url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Thailandsk_navneskikk | 2023-02-04 | Thailandsk navneskikk | ['Kategori:Thailandsk kultur'] | Thailandsk navneskikk. I motsetning til mange andre asiatiske land, er Thailands navneskikk nokså lik vestlig navneskikk. En thai har to navn: Et personlig fornavn og et slektsnavn (นามสกุล [na:m sa kun]), og de oppgis i rekkefølgen fornavn-etternavn (mens andre asiatiske land gjerne bruker rekkefølgen etternavn-fornavn). De fleste navn har en positiv betydning, og mange navn har sitt opphav i sanskrit og pali. Et etternavn kan kun innehas av en familie, noe som har gjort at det finnes en stor mengde etternavn, og at to personer som har samme etternavn er i slekt med hverandre. Frem til 2005, var det påkrevd at en gift kvinne tok ektemannens etternavn, men dette ble da endret slik at hun kunne beholde pikenavnet sitt.Slektsnavn er relativt nye i Thailand: De ble først innført i 1913 av kong Vajiravudh, som selv laget flere av de etternavnene undersåttene hans skulle ha. Ettersom etternavn er såpass nye i Thailand er det fremdeles vanlig å referere til en person med denne personens fornavn. Den tidligere statsministeren Thaksin Shinawatra kalles for eksempel alltid «Thaksin». For å vise respekt nå man snakker med andre settes gjerne tittelen «khun» (คุณ) foran fornavnet (for personer av begge kjønn). I de fleste sammenhenger, vil thaiene bruke et kallenavn (ชึ่อเล่น – «lekenavn»). Dette er vanligvis et enstavelsesord, de fleste slike ord betyr noe, men noen har ingen mening. Kallenavn brukes i stedet for en persons egentlige navn i de aller fleste sammenhenger når det gjelder muntlig og uformell omtale, mens en persons ordentlige navn helst brukes i skriftlig og formell omtale. De fleste thaier introduserer seg selv med sitt kallenavn heller enn sitt egentlige navn.
En grunn til at man gjerne bruker kallenavn i stedet for sitt egentlige navn, er at det er vanlig å skifte navn, relativt ofte, i Thailand. Dette gjelder ikke bare fornavn, men også etternavn. Man håper gjerne at det å skifte navn vil gi én mer hell videre i livet enn det éns nåværende navn har gjort. Det er derfor vanlig å konsultere en munk for råd når man velger å skifte navn. Ettersom et etternavn er reservert for én familie, betyr det at hvis man skal skifte etternavn, må man få seg et etternavn som ingen andre har. Nye etternavn kan bli veldig lange: Både slik at de skal være forskjellige fra etternavn som allerede er i bruk, men også fordi man ønsker å legge inn flere positive attributter i navnet.
Adelige personer har andre navneskikker. Etterkommere av prinser fra Chakri-dynastiet må ta navnet til denne prinsen som sitt etternavn. Personer som er i slekt med kongefamilien, men har for lav rang til selv å bære noen kongelig eller adelig tittel, legger preposisjon ณ (na) foran et geografisk område, og har dette som etternavn. Personer i slekt med det regjerende Chakri-dynastiet bruker tittelen ณ อยุธยา (na Ayutthaya). På denne måten kan ณ minne om det tyske von. Et etternavn med ณ kan kombineres med et annet etternavn, og plasseres da til sist i navnet.
| Thailandsk navneskikk. I motsetning til mange andre asiatiske land, er Thailands navneskikk nokså lik vestlig navneskikk. En thai har to navn: Et personlig fornavn og et slektsnavn (นามสกุล [na:m sa kun]), og de oppgis i rekkefølgen fornavn-etternavn (mens andre asiatiske land gjerne bruker rekkefølgen etternavn-fornavn). De fleste navn har en positiv betydning, og mange navn har sitt opphav i sanskrit og pali. Et etternavn kan kun innehas av en familie, noe som har gjort at det finnes en stor mengde etternavn, og at to personer som har samme etternavn er i slekt med hverandre. Frem til 2005, var det påkrevd at en gift kvinne tok ektemannens etternavn, men dette ble da endret slik at hun kunne beholde pikenavnet sitt.Slektsnavn er relativt nye i Thailand: De ble først innført i 1913 av kong Vajiravudh, som selv laget flere av de etternavnene undersåttene hans skulle ha. Ettersom etternavn er såpass nye i Thailand er det fremdeles vanlig å referere til en person med denne personens fornavn. Den tidligere statsministeren Thaksin Shinawatra kalles for eksempel alltid «Thaksin». For å vise respekt nå man snakker med andre settes gjerne tittelen «khun» (คุณ) foran fornavnet (for personer av begge kjønn). I de fleste sammenhenger, vil thaiene bruke et kallenavn (ชึ่อเล่น – «lekenavn»). Dette er vanligvis et enstavelsesord, de fleste slike ord betyr noe, men noen har ingen mening. Kallenavn brukes i stedet for en persons egentlige navn i de aller fleste sammenhenger når det gjelder muntlig og uformell omtale, mens en persons ordentlige navn helst brukes i skriftlig og formell omtale. De fleste thaier introduserer seg selv med sitt kallenavn heller enn sitt egentlige navn.
En grunn til at man gjerne bruker kallenavn i stedet for sitt egentlige navn, er at det er vanlig å skifte navn, relativt ofte, i Thailand. Dette gjelder ikke bare fornavn, men også etternavn. Man håper gjerne at det å skifte navn vil gi én mer hell videre i livet enn det éns nåværende navn har gjort. Det er derfor vanlig å konsultere en munk for råd når man velger å skifte navn. Ettersom et etternavn er reservert for én familie, betyr det at hvis man skal skifte etternavn, må man få seg et etternavn som ingen andre har. Nye etternavn kan bli veldig lange: Både slik at de skal være forskjellige fra etternavn som allerede er i bruk, men også fordi man ønsker å legge inn flere positive attributter i navnet.
Adelige personer har andre navneskikker. Etterkommere av prinser fra Chakri-dynastiet må ta navnet til denne prinsen som sitt etternavn. Personer som er i slekt med kongefamilien, men har for lav rang til selv å bære noen kongelig eller adelig tittel, legger preposisjon ณ (na) foran et geografisk område, og har dette som etternavn. Personer i slekt med det regjerende Chakri-dynastiet bruker tittelen ณ อยุธยา (na Ayutthaya). På denne måten kan ณ minne om det tyske von. Et etternavn med ณ kan kombineres med et annet etternavn, og plasseres da til sist i navnet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Strickland, Sarah (3. mai 2001). «What's in a name? The number nine, if you want». Besøkt 23. november 2008. | Thailandsk navneskikk. I motsetning til mange andre asiatiske land, er Thailands navneskikk nokså lik vestlig navneskikk. | 193,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_44_%C2%ABIdun%C2%BB | 2023-02-04 | RS 44 «Idun» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1937', 'Kategori:Verneverdige fartøy'] | RS «Idun» (RS 44) er en tidligere redningsskøyte som ble bygd for redningsselskapet av K. Christensen & Co. i Risør i 1937. Dette var den andre av i alt fjorten skøyter designet av Bjarne Aas. Navnet utspringer av at fartøyet ble donert av det daværende livsforsikringsselskapet Idun.
«Idun» deltok også i evakueringen av Finnmark under 2. verdenskrig.
I 1958 gjennomgikk skøyta en modernisering der den fikk nytt styrehus, riggen ble redusert og større motor installert.
Frem til 1969 var «Idun» i tjeneste som redningsskøyte og berget 40 personer fra «den visse død», seks fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 516 fartøy.
Etter at skøyta ble solgt i 1969 ble den omdøpt til «Odin», men har senere fått tilbake sitt døpenavn.
«Idun» står på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy. I 2008 ble det bevilget 1,3 millioner kroner fra Riksantikvaren til utskifting av dekket etter at gjentatte nedslipinger av det originale dekket hadde medført lekkasjer som var umulige å utbedre.
«Idun» er nå i privat eie og hjemmehørende i Oslo. Eier er Eddie Lesund som var blant initiativtakerne til Den Norske Veteranredningsskøyteforening og som i dag er æresmedlem i foreningen. «Idun» går som charterbåt i sommerhalvåret.
| RS «Idun» (RS 44) er en tidligere redningsskøyte som ble bygd for redningsselskapet av K. Christensen & Co. i Risør i 1937. Dette var den andre av i alt fjorten skøyter designet av Bjarne Aas. Navnet utspringer av at fartøyet ble donert av det daværende livsforsikringsselskapet Idun.
«Idun» deltok også i evakueringen av Finnmark under 2. verdenskrig.
I 1958 gjennomgikk skøyta en modernisering der den fikk nytt styrehus, riggen ble redusert og større motor installert.
Frem til 1969 var «Idun» i tjeneste som redningsskøyte og berget 40 personer fra «den visse død», seks fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 516 fartøy.
Etter at skøyta ble solgt i 1969 ble den omdøpt til «Odin», men har senere fått tilbake sitt døpenavn.
«Idun» står på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy. I 2008 ble det bevilget 1,3 millioner kroner fra Riksantikvaren til utskifting av dekket etter at gjentatte nedslipinger av det originale dekket hadde medført lekkasjer som var umulige å utbedre.
«Idun» er nå i privat eie og hjemmehørende i Oslo. Eier er Eddie Lesund som var blant initiativtakerne til Den Norske Veteranredningsskøyteforening og som i dag er æresmedlem i foreningen. «Idun» går som charterbåt i sommerhalvåret.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«RS 44 «Idun»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. . | | oppkalt = Livsforsikringsselskapet Idun | 193,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_O%E2%80%99Connor | 2023-02-04 | William O’Connor | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fektere fra USA', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fekting', 'Kategori:Personer fra Pittsburgh'] | William Scott O'Connor (født 23. mai 1864 i Pittsburgh i Pennsylvania, død 16. januar 1939 på Manhattan i New York) var en amerikansk fekter som deltok under OL i 1904 i St. Louis.
O'Connor vant en olympiske sølvmedalje i fekting under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass i singlestick bak gullmedaljevinneren Albertson van Zo Post.
| William Scott O'Connor (født 23. mai 1864 i Pittsburgh i Pennsylvania, død 16. januar 1939 på Manhattan i New York) var en amerikansk fekter som deltok under OL i 1904 i St. Louis.
O'Connor vant en olympiske sølvmedalje i fekting under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass i singlestick bak gullmedaljevinneren Albertson van Zo Post.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i fekting, singlestick
== Eksterne lenker ==
(en) William O'Connor – Olympedia
(en) William O'Connor – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William O'Connor – databaseOlympics.com (arkivert) | William Scott O'Connor (født 23. mai 1864 i Pittsburgh i Pennsylvania, død 16. | 193,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Barstad | 2023-02-04 | Johannes Barstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Fødsler 7. april', 'Kategori:Fødsler i 1857', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Personer fra Volda kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Johannes Andreas Barstad (født 7. april 1857 i Volda, død 7. januar 1931 i Volda) var en norsk prest og salmedikter. Etter teologisk utdannelse i 1883 og etter en periode som lærer i Stavanger fra 1883 til 1886 kom han tilbake til hjemstedet og var prest og prost der i over 30 år. Hans tid som prest falt sammen med store vekkelsesperioder på Sunnmøre i 1880-årene. Inspirert av dette startet han det første kristelige blad på nynorsk, Stille Stunder, i 1889. Dette bladet har blitt et symbol for det som er kalt «kristningen av landsmålet», og bladet kommer fremdeles ut. I bladet publiserte han mange av sine egne tekster, siden samlet han dem i to diktsamlinger. I 1918 flyttet han til Voss og ble sokneprest der, men da han ble pensjonist, flyttet han tilbake til Volda, hvor han bodde til han døde.
Barstad var medlem av nemnda som skulle gjennomgå stiftsprost Gustav Jensen forslag til Landstads reviderte salmebok. Han er representert med flere salmer i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013:
| Johannes Andreas Barstad (født 7. april 1857 i Volda, død 7. januar 1931 i Volda) var en norsk prest og salmedikter. Etter teologisk utdannelse i 1883 og etter en periode som lærer i Stavanger fra 1883 til 1886 kom han tilbake til hjemstedet og var prest og prost der i over 30 år. Hans tid som prest falt sammen med store vekkelsesperioder på Sunnmøre i 1880-årene. Inspirert av dette startet han det første kristelige blad på nynorsk, Stille Stunder, i 1889. Dette bladet har blitt et symbol for det som er kalt «kristningen av landsmålet», og bladet kommer fremdeles ut. I bladet publiserte han mange av sine egne tekster, siden samlet han dem i to diktsamlinger. I 1918 flyttet han til Voss og ble sokneprest der, men da han ble pensjonist, flyttet han tilbake til Volda, hvor han bodde til han døde.
Barstad var medlem av nemnda som skulle gjennomgå stiftsprost Gustav Jensen forslag til Landstads reviderte salmebok. Han er representert med flere salmer i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013:
== Bibliografi ==
Kvæde 1904 Diktsamling
Kristeleg aarbok 1910
Klokkeljod 1914 Diktsamling
Evangeliet etter Markus. Praktisk tolka for skule og heim 1914
Kristelege barnesogor 1913-14 Tre samlinger
Kristeleg kalender 1923
Blakken og eg Barnebok 1927
== Referanser ==
== Kilder ==
Stig Wernø Holter: Kom, tilbe med fryd 1991, side 281. ISBN 82-560-0774-5
Ivar Holsvik: Salmediktere i våre salmebøker 1950 side 153-155
== Eksterne lenker ==
Johannes Barstad hos aasentunet.no med preken og flere dikt. | Johannes Andreas Barstad (født 7. april 1857 i Volda, død 7. | 193,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Normandie | 2023-02-04 | Normandie | ['Kategori:0°V', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Normandie', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Normandie er en av 18 administrative regioner i Frankrike, og som geografisk område tilsvarer den i stor grad det historiske hertugdømmet Normandie. Administrativt er Normandie inndelt i fem departementer: Calvados, Eure, Manche, Orne, og Seine-Maritime. Normandies areal utgjør 30 627 km2, noe som utgjør bortimot 5 prosent av territoriet til France métropolitaine (den delen av Frankrike som ligger i Europa). Normandie har en befolkning på 3 342 467 innbyggere (2018), noe som utgjør rundt 5 prosent av Frankrikes totale befolkning. Normandie ligger i det nordvestlige Frankrike, med kyst mot Den engelske kanal. Hertugdømmet Normandie utgjorde områdene rundt det nedre løpet av elven Seine, Pays de Caux og regionen vestenfor via Pays d'Auge og så langt som Cotentinhalvøya. Normandie var en av Frankrikes historiske provinser. De viktigste byene er Rouen, Le Havre, Bayeux og Caen.
Kanaløyene (fransk: Îles Anglo-Normandes) er også kulturelt og historisk en del av hertugdømmet Normandie, og utgjør 194 km². Kanaløyene er ikke franske, men har en særstilling som britiske kronbesittelser, det vil si direkte underlagt den britiske monarken, og hvor dronning Elizabeth II regnes som den normanniske hertug.
| Normandie er en av 18 administrative regioner i Frankrike, og som geografisk område tilsvarer den i stor grad det historiske hertugdømmet Normandie. Administrativt er Normandie inndelt i fem departementer: Calvados, Eure, Manche, Orne, og Seine-Maritime. Normandies areal utgjør 30 627 km2, noe som utgjør bortimot 5 prosent av territoriet til France métropolitaine (den delen av Frankrike som ligger i Europa). Normandie har en befolkning på 3 342 467 innbyggere (2018), noe som utgjør rundt 5 prosent av Frankrikes totale befolkning. Normandie ligger i det nordvestlige Frankrike, med kyst mot Den engelske kanal. Hertugdømmet Normandie utgjorde områdene rundt det nedre løpet av elven Seine, Pays de Caux og regionen vestenfor via Pays d'Auge og så langt som Cotentinhalvøya. Normandie var en av Frankrikes historiske provinser. De viktigste byene er Rouen, Le Havre, Bayeux og Caen.
Kanaløyene (fransk: Îles Anglo-Normandes) er også kulturelt og historisk en del av hertugdømmet Normandie, og utgjør 194 km². Kanaløyene er ikke franske, men har en særstilling som britiske kronbesittelser, det vil si direkte underlagt den britiske monarken, og hvor dronning Elizabeth II regnes som den normanniske hertug.
== Navnet ==
Normandies navn er fra bosetningen i dette området av hovedsakelig danske og norske nordboere, eller vikinger, fra 800-tallet og bekreftet ved avtale på 900-tallet mellom kong Karl III av Frankrike og den norrøne jarl Rollo. I det halvannet hundreåret som fulgte den normanniske erobringen av England i 1066, var Normandie og England knyttet sammen av anglo-normanniske herskere. Normannere er den betegnelse som er gitt til innbyggerne i Normandie, og regionen er hjemland til normannisk språk. Normandie på normannisk er Normaundie, avledet fra gammelfransk Normanz, bokstavelig nordboer.
== Historie ==
=== Før det franske herredømme ===
Normandie og Frankrike forøvrig ble i vikingtiden herjet av vikinger som med tiden helt overtok området, fordi Frankrike var svekket av borgerkrig. I 841 gikk det meste av landets krigsmakt til i et internt oppgjør, og landet kom ikke på full styrke før omkring 940. Allerede i 858 fikk Berno (Bjørn Jernside? (en sønn av Ragnar Lodbrok)) et len ved Seinens munning, imot at han holdt de andre vikinger unna, noe han ikke kunne klare særlig lenge, ettersom hans egne folk deserterte.
Senere fikk de en formell overdragelse av hele området mot å holde de andre vikinger vekk. Det skjedde da Rollo ble hertug av Normandie i 911. Det oppstod et nytt folkeferd, normannerne, som vikingerne kalte seg selv etter at de var blitt franske og kristne.
Rollos bakgrunn er sterkt omdiskutert. Den ikke spesielt etterrettelige normanniske historieskriveren Dudo av Saint-Quentin, som er hovedkilden, mener at Rollo var en fordrevet dansk kongesønn, sønn av en «kong Erik»Skriftlige kilder i kristne Europa skilte ikke mellom de nordiske rikene slik at denne påstanden om opprinnelsessted bør kanskje betviles. Uansett har den ikke spesielt etterrettelige norske og islandske sagaoverlevering knyttet ham til Ragnvald Mørejarls sønn Gange-Rolv. Det er ikke bevart noen levninger etter Rollo, men høsten 2010 skal forskere genteste to av hans etterkommere for å slå fast hvor han har sitt opphav.Rollo døde omkring 932 og ble etterfulgt av sin sønn og medregent Vilhelm Langsverd, som imidlertid ble myrdet i 942.
Rollos oldebarn, hertug Richard II av Normandie, tilbød kong Æthelred av England sin søster som hustru. Dette ekteskap dannet senere bakgrunnen for det krav som en senere etterkommer, Vilhelm Erobreren, reiste på den engelske trone. Han var blitt hertug av Normandie i 1035 og i 1066 inntok han England derfra.
For et og et halvt århundre etter den normanniske erobringen av England i 1066 var England og Normandie knyttet sammen over Den engelske kanal.
==== Tidlige regenter ====
Rollo, død cirka 932
Rollos sønn Vilhelm Langsverd, død 942
hans sønn Richard I av Normandie, født 933, død 996
hans sønn: Richard II av Normandie, død 1027
hans sønn: Richard III av Normandie, død 1027
hans yngre bror: Robert I av Normandie, død 1035
hans sønn: Vilhelm II av Normandie, Vilhelm Erobreren
=== Under Frankrike ===
Etter 1204 ble Normandie del av Frankrike, men ikke uomstridt. Senere kjempet Frankrike og England meget om området, inntil ca. 1450, da Frankrike slo England ut af området. (Kanaløyene var og er imidlertid fortsatt len under den engelske krone.)
Normandie hadde også en selvstendig lovgivning frem til den franske revolusjon.
I løpet av slaget om Normandie under den andre verdenskrig ble Normandie landingssted for invasjonen og frigjøringen av Frankrike og siden Europa fra det nasjonalsosialistiske Tyskland. Dette har blitt anerkjent som et vendepunkt i krigen i Vest-Europa.
Gjenoppbyggingen i departementet Calvados skjedde delvis med svensk bistand i form av «les suédoises», trehus i byggeelementer.
== Beskrivelse ==
Det kontinentale området som er under fransk overherredømme dekker 30 627 km² og danner overveiende andelen av Normandie og bortimot fem prosent av Frankrikes totale landområde. Normandie var tidligere delt i to regioner: Basse-Normandie (vest) og Haute-Normandie (øst). Kanaløyene (kalt Îles Anglo-Normandes på fransk) dekker 194 km² og består av to juridiske områder, Guernsey og Jersey, som begge er underlagt den britiske kronen.
Befolkningsandelen i Normandie består av rundt 3,45 millioner mennesker. Den kontinentale befolkningen på rundt 3,26 millioner utgjør rundt 5,5 prosent av Frankrikes totale befolkning (i 2005).
Basse-Normandie er et overveiende jordbruksområde med avl av kyr som den viktigste sektoren (skjønt med en nedgang fra 1970- og 1980-tallets høydepunkt). Bocage (småskogen) er et lappeteppe av mindre marker med høye hekker som er typisk for områdene i vest.
Haute-Normandie består av en høyere konsentrasjon av industri. Normandie er et område som framstiller betydelige mengder av sider (en lett musserende fruktvin, laget av gjæret råsaft fra eple), og produserer også Calvados, en destillert eplebrennevin. Andre aktiviteter av økonomisk betydning er meieriprodukter, lin (60 prosent av den franske produksjonen), hesteavl (inkludert to franske nasjonale avlsgårder), fisking, sjømat og turisme.
Normandie er også kjent for osten Camembert.
Regionen har også tre franske kjernekraftstasjoner.
== Bilder fra Normandie ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Normandie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Normandie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Normandie Héritage, kulturarven i Normandie (fransk)
The Norman Worlds, de normanniske verdener
Gallery of photos of Normandy, galleri av foto fra Normandie
New Normandy Commemorative Project Cauquigny, nye Normandies jubileumsprosjekt Cauquigny
Normandy official tourism board Arkivert 6. mars 2010 hos Wayback Machine., Normandies offisielle turistsenter
A History of Normandy, Normandies historie, – inneholder en nyttig liste og detaljer av de historiske herskerne i Normandie.
Western France Tourist Board, turistinformasjon for Normandie | Guilaume Godere | 193,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melvin_R._Laird | 2023-02-04 | Melvin R. Laird | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. november', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Wisconsin', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Marathon County i Wisconsin', 'Kategori:Personer fra Omaha', 'Kategori:Personer fra USA under Vietnamkrigen', 'Kategori:Personer fra USA under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Wood County i Wisconsin', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sakprosaforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:USAs forsvarsministre'] | Melvin Robert Laird (født 1. september 1922 i Omaha i Nebraska i USA, død 16. november 2016 i Fort Myers i Florida) var en amerikansk forfatter og republikansk politiker som var USAs forsvarsminister under president Richard Nixon i perioden mellom 22. januar 1969 til 29. januar 1973.
| Melvin Robert Laird (født 1. september 1922 i Omaha i Nebraska i USA, død 16. november 2016 i Fort Myers i Florida) var en amerikansk forfatter og republikansk politiker som var USAs forsvarsminister under president Richard Nixon i perioden mellom 22. januar 1969 til 29. januar 1973.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Melvin R. Laird var sønn av Melvin R. Laird, Sr., som var politiker, forretningsmann og pastor. Han vokste opp og gikk på high school i Marshfield i Wisconsin,. Han fikk kjelenavnet «Bambino» (forkortet «Bom» og uttalt 'bomb') av sin mor.
Laird ble uteksaminert fra Carleton College i Minnesota i 1942 og vervet seg til United States Navy for tjeneste i andre verdenskrig like etterpå. Han ble forfremmet til fenriks grad i april 1944 og tjenestegjorde på destroyeren USS Maddox (DD-731) i Stillehavet. Etter å ha fått Purple Heart og en rekke andre utmerkelser forlot han marinen i april 1946.
=== Politiker ===
Han ble valgt inn i delstatssenatet i Wisconsin samme år, hvor han etterfulgte sin far, og ble der til november 1952, da han ble valgt inn i Representantenes hus for Wisconsins 7. distrikt.
Etter å ha tjenestegjort i Representantenes hus ble Laird i 1969 utnevnt til landets neste forsvarsminister av president Richard Nixon under Vietnamkrigen. Han arbeidet for å få de amerikanske troppene ut av Vietnam, men det endelige resultatet av hans arbeid i form av våpenhvilen ble ikke undertegnet før et par dager etter at Laird gikk av som forsvarminister. Til tross for at han var fornøyd med at amerikanske tropper ble trukket ut av Vietnam viste det seg at Sør-Vietnam ikke klarte seg uten amerikansk nærvær. Det var for øvrig Laird som utviklet begrepet Vietnamization (dvs. «vietnamisering»), som gikk ut på en strategi for å overføre ansvaret for striden til de sørvietnamesiske styrkene.
Han gikk av som forsvarsminister i januar 1973 etter flere ganger å ha uttrykt at han bare ville sitte i stillingen i fire år. Året etter ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje. Han har skrevet flere artikler for Reader's Digest og andre publikasjoner om nasjonale og internasjonale temaer.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dale Van Atta: With Honor: Melvin Laird in War, Peace, and Politics. Univ of Wisconsin Pr; Second Edition. (29. februar 2008), ISBN 0299226808.
== Eksterne lenker ==
(en) Melvin Laird – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Melvin R. Laird hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Melvin R. Laird hos American National Biography
(en) Defenselink.mil – Melvin R. Laird – Biografien hos Departement of Defense.
(en) Millercenter.org – Melvin R. Laird – Biografien til Laird hos Miller Center of Public Affairs. | Melvin Robert Laird (født 1. september 1922 i Omaha i Nebraska i USA, død 16. | 193,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Cooke | 2023-02-04 | George Cooke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra St. Louis'] | George Edwin Cooke (født 17. februar 1883 i St. Louis i Missouri, død 3. juni 1969 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Cooke vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Cooke var forsvarsspiller og spilte alle fire kampene, hans yngre bror Thomas var også med på laget, men ble skadet i den første kampen mot Galt Football Club.
| George Edwin Cooke (født 17. februar 1883 i St. Louis i Missouri, død 3. juni 1969 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Cooke vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Cooke var forsvarsspiller og spilte alle fire kampene, hans yngre bror Thomas var også med på laget, men ble skadet i den første kampen mot Galt Football Club.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i fotball, (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) George Cooke – Olympics.com
(en) George Cooke – Olympic.org
(en) George Cooke – Olympedia
(en) George Cooke – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) George Cooke – databaseOlympics.com (arkivert) | George Edwin Cooke (født 17. februar 1883 i St. | 193,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sophie_%26_Virginie | 2023-02-04 | Sophie & Virginie | ['Kategori:Animerte eventyrserier', 'Kategori:Animeserier', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Franske animerte TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på TF1'] | Sophie & Virginie er en fransk animert eventyrserie for barn som gikk TF1 fra 1990 til 1992. Serien var utviklet av Jean Chalopin.
I Norge har den vært tilgjengelig på barnakanalen Jetix (tidligere kalt Fox Kids).
| Sophie & Virginie er en fransk animert eventyrserie for barn som gikk TF1 fra 1990 til 1992. Serien var utviklet av Jean Chalopin.
I Norge har den vært tilgjengelig på barnakanalen Jetix (tidligere kalt Fox Kids).
== Handling ==
=== Første sesong ===
Serien handler om søstrene Sophie og Virginie Mecier. I første sesong mister de foreldrene sine, to berømte etnografer, i en flystyrt i den afrikanske jungelen. Sophie og Virginie må derfor flytte til madame Lassarts barnehjem. Her får de ikke lov til å treffe hverandre, men jentene møtes likevel i det skjulte. Mens Sophie lykkes i å få venner på barnehjemmet, deriblant gutten Paul, plages Virginie av de to medelevene Nathalie og Nicole. Kun romvenninnen Mireille står på hennes side. Sophie og Virginie får etter hvert tegn som tyder på at foreldrene er i live. Flere personer engasjerer seg i deres sak, slik som journalisten Catherine Dupuis, forskeren Frederique Rochambeau, legen dr. Franck og gymlæreren Julien. Dr. Franck får et fortrolig forhold til jentene, men mot slutten av sesongen viser det seg at han leder en kriminell organisasjon som ønsker å ta livet av Sophies og Virginies foreldre. Her er også Julien involvert. Sesongen avsluttes med at familien Mercier gjenforenes.
=== Andre sesong ===
Som den beste studenten ved universitetet vinner Virginie en forskningsreise til Afrika. Hun legger ut på turen samme med Catherine, Frederique, Sophie og Paul. Etter å ha ankommet Tanzania engasjerer Virginie fremmedføreren Malumba, en person som Frederique straks finner mistenkelig. Snart viser det seg at uhellene som ekspedisjonen utsettes for, slik som sykdommer og maurangrep, ikke bare er uflaks. Som i første sesong er det dr. Franck og hans organisasjon som står bak, hvor Malumba og medisinkvinnen Anola også er med. Målet til organisasjonen er å fange Sophie og Virginie for på den måten å lokke til seg deres foreldre. Organisasjonen lykkes i å fange jentene og deres foreldre, men med hjelp fra blant annet krigeren Kotori klarer til sist ekspedisjonen å overvinne organisasjonen, da Malumba bli drept og dr. Franck fanges.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sophie & Virginie på Internet Movie Database | Sophie & Virginie er en fransk animert eventyrserie for barn som gikk TF1 fra 1990 til 1992. Serien var utviklet av Jean Chalopin. | 193,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bromoform | 2023-02-04 | Bromoform | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Halogenerte hydrokarboner', 'Kategori:Løsningsmidler'] | Bromoform (CHBr3) er en blekgul væske med en søt lukt tilsvarende kloroform, halometan eller haloform. Refraksjonsindeks ier 1.595 (20 °C, D). Små mengder dannes naturlig av planter i havet. Det er litt løselig i vann og fordamper lett. Bromoform forurensning oppstår hovedsakelig fra klor til rensing av vann til drikkevann.
Bromoform er et trihalometan som er nært beslektet med fluoroform, kloroform og iodoform. Det er løselig i 800 deler vann og er blandbar med alkohol, benzen, kloroform, eter, petroleumeter, aceton, og oljer. LD50 er 7.2 mmol/kg i mus, eller 1.8 g/kg.
Det kan fremstilles enten ved haloformreaksjonen med aceton og natriumhypobromitt, ved elektrolyse av kaliumbromid i etanol, eller ved å behandle koloform med aluminumbromid.
Bare små mengder bromoform produseres i dag industrielt i USA. Tidligere ble det brukt som løsningsmiddel, sedativ og flammehemmer. | Bromoform (CHBr3) er en blekgul væske med en søt lukt tilsvarende kloroform, halometan eller haloform. Refraksjonsindeks ier 1.595 (20 °C, D). Små mengder dannes naturlig av planter i havet. Det er litt løselig i vann og fordamper lett. Bromoform forurensning oppstår hovedsakelig fra klor til rensing av vann til drikkevann.
Bromoform er et trihalometan som er nært beslektet med fluoroform, kloroform og iodoform. Det er løselig i 800 deler vann og er blandbar med alkohol, benzen, kloroform, eter, petroleumeter, aceton, og oljer. LD50 er 7.2 mmol/kg i mus, eller 1.8 g/kg.
Det kan fremstilles enten ved haloformreaksjonen med aceton og natriumhypobromitt, ved elektrolyse av kaliumbromid i etanol, eller ved å behandle koloform med aluminumbromid.
Bare små mengder bromoform produseres i dag industrielt i USA. Tidligere ble det brukt som løsningsmiddel, sedativ og flammehemmer. | Bromoform (CHBr3) er en blekgul væske med en søt lukt tilsvarende kloroform, halometan eller haloform. Refraksjonsindeks ier 1. | 193,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Septimius_Severus-tondoen | 2023-02-04 | Septimius Severus-tondoen | ['Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Romersk kunst', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Septimius Severus-tondoen, fra rundt år 200 e.Kr., er et av de få bevarte eksemplene på flatemaleri fra klassisk antikk. Det er et temperamaleri på en tondo (sirkelformet treplate) med en diameter på 30,5 cm. I dag er den utstilt Antikksamlingen i Berlin (katalognummer 31329).
Bildet skildrer den romerske keiser Septimius Severus (146 - 211) med hans familie: på hans venstre side hans hustru Julia Domna, foran deres sønner Geta og Caracalla. Alle bærer luksuriøse seremonielle klesdrakter; Septimus Severus og hans sønner bærer også septre og har på seg gullkranser dekorert med kostbare smykker. Getas ansikt har blitt fjernet, sannsynligvis etter at han ble myrdet av hans bror Caracalla og den påfølgende damnatio memoriæ (latin «fjerning av minne»).
Bildet er sannsynligvis et eksempel på keiserportretter som ble masseprodusert for å bli stilt ut i kontorer og offentlige bygninger over hele riket - som en del av den romerske legale prosedyre måtte en del dokumenter bli signert foran et bilde av keiseren, noe som ga dem samme status som om de ble signert ved hans tilstedeværelse. Med hver endring i keiserfølgen måtte disse bli fjernet eller erstattet slik at det er få bevarte eksempler på denne typen maleri. Septimius Severus-tondoen synes å være av egyptisk opprinnelse.
| Septimius Severus-tondoen, fra rundt år 200 e.Kr., er et av de få bevarte eksemplene på flatemaleri fra klassisk antikk. Det er et temperamaleri på en tondo (sirkelformet treplate) med en diameter på 30,5 cm. I dag er den utstilt Antikksamlingen i Berlin (katalognummer 31329).
Bildet skildrer den romerske keiser Septimius Severus (146 - 211) med hans familie: på hans venstre side hans hustru Julia Domna, foran deres sønner Geta og Caracalla. Alle bærer luksuriøse seremonielle klesdrakter; Septimus Severus og hans sønner bærer også septre og har på seg gullkranser dekorert med kostbare smykker. Getas ansikt har blitt fjernet, sannsynligvis etter at han ble myrdet av hans bror Caracalla og den påfølgende damnatio memoriæ (latin «fjerning av minne»).
Bildet er sannsynligvis et eksempel på keiserportretter som ble masseprodusert for å bli stilt ut i kontorer og offentlige bygninger over hele riket - som en del av den romerske legale prosedyre måtte en del dokumenter bli signert foran et bilde av keiseren, noe som ga dem samme status som om de ble signert ved hans tilstedeværelse. Med hver endring i keiserfølgen måtte disse bli fjernet eller erstattet slik at det er få bevarte eksempler på denne typen maleri. Septimius Severus-tondoen synes å være av egyptisk opprinnelse.
== Litteratur ==
Wolf-Dieter Heilmeyer (1988): Die ausgestellten Werke. Berlin: Staatliche Museen Preußischer Kulturbesitz, 373. Antikenmuseum Berlin. (tysk)
== Referanser == | Septimius Severus-tondoen, fra rundt år 200 e.Kr. | 193,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/WEP | 2023-02-04 | WEP | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datasikkerhet', 'Kategori:Trådløst datanett'] | WEP, Wired Equivalent Privacy er et system for kryptering av trådløse nettverk som ble standardisert i 1999. WEP er en del av standarden som går under IEEE 802.11 og kalles trådløse nettverk. Ettersom trådløse nettverk sender sin informasjon gjennom radiobølger er det nødvendig med kryptering for å unngå at uvedkommende kan fange opp og lese dine data. Etter en tid ble det oppdaget at RC4 algoritmen som WEP benytter seg av kunne knekkes ved å samle opp mye data fra et WEP-kryptert nett. Allerede i 2005 viste FBI at WEP kunne knekkes på under 3 minutter ved hjelp av fritt tilgjengelig programvare. Om en ønsker en høyere kryptering anbefales WPA eller den forbedrede versjonen WPA2. | WEP, Wired Equivalent Privacy er et system for kryptering av trådløse nettverk som ble standardisert i 1999. WEP er en del av standarden som går under IEEE 802.11 og kalles trådløse nettverk. Ettersom trådløse nettverk sender sin informasjon gjennom radiobølger er det nødvendig med kryptering for å unngå at uvedkommende kan fange opp og lese dine data. Etter en tid ble det oppdaget at RC4 algoritmen som WEP benytter seg av kunne knekkes ved å samle opp mye data fra et WEP-kryptert nett. Allerede i 2005 viste FBI at WEP kunne knekkes på under 3 minutter ved hjelp av fritt tilgjengelig programvare. Om en ønsker en høyere kryptering anbefales WPA eller den forbedrede versjonen WPA2. | WEP, Wired Equivalent Privacy er et system for kryptering av trådløse nettverk som ble standardisert i 1999. WEP er en del av standarden som går under IEEE 802. | 193,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Cooke | 2023-02-04 | Thomas Cooke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 15. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra St. Louis'] | Thomas Joseph Cooke (født 22. august 1885 i St. Louis i Missouri, død 15. juli 1964 i New Rochelle i New York) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Cooke vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Cooke ble skadet i den første kampen, han brakk benet, mot Galt Football Club. Hans eldre bror George var også med på laget.
| Thomas Joseph Cooke (født 22. august 1885 i St. Louis i Missouri, død 15. juli 1964 i New Rochelle i New York) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Cooke vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Cooke ble skadet i den første kampen, han brakk benet, mot Galt Football Club. Hans eldre bror George var også med på laget.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i fotball, USA
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Cooke – Olympedia
(en) Thomas Cooke – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thomas Cooke – databaseOlympics.com (arkivert) | Thomas Joseph Cooke (født 22. august 1885 i St. | 193,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rihanna | 2023-02-04 | Rihanna | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-05', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Barbadere', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikere tilknyttet Def Jam Recordings', 'Kategori:Sangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | For kvinnenavnet, se Rihanna (kvinnenavn).Robyn Rihanna Fenty, best kjent under artistnavnet Rihanna, (født 20. februar 1988 i Saint Michael på Barbados) er en barbadisk vokalist, skuespiller og motedesigner.
Karrieren hennes begynte da hun møtte plateprodusent Evan Rogers gjennom felles venner i slutten av 2003 og spilte inn noen demoer med Rogers veiledning. Demoen hennes ble sendt til flere plateselskaper, og senere signerte hun en kontrakt med Def Jam Recordings etter audition for presidenten av plateselskapet, rapperen Jay-Z. Debutalbumet hennes, Music of the Sun (2005) og oppfølgeren A Girl Like Me (2006) har begge ligget på topp ti på Billboard 200-listen. Albumene ga Pon de Replay Billboard Hot 100 topp-to-hitsingelen og hennes første Hot 100 nummer én SOS.
Det tredje studioalbumet hennes, Good Girl Gone Bad (2007), og dens liste- toppende singel Umbrella, var hennes store gjennombrudd i karrieren. Albumet og dens Reloaded versjon (2008) produserte hitsinglene Don’t Stop the Music, Take a Bow, og Disturbia. Albumet ble nominert til ni Grammy Awards, og vant Best Rap / Sung Collaboration for Umbrella. Etter den svært omtalte krangelen med daværende kjæreste Chris Brown, ga hun ut sitt fjerde studioalbum, Rated R, i november 2009. Det ble etterfulgt av tre flere album: Loud (2010), Talk That Talk (2011), og hennes første Billboard 200 nummer en album Unapologetic (2012). Samme år opptrådte hun i sin første kinofilm, Battleship.
Mange av sangene hennes rangerer blant verdens mestselgende singler gjennom tidene, slik som «Umbrella», «Take a Bow», «Disturbia», «Only Girl (In the World)», «S&M», «We Found Love »,«Diamonds» og «Stay». I tillegg til sitt soloarbeid, har Rihanna samarbeidet med en rekke andre artister, blant annet var hun med på de verdensomspennende hitsene «Live Your Life» (med T.I.), «Run This Town» (med Jay-Z og Kanye West), «Love Way You Lie» og «The Monster» (begge med Eminem).
Rihanna er kjent for å stadig fornye stilen og imaget sitt, spesielt siden det tredje albumet hennes Good Girl Gone Bad. Arbeidet hennes har gitt henne en rekke priser og utmerkelser, inkludert syv Grammy Awards, åtte American Music Awards, 22 Billboard Music Awards, og to BRIT Awards. Hun har solgt over 30 millioner album og 120 millioner singler på verdensbasis, noe som gjør henne til en av de mestselgende artister gjennom tidene. Hun har oppnådd tretten nummer én- singler på Billboard Hot 100 lista, og ble den yngste og raskeste soloartist å oppnå den bragden. Billboard kalte henne Digital Songs Artist av 2000-årene og den beste Hot 100 artist av 2010 tiåret. I 2012 rangerte Forbes henne som den fjerde mektigste kjendisen av året, med inntjening på 53 millioner dollar mellom mai 2011 og mai 2012. samme år, kåret TIME Rihanna en av de hundre mest innflytelsesrike personene i verden. På American Music Awards i 2013, mottok hun den første Icon Award som noensinne er delt ut. 2. juni 2014, ble Rihanna presentert Fashion Icon Lifetime Achievement Award fra Council of Fashion Designers of America (CFDA).
| For kvinnenavnet, se Rihanna (kvinnenavn).Robyn Rihanna Fenty, best kjent under artistnavnet Rihanna, (født 20. februar 1988 i Saint Michael på Barbados) er en barbadisk vokalist, skuespiller og motedesigner.
Karrieren hennes begynte da hun møtte plateprodusent Evan Rogers gjennom felles venner i slutten av 2003 og spilte inn noen demoer med Rogers veiledning. Demoen hennes ble sendt til flere plateselskaper, og senere signerte hun en kontrakt med Def Jam Recordings etter audition for presidenten av plateselskapet, rapperen Jay-Z. Debutalbumet hennes, Music of the Sun (2005) og oppfølgeren A Girl Like Me (2006) har begge ligget på topp ti på Billboard 200-listen. Albumene ga Pon de Replay Billboard Hot 100 topp-to-hitsingelen og hennes første Hot 100 nummer én SOS.
Det tredje studioalbumet hennes, Good Girl Gone Bad (2007), og dens liste- toppende singel Umbrella, var hennes store gjennombrudd i karrieren. Albumet og dens Reloaded versjon (2008) produserte hitsinglene Don’t Stop the Music, Take a Bow, og Disturbia. Albumet ble nominert til ni Grammy Awards, og vant Best Rap / Sung Collaboration for Umbrella. Etter den svært omtalte krangelen med daværende kjæreste Chris Brown, ga hun ut sitt fjerde studioalbum, Rated R, i november 2009. Det ble etterfulgt av tre flere album: Loud (2010), Talk That Talk (2011), og hennes første Billboard 200 nummer en album Unapologetic (2012). Samme år opptrådte hun i sin første kinofilm, Battleship.
Mange av sangene hennes rangerer blant verdens mestselgende singler gjennom tidene, slik som «Umbrella», «Take a Bow», «Disturbia», «Only Girl (In the World)», «S&M», «We Found Love »,«Diamonds» og «Stay». I tillegg til sitt soloarbeid, har Rihanna samarbeidet med en rekke andre artister, blant annet var hun med på de verdensomspennende hitsene «Live Your Life» (med T.I.), «Run This Town» (med Jay-Z og Kanye West), «Love Way You Lie» og «The Monster» (begge med Eminem).
Rihanna er kjent for å stadig fornye stilen og imaget sitt, spesielt siden det tredje albumet hennes Good Girl Gone Bad. Arbeidet hennes har gitt henne en rekke priser og utmerkelser, inkludert syv Grammy Awards, åtte American Music Awards, 22 Billboard Music Awards, og to BRIT Awards. Hun har solgt over 30 millioner album og 120 millioner singler på verdensbasis, noe som gjør henne til en av de mestselgende artister gjennom tidene. Hun har oppnådd tretten nummer én- singler på Billboard Hot 100 lista, og ble den yngste og raskeste soloartist å oppnå den bragden. Billboard kalte henne Digital Songs Artist av 2000-årene og den beste Hot 100 artist av 2010 tiåret. I 2012 rangerte Forbes henne som den fjerde mektigste kjendisen av året, med inntjening på 53 millioner dollar mellom mai 2011 og mai 2012. samme år, kåret TIME Rihanna en av de hundre mest innflytelsesrike personene i verden. På American Music Awards i 2013, mottok hun den første Icon Award som noensinne er delt ut. 2. juni 2014, ble Rihanna presentert Fashion Icon Lifetime Achievement Award fra Council of Fashion Designers of America (CFDA).
== Biografi ==
Robyn Rihanna Fenty ble født 20. februar 1988, i Saint Michael, Barbados. Moren hennes er Monica Braithwaite, en pensjonert guyansk regnskapsfører, og faren hennes er Ronald Fenty, en lager-supervisor av barbadisk og irsk avstamning. Rihanna har to brødre, Rorrey og Rajad Fenty, og to halvsøstre og en halvbror fra farens side, hver født til forskjellige mødre fra hans tidligere forhold. Hun vokste opp i en tre-roms bungalow i Bridgetown og solgte klær med faren sin i en salgsbod på gaten. Rihannas barndom ble dypt påvirket av farens avhengighet til crack, alkohol og marihuana, og foreldrenes turbulente ekteskap tok slutt da hun var 14 år. Rihanna vokste opp med å lytte til reggaemusikk og begynte å synge på rundt en alder av syv. Hun gikk på Charles F. Broome Memorial Primary School og Combermere High School, hvor hun dannet en musikalsk trio med to av klassekameratene sine. Rihanna var i militæret som ung, artisten og låtskriveren Shontelle var drillsersjanten hennes. Hun ville i utgangspunktet oppgradere fra videregående skole, men hun valgte å satse på en musikalsk karriere i stedet.
=== Forhold ===
Rihanna var i et forhold med sanger Chris Brown. De møttes først i 2006, og holdt forholdet deres hemmelig fram til 2008. De slo opp i februar 2009 etter at han utsatte henne for fysisk vold. I januar 2013 kunngjorde Brown at de hadde blitt sammen igjen. De slo opp i mai samme år. Hun var i et fra-og-til-forhold med Drake fra 2010 til 2016, som hun samarbeidet med på Billboard Hot 100 nummer-én-sangene «What's My Name» i 2010 og «Work» i 2016. Hun var i et forhold med den saudiarabiske forretningsmannen Hassan Jameel fra 2017 til januar 2020.
== Karriere ==
=== 2003-06 Tidlige utgivelser ===
Rihannas karriere begynte gjennom hennes tilknytning til amerikanske plateprodusenter Carl Stürken og Evan Rogers, hun møtte Rogers gjennom felles venner i Barbados i desember 2003. Hun fanget oppmerksomheten til Rogers, som ba Rihanna å komme til hans hotellrom, hvor hun opptrådte covere av sangene «Emotion» og «Hero». Dette imponerte Rogers, som deretter tok Rihanna og moren hennes til New York City for å spille inn noen demoer. Rihanna ble signert til Rogers ' og Stürken produksjonsselskap, Syndicated Rhythm Productions, som tildelte henne en advokat og manager. I slutten av 2004, ble demoen hennes sendt til plateselskapene rundt om i verden, hvor det fanget oppmerksomheten til Jay Brown, en A & R direktør i Def Jam Recordings, og spilte det for president og administrerende direktør i Def Jam, Jay-Z i februar 2005. Rihanna fløy til New York City for å prøvespille for Jay-Z og L.A. Reid, utfører Whitney Houstons versjon av «For the Love of You» og de opprinnelige sangene «Pon de Replay«og»The Last Time». Den samme dagen, signerte Rihanna en seks - album platekontrakt med Def Jam Recordings, og hun senere flyttet til New York City for å leve med Rogers og hans kone.
Rihanna tilbrakte de neste tre månedene til å samarbeide med rapperen Memphis Bleek på sitt fjerde studioalbum 534 og spille inn debutalbumet hennes. Albumet hennes inneholdt produksjon fra Rogers, Stürken, Stargate og Poke & Tone. Debutsingelen hennes, «Pon de Replay», ble utgitt i august 2005. Den gjorde det bra på musikk lister verden over, med en topp fem i femten land, blant annet ble den nummer to på den amerikanske Billboard Hot 100 lista og UK Singles Chart. Debutalbumet hennes, Music of the Sun, ble utgitt senere samme måned. Det nådde nummer ti på den amerikanske Billboard 200, og fikk en gullsertifisering fra Recording Industry Association of America (RIAA), som betyr at albumet har solgt over 500.000 enheter i USA. Albumet solgte over to millioner eksemplarer på verdensbasis. Det fikk blandet kritikk, Rolling Stone ga det to og en halv av fem stjerner. Den andre singel «If It's Lovin' That You Want», var ikke så vellykket «Pon de Replay», men nådde topp ti i Australia , Irland og New Zealand. I tillegg til musikk gjorde Rihanna sin filmdebut i en cameo rolle i filmen Bring It On: All or Nothing, som ble utgitt i august 2006.
En måned etter utgivelsen av debutalbumet, begynte Rihanna å arbeide på hennes andre studioalbum. Rogers, Stürken, Stargate, JR Rotem og artisten og låtskriveren Ne-Yo jobbet med produksjon og skriving for albumet. A Girl Like Me ble utgitt i april 2006. Albumet ble en kommersiell suksess, det havnet topp ti i tretten land. Albumet ble nummer én i Canada og nummer fem i Storbritannia og USA, hvor det solgte 115.000 eksemplarer den første uken. Den første singelen,«SOS», var en internasjonal suksess, den havnet topp fem i elleve land, inkludert Canada, Tyskland, New Zealand, og Storbritannia. Sangen nådde nummer én på den amerikanske Billboard Hot 100 og i Australia, dette er hennes første sang til å gå nummer én. «Unfaithful», albumets andre singel, nådde topp ti i atten land, deriblant nummer én i Canada og Sveits. «We Ride» og «Break It Off», sistnevnte med Sean Paul, ble også utgitt som singler. Etter utgivelsen av albumet, la Rihanna ut på sin første turne, Rihanna: Live in Concert Tour, hun var også sammen med Jay-Z og Ne-Yo på Rock Tha Block Tour. I tillegg ble hun med The Pussycat Dolls på deres PCD World Tour.
=== 2007-09 Good Girl Gone Bad og Rated R ===
For sitt tredje studioalbum, Good Girl Gone Bad, tok Rihanna en ny musikalsk retning gjennom uptempo dance-låter produsert av Timbaland, will.i.am og Sean Garrett. Albumet ble utgitt i mai 2007, og havnet som nummer to i Australia og USA, og toppet listene i flere land, blant annet Brasil, Canada, Irland, Japan, Russland og Storbritannia. Albumet fikk de mest positive vurderinger av hennes tre første album. Den første singelen, «Umbrella», toppet listene i tretten land, og forble nummer én i Storbritannia for ti uker på rad. Dette er den lengste nummer en singelen siden Wet Wet Wets singel «Love Is All Around» som lå femten uker på toppen i 1994. Det var Rihannas første singel til å bli kåret til en av de mest solgte singler på verdensbasis, med salg på over 6,6 millioner eksemplarer. Sangene «Shut Up And Drive», «Hate That I Love You» med Ne-Yo, og «Don't Stop the Music» ble også utgitt som singler. For å promotere albumet, begynte hun Good Girl Gone Bad Tour i september 2007, med 80 show over hele USA, Canada og Europa. Rihanna ble nominert til flere 2008 Grammy Awards, og vant Best Rap / Sung Collaboration for «Umbrella» sammen med Jay-Z.
I 2008 opptrådte Rihanna på Glow in the Dark Tour sammen med Kanye West, Lupe Fiasco, og N.E.R.D. Hennes tredje studioalbums gjenutgivelse ble kalt Good Girl Gone Bad: Reloaded,og ble utgitt i juni 2008 med tre nye sanger: «Disturbia», «Take a Bow», og Maroon 5 duetten «If I Never See You Face Again». Alle tre ble utgitt som singler og nådde topplaseringer verden rundt. I august 2008 ga Rihanna og en rekke andre kvinnelige sangere, inkludert Beyoncé, Mary J. Blige, og Mariah Carey, ut en veldedighetssingel «Just Stand Up!» , sangen var til anti-kreft-kampanjen Stand Up to Cancer. Live Your Life, en duett mellom T.I. og Rihanna, ble utgitt i november, toppet listene i tretten land over hele verden og toppet Billboard Hot 100. Et remix album, Good Girl Gone Bad: The Remixes, ble utgitt i januar 2009. Good Girl Gone Bad har solgt over 2,8 millioner enheter i USA alene, albumet fikk da to-ganger-platina-sertifisering fra RIAA. Det er Rihannas mest solgte album i landet til i dag. Albumet har solgt over syv millioner eksemplarer på verdensbasis. Ved slutten av 2008, forble Rihanna på listene med sin åttende singel, «Rehab», og ble kåret til «Diva of the Year» av Entertainment Weekly.
I begynnelsen av 2009 begynte Rihanna å jobbe med sitt fjerde studioalbum, Rated R. Samtidig samarbeidet hun med Jay-Z og Kanye West på «Run This Town», den andre singelen fra Jay-Zs ellevte studioalbum The Blueprint 3. Sangen nådde nummer to på Billboard Hot 100, og nådde topp ti i ti andre land. Rated R ble lansert i november 2009. Rolling Stone sa om Rihanna: «Hun har forvandlet musikken sin og har laget et av de beste popalbumene av året» Albumets første singel, «Russian Roulette», ble en kommersiell suksess, og nådde nummer én i Norge og Sveits og nådde topp ti i seksten andre land. Dette ble etterfulgt av utgivelsen av «Hard» med Young Jeezy og «Rude Boy». Sistnevnte var den største singelen med best suksess fra albumet, den toppet amerikanske Billboard Hot 100 i seks uker, og nådde topp ti plasseringer i tjueto andre land. To andre singler ble sluppet fra albumet: «Rockstar 101» med Slash og «Te Amo». Rated R: Remixed ble utgitt i løpet av våren 2010 og inneholdt ti spor remixed by Chew Fu. For å promotere albumet, la Rihanna ut på sin andre turné verden rundt, Last Girl On Earth Tour. På den 52. Grammy Awards vant «Run This Town» Best Rap Song and Best Rap / Sung Collaboration.
=== 2010-11 Loud og Talk That Talk ===
Sommeren 2010 samarbeidet Rihanna med rapperen Eminem på «Love the Way You Lie», som ble en suksess verden over, og nådde nummer én i over tjue land. Sangen ble Rihannas syvende nummer én i hennes karriere. Dette gjør henne til den kvinnelige artist med femte-mest nummer én-låter i Billboard Hot 100s historie. Den nådde nummer to i Storbritannia, og ble den mestselgende sangen i 2010 i Storbritannia, og den første av Rihannas singler til å selge over én million eksemplarer i landet. Hun har også vært med på «All of the Lights», en singel fra Kanye Wests album, My Beautiful Dark Twisted Fantasy, sammen med John Legend, The-Dream, Elly Jackson, Alicia Keys, Fergie, Kid Cudi, og Elton John. I oktober 2010, byttet Rihanna managers, for å bli med Jay-Zs Roc Nation Management.
Loud, ble Rihannas femte studioalbum, utgitt 12. november. Den første singelen, «Only Girl (In the World)», nådde nummer én i femten land, deriblant Australia, Canada, Storbritannia, og United States. Albumets andre singel, «What’s My Name?», med Drake, nådde også nummer én i USA og Storbritannia, noe som gjør Rihanna den første kvinnelige soloartist til å ha fem nummer én- singler på UK Singles Chart i sammenhengende år. Sangen nådde nummer én på Billboard Hot 100 før «Only Girl (In the World)», dette er første gang i hitliste historie at albumets første singel når nummer en etter den andre. Den tredje singelen, «S&M », nådde nummer én på Hot 100 etter utgivelsen av sin offisielle remix med Britney Spears, dette blir hennes tiende nummer én, da har hun fjerde mest nummer enere sammen med Janet Jackson blant kvinnelige artister. Med bare fire år, elleve måneder og to uker mellom hennes første og tiende nummer én på lista, Rihanna satte en rekord som soloartist med raskest til å få ti listetopper i USA. «Man Down» og «California King Bed» ble utgitt som singler i mai 2011 med moderat suksess. «Cheers (Drink to That)», som sampler Avril Lavignes 2002 singel «I’m with You», ble utgitt som den sjette og siste singelen fra albumet, og nådde topp tjue i Storbritannia og topp ti i USA. I februar 2011, vant «Only Girl (In the World)» prisen «Best Dance Recording» under 53. Grammy Awards. For å promotere albumet la Rihanna ut på sin Loud Tour i juni 2011, som ble utsolgt ti netter på The O2 Arena i London, mest utsolgte show for en kvinnelig artist i lokalet i historien. Det ble den syvende mest betalte touren på verdensbasis i 2011. De siste tre showene i London ble filmet for Rihannas andre live video album, med tittelen Loud Tour Live at the O2, som ble utgitt 18. desember 2012. I oktober 2011 ga Nicki Minaj ut samarbeidet «Fly», med Rihanna.
Rihannas sjette album, Talk That Talk, ble utgitt i november 2011. Albumet debuterte på nummer tre på Billboard 200 med salg på 198 000 eksemplarer den første uken og nummer én i Storbritannia, med 163 000 solgte eksemplarer. Den første singelen, «We Found Love» med Calvin Harris, toppet listene i tjuesyv land over hele verden, med en topp i topp ti i tretti land og slo rekorder over hele verden. Den toppet Billboard Hot 100 i ti sammenhengende uker. Dette ble Rihanna mest langvarige nummer én og den mest langvarige nummer én av 2011. Sangen ble senere kåret til den 24. største sangen gjennom tidene på Billboard Hot 100. «You Da One» og sangen "Talk That Talk«med Jay-Z ble utgitt som den andre og tredje single fra albumet til moderat suksess, «You Da One» nådde topp tjue i Storbritannia og USA. Where Have You Been, ble den femte singelen, og toppet hit lister over hele verden, den nådde nummer fem i USA og seks i Storbritannia. Cockiness (Love It)» ble utgitt som albumets sjette og siste singel i en remixet versjon med rapperen ASAP Rocky.
=== 2012–2013 Filmer og Unapologetic ===
I begynnelsen av 2012 ble to samarbeidsprosjekter med Rihanna utgitt: Coldplay med «Princess of China» fra albumet Mylo Xyloto og Drakes « Take Care» fra sitt album med samme navn. I februar 2012 vant Rihanna hennes tredje Grammy Award for Best Rap / Sung Collaboration på Grammy Awards 2012, og ble kåret til beste internasjonale kvinnelige soloartist på 2012 BRIT Awards for andre år på rad. Mars 2012 ble det gitt ut to samarbeid mellom Rihanna og Chris Brown: remixer av hennes sang « Birthday Cake » og hans « Turn Up the Music”. Sangene fikk hovedsakelig negative reaksjoner på grunn av parets historie av vold tilbake i 2009. I september 2012, vant «We Found Love» MTV Video Music Award for Video of the Year, noe som gjør Rihanna den første kvinnen til å motta denne prisen mer enn en gang. Rihanna spilte Petty Officer (GM2) Cora Raikes i sin første kinofilm Battleship, som ble utgitt 18. mai 2012. Det fikk blandede til negative vurderinger, The New York Times sa hun var «helt ok i ganske generisk rolle». Hun mottok en Golden Raspberry Award for verste kvinnelige birolle, men vant en Teen Choice Award som «Choice Movie: Breakout Female». Hun dukket opp i Katy Perry: Part of Me, en 3D-dokumentarisk konsertfilm om Perry. Den 19. august 2012 dukket Rihanna opp i den første episoden av den andre sesongen av Oprah Winfreys amerikanske tv-show Oprah’s Next Chapter. Episoden hadde nest flest seere i historien til Oprah Winfrey Network.
Rihannas syvende studioalbum, Unapologetic, ble utgitt i november 2012. Albumet debuterte som nummer én i USA på Billboard 200 med et salg på 238 000. Dette var Rihannas første nummer én album i landet. I tillegg var det den mestselgende første uken av hennes karriere, som slår hennes femte studioalbum Loud (2010). Albumet ble Rihannas tredje nummer én album på rad i Storbritannia, fjerde i Norge og femte i Sveits. Den første singelen fra albumet, «Diamonds», nådde nummer én i mer enn tjue land over hele verden, blant annet på den amerikanske Billboard Hot 100. Dette ble hennes tolvte nummer én på hitlista. Albumets andre singel, «Stay», med Mikky Ekko, nådde topp fem i over tjue land, blant annet nummer tre på Billboard Hot 100. «Pour It Up» ble utgitt som den andre amerikanske singel og tredje generelle, nådde nummer 19 på Hot 100. En offisiell remix med de merikanske rapperne Young Jeezy, Rick Ross, Juicy J, og T.I. ble senere gitt ut. «Right Now» med David Guetta ble den fjerde singelen fra albumet, og nådde nummer femti på Hot 100. Som promotering før albumet ble utgitt la Rihanna ut på 777 Tour, en miniturné på syv konserter i syv land på syv dager. En dokumentar DVD om turneen ble senere utgitt.
I februar 2013 vant Rihanna sin sjette Grammy Award i kategorien Best Short Form Music Video for «We Found Love» (2011). Samme måned kunngjorde Official Charts Company at Rihanna hadde solgt 3 868 000 sanger og album det siste året i Storbritannia alene, og fikk flest 2013 BRIT Awards artistnominasjoner. Rihannas femte turné, The Diamonds World Tour, begynte mars 2013 i støtte til Unapologetic. Rihanna dukket opp i Seth Rogen og Evan Goldbergs komediefilm This is the End, utgitt i juni 2013. I oktober 2013 ga Eminem og Rihanna ut singelen, «The Monster», den fjerde singelen fra hans åttende studioalbum The Marshall Mathers LP 2 (2013). Sangen toppet UK Singles Chart. Rihanna. Elvis Presley og The Beatles er de enste artistene som har scoret nummer én hvert år over sju år på rad på UK Singles Chart historie. Sangen nådde også nummer én på Billboard Hot 100, som markerte Rihannas trettende listetopp. I tillegg ble Rihanna den soloartist som rasket hadde oppnådd 13 førsteplasser.
=== 2014-17 Anti og samarbeide med andre artister ===
I januar 2014 ble det kjent at Rihanna hadde startet å planlegge sitt åttende studioalbum. Hun arbeidet med produsenter som DJ Mustard, David Guetta og Nicky Romero. Den 25. februar 2014 kunngjorde den administrerende direktøren i Dreamworks Animation, Jeffrey Katzenberg, at Rihanna ville gi ut et konseptalbum basert på den kommende 3D-animerte filmen Home, som hun også opptrer i sammen med Steve Martin og Jennifer Lopez. I mai 2014 forlot Rihanna Def Jam Recordings og signerte hos Roc Nation, som hadde forvaltet karrieren hennes siden oktober 2010.
7. oktober 2015 kunngjorde Rihanna tittelen og omslaget til sitt åttende studioalbum, Anti. Den 25. januar 2016 meldte sangeren at hun endelig var ferdig med albumet, og to dager senere ble singelen Work utgitt, innspilt i samarbeid med den kanadiske rapperen Drake. Sangen nådde førsteplassen på Billboard Hot 100. Hentet fra albumet er også tre andre singler: Kiss It Better, Needed Me og Love On The Brain. De to sistnevnte nådde topp ti på den amerikanske hitlisten.
27. juni 2016 utga hun singelen Sledgehammer, en ballade med Sia laget til en trailer for Star Trek Beyond. I 2017 var hun med på fire sanger fra andre artister, Selfish med rapperen Future, den internasjonale hiten Wild Thoughts med DJ Khaled og Bryson Tiller, den Grammy-vinnende Loyalty med Kendrick Lamar og N.E.R.D. sin comeback-singel Lemon. Hun sang også på Kanye Wests Grammy-nominerte Famous, Calvin Harris sin hit This Is What You Came For og MikeWillMadeIts Nothing Is Promised i 2016.
Rihanna var Spotifys mest streamede kvinnelige artist i både 2016 og 2017.
=== 2017-nåtid ===
I september 2017 startet Rihanna sitt eget sminkemerke kalt Fenty Beauty, solgt på Sephora i USA og på sminkemerkets nettside. I 2019 kom det til Boots-butikker i Storbritannia. Hun startet også et undertøymerke kalt Savage X Fenty den 11. mai 2018. I mai lanserte hun et klesmerke i samarbeid med Bernard Arnault og LVMH i Paris kalt FEИTY, som gjorde henne den første kvinnen og første fargede personen til å stifte et motehus i LMVH, og den første til å stifte et motehus i LMVH siden Christian Lacroix i 1987.
I 2018, var hun med i filmen Ocean's 8, sammen med skuespillerinner som Sandra Bullock, Cate Blanchett, Anne Hathaway, Sarah Paulson og Helena Bonham Carter. I 2019 var hun også en av hovedrollene i den 52-minutter-lange filmen Guava Island sammen med Childish Gambino.
Rihanna startet å jobbe med sitt niende album, som har fan-kallenavnet 'R9', kun måneder etter hun utga Anti. 2018 var det første året i Rihannas karriere hvor hun ikke utga musikk i det hele tatt, dette gjentok seg i 2019. I desember 2018 kunngjorde hun via en Instagram-kommentar at hennes niende album vil komme ut i 2019. I mai 2019 bekreftet hun at det er et reggae-album. I desember 2019 antydet hun at albumet var ferdig, men at hun i egne ord «nekter» å gi det ut.
== Innflytelse og musikkstil ==
Rihannas musikk er preget av karibiske musikksjangere som inkluderer reggae og dancehall. Videoen for Rude Boy var inspirert av hennes karibiske røtter. Rihanna har flere ganger opptrådt med coverlåter Bob Marley-låter. Marilyn Monroe og gammeldags klesstil var inspirasjoner for musikkvideoene til singlene Hate That I Love You og Rehab, i motsetning til Disturbia som har blitt inspirert av Michael Jacksons Thriller.
== Reklame- og sponsoravtaler ==
I oktober 2005 fikk Rihanna sin første sponsor, Secret Body Spray, som bidro til hennes første turné. I 2006 signert hun enda flere reklameavtaler, blant annet med Nike, som var med på å promotere en av hennes større singler SOS. For Clinique reklamerte hun for parfymen Happy Fragrance med sangen «Just Be Happy», som ble skrevet av Ne-Yo. Hun spilte også inn en sang kalt «Winning Woman» med Nicole Scherzinger fra Pussycat Dolls til en annen parfymereklame. I 2007 signerte hun en sponsoravtale med CoverGirl om å være talsperson for firmaet, og lage flere TV-reklamer.
I 2008 inngikk hun en kontrakt med Gucci for å reklamere for kleskolleksjonen Tattoo Heart Collection. Som følge av Umbrellas store suksess ble Rihanna tilbudt enda flere sponsoravtaler. Rihanna skrev under kontrakt med Totes, som markedsfører sko, varme klær, og selvsagt paraplyer. I 2011 la Rihanna ut på sin LOUD-turne for å promotere sitt femte studioalbum, LOUD. Turneen ble sponset av Nivea, som for øvrig også sponset musikkvideoen til California King Bed. Ifølge Forbes Magazine tjente Rihanna rundt 30 millioner dollar i perioden mai 2010 – mai 2011.
== Diskografi ==
=== Album ===
=== Singler ===
Notater:
a Utgitt kun i Japan.
b Utgitt kun i USA; dersom sangen har fått plassering i andre land også, er dette på grunn av stor nedlastning/avspilling.
c Utgitt kun i Storbritannia; dersom sangen har fått plassering i andre land også, er dette på grunn av stor nedlastning/avspilling.
d Utgitt kun i Australia; dersom sangen har fått plassering i andre land også, er dette på grunn av stor nedlastning/avspilling.
=== Singler i samarbeid med andre ===
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Rihanna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rihanna på Internet Movie Database
(sv) Rihanna i Svensk Filmdatabas
(da) Rihanna på Scope
(fr) Rihanna på Allociné
(en) Rihanna på AllMovie
(en) Rihanna hos Turner Classic Movies
(en) Rihanna hos Rotten Tomatoes
(en) Rihanna hos TV Guide
(en) Rihanna hos The Movie Database
(en) Rihanna hos Behind The Voice Actors
(en) Rihanna på Apple Music
(en) Rihanna på Boomplay
(en) Rihanna på Discogs
(en) Rihanna på Discogs
(en) Rihanna på MusicBrainz
(en) Rihanna på SoundCloud
(en) Rihanna på Spotify
(en) Rihanna på Songkick
(en) Rihanna på Last.fm
(en) Rihanna på Genius — sangtekster
Rihanna på Twitter
(en) Rihanna på Facebook
Rihanna på Instagram
(en) Rihanna på YouTube
(en) Rihanna på YouTube
Rihanna på Myspace
Rihanna på TikTok | Good Girl Gone Bad er det tredje albumet av sangeren Rihanna, gitt ut 4. juni 2007 i Europa og 5. | 193,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cormic_Cosgrove | 2023-02-04 | Cormic Cosgrove | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 6. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1869', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball'] | Cormic F. Cosgrove (født 15. februar 1869, død 6. juli 1930 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Cosgrove vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Cosgrove spilte alle fire kampene.
| Cormic F. Cosgrove (født 15. februar 1869, død 6. juli 1930 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Cosgrove vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Cosgrove spilte alle fire kampene.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i fotball, USA
== Eksterne lenker ==
(en) Cormic Cosgrove – Olympedia
(en) Cormic Cosgrove – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Cormic Cosgrove – databaseOlympics.com (arkivert) | Cormic F. Cosgrove (født 15. | 193,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jackson_(Michigan) | 2023-02-04 | Jackson (Michigan) | ['Kategori:42°N', 'Kategori:84°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byer i Jackson County i Michigan', 'Kategori:Byer i Michigan', 'Kategori:Sider med kart'] | Jackson er en by som ligger langs Interstate 94 i den sentrale syddelen av staten Michigan, omtrent 40 miles (60 km) vest for Ann Arbor. Det er hovedsetet for Jackson County. Ifølge folketellingen i 2000 var byens befolkning 36 316.
Jackson ble grunnlagt 1829. Byen er oppkalt etter demokratenes President Andrew Jackson.
Jackson er hjembyen til Tony Dungy, den første amerikaner av afrikansk opphav som ble hovedtrener i NFL som har vunnet Super Bowl. Dungy spilte quarterback ved University of Minnesota og deretter defensive back for Pittsburgh Steelers i NFL.
Byer og steder i nærheten inkluderer: Albion, Brooklyn, Cement City, Clark Lake, Concord, Grass Lake, Hanover, Horton, Lake Columbia, Liberty, Michigan Center, Munith, Napoleon, Parma, Pleasant Lake, Portage Lake, Pulaski, Rives Junction, Round Lake, Spring Arbor, Springport, Stockbridge, Tompkins Center, Vandercook Lake og Waterloo. | Jackson er en by som ligger langs Interstate 94 i den sentrale syddelen av staten Michigan, omtrent 40 miles (60 km) vest for Ann Arbor. Det er hovedsetet for Jackson County. Ifølge folketellingen i 2000 var byens befolkning 36 316.
Jackson ble grunnlagt 1829. Byen er oppkalt etter demokratenes President Andrew Jackson.
Jackson er hjembyen til Tony Dungy, den første amerikaner av afrikansk opphav som ble hovedtrener i NFL som har vunnet Super Bowl. Dungy spilte quarterback ved University of Minnesota og deretter defensive back for Pittsburgh Steelers i NFL.
Byer og steder i nærheten inkluderer: Albion, Brooklyn, Cement City, Clark Lake, Concord, Grass Lake, Hanover, Horton, Lake Columbia, Liberty, Michigan Center, Munith, Napoleon, Parma, Pleasant Lake, Portage Lake, Pulaski, Rives Junction, Round Lake, Spring Arbor, Springport, Stockbridge, Tompkins Center, Vandercook Lake og Waterloo. | | fylke = Jackson | 193,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asiatisk_Kompagni | 2023-02-04 | Asiatisk Kompagni | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:1730-årene i Danmark', 'Kategori:1840-årene i Danmark', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Christianshavn', 'Kategori:Dansk India', 'Kategori:Danske selskaper', 'Kategori:Etableringer i 1730', 'Kategori:Handelskompanier', 'Kategori:Selskaper etablert i 1730-årene', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1844'] | Det Kongelige Octroyerede Danske Asiatiske Kompagni, eller bare Asiatisk Kompagni, var det største handelskompani under den danske merkantilismen. Selskapet ble stiftet i 1730, med kongelig oktroa fra 1732 som erstatning for Det danske ostindiske kompani som hadde opphørt i 1729. Asiatisk Kompagni fikk 40 års monopol på dansk handel øst for Kapp det gode håp.Kompaniet fikk ansvar for handel med og forvaltning av den danske kolonien i Trankebar i dagens India, og med Trankebar som utgangspunkt ble det på 1750-tallet opprettet flere andre handelsposter i India, blant annet Frederiksnagore i Bengal. Langs Malabarkysten ble det etablert handelsposter i Calicut og Colachel. I 1777 overtok den dansk-norske stat områdene og andre aktiviteter. Handelen var da frigitt.
Asiatisk Kompagni fortsatte med handel i Kina og hadde etter 1772 enerett på den overfor Danmark-Norge. Selskapets virksomhet ble sterkt berørt av krigene med England 1801–1814 hvorpå Asiatisk Kompagni gradvis ble avviklet og endelig nedlagt i 1844.Asiatisk Kompagni hadde hovedkontor i Strandgade i Christianshavn i en kontorbygning tegnet av Philip de Lange og oppført 1738–1739. Senere ble det føyet til et pakkhus av Nicolai Eigtved. Begge bygningene eksisterer fremdeles og benyttes av Udenrigsministeriet.
Carsten Anker var direktør for Asiatisk Kompagni fra 1792 til 1811.
| Det Kongelige Octroyerede Danske Asiatiske Kompagni, eller bare Asiatisk Kompagni, var det største handelskompani under den danske merkantilismen. Selskapet ble stiftet i 1730, med kongelig oktroa fra 1732 som erstatning for Det danske ostindiske kompani som hadde opphørt i 1729. Asiatisk Kompagni fikk 40 års monopol på dansk handel øst for Kapp det gode håp.Kompaniet fikk ansvar for handel med og forvaltning av den danske kolonien i Trankebar i dagens India, og med Trankebar som utgangspunkt ble det på 1750-tallet opprettet flere andre handelsposter i India, blant annet Frederiksnagore i Bengal. Langs Malabarkysten ble det etablert handelsposter i Calicut og Colachel. I 1777 overtok den dansk-norske stat områdene og andre aktiviteter. Handelen var da frigitt.
Asiatisk Kompagni fortsatte med handel i Kina og hadde etter 1772 enerett på den overfor Danmark-Norge. Selskapets virksomhet ble sterkt berørt av krigene med England 1801–1814 hvorpå Asiatisk Kompagni gradvis ble avviklet og endelig nedlagt i 1844.Asiatisk Kompagni hadde hovedkontor i Strandgade i Christianshavn i en kontorbygning tegnet av Philip de Lange og oppført 1738–1739. Senere ble det føyet til et pakkhus av Nicolai Eigtved. Begge bygningene eksisterer fremdeles og benyttes av Udenrigsministeriet.
Carsten Anker var direktør for Asiatisk Kompagni fra 1792 til 1811.
== Referanser == | Det Kongelige Octroyerede Danske Asiatiske Kompagni, eller bare Asiatisk Kompagni, var det største handelskompani under den danske merkantilismen. Selskapet ble stiftet i 1730, med kongelig oktroa fra 1732 som erstatning for Det danske ostindiske kompani som hadde opphørt i 1729. | 193,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Dooling | 2023-02-04 | Martin Dooling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 21. august', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Madison County i Illinois'] | Martin T. Dooling (født 18. desember 1886 i Illinois, død 21. august 1966) var en fotballspiller fra USA. Han deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Dooling vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0–4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7–0 og ble olympiske mestere i fotball.
Begge de amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0–0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College 2–0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Dooling var midtbanespiller og spilte alle fire kampene.
| Martin T. Dooling (født 18. desember 1886 i Illinois, død 21. august 1966) var en fotballspiller fra USA. Han deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Dooling vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0–4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7–0 og ble olympiske mestere i fotball.
Begge de amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0–0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College 2–0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Dooling var midtbanespiller og spilte alle fire kampene.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis – Bronse i fotball, USA
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Dooling – Olympedia
(en) Martin Dooling – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Martin Dooling – databaseOlympics.com (arkivert) | Martin T. Dooling (født 18. | 193,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claude_Jameson | 2023-02-04 | Claude Jameson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 20. januar', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra St. Louis'] | Claude Stanley Jameson (født 20. januar 1886 i St. Louis i Missouri, død 12. februar 1943 i Los Angeles i California) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Jameson vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Jameson var angrepsspiller og spilte alle fire kampene.
| Claude Stanley Jameson (født 20. januar 1886 i St. Louis i Missouri, død 12. februar 1943 i Los Angeles i California) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Jameson vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Jameson var angrepsspiller og spilte alle fire kampene.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i fotball, USA
== Eksterne lenker ==
(en) Claude Jameson – Olympedia
(en) Claude Jameson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Claude Jameson – databaseOlympics.com (arkivert) | Claude Stanley Jameson (født 20. januar 1886 i St. | 193,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julia_Roberts | 2023-02-04 | Julia Roberts | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:BAFTA-vinnere', 'Kategori:Filmprodusenter fra USA', 'Kategori:Fødsler 28. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)', 'Kategori:Personer fra Atlanta', 'Kategori:Personer fra Cobb County i Georgia', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av svensk opphav', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillere i Friends', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Julia Fiona Roberts (født 28. oktober 1967) er en amerikansk skuespiller. Hun ble først kjent etter å ha spilt i den romantiske komedien Pretty Woman sammen med Richard Gere. Siden den gang har hun spilt i flere kjente filmer, mottatt en rekke priser, og blitt blant de best betalte skuespillerne i Hollywood.
| Julia Fiona Roberts (født 28. oktober 1967) er en amerikansk skuespiller. Hun ble først kjent etter å ha spilt i den romantiske komedien Pretty Woman sammen med Richard Gere. Siden den gang har hun spilt i flere kjente filmer, mottatt en rekke priser, og blitt blant de best betalte skuespillerne i Hollywood.
== Bakgrunn ==
Roberts ble født i Smyrna i Georgia 28. oktober 1967. Foreldrene skilte seg i 1972, da Roberts var 5 år gammel. Faren hennes, Walter Grady Roberts, jobbet som en støvsugerselger og skuespiller. Moren, Betty Lou Bredemus, jobbet som sekretær i en kirke i tillegg til at hun var skuespiller. Moren giftet seg igjen med en annen mann, mens faren døde av kreft fire år senere.
Som ung ville Roberts bli veterinær. Men etter at hun var ferdig på Smyrnas Campbell High School dro hun til søsteren sin i New York for å utvikle seg som skuespiller. I New York begynte hun som modell for Clicks modelling samtidig som hun tok skuespillertimer.
== Privatliv ==
Roberts skal angivelig ha hatt et forhold til skuespillerne Jason Patric, Liam Neeson, Kiefer Sutherland og Dylan McDermott. Den 25. juni 1993 giftet hun seg med countrysangeren Lyle Lovett i St. James Lutheran Church i Marion i Indiana. De ble separert i mars 1995 og senere skilt. Roberts hadde et forhold til skuespilleren Benjamin Bratt fra 1998 til 2001.Roberts møtte sin kommende ektemann, kameramannen Daniel Moder, under innspillingen av filmen Meksikaneren i 2000. Hun var da i et forhold med Bratt, mens Moder var gift med Vera Steimberg. Han søkte om skilsmisse litt over et år senere. Roberts og Moder giftet seg 4. juli 2002 på hennes ranch i Taos i New Mexico. De har tre barn sammen: tvillingene Hazel Patricia og Phinnaeus «Finn» Walter Moder (født 28. november 2004) og Henry Daniel Moder (født 18. juni 2007).Magasinet People har kåret Roberts til én av verdens 50 vakreste kvinner åtte ganger.
== Filmografi ==
== Priser ==
1990: Golden Globe: Beste kvinnelige birolle i filmen Steel Magnolias
1991: Golden Globe: Beste kvinnelige skuespiller i en komede; Pretty Woman
2000: Oscar, BAFTA, Golden Globe, National Board of Review Award og Screen Actors Guild Award for beste kvinnelige skuespiller i filmen Erin Brockovich
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Julia Roberts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Julia Roberts – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Julia Roberts på Internet Movie Database
(no) Julia Roberts hos Filmfront
(sv) Julia Roberts i Svensk Filmdatabas
(da) Julia Roberts på Filmdatabasen
(da) Julia Roberts på Scope
(fr) Julia Roberts på Allociné
(en) Julia Roberts på AllMovie
(en) Julia Roberts hos Turner Classic Movies
(en) Julia Roberts hos Rotten Tomatoes
(en) Julia Roberts hos TV Guide
(en) Julia Roberts på Apple Music
(en) Julia Roberts på Discogs
(en) Julia Roberts på MusicBrainz
(en) Julia Roberts på Songkick
(en) Julia Roberts på Last.fm
(en) Julia Roberts på AllMusic
(en) Julia Roberts på AllMusic
(en) Julia Roberts på Instagram | | fødtsted = London | 193,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Jameson | 2023-02-04 | Henry Jameson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra St. Louis'] | Henry Wood Jameson (født 19. april 1883 i St. Louis i Missouri, død 7. mars 1938 i Pittsburgh i Pennsylvania) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Jameson vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Jameson var forsvarsspiller og spilte alle fire kampene.
| Henry Wood Jameson (født 19. april 1883 i St. Louis i Missouri, død 7. mars 1938 i Pittsburgh i Pennsylvania) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Jameson vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Jameson var forsvarsspiller og spilte alle fire kampene.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i fotball, USA
== Eksterne lenker ==
(en) Henry Jameson – Olympedia
(en) Henry Jameson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henry Jameson – databaseOlympics.com (arkivert) | Henry Wood Jameson (født 19. april 1883 i St. | 193,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Tate | 2023-02-04 | Harry Tate | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 27. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra St. Louis'] | Harry F. Tate (født 31. juli 1886 i St. Louis i Missouri, død 27. oktober 1954 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Tate vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Tate var angrepsspiller og spilte alle fire kampene.
| Harry F. Tate (født 31. juli 1886 i St. Louis i Missouri, død 27. oktober 1954 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Tate vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball.
De amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904.
Tate var angrepsspiller og spilte alle fire kampene.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i fotball, USA
== Eksterne lenker ==
(en) Harry Tate – Olympedia
(en) Harry Tate – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harry Tate – databaseOlympics.com (arkivert) | Harry F. Tate (født 31. | 193,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marouane_Fellaini | 2023-02-04 | Marouane Fellaini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillere for Everton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Standard Liège', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Etterbeek', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018'] | Marouane Fellaini-Bakkioui (født 22. november 1987) er en belgisk fotballspiller med marokkanske aner som spiller for den kinesiske klubben Shandong FC.Han er en såkalt boks-til-boks spiller som like gjerne spiller offensiv som defensiv midtbane, men kan også spille som ren spiss. Han kom til Manchester United fra Everton 2. september 2013. Den 1. februar 2019 ble det offentliggjort at han hadde signert for den kinesiske klubben Shandong Luneng FC.
| Marouane Fellaini-Bakkioui (født 22. november 1987) er en belgisk fotballspiller med marokkanske aner som spiller for den kinesiske klubben Shandong FC.Han er en såkalt boks-til-boks spiller som like gjerne spiller offensiv som defensiv midtbane, men kan også spille som ren spiss. Han kom til Manchester United fra Everton 2. september 2013. Den 1. februar 2019 ble det offentliggjort at han hadde signert for den kinesiske klubben Shandong Luneng FC.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Belgias EM-tropp til EM i Frankrike 2016.Han ble tatt ut i Belgias tropp til VM i fotball 2018 i Russland.8. mars 2019 annonserte han at han la opp sin internasjonale karriere.
== Meritter ==
Standard LiègeJupiler Pro League – 2007–08
Den belgiske ibenholtskoen – 2008Manchester UnitedFA-cupen: (1) 2016
Ligacupen: (1) 2017
Europaligaen: (1) 2016/17
FA Community Shield: (1) 2016
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Marouane Fellaini – Munzinger Sportsarchiv
(en) Marouane Fellaini – Olympedia
(en) Marouane Fellaini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marouane Fellaini – FIFA
(en) Marouane Fellaini – UEFA
(fr) Marouane Fellaini – LÉquipe
(en) Marouane Fellaini – Transfermarkt
(en) Marouane Fellaini – national-football-teams.com
(en) Marouane Fellaini – WorldFootball.net
(en) Marouane Fellaini – Soccerbase.com
(en) Marouane Fellainis spillerprofil for Manchester United på Stretfordend.co.uk | | fødtsted = Etterbeek | 193,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaliumbromid | 2023-02-04 | Kaliumbromid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bromider', 'Kategori:Kaliumforbindelser', 'Kategori:Pesticider', 'Kategori:Salter', 'Kategori:Sedativer'] | Kalium bromid er et salt, som var vanlig brukt som muskelavslappende middel og sedativ på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. Virkningen skyldes bromidionet (natriumbromid er like effektivt). Kaliumbromid brukes i dag av veterinærer som antiepileptisk medisin til hunder og katter. Det er et hvitt, krystallint pulver, løselig i vann. I en fortynnet vandig løsning smaker kaliumbromid søtt, ved høyere konsentrasjon smaker det bittert, og konsentrater smaker salt. I høye konsentrasjoner irriterer kalium bromid mageslimhinnen og fører til kvalme og noen ganger oppkast.
Kaliumbromid løser seg fullstendig og gir pH 7 i vann løsning. Stoffet er viktig for fremstilling av sølvbromid for fotografisk film.
| Kalium bromid er et salt, som var vanlig brukt som muskelavslappende middel og sedativ på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. Virkningen skyldes bromidionet (natriumbromid er like effektivt). Kaliumbromid brukes i dag av veterinærer som antiepileptisk medisin til hunder og katter. Det er et hvitt, krystallint pulver, løselig i vann. I en fortynnet vandig løsning smaker kaliumbromid søtt, ved høyere konsentrasjon smaker det bittert, og konsentrater smaker salt. I høye konsentrasjoner irriterer kalium bromid mageslimhinnen og fører til kvalme og noen ganger oppkast.
Kaliumbromid løser seg fullstendig og gir pH 7 i vann løsning. Stoffet er viktig for fremstilling av sølvbromid for fotografisk film.
== Eksterne lenker ==
av kaliumbromid ved Auburn University
Pesticid informasjon | Kalium bromid er et salt, som var vanlig brukt som muskelavslappende middel og sedativ på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. | 193,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muse_Watson | 2023-02-04 | Muse Watson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rapides Parish', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | Muse Watson (født 20. juli 1948 i Alexandria i Louisiana) er en amerikansk skuespiller. Han begynte som skuespiller i 1989, og i 2005 hadde han opptrådt i 43 filmer.
Watson har vært med i er blant annet følgende filmer: Leiemordere, Fryktens sommer, From Dusk Till Dawn 2, Fryktens sommer 2 og Austin Powers – Spionen som spermet meg.
Muse Watson har også vært å se i noen episoder av TV-serier som Prison Break, Ghost Whisperer og CSI: Crime Scene Investigation.
| Muse Watson (født 20. juli 1948 i Alexandria i Louisiana) er en amerikansk skuespiller. Han begynte som skuespiller i 1989, og i 2005 hadde han opptrådt i 43 filmer.
Watson har vært med i er blant annet følgende filmer: Leiemordere, Fryktens sommer, From Dusk Till Dawn 2, Fryktens sommer 2 og Austin Powers – Spionen som spermet meg.
Muse Watson har også vært å se i noen episoder av TV-serier som Prison Break, Ghost Whisperer og CSI: Crime Scene Investigation.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Muse Watson på Internet Movie Database
(sv) Muse Watson i Svensk Filmdatabas
(da) Muse Watson på Scope
(fr) Muse Watson på Allociné
(en) Muse Watson på AllMovie
(en) Muse Watson hos TV Guide
(en) Muse Watson hos The Movie Database
(en) Muse Watson hos TV.com | | fsted = Alexandria, Louisiana, USA | 193,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Zong_Huaide | 2023-02-04 | Joseph Zong Huaide | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Joseph Zong Huaide er navnet til to kinesiske katolske biskoper:
Biskop Joseph Zong Huaide (Shandong) (1917–1997) av Jinan i Shandong;
Biskop Joseph Zong Huaide (Shaanxi) av Sanyuan i Shaanxi. | Joseph Zong Huaide er navnet til to kinesiske katolske biskoper:
Biskop Joseph Zong Huaide (Shandong) (1917–1997) av Jinan i Shandong;
Biskop Joseph Zong Huaide (Shaanxi) av Sanyuan i Shaanxi. | Joseph Zong Huaide er navnet til to kinesiske katolske biskoper: | 193,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tara_Price | 2023-02-04 | Tara Price | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:CSI: Miami', 'Kategori:TV-figurer'] | Tara Price er en rollefigur fra TV-serien CSI: Miami. Hun blir spilt av den amerikanske skuespilleren Megalyn Echikunwoke.
| Tara Price er en rollefigur fra TV-serien CSI: Miami. Hun blir spilt av den amerikanske skuespilleren Megalyn Echikunwoke.
== Om rollefiguren ==
CSI: Miami er en spenningsserie der rettsmedisinere løser kriminalgåter i Miami i Florida.
Price dukket opp i den andre episoden av seriens sesong 7, som erstatning for den nylig myrdede rettsmedisineren Shannon Higgins. Prices aller første jobb var å undersøke et brannskadet menneskelik som ble oppdaget på en strand. Kollegaen Eric Delko møter henne på laboratoriet etter at hun er ferdig med obduksjonen, og han blir umiddelbart tiltrukket av henne. I en senere episode er Price med ut til et åsted der bygningen hun befinner seg i kollapser, og hun skader en skulder. Sjefen for rettsmedisinerne, Horatio Caine, overtaler Price til å ansette hans sønn Kyle som ny praktikant. En flaske oksykodon-piller forsvinner deretter fra et offer etter en bilulykke. Kyle oppdager at Price er avhengig av piller, og forsøker å konfrontere henne med dette. Like etter eksploderer en hjemmelaget granat under en annen obduksjon, og da faller pilleboksen ut av Prices lomme. Hun forsøker febrilsk å plukke opp pillene, og kollegaen Wolfe legger merke til det. Han ber henne skaffe hjelp. Men etter en rekke andre hendelser hvor også andre ansatte oppdager at hun har stjålet piller, får Price sparken. | thumb|Megalyn Echikunwoke. | 193,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blaine_Hogan | 2023-02-04 | Blaine Hogan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fødsler 29. januar', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Minnesota', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Blaine Hogan (født 29. januar 1980 i Minnesota, USA) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som den unge fangen Seth Hoffner i TV-serien Prison Break. Fra før var han med i filmene The Letter og Red Harvest.
| Blaine Hogan (født 29. januar 1980 i Minnesota, USA) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som den unge fangen Seth Hoffner i TV-serien Prison Break. Fra før var han med i filmene The Letter og Red Harvest.
== Eksterne lenker ==
(en) Blaine Hogan på Internet Movie Database | Blaine Hogan (født 29. januar 1980 i Minnesota, USA) er en amerikansk skuespiller. | 193,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_W._Bryan | 2023-02-04 | Charles W. Bryan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestere i Nebraska', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler i 1867', 'Kategori:Guvernører i Nebraska', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Marion County i Illinois'] | Charles Wayland Bryan (født 10. februar 1867 i Salem, død 4. mars 1945 i Lincoln) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var yngre bror av William Jennings Bryan, som var presidentkandidat for Det demokratiske parti tre ganger, og var selv visepresidentkandidat i 1924.
Bryan ble født i 1867 i Salem i Illinois. Han var borgermester i Lincoln i Nebraska 1915–1917 og 1935–1937, samt Nebraskas guvernør 1923–1925 og 1931–1935. Han tapte guvernørvalgene i 1926, 1928 og 1938. Bryan var også Det demokratiske partis visepresidentkandidat i 1924, mye grunnet navnet sitt. Han og den konservative John W. Davis tapte til slutt for Calvin Coolidge og Charles Gates Dawes i et valgskred.
Ved siden av politikken drev han som forretningsmann innen kulldrift. Han døde i 1945 i Lincoln i Nebraska, og er gravlagt der.
| Charles Wayland Bryan (født 10. februar 1867 i Salem, død 4. mars 1945 i Lincoln) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var yngre bror av William Jennings Bryan, som var presidentkandidat for Det demokratiske parti tre ganger, og var selv visepresidentkandidat i 1924.
Bryan ble født i 1867 i Salem i Illinois. Han var borgermester i Lincoln i Nebraska 1915–1917 og 1935–1937, samt Nebraskas guvernør 1923–1925 og 1931–1935. Han tapte guvernørvalgene i 1926, 1928 og 1938. Bryan var også Det demokratiske partis visepresidentkandidat i 1924, mye grunnet navnet sitt. Han og den konservative John W. Davis tapte til slutt for Calvin Coolidge og Charles Gates Dawes i et valgskred.
Ved siden av politikken drev han som forretningsmann innen kulldrift. Han døde i 1945 i Lincoln i Nebraska, og er gravlagt der.
== Eksterne lenker ==
(en) Charles W. Bryan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Charles W. Bryan på Find A Grave | | fsted = Salem, Illinois | 193,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicholas_Emmanuel_Carlie | 2023-02-04 | Nicholas Emmanuel Carlie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oslo-TV', 'Kategori:Programledere for NRK'] | Nicholas Emmanuel Carlie (født 22. juni 1977) er en svensk-norsk sanger og tidligere programleder. Carlie ledet VG-lista Topp 20 på NRK1 i perioden januar 2003 til juni 2007. Julen 2007 ledet han Julemorgen sammen med Anette Evensen. Høsten 2007 var han deltaker i programmet Sangstjerner i TV 3, og han var også en av deltagerne i Melodi Grand Prix 2008 i den første delfinalen i Stavanger. Han startet som programleder i Oslo-TV 5. november 2008 og jobbet der frem til TVNorge la ned kanalen i juni 2009.Han er sønnen til Trubadur-X Inge Aarhaug (f. 1954), halvbror til sangerne og musikerne Stein Inge og Guttorm Aarhaug og tremenning til søstrene Jannike, Anine og Benedikte Kruse.
| Nicholas Emmanuel Carlie (født 22. juni 1977) er en svensk-norsk sanger og tidligere programleder. Carlie ledet VG-lista Topp 20 på NRK1 i perioden januar 2003 til juni 2007. Julen 2007 ledet han Julemorgen sammen med Anette Evensen. Høsten 2007 var han deltaker i programmet Sangstjerner i TV 3, og han var også en av deltagerne i Melodi Grand Prix 2008 i den første delfinalen i Stavanger. Han startet som programleder i Oslo-TV 5. november 2008 og jobbet der frem til TVNorge la ned kanalen i juni 2009.Han er sønnen til Trubadur-X Inge Aarhaug (f. 1954), halvbror til sangerne og musikerne Stein Inge og Guttorm Aarhaug og tremenning til søstrene Jannike, Anine og Benedikte Kruse.
== Referanser == | | ektefelle = | 193,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Howard_Valentine | 2023-02-04 | Howard Valentine | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 25. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Mellomdistanseløpere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA'] | Howard Van Nostrand Valentine (født 14. desember 1881, død 25. juni 1932) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis
Valentine ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Arthur Newton, George Underwood, Paul Pilgrim og David Munson. På 800 meter kom han på andreplass bak sin landsmann James Lightbody og på 1500 meter ble han nummer sju.
Valentine deltok også under jubileumslekene 1906 i Athen.
| Howard Van Nostrand Valentine (født 14. desember 1881, død 25. juni 1932) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis
Valentine ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Arthur Newton, George Underwood, Paul Pilgrim og David Munson. På 800 meter kom han på andreplass bak sin landsmann James Lightbody og på 1500 meter ble han nummer sju.
Valentine deltok også under jubileumslekene 1906 i Athen.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Gull i friidrett, 4 miles lagløp USA
1904 St. Louis - Sølv i friidrett, 800 meter USA
== Eksterne lenker ==
(en) Howard Valentine – Olympedia
(en) Howard Valentine – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Howard Valentine – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Howard Valentine – Track and Field Statistics | Howard Van Nostrand Valentine (født 14. desember 1881, død 25. | 193,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clark_Clifford | 2023-02-04 | Clark Clifford | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 10. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bourbon County i Kansas', 'Kategori:Personer fra USA under Vietnamkrigen', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs forsvarsministre'] | Clark McAdams Clifford (født 25. desember 1906 i Fort Scott i Kansas, død 10. oktober 1998 i Bethesda i Maryland) var en amerikansk advokat, politisk rådgiver og demokratisk politiker, kjent som landets niende forsvarsminister under president Lyndon B. Johnson i perioden mellom 19. januar 1968 til 30. januar 1969.
| Clark McAdams Clifford (født 25. desember 1906 i Fort Scott i Kansas, død 10. oktober 1998 i Bethesda i Maryland) var en amerikansk advokat, politisk rådgiver og demokratisk politiker, kjent som landets niende forsvarsminister under president Lyndon B. Johnson i perioden mellom 19. januar 1968 til 30. januar 1969.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Clark Clifford var sønn av Frank Andrew Clifford og hans hustru Georgia McAdams. Han studerte rettsvitenskap ved Washington University i St. Louis og arbeidet siden som advokat i samme by i perioden mellom 1928 til 1943.
=== Karriere ===
Fra 1944 tjenestegjorde han som offiser i United States Navy til 1946, hvor han til slutt ble forfremmet til kapteins grad. Clifford var også adjutant til president Harry S. Truman og deltok i Potsdamkonferansen i 1945.
I perioden mellom 1946 til 1950 var han juridisk rådgiver ved Det hvite hus, og under presidentvalget i 1948 hadde han en sentral rolle i Trumans kampanje, hvor han vant over den republikanske kandidaten Thomas E. Dewey.
Etter tiden som rådgiver ved Det hvite hus arbeidet Clifford som advokat i Washington, D.C., hvor han blant annet var rådgiver for demokratiske politikere og klienter som John F. Kennedy og hans far Joseph Kennedy. Utover på 1960-tallet var Clifford en markant rådgiver for begge presidentene John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson, og i 1967 dro han sammen med general Maxwell D. Taylor på en tjenestereise til Vietnam og andre land i Sørøst-Asia og Stillehavsregionen.
Clifford ble utnevnt til forsvarsminister i januar 1968 av Lyndon B. Johnson, og hans embetstid gikk i stor grad ut på å fokusere på Vietnamkrigen. Clifford ble allment ansett som en verdig etterfølger etter forsvarsminister Robert McNamara. Mange anså ham som mer av en «hauk» vedrørende Vietnam enn McNamara, og antok at utnevnelsen innebar at det amerikanske militære engasjement der ville eskaleres. Clifford prøvde å dempe slike antagelser da han svarte på et spørsmål om han var en hauk (tilhenger av aggressiv militær innsats) eller en due (tilhenger av en fredelig utgang): «Jeg tror ikke at jeg tilhører noen av de ornitologiske divisjoner».Clifford endret ikke på det ledelsessystem som McNamara hadde innført ved The Pentagon, og lot for det meste den assisterende forsvarsminister Paul H. Nitze ivareta den interne administrasjon. Clifford gjorde ikke noe for å avvike fra McNamaras politikk og programmer i saker som atomvåpenstrategi, NATO og militærassistanse, men han gikk inn for det antiballistiske missilsystemet Sentinel som McNamara bare hadde gitt lunken støtte til. Clifford ville utplassere systemet, og gikk inn for at Kongressen bevilget midler til dette. Han mente at én viktig følge av etableringen av Sentinel ville være å motivere Sovjetunionen til å begynne med rustningsbegrensningssamtaler med USA. Før Clifford fratrådte hadde Johnson-administrasjonen foretatt forberedelser til de forhandlingene som i 1972 skulle munne ut i Anti-Ballistic Missile Treaty.
Clifford fortsatte med McNamaras konstandsreduksjonsprogram, og sa at over $1,2 milliarder var blitt innspart i fiskalåret 1968 som en følge av dette. Han suspenderte dessuten den planlagte aktiveringen av en infanteridivisjon, deaktiverte 50 små skip, ni av flåtens flyskvadroner og 23 utskytningsstillinger for Nike-Hercules-missiler.Han gikk av som forsvarminister etter ett år i 1969, hvorpå han fikk tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Johnson.
I tiden etter embetet fortsatte han arbeidet som advokat i Washington D.C. hvor han gjennom lobbyvirksomhet og rettspraksis fikk bygget opp en større formue, og som gjennom sitt kontaktnettverk og innflytelse ble betraktet som en «superadvokat».Clifford ble etter hvert kjent både for sin sjarm, stil og diskrete måte å arbeide på.I 1980 tjenestegjorde han som USAs utsending i India, utnevnt av president Jimmy Carter. I 1991 ble Clifford innblandet i BCCI–skandalen, som gikk ut på at han hadde profittert seks millioner dollar på bankaksjer han hadde kjøpt gjennom et lån fra samme bank. Han ble likevel ikke tiltalt i sammenheng med skandalen på grunn av sviktende helse.Clifford døde 10. oktober 1998 i Bethesda i Maryland av naturlige årsaker og ble siden gravlagt ved Æresgravlunden i Arlington.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clark Clifford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Defenselink.mil – Clark M. Clifford – Biografien hos Departement of Defense.
Millercenter.org – Clark M. Clifford – Biografien til Clifford hos Miller Center of Public Affairs. | Clark McAdams Clifford (født 25. desember 1906 i Fort Scott i Kansas, død 10. | 193,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natalia_Boa_Vista | 2023-02-04 | Natalia Boa Vista | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:CSI: Miami', 'Kategori:Fjernsynstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:TV-figurer'] | Natalia Boa Vista er en rollefigur i CBSs TV-serie CSI: Miami. Hun blir spilt av skuespilleren Eva LaRue. I episoden «Internal Affairs», blir navnet hennes stavet «Natalya».
| Natalia Boa Vista er en rollefigur i CBSs TV-serie CSI: Miami. Hun blir spilt av skuespilleren Eva LaRue. I episoden «Internal Affairs», blir navnet hennes stavet «Natalya».
== Om rollefiguren ==
CSI: Miami er en spenningsserie der rettsmedisinere løser kriminalgåter i Miami i Florida. Natalia er en DNA-analytiker som jobber med eldre, uløste straffesaker.
Natalia har blitt psykisk trakassert av kjæresten Nick Townsend (spilt av Rob Estes). Hennes egne opplevelser på dette feltet hjelper CSI-teamet med å løse mordet på en kvinne som ble drept av sin tidligere kjæreste «Collision». | Natalia Boa Vista er en rollefigur i CBSs TV-serie CSI: Miami. Hun blir spilt av skuespilleren Eva LaRue. | 193,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michelle_Forbes | 2023-02-04 | Michelle Forbes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Austin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Michelle Forbes (født Michelle Renee Forbes Guajardo 8. januar 1967 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sine roller i TV-serier som 24, Star Trek - The Next Generation, Battlestar Galactica og Prison Break.
I 1993 var Forbes med i filmen Kalifornia sammen med skuespillerne David Duchovny og Brad Pitt. Hun var også med i filmen Swimming with Sharks i 1994 sammen med Kevin Spacey.
| Michelle Forbes (født Michelle Renee Forbes Guajardo 8. januar 1967 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sine roller i TV-serier som 24, Star Trek - The Next Generation, Battlestar Galactica og Prison Break.
I 1993 var Forbes med i filmen Kalifornia sammen med skuespillerne David Duchovny og Brad Pitt. Hun var også med i filmen Swimming with Sharks i 1994 sammen med Kevin Spacey.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michelle Forbes på Internet Movie Database
(sv) Michelle Forbes i Svensk Filmdatabas
(da) Michelle Forbes på Scope
(fr) Michelle Forbes på Allociné
(en) Michelle Forbes på AllMovie
(en) Michelle Forbes hos Rotten Tomatoes
(en) Michelle Forbes hos TV Guide
(en) Michelle Forbes hos The Movie Database | Michelle Forbes (født Michelle Renee Forbes Guajardo 8. januar 1967 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller. | 193,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Newton | 2023-02-04 | Arthur Newton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Langdistanseløpere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Mellomdistanseløpere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Worcester County i Massachusetts'] | Arthur Lewis Newton (født 31. januar 1883, død 19. juli 1950) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1904 i St. Louis
Newton ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Howard Valentine, George Underwood, Paul Pilgrim og David Munson. Han kom på tredjeplass både på 2590 meter hinder og maraton.
Fire år tidligere, under OL 1900 i Paris kom han på fjerdeplass på 2500 meter hinder og i maraton ble han nummer fem.
| Arthur Lewis Newton (født 31. januar 1883, død 19. juli 1950) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1904 i St. Louis
Newton ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Howard Valentine, George Underwood, Paul Pilgrim og David Munson. Han kom på tredjeplass både på 2590 meter hinder og maraton.
Fire år tidligere, under OL 1900 i Paris kom han på fjerdeplass på 2500 meter hinder og i maraton ble han nummer fem.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Gull i friidrett, 4 miles lagløp USA
1904 St. Louis - Bronse i friidrett, 2590 meter hinder USA
1904 St. Louis - Bronse i friidrett, maraton USA
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Newton – Olympics.com
(en) Arthur Newton – Olympic.org
(en) Arthur Newton – Olympedia
(en) Arthur Newton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arthur Newton – databaseOlympics.com (arkivert) | Arthur Lewis Newton (født 31. januar 1883, død 19. | 193,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo | 2023-02-04 | Oslo | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Oslo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg', 'Kategori:Vertsbyer for vinter-OL'] | Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) (sørsamisk: Oslove) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Oslo kommune har 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Sammen med deler av elleve nærliggende kommuner har Oslo som tettsted en befolkning på 1 064 235 per 1. januar 2022. Hele Stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring 2⁄3 av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5 000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.
Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. I kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som Hoved-Staden.Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen.
Ved oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Akergårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere, med norsk-svensker og norsk-pakistanere som de største minoritetsgruppene.
| Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) (sørsamisk: Oslove) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Oslo kommune har 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Sammen med deler av elleve nærliggende kommuner har Oslo som tettsted en befolkning på 1 064 235 per 1. januar 2022. Hele Stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring 2⁄3 av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5 000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.
Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. I kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som Hoved-Staden.Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen.
Ved oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Akergårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere, med norsk-svensker og norsk-pakistanere som de største minoritetsgruppene.
== Navn og etymologi ==
Navnet «Oslo» ble opprinnelig brukt om tettbebyggelsen på stedet som fra 1925 kalles Gamlebyen. I middelalderen ble navnet skrevet på norrønt blant annet Anslo, Ásló og Ósló (kjent første gang 1225). På nedertysk ble det også skrevet Anslo, trolig for å gjengi en nasal uttale. Peder Claussøn Friis skrev navnet som Opslo.Navnet har vært forklart på ulike måter gjennom tidene og navnets alder er uvisst. Peder Claussøn Friis skrev i Norriges beskrivelse, utgitt i 1613, at «Oslo» kommer av «Loens os». Forklaringen har vært skolelektyre i lang tid. To forhold skaper tvil om den drøyt fire hundre år gamle teorien: For det første er det tidligste skriftlige belegg for elvenavnet «Loen» å finne i hans egen Norriges beskrivelse fra 1613; i middelalderkildene heter elva «Oln» eller «Eln», senere «Alna» eller «Elna». For det andre er sammenstillingen av leddene ifølge språkforskerne feil. Skulle Oslo ha kommet av «Loens os» måtte byen ha hatt navnet Loaros, jevnfør Nidaros og Røros.Siste leddet i navnet tolkes vanligvis i lys av det norrøne lo i betydningen slette, engslette eller elveslette. Det som i dag er Grønland var langgrunt sumpig område og strandlinjen på stedet var flere titalls meter lenger inne. Første leddet har etter alt å dømme sammenheng med det norrøne áss i betydningen høydedrag, eller i betydningen gud. Tolkningene er dermed «åssletta» (sletta under åsen) eller «gudesletta» (gudenes slette). Den siste tolkningen begrunnes også med at å i betydningen gud hadde den urnordiske formen «*ansuR», og Oslo ble skrevet «Anslo» på eldre nedertysk og nederlandsk, og på latin «Ansloa» eller «Ansloia». Ifølge Frode Korslund er «Ósló» en yngre from av «Ásló» som tolkes som «sletta under åsen», Korslund mener sammenligning med lignende stedsnavn og topografi støtter denne tolkningen. Vokalene ó og á ble i middelalderen uttalt nokså likt, og overgangen fra Ásló til Ósló har ifølge Korslund skjedd ved vokalassimilasjon.På 1700- og 1800-tallet var den vanlige skrivemåten Opslo eller Opsloe. Barent Langenes' kart fra 1602 skriver Anslou, Janssonius' kart fra 1658 angir Obslo (i tillegg til Christiania), Baleus kart (1662) har Opslo og Sansons kart (1668) har Obslo og Anslo.En tolkning har vært «sletten ved Alna» av Alnslo, som ble til Anslo (med nasalert A) og Oslo. Denne teorien er avvist fordi Alna er et hunkjønnsnavn som ville blitt til «Alnar» eller «Alnu» i sammenstillingen. Elvenavnet Alna antas å være svært gammelt.
=== Etter 1624 ===
Etter storbrannen i 1624 og gjenoppbyggingen på vestsiden av Bjørvika fikk byen navnet Christiania etter kong Christian IV. Fra slutten av 1800-tallet ble også skrivemåten Kristiania tatt i bruk, først i statlige sammenhenger fra 1877, og i kommunale fra 1897. Det ble aldri tatt noen formell beslutning om å gå over til K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Navnet ble forkortet Chr., Chra, Chria og Xania, i tråd med at bokstaven X var mye brukt som forkortelse for «christ(i)-»/«krist(i)-», også i personnavn i kirkebøker. Oslo forble navnet på det tidligere byområdet øst for Akerselva, utenfor selve Christiania. Det grunne havneområdet utenfor ble kalt Oslobukta.Fra 1860-årene begynte enkelte fremstående kvinner og menn å bruke Oslo i stedet for Christiania, blant andre malerinnen og kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble ideen om navnebytte mer aktuell. Kristianias handelsstand var negative til ideen om navnebytte, og hadde flertallet i bystyret på sin side. Den 11. juli 1924 slo Stortinget fast ved lov at Norges hovedstad skulle hete Oslo fra og med 1. januar 1925. Siden Oslo den gangen var navnet på bydelen som omfattet middelalderbyen og takmarkene – et område som tidligere lå i Aker og som havnet innenfor bygrensen ved byutvidelsene i henholdsvis 1859 og 1878 – måtte dette sognet få nytt navn. Man valgte da det uoffisielt innarbeidede navnet på det gamle Oslo, Gamlebyen.I 2009 gikk flertallet i bystyrets Kultur- og utdanningskomité inn for å kalle Oslo sentrum for Kristiania, etter forslag fra Venstre og med støtte fra byrådspartiet Høyre og ordfører Fabian Stang. Dette vakte motstand fra Høyres koalisjonspartner Fremskrittspartiet og fra deler av opposisjonen (Rødt og Arbeiderpartiet), før det kom til behandling i bystyret. Forslaget ble dermed aldri vedtatt.Oslo blir også kalt Tigerstaden. Utgangspunktet for tilnavnet er etter alt å dømme Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Siste sang» fra Digte og Sange (1870). I diktet brukes «tiger» symbolsk for et ubarmhjertig storbysamfunn (underforstått Christiania) som angriper en «landsens hest» (underforstått Bjørnson) under ovasjoner fra «folket». Diktet kårer ingen vinner, men fastslår at «kampen har ej ende». Oslo kommune brukte tiger som logo da byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 2000, noe som fikk blandet mottagelse i Oslo.
I 2010-årene ble Oslove foreslått som et offisielt navn på sørsamisk. Navnet har vært i brukt blant sørsamer siden senest tidlig 1900-tallet, men er også inspirert av betydningen det får som teleskopord på engelsk («Oslokjærlighet»); Oslo ligger ikke selv i det sørsamiske språkområdet som har tyngdepunkt i Trøndelag og Helgeland. Blant kvener i Troms og Finnmark har Uslu vært brukt om byen.
== Historie ==
=== Tidslinje ===
Området som utgjør Oslo inngår på 800–900-tallet i Viken, den nordligste danske provinsen; kontrollen veksler senere mellom danske og norske konger, og Danmark gjør krav på området til 1241
Oslo bispesete stiftes i 1070.
Byen brannskattes av Erik Emune (dansk konge) i 1137.
Inge Krokrygg dør i kamp mot Håkon Herdebrei på isen under Ekeberg i 1161.
Bagler og birkebeiner kjemper i 1197.
Birkebeiner kjemper mot bønder fra Viken, på isen i Bjørvika i 1200.
Slaget i Oslo mellom hertug Skule og kong Håkon Håkonsson i 1240.
Akershus festning motstår Hertug Erik av Sveriges angrep i 1308.
Kongemakten i Norge blir sentralisert i Oslo fra 1314.
Akershus festning angripes av Karl Knutsson i 1449.
Kong Jakob VI av Skottland og prinsesse Anna av Danmark gifter seg i Oslo i 1589.
Oslo gjenreises vest for Akerselva etter bud fra kong Christian IV i 1624. Før bybrannen dette året lå byen øst for elva.
Etter reformering av den sivile forvaltningen under eneveldet var Christiania del av Akershus stiftamt.
Karl XII inntok byen i 1716.
Folketelling holdes for første gang i 1769, og den teller 7 469 innbyggere i byen.
Christiania ble skilt ut fra Akershus som eget amt (fylke) i 1842.
Aker herred blir innlemmet i Oslo kommune i 1948.
=== Eldste registrerte bosetning ===
De eldste registrerte spor av bosetning i Oslo-området befinner seg ved Elgsrudtjernet i Sørmarka, og er omtrent 11 000 år gamle. Ekebergområdet har også vært tett bebodd allerede i steinalderen. De eldste sporene på Ekeberg er av Riksantikvaren datert til å være omtrent 10 400 år gamle. Her er også rike forekomster av bronsealder- og jernalderminner.
=== Vikingtiden og høymiddelalderen ===
I vikingtiden var området som utgjør det moderne Oslo del av Viken, som da utgjorde den nordligste danske provinsen. Det senere Oslo lå for eksempel innenfor Harald Blåtanns danske kongedømme. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241.
=== Gamle Oslo ===
Kaupstaden Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde. Arkeologiske utgravninger i 1970-årene har påvist at Oslo hadde en tidlig bystruktur allerede rundt år 1000. I 1070 ble Oslo bispesete. Byens domkirke Sankt Hallvardskatedralen, ble reist på høyden ved Oslo torg på begynnelsen av 1100-tallet. Oslo skole, også kjent som Oslo katedralskole, ble grunnlagt i 1153.
Slaget i Oslo i 1240, ble kjempet av styrkene til hertug Skule mot kong Håkon Håkonssons.
I løpet av høymiddelalderen ble innbyggertallet fordoblet, anslagsvis til 3 500. I tiårene rundt år 1300 var middelalderbyen Oslo på sitt største. Håkon Magnussons, hertug over Øst-Norge mot slutten av 1200-tallet, satte i gang en rekke byggeaktiviteter, blant annet ble Mariakirken utvidet og Akershus slott og festning påbegynt. Da Håkon skulle overta kongekronen i 1299 etter broren Eirik IIs død, valgte han Oslo som kroningsby. I 1314 ble makten sentralisert til Oslo, blant annet ved at prosten i Mariakirken ble utnevnt til rikets kansler for evig tid. Den nyutnevnte rikskansleren fikk oppgaven å oppbevare kongens segl og være fremstemann i et riksråd.Det gamle Oslo ble rammet av gjentatte branner. Blant annet ble byen plyndret og brent av hertug Erik av Södermanland i 1308. Den ennå uferdige festningen stod imot beleiringen, og byen ble gjenreist på de gamle tomtene. Under svartedauden ble innbyggertallet redusert med omkring en tredjedel. I unionstiden med Danmark mistet byen sin status og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Reformasjonen gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor stående til forfall og plyndring etter bybrannene.Under den svenske beleiringen i 1567 satte borgerne selv byen i brann, for så å bygge den opp igjen. Oslo hadde dertil et velutdannet akademisk miljø tilknyttet katedralen og skolen. De såkalte Oslohumanistene var en lærd krets med en betydelig litterær produksjon. Gjennom sitt virke gjorde de Oslo til landets kulturelle sentrum mellom 1580 og 1610.
=== Christiania fra 1624 ===
Den tre dager lange bybrannen i august 1624 ble skjebnesvanger. Av byens monumentalbygg var det kun to som overlevde brannen: Hallvardskatedralen og Oslos daværende bispegård. (Oslobispen hadde i kjølvannet av reformasjonen flyttet over i det tidligere Olavsklosterets østfløy som i 1623 ble påbygd til en mer moderne bispegård). Den ødeleggende brannen førte til at byen ble nyanlagt på motsatt side av Bjørvika etter krav fra kong Christian IV. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.
På Stortorget i Oslo står en statue av Christian IV, laget av Carl Ludvig Jacobsen.
Christiania ble reist som en befestet by omgitt av voller med bastioner og med Akershus som citadell. Reguleringsplanen etter renessansens idealer, med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler, skulle hindre fremtidige branner. Det ortogonale gatenettet var opphavet til det særnorske ordet kvartal, som ikke kjennes med denne betydning i andre nordiske språk. Det opprinnelige Christiania innenfor vollene med sine fire bydeler eller kvarterer ble derfor kalt kvartalerne, inntil man på 1900-tallet begynte å bruke betegnelsen Kvadraturen om dette området.
Christian IV innførte også murtvang som brannforebyggende tiltak. Han påbød at adel og formuende borgere skulle bygge i murverk, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Bindingsverk ble den vanligste byggemåten; ved den første branntakseringen i 1766 var ca. 50 % av forhusene oppført i bindingsverk. Men mange trosset murtvangen og bygget hus av lafteverk. Det ble motstrebende godtatt av myndighetene, og fra 1657 ble det tillatt å bygge laftehus i de nye kvartalene på oppfylt strandgrunn i Bjørvika. Etter en stor bybrann som i 1686 raserte kvartalene vest for Christiania torv ble de fleste husene gjenreist i lafteverk, og først etter neste storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Laftehusene utgjorde i 1766 ca. 30 % av bebyggelsen og murhusene bare 20 % .
Rundt byen vest for Akerselva fikk innbyggerne et 4,5 kvadratkilometer stort område som bymark, felles mark til bruk som beite og til dyrking, og der hver eiendom i byen kunne få et stykke å gjerde inn som egen løkke. Både på bymarken og øst for Akerselva oppsto mer selvgrodde forsteder, hvor mange arbeidsfolk slo seg ned i rimeligere trehus, men uten rett til å drive egen næring. Etter brannen i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt og byens nye domkirke reist utenfor. I 1736 ble torghandelen flyttet etter Domkirken, til det nåværende Stortorget. Forstadsbebyggelsen begynte nå å ekspandere nordover. 1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.
Middelalderens byråd som besto av borgermester og rådmenn ble i 1661 omdannet til eneveldets bystyringsorgan, magistraten, et kollegium av kongens embetsmenn. Borgerinnflytelsen skjedde gjennom et svakt byting og fra 1730 «de tolv eligerede menn», et valgt organ med en viss innflytelse på bystyringen.
I enevoldstiden besto oppfatningen av Christiania som hovedstad for Norge, selv om byen etter hvert mistet sin særstilling. Rådstueskriver Kastberg fra Trondheim beskrev i 1686 Christiania som landets hovedstad når det gjaldt politikk og rettsvesen, mens Bergen var landets hovedstad med hensyn til handel. Bergen var også en langt større by. Mellom 1625 og 1644 ble det avholdt ellevere herredager i Norge, halvparten av disse på Akershus, fire i Bergen og en i Trondheim. Stenderforsamlingene som ble avholdt på Akershus ble avskaffet i enevoldstiden. Saker som gjaldt mineralutvinning ble avgjort ved bergamtet på Kongsberg.
=== Hovedstaden Christiania ===
Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, ble Christiania hovedstad i den selvstendige staten Norge. Ved riksforsamlingen på Eidsvoll ble det ikke uttrykkelig fastsatt hvor landets hovedstad skulle være. Nicolai Wergelands forslag nevnte at Stortinget skulle ha sine møter i Christiania og underforstått at dette var hovedstaden. Mangelen på videre diskusjon tyder på at det for forsamlingen på Eidsvoll var selvsagt at Christiania var eller skulle være hovedstad. Christiania var på den tiden ikke en storby, den var på størrelse med Trondheim og halvparten så stor som Bergen. Drammen var landets største eksporthavn, Bergen var generelt den viktigste handelsbyen og Trondheim var det tradisjonelle kirkelig sentrum. Christian Fredrik selv anså Bergen som det meste passende møtested for Stortinget.Før riksforsamlingen på Eidsvoll snakket man om flere hovedsteder i Norge, stiftshovedstedene Christiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim som var hovedbyene i hver landsdel og hvert bispedømme. Ifølge historiker Jacob Maliks innebar grunnloven en sentralisert enhetsstat der makten ble samlet i Christiania. Før 1814 var det til dels ulik lovgivning for stiftamtene, militæret var i organisert omkring stiftshovedstedene, og der var også forvaltningen av offentlige finanser som fikk tilsyn direkte fra København. Fra stiftoverretten kunne det ankes direkte til Høiesterett i København. Med unntak av Zahlkassen ble ingen sentrale institusjoner i Norge opprettet før 1814. Da det ble fremmet ønske om eget universitet i Norge var Kristiansand, Kongsberg (der Bergseminaret allerede var), Kristiania og Hamar aktuelle. Stattholderembetet ble nedlagt i 1771. Ifølge Knut Mykland hadde Norge ved inngangen til 1800-tallet ikke en egen sentraladministrasjon. Stiftamtene var den viktigste administrative funksjonen og disse regionene var relativt avsondret fra hverandre.I 1800 var København Norges hovedstad, men Christiania og Bergen var større enn noen danske provinsbyer. Medregnet forstedene hadde Christiania vel 12 000 innbyggere i 1814, mens Bergen hadde 17 000, og København til sammenligning over 100 000 innbyggere. De neste byene i selve Danmark var Helsingør, Odense, Ålborg, Randers og Århus med hver 5 000–6 000 innbyggere, og i hertugdømmene Flensborg med 13 000, Altona med 23 000, Kiel og Rendsborg med hver 7 000 og Glückstadt med 5 000.
Under Napoleonskrigene fra 1807 ble sjøveien mellom Norge og Danmark utrygg. For å ivareta styringen av Norge i kongens sted ble en regjeringskommisjon og en del andre offentlige organer satt opp i Christiania under ledelse av prins Christian August. Herman Wedel-Jarlsberg og Enevold Falsen kom også inn i kommisjonen. Riksforsamlingen bestemte at stortinget skulle møtes i rikets hovedstad, uten å angi navnet på byen. Nicolai Wergeland foreslo «Christiania Bye» i stedet for Rigets Hovedstad i § 68.Statsadministrasjonen og de nasjonale institusjonene som ble etablert skapte forutsetningene for ny vekst. Offentlige tjenestemenn med god kjøpekraft og oppbygging av nasjonale institusjoner med sine bygninger stimulerte etterspørselen. En enda sterkere vekstfaktor var industrialiseringen som for alvor skjøt fart etter 1840. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetsbygningene, Stortingsbygningen, Nationaltheatret og mange flere. De offentlige bygningene vest for Kvadraturen ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt Linstow i 1838, med Karl Johans gate som hovedakse. Kvartalene her trakk til seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i villastrøk som Homansbyen. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk samtidig langs Akerselva på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom østkant og vestkant som siden har kjennetegnet byen. På slutten av 1830-årene passerte Christiania Bergen som landets største by. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til funksjonen som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som hovedstadsfunksjonen medførte.I andre halvdel av 1800-tallet vokste nye bydeler frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene. 1. januar 1859 ble Bymarken og en del av Aker kommune med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker (med 18 970 innbyggere) overført til hovedstaden. Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I 1880- og 1890-årene var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av det som i dag kalles murbyen med leiegårder ble reist. Etter krakket i 1899 falt byggeaktiviteten sterkt, og fra 1905 ble det nesten stillstand frem til 1910/1911, da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.
=== Storbyen Oslo ===
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. En storstilt reguleringsplan fra 1930-årene for Etterstad var delvis virkeliggjort, men arbeidet ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i 1946 i forbindelse med utbygging etter ny plan. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da de resterende delene av Aker kommune i Akershus ble innlemmet i hovedstaden. Aker kommune var da 27 ganger større enn Oslo i geografisk utstrekning og hadde rundt 133 000 innbyggere. Byens nye rådhus sto ferdig i 1950 etter å ha vært under bygging siden 1931.
I 1950-årene ble det gjennomført en storstilt utbygging av drabantbyer i det tidligere Østre Aker for å løse boligmangelen i Oslo. Grefsen og Kjelsås ble også bygget ut, i det vesentligste med villaer og tomannsboliger. Drabantbyene rundt Østensjøvannet hadde hatt bytrikkforbindelse med byen siden mellomkrigstiden, men denne ble vesentlig opprustet da T-banen ble åpnet i 1966 og knyttet også Groruddalen til byens sentrum. De vestlige og østlige banene ble knyttet sammen i 1993 med Fellestunnelen.Byens 1000-årsjubileum ble feiret i 2000, bare 50 år etter byens 900-årsjubileum. Dette ble begrunnet med at nyere arkeologiske utgravninger påviste at Oslo hadde en bystruktur allerede rundt år 1000; Kulturhistorisk museum uttalte i 2011 at «den eldste bymessige bebyggelsen som hittil er blitt utgravd i Gamlebyen går tilbake til ca. 1025».Det tidligere 900-årsjubileet ble begrunnet med at Snorre i Heimskringla forteller at Oslo ble grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde.
== Naturgitte forhold ==
=== Geologi ===
Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den geologiske tidsperioden perm. Nedsynkingen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet ga karakteristiske syenitter og rombeporfyrer.
De sentrale delene av Oslo ligger på et underlag av skifer og knollekalk. Sistnevnte danner rygger i bylandskapet, slik som St. Hanshaugen, mens skiferen ligger i senkningene mellom ryggene. Under dette finnes alunskifer, som også inneholder noe uran. Alunskiferen skaper problemer, da den kan ese ut og skade infrastruktur og bygningsfundamenter. Øst for sentrum ligger Ekeberg med 1–2 milliarder år gammelt grunnfjell – gneiser og granitter fra prekambriumtiden. Nord for sentrum ligger åser som Grefsenåsen, Holmenkollen og Tryvannshøyden; disse består i all hovedsak av magmatiske bergarter. Her finnes blant annet den kjente nordmarkitten, brukt blant annet i Stortingsløvene.Isen smeltet og trakk seg tilbake fra Oslogryta for omkring 9 000 år siden. Alt land i Oslo som nå ligger lavere enn 210 meter over havet lå den gang under havoverflaten. Isen førte med seg store mengder sand, som i dag ligger som rygger i landskapet, blant annet på Linderud og ved vannene i Nordmarka. Flere av slettene i byen, blant annet ved Ullevaal Stadion og på Majorstuen, var tidligere fast leirbunn i sjøen som oppsto da Oslofeltet sank ned i permtiden. I disse områdene siver saltvann fortsatt bort, noe som gjør at leiren kan forandre karakter og rase ut. Dette vanskeliggjør blant annet bolig- og T-banebygging.
=== Klima ===
Oslo har et fuktig kontinentalt klima med fire klart definerte årstider. Somrene i Oslo er som regel varme med temperaturer på 20–23 °C på dagtid og 12–15 °C på natten. Oslo har landets varmeste gjennomsnittlige sommertemperatur i perioden juni til august, og maksimumstemperaturer på over 25 °C er svært vanlig i sommermånedene. Vintrene er som regel kjølige med en middeltemperatur på –2 °C i januar, men er betydelig mildere enn lenger inn i landet. Årsaken til det gunstige klimaet er byens geografiske plassering, skjermet av åser på alle kanter, samt fjordens modererende effekt. Dette gir innslag av både innlands- og kystklima. Grunnet sin nordlige beliggenhet har Oslo om lag 18 timer med solskinn i månedsskiftet juni/juli, men bare 6 timer i slutten av desember. Årsnedbøren i Oslo (Blindern) er 763 mm fordelt på 166 nedbørdøgn, der vintrene er noe tørrere enn somrene. Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25 cm snø i 30 dager hvert år. Oslo har snaut 1 700 soltimer årlig.Den høyeste temperaturen målt i Oslo er 35,0 °C 21. juli 1901 på Observatoriet. Dette er samtidig også norgesrekord for høyeste temperatur i juli. Siden 1937 er værobservasjonene for Oslo foretatt på universitetsområdet på Blindern. Den høyeste temperaturen målt på Blindern er 34,6 grader 27. juli 2018. Den laveste temperaturen målt i Oslo by er –26,0 grader på Blindern 3. januar og 19. januar 1941.
Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år, særlig i vintermånedene. Ser man på gjennomsnittet for årene 1991–2020 har middeltemperaturene for januar og juli økt sammenlignet med den forrige normalperioden (1961–1990). Middeltemperaturen er på 7 grader i den nye normalen (1991–2020), opp fra 5,6 i perioden 1961–1990.
=== Geografi ===
Oslos fastland og øyer utgjør 454 km2 og det er 27 km2 innsjøoverflate i kommunen. Skog dekker 289 km2 og dyrket mark 8 km2. Til Oslo hører også 27 km2 av Oslofjorden.Oslo har ut fra sin geografiske beliggenhet innerst i Oslofjorden vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for friluftsliv og rekreasjon. I nord er Nordmarka et område av skog og vann, der særlig Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet er kjent for utenomverdenen. Østmarka avgrenser byen mot øst, og er samtidig et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i de østlige bydelene. Høyeste punkt i Oslo kommune er Kjerkeberget, 629 moh. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.
Byen er delt opp av en rekke elver som renner fra Marka ut i fjorden. Oslos opprinnelige byelv Alna (Loelva), er omtalt i sagaer og andre middelalderkilder. Alna definerte det gamle Oslos østgrense mot takmarkene frem til slutten av 1200-tallet, da man utvidet bybebyggelsen over på østsiden av Alna. Oslos første teglverk ble anlagt rundt 1290 ved Alnaэelvas utløp. På 1200-tallet var det også møllebruk i tilknytning til fossene på Kværner. På 1500-tallet kom oppgangssaga. På 1700-tallet var det hele 10 sagbruk oppover Alna. Alna er i dag et satsingsområdet for gjenåpning i og med Kommunedelplan for Alna miljøpark.
Akerselva (også kjent under navnet Frysja) regnes i dag som byelva der den flyter drøyt 8 kilometer fra Maridalsvannet til Bjørvika. Det meste av Akerselva er i dag oppe i dagen, og det arbeides med gjenåpning av det nedre strekket mellom Vaterland og Bjørvika. Akerselvas tallrike fosser har betydd mye for byens industrielle utvikling. I dag er rekreasjonsverdien den største verdien ved elva.
Andre viktige elver er Lysakerelva, Ljanselva og Hovinbekken. Dessuten finnes en rekke bekker som nå i lange partier går under jorda. For flere av disse foreligger det planer om å åpne deler av de gamle bekkeløpene. Også i Oslomarka renner et stort antall elver og bekker. Nordmarksvassdraget er forløperen til Akerselva ovenfor Maridalsvannet, mens Sørkedalselva er en forløper til Lysakerelva ovenfor Bogstadvannet.
=== Plante- og dyreliv ===
Oslo har, i norsk målestokk, et svært rikt planteliv. Det er fire hovedårsaker til dette. For det første er klimaet gunstig og byen er nordgrense for en del varmekjære planter. For det andre er geologien variert med surt grunnfjell, syenitt og alunskifer, og mye basisk kalkstein og leirstein. Dette gir flere slags vekstforhold. For det tredje har innførsel av nyttevekster i middelalderen og senere til Botanisk hage gitt spredning av eksotiske arter, spesielt i de indre, østlige bydeler. Og endelig har den livlige skipsfarten gitt spredning av ballastplanter fra fjerne strøk.
Oslo er blant de nordligste steder for bøk, og det er edelløvskog for eksempel på Ola Narr og på Bogstad. Oslos fylkesblomst, bakkekløver, er en varmekjær art som trolig kom i varmeperioden i bronsealderen og bare etterlot én bestand – på Hovedøya. Munker og nonner etterlot hunderot, skvallerkål, legepestrot, kattemynte og bulmeurt. Senere, sjeldne, søreuropeiske arter inkluderer klistersvineblom, lodnefiol, taggsalat og smaltimotei. Kalkfjellet gir grobunn for sjeldne arter som markmalurt, piggeple, hunderot, ekte malurt, byreseda og smørbukk, og unike Oslo-arter som hjorterot og oslosildre, som nå er på retur. Langs havneanlegg forekommer hirse og villdurra en sjelden gang. Byens elver fører til at skogsarter som vasshøymol, sverdlilje, skogsivaks og brunrot kan trives, og langs Akerselva alene finnes over 200 plantearter. I Botanisk hage er en representativ Oslo-flora bygget opp på den såkalte «Osloryggen».
Dyre- og fuglelivet er rikest langs Lysakerelva og Akerselva, i tillegg til Nordmarkas bestander med elg og rådyr. Tettbebyggelsen skjuler grevling, ekorn, piggsvin og streifende rødrev. Elvene har bever, fossekall og langt sjeldnere grønnspett, og mange slags insekter som bidrar til å pollinere unike planteslag. Noen ganger observeres sel i fjorden.
== Bylandskap ==
=== Indre og ytre by, østkant og vestkant ===
Av Oslo kommunes areal på 454 kvadratkilometer utgjør området med bybebyggelse, kalt byggesonen, 147 kvadratkilometer, mens øyene og Marka dekker resten.
Byggesonen er delt i indre og ytre by. Indre by, sentrum og den tette bybebyggelsen i et to til fire kilometers belte med boligstrøk rundt sentrum, utgjør i areal 16–17 000 dekar og har cirka 190 000 beboere. Bybildet preges av gater, plasser, parker og kvartaler med bygårder. Befolkningstettheten er om lag tre ganger så høy som i ytre by. Sentrum er området på begge sider av Karl Johans gate, der forretninger, kontorer og offentlige bygninger dominerer. Resten av byggesonen er ytre by med for det meste frittliggende bygninger i drabantbyer, villastrøk og næringsområder.
Siden slutten av 1800-tallet har byen vært delt i østkant og vestkant, som er en økonomisk og sosial todeling som fremdeles gir seg uttrykk i forskjeller i inntekt, utdanning, levealder m.m. mellom den mer velstående tredelen av befolkningen på vestkanten, og folk på østkanten. Både indre og ytre by er delt i øst og vest (indre øst, indre vest, ytre vest). Ytre øst, der det bor mer enn 250 000, består av Groruddalen mot nordøst og mot sørøst bydelene Østensjø, Søndre Nordstrand, og Nordstrand (med strøkene Nordstrand, Bekkelaget, Ljan og flere som utgjør unntaket fra det økonomiske øst-vestskillet).
=== Strøk og nabolag ===
==== Oslo sentrum ====
Oslo sentrum strekker seg fra Slottet og Slottsparken i vest til Oslo sentralstasjon og Vaterland i øst. Her ligger det Christiania som ble reist etter bybrannen i 1624, som nå kalles Kvadraturen. Sør for Kvadraturen ligger Akershus festning, et festningsverk som har sin opprinnelse fra slutten av 1200-tallet under hertug Håkon Magnusson (fra 1299 kong Håkon V).
Oslos hovedgate, Karl Johans gate, går i retning sørøst-nordvest gjennom sentrum. Langs Karl Johans gate finnes flere av hovedstadens mest kjente bygninger, blant andre Oslo domkirke, Stortingsbygningen, Grand Hotel, de gamle universitetsbygningene og Nationaltheatret. Like sør for Karl Johan finnes Oslo rådhus, oppført 1931–50 og innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. Nord for Karl Johan ligger blant annet Tullinløkka med sine muséer. Sentrums østlige deler, Vaterland, ble revet omtrent i sin helhet fra slutten av 1950-årene. Området er i dag bebygd med høyhusene Postgirobygget og Oslo Plaza, flerfunksjonsarenaen Oslo Spektrum og kjøpesentre som Oslo City og Byporten.
==== Indre vest ====
Vest og sørvest for slottet ligger byens ambassadestrøk. Dette strekker seg gjennom bydel Frogner og strøk som Skillebekk, Skarpsno, Frogner og mot den tidligere bygrensen mot Skøyen. Størstedelen av bydelen består av klassiske leiegårder med store leiligheter, hvorav Gimle er regnet som de mest eksklusive. Deler av området har også strøk med store villaer i mur og tre, blant annet den historiske villaforstaden Homansbyen. Denne og det senere villastrøket Gimle er regulert til bevaringsområde. Andre nabolag i området er Uranienborg og Briskeby, og dessuten Majorstuen med handlegata Bogstadveien som er blant landets dyreste når det gjelder utleiepriser for forretningslokaler.Området St. Hanshaugen har fått sitt navn fra parken med samme navn som ligger nord/nordøst for Slottet. Området består i stor grad av leiegårder. Bislett og Bislett stadion ligger vest i bydelen, og lenger øst ligger Gamle Aker kirke, Oslos eldste bygning. NRKs hovedkvarter ligger på Marienlyst. Lovisenberg og Ullevål sykehus ligger også i bydelen. I de mer sentrumsnære delene av bydelen ligger arbeiderbevegelsens bastion Youngstorget og Hammersborg med sine mange kirker. Lenger nord ligger strøket Ila.
==== Ytre vest ====
Bydel Ullern er i hovedsak preget av villabebyggelse og danner den sørvestre delen av Oslo med grense mot Bærum. Denne grensen går langs Lysakerelva. Andre strøk i området er Montebello, Bestum og Lilleaker. Ved fjorden ligger halvøya Bygdøy med blant annet Kongsgården, Oscarshall og Folkemuseet. Bygdøy hører administrativt til Bydel Frogner. Bydelsadministrasjonen for Bydel Ullern ligger på søndre Huseby (Montebello/Smestad).
Bydel Vestre Aker er også i stor grad preget av villabebyggelse og strekker seg nordover til Nordmarka. Røa, Vinderen, Slemdal og Holmenkollen er blant områdene som ligger i denne bydelen, i tillegg til vestkantens eneste drabantby, Hovseter. Et av Oslos mest kjente landemerker, Holmenkollbakken, assosieres med Vestre Aker, men ligger strengt tatt i Nordmarka rett innenfor markagrensa. Tryvannstårnet og Bogstad gård er også kjente steder i området, begge rett innenfor markagrensen. Bogstad ligger ved inngangen til Sørkedalen, som danner det nordvestre hjørnet av Oslo. På jordene til Bogstad gård ligger også Oslo Golfklubb og Bogstad Camping. Bydelsadministrasjonen for Bydel Vestre Aker ligger på nordre Huseby (ved gardeleiren).
==== Oslo nord ====
Oslos nordlige del er samlet i Bydel Nordre Aker. Vest i bydelen ligger Universitetet på Blindern, med Rikshospitalet på Gaustad like i nærheten. Øst for Universitetet ligger det nå dyre boligstrøket Ullevål Hageby, opprinnelig reist som «hus for småkårsfolk», og ved Sognsveien ligger Ullevaal Stadion. Nord for Ring 3 ligger Sogn studentby, bygget som deltakerlandsby til OL i 1952.I de sentrale delene ligger boligområdene Tåsen, Berg, Korsvoll og Nordberg. Mot Akerselva ligger Nydalen, et tidligere industriområde som nå har en av Norges største tettheter for IT-virksomheter og også huser Handelshøyskolen BI. Øst for elva ligger Disen, Kjelsås og Grefsen, opprinnelig arbeiderklassestrøk som nå i lang tid har vært regnet som meget attraktive boligstrøk.Oslo nord grenser til Nordmarka, med mange innfallsporter for friluftsliv. Det populære badevannet Sognsvann ligger like over markagrensen fra Kringsjå, ikke langt unna Kringsjå studentby. Noe lenger øst er Kjelsås innfallsporten til Maridalen, der Maridalsvannet fungerer som kilde til drikkevann for 90 % av byen.I Maridalen er det flere mindre grender, som Sandermosen, Snippen og Movatn, som alle har stasjoner til Gjøvikbanen.
==== Groruddalen ====
Mal:Utdyepnde
Oslos nordøstlige bydeler består av drabantbyer utbygget etter andre verdenskrig, og omtales gjerne bare som Groruddalen. Groruddalen består i hovedsak av industriområder i dalbunnen og boligstrøk i åssidene.
Området består av de administrative bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner. Groruddalen dekkes av 3 hovedveier som kommer inn fra nord til Oslo. I vest går Trondheimsveien (riksvei 4) som går fra Sinsenkrysset nordøstover forbi blant annet Grorud og Stovner. Litt lenger øst går Østre Aker vei (riksvei 163) fra Økern forbi Veitvet til Lørenskogveien og E6 i Lørenskog. Litt øst for denne kommer E6 fra Ring 3 og svinger nordover dalen fra Ulven og passerer Alnabru, Furuset og Kalbakken på sin vei til Lørenskog i Akershus. Dagens E6 erstattet Strømsveien som innfartsvei til Oslo. Strømsveien snegler seg rundt E6 og har felles trasé nord ved grensen. Kollektivtilbudet i dalen består av buss, T-bane og tog. Til vest i dalen går Grorudbanen til Vestli, mens i øst går Furusetbanen til Ellingsrudåsen. Nede i dalen går jernbanens hovedbane.
Vest i Groruddalen ligger Bydel Bjerke. Boligbebyggelsen i bydelen ligger i hovedsak langs Trondheimsveien. Langs Østre Aker veis søndre del er det industri- og næringsvirksomhet. Aker universitetssykehus og Bjerke Travbane ligger i bydelen. Krigsskolen ligger i nord, mot Lillomarka.
Bydel Grorud ligger i det nordøstre hjørnet av Groruddalen. Grorud gård som har gitt navn til bydelen ligger langs riksvei 4. Bydelen består av områder som Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Mange av disse områdene forbindes ofte med store områder med blokkbebyggelse, men de har også en betydelig småhusbebyggelse. Bydelen grenser til Lillomarka.
Oslos østligste bydel er Bydel Stovner. Mye av bydelen domineres av blokkbebyggelse fra 1960- og 70-årene; dette gjelder blant annet områdene Fossum, Rommen, Vestli og Tokerud. Lenger sør i bydelen ligger områder som Gamle Stovner, Høybråten og Haugenstua; disse ble utparsellert fra ca. 1910 og består i større grad av eldre villabebyggelse. Bydelen ligger tett inntil Gjelleråsmarka.
På sørsiden av Groruddalen ligger Bydel Alna. Denne betjenes av Furusetbanen, og her ligger strøk som Tveita, Haugerud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud. Bydelen har fått sitt navn fra Alna gård som sannsynligvis har fått navn fra Alnaelva som renner gjennom området. Alna har også en av Oslos større godsterminaler, samt kjøpesentre som Alna Senter og IKEA på Furuset.
==== Indre øst ====
Som indre øst regnes vanligvis de administrative bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Bydel Gamle Oslo har sitt navn etter Gamlebyen, som var stedet der det opprinnelige Oslo lå i middelalderen. Etter at byen ble flyttet til motsatt side av Bjørvika under navnet Christiania, fortsatte imidlertid enkelte å bo i Gamlebyen, spesielt rundt Oslo Hospital. Området ble igjen innlemmet i byen i 1859. I Gamle Oslo ligger også den gamle forstaden Grønland og deler av Tøyen, kjent som multikulturelle bydeler, selv om områdene i dag opplever synkende andel innvandrere. Lenger øst ligger blant annet Enerhaugen, Jordal, Vålerenga, Ensjø og Helsfyr.
Den administrative bydelen Grünerløkka har fått navn etter strøket Grünerløkka. Dette gamle arbeiderklassestrøket ble gentrifisert tidlig i 1990-årene og har utviklet seg til å bli et «hipt» strøk med mange kafeer. Grünerløkka er også kjent for sitt pulserende kulturliv, med blant annet steder som Parkteatret og Blå. Øst for den egentlige Grünerløkka ligger gamle industristrøk som Sofienberg og Dælenenga, og Rodeløkka med sin bevaringsverdige trehusbebyggelse. Enda lenger øst ligger nabolag som Hasle og Carl Berner.
Nord for Grünerløkka ligger flere tradisjonsrike arbeiderklassestrøk. Øst for Akerselva ligger Torshov, skildret i Oskar Braatens fortellinger og skuespill. Like over elva ligger Sagene, som helt siden sagbruksdriften på 1500-tallet har vært knyttet til industri. I grenselandet mellom Sagene og Torshov lå blant annet Myrens Verksted, med fabrikklokaler nå tatt i bruk av NRK Østlandssendingen. Nord for Torshov og Sagene ligger henholdsvis Sandaker og Bjølsen.
==== Sørøst ====
I bydel Nordstrand i Oslo sørøst ligger åsen Ekeberg, der Norway Cup arrangeres på Ekebergsletta hver sommer. Områdene rundt, som Bekkelaget og Nordstrand, preges av velstående villabebyggelse og kalles ofte «østkantens vestkant». Området ble bygget ut i mellomkrigstiden etter at Ekebergbanen gjorde det mulig å pendle inn til byen. Lenger sør i bydelen ligger Ljan og Ljabru. Øst for disse ligger Karlsrud og Lambertseter, landets første drabantby, bygget ut av OBOS fra 1951.
Øst for høyderyggen med Lambertseter og Karlsrud ligger bydel Østensjø. Denne bydelen har fått navn etter Østensjøvannet, som danner et naturlig midtpunkt i området. Vest for vannet ligger Abildsø, Ryen og Manglerud, og i nord Høyenhall, Bryn og Godlia. Øst for Østensjøvannet ligger drabantbyene Oppsal, Bøler og Bogerud i rolige omgivelser ved inngangen til Østmarka. Med unntak av en god del eldre villabebyggelse enkelte steder ble alle disse områdene bygget ut i stor skala i etterkrigstiden, og preges av en god blanding av rekkehus og blokkbebyggelse.
Oslos sørligste og største bydel er Søndre Nordstrand, som strekker seg mellom fjorden og Østmarka. Dette er også den nyeste delen av Oslo. Utbyggingen av området startet i 1980-årene, med nye nabolag som Mortensrud, Lofsrud, Holmlia, Prinsdal og Bjørndal. Bydelen er det området i Oslo som har de største arealene som fremdeles er tilgjengelig for ytterligere ekspansjon. Bydel Søndre Nordstrand har også betydelige friarealer, blant annet det populære badestedet Hvervenbukta. Bydelen huser også Grønmo Golfklubb og Klemetsrud energigjenvinningsanlegg.
=== Parker og grøntområder ===
Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplanting i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka.
Fra byens vekst skjøt fart tidlig på 1800-tallet ble det etablert parker, fra 1860-årene tok kommunen ansvaret, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. Østkanten har vært politisk prioritert ved nyanlegg fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5 % som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig.
Ytre by er kjent for villaområder med hager, og for drabantbyer med god dekning av grøntområder og turveier og unik nærhet til marka, det store skogområdet som omkranser Oslo. Akerselvas bredder er siden 1915 opparbeidet som et sammenhengende belte med park og turveier. Halvøya Bygdøy og noen av øyene nærmest sentrum er offentlig tilgjengelige og tilbyr parkskog og badeplasser. Fjordbyen, som skal erstatte havneanlegg langs sjøkanten i de mest sentrale byområdene, vil gi enda bedre tilgang til fjorden, blant annet gjennom en sammenhengende havnepromenade.
== Kultur og underholdning ==
=== Turisme ===
En rekke av Norges mest populære turistmål ligger i Oslo. Innovasjon Norge regner Frognerparken som Norges mest populære attraksjon, og anslår at anlegget har mer enn én million årlige besøkende. Likevel er ikke Frognerparken med på Innovasjon Norges liste over de 50 mest besøkte attraksjonene i Norge, da besøkstallene er usikre. Den ordinære topp 50-listen toppes av Holmenkollen og Skimuseet, som hadde 686 857 besøkende i 2006. Holmenkollbakken var en av de mest kjente hoppbakkene i verden og et landemerke i Oslo, før den ble revet høsten 2008 for å gjenoppstå før Ski-VM 2011.
På niendeplass er Vikingskipshuset på Bygdøy, med 314 560 besøkende. Dette museet rommer arkeologiske skipsfunn fra Vikingtiden, Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet, og gjenstander funnet ved utgravningen av dem. På tolvteplass er Nasjonalgalleriet, et kunstmuseum med en særlig god samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst og av Edvard Munchs bilder. På henholdsvis syttendeplass og tyvendeplass følger Frammuseet og Kon-Tiki Museet [sic], som sammen med Norsk Maritimt Museum utgjør de tre kjente museene på Bygdøynes.
På 23.-plass ligger Norsk Folkemuseum, landets største kulturhistoriske museum, og det eneste som har landsdekkende samlinger fra 1500-tallet og til i dag. På 24.-plass ligger Akershus slott og festning, en middelaldersk kongeborg og renessanseslott omgitt av en bastionfestning. I tillegg er fornøyelsesparken Tusenfryd med på listen på en fjerdeplass med 501 235 besøkende, selv om denne ligger like utenfor bygrensen i Ås kommune.Tall fra 1999 viser at Oslo har 7,7 millioner overnattinger og over 700 000 dagsbesøkende, noe som skaper en omsetning på om lag 10 milliarder koner. De besøkendes forbruk skaper ca. 12 000 arbeidsplasser, noe som tilsvarer 4,3 % av sysselsettingen i privat sektor i Oslo. I 2012 mottok Oslo 166 cruiseskip med omkring 300 000 passasjerer på dagsbesøk (i 2013 var det 159 anløp), dette gjør Oslo til landets tredje største cruisehavn bak Bergen og Geiranger.
=== Kulturvern ===
Etter kulturminneloven er kulturminner fra oldtiden og middelalderen (inntil år 1537), samt stående bygg fra før 1650, automatisk fredet. I Oslo gjelder dette en stor mengde helleristninger, gravhauger, rester av gruver og veifar, bygningsruiner og liknende både i byen og i Marka. Av hele bygninger finnes Gamle Aker kirke, deler av Akershus slott og festning, de eldste bygningene i Kvadraturen og en del hus fra andre kanter av landet som er flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Noen av dagens hus står på kjellere som er fredet etter denne bestemmelsen.
Hele den såkalte murbyen, det vil si bybebyggelsen oppført før Kristianiakrakket i 1899, er av kommunen regulert til bevaring. I tillegg er flere bygninger og fasader i Oslo fredet av Riksantikvaren. Disse, og en rekke andre bygninger, er oppført på Byantikvarens gule liste. Oppføringene på den gule listen er kategorisert etter 3 kriterier: fredet, vernet (spesialområde), og bevaringsverdig. Dette gir uttrykk for hvor sterkt de er beskyttet. Fredet er kategorien som gir det sterkeste vernet. Fredning vedtas i henhold til kulturminneloven av staten ved Riksantikvaren. Kategorien vernet omfatter områder og bygninger som kommunen har regulert til spesialområde for bevaring i henhold til plan- og bygningslovens § 25.6. Bevaringsverdig er kategorien av objekter som kulturvernmyndighetene og plan- og bygningsetaten kan ta særskilte hensyn til, idet de betraktes som verneverdige uten at det er fattet noe formelt vedtak etter §§ 74.2 og 92 i plan- og bygningsloven. Per mai 2009 er det 11 722 objekter på den gule listen.Akershus festning står oppført med 54 objekter på den gule listen. De fleste ble betraktet som fredet ifølge et statlig direktiv av 1934, men en del objekter er listeført så sent som 14. april 2004. I 2006 ble femten kvartaler på Grünerløkka områdefredet under betegnelsen Birkelunden kulturmiljø. Dette var det første bykulturmiljøet i Norge som fikk slikt vern.
Eksempler på fasade- eller skjermbevaring er Paleet shoppingsenter på Karl Johans gate 37–43. Ved fornyelsen som ble fullført i 1990 ble fasadene mot Karl Johans gate bevart eller gjenreist som kopier, mens hele innmaten i bygningene ble revet og gjenreist med moderne konstruksjoner. Det samme har skjedd med «Gyldendalhuset» på Sehesteds gate 4, hvor arkitekt Sverre Fehn står for nybygget fra 2007 bak de gamle fasadene.
En del bygninger er flyttet til Folkemuseet. Flere mindre bolighus i lafteverk eller bindingsverk kommer fra forstedene Enerhaugen, Vaterland, Vålerenga og Hammersborg. Fra Kvadraturen kommer Garmanngårdens bakbygning (Hans Nielsen Hauges fengsel), Collettgården fra Kirkegata 16, Bokbindergården fra Tollbugata 14, Generalitetsgården fra Dronningens gate 15, leiegården fra Wessels gate 15 og flere andre.
Oslos fylkes tusenårssted er Middelalderbyen. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder: Gamle Bydel Bjerke hadde Økernparken, mens den tidligere Bydel Uranienborg–Majorstuen hadde Valkyrie plass.
=== Scenekunst ===
Oslos teaterhistorie regnes gjerne tilbake til 1780, da byens Dramatiske Selskab ble stiftet. I 1837 åpnet Christiania Theater, og i 1899 dennes direkte fortsettelse Nationaltheatret. Siden 1990 arrangerer Nationaltheatret Ibsenfestivalen hvert eller annethvert år. Nationaltheatret har i dag underavdelingen Torshovteatret.
Det norske teatret har siden 1912 satt opp dramatikk på nynorsk og norske dialekter. Teatret fikk i 1985 sitt eget bygg i Kristian IVs gate. Byens tredje institusjonsteater, Oslo Nye Teater ble opprettet i 1959, da Det Nye Teater (stiftet 1929) og Folketeatret (åpnet 1952) slo seg sammen. Teatret holder i dag til i Det Nyes funkisbygning i Rosenkrantz' gate.
Hovedstaden er sete for Statens teaterhøgskole, som nå er en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Her utdannes skuespillere og instruktører. Etter hvert har det kommet til flere private scenekunstskoler, blant annet Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og Nordic Black Theatre.
Den Norske Opera hadde sin første forestilling i Folketeatret ved Youngstorget i februar 1959. Operaen flyttet i 2008 til et eget operabygg i Bjørvika, og har opplevd en kraftig økende interesse for virksomheten. Operabygningen har blitt et viktig turistmål, og i den første sesongen i nytt bygg ble det solgt 285 000 billetter, noe som utgjorde 99,6 prosent av de tilgjengelige setene. Et profesjonelt ballettensemble var en del av operaen, da den startet i 1959. I 1993 fikk dette navnet Nasjonalballetten, og etter innflyttingen i nytt hus heter institusjonen Den Norske Opera & Ballett.
Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole er nå begge integrert i Kunsthøgskolen i Oslo. Norges dansehøyskole er en separat institusjon som trekker linjene tilbake til Jorunn Kirkenærs ballettskoler. En annen skole innen sang og dans er Bårdar Akademiet, som gir tilbud mer rettet mot moderne musikkteateroppsetninger.
=== Musikk ===
Oslo-Filharmonien er byens profesjonelle symfoniorkester. Det ble stiftet i 1919 under navnet Filharmonisk Selskaps Orkester, og holder nå til i Oslo Konserthus i Vika. Orkesteret vant internasjonal anerkjennelse under Mariss Jansons' ledelse (1979–2002), og det har beholdt det høye nivået også under André Previn (2002–2006) og Jukka-Pekka Saraste (2006–). Andre større profesjonelle orkestre i byen er Operaorkesteret og Kringkastingsorkestret, mens Oslo Symfoniorkester er basert på amatørmusikere.
Oslo har en rekke kor av høy kvalitet. Operakoret, med nærmere 60 sangere, er Norges eneste helprofesjonelle kor. Det Norske Solistkor, består av 26 håndplukkede frilanssangere som alle er potensielle solister i ulike sjangere. Oslo Filharmoniske Kor (med rundt 100 sangere) er knyttet til Oslo Filharmoniske Orkester, men har også egne produksjoner. Andre kjente Oslo-kor er Oslo Kammerkor, Grex Vocalis, Schola Cantorum, Kammerkoret NOVA, Den norske studentersangforening, Oslo Domkor, Sølvguttene (NRKs guttekor), Det norske jentekor (tidligere NRKs jentekor), St. Hallvard-guttene og Oslo Domkirkes Guttekor – og tidligere Olavsguttene og Sanct Johannes-Guttene. Oslo Gospel Choir er en nyere etablering (fra 1988) med over 20 plateutgivelser og stor suksess. Oslo har videre en rekke amatørkor, ofte knyttet til menigheter og organisasjoner.
Jazzen ser ut til å ha kommet til Oslo (og Norge) i eller like før 1920. Musikkformen ble raskt populær, blant annet som en følge av Louis Armstrongs besøk i 1934. Oslo Jazzfestival arrangeres hvert år i august siden 1986.
Oslo har et rikt konserttilbud innen rock og pop. De aller mest populære artistene opptrer gjerne på kombinerte arenaer som Oslo Spektrum, Valle Hovin stadion og Vallhall. På nivået under ligger de som klarer å fylle reine konsertlokaler som Rockefeller Music Hall og Sentrum Scene (som tidligere var den ovennevnte kinoen). De viktigste festivalene i byen innen populærmusikk er Norwegian Wood i Frognerparken og Øya i Middelalderparken.
Norges Musikkorps Forbund har om lag 120 medlemskorps i Oslo, herav 2⁄3 skolekorps. Kampen Janitsjarorkester, stiftet 1929, regnes som byens fremste voksenkorps. Viktig er også Gardemusikken, som består av vernepliktige og har omtrent 80 deltakere.
=== Kino ===
Oslos første kino var Kinematograf-Teatret i Stortingsgata 12, som åpnet i 1904. De følgende tiårene ble det etablert mer enn tjue kinoer i byen, alle private. I 1918 vedtok imidlertid bystyret at det skulle være kommunalt kinomonopol (Oslo kinematografer), og dette var et faktum fra 1926.
Den kanskje mest kjente Oslo-kinoen er Colosseum, som er verdens største THX-kino med 978 seter. Andre kjente kinoer er Saga, Eldorado og Klingenberg.
Filmens hus ligger i Dronningens gate 16. Det har en rekke leietakere i filmbransjen, blant annet Norsk filminstitutt. Her er også Filmmuseet og spesialkinoen Cinemateket.
=== Bildekunst ===
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ligger i Oslo. Det er resultatet av fusjon i 2003 mellom Nasjonalgalleriet (etablert 1842, i nåværende bygg på Tullinløkka fra 1882), Museet for samtidskunst (etablert 1988), Kunstindustrimuseet (etablert 1876) og Arkitekturmuseet (etablert 1975). Sistnevnte flyttet inn i nye lokaler i Kvadraturen i 2008, mens de tre øvrige er planlagt samlokalisert i et nytt bygg bak Vestbanen.
Oslo kommune har store egne kunstsamlinger. Mye av dette vises i Munchmuseet på Tøyen, og tidligere i det nå stengte Stenersenmuseet i Vika. Disse museene skal samlokaliseres i et nybygg ved siden av Operaen i Bjørvika, som er planlagt ferdigstilt i 2020.
Det største private kunstgalleriet er Astrup Fearnley Museet. Oslos mest kjente kunstanlegg i friluft er Vigelandsanlegget med 214 av Gustav Vigelands skulpturer.
=== Utmerkelser ===
Den helt klart mest prestisjefylte prisen som deles ut i Oslo er Nobels fredspris. Fredsprisen ble for første gang delt ut i 1901, og har med noen få unntak blitt delt ut hvert år siden. Prisen deles ut til en person og/eller organisasjon som har arbeidet for «reduksjon av militærstyrker», «arrangering av fredskongresser» eller «nasjonenes forbrødring». Under den to dager lange prisutdelingen er verdens øyne rettet mot Oslo og Norge, og seremonien i Oslo rådhus er alltid en mediebegivenhet som får stor oppmerksomhet i inn- og utland.
Oslo er også tilholdssted for den årlige fredskonferansen Oslo Freedom Forum, konferansen er blitt omtalt av The Economist som «on its way to becoming a human-rights equivalent of the Davos economic forum».Oslo kommune har delt ut Oslo bys kulturpris hvert år siden 1966. Denne prisen går til «en person som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landets kulturliv», og deles ut samtidig som Oslo bys kunstnerpris. Kommunen tildeler også Oslo bys kulturstipend, som regel etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene.
I 2017 ble Oslo kåret til Europas miljøhovedstad 2019 av Europakommisjonen som følger av kommunens ambisiøse klima- og miljøpolitikk. Oslo vant i konkurranse mot andre byer som Gent, Lahtis, Tallinn, og Lisboa.
=== Idrett og friluftsliv ===
Oslo var vertskapsby for Vinter-OL 1952 som ble arrangert i tidsrommet 15.–25. februar. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på Norefjell, ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningsseremonien ble holdt på Bislett stadion, som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, Bislett Games, som inngår som en del av IAAF Diamond League.
Holmenkollen Skifestival er et tradisjonsrikt arrangement hver vinter. Holmenkollen har også arrangert flere verdensmesterskap i nordiske grener, og i 2011 ble det for fjerde gang arrangert ski-VM der.
Fotballklubben Vålerenga spiller i Eliteserien i fotball for menn, og har Intility Arena som hjemmebane. Ullevaal Stadion er tilholdsstedet til Norges Fotballforbund, og brukes også som hjemmearena for herrelandslaget. Oslo-laget Lyn har også en lang historie i norsk toppfotball, men spiller nå i lavere divisjoner. På kvinnesiden har Oslo tre lag i Toppserien: Røa Dynamite Girls, Vålerenga Fotball Damer og Lyn Fotball Damer. Innenfor breddefotballen er Norway Cup en av verdens største fotballturneringer, og har siden 1972 hver sommer blitt avholdt på Ekebergsletta.
Ishockey er populært på byens østkant, og Oslo har flere kjente lag. Vålerenga Ishockey spiller på Jordal Amfi, og har hele 26 norgesmesterskap. Manglerud/Star spiller også på øverste nivå, mens Hasle-Løren og Furuset har lange tradisjoner.
Oslo har også flere kjente håndballag. På kvinnesiden er Bækkelaget og Nordstrand de mest kjente, mens Oppsal og Vestli er kjente klubber i herrehåndball.
=== Kjente personer fra Oslo ===
Mange kjente personer i Norge har en eller annen gang i livet bodd i Oslo, på grunn av byen er landets hovedstad. Mange av kulturpersonlighetene med opphold i Oslo kan likevel kalles «Oslo-forfattere», «Oslo-musikere» og så videre, på grunn av den sterke Oslo-tematikken i verkene deres. Blant de kjente forfattere som har lagt handlingen i bøkene sine til Oslo er Oskar Braaten, som skildret arbeidermiljøet i byen ved inngangen til 1900-tallet, Rudolf Nilsen med sine Oslo-dikt, Tove Nilsen med romanene om å vokse opp på Bøler i 1960-årene, Lars Saabye Christensen med sine Frogner-romaner, og Johan Borgen med sin Lillelord-trilogi.
Kjente Oslo-musikere inkluderer bandet deLillos, som i alle fall i begynnelsen av sin karriere i 1980-årene var et typisk Oslo-band, og Joachim «Jokke» Nielsen og Valentinerne, som skildret et liv med rusmidler på Oslos østkant. Det finnes også en lang rekke kjente sanger som priser eller beskriver forskjellige deler av og miljøer fra Oslo. Disse var gjerne opprinnelig revyviser, og omfatter blant annet Arvid Nilssens «På Enerhaugen», Jens Book-Jenssens «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé», Kalle Fürsts «I en sprukken rønne nedi Vika» og Vilhelm Dybwads «Hovedøen» og «Akerselva, du gamle og grå». En annen klassisk Oslo-musiker er Lillebjørn Nilsen, blant annet kjent for Oslo-sangene «Bysommer» og «Far har fortalt».
== Næringsliv ==
Christiania ble for alvor en industriby fra midten av 1800-tallet, da det vokste opp spinnerier og veverier for tekstiler langs Akerselva. Det var de mange fossene som gjorde denne utviklingen mulig, men etter at jernbanen kom til byen i 1855 ble det også mulig med industrisamfunn andre steder i det som den gang var Aker kommune. Skøyen, Bryn, Sollerud og Grorud hadde alle industri på denne tiden. Christiania hadde også de to store skipsverftene Nylands- og Akers Mek.Den gryende industriutbyggingen fikk også ringvirkninger i andre bransjer, og førte også til flere arbeidsplasser i blant annet håndverksnæringene. I 1890 var 17,2 % av byens voksne menn i arbeid i fabrikkindustrien, 26,8 % i håndverksindustrien, og 8,5 % arbeidet i bank eller handel. Ut på 1900-tallet økte andelen industriarbeidere, og i 1946 var 40,5 % av Oslos menn sysselsatt i industrivirksomheter. Dette endret seg imidlertid kraftig i etterkrigstiden, og i 1999 var antallet sysselsatt i industrien nede i kun 8,1 % , mens varehandel-, hotell- og restaurantnæringene sysselsatte 20,2 % . Oslo er derfor i liten grad en industriby i nyere tid. Det som gjenstår av industri i Oslo er i hovedsak plassert i Groruddalen fra Bryn til Rommen. Det er imidlertid fremdeles industribedrifter i Oslo sentrum. Freia sjokoladefabrikk ligger på Rodeløkka, mens Mills, som blant annet lager pålegg, holder til på Sofienberg.
Fra 1960- og inn i 70-årene flyttet stadig større deler av industri- og handelsnæringen over bygrensen og inn i nabokommunene, og fra 1970- og 80-årene så man den samme trenden med kontorbedriftene. Industrien flyttet til Lørenskog og Skedsmo, mens den såkalte «Vestkorridoren» langs E18 ut i Bærum og Asker har blitt til et senter for store tjeneste- og teknologibedrifter. Dette omfatter blant annet Norsk Hydro, som plasserte sin oljedivisjon i Sandvika og hovedkvarteret på Vækerø, Det Norske Veritas som flyttet til Høvik, Kværner Engineering, Norconsult, Norwegian Contractors, Schlumberger og en rekke andre bedrifter i IKT-, petroleum- og ingeniørvirksomhet. På Lysaker ligger hovedkvarterene til Statkraft, Microsoft og Pfizer, og rundt Lysakerlokket like over grensen til Bærum finner vi Oracle, Computas, SAP, Cisco, PGS og Nokia. Svært mange Oslo-borgere jobber også på Fornebu, der er det i alt mer enn 10 000 ansatte i Norske Skog, Aker, Norwegian, Telenor og i småbedriftene på IT Fornebu.
Sør for byen fikk man en mellomting mellom de østlige og vestlige nabokommunene, der teknologibedrifter som Kodak og IBM slo seg ned på Mastemyr i Oppegård kommune mens den mer tradisjonelle industrien flyttet ut langs jernbanen mellom Kolbotn og Ski. Nedleggelsen av Oslo lufthavn, Fornebu har også resultert i utflytting av næringsliv. Telenor har samlet seg på Fornebu. Posten Norges sorteringssentral som tidligere lå ved Oslo S flyttet til nybygg på Lørenskog.
Industridøden har åpnet opp for en massiv byfornyelse. De tidligere industrilokalene langs Akerselva og på vestkanten er erstattet av kontorlandskap, mens gamle Akers mekaniske har blitt til det eksklusive strøket Aker Brygge. Gamle Frydenlund Bryggerier har blitt til Høgskolen i Oslo, mens kornsiloen til Nedre Foss mølle på Grünerløkka har blitt til studenthjem. Kornsiloen på Sinsen og fabrikkbygningene til Lilleborg har blitt leiligheter. I Nydalen er det laget en ny bydel, hvor en rekke mediebedrifter, og Handelshøyskolen BI, holder til. Denne trenden begynte faktisk så tidlig som i 1920-årene, da Peik sjokoladefabrikk i St. Hallvards gate ble omgjort til eldrehjem.
Parallelt med nedbyggingen og utflyttingen av industrien har Oslo blitt en serviceby. Mange av disse arbeidsplassene ligger i offentlig sektor, og i 1998 hadde byen 50 000 statlige arbeidsplasser. På samme tid hadde Oslo kommune ca. 55 000 ansatte. I privat sektor domineres Oslo av administrasjon, og flertallet av landets største bedrifter holder til enten i eller nær byen. Oslo er også stor på ting som logistikk og handel, i tillegg til «nye» bransjer som markedsføring, IKT og juridiske- og finansielle tjenester.Byen er også hjem for Oslo Børs, som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som New York-børsen og FTSE Group i London, men er særlig vár for endringer i oljeprisen. Det var tidligere en også rekke lokale børser rundt om i landet, men alle disse er nå samlet i Oslo.
== Demografi ==
Oslo kommune har et areal på 454 km² og 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Dette gir en folketetthet på over 1 643 innbyggere per km². Tettstedet Oslo, som definert av Statistisk sentralbyrå, hadde 1 064 235 innbyggere per 2022, og stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Tettstedet Oslo hadde i 2017 23% av Norges innbyggere i tettsteder. Tettstedet Oslo dekker et areal på 270 km² og hadde i 2017 en befolkningstetthet på nær 3 700 per km². Av Oslo kommunes areal på 454 km² er 287 km² dekket av skog, i tillegg er det 28 km² i den bebygde delen av kommunen. I den utbyggbare delen av byen var befolkningstettheten 4458 personer/km², der indre by har 6640 personer/km2 og ytre by 2950. I 1999 ble Oslos tettstedsareal oppgitt til 131,8 km2.Oslo kommune hadde per. 1. januar 2009 29,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge, 9,9 % av den etnisk norske befolkningen, og til sammen 12,0 % av den totale folkemengden i landet. Oslo er det mest folkerike fylket i Norge og det fylket med flest innvandrere, mens Vestland og Viken har flere etniske nordmenn.Antallet Oslo-beboere vokser stadig. Fra 1990 til 2005 økte folketallet med 17 prosent. Den 16. januar 2011 skal osloborger nummer 600 000 ha blitt født. Fra 2010 til 2020 økte folketallet i byen med 100 000 og ventes å passere 700 000 i løpet av 2021. Veksten skyldes blant annet fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde) som var på 58 000 fra 2010 til 2020. Det er mange tilflyttere fra Bærum og samtidig litt flere som flyttet fra Oslo til Bærum. Det er totalt flere som har flyttet til Akershus fra Oslo enn omvendt.Ifølge «Befolkningsfremskrivning for Oslo 2013–2030» fremlagt av Oslo kommune i mai 2012 ventes befolkningen etter hovedalternativet å øke til 834 000 innbyggere i 2030.
=== Sysselsetting ===
Syv av ti Oslofolk i aldersgruppen 16–74 er i arbeid, byen sett under ett. Dette er som i resten av landet. Det er imidlertid variasjoner innad i Oslo; i Bydel St. Hanshaugen er over tre firedeler i arbeid, mens det i Bydel Stovner er mindre enn to tredeler. Generelt sett er sysselsettingen lavere for kvinner enn for menn, for ikke-vestlige innvandrere enn for etniske nordmenn og for dem som har lavere utdanning enn høyere utdanning. Oslo står også for mange arbeidsplasser som kommer folk i nabokommunene til gode; 279 000 av Oslos innbyggere er i jobb, mens 383 000 personer arbeider i Oslo.
=== Innvandring ===
Oslo er kommunen i Norge med tredje størst andel innvandrere med 25,39 % pr 1. januar 2021, men har den høyeste andelen hvis barn av innvandrere regnes med. Når barn av innvandrere blir inkludert blir andelen 33,75 % . Til sammenligning utgjorde innvandrere 14,84 % av Norges totale befolkning. Når barn av innvandrere regnes med blir andelen 18,51 % .
=== Talespråk ===
Talemålet i Oslo kan deles inn i to distinkte varianter av norsk. Den ene vikamålet, folkemålet som har fått navn etter den tidligere bydelen Pipervika. Denne dialekten ligger omtrent midt imellom kystmål og innlandsmål, og har retrofleks flapp («małing»), ofte trykk på første stavelse («sosial», «avis»), a-endelser i fortid av svake verb («banka») og a-endelser i bestemt form flertall («gutta»).
Den andre typiske Oslo-varianten av norsk har sine røtter i et dansk-norsk blandingsspråk, og er tett knyttet til riksmålet. Denne språkformen har bare to kjønn (intetkjønn og felleskjønn), verb i kaste-klassen har -et i fortid («banket»), og diftonger har i stor grad blitt til monoftonger («røyk» → «røk»). Riksmålsvarianten har sine røtter i den gamle embedsmannsstanden, og står sterkest på Oslos vestkant og i høyere sosiale lag. Det er også slik at de to talemålsvariantene griper noe over i hverandre, og det er rom for individuell og situasjonsbestemt variasjon innenfor begge varianter.De senere årene har det foregått en tilnærming av talespråket i Oslo. A-endelser i hunkjønn og i verb i fortid brukes nå av syv av ti på vestkanten, i tillegg til av praktisk talt alle på østkanten. Samtidig er tradisjonelle østkantkonstruksjoner som «a'Kari» og «n'Per» i ferd med å dø ut.Uttaleformen /uʃlu/ («Osjlo»), som tidligere var typisk for byens østkant, er i ferd med å erobre hele byen. De fleste Oslofolk under 25 år sier nå /uʃlu/, og også i aldersgruppen 25–50 bruker nesten alle i øst og et stort flertall i vest denne formen. Blant personer over 50 i vest holder fortsatt omtrent halvparten på /uslu/-varianten, mens kun 10 prosent av menn og knappe 30 prosent av kvinnene på østkanten gjør det samme.
=== Religion og livssyn ===
Den norske kirke har bispesete i Oslo. Dette omfatter i tillegg til Oslo også Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker. 48,7 % av befolkningen i Oslo er medlemmer i Den norske kirke (2018).Det største kristne kirkesamfunnet utenom Den norske kirke er Den katolske kirke med over 35 000 katolikker, som utgjør 5,51 % av befolkningen. Deretter kommer Pinsebevegelsen. Andre kristne trossamfunn i hovedstaden er Den evangelisk-lutherske frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Baptistsamfunnet, Oslo Kristne Senter, Den anglikanske kirke, og mange flere.
I 2012 var nesten 50 000 Oslo-innbyggere med i ulike muslimske trossamfunn, en andel som er relativt stabil. Per 1. januar 2012 var 3 375 buddhister fordelt på fem menigheter. I tillegg var det en andel hinduer og sikher.
I 2012 var nær 17 900 Oslo-borgere registrert i ikke-religiøse livssynssamfunn; et overveldende flertall av disse tilhører Human-Etisk Forbund. 19 % av befolkningen var per 2008 ikke med i noe tros- eller livssynssamfunn.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stortingsrepresentanter ===
Oslo har 20 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025:
Se også Stortingsvalget 2013 i Oslo og Stortingsvalget 2017 i Oslo.
Historisk representasjon på Stortinget fra Oslo siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Prosentvis oppslutning ved stortingsvalg i Oslo siden 1973:
I 1973 stilte SV som Sosialistisk Valgforbund og Fremskrittspartiet som Anders Langes parti.
I 1973 hadde Venstre og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 3,6 prosent.
I 1977 hadde Det Nye Folkepartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 8,7 prosent.
I 1989 deltok Rød Valgallianse i alliansen Fylkeslistene for miljø og solidaritet. Tallet gjelder denne lista. Partiet stilte som Rødt fra 2009.
=== Sittende statsråder ===
Etter valget i 2021 kommer statsministeren og én statsråd fra Oslo:
=== Norges hovedstad ===
Som Norges hovedstad er Oslo landets politiske maktsentrum. Byen huser de fleste statlige forvaltningsorganer, i tillegg til Kongehuset, Storting, regjering og høyesterett.
Stortinget holder til i Stortingsbygningen ved Karl Johan. Nasjonalforsamlingen har holdt til i Oslo helt siden opprettelsen i 1814, først i Katedralskolens lokaler på hjørnet av Prinsens gate og Dronningens gate, og deretter i Universitetets Gamle festsal. Dagens Stortingsbygning er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet og ble innviet 5. mars 1866. Inngangsplatået utenfor voktes av to løver i grorudgranitt, noe som har gitt stedet tilnavnet Løvebakken. Av Stortingets 150 distriktsrepresentanter (Stortinget har totalt 169 representanter, 19 av dem er såkalte utjevningsrepresentanter) kommer 17 fra Oslo.
Regjeringen er spredt flere steder i byen. Hovedvekten ligger likevel på Regjeringskvartalet, der Statsministerens kontor og flertallet av departementene ligger. Kvartalet ble utsatt for et bombeangrep hvor en rekke mennesker omkom den 22. juli 2011. Utenriksdepartementet ligger på Victoria terrasse i Vika, mens Forsvarsdepartementet og Klima- og miljødepartementet holder til i Myntgata i Kvadraturen.
Høyesterett holder til like ved Regjeringskvartalet i en nyrenessanse-bygning tegnet av Hans Jacob Sparre og oppført 1898–1903. Tidligere holdt også lagmannsretten og byretten til i bygget, men disse har etter 1994 flyttet til egne bygninger.
Det kongelige slott ligger vest i sentrum, omgitt av Slottsparken. Det ble tegnet av Hans Linstow, og stod klart i 1849, i regjeringstiden til kong Oscar I. Slottet eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Bygningen ble nærmest totalrenovert på 1990-årene, og har nå en brutto grunnflate på 3 320 kvadratmeter.
Alle ambassader i Norge ligger i Oslo. Det store flertallet av disse ligger i området fra Slottet til Olav Kyrres plass, spesielt langs Drammensveien og Bygdøy allé og gatene rundt.
Norges Banks hovedkontor ligger på Bankplassen i Oslo. Bankens tidligere bygning lå like ved, og er nå gjort om til museum. Mange statlige aktører holder også til i Bryn/Helsfyr-området øst for sentrum; disse omfatter blant annet Skatteetaten, Kripos og Statens vegvesen.
=== Lokalpolitikk ===
Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell, der den utøvende makten ledes av et byråd. Byrådet består av åtte medlemmer og ledes av en byrådsleder. Byrådet springer ut av bystyret, som velges i vanlige kommunevalg hvert fjerde år. Bystyret består av 59 representanter, og har i perioden 2015–2019 et rødgrønt flertall. Ordføreren er bystyrets leder og byens fremste representant.
I 2015 overtok en rødgrønn koalisjon byrådsmakten etter 18 år med byrådsledere fra Høyre. Raymond Johansen leder et byråd bestående av Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti, med støtte fra Rødt. Ordfører er SVs Marianne Borgen.
=== Administrativ inndeling ===
Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer. Disse ble tidligere oppnevnt av bystyret. Som en prøveordning ble fire av utvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen. Ved kommunestyrevalget i 2007 gikk man over til direkte valg av samtlige bydelsutvalg.
Bydelenes oppgaver er i hovedsak knyttet til omsorgstjenester i hjem og institusjon, barnehager, barnevern, forebyggende helsetjenester og en del nærmiljøtiltak. Bydelene har videre – i samarbeid med NAV – ansvaret for sosialtjenestene, herunder tildeling av økonomisk sosialhjelp. Bydelene utfører dels tjenester med eget personell, dels har de bestillerfunksjon. Bydelene er også høringsinstans i en del saker, for eksempel ved reguleringsplaner og ved tildeling av skjenke- og salgsbevillinger for alkohol.
Bydelene har egne bydelsadministrasjoner, som forbereder saker for bydelspolitikerne og som iverksetter det som besluttes.
=== Etater og kommunale foretak ===
Oslo kommune har en rekke etater og kommunale foretak (KF) som ivaretar kommunens samlede tjenestetilbud. Oslos største etat er Utdanningsetaten, som har ansvar for 176 skoler, ca. 11 000 lærere og 65 000 elever fra førsteklasse i grunnskolen og ut videregående. Utdanningsetaten ledes av Astrid Søgnen.
Blant kommunens øvrige virksomhetene finner vi Vann- og avløpsetaten med 600 ansatte som forvalter vann- og avløpsinfrastruktur til en verdi av ca 100 milliarder kroner, Oslo brann- og redningsetat med 410 ansatte, og åtte brannstasjoner rundt om i byen. Hovedbrannstasjonen ligger på Hammersborg, mens de andre er spredt rundt i bydelene. Disse omfatter blant annet Briskeby brannstasjon, Grorud brannstasjon og Bryn brannstasjon. Helseetaten har om lag 850 ansatte og har ansvar for folkehelse i Oslo og operative tjenester som offentlig legevakt og tannlegevakt. Oslos byantikvaren ble opprettet i 1956 som landets første byantikvarembete. Byantikvaren holder til i Maridalsveien 3, der de holder til i gamle industrilokaler sammen med Oslo byarkiv. Oslo har også flere kommunale foretak. Oslo Havn KF står for driften av havna, mens Boligbygg Oslo er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger på vegne av kommunen. Det er derimot Undervisningsbygg Oslo KF som er Oslos største eiendomsforvalter, gjennom eierskap og drift av et hundreogsyttitalls skoler.
=== Segl og flagg ===
Oslos byvåpen er en omtegning av byens segl fra middelalderen, med delvis forandret innhold. Det er ikke et våpen i heraldisk forstand, men et mangefarget segl. Byene Oslo, Bergen og Tønsberg bruker tegninger av segl som våpen, Trondheim gjør det samme, men har plassert seglets innhold i et skjold og gitt det heraldiske farger. Også for Oslo/Kristiania er det flere ganger tegnet uoffisielle «byvåpen» med seglets innhold innsatt i et skjold.Flere avtrykk av det opprinnelige seglet fra ca. 1300 er bevart. Det er sirkelrundt med en innskrift på latin som forteller at det er osloborgernes merke. Billedfeltet viser byens skytshelgen St. Hallvard med sine attributter – de tre pilene han ble drept med, og kvernsteinen som drapsmennene bandt rundt halsen hans for å senke liket i Drammensfjorden. Ved hans føtter ligger en utydelig figur som i tidens løp er blitt feiltolket. Den forestiller en kriger i ringbrynje og våpenskjorte, og bildet symboliserer Hallvards triumf over den onde fiende han har beseiret.St. Hallvard var byens seglmotiv gjennom hele middelalderen og overlevde byens flytting og nyanlegg under navnet Christiania. På 1600-tallet fikk byen et motto som ble brukt som randinnskrift på seglet: «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Men i senere versjoner ble seglets innhold misforstått og fremstilt som en tronende kvinne – lykkens gudinne Fortuna eller den personifiserte Christiania. På 1800-tallet gjenoppdaget man hvem hovedpersonen var, men nå var det figuren nederst som ble feiltolket som den kvinnen Hallvard forsøkte å redde.13. januar 1892 vedtok formannskapet i Kristiania en ny autorisert utforming av seglet og kalte det «byvåpen». Her er kvinnen ved Hallvards føtter anstendig påkledd. Ved byjubileet i 1924 fikk våpenet en ny offisiell utforming, tegnet ved byarkitektens kontor. Kvinnen var fortsatt med i bildet, og nå helt naken. Denne utformingen har Oslo kommune siden fastholdt, og den er senest stadfestet av bystyret ved utarbeidelsen av «Designhåndbok for Oslo» i 1990-årene.
Ved jubileet i 1924 innførte Oslo kommune også et byflagg. Det fikk fire vannrette striper – blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene var formodentlig hentet fra byseglet, siden versjonen fra 1892 ofte ble fremstilt i blått og hvitt. Dette flagget ble merkelig nok aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse, slik lov av 29. juni 1933 om flagging på kommunenes offentlige bygninger krever. I 1996 ble blåfargen offisielt normert.
Ved det seneste byjubileet i 2000 innførte kommunen et helt nytt flagg. Det viser byseglet fra 1924 i mangefarget utgave på blå duk. Dette flagget er heller ikke godkjent av staten, og bruken er dermed ulovlig på kommunale bygninger.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Oslo er vert for en lang rekke forskjellige universiteter og høgskoler. Universitetet i Oslo (UiO) er landets eldste og tradisjonelt største universitet, og ble grunnlagt i 1811. UiO holder til flere steder i byen, med hovedcampus i Blindern- og Gaustad-området, og med Det juridiske fakultet i de gamle universitetsbygningene i sentrum. Universitetet har ca. 28 000 studenter og ca. 7 000 vitenskapelige ansatte (2018).Oslomet – storbyuniversitetet fikk universitetsstatus i 2018 og er en videreføring av Høgskolen i Oslo og Akershus og en lang rekke tidligere høyskoler i Oslo og omegn; denne institusjonen har tradisjonelt fokus på mer praktiske utdannelser, og holder til på Bislett (i tillegg til Kjeller ved Lillestrøm). Oslomet har rundt 20 000 studenter. Handelshøyskolen BI holder til i Nydalen, og tilbyr økonomisk utdanning på alle nivåer. Andre kjente institusjoner for høyere utdanning i Oslo er Arkitektur- og designhøgskolen, Kunsthøgskolen, Høyskolen Kristiania, NITH, Norges veterinærhøgskole, Norges musikkhøgskole, Krigsskolen og Menighetsfakultetet. Også Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har planer om å etablere seg i Oslo.Oslo har en lang rekke videregående skoler i stort sett alle deler av byen. Disse omfatter ca. 15 000 skoleplasser, fordelt på et tyvetalls skoler. Inntil halvparten av plassene på hver skole fordeles til søkere fra regionen skolen tilhører, mens den andre halvparten av plassene tilfaller søkere fra hele byen, basert på karakterer. Skoler i ytre by, som Ullern, Nordstrand, Lambertseter, Stovner, Persbråten og Bjørnholt, har mellom 82 og 87 prosent opptatte fra egen region, mens sentrumsskoler som Elvebakken, Fagerborg, Foss, Hartvig Nissen, Oslo handelsgymnasium og Oslo katedralskole alle har ca. 50 % inntatte fra egen region.Det er store ulikheter i Oslo når det gjelder rekrutteringen til videregående utdanning. Elever med høy sosial bakgrunn velger langt oftere studiespesialisering enn elever med lav sosial bakgrunn. Siden nittitallet har det imidlertid vært en avtagende geografisk segregering der elever fra østkanten og vestkanten i større grad enn før går på samme skoler. Likevel er det slik at elever fra vestkanten i liten eller ingen grad ønsker å gå på østkantskolene, mens elever fra østkanten ofte ønsker å gå på skoler på vestkanten.
=== Forsvaret og Oslo ===
Forsvaret har et aktivt nærvær i Oslo. Hans Majestet Kongens Garde holder til i Huseby leir, og står for vakthold på blant annet Det kongelige slott og Akershus festning og er den norske konges livgarde. Garden er også en del av beredskapsstyrken kalt hovedstadsforsvaret.
Oslo hører til Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02, som holder til på Lutvann leir øst i byen. Denne styrken har 5 500 soldater, i tillegg til Innsatsstyrken Derby med 580 mann fordelt på 14 tropper. Forsvarets etterretningshøgskole og Etterretningstjenesten holder også til på Lutvann.
Oslo huser også Akershus kommandantskap (AK), med hovedkvarter på Akershus festning. AK har ansvaret for alle soldater i støttefunksjoner i osloområdet, samt planlegging og gjennomføring av parader og arrangementer i militær regi. På Akershus festning er også Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet, samt flere mindre militæravdelinger (Forsvarets høgskole, Forsvarsmuseet, Feltprestkorpset, Forsvarets militærgeografiske tjeneste og Forsvarets mediesenter), lokalisert. I tillegg holder også Forsvarets logistikkorganisasjon til i området.
Krigsskolen holder til på Linderud leir i Groruddalen.
=== Medier ===
Som Norges hovedstad har Oslo en dominerende stilling i det norske mediemarkedet. De store Osloavisene er Norges største, og disse omfatter Aftenposten (opplag 236 000 morgen og 102 000 kveld), VG (opplag 212 000) og Dagbladet (opplag 99 000). Andre dagsaviser som kommer ut i Oslo er Dagens Næringsliv (opplag 83 000), Finansavisen (opplag 25 000), Dagsavisen (opplag 25 000), Vårt Land (opplag 24 000), Klassekampen (opplag 15 000) og Nationen (opplag 13 000; alle tall er avrundet til nærmeste tusen og hentet fra Mediebedriftenes Landsforening, for 2011).Oslo har også flere lokalaviser. Akers Avis Groruddalen har som navnet antyder fokus på Groruddalen i nordøst, og har en historie som strekker seg tilbake til 1928. Nordstrands Blad ble grunnlagt i 1925 og er delvis gratisavis og delvis en abonnementsavis. Avisen dekker Oslos tre sørøstligste bydeler. Siden 2006 har Nordstrands Blad vært en del av Lokalavisene Oslo, som også utgir fem andre lokalaviser i ulike deler av byen: Østkantavisa (Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene), Lokalavisen Groruddalen (Alna, Bjerke, Grorud og Stovner), Lokalavisen Frogner/St. Hanshaugen (Frogner og St. Hanshaugen), Nordre Aker Budstikke (Nordre Aker) og Ullern Avis/Akersposten (Vestre Aker og Ullern).
NRK og TVNorge har sine hovedkvarterer i Oslo. NRK Marienlyst er spesielt kjent, og dette nabolaget vest i byen har nesten blitt synonymt med statskanalen. TV 2 har også studioer i Oslo, men da kanalen fikk konsesjon ble den pålagt å legge hovedkvarteret utenfor hovedstaden. TV8 Oslo er hovedstadens kommersielle lokal-TV-kanal og sender 24 timer i døgnet. Sendingene består av lokale nyheter, sport, vær og aktuelle programmer.
En rekke lokalradiostasjoner sender i Oslo. disse omfatter blant andre Radio 1, Radio Tango, radiOrakel og Radio Nova. NRK Østlandssendingen dekker Oslo og Akershus og holder til i det tidligere Myrens Verksted på Sagene.
== Samferdsel ==
I Oslo har Samferdselsetaten ansvaret for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.
=== Veinett ===
Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går E18 i tunnel under bykjernen, mens E6 går igjennom flere av de østlige bydelene.
Av ringveiene var Store Ringvei den første ringveien som gikk rundt sentrumskjernen. En ytre ringvei ble også påbegynt, men den er ikke blitt fullført. Den går mellom Skullerud og Alnabru.
Oslo har også en rekke veier som går i tunneler. Ring 3 har tre tunneler; Brynstunnelen, Tåsentunnelen og Granfosstunnelen. Det arbeides med en ny tunnel ved Økern også. Ring 2 har ingen tunneler, mens Ring 1 har Hammersborgtunnelen. E18 går igjennom Festningstunnelen og senketunnelen Bjørvikatunnelen. Fra denne vil man kunne komme til E6 via Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen (sørover) eller Vålerengtunnelen (nordover). Brynstunnelen er den eldste av hovedveitunnelene. Den ble bygget samtidig med Store ringvei.
=== Kollektivtransport ===
Kollektivtransporten ble introdusert i Oslo i 1875 da Kristiania Sporveisselskap opprettet hestesporvogn mellom Stortorvet, Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen. I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei Briskebylinjen, Skandinavias første elektriske sporveislinje. Fire år senere åpnet også Holmenkollbanen med trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen. De første forsøk med selvdrevne busser var i 1897 og 1912–14, men det var ikke før med opprettelsen av Norsk Trafikk A/S i 1918 og ruten mellom sentrum og Østensjø at byen fikk moderne, permanent rutebildrift.
I årene som fulgte økte kollektivtilbudet stadig. I 1927 fikk byen sin første busslinje. I 1928 fikk Oslo ordentlig tunnelbane, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret åpnet. I løpet av 1920-årene var også Lilleakerbanen blitt bygget ut helt til Kolsås i Bærum. I 1935 ble Smestadbanen forlenget og omdøpt til Røabanen, ett år etter Sognsvannsbanens åpning. På østkanten begynte Østensjøbanen som trikkelinje i 1926, og Lambertseterbanen i 1957. I 1960-årene ble disse bygget om til T-bane, samtidig som Grorudbanen og Furusetbanen åpnet i henholdsvis 1966 og 1970. I 1987 ble de vestlige og østlige nettene knyttet sammen ved Stortinget stasjon, og tidlig i 2000-årene kom også T-baneringen for å betjene bydelene nord for sentrum.
Oslo Sporveier ble dannet i 1925 da kommunen overtok de private sporveisselskapene. Siden har det vært kommunens driftsselskap for trikk og buss og T-bane, før disse ble satt ut til det nystartede selskapet Kollektivtransportproduksjon. Navnet «Oslo Sporveier» ble videreført i et administrasjonsselskap, som i 2008 ble slått sammen med Stor-Oslo Lokaltrafikk AS til det nye selskapet Ruter.
Kollektivnettet i Oslo består per 2009 av trikk, buss, T-bane, NSB lokaltog og båt. Trikken hadde i 2008 39,7 millioner reisende, og opererte seks linjer. Bussene hadde på samme tid 68,7 millioner reisende. T-banen har (per 2016) fem linjer og (per 2014) 88 millioner reisende. I kollektivnettet inngår også flere båtlinjer. Norled har ruten mellom Nesoddtangen og Aker Brygge og har ca. 2,7 millioner årlige passasjerer, i tillegg kommer to rushtidsruter. I sommerhalvåret kjøres det ruter til øyene langs Nesoddkysten og videre til Håøya og Drøbak, i tillegg til sommerbåter fra Rådhusbryggene til Bygdøy. Helårs båttrafikk til øyene i havnebassenget går fra 21. mars 2015 fra Rådhusbrygge 4 (flyttet fra Vippetangen).
=== Jernbane og luftfart ===
Jernbanetrafikken i Oslo er sentrert rundt Oslo sentralstasjon (Oslo S), som ligger ved Jernbanetorget øst i sentrum. Oslo S er landets travleste stasjon, og har forbindelser til hele jernbanenettet i Norge, samt til Sverige og Danmark og videre sørover i Europa. Oslo S åpnet i 1980, etter at den nye Oslotunnelen gjorde den gamle Vestbanestasjonen overflødig. Oslo har også lokaltrafikk på Østfoldbanen, Hovedbanen, Gjøvikbanen og Drammenbanen.
Oslo lufthavn, Gardermoen ligger i Ullensaker kommune ca. fem mil nord for byen. Den er Norges største flyplass og åpnet i 1998. Gardermoen har høyhastighetsforbindelse til Drammen med Flytoget, som bruker 19 minutter til Oslo sentralstasjon. Gardermoen overtok som hovedflyplass etter den nå nedlagte Oslo lufthavn, Fornebu, som lå i Bærum vest for Oslo og åpnet i 1939.
Oslo har i tillegg en sekundær lufthavn: Sandefjord lufthavn, Torp. Noen flyselskaper, deriblant Ryanair, markedsfører flyplassen som Oslo, selv om de ligger langt unna og ingen av dem har god offentlig transport til og fra byen. Torp ligger over dobbelt så langt vekk fra Oslo som Gardermoen.
=== Havnetrafikk ===
Oslo Havn deles inn i to deler, Vesthavna og Sydhavna. Vesthavna omfatter blant annet Hjortnes, Filipstad, Rådhusbryggene og kaiene rundt Akershus festning, mens Sydhavna begynner ved Østre Akerselvkai i Bjørvika og strekker seg ned forbi Grønlia, Kongshavn, Sjursøya og ned til Ormsund. Vesthavna og Sydhavna har til sammen en total kailengde på 10 296 meter, og havneanleggene dekker et areal på 1 207 967 kvadratmeter (2007).I 2008 hadde Oslo Havn en samlet godsomsetning på 5 919 tusen tonn, hvorav 3 681 tusen tonn var utenrikshandel og 2 238 tusen tonn var innenriks. Både for innenriks- og utenrikstrafikken losses det betydelig mer enn det lastes; mens det ble importert 2 968 tusen tonn i 2008 ble det kun eksportert 713 tusen tonn. Innenriks var tallene henholdsvis 1 897 og 341 tusen tonn for inngående og utgående godsomsetning.Oslo har hatt havnetrafikk i alle år, men det var først i 1735 at det etter kongelig forordning ble nedsatt en havnekommisjon for å organisere og ha oppsyn med trafikken. I takt med byens vekst vokste også havna, og fra 1885 til 1915 vokste havna fra 5 000 til 9 000 meter kai. Aktiviteten var så stor under første verdenskrig at Grev Wedels plass og Tordenskiolds plass ble brukt som lagringsplass. Det var på denne tiden at Oslo Havnelager ble bygget, som med sine 32 000 kvadratmeter var blant Europas største lagerbygninger.
== Samarbeidsbyer og -regioner ==
=== Samarbeidsbyer ===
Göteborg, Sverige
Shanghai, Kina
St. Petersburg, Russland
Vilnius, Litauen
Warszawa, Polen
=== Samarbeidsregioner ===
Schleswig-Holstein i Tyskland
Provinshovedstaden Mbombela
== Se også ==
Plasser i Oslo
Strøk i Oslo
Verneområder i Oslo
Badeplasser i Oslo
Liste over Oslos høyeste bygninger
Oslo-avtalen
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Synnøve Veinan Hellerud og Jan Messel: Oslo : tusen års historie, 2000. ISBN 82-03-22347-8
Sivert Langholm m.fl. (red.): Oslo bys historie, 1990–94, 5 b. ISBN 82-02-09146-2
Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng: Middelalderbyen ved Bjørvika. Oslo 1000–1536, 2000. ISBN 82-02-19100-9
Nils Petter Thuesen: Kongens nye by : Christiania 1624–1648, 1998. ISBN 82-530-1926-2
Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, 4. utg., 2000 ISBN 82-573-0815-3
Yngvar Ustvedt (red.): Oslo. 1000 år i ord og bilder. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999. ISBN 82-7694-045-5
Åse Wetås (2000): Namneskiftet Kristiania – Oslo. – Novus forlag, Oslo. ISBN 82-7099-325-5.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oslo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oslo hos Wikivoyage(no) Oslo kommunes nettsted. Besøkt 17.2.2020
(no) Oslo Byleksikon på nett. Besøkt 17.2.2020
(no) Oslo kommunes interaktive tur- og løypekart for Oslo
(no) Bymiljøetatens temakart. Besøkt 19. august 2016.
(no) Folkemengde i Oslo i alt og etter bydel.
(no) Værvarsel og -kart for Oslo
(no) Trafikanten
(no) SSBs Faktaark
(no) Statistisk årbok for Oslo, utarbeidet av Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune
(no) VisitOslo.com
(en) Kart over Oslo 1797
=== Historie ===
(no) Oslo byarkiv – byens hukommelse
(no) Oslo Bymuseum
(no) oslobilder.no, søkbar database med 75 000 foto fra Oslo Museum og Oslo byarkiv
(no) Historiske oslofoto, søkbar database i Oslo byarkiv (denne databasen blir ikke lenger oppdatert; alle fotoene publiseres på oslobilder.no)
(no) Oslofilm, historiske oslofilmer
(no) Oslofilm på YouTube
(no) Gamle fotografier fra Kristiania i Nasjonalbibliotekets arkiv (søk på stikkord)
(no) Gamle fotografier fra Oslo i Nasjonalbibliotekets arkiv
(da) Fyldig artikkel om «Oslo» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1930
Historiske turtips i Oslo | Oslo-TV var en norsk lokal-TV-kanal. Kanalen sendte «storby-TV» i Oslo, og var eid av TVNorge. | 193,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geometrisk_rekke | 2023-02-04 | Geometrisk rekke | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Matematiske rekker'] | En geometrisk rekke er en rekke der forholdet mellom hvert ledd og det foregående er konstant. Geometriske rekker har et stort bruksområde, både i matematikk og i andre fagområder. Rekkene brukes blant annet for å beregne tilnærminger til andre funksjoner. Geometriske rekker kan også benyttes i modeller der noe vokser eksponentielt.
| En geometrisk rekke er en rekke der forholdet mellom hvert ledd og det foregående er konstant. Geometriske rekker har et stort bruksområde, både i matematikk og i andre fagområder. Rekkene brukes blant annet for å beregne tilnærminger til andre funksjoner. Geometriske rekker kan også benyttes i modeller der noe vokser eksponentielt.
== Formell definisjon ==
En geometrisk rekke er en rekke der hvert ledd er lik det foregående leddet multiplisert med en konstant
k
{\displaystyle k}
. Konstanten kalles kvotienten i rekka. En geometrisk rekke er altså på formen
a
+
a
⋅
k
+
a
⋅
k
2
+
.
.
.
+
a
⋅
k
n
−
1
=
a
∑
i
=
1
n
k
i
−
1
.
{\displaystyle a+a\cdot k+a\cdot k^{2}+...+a\cdot k^{n-1}=a\sum _{i=1}^{n}k^{i-1}.}
Her er a det første leddet i rekka, k er kvotienten, og n er antall ledd i rekka. Rekka kan også ha et uendelig antall ledd:
a
∑
n
=
0
∞
x
n
{\displaystyle a\sum _{n=0}^{\infty }{x^{n}}}
En uendelig geometrisk rekke er konvergent dersom absoluttverdien til kvotienten k er mindre enn 1, ellers er rekka divergent.
I en alternerende rekke er kvotienten negativ, og annet hvert ledd har negativt fortegn.
== Eksempel ==
Et eksempel på en geometrisk rekke er
3
+
6
+
12
+
24
+
48
+
.
.
.
{\displaystyle 3+6+12+24+48+...\,}
I denne rekka er det første leddet 3, og kvotienten er lik
6
3
=
12
6
=
24
12
=
.
.
.
=
2
{\displaystyle {\frac {6}{3}}={\frac {12}{6}}={\frac {24}{12}}=...=2}
.
Et eksempel på en alternerende geometrisk rekke er gitt ved
3
−
6
+
12
−
24
+
48...
{\displaystyle 3-6+12-24+48...\,}
I denne rekka er det første leddet 3, og kvotienten er
−
6
3
=
12
−
6
=
−
24
12
=
.
.
.
=
−
2
{\displaystyle {\frac {-6}{3}}={\frac {12}{-6}}={\frac {-24}{12}}=...=-2}
.
== Summen av geometriske rekker ==
Vi kan utlede formelen for summen av en endelig geometrisk rekke ved å lage oss to ligninger og legge sammen.
Vi har av definisjon at summen er
S
n
=
a
+
a
⋅
k
+
a
⋅
k
2
+
.
.
.
+
a
⋅
k
n
−
1
(
1
)
{\displaystyle S_{n}=a+a\cdot k+a\cdot k^{2}+...+a\cdot k^{n-1}\ \ \ \ (1)}
Men vi kan også gange (1) med k på begge sider slik at vi får
S
n
⋅
k
=
a
⋅
k
+
a
⋅
k
2
+
a
⋅
k
3
+
.
.
.
+
a
⋅
k
n
(
2
)
{\displaystyle S_{n}\cdot k=a\cdot k+a\cdot k^{2}+a\cdot k^{3}+...+a\cdot k^{n}\ \ \ \ (2)}
Hvis vi nå trekker ligning (1) fra ligning (2) får vi:
S
n
⋅
k
−
S
n
=
−
a
+
(
a
⋅
k
−
a
⋅
k
)
+
(
a
⋅
k
2
−
a
⋅
k
2
)
+
.
.
.
+
(
a
⋅
k
n
−
1
−
a
⋅
k
n
−
1
)
+
a
⋅
k
n
{\displaystyle S_{n}\cdot k-S_{n}=-a+(a\cdot k-a\cdot k)+(a\cdot k^{2}-a\cdot k^{2})+...+(a\cdot k^{n-1}-a\cdot k^{n-1})+a\cdot k^{n}}
Vi ser at alle leddene utenom
−
a
{\displaystyle -a}
og
a
⋅
k
n
{\displaystyle a\cdot k^{n}}
nulles ut, og vi står igjen med
S
n
⋅
k
−
S
n
=
−
a
+
a
⋅
k
n
{\displaystyle S_{n}\cdot k-S_{n}=-a+a\cdot k^{n}}
S
n
⋅
(
k
−
1
)
=
a
⋅
(
k
n
−
1
)
{\displaystyle S_{n}\cdot (k-1)=a\cdot (k^{n}-1)}
Vi får dermed formelen for summen av rekka:
S
n
=
a
⋅
k
n
−
1
k
−
1
,
k
≠
1
{\displaystyle S_{n}=a\cdot {\frac {k^{n}-1}{k-1}},\ k\neq 1}
Merk at kvotienten må være ulik 1 for at denne formelen skal holde. Når kvotienten er 1 har vi i midlertid en rekke der alle leddene er lik det første leddet. En slik rekke har, av definisjonen på multiplikasjon, summen
S
n
=
a
n
{\displaystyle S_{n}=a\,n}
.
== Konvergens og divergens ==
Uendelige geometriske rekker kan enten konvergere eller divergere. Rekka er konvergent dersom summen av uendelig mange ledd går mot en bestemt verdi, det vil si at grenseverdien
lim
n
→
∞
S
n
=
lim
n
→
∞
a
⋅
k
n
−
1
k
−
1
{\displaystyle \lim _{n\to \infty }S_{n}=\lim _{n\to \infty }a\cdot {\frac {k^{n}-1}{k-1}}}
eksisterer. Hvis den ikke gjør det, går rekkas sum mot en uendelig stor verdi, og rekka er divergent.
Man kan avgjøre om en rekke er konvergent ved å se på absoluttverdien av kvotienten. Dersom
|
k
|
<
1
{\displaystyle |k|<1}
konvergerer rekka. Dersom
|
k
|
≥
1
{\displaystyle |k|\geq 1}
divergerer den. Dette blir fort opplagt hvis vi ser på noen slike rekker:
2
+
4
+
8
+
16
+
32
+
.
.
.
{\displaystyle 2+4+8+16+32+...\,}
Her er kvotienten, 2, større enn 1, og vi ser at leddenes verdi bare øker utover i rekka. Da kan ikke summen nærme seg noe bestemt tall, og rekka er divergent.
2
+
1
+
1
2
+
1
4
+
1
8
+
.
.
.
{\displaystyle 2+1+{\frac {1}{2}}+{\frac {1}{4}}+{\frac {1}{8}}+...}
Her er kvotienten,
1
2
{\displaystyle {\frac {1}{2}}}
mindre enn 1. Leddenes verdi blir stadig mindre, og etter hvert forsvinnende liten. Dermed er det rimelig at det må eksistere en sum av denne rekken.
=== Summen av en konvergent geometrisk rekke ===
Dersom
|
k
|
<
1
{\displaystyle |k|<1}
vil
k
n
{\displaystyle k^{n}}
i telleren i sumuttrykket bli uendelig liten når
n
{\displaystyle n}
går mot uendelig. Da får vi grenseverdien
S
=
lim
n
→
∞
a
⋅
k
n
−
1
k
−
1
=
a
⋅
0
−
1
k
−
1
=
−
a
k
−
1
=
a
1
−
k
{\displaystyle S=\lim _{n\to \infty }a\cdot {\frac {k^{n}-1}{k-1}}=a\cdot {\frac {0-1}{k-1}}={\frac {-a}{k-1}}={\frac {a}{1-k}}}
.
== Bruksområder ==
Geometriske rekker er nyttige i mange sammenhenger.
=== Eksempel: Medisin ===
En pasient skal ta smertestillende tabletter i ubestemt tid. Medikamentet er ikke skadelig så lenge det ikke er mer enn 150mg av stoffet i kroppen, og kroppen skiller ut 30% av stoffet hver dag. For å bestemme den høyeste daglige dosen som er forsvarlig, kan geometriske rekker benyttes.
Vi kaller den daglige dosen, målt i mg, for
x
{\displaystyle x}
. Rett etter pasienten har tatt første tablett, har han
x
{\displaystyle x}
mg av stoffet i kroppen. Neste dag, etter han har tatt neste tablett, har han
x
{\displaystyle x}
nye mg i kroppen, men samtidig har han 70% av gårsdagens dose igjen. Han har altså
x
+
0.7
x
{\displaystyle x+0.7x}
mg av stoffet i kroppen. Tredje dag har han
x
+
0.7
x
+
0.7
2
x
{\displaystyle x+0.7x+0.7^{2}x}
av stoffet i kroppen, og så videre. Vi ser at det dannes en geometrisk rekke med første ledd x og kvotient 0.7.
Etter hvert som dagene går, vil rekka øke i lengde. Da vil summen av rekka vil komme nærmere og nærmere summen av den uendelige rekka
x
+
0.7
x
+
0.7
2
x
+
0.7
3
x
+
.
.
.
{\displaystyle x+0.7x+0.7^{2}x+0.7^{3}x+...}
som har sum
S
=
a
1
−
k
=
x
1
−
0.7
=
x
0.3
{\displaystyle S={\frac {a}{1-k}}={\frac {x}{1-0.7}}={\frac {x}{0.3}}}
. At det til en hver tid ikke må være mer enn 150mg i kroppen er det samme som at denne summen ikke må være større enn 150mg:
x
0.3
=
150
{\displaystyle {\frac {x}{0.3}}=150}
x
=
150
⋅
0.3
=
45
{\displaystyle x=150\cdot 0.3=45}
Den høyeste akseptable daglige dosen er altså 45mg. Høyere daglige doser enn dette, vil over tid (etter hvert som summen nærmer seg summen av den uendelige rekka) føre til en for høy del av stoffet i kroppen.
=== Eksempel: Økonomi ===
Geometriske rekker brukes mye i økonomi. Innenfor økonomi er det mye som vokser eller minker med faste årlige andeler. Penger på en sparekonto forrentes eksempelvis hvert år. Et eksempel er artikkelen om Annuitetslån.
Vi kan se på et eksempel om sparing: En person vil føre over 15000 til en sparekonto hvert år. En problemstilling kan være å finne ut hvor mye det f.eks. er på kontoen etter 10 år, når vi lar renten være fast og lik 4%, og går ut i fra at forrentningen skjer ved utgangen av hvert år.
Ved utgangen av det første året er det
15000
⋅
1.04
{\displaystyle 15000\cdot 1.04}
kr på kontoen, altså den første overføringen som har blitt forrentet én gang. Neste år er det
15000
⋅
1.04
+
15000
⋅
1.04
2
{\displaystyle 15000\cdot 1.04+15000\cdot 1.04^{2}}
kr på kontoen. Altså den første overføringen som nå har blitt forrentet to ganger, og den siste overføringen som har blitt forrentet én gang. Slik fortsetter det, og vi ser at det dannes en endelig geometrisk rekke (det siste innskuddet først):
15000
⋅
1.04
+
15000
⋅
1.04
2
+
15000
⋅
1.04
3
+
.
.
.
+
15000
⋅
1.04
10
{\displaystyle 15000\cdot 1.04+15000\cdot 1.04^{2}+15000\cdot 1.04^{3}+...+15000\cdot 1.04^{10}}
Første ledd er
15000
⋅
1.04
{\displaystyle 15000\cdot 1.04}
og kvotienten er 1.04. Etter 10 år er det klart at han har et beløp lik summen av denne rekka på kontoen:
S
=
a
⋅
k
n
−
1
k
−
1
=
15000
⋅
1.04
⋅
1.04
10
−
1
1.04
−
1
=
187295
{\displaystyle S=a\cdot {\frac {k^{n}-1}{k-1}}=15000\cdot 1.04\cdot {\frac {1.04^{10}-1}{1.04-1}}=187295}
Etter 10 år har han altså spart omtrent 187300kr. | En geometrisk rekke er en rekke der forholdet mellom hvert ledd og det foregående er konstant. Geometriske rekker har et stort bruksområde, både i matematikk og i andre fagområder. | 193,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gudrun_Cappelen | 2023-02-04 | Gudrun Cappelen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Høyre-politikere i Telemark', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Skien', 'Kategori:Norske foreningspersoner', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Skien kommune'] | Gudrun Cappelen (født 15. desember 1910 i Gjerpen, død 2. mai 1997 i Skien) var en norsk husmor, kjent som motstandskvinne, foreningskvinne og politiker (H).
Gudrun Cappelen, født Knudsen, var oppvokst i Porsgrunn, tok eksamen artium 1929 på Nissens Pikeskole i Oslo, og hadde deretter et kort studieopphold i Berlin.
| Gudrun Cappelen (født 15. desember 1910 i Gjerpen, død 2. mai 1997 i Skien) var en norsk husmor, kjent som motstandskvinne, foreningskvinne og politiker (H).
Gudrun Cappelen, født Knudsen, var oppvokst i Porsgrunn, tok eksamen artium 1929 på Nissens Pikeskole i Oslo, og hadde deretter et kort studieopphold i Berlin.
== Familie ==
Gudrun Cappelens foreldre var Anne Margrethe («Mosse») Knudsen født Prytz, datter til Torolf Prytz, og Erik Cappelen Knudsen, Borgestad gård, sønn til statsminister Gunnar Knudsen.
Gudrun ble i 1931 gift i Oslo med senere sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen, Skien. De har fire barn Didrik, Erik Johan, Anne-Margrethe og Hans.
== Under annen verdenskrig ==
Etter at Dixe Cappelen ble arrestert av nazityskerne den 30. august 1940, tok Gudrun Cappelen aktivt opp motstandsarbeid mot den tyske okkupasjonsmakten. Hun var blant annet kurer mellom motstandsgrupper i Grenland og Oslo, mens hun reiste på besøk til sin mann som satt i Oslo fengsel.
Da hun fikk vite at hennes mann måtte regne med dødsstraff, planla og organiserte hun hans legendariske flukt den 30. januar 1942 fra fengslet i Åkebergveien. Hun rådførte seg imidlertid først med representanter for Hjemmefronten i Oslo, gjennom mannens bror Hans Cappelen, og etter at han var blitt arrestert av nazistene, gjennom sin fetter Torolf Prytz jr. Hun rådførte seg også med Hjemmefronten lokalt i Grenland gjennom søsterens mann Arne Qvenild. Både Qvenild og Prytz deltok i selve flukten med risiko for sine egne liv.
Gudrun og Dixe Cappelen var 14 dager sammen i dekning i et bolighus i Oslo, før de flyktet til Sverige. De dro til Halden og snek seg så over isen ved Svinesund om natten, med giftampuller klare hvis det skulle gå helt galt. De arbeidet begge i 2 1/2 år for den norske legasjonen med underkontorer i Stockholm; hun blant annet med matlaging for polititroppene og som helsefagarbeider på sykehus. Begge arbeidet deretter i 1944–1945 for regjeringen i London; hun blant annet på telefonsentral. Gudrun Cappelen dro i april 1945 til Stockholm og den 15. mai 1945 videre til Norge og Borgestad gård der de tre barna hadde vært hos hennes foreldre mens hun og mannen var flyktninger.
Gudrun Cappelen fikk Deltagermedaljen i 1990.
== Foreningsarbeid og politikk ==
Gudrun Cappelen var aktiv i foreningsarbeid som styremedlem i Skien lotteforening 1945–1949, leder av Skien husmorlag 1949–1956, viseformann i kretsstyret 1953–1956, leder av Skien kvinneråd 1966–1970 og 1970–1974, medlem av Skien skolestyre 1947–1962, stifter av Museets Venner i 1973 og dets leder 1974–1979.
Etter at hennes mann sluttet i aktivt politisk arbeid, ble hun medlem av Skien bystyre i 1968–1976 for Høyre.
== Annet ==
Gudrun Cappelen arbeidet i flere år med å ordne familiene Cappelens og Knudsens omfattende og gamle privatarkiver. De var oppbevart på Borgestad og hun medvirket til å få arkivene flyttet til Riksarkivet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
«En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med dødsdom hengende over seg kom Skiensmann ut av fengselet», avisen Varden, Skien, lørdag 27. januar 1962
Chr. A.R. Christensen: Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, Oslo 1965, side 62–77 [1]
Gudrun Cappelen: «Noen av mine krigsopplevelser», Telemark historie, nr 11-1990, Bø i Telemark 1990, side 44–45
Ronald Haakonsen m.fl. (redaksjon): «"Gestapist" reddet dødsdømte Cappelen», Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien Historielag, Skien 1995, side 116–118
Wilhelm Münter Rolfsen: Usynlige veier. Fra Edderkoppens og flyktningeksportens historie (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62–66 [2]
Tor Kjetil Gardåsen: Best i vest Falkum – en bydel i Skien, Skien 2003, side 104.
Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627–2008, Rosendal 2008, side 103 (bilde), 107, 137 (bilde) og 149.
Didrik Cappelen: «Et februarbrev til Jens Christian Hauge», Slekt og data, nr 1–2013, Oslo 2013, side 18–20 (om flukten i 1942 og med bilder)
Hans Cappelen: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», Ætt og Annet nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47–52 (om slektsforhold og med bilde)
Hans Cappelen: "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018 (Fra Gudrun Cappelens nedskrevne erindringer)
«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263
Hans Cappelen:"En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021.
Hans Cappelen"Reddet av forsinkelsen", Tema Livets tilfeldigheter, Slekt og Data nr. 4 2021, side 28-30, Oslo 2021 | Gudrun Cappelen (født 15. desember 1910 i Gjerpen, død 2. | 193,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Zong_Huaide_(Shaanxi) | 2023-02-04 | Joseph Zong Huaide (Shaanxi) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xianyang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Zong Huaide (kinesisk: 宗怀德, pinyin: Zōng Huáidé; født 5. mars 1920 i en landsby i Wuguanfang i Sanyuan provinsen Shaanxi i Kina, død 5. januar 2021 i Sanyuan) var katolsk biskop av bispedømmet Sanyuan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Han tilbrakte 14 år i fangeleirer og ble hemmelig bispeviet i 1987. Han gikk av i 2007.
| Joseph Zong Huaide (kinesisk: 宗怀德, pinyin: Zōng Huáidé; født 5. mars 1920 i en landsby i Wuguanfang i Sanyuan provinsen Shaanxi i Kina, død 5. januar 2021 i Sanyuan) var katolsk biskop av bispedømmet Sanyuan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Han tilbrakte 14 år i fangeleirer og ble hemmelig bispeviet i 1987. Han gikk av i 2007.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Zong Huaide kom fra en landsby i prefekturet Sanyuan i Shaanxi. I 1935 begynte han på forberedelsesseminaret i Tongyuanfang, og i 1948 studerte han teologi.
=== Prest ===
Han ble presteviet den 5. juni 1949 og ble sogneprest i Fuping og i Tongyuanfang, og i 1952 ble han utnevnt til administrator av Sanyuan.
Fra 1961 var han forhindret av de politiske myndigheter fra å utøve sine prestelige oppgaver, og han trakk seg da tilbake til sitt fedrene hjem og arbeidet i landbruket. Han ble arrestert i 1965, og i 1966, under Kulturrevolusjonen, ble han i en skueprosess dømt til «reform gjennom arbeid». Så fulgte mange år i tvangsarbeidsleirer i Sanyuan, Xian, Baoji og Yanan. I februar 1980 ble han løslatt, og vendte da tilbake til arbeidet som prest i Tongyuanfang.
=== Biskop ===
Den 23. oktober 1985 approberte pave Johannes Paul II ham som biskop av Sanyuan. Han ble bispeviet nesten to år etter dette, den 9. august 1987 i Tongyuan som undergrunnsbiskop. Ordinerende biskop var den stedlige biskop Lucas Li Jingfeng (李镜峰) av Fengxiang.
I 1992 ble han godkjent av de kinesiske myndigheter som biskop i den statlig registrerte katolske kirkelige struktur. Han var blitt assistert i å ta initiativet til denne reguleringen av biskop Anthony Li Du'an av Xi'an. Biskop Zong var en av de første hemmelig ordinerte biskoper med mandat fra Pavestolen som gikk inn i den «offisielle» Kirke.
Den 23. desember 1997 reiste han til Roma, der han ble mottatt i audiens av pave Johannes Paul II.
I 2003 ble han innvilget fratreden av Pavestolen.Den 5. januar 2021 døde biskop Zong Huaide i Sanyuan.
== To biskoper av samme navn ==
En annen samtidig kinesisk biskop het akkurat det samme, ikke bare lydlig, men også med samme skrifttegnene og samme dåpsnavnet. Den andre, biskop Joseph Zong Huaide av Jinan, døde i 1997.
De to biskopene var fjernt i slekt. Mot slutten av 1800-tallet dro grener av slekten vestover til Shaanxi, og andre dro litt kortere vestover til provinsen Shanxi.
Jinan- og Sanyan-biskopene var av samme generasjon, slik at de begge fikk skrifttegnet «Huai» i sine navn. I Shanxi-grenen av Zong-slekten var det også en biskop, også av samme generasjon. Det var biskop Alfonso Zong Huaimu (1904–1978). Han var blitt utnevnt til biskop av Yantai, i Shandong, av pave Pius XII i 1951.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1852-1918) *1900
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Biskop Anthony Zhou Weidao (Chow Wei-tao) (1905-1983) *1950
Biskop Lucas Ly Jing Feng (Li Jingfeng) (1921-2017) *1980
Biskop Joseph Zong Huaide (1920-2021) *1987
== Referanser == | Joseph Zong Huaide (kinesisk: 宗怀德, pinyin: Zōng Huáidé; født 5. mars 1920陕西：三原教区通远堂区隆重庆祝若瑟瞻礼暨98岁宗怀德主教主保, publisert 21. | 193,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erich_von_Drygalski | 2023-02-04 | Erich von Drygalski | ['Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 10. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Geofysikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Königsberg', 'Kategori:Polarforskere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-08', 'Kategori:Tyske geografer'] | Erich Dagobert von Drygalski (født 9. februar 1865 Königsberg i Preussen, død 10. januar 1949 i München) var en tysk geograf, geofysiker og polarforsker.
Mellom 1882 og 1887 studerte Drygalski matematikk og naturvitenskap ved Universitetene i Königsberg, Bonn, Berlin og Leipzig.
Fra 1901 til 1903 ledet han Gauss-ekspedisjonen, den første tyske ekspedisjonen til Antarktis.
| Erich Dagobert von Drygalski (født 9. februar 1865 Königsberg i Preussen, død 10. januar 1949 i München) var en tysk geograf, geofysiker og polarforsker.
Mellom 1882 og 1887 studerte Drygalski matematikk og naturvitenskap ved Universitetene i Königsberg, Bonn, Berlin og Leipzig.
Fra 1901 til 1903 ledet han Gauss-ekspedisjonen, den første tyske ekspedisjonen til Antarktis.
== Referanser == | Erich Dagobert von Drygalski (født 9. februar 1865 Königsberg i Preussen, død 10. | 193,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Br%C3%B8nsted | 2023-02-04 | Johannes Brønsted | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske kjemikere', 'Kategori:Dødsfall 17. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Folketingsmedlemmer', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Varde', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johannes Brønsted (født 22. februar 1879, død 17. desember 1947) var en dansk kjemiker. Han er mest kjent for protolyseteorien for syre-base-reaksjoner, som han oppdaget i 1923 samtidig med Martin Lowry.
Rett etter at han hadde fullført doktorgraden ved Universitetet i København i 1899 ble han professor i uorganisk og fysikalsk kjemi ved samme institusjon. Under andre verdenskrig var han motstander av Tyskland, og i det danske parlamentsvalget i 1947 ble han valgt inn i Folketinget. Han døde ikke lenge etter valget.
| Johannes Brønsted (født 22. februar 1879, død 17. desember 1947) var en dansk kjemiker. Han er mest kjent for protolyseteorien for syre-base-reaksjoner, som han oppdaget i 1923 samtidig med Martin Lowry.
Rett etter at han hadde fullført doktorgraden ved Universitetet i København i 1899 ble han professor i uorganisk og fysikalsk kjemi ved samme institusjon. Under andre verdenskrig var han motstander av Tyskland, og i det danske parlamentsvalget i 1947 ble han valgt inn i Folketinget. Han døde ikke lenge etter valget.
== Referanser == | Johannes Brønsted (født 22. februar 1879, død 17. | 193,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maskenettverk | 2023-02-04 | Maskenettverk | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nettverksarkitektur'] | Maskenettverk (fra engelsk mesh network) er en måte å rute data på i et nettverk av enheter som kan fungere som rutere, som for eksempel «smarte» strømmålere. Meshnettverk benytter seg av samme metode som antennemaster som er plassert rundt for å videresende data til mobiler, men må i tillegg ta hensyn til at alle ruterne skal kunne flyttes rundt. Meshnettverk vil automatisk finne den beste veien for å få opprettholde dataflyten mellom to ulike punkt. Hvis en ruter faller ut, skal nettverket selv finne en ny rute.
| Maskenettverk (fra engelsk mesh network) er en måte å rute data på i et nettverk av enheter som kan fungere som rutere, som for eksempel «smarte» strømmålere. Meshnettverk benytter seg av samme metode som antennemaster som er plassert rundt for å videresende data til mobiler, men må i tillegg ta hensyn til at alle ruterne skal kunne flyttes rundt. Meshnettverk vil automatisk finne den beste veien for å få opprettholde dataflyten mellom to ulike punkt. Hvis en ruter faller ut, skal nettverket selv finne en ny rute.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mesh network – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Maskenettverk(fra engelsk] mesh network) er en måte å [[ruter (IT)|rute data på i et nettverk av enheter som kan fungere som rutere, som for eksempel «smarte» strømmålere. Meshnettverk benytter seg av samme metode som antennemaster som er plassert rundt for å videresende data til mobiler, men må i tillegg ta hensyn til at alle ruterne skal kunne flyttes rundt. | 193,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Volltveitloftet | 2023-02-04 | Volltveitloftet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Utstillinger'] | Volltveitloftet er et middelalderloft som har stått både på gården Volltveit i Sauherad, og Søndre Lognvik Gård i Rauland i Vestfold og Telemark.
Harald Didrik Kongshem kjøpte loftet på slutten av 1930-tallet fra samme gård som hans farmor kom fra. Harald restaurerte det, og satte det opp på sin gård i Rauland. Hans sønn, Torstein Halvor Kongshem ga det i 1961 til Telemark museum i Skien som gave til minne om sin far og i anledning museets 50-årsjubileum. Det har stått på museet siden 1962.
Loftet er fra ca. 1400, og det er tydelige tegn på at dette tidligere har vært et jardloft, det vil si at det stod rett på jorda uten stabber under.
| Volltveitloftet er et middelalderloft som har stått både på gården Volltveit i Sauherad, og Søndre Lognvik Gård i Rauland i Vestfold og Telemark.
Harald Didrik Kongshem kjøpte loftet på slutten av 1930-tallet fra samme gård som hans farmor kom fra. Harald restaurerte det, og satte det opp på sin gård i Rauland. Hans sønn, Torstein Halvor Kongshem ga det i 1961 til Telemark museum i Skien som gave til minne om sin far og i anledning museets 50-årsjubileum. Det har stått på museet siden 1962.
Loftet er fra ca. 1400, og det er tydelige tegn på at dette tidligere har vært et jardloft, det vil si at det stod rett på jorda uten stabber under.
== Eksterne lenker ==
Om loftet på sidene til Telemark museum i Skien | Volltveitloftet er et middelalderloft som har stått både på gården Volltveit i Sauherad, og Søndre Lognvik Gård i Rauland i Vestfold og Telemark. | 193,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/East_Lansing | 2023-02-04 | East Lansing | ['Kategori:1847 i Michigan', 'Kategori:1907 i Michigan', 'Kategori:42°N', 'Kategori:84°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1847', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1907', 'Kategori:Byer i Clinton County i Michigan', 'Kategori:Byer i Ingham County', 'Kategori:Byer i Michigan', 'Kategori:Sider med kart'] | East Lansing er en by i Michigan i USA. Byen ligger rett øst for Lansing som er hovedstaden i Michigan. Det meste av byen ligger innenfor Ingham County mens en liten del ligger i Clinton County. Ifølge 2000 folketellingen så var innbyggertallet 46 525. Byen er best kjent som hjembyen til Michigan State University.
| East Lansing er en by i Michigan i USA. Byen ligger rett øst for Lansing som er hovedstaden i Michigan. Det meste av byen ligger innenfor Ingham County mens en liten del ligger i Clinton County. Ifølge 2000 folketellingen så var innbyggertallet 46 525. Byen er best kjent som hjembyen til Michigan State University.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) East Lansing, Michigan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 29.2 | 193,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torvetj%C3%B8nnstua | 2023-02-04 | Torvetjønnstua | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Vinje', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Fredete gårder og tun i Norge', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Vestfold og Telemarkstubber'] | Torvetjønnstua skriver seg fra en gård ved Møsvatn. Den ble flyttet til Lognvik Gård i 1941, og er etter Johan Meyer's beretninger noe av det vakreste vi har av Telemarks innredningskunst. Stua ble senere solgt videre i 1961 og står nå på gården Neset ved Totak, nærmere bestemt Totakstrondi.
| Torvetjønnstua skriver seg fra en gård ved Møsvatn. Den ble flyttet til Lognvik Gård i 1941, og er etter Johan Meyer's beretninger noe av det vakreste vi har av Telemarks innredningskunst. Stua ble senere solgt videre i 1961 og står nå på gården Neset ved Totak, nærmere bestemt Totakstrondi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Torvetjønnstua». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Torvetjønnstua skriver seg fra en gård ved Møsvatn. Den ble flyttet til Lognvik Gård i 1941, og er etter Johan Meyer's beretninger noe av det vakreste vi har av Telemarks innredningskunst. | 193,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Beauchemin | 2023-02-04 | François Beauchemin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Ishockeyspillere for Anaheim Ducks', 'Kategori:Ishockeyspillere for Columbus Blue Jackets', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | François Beauchemin (født 4. juni 1980 i Sorel-Tracy Quebec, Canada) er en tidligere profesjonell ishockeyspiller.
Beauchemin spilte juniorhockey i Quebec Major Junior Hockey League (QMJHL) i fire sesonger med Laval Titan College Francais, Acadie-Bathurst Titan og Moncton Wildcats. I hans draft-år noterte han seg for 47 poeng i 70 kamper for Laval. Han ble drafted 75 over alle av Montreal Canadiens i NHL Entry Draft 1998. Etter å ha blitt drafted, dro han tilbake til QMJHL i to sesonger til og han hjalp Acadie-Bathurst til å vinne ett President's Cup-trofé i 1999.
Han ble proff i sesongen 2000–01 og spilte fire sesonger for Canadiens. Han fikk sin NHL debut i 2002–03-sesongen da han spilte 1 kamp for Canadiens. Den 14. september 2004, ble Beauchemin plassert på waiverlisten og ble plukket opp av Columbus Blue Jackets.
Etter lockouten, fikk Beauchemin plass på NHL-laget til Blue Jackets og spilte 11 kamper for klubben i 2005-06 før han ble byttet bort sammen med Tyler Wright til the Mighty Ducks of Anaheim for Sergej Fedorov den 15. november 2005. Han ble en topp-4 forsvarer sammen med the Ducks og oppnådde 34 poeng på 61 kamper etter byttet. Klubben vant Stanley Cup i 2007.
Beauchemin avsluttet karrieren sin etter sesongen 2017-2018.
| François Beauchemin (født 4. juni 1980 i Sorel-Tracy Quebec, Canada) er en tidligere profesjonell ishockeyspiller.
Beauchemin spilte juniorhockey i Quebec Major Junior Hockey League (QMJHL) i fire sesonger med Laval Titan College Francais, Acadie-Bathurst Titan og Moncton Wildcats. I hans draft-år noterte han seg for 47 poeng i 70 kamper for Laval. Han ble drafted 75 over alle av Montreal Canadiens i NHL Entry Draft 1998. Etter å ha blitt drafted, dro han tilbake til QMJHL i to sesonger til og han hjalp Acadie-Bathurst til å vinne ett President's Cup-trofé i 1999.
Han ble proff i sesongen 2000–01 og spilte fire sesonger for Canadiens. Han fikk sin NHL debut i 2002–03-sesongen da han spilte 1 kamp for Canadiens. Den 14. september 2004, ble Beauchemin plassert på waiverlisten og ble plukket opp av Columbus Blue Jackets.
Etter lockouten, fikk Beauchemin plass på NHL-laget til Blue Jackets og spilte 11 kamper for klubben i 2005-06 før han ble byttet bort sammen med Tyler Wright til the Mighty Ducks of Anaheim for Sergej Fedorov den 15. november 2005. Han ble en topp-4 forsvarer sammen med the Ducks og oppnådde 34 poeng på 61 kamper etter byttet. Klubben vant Stanley Cup i 2007.
Beauchemin avsluttet karrieren sin etter sesongen 2017-2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) François Beauchemin – National Hockey League (NHL)
(en) François Beauchemin – Hockeydb.com
(en) François Beauchemin – Hockey-Reference.com
(en) François Beauchemin – Legends of Hockey
(en) François Beauchemin – Eliteprospects.com | Canada | 193,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_S._Gates | 2023-02-04 | Thomas S. Gates | ['Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Philadelphia County i Pennsylvania', 'Kategori:Personer fra USA under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs ambassadører til Kina (Folkerepublikken)', 'Kategori:USAs forsvarsministre', 'Kategori:USAs marineministre'] | Thomas Sovereign Gates jr. (født 10. april 1906 i Germantown i Pennsylvania, død 25. mars 1983 i Philadelphia) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker, kjent som landets syvende forsvarsminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 2. desember 1959 til 20. januar 1961.
Gates ble uteksaminert ved University of Pennsylvania i 1928, hvor faren senere ble rektor i perioden 1930 til 1944. I tiden etter studiene arbeidet han i investeringsbanken Drexel and Company i Philedelphia, før han under andre verdenskrig tjenestegjorde for United States Navy både i Stillehavet og i Middelhavet. I oktober 1953 ble Gates utnevnt til landets neste visemarineminister av president Eisenhower, før han i april 1957 ble forfremmet til marineminister. I juni 1959 ble han utnevnt til viseforsvarsminister under Neil H. McElroy, en stilling han hadde til desember samme år hvor han erstattet McElroy på grunnlag av sin bakgrunn med aktiv militær erfaring og mer enn seks år i forsvarsdepartementet.
Som forsvarsminister gav han blant annet ordre til spionasjeflyvninger med Lockheed U-2, og med nedskytningen av et slikt fly med piloten Gary Powers i det som blir kalt U2-affæren over sovjetisk luftrom i 1960, ble betegnet som en av de mest spente situasjonene i stormaktsrelasjonene i Gates sin tid som forsvarsminister. Han forlot embetet i januar 1961 sammen med resten av Eisenhowers kabinett, og ble erstattet av Robert S. McNamara. I tiden etter ble han ansatt i selskapet Morgan & Company, som senere skiftet navn til JPMorgan Bank, og ble selskapets administrerende direktør. Først i egenskap av President i 1962 og som Chief Executive Officer i 1965.
Mellom 1976 til 1977 var Gates USAs diplomatiske utsending i Kina med tittelen ambassadør, til tross for at han offisielt ikke var USAs ambassadør til Kina. Stillingen ble lagt under navnet United States Liaison Office istedenfor ambassade ettersom de diplomatiske relasjonene enda ikke var blitt gjenninnført mellom USA og Kina. Thomas Sovereign Gates, Jr. døde den 25. mars 1983 i Philadelphia og fikk i 1987 krysseren USS Thomas S. Gates (CG-51) oppkalt etter seg.
| Thomas Sovereign Gates jr. (født 10. april 1906 i Germantown i Pennsylvania, død 25. mars 1983 i Philadelphia) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker, kjent som landets syvende forsvarsminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 2. desember 1959 til 20. januar 1961.
Gates ble uteksaminert ved University of Pennsylvania i 1928, hvor faren senere ble rektor i perioden 1930 til 1944. I tiden etter studiene arbeidet han i investeringsbanken Drexel and Company i Philedelphia, før han under andre verdenskrig tjenestegjorde for United States Navy både i Stillehavet og i Middelhavet. I oktober 1953 ble Gates utnevnt til landets neste visemarineminister av president Eisenhower, før han i april 1957 ble forfremmet til marineminister. I juni 1959 ble han utnevnt til viseforsvarsminister under Neil H. McElroy, en stilling han hadde til desember samme år hvor han erstattet McElroy på grunnlag av sin bakgrunn med aktiv militær erfaring og mer enn seks år i forsvarsdepartementet.
Som forsvarsminister gav han blant annet ordre til spionasjeflyvninger med Lockheed U-2, og med nedskytningen av et slikt fly med piloten Gary Powers i det som blir kalt U2-affæren over sovjetisk luftrom i 1960, ble betegnet som en av de mest spente situasjonene i stormaktsrelasjonene i Gates sin tid som forsvarsminister. Han forlot embetet i januar 1961 sammen med resten av Eisenhowers kabinett, og ble erstattet av Robert S. McNamara. I tiden etter ble han ansatt i selskapet Morgan & Company, som senere skiftet navn til JPMorgan Bank, og ble selskapets administrerende direktør. Først i egenskap av President i 1962 og som Chief Executive Officer i 1965.
Mellom 1976 til 1977 var Gates USAs diplomatiske utsending i Kina med tittelen ambassadør, til tross for at han offisielt ikke var USAs ambassadør til Kina. Stillingen ble lagt under navnet United States Liaison Office istedenfor ambassade ettersom de diplomatiske relasjonene enda ikke var blitt gjenninnført mellom USA og Kina. Thomas Sovereign Gates, Jr. døde den 25. mars 1983 i Philadelphia og fikk i 1987 krysseren USS Thomas S. Gates (CG-51) oppkalt etter seg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Defenselink.mil – Thomas S. Gates – Biografien hos Departement of Defense.
Millercenter.org – Thomas S. Gates Jr. – Biografien til Gates hos Miller Center of Public Affairs. | Thomas Sovereign Gates jr. (født 10. | 193,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toten%C3%A5sen | 2023-02-04 | Totenåsen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hurdals geografi', 'Kategori:Østre Totens geografi'] | Totenåsen er et høydedrag og skogsområde mellom Toten i nord, Mjøsa i øst og Hurdal/Romerike i sør. Mesteparten av Totenåsen ligger i Østre Toten kommune mens sørlige deler ligger i Eidsvoll og Hurdal kommuner. Området eies av Toten Almenning som er delt i flere «lodd», det vil si flere selvstendige almenninger. Det meste av området består av skog og myrer. Berggrunnen er relativt kalkrik, det har derfor ikke vært nevneverdig forsuring av fiskevann.
Høyeste punkt er Torsæterkampen 841 moh.
| Totenåsen er et høydedrag og skogsområde mellom Toten i nord, Mjøsa i øst og Hurdal/Romerike i sør. Mesteparten av Totenåsen ligger i Østre Toten kommune mens sørlige deler ligger i Eidsvoll og Hurdal kommuner. Området eies av Toten Almenning som er delt i flere «lodd», det vil si flere selvstendige almenninger. Det meste av området består av skog og myrer. Berggrunnen er relativt kalkrik, det har derfor ikke vært nevneverdig forsuring av fiskevann.
Høyeste punkt er Torsæterkampen 841 moh.
== Bosetting og næring ==
Tidligere var det to skolekretser på Totenåsen, Steinsjøen og Høvern, men disse er nedlagt og for det meste fraflyttet. Det er en del hytter på Totenåsen, men det har tidligere vært vanskelig å få tomt i allmenningen. De siste årene er det lagt ut flere hyttefelt som har gitt utbygging.
Totenåsen benyttes ellers i stor grad til beite for sau og kveg. Vollene ved Oksbakken var i tidligere tider benyttet av husdyr, men ble av Laupen vannverk tilplantet med skog for å hindre forurensing av drikkevannet nedenfor. Drikkevann tas nå bare fra Mjøsa.
== Turområde ==
Orienterings-idrettslaget Toten-Troll har laget orienteringskart over mange områder på Totenåsen. Om vinteren er det et tett nett av oppkjørte skiløyper som er mye benyttet. Nordvest for Torsæterkampen ligger skiutfartshytta Rausteinshytta, og like sør for toppen ligger Hjemmefronthytta som er museum.
== Torsætra ==
Torsætra ligger ved en av hovedinnfartene til området. Torsætra tilbyr i dag servering, selskapslokaler og overnatting, og de ble vinnere av «ganefart 2012» som det serveringsstedet i innlandet med det beste utbudet av høykvalitets tradisjonsmat. Tidligere var Torsætra et viktig tilholdssted for tømmerhoggere på åsen, her var stallplasser og forpleining. I motsetning til tømmerhoggerne til mange store skogseiere fikk arbeidskara på almenningen servert skikkelig middag og hadde ei god seng å ligge i. Men dette var heller ikke så rart, da det ikke var store bruket som skulle til for å få almenningsrett, og mange gårdbrukere var skogsarbeidere om vinteren.
== Verneområder ==
Det er opprettet tre naturreservater på Totenåsen.
Torsæterkampen naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 4 695 daa
Totenåsen naturreservat, opprettet 10. juni 2005, 3 085 daa
Vindflomyrene naturreservat, opprettet 18. januar 1985, 3 443 daa
== Annet ==
Øst for Hersjøen ligger Steinsjøen skytefelt som disponeres av forsvaret.Hovedflyplassen Gardermoen ligger sør for Totenåsen, så mye av flytrafikken nordfra passerer Totenåsen i relativt lav høyde.
Det har vært foreslått ny tunnel gjennom Totenåsen for å gi raskere veiforbindelse fra Biri, Gjøvik og Lena til Gardermoen og Oslo, men politisk tyngde fra Hedmark og Vestre Toten for bedre E6 forbi Hamar og bedre riksvei 4 over Lygna gjør løsningen med tunnel i Totenåsen politisk død. | Totenåsen er et høydedrag og skogsområde mellom Toten i nord, Mjøsa i øst og Hurdal/Romerike i sør. Mesteparten av Totenåsen ligger i Østre Toten kommune mens sørlige deler ligger i Eidsvoll og Hurdal kommuner. | 193,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Val_di_Dentro | 2023-02-04 | Val di Dentro | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Sondrio', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01'] | Val di Dentro eller Valdidentro er en by og en kommune i provinsen Sondrio. Den ligger i den italienske regionen Lombardia, nord i landet og ved grensen til Sveits. Val di Dentro ligger omtrent 140 km nordøst for Milano og 50 km nordøst for Sondrio. Arealet av kommunen er 244,2 km² og ved årsskiftet fra 2004 til 2005 bodde det 3 975 innbyggere der.
Kommunen ligger i Alpene og derfor er den et populært skisted. Den arrangerte verdenscuprenn i langrenn den 13. og 14. februar 2009.
| Val di Dentro eller Valdidentro er en by og en kommune i provinsen Sondrio. Den ligger i den italienske regionen Lombardia, nord i landet og ved grensen til Sveits. Val di Dentro ligger omtrent 140 km nordøst for Milano og 50 km nordøst for Sondrio. Arealet av kommunen er 244,2 km² og ved årsskiftet fra 2004 til 2005 bodde det 3 975 innbyggere der.
Kommunen ligger i Alpene og derfor er den et populært skisted. Den arrangerte verdenscuprenn i langrenn den 13. og 14. februar 2009.
== Referanser == | Val di Dentro eller Valdidentro er en by og en kommune i provinsen Sondrio. Den ligger i den italienske regionen Lombardia, nord i landet og ved grensen til Sveits. | 193,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Li_Congzhe | 2023-02-04 | John Li Congzhe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Indre Mongolia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Li Congzhe (født 25. desember 1915 i Kina, døde 20. juni 2002 i Hohhot) var katolsk undergrunnsbiskop av erkebispedømmet Suiyuan i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i 1942. Han underviste ved presteseminaret i Hohhot fra 1943 til sent i 1940-årene.
Han ble presteviet i 1942. Han ble arrestert i 1950-årene og holdt i arbeidsleir til 1978. Biskop Julius Jia Zhiguo av Zhengding i Hebei bispeviet ham i 1984.
| John Li Congzhe (født 25. desember 1915 i Kina, døde 20. juni 2002 i Hohhot) var katolsk undergrunnsbiskop av erkebispedømmet Suiyuan i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i 1942. Han underviste ved presteseminaret i Hohhot fra 1943 til sent i 1940-årene.
Han ble presteviet i 1942. Han ble arrestert i 1950-årene og holdt i arbeidsleir til 1978. Biskop Julius Jia Zhiguo av Zhengding i Hebei bispeviet ham i 1984.
== Referanser == | John Li Congzhe (født 25. desember 1915 i Kina, døde 20. | 193,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paris%E2%80%93Brest%E2%80%93Paris | 2023-02-04 | Paris–Brest–Paris | ['Kategori:1891 i Frankrike', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1891', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1951', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1951', 'Kategori:Sykkelritt i Frankrike'] | Paris–Brest–Paris (også kalt PBP) er et ca. 1200 km langt sykkelritt mellom de franske byene Paris og Brest. Rittet ble startet i 1891 og har blitt arrangert i forskjellige former helt til i dag, noe som gjør det til verdens eldste sykkelritt. Opprinnelig var rittet for profesjonelle og amatører, men har etter 1951 kun blitt kjørt av amatører.
| Paris–Brest–Paris (også kalt PBP) er et ca. 1200 km langt sykkelritt mellom de franske byene Paris og Brest. Rittet ble startet i 1891 og har blitt arrangert i forskjellige former helt til i dag, noe som gjør det til verdens eldste sykkelritt. Opprinnelig var rittet for profesjonelle og amatører, men har etter 1951 kun blitt kjørt av amatører.
== Historie ==
Den første Paris–Brest et retour ble arrangert i 1891 på initiativ fra Pierre Griffard, redaktør av avisen Le Petit Journal. Rittet var ment som en demonstrasjon av sykkelens muligheter og bød på stor oppmerksomhet for avisen, som fikk oppdateringer sendt med telegraf til Paris fra byene langs løypen. Vinneren, Charles Terront, ble en nasjonalhelt i Frankrike.
De neste 60 årene ble rittet arrangert hvert tiende år, med unntak av 1941-utgaven, som ble utsatt til 1948 på grunn av andre verdenskrig. Fra og med 1931 ble det arrangert to ritt: det ene var konkurranserittet Paris–Brest–Paris, som ble kjørt av profesjonelle syklister, og det andre var en brevet for amatører arrangert av Audax Club Parisien. Disse to rittene ble arrangert side om side tre ganger, men så døde interessen for PBP ut blant profesjonelle syklister. Fra og med 1956 ble det kun arrangert amatørritt; først med fem års mellomrom, deretter fire. Den foreløpig siste PBP til å bli arrangert, i 2015, var den 18. i rekken.
Sykkelrittet har gitt navn til det kjente franske bakverket Paris-Brest.
== Organisering ==
=== Kvalifisering ===
For å delta i PBP, må man kvalifisere seg gjennom å fullføre en serie breveter på 200, 300, 400 og 600 km samme år som PBP arrangeres. Hver brevet arrangeres på tilsvarende måte som Paris–Brest–Paris og organiseres av lokale organisasjoner tilknyttet Randonneurs Mondiaux (direkte eller gjennom sin nasjonale representant). Tidligere måtte man fullføre rittene etter stigende lengde, men fra og med 2007 ble dette kravet fjernet. I Norge administreres brevetene av Randonneurs Norge. Pr 2019 vil det arrangeres breveter ut fra Oslo, Kristiansand, Bergen, Sunnmøre og Trondheim.
Dersom man ikke har anledning til å delta i et kvalifiseringsritt, kan man erstatte det med et lengre ritt: for eksempel kan man sykle en serie på 300-300-400-600 i stedet for 200-300-400-600. Man kan sykle kvalifisering hvor man vil i verden; endelig godkjenning av kvalifiseringen skjer hos Audax Club Parisien.
=== Kontroll ===
Rittene er lagt opp med en maksimal passeringtid i mål. Passeringstiden kontrolleres også på annonserte eller hemmelige kontrollposter underveis, og ryttere som ikke holder seg innenfor maksimumstiden kan risikere å bli tatt ut av rittet. Hver kontrollpost har angitte tidspunkter for åpning og lukking. Ved passering av kontrollposter må ryttere få stempel og passeringstidspunkt ført opp i en loggbok. Loggboken leveres senere til rittorganisatøren for godkjenning.
Under kvalifiseringsritt kan kontrollpostene være spesifiserte bensinstasjoner, serveringssteder eller lignende. Siden spesielt 400 km og 600 km er lange ritt, kan man risikere å møte en stengt kontrollpost. I slike tilfeller kan attestering gis av andre og godkjennes av arrangøren. I PBP har arrangøren satt opp egne kontrollposter med matservering og mekanisk hjelp i tillegg til stempling.
=== Liste over vinnere ===
== Norsk deltagelse ==
Den første norske deltageren i PBP var Leif Grimstveit i 1979, som arrangerte sine egne kvalifiseringsritt i Norge for å kunne delta. Grimstveit deltok igjen i 1983 som eneste nordmann. I 1987 deltok 57 nordmenn, og Norge hadde dette året flere deltagere enn resten av Norden til sammen (52). Antallet deltagere økte igjen i 1991 til 61 nordmenn, det høyeste antallet noensinne. Siden 1991 har deltagerantallet fra Norge gradvis sunket til 23 i 1999. Siden dette har tallet ligget stabilt rundt 20 deltagere frem til 2015. Leif Grimstveit har deltatt hver gang fra 1979 til 2007 unntatt 1987 og står med flest fullførte PBP av alle nordmenn (8). Det er pr 2017 228 norske som har fullført PBP, av disse er 5 kvinner. Raskeste tiden for menn er det Knut Peder Eriksen som har, på 48:48 (2015). Raskeste kvinne er Oliv Enge med 69:16 (1999).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Paris-Brest-Paris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Randonneurs Norge: http://www.randonneurs.no/
Eric Ferguson, Paris–Brest–Paris (British Columbia Randonneurs): http://www.randonneurs.bc.ca/pbp/main.html
Bill Bryant, A SHORT HISTORY OF PARIS–BREST–PARIS (Randonneurs USA): http://www.rusa.org/pbphistory.html | Paris-Brest er et bakverk av fransk opprinnelse. Den består av en krans av vannbakkels fylt med pralinert smørkrem garnert med mandelskiver. | 193,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benz_Parsifal | 2023-02-04 | Benz Parsifal | ['Kategori:Benz-modeller', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1902'] | Benz Parsifal var den tredje bilmodellen som ble lansert av Karl Benz. Den ble lansert i oktober 1902, og etterfulgte Benz Velo.
Verken Benz Velo og Benz' første modell, Patent Motorwagen var spesielt raske biler. Patent Motorwagen-modellene hadde 0,9 – 2 hk, og Velo hadde 1,5 hk i starten, men fikk 2,75 hk fra 1896 og 3,5 hk fra 1900. Salget av Benz' biler falt dramatisk fra 1900 til 1902, da bl.a. Mercedes lanserte langt sterkere og raskere biler. Karl Benz ble derfor tvunget til å lansere en kraftigere modell, og Parsifal var Benz' svar på utfordringen fra Mercedes. Parsifal ble designet av et fransk designteam ledet av Marius Barbarou. Bilen hadde 10/12 hk.
Parsifal ble ingen stor suksess, og greide ikke å ta igjen det forspranget Mercedes og andre konkurrenter hadde fått. I 1905 ble Parsifal erstattet av en modell med 18 hk: Benz Double Phaeton.
| Benz Parsifal var den tredje bilmodellen som ble lansert av Karl Benz. Den ble lansert i oktober 1902, og etterfulgte Benz Velo.
Verken Benz Velo og Benz' første modell, Patent Motorwagen var spesielt raske biler. Patent Motorwagen-modellene hadde 0,9 – 2 hk, og Velo hadde 1,5 hk i starten, men fikk 2,75 hk fra 1896 og 3,5 hk fra 1900. Salget av Benz' biler falt dramatisk fra 1900 til 1902, da bl.a. Mercedes lanserte langt sterkere og raskere biler. Karl Benz ble derfor tvunget til å lansere en kraftigere modell, og Parsifal var Benz' svar på utfordringen fra Mercedes. Parsifal ble designet av et fransk designteam ledet av Marius Barbarou. Bilen hadde 10/12 hk.
Parsifal ble ingen stor suksess, og greide ikke å ta igjen det forspranget Mercedes og andre konkurrenter hadde fått. I 1905 ble Parsifal erstattet av en modell med 18 hk: Benz Double Phaeton.
== Eksterne lenker ==
Mercedes-Benz Museum – The Benz Parsifal series | Benz Parsifal var den tredje bilmodellen som ble lansert av Karl Benz. Den ble lansert i oktober 1902, og etterfulgte Benz Velo. | 193,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markedskors | 2023-02-04 | Markedskors | ['Kategori:Arkitektoniske former', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Minnesmerker'] | Markedskors (engelsk: Market cross eller i Skottland Mercat cross) er konstruksjoner som ble reist på torg i britiske markedsbyer. Slike markedskors ble reist i de fleste britiske markedsbyer, og kan fortsatt finnes svært mange steder. Britiske utvandrere brakte skikken med markedskors til nye byer i f.eks. Canada og Australia.
Trass i navnet har konstruksjonene ofte ikke noen korsform, det kan være være forskjellige former av enkle kors, søyler eller obelisker, eller store byggverk som for eksempel markedskorsene i Malmesbury og Chichesterkorset i Chichester. De fleste bevarte markedskors er laget av stein, men de kunne også være konstruert av tre. (se for eksempel Wymondham i galleriet nedenfor)
| Markedskors (engelsk: Market cross eller i Skottland Mercat cross) er konstruksjoner som ble reist på torg i britiske markedsbyer. Slike markedskors ble reist i de fleste britiske markedsbyer, og kan fortsatt finnes svært mange steder. Britiske utvandrere brakte skikken med markedskors til nye byer i f.eks. Canada og Australia.
Trass i navnet har konstruksjonene ofte ikke noen korsform, det kan være være forskjellige former av enkle kors, søyler eller obelisker, eller store byggverk som for eksempel markedskorsene i Malmesbury og Chichesterkorset i Chichester. De fleste bevarte markedskors er laget av stein, men de kunne også være konstruert av tre. (se for eksempel Wymondham i galleriet nedenfor)
== Eksempel på markedskors ==
== Eksterne lenker ==
(en) Market crosses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Markedskors (engelsk: Market cross eller i Skottland Mercat cross) er konstruksjoner som ble reist på torg i britiske markedsbyer. Slike markedskors ble reist i de fleste britiske markedsbyer, og kan fortsatt finnes svært mange steder. | 193,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Xing_Wenzhi | 2023-02-04 | Joseph Xing Wenzhi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Binzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Xing Wenzhi (født 17. april 1963 i Zhoucun i Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk katolsk biskop, som tidligere var hjelpebiskop i bispedømmet Shanghai, og som var påtenkt som ordinarie biskop der når bispestolen en gang ville bli ledig. I stedet trakk han seg fra tjenesten i 2011.
| Joseph Xing Wenzhi (født 17. april 1963 i Zhoucun i Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk katolsk biskop, som tidligere var hjelpebiskop i bispedømmet Shanghai, og som var påtenkt som ordinarie biskop der når bispestolen en gang ville bli ledig. I stedet trakk han seg fra tjenesten i 2011.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Wenzhi begynte prestestudiene ved presteseminaret på Sheshan i 1983 og fikk også anledning til noen teologiske studier fra New York City (2003–2004) og i kortere perioder i Hongkong (1994) og Filippinene (1995).
=== Prest ===
Han ble presteviet den 2. juni 1990 og skiftet over til å virke for bispedømmet Shanghai i 1996, etter tillatelse fra sin biskop, Joseph Ma Xuesheng i Zhoucun. I 1997 ble han sogneprest i Songjiang, leder av dekanatet Songjiang og visekansellist for bispedømmet Shanghai. Han ble generalvikar og rektor for presteseminaret i 1998, og leder for kommisjonen for kirkelige anliggender. Hans periode som rektor utløp i 2003.
=== Biskop ===
Han ble bispeviet til hjelpebiskop for Shanghai 28. juni 2005, og det var da forståelsen at han skal etterfølge som ordinarius når den tid ville komme. I Shanghai var det to biskoper som av forskjellige grupper katolikker anses som den rettmessige: undergrunnskirkens Joseph Fan Zhongliang og den åpne kirkes Aloysius Jin Luxian. De var da begge svært gamle.I slutten av 2011 forsvant biskop Xing fra Shanghais kirkelige scene. Han kom ikke til viktige funksjoner der han skulle ha vært. En prestevielse som måtte utsettes, og han dukket ikke opp til katedralens julenattsmesse. Senere ble det meldt fra en kilde at han trakk seg fra sitt embede «av personlige grunner», og at dette var skjedd den 20. desember 2011. Han var da 47 år gammel.
Thaddeus Ma Daqin ble hans etterfølger i juli 2012.
== Episkopalgeneaologi ==
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Aloysius Jin Luxian (1916-2013) *1985
Biskop Joseph Xing Wenzhi (1963-) *2005
== Referanser == | }} | 193,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ISM-b%C3%A5nd | 2023-02-04 | ISM-bånd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kommunikasjonsteknologi', 'Kategori:Radioteknikk', 'Kategori:Trådløs kommunikasjon'] | ISM-bånd er lisensfrie radiobånd med utspring i USA, men som har fått innpass i andre land gjennom WLAN-standarden IEEE 802.11 og Bluetooth som benytter 2,4 GHz-båndet. ISM står for Industrial, Scientific and Medical og benytter frekvenser rundt 0,9, 1,8, 2,4, og 5,8 GHz. I Norge er den lisensfrie bruken av ISM-bandet 2,4 GHz begrenset til maksimalt 100 mW utsendt effekt. Ettersom mikrobølgeovner benytter mikrobølger på 2,45 GHz, og kan ha dårlig skjerming, kan det oppleves at trådløse nettverk som benytter 2,4 GHz spekteret har en tendens til å falle ut eller få lavere opplevd hastighet.
| ISM-bånd er lisensfrie radiobånd med utspring i USA, men som har fått innpass i andre land gjennom WLAN-standarden IEEE 802.11 og Bluetooth som benytter 2,4 GHz-båndet. ISM står for Industrial, Scientific and Medical og benytter frekvenser rundt 0,9, 1,8, 2,4, og 5,8 GHz. I Norge er den lisensfrie bruken av ISM-bandet 2,4 GHz begrenset til maksimalt 100 mW utsendt effekt. Ettersom mikrobølgeovner benytter mikrobølger på 2,45 GHz, og kan ha dårlig skjerming, kan det oppleves at trådløse nettverk som benytter 2,4 GHz spekteret har en tendens til å falle ut eller få lavere opplevd hastighet.
== ISM-bånd ==
900 MHz band (33,3 centimeter bølgelengde)
1.8 GHz Band (16,7 cm bølgelengde)
2.4 GHz band (12,5 cm bølgelengde)
5.8 GHz band (5,2 cm bølgelengde) | ISM-bånd er lisensfrie radiobånd med utspring i USA, men som har fått innpass i andre land gjennom WLAN-standarden IEEE 802.11 og Bluetooth som benytter 2,4 GHz-båndet. | 193,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhoucun_(Zibo) | 2023-02-04 | Zhoucun (Zibo) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Zhoucun (kinesisk: 周村区; pinyin: Zhōucūn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zibo i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er på 263 km² og hadde (2001) et folketall på 310 000 innbyggere.
Distriktet har tekstil- og møbelindustri. Det sentrale forretningsdistrikt er preget av en blanding av moderne og restaurert og oppusset tradisjonell arkitektur.
| Zhoucun (kinesisk: 周村区; pinyin: Zhōucūn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zibo i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er på 263 km² og hadde (2001) et folketall på 310 000 innbyggere.
Distriktet har tekstil- og møbelindustri. Det sentrale forretningsdistrikt er preget av en blanding av moderne og restaurert og oppusset tradisjonell arkitektur.
== Samferdsel ==
=== Jernbane ===
Jiaojibanen, en jernbanestrekning som løper vest-øst i Shandong mellom Jinan og Qingdao, har stoppested her.
Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan.
=== Vei ===
Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. | Zhoucun (kinesisk: 周村区; pinyin: Zhōucūn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zibo i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er på 263 km² og hadde (2001) et folketall på 310 000 innbyggere. | 193,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alleviat | 2023-02-04 | Alleviat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske musikkalbum', 'Kategori:Progressiv metal-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02'] | Alleviat (utgitt 2008) er det andre studioalbumet fra det norske progressiv metal-bandet Benea Reach.
Albumet ble utgitt i skandinavia 4. februar 2008 av Tabu Recordings.
| Alleviat (utgitt 2008) er det andre studioalbumet fra det norske progressiv metal-bandet Benea Reach.
Albumet ble utgitt i skandinavia 4. februar 2008 av Tabu Recordings.
== Sporliste ==
«Awakening» (3:40)
«New Waters» (3:25)
«Lionize» (6:21)
«Sentiment» (3:20)
«Reason» (5:56)
«Legacy» (3:43)
«Rejuvenate» (4:37)
«Illume» (3:54)
«Zenith» (4:29)
«Unconditional» (4:33)
«Dominion» (6:24)
== Besetning ==
Albumet ble mikset av den danske produsenten Tue Madsen
== Kilder ==
Alleviat hos Encyclopaedia Metallum | Alleviat (utgitt 2008) er det andre studioalbumet fra det norske progressiv metal-bandet Benea Reach. | 193,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Olsson | 2023-02-04 | Einar Olsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-02', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Einar Olsson (født 1981) er en trommeslager fra Bergen.
| Einar Olsson (født 1981) er en trommeslager fra Bergen.
== Band/artistliste ==
Casiokids
Silja Sol
Matias Telléz
Kiss Kiss King Kong
Herr Nilsson
Kakkmaddafakka
Real Ones
Divisjonen
Alibiet
Olav Stedje
Tor Endresen
Karin Park
Mads Berven
Good Time Charlie
Sgt. Petter
Helen Eriksen
Hans Petter Gundersen
The Megaphonic Thrift
Rune Vandaskog
Kniv & Taffel Swingjazzorkester
Maylen Rusti -Angry Wasp
The Guilded Lines
Viggo Krüger
Garness
Jørgen Sandvik Bluesband
Love Dance
Jeremy
Mighty Magnolias
The Bible
Rune Solberg
Lars Lundevall
Mari Gjengedal
Havarikommisjonen
Mica Peak
Einar Stokka & the Happy Campers
Syme
== Diskografi ==
Good Time Charlie – Ready to Rumble (2017)
Silja Sol – Væremeh (2016)
Divisjonen – Himmelen over oss blør (2016)
Silja Sol – På Hjertet (2014)
Good Time Charlie – Diamonds (2014)
Endre Olsen & The Landmarks – Endre Olsen & The Landmarks (2013)
Good Time Charlie – Buldreblues og blåsus (2013)
Good Time Charlie – Garage-a-go-go (2012)
Casiokids – Aabenbaringen over aaskammen (2011)
Rune Solberg – The Sphinx (2010)
Sgt. Petter – Sgt. Petter (2010)
Casiokids – Topp Stemning på Lokal Bar (2010)
Herr Nilsson – Long live Herr Nilsson (2010)
Paal Felix Fossum – Fake Sunrise (2010)
Kiss Kiss King Kong – KKKK 7" (Nø Records 2009)
Matias Tellez – Clouds (Sony Music 2009)
Div. Artister – Do U Lie / Shockadelica – 50th Anniversary Tribute To The Artist Known As Prince (2009)
Karin Park, Nathalie Nordnes, Matias Tellez – Jenny Special Collection: New Style of '80s Hits (2008)
Garness – Fireflies (Single – Kirkelig Kulturverksted (2008)
Matias Tellez – EP (New Records 2007)
Matias Tellez – Tamias Mellez (New Records 2007)
Herr Nilsson – Downhill Thrill (Karisma/Tuba 2007)
Div. Artister – Songer frå Fjorden (Tylden & Co 2007)
Kakkmaddafakka – Down to Earth (Bergen Mafia/Musikkoperatørene 2007)
Lovedance – Result (Marsh Marigold 2007)
Casiokids – Fuck MIDI (Karisma/Tuba 2006)
Vandring – Løynd i Svevnen (Vandring Rec/Granat 2006)
Lovedance – EP 7 ` (Marsh Marigold 2005)
Herr Nilsson – I’m No Elvis (Galant/Universal 2005)
Fuzzfish – EP (BVKK 2000)
Jeremy – Smells like the rain, feels like the sun
== Produsent ==
Einar Olsson har jobbet som produsent og tekniker på en rekke plateutgivelser, blant andre
Herr Nilsson – I’m No Elvis (Galant/Universal 2005)
Herr Nilsson – Downhill Thrill (Karisma/Tuba 2007)
Herr Nilsson – Long live Herr Nilsson (2010)
Lovedance – EP 7 ` (Marsh Marigold 2005)
== Lytteprøver ==
Einar Olsson med Casiokids på Shibuya's Chelsea Hotel i Tokyo, JapanEinar Olsson med Good Time Charlie på Asker Bluesklubb
== Instrumenter ==
Einar Olsson bruker Ludwig trommer og Zildjian cymbaler.
== Eksterne lenker ==
Einar Olsson på YouTube
Einar Olsson hos MySpace
Profil på Groove.no | , Norsk | 193,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leighton_Meester | 2023-02-04 | Leighton Meester | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Beverly Hills', 'Kategori:Personer fra Fort Worth', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Leighton Marissa Meester (født 9. april 1986) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kjent for sin rolle som Blair Waldorf i TV-serien Gossip Girl.
| Leighton Marissa Meester (født 9. april 1986) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kjent for sin rolle som Blair Waldorf i TV-serien Gossip Girl.
== Karriere ==
Som 13-åring debuterte Leighton Meester som gjesteskuespiller i TV-serien Law & Order. Etter å ha spilt en sanger i serien Entourage i 2004, tok karrieren til Leighton av. Hun har vært gjesteskuespiller i en rekke tv-serier, som CSI: Miami, 7th Heaven, 8 Simple Rules, Veronica Mars, Numb3rs og House.
Leighton Meester har også spilt i mange filmer. Hun har spilt i filmen Hangmans Curse som er basert på den bestselgende romanen med samme navn, av Frank Peretti. I 2006 var hun en av skuespillerne i den uavhengige thrilleren Flourish hvor hun spilte mot House-kollegaer Jesse Spencer og Jennifer Morrison. Samme året fullførte hun også filmen Drive-Thru. I tillegg til å være hovedrolleinnehaver i filmen, spilte hun inn en sang som er med i filmen. Sangen heter Inside the black. Filmen hadde premiere året etter.
Meester spiller for tiden den selvopptatte og snobbete Blair Cornelia Waldorf i den populære ungdomsserien Gossip Girl. Serien blir vist på Tv-Norge (fem) i Norge og på The CW i USA. Serien tar for seg livene til seks rike og velstående ungdommer som bor i New York. Serien er basert på bøkene ved samme navn.
Hun spilte i 2010 i musikkdramaet Country Strong med Gwyneth Paltrow og Garrett Hedlund, komediene Date Night med Steve Carell og Tina Fey og Going the Distance med Justin Long og Drew Barrymore. I 2011 figurerte hun i skrekkfilmen The Roommate, Monte Carlo samt i The Oranges. I 2012 medvirket hun i komedien I Hate You, Dad mot Adam Sandler. Hun har hatt flere roller i både filmer og tv-serier etter dette. Fra 2018 til 2020 spilte hun Angie D'Amato i situasjonskomedien Single Parents, på kanalen ABC.
Meester er også en talentfull musiker. I april 2009 signerte hun kontrakt med musikkselskapet Universal Republic. I 2010 fremførte hun seks låter (fire alene og to i duett med Hedlund) i filmen Country Strong.
== Personlig ==
Leightons foreldre heter Doug og Connie. På midten av 1980-tallet ble de arrestert for å ha smuglet marijuana fra Jamaica til USA. Før foreldrene skulle tilbringe ti år i fengsel ble Connie Meester gravid. Leighton Meester ble født på et sykehus i nærheten av Texas State Prison. Leighton bodde noen få måneder med moren før hun flyttet til bestemoren sin. Etter 16 måneder i fengsel slapp moren Connie ut av fengsel grunnet situasjonen som hadde oppstått. Da Leighton Meester var 11 år, flyttet hun til New York for å bo med tanten sin. Hun ble modell og begynte å jobbe med Wilhelmina model firm. Hun fikk jobbe med kjente fotografer som Sofia Coppola og Bruce Webber. Hun var med på en kampanje for Ralph Lauren. Interessen for skuespill ble vekket under en lokal produksjon av Trollmannen av Oz. Hun fullførte high school i Beverly Hills, men hadde ikke tid til å være på graduation. Hun har en lillebror, Lex og storebroren heter Douglas.
Meester eier både leilighet i Los Angeles og i New York. Hun var i et to år langt forhold med Gossip Girl-kollega Sebastian Stan frem til 2010. Hun skal etter det ha vært singel, til tross for at hun har blitt koblet til skuespillerkollegene Penn Badgley, Justin Long og Garrett Hedlund etter bruddet med Stan. I 2012 ble hun sammen med Adam Brody. Paret forlovet seg i november 2013 og giftet seg i februar 2014. Og 4. august 2015 fikk de sin første datter Arlo Day.
== Roller ==
=== Filmer ===
2003: The Big Wide World Of Carl Laemke ... Tanni
2003: The Jackalope ... Lorraine
2003: Hangman's Curse ... Elisha Springfield
2004: Hollywood Division ... Michelle
2006: Flourish ... Lucy Covner
2006: Inside ... Josie
2007: Remember The Daze ... Tori
2007: Drive Thru ... Mackenzie Carpenter
2007: The Haunting Of Sorority Row ... Samantha Willows
2008: Killer Movie ... Jaynie Hansen
2010: Date Night ... Katy
2010: Going The Distance ... Amy
2010: Country Strong ... Chiles Stanton
2011: The Roommate ... Rebecca Evans
2011: Monte Carlo ... Meg
2011: The Oranges ... Nina Ostroff
2012: I Hate You, Dad
2014: Life Partners ... Sasha
2014: The Judge ... Carla Powell
2014: Like Sunday Like Rain ... Eleanor
2014: By the Gun ... Ali Matazano
=== TV-serier ===
1999: Law & Order ... Alyssa Turner (1 Episode)
2001: Boston Public ... Sarah Breen (1 Episode)
2002: Once And Again ... Amanda (1 Episode)
2002: Family Affair ... Irene (1 Episode)
2003: Tarzan ... Nicki Porter (5 Episoder)
2004: Crossing Jordan ... Marie Strand (1 Episode)
2004: 7th Heaven ... Kendall (2 Episoder)
2004: North Shore ... Veronica Farrell (1 Episode)
2004-2008: Entourage ... Justine Chapin (3 Episoder)
2005: 24 ... Debbie Pendleton (4 Episoder)
2005: 8 Simple Rules ... Nikki (1 Episode)
2005: Veronica Mars ... Carrie Bishop (2 Episoder)
2005-2006: Surface ... Savannah Barnett (12 Episoder)
2006: Monster Allergy ... Poppy (1 Episode)
2006: Secrets Of A Small Town ... Kayla Rhodes (1 Episode)
2006: Numb3rs ... Karen Camden (1 Episode)
2006: House M.D. ... Ali (2 Episoder)
2007: CSI: Miami ... Heather Crowley (1 Episode)
2007: Shark ... Megan (3 Epiosder)
2007-2012: Gossip Girl ... Blair Waldorf (111 Episoder)
2017: Making History ... Deborah Revere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leighton Meester – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Leighton Meester på Internet Movie Database
(sv) Leighton Meester i Svensk Filmdatabas
(da) Leighton Meester på Filmdatabasen
(da) Leighton Meester på Scope
(fr) Leighton Meester på Allociné
(en) Leighton Meester på AllMovie
(en) Leighton Meester hos Turner Classic Movies
(en) Leighton Meester hos Rotten Tomatoes
(en) Leighton Meester hos TV Guide
(en) Leighton Meester hos The Movie Database | Leighton Marissa Meester (født 9. april 1986) er en amerikansk skuespillerinne. | 193,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selco | 2023-02-04 | Selco | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1957', 'Kategori:Norske motorbåtprodusenter'] | Selco AS var en produsent av plastprodukter og ble etablert i 1957 i Bærum av Ole Mauritz Mustad og Jostein Myrberg.
Selco produserte blant annet plastbåter, men hadde også en egen avdeling for militære og industrielle produkter. Denne lagde blant annet plastkupler til beskyttelse av radarer (radomer).
Selco hadde produksjon på Lysaker i 1961. Båtproduksjonen flyttet til Rjukan i 1965 og videre til Arendal i 1968. Selco kjøpte opp Ancas i 1968. Fjord plast kjøpte opp Selcos plastbåtproduksjon i 1970. Norcem overtok Selco i 1973 og fusjonerte bedriften sammen med Slemmestad Fiberglass- Fabrikk til Norcem Plast. Produksjonen ble flyttet til Gullaug i Drammen.
Største båter var på 18 fot. Etterhvert ble det bygd et stort moderne fabrikkbygg ved nedre bydel på Rjukan der det var snekkerverksted, støperi, monteringshall etc. De var da Europas største plastbåtfabrikk. De overtok omtrent på samme tid (1969?) Ancas på Tromøya, og Ancas Queen (24fot) ble til Selqueen. (senere Scan 24). Ancas King (30fot) ble Selking. På samme tid ble Selcruiser (27fot) utviklet på Tromøya og de store båtene ble produsert både på Tromøya og Rjukan. Selco ble overtatt av Fjordplast (1973?) og all produksjon ble etterhvert flyttet til Rjukan. Her var det topp moderne anlegg, kortere avstand for transport til Oslo og Sverige med jernbane (Rjukanbanen var fremdeles i drift), distriktspolitikk var inne i bildet og båtbyggererfaringen var svært god.
Selconavnet forsvant altså rundt 1973, så alle Selcobåtene som selges som åtti og nitti modeller, er sjelden så nye. Noen få ble bygd av ansatte fram til tidlig åttitallet. Fjord-Rana fortsatte att tillverka båtarna under namnet Rana-Fjord respektive Fjord 16 ht Star.
| Selco AS var en produsent av plastprodukter og ble etablert i 1957 i Bærum av Ole Mauritz Mustad og Jostein Myrberg.
Selco produserte blant annet plastbåter, men hadde også en egen avdeling for militære og industrielle produkter. Denne lagde blant annet plastkupler til beskyttelse av radarer (radomer).
Selco hadde produksjon på Lysaker i 1961. Båtproduksjonen flyttet til Rjukan i 1965 og videre til Arendal i 1968. Selco kjøpte opp Ancas i 1968. Fjord plast kjøpte opp Selcos plastbåtproduksjon i 1970. Norcem overtok Selco i 1973 og fusjonerte bedriften sammen med Slemmestad Fiberglass- Fabrikk til Norcem Plast. Produksjonen ble flyttet til Gullaug i Drammen.
Største båter var på 18 fot. Etterhvert ble det bygd et stort moderne fabrikkbygg ved nedre bydel på Rjukan der det var snekkerverksted, støperi, monteringshall etc. De var da Europas største plastbåtfabrikk. De overtok omtrent på samme tid (1969?) Ancas på Tromøya, og Ancas Queen (24fot) ble til Selqueen. (senere Scan 24). Ancas King (30fot) ble Selking. På samme tid ble Selcruiser (27fot) utviklet på Tromøya og de store båtene ble produsert både på Tromøya og Rjukan. Selco ble overtatt av Fjordplast (1973?) og all produksjon ble etterhvert flyttet til Rjukan. Her var det topp moderne anlegg, kortere avstand for transport til Oslo og Sverige med jernbane (Rjukanbanen var fremdeles i drift), distriktspolitikk var inne i bildet og båtbyggererfaringen var svært god.
Selconavnet forsvant altså rundt 1973, så alle Selcobåtene som selges som åtti og nitti modeller, er sjelden så nye. Noen få ble bygd av ansatte fram til tidlig åttitallet. Fjord-Rana fortsatte att tillverka båtarna under namnet Rana-Fjord respektive Fjord 16 ht Star.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Den norske fjordklubben, eget forum for Selco
Artikkel i Båtmagasinet om Selco | Selco AS var en produsent av plastprodukter og ble etablert i 1957 i Bærum av Ole Mauritz Mustad og Jostein Myrberg. | 193,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alford_(Aberdeenshire) | 2023-02-04 | Alford (Aberdeenshire) | ['Kategori:2°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Aberdeenshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Alford er en landsby (village) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Alford ligger sør for elven Don, om lag 40 kilometer vest for Aberdeen.
Ved folketellingen i 2001 hadde Alford 1 925 innbyggere.
I 2006 var folketallet 2 050 innbyggere.
| Alford er en landsby (village) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Alford ligger sør for elven Don, om lag 40 kilometer vest for Aberdeen.
Ved folketellingen i 2001 hadde Alford 1 925 innbyggere.
I 2006 var folketallet 2 050 innbyggere.
== Referanser == | Alford er en landsby (village) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Alford ligger sør for elven Don, om lag 40 kilometer vest for Aberdeen. | 193,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midland_(Michigan) | 2023-02-04 | Midland (Michigan) | ['Kategori:43°N', 'Kategori:84°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bay County i Michigan', 'Kategori:Byer i Michigan', 'Kategori:Byer i Midland County i Michigan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Midland er en by i Michigan i Flint/Tri-Cities regionen i staten. Byen er fylkessete for Midland County. Det meste av byens areal er innlemmet fra Midland Township.
En mindre del av byen ligger i Bay County. Ifølge folketellingen for 2000 var det 41 685 innbyggere i byen.
Dow Chemical Company be grunnlagt i Midland i 1897 og selskapets hovedkvarter ligger fortsatt i byen. På grunn av at Dow Chemical åpnet en fabrikk i Handa, Aichi, Japan har Midland og Handa blitt søsterbyer. Dow Corning Corporation har også sitt hovedkvarter i Midland.
| Midland er en by i Michigan i Flint/Tri-Cities regionen i staten. Byen er fylkessete for Midland County. Det meste av byens areal er innlemmet fra Midland Township.
En mindre del av byen ligger i Bay County. Ifølge folketellingen for 2000 var det 41 685 innbyggere i byen.
Dow Chemical Company be grunnlagt i Midland i 1897 og selskapets hovedkvarter ligger fortsatt i byen. På grunn av at Dow Chemical åpnet en fabrikk i Handa, Aichi, Japan har Midland og Handa blitt søsterbyer. Dow Corning Corporation har også sitt hovedkvarter i Midland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Midland, Michigan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 90.5 | 193,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Palacio_de_La_Moneda | 2023-02-04 | Palacio de La Moneda | ['Kategori:33°S', 'Kategori:70°V', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Chile', 'Kategori:Embetsboliger', 'Kategori:Santiago de Chile', 'Kategori:Sider med kart'] | Palacio de La Moneda (spansk: «Myntpalasset»), eller bare La Moneda, er sete for presidenten i Chile. Det huser også tre ministre: innenriksministeren, presidentens generalsekretær og regjeringens generalsekretær. La Moneda opptar et helt kvartal i sentrale Santiago, i området som er kjent som Bydistriktet.
| Palacio de La Moneda (spansk: «Myntpalasset»), eller bare La Moneda, er sete for presidenten i Chile. Det huser også tre ministre: innenriksministeren, presidentens generalsekretær og regjeringens generalsekretær. La Moneda opptar et helt kvartal i sentrale Santiago, i området som er kjent som Bydistriktet.
== Historie ==
La Moneda, opprinnelig en myntfabrikk (moneda betyr mynt), ble tegnet av den italienske arkitekten Joaquín Toesca i kolonitiden. Byggingen tok til i 1784 og palasset ble åpnet i 1805, selv om det ennå ikke var ferdigstilt. Produksjonen av mynter foregikk her fra 1814 til 1929.
I juni 1845, under Manuel Bulnes' styre, ble La Moneda gjort om til tilholdssted for presidenten og regjeringen. I 1930 ble et offentlig torg, kalt Plaza de la Constitución («Grunnlovstorget»), bygget foran palasset.
Etter Gabriel González Videlas presidentskap var ikke lenger La Moneda bosted for presidenten.
Under militærkuppet den 11. september 1973 ble palasset delvis ødelagt på grunn av luftangrep. President Salvador Allende tok angivelig sitt eget liv i palasset da det ble angrepet av armerte styrker. Gjenoppbyggings- og restaureringsprosjekter ble etter dette satt igang og fullført 11. mars 1981. Noen kulehull ble spart som bevis på kuppet og kan ses den dag i dag. Et underjordisk kontorkompleks (den såkalte «bunkeren») ble bygget under torget foran palasset under gjenoppbyggingsperioden.
Under Ricardo Lagos' styre ble palassets indre gård åpnet for offentligheten noen timer om dagen. Lagos gjenåpnet også Morandé 80, en port brukt av chilenske presidenter som inngang til palasset siden de tidlige 1900-tallet. Den ble tatt bort under restaureringen av palasset da den ikke hadde vært en del av de opprinnelige planene, men ble senere rekonstruert på grunn av den tunge symbolismen som er knyttet til den. Porten ble brukt av chilenske presidenter som inngang istedenfor hovedporten. Det var også gjennom denne porten at liket av president Allende ble båret ut etter kuppet i 1973.
I april 2006 ble et nytt torg kalt Plaza de la Ciudadanía («Borgertorget») åpnet. Torget erstattet en parkeringsplass og var opprinnelig ment å skulle forene palasset med Bulnestorget, noe som ville tvunget Alameda-avenyen til å gå under bakken, men disse planene ble forkastet. Fordi torget er delt i to av avenyen kalles den sørlige delen Plaza de La Cultura («Kulturtorget»).
== Arkitektur ==
Palacio de La Moneda er bygget i neoklassisk stil.
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
(en) Palacio de La Moneda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Palacio de La Moneda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Virtuell tur på regjeringens nettside
Webkamera fra La Moneda
Live webkamera | Palacio de La Moneda (spansk: «Myntpalasset»), eller bare La Moneda, er sete for presidenten i Chile. Det huser også tre ministre: innenriksministeren, presidentens generalsekretær og regjeringens generalsekretær. | 193,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antikkens_filosofi | 2023-02-04 | Antikkens filosofi | ['Kategori:Antikkens filosofi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr. De tre store tenkerne på denne tiden var Sokrates, Platon og Aristoteles. Filosofene som virket før denne tiden refereres til som førsokratiske filosofer. Det som markerte avslutningen på antikkens vestlige filosofi var spredningen av kristne tanker i Romerriket, og deretter Vest-Romerrikets sammenbrudd på 500-tallet e.Kr. Avslutningen på antikkens filosofi ble derimot begynnelsen på middelalderens filosofi. Utenfor Europa, og tildels Midtøsten og Nord-Afrika, var den østlige eller orientalske filosofi i sivilisasjoner som Kina og India. Disse utviklet seg samtidig med og var like gamle som den greske filosofi. Spredningen av islam i øst betydde slutten på gammeliransk filosofi og ble begynnelsen på tidlig islamsk filosofi.
Begrepet filosofi kommer fra det greske begrepet φιλοσοφία, Philosophia, det vil si «venn av visdom», fra «philo» = vennskapelig kjærlighet, og «-sophia» som betyr visdom.
Filosofi er, som grekerne pleide å si, en rundreise man gjør for dens egen skyld ettersom filosofi ikke forsøker og heller ikke kan løse våre vanskeligheter, eller frelse vår sjel.
«Det er faktisk to holdninger man kunne innta overfor det ukjente. Den ene er å godta forkynnelsen fra folk som sier at de vet, på grunnlag av bøker, de innviddes mysterier eller andre kilder til inspirasjon. Den andre måten er å gå ut og undersøke for seg selv. Det er dette siste som er framgangsmåten innenfor vitenskap og filosofi.»
Bertrand Russell
| Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr. De tre store tenkerne på denne tiden var Sokrates, Platon og Aristoteles. Filosofene som virket før denne tiden refereres til som førsokratiske filosofer. Det som markerte avslutningen på antikkens vestlige filosofi var spredningen av kristne tanker i Romerriket, og deretter Vest-Romerrikets sammenbrudd på 500-tallet e.Kr. Avslutningen på antikkens filosofi ble derimot begynnelsen på middelalderens filosofi. Utenfor Europa, og tildels Midtøsten og Nord-Afrika, var den østlige eller orientalske filosofi i sivilisasjoner som Kina og India. Disse utviklet seg samtidig med og var like gamle som den greske filosofi. Spredningen av islam i øst betydde slutten på gammeliransk filosofi og ble begynnelsen på tidlig islamsk filosofi.
Begrepet filosofi kommer fra det greske begrepet φιλοσοφία, Philosophia, det vil si «venn av visdom», fra «philo» = vennskapelig kjærlighet, og «-sophia» som betyr visdom.
Filosofi er, som grekerne pleide å si, en rundreise man gjør for dens egen skyld ettersom filosofi ikke forsøker og heller ikke kan løse våre vanskeligheter, eller frelse vår sjel.
«Det er faktisk to holdninger man kunne innta overfor det ukjente. Den ene er å godta forkynnelsen fra folk som sier at de vet, på grunnlag av bøker, de innviddes mysterier eller andre kilder til inspirasjon. Den andre måten er å gå ut og undersøke for seg selv. Det er dette siste som er framgangsmåten innenfor vitenskap og filosofi.»
Bertrand Russell
== Oldtidens Hellas: filosofiens opprinnelse ==
«Filosofi og vitenskap slik vi kjenner dem nå, er greske oppfinnelser. Fremveksten av den greske kultur med hele dens voldsomme utbrudd av intellektuell aktivitet er en av de mest iøynefallende begivenheter i verdenshistorien. Intet lignende har inntruffet hverken før eller siden. I løpet av bare to århundrer frembrakte grekerne den forbløffende strøm av mesterverker innenfor kunst, litteratur og vitenskap og filosofi som har blitt målestokken for hele vår vesterlandske kultur.»
Bertrand RussellHellas er et landskap av grovt tilhogde fjell, kløvd i nakne fjellpartier, og med utilgjengelige daler. Atskilte samfunn grodde opp på de fruktbare slettene, og da det ble knapphet på jord, reiste de ut over havet og dannet kolonier. Fra midten av 700- til midten av 500-tallet f.Kr. ble kystene av Egeerhavet, Sicilia, Sør-Italia og Svartehavet dekket av greske kolonier. Framveksten av koloniene fremmet handelen, og med denne også kontakt med Østen. Politisk gjennomgikk Hellas en rekke endringer som fulgte hverandre. Fra kongedømmer kom makten gradvis over hendene til aristokratiet som ble fulgt av herskere som ikke arvet makten, tyranner, og til sist kom makten over hos borgerne, det som er den egentlige betydningen av «demokrati». Makten skiftes deretter mellom demokrati og tyranni.
Det første og største monumentet i gresk litteratur er Homers epos, Iliaden og Odysseen. Verkene gjenspeilte fornuftsbetonte grunnsetninger og religionen er lite framtredende. Innenfor den greske fornuften finnes også den orfeiske villskap, knyttet sammen i dyrkelsen av Dionysos som betonte de åndelige ekstaser hvor en mystisk kunnskap søkes å oppnå. Dette kom til syne hos Pytagoras, som tilpasset den til sin egen mystisisme, og visse elementer gikk videre hos Platon.
Det er også kilden til den greske tragedie hvor sympatien ligger hos den som rystes av voldsomme lidenskaper, og Aristoteles snakker om tragedien som en renselse av følelsene i hva han kaller katarsis. Den orfiske innflytelse synes å ha fostret den lidenskapelige søken etter sannhet. For at noe skal være sant, må man skille med det som ikke er sant. Det er den objektive undersøkelse hos grekerne som har gitt deres filosofi.
Den hovedtanke som går gjennom hele den greske filosofi er begrepet logos, et uttrykk som betyr «ord» og «mål» og blitt vårt begrep logikk. Den filosofiske drøftelse og den vitenskapelige undersøkelse står derfor nært tilknyttet. Første grep innenfor filosofi er å stille spørsmål. Grekernes filosofi innebar en sondering mellom sant og usant, og i denne dualismen ligger godt og ondt, harmoni og strid, og videre ånd og materie, eller frihet og nødvendighet, til de kosmologiske spørsmål om tingene er én eller mange, enkle eller sammensatte, uendelig eller begrenset. Det var i å iaktta den dualistiske tautrekkingen mellom de rivaliserende førsokratiske tenkerne at Hegel utviklet sine forestillinger om dialektikken.
== Førsokratikerne: filosofiens begynnelse ==
«De olympiske leker var et levende bevis på grekernes høye tanker om kroppen. Nok en gang finner vi denne karakteristiske betoningen av det harmoniske. Menneskene har legeme så vel som sjel, og begge må utvikles. De greske tenkere levde slett ikke i noen slike intellektuelle elfenbenstårn som de vår egen tid har arvet fra middelalderens skolastiske tradisjoner.»
Bertrand RussellMilet var en blomstrende handelsby som lå på kysten av Jonia i Lilleasia. Mot sør lå Kypros, Fønikia og Egypt, mot nord Egeerhavet og Svartehavet, og vest for Egeerhavet det greske fastlandet og Kreta. Mot øst sto byen i nær forbindelse med Lydia og derigjennom også landene i Mesopotamia. Havnen i Milet var fylt av handelsskip fra fjern og nær. Her bodde Tales, den første av de førsokratiske filosofer som grekerne selv regnet blant de syv vise. Han var praktisk filosof som konstaterte at «alle ting er laget av vann». Vannstoff utgjør en vesentlig del av vann og blir i våre dager betraktet som et kjemiske element andre stoffer er oppbygd av. Det er nærliggende å tro at Tales observerte ved sjøens nærhet at solen fordamper vann, at det stiger tåke fra overflaten og danner skyer som igjen oppløses i form av regn. Tales' vannteori kan oppfattes som en art skapelsesteori eller teori om et slags urstoff (arché). Det er det første kjente forsøket på å stille opp en generell teori basert på observasjoner av virkeligheten.
Den neste filosofen fra Milet er Anaximander, og var som Tales en praktisk filosof. Han gikk imot sin forgjenger og mente at urstoffet måtte være noe mer fundamentalt enn vann. Alle tings opphav er ápeiron, som kan oversettes til «det ubegrensede» eller «det ubestemte» Hvis vann stadig kan bli noe som ikke er vann, deretter igjen bli vann, da kan også det som ikke er vann være opphavet. Anaximander kan ha tenkt seg at ápeiron ikke kan iakttas, men er noe som er ubegrenset i tid og rom. Hvis det er en guddom, er det noe annet enn Zevs, og hvis det er stofflig, er det ikke stofflig eller konkret i vanlig forstand.Den tredje av de berømte filosofer fra Milet var Anaximenes. Han var yngre enn sine forgjengere, og hans teori var et skritt tilbake. Urstoffet måtte være, mente han, luften. Luft er hva sjelen er laget av, og det som holder mennesket i livet, holder verden i livet. Dette synet ble senere overtatt av pytagoreerne. Dessverre er kunnskapen om disse tre filosofene sparsommelige. Vi kjenner til titlene på en del avhandlinger, men vår kunnskap er først og fremst utledet fra omtaler ved senere skribenter.
Pytagoras var født ca. 580 f.Kr. på øya Samos som var rival av Milet og de andre fastlandsbyene. Pytagoras synes å ha vært bereist, kanskje også til oldtidens Egypt hvor han lærte matematikk. Grunnet tyrannen Polykrates forlot han Samos og slo seg ned på Kroton, en gresk koloni i sørlige Italia hvor han bodde i tyve år. Mens filosofene fra Milet var praktisk anlagt er den retningen som utgikk fra Pytagoras innadvendt og mystisk, blant annet med troen på askese og sjelevandring. Pythagorene utgjorde likevel en viktig skole som utmerket seg i matematisk og astronomisk forskning iblandet med tallmystikk. Pytagoras oppdaget de enkle tallforhold som kalles toneintervallene. En avstemt streng vil slå en oktav om dens lengde halveres, og om den reduseres til tre fjerdedeler, oppstår en kvart på samme vis som to tredjedeler gir en kvint. En kvart og kvint utgjør en oktav. Disse intervaller svarer til forholdet i den harmoniske rekke: 2 : 4/3 : 1. Av den grunn fikk Pytagoras den tanke at alle ting er tall. Innenfor geometrien oppdaget Pytagoras, det som kalles for hans læresetning, at kvadraten på hypotenusen er lik summen av kvadratene på de to andre sidene:
a2 + b2 = c2, hvor katetene kalles 'a' og 'b' og hypotenusen 'c'.
Parmenides fra Elaia på sørkysten av Italia danne en filosofisk skole som kalles eleatene etter byen. Han hadde selv fulgt Pytagoras' lære, men oppga den da han begynte å formulere sin kritiske synspunkter. Han beskrev to syn på virkeligheten (som han kalt «hva-er»): den ene er at endring er umulig og eksistens er tidløs, ensartet, nødvendig og uforanderlig. Den andre er forklaringen på verdens framtoning hvor ens sanser får ens åndsevner til oppfatninger som er falske og svikefulle. Han kritiserte forgjengernes syn på at alle ting er gjort av et grunnstoff samtidig som man snakker om det tomme rom. Materie er «det som er» og tomrom «det som ikke er». Det som ikke er, kan ikke tenkes om, da vi ikke kan tenke om intet, og det som ikke kan tenkes, kan heller ikke være. Det som kan tenkes, vil også være. Disse tankene fikk innflytelse på Platon.
Heraklit fra Efesos er berømt for sin lære at endring står er sentralt i universet: «Du kan ikke stige ned i den samme elv to ganger». Han peker på at elven er ikke en ting, men en prosess. Den er varig som prosess, men ikke som et bestemt stoff eller noe konkret: Panta réi, «alt flyter», eller kanskje riktigere: «alt er i bevegelse». Han trodde på foreningen av motsetninger, «vegen opp og ned er den samme». Ved at han var den første som formulerte læren om motsetningene kamp og enhet, er han blitt karakterisert som den første dialektikeren og fikk betydning for senere filosofer som Hegel, Nietzsche og Heidegger.
Filosofen Epikur kom også fra Samos, og han grunnla i 306 f.Kr. sin filosofiskole i Athen. Han mente at mennesket søker nytelsen (gresk: hedone) og det høyeste gode er et liv uten smerte og angst. Hans moralfilosofi oppmuntret likevel ikke til hedonisme da sann lykke finnes i stille, ettertenksomt liv i sin have. Mer sentralt her er at Epikur fremmet teorien om at atomet (gresk atomos, «udelbar») er alle tings minste bestanddel. Selv sjelen er sammensatt av atomer, og sanseinntrykk oppstår når atomer utenfra støter sammen med sansene. Atomteorien, at verden består av tomrom og et uendelig antall udelelige partikler, assosieres særlig med Demokrit fra Abdera, via hans lærer Leukippos. Ut fra et atomistisk syn består verden rundt oss av atomer i bevegelse som vi fornemmer på utallige måter, og således skilte Demokrit mellom tingene som de virkelig er og slik de synes for oss.
En elev av Parmenides var Zenon, og hans argumenter er kanskje de første eksempler på en bevismetode kalt for reductio ad absurdum, bokstavelig mening er å redusere inntil det absurde. Hvis konklusjonen er falsk, må også en av premissene være det samme. Zenon var dialektiker som arbeidet innenfor området av spørsmål og svar, men hans argumenter var først og fremst et angrep på den pytagorske forestillingen om grunntallet, som igjen var beslektet med argumentet mot tomrommet.Zenons premiss er at alt som er må ha en viss størrelse ellers ville det ikke ha eksistert. Det samme er med alle delene som også må ha en viss størrelse. Er det sagt en gang kan det sies i det uendelige, like ingen del kan sies å være den minste. Uendelig delelighet viser at antallet deler er uendelig, og det krever enheter uten størrelse, og følgelig er enhver sum av disse også uten størrelser. Det er fra Zenons argumenterer at paradokset med Akilles og skilpadden kommer fra: mens Akilles innhenter forspranget, er skilpadden rykket nok et stykke framover, og slik videre i det uendelige. Med Zenon møtes for første gang den sokratiske dialektikk og dens hypotese-metode.
== Antikkens filosofi: «gullalderen» ==
«I Sokrates finner vi en forløper for både den stoiske og den kyniske skole i senere gresk filosofi. Med kynikerne deler han mangelen på interesse for de verdslige goder, med stoikerne interessen for dyden som det høyeste gode.»
Bertrand RussellDe tre største skikkelsene i gresk filosofi var alle knyttet til Athen. Sokrates og Platon var født der, og Aristoteles studerte der og virket senere som lærer der. Athen er fødestedet for den vesterlandske kultur. Demokrati og moderne naturvitenskap har sin opprinnelse her. Byen har adskillige arkeologiske minner, og høyt over byen troner Akropolis. Alt i antikken var Athen blitt den dominerende bystaten i Hellas og fortsatte å være en viktig by også i hellenistisk tid.
På et tidspunkt fantes det ikke systematisk utdannelse i Hellas før sofistene dekket behovet. De var omreisende lærere som ga forelesninger i blant annet litteratur, retorikk og filosofi for betaling (noe Sokrates mislikte). Selve ordet sofist betyr noe lignende som «vismann». Deres filosofiske grunnsyn var skeptisisme. Da enhvers mening er sann for ham selv var det intet man kunne vite med sikkerhet. Det var en relativisme i etisk-politiske spørsmål ved at det finnes ingen allmenngyldig moral eller rett. Begrepet «sofisme» kom også til å bli benyttet i nedsettende betydning, særlig i lys av Platons subjektive angrep. Det var forskjell mellom sofist og filosof, må vite, men de sto også for demokratiseringen av kunnskapen. En av de meste kjente greske sofister var Protagoras.
=== Sokrates ===
Sokrates ble født en gang rundt 470 f.Kr. Han hadde vært soldat og utmerket seg for sitt mot. Han hadde lite penger og liten interesse for å skaffe seg flere. Hans fremste interesse var samtaler med venner og likesinnede. Han underviste i filosofi, men uten betaling. Han var godt kjent i Athen, og komedieforfatteren Aristofanes gjorde narr av ham i stykket Skyene. I år 399 f.Kr. ble han dømt for uathensk virksomhet under anklagen om at han «forledet ungdommen og ikke trodde på statens guder», og henrettet med gift.
Sokrates skrev tilsynelatende ingenting, og man kjenner hans filosofi bare fra to av hans elever, historikeren Xenofon og filosofen Platon, av hvem sistnevnte er viktigst. Det fortelles at han vandret om i Athen for å slå av en prat, og framstilte seg selv som en som viste lite eller ingenting. Det er dialogen som var hans filosofiske form, basert på fornuften og ironi. Det meste av de læresetninger som er tillagt Sokrates er gjengivelser og fortolkninger av hva den rundt 40 år yngre Platon lar Sokrates si i de platonske dialoger. Han er først og fremst opptatt av det gode. I henhold til Platon lette han etter definisjoner på moralske begreper, hva måtehold er, vennskap, og mot. Det motsatte av det gode er det onde, og årsaken til det onde er uvitenhet. Det trengs kunnskap for å oppnå det gode, og det gode er kunnskap. Hans dialektiske metode går gjennom spørsmål og svar. Han står klarest fram i det som Platon presenteres som hans forsvarsskrift hvor den sokratiske grunntese om at intet ondt kan hende den som er god:
«Men også dere, dommere, bør være ved godt mot ansikt til ansikt med døden, og ha den sannhet i tankene, at intet ondt kan vederfares en god mann, hverken i livet eller i døden, og at det som hender ham, ikke er gudene likegyldig.»
=== Platon ===
Platon kom fra en fornem athensk slekt, og etter å ha forsøkt seg som tragediedikter og muligens på en politisk karriere, ble han forvandlet av sitt møte med Sokrates. I Athen grunnla han en skole som ble kalt for Akademiet, angivelig for at det holdt til i en have nær gravstedet til helten Akademos. Det ble på et vis det første universitet, og som institusjon holdt det gående, i den samme haven, i nær tusen år, til keiser Justinian stengte det i år 529 e.Kr. Hans styrke som skribent er åpenbar i hans sokratiske dialoger; trettiseks dialoger og tretten brev er tilskrevet ham. Hans tekster strakte seg over en rekke emner: filosofi, logikk, etikk, retorikk og matematikk. Platons innflytelse på filosofien har sannsynligvis vært større enn noen andre, mente Bertrand Russell, og som arving til Sokrates og førsokratene, som grunnlegger av Akademiet, og som Aristoteles lærer, står Platon som selve filosofiens sentrum.
Idélæren lar Platon sin læremester Sokrates fremme, men den er antagelig Platons egen. For å illustrere denne fortelles en lignelse om en hule som er lettere å fortolke enn å forstå. I korthet: De som er uten filosofi sitter fanget i en hule. Bak dem er det et bål. Foran dem er hulen stengt med en naken vegg. På denne ser de skyggene av seg selv. Siden de ikke ser noe annet, er skyggene de virkelige tingene. Det som menneskene oppfatter som virkeligheten, bare er et vagt gjenskinn av den egentlige virkeligheten: ideenes verden. Kun som filosofer ser vi tingene utenfor fornuftens og sannhetens sollys. Ideenes verden er begrepenes verden. Idélæren fremmer påstanden om ideenes eksistens uavhengig av tid og rom og uavhengig av menneskenes følelsesliv.
Platons mest berømte verk er Staten hvor han skisserer en idealstat bestående av voktere, soldater og folket. Vokterne er den elite som alene skal utøve all makt. Kjønnene var likestilte og barn skulle ikke vite hvem deres foreldre var. Uten privat følelsesliv ville samfunnsånden vokse seg strek. De beste skulle få opplæring i filosofi. Rettferdigheten råder når enhver passer sin jobb. Staten er bygget opp som en sokratisk dialog med det formål å avdekke betydningen av begrepet rettferdighet. Platon lar Sokrates først utvikle et rettferdighetsbegrep for en «polis» (bystaten) da han argumenterer at rettferdighet i polis ligner på rettferdighet i det enkelte menneske. Ved å finne ut hvordan en rettferdig polis er innrettet kan denne innretning overføres til det enkelte menneske. Ettersom det gode også er det sanne, og ettersom sannhet ikke er et spørsmål om mening (doxa), men om kunnskap, bør staten ledes av filosofer. Denne elitære tankegang er direkte vendt mot demokratiet, som Platon mislikte da det var Athens demokrati som hadde dømte Sokrates til døden.
I motsetningen til Sokrates står matematikken sentralt hos Platon, et område av særlig interesse for en logiker. Som matematiker hadde han også interesse for astronomi. Studier av fenomen på himmelen var nyttige for både folk flest som samfunnets ledere. Disse studiene hadde oppmerksomhet på den kosmiske orden. Sine tanker om universet utviklet Platon i dialogen Timaios. Til tross for at den er vanskelig å tolke kom Timaios ved Platons autoritet til å få en avgjørende betydning på middelalderens lærde. Den sterkt konfesjonelt fargede nyplatonismen ved antikkens slutt kom til å føre Platons grunnleggende ideer videre.
Platons elev og yngre kollega Aristoteles omtalte læremesteren med respekt, men er kortfattet. Han er også kritisk til Platon på flere punkter, selv om Aristoteles' filosofi på en del områder kan betraktes som en utvikling av ideene til den eldre Platon, i særdeleshet Timaios.
=== Aristoteles ===
Aristoteles var i motsetningen til Sokrates og Platon født i Stagira i Trakia. Hans far var hofflege for kongene i Makedonia, og man kan forvente at han hadde sin interesse for zoologi og dissekering fra sin far. Atten år gammel begynte han som elev hos Platon i Akademiet og fortsatte som medlem til Platons død i 348 f.Kr., men lærestedets nye leder ble den matematisk anlagte Speusippos, og Aristoteles forlot Athen og ble lærer for Filip av Makedonias 13 år gamle sønn Aleksander i tre år. Da Aleksander ved farens død startet sin verdenserobring dro Aristoteles tilbake til Athen hvor han opprettet sin egen filosofiskole, Lykeion. Hans elever ble kalt «peripatetikere» (fra gresk peripatetikos, «spaserende») da han ledet sine seminarer gående under havens løvtrær. I Athen var man fiendtlig innstilt til Makedonia, og da Aleksander døde, fryktet Aristoteles byens hevn grunnet sitt nære forhold til det makedonske kongehus, men han ønsket ikke å ende opp som Sokrates og flyktet fra byen slik at athenerne «ikke «forsyndet seg mot filosofien for andre gang».
Aristoteles' betydning for filosofien er like stor som sine læremester. Aristoteles er systematikeren som fremmet flere egne disipliner, blant annet fysikk, metafysikk, poesi, teater, musikk, logikk, retorikk, politikk, etikk, biologi og zoologi. Aristoteles' syn på fysikken strakte seg langt inn i renessansen.Under oppholdet i Egeerhavet drev han vitenskapelig undersøkelser av marinbiologi, som først korrigert på 1800-tallet. Hans verk inneholder de tidligste kjente formelle studiet av logikk, hvilket ble underlagt formell logikk på slutten av 1800-tallet. Innenfor metafysikken har aristotelismen hatt stor innflytelse på filosofien innenfor middelalderens islamske filosofi og jødiske hellenistiske filosofi, og videre på den kristen filosofi og teologi, særskilt østlig ortodoks teologi og den skolastiske tradisjonen. Likevel er rundt to tredjedeler av hans tekster gått tapt, og det som er bevart er dessverre mye som synes å være forelesningsnotater i stikkordsform.
Aristoteles er den formelle logikkens far, slår Arne Næss fast, og hans «bidrag til utviklingen av logikken hører til de mest selvstendige og grunnleggende i tenkningens historie.» Hans studium av systematisk tenkning, korrekte respektiv ikke-korrekte slutninger har gitt hans bevisførsel hvor en syllogisme er en måte å gjøre en slutning eller konklusjon fra to forutsetninger, premisser. Et «bevis» er for Aristoteles den logiske argumentasjon som fører til strengt vitenskapelig kunnskap.
Han var selv den første som kritiserte Platon. Aristoteles er enig at vitenskap oppstår i utforskning av det allmenne og det uforanderlige ved de enkelte ting, men han følger ikke Platon i idélæren. Kun de enkelte ting eksisterer i seg selv da det ikke finnes noe selvstendig eksisterende idéverden, bare trekk som er felles ved de enkelte ting.Aristoteles' fysikk var nyskapende for hans tid og langt videre enn våre dagers begrep. Hans definisjon av bevegelse innbefattet når alle former av forandringer, også tilvekst, aldring og lignende. Verdensaltet ble sett på som bestående av fem elementer og inndelt i åtte sfærer. Fire av elementene finnes i den innerste sfæren, det vil si på, rundt og i jorden. Disse elementene er jord, luft, ild og vann. Lengst ut lå tomrommet, primum mobile.
Aristoteles estetikk finnes i hans Poetikken, som fikk stor betydning for litteraturvitenskapen og for den dramatiske tragediens funksjon ved at Aristoteles igjen systematiserer diktverket lik en biolog: først formell beskrivelse, deretter analyse. Platon verget seg å gi dikterkunsten plass i en idealstat da kunstens kunne opphisse tilskuernes slik at deres følelser svekket viljens kontroll. Aristoteles mente derimot, psykoanalytisk, at tilskuerne oppnår i identifikasjonen med den tragiske helt en utløsning og en renselse som han kalte katarsis og som gjorde oss godt. At vi finner noe skjønt eller vakkert ligger i kunstverkets etterligning, mimesis, da det å dikte (etterligne) er naturlig for mennesket, og vi finner glede i etterligningen.
== Hellenisme: antikken ebber ut ==
«Athenerne oppdaget at de plutselig hadde stor makt. Ikke bare på et område, men i alt de satte seg i fore å gjøre... Som undersåtter til en tyrann, hva har de oppnådd? ...Holdt nede som slaver hadde de skulket unna og blitt svake; straks de vant sin frihet, ikke en borger, men han kunne føle at han arbeidet for seg selv.»
HerodotEtter Aleksanders død ble hans veldige rike delt mellom hans generaler. Gresk kultur og språk var ikke lenger knyttet til hjemlandet, men preget ikke-greske landområder og riker, hele den østlige delen av Middelhavet, nordlige Afrika inkludert Egypt og den vestlige delen av Asia, i hva som kalles for hellenistisk sivilisasjon. Flere ulike filosofiske livsanskuelser dukket opp i konkurranse med ulike oppadgående religioner og kulturer, blant disse var den romerske Mithras-kulten, en hellenistisk mysteriereligion med orientalsk preg. Hellenistisk jødedom frambrakte Septuaginta, en oversettelse av den hebraiske Bibelen til gresk en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr. i Alexandria. Filon av Alexandria var en jødisk-hellenistisk filosof som søkte en syntese mellom hellenisme og jødedom ved å tolke det hellige jødiske skriftene allegorisk, og det greske begrepet logos, var for Filon var Guds ord, og som han tolket som et halvt selvstendig vesen i seg selv og som Gud meddelte seg til verden med. Således fikk Filon betydning for den tidlige kristendommen i gresk utforming, og kirkefaderen Origenes fant inspirasjon hos Filon i den allegoriske bibeltolkning. Blant de mest framstående hellenistiske filosofiretningene var blant annet kynisme, epikurisme, stoisme, og skeptisisme, som i mange tilfeller var like mye etiske livssynsretninger som filosofiske funderinger.
=== Kynisme ===
Den kyniske skolen (gresk kynos, hund) er en filosofisk retning som etter sigende ble grunnlagt av Antisthenes. Han var et medlem i kretsen rundt Sokrates, og opprettet sin egen skole etter Sokrates' død da kretsen ble splittet og mange forlot Athen. Kynikerne mente at livets gode sider og ytterste verdi var i selvbeherskelse og avstå fra alle nytelser og konvensjonelle begjær som rikdom, makt, helse og berømmelse. Den mest kjente representant er Diogenes fra Sinope som var den som ga navn til retningen. I henhold til en anekdote ble Diogenes kalt for «hunden» for at han levde som en løshund i en tønne og eide kun de enkleste ting. For å oppnå lykken måtte man leve det enkle liv forent med naturen.
=== Epikurisme ===
Filosofen Epikur, som ga navn til epikurismen, levde og virket i Hellas rundt 300 f.Kr. Fram til moderne tid har epikurismen blitt vurdert som en filosofi som rettferdiggjør et utsvevende liv (se Hedonisme), men det var en kristen tolkning som ikke hadde rot hos Epikur selv. Epikurismen motsvarte ikke de kristne normene og hevdet dessuten at det ikke finnes noen Gud som straffer eller belønner menneskene. Epikurismen fremmet isteden at mennesket gjør best i å dra seg unna alt som bekymrer, blant annet politikk og offentlig liv, og isteden egne seg til stille liv blant venner hvor smerte kan unngås. Livet bør leves her og nå og ikke bekymre seg for etterlivet da det ikke finnes noe liv etter døden.
=== Stoisme ===
De filosofiske stoikerne organiserte seg i Athen rundt 310 f.Kr. og beskrev verden som sammensatt i henhold til reglene i den formale logikk, fysikken og naturetikken. De hyllet logos som det høyeste prinsipp da dette ble sett som den naturlov som sto over alt annet og som mekanisk styrte alt som skjedde i verden. Det eneste mennesket rår over sin egen vilje. Stoikerne mente at mennesket måtte motstå de impulser som deres drifter: kjærlighet, hat, lyst, frykt, smerte og videre. Dette asketiske ideal ble det stoiske ideal som en del romerske tenkere fant sympati for, blant annet Seneca, Cicero, og ikke minst filosofikeiseren Marcus Aurelius.
=== Skeptisisme ===
Oldtidens skeptikerne hevdet at all kunnskap er usikker og det finnes ikke noen sikker måte å skille sant fra en mening. Best var det da å avstå å yte noen oppfatning og forsøke å leve livet uengasjert i sinnsro. Teoretisk eller filosofisk skeptisisme er en erkjennelsesteoretisk retning, som anser sikker erkjennelse er umulig, mens religiøs skeptisisme som retter tvil mot religiøs tro eller dogmer kan bli sporet tilbake til Sokrates.
=== Romersk filosofi ===
Gjennom at Romerriket utviklet seg til å bli den dominerende supermakten ved Middelhavet, og Hellas ble underlagt romerne, kom gresk filosofi inn den romerske kulturen. Rike romere sendte sine sønner til Hellas for å få dannelse i litteratur, retorikk og filosofi. Romas egne bidrag til filosofien var derimot små. Den eneste romerske filosofiskole kalles på italiensk for Scuola dei Sestii, grunnlagt av Quintus Sextius (født omkring 70 f.Kr.), og som parret stoisme med pythagoreanisme. Skolen er kjent for at Seneca studerte der, men den ble nedlagt allerede i 62-64 e.Kr., antagelig i mangelen av en kraftfull leder. Romersk pliktmoral passet utmerket sammen med stoismen som vant tilhengere fra mange samfunnsklasser, fra slaven Epiktet (egentlig Epiktetos) til keiser Marcus Aurelius (død 180 e.Kr.). Det vesentligste i stoismen for romerne, bortsett fra dens stoiske dyder, var konseptet logos som var Guds orden (eller mening) i universet.
=== Kristen filosofi ===
Med Vestromerrikets undergang gikk også filosofien tilbake, sammen med skriftkulturen. Kirkefaderen Augustin av Hippo (død 430) er den siste filosofen som kan regnes til antikken, skjønt senantikken er kanskje en mer korrekt epoke. Under innflytelse av nyplatonismen utformet han en kristen teologi som bygde på nyplatonismens skille mellom sjel og legeme. Liksom Platon mente Augustin at mennesket besto av dualismen legeme og sjel, og hvor det førstnevnte, kroppen, den materielle delen av mennesket, var av mindre verdi enn det sistnevnte. Dogmet om arvesynden var et resultat av Augustins tanker omkring menneskets natur. For Augustin var det begjæret etter verden og tingene i verden som var selve arvesynden.
== Østlig filosofi i antikken ==
«Det hører til de merkeligste sammentreff i kulturhistorien at de første vel utviklede og vel bevarte filosofiske lærebygninger oppsto omtrent samtidig i den vestlige verden, den indiske kulturkrets og i Kina. Det er ikke noe som tyder på direkte påvirkning.»
Arne Næss
=== Indisk filosofi ===
Indisk filosofi er rik og mangfoldig med en tradisjon som går tilbake til oldtiden og kan betraktes som fusjonen mellom to tradisjoner: Sjramana og Vedaene. Sistnevnte er knyttet til spørsmål som er relatert til naturens lover, universets opprinnelse og mennesket plassering i det. Vedaene er et fellesnavn på den eldste litteraturen i India som ble nedtegnet i tidsrommet 1500-500 f.Kr. En del, som Rigveda, er religiøse hymner. Tolkningen er vanskelig. Den ytre natur er mytologisk betont med gudelignende vesener som vokter naturens gang. I yngre vedisk religion og filosofi (som ikke alltid kan skilles) er det en tendens til reduksjon av antallet guder, tidvis til kun én. I sin ytterste oppstår teorien om ett grunnstoff og forklaringen om verden som resultat av grunnstoffets endring. En annen teori er systematisert i at det finnes to verdener, hvorav den ene er mer virkelig enn den andre, en åndelig og en ikke-åndelig. Menneskenes filosofiske oppgave er å trenge gjennom sløret som skiller mennesket fra den egentlige virkelighet.En sjramana er en vandrende munk innenfor bestemte asketiske tradisjoner i oldtidens India som omfatter jainisme, buddhisme, og ajivika. En berømt sjramana er Buddha. Tradisjonelt er en sjramana en som oppgir verden til fordel for en åndelig utvikling og frigjøring. Menneskene er ansvarlige for sine egne handlinger og høster fruktene av disse, gode som onde. Frigjøring kan derfor oppnås ved en viss anstrengelse av alle uansett kaste, tro, hudfarge eller kultur. Syklusen av gjenfødelse, hvor hvert individ er underlagt, er sett på som årsaken for elendighet. Målet for ethvert menneske er å utvikle seg slik at man unnslipper gjenfødelsens syklus.
Jainismen og buddhismen er en fortsettelse av tankeskolen til sjramana hvor det ble kultivert et pessimistisk verdenssyn preget av elendighet, men la grunnlaget for filosofiske konsepter som ahimsa (ikke-vold og respekt for alt liv), karma (handling, gjerning og årsak), jnana (kunnskap), og samsara (gjenfødelse). I klassisk tid ble disse systematisert i seks filosofiskoler hvor en del fundamentale spørsmål ble fremmet: Hva er bevissthetens ontologiske vesen? Hvordan er erkjennelse i seg selv erfart? Er sjelen (sjit) forsettlig eller ikke?
=== Kinesisk filosofi ===
I Kina ble det lagt mindre vekt på materialisme som grunnlag for refleksjon over verden og mer vekt på adferd og oppførsel, noe som ble fremmet i taoisme og konfutsianisme. Kinesisk filosofihistorie er flere tusen år gammel, og dens opprinnelse er ofte sporet tilbake til Yijing (Endringens bok), et oldtidssamling med spådommer som benytter et system på 64 heksagrammer for å rettelede handling. Verket reflekterer dets særlige vesen, konsepter og tilnærminger i kinesisk filosofi. Yijing selv utviklet seg gradvis i løpet av de neste åtte århundrene, men dens første nedtegnede referanse er i 672 f.Kr.
Konfutsianisme representerer den samlede lærdom av den kinesiske vismannen Konfutse (død 479 f.Kr.). Hans filosofiske konsept omhandler etikk og politikk, vektla myndighetenes og den enkeltes moral, riktig oppførsel i sosiale sammenhenger, rettferdighet, tradisjoner, og oppriktighet. Konfutsianisme fremmet meritokrati, en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse ga grunnlaget til maktfordeling og sosial status. Ens status burde bli bestemt av ens egne evner framfor arv, rikdom eller vennskap. Konfutsianisme både var og er fortsatt en betydelig innflytelse på kinesisk kultur.
Gjennom historiens gang har kinesisk filosofi blitt omstøpt for å tilpasse seg gjeldende tankeskoler og omstendigheter i Kina. Kinesisk filosofi kan være, unntatt under Qin-dynastiets bokbål på 200-tallet f.Kr., være både kritisk og samtidig relativt tolerante mot andre tanker. Selv da en bestemt tankeretning ble offisielt gjeldende av myndighetene, som under Han-dynastiet som etterfulgte Qin-dynastiet, ble ikke andre tankeskoler forbudt eller sensurert. På grunn av og på tross av ved diskusjoner og konkurranse har filosofiske tankeretninger utvekslet og delt tanker. Eksempelvis var ny-konfutsianisme en nyutgave av de gamle konfutsianske prinsipper som framsto rundt Song-dynastiets tid som opptok elementer fra buddhisme, taoisme og kinesisk legalisme (funderinger rundt mennesket, himmelen og naturen, og konsentrerte seg utelukkende om herskerens makt).
=== Iransk filosofi ===
Iransk filosofi eller persisk filosofi kan bli sporet tilbake til gammeliranske filosofiske tradisjoner og tanker i tiden rundt 1500 f.Kr. som har sin opprinnelse i oldtidens indoiranske røtter og var betydelig påvirket av Zarathustras lære. Zarathustras filosofi påvirket vestlige tradisjoner via jødedommen og derfor også mellomplatonisme.
Mens det er forbindelseslinjer i oldtiden mellom indiske Vedaene og iranske Avesta, er de to hovedfamiliene innenfor de indoiranske filosofiske tradisjoner karakterisert av fundamentale forskjeller i deres implikasjoner for menneskets posisjon i samfunnet og deres syn på menneskets rolle i universitet. Det første dokument som fastsetter menneskerettigheter ved Kyros den store på 500-tallet f.Kr. i Kyrossylinderen er hyppig sett på som en refleksjon over spørsmålene og tankene som er uttrykt av Zarathustra, og som utviklet innenfor dennes tankeskole. Deler av teksten finnes inngravert over inngangen til FNs hovedkvarter og FN betrakter teksten historiens første erklæring om menneskerettigheter.
Gjennom Irans historie og grunnet bemerkelsesverdige politiske og sosiale endringer slik de arabiske og mongolske invasjonene av Persia, har et vidt spektrum av tankeretninger vist et mangfold av filosofiske spørsmål som strekker seg fra gammeliranske og hovedsakelig Zarathustras tradisjoner til tankeretninger som oppsto i slutten av den før-islamske tiden som manikeisme og mazdakisme. Iransk filosofi etter den muslimske invasjonen av Persia er karakterisert av ulike samhandlinger med gammeliransk filosofi, gresk filosofi og med utviklingen av islamsk filosofi.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Næss, Arne (1967): Filosofiens historie. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo Universitetsforlaget 1976
Skirbekk, Gunnar (1980): Filosofiens historie. Bind 1, 3. utg. Oslo Universitetsforlaget. ISBN 82-00-01982-9
Russell, Bertrand (1961): Vestens Visdom, Tiden Norsk Forlag. Engelsk utgave London 1959: Wisdom of the West.
== Se også ==
Aksetiden, betegnelse for perioden fra 700-tallet f.Kr. til 100-tallet f.Kr., da et tankesett med fellestrekk oppsto tilsynelatende uavhengig i Kina, India, Midtøsten og Hellas. Betegnelsen ble formulert av den tyske filosofen Karl Jaspers i 1949.
== Eksterne lenker ==
Ancient Philosophy, en rekke lenker til antikkens filosofi (engelsk)
Det gode liv: Ny lykkeforskning, Forskning.no
Aristippus: En seriøs lykkejeger, Forskning.no
Platon: Blir det jukset på grunn av uvitenhet?, Forskning.no
Platon: Det evige kjøttet, Forskning.no
Filosofi: Det ondes problem, Forskning.no | Bevegelse i filosofi refererer til forandring og overgang fra en form for væren til en annen værensform. Bevegelse er en av fellesskapets sterkeste verdier. | 193,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fayyum-portrettene | 2023-02-04 | Fayyum-portrettene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Romersk kunst', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fayyum-portrettene eller mumieportrettene er de moderne betegnelsene på en form for realistisk malte portretter på trebord festet til mumiesarkofager fra gresk-romersk Egypt. De tilhører en form for flate- eller tavlemaleri, en av de høyeste, mest ansette former for kunst i den klassiske verden. Faktisk er Fayyum-portrettene de eneste maleriene fra denne tradisjonen som i større antall har blitt bevart for ettertiden.
Mumieportretter har blitt funnet overalt i Egypt, men særlig i Faiyumoasen, et område mellom Nildalen og andre ørkenoaser, spesielt fra Hawara og Antinopolis, derav navnet Fayyum-portrettene. Betegnelsen går mer på stil en geografi. Mens malte kartonasjebilder på mumiesarkofager, malt på lerret eller papyrus, går tilbake til oldtidens Egypt er Fayyum-portrettene en nyvinning som dateres til den romerske tiden i Egypt.
| Fayyum-portrettene eller mumieportrettene er de moderne betegnelsene på en form for realistisk malte portretter på trebord festet til mumiesarkofager fra gresk-romersk Egypt. De tilhører en form for flate- eller tavlemaleri, en av de høyeste, mest ansette former for kunst i den klassiske verden. Faktisk er Fayyum-portrettene de eneste maleriene fra denne tradisjonen som i større antall har blitt bevart for ettertiden.
Mumieportretter har blitt funnet overalt i Egypt, men særlig i Faiyumoasen, et område mellom Nildalen og andre ørkenoaser, spesielt fra Hawara og Antinopolis, derav navnet Fayyum-portrettene. Betegnelsen går mer på stil en geografi. Mens malte kartonasjebilder på mumiesarkofager, malt på lerret eller papyrus, går tilbake til oldtidens Egypt er Fayyum-portrettene en nyvinning som dateres til den romerske tiden i Egypt.
== Innledning ==
Maleriene dateres til den romerske tiden, fra slutten av 100-tallet f.Kr. eller tidlig 100-tallet e.Kr. og framover. Det er ikke klart når produksjonen opphørte, men nyere forskning antyder midten av 200-tallet. De er blant den største gruppe blant de svært få bevarte fra den meget høyt ansette tradisjonen med tavlemaleri i den etter-klassiske tiden som ble fortsatt inn i bysantinsk kunst og vestlige tradisjoner i tiden etter antikken, blant annet den lokale tradisjonen med koptisk ikonografi i Egypt.
Portrettene ble festet til mumienes ansikter og herfra er nær alle de bevarte anskaffet. De avbilder vanligvis en enkelt person, viser hodet, eller hodet og den øverste delen av brystet, sett frontalt. Bakgrunnen er vanligvis monokrom, noen ganger med dekorative elementer. I henhold til kunstnerisk tradisjon er bildene åpenbart avledet fra den gresk-romeske tradisjonen enn den egyptiske. Befolkningen i området Faiyum besto hovedsakelig av en bølge av greske innvandrere i løpet av ptolemeerske tiden, opprinnelig veteransoldater som bosatte seg i området.To grupper av portretter kan bli atskilt i henhold til teknikk: en som benyttet enkaustisk maling (voksmaleri), og andre temperamaleri. Den siste varianten hadde oftest den beste kvaliteten.
Rundt 900 mumieportretter er kjent i dag. Flertallet er funnet i de mange nekropolis (gravsteder) i Faiyum. På grunn av det varme og tørre klimaet i Egypt, har maleriene i stor grad blitt godt bevart og har ofte beholdt sine fargerike farger uten at de tilsynelatende har falmet i større grad.
== Forskningshistorien ==
=== Før 1800-tallet ===
Den italienske utforskeren Pietro della Valle som på et besøk i Saqqara og Memfis i 1615, var den første europeeren som oppdaget og beskrev mumieportrettene. Han fraktet med seg en del mumier med portretter til Europa, og disse er i dag i Albertinum (Staatliche Kunstsammlungen Dresden).
=== Tidlig på 1800-tallet: Samlere ===
Selv om interessen i antikkens Egypt har gradvis økt etter denne tiden, dukket det ikke opp flere portretter før på tidlig på 1800-tallet. Opphavet til de første nyere funnene er uklart, men de kan ha kommet fra Saqqara, eller kanskje fra Teben. I 1820 skaffet en baron Minotuli flere mumieportretter for en tysk samler, men de ble en del av en hel skipslast av egyptiske kulturgjenstander som sank i Nordsjøen. I 1827 brakte Léon de Laborde med seg to portretter, antagelig funnet i Memfis, til Europa, en av dem kan bli sett i Louvre i Paris, det andre i British Museum. Ippolito Rosellini, et medlem av Jean-François Champollions Egyptekspedisjon i 1828–1829 brakte med seg ytterligere et portrett til Firenze. Det er så likt Labordes utgave at det antagelig kom fra samme kilde. I løpet av 1820-tallet sendte den britiske generalkonsulen i Egypt, Henry Salt, flere portretter til Paris og London. Noen av dem ble lenge betraktet å være portretter av den thebiske herskerfamilien Pollios Soter, en historisk figur kjent fra skriftlige kilder, men det viste seg senere å være ukorrekt.
Atter en gang gikk det en lengre periode før nye mumieportretter ble oppdaget. I 1887 hørte Daniel Marie Fouquet om oppdagelsen av tallrike mumier med portretter i en hule. Han dro av sted for å undersøke dem noen dager senere, men kom for sent da de som hadde funnet dem hadde brukt de malte platene som oppfyringsved i løpet av tre kalde ørkennetter. Fouquet satt igjen med kun to av hva som opprinnelig hadde vært femti portretter. Mens den nøyaktige lokaliteten av dette funnet er uklar, er den mest sannsynlige kilden er-Rubayat.
Ved dette stedet, ikke lenge etter Fouquets besøk, fant en kunsthandler fra Venezia, Theodor Graf, flere bilder som han forsøkte å selge mest mulig kostbart. Han engasjerte den berømte egyptologen Georg Ebers i Leipzig til å publisere hans funn. Han produserte en presentasjonsfolder for å reklamere for sine funn over hele Europa. Selv om lite er kjent om funnenes arkeologiske sammenheng, gikk Graf så langt som å tilskrive portrettene til kjente faraoer fra Ptolemeerdynastiet via analogier til andre kunstverker, hovedsakelig myntportretter. Ingen av disse tilknytningene var spesielt godt argumentert eller overbevisende, men det skaffet ham stor oppmerksomhet, ikke minst fordi han skaffet seg støtte fra velkjente forskere som blant annet Rudolf Virchow. Som et resultat av dette fikk mumieportrettene stor oppmerksomhet. På slutten av 1800-tallet hadde deres spesielle estetikk blitt meget ettertraktet som samlingsobjekter, distribuert på den globale kunsthandelen.
=== Arkeologiske studier: Flinders Petrie ===
Større vitenskapelig engasjement i portrettene kom etter hvert i gang. I 1887 begynte den britiske arkeologen William Flinders Petrie utgravninger i Hawara. Han oppdaget en romersk nekropolis med 81 mumieportretter i løpet av det førte året. Ved en utstilling i London tiltrakk portrettene stor oppmerksomhet. I året etter fortsatte Petrie utgravningene ved samme sted, men ble skadelidende ved en konkurranse fra en tysk og en egyptisk kunsthandler. Petrie kom tilbake vinteren 1910–1911 og gravde ut ytterligere 70 portretter som var meget dårlig bevart. Med svært få unntak kunne Petries undersøkelser fortsatt skaffe de eneste eksemplene av mumieportretter så langt funnet, som et resultat av systematiske utgravninger og vitenskapelig publisert. Selv om studiene ikke er helt opp til moderne standard, har de forblitt den mest betydningsfulle kilden for å studere sammenhengen innenfor mumieportretter.
=== Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ===
I 1892 oppdaget den tyske arkeologen Richard von Kaufmann de såkalte «Alinegraven» som inneholdt tre mumieportretter og som er blant de mest berømte i dag. Andre viktige kilder for slike funn er ved Antinoopolis og Akhmim. Den franske arkeologen Albert Gayet arbeidet ved Antinoopolis og fant mye relevant materiale, men hans arbeid, som mange av hans samtidige, tilfredsstiller ikke moderne standarder. Hans dokumentasjon er ufullstendig og mange av hans funn er uten sammenheng.
=== Museer ===
I dag er mumieportretter representerte i de fleste betydningsfulle arkeologiske museer i verden. Mange av museene har fine eksemplarer av Fayyum-portrettene utstilt, spesielt British Museum, Royal Museum of Scotland, Metropolitan Museum of Art i New York og Louvre i Paris. Ettersom de ofte er anskaffet via ulovlige eller upassende og på uprofesjonelt vis, er bortimot samtlige uten arkeologisk sammenheng, et faktum som minsker kvaliteten på den kulturhistoriske informasjonen de kan gi. Som et resultat er deres generelle betydning foruten deres spesifikke tolkninger, fortsatt kontroversielle.
== Kunsthistorisk betydning ==
Mumieportrettene har særdeles stor kunsthistorisk betydning. Antikke kilder indikerer at [tavlemaleri] (framfor veggmaleri) ble holdt i meget stor aktelse. Dessverre er det svært få antikke tavlemalerier som har overlevd ettertiden. Et av de få eksemplene foruten mumieportrettene er Septimius Severus-tondoen, også sannsynligvis fra Egypt (ca 200 e.Kr.), som med mumieportrettene er antatt å representere en provinsiell versjon av en samtidig stil.Noen aspekter av mumieportrettene, spesielt deres frontale perspektiv og deres konsentrasjon på nøkkeltrekk i ansiktene, minner sterkt om senere ikonmalerier. En direkte forbindelse har blitt foreslått, men det må minnes om at mumieportrettene representerte kun en liten del av den langt videre gresk-romerske tradisjonen hvor helheten hadde senere en påvirkning på den sene antikke og bysantinske kunsten. Innenfor denne påvirkningen må et ikonlignende bilder med et par, Serapis og Isis, av sammenlignbar dato, ca. 200-tallet e.Kr., og tilsvarende stil som i dag er i Gettymuseet i Malibu (USA) nevnes. Tilsvarende med kultbildene knyttet til Mithras-kulten. Det er også funnet tidligere eksempler av kultbilder som var gjort som skulpturer eller keramikkfigurer. Fra 200-tallet er det funnet relieffer og deretter malte bilder.
== Galleri av bilder ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Petrie, W. M. Flinders (1911): Roman Portraits and Memphis IV, London
Parlasca, Klaus (1966): Mumienporträts und verwandte Denkmäler, Wiesbaden
Parlasca, Klaus (1969-2003): Ritratti di mummie, Repertorio d'arte dell'Egitto greco-romano bind B, 1-4, Roma. (Korpus av alle kjente mumieportretter)
Wrede, Henning (1982): «Mumienporträts» i: Lexikon der Ägyptologie. bind IV, Wiesbaden, spalte 218-222
Borg, Barbara (1996): Mumienporträts. Chronologie und kultureller Kontext, Mainz, ISBN 3-8053-1742-5
Walker, Susan; Bierbrier, Morris (1997): Ancient Faces, Mummy Portraits from Roman Egypt, London. ISBN 0714109894
Borg, Barbara (1998): «Der zierlichste Anblick der Welt ...». Ägyptische Porträtmumien, Mainz (Zaberns Bildbände zur Archäologie/ Sonderhefte der Antiken Welt, ISBN 3-8053-2264-X; ISBN 3-8053-2263-1
Seipel, Wilfried (1998): Bilder aus dem Wüstensand. Mumienportraits aus dem Ägyptischen Museum Kairo; eine Ausstellung des Kunsthistorischen Museums Wien, Milano/Wien/Ostfildern; ISBN 88-8118-459-1;
Parlasca, Klaus; Seemann, Hellmut (1999): Augenblicke. Mumienporträts und ägyptische Grabkunst aus römischer Zeit [zur Ausstellung Augenblicke – Mumienporträts und Ägyptische Grabkunst aus Römischer Zeit, in der Schirn-Kunsthalle Frankfurt (30. Januar bis 11. April 1999)], München, ISBN 3-7814-0423-4
Hoesch, Nicola (2000): «Mumienporträts» i: Der Neue Pauly, bind 8, s. 464f.
Walker, Susan red. (2000): Ancient Faces. Mummy Portraits from Roman Egypt. New York. ISBN 0-415-92744-7.
Picton, Jan; Quirke, Stephen; Roberts, Paul C. (2007): Living Images, Egyptian Funerary Portraits in the Petrie Museum, Walnut Creek CA. ISBN 978-1-59874-251-0
== Eksterne lenker ==
(en) Fayum mummy portraits – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fayum mummy portraits – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Mummy portraits in the Petrie Museum
Proportion and personality in the Faiyum Portraits, A.J.N.W Prag, November 2002
History of Encaustic Art
Petrie's report from 1911
Detailed dsicussion of mummy portraits | Fayyum-portrettene eller mumieportrettene er de moderne betegnelsene på en form for realistisk malte portretter på trebord festet til mumiesarkofager fra gresk-romersk Egypt. De tilhører en form for flate- eller tavlemaleri, en av de høyeste, mest ansette former for kunst i den klassiske verden. | 193,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alford | 2023-02-04 | Alford | ['Kategori:Pekere'] | Alford kan vise til
Alford (Aberdeenshire), en landsby i Aberdeenshire i Skottland
Alford (Lincolnshire), en landsby i Lincolnshire i England | Alford kan vise til
Alford (Aberdeenshire), en landsby i Aberdeenshire i Skottland
Alford (Lincolnshire), en landsby i Lincolnshire i England | Alford kan vise til | 193,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kapp_Lengua_de_Vaca | 2023-02-04 | Kapp Lengua de Vaca | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chiles geografi'] | Kapp Lengua de Vaca er ei halvøy på kysten av Coquimbo-regionen nær byen Coquimbo i Chile.
| Kapp Lengua de Vaca er ei halvøy på kysten av Coquimbo-regionen nær byen Coquimbo i Chile.
== Referanser == | Kapp Lengua de Vaca er ei halvøy på kysten av Coquimbo-regionen nær byen Coquimbo i Chile.Merriam-Webster's Geographical Dictionary, Third Edition, p. | 193,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_46_%C2%ABThomas_Fearnley%C2%BB | 2023-02-04 | RS 46 «Thomas Fearnley» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1938'] | RS «Thomas Fearnley» (RS 46) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet av K. Christensen & Co. i Risør i 1938. Den var den niende av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas klassen som ble bygd for Redningsselskapet. Fartøyet er oppkalt etter den norske skipsreder Thomas Fearnley.
Frem til 1967 var «Thomas Fearnley» i tjeneste som redningsskøyte og berget 109 personer fra «den visse død», 7 fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 621 fartøy.
«Thomas Fearnley» er per 2010 i privat eie og hjemmehørende i Midsund i Romsdal.
| RS «Thomas Fearnley» (RS 46) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet av K. Christensen & Co. i Risør i 1938. Den var den niende av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas klassen som ble bygd for Redningsselskapet. Fartøyet er oppkalt etter den norske skipsreder Thomas Fearnley.
Frem til 1967 var «Thomas Fearnley» i tjeneste som redningsskøyte og berget 109 personer fra «den visse død», 7 fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 621 fartøy.
«Thomas Fearnley» er per 2010 i privat eie og hjemmehørende i Midsund i Romsdal.
== Referanser == | RS «Thomas Fearnley» (RS 46) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet av K. Christensen & Co. | 193,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerardo_Barrios | 2023-02-04 | Gerardo Barrios | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 1865', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1813', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet San Miguel', 'Kategori:Salvadoranske presidenter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gerardo Barrios (født 24. september 1813, død 29. august 1865), var en salvadoransk politiker.
Fra 12. mars 1859 til 26. oktober 1863 var han president i El Salvador.
| Gerardo Barrios (født 24. september 1813, død 29. august 1865), var en salvadoransk politiker.
Fra 12. mars 1859 til 26. oktober 1863 var han president i El Salvador.
== Referanser == | Gerardo Barrios (født 24. september 1813, død 29. | 193,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_Tikamp_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – Tikamp menn | ['Kategori:EM i friidrett 1938', 'Kategori:Mangekamp under EM i friidrett'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Tikamp herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Tikamp herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
4./5. september
██ Det beste resultatet i hver øvelse er markert med gul
== Deltakelse ==
Ifølge en uoffisiell telling, 10 utøvere fra 6 nasjoner deltok i øvelsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Tikamp herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. | 193,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Mar%C3%ADa_Peralta | 2023-02-04 | José María Peralta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 6. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1883', 'Kategori:Fødsler i 1807', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San Salvador', 'Kategori:Salvadoranske presidenter'] | José María Peralta (født desember 1807 i San Salvador, El Salvador, død 6. desember 1883), var en salvadoransk politiker.
Fra 15. februar til 12. mars 1859 var han konstituert president i El Salvador. | José María Peralta (født desember 1807 i San Salvador, El Salvador, død 6. desember 1883), var en salvadoransk politiker.
Fra 15. februar til 12. mars 1859 var han konstituert president i El Salvador. | José María Peralta (født desember 1807 i San Salvador, El Salvador, død 6. desember 1883), var en salvadoransk politiker. | 193,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_47_%C2%ABRagnhild_Schanche%C2%BB | 2023-02-04 | RS 47 «Ragnhild Schanche» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1938'] | RS «Ragnhild Schanche» (RS 47) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1938. Den var den tiende av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas-klassen som ble bygd for Redningsselskapet.
Frem til 1976 var «Ragnhild Schanche» i tjeneste som redningsskøyte og berget 33 personer fra «den visse død», 9 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 788 fartøy.
| RS «Ragnhild Schanche» (RS 47) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1938. Den var den tiende av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas-klassen som ble bygd for Redningsselskapet.
Frem til 1976 var «Ragnhild Schanche» i tjeneste som redningsskøyte og berget 33 personer fra «den visse død», 9 fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 788 fartøy.
== Eksterne lenker ==
Bilde av fartøyet | RS «Ragnhild Schanche» (RS 47) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1938. Den var den tiende av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas-klassen som ble bygd for Redningsselskapet. | 193,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Triangelgalaksen | 2023-02-04 | Triangelgalaksen | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med type forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten stjernebilde i infoboks med stjernebilde på Wikidata', 'Kategori:Den lokale gruppen', 'Kategori:Messierobjekter', 'Kategori:NGC-objekter', 'Kategori:Triangelet'] | Triangelgalaksen (katalogisert M33 og NGC 598) er en spiralgalakse som ligger rundt 3 millioner lysår unna Jorden i stjernebildet Triangelet. Etter Andromedagalaksen er Triangelgalaksen den nærmeste spiralgalaksen til Melkeveien. I motsetning til Andromedagalaksen, som fra Melkeveien blir sett nesten fra siden, ligger Triangelgalaksen mer på hell i forhold til Melkeveien. Dette gjør at man kan observere den indre strukturen til Triangelgalaksen mye enklere..
| Triangelgalaksen (katalogisert M33 og NGC 598) er en spiralgalakse som ligger rundt 3 millioner lysår unna Jorden i stjernebildet Triangelet. Etter Andromedagalaksen er Triangelgalaksen den nærmeste spiralgalaksen til Melkeveien. I motsetning til Andromedagalaksen, som fra Melkeveien blir sett nesten fra siden, ligger Triangelgalaksen mer på hell i forhold til Melkeveien. Dette gjør at man kan observere den indre strukturen til Triangelgalaksen mye enklere..
== Kjennetegn ==
Triangelgalaksen er over 50 000 lysår i diameter og er den tredje største galaksen i Den lokale gruppen, etter Andromedagalaksen og Melkeveien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Triangulum Galaxy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Messier 33 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Triangelgalaksen i SIMBAD
(en) Triangelgalaksen i Unified Astronomy Thesaurus | | dek = | 193,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Westland_(Michigan) | 2023-02-04 | Westland (Michigan) | ['Kategori:42°N', 'Kategori:83°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Michigan', 'Kategori:Byer i Wayne County i Michigan', 'Kategori:Sider med kart'] | Westland er en by i Wayne County i Michigan. Byen ligger omtrent 16 miles (26 km) vest for Detroit sentrum. Ifølge folketellingen for 2000 var det 86 602 innbyggere i byen. | Westland er en by i Wayne County i Michigan. Byen ligger omtrent 16 miles (26 km) vest for Detroit sentrum. Ifølge folketellingen for 2000 var det 86 602 innbyggere i byen. | | fylke = Wayne | 193,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_4_%C3%97_100_meter_stafett_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 4 × 100 meter stafett menn | ['Kategori:EM i friidrett 1938', 'Kategori:Stafettløp'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 4 x 100 meter stafett herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 4 x 100 meter stafett herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 4 x 100 meter stafett herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. | 193,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Lindo | 2023-02-04 | Juan Lindo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. april', 'Kategori:Dødsfall i 1857', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1790', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tegucigalpa', 'Kategori:Salvadoranske presidenter'] | Juan Nepomuceno Fernández Lindo y Zelaya (kjent som Juan Lindo) (16. mai 1790 – 23. april 1857) var en konservativ mellomamerikansk politiker, provisorisk president av El Salvador fra 1841 til 1842, og den første etter oppløsningen av Den mellomamerikanske føderasjon. Deretter president av Honduras fra 1847 til 1852.
| Juan Nepomuceno Fernández Lindo y Zelaya (kjent som Juan Lindo) (16. mai 1790 – 23. april 1857) var en konservativ mellomamerikansk politiker, provisorisk president av El Salvador fra 1841 til 1842, og den første etter oppløsningen av Den mellomamerikanske føderasjon. Deretter president av Honduras fra 1847 til 1852.
== Liv og virke ==
Lindo ble født i 1790 i Tegucigalpa i Honduras i en landeierfamilie. I 1814 ble han advokat (licenciado en derecho) ved Universidad de San Carlos i Guatemala. Etter eksamen arbeidet han for det spanske regimet. Etter at Mellom-Amerika løsrev seg fra Spania ble han i 1821 intendente (embetsmann) for provinsen Comayagua (i dagens Honduras). Han var en av de som fremmet annektering av Mellom-Amerika til det meksikanske keiserriket til Agustín de Iturbide, som Lindo foretrakk framfor Guatemala.
Han ble valgt delegat til Honduras lovgivende forsamlingen i 1826. Det påfølgende året hjalp han konservative José Justo Milla i dennes nederlag overfor den honduranske statssjef Dionisio de Herrera. Han ble delegat for den konstituerende forsamling som ble sammenkalt i juni 1838 hvor han representerte de konservative. Fra sin posisjon i forsamlingen fremmet han Honduras’ adskillelse fra den mellomamerikanske føderasjon i oktober 1838.
== Statssjef av El Salvador ==
I 1840 reiste Lindo til El Salvador hvor han med støtte fra general Francisco Malespín ble statsråd fra oktober 1840 til januar 18141. Deretter ble han valgt til midlertidig statssjef av staten El Salvador fra 7. januar 1841 til 22. februar 1841, etterfulgte oberst Antonio José Cañas Quintanilla. Fra 22. februar 1841 til 1. februar 1842 var han president av staten. Overgangen i februar 1841 kom da den lovgivende forsamling erklærte El Salvador som uavhengig av den mellomamerikanske føderasjon.
Den 16. februar 1841 utstedte den lovgivende forsamling et dekret som etablerte Universitetet i El Salvador. Lindo beordret etableringen av skoler i alle landsbyer og dalfører i landet som hadde minst 150 innbyggere. Han beordret også at de lokale myndighetene skulle bli bøtelagt om de ikke etablerte skoler.
== President av Honduras ==
I 1842 reiste han tilbake til Honduras og etablerte seg i Comayagua. Etter at general Francisco Ferrera avslo å bli president, valgte forsamlingen i Honduras Lindo til konstitusjonell president, en posisjon han utøvde fra 12. februar 1847 til 4. februar 1848. I løpet av hans tid etablerte Universitetet i Honduras (Universidad Nacional Autónoma de Honduras) og kunngjorde en ny konstitusjon. I henhold til den nye konstitusjonen ble han valgt til en ny periode som varte til 1. februar 1852.
I hans andre regjering i Honduras gjorde general José Santos Guardiola, utpekt av Lindo, opprør i Tegucigalpa mot nasjonalforsamlingen med den hensikt å ta general Ferrera og Don Coronado Chávez til fange, ettersom disse drev intriger mot Lindo. Felipe Bustillo, som hadde tatt over regjeringsfunksjonene fra Lindo, flyktet til Copán, og Lindo kunne fortsette som president. Ferrera og Chávez flyktet til El Salvador. Guardiola gjorde senere opprør mot Lindo, men ble beseiret og dro i frivillig landflyktighet.
Lindo signerte en allianse med president Doroteo Vasconcelos av El Salvador med den hensikt å erklære krig mot regjeringen av Guatemala, ledet av Rafael Carrera. Allierte tropper invaderte guatemalansk område, men ble beseiret av Carrera i slaget ved La Arada den 2. februar 1851. Som den mest alvorlige trusselen mot Guatemalas frihet og selvstendighet som en republikk, var denne militære seieren den viktigste i landets historie som uavhengig stat. Resultatet av seieren ble Guatemalas dominans i Mellom-Amerika sikret og markerte også begynnelsen av Rafael Carreras posisjon som president på livstid.
Lindos posisjon ble tilsvarende svekket. Mot slutten av hans andre periode overtok general José Trinidad Cabañas som president. Lindo trakk seg tilbake fra politikken og etablerte seg i byen Gracias i departementet Gracias a Dios hvor han døde i 1857.
== Eksterne lenker ==
Juan Lindo (1790 – 1857), kort biografi på spansk
Juan Nepomuceno Fernández Lindo y Zelaya | | død = | 193,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Norske_Totalavholdsselskaps_Barneforbund | 2023-02-04 | Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund | ['Kategori:Norske avholdsorganisasjoner'] | Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund (DNTB) er en avholdsorganisasjon som har barn i alderen 6-13 år som målgruppe, men alle kan bli medlem. DNTB driver barnearbeid, opplysningsvirksomhet, aktiviteter, konkurranser og lignende.
Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) er moderorganisasjonen, og DNTU samarbeider også tett med ungdomsorganisasjonen Juvente. Organisasjonens mål er å øke debutalderen for alkohol opp mot 18 år.
Organisasjonen har rundt 500 medlemmer som er fordelt på lokallag. Medlemmer fra steder uten lokallag, er direktemedlemmer.
DNTBs medlemsblad heter Mosemuren og kommer ut opptil fire ganger i året.
25. oktober 2008 vedtok IOGT Junior og DNTB at de skulle starte en forhandlingsprosess med sikte på sammenslåing ved landsmøtene sommeren 2009.
Den 9. august ble JUBA, som er navnet på den nye barneorganisasjonen, stiftet på landsmøtene til IOGT Junior og DNTB.
| Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund (DNTB) er en avholdsorganisasjon som har barn i alderen 6-13 år som målgruppe, men alle kan bli medlem. DNTB driver barnearbeid, opplysningsvirksomhet, aktiviteter, konkurranser og lignende.
Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) er moderorganisasjonen, og DNTU samarbeider også tett med ungdomsorganisasjonen Juvente. Organisasjonens mål er å øke debutalderen for alkohol opp mot 18 år.
Organisasjonen har rundt 500 medlemmer som er fordelt på lokallag. Medlemmer fra steder uten lokallag, er direktemedlemmer.
DNTBs medlemsblad heter Mosemuren og kommer ut opptil fire ganger i året.
25. oktober 2008 vedtok IOGT Junior og DNTB at de skulle starte en forhandlingsprosess med sikte på sammenslåing ved landsmøtene sommeren 2009.
Den 9. august ble JUBA, som er navnet på den nye barneorganisasjonen, stiftet på landsmøtene til IOGT Junior og DNTB.
== Prosjekter ==
DNTB driver per i dag to prosjekter; kunnskapskonkurransen «Hvem blir Norgesmester» og brevklubben Junix. DNTB er også primus motor i aktivitetsleiren som arrangeres sammen med moderorganisasjonen DNT.
== Se også ==
Det Norske Totalavholdsselskap
Juvente
== Eksterne lenker ==
Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbunds hjemmesider
Det Norske Totalavholdsselskaps hjemmesider | Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund (DNTB) er en avholdsorganisasjon som har barn i alderen 6-13 år som målgruppe, men alle kan bli medlem. DNTB driver barnearbeid, opplysningsvirksomhet, aktiviteter, konkurranser og lignende. | 193,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fostervann | 2023-02-04 | Fostervann | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formering', 'Kategori:Kroppsvæsker'] | Fostervann eller fostervatn er navnet på væsken som omgir fosteret under en graviditet. Hos mennesket er mengden på det meste rundt 1 liter, ved termin rundt 0,6 liter, den skiftes ut opptil 27 ganger i døgnet. Produksjon av fostervann foregår i de tre første månedene av svangerskapet i fostervannsekken, morkaken, navlestrengen og i fosteret. Fra tredje måned står fosteret selv for produksjon/fornyelse av fostervann, enten ved å drikke det og skille det ut som urin, eller ved å puste det inn og ut.
| Fostervann eller fostervatn er navnet på væsken som omgir fosteret under en graviditet. Hos mennesket er mengden på det meste rundt 1 liter, ved termin rundt 0,6 liter, den skiftes ut opptil 27 ganger i døgnet. Produksjon av fostervann foregår i de tre første månedene av svangerskapet i fostervannsekken, morkaken, navlestrengen og i fosteret. Fra tredje måned står fosteret selv for produksjon/fornyelse av fostervann, enten ved å drikke det og skille det ut som urin, eller ved å puste det inn og ut.
== Se også ==
Fostervannsprøve
== Eksterne lenker ==
Babyverden Hva er fostervann? | Fostervann eller fostervatn er navnet på væsken som omgir fosteret under en graviditet. Hos mennesket er mengden på det meste rundt 1 liter, ved termin rundt 0,6 liter, den skiftes ut opptil 27 ganger i døgnet. | 193,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canton_(Michigan) | 2023-02-04 | Canton (Michigan) | ['Kategori:42°N', 'Kategori:83°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Michigan', 'Kategori:Byer i Wayne County i Michigan', 'Kategori:Sider med kart'] | Charter Township of Canton, normalt omtalt som Canton, er et charter township (det vil si en by opprettet ved royal charter) i Wayne County i Michigan. Canton er en forstad til Detroit og ligger om lag 20 minutter øst for Ann Arbor. Ved en folketelling i 2000 hadde Canton 76 366 innbyggere.
U.S. Census Bureaus estimat for 2006 beregnet befolkningstallet til 86 539. Canton er et av Michigans hurtigst voksende steder. Basert på statistikker som Federal Bureau of Investigation har samlet inn var Canton USAs 20. tryggeste område med en befolkning på over 75 000 i 2003, 2004, 2005 og 2006. Kriminalitetsstatistikken dekker seks kategorier: drap, voldtekt, ran, grov mishandling, innbrudd og biltyveri.
| Charter Township of Canton, normalt omtalt som Canton, er et charter township (det vil si en by opprettet ved royal charter) i Wayne County i Michigan. Canton er en forstad til Detroit og ligger om lag 20 minutter øst for Ann Arbor. Ved en folketelling i 2000 hadde Canton 76 366 innbyggere.
U.S. Census Bureaus estimat for 2006 beregnet befolkningstallet til 86 539. Canton er et av Michigans hurtigst voksende steder. Basert på statistikker som Federal Bureau of Investigation har samlet inn var Canton USAs 20. tryggeste område med en befolkning på over 75 000 i 2003, 2004, 2005 og 2006. Kriminalitetsstatistikken dekker seks kategorier: drap, voldtekt, ran, grov mishandling, innbrudd og biltyveri.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Canton Township, Michigan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fylke = Wayne | 193,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tepito | 2023-02-04 | Tepito | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mexico by', 'Kategori:Mexicos føderale distrikts geografi', 'Kategori:Mexicostubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Tepito er et strøk i Cuauhtémoc-distriktet i Mexico by. Strøket er kjent for sin ulovlige handel av piratvarer, våpen og narkotika. Turister og andre som ikke kjenner Tepito advares mot å besøke stedet.
Fotballstjernen Cuauhtémoc Blanco vokste opp i Tepito.
Det er spilt inn flere filmer som omhandler Tepito. | Tepito er et strøk i Cuauhtémoc-distriktet i Mexico by. Strøket er kjent for sin ulovlige handel av piratvarer, våpen og narkotika. Turister og andre som ikke kjenner Tepito advares mot å besøke stedet.
Fotballstjernen Cuauhtémoc Blanco vokste opp i Tepito.
Det er spilt inn flere filmer som omhandler Tepito. | Tepito er et strøk i Cuauhtémoc-distriktet i Mexico by. Strøket er kjent for sin ulovlige handel av piratvarer, våpen og narkotika. | 193,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hestehus | 2023-02-04 | Hestehus | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk etter funksjon'] | Hestehus er et frittstående bygg, bygd av mennesker og bygd for at hester som lever i løsdrift, kan søke ly for vær og vind, når de selv ønsker det.
Hestehus må ikke forveksles med stall i tradisjonell betydning. Løsdrift av hest skyldes at en mener at det er unaturlig for hesten velferd at den skal stå inne nesten 24 timer i døgnet, og uten muligheter for fri bevegelse.
Mattilsynet stiller formelle krav til hestehold, også krav til ly for hester i løsdrift. Teksten i paragraf 7 i «Forskrift om velferd av hest» er gjengitt her: «§ 7 Bygning, rom m.m. og § 24 Innredning av stall»: «Det skal ikke være flere hester på stedet enn at kravene til bygninger, rom og innredning til enhver tid er oppfylt for hver enkelt hest. Hold av flere hester enn det er stallplasser til, der hester er ute og inne på skift, skal ikke anses som å oppfylle forskriftens krav. De mål som angis nedenfor, er normer basert på nåværende kunnskap om hesters behov.»Loven om dyrevern kravstiller et visst antall m² for hver hest, avhengig av hestenes størrelse. Arealkravene varierer fra 4 m² til 10 m². Hestehus må også ha takhøyde tilpasset hestenes størrelse. Dyrevernloven sier noe om krav til takhøyde. Det er også et krav om at alle hester skal kunne ligge samtidig. Det er reduksjonsfaktorer for arealkrav for ett og 2 år gamle hester. Det er også krav til egne avlukkede arealer for hester under sykdom.
Hestehus er bygg som bør lett kunne settes opp, tas ned og flyttes til nye områder, uten å ødelegge materialene. Frem til 2008 har det i Norge ikke vært lett tilgjengelig bygg som egner seg for løsdrift av hest. Noen har valgt å sette opp stålhaller i kulturlandskapet, andre har laget enkle bygg i tradisjonelt bindingsverk. Ulempen ved stålhaller er at de ikke er særlig vakre i kulturlandskapet og de er krevende å sette opp, ta ned og flytte. Skal de flyttes innen samme område, kan noen modeller flyttes ved traktor, uten å demontere hallen. Det er en fordel.
Ulempen ved bygg i bindingsverk er at de krever en viss bygningsteknisk kunnskap å planlegge og sette opp. Det tar forholdsvis lang tid å sette de opp, og materialene blir ofte ødelagt eller skadet, når man river de / tar de ned. Dermed blir det svært kostnadskrevende over tid å velge hestehus av bindingsverk.
I 2008 kom det på markedet i Norge enkle hestehus spesielt målrettet mot løsdrift av hest. Det finnes hestehus som kan settes opp uten bygningsteknisk bakgrunn, hvor byggene kan tas ned uten i særlig grad å ødelegge materialene.
| Hestehus er et frittstående bygg, bygd av mennesker og bygd for at hester som lever i løsdrift, kan søke ly for vær og vind, når de selv ønsker det.
Hestehus må ikke forveksles med stall i tradisjonell betydning. Løsdrift av hest skyldes at en mener at det er unaturlig for hesten velferd at den skal stå inne nesten 24 timer i døgnet, og uten muligheter for fri bevegelse.
Mattilsynet stiller formelle krav til hestehold, også krav til ly for hester i løsdrift. Teksten i paragraf 7 i «Forskrift om velferd av hest» er gjengitt her: «§ 7 Bygning, rom m.m. og § 24 Innredning av stall»: «Det skal ikke være flere hester på stedet enn at kravene til bygninger, rom og innredning til enhver tid er oppfylt for hver enkelt hest. Hold av flere hester enn det er stallplasser til, der hester er ute og inne på skift, skal ikke anses som å oppfylle forskriftens krav. De mål som angis nedenfor, er normer basert på nåværende kunnskap om hesters behov.»Loven om dyrevern kravstiller et visst antall m² for hver hest, avhengig av hestenes størrelse. Arealkravene varierer fra 4 m² til 10 m². Hestehus må også ha takhøyde tilpasset hestenes størrelse. Dyrevernloven sier noe om krav til takhøyde. Det er også et krav om at alle hester skal kunne ligge samtidig. Det er reduksjonsfaktorer for arealkrav for ett og 2 år gamle hester. Det er også krav til egne avlukkede arealer for hester under sykdom.
Hestehus er bygg som bør lett kunne settes opp, tas ned og flyttes til nye områder, uten å ødelegge materialene. Frem til 2008 har det i Norge ikke vært lett tilgjengelig bygg som egner seg for løsdrift av hest. Noen har valgt å sette opp stålhaller i kulturlandskapet, andre har laget enkle bygg i tradisjonelt bindingsverk. Ulempen ved stålhaller er at de ikke er særlig vakre i kulturlandskapet og de er krevende å sette opp, ta ned og flytte. Skal de flyttes innen samme område, kan noen modeller flyttes ved traktor, uten å demontere hallen. Det er en fordel.
Ulempen ved bygg i bindingsverk er at de krever en viss bygningsteknisk kunnskap å planlegge og sette opp. Det tar forholdsvis lang tid å sette de opp, og materialene blir ofte ødelagt eller skadet, når man river de / tar de ned. Dermed blir det svært kostnadskrevende over tid å velge hestehus av bindingsverk.
I 2008 kom det på markedet i Norge enkle hestehus spesielt målrettet mot løsdrift av hest. Det finnes hestehus som kan settes opp uten bygningsteknisk bakgrunn, hvor byggene kan tas ned uten i særlig grad å ødelegge materialene.
== Referanser == | Hestehus er et frittstående bygg, bygd av mennesker og bygd for at hester som lever i løsdrift, kan søke ly for vær og vind, når de selv ønsker det. | 193,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_tyske_mestere_i_utfor | 2023-02-04 | Liste over tyske mestere i utfor | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Tyske mestere i alpint', 'Kategori:Tyskland-relaterte lister'] | Liste over tyske mestere i utfor inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1932 har blitt tyske mestere i utfor. De første årene kunne også utenlandske alpinister kjempe om mesterskapstittelen. | Liste over tyske mestere i utfor inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1932 har blitt tyske mestere i utfor. De første årene kunne også utenlandske alpinister kjempe om mesterskapstittelen. | Liste over tyske mestere i utfor inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1932 har blitt tyske mestere i utfor. De første årene kunne også utenlandske alpinister kjempe om mesterskapstittelen. | 193,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Taft | 2023-02-04 | Robert Taft | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cincinnati', 'Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav', 'Kategori:Senatorer fra Ohio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Alphonso Taft (født 8. september 1889 i Cincinnati i Ohio, død 31. juli 1953) var en amerikansk advokat og republikansk politiker. Han representerte delstaten Ohio i Senatet 1939–1953. Taft var en kjent konservativ talsmann imot president Franklin D. Roosevelts New Deal-program i Senatet. Taft og Fred A. Hartley jr. fremmet i 1947 et lovforslag, Taft–Hartley Act, som skulle begrense fagforeningenes myndighet, og fikk det vedtatt på tross av president Harry S. Trumans veto.
Taft mislyktes i sine forsøk på å bli nominert som presidentkandidat for Det republikanske parti i 1940, 1948 og 1952, slått av henholdsvis Wendell Willkie, Thomas E. Dewey og Dwight D. Eisenhower.
Robert Taft var sønn av tidligere president og høyesterettsjustitiarius William Howard Taft. Han giftet seg i 1914 med Martha Wheaton Bowers, og sammen fikk de fire sønner: William Howard Taft III (1915–1991), Robert Alphonso Taft jr. (1917–1993), Lloyd Bowers Taft (1923–1985), og Horace Dwight Taft (1925–1983).
Taft gikk inn for en svak og passiv føderal regjering, individuelle fri- og rettigheter og en ikke-intervensjonistisk utenrikspolitikk. Fra andre verdenskrigs utbrudd i september 1939 til og med Japans angrep mot Pearl Harbor i 1941 motsatte han seg assistanse til de allierte land i Europa. Taft kom imidlertid til å den amerikanske krigsinnsatsen etter angrepet mot Pearl Harbor, da selve USA var blitt angrepet.
I etterkrigstiden var han motstander av NATO, FN og militære allianser med andre land, og pådro seg kritikk fra såvel demokrater som republikanere etter at han kritiserte Nürnbergprosessene for å stride mot legalitetsprinsippet og bygge på seierherrenes rettferdighet, ikke minst ettersom ingen juridiske tiltak ble iverksatt for å straffe krigsforbrytelser begått av de allierte. Han ble forsvart posthumt av sin kollega John F. Kennedy i den Pulitzerprisbelønnede bok Profiles in Courage.
| Robert Alphonso Taft (født 8. september 1889 i Cincinnati i Ohio, død 31. juli 1953) var en amerikansk advokat og republikansk politiker. Han representerte delstaten Ohio i Senatet 1939–1953. Taft var en kjent konservativ talsmann imot president Franklin D. Roosevelts New Deal-program i Senatet. Taft og Fred A. Hartley jr. fremmet i 1947 et lovforslag, Taft–Hartley Act, som skulle begrense fagforeningenes myndighet, og fikk det vedtatt på tross av president Harry S. Trumans veto.
Taft mislyktes i sine forsøk på å bli nominert som presidentkandidat for Det republikanske parti i 1940, 1948 og 1952, slått av henholdsvis Wendell Willkie, Thomas E. Dewey og Dwight D. Eisenhower.
Robert Taft var sønn av tidligere president og høyesterettsjustitiarius William Howard Taft. Han giftet seg i 1914 med Martha Wheaton Bowers, og sammen fikk de fire sønner: William Howard Taft III (1915–1991), Robert Alphonso Taft jr. (1917–1993), Lloyd Bowers Taft (1923–1985), og Horace Dwight Taft (1925–1983).
Taft gikk inn for en svak og passiv føderal regjering, individuelle fri- og rettigheter og en ikke-intervensjonistisk utenrikspolitikk. Fra andre verdenskrigs utbrudd i september 1939 til og med Japans angrep mot Pearl Harbor i 1941 motsatte han seg assistanse til de allierte land i Europa. Taft kom imidlertid til å den amerikanske krigsinnsatsen etter angrepet mot Pearl Harbor, da selve USA var blitt angrepet.
I etterkrigstiden var han motstander av NATO, FN og militære allianser med andre land, og pådro seg kritikk fra såvel demokrater som republikanere etter at han kritiserte Nürnbergprosessene for å stride mot legalitetsprinsippet og bygge på seierherrenes rettferdighet, ikke minst ettersom ingen juridiske tiltak ble iverksatt for å straffe krigsforbrytelser begått av de allierte. Han ble forsvart posthumt av sin kollega John F. Kennedy i den Pulitzerprisbelønnede bok Profiles in Courage.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Taft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Robert Taft hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Robert Taft hos American National Biography
(en) Robert Taft hos The Peerage
(en) Robert A. Taft på Find A Grave | Robert Alphonso Taft (født 8. september 1889 i Cincinnati i Ohio, død 31. | 193,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_4_%C3%97_400_meter_stafett_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 4 × 400 meter stafett menn | ['Kategori:EM i friidrett 1938', 'Kategori:Stafettløp'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 4 x 400 meter stafett herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 4 x 400 meter stafett herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 4 x 400 meter stafett herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. | 193,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_i_Eurovision_Song_Contest | 2023-02-04 | Norge i Eurovision Song Contest | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Land i Eurovision Song Contest'] | Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
| Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
== Historikk ==
NRK har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Norge. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2022 har Norge deltatt 60 ganger i Eurovision Song Contest.
Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til fjerdeplass med «Voi Voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den første sisteplassen, da Anita Thallaug fikk 0 poeng med «Solhverv».
=== Nøkternhet og fagjuryer ===
I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år. I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt. Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i perioden 1961–1976.Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal. Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984. Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013.
=== Skiftet i 1980-årene ===
Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i 1983 nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 1989–1992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990.
I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng.
Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000.
=== Fravær ===
Siden debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant andre Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere Melodi Grand Prix 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Aftenposten: «Det har forekommet en del misnøye med arrangementet, fordi man mener at det ikke har svart til de forventninger man stilte – nemlig at man gjennom denne melodikonkurranse i Eurovisjonen skulle høyne slagernivået i Europa».I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av femten forsøk: 2007, 2011 og 2016. Norge var direktekvalifisert til finalene i 2004, 2006 og 2010.
Ulrikke Brandstorp skulle ha representert Norge i 2020 med sangen «Attention», men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. Dette var første gang siden begynnelsen i 1956 at konkurransen ble avlyst. «Attention» var også den andre Melodi Grand Prix-vinneren som ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første var «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» som vant Melodi Grand Prix 1968. På grunn av plagiatbeskyldninger trakk låtskriver Kari Diesen d.y, låten, og andreplassen «Stress» representerte Norge i stedet.
== Popularitet ==
Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg. I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi». Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske Yle og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før.
Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn. Finalen i 2021 ble sett av nærmere 1,5 millioner seere og hadde en markedsandel på 86 prosent.
Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen. Det er imidlertid gjort flere endringer i målemetoden siden 1992, senest i 2018. Det er derfor ikke mulig å sammenligne alle tallene direkte. Blant annet er tallene fra og med 2018 jevnt over lavere enn årene før på grunn av den nye målemetoden.
=== Norske seertall for finalene 1993–2022 ===
== Sisteplass-landet ==
Norge har mildt sagt hatt varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere åtte ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine elleve sisteplasser – flere enn noe annet land. Tar en med semifinaler også, tangerer Finland denne rekorden med ni sisteplasser i en finale og to i en semifinale. Norge har også endt opp uten poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–1981 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet på øvre halvdel av resultatlisten: I 1973, da Bendik Singers kom på syvendeplass med «It's Just a Game».
I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng etter at poengsystemet ble endret i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge. Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.I 1990 kom Norge sist for syvende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004 og 2012 kom Norge sist.
== Deltakere ==
Under er en liste over Norges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1960.██ Vinner
██ Andreplass
██ Tredjeplass
██ Sisteplass
Noter
== Låtskrivere og listeplasseringer ==
Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på Topplista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i NO-kolonnen betyr at låten ikke kom inn på Topplista. De første tiårene var singellisten en topp 10-liste, men den ble utvidet til topp 20 i 1995, og videre til topp 40 høsten 2014.
== Dirigenter for Norge ==
Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret. Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt. Under er en oversikt over dirigentene for Norge i årene 1960–1998.
== Stemmehistorikk ==
=== Poeng fra Norge ===
Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemning ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført. Siden 2016 har hvert land gitt to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett fra fagjuryen og ett sett basert på resultatet av telefonavstemningen. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.
=== Poeng til Norge ===
== Eurovision Song Contest i Norge ==
=== Konkurranser avholdt i Norge ===
=== Andre Eurovision-arrangementer i Norge ===
== Galleri ==
== Kommentatorer og poengopplesere ==
== Noter ==
== Se også ==
Melodi Grand Prix
Eurovision Song Contest
Norge i Junior Eurovision Song Contest
Norge i Eurovision Choir of the Year
== Referanser ==
== Kilder ==
Hansen, Kato og Jostein Pedersen (2010). Melodi Grand Prix. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-3615-5.
Johnsen, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232.
Norsk rikskringkasting: Melodi Grand Prix – offisiell side, nrk.no
Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi Grand Prix. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250934679.
Pedersen, Jostein: Om Melodi Grand Prix 1960–80, Ballade.no
== Eksterne lenker ==
Den europeiske kringkastingsunion: Offisiell nettside for Eurovision Song Contest
Den europeiske kringkastingsunion: Norge i Eurovision Song Contest | Kiev, Ukraina | 193,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiyai_Shin | 2023-02-04 | Jiyai Shin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Sør-Jeolla', 'Kategori:Sørkoreanske golfspillere'] | Jiyai Shin (født 28. april 1988 i Yeonggwang, Sør-Jeolla), også kjent som Ji-Yai Shin (koreansk: 신지애), er en sørkoreansk golfspiller. Hun ble profesjonell i 2005, og spiller på den profesjonelle koreanske touren KLPGA, der hun har 21 seire, LPGA-touren i USA (ti seire), og den profesjonelle japanske dame-touren, JLPGA, der hun har fem seire.
Shin vant sin første proffturnering i 2005, mens hun fortsatt var amatør og gikk på gymnaset. I 2006 fulgte 3 nye seire på Korea-touren. I 2007 vant hun 10 ganger på den samme touren, samtidig som hun debuterte på LPGA-touren, der hun i 2008 vant 3 turneringer (blant annet major-turneringen Ricoh Women's British Open), og steg opp til en sjetteplass på de profesjonelle kvinnegolfernes verdensranking.
| Jiyai Shin (født 28. april 1988 i Yeonggwang, Sør-Jeolla), også kjent som Ji-Yai Shin (koreansk: 신지애), er en sørkoreansk golfspiller. Hun ble profesjonell i 2005, og spiller på den profesjonelle koreanske touren KLPGA, der hun har 21 seire, LPGA-touren i USA (ti seire), og den profesjonelle japanske dame-touren, JLPGA, der hun har fem seire.
Shin vant sin første proffturnering i 2005, mens hun fortsatt var amatør og gikk på gymnaset. I 2006 fulgte 3 nye seire på Korea-touren. I 2007 vant hun 10 ganger på den samme touren, samtidig som hun debuterte på LPGA-touren, der hun i 2008 vant 3 turneringer (blant annet major-turneringen Ricoh Women's British Open), og steg opp til en sjetteplass på de profesjonelle kvinnegolfernes verdensranking.
== Meritter ==
=== Seire på LPGA-touren ===
2012 Kingsmill Championship, Ricoh Women's British Open
2010 Evian Masters, Mizuno Classic
2009 HSBC Women's Champions, Wegmans LPGA, P&G Beauty NW Arkansas Championship
2008 Ricoh Women's British Open, Mizuno Classic, ADT Championship
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jiyai Shin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jiyai Shin – LPGA-touren | Jiyai Shin (født 28. april 1988 i Yeonggwang, Sør-Jeolla), også kjent som Ji-Yai Shin (koreansk: 신지애), er en sørkoreansk golfspiller. | 193,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pitsa-tavlene | 2023-02-04 | Pitsa-tavlene | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst'] | Pitsa-tavlene er en gruppe malte tretavler som er funnet i nærheten av Pitsa i Korinthia i Hellas. De er de tidligste bevarte eksemplene på gresk tavlemaleri. De fire tavlene, to av dem svært fragmentarisk, ble oppdaget i løpet 1930-tallet i en hule i nærheten av landsbyen Pitsa ved Sikyon. De kan stilistisk bli datert til rundt 540-530 f.Kr., eller til den arkaiske tidsepoken i gresk kunst.
| Pitsa-tavlene er en gruppe malte tretavler som er funnet i nærheten av Pitsa i Korinthia i Hellas. De er de tidligste bevarte eksemplene på gresk tavlemaleri. De fire tavlene, to av dem svært fragmentarisk, ble oppdaget i løpet 1930-tallet i en hule i nærheten av landsbyen Pitsa ved Sikyon. De kan stilistisk bli datert til rundt 540-530 f.Kr., eller til den arkaiske tidsepoken i gresk kunst.
== Teknikk og funksjon ==
Tavlene er tynne trebord eller tavler, dekket med stukk (italiensk stucco), lett gips av pulverisert marmor og lim, og malt med mineralpigmenter. De sterke fargene er oppsiktsvekkende godt bevart. Kun åtte farger (svart, hvitt, blått, rødt, grønt, gult, purpur og brunt) er brukt, ikke skygging eller gradering av noe slag. Sannsynligvis ble en sort konturlinje tegnet opp først og deretter fylt med de andre fargene.
Tavlene avbilder religiøse scener knyttet til kulten med nymfer.
En av de to nær fullstendig bevarte eksemplene (se avbildning) viser en ofring til nymfene. Tre eller flere kvinner, kledd i chiton og peplos, nærmer seg et alter til høyre. De er fulgt av musikere som spiller på lyra og aulos. Figuren som står nærmest alteret synes å helle et drikkoffer fra en mugge. En liten figur bak henne, kanskje en slave, leder et lam, et offerlam. En inskripsjon i det korintiske alfabet navngir to kvinnelige religiøse, Euthydika og Eucholis, og slår fast at tavlen eller den avbildete ofringen, er dedikert til nymfene.
Den andre tavlene som er best bevart har også en skriftlig dedikasjon til nymfene og viser tre, delvis overlappende kvinnelige figurer, kanskje nymfene selv.
== Funksjon og kontekst ==
Tavlene er votivgaver, forbundet med nymfenes jordbrukskult som var utbredt over hele Hellas. Stilistisk og teknisk representerer de sannsynligvis tavlemaleri av lav kvalitet for sin tid. Dette, foruten referansen til tretavler eller votiver med skrift ved andre greske helligdommer (jfr. Epidauros), indikerer at Pitsa-tavlene tilhørte en type votiver som var tilgjengelige for de lavere klasser i befolkningene. Slike enkle votiver kan ha vært mer tallrike opprinnelig, men det faktum at de har blitt lagt av et lett forgjengelig materiale (mens rikere votiver ble lagt i stein, bronse eller kostbart metall) har ført til at nesten fullstendig har forsvunnet fra de arkeologiske opptegnelser.
== Betydning ==
De fleste malerier fra antikken som har overlevd er enten freskoer eller vasemalerier. Det er kjent at tavlemalerier ble holdt i meget høy anseelse, men svært få av dem har overlevd til ettertiden. De best kjente eksempelene av antikke tavlemalerier er Fayyum-portrettene og Septimius Severus-tondoen. Pitsa-panelene, sannsynligvis bevart grunnet uvanlige klimatiske forhold inne i hulen, er helt og holdent de tidligste eksemplene på denne teknikken som har overlevd. Som de eneste før-romerske eksemplene representerer de faktisk hele beviset for en hel kunststil. For øvrig mente de antikke grekerne at tavlemaleri ble oppfunnet i Sikyon som ikke ligger langt fra Pitsa.
== Se også ==
Tavlemaleri
Arkaisk tid
Gresk kunst i antikken
Gresk religion i antikken
== Litteratur ==
Larson, J.: Greek Nymphs – Myth, Cult, Lore. Oxford University Press, 2001, pp. 232–233.
Boardman, J. and Callaghan, P. «Western painting, Archaic period (625-500 BC)». Encyclopædia Britannica, 2008
== Eksterne lenker ==
Side om Pitsa på et nettsted dedikert til antikkens Sikyon
Pitsa panels on Foundation for the Hellenic World website | Pitsa-tavlene er en gruppe malte tretavler som er funnet i nærheten av Pitsa i Korinthia i Hellas. De er de tidligste bevarte eksemplene på gresk tavlemaleri. | 193,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baldwin_brothers | 2023-02-04 | Baldwin brothers | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Baldwin brothers er et navn som ofte brukes på fire brødre som ble skuespillere alle sammen. Den eldste av dem er Alec (født i 1958), Daniel (1960), William (1963) og Stephen (1966).
De ble født i Massapequa i New York i USA, og er barna til Alexander og Carol Baldwin. Brødrene har tre søstre som heter Jane, Elizabeth og Sarah. | Baldwin brothers er et navn som ofte brukes på fire brødre som ble skuespillere alle sammen. Den eldste av dem er Alec (født i 1958), Daniel (1960), William (1963) og Stephen (1966).
De ble født i Massapequa i New York i USA, og er barna til Alexander og Carol Baldwin. Brødrene har tre søstre som heter Jane, Elizabeth og Sarah. | Baldwin brothers er et navn som ofte brukes på fire brødre som ble skuespillere alle sammen. Den eldste av dem er Alec (født i 1958), Daniel (1960), William (1963) og Stephen (1966). | 193,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christen_Bang | 2023-02-04 | Christen Bang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1678', 'Kategori:Fødsler i 1584', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christen Steffensen Bang (født 1584 i Aalborg, død 1678 i Christiania) var en dansk-norsk prest. Han fikk opprettet Norges første boktrykkeri, og var den første som skrev en beskrivelse av Christiania, dagens Oslo.
Christen Bang var sønn av en handelsmann. Han ble prest i 1614 og ansatt som kapellan i Solum i nærheten av Skien. I 1621 ble han sogneprest i Romedal på Hedmarken, hvor ble værende inntil han tok avskjed i 1657. Han flyttet siden til Christiania, hvor han døde i fattigdom på Oslo hospital omkring 95 år gammel.Ved siden av prestegjerningen var Bang forfatter. Han var den første som skrev en beskrivelse av Christiania, i Christiania Stads Beskrivelse (1651). Tross tittelen er imidlertid verket mer et oppbyggelsesskrift enn en egentlig topografisk beskrivelse. Han skrev også en Postilla catechetica i åtte bind, nesten 9000 sider. For å få verkene sine trykt, sørget han for opprettelsen av det første boktrykkeriet i Norge. På hans oppfordring kom Tyge Nielssøn fra København til Christiania i 1643 for å opprette et boktrykkeri. Foretagende varte bare ett år, men Berg sørget i 1646 for at det ble opprettet en filial i Christiania av Melchior Marzans boktrykkeri i København. I alt skal han ha brukt over 7000 spesiedaler på trykningen av bøkene sine.
| Christen Steffensen Bang (født 1584 i Aalborg, død 1678 i Christiania) var en dansk-norsk prest. Han fikk opprettet Norges første boktrykkeri, og var den første som skrev en beskrivelse av Christiania, dagens Oslo.
Christen Bang var sønn av en handelsmann. Han ble prest i 1614 og ansatt som kapellan i Solum i nærheten av Skien. I 1621 ble han sogneprest i Romedal på Hedmarken, hvor ble værende inntil han tok avskjed i 1657. Han flyttet siden til Christiania, hvor han døde i fattigdom på Oslo hospital omkring 95 år gammel.Ved siden av prestegjerningen var Bang forfatter. Han var den første som skrev en beskrivelse av Christiania, i Christiania Stads Beskrivelse (1651). Tross tittelen er imidlertid verket mer et oppbyggelsesskrift enn en egentlig topografisk beskrivelse. Han skrev også en Postilla catechetica i åtte bind, nesten 9000 sider. For å få verkene sine trykt, sørget han for opprettelsen av det første boktrykkeriet i Norge. På hans oppfordring kom Tyge Nielssøn fra København til Christiania i 1643 for å opprette et boktrykkeri. Foretagende varte bare ett år, men Berg sørget i 1646 for at det ble opprettet en filial i Christiania av Melchior Marzans boktrykkeri i København. I alt skal han ha brukt over 7000 spesiedaler på trykningen av bøkene sine.
== Referanser ==
== Kilder ==
Bricka, Carl Frederik: Dansk biografisk Lexikon, bd. I, s. 475–476. Kjøbenhavn: Gyldendal, 1887.
Daae, Ludvig: Det gamle Christiania. Christiania: J. W. Cappelen, 1891.
Bull, Francis: Norges litteraturhistorie, bd. 2. Oslo: Gyldendal, 1958. | Christen Steffensen Bang (født 1584 i Aalborg, død 1678 i Christiania) var en dansk-norsk prest. Han fikk opprettet Norges første boktrykkeri, og var den første som skrev en beskrivelse av Christiania, dagens Oslo. | 193,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musegalaksene | 2023-02-04 | Musegalaksene | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Galakser', 'Kategori:NGC-objekter'] | For de kvinnelige vesener fra gresk mytologi, se muse
Musegalaksene eller Musene (katalogisert NGC 4676) er to kolliderende galakser som ligger rundt 300 millioner lysår fra Jorden, i stjernebildet Berenikes hår. De to galaksene vil etter hvert bli til en enkelt stor galakse, en elliptisk galakse.
Navnet «Musegalaksene» kommer av de lange halene av stjerner og gass som strekker seg ut av hver galakse, omtrent som halene på mus. | For de kvinnelige vesener fra gresk mytologi, se muse
Musegalaksene eller Musene (katalogisert NGC 4676) er to kolliderende galakser som ligger rundt 300 millioner lysår fra Jorden, i stjernebildet Berenikes hår. De to galaksene vil etter hvert bli til en enkelt stor galakse, en elliptisk galakse.
Navnet «Musegalaksene» kommer av de lange halene av stjerner og gass som strekker seg ut av hver galakse, omtrent som halene på mus. | Musegalaksene eller Musene (katalogisert NGC 4676) er to kolliderende galakser som ligger rundt 300 millioner lysår fra Jorden, i stjernebildet Berenikes hår. De to galaksene vil etter hvert bli til en enkelt stor galakse, en elliptisk galakse. | 193,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredag_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Fredag (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Fredag er ukedagen mellom torsdag og lørdag. Fredag kan også vise til
Fredag (magasin), Dagbladets fredagsbilag
Fredag (TV-serie), tv-serie på TV2
Fredag (navn), mannsnavn
Karakteren Fredag i Robinson Crusoe. | Fredag er ukedagen mellom torsdag og lørdag. Fredag kan også vise til
Fredag (magasin), Dagbladets fredagsbilag
Fredag (TV-serie), tv-serie på TV2
Fredag (navn), mannsnavn
Karakteren Fredag i Robinson Crusoe. | Fredag er ukedagen mellom torsdag og lørdag. Fredag kan også vise til | 193,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yrsa_Sigur%C3%B0ard%C3%B3ttir | 2023-02-04 | Yrsa Sigurðardóttir | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Islandske forfattere', 'Kategori:Islandske krimforfattere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Yrsa Sigurðardóttir (født 24. august 1963) er en islandsk forfatter. Hun skriver både kriminalromaner og barnebøker. Hun har virket som forfatter siden 1998 og hennes debutbok som kriminalforfatter ble oversatt til norsk i 2006 av Tone Myklebost. Hun har ved siden av skrivingen en karriere som sivilingeniør.
| Yrsa Sigurðardóttir (født 24. august 1963) er en islandsk forfatter. Hun skriver både kriminalromaner og barnebøker. Hun har virket som forfatter siden 1998 og hennes debutbok som kriminalforfatter ble oversatt til norsk i 2006 av Tone Myklebost. Hun har ved siden av skrivingen en karriere som sivilingeniør.
== Bibliografi ==
=== Kriminalromaner ===
Þriðja táknið (2005), (norsk oversettelse av Tone Myklebost Det tredje tegnet , 2006)
Sér grefur gröf (2006), (norsk oversettelse av Silje Beite Løken Den som graver en grav-, 2008)
Aska (2007), (norsk oversettelse av Silje Beite Løken Aske, 2009)
Auðnin (2008)
Horfðu á mig (2009)
Ég man þig (2010), (norsk oversettelse av Silje Beite Løken Jeg vet hvem du er, 2012)
Brakið (2011), (norsk oversettelse av Tiril Theresa Myklebost Dødsskipet, 2013)
Kuldi (2012), (norsk oversettelse av Tiril Theresa Myklebost De uønskede 2014)
Lygi (2013), (norsk oversettelse av Ine Camilla Bjørnsten og Silje Beite Løken Løgnen, 2015)
DNA (2014), (norsk oversettelse av Silje Beite Løken DNA, 2016)
Sogið (2015), (norsk oversettelse av Silje Beite Løken Dragsug, 2017)
Aflausn (2016), (norsk oversettelse av Oskar Vistdal Syndsforlatelse, 2018)
Gatid (2017), (norsk oversettelse av Barbro E. Lundberg Galgen, 2019)
Brúðan (2018)
Þögn (2019)
== Priser og utmerkelser ==
2016 – Palle Rosenkrantz-prisen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yrsa Sigurðardóttir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yrsa Sigurðardóttir på Internet Movie Database
(en) Yrsa Sigurðardóttir på Facebook | Yrsa Sigurðardóttir (født 24. august 1963) er en islandsk forfatter. | 193,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ICD-10-koder | 2023-02-04 | Liste over ICD-10-koder | ['Kategori:ICD', 'Kategori:Ufullstendige lister', 'Kategori:Vitenskapsrelaterte lister'] | ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
| ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
== Kilder ==
KITH
== Eksterne lenker ==
ICD-10 Søkeverktøy | Denne artikkel er første kapittel av ICD-10 klassifiseringen. | 193,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ICD-10-koder | 2023-02-04 | Liste over ICD-10-koder | ['Kategori:ICD', 'Kategori:Ufullstendige lister', 'Kategori:Vitenskapsrelaterte lister'] | ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
| ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
== Kilder ==
KITH
== Eksterne lenker ==
ICD-10 Søkeverktøy | Denne artikkel er andre kapittel av ICD-10 klassifiseringen. | 193,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willie_Nelson | 2023-02-04 | Willie Nelson | ['Kategori:Aktivister fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Cannabisaktivister fra USA', 'Kategori:Country Music Hall of Fame', 'Kategori:Countrymusikere fra USA', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Golden Boot Awards', 'Kategori:Personer fra Hill County i Texas', 'Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer som fremmer konspirasjonsteorier om 11. september', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Willie Hugh Nelson (født 29. april 1933 i Abbott i Texas), også kjent under tilnavnet «Red Headed Stranger», er en amerikansk countrymusiker, låtskriver og filmskuespiller.
| Willie Hugh Nelson (født 29. april 1933 i Abbott i Texas), også kjent under tilnavnet «Red Headed Stranger», er en amerikansk countrymusiker, låtskriver og filmskuespiller.
== Bakgrunn ==
Willie Nelson ble født under Den store depresjonen i det lille tettstedet Abbott i Hill County i Texas, og foreldrene var Myrle Marie (født Greenhaw) og Ira Doyle Nelson. Han fikk navnet Willie av sin kusine Mildred, som også valgte mellomnavnet Hugh, til minne om hennes avdøde yngre bror. Foreldrene hadde flyttet fra Arkansas i 1929 for å lete etter arbeid. Hans bestefar William arbeidet som smed, mens faren var mekaniker.
Moren forlot familien etter at han var født, og faren giftet seg igjen, og måtte flytte for å finne arbeid, slik at Willie og søsteren vokste opp sammen med deres besteforeldre. Han er av engelsk-, irsk- og cherokee-bakgrunn.Familien var glad i musikk, og bestefaren kjøpte en gitar til ham da han var seks år og lærte ham noen akkorder, og han sang gospelsanger i den lokale kirken sammen med søsteren Bobbie. Han skrev sin første sang sju år gammel. Fra han ni år gammel, spilte han gitar i det lokale bandet Bohemian Polka.Om sommeren plukket familien Nelson bomull sammen med den øvrige befolkningen i Abbott. Men Nelson likte ikke dette arbeidet, og foretrakk i stedet å tjene sine penger ved å synge på lokale dansetilstelninger, kafeer og barer fra han var 13 år og fortsatte med dette gjennom high school. Nelson var musikalsk påvirket og inspirert av Hank Williams, Bob Wills, Lefty Frizzell, Ray Price, Ernest Tubb, Hank Snow, Django Reinhardt, Frank Sinatra og Louis Armstrong .Nelson gikk på Abbott High School hvor han spilte halfback på skolelaget i amerikansk fotball, og han spilte også basketball som forsvarsspiller og shortstop i baseball. Mens han gikk på skolen spilte han gitar og sang i bandet The Texans, et band som ble dannet av søsterens ektemann, Bud Fletcher. De spilte på barer og hadde en fast radiotime på den lokale radioen i Hillsboro, Texas. Han hadde også diverse strøjobber, og etter at han var ferdig på skolen i 1950 meldte han seg til United States Air Force for åtte eller ni måneder.
== Musikkstil ==
Willie Nelson har vært en av hovedeksponentene for outlaw country, en undergruppe av country-sjangeren som oppstod mot slutten av 1960-årene som en reaksjon på den sterkt regelbundne country-musikken fra Nashville.
Etter å ha solgt noen komposisjoner til etablerte artister, platedebuterte han selv i 1962 med albumet … and Then I Wrote.
På 1980-tallet dannet Willie Nelson gruppen The Highwaymen sammen med Waylon Jennings, Johnny Cash og Kris Kristofferson. Fra 1985 har Nelson vært engasjert i Farm Aid, som arbeider for å hjelpe bønder med å betale regninger når avlingene svikter. Han er uttalt tilhenger av å legalisere rusmiddelet marihuana, som han selv bruker jevnlig.
I 2021 ga Willie Nelson ut albumet The Willie Nelson Family med sønnene Lukas og Micah, døtrene Paula og Amy og søsteren Bobbie Nelson, akkompagnert av et familie band.
Hans sønn Lukas Nelson spiller i bandet Lukas Nelson & Promise of the Real.
== Skuespiller ==
Willie Nelson har spilt i mer enn 30 filmer, blant dem Wag the Dog og The Dukes of Hazzard.
== Politisk arbeid ==
Han er en av frontfigurene i foreningen NORML, som arbeider for legalisering av bruk av cannabis, og har også gjort seg til talsmann for økt bruk av biobrensel.
== Nelson og Norge ==
Nelson spilte inn sangen «Lost Highway» (av Leon Payne) i duett med Kurt Nilsen på Nilsens album Rise to the Occasion (2008).
Willie Nelson har vært på flere turneer i Norge. Han opptrådte i Trondheim og Molde i 1996; i Ålesund, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tønsberg og Oslo i 1998; i Oslo, Hamar, Lyngdal og Halden i mai 2008; og i Langesund i juni 2010.
== Diskografi ==
1961 – Oldies Selection: Love & Pain
1962 – And Then I Wrote
1963 – Here's Willie Nelson
1965 – Country Willie: His Own Songs
1966 – Country Favorites, Willie Nelson Style
1966 – Live Country Music Concert
1967 – Make Way for Willie Nelson
1967 – The Party's Over and Other Great Willie Nelson Songs
1968 – Good Times
1968 – Texas in My Soul
1969 – My Own Peculiar Way
1970 – Both Sides Now
1970 – Laying My Burdens Down
1971 – Willie Nelson & Family
1971 – Yesterday's Wine
1972 – The Willie Way
1972 – The Words Don't Fit the Picture
1973 – Shotgun Willie
1974 – Phases and Stages
1975 – Red Headed Stranger
1976 – The Sound in Your Mind
1976 – The Troublemaker
1976 – Wanted! The Outlaws (med blant andre Waylon Jennings)
1977 – To Lefty from Willie
1978 – Stardust
1978 – Willie and Family Live
1979 – One for the Road
1979 – Pretty Paper
1979 – Sings Kris Kristofferson
1979 – The Electric Horseman
1979 – Voices - Motion Picture Soundtrack
1980 – Honeysuckle Rose
1980 – San Antonio Rose
1981 – Somewhere over the Rainbow
1982 – Always on My Mind
1982 – Old Friends
1983 – Take It to the Limit
1983 – Tougher Than Leather
1983 – Without a Song
1984 – Music from "Songwriter"
1984 – Angel Eyes
1984 – City of New Orleans
1984 – Portait in Music
1985 – Brand on My Heart
1985 – Funny How Time Slips Away
1985 – Half Nelson
1985 – Me and Paul
1986 – Partners
1986 – The Promiseland
1987 – Island in the Sea
1987 – Seashores of Old Mexico
1988 – What a Wonderful World
1989 – A Horse Called Music
1990 – Born for Trouble
1992 – The IRS Tapes: Who'll Buy My Memories?
1993 – Across the Borderline
1994 – Moonlight Becomes You
1994 – Healing Hands of Time
1995 – Pancho, Lefty and Rudolph
1995 – Six Hours at Pedernales
1996 – Just One Love
1996 – Spirit
1996 – How Great Thou Art
1997 – Christmas with Willie Nelson
1997 – All of Me
1997 – Hill Country Christmas
1998 – Teatro
1999 – Night and Day
2000 – Clean Shirt
2000 – Memories of Hank Williams, Sr.
2000 – Me and the Drummer
2000 – Good Ol' Country Singin'
2000 – Milk Cow Blues
2001 – Rainbow Connection
2001 – Tales Out of Luck
2002 – The Great Divide
2002 – Stars & Guitars
2003 – Run That By Me One More Time
2003 – Picture In a Frame (med Kimmie Rhodes)
2004 – Live at Billy Bob's Texas
2004 – Outlaws and Angels
2004 – It Always Will Be
2005 – Songs for Tsunami Relief: Austin to South Asia
2005 – Countryman
2005 – The Dukes of Hazzard (soundtrack, div. artister)
2006 – You Don't Know Me: The Songs of Cindy Walker
2006 – Live from Austin, Texas
2006 – Songbird
2007 – Last of the Breed
2007 – Willie Nelson Christmas
2007 – Gravedigger
2008 – Moment of Forever
2008 – Two Men with the Blues
2012 – Heroes
2013 – To All the Girls...
2014 – Band of Brothers
2016 – Summertime: Willie Nelson Sings Gershwin
2017 – God's Problem Child
2018 – Last Man Standing
2018 – My Way
2019 – Ride me back home
2020 – First Rose of Spring
2021 – That's Life
2021 – The Willie Nelson Family
2022 – A Beatiful Time.
== Utvalgte sanger (også komponist) ==
«Crazy» (album … and Then I Wrote, 1962)
«Funny How Time Slips Away» ( album ...and Then I Wrote, 1962)
«Angel Flying Too Close to the Ground» (album Honeysuckle Rose, 1980)
«On the Road Again» (album Honeysuckle Rose, 1980)
== Utvalgt filmografi ==
Honeysuckle Rose, 1980 (også kalt On the Road Again)
Nådeløse gater, 1981
Songwriter, 1984
Red Headed Stranger, 1986
Wag the Dog: Når halen logrer med hunden, 1997
The Dukes of Hazzard, 2005
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Willie Nelson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Willie Nelson – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Willie Nelson i Nashville Songwriters Hall of Fame
(en) Willie Nelson på Internet Movie Database
(sv) Willie Nelson i Svensk Filmdatabas
(da) Willie Nelson på Filmdatabasen
(da) Willie Nelson på danskefilm.dk
(da) Willie Nelson på Scope
(fr) Willie Nelson på Allociné
(en) Willie Nelson på AllMovie
(en) Willie Nelson hos The Movie Database
(en) Willie Nelson på Apple Music
(en) Willie Nelson på Discogs
(en) Willie Nelson på MusicBrainz
(en) Willie Nelson på SoundCloud
(en) Willie Nelson på Spotify
(en) Willie Nelson på Songkick
(en) Willie Nelson på Last.fm
(en) Willie Nelson på Genius — sangtekster
(en) Willie Nelson på AllMusic
(en) Willie Nelson på Twitter
(en) Willie Nelson på Facebook
(en) Willie Nelson på Instagram
(en) Willie Nelson på YouTube
(en) Willie Nelson på Myspace | Cynthia Lee «Cindy» Nelson (født 19. august 1955 i Lusten, Minnesota) er en tidligere, amerikansk alpinist. | 193,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ICD-10-koder | 2023-02-04 | Liste over ICD-10-koder | ['Kategori:ICD', 'Kategori:Ufullstendige lister', 'Kategori:Vitenskapsrelaterte lister'] | ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
| ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
== Kilder ==
KITH
== Eksterne lenker ==
ICD-10 Søkeverktøy | Denne artikkel er tredje kapittel av ICD-10 klassifiseringen. | 193,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Underwood | 2023-02-04 | George Underwood | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Mellomdistanseløpere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Hillsborough County i New Hampshire'] | George Bernard Underwood (født 4. november 1884, død 28. august 1943) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Underwood ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Howard Valentine, Arthur Newton, Paul Pilgrim og David Munson. Underwood deltok også på 400- og 800 meter og kom på fjerdeplass 800.
| George Bernard Underwood (født 4. november 1884, død 28. august 1943) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Underwood ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Howard Valentine, Arthur Newton, Paul Pilgrim og David Munson. Underwood deltok også på 400- og 800 meter og kom på fjerdeplass 800.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Gull i friidrett, 4 miles lagløp USA
== Eksterne lenker ==
(en) George Underwood – Olympedia
(en) George Underwood – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) George Underwood – databaseOlympics.com (arkivert) | George Bernard Underwood (født 4. november 1884, død 28. | 193,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ICD-10-koder | 2023-02-04 | Liste over ICD-10-koder | ['Kategori:ICD', 'Kategori:Ufullstendige lister', 'Kategori:Vitenskapsrelaterte lister'] | ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
| ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
== Kilder ==
KITH
== Eksterne lenker ==
ICD-10 Søkeverktøy | Denne artikkel er fjerde kapittel av ICD-10 klassifiseringen. | 193,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ICD-10-koder | 2023-02-04 | Liste over ICD-10-koder | ['Kategori:ICD', 'Kategori:Ufullstendige lister', 'Kategori:Vitenskapsrelaterte lister'] | ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
| ICD-10-koder. Alle sykdommer er klassifiserbare gjennom WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
== Kilder ==
KITH
== Eksterne lenker ==
ICD-10 Søkeverktøy | Denne artikkel er sjette kapittel av ICD-10 klassifiseringen. | 193,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Munson | 2023-02-04 | David Munson | ['Kategori:Alumni fra Cornell University', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 17. september', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Mellomdistanseløpere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Orleans County i New York', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | David Curtiss Munson (født 19. mai 1884, død 17. september 1953) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Munson ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Howard Valentine, Arthur Newton, Paul Pilgrim og George Underwood. Munson kom på fjerdeplass på 1500 meter og på 2590 metrer hinder ble han nummer seks.
| David Curtiss Munson (født 19. mai 1884, død 17. september 1953) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Munson ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Howard Valentine, Arthur Newton, Paul Pilgrim og George Underwood. Munson kom på fjerdeplass på 1500 meter og på 2590 metrer hinder ble han nummer seks.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Gull i friidrett, 4 miles lagløp USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David Munson – Olympedia
(en) David Munson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) David Munson – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) David Munson – Track and Field Statistics | David Curtiss Munson (født 19. mai 1884, død 17. | 193,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lesja-saken | 2023-02-04 | Lesja-saken | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drap', 'Kategori:Hendelser i 1987', 'Kategori:Norske kriminalsaker', 'Kategori:Rettssaker i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL'] | Lesja-saken er en norsk drapssak fra 1987 der offeret var en 13 år gammel jente fra Lesja i Innlandet. Hun ble først bortført og senere voldtatt og drept av en 37-årig mann. Kriminalsaken ble en av de mest medieomtalte kriminalsakene i Norge på 1980-tallet.
| Lesja-saken er en norsk drapssak fra 1987 der offeret var en 13 år gammel jente fra Lesja i Innlandet. Hun ble først bortført og senere voldtatt og drept av en 37-årig mann. Kriminalsaken ble en av de mest medieomtalte kriminalsakene i Norge på 1980-tallet.
== Saken ==
Drapsofferet var en jente, født 13. mars 1973 i Lesja i Innlandet. Hun forsvant da hun haiket mot Lesja sentrum tirsdag ettermiddag 10. februar 1987. Hun skulle møte kjæresten sin på en kafé ved 17-tiden, men dukket aldri opp. Vitner så henne haike langs daværende E69 (i dag: E136), og politiet ble raskt overbevist om at hun var utsatt for en kriminell handling. Kripos ble koblet inn, og det ble gjennomført store leteaksjoner lokalt, men uten resultater. Politiet rettet tidlig søkelyset mot en Ford personbil som var observert av flere i området.
4. mars 1987 sendte politiet ut et robotbilde av to menn, og utover i mars så etterforskningen ut til å stå i stampe. Lørdag 21. mars ble jenta funnet drept i en veiskråning langs Dyrkornstranda i Stordal kommune på Sunnmøre. Obduksjonen viste at hun først var voldtatt, deretter kvalt. Etterforskningen ble deretter utvidet til å omfatte dør-til-døraksjoner.Etter tips kalte politiet inn en 37 år gammel mann til avhør 29. april. Etterforskningen hadde tiden i forveien vært konsentrert om ham, blant annet siden han kjørte en eldre Ford Granada. Under avhøret tilsto 37-åringen å ha drept jenta. Gjerningsmannen ble senere tiltalt for ugjerningen, og under rettssaken kom det frem at offeret hadde vært holdt fanget i 28 timer i bilen til gjerningsmannen, dels i bilens bagasjerom, blitt voldtatt to ganger og tilslutt kvalt.Under rettssaken kom det frem at gjerningsmannen var domfelt tolv ganger for promillekjøring uten førerkort og flere ganger for vold mot uskyldige ofre. Han hadde også tidligere forsøkt å bortføre en kvinne. I 1967 truet han to politimenn med å drepe dem da han ble innbrakt etter at han hadde gått berserk med kniv. Psykolog Thore Langfeldt konkluderte i sin rapport at gjerningsmannen hadde store mentale forstyrrelser og avvek sterkt fra det normale, men at han ikke var sinnssyk.17. oktober 1987 ble gjerningsmannen idømt lovens strengeste straff: 21 års fengsel og 10 års sikring for overlagt drap, voldtekt, frihetsberøvelse og tvang overfor en mindreårig. 22. januar 1988 stadfestet Høyesterett dommen mot mannen.17. mars 1988 ble drapsmannen funnet død på sin celle i Gjøvik kretsfengsel etter å ha tatt sitt eget liv.
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1988 og 1989
Nordisk Kriminalkrønike 1990 | Lesja-saken er en norsk drapssak fra 1987 der offeret var en 13 år gammel jente fra Lesja i Innlandet. Hun ble først bortført og senere voldtatt og drept av en 37-årig mann. | 193,499 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.