url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullsp%C3%A5ng | 2023-02-04 | Gullspång | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gullspång kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Västra Götalands län'] | Gullspång er et tettsted i Västra Götalands län, i landskapet Västergötland i Sverige. Det er Gullspång kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 1 167 innbyggere.
| Gullspång er et tettsted i Västra Götalands län, i landskapet Västergötland i Sverige. Det er Gullspång kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 1 167 innbyggere.
== Referanser == | Gullspång er et tettsted i Västra Götalands län, i landskapet Västergötland i Sverige. Det er Gullspång kommunes administrasjonssenter. | 5,044 | 5,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6tene | 2023-02-04 | Götene | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Götene kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Västra Götalands län'] | Götene er et tettsted i Västra Götalands län, i landskapet Västergötland i Sverige. Det er Götene kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 933 innbyggere.Götene ligger ved E20 mellom Skara og Mariestad.
| Götene er et tettsted i Västra Götalands län, i landskapet Västergötland i Sverige. Det er Götene kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 933 innbyggere.Götene ligger ved E20 mellom Skara og Mariestad.
== Referanser == | Götene er et tettsted i Västra Götalands län, i landskapet Västergötland i Sverige. Det er Götene kommunes administrasjonssenter. | 5,045 | 5,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6teborg | 2023-02-04 | Göteborg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:1600-tallet i Sverige', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1621', 'Kategori:Göteborg', 'Kategori:Göteborg kommune', 'Kategori:Havnebyer i Sverige', 'Kategori:Havnebyer ved Kattegat', 'Kategori:Referanser til E20', 'Kategori:Referanser til E45', 'Kategori:Referanser til E6', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Västra Götalands län'] | Göteborg er Sveriges nest største by. Den ligger på vestkysten, ved munningen av Göta älv. Göteborg hadde 587 549 innbyggere i 2021, mens byregionen Stor-Göteborg hadde 1 049 592 innbyggere i 2021. Göteborg ble anlagt på initiativ av Gustav II Adolf og fikk bystatus i 1621. Göteborg er Nordens femte største by etter Stockholm, København, Helsingfors og Oslo. Göteborgs sammenhengende bybebyggelse ligger primært i Göteborg kommune, men har også vokst inn i nabokommunene Mölndal og Partille og hadde 607 882 innbyggere i 2020.Industrikonsernene Volvo og SKF har hovedkontor i Göteborg. Byen har samlet en rekke turistattraksjoner i bykjernen. Som perler på en snor nedover Skånegatan ligger fotballarenaen Ullevi, hockeyhallen Scandinavium, skyskraperne Gothia Towers, vitenskapsmuseet Universeum og Liseberg, som er Nordens mest besøkte fornøyelsespark.
| Göteborg er Sveriges nest største by. Den ligger på vestkysten, ved munningen av Göta älv. Göteborg hadde 587 549 innbyggere i 2021, mens byregionen Stor-Göteborg hadde 1 049 592 innbyggere i 2021. Göteborg ble anlagt på initiativ av Gustav II Adolf og fikk bystatus i 1621. Göteborg er Nordens femte største by etter Stockholm, København, Helsingfors og Oslo. Göteborgs sammenhengende bybebyggelse ligger primært i Göteborg kommune, men har også vokst inn i nabokommunene Mölndal og Partille og hadde 607 882 innbyggere i 2020.Industrikonsernene Volvo og SKF har hovedkontor i Göteborg. Byen har samlet en rekke turistattraksjoner i bykjernen. Som perler på en snor nedover Skånegatan ligger fotballarenaen Ullevi, hockeyhallen Scandinavium, skyskraperne Gothia Towers, vitenskapsmuseet Universeum og Liseberg, som er Nordens mest besøkte fornøyelsespark.
== Geografi ==
Göteborg ligger på begge sider av Göta älv, ved elvens munning i Kattegat. De delene av byen som er nord for Göta älv ligger på Hisingen som er Sveriges fjerde største øy. Det meste av Hisingen ligger i landskapet Bohuslän mens det øvrige Göteborg ligger i Västergötland. Utenfor Göteborg i Kattegat ligger skjærgården med mange småøyer. Den sørlige delen inngår i Göteborg kommune, mens den nordlige skjærgården tilhører Öckerö kommune. Det finns idag tolv naturreservat i Göteborgsregionen.
Byen kalles i blant "Lilla London" eller "Sveriges framside". Begrunnelsen for at byen er kalt "Lilla London" er at den ble industrialisert av skotter og engelskmenn på 1800-tallet og man hadde derfor på denne tiden stor handel med Storbritannia. Dette satte sitt preg på byen. Mange av handelsmennene ble rike, blant annet Chalmers, Carnegie, Dickson, Hall og Keiller. Deres formuer har i etterkant satt sitt preg på mange av byens virksomheter.
== Bydeler og forsteder ==
Göteborg kommune har ti bydeler fordelt på:
Øya Hisingen med 134 000 innbyggere i bydelene Norra Hisingen, Västra Hisingen og Lundby.
Sentrumskjernen med 116 000 innbyggere i bydelene Centrum og Majorna-Linné.
Sørlige Göteborg med 104 000 innbyggere i bydelene Västra Göteborg og Askim-Frölunda-Högsbo.
Østlige Göteborg med 145 000 innbyggere i bydelene Angered, Örgryte-Härlanda og Östra Göteborg.Ytterligere 424 000 innbyggere i forstadskommuner regnes med i storbyregionen Stor-Göteborg:
95 000 innbyggere i de fire nordlige kystkommunene Kungälv, Stenungsund, Tjörn, Öckerö.
190 000 innbyggere i de østlige innlandskommunene Lerum, Ale, Alingsås, Lilla Edet, Partille og Härryda.
139 000 innbyggere i de sørlige kystkommunene Mölndal og Kungsbacka.Göteborg er også tett integrert med tre naboregioner:
Fyrstad-regionen med 186 000 innbyggere i Lysekil, Uddevalla, Vänersborg, Trollhättan, Orust og Munkedal.
Sjuhärad-regionen med 185 000 innbyggere i Borås og nabokommunene Bollebygd, Mark, Svenljunga, Tranemo og Ulricehamn.
Søndre Halland med 229 000 innbyggere i Varberg, Falkenberg, Halmstad, Hylte og Laholm.
== Vennskapsbyer ==
Aarhus
Bergen
Kristiansand
Åbo
Lyon
Nelson Mandela Bay
Shanghai
Chicago
Kiel
Kraków
Rostock (siden 1965)
St. Petersburg
Tallinn
Xī'ān
== Arkitektur og bygninger ==
Göteborg er en by som siden opprettelsen er utformet etter byplaner. Den første ble laget i 1620-21 etter nederlandsk modell og omfattet bykjernen som ble bygget med festningsverk og kanaler, se Göteborgs kanaler. Ikke før på begynnelsen av 1800-tallet ble byplanen utviklet, og vollene og forsvarsanordningene ble revet. Bybranner har ødelagt byens bygninger i flere omganger, og av byens opprinnelige bygninger finnes i dag kun Kronhuset igjen. Etter den siste store brannen valgte man å bygge kun murhus innenfor Vallgraven, de kvartaler som ble oppført hadde begrenset høyde, som fortsatt gjenspeiles i dagens bykjerne. En annen effekt av disse brannene og lover som har regulert byggekulturen i Göteborg er de i dag så typiske landshövdingehus som først og frems finnes i de vestlige delene av Göteborg, Bagaregården, Gamlestaden, på Lindholmen og i Lundby på Hisingen.
=== Noen eksempler på karakteristiske bygninger i Göteborg ===
Sentralstasjonen
Sentralhuset
Feskekôrka (Fiskekirken)
Gamla Latin
Gegerfeltska villaen
Göteborgsoperaen
Göteborgs rådhus (med tilbygg av Gunnar Asplund)
Göteborgs konserthus
Masthuggskirken
Nya Elfsborg
Oscar Fredriks kirke
Pedagogen
Rya Kraftvärmeverk, ferdig 2006
Skansen Kronan
Skansen Lejonet
Skanskaskrapan (Läppstiftet)
Sociala Huset (Nya Pedagogen)
Sveahuset
Svenska Mässan
Älvsborg
Örgryte trädgårdsstad
=== Broer og tunneler ===
Angeredsbron
Fontänbron
Gnistängstunnelen
Gårdstenstunnelen
Götatunnelen
Göta älvbron
Lundbytunnelen
Hisingsbron (revet i 1969)
Marieholmsbron
Marieholmstunnelen, ikke finansiert
Partihallsförbindelsen, planlagt
Rosenlundsbron
Tingstadstunnelen
Älvsborgsbron
=== Infrastrukturprosjekt ===
Nordlänken
Västlänken
=== Göteborgs høyeste bygninger ===
== Transport ==
=== Veier ===
Mange av de vestsvenske veiene møtes i Göteborg. Fra sør kommer Europavei 6 fra København og nordfra Europavei 6 fra Oslo. Andre større veier som møtes i Göteborg er Europavei 20, Europavei 45 og Riksvei 40. Det er ingen ringvei rundt Göteborg på østsiden. Dette gir et enormt trykk på Tingstadstunnelen gjennom sentrum, en købefengt tunnel hvor 120 000 biler i døgnet passerer. 1. januar 2013 ble det innført køprising i Göteborg. Alle biler må betale mellom kl 06 og 18.30 på hverdager. Betalingen skjer på en månedlig faktura i posten, og pris per passering varierer mellom 8 og 18 kroner avhengig av når i rushtiden man passerer. Køprisingen finansierer blant annet Marieholmstunnelen, ny bro over Göta älv og togtunnelen Västlänken.
=== Trikk ===
Göteborg har med 13 linjer, 132 holdeplasser og 161 km spor Nordens største trikkenettverk, større enn de to andre svenske trikkebyene Norrköping og Stockholm til sammen. Det er over 270 000 reisende hver dag med trikkene. Den siste utvidelsen kom i 2003 og gikk fra Göteborg sentralstasjon via arenagaten med Ullevi og Scandinavium til Liseberg. De 13 linjene går fra forstad til forstad via bykjernen, og er mellom 9 og 24 km lange. Alle linjer unntatt én går via knutepunktet Brunnsparken, som ligger ved kjøpesenteret Nordstan, på motsatt side av sentralstasjonen. I den vestre delen av sentrum er Järntorget et viktig knutepunkt med 5 linjer, mens Korsvägen ved Liseberg er knutepunktet øst i sentrum med 6 linjer. Tilnærmet alle holdeplassene i nettet er under 30 minutters reise fra Brunnsparken.
I sentrum går trikken blandet med all slags trafikk, men egne filer for buss/trikk er ikke uvanlig. Ute i forstedene er sporene til dels planfrie, og har en stoppmønster og byggestil som minner mer om metro enn trikk. Göteborgs første trikkelinje var hestesporveien mellom Brunnsparken og Stigbergsliden som åpnet i 1879. I 1902 kom elektrisk trikk, og de fire hestetrikkelinjene forsvant.
=== Tog ===
Göteborg har tre pendeltoglinjer som går sørover til Kungsbacka (8 stasjoner på 27 km), nordover til Älvängen (7 stasjoner på 31 km) og østover til Alingsås (12 stasjoner på 45 km). De tre linjene har avgang hver halvtime, oftere i rushtiden. Göteborg har også fire regionaltoglinjer, med langt færre avganger. Disse linjene går nordover til Strömstad (17 stasjoner på 180 km), nordover til Vänersborg (8 stasjoner på 86 km), østover til Borås (8 stasjoner på 72 km) og østover til Skövde og Töreboda (10 stasjoner på 183 km).
I dag er Göteborg en sekkestasjon, men togprosjektet Västlänken til 20 milliarder svenske kroner skal rette opp i dette. Västlänken er en 8 km lang tunnel under byens sentrum, som gjør det mulig med gjennomgående tog. I tunnelen anlegges også stasjonene Haga og Korsvägen. I dag er Liseberg eneste togstasjon i Göteborg sør for sentralstasjonen, og denne stasjonen ligger 5 minutters gange fra knutepunktet Korsvägen.
=== Buss ===
Til tross for det massive trikkenettet har Göteborg også mellom 10 og 15 stambusslinjer som går gjennom sentrum minst fire ganger i timen. Dette er stort sett leddbusser med påstigning gjennom alle dører. I rushtiden går visse stambusslinjer så ofte som hvert femte minutt.
Det finnes også rundt ti ekspresslinjer som går fra forstadskommune til forstadskommune via Göteborg. Disse har bare noen få holdeplasser i sentrum, og fargekoder. En av de mest populære ekspressbussene er Grön Express fra Kungälv til Mölnlycke, som har 41 holdeplasser og avgang hvert femte minutt i rushtiden.
Fra bussterminalen Nils Ericsson Terminalen går det med lavere hyppighet ekspressbusser til de fjernere deler av regionen. Disse bussene stopper kun på denne terminalen i Göteborg, og går til steder som Strömstad, Lysekil og Uddevalla. Samme bussterminal betjener også gjennomgående busser til Sarpsborg/Oslo og Malmö/København.
=== Flyplasser ===
I Göteborgområdet finnes det to store flyplasser; Landvetter lufthavn, som ligger noen mil øst for byen, på riksvei 40 mot Borås og Göteborg City Airport på Hisingen.
Göteborg-Landvetter er Sveriges nest største. Flyplassen åpnet i 1977, og erstattet den gamle flyplassen Göteborgs Lufthamn i Torslanda. Grunnen til at flyplassen fikk navnet Landvetter på tross av at den ligger i Härryda sogn var at nabosognet Landvetter hadde et navn som ble ansett for å være lettere å uttale for utlendinger. Bokstaven ä er internasjonalt gangbar bare i Norden og i tyskspråkige områder.
Göteborg City Airport, eller Gothenburg City Airport, var tidigere kjent som militærflyplassen Säve. Denne er byens andre, internasjonale flyplass. Den ligger 14 kilometer nordvest for Göteborg på øya Hisingen. Flyplassen var tidligere militær og het da Säve. Før Ryanair startet sine flygninger derfra hadde flyplassen bare 9 000 passasjerer per år, mens trafikken i 2010 var oppe i over 700 000. Antallet ventes å øke ettersom flere andre selskaper har snakket om å etablere seg der. Göteborg City Airport har kapasitet til å betjene fly som Boeing 767 og Airbus A320.
== Miljø ==
=== Luftforurensning ===
Göteborg er den byen i Sverige som har størst problemer med luftforurensning. Ifølge EUs luftkvalitetsdirektiv kan døgnverdien for NOx-nivåene (NO2) 60mg/m3 bare overskrides 7 ganger i året. I Göteborg kommune ble disse nivåene overskredet mer enn 7 ganger bare i januar 2006.
I 2005 overskred man også forskriftene for partiklar PM10 på enkelte steder i Göteborg kommune.
Realtidsdata om Göteborgsluften
Pressklipp om Göteborgsluften
=== Gjennomsnittstemperatur ===
=== Ekstremtemperaturer ===
=== Nedbør ===
Kilde : Statistisk Årsbok 2005
== Utdanning ==
I Göteborg, som er en av Sveriges største studentbyer, finnes det et universitet og en høgskole, Göteborgs universitet respektive Chalmers tekniska högskola. Chalmers har to campus, i Johanneberg samt på Lindholmen, og utdanner doktorer, lisensiater, sivilingeniører, arkitekter, ingeniører, teknologie kandidater og nautikere. I 2001 ble IT-universitetet i Göteborg startet som et samarbeid mellom Chalmers og Göteborgs universitet. Her er all IT-utdannelse nå samlet. I 2006 regnet man med at det fantes ca. 61 000 studenter i byen.
=== Første læringsanstalt ===
I 1630 startet byens trivialskola under navnet "Allmän skola till ungdomens undervisning i bokliga konster". Fra 1634 hadde den tilhold i et trehus på domkirkeplassen på hjørnet av Västra Hamngatan og Kungsgatan. Ved hjelp av et gavebrev fra dronning Kristina den 27. mars 1647 ble skolen utbygd til å omfatte et gymnasium som fikk navnet «Götheborgs Kungl. Gymnasium».
=== Høgskoler og universitet ===
Göteborgs universitet (GU)
Chalmers tekniska högskola (CTH)
=== Folkehøgskoler ===
Arbetarrörelsens Folkhögskola i Göteborg
Folkhögskolan i Angered
Göteborgs Folkhögskola
Kvinnofolkhögskolan
== Göteborgs historie ==
Området der Göteborg ligger i dag har fra middelalderen hatt en spesielt strategisk plass i Sverige: Her var landets eneste korridor mot Skagerrak. Sverige var ellers vendt mot Østersjøen, eller en var tvunget til å passere norske eller danske områder for å nå havet. Fra første del av 1200-tallet tilhørte søndre bredd av Göta elvs munning Sverige, mens Halland lenger sør var dansk og Båhuslen i nord tilhørte Norge. Sverige hadde en korridor på om lag 15 kilometer ut mot Skagerrak. Elveutløpet bød på gode havner, og før Göteborg ble anlagt var det flere byer ved elven. Eldst var byen Lödöse, som lå fem mil fra elvemunningen. På 1300-tallet ble festningen Älvsborg bygd ved elveutløpet for å befeste Sveriges posisjon, og ved festningen vokste det fram en liten by med samme navn. Byen Nya Lödöse ble bygd bare en halv mil fra havet, og i 1493 omtales den som rikets fjerde største by.
Göteborg ble grunnlagt år 1621 av Gustav II Adolf, som ønsket et godt befestet by nær munningen av Gøta elv. Kunnskap om byggeteknikk ble hentet fra Nederland, og folk fra Holland utgjorde fra begynnelsen et flertall av byens befolkning. Senere ble svensk befolkning tvangsflyttet til byen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Göteborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Göteborg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Göteborg hos Wikivoyage
Göteborg by
Göteborg & Co
Interaktivt kart
Vårt Göteborg | Göteborg er Sveriges nest største by. Den ligger på vestkysten, ved munningen av Göta älv. | 5,046 | 5,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karlsborg_kommune | 2023-02-04 | Karlsborg kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Karlsborg kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Karlsborg kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Karlsborg.
| Karlsborg kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Karlsborg.
== Tettsteder ==
Karlsborg kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Karlsborg Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,050 | 5,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lerum_kommune | 2023-02-04 | Lerum kommune | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lerum kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Lerum kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lerum.
| Lerum kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lerum.
== Tettsteder ==
Lerum kommune har ti tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,051 | 5,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primitivisme | 2023-02-04 | Primitivisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Politiske ideologier'] | Se også Primitivisme (kunstretning)Primitivisme er en filosofi som tar til orde for å vende tilbake til et før-industrielt og som oftest før-landbrukssamfunn. Den anses vanligvis for å være en anarkistisk filosofi.
Primitivisme kan også vise til enhver filosofi som søker å vende tilbake til røttene for en større bevegelse, slik som muslimer og kristne som søker å vende tilbake til de aller første århundrene av islam eller kristendommen.
Primitivismen hevder industrisamfunnet uunngåelig skaper undertrykkende strukturer gjennom oppgavespesialisering eller arbeidsdeling, og at teknologi har tilsvarende negative følger. Visse former for primitivisme stiller spørsmål ved selve sivilisasjonen.
Primitivistbevegelsen har forbindelser til radikalt naturvern.
Primitivismen er særlig blitt fremmet av John Zerzan, og til en viss grad av Theodore Kaczynski (Unabomberen) og Derrick Jensen.
På 1990-tallet allierte det britiske magasinet Green Anarchist seg med primitivistbevegelsen, skjønt det er mange som vil kalle seg 'grønne anarkister' som ikke anser seg som tilhengere av denne filosofien.
Magasinet Green Anarchy ble startet av en av Green Anarchists grunnleggere. Green Anarchy utgis i Eugene, Oregon. En av redaktørene er John Zerzan.
| Se også Primitivisme (kunstretning)Primitivisme er en filosofi som tar til orde for å vende tilbake til et før-industrielt og som oftest før-landbrukssamfunn. Den anses vanligvis for å være en anarkistisk filosofi.
Primitivisme kan også vise til enhver filosofi som søker å vende tilbake til røttene for en større bevegelse, slik som muslimer og kristne som søker å vende tilbake til de aller første århundrene av islam eller kristendommen.
Primitivismen hevder industrisamfunnet uunngåelig skaper undertrykkende strukturer gjennom oppgavespesialisering eller arbeidsdeling, og at teknologi har tilsvarende negative følger. Visse former for primitivisme stiller spørsmål ved selve sivilisasjonen.
Primitivistbevegelsen har forbindelser til radikalt naturvern.
Primitivismen er særlig blitt fremmet av John Zerzan, og til en viss grad av Theodore Kaczynski (Unabomberen) og Derrick Jensen.
På 1990-tallet allierte det britiske magasinet Green Anarchist seg med primitivistbevegelsen, skjønt det er mange som vil kalle seg 'grønne anarkister' som ikke anser seg som tilhengere av denne filosofien.
Magasinet Green Anarchy ble startet av en av Green Anarchists grunnleggere. Green Anarchy utgis i Eugene, Oregon. En av redaktørene er John Zerzan.
== Se også ==
Radikal antropologi
Amish
Antimodernisme | Primitivisme er en filosofi som tar til orde for å vende tilbake til et før-industrielt og som oftest før-landbrukssamfunn. Den anses vanligvis for å være en anarkistisk filosofi. | 5,052 | 5,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lidk%C3%B6ping_kommune | 2023-02-04 | Lidköping kommune | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lidköping kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Lidköping kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lidköping.
| Lidköping kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lidköping.
== Tettsteder ==
Lidköping kommune har sju tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,053 | 5,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilla_Edet_kommune | 2023-02-04 | Lilla Edet kommune | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lilla Edet kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Lilla Edet kommune er en kommune i Västra Götalands län i Sverige. Geografisk ligger kommunen delvis i landskapet Västergötland, og delvis i Bohuslän. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lilla Edet.
| Lilla Edet kommune er en kommune i Västra Götalands län i Sverige. Geografisk ligger kommunen delvis i landskapet Västergötland, og delvis i Bohuslän. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lilla Edet.
== Tettsteder ==
Lilla Edet kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,054 | 5,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lysekil_kommune | 2023-02-04 | Lysekil kommune | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lysekil kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Lysekil kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lysekil.
| Lysekil kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lysekil.
== Tettsteder ==
Lysekil kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Politikk ==
Valgresultat 2006 og derav følgende mandatfordeling 2006-2010 for de politiske partiene i Lysekils kommunestyre (totalt 41 mandater):
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,055 | 5,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mellerud_kommune | 2023-02-04 | Mellerud kommune | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:1971 i Sverige', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1971', 'Kategori:Mellerud kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Mellerud kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mellerud.
| Mellerud kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mellerud.
== Tettsteder ==
Mellerud kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,058 | 5,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B6lndal_kommune | 2023-02-04 | Mölndal kommune | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Mölndal kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Mölndal kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapene Västergötland og Halland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mölndal.
| Mölndal kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapene Västergötland og Halland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mölndal.
== Tettsteder ==
Mölndal kommune har syv tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Kjente personer med tilknytning til Mölndal ==
Rune Andréasson, tegneserieskaper
Anders Frisk, fotballdommer
Morgan Alling, skuespiller, manusforfatter og regissør
Lars Linderot, prest og vekkelsespredikant
Christian Olsson, friidrettsutøver
Oscar Dronjak, musiker
Hans Mustad, industrigründer
Anders Prytz, fotballspiller
Björn Runge, regissør
== Vennskapsbyer ==
Albertslund, Danmark
Borken, Tyskland
Canterbury, England
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mölndal by
Mölndals-Posten | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,060 | 5,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orust_kommune | 2023-02-04 | Orust kommune | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Orust kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Orust kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Kommunen har navn etter Orust, som er Sveriges tredje største øy og utgjør den største delen av kommunens landareal. Kommunens administrasjonssenter ligger i Henån.
| Orust kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Kommunen har navn etter Orust, som er Sveriges tredje største øy og utgjør den største delen av kommunens landareal. Kommunens administrasjonssenter ligger i Henån.
== Tettsteder ==
Orust kommune har syv tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Politikk ==
Stemme- og mandatfordeling etter kommunevalget i 2006:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Orust kommunes offisielle hjemmeside
Fotografier fra Orust | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,061 | 5,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Partille_kommune | 2023-02-04 | Partille kommune | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Partille kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Partille kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Partille.
| Partille kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Partille.
== Tettsteder ==
Partille kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Partille Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Partille – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Partille kommune | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,062 | 5,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skara_kommune | 2023-02-04 | Skara kommune | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skara kommune'] | Skara kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Skara.
| Skara kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Skara.
== Tettsteder ==
Skara kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,063 | 5,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soten%C3%A4s_kommune | 2023-02-04 | Sotenäs kommune | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sotenäs kommune'] | Sotenäs kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kungshamn.
| Sotenäs kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kungshamn.
== Tettsteder ==
Sotenäs kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,065 | 5,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stenungsund_kommune | 2023-02-04 | Stenungsund kommune | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stenungsund kommune'] | Stenungsund kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Stenungsund.
| Stenungsund kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Stenungsund.
== Tettsteder ==
Stenungsund kommune har elleve tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Politikk ==
Mandatfordeling i kommunestyret etter valget i 2006:
== Vennskapsbyer ==
Odda, Norge
Frederiksværk, Danmark
Vittis, Finland
== Noter ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,066 | 5,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B6mstad | 2023-02-04 | Strömstad | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Havnebyer i Sverige', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strömstad kommune', 'Kategori:Tettsteder i Västra Götalands län'] | Strömstad er en by i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Den ligger 13 mil fra Oslo og 16 mil fra Göteborg. I 2010 hadde byen 6 288 innbyggere.Strömstad ble grunnlagt av Karl XI i 1676. Motorveien E6 har ført til at byen siden 2008 bare ligger en halvtime unna en av Norges største byregioner, Fredrikstad/Sarpsborg, og siden 2015 har Østfoldsykehuset i Sarpsborg tatt imot fødende kvinner fra Strömstad. Strömstad er Sveriges vestligste by. Nordmenn eier over 1 300 hytter i Strömstad. Hver femte fastboende med stemmerett i Strömstad er utenlandsk statsborger, også her dominerer nordmenn. Nord i kommunen ligger kjøpesenteret Nordby, som er et av Nordens største og har 80–90 prosent av omsetningen sin fra Norge.
| Strömstad er en by i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Den ligger 13 mil fra Oslo og 16 mil fra Göteborg. I 2010 hadde byen 6 288 innbyggere.Strömstad ble grunnlagt av Karl XI i 1676. Motorveien E6 har ført til at byen siden 2008 bare ligger en halvtime unna en av Norges største byregioner, Fredrikstad/Sarpsborg, og siden 2015 har Østfoldsykehuset i Sarpsborg tatt imot fødende kvinner fra Strömstad. Strömstad er Sveriges vestligste by. Nordmenn eier over 1 300 hytter i Strömstad. Hver femte fastboende med stemmerett i Strömstad er utenlandsk statsborger, også her dominerer nordmenn. Nord i kommunen ligger kjøpesenteret Nordby, som er et av Nordens største og har 80–90 prosent av omsetningen sin fra Norge.
== Historie ==
Da Båhuslen ble overført fra Danmark-Norge til Sverige i 1658 som følge av freden i Roskilde, fikk Sverige et problem. De nordre deler av lenet (Strömstad og nordre Tanum) hadde kortere vei til Halden enn nærmeste svenske by, som var Uddevalla. For å demme opp for handelslekkasjen ut av landet ble Strömstad grunnlagt. Byen hadde byprivilegier fra 1667, og selve bystatusen ble stadfestet 15. april 1676 av Karl XI. På det tidspunktet sto den norske armeen i byen, etter at den danske generalen Gyldenløve hadde brent byen året før. Først etter freden i Lund i 1679 ble den nye byen overgitt til svenskene.
Også på 1700-tallet var Strömstad gjenstand for krigshandlinger ved flere anledninger. Strömstad var hovedkvarter for kong Karl XII under krigen mot Norge fra 1716 til han døde under angrepet på Halden i 1718. Tordenskjold hadde gjort et vellykket angrep i Dynekilen i 1716, men en ilandsetting av tropper i Strömstad i 1717 mislyktes. I harde strider klarte svenskene å slå tilbake med en styrke på hele 1 800 mann. I 1788 rykket prins Karl av Hessen inn over Svinesund (to mil nord for Strömstad) og besatte Strömstad. Denne gang ble det ingen stridigheter, vennskap rådet mellom invasjonsstyrkene og innbyggerne. En mislykket invasjon i 1808 førte til en tradisjon med en årlig fest i byparken den 27. april. I 1827 ble en mann skadet av en saluttkanon, og kong Karl XIV Johan forbød feiring av minnet.
Innbringende sildefiske gjorde at innbyggertallet i Strömstad steg fra 300 i 1750 til 1 100 i 1805. På 1800-tallet ble Strömstad også kjent for sine mange badehus, og kong Oscar I var stadig på ferie her. Sjøfart og rederier ble viktige næringer, før handel og mekanisk industri kom sterkere på 1900-tallet. Fra 1900 til 1930-tallet hadde steinindustrien et oppsving. Krokstrand, 2 mil øst for Strömstad og bare 1 km fra stedet hvor Berbyelva renner ut i grenseelva Iddefjorden, var da et større sted enn Strömstad. Nå har innbyggertallet falt fra over 1 000 til drøyt 50.
Svinesundsbroene ble innviet i henholdsvis 1946 og 2005 av kongene i Norge og Sverige. Kommunen består av sognene Hogdal, Lommeland, Näsinge, Skee og Tjärnö, som i 1862 tilsvarte landkommunene rundt Strömstad by. I 1952 ble de fire førstnevnte sognene slått sammen til storkommunen Vette, men bare 15 år senere ble både Vette og Tjärnö innlemmet i Strömstad. I 2004 ble tingretten nedlagt og Strömstad hører nå til Uddevalla tingrett. Sykehuset i Strömstad har blitt kraftig bygget ned de siste tiårene, tilbudene er sentralisert til Uddevalla og sentralsykehuset i Trollhättan, hele 12 mil unna. Det er på denne bakgrunn fødslene ble lagt til Fredrikstad, og deretter til Sarpsborg da sykehuset der åpnet i 2015, kun 5 mil fra Strömstad.
Etter lettelsene i valutarestriksjonene i 1947 ble den norske handletrafikken til Strømstad så voldsom at nordmenn daglig vekslet inn 100.000 kroner i byen. Strømstads egne innbyggere måtte til Uddevalla for å få kjøpt klær, og stemningen ble etter hvert svært hissig. Nordmenn kjøpte sko, tekstiler, garn og sytråd som det var stor mangel på i Norge, og svensk forbud mot å eksportere. Ved Svinesund kontrollerte tollere fra Halden tolldistrikt grensepasseringene for å avdekke forsøk på smugling av valuta og klær. Tollerne holdt til i en tidligere tysk vaktstue. Det trengtes et pass utstedt etter 8. mai 1945, og man måtte sende en begrunnet søknad om hvorfor man ville en tur til Sverige, vedlagt en attest for nasjonal holdning under krigen. Først etter omkring to ukers ventetid fikk man svar på om innreisetillatelse var gitt.Senere i etterkrigstiden var mange varer billigere i Norge, og da var det svensker som reiste til Norge, først og fremst for å handle mel, sukker og margarin. På 1970-tallet ble det anlagt en dypvannshavn ved Kålvik, bare 1 km fra Nordby Shoppingcenter. Her ble det bygget en gassplattform som ble fraktet videre til Nordsjøen. Fra 1980-tallet tiltok grensehandelen etter hvert som avgiftspolitikken og oljeinntektene fikk prisnivået i Norge til å stige, samtidig som den svenske kronen ble svakere. På 2000-tallet ble havnen i Kålvik brukt til en shoppingbåt som fraktet passasjerer mellom Nordby og Sarpsborg. Båten utnyttet et smutthull i tollreglene som gjorde det mulig å selge øl til danske priser, så lenge man hadde et fast ukentlig anløp til Skagen. Norske myndigheter brukte store ressurser på å stoppe fergedriften.
I valget i 2006 ble Strömstadspartiet største parti med 28,7 prosent av stemmene, og fikk dermed 11 av de 39 representantene i kommunestyret. Partiet vant på folks misnøye med at utbyggingen av Strömstad gikk for fort og var for dårlig regulert. Denne seieren ble tolket som fiendtlighet mot nordmenn som har kjøpt seg inn i området. På denne tiden åpnet Petter Stordalen et digert spahotell i Kebal. I tilknytning til hotellet ligger også en nyoppbygget landsby med ferieleiligheter i venetiansk stil med småbåtkanal mellom husene. Etter finanskrisen stoppet boligbyggingen opp, og det er i dag stor boligmangel i Strömstad og opptil fem års ventelister for bolig. Særlig utfordrende er situasjonen for sommervikarer, fordi mange leier ut til feriegjester som betaler høye priser per uke. Dette rammer også fastboende leietakere, da tidsbegrensede utleiekontrakter fra august til juni er vanlig.
I 2009 opprettet norske og svenske myndigheter en enorm, felles nasjonalpark som heter Ytre Hvaler på norsk side, og fortsetter nedover svenskekysten med navnet Kosterhavet.
== Næringsliv ==
Strömstads næringsliv er i stor grad basert på turisme og grensehandel fra Norge. Tross det lave innbyggertallet har byen to systembolag og et av Nordens største kjøpesentre, Nordby Shoppingcenter. Den vanligste turistgruppen er norske endagsbesøkende som kommer med bil, båt eller buss for å handle mat, alkohol og tobakk. Årsaken er prisforskjeller og en gunstig kronekurs. Bare Stockholm har større omsetning på alkoholutsalgene Systembolaget enn Strömstad. De siste årene har systembolagene i Strömstad holdt stengt på skjærtorsdag, for å prøve å dempe en norsk folkevandring til byen denne dagen, særlig dominert av bilkaravaner fra det østlandske rockabillymiljøet på såkalt heisatur.
Byens avis heter Strömstads Tidning. Fra midten av juni til midten av august er gjestehavnen og de fem campingplassene overfylte. Nesten 85 prosent av gjestene er nordmenn. Øygruppen Koster er også et populært turistmål, og det går hurtigbåt fra Strömstad til Koster. De nesten bilfrie Koster-øyene er et sykkelparadis, men trues av fraflytting fordi høye eiendomspriser gjør at lærerne ikke klarer å finne et sted å leie bolig.
== Samferdsel ==
Fra Strömstad er det kortere til alle de seks Østfold-byene enn til nærmeste svenske by, Uddevalla. Med bil bruker man fra Strömstad cirka 20 minutter til Halden, 30 minutter til Sarpsborg, 35 minutter til Fredrikstad, 50 minutter til Moss, 1 time til Askim og Mysen og halvannen time til Oslo. Sørover er det cirka 20 minutter til Tanumshede, 50 minutter til Uddevalla, 1 time til Lysekil og halvannen time til Göteborg. Utbygging av E6 til motorvei mellom Strömstad og Tanum ble ferdig i 2015, og reisetiden til Uddevalla og videre sørover ble reduseres med drøye 5 minutter. Den nærmeste flyplassen Moss lufthavn, Rygge er 45 minutter unna, mens Göteborg-Landvetter lufthavn og Oslo lufthavn, Gardermoen er drøyt to timers kjøring unna.
Fergeselskapet Color Line har avganger til Strömstad fire ganger daglig med båtene MS «Bohus» og MS «Color Viking» fra Sandefjord. I 2007 reiste nærmere 1,3 mill. passasjerer med disse båtene. Fra sommeren 2014 startet rederiet Fjord Line en konkurrerende rute til Sandefjord med to daglige avganger. I tillegg er det avganger noen dager i uka med mindre ferger fra Strömstad til Skjærhalden og Fredrikstad. Bussruten Grensependel går til Halden elleve ganger om dagen. Togruten Bohusbanan kjører til Göteborg sju ganger om dagen, i tillegg går det også seks ekspressbusser til Göteborg.
== Severdigheter ==
Koster, marin nasjonalpark og kabelbåt mellom øyene Nordkoster og Sydkoster
Daftö, lekeland, svømmebasseng og en av Sveriges største campingplasser
Alaska, skulpturanlegg på øya Nord-Långö, laget av en hjemvendt gullgraver
Lökholmen, stor campingplass, badestrand og Sveriges vestligste fastlandspunkt
Capri, stor sandstrand, bassenger, tennisbaner og naturreservat
Nötholmen, spahotell, golfbane og hyttelandsby med båtkanaler mellom husene
Furholmen, liten holme med restaurant og strender, kun 1 km fra sentrum
Bohusleden, 36 mil lang vandringsled gjennom Bohusläns innland til Lindome
Blomsholm, område med mange fornminner som bautasteinsirkler og gravhauger
== Kjente personer fra Strömstad ==
Emilie Flygare-Carlén (1807–1892), forfatter
Gösta Unefäldt (1926–), forfatter
Åsa Torstensson (1958–), samferdselsminister i Reinfeldt-regjeringen
Marius Brandrud (1976–), regissør og filmfotograf
Frida Svensson (1981–), verdensmester i roing
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vastsverige.com – Strömstad og Kosterhavet Arkivert 21. september 2010 hos Wayback Machine.
Strømstad.net – Shopping og ferie i Strömstad og Koster | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,067 | 5,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tibro_kommune | 2023-02-04 | Tibro kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tibro kommune'] | Tibro kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tibro.
| Tibro kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tibro.
== Tettsteder ==
Tibro kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,070 | 5,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tidaholm_kommune | 2023-02-04 | Tidaholm kommune | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidaholm kommune'] | Tidaholm kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tidaholm.
| Tidaholm kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tidaholm.
== Tettsteder ==
Tidaholm kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,071 | 5,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%B6rn_kommune | 2023-02-04 | Tjörn kommune | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tjörn kommune'] | Tjörn kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Den ligger på øya Tjörn, som er Sveriges sjette største øy. Kommunens administrasjonssenter ligger i Skärhamn.
| Tjörn kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Den ligger på øya Tjörn, som er Sveriges sjette største øy. Kommunens administrasjonssenter ligger i Skärhamn.
== Geografi ==
Tjörn er knyttet til Stenungsund på fastlandet via Tjörnbrua, og til Orust i nord via Skåpesundbrua. Største tettstedet er Skärhamn, der også kommuneadministrasjonen ligger. Andre samfunn, som gamle fiskevær, er for eksempel Rönnäng, Klädesholmen og Kyrkesund. Billströmska folkhögskolan med kulturprofil ligger midt på Tjörn. På øya Mjörn nord for Tjörn finnes foruten vakker natur også Sundsby Säteri som på 1600-tallet ble eid av Margrethe Huitfeldt, mest kjent gjennom overleveringer, myter og sagn.
== Næringsliv ==
Tjörns næringsliv er for en stor del preget av sjøfarten. Tjörn huser noen av Europas større rederier, deriblant Rederi AB Transatlantic (tidligere B&N) med hovedkontor i Skärhamn, og Tarbit shipping (som er et av de større rederiene innen Nord-Europa som driver med frakt av varmlaster f.eks. bitumen (asfalt)). Wallhamn på øyas østside har kapasitet til å ta hånd om 100 000 biler per år. Rett sør for Wallhamn ligger Djupviks verft som for det meste lager aluminiumsbåter for ulike myndigheter som politi, kystvakt og sjøredning. Rönnängs verft bygger mest middels store trålere for eksport til Irland, men tar seg også av reparasjon og renovering av eldre kanalbåter.
== Turisme ==
I sommermånedene øker folkemengden fra 15 000 til nesten 30 000. En stor del av turistvirksomheten er konsentrert til sørlige Tjörn. I Skärhamn finnes bl.a. Nordiska akvarellmuseet, en velrenommert gjestehavn, samt Tjörns turistbyrå. Den tettbebygde lille øya Åstol med ca. 300 fastboende er viden kjent for sitt omgjorte røkeri med fullbookede visekvelder gjennom hele sommeren. I Säby finnes den 200 år gamle Säbygården som vises for allmennheten på onsdager om sommeren. På Säby Øy finnes det et steinhus fra 1860-tallet som også er verdt et besøk.
== Tettsteder ==
Tjörn kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Se også ==
Øya Tjörn
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,072 | 5,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tranemo_kommune | 2023-02-04 | Tranemo kommune | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tranemo kommune'] | Tranemo kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tranemo.
| Tranemo kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tranemo.
== Tettsteder ==
Tranemo kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,073 | 5,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trollh%C3%A4ttan | 2023-02-04 | Trollhättan | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Västra Götalands län', 'Kategori:Trollhättan kommune'] | Trollhättan er en svensk by som ligger i lenet (fylket) Västra Götaland, i landskapet Västergötland og er administrasjonssentrum i Trollhättan kommune.
Navnet Trollhättan ble opprinnelig bare brukt på fosseområdet i Götaelv.Byen fikk bystatus så sent som i 1916 og i 2021 hadde den 51 139 innbyggere. Byen er vennskapsby med Kristiansand.
| Trollhättan er en svensk by som ligger i lenet (fylket) Västra Götaland, i landskapet Västergötland og er administrasjonssentrum i Trollhättan kommune.
Navnet Trollhättan ble opprinnelig bare brukt på fosseområdet i Götaelv.Byen fikk bystatus så sent som i 1916 og i 2021 hadde den 51 139 innbyggere. Byen er vennskapsby med Kristiansand.
== Historie ==
=== Slottet og dragsted ===
I middelalderen var det en festning på Slottsön i Götaelv som i forskjellige kilder kalles Edsborg, Ekholms slott eller Ekeholms slott. Det ble muligens bygget på begynnelsen av 1300 -tallet og muligens revet på begynnelsen av 1500 -tallet. Tidligere har slottet voktet landeveien fra Västergötland til Norge. I dag er Edsborg navnet på fotballaget FC Trollhättans hjemmearena.Et tidlig navn på Trollhättan er Stora Edet. Denne betegnelsen ble brukt til å skille den store eden (en ed er en passasje der båter må bæres eller slepes) fra den mindre eden 20 mil nedstrøms, Lilla Edet, som også var et sted hvor båter måtte slepes forbi fosser.Det som i dag er Trollhättan sentrum ble tidligere kalt Stranna og var en del av Gärdhems prestegjeld.
Trollhättan hadde både en strategisk betydning på landeveien mellom Västergötland og Norge og en økonomisk politisk betydning for skipsfarten til og fra Vänern. Øst for Trollhätte-fossen kan man fremdeles se sporene etter sleprenner, i rennene ble innsiden smurt med gjørme og båtene trukket forbi fossen. Det tidligste dokumentet som nevner at båter ble slept forbi Trollhättan er Harald Hårdrådes saga, som sier at vinteren 1063/1064 trakk den norske flåten forbi fossen i Götaelva og seilte inn i Vänern.Sleping av båter og utnyttelse av kraften i elven var de første viktige forretningsaktivitetene i byen. Fra middelalderen har det vært møller og sagbruk der sentrum nå ligger, og det har gradvis vokst frem en større bebyggelse.
=== Slusene ===
Regjeringen ønsket å forbedre muligheten til å komme forbi fossene ved hjelp av sluser, for å øke kapasiteten og større skip kunne heller ikke slepes forbi fossen. Under Karl IX begynte arbeidet med slusene.
I Vänersborg begynte Karls grav (en kanal ved Vänersborg), som ikke ble fullført før i 1752. I Lilla Edet sto den første sluse ferdig rundt 1607. Det viktigste området var imidlertid fossen ved Trollhättan, som viste seg å være et problem som var vanskeligst å løse. Christopher Polhem (1661-1751) begynte arbeidet med slusene i 1718. I løpet av 1700-tallet ble det gjort flere mislykkede forsøk på å fullføre byggingen. Først i 1753, etter hans død, ble Polhems sluserute fullført, i 1754 ble de innviet av kong Adolf Fredrik. Den siste slusen ble sprengt ut i 1755, men på grunn av tekniske problemer ble den aldri brukt. Frem til år 1800, fullførte Baltzar von Platen (1766-1829) slusene (han ble i 1827 riksstattholder i Norge, en posisjon han hadde til sin død).
Byggingen av Göta kanal gjorde det mulig for større båter og for at disse skulle komme forbi Trollhättan ble det bygget ennå større sluser under Nils Ericson (1802-1870), disse ble ferdigs i 1844.
Von Platens og Ericsson -slusene ble brukt parallelt frem til 1916, da de nåværende låsene var klare. Disse ligger like øst for Ericssons slusene. Da de nye ble innviet, ble de to eldre slusesystemene tatt ut av drift.
=== Industrien ===
I takt med den industrielle revolusjonen ble det stadig mer interessant å bruke elvens kraft. I 1847 fikk Trollhättan Nydqvist & Holms mekaniske verksted, senere Nohab, som frem til 1986 blant annet produserte lokomotiver. Ytterligere industri fulgte raskt og i 1860 hadde folketallet vokst seg så stort at området kunne danne sitt eget sogn, Trollhättan menighet.
Siden 1800-tallet har samfunnet stadig ekspandert, under dominansen av forskjellige næringer under forskjellige epoker. I tillegg til Nydqvist & Holm AB er Stridsberg & Biörck («Stridsbergs») og Saab Automobile AB («Saab») eldre klassiske selskaper som har preget byen lenge.
=== Vannkraften ===
I 1905 kjøpte staten Trollhätte Kanal AB og omgjorde det til det statlige Royal Waterfall Board, som senere ble Vattenfall. I 1907 begynte byggingen av Olidans kraftstasjon, som sto ferdig i 1914.
Med vannkraften ble Trollhättan et samlingsted for elektrisitetskrevende industri, hovedsakelig var det metallurgisk industri fra 1910-årene til midten av 1980-tallet. Blant disse selskapene som etablerte seg i Trollhättan var Stockholms Superfosfat Fabriks AB (senere Fosfatbolaget) og Eka Chemicals, Höganäs-Billeholm, Skandinaviska Grafit AB, Ferrolegeringer AB og andre. mindre og kortvarige selskaper.
== Næringsliv ==
Trollhättans to største foretak er GKN Aerospace Sweden (tidligere Volvo Aero) og NEVS. (som kjøpte Saab Automobiles konkursbo).
Filmindustri er en ny virksomhet som holder på å vokse fram i Trollhättan, «Trollywood». Hos Film i Väst spilles omtrent halvparten av all svensk langfilm inn.«Innovatum Science Park» (tidligere «Innovatum Teknikpark»), som ble innviet i 1997, er en møteplass for innovasjoner.
== Befolkningstall ==
1860 - 1 871
1910 - 12 275
1960 - 30 610
2010 - 46 457
2015 - 48 573
2021 - 51 139
== Severdigheter ==
Natur- og kulturmiljøet i Götaelvs foss- og sluseområde med sluser fra 1800, 1844 og 1916 er en turistattraksjon av internasjonal klasse.
Innovatum Science Park
Kanalmuseet
Karl Johans Torg
Polhems slussled
Saabmuseet
Stallbackabron
Trollhättefallene
Trollhätte kanal
Kraftstasjonene Hojum og Olidan
Spikön, en vakker grønn oase ved elven
== Media ==
=== Avis ===
Trollhättans Tidning, (1906 – 2004).
TTELA Siden 4. desember 2004 etter sammenslåing av Elfsborgs Läns Allehanda og Trollhättans Tidning
=== Radio ===
==== TV ====
TV2Stad
TV4 Väst
== Utdanningsinstitusjoner ==
==== Kommunal gymnasier ====
Magnus Åbergsgymnasiet, «MÅG».
Nils Ericsonsgymnasiet, «Nisse».
Lärcentrum (Komvux)
==== Frittstående gymnasier ====
Folkuniversitetets gymnasium
Ljud & Bildskolan (musikkproduksjon, spillutvikling og media)
Trollhättans praktiska gymnasium
Drottning Blankas Gymnasieskola
==== Høyere utdanning ====
Högskolan Väst
Lernia
Trollhättans folkhögskola
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Trollhättan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Trollhättan by | Trollhättan er en svensk by som ligger i lenet (fylket) Västra Götaland, i landskapet Västergötland og er administrasjonssentrum i Trollhättan kommune. | 5,074 | 5,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osteh%C3%B8vel | 2023-02-04 | Ostehøvel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjøkkenutstyr', 'Kategori:Norske oppfinnelser'] | Ostehøvelen er et redskap for å skjære tynne skiver av ost med ensartet tykkelse.
Ostehøvelen er en oppfinnelse som ble patentert av snekkermester Thor Bjørklund fra Lillehammer i 1925 og satt i produksjon i 1927. Bjørklund hadde irritert seg over hvor vanskelig det var å skjære pent av osten når man brukte kniv, så han oppfant høvelen med utgangspunkt i en vanlig snekkerhøvel.
| Ostehøvelen er et redskap for å skjære tynne skiver av ost med ensartet tykkelse.
Ostehøvelen er en oppfinnelse som ble patentert av snekkermester Thor Bjørklund fra Lillehammer i 1925 og satt i produksjon i 1927. Bjørklund hadde irritert seg over hvor vanskelig det var å skjære pent av osten når man brukte kniv, så han oppfant høvelen med utgangspunkt i en vanlig snekkerhøvel.
== Patent ==
Bjørklund patenterte ostehøvelen den 27. februar 1925. Da besto prototypen av fire deler: Et blad med egg, en tange (mellomstykke), en stift og skaft. Ostehøvelen kan brukes til å skjære faste oster, så vel som den særegne, norske brunosten. Dette redskapet kan også skjære poteter i tynne flak for å lage potetgull eller skrelle asparges og agurk. En ostehøvel kan også brukes til å skjære grønne agurker i tynne skiver.
Selv om ostehøvelen har utviklet seg og det er kommet nye typer ostehøvler, er produksjonsprinsippet det samme som i 1925. Firmaet Thor Bjørklund og Sønner AS, senere Bjørklund, har siden starten laget over 50 millioner ostehøvler.
== Konkurs og videre drift ==
Det ble åpnet konkurs i firmaet 28. september 2009. Første skiftesamling ble holdt 29. oktober 2009.
17. november ble det kjent at det konkursrammede selskapet ble overtatt av attføringsvirksomheten GIAX med tanke på videre drift. Produksjonen foregår i dag ved GIAX' avdelinger på Otta (hvor treskaftene blir laget) og Ringebu (hvor blad og tanger blir stanset ut, og ostehøvelen ferdigstilt).
== Referanser == | Ostehøvelen er et redskap for å skjære tynne skiver av ost med ensartet tykkelse. | 5,075 | 5,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Weisser | 2023-02-04 | Johannes Weisser | ['Kategori:Alumni fra Det Kongelige Danske Musikkonservatorium', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Barytoner', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johannes Howlid Weisser (født 22. juni 1980) er en norsk baryton utdannet ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium og Det Kgl. Danske Operaakademi, der han studerte med Susanna Eken. I 2004 debuterte han som Masetto i Mozarts Don Giovanni på både Den Norske Opera og Komische Oper i Berlin. Allerede to år etter var han tilbake i tittelrollen i samme opera i Oslo.
| Johannes Howlid Weisser (født 22. juni 1980) er en norsk baryton utdannet ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium og Det Kgl. Danske Operaakademi, der han studerte med Susanna Eken. I 2004 debuterte han som Masetto i Mozarts Don Giovanni på både Den Norske Opera og Komische Oper i Berlin. Allerede to år etter var han tilbake i tittelrollen i samme opera i Oslo.
== Utvalgte plateinnspillinger ==
Johannes Weisser har spilt inn en rekke CD-er, blant andre den kritikerroste Visiting Grieg (2008) og Ståle Kleibergs opera David og Bathsheba (2012), der både innspilling og Weisser i rollen som David ble nominert til Grammy i 2013. Av andre Grammy-nominasjoner han har medvirket på er Haydns Skapelsen med RIAS Kammerchor og Freiburger Kammerorkester (2010) og Bachs Matteuspasjon med samme kor og Akademie für alte Musik (2014), begge med dirigenten René Jacobs, som Weisser samarbeidet med i mange år.
Mozart: Don Giovanni (tittelrollen), og Requiem, dir. René Jacobs
Bach: Johannespasjon, dir. René Jacobs
Telemann: Brockespasjon, dir. René Jacobs
Cavalieri: Rappresentatione di anima e di corpo, dir. René Jacobs
Händel: Giulio Cesare (Achilla) i og Giove in Argo (Licaone), dir. Alan Curtis
Grieg: Peer Gynt, Bergen Filharmoniske Orkester, dir. Edward Gardner
Haydn: Applausus, dir. Andreas Spering
Kleiberg: Mass for Modern Man, dir. Eivind Gullberg Jensen
Gade: Erlkönigs Tochter, dir. Lars Ulrik Mortensen
C. P. E. Bach: Die Israeliten in der Wüste, dir. Christoph Spering
== Viktige operaroller ==
Tsjaikovskij: Eugene Onegin (tittelrollen)
Mozart: Don Giovanni (tittelrollen), Tryllefløyten (Papageno) og Cosi fan tutte(Guglielmo)
Beethoven: Leonore (Don Pizarro)
Verdi: La traviata (Germont)
Donizetti: Don Pasquale (Malatesta)
Händel: Diverse bassroller, som Giulio Cesare (Achilla) og Ariodante (Re di Scozia)
== Priser ==
2008: Prins Eugens Kulturpris (Sverige)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Weisser på Discogs
(en) Johannes Weisser på MusicBrainz
(en) opus3artists.com | Johannes Howlid Weisser (født 22. juni 1980) er en norsk baryton utdannet ved Det Kgl. | 5,077 | 5,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Komponist | 2023-02-04 | Komponist | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komponister'] | Komponist er en person som skriver (det vil si komponerer) musikk. Begrepet brukes spesielt om en person som noterer musikken slik at andre kan fremføre den. Dette skiller komponisten fra en improviserende musiker. En person som ikke lager musikk i skreven form kan også kalles komponist, da ikke alle musikalske sjangre avhenger av skreven notasjon. I denne sammenhengen vil komponisten være musikkens opphav, og vanligvis også den første til å fremføre musikken. I senere fremføringer vil så denne musikalske komposisjonen gjentas.
| Komponist er en person som skriver (det vil si komponerer) musikk. Begrepet brukes spesielt om en person som noterer musikken slik at andre kan fremføre den. Dette skiller komponisten fra en improviserende musiker. En person som ikke lager musikk i skreven form kan også kalles komponist, da ikke alle musikalske sjangre avhenger av skreven notasjon. I denne sammenhengen vil komponisten være musikkens opphav, og vanligvis også den første til å fremføre musikken. I senere fremføringer vil så denne musikalske komposisjonen gjentas.
== Eksterne lenker ==
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av komponist
Norsk Komponistforening | Komponist er en person som skriver (det vil si komponerer) musikk. Begrepet brukes spesielt om en person som noterer musikken slik at andre kan fremføre den. | 5,080 | 5,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Advanced_Micro_Devices | 2023-02-04 | Advanced Micro Devices | ['Kategori:121°V', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Advanced Micro Devices', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Halvlederprodusenter', 'Kategori:Maskinvareprodusenter', 'Kategori:Næringsliv i California', 'Kategori:Santa Clara County', 'Kategori:Selskaper etablert i 1969', 'Kategori:Sider med kart'] | Advanced Micro Devices, Inc. (AMD) er en amerikansk storprodusent av mikroprosessorer. Selskapet ble grunnlagt i 1969, og har sitt hovedkvarter i Sunneyvale i California. Hovedkonkurrenten er Intel. Selskapet hadde pr. 2012 11 705 ansatte verden rundt.
| Advanced Micro Devices, Inc. (AMD) er en amerikansk storprodusent av mikroprosessorer. Selskapet ble grunnlagt i 1969, og har sitt hovedkvarter i Sunneyvale i California. Hovedkonkurrenten er Intel. Selskapet hadde pr. 2012 11 705 ansatte verden rundt.
== Historie ==
Advanced Micro Devices ble etablert i 1969 som en produsent av logiske kretser. I 1975 begynte selskapet å produsere RAM-brikker. Samme år lanserte de sin egen klone av 8-bit prosessoren Intel 8080, og kalte den AM9080ADC.
I 1975 lanserte også AMD AMD Am2900, en 4-bit prosessor som hovedsakelig ble brukt som mikrokontrollere. Det utviklet seg etter hvert en hel «familie» med forbedrede utgaver, med navn som AMD Am2901, AMD Am2902, osv.
I 1988 lanserte AMD en mer avansert mikrokontroller, kalt AMD Am29000. Dette var en 32-bit RISC-prosessor, og en klone av Intel 80960. Også denne brikken ble begynnelsen på en egen «familie» med mikroprosessorer (AMD Am29005, AMD Am29030, etc.). AMD sluttet å produsere disse mikroprosessorene i 1995.
=== AMD Am8086, Am8088, Am80286, Am80386, Am80486 ===
I februar 1982 undertegnet AMD en kontrakt med Intel, som ga dem tillatelse til å produsere mikroprosessorene AMD 8086 og AMD 8088, som i praksis var identiske med 16-bit prosessorene Intel 8086 og Intel 8088.
Senere lanserte selskapet AMD Am80286, basert på samme kontrakt, som en kopi av 16-bit prosessoren Intel 80286. I 1986 trakk Intel tilbake AMDs tillatelse til å produsere kopier, og innledet en rekke rettssaker for å stanse produksjonen av AMDs konkurrerende mikroprosessorer. Saken endte i Californias Høyesterett i 1994, der AMD fikk medhold i sin rett til å produsere kloner av Intels mikroprosessorer.
I mellomtiden hadde AMD i 1991 lansert 32-bit prosessoren AMD Am386, en klone av Intel 80386, etterfulgt av AMD Am486 (1993) som var en klone av 32-bit prosessoren Intel 80486.
=== AMD Am5x86, AmK5, AmK6, AmK6-II, AmK6-III, AMD Athlon, AMD Athlon-XP ===
Da Intel i 1993 lanserte 5. generasjon av sin mikroprosessor-familie, ville det «naturlige» navnet ha vært «80586». I stedet kalte de den Intel Pentium (avledet av det greske ordet Penta som betyr «fem») og tok patent på navnet. Patenten hindret AMD i å lage mikroprosessorer med samme navn, selv om de kunne kjøre samme programvare.
AMD AM5x86 ble lansert i 1995 som en klone av Intel Pentium som kunne brukes på eldre hovedkort beregnet for Intel 80486 og AMD Am486. Samme år lanserte de AMD K5, som en klone av Intel Pentium.
Senere etterlignede prosessorer ble kalt henholdsvis AMD K6 i 1997 (tilsvarende Intel Pentium Pro), AMD K6-II i 1998 (tilsvarende Intel Pentium II), AMD K6-III og AMD Athlon i 1999 (tilsvarende Intel Pentium III) og AMD Athlon-XP (tilsvarende Intel Pentium 4) i 2003.
Generelt sett var disse klonene fra AMD raskere enn Intels prosessorer.
=== AMD Opteron, Athlon-64 og Athlon-64 X2 ===
I 2002 introduserte Intel en 64-bit mikroprosessor kalt Intel Itanium. Dette er ikke en fortsettelse av Intel Pentium, men en helt ny prosessortype som ble bygd opp fra grunnen av i samarbeid med Hewlett Packard. Arkitekturen kalles EPIC og er ment å erstatte dagens CISC og RISC-prosessorer. Den var dermed ment å erstatte også Pentium-familien, og Intel hadde ingen planer om å lansere noen 64-bit utgave av «80x86-familien».
Men selv om Intel ikke hadde slike planer, lanserte AMD en 64-bit versjon den 22. april 2003 under navnet AMD Opteron. Dette var den største utvidelse av «80x86-familien» siden lanseringen av 32-bit prosessoren Intel 80386 i 1985. AMD Opteron er beregnet på den mest profesjonelle delen av markedet, og AMD innledet i denne forbindelse et samarbeid med Sun Microsystems. Den 23. september 2003 lanserte deretter AMD mikroprosessoren AMD Athlon-64 for den jevne forbruker.
Intel måtte dermed omstrukturere sine planer, og lanserte 64-bit utgaver av Intel Pentium 4 med såkalt EMT64 (Extended Memory 64-bit Technology) − senere kalt Intel 64. Intels 64-bit Intel Pentium 4 prosessorer ble imidlertid ikke kalt Pentium 5 eller gitt andre navn, som kunne skille dem fra de 32-bit Intel Pentium 4.
=== AMD Opteron X4, AMD Phenom X3 og AMD Phenom X4 ===
Er konkurrenter til Intel Core Quad som består av 3 eller 4 kjerner.
=== AMD Athlon II X2, AMD Phenom II X2, AMD Phenom II X3 og AMD Phenom II X4 ===
Felles for disse prosessorene er at disse bruker den nye sokkel AM3 og skal konkurrere mot intel sin core 2 duo og core 2 duo Quad prosessor serien.
Athlon II serien skal være bedre en AMD Athlon I med prosessor basert på 45nm og høyere buss 2 Ghz.
Budsjett:
AMD Athlon II X2 250
Bedre:
AMD Phenom II X2 550 Black Edition
AMD Phenom II X3 710
AMD Phenom II X3 720 Black Edition
AMD Phenom II X4 810
=== AMD FX ===
AMD FX er en familie med mikroprosessorer som ble lansert 12. oktober 2011.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(zh-Hans) Offisielt nettsted
(en) AMD – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
AMD Live!
AMD utvikler sentral | Advanced Micro Devices, Inc. (AMD) er en amerikansk storprodusent av mikroprosessorer. | 5,081 | 5,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enrico_Caruso | 2023-02-04 | Enrico Caruso | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Italienske operasangere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Napoli', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tenorer'] | Enrico Caruso (født 27. februar 1873 i Napoli i Italia, død 2. august 1921 samme sted) var en italiensk operatenor, og er en av de mest berømte operasangere i operaens historie.
| Enrico Caruso (født 27. februar 1873 i Napoli i Italia, død 2. august 1921 samme sted) var en italiensk operatenor, og er en av de mest berømte operasangere i operaens historie.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Caruso stammet fra en fattig og barnerik familie. Han var tredje av seks barn. Moren gjorde det mulig for ham å få skolegang, og allerede som barn sang han i kirkekoret, der sognepresten straks la merke til hans sangstemme. Enrico fikk deretter privat sangundervisning lokalt. Han var fra 16-årsalderen elev til Guglielmo Vergine.
=== Karriere ===
Han debuterte ubemerket i Napoli i 1894 og sang deretter på mindre italienske scener til han fikk sitt store gjennombrudd på Teatro Lirico i Milano, der han medvirket i uroppførelsen av Umberto Giordanoa Fedora. Det ble begynnelsen til en kometkarriere som i 1900 førte ham til La Scala i Milano der han debuterte som Rodolfo i Giacomo Puccinis La Bohème (hvor han også gjorde sine første 20 innspillinger.), og til Covent Garden i London der han sang hertugen i Giuseppe Verdis Rigoletto. Årene 1898–1902 sang han dessuten i blant annet i St. Petersburg i Russland, Buenos Aires i Argentina, Tyskland og i Paris i Frankrike.
=== Til USA ===
I 1903 dro han til New York for å synge med New York Metropolitan Opera, og begynte samme år med fonografinnspillinger for det store selskapet The Victor Talking-Machine Company. Begge disse samarbeidene fortsatte fram til 1920.
I New York var han den mest populære sangeren og fremtrådte i mer enn 600 forestillinger til han trakk seg tilbake i 1920. I 1917 gjorde han en større turné i USA.
Caruso sang ved urpremierene til blant annet Francesco Cilèas Adriana Lecouvreur (1902) og Puccinis La fanciulla del West og ved mange amerikanke førstegangsoppstillinger.
Enrico Carusos repertoar omfattet rundt 60 operaer; for det meste italienske, men han sang også på fransk og engelsk (med overtydelig italiensk aksent). Han hadde rundt 500 sanger på repertoaret, fra store klassiske verker til tradisjonelle italienske folkesanger og den tids populærmusikk. Han var en av de første store vokalistene til å gjøre mange innspillinger. Caruso og grammofonen gjorde mye for å promotere hverandre de første tiårene i det 20. århundre. Hans populære innspillinger og ekstraordinære stemme gjorde Caruso til en av sin tids største stjerner. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
== Annet ==
Enrico Carusos liv var emnet i en fiktiv Hollywood-film, The Great Caruso, i 1951.
== Media ==
Ogg-fil — En innspilling fra 1908 hvor Caruso synger La donna è mobile fra Verdis Rigoletto
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Enrico Caruso – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Enrico Caruso – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Enrico Caruso på Internet Movie Database
(en) Enrico Caruso hos The Movie Database
(en) Enrico Caruso på Discogs
(en) Enrico Caruso på MusicBrainz
(en) Enrico Caruso på Genius — sangtekster
(en) Enrico Caruso på AllMusic
The Enrico Caruso Page | thumb|thumbtime=1|Lucia di Lammermoor (1908). | 5,082 | 5,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/WYSIWYG | 2023-02-04 | WYSIWYG | ['Kategori:Akronymer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Grafiske brukergrensesnitt', 'Kategori:Typografi'] | WYSIWYG (fra engelsk: what you see is what you get , på norsk: «det du ser er det du får») er et prinsipp i tekstbehandlingsprogramvare og i sideombrekkingsprogrammer (også i HTML-editorer): Det du ser på skjermen når du skriver inn teksten, ser likedan ut som på utskriften. I tekstbehandlingsprogram uten WYSIWYG ser man teksten i en enklere form på skjermen, mens den endelige formateringen først kommer til syne på utskriften.
Alle eldre tekstbehandlere var begrenset av ytelsen til datamaskinen/grafikken, derfor ble ikke WYSIWYG tilgjengelig for forbrukeren før i 1980-årene. Frasen kommer fra Xerox PARC sent i 1970-årene, men utviklet seg til å bli allemannseie fra tekstbehandlingsprogrammet Microsoft Word og sideombrekkingsprogrammet Aldus PageMaker kom med WYSIWYG-funksjonalitet i 1985.
En innvending mot prinsippet er at det blander sammen semantikken og presentasjonen av teksten. Den som skriver teksten må forholde seg til typografiske detaljer som vedkommende kanskje ikke er kvalifisert til å vurdere, eller som kanskje er irrelevante da teksten likevel må gjennom layout før den publiseres. Holdbarheten i disse argumentene er imidlertid avhengig av hva slags arbeid det er som utføres, innholdet i dokumentet, og størrelsen på dokumentet.
| WYSIWYG (fra engelsk: what you see is what you get , på norsk: «det du ser er det du får») er et prinsipp i tekstbehandlingsprogramvare og i sideombrekkingsprogrammer (også i HTML-editorer): Det du ser på skjermen når du skriver inn teksten, ser likedan ut som på utskriften. I tekstbehandlingsprogram uten WYSIWYG ser man teksten i en enklere form på skjermen, mens den endelige formateringen først kommer til syne på utskriften.
Alle eldre tekstbehandlere var begrenset av ytelsen til datamaskinen/grafikken, derfor ble ikke WYSIWYG tilgjengelig for forbrukeren før i 1980-årene. Frasen kommer fra Xerox PARC sent i 1970-årene, men utviklet seg til å bli allemannseie fra tekstbehandlingsprogrammet Microsoft Word og sideombrekkingsprogrammet Aldus PageMaker kom med WYSIWYG-funksjonalitet i 1985.
En innvending mot prinsippet er at det blander sammen semantikken og presentasjonen av teksten. Den som skriver teksten må forholde seg til typografiske detaljer som vedkommende kanskje ikke er kvalifisert til å vurdere, eller som kanskje er irrelevante da teksten likevel må gjennom layout før den publiseres. Holdbarheten i disse argumentene er imidlertid avhengig av hva slags arbeid det er som utføres, innholdet i dokumentet, og størrelsen på dokumentet.
== Se også ==
OpenOffice.org
AppleWorks
WYSIWYM | WYSIWYG (What You See Is What You Get) er et prinsipp i tekstbehandlingsprogramvare og i sideombrekkingsprogrammer (også i HTML-editorer): Det du ser på skjermen når du skriver inn teksten, ser likedan ut som på utskriften. I tekstbehandlingsprogram uten WYSIWYG ser man teksten i en enklere form på skjermen, mens den endelige formateringen først kommer til syne på utskriften. | 5,083 | 5,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bahamas | 2023-02-04 | Bahamas | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bahamas', 'Kategori:Karibias geografi', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1973', 'Kategori:Øygrupper i Nord-Amerika', 'Kategori:Øystater'] | Bahamas (engelsk: The Bahamas), eller formelt Bahamassambandet (engelsk: Commonwealth of The Bahamas), er en selvstendig engelskspråklig stat i Vestindia. Landet er en samling av 700 øyer i Atlanterhavet, øst for Florida i USA, nord for Cuba og resten av Det karibiske hav, samt vest for Turks- og Caicosøyene.
| Bahamas (engelsk: The Bahamas), eller formelt Bahamassambandet (engelsk: Commonwealth of The Bahamas), er en selvstendig engelskspråklig stat i Vestindia. Landet er en samling av 700 øyer i Atlanterhavet, øst for Florida i USA, nord for Cuba og resten av Det karibiske hav, samt vest for Turks- og Caicosøyene.
== Naturgeografi ==
Den største øya på Bahamas er Andros, som ligger helt i vest. Andre øyer er Eleuthera, Cat Island, Long Island, San Salvador, Acklins, Crooked Island, Exuma og Mayaguana.
Bahamas' hovedstad og største by Nassau ligger på den lille øya New Providence. Øyene har et subtropisk til tropisk klima som i betydelig grad blir moderert av Golfstrømmen, særlig om vinteren.
Turks- og Caicosøyene og tre øyer til er en geografisk fortsettelse av Bahamas, men hører ikke til Bahamas-samveldet.
=== Klima ===
Bahamas har subtropisk klima der vintrene er milde og somrene er varme og fuktige. Det subtropiske klimaet påvirkes av Golfstrømmen og nordøstpassaten. Temperaturene varierer fra 21 grader om vinteren (januar) til 27 grader om sommeren (august). Årsnedbør er omkring 1 170 millimeter. Det faller mest regn i sommermånedene. Orkaner er en trussel fra midten av juli til midten av september.I 2019 ble landet hardt rammet av orkanen Dorian. Orkanen var den sterkeste som hadde blitt registrert i Atlanterhavet siden 1935 og hadde en styrke på fem da den traff øygruppen. Den traff Bahamas den 1. september og brukte to døgn til å forlate øygruppen. Over 70 000 ble gjort hjemløse (nesten en femtedel av befolkningen).
== Historie ==
Paleo-indianere kan ha vært bosatt i området opprinnelig, men ble fortrengt av arawak-talende taino-indianere fra Hispaniola og Cuba som innvandret til det sørlige Bahamas på 700-tallet e.Kr. og etter hvert dannet befolkningsgruppen lucayanerne. Det ble gjort et overslag på at det fantes 40 000 lucayanere i området da Christofer Colombus kom til øyene. Columbus' første landgang i Amerika var på øya San Salvador, også kalt Watling Island (etter en senere engelsk pirat), som ligger i de sørlige deler av Bahamas. Det var her Columbus fikk kontakt med lucayanerne og begynte å bytte varer med dem.
Etter at de bahamanske lucayanerne ble sendt til Hispaniola som slaver, gikk mange lucayanske samfunn til grunne etterhvert som befolkningen ble redusert på grunn av tvangsarbeid, tvungen militærtjeneste, utvandring og ekteskap, og av at de pådro seg europeiske sykdommer som de ikke var resistente mot. Etter at den lucayanske befolkningen var nesten utryddet, var øyene praktisk talt uten bosetning helt til engelske kolonister kom fra Bermuda i 1647. De såkalte «eleutherianske eventyrerne» bosatte seg på øya Eleuthera.
Bahamas ble en britisk kronkoloni i 1718. Omtrent 8 000 lojalister og deres slaver flyttet til øyene sent på 1700-tallet fra de nordamerikanske delstatene New York, Florida og Carolina. Slaveriet ble endelig opphevet i hele det britiske imperiet 1. august 1834, og dette gjaldt også for Bahamas. Dette førte til at mange rømte slaver flyktet over havet fra USA i håp om å få frihet på Bahamas.
Britene ga øyene indre selvstyre i 1964, og i 1973 fikk Bahamas full uavhengighet. Landet fortsatte som monarki med dronning Elizabeth II som statsoverhode. Det ble medlem av Samveldet av nasjoner.
== Politikk og administrasjon ==
Bahamas er en selvstendig stat siden 1973. Landets lovgivende og politiske tradisjoner står veldig nær Storbritannias.
Den ikke-fastboende kongen av Bahamas, Charles III, er det seremonielle statsoverhodet, representert av en bahamansk generalguvernør. Statsministeren er regjeringssjefen, og er leder av partiet med flest medlemmer i det valgte House of Assembly. Det andre kammeret utenom House of Assembly er Overhuset eller Senatet. Senatets medlemmer er ikke folkevalgte, men blir utnevnt av generalguvernøren. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, mens den lovgivende makten utøves av både regjeringen og de to kamrene.
Partisystemet er dominert av det Progressive Liberale Partiet som er et sentrum-venstre parti og den Frie Nasjonale Bevegelsen som er et sentrum-høyre parti. Det finnes også andre små partier som ikke har vunnet valg til parlamentet. Av disse partiene kan nevnes Bahamas Demokratiske Bevegelse, Samlingen for Demokratisk Reform og det Bahamanske Nasjonalistpartiet.
Konstitusjonell beskyttelse inkluderer ytrings- og pressefrihet, religions- og organisasjonsfrihet. Bahamas er et fullverdig deltakende medlem av CARICOM, det karibiske fellesskapet.
Den dømmende makten ligger hos den utøvende makten og den lovgivende forsamling. Rettssystemet er basert på britisk alminnelig lov («common law»).
=== Administrative inndelinger ===
Bahamas er delt inn i 31 distrikter.
Acklins
Berry Islands
Bimini
Black Point
Cat Island
Central Abaco
Central Andros
Central Eleuthera
City of Freeport
Crooked Island
East Grand Bahama
Exuma
Grand Cay
Harbour Island
Hope Town
Inagua
Long Island
Mangrove Cay
Mayaguana
Moore's Island
North Abaco
North Andros
North Eleuthera
Ragged Island
Rum Cay
San Salvador
South Abaco
South Andros
South Eleuthera
Spanish Wells
West Grand Bahama
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Landets forsvarsstyrke, Royal Bahamas Defence Force, ble etablert i 1980. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.Royal Bahamas Defence Force består av en sjøforsvarsskvadron og en luftforsvarsving. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 1 061 mann (2010).
== Næringsliv ==
Den største industrien på Bahamas er turistindustrien. Hovedstaden Nassau har jevnlig besøk av cruiseskip.
== Kultur ==
Popgruppen Baha Men, mest kjent for hiten Who Let the Dogs Out fra 2000, er fra øystaten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Bahamas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Bahamas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Bahamas i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Bahamas | Bahamas (engelsk: The Bahamas), eller formelt Bahamassambandet (engelsk: Commonwealth of The Bahamas), er en selvstendig engelskspråklig stat i Vestindia. Landet er en samling av 700 øyer i Atlanterhavet, øst for Florida i USA, nord for Cuba og resten av Det karibiske hav, samt vest for Turks- og Caicosøyene. | 5,084 | 5,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meter | 2023-02-04 | Meter | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnleggende SI-enheter', 'Kategori:Lengdeenheter'] | Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m.Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund. Definisjonen ble vedtatt i 1983 av den 17. generalkonferansen for mål og vekt.1 meter er lik:
1000 millimeter
100 centimeter
10 desimeter
0,001 kilometerOg motsatt:
1 millimeter = 0,001 meter
1 centimeter = 0,01 meter
1 desimeter = 0,1 meter
1 kilometer = 1000 meter
| Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m.Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund. Definisjonen ble vedtatt i 1983 av den 17. generalkonferansen for mål og vekt.1 meter er lik:
1000 millimeter
100 centimeter
10 desimeter
0,001 kilometerOg motsatt:
1 millimeter = 0,001 meter
1 centimeter = 0,01 meter
1 desimeter = 0,1 meter
1 kilometer = 1000 meter
== Etymologi ==
Meter kommer av fransk métre, som igjen kommer av gresk métron, «mål». Gjennom den indoeuropeiske roten *mē-, «måle», er ordet beslektet med bl.a. norsk «mål».
== Historikk ==
Det første eksemplaret av meteren ble støpt i bronse i Frankrike i 1795.
Med denne som mal, ble det lagd 16 eksemplarer i marmor som ble plassert på forskjellige steder i Paris for å gjøre allmennheten kjent med det nye metriske målesystemet. Det franske nasjonalkonventet plasserte dem på de travleste stedene i byen fra februar 1796 til desember 1797.
Av disse seksten er det nå kun to igjen, og det er bare en av disse to som fremdeles er på sin opprinnelige plass, på adressen 36 Rue de Vaugirard..
Frankrike var det første landet som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812).
I 1799 ble en prototyp på en meter laget i platina, og i 1889 ble den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium.
Definisjonen på hva en meter er, har endret seg gjennom årene:
== Meterkonvensjonen ==
Meterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal teknisk-vitenskapelig traktat mellom en rekke land. Den gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden. Meterkonvensjonen ble dermed grunnlaget før SI og bygger på franske forskningsstudier av meteren som ny måleenhet på slutten av 1700-tallet.
Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen.
== Referanser == | Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m.Holtebekk, Trygve. | 5,086 | 5,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alan_Bates | 2023-02-04 | Alan Bates | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Knights Bachelor', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (CBE)', 'Kategori:Personer fra Derby', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alan Arthur Bates (født 2. februar 1934, død 27. desember 2003) var en britisk skuespiller.
Han ble utnevnt til Commander of the Order of the British Empire i 1996, og ble slått til ridder i 2003. Han fikk derved rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
| Alan Arthur Bates (født 2. februar 1934, død 27. desember 2003) var en britisk skuespiller.
Han ble utnevnt til Commander of the Order of the British Empire i 1996, og ble slått til ridder i 2003. Han fikk derved rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
== Filmografi ==
The Entertainer (1960)
Whistle Down the Wind (1961)
En slags kjærlighet (1962)
Tilbudet (1963)
Zorba the Greek (1964)
Fjernt fra byens larm (1966)
Kviner som elsker (1969)
Butley (1973)
Erica - fri kvinne (1978)
Skriket (1978)
The Rose (1979)
Nijinsky (1980)
Kvartett (1981)
En Soldat vender tilbake (1982)
Hundjevelen (1983)
Duet for one (1985)
En messe for en morder (1987)
Hamlet (1990)
Tusen och en natt (2000)
Mothman Prophecies (2001)
Gosford Park (2001)
Det absolutte mareritt (2002)
Salem Witch Trials (2003)
The Statement (2003)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alan Bates på Internet Movie Database
(sv) Alan Bates i Svensk Filmdatabas
(da) Alan Bates på Filmdatabasen
(da) Alan Bates på Scope
(fr) Alan Bates på Allociné
(en) Alan Bates på AllMovie
(en) Alan Bates hos Turner Classic Movies
(en) Alan Bates hos Rotten Tomatoes
(en) Alan Bates hos The Movie Database
(en) Alan Bates hos Internet Broadway Database | Alan Arthur Bates (født 2. februar 1934, død 27. | 5,087 | 5,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulricehamn_kommune | 2023-02-04 | Ulricehamn kommune | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ulricehamn kommune'] | Ulricehamn kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ulricehamn.
| Ulricehamn kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ulricehamn.
== Tettsteder ==
Ulricehamn kommune har tolv tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Vennskapsbyer ==
Kerteminde, Danmark
Lembois, Finland
Mikolajki, Polen
Øvre Eiker, Norge
Dobele, Latvia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ulricehamn Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ulricehamn kommunes offisielle hjemmesider | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,090 | 5,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_kommuner | 2023-02-04 | Sveriges kommuner | ['Kategori:1863 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1863', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Kommuner i Sverige', 'Kategori:Lister over kommuner', 'Kategori:Lister relatert til Sveriges geografi'] | Sveriges kommuner er de 290 enhetene Sverige er delt inn i, som er styrt av en folkevalgt forsamling (kommunfullmäktige), og som har oppgaver som utdanning, primærhelsetjenesten og tekniske tjenester. Forsamlingen delegerer myndighet i den daglige drift av kommunen til et slags formannskap (kommunstyrelsen), som leder virksomhetene i kommunen. Organisatorisk og oppgavemessig er kommunene relativt like de norske kommunene.
Alle kommunene er også inndelt et lavere nivås bydels- eller sogneforsamlinger, i alt 2 512 stykker. Disse organiserer og gjennomfører valgavvikling på stemmekretsnivå, og har noen funksjoner ved folketellinger. Større kommuner har det som i Norge kalles bydelsforvaltninger med bydelsutvalg (kommundelsnämnder), ofte kalt områdesnämnd eller stadsdelsnämnd.
Hver kommune ligger geografisk i ett av landets 21 len. Kommunene i Sverige er relativt store i internasjonal sammenheng, og alle kommunene utfører de samme oppgavene, som såkalte generalistkommuner.
| Sveriges kommuner er de 290 enhetene Sverige er delt inn i, som er styrt av en folkevalgt forsamling (kommunfullmäktige), og som har oppgaver som utdanning, primærhelsetjenesten og tekniske tjenester. Forsamlingen delegerer myndighet i den daglige drift av kommunen til et slags formannskap (kommunstyrelsen), som leder virksomhetene i kommunen. Organisatorisk og oppgavemessig er kommunene relativt like de norske kommunene.
Alle kommunene er også inndelt et lavere nivås bydels- eller sogneforsamlinger, i alt 2 512 stykker. Disse organiserer og gjennomfører valgavvikling på stemmekretsnivå, og har noen funksjoner ved folketellinger. Større kommuner har det som i Norge kalles bydelsforvaltninger med bydelsutvalg (kommundelsnämnder), ofte kalt områdesnämnd eller stadsdelsnämnd.
Hver kommune ligger geografisk i ett av landets 21 len. Kommunene i Sverige er relativt store i internasjonal sammenheng, og alle kommunene utfører de samme oppgavene, som såkalte generalistkommuner.
== Reformer og regulering ==
I 1843 skjedde det en sognereform i Sverige, hvor sognene fikk ansvar for de verdslige offentlige virksomhetene, mens kirkerådene beholdt ansvaret for de kirkelige. Kommunalreformen i 1862 la grunnen for en videreutvikling på vei mot dagens svenske kommuneinndeling. Disse kom til å utgjøre sogn, med unntak av noen tidlige by- og kjøpstadskommuner.
Antallet kommuner ble redusert fra om lag 2 500 til om lag 1 000 i 1952, og de neste tjue årene ble antallet kuttet til 278 i 1974. Nå ble også skillet mellom herreds- og bykommuner avskaffet, og kommunene ble innbyrdes likestilte.
Kommunene er regulert gjennom kommuneloven (svensk kommunallagen) av 1992. Finansieringen skjer gjennom avgifter (gebyrer) og statlige tilskudd, men også kommunale skatter (kommunalt skattøre) i betydelig større grad enn i Norge. Beslutninger og saksbehandling kan overklages enten rettslig eller forvaltningsmessig via høyere appellmyndigheter. Det skjedde en økning i antallet kommuner gjennom noen kommunedelinger mellom 1980 og 1993.
== Kommunene ==
Lenenes administrasjonssentre er merket i grønt.
== Se også ==
Sveriges len
Liste over tettsteder i Sverige
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,091 | 5,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5rg%C3%A5rda_kommune | 2023-02-04 | Vårgårda kommune | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vårgårda kommune'] | Vårgårda kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vårgårda.
| Vårgårda kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vårgårda.
== Tettsteder ==
Vårgårda kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,092 | 5,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A4nersborg_kommune | 2023-02-04 | Vänersborg kommune | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vänersborg kommune'] | Vänersborg kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapene Västergötland og Dalsland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vänersborg.
| Vänersborg kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapene Västergötland og Dalsland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vänersborg.
== Tettsteder ==
Vänersborg kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,093 | 5,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fucking_%C3%85m%C3%A5l | 2023-02-04 | Fucking Åmål | ['Kategori:Amanda for beste utenlandske kinofilm', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1998', 'Kategori:LHBT-relaterte filmer', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer', 'Kategori:Ungdomsfilmer'] | Fucking Åmål er en svensk film fra 1998. Siden tittelen kan oppfattes som støtende i en del land, markedsføres filmen internasjonalt under tittelen Show me Love.
| Fucking Åmål er en svensk film fra 1998. Siden tittelen kan oppfattes som støtende i en del land, markedsføres filmen internasjonalt under tittelen Show me Love.
== Handling ==
Sekstenårige Agnes er den ensomste i hele verden, det synes hun i alle fall selv. Hun er dypt forelsket i Elin, en populær jente som ifølge ryktet har klint med alle guttene på skolen. Ved en tilfeldighet kommer Elin og søsteren hennes hjem til Agnes på hennes fødselsdag, hvorpå søsteren til Elin sier hun vil betale 20 kroner hvis Elin kysser Agnes, etter å ha lest det Agnes har skrevet om Elin på datamaskinen sin. Elin kysser Agnes. Etterpå er Agnes kjempeglad, men Elin skjemmes over sin egen homoseksualitet. Etterhvert blir Elin sammen med Johan som er forelsket i henne. Mot slutten av filmen vil Elin snakke med Agnes. De går inn på do, og Elin sier hun er forelsket i Agnes. Dette skaper mye styr, da en av de populære jentene sier at Elin er der inne med en gutt. De velger å gå ut og erklære sin kjærlighet til hverandre.
== Om filmen ==
Fucking Åmål er regissert av Lukas Moodysson med blant andre Rebecka Liljeberg og Alexandra Dahlström i rollene. Filmen ble en stor suksess. Filmmusikken er produsert av Broder Daniel.
Filmens tittel kommer fra en replikk som en av karakterene sier og som lyder: «Varför måste vi bo i fucking, jävla kuk-Åmål?». Fucking Åmål vant priser for Beste Film ved Filmfestivalen i Berlin, Guldbaggen, og Rotterdams internasjonale filmfestival.
Fucking Åmål ble produsert av Film i väst våren 1998. På tross av at handlingen er lagt til småbyen Åmål i Dalsland, ble filmingen hovedsakelig gjort i Trollhättan der Film i väst har sitt hovedkvarter. Filmen hadde et lavt budsjett, og castingen ble delvis gjort av regissøren Lukas Moodysson og hans kone Coco. Moodyson ville at medlemmene skulle være ett bra «fotballag» sammen. Flere av skuespillerne ble gode venner under innspillingen og har beholdt vennskapet inn i voksen alder.
Under filminnspillingen og særlig etter premieren fikk filmen mye motbør fra Åmål kommune og beboerne i byen. De mislikte filmens tittel og at byen i filmen blir fremstilt på en nokså negativ måte. Noen følte også at hjembyen deres nå først og fremst ble forbundet med homofili. Men stemningen snudde da filmen ble så populær.
Under filminnspillingen var Lukas kone Coco og deres første sønn til stede nesten hele tiden.
Filmen ble en publikums- og kritikersuksess, og frem til 2005 en av Sveriges 10 mest sette filmer (på kino) gjennom tidene. Det er allikevel interessant å notere seg at en del kritikere tvilte på den lesbiske kjærlighetshistorien som blant annet en filmkritiker i avisen Aftonbladet beskrev som utroverdig.
I 1999 vant filmen guldbagger for beste film, beste regi (Lukas Moodysson), beste manuskript (Lukas Moodysson) og beste kvinnelig hovedrolle (Alexandra Dahlström og Rebecka Liljeberg fikk hver sin Guldbagge). Agnes' far Olof som spilles av Ralph Carlsson, var nominert til beste mannlige birolle, men fikk ingen Guldbagge.
Under Moodyssons berømte tale som varte i flere minutter, bar han sin sønns maskerade-diadem i form av ett par bamseører.
Fucking Åmål hadde sin internasjonale premiere (utenfor Norden) på filmfestivalen i Cannes, da med sin originale tittel. Da filmen noe senere skulle lanseres i USA, fant den amerikanske distributøren tittelen upassende og krevde et alternativt navn. Moodyson valgte Show me Love som han hentet fra navnet på Robyn-låta som spilles på slutten av filmen. Oversettelser av den engelske tittelen brukes ofte som tittel på filmen mange steder, blant annet i Øst-Europa og spansk- og portugisisktalende land. Filmen fikk høye publikumstall i de fleste områder den ble vist, og også i dag selges filmen til nye land i form av film og video/dvd.
== Rolleliste (utvalg) ==
Alexandra Dahlström – Elin
Rebecka Liljeberg – Agnes
Erica Carlson – Jessica
Ralph Carlsson – Olof, Agnes far
Mathias Rust – Johan Hult
Stefan Hörberg – Markus
Maria Hedborg – Karin, Agnes mor
Axel Widegren – Oskar, Agnes lillebror
Jill Ung – Birgitta, Elins mor
Lisa Skagerstam – Camilla
Josefine Nyberg – Viktoria
Lina Svantesson – Malin
Johanna Larsson – Sara
Elinor Johansson – Jenny
Jessica Melkersson – Sabina
== Musikk i filmen ==
Drifter, komponist Henric de la Cour, framført av Yvonne
Heroes, av David Bowie
Whirlwind, tekst og melodi ved Henrik Berggren, framført av Broder Daniel
No dinero no amor
När vi två blir en, tekst og melodi ved Per Gessle, framført av Gyllene Tider
U Drive Me Crazy
Fantasy Dreamworld
Adagio, stråkorkester, g-moll, komponist Tomaso Albinoni, musikkarrangør Remo Giazotto, framført instrumentalt av Gunilla von Bahr, dirigent Jan-Olav Wedin
I Want To Know What Love Is, melodi og tekst ved Mick Jones, framført av Foreigner
Funny Bunny Boy, sang Evelyn
Danny's Dream, melodi Lars Gullin, tekst Lars Söderberg
I'll Be Gone, melodi og tekst ved Henrik Berggren, framført av Broder Daniel
Simplicity
Underground, melodi og tekst ved Henrik Berggren, framført av Broder Daniel
Show Me Love, melodi Max Martin, tekst Robyn, framført av Robyn
== Eksterne lenker ==
(en) Fucking Åmål på Internet Movie Database
(no) Fucking Åmål hos Filmfront
(sv) Fucking Åmål i Svensk Filmdatabas
(da) Fucking Åmål i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Fucking Åmål på Allociné
(nl) Fucking Åmål på MovieMeter
(en) Fucking Åmål på AllMovie
(en) Fucking Åmål på Turner Classic Movies
(en) Fucking Åmål på Rotten Tomatoes
(en) Fucking Åmål på Metacritic Wikiquote: Fucking Åmål – sitater | Åmål er en by i Västra Götalands län, i landskapet Dalsland i Sverige. Den er administrasjonssenter for Åmål kommune. | 5,094 | 5,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96cker%C3%B6_kommune | 2023-02-04 | Öckerö kommune | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Öckerö kommune'] | Öckerö kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Öckerö.
Hele Øckerø kommune kalles for Göteborgs nordre skjærgård. Kommunen består av ti bebodde øyer som alle ligger mellom øyene Vinga og Marstrand. Øyene heter Grötö, Hyppeln, Källö-Knippla, Björkö, Fotö, Hälsö, Kalvsund, Rörö, Hönö og øya Öckerö. Øvrige øyer har ingen faste innbyggere. Hönö er den største øya.
| Öckerö kommune er en kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Öckerö.
Hele Øckerø kommune kalles for Göteborgs nordre skjærgård. Kommunen består av ti bebodde øyer som alle ligger mellom øyene Vinga og Marstrand. Øyene heter Grötö, Hyppeln, Källö-Knippla, Björkö, Fotö, Hälsö, Kalvsund, Rörö, Hönö og øya Öckerö. Øvrige øyer har ingen faste innbyggere. Hönö er den største øya.
== Kommunikasjoner ==
Det går en kostnadsfri bilferge til Lilla Varholmen på Hisingen i Göteborg og til Hönö og Björkö. Fra Hönö går det bru til øyene Öckerö og Fotö. Fra Öckerö går det bru videre til Hälsö og derfra kostnadsfri bilferge videre til øyene i nord (Källö-Knippla, Hyppeln og Rörö). Fra Björkö går det personferge til Kalvsund og Grötö. Fra sentrum i Göteborg finnes bussforbindelse mellom sentralstasjonen og Lilla Varholmen.
== Tettsteder ==
Öckerö kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,095 | 5,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Askersund | 2023-02-04 | Askersund | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:1640-årene i Sverige', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Askersund kommune', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1643', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Örebro län'] | Askersund er en by i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Det er Askersund kommunes administrasjonssenter og i 2010 hadde byen 3 887 innbyggere.
Askersund er et populært turistmål. Byens sentrum er fremdeles preget av trehusbegyggelsen og sine to kirker. Sofia Magdalena-kirken er tegnet av Olof Tempelman og Landskyrkan av Jean de la Vallée og Erik Dahlberg. Byen ligger i utkanten av skogen Tiveden ved innsjøen Alsen, som utgjør den nordligste delen av Vättern, og like utenfor byen ligger Husabergsudde med bad og camping. Fra byen har man utsikt over Vättern.
Askersund, som er en havneby ved Vättern, var før jernbanen utskipingshavn via Göta kanal av varer fra de omliggende traktene, deriblant Skyllbergs bruk. I 1850 ble det grunnlagt et selskap for båttrafikk på strekningen Göteborg-Askersund. Kaiene ble bygd ut på midten av 1860-tallet.
Askersund fikk bystatus i 1643.
| Askersund er en by i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Det er Askersund kommunes administrasjonssenter og i 2010 hadde byen 3 887 innbyggere.
Askersund er et populært turistmål. Byens sentrum er fremdeles preget av trehusbegyggelsen og sine to kirker. Sofia Magdalena-kirken er tegnet av Olof Tempelman og Landskyrkan av Jean de la Vallée og Erik Dahlberg. Byen ligger i utkanten av skogen Tiveden ved innsjøen Alsen, som utgjør den nordligste delen av Vättern, og like utenfor byen ligger Husabergsudde med bad og camping. Fra byen har man utsikt over Vättern.
Askersund, som er en havneby ved Vättern, var før jernbanen utskipingshavn via Göta kanal av varer fra de omliggende traktene, deriblant Skyllbergs bruk. I 1850 ble det grunnlagt et selskap for båttrafikk på strekningen Göteborg-Askersund. Kaiene ble bygd ut på midten av 1860-tallet.
Askersund fikk bystatus i 1643.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Askersund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Askersund – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Askersunds kommunes nettsted | | posisjonskart = Sverige | 5,096 | 5,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Degerfors | 2023-02-04 | Degerfors | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Degerfors kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Örebro län'] | Degerfors er et tettsted i Örebro län i landskapet Värmland i Sverige. Det er Degerfors kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 7 160 innbyggere.
| Degerfors er et tettsted i Örebro län i landskapet Värmland i Sverige. Det er Degerfors kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 7 160 innbyggere.
== Referanser == | Degerfors er et tettsted i Örebro län i landskapet Värmland i Sverige. Det er Degerfors kommunes administrasjonssenter. | 5,097 | 5,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A4llefors | 2023-02-04 | Hällefors | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Hällefors kommune', 'Kategori:Tettsteder i Örebro län'] | Hällefors er et tettsted i Örebro län i landskapet Västmanland i Sverige. Det er Hällefors kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 530 innbyggere.Langrennsløperen Torgny Mogren er fra Hällefors.
| Hällefors er et tettsted i Örebro län i landskapet Västmanland i Sverige. Det er Hällefors kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 530 innbyggere.Langrennsløperen Torgny Mogren er fra Hällefors.
== Referanser == | Hällefors er et tettsted i Örebro län i landskapet Västmanland i Sverige. Det er Hällefors kommunes administrasjonssenter. | 5,099 | 5,099 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karlskoga | 2023-02-04 | Karlskoga | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Karlskoga kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Örebro län'] | Karlskoga er en by i Örebro län i landskapet Värmland i Sverige. Det er Karlskoga kommunes administrasjonssenter och ligger ved sjøen Möckeln. I 2010 hadde tettstedet 27 084 innbyggere.Karlskoga er kjent som Alfred Nobels hjemby, Nobelmuseet og Björkborn ligger her. Dessuten ligger den svenske forsvarsindustrigiganten Bofors her.
| Karlskoga er en by i Örebro län i landskapet Värmland i Sverige. Det er Karlskoga kommunes administrasjonssenter och ligger ved sjøen Möckeln. I 2010 hadde tettstedet 27 084 innbyggere.Karlskoga er kjent som Alfred Nobels hjemby, Nobelmuseet og Björkborn ligger her. Dessuten ligger den svenske forsvarsindustrigiganten Bofors her.
== Referanser == | Karlskoga er en by i Örebro län i landskapet Värmland i Sverige. Det er Karlskoga kommunes administrasjonssenter och ligger ved sjøen Möckeln. | 5,100 | 5,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kumla | 2023-02-04 | Kumla | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Kumla kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Örebro län'] | Kumla er en by i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Den er Kumla kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Kumla 14 062 innbyggere.Byen er mest kjent for Anstalten Kumla, et fengsel for grove forbrytere.
| Kumla er en by i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Den er Kumla kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Kumla 14 062 innbyggere.Byen er mest kjent for Anstalten Kumla, et fengsel for grove forbrytere.
== Referanser == | Kumla er en by i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Den er Kumla kommunes administrasjonssenter. | 5,101 | 5,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lax%C3%A5 | 2023-02-04 | Laxå | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Laxå kommune', 'Kategori:Tettsteder i Örebro län'] | Laxå er et tettsted i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Det er Laxå kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 3 064 innbyggere.
| Laxå er et tettsted i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Det er Laxå kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 3 064 innbyggere.
== Referanser == | Laxå er et tettsted i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Det er Laxå kommunes administrasjonssenter. | 5,102 | 5,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lekeberg_kommune | 2023-02-04 | Lekeberg kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lekeberg kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Lekeberg kommune er en kommune i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Fjugesta.
| Lekeberg kommune er en kommune i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Fjugesta.
== Tettsteder ==
Lekeberg kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,103 | 5,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindesberg | 2023-02-04 | Lindesberg | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:1640-årene i Sverige', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1643', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Lindesberg kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Örebro län'] | Lindesberg er en by i Örebro län i landskapet Västmanland i Sverige. Det er Lindesberg kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Lindesberg 9 149 innbyggere.
Lindesberg fikk bystatus i 1643.
| Lindesberg er en by i Örebro län i landskapet Västmanland i Sverige. Det er Lindesberg kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Lindesberg 9 149 innbyggere.
Lindesberg fikk bystatus i 1643.
== Referanser == | Lindesberg er en by i Örebro län i landskapet Västmanland i Sverige. Det er Lindesberg kommunes administrasjonssenter. | 5,104 | 5,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ljusnarsberg_kommune | 2023-02-04 | Ljusnarsberg kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ljusnarsberg kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Ljusnarsberg kommune er en kommune i Örebro län i landskapet Västmanland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kopparberg.
| Ljusnarsberg kommune er en kommune i Örebro län i landskapet Västmanland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kopparberg.
== Tettsteder ==
Ljusnarsberg kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,105 | 5,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nora_Brockstedt | 2023-02-04 | Nora Brockstedt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Dødsfall 5. november', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 20. januar', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske jazzvokalister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Rockheim Hall of Fame', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Melodi Grand Prix', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisens hederspris'] | Nora Brockstedt (offisielt navn Nora Riis, pikenavn: Nora Berg, født 20. januar 1923 i Kristiania, død 5. november 2015 i Oslo) var en norsk artist som «ga ut 150 singler og ep-plater i Norge og Sverige».
| Nora Brockstedt (offisielt navn Nora Riis, pikenavn: Nora Berg, født 20. januar 1923 i Kristiania, død 5. november 2015 i Oslo) var en norsk artist som «ga ut 150 singler og ep-plater i Norge og Sverige».
== Artistliv ==
Nora Berg debuterte på Chat Noir 20. juli 1944 i Harmony Duo der hun sang sammen med Oddvar Sørensen (senere Sanne). De hadde da spilt sammen siden 1943 og hadde opptrådt blant annet på Kongsberg og i Trondheim.Brockstedt platedebuterte 21. februar 1945 sammen med Oddvar Sanne, som Harmony Duo, med Kristian Haugers orkester. De sang inn «Kanskje engang tilbake den kommer» / «Enn en gang skal fuglene synge». Hun var medlem av en vokalkvintett som spilte inn 78-platen Love in Bloom / Gotta Be This or That med Pete Browns orkester i 1946.I 1951 platedebuterte The Monn Keys, som da besto av Brockstedt, Per Asplin, Oddvar Sanne, Fredrik Conradi og Sølvi Wang. Egil Monn-Iversen hadde den musikalske ledelsen. Arne Bendiksen ble medlem da Conradi sluttet i kvintetten tre år senere.«Du, du, du» kom ut i 1953 og ble hennes første plate som soloartist. Seinere opptrådte hun med Thore Ehrlings orkester i Sverige. «Tango for to» var hennes første låtsamarbeide med Alf Prøysen, og det samarbeidet fortsatte med andre sanger «som «Klara på Dal» (1957), «Mari du bedåre» (1958) og «Æille så nær som a Ingebjørg» (1962). Hun opptrådte også i musikalen Hu Dagmar, og hun kom ut med «Slipsteinsvæilsen».Hennes første album i Sverige ble gitt ut i 1959.I 1960 hadde hun førsteplassen på VG-lista i fem uker på rad (fra uke 6) med «Er du glad i meg ennå, Karl Johan?».Nora Brockstedt debuterte for Norge i Eurovision Song Contest i 1960, der hun kom på en 4.-plass. Hun deltok igjen i 1961.
Noe nytt, fra 1970, var hennes første norske album.Hun spilte i fjernsynsserien Tøydokke-Anna og i NRKs populære adventskalender fra 1979 Jul i skomakergata der hun spilte Fru Enebær, en torgkone, med egen bod på Lilletorget.Hun turnerte for Rikskonsertene på 1980-tallet.I 2004 utkom albumet As Time Goes By. I 2005 fulgte hun opp med julealbumet Christmas Songs og gav i forbindelse med sin 85-årsdag 20. januar 2008 ut albumet Nora – for swingende!. Hennes siste plassering på VG-lista før hun døde kom med «Nora – for swingende - på 38.-plass.Platemerker som hennes innspillinger originalt ble utgitt på er blant annet Telefunken, Musica og RCA Victor for Nera, men i 1960 skiftet hun selskap til Egil Monn-Iversen A/S og merket Karusell, og seinere også til JazzAvdelingen og Park Grammofon.
== Privatliv ==
Hun giftet seg med ekspeditør Einar Brockstedt i 1947. De fikk en sønn. Hun giftet seg andre gang i 1968 med sangtekstforfatteren Arne Riis, som døde i 2009.Nora Brockstedt døde etter kort tids sykeleie 5. november 2015.
== Priser og utmerkelser ==
Kongens fortjenstmedalje i gull (1996)
Juryens hederspris under Spellemannprisen 1974
Gammleng-prisen som veteran i 1983
Alf Prøysens Ærespris i 1997
Norsk Artistforbunds Ærespris i 2002
== Deltakelse i Melodi Grand Prix ==
* Anita Thallaug fremførte den i den internasjonale finalen, hvor den kom på en 13.-plass (sisteplass).
== Diskografi ==
I tillegg til alle singler ga hun ut en rekke LP/CD-album:
Nora sjunger (svensk) (1959)
Noe Nytt (1970)
Nora synger Prøysen (1971)
I lave sko (1972)
Nora Brockstedt (samleplate) (1972)
Noras jul (1972)
På blåbærtur i Prøysenland (1974)
Nora i Egnerland (1974)
Jul i Skomakergata (med Henki Kolstad) (1980)
Tango för två (samleplate, Sverige) (1986)
Hilsen Nora (1990)
Alf Prøysen tolket av Nora Brockstedt (1993)
Tango for to. 50 innspillinger fra 50 år (samleplate, dobbelt-CD) (1995)
As Time Goes By (2004)
Christmas Songs (2005)
Nora - for swingende! (2008)
== Filmografi ==
1979 Jul i Skomakergata (TV) – Fru Enebær
1968 Mannen som ikke kunne le
1967 Olga og Jens (episode i TV-serien Kriminalgåten) - Olga
1954 Portrettet – Kvinne i Solsund Sangkor (The Monn Keys)
1953 Brudebuketten
1952 Det kunne vært deg – Syngende dame
== Se også ==
Nora Brockstedts diskografi
Eurovision Song Contest 1960
Eurovision Song Contest 1961
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nora Brockstedt på Internet Movie Database
(en) Nora Brockstedt hos The Movie Database
(en) Nora Brockstedt på Discogs
(en) Nora Brockstedt på MusicBrainz
(en) Nora Brockstedt på Genius — sangtekster
Lydsnutt med Nora Brockstedt finnes på www.mic.musikkonline.no
Lenker til tidl. versjoner av nettleksikonet Norsk biografisk leksikon: «Nora Brockstedt» på nettstedet Store norske leksikon | Nora er en by i Örebro län i landskapet Västmanland i Sverige. Den er Nora kommunes administrasjonssenter. | 5,106 | 5,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96rebro | 2023-02-04 | Örebro | ['Kategori:1200-tallet i Sverige', 'Kategori:15°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt på 1200-tallet', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Örebro län', 'Kategori:Örebro kommune'] | Örebro er en by i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Örebro er administrasjonssenter for både Örebro kommune og Örebro län. I 2020 hadde tettstedet Örebro 126 000 innbyggere.
| Örebro er en by i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Örebro er administrasjonssenter for både Örebro kommune og Örebro län. I 2020 hadde tettstedet Örebro 126 000 innbyggere.
== Historie ==
Byen vokste frem på 1200-tallet når kjøpmenn fra Tyskland slo seg ned her og det ble en slags sentrum for jernhandelen i området. Det var en nedgang i aktiviteten på 14-1500 tallet, for så å ta seg opp igjen i den senere delen av 1500 - tallet.
== Byen ==
Byen har relativ mye industri med metallvare- og maskinindustri, papirfabrikk og verksteder. Et flertall statlige institusjoner, blant annet avdeling av Statistisk centralbyrån. Byen har regionsykehus, universitetsfilial (grunnlagt i 1967), sosialhøgskole og idrettshøgskole.
På østsiden av sentrum finner man kulturreservatet Wadköping med flere 1500- og 1600-tallsbygninger. Nikolaikyrkan er fra 1300-tallet. Bykjernen er for øvrig preget av gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1854.
== Slottet ==
Slottet i Örebro ble bygget omkring 1250. En festning med tårn, på en holme i elva Svartån. Senere ble den ombygd til et firefløyet renessanseslott med runde hjørnetårn, fra rundt 1570, under hertug Karl (senere Karl 9). Dette arbeidet ble fullført i 1627. På 1600- og 1700-tallet ble det hovedsakelig brukt som fengsel. I midten på 1700- tallet gjennomgikk Örebro en omfattende restaurering og sitt nåværende utseende fikk slottet ved en restaurering i årene 1896-1900. En indre restaurering fant sted i 1927-1930, og i 1992-1993 ble flere renessanseinteriører i de øvre etasjene gjenskapt.
Slottet har en viktig plass i svensk historie, blant annet under Engelbrekts og Gustav Vasas opprør. I 1810, da Jean-Baptiste Bernadotte ble valgt til tronfølger hadde Riksdagen et av sine møter i Örebro.
== Skobyen ==
Örebro er kjent under navnet skostaden. Den første skofabrikken ble startet i 1894. Den fikk navnet Örebro skofabrik. Etter dette startet den ene etter den andre opp, Svenska skoindustriaktiebolaget, Skandia, Edlings, Rex, Victoria, Kronan, Marks og Oscaria. Så gikk det fort og 20 år seinere jobbet 1000 personer på fabrikkene i Örebro. Rundt 1950 arbeidet en tredjedel av alle industriarbeidere i Örebro med sko. De mange skomakerverkstedene vokste. På 1960-tallet la man ned nesten alle skofabrikker i byen på grunn av hard konkurranse med rimelige sko fra Sydeuropa, men Örebros rykte som skoby hang fortsatt igjen i mange år. Et par andre kjente bedrifter i Örebro på 1900-tallet var Örebro Kexfabrik og Örebro pappersbruk, senere Örebro kartongbruk. I dag er Örebro Universitet og Universitetssykehuset i Örebro store arbeidsplasser i byen.
== Øvrig ==
Flyplassen i Örebro ligger 12 km. vest for sentrum. Jernbanen nordover mot Västmanland, Dalarna og Gästrikland, og sørover mot Hallsberg. Örebro er et slags veikryss med E18/E20 mot Stockholm, E18 mot Oslo, E20 mot Göteborg, Rv 50 mot Jönköping og mange flere mindre veier ut fra byen.
Hindersmässan är en mange hundre år gammel tradisjon. Dette markedet holdes i slutten av januar hvert år, og har røtter i berghåndteringens tid.
"Live at Heart" er Sveriges størsta musikkfestival, i antall konserter. I løpet av tre dager i september gjennomføres nesten 300 konserter. Konseptet er hentet fra "SXSW" i Austin, Texas, USA.
Svampen: det velkjente vanntårnet nord i Örebro. Fra utsiktsbalkongen har man utsikt over området rundt Örebro, særlig nordover. Vanntårnet ble bygd på 1950-tallet og er 58 meter høyt og ligger noen kilometer fra sentrum av Örebro. Svampen er altså et vanntårn og inneholder 9 millioner = 9 000 000 liter vann. Vannet pumpes opp i bassenger i hatten på "soppen", for så å forsyne Ørebroere med vann.Et par kilometer fra sentrum av Örebro ligger Gustavsvik badeanlegg og camping. Der finnes eventyrbad, utebasseng med mere. Gustavsvik Camping er blitt kåret til en av Europas beste campingplasser.De mest kjente lagene er i fotball Örebro SK og i ishockey Örebro HK.
Den lokale morgenavisa i Örebro heter Nerikes Allehanda.
== Kjente personer ==
Hjalmar Bergman, forfatter
Hasse Borg, fotballspiller
Ola Brunkert, musiker
Jimmy Durmaz, fotballspiller
Fares Fares, skuespiller
Josef Fares, filmregissør
Göran Fristorp, artist
Isaac Kiese Thelin, fotballspiller
Ernst Kirchsteiger, tv-profil
Benny Lennartsson,trener i fotball
Nina Persson, musiker
Ronnie Peterson, racerfører
Olaus Petri, forfatter
Martin Stenmarck, sanger
Lars Wivallius, forfatter
== Demografi ==
Befolkningsutvikling:
== Se også ==
Örebro SK
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Örebro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Örebro – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) | Örebro er en by i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Örebro er administrasjonssenter for både Örebro kommune og Örebro län. | 5,107 | 5,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boxholm | 2023-02-04 | Boxholm | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boxholm kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Östergötlands län'] | Boxholm er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er administrasjonssenter i Boxholm kommune. I 2010 hadde tettstedet 3 194 innbyggere.Boxholm er en gammel industriby og ligger ved Svartån og Södra stambanan.
| Boxholm er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er administrasjonssenter i Boxholm kommune. I 2010 hadde tettstedet 3 194 innbyggere.Boxholm er en gammel industriby og ligger ved Svartån og Södra stambanan.
== Boxholms bruk ==
Boxholms bruk ble grunnlagt i 1754, og ble omdannet til aksjeselskap i 1872. Siden først på 1980-tallet er brukets virksomhet (bl.a. stålverk, sagbruk, meieri og jordbruk) blitt oppdelt mellom flere forskjellige selskaper.
Tilbake av det tidligere industrimiljøet finnes noen rødmalte arbeiderboliger, samt et par eldre bruksbygninger, bl.a. ei kvern fra 1777, som nå er Boxholms eldste bygning (som i dag fungerer som museum). Tilbake finnes også disponentvillaen og den nygotiske kirken, bygget slaggstein 1895–1897 etter tegninger av Gustaf Petterson, se Boxholm kirke.
== Byens administrative historie ==
Boxholm var municipalsamhälle mellom 1904 og 1946, og deretter köping. Siden 1971 har byen vært administrasjonssenter i Boxholm kommune.
== Referanser == | Boxholm er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er administrasjonssenter i Boxholm kommune. | 5,108 | 5,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finsp%C3%A5ng | 2023-02-04 | Finspång | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finspång kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Östergötlands län'] | Finspång er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er Finspång kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde stedet 12 440 innbyggere.Sveriges første statsminister, Louis Gerhard De Geer, ble født i Finspång.
| Finspång er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er Finspång kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde stedet 12 440 innbyggere.Sveriges første statsminister, Louis Gerhard De Geer, ble født i Finspång.
== Referanser == | Finspång er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er Finspång kommunes administrasjonssenter. | 5,109 | 5,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kinda_kommune | 2023-02-04 | Kinda kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kinda kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Kinda kommune er en kommune i Östergötlands län i landskapet Östergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kisa.
| Kinda kommune er en kommune i Östergötlands län i landskapet Östergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kisa.
== Tettsteder ==
Kinda kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kinda Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,110 | 5,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Link%C3%B6ping | 2023-02-04 | Linköping | ['Kategori:1100-tallet i Sverige', 'Kategori:15°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt på 1100-tallet', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Linköping', 'Kategori:Linköping kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Östergötlands län'] | Linköping er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Linköping er administrasjonssenter for både Linköping kommune og Östergötlands län. I 2015 hadde tettstedet Linköping 106 502 innbyggere.
| Linköping er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Linköping er administrasjonssenter for både Linköping kommune og Östergötlands län. I 2015 hadde tettstedet Linköping 106 502 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Linköping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Linköping – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Linköping hos Wikivoyage | Linköping er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Linköping er administrasjonssenter for både Linköping kommune og Östergötlands län. | 5,111 | 5,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B6lby | 2023-02-04 | Mjölby | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:1920 i Sverige', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1920', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Mjölby kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Östergötlands län'] | Mjölby er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Mjölby kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 12 245 innbyggere.Mjølby fikk bystatus først i 1920, men det har bodd folk der siden jernalderen. Elven Svartån som renner gjennom byen har mange fosser som har blitt utnyttet til mølledrift, som også har gitt byen dens navn. Jernbanen har fra 1870-tallet hatt stor betydning for byen.
| Mjölby er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Mjölby kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 12 245 innbyggere.Mjølby fikk bystatus først i 1920, men det har bodd folk der siden jernalderen. Elven Svartån som renner gjennom byen har mange fosser som har blitt utnyttet til mølledrift, som også har gitt byen dens navn. Jernbanen har fra 1870-tallet hatt stor betydning for byen.
== Referanser == | Mjölby er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Mjölby kommunes administrasjonssenter. | 5,112 | 5,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Motala | 2023-02-04 | Motala | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Motala kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Östergötlands län'] | Motala er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Motala kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 29 823 innbyggere.Byen ligger ved elven Motala ström, som løper ut fra Vättern i retning av Østersjøen. Den er også et sentralt sted for Göta kanal, som ble bygget i 1810-årene. Kanalen løper parallelt med elven Motala, den fortsetter i vest ved Karlsborg i Västergötland. Som en del av kanalanlegget ble Motala verkstad oppført, Sveriges første mekaniske verksted, og omtalt blant annet i Jules Vernes SF-romaner. Ved kanalen er også kanalbyggeren Baltzar von Platens grav. I 1925 ble Sveriges Radios langbølgesender i Motala (191 kHz) opprettet. Byen ligger nemlig på midten av en rett linie mellom Stockholm og Göteborg, 250 km fra begge, senderen dekket derfor en størst mulig andel av Sveriges befolkning fra ett punkt. Senderen er idag et radiomuseum. Den svenske radio- og TV-produsenten Luxor AB hadde sine fabrikker i Motala.
| Motala er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Motala kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 29 823 innbyggere.Byen ligger ved elven Motala ström, som løper ut fra Vättern i retning av Østersjøen. Den er også et sentralt sted for Göta kanal, som ble bygget i 1810-årene. Kanalen løper parallelt med elven Motala, den fortsetter i vest ved Karlsborg i Västergötland. Som en del av kanalanlegget ble Motala verkstad oppført, Sveriges første mekaniske verksted, og omtalt blant annet i Jules Vernes SF-romaner. Ved kanalen er også kanalbyggeren Baltzar von Platens grav. I 1925 ble Sveriges Radios langbølgesender i Motala (191 kHz) opprettet. Byen ligger nemlig på midten av en rett linie mellom Stockholm og Göteborg, 250 km fra begge, senderen dekket derfor en størst mulig andel av Sveriges befolkning fra ett punkt. Senderen er idag et radiomuseum. Den svenske radio- og TV-produsenten Luxor AB hadde sine fabrikker i Motala.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Motala – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Motala er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Motala kommunes administrasjonssenter. | 5,113 | 5,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norrk%C3%B6ping | 2023-02-04 | Norrköping | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1384', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Norrköping', 'Kategori:Norrköping kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Östergötlands län'] | Norrköping er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Norrköping kommunes administrasjonssenter. I 2015 hadde tettstedet Norrköping 93 765 innbyggere.Byen ligger ved Motala ströms utløp i Bråviken av Østersjøen. Strømmen faller 22 meter fra sjøen Glan ned til havnivået og plassen har i all tid blitt brukt for sin vannkraft. Byen fikk bystatus i 1384. Sin betydning som havne- og industriby fikk Norrköping på 1600-tallet av den fra Holland innvandrede forretningsmannen Louis De Geer. På 1800- og store deler av 1900-tallet var Norrköping kjent som «Sveriges Manchester» med flere tekstilvirksomheter.
På 1960-tallet opplevde tekstilindustrien nedgangstider og nedleggelser, og det drøyde til 1990-tallet før det sentrale «industrilandskapet» fant ny bruk som filial til Linköpings universitet («Campus Norrköping») og ulike kunnskapsintensive virksomheter.
Norrköping er en av få svenske byer som har sporvognstrafikk. Byen er vennskapsby med bl.a Trondheim.
| Norrköping er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Norrköping kommunes administrasjonssenter. I 2015 hadde tettstedet Norrköping 93 765 innbyggere.Byen ligger ved Motala ströms utløp i Bråviken av Østersjøen. Strømmen faller 22 meter fra sjøen Glan ned til havnivået og plassen har i all tid blitt brukt for sin vannkraft. Byen fikk bystatus i 1384. Sin betydning som havne- og industriby fikk Norrköping på 1600-tallet av den fra Holland innvandrede forretningsmannen Louis De Geer. På 1800- og store deler av 1900-tallet var Norrköping kjent som «Sveriges Manchester» med flere tekstilvirksomheter.
På 1960-tallet opplevde tekstilindustrien nedgangstider og nedleggelser, og det drøyde til 1990-tallet før det sentrale «industrilandskapet» fant ny bruk som filial til Linköpings universitet («Campus Norrköping») og ulike kunnskapsintensive virksomheter.
Norrköping er en av få svenske byer som har sporvognstrafikk. Byen er vennskapsby med bl.a Trondheim.
== Severdigheter ==
Åbackarna
Kneippen
Industrilandskapet
Visualiseringscenter C
Kaktusplanteringen
Konserthuset Louis De Geer
Norrköpings Konstmuseum
Norrköpings stadsmuseum
Arbetets museum
Norrköpings Idrottspark
Norrköpings gamla vattentorn
Femöresbron
Verkstad – ett rum för konst i Norrköping
Hällristningsmuseet
Johannisborg slottsruin
Färgargården
Kolmårdens Djurpark
== Se også ==
Trikken i Norrköping
IFK Norrköping
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norrköping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Norrköping – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Norrköping er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Norrköping kommunes administrasjonssenter. | 5,114 | 5,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B6derk%C3%B6ping | 2023-02-04 | Söderköping | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Söderköping kommune', 'Kategori:Tettsteder i Östergötlands län'] | Söderköping er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Söderköping kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 6 992 innbyggere.
| Söderköping er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Söderköping kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 6 992 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Söderköping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Söderköping er en by i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Söderköping kommunes administrasjonssenter. | 5,115 | 5,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birgitta_av_Vadstena | 2023-02-04 | Birgitta av Vadstena | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Birgittinerordenen', 'Kategori:Dødsfall 23. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1373', 'Kategori:Fødsler i 1303', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Norrtälje kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske helgener'] | Birgitta Birgersdotter, også kjent som Den hellige Birgitta (på svensk Heliga Birgitta), Birgitta av Vadstena, Byrghitta, Brigitta, Brigida og Brita, (født omkring 1303 på Finsta gård vest for Norrtälje i Uppland, død 23. juli 1373 i Roma) var en svensk stormannsenke, religiøs skribent, teologisk profet og politisk aktør som skrev om gudommelige befalinger og samtidsforhold i middelalderen i Himmelske åpenbaringer. I 1346 grunnla hun Vadstena kloster og i 1370 godkjente paven hennes Birgittinerorden. I 1349 flyttet Birgitta til Roma og foretok siden flere reiser i Europa. I 1391 ble hun kåret til helgen av den katolske kirken.
Britemesse 7. oktober ble feiret til minne om Den hellige Birgitta. Hennes festdag er siden flyttet til 23. juli.
| Birgitta Birgersdotter, også kjent som Den hellige Birgitta (på svensk Heliga Birgitta), Birgitta av Vadstena, Byrghitta, Brigitta, Brigida og Brita, (født omkring 1303 på Finsta gård vest for Norrtälje i Uppland, død 23. juli 1373 i Roma) var en svensk stormannsenke, religiøs skribent, teologisk profet og politisk aktør som skrev om gudommelige befalinger og samtidsforhold i middelalderen i Himmelske åpenbaringer. I 1346 grunnla hun Vadstena kloster og i 1370 godkjente paven hennes Birgittinerorden. I 1349 flyttet Birgitta til Roma og foretok siden flere reiser i Europa. I 1391 ble hun kåret til helgen av den katolske kirken.
Britemesse 7. oktober ble feiret til minne om Den hellige Birgitta. Hennes festdag er siden flyttet til 23. juli.
== Bakgrunn ==
Den hellige Birgitta var datter av lagmann i Uppland Birger Person og Ingeborg Bengtsdotter av Folkungeætten. På denne tiden var kvinner og menn i Upplandstraktene like for loven. Hennes mor døde da hun var i tiårsalderen, og hun ble gift mot sin vilje 1316 kun tretten år gammel, med Ulf Gudmarsson. De fikk åtte barn, og bodde i Ulvåsa ved innsjøen Boren i Östergötland. Etter sin manns død i Alvastra kloster i 12. februar 1344, levde Birgitta i streng askese. Ulfs grav ble gjenfunnet i klosteret i 1828. Hans gravstein er bevart i Alvastra.
Det har vært hevdet at ekteparet dro på pilegrimsferd til Trondheim i 1340, men det er ikke dokumentert. Imidlertid vet man sikkert at de besøkt St. Jakobs grav i Santiago de Compostela. Etter hjemkomsten flyttet begge inn i Alvastra kloster, og som enke satt Birgitta i klosteret og skrev ned reglene for en ny orden, med aktiv hjelp av Jesus Kristus gjennom åpenbaringer. Hun skrev også til paven i Avignon og bad ham vende tilbake til Roma.
== Religiøse visjoner og politiske fremstøt ==
Det blir hevdet at Birgitta allerede som barn hadde syner, som at hun så jomfru Maria som satte en krone på hennes hode. En annen gang at hun så hvordan Kristus ble pint og døde på korset. Under et besøk på Vadstena slott fikk hun diktert reglene for en orden av Kristus. Hennes første store åpenbaring kom etter at hun ble enke, et kall fra Gud om å bli hans brud og talerør; deretter en åpenbaring om å danne en ny klosterorden. I et av sine syn bevitnet hun Jesu fødsel, og beskrev den med omtale av både morkake, navlestreng og etterbyrd – for øvrig den første skildring av en fødsel i vestlig litteratur. I en annen åpenbaring så hun Jesus gjenoppstå og gå til sin mor først av alle, for å gi henne rollen som sin stedfortreder. Birgitta arbeidet for å styrke Marias status som modell for det kristne mennesket, og skrev: «Denne orden vil jeg innstifte til min høyt elskede mors ære og først og fremst for kvinner». Hun oppfordret den svenske kongen til daglig å vaske føttene på 13 fattige, og bespise dem hver fredag. (Vel 500 år senere skulle August Strindberg komme til å mislike Birgittas vektlegging av kvinnelige verdier i den grad at han omtalte henne som «Satans kjerring» og «härsklysten emancipissa».)
Kong Magnus Eriksson fylte 18 år i 1335 og ble dermed myndig og gift. Bruden, Blanka av Namur, var blitt oppdradd av Birgitta etter sin ankomst til Sverige. Hele fem av Blankas brødre var på korstog i Preussen hos Den tyske orden – den ene døde der, den andre på Kypros. Gjennom Birgitta befalte Gud nå Magnus at også han skulle «sende sine tjenere og leiesoldater mot de vantro folkeslag». Imidlertid skulle ingen tvinges til tro. Magnus skulle derfor ha to bannere med på ferden. På det ene skulle Kristi lidelse være påmalt, og dette skulle han bruke først. Men hvis hedningene ikke tok imot ham med fred, skulle han finne frem det andre banneret, påmalt Guds rettferdighets sverd, og gå til kamp mot dem. En av korstogsdeltakerne, grev Henrik av Holstein, spurte Birgitta til råds om reiserute. Hun sa han kunne dra gjennom Finland om han var ubevæpnet. Grev Henrik var rystet, for han stolte ikke på finnene: «Jeg drar dit, men bevæpnet i Guds navn.» Magnus dro av sted med en langt større styrke enn Birgitta anså som nødvendig; hun mente at David kunne overvinne Goliat også på korstog. I Russland måtte Magnus heise sverdfanen. Ortodokse munker og prester fikk skjegget barbert vekk og ble gjendøpt, noen ble også sendt til svenske klostre for omskolering. 6. august 1348 falt Nöteborg etter seks uker, og jomfru Maria fortalte Birgitta at «bak kom djevelens håndlangere(...)deres grådighet etter jord og eiendom var større enn etter å komme sjelene til hjelp». Særlig tyskerne lot russerne kjøpe seg fri uten å presse dem til å omvende seg til katolisismen. I 1350 forsøkte Magnus seg med enda et korstog, men en storm på elven Narva splittet flåten, og mange skip sank. Det lyktes aldri å erobre Russland eller Novgorod; i stedet dannet det seg en oppfatning av ortodokse kristne som «vantro», som i likhet med hedninger skulle omvendes. 1300-tallets korstog skapte splittelsen mellom øst og vest.Birgitta hadde i alt over 700 visjoner som hun skrev ned i fire store bind på 1 400 sider, kalt Revelationes celestes, «himmelske åpenbaringer». I en av sine visjoner uttalte hun at pavens verdslige makt burde være liten av omfang, hun oppga en størrelse omtrent som dagens Vatikan. Det ble henvist til hennes visjoner både i 1870, da kirkestaten Roma ble overtatt av Garibaldi, og i 1929, da Lateranpakten ble undertegnet og Vatikanet dermed godkjent som en uavhengig stat med paven som statsoverhode. I en annen profeti forsikret Birgitta at Jerusalem ville bli befridd av en keiser ved navn Fredrik og tallet tre, og en konge ved navn Kristoffer, og siden Christian I også hadde det navnet, tok han denne profetien til støtte for sin plan om et storstilt korstog som skulle gått av stabelen 24. april 1472, men aldri ble noe av.Hun dro til Roma i 1349 med datteren Katarina og en gruppe pilegrimer for å få klosterreglene godkjent, for å oppleve Roma i det hellige året 1350, og for å få paven til å vende tilbake til Roma fra Avignon i Sør-Frankrike. Den gang var det ikke mer enn 30 000 innbyggere i Roma, som var herjet av pest og jordskjelv. Følget bodde under kummerlige forhold rundt om i byen, til de fikk leie seg inn i huset på Piazza Farnese, der Birgittas rom ennå står urørt, og der hennes ene hofteben oppbevares i et skrin. Det andre er i Vadstena.
I 1370 ga pave Urban V henne rett til å grunnlegge et kvinne- og et mannskloster i Vadstena. 23. mai 1371 fikk hun gjennom en direkte åpenbaring fra Kristus beskjed om å dra på pilegrimsreise til Jerusalem. I Palestina opplevde hun sine viktigste visjoner: Fødsels- og korsfestelsesvisjonen. Etter en dramatisk reise vendte hun tilbake for å dø i Roma i 1373 og ble gravlagt i Vadstena 1374. Hun ble kanonisert 1391 av pave Bonifatius IX. Også hennes datter Katarina som ble abbedisse i Vadstena kloster, ble etter sin død betraktet som helgen.
I 1999 ble hellige Birgitta sammen med Katarina av Siena og Edith Stein opphøyd til skytshelgen for Europa.
== Se også ==
Birgittinerordenen
Himmelske åpenbaringer
== Referanser ==
== Litteratur ==
Berglund, Birgitta (2003): «Den hellige Birgitta - 700-årsjubileum for hennes fødsel» (PDF) i: SPOR 2 (36), s. 25
Beskow, Per og Landen, Annette (2003): Birgitta av Vadstena,Pilgrim och profet 1303-1373, Stockholm ISBN 91-27-09400-6
Falkeid, Unn (2021): Den hellige Birgitta. Enken som utfordret Europa. Kagge Forlag, Oslo. ISBN 978-82-489-2869-0
Karlsen, Espen (2001): The accusativus cum infinitivo and quod clauses in the Revelaciones of St. Bridget of Sweden. Lateinische Sprache und Literatur des Mittelalters; Bd. 33. Bern: Peter Lang.
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Birgitta of Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vadstena er en by som ligger i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. Det er Vadstena kommunes administrasjonssenter. | 5,116 | 5,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valdemarsvik | 2023-02-04 | Valdemarsvik | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Tettsteder i Östergötlands län', 'Kategori:Valdemarsvik kommune'] | Valdemarsvik er et tettsted i Valdemarsvik kommune i Östergötlands län i Östergötland og Småland i Sverige. Det er Valdemarsvik kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 772 innbyggere.
| Valdemarsvik er et tettsted i Valdemarsvik kommune i Östergötlands län i Östergötland og Småland i Sverige. Det er Valdemarsvik kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 772 innbyggere.
== Referanser == | Valdemarsvik er et tettsted i Valdemarsvik kommune i Östergötlands län i Östergötland og Småland i Sverige. Det er Valdemarsvik kommunes administrasjonssenter. | 5,117 | 5,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ydre_kommune | 2023-02-04 | Ydre kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ydre kommune'] | Ydre kommune er en kommune i Östergötlands län i landskapet Östergötland i Sverige. Administrasjonssentrum og største tettsted er Österbymo.
| Ydre kommune er en kommune i Östergötlands län i landskapet Östergötland i Sverige. Administrasjonssentrum og største tettsted er Österbymo.
== Tettsteder ==
Ydre kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 5,118 | 5,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85tvidaberg | 2023-02-04 | Åtvidaberg | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tettsteder i Östergötlands län', 'Kategori:Åtvidaberg kommune'] | Åtvidaberg (lokalt også omtalt som Åtvid) er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er Åtvidaberg kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 6 859 innbyggere.I middelalderen ble det funnet kobber i området og det vokste frem et gruvesamfunn. I løpet av det 18- og begynnelsen av 1900-tallet utviklet Åtvidaberg seg videre til et moderne industrisamfunn. Industriselskapet Facit, som særlig utviklet regnemaskiner, var frem til 1970-tallet dominerende. Selskapet ble i 1972 kjøpt opp av Electrolux.
Fotballaget Åtvidabergs FF kommer fra tettstedet og hadde sin storhetsperiode på 1970-tallet da det ble svensk mester i 1972 og 1973, og cupvinner i 1970 og 1971. Suksessen skyldes dels at Facit bidro med penger til klubben. Laget gjorde det også bra i cupvinnercupen og serievinnercupen.
| Åtvidaberg (lokalt også omtalt som Åtvid) er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er Åtvidaberg kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 6 859 innbyggere.I middelalderen ble det funnet kobber i området og det vokste frem et gruvesamfunn. I løpet av det 18- og begynnelsen av 1900-tallet utviklet Åtvidaberg seg videre til et moderne industrisamfunn. Industriselskapet Facit, som særlig utviklet regnemaskiner, var frem til 1970-tallet dominerende. Selskapet ble i 1972 kjøpt opp av Electrolux.
Fotballaget Åtvidabergs FF kommer fra tettstedet og hadde sin storhetsperiode på 1970-tallet da det ble svensk mester i 1972 og 1973, og cupvinner i 1970 og 1971. Suksessen skyldes dels at Facit bidro med penger til klubben. Laget gjorde det også bra i cupvinnercupen og serievinnercupen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Åtvidaberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Åtvidaberg (lokalt også omtalt som Åtvid) er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er Åtvidaberg kommunes administrasjonssenter. | 5,119 | 5,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96desh%C3%B6g | 2023-02-04 | Ödeshög | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Tettsteder i Östergötlands län', 'Kategori:Ödeshög kommune'] | Denne artikkelen handler om tettstedet Ödeshög. For kommunen med samme navn, se Ödeshög kommune.Ödeshög er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er administrasjonssentrum i Ödeshög kommune. I 2010 hadde tettstedet innbyggere.I Ödeshög ligger det en gammel kirke, Ödeshögs kyrka. Stedet ligger nær, men ikke ved, innsjøen Vättern.
Det finnes en del restauranter omkring torget. Nærmeste større byer er i nordøst Linköping (66 km) og i sørvest Jönköping (67 km).
En sentral skikkelse i Ödeshögs historie er Johanna Pettersson (1807–1899), bedre kjent som Handelsman Johanna. Hvert år arrangeres det et marked, Johannamarknaden, til ære for henne. Det var også i Ödeshög den tidligere landslagsspilleren i fotball, Klas Ingesson, vokste opp.
| Denne artikkelen handler om tettstedet Ödeshög. For kommunen med samme navn, se Ödeshög kommune.Ödeshög er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er administrasjonssentrum i Ödeshög kommune. I 2010 hadde tettstedet innbyggere.I Ödeshög ligger det en gammel kirke, Ödeshögs kyrka. Stedet ligger nær, men ikke ved, innsjøen Vättern.
Det finnes en del restauranter omkring torget. Nærmeste større byer er i nordøst Linköping (66 km) og i sørvest Jönköping (67 km).
En sentral skikkelse i Ödeshögs historie er Johanna Pettersson (1807–1899), bedre kjent som Handelsman Johanna. Hvert år arrangeres det et marked, Johannamarknaden, til ære for henne. Det var også i Ödeshög den tidligere landslagsspilleren i fotball, Klas Ingesson, vokste opp.
== Referanser == | Ödeshög er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er administrasjonssentrum i Ödeshög kommune. | 5,120 | 5,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enrico_Fermi | 2023-02-04 | Enrico Fermi | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. november', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Italienske forskere', 'Kategori:Italienske fysikere', 'Kategori:Italienske nobelprisvinnere', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)', 'Kategori:Personer fra Roma', 'Kategori:Personer tilknyttet Manhattanprosjektet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Enrico Fermi (født 29. september 1901 i Roma, død 28. november 1954 i Chicago i Illinois) var en italiensk-amerikansk fysiker kjent for sitt arbeid med betastråling, utviklingen av den første kjernereaktoren og for sitt bidrag i utarbeidelsen av kvanteteorien. Fermi ble beæret Nobelprisen i fysikk i 1938 «for hans påvisning av eksistensen av nye radioaktive elementer produsert av nøytronbestråling, og for hans relaterte oppdagelse av kjernereaksjoner forårsaket av langsomme nøytroner»
| Enrico Fermi (født 29. september 1901 i Roma, død 28. november 1954 i Chicago i Illinois) var en italiensk-amerikansk fysiker kjent for sitt arbeid med betastråling, utviklingen av den første kjernereaktoren og for sitt bidrag i utarbeidelsen av kvanteteorien. Fermi ble beæret Nobelprisen i fysikk i 1938 «for hans påvisning av eksistensen av nye radioaktive elementer produsert av nøytronbestråling, og for hans relaterte oppdagelse av kjernereaksjoner forårsaket av langsomme nøytroner»
== Æresbevisninger ==
Fermi ledet konstruksjonen av den første kjernereaktoren som satte i gang den første kontrollerte nukleære kjedereaksjon. Han var en av de store lederne for Manhattanprosjektet.
Fermi er kjent som opphavsmannen til Fermi-paradokset i SETI-forskningen da han i en diskusjon om muligheten for intelligent liv i rommet kom med det berømte spørsmålet: «Hvor er de?» (Where are they?).
Fermioner og ’’The Fermi National Accelerator Laboratory’’ (Fermilab) er oppkalt etter Fermi. I tillegg fikk grunnstoffet fermium og Fermi-Dirac-statistikken navn etter samme mann. ’’The Enrico Fermi US Presidential Award’’ ble opprettet i 1956 til minne om Fermis prestasjoner og dyktighet som forsker. Seksjonen ved University of Chicago hvor Fermi pleide å arbeide er nå kjent under navnet ’’The Enrico Fermi Institute’’.
Fermi-problemer, slik som det klassiske «Hvor mange pianostemmere finnes det i Chicago?»-problemet er oppkalt etter Fermis bruk av slike overslagsproblemer for å lære studenter viktigheten av dimensjonsanalyse, tilnærmelsesmetoder og klar identifisering av antakelser.
== Tidlige år ==
Fermi ble født i Roma. I barndommen var han og den ett år eldre broren, Giulio, uatskillelige. Giulio døde i 1915 under en mindre operasjon for halsbyll. Ensom og forlatt begynte Enrico fysikkstudier, som en måte å lindre smerten over tapet av sin bror.
En venn av familien, Adolfo Amidei, veiledet Fermi i studiet av algebra, trigonometri, analytisk geometri, integralregning og teoretisk mekanikk. Amidei anbefalte også Fermi å søke seg til det prestisjefylte Scuola Normale Superiore i Pisa fremfor studier ved Universitetet i Roma. Eksaminatoren i Pisa spådde at Fermi ville bli en stor vitenskapsmann.
== Voksenlivet ==
Fermi startet på universitetet ved Pisa instituttet i 1918, og i 1922 tok han bachelor-graden. Han tilbrakte seks måneder i Göttingen ved Max Borns skole i 1923, men var lite fornøyd med den da overdrevent teoretiske undervisningen i kvantefysikk. I 1924 var han i Leiden i Nederland for å møte Paul Ehrenfest, og her møtte han også Albert Einstein. Fermi tok et professorat i Roma. Professor Orso Maria Corbino hjalp Fermi mye i utvelgelsen av en arbeidsgruppe.
I 1938 ble Fermi tildelt Nobelprisen i fysikk for sitt arbeid innen radioaktiviteten, blant annet påviste han 37 nye radioaktive nuklider. Frem til prisutdelingen fant sted hadde Fermi holdt til i Roma, men etter at han mottok prisen i Stockholm, dro Fermi med sin kone og sine barn rett til New York, hvor han ble ansatt ved Columbia University. Grunnen til dette var fascismens vekst i Italia (Fermis kone Laura var av jødisk herkom).
I Columbia overvar Fermi det første atomkløyvingseksperimentet av Hahn og Strassman (med hjelp fra Booth og Dunning). Fermi begynte deretter arbeidet med den første kjernereaktor. Han erindret prosjektets begynnelse i en tale gitt ved sin avgang som president for American Physical Society i 1954:
«Jeg husker veldig tydelig at jeg i den første måneden, januar, 1939, tok til å arbeide ved ’’Pupin Laboratories’’ fordi ting begynte å skje veldig fort. På den tiden holdt Niels Bohr forelesninger i Princeton, og jeg husker at Willis Lamb en ettermiddag kom meget oppspilt tilbake og sa at Bohr hadde røpet en stor nyhet. De store nyhetene som var blitt røpet, var oppdagelsen av kjernefysisk fisjon og noen korte trekk hvordan dette kunne gå til. Noe senere den samme måneden ble det holdt et møte i Washington D.C. hvor den mulige betydningen av det nylig oppdagede spaltningsfenomenet først ble diskutert i et nesten spøkefullt alvor som en mulig kilde for kjernekraft.»Marinen tildelte Columbia University det første atomenergifondet på 6 000 dollar etter at president Franklin Delano Roosevelt mottok Einstein–Szilárds brev i 1939. Fondet ble senere til Manhattanprosjektet.
Fermi var en mann av fremragende dyktighet, han var snartenkt og fornuftig. Han var en begavet teoretiker, noe hans teori om betastråling beviser. Han var også dyktig i laboratoriet, Fermi jobbet raskt og med stor innsikt. Ofte begrunnet han også effektiviteten sin i labben som årsak til nobelpristildelningen; oppdagelsene ville blitt gjort av noen andre ganske snart – han var ganske enkelt bare først ute.
Da han sendte sin berømte avhandling om betastråling til det anerkjente tidsskriftet Nature, forkastet redaktøren artikkelen med den begrunnelse at «den inneholdt spekulasjoner for fjerne fra realiteten.» Derfor fikk Fermi publisert artikkelen på italiensk og tysk før den senere ble gitt ut på engelsk.
Fermi glemte aldri opplevelsen av å være forut for sin tid, og han pleide å fortelle sine studenter: «Vær aldri førstemann; prøv å være nummer to.»
== Sykdom ==
Den 28. november 1954 døde Fermi av kreft i Chicago i Illinois, og ble begravet på The Oak Woods Cementery. Han ble 53 år. Som Eugene Wigner skrev: «Ti dager før Fermi gikk bort, sa han til meg, ’Jeg håper det ikke tar lang tid.’ Han hadde totalt forsonet seg med sin skjebne.»
== Priser (utvalg) ==
1942 – Hughesmedaljen
1938 – Nobelprisen i fysikk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Enrico Fermi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Enrico Fermi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Enrico Fermi på Internet Movie Database
(en) Enrico Fermi hos American National Biography
(en) Nobelprisen i fysikk 1938 hos Nobelprize.org
(en) Enrico Fermi hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1938
(en) Om Enrico Fermi
(en) Enrico Fermi bøker | Enrico Fermi (født 29. september 1901 i Roma, død 28. | 5,121 | 5,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karibia | 2023-02-04 | Karibia | ['Kategori:Amerika', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Karibia', 'Kategori:Subregioner'] | Karibia (spansk: Caribe; nederlandsk: Caraïben; fransk: Caraïbe eller mer vanlig Antilles), på norsk også kalt Vestindia, De vestindiske øyer eller Antillene er en subregion i Amerika som består av Det karibiske hav og den tilhørende øygruppen, de karibiske øyer, som kurver i tilnærmet halvsirkelform fra sørspissen av Florida i nord til i Venezuela i sør. Denne hovedformasjonen av øyer danner stort sett grensen mellom Det karibiske hav og Atlanterhavet. Det er omkring 7000 øyer og rev i området.Karibia har et landareal på 225 996 km² og en befolkning på 44 392 000 innbyggere i juli 2022. Det er 13 selvstendige stater og 18 avhengige territorier i området, de sistnevnte tilknyttet fjerntliggende land som Frankrike, Nederland, Storbritannia og USA. De mest folkerike landene i Karibia er Cuba, Haiti og Den dominikanske republikk, som har rundt 11 millioner innbyggere hver. Største byområder er Santo Domingo, Port-au-Prince og Havana, alle med over 2 millioner innbyggere. De mest utbredte språkene er engelsk, fransk, spansk og nederlandsk.
De karibiske øyer består av De store Antiller som avgrenser Det karibiske hav mot nord og De små Antiller som avgrenser det mot sør og øst. Flere tilgrensende øyer som Bahamas, Turks- og Caicosøyene og Barbados regnes som oftest som deler av Karibia, selv om de ligger i Atlanterhavet nord eller øst for Antillene og dermed utenfor Det karibiske hav.
Mesteparten av Det karibiske hav og de fleste av øyene ligger på Den karibiske plate, men Cuba med Bahamas og Turks- og Caicosøyene ligger på Den nordamerikanske kontinentalplate.
| Karibia (spansk: Caribe; nederlandsk: Caraïben; fransk: Caraïbe eller mer vanlig Antilles), på norsk også kalt Vestindia, De vestindiske øyer eller Antillene er en subregion i Amerika som består av Det karibiske hav og den tilhørende øygruppen, de karibiske øyer, som kurver i tilnærmet halvsirkelform fra sørspissen av Florida i nord til i Venezuela i sør. Denne hovedformasjonen av øyer danner stort sett grensen mellom Det karibiske hav og Atlanterhavet. Det er omkring 7000 øyer og rev i området.Karibia har et landareal på 225 996 km² og en befolkning på 44 392 000 innbyggere i juli 2022. Det er 13 selvstendige stater og 18 avhengige territorier i området, de sistnevnte tilknyttet fjerntliggende land som Frankrike, Nederland, Storbritannia og USA. De mest folkerike landene i Karibia er Cuba, Haiti og Den dominikanske republikk, som har rundt 11 millioner innbyggere hver. Største byområder er Santo Domingo, Port-au-Prince og Havana, alle med over 2 millioner innbyggere. De mest utbredte språkene er engelsk, fransk, spansk og nederlandsk.
De karibiske øyer består av De store Antiller som avgrenser Det karibiske hav mot nord og De små Antiller som avgrenser det mot sør og øst. Flere tilgrensende øyer som Bahamas, Turks- og Caicosøyene og Barbados regnes som oftest som deler av Karibia, selv om de ligger i Atlanterhavet nord eller øst for Antillene og dermed utenfor Det karibiske hav.
Mesteparten av Det karibiske hav og de fleste av øyene ligger på Den karibiske plate, men Cuba med Bahamas og Turks- og Caicosøyene ligger på Den nordamerikanske kontinentalplate.
== Stater og territorier ==
Karibia omfatter tretten selvstendige stater, tolv biland og fem oversjøiske deler av fjerntliggende land. Tabellen viser CIAs estimater for 2022.
== Om navnet ==
Regionen henter sitt navn fra karibene, en folkegruppe som bebodde De små Antiller og deler av det nærliggende Sør-Amerika da europeerne først kom til området. Navnet Vestindia stammer fra en misforståelse som tilskrives Christofer Columbus. Han skal ha trodd at han i 1492 var kommet til India etter å ha seilt over Atlanterhavet.
Navnet Karibia er en nydannelse som i løpet av de siste par tiår har fortrengt de eldre navnene Vestindien/Vestindia, Antillene eller De karibiske øyer. Salmonsens konversationsleksikon (1900) har ikke «Karibien» som oppslagsord, bare Vestindien. Nettutgaven av Store norske leksikon har tatt inn det nydannede stedsnavnet som er avledet av betegnelsene for et folk og deres språk, i formen Karibia.
Navneformen «Karibien» ble vanlig etter at øyene ble populære reisemål. Endelsen -ien var vanlig for denne type utenlandske geografiske navn på riksmål eller bokmål frem til mellomkrigstiden, selv om navnet «Karibien» ikke ble brukt på den tiden. Overgangen til å skrive og uttale denne navnetypen med endelsen -ia ble nesten fullstendig gjennomført omkring 1940. Som det eneste unntaket har navneformen Karibien i senere år fått sterkt gjennomslag, kanskje gjennom påvirkning fra engelsk «The Caribbean».Språkrådet har normert skriveformen til «Karibia». Dette fremkommer i blant annet Bokmålsordboka. I Språknytt nr. 4, 1995 sier Kjell Anfinnsen at «Jeg har påpekt overfor journalister og reisebyråfolk at det heter Karibia – like fullt tviholder de på Karibien.»Det Norske Akademi som normerer riksmål, benyttet Karibia i Norsk Riksmålsordboks supplementsbind fra 1995. Norsk ordbok (redigert av Tor Guttu) fra 2005 bruker Karibien.
== Territorier og øyer ==
De amerikanske Jomfruøyer (amerikansk territorium), 1754–1917 Dansk Vestindia
St. Thomas
St. Croix
St. John
De britiske Jomfruøyer (Britisk oversjøisk territorium)
Anguilla (Britisk oversjøisk territorium)
Antigua og Barbuda
Antigua
Barbuda
Aruba (del av Kongeriket Nederlandene)
Bahamas
Andros
Cat Island
Eleuthera
Grand Bahama
New Providence, med hovedstaden Nassau.
Barbados
Bermuda (Britisk oversjøisk territorium)
Bonaire (del av Nederland)
Caymanøyene (Britisk oversjøisk territorium)
Cayman Brac
Grand Cayman, med hovedstaden George Town
Little Cayman
Cuba
Curaçao (del av Kongeriket Nederlandene)
Dominica
Grenada (deler Grenadinene med St. Vincent og Grenadinene)
Petite Martinique
Carriacou
Guadeloupe (fransk territorium)
Basse-Terre
Grande-Terre
Iles des Saintes
Terre de Haut
Terre de Bas
Marie-Galante
Iles de la Petite Terre
La Désirade
Saint-Barthélemy (fransk territorium), 1784–1878 svensk koloni
Saint-Martin (dels fransk territorium, dels del av Kongeriket Nederlandene)
Hispaniola
Den dominikanske republikk
Haiti
Jamaica
Martinique (fransk territorium)
Mexico
Cancún
Isla Mujeres
Isla Cozumel
Montserrat (Britisk oversjøisk territorium)
Puerto Rico (et samvelde assosiert med USA)
Saba (del av Nederland)
St. Kitts og Nevis
St. Kitts
Nevis
St. Lucia
St. Vincent og Grenadinene (deler Grenadinene med Grenada)
Bequia
Canouan Island
Mustique
Palm Island
St. Vincent
Union Island
Young Island
Sint Eustatius (del av Nederland)
Sint Maarten (øyområde) (del av Kongeriket Nederlandene) befinner seg på øyen Saint Martin som deles med Frankrike)
Trinidad og Tobago
Tobago
Trinidad
Turks- og Caicosøyene (Britisk oversjøisk territorium)
Grand Turk
ProvidencialesSelv om nasjonene Belize og Guyana ligger på det amerikanske fastlandet, er de tidligere britiske kolonier og er medlemmer av CARICOM (Caribbean Community and Common Market).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Caribbean – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Karibia (spansk: Caribe; nederlandsk: Caraïben; fransk: Caraïbe eller mer vanlig Antilles), på norsk også kalt Vestindia, De vestindiske øyer eller Antillene er en subregion i Amerika som består av Det karibiske hav og den tilhørende øygruppen, de karibiske øyer, som kurver i tilnærmet halvsirkelform fra sørspissen av Florida i nord til i Venezuela i sør. Denne hovedformasjonen av øyer danner stort sett grensen mellom Det karibiske hav og Atlanterhavet. | 5,122 | 5,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pietisme | 2023-02-04 | Pietisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pietisme', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pietisme, avledet av latin pietas som betyr «fromhet» der det legges vekt på personlig fromhet og livsførsel (praxis pietatis) heller enn dogmatisk tilslutning til en bestemt lære.
Pietismen oppstod i Tyskland i siste halvdel av 1600-tallet. Philipp Jacob Speners (1635–1705) skrift Pia Desideria («Fromme ønsker»), utgitt i Frankfurt am Main i 1675, var egentlig skrevet som forord til en nyutgivelse av Johann Arndts bok Den sanne kristendom, besørget av Spener selv. Pia Desideria regnes gjerne som pietismens programskrift, men det legges vekt på at Spener langt på vei sammenfattet tanker i tiden og dermed representerte den Zeitgeist (tidsånd) som hersket i Europa, særlig Tyskland som hadde vært spesielt utsatt for tredveårskrigens ødeleggelser. Pietismens fremvekst tolkes oftest som en reaksjon på tidens teologiske dogmatikk og vanefromhet.
Pietismen kom til Danmark-Norge i moderat form under Frederik 4.s styre. I Christian 6.s tid 1730-46 utviklet det seg til en statskirkelig reform med innføring av obligatorisk konfirmasjon i 1736, Erik Pontoppidans forklaring i 1737 og opprettelse av folkeskolen i 1739. Speners pietisme lå til grunn for Pontoppidans Sandhed til gudfrygtighed som ble lærebok ved konfirmasjonsforberedelsene. Her vektlegges nødvendigheten av anger og omvendelse, og at den troende avstod fra dans, kortspill og teater.Påvirkning fra pietismen avtok etter 1750 med opplysningstidens fremvekst, men styrket seg betydelig i 1800-tallets Norge gjennom frikirkebevegelser som haugianerne og indremisjonen. I dag betegner «pietisme» ofte sneversynt, livsfiendsk kristendom.
| Pietisme, avledet av latin pietas som betyr «fromhet» der det legges vekt på personlig fromhet og livsførsel (praxis pietatis) heller enn dogmatisk tilslutning til en bestemt lære.
Pietismen oppstod i Tyskland i siste halvdel av 1600-tallet. Philipp Jacob Speners (1635–1705) skrift Pia Desideria («Fromme ønsker»), utgitt i Frankfurt am Main i 1675, var egentlig skrevet som forord til en nyutgivelse av Johann Arndts bok Den sanne kristendom, besørget av Spener selv. Pia Desideria regnes gjerne som pietismens programskrift, men det legges vekt på at Spener langt på vei sammenfattet tanker i tiden og dermed representerte den Zeitgeist (tidsånd) som hersket i Europa, særlig Tyskland som hadde vært spesielt utsatt for tredveårskrigens ødeleggelser. Pietismens fremvekst tolkes oftest som en reaksjon på tidens teologiske dogmatikk og vanefromhet.
Pietismen kom til Danmark-Norge i moderat form under Frederik 4.s styre. I Christian 6.s tid 1730-46 utviklet det seg til en statskirkelig reform med innføring av obligatorisk konfirmasjon i 1736, Erik Pontoppidans forklaring i 1737 og opprettelse av folkeskolen i 1739. Speners pietisme lå til grunn for Pontoppidans Sandhed til gudfrygtighed som ble lærebok ved konfirmasjonsforberedelsene. Her vektlegges nødvendigheten av anger og omvendelse, og at den troende avstod fra dans, kortspill og teater.Påvirkning fra pietismen avtok etter 1750 med opplysningstidens fremvekst, men styrket seg betydelig i 1800-tallets Norge gjennom frikirkebevegelser som haugianerne og indremisjonen. I dag betegner «pietisme» ofte sneversynt, livsfiendsk kristendom.
== Kallsetikken ==
Historisk sett knyttes pietismen til borgerskapets fremvekst med sin hjemlige privatsfære, der det kunne arrangeres konventikler (oppbyggelsesmøter). Samtidig var pietistene aktive utad, med veldedighetsarbeid og fattigforsorg, samt misjonsvirksomhet blant ikke-kristne. Thomas von Westen som var opptatt av å misjonere for samene, var blant de syv prestene i Romsdal som utgjorde det pietistiske fellesskapet de kalte «Syvstjernen».Pietismen er blitt kalt den første kristne retning der moral kommer foran lære. Den tar til orde for å gjenopplive Luthers begrep om «det allmenne prestedømme» ved å oppfordre til et aktivt lekfolk, som med autoritet til å tolke Bibelen, sprer dens budskap gjennom et liv i fromhet (praxis pietatis). Ved eksempelets makt, den virkekraftige tro, skal de kristne arbeide for rikets komme.
Denne betoningen av fides efficax som er overtatt fra kalvinismen, var det Max Weber identifiserte som det paradokset som sikret kapitalismens fremvekst. På den ene siden fordret protestantismen flid og arbeid som moralsk plikt, med en påfølgende akkumulering av verdier som ut fra før-reformasjonens etikk ville være en synd. Men samtidig fordret protestantiske bevegelser som kalvinisme, metodisme, baptisme og pietisme en asketisk livsstil som fordømte pengebruk.
== Unio mystica ==
Unio mystica, den mystiske forening med guddommen, peker mot pietismens karakter av å være en vekkelsesbevegelse. I pietistiske kretser var det vanlig å nøyaktig tidfeste øyeblikket for sin vekkelse, og vi vet derfor at Hans Nielsen Hauge opplevde sin «kallelse» den 5. april 1796, mens han gikk og pløyde i åkeren og sang salmen «Jesus, din søte forening å smake».
Brorson oversatte flere salmer fra tysk pietismetradisjon, der uttrykk som «i troens favnetag saa sød» fikk foreningen med gudddommen til å minne om en erotisk forening. Mystikeren Johannes Scheffler (Angelus Silesius) uttrykte seg i Brorsons oversettelse slik: «Deg min søte skatt å møte med mitt kyss og favnetak; og å skue deg, min drue, er min lengsel natt og dag.» Også originalteksten i Brorsons egen julesalme «Her kommer dine arme små» er omskrevet, for den lød opprinnelig slik: «Vi kysser deg med sukk og bønn, du himmelsøte jomfrusønn.» En annen av Brorsons julesalmer, «Mitt hjerte alltid vanker», måtte av samme grunn få siste verset omskrevet.
== Guds folk og Guds rike ==
Pietismen hadde klare millenarianistiske trekk, og forventningen om gudsrikets komme – og forberedelsen av denne hendelsen – er en sentral del av den pietistiske forkynnelse.
Både som teologisk retning og religiøst opprør regnes pietismen vanligvis med å ha nådd sin kulminasjon i løpet av første halvdel av 1700-tallet. Etter dette avtar pietismens innflytelse, men dens betydning fortsetter likevel å være sterk. På tross av at opplysningstidens religionskritikk og fornuftsreligion utover på 1700-tallet svekket den pietistiske vekkelsen over Europa, fortsatte likevel mange av dens ideer og virksomheter, slik som skolesystemet, misjonsarbeidet og fattigomsorgen, å ha betydning for det religiøse liv – ikke minst i Norge. Pietismens påvirkningskraft varer helt inn i nåtiden, og mange senere vekkelsesbevegelser videreføre de tanker og ideer som pietismen virkeliggjorde.
Om Norge er det blitt sagt at landet ikke ble virkelig protestantisk før det ble pietistisk. Den pietistiske vekkelsesfromheten sto uansett sterkt i Norge fra begynnelsen av 1700-tallet. Fra 1735 regnes den såkalte «statspietismens» tid i Danmark-Norge under Christian VI, og denne strakk seg frem til hans død i 1746. Denne perioden er blitt omtalt som «en kontrollert vekkelse av folket», og kom til uttrykk først og fremst gjennom statlige lover og forordninger. Eksempler på slike er: helligdagsforordningen, konfirmasjonsforordningen (med innføringen av Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme), lov om allmueskolen og latinskoleforordningen, og konventikkelplakaten. Disse ulike forordningene viser en spenning mellom ønske om å vekke folket til sann kristendom, og å motvirke utskudd og radikale forsamlinger.
I Norge har kirken siden den gang vært preget av ulike og vekslende tendenser. Likevel har vekkelser etter pietistisk mønster fortsatt å oppstå både på innsiden og utenfor den offisielle kirken i løpet av de 200 år som har gått. Den pietistiske vekkelsen har derfor blitt omtalt som «et kulturelt paradigme i Norge». Mest kjent av disse er Haugebevegelsen i begynnelsen av 1800-tallet, men også senere vekkelser har klart pietistisk preg.
== Referanser ==
== Kilder ==
Tarjei Rønnows «Pietisme og vekkelsesfromhet»
== Eksterne lenker ==
Pietisme, artikkel hos Store norske leksikon
Pietismen, artikkel hos Norgeshistorie.no
Den radikale pietismen, artikkel hos Norgeshistorie.no
Mette-Marit gjør pietisme til sin sak Arkivert 23. januar 2021 hos Wayback Machine. (Vårt Land 26.02.2008 ) | thumb|300px|Pietismen har hatt en sterk posisjon blant allmuen i Norge. Tavler med religiøse motiver i soverom på Fosnes Bygdemuseum. | 5,123 | 5,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Henrik_von_Wright | 2023-02-04 | Georg Henrik von Wright | ['Kategori:Adelige personer', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Finlandssvensker', 'Kategori:Finske filosofer', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Logikere', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenska Akademiens Finlandspris', 'Kategori:Svenske professorer', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø'] | Georg Henrik von Wright (født 14. juni 1916, død 16. juni 2003) var en finlandssvensk filosof. Han etterfulgte den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein som professor ved universitetet i Cambridge.
von Wright regnes som en av 1900-tallets mest fremtrende filosofer, og blant hans bidrag til humanistisk teori og hermeneutikken er inndelingen i de fire ulike forklaringstypene: Årsaksforklaring, intensjons- eller formålsforklaring, funksjonell forklaring og fortelling som forklaring.
G. H. von Wright har publisert en rekke verker på svensk, finsk, engelsk og tysk. Han har også redigert og publisert Wittgensteins senere arbeider. Gjennom sine siste tyve år, skrev han flere bøker om dagens samfunn og hvorvidt vårt fremskritt faktisk kan ansees som fremskritt.
Ved siden av Wittgenstein, var han også påvirket av den tyske filosofen Oswald Spengler, som også hadde vært en inspirasjonskilde for Wittgenstein.
| Georg Henrik von Wright (født 14. juni 1916, død 16. juni 2003) var en finlandssvensk filosof. Han etterfulgte den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein som professor ved universitetet i Cambridge.
von Wright regnes som en av 1900-tallets mest fremtrende filosofer, og blant hans bidrag til humanistisk teori og hermeneutikken er inndelingen i de fire ulike forklaringstypene: Årsaksforklaring, intensjons- eller formålsforklaring, funksjonell forklaring og fortelling som forklaring.
G. H. von Wright har publisert en rekke verker på svensk, finsk, engelsk og tysk. Han har også redigert og publisert Wittgensteins senere arbeider. Gjennom sine siste tyve år, skrev han flere bøker om dagens samfunn og hvorvidt vårt fremskritt faktisk kan ansees som fremskritt.
Ved siden av Wittgenstein, var han også påvirket av den tyske filosofen Oswald Spengler, som også hadde vært en inspirasjonskilde for Wittgenstein.
== Verker ==
(no) Publikasjoner av Georg Henrik von Wright i BIBSYS
The Logical Problem of Induction, doktoravhandling, 1941
Den logiska empirismen, 1945
Über Wahrscheinlichkeit, 1945
An Essay in Modal Logic, 1951
A Treatise on Induction and Probability, 1951
Tanke och förkunnelse, 1955
Logical Studies, 1957
Logik, filosofi och språk 1957
The Varieties of Goodness, 1963
Norm and Action, 1963
The Logic of Preference, 1963
Essay om naturen, människan och den vetenskaplig-tekniska revolutionen, 1963
An Essay in Deontic Logic, 1968
Time, Change and Contradiction, 1969
Tieteen filosofian kaksi perinnettä, 1970
Explanation and Understanding, 1971
Causality and Determinism, 1974
Handlung, Norm und Intention, 1977
Humanismen som livshållning, 1978
Freedom and Determination, 1980
Wittgenstein, 1982
Philosophical Papers I-III, 1983-1984
Filosofisia tutkielmia, 1985
Vetenskapet och förnuftet, 1986
Minervan Pöllö, 1991
Myten om framsteget, 1993
The Tree of Knowledge 1993
Att förstå sin samtid, 1994
Six Essays in Philosophical Logic 1996
Viimeisistä ajoista. Ajatusleikki, 1997
Mitt liv som jag minns det, 2001
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1968 – Svenska Akademiens Finlandspris
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Georg Henrik von Wright». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-5299-1416928957905. | Georg Henrik von Wright (født 14. juni 1916, død 16. | 5,124 | 5,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein | 2023-02-04 | Ludwig Wittgenstein | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske filosofer', 'Kategori:Dødsfall 29. april', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Epistemologer', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Logikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Metafilosofer', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske filosofer'] | Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26. april 1889 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 29. april 1951 i Cambridge i England) var en østerriksk-britisk filosof, hovedsakelig kjent for sitt arbeid i logikk, matematisk filosofi, sinnsfilosofi og språkfilosofi. Han hadde først og fremst sitt virke i Cambridge.
Han hadde flere korte og lengre opphold i Norge, det første i 1913. Han fikk oppsatt en bolig på ei fjellhylle i Skjolden i Luster kommmune der han utviklet deler av sitt forfatterskap.
| Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26. april 1889 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 29. april 1951 i Cambridge i England) var en østerriksk-britisk filosof, hovedsakelig kjent for sitt arbeid i logikk, matematisk filosofi, sinnsfilosofi og språkfilosofi. Han hadde først og fremst sitt virke i Cambridge.
Han hadde flere korte og lengre opphold i Norge, det første i 1913. Han fikk oppsatt en bolig på ei fjellhylle i Skjolden i Luster kommmune der han utviklet deler av sitt forfatterskap.
== Biografi ==
Ludwig Wittgenstein var sønn av den rike stålprodusenten Karl Wittgenstein, og kom fra en av de rikeste og mest prominente familiene i Østerrike-Ungarn. Ludwig war yngst av åtte søsken: han hadde tre søstre og fire brødre, og tre av disse brødrene begikk selvmord, den fjerde, Paul, ble, til tross for at han hadde mistet en arm i første verdenskrig, konsertpianist. Etter å ha gått realskole i Linz (samtidig med Adolf Hitler), reiste Wittgenstein til den daværende Technische Hochschule i Charlottenburg, Berlin, der han studerte maskinteknikk i to år. I 1908 reiste han til Manchester, der han studerte først ved College of Technology i Manchester, og deretter ved University of Manchesters fakultet for maskinteknikk.Etter hvert ble han stadig mer interessert i matematiske grunnlagsproblemer og logikk. Dette var i takt med sterke tendenser i tidens filosofi, for eksempel hos tenkere som Gottlob Frege, Edmund Husserl og ikke minst Bertrand Russell, som Wittgenstein tok kontakt med i Cambridge i 1911. Russell erkjente umiddelbart Wittgensteins begavelse, men første verdenskrig kom imellom. Wittgenstein tvilte aldri på at England kom til å vinne krigen: «Den beste rasen i verden kan ikke tape. Vi derimot kan tape, og vil tape.»
=== Første verdenskrig ===
Wittgenstein meldte seg likevel frivillig til å slåss på østerriksk side, og avlyste den planlagte sommerferien med David Pinsent, den engelske gutten han elsket. Han mente selv han var en feig natur, og for å bekjempe feigheten tok han på seg flere meget farlige oppdrag. Pinsent ble vraket ved sesjon, men fikk jobb som testpilot og omkom i en flyulykke. Wittgenstein ble tildelt en medalje etter å ha slåss mot britene på Asiago-platået, men var så ute av seg ved meldingen om Pinsents død at han i flere uker overveide selvmord. Wittgenstein var løytnant i fjellartilleriet på den italienske fronten da han overgav seg til den italienske hæren som hadde gjenerobret Trento. Østerrikerne trodde de ville få reise hjem om de la ned sine våpen. I stedet ble den italienske hæren sittende med flere hundre tusen fanger de knapt kunne fø og skaffe tak over hodet.Selv om Wittgenstein hadde et forhold til Marguerite Respinger, var han mest knyttet til unge menn. William Warren Bartley skrev i sin biografi om Wittgenstein at han var aktiv homoseksuell og hadde tilfeldig omgang med menn i Prater-parken i Wien. Wittgenstein hadde langvarige forhold til vennen David Pinsent, og i Cambridge med Francis Skinner og muligens Ben Richards.
Mens Wittgenstein etter krigen var krigsfange i Italia, sendte han en tekst til Russell som denne fikk publisert under tittelen Tractatus logico-philosophicus i 1921, som dannet grunnlag for hans senere berømmelse. Manuskriptet var et resultat av hans grubling gjennom fire krigsår, og dedisert til David Pinsent. En av konklusjonene i boken var at filosofi representerte en meningsløs aktivitet, og Wittgenstein ga bort sine penger og viet seg til et enkelt liv blant vanlige mennesker.
Etter krigen fikk Wittgenstein en del av arven etter sin far, noe som gjorde at han ble en av de rikeste i Europa, men ga alt bort etter en måned. Han livnærte seg deretter i en periode som gartner eller lærer på landskoler.Året etter Hitlers Anschluss i 1938, fikk han britisk statsborgerskap.
== Wittgenstein i Norge ==
Wittgenstein hadde seks kortere og lengre opphold i Norge mellom 1913 og 1950. Første gang var et ferieopphold i Hardanger sensommeren 1913 sammen med vennen David Pinset. De reiste først med skip til Kristiania, derfra med jernbanen til Bergen og videre med skip til Øystese. Her bodde de på hotell på Wittgensteins regning i en måneds tid.
Etter oppholdet i Øystese begynte tanken om å bo i eksil i Norge for å få arbeidsro, å modne hos Wittgenstein, og allerede i oktober 1913 var han på vei til Skjolden i innerst i Lustrafjorden i Sogn. Grunnen til at han valgte dette stedet var at han hadde rettet en forespørsel til den østerrikske konsul i Bergen – Jakob Valentin Kroepelien jr. – om å finne en stille og rolig plass der han kunne få arbeidsro. Kroepelien sendte forespørselen til Halvard Drægni som drev saftfabrikk i Skjolden. Her fikk Wittgenstein bo i huset til Drægnis søster som var gift med poståpner Hans Klingenberg.
Allerede våren 1914 satte Wittgenstein gang arbeid med å få bygget seg et eget hus i Skjolden. Han hadde skaffet seg en tomt på en berghylle ved nordenden av Eidsvatnet som bare er noen hundre meter fra fjordbunnen. Et hus på 7x8 meter ble oppført i tømmer. Byggingen pågikk mens Wittgenstein var hjemme i Wien på sommerferie, men på grunn av verdenskrigen som brøt ut i juli måned, kom han ikke tilbake til Skjolden om høsten slik han hadde planlagt. Halvard Drægni sørget for at byggearbeidet ble fullført for midler Wittgenstein sendte ham.
Sitt neste norgesopphold hadde Wittgenstein i 1921 sammen med Arvid Sjögren som var hans nærmeste venn på den tiden, men det var bare et ferieopphold. Under dette besøket bodde han for første gang i huset som han kalte «Østerrike».
Sine lengste opphold i Skjolden hadde han i årene 1936-37 – til sammen 15 måneder, og han bodde da i huset ved Eidsvatnet mens han arbeidet med filosofiske spørsmål. Arbeidene fra denne tiden ble først utgitt etter hans død.
Wittgensteins hus var et tømmerhus og i 1957 ble det flyttet til Bolstad i Skjolden. Her står det fortsatt, men i noe endret form og kledt med eternittplater. Det er planer om å føre det tilbake til tomten ved Eidsvatnet som Luster kommune kjøpte i 2013. Bolighuset i Skjolden ble demontert og tømmerstokkene brukt til å gjenreise Wittgensteins hytte. Arbeidet var ferdig i juni 2019. I 2021 ble huset fredet av Riksantikvaren. Fredinga av huset skal sikre helheten og omfatter derfor både eksteriøret på huset, stien opp fra Eidsvatnet og det nærmeste området rundt. Fredningen skjedde på initiativ av fylkeskommunen.I april 2016 ble en skulptur i granitt av Ludwig Wittgenstein avduket i Gloppen Skulpturpark i Byrkjelo. Den er laget av billedkunstneren Stig Eikaas.
Den 24. august 2018 ble et Wittgenstein-monument avduket i Luster kommune. Det er et samarbeidsprosjekt mellom de tre kunstnerne Sebastian Makonnen Kjølaas, Marianne Bredesen og Siri Hjorth. Monumentet er inspirert av Wittgensteins filosofi og har formen av en håndmun laget i tre ved Handverksskolen i Hjerleid. Treskjæreren Njål Andreassen brukte 25 trær til den 7 meter og 6 tonn tunge hånden.
== Filosofi ==
Han blir ofte karakterisert som en av det 20. århundres største filosofer. Han leverte betydelige bidrag til logikk og språkfilosofi, men også i matematikk og bevissthetsfilsofi. Hovedverkene hans (Tractatus Logico-Philsophicus [1921]) og (Philosophische Untersuchungen [utgitt posthumt, 1953]) ble viktige referansepunkter for to filosofiske skoler; den første for den logiske positivisme og den andre for den analytiske språkfilosofi. I tråd med dette tales det ofte om den tidlige og den sene Wittgenstein. Wittgensteinstudier og -utgivelser er i dag en egen filosofisk genre.
=== Tractatus Logico-Philosophicus ===
Tractatus er nok et av de mest kompliserte verk innen filosofien, og dens uttrykksform er til tider nærmest mytisk. «Was sich überhaupt sagen läßt, läßt sich klar sagen; und wovon man nicht reden kann, darüber muß man schweigen» heter det i forordet til Tractatus, oversatt «Hva som overhodet lar seg si, lar seg si klart; og det man ikke kan tale om, må man tie om».Slik oppsummerer Wittgenstein selv innholdet i Tractatus i sitt forord til boken. Samme setning går igjen i bokens siste linje (tese 7) som konklusjonen. Wittgenstein var inspirert av utviklingen innen moderne matematikk og logisk atomisme, blant annet representert av Bertrand Russell og G. Frege. Gjennom den symbolske logikk kunne man analysere filosofiske problemer og påvise, at de i realiteten var logiske og grammatiske misforståelser. Alle språk har den samme logiske struktur og en setning har kun én logisk form.
Tractatus er strukturelt bygget opp over syv hovedteser:
Verden er alt som er tilfelle.
Det som er tilfelle, kjensgjerningen, utgjøres av at saksforhold eksisterer.
Det logiske bilde av kjensgjerningene er tanken.
Tanken er det meningsfulle setningstegnet.
Setningen er en sannhetsfunksjon av elementærsetningene.
Sannhetsfunksjonens allmenne form er: [p,x,N(x)].
Dette er setningens allmenne form.
Om det man ikke kan tale må man tie.Hovedtesene er kommentert med nummererte og underordnede setninger slik at setning 1.1 kommenterer setning 1, og setning 1.11 kommenterer setning 1.1. Tese 1 og 2 representerer hva man kan kalle Tractatus’ ontologi, tese 3 og 4 kalles billedteorien, tese 5 er ekstensjonalitetstesen, tese 6 uttrykker setningens allmenne form, og tese 7 uttrykker konklusjonen.
Hensikten med Tractatus var å komme de mange filosofiske problemer til livs ved å si hva det meningsfullt kan sies noe om, og det som det ikke kan sies noe meningsfullt om. Forholdet mellom språket og virkeligheten er forholdet mellom elementærsetningen og saksforholdet (isomorfi), men selve forholdet kan det ikke sies mer om. Konklusjonen blir at det ikke kan finnes noen meningsfulle filosofiske setninger. De eneste meningsfulle setninger etter dette er naturvitenskapens (Tractatus § 6.53) og Tractatus selv blir også meningsløs. Wittgenstein mente at den som leser Tractatus og forstår den, til sist vil erkjenne at dens setninger er meningsløse. Man skal se forståelsesprosessen som om man klatrer på en stige, og når man når toppen, skal man skubbe stigen vekk. Man skal overvinne det som står skrevet og forstå verden på den riktige måte (Tractatus § 6.54).
Tankene hans hadde imidlertid et visst nedslag innen den såkalte Wienerkretsen, og Wittgenstein lot seg etter hvert lokke tilbake til filosofien. I 1929 var han på ny i Cambridge, hvor han etter hvert fikk en lederrolle i en krets av unge, begavede intellektuelle og filosofer. I 1939 ble han professor, men brukte sin tid under andre verdenskrig til frivillig humanitært arbeid.
=== Philosophische Untersuchungen ===
Senere skrev han sitt andre store verk Filosofiske undersøkelser som langt på vei er en kritikk av Tractatus. Dette verket handler om språkets komplekse logiske strukturer, og stiller spørsmål som: Hvordan kan vi ha et språk? Er privat språk mulig? Dette er en ganske «streng» tekst som kort (og muligens urettferdig) beskrevet handler om at alle meningsfulle påstander i verden kan skrives tilbake til en logisk struktur. Store deler av dette verket skrev han i årene 1936-37 i hytten i Skjolden.
I 1947 frasa han seg professoratet, og døde allerede i 1951 av prostatakreft etter en lengre tids sykdom. Verket Filosofiske undersøkelser ble dermed ikke publisert før etter hans død, i likhet med alt annet han skrev etter Tractatus.
Wittgensteins arbeid har først og fremst hatt betydning for den analytiske filosofitradisjonen. Han uttrykte sin filosofi like mye gjennom sin livsform som sine populære forelesninger.
== Litteratur (utvalg) ==
=== På norsk ===
Kjell S. Johannessen: Wittgensteins senfilosofi. En skisse av noen hovedtrekk, Universitetet i Bergen, 1994.
Knut Olav Åmås og Rolf Larsen: Det stille alvoret. Ludwig Wittgenstein i Norge 1913–50, Det norske Samlaget, Oslo 1994, ISBN 8252143776.
Knut Olav Åmås: Ludwig Wittgenstein, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2000, ISBN 8205267707.
Gabriel Moro: 365 dager med Ludwig Wittgenstein, Oslo 2003, ISBN 8256013818.
=== På engelsk ===
1994: Kjell S. Johannessen, Rolf Larsen og Knut Olav Åmås (redaktører): Wittgenstein and Norway – utgitt på Solum forlag
Bartley, William Warren (1985). Wittgenstein. La Salle, Ill.: Open Court. ISBN.
Brockhaus, Richard R. (1990). Pulling Up the Ladder: The Metaphysical Roots of Wittgenstein's Tractatus Logico-Philosophicus. La Salle, Ill.: Open Court. ISBN. Utforsker den kontinentale innflytelsen på Wittgenstein, ofte oversett av mer tradisjonelle analytiske arbeider.
Drury, Maurice O'Connor (1973). The Danger of Words and Writings on Wittgenstein. Routledge and Kegan Paul. ISBN. En samling av Drury's skrifter om Wittgenstein, redigert og introdusert av David Berman, Michael Fitzgerald og John Hayes.
Edmonds, David (2001). Wittgenstein's Poker. New York: Ecco. Gjennomgang av opprinnelsen til konflikten mellom Karl Popper og Wittgenstein, fokusert på hendelser som førte til deres volatile første encounter på 1946 Cambridge møtet.
Fonteneau, Françoise : L’éthique du silence. Wittgenstein et Lacan. Paris : Seuil. 1999
Glock, Hans-Johann (1996). A Wittgenstein Dictionary. Oxford, UK; Cambridge, Mass.: Blackwell Reference. ISBN.
Grayling, A. C. (2001). Wittgenstein: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press. ISBN. En introduksjon for den ikke-spesialist leser.Guetti, James (1993). Wittgenstein and the Grammar of Literary Experience. University of Georgia Press. ISBN -X. Hacker, P. M. S. (1986). Insight and Illusion: Themes in the Philosophy of Wittgenstein. Oxford: Clarendon Press. ISBN.
Hacker, P. M. S. (1996). Wittgenstein's Place in Twentieth Century Analytic Philosophy. Oxford, UK; Cambridge, Mass.: Blackwell Reference. ISBN. En analyse av forholdet mellom Wittgenstein's tenkning kontra Frege, Russell og Wien-sirkelen.
Harré, Rom (2005). Wittgenstein and Psychology: A Practical Guide. Burlington, Vt.: Ashgate. Blikk på praktisk bruk av Wittgenstein's senere teorier i en hands-on psykologisk kontekst.
Kitching, Gavin (2003). Wittgenstein and Society: Essays in Conceptual Puzzlement. Burlington, Vt.: Ashgate. ISBN -X.
Leitner, Bernhard (1973). The Architecture of Ludwig Wittgenstein: A Documentation. Halifax: Press of the Nova Scotia College of Art and Design. ISBN.
Malcolm, Norman (1958). Ludwig Wittgenstein: A Memoir. London, New York: Oxford University Press. ISBN. Et portrett av noen som kjente Wittgenstein godt.
McGuiness, Brian (1988). Young Ludwig: Wittgenstein's Life,. Oxford: Clarendon Press. ISBN.
Monk, Ray (2005). How To Read Wittgenstein. New York: Norton. ISBN -X. På bakgrunn av nøkkeltekster fra Wittgenstein's skrifter gir forfatteren innsikt i hvordan hans filosofi kan tolkes.
Monk, Ray (1990). Ludwig Wittgenstein: The Duty of Genius. New York: Free Press, Maxwell Macmillan International. ISBN. En biografi som også forsøker å forklare hans filosofi.
Schulte, Joachim (1992). Wittgenstein: An Introduction. Albany: State University of New York Press. ISBN -X. En konsis introduksjon til Wittgenstein's filosofi belyst med passasjer fra hans arbeid.
Sterrett, Susan G. (2005). Wittgenstein Flies a Kite: A Story of Models of Wings and Models of the World. New York: Pi Press. ISBN. Tilgjengelig studie av tidlige år frem til skriving av Tractatus, i tillegg til historie av flukt, vitenskap og teknologi med logikk og filosofi.For en dypere eksegese i Wittgensteins senere arbeid, se 4-volum analytisk kommentar av P.M.S. Hacker, volum 1 og 2 ko-redigert med G. P. Baker:
Wittgenstein: Understanding and Meaning. 1980. ISBN.
Wittgenstein: Rules, Grammar, and Necessity. 1985. ISBN.
Wittgenstein: Meaning and Mind. 1990. ISBN.
Wittgenstein: Mind and Will. 1996. ISBN.
== Bibliografi ==
=== Norske oversettelser av Wittgensteins verker ===
Bemerkninger om fargene. (2000). Pax.
Den ukjente dagboken: Cambridge 1930-32 og Skjolden 1936-37. (1998). Spartacus
Filosofi og kultur: spredte bemerkninger. (1995). Cappelen akademisk forlag.
Filosofiske undersøkelser. (1997). Pax.
Om visshet. (2007). Cappelen akademisk forlag.
Tractatus logico-philosophicus. (1999). Gyldendal. ISBN 82-05-25741-8 (E-bok fra nb.no)
Zettel. (2001). Humanist forlag.
=== Andre utgivelser om Wittgenstein ===
The Jew of Linzav Kimberley Cornish fremsetter den kontroversielle hypotesen at Hitlers antisemittisme oppsto på grunn av hans aversjon mot Wittgenstein, og at Wittgenstein var sovjetagent som rekrutterte The Cambridge Five.
E. L. Doctorow forestiller seg et motsetningsforhold mellom Wittgenstein og Einstein i kapitler av romanen City of God.
Avant-garde-regissøren Derek Jarman spilte inn Wittgenstein i 1993. Manuset av Terry Eagleton har blitt i bokform av British Film Institute.
Wittgensteins liv er portrettert i romanen The World as I Found It av Bruce Duffy fra 1997.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Ludwig Wittgenstein – sitater
en.wikisource.org på Author:Ludwig Josef Johann Wittgenstein.
Cambridge Wittgenstein Archive - Tysk og engelsk, includes bilder, biografi, søkbar database i manuskripter.
Wittgenstein Portal
Stanford Encyclopedia of Philosophy.
Wittgenstein's works are edited in an electronic edition (selges på CDROM) ved Universitetet i Bergen.
Ludwig Wittgenstein's manuskripter, ved Trinity College-biblioteket i Cambridge, England.
Ludwig Wittgenstein (1889–1951) Wittgenstein-materiale.
Ontologi av Wittgenstein's Tractatus av Raul Corazzon
Wittgenstein Scrap Book by Ralph Lichtensteiger
Wittgenstein — Archive (Real audio stream) of BBC Radio 4 edition of 'In Our Time' on Wittgenstein
The Jew of Linz by Kimberley Cornish a book review listing its detailed arguments for believing Wittgenstein was the object of Hitler's anti-Semitism.
Wittgenstein on MIS Arkivert 6. mars 2021 hos Wayback Machine. Management Information Systems as proving grounds for the rule following paradox and other Wittgensteinian themes.
Wovon, as recorded by a popular Finnish commentator on philosophy
T.P. Uschanov's page Wittgenstein links
East Side Institute for Group and Short Term Pschotherapy: an international research and training center that has made use of Wittgenstein's work in psychotherapy, education and human development
Biography resources dedicated to Ludwig Wittgenstein
Wittgenstein, Tolstoy and "The Gospel in Brief" by Bill Schardt | Wien | 5,125 | 5,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Martin_Leberecht_de_Wette | 2023-02-04 | Wilhelm Martin Leberecht de Wette | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 16. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1849', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1780', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Landkreis Weimarer Land', 'Kategori:Personer fra Weimar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tyske lutherske teologer'] | Wilhelm Martin Leberecht de Wette (født 12. januar 1780 i Ulla i Tyskland, død 16. juni 1849 i Basel i Sveits) var en tysk teolog. Han er mest kjent for sin tese at Femte Mosebok ikke ble skrevet av Moses men at denne del av Bibelen tilkom på Josias regjeringstid.
| Wilhelm Martin Leberecht de Wette (født 12. januar 1780 i Ulla i Tyskland, død 16. juni 1849 i Basel i Sveits) var en tysk teolog. Han er mest kjent for sin tese at Femte Mosebok ikke ble skrevet av Moses men at denne del av Bibelen tilkom på Josias regjeringstid.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
De Wette ble født i Ulla (ikke langt ifra Weimar) der hans far var prest. Hqn ble sendt til gymnasium i Weimar. Her ble han sterkt influert av Johann Gottfried von Herder, som ofte ledet eksamener ved skolen.
=== Karriere ===
De Wette ble i 1807 ekstraordinær og i 1809 ordinær teolologiprofessor ved Heidelbergs universitet og i 1810 vwd Berlins universitet. Fordi han sendre et kondolansebrev til August von Kotzebues morders mor, ble han i 1819 avskjediget fra sistnevnte embede. I 1822 ble han kalt til l teologiprofessor i Basel, hvis store råd i 1829 utnevnte ham til undervisningsråd.
De Wette minner i meget om Friedrich Schleiermacher og gav ny kraft og ny retning til det teologiske studiet i Basel, i generelt sett overensstemmelse med den såkalte formidlingsteologien i Tyskland.Hans fremste arbeider er Beiträge zur Einleitung in das alte Testament (1806-07), Lehrbuch der hebräisch-jiidischen Archäologie (1814), Lehrbuch der historisch-kritischen Einleitung in die Bibel, alten und neuen Testaments (1817), Christliche Sittenlehre (1819-23), Kommentar über die Psalmen (1829) og Kurtzgefasstes exegetisches Handbuch zum neuen Testament (1836-48) og et par romanartede fortellinger. Den bibeloversettelse som han 1809-14 utgav sammen med Johann Christian Wilhelm Augusti og deretter selv fullbyrdet, nøt stor anseelse.
== Viktige verker ==
Beiträge zur Einleitung in das Alte Testament (2 vol., 1806-1807)
Kommentar über die Psalmen (1811)
Lehrbuch der hebräisch-jüdischen Archäologie (1814)
Über Religion und Theologie (1815)
Lehrbuch der christlichen Dogmatik (1813–1816)
Lehrbuch der historisch-kritischen Einleitung in die Bibel (1817)
Christliche Sittenlehre (1819–1821)
Einleitung in das Neue Testament (1826)
Religion, ihr Wesen, ihre Erscheinungsform, und ihr Einfluss auf das Leben (1827)
Das Wesen des christlichen Glaubens (1846)
Kurzgefasstes exegetisches Handbuch zum Neuen Testament (1836- 1848).Wette redigerte også Luthers verker (5 vol., 1825-1828).
== Referanser == | Wilhelm Martin Leberecht de Wette (født 12. januar 1780 i Ulla i Tyskland, død 16. | 5,126 | 5,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langenhagen | 2023-02-04 | Langenhagen | ['Kategori:52°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1312', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1959', 'Kategori:Byer i Niedersachsen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Langenhagen er en by i Hannover-distriktet i den tyske staten Niedersachsen. Den har 50 800 innbyggere.
17. august 1982 begynte verdens første masseproduksjon av CD-er i Langenhagen.
| Langenhagen er en by i Hannover-distriktet i den tyske staten Niedersachsen. Den har 50 800 innbyggere.
17. august 1982 begynte verdens første masseproduksjon av CD-er i Langenhagen.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Langenhagen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Langenhagen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Langenhagen er en by i Hannover-distriktet i den tyske staten Niedersachsen. Den har 50 800 innbyggere. | 5,127 | 5,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstig_intelligens | 2023-02-04 | Kunstig intelligens | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Formalvitenskaper', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Kunstig intelligens', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig store stubber', 'Kategori:Viktige stubber'] | Kunstig intelligens (KI) er en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons. Fagfeltet kunstig intelligens er tverrfaglig av natur, og har vokst fram med bidrag fra blant annet informatikk, matematikk, statistikk, psykologi, nevrologi og lingvistikk. Grenen kunstig intelligens innen informatikk blir definert som studiet og utviklingen av intelligente agenter, der en intelligent agent er et system som observerer sitt miljø og tar avgjørelser for å maksimere sin egen suksess. Andreas Kaplan og Michael Haenlein definerer kunstig intelligens som "et systems evne til å korrekt tolke eksterne data, å lære av slike data, og å bruke denne kunnskapen til å oppnå spesifikke mål og oppgaver gjennom fleksibel tilpasning".
| Kunstig intelligens (KI) er en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons. Fagfeltet kunstig intelligens er tverrfaglig av natur, og har vokst fram med bidrag fra blant annet informatikk, matematikk, statistikk, psykologi, nevrologi og lingvistikk. Grenen kunstig intelligens innen informatikk blir definert som studiet og utviklingen av intelligente agenter, der en intelligent agent er et system som observerer sitt miljø og tar avgjørelser for å maksimere sin egen suksess. Andreas Kaplan og Michael Haenlein definerer kunstig intelligens som "et systems evne til å korrekt tolke eksterne data, å lære av slike data, og å bruke denne kunnskapen til å oppnå spesifikke mål og oppgaver gjennom fleksibel tilpasning".
== Historie ==
=== Science fiction ===
Opprinnelig stammer kunstig intelligens fra science fiction med få unntak til uttrykk gjennom mekaniske kropper, hovedsakelig menneskelignende i utseende, og med tilnærmet menneskelig personlighet. Etter fullførelsen av ENIAC (verdens første datamaskinen med generelle brukermuligheter) i 1942 oppstod det en ny retning innen genren, hvor kunstig intelligens hadde tilhold i upersonlige og ubevegelige maskiner. Ettersom ENIAC var enorm i størrelse, var trenden at de moderne datamaskinene i sci-fi i starten ble enda mer massive og kolossale, hvorav noen i form og utstrekning var som digre bygninger og menneskene rundt som bittesmå maur. Da maskinene i virkelighetens verden ble stadig mindre og raskere, tilpasset filmen og litteraturen seg dette, og man gikk mer eller mindre bort fra de overdimensjonerte konstruksjonene.
=== Dataprogrammer ===
I den virkelige verden har det flere ganger blitt laget datamaskiner og dataprogrammer som kan ta avgjørelser ut ifra et sett med instruksjoner (eller programkode) den har fått matet inn på forhånd, innen et spesielt felt. For at maskinene skal kunne gi mest mulig menneskelig respons har maskinene derfor blitt programmert til å analysere data og utføre visse kommandoer basert på dette.
==== Chatbots ====
I begynnelsen ble det forsket på, og laget, flere dataprogrammer som man kunne «kommunisere» med, kalt «chatbots». Det mest kjente programmet er ELIZA fra 1966, laget av Joseph Weizenbaum. ELIZA var en maskin med tekst-display som skulle forestille en «kvinnelig terapeut» som gir et svar når man skriver inn en tekst. Programmet vil søke etter visse ord som er lagt inn av Weizenbaum. Et eksempel på dette er å skrive inn teksten «Why do you hate me?», hvorpå programmet får en match i listen over ord den leter etter, nemlig «(...) you (ordet den velger ut) me (...)». Som en respons vil ELIZA svare «You like to think that I hate you – don't you?». Bytter man ut ordet «hate» med «love» eller et tulleord som «fghlrsgslierg» vil ELIZA svare det samme, bare med disse ordene istedenfor. Programmet kunne ikke forstå noen av ordene som ble skrevet, men fikk bare opp treff på ord fra en liste. Hvis en ikke får noen spesifikke treff så har ulike «chatterbots» enkelte «nødord» som den bruker. Dette kan f.eks. være «Hva mener du?» eller andre generelle setninger. Når de derimot får treff, vil de fleste programmer varierer i hvilken respons de gir, ved å f.eks. slette responsen fra listen, ved å merke den som «brukt x ganger» eller flytte responsen til slutten av listen over responser. På denne måten kan programmene variere i hva de skal svare, og unngå mange gjentakelser, som gjør at programmet virker mer «pålitelig».
Weizenbaums «Frankensteinmonster»Weizenbaum var en av de første til å se hvor katastrofale virkninger slike egentlig ufarlige leketøy kan få på folk. Han hadde selv programmert ELIZA og visste hvor simpelt og uintelligent det var, likevel fikk han en kjemperespons fra personer som ønsket å prate med og få hjelp fra den moderne «terapeuten» hans. De som «pratet» med ELIZA fikk gjerne personlige bånd til programmet. Weizenbaum ble sjokkert over hvor lett helt normale mennesker fikk vrangforestillinger og anså ELIZA som et eksisterende vesen. Det hele gikk så langt at Journal of Nervous and Menetal Disease publiserte en artikkel som hevdet at programmer som ELIZA snart kunne tas i bruk på sykehus for å behandle psykisk syke mennesker og forhåpentligvis behandle hundrevis av mennesker samtidig. Weizenbaums erfaring med ELIZA fikk han til å skifte mening angående utviklingen av kunstig intelligens, ettersom mennesker alt for lett lar seg fange opp og lar seg overbevise, omtrent før man i det hele tatt har noen erfaringer med det, men rett og slett ønsker at det skal være ekte. I slike tilfeller kan kunstig intelligens være potensielt veldig skadelig for enkelte, som i sykehus-tilfellet, eller for å få mennesker til å oppgi hemmeligheter.
Andre programmerDet finnes også andre slike «chatterbots». I tillegg ble det laget tidlige spill, sjakk og dam, som fikk programmert inn «reglene» (dvs hvordan brikker kan flyttes og at den skal unngå å miste sine brikker) i tillegg til et kort sett med startbevegelser, og mulighet for å lære. Etter hvert som man spiller med en slik maskin vil den lagre all informasjon om hvor brikker flyttes, for så å lage lister over hvor og når den skal flytte brikkene. Som et resultat av dette vil maskinen bli bedre og bedre. I dag finnes det en rekke videospill med «kunstig intelligens», uten at vi egentlig tenker så mye over at de har det.
== Kan en datamaskin være intelligent? ==
Hvordan man definerer «intelligens» og det «å tenke» har mye å si for hvordan man skal beskrive om en datamaskin kan være «intelligent», «smart» eller om den kan «tenke». De fleste vil nok mene at en datamaskin eller et dataprogram ikke kan ha en «sjel» eller «personlighet», ikke kan være «bevisst» eller lignende, ettersom den bare følger et gitt sett med regler som mennesker har skrevet inn. Andre mener derimot at hjernen egentlig også bare kan bestå av et sett med regler og instrukser for hvordan man resonnerer seg fram til ting, tenker og beveger seg.
De viktigste spørsmålene angående hvorvidt en datamaskin kan være intelligent er hva vil det egentlig si å tenke, og det at selv om mennesker kan lage et program som er mer eller mindre umulig å skille fra et menneske, med mye bedre ferdigheter (logikk, matematikk, språkkunnskaper, o.l.) så betyr ikke det at programmet/maskinen vet, forstår eller er (selv)bevisst, slik de framstår i science fiction-verden. Et av målene for å skape kunstig intelligens er å lage programmer som kan lære, eller mer korrekt, kalkulere nye veier/alternativer/svar slik at den kan «utvikle» sine egne regler. Et eksempel på dette er sjakk- og damspillene nevnt tidligere som fører lister over ulike trekk den bør utføre i gitte situasjoner, bare i en større skala med litt mer variert og utfordrende læremål.
== Se også ==
Norsk Forening for Kunstig Intelligens
Nevralt nettverk
Genetisk algoritme
Beslutningstre
Maskinlæring
Dyp læring
Virtuell assistent
Ambient intelligens
== Referanser ==
== Kilder ==
Jack Copeland: Artificial Intelligence: A Philosophical Introduction (1993), Blackwell Publishing (2007), ISBN 978-0-631-18385-3
== Litteratur ==
Jim Tørresen Hva er kunstig intelligens Universitetsforlaget 2013 ISBN 9788215020211
Stuart Russell Artificial Intelligence: A Modern Approach (3rd Edition) ISBN 9332543518
Pedro Domingos The Master Algorithm Basic Books 2015 ISBN 9780465065707
== Eksterne lenker ==
Artificial Intelligence Topics hos aaai.org
Logic and Artificial Intelligence hos Stanford Encyclopedia of Philosophy, av Richmond Thomason
European Coordinating Committee for Artificial Intelligence
ALICE bot homesite
regjeringen.no Nasjonal strategi for kunstig intelligens 14.01.2020 | Kunstig intelligens (KI) er en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons.Tørresen, Jim, hva er KUNSTIG INTELLIGENS, Universitetsforlaget, 2013, ISBN 9788215020211 Fagfeltet kunstig intelligens er tverrfaglig av natur, og har vokst fram med bidrag fra blant annet informatikk, matematikk, statistikk, psykologi, nevrologi og lingvistikk. | 5,128 | 5,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hello,_world | 2023-02-04 | Hello, world | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Programmering'] | Hello, world (Hallo, verden på norsk) er standardeksemplet på et program som brukes i innledningen av bøker og «tutorials» som beskriver et programmeringsspråk. Et Hello, world-program består av det minimum av kode som behøves for at programmet skal skrive ut teksten Hello, world på skjermen.
Selv om bare et absolutt minimum av funksjoner og utregninger blir brukt for å kjøre Hello, world, er bruken av Hello, world en grei måte å finne ut om kompilatorer og banal skriptfunksjonalitet fungerer.
| Hello, world (Hallo, verden på norsk) er standardeksemplet på et program som brukes i innledningen av bøker og «tutorials» som beskriver et programmeringsspråk. Et Hello, world-program består av det minimum av kode som behøves for at programmet skal skrive ut teksten Hello, world på skjermen.
Selv om bare et absolutt minimum av funksjoner og utregninger blir brukt for å kjøre Hello, world, er bruken av Hello, world en grei måte å finne ut om kompilatorer og banal skriptfunksjonalitet fungerer.
== Eksempler ==
=== Ada ===
with Ada.Text_IO; use Ada.Text_IO;
procedure Hello is
Message: String := "Hello, world!";
begin
Put_Line(Message);
end Hello;
=== Basic ===
==== MS Basic ====
10 PRINT "Hello, world!"
20 END
==== TI-BASIC ====
For TI-80-TI-83 kalkulatorer (Texas Instruments)
:Disp "Hello, world!"
For TI-89/TI-92 kalkulatorer
:HelloWorld()
:Prgm
:Disp "Hello, world!"
:EndPrgm
==== StarOffice/OpenOffice.org Basic ====
sub main
print "Hello, world!"
end sub
==== Strukturert BASIC ====
print "Hello, world!"
end
==== Visual Basic 1.0-6.0 ====
MsgBox "Hello, world!"
==== GML ====
draw_text(x,y,"hello world")
==== GO ====
=== ASP (Active Server Pages) ===
<% Response.Write("Hello, world!") %>
=== C ===
#include <stdio.h>
int main(void)
{
printf("Hello, world!\n");
return 0;
}
=== C++ ===
#include <iostream>
int main()
{
std::cout << "Hello, world!\n";
return 0;
}
=== C# ===
using System;
class HelloWorldApp
{
public static void Main()
{
Console.WriteLine("Hello, world!");
}
}
=== COBOL ===
identification division.
program-id. COBHELLO.
procedure division.
display "Hello, world!"
stop run.
=== Fortran ===
PROGRAM HELLO
WRITE(*,*)"Hello, World!"
END
=== Java ===
public class Hello
{
public static void main(String[] args)
{
System.out.println("Hello, World!");
}
}
=== JavaScript ===
console.log("Hello, World!");
=== JSP ===
<%
out.println("Hello, world!");
%>
=== Malbolge ===
(=<`#9]~6ZY32Vx/4Rs+0No-&Jk)"Fh}|Bcy?`=*z]Kw%oG4UUS0/@-ejc(:'8dc
=== mIRC-script ===
Linje én og tre av dette scriptet er egentlig unødvendig for å få mIRC til å utføre kommandoen. En kan selv bare skrive inn linje 2 i programmet.
alias helloWorldAlias {
/echo -a Hello, world!
}
=== MS-DOS batch fil (.bat) ===
Symbolet @ er valgfritt, og forhindrer at selve kommandoen blir vist før den blir kjørt.
@echo Hello, world!
=== Pascal ===
program Hello;
begin
writeln('Hello, world!');
end.
=== Perl ===
print "Hello, world!\n";
=== PHP ===
Hello world!
=== Powershell ===
"Hello, world!"
=== Python 2.x ===
print "Hello, world!"
=== Python 3.x ===
print("Hello, world!")
=== Ruby ===
puts "Hello, world!"
=== Seed7 ===
$ include "seed7_05.s7i";
const proc: main is func
begin
writeln("Hello, world!");
end func;
=== Smalltalk ===
Transcript show: 'Hello, world!'.
=== UNIX-skall ===
printf 'Hello, world!\n'
=== ActionScript 1, 2 og 3 ===
trace(Hello, world); | Hello, world (Hallo, verden på norsk) er standardeksemplet på et program som brukes i innledningen av bøker og «tutorials» som beskriver et programmeringsspråk. Et Hello, world-program består av det minimum av kode som behøves for at programmet skal skrive ut teksten Hello, world på skjermen. | 5,129 | 5,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pascal_(enhet) | 2023-02-04 | Pascal (enhet) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Avledede SI-enheter', 'Kategori:Trykkenheter'] | Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Symbolet for pascal er Pa.
Det tilsvarer en newton per kvadratmeter (N / m2).
Enheten er oppkalt etter Blaise Pascal, en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Siden 1 Pa er et lite trykk så bruker man ofte heller:
hektopascal (hPa), 1 hPa = 100 Pa = 1 millibar, brukes særlig innen meteorologi
kilopascal (kPa), 1 kPa = 1000 Pa
megapascal (MPa), 1 MPa = 1 000 000 Pa, brukes særlig for å angi elastisitetsmodul, fasthet og spenning i materialer. I denne sammenhengen brukes ofte forholdet 1 MPa = 1 N / mm2Pascal er også måleenheten for lydtrykk i akustikken. Her beskriver lydtrykket hurtige endringer i det absolutte, statiske, lufttrykket. Disse hurtige endringene danner lyd. Betraktningen er også gyldig i andre gasser og i væsker.
| Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Symbolet for pascal er Pa.
Det tilsvarer en newton per kvadratmeter (N / m2).
Enheten er oppkalt etter Blaise Pascal, en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Siden 1 Pa er et lite trykk så bruker man ofte heller:
hektopascal (hPa), 1 hPa = 100 Pa = 1 millibar, brukes særlig innen meteorologi
kilopascal (kPa), 1 kPa = 1000 Pa
megapascal (MPa), 1 MPa = 1 000 000 Pa, brukes særlig for å angi elastisitetsmodul, fasthet og spenning i materialer. I denne sammenhengen brukes ofte forholdet 1 MPa = 1 N / mm2Pascal er også måleenheten for lydtrykk i akustikken. Her beskriver lydtrykket hurtige endringer i det absolutte, statiske, lufttrykket. Disse hurtige endringene danner lyd. Betraktningen er også gyldig i andre gasser og i væsker.
== Eksempler på forskjellige verdier (tilnærmet) ==
1MPa = 1N/mm²
== Sammenligning med andre trykkenheter ==
*avrundet
Det er nyttig å vite at: 1 hPa = 1 millibar
f.eks. er standard atmosfæretrykk 1013,25 hPa = 1013,25 mbar.
== Praktisk bruk av pascal vs. bar ==
Innen teknikkområder som pneumatikk og hydraulikk er måleenheter for trykk en sentral del i terminologien. Nesten uten unntak brukes måleenheten bar i praksis, og det er en hensiktsmessig og godt innarbeidd trykkangivelse i nesten alle sammenhenger.
Det finnes imidlertid mange gode grunner til å gå over til å standardisere på bruk av MPa (ekvalient med N/mm²). En av grunnene er å enklere kunne sammenholde spenninger, strekk og trykk i metalliske materialer, og trykk i væsker og gasser. Ved tekniske beregninger slipper man dermed å holde rede på dekadiske omregningfaktorer.
Årsaken til at bar i sin tid fikk feste seg som trykkenhet var at den tallmessig var svært lik den gamle tekniske enheten kilopond per kvadratcentimeter (kp/cm²).
== Andre bruksområder ==
I bildekk har det blitt vanlig å måle lufttrykket i kilopascal (kPa), mens på eldre bildekk måles lufttrykket vanligvis enten i bar eller pund per kvadrattomme (psi).
== Eksterne lenker ==
Conversion Calculator for Units of PRESSURE & STRESS | Pascal kan være en henvisning til | 5,130 | 5,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pascal_(programmeringsspr%C3%A5k) | 2023-02-04 | Pascal (programmeringsspråk) | ['Kategori:1972 i Sveits', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Pascal', 'Kategori:Programvare fra 1972', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Veldig store stubber', 'Kategori:Viktige stubber'] | Pascal er et programmeringsspråk skapt av informatikeren Niklaus Wirth. 1972 innførte han språket ved ETH Zürich for at studentene skulle lære å omgås med strukturert programmering.
| Pascal er et programmeringsspråk skapt av informatikeren Niklaus Wirth. 1972 innførte han språket ved ETH Zürich for at studentene skulle lære å omgås med strukturert programmering.
== Historie ==
Pascal er basert på programmeringsspråket Algol 60 og ble navngitt for å ære den franske matematikeren og filosofen Blaise Pascal. Etter Pascal utviklet Wirth Modula-2 og Oberon, språk som ligner Pascal.
Til å begynne med var Pascal til stor grad påtenkt som et pedagogisk utformet språk for å lære studenter strukturert programmering. Generasjoner av laveregradsstudenter har fått bryne seg på Pascal. Varianter av Pascal har ofte blitt brukt til alt fra forskningsprosjekter til videospill og innebygde systemer. Nyere Pascal-kompilatorer eksisterer og brukes vidt og bredt.
Pascal var det primære høynivåspråket for utviklingen av Apples datamaskin Lisa, og de første årene Apple utviklet Mac. Deler av det opprinnelige operativsystemet for Macintosh ble oversatt for hånd til Motorola 68000 maskinkode fra kilden i Pascal. Det populære settesystemet TeX av Donald Knuth var skrevet i WEB, et litterært programmeringssystem basert på DEC PDP-10 Pascal. Programmet Total Commander var skrevet i Delphi, dvs. Object Pascal.
== Kort beskrivelse ==
Wirth hadde til hensikt å skape et effektivt språk (både med hensyn til kompileringshastighet og generert kode) basert på såkalt strukturert programmering, et konsept som på den tiden hadde blitt populært. Pascal har sine røtter i Algol 60, men introduserte konsepter og mekanismer (på toppen av Algols skalarer og tabeller) som gjorde det mulig for programmerere å definere deres egne komplekse (strukturerte) datatyper. Dette gjorde det lettere å bygge dynamiske og rekursive datastrukturer som lister, trær og grafer. Viktige egenskaper inkludert for dette var records (poster), enumerasjoner, «underrekker» (eng:subranges) og dynamisk allokerte variabler assosiert med pekere og samlinger (eng:sets). For å gjøre dette mulig og meningsfullt krever Pascal at en type data ikke kan konverteres eller tolkes uten å bruke eksplisitte konverteringsmekanismer (eng: strong typing). Lignende funksjoner er standard i mange av dagens programmeringsspråk. Andre språk som påvirket Pascals utvikling var COBOL, Algol 68, Simula og Wirths eget Algol-W.
Pascal, som mange andre skriptspråk i dag (men ulikt de fleste språkene i C-familien) tillater innkapslede funksjoner til en hvilken som helst dybde. Pascal tillater også de fleste definisjoner og deklarasjoner inni prosedyrer og funksjoner. Dette muliggjør en veldig enkel og konsekvent syntaks der et komplett program som syntax er nesten identisk med en enkelt prosedyre eller funksjon (bortsatt fra nøkkelordet selv).
== Språkets oppbygning ==
Pascal i sin opprinnelige form er et fullstendig prosedyremessig språk og inkluderer en rekke Algol-aktige kontrollstrukturer med reserverte ord som if, then, else, while, for, osv. Likevel har Pascal også mange fasiliteter for datastrukturering og andre abstraksjoner som ikke ble med i Algol 60 som type-definisjoner, records, pekere, enumererte typer og sett. Slike konstruksjoner ble tildels arvet eller inspirert av Simula, Algol 68, Niklaus Wirths egen Algol-W og forslag fra C. A. R. Hoare.
Pascal-programmer begynner med nøkkelordet program, med en liste av eksterne fil-deskriptorer som parametre. Så følger hovedblokken som rammes inn av begin og end. Semikolon separerer enkelte setninger, og punktum avslutter hele programmet. Pascal skiller ikke mellom store og små bokstaver. Noen kompilatorer bl.a. Turbo Pascal gjør program nøkkelordet valgfritt.
=== Hello World ===
=== Datastrukturer ===
Pascals enkle udelelige typer er real (desimaltall), integer (heltall), character (tegn), boolean og enumerasjoner (opptellinger) definert ved eksplisitte lister av mulige verdier:
En av nyskapingene i Pascal er at programmeringsspråket støtter en sett-type:
Et sett (eller samling) er et fundamentalt konsept innen moderne matematikk. Sett brukes i mange algoritmer. En slik språkkonstruksjon er nyttig og kan være raskere enn en ekvivalent løsning i et språk som ikke støtter sett. Mange Pascal-kompilatorer skaper mer optimal og effektiv maskinkode av dette:
enn av:
Nye typer kan defineres ut fra allerede eksisterende typer ved bruk av type-deklarasjoner:
Videre kan sammensatte typer skapes av enklere typer:
Som vist ovenfor er Pascal-filer sekvenser av komponenter. Hver fil har en buffervariabel annotert av f^. Funksjonene get (for lesing) og put (for skriving) flytter buffervariabelen til det neste elementet. Lesing er slik at read(f, x) er det samme som x:=f^; get(f);. Skriving er slik at write(f, x) er det samme som f^ := x; put(f); Datatypen text er på forhånd definert som en fil med char-verdier. Buffervariabelen kunne ha vært brukt til å sjekke det neste tegnet. F.eks. sjekke om neste tegn faktisk er et tall før et heltall lagres. Dette konseptet førte til alvorlige problemer i interaktive programmer i tidlige implementasjoner, men ble løst senere med «lat I/O» (eng:lazy I/O).
I «Jensen & Wirth» Pascal (den offisielle originalversjonen) er strenger representert av pakkede tabeller med tegn (char), de har derfor en bestemt lengde og er vanligvis fylt med mellomrom der det ikke skal være tekst. Noen Pascal-dialekter bruker en egen strengtype.
==== Pekere ====
Pascal støtter bruk av pekere:
Her er variabelen peker_til_b en peker til datatypen b som er en record. Pekere kan brukes før de deklareres. Dette er et unntak til regelen om at programkomponenter skal deklareres før bruk. For å skape en ny record og tilordne verdien 10 og tegnet A til feltene a og b i vil kommandoene være:
Dette kunne også ha vært gjort med with, slik
Innenfor definisjonsområdet (eng: scope) til with vet kompilatoren at a og b refererer til underfeltene til record-pekeren peker_til_b og ikke til «record»-en b eller pekertypen a.
Lenke-, stakk- og køstrukturer kan skapes ved å inkludere en peker-egenskap (eng:field) (c) i "record"-en.
== Eksempel på Pascal-kode ==
== Eksterne lenker ==
www.freepascal.org Arkivert 25. januar 1999 hos Wayback Machine. Free Pascal er en kompilator skrevet i Pascal (kompilerer seg selv) for flere plattformer. Målet er å tilby en kraftig kompilator som kan kompilere gamle programmer og brukes til å utvikle nye. Den er distribuert under GNU GPL. Bortsett fra kompatibilitetsmoduser for Turbo Pascal, Delphi og Mac Pascal har den sine egne prosessuelle og objektorienterte moduser med støtte for utvidede egenskaper slik som operatoroverstyring.www.smartmobilestudio.com Smart Mobile Studio har en kompilator som kompilerer Object Pascal (Smart Pascal) til Java Script. Verktøyet er utviklet av norske Optimale Systemer AS. Verktøyet gjør det mulig å levere HTML5-baserte webapplikasjoner på en rekke plattformer fra en felles objektorientert kildekode. | Pascal er et programmeringsspråk skapt av informatikeren Niklaus Wirth. 1972 innførte han språket ved ETH Zürich for at studentene skulle lære å omgås med strukturert programmering. | 5,131 | 5,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Z%C3%BCrich | 2023-02-04 | Zürich | ['Kategori:47°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Sveits', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Sveitsstubber', 'Kategori:Zürich', 'Kategori:Zürich (kanton)'] | Zürich er den største byen i Sveits. Byen ligger på breddene av elven Limmat ved Zürichsjøen i den tysktalende delen av Sveits. Zürich er hovedstad i kantonen Zürich, og er det viktigste kommersielle senteret i Sveits. Zürich lufthavn er landets største og et viktig knutepunkt for europeisk flytrafikk.
Byen er universitetsby med ETH og Universität Zürich blant de viktigste institusjonene. Zürich er et av verdens viktige og betydningsfulle finanssentra, men har også en del tekstil-, maskin- og grafisk industri.
Zürich var opprinnelig en keltisk bebyggelse, og hadde i romertiden et kastell. I høymiddelalderen hadde byen en borg som var sete for flere tyske konger og keisere. I 1218 ble byen en fri riksstad, og ble i 1351 medlem av Det sveitsiske edsforbund. Under reformasjonen var Zürich et sentrum for protestantene, med Ulrich Zwingli som en av de viktigste drivkreftene.
| Zürich er den største byen i Sveits. Byen ligger på breddene av elven Limmat ved Zürichsjøen i den tysktalende delen av Sveits. Zürich er hovedstad i kantonen Zürich, og er det viktigste kommersielle senteret i Sveits. Zürich lufthavn er landets største og et viktig knutepunkt for europeisk flytrafikk.
Byen er universitetsby med ETH og Universität Zürich blant de viktigste institusjonene. Zürich er et av verdens viktige og betydningsfulle finanssentra, men har også en del tekstil-, maskin- og grafisk industri.
Zürich var opprinnelig en keltisk bebyggelse, og hadde i romertiden et kastell. I høymiddelalderen hadde byen en borg som var sete for flere tyske konger og keisere. I 1218 ble byen en fri riksstad, og ble i 1351 medlem av Det sveitsiske edsforbund. Under reformasjonen var Zürich et sentrum for protestantene, med Ulrich Zwingli som en av de viktigste drivkreftene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Zürich – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Zürich – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Zürich er den største byen i Sveits. Byen ligger på breddene av elven Limmat ved Zürichsjøen i den tysktalende delen av Sveits. | 5,132 | 5,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engabreen | 2023-02-04 | Engabreen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Breer i Nordland', 'Kategori:Meløys geografi', 'Kategori:Saltfjellet'] | Engabreen ligger i Meløy kommune og er en brearm av Svartisen. Engabreen «renner» ned til ca. 10 moh (2004) der den tidligere kalvet i Engabrevannet ved gården Engen. Det er mulig at breen skulle kalles Engenbreen, da stedet Enga ligger flere kilometer unna. Pr 2010 har brearmen trukket seg tilbake over 100 meter.
| Engabreen ligger i Meløy kommune og er en brearm av Svartisen. Engabreen «renner» ned til ca. 10 moh (2004) der den tidligere kalvet i Engabrevannet ved gården Engen. Det er mulig at breen skulle kalles Engenbreen, da stedet Enga ligger flere kilometer unna. Pr 2010 har brearmen trukket seg tilbake over 100 meter.
== Geografi ==
Sør for Holandsfjorden ligger Svartisen på omtrent 600 til nesten 1600 meter over havet. Det meste av breplatået ligger 1200-1400 moh. Den nederste brekanten varierer i høyde og ender omtrent 7 – 40 meter over havet. Brearmen har trukket seg kraftig tilbake etter rundt 1910 da isen dekte hele Engabrevannet. Breen har hatt flere framstøt de siste femti årene, det siste på 1990-tallet. Årlig frontposisjonendring er målt siden 1903, og breens massebalanse er målt siden 1970. Målingene gjøres av NVE og Statkraft. Ikke langt fra brearmen, på 1070 moh. ligger Tåkeheimen, en hytte eid og drevet av Bodø og Omegns Turistforening. Fjelltoppen Helgelandsbukken på 1454 moh. ligger også like ved. Det er en vanntunell i front av Svartisens grense mot Holandsfjorden. Tunellsystemet ('takrenne') går også under Engabreen og samler og fører smeltevann til Svartisen kraftverk i Nordfjorden av Holandsfjorden. Under Engabreen ligger Svartisen Subglasiale Observatorium.
== Turisme ==
Denne brearmen ned fra Svartisen har vært et trekkplaster for turister fordi den har en enkel adkomst og kan sees fra fjorden. Cruiseturismen startet på 1890-tallet og blomstret opp på 1920-tallet. Listen over skip som har besøkt fjorden ved Engabreen omfatter også SS «Norway» (4. august 1984) og franske SS «Lafayette» på 36 000 tonn (5. august 1934). Etter tusenårsskiftet har tallet på besøkende som kommer på land ved isen variert mellom ca. 20 000 og 25 000 besøkende per år. I 2001 var tallet 21 000. Av disse kom ca. 40 % med turbåt fra Hurtigruten og 17 % med cruiseskip.
Det er mulig å leie kano for padling på Engabrevannet, og guidede turer opp på brearmen arrangeres (nødvendig utstyr kan leies). Turer arrangeres også opp på isbreplatået (Vestisen av Svartisen). Fottur opp på Helgelandsbukken (1454 moh) gir utsikt over breplatået, stupbratt utsikt over fjorden nedenfor samt fjell, øyer og skjærgård.
== Svartisen Subglasiale Laboratorium ==
Ved siden av bretungen, ca. 600 moh. ligger en tunellinngang som fører inn i det glasiologiske forskningslabaratoriumet «Svartisen Subglasiale Laboratorium» («Brelaboratoriet») i fjellet under isen. Der kan forskere studere grunnleggende glasiologiske problemstillinger som isens bevegelse, kjemi i vann og is, erosjonen der isbunnen sklir og skraper over fjellet og vannets drenering under breen. I Brelaboratoriet finnes to åpninger inn under isen hvor forskere fysisk kan komme til under isen og for eksempel ta prøver av isen og måle breens trykk og bevegelser. Dette er det eneste kjente stedet i verden hvor man kan gjøre studier ved slike vilkår under ca. 200 meter tykk ismasse.
== Eksterne lenker ==
Svartisen Subglacial Laboratory, NVE
Forskning.no: Laboratoriet under Svartisen
NVEs sider om Engabreen
NVEs sider om breer i Norge
turliv.no - med informasjon og bilder fra Svartisen/brefallet Engabreen | Engabreen ligger i Meløy kommune og er en brearm av Svartisen. Engabreen «renner» ned til ca. | 5,133 | 5,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirkenes | 2023-02-04 | Kirkenes | ['Kategori:30°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Troms og Finnmark', 'Kategori:Kirkenes', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Kirkenes (nordsamisk: Girkonjárga, kvensk og finsk: Kirkkoniemi, russisk: Киркенес, skoltesamisk: Ǩeârkknjargg) er en by og administrasjonssenteret i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Byen har 3 383 innbyggere per 1. januar 2022. Neset mellom Pasvikelven og Langfjorden het tidligere Piselvnes. Da det i 1862 ble bygget ei kirke på neset ble stedsnavnet endret til Kirkenes.
| Kirkenes (nordsamisk: Girkonjárga, kvensk og finsk: Kirkkoniemi, russisk: Киркенес, skoltesamisk: Ǩeârkknjargg) er en by og administrasjonssenteret i Sør-Varanger kommune i Troms og Finnmark fylke. Byen har 3 383 innbyggere per 1. januar 2022. Neset mellom Pasvikelven og Langfjorden het tidligere Piselvnes. Da det i 1862 ble bygget ei kirke på neset ble stedsnavnet endret til Kirkenes.
== Stedet ==
Byen er endepunkt for E6 og for Hurtigruten. Om man regner tettstedene Hesseng, Sandnes og Bjørnevatn, som ligger i umiddelbar nærhet, med i byområdet har byen 7209 innbyggere (1. jan 2005, SSB). I Kirkenes er sentrumsgatene skiltet både med det latinske og en variant av det kyrilliske alfabetet – norsk, finsk og russisk. Omkring 10 prosent av befolkningen i selve Kirkenes er russere.
Hovednæringen i Kirkenes var i mange år gruvedrift. På det meste hadde gruvedriften 1500 ansatte. I 1996 opphørte driften ved AS Sydvaranger, men i 2009 begynte arbeidet med å forberede gruvene for ny drift. I 2015 ble prosjektet avsluttet og gruven var ennå ikke i drift i 2022. I den senere tid har turisme overtatt som den viktigste næringen i Kirkenes.
Sydvaranger ble i februar 2006 solgt til Norberg Eiendom av eierne, Sør-Varanger kommune og Varanger kraft for 102 mill. kr. Nordberg Eiendom solgte Sydvaranger videre til Tschudi Shipping 1. mai 2006. Tschudi Shipping børsnoterte Sydvaranger Gruve på den australske børsen gjennom eierselskapet Northern Iron Limited, og fikk gjennom børsnoteringen finansiert oppstart av ny gruvedrift. Arbeidet med å forberede gruveområdet for ny drift og opprusting av gammelt utstyr begynte i januar 2009. Det ble i 2009 gjort forsøk på å starte opp ny og lønnsom gruvedrift 2009. Dette opphørte i 2015 etter vedvarende lave malmpriser på det globale markedet. Per idag er det kun et 20-talls ansatte i gruven som utelukkende driver vedlikehold.
I Kirkenes finner man også Barentssekretariatet. Barentssekretariatet ble etablert høsten 1993, et halvår etter signeringen av Kirkeneserklæringen som markerte starten for Barentssamarbeidet. Hovedoppgaven til Barentssekretariatet er å utvikle det norsk-russiske samarbeidet i nord. Hvert år tildeles Barentssekretariatet en bevilgning fra Utenriksdepartementet som fordeles til norsk-russiske samarbeidsprosjekter i norsk og russisk del av Barentsregionen. I november 2022 opplyste Barentssekretariatet at de ville legge ned sin virksohet i Russland fra 1. februar 2023 på grun av de utfordringene krigen i Ukraina skapte for arbeidet.Militærleiren Høybuktmoen ligger ca. 14 km fra Kirkenes, og huser Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Byens flyplass, Høybuktmoen lufthavn, har daglige avganger til Oslo og Tromsø, samt resten av Finnmark. På sommeren er det en ukentlig avgang til Tyskland.
Næringslivet i Kirkenes ble spesielt hardt rammet av sanksjonene mot Russland som følge av krigen i Ukraina. Bedrifter med mange eller utelukkende russiske kunder måtte permittere og si opp ansatte.
Dette er forventet å gå hardt ut over folketallet i en kommune som i flere år har slitt med fraflytting og økende antall eldre. Sør-Varanger kommune og deres utviklingsselskap ønsker å iverksette tiltak for å ivareta tilflyttere og unge. Det er spesielt et problem at tilflyttere kun oppholder seg i kommunen i korte perioder. Demografiske utfordringer er ikke et unikt problem for Sør-Varanger kommune, men et problem som rammer alle de nordligste fylkene i Norge.
== Historie ==
Kirkenes fikk bystatus i 1998.
Området rundt Kirkenes var et felles norsk-russisk distrikt fram til 1826, da den nåverende grensen ble fastsatt. Det opprinnelige navnet på halvøya var Piselvnes, men dette endret seg til Kirkenes etter Kirkenes kirke ble bygget her i 1862.
=== Andre verdenskrig ===
Under okkupasjonen av Norge var Kirkenes en av mange baser for den tyske Kriegsmarine, samt Luftwaffes Jagdgeschwader 5; i tillegg til dette var Kirkenes hovedbasen for forsyninger til Murmanskfronten (se Lapplandskrigen). Kirkenes er angivelig kun bak Malta på en liste over europeiske byer som opplevde mest flyalarmer og angrep, med mer enn 1000 alarmer og 320 luftangrep. Brenningen av Kirkenes begynte den 21. oktober 1944. Byen ble tatt over av Den røde armé den 25. oktober 1944, da det tyske Wehrmacht ble drevet ut og flyktet fra byen etter å ha ødelagt det meste av infrastrukturen. Kun 13 hus sto etter krigen og Kirkenes ble den første norske byen som ble befridd.
Rundt Varangerfjorden var det en rekke nordmenn som hadde fått opplæring som partisaner i Sovjetunionen. De opplevde store tap i løpet av krigen. Blant disse var elleve frihetskjemperne som hjalp partisanene med å samle informasjon om den tyske aktiviteten. Sommeren 1943 ble de arrestert og mange ble sent til fangeleirer nær Kirkenes. Etter å bli stilt for krigsrett ble de elleve dømt til døden og henrettet den 18. august 1943 i Kirkenes.. Et minnesmerke er satt opp på kirkegården ved Steglnes kapell i Vardø.
=== Festung Kirkenes ===
Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 fikk Kirkenes rolle som forsyningshavn for tyske styrker på Murmanskfronten. Tyske styrker gikk til angrep på Sovjetunionen gjennom Petsamo 29. juni 1941. Okkupasjonsmakten anla en rekke befestninger eller støttepunkter langs Finnmarskysten. Det var støttepunkter ved Grense Jakobselv, Kobbholmen, Lille Jarfjordnes, Tårnet, Myrslett og Elvenes. Ved Munkelv-Neiden-Sandtangen var det sperrestillinger for opp til en bataljon (disse ble særlig viktig ved retretten i 1944). Det ble også lagt vei over Korpfjellet til Petsamo. Allerede høsten 1940 ble satt opp et lite kanonbatteri som kunne sperre Neidenfjorden og innløpet til Korsfjorden. På Bugøya og på Kiberg var det batteri som sammen dekket Varangerfjorden. Ved blant annet Nyrud og Holmfoss var det lagre med forsyninger til fronten. Ved Svanvik var det hovedkvarter for en divisjon. Disse støttepunktene dannet et ytre forsvar rundt Kirkenes. Mellom Kjelmøya og Holmengrålandet var flere minefelter, og rett før retretten ble Reinøysundet og Bøkfjorden minelagt. På Kjelmøya var det et batteri med 24 cm kanoner, feltartilleri og luftvern. Ved Oksebåsnes var det en kanonstilling og ved Rødberget et delvis ferdigstilt torpedobatteri. På Reinøy og Leirpollen var det luftvernkanoner. Inne på selve havna i Kirkenes var det en stilling med 15 cm kanoner på Prestøya og noen mindre kanoner på Haganes. Det var underjordiske anlegg på Haganes, Storhaugen, Prestelia, Jernbanelia og ved Turisthotellet. Luftvernet omfattet 30 kanoner og til selve forsvaret av Kirkenes var 2000 til 2500 mann. Utbyggingen av Høybuktmoen begynte i 1941. Flyplassen spilte en rolle både ved angrep på konvoiene til Murmansk og ved kampene om Murmansk. Kirkenes hadde en viktig strategisk rolle som forsyningsbase for den tyske hæren og som støttepunkt for fly og marine. I og rundt Kirkenes var det reist brakkeleirer med plass til store styrker. Ved Hesseng-Bjørnelvdal var det lagret 9-12 måneders forsyninger for opp mot 100.000 soldater. Mye av arbeidet ble utført av sovjetiske krigsfanger, samt arresterte norske lærere fra sommeren 1942. Tyske forsyninger kom i konvoi til Kirkenes og ble raskt angrepet av sovjetiske fly.Etter evakuering og nedbrenning skulle Tromsø overta den rollen Kirkenes hadde tatt og bli base og administrasjon for 20. Gebirgsarmee.
== Geografi ==
Byen ligger helt ytterst på Kirkenes-halvøyen, med Bøkfjorden rett nordover mot Varangerfjorden, som den er en gren av. Bøkfjorden fortsetter øst for byen sydover til Elvenes og Pasvikelvens munning. Langfjorden grener av fra Bøkfjorden mot vest og fortsetter sydvestover til Straumen, der den dreier sydover til Langfjordeid. Øst for byen ligger Prestøya som ble forbundet med fastlandet med en molo bygget av tyskerne i 1942.
Området rundt Kirkenes er ikke bare de østligste delene av Finnmark, men også de sydligste kyststrøkene av fylket. Fjordbunnen i Langfjorden ligger på 69°35'22N, hvilket er 28 km lenger syd enn Kåfjordbotn ved Alta på 69°50'22N, helt vest i Finnmark.
== Klima ==
Midnattssolen skinner fra 17. mai til 21. juli. Polarnatten strekker seg fra 21. november til 21. januar. På tross av sin beliggenhet på kysten har Kirkenes et mer kontinentalt subarktisk klima enn andre tettsteder lengre vest på nordkysten. Døgnmiddeltemperaturen er −11,5 °C (11,3 °F) i januar, og 12,6 °C (54,7 °F) i juli, med årlige regnfall på omtrent 450 millimeter (0,45 m). Den laveste temperaturen målt er −42 °C (−44 °F), og det høyeste målt er 30,3 °C (86,5 °F). Juli 2004 var den varmeste måneden målt, med en døgnmiddeltemperatur på 16,9 °C (62,4 °F). På grunn av kalde sommer er vegetasjonen til en grad begrenset slik typisk for nordlig taiga, men området befinner seg innenfor trelinjen. På tross av sin nordlige beliggenhet er klimaet meget mildt sammenlignet andre arktiske havnebyer på lignende breddegrader som Barrow i Alaska og Amderma i Russland.
== Severdigheter, aktiviteter og omgivelser ==
Midt i Kirkenes by finner man monumenter satt opp etter andre verdenskrig, «Russemonumentet» og «Krigsmødremonumentet». Et tilfluktsrom, Andersgrotta, ligger midt i Kirkenes og var det største bomberommet for sivilbefolkningen i Kirkenes. Byen ble bombet over 300 ganger under den andre verdenskrig, og flyalarmen gikk over 1000 ganger.
Hver siste torsdag i måneden kan man dra på «russetorget» i sentrum, eller man kan ta turen litt utenom byen opp på Prestefjell for å få et overblikk over byen og Varangerfjorden.
Byens største idrettslag er Kirkenes Idrettsforening, men også Sørild er en stor og tradisjonsrik klubb med tilhold i Kirkenes. I 2006 fikk idrettsmiljøet i Kirkenes ett nytt bidrag da Havna Idrettslag ble stiftet.
Bjørnevatn ligger 12 km sør for Kirkenes hvor man kan dra på gruve-sightseeing, beskue Norges tyngste busskur: en lasteskuffe på over 14 tonn er snudd opp-ned; og man kan se Rallar-monumentet som er reist til ære for de første gruvearbeiderne.
Neiden ligger 45 km vest for Kirkenes, som har Norges syvende beste lakseelv. Siste søndagen i august kan man delta på friluftsmesse i St. Georgs kapell, et russiskortodokst kapell.
Bugøynes ligger om lag 100 km fra Kirkenes hvor finsk språk fremdeles er i daglig bruk. Her kan man få med seg Ranvika fuglefjell, kongekrabben, en badestrand, finsk byggestil fra 1800-tallet og noen muséer.
Grense Jakobselv ligger 60 km øst for Kirkenes hvor kun en liten elv skiller Norge fra Russland. Kong Oscar II kapell er reist her som et grensevern mot Russland. Kun norske statsborgere har anledning til å fiske laks i Grense Jakobselv. Det selges kun 30 fiskekort pr. døgn.
Pasvikdalen huser Norges største bjørnestamme. Her finner man også Øvre Pasvik nasjonalpark. I sommermånedene kan man ta turen til 96 meter-høyda, et utsiktspunkt hvor man kan se over til den russiske byen Nikel og innover Pasvikdalen. Treriksrøysen er en varde som er satt opp der Finland, Norge og Russland møtes. Det er strengt forbudt å gå rundt varden.
Det er stor forskjell på årstidene i Kirkenes. Om vinteren kan man se nordlyset, kjøre snøskuter, hunde- og reinsledekjøring og isfiske. Om sommeren kan man gå fotturer i terrenget, fiske i sjøen, plukke bær og bade på de mange strendene som ligger rundt om Kirkenes.
Pikene på Broen arrangerer kulturfestivalen Barents Spektakel i Kirkenes annet hvert år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kirkenes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kirkenes - Store norske leksikon
Kirkenes - nord.norge.com
Øst-Finnmark og Kirkenes - turistinformasjon | | kommune = Sør-Varanger | 5,134 | 5,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dokumentasjonsvitenskap | 2023-02-04 | Dokumentasjonsvitenskap | ['Kategori:Anvendt informatikk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bibliotekvesen', 'Kategori:Dokumenter', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Universitetet i Tromsø', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Dokumentasjonsvitenskap er studiet av produksjon, bruk og organisering av dokumenter. Dokumentasjon har tradisjonelt vært knyttet til skriftlige medier som papir, bøker, bilder eller lydopptak. Det finnes imidlertid forskjellige former for dokumentasjon som taler, uniformer, folkedrakter, statuer, konsertopptak og digitale media, som nettsider, YouTube og Facebook. De dokumenterer blant annet myndigheter, kulturer, kunst, kunnskap, personlige interesser og holdninger. Samtidig er det et voksende behov innen for de fleste samfunnsområder for dokumentasjon.
Mangfoldet av dokumentasjonsformer har alltid vært en utfordring for institusjoner som arkiver, biblioteker og museer.
| Dokumentasjonsvitenskap er studiet av produksjon, bruk og organisering av dokumenter. Dokumentasjon har tradisjonelt vært knyttet til skriftlige medier som papir, bøker, bilder eller lydopptak. Det finnes imidlertid forskjellige former for dokumentasjon som taler, uniformer, folkedrakter, statuer, konsertopptak og digitale media, som nettsider, YouTube og Facebook. De dokumenterer blant annet myndigheter, kulturer, kunst, kunnskap, personlige interesser og holdninger. Samtidig er det et voksende behov innen for de fleste samfunnsområder for dokumentasjon.
Mangfoldet av dokumentasjonsformer har alltid vært en utfordring for institusjoner som arkiver, biblioteker og museer.
== I Norge ==
Lov om pliktavlevering ble vedtatt i 1989, da det ble bestemt at alle publiserte dokumenter uansett medieform skal avleveres til nasjonalbibliotek, ofte i syv eksemplarer.
Universitetet i Tromsø etablerte i 1996 faget dokumentasjonsvitenskap som et studium med basis i humanistiske, samfunnsvitenskapelige og teknisk-naturvitenskapelige disipliner. Dokumentasjonsvitenskap kan studeres til og med doktorgradsnivå og kan kombineres i ulike moduler innenfor dokumentstudier, dokumentproduksjon og bibliotekfag. Studiet er også godkjent utdanning for å bli bibliotekar.
== Eksterne lenker ==
Dokumentasjonsvitenskap Arkivert 10. juni 2007 hos Wayback Machine. ved Universitetet i Tromsø | Dokumentasjonsvitenskap er studiet av produksjon, bruk og organisering av dokumenter. Dokumentasjon har tradisjonelt blitt knyttet til skriftlige medier som papir, bøker, bilder eller lydopptak. | 5,135 | 5,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tim_Berners-Lee | 2023-02-04 | Tim Berners-Lee | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskmenn', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Internett-pionerer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottagere av Turing-prisen', 'Kategori:Order of Merit', 'Kategori:Order of the British Empire (KBE/DBE)', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Personer i databransjen', 'Kategori:Personer tilknyttet CERN', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:World Wide Web'] | Timothy John Berners-Lee (født 8. juni 1955 i London) er en britisk datainnovatør. Han er kjent for å ha oppfunnet World Wide Web. Han er leder av World Wide Web Consortium, som står for videreutviklingen av World Wide Web.
| Timothy John Berners-Lee (født 8. juni 1955 i London) er en britisk datainnovatør. Han er kjent for å ha oppfunnet World Wide Web. Han er leder av World Wide Web Consortium, som står for videreutviklingen av World Wide Web.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og tidlig karriere ===
Berners-Lee studerte fysikk ved The Queen's College fra 1973 til 1976. Som ung var han svært interessert i tog, og lært dermed mye om elektronikk ved å eksperimentere med modelltog.Etter å ha fullført utdanningen, fikk han jobb som ingeniør ved telekommunikasjonsselskapet Plessey. I 1978 begynte han å jobbe for D.G Nash Ltd.
=== Forslag og prototype ===
I 1980, mens han var en uavhengig kontraktør for CERN, foreslo Berners-Lee et prosjekt basert på konseptet hypertekst, for å forenkle deling og oppdatering av informasjon mellom forskere. Med hjelp fra Robert Cailliau laget han et prototype-system kalt Enquire.
Etter han jobbet en periode for John Poole's Image Computer Systems Ltd, kom han tilbake til CERN i 1984 som medlem. Han brukte lignende ideer som han hadde brukt i Enquire til å lage World Wide Web, den første nettleser (denne ble rett og slett bare kalt WorldWideWeb og utviklet på NeXTSTEP) og webserver httpd.
=== Den første nettsiden ===
Den første nettsiden Berners-Lee laget var info.cern.ch, og var for første gang online den 6. august 1991. Den gav en forklaring om hva World Wide Web var, og hvordan man kunne skaffe seg en nettleser, en webserver osv. Det var også verdens første web-bibliotek, da Berners-Lee vedlikeholdt en liste over nettsider i tillegg til hans egen.
=== Ingen godtgjørelse ===
Mens ideene til World Wide Web er enkle, kombinerte Berners-Lee dem på en måte som har muliggjort en kontinuerlig utvikling i takt med teknologiske fremskritt. Ideen ble gjort tilgjengelig gratis uten patenter og royalties (godtgjørelser). I 1994 opprettet han World Wide Web Consortium (W3C) på MIT Laboratory for Computer Science i Cambridge, Massachusetts.
=== Anerkjennelse ===
Berners-Lee ble den første i posisjonen 3Com Founders Chair ved Massachusetts Institute of Technology, og er nå en Senior Research Scientist der.
I 1997 ble han utnevnt til offiser av Order of the British Empire, og i 2004 ble han ridderkommandør i samme orden og dermed adlet. Han har dermed rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Berners-Lee er også tildelt Order of Merit. I 2012 hadde han en sentral rolle ved åpningen av sommer-OL i London, som en anerkjennelse av hans rolle i utviklingen av det moderne informasjonssamfunnet.
== Å veve nettet ==
I Berners-Lees bok Weaving the Web er det flere gjennomgående tema:
«Det er like viktig å kunne redigere nettet som å kunne manøvrere i det.»
«Datamaskiner kan utføre bakgrunnsoppgaver som gjør det mulig for mennesker å arbeide i grupper.»
«Ethvert aspekt av internettet bør fungere som et nett fremfor en trestruktur. Viktige aktuelle unntak er domenenavnsystemet og reglene for domenenavn slik de er nedfelt av ICANN.»
«Informasjonsteknologer har både moralske og teknologiske forpliktelser.»
== Se også ==
Semantisk web, Berners-Lees siste prosjekt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tim Berners-Lee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tim Berners-Lee – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tim Berners-Lee på Internet Movie Database
(fr) Tim Berners-Lee på Allociné
(en) Tim Berners-Lee hos The Movie Database
(en) Tim Berners-Lee på Twitter
Tim Berners-Lee på GitHub
(en) Berners-Lees opprinnelige forslag til CERN
(en) Berners-Lees bok Weaving The Web som beskriver hans syn på WWWs fortid og fremtid.
(en) W3s historieside
(en) Verdens første nettsted (13. november 1990)
(en) Sir Tim Berners-Lee | Timothy John Berners-Lee (født 8. juni 1955 i London) er en britisk datainnovatør. | 5,136 | 5,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NeXTSTEP | 2023-02-04 | NeXTSTEP | ['Kategori:1989 i USA', 'Kategori:1997 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:NeXT', 'Kategori:Produktavviklinger i 1997', 'Kategori:Programvare fra 1989', 'Kategori:Unix-varianter'] | NeXTSTEP er et operativsystem som ble utviklet av NeXT Computer, Inc. for å kjøres på selskapets NeXT datamaskiner, uformelt kalt «sorte bokser» (black boxes). NeXTSTEP 1.0 ble utgitt 18. september 1989, og den siste versjonen, NeXTSTEP 3.3 ble utgitt tidlig i 1995. Etter utgivelsen av NeXTSTEP 3.2 bestemte NeXT å slutte seg sammen med Sun Microsystems for å utvikle OpenStep, en tverrplattformstandard for både Suns Solaris, Microsofts Windows og NeXTs egen versjon av Mach-kjernen.
I 1997 kjøpte Apple NeXT Computer og fikk med seg operativsystemet OpenStep på kjøpet. OpenStep ble da brukt som base i Mac OS X, og OpenSteps arv kan fortsatt sees i Cocoa-programmeringsspråket, hvor Objective-C bibliotek klasser begynner med NS. En gratis software-implementasjon av OpenStep standarden, GNUstep, finnes også.
Den første nettleseren, WorldWideWeb, ble utviklet på NeXTSTEP-plattformen, og mange av tastatursnarveiene i dagens nettlesere kommer opprinnelig fra de innebygde funksjonene i NeXTSTEP. | NeXTSTEP er et operativsystem som ble utviklet av NeXT Computer, Inc. for å kjøres på selskapets NeXT datamaskiner, uformelt kalt «sorte bokser» (black boxes). NeXTSTEP 1.0 ble utgitt 18. september 1989, og den siste versjonen, NeXTSTEP 3.3 ble utgitt tidlig i 1995. Etter utgivelsen av NeXTSTEP 3.2 bestemte NeXT å slutte seg sammen med Sun Microsystems for å utvikle OpenStep, en tverrplattformstandard for både Suns Solaris, Microsofts Windows og NeXTs egen versjon av Mach-kjernen.
I 1997 kjøpte Apple NeXT Computer og fikk med seg operativsystemet OpenStep på kjøpet. OpenStep ble da brukt som base i Mac OS X, og OpenSteps arv kan fortsatt sees i Cocoa-programmeringsspråket, hvor Objective-C bibliotek klasser begynner med NS. En gratis software-implementasjon av OpenStep standarden, GNUstep, finnes også.
Den første nettleseren, WorldWideWeb, ble utviklet på NeXTSTEP-plattformen, og mange av tastatursnarveiene i dagens nettlesere kommer opprinnelig fra de innebygde funksjonene i NeXTSTEP. | NeXTSTEP er et operativsystem som ble utviklet av NeXT Computer, Inc. for å kjøres på selskapets NeXT datamaskiner, uformelt kalt «sorte bokser» (black boxes). | 5,137 | 5,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bahrain | 2023-02-04 | Bahrain | ['Kategori:26°N', 'Kategori:50°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bahrain', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Øyer i Asia', 'Kategori:Øyer i Persiabukten', 'Kategori:Øystater'] | Kongedømmet Bahrain (arabisk: البحرين, al-Bahrayn – «de to hav») er en øystat i Den persiske gulf. Landet består av 36 øyer hvor den største heter Bahrain. Hovedstaden Manama ligger på denne øya. I vest er øya fastlenket til Saudi-Arabia gjennom Kong Fahds vei som er en vei bygd på dammer og broer. Arabisk og engelsk er de offisielle språkene i landet.
Majoriteten av landets etnisitet er arabere, med iranere og kurdere som minoritet.
| Kongedømmet Bahrain (arabisk: البحرين, al-Bahrayn – «de to hav») er en øystat i Den persiske gulf. Landet består av 36 øyer hvor den største heter Bahrain. Hovedstaden Manama ligger på denne øya. I vest er øya fastlenket til Saudi-Arabia gjennom Kong Fahds vei som er en vei bygd på dammer og broer. Arabisk og engelsk er de offisielle språkene i landet.
Majoriteten av landets etnisitet er arabere, med iranere og kurdere som minoritet.
== Naturgeografi ==
Bahrain består av 33 øyer i Persiabukten mellom Saudi-Arabia og Qatar. Den største øya er Bahrain som er 48 km lang og 18 km bred. Der ligger landets høyeste punkt, Jabal ad Dukhan, som er 122 meter over havet. Øya Bahrain har også veiforbindelse med Saudi-Arabia via en 25 km lang fyllingsvei. Noen av de andre øyene er Sitrah, Muharraq, Nabih Saleh, Jidda, Umm an Nasan.
92 % av landet består av ørken. Klimaet i landet er varmt og ørkenpreget. Det finnes en fruktbar skogsstripe på nordkysten av Bahrain. Der vokser det daddelpalmer, fikentrær, granatepletrær. Den gjennomsnittlige årsnedbøren er 72 mm. Det aller meste av nedbøren kommer om vinteren og om våren, fra november til mars. Gjennomsnittstemperaturen er 17 ℃ i januar og 34 ℃ i august. Som en øystat har Bahrain ingen landegrenser. Kystlinjen er 161 kilometer lang. Det finnes ikke overflatevann i landet, og derfor må hele vannbehovet dekkes av grunnvann og havvann som er renset for salt.
Bahrain sliter med flere miljøproblemer, blant annet nedbryting av dyrkbar jord, skader på de mange korallrevene og skader på livet i havet i forbindelse med oljeutslipp.
== Demografi ==
Folketallet i Bahrain er 1 492 584 (2017) og innbyggertettheten er ganske høy. Over 2/3 av befolkningen er arabere. Oljeindustrien har tiltrukket mange iranere og det er også mange gjestearbeidere fra Sør-Asia og Sørøst-Asia, hovedsakelig fra Pakistan og India. Det meste av befolkningen bor i byer.
Den største aldersgruppen i landet er personer i alderen 30 til 34 år. Disse utgjør 11,1 % av befolkningen.Arabisk er det offisielle språket, men engelsk blir også mye brukt av både folk og styresmaktene. I tillegg er det et fåtall som snakker persisk, urdu og andre asiatiske språk.
Den offisielle religionen i landet er Islam. 81,2 % av innbyggerne er muslimer, 9 % er kristne og resten er tilhengere av andre religioner. Bahrain er det landet i den arabiske verden med høyest prosentandel kristne og det eneste med jødisk minoritet. Det er usikkerhet om antall sunnimuslimer og sjiamuslimer i landet, men det antas at sjiamuslimer utgjør 70 %, resten utgjør sunnimuslimer og kristne.
== Historie ==
=== Oldtiden ===
Området som i dag kalles Bahrain skal ha vært et viktig handelssenter i mer enn 4 000 år. Landet har vært bebodd siden oldtiden. Både persere, babylonere, assyrere og tilslutt arabere, som gjorde øya muslimsk, har bodd på øyene Bahrain. Bahrain har også tilhørt utallige imperier og dynastier opp igjennom tidene.
Det arkeologiske funnstedet ved Qal'at al-Bahrain fastslår at det var menneskelig bosetning i dette området omkring 2300 f.Kr. Qal'at al-Bahrain var en gang hovedstaden i landet og sannsynligvis havn i den dilmunske sivilisasjonen, men det er usikkerhet om hvor den dilmunske sivilisasjon egentlig lå.
Fra 500-tallet til 200-tallet f.Kr var Bahrain en del av Akamenide-dynastiet. På 200-tallet f.Kr kom området under Partia-imperiets kontroll. Partia-imperiet strakte seg helt til Oman i sør og de satte ut garnisoner flere steder langs sørkysten av Persiabukta.
Likevel ble Partia-imperiet beseiret i 228, og Sasanide-dynastiet tok kontrollen over deres områder. Den første kongen i dynastiet, Ardasjir I av Persia, avsatte parternes guvernør i Bahrain. Hans sønn, Sjahpur I av Persia, ble den nye guvernøren i Bahrain. Navnet Bahrain ble på denne tiden brukt om både Al-Hasa, Qatif, Kuwait, Qatar og Awal-øyene (dagens Bahrain). Awal var også navnet på en gud som ble tilbedt av folket i disse områdene. Sasanide-dynastiet eksisterte lenge, og først på 600-tallet gikk det til grunne.
=== Islam og kolonitiden ===
Folket i Bahrain var blant de første til å motta Islam, og det skjedde i 629. På denne tiden var det Muhammed som regjerte over det meste av Den arabiske halvøy og hans guvernør i Bahrain het Al-Ala'a Al-Hadrami. Muhammed døde den 8. juni 632 og han ble etterfulgt av Abu Bakr og senere Umar ibn al-Khattab. På 600-tallet ble Det umajjadiske dynastiet opprettet og det bestod av områdene som Muhammed erobret, altså Den arabiske halvøy, resten av Midtøsten og en del av Nord-Afrika. I 692 ble Khamis-moskéen bygget, og det var en av de første moskéene i Bahrain.
I 899 tok Quarmatianerne over Bahrains hovedstad. Quarmatianerne var en fare for den islamske verden, men i 1076 ble de slått en gang for alle av al-Hasa-dynastiet. De tok kontrollen over Bahrain helt til 1235, da herskerne over Fars i en kort periode hadde kontrollen over landet. I 1253 tok Usfirderne kontroll over det østlige Arabia, inkludert Bahrain. I 1330 ble øyene betalt i skatt til herskerne av Hormuz.
Bahrain ble underlagt Portugal i 1521. Portugiserne ble midlertidig forvist av kong Abbas I av Persia i 1602, og landet ble en del av det persiske Safavid-dynastiet frem til 1783. Landet tåle imidlertid to invasjoner fra Oman i 1717 og 1738.
I 1783 ble perserne jaget ut av landet av sunniarabiske stammer, ledet av al-Khalifah-familien, den samme familien som har makten i landet i dag. Perserne prøvde å gjenvinne kontrollen i Bahrain, noe som resulterte i mange harde slag om landet.
=== Bahrain blir selvstendig ===
I 1861 ble landet et britisk protektorat på grunn av frykt for av landet skulle bli annektert av perserne. Bahrain var det politiske hovedkvarteret til britene i Persiabukta helt til at de trakk seg ut av landet i 1971. Det var egentlig tenkt av landet skulle bli en del av føderasjonen De forente arabiske emirater, men landet valgte å bli selvstendig. Iran gjorde fortsatt krav på Bahrain, men press fra både Storbritannia, USA og FN førte til at landet gav seg. Emiren under frigjøringen het Isa ibn Salman al-Khalifa.
Litt over et år etter at landet fikk sin selvstendighet ble det grunnlagt en lovgivende forsamling. I juni 1973 fikk landet sin egen grunnlov, og i desember samme år ble nasjonalforsamlingen åpnet. Den bestod av 30 folkevalgte medlemmer og regjeringens 12 medlemmer. I 1974 ble nasjonalforsamlingen oppløst av emiren.
I 1981 ble det avverget et kuppforsøk mot emiren. Kuppet ble iscenesatt av muslimske fundamentalister. Alle som ble arrestert i forbindelse med saken var sjiamuslimer, noe som kanskje kan skyldes at sjiamuslimene er en undertrykket majoritet i Bahrain, siden landet er dominert av sunnimuslimene. 80% av befolkingen i Bahrain er Sjiamuslimer.
15. september 2020 underskrev Bahrain samtidig med De forente arabiske emirater en normaliseringsavtale med Israel.
== Politikk og administrasjon ==
Bahrain er et kongedømme styrt av al-Khalifah-familien. Parlamentet har et to kamre. Det ene består av medlemmer som er valgt av folket og det andre består av medlemmer som er valgt av kongen. Begge kamrene har 40 medlemmer. De største politiske partiene er Bahrain befrielsesfront, Det sosialistiske, arabiske Baath-parti, Den islamske nasjonale sammenslutning og Den arabiske nasjonalistbevegelsen.
I 1972 ble det opprettet en lovgivende forsamling, men den ble oppløst av kong Isa ibn Salman Al Khalifah i 1975. Siden 1972 har det vært voksende uro og protester blant sjiamuslimene i landet. De er misfornøyde med sin lave sosiale status under den sunnimuslimske al-Khalifah-familien. Likevel har landet i de siste årene blitt mer demokratisk.
Før het statsoverhodet emir, men i 1999 ble tittelen endret til konge. Statsministeren er sjef for regjeringen. Begge disse posisjonene er besatt av al-Khalifah-familien og begge gjør bestemmelser i råd med ministerne. Hamad Bin Isa al-Khalifah er konge. Kong Hamad har arbeidet for bedre menneskerettigheter og har innført demokratiske reformer. Lokalvalg ble avholdt i 2002 og valg til den lovgivende forsamling ble avholdt i 2004.
Bahrain er medlem av blant annet Den arabiske liga og Det internasjonale pengefondet.
=== Guvernementer ===
Utdypende artikler: Bahrains guvernementer
Bahrain består av fire guvernementer. Frem til 3. juli 2003 var Bahrain inndelt i tolv kommuner.
Hovedstadsguvernementet
Muharraq guvernement
Nordlige guvernement
Sørlige guvernementTidligere fantes også et femte guvernement, Sentralguvernementet.
=== Militærvesen ===
Bahrain har et lite, men godt utstyrt militær, kalt Bahrain Defence Force. Militæret er delt inn i flere avdelinger, blant annet marinen og flyvåpenet. Begge avdelingene er godt utstyrt med moderne våpen. Militæret har blant annet F-16 jagerfly, Sikorsky UH-60 Black Hawk helikoptre og M60 Patton stridsvogner. Regjeringen bruker omtrent 320 millioner dollar i året på militæret.
De amerikanske flybasene i landet spilte en viktig rolle i under Gulfkrigen. I 1991 undertegnet landene en avtale om militært samarbeid, noe som gir Amerikas forente staters forsvar adgang til Bahrains militære utstyr. I tillegg har de fått en base i Juffair i Manama. Etter Gulfkrigen har Bahrain til gjengjeld mottatt ekstra militærstøtte fra USA.
== Næringsliv ==
Bahrain har den raskest voksende økonomien i hele Den arabiske verden. Landet regnes som finanssenteret i Den arabiske verden og det huser også flere multinasjonale konserner i Den persiske gulf. Bahrains naturresurser består av store mengder olje, naturgass og fisk. Bahrains bankvesen og finanssektor er godt utviklet og sammen med oljeindustrien utgjør det grunnlaget for landets gode økonomi. Landet har ikke personlig inntektsskatt.
Arbeidsløshet, spesielt blant unge, og synkende mengder olje og vann er langsiktige økonomiske problemer. I 2008 utgjorde kvinnene omtrent 85 % av de arbeidsløse.
=== Industri ===
I 1932 ble det oppdaget olje i Bahrain. Landet var det første i Persiabukta som begynte å eksportere olje. Petroleum utgjør 60 % av Bahrains eksport og 30 % av bruttonasjonalproduktet. Den daglige produksjonen av olje er på omtrent 6400 m³, og oljereservene er forventet å holde i 10 til 15 år fremover. I tillegg produserer landet en del naturgass.
I tillegg til olje og naturgass har landet andre industrier som aluminiumsindustri. Etter at fyllingsveien som forbinder landet med Saudi-Arabia ble åpnet i 1986 har det også vært en økende turisme. Bahrain får besøk av omtrent to millioner turister hvert år. De fleste turistene kommer fra nærliggende stater. Landet er et viktig turistmål på grunn av klimaet, landets berømte nasjonalmuseum og det enda mer berømte Bahrain Grand Prix.
Bahrain World Trade Center var den første skyskraperen i verden som integrerte bruk av vindmøller for å produsere energi for bygningen. Dette har gitt bygningen flere priser for bruk av teknologi og miljøvennlighet.
=== Jordbruk og fiske ===
Jordbruket er avhengig av importert jord. Selv om jordbruket utgjør kun 5 % av næringslivet er jordbruksproduksjonen er i stand til å dekke den lokale etterspørselen av dadler, frukt og grønnsaker.
Fiske er fortsatt en nevneverdig næringsvei i Bahrain. Før i tiden var landet berømt for perlefiske, men det har gått veldig sterkt tilbake. Derimot er det fortsatt en del rekefiske.
== Samfunn ==
Bahrain har et bra utdanningssystem, selv om barneskole og ungdomsskole ikke er obligatorisk. Skolegangen er utelukkende betalt av regjeringen. Landet verdsetter og oppmuntrer til høyere utdanning. Lesekyndigheten er på 91,9 % for menn og 85 % for kvinner, noe som gir 89,1 % totalt.
Etter første verdenskrig begynte skolesystemet i landet å tilpasse seg det vestlige moderne systemet. Det ble bygget mange nye offentlige skoler og i 1928 ble også bygget den første offentlige skolen for jenter.
Den gjennomsnittlige levealderen i landet er 74,23 år og landet er nummer 61 i verden etter forventet levealder. I 1976 ble det innført offentlig syketrygd, alderspensjon, uførepensjon og arbeidsledighetstrygd.
Utdypende artikkel: Opprøret i Bahrain i 2011–2012
Protestene i Bahrain er en serie demonstrasjoner opprinnelig med den hensikt å oppnå større politisk frihet og respekt for menneskerettighetene, uten samtidig å true monarkiet. Protestene begynte den 14. februar og var stort sett fredelige inntil 17. februar da politiet rykket ut mot demonstranter sovende ved det kjente perlemonumentet i Manama.
Politiet drepte tre demonstranter. Etterfulgt av dette politiraidet økte demonstrantenes opprop mot monarkiet.
15. mars 2011 erklærte myndighetene unntakstilstand etter uker med demonstrasjoner.
Hentet fra artikkelen: Den arabiske vår
== Kultur ==
=== Sport ===
Fotball er den mest populære sporten i landet, men hesteridning og kamelriding er også populære idretter. Formel 1 er en annen populær sport i Bahrain og landet har arrangert Bahrains Gran Prix hvert år siden 2004. I 2006 var løpet det første i Formel 1-sesongen 2006, og løpene foregår på Bahrain International Circuit.
=== Tradisjonelle klesplagg ===
I Bahrain har folket på seg klesdrakter som er ganske forskjellige fra de vestlige. Kvinnene bruker vanligvis en abaya (arabisk عباية), en lang, sort kvinnekjole. Mennene bruker en thawb (arabisk ثوب), et klesplagg med lange ermer og det går helt ned til ankelen. Om sommeren brukes det en hvit thwab av bomull, men om vinteren kan brukes det en mørkere variant av ull. I noen tilfeller bruker bahrainere en bisht, en myk kappe av ull, utenpå thwaben. Den er vanligvis svart, brun eller grå. Det vanligste hodeplagget er Palestinaskjerfet med en snor for at det skal sitte på plass.
=== Musikk og massemedia ===
Den arabiske folkemusikken kalles khaliji og den er utbredt i Bahrain. Den spilles med polyrytme. Musikkstilen er sterkt påvirket av afrikansk musikk. En annen populær musikk i Bahrain er liwa. Denne musikken er mest populær i områder der det meste av befolkningen er av østafrikansk opprinnelse, slik som i Muharraq og Hidd. I tillegg er vestlige musikksjangere slik som hiphop og progressiv rock godt utbredt og brukt. Bahrain har også lange tradisjoner med folkedans.
Det finnes flere store aviser på arabisk i Bahrain, blant annet Akhbar Al Khaleej, Al Ayam og Al Waqt. Gulf Daily News og Bahrain Tribune. De fleste fjernsynskanalene og radiokanalene i landet har sendinger på arabisk, men det er også radiokanaler på engelsk og hindi. Mange av mediene i landet er eid av private, og de blir ikke sensurert så lenge de ikke kritiserer kongefamilien.
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Qal'at al-BahrainPearling
Dilmun gravhaugerMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
2021 – Fjiri er en musikalsk forestilling om den historiske perledykkingen i Bahrain
2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bahrain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) البحرين / Bahrain – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Bahrain i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Bahrain
Bahrain in figures 2003 – Opplysningene om demografien stammer fra dette dokumentet fra Bahrains offisielle internettside.
Statoids: Regions of Bahrain – Info om areal og befolkning og så videre til artiklene relatert til Bahrains guvernementer og kommuner i Bahrain. | Kongedømmet Bahrain (arabisk: البحرين, al-Bahrayn – «de to hav») er en øystat i Den persiske gulf. Landet består av 36 øyer hvor den største heter Bahrain. | 5,138 | 5,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Modernisering | 2023-02-04 | Modernisering | ['Kategori:Antropologi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Organisasjonsteori', 'Kategori:Sosiologi', 'Kategori:Sosiologistubber', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | Modernisering er praksisen som involverer å endre betingelser eller vilkår for organisasjoner, grupper av mennesker eller samfunnet som en helhet, på en måte som endrer privilegiene til gruppen i tråd med moderne teknologi eller moderne kunnskap.
Ifølge sosiologen Peter Wagner kan modernisering bli sett på som prosesser og som offensiver. Den første definisjonen er ofte brukt av media og politikere, og foreslår at det er objekter (for eksempel datateknologi eller utdaterte lover) som gjør modernisering nødvendig eller ønskelig. Denne definisjonen gjør kritikk av modernisering vanskelig, siden den forutsetter at det er objektene, eller tingene, som former rammene for menneskelig samhandling. Definisjonen er statisk, i og med at den ikke har i seg handlende subjekt. Den siste definisjonen, moderniseringsoffensiver, setter i stedet handlende aktører i sentrum, og foreslår at det er disse som kontrollerer både ting og endringene som f.eks. datateknologien gjør mulig. Moderniseringsoffensiver blir da et produkt av menneskelig planlegging og samhandling, som kan bli både endret og kritisert. | Modernisering er praksisen som involverer å endre betingelser eller vilkår for organisasjoner, grupper av mennesker eller samfunnet som en helhet, på en måte som endrer privilegiene til gruppen i tråd med moderne teknologi eller moderne kunnskap.
Ifølge sosiologen Peter Wagner kan modernisering bli sett på som prosesser og som offensiver. Den første definisjonen er ofte brukt av media og politikere, og foreslår at det er objekter (for eksempel datateknologi eller utdaterte lover) som gjør modernisering nødvendig eller ønskelig. Denne definisjonen gjør kritikk av modernisering vanskelig, siden den forutsetter at det er objektene, eller tingene, som former rammene for menneskelig samhandling. Definisjonen er statisk, i og med at den ikke har i seg handlende subjekt. Den siste definisjonen, moderniseringsoffensiver, setter i stedet handlende aktører i sentrum, og foreslår at det er disse som kontrollerer både ting og endringene som f.eks. datateknologien gjør mulig. Moderniseringsoffensiver blir da et produkt av menneskelig planlegging og samhandling, som kan bli både endret og kritisert. | Modernisering er praksisen som involverer å endre betingelser eller vilkår for organisasjoner, grupper av mennesker eller samfunnet som en helhet, på en måte som endrer privilegiene til gruppen i tråd med moderne teknologi eller moderne kunnskap. | 5,139 | 5,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_studentersangforening | 2023-02-04 | Den norske studentersangforening | ['Kategori:1845 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kor i Oslo', 'Kategori:Norske kor', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1845', 'Kategori:Studentforeninger ved Universitetet i Oslo'] | Den norske Studentersangforening (DnS) er et norsk mannskor stiftet i 10. juli 1845 av Johan Diederich Behrens. Koret er det offisielle mannskoret ved Universitetet i Oslo.
Den norske Studentersangforening er Norges eldste offentlige kor. Korets første offentlige opptreden var i Henrik Wergelands begravelse. DnS har urfremført en rekke kjente verker, blant annet Ja, vi elsker dette landet. Koret er kanskje aller mest kjent for sin årlige 17. mai-konsert på Universitetsplassen i Oslo, som kringkastes direkte i NRK Radio.
DnS holder jevnlig konserter og opptredener både alene og i samarbeid med andre artister, kor og orkestere. Dessuten bestiller koret jevnlig nye komposisjoner for mannskor.
| Den norske Studentersangforening (DnS) er et norsk mannskor stiftet i 10. juli 1845 av Johan Diederich Behrens. Koret er det offisielle mannskoret ved Universitetet i Oslo.
Den norske Studentersangforening er Norges eldste offentlige kor. Korets første offentlige opptreden var i Henrik Wergelands begravelse. DnS har urfremført en rekke kjente verker, blant annet Ja, vi elsker dette landet. Koret er kanskje aller mest kjent for sin årlige 17. mai-konsert på Universitetsplassen i Oslo, som kringkastes direkte i NRK Radio.
DnS holder jevnlig konserter og opptredener både alene og i samarbeid med andre artister, kor og orkestere. Dessuten bestiller koret jevnlig nye komposisjoner for mannskor.
== Koret i dag ==
Koret består per 2020 av rundt 60 aktive sangere. Dirigent siden 2016 er Marit Tøndel Bodsberg .
Ved flere anledninger har koret deltatt i internasjonale korkonkurranser, blant annet sommeren 2006, da koret reiste til Xiamen i Kina for å delta i World Choir Games. DnS vant da førsteplass i mannskorklassen og tredjeplass i klassen for sakral musikk. Sommeren 2017 ble koret invitert til Linz i Østerike og vant både klasse A og sakral klasse.
12.oktober 2019 vant Den norske Studentersangforening Norgesmesterskapet for Kor i Trondheim.Den norske Studentersangforening består i dag av to kor – Konsertkoret og DnS Pluss. Konsertkoret er foreningens mest aktive kor, har flest konserter og reiser på konkurranser og turneer. DnS Pluss består av sangere som av forskjellige årsaker ikke har mulighet for å opprettholde aktivitetsnivået som kreves i Konsertkoret, men som likevel vil synge i et godt kor. DnS Pluss og Konsertkoret har felles konserter og turneer med jevne mellomrom, og møtes ofte over en øl, brus eller annet forfriskende i våre egne lokaler..
== Dirigenter ==
Halfdan Kjerulf (1815 – 1868) 1845 – 1849Johan Diederich Behrens (1820 – 1890) 1849 – 1888Olaus Andreas Grøndahl (1847 – 1923) 1888 – 1912Ansgar Guldberg (1868 – 1924) 1912 – 1916Per Winge (1858 – 1935) 1916 – 1919Emil Nielsen (1877 – 1942) 1919 – 1929Sigurd Torkildsen (1897 – 1990) 1929 – 1961Sverre Bruland (1923) 1961 – 1973Torstein Grythe (1918 – 2009) 1973 – 1976Øyvind Otterstad (1944 – 1986) 1976 – 1980Sverre Bruland (1923) 1980 – 1982Carl Høgset (1941) 1982 – 1985Trond Dahlen (1955) 1986 – 1991Tone Bianca Dahl (1960) 1991 – 2003Thomas Caplin (1960) 2003-2008Ketil J.B. Belsaas (1969) 2007-2008Steffen Kammler (1965) 2009 – 2011Carl Høgset (1941) 2012 – 2015
Marit Tøndel Bodsberg (1981) 2016 –
== 17. mai-konsert ved Universitetsplassen i Oslo ==
På trappa foran Universitetets aula fremfører DnS hver 17. mai et utvalg av de mest tradisjonsrike og nasjonalromantiske sangene som finnes i Norge. Konserten fant sted første gang i 1864 med uroppførelsen av det som skulle bli vår nasjonalsang, «Ja, vi elsker dette landet». Publikum på Universitetsplassen kan telles i tusener, og for dem som ikke kan være tilstede sendes konserten direkte i NRK P2.På programmet står vanligvis et utvalg av disse sangene:
Fedrelandssalme (Gud signe vårt dyre Fedreland)
Brudefærden i Hardanger
Norges Fjelde
Den norske Sjømand (Grieg eller Reissiger)
Jeg vil værge mitt Land
Olav Trygvasson
Naar Fjordene Blaaner
Sangerhilsen
Sønner af Norge
Våren
Ja, vi elsker dette landet
== Diskografi ==
For Fulle Seil (2021)
Norges Bedste (2020)
Sangen har lysning (2015)
Norske perspektiver (2005)
En mannshowinistisk aften (2001)
Transeamus Usque Bethlehem (1999)
DnS i 150! (1995)
== Utdrag av studentersangforeningens historie ==
=== Johan Diederich Behrens ===
Studentersangforeningens grunnlegger var Johan Diederich Behrens, og Johan Behrens's kvartet, et mannling sangensemble opprettet i 1843, var kjernen i DnS' første kor. Den umiddelbare foranledning til dannelsen av Studentersangforeningen, var ønsket om å delta i det nordiske studentermøtet i Lund og København sommeren 1845. Studentene tok kontakt med Behrens relativt tett oppunder avreisen til København, og Behrens sa først nei til å bidra til å etablere et kor. Det var for kort tid igjen til å innøve sangene. Etterhvert ble han imidlertid overtalt, med det forbehold å kunne godkjenne hvorvidt de innøvde sanger virkelig skulle bli fremført. I et møte 10. juli 1845 ble foreningens lover vedtatt. Da Behrens av hensyn til sine teologistudier ikke ønsket å bli korets første dirigent, falt valget på Halfdan Kjerulf.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Den norske studentersangforening – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Den norske Studentersangforening på MusicBrainz | Den norske Studentersangforening (DnS) er et norsk mannskor stiftet i 10. juli 1845 av Johan Diederich Behrens. | 5,140 | 5,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egon_Krenz | 2023-02-04 | Egon Krenz | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:DDR-politikere', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Medlem av Sentralkomiteen i SED', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kołobrzeg', 'Kategori:Personer fra Landkreis Vorpommern-Rügen', 'Kategori:SED-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Egon Krenz (født 19. mars 1937) er en tidligere kommunistisk politiker fra DDR. Krenz innehadde i løpet av sin karriere en rekke verv i den øverste statsledelsen i DDR. Han var fra 1984 til 1989 DDRs nest mektigste politiker som stedfortreder for Erich Honecker. Høsten 1989 etterfulgte han Honecker som generalsekretær i det statsbærende partiet Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) og som statssjef i DDR, etter at Honecker hadde blitt presset til å gå av etter store demonstrasjoner. Krenz maktet imidlertid ikke å sikre regimets grep om makten, og 9. november falt Berlinmuren.
Krenz måtte gå av en knapp måned senere da SED-regimet brøt sammen. På vårparten ble det gjennomført frie valg som førte til at de demokratiske partiene (de borgerlige og sosialdemokratene) tok over makten, og innledet prosessen som førte til Tysklands gjenforening samme år. Etter gjenforeningen ble Krenz stilt for retten for medvirkning til drap på flyktninger og ble dømt til seks og et halvt års fengsel. Han ble løslatt på prøve i 2003 etter knapt fire års soning.
| Egon Krenz (født 19. mars 1937) er en tidligere kommunistisk politiker fra DDR. Krenz innehadde i løpet av sin karriere en rekke verv i den øverste statsledelsen i DDR. Han var fra 1984 til 1989 DDRs nest mektigste politiker som stedfortreder for Erich Honecker. Høsten 1989 etterfulgte han Honecker som generalsekretær i det statsbærende partiet Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) og som statssjef i DDR, etter at Honecker hadde blitt presset til å gå av etter store demonstrasjoner. Krenz maktet imidlertid ikke å sikre regimets grep om makten, og 9. november falt Berlinmuren.
Krenz måtte gå av en knapp måned senere da SED-regimet brøt sammen. På vårparten ble det gjennomført frie valg som førte til at de demokratiske partiene (de borgerlige og sosialdemokratene) tok over makten, og innledet prosessen som førte til Tysklands gjenforening samme år. Etter gjenforeningen ble Krenz stilt for retten for medvirkning til drap på flyktninger og ble dømt til seks og et halvt års fengsel. Han ble løslatt på prøve i 2003 etter knapt fire års soning.
== Tidlig liv ==
Krenz ble født i Kolberg (nå Kołobrzeg) i Pommern, som sønn av en skredder. Hans familie ble fordrevet i 1944 og fant senere en ny tilværelse i Damgarten.
I 1953 ble han medlem av den kommunistiske ungdomsorgasnisasjonen Freie Deutsche Jugend (FDJ). Han gikk i lære som metallarbeider. Mellom 1953 og 1957 utdannet han seg til lærer ved lærerhøyskolen i Putbus på Rügen. I 1955 ble han medlem av Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED), det statsbærende partiet i DDR. Han tjenestegjorde i Nationale Volksarmee fra 1957 til 1959 og ble samtidig engasjert i politisk arbeid for SED.
== Politisk karriere i DDR ==
Fra slutten av 1950-tallet frem til 1989 var Krenz aktiv i en rekke funksjoner for kommunistregimet.
I 1961 ble han sekretær for sentralrådet i Freie Deutsche Jugend og ansvarlig for organisasjonens virksomhet på universiteter og høyskoler.
Mellom 1964 og 1967 studerte Krenz ved det sovjetiske kommunistpartiets partiskole i Moskva, der han fikk tittelen «diplom-samfunnsviter». Mellom 1967 og 1974 var han ansvarlig for agitasjon og propaganda for FDJs sentralråd. Samtidig var han leder for Pionierorganisation Ernst Thälmann fra 1971 til 1974.
Han var medlem av Folkekammeret, DDRs ikke demokratisk valgte parlament, fra 1971 til 1990 og medlem av Folkekammerets presidium fra 1971 til 1981.
Fra 1973 var Krenz medlem av sentralkomitéen i SED. Mellom 1974 og 1983 var han førstesekretær, dvs. leder, for FDJs sentralråd og hadde dermed den høyeste posisjonen i DDRs eneste tillatte ungdomsorganisasjon.
Mellom 1981 og 1984 var Krenz medlem av statsrådet i DDR. I 1983 ble han medlem av politbyrået og sekretær for SEDs sentralkomité.
I 1984 ble han stedfortreder for statsrådsformannen og dermed DDRs nest mektigste mann etter Erich Honecker.
Krenz besøkte Vest-Tyskland for første gang i juni 1989, etter invitasjon fra Oskar Lafontaine. De vesttyske sosialdemokratene fikk imidlertid ikke noe godt inntrykk av ham. SPDs sjefsinnpisker i Forbundsdagen, Brigitte Schulte, som ledsaget ham under besøket, beskrev Krenz som «fullstendig usympatisk». Krenz snakket innsiktsfullt om gourmetmat, dyre viner og maktens privilegier. «Han virket på meg som en gjennomført apparatsjik, et sant barn av systemet, omgitt av de mest oljeglatte rådgivere, den typen personer som vil gjøre hva som helst. Jeg var fullstendig sjokkert», uttalte Schulte samme høst. Krenz fremstod for henne ikke som en mulig reformator, men som en kynisk politiker som hovedsakelig var interessert i sin egen karriere.
== Kommunistregimets fall og Tysklands gjenforening ==
I 1989 var Krenz leder for den sentrale valgkommisjonen i DDR og hovedansvarlig for den omfattende forfalskningen av valgresultatet under kommunevalget. Om demontrasjonene på Den himmelske freds plass i Beijing samme år sa Krenz at «myndighetene har gjort noe for å gjenopprette ro og orden». Han gjentok også senere i klare ordelag sin støtte til de kinesiske myndighetenes handlemåte.
Da Erich Honecker ble presset til å gå av etter landsomfattende demonstrasjoner mot regimet ble Krenz 18. oktober utnevnt til ny generalsekretær i SED.
Til tross for mange protester ble han av Folkekammeret 24. oktober valgt til formann for statsrådet og det nasjonale forsvarsrådet, dvs. statsoverhode og sjef for militæret. For andre gang i Folkekammerets historie var en avstemning ikke enstemmig (første gang var en avstemning om abortlovgivning); 26 stemte mot og 26 avstod.
Selv om Krenz lovet reformer, økte motstanden mot regimet. Krenz bestemte at grensen mot Tsjekkoslovakia, som hadde blitt stengt for å hindre DDR-innbyggere i å flykte til Vest-Tyskland, skulle gjenåpnes, og politbyrået vedtok å innføre nye reisebestemmelser. Disse reformene var imidlertid utilstrekkelige for å stanse protestene.
9. november falt Berlinmuren etter en pressekonferanse om nye reisebestemmelser holdt av politbyråmedlem Günter Schabowski. Murens plutselige og dramatiske fall ledet til SED-regimets politiske kollaps.
18. november utnevnte Krenz en ny regjering. Men tidlig i desember gikk hele SEDs sentralkomité og politbyrå av, og en arbeidsgruppe overtok ansvaret for å lede partiet. De såkalte blokkpartiene annonserte at de forlot den såkalte «demokratiske blokken», dvs. den SED-ledede alliansen av partier og organisasjoner.
7. desember 1989 gikk Krenz av som DDRs siste statsoverhode. I januar 1990 la han ned sitt mandat i Folkekammeret, og i et forsøk på å distansere seg fra fortiden ekskluderte SEDs etterfølger SED-PDS ham fra partiet.
== Rettssak og fengselsstraff ==
Etter 1991 var Egon Krenz vitne i flere rettssaker mot representanter for DDR-regimet.
Etterforskning av Krenz for hans rolle i drapene på flyktninger ved muren og deltagelse i forfalskning av valgresultater ble innledet i 1993. Han ble formelt tiltalt av statsadvokaten i Berlin samme år. Tiltalen for valgforfalskning ble senere frafalt.
I august 1997 ble han dømt for fire drap til fengsel i seks og et halvt år. Siden han anket dommen ble han imidlertid løslatt fra fengsel i påvente av ankebehandlingen. I 1999 bekreftet tysk høyesterett dommen. Krenz betegnet det som «seiersjustis» og «kald krig i rettssalen». 11. januar 2000 avviste forfatningsdomstolen en forfatningsklage fra Krenz, og 13. januar påbegynte han soningen i Berlin-Spandau. Han ble løslatt før tiden etter nærmere fire års soning julen 2003. Etter løslatelsen slo han seg stille ned i Dierhagen i Mecklenburg.
Krenz har i motsetning til mange andre tidligere partifunksjonærer i DDR, slik som de tidligere politbyråmedlemmene Günter Schabowski og Günther Kleiber, uttalt at han ikke har endret politisk oppfatning, og han har ved flere anledninger omtalt den tyske gjenforeningen som «Anschluss».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Egon Krenz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Egon Krenz på Internet Movie Database
(fr) Egon Krenz på Allociné
(en) Egon Krenz på AllMovie
(en) Egon Krenz hos The Movie Database
(no) Friheten: «Egon Krenz endelig løslatt» | Egon Krenz (født 19. mars 1937) er en tidligere kommunistisk politiker fra DDR. | 5,141 | 5,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neptun_(planet) | 2023-02-04 | Neptun (planet) | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Himmellegemer oppdaget i 1846', 'Kategori:Neptun', 'Kategori:Sider med feil i referanser', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Neptun (symbol: ) er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet. Den er oppkalt etter Neptun, den romerske havguden. Den er den fjerde største planeten i solsystemet etter diameter og har den tredje største massen. Neptun går i en bane som i gjennomsnitt er 30,1 AE fra solen, det vil si omtrent 30 ganger avstanden mellom jorden og solen. Det astronomiske symbolet er en stilisert versjon av guden Neptuns trefork.
Neptun var den første planeten som ble funnet på bakgrunn av matematisk prediksjon. Alexis Bouvard (1767–1843) oppdaget uventede endringer i banen til Uranus, og utledet at banen var påvirket av gravitasjonell perturbasjon fra en ukjent planet. Neptun ble så observert 23. september 1846 av Johann Gottfried Galle (1812–1910) innenfor én grad av en posisjon som var beregnet av Urbain Le Verrier (1811–1877). Kort tid etter ble Triton, Neptuns største måne, oppdaget. Den tredje største månen Nereid ble oppdaget 1. mai 1949. Elleve andre måner ble oppdaget teleskopisk fra 1981 til 2003, mens den 14. månen ble oppdaget i 2013 på bilder fra 2004. Neptun har hittil blitt besøkt av bare ett romfartøy, Voyager 2, som fløy forbi planeten 25. august 1989.
Neptun har en lignende kjemisk sammensetning som Uranus, og begge skiller seg fra sammensetningen til de langt større gasskjempene Jupiter og Saturn. Som en følge av denne forskjellen plasserer astronomer i visse tilfeller de to førstnevnte i en egen kategori, «iskjempene». Jupiters og Saturns atmosfære består hovedsakelig av hydrogen og helium, sammen med spor av hydrokarboner og muligens nitrogen. Neptuns atmosfære har en større mengde isdannende stoffer, som blant annet vann, ammoniakk og metan. Planetens blå utseende kommer hovedsakelig av at rødt sollys absorberes av metan i de øvre atmosfærelagene.I motsetning til den relativt rolige atmosfæren til Uranus er Neptuns atmosfære kjent for sine aktive og synlige værmønstre. Voyager 2 oppdaget i 1989 en stor mørk flekk på den sørlige halvkulen som var på størrelse med jorden. Dette var en antisyklonsk storm som er sammenlignbar med den store røde flekken på Jupiter. Flekken var borte i 1994, mens en lignende flekk er dukket opp på den nordlige halvkulen. Neptuns svake og fragmenterte ringsystem kan ha blitt fotografert på 1960-tallet, og ble udiskutabelt bekreftet av Voyager 2 i 1989.
| Neptun (symbol: ) er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet. Den er oppkalt etter Neptun, den romerske havguden. Den er den fjerde største planeten i solsystemet etter diameter og har den tredje største massen. Neptun går i en bane som i gjennomsnitt er 30,1 AE fra solen, det vil si omtrent 30 ganger avstanden mellom jorden og solen. Det astronomiske symbolet er en stilisert versjon av guden Neptuns trefork.
Neptun var den første planeten som ble funnet på bakgrunn av matematisk prediksjon. Alexis Bouvard (1767–1843) oppdaget uventede endringer i banen til Uranus, og utledet at banen var påvirket av gravitasjonell perturbasjon fra en ukjent planet. Neptun ble så observert 23. september 1846 av Johann Gottfried Galle (1812–1910) innenfor én grad av en posisjon som var beregnet av Urbain Le Verrier (1811–1877). Kort tid etter ble Triton, Neptuns største måne, oppdaget. Den tredje største månen Nereid ble oppdaget 1. mai 1949. Elleve andre måner ble oppdaget teleskopisk fra 1981 til 2003, mens den 14. månen ble oppdaget i 2013 på bilder fra 2004. Neptun har hittil blitt besøkt av bare ett romfartøy, Voyager 2, som fløy forbi planeten 25. august 1989.
Neptun har en lignende kjemisk sammensetning som Uranus, og begge skiller seg fra sammensetningen til de langt større gasskjempene Jupiter og Saturn. Som en følge av denne forskjellen plasserer astronomer i visse tilfeller de to førstnevnte i en egen kategori, «iskjempene». Jupiters og Saturns atmosfære består hovedsakelig av hydrogen og helium, sammen med spor av hydrokarboner og muligens nitrogen. Neptuns atmosfære har en større mengde isdannende stoffer, som blant annet vann, ammoniakk og metan. Planetens blå utseende kommer hovedsakelig av at rødt sollys absorberes av metan i de øvre atmosfærelagene.I motsetning til den relativt rolige atmosfæren til Uranus er Neptuns atmosfære kjent for sine aktive og synlige værmønstre. Voyager 2 oppdaget i 1989 en stor mørk flekk på den sørlige halvkulen som var på størrelse med jorden. Dette var en antisyklonsk storm som er sammenlignbar med den store røde flekken på Jupiter. Flekken var borte i 1994, mens en lignende flekk er dukket opp på den nordlige halvkulen. Neptuns svake og fragmenterte ringsystem kan ha blitt fotografert på 1960-tallet, og ble udiskutabelt bekreftet av Voyager 2 i 1989.
== Historie ==
=== Oppdagelse ===
Det er nå alminnelig antatt at Galileo først observerte Neptun 28. desember 1612, og igjen 27. januar 1613, men at han mistolket planeten for en stjerne fordi den var svært nær – i konjunksjon til – Jupiter på nattehimmelen. Derfor er han ikke kreditert for oppdagelsen. I løpet av perioden for hans første observasjon i desember 1612 var Neptun stasjonær på himmelen, fordi den hadde snudd til retrograd bevegelse samme dag. Siden Neptun bare var i begynnelsen av sin årlige retrograde syklus, var planetens bevegelse altfor liten til å oppdages med Galileos lille teleskop.I juli 2009 kunngjorde fysikeren David Jamieson ved University of Melbourne nye analyser av Galileos notater. Disse antyder at Galileo i det minste var klar over at stjernen han hadde observert hadde beveget seg relativt til andre stjerner.I 1821 publiserte Alexis Bouvard astronomiske tabeller for banen til Neptuns nabo, Uranus. Senere observasjoner viste betydelige avvik fra tabellene, og det førte Bouvard til en hypotese om at banen ble påvirket av tyngdekraften fra et ukjent legeme. Mary Somerville nevner også uregelmessighetene i sin bok On the Connexion of the Physical Sciences I 1843 begynte John Couch Adams å arbeide med Uranus' bane ved å bruke de dataene han hadde. Via direktør James Challis ved Cambridge Observatory forespurte han Astronomer Royal George Airy om ytterligere data, og disse ble sendt i februar 1844. Adams fortsatte å jobbe med dette i 1846–46 og lagde flere ulike estimater om en ny planet.
I 1845–46 utviklet Urbain Le Verrier kalkulasjoner uavhengig av Adams, men han opplevde liten entusiasme blant sine franske kolleger. Da Airy så Le Verriers første publiserte estimater for planeten i 1846, merket han seg likheten med Adams' anslag. Airy overtalte da James Challis til å søke etter planeten, noe denne gjorde gjennom hele august og september.I mellomtiden sendte Le Verrier brev til astronomen Johann Gottfried Galle ved Berlins observatorium og oppfordret ham til å søke etter planeten med observatoriets refraktor. Heinrich d'Arrest, en student ved observatoriet, foreslo overfor Galle at de kunne sammenligne et nylig tegnet himmelkart for regionen med Le Verriers utregninger for hvor planeten skulle befinne seg til enhver tid. På denne måten kunne de se etter en forflytning som er karakteristisk for en planet, i motsetning til en fiksstjerne.
Om kvelden den 23. september 1846, samme dag som de hadde mottatt brevet fra Le Verrier, ble Neptun oppdaget innenfor én grad av hvor Le Verrier hadde forutsagt at den skulle være, og rundt 12 grader fra Adams' forutsigelse. Challis innså senere at han observerte planeten to ganger i august uten å identifisere den.I kjølvannet av oppdagelsen var det mye nasjonalistisk rivalisering mellom franskmennene og britene om hvem som hadde prioritet og fortjente æren for oppdagelsen. Til slutt ble det internasjonal konsensus om at Le Verrier og Adams i fellesskap fortjente æren. Siden 1966 har Dennis Rawlins stilt spørsmål ved troverdigheten til Adams' krav som med-finner, og saken ble på nytt evaluert av historikere ved tilbakeføringen av «Neptun papers» (historiske dokumenter) til Greenwich-observatoriet i 1998. Etter en gjennomgang av dokumentene foreslo de at «Adams ikke fortjener like mye ære som Le Verrier for oppdagelsen av Neptun. Den æren tilhører kun den personen som lyktes både i å forutsi planetens sted og i å overbevise astronomer om å søke etter den.»
=== Navngivelse ===
Kort tid etter oppdagelsen ble Neptun referert til som «planeten utenfor Uranus» eller som «Le Verriers planet». Det første forslaget til et navn kom fra Galle, som foreslo navnet Janus. I England foreslo Callis navnet Okeanos (engelsk: Oceanus).
Le Verrier påberopte seg retten til å navngi sin oppdagelse, og foreslo raskt navnet Neptun. Samtidig hevdet han feilaktig at dette hadde blitt offisielt godkjent av det franske Bureau des longitudes. I oktober forsøkte han å navngi planeten Le Verrier, etter seg selv, og han hadde lojal støtte for dette fra direktøren for observatoriet, François Arago. Dette forslaget møtte imidlertid hard motstand utenfor Frankrike. Franske almanakker gjeninnførte raskt navnet Herschel for Uranus, etter planetens oppdager William Herschel, og Leverrier for den nye planeten.Den russiske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve nådde frem med navnet Neptun overfor det russiske vitenskapsakademi 29. desember 1846,, og snart ble Neptun det internasjonalt aksepterte navnet. I romersk mytologi var Neptun havguden, identifisert med greske Poseidon. Kravet til et mytologisk navn var i tråd med nomenklaturen for andre planeter, som alle, bortsett fra jorden, har fått navn fra gresk og romersk mytologi.De fleste land, også land uten direkte forbindelse til gresk-romersk kultur, bruker i dag varianter av navnet «Neptun» om planeten. I Kina blir planeten kalt «havkongestjernen» (kinesisk: 海王星, pinyin: hǎiwángxīng, kantonesisk: huoiwongsing) siden Neptun var havets gud. Denne navneformen brukes også i Korea (hangul: 해왕성, revidert romanisering: haewangseong) og på japansk (kaiousei).
=== Status ===
Fra 1846 og frem til den senere oppdagelsen av Pluto i 1930, var Neptun den fjerneste kjente planeten i solsystemet. Etter oppdagelsen av Pluto ble Neptun den nest ytterste planeten, med unntak av en tjueårsperiode mellom 1979 og 1999, da Plutos elliptiske bane brakte denne nærmere solen enn Neptun. Oppdagelsen av Kuiperbeltet i 1992 førte til en debatt om Pluto skulle anses som en planet i sin egen rett eller som en del av Kuiper-beltet. I 2006 definerte den internasjonale astronomiske union begrepet «planet» for første gang, og Pluto ble da klassifisert ned til en «dvergplanet». Neptun ble igjen den ytterste planeten i solsystemet.
== Sammensetning og struktur ==
Neptuns masse på 1,0243×1026 kg er omtrent midt mellom jordens og de større gasskjempenes: Massen er sytten ganger høyere enn jordens, men bare en nittendedel av Jupiters. Planetens overflategravitasjon overgås kun av Jupiters. Neptuns ekvatorradius på 24 764 km er nær fire ganger jordens radius. Neptun og Uranus anses ofte som en underklasse av gasskjempene og kalles «iskjemper». De er mindre av størrelse og har høyere konsentrasjoner av volatiler enn Jupiter og Saturn har. I letingen etter planeter utenfor solsystemet har Neptun blitt brukt som et metonym: oppdagede legemer av tilsvarende størrelse blir ofte referert til som «Neptuner», akkurat som astronomer refererer til ulike ekstrasolare legemer som «Jupitere».
=== Indre struktur ===
Neptuns indre struktur minner om Uranus sin. Atmosfæren utgjør rundt 5 til 10 prosent av planetens masse og strekker seg kanskje 10 til 20 prosent av veien inn mot kjernen, hvor atmosfæren når trykk på opp mot 10 GPa. I de lavere regionene av atmosfæren er det oppdaget økende konsentrasjoner av metan, ammoniakk og vann i forhold til i de høyere regionene.
Mantelen når temperaturer på 2 000–5 000 K, tilsvarer 10 til 15 jordmasser og er rik på vann, ammoniakk og metan. Som vanlig innen planetvitenskap omtales denne blandingen som isete, selv om det er en varm og svært tett væske. Denne væsken, som har høy elektrisk ledningsevne, blir noen ganger kalt for et vann-ammoniakk-hav.På en dybde av 7 000 km kan forholdene være slik at metan brytes ned i diamantkrystaller, som deretter faller mot kjernen. Mantelen kan bestå av et lag med ionisk vann, der vannmolekylene brytes ned i en suppe av hydrogen- og oksygenioner, og dypere ned av superionisk vann, hvor oksygenet krystalliseres, mens hydrogenionene flyter fritt rundt innenfor oksygengitteret.Kjernen er sammensatt av jern, nikkel og silikater med en indre modell som gir en masse som er om lag 1,2 ganger så stor som jordens. Trykket i sentrum er 7 Mbar (700 GPa), millioner av ganger så høyt som trykket på jordens overflate, og temperaturen er muligens 5 400 K.
=== Atmosfære ===
I store høyder er Neptuns atmosfære 80 prosent hydrogen og 19 prosent helium. En spormengde av metan finnes også. Tydelige absorpsjonsstriper av metan oppstår på bølgelengder over 600 nm i den røde og infrarøde delen av spekteret. I likhet med på Uranus er dette at rødt lys absorberes av atmosfærisk metan, en viktig årsak til Neptuns blå farge, selv om dens livlige asur-nyanse skiller seg fra Uranus' mildere cyan. Siden Neptuns atmosfæriske metaninnhold er omtrent like høyt som Uranus sitt, antas det at det er en ukjent bestanddel i atmosfæren som også bidrar til Neptuns farge.Neptuns atmosfære er delt inn i to hovedregioner; den nedre troposfæren, hvor temperaturen synker med høyden, og stratosfæren, der temperaturen øker med høyden. Grensen mellom de to, tropopausen, oppstår ved et trykk på 0,1 bar (100 hPa). Stratosfæren gir så vei for termosfæren ved et trykk lavere enn 10-5–10-4 mikrobar (1–10 Pa). Termosfæren går gradvis over til eksosfæren.
Modeller antyder at troposfæren har stripedannelser av skyer med varierende sammensetning avhengig av høyde. Skyene i det øverste nivået oppstår ved trykk på under én bar, hvor temperaturen er passende for at metan kondenserer. For trykk på mellom én og fem bar (1 000–5 000 hPa) antas det at skyer av ammoniakk og hydrogensulfid dannes. Ved trykk på over fem bar kan skyene bestå av ammoniakk, ammoniumsulfid, hydrogensulfid og vann. Dypere skyer av is bør finnes ved trykk på ca. 50 bar (5,0 MPa), der temperaturen er 0 °C. Under kan det finnes skyer av ammoniakk og hydrogensulfid.Høytliggende skyer er observert å kaste skygger på det ugjennomsiktige skydekket nedenfor. Det er også høytliggende striper av skyer som brytes rundt planeten ved konstante breddegrader. Disse stripene har bredder på 50 km og ligger 50–110 km over skydekket. På grunn av den store avstanden fra solen og at planeten bare mottar litt over en promille av sollyset vi mottar på jorden, er Neptuns ytre atmosfære et av de kaldeste stedene i solsystemet. Temperaturen i skytoppene ligger på rundt −218 °C (55 K).Neptuns spektra antyder at den nedre stratosfæren er tåkete på grunn av kondensasjon av produkter fra ultrafiolett fotolyse av metan, som etan og acetylen. I stratosfæren finnes det også spormengder av karbonmonoksid og hydrogencyanid. Neptuns stratosfære er varmere enn Uranus' på grunn av forhøyede konsentrasjoner av hydrokarboner.Av ukjente årsaker har planetens termosfære en uventet høy temperatur, på omtrent 750 K. Planeten er for langt fra solen til at denne varmen kan være generert av ultrafiolett stråling. Noe som muligens fungerer som en varmemekanisme, er atmosfærisk vekselvirkning med ioner i planetens magnetfelt. Andre mulige årsaker er gravitasjonsbølger fra det indre, som forsvinner i atmosfæren. Termosfæren inneholder spor av karbondioksid og vann, som kan ha blitt deponert fra eksterne kilder som meteoritter eller støv.
=== Magnetosfære ===
Neptun ligner også på Uranus i magnetosfæren, med et magnetisk felt som er sterkt skråstilt i forhold til rotasjonsaksen på 47 grader og en forskyvning på minst 0,55 radier, eller rundt 13 500 km fra planetens fysiske sentrum. Før Voyager 2s ankomst til Neptun hadde en hypoteser om at Uranus' skrådde magnetosfære var et resultat av dens sideveis rotasjon. På grunnlag av sammenligninger mellom de magnetiske feltene til de to planetene mener forskerne nå at den ekstreme skråstillingen kan være karakteristisk for strømmer i planetenes indre. Dette feltet kan være generert av konvektive væskebevegelser i et tynt sfærisk skall av elektrisk ledende væsker (sannsynligvis en kombinasjon av ammoniakk, metan og vann) som fører til en dynamovirkning.Den dipole komponenten av magnetfeltet ved Neptuns magnetiske ekvator er ca. 14 mikrotesla (0,14 G). Det dipole magnetiske momentet for Neptun er rundt 2,2×1017 T×m3 (14 μT×RN3, hvor RN er Neptuns radius). Neptuns magnetfelt har en kompleks geometri, som omfatter relativt store bidrag fra ikke-dipole komponenter, inkludert et sterkt kvadrupolmoment som kan overstige det dipole momentet i styrke. Jorden, Jupiter og Saturn har derimot bare relativt små kvadrupole moment, og deres felt har mindre helninger fra polaksene. Neptuns høye kvadrupolmoment kan være resultatet av forskyvning fra planetens sentrum og geometriske begrensninger av feltets dynamogenerator.Neptuns baugsjokk, der magnetosfæren begynner å bremse solvinden, oppstår i en avstand på 34,9 ganger planetens radius. Magnetopausen, hvor trykket fra magnetosfæren utbalanserer solvinden, ligger i en avstand av 23–26,5 ganger planetens radius. Magnetosfærens hale strekker seg ut til minst 72 ganger Neptuns radius, og høyst sannsynlig mye lenger.
=== Planetariske ringer ===
Neptuns planetariske ringsystem er mye mindre markant enn Saturns ringer. Ringene består muligens av ispartikler belagt med silikater eller karbonbaserte materialer, som mest sannsynlig gir dem en rødlig fargetone. De tre viktigste ringene er den smale Adams-ringen, som ligger 63 000 km fra sentrum av Neptun, Le Verrier-ringen, som ligger 53 000 km fra sentrum, og den bredere og svakere Galle-ringen, som ligger 42 000 km fra sentrum. En svak forlengelse utover fra Le Verrier-ringen har fått navnet Lassel; den er avgrenset i sin ytre grense av Arago-ringen, som ligger 57 000 km unna sentrum av planeten.Den første av disse ringene ble oppdaget i 1968 av et lag ledet av Edward Guinan, men det ble senere antatt at denne ringen kunne være ufullstendig. Bevis for at ringen kan ha sprekker, kom under en stjerneokkultasjon i 1984, da ringene tåkela en stjerne under nedstigning, men ikke under oppstigning. Bilder tatt av Voyager 2 i 1989 avgjorde spørsmålet ved å vise flere svake ringer. Disse ringene har en klumpete struktur. Grunnen til dette er ennå ikke funnet, men det kan skyldes vekselvirkning med små måner i bane i nærheten av dem.Den ytterste ringen, Adams, inneholder fem betydelige buer kalt Courage, Liberté, Egalité 1, Egalité 2 og Fraternité (mot, frihet, likhet og brorskap). Buenes eksistens er vanskelig å forklare, fordi en ut fra bevegelseslovene skulle forvente buer som sprer seg ut i en enhetlig ring over svært korte tidsperioder. Astronomer antar nå at buene ble drevet inn i sin nåværende form ved gravitasjonell påvirkning fra månen Galatea, like innenfor ringen.Jordbaserte observasjoner viste i 2005 at Neptuns ringer tilsynelatende er mye mer ustabile enn tidligere antatt. Bilder tatt fra Keck-observatoriet i 2002 og 2003 viser betydelig forfall i ringene i forhold til på bildene tatt av Voyager 2. Særlig virker det som Liberté-buen kan forsvinne innen så kort tid som ett århundre.
== Klima ==
En forskjell mellom Neptun og Uranus er den meteorologiske aktiviteten. Da romfartøyet Voyager 2 fløy forbi Uranus i 1986, var planeten visuelt ganske mild – i motsetning til Neptun, som fremviste bemerkelsesverdige værfenomener da fartøyet passerte i 1989.
Neptuns vær er preget av ekstremt dynamiske stormsystemer med vinder som når hastigheter på nesten 600 m/s – nesten supersonisk strømning. Ved å følge bevegelsene til langvarige skyer har man funnet mer typiske vindmønstre, der vindhastighetene varierer fra 20 m/s i østlig retning til 325 m/s vestover. I skytoppene varierer hastighetene fra 400 m/s langs ekvator til 250 m/s ved polene. De fleste vindene på Neptun beveger seg i motsatt retning av planetens rotasjon. Det generelle mønsteret i vindene viser en prograd rotasjon ved høyere breddegrader og retrograd rotasjon ved lavere breddegrader. Forskjellen i strømningsretningen antas å være en «lag-effekt» og ikke et resultat av dypere atmosfæriske prosesser. Ved 70. sørlige breddegrad er det en høyhastighets-jet som beveger seg i 300 m/s.Mengden av metan, etan og etyn ved Neptuns ekvator er 10–100 ganger større enn ved polene. Dette tolkes som bevis for utbuling ved ekvator og innsynkning nær polene.I 2007 ble det oppdaget at den øvre troposfæren ved sørpolen var omtrent 10 °C varmere enn resten av Neptun, som i gjennomsnitt er ca. –200 °C (70 K). Varmeforskjellen er nok til at metan som ellers ligger frosset i Neptuns øvre atmosfære, kan lekke som gass ut i verdensrommet gjennom sørpolen. Dette relative «varmepunktet» kommer av planetens aksehelning, som har eksponert sørpolen for solen den siste fjerdedelen av Neptuns år, omtrent 40 jordår. Etter hvert som Neptun sakte beveger seg mot den andre siden av solen, vil sørpolen bli mørklagt og nordpolen opplyst. Frigjøringen av metan vil da skje ved nordpolen.Det er observert at skystripen på den sørlige halvkulen øker i størrelse og albedo. Denne trenden, som skyldes årstidene, ble første gang sett i 1980 og forventes å vare frem til ca. 2020. Den lange omløpstiden til Neptun resulterer nemlig i årstider som varer i rundt førti år.
=== Stormer ===
I 1989 ble den store mørke flekken, et antisyklonsk stormsystem som strekker seg over 13 000×6 600 km, oppdaget av NASAs romsonde Voyager 2. Stormen lignet den store røde flekken på Jupiter. Omtrent fem år senere så ikke Hubble-teleskopet den store mørke flekken på planeten. I stedet ble en ny storm som lignet den store mørke flekken, oppdaget på planetens nordlige halvkule. Disse værmønstrene er drevet av vedvarende vinder, de sterkeste på noen planet i solsystemet, med registrerte hastigheter opp mot 2 100 km/t.Scooter er en annen type storm, en hvit gruppe skyer lengre sør enn den store mørke flekken. Kallenavnet kommer av det faktum at da den først ble oppdaget i månedene før Voyager 2 passerte i 1989, beveget den seg raskere enn den store mørke flekken. Senere bilder viste enda raskere skyer. Den lille mørke flekken er en sørlig syklonstorm, den nest mest intense stormen observert i løpet av passeringen i 1989. Den var i utgangspunktet helt mørk, men etter hvert som Voyager 2 nærmet seg planeten, utviklet det seg en lys kjerne, som kan sees på de fleste bildene med høy oppløsning.Det antas at Neptuns mørke flekker oppstår i troposfæren ved lavere høyder enn de lyse skystrukturene, slik at de vises som hull i de øvre skydekkene. Ettersom de er stabile strukturer som kan vedvare i flere måneder, antas det at de er virvelstrukturer. Lysere og vedvarende metanskyer som dannes rundt tropopauselaget, blir ofte forbundet med mørke flekker. Det er også observert at noen tidligere mørke skyer fortsetter å eksistere som sykloner selv om de ikke lenger er synlige som mørke strukturer. Mørke flekker kan forsvinne når de vandrer for nær ekvator eller eventuelt gjennom en annen ukjent mekanisme.
=== Indre varme ===
Det antas at Neptuns mer varierte vær sammenlignet med Uranus delvis skyldes planetens høyere indre varme. Selv om Neptun ligger en halv gang så langt fra solen som Uranus og bare mottar 40 prosent av mengden sollys, er overflatetemperaturen på de to planetene omtrent den samme. De øvre regionene av Neptuns troposfære når en nedre temperatur på –221,4 °C (51,8 K).
På dybder hvor det atmosfæriske trykket tilsvarer 1 bar (1 000 hPa), er temperaturen –201,15 °C (72 K). Dypere inne i gasslagene stiger temperaturen jevnt. I likhet med Uranus er kilden til denne varmen ukjent, men avviket er større: Uranus utstråler bare 1,1 ganger så mye energi som den mottar fra solen; mens Neptun utstråler omtrent 2,61 ganger så mye energi som den mottar fra solen.Neptun er den ytterste planeten i solsystemet, men dens indre energi er tilstrekkelig til å drive de raskeste planetariske vindene som er oppdaget i systemet. Flere forklaringer har blitt foreslått, deriblant radiogen oppvarming fra planetens kjerne, konvertering av metan under høyt trykk til hydrogen, diamanter og lengre hydrokarboner (hydrogenet og diamantene vil da henholdsvis stige og synke og frigjøre gravitasjonell potensiell energi), og konveksjon i den nedre atmosfæren som forårsaker at gravitasjonsbølger bryter over tropopausen.
== Omløp og rotasjon ==
Den gjennomsnittlige avstanden mellom Neptun og solen er 4,5 milliarder kilometer (ca. 30,1 AE), og planeten fullfører ett omløp i gjennomsnitt hvert 164,79 år, med en variasjon på rundt ±0,1 år.
Den 9. juli 2011 avsluttet Neptun sitt første barysentriske omløp siden oppdagelsen i 1846, selv om den ikke vistes på nøyaktig samme posisjon på vår himmel fordi jorden var i en annen posisjon i sin 365,25-dagers bane. På grunn av solens bevegelse i forhold til solsystemets barysenter, var Neptun den 11. juli heller ikke i eksakt oppdagelsesposisjon i forhold til solen; hvis man bruker det vanligere heliosentriske koordinatsystemet, ble oppdagelsens lengdegrad nådd 9. juli 2011.Neptuns elliptiske bane har en inklinasjon på 1,77° sammenlignet med jorden. På grunn av en baneeksentrisitet på 0,011 varierer avstanden mellom Neptun og solen med 101 millioner km mellom perihelium og aphelium, henholdsvis de nærmeste og fjerneste punktene fra solen i omløpsbanen.Aksehellingen til Neptun er 28,32°, noe som er lignende jordens (23°) og Mars' (25°) hellinger. Som en følge av dette har planeten også tilsvarende sesongmessige forandringer, men den lange omløpstiden betyr at en sesong varer i førti år. Den sideriske rotasjonsperioden (dag) er på ca. 16,11 timer. Siden aksehellingen er sammenlignbar med jordens, er ikke variasjonen i lengden på dagen i løpet av det lange året noe mer ekstrem.
Fordi Neptun ikke er et fast legeme, oppstår det en differensiell rotasjon i atmosfæren. Den brede ekvatorsonen roterer med en periode på ca. 18 timer, noe som er tregere enn rotasjonen til planetens magnetfelt, som tar 16,1 timer. I motsetning er rotasjonsperioden på bare 12 timer i polområdene. Denne differensielle rotasjonen er den mest markante av alle planetene i solsystemet, og det resulterer i sterke breddegradsvindskjær.
=== Baneresonans ===
Neptuns bane har en betydelig innflytelse på regionene direkte utenfor, kjent som Kuiperbeltet. Kuiperbeltet er en ring av små isete verdener, tilsvarende asteroidebeltet, men mye større. Beltet strekker seg fra Neptuns bane ved 30 AE og ut til ca. 55 AE fra solen. På samme måte som Jupiters tyngdekraft dominerer asteroidebeltet og former dets struktur, dominerer Neptuns gravitasjon Kuiperbeltet. I løpet av solsystemets levetid blir visse regioner av Kuiperbeltet destabilisert av Neptuns tyngdekraft, som lager hull i Kuiperbeltet. Området mellom 40 og 42 AE er et eksempel på dette.Det finnes baner innenfor disse tomme områdene hvor objekter kan overleve gjennom hele solsystemets alder. Disse resonansene oppstår når Neptuns omløpstid er en presis brøkdel av et annet objekts omløpstid, for eksempel 1:2 eller 3:4. Hvis for eksempel et objekt går én runde rundt solen for hver andre gang Neptun går en runde, vil det bare fullføre en halv runde før Neptun er tilbake til sin utgangsposisjon.
Den mest omfattende resonansen i Kuiperbeltet, med over 200 kjente objekter, er 2:3-resonansen. Objekter i denne resonansen fullfører to omløp for hver gang Neptun fullfører tre, og er kjent som plutinoer på grunn av at det største av de kjente objektene i Kuiperbeltet, Pluto, er blant dem. Selv om Pluto jevnlig krysser Neptuns bane, sikrer 2:3-resonansen at de aldri vil kollidere. 3:4-, 4:7- og 2:5-resonansene har færre objekter.Ni kjente trojanske objekter opptar Lagrange-punktet L4 mellom solen og Neptun – en gravitasjonelt stabil region som leder dem inn i sin bane. Neptuntrojanere er i en 1:1-resonans med Neptun. De er bemerkelsesverdig stabile i sine baner, og har sannsynligvis blitt dannet sammen med Neptun og ikke blitt innfanget. Det første, og så langt det eneste objektet som er identifisert og assosiert med Neptuns bakre Lagrange-punkt L5, er 2008 LC18.
== Dannelse og vandring ==
Dannelsen av iskjempene Neptun og Uranus er vanskelig å modellere nøyaktig. Nåværende modeller antyder at tettheten av materie i de ytre delene av solsystemet var for lav til å kunne danne slike store legemer ut ifra tradisjonelt aksepterte metoder for akkresjon i kjernen. Ulike hypoteser har blitt fremmet for å forklare disse skaperverkene. Den ene er at iskjempene ikke ble skapt av akkresjon i kjernen, men fra ustabiliteter innenfor den opprinnelige protoplanetariske skiven, og senere fikk atmosfæren sprengt bort av stråling fra en nærliggende massiv OB-stjerne.Et alternativt konsept er at de ble dannet nærmere solen der tettheten av materie var høyere før de forflyttet seg til sine nåværende baner etter at den protoplanetariske gasskiven forsvant. Denne hypotesen om planetvandring er favorisert på grunn av evnen til bedre å kunne forklare bestandene av små objekter som er observert i den transneptunske regionen. Den forklaringen på detaljene i denne hypotesen som er mest akseptert i dag, er kjent som Nice-modellen, som forklarer effekten av en vandrende Neptun og de andre kjempeplanetene på Kuiperbeltets struktur.
== Måner ==
Neptun har 14 kjente måner. Sortert fra innerst til ytterst, kalles de Naiad, Thalassa, Despina, Galatea, Larissa, Hippocamp, Proteus, Triton, Nereid, Halimede, Sao, Laomedeia, Psamathe og Neso. De fire innerste månene går i bane innenfor Neptuns ringer.
Den klart største er Triton. Den består av mer enn 99,5 % av massen i bane rundt Neptun og er den eneste som er tilstrekkelig massiv til å være rotasjonsellipsoidisk. Triton ble oppdaget av William Lassell den 10. oktober 1846 – kun 17 dager etter oppdagelsen av Neptun. I motsetning til andre store planetmåner i solsystemet har Triton en retrograd bane. Dette indikerer at den ikke ble dannet rundt Neptun, men er en tidligere dvergplanet fra Kuiperbeltet som er blitt innfanget.Triton er tilstrekkelig nær Neptun til at den er låst i en bundet rotasjon. Den går sakte i en spiral innover på grunn av tidevannsakselerasjon og vil til slutt bli revet i biter rundt 3,6 milliarder år fra nå, når den når Roche-grensen. I 1989 var Triton det kaldeste legemet som til da hadde blitt målt i solsystemet, med en anslått temperatur på –235 °C (38 K).Den andre av Neptuns satellitter som ble oppdaget, var Nereid. Månen ble oppdaget 1. mai 1949, mer enn 102 år etter Triton. Denne irregulære månen har en av de mest eksentriske banene blant satellittene i solsystemet. Eksentrisiteten på 0,7512 gir et apoapsis, som er syv ganger dens periapsisavstand fra Neptun. En kuriositet ved Nereid, er at den roterer i motsatt retning av Triton.
Den neste oppdagelsen kom 24. mai 1981. Da ble månen Larissa oppdaget, mens den okkulterte en stjerne. Okkultasjonen ble av enkelte astronomer tilskrevet ringbuer; da romsonden Voyager 2 ankom Neptun i 1989, ble det endelig påvist at okkultasjonen var forårsaket av månen.
I juli 1989 oppdaget Voyager 2 den indre månen Despina, sammen med Proteus. I september 1989 oppdaget Voyager 2 de tre andre indre månene Naiad, Thalassa og Galatea. Den uregelmessig formede Proteus er så stor som et legeme med denne tettheten kan ha uten å bli trukket inn i en sfærisk form av sin egen tyngdekraft. Den er den nest mest massive av Neptuns måner, men massen er likevel bare 0,25 % av massen til Triton.
Fire irregulære måner ble oppdaget i 2002: Halimede, Sao, Laomedeia og Neso. Den irregulære månen Psamathe ble oppdaget i 2003. Alle fem oppdagelsene ble kunngjort 18. august 2004. Siden Neptun var romernes havgud, ble månene oppkalt etter mindre havguder.Den 14. månen, Hippocamp, er en regulær måne. Den ble oppdaget av Mark Showalter den 1. juli 2013 mens han gikk gjennom bilder tatt av Hubble-teleskopet i 2004.
== Observasjon ==
Neptun er aldri synlig for det blotte øye. Den har en lysstyrke mellom størrelsesklasse 7,7 og 8,0, noe som kan komme i skyggen av Jupiters galileiske måner, dvergplaneten Ceres og asteroidene 4 Vesta, 2 Pallas, 7 Iris, 3 Juno og 6 Hebe. Et teleskop eller en sterk kikkert vil syne Neptun som en blå skive, lignende Uranus av utseende.På grunn av avstanden mellom jorden og Neptun går vinkeldiameteren til planeten bare fra 2,2–2,4 buesekunder, den minste av solsystemets planeter. Den lille tilsynelatende størrelsen har gjort det utfordrende å studere planeten visuelt. De fleste teleskopdataene var ganske begrenset frem til Hubble-teleskopet og store bakkebaserte teleskop med adaptiv optikk ble tatt i bruk.Fra jorden går Neptun gjennom en tilsynelatende retrograd bevegelse hver 367. dag, noe som resulterer i en loop-bevegelse mot bakgrunnsstjernene under hver opposisjon. Disse loopene brakte den nær koordinatene for oppdagelsen i 1846, i april og juli 2010, og i oktober og november 2011.Observasjon av Neptun i radiofrekvensbandet viser at planeten er en kilde for både kontinuerlige utslipp og uregelmessige utblåsinger. Begge kildene antas å stamme fra planetens roterende magnetfelt. I den infrarøde delen av spektret vises Neptuns stormer som lyse mot den kjøligere bakgrunnen, hvilket gjør at størrelsen og formen på disse formasjonene lett kan spores.
== Utforskning ==
Voyager 2s nærmeste tilnærming til Neptun fant sted 25. august 1989. Siden dette var den siste store planeten fartøyet skulle besøke, ble det besluttet å gjennomføre en nær forbiflyvning av månen Triton, uavhengig av konsekvensen for banen, tilsvarende det som ble gjort for Voyager 1s møte med Saturn og dens måne Titan. Bildene som ble sendt tilbake til jorden fra Voyager 2 ble grunnlaget for en nattsending fra PBS, Neptune All Night.Under møtet tok det 246 minutter før signalene fra romsonden nådde jorden. Derfor var det meste av Voyager 2-oppdraget basert på forhåndsprogrammerte kommandoer. Romfartøyet gjennomførte et nær-møte med månen Nereid før den kom innenfor 4 400 km av Neptuns atmosfære 25. august, for så å passere nær planetens nærmeste måne Triton senere den samme dagen.Romsonden bekreftet eksistensen av et magnetfelt rundt planeten og oppdaget at feltet var sidesatt fra sentrum og skråstilt på en måte som ligner på feltet rundt Uranus. Spørsmålet om planetens rotasjonsperiode ble avgjort ved hjelp av målinger av radiostråling. Voyager 2 viste også at Neptun hadde et overraskende aktivt værsystem. Seks nye måner ble oppdaget, og det viste seg at planten hadde mer enn én ring.
== Se også ==
Neptunium
== Noter ==
== Referanser ==
Litteraturhenvisninger
Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l.
== Litteratur ==
Litteratur til artikkelenBaum. mai Richard (2003). In Search of Planet Vulcan: The Ghost in Newton's Clockwork Universe (engelsk). Basic Books. ISBN 0-7382-0889-2.
Bouvard, A. (1821). Tables astronomiques publiées par le Bureau des Longitudes de France (fransk). Paris: Bachelier.
Burgess, Eric (1991). Far Encounter: The Neptune System (engelsk). Columbia University Press. ISBN 0-231-07412-3.
Cox, Arthur N. (2001). Allen's Astrophysical Quantities (engelsk). Springer. ISBN 0-387-98746-0.
Cruikshank, Dale P. (1996). Neptune and Triton (engelsk). University of Arizona Press. ISBN 0-8165-1525-5.
Davies, John (2001). Beyond Pluto: Exploring the outer limits of the solar system (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0521800196.
Elkins-Tanton, Linda T. (2006). Uranus, Neptune, Pluto, and the Outer Solar System (engelsk). New York: Chelsea House. ISBN 0-8160-5197-6.
Hirschfeld, Alan (2001). Parallax: The Race to Measure the Cosmos (engelsk). New York: Henry Holt. ISBN 0-8050-7133-4.
Littmann, Mark (2004). Planets Beyond: Discovering the Outer Solar System (engelsk). Courier Dover Publications. ISBN 0-486-43602-0.
Moore, Patrick (2000). The Data Book of Astronomy (engelsk). CRC Press. ISBN 0-7503-0620-3.
Unsöld, Albrecht; Baschek, Bodo (2001). The New Cosmos: An Introduction to Astronomy and Astrophysics (engelsk) (5 utg.). Springer. ISBN 3-540-67877-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Videre lesningMiner, Ellis D. (2002). Neptune: The Planet, Rings, and Satellites (engelsk). Springer-Verlag. ISBN 1-85233-216-6.
Standage, Tom (2001). The Neptune File (engelsk). Penguin. ISBN 0802713637.
== Eksterne lenker ==
(en) Neptune (planet) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Neptune (planet) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Neptun i Unified Astronomy Thesaurus
(no) Informasjon om Merkur fra «De ni planetene» Arkivert 21. november 2011 hos Wayback Machine. – Astronomi.no
(en) NASA's Neptune fact sheet
(en) «Neptune» Arkivert 25. juli 2013 hos Wayback Machine. – Smith, Bradford A. World Book Online Reference Center. 2004. World Book, Inc. (NASA.gov)
(en) Neptune – Astronomy Cast episode #63, inkluderer full transkript.
(en) Neptune Profile Arkivert 13. desember 2006 hos Wayback Machine. – hos NASA's Solar System Exploration site
(en) Planets – Neptune – Barnas guide til Neptun. | Neptun () er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet. Den er oppkalt etter Neptun, den romerske havguden. | 5,142 | 5,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torhout | 2023-02-04 | Torhout | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Torhout er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
| Torhout er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Torhout – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 5,143 | 5,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zedelgem | 2023-02-04 | Zedelgem | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Zedelgem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
| Zedelgem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Zedelgem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 5,144 | 5,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zuienkerke | 2023-02-04 | Zuienkerke | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Zuienkerke er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
| Zuienkerke er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Zuienkerke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 5,145 | 5,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anzegem | 2023-02-04 | Anzegem | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Anzegem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
| Anzegem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Anzegem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 5,146 | 5,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maurice_Ravel | 2023-02-04 | Maurice Ravel | ['Kategori:20. århundres komponister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Baskere', 'Kategori:Dødsfall 28. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Impresjonisme', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Pyrénées-Atlantiques', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Maurice Ravel (født 7. mars 1875 i Ciboure i Frankrike, død 28. desember 1937 i Paris) var en fransk komponist, pianist og dirigent. Han er særlig kjent for sitt orkesterverk Boléro. Han er også kjent for Gaspard de la nuit (Nattens fantom), ofte omtalt som verdens vanskeligste stykke for solo piano, og for sitt arrangement av Musorgskijs Bilder fra en utstilling.
| Joseph Maurice Ravel (født 7. mars 1875 i Ciboure i Frankrike, død 28. desember 1937 i Paris) var en fransk komponist, pianist og dirigent. Han er særlig kjent for sitt orkesterverk Boléro. Han er også kjent for Gaspard de la nuit (Nattens fantom), ofte omtalt som verdens vanskeligste stykke for solo piano, og for sitt arrangement av Musorgskijs Bilder fra en utstilling.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ravel ble født i Ciboure i Frankrike (nær Biarritz, en del av den franske baskiske regionen, mot grensen til Spania). Hans mor var baskisk, mens hans far var en sveitsisk oppfinner og forretningsmann. Hans foreldre oppmuntret hans musikalske utfoldelser og sendte ham til Paris-konservatoriet. I studieårene i Paris menget Ravel seg med en gruppe unge komponister som refererte til seg selv som «Apachene» på grunn av sin ville oppførsel. Gruppen var godt kjent for sin omgang med alkohol.
=== Musiker ===
Ved Paris-konservatoriet studerte Ravel under Gabriel Fauré. Han ble også sterkt påvirket av Debussys impresjonistiske stil. I tillegg ble han inspirert av musikk fra hele verden, blant annet amerikansk jazz, asiatisk musikk og tradisjonelle folkeviser fra hele Europa. Ravel var ikke religiøs, og trolig ateist. Han mislikte andre komponisters «overreligiøsitet», som Wagners, og foretrakk heller klassisk mytologi som inspirasjonskilde.
Ravel ble aldri gift, men han hadde flere lengre forhold. Han var også kjent for å frekventere bordellene i Paris.Under første verdenskrig hadde ikke Ravel anledning til å verve seg grunnet sin alder og svake helse, og ble i stedet ambulansesjåfør.
I 1932 var Ravel innblandet i en bilulykke som reduserte ham sterkt. Hans produktivitet dalte dramatisk. I 1937 gjennomgikk han en operasjon som han håpet skulle bedre hans helsetilstand, men operasjonen var mislykket og han døde like etter.
Da den amerikanske komponisten George Gershwin møtte Ravel, sa Gershwin at han skulle likt å studere med den franske komponisten hvis det var mulig. Ravel skal ha svart: «Hvorfor skulle du være en annenrangs Ravel når du kan være en førsteklasses Gershwin?»Igor Stravinskij refererte en gang til Ravel som «den sveitsiske urmaker», med klar hentydning til intrikatheten og presisjonen i Ravels verker.
== Verker i utvalg ==
Pavane pour une infante defunte (Pavane for en død prinsesse)
Daphnis et Chloé (Daphne og Chloé)
Ma Mère L'Oye (Gåsemor)
Gaspard de la nuit (Nattens fantom)
Rapsodie Espagnole (Spansk rapsodi)
Valses nobles et sentimentales (Noble og sentimentale valser)
Shéhérazade (ouverture de feerie)
Jeux d'eau Ravels mest berømte musikkstykke, Bolero, ble skrevet i 1928. Gaspard de la nuit og Valses nobles et sentimentales har vært inspirasjonen for Adam Donaldson Powells fjerde diktsamling Three Legged Walz fra 2006.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maurice Ravel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Maurice Ravel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Maurice Ravel på Internet Movie Database
(da) Maurice Ravel på Filmdatabasen
(en) Maurice Ravel hos The Movie Database
(en) Maurice Ravel hos Internet Broadway Database
(en) Maurice Ravel på Apple Music
(en) Maurice Ravel på Discogs
(en) Maurice Ravel på MusicBrainz
(en) Maurice Ravel på Spotify
(en) Maurice Ravel på Songkick
(en) Maurice Ravel på Last.fm
(en) Maurice Ravel på AllMusic
Epitonic.com: Maurice Ravel med lydklipp fra Gaspard De La Nuit | Joseph Maurice Ravel (født 7. mars i Ciboure i Frankrike, død 28. | 5,147 | 5,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marco_Polo | 2023-02-04 | Marco Polo | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1324', 'Kategori:Forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1254', 'Kategori:Italienske forfattere', 'Kategori:Italienske oppdagere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Venezia', 'Kategori:Personer knyttet til Silkeveien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Marco Polo (født 15. september 1254 antagelig i Venezia, død 8. januar 1324 samme sted) var en italiensk handelsreisende og oppdager. Han vokste opp i en anerkjent handelsfamilie i Venezia, og hans far Niccolò Polo var en handelsmann av adelig byrd. Hans slekt, som antagelig hadde sine røtter i Dalmatia, hadde hatt handelshus i Venezia i mer enn to hundre år.
Da han var 15 år, kom hans far Niccolò og hans onkel Maffeo tilbake etter nesten ti års reise i Asia. De hadde reist helt til Karakorum i Mongolia, der de hadde møtt Kublai-khan, keiseren over det enorme Mongolriket, som strakte seg fra Midtøsten til Kina. Kublai-khan hadde bedt dem reise tilbake for å formidle et personlig budskap til paven om at han ønsket at paven sendte hundre lærde til hans hoff for å informere ham om den kristne tro. Han ville at Polo-brødrene skulle følge dem. Men i Roma var paven nylig død. I to år ventet Niccolò og Maffeo på at en ny pave skulle bli valgt, slik at de kunne formidle mongolkeiserens ønske. Til slutt ga de opp, og dro i 1271 på en ny reise mot øst. På denne reisen tok de med seg Marco Polo (17), ettersom hans mor var død.
| Marco Polo (født 15. september 1254 antagelig i Venezia, død 8. januar 1324 samme sted) var en italiensk handelsreisende og oppdager. Han vokste opp i en anerkjent handelsfamilie i Venezia, og hans far Niccolò Polo var en handelsmann av adelig byrd. Hans slekt, som antagelig hadde sine røtter i Dalmatia, hadde hatt handelshus i Venezia i mer enn to hundre år.
Da han var 15 år, kom hans far Niccolò og hans onkel Maffeo tilbake etter nesten ti års reise i Asia. De hadde reist helt til Karakorum i Mongolia, der de hadde møtt Kublai-khan, keiseren over det enorme Mongolriket, som strakte seg fra Midtøsten til Kina. Kublai-khan hadde bedt dem reise tilbake for å formidle et personlig budskap til paven om at han ønsket at paven sendte hundre lærde til hans hoff for å informere ham om den kristne tro. Han ville at Polo-brødrene skulle følge dem. Men i Roma var paven nylig død. I to år ventet Niccolò og Maffeo på at en ny pave skulle bli valgt, slik at de kunne formidle mongolkeiserens ønske. Til slutt ga de opp, og dro i 1271 på en ny reise mot øst. På denne reisen tok de med seg Marco Polo (17), ettersom hans mor var død.
== Reisen til Kina 1271–1275 ==
Et annet ønske Kublai-khan hadde, var hellig olje fra oljelampen som brant over Jesu grav i Jerusalem. Polo-familien dro derfor først til Akko, den siste gjenværende korsfarerbyen i Palestina, for å dra derfra til Jerusalem for å hente oljen. Mens de oppholdt seg i denne byen, kom det bud fra Roma om at biskopen av Akko var blitt valgt til ny pave. Polo-brødrene henvendte seg straks til den nyvalgte paven med budskapet fra Kublai-khan. Biskopen oppfordret prelater i Akko om å melde seg, men bare to munker stilte seg til disposisjon for å bli med til mongolriket.
Polo-familien reiste så videre nordover og inn i Il-khanens rike i følge med de to munkene. Men da de kom over en slagmark hvor det ennå lå en mengde døde mennesker og hester, fikk munkene kalde føtter og vendte om. Poloene fortsatte videre alene, først til Il-Khanens hovedstad Tabriz for å presentere sine reisedokumenter. Deretter hadde de fritt leide sørover gjennom Il-khanens rike (Persia). De hadde planer om å seile fra Hormuz (Hormuzstredet ved Persiabukta) til India og Kina. Men da de kom til Hormuz var det ingen dhower tilgjengelige, så de vendte om og dro nordover gjennom Lut-ørkenen i det østlige Persia til Mashad i Sentral-Asia. Fra Mashad dro de østover gjennom det nordlige Afghanistan over Pamirfjellene til Kashgar, deretter gjennom Taklamakan-ørkenen til Kina. Polo-brødrenes mål var å reise videre nordover til Karakorum, der de sist hadde møtt keiseren. Nå fikk de beskjed om at keiseren hadde flyttet østover til Shangdu (det mytiske Xanadu), og Polo-familien reiste etter. Men også denne gangen kom de for sent, keiseren hadde nettopp reist videre til Khanbaliq, dagens Beijing, hvor han i 1266 hadde bygget Den forbudte by. Shangdu var keiserens sommerresidens, og store deler av hans hoff oppholdt seg fortsatt der. Fra Shangdu til Khanbaliq ble Polo-familien ført i et imponerende opptog av soldater og keiserens hoff, som nå selv fulgte etter sin keiser. Da de endelig nådde keiseren i Khanbaliq, hadde Polo-familien vært underveis i fire år.
== Marco Polo i Kina 1275–94 ==
I Kina var Niccolò, Maffeo og Marco lenge i tjeneste hos keiser Kublai-khan, sønnesønn av Djengis Khan. Marco var ung, observant og lærenem, og imponerte keiseren. Han fikk derfor en rekke viktige oppdrag for keiseren rundt om i landet, blant annet fikk han i oppdrag å observere og rapportere om forholdene i de nordligste provinsene av det nyerobrede Song-riket (Sør-Kina) og her skal han ha vært guvernør i Yunnan-provinsen en periode. Slik skal han ha fått førstehånds opplysninger om forholdene i store deler av Kina. Han deltok også i en keiserlig straffeekspedisjon til vasall-staten Burma (som ble knust for godt), og han reiste helt til kysten av Bengalbukta der han møtte handelsmenn fra India, og fikk dermed også utførlig informasjon om dette landet. På vei til Burma hadde han også møtt samfunn med tibetanske buddhister, en folkegruppe han omtalte med forakt.
Marco Polos popularitet hos keiseren vakte imidlertid misunnelse i hoffet, og intriger førte til at Poloene fryktet for sitt liv. Polo-familien ba derfor keiseren om å få reise hjem, noe keiseren motsatte seg.
== Reisen tilbake til Venezia 1294–95 ==
I 1294 fikk Polo-familien i oppdrag å følge en mongolprinsesse fra Khanbaliq til Il-khanens hovedstad Tabriz i Nord-Persia, der prinsessen skulle giftes med Il-Khanen. Dette var noe Poloene hadde bedt om, i håp om at det ville kunne gi dem muligheten til å komme hjem. En flåte av store djunker med soldater og prinsessens hoff seilte ut fra Hangzhou, dit Poloene hadde kommet med båt langs Den keiserlige kanal fra Khanbaliq sammen med prinsessen. Fra Hangzhou seilte de rundt Malakkahalvøya gjennom Malakkastredet til Malabarkysten i India, og derfra via øya Sokotra utenfor østspissen av Somalia til Hormuz i Hormuzstredet, der prinsessen ble ført i land i hennes nye hjemland. Reisen hadde vært strabasiøs, og av de 600 som hadde reist ut fra Hangzou med Polo-familien og prinsessen, var det bare en håndfull igjen. Polo-familien fulgte prinsessen over land til Tabriz. Der fikk de melding om at Kublai Khan var død. De var dermed løst fra sine forpliktelser overfor keiseren, og kunne dra hvor de ville. De reiste tilbake til Venezia via Trapezunt og Konstantinopel, og slo seg ned i hjembyen i 1295 som rike menn. Marco Polo hadde da vært på reise i 24 år.
== Marco Polos reise blir kjent ==
Marco Polos reise til Kina er berømt fordi den ble nedskrevet og distribuert i Europa, og ble svært populær. Østen var på denne tiden mystisk og ukjent for europeere. Marco Polo hadde sett og opplevd mer av Asia enn noen annen europeer tidligere. Historien om hans reise ble skrevet takket være et fengselsopphold. Tre år etter hjemkomsten deltok han nemlig i et sjøslag mot Genova, ble tatt til fange og kastet i fengsel som krigsfange. I cellen samarbeidet han om beretningen om sine reiser med medfangen, den skrivekyndige Rustichello av Pisa. Denne beretningen har blitt stående gjennom tidene som den mest berømte reiseskildringen fra Asia, og hans navn ble udødelig.
Marco Polos beretning ble kjent som Il Millione. Det er vanskelig å komme til bunns i årsaken: Kanskje kan Polo-familien ha benyttet navnet Emilione for å skjelne dem fra andre venetianske familier ved navn Polo. Ellers er det blitt sagt at det er skildringene av de enorme dimensjonene i Kina (avstander, rismarker, keiserens hoff og rikdom, antallet mennesker og dyr, soldater og skip osv.) som ga boken dette tilnavnet (altså etter tallordet million).
Hans beretning om ting som brennende stein (steinkull), fyrverkeri, papirpenger og kompass vakte stor undring og skepsis. Mange ville ikke tro ham, hans beretning ble sett på som skipperskrøner. Også i dag er det forskere som er skeptiske til om Marco Polo var i Kina. Han nevner f.eks. ingen ting om Den kinesiske mur eller fotbinding. Forsvarere av Marco Polo peker på at muren på denne tiden var en skygge av seg selv etter at den i hundrevis av år hadde blitt neglisjert. Det var under det etterfølgende Ming-dynastiet muren ble gjenoppbygget og nådde sin nåværende prakt. Men en mann ved navn Christoffer Columbus trodde på beretningen, og ville finne sjøveien mot vest til Marco Polos Kina. Takket være den drømmen Marco Polos beretning skapte i Columbus, ble sjøveien til Amerika åpnet to hundre år senere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Torbjørn Færøvik: Marco Polo – Reisen til verdens ende, Cappelen, Oslo 2002, ISBN 82-02-22128-5
Torbjørn Færøvik: Veien til Xanadu – En reise i Marco Polos fotspor, Cappelen, Oslo 2001, ISBN 978-82-02-22096-9.
Torbjørn Færøvik: «Marco Polo feires – men reiste han til Kina?», kronikk i Aftenposten 3. juli 2004
John Man: Xanadu: Marco Polo and Europe's Discovery of the East, 2009
== Eksterne lenker ==
(en) Marco Polo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marco Polo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Marco Polo (født 15. september 1254 antagelig i Venezia, død 8. | 5,148 | 5,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bill_Watterson | 2023-02-04 | Bill Watterson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Washington, D.C.', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sproingvinnere', 'Kategori:Tegneserieskapere fra USA', 'Kategori:Vinnere av Adamsonprisen'] | William Boyd Watterson II (født 5. juli 1958 i Washington, D.C.) er en amerikansk tegneserieskaper. Han skapte tegneserien Calvin and Hobbes, på norsk kjent som Tommy og Tigern.
I 1986 ble Watterson den yngste som har vunnet Reuben Award for «Outstanding Cartoonist of the Year» fra the National Cartoonists Society. Han vant den igjen i 1988 og var også nominert i 1992.
I 1989 vant Watterson Sproingprisen for beste utenlandske serie. Han vant den for den første norske Tommy og Tigern-boken.
Den siste Tommy og Tigern-stripen ble trykket 31. desember 1995. Watterson har siden begynt å male, ofte motiver fra Tommy og Tigern-stripene.
| William Boyd Watterson II (født 5. juli 1958 i Washington, D.C.) er en amerikansk tegneserieskaper. Han skapte tegneserien Calvin and Hobbes, på norsk kjent som Tommy og Tigern.
I 1986 ble Watterson den yngste som har vunnet Reuben Award for «Outstanding Cartoonist of the Year» fra the National Cartoonists Society. Han vant den igjen i 1988 og var også nominert i 1992.
I 1989 vant Watterson Sproingprisen for beste utenlandske serie. Han vant den for den første norske Tommy og Tigern-boken.
Den siste Tommy og Tigern-stripen ble trykket 31. desember 1995. Watterson har siden begynt å male, ofte motiver fra Tommy og Tigern-stripene.
== Priser (Utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bill Watterson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bill Watterson på Internet Movie Database | William Boyd Watterson II (født 5. juli 1958 i Washington, D. | 5,149 | 5,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%A5dl%C3%B8st_lokalt_datanett | 2023-02-04 | Trådløst lokalt datanett | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Trådløst datanett', 'Kategori:Utdaterte artikler'] | Trådløst LAN (engelsk wireless LAN, WLAN) er en samlebetegnelse på lokale datanett som benytter radiobølger til kommunikasjon.
Det eksisterer flere standarder for trådløst LAN:
IEEE 802.11 er en samling standarder for WLAN, også kjent som Wireless Ethernet, fremmet av standardiseringsorganisasjonen IEEE.
| Trådløst LAN (engelsk wireless LAN, WLAN) er en samlebetegnelse på lokale datanett som benytter radiobølger til kommunikasjon.
Det eksisterer flere standarder for trådløst LAN:
IEEE 802.11 er en samling standarder for WLAN, også kjent som Wireless Ethernet, fremmet av standardiseringsorganisasjonen IEEE.
== Standarder i IEEE 802.11-familien ==
Merk, IEEE = en standard utviklet av IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers)
I tillegg har produsentene flere proprietære løsninger for økt hastighet. For eksempel gir D-Links «SuperG» 108 Mbit/s maks-hastighet, men da kun mellom utstyr fra den leverandøren.
Veldig populært på universiteter og høyskoler der det er en relativt billig, og ikke minst ryddig måte å få oppkobling til mange studenter samtidig. Dette har skjedd i takt med at stadig flere studenter har fått bærbare datamaskiner.
Man har allerede begynt å snakke om at WLAN kommer til å revolusjonere samfunnet. Blant annet har det norske militæret begynt å se på muligheten av et taktisk WLAN (se Eksterne lenker).
Når man sammenligner med andre teknologier er det viktig å være klar over at kapasiteten som oppgis pr. radiokanal (hhv. 54 Mbit/s og 11 Mbit/s) er brutto kapasitet og deles mellom flere samtidige brukere. Grunnet mye redundant informasjon for f.eks. feilkorreksjon som alltid brukes i radiosystemer er netto kapasitet vanligvis rundt halvparten av brutto kapasitet.
== Se også ==
Wi-Fi
== Referanser ==
== Se også ==
FON – gruppe av åpne WiFi-tilkoblinger.
WiMax og iBurst – teknologiske videreutviklinger som tillater dekning i store områder
Wardriving – kjøre med en bærbar PC eller PDA for å lokalisere trådløse nettverk.
== Eksterne lenker ==
FreeWLAN.Org En wiki for åpne trådløse nett med i all hovedsak åpne nett i NorgeTRADOK tester taktisk wlan | Trådløst LAN (engelsk wireless LAN, WLAN) er en samlebetegnelse på lokale datanett som benytter radiobølger til kommunikasjon. | 5,150 | 5,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stra%C3%9Fe_des_17._Juni | 2023-02-04 | Straße des 17. Juni | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Charlottenburg-Wilmersdorf', 'Kategori:Gater og plasser i Berlin', 'Kategori:Mitte', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Straße des 17. Juni («17. juni-gaten») er en stor gate i Berlin i fortsettelsen av Unter den Linden gjennom Tiergarten til Charlottenburg. Den har fått navn etter østberlinernes oppstand mot det sovjetiskinnsatte kommunistregimet i DDR i 1953. Før 1953 het den Charlottenburger Chaussee. Under den kalde krigen lå gaten i Vest-Berlin, på den vestlige siden av Brandenburger Tor.
| Straße des 17. Juni («17. juni-gaten») er en stor gate i Berlin i fortsettelsen av Unter den Linden gjennom Tiergarten til Charlottenburg. Den har fått navn etter østberlinernes oppstand mot det sovjetiskinnsatte kommunistregimet i DDR i 1953. Før 1953 het den Charlottenburger Chaussee. Under den kalde krigen lå gaten i Vest-Berlin, på den vestlige siden av Brandenburger Tor.
== Eksterne lenker ==
(en) Straße des 17. Juni (Berlin) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Straße des 17. Juni (Berlin) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Straße des 17. Juni («17. | 5,151 | 5,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bro | 2023-02-04 | Bro | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Arkitektoniske former', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trebokstavsord'] | En bro (eller bru) er en konstruksjon laget for kryssing av et vanskelig farbart område, som for eksempel en elv, et juv eller andre kryssende veier eller jernbanelinjer. Man vet ikke sikkert når mennesket begynte å konstruere broer, men den første «broen» var nok sannsynligvis en enkel trestamme lagt ut over en bred bekk eller en liten elv.
Bruer har ofte en fremtredende plassering i terrenget. De blir derfor også ofte tilført betydelige arkitektoniske elementer.
| En bro (eller bru) er en konstruksjon laget for kryssing av et vanskelig farbart område, som for eksempel en elv, et juv eller andre kryssende veier eller jernbanelinjer. Man vet ikke sikkert når mennesket begynte å konstruere broer, men den første «broen» var nok sannsynligvis en enkel trestamme lagt ut over en bred bekk eller en liten elv.
Bruer har ofte en fremtredende plassering i terrenget. De blir derfor også ofte tilført betydelige arkitektoniske elementer.
== Typer ==
Klopp
Steinhvelvbro
Hvelvbro
Buebro
Bjelkebro
Spennbetongbro
Fritt frambygg-bro
Fagverksbro
Platebro
Kassebro
Hengebro
Taubro
Skråkabelbro
Skråstagbro
Klaffebro
Vindebro
Pongtongbro
Flytebro
Elementbro
== Etter byggemetode ==
Fritt frambygg-metode
== Funksjoner ==
Akvedukt
Gangbro
Jernbanebro
Veibro (viadukt)
== Materialer ==
Betong
Spennbetong
Stål
Aluminium
Stein
Tre
Plast
Annet konstruksjonsmateriale
== Bro-relaterte begreper ==
Landkar
Samvirkekonstruksjon
Pendelpilar
== Norske broer (utvalg) ==
== Brokollaps ==
Bruer kan bryte sammen av flere årsaker. En grunnleggende årsak er feilberegning hos konstruktøren, brua tåler ikke det den er beregnet for, eller den blir påført mekanisk skade som ved pårenning av fartøyer eller opphopning av tømmer og drivgods.
En annen viktig årsak kan være værpåvirkning. Vind kan sette lange spenn i svingninger. Med uheldig egenresonans kan brua kollapse. Mindre bruer kan blåse bort. Ved flomsituasjoner kan vann grave bort brokar. Over tid kan manglende vedlikehold føre til at korrosjon og salt svekker konstruksjonen så mye at brua bryter sammen.
=== Norge ===
Svinesundsbroen ble skadet av en eksplosjon under bygging 7. juli 1942.
13. januar 1945 ved Snåsa: En bro ble sprengt av motstandsbevegelsen (Jørstad elv-sabotasjen). Et tog kjørte ned i elven, 70-80 døde.
Under støping av den nye broen ved Bjørum Sag på E16 ved Wøyen-Bjørum tunnelen 22. oktober 2007 seig formen/forskalingen med betong ned som følge av svikt i stillaset under.
En bil med to personer havnet i elven den 3. november 2007 etter at en privat bro kollapset sør for Trondheim.
8. mai 2013 kollapset forskalingen under en betongbru under støping i Trondheim. To personer omkom.
2. februar 2015 kollapset Skjeggestadbrua på E18 i Holmestrand etter et leirras som ble utløst av graving på golfbane.
17. februar 2016 brast ei nyåpnet fagverksbru i limtre over ny E6 under bygging ved Sjoa. Årsaken var en regnefeil hos entreprenøren slik at brua tålte under 1/3-del av prosjektert last. En tømmerbil falt med brua og føreren fikk lettere skader.
15. august 2022 kollapset Tretten bru, kun ti år og to måneder etter bygging.
=== Sverige ===
Sandöbroen ved Kramfors kollapset under bygging i 1939, 18 bygningsarbeidere døde,.
Tjörnbroen ved Stenungsund kollapset da et skip kjørte på den i 1980, 8 personer døde da bilene de satt i kjørte utfor broen.
=== Tyskland ===
I i Eschede-ulykken i 1998 sporet et tog av og kjørte på en bro. Broen falt ned over toget og 100 døde.
=== USA ===
7. november 1940 kollapset Tacoma Narrows Bridge i delstaten Washington på grunn av egensvingninger.
15. desember 1967 kollapset Silver Bridge som gikk over Ohio mellom Point Pleasant, Vest-Virginia og Gallipolis, Ohio. 46 døde.
2. august 2007 kollapset en bro i Minneapolis. 13 døde.
=== Italia ===
14. august 2018 kollapset Ponte Morandi-broen i Genova hvor 43 personer omkom.
=== Kina ===
13. august 2007 kollapset en 320 meter lang bro i Fenghuang-distriktet i den sørøstlige Hunanprovinsen i Sør-Kina. Minst 20 mennesker ble drept. Deler av brua, som gikk over ei elv, falt ned på en tett trafikkert motorvei midt i kveldsrushet.
== Se også ==
Liste over broer i Norge
Liste over broer i Norge etter lengde
Liste over broer i verden etter lengde
Ombordstigningsbro
== Referanser ==
== Litteratur ==
Svein Magne Olsen, Broer i Norge Vigmostad & Bjørke AS 2008 ISBN 978-82-419-0504-9
== Eksterne lenker ==
(en) Bridges – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bridge – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Norsk side for Broer | En bro (eller bru) er en konstruksjon laget for kryssing av et vanskelig farbart område, som for eksempel en elv, et juv eller andre kryssende veier eller jernbanelinjer. Man vet ikke sikkert når mennesket begynte å konstruere broer, men den første «broen» var nok sannsynligvis en enkel trestamme lagt ut over en bred bekk eller en liten elv. | 5,152 | 5,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oskar_Sylte_Mineralvannfabrikk | 2023-02-04 | Oskar Sylte Mineralvannfabrikk | ['Kategori:1929 i Norge', 'Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Norske drikkevareprodusenter', 'Kategori:Næringsliv i Molde', 'Kategori:Oskar Sylte', 'Kategori:Selskaper etablert i 1929', 'Kategori:Sider med kart'] | Oskar Sylte Mineralvannfabrikk AS er en mineralvannprodusent i Molde, grunnlagt i 1929. Firmaet hadde i 2019 ifølge www.proff.no en omsetning på 58,983 millioner kroner, et underskudd på 830 000 kroner og 32 ansatte. Til sammenligning hadde bedriften 106 ansatte i 2011,. I 2003 hadde bedriften en omsetning på 270 millioner kroner, med et overskudd på 15,5 millioner. Oskar Syltes mest kjente produkt er «Brus med ananassmak»,
«Brus med pæresmak» og
«Solo».
| Oskar Sylte Mineralvannfabrikk AS er en mineralvannprodusent i Molde, grunnlagt i 1929. Firmaet hadde i 2019 ifølge www.proff.no en omsetning på 58,983 millioner kroner, et underskudd på 830 000 kroner og 32 ansatte. Til sammenligning hadde bedriften 106 ansatte i 2011,. I 2003 hadde bedriften en omsetning på 270 millioner kroner, med et overskudd på 15,5 millioner. Oskar Syltes mest kjente produkt er «Brus med ananassmak»,
«Brus med pæresmak» og
«Solo».
== Historie ==
Firmaet ble grunnlagt i Molde i 1929. Oskar Sylte (1907–1976) kom til byen som ungdom, og etablerte egen agentur- og kommisjonsforretning etter å ha vært visergutt i ulike lokale firma. Han drev med fisk, vilt og is, hadde eget ishus på Romsdalsmuseet, og leverte ferskmat til alle turistskip som ankom byen. Oskar Sylte tjente store penger på fisk et år makrellen hadde sviktet på Sørlandet, og 24 år gammel kjøpte han inn maskiner til brusproduksjon i den gamle meierigården i Molde.
Etter hvert sluttet han med kjøtt og fisk, og kunne konsentrere seg om brusproduksjon. I tillegg hadde han ølagentur for Frydenlunds Bryggeri i Oslo. Da Oskar Sylte måtte velge mellom øl- og brusproduksjon, valgte han det siste.
Bombingen av Molde i 1940 rammet også Sylte. Etter gjenoppbyggingen fortsatte han virksomheten i Kirkebakken, og bygde seinere et nytt fabrikklokale i Vektergata. På 1960-tallet utvidet Sylte markedsområdet fra Romsdal til resten av Møre og Romsdal. Senere ble det også etablert et stort lager i Ålesund.
Gründeren Oskar Sylte drev bedriften gjennom flere tiår. På 1960-tallet kom sønnene Steinar og Oskar Dag inn som henholdsvis administrerende direktør og salgssjef. Seinere ble Steinar styreformann og Oskar Dag administrerende direktør.
I 1973 flyttet Sylte virksomheten fra Molde sentrum til et nytt og stort lokale på Årø, et stykke utenfor byen. Noen kritikere mente det var urealistisk og naivt å bygge et så stort anlegg, men bygget er senere blitt utvidet flere ganger, og er i dag dobbelt så stort som det var i 1973.
Gunstige sukkerkontrakter Steinar Sylte inngikk på tiden da bygget ble reist, hjalp bedriften senere. Like etter steg nemlig sukkerprisene kraftig.
I 1989 inngikk Sylte-brødrene en avtale med Ringnes og slapp konsernet inn på eiersiden med en andel på 44 prosent. Det betydde at de beholdt kontrollen lokalt. I utgangspunktet forhandlet brødrene med Hansa i Bergen, men Ringnes ga dem en bedre avtale.
Utviklingen har vært stor fra starten i 1929 til dagens moderne fabrikkanlegg og lager. Etter krigen var det 16 mineralvannsfabrikker i Møre og Romsdal. I dag er det bare Oskar Sylte som er igjen.
== Brus ==
Oskar Syltes «flaggskip» er Brus med ananassmak. Den er like gammel som bedriften selv. Sylte er også en del av Solo-historien i Norge. Oskar Sylte var en av gründerne bak Solo, som ble introdusert i 1934, og produserte brusen fra dag én. Produktet ble markedsført under slagordet «Syltes Solo først som tørst». Oskar Sylte er fremdeles medeier i Solo.
Andre populære produkter fra Oskar Sylte er Brus med pæresmak, Brus med sitronsmak og Brus med bringebærsmak.
På begynnelsen av 1960-tallet kom Pepsi-Cola, som skulle få stor betydning for Sylte. Pepsi ble en periode erstattet av rivalen Coca-Cola. Etter at Pepsi gikk over til egen distribusjon mistet Oskar Sylte Pepsi fra 1. juni 2016, og Oskar Sylte sto igjen alene som brusfabrikk med kun egne merker i tillegg til Solo.
Tidlig på 1970-tallet dro Steinar og Oskar Dag Sylte til London og inngikk en avtale med mineralvanngiganten Schweppes. Den har også hatt stor betydning for bedriften.
== Se også ==
Brus med ananassmak
== Litteratur ==
Avisartikkel i Romsdals Budstikke 30. juni 2004
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Oskar Bernhard Sylte (født 11. april 1907, død 7. | 5,153 | 5,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_flagg | 2023-02-04 | Norges flagg | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år', 'Kategori:Norges flagg', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Norges flagg inneholder et mørkeblått nordisk kors med hvite kanter på rød bunn. Den vertikale korsarm er forskjøvet mot flaggstangen etter mønster av de eldre nordiske flaggene i Danmark og Sverige. Handels- og nasjonalflagget har forholdet 16:22 (høyde til bredde), mens stat- og orlogsflagget har forholdet 16:27.
| Norges flagg inneholder et mørkeblått nordisk kors med hvite kanter på rød bunn. Den vertikale korsarm er forskjøvet mot flaggstangen etter mønster av de eldre nordiske flaggene i Danmark og Sverige. Handels- og nasjonalflagget har forholdet 16:22 (høyde til bredde), mens stat- og orlogsflagget har forholdet 16:27.
== Teknisk ==
=== Proporsjoner ===
Proporsjonene til nasjonalflagget er 22:16 (bredde-til-lengde), og med fargene delt inn i lengdeforholdene 6:1:2:1:12 og breddeforholdene 6:1:2:1:6. På statsflagget flaggets proporsjoner 27:16, med fargeinndelingene 6:1:2:1:6:11 horisontalt og 6:1:2:1:6 vertikalt.
=== Farger ===
Fargene i det norske flagget er «høirødt» og «mørkeblaat», men det finnes ikke noen mer grundig offentlig spesifisert fargekode. Det finnes flere typer fargereferansesystem, men Pantone Matching System (PMS) er et mye brukt system for å fastsette referanser for farger i flagg. For trykking på papir kan Pantone-farger spesifiseres med et suffiks. Suffiksene sier noe om hva man trykker på, og de vanligste suffiksene i Pantone-systemet er C (Coated) og U (Uncoated) for henholdsvis blankt og matt papir. Ettersom suffiksene bare er relevante for trykk på papir bør de ikke brukes for å angi referanser for farger i flagg. Med mindre annet er nevnt er det som regel underforstått at man med PMS snakker om C-referansen på fysiske flagg.
==== Omstridte fargekoder ====
Våren 2018 meldte den norske avisen Aftenposten at en norsk flaggprodusent hadde sendt brev til Utenriksdepartementet om at norske flaggprodusenter var fundamentalt uenige i de føringene Utenriksdepartementet ga for fargesammensetningen ved produksjon av norske flagg. Norske flaggprodusenter bruker, ifølge artikkelen, vanligvis rødfargen PMS 186 eller PMS 200 og blåfargen PMS 281 (bemerk at det ikke oppgis noen suffiks på PMS-kodene). PMS 200 og PMS 281 er også oppgitt på side 79 i publikasjonen «Flags and anthems manual, London 2012», og ble brukt i Sommer-OL i London 2012. 200 og 281 oppgis også av Oslo Orlogsforening. Flaggprodusenten Langkilde & Søn, samt nettsiden flaggregler.no, kaller Pantone 200 «norsk rød» og Pantone 281 «norsk blå». PMS 200 og 281 oppgis også av Kristiansand Flaggfabrikk as. Per 2021 spesifiserer også Nordisk råd Pantone 200 og 281.Utenriksdepartementet hadde tidligere lagt til grunn at «flagget har samme rødfarge som det danske flagg og samme blåfarge som det franske. Etter Pantone fargesystem skal man benytte PMS 032 U for rødfargen og PMS 281 U for blåfargen.». Flaggprodusenter har argumentert for at disse fargene er feil. Utenriksministeren har senere uttalt at denne retningslinjen kun var ment for trykk til intern bruk for trykk på silkepapir, og ikke som en lovpålagt definisjon. Siden har utenriksdepartementet trukket tilbake anbefalingen i sin helhet.Per januar 2021 har departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (underlagt regjeringen) en ordknapp beskrivelse av flagget der fargene er definert som PMS 186 C for rødt og PMS 281 C for blått. Men ingen av de to kildene som det henvises til på siden (Store norske leksikons side om det norske flagget og Utenriksdepartementets side om Norges flagg) nevner disse fargekodene. Flaggprodusenten Flaggfabrikken a.s, som har vært i kontakt med utenriksdepartementet, har likevel nevnt at denne definisjonen er brukbar som et utgangspunkt men at papirsuffiksene må fjernes og en ordentlig standard må opprettes. Andre organisasjoner og bedrifter har egne definisjoner av de norske fargene: Nordisk Flaggselskap oppgir rødfargen som PMS 186 og blåfargen som PMS 287. Nordisk råd henviste tidligere til Nordisk flaggselskaps retningslinjer, men oppgav rødfargen som Pantone 186 C (bemerk suffikset C), mens blåfargen var den samme (Pantone 287). I 2010, derimot, oppga Nordisk råd den lysere blåfargen Pantone 301.Den 25. april 2018 anbefalte utenriksministeren at de norske flaggprodusentene selv tar initiativ til utvikling av en felles bransjestandard for flaggfargene (Norsk Standard), som eksempelvis er blitt gjort i Danmark (se artikkelen om Dannebrog). Det ble poengtert at det er fargen på det ferdige produktet som er viktig, og standarden dermed kan ende opp med ulike fargekoder for printing på stoff, papir eller til bruk på internett.
==== Fargene på digitale flater ====
Ettersom det er forskjell på hvordan farger gjengis på fysiske flagg og digitale flater (med webfarger) er det naturligvis ingen eksakt RGB-ekvalient til Pantone-farger. Imidlertid kan en god tilnærming oppnås ved å bruke de følgende offisielle oversettelsene til webfarger ifølge Pantone Formula Guide. Dersom man tar utgangspunkt i de facto-standarden til norske flaggprodusenter med PMS 200 og 281 vil de tilsvarende webfargene ifølge det offisielle Pantone Matching System være #BA0C2F for PMS 200 (høyrød) og #00205B for PMS 281 (mørkeblå). Den offisielle oversettelsen til PMS 186 vil være #C8102E.
=== Størrelser ===
Tabellen under viser noen vanlig flaggstørrelser i forhold til flaggstangens lengde.
Dagligflagg er en flaggdefinisjon brukt i bl.a. Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes til daglig flagging. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare 1⁄3 av flaggstangens høyde. Denne definisjonen anses også som rett flaggstørrelse for privat flagging i henhold til god flaggskikk, mens vimpler kan være noe lengre. Se tabellen over for eksempelstørrelser på dagligflagg. En tommelfingerregel er at 1⁄3 av flaggstangen skal range over husets møne. Til hytter på fjellet passer dermed ofte stenger rundt 8–9 meter, mens stenger til hus ofte er 12, 14 eller 16 meter. Dette avhenger av bygningens høyde. For at 1⁄3 av flaggstangen skal stikke over husets møne må stangen være 1,5 ganger så høy som huset.
Festflagg er en flaggdefinisjon brukt i bl.a. Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved høytidelige anledninger. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare 1⁄2 av flaggstangens høyde.
Stormflagg er en flaggdefinisjon brukt i blant annet Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved sterk vind. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare 1⁄5 av flaggstangens høyde. Stormflagg anbefales ved vindstyrke over 7 – 9 m/s (laber bris).
== Historie ==
I antikken og middelalderen var det ikke vanlig at land hadde egne nasjonalflagg. Herskere og stormenn hadde derimot sine flagg, og kongens flagg var det som hans krigsfolk skulle samle seg rundt. Det er vanskelig å finne ut helt sikkert hva som var det tidligste norske flagget. Det er derimot kjent at Olav den hellige brukte et hvitt merke med en orm i under slaget ved Nesjar 1016. Før dette hadde ravnen og dragen vært i bruk. Magnus den gode brukte det samme merket som Olav den hellige, og Harald Hardråde brukte en ravn. Kong Inge I brukte en rød løve på gyllen duk, og Sverre brukte en ørn i gull og rødt. Eirik II Magnusson førte som våpen en gulløve med krone og øks på rød bunn fra 1280. Dette merket ble sannsynligvis også brukt som våpenbanner, innholdsmessig identisk med dagens norske kongeflagg. Det ble antagelig brukt av senere norske konger og ble etterhvert også brukt som skips- og festningsflagg. Den eldste sikre avbildningen er hertuginne Ingebjørgs segl fra 1318. Løvebanneret vaiet blant annet over Akershus festning så sent som i 1698. I 1641 ble den norske løve plassert i fanene til alle norske regimenter. Det norske løvebanneret ble også brukt på skip og andre festninger, men ble gradvis faset ut på 1600- og 1700-tallet. På 1500-tallet ble det vanlig internasjonalt at skip brukte hjemlandets flagg for å signalisere hvor de kom fra, men befalingen om at Dannebrog skulle være det eneste lovlige handelsflagget kom ikke før i 1748.
I Norge begynte man fra og med 1600-tallet å bruke Danmarks flagg på skip og festninger på grunn av unionen med Danmark, og løveflagget ble faset ut, men det er fremdeles det norske kongeflagget.
== Flagg for det selvstendige Norge i 1814 ==
Etter at den selvstendige norske stat ble proklamert 19. februar 1814, innførte regenten Christian Frederik ved kunngjøring av 27. februar som provisorisk norsk flagg det danske flagg med riksvåpenets løve i kantonen, det øvre herraldisk høyre felt. Dette flagget var i bruk til 1821 i nordlige farvann. Det overordentlige Stortinget i 1814 fastslo i § 111 i Novembergrunnloven av 4. november at «Norge har Ret til at have sit eget Koffardie-Flag. Dets Orlogs-Flag bliver et Unions-Flag». Dette Stortinget diskuterte en rekke forslag til et permanent norsk handelsflagg, men det lyktes ikke å komme til enighet. Odelstinget vedtok derfor 18. november at «det nuværende Norske Handelsflag skal, indtil næste ordentlige Storthing anderledes bestemmer, bruges paa alle de Skibe, som udexpederes paa de kortere Farvande, og som ikke behøve Søpasse».
I mellomtiden var unionen mellom Sverige og Norge inngått, og det ga norske skip adgang til å seile under Sveriges flagg i Middelhavet, der de ellers risikerte å bli kapret av sjørøvere fra «Røverstatene» i Nord-Afrika, fordi Norge ikke betalte tributt til disse statene.
== Union med Sverige ==
I 1815 ble det innført et unionelt svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker, det svenske orlogsflagg med et hvitt kryss på rød bunn i kantonen. 26. oktober 1818 fikk rikene også et unionelt handelsflagg etter samme mønster, men rettskåret. Det ble brukt i fjerne farvann (sør for Kapp Finisterre) til beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjøpspenger fra Sverige. Norske skip kunne også velge å seile under det rene svenske flagget i fjerne farvann. Mellom 1818 og 1821 bruktes altså tre forskjellige handelsflagg samtidig.
De ordinære Stortingene i 1815 og 1818 drøftet også flaggsaken uten å komme til enighet. Ett problem var at landet ikke hadde råd til å betale så store summer som skulle til for å seile fritt i Middelhavet. Det var derfor på tale å innføre et felles norsk-svensk handelsflagg, men dette ble ikke realisert. I mellomtiden fikk saken sin foreløpige løsning i form av unionshandelsflagget av 1818, selv om dette i Norge ble oppfattet som uverdig for en selvstendig stat.
== Norges flagg av 1821 ==
Stortinget løste i 1821 flaggsaken. Flaggkomiteen som ble nedsatt hadde atten forskjellige utkast til vurdering da Odelstinget drøftet saken 30. april 1821. Et vesentlig stridstema var om hovedfargen skulle være rød med referanse til unionen med Danmark, eller blå av hensyn til unionen med Sverige. Komiteen gikk inn for en omarbeidet versjon av et forslag fra kjøpmann Gabriel Kielland i Stavanger. Det var delt horisontalt og vertikalt i fire rektangler, det øverste ved stangen og det diagonalt motsatte hvite, og de to øvrige blå, men flaggkomiteen valgte å erstatte blått med rødt i Kiellands flagg. De beholdt imidlertid hans forslag om å plassere Den norske løve i det øvre hvite feltet, kantonen. I det diagonalt motstående hvite feltet anbrakte de fem gule stjerner eller malteserkors for å symbolisere landet fem bispedømmer.
I tillegg til Kiellands og komiteens forslag var det ett annet som fikk særlig oppmerksomhet, innsendt av en komité av borgere fra Bergen. Det besto av tre alternativer, alle med korsflagg av nordisk type; A og C med blått kors på hvit duk. A hadde Norges løve i rød kanton, C hadde løven i en rød spuns i midten av korset. Alternativ B hadde derimot hvitt kors mellom røde og blå rektangler, med norsk løve i det øvre røde feltet. Rett før Odelstinget kom sammen, fremkastet stortingsmann Fredrik Meltzer fra Bergen (som selv hadde vært med i komiteen bak Bergens-forslaget) sin privat versjon av alternativ B. Den viktigste forskjellen var at han ville sløyfe løven.
Meltzer begrunnet i et brev til Odelstinget. Han mente at flagget burde være lett å oppfatte til sjøs i dårlig vær og på lang avstand, og derfor burde kompliserte figurer som løven og stjernene sløyfes. Valget av de tre fargene rødt, hvitt og blått begrunnet han med at de «nu betegne Friheden, saaledes som vi have seet det i det franske Friheds Flag, og endnu see det i Hollændernes og Americanernes Flag, og Engellændernes Union.» Samtidig ville de være en høflig oppmerksomhet overfor tidligere og nåværende unionspartnere. Dette forslaget fikk stor oppmerksomhet, og det ble besluttet å utsette avgjørelsen til 4. mai.I løpet av disse dagene utarbeidet Fredrik Meltzer utkastet vi kjenner som det nåværende norske flagg, med blått og hvitt kors på rød bunn. Det ble så godt mottatt at Odelstinget sent på kvelden 4. mai vedtok det med 40 av 59 stemmer. Han skrev i dagboken at det var nødvendig å forandre forslaget «Da man absolut vilde have rødt Flag med hvidt Kors i og desuden noget blaat for at tegne Foreningen med Sverige, og saaledes at man kunde bruge de gamle Flag uden at bekoste nye.» Et sparsommelig Storting satte antagelig pris på at det var mulig å klippe gamle danske flagg i fire deler midt langs de hvite korsarmene og deretter sy inn striper av blå flaggduk. Resultatet ville bli et billig norsk flagg med nesten riktige proporsjoner. Et lovforslag basert på Meltzers utkast ble enstemmig vedtatt av Lagtinget 16. mai 1821.
Men kong Karl Johan avslo å sanksjonere vedtaket som lov. I stedet ble flagget approbert ved kongelig resolusjon av 13. juli 1821. En ny kongelig resolusjon av 17. juli samme år bestemte at det nye trefargede flagget bare kunne brukes i nordlige farvann. Fra nå av måtte begge lands skip sør for Kapp Finisterre bruke det felles unionshandelsflagget av 1818, det svenske flagg med «norske» farger i kantonen.
== Flaggets frigjøring ==
Etter at Frankrike i 1830 hadde erobret de nordafrikanske Barbareskstatene, opphørte Sveriges betaling av tributt til piratene. Fra norsk politisk hold ble det derfor arbeidet for å få godkjent det norske flagg for bruk også i fjerne farvann. «Flaggets frigjøring» ble gjennomført i 1838. Siden orlogsflagget i henhold til den norske Grunnloven av 4. november 1814 skulle være et unionsflagg, ble orlogsflagget av 1815 fortsatt brukt av begge land.
== «Sildesalaten» ==
Gjennom Karl Johans regjeringstid tiltok den norske misnøyen med et flaggsystem som markerte svensk overhøyhet i unionen. Etter forslag fra en felles svensk-norsk komité innførte Kong Oscar I i 1844 nye flagg som imøtekom de norske krav ved å markere full likestilling mellom rikene. Begge land fikk sine egne handels- og orlogsflagg, men med et felles unionsmerke i kantonen. Merket kombinerte begge lands flaggfarger, likelig fordelt. Unionsmerket gikk blant folk i begge land under navnet «Sildesalaten» fordi det minnet om en fargerik rett på begge lands frokostbord. Tilnavnet oppsto først i Sverige, hvor det var en viss motstand mot tapet av det rene svenske flagget. Unionsmerket ble derimot godt mottatt i Norge, som omsider hadde fått symbolkravene oppfylt.
Unionsmerket alene ble også brukt som gjøs i baugen på marinefartøyene. Det ble dessuten brukt som et felles flagg for begge riker av landenes diplomatiske representasjoner i utlandet. Men da hadde det alltid en langstrakt form med proporsjonene 4:5 som unionsmerket i svenske flagg, og ikke den kvadratiske formen som det hadde i norske flagg.
Norske unionsflagg hadde den samme mørke blåfargen både i hovedflaggets kors og i de svenske delene av unionsmerket. Det var aldri mer enn én blåfarge i unionsflagget. Det samme gjaldt for svenske unionsflagg. Blåfargen i svenske flagg på 1800-tallet var mørkere enn nå, men kunne variere noe. Svenskene brukte alltid den samme blåfargen i de norske delene av unionsmerket, selv om den var lysere enn den offisielle norske.
== Det rene flagg ==
Økende motstand mot unionen gjorde unionsmerket upopulært, og «det rene flagg» ble en merkesak for Venstre. Det ble vedtatt av Stortinget i 1892, 1895 og 1898, og ble lovfestet uten kongelig sanksjon 10. desember 1898 og innført 15. desember 1899 for handels- og nasjonalflagget. Samtidig ble det innført et statsflagg for bruk på statens sivile bygninger, et rent norsk flagg med splitt og tunge. Det grunnlovsfestede orlogsflagget måtte beholde unionsmerket til unionsoppløsningen i 1905. Det rene orlogsflagget uten unionsmerke ble heist 9. juni 1905, like etter at unionen med Sverige var avsluttet. Det svenske flagget beholdt unionsmerket til 1. november 1905.
== Se også ==
Liste over Norges flagg
Norges historie
Norges riksvåpen
Flagg
Flaggbruk
Det samiske flagget
Stormflagg
Dagligflagg
Festflagg
Liste over nasjonalflagg
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anker, C. J.: Tegninger af Norges Flag. Kristiania 1888
Aubert, L. M. B.: Det norske Handelsflag. En historisk og statsretslig Undersøgelse, Christiania, 1879
Amundsen, Sverre S. (1936). Norges flagg. Oslo: Cappelen.
«Flagget – den store symbolsaken», Stortinget og unionen med Sverige 1814-1905. Dokumenter fra Stortingets arkiver 1814-1905, Oslo, 2005, s. 110-121
Nygaard, Knut: Hvorledes det norske flagg ble til, Bergen 1953
Cappelen, Hans og Peter Beck: Fakta om flagget, Oslo, 1987
Landmark, Brynjar og Warme, Reidar: «Flaggets historie». Etnisk forlag, Oslo 1998
Christensen, R., Drægni, K. og Gram T.: «Faner og Flagg». Forsvarsmuseets skrifter nr 6, 2008, ISBN 9788291218496
Landmark, Brynjar og Warme, Reidar: Flaggets historie, 2.rev. utgave. Tårnseilerne 2011, ISBN 978-82-303-1788-4
Munksgaard, Jan Henrik: Flagget – Et nasjonalt symbol blir til. Årbok Vest-Agder-museet 2013. ISBN 978-82-91178-26-4
=== Artikler ===
Cappelen, Hans: «The Struggle for a «pure» Norwegian Flag: Nationalism and Symbolism in the 19th Century», 7ICV Report, The Flag Bulletin (XIX:3-5), Winchester 1980 side 87-97
Munksgaard, Jan Henrik: «Det norske flagg skal være lyse-grønt med hvidt kors», PM. Populærvitenskapelig Magasin, nr. 5, 1987, s. 6-12
Bratbak, Bjørn: «Det norske flagget – Stavanger stod bak», Stavanger Museums årbok 1988, s. 37-59
Bratbak, Bjørn: «Flagget fra 1814», Sjøfartshistorisk årbok 1988, s. 7-31
Bratbak, Bjørn: «Grønt og grått – nasjonalfargene i 1814», Norsk sjøfartsmuseums årbok 1989, s. 189-234
Heimer, Željko og Jan Oskar Engene «Unionstidens norske flagg. Norwegian flags of the union period», Nordisk flaggkontakt, nr. 40, 2005, s. 33-49
Munksgaard, Jan Henrik: «Et nytt flagg for Norge 1814-1821», Nordisk Flaggkontakt, nr. 40, 2005, s. 19-31
== Eksterne lenker ==
(en) National flag of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lov om Norges Flag (1898) (Lovdata)
Stortingets sider om flaggloven Arkivert 4. februar 2021 hos Wayback Machine.
Flaggets historie, sidene.no
Flags Of The World: Norway, crwflags.com
Det norske flagget fra middelalderen til det samiske flagget, UiB.no
Rødt, hvitt og blått...eller?, forskning.no
Karl Johan og flagget i 1821
FFI rapport til UD 1985 | Flagg er (som regel) et tøystykke med en farge- og mønsterkombinasjon som gir en bestemt mening. Flagg brukes særlig som symbol for en nasjon eller geografisk region, men kan også brukes av organisasjoner, selskaper og andre grupperinger med behov for å markere seg, enten det gjelder FN, Røde Kors, skipsrederier eller politiske bevegelser. | 5,154 | 5,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%BCrgen_Habermas | 2023-02-04 | Jürgen Habermas | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Zürich', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ateistiske filosofer', 'Kategori:Epistemologer', 'Kategori:Erasmusprisen', 'Kategori:Friedenspreis des Deutschen Buchhandels', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Medlemmer av Academia Europaea', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Moralfilosofer', 'Kategori:Personer fra Düsseldorf', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske humanister', 'Kategori:Tyske politiske filosofer', 'Kategori:Tyske professorer', 'Kategori:Tyske sosiologer', 'Kategori:Vinnere av Holbergprisen'] | Jürgen Habermas (født 18. juni 1929 i Düsseldorf) er en tysk filosof og sosiolog, og representant for den såkalte Frankfurter-skolen. I 1962 ble han kjent for sin fremstilling av hvordan den borgerlige offentligheten har utviklet seg og betydningen dette har hatt for demokratiet. Da hans hovedverk Theorie des kommunikativen Handelns på nesten 1 200 sider utkom i 1981 ble førsteopplaget utsolgt i Vest-Tyskland i løpet av en uke.
| Jürgen Habermas (født 18. juni 1929 i Düsseldorf) er en tysk filosof og sosiolog, og representant for den såkalte Frankfurter-skolen. I 1962 ble han kjent for sin fremstilling av hvordan den borgerlige offentligheten har utviklet seg og betydningen dette har hatt for demokratiet. Da hans hovedverk Theorie des kommunikativen Handelns på nesten 1 200 sider utkom i 1981 ble førsteopplaget utsolgt i Vest-Tyskland i løpet av en uke.
== Biografi ==
Habermas vokste opp i Gummersbach 50 km øst for Köln i 1930-tallets Nazi-Tyskland, og kom fra en besteborgerlig og strengt protestantisk familie. Bestefaren hadde vært leder for et presteseminar i Gummersbach og faren Ernst Habermas var direktør for handelskammeret i Köln. Faren var ifølge sønnen sympatisk innstilt til det nasjonalsosialistiske styret.
Som gutt var Habermas med i Hitlerjugend, og som femtenåring ble han innkalt til å delta i tyskernes krigføring ved vestfronten. Nürnbergprosessene skulle bli avgjørende for hans modning, og retningsgivende for hele hans senere forfatterskap. Han forsto gjennom oppgjøret etter krigen hvilket moralsk og politisk feilgrep nasjonalsosialismen var for Tyskland.
Han studerte i Göttingen, Zürich og Bonn, og tok doktorgrad i Bonn i 1954 med et arbeid over Schelling. Den unge Habermas ble rasende da Martin Heidegger i 1953 utga sitt foredrag fra 1935, «Innføring i Metafysikken», på nytt. Her snakket Heidegger blant annet om «bevegelsens indre sannet og storhet». Og «bevegelsen» det her dreide seg om, var åpenbart nasjonalsosialismen. Habermas skriver følgelig en refsende artikkel i Frankfurter Allgemeine Zeitung hvor han kritiserer at Heideggers anerkjennelse av nasjonalsosialismen synes å være like stor 20 år etter Hitlers maktovertakelse. Fra denne dag ble Heidegger en av Habermas' hovedmotstandere og viktigste motstandere.Habermas fikk habilitasjon i 1961 ved universitetet i Marburg med verket Borgerlig offentlighet (tysk Strukturwandel der Öffentlichkeit. Untersuchungen zu einer Kategorie der bürgerlichen Gesellschaft). Deretter fikk han et professorat i filosofi ved Ruprecht-Karls-Universität i Heidelberg, som han hadde frem til 1964.
Fra 1964 til 1971 var Habermas professor i filosofi og sosiologi ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main. Frankfurt var på denne tiden et viktig senter for det tyske studentopprøret, hvilket Habermas fikk kjenne på kroppen. I utgangspunktet sympatiserte han med studentenes anliggender: deres kritikk av massemedienes monopolistiske og avpolitiserende tendenser; deres kritikk av det tyske universitetssystemet, som de mente var elitistisk og bidro til å opprettholde klasseskillene i samfunnet; samt deres kritikk av undertrykkelsen av den tredje verden, særlig den amerikanske imperialismen i Sørøst-Asia. Skjønt Habermas sympatiserte med studentene, stilte han seg tidlig på den reformistiske linjen. Endring trengtes, men måtte ifølge Habermas oppnås gjennom fornuftig argumentasjon og demokratisk deltakelse, istedenfor gjennom voldelige aksjoner. Habermas kalte sågar studentbevegelsen «venstrefascistisk» for å distansere seg fra det han oppfattet som voluntarisme og desisjonisme - handling uten fornuft og innsikt - hos sine studenter. Etter heftige debatter med studentene forlot Habermas i 1971 Frankfurt for isteden å bli direktør for Max-Planch-instituttet ved München. I 1981 offentliggjorde han sitt hovedverk, Theorie des kommunikativen Handelns. I 1983 slo han seg igjen ned i Frankfurt som professor i filosofi med fagområdene sosialfilosofi og historiefilosofi.
== Vitenskapshistorie ==
Hans arbeid, som av noen blir kalt nymarxistisk, spenner over en rekke emner. Det fokuserer på grunnleggelsen av sosialfilosofi og epistemologi, analysen av det avanserte kapitalistiske, industrielle samfunn samt demokrati og lovgiving i en kontekst av kritisk sosialevolusjon og samtidens (især tysk) politikk.
Han er mest kjent for sitt arbeid med begrepet den offentlige sfære. Han har utviklet et teoretisk system for å undersøke argumentasjon, frigjørelse og rasjonell-kritisk kommunikasjon innenfor moderne liberale institusjoner og de menneskelige muligheter for å kommunisere og forfølge rasjonelle interesser.
Han startet som elev av Theodor W. Adorno og blir ansett som den siste store representant for Frankfurterskolen og dens kritiske teori.
== Teori ==
Habermas' teoridannelse innen sosial teori og filosofi er gjort med bidrag fra mange ulike retninger:
Den tyske filisofiske tanke fra Immanuel Kant, Friedrich Schelling, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Wilhelm Dilthey, Edmund Husserl og Hans-Georg Gadamer.
Den marxistiske tradisjon – både Karl Marx' egen teori, så vel som den kritiske ny-marxistiske teori fra Frankfurterskolen (dvs. Max Horkheimer, Theodor Adorno og Herbert Marcuse).
De sosiologiske teorier av Max Weber, Émile Durkheim og George Herbert Mead.
Den lingvistiske filosofi og talehandlingens filosofi av Ludwig Wittgenstein, J.L. Austin og John Searle.
Den amerikanske pragmatiske tradisjon av Charles Sanders Peirce og John Dewey samt den sosiologiske systemteori av Talcott Parsons og Niklas Luhmann.
Den ny-kantianske tankegang.Habermas betrakter utviklingen av teorien om kommunikativ rasjonalitet som sitt viktigste bidrag. Denne skiller seg fra den rasjonalistiske tradisjon ved å plassere rasjonalitet i strukturer av mellommenneskelig lingvistisk kommunikasjon fremfor i strukturer som er bundet til enten kosmos eller et vitende subjekt. Denne sosiale teori understøtter bestrebelser på å oppnå menneskelig frigjøring, mens den beholder en universalistisk, moralsk ramme. Denne ramme hviler på en idé om universell pragmatikk; at alle talehandlinger har et innebygget telos (det greske ord for 'formål' eller 'mål') om å oppnå gjensidig forståelse, og at mennesket besitter den nødvendige kommunikative kompetanse for å oppnå denne gjensidige forståelse. Habermas utviklet sin ramme dels på bakgrunn av talehandlingsteorien av Ludwig Wittgenstein, J. L. Austin og John Searle; dels på den sosiologiske teori om konstruksjonen av selvet i interaksjonen av George Herbert Mead; dels på teorier om moralsk utvikling av Jean Piaget og Lawrence Kohlberg og dels på diskursetikken av sin Heidelberg-kollega Karl-Otto Apel.
== Priser ==
Også etter at han ble pensjonist i 1994 har han vært vitenskapelig aktiv, og tar i stor grad del i den offentlige samtale. Habermas er den mest fremtredende representant for Frankfurterskolen og den kritiske teori, og en av de mest kjente nålevende filosofer.
2006 – Bruno Kreiskys menneskerettspris
2005 – Holbergprisen
2001 – De tyske bokhandleres fredspris
1987 – Sonningprisen
== Se også ==
Borgerlig offentlighet
Formalpragmatikk
== Bibliografi (utvalg) ==
(no) Publikasjoner av Jürgen Habermas i BIBSYS
Das Absolute und die Geschichte. Von der Zwiespältigkeit in Schellings Denken (doktoravhandling), Bonn 1954.
Student und Politik. Eine soziologische Untersuchung zum politischen Bewußtsein Frankfurter Studenten (med L. v. Friedburg, Ch. Oehler og F. Weltz), Neuwied 1961.
Borgerlig offentlighet: dens framvekst og forfall henimot en teori om det borgerlige samfunn oversatt til norsk av Elling Schwabe-Hansen, Helge Høibraaten og Jon Øien, innledning ved Helge Høibraaten 1971 ISBN 87-557-0237-6 Strukturwandel der Öffentlichkeit. Untersuchungen zu einer Kategorie der bürgerlichen Gesellschaft (habil.), Neuwied 1962
Erkenntnis und Interesse, Frankfurt a.M. 1968. ISBN 3-518-06731-1
Vitenskap som ideologi oversatt av Thomas Krogh og Helge Vold, 1969 ISBN 82-05-06026-6 Technik und Wissenschaft als 'Ideologie', Frankfurt a.M. 1968. ISBN 3-518-10287-7
Protestbewegung und Hochschulreform, Frankfurt a.M. 1969.
Zur Logik der Sozialwissenschaften, Tübingen 1970 (utvidet utg. 1982). ISBN 3-518-28117-8
Theorie der Gesellschaft oder Sozialtechnologie. Was leistet die Systemforschung? (med Niklas Luhmann), Frankfurt a.M. 1971.
Legitimationsprobleme im Spätkapitalismus, Frankfurt a.M. 1973. ISBN 3-518-10623-6
Zur Rekonstruktion des Historischen Materialismus, Frankfurt a.M. 1976. ISBN 3-518-27754-5
Kommunikasjon, handling, moral og rett 190-siders utdrag av tysk original Theorie des kommunikativen Handelns oversatt av Jon-Alfred Smith og Jon-Hjalmar Smith ISBN 82-518-3697-2 (Bd.1: Handlungsrationalität und gesellschaftliche Rationalisierung, Bd. 2: Zur Kritik der funktionalistischen Vernunft), Frankfurt a.M. 1981. ISBN 3-518-28775-3
Moralbewußtsein und kommunikatives Handeln, Frankfurt a.M. 1983. ISBN 3-518-28022-8
Die neue Unübersichtlichkeit. Kleine Politische Schriften V, Frankfurt a.M. 1985. ISBN 3-518-11321-6
Faktizität und Geltung. Beiträge zur Diskurstheorie des Rechts und des demokratischen Rechtsstaates, Frankfurt a.M. 1992. ISBN 3-518-28961-6
Die Einbeziehung des Anderen. Studien zur politischen Theorie, Frankfurt a.M. 1996. ISBN 3-518-29044-4
Vom sinnlichen Eindruck zum symbolischen Ausdruck. Philosophische Essays, Frankfurt a.M. 1997. ISBN 3-518-22233-3
Den menneskelige naturs fremtid: bidrag til den etiske debatten om genteknologi oversatt av Lars Holm-Hansen og Øystein Skar; innledning ved Arne Johan Vetlesen 2003 ISBN 978-82-04-08624-2 Die Zukunft der menschlichen Natur: auf dem Weg zu einer liberalen Eugenik 2001
Sekulariseringens dialektikk: om fornuft og religion av Jürgen Habermas og Joseph Ratzinger, redaksjon og forord av Florian Schuller, oversatt av Gunnar Wicklund-Hansen og Anne Krohn ISBN 978-82-7024-209-2 Dialektik der Säkularisierung
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jürgen Habermas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jürgen Habermas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jürgen Habermas på Internet Movie Database
(de) Biografi, Deutsches Historisches Museum
(de) Habermas: Werk und Wirkung (pdf)
(en) HabermasForum - komplett bibliografi & litteratur
(no) «Internett og den nye offentligheten» Morgenbladet
(da) Jonas Jakobsen: Habermas, Honneth og profetens turban | Durkheim Mead MarxDilthey Parsons Kant Heidegger Piaget Horkheimer Adorno Marcuse Arendt Wittgenstein Peirce Austin ScholemNietzsche | 5,155 | 5,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_Strummer | 2023-02-04 | Joe Strummer | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Engelske gitarister', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ankara', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:The Clash'] | John Graham Mellor (født 21. august 1952 i Ankara, død 22. desember 2002), var en britisk musiker. Han er mest kjent fra punkgruppa The Clash, der han var en av grunnleggerne, gitarist, låtskriver og sanger. Før han kom til The Clash, spilte Strummer i forskjellige band, bl.a. The Vultures og The 101'ers. Navnet Strummer tok han fordi han aldri kunne spille fingerspill på gitaren.
Strummer ble født i Ankara i Tyrkia. Hans far var diplomat slik at han har også bodd i Mexico City, Kairo og Bonn. Etter The Clash har Strummer spilt rytmegitar en kortere periode med The Pogues.
Strummers største suksess etter The Clash var med Joe Strummer & The Mescaleros. Joe Strummer sang duett sammen med Johnny Cash på sangen Redemption Song (Bob Marley). Denne finnes på CD boksen Johnny Cash Unearthed fra 2003.
Han døde i sitt eget hjem 22. desember, 2002 etter et hjerteinfarkt. Hans plutselige død, som var et resultat av en medfødt hjertelidelse, sjokkerte en hel generasjon fans som han har vært en inspirasjonskilde til.
En dvd-dokumentar kalt The Future Is Unwritten kom ut i 2007. Her intervjues bl.a. Bono, Martin Scorsese, John Cusack og tidligere medlemmer av The Clash.
Joe Strummer & The Mescaleros:
Rock Art And The X-Ray Style 1999
Global A Go Go 2001
Streetcore 2003
| John Graham Mellor (født 21. august 1952 i Ankara, død 22. desember 2002), var en britisk musiker. Han er mest kjent fra punkgruppa The Clash, der han var en av grunnleggerne, gitarist, låtskriver og sanger. Før han kom til The Clash, spilte Strummer i forskjellige band, bl.a. The Vultures og The 101'ers. Navnet Strummer tok han fordi han aldri kunne spille fingerspill på gitaren.
Strummer ble født i Ankara i Tyrkia. Hans far var diplomat slik at han har også bodd i Mexico City, Kairo og Bonn. Etter The Clash har Strummer spilt rytmegitar en kortere periode med The Pogues.
Strummers største suksess etter The Clash var med Joe Strummer & The Mescaleros. Joe Strummer sang duett sammen med Johnny Cash på sangen Redemption Song (Bob Marley). Denne finnes på CD boksen Johnny Cash Unearthed fra 2003.
Han døde i sitt eget hjem 22. desember, 2002 etter et hjerteinfarkt. Hans plutselige død, som var et resultat av en medfødt hjertelidelse, sjokkerte en hel generasjon fans som han har vært en inspirasjonskilde til.
En dvd-dokumentar kalt The Future Is Unwritten kom ut i 2007. Her intervjues bl.a. Bono, Martin Scorsese, John Cusack og tidligere medlemmer av The Clash.
Joe Strummer & The Mescaleros:
Rock Art And The X-Ray Style 1999
Global A Go Go 2001
Streetcore 2003
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Joe Strummer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joe Strummer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joe Strummer på Internet Movie Database
(sv) Joe Strummer i Svensk Filmdatabas
(da) Joe Strummer på Filmdatabasen
(da) Joe Strummer på Scope
(fr) Joe Strummer på Allociné
(en) Joe Strummer på AllMovie
(en) Joe Strummer hos The Movie Database
(en) Joe Strummer hos Behind The Voice Actors
(en) Joe Strummer på Apple Music
(en) Joe Strummer på Discogs
(en) Joe Strummer på Discogs
(en) Joe Strummer på MusicBrainz
(en) Joe Strummer på MusicBrainz
(en) Joe Strummer på Spotify
(en) Joe Strummer på Songkick
(en) Joe Strummer på Genius — sangtekster
(en) Joe Strummer på AllMusic | John Graham Mellor (født 21. august 1952 i Ankara, død 22. | 5,156 | 5,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rekruttering | 2023-02-04 | Rekruttering | ['Kategori:Arbeidsliv', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militærvesen'] | Rekruttering betyr å skape tilgang, tilvekst eller fornyelse i en organisasjon eller en virksomhet. Formålet kan være å øke antallet soldater (hos nasjoner, gerilja- eller paramilitære styrker), eller å søke frem det man til enhver tid anser som kvalifisert arbeidskraft påfulgt av en eller flere ansettelser til en arbeidsplass, eller øke innbyggertallet i et landområde (som da Amerika rekrutterte sin befolkning fra Europa). Kriteriene for rekruttering er gjerne først og fremst utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring, men eksempelvis alder, kjønn og bosted kan "under ellers like forhold" spille inn på avgjørelser om hvem man skal velge.
En del rekruttering av kandidater til stillinger i næringslivet foregår gjennom annonsering av ledige stillinger i media. For enkelte stillingskategorier er bruk av eksterne spesialister innen kandidatsøk og utvelgelse vanlig i prosessen med å finne kvalifiserte kandidater til en stilling.
| Rekruttering betyr å skape tilgang, tilvekst eller fornyelse i en organisasjon eller en virksomhet. Formålet kan være å øke antallet soldater (hos nasjoner, gerilja- eller paramilitære styrker), eller å søke frem det man til enhver tid anser som kvalifisert arbeidskraft påfulgt av en eller flere ansettelser til en arbeidsplass, eller øke innbyggertallet i et landområde (som da Amerika rekrutterte sin befolkning fra Europa). Kriteriene for rekruttering er gjerne først og fremst utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring, men eksempelvis alder, kjønn og bosted kan "under ellers like forhold" spille inn på avgjørelser om hvem man skal velge.
En del rekruttering av kandidater til stillinger i næringslivet foregår gjennom annonsering av ledige stillinger i media. For enkelte stillingskategorier er bruk av eksterne spesialister innen kandidatsøk og utvelgelse vanlig i prosessen med å finne kvalifiserte kandidater til en stilling.
== Norges militærvesen ==
En rekrutt er en tittel i Forsvaret som innehas av «ferske» vernepliktige soldater. Soldatene har status som rekrutt i rekruttperioden (rekruttskolen), som er de 1–3 første månedene av førstegangstjenesten. I rekruttperioden blir de kommende menige opplært i generelle militære disipliner, som bl.a. teltoppsett, skyting, sluttet orden og stridsteknikk. Når rekruttperioden er ferdig, blir soldatene satt i de stillingene de skal tjenestegjøre i resten av førstegangstjenesten (eller befalsskolen for de som går der).
== Se også ==
Yrkesområde
Jobbportal
Statsjobb | Rekruttering betyr å skape tilgang, tilvekst eller fornyelse i en organisasjon eller en virksomhet. Formålet kan være å øke antallet soldater (hos nasjoner, gerilja- eller paramilitære styrker), eller å søke frem det man til enhver tid anser som kvalifisert arbeidskraft påfulgt av en eller flere ansettelser til en arbeidsplass, eller øke innbyggertallet i et landområde (som da Amerika rekrutterte sin befolkning fra Europa). | 5,157 | 5,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merkur | 2023-02-04 | Merkur | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor bilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Merkur', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Terrestriske planeter', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Merkur (symbol: ) er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager. Merkurs bane har den høyeste eksentrisiteten av alle planetene i solsystemet, og den har den minste aksehelningen. Den fullfører tre rotasjoner rundt egen akse for hvert andre omløp rundt solen. Perihelpunktet av Merkurs bane preseserer med overskytende 43 buesekunder per århundre, et fenomen som ble forklart på 1900-tallet av Albert Einsteins generelle relativitetsteori.
Den tilsynelatende størrelsesklassen går fra -2,3 til 5,7, og sett fra jorden er Merkur en lys planet. Nærheten til solen (største vinkelavstand er 28,3°) gjør den vanskelig å observere fra jorden. Med mindre det er en solformørkelse kan den bare ses i tussmørket ved daggry eller om kvelden fra den nordlige halvkulen, mens dens ekstreme elongasjon forekommer i deklinasjoner sør for himmelekvator slik at den kan sees fra gunstige steder ved moderate breddegrader ved en helt mørk himmel på den sydlige halvkule.
Bakkebaserte teleskop viser kun en opplyst halvmåne med begrensede detaljer. Mye av informasjonen om planeten ble samlet av romsonden Mariner 10 (1974–76), som kartla rundt 45 % av overflaten. Fra 2011 til 2015 gikk romsonden MESSENGER i bane rundt Merkur, den kartla resten av overflaten og oppdaget bl.a. is på nordpolen.
Utseendemessig er Merkur forholdsvis lik månen; den er kraterbelagt med regioner med jevne sletter, har ingen naturlige satellitter og ingen nevneverdig atmosfære. Den har imidlertid, i motsetning til månen, en stor kjerne av jern som genererer et magnetfelt med styrke på rundt 1,1 % av jordens. Planeten er usedvanlig kompakt på grunn av den relative størrelsen på kjernen. Overflatetemperaturen varierer fra -173 °C på bunnen av kratrene ved polene til 427 °C på de varmeste stedene i solsiden.
Registrerte observasjoner av Merkur daterer seg minst tilbake til det første årtusenet f.Kr. Før det 4. århundre f.Kr., trodde greske astronomer at planeten var to separate objekter; det ene bare synlig ved soloppgang, som de kalte Apollon, og den andre bare synlig ved solnedgang, som de kalte Hermes. Dagens navn på planeten kommer fra romerne, som kalte den opp etter den guden Merkur, som de likestilte med den greske Hermes (Ἑρμῆς). Det astronomiske symbolet for Merkur er ☿, en stilisert versjon av Hermes' merkurstav.
| Merkur (symbol: ) er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager. Merkurs bane har den høyeste eksentrisiteten av alle planetene i solsystemet, og den har den minste aksehelningen. Den fullfører tre rotasjoner rundt egen akse for hvert andre omløp rundt solen. Perihelpunktet av Merkurs bane preseserer med overskytende 43 buesekunder per århundre, et fenomen som ble forklart på 1900-tallet av Albert Einsteins generelle relativitetsteori.
Den tilsynelatende størrelsesklassen går fra -2,3 til 5,7, og sett fra jorden er Merkur en lys planet. Nærheten til solen (største vinkelavstand er 28,3°) gjør den vanskelig å observere fra jorden. Med mindre det er en solformørkelse kan den bare ses i tussmørket ved daggry eller om kvelden fra den nordlige halvkulen, mens dens ekstreme elongasjon forekommer i deklinasjoner sør for himmelekvator slik at den kan sees fra gunstige steder ved moderate breddegrader ved en helt mørk himmel på den sydlige halvkule.
Bakkebaserte teleskop viser kun en opplyst halvmåne med begrensede detaljer. Mye av informasjonen om planeten ble samlet av romsonden Mariner 10 (1974–76), som kartla rundt 45 % av overflaten. Fra 2011 til 2015 gikk romsonden MESSENGER i bane rundt Merkur, den kartla resten av overflaten og oppdaget bl.a. is på nordpolen.
Utseendemessig er Merkur forholdsvis lik månen; den er kraterbelagt med regioner med jevne sletter, har ingen naturlige satellitter og ingen nevneverdig atmosfære. Den har imidlertid, i motsetning til månen, en stor kjerne av jern som genererer et magnetfelt med styrke på rundt 1,1 % av jordens. Planeten er usedvanlig kompakt på grunn av den relative størrelsen på kjernen. Overflatetemperaturen varierer fra -173 °C på bunnen av kratrene ved polene til 427 °C på de varmeste stedene i solsiden.
Registrerte observasjoner av Merkur daterer seg minst tilbake til det første årtusenet f.Kr. Før det 4. århundre f.Kr., trodde greske astronomer at planeten var to separate objekter; det ene bare synlig ved soloppgang, som de kalte Apollon, og den andre bare synlig ved solnedgang, som de kalte Hermes. Dagens navn på planeten kommer fra romerne, som kalte den opp etter den guden Merkur, som de likestilte med den greske Hermes (Ἑρμῆς). Det astronomiske symbolet for Merkur er ☿, en stilisert versjon av Hermes' merkurstav.
== Indre struktur ==
Merkur er en av de fire terrestriske planetene, og er et steinlegeme liksom jorden. Den er den minste av disse fire med en radius på 2 439,7 kilometer ved ekvator—som har en omkrets på 15 329 kilometer, ca. 38 % av jordens radius ved ekvator. Planeten er mindre – om enn mer massiv – enn de største naturlige satellittene i solsystemet, Ganymedes og Titan. Den består av ca. 70 % metalliske stoffer og 30 % silikater. Tettheten er den nest høyeste i solsystemet med 5,427 g/m³, marginalt mindre enn jordens 5,515 g/m³, med en ukomprimert tetthet på 5,3 g/m³ mot jordens 4,4 g/m³.Merkurs høye tetthet kan brukes til å trekke konklusjoner om dens indre struktur. Mens jordens høye tetthet er et resultat av kompresjon av kjernen på grunn av den store vekten av de omkringliggende materiet, er Merkurs mindre, og dens indre regioner er mye mindre komprimert slik at kjernen må være relativt stor og rik på jern.
Geologer anslår at kjernen opptar 42 % av planetens volum mens jordens kjerne tar bare omtrent 17 % av sitt volum, og nyere forskning gir sterke indikasjoner på at Merkur har en flytende kjerne. Rundt kjernen ligger en 500–700 km tykk mantel bestående av silikater. Data fra Mariner 10 og jordbaserte observasjoner indikerer at skorpen er 100–300 km tykk. Mange smale høydedrag strekker seg opptil flere hundre kilometer i lengde. Det er antatt at de ble dannet da kjernen og mantelen avkjøltes og krympet i en periode hvor skorpen allerede hadde blitt forsteinet.Det antas at en kjempekollisjon med et himmellegeme med en diameter på flere hundre kilometer tidlig i Merkurs historie rev av så store deler av planeten at dens opprinnelige mantel forsvant og resulterte i en relativt tynn mantel sammenlignet med den store kjernen, selv om andre teorier finnes (se nedenfor).
Merkur har det høyeste jerninnholdet av planetene i solsystemet, og flere hypoteser prøver å forklare dette. Den mest aksepterte forklaringen er at forholdet mellom silikater og metaller i utgangspunktet var av størrelsesorden som kondrittmeteorer og at massen var om lag 2,25 ganger sin nåværende masse, men at planeten tidlig i solsystemets historie ble truffet av en planetesimal som hadde omtrent en sjettedel av Merkurs masse og flere hundre kilometer i diameter. Nedslaget skal ha revet bort store deler av den opprinnelige skorpen og mantelen og etterlatt kjernen som en relativ stor komponent. En tilsvarende nedslagsteori har blitt foreslått for å forklare månens dannelse.En alternativ hypotese er at Merkur ble formet av soltåken før dens energi hadde stabilisert seg. Planeten ville da ha hatt om lag dobbelt så stor masse som nå. Når protosolen trakk seg sammen ville temperaturen nær Merkur kunnet nådd opp til mellom 2 500 og 3 500 Kelvin, og kanskje opp til så høyt som 10 000 Kelvin. Mange av overflatesteinene ville ha fordampet i slike temperaturer og dannet en atmosfære av fordampet stein som ble ført bort av solvinden.En tredje hypotese sier at friksjon med soltåken skyldes partikler som befant seg i nærheten av Merkurs akkresjonsskive ble ført bort av solvinden og bare etterlot seg tyngre materie. Alle disse hypotesene forutsier ulike overflatesammensetninger. En pågående og en kommende romferd, MESSENGER og BepiColombo, har begge som mål å teste disse hypotesene.
== Overflategeologi ==
Merkurs overflate er generelt lik jordens måne i utseende, og viser store hav-lignende sletter og store mengder kratre som indikerer at den har vært geologisk inaktiv i milliarder av år. Vår kunnskap om Merkurs geologi har vært basert på Mariner 10s forbiflyvning i 1975 og jordbasert forskning, og planeten er den minst utforskede av de terrestriske planetene. Når gjennomgangen av data fra MESSENGERs passering blir ferdig, vil denne kunnskapen øke. Blant annet har et uvanlig krater med strålende bølgedaler blitt oppdaget. Forskere kalte krateret «edderkoppen», men det fikk senere navnet Apollodorus.
Overflatestrukturenes navn kommer fra en rekke kilder. Navn fra mennesker er begrenset til avdøde. Kratre er oppkalt etter kunstnere, musikere, malere og forfattere som har gjort fremragende eller fundamentale bidrag innen sine felt. Rygger (dorsa) er oppkalt etter forskerne som har bidratt til studiene av Merkur, mens fordypninger, fossa, er oppkalt etter arkitektoniske verk. Fjell (montes) er oppkalt etter ordet «het» på en rekke språk, og sletter (planitiae) er blant annet oppkalt etter navnet på gudene Merkur og Odin på ulike språk. Klipper eller rupēs er oppkalt etter skip fra vitenskapelige ekspedisjoner. Daler (valles) er oppkalt etter teleskopfasiliteter.Albedo-egenskaper refererer til områder med svært ulik reflektivitet sett fra teleskopiske observasjoner. Merkur har dorsa (også kalt rynke-rygger), månelignende høyland, Montes (fjell), Planitiae (sletter), Rupēs (sprekker) og Valles (daler).Under og kort tid etter dannelsen for 4,6 milliarder år siden ble planeten bombardert av kometer og asteroider over en periode kalt det sene tunge bombardementet som endte for rundt 3,8 milliarder år siden. I denne perioden med intens dannelse av kratre tok planeten imot kollisjoner over hele overflaten, fordi ingen betydelig atmosfære bremset nedslagsobjektene. I løpet av denne tiden var planeten vulkansk aktiv og sletter som Calorisbassenget ble fylt av magma fra planetens indre og ble til jevne sletter lignende månehavene.Data fra MESSENGERs forbiflyvning i oktober 2008 økte vår forståelse av overflaten. Den er mer heterogen enn både Mars' og månens, som begge inneholder betydelige strekninger med tilsvarende geologi som hav og platåer.
=== Nedslagsbasseng og kratre ===
Kratrene varierer fra noen små kuleformede hull til nedslagsbasseng med ringer på flere hundre kilometer i diameter. De finnes i alle stadier, fra relativt ferske til forfalte rester av kratre. Merkurs kratre skiller seg hårfint fra månens kratre ved at området som er dekket av oppvirvlet materiale er mye mindre, en konsekvens av at Merkurs gravitasjon ved overflaten er større enn månens.Calorisbassenget har en diameter på 1 550 kilometer. Nedslaget som skapte det forårsaket lavautbrudd og over 2 km høye fjell som konsentriske ringer rundt krateret. Ved Calorisbassengets motpol er et stort område med uvanlig kupert terreng kjent som det «bisarre terrenget». En hypotese om dannelsen av dette merkelige geologiske området er at sjokkbølger ble generert under nedslaget og for rundt planeten før de kolliderte ved motpolen og skapte dette unike terrenget. Som et alternativ har det blitt foreslått at dette terrenget ble formet som et resultat av en konvergens av utkastede materialer ved bassengets motpol.Totalt er ca. 15 bassenger av betydning blitt identifisert på den delen av Merkur som har blitt avbildet. Tolstoj-bassenget er et 400 km bredt basseng med flere ringer rundt, et teppe av oppvirvlet materiale som strekker seg opptil 500 km fra kanten og en bunn som er fylt med glatte og jevne overflatematerialer. Beethoven-bassenget har en lignende størrelse på teppet av oppvirvlet materiale og en kant med en diameter på 625 km. Liksom månen rammes Merkur sannsynligvis av de gjentakende virkningene av erosjonsprosesser. Solvinden og mikrometeorittnedslag kan formørke albedoen og endre de reflekterende områdene på overflaten.
=== Sletter ===
Der er to geologisk forskjellige sletteregioner på Merkur. De bølgende, kuperte slettene i regionene mellom kratrene daterer seg til før det tungt kraterbelagte terrenget, og er Merkurs eldste synlige flater. Disse kraterslettene synes å ha utslettet mange tidligere kratre og de viser en generell mangel på mindre kratre, under ca. 30 km i diameter. Det er uklart om de er av vulkansk opprinnelse eller stammer fra nedslag. Disse kraterslettene er omtrent jevnt fordelt over hele planetens overflate
Glatte sletter er vidstrakte flate områder som fyller fordypninger av ulike størrelser og har en stor likhet med månehavene. Blant annet fyller de en bred ring rundt Calorisbassenget. I motsetning til månehavene har de glatte slettene samme albedo som de eldre kraterslettene. Til tross for mangelen på utvetydig vulkanske egenskaper, støtter lokaliseringen og deres avrundede, lobate form en vulkansk opprinnelse. Alle glatte sletter ble dannet vesentlig senere enn Calorisbassenget. Dette er dokumentert av betydelig mindre tetthet av kratre enn på teppet av oppvirvlet materiale ved Caloris. Bunnen av Calorisbassenget er fylt av en geologisk ulik og flat slette, brutt opp av rygger og brudd i et grovt polygonalt mønster. Det er ikke klart om det er vulkansk lava indusert av nedslaget eller et stort stykke av smeltet masse.
Uvanlig mange bølger krysser hverandre på slettene. Det antas at da planetens indre ble avkjølt trakk den seg sammen og overflaten begynte å deformeres. Bølgene på andre objekter, slik som kratre og jevne overflater, indikerer at de er yngre. Merkur viser også tegn til vesentlige tidevannskrefter forårsaket av solen. Tidevannskreftene er ca. 17 % sterkere enn de månen skaper på jorden.
=== Overflatetemperaturer ===
Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen er 442,5 K (169 °C), men varierer mellom 100 K (−173 °C) om natten og 700 K (427 °C) om dagen. Den store variasjonen skyldes mangelen på en atmosfære og en bratt temperaturgradient mellom ekvator og polene. Punktet under solen når 700 k under perihel og faller til 500 K (227 °C) ved aphel. På den mørke siden av planeten er temperaturen i gjennomsnitt 110 K (−163 °C). Sollyset på overflaten varierer fra 4,59–10,61 ganger solarkonstanten (1,370 W·m−2).
=== Polaris ===
Det er observert is i polare strøk. Bunnen av de dype kratrene nær polene blir aldri utsatt for direkte sollys, og temperaturen der forblir under 102 K (−171 °C), godt under den globale gjennomsnittstemperaturen. Den 8. og 23. august 1991 ble det gjennom Goldstone Deep Space Communications Complex og teleskopet Very Large Array observert flekker med svært høy radarreflektivitet nær polene. Is reflekterer radar klart, og ble tidlig ansett som den mest sannsynlige forklaringen på de reflekterende områdene. Refleksjoner fra silikater eller svovel var også foreslåtte forklaringer. Den 29. november 2012 bekreftet NASA at bilder fra romsonden MESSENGER hadde påvist at kratre ved nordpolen inneholdt is.
De isete områdene er antatt å inneholde rundt 1014–1015 kg med is, og kan være dekket av et lag med regolitt som hindrer sublimering. Til sammenligning veier den antarktiske innlandsisen ca. 4×1018 kg, og Mars' sørlige polkalott inneholder ca. 1016 kg vann. Man vet ennå ikke hvordan isen kom til Merkur, men sannsynligvis stammer den fra en kollisjon med kometer.
== Eksosfære ==
Merkur er for liten og varm til at gravitasjonen beholder noen betydelig atmosfære over en lengre periode. En «tynn overflatebundet eksosfære» består blant annet av hydrogen, helium, oksygen, natrium, kalsium og kalium. Eksosfæren er ustabil, og atomene forsvinner kontinuerlig og erstattes av nye fra flere ulike kilder. Hydrogen- og helium-atomer kommer trolig fra solvinden, og sprer seg inn i magnetosfæren før de forsvinner tilbake til verdensrommet. Nedbrytning av det radioaktive materiet innenfor Merkurs skorpe er en annen kilde til helium og til natrium og kalium.
MESSENGER fant høye andeler av kalsium, helium, hydroksid, magnesium, oksygen, kalium, silisium og natrium. Der finnes også vanndamp, frigitt av en kombinasjon av prosesser; kometer treffer overflaten, oppvirvlede atomer lager vann av hydrogen fra solvinden og oksygen fra steiner, og sublimerer med reservoarer av vannholdig is i de polare kratrene som har permanent skygge. Påvisningen av høye mengder vannrelaterte ioner som O+, OH-, og H2O+ var en overraskelse. På grunn av mengdene av disse ionene i Merkurs rommiljø, antar forskere at disse molekylene ble sprengt opp fra overflaten eller eksosfæren av solvinden.Natrium, kalium og kalsium ble oppdaget i atmosfæren på 1980- og 90-tallet, og antas å hovedsakelig stamme fra fordampede overflatestein som har blitt truffet av mikrometeorittnedslag. I 2008 ble magnesium oppdaget av MESSENGER-sonden. Studier indikerer at utslippet av natrium til tider er lokalisert i punkter som tilsvarer planetens magnetiske poler. Dette antyder en vekselvirkning mellom magnetosfæren og planetens overflate.
== Magnetfelt og magnetosfære ==
Til tross for den lille størrelsen og den langsomme rotasjonen på 59 dager, har Merkur et betydelig og tilsynelatende globalt magnetfelt. Mariner 10 målte styrken til ca. 1,1 % av jordens magnetfelt, og ved ekvator er den rundt 300 nT. Magnetfeltet er dipolart liksom jordens, men i motsetning til jorden er Merkurs poler nesten på linje med spinnaksen. Målinger fra Mariner 10 og MESSENGER indikerer at styrken og formen på det magnetiske feltet er stabil.Det er sannsynlig at dette magnetiske feltet er dannet på samme måte som jordens, gjennom en dynamoeffekt som følge av sirkulasjon i den jernrike, flytende kjernen. Forskere er usikre på om kjernen fortsatt er flytende. Nyere data støtter i økende grad teorien om at kjernen i alle fall er delvis flytende. Dette kan skyldes tidevannseffektene i perioder med høy eksentrisitet. Magnetfeltet kan også være en rest av en tidligere generatoreffekt som nå har opphørt.
Magnetfeltet avskjermer solvinden rundt planeten og danner en magnetosfære som er sterk nok til å holde på plasma fra solvinden, selv om den er liten nok til å få plass inne i jordkloden. Dette bidrar til erosjon på overflaten. Mariner 10 oppdaget lavenergi-plasma i magnetosfæren på planetens mørke side. Utbrudd av energiske partikler i magnetohalen, indikerer en dynamisk kvalitet i magnetosfæren.Da MESSENGER passerte planeten for andre gang, 6. oktober 2008, oppdaget den at magnetfeltet kan være ekstremt «lekk». Sonden støtte på magnetiske «tornadoer» – vridde bundter av magnetiske felt som forbinder de planetariske magnetfeltene til det interplanetariske rom – som var opptil 800 km brede eller en tredjedel av planetens radius. Disse «tornadoene» dannes når magnetiske felt fraktet med solvinden kobles med Merkurs eget magnetfelt. Når solvinden blåser forbi Merkurs magnetfelt blir disse koblede magnetfeltene fraktet med solvinden og vrir seg til virvellignende strukturer. Disse vridde, magnetiske fluksrørene, kjent som flux transfer event, danner åpne vinduer i magnetfeltet hvor solvind kan trenge gjennom og treffe overflaten direkte.Prosessen med å forbinde det interplanetariske og det planetariske magnetfeltet, kalt magnetisk omkobling, er vanlig i kosmos. I jordens magnetfelt genererer dette magnetiske tornadoer. MESSENGERs observasjoner viser at omkoblingen er ti ganger høyere på Merkur, og at nærheten til solen bare står for rundt en tredjedel av omkoblingene.
== Omløpsbane og rotasjon ==
Merkurs omløpsbane er den mest eksentriske av planetene; eksentrisiteten er 0,21 og den har en avstand fra solen som varierer mellom 46 millioner og 70 millioner kilometer. Det tar tilnærmet 88 dager for Merkur å ferdes en gang rundt solen. Bildet til venstre viser effektene av eksentrisiteten ved å vise plassering av Merkur inntegnet med et intervall på fem dager sammen med en sirkulær bane med samme radius. Den høyere hastigheten når planeten er nær perihel, det vil si ved den korteste avstanden til Solen, er godt synlig.
Denne varierende avstanden til solen, kombinert med en unik 3:2-baneresonans av planetens rotasjon rundt sin akse resulterer i en kompleks variant av overflatetemperaturen. Denne resonansen gjør at et enkelt døgn på Merkur varer i to Merkur-år, eller ca.176 jorddøgn, hvor planetens overflate opplever 88 jorddager med solskinn og 88 jorddager med natt.Banen har en helling på 7° i forhold til planet til jordens bane (ekliptikken), som vist i den nederste delen av bildet til venstre. Merkurpassasjer (når Merkur befinner seg på en linje mellom jorden og solen) er derfor ganske sjeldne tross den korte omløpstiden. I gjennomsnitt oppstår disse passasjene hvert syvende år.Aksehellingen er tilnærmet null; de beste målte verdiene er så lave som 0,027°. Det er betydelig mindre enn Jupiter som har den nest minste aksehellingen av alle planetene med 3,1 °. Dette betyr at en observatør på Merkurs ekvator aldri vil se solen gå mer enn 2,1 bueminutter over horisonten.Terminatoren, linjen som markerer overgangssonen mellom planetens sol- og skyggeside, beveger seg ikke raskere enn rundt 3.5 km/t, betraktelig saktere enn på jorden hvor linjen beveger seg med 1600 km/t.Visse steder på overflaten vil en observatør, på én enkelt Merkur-dag, kunne se solen stige halvveis, for så å gå ned før den går opp igjen. Dette er et resultat av at Merkurs banehastighet ca. fire dager før perihel er nøyaktig lik dens rotasjonshastighet slik at solens tilsynelatende bevegelse opphører; ved perihel overstiger Merkurs vinkelbanehastighet hastigheten til vinkelrotasjonen. Dermed synes solen å bevege seg i en retrograd retning. Fire dager etter perihel fortsetter solens normale tilsynelatende bevegelse ved disse stedene.
=== Spinn-bane-resonans ===
I mange år var det antatt at Merkur var synkront tidevannslåst med solen, med én rotasjon for hvert omløp og alltid den samme siden rettet mot solen på samme måte som den samme siden av månen alltid vender mot jorden. Radarobservasjoner i 1965 viste imidlertid at planeten har en 3:2 spinn-bane-resonans, der den roterer tre ganger for hvert andre omløp rundt solen. Eksentrisiteten i banen gjør resonansen stabil – ved perihel, når tidevannskreftene fra solen er sterkest, står solen nærmest stille på Merkurs himmel.Den opprinnelige grunnen til at astronomer trodde den var synkront låst var at når Merkur var best plassert for observasjoner, var det alltid på nesten samme tidspunkt i dens 3:2 resonans og dermed ble den samme delen av planeten synlig. Dette er fordi Merkurs rotasjonsperiode tilfeldigvis er nesten nøyaktig halvparten av den synodiske perioden med hensyn på jorden. På grunn av Merkurs 3:2 spinn-bane-resonans varer et soldøgn (lengden mellom to meridianpassasjer av solen) ca. 176 jorddager. En siderisk dag (perioden av rotasjonen) varer ca. 58,7 jorddager.Simuleringer indikerer at baneeksentrisiteten varierer kaotisk fra nær null (sirkulær) til mer enn 0,45 over millioner av år på grunn av perturbasjon fra andre planeter. Dette er tenkt å forklare Merkurs 3:2 spinn-bane-resonans (snarere enn den mer vanlige 1:1) siden denne tilstanden er mer sannsynlig å oppstå i løpet av en periode med høy eksentrisitet. Numeriske simuleringer viser at en påvirkning på baneresonansen fra Jupiter kan føre til at eksentrisiteten til Merkurs bane øker til et punkt hvor det er 1 % sjanse for at planeten kan kollidere med Venus i løpet av de neste fem milliarder år.
=== Forståelsen av perihel ===
I 1859 oppdaget den franske matematikeren og astronomen Urbain Le Verrier at Merkurs perihel dreier på en måte som avviker fra det Newtons lover om bevegelse forutsetter. For å forklare dette avviket foreslo han, blant en rekke andre mulige forklaringer, at en annen planet kanskje kunne eksistere i en bane nærmere solen. En annen framsatt forklaring var at solen er flattrykt ved polene. Neptun ble funnet etter å studere forstyrrelser i Uranus' bane, og dette ledet astronomer til å fatte tiltro til en slik forklaring. Den hypotetiske planeten Vulkan ble aldri funnet.Merkurs perihel preseserer med 5 600 buesekunder per århundre. Newtonsk mekanikk, med påvirkningen fra andre planeter tatt i betraktning, spår en presesjon på 5 557 buesekunder per århundre. På begynnelsen av 1900-tallet ga imidlertid Albert Einsteins generelle relativitetsteori en fullstendig beskrivelse av presesjonen. Merkurs presesjon skyldes masseekspansjon, og bekreftet en av Einsteins teorier. Merkur er litt tyngre ved perihelium enn ved aphelium, ettersom det der beveger seg raskere. Effektene er svært små; forskjellen i periheliums inntreffelse ifølge de respektive teoriene er bare 42,98 buesekunder per århundre. Tilsvarende, men mye mindre, er effektene for andre planeter; 8,62 buesekunder per århundre for Venus, 3,84 for jorden, 1,35 for Mars og 10,05 for 1566 Icarus.
== Observasjon ==
Merkurs tilsynelatende størrelsesklasse varierer mellom -2,6 (lysere enn den lyseste stjernen Sirius) til +5,5. Disse ekstremtilfellene inntreffer når Merkur befinner seg nær solen på himmelen. Observasjoner av Merkur er kompliserte på grunn av dens nærhet til solen da den nesten hele tiden drukner i sollyset. Merkur kan bare observeres over en kort periode om morgenen eller kvelden. Romteleskopet Hubble kan ikke observere Merkur i det hele da sikkerhetsprosedyrer forhindrer teleskopet fra å peke for nært solen.Merkur synes å ha faser, som månen når den observeres fra jorden. Den er ny ved nedre konjunksjon og full i øvre konjunksjon. Planeten har en tendens til å være usynlig ved disse anledningene på grunn av den relative nærheten til solen. Den første og siste kvartalsvise fasen inntreffer ved den største østlige og vestlige elongasjonen. Merkurs avstand fra solen varierer da henholdsvis fra 17,9° ved perihelium til 27,8° i aphelium. Ved den største vestlige elongasjonen stiger Merkur på sitt tidligste før solen, og på den største østlige elongasjonen stiger den på sitt seneste etter solen.Merkur er i nedre konjunksjon gjennomsnittlig hver 116. dag, men dette intervallet kan variere fra 105–129 dager på grunn av planetens eksentriske omløpsbane. Merkur kan komme så nær jorden som 77,3 Gm. Avstanden i 871 f.Kr. var den første på 41 000 år som var nærmere enn 82,2 Gm, noe som har skjedd 68 ganger siden da. Neste gang avstanden vil være innenfor 82,1 Gm er i år 2679 og innen 82 Gm i 4487. Den vil ikke nå nærmere jorden enn 80 Gm før år 28622. Dens periode med retrograd bevegelse sett fra jorden kan variere 8–15 dager på begge sider av lavere konjunksjon. Denne lange avstanden kommer fra planetens høye baneeksentrisitet.Merkur ses oftere fra jordens sørlige halvkule enn fra den nordlige halvkulen. Dette fordi den maksimale elongasjonen vest for solen alltid oppstår når det er tidlig vår på den sørlige halvkulen, mens den maksimale østlige elongasjonen oppstår når det er senvinteren på den sørlige halvkulen. I begge disse tilfellene er Merkurs vinkel til ekliptikken på sitt største, noe som gjør at den begynner å stige flere timer før solen i de landene som tilhører det sørlige tempererte området, slik som Argentina og New Zealand. I de nordlige tempererte områdene stiger imidlertid Merkur aldri over horisonten når himmelen er mer eller mindre mørk. Merkur kan, som mange andre planeter og de mest lyssterke stjernene, sees under en total solformørkelse.Merkur ses som lysest fra jorden når den er i full fase. Selv om planeten er lenger borte i den fulle fasen enn når den er en månesigd, kompenserer det større belyste området for den større avstanden. Det motsatte er tilfelle for Venus, som ser ut til å være lysere når den er bare en tynn sigd.
== Studier av Merkur ==
=== Tidlige observasjoner ===
De tidligste kjente observasjonene av Merkur stammer fra MUL.APIN-tavler, og ble mest sannsynlig laget av en assyrisk astronom rundt 14. århundre f.Kr. Kilenavnet som angir Merkur på Mul.alpin-tavlene er transkribert som Udu.Idim.Gu\u4.Ud («den hoppende planeten»). Babylonske registreringer av Merkur dateres tilbake til det første årtusenet f.Kr. Babylonerne kalte planeten Nebo etter en budbringer fra gudene i deres mytologi og deres litteratur.
Antikkens grekere fra Hesiods tid kjente planeten som Στίλβων (Stilbon), som betyr «den skinnende», og Ἑρμάων (Hermaon). Senere grekere kalte planeten Apollon da den ble synlig på morgenhimmelen og Hermes da den dukket opp på kveldshimmelen. Rundt det 4. århundre f.Kr. forstod imidlertid greske astronomer at disse to navnene refererte til det samme himmellegemet. Romerne oppkalte planeten etter den raske budbringeren Merkur (latinsk Mercurius), som de likestilte med det greske Hermes siden den forflyttet seg over himmelen raskere enn noen annen planet. Den romersk-egyptiske astronomen Ptolemaios skrev om muligheten for planetpassasjer over solens overflate i verket Planetary Hypotheses. Han foreslo at ingen passasje hadde blitt observert enten fordi planetene, som Merkur, var for små til å sees, eller fordi passasjene var for sjeldne.
I det gamle Kina var Merkur kjent som Chen Zing (辰星), timestjernen. Den var forbundet med retningen nord og vannets fase i wu xing. Moderne kinesisk, koreansk, japansk og vietnamesisk kultur refererer imidlertid til planeten bokstavelig talt som «vannstjernen» (水星) basert på de fem elementene. Hinduistisk mytologi brukte navnet Budha for Merkur, og denne guden var tenkt å presidere over onsdag. Guden Odin fra germansk religion ble assosiert med planeten Merkur og onsdag. Mayaene kan ha presentert Merkur som en ugle (eller kanskje fire ugler, to for morgenaspektet og to for kvelden), som fungerte som en budbringer til underverdenen.I gammel indisk astronomi anslår Surya Siddhanta, en indisk astronomisk tekst fra det 5. århundre, diameteren på Merkur til 3 008 miles (4 841 km), en feil på mindre enn 1 % fra dagens aksepterte diameter på 3 032 miles (4 880 km). Dette anslaget ble imidlertid basert på en unøyaktig gjetning av planetens vinkeldiameter på 3,0 bueminutter.
I den islamske astronomien beskrev den andalusiske astronomen Abū Ishāq Ibrāhīm al-Zarqālī i det 11. århundret deferenten i Merkurs geosentriske bane som oval, likt et egg eller en pinjekjerne. Denne innsikten påvirket imidlertid ikke hans astronomiske teori eller beregninger. I det 12. århundret observerte Ibn Bajjah «to planeter som sorte flekker foran solen». I det 13. århundret foreslo astronomen Qotb al-Din Shirazi ved Maragha-observatoriet dette til å være en Merkur- og/eller Venuspassasje. De fleste slike rapporter om passeringer fra middelalderen ble senere antatt å være observasjoner av solflekker.Astronomen Nilakantha Somayaji (1444–1544) ved Kerala-skolen i India utviklet en delvis heliosentrisk planetmodell hvor Merkur gikk i bane rundt solen, som igjen gikk i bane rundt jorden. Denne lignet på det Tychoniske systemet som ble foreslått av Tycho Brahe mot slutten av det 16. århundre.
=== Jordbasert forskning ===
Den første observasjonen av Merkur fra teleskop ble gjort av Galileo Galilei tidlig på 1600-tallet. Selv om han observerte Venus' faser var ikke teleskopet sterkt nok til å vise Merkurs faser. I 1631 gjorde Pierre Gassendi de første observasjonene av en transitt av en planet da han så Merkur krysse solen, akkurat som det hadde blitt forutsagt av Johannes Kepler. I 1639 studerte Giovanni Zupi planeten i et teleskop og oppdaget at Merkur hadde faser som månen og Venus. Disse observasjonene viste at Merkur kretset rundt solen.En svært sjelden begivenhet er når en planet passerer foran en annen sett fra jorden, noe som kalles for okkultasjon. Det går flere hundre år mellom de tilfellene hvor Merkur og Venus okkulterer hverandre. Den hittil eneste observerte okkultasjonen mellom disse planetene ble observert av John Bevis ved Greenwich-observatoriet 28. mai 1737. Neste okkultasjon vil finne sted i 2133.De naturlige vanskelighetene med å observere Merkur gjør at den er mindre observert enn de øvrige planetene. På 1800-tallet gjorde Johann Schröter observasjoner av overflatedetaljer på Merkur og hevdet å ha observert 20 km høye fjell. Friedrich Bessel brukte Schröters tegninger til å feilaktig anslå rotasjonsperioden til 24 timer og en aksehelning på 70 °. I 1880-årene kartla Giovanni Schiaparelli planeten mer nøyaktig og foreslo at Merkurs rotasjonstid var 88 dager, det samme som omløpsperioden på grunn av tidevannslåsninger. Dette fenomenet kalles bundet rotasjon, og gjelder for månen.
Arbeidet med å kartlegge overflaten ble fortsatt av Eugène Michel Antoniadi som tegnet kart over planeten. I 1934 utga han en bok som inkluderte både kart og sine egne observasjoner. Antoniadi gav også overflatetrekk navn som var generelt akseptert frem til romsonder kom med fotografier av planeten.Sovjetiske forskere ved Instituttet for radioteknikk og elektronikk ved det russiske vitenskapsakademiet, ledet av Vladimir Kotelnikov, ble i juni 1962 de første til å motta radarsignaler fra Merkur, og til å starte radarobservasjoner av planeten. Tre år senere konkluderte observasjoner av amerikanerne Gordon Pettengill og R. Dyce, som brukte det 300 meter store radioteleskopet ved Arecibo-observatoriet i Puerto Rico, at rotasjonsperioden var rundt 59 dager.Teorien om at rotasjonen var bunden var utbredt og det var et stort sjokk da radioobservasjoner satte spørsmål ved dette på 1960-tallet. Hvis Merkur skulle ha en låst rotasjon ville den mørke siden være ekstremt kald, men målinger av radiostråling viste at den var mye varmere enn antatt. Astronomer var motvillige til å sette teorien om Merkurs låste rotasjon til side og foreslo alternative mekanismer som sterke vinder som spredte varmen til baksiden for å forklare observasjonene, men i 1965 viste samstemte radioobservasjoner av planeten at rotasjontiden var ca. 59 dager.Den italienske astronomen Giuseppe Colombo bemerket at verdien av rotasjonen var omtrent to tredjedeler av omløpstiden, og foreslo at omløps- og rotasjonsperiodene var låst i en 3:2 snarere enn en 1:1 resonans. Data fra Mariner 10 bekreftet dette i ettertid. Det viser at Schiaparellis og Antoniadis kart ikke var «feil». I stedet fikk astronomene se de samme egenskapene for hvert andre omløp og registrerte dem, men så bort fra de man ser i mellomtiden når Merkurs andre side var mot solen siden omløpsgeometrien gjorde at disse observasjonene ble gjort under dårlige lysforhold.Jordbaserte observasjoner kastet ikke mye mer lys over den innerste planeten, men radioastronomer som brukte interferometri i mikrobølgelengder, en teknikk som muliggjør fjerning av solstråling, var i stand til å skjelne fysiske og kjemiske egenskaper i de underliggende lagene i en dybde på flere meter. Det var ikke før romsonder besøkte Merkur at man forstod dens mest grunnleggende egenskaper. Nyere teknologiske fremskritt har imidlertid ført til bedre jordbaserte observasjoner. I 2000 fikk man høyoppløselige lucky imaging-observasjoner fra Mount Wilson Observatory som gav det første synet av deler av Merkur som Mariner 10 aldri fotograferte. Senere avbildinger har vist tegn til et stort nedslagsbasseng med doble ringer, større enn Calorisbassenget, på den halvkulen som Mariner 10 ikke fotograferte. Det har uformelt blitt kalt Skinakasbassenget. Det meste av planeten er kartlagt av radarteleskopet Arecibo, med 5 km oppløsning, inkludert is i skyggelagte kratre ved polene.
=== Forskning med romsonder ===
Å utforske Merkur fra jorden innebærer betydelige teknologiske utfordringer ettersom planeten sirkler mye nærmere sola enn jorden. Et romskip må ferdes over 91 millioner kilometer inn i solens gravitasjonelle potensialbrønn. Merkur har en omløpshastighet på 48 km/s mens jordens omløpshastighet er 30 km/s. Dermed må romfartøyet gjøre en stor endring i hastigheten (Δv) for å komme i en Hohmann-bane som passerer nær Merkur sammenlignet med hastighetsendringen som kreves for oppdrag på andre planeter.Den potensielle energien som frigjøres ved å forflytte seg nedover solens potensialbrønn blir til kinetisk energi, og for å gjøre noe annet enn å raskt passere Merkur kreves det en annen, stor endring i hastigheten. For å lande trygt eller gå inn i en stabil omløpsbane behøves rakettmotorer. På grunn av planetens begrensede atmosfære er nedbremsing ved hjelp av luftmotstanden utelukket. En reise til Merkur krever mer rakettdrivstoff enn det som kreves for å unnslippe solsystemet. Kun to romsonder har besøkt planeten så langt. En foreslått tilnærmingsmetode ville innebære å bruke solseil for å oppnå en Merkur-synkron bane rundt solen.
==== Mariner 10 ====
Den første romsonden som passerte Merkur var NASAs Mariner 10 som besøkte Merkur tre ganger mellom 1974 og 1975. Romskipet brukte Venus' gravitasjon til å endre sin egen banehastighet, slik at den kunne nærme seg Merkur og ble dermed den første til å bruke denne såkalte «gravitasjonsslyngen», og ble også det første NASA-oppdraget til å besøke flere planeter. Mariner 10 tok de første nærbildene av Merkurs overflate, som umiddelbart viste dens mange kratre. Bildene avdekket også mange forskjellige geologiske strukturer, slik som gigantiske arr som senere ble antatt å være et resultat av at planeten krympet noe i størrelse ettersom jernkjernen avkjøltes. På grunn av lengden på Mariner 10s omløpsperiode ble den samme siden av planeten opplyst ved hver av romsondens passeringer. Dette gjorde observasjoner fra begge sider av planeten umulig, og mindre enn 45 % av overflaten ble kartlagt.27. mars 1974 begynte instrumentene å registrere store mengder uventet ultrafiolett stråling nær Merkur. Dette førte til en antatt identifisering av «Merkurs måne». Kort tid senere ble kilden til den overskytende ultrafiolette strålingen identifisert som stjernen 31 Crateris, og «månen» passerte inn i historiebøkene som en fotnote.
Sonden passerte nær Merkur 29. mars 1974 i en avstand av 704 km, 21. september 1974 i en avstand av 48 069 km og 16. mars 1975 i en avstand av 327 km fra overflaten. Ved første passering oppdaget sondens instrumenter et magnetisk felt. Dette kom som en overraskelse. Planetgeologer hadde trodd at rotasjonen var for treg til å generere en tilstrekkelig signifikant dynamoeffekt for å opprettholde et magnetisk felt. Den andre passeringen ble hovedsakelig brukt til fotografering, mens den tredje ga mer informasjon om magnetfeltet. Informasjonen avdekket at magnetfeltet var svært likt jordens og støtet bort solvinden rundt planeten. Opprinnelsen til magnetfeltet er fortsatt usikker, og det finnes flere konkurrerende hypoteser.25. mars 1975 gikk Mariner 10 tom for drivstoff. Banen kunne da ikke lengre kontrolleres og det ble besluttet å la romsonden slå av seg selv. Det antas at Mariner 10 fortsatt kretser rundt solen og passerer nær Merkur med få måneders mellomrom.
==== MESSENGER ====
NASA-sonden MESSENGER (MErcury Surface, Space ENvironment, GEochemistry, and Ranging) ble skutt opp 3. august 2004 fra Cape Canaveral om bord i en Boeing Delta II-rakett. MESSENGER gjorde flere nærpasseringer av planeter før den gikk inn i den riktige banen for å kunne kretse rundt Merkur. Romsonden passerte jorden (over det sentrale Kina) 2. august 2005 i en avstand av 2 348 km. Deretter passerte den Venus 24. oktober 2006 i en avstand av 2 987 km og 5. juni 2007 i en avstand av 313 km. Tre passeringer av Merkur fant sted 14. januar 2008, 6. oktober 2008, og 29. september 2009, alle tre i en avstand av 200 km. Det meste av halvkulen som ikke ble kartlagt av Mariner 10, ble kartlagt under disse passeringene. 17. mars 2011 gikk romsonden inn i bane rundt Merkur i en avstand av 197 km for å kartlegge resten av overflaten, og det første bildet fra banen ble innhentet 29. mars 2011. Det nominelle oppdraget med kartleggingen var opprinnelig et terrestrisk år. Da dette tidsrommet løp ut 17. mars 2012, og sonden hadde samlet nærmere 100,000 bilder, ble oppdraget utvidet til 17. mars 2013. Den 11. juli 2013 hadde sonden fullført 2,151 omløp og tatt mer enn 170,000 bilder. Den 30. april 2015 ble oppdraget avsluttet, ved at MESSENGER krasjlandet på Merkur.
Romsonden var konstruert for å øke kunnskapen på seks sentrale områder; Merkurs høye tetthet, dens geologiske historie, magnetfeltets natur, kjernens struktur, om der finnes is ved polene og hvor den tynne atmosfæren kommer fra.
Romsonden hadde utstyr til å fotografere Merkur i en høyere oppløsning enn det Mariner 10 gjorde. Sonden bar også med seg spektrometre for å studere grunnstoffene i kjernen og magnetometre å måle ladde partiklers hastighet. Detaljerte målinger av romsondens hastighet når den kretser ga informasjon om Merkurs indre struktur.
==== BepiColombo ====
Japan har sammen med European Space Agency skutt opp et romskip kalt BepiColombo som vil kretse rundt Merkur med to romsonder: en for å kartlegge planeten og den andre for å studere dens magnetosfære. Den opprinnelige planen omfattet også et landingsfartøy, men det ble fjernet. Sondene ble skutt opp med en Ariane 5-rakett 20. oktober 2018. Som MESSENGER, vil BepiColombo utføre nærpasseringer av planeter og passere Merkur et par ganger. Sondene vil plasseres i bane rundt Merkur i 2024 og vil studere Merkur i om lag ett år.Sondene vil bære med seg utstyr som ligner på MESSENGERs, inkludert flere spektrometre som vil studere planeten i flere ulike bølgelengder; infrarød, ultrafiolett, røntgen og gamma. I tillegg til målinger av selve planeten vil BepiColombo undersøke den generelle relativitetsteorien med bedre nøyaktighet.
Sonden er oppkalt etter Giuseppe (Bepi) Colombo, en forsker som var den første til å fastslå karakteristikken til Merkur baneresonans med Solen og som i 1974 var involvert i planleggingen av Mariner 10.
== Noter og referanser ==
Noter
Litteraturhenvisninger
Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l.
== Litteratur ==
Antoniadi, Eugène Michel (1974). The Planet Mercury (engelsk). Shaldon, Devon: Keith Reid Ltd. ISBN 0-904094-02-2.
Bakich, Michael E. (2000). The Cambridge Planetary Handbook (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-63280-3.
Baum, Richard (1997). In Search of Planet Vulcan, The Ghost in Newton's Clockwork Machine (engelsk). New York: Plenum Press. ISBN 0-306-45567-6.
Beatty, J. Kelly (1999). The New Solar System (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-64587-5.
Biswas, Sukumar (2000). Cosmic Perspectives in Space Physics. Astrophysics and Space Science Library (engelsk). Springer. ISBN 0-7923-5813-9.
Butrica, Andrew J. (1996). «5». To See the Unseen: A History of Planetary Radar Astronomy (engelsk). NASA History Office, Washington D.C. ISBN 0-16-048578-9.
Crump, Thomas (1992). The Japanese numbers game: the use and understanding of numbers in modern Japan. Nissan Institute/Routledge Japanese studies series (engelsk). Routledge. ISBN 0415056098.
De Groot, Jan Jakob Maria (1912). Religion in China: universism. a key to the study of Taoism and Confucianism. American lectures on the history of religions (engelsk) (10 utg.). G. P. Putnam's Sons.
Duncan, John Charles (1946). Astronomy: A Textbook (engelsk). Harper & Brothers. «Symbolet for Merkur representerer en kaducé, en tryllestav med to slanger tvinnet rundt den, som ble båret av budbringere for gudene.»
Dunne, J. A. and Burgess, E. (1978). The Voyage of Mariner 10 — Mission to Venus and Mercury (engelsk). NASA History Office. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Ferris, Timothy (2003). Seeing in the Dark: How Amateur Astronomers (engelsk). Simon and Schuster. ISBN 0-684-86580-7.
Hulbert, Homer Bezaleel (1909). The passing of Korea (engelsk). Doubleday, Page & company.
Hunten, D. M.; Shemansky, D. E.; Morgan, T. H. (1988). «The Mercury atmosphere» (PDF). Mercury (engelsk). University of Arizona Press. s. 562–612. ISBN 0-8165-1085-7. Arkivert fra originalen (PDF) 25. juni 2010. Besøkt 2. juni 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Kelley, David H. (2004). Exploring Ancient Skies: An Encyclopedic Survey of Archaeoastronomy (engelsk). Birkhäuser. ISBN 0-387-95310-8.
Kelly, Patrick (2007). Observer's Handbook 2007 (engelsk). Royal Astronomical Society of Canada. ISBN 0-9738109-3-9.
Lewis, John S. (2004). Physics and Chemistry of the Solar System (engelsk) (2 utg.). Academic Press. ISBN 978-0-12-446744-6.
Liddell, H.G. og Scott, R (1996). Greek–English Lexicon, with a Revised Supplement (engelsk) (9 utg.). Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-864226-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Milbrath, Susan (1999). Star Gods of the Maya: Astronomy in Art, Folklore and Calendars (engelsk). University of Texas Press. ISBN 0-292-75226-1.
Moore, Patrick (2000). The Data Book of Astronomy (engelsk). New York: CRC Press. ISBN 0-7503-0620-3.
Murray, Bruce C. (1977). Flight to Mercury (engelsk). Columbia University Press. ISBN 0-231-03996-4.
Pujari, R.M. (2006). Pride of India: A Glimpse Into India's Scientific Heritage (engelsk). Samskrita Bharati. ISBN 81-87276-27-4.
Seeds, Michael A. (2004). Astronomy: The Solar System and Beyond (engelsk) (4 utg.). Brooks Cole. ISBN 0-534-42111-3.
Strom, Robert G. (2003). Exploring Mercury: the iron planet (engelsk). Springer. ISBN 1-85233-731-1.
== Eksterne lenker ==
(en) Mercury (planet) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mercury (planet) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjon om Merkur fra «De ni planetene» Arkivert 10. juni 2011 hos Wayback Machine. – Astronomi.no
Merkury Fact Sheet – NASA (engelsk)
Atlas over Merkur – NASA (engelsk)
Gazeteer of Planetary Nomenclature - Mercury (USGS) – Planetarynames (engelsk)
Ep. 49: Mercury – Astronomy Cast (engelsk)
Geody Mercury – geody.com – Søkemotor som støtter NASA World Wind, Celestia og andre applikasjoner (engelsk)
A Day On Mercury – btc.montana.edu – Flash-animasjon (engelsk)
Archive of Mercury Articles – Planetary Science Research Discoveries (engelsk)
BepiColombo overview – ESA – ESAs Merkur-oppdrag (engelsk)
MESSENGER – NASA – NASAs Merkur-oppdrag (engelsk) | Merkur () er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager. Merkurs bane har den høyeste eksentrisiteten av alle planetene i solsystemet, og den har den minste aksehelningen. | 5,158 | 5,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barbados | 2023-02-04 | Barbados | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Barbados', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1966', 'Kategori:Tidligere britiske kolonier og protektorat i Amerika', 'Kategori:Øystater'] | Barbados er en republikk og øystat øst i Det karibiske hav. Det regnes som en del av De små Antiller og har statene Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene som nærmeste naboer. Tilhører verdensdelen Nord-Amerika, men ligger bare 434 kilometer nordøst for Venezuela og det søramerikanske kontinentet.
Landet har et areal på 431 kvadratkilometer og er hovedsakelig flatt i terrenget, men det er noen høydedrag mot midten av øya. Øya har ikke vulkansk opphav, og er for det meste bygget opp av kalkstein-korall. Klimaet på øya er tropisk.
Levestandarden i landet er blant de høyeste i verden og ligger på 0,788 på Human Development Index-skalaen. Dette er det tredje beste i Nord-Amerika.
Barbados var en britisk koloni fra 1625 til 1966 og fortsatte deretter med den britisk monarken som statsoverhode til 2021 da Barbados ble republikk.
| Barbados er en republikk og øystat øst i Det karibiske hav. Det regnes som en del av De små Antiller og har statene Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene som nærmeste naboer. Tilhører verdensdelen Nord-Amerika, men ligger bare 434 kilometer nordøst for Venezuela og det søramerikanske kontinentet.
Landet har et areal på 431 kvadratkilometer og er hovedsakelig flatt i terrenget, men det er noen høydedrag mot midten av øya. Øya har ikke vulkansk opphav, og er for det meste bygget opp av kalkstein-korall. Klimaet på øya er tropisk.
Levestandarden i landet er blant de høyeste i verden og ligger på 0,788 på Human Development Index-skalaen. Dette er det tredje beste i Nord-Amerika.
Barbados var en britisk koloni fra 1625 til 1966 og fortsatte deretter med den britisk monarken som statsoverhode til 2021 da Barbados ble republikk.
== Geografi ==
Barbados ligger i Det karibiske hav, men øst for de andre karibiske øyene, der Det karibiske hav møter Atlanterhavet. På det bredeste er øya 23 kilometer og på det lengste, 34 kilometer som utgjør et samlet areal på 431 km². Øya er relativt flat, med noen høydedrag lenger inn i øya. Det høyeste punktet er fjellet Mount Hillaby som ligger 336 meter over havet.
Klimaet er tropisk med regn fra juni til oktober. Barbados er for det meste skånet fra orkaner og tropiske stormer i og med at den ligger sør i Karibia og dermed utenfor det typiske orkanbeltet. Øya blir råket av orkaner en gang hvert tredje år og direkte orkaner kommer bare hvert 26 år.
I Saint Michael Parish ligger hovedstaden Bridgetown. Av innbyggerne blir denne byen helst bare kalt «The City» eller bare «Town». Andre byer som ligger spredt rundt på øya er Holetown i Saint James Parish, Oistins i Christ Church Parish og Speightstown i Saint Peter Parish.
== Demografi ==
Barbados har et innbyggertall på 290 604 (pr. 2015), med en befolkningsvekst på cirka 0,33 %. Omtrent 90 % av alle barbadiere (lokalt kjent som bajanere) har afrikansk bakgrunn(«afro-bajanere»). De fleste av disse er etterkommere av slaver som jobbet på sukkerplantasjene. Resten av befolkningen er europeere hovedsakelig fra Storbritannia, Irland, Portugal og Spania, kinesere, hinduer fra India og muslimer fra Bangladesh og Pakistan, og arabiske barbadiere som hovedsakelig stammer fra Syria og Libanon. Det finnes også mange folk på øya som er av kreolsk avstamning som er en blanding av afro-kariber og europeere. Det finnes også afro-bajanere som har europeiske røtter og har derfor noen europeiske trekk. Andre på øya er spanske og mesteparten kommer fra søramerikanske naboer som Venezuela og Brasil, mens andre kommer fra spanske karibiske øyer som Puerto Rico, Cuba og Den dominikanske republikk.
Landets offisielle språk er engelsk og den lokale dialekten blir kalt bajansk.
=== Religion ===
Barbaderne er i hovedsak kristne. Ved folketellingen i 2010 var 23,9 % anglikanere, mens 19,5 % ble talt som «andre pinsevenner». Flere andre kirke- og trossamfunn finnes også. 5,9 % var adventister, 4,2 % metodister, 3,2 % nasarenere, 2,4 % tilhørte Church of God, 2 % var Jehovas vitner, 1,8 % baptister og 1,2 % tilhørte Brødremenigheten.
== Historie ==
De første beboerne på Barbados var amerikanske nomader. Tre bølger av utvandrere flyttet nordover mot Nord-Amerika. Den første bølgen var Saladoid-Barrancoid-grupper av bønder, fiskere og keramikere som ankom i kano fra Sør-Amerika (Venezuelas Orinoco-dal) rundt 350 e.Kr. arawak-folket utgjorde den andre bølgen som utvandret fra Sør-Amerika rundt 800 e.Kr. Arawakene bosatte seg ved Stroud Point, Chandler Bay, Saint Luke's Gully og Mapp's Cave. Ifølge etterkommerne etter arawakene på andre lokale øyer var det egentlige navnet på Barbados Ichirouganaim. På 1300-tallet ankom karibene til øya fra Sør-Amerika i den tredje bølga. De fortrengte både arawakene og saladoid-barrancoid folket. De neste århundrene levde karibene, som arawakene og saladoid-barranoid-folket hadde gjort før dem, isolert på øya.
Spanjolene ankom i begynnelsen av 1500-tallet, og spanske conquistadorer pågrep mange kariber, tok dem med seg og brukte dem som slaver på plantasjer. Andre kariber rømte fra øya.
Britiske sjømenn som gikk i land på Barbados rundt 1620 fant øya nesten ubebodd. Fra britenes første ankomst i 1627–1628 og helt til uavhengigheten i 1966 var øya under uavbrutt britisk kontroll. Imidlertid hadde Barbados alltid relativt sett mye selvstyre, det lokale parlamentet House of Assembly begynte sin virksomhet i 1639. Blant viktige tidlige øyboere var William Courten. Selvstyret ble utøvd av britiske utvandrere, og ikke av den opprinnelig befolkningen.
Fra og med 1620-tallet ble det sendt en del svarte slaver til øya. 5000 av lokalbefolkningen døde av feber 1647 og hundrevis av slaver ble henrettet av britiske rojalister under den engelske borgerkrigen på 1640-tallet, ettersom de fryktet at ideene til de demokratisk sinnede Levellers kanskje ville spre seg til slavene på Barbados hvis parlamentet tok kontroll.
Store mengder av keltisktalende innvandrere fra Irland og Skottland kom til øya som kontraktstjenere. Disse ble brukt som buffere mellom de engelske plantasjeeierne og den større afrikanske slavebefolkningen, mens de bidro med tjeneste i kolonialmilitsen og samtidig spilte en stor rolle som allierte med den stadig voksende svarte slavebefolkningen i en lang rekke koloniale opprør. I 1659 sendte engelskmennene mange irer og skotter til Barbados som slaver, og kong Jakob II og andre konger av Stuart-dynastiet sendte skotter og engelskmenn til øya, blant annet etter Monmouth-opprøret i 1685. De nåværende etterkommerne av disse opprinnelige slavene blir ofte kalt redlegs, eller lokalt «ecky becky», og er blant de fattigste innbyggerne på Barbados. Det har også vært en del giftemål mellom skotter og irer og afrikanere på øya.
== Politikk ==
Barbados har vært en selvstendig stat siden 30. november 1966. Landet var et monarki med Elisabeth II av Storbritannia som dronning, men ble 30. november 2021 en republikk.Parlamentet bygger på den britiske Westminster-modellen. Det har et underhus, kalt House of Assembly, med 30 seter og et overhus, kalt Senatet, med 21 seter. Barbados' demokrati er et av de sikreste demokratiene i Karibia. Den utøvende makten ligger hos statsministeren og hans kabinett. Vanligvis er statsministeren leder for det vinnende partiet i valget av underhus. Valget blir holdt hvert femte år. Senatets 21 medlemmer blir utpekt av generalguvernøren.
Barbados er medlem av FN, Samveldet av nasjoner, Organisasjonen av amerikanske stater, CARICOM, Association of Caribbean States og en rekke andre internasjonale organisasjoner.
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Landets forsvarsstyrke, Barbados Defence Force, ble grunnlagt i 1979. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner. Barbados Police Force har en spesialavdeling kalt Task Force.
Barbados Defence Force består av en infanteribataljon, kystvakt og en luftving. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 626 personer (2010).Barbados er medlem i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater. Organisasjonens hovedkvarter ligger på Barbados.
=== Menneskerettigheter ===
Barbados har straffen livstid i fengsel for homofili.
== Økonomi og næringsliv ==
Dyrking av sukker har alltid vært viktig. Som en bivirkning lages rom som kalles eklipse-rum på grunn av øyas beliggenhet ved Krepsens vendekrets (ekliptikken). Destilleriet heter «Mount Gay Distilleries».
Turisme og service er i dag hovedarbeidsfeltet for 75 % av arbeidsstokken, med 15 % i industri og 10 % i landbruk og fiske (tall fra 1996). Arbeidsledigheten er vanligvis under 10 %. Man prøver å få opp igjen dyrking av bomull. Øya har som den eneste av De vestindiske øyer oppdaget olje- og gassreservoarer innenfor territorialgrensen sin.
Turismen nyter godt av at de aller fleste orkanene har en nordligere bane på vei inn i Mexicogolfen. Passatvindene gjør klimaet behagelig med pålandsvind med havtemperatur omkring 30 grader om dagen og fralandsvind om natten. Strendene langs kysten er lyse sandstrender.
== Administrativ inndeling ==
Barbados er oppdelt i 11 parishes (distrikter).
Christ Church
Saint Andrew
Saint George
Saint James
Saint John
Saint Joseph
Saint Lucy
Saint Michael
Saint Peter
Saint Philip
Saint Thomas
== Oppføring på UNESCO sine liste ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Historiske Bridgetown og dens garnison
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Barbados – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Barbados – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Barbados i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Barbados | Barbados er en republikk og øystat øst i Det karibiske hav. Det regnes som en del av De små Antiller og har statene Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene som nærmeste naboer. | 5,159 | 5,159 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.