barbara Boxer hos The Movie Database
Barbara Boxer på Twitter
Barbara Boxer på Twitter
Barbara Boxer på Facebook
Barbara Boxer på Instagram
Barbara Boxer på YouTube
(en) Barbara Boxer hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Barbara Levy Boxer (født 11. november 1940 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk politiker for Det demokratiske parti. | 193,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Didyma | 2023-02-04 | Didyma | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aydın (provins)', 'Kategori:Gresk kultur', 'Kategori:Orakler', 'Kategori:Steder i gresk mytologi', 'Kategori:Tyrkias historie'] | Didyma (gresk: Δίδυμα) var en antikk jonisk helligdom ved dagens Didim i Tyrkia, som inneholdt et tempel og et orakel for Apollon, Didymaion. På gresk betyr didyma tvilling, men grekere som søkte en «tvilling» ved Didyma overså den kariske opprinnelsen til stedsnavnet. Ved siden av Delfi var Didyma det mest aktede orakelet i den greske verden, først nevnt blant grekerne i den homeriske hymnen til Apollon, men en etablering som gikk forut det greske skriftspråket og selv den greske koloniseringen av Jonia. Den greske geografen Pausanias forsikrer at Didyma var «eldre enn bosetningen til jonerne».Mytiske genealogier av opprinnelsen til branchidæ, en presteslekt, er formet for å fastesette Didyma som en hellenistisk tradisjon, datert til den hellenistiske perioden.Didyma var det største og mest betydningsfulle helligdommen på området til den store antikken byen Miletos. For å komme dit måtte besøkende følge den hellige vegen til Didyma, rundt 17 km lang. Langs vegen, som var rituelle vegstasjoner, var det statuer av branchidæpresternes familie, både mannlige og kvinnelige, foruten også dyrestatuer. En del av disse statuene, som er datert fra 500-tallet f.Kr., er nå i British Museum, tatt av Charles Newton på 1800-tallet.
Greske og romerske forfattere forsøkte å tillempe navnet Didyma til «tvillingtemplene» — som ikke var et trekk ved stedet — eller til tempelet til tvillinggudene Apollon og Artemis, hvis egen kultsenter ved Didyma var kun nylig etablert, eller hvorvidt, slik Wilamowitz har foreslått at det er en forbindelse til Kybele Dindymene, «Kyble fra fjellet Dindymon», er drøftet. Nyere utgravninger av en tysk gruppe arkeologer har avdekket en betydelig helligdom dedikert til Artemis og hennes nøkkelritual fokuserte på vann. 500-tallets Didymaion, dedikert til Apollon, omfattet dens mindre forgjenger, som arkeologene har identifisert. Dets rikdommer ble økt med gaver fra Krøsus.
| Didyma (gresk: Δίδυμα) var en antikk jonisk helligdom ved dagens Didim i Tyrkia, som inneholdt et tempel og et orakel for Apollon, Didymaion. På gresk betyr didyma tvilling, men grekere som søkte en «tvilling» ved Didyma overså den kariske opprinnelsen til stedsnavnet. Ved siden av Delfi var Didyma det mest aktede orakelet i den greske verden, først nevnt blant grekerne i den homeriske hymnen til Apollon, men en etablering som gikk forut det greske skriftspråket og selv den greske koloniseringen av Jonia. Den greske geografen Pausanias forsikrer at Didyma var «eldre enn bosetningen til jonerne».Mytiske genealogier av opprinnelsen til branchidæ, en presteslekt, er formet for å fastesette Didyma som en hellenistisk tradisjon, datert til den hellenistiske perioden.Didyma var det største og mest betydningsfulle helligdommen på området til den store antikken byen Miletos. For å komme dit måtte besøkende følge den hellige vegen til Didyma, rundt 17 km lang. Langs vegen, som var rituelle vegstasjoner, var det statuer av branchidæpresternes familie, både mannlige og kvinnelige, foruten også dyrestatuer. En del av disse statuene, som er datert fra 500-tallet f.Kr., er nå i British Museum, tatt av Charles Newton på 1800-tallet.
Greske og romerske forfattere forsøkte å tillempe navnet Didyma til «tvillingtemplene» — som ikke var et trekk ved stedet — eller til tempelet til tvillinggudene Apollon og Artemis, hvis egen kultsenter ved Didyma var kun nylig etablert, eller hvorvidt, slik Wilamowitz har foreslått at det er en forbindelse til Kybele Dindymene, «Kyble fra fjellet Dindymon», er drøftet. Nyere utgravninger av en tysk gruppe arkeologer har avdekket en betydelig helligdom dedikert til Artemis og hennes nøkkelritual fokuserte på vann. 500-tallets Didymaion, dedikert til Apollon, omfattet dens mindre forgjenger, som arkeologene har identifisert. Dets rikdommer ble økt med gaver fra Krøsus.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Didyma – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Didyma (gresk: Δίδυμα) var en antikk jonisk helligdom ved dagens Didim i Tyrkia,Didim er lokalisert ved den moderne landsbyen Yeni Hisar (Yoran), nært til det tyrkiske feriestedet Altinkum , nær byen Söke i provinsen Aydın. som inneholdt et tempel og et orakel for Apollon, Didymaion. | 193,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danko_Jones | 2023-02-04 | Danko Jones | ['Kategori:1996 i Canada', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1996', 'Kategori:Canadiske indierockband', 'Kategori:Canadiske rockegrupper', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Danko Jones er et canadisk rockeband etablert i 1996. Bandet består av Danko Jones (gitar og vokal), John Calabrese (bass) og Dan Cornelius (trommer). Bandet har i hovedsak slått gjennom i Europa.
| Danko Jones er et canadisk rockeband etablert i 1996. Bandet består av Danko Jones (gitar og vokal), John Calabrese (bass) og Dan Cornelius (trommer). Bandet har i hovedsak slått gjennom i Europa.
== Historie ==
=== De første årene, 1996 - 2001 ===
Danko Jones ble dannet i 1996 og spilte de to første årene hovedsakelig i det nordøstlige USA og Canada. I denne perioden var gruppa oppvarmingsgruppa for blant andre The New Bomb Turks, Nashville Pussy, Blonde Redhead, The Make-Up, The Dirtbombs, The Chrome Cranks og The Demolition Doll Rods.
Opprinnelig ville ikke gruppa gi ut noen egne utgivelser, men ville heller at ryktene om gruppas gode konsertrykte skulle spres via jungeltelegrafen.
I 1998, ga gruppa derimot ut en selvtittulert EP med seks låter. I 1999 ga de deretter ut My Love Is Bold E.P. og ble kjent i Canada for singlen «Bounce». De ble nominert for en Juno Award i 2000 for «Best Alternative Album».
I 2001 ga Bad Taste Records ut en samling av gruppas tidlige innspillinger, demoer og b-sider som I'm Alive and On Fire. Gruppa dro deretter ut på en fem ukers Europa-turné for å promotere utgivelsen. Turnéen gikk blant annet innom Roskildefestivalen i Danmark og Hultsfredsfestivalen i Sverige. På slutten av året hadde gruppa allerede vært to ganger til i Europa, mest som oppvarmere for Backyard Babies.
=== 2002: Born A Lion ===
I 2002 ga bruppa ut sitt første album, Born A Lion, produsert av ill Bell og utgitt på Bad Taste Records i Europa og Universal i Canada. Danko Jones la ut på to kanadiske turneer og turnerte i Europa for å promotere albumet. De var også innom Roskilde og Hultsfred på nyttm i tillegg til Pukkelpop i Belgia og The Lowlands festival i Nederland. De var også med på The Rolling Stones' "40 Licks" World tour kick-off show på Palais Royale i Toronto, Canada 16. august 2002.
=== 2003: We Sweat Blood ===
I 2003 kom platen We Sweat Blood, og med den gikk gruppen i en tyngre hard-rock retning. Gruppa dro også ut nå flere turnéer i Europa og Japan. Turnéene varte ut resten av 2003 og godt inn i 2004, de spilte i tillegg på festivalene Rock Am Ring og Rock Im Park i Tyskland; og Download-, Leeds- og Reading-festivalene i England.
=== 2005-2006: Sleep Is The Enemy ===
Tidlig i 2005 begynte bandet å spille inn oppfølgeren til albumet We Sweat Blood, men albumet ble utsatt på grunn av flere konserter i blant annet Nederland, Tyskland og Sør-Afrika. I april ga det amerikanske plateselskapet Razor & Tie, ut We Sweat Blood og gruppa dro på turné til USA for å promotere utgivelsen.
Sommeren og høsten 2005 hadde gruppa turnert i USA ned to av singlene fra We Sweat Blood' ("Lovercall" and "Forget My Name"). De var også på turné med Flogging Molly, Our Lady Peace, The Supersuckers og The (International) Noise Conspiracy. Før albumet Sleep Is The Enemy kom ut sluttet trommeslageren Damon Richardson i bandet. Han ble erstattet av Dan Cornelius.I januar og februar 2006, på det nye canadiske plateselskepet Aquarius Records, la gruppe ut på sin første Canada-turné på fire år, som oppvarmingsgruppe for Nickelback. Gruppa ga endelig ut albumet Sleep Is The Enemy i februar 2006.
Sommeren 2006 spilte de på mange festivaler i Europa, blant dem Rock Am Ring, Rock Im Park og With Full Force i Tyskland. I oktober 2006, la gruppa ut på en 2 ukers turné i Norge sammen med ex-Kyuss frontfigur John Garcia som var med på låten «Invisible» på albumet Sleep Is The Enemy.
=== 2008: Never Too Loud ===
I februar 2008 ga gruppa ut, albumet Never Too Loud, som ble fulgt opp med turnéer i Canada og Europa. Bandet spilte igjen på Rock Am Ring, Rock Im Park og With Full Force i Europa.
=== 2009: B-Sides ===
Februar 2009 kom B-Sides, en samling med ikke utgitte b-sider fra europeiske singler og ikke utgitte sanger fra 1996 til 2008. Den 24. februar 2009 la bandet ut på en syv uker lang turne i Europa, som gikk gjennom Nederland, Danmark, Sverige, Norge, Finland, Tyskland, Østerrike, Sveits, Belgia, Frankrike og Storbritannia. En største hits samling ved navn This Is Danko Jones kom 7. april samme år ut, men bare i Canada. Sommeren 2009 gikk med til spillejobber på festivaler.
=== 2010: Below the Belt ===
Gruppas femte album Below The Belt ble gitt ut 11. mai 2010. Albumet har fått god mottagelse i musikkpressen.
Nrk Lydverket titulerte Danko Jones som «Liten mann, store baller!»
@ Hellfest 2013
== Diskografi ==
Sugar Chocolate 7" (1998) (Sonic Unyon)
Danko Jones EP (1998) (Sonic Unyon)
My Love is Bold EP (1999) (Sound King|Outside Music)
I'm Alive and On Fire (2001) (Bad Taste Records)
Born a Lion (2002) (Bad Taste Records)
We Sweat Blood (2003) (Bad Taste Records)
Ritual of the Savage 10" (split with Gluecifer & Peter Pan Speedrock) (2003) (Drunken Maria|Suburban)
Sleep Is the Enemy (2006) (Bad Taste Records|Aquarius Records)
Never Too Loud (2008)
Below The Belt (2010)
Rock and Roll is Black and blue (2012)
Live at Gröna Lund (2014)
Garage Rock! - A Collection of Lost Songs From 1996-1998 (2014)
Fire Music (2016)
Live at Wacken (2016)
Wild Cat (2017)
A Rock Supreme (2019)
Power Trio (2021)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Danko Jones (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Danko Jones på Discogs
(en) Danko Jones på MusicBrainz
(en) Danko Jones på Spotify
(en) Danko Jones på Songkick
(en) Danko Jones på Last.fm
(en) Danko Jones på Genius — sangtekster
(en) Danko Jones på AllMusic
(en) Danko Jones på MySpace
Danko Jones på Twitter | Danko Jones er et canadisk rockeband etablert i 1996. Bandet består av Danko Jones (gitar og vokal), John Calabrese (bass) og Dan Cornelius (trommer). | 193,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tokyo_mew_mew | 2023-02-04 | Tokyo mew mew | ['Kategori:Animeserier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Japanske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Japanske animerte fantasyserier', 'Kategori:Manga', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:TV-produksjoner på TV Tokyo', 'Kategori:Tegneseriestubber'] | Tokyo Mew Mew (東京ミュウミュウ Tōkyō Myū Myū) er en japansk 'magical girl' shoujo mangaserie skrevet av Reiko Yoshida og illustrert av Mia Ikumi. Den ble originalt publisert i Nakiyoshi magasinet fra september 2000 til februar 2003, og senere utgitt i sju tankōbon volum av Kodansha fra februar 2001 til april 2001. Den ble senere overfør til animeserie som gikk fra 2002 til 2003.
Den fokuserer på fem tenåringsjenter injisert med DNA-et til utrydningstruede dyrearter eller RDA (Red Data Animals). De får superkrefter av DNA-et som lar dem transformeres til "Mew Mewer". Ledet av Ichigo Momomiya, må jentene bekjempe Chimera Animals (キメラ・アニマ Kimera Anima) - dyr som er infisert av manet-lignende romvesen-parasitter - og redde planeten mot romvesen som ønsker å ta den tilbake etter at de forlot den før menneskene fantes, på grunn av naturkatastrofer. De får hjelp av Ryo Shirogane og Keiichiro Akasaka, som eier en søt kafé og er forskere. De har hovedkvarteret i kjelleren men jentene må jobbe i kaféen allikevel.
| Tokyo Mew Mew (東京ミュウミュウ Tōkyō Myū Myū) er en japansk 'magical girl' shoujo mangaserie skrevet av Reiko Yoshida og illustrert av Mia Ikumi. Den ble originalt publisert i Nakiyoshi magasinet fra september 2000 til februar 2003, og senere utgitt i sju tankōbon volum av Kodansha fra februar 2001 til april 2001. Den ble senere overfør til animeserie som gikk fra 2002 til 2003.
Den fokuserer på fem tenåringsjenter injisert med DNA-et til utrydningstruede dyrearter eller RDA (Red Data Animals). De får superkrefter av DNA-et som lar dem transformeres til "Mew Mewer". Ledet av Ichigo Momomiya, må jentene bekjempe Chimera Animals (キメラ・アニマ Kimera Anima) - dyr som er infisert av manet-lignende romvesen-parasitter - og redde planeten mot romvesen som ønsker å ta den tilbake etter at de forlot den før menneskene fantes, på grunn av naturkatastrofer. De får hjelp av Ryo Shirogane og Keiichiro Akasaka, som eier en søt kafé og er forskere. De har hovedkvarteret i kjelleren men jentene må jobbe i kaféen allikevel.
== Figurer ==
Ichigo Momomiya (桃宮 いちご Momomiya Ichigo) er en 13/14 år gammel jente med kirsebærrødt hår og brune øyne. Hun er energisk og optimistisk, har relativt kort lunte og jobber hardt slev om hun innimellon har hodet i skyene. Hun er injisert med DNAet til Iriomote villkatten og kan transformere seg til Mew Ichigo. Håret hennes blir lyserosa og hun skifter til en kort, rosa, arm- og stroppløs kjole med frynsete underskjørt og høye støveletter i mørk rosa, mørkerosa hansker, og får sorte katteører og en kattehale med en sløyfe på. Våpenet hennes er Strawberry Bell og angrepet hennes heter Strawberry Check. Hun får senere en oppgradering og får et nytt angrep - Strawberry Surprise.
Minto Aizawa (藍沢 みんと Aizawa Minto) er 13/14 år og er veldig rik. Hun er snobbete og ofte frekk, og sitter bare i kaféen og drikker te hele dagen, og driver med ballett i fritiden. Hun har sort hår som alltid er satt opp i to buns og brune øyne, og er injisert med DNAet til den en blå lorikeet. Hun kan transformere seg til Mew Mint og har en kort mintblå kjole, hansker, og lave støveletter. Våpenet hennes heter Mintone Arrow og angrepet hennes heter Mint Echo.
Retasu Midorikawa (碧川 れたす Midorikawa Retasu)
Pudding Fong (黄 歩鈴 Fon Purin, Chinese Pinyin: Huáng Bùlīng)
Zakuro Fujiwara (藤原 ざくろ Fujiwara Zakuro, skrevet som "Zacro" i Kodansha volumene)
Masha (R2000) (マシャ Masha)
Ryô Shirogane (白金 稜 Shirogane Ryō, "Ryou" i Tokyopop versionen)
Keiichirô Akasaka (赤坂 圭一郎 Akasaka Keiichirō, "Keiichiro" i Tokyopop versionen)
Masaya Aoyama (青山 雅也 Aoyama Masaya)
Blue Knight (蒼の騎士 Ao no Kishi)
Deep Blue (ディープ・ブルー Dīpu Burū)
Quiche/Kisshu (キッシュ Kisshu)
Taruto (タルト Taruto)
Pai (パイ Pai)
== Eksterne lenker ==
(en) Cosplay of Tokyo Mew Mew – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Tokyo Mew Mew (東京ミュウミュウ Tōkyō Myū Myū) er en japansk 'magical girl' shoujo mangaserie skrevet av Reiko Yoshida og illustrert av Mia Ikumi. Den ble originalt publisert i Nakiyoshi magasinet fra september 2000 til februar 2003, og senere utgitt i sju tankōbon volum av Kodansha fra februar 2001 til april 2001. | 193,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Li_Mingshu | 2023-02-04 | Joseph Li Mingshu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Binzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Li Mingshu (født 1. desember 1924 i Licun/Lijia i Binzhou i Shandong i Kina, død 15. juni 2018) var katolsk biskop i bispedømmet Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i 1949. Han ble fengslet og sent til reform gjennom arbeid fra 1953 til 1968. Da kulturrevolusjonen var over i 1976 ble han satt til å undervise ved forskjellige offentlige skoler i fire år.
Fra 1985 underviste han ved provinsseminaret i Jinan, inntil han begynte å virke som prest i Qingdao i 1994.
Han var viserektor for det nasjonale presteseminar i Beijing da han 13. august 2000 ble ordinert til biskop av Qingdao, som hadde vært uten biskop i åtte år siden forgjengeren døde. Men biskop Li fortsatte å bo i Beijing helt til 2005, før han gikk av som viserektor.
| Joseph Li Mingshu (født 1. desember 1924 i Licun/Lijia i Binzhou i Shandong i Kina, død 15. juni 2018) var katolsk biskop i bispedømmet Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i 1949. Han ble fengslet og sent til reform gjennom arbeid fra 1953 til 1968. Da kulturrevolusjonen var over i 1976 ble han satt til å undervise ved forskjellige offentlige skoler i fire år.
Fra 1985 underviste han ved provinsseminaret i Jinan, inntil han begynte å virke som prest i Qingdao i 1994.
Han var viserektor for det nasjonale presteseminar i Beijing da han 13. august 2000 ble ordinert til biskop av Qingdao, som hadde vært uten biskop i åtte år siden forgjengeren døde. Men biskop Li fortsatte å bo i Beijing helt til 2005, før han gikk av som viserektor.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Joseph Li Mingshu (1924-2018) *2000
== Referanser == | Joseph Li Mingshu (født 1. desember 1924 i Licun/Lijia i Binzhou i Shandong i Kina, død 15. | 193,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wayne_Allard | 2023-02-04 | Wayne Allard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Colorado', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Larimer County i Colorado', 'Kategori:Senatorer fra Colorado', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alan Wayne Allard (født 2. desember 1943 i Fort Collins, Colorado) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Colorado. Han satt i Colorados delstatssenat mellom 1983 og 1990. Han representerte Colorados fjerde distrikt i Representantenes hus fra 1991 til 1997, da han tok over senatssetet til Hank Brown. Han lovet dengang å bare sitte som senator i to perioder, og stilte ikke til gjenvalg i 2008. Han forlater Kongressen i januar 2009.
| Alan Wayne Allard (født 2. desember 1943 i Fort Collins, Colorado) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Colorado. Han satt i Colorados delstatssenat mellom 1983 og 1990. Han representerte Colorados fjerde distrikt i Representantenes hus fra 1991 til 1997, da han tok over senatssetet til Hank Brown. Han lovet dengang å bare sitte som senator i to perioder, og stilte ikke til gjenvalg i 2008. Han forlater Kongressen i januar 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wayne Allard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wayne Allard – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wayne Allard hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek | Alan Wayne Allard (født 2. desember 1943 i Fort Collins, Colorado) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Colorado. | 193,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Olof_Cronstedt | 2023-02-04 | Carl Olof Cronstedt | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1820', 'Kategori:Finlandssvensker', 'Kategori:Finskekrigen', 'Kategori:Fødsler i 1756', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske admiraler'] | Carl Olof Cronstedt (født 3. oktober 1756, død 7. april 1820) var en finlandssvensk viseadmiral, sønn av major Johan Gabriel Cronstedt og Hedvig Juliana Jägerhorn af Spurila, gift 1794 med grevinnen Beata Sofia Wrangel. Cronstedt var ansvarlig for den overveldende svenske seieren i slaget mellom svenske og russiske sjøstridskrefter i det andre slaget ved Svensksund i 1790. For ettertiden huskes han dog mest som kommandant på festningen Sveaborg og dens kapitulasjon under finskekrigen mellom Sverige og Russland.
| Carl Olof Cronstedt (født 3. oktober 1756, død 7. april 1820) var en finlandssvensk viseadmiral, sønn av major Johan Gabriel Cronstedt og Hedvig Juliana Jägerhorn af Spurila, gift 1794 med grevinnen Beata Sofia Wrangel. Cronstedt var ansvarlig for den overveldende svenske seieren i slaget mellom svenske og russiske sjøstridskrefter i det andre slaget ved Svensksund i 1790. For ettertiden huskes han dog mest som kommandant på festningen Sveaborg og dens kapitulasjon under finskekrigen mellom Sverige og Russland.
== Unge år ==
Carl Olof Cronstedt ble født på gården Botby i Finland den 3. oktober 1756, hans foreldre var major Johan Gabriel Cronstedt og Hedvig Juliana Jägerhorn af Spurila. Carl Olof Cronstedt begynte i hæren i 1765 og ble utnevnt i løytnant i 1773, bare 17 år gammel, fem år etter ble han utnevnt til oberstløytnant. Cronstedt deltok i USAs uavhengighetskrig men tilbrakte største delen i krigsfangenskap.
Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) var Cronstedt eskadresjef i Skärgårdsflottan og seiret over russerne i det andre slaget ved Svensksund i 1790, det største sjøslag i Østersjøen og Sveriges største seier til sjøs. Etter slaget ble han utnevnt til oberst og statssekretær for marinen. Etter ytterligere forfremmelser ble han raskt viseadmiral. Da Gustav IV Adolf falt Cronstedt i unåde og ble nærmest forvist til å være kommandant over festningen Sveaborg ved Helsingfors i den finske delen av riket.
== Cronstedt og Sveaborgs fall ==
Festningen Sveaborg var ansett som uinntakelig og hadde ry som «Nordens Gibraltar» og da Russland angrep Sverige i februar 1808 var svensk strategi å trekke hovedstyrken midlertidig tilbake men så gå til offensiv om sommeren og da unsette Sveaborg. Festningen under kommando av Cronstedt ble omringet og beleiret av russiske styrker i begynnelsen av mars 1808. Etter tre ukers beleiring innledet Cronstedt forhandlinger og avtalte at festningen skulle overgis om den ikke ble unnsatt innen 3. mai og da ingen svenske forsterkninger ankom overgav Cronstedt Sveaborg.
== Cronstedt etter Sveaborg ==
Etter overgivelsen trakk Cronstedt seg tilbake, i motsetning til andre svensk-finske offiserer som gikk i russisk tjeneste. I både Sverige og Finland ble han ansett som en forræder for overgivelsen av borgen, i diktverket Fänrik Ståls sägner av den finske nasjonaldikteren Johan Ludvig Runeberg får han hard medfart. Cronstedt anså imidlertid at han hadde handlet korrekt i situasjonen og fortsatte resten av livet å bære sine svenske medaljer.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Odelberg, Wilhelm Viceamiral Carl Olof Cronstedt: levnadsteckning och tidsskildring Helsingfors (1954)
The Journal of Slavic Military Studies, Volume 17, Issue 4 December 2004 , pages 715 – 725, «Capturing 'The Gibraltar of the North:' How Swedish Sveaborg was taken by the Russians in 1808», av Carl O. Nordling
== Eksterne lenker ==
Carl Olof Cronstedt i Herman Hofberg, Svenskt biografiskt handlexikon (2. utgave, 1906)
Diktet «Sveaborg» om Cronstedts overgivelse av festningen – på svenskspråklige WikiSource, fra Fänrik Ståls sägner av J.L. Runeberg (svensk) i Prosjekt Runeberg
Cronstedt, Karl Olof i Nordisk familjebok (1. utgave, 1880)
Karl (Carl) Olof C. i Nordisk familjebok (2. utgave, 1906)
«Carl Olof Cronstedt». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4111-1416928956717. | | dsted = Hertonäs gård ved Helsingfors | 193,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sbj%C3%B8rn_Skj%C3%A6rpe | 2023-02-04 | Åsbjørn Skjærpe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Åsbjørn Skjærpe (født 1. august 1931, død 12. januar 1994) var en norsk fotballspiller. Skjærpe var angrepsspiller (senterløper).
Skjærpe spilte for Viking fra 1954 til 1965 (med et opphold i 1964). Han fikk totalt 272 kamper for klubben, og scoret 146 mål. Av disse var 143 seriekamper (62 mål) og 52 cupkamper (31 mål). Med totalt 146 mål er Skjærpe den med sjette flest mål for Viking.Skjærpe ble Norgesmester i 1959 og seriemester i 1958.
Han forlot Viking i 1964 til fordel for sin lokale klubb Nærbø, angivelig fordi det skal ha vært for krevende å trene med Viking ved siden av gårdsdriften på Nærbø på Jæren. I 1965-sesongen var han imidlertid tilbake i Stavanger-klubben, og scoret blant annet begge Vikings mål i serieåpningen hjemme mot favoritten Sandefjord.
| Åsbjørn Skjærpe (født 1. august 1931, død 12. januar 1994) var en norsk fotballspiller. Skjærpe var angrepsspiller (senterløper).
Skjærpe spilte for Viking fra 1954 til 1965 (med et opphold i 1964). Han fikk totalt 272 kamper for klubben, og scoret 146 mål. Av disse var 143 seriekamper (62 mål) og 52 cupkamper (31 mål). Med totalt 146 mål er Skjærpe den med sjette flest mål for Viking.Skjærpe ble Norgesmester i 1959 og seriemester i 1958.
Han forlot Viking i 1964 til fordel for sin lokale klubb Nærbø, angivelig fordi det skal ha vært for krevende å trene med Viking ved siden av gårdsdriften på Nærbø på Jæren. I 1965-sesongen var han imidlertid tilbake i Stavanger-klubben, og scoret blant annet begge Vikings mål i serieåpningen hjemme mot favoritten Sandefjord.
== Referanser == | | fsted = | 193,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ken_Salazar | 2023-02-04 | Ken Salazar | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barack Obamas regjering', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Alamosa County i Colorado', 'Kategori:Personer fra Conejos County i Colorado', 'Kategori:Personer fra USA av meksikansk opphav', 'Kategori:Senatorer fra Colorado', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs ambassadører til Mexico', 'Kategori:USAs innenriksministre'] | Kenneth Lee Salazar (født 2. mars 1955 i Alamosa i Colorado i USA) er en amerikansk politiker, som var innenriksminister i Barack Obamas regjering 2009-2013. Han var tidligere demokratisk senator for delstaten Colorado. Han er advokat, og var delstaten Colorados valgte riksadvokat fra 1999 til 2005. Under valget til Senatet slo han bryggerisjefen Pete Coors med fire prosent, og ble sammen med Mel Martinez fra Florida de første latinamerikanske senatorene siden 1977. I 2021 ble han USAs ambassadør til Mexico.
| Kenneth Lee Salazar (født 2. mars 1955 i Alamosa i Colorado i USA) er en amerikansk politiker, som var innenriksminister i Barack Obamas regjering 2009-2013. Han var tidligere demokratisk senator for delstaten Colorado. Han er advokat, og var delstaten Colorados valgte riksadvokat fra 1999 til 2005. Under valget til Senatet slo han bryggerisjefen Pete Coors med fire prosent, og ble sammen med Mel Martinez fra Florida de første latinamerikanske senatorene siden 1977. I 2021 ble han USAs ambassadør til Mexico.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ken Salazar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ken Salazar på Twitter
(en) Ken Salazar på Facebook
(en) Ken Salazar hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Ken Salazar – nettside hos Senatet. | Kenneth Lee Salazar (født 2. mars 1955 i Alamosa i Colorado i USA) er en amerikansk politiker, som var innenriksminister i Barack Obamas regjering 2009-2013. | 193,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Nathanael_af_Klercker | 2023-02-04 | Karl Nathanael af Klercker | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1817', 'Kategori:Fødsler i 1734', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Svalövs kommun', 'Kategori:Svenske generaler'] | Karl Nathanael af Klercker (født 1. november 1734, død 18. april 1817) var en svensk friherre og general. Han var født i Kågeröds prestegård i Skåne som sønn til kyrkoherde Peter Reinhold Klerck og Anna Maria Grund.
| Karl Nathanael af Klercker (født 1. november 1734, død 18. april 1817) var en svensk friherre og general. Han var født i Kågeröds prestegård i Skåne som sønn til kyrkoherde Peter Reinhold Klerck og Anna Maria Grund.
== Tidlig karriere ==
Han begynte teologistudier ved Lunds universitet i 1748, men avbrøt studiene og begynte i 1751 i arméen som frivillig, i 1757 ble han ansatt som konduktør og deltok i Pommerske krigen. I 1759 ble han stabsadjutant for generalløytnant grev Augustin Ehrensvärd. I 1761 ble han utnevnt til løytnant ved Skärgårdsflottan og deltok året etter i slaget på Das Frisches Haff. I 1770 ble han kaptein og i 1775 major ved Skärgårdsflottan for så i 1779 å utnevnes til premiärmajor ved flåtens sjøartilleriregiment og oberstløytnant i arméen.
I 1776 ble han medlem av gruppen som skulle undersøke Finlands geografiske og topografiske beskaffenhet og ut fra det lage en forsvarsplan. I 1780 ble han leder for arbeidet og var engasjert med det i mange år, prosjektet ble ferdigstilt i 1805 og en rekke kart hadde blant annet blitt utarbeidet. I 1780 ble han adlet av kong Gustav III og tok navnet af Klercker. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) var han en av kongens mest anvendte offiserer.
Etter nederlaget i slaget ved Svensksund i 1789 ledet af Klercker reparasjonsarbeidene i Lovisa og allerede etter en måned var skärgårdsflottan klar for kamp. Vinteren 1789-1790 var han sjef for Sveaborgs eskader, han organiserte bygging av flere nye fartøy og bidro til at skärgårdsflottan var vesentlig styrket våren 1790. I fredsårene var af Klercker kommandant på Sveaborg i perioden 1791-1795 og 1797-1801 samtidig med sitt arbeide med forsvarsplan for Finland.
== Finskekrigen ==
Da finskekrigen brøt ut i februar 1808 var af Klercker kommandant i Finland, med grad av generalløytnant under feltmarskalk Klingspors tjenestefrihet. På tross av at han da var 73 år gjennomførte han forberedelsene for forsvaret mot det russiske angrepet med stor besluttsomhet. af Klerckers plan var å forsvare grensen mot Russland, og om det ikke lyktes, å samle arméen nær Tavastehus for et avgjørende slag. af Klerckers planer ble imidlertid forkastet av Klingspor da denne returnerte fra Stockholm og tok over kommandoen 1. mars 1808, på tross av ivrige protester fra af Klercker.
Deretter var af Klercker ikke i tjeneste i krigen før Klingspor fikk avskjed i september 1808, hvorpå af Klercker ble utnevnt til øverstkommanderende. Den 19. november 1808 undertegnet af Klercker konvensjonen i Olkijoki med den russiske øverstkommanderende Fredrik Vilhelm von Buxhoevden og krigen på nåværende finsk område var over. Etter den svenske kongen Gustav IV ble avsatt i mars 1809 ble af Klercker fristilt fra sin stilling som øverstkommanderende.
== Annet ==
I 1809 ble af Klercker utnevnt til friherre og fikk stilling som ordfører i den kongelige krigshovretten. af Klercker giftet seg i 1768 med Lovisa Gustafva Paqualin. af Klercker døde i Stockholm den 18. april 1817.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om af Klercker, fra Svenskt biografiskt handlexikon (svensk) | | dsted = Stockholm | 193,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birkebeinerl%C3%B8pet | 2023-02-04 | Birkebeinerløpet | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Birkebeinerløpet', 'Kategori:Etableringer i 1999', 'Kategori:Sport i Lillehammer', 'Kategori:Sport i Ringsaker', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hedmark', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oppland', 'Kategori:Terrengløp'] | Birkebeinerløpet er et terrengløp som er inspirert av skirennet Birkebeinerrennet og som også gjennomføres av samme arrangør. Løpet har blitt gjennomført hvert år siden 1999.
Løpet starter på Sjusjøen langrennsarena og har målgang på Lillehammer mellom Kristins Hall og Håkons Hall. Løypa er 21 km lang og har en høydeforskjell mellom start og mål på 600 meter. Løypa følger ikke den samme løypa som skirennet fra Sjusjøen og ned mot Lillehammer.
Som alternativ til hovedløpet arrangeres også Halvbirken som starter på Sjøsætra omtrent halvveis i hovedløypa.
Foran løpet i 2009 ble løpstraséen forkortet, og tidligere løypeendringer betyr at det ikke lenger opereres med offisielle løyperekorder. Først og fremst har det vært langrennsløpere, orienteringsløpere og langdistanseløpere som har hevdet seg i Birkebeinerløpet.
| Birkebeinerløpet er et terrengløp som er inspirert av skirennet Birkebeinerrennet og som også gjennomføres av samme arrangør. Løpet har blitt gjennomført hvert år siden 1999.
Løpet starter på Sjusjøen langrennsarena og har målgang på Lillehammer mellom Kristins Hall og Håkons Hall. Løypa er 21 km lang og har en høydeforskjell mellom start og mål på 600 meter. Løypa følger ikke den samme løypa som skirennet fra Sjusjøen og ned mot Lillehammer.
Som alternativ til hovedløpet arrangeres også Halvbirken som starter på Sjøsætra omtrent halvveis i hovedløypa.
Foran løpet i 2009 ble løpstraséen forkortet, og tidligere løypeendringer betyr at det ikke lenger opereres med offisielle løyperekorder. Først og fremst har det vært langrennsløpere, orienteringsløpere og langdistanseløpere som har hevdet seg i Birkebeinerløpet.
== Vinnere ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Birkebeinerløpet er et terrengløp som er inspirert av skirennet Birkebeinerrennet og som også gjennomføres av samme arrangør. Løpet har blitt gjennomført hvert år siden 1999. | 193,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kymmene_%C3%A4lv | 2023-02-04 | Kymmene älv | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Finland', 'Kategori:Kymmenedalens geografi', 'Kategori:Nedbørfelt til Østersjøen'] | Kymmene älv (finsk: Kymijoki) er en elv i det finske landskapet Kymmenedalen.
Kymmene kommer fra innsjøen Päijänne. Elven er rundt 200 km lang. Den forgrener seg 12 km fra havet og renner ut i Finskebukten på fem forskjellige steder i Kotka og Pyttis.
Den vestlige av Kymmene älvs munningsarmer utgjorde grensen mellom Russland og Sverige i årene 1743–1809.
| Kymmene älv (finsk: Kymijoki) er en elv i det finske landskapet Kymmenedalen.
Kymmene kommer fra innsjøen Päijänne. Elven er rundt 200 km lang. Den forgrener seg 12 km fra havet og renner ut i Finskebukten på fem forskjellige steder i Kotka og Pyttis.
Den vestlige av Kymmene älvs munningsarmer utgjorde grensen mellom Russland og Sverige i årene 1743–1809.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kymi River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Uppslagsverket Finland, Kymmene älv
Arbets- och näringsministeriet, Skärgårdsdelegationen: Finland. Öarnas och sjöarnas land, 2009 | Kymmene älv (finsk: Kymijoki) er en elv i det finske landskapet Kymmenedalen. | 193,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Carper | 2023-02-04 | Tom Carper | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Guvernører i Delaware', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Delaware', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Danville', 'Kategori:Personer fra Raleigh County i Vest-Virginia', 'Kategori:Personer fra USA under Vietnamkrigen', 'Kategori:Senatorer fra Delaware', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Økonomer fra USA'] | Thomas Richard «Tom» Carper (født 23. januar 1947 i Beckley i Vest-Virginia) er en amerikansk demokratisk politiker. Han har representert delstaten Delaware i Senatet siden 2001. Før dette var han finansminister i Delaware 1977–1983 og i fem perioder valgt til Representantenes hus 1983–1993. Ved valget i 1992 «byttet» han med daværende guvernør i Delaware, Michael Castle, som måtte trekke seg på grunn av begrensninger på hvor lenge man kan være guvernør. Castle ble valgt inn i Representantenes hus, mens Carper ble guvernør. Carper ble gjenvalgt i 1996.
I 2000 stilte han til valg for Senatet, og slo den sittende senatoren William V. Roth jr. Roth hadde da vært delstatssenator i Delaware siden 1971. Carper fikk 56% av stemmene. Han ble gjenvalgt med 70 % og 66 % av stemmene i henholdsvis 2006 og 2012. Siden 2011 har han vært formann i Senatets stående komité for føderasjonens indre sikkerhet.
Han har bachelorgrad i samfunnsøkonomi fra Ohio State University fra 1968 og Master of Business Administration (MBA) fra University of Delaware fra 1975. Carper tjenestegjorde som navigasjonsoffiser i United States Navy under Vietnamkrigen 1968–1973.
| Thomas Richard «Tom» Carper (født 23. januar 1947 i Beckley i Vest-Virginia) er en amerikansk demokratisk politiker. Han har representert delstaten Delaware i Senatet siden 2001. Før dette var han finansminister i Delaware 1977–1983 og i fem perioder valgt til Representantenes hus 1983–1993. Ved valget i 1992 «byttet» han med daværende guvernør i Delaware, Michael Castle, som måtte trekke seg på grunn av begrensninger på hvor lenge man kan være guvernør. Castle ble valgt inn i Representantenes hus, mens Carper ble guvernør. Carper ble gjenvalgt i 1996.
I 2000 stilte han til valg for Senatet, og slo den sittende senatoren William V. Roth jr. Roth hadde da vært delstatssenator i Delaware siden 1971. Carper fikk 56% av stemmene. Han ble gjenvalgt med 70 % og 66 % av stemmene i henholdsvis 2006 og 2012. Siden 2011 har han vært formann i Senatets stående komité for føderasjonens indre sikkerhet.
Han har bachelorgrad i samfunnsøkonomi fra Ohio State University fra 1968 og Master of Business Administration (MBA) fra University of Delaware fra 1975. Carper tjenestegjorde som navigasjonsoffiser i United States Navy under Vietnamkrigen 1968–1973.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Tom Carper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times
(en) Profil hos Ballotpedia | Thomas Richard «Tom» Carper (født 23. januar 1947 i Beckley i Vest-Virginia) er en amerikansk demokratisk politiker. | 193,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thermos_(Aitolia) | 2023-02-04 | Thermos (Aitolia) | ['Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Arkeologiske steder i Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Thermos (også kjent som Thermon eller Thermum) var en oldtidshelligdom i Hellas som tjente som et fast møtested for det aitoliske forbundet. Stedets viktigste fokus var tempelet for Apollon Thermios, berømt for sine arkaiske metoper av terrakotta dekorert med malte scener fra gresk mytologi og som var blant de tidligste eksemplene på denne formen for kunst i Hellas.
Thermos var allerede et viktig regionalt senter i forhistorisk tid: en lang bygning med apsis (med en avrundet ende, elliptiske og kvadratiske hus med funn av keramikk i den midterste helladiske tradisjon sammen med import av keramikk av høy kvalitet fra Mykene som alle kan bli datert til sen helladisk tid, selv etter ødeleggelsen av de mykenske palassene da et fint kratér (stor bolle), dekorert med krigere i samme stil som den velkjente krigervasen som ble funnet av Heinrich Schliemann ved Mykene, ble fraktet til dette stedet.
En stor rektangulær bygning som ligger under Apollontempelet var lenge tenkt som å demonstrere den hypotetiske utviklingen av den arkaiske greske tempelformen fra mykenske palass med tillegget av en peristyl (søylegang). Nyere utgravninger, utført av professor I. Papapostolou for Athens arkeologiske samfunn (Archaiologike Etairia Athenon), har derimot vist til at bygningen sannsynligvis er reist ved slutten av den mykenske perioden rundt 1000-900 f.Kr. og at den underlige hesteskoformete rammen av steinheller som synes omgi megaron var satt på plass etter at megaron var gått ut av bruk, og sist at det brente lag av typisk ofring fra sen geometrisk tid (800-700 f.Kr.), dokumentert ved mange greske helligdommer som Olympia og Delfi, kommer mellom steinhellene og fundamentering av det arkaiske tempelet som bærer de malte metopene. Således, selv stedet med tempelet øyensynlig var av stor betydning fra i det minste slutten av den mykenske perioden var det ingen demonstrert arkitektonisk fortsettelse.
Thermos var ikke en by i meningen av en oppbygd urbant senter som Athen, Argos eller Korint, og fram til en sen dato var det aitoliske forbundet en løs sammenslutning med stammetilknytning heller enn en form for sammenslutning av bystater. Det er ikke kjent om helligdommen hadde en formell grense før den hellenistiske perioden da betydelige festningsmurer med porter og tårn ble bygget på tre sider av inngjerdingen. På samme tid ble tre lange stoas (verandralignende haller) bygd innenfor grensen og en vannkilde sør for tempelet (kanskje den opprinnelige grunnen til tempelet ble bygget her) ble inngjedet til å danne en fin steinkantet basseng.
Folket i Aitolia på denne perioden prydet helligdommen med et forbausende antall bronsestatuer, men i dag er det kun noe få fragmenter igjen, finger og tær eller hestehover, foruten marmorfundamentene som de sto på som kan illustrere denne rikdommen.
| Thermos (også kjent som Thermon eller Thermum) var en oldtidshelligdom i Hellas som tjente som et fast møtested for det aitoliske forbundet. Stedets viktigste fokus var tempelet for Apollon Thermios, berømt for sine arkaiske metoper av terrakotta dekorert med malte scener fra gresk mytologi og som var blant de tidligste eksemplene på denne formen for kunst i Hellas.
Thermos var allerede et viktig regionalt senter i forhistorisk tid: en lang bygning med apsis (med en avrundet ende, elliptiske og kvadratiske hus med funn av keramikk i den midterste helladiske tradisjon sammen med import av keramikk av høy kvalitet fra Mykene som alle kan bli datert til sen helladisk tid, selv etter ødeleggelsen av de mykenske palassene da et fint kratér (stor bolle), dekorert med krigere i samme stil som den velkjente krigervasen som ble funnet av Heinrich Schliemann ved Mykene, ble fraktet til dette stedet.
En stor rektangulær bygning som ligger under Apollontempelet var lenge tenkt som å demonstrere den hypotetiske utviklingen av den arkaiske greske tempelformen fra mykenske palass med tillegget av en peristyl (søylegang). Nyere utgravninger, utført av professor I. Papapostolou for Athens arkeologiske samfunn (Archaiologike Etairia Athenon), har derimot vist til at bygningen sannsynligvis er reist ved slutten av den mykenske perioden rundt 1000-900 f.Kr. og at den underlige hesteskoformete rammen av steinheller som synes omgi megaron var satt på plass etter at megaron var gått ut av bruk, og sist at det brente lag av typisk ofring fra sen geometrisk tid (800-700 f.Kr.), dokumentert ved mange greske helligdommer som Olympia og Delfi, kommer mellom steinhellene og fundamentering av det arkaiske tempelet som bærer de malte metopene. Således, selv stedet med tempelet øyensynlig var av stor betydning fra i det minste slutten av den mykenske perioden var det ingen demonstrert arkitektonisk fortsettelse.
Thermos var ikke en by i meningen av en oppbygd urbant senter som Athen, Argos eller Korint, og fram til en sen dato var det aitoliske forbundet en løs sammenslutning med stammetilknytning heller enn en form for sammenslutning av bystater. Det er ikke kjent om helligdommen hadde en formell grense før den hellenistiske perioden da betydelige festningsmurer med porter og tårn ble bygget på tre sider av inngjerdingen. På samme tid ble tre lange stoas (verandralignende haller) bygd innenfor grensen og en vannkilde sør for tempelet (kanskje den opprinnelige grunnen til tempelet ble bygget her) ble inngjedet til å danne en fin steinkantet basseng.
Folket i Aitolia på denne perioden prydet helligdommen med et forbausende antall bronsestatuer, men i dag er det kun noe få fragmenter igjen, finger og tær eller hestehover, foruten marmorfundamentene som de sto på som kan illustrere denne rikdommen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Perseus Site Catalogue.
Prehistoric Thermon.
Polybius Histories Book 28.
Planetware «Temple of Apollo».
The League of the Aitolians av John D. Grainger | Thermos (også kjent som Thermon eller Thermum) var en oldtidshelligdom i Hellas som tjente som et fast møtested for det aitoliske forbundet.Walter Burkert, Greek Religion: Archaic and Classical. | 193,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indonesias_riksv%C3%A5pen | 2023-02-04 | Indonesias riksvåpen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Indonesia', 'Kategori:Riksvåpen'] | Indonesias riksvåpen ble antatt i sin nåværende form 11. februar 1950. Statsemblemet framstiller en gull Garuda-ørn med utslåtte vinger, som en form for flakt ørn. Den har et våpenskjold på brystet.
Skjoldets fire felter og hjerteskjoldet symboliserer elementene i den statsbærende filosofien Pancasila:
Hjerteskjoldet svart med en gull stjerne for troen på én Gud, fellesnevner for de anerkjente religionene: Islam, kristendom, buddhisme og hinduisme.I rødt et naturfarget hode av en javanesisk villokse (Java banteng) for demokrati.
I sølv et grønt banyantre med brun stamme for nasjonal enhet.
I sølv et ris-aks ved siden av et bomulls-aks for sosial rettferdighet og likestilling mellom kjønnene.
I rødt et gull kjede satt sammen av ti runde ledd og ti kvadratiske ledd for rettferdighet og sivilisert mennesklighet.Antallet fjær på ørnen viser til tallene i uavhengighetsdagens dato, 17. august (åttende måned) 1945. Hver av vingene har 17 fjær. Ørnen har åtte halefjær. Føtter og bakkropp har 19 småfjær. Halsen er dekket av 45 småfjær.
Ørnen holder et bånd i klørne og tvers over halefjærene, med mottoet "BHINNEKA TUNGGAL IKA", javanesisk for Enighet i det mangfoldige.
| Indonesias riksvåpen ble antatt i sin nåværende form 11. februar 1950. Statsemblemet framstiller en gull Garuda-ørn med utslåtte vinger, som en form for flakt ørn. Den har et våpenskjold på brystet.
Skjoldets fire felter og hjerteskjoldet symboliserer elementene i den statsbærende filosofien Pancasila:
Hjerteskjoldet svart med en gull stjerne for troen på én Gud, fellesnevner for de anerkjente religionene: Islam, kristendom, buddhisme og hinduisme.I rødt et naturfarget hode av en javanesisk villokse (Java banteng) for demokrati.
I sølv et grønt banyantre med brun stamme for nasjonal enhet.
I sølv et ris-aks ved siden av et bomulls-aks for sosial rettferdighet og likestilling mellom kjønnene.
I rødt et gull kjede satt sammen av ti runde ledd og ti kvadratiske ledd for rettferdighet og sivilisert mennesklighet.Antallet fjær på ørnen viser til tallene i uavhengighetsdagens dato, 17. august (åttende måned) 1945. Hver av vingene har 17 fjær. Ørnen har åtte halefjær. Føtter og bakkropp har 19 småfjær. Halsen er dekket av 45 småfjær.
Ørnen holder et bånd i klørne og tvers over halefjærene, med mottoet "BHINNEKA TUNGGAL IKA", javanesisk for Enighet i det mangfoldige.
== Kilder ==
(no) Indonesias riksvåpen i Store norske leksikon | Indonesias riksvåpen ble antatt i sin nåværende form 11. februar 1950. | 193,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gordon_H._Smith | 2023-02-04 | Gordon H. Smith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bethesda', 'Kategori:Personer fra Umatilla County i Oregon', 'Kategori:Senatorer fra Oregon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gordon Harold Smith (født 25. mai 1952 i Pendleton, Oregon) er en amerikansk politiker, og tidligere republikansk senator som representerte delstaten Oregon. Han satt i Oregons delstatssenat fra 1992 til 1997.
I 1995 måtte den republikanske senatoren Bob Packwood si opp, og i et spesialvalg i januar 1996 til Smith til valg som senator. Han tapte for kongressmannen Ron Wyden. I det vanlige valget i november 1996 stilte han igjen til valg for Senatet, og ble med det den første som har stilt til senatsvalg to ganger samme år. Denne gangen vant han lett. I 2002 ble han gjenvalgt med stor margin. I valget i 2008 tapte han for demokraten Jeff Merkley. Valget var jevnt, og ikke før to dager etter valget ble det klart at Merkley vant. Smith slutter i Senatet i januar 2009.
| Gordon Harold Smith (født 25. mai 1952 i Pendleton, Oregon) er en amerikansk politiker, og tidligere republikansk senator som representerte delstaten Oregon. Han satt i Oregons delstatssenat fra 1992 til 1997.
I 1995 måtte den republikanske senatoren Bob Packwood si opp, og i et spesialvalg i januar 1996 til Smith til valg som senator. Han tapte for kongressmannen Ron Wyden. I det vanlige valget i november 1996 stilte han igjen til valg for Senatet, og ble med det den første som har stilt til senatsvalg to ganger samme år. Denne gangen vant han lett. I 2002 ble han gjenvalgt med stor margin. I valget i 2008 tapte han for demokraten Jeff Merkley. Valget var jevnt, og ikke før to dager etter valget ble det klart at Merkley vant. Smith slutter i Senatet i januar 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Current Bills Sponsored hos StateSurge.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us | Gordon Harold Smith (født 25. mai 1952 i Pendleton, Oregon) er en amerikansk politiker, og tidligere republikansk senator som representerte delstaten Oregon. | 193,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neil_H._McElroy | 2023-02-04 | Neil H. McElroy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cuyahoga County i Ohio', 'Kategori:Personer fra Hamilton County i Ohio', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs forsvarsministre'] | Neil Hosler McElroy (født 30. oktober 1904 i Berea i Ohio, død 30. november 1972 i Cincinnati i Ohio) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker, kjent som landets sjette forsvarsminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 9. oktober 1957 til 1. desember 1959.
McElroy begynte sin karriere med å studere samfunnsøkonomi ved Harvard University, og etter han ble ferdig med studiene i 1925 innledet han en karriere ved Procter & Gambles markedføringsavdeling. I 1948 avanserte han til å bli foretakets direktør under begrepet President, som vil si en høy sjefsposisjon med operasjonelt ansvar lignende en administrerende direktør, men uten noe juridisk ansvar. McElroy ble utnevnt til forsvarsminister den 9. oktober 1957, bare fem dager etter oppskytningen av den sovjetiske avanserte satellitten Sputnik 1, noe som hadde utløst store reaksjoner angående USAs forsvarskapasitet.
I 1958 startet McElroy programmet for det interkontinentale ballistiske missilet LGM-30 Minuteman for å utvikle en avansert missil som kunne tas i bruk på begynnelsen av 1960-tallet. Han fremskyndet de allerede eksisterende programmene for interkontinentale ballistiske missiler med Atlas og Titan I samt programmet for å produsere U.S. Navys ballistiske robot UGM-27 Polaris. USAs første ferdigutviklede interkontinentale ballistiske missil ble Atlas i 1959. En større del av McElroys tid som forsvarsminister gikk på å fronte missilprogrammet for Kongressen og berolige kongressmedlemmenes med at hullet mellom Sovjetunionen og USA ikke var så stor som det ble fremhevet.
Allerede ved starten av embetet hadde McElroy frontet at hans periode som forsvarsminister bare skulle vare i ett par år, og ble reist kritikk på at han skulle gå av som minister rett etter at han hadde lært seg alle aspektene ved embetet. McElroy gikk av som forespeilet den 1. desember 1959, og ble umiddelbart erstattet av Thomas S. Gates. I tiden etter å ha sittet i Eisenhowers kabinet dro McElroy tilbake til Procter & Gamble, men denne gang som styreleder. Hans mest betydelige arv i selskapet skapte han allerede som yngre mann i markedføringsavdelingen i 1931, hvor han skrev et PM om brand management som innebar en betydelig innovasjon i selskapets markedsføringsstrategi. Neil Hosler McElroy døde den 30. november 1972 i Cincinnati i Ohio.
| Neil Hosler McElroy (født 30. oktober 1904 i Berea i Ohio, død 30. november 1972 i Cincinnati i Ohio) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker, kjent som landets sjette forsvarsminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 9. oktober 1957 til 1. desember 1959.
McElroy begynte sin karriere med å studere samfunnsøkonomi ved Harvard University, og etter han ble ferdig med studiene i 1925 innledet han en karriere ved Procter & Gambles markedføringsavdeling. I 1948 avanserte han til å bli foretakets direktør under begrepet President, som vil si en høy sjefsposisjon med operasjonelt ansvar lignende en administrerende direktør, men uten noe juridisk ansvar. McElroy ble utnevnt til forsvarsminister den 9. oktober 1957, bare fem dager etter oppskytningen av den sovjetiske avanserte satellitten Sputnik 1, noe som hadde utløst store reaksjoner angående USAs forsvarskapasitet.
I 1958 startet McElroy programmet for det interkontinentale ballistiske missilet LGM-30 Minuteman for å utvikle en avansert missil som kunne tas i bruk på begynnelsen av 1960-tallet. Han fremskyndet de allerede eksisterende programmene for interkontinentale ballistiske missiler med Atlas og Titan I samt programmet for å produsere U.S. Navys ballistiske robot UGM-27 Polaris. USAs første ferdigutviklede interkontinentale ballistiske missil ble Atlas i 1959. En større del av McElroys tid som forsvarsminister gikk på å fronte missilprogrammet for Kongressen og berolige kongressmedlemmenes med at hullet mellom Sovjetunionen og USA ikke var så stor som det ble fremhevet.
Allerede ved starten av embetet hadde McElroy frontet at hans periode som forsvarsminister bare skulle vare i ett par år, og ble reist kritikk på at han skulle gå av som minister rett etter at han hadde lært seg alle aspektene ved embetet. McElroy gikk av som forespeilet den 1. desember 1959, og ble umiddelbart erstattet av Thomas S. Gates. I tiden etter å ha sittet i Eisenhowers kabinet dro McElroy tilbake til Procter & Gamble, men denne gang som styreleder. Hans mest betydelige arv i selskapet skapte han allerede som yngre mann i markedføringsavdelingen i 1931, hvor han skrev et PM om brand management som innebar en betydelig innovasjon i selskapets markedsføringsstrategi. Neil Hosler McElroy døde den 30. november 1972 i Cincinnati i Ohio.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Defenselink.mil – Neil H. McElroy – Biografien hos Departement of Defense.
Millercenter.org – Neil H. McElroy – Biografien til McElroy hos Miller Center of Public Affairs. | Neil Hosler McElroy (født 30. oktober 1904 i Berea i Ohio, død 30. | 193,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ludvig_Vibe | 2023-02-04 | Frederik Ludvig Vibe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1881', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1803', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slekten Vibe', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Frederik Ludvig Vibe (født 26. september 1803 i Bergen, død 21. juni 1881 i Christiania) var en norsk professor i gresk filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (1838–1848) og rektor ved Katedralskolen (1848–1871).
Etter endte studier arbeidet Vibe fem år som amanuensis ved Universitetsbiblioteket. Vibe ble utnevnt til universitetslektor i gresk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1831 og ble professor fra 1838. I 1848 ble han ansatt som rektor ved Katedralskolen. Vibe var en sterk pådriver for Katedralskolens nybygg i Akersgaten 73 A. Den nye skolen ble ferdig i 1869 og var i bruk frem til 1902.
Vibe var sammen med Wilhelm Adelsten Maribo den vesentligste drivkraften bak opprettelsen av Skulpturmuseet i Christiania, som stod ferdig på Tullinløkken i 1881 (bygningen ble senere midtpartiet i Nasjonalgalleriet).
Vibe var en markant deltager i skoledebatten i Norge i store deler av 1800-tallet, og da spesielt striden om de klassiske fags stilling i skolen. Han var sammen med Frederik Moltke Bugge den viktigste lederen for en konservativ fløy som ønsket å bevare latin og gresk som sentrale skolefag, og i opposisjon til «realistene» med Anton Martin Schweigaard og Herman Foss i spissen. Han var en av grunnleggerne av den konservative avisen Christiania-Posten i 1848.
I tillegg til faglige arbeider innen filosofi utgav han oversettelser av greske dramaer (Aristofanes, Fuglene 1856, og Aischylos, Prometeus i lænker 1869).
| Frederik Ludvig Vibe (født 26. september 1803 i Bergen, død 21. juni 1881 i Christiania) var en norsk professor i gresk filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (1838–1848) og rektor ved Katedralskolen (1848–1871).
Etter endte studier arbeidet Vibe fem år som amanuensis ved Universitetsbiblioteket. Vibe ble utnevnt til universitetslektor i gresk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1831 og ble professor fra 1838. I 1848 ble han ansatt som rektor ved Katedralskolen. Vibe var en sterk pådriver for Katedralskolens nybygg i Akersgaten 73 A. Den nye skolen ble ferdig i 1869 og var i bruk frem til 1902.
Vibe var sammen med Wilhelm Adelsten Maribo den vesentligste drivkraften bak opprettelsen av Skulpturmuseet i Christiania, som stod ferdig på Tullinløkken i 1881 (bygningen ble senere midtpartiet i Nasjonalgalleriet).
Vibe var en markant deltager i skoledebatten i Norge i store deler av 1800-tallet, og da spesielt striden om de klassiske fags stilling i skolen. Han var sammen med Frederik Moltke Bugge den viktigste lederen for en konservativ fløy som ønsket å bevare latin og gresk som sentrale skolefag, og i opposisjon til «realistene» med Anton Martin Schweigaard og Herman Foss i spissen. Han var en av grunnleggerne av den konservative avisen Christiania-Posten i 1848.
I tillegg til faglige arbeider innen filosofi utgav han oversettelser av greske dramaer (Aristofanes, Fuglene 1856, og Aischylos, Prometeus i lænker 1869).
== Utmerkelser ==
Ridder av St. Olavs Orden 1855
Kommandør av St. Olavs Orden 1869
Medlem av Videnskabsselskabet i Christiania 1857
Medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab 1866
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ludvig Vibe, i Norsk biografisk leksikon
== Eksterne lenker ==
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Frederik Ludvig Vibe | Frederik Ludvig Vibe (født 26. september 1803 i Bergen, død 21. | 193,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krager%C3%B8 | 2023-02-04 | Kragerø | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Kragerø', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kragerø er en bykommune i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø by har per 1. januar 2022 i alt 5 366 innbyggere, mens kommunen har nesten 11 000.
Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch.
«Denne byen burde males!» sa Christian Krohg da han var på besøk i Kragerø.
Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Det er også 190 ferskvann innenfor kommunens grenser. Kragerø vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien, men fikk kjøpstadsprivilegier i 1666. Byen var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Den eldste bebyggelsen lå på begge sider av Bysundet mellom fastlandet og en øy som nå bare heter Øya, men tidligere må ha blitt kalt Kragerø og har gitt navn til byen. Dette navnet er mest sannsynlig en dansk skrivemåte for Kråkerøy, etter fuglearten kråke.
I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy i øst og Sannidal i vest. De andre tettstedene i kommunen er Kil og Helle.
| Kragerø er en bykommune i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø by har per 1. januar 2022 i alt 5 366 innbyggere, mens kommunen har nesten 11 000.
Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch.
«Denne byen burde males!» sa Christian Krohg da han var på besøk i Kragerø.
Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Det er også 190 ferskvann innenfor kommunens grenser. Kragerø vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien, men fikk kjøpstadsprivilegier i 1666. Byen var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Den eldste bebyggelsen lå på begge sider av Bysundet mellom fastlandet og en øy som nå bare heter Øya, men tidligere må ha blitt kalt Kragerø og har gitt navn til byen. Dette navnet er mest sannsynlig en dansk skrivemåte for Kråkerøy, etter fuglearten kråke.
I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy i øst og Sannidal i vest. De andre tettstedene i kommunen er Kil og Helle.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Opp igjennom årene har det vært omfattende gruvedrift i og rundt områdene i Kragerø. Den kanskje mest kjente er Rutilgruva på Storkollen hvor det ble utvunnet rutil.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Turisme og næringsliv ==
Kragerø er Vestfold og Telemarks sørligste kommune, og om sommeren mangedobler innbyggertallet seg på grunn av turisttilstrømningen. Blant de viktigste turistmålene er Jomfruland og Kragerø by, mens Bærøy like nordøst for sentrum har hatt betydelig utbygging og er et mye brukt sted for leirskoler og sommerleirer for organisasjoner.
Av lokalt næringsliv kan nevnes Kragerø Sparebank, og avisen Kragerø Blad Vestmar. Videre er det produksjonsanlegg for Weifa, Den Norske Høyttalerfabrikk, Kjættingfabriken A/S, Vafos Pulp
== Kultur og religion ==
Kragerø inngår som en del av Gea Norvegica Geopark. Kragerø har også egen kino – Kragerø Biograf. Kragerø har både egen sognekirke (Kragerø kirke), egen metodistkirke, og en menighet av pinsemenigheten («Elim»).Andre menigheter i Kragerø er Frikirken - Kragerø Baptistmenighet - Frelsesarmeen og Normisjon.
Kragerø har også et katolsk kapell som ble innviet i 2009 (St. Antonius)
Maleren og tegneren Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 og vokste opp der. I Kittelsenhuset er det en fast utstilling om hans liv og kunstneriske virke, eksemplifisert med skiftende utstillinger av originale Kittelsen-arbeider. Kittelsenhuset er en del av Berg-Kragerø museum, et kulturhistorisk museum med vekt på lokal byhistorie, kystkultur og landstedsliv med utgangspunkt i lystgården Berg fra tidlig 1800-tall. Som et ledd i den såkalte Museumsreformen er Berg-Kragerø Museum fra 2007 innlemmet i Telemark Museum.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Strandpromenaden langs Blindtarmen. Stedet ligger langs havnebassenget.
== Historie ==
=== Bybrannen i 1886 ===
Mandag 14. juni 1886 brøt det ut brann i hotell Germania i Kragerø sentrum. Innen kort tid hadde ilden spredt seg, og i løpet av seks timer brant 180 bygninger ned til grunnen. Også rådhuset fengselet ble totalødelagt i brannen.
== Kjente kragerøværinger ==
Anton Martin Schweigaard (1808–1870), professor og politiker
Theodor Kittelsen (1857–1914), kunstmaler og illustratør
Fernanda Nissen (1862–1920), norsk kvinnesakskvinne og politiker (Ap), født i Sannidal
Knud Wefald (1869–1936), norsk-amerikansk politiker fra Minnesota, medlem av Kongressen (USA) 1923–1927
Bodil Biørn (1871–1960), misjonær og hjelpearbeider
Geburg Aasland (1886–1970), organist, komponist og forfatter
Ronald Fangen (1895–1946), forfatter
Kirsten Heiberg (1907–1976), skuespiller og sanger
Ole Myrvoll (1911–1988), professor (NHH), finansminister (V) 1965–1971
Olaf Christiansen (1912–1992), kunstmaler
Per Teigen (1915–1997), tegner, grafiker og kunstmaler
Nils Ørvik (1918–2005), historiker, professor (Queens University, Canada)
Per Hansson (1922–1982), journalist og forfatter
Carsten Hopstock (1924–2014), konservator og kunsthistoriker
Magnar Johan Kalseth (1932–2010), ordfører i Kragerø 1983–1999
Alf Cranner (1936–2020), musiker
Tore Juell (1942–), kunstmaler og grafiker
Per Elsdorf Christiansen (1945–) kunstmaler og skulptør
Svein Ragnar Kristensen (1946–), siviløkonom, skattedirektør 2006–2013
Tore Stoa (1948–), kunstmaler og grafiker
Knut Lundstrøm (1951–), idrettsutøver, født i Sannidal
Gunn Olsen (1952–2013), stortingsrepresentant (Ap) 1997–2013
Tore W. Aas (1957–), komponist og dirigent
Robert Mood (1958–), generalløytnant, generalinspektør for Hæren, president i Norges Røde Kors fra 2017
Per Lundgren (1959–), kunstmaler og grafiker
Simen Muffetangen (1971–), tidligere håndballspiller
Sindre Bremnes (1970–), skrifttegner og tidligere redaktør/journalist.
Magnus Beite (1974–), komponist og musiker
Henriette Killi Westhrin (1973–), generalsekretær i Norsk Folkehjelp
Tobias Drevland Lund (1996–), stortingsrepresentant (Rødt) 2021–2025
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kragerø Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kragerø i Store norske leksikon | |befolkningsår = | 193,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lawson_Robertson | 2023-02-04 | Lawson Robertson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 22. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Høydehoppere fra USA', 'Kategori:Lengdehoppere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Aberdeen', 'Kategori:Sprintere fra USA'] | Lawson N. Robertson (født 24. september 1883 i Aberdeen i Skottland, død 22. januar 1951 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London. Han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen.
Robertson vant en olympiske bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i høyde uten tilløp med et hopp på 1,44 samme som sølvvinneren Joseph Stadler men 16 centimeter lavere enn gullvinneren Ray Ewry. Robertson deltok også på sprintdistansene 60- og 100 meter, på 60 meter ble han utslått i innledende runden og på 100 meter kom han på sjetteplass.
| Lawson N. Robertson (født 24. september 1883 i Aberdeen i Skottland, død 22. januar 1951 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London. Han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen.
Robertson vant en olympiske bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i høyde uten tilløp med et hopp på 1,44 samme som sølvvinneren Joseph Stadler men 16 centimeter lavere enn gullvinneren Ray Ewry. Robertson deltok også på sprintdistansene 60- og 100 meter, på 60 meter ble han utslått i innledende runden og på 100 meter kom han på sjetteplass.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i friidrett, høyde uten tilløp USA
(1906 Athen - Sølv i friidrett, høyde uten tilløp)
(1906 Athen - Bronse i friidrett, lengde uten tilløp)
== Eksterne lenker ==
(en) Lawson Robertson – Olympics.com
(en) Lawson Robertson – Olympic.org
(en) Lawson Robertson – Olympedia
(en) Lawson Robertson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lawson Robertson – Track and Field Statistics | Lawson N. Robertson (født 24. | 193,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avgiftsfri_diesel | 2023-02-04 | Avgiftsfri diesel | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Brensel', 'Kategori:Norske skatter'] | Avgiftsfri diesel er betegnelse på et dieselprodukt som markedsføres i Norge og som ikke er belastet med veibruksavgift (ny betegnelse fom. statsbudsjettet for 2011), og derfor er den billigere enn vanlig diesel. Merverdiavgift beregnes som normalt. Kjøretøy som er ment for vegtrafikk har ikke lov å bruke avgiftsfri diesel, men båter, anleggsmaskiner, motorredskap, stasjonærmotorer og andre kjøretøy som ikke er ment for vegtrafikk kan benytte avgiftsfri diesel. Avgiftsfri diesel brukes mye innen jordbruk, og mest til traktorer.
I 2010 var veibruksavgiften på autodiesel 3,56 kroner per liter for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel), 3,61 kroner per liter for annen mineralolje og 1,78 kroner per liter biodiesel.
For å kunne skille mellom avgiftsfri og vanlig diesel, og for at Statens vegvesen og Tolletaten skal kunne kontrollere eventuell ulovlig bruk, har avgiftsfri diesel grønn farge (tidligere rød) og er tilsatt sporstoff.
Tidligere måtte eiere av dieselkjøretøy betale veiavgift pr kilometer de hadde kjørt. Denne avgiften ble erstattet med en drivstoffavgift. Fordi man ikke skulle ramme anlegg eller båttrafikk ble det innført avgiftsfri diesel.
Avgiftsfri diesel blir solgt på de fleste bensinstasjoner. | Avgiftsfri diesel er betegnelse på et dieselprodukt som markedsføres i Norge og som ikke er belastet med veibruksavgift (ny betegnelse fom. statsbudsjettet for 2011), og derfor er den billigere enn vanlig diesel. Merverdiavgift beregnes som normalt. Kjøretøy som er ment for vegtrafikk har ikke lov å bruke avgiftsfri diesel, men båter, anleggsmaskiner, motorredskap, stasjonærmotorer og andre kjøretøy som ikke er ment for vegtrafikk kan benytte avgiftsfri diesel. Avgiftsfri diesel brukes mye innen jordbruk, og mest til traktorer.
I 2010 var veibruksavgiften på autodiesel 3,56 kroner per liter for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel), 3,61 kroner per liter for annen mineralolje og 1,78 kroner per liter biodiesel.
For å kunne skille mellom avgiftsfri og vanlig diesel, og for at Statens vegvesen og Tolletaten skal kunne kontrollere eventuell ulovlig bruk, har avgiftsfri diesel grønn farge (tidligere rød) og er tilsatt sporstoff.
Tidligere måtte eiere av dieselkjøretøy betale veiavgift pr kilometer de hadde kjørt. Denne avgiften ble erstattet med en drivstoffavgift. Fordi man ikke skulle ramme anlegg eller båttrafikk ble det innført avgiftsfri diesel.
Avgiftsfri diesel blir solgt på de fleste bensinstasjoner. | Avgiftsfri diesel er betegnelse på et dieselprodukt som markedsføres i Norge og som ikke er belastet med veibruksavgift (ny betegnelse fom. statsbudsjettet for 2011), og derfor er den billigere enn vanlig diesel. | 193,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8llendal_gravplass | 2023-02-04 | Møllendal gravplass | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Gravlunder i Bergen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Møllendal gravplass (tidligere Møllendal kirkegård) ligger mellom Haukeland universitetssykehus og Danmarks plass i Bergen. Kirkegården ble innviet den 7. september 1874 og er senere utvidet flere ganger. Dette er den største gravplassen i Bergen. Jonas Lies vei og Klaus Hanssens vei passerer kirkegården på oppsiden, og Møllendalsveien og Store Lungegårdsvannet på nedsiden.
På gravplassen står to gravkapeller som ble tatt i bruk i 1971. Det tidligere Håpets kapell kalles nå Lille kapell og har 50 sitteplasser. Troens kapell kalles nå Store kapell og har 150 sitteplasser.
| Møllendal gravplass (tidligere Møllendal kirkegård) ligger mellom Haukeland universitetssykehus og Danmarks plass i Bergen. Kirkegården ble innviet den 7. september 1874 og er senere utvidet flere ganger. Dette er den største gravplassen i Bergen. Jonas Lies vei og Klaus Hanssens vei passerer kirkegården på oppsiden, og Møllendalsveien og Store Lungegårdsvannet på nedsiden.
På gravplassen står to gravkapeller som ble tatt i bruk i 1971. Det tidligere Håpets kapell kalles nå Lille kapell og har 50 sitteplasser. Troens kapell kalles nå Store kapell og har 150 sitteplasser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Faktaark om Møllendal gravplass hos Gravplassmyndigheten i Bergen
Bergen byleksikon om Møllendal gravplass
Gravplasser i Bergen hos Gravplassmyndigheten i Bergen
Kart over Møllendal hos Gravplassmyndigheten i Bergen | Møllendal gravplass (tidligere Møllendal kirkegård) ligger mellom Haukeland universitetssykehus og Danmarks plass i Bergen. Kirkegården ble innviet den 7. | 193,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transportdepartementet_(USA) | 2023-02-04 | Transportdepartementet (USA) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1967', 'Kategori:Transport i USA', 'Kategori:Transportmyndigheter', 'Kategori:USAs føderale myndigheter'] | Transportdepartementet (U.S. Department of Transportation) er et departement i den amerikanske regjeringen som ble opprettet 1. april 1967.
Departementet har 58 622 ansatte og et budsjett på 58 milliarder dollar.
| Transportdepartementet (U.S. Department of Transportation) er et departement i den amerikanske regjeringen som ble opprettet 1. april 1967.
Departementet har 58 622 ansatte og et budsjett på 58 milliarder dollar.
== Underligende etater ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) United States Department of Transportation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | ledertittel = | 193,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transportdepartementet | 2023-02-04 | Transportdepartementet | ['Kategori:Pekere'] | Transportdepartementet kan referere til:
Transportdepartementet (USA) (U.S. Department of Transportation)
Transportdepartementet (Storbritannia) (The Department for Transport) | Transportdepartementet kan referere til:
Transportdepartementet (USA) (U.S. Department of Transportation)
Transportdepartementet (Storbritannia) (The Department for Transport) | Transportdepartementet kan referere til: | 193,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Energidepartementet_(USA) | 2023-02-04 | Energidepartementet (USA) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Energi i USA', 'Kategori:Energidepartementet (USA)', 'Kategori:Energimyndigheter', 'Kategori:Etableringer i 1977'] | Energidepartementet (U.S. Department of Energy) er et departement i den amerikanske føderale regjeringen som har ansvar for energipolitikk, utvikling av atomvåpen, atomreaktorproduksjon for marinen, energisparing, energiforskning, radioaktivt avfall og energiproduksjon.
Departementet er den største føderale bidragsyteren til forskning innen grunnleggende og anvendt vitenskap. Dette gjøres hovedsakelig gjennom departementets nettverk av nasjonale laboratorier.
| Energidepartementet (U.S. Department of Energy) er et departement i den amerikanske føderale regjeringen som har ansvar for energipolitikk, utvikling av atomvåpen, atomreaktorproduksjon for marinen, energisparing, energiforskning, radioaktivt avfall og energiproduksjon.
Departementet er den største føderale bidragsyteren til forskning innen grunnleggende og anvendt vitenskap. Dette gjøres hovedsakelig gjennom departementets nettverk av nasjonale laboratorier.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) United States Department of Energy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | hovedkontor = Washington, DC | 193,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Energidepartementet | 2023-02-04 | Energidepartementet | ['Kategori:Pekere'] | Energidepartementet kan vise til:
Olje- og energidepartementet
Energidepartementet (USA) | Energidepartementet kan vise til:
Olje- og energidepartementet
Energidepartementet (USA) | Energidepartementet kan vise til: | 193,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_King_(friidrettsut%C3%B8ver) | 2023-02-04 | Charles King (friidrettsutøver) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 19. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Lengdehoppere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Tresteghoppere fra USA'] | Charles King (egentlig Conant Meigs King; født 10. desember 1880, død 19. februar 1958) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
King vant to olympiske sølvmedaljer i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass i både lengde- og tresteg uten tilløp. I lengde uten tilløp hoppet han 3,27 og i tresteg uten tilløp 10,16 hans landsmann Ray Ewry vant begge konkurransene med henholdsvis 3,37 og 10,54.
| Charles King (egentlig Conant Meigs King; født 10. desember 1880, død 19. februar 1958) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
King vant to olympiske sølvmedaljer i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass i både lengde- og tresteg uten tilløp. I lengde uten tilløp hoppet han 3,27 og i tresteg uten tilløp 10,16 hans landsmann Ray Ewry vant begge konkurransene med henholdsvis 3,37 og 10,54.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i friidrett, lengde uten tilløp USA
1904 St. Louis - Sølv i friidrett, tresteg uten tilløp USA
== Eksterne lenker ==
(en) Charles King – Olympics.com
(en) Charles King – Olympic.org
(en) Charles King – Olympedia
(en) Charles King – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles King – databaseOlympics.com (arkivert) | Charles King (egentlig Conant Meigs King; født 10. desember 1880, død 19. | 193,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_nasjonale_laboratorier | 2023-02-04 | USAs nasjonale laboratorier | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Energidepartementet (USA)', 'Kategori:Laboratorier'] | USAs nasjonale laboratorier er amerikanske føderale vitenskapelige laboratorier for fremme av nasjonale økonomiske og forsvarspolitiske interesser. Energidepartementet administrerer en rekke slike nasjonale laboratorier, og kanaliserer føderal finansiering av vitenskap på denne måten. De fleste laboratoriene blir dog styrt og drevet av private selskaper og akademiske institusjoner på kontrakt med departementet.
I 2005 ble den amerikanske delen av Den internasjonale romstasjonen utpekt som nasjonalt laboratorium, med den hensikt å utvide anvendelsen av romstasjonen blant andre føderale etater og private organisasjoner.
| USAs nasjonale laboratorier er amerikanske føderale vitenskapelige laboratorier for fremme av nasjonale økonomiske og forsvarspolitiske interesser. Energidepartementet administrerer en rekke slike nasjonale laboratorier, og kanaliserer føderal finansiering av vitenskap på denne måten. De fleste laboratoriene blir dog styrt og drevet av private selskaper og akademiske institusjoner på kontrakt med departementet.
I 2005 ble den amerikanske delen av Den internasjonale romstasjonen utpekt som nasjonalt laboratorium, med den hensikt å utvide anvendelsen av romstasjonen blant andre føderale etater og private organisasjoner.
== Eksterne lenker ==
Liste over nasjonale laboratorier (en) | USAs nasjonale laboratorier er amerikanske føderale vitenskapelige laboratorier for fremme av nasjonale økonomiske og forsvarspolitiske interesser. Energidepartementet administrerer en rekke slike nasjonale laboratorier, og kanaliserer føderal finansiering av vitenskap på denne måten. | 193,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Biller | 2023-02-04 | John Biller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Diskoskastere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 26. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Høydehoppere fra USA', 'Kategori:Lengdehoppere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA'] | John Arthur Biller (født 14. november 1877, død 26. mars 1934) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London.
Biller vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i lengde uten tilløp bak sine landsmenn Ray Ewry og Charles King. I høyde uten tilløp ble han nummer fire og i diskos kom han på femteplass.
Fire år senere, under OL 1908 i London, kom han på delt andreplass i høyde uten tilløp sammen med Konstantinos Tsiklitiras fra Hellas, bak Ray Ewry fra USA. I lengde uten tilløp ble han nummer fire.
| John Arthur Biller (født 14. november 1877, død 26. mars 1934) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London.
Biller vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i lengde uten tilløp bak sine landsmenn Ray Ewry og Charles King. I høyde uten tilløp ble han nummer fire og i diskos kom han på femteplass.
Fire år senere, under OL 1908 i London, kom han på delt andreplass i høyde uten tilløp sammen med Konstantinos Tsiklitiras fra Hellas, bak Ray Ewry fra USA. I lengde uten tilløp ble han nummer fire.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i friidrett, høyde uten tilløp USA
1904 St. Louis - Bronse i friidrett, lengde uten tilløp USA
== Eksterne lenker ==
(en) John Biller – Olympedia
(en) John Biller – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Biller – databaseOlympics.com (arkivert) | John Arthur Biller (født 14. november 1877, død 26. | 193,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stone | 2023-02-04 | Stone | ['Kategori:Pekere'] | Stone (engelsk for stein) kan referere til:
Stone – motorsykkelbandens hevn, amerikansk film
Stone (vektenhet)
Stone County (peker)Personer
Aaron Stone
Evan Stone
Joss Stone
Mark Stone
Matt Stone
Mike Stone
Oliver Stone
Philip Stone
Stone Gossard
Harlan Fiske Stone | Stone (engelsk for stein) kan referere til:
Stone – motorsykkelbandens hevn, amerikansk film
Stone (vektenhet)
Stone County (peker)Personer
Aaron Stone
Evan Stone
Joss Stone
Mark Stone
Matt Stone
Mike Stone
Oliver Stone
Philip Stone
Stone Gossard
Harlan Fiske Stone | Philip Stone (født 14. april 1924 i Leeds, England, død 15. | 193,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_E._Sununu | 2023-02-04 | John E. Sununu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra New Hampshire', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Senatorer fra New Hampshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Edward Sununu (født 10. september 1964 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk republikansk tidligere senator som representerte delstaten New Hampshire. Han var 38 år gammel da han ble valgt i 2002, og var dermed det yngste medlemmet av Senatet i perioden fram til 2008.
Sununu ble valgt inn i Representantenes hus i 1996, og satt der fra 1997 til 2003. Han stilte til valg til Senatet i 2002 mot den demokratiske guvernøren i New Hampshire, Jeanne Shaheen, og fikk 51% av stemmene. Da han stilte til gjenvalg i 2008 møtte han igjen Shaheen. Denne gangen fikk han bare 45% av stemmene, og tapte.
Han er sønn av John H. Sununu, tidligere guvernør i New Hampshire og stabssjef i Det hvite hus under George H.W. Bush.
| John Edward Sununu (født 10. september 1964 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk republikansk tidligere senator som representerte delstaten New Hampshire. Han var 38 år gammel da han ble valgt i 2002, og var dermed det yngste medlemmet av Senatet i perioden fram til 2008.
Sununu ble valgt inn i Representantenes hus i 1996, og satt der fra 1997 til 2003. Han stilte til valg til Senatet i 2002 mot den demokratiske guvernøren i New Hampshire, Jeanne Shaheen, og fikk 51% av stemmene. Da han stilte til gjenvalg i 2008 møtte han igjen Shaheen. Denne gangen fikk han bare 45% av stemmene, og tapte.
Han er sønn av John H. Sununu, tidligere guvernør i New Hampshire og stabssjef i Det hvite hus under George H.W. Bush.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John E. Sununu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John E. Sununu på Twitter
(en) John E. Sununu hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) John Sununu – nettside hos Senatet. | John Edward Sununu (født 10. september 1964 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk republikansk tidligere senator som representerte delstaten New Hampshire. | 193,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Coe | 2023-02-04 | William Coe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Kulestøtere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston'] | William Wesley Coe, Jr. (født 8. mai 1879, død 24. desember 1926) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London.
Coe vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass i kulestøt med resultatet 14,40 som var 41 centimeter kortere enn landsmannen Ralph Rose som satte ny verdensrekord med 14,81.
Fire år senere, under OL 1908 i London, kom han på fjerdeplass i kulestøt og han delok også i tautrekking.
| William Wesley Coe, Jr. (født 8. mai 1879, død 24. desember 1926) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London.
Coe vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass i kulestøt med resultatet 14,40 som var 41 centimeter kortere enn landsmannen Ralph Rose som satte ny verdensrekord med 14,81.
Fire år senere, under OL 1908 i London, kom han på fjerdeplass i kulestøt og han delok også i tautrekking.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i friidrett, kulestøt USA
== Eksterne lenker ==
(en) William Coe – Olympedia
(en) William Coe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Coe – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) William Coe – Track and Field Statistics | William Wesley Coe, Jr. (født 8. | 193,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Habakkuks_bok | 2023-02-04 | Habakkuks bok | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker i Det gamle testamente', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Habakkuk (hebraisk: חֲבַקּוּק – Ḥăḇaqqûq; i bibeloversettelsen fra 1930 Habakuk; gresk: Αμβακουμ – Ambakoum) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og er den åttende boken blant de tolv mindre profeter. Boken beskriver synene til den jødiske profeten Habakkuk, som også blir ansett som forfatteren. Den ble antakelig skrevet på slutten av 600-tallet f.Kr. Det blir ikke oppgitt noen direkte tidsangivelse, men ut fra det som beskrives av den politiske situasjonen boken skrives inn i, kan man anta at boken er skrevet rundt 610 f.Kr., noe som gjør Habakkuk til samtidig med Jeremia. Spådommen om den kommende babylonske invasjonen (1:6) indikerer at Habakkuk levde i kongedømmet Judea på slutten av styret til Josjia (640–609 f.Kr.) eller ved begynnelsen av styret til Jojakim (609–598 f.Kr.).Av de tre kapitlene i boken er de første to en dialog mellom Jahve og profeten. Budskapet er at «den rettferdige skal leve ved sin troskap» (2:4), noe spiller en viktig rolle i kristen tanke. Det er benyttet i Brev til romerne, Brev til galaterne og Brevet til hebreerne. En kopi av disse kapitlene er inkludert i Habakkuk-kommentarene (1QpHab) som ble funnet blant Dødehavsrullene i 1947 og publisert i 1951. Kapittel 3 kan være et uavhengig tillegg, nå anerkjent som et liturgisk stykke, men antagelig skrevet av samme forfatter som de to foregående kapitlene.Innholdet i boken beskrives som såkalt kultprofeti, det vil si profetier som bruker litterære former som var i bruk i de kultiske handlingene i blant annet tempelet i Jerusalem. Det har også blitt foreslått at Habakkuk hadde en funksjon ved tempelet. Et viktig trekk ved boken er også at det ikke blir talt i Guds navn eller på vegne av Gud i boken.
| Habakkuk (hebraisk: חֲבַקּוּק – Ḥăḇaqqûq; i bibeloversettelsen fra 1930 Habakuk; gresk: Αμβακουμ – Ambakoum) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og er den åttende boken blant de tolv mindre profeter. Boken beskriver synene til den jødiske profeten Habakkuk, som også blir ansett som forfatteren. Den ble antakelig skrevet på slutten av 600-tallet f.Kr. Det blir ikke oppgitt noen direkte tidsangivelse, men ut fra det som beskrives av den politiske situasjonen boken skrives inn i, kan man anta at boken er skrevet rundt 610 f.Kr., noe som gjør Habakkuk til samtidig med Jeremia. Spådommen om den kommende babylonske invasjonen (1:6) indikerer at Habakkuk levde i kongedømmet Judea på slutten av styret til Josjia (640–609 f.Kr.) eller ved begynnelsen av styret til Jojakim (609–598 f.Kr.).Av de tre kapitlene i boken er de første to en dialog mellom Jahve og profeten. Budskapet er at «den rettferdige skal leve ved sin troskap» (2:4), noe spiller en viktig rolle i kristen tanke. Det er benyttet i Brev til romerne, Brev til galaterne og Brevet til hebreerne. En kopi av disse kapitlene er inkludert i Habakkuk-kommentarene (1QpHab) som ble funnet blant Dødehavsrullene i 1947 og publisert i 1951. Kapittel 3 kan være et uavhengig tillegg, nå anerkjent som et liturgisk stykke, men antagelig skrevet av samme forfatter som de to foregående kapitlene.Innholdet i boken beskrives som såkalt kultprofeti, det vil si profetier som bruker litterære former som var i bruk i de kultiske handlingene i blant annet tempelet i Jerusalem. Det har også blitt foreslått at Habakkuk hadde en funksjon ved tempelet. Et viktig trekk ved boken er også at det ikke blir talt i Guds navn eller på vegne av Gud i boken.
== Forfatteren ==
Det fins ingen biografisk informasjon om profeten Habakkuk. Faktisk vet en mindre om ham enn noen annen skribent i Bibelen. Den eneste man vet om ham er at det eksisterer en bok med hans navn. Hans navn kan komme fra det hebraiske ordet חבק, khavak, i betydningen «omfavnelse, favntak», eller fra det akkadiske ordet hambakuku som henviser til en plantevekst.Habakkuk identifiserer seg selv som en profet i åpningsverset. Grunnet bokens liturgiske vesen har en del forskere fremsatt en hypotese om at han kan ha vært en tempelprofet. Tempelprofeter er beskrevet i Første krønikebok 25:1 der de spiller lyre, harpe og symbal. Det er mulig at dette gjenspeiles i Habakkuk 3:19b, og at Habakkuk kan ha vært en levitt og sanger i tempelet i Jerusalem.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hvalvik, Reidar; Stordalen, Terje (1999): Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning, Oslo: Det Norske Bibelselskap, ISBN 82-541-0545-6
Rendtorff, Rolf (1991): The Old Testament: An Introduction, Philadelphia: Fortress Press, ISBN 0-8006-2544-7
== Eksterne lenker ==
The Commentary on Habakkuk Scroll, The Digital Dead Sea Scrolls, oppbevart hos Israel Museum, Jerusalem. | Habakkuk (hebraisk: – Ḥăḇaqqûq; i bibeloversettelsen fra 1930 Habakuk; gresk: – Ambakoum) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og er den åttende boken blant de tolv mindre profeter. Cross, F. | 193,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lawrence_Feuerbach | 2023-02-04 | Lawrence Feuerbach | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 16. november', 'Kategori:Dødsfall i 1911', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Kulestøtere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tautrekkere fra USA', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1904'] | Lawrence Edward Joseph «Leon» Feuerbach (født 1879, død 16. november 1911) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Feuerbach vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i kulestøt med et støt på 13,37 bak sine landsmenn Ralph Rose som satte ny verdensrekord med 14,81 og William Coe.
| Lawrence Edward Joseph «Leon» Feuerbach (født 1879, død 16. november 1911) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Feuerbach vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i kulestøt med et støt på 13,37 bak sine landsmenn Ralph Rose som satte ny verdensrekord med 14,81 og William Coe.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i friidrett, kulestøt USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lawrence Feuerbach – Olympics.com
(en) Lawrence Feuerbach – Olympic.org
(en) Lawrence Feuerbach – Olympedia
(en) Lawrence Feuerbach – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lawrence Feuerbach – databaseOlympics.com (arkivert) | Lawrence Edward Joseph «Leon» Feuerbach (født 1879, død 16. november 1911) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. | 193,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Silva | 2023-02-04 | Frank Silva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. september', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sacramento', 'Kategori:Personer fra USA av portugisisk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Frank Silva (1950–1995) var en amerikansk skuespiller og filmarbeider som hadde flere oppdrag som set decorator og rekvisitør, blant annet på tv-serien Twin Peaks. Han er imidlertid mest kjent fra rollen som morderen Bob fra samme serie. Silva jobbet på settet til serien da David Lynch spurte ham om å spille rollen som Bob. Han hadde også samme rolle i filmen Twin Peaks: Fire Walk with Me (1992).
Silva hadde studert lysdesign ved San Francisco State University (Master) før han havnet i filmbransjen. Han hadde sitt første filmoppdrag i komedien Joysticks (1983) og i 1990 var han rekvisitør på David Lynchs film Wild at Heart.
Silva døde av aids i 1995.
| Frank Silva (1950–1995) var en amerikansk skuespiller og filmarbeider som hadde flere oppdrag som set decorator og rekvisitør, blant annet på tv-serien Twin Peaks. Han er imidlertid mest kjent fra rollen som morderen Bob fra samme serie. Silva jobbet på settet til serien da David Lynch spurte ham om å spille rollen som Bob. Han hadde også samme rolle i filmen Twin Peaks: Fire Walk with Me (1992).
Silva hadde studert lysdesign ved San Francisco State University (Master) før han havnet i filmbransjen. Han hadde sitt første filmoppdrag i komedien Joysticks (1983) og i 1990 var han rekvisitør på David Lynchs film Wild at Heart.
Silva døde av aids i 1995.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frank Silva på Internet Movie Database
(en) Frank Silva på AllMovie
(en) Frank Silva hos Rotten Tomatoes
(en) Frank Silva hos The Movie Database | Frank Silva (1950–1995) var en amerikansk skuespiller og filmarbeider som hadde flere oppdrag som set decorator og rekvisitør, blant annet på tv-serien Twin Peaks. Han er imidlertid mest kjent fra rollen som morderen Bob fra samme serie. | 193,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cato_Isaksen | 2023-02-04 | Cato Isaksen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive politifolk', 'Kategori:Personer i kriminallitteraturen'] | Cato Isaksen er hovedpersonen i Unni Lindells politiromanserie. Politietterforskeren Cato Isaksen har vært en gjennomgangsfigur i flere av Unni Lindells romaner.
Det har også blitt laget krimserier for fjernsyn med utgangspunkt i romanene om Cato Isaksen, med Reidar Sørensen i hovedrollen.
| Cato Isaksen er hovedpersonen i Unni Lindells politiromanserie. Politietterforskeren Cato Isaksen har vært en gjennomgangsfigur i flere av Unni Lindells romaner.
Det har også blitt laget krimserier for fjernsyn med utgangspunkt i romanene om Cato Isaksen, med Reidar Sørensen i hovedrollen.
== Bøker med Cato Isaksen som hovedperson ==
Slangebæreren (1996)
Drømmefangeren (1999)
Sørgekåpen (2000)
Nattsøsteren (2003)
Orkestergraven (2005)
Honningfellen (2007)
Mørkemannen (2008)
Sukkerdøden (2010)
Djevelkysset (2012)
Brudekisten (2014)
== Cato Isaksen på TV ==
Vinteren 2010 viste NRK miniserien Honningfellen, som bestod av tre timelange episoder basert på Unni Lindell «Cato Isaksen»-roman Honningfellen. Serien var regissert av Per-Olav Sørensen. f
== Referanser == | Cato Isaksen er hovedpersonen i Unni Lindells politiromanserie. Politietterforskeren Cato Isaksen har vært en gjennomgangsfigur i flere av Unni Lindells romaner. | 193,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larry_Craig | 2023-02-04 | Larry Craig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Idaho', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Adams County i Idaho', 'Kategori:Personer fra Washington County i Idaho', 'Kategori:Senatorer fra Idaho', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Larry Edwin Craig (født 20. juli 1945 i Council, Idaho) er en amerikansk republikansk tidligere senator som representerte delstaten Idaho. Han satt fem perioder i Representantenes hus, fra 1981 til 1991. I 1990 stilte han til valg i Senatet, og vant. Han ble gjenvalgt i 1996 og 2002.
27. august 2007 rapporterte avisen Roll Call at Craig den 11. juni samme år hadde blitt arrestert for «utuktig homoseksuell oppførsel» på et toalett på Minneapolis-St. Paul International Airport. Saken fikk stor oppmerksomhet i USA, og Craig stilte ikke til gjenvalg i 2008. Han ble etterfulgt av tidligere guvernør Jim Risch.
| Larry Edwin Craig (født 20. juli 1945 i Council, Idaho) er en amerikansk republikansk tidligere senator som representerte delstaten Idaho. Han satt fem perioder i Representantenes hus, fra 1981 til 1991. I 1990 stilte han til valg i Senatet, og vant. Han ble gjenvalgt i 1996 og 2002.
27. august 2007 rapporterte avisen Roll Call at Craig den 11. juni samme år hadde blitt arrestert for «utuktig homoseksuell oppførsel» på et toalett på Minneapolis-St. Paul International Airport. Saken fikk stor oppmerksomhet i USA, og Craig stilte ikke til gjenvalg i 2008. Han ble etterfulgt av tidligere guvernør Jim Risch.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Larry Edwin Craig (født 20. juli 1945 i Council, Idaho) er en amerikansk republikansk tidligere senator som representerte delstaten Idaho. | 193,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dimling | 2023-02-04 | Dimling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggeteknikk i tre'] | Dimlinger (dømling, dymling, dybel, blinding) er trenagler som blir brukt for å avstive stokker i laftede hus. De skal hindre at stokkene forskyver seg sidevegs i veggen. Dimling kan og brukes som en fornærmelse.
Det blir boret hull med 30-35 mm bor eller navar i to stokker som skal ligge sammen i veggen. Hullet går 8 – 10 cm ned i den underste stokken og gjennom den øverste. En åttekantet trenagle blir presset ned i det nederste hullet. Når overstokken blir satt på plass, blir den drevet ned over naglen.
På lange vegger er det flere dimlinger. Det er nødvendig med dimlinger på begge sider av en skjøt. I gavltrekanten på hus med sperretak er det bare dimlinger som holder stokkene på plass. Et tømmerhus ble laftet av stokker som ikke var ferdig tørket. Stokken vil, når den tørker ferdig, krympe i tverrmål. Hullene som ble boret måtte derfor gi plass til dimlingen i den ferdigtørkede stokken. Ellers ble stokkene hengende på dimlingene, og det ble gliper mellom tømmerstokkene.
| Dimlinger (dømling, dymling, dybel, blinding) er trenagler som blir brukt for å avstive stokker i laftede hus. De skal hindre at stokkene forskyver seg sidevegs i veggen. Dimling kan og brukes som en fornærmelse.
Det blir boret hull med 30-35 mm bor eller navar i to stokker som skal ligge sammen i veggen. Hullet går 8 – 10 cm ned i den underste stokken og gjennom den øverste. En åttekantet trenagle blir presset ned i det nederste hullet. Når overstokken blir satt på plass, blir den drevet ned over naglen.
På lange vegger er det flere dimlinger. Det er nødvendig med dimlinger på begge sider av en skjøt. I gavltrekanten på hus med sperretak er det bare dimlinger som holder stokkene på plass. Et tømmerhus ble laftet av stokker som ikke var ferdig tørket. Stokken vil, når den tørker ferdig, krympe i tverrmål. Hullene som ble boret måtte derfor gi plass til dimlingen i den ferdigtørkede stokken. Ellers ble stokkene hengende på dimlingene, og det ble gliper mellom tømmerstokkene.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Steen, Ola (1996). Hytter i tømmer/bindingsverk - Bind II - Byggtekniske detaljer. Tynset: Landbruksforlaget. ISBN 8252920594.
Karlsen, Edgar (1993). Lærebok i lafting. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200410064. | thumb|right|Dimling på laftverk. | 193,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigl%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter | 2023-02-04 | Hurtigløp på skøyter | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter'] | Hurtigløp på skøyter er en idrettsgren hvor utøverne konkurrerer om å gå på skøyter på isen så fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner på en rundbane, der løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp).
Andre former for skøyteløp, er kortbaneløp og langløp (maraton). I begge disse øvelsene starter løperne sammen og rekkefølgen over målstreken avgjør.
På norsk brukes betegnelsen hurtigløp på skøyter om konkurranser på en lang rundbane (400 m). I enkelte engelsktalende områder skilles det mellom long track speed skating og short track speed skating (kortbaneløp). Det internasjonale skøyteforbundet, ISU, som er det øverste organ for begge grener, bruker imidlertid betegnelsene speed skating og short track speed skating, og det er også disse betegnelsene som brukes av IOK i det olympiske programmet.
| Hurtigløp på skøyter er en idrettsgren hvor utøverne konkurrerer om å gå på skøyter på isen så fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner på en rundbane, der løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp).
Andre former for skøyteløp, er kortbaneløp og langløp (maraton). I begge disse øvelsene starter løperne sammen og rekkefølgen over målstreken avgjør.
På norsk brukes betegnelsen hurtigløp på skøyter om konkurranser på en lang rundbane (400 m). I enkelte engelsktalende områder skilles det mellom long track speed skating og short track speed skating (kortbaneløp). Det internasjonale skøyteforbundet, ISU, som er det øverste organ for begge grener, bruker imidlertid betegnelsene speed skating og short track speed skating, og det er også disse betegnelsene som brukes av IOK i det olympiske programmet.
== Historie ==
Arkeologiske studier tyder på at det i mer enn 4000 år har vært brukt skøytelignende fottøy for å ta seg frem over isen. Den første typen skøyter var leggbein fra storfe som ble slipt og bearbeidet og bundet fast til skoen, såkalte islegger. Ifølge Snorre mente Øystein Magnusson at det ikke var noen som kunne kappes ham i å gå på islegger, mens broren Sigurd Jorsalfare «ikke [gikk] bedre enn et naut».Den første kjente konkurransen ble holdt i England i 1763, og på 1800-tallet ble det holdt konkurranser i både England, Nederland, Norge, Tyskland og i Nord-Amerika. Trijntje Pieters Westra vant i 1805 det første offisielle hurtigløp på skøyter for kvinner i Nederland. Norges første organiserte skøyteløp ble holdt av
Christiania Turnforening på sjøisen utenfor Akershus festning den 1. mars 1863 med 10 000 tilskuere. Året etter ble Christiania Skøjteklub stiftet, sannsynligvis den eldste skøyteklubben i verden.I 1884 ble Axel Paulsen utropt til «The Amateur Champion Skater of the World» etter å ha vunnet et løp over 25 engelske mil i New York. Denne tittelen forsvarte han året etter etter en duell mot den nederlandske mesteren Renke van der Zee over 3 engelske mil i Frognerkilen den 26. februar 1885. Det skal ha vært 30 000 tilskuere tilstede på dette arrangementet.
I årene 1889 til 1892 ble det invitert til verdensmesterskap i Amsterdam, men det var først i 1891 man klarte å kåre en vinner i amerikaneren Joseph F. Donoghue; mesterskapene i 1889 og 1890 endte uavgjort fordi ingen løper klarte å vinne 3 distanser. I 1892 ble mesterskapet avlyst pga. mildvær.I juli 1892 ble det internasjonale skøyteforbundet, ISU, stiftet i Scheveningen i Nederland, dog uten norsk representasjon. Her ble det satt ned konkurranseregler for skøyteløp; bl.a ble de metriske klassiske distansene 500 m, 1 500 m, 5 000 m og 10 000 m innført, og 400 m-banen ble gjort til standard. I 1893 ble det første offisielle verdensmesterskapet avholdt på Museumsplein i Amsterdam, med nederlandske Jaap Eden som vinner.
Norges Skøyteforbund (NSF) ble stiftet 27. februar 1893 og er Norges nest eldste særforbund. Arbeidernes Idrettsforbund (stiftet 1924, slått sammen med Norges Landsforbund for Idræt til Norges Idrettsforbund i 1940) hadde også hurtigløp som en av sine viktigste idretter.
== Konkurranseform ==
I hurtigløp på skøyter starter løperne parvis i adskilte baner, og det konkurreres på tid. Det konkurreres både på enkeltdistanser og sammenlagt over flere løp. I enkeltdistansekonkurranser er det den løperen med best tid på distansen som vinner. I sammenlagtkonkurranser gås det flere løp, og i hvert av løpene blir løperens tid omregnet til gjennomsnittlig 500 m-tid og summert. Vinneren er den løperen som har fullført alle distansene med lavest totalpoengsum.Distansene som gås i hurtigløp på skøyter er 100 m, 500 m, 1 000 m, 1 500 m, 3 000 m, 5 000 m og 10 000 m. I lokale og nasjonale løp gås det gjerne andre distanser i ungdomsklassene, f.eks. 400 m, og det registreres også uoffisielle verdensrekorder over 1 engelsk mil og timesløp.
Under allround-konkurranser gås distansene 500 m, 3 000 m, 1 500 m og 5 000 m for kvinner (liten firkamp), og 500 m, 5 000 m, 1 500 m og 10 000 m for menn (stor firkamp). I sprint-konkurranser over to dager gås distansene 500 m, 1 000 m, 500 m og 1 000 m (sprintfirkamp).
=== Lagkonkurranse ===
Lagkonkurransen er en relativt ny konkurranseform i hurtigløp på skøyter. Løpet arrangeres normalt som et forfølgelsesløp der hvert lag består av 3 (eller 4) løpere som går sammen. Lagene starter samtidig midt på langsiden på hver side av banen. Under lagkonkurransen går det bare med en løpebane (dvs. kun innersvinger). Lagets sluttid bestemmes av tredje løper i mål. I internasjonale mesterskap og verdenscup er det 3 løpere på hvert lag, der damene går 6 runder og herrene går 8 runder.
Stafett er en annen konkurranseform i ISUs reglement, men dette er en øvelse som ikke er mye brukt.
=== Kvartettstart ===
Normalt går to og to løpere parvis, men under enkelte stevner kan løpene organiseres som såkalt kvartettstart, der to par går samtidig. Dette gjøres ved at ett av parene starter først. Når disse har kommet av gårde kalles det andre paret frem til start, og disse sendes av gårde når det første paret har gått ca. en halv runde. Dersom det blir feilstart i det andre paret i kvartetten, må dette paret vente til første par har passert før startprosedyren kan gjentas.
== Banen ==
En standardbane for hurtigløp på skøyter er i henhold til ISUs regelverk en rundbane med to konkurransebaner og en total lengde mellom 333 1/3 m og 400 m. Banens kurver er på 180° der indre banes radius er mellom 25 m og 26 m. Konkurransebanenes bredde er 4 m. På den ene langsiden (vekslingssiden) skal det være et krysningsfelt over hele langsidens lengde.Til internasjonale mesterskap skal banen være 400 m lang, og ha en (minst) 4 m bred oppvarmingsbane innenfor indre bane. I olympiske leker er det i tillegg krav om at banen skal være innebygd.Konseptet med to adskilte konkurransebaner i en rundbane med krysning på den ene langsiden ble utviklet på Hamar i 1880-årene, og fikk navnet Hamar-systemet.
=== Oppmåling og merking ===
Konkurransebanene avgrenses av malte punkter i isen. I svingene brukes også gummiklosser; disse er plassert med 50 cm mellomrom de første 15 m av svingen, og med 2 m mellomrom i den resterende delen. Det brukes ikke gummiklosser på langsidene. Inngangene til svingene markeres med en 20–25 cm høy kjegle.Snøkanter brukes fortsatt til en viss grad på utendørsbaner, men på grunn av faren for at snøen kan fryse fast i isen, er ikke dette hensiktsmessig når det er mildt i været.
Banen måles en halv meter inn i banen. Banens totale lengde er den lengden en løper går når han tilbakelegger en runde med veksling, det vil si lengden av to langsider, en innersving og en yttersving, samt den ekstra distansen man bruker av å gå diagonalt på vekslingssiden; på en normalbane tilsvarer dette 7 cm.
På 400 m-bane med innersving-radius 25 m, er langsidene 113,57 m lange
På 400 m-bane med innersving-radius 25,5 m, er langsidene 112,00 m lange
På 400 m-bane med innersving-radius 26 m, er langsidene 110,43 m lange
=== Alternative banelengder ===
Utover standardbanen gir ISUs reglement åpninger for alternative banelengder for hurtigløp på skøyter. Kravene er at banen skal være minst 200 m lang, en svingradius i indre bane på 15 m, et krysningsområde på 40 m og bredde på løpsbanene 2 m.
== Funksjonærer ==
Ved offisielle skøytestevner skal det være forskjellige funksjonærer for å bevare fair play og for å påse at konkurransereglene blir fulgt. Disse funksjonærene er fire hovedfunksjonærer utnvent av arrangørforbund: overdommer (tidligere kalt oppmann) og dens assistent samt starter og dens assistent. I tillegg er det flere banedommere (svingdommere, måldommer og vekslingskontrollør), og ved stevnet er det også behov for tidtakere, rundeanviser og protokollfører.
== Mesterskap ==
Følgende verdensmesterskap på skøyter blir avholdt årlig:
VM allround er blitt arrangert siden 1889 for menn, siden 1936 for kvinner. Frem til og med 1995 var dette separate arrangementer, siden har disse blitt avholdt samtidig. VM-arrangementene i årene 1889-1892 var uoffisielle mesterskap, men har i ettertid blitt gjort offisielle.
VM sprint for damer og menn ble arrangert første gang i 1970. Fra 1972 fikk disse arrangementene offisiell status.
VM enkeltdistanser for damer og menn ble arrangert første gang i 1996. Dette holdes ikke i år med olympiske leker.Hurtigløp på skøyter har vært olympisk gren siden oppstarten av vinterlekene i 1924. Kvinnene kom med først i 1960 (i 1932 var hurtigløp for kvinner oppvisningsgren). Hurtigløp på skøyter skulle være på programmet under OL i Berlin i 1916, men disse lekene ble avlyst på grunn av første verdenskrig. Under OL konkurreres det på enkeltdistanser, men i 1924 ble det også utdelt sammenlagtmedaljer.
EM allround har blitt arrangert siden 1891 for menn og siden 1970 for damer. Frem til og med 1989 var dette separate arrangementer.
== Verdenscup ==
Verdenscupen på skøyter er en serie av internasjonale skøytekonkurranser som årlig arrangeres av det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Sesongen 1985/86 ble Verdenscupen på skøyter startet med det første offisielle stevnet arrangert 23. – 24. november 1985 på Leangen Kunstis, i Trondheim. Til å begynne med var ikke verdenscupen veldig populær verken blant løpere eller publikum.
Fra sesongen 2009/10 konkurrerer løperne i fire grener, 500 m, 1000 m, 1500 m og langdistanser (5000 m og 10 000 m for menn, 3000 m og 5000 m for kvinner). I tillegg konkurrerer nasjonslag i lagtempo. Det er ingen samlet verdenscup slik som i alpint og langrenn. 100 m var verdenscupdistanse i seks sesonger fra 2003/04-sesongen, men eksperimentet ble avsluttet etter 2008/09-sesongen. Sesongene 2002/03 og 2003/04 prøvde de seg også med en sammenlagt-konkurranse på 1 av stevnene i sesongen, noe som var lite prioritert blant løperne. Sesongen 1988/89 inkluderte de også 3000m for herrer i langdistansecupen ved 2 av stevnene, men det ble med det for den distansen blant herrene som offisiell verdenscup-distanse.
Verdenscupen er hovedkvalifiseringen for VM på enkeltdistanser og OL.
== Konkurransearenaen ==
=== Innsjøer og naturisbaner ===
Skøyteløping foregikk frem til begynnelsen av 1900-tallet hovedsakelig på innsjøer eller i fjordarmer, men etterhvert ble det mer vanlig å anlegge baner på land for å få mer kontrollerte forhold. I Oslo ble skøyteløpene bragt på land i 1901 ved anleggingen av Gamle Frogner stadion, før den tid var Frognerkilen som ble brukt til skøyteløp.
To ganger har de olympiske skøyteøvelsene blitt arrangert på innsjøis, i 1936 i Garmisch-Partenkirchen og i 1956 i Cortina d'Ampezzo. Innsjøer brukes fortsatt til en viss grad for skøyteløp, i sesongen 2008/09 ble de nasjonale mesterskapene i både Argentina og Tsjekkia avholdt på innsjøis.
=== Kunstisbaner ===
Til tross for at det fantes skøytebaner med kunstfrossen is allerede på slutten av 1800-tallet, var det først på slutten av 1950-årene denne teknikken ble benyttet på baner til hurtigløp. Det første internasjonale mesterskapet på kunstis, var EM i 1959 på Nya Ullevi i Göteborg, hvor det var satt opp et mobilt fryseanlegg. I Squaw Valley i 1960 ble de olympiske konkurransene for første gang holdt på en kunstfrossen bane.
I 1966 fikk Norge sin første kunstfrosne bane for hurtigløp på skøyter på Valle Hovin stadion i Oslo. Per januar 2010 finnes det 17 kunstfrosne 400 m-baner i drift i Norge. Naturisbaner brukes så å si aldri lenger til internasjonale mesterskap og world cup-løp.
=== Innendørsbaner ===
Da Calgary i 1981 ble tildelt de olympiske vinterleker for 1988, søkte de ISU om å arrangere hurtigløpsøvelsene innendørs, i og 1984 tok byggingen av Olympic Oval til. I Øst-Berlin og Heerenveen startet de samtidig med å bygge tak over eksisterende kunstisbaner. Disse ble begge åpnet i november 1987; i Berlin ble det riktignok arrangert testløp under tak sesongen før, men da var ennå ikke veggene på plass. Innendørsbaner viste seg snart å bli en suksess; i tillegg til at man her er skjermet for vær og vind og kan gi jevne og mer rettferdige forhold for løperne, er det også mulig å holde en høyere lufttemperatur, noe som gir mindre luftmotstand. I dag er alle verdensrekordene satt på innendørsbaner; siste verdensrekord som ble satt utendørs (og på naturis) var ved amerikaneren Dan Jansen med 36,41 på 500 m den 25. januar 1992 i Davos.
Norges første innendørsbane var planlagt lagt til Halden, men da Lillehammer ble tildelt vinter-OL for 1994, ble disse planene skrinlagt, og byggingen av Vikingskipet på Hamar startet opp. Norges andre innendørsbane, Fosenhallen i Bjugn, ble åpnet i 2007. Høsten 2010 ble Norges tredje innendørsbane åpnet på Sørmarka utenfor Stavanger.
== Kringkasting ==
10. august 2011 ble det klart at NRK har sikret seg de norske TV-rettighetene til hurtigløp på skøyter frem til våren 2015.
== Se også ==
Liste over skøytebaner
Verdensrekorder på skøyter
Norske rekorder på skøyter
Liste over olympiske medaljevinnere i hurtigløp på skøyter (menn)
Liste over olympiske medaljevinnere i hurtigløp på skøyter (kvinner)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Bjørnsen (1992). 100 år på glattisen : 30 år bak mikrofonen. Oslo: Cappelen. ISBN 8202138256. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
Norges skøyteforbund; Samuelsen, Ørnulf (1973). Skøytehistorikk. Oslo. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
Amundsen, Finn (1948). Skøyte-boken: radiolytternes håndbok. Oslo: Eget forlag. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
Bryn, Yngvar (1924). Skøiteløpning. Kristiania: Aschehoug. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
(no) Hurtigløp i Store norske leksikon
Norges Skøyteforbund
(en) International Skating Union
Skøytemuseet på Frogner stadion – med flere artikler om skøytesportens historie | Hurtigløp på skøyter under vinter-OL Hurtigløp på skøyter har vært på det olympiske programmet for menn siden de første vinterlekene i Chamonix i 1924. Kvinner kom med i 1960 i Squaw Valley. | 193,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_DeWitt | 2023-02-04 | John DeWitt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Phillipsburg i New Jersey', 'Kategori:Sleggekastere fra USA'] | John Riegel DeWitt (født 29. oktober 1881, død 28. juli 1930) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
DeWitt vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass i sleggekast med 50,26 bak sin landsmann John Flanagan som vant på ny olympisk rekord 51,23
| John Riegel DeWitt (født 29. oktober 1881, død 28. juli 1930) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
DeWitt vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass i sleggekast med 50,26 bak sin landsmann John Flanagan som vant på ny olympisk rekord 51,23
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i friidrett, sleggekast USA
== Eksterne lenker ==
(en) John DeWitt – Olympics.com
(en) John DeWitt – Olympic.org
(en) John DeWitt – Olympedia
(en) John DeWitt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | John Riegel DeWitt (født 29. oktober 1881, død 28. | 193,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sean_Williams | 2023-02-04 | Sean Williams | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Sean Williams er navnet til flere personer:
Sean Williams (basketballspiller) (født 1986)
Sean Williams (forfatter) (født 1967), australsk forfatter | Sean Williams er navnet til flere personer:
Sean Williams (basketballspiller) (født 1986)
Sean Williams (forfatter) (født 1967), australsk forfatter | Sean Williams er navnet til flere personer: | 193,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pete_Domenici | 2023-02-04 | Pete Domenici | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. september', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 7. mai', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Albuquerque', 'Kategori:Senatorer fra New Mexico', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pietro Vichi «Pete» Domenici (født 7. mai 1932 i Albuquerque i New Mexico, død 13. september 2017 i Albuquerque) var en amerikansk republikansk senator som representerte delstaten New Mexico. Han satt i Senatet fra 1973 til 2009, den lengste kongresstjenesten i delstatens historie. Han stilte ikke til gjenvalg i 2008, og var ferdig i Senatet i januar 2009.
Han var ordfører i Albuquerque fra 1967 til 1970.
| Pietro Vichi «Pete» Domenici (født 7. mai 1932 i Albuquerque i New Mexico, død 13. september 2017 i Albuquerque) var en amerikansk republikansk senator som representerte delstaten New Mexico. Han satt i Senatet fra 1973 til 2009, den lengste kongresstjenesten i delstatens historie. Han stilte ikke til gjenvalg i 2008, og var ferdig i Senatet i januar 2009.
Han var ordfører i Albuquerque fra 1967 til 1970.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pete Domenici – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pete Domenici – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pete Domenici hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Pete Domenici – nettside hos Senatet. | Pietro Vichi «Pete» Domenici (født 7. mai 1932 i Albuquerque i New Mexico, død 13. | 193,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sefanjas_bok | 2023-02-04 | Sefanjas bok | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker i Det gamle testamente', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sefanja (hebraisk: צְפַנְיָה – Ṣĕfanyâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Sefanias) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamente. Den er den niende av de tolv mindre profetbøker, kommer etter Habakkuks bok og blir etterfulgt av Haggais bok. Forfatteren er som tittelen henviser til, tilskrevet profeten Sefanja, navnet har betydningen i retningen av «Jahve beskytter» eller «Jahve er skjult/i mørket».Profeten Sefanja virket i tiden til den rettskafne kong Josjia av Juda fra 640 til 609 f.Kr., men falske guder var tilstede i Jerusalem og Sefanja advarte om kommende undergang på «Herrens store dag» hvor Gud ville dømme nasjonene med brennende ild for å rense dem fra synd, ondskap og vold. Gud gjennomførte denne dom for å beskytte sin verden ved fjerne ondskap for alltid og skape et nytt Jerusalem for de trofaste gjenværende som vil blomstre i fred og lovprise ham. Boken er en kort bok, som behandler tre temaer: Domsord mot Judea og Jerusalem, noe som innebærer det kjente gammeltestamentlige temaet «Herrens dag», domsord mot andre nasjoner og til slutt frelsesord for Jerusalem og andre nasjoner.
| Sefanja (hebraisk: צְפַנְיָה – Ṣĕfanyâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Sefanias) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamente. Den er den niende av de tolv mindre profetbøker, kommer etter Habakkuks bok og blir etterfulgt av Haggais bok. Forfatteren er som tittelen henviser til, tilskrevet profeten Sefanja, navnet har betydningen i retningen av «Jahve beskytter» eller «Jahve er skjult/i mørket».Profeten Sefanja virket i tiden til den rettskafne kong Josjia av Juda fra 640 til 609 f.Kr., men falske guder var tilstede i Jerusalem og Sefanja advarte om kommende undergang på «Herrens store dag» hvor Gud ville dømme nasjonene med brennende ild for å rense dem fra synd, ondskap og vold. Gud gjennomførte denne dom for å beskytte sin verden ved fjerne ondskap for alltid og skape et nytt Jerusalem for de trofaste gjenværende som vil blomstre i fred og lovprise ham. Boken er en kort bok, som behandler tre temaer: Domsord mot Judea og Jerusalem, noe som innebærer det kjente gammeltestamentlige temaet «Herrens dag», domsord mot andre nasjoner og til slutt frelsesord for Jerusalem og andre nasjoner.
== Forfatterskap og datering ==
Bokens overskrift eller første avsnitt setter rammen for datering og bokens forfatter: «Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda.» Alt som er kjent om Sefanja, kommer fra dette avsnittet.Hans fars navn Kusji kan synes å vise til kusjitter, det vil si afrikanske folk i landene sør for oldtidens Egypt, eksempelvis Sudan og Etiopia. I de guddommelige truslene mot ulike folkeslag omtales også kusjitter. Selv om det har blitt forstått som en hentydning til at Sefanjas far var en svart jøde, mener Ehud Ben Zvi at basert på kontekst må «Kusji» bli forstått som personnavn og ikke en indikasjon på nasjonalitet.Som med mange andre profeter er det ingen eksterne bevis på direkte tilknytning av komposisjonen av boken med en profet ved navn Sefanja. En del bibelforskere, som Kent Harold Richards og Jason DeRouchie, forstår teksten i boken å reflektere en tid tidlig i styret til kong Josjia ( 640–609 f.Kr.) fra tiden før hans reformer i 622 f.Kr. fikk full effekt. i hvilket tilfelle må profeten ha bli født under styret til Manasse av Juda (698/687–642 f.Kr.). Andre forskere er samstemte i at minst deler av bok er postmonarkisk, det vil si datert til senere 586 f.Kr. da kongedømmet Judea falt under beleiringen av Jerusalem og ble erobret av Nebukadnesar II. Det er også forskere som mener at boken i stor grad ble skrevet av en historisk figur ved navn Sefanja og antyder at han kan ha vært en disippel av Jesaja ettersom begge bøker har et tilsvarende fokus på tøylesløs korrupsjon og urettferdighet i Judea.
== Hensikt ==
Sefanjas bok, i stor grad skrevet i kongetiden, da dens komposisjon i anledningen Judeas vegring mot å lyde dens religiøse forpliktelser til Guds pakt til tross for å ha erfart kongedømmet Israel bli nedkjempet og få sin befolkning ført bort til fangenskap i Babylon en generasjon eller to tidligere. Det var et fangenskap som den litterære tradisjon i Judea tilskrev Jahves raseri mot Israels ulydighet mot hans pakt. I denne historiske kontekst formanet Sefanja til underkastende lydighet til Jahve og sier at han da «kanskje» vil tilgi dem.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Attridge, Harold W.; Meeks, Wayne A., red. (2006): The HarperCollins Study Bible, rev. utg., New York: HarperCollins. ISBN 978-0061228407.
Berlin, Adele; Brettler, Marc Zvi; Fishbane, Michael, red. (2004): The Jewish Study Bible. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0195297515.
Carson, D.A.; Hess, Richard S.; Alexander, T.D.; Moo, Douglas J.; Naselli, Andrew David, red. (2015): NIV Zondervan Study Bible. Grand Rapids: Zondervan. ISBN 978-0310438335.
Grudem, Wayne; Dennis, Lane T.; Packer, J.I.; Collins, C. John; Schreiner, Thomas R.; Taylor, Justin, red. (2008): ESV Study Bible. Wheaton: Crossway. ISBN 978-1433502415.
Hvalvik, Reidar; Stordalen, Terje (1999): Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning, Oslo: Det Norske Bibelselskap, ISBN 82-541-0545-6
== Eksterne lenker ==
Sefanjas bok, Nettbibelen | Sefanja (hebraisk: – Ṣĕfanyâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Sefanias) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamente. Den er den niende av de tolv mindre profetbøker, kommer etter Habakkuks bok og blir etterfulgt av Haggais bok. | 193,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vinnere_av_F%C3%B8rermesterskapet_i_Formel_1 | 2023-02-04 | Liste over vinnere av Førermesterskapet i Formel 1 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-lister', 'Kategori:Konkurransevinnere'] | Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
| Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
== Sortert etter sesong ==
=== Noter til tabellen ===
* Indikerer at konstruktøren også vant konstruktørmesterskapet (avholdt siden 1958).
== Sortert etter fører ==
== Sortert etter nasjonalitet ==
== Sortert etter konstruktør ==
(Konstruktører i uthevet skrift kjører fortsatt aktivt idag)
== Sortert etter dekkprodusent ==
== Se også ==
Liste over vinnere av Konstruktørmesterskapet i Formel 1 | Formel 1-sesongen 1985 var den 36. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. | 193,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98l | 2023-02-04 | Øl | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øl'] | Øl er en form for alkoholholdig drikke brygget på korn.
| Øl er en form for alkoholholdig drikke brygget på korn.
== Etymologi ==
Ordet «øl» kommer av det norrøne ǫl, som i sin tur stammer fra germansk *alúþ- og er beslektet med det engelske ordet ale. Norrønt hadde også et annet ord, bjórr, et lånord fra vestgermansk *beura- og beslektet med blant annet tysk Bier, engelsk beer og fransk bière.I norsk middelalder ble sterkt mjød helst brukt til gjestebud, mens øl var en daglig drikk. Sterkt øl ble kalt bjórr, lett øl ble kalt munngått (eller damemunngått for den svakeste varianten).
== Historie ==
Øl er kjent fra oldtiden, og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. I Gilgamesj-eposet sies om villmannen Enkidu at han «visste ikke hvordan man spiser brød, eiheller hadde han lært å drikke øl». Men snart tømte han syv begre med øl, «hans hjerte ble lett, hans ansikt glødet, og han sang av glede». I Mesopotamia var humle ukjent, så ølet holdt seg ikke, men måtte drikkes snart. I Sumer rundt 2000 f.Kr. fantes det åtte slags byggøl og åtte slags hveteøl. Dette var tyktflytende, næringsrik drikke omtalt som «sterk» eller «rødbrun» eller «god mørk», populære også hos andre folkeslag. I det gamle Egypt drakk man heller øl enn vann som ofte var forurenset.I Norge hadde Gulatingsloven fra rundt år 1000 bestemmelser om streng straff for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.» I første omgang var altså boten på tre øre, det vil si verdien av en halv ku, men hvis en bonde fortsatte å se bort fra plikten til ølbrygging, steg straffen, og han kunne bli dømt utlegd og fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til jul de siste tre årene. Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen. Gulatingsloven opererer også med begrepet «ølførhet»: Ingen kan erklæres umyndig så lenge han har sitt vett, er hestefør og ølfør.
Enno ei ølgjerd har me lova å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signa det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um ikkje så vert gjort, skal det bøtast 3 merker til biskopen. Men um nokon sit soleis 3 vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene som me har lagt på for kristendommen vår, og han verts sannskyldig i det eig kongen vår halvt, men halvt biskopen. Men han har høve til å gå til skrifte og gjera kyrkjebot og verta verande i Noreg. Um han ikkje vil det, skal han fara ut or landeigni (riket) åt kongen vår.
I Norge ble det i høymiddelalderen importert en økende andel tysk øl og mjød. De første kommersielle bryggeriene ble etablert på 1500-tallet. Gulatingsloven hadde påbud om juleøl der mengden skulle tilsvare mannens og konens vekt i malt. Ved fødsler og gravferd («gravøl») ble det avholdt selskap med øl. «Barsel» er en forvanskning av ordet «barnsøl». I Bergen var det på 1500-tallet over 100 «ølstuer».På tinget 7. juni 1627 i Kjelvik stevnet futen i Finnmark bergensborgeren Anders Hansen for å ha spedd ut ølet han solgte med sjøvann. Tre samer fra Porsanger vitnet om dette, og sorenskriveren skrev i tingboken: «Som de da fikk merke, var det blandet med sjø, og da de drakk derav, var de nesten forgiven [forgiftet]». Handelsmannen ble dømt til å fri seg med en tolvmannsed, dvs at elleve menn og han selv skulle sverge på hans uskyld, eller han måtte betale en stor bot. Fusk med ølet var altså en alvorlig sak, for vanligvis var det bare ubotamål som stilte krav om tolvmannsed.I eldre tid ble norsk øl laget av bygg eller havre og tilsatt f.eks. bark for å gi brygget smak. Humle ble en del av oppskriften på 1100-tallet, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging.
Dansk øl ble brygget med pors og malurt, inneholdt lite alkohol og smakte surt. Folk kjøpte derfor heller tysk øl om de hadde råd, siden det var brygget med humle.Norsk øl brygges i dag vanligvis på humle og malt av bygg. Enkelte ølslag bruker hvete. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle. Tradisjonen med juleøl holdt seg lokalt frem til innpå 1900-tallet, men har overlevd bare øverst i Telemark og Hallingdal, innerst i fjordene på Vestlandet - og i Stjørdal, der ølet har mye røyksmak pga måten maltet er tørket på. Kveik har mer fruktsmak, og gjærer på få dager. På primstaven er juledag merket med et ølhorn, og 13. januar når julen er over, markeres med et ølhorn snudd opp ned. Øl laget på tradisjonelt vis har en alkoholprosent på mellom 6,5 og 12 %. Av den grunn ble det fra 1993 forvist til Vinmonopolet, mens man utviklet et svakere juleøl som kunne selges fra butikk. I vikingtiden «drakk» man jul.Humle er den dyreste ingrediensen i ølbrygging, og var blant annet avgjørende ved brygging av India Pale Ale, som ble brygget i Storbritannia og nådde frem til salgsstedet i India ca. tolv måneder senere. Det høye humleinnholdet gjorde smaken overveldende bitter i ferskt øl, men når det kom frem etter å ha krysset ekvator to ganger, var smaken mildnet til noe som av flere beskrives som «hvitvin».Fatøl brukes i dag ofte om øl lagret på tanker. Tradisjonelt dreide det seg om øl lagret på eikefat. Denne lagringen gjorde at ølet fikk en noe dypere farge enn pils, og mer utpreget smak.
I Norge er det tradisjon for lokale bryggerier, selv om større selskaper i stor grad har tatt over. Det største norske bryggeriet er i dag Ringnes, som i sin tur er eid av danske Carlsberg. Andre store bryggerier er Hansa og Aass. Mesteparten av ølet som blir solgt i Norge er norskbrygget pilsnerøl. Mest solgt er danske Tuborg.
=== Renhetsloven ===
I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» som ble innført i Bayern 23. april 1516. Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er gjær kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. Renhetsloven er ofte misforstått som et middel for å sikre ølets kvalitet, dette stemmer ikke. Renhetsloven var mer et politisk pressmiddel for å sikre at hvete og andre kornslag var forbeholdt matvarer.12. mars 1987 besluttet Den europeiske unions domstol at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for internasjonal handel med øl. I Norge ble loven opphevet i 1994, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser, som ris, mais eller sukker, til erstatning for noe av maltet.
== Overgjæret, undergjæret og spontangjæret øl ==
Øl deles inn i to hovedkategorier, lager og ale, der gjærtypen er blant faktorene som skiller de to. Lager, med pils som den vanligste undergruppen, er undergjæret, mens ale lages med overgjæring.
=== Undergjæret øl ===
Undergjæring vil si at gjæren faller til bunn i tanken og jobber seg oppover (bryter ned sukkerartene fra maltet). Tankene er derfor koniske i bunnen, hvilket gjør det enkelt å fjerne gjæren. Undergjæret øl gjærer langsomt (alt fra 6 uker til 6 måneder) ved lav temperatur (3,5-15 grader celsius). Metoden ble først benyttet i Bayern i Tyskland, der ølet ble lagret i kalde huler. Metoden ble først vitenskapelig dokumentert da Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark lyktes i å isolere en enkelt gjærcelle i 1840.
==== Øltyper - undergjærede ====
=== Overgjæret øl ===
Overgjæret øl gjærer hurtig (typisk 5-12 døgn) ved omkring 18-22 grader celsius. Det kalles overgjæret fordi gjæren ligger som et lag på toppen av ølet under gjæringen, i motsetning til undergjæret hvor gjæren fermenterer fra bunn til topp. Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat. Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den varme gjæringen og særlige gjærstammer. Overgjæring er mindre egnet til å omdanne sukker til alkohol, og vil derfor etterlate mer restsukker.
==== Øltyper - overgjærede ====
=== Spontangjæret øl ===
Spontangjæret øl gjæres ved villgjær i luften, uten at vørteren tilsettes eget gjær. Typisk spontangjæret øl er belgisk lambic og geuze.
== Verdens sterkeste øl ==
I 2009 lanserte det skotske bryggeriet BrewDog ølet Tactical Nuclear Penguin med en alkoholstyrke på 32%. Dette ble regnet som verdens sterkeste øl fram til da, etter at det tyske bryggeriet Schorschbräu hadde hatt et øl med en styrke på 31 %. Schorschbräu svarte da med Schorschbock, et brygg på 40 %, noe som var rekorden i to uker, fram til BrewDog produserte ølet Sink the Bismarck med en alkoholstyrke på 41 % . Schorschbräu svarte da med en versjon av Schorschbock på 43 % BrewDog tok tilbake ledelsen med ølet The End of History på 55 %, og sa samtidig at de med dette gav seg i konkurransen. Schorschbräu svarte med Schorschbock 57 % finis coronat opus. I 2012 kom så det skotske bryggeriet Brewmeister med ølet Armageddon på 65 %, som nå er verdens sterkeste øl.Bryggeriet Koelscip har laget to øl på 45 og 60 % som kom inn mot slutten av kappløpet, men disse blir ikke anerkjent i alle ølkretser, da det har blitt reist tvil om de er blandet med brennevin..
Disse ølene er ikke brygget til så høy styrke, men destillert ved hjelp av nedfrysing og opptining, en prosess som gjør at en ikke ender med kun sprit, men også store deler av det opprinnelige ølet, for eksempel karbohydrater av forskjellig slag og ikke minst humle.
== Ølmerker/bryggerier/ølguide ==
=== Europa ===
Bryggeri- og drikkevareforeningen (Norge)
Liste over norske bryggerier
Øl i Danmark
==== Tyskland ====
Augustiner Bräu
Beck's
Bitburger
Erdinger
Flensburger
Hasseröder
Henninger
Hofbräu
Holsten
Jever
Löwenbräu
Maisel
Pilsator
Radeberger
Rex Pilsner
Schultheiss
Warsteiner
==== Andre ====
Amstel (Nederland)
Birra e Pejës (Kosovo)
Brasserie Saint-Germain (Frankrike)
Březňák (Tsjekkia)
Budweiser Budvar (Tsjekkia)
Estrella Damm (Spania)
Fuller's (Storbritannia)
Gambrinus (Tsjekkia)
Grolsch (Nederland)
Guinness (Irland)
Heineken (Nederland)
Jupiler (Belgia)
Kriek (Belgia)
Kronenbourg (Frankrike)
Meteor (Portugal)
Murphy's (Irland)
Mythos (Hellas)
Newcastle Brown Ale (Storbritannia)
Niksic (Montenegro)
Ožujsko (Kroatia)
Peroni (Italia)
Pilsner Urquell (Tsjekkia)
Saku (Estland)
Šariš (Slovakia)
Stella Artois (Belgia)
Superbock (Portugal)
Švyturys (Litauen)
Tetley (Storbritannia)
Tyskie (Polen)
Wells & Young's (Storbritannia)
Zagorka (Bulgaria)
Zlatý Bažant (Slovakia)
Żywiec (Polen)
=== Utenfor Europa ===
==== Mexico ====
Bohemia
Corona
Dos Equis
Negra Modelo
Sol
==== USA ====
Amerikansk Budweiser
Lone Star
Miller
Pabst Blue Ribbon
Rolling Rock
Sam Adams
Shiner
Yuengling
==== Andre ====
Angkor (Kambodsja)
Beer Chang (Thailand)
Belikin (Belize)
Bintang (Indonesia)
Club Colombia (Colombia)
Cusqueña (Peru)
Foster (Australia)
Goldstar (Israel)
Kirin (Japan)
Leo beer (Thailand)
Molson (Canada)
Red Stripe (Jamaica)
San Miguel (Filippinene)
Singha (Thailand)
Taj Mahal (India)
Thai beer (Thailand)
Tiger Beer (Singapore)
Toña (Nicaragua)
Yanjing (Folkerepublikken Kina)
== Se også ==
Ølagent
Ølets historie
Ølkanne
Fargen på øl
== Referanser ==
== Litteratur ==
Johnsen, Vidar og Mortensen, Hylje (2009): Norsk øl. Tun forlag . ISBN 978-82-529-3286-7
Vogt, Nils red.(1921): Scous bryggeri. Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921. Kristiania.
== Eksterne lenker ==
Norbrygg – Norsk hjemmebryggerforening som bl organiserer NM i hjemmebrygging
How to brew – Innføring i hjemmebrygging av øl av John Palmer
Svensk artikkel om mjødets og ølets historie
BeerSci - Hva er forskjellen på en lager og en ale? | Undergjæret øl er øl som har blitt gjæret i flere uker på temperaturer fra rundt 5 til 13 °C. Undergjæring betyr at man gjærer ølet på en lavere temperatur enn om man overgjærer. | 193,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Mitchel | 2023-02-04 | James Mitchel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Diskoskastere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra County Tipperary', 'Kategori:Sleggekastere fra USA'] | James Sarsfield Mitchell (født 30. januar 1864 i Emly i County Tipperary, død 3. juli 1921) var en irskfødt amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Mitchell vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i vektkasting, han kastet den 56 pund (25,4 kg) tunge vekten 10,13 meter, tre centimeter kortere en sølvvinneren og landsmannen John Flanagan. Vant gjorde canadiske Étienne Desmarteau med 10,46 som var olympisk rekord.
| James Sarsfield Mitchell (født 30. januar 1864 i Emly i County Tipperary, død 3. juli 1921) var en irskfødt amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Mitchell vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i vektkasting, han kastet den 56 pund (25,4 kg) tunge vekten 10,13 meter, tre centimeter kortere en sølvvinneren og landsmannen John Flanagan. Vant gjorde canadiske Étienne Desmarteau med 10,46 som var olympisk rekord.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i friidrett, vektkast USA
== Eksterne lenker ==
(en) James Mitchel – Olympics.com
(en) James Mitchel – Olympic.org
(en) James Mitchel – Olympedia
(en) James Mitchel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James Mitchel – databaseOlympics.com (arkivert) | James Sarsfield Mitchell (født 30. januar 1864 i Emly i County Tipperary, død 3. | 193,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Morten_Eek | 2023-02-04 | Karl Morten Eek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FK Bodø/Glimt', 'Kategori:Fotballspillere for Løv-Ham Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Nybergsund IL-Trysil', 'Kategori:Fotballspillere for Steinkjer FK', 'Kategori:Fotballspillere for Umeå FC', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Sverige', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune'] | Karl Morten Røvik Eek (født 25. juni 1988) er en norsk fotballspiller som fra 7. januar 2019 er klubbløs.Han har tidligere vært kaptein for Steinkjer. Karl Morten Eek var også på prøvespilling i Rosenborg før han skrev under for Bodø/Glimt. Han spilte i en treningskamp for Bodø/Glimt mot Rosenborg i januar 2008 da han var på prøvespill for Bodø/Glimt. Den 19. november 2008 offentliggjorde klubben at Eek hadde signert en kontrakt som varer ut 2011-sesongen.Bodø/Glimts trener Kåre Ingebrigtsen har fulgt Eek siden han ble imponert over spillet hans mens han var Ranheim-trener i 2007-sesongen. Karl Morten Eek debuterte i Tippeligaen mot Aalesund da han kom i for Stig Johansen ni minutter for slutt.
Den 3. august 2009 ble Eek lånt ut til Nybergsund ut 2009-sesongen. Foran 2010-sesongen prøvespilte Eek for Løv-Ham med tanke på et lån fra Bodø/Glimt. Den 20. mars 2010 ble det klart at Eek ble lånt ut til Løv-Ham for 2010-sesongen. I 2011 skrev Eek under for den svenske klubben Umeå som trer i kraft fra 2012.
| Karl Morten Røvik Eek (født 25. juni 1988) er en norsk fotballspiller som fra 7. januar 2019 er klubbløs.Han har tidligere vært kaptein for Steinkjer. Karl Morten Eek var også på prøvespilling i Rosenborg før han skrev under for Bodø/Glimt. Han spilte i en treningskamp for Bodø/Glimt mot Rosenborg i januar 2008 da han var på prøvespill for Bodø/Glimt. Den 19. november 2008 offentliggjorde klubben at Eek hadde signert en kontrakt som varer ut 2011-sesongen.Bodø/Glimts trener Kåre Ingebrigtsen har fulgt Eek siden han ble imponert over spillet hans mens han var Ranheim-trener i 2007-sesongen. Karl Morten Eek debuterte i Tippeligaen mot Aalesund da han kom i for Stig Johansen ni minutter for slutt.
Den 3. august 2009 ble Eek lånt ut til Nybergsund ut 2009-sesongen. Foran 2010-sesongen prøvespilte Eek for Løv-Ham med tanke på et lån fra Bodø/Glimt. Den 20. mars 2010 ble det klart at Eek ble lånt ut til Løv-Ham for 2010-sesongen. I 2011 skrev Eek under for den svenske klubben Umeå som trer i kraft fra 2012.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karl Morten Eek – Transfermarkt
(en) Karl Morten Eek – FBref
Altomfotball.no – Biografi | | fødtsted = Sparbu | 193,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rauda_(Gausdal) | 2023-02-04 | Rauda (Gausdal) | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Gausdal', 'Kategori:Gudbrandsdalslågen'] | Rauda (også skrevet Raua) er en liten elv i Gausdal kommune som renner fra Raudsjøen til Gausa i Østre Gausdal. Elva er 4,95 km lang (10,95 km regnet fra øverste kilde), og har et nedbørfelt på 20,28 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,29 m³/s.Over Raudsjøen heter elva Fjellbekken, som begynner som to mindre bekker, en med utspring nordvest for Veslesætra og den andre fra Åbortjønna. Fra Raudsjøen renner elva mot sørøst og faller bratt ned mot dalbunnen. Her blir fallet roligere og etter en drøy kilometer munner den ut i Gausa nær Østre Gausdal kirke.
Rauda er utbygd til kraftproduksjon i Raua kraftverk. Rauda følger den gamle kirkevegen ned fra Lieshøgda.
| Rauda (også skrevet Raua) er en liten elv i Gausdal kommune som renner fra Raudsjøen til Gausa i Østre Gausdal. Elva er 4,95 km lang (10,95 km regnet fra øverste kilde), og har et nedbørfelt på 20,28 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,29 m³/s.Over Raudsjøen heter elva Fjellbekken, som begynner som to mindre bekker, en med utspring nordvest for Veslesætra og den andre fra Åbortjønna. Fra Raudsjøen renner elva mot sørøst og faller bratt ned mot dalbunnen. Her blir fallet roligere og etter en drøy kilometer munner den ut i Gausa nær Østre Gausdal kirke.
Rauda er utbygd til kraftproduksjon i Raua kraftverk. Rauda følger den gamle kirkevegen ned fra Lieshøgda.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Nordvest for Veslesætra | 193,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Gunn | 2023-02-04 | Adam Gunn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Mangekjempere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Highland'] | Adam Beattie Gunn (født 24. desember 1872 i Golspie i Skottland, død 1934) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Gunn vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass i tikamp bak britiske Tom Kiely. Tikampen besto av øvelsene 100 yards, kulestøt, høydehopp, 880 yards kappgang, sleggekast, stavsprang, 120 yards hekk, vektkasting (25,4 kg) og 1 engelsk mil.
| Adam Beattie Gunn (født 24. desember 1872 i Golspie i Skottland, død 1934) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Gunn vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass i tikamp bak britiske Tom Kiely. Tikampen besto av øvelsene 100 yards, kulestøt, høydehopp, 880 yards kappgang, sleggekast, stavsprang, 120 yards hekk, vektkasting (25,4 kg) og 1 engelsk mil.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i friidrett, tikamp USA
== Eksterne lenker ==
(en) Adam Gunn – Olympedia
(en) Adam Gunn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Adam Gunn – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Adam Gunn – Track and Field Statistics | Adam Beattie Gunn (født 24. desember 1872 i Golspie i Skottland, død 1934) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. | 193,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raudsj%C3%B8en | 2023-02-04 | Raudsjøen | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Innlandet)', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Innsjøer i Gausdal', 'Kategori:Reservoarer i Innlandet', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vorma-Lågenvassdraget'] | For innsjøen med samme navn i Enebakk i Akershus, se Raudsjøen (Enebakk).Raudsjøen er den største innsjøen i Gausdal kommune i Innlandet. Den ligger i Østre Gausdal, sør for Bjørga, og har et areal på 1,1 km². Innsjøen er reguleringsmagasin for Raua kraftverk og det går en rørgate fra sjøen til kraftverket nede i bygda. Vannstanden i sjøen reguleres mellom 720,5 og 714 meter over havet, noe som gir et magasinvolum på 5 millioner kubikkmeter. Raudsjøen er også en meget fin badeplass på sommeren med vanntemperaturer ofte opp i noen og tjue grader.
Raudsjøen er nevnt på en runestein funnet nedenfor Lie gard, hvor det står: «Eilifr Elg bar fiski rausjø».
| For innsjøen med samme navn i Enebakk i Akershus, se Raudsjøen (Enebakk).Raudsjøen er den største innsjøen i Gausdal kommune i Innlandet. Den ligger i Østre Gausdal, sør for Bjørga, og har et areal på 1,1 km². Innsjøen er reguleringsmagasin for Raua kraftverk og det går en rørgate fra sjøen til kraftverket nede i bygda. Vannstanden i sjøen reguleres mellom 720,5 og 714 meter over havet, noe som gir et magasinvolum på 5 millioner kubikkmeter. Raudsjøen er også en meget fin badeplass på sommeren med vanntemperaturer ofte opp i noen og tjue grader.
Raudsjøen er nevnt på en runestein funnet nedenfor Lie gard, hvor det står: «Eilifr Elg bar fiski rausjø».
== Fiske ==
Innsjøen hadde tidligere en fin ørret-bestand, men denne ble borte på grunn av utsetting av gjedde. Når dette var er litt usikkert, men ryktet vil ha det til at en guttunge fra husmannsplassen Homb under Lie hadde vært på Raudsjøen og tjuvfisket. Bonden på Lie oppdaget dette og var rasende over dette. Noen år gikk og guttungen fra Homb skulle emigrere til Amerika. Han ville gjøre bot for seg og la igjen et notat til bonden på Lie da han dro: «7 fisk tok eg, 7 fisk la eg attende». Problemet var at han satte ut gjedde. Det hadde vært bedre om han hadde tent på husene på garden sa bonden i ettertid. Dermed ble gjedda den ledende fisken i Raudsjøen. Ryktene vil ha det til at den største gjedda som har blitt tatt var 24 kilo, tatt i 1954. Det er også en liten bestand av abbor og sik på Raudsjøen.
== Referanser == | Raudsjøen er den største innsjøen i Gausdal kommune i Innlandet. Den ligger i Østre Gausdal, sør for Bjørga, og har et areal på 1,1 km². | 193,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenneth_Welsh | 2023-02-04 | Kenneth Welsh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske skuespillere', 'Kategori:Dødsfall 5. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of Canada', 'Kategori:Personer fra Edmonton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Twin Peaks-skuespillere'] | Kenneth Welsh (1942–2022) var en kanadisk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks.
Han medvirket i over 240 film- og TV-produksjoner, samt over 100 sceneproduksjoner i løpet av karrieren.
| Kenneth Welsh (1942–2022) var en kanadisk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks.
Han medvirket i over 240 film- og TV-produksjoner, samt over 100 sceneproduksjoner i løpet av karrieren.
== Biografi ==
Welsh ble født i Edmonton, Alberta i Canada. Han studerte drama ved National Theatre School of Canada.Han filmdebuterte i den kanadiske dokumentariske kortfilmen The Overfamiliar Subordinate (1965), og TV-debuterte i en birolle i den kanadiske TV-filmen The Three Musketeers (1969). Han hadde sin spillefilmdebut i 1974 i liten birolle i den ukjente franske filmen Piaf. Han medvirket deretter i filmer som blant annet Phobia (1980), Of Unknown Origin (1983), Heartburn (1986), Crocodile Dundee II (1988), Death Wish V: The Face of Death (1994), Timecop (1994), The Day After Tomorrow (2004) og The Aviator (2004). Han siste film var den norsk-kanadisk filmen The Middle Man regissert av Bent Hamer (2021).
Welsh hadde flest oppdrag for TV, inkludert en rekke TV-filmer, deriblant som Dr. Watson i den kanadiske The Hound of the Baskervilles (2000), The Royal Scandal (2001) og The Case of the Whitechapel Vampire (2002). Han har portrettert personer som Thomas E. Dewey, Colin Thatcher, Harry S. Truman, Thomas Edison og James Baker. Han er mest kjent fra rollen som den sinnssyke tidligere CIA-agenten Windom Earle i tv-serien Twin Peaks (1990-1991). Han har også hatt gjesteroller i en rekke tv-serier, deriblant The Twilight Zone, X-files, Law & Order, Stargate Atlantis, The Blacklist og Star Trek: Discovery.
== Priser ==
Han har vunnet fire Gemini Awards og en Genie Award.I 2003 ble han tildelt Order of Canada.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kenneth Welsh på Internet Movie Database
(sv) Kenneth Welsh i Svensk Filmdatabas
(da) Kenneth Welsh på Filmdatabasen
(da) Kenneth Welsh på Scope
(fr) Kenneth Welsh på Allociné
(en) Kenneth Welsh på AllMovie
(en) Kenneth Welsh hos The Movie Database
(en) Kenneth Welsh hos Internet Broadway Database | Kenneth Welsh (1942–2022) var en kanadisk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks. | 193,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Truxtun_Hare | 2023-02-04 | Truxtun Hare | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Kulestøtere fra USA', 'Kategori:Mangekjempere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sleggekastere fra USA'] | Thomas Truxton Hare (født 12. oktober 1878, død 2. februar 1956) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1904 i St. Louis.
Hare vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1900 i Paris. Han kom på andreplass i sleggekast med 46,26 bak sin landsmann John Flanagan som kastet 51,01 som var ny olympisk rekord. Hare kom på åttendeplass i kulestøt og han deltok også i diskos
Fire år senere, under OL 1904 i St. Louis, kom han på tredjeplass i tikamp bak britiske Tom Kiely og Adam Gunn fra USA. Tikampen besto av øvelsene 100 yards, kulestøt, høydehopp, 880 yards kappgang, sleggekast, stavsprang, 120 yards hekk, vektkasting (25,4 kg) og 1 engelsk mil.
| Thomas Truxton Hare (født 12. oktober 1878, død 2. februar 1956) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1904 i St. Louis.
Hare vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1900 i Paris. Han kom på andreplass i sleggekast med 46,26 bak sin landsmann John Flanagan som kastet 51,01 som var ny olympisk rekord. Hare kom på åttendeplass i kulestøt og han deltok også i diskos
Fire år senere, under OL 1904 i St. Louis, kom han på tredjeplass i tikamp bak britiske Tom Kiely og Adam Gunn fra USA. Tikampen besto av øvelsene 100 yards, kulestøt, høydehopp, 880 yards kappgang, sleggekast, stavsprang, 120 yards hekk, vektkasting (25,4 kg) og 1 engelsk mil.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Sølv i friidrett, sleggekast USA
1904 St. Louis - Bronse i friidrett, tikamp USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Truxtun Hare – Olympics.com
(en) Truxtun Hare – Olympic.org
(en) Truxtun Hare – Olympedia
(en) Truxtun Hare – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Truxtun Hare – Track and Field Statistics | Thomas Truxton Hare (født 12. oktober 1878, død 2. | 193,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nordmenn_med_kamper_i_Premier_League | 2023-02-04 | Liste over nordmenn med kamper i Premier League | ['Kategori:Fotballister', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
| Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
== Før 1992-93 sesongen ==
Nordmenn med kamper i øverste divisjon i England før opprettelsen av Premier League, men som aldri spilte i Premier League
Einar Aas, Nottingham Forest. Debut 1981-03-2828. mars 1981 (mot Chelsea).
Åge Hareide, Manchester City, Norwich. Debut 1981-10-2424. oktober 1981 (mot Nottingham Forest).
Kjetil Osvold, Nottingham Forest, Leicester. Debut 1987-04-2525. april 1987 (mot Wimbledon).Nordmenn som debuterte i øverste divisjon i England før de spilte i Premier League
Erik Thorstvedt, Tottenham. Debut 1989-01-1515. januar 1989 (mot Nottingham Forest).
Erland Johnsen, Chelsea. Debut 1989-12-099. desember 1989 (mot QPR).
Gunnar Halle, Oldham. Debut 1991-08-1717. august 1991 (mot Liverpool).
Pål Lydersen, Arsenal. Debut 1992-03-2828. mars 1992 (mot Wimbledon).
== Liste sortert etter dato for debut ==
== Referanser == | 15. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 29. | 193,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cedric_Simmons | 2023-02-04 | Cedric Simmons | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for Chicago Bulls', 'Kategori:Basketballspillere for Cleveland Cavaliers', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Brunswick County i Nord-Carolina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Cedric «Ced» Tremaine Simmons er en amerikansk basketballspiller for klubben Peristeri Athens i Hellas. Han har tidligere spilt i NBA for klubbene New Orleans/Oklahoma City Hornets, Cleveland Cavaliers, Chicago Bulls og Sacramento Kings.
| Cedric «Ced» Tremaine Simmons er en amerikansk basketballspiller for klubben Peristeri Athens i Hellas. Han har tidligere spilt i NBA for klubbene New Orleans/Oklahoma City Hornets, Cleveland Cavaliers, Chicago Bulls og Sacramento Kings.
== Karriere ==
I 2006 ble Simmons rekruttert av New Orleans/Oklahoma City Hornets som 15. spiller i NBA. Han spilte for klubben i én sesong og rakk å spille i totalt 43 kamper for dem.
29. september 2007 ble Simmons byttet til Cleveland Cavaliers mot David Wesley, men etter bare fem måneder ble han den 21. februar 2008 byttet videre til Chicago Bulls sammen med Drew Gooden, Larry Hughes og Shannon Brown mot Ben Wallace og Joe Smith; byttet omfattet en opsjon for Cleveland Cavaliers til å velge ytterligere én spiller fra Chicago Bulls på et senere tidspunkt. Senere ble Simmons byttet til Sacramento Kings sammen med Drew Gooden, mot Brad Miller.
=== Statistikker fra Simmons' NBA-karriere ===
==== Sesongen ====
== Referanser ==
== Kilder ==
Cedric Simmons statistikker hos NBA
Cedric Simmons biografi hos NBA
== Eksterne lenker ==
(en) Cedric Simmons – FIBA
(en) Cedric Simmons – eurobasket.com
(en) Cedric Simmons – acb.com
(en) Cedric Simmons – Basketball-Reference.com | Cedric «Ced» Tremaine Simmons er en amerikansk basketballspiller for klubben Peristeri Athens i Hellas. Han har tidligere spilt i NBA for klubbene New Orleans/Oklahoma City Hornets, Cleveland Cavaliers, Chicago Bulls og Sacramento Kings. | 193,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RedOctane | 2023-02-04 | RedOctane | ['Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1999', 'Kategori:Opphør i 2010', 'Kategori:Selskaper fra USA', 'Kategori:Videospillutgivere'] | RedOctane var et amerikansk elektronikkunderholdningsselskap som er mest kjent for utgivelsen av Guitar Hero-serien. RedOctane ble et datterselskap av Activision i 2006, og lagt ned i 2010.
| RedOctane var et amerikansk elektronikkunderholdningsselskap som er mest kjent for utgivelsen av Guitar Hero-serien. RedOctane ble et datterselskap av Activision i 2006, og lagt ned i 2010.
== Historie ==
RedOctane ble etablert i 1999 av Kai Huang og Charles Huang og er best kjent for Guitar Hero spillene. I august 1999, begynte de som verdens første utleie sted for spill på nett. I 2000 utvidet de til å også lage videospilltilbehør, først ut var RedOctane dansematten som var mye bedre enn eksisterende produkter på den tiden. Senere ble de kjent for Ignition dansematten og andre videospilltilbehør som joysticks, trommer og guitarer for musikkspill.
I juni 2005 utvidet de til å utgi videospill. Deres første utgivelse var en PlayStation 2 versjon av In The Groove, et dansespill utviklet av Roxor Games, In The Groove var allerede etablert i arkadehaller.
RedOctane samarbeidet med utvikleren Harmonix Music Systems for å gi ut Guitar Hero i november 2005 til PlayStation 2. Musikkspillet viste seg å bli ekstremt populært, med over 30 lissensierte spillbare sanger med en spesialdesignet guitar peripheral. Spillet fikk gode anmeldelser fra anmeldere og fans, og oppfølgeren Guitar Hero II kom til PlayStation 2 i 2006 og deretter Xbox 360 i 2007. Oppfølgerne til serien kommer nå på flere andre konsoller. Teorien deres var at musikkspill måtte bli introdusert til et massemarked i USA og at et rockbasert spill med en gitarkontroll ville være den beste måten å introdusere slike spill.
I mai 2006, annonserte spillutgiveren Activision planer om å kjøpe opp RedOctane, noe som ble fullført 6. juni, 2006. Activision betalte nesten 100 millioner amerikanske dollar for RedOctane.
Etter at oppkjøpet fra Activision og splittelsen fra Harmonix, som begynte å utvikle Rock Band. RedOctane fikk Activision eide Neversoft (ansvarlig for Tony Hawk-serien) til å utvikle Guitar Hero III: Legends of Rock, som ble utgitt i november 2007.
I løpet av 26 måneder etter første utgivelse hadde Guitar Hero-serien solgt for over 1 milliard amerikanske dollar ifølge Kotaku.RedOctane og Neversoft fortsatte så med Guitar Hero World Tour, som ble lansert i USA oktober 2008. Den 11. februar 2010 kunngjorde Activision at RedOctane blir lagt ned.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | RedOctane var et amerikansk elektronikkunderholdningsselskap som er mest kjent for utgivelsen av Guitar Hero-serien. RedOctane ble et datterselskap av Activision i 2006, og lagt ned i 2010. | 193,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Captorhinider | 2023-02-04 | Captorhinider | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Utdødde krypdyr'] | Captorhinidene var en familie av primitive urreptiler som fantes fra slutten av karbon
og frem til siste del av perm. Gruppen var anatomisk konservativ og hadde et kompakt og solid kranium. De siste representantene fra perm er stort sett like de tidlige formene. Flere av gruppens medlemmer ernærte seg på planteføde, og den største kjente arten, Moradisaurus grandis, kunne bli opptil 2 meter lang.
| Captorhinidene var en familie av primitive urreptiler som fantes fra slutten av karbon
og frem til siste del av perm. Gruppen var anatomisk konservativ og hadde et kompakt og solid kranium. De siste representantene fra perm er stort sett like de tidlige formene. Flere av gruppens medlemmer ernærte seg på planteføde, og den største kjente arten, Moradisaurus grandis, kunne bli opptil 2 meter lang.
== Bygning og levevis ==
Alle capthorinidene var ganske like av bygning. De eldste formene var små dyr 15 til 30 cm, og så ut som litt kompakte firfisler. Selv om små firfisleliknende dyr finnes blant andre, samtidige grupper, hadde capthorinidene en del bygningstrekk som skiller dem fra andre krypdyr:
Hodeskallen var robust og av anapsid type, med ruglete overflate som trolig har vært dekket av hornpanser da dyrene levde. I motsetning til diapsider og tidlige pelycosaurer hadde capthorinidene også slike rugler på underkjeven.
Den fremste delen av overkjeven (premaxillebeinet) var bøyd ned, slik at overkjeven fikk en liten krok.
Skalletaket hadde et velutviklet pinealøye mellom issebeina, men ganske langt bak.
Selve hjernekassen var støttet opp bakfra av utløpere fra bakhodebeinet.
Beinkapslen rundt mellomøret var åpen på siden og under.
Tennene var tallrike, alltid mer enn 25 stykker på hver side av overkjeven, men ikke særlig spisse. Hos de aller fleste satt tennene i flere rekker langs kjevekanten.Hos de eldste cathorinidene var tennene delvis labyrinthodonte med tilløp til foldet emalje slik som hos panserpaddene, og hos en del var de 2 eller 3 fremste tennene på maxillebeinet i overkjeven større og lengre enn de andre, og utgjorde en form for huggtenner. Dette trekket finner vi igjen hos de eldste pattedyrliknende krypdyrene, men har gått tapt hos øvrige krypdyrgrupper.
== Klassifisering ==
Følgende klassifisering følger Reisz et al., 2011 og Sumida et al., 2010 bortsett fra der andre autoriteter er oppført.
Familie Captorhinidae
Captorhinoides?
Eocaptorhinus?
Acrodenta
Baeotherates
Captorhinus
Concordia
Protocaptorhinus
Reiszorhinus
Rhiodenticulatus
Romeria
SaurorictusUnderfamilie Moradisaurinae
Gecatogomphius
Kahneria
Captorhinikos
Labidosaurus
Labidosaurikos
Moradisaurus
Rothianiscus
GansurhinusTvilsomme captorhinider
Puercosaurus
Riabininus
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Captorhinider i Encyclopedia of Life
(en) Captorhinider i Global Biodiversity Information Facility
(en) Captorhinider hos Fossilworks
(en) Kategori:Captorhinidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Captorhinidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Se tekst | 193,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slagneset | 2023-02-04 | Slagneset | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Vanylven'] | Slagneset er en av de mindre bygdene i Vanylven. Den ligger ca. 4 kilometer nord for Åheim på et nordvendt nes innerst i Vanylvsfjorden. Det bor knapt 200 mennesker her.
De fleste arbeider på Åheim eller kommunesenteret Fiskåbygd. Slagneset var fra gammelt av et senter med offentlige kontor og handelssted. Det gamle sjøbumiljøet på Slagneset er danner et gammelt bevart sentrum.
Vanylven kirke, som er hovedkirka for Vanylven sokn, ligger på Slagnes. | Slagneset er en av de mindre bygdene i Vanylven. Den ligger ca. 4 kilometer nord for Åheim på et nordvendt nes innerst i Vanylvsfjorden. Det bor knapt 200 mennesker her.
De fleste arbeider på Åheim eller kommunesenteret Fiskåbygd. Slagneset var fra gammelt av et senter med offentlige kontor og handelssted. Det gamle sjøbumiljøet på Slagneset er danner et gammelt bevart sentrum.
Vanylven kirke, som er hovedkirka for Vanylven sokn, ligger på Slagnes. | Slagneset er en av de mindre bygdene i Vanylven. Den ligger ca. | 193,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_2020 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 2020 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Presidentvalget i USA 2020', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Presidentvalget i USA i 2020 var det 59. presidentvalget i USA. Det var et valg av USAs kommende president og visepresident, og ble avholdt 3. november 2020. Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som var det høyeste antallet hittil i USAs historie.
Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111, eller 63,9 %, av stemmene. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 924 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 154 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party, som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.
Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.
Joe Biden ble den eldste personen (78 år gammel) som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.
Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.
Valget var sertifisert av alle 50 stater + Washington DC den 9. desember 2020. Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer; 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer. Den 6. og 7. januar 2021 ble valgresultatet godkjent av Kongressen.
Både før, under og etter valgdagen, prøvde Donald Trump og republikanske støttespillere å undergrave valgresultatet. Han nektet å samarbeide med den påtroppende administrasjonen i det som er beskrevet som et forsøk på et coup d'état. Dette kulminerte 6. januar 2021 hvor opptellingen i Kongressen ble avbrutt da tilhengere av Trump trengte seg inn i bygningen med makt. Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent etter sin andre riksrettssak. Det var første gang i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.
Biden og Harris ble tatt i ed 20. januar 2021.
| Presidentvalget i USA i 2020 var det 59. presidentvalget i USA. Det var et valg av USAs kommende president og visepresident, og ble avholdt 3. november 2020. Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som var det høyeste antallet hittil i USAs historie.
Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111, eller 63,9 %, av stemmene. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 924 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 154 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party, som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.
Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.
Joe Biden ble den eldste personen (78 år gammel) som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.
Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.
Valget var sertifisert av alle 50 stater + Washington DC den 9. desember 2020. Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer; 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer. Den 6. og 7. januar 2021 ble valgresultatet godkjent av Kongressen.
Både før, under og etter valgdagen, prøvde Donald Trump og republikanske støttespillere å undergrave valgresultatet. Han nektet å samarbeide med den påtroppende administrasjonen i det som er beskrevet som et forsøk på et coup d'état. Dette kulminerte 6. januar 2021 hvor opptellingen i Kongressen ble avbrutt da tilhengere av Trump trengte seg inn i bygningen med makt. Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent etter sin andre riksrettssak. Det var første gang i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.
Biden og Harris ble tatt i ed 20. januar 2021.
== Utgangspunkt ==
Den sittende presidenten Donald Trump stilte til gjenvalg for Republikanerne. Siden valgtapet i 2016 har Demokratene stått uten klar leder. Valgsuksessen i mellomvalgene 2018 var viktig for partiet, men frembragte ingen opplagt kandidat. Blant kandidater som deltok i nominasjonsvalgene var senatorene Bernie Sanders, Elizabeth Warren og tidligere visepresident Joe Biden. En spekulasjon rundt et mulig kandidatur av Oprah Winfrey fikk noe medieoppmerksomhet, men Winfrey gjorde det klart at hun ikke var interessert i å stille. Hiphopartisten Kanye West kunngjorde 5. juli 2020 at han aktet å stille som presidentkandidat, men unnlot å registrere seg i flere delstater før fristen utløp. Imidlertid oppfylte han kvalifikasjonskravene blant annet i Oklahoma.
== Valgbarhet ==
Artikkel 2 i USAs grunnlov fastslår at man må være såkalt natural-born citizen («hjemmefødt statsborger») for å kunne bli valgt, uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket dithen at man ikke er blitt statsborger gjennom naturalisering, men må være født på amerikansk jord. Videre må man være minst 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.
== Prosedyre ==
Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia. Gjennom disse valgene blir det kåret valgmenn (elektorer), det såkalte valgmannskollegiet (Electoral College), og hver delstats elektorer møtes i sine respektive staters hovedsteder for å foreta det formelle (og, som oftest, det reelle) valg av president og visepresident. Dette finner sted første mandag efter annen onsdag i desember i valgåret.
Noen, men ikke alle delstater forplikter elektorene til å stemme på presidentkandidaten velgerne har utpekt, og det er skjedd en rekke ganger at et mindre antall har avgitt slike «avvikende» stemmer. Under valgene i 2016 avholdt ti elektorer seg fra å stemme eller avga stemmer for andre kandidater enn befolkningen i delstaten deres hadde valgt. Det er det største antallet i valghistorien. Både Hillary Clinton og Donald Trump tapte stemmer på denne måten. Antallet valgmenn som representerer hver stat blir avgjort av folketallet på grunnlag av sist gyldige folketelling, som blir foretatt hvert tiende år. For valgene i 2012, 2016 og 2020 gjelder tallene fra folketellingen i 2010.Valgmannskollegiet, som består av 538 valgmenn, stemmer frem både president og visepresident; unntaket er de tilfellene hvor ingen av kandidatene oppnår et flertall i kollegiet. I slike tilfeller må Kongressen foreta det endelige valg.
== Primærvalg og kandidater ==
=== Fremgangsmåte ===
Ordinært avholder de større partienes delstatsorganisasjoner primærvalg, hvor medlemmene – og i noen delstater partiløse velgere – stemmer frem sin kandidat til det avgjørende landsmøtet i selve valgåret. Slik avstemning foregår enten ved hjelp av valgurner eller ved at medlemmene samles i et valgmøte og diskuterer seg frem til partiets kandidat. Ved stemmelikhet avgjøres kandidaten ved myntkast, i Nevada ved korttrekning. Imidlertid påligger det ikke partiene i delstatene å holde slike primærvalg, og det er ikke uvanlig at de avstår fra dem, i særdeleshet når deres egen kandidat stiller til gjenvalg, og derved automatisk kan bli utpekt som kandidat.
=== Kandidater ===
På valgdagen var 1 227 personer offisielt registrert som kandidater til presidentvalget. Derav var 167 republikanere og 328 demokrater, mens resten stilte som uavhengige eller tilhørte andre partier.Donald Trump oppnådde 1 276, det nødvendige antall delegater, da han vant i primærvalgene i Florida og Illinois 17. mars 2020.Joe Biden oppnådde det nødvendige antall delegater (1991) den 5. juni samme år.Følgende politikere fra de større partiene hadde per juni 2020 kunngjort sitt kandidatur:
United States Libertarian Party Det demokratiske parti Det republikanske parti Green Party
=== Tidspunkter ===
Sesongen for primærvalg begynte 3. februar, da velgerne i Iowa gikk til stemmelokalene. På den såkalte Super Tuesday, 3. mars, avholdt Alabama, Amerikansk Samoa, Arkansas, California, Colorado, Maine, Massachusetts, Minnesota, North Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah, Vermont og Virginia primærvalg. Den 13. mars ble det utlyst nasjonal unntakstilstand på grunn av koronaviruspandemien i 2020. Dette førte blant annet til at Alaska, Connecticut, Delaware, Georgia, Hawaii, Indiana, Kentucky, Louisiana, Maryland, New York, Ohio, Pennsylvania, Rhode Island, West Virginia, Wyoming og Puerto Rico forskjøv valgtidspunktene, seks av dem til 2. juni. Delstaten New York utsatte valget til 23. juni.Primærvalgene 2020 ble avsluttet 11. august med Connecticut som siste delstat.
=== Demokratene ===
Det var opprinnelig meningen at presidentkandidaten for demokratene skulle bli stemt frem under landsmøtet i Milwaukee fra 13 til 16. juli 2020, men på grunn av koronavirusutbruddet ble sammenkomsten utsatt til 17. august. Hele landsmøtet ble til sist avholdt virtuelt over tre dager fra og med 17. august, og kandidater, talere, valgmenn fra delstater og territorier deltok via videolinker fra sine hjemsteder. Både progressive og mer moderate politikere, deriblant republikanerne John Kasich og Colin Powell, ga uttrykk for sin støtte til Biden. Han vant med 3 558 mot Sanders' 1 151 stemmer, slik at det ikke ble nødvendig med flere avstemningrunder.
=== Republikanerne ===
Republikanerne var ment å utpeke sin kandidat under landsmøtet som ifølge planen skulle ha funnet sted i Charlotte i delstaten Nord-Carolina fra 24. til 27. august 2020. Imidlertid ble arrangementet flyttet til Jacksonville i Florida, siden Trumps valgkampanje ikke ønsket å efterkomme kravene til helsesikkerhet myndighetene i Nord-Carolina hadde innført på grunn av koronapandemien. Den 23. juli avlyste president Trump imidlertid også sammenkomsten i Florida, som ble hardt rammet av epidemien. Nominasjonsmøtet ble tilsist avholdt i Charlotte fra 24. til 27. august, men i noe mindre omfang med 336 delegater. Journalister hadde ikke adgang til møtet, og partiet oppga smittefaren som begrunnelse. Det ble imidlertid overført i sanntid via en videolenke. Flere av tv-selskapene avbrøt direktesendingen for å faktasjekke og analysere uttalelser som ble fremsatt under møtet.På møtets første dag nominerte partiet Donald Trump med 2 550 stemmer. Bill Weld hadde i prinsippet rett til én stemme (en såkalt soft vote), men det endelige avstemningsresultatet var enstemmig.
=== Libertarianerne ===
Libertarianernes kandidat skulle opprinnelig bli utpekt under nominasjonsmøte fra 20. til 26. mai 2020, som imidlertid måtte utsettes på grunn av den pågående koronavirusepidemien. Landsmøtet ble avholdt over internett 22. til 24. mai og valgte Jo Jorgensen og Spike Cohen som henholdsvis president- og visepresidentkandidat. Jorgensen er partiets første kvinnelige presidentkandidat.
=== Green Party ===
Miljøpartiet Green Party var ment å avholde sitt nominasjonsmøte fra 9. til 12. juli 2020 på Wayne State University i Detroit, Michigan. Den 24. april 2020 ble det besluttet å avstå fra en fysisk kongress, på grunn av koronaepidemien, og møtet ble derfor flyttet til internett. Den 11. juli 2020 ble Howie Hawkins (f. 1952) og Angela Nicole Walker (f. 1974) offisielt nominert som partiets kandidater til president og visepresident.
== Valgkampen ==
=== President- og visepresidentdebatter ===
På grunn av koronavirusepidemien ble det bestemt at debattene mellom de to partienes kandidater skulle avholdes under særskilte helsemessige forholdsregler, blant annet med redusert publikum som skulle testes for smitte før de fikk adgang til salen.
Den første presidentdebatten mellom Trump og Biden var opprinnelig planlagt avholdt i Notre Dame-universitetet i Indiana, men ble lagt til Case Western Reserve University i Cleveland på grunn av epidemien. Den fant sted 29. september lokal tid og ble ledet av Fox News-journalisten Chris Wallace, som hadde plukket seks emner som hvert skulle diskuteres i ett kvarter:
Kandidatenes politiske rulleblad
Valg av høyesterettsdommer
Covid-19-pandemien
Rasekonflikter og voldsbølgen i amerikanske byer
Valgets gjennomføring og pålitelighetDebatten ble i sin alminnelighet omtalt som kaotisk og svært aggressiv, spesielt fra Trumps side. Blant annet beskyldte begge kandidatene hverandre for å forkynne usannheter. Begge kandidatene fremsatte uriktige, overdrevne eller delvis uriktige påstander. De fleste seere gjorde seg opp et negativt inntrykk av opptrinnet, og de færreste mente det hadde vært informativt.De to neste debattene skulle ifølge planen finne sted 15. oktober med Steve Scully som moderator og 22. oktober med Kristen Welker. Den 8. oktober kunngjorde imidlertid kommisjonen som arrangerer dem, The Commission on Presidential Debates, at debatten den 15. av helsemessige hensyn måtte bli avholdt virtuelt i på grunn av covid-19-situasjonen. President Trump avviste umiddelbart at han ville gå med på en slik løsning. Den 9. oktober ble debatten definitivt avlyst.
Annen presidentdebatt fant sted 22. oktober lokal tid og ble ledet av NBCs medarbeider Kristen Welker. Hun hadde delt emnetilfanget i seks bolker:
Covid-19-pandemien
Familiepolitikk
Rasespørsmål
Klimaendring
Nasjonal sikkerhet
Politisk ledelseDet var blitt innført regelendringer som førte til at motstanderens mikrofon ble slått av mens kandidatene ga to minutters svar på direkte spørsmål for å hindre like kaotiske tilstander som under første debatt.Derved ble kandidatene mer fokusert på strukturerte saksspørsmål, hva som resulterte i at debatten generelt ble bedre mottatt enn den første.Visepresidentdebatten ble avholdt 7. oktober med Susan Page fra USA Today som ordstyrer. Hun ble utsatt for noe kritikk for å tillate kandidatene å overskride sin tilmålte taletid, men ialt ble denne debatten vurdert som mindre kaotisk enn det første møtet mellom Biden og Trump.
=== Trumps koronainfeksjon ===
Se også: Covid-19-utbruddet tilknyttet Det hvite husDen 2. oktober bekjentgjorde Donald Trump at han og hans hustru Melania hadde testet positiv for SARS-CoV-2-viruset. Det hvite hus sendte ut en melding fra Trumps livlege Sean Conley som bekreftet infeksjonen. Conley sa at Trump var asymptomatisk og kunne fortsette å arbeide uten avbrudd. Han trengte imidlertid å gå i karantene og inntil videre avlyse sine fysiske valgkampmøter. The New York Times meldte derimot at Trump oppviste milde forkjølelseslignende symptomer. Senere samme dag ble han fløyet med helikopter til militærsykehuset Walter Reed National Military Medical Center i Bethesda i Maryland, der han han ble behandlet med legemiddelet remdesivir. Fra offentlig og medisinsk hold ble offentliggjort motstridende uttalelser om infeksjonens alvorsgrad og behandlingen presidenten hadde gjennomgått. Blant annet bekjentgjorde legeteamet at Trump hadde mottatt surstoff og en eksperimentell steroidbehandling med Deksametason, hva som kunne tyde på at hans tilstand var mer alvorlig enn det som var fremkommet i de første meldingene.
== Resultatet ==
Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Under presidentvalget i 2016 var deltagelsen på 60,1 %.Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som er det høyeste antallet hittil i USAs historie.Avgivningen av forhåndsstemmer begynte i september; Nord-Carolina var først ute den 4. september. Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111 eller 63,9 % av stemmene. Av disse var 65 642 049 poststemmer, mens 35 811 062 stemmer ble avgitt ved personlig oppmøte. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 757 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 722 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.
Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.I en alder av 78 år ble Joe Biden den eldste personen som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.
=== Valgresultatet ===
Kandidater med mer enn 0,1 % av stemmene er vist nedenfor.
=== Resultater etter delstater/valgdistrikt ===
Nedenfor vises resultatene etter delstat/valgdistrikt. I Maine og Nebraska splittes valgmenn mellom kandidatenes kongressdistrikter. Vinneren av et kongressdistrikt får en valgmann, mens vinneren av delstaten i tillegg får to valgmenn.
=== Vippestater ===
Stater/kongressdistrikter som er merket blått ble vunnet av demokraten Joe Biden; de som er merket rødt ble vunnet av republikanerenn Donald Trump,
Stater hvor marginen var under 1 % (37 valgmenn; alle vunnet av Biden):
Georgia, 0,24 % – 16
Arizona, 0,31 % – 11
Wisconsin, 0,63 % – 10 (skiftet i demokratenes favør)Stater hvor marginen var 1-5 % (86 valgmenn; 42 vunnet av Biden, 44 av Trump):
Pennsylvania, 1,16 % – 20 (skiftet i demokratenes favør)
North Carolina, 1,35 % – 15
Nevada, 2,39 % – 6
Michigan, 2,78 % – 16
Florida, 3,36 % – 29Stater/distrikter hvor marginen var 5-10 % (80 valgmenn; 17 vunnet av Biden, 63 av Trump):
Texas, 5,58 % – 38
Nebraskas 2. kongressdistrikt, 6,50 % – 1
Minnesota, 7,11 % – 10
New Hampshire, 7,35 % – 4
Maines 2. kongressdistrikt, 7,44 % – 1
Ohio, 8,03 % – 18
Iowa, 8,20 % – 6
Maine, 9,07 % – 2
=== Fylkesstatistikk ===
Fylker med høyest demokratisk stemmeandel:
Kalawao County, Hawaii 95.8%
Washington, D.C. 92.15%
Prince George's County, Maryland 89.26%
Oglala Lakota County, South Dakota 88.41%
Petersburg, Virginia 87.75%Fylker med høyest republikansk stemmeandel:
Roberts County, Texas 96.18%
Borden County, Texas 95.43%
King County, Texas 94.97%
Garfield County, Montana 93.97%
Glasscock County, Texas 93.57%
=== Resultater fordelt på fylkene ===
=== Vippefylker ===
=== Demografi ===
Demografiske data om velgerene i 2020 ble samlet av Edison Research for National Election Pool, et konsortium bestående av ABC News, CBS News, MSNBC, CNN, Fox News og Associated Press. Tallene er basert på valgdagsmålinger av 15 590 velgere i person og over telefon.
==== Analyser ====
Brookings Institution utga en rapport med tittelen Exit polls show both familiar and new voting blocs sealed Biden's win den 12. november 2020. Forfatteren William H. Frey påviser at Obamas seier i 2008 skyldtes unge, fargede, og personer med høyere utdannelse. Trump vant i 2016 takket være eldre hvite uten høyere utdannelse. De samme koalisjonene eksisterte i 2008 og 2016, selv om Biden økte stemmeandelen i vippestatene blant noen av Trumps velgergrupper fra 2016, spesielt blant hvite og eldre amerikanere. Trump vant 20 % av de hvite velgerne i 2016, men bare 17 % i 2020. Demokratene vant 75 % av afro-amerikanske velgere, det laveste tallet siden presidentvalget i USA 2004. Demokratene vant 33 % av latin-amerikanske velgere, som også er den minste margin siden 2004, og de vant de asiatisk-amerikanske stemmer med 27 %, det laveste tallet siden 2008. Biden reduserte den republikanske andelen av hvite menn uten utdannelse fra 48 % til 42 % og gjorde en liten forbedring på 2 % blant hvite, utdannede kvinner. Demokratenes støtte hos personer mellom 18 og 29 år økte fra 19 % til 24 % mellom 2016 og 2020.Analyser i mai 2021 viste at Bidens valgseier særlig skyldes afroamerikanske stemmer i noen avgjørende «sunbelt»-stater. I nordstatene var det særlig stemmer fra velgere med høyere utdanning og hvit middelklasse (suburban whites) som sikret valgseieren i disse statene. Omkring 90 % av de svarte stemte på Biden, mot 93 % for Clinton i 2016. Valgdeltakelsen blant svarte økte med 14 % fra forrige valg. Økt valgdeltagelse blant svarte forklarer Bidens seier i Georgia og Arizona; i tillegg ble hvite velgere i Atlanta's forsteder markert mer demokratiske enn i 2016. Velgere av søramerikanske herkomst (latinos) ble mer republikanske fra foregående presidentvalg (fra 28 % til 36 % i Trumps favør). Blant velgere av cubansk herkomst i Florida gikk Trump opp 13 prosentpoeng fra foregående valg.
==== Etnisitet ====
===== Afro-amerikanere =====
Biden fikk 87 % av de afro-amerikanske stemmene. Disse stemmene var viktige i de store byene i Pennsylvania og Michigan; afro-amerikanske velgere stod for en økning av omkring 28 000 velgere i Milwaukee County, mer enn ledelsen på 20 000 han hadde i delstaten Wisconsin. Omkring halvparten av demokratenes økning i Georgia kom fra de fire største fylkene — Fulton County, DeKalb County, Gwinnett County og Cobb County — som alle befinner seg i tunnelbaneområdet i Atlanta. Dette er områder med en stor afro-amerikanske befolkning.I 2016 økte også Trump republikanernes andel av afro-amerikanske velgere med 4 %, og fikk dobbelt så mange afro-amerikanske velgere som Mitt Romney fikk i 2012.
===== Asiatisk-amerikanere =====
Meningsmålinger viste at 68 % av asiatisk-amerikanere og folk med Stillehavavstamning støttet Biden/Harris, mens 28% støttet Trump/Pence. «Fra alle de data vi har sett, er det trygt å si at asiatiske amerikanere støtter Biden fremfor Trump ... og støtter demokratene i omtrentlig forholdet 2:1», sier Karthick Ramakrishnan, en professor i statsvitenskap ved University of California Riverside og grunnlegger av data om asiatiske amerikanere.
Denne overordnede tendensen tar likevel ikke hensyn til forskjellene mellom etniske grupper: Koreanske, japanske, indiske og kinesiske amerikanere favoriserte Biden langt mer enn vietnamesiske og filippinske amerikanere. Mange reagerte på den rasistiske språkbruken til Trump («Kinaviruset» og «kung-influensaen»), mens andre likte hans sterke standpunkt mot Kina. Mange indisk-amerikanere identifiserte seg med Kamala Harris, men andre likte også Trumps anti-muslimske retorikk og støtte til den indiske statsministeren Narendra Modi (f. 1950).
===== Amerikanske urfolk =====
Undersøkelser foretatt før valget av Indian Country Today fant at en overveldende del av amerikanske urfolk støttet demokratene og Joe Biden. I Navajo Nation, som omfatter et stort kvadratur i østlige Arizona og New Mexico, stemte 97 % av distriktene på Joe Biden, mens den totale støtten for Biden var mellom 60 % og 90 % i reservatet. Biden fikk også mange stemmer blant folkene Havasupai, Hopi og Tohono O'odham, og fikk en stor seier i New Mexico og snudde Arizona fra «rød» til «blå».
I Montana stemte fylker som overlappet reservatene Blackfeet, Fort Belknap, Crow og Northern Cheyenne på Biden, selv om delstaten som helhet gikk for Trump. Det samme var tilfelle i Sør-Dakota: Fylker som overlappet landområdene til stammene Standing Rock Sioux, Cheyenne River Sioux, Oglala Sioux, Rosebud Sioux og Crow Creek gikk til Biden. I Oglala Lakota County, som overlapper med Pine Ridge Indian Reservation, fikk Biden 88 % av stemmene.Trump hadde sin sterkeste støtte blant stammen Lumbee i Nord-Carolina, hvor han vant Robeson County og snudde Scotland County fra «blått» til «rød». Trump hadde holdt valgkamp i Lumberton og lovte stammen Lumbee føderal godkjennelse.
=== Unøyaktige meningsmålinger ===
Nasjonale meningsmålinger forutså en seier til Biden, som lå omkring 3–4 % over valgresultatet. Enkelte delstatsmålinger var fjernere fra resultatet, med en større feilmargin enn på 1-2 % som tilfellet var i 2016. I flere av senatsvalgene spådde meningsmålingene 5 % større oppslutning til demokratene enn resultatet ble under valgene. I valgene til representantenes hus fikk republikanerne nye seter, selv om meningsmålingene spådde det motsatte. De fleste meningsmålingene undervurderte støtten for Trump i nøkkelstater som Florida, Iowa, Ohio, Pennsylvania, Michigan, Texas og Wisconsin; et nevneverdig unntak var Ann Selzer, som nøyaktig forutså valgresultatene i Iowa for både presidentvalget og senatsvalget.
Det var avvik mellom meningsmålinger og det aktuelle resultatet likesom under presidentvalget i 2016. Meningsmålingsinstituttene hadde riktignok prøvd å eliminere feil som ble gjort i 2016, da de underestimerte republikanernes stemmer i flere delstater. De upresise meningsmålingene førte til pengeinnsamlinger til instituttene både fra republikansk og demokratisk side.Ifølge The New York Times skyldes meningsmålingenes unøyaktighet (blant annet) redusert gjennomsnittlig respons på meningsmålinger, vanskeligheten med å fange opp visse typer velgere, og pandemi-relaterte problemer (demokrater var mindre villige til å stemme ved personlig oppmøte på valgdagen enn republikanere av frykt for spredning av SARS-CoV-2). Journalisten Ben Walker i New Statesman påpekte at latin-amerikanere historisk er vanskelig å forutse, noe som førte til en underestimering av støtten til Trump i denne demografiske gruppen. Valganalytikeren Nate Silver (f. 1978) i FiveThirtyEight (et nettsted som drives av ABC News) hevdet at meningsmålingenes feilmarginer var normale og ikke uriktige.
== Tiden før presidentinnsettelsen ==
=== Valgnatten ===
Ved midnatt på valgdagen 3. november var det ikke mulig å utrope noen klar vinner. I mange delstater var det ennå usikkert, og millioner av stemmer var ikke opptalt, deriblant i vippestatene Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, Nord-Carolina, Georgia, Arizona og Nevada. Kunngjorte resultater i disse statene ble utsatt på grunn av lokale regler om opptelling av forhåndsstemmer.
Etter midnatt ble det kunngjort at Trump hadde vunnet vippestaten Florida med mer enn 3 %, en økning på 1,2 % fra 2016. En viktig faktor var at Trump fikk en signifikant økt støtte blant latin-amerikanere i Miami-Dade County.Like etter kl 12:30 holdt Biden en kort tale der han rådet sine velgere til å være tålmodige mens stemmene ble opptalt, og han sa at han trodde han var «på vei til å vinne dette valget».Like før kl 2:30 holdt Trump en tale til et rom fylt med støttespillere, hvor han feilaktig forsikret at han hadde vunnet valget. Han ba om å stanse opptellingen av stemmer, fordi valget var «en svindel mot det amerikanske folk» og at «vi vil gå til USAs høyesterett». Biden svarte med at Trump-leiren engasjerte seg i en «naken bestrebelse på å fjerne de demokratiske rettighetene til amerikanske borgere».
=== Sen opptelling ===
I Pennsylvania, hvor opptellingen av poststemmer begynte valgnatten, erklærte Trump seier den 4. november med en ledelse på 675 000 stemmer, selv om mer enn en million stemmesedler ennå var uopptalte. Trump erklærte også seier i Nord-Carolina og Georgia, hvor mange stemmesedler var uopptalte.Kl 23:20 EST på valgnatten erklærte Fox News Biden som vinner av Arizona; Associated Press gjorde det samme kl 2:50 a.m. EST den 4. november. Flere andre media var avventende. Om kvelden 4. november rapporterte Associated Press at Biden hadde sikret seg 264 valgmenn ved å vinne Michigan og Wisconsin, mens utfallet i Pennsylvania, Nord-Carolina, Georgia og Nevada ennå var uvisst. Biden hadde en ledelse på 1% i Nevada, og hadde fortsatt 2.3% ledelse i Arizona den 5. november. Han trengte da enten å vinne Pennsylvania eller vinne Nevada og Arizona, for å oppnå de nødvendige 270 valgmenn.Den 7. november, fire dager etter valget, ble Joe Biden utropt til vinner. Da kom han opp i 290 valgmenn etter at opptellingene i Pennsylvania og Nevada sikret ham flertall.
Noen Trump-supportere uttrykte bekymringer for valgfusk etter at presidenten ledet i noen stater valgnatten, for bare å se at Biden tok ledelsen de neste dagene. Dette skyldtes en «rød luftspeiling» og et «blått skifte»; tidlige resultater ble opptelt i tynt befolkede forsteder som favoriserte Trump, mens resultatene fra de folketette byene favoriserte Biden og tok lengre tid å telle. I noen delstater, som Pennsylvania, Michigan og Wisconsin, hadde de republikanske folkevalgte forbudt poststemmer i å opptelles valgdagen, ettersom de fleste gikk til Biden. I Florida derimot, som opptelte poststemmene flere uker før valgdagen, ble Bidens ledelse innhentet av Trump da stemmer ved personlig oppmøte ble opptalt; derfor erklærte Florida allerede valgnatten at Trump hadde vunnet delstaten.Den 5. november avviste en føderal dommer et søksmål fra Trump-kampanjen som prøvde å stanse opptellingen i Pennsylvania. Trump-kampanjen hadde hevdet at deres observatører ikke ble gitt adgang til å observere opptellingen, men deres advokater innrømmet under høringen at observatører allerede var tilstedeværende i opptellingsrommene. Samme dag avviste en delstatsdommer et annet søksmål av Trump som hevdet at sent ankomne stemmer i Georgia ikke var opptalt; dommeren fant ingen beviser for at dette var tilfelle. I mellomtiden avviste en delstatsdommer i Michigan et søksmål som krevde pause i opptellingen for å slippe til observatører, ettersom opptellingen allerede var avsluttet i Michighan. Dommeren merket seg også at søksmålet ikke sa noe om «hvorfor», «når, hvor og av hvem» en valgobservatør angivelig ble nektet å observere opptellingen i Michigan.Den 6. november tok Biden ledelsen i Pennsylvania og Georgia i de statene som fortsatt ble opptalt, og forhåndstemmene der favoriserte Biden. På grunn av den smale marginen mellom Biden og Trump i Georgia, ble det kunngjort en omtelling den 6. november. På dette tidspunktet var det ikke sett «noen utbredte irregulariteter» i valget i Georgia, ifølge lederen for valgmyndighetene i staten, Gabriel Sterling.Den 6. november ga USAs høyesterettsdommer Samuel Alito (f. 1950) ordre om at embedsmenn i Pennsylvania skulle vente på sent ankomne poststemmer, midt i en disputt om hvorvidt statens høyesterett gyldig beordret en tre-dagers utvidelse av fristen for poststemmer. Flere republikanske regjeringsadvokater sendte flere Amicus curiae-brev til USAs høyesterett hvor de hevdet at bare delstatens lovgivere kunne endre stemmefristen.Den 7. november reagerte flere prominente republikanere på påstandene om valgfusk. De hevdet at påstandene var uten substans, basis og bevis, skadet valgprosessen, underminerte demokratiet og var en trussel mot den politiske stabiliteten. Andre støttet Trumps påstander. CNN meldte at folk som stod nær Donald Trump, deriblant hans svigersønn og seniorrådgiver Jared Kushner (f. 1981) og hans kone Melania Trump (f. 1970), forsøkte å få han til å erkjenne valgnederlaget. Privat erkjente han nederlaget, men fortsatte likevel å igangsette nye søksmål.Trump forventet å vinne valget i Arizona, men da Fox News utpekte Joe Biden som vinner, ble Trump rasende og hevdet at Joe Bidens seier i Arizona skyldtes valgfusk.Trump og hans allierte tapte omkring 50 søksmål i de fire ukene etter at rettstvistene startet. I lys av disse rettslige nederlagene begynte Trump å utøve «en offentlig presskampanje mot delstatenes lokale republikanske embedsmenn, for å manipulere valgsystemet til sin fordel».
=== Protester mot valget ===
I Minneapolis, Portland, New York og andre byer var det protester mot at Trump utfordret valgresultatet. I Minneapolis arresterte politiet mer enn 600 demonstranter for å blokkere trafikken på Interstate Highway. I Portland ble nasjonalgarden utkalt etter at protestanter knuste vinduer og kastet gjenstander på politiet. Samtidig samlet grupper av Trump-supportere seg utenfor valglokalene i Phoenix, Detroit og Philadelphia og ropte protester mot tellinger som viste at Biden ledet og vant terreng.I Arizona, hvor Bidens ledelse minket etter hvert som resultatene kom inn, krevde demonstranter som var tilhengere av Trump at alle gjenværende stemmer skulle telles. I Michigan og Pennsylvania, hvor Trumps ledelse minket og forsvant under opptellingen, krevde de at tellingen skulle stanses.
=== Konspirasjonsteorier om valgfusk ===
Fra de første dagene etter valget oppildnet Trump konspirasjonsteorier om valgfusk og prøvde også å påvirke opptellingsprosessen i vippestater. Disse udokumenterbare påstandene ble gjentatte ganger avvist, men han holdt fast ved dem helt frem til sin avskjedstale den 19. januar 2021.
Den 9. og 10. november ringte The New York Times embedsmenn i hver enkelt delstat; ingen av dem fant noe bevis på omfattende svindel eller irregulariteter under valget. Enkelte av dem beskrev valget som bemerkelsesverdig vellykket, tatt i betraktning koronaviruspandemien, den rekordhøye deltagelsen og det enestående antall poststemmer.Påstandene om valgfusk ble også avvist av USAs justisminister William Barr (f. 1950). Både sikkerhetsdepartementet og Federal Election Commission betegnet valget som det sikreste i amerikansk historie. Den 12. november uttalte Cybersecurity and Infrastructure Security Agency at valget i 2020 var «det sikreste i amerikansk historie» og merket seg at «[d]et er ingen bevis på at noe stemmesystem slettet eller mistet stemmer, forandret stemmer eller på noen måte var kompromitterende».Under opptellingen to dager etter valgdagen, påstod Trump at det var en «enorm korrupsjon og svindel som pågår». Han tilføyde: «Hvis du teller de lovlige stemmer, vinner jeg lett. Hvis du teller de ulovlige stemmene, vil de prøve å stjele valget fra oss». Trump mente det var mistenkelig at Biden fikk en signifikant større oppslutning etter hvert som poststemmene ble talt opp. Dette er et vanlig fenomen kjent som det «blå skiftet» og «den røde luftspeiling»; siden flere demokrater enn republikanere avgir poststemmer, og disse blir opptalt etter valgdagen i mange delstater, vil oppslutningen blant demokratene øke etterhvert som stemmene opptelles. Under presidentvalget 2020 hadde man lenge forutsett at denne effekten ville bli mye større enn vanlig. Trumps stadige angrep på poststemming hadde nemlig avskrekket republikanere fra å delta i forhåndsstemmer pr post.
I Fulton County i Georgia, ble 342 stemmer opptalt feil; feilen ble rettet og selv om den ikke hadde blitt det, ville valgutfallet ikke blitt endret. En viral video viser angivelig en oppteller i Pennsylvania som fyller ut en stemmeseddel. Dette var en skadet stemmeseddel som ble replikert for å sikre korrekt opptelling. En annen video viser angivelig en mann som frakter stemmesedler ulovlig til et stemmelokale i Detroit; i virkeligheten var det en fotograf som transporterte sitt utstyr. En annen video av en valgobservatør som ble avvist i Philadelphia var virkelig; men observatøren slapp senere inn etter at en misforståelse var oppklart.Ifølge en melding på Twitter var 14,000 av stemmene i Wayne County, Michigan—hvor storbyen Detroit befinner seg—blitt avgitt av døde personer; listen over navn som var oppgitt, viste seg å ikke være riktig.Trump-kampanjen og Tucker Carlson (f. 1969), en journalist og politisk kommentator fra Fox News, hevdet også at James Blalock hadde stemt, selv om han døde i 2006. I virkeligheten var det hans 94-år gamle enke som hadde registrert seg og stemt som Mrs. James E. Blalock.I Erie, Pennsylvania hevdet en postansatt at postmesteren hadde instruert postansatte å tilbakestille datoen på valgsedler som ble avgitt etter valgdagen; han innrømte senere å ha fabrikkert påstanden. Den republikanske senatoren Lindsey Graham (f. 1955) fra Sør-Carolina gjentok denne påstanden i et brev til justisdepartementet og ba om en etterforskning; den postansatte ble også lovpriset som en patriot på en nettside til folkefinansierings-plattformen GoFundMe. Nettsiden var laget i hans navn og samlet inn $136,000.Den 9. november, to dager etter at Biden var erklært som valgvinner, hevdet pressesekretær for Det hvite hus, Kayleigh McEnany (f. 1988) at det demokratiske partiet fremelsket svindel og ulovlig stemmeavgivning. Den 8. november 2020 sa den tidligere republikanske speaker i representantenes hus, Newt Gingrich (f. 1943) til Fox News: «Jeg tror at det er et korrupt, stjålet valg». Under pressekonferansen Four Seasons Total Landscaping som ble avholdt nordøst for Philadelphia den 7. november, uttalte Trumps personlige advokat, Rudy Giuliani (f. 1944) at hundretusenvis av stemmesedler var ugyldige. Som tilsvar på Giulianis påstand sa en talsmann for regjeringsadvokat Josh Shapiro (f. 1973) i Pennsylvania at «mange av anklagene mot samveldet har allerede blitt avvist, og å gjenta disse falske anklagene er uforsvarlig. Ingen aktive søksmål en gang påstår dette, og ingen bevis er så langt presentert som har vist omfattende problemer [med valget]».Den 11. november sa Al Schmidt, den republikanske kommissæren for Philadelphia City, at han ikke hadde sett noe bevis på utbredt valgsvindel: «Jeg har sett de mest fantastiske ting på sosiale medier, som foretar de mest fullstendig latterlige påstander som ikke har noen basis i virkeligheten i det hele tatt, og jeg har sett dem bli spredt.» Han hadde undersøkt listen over døde personer som angivelig stemte i Philadelphia, men «ikke en eneste en av dem stemte i Philadelphia etter at de var død». Trump svarte Schmidt på Twitter: «Han nekter å se på fjellet av korrupsjon & uærlighet. Vi vinner!»
Advokater som la frem anklager om valgsvindel og irregulariteter for dommere var ute av stand til å fremlegge beviser. I ett tilfelle prøvde en av Trumps advokater å stanse opptellingen i Detroit på grunn av anklager fra en republikansk valgobservatør som hadde hørt rykter fra en uidentifisert person om at datoen på stemmesedler var blitt tilbakestilt; dommer ved ankedomstolen i Michigan, Cynthia Diane Stephens (f. 1951), avviste anklagene som «utillatelige rykter innenfor rykter». Enkelte av Trumps advokater i advokatfirmaene Jones Day og Porter Wright, var bekymret for at de var med på å undergrave integriteten til amerikanske valg ved å legge frem argumenter som manglet bevis.Trump og hans advokater Rudy Giuliani og Sidney Powell (f. 1955) gjentok flere ganger falske anklager mot det canadiske firmaet Dominion Voting Systems fra Toronto, som hadde levert stemmemaskiner i 27 delstater. De hevdet Dominion var en «kommunistisk» organisasjon som var kontrollert av mangemillionæren George Soros (f. 1930), Venezuelas tidligere president Hugo Chávez (som døde i 2013) og det kinesiske kommunistpartiet, og at maskinene hadde «stjålet» hundretusenvis av stemmer fra Trump. Påstandene sirkulerte i sosiale medier og ble forsterket av mer enn et dusin meldinger, og republiserte meldinger, av Trump på Twitter. Det ble også igangsatt en kampanje av desinformasjon med trusler og trakkasering av ansatte i Dominion.En meningsmåling i desember 2020 viste at 77 % av republikanerne trodde på omfattende valgsvindel under valget. Også 35 % av de uavhengige velgerne sa at de trodde det hadde foregått valgsvindel. 60 % mente at Biden's seier var legitim, 34 % gjorde det ikke, mens 6 % var usikre. En annen meningsmåling tatt sent i desember viste at 62 % av amerikanerne trodde Biden var den legitime vinner, mens 37 % ikke gjorde det. Den 10. januar 2021 viste en meningsmåling foretatt av ABC News at 68 % trodde Bidens seier var legitim, mens 32 % ikke gjorde det.Ifølge en meningsmåling som ble foretatt fra 13.-17. november trodde 52 % av republikanske velgere at Donald Trump var den rettmessige vinneren og at valget var «rigget». 55 % av velgerne totalt trodde valget var «legitimt og nøyaktig». En spørreundersøkelse som ble utført fra 3. til 30. november av forskere ved Harvard University og andre universiteter fant at 39 % av republikanske velgere trodde at Trump vant, mens 23 % var usikre. Hvite velgere og velgere over 45 år var mer tilbøyelige enn andre til å tro på at Trump vant.
=== Søksmål og rettssaker ===
Istedenfor for å godta valgnederlaget fortsatte Trump og hans allierte, deriblant medlemmer av Kongressen, med forsøk på å få valget forkastet gjennom dusinvis av søksmål. Søksmålene ble foretatt i flere delstater, deriblant Georgia, Michigan, Nevada og Pennsylvania. Søksmålene ble stort sett enten forkastet eller trukket tilbake; de som endte i dommer førte ikke frem.Advokater og andre observatører mente at søksmålene ikke ville føre frem. Professor Justin Levitt ved Loyola Law School i Los Angeles sa blant annet: «Det er bokstavelig talt ingenting jeg har sett så langt som på en meningsfylt måte kan påvirke det endelige resultatet».Flere advokatfirmaer trakk seg fra søksmålene for å slippe å delta i rettssaker som utfordret valgresultatet.Den 20. desember innga Rudy Giuliani en begjæring om at USAs høyesterett forkastet valgresultatet i Pennsylvania og ba delstatens folkevalgte om å utnevne valgmenn. Det var høyst usannsynlig at høyesterett ville imøtekomme begjæringen, og selv om de gjorde det ville det ikke endre valgutfallet fordi Biden hadde flest valgmenn uten Pennsylvania. Høyesterett har frist til å svare på begjæringen 22. januar 2021, to dager etter innsettelsen av påtroppende president Biden.
==== Texas mot Pennsylvania ====
Den 9. desember innga Ken Paxton (f. 1962) – Attorney general (regjeringsadvokaten) i Texas, en begjæring til Høyesterett om at retten forkastet valgresultatene i Michigan, Pennsylvania, Wisconsin og Georgia. Regjeringsadvokater i 17 andre stater signerte også begjæringen. 126 republikanere i Representantenes hus signerte en amicus curiae til støtte for søksmålet. Søksmålet ble avvist av Høyesterett den 11. desember.
=== Trump benekter valgnederlaget ===
Tidlig på morgenen den 4. november, mens opptellinger fortsatt pågikk i mange delstater, hevdet Trump at han hadde vunnet. I flere uker etter at flere medier hadde utropt Biden til valgvinner, nektet Trump fortsatt å erkjenne valgnederlaget. Biden kalte Trumps benektelse «skammelig».General Services Administration (GSA) blokkerte forberedelsene til overgangen av makt fra Trumps administrasjon til den neste, og det hvite hus beordret regjeringens etater om ikke å samarbeide med Bidens overgangsteam på noen som helst måte.Helt siden 1896, da USAs utenriksminister William Jennings Bryan (1860–1925) begynte tradisjonen med formell innrømmelse av valgnederlag ved å sende et gratulasjonstelegram til påtroppende president William McKinley (1843–1901), har alle tapende parter fra de større partiene formelt innrømmet valgnederlag.Trump anerkjente Bidens seier i en melding på Twitter den 15. november, men nektet å innrømme valgnederlag og ga skylden på angivelig valgfusk. «Han vant fordi valget var rigget», skrev han, og fortsatte: «Jeg innrømmer INGENTING! Vi har en lang vei å gå.»
=== GSA forsinker sertifiseringen av Biden som påtroppende president ===
Selv om alle store medier utropte Biden som valgvinner den 7. november, nektet administrator for General Services Administration (GSA), Emily W. Murphy (f. 1973), å sertifisere Biden som påtroppende president. Murphy var utnevnt av Trump. Uten formell GSA-sertifisering eller «fastslåelse» av valgets vinner, ble den offisielle overgangsprosessen forsinket. Den 23. november anerkjente Murphy Biden som vinner: «GSAs administrator fastslår den åpenbart suksessfulle kandidat med en gang en vinner er klarlagt basert på den prosess som er nedlagt i konstitusjonen.» Hun sa også at Trumps administrasjon kunne begynne den formelle overgangsprosessen. Trump instruerte sin administrasjon til «å gjøre hva som må gjøres», men innrømmet ikke valgnederlag. Dette tydet på at han aktet å fortsette kampen for å forkaste valgresultatet.
=== Forslag om utnevne valgmenn i strid med valgresultatet ===
Både før og etter valget, prøvde Trump og andre republikanere å be republikanere i delstatenes lovgivende forsamlinger om å utnevne delstatenes valgmenn, slik at Trump ble sittende selv om Biden vant. I Pennsylvania prøvde Trumps advokat Rudy Giuliani å få en føderal dommer til å bestemme at delstatsforsamlingen skulle utnevne valgmenn i strid med valgresultatet.Juridiske eksperter, deriblant professor ved New York University, Richard Pildes, uttalte at denne strategien ville skape mange juridiske og politiske problemer, og bemerket at folkevalgte demokrater i forskjellige vippestater ville hindre slike forsøk; til syvende og sist kom heller ikke Kongressen til å akseptere valgmenn som var i strid med valgresultatet. Juristen Lawrence Lessig (f. 1961) uttalte at grunnloven gir delstatenes folkevalgte makt til å direkte utnevne valgmenn. Artikkel II, seksjon 1, klausul 4 gir imidlertid Kongressen makt til å bestemme at valgmennene skal utnevnes valgdagen. Dette betyr at delstatsforsamlingene ikke kan endre hvordan valgmennene utnevnes etter denne dagen.I moderne tid har delstatene stort sett brukt valgresultatet som bestemmende faktor på hvem som får alle delstatens valgmenn. Å endre valgreglene etter et valg ville krenke forholdsklausulen i grunnloven.
=== Forsøk på å forsinke eller benekte valgresultater med rettssaker ===
I november fokuserte Trump på å forsinke sertifiseringen av valgresultatet i fylker og delstater, slik at de ikke skulle klare å oppfylle tidsfristen. Tidsfristen for delstatenes sertifisering var 8. desember; unntak fra denne regelen måtte søkes om (det ble 9. desember). Hvis opptellingen ikke ble ferdig tidsnok på grunn av alle søksmålene som Trump satte i gang, kunne han få valgresultatet annullert.Den 2. desember postet han en 46 minutter lang video på Twitter, hvor han gjentok sine udokumenterte påstander om at valget var «rigget» og at det hadde pågått valgfusk. I videoen ba han om at medlemmer av de lovgivende forsamlinger i delstatene eller domstolene forkastet valgresultatet slik at han kunne fortsette som president. Ingen domstoler har bekreftet hans anklager om «valgfusk».
Han forsøkte å påvirke folkevalgte republikanere i Michigan, Georgia og Pennsylvania til å forkaste valgresultatet. Kommentatorer betegnet Trumps handlinger som et forsøk på et coup d'état og et selvkupp.Mitch McConnell (f. 1942), som er majoritetsleder i Senatet for republikanerne, sa seg i utgangspunktet enig i at Trump hadde rett til å bruke domstolene; den 15. desember, dagen etter at valgmennene stemte, sa han likevel: «I dag ønsker jeg å gratulere påtroppende president Biden».Den 24. januar meldte Wall Street Journal og CNN at Trump hadde prøvd å presse Barr til å begjære USAs høyesterett om å annullere valgresultatet, men Barr nektet. Han planla også å erstatte visejustisminister Jeffrey A. Rosen (f. 1958) med en relativt ukjent advokat i justisdepartementet som støttet konspirasjonsteoriene om valgjuks i Georgia. Både Barr, Rosen og bitredende justisminister Jeffrey Wall nektet å signere begjæringen.Flere media rapporterte om et møte den 18. desember i Det hvite hus, der oberstløytnant Michael T. Flynn (f. 1958) foreslo å forkaste valgresultatet, innføre militær unntakstilstand og gjennomføre omvalg i flere vippestater under millitær kontroll. Den 20. desember avviste Trump dette på Twitter som «falske nyheter». Hærministeren Ryan D. McCarthy (f. 1973) og stabssjef-general James C. McConville (f. 1959) kom senere med følgende felles uttalelse: «Det amerikanske forsvar har ingen rolle i å avgjøre utfallet av det amerikanske valget».På en pressekonferanse den 21. desember avviste avgående justisminister William Barr sannhetsgehalten i flere handlinger som angivelig hadde blitt foreslått av Trump, deriblant å beslaglegge stemmemaskiner, utnevne et spesialråd for å etterforske valgsvindel, og utnevne en person til å etterforske Hunter Biden (f. 1970).
=== Forsøk på å påvirke valgmyndigheter ===
Etter hvert som Trump-kampanjens søksmål gjentatte ganger ble avvist av rettssystemet, begynte Trump å personlig kontakte republikanske embedsmenn i minst tre delstater, deriblant personer i delstatenes lovgivende forsamlinger, advokater og guvernører. Han forsøkte å få dem til å forkaste valgresultatene, forkaste enkelte stemmer, eller til å erstatte valgmenn som var demokrater med valgmenn som var republikanere.
I slutten av november ringte Trump to republikanere i valgstyret i Michigan, og prøvde å få dem til å reversere deres sertifisering av resultatet i deres fylke. Han inviterte deretter medlemmer av Michigans lovgivende makt til det hvite hus, hvor de avviste hans forslag om å velge nye valgmenn.Han snakket gjentatte ganger med Georgias republikanske guvernør Brian Kemp (f. 1963), og krevde at Kemp forkastet valgresultatet. Han truet Kemp med politisk hevn hvis han ikke gjorde det. Han kritiserte Kemp sterkt i taler og meldinger på Twitter, og krevde at guvernøren trakk seg fra stillingen. Den 2. januar ringte han Georgia Secretary of state, Brad Raffensperger (f. 1955). Trump krevde at Raffensperger forkastet valgresultatet, og truet med søksmål dersom han ikke samarbeidet (se nedenfor).I den første uken av desember ringte Trump to ganger til Bryan Cutler (f. 1975), som er speaker i Pennsylvanias representanthus. Han oppfordret Cutler til å utnevne republikanske valgmenn og ikke de som var folkevalgte; Cutler svarte at han ikke hadde myndighet til å gjøre det. I et brev til delstatens representanter i Kongressen oppfordret Cutler dem likevel til å forkaste valgresultatet.Den 4. januar 2021 hevdet kongressledere fra demokratene at Trump var «engasjert i oppfordringer til, eller sammensvergelser om å begå, en rekke [eksempler på] valgkriminaltet», og de ba FBI om å etterforske forholdet. Som følge av Raffensperger-skandalen, begynte også demokratene den 4. januar 2021 å lage et utkast til en resolusjon om sensur av internett.Den 2. januar 2021 tok Trump del i en massiv telefonrunde med nesten 300 politikere fra lovgivende forsamlinger i Michigan, Pennsylvania og Wisconsin, hvor han oppfordret dem til å «desertifisere» og underkjenne valgresultatene i deres delstater.
=== Omtellinger i Georgia og Wisconsin ===
Den 11. november 2020 ga Georgia Secretary of state, Brad Raffensperger, ordre om at delstatens stemmer skulle omtelles for hånd i tillegg til den normale telleprosessen. På denne tiden hadde Biden en ledelse på 14 112 stemmer, eller 0,3 % i delstaten.Omtellingen var ferdig den 19. november og ga Biden en ledelse på 12 670 stemmer. Feil i den første tellingen skyldtes at minnekort ikke ble lastet opp på korrekt måte i delstatens servermaskiner; det var ikke resultat av valgfusk.
Etter å ha sertifisert resultatet krevde den republikanske guvernøren Brian Kemp en ny omtelling for hånd, hvor signaturene på de fraværende stemmesedlene skulle sammenlignes med de virkelige stemmesedlene, selv om noe slikt i praksis var umulig. Signaturene på poststemmer og deres konvolutter ble nemlig sjekket da de opprinnelig ble mottatt av valgkontorene, og deretter adskilt fra konvoluttene for å sikre en hemmelig avstemning. Trump-kampanjen krevde en maskinell omtelling, som bare i Fulton County alene kostet skattebetalerne anslagsvis $200 000. Omtellingen bekreftet for andre gang Bidens seier i delstaten.I stedet for å godta valgnederlaget, prøvde Trump å få valget i Georgia forkastet gjennom søksmål; søksmålene til Trump-kampanjen og deres allierte ble avvist av både Georgias høyesterett og av føderale domstoler. Trump prøvde også å presse Kemp til å innkalle til en spesialsesjon i Georgias delstatsforsamling slik at delstatens senatorer kunne forkaste valgresultatet og bare utnevne valgmenn som støttet Trump. Kravet ble avvist av Kemp.Den 18. november hadde Trump-kampanjen samlet inn $3 millioner for å finansiere omtelling i Milwaukee County og Dane County i Wisconsin. I disse to fylkene er Milwaukee og Madison lokalisert, de to største byene i delstaten som også er høyborger for demokratene.Under omtellingen uttalte Tim Posnanski, valgkommissær i Milwaukee County, at flere republikanske observatører brøt reglene ved å opptre som uavhengige. Omtellingen startet 20. november og ble avsluttet 29. november. Omtellingen økte forspranget til Biden med 87 stemmer.
=== 9. desember: Valget sertifiseres av alle 50 delstater ===
Den 9. desember 2020 var valget sertifisert av alle 50 delstater, samt Washington D.C.
=== Valgmannskollegiet avgir stemmer ===
Den 14. desember 2020 møtte valgmennene opp i hovedstedene til de 50 statene og i Washington D.C., og avga sine stemmer. De formaliserte seieren til Biden/Harris ved å avgi 306 stemmer på Biden/Harris og 232 stemmer på Trump/Pence. Det var ingen «troløse valgmenn», slik tilfellet var under presidentvalget i 2016.I seks vippestater hvor Biden vant, prøvde grupper av selvutnevnte republikanere samme dag å møte med «alternative valgmenn» for å stemme på Trump. Disse «stemmene» var ikke signert av guvernørene i delstatene; de hadde heller ingen støtte fra delstatenes senatorer, og hadde ingen juridisk status. I Michigan måtte kongressbygget stenge og valgmennene ha politibeskyttelse etter trusler om vold, når de skulle stemme.Selv etter at valgmennene hadde stemt, og etter at minst 86 dommere hadde avvist forsøkene til Trump på å få valgresultatet forkastet gjennom søksmål, nektet Trump å innrømme valgnederlaget.I sin tale etter avstemningen, lovpriset Biden motstandsdyktigheten til USAs demokratiske institusjoner og den høye valgdeltagelsen. Han betegnet det som «en av de mest fantastiske demonstrasjoner av samfunnsplikt vi noensinne har sett i vårt land». Biden fordømte også Trump, og de som støttet hans bestrebelser på å undergrave valgresultatet, for å innta en holdning «som er så ekstrem at vi aldri har sett den før — en holdning som nektet å respektere folkets vilje, nektet å respektere rettsikkerheten og nektet å ære vår grunnlov». Han fordømte også Trump for å utsette valgarbeidere og embedsmenn for «politisk press, verbale angrep og endog trusler om fysisk vold», noe som «simpelthen var urimelig».
=== Telefonkonferansen med Raffensperger ===
Den 2. januar 2021 fant det sted en én times lang telefonkonferanse mellom Trump på den ene siden og Brad Raffensperger (Secretary of state i Georgia) på den andre. Under samtalen prøvde Trump å presse Raffensperger til å forkaste valgresultatet i Georgia på bakgrunn i usanne anklager om valgfusk. Trump tapte valget i Georgia, men nektet å akseptere utfallet selv etter to omtellinger. Trumps telefonsamtale med Raffensperger ble rapportert av The Washington Post og andre media dagen etter at den hadde funnet sted.Under samtalene prøvde Trump å presse Raffensperger til å «finne frem stemmer», på tross av gjentatte forsikringer om at det ikke var noen feil med valget. Trumps gjentatte forsøk på å presse Raffensperger var både bønnfalende og truende; Trump antydet at Raffensperger hadde begått en kriminell handling. Under samtalen sa Trump: «Det jeg ønsker å gjøre er dette: Jeg ønsker bare å finne 11 780 stemmer, som er én mer enn [de 11 779 stemmer som Biden fikk i overvekt] vi har, fordi vi vant staten.»Jurister har antydet at Trumps adferd og krav kan ha krenket både delstatens lover og føderale lover.
=== Senatorvalgene i Georgia ===
For å komplisere hendelsesforløpet, var det andre valgomgang i to valg til Senatet i Georgia den 5. januar. Det ene var et ordinært senatorvalg, mens det andre var et suppleringsvalg. Demokratene vant begge valgene.Jon Ossoff (f. 1987) fra demokratene vant det ordinære senatsvalget mot utfordreren David Perdue (f. 1949) fra republikanerne. Ossof fikk 50,62 % av stemmene, mens Perdue fikk 49,38 %. I suppleringsvalget vant Raphael Warnock (f. 1969) valget med 51,04 % av stemmene, mens sittende senator Kelly Loeffler (f. 1970) fikk 48,96 % av stemmene.Fra før av hadde demokratene vunnet presidentvalget og hadde flertall i representantenes hus. Utfallet av de to valgene endret forholdet mellom republikanerne og demokratene til 50-50 i Senatet. Det gjorde det lettere for president Biden å få gjennomslag for sin politikk. Ved stemmelikhet har visepresident Harris en ekstra stemme.
=== Sertifiseringen av valget og stormingen av kongressen ===
Den 117. amerikanske kongress var ment å telle opp og sertifisere valgmannsstemmene den 6. januar 2021. Representantenes hus bestod da av 221 demokrater, 211 republikanere og 3 vakante seter. Senatet bestod av 51 republikanere, 46 demokrater, to uavhengige representanter og et ledig sete. Opptellingen og sertifiseringen, under ledelse av USAs visepresident, er normalt en ikke-kontroversiell og seremoniell hendelse.
Flere republikanere fra begge kamre sa at de ville reise innvendinger mot valgresultatet i vippestater. Det kreves at minst et medlem fra begge kamre må gjøre det, for at de to kamrene skal møtes separat og diskutere om de skal akseptere valgresultatet. Visepresident Mice Pence ønsket dem velkommen til å «reise innvendinger og legge frem bevis» på at valgresultatet ikke var riktig. Republikaneren Paul Ryan (f. 1970) uttalte at «it is difficult to conceive of a more anti-democratic and anti-conservative act» om mange republikanske politikeres støtte til Trumps påstander om valgfusk.Den 28. desember 2020 reiste representanten Louie Gohmert (f. 1953) fra Texas et søksmål hvor han hevdet at Electoral Count Act av 1887 var grunnlovsstridig og at visepresident Pence hadde makt og evne til ensidig å avgjøre hvilke stater som skulle telles. Saken ble henlagt den 1. januar 2021, og en anke ble avvist av et panel på tre dommere neste dag. I januar 2021 begynte også Trump å presse Pence til aktivt å forkaste valget. Både privat og offentlig krevde Trump at Pence burde bruke sin stiling til å forkaste valgresultatet i vippestater, og erklære Trump og Pence som vinnere av valget. Pence svarte at loven ikke ga ham myndighet til dette.
Siden 30. desember hadde Trump oppildnet sine tilhengere til å arrangere en massemønstring i Washington D.C. den 6. januar for å protestere mot sertifiseringen av valgmannsstemmene. På Twitter skrev han blant annet: «Store protester i D.C. den 6. januar. Vær der. Det vil bli vilt!» Metropolitan Police of the District of Columbia, det lokale politiet i hovedstaden, var bekymret. Også nasjonalgarden ble advart fordi flere demonstrasjoner i desember har fått voldelige utfall.Den 6. januar stormet tilhengere av Trump kongressen, og stanset opptellingen av stemmer og tvang frem en evakuering av pressen og kongressmedlemmer. Opprørerne invaderte representantenes hus og senatet og ødela kontorer; en kvinne (Ashli Babbitt) ble skutt og drept av politiet, politimannen Brian D. Sicknick fra hovedstaden døde av skadene etter kamp med opprørere, og tre andre døde av uspesifiserte medisinske årsaker. Trump ble anklaget for å oppildne til vold med sin retorikk. Under stormingen ringte Trump og hans advokat Rudy Giuliani kongressmedlemmer for å overtale dem til å forkaste valgresultatet.Kongressen hadde opptelt stemmene i to delstater (Alabama og Alaska) før stormingen av Kongressen. Kongressen samlet seg omkring 8:00 p.m. samme kveld etter at kongressbygningen var tømt for opprørere. Innvendingene mot valgresultatene i Arizona og Pennsylvania ble nedstemt. Innvendinger mot valgene i fire andre delstater (Georgia, Michigan, Nevada og Wisconsin) ble nektet debattert.Kongressen var ferdig med opptellingen like før kl 4:00 a.m. den 7. januar. Joe Biden og Kamala Harris ble erklært som offisielle valgvinnere med 306 valgmenn, mens Trump/Pence fikk 232 valgmenn.
== Etterspill ==
=== Utskiftninger i regjeringen ===
Etter angrepet på kongressbygningen, fortsatte Trump å gjenta den samme påstanden om at han ikke hadde tapt valget. Han hevdet feilaktig at han hadde vunnet valget i et «valgskred» (landslide election).Den 7. januar 2021 benektet han fortsatt valgresultatet, men sa at han ville sørge for en «fredelig overgang» til neste administrasjon. Dette skjedde i en video på Twitter. Den 8. januar 2021 erklærte Trump at han ikke møter opp på innsettelsen av Biden og Harris.Anderledes forholdt det seg med visepresident Mike Pence. Den 15. januar 2021 gratulerte han Kamala Harris med valgseieren, og tilbød henne sin hjelp og assistanse før innsettelsen. Mye tyder på at Pence var den faktisk styrende i landet, selv om det 25. grunnlovstillegg ikke ble tatt i bruk (se nedenfor). Den 15. januar begynte også ansatte i Trumps regjering å flytte ut av det hvite hus.Etter stormingen av kongressen, gikk flere ansatte i administrasjonen av i protest, deriblant transportminister Elaine Chao (f. 1953), utdanningsminister Betsy DeVos (f. 1958), assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver Matthew Pottinger (f. 1973), seniordirektør for kjernefysisk nedrustning og bioforsvar Anthony Ruggiero, seniordirektør i det nasjonale sikkerhetsrådet Rob Greenway og Mick Mulvaney (f. 1967), som var USAs spesialutsending til Nord-Irland og tidligere stabssjef i Det hvite hus.
=== Utestengelse fra sosiale medier og andre aktiviteter ===
Donald Trump opprettet kontoen @realDonaldTrump på Twitter den 9. mars 2009. Den 4. mai 2009 sendte han sin første melding der, og denne plattformen ble flittig brukt under presidentvalget i 2016 så vel som senere. Den 8. januar 2021 hadde Trump 88 783 411 følgere på Twitter.Mange av hans postinger på Twitter inneholder usannheter. Den 26. mai 2020 begynte Twitter å merke flere av hans meldinger med faktasjekkende advarsler og merke meldinger for brudd på reglene på Twitter. Trump reagerte med trusler om å «sterkt regulere» og «stenge ned» sosiale medier.
Etter stormingen av kongressbygningen ble han utestengt permanent fra Facebook og Instagram den 7. januar 2021. Den 5. juni 2021 ble varigheten på utestengelsen av Facebook tidfestet til to år; etter denne perioden vil selskapet rådføre seg med eksperter for å avgjøre om Trump fortsatt er en trussel mot den almene sikkerhet. Den 8. januar stengte Twitter hans konto permanent «på grunn av risikoen for ytterligere oppfordringer til voldeligheter», etter at han midlertidig ble utestengt på grunn av to spesifikke meldinger to dager tidligere. Han begynte da å sende meldinger fra regjeringens POTUS-konto, men også denne kontoen ble raskt fjernet, og da han postet meldinger fra sin kampanjekonto og kontoen til Dan Scavino, ble også disse kontoene stengt.Nettsamfunnet Parler ble deretter ansett som en naturlig kandidat for Trump. Der fant mye av kommunikasjonen sted, i forkant av, og under stormingen av Kongressen. Den 10. januar fjernet Google og Apple nettsamfunnet fra sine mobilapplikasjoner og Amazon.com fjernet det fra sitt webhotell. Den 13. januar ble han utestengt fra Youtube i minst en uke, og den 19. januar blokkerte Youtube han i enda en uke. Den 13. januar ble han også permanent utestengt fra SnapChat.Den 4. mai 2021 opprettet Trump en blogg med tittelen From the Desk of Donald J. Trump; den ble nedstengt 2. juni 2021.Den 7. juli 2021 kunngjorde Trump et gruppesøksmål mot Facebook, Twitter og Google for «sensur og svartelisting». Søksmålet var også rettet mot Facebook-direktør Mark Zuckerberg, Twitter-direktør Jack Dorsey og Googles Sundar Pichai.Trump ble også utestengt fra andre aktiviteter. Den prestisjefylte golfturneringen PGA Championship i 2022 var bestemt lagt til Trumps golfbane Trump National Golf Course i Bedminster i New Jersey. Etter stormingen av kongressbygningen vedtok PGA å flytte turneringen til et annet sted. Den 11. januar 2021 brøt det britiske forbundet The R&A med Trump og avlyste alle planer om turneringer på banen i Turnberry som Trump eier i South Ayrshire i Skottland.Den 27. oktober 2022 ble Twitter oppkjøpt av Elon Musk (f. 1971) for 44 milliarder dollar; Musk innledet en «demokratisering» av Twitter. I praksis innebar dette at utestengelsen av Trump ble opphevet 19. november 2022.
=== Reaksjoner mot QAnon ===
Den 8. januar ble tidligere generalløytnant Michael T. Flynn (f. 1958), advokat Sidney Powell (f. 1955), og flere fremstående medarbeidere av Trump som fremmet konspirasjonsteoriene QAnon, utestengt fra Twitter. Den 11. januar 2021 kunngjorde Twitter at selskapet hadde stengt mer enn 70.000 kontoer fra QAnon-miljøet etter angrepet på Kongressen. Analysefirmaet Zignal Lab rapporterte 18. januar at det ble produsert 73% mindre feilinformasjon på internett som følge av stengingen.Den 5. februar 2021 ble den nyvalgte representanten Marjorie Taylor Greene (f. 1974) fra Georgia avsatt fra stillingene i to komitéer, på grunn av sin støtte til QAnon, konspirasjonsteorier om valgfusk og andre ting samt trusler mot speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi. Forslaget fikk 230 mot 199 stemmer i Representantenes hus (11 republikanere stemte for).Den 2. januar 2022 ble Taylor Greene permanent utestengt fra Twitter for å ha delt feilinformasjon om presidentvalget i 2020 og om koronaviruset.
=== Reaksjoner mot Trumps advokater ===
Anklagene mot Dominion Voting Systems, som advokatene Rudy Giuliani og Sidney Powell frontet i etterkant av valget, ble dementert den 24. mars 2021 av Sidney Powell selv, som uttalte at «ingen fornuftig person burde ha trodd på meg». Den 26. mars ble TV-kanalen Fox News saksøkt av Dominion for å ha spredt hennes påstander. Den 10. august rettet Dominion også søksmål mot TV-kanalene Newsmax TV og One America News Network, og krevde en erstatning på $ 1.6 milliarder.Den 11. august 2021 besluttet en føderal domstol at tre søksmål om ærekrenkelser fra Dominion, rettet mot advokatene Giuliani, Sidney Powell og Mike Lindell (f. 1961) ville gå videre til en rettssak. «Dominion har på en adekvat måte fremmet en rekke utsagn som krever handling, fordi et fornuftig jurymedlem kunne konkludere med at de enten er faktautsagn eller meningsutvekslinger som impliserte eller bygde på påstander som beviselig er falske», skrev dommeren.I november 2020 hadde Trumps advokater Sidney Powell, Lin Wood og flere, fremmet et søksmål (blant dusinvis andre) i Michigan hvor de hevdet av valgresultatet var illegitimt. Under en 6 timers lang høring den 12. juli 2021, ble advokatene grillet av den føderale dommeren Linda Vivienne Parker (f. 1958) fra det østlige distrikt i Michigan. Hennes linje-for-linje-avhør, dokumenterte på en omhyggelig måte hvor tynne anklagene om valgfusk var.Den 25. august 2021 beordret Linda Parker sanksjoner mot advokatene Sidney Powell, Lin Wood og andre som hadde prøvd å utfordre valgresultatet. Ifølge Parker hadde de «engasjert seg rettssaker» som var «krenkende, og som i neste omgang, kan sanksjoneres». «Sanksjoner er påkrevet for å avskrekke innlevering av fremtidige useriøse søksmål som primært er ment å spre fortellingen om at våre valgprosesser er rigget, og at våre demokratiske institusjoner ikke er til å stole på», skrev hun videre i en 110-siders rapport.Parker påla advokatene å refundere advokatkostnadene som byen Detroit og staten Michigan's tjenestemenn hadde betalt for å søke sanksjonene. Advokatene må også ta en juridisk utdannelse, sa dommeren. Hun henviste til Michigan Attorney Grievance Commission, og til «den relevante disiplinærmyndigheten for jurisdiksjonen (e) der hver advokat er innlagt», for potensielle disiplinære tiltak.Den demokratiske guvernøren i Michigan, Gretchen Whitmer (f. 1971), lovpriste samme dag dommen, og sa at den «sender en klar beskjed: De som søker å «velte et amerikansk valg og forgifte brønnen til amerikansk demokrati, vil møte konsekvenser».Den 24. juni 2021 mistet Trumps personlige advokat, Rudy Guiliani, lisensen til å drive som advokat i New York. Begrunnelsen var hans løgner om valgfusk under presidentvalget i 2020.En disiplinærkomité konkluderte med at «det er uimotsagte beviser» på at Guiliani «kommuniserte beviselig falske og misledende utsagn overfor domstoler, lovgivere og den bredere almenheten i egenskap av å være advokat for tidligere president Donald J. Trump og Trump-kampanjen i forbindelse med Trumps mislykkede bestrebelser for å bli gjenvalgt i 2020». Domstolen skrev også at Guilianis adferd var en «direkte trussel mot almene interesser som betinger en midlertidig suspensjon fra advokatyrket [...]»Den 7. juli 2021 mistet Guiliani av samme grunn retten til å drive som advokat i Washington DC.
=== Nye forsøk på å holde liv i «den store løgnen» ===
Dette skjedde omtrent samtidig med nye forsøk på å holde liv i det som omtales som «den store løgnen» – de udokumenterbare påstandene om at Trump vant valget, og tapte på grunn av valgfusk. I Maricopa County i Arizona fremmet republikanere nye påstander om valgfusk. I en tale den 26. juli fremmet Trump en konspirasjonsteori fra sine allierte som går ut på at nettverksrutere hadde blitt brukt for å omdanne Trump-stemmer til Biden-stemmer. Dette er en del av en større konspirasjonsteori om at italienske satelitter ble brukt til å endre valgresultatet. Dette skal angivelig ha skjedd ved å koble stemmemaskinene til internett.
Kostnadene ved å erstatte fylkets nettverksrutere er estimert til $ 6 millioner, og vil «forstyrre driften av fylkeskommunen alvorlig fordi andre etater enn fylkets kontor- og valgavdeling bruker dem», ifølge Maricopa County Board of Supervisors. Arizona Republic skrev også at dette var et brudd på delstatens sikkerhetsrutiner: «Å gi tilgang til en e-post operatørs – eller nettverksruters – informasjon, vil gjøre det lettere for en ondsinnet aktør å få tilgang til en persons e-post eller på en målrettet måte utnytte informasjonen inne i nettverket».«Revisjonen» i Maricopa County ble igangsatt av den republikanske presidenten i Arizonas senat, Karen Fann (f. 1954). En E-post fra 2. desember 2020 viser at Fann snakket med advokat Guiliani minst seks ganger, og hadde et to timers langt møte med Guiliani og Trumps øvrige advokater. I en e-post fra 30. november ba hun innstendig Trumps advokater om å rette et søksmål mot valgresultatet. En annen e-post fra desember viser at hun hadde en personlig telefonsamtale med Trump, hvor han takket henne for å presse frem anklager om «valgsvindel».En rapport fra «revisjonen», som ble publisert 24. september 2021, konkluderte med at det ikke fantes bevis på påstandene om valgjuks. Derimot viste rapporten at Trump fikk 261 færre stemmer, mens Biden fikk 99 flere stemmer.Trump gjentok også påstandene om valgfusk i Ohio den 24. juni 2021. I Ohio startet Trump en «hevnturné» mot republikanere som trosset ham under valget; i Lorain County gikk han til angrep på den republikanske representanten Anthony Gonzalez (f. 1984). I januar 2021 hadde Gonzalez stemt for å stille ham for riksrett.I Michigan uttalte en senatskomité den 23. juni at det ikke fantes «noen bevis på utbredt eller systematisk svindel» i delstatens valg. Rapporten kom med en kraftig fordømmelse av Trump sine påstander om valgfusk: «Våre klare funn er at innbyggerne skal være sikre på at resultatene representerer det sanne resultatet av stemmesedlene som er avgitt i Michigan», og videre: «komitéen anbefaler sterkt at borgere bruker et kritisk øye og øre overfor de som beviselig har presset frem falske teorier for sin egen vinning.» I Fulton County i Georgia avviste en dommer den 24. juni 2021 et søksmål som krevde omtelling av nesten 150.000 stemmesedler.
=== Ny riksrettssak mot Trump ===
Den 12. januar 2021 vedtok representantenes hus en resolusjon som ba visepresident Mike Pence om å ta i bruk seksjon 4 i det 25. grunnlovstillegg, og avsette president Trump med øyeblikkelig virkning. Resolusjonen ble fremmet av representanten Jamie Raskin (demokratene) fra Marylands 8. kongressdistrikt, og henviste til presidentens «manglende evne til å fullføre de mest basale og fundamentale maktanliggender og plikter i sitt embete», deriblant å forsvare demokratiet, i kjølvannet av opprøret til ekstremister som brøt seg inn i Kongressen den 6. januar.
Resolusjonen ble vedtatt med 223 mot 205 stemmer (5 stemte blankt). 222 demokrater og en republikaner stemte for. De som stemte mot (og blankt) var republikanere.I et brev til Mike Pence av 10. januar 2021 ba speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi (f. 1940), om at Pence avsetter Trump umiddelbart med bakgrunn i det 25. grunnlovstillegg. Anmodningen ble ikke tatt til følge; i sitt svarbrev til Pelosi av 12. januar 2021 svarte Pence at grunnlovstillegget ikke var ment for «avstraffelse eller usurpasjon» og at tiden var moden til å «helberede» og å «bygge opp» nasjonen.Det 25. grunnlovstillegg ble vedtatt av Kongressen den 6. juli 1965, og ble ratifisert den 10. februar 1967. Seksjon 3 sier at visepresidenten kan overta som fungerende president når presidenten «ikke er i stand til å utøve fullmaktene og pliktene i sitt embete». Seksjon 4 utdyper visepresidentens rolle i et slikt tilfelle. Dette grunnlovstillegget ble vedtatt som følge av at president Dwight D. Eisenhower (1890–1969) fikk et hjerteinfarkt den 24. september 1955. Infarktet medførte et seks ukers langt sykehusopphold, og visepresident Richard Nixon (1913–1994) var fungerende president i denne perioden.
Neste dag, den 13. januar 2021, vedtok representantenes hus en resolusjon om å stille Donald Trump for riksrett. «Donald John Trump engasjerte seg i høye forbrytelser og forseelser ved å vigle opp til vold mot regjeringen i de Forente stater» het det. Resolusjonen nevner videre hans feilaktige anklager om valgfusk i månedene som førte fram til opptøyene — som han repeterte den 6. januar før stormingen av Kongressen. Den nevner også telefonkonferansen med Secretary of state i Georgia Brad Raffensperger (f. 1955) den 2. januar hvor Trump prøvde å presse ham til å «finne stemmer» for å velte valgresultatet der. Tiltalen sier også at Trump i sin tale til opprørerne den 6. januar «med vilje kom med utsagn som, i denne sammenhengen, oppmuntret — og med forutsigbarhet resulterte i — de lovløse handlinger i Kongressen, slik som: 'hvis dere ikke kjemper som helvete vil dere ikke lenger ha noe land.'»Resolusjonen ble vedtatt med 232 mot 197 stemmer (4 stemte blankt). 220 demokrater og 10 republikanere stemte for. De som stemte mot (og blankt) var republikanere. Under avstemningen var Nancy Pelosi ikledt en svart drapert kjole; den samme type klær som hun bar under forrige riksrettssak mot Trump. Samtidig ble kongressbygningen beskyttet av flere hundre soldater fra nasjonalgarden. De var en del av en styrke på 20 000 soldater som beskyttet hovedstaden frem til presidentinnsettelsen.Den 25. januar ble tiltalen sendt over til senatet. Den 27. januar la senator Ron Paul frem et forslag i senatet om å forkaste riksrettstiltalen som grunnlovsstridig; forslaget ble nedstemt med 55 mot 45 stemmer (5 republikanere stemte mot). Riksrettssaken startet 9. februar. Den 13. februar ble den avsluttet med en frikjennelse av Trump; 57 senatorer (50 demokrater og 7 republikanere) stemte for at presidenten var skyldig, mens 43 stemte for frikjennelse. For at Trump skulle dømmes måtte 2/3 av senatet (67 senatorer) stemme for. Dette var første gangen i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.
=== 6. januar-komitéen ===
Den 15. februar fremmet speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, et forslag om å nedsette en kommisjon som skulle etterforske stormingen av Kongressen 6. januar. 6. januar-kommisjonen som den ble kalt, skulle ha en lignende rolle som kommisjonen som etterforsket terrorangrepet 11. september 2001. Kommisjonen ville ha bestått av like mange demokrater som republikanere. Lovforslaget ble vedtatt av Representantenes hus den 19. mai, med stemmene fra demokratene og 35 republikanere.Lovforslaget ble likevel blokkert av senatets republikanere den 28. mai, da 54 senatorer stemte for og 35 stemte mot. Det manglet derfor de 60 nødvendige stemmer for å forhindre en filibuster.Den 30. juni 2021 vedtok deretter Representantenes hus å opprette 6. januar-komitéen for å etterforske kuppforsøket. Resolusjonen ble vedtatt med 222 mot 190 stemmer. Alle demokrater stemte for; det samme gjorde to republikanere. 16 republikanere stemte blankt. Komitéen ble opprettet 1. juli 2021.Opprettelsen av komitéen falt noenlunde sammen med de åpne høringene den 27. juli 2021.
== Se også ==
Liste over USAs presidenter
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ambrose, Stephen (1984). Eisenhower: The President (1952–1969). II. New York: Simon & Schuster. | Presidentvalget i USA i 2012 var det 57. presidentvalget i rekken, og ble avholdt den 6. | 193,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_ski,_nordiske_grener | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på ski, nordiske grener | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ski-VM'] | Verdensmesterskapet på ski, nordiske grener er de verdensmesterskap som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS) i langrenn, skihopping og kombinert. FIS besluttet under sin kongress i 1936 at det første offisielle verdensmesterskapet på ski i nordiske grener skulle arrangeres i 1937 i Chamonix i Frankrike.
FIS arrangerte i årene 1925–1927 Rendez vous-renn og i årene 1929–1935 ble det arrangert FIS-renn og fra 1937 ble disse rennene av FIS referert til som verdensmesterskap. Under FIS-kongressen i 1965 ble Rendez vous- og FIS-rennene gitt offisiell VM-status. På samme kongress ble det også besluttet at nordiske grener under vinter-OL fra og med Vinter-OL 1924 også skal ha status som verdensmesterskap. Ski-VM 1941 ble arrangert i Cortina d'Ampezzo i Italia 1.-10. februar 1941, men FIS fjernet arrangementets VM-status under kongressen i 1946 grunnet begrenset deltakelse. 2. verdenskrig pågikk og forhindret flere deltakere fra flere land fra å delta. Medaljene som ble utdelt under mesterskapet regnes ikke med i FIS' offisielle statistikker.
Det siste vinter-OL som også var verdensmesterskap i nordiske grener var Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. 20 km langrenn for kvinner i 1980 ble arrangert i Falun, da denne øvelsen ikke var på programmet under OL i Lake Placid. Under FIS-kongressen i 1983 ble det besluttet at det fra og med 1985 skulle arrangeres verdensmesterskap i nordiske grener annethvert år. I 1984 ble det arrangert verdensmesterskap i to øvelser, kombinert lagkonkurranse og laghopp, da disse øvelsene ikke var på programmet for Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Øvelsene som ble arrangert under Vinter-OL 1984 har ikke status som verdensmesterskap.
| Verdensmesterskapet på ski, nordiske grener er de verdensmesterskap som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS) i langrenn, skihopping og kombinert. FIS besluttet under sin kongress i 1936 at det første offisielle verdensmesterskapet på ski i nordiske grener skulle arrangeres i 1937 i Chamonix i Frankrike.
FIS arrangerte i årene 1925–1927 Rendez vous-renn og i årene 1929–1935 ble det arrangert FIS-renn og fra 1937 ble disse rennene av FIS referert til som verdensmesterskap. Under FIS-kongressen i 1965 ble Rendez vous- og FIS-rennene gitt offisiell VM-status. På samme kongress ble det også besluttet at nordiske grener under vinter-OL fra og med Vinter-OL 1924 også skal ha status som verdensmesterskap. Ski-VM 1941 ble arrangert i Cortina d'Ampezzo i Italia 1.-10. februar 1941, men FIS fjernet arrangementets VM-status under kongressen i 1946 grunnet begrenset deltakelse. 2. verdenskrig pågikk og forhindret flere deltakere fra flere land fra å delta. Medaljene som ble utdelt under mesterskapet regnes ikke med i FIS' offisielle statistikker.
Det siste vinter-OL som også var verdensmesterskap i nordiske grener var Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. 20 km langrenn for kvinner i 1980 ble arrangert i Falun, da denne øvelsen ikke var på programmet under OL i Lake Placid. Under FIS-kongressen i 1983 ble det besluttet at det fra og med 1985 skulle arrangeres verdensmesterskap i nordiske grener annethvert år. I 1984 ble det arrangert verdensmesterskap i to øvelser, kombinert lagkonkurranse og laghopp, da disse øvelsene ikke var på programmet for Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Øvelsene som ble arrangert under Vinter-OL 1984 har ikke status som verdensmesterskap.
== Arrangører ==
1 – Beste nasjon etter medaljerangering.
== Øvelser ==
Se utfyllende artikkel under Liste over VM på ski, nordiske grener.
== Medaljefordeling ==
Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Tabellen inneholder medaljer vunnet under rene VM-arrangementer, inkludert Ski-VM 1980 og Ski-VM 1984.
Medaljer vunnet under øvelser i de olympiske vinterlekene mellom 1924 og 1980 er ikke medregnet.Oppdatert per Ski-VM 2021 i Oberstdorf.
=== Medaljefordeling inkludert vinter-OL 1924–1980 ===
Oppdatert per Ski-VM 2021 i Oberstdorf
== Medaljevinnere ==
Oversikter over medaljevinnerne finnes i de utfyllende artiklene
VM-medaljører i kombinert
VM-medaljører i langrenn
VM-medaljører i skihopping
== Se også ==
Norge under verdensmesterskapet på ski, nordiske grener
Verdensmesterskapet i skiflyging
Verdensmesterskapet i alpint
Liste over topp-nasjoner i skisport
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) FIS Nordic World Ski Championships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Historikk fra FIS (på engelsk) | Det har blitt konkurrert i nordiske grener i vinter-OL siden de første vinterlekene i 1924. | 193,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_2016 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 2016 | ['Kategori:2016 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nøyaktighet', 'Kategori:Presidentvalget i USA 2016', 'Kategori:Valg i 2016'] | Presidentvalget i USA i 2016 var det 58. presidentvalget i USA. Valget, som ble avholdt 8. november 2016, gjelder USAs president og USAs visepresident for perioden 20. januar 2017 til 20. januar 2021. Presidentvalget var indirekte, idet velgerne gir sin stemme til valgmenn i delstatene. Det var deretter valgmannskollegiet som formelt valgte presidenten og visepresidenten 19. desember 2016.Republikanske Donald Trump vant flest valgmenn, og ble dermed USAs 45. president. Mike Pence ble hans visepresident. Demokratenes kandidat Hillary Clinton fikk flest stemmer i selve valget, over 2,8 millioner flere stemmer enn Donald Trump.
| Presidentvalget i USA i 2016 var det 58. presidentvalget i USA. Valget, som ble avholdt 8. november 2016, gjelder USAs president og USAs visepresident for perioden 20. januar 2017 til 20. januar 2021. Presidentvalget var indirekte, idet velgerne gir sin stemme til valgmenn i delstatene. Det var deretter valgmannskollegiet som formelt valgte presidenten og visepresidenten 19. desember 2016.Republikanske Donald Trump vant flest valgmenn, og ble dermed USAs 45. president. Mike Pence ble hans visepresident. Demokratenes kandidat Hillary Clinton fikk flest stemmer i selve valget, over 2,8 millioner flere stemmer enn Donald Trump.
== Resultater ==
Tabellen viser resultater per 5. desember 2016 klokka 07.40. Tallene er for hovedkandidatene Hillary Clinton og Donald Trump, samt Gary Johnson (Libertarian Party) og Jill Stein (Green Party). Kolonnen Andre omfatter diverse uavhengige kandidater og kandidater fra andre partier.
== Utgangspunkt ==
Den sittende presidenten Barack Obama kunne i henhold til det 22. tillegget til USAs grunnlov ikke stille til gjenvalg da han har sittet to perioder. Det demokratiske partiet måtte derfor utpeke en ny kandidat.
Både demokratene og republikanerne utpekte sine kandidater på landsmøter sommeren 2016, etter en serie med primærvalg og caucus i delstatene. De første caucusene ble avholdt i Iowa 1. og 2. februar 2016 for henholdsvis Det demokratiske parti og Det republikanske parti. Republikanernes landsmøte ble holdt i Cleveland 18.–21. juli og valgte Donald Trump som sin kandidat. Demokratenes landsmøte ble holdt i Philadelphia 25.–28. juli, og her ble Hillary Clinton valgt som presidentkandidat.
== Valgbarhet ==
Artikkel 2 i USAs grunnlov slår fast at for å være valgbar, må en være såkalt natural-born citizen («født statsborger»), uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket til å bety at en ikke kan ha blitt naturalisert etter å ha hatt et annet statsborgerskap tidligere. Videre må en være minimum 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.
== Kandidater ==
Formelt er presidentvalget i USA ikke ett nasjonalt valg på en president, men 51 separate valg (delstatene pluss District of Columbia) på valgmenn (elektorer), som så seinere velger presidenten og visepresidenten. Valgreglene varierer fra stat til stat, og det er bare de største partiene som har et apparat som gjør at deres kandidater kan stille i samtlige stater. Kandidater som ikke står på stemmeseddelen i en stat, kan i noen tilfeller godkjennes som «write-in»-kandidater, det vil si at en velger kan skrive inn kandidatens navn. I Nevada er «ingen av kandidatene» en egen valgmulighet.
Lista nedenfor viser de kandidatene som stod på stemmesedlene i en eller flere stater ved valget i 2016. Uavhengige kandidater kan i noen tilfeller være anbefalt av partier uten å være deres offisielle kandidat.
McCullin stod på stemmeseddelen i Arkansas, Colorado, Kentucky, Idaho, Iowa, Louisiana, Minnesota, New Mexico, Sør-Carolina, Utah og Virginia. Castle stod i Alaska, Arkansas, Colorado, Florida, Hawaii, Idaho, Iowa, Louisiana, Michigan, Minnesota, Mississippi, Missouri, Nevada, New Jersey, New Mexico, Nord-Dakota, Pennsylvania, Sør-Carolina, Sør-Dakota, Utah, Vest-Virginia, Washington, Wisconsin og Wyoming. De La Fuente stilte i Alaska, Colorado, Florida, Kentucky, Idaho, Iowa, Montana, Minnesota, Mississippi, Nevada, New Hampshire, New Jersey, New Mexico, Nord-Dakota, Rhode Island, Tennessee, Utah, Vermont, Wisconsin og Wyoming.
=== Det demokratiske parti ===
En kandidat må ha 2 383 delegater bak seg for å bli Demokratenes kandidat. Dette inkluderer valgte delegater og superdelegater.
=== Det republikanske parti ===
En kandidat må ha 1 237 delegater bak seg for å bli Republikanernes kandidat.
=== Kandidater som har trukket seg ===
Se Liste over kandidater til den amerikanske presidentnominasjonen 2016
== Se også ==
Liste over USAs presidenter
== Referanser == | | percentage2 =48,2 % | 193,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Mair | 2023-02-04 | Michael Mair | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Alpintrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bruneck', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Michael Mair (født 13. februar 1962 i Bruneck, Syd-Tirol) er en tidligere italiensk alpinist.
I løpet av karrieren vant Mair tre renn i verdenscupen, to i utfor og ett i Super-G. Hans beste plasseringer i store internasjonale mesterskap er en 10.-plass i utfor fra VM 1982 i Schladming og en 12.-plass fra VM 1985 i Bormio. I samme disiplin kom han på 15.-plass i OL 1984 i Sarajevo.
Etter at han la opp som aktiv alpinist, har han vært sjefstrener for det italienske kvinnelandslaget, og har feiret store triumfer med blant andre Denise Karbon og Manuela Mölgg.
| Michael Mair (født 13. februar 1962 i Bruneck, Syd-Tirol) er en tidligere italiensk alpinist.
I løpet av karrieren vant Mair tre renn i verdenscupen, to i utfor og ett i Super-G. Hans beste plasseringer i store internasjonale mesterskap er en 10.-plass i utfor fra VM 1982 i Schladming og en 12.-plass fra VM 1985 i Bormio. I samme disiplin kom han på 15.-plass i OL 1984 i Sarajevo.
Etter at han la opp som aktiv alpinist, har han vært sjefstrener for det italienske kvinnelandslaget, og har feiret store triumfer med blant andre Denise Karbon og Manuela Mölgg.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Michael Mair – Munzinger Sportsarchiv
(en) Michael Mair – Olympics.com
(en) Michael Mair – Olympic.org
(en) Michael Mair – Olympedia
(en) Michael Mair – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Michael Mair – FIS (alpint)
(en) Michael Mair – ski-db.com | Michael Mair (født 13. februar 1962 i Bruneck, Syd-Tirol) er en tidligere italiensk alpinist. | 193,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Momarken_travbane | 2023-02-04 | Momarken travbane | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Indre Østfold', 'Kategori:Etableringer i 1920', 'Kategori:Idrettsanlegg i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Travbaner i Norge'] | Momarken travbane er en travbane (totalisatorbane) som ligger på Mysen i Indre Østfold kommune.
Travbanen på Momarken ble åpnet i 1920, og har en banelengde på 1000 meter. Travbanen har kjøredag på tirsdager.
| Momarken travbane er en travbane (totalisatorbane) som ligger på Mysen i Indre Østfold kommune.
Travbanen på Momarken ble åpnet i 1920, og har en banelengde på 1000 meter. Travbanen har kjøredag på tirsdager.
== Storløp på Momarken ==
Norsk Trav oaks 3 år vbl/kbl hopper
Oaks revansje 4 år vbl/kbl hopper
Østfoldpokalen kalblods eliten
Steinlagers Æresløp varmblods eliten
== Litteratur ==
Travselskapet: Momarken – AS Momarken travbane 1920-1995, Momarken travselskap 1930-1995. Mysen (1995). ISBN 82-993526-0-6
== Eksterne lenker ==
Travbanens nettsted | Momarken travbane er en travbane (totalisatorbane) som ligger på Mysen i Indre Østfold kommune. | 193,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beatrice_Hill-Lowe | 2023-02-04 | Beatrice Hill-Lowe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske bueskyttere', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting'] | Beatrice Geraldine Hill-Lowe (født 26. januar 1868 Louth på Irland, død 2. juli 1951) var en britisk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting i de olympiske leker 1908 i London.
Hill-Lowe vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting under OL 1908 i London. Hun kom på tredjeplass double National round for kvinner, bak sin landsmenn Sybil Newall og Lottie Dod.
| Beatrice Geraldine Hill-Lowe (født 26. januar 1868 Louth på Irland, død 2. juli 1951) var en britisk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting i de olympiske leker 1908 i London.
Hill-Lowe vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting under OL 1908 i London. Hun kom på tredjeplass double National round for kvinner, bak sin landsmenn Sybil Newall og Lottie Dod.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i bueskyting, double National round
== Eksterne lenker ==
(en) Beatrice Hill-Lowe – Olympedia
(en) Beatrice Hill-Lowe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Beatrice Hill-Lowe – databaseOlympics.com (arkivert) | Beatrice Geraldine Hill-Lowe (født 26. januar 1868 Louth på Irland, død 2. | 193,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trachylepis_quinquetaeniata | 2023-02-04 | Trachylepis quinquetaeniata | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Martin Lichtenstein', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1823', 'Kategori:Skinker'] | Trachylepis quinquetaeniata er en skink med ganske kraftige lemmer, og fem langsgående striper. Den lever på stepper og savanner i store deler av Afrika, og finnes vest til Senegal, Guinea-Bissau og Mauritania, og nord til Egypt. Sørover fra Uganda, Kenya og Tanzania erstattes den av Trachylepis margaritifera, som tidligere ble regnet som en underart.
| Trachylepis quinquetaeniata er en skink med ganske kraftige lemmer, og fem langsgående striper. Den lever på stepper og savanner i store deler av Afrika, og finnes vest til Senegal, Guinea-Bissau og Mauritania, og nord til Egypt. Sørover fra Uganda, Kenya og Tanzania erstattes den av Trachylepis margaritifera, som tidligere ble regnet som en underart.
== Eksterne lenker ==
(en) Trachylepis quinquetaeniata i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trachylepis quinquetaeniata hos Reptile Database
(en) Trachylepis quinquetaeniata hos NCBI
(en) Kategori:Trachylepis quinquetaeniata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trachylepis quinquetaeniata – detaljert informasjon på Wikispecies
BioLib.cz – Trachylepis quinquetaeniata | Trachylepis quinquetaeniata er en skink med ganske kraftige lemmer, og fem langsgående striper. Den lever på stepper og savanner i store deler av Afrika, og finnes vest til Senegal, Guinea-Bissau og Mauritania, og nord til Egypt. | 193,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roscheider_museum | 2023-02-04 | Roscheider museum | ['Kategori:1976 i Vest-Tyskland', 'Kategori:49°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Friluftsmuseer i Tyskland', 'Kategori:Kultur i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Kulturhistoriske museer', 'Kategori:Museer etablert i 1976', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Roscheider museum er et friluftsmuseum som formidler kulturhistorie i SaarLorLux regionen, grenseområdet der Tyskland, Luxemburg og Frankrike møtes. Museet ligger i byen Konz i Tyskland, ved elvene Saar og Mosel, 8 km vest for Trier og 30 km øst for Luxembourg. Museet eies av en ideell organisasjon med over 1000 medlemmer. Museet finansieres av medlemskontingent, inngangsavgift og gaver.
| Roscheider museum er et friluftsmuseum som formidler kulturhistorie i SaarLorLux regionen, grenseområdet der Tyskland, Luxemburg og Frankrike møtes. Museet ligger i byen Konz i Tyskland, ved elvene Saar og Mosel, 8 km vest for Trier og 30 km øst for Luxembourg. Museet eies av en ideell organisasjon med over 1000 medlemmer. Museet finansieres av medlemskontingent, inngangsavgift og gaver.
== Publikumstilbud ==
4000 m2 utstillinger som dekker en rekke temaer fra vindyrking til tannlegekontor. Ny utstilling om trevirke og skogsdrift fra 2006.
Leketøyutstilling.
friluftsmuseum på 22 ha som viser en Hunsrück landsby og en Mosel landsby som nylig er oppført. Friluftsmuseet inneholder også flere ulike haveanlegg, bl.a. en rosehave.
restaurant med stor naturlekeplass.
aktivitetsdager og julemarked (2. søndag i advent)
omvisninger med guide, for unge og gamle.
== Historien om Roscheider Hof ==
"Roscheider Hof" er i dag et friluftsmuseum med mange bygninger. Sentralt plassert finner en storgården Roscheiders eget gårdstun, en rektangulær plass med bygninger rundt. Gården nevnes første gang i dokumenter fra omkring år 1330. Da bygningene ble restaurert i 1978 ble det klart at noen bygningsdeler stammer fra tidlig 1500-tallet, bl.a. et lite vindu i sengotisk stil. Fram til den franske revolusjonen i 1794 tilhørte gården et Benediktinerkloster. De franske revolusjonstroppene erobret også Trier-området. Seinere ble gården solgt til inntekt for den franske stat, og den nye eieren, Nicholas Valdenaire, var en tidligere fransk soldat som hadde bosatt seg i området. Han og sønnen var aktive under revolusjonen i 1848, og ble flere ganger fengslet.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Roscheider Hof – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Volkskunde- und Freilichtmuseum Roscheider Hof – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
== Kilder ==
Bernd Blumenthal, Herrmann Kramp: Der Roscheider Hof – Benediktinerabtei, Bauernschule, Freilichtmuseum, Ein Beitrag zur 25-Jahr-Feier des Museums, 1998, ISBN 3-980-2025-9-3;
Museumsführer des Freilichtmuseum Roscheider Hof, Konz;
== Galleri ==
== Video fra friluftsmuseet ==
Pressing av eplesaft | Roscheider museum er et friluftsmuseum som formidler kulturhistorie i SaarLorLux regionen, grenseområdet der Tyskland, Luxemburg og Frankrike møtes. Museet ligger i byen Konz i Tyskland, ved elvene Saar og Mosel, 8 km vest for Trier og 30 km øst for Luxembourg. | 193,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Vernet | 2023-02-04 | Louis Vernet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 19. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Franske bueskyttere', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting'] | Louis Vernet var en fransk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting i de olympiske leker 1908 i London..
Vernet vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1908 i London. Han kom på andreplass i continental round, han fikk 256 poeng på 40 piler, sju poeng mindre enn gullvinneren og landsmannen Eugène Grisot. Vernet kom på tjuendeplass i double York round.
| Louis Vernet var en fransk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting i de olympiske leker 1908 i London..
Vernet vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1908 i London. Han kom på andreplass i continental round, han fikk 256 poeng på 40 piler, sju poeng mindre enn gullvinneren og landsmannen Eugène Grisot. Vernet kom på tjuendeplass i double York round.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i bueskyting, continental round
== Eksterne lenker ==
(en) Louis Vernet – Olympics.com
(en) Louis Vernet – Olympic.org
(en) Louis Vernet – Olympedia
(en) Louis Vernet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Louis Vernet – databaseOlympics.com (arkivert) | Louis Vernet var en fransk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting i de olympiske leker 1908 i London.. | 193,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spansk_kj%C3%B8rvel | 2023-02-04 | Spansk kjørvel | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista', 'Kategori:Nyttevekstleksikonet', 'Kategori:Skjermplantefamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Urter'] | Spansk kjørvel (Myrrhis odorata) er en flerårig plante i skjermplantefamilien (Apiaceae), særlig i eldre tider (1700- og 1800-tallet) dyrket som krydderurt. Blader og frø brukes som krydder i matlaging og i brennevin. Planten er hjemmehørende i fjellstrøk i Mellom-Europa, blant annet i Alpene. I Norge, der den er uønsket og står oppført på fremmedartslista, forvillet i kyststrøk nord til Trøndelag, samt i Tromsø.Smaken minner om lakris eller anis.
| Spansk kjørvel (Myrrhis odorata) er en flerårig plante i skjermplantefamilien (Apiaceae), særlig i eldre tider (1700- og 1800-tallet) dyrket som krydderurt. Blader og frø brukes som krydder i matlaging og i brennevin. Planten er hjemmehørende i fjellstrøk i Mellom-Europa, blant annet i Alpene. I Norge, der den er uønsket og står oppført på fremmedartslista, forvillet i kyststrøk nord til Trøndelag, samt i Tromsø.Smaken minner om lakris eller anis.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) spansk kjørvel i Encyclopedia of Life
(en) spansk kjørvel i Global Biodiversity Information Facility
(no) spansk kjørvel hos Artsdatabanken
(sv) spansk kjørvel hos Dyntaxa
(en) spansk kjørvel hos ITIS
(en) spansk kjørvel hos NCBI
(en) spansk kjørvel hos The International Plant Names Index
(en) spansk kjørvel hos Tropicos
(en) Kategori:Myrrhis odorata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Myrrhis odorata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Myrrhis odorata – detaljert informasjon på Wikispecies
Status er: «spiselig» ifølge Nyttevekstleksikonet utgitt av Norges sopp- og nyttevekstforbund. | thumb| Myrrhis odorata | 193,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niki_Lauda | 2023-02-04 | Niki Lauda | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 20. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske Formel 1-førere'] | Andreas Nikolaus «Niki» Lauda (født 22. februar 1949 i Wien, død 20. mai 2019) var en østerriksk racerfører som ble verdensmester i Formel 1 tre ganger, i 1975, 1977 og 1984. Før karrieren som Formel 1-sjåfør kjørte han for Opel under deres satsing i 1969, i deres Opel Rekord C 1900 gruppe 5-bil Schwartze Witwe. Senere var han involvert i flytrafikk, han grunnla og drev to flyselskap (Lauda Air og Niki). Han var også manager for Jaguar-laget i Formel 1 i to år. Han arbeidet siden for tysk fjernsyn under Grand Prix-løp og satt i styret for Mercedes AMG Petronas F1 Team.
Lauda ble alvorlig skadet i et krasj under Tysklands Grand Prix 1976 på Nürburgring, hvor hans Scuderia Ferrari begynte å brenne og han ble nesten drept da han pustet inn varm og giftig gass, foruten at han fikk betydelige brannskader. Imidlertid ble han raskt bedre og vendte tilbake bak rattet seks uker senere i Italias Grand Prix 1976. Arrene fra skadene han fikk gjorde ham varig vansiret. Han var far til racerføreren Mathias Lauda.
| Andreas Nikolaus «Niki» Lauda (født 22. februar 1949 i Wien, død 20. mai 2019) var en østerriksk racerfører som ble verdensmester i Formel 1 tre ganger, i 1975, 1977 og 1984. Før karrieren som Formel 1-sjåfør kjørte han for Opel under deres satsing i 1969, i deres Opel Rekord C 1900 gruppe 5-bil Schwartze Witwe. Senere var han involvert i flytrafikk, han grunnla og drev to flyselskap (Lauda Air og Niki). Han var også manager for Jaguar-laget i Formel 1 i to år. Han arbeidet siden for tysk fjernsyn under Grand Prix-løp og satt i styret for Mercedes AMG Petronas F1 Team.
Lauda ble alvorlig skadet i et krasj under Tysklands Grand Prix 1976 på Nürburgring, hvor hans Scuderia Ferrari begynte å brenne og han ble nesten drept da han pustet inn varm og giftig gass, foruten at han fikk betydelige brannskader. Imidlertid ble han raskt bedre og vendte tilbake bak rattet seks uker senere i Italias Grand Prix 1976. Arrene fra skadene han fikk gjorde ham varig vansiret. Han var far til racerføreren Mathias Lauda.
== Ulykken på Nürburgring 1976 ==
Niki Lauda hadde startet sesongen glimrende og ledet mesterskapet overlegent. Lauda var imot at de skulle kjøre på den over 2 mil lange banen Nürburgring i Tyskland. Han mente banen var uforsvarlig å kjøre på. Etter noen runder mistet han kontrollen på sin Ferrari 312 T1Scuderia Ferrari og raste rett inn i autovernet. Bilen tok fyr og han ble påkjørt bakfra av Brett Lunger. Lauda ble sittende fast i det overtente vraket. Han mistet også sin hjelm i sammenstøtet som var en sterk medvirkende årsak til hans brannskader på hodet hans. En heroisk innsats av førerne Arturo Merzario, Brett Lunger, Guy Edwards og Harald Ertl reddet livet hans. Niki Lauda mistet bevisstheten etter krasjet, men våknet når han ble dratt ut av vraket av Arturo Merzario. Grunnet manglende brannslukning ble han sittende i vraket i bortimot 1000 grader i over ett minutt.Lauda ble fraktet til et sykehus der han ble behandlet for alvorlige brannskader og inhalasjon av giftige gasser. Under behandlingen falt han i koma. Legene mente at sjansene for at Lauda skulle overleve var minimale. På sykehuset fikk Lauda den siste olje av en katolsk prest. Han våknet imidlertid opp fra koma noen dager etter, og ble senere utskrevet fra sykehuset. Han var delvis bandasjert og hadde store brannsår i ansiktet.
== Videre karrière ==
Etter ulykken fikk Lauda råd om å legge opp som Formel 1-fører. Han ledet fortsatt mesterskapet, men James Hunt hadde i Laudas fravær knappet innpå. Lauda ga imidlertid ikke opp, og stilte til start i Italias Grand Prix i Autodromo Nazionale di Monza, seks uker etter ulykken. Han endte på fjerdeplass i et løp som ble vunnet av Ronnie Peterson. I en av Formel 1-historiens mest berømte sluttkamper tapte Niki Lauda mesterskapet til James Hunt da han brøt i årets siste løp, Japan Grand Prix 1976. Niki Lauda brøt løpet etter to runder, på grunn av våt veibane. Det ble diskutert om avgjørelsen var riktig; hans beslutning var antageligvis påvirket av ulykken i Nürburgring. «Mitt liv er viktigere enn en ny tittel», sa Niki Lauda. Året etter, i 1977, tok Lauda tilbake verdensmestertittelen.
I 1979 forlot Lauda Formel 1 og startet et flyselskap, Lauda Air. Han vendte imidlertid tilbake til racing igjen i 1982 etter at selskapet hans fikk økonomiske problemer. Han klarte å vinne sin tredje fører-tittel i 1984 med McLaren, da han lyktes i å vinne over sin teamkollega Alain Prost med et halvt VM-poeng. I 1985 la han igjen opp og vendte tilbake til flyselskapet sitt. Der han ble værende til han ble drevet ut i 1999 etter konflikter i styret. Han ble senere stallsjef for Jaguar Racing fra midten av 2001 til 2002. Sent på året i 2003 startet han et nytt flyselskap, Niki. Lauda var innehaver av en kommersiell pilotlisens og var fra tid til annen kaptein på flyvninger for sitt flyselskap.
Lauda ble for sin innsats valgt inn i International Motorsports Hall of Fame i 1993.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Niki Lauda – Munzinger Sportsarchiv
(en) Niki Lauda – racing-reference.info
(en) Niki Lauda – Driver Database | - , - | 193,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konz | 2023-02-04 | Konz | ['Kategori:49°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1959', 'Kategori:Byer i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Konz er en kommune sør for Trier i Tyskland, nær grensene mot Frankrike og Luxembourg. Elvene Saar og Mosel møtes her.
Stedet er kjent for friluftsmuseet Roscheider museum, et museum som dekker kulturhistorie for hele grenseregionen SaarLorLux.
| Konz er en kommune sør for Trier i Tyskland, nær grensene mot Frankrike og Luxembourg. Elvene Saar og Mosel møtes her.
Stedet er kjent for friluftsmuseet Roscheider museum, et museum som dekker kulturhistorie for hele grenseregionen SaarLorLux.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Konz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Konz er en kommune sør for Trier i Tyskland, nær grensene mot Frankrike og Luxembourg. Elvene Saar og Mosel møtes her. | 193,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustave_Cabaret | 2023-02-04 | Gustave Cabaret | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Franske bueskyttere', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting', 'Kategori:Personer fra departementet Seine-et-Marne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Gustave Cabaret (født 1. november 1866 i Claye-Souilly, død 4. april 1918 i Paris) var en fransk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting.
Cabaret vant bronsemedalje i bueskyting under OL 1908 i London da han kom på tredjeplass i continental round. Han fikk 255 poeng på 40 piler, ett poeng mindre enn sølvvinneren og landsmannen Louis Vernet. Eugène Grisot vant med 263 poeng. Cabaret kom på tjuesjetteplass i double York round.
| Charles Gustave Cabaret (født 1. november 1866 i Claye-Souilly, død 4. april 1918 i Paris) var en fransk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting.
Cabaret vant bronsemedalje i bueskyting under OL 1908 i London da han kom på tredjeplass i continental round. Han fikk 255 poeng på 40 piler, ett poeng mindre enn sølvvinneren og landsmannen Louis Vernet. Eugène Grisot vant med 263 poeng. Cabaret kom på tjuesjetteplass i double York round.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i bueskyting, continental round
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gustave Cabaret – Olympedia
(en) Gustave Cabaret – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gustave Cabaret – databaseOlympics.com (arkivert) | Charles Gustave Cabaret (født 1. november 1866 i Claye-Souilly, død 4. | 193,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Patrick_Kelly | 2023-02-04 | David Patrick Kelly | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Detroit', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | David Patrick Kelly (født 1951) er en amerikansk skuespiller og musiker kjent fra filmen Nattens krigere og tv-serien Twin Peaks.
Han har medvirket i over 70 film- og tv-produksjoner.
| David Patrick Kelly (født 1951) er en amerikansk skuespiller og musiker kjent fra filmen Nattens krigere og tv-serien Twin Peaks.
Han har medvirket i over 70 film- og tv-produksjoner.
== Biografi ==
Kelly ble født i Detroit i Michigan som sønn av kunstnerekteparet Margaret og Robert Corby Kelly. Han tok en Bachelor-grad innen kunst ved University of Detroit Mercy.
Kelly filmdebuterte i rollen som gjenglederen Luther i actionthrilleren Nattens krigere (1979). Han har siden medvirket i filmer som blant annet actionkomedien 48 timer (1982), skrekkfilmen Nattens mareritt (1984), actionfilmen Commando (1985), drama-kriminalen Wild at Heart (1990), krimkomedien The Adventures of Ford Fairlane (1990), fantasyfilmenThe Crow (1994), actionfilmen Last Man Standing (1996), dramafilmen K-PAX (2001) og dramakomedien The Longest Yard (2005).
En av hans mest kjente roller er Jerry Horne i den amerikanske tv-serien Twin Peaks (1990–1991, 2017). Han har utover dette hatt gjesteopptredener i tv-serier som blant annet Miami Vice, Moonlighting, Spenser: For Hire, Ghostwriter, Third Watch, Hack, Kidnapped, Law & Order og Law & Order: Criminal Intent, Blue Bloods og Succession.
Kelly har også spilt en del teater, både klassikere og avantgarde.
Han har også drevet med musikk og spiller selv mandolin. Han utgav en CD i 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en-US) Offisielt nettsted
(en) David Patrick Kelly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) David Patrick Kelly på Internet Movie Database
(sv) David Patrick Kelly i Svensk Filmdatabas
(da) David Patrick Kelly på Filmdatabasen
(da) David Patrick Kelly på Scope
(fr) David Patrick Kelly på Allociné
(en) David Patrick Kelly på AllMovie
(en) David Patrick Kelly hos Rotten Tomatoes
(en) David Patrick Kelly hos The Movie Database
(en) David Patrick Kelly hos Internet Broadway Database | David Patrick Kelly (født 1951) er en amerikansk skuespiller og musiker kjent fra filmen Nattens krigere og tv-serien Twin Peaks. | 193,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reginald_Brooks-King | 2023-02-04 | Reginald Brooks-King | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske bueskyttere', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 19. september', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting', 'Kategori:Personer fra Monmouthshire'] | Reginald Brooks-King (født 1861 i Monmouthshire i Wales, død 19. september 1938) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London
Brooks-King vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under 1908 i London. Han kom på andreplass i double York turneringen, bak William Dod.
| Reginald Brooks-King (født 1861 i Monmouthshire i Wales, død 19. september 1938) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London
Brooks-King vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under 1908 i London. Han kom på andreplass i double York turneringen, bak William Dod.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i bueskyting, double York
== Eksterne lenker ==
(en) Reginald Brooks-King – Olympedia
(en) Reginald Brooks-King – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Reginald Brooks-King – databaseOlympics.com (arkivert) | Reginald Brooks-King (født 1861 i Monmouthshire i Wales, død 19. september 1938) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London | 193,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sesamolje | 2023-02-04 | Sesamolje | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vegetabilske oljer'] | Sesamolje er en vegetabilsk olje laget av sesam, kjent for å ha en særegen aroma og smak fra frøene. Den er mye brukt i sørøstasiatisk kjøkken som smakstilsetting, som for eksempel i hurtignudler. Sesamolje har følgende sammensetning av fettsyrer:
Asiatisk sesamolje har sin mørke farge og lukt fra rensede sesamfrø som er ristet. Den er vanlig brukt i kinesisk og koreansk kjøkken, vanligvis tilsatt ved slutten av kokingen som en lukttilsetning og ikke brukt som kokemedium (slik som, for eksempel, peanøttolje). Det er mange variasjoner i fargen til sesamolje. Kaldpresset sesamolje er nesten fargeløs, indisk sesamolje er gyllen, mens kinesisk sesamolje vanligvis er mørkebrun.
Kaldpresset sesamolje lukter ikke likt kinesisk sesamolje da den er produsert direkte fra rå sesamfrø og ikke ristede frø.
| Sesamolje er en vegetabilsk olje laget av sesam, kjent for å ha en særegen aroma og smak fra frøene. Den er mye brukt i sørøstasiatisk kjøkken som smakstilsetting, som for eksempel i hurtignudler. Sesamolje har følgende sammensetning av fettsyrer:
Asiatisk sesamolje har sin mørke farge og lukt fra rensede sesamfrø som er ristet. Den er vanlig brukt i kinesisk og koreansk kjøkken, vanligvis tilsatt ved slutten av kokingen som en lukttilsetning og ikke brukt som kokemedium (slik som, for eksempel, peanøttolje). Det er mange variasjoner i fargen til sesamolje. Kaldpresset sesamolje er nesten fargeløs, indisk sesamolje er gyllen, mens kinesisk sesamolje vanligvis er mørkebrun.
Kaldpresset sesamolje lukter ikke likt kinesisk sesamolje da den er produsert direkte fra rå sesamfrø og ikke ristede frø.
== Se også ==
Liste over vegetabilske oljer
== Eksterne lenker ==
Fettsyrer i sesamolje | Sesamolje er en vegetabilsk olje laget av sesam, kjent for å ha en særegen aroma og smak fra frøene. Den er mye brukt i sørøstasiatisk kjøkken som smakstilsetting, som for eksempel i hurtignudler. | 193,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Haraldsen | 2023-02-04 | Martin Haraldsen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske badmintonspillere'] | Martin Haraldsen er en norsk badmintonspiller. Han spiller nå for badmintonklubben Sandefjord Badmintonklubb (SaBK) , tidligere spilte han for Herøy badmintonklubb, men flyttet i fjor til Sandefjord for å gå badmintongymnas.
| Martin Haraldsen er en norsk badmintonspiller. Han spiller nå for badmintonklubben Sandefjord Badmintonklubb (SaBK) , tidligere spilte han for Herøy badmintonklubb, men flyttet i fjor til Sandefjord for å gå badmintongymnas.
== Meritter ==
=== 2007 ===
2.-plass single Ungdommens badmintonmesterskap
3.-plass single NM-junior
3.-plass dobbel NM-junior
=== 2008 ===
1.-plass Herresingle, Helgelands Cup 2008
1/8 finale Herresingle U19 NM-junior
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Haraldsen – BWF (bwf.tournamentsoftware.com)
(en) Martin Haraldsen – BWF (bwfbadminton.com) | Martin Haraldsen er en norsk badmintonspiller. Han spiller nå for badmintonklubben Sandefjord Badmintonklubb (SaBK) , tidligere spilte han for Herøy badmintonklubbHelgeland Arbeiderblad Landslagsspiller på plass, men flyttet i fjor til Sandefjord for å gå badmintongymnas. | 193,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calathus_micropterus | 2023-02-04 | Calathus micropterus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Platyninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Calathus micropterus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Calathus micropterus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Calathus micropterus finnes i Europa, østover i Asia, og er vanlig i Norge.
== Utseende ==
Calathus micropterus er 6,5-8,8 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er brunlig svart på farge. Brystskjoldet er smalere bakerst og er mørkt med lysere brun-gule. Antennene og beina er rødlig gule. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene har tre børstepunkt i det tredje rillemellomrom. kanter og har avrundede bakhjørner.
== Levevis ==
Calathus micropterus finnes helst på fuktige enger, i krattskog og langs vassdrag. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Calathus micropterus i Encyclopedia of Life
(en) Calathus micropterus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Calathus micropterus hos Artsdatabanken
(sv) Calathus micropterus hos Dyntaxa
(en) Calathus micropterus hos Fauna Europaea
(en) Calathus micropterus hos NCBI
(en) Kategori:Calathus micropterus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calathus micropterus – detaljert informasjon på Wikispecies
Calathus micropterus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Calathus micropterus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Calathus micropterus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1804 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1804 | ['Kategori:1804 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1804'] | I presidentvalget i USA i 1804 utfordret Charles Cotesworth Pinckney fra Føderalistpartiet den sittende presidenten Thomas Jefferson. Det ble en overbevisende seier for Det demokratisk-republikanske parti og Jefferson ble sittende som president en periode til.
Det 12. grunnlovstillegget var nettopp ratifisert. Tidligere hadde valgmennene kun stemt på hvem de ville ha som president, og den som da fikk nest flest stemmer ble visepresident. Ved dette valget skulle det spesifiseres hvem som fikk stemme som president og hvem som fikk en visepresidentstemme. George Clinton ble valgt til visepresident, og han skulle senere også være visepresident for Jeffersons etterfølger i presidentembedet, James Madison.
Jeffersons seiersmargin på 45,6 % forblir fremdeles den høyeste seiersmarginen i et presidentvalg hvor flere kandidater fra de store partiene stilte til valg.
| I presidentvalget i USA i 1804 utfordret Charles Cotesworth Pinckney fra Føderalistpartiet den sittende presidenten Thomas Jefferson. Det ble en overbevisende seier for Det demokratisk-republikanske parti og Jefferson ble sittende som president en periode til.
Det 12. grunnlovstillegget var nettopp ratifisert. Tidligere hadde valgmennene kun stemt på hvem de ville ha som president, og den som da fikk nest flest stemmer ble visepresident. Ved dette valget skulle det spesifiseres hvem som fikk stemme som president og hvem som fikk en visepresidentstemme. George Clinton ble valgt til visepresident, og han skulle senere også være visepresident for Jeffersons etterfølger i presidentembedet, James Madison.
Jeffersons seiersmargin på 45,6 % forblir fremdeles den høyeste seiersmarginen i et presidentvalg hvor flere kandidater fra de store partiene stilte til valg.
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter | I presidentvalget i USA i 1804 utfordret Charles Cotesworth Pinckney fra Føderalistpartiet den sittende presidenten Thomas Jefferson. Det ble en overbevisende seier for Det demokratisk-republikanske parti og Jefferson ble sittende som president en periode til. | 193,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turisme_i_Bergen | 2023-02-04 | Turisme i Bergen | ['Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Turisme i Bergen'] | Turisme i Bergen har vært en del av byens næringsliv siden de første reisende til Vestlandet brukte byen som innfallsport fra omkring midten av 1800-tallet. Havnen var da besøkt av skip fra fjernt og nært, og folk som kom i land og skulle videre måtte ha steder å bo mens de oppholdt seg i byen.
Bergensbanen og senere utbygginger av veinettet, samt etablering av faste skipsruter til England og Europa, ga etterhvert en økende trafikk med Bergen som beleilig transitthavn. Både beliggenheten og de lokale severdighetene gjorde sitt til at en del turister nøyde seg med bare å besøke byen og nærmeste omegn. Etterkrigstiden har gitt større økning av turistbesøk, blant annet med bussturisme og cruiseskip, slik at Bergen og Oslo fra ca. år 2000 konkurrerer om hvilken by som er størst på turisme. Per mai 2009 er der tilmeldt 260 anløp fordelt på 74 skip med kapasitet for ca. 275 000 passasjerer. Det største skipet er Queen Mary II (148 528 bruttotonn) som har to anløp, mens max. anløp på en dag blir med 7 skip ved kai den 1. juli.
Utbyggingen av Bergen lufthavn Flesland har også gitt økt trafikk.
Hotellnæringen i og omkring Bergen har stort sett vært en vekstnæring, men med en del tilbakeslag. Hoteller finnes stort sett i alle prislag. I tillegg finnes pensjonater og ungdomsherberger. Skal man ha campingplass eller -hytte, finnes slike, men i begrenset utstrekning nær sentrum. Også bobilturister har litt tilbud om plass, men det meldes om underkapasitet i høysesongen.Bergen er også utgangspunkt for bussturisme med temaer som blomstring i Hardanger, «Norge i et nøtteskall» (går også fra Østlandet), komponisthjem, samt vanlige sightseeinger i og omkring byen. Mulighetene kan utvides ved bruk av et hurtigbåtnett som dekker strekningen Stavanger til Florø, med fjorder og øyer underveis. Bergen er også endestopp for Hurtigruten.
| Turisme i Bergen har vært en del av byens næringsliv siden de første reisende til Vestlandet brukte byen som innfallsport fra omkring midten av 1800-tallet. Havnen var da besøkt av skip fra fjernt og nært, og folk som kom i land og skulle videre måtte ha steder å bo mens de oppholdt seg i byen.
Bergensbanen og senere utbygginger av veinettet, samt etablering av faste skipsruter til England og Europa, ga etterhvert en økende trafikk med Bergen som beleilig transitthavn. Både beliggenheten og de lokale severdighetene gjorde sitt til at en del turister nøyde seg med bare å besøke byen og nærmeste omegn. Etterkrigstiden har gitt større økning av turistbesøk, blant annet med bussturisme og cruiseskip, slik at Bergen og Oslo fra ca. år 2000 konkurrerer om hvilken by som er størst på turisme. Per mai 2009 er der tilmeldt 260 anløp fordelt på 74 skip med kapasitet for ca. 275 000 passasjerer. Det største skipet er Queen Mary II (148 528 bruttotonn) som har to anløp, mens max. anløp på en dag blir med 7 skip ved kai den 1. juli.
Utbyggingen av Bergen lufthavn Flesland har også gitt økt trafikk.
Hotellnæringen i og omkring Bergen har stort sett vært en vekstnæring, men med en del tilbakeslag. Hoteller finnes stort sett i alle prislag. I tillegg finnes pensjonater og ungdomsherberger. Skal man ha campingplass eller -hytte, finnes slike, men i begrenset utstrekning nær sentrum. Også bobilturister har litt tilbud om plass, men det meldes om underkapasitet i høysesongen.Bergen er også utgangspunkt for bussturisme med temaer som blomstring i Hardanger, «Norge i et nøtteskall» (går også fra Østlandet), komponisthjem, samt vanlige sightseeinger i og omkring byen. Mulighetene kan utvides ved bruk av et hurtigbåtnett som dekker strekningen Stavanger til Florø, med fjorder og øyer underveis. Bergen er også endestopp for Hurtigruten.
== Turistattraksjoner ==
I og omkring Bergen finnes flere kjente attraksjoner. | Turisme i Bergen har vært en del av byens næringsliv siden de første reisende til Vestlandet brukte byen som innfallsport fra omkring midten av 1800-tallet. Havnen var da besøkt av skip fra fjernt og nært, og folk som kom i land og skulle videre måtte ha steder å bo mens de oppholdt seg i byen. | 193,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Marius_Andersen | 2023-02-04 | Peter Marius Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 20. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fotballspillere for BK Frem', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Marius Andersen (født 25. april 1885, død 20. mars 1972) var en dansk fotballspiller som spilte for Boldklubben Frem og som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Andersen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2.
| Peter Marius Andersen (født 25. april 1885, død 20. mars 1972) var en dansk fotballspiller som spilte for Boldklubben Frem og som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Andersen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i fotball (Danmark )
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Marius Andersen – Olympedia
(en) Peter Marius Andersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Peter Marius Andersen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Peter Marius Andersen – Transfermarkt
(en) Peter Marius Andersen – national-football-teams.com
(en) Peter Marius Andersen – WorldFootball.net
(en) Peter Marius Andersen – EU-Football.info
(da) Peter Marius Andersen – Dansk Boldspil-Union | Peter Marius Andersen (født 25. april 1885, død 20. | 193,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solsikkeolje | 2023-02-04 | Solsikkeolje | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matfett', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vegetabilske oljer'] | Solsikkeolje er en olje man får gjennom å presse frøene av solsikke. Oljen har en nøytral lukt og smak og er en av de vanligste formene av matolje, men det er fullt mulig å anvende den også som smøreolje og/eller brensel.
Solsikkeolje inneholder vesentlig linolinsyre i triglyserid form. British Pharmacopoeia lister opp følgende profil:
Palmitinsyre : 4 – 9%,
Stearinsyre : 1 – 7%,
Oleinsyre : 14 – 40%,
Linolinsyre : 48 – 74%.
| Solsikkeolje er en olje man får gjennom å presse frøene av solsikke. Oljen har en nøytral lukt og smak og er en av de vanligste formene av matolje, men det er fullt mulig å anvende den også som smøreolje og/eller brensel.
Solsikkeolje inneholder vesentlig linolinsyre i triglyserid form. British Pharmacopoeia lister opp følgende profil:
Palmitinsyre : 4 – 9%,
Stearinsyre : 1 – 7%,
Oleinsyre : 14 – 40%,
Linolinsyre : 48 – 74%.
== Referanser == | Solsikkeolje er en olje man får gjennom å presse frøene av solsikke. Oljen har en nøytral lukt og smak og er en av de vanligste formene av matolje, men det er fullt mulig å anvende den også som smøreolje og/eller brensel. | 193,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calathus_melanocephalus | 2023-02-04 | Calathus melanocephalus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Platyninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Calathus melanocephalus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Calathus melanocephalus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Calathus melanocephalus finnes i hele Europa, i Asia og Nord-Afrika. Finnes vanlig i Norge.
== Utseende ==
Calathus melanocephalus er 8-9 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Hodet og dekkvingene er svart på farge. Brystskjoldet er lyst og gul-rødt på farge og har avrundede bakhjørner, det er omtrent like bredt som dekkvingene ved skuldrene. I nord og i fjellet finnes en mørkere variant, der hele brystskjoldet er mørkt. Både antennene og beina er gul-røde. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene har tre børstepunkt i det tredje rillemellomrom.
== Levevis ==
Calathus melanocephalus på fuktige enger, i krattskog og langs vassdrag. Den finnes også i fjellet. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Calathus melanocephalus i Encyclopedia of Life
(en) Calathus melanocephalus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Calathus melanocephalus hos Artsdatabanken
(sv) Calathus melanocephalus hos Dyntaxa
(en) Calathus melanocephalus hos Fauna Europaea
(en) Calathus melanocephalus hos Fossilworks
(en) Calathus melanocephalus hos ITIS
(en) Calathus melanocephalus hos NCBI
(en) Kategori:Calathus melanocephalus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Calathus melanocephalus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calathus melanocephalus – detaljert informasjon på Wikispecies
Calathus melanocephalus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Calathus melanocephalus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Calathus melanocephalus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Bohr | 2023-02-04 | Niels Bohr | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske forskere', 'Kategori:Danske fysikere', 'Kategori:Danske nobelprisvinnere', 'Kategori:Dødsfall 18. november', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Det ungarske vitenskapsakademiet', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Copleymedaljen', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Personer tilknyttet CERN', 'Kategori:Personer tilknyttet Manhattanprosjektet', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:Professorer ved Københavns Universitet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo'] | Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken. For sitt arbeid om strukturen til atomene og hvordan de emitterer lys, mottok han nobelprisen i fysikk i 1922.
| Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken. For sitt arbeid om strukturen til atomene og hvordan de emitterer lys, mottok han nobelprisen i fysikk i 1922.
== Oppvekst og tidlig karriere ==
Bohr ble født den 7. oktober 1885 i København. Foreldrene hans var Christian Bohr og Ellen Adler. Han døde samme sted den 18. november 1962.
I sin ungdom spilte han fotball for det danske landslaget og var en ivrig seiler. Hans bror Harald Bohr var matematiker og fotballspiller, han vant sølv for Danmark under Sommer-OL 1908.
Bohr ble utdannet ved Københavns Universitet i 1911 etter å ha tatt en doktorgrad om elektroner i metaller. Han mottok et stipend fra Carlsbergfondet som han brukte til å reise til University of Cambridge for å arbeide med Joseph John Thomson, elektronets oppdager og fremdeles ledende i dette feltet. Der møtte han Ernest Rutherford og flyttet tidlig året etter til hans gruppe i Manchester. Allerede om sommeren var han opptatt med å utforske egenskapene til Rutherfords atommodell. I de følgende månedene utviklet han sin egen teori for atomets struktur som ble publisert i 1913. Denne beskrivelse er senere blitt kjent som Bohrs atommodell.
Bohr ble i 1916 utnevnt til professor ved Københavns Universitet. Der opprettet han i 1920 og ledet det nye Institut for teoretisk fysik som i de følgende årene skulle bli et verdensledende senter for atomfysikk, kvantemekanikk og kjernefysikk.
Etter krigen var Bohr en pådriver for internasjonalt samarbeid om kjernekraft. Han var involvert i etableringen av CERN, Atomenergikommisionens forsøgsanlæg Risø og ble den første formannen for Nordisk institutt for teoretisk atomfysikk (NORDITA) i 1957.
== Bohr, Einstein og kvantefysikken ==
Bohr og Werner Heisenberg jobbet med København-fortolkningen. Den beskriver hvorfor noen legemer kan være på to steder til samme tid. Med utviklingen av kvantemekanikken på 1920-tallet kom Bohr og Heisenberg i diskusjon med Albert Einstein om fysikkens teoretiske grunnlag. De to forskerne i København framholdt at kvantemekanikkens og -fysikkens fenomener er grunnleggende probabilistiske, og lar seg forklare ved hjelp av begrepene og teoriene i klassisk fysikk, det vil si det kvantefysiske paradigmet som ble utviklet før Einsteins bidrag gjennom relativitetsteoriene. Einstein syntes de stokastiske (tilfeldige) elementene i Bohrs fortolkning av kvantemekanikken var upresise, og dermed utilfredsstillende. Diskusjonen skjerpet begge parter og bragte nye og viktige oppdagelser, ikke minst for den senere kjernefysikken.
Einstein avviste omkring 1927 enhver henvisning til at kvantemekanikken ikke skulle være determinert, altså bestå av tilsynelatende uforenlige teoretiske komponenter (for eksempel posisjon og hastighet) som ikke syntes å passe sammen kvantitativt. Gjennom tankeeksperimenter og utledninger om bølgemekanikk forsøkte Einstein å vise at kvantemekanikkens elementer måtte være determinert.
Bohr bevegde seg i større grad på mikroplanet i fysikken, og utfordret gang på gang den determinering Einstein mente å ha funnet i kvantefysikken, blant annet ved å vise til måleproblemer. Etter hvert innså Einstein at determinering ikke lot seg fastslå i praksis, men han fastholdt at det skulle eksistere kvantemekaniske krefter eller prosesser som ikke har presise verdier.
I 1930 videreutviklet Einstein sin kritikk, og drev blant annet Bohr til å utvikle stadig bedre måleapparater for eksperimenter med bølgemekanikk og andre kvantemekaniske områder. Ofte stod forholdet mellom energi og tid i fokus – nettopp de to fysiske kreftene som er gjenstand for Einsteins spesielle relativitetsteori. Mens Bohr vektla måleproblemene og ufullstendigheten i konkret måling på mikronivået, pekte Einstein på ufullstendigheten i de fysiske makrolovene.
== Annen verdenskrig ==
I 1943 flyktet Bohr fra den tyske okkupasjonsmakten til Los Alamos, der han meddelte Robert Oppenheimer at like etter hans flukt, hadde tysk militærpoliti foretatt en razzia på hans institutt. Ryktet sa at de hadde tatt med seg syklotronen, en tidlig form for partikkel-akselerator. Dette var skremmende, for syklotroner kan lage plutonium – og snart meddelte norsk motstandsbevegelse at ingeniører fra IG Farben arbeidet på spreng for å få fabrikken på Vemork i sving med tungtvannsproduksjon igjen.
Bohrs nobelpris-medalje fikk ikke tyskerne tak i, for assistenten George de Hevesy, som selv hadde vunnet nobelprisen i kjemi i 1943, hadde tømt begges medaljer i en balje med sterk syre (kongevann) som oppløste dem helt. Deretter plasserte han dem i flytende tilstand på en hylle. Snart etter frigjøringen i 1945 hentet de Hevesy ut gullet fra oppløsningen, og Nobel-stiftelsen støpte deretter medaljene om igjen.
== Utmerkelser ==
Bohr mottok nobelprisen i fysikk i 1922. Bohr ble 17. oktober 1947 utnevnt til ridder av Elefantordenen, en hedersbevisning som ellers i hovedsak blir tildelt kongelige og statsoverhoder. Bohr fikk Copleymedaljen i 1938 og ble i 1937 tildelt Fortjenstmedaljen i gull med krone. I 1955 mottok han storkors av Dannebrogordenen og fikk ordensstjernen tildelt i diamanter. Bohr ble i 1954 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Han var også æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
Niels Bohrs sønn Aage Niels Bohr ble tildelt nobelprisen i fysikk i 1975.
== Sitater av Niels Bohr ==
De sannheter som man må si med stor spøkefullhet, rommer ofte det dypeste alvor.
Enhver utvidelse av grensen for vår viten, pålegger individer og nasjoner et større ansvar.
Vi er alle enige i at din teori er helt sprø... Men vi er delt i synet på om den er sprø nok til å være riktig... Selv føler jeg at den ikke er sprø nok...
Einstein: – Jeg tror ikke Gud spiller med terning. Bohr: – Einstein, ikke fortell Gud hva han skal gjøre.
No, no, you're not thinking; you're just being logical.
Everything we call real is made of things that cannot be regarded as real.
Det jeg ser er avhengig av mine forventninger.
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1961 – Sonningprisen
1954 – Pour le Mérite
1947 – Elefantordenen
1922 – Nobelprisen i fysikk
1921 – Hughesmedaljen
== Trivia ==
Bohrs portrett pryder en tidligere dansk femhundrekroneseddel.
Bohr spiste middag med kongefamilien i Norge i den 8. april 1940, rett før invasjonen av Norge og Danmark. Tidligere på dagen hadde han diskutert fysikk med Sven Oluf Sørensen på Grand Hotel der han bodde i Oslo. Han elsket å gå på ski i fjellene, spesielt i Norge.
== Se også ==
Niels Bohr Institutet
Bohrs atommodell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Niels Bohr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Niels Henrik David Bohr – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Niels Bohr på Internet Movie Database
(da) Niels Bohr på Filmdatabasen
(da) Niels Bohr Institutet
(en) Nobelprisen i fysikk 1922 hos Nobelprize.org
(en) Niels Bohr hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1922
(en) Niels Bohr på Google
(en) American Institute of Physics: Resources of the Niels Bohr Library (på engelsk) | Harald Bohr (født 22. april 1887 i København, død 22. | 193,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Drescher | 2023-02-04 | Ludvig Drescher | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 14. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fotballspillere for Kjøbenhavns BK', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra Sønderborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ludvig Drescher (født 21. juli 1881 i Sønderborg, død 14. juli 1917 i København) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Drescher vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var målvakt på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Drescher var målvakt og spilte alle tre kampene.
Drescher var også del av det danske laget under Sommer-OL 1912 i Stockholm, men da som reserve og spilte ikke.
| Ludvig Drescher (født 21. juli 1881 i Sønderborg, død 14. juli 1917 i København) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Drescher vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var målvakt på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Drescher var målvakt og spilte alle tre kampene.
Drescher var også del av det danske laget under Sommer-OL 1912 i Stockholm, men da som reserve og spilte ikke.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i fotball (Danmark)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ludvig Drescher – Olympedia
(en) Ludvig Drescher – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ludvig Drescher – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Ludvig Drescher – FIFA
(en) Ludvig Drescher – Transfermarkt
(en) Ludvig Drescher – WorldFootball.net
(en) Ludvig Drescher – EU-Football.info
(da) Ludvig Drescher – Dansk Boldspil-Union | Ludvig Drescher (født 21. juli 1881 i Sønderborg, død 14. | 193,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_britiske_gemalinner_og_gemaler | 2023-02-04 | Liste over britiske gemalinner og gemaler | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kongelige briter', 'Kategori:Storbritannia-relaterte lister'] | En kongelig gemal eller gemalinne er ektefellen til den regjerende konge eller dronning. Gemaler eller gemalinner i Storbritannia og forgjengerne deres har ingen konstitusjonell status eller makt, men mange har hatt stor innflytelse på sine ektemaker.
Statsdannelsene Kongeriket Storbritannia og Det forente kongerike Storbritannia og Irland har sett ni kongelige gemaler og gemalinner.
| En kongelig gemal eller gemalinne er ektefellen til den regjerende konge eller dronning. Gemaler eller gemalinner i Storbritannia og forgjengerne deres har ingen konstitusjonell status eller makt, men mange har hatt stor innflytelse på sine ektemaker.
Statsdannelsene Kongeriket Storbritannia og Det forente kongerike Storbritannia og Irland har sett ni kongelige gemaler og gemalinner.
== Tittelen «dronning av Hannover» ==
Dronninger mellom 1727 og 1814 var også kurfyrstinner, ettersom deres menn holdt tittelen kurfyrste av Hannover. Mellom 1814 og 1837 holdt dronningene tittelen dronning av Hannover, da deres menn var konger av Hannover. Personalunionen mellom Hannover og Storbritannia endte i 1837 ved tiltredelsen til dronning Viktoria på grunn av at arvefølgeloven (saliske lov) i Hannover ikke godkjente kvinnelige arvinger som monarker dersom det ennå fantes en overlevende mannlig arving (i Storbritannia har menn bare fortrinn overfor sine søstre). I den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, ble Hannover annektert av Preussen og ble til provinsen Hannover.
== Lovgivning om kongelige ekteskap ==
Lenge var det i praksis forbudt for et medlem av kongefamilien å gifte seg med en av lavere byrd. Denne ordningen ble indirekte lovfestet ved innføringen av Royal Marriages Act i 1772. Loven slår fast at monarken må godkjenne valget av ektemaken til den kongelige dersom ekteskapet skal være gyldig. Det var Georg III som innførte loven som en reaksjon på broren Henrys ekteskap med Anne Horton, som tilhørte borgerskapet. Allerede i 1785 trådte lovens restriksjoner i kraft da sønnen og tronarvingen prins Georg giftet seg med Maria Fitzherbert uten farens samtykke. Dersom deres ekteskap hadde blitt erklært gyldig av kongen, ville Georg aldri ha etterfulgt sin far som konge, da en annen lov, Act of Settlement fra 1701, fastsatte at katolikker og arveberettigede som var gift med en katolikk skulle være ekskludert fra tronfølgen. Ved de seneste ekteskapsinngåelsene til kongelige som var forventet å overta tronen, som ved prins Charles' giftermål med Lady Diana i 1984 og senere med Camilla Parker-Bowles i 2005, og prins William og Catherine Middleton i 2011, godkjente dronning Elisabeth II lovformelig ekteskapene for å tilfredsstille kravene i Royal Marriages Act.
== Tittelen «dronninggemalinne» ==
Alle gemalinner har hatt rett til tittelen dronninggemalinne. Ingen av de to mennene som siden 1707 har vært gift med en sittende kvinnelig monark, har imidlertid båret tittelen kongegemal:
Prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha, ektemannen til dronning Viktoria, tok ikke en engelsk adelstittel, men ble gitt tittelen prinsgemal som en egen tittel i 1857. Han er den eneste britiske gemalen som offisielt har hatt denne tittelen.
Prins Philip av Hellas og Danmark, ektemannen til Elisabeth II, ble gitt tittelen hertug av Edinburgh allerede i 1947 og han ble i 1957 gitt tittelen prins av Storbritannia. Han hadde ikke tittelen prinsgemal.Ikke alle hustruer av monarker har blitt gemalinner, ettersom de kanskje har dødd, blitt skilt, fått ekteskapet sitt erklært ugyldig før ektemannens tiltredelse, eller inngått ekteskapet etter monarkens abdikasjon. Noen eksempler på dette:
Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg, hustru til Georg I av Storbritannia (som arving til kurfyrstedømmet Hannover), gift 22. november 1682, skilt 28. desember 1694, døde 13. november 1726
Maria Anne Fitzherbert, hustru til Georg IV av Storbritannia (da han var fyrste av Wales), gift i 1785, ekteskapet ble erklært ugyldig, døde 1837.
Wallis Warfield Simpson, hustru til Edvard VIII av Storbritannia (etter at han hadde fått tittelen hertug av Windsor), gift 3. juni 1937 etter ektemannens abdikasjon, døde 24. april 1986.Et uvanlig tilfelle er Caroline av Braunschweig, som var blitt separert fra sin ektemann Georg IV før han tiltrådte tronen. Allikevel var hun ifølge loven hans dronninggemalinne, selv om hun ikke holdt noen posisjon ved hoffet og ble stengt ute fra Georg IVs kroning.
Siden 1707 er det bare Georg I og Edvard VIII som har regjert uten ektemake.
Da Charles, fyrste av Wales tiltrådte tronen fikk hans ektefelle Camilla, hertuginne av Cornwall, automatisk tittelen dronninggemalinne, i kraft av de nevnte lovene. Det ble på et tidspunkt i forbindelse med ekteskapsinngåelsen i 2005 gjort kjent at hun i stedet skulle bære tittelen prinsessegemalinne, men da hoffet i 2022 kunngjorde at dronning Elizabeth II var død, ble Camilla omtalt som Queen Consort i erklæringen fra den nye kongen.
== Gemalinner og gemaler av kongeriket Storbritannia (1707–1801) og Det forente kongerike (1801–) ==
=== Huset Stuart ===
=== Huset Hannover ===
=== Huset Sachsen-Coburg-Gotha; navn skiftet til Huset Windsor ===
== Referanser == | En kongelig gemal eller gemalinne er ektefellen til den regjerende konge eller dronning. Gemaler eller gemalinner i Storbritannia og forgjengerne deres har ingen konstitusjonell status eller makt, men mange har hatt stor innflytelse på sine ektemaker. | 193,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Lindgren | 2023-02-04 | Astrid Lindgren | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Astrid Lindgren', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Forfattere av fantastisk litteratur', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Samfundet De Nio', 'Kategori:Mottakere av Litteris et Artibus', 'Kategori:Personer fra Vimmerby kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske barnebokforfattere', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske forfattere av erindringsbøker'] | Astrid Anna Emilia Lindgren (født Ericsson; 14. november 1907, død 28. januar 2002) var en svensk forfatter.
| Astrid Anna Emilia Lindgren (født Ericsson; 14. november 1907, død 28. januar 2002) var en svensk forfatter.
== Livsløp og familieliv ==
Astrid Lindgren vokste opp på prestegården Näs i Vimmerby i Småland, som foreldrene, Samuel August Ericsson (1875–1969) og Hanna Jonsson Ericsson (1879–1961), forpaktet. Astrid utga i 1975 boken Samuel August från Sevedstorp och Hanna i Hult der hun beskriver foreldrenes store kjærlighet til hverandre, og det kjærlige og trygge hjemmet de skapte for sine barn.Astrid Lindgren var deres andre barn, i en søskenflokk på fire. Den eldste i flokken var broren Gunnar (1906–1974), og de to yngste var søstrene Stina (1911–2002, gift Hergin) og Ingegerd (1916–1997, gift Lindström). Astrid skulle senere basere bøkene om Barna i Bakkebygrenda på søskenflokkens barndom. Også Astrids tre søsken var dyktige til å skrive og livnærte seg som skribenter i voksen alder.Hun tok realskoleeksamen i 1923. Karakterkortet viste at hennes beste fag var svensk, og det var allment kjent i bygda at Astrid kunne skrive. Året etter fikk hun tilbud om en stilling i lokalavisen Wimmerby Tidning. Arbeidet gikk ut på å lese korrektur samt å skrive notiser og korte reportasjer.Da hun var 18 år ble hun gravid. Faren til barnet, Reinhold Blomberg, som var sjefredaktør i avisen, ville skille seg og gifte seg med henne. Hun avslo og flyttet til Stockholm. Sønnen med navnet Lars («Lasse») ble født 4. desember 1926 på Rigshospitalet i København. Han døde i 1986. Hun hadde fått hjelp av en advokat til å ordne formalitetene, og dette var det eneste sykehuset i Skandinavia som tok imot fødende uten å gi opplysninger til offentlige instanser, og hvor hun således slapp å oppgi barnefarens navn. Han bodde i fosterhjem der de første årene før hun hentet ham hjem til Stockholm i 1929, etter at hans fostermor var blitt syk. I mellomtiden sparte hun sin beskjedne kontordamelønn og besøkte ham så ofte hun kunne. I begynnelsen bodde de sammen på rommet hun leide, og siden det ikke fantes barnehager eller dagmammaer var det hybelvertinnen som passet ham på dagtid. Våren etter ble han plassert hos foreldrene hjemme på Näs. I Stockholm tok hun sekretærutdannelse, fikk arbeid som kontorist og stenograf og bodde der resten av sitt liv.I 1928 begynte hun som sekretær i Motormännens Riksförbund og møtte her sin tilkommende ektemann, Sture Lindgren (1898–1952), som var forbundets kontorsjef. De giftet seg i april 1931, og hun tok hans etternavn. De flyttet inn i toroms leilighet i Vulcanusgatan, og de hentet Lars tilbake til Stockholm. De fikk datteren Karin den 21. mai 1934. Lindgren sluttet da å arbeide ute og var hjemme med barna frem til 1937.
I 1941 flyttet familien til en leilighet i Dalagatan 46 i Vasastaden, hvor de hadde utsikt over Vasaparken. Hun bodde resten av sitt liv i denne treromsleiligheten.
Karin giftet seg i 1958 med Carl-Olof og har etternavnet Nyman. Sønnen Lars var da allerede gift, og Lindgren måtte venne seg til å leve alene.
Parallelt med sitt forfatterskap arbeidet hun fra hun var 40 år og 25 år fremover i tid som forlagsredaktør for barnebøker i forlaget Rabén & Sjögren som også ga ut hennes egne bøker.
== Forfatterskapet ==
Lindgren beskrev sin far, Samuel August, som en stor forteller som ned til de minste detaljer klarte å levendegjøre mennesker, miljø og situasjoner i det smålandske landskapet. Han var svært viktig for henne, og flere av hans historier finner en igjen i hennes bøker. Hun forfattet et portrett av foreldrene i Samuel August fra Sevedstorp og Hanna Hult, som utkom i 1976.
Fra hun var fem år leste hun selv.
Mye av hennes forfatterskap er preget av hennes oppvekst i Småland på begynnelsen av 1900-tallet. Det var derfra hun hentet naturen og miljøet til de fleste bøkene sine.
Da hun var 13 år fikk hun publisert en stil i lokalavisen hun senere fikk jobb i. I 1930-årene skrev hun to fortellinger for magasinet Landsbygdens jul, og hver kveld fortalte hun eventyr for barna sine. Selve forfatterskapet begynte med historien om Pippi Langstrømpe og varte helt til den siste boka om Ronja Røverdatter, som utkom da Lindgren var 74 år gammel.
Historiene om Pippi Langstrømpe begynte vinteren 1941, da Karin, sju år, lå syk med lungebetennelse og ba sin mor fortelle en historie om Pippi Langstrømpe, et navn hun fant på der og da. Det var først tre år senere at Lindgren skrev ned historiene, påtenkt som en fødselsdagspresang til Karins tiårsdag.
I 1944 utkom hennes første bok, Britt-Mari lättar sitt hjärte, som hun fikk andreplass i en barnebokkonkurranse for. Året etter vant hun med et manuskript om Pippi Langstrømpe, som tidligere, i en annen versjon, var blitt refusert av et forlag.
Da Lindgren debuterte som forfatter, var hun inne i en periode med sykdom, engstelse og bekymring for familien. Spesielt høsten 1944 hadde vært svært byrdefull.
Hun har skrevet både idylliske fortellinger, detektivfortellinger og bøker om ensomme barn, for barn. I tillegg har Lindgren skrevet essays og bøker for voksne, bildebøker, sangtekster og film- og teatermanus. Om lag 40 filmer er basert på hennes bøker.
=== Oversettelser ===
Bøkene til Astrid Lindgren er solgt i over 100 millioner eksemplarer på verdensbasis, og de er blitt oversatt til nærmere 90 språk i 100 land.
Pippi Langstrømpe var den første av Lindgrens bøker som ble oversatt til tysk. Da hadde den allerede blitt refusert av fem tyske forlag før det nystartede forlaget Friedrich Oetinger Verlag i 1949 våget seg på å utgi boken. Lindgren fortsatte å utgi på dette forlaget.
Den franske oversettelsen av Pippi kom i 1951 og var strengt sensurert for det som ble ansett å være anarkisme og provokasjoner. Den usensurerte versjonen av Pippi Langstrømpe kom på fransk i 1995.
== Politisk engasjement ==
Astrid Lindgren var meget politisk engasjert, og de siste 30 årene av sitt liv ytret hun seg ofte i samfunnsdebattene.I forbindelse med at Lindgren ble tildelt de tyske bokhandlernes fredspris i 1978 skrev hun talen Aldri vold!. Etter å ha lest den ville ikke arrangørene at hun skulle fremføre talen, siden hun i denne sammenliknet vold i hjemmet med vold i verden, noe de mente ville opprøre det tyske publikumet. Lindgren selv mente at dersom man ga prisen til en barnebokforfatter måtte en regne med at hun kom til å ta utgangspunkt i barnerommet, og om hun ikke fikk holde talen ville hun unnlate å komme.Hun engasjerte seg mot svensk medlemskap i EU, hun forsvarte husdyr og engasjerte seg i miljøverndebatten. Hennes eventyr «Pomperipossa i Monismanien», som ble trykt i avisen «Expressen», innledet et skatteopprør i Sverige, noe som sies direkte eller indirekte ledet til regjeringen Palmes fall valghøsten 1976. Det var sosialdemokratenes første tap av regjeringsmakt på 44 år. Eventyret skrev hun etter hun hadde oppdaget at hun hadde betalt 102 % i skatt. Finansminister Gunnar Sträng svarte at forfatteren hadde regnet feil. «Det var oförsiktigt. Astrid bara stal hans replik: berätta sagor hade Gunnar Sträng alltid varit duktig på, men räkna hade han inte lärt sig, det vore bättre att de bytte jobb.».Sammen med veterinæren Kristina Forslund arbeidet Lindgren i 1980-årene for en ny dyrevernlov. Deres artikler er samlet i boka Kua mi vil ha det gøy. På Lindgrens 80-årsdag i 1987 sa daværende statsminister Ingvar Carlsson at det skulle innføres en ny lov, som ofte omtales som Lex Lindgren. I ettertid synes hun at loven ikke var god nok og omtalte loven som «fisig».Før folkeavstemningen i 1980 tok Lindgren en klar stilling mot kjernekraft.
== Begravelsen ==
Astrid Lindgren døde 28. januar 2002, etter et kort tids sykeleie på grunn av en virusinfeksjon. Hun døde i leiligheten sin. Lindgren hadde allerede i 1988 avtalt med en kvinnelig prest at hun skulle forrette i begravelsen hennes. Hun ble begravet på kvinnedagen 8. mars 2002 fra Storkyrkan i Stockholm.
== Priser i Astrid Lindgrens navn ==
Astrid Lindgren-prisen ble stiftet i 1967 av bokforlaget Rabén & Sjögren i den hensikt å belønne svenske forfattere i barnebokgenren.
Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren ble opprettet i 2002 av den svenske regjeringen. Prisen deles ut til barnebokforfattere, illustratører eller organisasjoner som fremmer barn og unges lesing og rettigheter i Astrid Lindgrens ånd.
Samfundet De Nios Astrid Lindgren-pris ble innstiftet av Samfunnet De Nio i forbindelse med Astrid Lindgrens 90-årsdag i 1997. Prisen ble delt ut til forfattere av barne- og ungdomsbøker og forskere innen dette området.
Emil-prisen ble innstiftet av Smålands akademi til ære for Astrid Lindgren og deles ut årlig fra 1995 «för barnkulturella insatser i Astrid Lindgrens anda».
== Oppkalt etter Astrid Lindgren ==
«Astrid Lindgrens skola», Vimmerby
«Astrid Lindgrens gata», Vimmerby, Norrtälje og Ystad
«Astrid Lindgrens Terrass», i Vasaparken i Stockholm
«Astrid Lindgrens Barnsjukhus», Solna
«Astrid Lindgrens berg» , Hansta naturreservat (1989)
Asteroide nr. 3204
De svenske forskningssatellittene «Astrid 1» (1995) og «Astrid 2» (1998)
Astrid Lindgren-skolene (Die Astrid-Lindgren-Schulen) i Tyskland, kalt AL-Schule, over 100 stykker
== Priser ==
Lindgren fikk et stort antall svenske og internasjonale litterære utmerkelser, og hun ble æresdoktor ved Linköpings universitet i 2000.
1950: Nils Holgersson-plaketten for Nils Karlsson Pyssling
1958: H.C. Andersen-medaljen
1963: Innvalgt i Samfundet de Nio
1964: Tidningen VIs litteraturpris
1970: Expressens Heffaklump
1970: Guldskeppet
1971: Svenska Akademiens store gullmedalje
1975: Litteris et Artibus
1978: Tyske bokhandleres fredspris
1987: Tolstojmedaljen
1990: Frödingstipendiet
1994: Right Livelihood Award
1994: Albert Engström-prisen
1997: Årets svenske
== Bibliografi ==
2000: Pippi Langstrømpe i Humlegården (billedbok)
1994: Juleferie er et godt påfunn, sa Marikken (barne- og ungdomsbok)
1993: Da Lisabet stakk en ert i nesen (barne- og ungdomsbok)
1990: Ida og Emil fra Lønneberget (barne- og ungdomsbok)
1990: Jovisst er Lotta en glad unge (billedbok)
1990: Sjørøverne på Saltkråkan (billedbok)
1988: Jeg vil ikke gå og legge meg! (billedbok)
1987: Skinn Skerping (billedbok)
1984: Spiller min lind, synger min nattergal (billedbok)
1983: Se, Marikken, det snør! (billedbok)
1981: Ronja Røverdatter (barne- og ungdomsbok)
1980: Jeg vil også gå på skolen (billedbok)
1979: Jeg vil også ha et søsken! (bildebok)
1979: Pippi Langstrømpe har juletrefest (barne- og ungdomsbok)
1977: Jovisst kan Lotta nesten allting! (billedbok)
1976: Marikken och Junibakkens Pims (barne- og ungdomsbok)
1976: Tilbake til Bakkebygrenda (barne- og ungdomsbok)
1976: Samuel August fra Sevedstorp og Hanna i Hult (biografi om foreldrene)
1974: Allerkjæreste søster (billedbok)
1974: Barnas Dag i Bakkebygrenda (billedbok)
1973: Brødrene Løvehjerte (barne- og ungdomsbok)
1971: Jovisst kan Lotta sykle (billedbok)
1970: Emil i Lønneberget gir seg ikke (barne- og ungdomsbok)
1968: Karlsson på taket spøker igjen (barne- og ungdomsbok)
1967: Vår i Bakkebygrenda (billedbok)
1966: Nye sprell av Emil i Lønneberget (barne- og ungdomsbok)
1964: Vi på Saltkråkan (barne- og ungdomsbok)
1964: Lotta fra Bråkmakergata (barne- og ungdomsbok)
1963: Emil i Lønneberget (barne- og ungdomsbok)
1962: Karlsson på taket flyr igjen (barne- og ungdomsbok)
1961: Jul i stallen (billedbok)
1961: Lilibet sirkusbarn (billedbok)
1960: Marikken (barne- og ungdomsbok)
1959: Sunnaneng (barne- og ungdomsbok)
1958: Barna fra Bråkmakergata (barne- og ungdomsbok)
1957: Per Pusling flytter inn (billedbok)
1957: Rasmus, Pontus og Trille (barne- og ungdomsbok)
1956: Rasmus på loffen (barne- og ungdomsbok)
1955: Lillebror og Karlsson på taket (barne- og ungdomsbok)
1955: Kati i Paris (barne- og ungdomsbok)
1954: Mio, min Mio (barne- og ungdomsbok)
1954: Kati i Italia (barne- og ungdomsbok)
1953: Mesterdetektiven Blomkvist og lille Rasmus (barne- og ungdomsbok)
1953: Kati i Amerika (barne- og ungdomsbok)
1952: Ingen steder som Bakkebygrenda (barne- og ungdomsbok)
1951: Mesterdetektiven Blomkvist lever farlig (barne- og ungdomsbok)
1950: Kajsa Krabat (barne- og ungdomsbok)
1949: Per Pusling (barne- og ungdomsbok)
1949: Mye moro i Bakkebygrenda (barne- og ungdomsbok)
1948: Pippi Langstrømpe går til sjøs (barne- og ungdomsbok)
1948: Alle vi barna i Bakkebygrenda (barne- og ungdomsbok)
1947: Pippi Langstrømpe går ombord (barne- og ungdomsbok)
1946: Jul i Bakkebygrenda (billedbok)
1946: Mesterdetektiven Blomkvist (barne- og ungdomsbok)
1944: Pippi Langstrømpe (barne- og ungdomsbok)
1944: Britt-Mari letter sitt hjerte (barne- og ungdomsbok)
== Taler og artikler ==
1978: Aldri vold! Tale holdt ved mottagelsen av Den tyske bokhandels fredspris i Frankfurt 22. oktober 1978 – Trykket opp av forlaget N.W. Damm & Søn, Oslo og sendt som jule- og nyttårshilsen til forlagets forbindelser i anledning Barneåret 1979.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Pippi og Sokrates: filosofiske vandringer i Astrid Lindgrens verden av Jørgen Gaare og Øystein Sjaastad, 2000
Astrid från Vimmerby av Lena Törnqvist, 1998
Astrid Lindgren och sagans makt av Vivi Edström, 1997
Astrid i vida världen av Kerstin Kvint, 1997
Grattis Astrid 90 år av Rabén & Sjögren, 1997
Astrid Lindgren – Vildtoring och lägereld av Vivi Edström, 1992
Astrid Lindgren – en livsskildring av Margareta Strømstedt, 1977, 1999
Pippi Långstrump als Paradigma. Die deutsche Rezeption Astrid Lindgrens und ihr internationaler Kontext av Astrid Surmatz, 2005
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Astrid Lindgren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Astrid Lindgren – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Astrid Lindgren på Internet Movie Database
(no) Astrid Lindgren hos Sceneweb
(sv) Astrid Lindgren i Svensk Filmdatabas
(da) Astrid Lindgren på Filmdatabasen
(da) Astrid Lindgren på Scope
(fr) Astrid Lindgren på Allociné
(en) Astrid Lindgren på AllMovie
(en) Astrid Lindgren hos The Movie Database
(en) Astrid Lindgren på Discogs
(en) Astrid Lindgren på MusicBrainz
(en) Astrid Lindgren på Spotify
(en) Astrid Lindgren på Songkick
(sv) Astrid Lindgrens verden, familiepark i Småland
(sv) Junibackens hjemmeside, opplevelsessenter i Stockholm,
(sv) Pomperipossa i Monismanien, Lindgrens skattepolitiske debattinnlegg fra 1976
(sv) Kati-böckerna – Astrid Lindgrens flickbokstrilogi; Birgitta Theander hos Litteraturbanken.se
(no) Astrid Lindgren i NRK Forfatter | August Ludvig Lindgren (født 1. august 1883, død 1. | 193,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Middelboe | 2023-02-04 | Kristian Middelboe | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Danske ingeniører', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 20. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra Höganäs kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sivilingeniører'] | Kristian Middelboe (født 24. mars 1881, død 20. mai 1965) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Middelboe vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var lagkaptein på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2.
| Kristian Middelboe (født 24. mars 1881, død 20. mai 1965) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Middelboe vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var lagkaptein på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i fotball (Danmark)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kristian Middelboe – Olympedia
(en) Kristian Middelboe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kristian Middelboe – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Kristian Middelboe – FIFA
(en) Kristian Middelboe – Transfermarkt
(en) Kristian Middelboe – national-football-teams.com
(en) Kristian Middelboe – WorldFootball.net
(en) Kristian Middelboe – EU-Football.info
(da) Kristian Middelboe – Dansk Boldspil-Union | Kristian Middelboe (født 24. mars 1881, død 20. | 193,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trachylepis_atlantica | 2023-02-04 | Trachylepis atlantica | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasils endemiske fauna', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1945', 'Kategori:Skinker'] | Trachylepis atlantica er en skink som er endemisk for den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha. Den er blant de få øgler som drikker nektar fra blomster.
Det vitenskapelige navnet har vært svært omdiskutert. Arten er vekselvis blitt kalt Mabuya maculata, Mabuya punctata, og Mabuya atlantica. De nærmeste slektningene lever i Afrika, og den er derfor nå plassert i slekten Trachylepis, mens artene på det amerikanske fastlandet fortsatt regnes til Mabuya.
| Trachylepis atlantica er en skink som er endemisk for den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha. Den er blant de få øgler som drikker nektar fra blomster.
Det vitenskapelige navnet har vært svært omdiskutert. Arten er vekselvis blitt kalt Mabuya maculata, Mabuya punctata, og Mabuya atlantica. De nærmeste slektningene lever i Afrika, og den er derfor nå plassert i slekten Trachylepis, mens artene på det amerikanske fastlandet fortsatt regnes til Mabuya.
== Eksterne lenker ==
(en) Trachylepis atlantica i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trachylepis atlantica hos Reptile Database
(en) Trachylepis atlantica hos NCBI
(en) Kategori:Trachylepis atlantica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trachylepis atlantica – detaljert informasjon på Wikispecies
I. Sazima, C. Sazima & M. Sazima (2005) Little dragons prefer flowers to maidens: a lizard that laps nectar and pollinates trees Biota Neotrop. vol. 5, no. 1, pp. 185–192
S. Carranza & E.N. Arnold (2003) Investigating the origin of transoceanic distributions: mtDNA shows Mabuya lizards (Reptilia, Scincidae) crossed the Atlantic twice Systematics and Biodiversity 1(2): 275–282
P. Mausfeld & D. Vrcibradic (2002) On the nomenclature of the skink (Mabuya) endemic to the western Atlantic archipelago of Fernado de Noronha, Brazil Journal of Herpetology, vol. 62, no. 2, pp. 292–295 | Trachylepis atlantica er en skink som er endemisk for den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha. Den er blant de få øgler som drikker nektar fra blomster. | 193,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1954_%E2%80%93_H%C3%B8ydehopp_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1954 – Høydehopp menn | ['Kategori:Høydehopp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1954'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits der finalen ble avholdt 29. august 1954.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits der finalen ble avholdt 29. august 1954.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater1
Resultater2
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits der finalen ble avholdt 29. august 1954. | 193,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Rasmussen | 2023-02-04 | Bjørn Rasmussen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 9. august', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bjørn Vilhelm Ravn Rasmussen (født 19. mai 1885, død 9. august 1962) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Rasmussen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2.
| Bjørn Vilhelm Ravn Rasmussen (født 19. mai 1885, død 9. august 1962) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Rasmussen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i fotball (Danmark)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bjørn Rasmussen – Olympedia
(en) Bjørn Rasmussen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bjørn Rasmussen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Bjørn Rasmussen – Transfermarkt
(en) Bjørn Rasmussen – national-football-teams.com
(en) Bjørn Rasmussen – WorldFootball.net
(en) Bjørn Rasmussen – EU-Football.info
(da) Bjørn Rasmussen – Dansk Boldspil-Union | Bjørn Vilhelm Ravn Rasmussen (født 19. mai 1885, død 9. | 193,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calathus_fuscipes | 2023-02-04 | Calathus fuscipes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1777', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann August Ephraim Goeze', 'Kategori:Platyninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Calathus fuscipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Calathus fuscipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Calathus fuscipes finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge
== Utseende ==
Calathus fuscipes er 10-14,5 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er mørk svart på farge. Hunnen er noe mattere enn hannen. Beina er vanligvis lysere litt gul-røde. Antennene er rødlig brune, det første leddet (rotledd) er lysere. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er ikke avrundet, men har tydelige bakhjørner. Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene har børstepunkt både i det tredje og det femte rillemellomrom.
== Levevis ==
Calathus fuscipes lever på gressmark. Larvene lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-72-2
== Eksterne lenker ==
(en) Calathus fuscipes i Encyclopedia of Life
(en) Calathus fuscipes i Global Biodiversity Information Facility
(no) Calathus fuscipes hos Artsdatabanken
(sv) Calathus fuscipes hos Dyntaxa
(en) Calathus fuscipes hos Fauna Europaea
(en) Calathus fuscipes hos Fossilworks
(en) Calathus fuscipes hos ITIS
(en) Calathus fuscipes hos NCBI
(en) Kategori:Calathus fuscipes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Calathus fuscipes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calathus fuscipes – detaljert informasjon på Wikispecies
Calathus fuscipes - BILDE - Database Carabidae of the World
Calathus fuscipes – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Calathus fuscipes - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Calathus fuscipes - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Paraquet | 2023-02-04 | Operasjon Paraquet | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Falklandskrigen', 'Kategori:Konflikter i 1982', 'Kategori:Sør-Georgia'] | Operasjon Paraquet var kodenavnet for den britiske militæroperasjonen for gjenerobring av Sør-Georgia fra argentinsk militærkontroll i begynnelsen av Falklandskrigen i 1982. Operasjonen var vellykket og øya var tilbake under britisk herredømme 25. april 1982.
Britene igangsatte Operasjon Paraquet under ledelse av major Guy Sheridan. En stor britisk marinestyrke ble samlet på Ascension hvor de seilte sammen til Sør-Georgia. HMS «Antrim», RFA «Tidespring» og HMS «Endurance» ankom øya 20. april. Marinesoldater fra Special Boat Squadron (SBS) ble landsatt for oppklaringsoppdrag dagen etter. Neste dag krasjet to britiske helikoptre på Fortunabreen under værforhold med dårlig sikt og sterk vind. Troppene og mannskapet ble berget av «Antrim»s Wessex-helikoptre.
Den opprinnelige planen var at både SBS- og SAS-styrker skulle landsettes med helikoptre, men planene måtte endres etter tapet av de to helikoptrene.
23. april fikk britene inn en ubåt på sonaren. Videre operasjoner ble innstilt og RFA «Tidespring» ble sendt lengre til havs for å unngå sammenstøt. 24. april omgrupperte de britiske styrkene seg med mål å angripe ubåten. Tidlig om morgenen 25. april ble den argentinske ubåten ARA «Santa Fe» sett av et helikopter fra HMS «Antrim», som angrep ubåten med en synkemine. Ytterligere angrep ble utført av et helikopter fra HMS «Brilliant» som avfyrte en torpedo og HMS «Endurance» og HMS «Plymouth» som avfyrte flere sjømålsmissiler, hvor en sjømålsmissil traff. Ubåten fikk store skader og seilte inn til King Edward Points brygge hvor den ble forlatt.
En militærstyrke på 75 menn ble samlet sammen på HMS «Antrim» og fløyet inn til Hestesletten utenfor King Edward Point med ildstøtte fra HMS «Antrim» og HMS «Plymouth». Den argentinske garnisonen overga seg uten kamp og 137 soldater ble tatt til fange på ettermiddagen 25. april. Den lille argentinske garnisonen i Leith Harbour overga seg til HMS «Plymouth» og HMS «Endurance» neste dag.Det offisielle navnet Paraquet er en alternativ stavemåte av parakeet (parakitt), men operasjonen er kanskje bedre kjent som Operasjon Paraquat, et uoffisielt navn introdusert av troppene i Sør-Atlanteren som fryktet at operasjonen ville vise seg å bli like dødbringende som ugressmiddelet Paraquat.
| Operasjon Paraquet var kodenavnet for den britiske militæroperasjonen for gjenerobring av Sør-Georgia fra argentinsk militærkontroll i begynnelsen av Falklandskrigen i 1982. Operasjonen var vellykket og øya var tilbake under britisk herredømme 25. april 1982.
Britene igangsatte Operasjon Paraquet under ledelse av major Guy Sheridan. En stor britisk marinestyrke ble samlet på Ascension hvor de seilte sammen til Sør-Georgia. HMS «Antrim», RFA «Tidespring» og HMS «Endurance» ankom øya 20. april. Marinesoldater fra Special Boat Squadron (SBS) ble landsatt for oppklaringsoppdrag dagen etter. Neste dag krasjet to britiske helikoptre på Fortunabreen under værforhold med dårlig sikt og sterk vind. Troppene og mannskapet ble berget av «Antrim»s Wessex-helikoptre.
Den opprinnelige planen var at både SBS- og SAS-styrker skulle landsettes med helikoptre, men planene måtte endres etter tapet av de to helikoptrene.
23. april fikk britene inn en ubåt på sonaren. Videre operasjoner ble innstilt og RFA «Tidespring» ble sendt lengre til havs for å unngå sammenstøt. 24. april omgrupperte de britiske styrkene seg med mål å angripe ubåten. Tidlig om morgenen 25. april ble den argentinske ubåten ARA «Santa Fe» sett av et helikopter fra HMS «Antrim», som angrep ubåten med en synkemine. Ytterligere angrep ble utført av et helikopter fra HMS «Brilliant» som avfyrte en torpedo og HMS «Endurance» og HMS «Plymouth» som avfyrte flere sjømålsmissiler, hvor en sjømålsmissil traff. Ubåten fikk store skader og seilte inn til King Edward Points brygge hvor den ble forlatt.
En militærstyrke på 75 menn ble samlet sammen på HMS «Antrim» og fløyet inn til Hestesletten utenfor King Edward Point med ildstøtte fra HMS «Antrim» og HMS «Plymouth». Den argentinske garnisonen overga seg uten kamp og 137 soldater ble tatt til fange på ettermiddagen 25. april. Den lille argentinske garnisonen i Leith Harbour overga seg til HMS «Plymouth» og HMS «Endurance» neste dag.Det offisielle navnet Paraquet er en alternativ stavemåte av parakeet (parakitt), men operasjonen er kanskje bedre kjent som Operasjon Paraquat, et uoffisielt navn introdusert av troppene i Sør-Atlanteren som fryktet at operasjonen ville vise seg å bli like dødbringende som ugressmiddelet Paraquat.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Roger Perkins (1986). Operation Paraquat: The battle for South Georgia. Picton Pub, Chippenham. ISBN 0948251131.
== Eksterne lenker ==
Naval-History.Net – Battle Atlas of the Falklands War 1982 av Gordon Smith
The RAF – The Falkland Islands – A history of the 1982 conflict Arkivert 12. november 2008 hos Wayback Machine. | Operasjon Paraquet var kodenavnet for den britiske militæroperasjonen for gjenerobring av Sør-Georgia fra argentinsk militærkontroll i begynnelsen av Falklandskrigen i 1982. Operasjonen var vellykket og øya var tilbake under britisk herredømme 25. | 193,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Gandil | 2023-02-04 | Johannes Gandil | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Danske sprintere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fotballspillere for Boldklubben af 1893', 'Kategori:Fotballspillere for Kjøbenhavns BK', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra Ringe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johannes Gandil (født 21. mai 1873 i Ringe, død 7. mars 1956 i Ordrup) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London.
Gandil vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2.
Gandil var 35 år og 154 dager gammel da han debuterte på det danske landslaget i fotball. Han var den eldste debutant på landslaget i nesten 93 år, inntil målvakten Peter Kjær debuterte i april 2001 17 dager eldre enn Gandil var.
Åtte år tidligere, under sommer-OL 1900 i Paris deltok han i friidrett på 100 meter men ble utslått i første heatet der han kom på tredjeplass. Gandil ble dansk mester på 100 meter i 1902
| Johannes Gandil (født 21. mai 1873 i Ringe, død 7. mars 1956 i Ordrup) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London.
Gandil vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2.
Gandil var 35 år og 154 dager gammel da han debuterte på det danske landslaget i fotball. Han var den eldste debutant på landslaget i nesten 93 år, inntil målvakten Peter Kjær debuterte i april 2001 17 dager eldre enn Gandil var.
Åtte år tidligere, under sommer-OL 1900 i Paris deltok han i friidrett på 100 meter men ble utslått i første heatet der han kom på tredjeplass. Gandil ble dansk mester på 100 meter i 1902
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i fotball (Danmark)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Gandil – Olympics.com
(en) Johannes Gandil – Olympic.org
(en) Johannes Gandil – Olympedia
(en) Johannes Gandil – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johannes Gandil – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Johannes Gandil – Transfermarkt
(en) Johannes Gandil – national-football-teams.com
(en) Johannes Gandil – EU-Football.info
(da) Johannes Gandil – Dansk Boldspil-Union | Johannes Gandil (født 21. mai 1873 i Ringe, død 7. | 193,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trachylepis_margaritifera | 2023-02-04 | Trachylepis margaritifera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Wilhelm Peters', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1854', 'Kategori:Skinker'] | Trachylepis margaritifera er en skink som er utbredt i det østlige og sørlige Afrika. Arten finnes fra Uganda, Kenya og Tanzania til KwaZulu-Natal og østre Botswana. Den ble tidligere regnet som en underart av Trachylepis quinquetaeniata.
| Trachylepis margaritifera er en skink som er utbredt i det østlige og sørlige Afrika. Arten finnes fra Uganda, Kenya og Tanzania til KwaZulu-Natal og østre Botswana. Den ble tidligere regnet som en underart av Trachylepis quinquetaeniata.
== Eksterne lenker ==
(en) Trachylepis margaritifera i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trachylepis margaritifera hos Reptile Database
(en) Trachylepis margaritifera hos NCBI
(en) Kategori:Trachylepis margaritifera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trachylepis margaritifera – detaljert informasjon på Wikispecies
BioLib.cz – Trachylepis margaritifera | Trachylepis margaritifera er en skink som er utbredt i det østlige og sørlige Afrika. Arten finnes fra Uganda, Kenya og Tanzania til KwaZulu-Natal og østre Botswana. | 193,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calathus_erratus | 2023-02-04 | Calathus erratus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Platyninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Calathus erratus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Calathus erratus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Calathus erratus finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge.
== Utseende ==
Calathus erratus er 8,5-12 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er mørk brunlig svart på farge. Hunnen er mattere enn hannen som av og til kan ha en svak metallisk glans. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene to børstepunkt i det tredje rillemellomrom. Brystskjoldets bakhjørner litt nedtrykt, med tydelige bakhjørnevinkler, ikke avrundet. Antenner og bein er lyse, gul-røde. Den ligner Calathus ambiguus, men den har en mer sørlig utbredelse (sjelden i Norden). C. ambiguus er dessuten noe lysere på farge.
== Levevis ==
Calathus erratus lever på tørre lokaliteter, vanligvis sandholdig mark med sparsom vegetasjon. Larvene lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Calathus erratus i Encyclopedia of Life
(en) Calathus erratus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Calathus erratus hos Artsdatabanken
(sv) Calathus erratus hos Dyntaxa
(en) Calathus erratus hos Fauna Europaea
(en) Calathus erratus hos NCBI
(en) Kategori:Calathus erratus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calathus erratus – detaljert informasjon på Wikispecies
Calathus erratus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Calathus erratus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Calathus erratus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 193,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2008 | 2023-02-04 | Kortbane-VM i svømming 2008 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2008', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Storbritannia', 'Kategori:Kortbane-VM i svømming 2008', 'Kategori:Sport i England i 2008', 'Kategori:Sport i Manchester', 'Kategori:Sportsarrangementer i England', 'Kategori:Svømming i 2008', 'Kategori:Svømming i Storbritannia'] | Kortbane-VM i svømming 2008 ble arrangert 9. til 13. april 2008 i Manchester i Storbritannia.
| Kortbane-VM i svømming 2008 ble arrangert 9. til 13. april 2008 i Manchester i Storbritannia.
== Menn ==
=== 50 meter fri ===
Finale 11. april
=== 100 meter fri ===
Finale 13. april
=== 200 meter fri ===
Finale 9. april
=== 400 meter fri ===
Finale 11. april
=== 1500 meter fri ===
Finale 13. april
=== 50 meter butterfly ===
Finale 12. april
=== 100 meter butterfly ===
Finale 10. april
=== 200 meter butterfly ===
Finale 13. april
=== 50 meter rygg ===
Finale 12. april
=== 100 meter rygg ===
Finale 10. april
=== 200 meter rygg ===
Finale 13. april
=== 50 meter bryst ===
Finale 11. april
=== 100 meter bryst ===
Finale 10. april
=== 200 meter bryst ===
Finale 11. april
=== 100 meter medley ===
Finale 13. april
=== 200 meter medley ===
Finale 11. april
=== 400 meter medley ===
Finale 10. april
=== 4 x 100 meter fri ===
Finale 9. april
=== 4 x 200 meter fri ===
Finale 9. april
=== 4 x 100 meter medley ===
Finale 13. april
== Kvinner ==
=== 50 meter fri ===
Finale 13. april
=== 100 meter fri ===
Finale 11. april
=== 200 meter fri ===
Finale 13. april
=== 400 meter fri ===
Finale 11. april
=== 800 meter fri ===
Finale 10. april
=== 50 meter butterfly ===
Finale 11. april
=== 100 meter butterfly ===
Finale 13. april
=== 200 meter butterfly ===
Finale 9. april
=== 50 meter rygg ===
Finale 13. april
=== 100 meter rygg ===
Finale 10. april
=== 200 meter rygg ===
Finale 11. april
=== 50 meter bryst ===
Finale 10. april
=== 100 meter bryst ===
Finale 12. april
=== 200 meter bryst ===
Finale 13. april
=== 100 meter medley ===
Finale 11. april
=== 200 meter medley ===
Finale 12. april
=== 400 meter medley ===
Finale 9. april
=== 4 x 100 meter fri ===
Finale 12. april
=== 4 x 200 meter fri ===
Finale 9. april
=== 4 x 100 meter medley ===
Finale 11. april
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
FINA event webpages
Results from Omega Timing | __TOC__ | 193,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1958_%E2%80%93_H%C3%B8ydehopp_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1958 – Høydehopp menn | ['Kategori:Høydehopp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1958'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer i EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer i EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater1
Resultater2
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer i EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. | 193,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calathus_ambiguus | 2023-02-04 | Calathus ambiguus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1790', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gustaf von Paykull', 'Kategori:Platyninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Calathus ambiguus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Calathus ambiguus er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Calathus ambiguus finnes i Europa, østover i Asia. Også i Norge, men har en mer sørlig utbredelse i Europa og er sjelden i Norden.
== Utseende ==
Calathus ambiguus er 8,5-12 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er brunlig svart på farge. Hunnen er mattere enn hannen som av og til kan ha en svak metallisk glans. Antenner og bein er lyse, gul-røde. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene to børstepunkt i det tredje rillemellomrom. Brystskjoldets bakhjørner litt nedtrykt, med tydelige bakhjørnevinkler, ikke avrundet. Den ligner Calathus erratus som er vanligere i Norden og er noe mørkere på farge.
== Levevis ==
Calathus ambiguus lever på sandholdig mark. Larvene lever som predatore.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London.
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
== Eksterne lenker ==
(en) Calathus ambiguus i Encyclopedia of Life
(en) Calathus ambiguus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Calathus ambiguus hos Artsdatabanken
(sv) Calathus ambiguus hos Dyntaxa
(en) Calathus ambiguus hos Fauna Europaea
(en) Calathus ambiguus hos NCBI
(en) Kategori:Calathus ambiguus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calathus ambiguus – detaljert informasjon på Wikispecies
Calathus ambiguus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Calathus ambiguus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Reitter. 1909. | 193,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Rector | 2023-02-04 | James Rector | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Garland County i Arkansas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sprintere fra USA'] | John «James» Alcorn Rector (født 22. juni 1884 i Hot Springs i Arkansas, død 10. mars 1949 i Hot Springs i Arkansas) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Rector vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andreplass på 100 meter bak Reggie Walker fra Sør-Afrika
| John «James» Alcorn Rector (født 22. juni 1884 i Hot Springs i Arkansas, død 10. mars 1949 i Hot Springs i Arkansas) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Rector vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andreplass på 100 meter bak Reggie Walker fra Sør-Afrika
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i friidrett, 100 meter USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Rector – Olympedia
(en) James Rector – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | John «James» Alcorn Rector (født 22. juni 1884 i Hot Springs i Arkansas, død 10. | 193,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Cloughen | 2023-02-04 | Robert Cloughen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. august', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sprintere fra USA', 'Kategori:Verdensrekordsettere i friidrett'] | Robert Cloughen (født 26. januar 1889 i The Bronx i New York, død 7. august 1930 i New York) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Cloughen vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andreplass på 200 meter med tiden 22,6 bak Bobby Kerr fra Canada som fikk samme tid. Cloughen deltok også på 100 meter, han vant sitt første heat og var kvalifisert men løp ikke semifinalen.
| Robert Cloughen (født 26. januar 1889 i The Bronx i New York, død 7. august 1930 i New York) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Cloughen vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andreplass på 200 meter med tiden 22,6 bak Bobby Kerr fra Canada som fikk samme tid. Cloughen deltok også på 100 meter, han vant sitt første heat og var kvalifisert men løp ikke semifinalen.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i friidrett, 200 meter USA
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Cloughen – Olympedia
(en) Robert Cloughen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert Cloughen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Robert Cloughen – Track and Field Statistics | Robert Cloughen (født 26. januar 1889 i The Bronx i New York, død 7. | 193,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.