url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bundesliga_1967%E2%80%931968 | 2023-02-04 | Bundesliga 1967–1968 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bundesliga', 'Kategori:Fotball i 1967', 'Kategori:Fotball i 1968', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1967', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1968'] | null |
== Ligatabell ==
K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng
== Kilder ==
Resultater uk.soccerway.com | ==Ligatabell== | 193,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bundesliga_1966%E2%80%931967 | 2023-02-04 | Bundesliga 1966–1967 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bundesliga', 'Kategori:Fotball i 1966', 'Kategori:Fotball i 1967', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1966', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1967'] | null |
== Ligatabell ==
K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng
== Kilder ==
Resultater uk.soccerway.com | ==Ligatabell== | 193,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bundesliga_1965%E2%80%931966 | 2023-02-04 | Bundesliga 1965–1966 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bundesliga', 'Kategori:Fotball i 1965', 'Kategori:Fotball i 1966', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1965', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1966'] | null |
== Ligatabell ==
K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng
== Kilder ==
Resultater uk.soccerway.com | ==Ligatabell== | 193,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bundesliga_1964%E2%80%931965 | 2023-02-04 | Bundesliga 1964–1965 | ['Kategori:Bundesliga', 'Kategori:Fotball i 1964', 'Kategori:Fotball i 1965', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1964', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1965'] | null |
== Ligatabell ==
K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng
== Litteratur ==
Hardy Grüne (2000). Bundesliga & Co. - Enzyklopädie des deutschen Ligafußballs – Bind 2 (tysk). Kassel: Agon Sportsverlag. ISBN 3-89784-213-0.
== Referanser == | ==LigatabellBundesligatabellen på siden til fussballdaten.de== | 193,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bundesliga_1963%E2%80%931964 | 2023-02-04 | Bundesliga 1963–1964 | ['Kategori:1963 i Vest-Tyskland', 'Kategori:Bundesliga', 'Kategori:Fotball i 1963', 'Kategori:Fotball i 1964', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1964'] | Sesongen 1963/64 var den første Bundesliga-sesongen. Først runde ble spilt 24. august 1963, siste runde gikk av stablen den 9. mai 1964. Den første Bundesligamesteren het 1. FC Köln.Meidericher Spielverein og Eintracht Frankfurt som ble hendholdsvis nummer to og tre endte begge opp med 39 poeng og lik målforskjell med pluss 24 mål. Etter dagens regler ville Frankfurt blitt nummer to siden laget hadde scoret flere mål enn Meiderich. Fram til 1967 gjaldt imidleretid i bundesliga den såkalte målkvotienten dersom klubbene hadde like mange poeng. Målkvotienten får man ved å dele antall scorne mål med antall insluppne mål. I dette tilfellet er Meiderichs målkvotient 60:36=1,67 mens Frankfurt får 65:41=1,59. Ettersom Frankfurts kvotient er lavere er Meiderich foran på tabellen. Meidericher Spielverein er i dag kjent som MSV Duisburg, klubben byttet navn i 1967.
Preußen Münster og 1. FC Saarbrücken rykket ned til regionalligaen mens Borussia Neunkirchen og Hannover 96 vant kvalifikasjonen om opprykk til Bundesligaen.
Sesongens topscorer ble Uwe Seeler fra Hamburger SV med 30 mål.Det aller første målet i Bundesliga ble scoret av Timo Konietzka fra Borussia Dortmund. Scoringen kom 24. august 1963 noen minutter etter klokka 1700, og falt allered etter 58 sekunder i kampen mot Werder Bremen på Weser Stadion i Bremen. I kampens siste minutt scoret Konietzka sitt andre mål for dagen, men til tross for to Konietzka-mål tapte Dortmund sin første bundesligakamp med 2-3.De tilsammen 240 Bundesliga kampene ble sett av 5.909.776 tilskuere, det er et gjennomsnitt på 24.624 tilskuere per kamp.VfB Stuttgart var den klubben som hadde fleste tilskuere. I gjennomsnitt kom 40.459 tilskuere for å se lagets hjemmekamper. Enkeltkampen som trakk flest tilskuere var imidlertid møtet mellom Hertha BSC og 1. FC Köln den 21. september 1963 i Berlin. 81.111 personer kom for å se denne kampen.
Cupen ble vunnet av TSV 1860 München som slo Eintracht Frankfurt 2-0 i finalen. Denne ble spilt i Neckarstadion i Stuttgart for 45.000 tilskuere.
| Sesongen 1963/64 var den første Bundesliga-sesongen. Først runde ble spilt 24. august 1963, siste runde gikk av stablen den 9. mai 1964. Den første Bundesligamesteren het 1. FC Köln.Meidericher Spielverein og Eintracht Frankfurt som ble hendholdsvis nummer to og tre endte begge opp med 39 poeng og lik målforskjell med pluss 24 mål. Etter dagens regler ville Frankfurt blitt nummer to siden laget hadde scoret flere mål enn Meiderich. Fram til 1967 gjaldt imidleretid i bundesliga den såkalte målkvotienten dersom klubbene hadde like mange poeng. Målkvotienten får man ved å dele antall scorne mål med antall insluppne mål. I dette tilfellet er Meiderichs målkvotient 60:36=1,67 mens Frankfurt får 65:41=1,59. Ettersom Frankfurts kvotient er lavere er Meiderich foran på tabellen. Meidericher Spielverein er i dag kjent som MSV Duisburg, klubben byttet navn i 1967.
Preußen Münster og 1. FC Saarbrücken rykket ned til regionalligaen mens Borussia Neunkirchen og Hannover 96 vant kvalifikasjonen om opprykk til Bundesligaen.
Sesongens topscorer ble Uwe Seeler fra Hamburger SV med 30 mål.Det aller første målet i Bundesliga ble scoret av Timo Konietzka fra Borussia Dortmund. Scoringen kom 24. august 1963 noen minutter etter klokka 1700, og falt allered etter 58 sekunder i kampen mot Werder Bremen på Weser Stadion i Bremen. I kampens siste minutt scoret Konietzka sitt andre mål for dagen, men til tross for to Konietzka-mål tapte Dortmund sin første bundesligakamp med 2-3.De tilsammen 240 Bundesliga kampene ble sett av 5.909.776 tilskuere, det er et gjennomsnitt på 24.624 tilskuere per kamp.VfB Stuttgart var den klubben som hadde fleste tilskuere. I gjennomsnitt kom 40.459 tilskuere for å se lagets hjemmekamper. Enkeltkampen som trakk flest tilskuere var imidlertid møtet mellom Hertha BSC og 1. FC Köln den 21. september 1963 i Berlin. 81.111 personer kom for å se denne kampen.
Cupen ble vunnet av TSV 1860 München som slo Eintracht Frankfurt 2-0 i finalen. Denne ble spilt i Neckarstadion i Stuttgart for 45.000 tilskuere.
== Ligatabell ==
K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng
== Litteratur ==
Hardy Grüne (2000). Bundesliga & Co. - Enzyklopädie des deutschen Ligafußballs – Bind 2 (tysk). Kassel: Agon Sportsverlag. ISBN 3-89784-213-0.
== Referanser == | Sesongen 1963/64 var den første Bundesliga-sesongen. Først runde ble spilt 24. | 193,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Jong-un | 2023-02-04 | Kim Jong-un | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordkoreanske politikere', 'Kategori:Personer fra Pyongyang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kim Jong-un (IPA: [kimdzɔŋɯn], chosŏn'gŭl: 김정은, hanja: 金正恩, romanisering: Kim Chŏngŭn, revidert romanisering: Gim Jeong-eun, født 8. januar 1984 i Pyongyang) er Nord-Koreas leder. Han er yngste sønn av Kim Jong-il og sønnesønn av landsfaderen Kim Il-sung, og overtok som statsleder etter farens død den 17. desember 2011.
Kim Jong-un ble raskt utropt til øverstkommanderende for Den koreanske folkearmé, og ble våren 2012 formelt innsatt som førstesekretær i Koreas arbeiderparti og «førsteformann» i Den nasjonale forsvarskommisjon, fra mai 2016 formann i Koreas arbeiderparti. I 2021 ble han utnevnt til partiets generalsekretær. Han styrer den totalitære ettpartistaten sammen med en liten politisk og militær elite.
| Kim Jong-un (IPA: [kimdzɔŋɯn], chosŏn'gŭl: 김정은, hanja: 金正恩, romanisering: Kim Chŏngŭn, revidert romanisering: Gim Jeong-eun, født 8. januar 1984 i Pyongyang) er Nord-Koreas leder. Han er yngste sønn av Kim Jong-il og sønnesønn av landsfaderen Kim Il-sung, og overtok som statsleder etter farens død den 17. desember 2011.
Kim Jong-un ble raskt utropt til øverstkommanderende for Den koreanske folkearmé, og ble våren 2012 formelt innsatt som førstesekretær i Koreas arbeiderparti og «førsteformann» i Den nasjonale forsvarskommisjon, fra mai 2016 formann i Koreas arbeiderparti. I 2021 ble han utnevnt til partiets generalsekretær. Han styrer den totalitære ettpartistaten sammen med en liten politisk og militær elite.
== Familie og utdannelse ==
Han er yngste sønn av Kim Jong-il og elskerinnen Ko Young-hee, bror av Kim Jong-chul samt halvbror av Kim Sul-song og Kim Jong-nam. Familieforholdene i Nord-Koreas ledelse er preget av streng hemmeligholdelse. Så sent som i 2001 visste man ikke engang at Kim Jong-il hadde en tredje sønn, og det var lenge uklart hvordan navnet hans skulle staves. Frem til 2010 fantes det kun ett fotografi, som viste Kim som 11-åring, som med sikkerhet viste ham.Nordkoreanske myndigheter hevder at Kim Jong-un ble født den 8. januar 1982, mens etterretningskilder mener at han ble født i 1983 eller 1984. Etter et besøk hos Kim Jong-un i 2011 mente basketballspilleren Dennis Rodman å bekrefte at Kim Jong-un er født i 1983, slik sørkoreansk etterretning har hevdet.Alle barn av Kim Jong-il skal ha fått sin skolegang i Sveits, og familien sies å ha hatt treff ved Genfersjøen og i Interlaken. Kim Jong-un skal antakelig ha gått ved den offentlige skolen Liebefeld Steinhölzli i Köniz under navnet Pak-un eller Un-pak 1998–2000. Han skal ha vært en flink og ambisiøs elev med fascinasjon for basketball, men også preget av sjenanse og et vanskelig forhold til kvinner. Han snakker noe engelsk og tysk. Det er ikke kjent når han flyttet til Sveits. En elev ved navn Chol-pak eller Pak-chol gikk på en internasjonal skole ved Bern 1993–1998, men dette var trolig broren Kim Jong-chol.
Kim Jong-un studerte ved Kim Il-sung militæruniversitet i Pyongyang 2002–2007.Han er gift med Ri Sol-ju, som er født i siste halvdelen av 1980-årene og kommer fra en partielitefamilie. De begynte å opptre sammen offentlig i 2012. Hun ble i begynnelsen forvekslet med sangerinnen Hyon Song-wol, men nordkoreanske myndigheter gikk ut med hennes egentlige navn, «kamerat Ri Sol-ju», og bekreftet at de var gift. Det er påstått at paret giftet seg så tidlig som i 2009, like etter at Kim Jong-il fikk hjerneslag, og at paret fikk en sønn i 2010. Paret har datteren Kim Ju-ae, som trolig ble født i 2012. Sørkoreansk etterretning mener også at Kim Jong-un og Ri Sol-ju fikk et tredje barn i februar 2017, men navn og kjønn er ukjent. Ri Sol-ju har siden 2018 blitt omtalt av myndighetene som Nord-Koreas førstedame.
== Nord-Koreas statsleder ==
Hans eldre brødre ble avvist som lederemner. Kim Jong-nam var opprinnelig favoritt, men mistet alle muligheter etter at han forsøkte å lure seg inn i Japan med et falskt pass, mens Kim Jong-chul blir ansett som for feminin. Kim Jong-ils tidligere sjefskokk, japanske Kenji Fujimoto, er den som har fortalt mest om Kim Jong-un til omverdenen, og var den som først bekreftet at det var den tredje sønnen som til slutt ble farens favoritt til ledervervet.
I forbindelse med den gradvise overføringen av politisk og militær makt fra Kim Jung-il til Kim Jong-un, ble han i 2009 gitt en mellomlederposisjon i den nasjonale forsvarskommisjon. Året etter ble han den 27. september forfremmet til general i Den koreanske folkearméen, en dag før en viktig partikongress i Koreas arbeiderparti i Pyongyang. Dagen etter ble Kim valgt inn som nestleder i partiets militærkommisjon. I desember 2011 etterfulgte han sin far som de facto statsleder i Nord-Korea. Den 31. desember ble Kim Jong-un utnevnt til øverstkommanderende i Den koreanske folkearmé.
== Familietre ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sun Heidi Sæbø: Kim Jong-un : et skyggeportrett av en diktator Cappelen Damm 2018 ISBN 9788202586034
== Eksterne lenker ==
(en) Kim Jong-un – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kim Jong-un på Internet Movie Database
(en) Kim Jong-un hos The Movie Database
(en) Globalsecurity.org
(en) DPRK news
(en) Happy Birthday, Dear Leader - who's next in line? | Jong er et delområde i Bærum kommune. Folketallet er 4 778 (2007). | 193,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_norske_Folks_Historie | 2023-02-04 | Det norske Folks Historie | ['Kategori:Bøker fra 1851', 'Kategori:Bøker fra 1852', 'Kategori:Norges historie', 'Kategori:Norske sakprosabøker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Denne artikkelen handler om bokverket, for en artikkel om norsk historie, se Norges historie
Det norske Folks Historie er et åttebinds historieverk, skrevet av professor P.A. Munch (1810–63), og utgitt fra 1851 til 1863. Bokverket omfatter i alt 6700 oktavsider.
Bokverket regnes som det første større arbeid innenfor en vitenskapelig tilnærming til historiefaget i Norge. Verkets banebrytende karakter baserer seg også på at Munch, som en av de første ikke-katolikker, hadde fått adgang til å studere kilder i Vatikanets arkiv og bibliotek.
Opprinnelig hadde Munch tenkt å føre verket fram til reformasjonen, men ved sin død i 1863 hadde han bare ført historien fram til 1397. Det åttende bindet ble utgitt etter hans død.
1941-1943 ble en nyutgave i syv bind publisert, som omfatter den første, andre og den halve tredje delen av den tidligere utgaven.
| Denne artikkelen handler om bokverket, for en artikkel om norsk historie, se Norges historie
Det norske Folks Historie er et åttebinds historieverk, skrevet av professor P.A. Munch (1810–63), og utgitt fra 1851 til 1863. Bokverket omfatter i alt 6700 oktavsider.
Bokverket regnes som det første større arbeid innenfor en vitenskapelig tilnærming til historiefaget i Norge. Verkets banebrytende karakter baserer seg også på at Munch, som en av de første ikke-katolikker, hadde fått adgang til å studere kilder i Vatikanets arkiv og bibliotek.
Opprinnelig hadde Munch tenkt å føre verket fram til reformasjonen, men ved sin død i 1863 hadde han bare ført historien fram til 1397. Det åttende bindet ble utgitt etter hans død.
1941-1943 ble en nyutgave i syv bind publisert, som omfatter den første, andre og den halve tredje delen av den tidligere utgaven.
== Referanser ==
Fotnoter
LitteraturAudun Kjus. Sitt fedrelands Herodot. P. A. Munch og det norske folks historie. Norsk folkeminnelag, 2003. ISBN 9788203188350
== Eksterne lenker ==
Projekt Runeberg: Det norske Folks Historie tidigere udgave
Projekt Runeberg: Det norske Folks Historie senere udgave | Det norske Folks Historie er et åttebinds historieverk, skrevet av professor P.A. | 193,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 2006–07 var den 76. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 27. august 2006 og avsluttet 17. juni 2007. Ruud van Nistelrooy fra Real Madrid ble toppscorer med 25 ligamål. Real Madrid vant sin 30. ligatittel denne sesongen. | 193,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 2005-06 var den 75. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 2004-05 var den 74. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 28. august 2004 og avsluttet 29. mai 2005. Diego Forlán fra Villarreal CF ble toppscorer med 25 ligamål. FC Barcelona vant sin 17. ligatittel denne sesongen. | 193,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 2003-04 var den 73. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 2000-01 var den 70. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 2001-02 var den 71. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konstantinopeltraktaten | 2023-02-04 | Konstantinopeltraktaten | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den greske selvstendighetskrigen', 'Kategori:Internasjonale avtaler', 'Kategori:Osmanske traktater'] | Konstantinopeltraktaten var et resultat av Konstatinopelkonferansen som åpnet i februar 1832 med deltakelse fra de europeiske stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserrike på den ene side og Det osmanske rike på den andre. Det som utløste konferansen var at kong Leopold I av Belgia nektet å ta imot den greske tronen siden grensene for Det greske kongedømmet var trukket langs Aspropotamos-Zitouni-linjen i stedet for den mest gunstige Arta-Volos-linjen som stormaktene hadde foreslått tidligere.
Med at Leopold var uaktuell til den greske tronen, og på bakgrunn av den franske julirevolusjonen to år tidligere, ble grensetrekkingen utsatt fram til det ble dannet en ny britisk regjering. Lord Palmerston ble ny utenriksminister og han gikk inn for Arta-Volos-linjen som gresk nordgrense. Ny gresk konge var den 17 år gamle bayerske prinsen Otto Friedrich Ludwig av Wittelsbach. En hemmelig diplomatisk note vedrørende Kreta som den bayerske forhandlingslederen fremmet til Storbritannia, Frankrike og Russland nådde ikke fram.
Under London-protokollen, undertegnet 7. mai 1832 mellom Bayern og de tre stormaktene regulerte blant annet hvordan landet skulle styres fram til kong Otto tiltrådte. Hellas ble anerkjent som et uavhengig stat, med Arta-Volos linjen som dets nordlige grense. Det osmanske rike fikk en økonomisk kompensasjon for tapt territorium. I en ny protokoll, undertegnet i London 30. august samme år, ble det greske kongedømmets grenser bekreftet og denne markerte avslutningen på Den greske selvstendighetskrigen og skapte det moderne Hellas som en uavhengig stat av Det osmanske rike.
| Konstantinopeltraktaten var et resultat av Konstatinopelkonferansen som åpnet i februar 1832 med deltakelse fra de europeiske stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserrike på den ene side og Det osmanske rike på den andre. Det som utløste konferansen var at kong Leopold I av Belgia nektet å ta imot den greske tronen siden grensene for Det greske kongedømmet var trukket langs Aspropotamos-Zitouni-linjen i stedet for den mest gunstige Arta-Volos-linjen som stormaktene hadde foreslått tidligere.
Med at Leopold var uaktuell til den greske tronen, og på bakgrunn av den franske julirevolusjonen to år tidligere, ble grensetrekkingen utsatt fram til det ble dannet en ny britisk regjering. Lord Palmerston ble ny utenriksminister og han gikk inn for Arta-Volos-linjen som gresk nordgrense. Ny gresk konge var den 17 år gamle bayerske prinsen Otto Friedrich Ludwig av Wittelsbach. En hemmelig diplomatisk note vedrørende Kreta som den bayerske forhandlingslederen fremmet til Storbritannia, Frankrike og Russland nådde ikke fram.
Under London-protokollen, undertegnet 7. mai 1832 mellom Bayern og de tre stormaktene regulerte blant annet hvordan landet skulle styres fram til kong Otto tiltrådte. Hellas ble anerkjent som et uavhengig stat, med Arta-Volos linjen som dets nordlige grense. Det osmanske rike fikk en økonomisk kompensasjon for tapt territorium. I en ny protokoll, undertegnet i London 30. august samme år, ble det greske kongedømmets grenser bekreftet og denne markerte avslutningen på Den greske selvstendighetskrigen og skapte det moderne Hellas som en uavhengig stat av Det osmanske rike.
== Se også ==
London-protokollen
Det greske kongedømmet
== Kilder ==
Konstantinopel-traktaten på det greske utenriksdepartementets internettsider (engelsk) | Konstantinopeltraktaten var et resultat av Konstatinopelkonferansen som åpnet i februar 1832 med deltakelse fra de europeiske stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserrike på den ene side og Det osmanske rike på den andre. Det som utløste konferansen var at kong Leopold I av Belgia nektet å ta imot den greske tronen siden grensene for Det greske kongedømmet var trukket langs Aspropotamos-Zitouni-linjen i stedet for den mest gunstige Arta-Volos-linjen som stormaktene hadde foreslått tidligere. | 193,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1999-2000 var den 69. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1950_%E2%80%93_H%C3%B8ydehopp_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1950 – Høydehopp menn | ['Kategori:EM i friidrett 1950', 'Kategori:Høydehopp'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater1
Resultater2
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. | 193,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 2002-03 var den 72. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1998-99 var den 68. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1997-98 var den 67. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1996–97 var den 66. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ICD-10-koder | 2023-02-04 | Liste over ICD-10-koder | ['Kategori:ICD', 'Kategori:Ufullstendige lister', 'Kategori:Vitenskapsrelaterte lister'] | ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
| ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
== Kilder ==
KITH
== Eksterne lenker ==
ICD-10 Søkeverktøy | Denne artikkel er 18. kapittel av ICD-10 klassifiseringen. | 193,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1995-96 var den 65. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1994-95 var den 64. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ICD-10-koder | 2023-02-04 | Liste over ICD-10-koder | ['Kategori:ICD', 'Kategori:Ufullstendige lister', 'Kategori:Vitenskapsrelaterte lister'] | ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
| ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
== Kilder ==
KITH
== Eksterne lenker ==
ICD-10 Søkeverktøy | Denne artikkel er 19. kapittel av ICD-10 klassifiseringen. | 193,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1993-94 var den 63. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ICD-10-koder | 2023-02-04 | Liste over ICD-10-koder | ['Kategori:ICD', 'Kategori:Ufullstendige lister', 'Kategori:Vitenskapsrelaterte lister'] | ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
| ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
== Kilder ==
KITH
== Eksterne lenker ==
ICD-10 Søkeverktøy | Denne artikkel er 20. kapittel av ICD-10 klassifiseringen. | 193,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1992-93 var den 62. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 5. september 1992 og avsluttet 20. juni 1993. Bebeto fra Deportivo de La Coruña ble toppscorer med 29 ligamål. FC Barcelona vant sin 13. ligatittel denne sesongen. | 193,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1991–92 var den 61. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ICD-10-koder | 2023-02-04 | Liste over ICD-10-koder | ['Kategori:ICD', 'Kategori:Ufullstendige lister', 'Kategori:Vitenskapsrelaterte lister'] | ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
| ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
== Kilder ==
KITH
== Eksterne lenker ==
ICD-10 Søkeverktøy | Denne artikkel er 21. kapittel av ICD-10 klassifiseringen. | 193,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1990–1991 var den 60. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1989-90 var den 59. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1988-89 var den 58. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1987-88 var den 57. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1986-87 var den 56. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1985-86 var den 55. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trollgarn | 2023-02-04 | Trollgarn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fiskeredskap'] | Trollgarn, eller toggegarn, er en type fiskegarn som gjerne består av tre lag med masker i forskjellige størrelser – en smalmasket garnbus i midten med en stormasket garnbus på hver side. På denne måten fanger et trollgarn fisk i alle størrelser og er et effektivt fiskeredskap.
Garnet står langs bunnen og fisker over natten. Det bør trekkes tidlig dagen etter for å unngå at fangsten dør eller spises av andre arter. Ofte settes trollgarn etter torsk, men det fanger det meste av fisk, samt krabbe og hummer (I Norge er det forbudt å fiske hummer med garn).
Etterlatte garn skaper problemer. De kan stå i tiår og fange fisk. Garnet må derfor merkes godt og ha tau i begge ender, slik at det ikke mistes.
| Trollgarn, eller toggegarn, er en type fiskegarn som gjerne består av tre lag med masker i forskjellige størrelser – en smalmasket garnbus i midten med en stormasket garnbus på hver side. På denne måten fanger et trollgarn fisk i alle størrelser og er et effektivt fiskeredskap.
Garnet står langs bunnen og fisker over natten. Det bør trekkes tidlig dagen etter for å unngå at fangsten dør eller spises av andre arter. Ofte settes trollgarn etter torsk, men det fanger det meste av fisk, samt krabbe og hummer (I Norge er det forbudt å fiske hummer med garn).
Etterlatte garn skaper problemer. De kan stå i tiår og fange fisk. Garnet må derfor merkes godt og ha tau i begge ender, slik at det ikke mistes.
== Andre betydninger ==
Betegnelsen trollgarn kan også brukes om (større) garn som tapes eller dumpes av fiskere på dypt vann. Slike garn fortsetter å fiske. De hever og senker seg ettersom fisk fanges og dør i garnet. | Trollgarn, eller toggegarn, er en type fiskegarn som gjerne består av tre lag med masker i forskjellige størrelser – en smalmasket garnbus i midten med en stormasket garnbus på hver side. På denne måten fanger et trollgarn fisk i alle størrelser og er et effektivt fiskeredskap. | 193,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1984-85 var den 54. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1983-84 var den 53. sesongen i spansk toppfotball siden den ble innført. | 193,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1982-83 var den 52. sesongen i spansk toppfotball siden den ble innført. | 193,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1981-82 var den 51. sesongen i spansk toppfotball siden den ble innført. | 193,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1980-81 var den 50. sesongen i spansk toppfotball siden den ble innført. | 193,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1979-80 var den 49. sesongen i spansk toppfotball siden den ble innført. | 193,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1978-79 var den 48. sesongen i spansk toppfotball siden den ble innført. | 193,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1977-78 var den 47. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1976-77 var den 46. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1975-76 var den 45. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. | 193,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordn%C3%B8tt | 2023-02-04 | Jordnøtt | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1886', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges flora', 'Kategori:Nyttevekstleksikonet', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Skjermplantefamilien', 'Kategori:Stauder'] | Jordnøtt (Conopodium majus) er en flerårig urt, med spiselig jordknoll, i skjermplantefamilien Apiaceae som kan bli opptil 50 cm høy. Peanøtt som også av og til kalles jordnøtt, er en annen art.
| Jordnøtt (Conopodium majus) er en flerårig urt, med spiselig jordknoll, i skjermplantefamilien Apiaceae som kan bli opptil 50 cm høy. Peanøtt som også av og til kalles jordnøtt, er en annen art.
== Beskrivelse ==
Planten har findelte blader med linjeformete fliker og hvite blomster i skjerm. Den ligner på karve, men er uten småblader på slirene. Fruktene hos jordnøtt er dessuten lengre (4 mm) og spissere enn hos karve, og frukten er glinsende svartbrun. Bladavsnittene er smalere. Den runde rotknollen med en mild smak som minner om mandler er dessuten et sikkert kjennetegn.
== Utbredelse ==
Jordnøtt er utbredt i Norge på grasbakker, beiter, i skog og kratt i kyst- og fjordstrøk fra Telemark til Nord-Trøndelag, og spredt i Nordland. Finnes også på Færøyene og i Vest-Europa, men er meget sjelden i Sverige og i Danmark.
== Bruk ==
Blomstringen skjer på forsommeren (juni). Og rotknollene høstes når de grønne delene av planten er begynt å visne. De er omtrent på størrelse med hasselnøtter, rike på stivelse og kan ristes, kokes eller spises rå i råkost og salater etter å ha fjernet det ytterste skallet. Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jordnøtt i Global Biodiversity Information Facility
(no) Jordnøtt hos Artsdatabanken
(sv) Jordnøtt hos Dyntaxa
(en) Jordnøtt hos NCBI
(en) Jordnøtt hos The International Plant Names Index
(en) Kategori:Conopodium majus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Conopodium majus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Conopodium majus – detaljert informasjon på Wikispecies
Status er: «spiselig» ifølge Nyttevekstleksikonet utgitt av Norges sopp- og nyttevekstforbund. | Artsdatabanken (2021) | 193,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingvar_Ambj%C3%B8rnsen | 2023-02-04 | Ingvar Ambjørnsen | ['Kategori:Anders Jahres Kulturpris', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Ingvar Ambjørnsen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Willy Brandt-prisen', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen', 'Kategori:Vinnere av Brageprisen', 'Kategori:Vinnere av Cappelenprisen', 'Kategori:Vinnere av Rivertonprisen'] | Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs (født 20. mai 1956 i Tønsberg) er en norsk forfatter.
| Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs (født 20. mai 1956 i Tønsberg) er en norsk forfatter.
== Bakgrunn ==
Ambjørnsen droppet ut av gymnaset etter én måned og fullførte i stedet ett års typografiutdannelse på Larvik yrkesskole.
== Forfatterskap ==
Ingvar Ambjørnsen debuterte med diktsamlingen Pepsikyss i 1976. Romanen Den siste revejakta (1983) omhandlet narkotikamiljøet i Oslo; den ble filmatisert i 2008. I 1986 kom romanen Hvite niggere, som følger oppveksten til frikeren Erling Haefs. Blant Ambjørnsens mest kjente bøker er ungdomsbokserien om Pelle og Proffen, som har dannet grunnlag for flere filmer, og romanene om Elling, som også har blitt filmatisert. Den første filmen om Elling ble Oscar-nominert.
Som barnebokforfatter har Ambjørnsen utgitt flere bøker om hunden og katten Samson og Roberto.
En rekke av bøkene hans har blitt oversatt til flere språk.
Ambjørnsen er den eneste norske forfatter som har mottatt både Språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris. Han var dessuten gjennom mange år fast, ukentlig spaltist i VG.
Ambjørnsen var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2006, som sammenfalt med at han fylte 50 år.
== Privatliv ==
Ambjørnsen er fetter av dramatikeren og forfatteren Bernt Kristian Børresen.
Ambjørnsen flyttet til Hamburg i Tyskland i 1984, og har bodd der siden.
Han er gift med den tyske oversetteren Gabriele Haefs, som har gitt hans og andre norske forfatteres bøker tysk språkdrakt. For denne innsatsen har hun mottatt Willy Brandt-prisen.
Larvik kommunestyre vedtok 17. juni 2009 å utnevne Ambjørnsen til æresborger av Larvik.
== Bøker om Ambjørnsen ==
I 2016 ble det utgitt en samtalebok om samtaler mellom Ambjørnsen og Kristopher Schau i forbindelse med Ambjørnsens forestående 60-årsdag: Oslo-Lillehammer-Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen.I 2016 kom også Morten Auklends bok Navnløs erfaring – lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994-2003 ut på Ambjørnsens forlag Cappelen Damm.
== Bibliografi ==
=== Skjønnlitteratur ===
==== Frittstående romaner ====
1976: Pepsikyss
1981: 23-salen
1982: Sarons ham
1983: Den siste revejakta
1984: Galgenfrist
1985: Stalins øyne
1986: Hvite niggere
1987: Heksenes kors
1989: San Sebastian Blues
1990: Den mekaniske kvinnen
1992: Det gyldne vakuum
2001: Dukken i taket
2004: Innocentia Park
2007: En lang natt på jorden
2009: Opp Oridongo
2012: Natten drømmer om dagen
2014: Ut av ilden
==== Noveller og fortellinger ====
1988: Jesus står i porten (fortellinger)
1994: Sorte mor (noveller)
1997: Natt til mørk morgen (noveller)
1998: Den Røde Kjolen (novelle)
2000: Dronningen sover (fortelling)
2003: Delvis til stede (noveller)
2006: Djevelens fødselsdag (noveller)
==== Romaner i serien om Elling ====
1993: Utsikt til paradiset
1995: Fugledansen
1996: Brødre i blodet
1999: Elsk meg i morgen
2019: Ekko av en venn
2020: Ingen kan hjelpe meg
2020: Yoko Ono er en sjarlatan
==== Romaner i Pelle og Proffen-serien ====
1987: Kjempene faller
1988: Døden på Oslo S – filmatisert som Døden på Oslo S (1990)
1989: Giftige løgner
1990: Sannhet til salgs
1991: De blå ulvene – filmatisert som De blå ulvene (1993)
1992: Flammer i snø
1993: Etter orkanen
1994: Hevnen fra himmelen
1994: Storbyens stemme
1995: Mordet på Aker Brygge – Pelle og Proffen som album
==== Romaner i Samson og Roberto-serien ====
1998: Arven etter Rin-Tin-Tei
1999: Krakilske kamerater
2000: Pater Pietros hemmelighet
2013: Kaptein Nero
==== Romaner i serien Fillip Mobergs eventyr ====
2005: Drapene i Barkvik
2006: De levende og de døde (nettroman, podcast-roman)
==== Hørespill ====
2009: Bergtatt – regi: Erik Poppe
=== Sakprosa ===
==== Dokumentar ====
1988: Bellona – gudinna som ble vaktbikkje
==== Selvbiografi ====
2014: Farvel til romanen. 24 timer i grenseland
==== Artikkelsamlinger ====
1998: Husk hjelm!
2000: Tre døgn etter dommedag
2003: Høyt oppe, langt nede
2013: Svart på hvitt : ytringer 1995 til 2012
== Filmatiseringer ==
Det er spilt inn tre filmer basert på bøkene om Pelle og Proffen:
Døden på Oslo S
Giftige løgner
De blå ulveneDet er spilt inn tre filmer basert på bøkene om Elling:
Elling
Mors Elling
Elsk meg i morgenAndre filmatiseringer:
Øyenstikker (basert på tittelnovellen i Natt til mørk morgen)
Den siste revejakta
Hevn (film) (basert på romanen Dukken i taket)
== Diskografi ==
Album2001: Ambjørnsen & Bo – med Anne Braathen, Rolf Pifnitzka og Stephan Kersting
==== Deltar på ====
1993: Jahn Teigen: Rondo
1994: Jahn Teigen: Jahn Teigens beste (Litt av historien)
1995: Jahn Teigen: Hele historien 1967–1994
1996: Subgud: Hverdagslige detonasjoner
2001: Filmmusikk: Presse CD: Elling
2004: Jahn Teigen: Fra null til gull
2005: Jahn Teigen: Gull
2009: Jahn Teigen: 40 største hits
== Priser ==
1987 – Språklig samlings litteraturpris
1988 – Cappelenprisen
1988 – Hamburg bys stipend
1988 – Lübeck bys stipend
1990 – Rivertonprisen, for Den mekaniske kvinnen
1991 – 1980-tallets beste barne- og ungdomsbok, for Døden på Oslo S – prisen ble utdelt av utdelt av Den Norske Bokhandlerforening
1991 – Ungdommens bokpris i Hå kommune
1995 – Brageprisen, for Fugledansen
1996 – Bokhandlerprisen, for Brødre i blodet
1999 – Vestfolds Litteraturpris, for Elsk meg i morgen
1999 – Riksmålsforbundets litteraturpris, for Elsk meg i morgen
2000 – Oslo bys kulturpris
2001 – Jonasprisen, for Elling-bøkene – prisen er en ærespris fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo
2001 – Tabuprisen. Prisen ble utdelt av Rådet for psykisk helse
2001 – Grenseløs kommunikasjon
2004 – Anders Jahres kulturpris
2005 – Booth-prisen – prisen er Frelsesarmeens anerkjennelse for handlinger i William Booths ånd
2009 – Det Norske Akademis Pris
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Ingvar Ambjørnsen – sitater
Ingvar Ambjørnsens offisielle hjemmeside
Ingvar Ambjørnsen Arkivert 22. oktober 2013 hos Wayback Machine. i Cappelens Damm Forlag
NRK: Lydfiler med Ingvar Ambjørnsen
Fillip Moberg-nettsted Arkivert 19. desember 2018 hos Wayback Machine.
Ingvar Ambjørnsen i NRK Forfatter
Ingvar Ambjørnsen i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Ingvar Ambjørnsen, bøker om Ingvar Ambjørnsen
(en) Ingvar Ambjørnsen på Internet Movie Database
(en) Ingvar Ambjørnsen hos The Movie Database
(en) Ingvar Ambjørnsen hos Internet Broadway Database | | kjønn = mann | 193,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pekann%C3%B8tt | 2023-02-04 | Pekannøtt | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nord-Amerikas flora', 'Kategori:Nøtter og frø', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valnøttfamilien'] | Pekantre (Carya illinoinensis) er et løvfellende tre i hickoryslekta. De velsmakende nøttene kalles pekannøtter.
Treet blir opptil 44 m høyt. Barken er furete og lysegrå eller brun. Bladene er finnete og 40–70 cm lange. Det er som regel 9–13 småblader, som er tannete, 2–16 cm lange og 1–7 cm brede. Blomstringstiden er april–mai. Hann- og hunnblomstene sitter hver for seg i rakler, men alle trær har blomster av begge kjønn. Frukten er mørkebrun med et 3–4 mm tykt skall, som sprekker slik at nøtten kommer fram.
Arten krever et fuktig og varmt klima og vokser hovedsakelig i nedre del av Mississippi-dalen i USA. Her finnes den fra østlige Kansas og sentrale Texas østover til vestlige Mississippi og vestlige Tennessee. Det er også noen isolerte forekomster i Mexico. Den vokser hovedsakelig sammen med amerikaplatan, ambratre og kvitalm. Andre trær og busker på disse stedene er grønnask, nesletre, asklønn, sølvlønn, vasseik, Asimina triloba og Arundinaria gigantea. Vanlige klatreplanter er blant annet giftsumak, vin og Smilax.
Pekantreets virke anvendes til golv, møbler og som smaksetter til røkt mat. Nøttene inneholder 72 % fett (hvorav 63 % umettet fett), 14 % kullhydrater (hvorav 10 % kostfiber) og 9 % protein. De ligner valnøtt, men med glatt skall og anvendes for eksempel i iskrem. Arten blir også dyrket andre steder som Hawaii, Australia, Brasil, Kina, Israel, Peru og Sør-Afrika.
| Pekantre (Carya illinoinensis) er et løvfellende tre i hickoryslekta. De velsmakende nøttene kalles pekannøtter.
Treet blir opptil 44 m høyt. Barken er furete og lysegrå eller brun. Bladene er finnete og 40–70 cm lange. Det er som regel 9–13 småblader, som er tannete, 2–16 cm lange og 1–7 cm brede. Blomstringstiden er april–mai. Hann- og hunnblomstene sitter hver for seg i rakler, men alle trær har blomster av begge kjønn. Frukten er mørkebrun med et 3–4 mm tykt skall, som sprekker slik at nøtten kommer fram.
Arten krever et fuktig og varmt klima og vokser hovedsakelig i nedre del av Mississippi-dalen i USA. Her finnes den fra østlige Kansas og sentrale Texas østover til vestlige Mississippi og vestlige Tennessee. Det er også noen isolerte forekomster i Mexico. Den vokser hovedsakelig sammen med amerikaplatan, ambratre og kvitalm. Andre trær og busker på disse stedene er grønnask, nesletre, asklønn, sølvlønn, vasseik, Asimina triloba og Arundinaria gigantea. Vanlige klatreplanter er blant annet giftsumak, vin og Smilax.
Pekantreets virke anvendes til golv, møbler og som smaksetter til røkt mat. Nøttene inneholder 72 % fett (hvorav 63 % umettet fett), 14 % kullhydrater (hvorav 10 % kostfiber) og 9 % protein. De ligner valnøtt, men med glatt skall og anvendes for eksempel i iskrem. Arten blir også dyrket andre steder som Hawaii, Australia, Brasil, Kina, Israel, Peru og Sør-Afrika.
== Bilder ==
== Litteratur ==
«Carya illinoinensis». Flora of North America. Besøkt 21. april 2015.
J.K. Peterson. «Pecan». Silvics of North America. Besøkt 21. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Pecannøtt i Encyclopedia of Life
(en) Pecannøtt i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pecannøtt hos ITIS
(en) Pecannøtt hos NCBI
(en) Pecannøtt hos The International Plant Names Index
(en) Pecannøtt hos Tropicos
(en) Kategori:Carya illinoinensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Carya illinoinensis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carya illinoinensis – detaljert informasjon på Wikispecies | Pekantre (Carya illinoinensis) er et løvfellende tre i hickoryslekta. De velsmakende nøttene kalles pekannøtter. | 193,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1950_%E2%80%93_Stavsprang_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1950 – Stavsprang menn | ['Kategori:EM i friidrett 1950', 'Kategori:Stavsprang'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Stavsprang herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia.
Erling Kaas representerte Norge og kom på 5.-plass.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Stavsprang herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia.
Erling Kaas representerte Norge og kom på 5.-plass.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater1
Resultater2
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Stavsprang herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. | 193,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kontoret_for_import_(KIM) | 2023-02-04 | Kontoret for import (KIM) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Direktoratet for utviklingssamarbeid', 'Kategori:Nøyaktighet'] | Kontoret for import (KIM) er Norads veiledningskontor for import fra utviklingsland til Norge. Kontoret ble opprettet i 1977, og het NORIMPOD frem til 1995. Kontoret skal hjelpe eksportører fra utviklingsland inn på det norske markedet. Det skal informere om ulike regler som må etterleves for å få lov til å selge en vare i Norge.
Kontoret skal også informere norske virksomheter om varer som blir forsøkt eksportert til Norge og mulighetene for annen import fra utviklingsland. Kontoret forvalter en garantiordning for import og en støtteordning for markedsføring.
| Kontoret for import (KIM) er Norads veiledningskontor for import fra utviklingsland til Norge. Kontoret ble opprettet i 1977, og het NORIMPOD frem til 1995. Kontoret skal hjelpe eksportører fra utviklingsland inn på det norske markedet. Det skal informere om ulike regler som må etterleves for å få lov til å selge en vare i Norge.
Kontoret skal også informere norske virksomheter om varer som blir forsøkt eksportert til Norge og mulighetene for annen import fra utviklingsland. Kontoret forvalter en garantiordning for import og en støtteordning for markedsføring.
== Referanser == | Kontoret for import (KIM) er Norads veiledningskontor for import fra utviklingsland til Norge. Kontoret ble opprettet i 1977, og het NORIMPOD frem til 1995. | 193,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullandhaug_skole | 2023-02-04 | Ullandhaug skole | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Stavanger', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Ungdomsskoler i Rogaland', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Ullandhaug skole er en offentlig ungdomsskole i bydelen Bekkefaret i Stavanger kommune. Per august 2017 har skolen fire parallelle klasser på alle trinn. Skolens rektor er Unni Iversen. Hun etterfulgte Tora Bjordal.
I mai hvert år arrangerer skolen Ullandhaugstafetten hvor lag fra alle ungdomsskolene i kommunen er invitert.
| Ullandhaug skole er en offentlig ungdomsskole i bydelen Bekkefaret i Stavanger kommune. Per august 2017 har skolen fire parallelle klasser på alle trinn. Skolens rektor er Unni Iversen. Hun etterfulgte Tora Bjordal.
I mai hvert år arrangerer skolen Ullandhaugstafetten hvor lag fra alle ungdomsskolene i kommunen er invitert.
== Referanser == | Ullandhaug skole er en offentlig ungdomsskole i bydelen Bekkefaret i Stavanger kommune. Per august 2017 har skolen fire parallelle klasser på alle trinn. | 193,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Island_(roman) | 2023-02-04 | Island (roman) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1962', 'Kategori:Dystopiromaner', 'Kategori:Romaner fra USA', 'Kategori:Utopier'] | Island (engelsk tittel, ikke oversatt til norsk) er en utopisk/dystopisk roman, skrevet av Aldous Huxley (1894–1963) og utgitt i 1962.
Handlingen foregår på en fiktiv øy (muligens i Sørøst-Asia) hvor menneskene lever i nærmest absolutt harmoni med hverandre, i et slags postmoderne idealsamfunn. Mye av handlingen går med til å beskrive hvordan et slikt idealsamfunn kan fungere. På mange måter beskriver denne romanen et motsatt samfunn av Vidunderlige nye verden. Harmonien på øya er truet av en konge uten makt, men med ambisjoner, oljeforekomster og internasjonale oljeselskaper, og nabostater med helt andre grunnverdier. | Island (engelsk tittel, ikke oversatt til norsk) er en utopisk/dystopisk roman, skrevet av Aldous Huxley (1894–1963) og utgitt i 1962.
Handlingen foregår på en fiktiv øy (muligens i Sørøst-Asia) hvor menneskene lever i nærmest absolutt harmoni med hverandre, i et slags postmoderne idealsamfunn. Mye av handlingen går med til å beskrive hvordan et slikt idealsamfunn kan fungere. På mange måter beskriver denne romanen et motsatt samfunn av Vidunderlige nye verden. Harmonien på øya er truet av en konge uten makt, men med ambisjoner, oljeforekomster og internasjonale oljeselskaper, og nabostater med helt andre grunnverdier. | Island (engelsk tittel, ikke oversatt til norsk) er en utopisk/dystopisk roman, skrevet av Aldous Huxley (1894–1963) og utgitt i 1962. | 193,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongeriket_Hellas | 2023-02-04 | Kongeriket Hellas | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', "Kategori:Hellas' historie", 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1832', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1974'] | Kongeriket Hellas (gresk: Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος, Vasíleion tīs Elládos) var en stat som ble etablert i 1832 på grunnlag av London-protokollen, undertegnet av stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserdømme. Staten ble internasjonal anerkjent gjennom Konstantinopeltraktaten hvor det ble sikret full uavhengighet fra Det osmanske rike. Staten stammet fra den såkalte første greske republikk, som var navnet på den provisoriske regjeringen under den greske selvstendighetskrigen og varte fram til 1924, da monarkiet ble avskaffet, men gjenopprettet i 1935 og varte da fram til 1974, da det ble avskaffet i kjølvannet av den greske militærjuntaens sammenbrudd.
| Kongeriket Hellas (gresk: Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος, Vasíleion tīs Elládos) var en stat som ble etablert i 1832 på grunnlag av London-protokollen, undertegnet av stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserdømme. Staten ble internasjonal anerkjent gjennom Konstantinopeltraktaten hvor det ble sikret full uavhengighet fra Det osmanske rike. Staten stammet fra den såkalte første greske republikk, som var navnet på den provisoriske regjeringen under den greske selvstendighetskrigen og varte fram til 1924, da monarkiet ble avskaffet, men gjenopprettet i 1935 og varte da fram til 1974, da det ble avskaffet i kjølvannet av den greske militærjuntaens sammenbrudd.
== Huset Wittelsbach ==
Grekerne gjorde opprør mot Det osmanske rike i 1821, og stridighetene varte helt fram til 1829. Siden 1828 hadde grekerne blitt ledet av grev Ioannis Kapodistrias, men etter at han ble drept i 1831 var landet på randen av borgerkrig. Stormaktene intervenerte for å unngå dette og for å etablere et gresk kongedømme. Ved Londonkonferansen i 1832 tilbød stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserdømme til den 17 år gamle bayerske prins Otto fra det herskende huset Wittelsbach og han ble den første greske kongen i moderne tid. Han var imidlertid fortsatt mindreårig da han kom til landet, og et regentsråd styrte i hans navn fram til 1835. Da innledet Otto en periode med absolutt monarki hvor han utnevnte hovedsakelig en bayersk rådgiver som den mest sentrale medarbeideren.
== 3. september-revolusjonen ==
I 1843 var den folkelige motstanden og misnøyen med Ottos «Bayerokrati» blitt så stort at kravet om en egen konstitusjon begynte å gjøre seg gjeldende for alvor. I begynnelsen avviste Otto kravet om en konstitusjon, men så snart tyske tropper ble trukket ut av landet, ble det iverksatt et militærkupp. 3. september 1843 samlet infanteriet, ledet av oberst Dimitrios Kallergis og den respekterte kapteinen Ioannis Makriyannis på plassen foran den kongelige residensen i Aten og nektet å fjerne seg før kongen hadde lovet at landet skulle få en konstitusjon som sikret bare grekere i landets ledelse, at det ble opprettet en nasjonalforsamling, og at Otto personlig skulle takke lederne for opprøret. Otto ga etter for det folkelige presset og gikk med på kravene.
== Huset Glücksburg ==
Etter at kong Otto ble avsatt etter et nytt opprør i 1862, ble den 17 år gamle prins Vilhelm av Danmark valgt til tronen som en konstitusjonell monark med navnet Georg I. Han satt ved tronen i 50 år, og hans periode blir blant annet husket for den territorielle utvidelsen (blant annet avsto Storbritannia De joniske øyer da han tiltrådte), den økonomiske framgangen og at det partiet som fikk flest stemmer skulle danne regjering, og ikke hvem kongen måtte ønske. Uansett var kong Georg I ganske aktiv politisk, og ble drept i Thessaloniki i 1913, etter at dette området nettopp var overført til Hellas som et resultat av den første Balkankrigen.
Kong Georg I ble etterfulgt av sin sønn Konstantin I som hadde utmerket seg militært. Han var utdannet i Tyskland og var gift med Sofia av Preussen, den tyske keiserens datter. Konstantin ble oppfattet som pro-tysk, i opposisjon til Eleftherios Venizelos' støtte til Trippelententen. Kongen arbeidet intenst for at Hellas skulle være nøytralt under første verdenskrig. De allierte støttet Eleftherios Venizelos, og etter en periode kjent som det nasjonale skisma hvor det ble etablert separate regjeringer i Aten og Thessaloniki, gikk Hellas inn i Trippelententen. Kong Konstantin ble tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn Alexander i 1917. Hellas fikk belønning for å ha støttet seierherrene med landområder i Lilleasia, herunder Smyrna. Kong Alexander døde imidlertid i 1920 av et apebitt og faren fikk vende tilbake som konge. Etter det katastrofale nederlaget i den gresk-tyrkiske krig (1919-1922), måtte kong Konstantin atter en gang forlate tronen og han døde i eksil på Sicilia.
Kong Konstantin ble denne gangen etterfulgt av sin eldste sønn kong Georg II, som forlot landet i 1924 da den andre greske republikk ble erklært. I 1935 avskaffet et militærkupp ledet av general Georgios Kondylis republikken og gjennomførte samme år en folkeavstemning som gjeninnførte kongedømmet. Kong Georg II vendte tilbake hvor han aktivt støttet diktaturregimet til general Ioannis Metaxas. Under den tyske invasjonen av Hellas under andre verdenskrig i 1941, flyktet han sammen med regjeringen til Egypt. Han vendte tilbake til Hellas i 1946 og satt på tronen fram til sin død i året etter.
Kong Georg ble etterfulgt av den siste av brødrene, kong Paul som satt ved tronen under resten av den greske borgerkrigen og fram til sin død i 1964. Hans sønn kong Konstantin II ble konge fram til han måtte reise i eksil etter å ha stått for et mislykket motkupp mot militærjuntaen i desember 1967. Juntaen satte inn et annet statsoverhode, og gjennomførte en kontrollert folkeavstemning i 1973 som førte til en avskaffelse av monarkiet. Georgios Papadopoulos ble innsatt som første president i Den tredje greske republikk 1. juni 1973.
Da det var tvil om den folkeavstemningen som ble holdt i juntatiden, ble det i desember gjennomført en ny folkeavstemning om monarkiet, hvor 69 % av velgerne stemte for å avskaffe dette.
== Konger av Hellas ==
Datoene viser tiden ved tronen
Kong Otto – 6. februar 1833 – 23. oktober 1862
Kong Georg I – 30. mars 1863 – 18. mars 1913
Kong Konstantin I – 18. mars 1913 – 11. juni 1917 og 19. desember 1920 – 27. september 1922
Kong Alexander I – 11. juni 1917 – 25. oktober 1920
Kong Georg II – 27. september 1922 – 25. mars 1924 og 3. november 1935 – 1. april 1947
Kong Paul – 1. april 1947 – 6. mars 1964
Kong Konstantin II – 6. mars 1964 – 1. juni 1973 | |- | 193,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Li_Liangui | 2023-02-04 | Joseph Li Liangui | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Li Liangui (kinesisk: 李連貴, pinyin: Lǐ Liánguì ; født 26. januar 1964 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Cangzhou (kurienavn: Xianxian) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
| Joseph Li Liangui (kinesisk: 李連貴, pinyin: Lǐ Liánguì ; født 26. januar 1964 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Cangzhou (kurienavn: Xianxian) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
Han studerte ved Hebeis provinsielle presteseminar i Shijiazhuang og ble presteviet 19. mars 1991. Han ble selv rektor for dette presteseminaret. Han ordinert til biskop av Cangzhou 20. mars 2000; ordinerende biskop var pensjonert biskop John Liu Dinghan.
Cangzhou bispedømme omfatter et av de områder i Kina der den katolske befolkningsandel er høyest. Cangzhou administrerer også byprefekturet Langfang, som ble utskilt – uten pavelig godkjenning – som eget bispedømme, men som ikke har hatt egen biskop etter at biskop Song Weili døde i 1996.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop John Liu Dinghan (1917-2007) *1982
Biskop Peter Hou Jingwen (1926-1999) *1993
Biskop Joseph Li Liangui (1964-) *2000
== Referanser == | Joseph Li Liangui (kinesisk: 李連貴, pinyin: Lǐ Liánguì ; født 26. januar 1964 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Cangzhou (kurienavn: Xianxian) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. | 193,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Absolute_Music | 2023-02-04 | Absolute Music | ['Kategori:Absolute Music-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-07'] | Absolute Music er en serie med samlealbum hvor hvert album er satt sammen av aktuelle og populære poplåter. Serien gis ut av samlelabelen EVA Records og startet i Sverige i november 1986. På begynnelsen av 90-tallet kom serien også til Norge og Danmark med utgivelser tilpasset de enkelte landene.
Det første Absolute Music albumet i Norge kom i mars 1991 under navnet Absolute Music 1. Samlingene ble først utgitt med bare tre album i året, først en i mars, en i september og en i desember. Fra 1998 begynte de å sende ut en ekstra plate i juni, og samlingen kommer nå altså ut fire ganger i året.
Absolute Music hadde sin storhetstid på 90-tallet hvor de kunne selge over 200 000 eksemplarer i året. I 2007 solgte de rundt 35 000 eksemplarer.EVA Records står også bak andre Absolute-serier som Absolute Hits, Absolute Dance, Absolute Reggae og Absolute Kids. Labelen har rettighetene til navnet Absolute, noe som førte til at det norske bandet Luxus Leverpostei måtte endre navnet på sitt album fra Absolute Bullshit til 100% Bullshit.I 2009 ble Absolute Music og McMusic slått sammen til Now That's What I Call Music, som er et verdenskjent varemerke i samlealbumsbransjen, og som har vært innbegrepet på hitsamlinger i UK og USA i en årrekke. Absolute Music kom til nummer 60, mens McMusic stoppet på nummer 47. EVA Records har vært samleplateselskapet til EMI og Warner Music, mens McMusic har vært tilsvarende for Universal og Sony Music. Universal Music, Sony Music, EMI Music og Warner Music i Norge har altså slått seg sammen om ett samleplateselskap.
Now That's What I Call Music! nummer 1 ble utgitt 23. november 2009 og distribuerett via Universal. Now That's What I Call Music! nummer 2 ble utgitt 22. mars 2010, Now That's What I Call Music! nummer 3 ble utgitt 28. juni 2010 og Now That's What I Call Music! nummer 4 ble utgitt 11. oktober 2010. Nyeste Now-produkter er Now That's What I Call Music! nummer 5 som ble utgitt 23. februar 2011, Now That's What I Call Music! nummer 6 som ble utgitt 15. april 2011, Now That's What I Call Music! nummer 7 som ble utgitt 8. juli 2011, Now That's What I Call Music! nummer 8 som ble utgitt 23. mars 2012, Now That's What I Call Music! nummer 9 Dance Edition som ble utgitt 18. mai 2012, Now That's What I Call Music! nummer 10 som ble utgitt 24. august 2012 og Now That's What I Call Music! nummer 11 Dance Edition som ble utgitt 28. januar 2013.
NOW – That's What I Call Music! White Christmas ble utgitt 15. november 2010, og God Jul – Now That's What I Call Music ble utgitt 18. november 2011. Now That’s What I Call Music ! Woman ble utgitt 23. desember 2011 via Sony. Now That's What I Call Music! Hits 2009 ble utgitt 7. desember 2009 via EMI, Now That's What I Call Music! Hits 2010 ble utgitt 29. november 2010 via Sony Music, Now That's What I Call Music! Hits 2011 ble utgitt 25. november 2011 via Sony Music og Now That's What I Call Music! Hits 2012 ble utgitt 23. november 2012 via Sony Music. Now That's What I Call Music! Dance 1 ble utgitt 23. august 2010 via Universal Music og Now That's What I Call Music! Dance 2 ble utgitt 2. september 2011.10. mai 2013 ble Absolute Music relansert etter en pause siden 2009. Sten Andersen i Ess Angros og Mats Nilsson har jobbet lenge med å få det gamle samlealbumkonseptet på beina igjen. - Jeg har sett at markedet for compilations eller samleplater fortsatt er der, men det kommer ut veldig få av den, sier Andersen til P3.no.
| Absolute Music er en serie med samlealbum hvor hvert album er satt sammen av aktuelle og populære poplåter. Serien gis ut av samlelabelen EVA Records og startet i Sverige i november 1986. På begynnelsen av 90-tallet kom serien også til Norge og Danmark med utgivelser tilpasset de enkelte landene.
Det første Absolute Music albumet i Norge kom i mars 1991 under navnet Absolute Music 1. Samlingene ble først utgitt med bare tre album i året, først en i mars, en i september og en i desember. Fra 1998 begynte de å sende ut en ekstra plate i juni, og samlingen kommer nå altså ut fire ganger i året.
Absolute Music hadde sin storhetstid på 90-tallet hvor de kunne selge over 200 000 eksemplarer i året. I 2007 solgte de rundt 35 000 eksemplarer.EVA Records står også bak andre Absolute-serier som Absolute Hits, Absolute Dance, Absolute Reggae og Absolute Kids. Labelen har rettighetene til navnet Absolute, noe som førte til at det norske bandet Luxus Leverpostei måtte endre navnet på sitt album fra Absolute Bullshit til 100% Bullshit.I 2009 ble Absolute Music og McMusic slått sammen til Now That's What I Call Music, som er et verdenskjent varemerke i samlealbumsbransjen, og som har vært innbegrepet på hitsamlinger i UK og USA i en årrekke. Absolute Music kom til nummer 60, mens McMusic stoppet på nummer 47. EVA Records har vært samleplateselskapet til EMI og Warner Music, mens McMusic har vært tilsvarende for Universal og Sony Music. Universal Music, Sony Music, EMI Music og Warner Music i Norge har altså slått seg sammen om ett samleplateselskap.
Now That's What I Call Music! nummer 1 ble utgitt 23. november 2009 og distribuerett via Universal. Now That's What I Call Music! nummer 2 ble utgitt 22. mars 2010, Now That's What I Call Music! nummer 3 ble utgitt 28. juni 2010 og Now That's What I Call Music! nummer 4 ble utgitt 11. oktober 2010. Nyeste Now-produkter er Now That's What I Call Music! nummer 5 som ble utgitt 23. februar 2011, Now That's What I Call Music! nummer 6 som ble utgitt 15. april 2011, Now That's What I Call Music! nummer 7 som ble utgitt 8. juli 2011, Now That's What I Call Music! nummer 8 som ble utgitt 23. mars 2012, Now That's What I Call Music! nummer 9 Dance Edition som ble utgitt 18. mai 2012, Now That's What I Call Music! nummer 10 som ble utgitt 24. august 2012 og Now That's What I Call Music! nummer 11 Dance Edition som ble utgitt 28. januar 2013.
NOW – That's What I Call Music! White Christmas ble utgitt 15. november 2010, og God Jul – Now That's What I Call Music ble utgitt 18. november 2011. Now That’s What I Call Music ! Woman ble utgitt 23. desember 2011 via Sony. Now That's What I Call Music! Hits 2009 ble utgitt 7. desember 2009 via EMI, Now That's What I Call Music! Hits 2010 ble utgitt 29. november 2010 via Sony Music, Now That's What I Call Music! Hits 2011 ble utgitt 25. november 2011 via Sony Music og Now That's What I Call Music! Hits 2012 ble utgitt 23. november 2012 via Sony Music. Now That's What I Call Music! Dance 1 ble utgitt 23. august 2010 via Universal Music og Now That's What I Call Music! Dance 2 ble utgitt 2. september 2011.10. mai 2013 ble Absolute Music relansert etter en pause siden 2009. Sten Andersen i Ess Angros og Mats Nilsson har jobbet lenge med å få det gamle samlealbumkonseptet på beina igjen. - Jeg har sett at markedet for compilations eller samleplater fortsatt er der, men det kommer ut veldig få av den, sier Andersen til P3.no.
== Absolute Music-utgivelser ==
== Absolute VG-lista-utgivelser og Absolute Hits-utgivelser ==
== Utgivelser på siden av seriene ==
Absolute Norsk (1998)[2]
Absolute Norsk II (2000)[3]
Absolute One Hit Wonders
Absolute One Hit Wonders II
Absolute Movie Hits
Absolute Dance Classics
Absolute Reggae Classics
Absolute Unforgettable Classics [4]
Absolute Champions (1994)[5]
Absolute Love Songs (1997)[6]
Absolute Sixties [7]
Absolute Seventies [8]
Absolute Seventies 2 [9]
Absolute 80's Volume 1 (80-81) (1995)
Absolute 80's Volume 2 (82-83) (1995)[10]
Absolute 80's Volume 3 (84-85) (1995)[11]
Absolute 80's Volume 4 (86-87) (1995)[12]
Absolute 80's Volume 5 (88-89) (1995)[13]
The Absolute Best Of The 90's (1999)[14]
Absolute Nineties [15]
Absolute Sommer Hits (2014)[16]
Absolute Power Ballads (2014)[17]
== Referanser == | Absolute Music 58 er det 58. samlealbumet i den norske Absolute Music-serien og ble utgitt 24. | 193,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reed_skole | 2023-02-04 | Reed skole | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestland', 'Kategori:Byggverk fullført i 1957', 'Kategori:Skoler i Gloppen', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1864', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1957', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 2009'] | Reed skole (Reed skule) var en 1-7-skole (barneskole) på Reed i bygda Breim i Gloppen kommune. Reed skole ble første gang etablert i 1864 og helt nytt bygg i 1957. Skolen hadde 168 elever i 2007. I 2009 ble skolen lagt ned og elevene flyttet til Breim skole på Byrkjelo. Med tiden skal bygningen brukes til barnehage.
| Reed skole (Reed skule) var en 1-7-skole (barneskole) på Reed i bygda Breim i Gloppen kommune. Reed skole ble første gang etablert i 1864 og helt nytt bygg i 1957. Skolen hadde 168 elever i 2007. I 2009 ble skolen lagt ned og elevene flyttet til Breim skole på Byrkjelo. Med tiden skal bygningen brukes til barnehage.
== Historie ==
Den første skolen på Reed ble bygget i 1864. I 1892 ble det bygget en ny skole som stod frem tid det nye skolebygget stod ferdig i 1957. Det gamle skolebygget fra 1892 ble stående, sporadisk brukt, til det ble revet i 1981. I 1971 ble skolen utbygget med gymnastikksal og scene. I forbindelse med reform 97 ble skolen ytterligere utvidet for å romme 6-åringene
== Skolekrets ==
Til skolekretsen tilhørte gårdene Kvile, Hetle og Seime vest for Reed. I dette området ligger byggefeltet med de meste av eneboliger i kretsen. Videre tilhørte gårdene langs Storeelva, deriblant Råd samt gårdene østover til og med Bø og Flølo, hvor Byrkjelo skoles krets tok over. I Øvrebygda mot Utvikfjellet gikk kretsgrensen til Byrkjelo ved Skinlo. Til skolekretsen hørte også Høygardane som ligger høyt over Breimsvatnet mot nord, og kretsen Årdal som ligger i sør, ved Breimsvatnet mot Jølster. | Reed skole (Reed skule) var en 1-7-skole (barneskole) på Reed i bygda Breim i Gloppen kommune. Reed skole ble første gang etablert i 1864 og helt nytt bygg i 1957. | 193,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linfr%C3%B8 | 2023-02-04 | Linfrø | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Nøtter og frø'] | Linfrø, frøet fra veksten lin som på grunn av sin høye innhold av kostfiber og Omega 3-fettsyrer (som også finnes i fisk) anvendes bl.a. i musli og baking. Ved kaldpressing til matolje fås en olje som anbefales å blandes med andre oljer pga. smaken.
Linfrø inneholder også cyanogene glykosider, så for stor mengde er ikke bra. Mattilsynet anbefaler max 1-2 spiseskjeer linfrø om dagen.
I folkmedisinen anses linfrø å være bra som kur mot forstoppelse.
Mange gir sine hester linfrø. For at dette ikke skal forgifte hesten skal altså linfrøet kokes og det overflødige vannet helles av. I handelen finnes linfrøpellets og linfrøkake, som er klar til bruk.
| Linfrø, frøet fra veksten lin som på grunn av sin høye innhold av kostfiber og Omega 3-fettsyrer (som også finnes i fisk) anvendes bl.a. i musli og baking. Ved kaldpressing til matolje fås en olje som anbefales å blandes med andre oljer pga. smaken.
Linfrø inneholder også cyanogene glykosider, så for stor mengde er ikke bra. Mattilsynet anbefaler max 1-2 spiseskjeer linfrø om dagen.
I folkmedisinen anses linfrø å være bra som kur mot forstoppelse.
Mange gir sine hester linfrø. For at dette ikke skal forgifte hesten skal altså linfrøet kokes og det overflødige vannet helles av. I handelen finnes linfrøpellets og linfrøkake, som er klar til bruk.
== Se også ==
Linolje | Linfrø, frøet fra veksten lin som på grunn av sin høye innhold av kostfiber og Omega 3-fettsyrer (som også finnes i fisk) anvendes bl.a. | 193,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utsunomiya | 2023-02-04 | Utsunomiya | ['Kategori:139°Ø', 'Kategori:1896 i Asia', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1896', 'Kategori:Byer på Honshu', 'Kategori:Japanstubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tochigi prefektur'] | Utsunomiya (japansk: 宇都宮市 – Utsunomiya-shi) er residensby i prefekturet Tochigi i regionen Kantō på det sentrale Honshu i Japan, cirka 100 kilometer nord for Tokyo. Stedet fikk bystatus 1. april 1896.
| Utsunomiya (japansk: 宇都宮市 – Utsunomiya-shi) er residensby i prefekturet Tochigi i regionen Kantō på det sentrale Honshu i Japan, cirka 100 kilometer nord for Tokyo. Stedet fikk bystatus 1. april 1896.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ja) Offisielt nettsted
(en) Utsunomiya, Tochigi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | bilde = TochigiKendo10go2005-6.jpg | 193,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rav_og_Rekling | 2023-02-04 | Rav og Rekling | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1977', 'Kategori:Nordnorsk Visegruppe-album', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rav og Rekling er et album gitt ut av den norske gruppen Nordnorsk Visegruppe. Det er gruppens første album.
Albumet ble lansert høsten 1977, og fikk umiddelbart høye salgstall og stor oppmerksomhet. Ikke minst høstet albumet gode faglige kritikker fra hele landets presse. I desember samme år mottok gruppen Prøysenprisen for sitt arbeid for å trekke frem viser fra den ukjente fortida. Prisen ble delt ut av Erik Bye.
| Rav og Rekling er et album gitt ut av den norske gruppen Nordnorsk Visegruppe. Det er gruppens første album.
Albumet ble lansert høsten 1977, og fikk umiddelbart høye salgstall og stor oppmerksomhet. Ikke minst høstet albumet gode faglige kritikker fra hele landets presse. I desember samme år mottok gruppen Prøysenprisen for sitt arbeid for å trekke frem viser fra den ukjente fortida. Prisen ble delt ut av Erik Bye.
== Innhold ==
Rav og Rekling består hovedsakelig av folkeviser fra forskjellige deler av Nord-Norge. Noen av visene, som for eksempel Sullan lullan langskankan, finnes i mange varianter over hele landet, mens andre, som for eksempel Tobakksnød i jobbetida, har mer lokal tilknytning. Platen inneholder også Den nye visegruppa, en vise laget i 1975 av Ragnar Olsen. Visa var inspirert av kulturengasjementet blant befolkningen på et lite sted litt nord for Finnsnes:
Nei, det byr nok på problem å få kulturlivet i gang.
Men det hjelper på med trekkspell og gitar og fleirstemt sang.
Musikkarrangementene på platen er ved Ola Graff i samarbeid med resten av gruppa, unntatt Dagen viker arrangert av Arnt Bakke, og Killebukk, killeblakk arrangert av Nordlandskomponisten Fridthjov Anderssen.
== Sporliste ==
«Æg tjente så lenge» (fra Vesterålen)
«Katto låg pun omna» (fra Saltdal)
«Herr Ole» (fra Salten)
«Tobakksnød i jobbetida» (fra Finnmark)
«Sullan lullan langskankan» (fra Andøya)
«Sjursveinvisa» (fra Lofoten)
«Dagen viker» (fra Korgen)
«Sulle rulle gulldokka» (fra Saltdal)
«Litl Ola-mann» (fra Saltdal)
«Sulla lulla liten ting» (fra Rana)
«Den nye visegruppa» (Ragnar Olsen)
«Sulli lulli lillebror» (fra Vefsn)
«Sangen om fattigfolks lærdommer» (Klaus Hagerup, Stefan Ringbom)
«Ingen har så fin ei dotter» (fra Andøya/Rana)
«Nu går solen ned bak Vesterfjellets dale» (fra Nord-Kvaløy)
«Gammel mostri» (fra Vefsn)
«Kjerringa prata med katta si» (fra Salten)
«Killebukk killeblakk» (fra Nordland)
«Steinbrytervise» (fra Narvik)
«Lars Lenkelifot» (fra Andøya)
== Besetning ==
Jan Arvid Johansen: sang, gitar, flasker
Hanne Bjørklid: sang, fiolin
Bente Reibo: sang, blokkfløyte, cello, gitar
Ola Graff: sang, piano, blokkfløyte, bassblokkfløyte, tverrfløyte, trekkspill, munnspill
Odd Arvid Eilertsen: bass, sang
== Visebok ==
Senere ble Rav og Rekling utgitt som "Visebok med arrangementer" (trykt på Tromsø Museum, 1980). Arrangementene er slik de er på platen, med noen små avvik. I et forord til viseboka skriver Ola Graff: "Jeg har tatt med litt opplysninger om hver vise, forklart vanskelige ord og ellers prøvd å finne ut litt om visene, blant annet ved å sammenligne forskjellige varianter, både de som finnes på Tromsø Museum som er hovedsamlinga av folkemusikk fra Nord-Norge, og fra andre steder i landet."
== CD utgivelse ==
De to LP-platene som Nordnorsk Visegruppe ga ut, Rav og Rekling og Hei Løsti, er samlet på en CD som ble utgitt i 2006 av Universal.
== Bibliografi ==
Jan Eggum, Bård Ose og Siren Steen (red.), Norsk pop & rockleksikon : populærmusikk i hundre år. Vega Forlag, Oslo, 2005. ISBN 82-92489-09-6.
== Eksterne lenker ==
Nordnorsk Visegruppes nettsider | Rav og Rekling er et album gitt ut av den norske gruppen Nordnorsk Visegruppe. Det er gruppens første album. | 193,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breim | 2023-02-04 | Breim | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Gloppen', 'Kategori:Breim', 'Kategori:Bygder i Vestland', 'Kategori:Daler i Gloppen'] | Breim er et dalføre fra Jostedalsbreen i øst til Breimsvatnet i vest, og omtales i dag som ei bygd – «Breimsbygda». Bygda Breim er også en tidligere selvstendig kommune i tidligere Sogn og Fjordane fylke, men er i dag en del av Gloppen kommune.
| Breim er et dalføre fra Jostedalsbreen i øst til Breimsvatnet i vest, og omtales i dag som ei bygd – «Breimsbygda». Bygda Breim er også en tidligere selvstendig kommune i tidligere Sogn og Fjordane fylke, men er i dag en del av Gloppen kommune.
== Historie ==
Det var etter press fra bygdefolket at Breim ble skilt ut fra Gloppen kommune som egen kommune med 1 823 innbyggere den 1. januar 1886. Jakob J. Myklebust gikk fra ordførervervet i Gloppen til tilsvarende verv i Breim. Han satt som ordfører i Breim de 27 første årene.
1. januar 1964 ble det meste av Breim med 1 731 innbyggere igjen slått sammen med Gloppen til den nye Gloppen kommune. Førde krets (kalt Førde i Jølster) innerst ved innsjøen Breimsvatnet i Breim med 38 innbyggere ble samtidig overført til Jølster kommune.
Reed var det naturlige senteret i Breim, og Den Trondhjemske postvei gikk her. Breim kirke ligger på Reed. I tillegg hadde Reed to hoteller. I 1889 ble det åpnet vei fra Sunnfjord, gjennom Våtedalen og til Byrkjelo. Fra Byrkjelo gikk det vei over Utvikfjellet til Stryn. Reed fikk nå en utfordring som bygdesenter, og bygda som geografisk var delt i indre og nedre Breim, ble utfordret også politisk.
=== Meieriet ===
Breimsbygda fikk store utfordringer når det skulle etableres meieri og slakterier i Nordfjord i etterkrigsårene. Byrkjelo hadde etablert god kommunikasjon mot Stryn, mens bøndene på Reed søkte samarbeid med bøndene i Utvik og Innvik, som hadde levert melk til Nedre Breim Meieri på Reed. Det ble tidlig på 1950-tallet bygget nytt stormeieri på Sandane, men bøndene på Byrkjelo forholdt seg fortsatt til Stryn, og Stryn Meieri bygget to nye meierier, ett i Stryn og ett på Byrkjelo. Disse ble senere hetende Nordfjord Meieri.
Omkring 1960 ble det planlegt nye slakterier i Sogn of Fjordane. Vestlandske Salslag (VS) hadde et mindre slakteri på Sandane fra 1954, men hadde planer om et større i Nordfjord. Bønder i indre Breim arbeidet for å få dette slakteriet til Byrkjelo, men tapte lokaliseringskampen da den nye slakteriet ble etablert på Nordfjordeid. Da brøt bøndene der med VS, og søkte på nytt samarbeid med Stryn. Nordfjord Meieri etablerte eget slakteri i Olden, under datterselskapet Nordfjord Kjøtindustri, senere Nordfjord Kjøtt.
Slakteriet på Sandane ble nedlagt i 1964, og etter hvert ble også meieriene på Reed, Byrkjelo og Sandane nedlagt et etter et. I 1996 gikk Sogn og Fjordane Meieri (nå TINE Meieriet Vest BA) inn med 55 millionar kroner til et spesialmeieri for konsummelk på Byrkjelo. Meieriet er senere utvidet med blant annet osteproduksjon. Meieriet er i dag Breims største arbeidsplass med nærmere 80 tilsatte.
== Geografi ==
Dalføret er en U-dal, og deles naturlig etter skolekretsene og bygdesentrene Reed ved Breimsvatnet i vest og Byrkjelo mot øst. Mot nord ligger Utvikfjellet som holder på kommunegrensa mellom Gloppen kommune og Stryn kommune. Vestenfor Breimsvatnet ligger kommunesenteret Sandane og Gloppefjorden. Mot sør ligger grensene mot Jølster kommune i enden av Votedalen og til Naustdal kommune i fjellterreng. Mot øst stopper Breim i Jostedalsbreen.
I området rundt Reed er gardsnavn Ree, Reed (ulike skrivemåter), Råd, Hetle, Bø og Dale. Årdalen er ei bygd ved Breimsvatnet med tilgang sørover fra Reed. Over Breimsvatnet ligger bygda Kandalen, som fra gammelt av kun hadde båttilgang, og dermed naturlig tilhørte Breim og Breim kirke. Kandalen har senere fått egen veitilgang langs sørsiden av Breimsvatnet og sogner nå naturlig til kommunesenteret Sandane.
I området rundt Byrkjelo er gardsnavn Gåsemyr, Hjelle, Sandal, Fløtre, Flølo, Felde, Støyva, Sæthre. Myklebustdalen er ei bygd som ligger undet Myklebustbreen med gårdsnavnet Myklebust.
== Skoler ==
Breim er delt i to skolekretser, med Byrkjelo og Reed, men ble i 2009 slått sammen til en skole på Byrkjelo, Breim skole. Skolen er en 1 – 7 – skole (barneskole). Fra 8. trinn kjøres elevene i buss til Sandane og Gloppen ungdomsskole der. I bygningen til Reed skole skal det med tiden bli barnehage.
== Idrett ==
Idretten i Breim er siden 1989 organisert av idrettslaget Breimsbygda IL. Bygda er også kjent for vintersportsstedet Breimsbygda Skisenter beliggende på Utvikfjellet 630 meter. I forbindelse med Byrkjelo Stadion har bygda arrangert NM i friidrett to ganger, i 1988 og 1999, og vil stå som arrangør for 2011. I årene 1982 til 1999 var bygda også kjent som arrangør av det internasjonale friidrettsstevnet Byrkjelo Games.
== Kjente personer fra Breim ==
Rasmus Rasmuson Bogstad (1861–1947), pastor og president ved Concordia College i USA
Oline Felle (1831-1908), Madam Felle, restauratør og gjestgiverivert
Jakob Jakobson Myklebust (1851–1922), stortingsrepresentant (V)
Fridthjof Bergheim (1903–1972), mangekjemper og turner, mottaker av Egebergs Ærespris i 1931.
Anne Raad (f. 1940), kulestøter og diskoskaster
Kjell Bertel Nyland (f. 1949), generalsekretær i Sjømannskirken 1992-2009
Svein Førde (f. 1951), mellomdistanseløper
Greta Sårheim Veien (f. 1955), spydkaster og diskoskaster
Kristin Felde (f. 1965), tidligere generalsekretær i Norges Skiforbund
Magnus Kleppe (f. 1965), lengdehopper
Arne Indrebø (f. 1969), spydkaster
Sigrid Moldestad (f. 1972), folkemusiker og vinner av Spellemannprisen
Trude Raad (f. 1990), sleggekaster, diskoskaster og kulestøter
Camilla Hole – saxofonist
== Se også ==
Liste over ordførere i Breim
== Referanser ==
== Kilder ==
NRK fylkesleksikon: Meieristrid og bygdespenningar | | motto= Trivsel, trygghet, engasjement, samarbeid, læring og mestring | 193,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Issjokolade | 2023-02-04 | Issjokolade | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frosne desserter', 'Kategori:Sjokolade'] | Issjokolade/iskonfekt er dessert eller slikkeri som består av blant annet sjokolade og kokosfett. Tross navnet har issjokolade ingenting med is å gjøre, men navnet er laget for å reflektere at sjokoladen smelter på grunn av innholdet av kokosfett. Dette gjør i sin tur at varmeenergi tas fra munnen og en kjølende følelse kan oppstå. I visse fall tillsettes glukose eller mentol til sjokoladen hvilket ytterligere øker en kjølende kjensle i munnen.
Issjokolade er et populært julegodteri i Sverige.
| Issjokolade/iskonfekt er dessert eller slikkeri som består av blant annet sjokolade og kokosfett. Tross navnet har issjokolade ingenting med is å gjøre, men navnet er laget for å reflektere at sjokoladen smelter på grunn av innholdet av kokosfett. Dette gjør i sin tur at varmeenergi tas fra munnen og en kjølende følelse kan oppstå. I visse fall tillsettes glukose eller mentol til sjokoladen hvilket ytterligere øker en kjølende kjensle i munnen.
Issjokolade er et populært julegodteri i Sverige.
== Eksterne lenker == | Issjokolade/iskonfekt er dessert eller slikkeri som består av blant annet sjokolade og kokosfett. Tross navnet har issjokolade ingenting med is å gjøre, men navnet er laget for å reflektere at sjokoladen smelter på grunn av innholdet av kokosfett. | 193,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caroline_av_Braunschweig-Wolfenb%C3%BCttel | 2023-02-04 | Caroline av Braunschweig-Wolfenbüttel | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dronninger', 'Kategori:Dødsfall i 1821', 'Kategori:Fødsler i 1768', 'Kategori:Huset Hannover', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Caroline av Braunschweig-Wolfenbüttel (Caroline Amelia Elizabeth, senere dronning Caroline; født 17. mai 1768, død 7. august 1821) var konen til Georg IV av Storbritannia fra 1795, og hans dronning fra 29. januar 1820 til hun døde i 1821.
| Caroline av Braunschweig-Wolfenbüttel (Caroline Amelia Elizabeth, senere dronning Caroline; født 17. mai 1768, død 7. august 1821) var konen til Georg IV av Storbritannia fra 1795, og hans dronning fra 29. januar 1820 til hun døde i 1821.
== Tidlig liv ==
Caroline ble født 17. mai 1768 ved Braunschweig (engelsk skrivemåte er Brunswick) i Tyskland, datter av Karl Wilhelm, hertug av Braunschweig-Wolfenbüttel og prinsesse Augusta Fredrika av Wales, søsteren til Georg III.
== Turbulent ekteskap ==
Hun giftet seg med den britiske kongens eldste sønn, Georg, som også var hennes fetter, den 8. april 1795 i St James's Palace i London. Ektemannen hennes, senere konge, da prins av Wales, betraktet Caroline som lite attraktiv og uhygienisk, han beskyldte henne også for ikke å være jomfru ved inngåelsen av ekteskapet. Han selv hadde allerede giftet seg i hemmelighet med Maria Fitzherbert; men hans ekteskap med Fitzherbert stred imot Royal Marriage Act 1772 og ble av den grunn ikke ansett som gyldig.Selv syntes heller ikke Caroline at hennes ektemann var spesielt attraktiv, og det ble stadfeste fra begge hold at de to bare hadde samleie tre ganger i løpet av ekteskapet, to ganger den første natten og en gang den andre. Prinsesse Charlotte Augusta, det eneste ektefødte barnet til Georg, ble født 7. januar 1796. Prinsen og prinsessen av Wales bodde aldri sammen siden, selv ved offentlige opptredener var de ikke sammen. Både Caroline og Georg hadde romantiske forhold med andre, og dronningen fikk derfor klengenavnet "The Immoral Queen" ("den umoralske dronningen").
Det ble påstått at ekteskapet skrantet på grunn av affæren Georg hadde med kurtisanen Frances Villiers, grevinne av Jersey. Det er likevel mest sannsynlig at Caroline var lite opptatt av sin ektemann, og dermed lite interessert i hvem han hadde romantiske forhold med.
== Dronning ==
Caroline ble nektet å tilbringe tid med sin datter regelmessig, og i 1799 ble hun også forvist til et privat hjem i Charlton. Senere ble hun sendt videre til Montagu House, jarlen av Sandwichs hjem.
I 1806 gikk det rykter om at et barn hun levde sammen med, var hennes sønn. Dersom dette var tilfelle, kunne det også være en arving, dersom det var prinsen av Wales som var faren. Det ble satt opp en hemmelig etterforskning for å finne ut mer om saken, på engelsk kalt "Delicate Investigation". Påstanden ble bekreftet, men det ble funnet ut at faren til barnet ikke var passende. I 1814 forlot prinsessen landet for å bo på ulike steder rundt om i Europa. Hun bygget seg opp en stor gjeld og hadde mange elskere der hun bodde. I løpet av denne perioden døde datteren hennes, Charlotte Augusta, etter å ha fått et dødfødt barn. Charlotte Augustas ektemann, Leopold av Sachsen-Coburg-Saalburg, var den som gav henne den sørgelige beskjeden.
Caroline ble kalt tilbake til Storbritannia i 1820 igjen da hennes ektemann tiltrådte tronen. Hun takket nei til forslag om pengegaver dersom hun holdt seg borte. Da hun ankom England 6. juni brøt det ut et opprør til støtte for Caroline. Kongen spurte ministerne sine om han kunne bli kvitt henne. Pains and Penalties Bill 1820 ble godkjent for å kunne frata Caroline dronningtittelen og oppheve ekteskapet. Det ble hevdet at hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold med en mann fra en lavere sosial stand på det europeiske kontinentet, Bertolomeo Pergami, og Theodore Majocci og andre vitner vitnet under rettssaken. På denne tiden ble dette nærmest sett på som forræderi å være utro mot kongen. Georg IV selv hadde også hatt utallige utenomekteskapelige forhold, men ingen kunne sette noen straff på ham. Pains and Penalties Bill gikk gjennom i House of Lords, men ble ikke lagt fram for House of Commons, da det var lite trolig at den ville gått gjennom her. Caroline slo fast at det var riktig at hun hadde vært utro med en mann, nemlig ektemannen til Maria Fitzherbert, og med dette refererte hun til kongen og hans utroskap. Caroline skulle til å entre Westminster Abbey under kroningsseremonien den 21. juni 1821, men hun ble stoppet. Til tross for kongens forsøk på å gjøre henne mindre populær, hadde Caroline fortsatt bred støtte hos folket.
== Brå død ==
Samme kveld som kroningen fant sted ble Caroline syk. Hun kastet opp og hadde en ujevn puls. Tre uker senere døde hun. Selv på dødsleiet ble hun nøye fulgt av Stephen Lushington, som viderebragte informasjon til kongens lojale støttespiller, Lord Liverpool. Det er uklart nøyaktig hvorfor denne overvåkingen fant sted. Årsaken til hennes død har aldri blitt fastslått, men Caroline mente hun var blitt forgiftet. Legene hennes gav henne diagnosen tarmslyng. Caroline, som visste hun kom til å dø, forbød utførelsen av en obduksjon. Hun døde 53 år gammel den 7. august 1821. Hun ble begravd i hjemlandet Braunschweig. Graven hennes bærer inskripsjonen "Her ligger Caroline, den sårede dronningen av England".
== Etterkommere ==
== Stamtavle ==
== Referanser == | Caroline av Braunschweig-Wolfenbüttel (Caroline Amelia Elizabeth, senere dronning Caroline; født 17. mai 1768, død 7. | 193,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Sparre | 2023-02-04 | Christian Sparre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske admiraler', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske statsråder 1884–1905', 'Kategori:Personer fra Aurskog-Høland kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918', 'Kategori:Venstre-politikere i Oslo', 'Kategori:Venstre-statsråder', 'Kategori:Æreslegionen'] | Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland, død 30. november 1940 i Portland i USA) var en norsk viseadmiral, forfatter og politiker for partiet Venstre. Som forfatter skrev han vanligvis under pseudonymet Fredrik Viller.
| Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland, død 30. november 1940 i Portland i USA) var en norsk viseadmiral, forfatter og politiker for partiet Venstre. Som forfatter skrev han vanligvis under pseudonymet Fredrik Viller.
== Politiker ==
Sparre var venstremann, og fra 6. november 1900 var han statsråd ved statsrådsavdelingen i Stockholm i Johannes Steens andre regjering. Han gikk ut av regjeringen 22. desember 1901, da han ble utnevnt til kommanderende admiral.Han ble innvalgt til Stortinget fra Horten krets i 1913 og 1916, der han var nestformann i Militærkomitéen. Han var også tredje vararepresentant fra 1892–94.Fra 1908 til 1910 var han medlem av bystyret i Kristiania.
== Yrkeskarriere ==
Han tjenestegjorde på redningsskipet «Heimdal» flere vintre, og fra 1881 var han løytnant i Marinen. Han ble forfremmet til premierløytnant i 1884 og kaptein i 1894. Fra 1898 til 1900 var han sjef for Sjøkrigsskolen, og i 1900 ble han utnevnt til kommandørkaptein, året etter til viseadmiral. Fra 23. desember 1901 var han kommanderende admiral og sjef for marinestyrelsen. Fra 1910 til 1918 var sjef for første sjømilitære distriktskommando.Christian Sparre var generalsekretær for Norges forsvarsforening fra 1890–93. Han var sekretær i forsvarskommisjonen som la frem en plan for Forsvarets, og da særlig kystforsvarets og befestningsforsvarets utvikling. Leder for kommisjonen var daværende kommandør Johan Koren, tidligere høyrestatsråd i «Aprilministeriet». Kommisjonens innstilling av februar 1892, som primært anbefalte en styrking av kystforsvaret, fikk anerkjennelse i både venstre- og høyrepressen.
=== Admiralstriden ===
Våren 1905 var Sparre og Jacob Børresen, sjef for marinens hovedstyrke Skagerrakeskadren, uenige om hvordan marinens fartøyer burde anvendes i tilfelle krig med Sverige. Sparre vurderte marinens situasjon nøkternt og foretok forsiktige disposisjoner av flåten i Kristianiafjorden. Børresen var derimot drevet av stort pågangsmot, og var mer enn villig til å angripe Sverige til sjøs.
Den bitre «admiralstriden» ble ikke avgjort før i 1909, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han måtte søke avskjed.
Etter voldgiftsaken ble Sparre sjef for første sjømilitære distriktskommando, en stilling han holdt frem til 1918.
I 1920 var han var formann for den norske delegasjon til den internasjonale sjørettskonferansen i Genève.
== Forfatter ==
Han har utgitt en rekke bøker, mange av dem sjøfarts- og kriminalromaner under pseudonymet Fredrik Viller.
=== Utgivelser ===
Karl Monks oplevelser, opdagelseshistorier fra Kristiania, Aschehoug, Kristiania, 1897
Gamle Friks diamant: Kristiania-roman (av Karl Monks oplevelser) Aschehoug Kristiania 1898
Det hemmelighetsfulle skib, Aschehoug, Kristiania, 1899
Alabama. Sjøfortælling fra den amerikanske borgerkrigens tid, Aschehoug, Kristiania, 1911
Norges sjøforsvar 1814-1914 (red.), Aschehoug, Kristiania, 1914
Kokken paa galeas «Anna & Caroline», Aschehoug, Kristiania, 1920
Fyrstindens livtjener, Aschehoug, Kristiania, 1921
Skrivemaskindamen, Kristiania, 1923
Verdenskrigen tilsjøs: en oversigt i populær fremstilling, Aschehoug, Kristiania, 1925
«Sylfiden», Aschehoug, Kristiania, 1926
Hun danset, Aschehoug, Kristiania, 1928
Ti tusenkrone-sedler, Aschehoug, Kristiania, 1929
Den hollandske koff, Aschehoug, Kristiania, 1930
48 timer, Aschehoug, Kristiania, 1931
== Utmerkelser ==
Christian Sparre i ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1903 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Videre ble han tildelt en rekke utenlandske ordener:
Den franske Æreslegionen (storoffiser)
Den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen (storkors)
Den prøyssiske Røde Ørns orden (4. klasse)
Den sjømilitære fortjenstorden (Spania) (ridder)
Thailands krones orden (1. klasse).Han var innehaver av Kroningsmedaljen 1906 og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.
== Slekt ==
Han var bror til arkitekt Hans Jacob Sparre, sønn av stadsfysikus, stortingsmann Ole Jacob Louis Sparre (1831–1889) og første hustru Anna Petronelle Enger (1835–1866).
I 1885 ble han gift med Constance Peterson (1861–1924) fra Moss.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
== Eksterne lenker ==
(no) Christian Sparre hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Biografier 1905 Nasjonalbiblioteket
(no) De sjømilitære forberedelsene i 1905 Foredrag i Oslo Militære Samfund 14. mars 2005 ved flaggkommandør Jacob Børresen | Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland, død 30. | 193,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Max_Emil_Gustav_Rook | 2023-02-04 | Max Emil Gustav Rook | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Henrettede nordmenn', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Nordmenn henrettet ved skyting', 'Kategori:Nordmenn i tysk tjeneste i okkupasjonsårene', 'Kategori:Personer dømt for krigsforbrytelser', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Tyske migranter til Norge'] | Max Emil Gustav Rook (født 24. juni 1888 i Berlin-Steglitz, død 4. juni 1946 i Bergen i Norge) var murer av yrke og innvandret til Norge i 1913. Han ble norsk statsborger i 1928. I okkupasjonsårene var han tjenestemann for SIPO og drev tortur av fanger. Han ble etter krigen dømt til døden og henrettet
Rook hadde giftet seg med en norsk kvinne kort tid etter at han innvandret til Norge i 1913 og hadde fire voksne barn (født 1918–1924). Han drev sitt eget firma i Bergen fra 1917 til dette gikk konkurs i 1931. Etter den tid hadde han arbeidet som murer i flere firmaer i Bergen og omegn. I 1942 forsøkte han å melde seg inn i NSDAP, men som norsk statsborger ble han avvist. Isteden meldte han seg inn i Nasjonal Samling. I juni 1940 ble han ansatt som tolk av det tyske SIPO i Bergen.
Rook ble raskt beryktet som en av de mest voldelige og brutale forhørerne, og fremsto nærmest som sadistisk. Han ledet avhørene og deltok i omfattende tortur av flere norske arrestanter.Rook ble domfelt av en enstemmig Gulating lagmannsrett 12. februar 1946 for mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Rook anket til Høyesterett som enstemmig avslo anken. Etter at Rook hadde søkt Kongen i statsråd om benådning, en søknad som ble avslått 31. mai 1946, ble Max Emil Gustav Rook henrettet ved skyting på Sverresborg i Bergen av en politi-eksekusjonspelotong under ledelse av politiinspektør Ingebret Drag 5. juni 1946.
| Max Emil Gustav Rook (født 24. juni 1888 i Berlin-Steglitz, død 4. juni 1946 i Bergen i Norge) var murer av yrke og innvandret til Norge i 1913. Han ble norsk statsborger i 1928. I okkupasjonsårene var han tjenestemann for SIPO og drev tortur av fanger. Han ble etter krigen dømt til døden og henrettet
Rook hadde giftet seg med en norsk kvinne kort tid etter at han innvandret til Norge i 1913 og hadde fire voksne barn (født 1918–1924). Han drev sitt eget firma i Bergen fra 1917 til dette gikk konkurs i 1931. Etter den tid hadde han arbeidet som murer i flere firmaer i Bergen og omegn. I 1942 forsøkte han å melde seg inn i NSDAP, men som norsk statsborger ble han avvist. Isteden meldte han seg inn i Nasjonal Samling. I juni 1940 ble han ansatt som tolk av det tyske SIPO i Bergen.
Rook ble raskt beryktet som en av de mest voldelige og brutale forhørerne, og fremsto nærmest som sadistisk. Han ledet avhørene og deltok i omfattende tortur av flere norske arrestanter.Rook ble domfelt av en enstemmig Gulating lagmannsrett 12. februar 1946 for mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Rook anket til Høyesterett som enstemmig avslo anken. Etter at Rook hadde søkt Kongen i statsråd om benådning, en søknad som ble avslått 31. mai 1946, ble Max Emil Gustav Rook henrettet ved skyting på Sverresborg i Bergen av en politi-eksekusjonspelotong under ledelse av politiinspektør Ingebret Drag 5. juni 1946.
== Referanser == | Max Emil Gustav Rook (født 24. juni 1888 i Berlin-Steglitz, død 4. | 193,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_teater-_og_orkesterforening | 2023-02-04 | Norsk teater- og orkesterforening | ['Kategori:Etableringer i 1934', 'Kategori:Kunst og kultur i 1934', 'Kategori:Norske kulturorganisasjoner', 'Kategori:Teater i Norge'] | Norsk teater- og orkesterforening (NTO) er en norsk interesseorganisasjon for norsk scenekunst. Organisasjonen ble etablert i 1934 som Norsk Teaterlederforening som en forening for teaterledere. Organisasjonen er i dag en forening for institusjonsteatre og profesjonelle orkestre. Foreningen arrangerer det biannuale Norsk teaterlederforum og deler årlig ut Heddaprisen.
| Norsk teater- og orkesterforening (NTO) er en norsk interesseorganisasjon for norsk scenekunst. Organisasjonen ble etablert i 1934 som Norsk Teaterlederforening som en forening for teaterledere. Organisasjonen er i dag en forening for institusjonsteatre og profesjonelle orkestre. Foreningen arrangerer det biannuale Norsk teaterlederforum og deler årlig ut Heddaprisen.
== Medlemsorganisasjoner ==
Foreningen har (per 2018) 44 medlemmer, herunder
ScenekunstinstitusjonerAkershus Teater
Bergen Nasjonale Opera
BIT Teatergarasjen (Bergen)
Black Box Teater (Oslo)
Brageteatret (Drammen)
Carte Blanche (Bergen)
Dansens Hus (Oslo)
Den Nationale Scene (Bergen)
Det Norske Teatret (Oslo)
Beaivváš Sámi Našunálateáhter (Kautokeino)
Dramatikkens hus (Oslo)
Haugesund Teater
Hordaland Teater (Bergen)
Hålogaland Teater (Tromsø)
Nationaltheatret (Oslo)
Nordland Teater (Mo i Rana)
Norsk scenekunstbruk (landsdekkende)
Oslo Nye Teater
Riksteatret
Rogaland Teater (Stavanger)
Sogn og Fjordane Teater (Førde)
Teaterhuset Avant Garden (Trondheim)
Teater Ibsen (Skien)
Teater Innlandet (Hamar)
Teater Manu (Oslo)
Teatret Vårt (Molde)
Trøndelag Teater (Trondheim)
Turnéteatret i Trøndelag
Åarjelhsaemien Teatere (Mo i Rana)
Østfold kulturutviklingMusikkinstitusjonerBarokkanerne - Norwegian Baroque Ensemble
BIT20 Ensemble
Det Norske Blåseensemble (Halden)
Det Norske Kammerorkester (Oslo)
Det Norske Solistkor (Oslo)
Edvard Grieg Kor
Bergen filharmoniske orkester («Harmonien»)
Oslo-Filharmonien
Riksscenen (Oslo)
Stavanger SymfoniorkesterMusikk og scenekunstDen Norske Opera & Ballett
Kilden teater- og konserthus (Kristiansand)
Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (Tromsø/Bodø)
Trondheim Symfoniorkester & Opera
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
nto.no | Norsk teater- og orkesterforening (NTO) er en norsk interesseorganisasjon for norsk scenekunst. Organisasjonen ble etablert i 1934 som Norsk Teaterlederforening som en forening for teaterledere. | 193,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyen_skole | 2023-02-04 | Hyen skole | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Vestland', 'Kategori:Byggverk fullført i 1968', 'Kategori:Hyen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Gloppen', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1968'] | Hyen skole (Hyen skule) er en 1-10-skole (barne- og ungdomsskole) i bygda Hyen i Gloppen. Skolen ble etablert i 1968 og har per 2008 61 elever, hvorav 25 på ungdomstrinnet.
Skolen ligger sentralt ved Hyefjorden, men bosettelsen i bygda er vidstrukket. Elevene kommer med buss fra de to dalførene i bygda, Østre og Vestre Hyen.
Skolens hovedbygg åpnet i 1968. Idrettshallen ble lagt til i 1975. I senere tid er byggets fasade pusset opp. Like ved skolen ligger Hyen stadion.
| Hyen skole (Hyen skule) er en 1-10-skole (barne- og ungdomsskole) i bygda Hyen i Gloppen. Skolen ble etablert i 1968 og har per 2008 61 elever, hvorav 25 på ungdomstrinnet.
Skolen ligger sentralt ved Hyefjorden, men bosettelsen i bygda er vidstrukket. Elevene kommer med buss fra de to dalførene i bygda, Østre og Vestre Hyen.
Skolens hovedbygg åpnet i 1968. Idrettshallen ble lagt til i 1975. I senere tid er byggets fasade pusset opp. Like ved skolen ligger Hyen stadion.
== Rektorer ==
Ola Tormod Ommedal, -2001
Anders Osmundnes, 2001–2003 (fungerende)
Ola Tormod Ommedal, 2003–2006
Anders Osmundnes, 2006–2011
Tove Hanne Ommedal, 2011-
Vigdis Henden,
== Eksterne lenker ==
Skolens nettsider | | motto= Trivsel, trygghet, engasjement, samarbeid, læring og mestring | 193,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stille_Stunder | 2023-02-04 | Stille Stunder | ['Kategori:1889 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Voss', 'Kategori:Nynorske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1889'] | Stille Stunder er et kristelig tidsskrift på nynorsk, et blad som nå (2013) utkommer med seks nummer årlig.
Stille Stunder ble grunnlagt av Johannes Barstad i 1889 og var det første i sitt slag på nynorsk. Bladet har stått som et symbol på det som er blitt kalt «kristninga av landsmålet». Flere diktere som skrev på nynorsk, blant andre Elias Blix, publiserte sine første salmer i Stille Stunder, og i 1894 skrev han en anbefaling som ble trykket i bladet:
Stille Stunder
Vort lille gudelige Maalblad "Stille Stunder" vil jeg paa det varmeste anbefale til Alle, som har Sands for god Læsning i ægte kristelig og ægte folkelig Aand. Bladet har efterhaanden leveret en fortrinlig Samling af smaa opbyggelige Afhandlinger, Fortællinger, Digte m. m., der maa glæde Enhver, som har Hjerte for sand Kristendom i ægte norsk Form. Udgiveren, Pastor Barstad, har aabenbart en meget betydelig Evne i Retning af saadan folkelig Kristendomsforkyndelse og dermed en vigtig Gjerning at udføre for vort Folk og navnlig for den norske Ungdom. Han har ofret megen Tid og Kraft paa Bladet, har holdt det gaaende i snart 6 Aar og har stadig gjort det bedre og bedre; særlig har han ogsaa arbeidet op sin evne til at skrive maalet stedse mere greit og flydende og folkeligt. Og derfor har han ærlig fortjent den Paaskjønnelse, som ligger i en større og større Udbredelse af hans Blad. – Kristiania, Oktober 1894. Dr. E. Blix
| Stille Stunder er et kristelig tidsskrift på nynorsk, et blad som nå (2013) utkommer med seks nummer årlig.
Stille Stunder ble grunnlagt av Johannes Barstad i 1889 og var det første i sitt slag på nynorsk. Bladet har stått som et symbol på det som er blitt kalt «kristninga av landsmålet». Flere diktere som skrev på nynorsk, blant andre Elias Blix, publiserte sine første salmer i Stille Stunder, og i 1894 skrev han en anbefaling som ble trykket i bladet:
Stille Stunder
Vort lille gudelige Maalblad "Stille Stunder" vil jeg paa det varmeste anbefale til Alle, som har Sands for god Læsning i ægte kristelig og ægte folkelig Aand. Bladet har efterhaanden leveret en fortrinlig Samling af smaa opbyggelige Afhandlinger, Fortællinger, Digte m. m., der maa glæde Enhver, som har Hjerte for sand Kristendom i ægte norsk Form. Udgiveren, Pastor Barstad, har aabenbart en meget betydelig Evne i Retning af saadan folkelig Kristendomsforkyndelse og dermed en vigtig Gjerning at udføre for vort Folk og navnlig for den norske Ungdom. Han har ofret megen Tid og Kraft paa Bladet, har holdt det gaaende i snart 6 Aar og har stadig gjort det bedre og bedre; særlig har han ogsaa arbeidet op sin evne til at skrive maalet stedse mere greit og flydende og folkeligt. Og derfor har han ærlig fortjent den Paaskjønnelse, som ligger i en større og større Udbredelse af hans Blad. – Kristiania, Oktober 1894. Dr. E. Blix
== Utgivere ==
1889 til 1931 Johannes Barstad
1931 til 1934 Johannes Barstads enke
1935 til 1954 Oslo Kristelege Landsungdomslag
1955 til 1959 Ei nemnd i Bergen
1959 til 2012 Kyrkjenemndi i Bergen
2012 --------- Foreininga Stille StunderBladet har et styre som supplerer seg selv. Redaktør i 2012 er sokneprest Ivar Molde på Voss. Forretningsfører er Rolf-Atle Rolfsnes som bor på Fitjar, mens Knut O. Dale er styreformann.
== Redaktører ==
Johannes Barstad 1889 til 1931
Elenore Barstad 1931 til 1934
Olav Gautestad
Alfred Hauge
Erling Ulltveit 1951 til
Bernhard Eide
Gudmund Skiftun
Haakon Svarstad 1981 til 1989
Ådne Skiftun 1990 til 1995
Alfred Hamre 1995 til 2004
Ivar Molde 2004 til
== Kilder ==
Stille stunders hjemmeside
Liste over redaktører på bladets hjemmeside
== Referanser == | Stille Stunder er et kristelig tidsskrift på nynorsk, et blad som nå (2013) utkommer med seks nummer årlig. | 193,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ICD-10_kapittel_H | 2023-02-04 | ICD-10 kapittel H | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Pekersider som kombinerer tall og bokstaver'] | ICD-10 kapittel H:
H00-H59 – Sykdommer i øyet og øyets omgivelser
H60-H95 – Sykdommer i øre og ørebensknute | ICD-10 kapittel H:
H00-H59 – Sykdommer i øyet og øyets omgivelser
H60-H95 – Sykdommer i øre og ørebensknute | ICD-10 kapittel H: | 193,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gudinne | 2023-02-04 | Gudinne | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gudinner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske. På annet vis kan en gudinne vise til enhver kvinnelig guddom med overnaturlige krefter. Gudinner forekommer på lik linje med mannlige gudevesener i de fleste mytologiske og religiøse tradisjonene, særlig polyteistiske religioner. I noen tilfeller ser vi også at ei gudinne kan ha forrang, og en eller flere mannlige guder er underordnet. Gudinner er ofte knyttet til Jorden, moderskap, liv, fruktbarhet, kjærlighet, og husholdningen. I noen kulturer kan hun representere de motsatte, nedbrytende krefter i tilværelsen og styre over krig, død og ødeleggelse, som en dualistisk motsetning til skapelse, godhet, helbredelse og liv.
I en del religioner kan det hellige kvinnelige arketype inneha en meget sentral plass i bønn og religiøs dyrkelse. I hinduismen er den hellige kvinnelighet, eller shaktisme med Devi, en av tre betydelige hindubenevnelser for dyrkelse sammen med Vishnu og Shiva. I tibetansk buddhisme er den høyeste forfremmelse eller framskritt en person kan oppnå er å bli de «store» kvinnelige buddhaer (det vil si Ārya Tara) som er avbildet som guddommelige beskyttere, fryktløse og fylt med medlidenhet for alle levende vesener.
Forrangen til en monoteistisk eller nær-monoteistisk «Store gudinne» er fremmet av en del moderne matriarkister som en kvinnelige versjon av, foregående, eller analog til den abrahamittiske Gud, assosiert med den historiske framgangen av monoteisme i Middelhavets aksetiden. En del strømninger av nyhedendommen, i særdeleshet wicca, har et dualistisk konsept av en enkeltstående Gudinne og en enkeltstående Gud, som i det gamle konseptet hieros gamos, hellig bryllup, representerer en forent helhet. Polyteistiske rekonstruksjoner fokuserer på rekonstruere polyteistiske religioner, inkludert ulike gudinner og figurer assosiert med innfødt kulturer. I folketro og mytologi finnes det også mange andre typer kvinnelige overnaturlige vesener, ånder og personifikasjoner som omtales som gudinner eller har gudinneliknende egenskaper.
Substantivet gudinne er en sekundær informasjon som kombinerer norrøne goð (avledet fra germanske *guða- som i utgangspunktet var et nøytrum) med en hunkjønnsform. Det norske ordet følger lingvistisk rangfølge gitt ved en rekke språk, inkludert egyptiske språk, klassisk gresk og flere semittiske språk ved bare å legge til hunkjønnsformen i endelsen av ordet «gud». Uttrykket «gudinne» kan i overført betydning også brukes for å beskrive en «overjordisk» vakker eller tiltrekkende kvinne.
| Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske. På annet vis kan en gudinne vise til enhver kvinnelig guddom med overnaturlige krefter. Gudinner forekommer på lik linje med mannlige gudevesener i de fleste mytologiske og religiøse tradisjonene, særlig polyteistiske religioner. I noen tilfeller ser vi også at ei gudinne kan ha forrang, og en eller flere mannlige guder er underordnet. Gudinner er ofte knyttet til Jorden, moderskap, liv, fruktbarhet, kjærlighet, og husholdningen. I noen kulturer kan hun representere de motsatte, nedbrytende krefter i tilværelsen og styre over krig, død og ødeleggelse, som en dualistisk motsetning til skapelse, godhet, helbredelse og liv.
I en del religioner kan det hellige kvinnelige arketype inneha en meget sentral plass i bønn og religiøs dyrkelse. I hinduismen er den hellige kvinnelighet, eller shaktisme med Devi, en av tre betydelige hindubenevnelser for dyrkelse sammen med Vishnu og Shiva. I tibetansk buddhisme er den høyeste forfremmelse eller framskritt en person kan oppnå er å bli de «store» kvinnelige buddhaer (det vil si Ārya Tara) som er avbildet som guddommelige beskyttere, fryktløse og fylt med medlidenhet for alle levende vesener.
Forrangen til en monoteistisk eller nær-monoteistisk «Store gudinne» er fremmet av en del moderne matriarkister som en kvinnelige versjon av, foregående, eller analog til den abrahamittiske Gud, assosiert med den historiske framgangen av monoteisme i Middelhavets aksetiden. En del strømninger av nyhedendommen, i særdeleshet wicca, har et dualistisk konsept av en enkeltstående Gudinne og en enkeltstående Gud, som i det gamle konseptet hieros gamos, hellig bryllup, representerer en forent helhet. Polyteistiske rekonstruksjoner fokuserer på rekonstruere polyteistiske religioner, inkludert ulike gudinner og figurer assosiert med innfødt kulturer. I folketro og mytologi finnes det også mange andre typer kvinnelige overnaturlige vesener, ånder og personifikasjoner som omtales som gudinner eller har gudinneliknende egenskaper.
Substantivet gudinne er en sekundær informasjon som kombinerer norrøne goð (avledet fra germanske *guða- som i utgangspunktet var et nøytrum) med en hunkjønnsform. Det norske ordet følger lingvistisk rangfølge gitt ved en rekke språk, inkludert egyptiske språk, klassisk gresk og flere semittiske språk ved bare å legge til hunkjønnsformen i endelsen av ordet «gud». Uttrykket «gudinne» kan i overført betydning også brukes for å beskrive en «overjordisk» vakker eller tiltrekkende kvinne.
== Modergudinne ==
Så langt tilbake som paleolittisk tid, den første steinalderperioden, er det avdekket flere små menneskeskapte figurer av svulstige kvinner. En av de mest kjente er «Venus fra Willendorf» ble avdekket i Østerrike i 1908. Skulpturen ble utskåret en gang mellom 24 000–22 000 f.Kr. En del arkeologer tolker denne og lignende figurer som en representasjon av en gudinne, antagelig en modergudinne, mens noen forskere mener at de kan ha tjent andre funksjoner. Disse figurene går forut i tid med mange tusen år de tilgjengelige listene av gudinner som listes nedenfor. En rekke forskere, fra James Frazer og Joseph Campbell, har fremmet oppfatningen eller teorien om at gudinnedyrkelsen i oldtidens Europa og rundt Egeerhavet har nedstammet fra urindoeuropeisk neolittisk matriarkatiske samfunn. Arkeologi har avdekket er rekke grupper av gudinnesymbolisme som kan tolkes som «fugl og slange»-gruppe assosiert med vann, en «jordmoder»-gruppe assosiert med fødsel, og en «stiv naken»-gruppe assosiert med død.Joseph Campbell uttalte i et intervju at «Menneskekvinner føder akkurat slik jorden føder planter... Kvinnelig magi og jordmagi er det samme. De er beslektet. Og personifiseringen av energien som gir fødsel til former og nærer former er helt og holdet kvinnelig. Det er i jordbruksverden i oldtidens Mesopotamia, egyptiske Nilen, og i de tidligere plantekultur-systemene at Gudinnen er den dominerende mytiske formen.»
== Pantheon ==
Polyteisme, dyrkelse eller tro på flere guder som vanligvis samlet seg i en pantheon, en gudeverden, bestående av en rekke guder og gudinner, hver med ulike aspekter og egenskaper. Denne formen for religiøs forståelse var den typiske formen for religion i løpet av bronsealderen og jernalderen, og ble siden gradvis erstattet av utviklingen av monoteisme, panteisme og ateisme. En velutviklet gudeverden er godt dokumentert i elvekulturene mellom Eufrat og Tigris, i sumerisk og babylonsk mytologi, som det også var i egyptisk mytologi.
Tilsvarende forestillinger spredte seg også de greske samfunn rundt Egeerhavet. Hovedstrømningene i gresk religion og mytologi synes å ha utviklet seg fra bronsealderens tidligere minoisk og mykensk religion, men i en sammenblanding med sterk innflytelse fra Midtøsten. Etruskisk og romersk mytologi tok til seg mange trekk og innflytelse fra antikkens greske verden. Interpretatio graeca et latinsk begrep for grekernes praksis med å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden. Således ble den greske gudinnen Afrodite til Venus i romersk forestilling, og den tilsvarende romerske praksis ble kalt for interpretatio romana.I neolittisk tid (bondesteinalderen) synes det som om gudinnen/moderen fikk en gemal og en utarbeidet gudeverden som kom til å bestå av både gudinner og guder, således fungerte pantheon som et speilbilde av det organiserte menneskelige samfunnslivet. Gradvis fikk gudinnene, slik de mannlige guddommene, utviklet et mytologisk ansvar for særskilte områder. Desto flere guddommer, desto større spesialisering i henhold til ansvarsområde og egne religiøse kulter. Slike områder er visdom, skjebne, moderskap, fødsel, kjærlighet, jakt, krig, himmel, død, underverden og mer.
Gudinnene legemliggjorde naturen og naturens iboende krefter. De var ofte knyttet ikke bare til særskilte templer, men også til trær, hellige kilder, elver eller fjell. Gudinnene er ofte kjærlighetsgudinner og moderskapgudinner, som Afrodite i antikkens Hellas, Juno i romersk mytologi, eller Frøya i norrøn mytologi. De eldste gudinnene synes å være de mørke, som norrøne Hel, hersker over dødsriket. Hinduismen destruktive Kali som har beholdt stor kraft i sitt vesen ved omfatte både liv og død. Således var også Ishtar i sumerisk, akkadisk, assyrisk og mesopotamisk mytologi en gudinne som dekket skalaen fra kjærlighet, seksualitet, fruktbarhet, og krig. Greske Artemis var en jomfrugudinne knyttet til dyrene og jakten, men var også fødende kvinners egen skytsgudinne, samtidig var hun en straffende guddom som drepte de som bedrev hybris innenfor hennes eget domene. Særlig i de gamle elvekulturer mellom Eufrat og Tigris var gudinnenes rolle ofte meget tvetydige: kjærlighets- og fruktbarhetsgudinner er samtidig ofte rasende krigsgudinner som er opphavet til fordervelse og døde, som blant annet Astarte, Ishtar og Anat.
== Kjente gudinner (utvalg) ==
=== Sumerisk og mesopotamisk mytologi ===
I sumerisk og mesopotamisk mytologi blant annet finnes:
Ereschkigal, gudinne for døden og underverdenen Kigalla
Istar eller Ishtar, gudinne for kjærlighet og fruktbarhet, men også krig, tilsvarer Inanna
Lilit, kvinnelig nattdemon
Ninhursag, Ninhursanga, Ki eller Nintur, moder- og fjellgudinne (Belet-ili på akkadisk)
Tiamat, kvinnelig monster, knyttes til saltvann
=== Egyptisk mytologi ===
Egyptisk mytologi finnes blant annet:
Amaunet, urgudinne, personifikasjon av nordavinden, gift med Amun
Bast eller Bastet, kattegudinne
Hathor, himmelgudinne, framstilt med kuhode
Heget, Heqet eller Heket, fruktbarhetsgudinne
Kauket eller Keket, den kvinnelige delen av den androgyne Kuk eller Keku, guddom over mørket
Kebechet* Isis, modergudinnen, visdommens gudinne
Maàt eller Ma-at, rettferdighetens, sannhetens og ordenens gudinne
Mafdet, tidlig gudinne forbundet med katter og mungoer
Menhit eller Menchit, krigsgudinne, gift med Anhur
Meretseger
Mut
Nefthys
Neftys
Neith* Nut, himmelgudinne
Sekhmet , gudinne med løvehode
Renenet
Tefnut, fuktighetsgudinne
Thueris eller Thoeris, modergudinne
Taueret
Wadjet skyttsgudinne for Nedre Egypt
=== Hinduismen og indisk mytologi ===
I hinduistisk og indisk mytologi finnes blant annet:
Mahadevi
Durga
Ganga
Gayatri
Indrani
Kali, «Den mørke»
Lakshmi, gudinne for rikdom og lykke, Vishnus kone
Parvati, Shivas kone
Radha
Sarasvati, Brahmas kone
Sati
Shashti
Sita
Uma
Ushas
Vak
=== Kinesisk mytologi ===
Xiwangmu
Guānyīn
Nü Gua
Ehuang og Nüying, to elvegudinner som i fortvilelse over mannens død tok livet sitt ved elva Xiangjiang
=== Japansk mytologi ===
Amaterasu
Benten
=== Gresk mytologi ===
I gresk mytologi finnes blant annet:
Afrodite, gudinne for fruktbarhet og kjærlighet
Alekto, straffende gudinne, utgjør erinnyene sammen med Tisifone og Megaira
Ariadne, fruktbarhetsgudinne fra den minoiske kulturen på Kreta
Artemis, jomfruelig månegudinne, gudinne for jakt, helbredelse, kyskhet, barnefødsler og beskytter av ville dyr og naturen
Asteria, gudinne (titan)
Ate
Athene, gudinne for visdom, strategisk tenkning og krig
Atropos
Demeter, gudinne for korn og avlinger
Dafne
Eirene
Eos
Eris
Eurybia
Gaia eller Ge er jord og gudinne i ett og opphav til alt
Hebe, ungdomsgudinne
Hekate, månegudinne
Hera, Zevs' kone og Olympens dronning
Hestia
Hygiea, helsens gudinne, Asklepios' partner
Iris, gudenes sendebud og personifikasjonen av regnbuen
Klotho
Kybele, for-orientalsk gudinne for naturen og fruktbarhet, innført i Romerriket 204 f.Kr,
Lamia gudinne, datter av Poseidon
Leto, nattens gudinne, mor til Apollon og Artemis
Lakesis
Maia
Megaira, straffende gudinne, utgjør erinnyene sammen med Alekto og Tisifone
Nemesis
Nike, seiersgudinne
Nyx
Otrera eller Otrere, amasonenes stammor og gudinne
Peitho
Persefone
Rhea eller Rheia, en av tolv titanene, søster til Kronos
Selene, Potnia eller Potnia, minoisk gudinne
Selene, tidlig månegudinne
Theia, synets gudinne
Themis, titan som sto for orden
Tisifone, straffende gudinne, utgjør erinnyene sammen med Alekto og Megaira
Tykhe, tilfeldighetens og lykkens gudinne, omtrent som romernes Fortuna, beskyttende og ulykkesbringende
=== Etruskisk mytologi ===
I etruskisk mytologi finnes blant annet:
Artume eller Aritimi, gudinne for månen, natt og død, men også natur, skoger og fruktbarhet, tilsvarer Artemis
=== Romersk mytologi ===
I romersk mytologi finnes blant annet:
Aurora
Bellona, krigsgudinne
Ceres
Concordia
Diana, jakt- og månegudinne
Egeria
Eris, uenighetens gudinne
Fortuna, lykkens eller skjebnens gudinne
Juno, gudenes dronning og moderskapets og ekteskapets gudinne
Justitia, rettferdighetens gudinne
Juventas
Libertas
Luna
Minerva, visdommens gudinne
Pomona
Proserpina, underjordens gudinne
Securitas, gudinne for sikkeheten
Tellus eller Terra, gudinne for jorden, fruktbarhet, mødre og gravide
Venus, det romerske motstykket til Afrodite, har gitt navn til planeten Venus
=== Keltisk mytologi ===
Britannia
=== Norrøn mytologi ===
I norrøn mytologi finnes blant annet:
Fjorgyn, jordens gudinne, en av hustruene til Odin, mor til Tor
Frigg, Odins hustru
Frøya, fruktbarhetsgudinnen
Hel, dødsgudinne, herskerinne over Dødsriket
Rån, havets gudinne
Nanna, Balders kone
Sigyn, Lokes hustru
Siv, åsynje gift med Tor
Skade, gudinne for jakt og ski, jord og vinter
=== Inkaindianernes mytologi ===
Kilya
Pachamama
=== Litauisk mytologi ===
Bute, visdomsgudinne
=== Finsk ===
Ajatar
Akka
Ilmatar
Juks-Akka
Kalma
Kipu-Tyttö
Kivutar
Louhi
Loviatar
Madder-Akka
Mielikki
Päivätär
Sar-Akka
Suonetar
Tellervo, Tuonetar
Tuulikki
Uks-Akka
Vammatar
Ved-Ava
Vellamo
Yambe-Akka
== Referanser ==
== Se også ==
Gud
Matriarkat
Mytologi
== Litteratur ==
Dexter, Miriam Robbins; Mair, Victor (2010): Sacred Display: Divine and Magical Female Figures of Eurasia. Cambria Press.
Steinsland, Gro (2005): Norrøn religion. Myter, riter, samfunn, Pax forlag
== Eksterne lenker ==
«Hekser og gudinner», nettstedet til Jan Bojer Vindheim | Maia var i gresk mytologi en vårgudinne som ble forført av Zevs og fødte Hermes i all hemmelighet. Hun var datter av Atlas og Pleione og var en av Pleiadene. | 193,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/International_Federation_of_Liberal_Youth | 2023-02-04 | International Federation of Liberal Youth | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske organisasjoner'] | International Federation of Liberal Youth (IFLRY) er en internasjonale paraplyorganisasjon for liberale ungdomsorganisasjoner, og samler nær tre millioner unge liberalere fra alle verdenshjørner. Blant medlemmene er Unge Venstre og Norges Liberale Studentforbund fra Norge. Organisasjonens navn før 2001 var International Federation of Liberal and Radical Youth.
IFLRY jobber for å fremme toleranse, like rettigheter, respekt for individer, menneskerettigheter og en fri markedsøkonomi innenfor rammen av rettferdig fordeling og naturens bærekraft. Organisasjonen har sin primærfunksjon som en møteplass for samarbeid og utveksling av idéer på tvers av grenser og kontinenter.
IFLRYs hovedaktivitet er seminarene, i tillegg til generalforsamlingen, som avholdes hvert år, og eksekutivmøtene, som avholdes hvert halvår.
Det daglige arbeidet i organisasjonen drives av et Bureau på syv medlemmer og en daglig leder med arbeidssted i London. IFLRY er ungdomsorganisasjonen til Den liberale internasjonale, hvor blant andre Venstre er medlem.
| International Federation of Liberal Youth (IFLRY) er en internasjonale paraplyorganisasjon for liberale ungdomsorganisasjoner, og samler nær tre millioner unge liberalere fra alle verdenshjørner. Blant medlemmene er Unge Venstre og Norges Liberale Studentforbund fra Norge. Organisasjonens navn før 2001 var International Federation of Liberal and Radical Youth.
IFLRY jobber for å fremme toleranse, like rettigheter, respekt for individer, menneskerettigheter og en fri markedsøkonomi innenfor rammen av rettferdig fordeling og naturens bærekraft. Organisasjonen har sin primærfunksjon som en møteplass for samarbeid og utveksling av idéer på tvers av grenser og kontinenter.
IFLRYs hovedaktivitet er seminarene, i tillegg til generalforsamlingen, som avholdes hvert år, og eksekutivmøtene, som avholdes hvert halvår.
Det daglige arbeidet i organisasjonen drives av et Bureau på syv medlemmer og en daglig leder med arbeidssted i London. IFLRY er ungdomsorganisasjonen til Den liberale internasjonale, hvor blant andre Venstre er medlem.
== Bureau 2016–2018 ==
Pauline Kastermans, president (Junge Demokraten, Nederland)
Tone Bjørndal, generalsekretær (Unge Venstre, Norge)
Danylo Korbabicz, kasserer (Young Liberals of Canada, Canada)
Anders Rehnberg, visepresident (Liberala Ungdomsförbundet, Sverige)
Ahmad Al Rachwani, visepresident (Future Youth, Libanon)
Sven Gerst, visepresident (JuLis, Tyskland)
Ab Brightman, visepresident (Liberal Youth, Storbritannia)
== Se også ==
European Liberal Youth
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted | International Federation of Liberal Youth (IFLRY) er en internasjonale paraplyorganisasjon for liberale ungdomsorganisasjoner, og samler nær tre millioner unge liberalere fra alle verdenshjørner. Blant medlemmene er Unge Venstre og Norges Liberale Studentforbund fra Norge. | 193,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Baptist_Tan_Yanquan | 2023-02-04 | John Baptist Tan Yanquan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guangxi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Baptist Tan Yanquan (født 1963 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop i erkebispedømmet Nanning i den autonome regionen Guangxi Zhuang,
| John Baptist Tan Yanquan (født 1963 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop i erkebispedømmet Nanning i den autonome regionen Guangxi Zhuang,
== Liv og virke ==
Han var i flere år leder av juniorseminaret i Nanning.
Han ble bispeviet i Jesu-Hjerte-katedralen i Nanning den 21. januar 2003 av biskop Pius Jin Peixian til koadjutor-biskop av Nanning. Tittelen «koadjutor» betyr at en biskop er assisterende og «på vent» inntil den ordinære biskop går av, forflyttes eller dør. Nannings formelle biskop var Joseph Meng Ziwen, en undergrunnsbiskop som ikke ble anerkjent av myndighetene. Han døde den 7. januar 2007 i en alder av 103. Ettersom også biskopen av Wuzhou hadde dødd året før, 90 år gammel, ble dermed biskop Tan eneste biskop i hele Guangxi.
I desember 2003 hadde «den åpne kirke»s bisperåd, etter en flere års prosess og forslag fra Guangxi fra desember 2000, sammenslått alle fire bispedømmer i Guangxi – Beihai, Guilin, Nanning, Wuzhou – til ett. Restrukturering av bispedømmer uten pavelig godkjenning er kontroversielt, men for Vatikanet å ytre noen synspunkter – selv om de skulle være positive – er også problematisk ettersom de kinesiske myndigheter kan ta avstand fra det som «innblanding».Hele Guangxi hadde i 2005 ca. 20 prester.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Pius Jin Peixian (1924-2008) *1989
Biskop John Baptist Tan Yanquan (1962-) *2003
== Referanser == | John Baptist Tan Yanquan (født 1963 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop i erkebispedømmet Nanning i den autonome regionen Guangxi Zhuang, | 193,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_tredje_greske_republikk | 2023-02-04 | Den tredje greske republikk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Gresk politikk', "Kategori:Hellas' historie"] | Den tredje greske republikk ble erklært i 1974 i perioden rett etter fallet til den greske militærjuntaen som hadde kontrollert Hellas siden statskuppet 21. april 1967.
Junta hadde allerede 29. juli året før avholdt en folkeavstemning om avskaffelse av det greske monarkiet og vedtatt en ny konstitusjon med en president, med juntaleder Georgios Papadopoulos som president. Dette kortlivede forsøket ble avsluttet da brigadier Dimitrios Ioannides avsatte Papadopoulos i november 1973. Republikken besto, men var bare en fasade for militærregimet.
Da juntaen ga opp å styre i august 1974, ble de lover og konstitusjonelle endringer juntaen hadde innført opphevet og en ny gresk folkeavstemning ble holdt 13. desember 1974. Denne vedtok med 69 % av stemmene å oppheve monarkiet. En ny konstitusjon ble vedtatt 11. juni 1975 og denne slo fast Hellas som et presidentbasert, parlamentarisk demokrati/republikk (det greske ordet δημοκρατία kan oversettes til begge).
Den konstitusjonen, med revideringer i 1985 og 2001 er fortsatt gjeldende. | Den tredje greske republikk ble erklært i 1974 i perioden rett etter fallet til den greske militærjuntaen som hadde kontrollert Hellas siden statskuppet 21. april 1967.
Junta hadde allerede 29. juli året før avholdt en folkeavstemning om avskaffelse av det greske monarkiet og vedtatt en ny konstitusjon med en president, med juntaleder Georgios Papadopoulos som president. Dette kortlivede forsøket ble avsluttet da brigadier Dimitrios Ioannides avsatte Papadopoulos i november 1973. Republikken besto, men var bare en fasade for militærregimet.
Da juntaen ga opp å styre i august 1974, ble de lover og konstitusjonelle endringer juntaen hadde innført opphevet og en ny gresk folkeavstemning ble holdt 13. desember 1974. Denne vedtok med 69 % av stemmene å oppheve monarkiet. En ny konstitusjon ble vedtatt 11. juni 1975 og denne slo fast Hellas som et presidentbasert, parlamentarisk demokrati/republikk (det greske ordet δημοκρατία kan oversettes til begge).
Den konstitusjonen, med revideringer i 1985 og 2001 er fortsatt gjeldende. | Den tredje greske republikk ble erklært i 1974 i perioden rett etter fallet til den greske militærjuntaen som hadde kontrollert Hellas siden statskuppet 21. april 1967. | 193,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koordinert_universaltid | 2023-02-04 | Koordinert universaltid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tid', 'Kategori:Trebokstavsord'] | For tidssonen, se UTC±0
Koordinert universaltid (også kjent som UTC, forkortelse for Coordinated Universal Time) er en kortform som angir grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land.
UTC er ingen egentlig forkortelse, de to første bokstavene angir at det er snakk om en variant av universell tid (engelsk Universal Time, fransk Temps Universel) som forkortes UT, og den tredje bokstaven angir at det er koordinert tid (engelsk Coordinated, fransk Coordonné). På norsk skriver man gjerne universell tid UTC hvis man ønsker å presisere hva som menes med de tre bokstavene.
UTC brukes gjerne for å angi tidssoner og angir da avviket fra tiden som den angis ved nullmeridianen. UTC er dermed etterfølgeren til tidsangivelsen Greenwich Mean Time (GMT).
Som tidsangivelse angir UTC døgnets timer fra 00 til 23. UTC beregnes som en middelverdi basert på data fra flere atomur rundt om i verden.
I 2003 ble det brukt data fra 260 atomur. Ingen av disse klokkene får angi tiden med mer enn 30 milliardtedels sekund feil per døgn. I Norge er det Justervesenet som bidrar med måledata. Justervesenets utgave av UTC kalles formelt for UTC(JV).
Skuddsekundet som ble lagt til kl. 00.59:60 1. januar 2009 (norsk normaltid) var det 34. skuddsekundet etter at ordningen ble innført i 1972 av Meterkonvensjonen. Perioden mellom hvert skuddsekund varierer og avhenger av jordens retardasjon.Universell tid UT1 er en annen tidsangivelse som baserer seg på jordrotasjonen. En internasjonal avtale sier at UTC og UT1 ikke skal ha et større avvik enn 0,9 sekunder. Derfor må UTC nå og da synkroniseres med UT1 da jordrotasjonen avtar i hastighet. Dette gjøres ved bruk av et skuddsekund. Hvert døgn blir med andre ord meget langsomt litt lengre. Årsaken til at jordens rotasjonshastighet reduseres er friksjon i tidevann og i jordens flytende kjerne samt andre prosesser i og på jorden.
| For tidssonen, se UTC±0
Koordinert universaltid (også kjent som UTC, forkortelse for Coordinated Universal Time) er en kortform som angir grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land.
UTC er ingen egentlig forkortelse, de to første bokstavene angir at det er snakk om en variant av universell tid (engelsk Universal Time, fransk Temps Universel) som forkortes UT, og den tredje bokstaven angir at det er koordinert tid (engelsk Coordinated, fransk Coordonné). På norsk skriver man gjerne universell tid UTC hvis man ønsker å presisere hva som menes med de tre bokstavene.
UTC brukes gjerne for å angi tidssoner og angir da avviket fra tiden som den angis ved nullmeridianen. UTC er dermed etterfølgeren til tidsangivelsen Greenwich Mean Time (GMT).
Som tidsangivelse angir UTC døgnets timer fra 00 til 23. UTC beregnes som en middelverdi basert på data fra flere atomur rundt om i verden.
I 2003 ble det brukt data fra 260 atomur. Ingen av disse klokkene får angi tiden med mer enn 30 milliardtedels sekund feil per døgn. I Norge er det Justervesenet som bidrar med måledata. Justervesenets utgave av UTC kalles formelt for UTC(JV).
Skuddsekundet som ble lagt til kl. 00.59:60 1. januar 2009 (norsk normaltid) var det 34. skuddsekundet etter at ordningen ble innført i 1972 av Meterkonvensjonen. Perioden mellom hvert skuddsekund varierer og avhenger av jordens retardasjon.Universell tid UT1 er en annen tidsangivelse som baserer seg på jordrotasjonen. En internasjonal avtale sier at UTC og UT1 ikke skal ha et større avvik enn 0,9 sekunder. Derfor må UTC nå og da synkroniseres med UT1 da jordrotasjonen avtar i hastighet. Dette gjøres ved bruk av et skuddsekund. Hvert døgn blir med andre ord meget langsomt litt lengre. Årsaken til at jordens rotasjonshastighet reduseres er friksjon i tidevann og i jordens flytende kjerne samt andre prosesser i og på jorden.
== Referanser == | UTC±0 er et belte av tidssoner som ligger på standardtiden UTC, grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land. I 2008 omfattet UTC+0 følgende områder: | 193,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dylan_Lauren | 2023-02-04 | Dylan Lauren | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosietetsdamer'] | Dylan Lauren (født 9. mai 1974 i New York City, New York) er datter av klesdesigner Ralph Lauren og er eieren av Dylan's Candy Bar som er basert i New York City. Hennes mor er Ricky Lauren og hennes brødre er David Lauren og filmarbeideren Andrew Lauren.
Dylan ble utdannet fra Duke University i 1996 hvor hun studerte kunsthistorie. Dylan's Candy Bar ble inspirert av filmen Charlie og sjokoladefabrikken på sin femårsdag. Hun beskrev den som sin «mest minneverdige fødselsdagsselskap jeg noen gang har hatt. Jeg må ha vært i barnehagen og jeg hadde alle vennene mine over. Foreldrene mine hadde fått tak i en kopi, viste filmen på skjerm i huset vårt og hadde et lite show der. «Det var som å gå til Disneyland».
Dylan ble navngitt som en av de topp 25 mest stilitiske new yorkere av bladet US Weekly i 2007. Hennes favorittdesignere Ralph Lauren, Alice and Olivia, og 7 For All Mankind.
| Dylan Lauren (født 9. mai 1974 i New York City, New York) er datter av klesdesigner Ralph Lauren og er eieren av Dylan's Candy Bar som er basert i New York City. Hennes mor er Ricky Lauren og hennes brødre er David Lauren og filmarbeideren Andrew Lauren.
Dylan ble utdannet fra Duke University i 1996 hvor hun studerte kunsthistorie. Dylan's Candy Bar ble inspirert av filmen Charlie og sjokoladefabrikken på sin femårsdag. Hun beskrev den som sin «mest minneverdige fødselsdagsselskap jeg noen gang har hatt. Jeg må ha vært i barnehagen og jeg hadde alle vennene mine over. Foreldrene mine hadde fått tak i en kopi, viste filmen på skjerm i huset vårt og hadde et lite show der. «Det var som å gå til Disneyland».
Dylan ble navngitt som en av de topp 25 mest stilitiske new yorkere av bladet US Weekly i 2007. Hennes favorittdesignere Ralph Lauren, Alice and Olivia, og 7 For All Mankind.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dylan Lauren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dylan Lauren på Internet Movie Database
(en) Dylan Lauren hos The Movie Database
(en) Dylan Lauren on Style.com - bilder
(en) Biografi og foto av Dylan Lauren — Crain's New York Business 40 under 40 — 2008 | Dylan Lauren (født 9. mai 1974 i New York City, New York) er datter av klesdesigner Ralph Lauren og er eieren av Dylan's Candy Bar som er basert i New York City. | 193,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbetsf%C3%B6rmedlingen | 2023-02-04 | Arbetsförmedlingen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske myndigheter', 'Kategori:Sysselsetting'] | Arbetsförmedlingen er en svensk statlig etat som sorterer under Arbetsmarknadsdepartementet og har ansvar for sysselsetting og arbeidsmarkedspolitikk.
Etatens hovedoppgave er å bidra til at arbeidsmarkedet fungerer best mulig ved å føre sammen dem som søker arbeid med dem som søker arbeidskraft. Tanken er ikke at Arbetsförmedlingen skal ordne ansettelse for en arbeidssøker, men i stedet bidra til å ruste hvert enkelt individ og være en forbindelse mellom organisasjoner med rekrutteringsbehov og den arbeidssøkende. Dem som befinner seg lengst fra arbeidsmarkedet skal prioriteres.
Arbetsförmedlingen ble opprettet 1. januar 2008 som en sammenslåing av Arbetsmarknadsstyrelsen (AMS), Arbetsmarknadsverket (AMV) og de 20 lensarbeidsnemndene.
| Arbetsförmedlingen er en svensk statlig etat som sorterer under Arbetsmarknadsdepartementet og har ansvar for sysselsetting og arbeidsmarkedspolitikk.
Etatens hovedoppgave er å bidra til at arbeidsmarkedet fungerer best mulig ved å føre sammen dem som søker arbeid med dem som søker arbeidskraft. Tanken er ikke at Arbetsförmedlingen skal ordne ansettelse for en arbeidssøker, men i stedet bidra til å ruste hvert enkelt individ og være en forbindelse mellom organisasjoner med rekrutteringsbehov og den arbeidssøkende. Dem som befinner seg lengst fra arbeidsmarkedet skal prioriteres.
Arbetsförmedlingen ble opprettet 1. januar 2008 som en sammenslåing av Arbetsmarknadsstyrelsen (AMS), Arbetsmarknadsverket (AMV) og de 20 lensarbeidsnemndene.
== Eksterne lenker ==
Arbetsförmedlingen | Arbetsförmedlingen er en svensk statlig etat som sorterer under Arbetsmarknadsdepartementet og har ansvar for sysselsetting og arbeidsmarkedspolitikk. | 193,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorddunst | 2023-02-04 | Jorddunst | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Folketro'] | Jorddunst, også kjent under navnene havgust, jordgust eller fjellgust er en mytisk sykdom.
Troen på at denne sykdommen finnes er kjent langs kysten av Norge. Erik Pontoppidan hevdet i 1752 at man kunne få sykdommen av å ligge eller sitte på bakken før midtsommer. Sykdommen førte da til smerter i leddene. Han anbefalte tran som behandlingsform for sykdommen. I dag mener mange at det å ligge på bakken før telen har gått kan gi jorddunst som fører til revmatisme. Enkelte andre hevder sykdommen fører til blærekatarr eller i verste fall, døden.
| Jorddunst, også kjent under navnene havgust, jordgust eller fjellgust er en mytisk sykdom.
Troen på at denne sykdommen finnes er kjent langs kysten av Norge. Erik Pontoppidan hevdet i 1752 at man kunne få sykdommen av å ligge eller sitte på bakken før midtsommer. Sykdommen førte da til smerter i leddene. Han anbefalte tran som behandlingsform for sykdommen. I dag mener mange at det å ligge på bakken før telen har gått kan gi jorddunst som fører til revmatisme. Enkelte andre hevder sykdommen fører til blærekatarr eller i verste fall, døden.
== Se også ==
Jorddunstfestivalen – Musikkfestival som har tatt navnet sitt fra sykdommen.
== Referanser == | Jorddunst, også kjent under navnene havgust, jordgust eller fjellgust er en mytisk sykdom. | 193,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/August_Aastad | 2023-02-04 | August Aastad | ['Kategori:Ap-ordførere i Hedmark', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Trysil', 'Kategori:Personer fra Trysil kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Hedmark', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | August Martinussen Aastad (født 26. juni 1887 i Tørberget i Trysil, død 6. desember 1940) var småbruker, skogsarbeider og lokalpolitiker (Ap). Han var ordfører i Trysil kommune i periodene 1926–1931 og 1935–1937.
Han var sønn av husmannen Martinus Arnesen (1859–1923) og Lina Martinsdatter (1860–1942). Aastad begynte å jobbe som gjetergutt som 8-åring i 1895.
Deltok i tømmerhogst fra 12-årsalderen (1899), og jobbet innen hogst, kjøring og fløting, anlegg og maling fra 1902 til 1923. Han var småbruker ved småbruket Åstad fra 1910 til 1927, og var medlem i Trysil herredsstyre fra 1917. Aastad var dessuten medlem av Trysils likningsnemnd og forliksråd gjennom sin lange lokalpolitiske karrière.
Aastad var vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet fra Hedmark 1934–1936, og møtte i vei- og jernbanekomiteen for Olav Jørgen Sæter fra 6. mars til 31. mars 1935. Etter at Aastad gikk av som Trysils ordfører i 1937, innehadde han ingen andre politiske verv frem til sin død i 1940.
| August Martinussen Aastad (født 26. juni 1887 i Tørberget i Trysil, død 6. desember 1940) var småbruker, skogsarbeider og lokalpolitiker (Ap). Han var ordfører i Trysil kommune i periodene 1926–1931 og 1935–1937.
Han var sønn av husmannen Martinus Arnesen (1859–1923) og Lina Martinsdatter (1860–1942). Aastad begynte å jobbe som gjetergutt som 8-åring i 1895.
Deltok i tømmerhogst fra 12-årsalderen (1899), og jobbet innen hogst, kjøring og fløting, anlegg og maling fra 1902 til 1923. Han var småbruker ved småbruket Åstad fra 1910 til 1927, og var medlem i Trysil herredsstyre fra 1917. Aastad var dessuten medlem av Trysils likningsnemnd og forliksråd gjennom sin lange lokalpolitiske karrière.
Aastad var vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet fra Hedmark 1934–1936, og møtte i vei- og jernbanekomiteen for Olav Jørgen Sæter fra 6. mars til 31. mars 1935. Etter at Aastad gikk av som Trysils ordfører i 1937, innehadde han ingen andre politiske verv frem til sin død i 1940.
== Se også ==
Liste over ordførere i Trysil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) August Aastad hos Norsk senter for forskningsdata | August Martinussen Aastad (født 26. juni 1887 i Tørberget i Trysil, død 6. | 193,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alva_(Skottland) | 2023-02-04 | Alva (Skottland) | ['Kategori:3°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Clackmannanshire', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Alva (skotsk-gælisk: Allamhagh) er en by (town) i regionen Clackmannanshire i Skottland. Byen ligger i det sentrale lavlandet og er en av en rekke byer som ligger rett sør for fjellene Ochill Hills, samlet referert til som Hillfoots Villages («landsbyene ved foten av fjellene»). Alva ligger like nord for Alloa, mellom landsbyene Menstrie i vest og Tillicoultry i øst. Alva hadde en bosatt befolkning på 5 181 ved folketellingen i 2001, men dette har siden blitt revidert til 4 600 i 2016.[3] Det har mange funksjoner som en park med en eventhall og et nyåpnet utendørs treningsstudio, og er hjemmet til Alva Academy. Folketallet er for 2020 beregnet til 4 630 innbyggere.
| Alva (skotsk-gælisk: Allamhagh) er en by (town) i regionen Clackmannanshire i Skottland. Byen ligger i det sentrale lavlandet og er en av en rekke byer som ligger rett sør for fjellene Ochill Hills, samlet referert til som Hillfoots Villages («landsbyene ved foten av fjellene»). Alva ligger like nord for Alloa, mellom landsbyene Menstrie i vest og Tillicoultry i øst. Alva hadde en bosatt befolkning på 5 181 ved folketellingen i 2001, men dette har siden blitt revidert til 4 600 i 2016.[3] Det har mange funksjoner som en park med en eventhall og et nyåpnet utendørs treningsstudio, og er hjemmet til Alva Academy. Folketallet er for 2020 beregnet til 4 630 innbyggere.
== Etymologi ==
Stedsnavnet hvor ortografien suksessivt har gått gjennom de forskjellige skriveformer som Alueth, og Alvath eller Alveth til det har endt med Alva, er av gælisk opprinnelse, og antas å være avledet fra begrepet Ailbheach, som betyr «steinete».
== Historie ==
Gamlebyen er sentrert om Alva House, et tårnhus fra 1542 og utvidet og ombygd i 1636 av Charles Erskine. Den forble i adelsfamilien Erskine fram til rundt 1800 da den gikk over til mølleeieren James Johnstone.Under den industrielle revolusjonen utviklet Alva seg som et senter for tekstilproduksjon; ullfabrikkene, opprinnelig vanndrevne, ga sysselsetting for lokalbefolkningen og innvandrere til området. Det tidligere Mill Trail Center ligger ved siden av Cochrane Park, som ligger i den gamle Glentana Mill, bygget i 1887. Den huset permanente utstillinger om historien til den gamle ullindustrien og erfaringene til de mange menneskene som er ansatt i industrien. Dalmore Works ble bygget i 1874 for Wilson Brothers, som produserte tekstilprodukter inkludert tweed,ullstoff og mohair- og ulltepper. Verkene ble drevet av Wilsons til 1964, da problemer førte til tapte arbeider.Alva var historisk sett i en eksklave i Stirlingshire, men den ble overført til Clackmannanshire i 1891.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Alva på Undiscovered Scotland | Alva (skotsk-gælisk: Allamhagh) er en by (town) i regionen Clackmannanshire i Skottland. Byen ligger i det sentrale lavlandet og er en av en rekke byer som ligger rett sør for fjellene Ochill Hills, samlet referert til som Hillfoots Villages («landsbyene ved foten av fjellene»). | 193,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_greske_milit%C3%A6rjuntaen_1967%E2%80%931974 | 2023-02-04 | Den greske militærjuntaen 1967–1974 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', "Kategori:Hellas' historie"] | Den greske militærjuntaen 1967-1974, eller Oberstregimet (gresk: Το καθεστώς των Συνταγματαρχών, To kathestos ton Syntagmatarhon), eller «Juntaen», (gresk: Η Χούντα I Hunta) og De syv årene (gresk: Η Επταετία, I Eptaetia) er benevnelser som henviser til en rekke militærregjeringer som styrte Hellas som et diktatur i årene 1967 til 1974.
Militærstyret ble innledet med et statskupp om morgenen 21. april 1967 under ledelse av en gruppe oberster fra de greske militære styrker, og ble avsluttet i juli 1974 etter å ha stått bak et mislykket kupp mot president og erkebiskop Makarios III på Kypros samme sommer, med det resultat at Tyrkia okkuperte den nordlige delen av øya.
| Den greske militærjuntaen 1967-1974, eller Oberstregimet (gresk: Το καθεστώς των Συνταγματαρχών, To kathestos ton Syntagmatarhon), eller «Juntaen», (gresk: Η Χούντα I Hunta) og De syv årene (gresk: Η Επταετία, I Eptaetia) er benevnelser som henviser til en rekke militærregjeringer som styrte Hellas som et diktatur i årene 1967 til 1974.
Militærstyret ble innledet med et statskupp om morgenen 21. april 1967 under ledelse av en gruppe oberster fra de greske militære styrker, og ble avsluttet i juli 1974 etter å ha stått bak et mislykket kupp mot president og erkebiskop Makarios III på Kypros samme sommer, med det resultat at Tyrkia okkuperte den nordlige delen av øya.
== Bakgrunn ==
Både kuppet og det kommende «oberststyret» kan sees som en videreføring og avslutning av den 30 år lange nasjonale splittelse som kom til uttrykk både i den delte motstandskampen under aksemaktenes okkupasjon under andre verdenskrig, og som senere kom til væpnet uttrykk i borgerkrigen fram til 1949. Senere, og fram til kuppet, skal amerikansk innblanding og støtte til kuppmakerne ha sin bakgrunn i den kalde krigen.
== Kuppet ==
Rett før de planlagte valgene, gjennomførte militære ledere, under ledelse av brigader Stylianos Pattakos og oberstene Georgios Papadopoulos og Nikolaos Makarezos et statskupp tidlig om morgenen 21. april 1967. De lyktes raskt å ta makten på grunn av overraskelsesmomentet og allmenn forvirring om hva som egentlig foregikk. Pattakos var sjef for et militært opplæringssenter (Κέντρο Εκπαίδευσης Τεθωρακισμένων, ΚΕΤΘ), i Aten og kuppmakerne fikk utplassert stridsvogner på strategiske steder rundt i hovedstaden og sikret seg kontroll over byen. Samtidig rykket små, mobile enheter ut og arresterte ledende politikere og andre sentrale personer, samt kjente venstre-orienterte personer. En av de som først ble arrestert var den øverstkommanderende for de greske styrkene, generalløytnant Gregorios Spandidakis. Allerede i de tidlige morgentimene hadde kuppmakerne sikret seg full kontroll og alle ledende politikere, inkludert statsminister Panagiotis Kanellopoulos var arresterte.
== Kongens rolle ==
Kong Konstantin II ble i morgentimene under kuppet mens stridsvognene kjørte rundt i Atens gater oppfordret til en allmenn mobilisering mot kuppmakerne, men han nektet å gjøre dette, og tok de nye makthaverne i ed og uttrykte at han var «sikker på at de handlet i den hensikt å redde landet». Men kongen var isolert med stridsvogner utenfor residensen. Dette gjorde imidlertid at for mange grekere ble han assosiert med kuppmakerne, et inntrykk som ikke ble endret til tross for kongens forsøk på motkupp 13. desember 1967. Dette var mislykket og hele den kongelige familie flyktet til Roma sammen med den nye statsministeren Konstantinos Kollias og var i eksil resten av juntaperioden.
== Juntaens styre ==
Etter at kongen og den nye statsministeren hadde forlatt landet, hadde ikke landet noen lovlig statsoverhode eller statsmyndighet. Juntaledelsen dannet et såkalt «revolusjonsnært råd», bestående av Pattakos, Papadopoulos og Makarezos og utnevnte generalmajor Georgios Zoitakis til regent. Zoitakis utnevnte deretter Papadopoulos til statsminister. I 1972 ble Zoitakis skiftet ut som regent med Papadopoulos. Den formelle statusen til makthaverne forble uklar, kongens portrett fortsatte på mynter, på offentlige bygninger etc. Men langsomt avviklet kuppmakerne monarkiet som institusjon; den kongelige familiens skattefritak ble fjernet, de kongelige veldedighetsorganisasjoner ble lagt under statlig styring, de kongelige symboler ble fjernet fra mynter og pengesedler, marinen og luftforsvaret var ikke lengre «kongelige» og aviser og andre medier fikk forbud mot å vise bilder eller publisere intervjuer av og med de kongelige.
Under hele «oberststyret» vokste den folkelige motstanden mot regimet og ble bedre organisert i eksilmiljøer i USA og Europa. Til oberstenes overraskelse kom ikke denne motstanden bare fra de tradisjonelle venstreorienterte miljøene, men også fra kretser som tradisjonelt har støttet høyreorienterte krefter, som monarkister, næringslivet som fikk problemer med internasjonal isolasjon, middelklassen som opplevde økonomiske nedgangstider. I tillegg var det store spenninger internt i juntaen, men fram til 1973 hadde den stram kontroll over landet.
Juntaen omtalte kuppet som en «revolusjon for å redde nasjonen». Deres offisielle begrunnelse var at en «kommunistisk konspirasjon» hadde infiltrert forvaltningen, akademia, mediene og til og med militære kretser. Det som kjennertegner juntaen er deres egen form for ordbruk, kuppet ble kalt revolusjon, motstandere ble kalt anarko-kommunister, de tidligere politikerne ble kalt gammel-partiister. Ateisme, populærkultur, som rock og hippier ble sett på som en del av konspirasjonen. Tankefrihet og pressefrihet ble umiddelbart opphevet, politiske partier forbudt og militærdomstoler opprettet. Brudd på menneskerettighetene var utbredt. | Den greske militærjuntaen 1967-1974, eller Oberstregimet (gresk: Το καθεστώς των Συνταγματαρχών, To kathestos ton Syntagmatarhon), eller «Juntaen», (gresk: Η Χούντα I Hunta) og De syv årene (gresk: Η Επταετία, I Eptaetia) er benevnelser som henviser til en rekke militærregjeringer som styrte Hellas som et diktatur i årene 1967 til 1974. | 193,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rundefjellet | 2023-02-04 | Rundefjellet | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Herøy kommune i Møre og Romsdal', 'Kategori:Fjell under 1000 meter'] | Rundefjellet er navnet på hele fjellet på øyen Runde i Herøy kommune på Sunnmøre. Fjellet strekker seg i hele øyens lengde og går bratt ned mot havet i vest. De to høyeste toppene på fjellet er Varden og Rundabranden.Bratthenget i vest er kjent som fuglefjellet på Runde, og er det største fuglefjellet i Norge sør for Røst. Hele denne delen av fjellet er fredet.
| Rundefjellet er navnet på hele fjellet på øyen Runde i Herøy kommune på Sunnmøre. Fjellet strekker seg i hele øyens lengde og går bratt ned mot havet i vest. De to høyeste toppene på fjellet er Varden og Rundabranden.Bratthenget i vest er kjent som fuglefjellet på Runde, og er det største fuglefjellet i Norge sør for Røst. Hele denne delen av fjellet er fredet.
== Referanser == | | kommune = Herøy | 193,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alyth | 2023-02-04 | Alyth | ['Kategori:3°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Perth and Kinross', 'Kategori:Sider med kart'] | Alyth (Skotsk gælisk: Ailt) er en landsby (village) i regionen Perth and Kinross i Skottland.
Ved folketellingen i 2001 hadde Alyth 2 301 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 430 innbyggere.
Alyth ligger i dalføret Strathmore øst for elven Isla, en sideelv til Tay. Om lag 15 kilometer øst for Alyth ligger Kirriemuir, nærmeste store by er Dundee om lag 40 kilometer sør for Alyth.
| Alyth (Skotsk gælisk: Ailt) er en landsby (village) i regionen Perth and Kinross i Skottland.
Ved folketellingen i 2001 hadde Alyth 2 301 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 430 innbyggere.
Alyth ligger i dalføret Strathmore øst for elven Isla, en sideelv til Tay. Om lag 15 kilometer øst for Alyth ligger Kirriemuir, nærmeste store by er Dundee om lag 40 kilometer sør for Alyth.
== Referanser == | Alyth (Skotsk gælisk: Ailt) er en landsby (village) i regionen Perth and Kinross i Skottland. | 193,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Kaas | 2023-02-04 | Erling Kaas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 1946', 'Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 1950', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 17. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Friidrettsutøvere for IK Tjalve', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske stavhoppere', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Erling Kaas (født 19. august 1915 i Oslo, død 17. juni 1996 i København) var en norsk stavhopper.
Ved Sommer-OL 1948 kom han på 4.-plass i stavhoppkonkurransen med et hopp på 4,10 meter. Ved Sommer-OL 1952 kom han på 6.-plass med 3,80 m. Kaas kom på fjerdeplass ved EM 1946 og 5.-plass ved EM 1950, begge ganger på resultatet 4,10 m. Han vant norgesmesterskapet i 1939 og 1946-1952.Hans personlige rekord var på 4,31 meter, som han oppnådde i juli 1948 på Bislett stadion.
| Erling Kaas (født 19. august 1915 i Oslo, død 17. juni 1996 i København) var en norsk stavhopper.
Ved Sommer-OL 1948 kom han på 4.-plass i stavhoppkonkurransen med et hopp på 4,10 meter. Ved Sommer-OL 1952 kom han på 6.-plass med 3,80 m. Kaas kom på fjerdeplass ved EM 1946 og 5.-plass ved EM 1950, begge ganger på resultatet 4,10 m. Han vant norgesmesterskapet i 1939 og 1946-1952.Hans personlige rekord var på 4,31 meter, som han oppnådde i juli 1948 på Bislett stadion.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erling Kaas – Olympedia
(en) Erling Kaas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Erling Kaas – Track and Field Statistics | Erling Kaas (født 19. august 1915 i Oslo, død 17. | 193,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Acetonemi | 2023-02-04 | Acetonemi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Diabetes', 'Kategori:Sykdommer'] | Acetonemi er opphoping av aceton i blodet. Tilstanden kan oppstå hos folk som har diabetes, og kan da gi brekninger og magesmerter. Acetonemi kan også oppstå hos barn om det er lenge siden de har spist, men er da ufarlig.
| Acetonemi er opphoping av aceton i blodet. Tilstanden kan oppstå hos folk som har diabetes, og kan da gi brekninger og magesmerter. Acetonemi kan også oppstå hos barn om det er lenge siden de har spist, men er da ufarlig.
== Se også ==
Diabetisk ketoacidose
Diabetes type 1
== Referanser == | Acetonemi er opphoping av aceton i blodet. Tilstanden kan oppstå hos folk som har diabetes, og kan da gi brekninger og magesmerter. | 193,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanukkasang | 2023-02-04 | Hanukkasang | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Hanukká', 'Kategori:Jødedom'] | Hanukkasang framføres til hanukká.
Sangene handler gjerne om hvordan jødene vant over den hellensk-syriske overmakten, om lysunderet i Tempelet i Jerusalem eller om ymse element ved hanukkafeiringa. Blant askenaser dreier mange sanger seg om eting av latkes og spill med dreidl.
Typiske hanukkasanger inkluderer «Davidssalme 30», «Hannerót hallálu», «Mi ze jemallél», «Ocho kandelikas» (moderne sefardisk), «Vajhí mikkéṣ» (sef.), «Ma‘óz ṣur» (ask.), «‘Al hannissím», «Oj chanike», «Mi jemallél», «O, ir kleine lichtelech» og «I have a little dreydel». | Hanukkasang framføres til hanukká.
Sangene handler gjerne om hvordan jødene vant over den hellensk-syriske overmakten, om lysunderet i Tempelet i Jerusalem eller om ymse element ved hanukkafeiringa. Blant askenaser dreier mange sanger seg om eting av latkes og spill med dreidl.
Typiske hanukkasanger inkluderer «Davidssalme 30», «Hannerót hallálu», «Mi ze jemallél», «Ocho kandelikas» (moderne sefardisk), «Vajhí mikkéṣ» (sef.), «Ma‘óz ṣur» (ask.), «‘Al hannissím», «Oj chanike», «Mi jemallél», «O, ir kleine lichtelech» og «I have a little dreydel». | Hanukkasang framføres til hanukká. | 193,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidshornet | 2023-02-04 | Eidshornet | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Stranda kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tafjordfjellene'] | Eidshornet er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 629 meter over havet. Fjellet ligger på nordsiden av Geirangerfjorden.
| Eidshornet er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 629 meter over havet. Fjellet ligger på nordsiden av Geirangerfjorden.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
Liste over fjell i Skandinavia
== Fotnoter ==
== Referanser == | | sf = 4 | 193,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/KIL/Hemne_Fotball | 2023-02-04 | KIL/Hemne Fotball | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1988', 'Kategori:Fotballag i Trøndelag', 'Kategori:Sport i Heim', 'Kategori:Sport i Norge i 1988'] | KIL/Hemne Fotball (stiftet 1988) er en fotballklubb fra Hemne i Trøndelag med seniorlag for menn i 4. divisjon fotball for menn og for damer i 1. divisjon fotball for damer.
| KIL/Hemne Fotball (stiftet 1988) er en fotballklubb fra Hemne i Trøndelag med seniorlag for menn i 4. divisjon fotball for menn og for damer i 1. divisjon fotball for damer.
== Historie ==
I stiftelsesåret rykket herrelaget opp til 2. divisjon. Klubben spilte der i fire sesonger før de rykket ned i 3. divisjon igjen. De befant seg der fram til 2001, da de rykket ytterligere ett hakk ned. Samme år, nærmere bestemt 4. april 2001, ble KIL/Hemne Fotball stiftet som et eget idrettslag under allianseidrettslaget Kyrksæterøra.
Klubben rykket opp til 3. divisjon i 2003 og 2. divisjon igjen i 2005. I 2006 rykket laget på nytt ned i 3. divisjon, etter en sesong som på mange måter ble ødelagt av langtidsskader på nesten alle nøkkelspillerne. 20. oktober 2007 rykket KIL/Hemne opp i 2. divisjon etter å ha slått Verdal sammenlagt over to kvalifiseringskamper.
Tidligere Rosenborg-spiller Erik Hoftun, Helsingborg-spiller Ardian Gashi, Molde-spiller Vegard Forren, Rosenborg-spiller Pål André Helland, Ranheim-spiller Espen Sødahl, Notodden- og tidligere Fredrikstad-spiller Jeton Pestisha, Levante-spiller Kim André Brandtzæg og Kattem-spiller Maren Snekvik begynte sine karrierer her. Alex Valencia har også spilt aldersbestemt fotball for klubben.
=== NM 2007 ===
I cupen 2007 sto KIL/Hemne for en av de største bombene da de slo Molde 3–1 på hjemmebane i cupens første runde. Det samme laget som bare et år tidligere vant 11–1 mot KIL/Hemne. I cupens andre runde fikk man den æren av å få Rosenborg på besøk. RBK tok i det 16. minutt ledelsen ved Didier Konan Ya. Men bare to minutter senere utlignet tidligere Rosenborg-spiller Ole Johan Singsdal til 1–1. KIL/Hemne sto imot presset og kunne gå til pause med uavgjort. Like etter pause sjokkerte KIL/Hemne Fotball-Norge med å ta ledelsen 2–1 etter en scoring av Asgeir Snekvik i det 46. minutt. Men RBK slo til 8 minutter senere ved Roar Strand. I det 83. minutt holdt KIL/Hemne igjen på å sjokkere Fotball-Norge da Espen Sødahl banket inn 3–2. Men scoringen ble annullert fordi KIL/Hemnes Ole Johan Singsdal dyttet Per Ciljan Skjelbred i ryggen. Etter full tid stod det derfor 2–2 og man gikk til ekstra omganger. Bare fem minutter ut i første ekstra omgang tok RBK igjen ledelsen ved Alexander Tettey og de fleste trodde at løpet var kjørt. Men etter 116 minutter utlignet Asgeir Snekvik til 3–3 og det så ut til å bli straffesparkkonkurranse. Men den gang ei, et minutt på overtid fikk RBK frispark i farlig posisjon og Didier Konan Ya svingte den rundt muren og opp i krysset. Men dramtikken stoppet ikke der. I siste sekund fikk KIL/Hemne hjørnespark og sendte opp alle mann i håp om å utligne til 4–4 og straffesparkkonkurranse. Ballen kom inn fra høyre, og Morten Klungervik headet ballen i tverrliggeren og ut.
== Kvinner ==
=== Tabell ===
=== Spillerstall ===
oppdatert 27. januar 2023.
== Kjente spillere ==
Erik Hoftun
Ardian Gashi
Alex Valencia
Vegard Forren
Maren Snekvik
Magnus Stamnestrø
Ole Johan Singsdal
Pål André Helland
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Kil eller KIL har flere betydninger: | 193,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellstua | 2023-02-04 | Fjellstua | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bevertningssteder i Norge', 'Kategori:Byggverk i Ålesund', 'Kategori:Etableringer i 1903', 'Kategori:Samferdsel i Ålesund', 'Kategori:Sider med kart'] | Fjellstua er et serveringssted på byfjellet Aksla i Ålesund. Stedet har kafé, selskapslokale og konferanserom. Fjellstua ble grunnlagt i 1903, og er dermed det eldste serveringsstedet i byen.
| Fjellstua er et serveringssted på byfjellet Aksla i Ålesund. Stedet har kafé, selskapslokale og konferanserom. Fjellstua ble grunnlagt i 1903, og er dermed det eldste serveringsstedet i byen.
== Eksterne lenker == | Fjellstua er et serveringssted på byfjellet Aksla i Ålesund. Stedet har kafé, selskapslokale og konferanserom. | 193,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellstyre | 2023-02-04 | Fjellstyre | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eiendomsrett', 'Kategori:Norske myndigheter'] | Et fjellstyre er et norsk forvaltningsorgan som skal administrere bruk og utnytting av retter og lunnende i en statsallmenning. I hovedsak gjelder dette bruksretter tilknytta jordbruk, som setring og beite, og bygdefolks retter til jakt, fangst og innlandsfiske. I hver kommune der det er statsallmenning, skal det være et fjellstyre. Det er kommunestyret som velger medlemmene i fjellstyret.
Det er 94 fjellstyrer i Norge, og de er organisert i Norges Fjellstyresamband.
| Et fjellstyre er et norsk forvaltningsorgan som skal administrere bruk og utnytting av retter og lunnende i en statsallmenning. I hovedsak gjelder dette bruksretter tilknytta jordbruk, som setring og beite, og bygdefolks retter til jakt, fangst og innlandsfiske. I hver kommune der det er statsallmenning, skal det være et fjellstyre. Det er kommunestyret som velger medlemmene i fjellstyret.
Det er 94 fjellstyrer i Norge, og de er organisert i Norges Fjellstyresamband.
== Eksterne lenker ==
Noregs fjellstyresamband
Fjellova | Et fjellstyre er et norsk forvaltningsorgan som skal administrere bruk og utnytting av retter og lunnende i en statsallmenning. I hovedsak gjelder dette bruksretter tilknytta jordbruk, som setring og beite, og bygdefolks retter til jakt, fangst og innlandsfiske. | 193,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1800 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1800 | ['Kategori:1800 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1800'] | Presidentvalget i USA i 1800 blir noen ganger kalt «Revolusjonen i 1800», fordi det representerte et veiskille i USAs politiske historie. Visepresident Thomas Jefferson vant en klar seier over sittende president John Adams og innledet med dette en lang periode med demokratisk-republikansk styre og etter hvert også Føderalistpartiets undergang.
Presidentvalget synliggjorde en av svakhetene med den originale grunnloven i USA. Medlemmene i valgmannskollegiet kunne bare stemme på en president, hver valgmann avla to stemmer og den kandidaten som fikk nest flest stemmer ble visepresident. Demokrat-republikanerne planla at en av deres valgmenn skulle avstå fra å bruke sin andre stemme på Aaron Burr, noe som skulle ha ført til at Jefferson ville få én stemme mer enn Burr. Planen slo feil, og resultatet ble at de to fikk like mange stemmer. Valget ble dermed lagt i hendene til Representantenes hus, som hadde et flertall fra Føderalistpartiet. De fleste føderalistene stemte på Burr for å blokkere Jeffersons presidentskap, dette førte til en fastlåst situasjon i en uke. Føderalisten Alexander Hamilton, som mislikte begge kandidatene, men som likevel foretrakk Jefferson, avgjorde til slutt det hele og lot Jefferson innta presidentstolen 4. mars 1801. Hamilton mistet senere livet i en duell mot Burr, hvor dette var en av de bakenforliggende årsakene.
I 1804 ble det 12. grunnlovstillegget ratifisert, der sies det at valgmenn skal gi en separat stemme på president og visepresident.
Jeffersons seiersmargin på 22,8 % er den største seiersmarginen noen gang for en utfordrer til en sittende president.
| Presidentvalget i USA i 1800 blir noen ganger kalt «Revolusjonen i 1800», fordi det representerte et veiskille i USAs politiske historie. Visepresident Thomas Jefferson vant en klar seier over sittende president John Adams og innledet med dette en lang periode med demokratisk-republikansk styre og etter hvert også Føderalistpartiets undergang.
Presidentvalget synliggjorde en av svakhetene med den originale grunnloven i USA. Medlemmene i valgmannskollegiet kunne bare stemme på en president, hver valgmann avla to stemmer og den kandidaten som fikk nest flest stemmer ble visepresident. Demokrat-republikanerne planla at en av deres valgmenn skulle avstå fra å bruke sin andre stemme på Aaron Burr, noe som skulle ha ført til at Jefferson ville få én stemme mer enn Burr. Planen slo feil, og resultatet ble at de to fikk like mange stemmer. Valget ble dermed lagt i hendene til Representantenes hus, som hadde et flertall fra Føderalistpartiet. De fleste føderalistene stemte på Burr for å blokkere Jeffersons presidentskap, dette førte til en fastlåst situasjon i en uke. Føderalisten Alexander Hamilton, som mislikte begge kandidatene, men som likevel foretrakk Jefferson, avgjorde til slutt det hele og lot Jefferson innta presidentstolen 4. mars 1801. Hamilton mistet senere livet i en duell mot Burr, hvor dette var en av de bakenforliggende årsakene.
I 1804 ble det 12. grunnlovstillegget ratifisert, der sies det at valgmenn skal gi en separat stemme på president og visepresident.
Jeffersons seiersmargin på 22,8 % er den største seiersmarginen noen gang for en utfordrer til en sittende president.
== Kandidatene ==
John Adams fra Massachusetts, USAs president
Aaron Burr fra New York, tidligere senator
John Jay fra New York, New Yorks guvernør
Thomas Jefferson fra Virginia, USAs visepresident
Charles Cotesworth Pinckney fra Sør-Carolina, tidligere minister til Frankrike
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter | Presidentvalget i USA i 1800 blir noen ganger kalt «Revolusjonen i 1800», fordi det representerte et veiskille i USAs politiske historie. Visepresident Thomas Jefferson vant en klar seier over sittende president John Adams og innledet med dette en lang periode med demokratisk-republikansk styre og etter hvert også Føderalistpartiets undergang. | 193,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Olav_Nilsen_%26_Gjengen | 2023-02-04 | John Olav Nilsen & Gjengen | ['Kategori:2006 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Band etablert i 2006', 'Kategori:Norske musikkgrupper', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | John Olav Nilsen & Gjengen var et norsk poprock-band fra Loddefjord i Bergen. Bandet har beskrevet musikken sin som «gatepop». Tekstene til John Olav Nilsen er utelukkende på norsk.
| John Olav Nilsen & Gjengen var et norsk poprock-band fra Loddefjord i Bergen. Bandet har beskrevet musikken sin som «gatepop». Tekstene til John Olav Nilsen er utelukkende på norsk.
== Historie ==
=== Dannelse og NRK Urørt (2006-2009) ===
Bandet begynte å forme seg seint i 2006, mens den siste sammensetningen av bandet oppsto januar 2007 i Bergen, med unntak av Alastair Guilfoyle og Tim Bjerke som kom inn på seinere tidspunkt.
Bandet spilte en rekke konserter i Bergen og på Vestlandet i 2007 og 2008. Låten Diamanter & Kirsebær ble utgitt på samleplaten Opplett i 2008. Dagsavisen kåret konserten den 18. desember 2008 sammen med 5071-vennene Fjorden Baby! på Mono i Oslo til «Årets konsert» i 2008.Bandet ble samme år Ukens Urørt på NRK P3, og var blant finalistene under kåringen av Årets Urørt i 2009. Det endte på 3.-plass i finalen. I februar 2009 deltok John Olav Nilsen & Gjengen på by:Larm i Oslo.
=== For sant til å være godt (2009-2010) ===
Bandet ble signert på selskapet VME Voices Music & Entertainment i februar 2009, og debutalbumet For sant til å være godt ble utgitt 14. september 2009. Platen fikk god mottakelse blant anmelderne. 6. mars 2010 mottok bandet gullplate for over 15 000 solgte eksemplarer.
22. september gikk albumet inn på 3.-plass på VG-listen topp 40-album, hvor det fortble i 27 uker, samt 1.-plass på VG-listen topp 30 norske album.
I slutten av 2009 ble For sant til å være godt kåret til årets norske album av blant annet Dagbladet, NRK Lydverket, Aftenposten og Adresseavisen. Under Spellemannprisen 2009 den 6. mars 2010 vant de klassen rock for debutalbumet. Bandet var i tillegg nominert i klassen årets nykommer. Sommeren 2010 spilte de på Roskildefestivalen.
=== Det nærmeste du kommer (2011) ===
Den 7. februar 2011 utkom det andre albumet Det nærmeste du kommer, som mottok gode kritikker, og debuterte på 1.-plass på VG-listen. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2011 i klassen rock. Låten Hundeår fra albumet var i 2011 den mest spilte låten på Nrk p1.
=== Den eneste veien ut og oppløst (2012-2013) ===
I februar 2012 gav bandet ut singelen Vinterkarusellen med Nils Bech. I september 2012 gav bandet ut albumet Den eneste veien ut. Som de foregående albumene høstet det gode kritikker og gikk inn på annenplass på VG-lista. Etter en omfattende høst- og vinterturné avsluttet bandet sommeren 2013 som en av headlinerene på årets Øyafestivalen. Under Spellemannprisen 2012 ble John Olav Nilsen nominert til årets tekstforfatter.
Høsten 2013 annonserte John Olav Nilsen at bandet ville bli oppløst. Til Bergens Tidende sa han blant annet: «Vi kommer alltid til å være en gjeng, vi bare tar oss fri fra å være et band.» 16. november 2013 spilte John Olav Nilsen & Gjengen sin siste konsert hjemme i Bergen, på UFS Verftet. På avskjedsturneen «Den lange veien hjem» spilte bandet også i Trondheim, Oslo og Stavanger.
== Diskografi ==
=== Album ===
For sant til å være godt (2009)
Det nærmeste du kommer (2011)
Den eneste veien ut (2012)
== Medlemmer ==
John Olav Nilsen – vokal
Einar Vaagenes – gitar
Andrew Amorim – trommer
Lars Eriksen – gitar
Daniel Maranon – perkusjon
Tim Bjerke – bass
Nam Phuong Nguyen - bass, trommer (2006-2007), keyboard/synthesizer (2013)
=== Tidligere medlemmer ===
Magnus Bøe Michelsen – keyboard (2007-2008)
Robert Eidevik – bass (2007-2008)
Jan Henning Buen – gitar (2006)
Jan Eivind Bertelsen – gitar (2006)
Anand Chetty – keyboard (2006) (2013)
Alastair Guilfoyle – keyboard/synthesizer (2008-2013)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vg-listen Topp 40 Album uke 7, 2011
John Olav Nilsen & Gjengen på Myspace
John Olav Nilsen & Gjengen på Lydverket 28.01.09
Kritikertoppen 2009
John Olav Nilsen & Gjengen på Facebook
http://johnolavnilsen.no | John Olav Nilsen & Gjengen var et norsk poprock-band fra Loddefjord i Bergen. Bandet har beskrevet musikken sin som «gatepop». | 193,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Bredal | 2023-02-04 | Johan Bredal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 26. april', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1862', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske høyesterettsadvokater', 'Kategori:Norske justisministre', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johan Olaf Bredal (født 10. mars 1862 i Larvik, død 26. april 1948) var en norsk jurist og liberal politiker.
Bredal var statsråd og sjef for Justisdepartementet i Jørgen Løvlands regjering som satt fra 23. oktober 1907 til 19. mars 1908.
I perioden 1913 til 1915 var han andre suppleant til Stortinget fra Akershus amt for partiet Frisinnede Venstre.
Bredal tok juridisk embetseksamen i 1885. Han var byfogdsfullmektig i Drammen 1886–1887 og sakfører i Sandefjord 1887–1894. Fra 1891 var han høyesterettsadvokat.
Han var formann i Den norske advokat- og sakførerforening 1903–1904 og 1922–1926.
Bredal ble i 1908 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av Den britiske imperieordenen.
| Johan Olaf Bredal (født 10. mars 1862 i Larvik, død 26. april 1948) var en norsk jurist og liberal politiker.
Bredal var statsråd og sjef for Justisdepartementet i Jørgen Løvlands regjering som satt fra 23. oktober 1907 til 19. mars 1908.
I perioden 1913 til 1915 var han andre suppleant til Stortinget fra Akershus amt for partiet Frisinnede Venstre.
Bredal tok juridisk embetseksamen i 1885. Han var byfogdsfullmektig i Drammen 1886–1887 og sakfører i Sandefjord 1887–1894. Fra 1891 var han høyesterettsadvokat.
Han var formann i Den norske advokat- og sakførerforening 1903–1904 og 1922–1926.
Bredal ble i 1908 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av Den britiske imperieordenen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
== Eksterne lenker ==
(no) Johan Bredal hos Norsk senter for forskningsdata | Johan Olaf Bredal (født 10. mars 1862 i Larvik, død 26. | 193,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Stokke | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Stokke | ['Kategori:Ordførere i Stokke', 'Kategori:Ordførerlister i Vestfold og Telemark'] | Liste over ordførere i Stokke viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Stokke kommune, som ble opprettet 1. januar 1838. 1. januar 1901 ble Håøya overført fra Stokke til Nøtterøy kommune, og 1. januar 1965 ble øya Veierland overført til Nøtterøy. Nye grensejusteringer fant sted 1. januar 1967, da et lite område ble overført til Sem kommune og et annet område ble overført fra Sem kommune. 1. januar 2017 ble Stokke slått sammen med Andebu og Sandefjord til den nye Sandefjord kommune. Unntaket var Vear, som ble overført til Tønsberg.
| Liste over ordførere i Stokke viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Stokke kommune, som ble opprettet 1. januar 1838. 1. januar 1901 ble Håøya overført fra Stokke til Nøtterøy kommune, og 1. januar 1965 ble øya Veierland overført til Nøtterøy. Nye grensejusteringer fant sted 1. januar 1967, da et lite område ble overført til Sem kommune og et annet område ble overført fra Sem kommune. 1. januar 2017 ble Stokke slått sammen med Andebu og Sandefjord til den nye Sandefjord kommune. Unntaket var Vear, som ble overført til Tønsberg.
== Referanser == | Liste over ordførere i Stokke viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Stokke kommune, som ble opprettet 1. januar 1838. | 193,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fantasia_Barrino | 2023-02-04 | Fantasia Barrino | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Idol-deltakere i USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Davidson County i Nord-Carolina', 'Kategori:Personer fra Forsyth County i Nord-Carolina', 'Kategori:Personer fra Guilford County', 'Kategori:Personer fra Randolph County i Nord-Carolina', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fantasia Monique Barrino (født 30. juni 1984) er en amerikansk R&B sanger og vinner av American Idol i 2004.
Fantasia ble født og vokste opp i High Point, Nord-Carolina. Etter å ha blitt voldtatt av en klassekamerat på High School sluttet hun på skolen. Hun ble gravid som 17 åring og fødte en datter 8. august 2001.
Hun deltok i American Idol sesong 3 i 2004, og hun vant finalen over Diana DeGarmo med 1.3 millioner stemmer, som er omtrent 2 % av de 65 millioner stemmer som kom inn.
Hun har spilt rollen som Celie i Broadway musikalen The Color Purple, og er satt opp til å spille rollen i filmversjonen av musikalen.
| Fantasia Monique Barrino (født 30. juni 1984) er en amerikansk R&B sanger og vinner av American Idol i 2004.
Fantasia ble født og vokste opp i High Point, Nord-Carolina. Etter å ha blitt voldtatt av en klassekamerat på High School sluttet hun på skolen. Hun ble gravid som 17 åring og fødte en datter 8. august 2001.
Hun deltok i American Idol sesong 3 i 2004, og hun vant finalen over Diana DeGarmo med 1.3 millioner stemmer, som er omtrent 2 % av de 65 millioner stemmer som kom inn.
Hun har spilt rollen som Celie i Broadway musikalen The Color Purple, og er satt opp til å spille rollen i filmversjonen av musikalen.
== Diskografi ==
=== Album ===
2004: Free Yourself
2006: Fantasia
=== Singler ===
2004: I Believe
2004: Truth Is
2005: Free Yourself
2005: Baby Mama
2005: Ain't Gon' Beg You
2006: Hood Boy
2007: When I See U
2007: Only One U
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fantasia Barrino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fantasia Barrino på Internet Movie Database
(en) Fantasia Barrino på AllMovie
(en) Fantasia Barrino hos The Movie Database
(en) Fantasia Barrino hos Internet Broadway Database
(en) Fantasia Barrino hos Behind The Voice Actors
(en) Fantasia Barrino på Discogs
(en) Fantasia Barrino på MusicBrainz
(en) Fantasia Barrino på Spotify
(en) Fantasia Barrino på Songkick
(en) Fantasia Barrino på AllMusic
Fantasia Barrino på Twitter
Fantasia Barrino på Myspace | Fantasia Monique Barrino (født 30. juni 1984) er en amerikansk R&B sanger og vinner av American Idol i 2004. | 193,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsyningsbransjen | 2023-02-04 | Forsyningsbransjen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Forsyningsselskaper'] | Forsyningsbransjen eller supply er støtte- og sørvisvirksomhet for petroleumsproduksjon og tilhørende petroleumsvirksomhet, og da hovedsakelig der utvinninga skjer utaskjærs.
Mesteparten av forsyningsfunksjonene blir utført av skip og mannskap ombord på disse. Skipene blir bygd med forskjellige oppgaver, slik som ankerhåndtering, sleping, rørtransport, og mer generelle sørvisoppgaver.
| Forsyningsbransjen eller supply er støtte- og sørvisvirksomhet for petroleumsproduksjon og tilhørende petroleumsvirksomhet, og da hovedsakelig der utvinninga skjer utaskjærs.
Mesteparten av forsyningsfunksjonene blir utført av skip og mannskap ombord på disse. Skipene blir bygd med forskjellige oppgaver, slik som ankerhåndtering, sleping, rørtransport, og mer generelle sørvisoppgaver.
== Forsyningsbransjen i Norge ==
På Sunnmøre i Norge har det bygd seg opp et stort miljø innen denne bransjen, hovedsakelig fordelt på det største forsyningsrederlaget i Norge, Farstad Shipping i Ålesund, og det største enkeltmiljøet rundt Fosnavåg i Herøy kommune, fordelt på 6 rederlag. | Forsyningsbransjen eller supply er støtte- og sørvisvirksomhet for petroleumsproduksjon og tilhørende petroleumsvirksomhet, og da hovedsakelig der utvinninga skjer utaskjærs. | 193,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_Stavsprang_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1946 – Stavsprang menn | ['Kategori:Stavsprang', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946'] | Stavsprang herrer ved EM i friidrett 1946 ble avholdt på Bislett Stadium i Oslo, Norge den 25. august 1946.Erling Kaas representerte Norge og kom på 4.-plass.
| Stavsprang herrer ved EM i friidrett 1946 ble avholdt på Bislett Stadium i Oslo, Norge den 25. august 1946.Erling Kaas representerte Norge og kom på 4.-plass.
== Medaljevinnere ==
== Rekorder ==
=== Rekorder før mesterskapet ===
=== Rekorder satt under mesterskapet ===
== Resultater ==
=== Finale ===
== Deltakelse ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater1
Resultater2
Norske EM-deltakere | Stavsprang herrer ved EM i friidrett 1946 ble avholdt på Bislett Stadium i Oslo, Norge den 25. august 1946. | 193,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Dod_Mantle | 2023-02-04 | Anthony Dod Mantle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Bodilprisen for beste fotograf', 'Kategori:Britiske filmfotografer', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oscar-vinnere (kinematografi)', 'Kategori:Personer fra Oxford', 'Kategori:Robertprisen for årets filmfotograf', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-05'] | Anthony Dod Mantle (født i 1955 i Oxfordshire, England) er en Oscar-belønt britisk kinematograf kjent for sitt arbeid innen digital kinematografi. Dod Mantle var sjefsfotograf for tre av Dogme-filmene og de to første episodene av Wallander. Han brukte digitalkameraet Red One på Wallander. Han har vært sjefsfotograf for flere av filmene til Thomas Vinterberg, Lars von Trier og Danny Boyle. For sistnevnte medvirket han på Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt som han ble belønnet med en Oscar for beste kinematografi for.
Han bor i København.
| Anthony Dod Mantle (født i 1955 i Oxfordshire, England) er en Oscar-belønt britisk kinematograf kjent for sitt arbeid innen digital kinematografi. Dod Mantle var sjefsfotograf for tre av Dogme-filmene og de to første episodene av Wallander. Han brukte digitalkameraet Red One på Wallander. Han har vært sjefsfotograf for flere av filmene til Thomas Vinterberg, Lars von Trier og Danny Boyle. For sistnevnte medvirket han på Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt som han ble belønnet med en Oscar for beste kinematografi for.
Han bor i København.
== Filmografi (utvalg) ==
Festen (1998)
Mifunes siste sang (1999)
28 dager senere (2002)
Dogville (2003)
Millions (2004)
Dear Wendy (2005)
Manderlay (2005)
The Last King of Scotland (2006)
Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Anthony Dod Mantle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anthony Dod Mantle på Internet Movie Database
(sv) Anthony Dod Mantle i Svensk Filmdatabas
(da) Anthony Dod Mantle på Filmdatabasen
(da) Anthony Dod Mantle på danskefilm.dk
(da) Anthony Dod Mantle på danskfilmogtv.dk
(da) Anthony Dod Mantle på Scope
(fr) Anthony Dod Mantle på Allociné
(en) Anthony Dod Mantle på AllMovie
(en) Anthony Dod Mantle hos The Movie Database | Anthony Dod Mantle (født i 1955 i Oxfordshire, England) er en Oscar-belønt britisk kinematograf kjent for sitt arbeid innen digital kinematografi. Dod Mantle var sjefsfotograf for tre av Dogme-filmene og de to første episodene av Wallander. | 193,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_%C3%98rke | 2023-02-04 | Jan Ørke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer'] | Jan Ørke (født 1. september 1931) er en tidligere norsk fotballspiller. Ørke var forsvarsspiller.
Ørke spilte for Viking fra 1949 til 1962. Han fikk totalt 219 kamper for klubben, og scoret fire mål. Av disse var 103 seriekamper (to mål), og 46 cupkamper (to mål). Ørke ble cupmester i 1953 og seriemester i 1958.Ørke fikk én landskamp, mot Øst-Tyskland i 1958.I 2006 ble Ørke æresmedlem i Viking. Han er siste gjenlevende medlem av cupmesterlaget fra 1953.
| Jan Ørke (født 1. september 1931) er en tidligere norsk fotballspiller. Ørke var forsvarsspiller.
Ørke spilte for Viking fra 1949 til 1962. Han fikk totalt 219 kamper for klubben, og scoret fire mål. Av disse var 103 seriekamper (to mål), og 46 cupkamper (to mål). Ørke ble cupmester i 1953 og seriemester i 1958.Ørke fikk én landskamp, mot Øst-Tyskland i 1958.I 2006 ble Ørke æresmedlem i Viking. Han er siste gjenlevende medlem av cupmesterlaget fra 1953.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Ørke – WorldFootball.net
(en) Jan Ørke – EU-Football.info
(no) Jan Ørke – Norges Fotballforbund | | fsted = | 193,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rde_stadion | 2023-02-04 | Førde stadion | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Sunnfjord', 'Kategori:Fotballstadioner i Norge', 'Kategori:Friidrettsarenaer i Norge', 'Kategori:Førde', 'Kategori:Idrettsanlegg i Vestland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Sunnfjord'] | Førde stadion er et idrettsanlegg i Førde i Vestland. Anlegget består av ei idrettsbane med gressbane for fotball samt gode fasiliteter for friidrett. I tillegg har anlegget ei kunstgressbane med flomlys. Anlegget ligger i tilknyting til Førdehuset med fasiliteter for garderobe/dusj.
Gressbanen på anlegget er hjemmearena for Førde Fotball sine seniorlag på både kvinne- og herresiden, som begge spiller i sine respektive 3. divisjoner.
| Førde stadion er et idrettsanlegg i Førde i Vestland. Anlegget består av ei idrettsbane med gressbane for fotball samt gode fasiliteter for friidrett. I tillegg har anlegget ei kunstgressbane med flomlys. Anlegget ligger i tilknyting til Førdehuset med fasiliteter for garderobe/dusj.
Gressbanen på anlegget er hjemmearena for Førde Fotball sine seniorlag på både kvinne- og herresiden, som begge spiller i sine respektive 3. divisjoner.
== Eksterne lenker ==
stadionsiden.com: om Førde stadion | Førde stadion er et idrettsanlegg i Førde i Vestland. Anlegget består av ei idrettsbane med gressbane for fotball samt gode fasiliteter for friidrett. | 193,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%A5rdsnavn | 2023-02-04 | Gårdsnavn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske gårdsnavn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stedsnavn'] | Gårdsnavn er navnet på en gård. En navnegård kan være delt opp i flere gårdsbruk, som ofte har egne bruksnavn.
I Norge kan gårdsnavn deles i to typer; naturnavn og kulturnavn.
Naturnavn er gjerne de eldste gårdsnavnene, og usammensatte naturnavn - som Berg eller Vik - er de eldste.
Kulturnavnene er sammensatte navn, det vil si at de består av to deler, og ofte spiller slike navn på religion og samfunnsorganisering. Det første leddet av navnet kan være et gudenavn, et personnavn, eller en annen type navn. Den første delen av kulturnavnene varierer stort, men den andre delen, etterleddet, varierer som regel bare mellom noen få typer navn. Disse er blitt delt inn i navneklasser, som igjen er blitt forsøkt ordnet kronologisk. Det er likevel vanskelig å datere de ulike navneklassene, fordi yngre gårdsnavn kan være oppkalling etter eldre. De vanligste etterleddene i gårdsnavn er -vin, -heim, -land, -stad, -set, -by/-bø/-bu og -rud/-rød.
Navn som slutter på -heim og -vin regnes for å være de eldste kulturnavnene, og stammer fra før vikingtiden. Navn som -rud og -rød stammer som oftest fra kristen middelalder.Gårdsnavn som inneholder gudenavn, for eksempel Torshov (guden Tors hov) eller Onsåker (guden Odins åker), tyder på at gården opprinnelig har vært et religiøst sentrum. Disse navnene stammer ofte fra folkevandringstiden.
Gårdsnavn som Ødegård, Øygard, Øyjord og Aune stammer fra gårdsbruk som lå forlatt etter svartedøden, til gårdsdriften senere ble gjenopptatt.Gårdsnavn med personnavn antar man peker mot en eier eller bruker av gården, kanskje den første.
| Gårdsnavn er navnet på en gård. En navnegård kan være delt opp i flere gårdsbruk, som ofte har egne bruksnavn.
I Norge kan gårdsnavn deles i to typer; naturnavn og kulturnavn.
Naturnavn er gjerne de eldste gårdsnavnene, og usammensatte naturnavn - som Berg eller Vik - er de eldste.
Kulturnavnene er sammensatte navn, det vil si at de består av to deler, og ofte spiller slike navn på religion og samfunnsorganisering. Det første leddet av navnet kan være et gudenavn, et personnavn, eller en annen type navn. Den første delen av kulturnavnene varierer stort, men den andre delen, etterleddet, varierer som regel bare mellom noen få typer navn. Disse er blitt delt inn i navneklasser, som igjen er blitt forsøkt ordnet kronologisk. Det er likevel vanskelig å datere de ulike navneklassene, fordi yngre gårdsnavn kan være oppkalling etter eldre. De vanligste etterleddene i gårdsnavn er -vin, -heim, -land, -stad, -set, -by/-bø/-bu og -rud/-rød.
Navn som slutter på -heim og -vin regnes for å være de eldste kulturnavnene, og stammer fra før vikingtiden. Navn som -rud og -rød stammer som oftest fra kristen middelalder.Gårdsnavn som inneholder gudenavn, for eksempel Torshov (guden Tors hov) eller Onsåker (guden Odins åker), tyder på at gården opprinnelig har vært et religiøst sentrum. Disse navnene stammer ofte fra folkevandringstiden.
Gårdsnavn som Ødegård, Øygard, Øyjord og Aune stammer fra gårdsbruk som lå forlatt etter svartedøden, til gårdsdriften senere ble gjenopptatt.Gårdsnavn med personnavn antar man peker mot en eier eller bruker av gården, kanskje den første.
== Gårdsnavn med endelsen -vin ==
Stedsnavnforskningen utfyller bildet som dannes av arkeologiske funn fra Norges oldtid. Navnet Sander i Eidsvoll viser til sandjorden på stedet, så navnet ville ikke gi mye mening om det fantes andre gårder i samme området da gården fikk navn. I dag ligger det over hundre gårder på dette sandjordområdet, mange med navn så gamle at de må være fra de første århundrer av gårdsbrukets tid i Norge. En del navn er uforklarte: Hogne, Tomle, Dynna, Hå, Hunn, Kvitne, Måge, Aga, Utne, Lote, Ljone, Rogne, Tasta, Goa, Sola. Slike navn finnes ofte i vestlandske kystbygder med funn tilbake fra keltisk jernalder eller bronsealderen. Det kan være navn så gamle at de var navn på boplasser mer enn gårdsnavn. Men også lettforståelige navn som Vik, Nes, Dal og Sander kan være eldre enn vår tidsregning. Boplassene med ansamling av flere familier utviklet seg jevnt til atskilte gårdsbruk. Driften var knyttet på de åpne engene kalt vin, flertall vinjar, der dyrene gikk på beite. I norrøn tid ses ordet vin (eng, gressgang, beiteland) i sammensetninger som vinjarspann og vinjartoddi om avgifter til kongen, henholdsvis et spann og et stykke okselår for hver eng. Omkring 850 bruker Brage Boddason ordet vin-ey (eng-øy) om Sjælland. Ordet gjenkjennes i gammelengelsk wynn med betydningen «lyst og glede». I årene 0-400 ble på mange steder de enkelte vinjar ryddet for å gi plass til en jordvei stor nok for trafikk til og fra en gård.De yngste vin-navnene, som kan gjenkjennes fordi de har beholdt v-en (motsatt Bruvin som er blitt til Bryn) kan ha kommet til så sent som i vikingetiden. Men fraværet av slike stedsnavn i de norske bygdene på Vesterhavsøyene tyder på at de aller fleste er eldre. Rundt 40 % av de navnene som kan dateres, har hatt i-omlyd, og da er de eldre enn 600-tallet.Gårdene fra eldre jernalder var digre, en fortsettelse av boplassene før disse ble oppdelt i gårdsbruk. Gårdsanlegg i Rogaland og på Lista fra folkevandringstiden svarer til Edda-diktningens salr. Dominerende blant disse er de omkring tusen med navn sammensatt med -vin. De er iblant så gamle at førsteleddet er ord som ikke finnes igjen i norsk i historisk tid, slik som det uforklarte Bjorðsin (nå Bjølsen i Oslo). Ofte er førsteleddet uttrykk for prakt, rikdom og glede. Fagr-, Gla-, Leik- (42 eksempler på Leikvin). Glaum- (glaumr = moro), Teit- (teitr = glad, lystig), og en rekke ord for våpen: Skjald-, Hjalm-, Hjalt-, Sax- og for kamp og kraft og styrke: Þrott-, Veig-. Da kristendommen kom, ble vin-gårdene oftere valgt til kirkesteder enn noen annen gårdsnavn-type.Særlig tett lå vin-gårdene i Aker og Voss. Landskylden for disse gårdene var for det meste høyere enn for gårder med andre navnetyper.
== Gårdsnavn med endelsen -heim ==
Også gårdsnavn sammensatt med -heimr er i stor grad dannet i de første århundrer e.Kr., selv om hovedtyngen av de vel tusen heim-navnene hører til i folkevandringstiden. Typisk for heimr-gårder er at folk ryddet skogvokst grunn og steinlende, og satte bo på steder som ikke tidligere hadde vært åpent land eller naturlig eng. Dette var nybrottsgårder, og ordet heimr viser til at dette er menneskeverk og ikke naturgitt område. Men liksom -vin-gårdene bærer -heim-gårdene preg av velstand og fremgang, skapt av jernet.
Av heim-gårdenes senere historie fremgår at de stort sett utgjør et høyt sosialt nivå. Ofte ble de høvdingseter eller kongsgårder, og flere norrøne guder bodde på gårder med denne navnetypen: Tor i Trudheim, Frøy i Alvheim.
== Gårdsnavn med endelsen -land ==
På Sørlandet gik det i folkevandringstiden en strøm av nyrydningsmenn opp gjennom dalene. Det typiske gårdsnavn på Sørlandet er sammensatt med -land, som betyr «markstykke under en gård». Først er det bare innhegnet åker; neste steg er at det kommer det opp et bolighus; og til slutt blir det en gård. Navnet viser ofte hva som var typisk for driften: Byggland, Akrland, Hloðuland (nå Løland), Hrossaland (av hross = hest, som i Roskilde).Rundt to tusen norske gårdsbruk har et -land-navn. Noen ligger nær maktsentra i bygdene, og i flere tilfeller er det funnet arkeologisk dokumentasjon helt tilbake fra bronsealderen. I mer sentrale bosetningsområder ble det i folkevandringstiden grunnlagt gårder med -land-navn mellom de gamle gårdene, jfr gårdsnavnet Meland av norrønt meðal (= mellom), dvs. gården på den mellomliggende jorden. Denne ekspansjonen ble muliggjort av jern til fremstilling av redskaper. Mange av utkantgårdene ble fraflyttet i kuldeperioden fra etter 535. Ingen annen type gårdsnavn har så mange mulige minner om førkristen kult (Frøysland, Nærland av «Njords land», Totland av «Tors land»), men mange slike tolkninger er usikre. Iallfall finnes det ingen minner om kristen kultur i norske -land-navn, men slike finnes på Island (Krossaland, Kirkjuland). På Shetland forekommer Houlland minst 16 steder, og Holland minst 10 steder på Orknøyene, begge av norrønt hár (= høy), jfr norsk Høland og Håland.
== Gårdsnavn med endelsen -rud ==
Rundt tre tusen gårder med navn som ender på -rud ble grunnlagt i de første tre kristne hundreårene, de fleste små og fattige, avsidesliggende i skogstrøk med dårlig jord. Mange ble ryddet i utmarken til en eksisterende gård som et leilendingsbruk under denne, mens andre ble ryddet i allmenninger der alle hadde hatt rett til beite og vedhogst. Disse gårdene måtte svare leie til kongen som hevdet å ha eiendomsrett til alle allmenninger.
== Se også ==
Norske Gaardnavne av Oluf Rygh
Ødegård
Huseby
== Referanser == | Gårdsnavn er navnet på en gård. En navnegård kan være delt opp i flere gårdsbruk, som ofte har egne bruksnavn. | 193,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.