url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bree_(Belgia) | 2023-02-04 | Bree (Belgia) | ['Kategori:51°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bree er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Bree er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Bree, Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,483 | 4,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dilsen-Stokkem | 2023-02-04 | Dilsen-Stokkem | ['Kategori:51°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dilsen-Stokkem er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Dilsen-Stokkem er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Dilsen-Stokkem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,484 | 4,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamont-Achel | 2023-02-04 | Hamont-Achel | ['Kategori:51°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider med kart'] | Hamont-Achel er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Hamont-Achel er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hamont-Achel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,485 | 4,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kinrooi | 2023-02-04 | Kinrooi | ['Kategori:51°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kinrooi er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Kinrooi er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kinrooi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,488 | 4,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lommel | 2023-02-04 | Lommel | ['Kategori:51°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lommel er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Lommel er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Lommel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,489 | 4,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maaseik | 2023-02-04 | Maaseik | ['Kategori:51°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Maaseik er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Maaseik er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Kjente personer fra Maaseik ==
Jan van Eyck, bildemaler
Hubert van Eyck, bildemaler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Maaseik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Maaseik – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,490 | 4,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsvinger | 2023-02-04 | Kongsvinger | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Glomma', 'Kategori:Kongsvinger', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med feilaktige koordinattagger', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Kongsvinger (skogfinsk: Vinkeri) er en by og en kommune, sør i Innlandet fylke. Kommunen grenser til Eidskog i sør, Sør-Odal i vest, Grue i nord og Sverige i øst. Det meste av arealet i Kongsvinger er skog, men det er også mye jordbruk og hundrevis av sjøer og vassdrag. Tettstedet Kongsvinger hadde 12 289 innbyggere per 2022.
Kongsvinger by ligger på begge sider av Glomma, med Kongsvinger festning som et landemerke på en høyde i den nordlige del av byen. Kongsvinger er regionsenter for Glåmdalsregionen, også kalt Kongsvingerregionen, som består av Odalen, Vinger, Eidskog og Solør. Kommuneslagordet er «Kongsvinger – handlekraftig regionsenter i vekst».
| Kongsvinger (skogfinsk: Vinkeri) er en by og en kommune, sør i Innlandet fylke. Kommunen grenser til Eidskog i sør, Sør-Odal i vest, Grue i nord og Sverige i øst. Det meste av arealet i Kongsvinger er skog, men det er også mye jordbruk og hundrevis av sjøer og vassdrag. Tettstedet Kongsvinger hadde 12 289 innbyggere per 2022.
Kongsvinger by ligger på begge sider av Glomma, med Kongsvinger festning som et landemerke på en høyde i den nordlige del av byen. Kongsvinger er regionsenter for Glåmdalsregionen, også kalt Kongsvingerregionen, som består av Odalen, Vinger, Eidskog og Solør. Kommuneslagordet er «Kongsvinger – handlekraftig regionsenter i vekst».
== Historie ==
=== Før 1814 ===
Bygda Vinger ved Glommakneet har vært et viktig sted siden vikingtiden, og det er gjort flere funn fra steinalderen i området rundt Vingersjøen. Veien gjennom Eidskog til Sverige, Eskoleia, er nevnt allerede i sagaene. Den krysset Glomma akkurat der elven svinger brått mot vest. Lenge stod det en kirke, antagelig en stavkirke, på østsiden av Glomma. Vinger kirke nevnes første gang i sagaen om Håkon Håkonsson, i beretningen om slaget mellom kongen og Ribbungene i 1227. Unionskongen Erik av Pommern besøkte Norge i 1405 og valgte da den Wingerske Kongevei.Tråstad skanse, da benevnt Vingersund skanse, ble anlagt i 1658 for å beskytte fergestedet over elven. Det er også kart som tyder på at en skanse omtrent på samme tid ble anlagt litt høyere opp der den nåværende kirken senere ble bygget. Hovedforsvaret ble flyttet opp på toppen av Tråstadberget i 1673 ved anleggelsen av Vinger skanse, også kalt Gyldenborg etter Ulrik Fredrik Gyldenløve.
I 1681–1684 kom det egentlige arbeidet på festningsanlegget Kongsvinger festning i gang. Ettersom kong Christian V foranlediget denne, la man til forstavelsen Kongs- foran Vinger festning. I denne forbindelse oppstod Leiren (leiren som i militærleir), med sine arbeidere (utkalte mannskaper). Disse bygde sine hus etter en rettvinklet gateplan, uttegnet av general Johan Caspar de Cicignon. Byens fødsel kan da altså legges til 1682, selv om det skulle gå 172 år før Kongsvinger ble kjøpstad. På slutten av 1700-tallet fikk leiren midlertidig postkontor, seks år senere ble det permanent.Området rundt festningen, Øvrebyen, er i dag dominert av trehusbebyggelse. Denne er bygget fra tidlig 1700-tall til sent 1800-tall. Vinger kirke, bygget på 1600-tallet, men med krusifiks fra 1300-tallet, ligger i bydelen Øvrebyen, ved byens gamle torg, nå kalt Kirketorget. Kirken ble ombygget flere ganger, i 1854 fikk den sitt for Norge sjeldne løkkuppeltårn. Kongsvinger-marken, en heste- og buskapsmarken, fikk kongelig brev i 1780-årene og arrangeres fortsatt med tre dager i mai og september hvert år.
=== 1814–1905 ===
Da Norge gikk inn i union med Sverige i 1814, ble Kongsvingers rolle i grenseforsvaret utspilt. I stedet ble byen et viktig stoppested for reisende mellom de to landene. Festningen forble likevel i drift, ettersom Glomma ble sett på som en viktig forsvarslinje dersom et av landene skulle bli invadert av en tredje part. I 1823 ble festningen likevel evakuert, og kun et fåtall ansatte ble igjen. Dette førte til at store deler av byens økonomiske grunnlag, som var å levere varer og tjenester til festningen, falt bort.
Aasmund Olavsson Vinje beskrev utsikten fra festningen som «ei av dei fagraste i landet,» og befolkningen beskrev han slik (fra Ferdaminni fraa Sumaren 1860):
Dei ero kallade Noregs Franskmenn, og dette er ikki eit so usannt Ord endaa, for den seige norske Bonden er ikki so javnt at finna her. Der er Liv og lett Umtanke, og der er fleire Bønder, som lesa Tidender her enn kanskje paa nokon annan Stad i Landet, imindsto er dette Tilfellet i Aasnes, som er utruleg langt framme baadi med Husstell og jorddyrkning og den heile Livemaaten.
Vinje karakteriserer med andre ord innbyggerne i Kongsvinger som en fransklignende, uhøytidelig bondebefolkning, som leser mer aviser enn andre bønder i Norge. Vinje skrev også om de vakre gårdene ved Vingersjøens nordre bredd, med herregårder og høyerestandsselskapelighet med gjester fra både norske og svenske sosiale og politiske eliter. Foruten Oslo var det ingen annen by i Norge som hadde så mange kongebesøk som Kongsvinger i perioden 1814–1865.
En gruppe borgere under ledelse av postmester Ole J. Tommelstad lyktes i 1854 å få Stortinget til å gi Kongsvinger kjøpstadsrettigheter. Året etter ble byen skilt ut fra Vinger kommune som egen bykommune. I 1856 ble det bygget en bro av tre over Glomma ved Kongsvinger.
Jernbaneutbyggingen i Norge nådde Kongsvinger i 1862 på sin vei fra Oslo til Stockholm. Banen, og dermed Kongsvinger stasjon, ble bygget sør for Glomma, mens Kongsvinger alltid hadde vært begrenset til nord for elven. Rundt stasjonen vokste det opp ny bebyggelse kalt Stasjonsbyen, som lå i Vinger kommune utenfor byen Kongsvinger .
Som et ledd i opprustningen i årene før unionsoppløsningen, ble forsvarslinjen langs Glomma satt i stand på nytt. Kongsvinger festning ble ansett for å være sårbar om fiendtlig artilleri fikk fotfeste på Holtberget sør for Glomma. Nye forsvarsverk ble derfor bygd på Vardåsen og Gullbekkåsen, to tvillinghøyder nordvest for og høyere enn den gamle festningen. Dette ble til tvillingfortene Vardåsen og Gullbekkåsen fort, som ble overlevert til Kystartilleriet i 1903. Anleggingen av disse fortene stimulerte byens økonomi atter igjen. Under forhandlingene om unionsoppløsningen krevde svenskene at alle moderne festningsanlegg langs grensen måtte rives, men gikk til slutt med på at anleggene ved Kongsvinger skulle spares.
=== Etter 1905 ===
I 1939 ble det tyske prisemannskapet fra «City of Flint» internert på festningen, og slik fikk Kongsvingers befolkning stifte bekjentskap med den tyske krigsmakten lenge før andre i landet, da tyske offiserer kunne bevege seg fritt i byen med uniform. I april 1940 pågikk noen av de viktigste kampene i landet i Kongsvinger. Kongsvinger festning kapitulerte med en gang, men Vardåsen fort, under ledelse av den svenske kaptein Gösta Benckert med Max Manus og «Shetlands-Larsen» i kompaniet, kjempet i timevis mot tyske styrker før de slo retrett langs Glomma.
For å hindre tysk fremrykning forsøkte man å sprenge brua, men forsøket mislyktes. Brua ble stående, om enn med en spesiell profil. I 1949 ble en ny hengebru, Kongsvinger bru, bygget ved siden av den gamle brua, ettersom den gamle brua i tillegg til å være skadet var blitt for liten.
Ved fortet på Gullbekkåsen ble Luftforsvarets Stasjon Kongsvinger (LST/K) anlagt med radarstasjon i 1955, i operativ drift til 1964, da Luftforsvarets stasjon Måkerø overtok forsvarets radarovervåking av Sør-Skandinavia. Stasjonen ble Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole (LKVS) i 1964. Radaren dekket et område fra Steinkjer i nord til Hamburg i sør, fra Stockholm i øst til Bergen i vest. LKVS ble flyttet til Måkerøy 1. august 2002 og samtidig forsvant også Luftkontrollinspektoratet (LKI). Etter dette er anleggene på Gullbekkåsen tatt i bruk som fengsel, selv om selve radaren forble i drift. Vardåsen fort ble liggende ubrukt og forfalt.
I 1963 ble et regionsykehus åpnet i Kongsvinger, som etterhvert fikk et bredt utvalg av alt fra intensivavdeling til ortopedi. Året etter, i 1964, ble bykommunen Kongsvinger slått sammen med landkommunene Brandval og Vinger til Kongsvinger kommune. Kongsvinger var i denne forbindelse herredskommune (landkommune) i noen måneder, før bystatusen ble gjenopprettet. Det gamle skillet mellom Kongsvinger og Vinger ble dermed visket ut.
Kongsvinger svømmeanlegg åpnet i 1988, etterfulgt av Kongsvinger Ishall i 1992 og Kongsvingerhallen 14. desember 1997. I mellomtiden hadde riksvei 2 i 1991 blitt lagt i en ny trasé utenom sentrumsgatene, inkludert ei ny bru over Glomma, Gjemselund bru, ei ny bru langs Glomma under den gamle, Elvebredden bru, og Vinger tunnel under jernbanestasjonen.
Byens katolske menighet fikk sin egen kirke, Sta. Clara katolske kirke, i 2001. Dette ble den første nye kirke i byen siden 1697 og den første katolske siden før reformasjonen.
I sentrum samlet butikkene seg i kjøpesentre. I Midtbyen nord for Glomma er Kongssenteret det største med 16 000 m² etter ferdigstillelsen i 2002. Deler av gågata i Sentrum Syd fikk glasstak. En annen endring i sentrum var at den gamle barneskolen Sentralskolen ble stengt i 2005 og en ny skole på Marikollen ble åpnet. Bygningene til Sentralskolen ble deretter bygget inn i nye Sentrum videregående skole, som er en sammenslåing av gamle Sentrum videregående skole og Kongsvinger tekniske fagskole. Biblioteket ble også flyttet hit. De nye bygningene åpnet i januar 2009.
Innen justissektoren ble det også bygget nytt. Nye Kongsvinger fengsel på Vardåsen åpnet i 2002, selv om utbyggingen enda pågikk noen år. Dernest kom Kongsvinger tinghus i 2006.
== Geografi ==
Kongsvinger kommune er stort sett dekket av skog, med Finnskogen lengst i øst. Langs Glomma er det likevel en del landbruk. Glåmdalen går gjennom kommunens vestre del. Dalføret kommer inn fra nord og går over halvveis gjennom kommunen før det svinger mer enn 90 grader og fortsetter vestover. Noen av kommunens vann tilhører Glommavassdraget, mens andre dreneres til Sverige i øst.
Det høyeste punktet i kommunen er Rafjellet nord i kommunen med sine 576 meter over havet. Til sammenligning ligger kommunesenteret i dalbunnen på omtrent 150 meter over havet.
Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde kommunen per 2011 to tettsteder. Disse var kommunesenteret Kongsvinger og Roverud.
=== Geologi ===
Berggrunnen i Kongsvinger-området består av grunnfjell fra jordens urtid. Kongsvingergruppen er en rekke av smale soner av grønnstein, skifer og kvartsitt som ble dannet i prekambriumtiden. Bergartene tilhører det transskandinaviske intrusivbeltet (TIB).
=== Elver ===
Glomma
Rotna
Skasåa
Vrangselva
Vingersnoret
=== Største vann ===
=== Klima ===
Kongsvinger har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Kongsvinger fra 1943. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,2 grader 19. juni 1970 og −36,0 grader 9. februar 1966, begge rekorder satt på Vinger målestasjon. Dagens målestasjon ligger i Kongsvinger sentrum.
== Næringsliv og kommunikasjon ==
Ifølge Statistisk sentralbyrå fantes det 1983 bedrifter i Kongvinger per januar 2015. Jord- og skogbruksrelaterte foretak utgjør tilsammen 189 av disse. Etter at byen i 1965 ble valgt ut til vekstsenter har SIVA reist flere store fabrikkhaller. Statistisk sentralbyrå har en avdeling i byen og den store databedriften Ibas har sitt opprinnelsessted og hovedkontor på Kongsvinger.
=== Jernbane ===
Tre jernbanestrekninger møtes i Kongsvinger: Grensebanen til Charlottenberg i Sverige i sørøst, Solørbanen til Elverum i nord, og Kongsvingerbanen til Oslo i vest. Det innebærer direkteforbindelse med ekspresstog til Stockholm, Karlstad og Oslo i regi av SJ og Tågkompaniet, samt lokaltog til Oslo kjørt av Vy.
=== Vei og kommunikasjon ===
Frem til 1990-årene møttes de to riksveiene i Norge med lavest riksveinummer i Kongsvinger, nemlig riksvei 2 fra E6 ved Kløfta gjennom Kongsvinger til svenskegrensen ved Eda, og riksvei 3 som begynte i Kongsvinger og gikk opp til Elverum og videre gjennom Østerdalen. Riksvei 2 går fortsatt gjennom Kongsvinger, men går nå til Elverum istedenfor Kløfta. Strekningen Kongsvinger–Elverum het i mellomtiden riksvei 20. Den gamle traseen til riksvei 2 fra Kløfte ble 25. september 2012 en del av europavei 16 fra Bergen. Fra Kongsvinger sentrum følger E16 gamle riksvei 200 til Øyermoen og videre inn i Sverige til Gävle.
I 2004 startet utbygging av Riksvei 2, senere Europavei 16, til firefelts motortrafikkvei frem til Kongsvinger. Strekningen mellom Kongsvinger og Slomarka i Sør-Odal ble åpnet 27. november 2014. Det gjenstår cirka 60 kilometer igjen av utbygging av E16 Nybakk–Herbergåsen–Slomarka (etappe 2 og 3), utbygging skal gjennomføres av Nye Veier AS.Det er bussforbindelse med timesavganger Oslo, samt flere korresponderende busser til/fra Elverum og Charlottenberg.
Den gamle Kongeveien fra Oslo til Stockholm går også gjennom Kongsvinger. Denne Kongeveien går egentlig helt til St. Petersburg i Russland.
Helt øst i kommunen, der den grenser til Arvika og Eda kommuner i Sverige, går vandringsleden Finnskogleden.
Byen er et tollsted i Tollregion Øst-Norge, og hadde frem til 1990-årene både postområde og teleområde.
== Politikk ==
Liste over ordførere i Kongsvinger
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Etter kommunestyrevalget høsten 2019 ble Margrethe Haarr (Sp) valgt til ordfører i Kongsvinger, og Eli Wathne (H) ble varaordfører. I stortingsvalget høsten 2021 ble Margrethe Haarr valgt inn på Stortinget, og Eli Wathne tok over som ordfører. Tommy Smedtorp (Sp) ble ny varaordfører.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Utdanning ==
Selve byen har tre barneskoler (Vennersberg, Marikollen og Langeland) og to ungdomsskoler (Kongsvinger ungdomsskole og NTG ungdomsskole). Videre er det tre kommunale grunnskoler ellers i kommunen, hvorav én dekker alle trinn (Austmarka) og to kun er barneskoler (Brandval og Roverud), samt én musikkskole. I tillegg kommer en privat montessoriskole på Lundersæter.Kongsvinger har også to offentlige videregående skoler: Øvrebyen videregående skole (allmenne- og økonomiske fag) og Sentrum videregående skole (fagskole). I tillegg har Norges Toppidrettsgymnas en avdeling i byen.Av høyere utdanning har Politihøgskolen en campus i Kongsvinger. Tidligere var operative kurs og hundetrening som foregikk ved senteret, men i en periode fra 2009 rommet det også førsteårsstudenter. Det finnes også tilbud innen høyere utdanning i regi av Høgskolestiftelsen i Kongsvinger og Høgskolen i Innlandet ved Høgskolesenteret i Kongsvinger på Rasta.
== Presse ==
Avisene Glåmdalen og Mitt Kongsvinger kommer ut i Kongsvinger.
Dagsavisene Hedemarkens Amtstidende, Indlandsposten, Kongsvinger Avis og Østlendingen Solør-Odal har tidligere utkommet i Kongsvinger. I tillegg finnes blant annet de lokale radiostasjonene Radio Sentrum og Radio Kongsvinger i byen.
== Sport ==
Kongsvinger IL har et herrefotballag i 1. divisjon som spiller sine kamper på Gjemselund stadion og ishockeylaget Kongsvinger Knights som spiller sine kamper i 2. divisjon i Kongshallen. Gjemselund stadion fungerte tidligere også som friidrettsarena, men ble bygd om til en ren fotballbane i 2009. I tillegg finnes det en innendørs fotballbane i Kongsvingerhallen, som også kan benyttes til andre aktiviteter. Håndball spilles i Tråstadhallen tilknyttet Tråstad ungdomsskole og i Holthallen som ligger ved Holt ungdomsskole. Like øst for byen ligger Kongsvinger Ridesenter, hvor Kongsvinger og omegn rideklubb holder til, og Kongsvinger travbane.
Rally Finnskog Norway har vært arrangert i distriktet siden 1982. Start og mål har vært i Kongsvinger, og de siste årene har det også vært en etappe på et industriområde inne i byen. I 2006 ble dette rallyet satt til side for å arrangere et kandidatløp, Rally Norway, for VM. Rally Norway ble tildelt VM-status og første fullverdige VM-runde var i 2007. Året etter var det pause for Rally Norway og det ble igjen arrangert en runde med Rally Finnskog Norway, før Rally Norway kom tilbake i 2009.
=== Andre organiserte idretter gjennom lag og foreninger i Kongsvinger ===
== Kunst og kultur ==
Kongsvinger festning blir benyttet til konserter og teaterforestillinger. Festningsspillet er et utendørs skuespill som arrangeres på festningen hvert tredje år og tar for seg livet der i tiden før 1814. Festningskonserten er en årlig konsert i slutten av juni med kjente nasjonale og internasjonale artister. Et årlig fenomen er også russerevyen som den lokale russen setter opp på Rådhusteateret. Teateret fungerer også som byens kinosal.
Teater i Glåmdal er aktive i Kongsvinger og har blant annet satt opp flere store vandrespill i byen. Kongsvinger Amatørteater holder til i det gamle skolebygget på Øiset og kommunen har opparbeidet stor aktivitet for ungdom på Scene U, som ligger i tilknytning til Sentrum videregående skole og det nye biblioteket i byen.
Opp gjennom historien har kjente diktere og kunstnere som Jonas Lie, Erik Werenskiold, Rolf Jacobsen og Dagny Juel holdt til i Kongsvinger. I sistnevntes gamle hjem, Rolighed, holdes det fra tid til annen konserter. Rolighed huser i dag Kvinnemuseet. Kongsvinger kunstforening står for kunstutstillinger på Aamodtgården i Øvrebyen bydel.
Kommunens tusenårssted er Kongsvinger festning.
== Severdigheter ==
De største severdighetene i Kongsvinger er Kongsvinger festning, Vinger kirke og Kvinnemuseet/Kongsvinger Museum, som alle ligger i tilknytning til den gamle bydelen Øvrebyen.
Skinnarbøl gårds hovedbygning (Grenseslottet) ved Vingersjøen er verdt å se. Her tilbragte dronning Sofie av Norge og Sverige somrene i årene 1892–1904, og lenger øst i kommunen ligger Dronningens utsikt, som gir utsikt innover i Sverige. Her ligger også Finnskogen, som strekker seg langs riksgrensen.
== I populærkulturen ==
I Ingvar Ambjørnsens roman Den siste revejakta kjører hovedpersonene gjennom «denne merkelige byen som synes å bestå av bensinstasjoner og snarkjøp» på vei til Finnskogen.
På det amerikanske bandet Of Montreals album Hissing Fauna: Are You the Destroyer? fra 2007 heter den ene sangen «A Sentence of Sorts in Kongsvinger».
Flere av forfatteren Levi Henriksens bøker er lagt til området.
Rockebandet Heart of Mary vant i 1988 NRK Ungdommens radioavis' rockemønstring med sangen "Albert Einstein never lived in my hometown." Året etter utga de albumet "Greetings from Stuckville."
== Kjente personer fra Kongsvinger kommune ==
Utfyllende atikkel - Liste over kjente personer fra Kongsvinger
Erik Werenskiold (1855-1938), kunstmaler og tegner
Maren Cathrine Dahl (1855-1906), første kvinne i Norge som tok juridisk embetseksamen
Dagny Juel (1867–1901), forfatter og kulturarbeider
Sverre Strandli (1925-1985), verdensrekordholder i sleggekast
Magne Lystad, (1932-1997), orienteringsløper og NM-mester
Lars-Jacob Krogh (1938-2010), TV-personlighet og programleder
Levi Henriksen (1964-), forfatter
Håvard Gimse (1966-), pianist
== Vennskapsbyer ==
Arvika
Ebel es-Saqi
Skive
Ylöjärvi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kongsvinger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kongsvinger i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Kongsvinger - Statistisk sentralbyrå
(no) Reisemål Kongesvinger og Elverum - visistnorway.no
(no) Byen Vår Kongsvinger med bl.a. Kongsvinger-guiden.
(no) Austmarka - Porten til Finnskogen
(no) Kultur i Kongsvinger på kart fra Kulturnett.no | |bygget av = Anthony Coucheron | 4,491 | 4,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AK-47 | 2023-02-04 | AK-47 | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Automatgeværer', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Eponymer', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,62 mm', 'Kategori:Sovjetiske skytevåpen'] | Automat Kalasjnikova 1947 (russisk: Автомат Калашникова-47, norsk: Automat Kalasjnikov 1947), kjent under forkortelsen AK-47, er et automatgevær med flerskuddsfunksjon i 7,62 × 39 mm kaliber utviklet i 1947 av Mikhail Kalasjnikov og produsert av IZH. Den var mye brukt i Sovjetunionens militære styrker fra 1950-årene til 1970-årene.
Designet og filosofien bak AK-47 var preget av de sovjetiske styrkenes erfaringer fra andre verdenskrig. De fant ut at de fleste kamper ble utkjempet på rundt 300 meters avstand, derfor var det ikke behov for de langt mer nøyaktige og treffsikre sylinderlås og selvladende riflene (slik som Mosin Nagant og SVT-40). Man hadde heller behov for en rifle som var konstruert for å være treffsikker rundt denne avstanden, derfor er ikke AK-47 og flere av dens etterkommere kjent for å være særlig treffsikre over 500 meter.
AK-47 og dens etterkommere har blitt produsert i større antall enn noe annet automatgevær, og er fremdeles i produksjon. AK-47 er avbildet i Mosambiks flagg.
| Automat Kalasjnikova 1947 (russisk: Автомат Калашникова-47, norsk: Automat Kalasjnikov 1947), kjent under forkortelsen AK-47, er et automatgevær med flerskuddsfunksjon i 7,62 × 39 mm kaliber utviklet i 1947 av Mikhail Kalasjnikov og produsert av IZH. Den var mye brukt i Sovjetunionens militære styrker fra 1950-årene til 1970-årene.
Designet og filosofien bak AK-47 var preget av de sovjetiske styrkenes erfaringer fra andre verdenskrig. De fant ut at de fleste kamper ble utkjempet på rundt 300 meters avstand, derfor var det ikke behov for de langt mer nøyaktige og treffsikre sylinderlås og selvladende riflene (slik som Mosin Nagant og SVT-40). Man hadde heller behov for en rifle som var konstruert for å være treffsikker rundt denne avstanden, derfor er ikke AK-47 og flere av dens etterkommere kjent for å være særlig treffsikre over 500 meter.
AK-47 og dens etterkommere har blitt produsert i større antall enn noe annet automatgevær, og er fremdeles i produksjon. AK-47 er avbildet i Mosambiks flagg.
== Historie ==
=== Bakgrunnen for designet ===
Under andre verdenskrig hadde Tyskland utviklet konseptet automatgevær. Dette var grunnet i at de fleste trefninger i moderne krigføring skjedde på ganske nært hold, på rekkevidder under 100 meter. Datidens geværkalibre hadde forholdsvis lang rekkevidde, hvilket ble vurdert som unødvendig. Man søkte da å finne en kombinasjon av våpen og kaliber som ville gi fordelene til maskinpistolen (stor magasinkapasitet og helautomatisk ild) med en middels kraftig geværpatron som ville være effektiv til 300 meter. For å redusere produksjonskostnadene tok man en 8 mm Mauser-patron og kortet den ned til 33 mm samt en lettere kule.
Resultatet ble Sturmgewehr 44 (StG44). Det var ikke det første geværet av denne typen som ble laget, men det første som ble satt i tjeneste i stort nok antall til at man kunne trekke noen erfaringer av bruken. På Østfronten var våpenet i utstrakt bruk mot slutten av krigen og påvirket dermed den sovjetiske doktrinen etter krigen.
Mikhail Kalasjnikov begynte å konstruere våpen mens han lå på sykehuset etter å ha blitt såret under sovjeternes gjenerobring av Bryansk. Han var blitt informert om at et nytt våpen trengtes for 7,62×41 mm-patronen utviklet av Elisarov og Semin i 1943. Sudajevs PPSh43 maskinpistol ble den foretrukne, og Kalasjnikov redesignet våpenet sitt etter å ha undersøkt en tysk StG44 i 1946. Kalasjnikov ble så satt til å lede et designteam, muligens like mye på grunn av hans propagandaverdi som krigshelt som for hans tekniske kvalifikasjoner. Slikt hadde skjedd flere ganger i andre sovjetiske industriforetak.
=== Konseptet ===
Kalasjnikov selv benektet at geværet hans var en kopi av det tyske geværet, men teknisk sett viser det påvirkninger fra mange hold. Punkter som understøtter Kalasjnikovs påstand, er at en AK-47 ligner mer på amerikanske M1 Garand enn på tyske våpen. Doble låseklakker, utløsbart glidespor og avtrekksmekanisme har mye til felles med det amerikanske patentet. Bortsett fra disse elementene har AK-47 lånt konseptet med lett kaliber, betjeningshendler, gassystemet og produksjonsmetoder fra StG44. Sikringsmekanismen er svært lik John Brownings Remington Model 8.Det som var nytt med AK-47, var måten alle konseptene ble forent på, og hvordan det ble tilpasset masseproduksjon. Man tok det beste fra M1 Garand og det beste fra StG44 og produserte det med den beste prosessen som var tilgjengelig i Sovjetunionen på den tiden.
=== Utvikling av glidekassen ===
Da produksjonen ble satt i gang, støtte man på mange problemer. De første produksjonsmodellene hadde glidekasse av stanset stål. Det var problemer med å sveise inn styreskinnene og utkasterskinnene, noe som førte til mye vrak i produksjonen. I stedet for å avbryte produksjonen ble en tyngre, maskinert glidekasse satt inn i stedet for den stansede. Dette var en mer kostbar prosess, men det gjorde at man kunne ta i bruk verktøymaskiner fra produksjonen av det tidligere Mosin-Nagant-geværet, som også hadde en maskinert glidekasse. Delvis på grunn av dette var ikke Sovjetunionen i stand til å ta i bruk det nye geværet i stor skala før i 1956. I mellomtiden fortsatte produksjonen av mellomløsningen SKS.Da produksjonsproblemene var løst, kom en modifisert variant, kalt AKM (M for modernisert, eller oppgradert, på russisk: Автомат Калашникова модернизированный) i 1959. Denne modellen hadde en stanset glidekasse og en skråstilt rekyldemper på enden av løpet. I tillegg ble en ekstra sikring satt på hanen for å hindre at våpenet fyrte uten at sluttstykket var fullstendig låst under rask eller automatisk ild. Dette kalles noen ganger «skuddtaktbegrenseren», da den også reduserer skuddtakten noe under automatisk ild. AKM var også lettere enn forgjengeren, med en vekt på omtrent 2/3 av denne.Både lisensproduksjon og uautoriserte kopier av Kalashnikov-våpen produsert utenlands var som regel bygget på AKM, delvis på grunn av den enklere produksjonsprosessen. Dette er den varianten som oftest observeres, da den er produsert i overlegent størst antall. Alle geværer basert på Kalasjnikovs design kalles ofte AK-47 i Vesten, men dette er bare riktig da det refereres til geværer basert på Type 3 glidekasse. I tidligere østblokkland kalles den ofte bare «Kalasjnikov». Fotografiet på høyre side illustrerer forskjellen mellom maskinert Type 2-glidekasse og stanset Type 4-glidekasse. Man kan også se bruken av nagler i stedet for sveising på den stansede låskassa, og en liten grop over magasinbrønnen. Denne stabiliserer konstruksjonen.
I 1978 begynte Sovjetunionen å bytte ut sine AK-47 og AKM med en nyere utgave, kalt AK-74. Dette nye geværet og patronen hadde så vidt begynt å bli eksportert ut av Sovjetunionen da unionen kollapset, noe som satte ned produksjonstakten for dette og andre håndvåpen.
== Egenskaper ==
AK-47 er enkel, billig å produsere og lettvint å pusse og vedlikeholde. Dens robusthet og pålitelighet er legendarisk. Det store gasstempelet, store toleranser mellom bevegelige deler og koniske patronform gjør at den tåler store mengder skitt og støv uten feilfunksjoner (klikk). Påliteligheten går på bekostning av presisjonen, da større toleranser gjør at mekanisk presisjon er lavere enn hos mer presise skytevåpen. Den er skapt i henhold til sovjetisk infanteridoktrine, som på den tiden la vekt på rettet ild i stort volum, ikke presisjonsskyting på langt hold.
Skursiktet bak er justerbart i intervaller på hundre meter. Kornet framme er justerbart i høyde i felten. Sidejustering gjøres av børsemaker før geværet sendes ut. Innstillingen av siktet gjør at kula treffer noen få cm over eller under siktepunktet ut til rundt 250 meter. Dette gjør det lettvint å skyte på kort hold. Lengre sikteinnstillinger er beregnet for støtteild på lengre hold. Disse innstillingene tilsvarer de på tidligere Mosin-Nagant og SKS-geværer, noe som gjorde overgang til og trening på de nye våpnene lettere.
Løpet, kammeret, stempelet og gassylinderen er som regel forkrommet. Dette øker levetiden på disse komponentene, da de blir mer motstandsdyktige mot korrosjon og slitasje. Militær ammunisjon på 1900-tallet inneholdt også korrosivet knallkvikksølv i tennhetten, noe som krevde hyppig pussing for å forebygge skader. Forkromming av deler av skytevåpen har etter hvert blitt vanlig på mange moderne militære våpen også.
=== Virkemåte ===
Bruken av våpenet er svært enkel: Et ladd magasin settes i, sikringsfløyen slås ned til nedre stilling, ladearmen trekkes tilbake og slippes frem. Våpenet er nå ladd og avsikret, og press på avtrekkeren vil fyre av patronen i kammeret. I denne stillingen avfyrer våpenet et skudd per trekk i avtrekkeren. Hvis sikringsfløyen flyttes opp til midtre stilling, avfyrer våpenet en byge med skudd inntil avtrekkere slippes.
Når kula beveger seg nedover løpet, blir noe av kruttgassene ledet opp i gassylinderen, hvor de presser stempelet bakover. Stempelet beveger så sluttstykkebæreren bakover, og med denne følger sluttstykket. Sluttstykket kaster patronhylsen ut av kammeret, og går tilbake og klemmer sammen rekylfjæra. Fjæra skyver hele mekanismen framover igjen, og sluttstykket tar med seg en patron fra magasinet og skyver den inn i kammeret.
=== Demontering ===
For å demontere våpenet fjernes først magasinet ved å trykke frem magasinhendelen, som er foran avtrekkeren, mens man fører magasinet ned og frem. Ladearmen trekkes så tilbake til bakre stilling, og kammeret undersøkes for å forvisse seg om at det ikke inneholder en patron. Ladearmen slippes fram igjen, og en knapp bak på glidekassedekselet skyves inn og dekselet løftes opp. Rekylfjæren skyves fram og løftes opp, og tas ut av sluttstykkebæreren og løftes ut av låskassa. Sluttstykkebæreren tas så helt tilbake og løftes ut. Sluttstykket tas ut ved å skyve det i bakre stilling på sluttstykkebæreren, hvor det roteres før det løftes framover og ut. Våpenet pusses så, med spesiell vekt på løpet, sluttstykkets framre del og gasstempelet, før det oljes lett og settes sammen igjen.
=== Ballistikk ===
En standard AK-47 eller AKM bruker en 7,62×39 mm patron med en utgangshastighet på 710 m/s. Munningsenergien er 1990 joule. Lengden på patronhylsen er 38,6 mm og vekten er 18,21 gram. Prosjektilvekten er vanligvis 8 gram. Maksimal praktisk rekkevidde ligger på rundt 300 meter.
== Ulovlig handel ==
Rundt i verden er AK-47 med varianter sterkt representert blant den mengden med våpen som smugles og selges til både nasjonale og private aktører, lovlige og kriminelle, på et lite regulert marked. Dette markedet skaffer til veie billige våpen i store mengder til et stort antall konflikter. I noen land hvor de har hatt krig eller fremdeles er i krig er prisen på AK-varianter svært lav. I for eksempel Somalia, Mosambik, Kongo og Etiopia ligger prisene på mellom 30 og 125 amerikanske dollar (2006).
== Spor i kulturen ==
Under den kalde krigen leverte Sovjetunionen, Kina og USA våpen og opplæring til et stort antall allierte og opprørsbevegelser for å fremme sine interesser. I perioder leverte Sovjetunionen og Kina AK-er til pro-kommunistiske grupper slik som FSLN i Nicaragua og Viet Cong i Vietnam. AK-47 var til slutt i bruk i 55 forskjellige nasjonale militærvesen.Utbredelsen vises av mer enn kun tall. AK-47 er med i både flagget og våpenskjoldet til Mosambik, og i flagget til Hizbollah.
I amerikanske filmer bruker ofte terrorister og gjengmedlemmer AK-47, og moderne videospill og musikkvideoer viser våpenet. Leketøysfabrikanter og leverandører til airsoft-hobbyen lager etterligninger av AK-47, og alt i alt er det et av de lettest gjenkjennelige våpnene i dagens verden.
I Ural eksisterer det museum tilegnet Mikhail Kalasjnikov og hans design. I Russland selges det også forskjellige AK-47 souvenirer, blant annet en vodka i flasker formet som våpenet.
== Varianter ==
Kalashnikov-varianter inkluderer:
AK-47 1948–51, 7,62 × 39 mm
Den tidligste, nå sjeldne modellen med Type 1 stanset glidekasse.
AK-47 1952, 7,62 × 39 mm
Har frest glidekasse og kolbe og forskjefte av tre. Løpet og kammeret er forkrommet for å motstå korrosjon. Vekt 4,2 kg.
AKS-47
Med en foldbar kolbe av samme type som på den tyske MP40, for bruk i BMP-1 stormpanservogn.
RPK, 7,62 × 39 mm
Lett maskingevær med lengre løp og tofot.
AKM, 7,62 × 39 mm
En forenklet, lettere versjon av AK-47. Type 4 glidekasse av stanset og naglet stålplate. En skråstilt rekylbrems. Vekt 3,61 kg på grunn av lettere glidekasse.
AKMS, 7,62 × 39 mm
En versjon av AKM med foldbar kolbe for fallskjermstyrker. Kolben kan være enten side- eller underfolder.
AKMSU, 7,62 × 39 mm
Forkortet utgave av AKM med foldbar kolbe for bruk av fallskjermstyrker. Kolben foldes under og løpet er 35 cm langt.
AK-74 series, 5,45 x 39 mm
Se hovedartikkelen om denne.
AK-101-serien
Automatgevær bygd for eksportmarkedet. Benytter standard 5,56 × 45 mm NATO ammunisjon.
AK-103-serien
Moderne russiskbygd versjon av AKM. Benytter 7,62 × 39 mm. Kombinerer AKM og AK-74M med bruk av plast.
AK-107/108-serien
Varianter av AK-101/AK-74M serien. Forskjellen er at disse benytter BARS-systemet, basert på AL-7
AK-200-serien
Oppdatert versjon med foldbar kolbe, monteringsskinner og 60-skudds magasin. Skal testes ut under 2011.I 1978 begynte Sovjetunionen å bytte ut sine AKM-er med AK-74. Dette nye våpenet hadde så vidt begynt å bli eksportert da Sovjetunionen brøt sammen, noe som la en demper på produksjonstakten.
=== Produksjon utenfor Russland ===
Kun militære varianter. Hvis navnet ikke er en lenke så er navnet eneste forskjellen, og alle funksjoner og egenskaper er like de sovjetiske modellene (i parentes). Oppsummering av Poyers The AK-47 and AK-74 Kalashnikov Rifles and Their Variations.
Andre varianter har vært i produksjon gjennom tidene, men listen over viser de største produsentene og variantene. En oppdatert AKM produseres fremdeles i Russland.
Andre geværer har også vært utviklet med utgangspunkt i AK-47. Eksempler inkluderer finske Valmet 62/76, israelske Galil, indiske INSAS og den jugoslaviske Zastava M76 og M77/82.
=== Lisenser ===
Russland har gjentatte ganger hevdet at de fleste av disse produsentene produserer våpnene uten ordentlig lisens fra IZH. IZH-fabrikken søkte om og fikk innvilget en patent i 1999, noe som i teorien blokkerer andre fra å produsere våpnene.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ezell, Edward Clinton (1986). The AK-47 Story: Evolution of the Kalashnikov Weapons. Mechanicsburg, PA: Stackpole Books. ISBN 0-8117-0916-7.
Poyer, Joe (2004). The AK-47 and AK-74 Kalashnikov Rifles and Their Variations (Paperback). Tustin, CA: North Cape Publications. ISBN 1-882391-33-0.
Ezell, Edward Clinton; R. Blake Stevens (2001). Kalashnikov: The Arms and the Man. Cobourg, ON: Collector Grade Publications. ISBN 0-88935-267-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Guinness World Records 2005. 2004. ISBN 1-892051-22-2.
== Eksterne lenker ==
(en) AK-47 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) AK-47 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Produsentens hjemmeside Arkivert 4. november 2005 hos Wayback Machine. (engelsk, russisk)
AK Site — Kalashnikov Home Page (engelsk)
AK-47 Assault Rifle (engelsk)
ControlArms AK price in Africa (engelsk)
Automat Kalaschnikow dokumentarfilm (engelsk)
Home of the AK-47 (engelsk)
AK-47 Assault rifle (SovietArmy.com) (engelsk)
AKM Assault Rifle Arkivert 16. mai 2006 hos Wayback Machine. (SovietArmy.com) (engelsk)
Animasjon
AK-47 Review – Review of the AK-47 Assault Rifle (engelsk)
The AK-47's historical and cultural impact. (engelsk)
=== Manualer ===
Nazarian's Gun's Recognition Guide (MANUAL) AK 47 Manual (.pdf) (engelsk)
US Army Operator's Manual for the AK-47 Assault Rifle (engelsk) | Sovjetunionen | 4,492 | 4,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%A5stad_skanse | 2023-02-04 | Tråstad skanse | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Kongsvinger', 'Kategori:Festningsverk i Innlandet', 'Kategori:Kongsvingers historie', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skanser i Norge'] | Tråstad skanse, tidligere Vingersund skanse, er en del av de gamle festningsanleggene ved Kongsvinger i Innlandet, anlagt på 1600-tallet til forsvar mot Sverige.
De første festningsanleggene ble anlagt ved bredden av Glomma. Tråstad skanse ble bygget i 1658 på vestsiden av Glomma ved gården Tråstad. Skansen var viktig for å sikre fergestedet over Glomma.
På begynnelsen av 1900-tallet startet moderniseringen av det norske forsvaret. Glomma-linjen ble et nytt begrep, en festningslinje fra Halden i sør til Elverum i nord. Tråstad skanse inngikk som en liten del av dette forsvarsverket.
I september 1939 ble det gjort funn som førte til arkeologiske utgravninger ved skansen. Krigsskolen hadde øvelse på Tråstad Nordre, og under graving av en skyttergrav ble det like ved Tråstad skanse funnet en samling gjenstander av bronse og jern og noen få perler. Disse stammer utvilsomt fra en kvinnegrav fra vikingtiden. | Tråstad skanse, tidligere Vingersund skanse, er en del av de gamle festningsanleggene ved Kongsvinger i Innlandet, anlagt på 1600-tallet til forsvar mot Sverige.
De første festningsanleggene ble anlagt ved bredden av Glomma. Tråstad skanse ble bygget i 1658 på vestsiden av Glomma ved gården Tråstad. Skansen var viktig for å sikre fergestedet over Glomma.
På begynnelsen av 1900-tallet startet moderniseringen av det norske forsvaret. Glomma-linjen ble et nytt begrep, en festningslinje fra Halden i sør til Elverum i nord. Tråstad skanse inngikk som en liten del av dette forsvarsverket.
I september 1939 ble det gjort funn som førte til arkeologiske utgravninger ved skansen. Krigsskolen hadde øvelse på Tråstad Nordre, og under graving av en skyttergrav ble det like ved Tråstad skanse funnet en samling gjenstander av bronse og jern og noen få perler. Disse stammer utvilsomt fra en kvinnegrav fra vikingtiden. | thumb|«[[Gud signe vort dyre Fædreland», patriotisk postkort utgitt til hundreårsjubileet for Norges Grunnlov i 1914. Kortet har foruten sitatet fra Elias Blix' salme en tegning av «Seiersbudet ved Traastadsund 1814». | 4,493 | 4,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%A5stad | 2023-02-04 | Tråstad | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Kongsvinger', 'Kategori:Sider med kart'] | Tråstad er en bydel i Kongsvinger. Den ligger lengst sørøst i den delen av byen som ligger nord for Glomma. Bydelen er oppkalt etter to gårder, Nord- og Sør-Tråstad, som eide mye av det området som senere skulle bli starten på Kongsvinger by.
En av de viktigste veiene fra Sverige og inn mot Oslo krysset frem til midten av 1800-tallet elven Glomma ved fergestedet ved Tråstad. For å hindre svenskene i å krysse elven ble Tråstad skanse anlagt på stedet. Senere ble forsvaret styrket ved byggingen av Kongsvinger festning høyere opp på Tråstadberget. Brobygging har senere flyttet stedet der veien krysser Glomma vestover og vekk fra Tråstad.
Dagens Tråstad består av boligområder, Tråstad ungdomsskole og flere idrettsanlegg, hvorav Kongsvingerhallen og tennisanlegget er de mest dominerende. | Tråstad er en bydel i Kongsvinger. Den ligger lengst sørøst i den delen av byen som ligger nord for Glomma. Bydelen er oppkalt etter to gårder, Nord- og Sør-Tråstad, som eide mye av det området som senere skulle bli starten på Kongsvinger by.
En av de viktigste veiene fra Sverige og inn mot Oslo krysset frem til midten av 1800-tallet elven Glomma ved fergestedet ved Tråstad. For å hindre svenskene i å krysse elven ble Tråstad skanse anlagt på stedet. Senere ble forsvaret styrket ved byggingen av Kongsvinger festning høyere opp på Tråstadberget. Brobygging har senere flyttet stedet der veien krysser Glomma vestover og vekk fra Tråstad.
Dagens Tråstad består av boligområder, Tråstad ungdomsskole og flere idrettsanlegg, hvorav Kongsvingerhallen og tennisanlegget er de mest dominerende. | Tråstad er en bydel i Kongsvinger. Den ligger lengst sørøst i den delen av byen som ligger nord for Glomma. | 4,494 | 4,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neerpelt | 2023-02-04 | Neerpelt | ['Kategori:51°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Neerpelt er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Neerpelt er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Neerpelt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,496 | 4,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bilzen | 2023-02-04 | Bilzen | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bilzen er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Bilzen er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Bilzen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,500 | 4,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herstappe | 2023-02-04 | Herstappe | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Herstappe er en veldig liten kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Herstappe er en veldig liten kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Herstappe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,501 | 4,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heers | 2023-02-04 | Heers | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Heers er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Heers er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Heers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,502 | 4,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borgloon | 2023-02-04 | Borgloon | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Borgloon er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Borgloon er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Borgloon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,503 | 4,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hoeselt | 2023-02-04 | Hoeselt | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hoeselt er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Hoeselt er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Hoeselt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,504 | 4,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortessem | 2023-02-04 | Kortessem | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider med kart'] | Kortessem er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
| Kortessem er en kommune i den belgiske provinsen Limburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kortessem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,505 | 4,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lanaken | 2023-02-04 | Lanaken | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lanaken (limburgsk: Lôneke) er en kommune i den belgiske provinsen Limburg. Lanaken kommune består av de følgende landsbyer: selve Lanaken, Rekem, Neerharen, Gellik, Veldwezelt, Smeermaas og Kesselt. Kommunen ligger inntil grenseelven Maas mot Nederland, og en god del av innbyggerne er nederlendere som arbeider i Maastricht, en nederlandsk storby som ligger på begge sider av elven.
Det arkeologiske funnstedet Veldwezelt-Hezerwater (steinalderen) ligger i kommunen. Den maleriske Oud-Rekem var frem til 1791 sete for riksgrevskapet Rekem (Reckheim). Her er d’Aspremont-Lynden -grevenes renessanseslott (restauret i 1990-årene), som fra 1800-tallet ble benyttet som psykiatrisk klinikk. Ved Neerhaaren ligger det tidligere cistercienserklosteret Hocht, grunnlagt på 1100-tallet. Pietersheim, et 80 hektar stort offentlig tilgjengelig parkanlegg med et hotell som tidligere var slottet til den belgiske grenen av prinsen av Merodes familie; her er også ruinene av en middelalderborg.
Eldre navneformer er Lodenaken (1106-11), Luthenachen (1141), Lodenache (1147), Ludenachen (1153), Lodenach (1178), Ludenaccher (1222).Musikkpedagogen Edgar Willems ble født i Lanaken i 1890.
| Lanaken (limburgsk: Lôneke) er en kommune i den belgiske provinsen Limburg. Lanaken kommune består av de følgende landsbyer: selve Lanaken, Rekem, Neerharen, Gellik, Veldwezelt, Smeermaas og Kesselt. Kommunen ligger inntil grenseelven Maas mot Nederland, og en god del av innbyggerne er nederlendere som arbeider i Maastricht, en nederlandsk storby som ligger på begge sider av elven.
Det arkeologiske funnstedet Veldwezelt-Hezerwater (steinalderen) ligger i kommunen. Den maleriske Oud-Rekem var frem til 1791 sete for riksgrevskapet Rekem (Reckheim). Her er d’Aspremont-Lynden -grevenes renessanseslott (restauret i 1990-årene), som fra 1800-tallet ble benyttet som psykiatrisk klinikk. Ved Neerhaaren ligger det tidligere cistercienserklosteret Hocht, grunnlagt på 1100-tallet. Pietersheim, et 80 hektar stort offentlig tilgjengelig parkanlegg med et hotell som tidligere var slottet til den belgiske grenen av prinsen av Merodes familie; her er også ruinene av en middelalderborg.
Eldre navneformer er Lodenaken (1106-11), Luthenachen (1141), Lodenache (1147), Ludenachen (1153), Lodenach (1178), Ludenaccher (1222).Musikkpedagogen Edgar Willems ble født i Lanaken i 1890.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Lanaken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,506 | 4,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Voeren | 2023-02-04 | Voeren | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Voeren (fransk: Fourons) er en kommune i den belgiske provinsen Limburg. Voeren ligger som en eksklave imellom Liège og Nederland. Kommunen består av seks delkommuner: Moelingen (Mouland), Sint-Martens-Voeren (Fouron-Saint-Martin), Remersdaal (Rémersdael), Sint-Pieters-Voeren (Fouron-Saint-Pierre), Teuven og 's-Gravenvoeren (Fouron-le-Comte). Kommunen ligger på språkgrensa mellom nederlandsk og fransk og er en så kalt fasilitetskommune for fransk, som betyr at kommunen er pålagt å tilby sine minoritetsspråklige innbyggere kommunale tjenester på fransk om ønskelig. Kommunen har fått sitt navn fra elva Voer som renner gjennom den. Flanderns høyeste punkt, landsbyen Remersdaal som ligger på 287,5 moh., ligger også i Voeren.
| Voeren (fransk: Fourons) er en kommune i den belgiske provinsen Limburg. Voeren ligger som en eksklave imellom Liège og Nederland. Kommunen består av seks delkommuner: Moelingen (Mouland), Sint-Martens-Voeren (Fouron-Saint-Martin), Remersdaal (Rémersdael), Sint-Pieters-Voeren (Fouron-Saint-Pierre), Teuven og 's-Gravenvoeren (Fouron-le-Comte). Kommunen ligger på språkgrensa mellom nederlandsk og fransk og er en så kalt fasilitetskommune for fransk, som betyr at kommunen er pålagt å tilby sine minoritetsspråklige innbyggere kommunale tjenester på fransk om ønskelig. Kommunen har fått sitt navn fra elva Voer som renner gjennom den. Flanderns høyeste punkt, landsbyen Remersdaal som ligger på 287,5 moh., ligger også i Voeren.
== Språkstriden ==
I området som i dag utgjør Voeren ble det tradisjonelt snakket limburgsk, ei nederlandsk dialekt, men på grunn av kommunens beliggenhet på grensa mellom fransk og nederlandsk og fransks status som administrativt språk i Liège, hadde kommunen i 1947 et knapt flertall av fransktalende innbyggere. Da språkgrensa mellom fransk og nederlandsk ble fastlagt i 1963 gikk de kommunene som i dag utgjør Voeren fra å ligge i den vallonske provinsen Liège til å bli en limburgsk enklave mellom Liège i sør og Nederland i nord. Dette skjedde mot de fransktalende innbyggernes og de pro-Lièges vilje og kommunen ble en av språkstridens eple. Mellom 1979 og 1987 nådde konflikten sitt klimaks, med voldsomme demonstrasjoner, gatekamper, nedtaging av tospråklige veiskilt og regjeringsskifte i Belgia. I 1994 fikk kommunen et eget fransk kultursenter, men konflikten kulminerte først i 2000 da det nederlandskspråklige partiet fikk flertall i kommunestyret, mye på grunn av at de tilflyttede nederlenderne hadde fått stemmerett fordi EU-borgere i 1999 hadde fått stemmerett ved lokalvalg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Voeren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 4,510 | 4,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H.G._Wells | 2023-02-04 | H.G. Wells | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. august', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Engelske humanister', 'Kategori:Engelske science fiction-forfattere', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bromley', 'Kategori:Science Fiction Hall of Fame', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Herbert George «H.G.» Wells (født 21. september 1866, død 13. august 1946 i London) var en britisk forfatter. Han er kjent for sine fem science fiction-bøker Tidsmaskinen (1895), Doktor Moreaus øy (1896), Den usynlige mann (1897), Klodenes kamp (1898) og De første mennesker på månen (1901).
Han var også en framtredende forfatter i en rekke andre sjangre, blant annet samtidsromaner, historie, politikk og sosiale kommentarer, også lærebøker og regelbøker for krigsspill. Wells er tidvis blitt kalt for «science fiction-litteraturens far», i likhet med Jules Verne og Hugo Gernsback. Wells første spesialiserte utdannelse var i biologi, og hans tenkning innenfor etiske emner skjedde i en darwinistisk sammenheng. Han var også fra svært tidlig av en framtredende og frimodig sosialist, ofte (men ikke alltid, som ved begynnelsen av den første verdenskrig) sympatiserte han pasifismen. Hans senere verker ble i økende grad politisk og didaktisk, og tidvis markerte han på offisielle dokumenter at hans yrke var «journalist». De fleste av hans senere romaner var ikke science-fiction, og en del av dem beskrev nedre middelklasseliv, eksempelvis Kipps; The History of Mr Polly, noe som førte at han ble nevnt som en verdig etterfølger av Charles Dickens, men Wells beskrev en utbredt rekke av sosiale samfunnslag og først faktisk som i Tono-Bungay (1909) å komme med en diagnose over det engelske samfunn som en helhet.
| Herbert George «H.G.» Wells (født 21. september 1866, død 13. august 1946 i London) var en britisk forfatter. Han er kjent for sine fem science fiction-bøker Tidsmaskinen (1895), Doktor Moreaus øy (1896), Den usynlige mann (1897), Klodenes kamp (1898) og De første mennesker på månen (1901).
Han var også en framtredende forfatter i en rekke andre sjangre, blant annet samtidsromaner, historie, politikk og sosiale kommentarer, også lærebøker og regelbøker for krigsspill. Wells er tidvis blitt kalt for «science fiction-litteraturens far», i likhet med Jules Verne og Hugo Gernsback. Wells første spesialiserte utdannelse var i biologi, og hans tenkning innenfor etiske emner skjedde i en darwinistisk sammenheng. Han var også fra svært tidlig av en framtredende og frimodig sosialist, ofte (men ikke alltid, som ved begynnelsen av den første verdenskrig) sympatiserte han pasifismen. Hans senere verker ble i økende grad politisk og didaktisk, og tidvis markerte han på offisielle dokumenter at hans yrke var «journalist». De fleste av hans senere romaner var ikke science-fiction, og en del av dem beskrev nedre middelklasseliv, eksempelvis Kipps; The History of Mr Polly, noe som førte at han ble nevnt som en verdig etterfølger av Charles Dickens, men Wells beskrev en utbredt rekke av sosiale samfunnslag og først faktisk som i Tono-Bungay (1909) å komme med en diagnose over det engelske samfunn som en helhet.
== Privatliv ==
I 1891 giftet Wells seg med sin kusine Isabel Mary Wells. Paret ble enig om å skille seg i 1894 da han ble forelsket i en av sine studenter, Amy Catherine Robbins (kalt for Jane), og som han giftet seg med i 1895. Skrøpelig helse tvang ham til Sandgate, i nærheten av Folkestone, hvor han fikk bygd et stor familiehjem, Spade House. Han fikk to sønner med Jane: George Philip (kjent som "Gip") i 1901 (død 1985) og Frank Richard i 1903 (død 1982). Ekteskapet varte fram til hennes død i 1927.
Med samtykke fra sin hustru Jane hadde Wells affærer med en rekke kvinner, inkludert Margaret Sanger, en amerikanske aktivist for fødselskontroll og prevensjon, og romanforfatteren Elizabeth von Arnim. I 1909 ble han far til en datter, Anna-Jane, med forfatteren Amber Reeves, hvis foreldre, William og Maud Pember Reeves, som han hadde truffet via Fabian Society; og i 1914 fikk han en sønn Anthony West (1914–1987) med romanforfatteren og feministen Rebecca West som var 26 år yngre enn ham. Anthony ble også forfatter.
I sin selvbiografi, Experiment in Autobiography (1934), skrev Wells at «Jeg var aldri noen stor erotiker, skjønt jeg har elsket flere mennesker meget dypt.»
== Forfatterskap ==
Av hans verker oversatt på norsk, er novellen In the Abyss (1896), det populærvitenskapelige verket The Science Of Life (1929-30) i samarbeid med Julian S. Huxley og sin sønn zoologen G. P. Wells, War of the Worlds (1898), The Invisible Man (1897) og The Time Machine (1895). Han var også en produktiv forfatter innen mange andre sjangere. Han skrev blant annet moderne romaner og om emner som historie, politikk og sosiale kommentarer.
I The Shape of Things to Come fra 1933 spådde Wells at en «siste krig» ville bryte ut i januar 1940. Årsak til krigsutbruddet var i romanen at en polsk-jødisk forretningsreisende på jernbanestasjonen i Danzig forsøker å rette på sin brukne tannprotese, en gest som en tilstedeværende ung nasjonalsosialist feiltolker som en hånlig gest rettet mot ham som representant for Tyskland. Han skyter derfor ned polakken, og i løpet av to dager er hele Europa involvert i krigen.Wells skrev også en del sakprosa. Hans bestselgende trebinds verk, The Outline of History (1920), startet en helt ny retning av popularisert verdenshistorie. Bøkene fikk en blandet kritisk svar fra flere profesjonelle historikere. Wells gjentok sin disposisjon i 1922 med den mye kortere men mer populære verk, A Short History of the World, og den noe lengre boken The Science of Life (1930)
Wells var frittalende sosialistisk og sympatisk til de pasifistiske synspunktene, selv om han støttet den første verdenskrig da den først var kommet i gang, og hans senere verker ble stadig mer politisk og didaktisk. H. G. Wells var også et æresmedlem av Imperial College of Science and Technology i Storbritannia.
Wells hadde fått diabetes, og han var en av grunnleggerne av det som nå heter Diabetes UK som ble grunnlagt på begynnelsen av 1930-årene. Dette er en ledende veldedighetsorganisasjon for mennesker som lever med diabetes i Storbritannia. H. G. Wells er også blitt navnet på et stort krater som ligger på den andre siden av månen.
Mot slutten av den andre verdenskrig oppdaget de allierte styrkene at det tyske SS hadde utarbeidet flere lister over britiske politikere og intellektuelle personer som skulle pågripes umiddelbart etter den tyske invasjonen av England etter Operation Sea Lion som det ikke ble noe av. Navnet H. G. Wells dukket opp høyt oppe på disse listene. Hans forbrytelse skal ha vært at han var sosialist.
== Wells i norsk sammenheng ==
Den norske professoren Ingvald Raknem var Wells-kjenner og utga H.G. Wells and His Critics (Universitetsforlaget, 1962)
I Norge er Wells også kjent for barneboka Tommy og elefanten som utkom i Thorbjørn Egners utvidede versjon i 1958.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dickson, Lovat (1969): H. G. Wells: His Turbulent Life & Times.
Gilmour, David (2002): The Long Recessional: The Imperial Life of Rudyard Kipling. New York: Farrar, Straus and Giroux, (uinnb., ISBN 0-374-18702-9); 2003 (uinnb., ISBN 0-374-52896-9).
Gomme, Arnold Wycombe (1921): Mr. Wells as Historian. Glasgow: MacLehose, Jackson, and Co..
Gosling, John (2009): Waging the War of the Worlds. Jefferson, North Carolina, McFarland, (uinnb., ISBN 0-7864-4105-4).
Mauthner, Martin (2007): German Writers in French Exile, 1933–1940, London: Vallentine and Mitchell, ISBN 978-0-85303-540-4.
McLean, Steven (2009): 'The Early Fiction of H. G. Wells: Fantasies of Science'. Palgrave, ISBN 9780230535626.
Partington, John S. (2003): Building Cosmopolis: The Political Thought of H. G. Wells. Ashgate, ISBN 978-0754633839.
Sherborne. Michael (2010): H. G. Wells: Another Kind of Life. London: Peter Owen, ISBN 978-0-72061-351-3.
West, Anthony (1984): H. G. Wells: Aspects of a Life. London: Hutchinson.
Foot, Michael (1985): H. G.: History of Mr. Wells. Doubleday, ISBN 978-1-887178-04-4), Black Swan, ny utg. oktober 1996 (uinnb., ISBN 0-552-99530-4)
== Eksterne lenker ==
TekstsamlingerH. G. Wells papers ved Universitetet i Illinois
(en) Verker av H.G. Wells i Prosjekt Gutenberg, før-1923.
Verker av H. G. Wells hos Prosjekt Gutenberg Australia, etter 1923.
Verker av H. G. Wells hos Internet Archive
(en) H.G. Wells på Internet Speculative Fiction Database
A Short History of the World, hos Bartleby.com.
(en) Verk av eller om H.G. Wells i bibliotekene i (WorldCatkatalog)
Katalog hos Prosjekt Gutenberg CanadaBrev, essayer og intervjuerArchive of Wells's BBC broadcasts Arkivert 13. juni 2011 hos Wayback Machine.
Filmintervju med H. G. Wells
«Stephen Crane. From an English Standpoint», av Wells, 1900.
Rabindranath Tagore: In conversation with H. G. Wells. Rabindranath Tagore og Wells i samtale i Genève i 1930.
«Introduction», til W. N. P. Barbellions The Journal of a Disappointed Man, av Wells, 1919.
«Woman and Primitive Culture», av Wells, 1895.
Brev Arkivert 18. juli 2011 hos Wayback Machine., til M. P. Shiel, av Wells, 1937.
New Statesman – In the footsteps of H G Wells hos www.newstatesman.com, H. G. Wells opprop for en lov om menneskerettigheter.Biografi«Wells, Herbert George» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). 1911. Via WikiSource
Parrinder, Patrick: «Wells, Herbert George (1866–1946)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; utgave online, januar 2011
H. G. Wells-biografi hos Science Fiction and Fantasy Hall of FameKritiske essayer«An Appreciation of H. G. Wells», av Mary Austin, 1911.
«Socialism and the Family» (1906) av Belfort Bax, Part 1, Part 2.
«H. G. Wells warned us how it would feel to fight a War of the Worlds» Arkivert 9. mars 2007 hos Wayback Machine., av Niall Ferguson, i The Telegraph, 24. juni 2005.
«H. G. Wells's Idea of a World Brain: A Critical Re-assessment», av W. Boyd Rayward, i Journal of the American Society for Information Science 50 (15. mai 1999), s. 557–579
«Mr H. G. Wells and the Giants», av G. K. Chesterton, fra hans bok Heretics (1908).
«The Internet: a world brain?», av Martin Gardner, i Skeptical Inquirer, januar–februar 1999.
«Science Fiction: The Shape of Things to Come» Arkivert 23. august 2006 hos Wayback Machine., av Mark Bould, i The Socialist Review, mai 2005.
«Who needs Utopia? A dialogue with my utopian self (with apologies, and thanks, to H. G. Wells)» (PDF), av Gregory Claeys i Spaces of Utopia: An Electronic Journal, no 1, våren 2006.
«When H. G. Wells Split the Atom: A 1914 Preview of 1945», av Freda Kirchwey, i The Nation, postet 4. september 2003 (opprinnelig i utgaven for 18. august 1945).
«Wells, Hitler and the World State», av George Orwell. Først utgitt: Horizon. GB, London. august 1941.
«War of the Worldviews», av John J. Miller, i The Wall Street Journal Opinion Journal, 21. juni 2005.
«Wells' Autobiography», av John Hart, fra New International, Vol.2 No.2, mars 1935, s. 75–76
«History in the Science Fiction of H. G. Wells», av Patrick Parrinder, Cycnos, 22.2 (2006).
«From the World Brain to the Worldwide Web», av Martin Campbell-Kelly, forelesning ved Gresham College, 9. november 2006.
«The Beginning of Wisdom: On Reading H. G. Wells», av Vivian Gornick, Boston Review, 2007.
John Hammond, The Complete List of Short Stories of H. G. Wells
Biografi ved et nettsted som undersøker arven etter The War Of The Worlds
«H. G. Wells Predictions Ring True, 143 Years Later» hos National Geographic | | provins = Limburg | 4,511 | 4,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aalst | 2023-02-04 | Aalst | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 870', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Aalst er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern. Den ligger ved elva Dender, midt imellom Brussel og Gent. I byen finnes tekstilindustri og humlehandel. St. Martinskirken (Aalst), som ble påbegynt i 1481, har Europas eldste klokkespill.
| Aalst er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern. Den ligger ved elva Dender, midt imellom Brussel og Gent. I byen finnes tekstilindustri og humlehandel. St. Martinskirken (Aalst), som ble påbegynt i 1481, har Europas eldste klokkespill.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Aalst, Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,512 | 4,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denderleeuw | 2023-02-04 | Denderleeuw | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Denderleeuw er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Denderleeuw er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,513 | 4,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aalter | 2023-02-04 | Aalter | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Aalter er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Aalter er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Aalter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,514 | 4,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erpe-Mere | 2023-02-04 | Erpe-Mere | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Belgia etablert i 1977', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Erpe-Mere er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Erpe-Mere er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Erpe-Mere – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,515 | 4,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geraardsbergen | 2023-02-04 | Geraardsbergen | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Geraardsbergen er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Geraardsbergen er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Geraardsbergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,516 | 4,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ninove | 2023-02-04 | Ninove | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ninove er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern. Det legenariske sykkelløpet Flandern rundt går i mål her.
| Ninove er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern. Det legenariske sykkelløpet Flandern rundt går i mål her.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Ninove – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,520 | 4,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sint-Lievens-Houtem | 2023-02-04 | Sint-Lievens-Houtem | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sint-Lievens-Houtem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Sint-Lievens-Houtem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Sint-Lievens-Houtem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,521 | 4,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zottegem | 2023-02-04 | Zottegem | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Zottegem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Zottegem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,522 | 4,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berlare | 2023-02-04 | Berlare | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Berlare er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Berlare er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Berlare – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,523 | 4,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dendermonde | 2023-02-04 | Dendermonde | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dendermonde er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern. Guy Verhofstadt er født her.
| Dendermonde er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern. Guy Verhofstadt er født her.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Dendermonde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dendermonde – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,525 | 4,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamme | 2023-02-04 | Hamme | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hamme er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
Den er kjent for den spesielle sennepen, som er særegen for regionen.
| Hamme er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
Den er kjent for den spesielle sennepen, som er særegen for regionen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,526 | 4,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laarne | 2023-02-04 | Laarne | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Laarne er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Laarne er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,527 | 4,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wetteren | 2023-02-04 | Wetteren | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Wetteren er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Wetteren er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,530 | 4,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wichelen | 2023-02-04 | Wichelen | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Wichelen er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Wichelen er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Wichelen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,531 | 4,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zele | 2023-02-04 | Zele | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Zele er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Zele er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,532 | 4,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Assenede | 2023-02-04 | Assenede | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Assenede er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern med grense mot Nederland.
| Assenede er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern med grense mot Nederland.
== Delkommuner ==
Kommunen består av fire delkommuner;
I - Assenede
II - Boekhoute
III - Bassevelde
IV - Oosteeklo
Assenede er en av de eldste landsbyene i hele Flandern og er tidligst omtalt fra skrifter så langt tilbake som på 900-tallet.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Assenede – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,533 | 4,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beveren | 2023-02-04 | Beveren | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Beveren er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Beveren er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,535 | 4,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T-34 | 2023-02-04 | T-34 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Koreakrigen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stridsvogner fra andre verdenskrig'] | T-34 var en sovjetisk stridsvogn som hovedsakelig ble brukt under andre verdenskrig. Den ble produsert mellom 1940 og 1958. Vogna ble ansett for å være en svært god modell på det tidspunktet Sovjetunionen kom med i krigen, og dens effektive og formålstjenlige konstruksjon hadde stor innflytelse på stridsvognutviklingen. T-34 ble først og fremst bygget ved ChPZ-fabrikken i Kharkov i nåværende Ukraina, og utgjorde kjernen i sovjetiske panserstyrker under krigen. Etter krigen ble modellen en eksportsuksess, og i tillegg til å være den mest produserte krigsvognmodellen under andre verdenskrig ble den også historiens nest mest produserte totalt, bare overgått av sin etterfølger T-54/55. T-34 var så sent som i 1996 i tjeneste i 27 land.
T-34 ble utviklet fra BT-serien, og det var tenkt at den skulle erstatte denne, samt T-26, i tjeneste. Da den ble introdusert hadde den en god balanse av ildkraft, mobilitet og beskyttelse, selv om den i begynnelsen var hemmet av begrensnigner i ergonomi, mangelen på sambandsradio og den dårlige taktiske utnyttelsen av vognen.
Mot slutten av 1943 kom den forbedrede T-34-85, som var utrustet med en kraftigere kanon og større tårn. Designet og konstruksjonen ble forbedret gradvis under krigen, både for å øke effektiviteten og for å senke produksjonskostnadene. Som en følge av dette steg produksjonen kontinuerlig under krigen. Ved krigens slutt i 1945 hadde T-34 erstattet mange lette og tunge stridsvogner i tjeneste og utgjorde hoveddelen av den sovjetiske stridsvognproduksjonen. Den hadde stor innflytelse på konseptet med middelstunge stridsvogner, hvor én og samme vogn løste oppgavene til både tunge og lette stridsvogner på slagmarken.
| T-34 var en sovjetisk stridsvogn som hovedsakelig ble brukt under andre verdenskrig. Den ble produsert mellom 1940 og 1958. Vogna ble ansett for å være en svært god modell på det tidspunktet Sovjetunionen kom med i krigen, og dens effektive og formålstjenlige konstruksjon hadde stor innflytelse på stridsvognutviklingen. T-34 ble først og fremst bygget ved ChPZ-fabrikken i Kharkov i nåværende Ukraina, og utgjorde kjernen i sovjetiske panserstyrker under krigen. Etter krigen ble modellen en eksportsuksess, og i tillegg til å være den mest produserte krigsvognmodellen under andre verdenskrig ble den også historiens nest mest produserte totalt, bare overgått av sin etterfølger T-54/55. T-34 var så sent som i 1996 i tjeneste i 27 land.
T-34 ble utviklet fra BT-serien, og det var tenkt at den skulle erstatte denne, samt T-26, i tjeneste. Da den ble introdusert hadde den en god balanse av ildkraft, mobilitet og beskyttelse, selv om den i begynnelsen var hemmet av begrensnigner i ergonomi, mangelen på sambandsradio og den dårlige taktiske utnyttelsen av vognen.
Mot slutten av 1943 kom den forbedrede T-34-85, som var utrustet med en kraftigere kanon og større tårn. Designet og konstruksjonen ble forbedret gradvis under krigen, både for å øke effektiviteten og for å senke produksjonskostnadene. Som en følge av dette steg produksjonen kontinuerlig under krigen. Ved krigens slutt i 1945 hadde T-34 erstattet mange lette og tunge stridsvogner i tjeneste og utgjorde hoveddelen av den sovjetiske stridsvognproduksjonen. Den hadde stor innflytelse på konseptet med middelstunge stridsvogner, hvor én og samme vogn løste oppgavene til både tunge og lette stridsvogner på slagmarken.
== Historie og utvikling ==
=== Revolusjonerende nykonstruksjon ===
Før krigsutbruddet i 1939 var stridsvognen T-26 og BT-serien de vanligste modellene i det sovjetiske panservåpenet. T-26 var en langsom vogn som skulle støtte infanteriet, og hastigheten var tilpasset dette. BT-vognene var raskere, såkalte kavalerivogner, og var også lettere, men var ikke egnet til å bekjempe infanteri. Begge typene hadde tynt panser som beskyttet mot håndvåpenild, men ikke mot panserverngevær og 37 mm panservernkanoner. Bensinmotorene de benyttet hadde også lett for å ta fyr.Ingeniøren Michail Kosjkin fikk i 1937 i oppdrag av Den røde armé å konstruere en etterfølger til BT-vognene. Den skulle produseres ved Kharkovs lokomotivfabrikk (KhPz) i Kharkov. Prototypen, kalt A-20, ble utrustet med 20 mm panser, en 45 mm kanon og ingeniør Aleksandr Morozovs nye "V-2" dieselmotor (merk at motoren, tross typebetegnelsen, var en V12-konfigurasjon.) Fra BT-vognen hadde den egenskapen at den kunne drives framover på hjul i tillegg til belter. Dette var en tilpasning til 1930-årenes dårlige beltedriftsystemer, og skulle bidra til å redusere vedlikeholdet og forlenge levetiden. I strid var derimot ikke hjul noen fordel, selv om det tillot en hastighet på 100 km/t på vei. Konstruktørene kom til slutt fram til at hjuldriften var en dårlig utnyttelse av volumet i vognen, og ga unødvendig mye ekstravekt.
Kosjkin overtalte den sovjetiske lederen Josef Stalin til å la ham utvikle en annen prototyp, en bedre pansret og bestykket «universalstridsvogn» som skulle erstatte både T-26 og BT-vognene. Den andre prototypen, som kaltes A-30, men snart ble omdøpt til T-32, hadde 30 mm panser, en 76 mm kanon og samme V-2 dieselmotor. Begge prototypene ble testet ved Kubinka i 1939, og det viste seg at den tyngre T-32 var like mobil som A-20. De dårlige prestasjonene til de sovjetiske stridsvognene i vinterkrigen mot Finland og tyske erfaringer fra slaget om Frankrike gjorde at militærledelsens skepsis og redsel for høye kostnader ble satt til side. En enda tyngre versjon av T-32, men med 45 mm frontpanser og bredere belter ble utviklet, og den ble satt i produksjon med navnet T-34.
To prototyper av T-34 ble ferdigstilt i februar 1940 og tilbakela en 2 000 km lang testtur fra Kharkov til Moskva, Smolensk, Kyiv og tilbake til Kharkov i april og mai. Noen feil ved motoren ble tydelige på den strabasiøse turen, og ble rettet. De første serieproduserte vognene ble ferdige i september 1940 og kom til helt å erstatte T-26, BT og T-28. Kosjkin døde av lungebetennelse i slutten av måneden og arbeidet med å utvikle T-34s motor ble gitt til Aleksandr Morozov. Han fikk også stillingen som sjefsutvikler ved KhPZ.
T-34 hadde et hjuloppheng av Christie-typen, det samme som BT-vognene, men uten muligheten for hjuldrift. Den hadde sterkt skrånende panser, kraftig motor og brede belter. Den første hadde en 76,2 mm kanon, og ble senere kalt T-34/76, en sedvane som stammer fra tysk etterretning fra krigen. Sent i 1943 kom produksjonen av den andre hovedtypen, T-34-85 (eventuelt T-34/85) som hadde et større tårn og en større 85 mm kanon.
=== Innledning og opprettholdelse av produksjonen ===
Den nye stridsvognen stilte sovjetisk industri ovenfor nye utfordringer. En rekke mindre monteringsfabrikker ble opprettet: Kharkovs dieselfabrikk nr. 75 monterte V-2-motoren, Kirovfabrikken nr. 185 i Leningrad produserte den opprinnelige L-11-kanonen og Dynamofabrikken i Moskva produserte elektriske komponenter. Vognene ble opprinnelig montert ved ChPZ nr. 183 og ved Stalingrads traktorfabrikk (STZ), og senere ved Krasnoje Sormovofabrikken nr. 112 i Gorkij. Man hadde dog visse problemer med defekte panserplater. På grunn av mangelen på den på den tiden nye V-2-motoren ble mange vogner i første omgang i 1940 levert med BT-vognenes konverterte flymotor, en løsning som hadde dårligere ytelse, girkasse og kobling (clutch). Man kunne bare utruste eskadronsjefenes vogner med radioapparater. L-11-kanonen oppfylte ikke forventningene, og Grabins designbyrå ved Gorkijfabrikken nr. 92 lagde en overlegen F-34 76,2 mm kanon. Byråkratene nektet i utgangspunktet produksjonsløyve til den nye kanonen, men Gorkij og ChPZ iverksatte produksjon uten lov, og Stalins statlige forsvarkomité ga offisiell tillatelse etter at styrker i felten hadde lovpriset den nye kanonen.Konservative politikere la press på hæren for å få bygget de eldre stridsvognene T-26 og BT på bekostning av T-34 mens man ventet på de mer avanserte T-34M-vognene. Det tyske overraskelsesangrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941 gjorde det plutselig tvingende nødvendig å fryse utviklingen og øyeblikkelig starte produksjonen av stridsvogner.
Tysklands raske fremganger tvang sovjeterne å flytte fabrikkene sine øst for Uralfjellene, en monumental oppgave. KhPZ ble gjenopplivet rundt Dzjerzjinski Urals jernbanefabrikk i Nizjnij Tagil. Fabrikken ble omdøpt til Stalins Ural stridsvognfabrikk nr. 183. Kirovfabrikken ble evakuert bare uker før Leningrad ble omringet, og ble flyttet sammen med Kharkovs dieselfabrikk til Stalins traktorfabrikk i Tjeljabinsk. Etter hvert gikk byen under navnet Tankograd. Vorosijilovs stridsvognfabrikk nr. 174 fra Leningrad ble innlemmet i Uralfabrikken og den nye Omskfabrikken nr. 174. Ordsjonikidze Urals tunge verktøysmaskinfabrikk (UZTM) i Sverdlovsk tok opp i seg flere mindre fabrikker. Mens disse fabrikkene ble flyttet i rekordfart ble Stalingrads traktorfabrikk hovedkilden for T-34, og produserte 40 % av alle disse vognene fram til den ble helt omringet i slaget om Stalingrad høsten 1942.Bortsett fra dette avbruddet ble bare mindre endringer tillatt i produksjonen. Disse var ofte for å gjøre vognene enklere og billigere å produsere. Nye metoder ble utviklet av professor Jevgenij Paton for automatisk herding og sveising av plater. Kanonmodellen 76,2 mm F-34 modell 1941 ble redusert fra forgjengerens 861 til 614 deler.. I de to neste årene ble produksjonskostnadene for hver stridsvogn redusert fra 269 500 rubler i 1941, til 193 000 og senere til 135 000. Produksjonstiden ble halvert på slutten av 1942 til tross for at majoriteten av de erfarne fabrikksarbeiderne var blitt sendt til fronten. Deres erstattere var 50% kvinner, 15% gutter og 15% invalider og gamle mann. Samtidig gikk T-34 fra å være produsert med en finish tilsvarende vesteuropeiske og amerikanske stridsvogner til å bli et mer grovhugget produkt. Det ble dog ikke firt på den mekaniske påliteligheten.
=== Evolusjonær utvikling ===
I 1942 begynte arbeidet med å utvikle et nytt tårn, tatt fra det forlatte T-34M-prosjektet. Det ble bedre plass i vognen og en ny luke for vognkommandøren ga han bedre utsyn. På grunn av begrensede strategiske lager av gummi så ble det innført stålhjul. En ny clutch ble innført, noe som gjorde at motoren og girkassen med 5 trinn virket bedre sammen.
I 1942 og 1943 støtte sovjetiske styrker på de nye tyske stridsvognene Tiger I og Panther. Med erfaringer fra slaget ved Kursk og forespørsler fra fronten om mer ildkraft og lengre rekkevidde foretok sovjetiske militære myndigheter det vanskelige valget å bygge om fabrikkene for å produsere en ny modell som hadde større tårnkrans (fra 1 425 mm til 1 600 mm). Dette tillot at man kunne sette inn et større tårn, og med det en større kanon. T-34-85 sin nye 85 mm kanon var overlegen den gamle, og man flyttet radioen opp fra skroget til det nye tremannstårnet. Nå kunne vognkommandøren lede striden, og la laderen og skytteren skjøtte kanonen.
=== Kostnadseffektivitet ===
Kostnaden for å produsere en T-34-85 stridsvogn var 164 000 rubel, hvilket i begynnelsen var rundt 30 % høyere enn for enn tilsvarende modell 1943, men innen 1945 hadde prisen gått ned til 142 000 rubler. Under krigens gang hadde prisen for en T-34 nesten blitt halvert. Samtidig var mobiliteten nesten den samme, på tross av at den både hadde fått kraftigere bestykning og tykkere panser.
Ved slutten av 1945 var mer enn 57 000 T-34 blitt bygget. Av disse var 34 780 eksemplarer av den opprinnelige modellen, bygget fram til 1944, og ytterligere 22 559 av modellen T-34-85 bygget mellom 1944–45. Etter krigen ble storskalaproduksjonen avsluttet i Sovjetunionen. I 1946 ble for eksempel bare 2 701 eksemplarer produsert. Produksjonen ble gjenopptatt i 1951 i Polen og Tsjekkoslovakia, der respektive 1 380 og 3 185 T-34-85 ble produsert fram til 1956. Sent i 1960-årene gjennomgikk sovjetiske T-34-85 et moderniseringsprogram for eksporterte eksemplarer og reservestridsvogner. Den ble da hetende T-34-85M. Oppgraderingen besto i ny motor fra T-54/55-serien, noe som kan tas som et bevis på hvor langt sovjetmyndighetene var villige til å gå for å standardisere komponenter.
Til sammen regner man at det er produsert så mange som 84 070 eksemplarer av T-34, pluss opp til 13 170 selvdrevne artillerivogner på T-34s chassis. Vognen dukket opp her og der i konflikter under den kalde krigen.
=== Kamphistorie ===
T-34 brukes ofte som et symbol for det sovjetisk motangrepets framgang mot tyskerne. Det første møtet med T-34 sommeren 1941 var et psykologisk sjokk for de tyske soldatene: de hadde forberedt seg på å møte en underlegen motstander. Dette illustreres blant annet av Alfred Jodls dagbok, der han tilsynelatende virker overrasket over at T-34 dukket opp i Riga. T-34 kunne effektivt bekjempe alle modeller av tyske stridsvogner som var i bruk i 1941. De første vognene led dog av alvorlige mekaniske feil og mangler, spesielt med hensyn på kraftoverføring og kobling - minst 50 % av den sommerens tap av vognene kom av mekaniske problemer og ikke av tysk ildkraft.. De sovjetiske styrkene manglet berge- og reparasjonsressurser, og det var ikke uvanlig at T-34 gikk i strid med en reservegirkasse på motordekket. De mekaniske problemene ble løst med tiden.
I løpet av vinteren 1941-1942 dominerte T-34 igjen slagmarken, da tyske stridsvogner ikke kunne bevege seg i dyp gjørme og snø på samme måte med sine smale belter, men i stedet ofte ble sittende fast. Terrengegenskapene til T-34 var ganske enkelt overlegne. Det tyske infanteriet, som på dette tidspunktet for det meste var utrustet med tauede panservernkanoner av typene 37 mm PaK 35/36 og 50 mm PaK 38, hadde store problemer med å stanse de sovjetiske vognene. Bare de sovjetiske soldatenes mangelfulle utdannelse og den sovjetiske ledelsens sviktende kompetanse hindret at avdelinger med T-34 hadde noen større framgang.
Hovedsatsingen innen Den røde armé i 1942-43 besto i å gjenoppbygge det som hadde gått tapt i 1941, og å forbedre taktikken. Produksjonen av T-34 steg raskt, men all videreutvikling hadde blitt «fryst»; bare forbedringer som ga høyere produksjonstakt ble tatt med. De sovjetiske konstruktørene var klar over behovet for å rette visse mangler i konstruksjonen, men dette ville koste med hensyn på antall vogner som kunne bli produsert, og saken ble foreløpig liggende. Midt i 1943 kom T-34-produksjonen opp i rundt 1 000 vogner i måneden, mye høyere enn den tyske produksjonen. Tapene på sovjetisk side var dog høyere på grunn av den stadige tyske taktiske overlegenheten.
Tyskerne fant raskt ut at det eneste virkelige effektive våpenet de hadde til å bekjempe T-34 med, også på lang avstand, var luftvernkanoner, da spesielt 8,8 cm FlaK. I stor hast ble også fronten forsynt med nye panservernkanoner av type 75mm PaK 40, som fantes både i tauede og selvdrevne versjoner. På kjøretøysiden erstattet tyskerne i mars 1942 den korte 75 mm kanonen, StuK 37, i stormkanonen Sturmgeschütz III, med den lengre og forbedrede 75mm StuK 40 L/43, og på høsten med den enda mer effektive L/48. Disse kanonene ga granaten høyere utgangshastighet og bedre gjennomslagskraft, med betydelig høyere virkning på pansrede kjøretøy, og StüG III fikk med ett rollen som kanonpanserjager. Denne vognen hadde stor betydning på østfronten, og det er antatt at den allerede våren 1944 hadde slått ut ikke mindre enn 20 000 stridsvogner. Også de vanlige panserstyrkenes arbeidsjern, Panzer IV, fikk sommeren 1942 en lengre kanon, 75mm KwK 40 L/43, og i løpet av våren 1943 en L/48. Det kraftigste motmiddelet var uansett den helt nye Panzer V/Tiger I, som ble satt inn i kampene mot slutten av 1942. I 1943, da tyskerne innførte den middelstunge Panther-stridsvognen, kunne man se mange trekk fra T-34, og Sovjetunionen møtte nå en jevnbyrdig stridsvogn på slagmarken. Sovjetiske tap økte etter dette.
Da krigen brøt ut besto det sovjetiske stridsvognarsenalet av bare omtrent 4 % T-34, men da krigen var over utgjorde de minst 55 % av Sovjetunionens enorme produksjon av stridsvogner. Der hvor tyskerne bygde flere forskjellige og mer teknisk avanserte stridsvogner, og et stort antall undervarianter, satset Sovjetunionen på å masseprodusere én enkelt modell, som ble gradvis forbedret gjennom krigen for å møte utviklingen i stridsvogn-design. Dette kan sammenliknes med USAs satsing på M4 Sherman.
==== Etter andre verdenskrig ====
Etter andre verdenskrig ble T-34-85 brukt i mange land som var i sovjetisk interessesfære. Den nordkoreanske invasjonen av Sør-Korea i 1950 ble ledet av en brigade utrustet med rundt 120 T-34-85. De møtte amerikanske stridsvogner av type M24 Chaffee, M4 Sherman og M26 Pershing. Den nordkoreanske 105te panserbrigaden hadde noen tidlige framskritt mot det sydkoreanske infanteriet og lette stridsvogner av typen M24, men mistet momentet da de møtte amerikanske middelstunge stridsvogner av typen M26 og infanteri satt opp med panservernvåpen. Etter de første månedene av krigen støtte man sjelden på nordkoreansk panser.T-34 utgjorde hovedstyrken i flere væpnede styrker innenfor Warszawapakten, og ble brukt mot det ungarske opprøret som ble slått ned i 1956 De ble også brukt i Midtøsten, i Vietnamkrigen og også så sent som krigen i Bosnia i 1990-årene. Kroatia arvet 25 eller 30 vogner fra Jugoslavia, men har nå tatt dem ut av tjeneste. T-34 ble sporadisk brukt i Afghanistan, men det er ikke kjent at de har blitt brukt mot koalisjonsstyrker. I Irak var T-34 i tjeneste så sent som tidlig i 1990-årene. Flere afrikanske stater, blant annet Angola og Somalia har brukt T-34-85 i nyere tid. Kubanske T-34-85 har også blitt brukt i Afrika.
Kina produserte T-34 under navnet Type 58. Produksjonen stoppet dog da Type 59 ble tilgjengelig. Et lite antall T-34 ble også i Kina bygget om til brannslukkingskjøretøy.
Totalt er T-34 blitt brukt i følgende 39 land, hvorav 27 brukte den så sent som i 1996 (disse er merket med asterisk (*)):
=== Bruk i Finland ===
==== T-34 i finsk tjeneste ====
I noen bøker er det opplysninger om at en og annen T-34-prototoyp skulle ha blitt testet i vinterkrigen 1939-1940, men dette er sannsynligvis en feilidentifisering. Den første gangen finnene støtte på T-34 var i begynnelsen av fortsettelseskrigen. Finnene klarte å erobre to stykker høsten 1941 ved Svirkraftverket, og tok dem umiddelbart i bruk. De hadde blitt bygget ved traktorfabrikken i Stalingrad og lokomotivfabrikken i Karkov. De fikk straks kallenavnene sotka (dykkand) på grunn av profilen. Ytterligere én vogn ble erobret på våren 1942 og en sommeren 1943. Man hadde nå fire i tjeneste, og de ble nyttet under hele krigen. Sommeren 1944 lovte tyskerne å sende ni erobrede og reparerte T-34 til finnene, men det ble bare levert tre. I månedsskiftet juni/juli erobret de ytterligere to vogner, og de hadde da til sammen ni T-34 av den eldre modellen i tjeneste da krigen tok slutt. Finnene brukte senere disse vognene mot tyskerne i Lappland. Én ble skadet av en tysk mine, men ble reparert. Ikke én eneste T-34 ble helt ødelagt i krigen. Etter krigen ble de ansett for å være landets beste stridsvogner, sammen med stormkanonen StuG III og Panzer IV. T-34 forble i tjeneste i Finland fram til 1961, da de ble pensjonert.
==== T-34-85 i finsk tjeneste ====
T-34-85 var en oppgradert modell av T-34 med tremannstårn og en 85 mm kanon utviklet fra en luftvernskanon. Panseret var opp til 110 mm i fronten og 75 mm på sidene. Disse stridsvognene ble benyttet i Karelen på sommeren 1944. På tross av at finnene trakk seg tilbake klarte de å erobre ni vogner av modell T-34-85. De fleste av disse ble erobret når den sovjetiske offensiven dabbet av og finnene klarte å gjenopprette linjene sine til en viss grad. Finnene tok umiddelbart syv av dem i bruk. De gjenstående to ble reparert og var klare til strid når krigen mellom Finland og Sovjetunionen tok slutt.
Etter fortsettelseskrigen vurderte man å erstatte 85 mm-kanonen med en 75 mm som også StuG III bruke, på grunn av mangel på ammunisjon til 85 mm-kanonene og de tyske kanonenes ellers gode egenskaper. Én stridsvogn ble bygget opp, men senere på vinteren 1944–1945 fikk den tilbake 85 mm-kanonen. Alle ni T-34-85 overlevde andre verdenskrig, og de var i bruk fram til 1962. De var meget populære blant mannskapene.
=== Symbolsk betydning ===
Hundrevis av T-34 ble benyttet som krigsminnesmerker i Sovjetunionen og de nye satellittstatene. Et eksempel er det sovjetiske krigsminnesmerket i Tiegarten i Berlin der en statue av en rødearmist er flankert av to T-34 stridsvogner.
Minst ett av disse monumentene var gjenstand for stor kontrovers. Dette var montert i Praha, på et monument over sovjetiske stridsvognmannskaper. Monumentet var tenkt å representere løytnant I.G. Gontjarenkos T-34-85, den første sovjetiske stridsvognen som kjørte inn i Praha i mai 1945, men vognen på toppen var en tung stridsvogn av typen JS-2m. For mange i Praha var dette monumentet også en påminnelse om den sovjetiske invasjonen som slo ned Prahavåren 1968. Stridsvognen ble malt rosa av kunstneren David Černý i 1991, men dette avstedkom en offisiell protest fra den russiske regjeringen. Černý ble arrestert, vogna ble malt grønn igjen. Dette resulterte i demonstrasjoner i gatene, og stridsvogna ble igjen malt rosa, denne gangen av femten parlamentsmedlemmer. Vogna ble etter dette omplassert på et militærmuseum.En annen rosa T-34 er den såkalte Mandela Way Tank i London.
Fire stridsvognmannskaper og en hund (Czterej pancerni i pies) var en populær polsk TV-serie som ble sendt i 1960-årene, hvor en T-34 med taktisk merking 102 ble et popikon i Polen. Serien ble også vist i andre land bak jernteppet, hvor den også ble populær.
=== Betydning ===
T-34 var blant de viktigste våpensystemene i Den røde armé under andre verdenskrig. Det at østfronten utgjorde det avgjørende operasjonsområdet under krigen gjør at T-34s betydning ikke bør undervurderes. Når den først kom i tjeneste i 1940 var den den beste stridsvognkonstruksjonen i verden. I midten av krigen var den ikke lenger overlegen sine motstandere, men den var fortsatt bedre enn de fleste og var tilgjengelig i enormt antall.
Den forbedrede T-34-85 forble standard stridsvogn for Sovjetunionen med en uavbrutt produksjonsserie fram til slutten av krigen. Tyskerne svarte på T-34 ved å lage nye, svært dyre og komplekse andre generasjons stridsvogner, hvilket senket tempoet i stridsvognproduksjonen deres og førte til en vesentlig tallmessig overlegenhet på sovjetisk side. T-34 erstattet de fleste lette, middelstunge og tunge stridsvogner i sovjetisk tjeneste. Videreutviklingen av vogna ledet fram til T-44 og T-54/55, som ble bygget fram til 1981 og fremdeles er i tjeneste.
T-34s effektivitet som stridsvogn i mobile, samvirkende operasjoner viste seg å ha betydning for videre utvikling av pansret strid. Infanteristridsvognen viste seg å være et foreldet konsept, og ble forlatt av alle nasjoner ved slutten på krigen. Mens mere økonomiske modeller av andre kjøretøyer kom til å overta de forskjellige støtterollene stridsvognene hadde hatt, kom balanserte stridsvognkonstruksjoner til å bli mer spesialiserte og optimaliserte for deres spesielle rolle i mekanisert strid. Den middelstunge stridsvognens potensial, demonstrert til fulle av T-34, ledet til det moderne konseptet med en enhetlig stridsvognpark (main battle tank (MBT) på engelsk).
== Varianter ==
=== Tabell over stridsvognmodeller ===
Å identifisere ulike versjoner av T-34 kan være komplisert. Tårnstøp og ytre detaljer varierte mellom de forskjellige fabrikkene. Nye detaljer ble innført midt i en produksjonsserie eller ettermontert på eldre vogner. Skadede stridsvogner ble reparert, og i noen tilfeller brukte man komponenter fra nyere modeller, også hele tårn. Visse modeller fikk nytt panser improvisert fra vrakstål i forskjellig tykkelse. Dette ble sveiset fast i skroget og i noen tilfeller tårnet. Disse siste stridsvognene ble kalt s jekranami («med skjermer»).
==== Modellbetegnelser ====
Den tyske etterettnignstjenesten under andre verdenskrig kalte de to hovedproduksjonsmodellene for T-34/76 og T-34/85, der mindre modellserier fikk bokstavsbetegnelser som T34/76A. Disse navnene ble også senere brukt i Vesten, spesielt innen populærlitteratur. Siden 1980-tallet har mange akademikere, blant annet stridsvogneksperten Steven Zaloga, brukt de sovjetiske betegnelsene: T-34 og T-34-85, hvor mindre modellserier ble identifisert med år: T-34 modell 1940. Dette systemet er også i bruk i denne artikkelen.
Ifølge kilder som ble offentliggjort etter Sovjetunionens fall kaltes alle T-34 med originaltårnet og F-34-kanonen, altså konvensjonelt kjent som Modell 1941 og 1942, offisielt for Modell 1941 og versjonen med det sekskantede tårnet, Modell 1943, offisielt for Modell 1942.Erobrede T-34 i tysk tjeneste ble kalt Panzerkampfwagen T-34(r), hvor r sto for Russland.
Finnene kalte T-34 for Sotka, som betyr and, siden profilen minner litt omm en kvinand. Dette ifølge det finske stridsvognesset Lauri Heino. T-34-85 ble kalt for pitkäputkinen Sotka, «langpipet and».
==== Stridsvognmodeller ====
T-34 (tysk betegnelse: T-34/76) var den opprinnelige stridsvognen med en 76,2 mm kanon.
modell 1940 (T-34/76A)
Tidlig produksjonsserie med en eldre 76,2 mm kanon i et tomannstårn, med BT-vognenes gamle bensingmotor og clutch.
modell 1941 (T-34/76B)
Den viktigste produksjonsserien med tykkere panser og den bedre 76,2 mm F-34-kanonen og dieselmotor.
modell 1942 (T-34/76C)
Mange mindre forbedringer i produksjonsprosessen.
modell 1943 (T-34/76D, E og F)
Med nytt støpt sekskantet tårn, ble kalt Micky Maus på grunn av utseendet når de to runde tårnlukene sto oppe. Hovedproduksjonsserien hadde en ny kuppel for vognføreren.
T-34/57
Færre en 324 T-34 ble utrustet med 57 mm ZiS-4- eller ZiS-4M-kanon med høy munningshastighet i årene 1941 og 1943–44 og benyttet som panserjagere. Noen av disse deltok i slaget om Moskva.T-34-85 var en større forbedring med et tremannstårn og en 85 mm kanon med langt løp.
modell 1943
Kortvarig produksjonsserie (februar–mars 1944), bestykket med 85 mm D-5T-kanonen.
modell 1944
Hovedproduksjonsserie med den enklere 85 mm ZiS-S-53-kanonen. Radioen var flyttet fra skroget til tårnet, som igjen var innredet mer hensiktsmessig og hadde et nytt sikte for skytteren.Man fortsatte å gjøre diverse forbedringer på T-34-85, blant annet et større restaureringsprogram i 1960 og 1969. Alle T-34-85-modeller var svært like utvendig.
Utviklingen av den mer avanserte T-34M, som hadde ligget brakk siden før krigen, ble tatt opp igjen i 1944, og dette ledet til stridsvognen T-44. Den nye vognen hadde en tårnkonstruksjon som var basert på T-34-85, men hadde et nytt skrog, med torsjonsstaver og tverrstilt motor. Den hadde en lavere profil enn T-34-85, og var enklere å produsere. Mellom 150 og 200 av denne modellen ble produsert før krigen var slutt. Etter en viss modifikasjon på motoren og et nytt tårn, ble den døpt T-54, og ble satt i produksjon fra 1947.
==== Øvrige kampkjøretøyer ====
Flammekastervogn
OT-34 og OT-34-85 med en internt montert flammekaster som erstattet baugmitraljøsen.
PT-34
Minerydder, de fleste ble bygget på skrogene til T-34 modell 1943 eller T-34-85.
Selvdrevet artilleri
Skroget til T-34 ble basis for en rekke selvdrevne artillerivogner: SU-122, SU-85 og SU-100Etter andre verdenskrigen ble forskjellige egyptiske og syriske T-34 bygget om med 122 mm haubitser.
==== Støttekjøretøyer ====
Mange støttekjøretøyer og til og med sivile traktorer ble bygget på skroget til T-34, fra krigens dager til inn i 1990-årene. De fleste kjøretøyer som ble bygget om var enten skadede stridsvogner eller selvdrevet artilleri.
Broleggere
Gamle stridsvogner ble bygget om i felt eller på verksteder. De ble ganske enkelt kjørt ned i vannet, hvorpå andre kjøretøyer passerte over vognens bro, og så ble broleggeren berget.
Bergepansere
Eldre stridsvogner ble under krigen bygget om til bergepansere gjennom at man tok bort tårnet, la en plate over hullet og laget en påbygg. Etter krigen ble dette kilden til et utvidet program med mer avanserte modeller.
== Stridseffektivitet ==
Stridseffektiviteten til tidlige T-34 kan best sammenlignes i form av «harde» faktorer – pansring, ildkraft og mobilitet – og «myke» faktorer, slik som ergonomi, brukervennlighet, anordninger for utsyn, innredningen ellers og så videre. T-34 var overlegen på de harde faktorene og svak på de myke.
De tre viktigste egenskapene ved stridsvogndesign har alltid vært pansring, ildkraft og mobilitet. T-34 var en utmerket balanse mellom alle tre under hele andre verdenskrig. I 1941 kunne det tykke, skrånende panseret stopp alle tyske panservernkanoner på normale avstander. T-34 kunne bare slås ut av den tauede luftvernkanonen 88 mm FlaK eller på nært hold av 50 mm og 75 mm kortløpede stridsvognkanoner. De fleste tyske stridsvogner på dette tidspunkt hadde ikke 75 mm kanoner, derimot var 37 mm mer vanlig. I midten av 1942 var T-34 sårbar mot forbedrede tyske våpen og forble det til krigens slutt. Pansringen var dog sammenlignbar med den amerikanske M4 Sherman og den tyske Panzer IV.
Ildkraften var ivaretatt i 1941 ved at T-34s 76 mm kanon med letthet kunne slå ut samtlige tyske stridsvogner. I 1943 ble denne utklasset av Panthers lange 75 mm og Tigers lange 88 mm. Innføringen av den sovjetiske 85 mm i 1944 gjorde ikke at T-345 ble likeverdig i ildkraft, men denne kanonen kunne fremdeles penetrere både Panther og Tiger på midlere avstander.
På mobilitetssiden bidro T-34 brede belter, gode hjuloppheng og store motor til å gi vogna en overlegen terrengmobilitet. Første generasjonens tyske stridsvogner hang ganske enkelt ikke med.
I sammendrag var T-34s harde faktorer en trendsetter internasjonalt innenfor stridsvognutvikling under krigens første år.
Ergonomisk sett var T-34 svak, selv om man gjorde visse forbedringer under krigen. Alle versjoner som var utrustet med 76 mm kanon led under det trange mannskapsrommet i tårnet, som var konstruert for to mann. Vognkommandørens sikte var dårlig, og luken som kunne åpnes framover tvang han til å observere slagmarken gjennom en liten observasjonsspalte og et nedsenkbart periskop. Han var også nødt til å avfyre kanonen. Til sammenligning hadde vanlige tyske, britiske og amerikanske stridsvogner bedre plass for mannskapene, men rom for tre personer i tårnet; nemlig vognkommandør, skytter og lader. Dette opplegget gjorde at vognkommandøren bedre kunne konsentrere seg på sin oppgave, nemlig å lede sine menn og koordinere med andre vogner i avdelingen, uten å for eksempel måtte gjøre ting som å rette inn og avfyre kanonen. Fra og med T-34-85 ble problemet, som man hadde observert allerede før krigen, korrigert.
Utsynet fra vognførerens plass var også dårlig. Noen vognførere rapporterte at deres optikk var så dårlig at de var nødt å kjøre med luken sin på gløtt, også i strid. Dårlig utsyn gjorde det også vanskeligere å utnytte terrenget til sine fordel. Taktisk var det også en ulempe, da andre stridsvogner hadde bedre utsyn.
Laderen hadde også en tung jobb, da det ikke fantes noen tårnkurv (en roterende gulvplate som følger med tårnet rundt). Dette problemet delte T-34 med mange andre stridsvogner, for eksempel den amerikanske M3 Stuart. Gulvet besto av ammunisjon, lagret i små metallkasser og dekket av en gummimatte. Ni granater var tilgjengelige fra stridsrommet, klare til bruk. Når disse ni var brukt opp var besetningen nødt til å ta fram flere granater fra kassene i gulvet, noe som gjorde at gulvet etter hvert ble strødd med åpne ekser og biter av gummimatten. Dette distraherte besetningen og forverret deres stridsevne.Andre faktorer som minskede T-34 virkning på slagmarken i begynnelsen var det dårlige lederskapet, taktiske ferdighetene og mannskapenes utdannelse, en konsekvens av Stalins utrenskninger av det sovjetiske offiserskorpset på slutten av 1930-årene. Dette ble forsterket av tapet av de beste mannskapene under de katastrofale hendelsene i 1941. Mange mannskaper ble sendt i strid med bare grunnleggende militær utdannelse pluss 72 timers instruksjon i klasserom. Sammen med T-34s mangel på sambandsradio gjorde det at det var nesten umulig å koordinere stridsvognavdelinger i strid. Tyske pansertropper fant at de sovjetiske panserstyrkene angrep i tette formasjoner og dro lite, om ingen, nytte av terrenget. Mot årsskiftet 1943-1944 hadde det blitt bedre, men de sovjetiske stridsvognmannskapene nådde aldri helt opp til de tyske på utdannelsessiden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Chant, Christopher (1994 [1996]). World Encyclopedia of the Tank: An International History of the Armoured Fighting Machine, Somerset: Patrick Stephens (Haynes). ISBN 1-85260-114-0.
Harrison, Mark (2002). Accounting for War: Soviet Production, Employment, and the Defence Burden, 1940–1945, Cambridge University Press. ISBN 0-521-89424-7.
Liddell Hart, Basil (1951 [1999]). The other side of the hill: Germany's generals, their rise and fall, with their own account of military events, 1939-1945, London: Cassell. ISBN 0-330-37324-2.
Von Mellenthin, Major General F. W. (1956). Panzer Battles: A Study of the Employment of Armor in the Second World War, First Ballantine Books Edition, 1971. New York: Ballantine Books. ISBN 0-345-24440-0.
Milsom, John (1975). Russian Tanks, 1900-1970: The Complete Illustrated History of Soviet Armoured Theory and Design, New York: Galahad Books. ISBN 0-88365-052-5.
Muikku, Esa och Purhonen, Jukka: Suomalaiset panssarivaunut 1918-1997, Apali (1998) ISBN 952-5026-09-4.
Para, Carl (April 2002). "Military Heritage feature on the T-34" i Military Heritage vol. 3, nr. 5, ss. 18-20, 22-23.
Perrett, Bryan (1987). Soviet Armour Since 1945, London: Blandford. ISBN 0-7137-1735-1.
Russian Battlefield (1998a). "T-34: Development History" The Russian Battlefield, URL lest den 27. desember, 2005.
Russian Battlefield (1998b). "T-34-85: Development History" Arkivert 7. juni 2007 hos Wayback Machine. The Russian Battlefield, URL lest den 27. desember, 2005.
Sewell, Stephen ‘Cookie’ (1998). "Why Three Tanks?" i Armor vol. 108, nr. 4, s. 21. Fort Knox, KY: US Army Armor Center. ISSN 0004-2420. – beskriver politikken rundt T-34s introduksjon (PDF-format)
Wachowski, Tomasz (2004). "Nieznani T-34" (Den okända T-34:an) i Nowa Technika Wojskowa (Ny militær utrustning) 11/2004, s. 53. Warszawa: Magnum-X. ISSN 1230-1655.
Wright, Patrick (2001). Tank: The Progress of a Monstrous War Machine. Viking Adult. ISBN 0-670-03070-8.
Zaloga, Steven J., James Grandsen (1983). T-34 in Action, Carrollton, Texas: Squadron/Signal. ISBN 0-89747-112-1. – her finnes mange fotografier og tegninger som viser detaljert forskjellene mellom de ulike modellene
Zaloga, Steven J., James Grandsen (1984). Soviet Tanks and Combat Vehicles of World War Two, London: Arms and Armour Press. ISBN 0-85368-606-8.
Zaloga, Steven J., Jim Kinnear (1996 [2004]). T-34-85 Medium Tank 1944–94, Oxford: Osprey Publishing. ISBN 1-85532-535-7.
Zaloga, Steven J., Jim Kinnear, Andrey Aksenov & Aleksandr Koshchavtsev (1997). Soviet Tanks in Combat 1941-45: The T-28, T-34, T-34-85, and T-44 Medium Tanks, Hong Kong: Concord Publication. ISBN 962-361-615-5.
Zaloga, Steven J., Peter Sarson (1994). T-34 Medium Tank 1941–45, Oxford: Osprey Publishing. ISBN 1-85532-382-6.
Zheltov, I., M. Pavlov, I. Pavlov (2001). Neizvestnij T-34 (Den okända T-34:an). Moskva: Eksprint. ISBN 5-94038-013-1
== Eksterne lenker ==
(en) T-34 tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) T-34 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Vurdering av T-34 og KV på Aberdeen testområde i USA (illustrert versjon på battlefield.rucachekopi fra internettarkivet)
Middelstunge stridsvagner hos battlefield.ru
T34 og T34/85 hos WWIIvehicles.com
T-34-85 i andre verdenskrig: en mærtere – detaljert utgreining om T-34-85
Panzerkampfwagen T-34(r): Sovjetiske T-34er i tysk tjeneste hos Achtung Panzer!
En historie om T-34, fra Battlefront Metal and Resin Miniatures
T-34 Arkivert 13. mai 2011 hos Wayback Machine.(del II, del III) | T-34 var en sovjetisk stridsvogn som hovedsakelig ble brukt under andre verdenskrig. Den ble produsert mellom 1940 og 1958. | 4,536 | 4,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deinze | 2023-02-04 | Deinze | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Deinze er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Deinze er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,537 | 4,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/657 | 2023-02-04 | 657 | ['Kategori:657'] | null |
== Begivenheter ==
2. juni – Pave Eugenius I blir gravlagt i Peterskirken
== Dødsfall ==
Ammar ibn Yasir, en av Muhammeds mest kjente følgesvenner | == Begivenheter == | 4,540 | 4,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/656 | 2023-02-04 | 656 | ['Kategori:656'] | null |
== Begivenheter ==
Tronraneren Childebert den adopterte tar makten i Austrasia
== Dødsfall ==
1. februar – Sigibert III, konge av Austrasia
Påsketiden – Peada av Mercia, myrdet | == Begivenheter == | 4,541 | 4,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/655 | 2023-02-04 | 655 | ['Kategori:655'] | null |
== Begivenheter ==
15. november – Slaget ved Winwaed: mellom kongene Penda av Mercia og Oswiu av Northumbria. Det endte i nederlag for Mercia, og Pendas død.
== Dødsfall ==
Penda av Mercia, falt i slag | == Begivenheter == | 4,542 | 4,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/654 | 2023-02-04 | 654 | ['Kategori:654', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Oswiu av Northumbria var frem til dette år den siste Konge av Bernicia, han innledet sin andre periode som Konge av Deira samt ble den første Konge av Northumbria.
Den saksisk munk ved navn Botolph grunnla et kloster ved elven Witham, grunnlaget for dagens Boston i grevskapet Lincolnshire i det vestlige England.
Rhodos ble angrepet av muslimske umajjadehæren til Muawiyah.
Eugenius I ble utnevnt til katolsk pave.
Pyrrhos I var igjen patriark av Konstantinopel in noen små perioder.
Jumiègesklosteret ble grunnlagt av sankt Philibert, Philibert av Jumièges.
== Dødsfall ==
24. november – Keiser Kotoku av Japan (født 596), keiser siden 645, den 36. keiser av Japan.Ukjent dødsdatoDunchad av Dalriada, konge av Dalriada i dagens Skottland fra ca. 650 til sin død, falt i slaget ved Strath Ethairt.
Anna av East Anglia, konge av East Anglia fra 635 frem til hun ble myrdet. | == Begivenheter == | 4,543 | 4,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/653 | 2023-02-04 | 653 | ['Kategori:653', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Recceswinth blir vestgoternes konge i Spania
Aripert I blir konge i Det langobardiske kongerike
== Fødsler ==
Childerik II, frankernes konge
== Dødsfall ==
Chindasuinth, vestgoternes konge
Honorius, erkebiskop av Canterbury
Rodoald, konge i Det langobardiske kongerike | == Begivenheter == | 4,544 | 4,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/651 | 2023-02-04 | 651 | ['Kategori:651'] | null |
== Begivenheter ==
Den arabiske invasjonen av Persia ender med at Yazdegird III blir drept og sasanide-dynastiet tar slutt.
== Dødsfall ==
Yazdegird III, konge i Persia | == Begivenheter == | 4,546 | 4,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_Pinte | 2023-02-04 | De Pinte | ['Kategori:1860-årene i Belgia', 'Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1868', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | De Pinte er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| De Pinte er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,550 | 4,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Destelbergen | 2023-02-04 | Destelbergen | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Destelbergen er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Destelbergen er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,551 | 4,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brakel | 2023-02-04 | Brakel | ['Kategori:1971 i Belgia', 'Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1971', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Brakel er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Brakel er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,552 | 4,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horebeke | 2023-02-04 | Horebeke | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Belgia etablert i 1977', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Horebeke er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Horebeke er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,553 | 4,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evergem | 2023-02-04 | Evergem | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Evergem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Evergem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,554 | 4,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gent | 2023-02-04 | Gent | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Gent', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gent (fransk:Gand) er en bykommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
I middelalderen var Gent den nest største byen i Nord-Europa etter Paris, på grunn av sin store tekstilproduksjon.
| Gent (fransk:Gand) er en bykommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
I middelalderen var Gent den nest største byen i Nord-Europa etter Paris, på grunn av sin store tekstilproduksjon.
== Økonomi ==
Havnen i Gent, nord i byen, er den tredje største i Belgia. Havnen er tilknyttet havet gjennom Gent-Terneuzenkanalen.
Universitetet i Gent og mange forskningsorienterte selskaper holder til i sentrum og sør i byen. Som den største byen i Øst-Flandern har Gent også mange sykehus, skoler og kjøpesentre.
Turismen er sterkt økende og sysselsetter stadig flere.
Gentsystemet er et system for arbeidsledighetstrygd som er oppkalt etter Gent hvor systemet først ble benyttet.
== Turisme ==
=== Arkitektur ===
Mye av byens middelalderarkitektur er intakt og er svært godt vedlikeholdt. Sentrum er det største bilfrie by-område i Belgia. Interessante steder er St. Bavo-katedralen, klokketårnet, Gravensteenslottet og den utmerkede arkitekturen langs den gamle havnen Graslei. Gent har ivaretatt en fin blanding av nåtid og historie og er ikke noen død museumsby. Byen huser også et vakkert operahus og flere teatre.
=== Restauranter ===
Som de fleste belgiske byer har Gent et rikt nasjonalt og internasjonalt serveringstilbud. Spesielt det hyggelige småhusområdet «Patershol» har mange restauranter. «Sleepstraat» litt lengre nord har mange tyrkiske restauranter. Byen har ellers et rikt uteliv med mange konserter.
=== Festivaler ===
Gent er vertskap for noen store festivaler som den store Gentse Feesten (bokstavelig «Gentfesten»), I Love Techno, Flanders International Film Festival Ghent og Festival van Vlaanderen (Flandernfestivalen).
=== Museer ===
Viktige museer i Gent er Museum voor Schone Kunsten (Museum of Fine Arts), med bilder av Hieronymus Bosch, Jean Fouquet og mange flamske kunstnere. SMAK (Stedelijk Museum voor Actuele Kunst (Bymuseet for Samtidskunst)), med arbeider fra det 20. århundret av bl.a. Joseph Beuys og Panamarenko; og Designmuseet. Det er også et museum som presenterer Gents industrielle styrke, Museum voor Industriële Archeologie en Textiel (MIAT). Her finner du gjenskapt verksteder og butikker fra 1800-tallet og kan se vevemaskinene som står igjen i denne bygningen. Gravensteenslottet er også et museum som viser slottets utvikling siden det ble bygget i 1180. En del av slottsmuseet er også viet gamle tourturredskaper.
Gentalteret er Gents store attraksjon med malerier utført mellom år 1420 og 1432 av Hubert og Jan van Eyck. Alterskapet kan sees i St Bavo-katedralen.
== Samferdsel ==
De to Europaveiene E17 og E40 krysser ved Gent. Byen har også den tredje største jernbanestasjonen i Belgia.
Lokalt domineres kollektivtrafikken av busser og trikker. Gent er meget godt tilrettelagt for syklister. Mange av byens gamle torg er bygget om og har nå flere etasjer med parkeringshus under seg.
== Kjente personer ==
Kjenter personer som ble født, bodde eller døde i Gent:
Karl V
Victor Horta
Jacques Rogge
Kevin De Bruyne
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ghent – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gent – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,556 | 4,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaprijke | 2023-02-04 | Kaprijke | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Kaprijke er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Kaprijke er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,557 | 4,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zelzate | 2023-02-04 | Zelzate | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Zelzate er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Zelzate er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,560 | 4,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knesselare | 2023-02-04 | Knesselare | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Knesselare er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Knesselare er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,561 | 4,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lochristi | 2023-02-04 | Lochristi | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Lochristi er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Lochristi er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lochristi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,562 | 4,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lovendegem | 2023-02-04 | Lovendegem | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Lovendegem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Lovendegem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,563 | 4,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elle_Melle | 2023-02-04 | Elle Melle | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1994', 'Kategori:Musikere tilknyttet Kirkelig Kulturverksted', 'Kategori:Norske popgrupper'] | Elle Melle er et norsk popband startet i Stavanger i 1994. Gruppa fikk Prøysenprisen i 2000, og låta «Om du har sagt farvel» ble nominert til Edvardprisen. Bandet har gitt ut åtte album per 2022.
Elle Melle vant Norsktoppen en rekke ganger i 1998 og 2002 og flere av låtene har blitt A-listet i NRK-radio. «Himmelhøge sti» fra 2016 (av Odd Erik Ognedal og Ingvar Hovland, med Øystein Greni som produsent), er blitt en av de mest brukte sangene i norske gravferder.I oktober 2019 utga Elle Melle albumet Røvar, som ble spilt inn i ABC-studio i Etne med Thom Hell som produsent. I 2021 slapp bandet singelen julelåten «Julen e snart forbi» og i 2022 albumet "Californian mornin´" med 11 låter fra elle melle-katalogen oversatt til engelsk. Herfra ble sangen "California in the mornin´" listet på New Music Friday Norway av Spotify.
| Elle Melle er et norsk popband startet i Stavanger i 1994. Gruppa fikk Prøysenprisen i 2000, og låta «Om du har sagt farvel» ble nominert til Edvardprisen. Bandet har gitt ut åtte album per 2022.
Elle Melle vant Norsktoppen en rekke ganger i 1998 og 2002 og flere av låtene har blitt A-listet i NRK-radio. «Himmelhøge sti» fra 2016 (av Odd Erik Ognedal og Ingvar Hovland, med Øystein Greni som produsent), er blitt en av de mest brukte sangene i norske gravferder.I oktober 2019 utga Elle Melle albumet Røvar, som ble spilt inn i ABC-studio i Etne med Thom Hell som produsent. I 2021 slapp bandet singelen julelåten «Julen e snart forbi» og i 2022 albumet "Californian mornin´" med 11 låter fra elle melle-katalogen oversatt til engelsk. Herfra ble sangen "California in the mornin´" listet på New Music Friday Norway av Spotify.
== Medlemmer ==
Odd Erik Ognedal (vokal/piano)
Svein Olav Hyttebakk (gitar/kor)
Jon Konrad Strøm (keyboard/sax/perc/kor)Tekstforfattere
Ingvar Hovland
Pål Frøiland
Hanne Sørvaag
Marit Røkeberg
=== Tidligere medlemmer ===
Simen Ytre-Arne (bass)
Kurt Lisø (trommer)
Ole Alexander Mæland (vokal), (2013–2017)
Simen Fjeld (bass)
Per Zanussi (bass)
Henning Seldal (trommer)
== Diskografi ==
=== Album ===
1996: Ut i år, Kirkelig Kulturverksted
1998: Verden i verden, Kirkelig Kulturverksted
2000: Knuste speil, Tylden & Co.
2002: Frokost på kafé, Tylden & Co.
2013: Hjem te deg, Grammofon
2016: Hjerta lære aldri, elle melle music
2019: Røvar, elle melle music
2022: Californian mornin´ , elle melle music
=== Singler ===
2015: «Stedet», elle melle music
2016: «Himmelhøge sti», elle melle music
2016: «Ser du då at eg e din», elle melle music
2018: «Anneli», elle melle music
2018: «Når dagen gryr», elle melle music
2019: «En sum av øyeblikk», elle melle music
2019: «Snev av tid», elle melle music
2021: «Pathway in the Sky», elle melle music
2021: "Julen E Snart Forbi", elle melle music
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Elle Melle på Discogs
(en) Elle Melle på MusicBrainz
(en) Elle Melle på Spotify
Elle Melle på Twitter
Elle Melle på Facebook
Elle Melle på Instagram
Elle Melle på YouTube | Melle kan være | 4,564 | 4,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moerbeke | 2023-02-04 | Moerbeke | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Moerbeke er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Moerbeke er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,566 | 4,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nazareth_(Belgia) | 2023-02-04 | Nazareth (Belgia) | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nazareth er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Nazareth er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,567 | 4,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sint-Martens-Latem | 2023-02-04 | Sint-Martens-Latem | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sint-Martens-Latem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Sint-Martens-Latem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Sint-Martens-Latem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,570 | 4,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Waarschoot | 2023-02-04 | Waarschoot | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-07'] | Waarschoot er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Waarschoot er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,571 | 4,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wachtebeke | 2023-02-04 | Wachtebeke | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Wachtebeke er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Wachtebeke er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,572 | 4,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zomergem | 2023-02-04 | Zomergem | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Zomergem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Zomergem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,573 | 4,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SV_Zulte_Waregem | 2023-02-04 | SV Zulte Waregem | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1950', 'Kategori:Fotballag i Belgia', 'Kategori:Sport i Belgia i 1950'] | Sportvereniging Zulte Waregem, forkortet til Zulte Waregem er en belgisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Jupiler League. Klubben ble stiftet i 1950, og spiller sine hjemmekamper på Regenboogstadion i byen Waregem.
Zulte Waregem vant den belgiske cupen i 2006.
| Sportvereniging Zulte Waregem, forkortet til Zulte Waregem er en belgisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Jupiler League. Klubben ble stiftet i 1950, og spiller sine hjemmekamper på Regenboogstadion i byen Waregem.
Zulte Waregem vant den belgiske cupen i 2006.
== Spillerstall ==
Oppdatert 30. mars 2022.
=== Utlånte spillere ===
== Kjente spillere med en fortid i klubben ==
Pieter Merlier
Salou Ibrahim
Dragan Mrđa
Juan Diego González-Vigil
Thorgan Hazard
Bernard Malanda-Adje
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) SV Zulte Waregem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,574 | 4,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kruishoutem | 2023-02-04 | Kruishoutem | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Kruishoutem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Kruishoutem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,576 | 4,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lierde | 2023-02-04 | Lierde | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Belgia etablert i 1977', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lierde er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Lierde er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,577 | 4,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maarkedal | 2023-02-04 | Maarkedal | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Belgia etablert i 1977', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Maarkedal er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Maarkedal er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,578 | 4,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronse | 2023-02-04 | Ronse | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ronse (Renaix på fransk) er en belgisk by og kommune i provinsen Øst-Flandern. Ronse hadde 25 176 innbyggere per 1. januar 2011, og et areal på 34,5 km². Geologen Alphonse Renard ble født i Ronse.
| Ronse (Renaix på fransk) er en belgisk by og kommune i provinsen Øst-Flandern. Ronse hadde 25 176 innbyggere per 1. januar 2011, og et areal på 34,5 km². Geologen Alphonse Renard ble født i Ronse.
== Historie ==
=== Tidlig bosetninger ===
Åsene rundt Ronse viser spor av menneskelig aktivitet i paleolittiske perioden (eldste steinalder), og i neolittisk tid (bondesteinalderen) var området bosatt av fastboende bønder med kveg. Ulike levninger av byggestrukturer viser også bosetninger i romersk tid. Ronses urbane senter begynte å ta form på 600-tallet da Amandus, eller en av hans etterfølgere, bygde en kirke og et kloster dedikert apostlene Peter og Paulus. På 800-tallet ble både byen Ronse og dets kloster gitt til Indeklosteret i Cornelismünster, i nærheten av Aachen, av kong Ludvig den fromme.
Det er på rundt denne tiden at relikviene til den hellige Hermes kom til Ronse. Under disse vanskelige tidene tvang norrøne vikinger munkene til å flykte fra byen mer enn en gang, og klosteret ble brent av nordboerne i 880. Relikviene ble funnet igjen, hevdes det, i 940, og huset i en romansk krypt i 1083. Kirken, dedikert den hellige Hermes, som senere ble bygget på toppen av krypten, ble viet i 1129. Ronse ble mål for pilegrimsreiser ettersom Hermes, som på den tid var kjent for å lege mentale sykdommer, opprettholdt den lokale økonomien. Det er fortsatt et fast fransk uttrykk som sier at «Sankt Hermes leger stedets gale menn, men lar de som bor i Ronse være som der». Herren av Ronse, Gerard de Wautripont, som også var ansvarlig for Indeklosteret på den tiden, ga byen alle byprivilegier i 1240. Noen få år senere var økonomien blomstrende, og Indeklosteret solgte alle sine besittelser i Ronse. Fram til den franske revolusjonen, var lensherredømmet Ronse, et baroni i 1549, inkludert en enklave, nøt Ronse eksklusive rettigheter som ble administrert av kapittel av den hellige Hermes med fullstendig juridiske og fiskal (skattemessige) uavhengighet og med sitt eget lovmessige system.
=== Renessansen og Det gamle styre ===
Den 26. mars 1478 ble byen angrepet av franske soldater som herjet og brente, men den kom seg raskt igjen takket være en blomstrende økonomi basert på fabrikasjon og tilberedning av lin. På midten av 1500-tallet ble byen et viktig kalvinistisk senter i spanske eller katolske Nederlandene. Den religiøse uroen i dette århundret, særlig den fryktelige undertrykkelsen til hertugen av Alba tvang et stort antall av byens håndverkere til å søke tilflukt i nordlige Nederlandene, England og Tyskland. Brannen den 21. juli 1559 ruinerte byen, og i begynnelsen av 1600-tallet tok Ronse fordel av den relativt fredelige perioden under de katolske monarkene Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón i Spania for å komme seg tilbake på føttene. Det var i løpet av denne perioden at en av de vakreste slottene i sørlige Nederlandene (revet i 1823) ble bygd for grev Jean de Nassau-Siegen, baron av Ronse siden 1629. Pesten i 1635-1636 kom nær på å tømme byen fullstendig. Til tross for motstand fra kongen av Spania, ble Ronse annektert av Frankrike fra 1680 til 1700. I løpet av den påfølgende østerrikske perioden, den 31. mars 1719, ble byen igjen herjet av den voldsom brann som la det meste av den i aske. Takket være borgernes utholdenhet kunne Ronse atter reise seg by med en handel og en økonomi basert på tekstilindustrien.
=== Etter den franske revolusjon ===
Seieren ved Fleurus den 26. juni 1794 gjorde det mulig for Frankrike å okkupere og annektere landet. Ronse sto overfor betydningsfulle ekspropriasjoner og befant seg snart i økonomiske vanskeligheter. I 1796 ble den gamle byadministrasjonen oppløst og en kommuneadministrasjon ble opprettet. Fransk lovgivning var gjeldende fra da av inntil Belgia ble slått sammen med Nederland i 1815.
I 1798 kostet den såkalte bondekrigen mange liv. Det var en reaksjon på utskrivning til militærtjeneste av Frankrike. I 1799 var det rundt 10 000 innbyggere i Ronse, men en tredjedel av befolkningen levde i fattigdom. I 1840, innenfor det nyopprettede kongedømmet Belgia, hadde mer enn halvparten av byens befolkning sitt levebrød basert på tekstilindustrien. Noen få år senere førte den økende mekaniseringen i industrien til en dyp økonomisk krise og arbeidsledighet. Mange forlot Ronse for arbeid på tekstilplantasjene i nordlige Frankrike, som i byene Lille, Roubaix og Tourcoing, eller for få arbeid i jordbruket i distriktene Somme eller Oise. Fra 1870-tallet fikk Ronses tekstilindustri en oppblomstring igjen til tross for en dalende trend fram mot utløsningen av den første verdenskrig. Nedgangen i denne industrien begynte på nytt etter den andre verdenskrig, men var særlig akutt på 1960-tallet. I dag er Ronse hovedsakelig en kommersielt sted med mange butikker og et mål for turister.
== Vennskapsbyer ==
Ronse har følgende vennskapsbyer:
Saint-Valery-sur-Somme
Sandwich
Kleve
Jablonec nad Nisou
Masakin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Ronse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,580 | 4,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wortegem-Petegem | 2023-02-04 | Wortegem-Petegem | ['Kategori:1971 i Belgia', 'Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1971', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Wortegem-Petegem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Wortegem-Petegem er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,581 | 4,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zwalm | 2023-02-04 | Zwalm | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Belgia etablert i 1977', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Zwalm er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Zwalm er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,583 | 4,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/KSC_Lokeren_Oost-Vlaanderen | 2023-02-04 | KSC Lokeren Oost-Vlaanderen | ['Kategori:1923 i Belgia', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1923', 'Kategori:Fotballag i Belgia'] | Koninklijke Sporting Club Lokeren Oost-Vlaanderen, forkortet til Lokeren eller Sporting Lokeren, er en belgisk fotballklubb som siden 1997 har spilt uavbrutt i toppdivisjonen Jupiler League. Klubben regner sine røtter tilbake til Racing Lokeren, som ble stiftet i 1923. Racing Lokeren gikk i 1970 sammen med Standaard Lokeren og den nye klubben ble hetende KSC Lokeren; denne klubben gikk i 2000 sammen med Sint-Niklase SK, men tok etter en kort periode tilbake KSC Lokeren-navnet. Klubben spiller sine hjemmekamper på Daknamstadion i Lokeren. Klubbnomaden Petter Rudi spilte i klubben i en periode i 2001, og Geir Ludvig Fevang spilte to sesonger for klubben på begynnelsen av 2010-tallet.
Klubben har spilt åtte sesonger i Europaligaen, med kvartfinale i 1981 som beste resultat. I 1981 ble Lokeren også nummer to i det belgiske seriemesterskapet, deres beste resultat gjennom tidene, og nådde finalen i cupen. I 2003 tok klubben bronse i serien, og i 2012 og 2014 vant Lokeren cupmesterskapet i Belgia.
| Koninklijke Sporting Club Lokeren Oost-Vlaanderen, forkortet til Lokeren eller Sporting Lokeren, er en belgisk fotballklubb som siden 1997 har spilt uavbrutt i toppdivisjonen Jupiler League. Klubben regner sine røtter tilbake til Racing Lokeren, som ble stiftet i 1923. Racing Lokeren gikk i 1970 sammen med Standaard Lokeren og den nye klubben ble hetende KSC Lokeren; denne klubben gikk i 2000 sammen med Sint-Niklase SK, men tok etter en kort periode tilbake KSC Lokeren-navnet. Klubben spiller sine hjemmekamper på Daknamstadion i Lokeren. Klubbnomaden Petter Rudi spilte i klubben i en periode i 2001, og Geir Ludvig Fevang spilte to sesonger for klubben på begynnelsen av 2010-tallet.
Klubben har spilt åtte sesonger i Europaligaen, med kvartfinale i 1981 som beste resultat. I 1981 ble Lokeren også nummer to i det belgiske seriemesterskapet, deres beste resultat gjennom tidene, og nådde finalen i cupen. I 2003 tok klubben bronse i serien, og i 2012 og 2014 vant Lokeren cupmesterskapet i Belgia.
== Kjente spillere med en fortid i klubben ==
Se også Kategori:Fotballspillere for K.S.C. Lokeren Oost-Vlaanderen
Guy Dardenne
Jan Koller
Preben Elkjær Larsen
Marel Baldvinsson
Alfreð Finnbogason
Rúnar Kristinsson
Grzegorz Lato
Włodzimierz Lubański
Geir Ludvig Fevang
Petter Rudi
Ivan Leko
Boubacar Barry
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) K.S.C. Lokeren Oost-Vlaanderen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Øst-Flandern | 4,585 | 4,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sint-Niklaas | 2023-02-04 | Sint-Niklaas | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Sint-Niklaas er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
Kommunen utgjør selve byen Sint-Niklaas og byene Belsele, Nieuwkerken-Waas og Sinaai. Sint-Niklaas er hovedstaden og den fremste byen i regionen Waasland som strekker seg over provinsene Øst-Flandern og Antwerpen. Byen er kjent for å ha det største markedsplassen i Belgia. Byen har sitt navn etter kirken til sankt Nikolas av Myra som ble bygd på 1200-tallet.
| Sint-Niklaas er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
Kommunen utgjør selve byen Sint-Niklaas og byene Belsele, Nieuwkerken-Waas og Sinaai. Sint-Niklaas er hovedstaden og den fremste byen i regionen Waasland som strekker seg over provinsene Øst-Flandern og Antwerpen. Byen er kjent for å ha det største markedsplassen i Belgia. Byen har sitt navn etter kirken til sankt Nikolas av Myra som ble bygd på 1200-tallet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettsider | | provins = Øst-Flandern | 4,587 | 4,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stekene | 2023-02-04 | Stekene | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Øst-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Stekene er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
| Stekene er en kommune i den belgiske provinsen Øst-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Øst-Flandern | 4,588 | 4,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oswald_Spengler | 2023-02-04 | Oswald Spengler | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Harz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske historikere'] | Oswald Arnold Gottfried Spengler (født 29. mai 1880 i Blankenburg am Harz i Tyskland, død 8. mai 1936 i München) var en tysk historiefilosof og kulturhistoriker.
Hovedtrekkene i Spenglers teorier kan spores tilbake til de utviklingsteorier som var vestens filosofiske arv etter Friedrich Hegel, en tradisjon som også Karl Marx, Herbert Spencer og Henri Bergson virket innenfor. Til forskjell fra disse tre, var han påvirket av Nietzsches teori om alle tings evige gjenkomst, enda de storhetene han studerte var historiske sivilisasjoner og ikke individer. Det historiesynet som Spengler står for er nærmest mystisk, og er i grunnen et utslag av hans tro på den historiske utviklingens naturlige syklus; dette i motsetning til den lineære tidsoppfatningen. Han var en foregangsmann for tysk hegemoni, og var i ideologisk henseende konservativ revolusjonær.
| Oswald Arnold Gottfried Spengler (født 29. mai 1880 i Blankenburg am Harz i Tyskland, død 8. mai 1936 i München) var en tysk historiefilosof og kulturhistoriker.
Hovedtrekkene i Spenglers teorier kan spores tilbake til de utviklingsteorier som var vestens filosofiske arv etter Friedrich Hegel, en tradisjon som også Karl Marx, Herbert Spencer og Henri Bergson virket innenfor. Til forskjell fra disse tre, var han påvirket av Nietzsches teori om alle tings evige gjenkomst, enda de storhetene han studerte var historiske sivilisasjoner og ikke individer. Det historiesynet som Spengler står for er nærmest mystisk, og er i grunnen et utslag av hans tro på den historiske utviklingens naturlige syklus; dette i motsetning til den lineære tidsoppfatningen. Han var en foregangsmann for tysk hegemoni, og var i ideologisk henseende konservativ revolusjonær.
== Vesterlandets undergang ==
Spengler er mest kjent for sitt verk Vesterlandets undergang (tysk Der Untergang des Abendlandes) i to bind (1918–1922). Han stiller de tyske dydene opp mot Englands individuelle konkurranse og Frankrikes egalitarisme. Denne prøyssiske ånd, fyldigere beskrevet i Preussentum und Sozialismus (1921), innebærer at den suverene makten innehas av en organisk helhet som individet oppgår i, en «kosmisk» total enhet som man henfaller til med hele sitt legeme. Den tyske nasjonens mytologiske sjel grunner seg ifølge Spengler i historiske tradisjoner og den idémessige verden, snarere enn i biologien, som nasjonalsosialistene hevdet.
Spengler mente at historien var syklisk, og gjennom sin forskning i blant annet Romerrikets og Egypts utvikling spådde han den vestlige høykulturens fall. Den sykliske historieutviklingen framstilles metaforisk som årstidenes skiftninger, der våren er sivilisasjonens fødsel og vinteren dens død; metaforikken er også sentral for bevisføringen.
Spengler vender seg i sin sivilisasjonskritikk mot pengenes makt over det konkrete livet. Kampen for nasjonens sjel må, ifølge ham, derfor utkjempes mot et «indre England», det vil si finansinteressene og den liberalt demokratiske Weimarrepublikken. I sitt siste verk skriver han at sosialismen bare er de fattiges form for kapitalisme, og allerede i Vesterlandets undergang kritiserer han den frie pressen.
Ifølge Spengler er kampen for «det muliges kunst» gjennom «kosmiske enheter» som hverken er «borgerlige» eller «plebeiske» ingenting annet enn livets selve vesen. Dette høyere forenende mål innebærer plikt, gjerning og forsakelse. På samme måte er hans teorier et oppgjør med den lineære tids- og romoppfatning som har vært dominerende siden opplysningstiden. Myten om det «faustiske» menneske som Spengler forfekter finner han ikke bare i den germanske heltediktningen, men også i ulike kulturer, epoker og land – ikke minst i den indiske religionens Mahabharata, og hos de japanske samuraiene.
== Spenglers teorier og nasjonalsosialismen ==
Herbert Tingsten snakker om Spenglers innflytelse på nasjonalsosialismen i Begrepet «sosialisme» i nasjonalsosialismen, og skriver at skillene er på den ene siden betydelige mellom Spengler og nazismen, og at visse nasjonalsosialistiske ledere skarpt kritiserte visse av hans verker. På den andre siden, skriver Tingsten, har Preussentum und Sozialismus vært «veiledende for mange av det tredje rikets teoretikere».
Spengler stemte først på nazistene, men kom senere til å avvise nasjonalsosialismen, og ble endelig antinazist. I hans siste verk, Jahre der Entscheidung, var bruddet totalt, og dette ledet til at han ble landsforvist av nazistene. Tross Spenglers personlige opposisjon mot nazismen, har det blitt heftende ved ham at han med deler av sine verker kom til å påvirke de tyske nazistenes tankeverden.
== Spenglers innflytelse i ettertid ==
Spenglers tanker om samfunnet har blant annet influert den finske filosofen Georg Henrik von Wright. Han har også påvirket Samuel P. Huntington (Kulturenes kamp) og Bassam Tibi (Sivilisasjonenes krig). Den amerikanske politikeren Henry Kissinger har betegnet Spengler som sin læremester når det gjelder nasjoners skjebne.
== Bibliografi ==
Der Untergang des Abendlandes (Vesterlandets undergang) (1918–22; 1–2)
Preussentum und Sozialismus (1921)
Der Mensch und die Technik (1931)
Jahre der Entscheidung (1934)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
En sammenfatning av Vestens undergang | Oswald Arnold Gottfried Spengler (født 29. mai 1880 i Blankenburg am Harz i Tyskland, død 8. | 4,590 | 4,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TVNorge | 2023-02-04 | TVNorge | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-kanaler', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 1988', 'Kategori:TVNorge'] | TVNorge (tidligere forkortet TVN) er en norsk TV-kanal. Den eies og drives av Discovery Norway, som igjen eies av Warner Bros. Discovery. Warner Bros. Discovery eier også kanalene FEM, MAX, VOX, Discovery Channel, TLC, Eurosport, Eurosport 2 og Eurosport Norge, kanaler som også opererer i det norske markedet.
| TVNorge (tidligere forkortet TVN) er en norsk TV-kanal. Den eies og drives av Discovery Norway, som igjen eies av Warner Bros. Discovery. Warner Bros. Discovery eier også kanalene FEM, MAX, VOX, Discovery Channel, TLC, Eurosport, Eurosport 2 og Eurosport Norge, kanaler som også opererer i det norske markedet.
== Eierskap ==
Kanalen begynte å sende 5. desember 1988 og ble dermed den første helnorske, reklamefinansierte fjernsynskanalen, og var det frem til 1992. Den 9. januar 2012, da hele TV 2 ble solgt til Egmont, var det ingen norskeide reklamefinansierte riksdekkende fjernsynskanaler igjen.
Gründerne bak TVNorge var Ola Grønvold, Erik Rynning og Ola Steinsrud. Hallvard Flatland kom inn senere.
TVNorge ble tidlig kjent på grunn av programmene Casino og Starshot.
I 1997 kjøpte TV 2 49,33 % av aksjene i TVNorge, men solgte aksjene til det luxembourgske mediekonsernet SBS Broadcasting i 2004, som ble kjøpt av ProSiebenSat.1 Media i 2007.
14. desember 2012 ble TVNorge solgt fra tyske SBS Nordic til amerikanske Discovery Communications.
== TVNorge ==
Kanalen startet sine sendinger den 5. desember 1988 med et timelangt og direktesendt underholdningsprogram fra Oslo Cabaret med Lill Babs og Tomboy som musikalske trekkplastre. Æren av å åpne kanalen fikk programleder Hallvard Flatland.Blant kanalens mest populære programmer de seneste årene, finner vi blant annet 71° nord, Alt for Norge, I kveld med YLVIS, Helt perfekt.
Det amerikanske datafirmaet Novell reiste sak om midlertidig forføyning mot TVNorge i 2003 da de mente at den nye N-logoen til TVNorge lignet Novells logo. Novell tapte saken.
SBS Media hadde i 2011 en totalomsetning på 1 milliard kroner. Det var en økning på 35,7 prosent fra året før (754 millioner kroner), og det høyeste noen gang for selskapet. Driftsresultatet ble på 230 millioner kroner, en økning på 74,2 prosent fra året før. Dette ga en driftsmargin på 22,5 prosent.Discovery Networks Norge og TVNorge har i dag rundt 160 ansatte. Kanalen har dekningsgrad på 95,4 %. TVNorge er Norges tredje største TV-kanal basert på antall seere. TVNorge distribueres via satellitt, kabel-tv og det digitale bakkenettet. Kanalen retter sine sendinger i stor grad mot seere i alderen 15 til 50 år, og har de siste årene økt antall norske egenproduksjoner sterkt. Deriblant har satsing på humor vært svært viktig
Programinvesteringene økte i 2011 til 489, 9 millioner kroner, fra 367, 6 året før.
De skiftet logo første gang i 1995, fra TVN til TVNorge.
== Profiler i TVNorge ==
2021 (ufullstendig):
Thomas Giertsen
Lene Kongsvik Johansen
Espen Eckbo
Atle Antonsen
Calle Hellevang-Larsen
Magnus Devold
Jon Almaas
Solveig Kloppen
Anne Rimmen
Ronny Brede Aase
Tuva Fellman
Einar Tørnquist
Jon Øigarden
Trond Fausa Aurvåg
Tom Stiansen
Ine Jansen
Petter Schjerven
Janne Formoe
Carsten Skjelbreid
Synnøve Skarbø
Erik Follestad
Fridtjof Nilsen
Ole Martin Alfsen
Lasse Kjus
Otto Robsahm
Pål Gordon Nilsen
Petter Schjerven
Henrik Elvestad
Jonas Bergh-Johnsen
Tom Strømnæss
Lilli BendrissTidligere profiler (utvalg):
Hallvard Flatland
Birgitte Seyffarth
Vegard Ylvisåker
Bård Ylvisåker
Rolv Wesenlund
Kristopher Schau
Kjetil André Aamodt
Anne-Kat. Hærland
Harald Eia
Bård Tufte Johansen
Jenny Skavlan
Thomas Gullestad
Esben Selvig
Jan Thomas
Helén Vikstvedt
Odd-Magnus Williamson
Henrik Thodesen
Øyvind Rafto
Anders Hoff
Helge Hammelow-Berg
Jarle Andhøy
Alexander Nyhagen
Henriette Bruusgaard
== Administrerende direktører og sjefsredaktører ==
Erik Rynning 1988-1995
Trygve Tamburstuen 1995-1996
Jan Steinmann 1996-1997
Pål Trælvik 1997-2001
Morten Skotland Hansen (fung.) 2001-2002
Morten Aass 2002-2008
Morten Skotland Hansen (fung.) 2008-2009
Harald Sigmund Strømme 2009-2017
Tine Austvoll Jensen 2017-
== Omleggingene i 2009 ==
I mai 2009 gjorde kanalen det kjent at den nedlegger sin nyhetssending, værmeldingen og sporten i løpet av høsten 2009. Dermed vil programposter som Aktuelt, Sporten, Været og Spotlight forsvinne fra kanalen. Kanalen har hatt nyhetssendinger siden 1991. De legger også ned lokal-TV-satsingen OsloTV i løpet av 2009. Kanalens siste nyhetssending gikk søndag den 27. september.
Kanalens daværende kommunikasjonsdirektør, Ditlef M. Jacobsen, begrunnet avgjørelsen med at kanalen ønsket å rendyrke sin profil som underholdningskanal kombinert med en stadig sterkere konkurranse blant nyhetsmediene. Han poengterte også at kanalen både hadde mindre forutsetninger og ressurser til å lage tyngre nyhetssendinger enn NRK og TV 2, og at seertallene hadde vært sviktende det siste året. Dette kombinert med at Internett stadig «spiser seg mer og mer innpå» var også en medvirkende årsak. En annen grunn til at kanalen ga opp nyhetskampen er omleggingen fra analog til digitalt sendenettverk. Direktør Øystein Kristiansen i Mastiff fortalte at TVNorge baserte mye av sin nyhetsdekning på samarbeid med lokal-TV-stasjoner. Men på grunn av at flere av disse hadde gått overende de senere årene falt grunnlaget for samarbeidet bort.Kanalens administrerende direktør, Harald Strømme, hevdet at avgjørelsen ikke var finanskriserelatert, men et offensivt grep for å rendyrke TVNorges profil som en bred, sterk underholdningskanal. «Avgjørelsen hviler på et ønske om å være framtidsrettede og kunne investere i de områdene vi er best. Vi må kjempe der vi har størst muskler, og er best egnet til kamp».
Når du kommer hjem og slenger deg ned i sofaen, så er du allerede oppdatert fra Internett og andre kanaler. Det er ingen grunn for å lage et NRK «light» med en brøkdel av menneskene og ressursene
== TVNorge HD ==
TVNorge var den første norske TV-kanalen til å starte sendinger i HD. TVNorge HD startet sendingene 3. oktober 2008 og har det samme sendingsskjemaet som TVNorge. Programmer som ikke er tilgjengelig i HD, vil bli sendt i standard-definisjon (dette vil i hovedsak inkludere eldre programmer).
TVNorge HD hadde planer om å sende 71° nord i HD samme høst som en del av HD-satsingen, men på grunn av de økonomiske utgiftene som inngår i små fleksible HD-kameraer, som de hadde behov for, ble dette droppet. Det ble istedenfor sendt i HD i 2010.
== TVNorge og politisk reklame ==
TVNorge er en tydelig motstander av forbudet mot politisk reklame i Norge og har ved et par anledninger utfordret bestemmelsen. Som en reaksjon i 2008 bestemte Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg at norske myndigheters forbud mot politisk reklame krenker ytringsfriheten på et området der vernet er spesielt viktig, nemlig politiske ytringer. Dommen var enstemmig.
== Seerpotensial / Dekningsgrad ==
De deler av befolkningen som har hatt mulighet til å ta inn TVNorge ved et gitt årstall.
1989: 28 % (1,2 millioner)
1991: 36 % (1,5 millioner)
1996: 60 % (2,6 millioner)
2003: 88 % (4 millioner)
2008: 93 % (4,5 millioner)
== Se også ==
Lister over norske TV-programmer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) TVNorge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
TVNorges programskjema
SBS Broadcasting | | eier = Discovery Norway (Warner Bros. Discovery) | 4,591 | 4,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/647 | 2023-02-04 | 647 | ['Kategori:647', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,592 | 4,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/646 | 2023-02-04 | 646 | ['Kategori:646', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,593 | 4,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/645 | 2023-02-04 | 645 | ['Kategori:645', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
I 645 angrep Penda av Mercia Wessex, og kong Cenwealh måtte gå i eksil.
Cenwealh ble avsatt som konge og Penda innsatt som konge av Wessex.
Fayuantempelet ble bygget under Tang-dynastiets keiser Taizong.
Ichoyahb II gikk av som katolikos-patriarken av Østens kirke i Persia, han hadde vært i denne rollen siden 628.
Keiser Kotoku etterfulgte Kogyoku som Keiser av Japan.
== Fødsler ==
Ecgfrith av Northumbria (d. 685), konge av Northumbria fra 670 og frem til sin død.
Yazīd ibn Mu‘āwiya ibn Abī Sufyān (d. 683), den andre kalifen av Ummayadekalifatet og den første kalifen utenfor Muḥammads familie som arvet stillingen fra sin far. | == Begivenheter == | 4,594 | 4,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/644 | 2023-02-04 | 644 | ['Kategori:644'] | null |
== Begivenheter ==
Umar ibn al-Khattab, islams andre kalif dør.
Uthman ibn Affan blir islams tredje kalif. | == Begivenheter == | 4,595 | 4,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schibsted | 2023-02-04 | Schibsted | ['Kategori:1839 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Næringsliv i Oslo', 'Kategori:Schibsted', 'Kategori:Selskaper etablert i 1839'] | Schibsted (OSE: SCH) er et nordisk mediekonsern med hovedkontor i Oslo.Schibsteds aksjer er notert på Oslo Børs. Schibsted består av tre hovedavdelinger: Nordic Marketplaces, News Media og Next.
| Schibsted (OSE: SCH) er et nordisk mediekonsern med hovedkontor i Oslo.Schibsteds aksjer er notert på Oslo Børs. Schibsted består av tre hovedavdelinger: Nordic Marketplaces, News Media og Next.
== Historie ==
Selskapet ble grunnlagt av Christian Schibsted i 1839 da han startet en liten virksomhet som boktrykker i Oslo. Schibsted overtok eierskapet til Verdens Gang i 1966, da avisen var i finansielle problemer. I 1988 ble det til da familieeide selskapet gjort om til aksjeselskap og det ble opprettet ulike datterselskaper.
Konsernet ble børsnotert i 1992. Kristin Skogen Lund har vært konsernsjef siden 1. des 2018. Tidligere konsernsjefer er Kjell Aamot (1989-2009) og Rolv Erik Ryssdal (2009-2018).
Schibsted ASA ble i 2015 eid blant annet av:
Blommenholm Industrier AS (eid 60,1 % av Stiftelsen Tinius opprettet av Tinius Nagell-Erichsen) (25,1 %)
Folketrygdfondet (6,1 %)
Deutsche Bank AG (3,8 %)
JP Morgan Chase (3,5 %)
Goldman Sachs (2,7 %)
UBS AG (2,6 %)
The Northern Trust Company (2,5 %)
State Street Bank and Trust Company (2,0 %)
JP Morgan Chase (1,6 %)
Morgan Stanley & Co (1,4 %)
State Street Bank and Trust Company (1,3 %)
UBS AG (1,2 %)
Clearstream Banking (1,2 %)
The Northern Trust Company (1,1 %)
The Bank of New York Mellon (1,1 %)
Morgan Stanley & Co International (1,0 %)
State Street Bank and Trust Company (0,9 %)Selskapets aksjer inngikk da i OBX-indeksen.
Vedtektsreglene i Schibsted ASA gjorde at Stiftelsen Tinius har negativ kontroll over konsernet.I 2017 hadde Schibsted ASA hadde en omsetning på 16,9 milliarder kroner og et resultat på 2,6 milliarder kroner (EBITA).
Kristin Skogen Lund har vært konsernsjef i Schibsted siden 1. desember 2018. Finansdirektør er Ragnar Kaarhus.
== News Media ==
News Media er en av Schibsteds kjernevirksomheter. I dag eier Schibsted blant annet avisene Verdens Gang, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Aftonbladet og Svenska Dagbladet. I Sverige ble Schibsted Sverige etablert i 2009. I samarbeidet inngår alle virksomhetene som ligger under Aftonbladet og SvD-gruppen. Schibsteds svenske virksomheter er samlokalisert i Kungsbrohuset i Stockholm.
I Norge ble samarbeidet mellom regionsavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen formalisert gjennom etableringen av Media Norge i 2009. I 2012 ble Schibsted Forlag og VG lagt inn i et nytt selskap som følge av at Schibsted-konsernet ble heleier av avisene i Media Norge-samarbeidet. Det nye selskapet fikk navnet Schibsted Norge.
== Nordic Marketplaces ==
Schibsted Nordic Marketplaces består av de nordiske markedsplassene til Schibsted: Blocket, Finn, Mittanbud, Tori, Servicefinder og Bytbil.I april 2019 etablerte konsernet sine markedsplasser utenfor Norden i selskapet Adevinta.
== Next ==
Schibsted Next er Schibsteds satsing på nye forretningsområder og digitale vekstselskap, og eier helt eller delvis disse selskapene: Hjemmelegene, Add Health Media, Insurello, PodMe, Dicopay, Funding Partner, Lendo, Prisjakt, Compricer, Lets Deal, TV.nu, Klart.se, Hygglo, Møteplassen, GoodOnes, KickBack, Yepstr, Vinguiden.com, Kundkraft, Styletime, bynk, PriceSpy, Hintaopas, Kompario, Pagomeno, leDénicheur, Hypoteket, habity, albert, Harvest, ahum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Schibsted – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Schibsted () er et nordisk mediekonsern med hovedkontor i Oslo. | 4,596 | 4,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/641 | 2023-02-04 | 641 | ['Kategori:641'] | null |
== Begivenheter ==
Erkinoald blir rikshovmester i Neustria
== Dødsfall ==
Jomei, keiser i Japan
Herakleios, keiser i Østromerriket | == Begivenheter == | 4,600 | 4,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/640 | 2023-02-04 | 640 | ['Kategori:640', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
ca. 20. januar – Eorcenberht av Kent ble konge etter faren Eadbalds død.
Tulga blir vestgoternes konge
== Fødsler ==
St.Kilian – Apostel og martyr
== Dødsfall ==
20. januar – Kong Eadbald av Kent
16. august – Arnulf av Metz, frankisk adelsmann og biskop
27. november – Pipin av Landen, rikshovmester i Austrasia
Chintila, vestgoternes konge | == Begivenheter == | 4,601 | 4,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ISO_639 | 2023-02-04 | ISO 639 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:ISO-standarder'] | ISO 639 er en av flere internasjonale standarder for språkkoder. Den består av flere deler, hvorav tre, ISO 639-1, ISO 639-2 og ISO 639-3 er i bruk, mens de andre er under utarbeidelse.
I Norge anbefaler staten å bruke ISO 639 for deklarering av språkkoder for offentlige nettsider (i HTML).De eksisterende standardene er:
ISO 639-1: Koder for navn på språk, alfa-2-kode (to bokstaver), nåværende liste publisert 2002Eksempler:
nb = Norsk bokmål,
nn = Nynorsk,
se = Davvisámegiella (Nordsamisk)
ISO 639-2: Koder for navn på språk, alfa-3-kode (tre bokstaver), nåværende liste publisert 1998Eksempler:
nob = Norsk bokmål,
nno = Nynorsk,
sme = Davvisámegiella (Nordsamisk)
ISO 639-3: Koder for navn på språk, mer omfattende dekning (publisert 2007)nob = Norsk bokmålISO 639-2 har to forskjellige koder for 22 språk, en for bibliografisk bruk (ISO 639-2/B) og en for terminologisk bruk (ISO 639-2/T).
Øvrige deler av ISO 639 er:
ISO 639-4: Retningslinjer for implementering og generelle prinsipper for språkkoding (publisert 2010).
ISO 639-5: Koder for språkfamilier og -grupper (publisert 2008).
ISO 639-6: Koder for navn på språk, alfa-4-kode, omfattende dekning av språkvariasjoner (publisert 2009), som senere er trukket tilbake.
| ISO 639 er en av flere internasjonale standarder for språkkoder. Den består av flere deler, hvorav tre, ISO 639-1, ISO 639-2 og ISO 639-3 er i bruk, mens de andre er under utarbeidelse.
I Norge anbefaler staten å bruke ISO 639 for deklarering av språkkoder for offentlige nettsider (i HTML).De eksisterende standardene er:
ISO 639-1: Koder for navn på språk, alfa-2-kode (to bokstaver), nåværende liste publisert 2002Eksempler:
nb = Norsk bokmål,
nn = Nynorsk,
se = Davvisámegiella (Nordsamisk)
ISO 639-2: Koder for navn på språk, alfa-3-kode (tre bokstaver), nåværende liste publisert 1998Eksempler:
nob = Norsk bokmål,
nno = Nynorsk,
sme = Davvisámegiella (Nordsamisk)
ISO 639-3: Koder for navn på språk, mer omfattende dekning (publisert 2007)nob = Norsk bokmålISO 639-2 har to forskjellige koder for 22 språk, en for bibliografisk bruk (ISO 639-2/B) og en for terminologisk bruk (ISO 639-2/T).
Øvrige deler av ISO 639 er:
ISO 639-4: Retningslinjer for implementering og generelle prinsipper for språkkoding (publisert 2010).
ISO 639-5: Koder for språkfamilier og -grupper (publisert 2008).
ISO 639-6: Koder for navn på språk, alfa-4-kode, omfattende dekning av språkvariasjoner (publisert 2009), som senere er trukket tilbake.
== Se også ==
Liste over ISO 639-1-koder
== Referanser == | == Begivenheter == | 4,602 | 4,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/638 | 2023-02-04 | 638 | ['Kategori:638'] | null |
== Begivenheter ==
Syria og Jerusalem blir erobret av muslimske hærer.
Torcello blir sete for biskopene av Altinum frem til 1689.
I juni finner det sjette konsilet i Toledo sted.
Den muslimske kalenderen innføres. | == Begivenheter == | 4,603 | 4,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landskap | 2023-02-04 | Landskap | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Landskap', 'Kategori:Natur'] | Landskap (trolig fra lavtysk lantschop, jamfør norrønt landskapr, «forhold i et land, landsdel») refererer til et geografisk område. Begrepet brukes i to hovedbetydninger, en naturgeografisk og en kulturgeografisk/kulturhistorisk. Begrepet sammenfaller ikke nødvendigvis med moderne administrative grenser eller landegrenser, og de nøyaktige grensene for et landskap kan være omtrentlige. Denne betegnelsen har eksistert siden minst 1600, avledet fra nederlandske landschap; land + scap, «skip», «forhold». Ifølge Ivar Aasen har ordene "landskap" og "landskapnad" i Norge både vært brukt for å beskrive "et lands form eller skikkelse", og for å omtale en "provinds".I naturgeografisk forstand omfatter et landskap de synlige trekk i et landområde, i første rekke selve landformene, slik som fjell, bakker og naturlige skråninger, sletter, vannveier, slik som elver, innsjøer og hav. I landskapet inngår også levende elementer som vegetasjonsdekket og menneskeskapte elementer: Arealbruk, bygninger og andre menneskeskapte strukturer. Vekslende elementer som lys og værforhold er viktige i ethvert landskap. Et maleri med et omfattende utsyn av et stykke natur, som fjell, fjord, trær og lignende, kalles et landskapsmaleri.
I kulturgeografisk forstand er et landskap et geografisk område, ofte en landsdel eller provins, som danner en enhet geografisk, historisk og/eller kulturelt gjennom naturlige grenser, fellestrekk og kulturell identitet, og eventuelt også gjennom eldre administrative inndelinger.
| Landskap (trolig fra lavtysk lantschop, jamfør norrønt landskapr, «forhold i et land, landsdel») refererer til et geografisk område. Begrepet brukes i to hovedbetydninger, en naturgeografisk og en kulturgeografisk/kulturhistorisk. Begrepet sammenfaller ikke nødvendigvis med moderne administrative grenser eller landegrenser, og de nøyaktige grensene for et landskap kan være omtrentlige. Denne betegnelsen har eksistert siden minst 1600, avledet fra nederlandske landschap; land + scap, «skip», «forhold». Ifølge Ivar Aasen har ordene "landskap" og "landskapnad" i Norge både vært brukt for å beskrive "et lands form eller skikkelse", og for å omtale en "provinds".I naturgeografisk forstand omfatter et landskap de synlige trekk i et landområde, i første rekke selve landformene, slik som fjell, bakker og naturlige skråninger, sletter, vannveier, slik som elver, innsjøer og hav. I landskapet inngår også levende elementer som vegetasjonsdekket og menneskeskapte elementer: Arealbruk, bygninger og andre menneskeskapte strukturer. Vekslende elementer som lys og værforhold er viktige i ethvert landskap. Et maleri med et omfattende utsyn av et stykke natur, som fjell, fjord, trær og lignende, kalles et landskapsmaleri.
I kulturgeografisk forstand er et landskap et geografisk område, ofte en landsdel eller provins, som danner en enhet geografisk, historisk og/eller kulturelt gjennom naturlige grenser, fellestrekk og kulturell identitet, og eventuelt også gjennom eldre administrative inndelinger.
== Naturlandskap og kulturlandskap ==
I landskapet kombineres det fysiske naturskapte grunnlaget med et kulturelt menneskeskapt overtrekk, ofte skapt gjennom tusener av år. Landskapet reflekterer en levende syntese av menneske og sted som er sentral både for lokal og nasjonal identitet. Landskapet, dets karakter og kvalitet, bidrar til å definere en regions selvbilde, stedets selvbilde som bidrar til å skille regionen fra andre. Landskap uten synlig påvirkning av mennesker kalles ofte naturlandskap, mens landskap med synlige menneskeskapte elementer kalles kulturlandskap.
På jordkloden finnes en rekke ulike landskapstyper, som inkluderer isdekte landskap i polarregionene, fjellandskaper, ørkenlandskap, øyer og kystlandskaper, alle typer skog i tempererte og tropiske regioner.
Ifølge den europeiske landskapskonvensjonen betyr «landskap» et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Her menes alle typer landskap uten bestemt avgrensing eller innhold, – det er avhengig av eget ståsted, man definerer det selv (det kan være et stort åpent viddeområde, et dalsøkk eller en innesluttet park i en by, med mere,- avhengig av hvordan en selv oppfatter det).
Oftest brukes begrepet «landskap» i norsk dagligtale når man snakker om et naturområde man kan få et overblikk over. Et eksempel på bruk av ordet kan være «her er det et ganske fint landskap». Landskapet i kombinasjon med opplevelsen av det utgjør landskapsbildet. Ellers brukes ordet i sammensetninger som landskapsmaleri eller kulturlandskap.
== Se også ==
Villmark
Naturlandskap
Kulturlandskap
Kulturmiljø
Landsbygd
Landskapsmaleri
Landskap i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) landscapes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Landskap i Norge er, i motsetning til Sverige og Finland, ikke en offisiell betegnelse på nåværende eller tidligere administrative provinser, men kan brukes i den rent språklige, beskrivende betydningen, i naturgeografisk eller historisk forstand. | 4,604 | 4,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syd-Tirol | 2023-02-04 | Syd-Tirol | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Italienske provinser', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Syd-Tirol'] | Syd-Tirol eller Sør-Tyrol (tysk Südtirol; italiensk Alto Adige, Tirolo del Sud eller Sudtirolo; ladinsk Südtirol eller Sudtirol), offisielt Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol, er Italias nordligste og største provins, og utgjør en del av alpelandskapet Tirol. Bolzano (tysk Bozen) er provinsens hovedstad. Sammen med Trentino utgjør Syd-Tirol den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol.
Provinsens offisielle språk er tysk (som snakkes av 69 % av befolkningen), italiensk (26 %) og ladinsk (5 %). Det var 505 000 innbyggere ved folketellingen i 2011.
Navnet Syd-Tirol har også vært i bruk om et større område, for hele den italienske delen av det forhenværende fyrstegrevskapet Tirol. Syd-Tirol i denne forstand omfatter i tillegg til provinsen Bolzano også Trentino samt tre kommuner i provinsen Belluno.
| Syd-Tirol eller Sør-Tyrol (tysk Südtirol; italiensk Alto Adige, Tirolo del Sud eller Sudtirolo; ladinsk Südtirol eller Sudtirol), offisielt Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol, er Italias nordligste og største provins, og utgjør en del av alpelandskapet Tirol. Bolzano (tysk Bozen) er provinsens hovedstad. Sammen med Trentino utgjør Syd-Tirol den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol.
Provinsens offisielle språk er tysk (som snakkes av 69 % av befolkningen), italiensk (26 %) og ladinsk (5 %). Det var 505 000 innbyggere ved folketellingen i 2011.
Navnet Syd-Tirol har også vært i bruk om et større område, for hele den italienske delen av det forhenværende fyrstegrevskapet Tirol. Syd-Tirol i denne forstand omfatter i tillegg til provinsen Bolzano også Trentino samt tre kommuner i provinsen Belluno.
== Geografi ==
Syd-Tirol grenser:
i nord og nordøst mot Østerrike (Nord-Tirol, Salzburg og Øst-Tirol),
i sydøst mot Veneto (provinsen Belluno),
i syd mot Trentino,
i sydvest mot Lombardia (provinsen Sondrio) og
i vest mot Sveits (kantonen Graubünden).De to viktigste elvene i provinsen er Etsch (it. Adige) og Eisack (it. Isarco) som møtes ved Bolzano. Etsch renner fra sin kilde ved Reschenpasset lengst nordvest i Syd-Tirol først østover gjennom Vinschgau. Ved Meran bøyer den av og renner sydøstover gjennom Adigetal til Bolzano og videre gjennom Unterland. Ved Meran munner også Passeier (fra nord) ut i Etschdalen. Eisack renner fra sin kilde ved Brennerpasset sydøstover gjennom Wipptal. Ved Brixen tar den opp elva Rienz fra Pustertal (i øst) og fortsetter sydvestover gjennom Eisacktal til Bolzano. Wipptal, som fortsetter nord for Brennerpasset til Innsbruck, er en viktig forbindelse mellom Tyskland og Italia.
Syd-Tirol har andel i mange høye fjellmassiver, som hører til Sentral-Alpene nord for hoveddalene og til De sydlige Kalkalpene syd for hoveddalene. Nord for Vinschgau er dette Ötztal-Alpene (3739 m i Weißkugel), nord for Passeiertal Stubai-Alpene (3507 m i Zuckerhütl) og nord for Pustertal Zillertal-Alpene (3510 m i Hochfeiler). Sarntal-Alpene (2781 m i Hirzer Spitze) ligger mellom Passeier-, Wipp-, Etsch- og Eisackdalen. Syd-Tirols høyeste fjell er Ortlermassivet (3905 m i Ortler, it. Ortles), som ligger syd for Vinschgau og vest for Etschdalen. De mest kjente fjellene er derimot Dolomittene (3181 m i Saslonch, ty. Langkofel, it. Sassolungo), som ligger syd for Puster- og øst for Eisackdalen. Her finner man bl.a. kjente vintersportssteder som Gherdëina (ty. Gröden, it. Val Gardena), Alta Badia og Kronplatz (it. Plan de Corones).
== Administrativ inndeling og byer ==
Provinsen består av 116 kommuner, som er guppert i 8 distrikter (Bezirksgemeinschaften):
Bolzano (ty. Bozen)
Burggrafenamt (it. Burgraviato)
Eisacktal (it. Valle Isarco)
Pustertal (it. Val Pusteria)
Salten-Schlern (it. Salto-Sciliar)
Vinschgau (it. Val Venosta)
Überetsch-Südtiroler Unterland (it. Oltradige-Bassa Atesina)
WipptalSyd-Tirol har sju byer med mer enn 10 000 innbyggere:
Bolzano (ty. Bozen; 106 000 innbyggere)
Meran (it. Merano; 38 900)
Brixen (it. Bressanone; 21 200)
Laives (ty. Leifers; 17 600)
Bruneck (it. Brunico; 15 800)
Eppan (it. Appiano; 14 600)
Lana (11 500)
== Språk ==
Provinsens tre offisielle språk er tysk, italiensk og ladinsk.
Tysken i Syd-Tirol hører til den bairiske dialektgruppen. På grunn av landskapets alpine topografi er det store dialektforskjeller mellom de ulike dalene. Det fins heller ingen unik fellesnevner for de sydtirolske dialektene. Ofte ligner de mer på den nærmeste dialekten fra Nord- eller Øst-Tirol enn på dialekter fra andre kanter av provinsen. Et særtrekk er dog at tysken i Syd-Tirol har tatt opp en del ord fra italiensk. Lengst vest (i Øvre Vinschgau) er dialekten merkbart påvirket av alemanniske dialekter og retoromansk, som tales i Sveits.
Italiensken i Syd-Tirol hører derimot ikke til noen egen dialekt(gruppe). Dette kommer av at nesten samtlige italiensktalende i provinsen stammer fra andre regioner i Italia. De fleste flyttet til Syd-Tirol i løpet av italieniseringen som pågikk mellom 1920- og 60-åra, og tok med seg sine respektive italienske dialekter sydfra. Den totale italienske språkandelen er nå på rundt 26 % og utgjør et flertall i fem av provinsens kommuner (Bolzano, Laives, Salorno, Bronzolo og Vadena). Før italieniseringen var andelen under 3 %, og hadde sitt maksimum tidlig på 1960-tallet med 34 %.
Ladinsk tales utelukkende i Dolomittene. I de to dalene Gherdëina og Val Badia snakker 90 % av befolkningen hver sin ladinske dialekt. I provinsgjennomsnittet utgjør ladinskspråklige 4,5 % av Syd-Tirols befolkning. Dermed lever ca. 70 % av verdens anslagsvis 30 000 ladinsktalende i Syd-Tirol. Resten bor i Trentino og provinsen Belluno. Ladinsk er fremdeles ikke helt likestilt de to andre språkene i offisielle sammenhenger og i skolen.
== Næring ==
Syd-Tirol er en veldig velstående provins. Målt i bruttonasjonalprodukt per innbygger (31 000 €) blir de i Italia bare slått av Lombardia. De viktigste næringene i Syd-Tirol er landbruk, turisme, (kunst)håndverk og i økende grad også små og middelstore industri- og servicebedrifter.
En fjerdedel av provinsens areal er jordbruksareal, som fordeler seg som så (tall i prosent av totalarealet): 12 % setre og fjellslåtter, 10 % enger og beiter, 2 % åkrer, 2 % frukttrær og 1 % vinberg. Syd-Tirol produserer bl.a. 2 % av verdens epler, hovedsakelig i Vinschgau. Langs Etsch ligger Syd-Tirols «vingate», som er en av Italias minste vinregioner, men som produserer flere sorter vin med høy kvalitet. Mest kjent er kanskje hvitvinen Traminer og rødvinen Lagrein.
== Politikk ==
Syd-Tirols guvernør (Landeshauptmann/presidente) siden 2014 er Arno Kompatscher (SVP). Han leder provinsregjeringen (Landesregierung/giunta provinciale), som har elleve medlemmer. Regjeringen velges av provinsens parlament (Landtag/consiglio provinciale), som i sin tur er folkevalgt og har 35 seter. Parlamentets medlemmer er samtidig medlemmer i Trentino-Alto Adiges regionalråd.
Syd-Tirols folkeparti (SVP) har vært det desidert største partiet ved samtlige provinsvalg etter andre verdenskrig. Valgresultatene i 2013 var:
Südtiroler Volkspartei: 45,7 % (17 seter)
Die Freiheitlichen: 17,9 % (6 seter)
Verdi-Grüne-Vërc: 8,7 % (3 seter)
Süd-Tiroler Freiheit: 7,2 % (3 seter)
Partito Democratico: 6,7 % (2 seter)
Andre partier: tilsammen 13,8 % (4 seter)
== Historie ==
Utdypende artikkel: Tirols historieProvinsen Bolzano ble i 1920 dannet av den nordlige halvparten av det tidligere fyrstegrevskapet Tirols område som ifølge St. Germain-traktatens bestemmelser hadde tilfalt Italia. Dermed tilsvarer Syd-Tirol omtrent til den delen av Tirol som lå syd for Alpenes hovedkam og vest for Sillian og var tysk- eller ladinsktalende. Unntakene var de tre ladinsktalende dalene Fascia, Anpëz og Fodom som ble slått til provinsene Trento resp. Belluno. Den italiensktalende delen av Tirol (dvs. Trentino) ble til provinsen Trento.
Etter at fascistene kom til makten i 1922 kom det til betydelig kulturell undertrykkelse av sydtirolerne, gjennom oversettelser av stedsnavn og familienavn til italiensk, og forbud mot tysk og ladinsk i bl.a. skoler og barnehager. Samtidig ble navnet Syd-Tirol forbudt og det italienske navnet Alto Adige innført, som hadde blitt funnet opp av fascisten Ettore Tolomei. Etter inngåelsen av alliansen mellom Tyskland og Italia i 1939 valgte en del sydtirolere å utvandre til Tyskland.
Etter annen verdenskrig ble det forhandlet frem en autonomistatus for Syd-Tirol (Gruber-De Gasperi-avtalen), men den ble bare delvis satt ut i livet. Den italienske innvandringspolitikken førte til sterk innvandring til Syd-Tirol fra fattige områder i Syd-Italia. Dette førte til motstand i den hjemlige befolkningen i Syd-Tirol, noe som i 1957 førte til starten på en væpnet motstandskamp. Syd-Tirols status var lenge gjenstand for forhandlinger mellom Italia og Østerrike, og drøftelser i FN, noe som munnet ut i at området i 1972 fikk vidtgående autonomi innenfor den italienske staten og de tre folkegruppenes rettigheter ble sikret. De siste årene er samarbeidet på tvers av landegrensene styrket, særlig gjennom Europaregionen Tirol.
== Se også ==
Liste over presidentene for Syd-Tirols landdag
Liste over Syd-Tirols guvernører
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
(en) South Tyrol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Südtirol - Alto Adige – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Tirol (norsk også Tyrol, tysk og ladinsk Tirol, italiensk Tirolo) er et landskap i Alpene. Det utgjøres i hovedsak av Inn-, Wipp-, Puster- og Etschdalene og de omkringliggende høyfjellene (opptil 3899 moh. | 4,605 | 4,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrikes_delstater | 2023-02-04 | Østerrikes delstater | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Østerrikes delstater'] | Østerrikes delstater har lenge hatt en viss selvstendighet, som gjorde og gjør dem til mer selvstendige enheter enn rene administrasjonsdistrikter.
| Østerrikes delstater har lenge hatt en viss selvstendighet, som gjorde og gjør dem til mer selvstendige enheter enn rene administrasjonsdistrikter.
== Republikken Østerrike (dagens delstater) ==
Fra og med grunnloven fra 1920 er Østerrike en forbundsstat. Dens delstater heter Bundesländer («forbundsland») og har stor selvstendighet med egne lovgivende delstatsparlamenter (Landtage) og delstatsregjeringer (Landesregierungen).
Østerrike består av ni slike delstater:
== Østerrike-Ungarn (Cisleithanias kronland) ==
Etter omorganiseringen av det østerrikske keiserriket i 1867 fikk den ungarske riksdelen (Transleithania) større selvstendighet.
Den østerrikske riksdelen (Cisleithania) bestod av femten såkalte Kronländer («kronland»). Selv om disse ikke var autonome, hadde mange av disse rettslige særtrekk og var derfor heller ikke rene forvaltningsdistrikter.
Østerrikes kronland før første verdenskrig var: | Østerrikes delstater har lenge hatt en viss selvstendighet, som gjorde og gjør dem til mer selvstendige enheter enn rene administrasjonsdistrikter. | 4,607 | 4,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/636 | 2023-02-04 | 636 | ['Kategori:636'] | null |
== Begivenheter ==
Chintila blir vestgoternes konge
Rothari blir konge i Det langobardiske kongerike
== Dødsfall ==
Sisenand, vestgoternes konge
Arioald, konge i Det langobardiske kongerike | == Begivenheter == | 4,610 | 4,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/635 | 2023-02-04 | 635 | ['Kategori:635'] | null |
== Begivenheter ==
Winchester bispedømme ble opprettet. | == Begivenheter == | 4,611 | 4,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/634 | 2023-02-04 | 634 | ['Kategori:634'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget ved Heavenfield ved Hexham i England. Oswald av Bernicia slo waliserne, og Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd falt i slaget.
Sigibert III blir konge av Austrasia
== Dødsfall ==
Cadwallon ap Cadfan, konge av Gwynedd | == Begivenheter == | 4,612 | 4,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/633 | 2023-02-04 | 633 | ['Kategori:633'] | null |
== Begivenheter ==
12. oktober – I slaget ved Hatfield Chase slo Penda av Mercia og Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd Edwin av Northumbria. Edwin falt i slaget.
== Dødsfall ==
12. oktober – Edwin, konge av Northumbria og Bretwalda | == Begivenheter == | 4,613 | 4,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/632 | 2023-02-04 | 632 | ['Kategori:632'] | null |
== Begivenheter ==
Yazdegird III blir konge i Persia
== Dødsfall ==
8. april – Charibert II, konge av Aquitaine
8. juni – Muhammed, islams profet
Hormizd VI, konge i Persia
Chilperik, konge av Aquitaine | == Begivenheter == | 4,614 | 4,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/631 | 2023-02-04 | 631 | ['Kategori:631'] | null |
== Begivenheter ==
Hormizd VI blir konge i Persia.
Sisenand blir vestgoternes konge
York erkebispedømme ble opprettet.
== Dødsfall ==
Suintila, vestgoternes konge | == Begivenheter == | 4,615 | 4,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/630 | 2023-02-04 | 630 | ['Kategori:630', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Shahrbaraz dreper Ardashir III og blir konge i Persia
Muhammed leder en hær inn i Mekka, tar byen og knuser hedenske gudebilder der.
== Fødsler ==
Sigibert III, konge av Austrasia
== Dødsfall ==
Ardashir III, konge i Persia
Shahrbaraz, general og konge i Persia | == Begivenheter == | 4,616 | 4,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mazda_626 | 2023-02-04 | Mazda 626 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mazda-modeller'] | Mazda 626 er en japansk bilmodell som er blitt produsert av Mazda fra 1979 og utover. Den kom for salg i Norge for første gang i februar 1979. Den ble i starten solgt som 4-dørs sedan eller 2-dørs kupé. Mazda 626 ble erstattet av Mazda 6 i 2002. Mazda 6 produseres fremdeles (per 2022). Mazda 626 fantes også som en egen modell for USA. Den amerikanske utgaven kom aldri til Norge.
| Mazda 626 er en japansk bilmodell som er blitt produsert av Mazda fra 1979 og utover. Den kom for salg i Norge for første gang i februar 1979. Den ble i starten solgt som 4-dørs sedan eller 2-dørs kupé. Mazda 626 ble erstattet av Mazda 6 i 2002. Mazda 6 produseres fremdeles (per 2022). Mazda 626 fantes også som en egen modell for USA. Den amerikanske utgaven kom aldri til Norge.
=== 1979–1982: Mazda 626 (CB2) ===
Den første 626 hadde bakhjulsdrift og ble levert med motor på enten 1,6 (75hk) eller 2,0 (90hk) liters volum. 2,0 kunne leveres med 3-trinns automatgir, men servostyring stod ikke på programmet den gang. 626 kunne kjøpes som sedan eller som coupe med Mazdas betegnelse HT (Hardtop).
1981-modellene fikk en liten facelift med strammere linjer i fronten og mye baklykter. Mazda faset ut kromlister og kromstøtfangere på alle sine modeller på denne tiden. Denne makeoveren fikk også 626. I følge tyske ADAC hadde Mazda 626 utfordringer med rust og motorenes toppakning.
Mazda 929 kunne leveres som stasjonsvogn, men det var ikke tilfelle med 626. 626 hørte til i mellomklassen, mens 929 ble regnet som en stor bil. Bagasjerommet på 626 sedan tok 343 liter. 2-literen med 90 hk var den samme i både 626 og 929.
=== 1982–1987: Mazda 626 (GC) ===
Sent i 1982 presenterte Mazda-forhandlerne en ny 626. Den hadde forhjulstrekk, tverrstilt motor og et mer moderne aerodynamisk design. Versjonene var sedan, 2-dørs coupe og for første gang en 5-dørs kombikupe. Kombikupe som karosseriform var begynt å bli populært. Konkurrenter som Ford Sierra og Opel Ascona fikk fire sidedører og stor bakluke i et kombinert sedan og kupé-karosseri på samme tid. Stasjonsvogn var ikke tilgjengelig.
1,6 (81hk) og 2,0 (102hk) var fra starten de to motorene som ble tilbudt. Utstyrsversjonene var LX og GLX. Sistnevnte hadde pynt som hjulkapsler og funksjonelt utstyr som elektriske vinduer og sentrallås.
I 1983 lanserte Mazda modellen 626 diesel sedan. Denne hadde 2-liters motor og 64 hk og skulle i følge brosjyren klare sprinten fra 0-100 km/t på 15,3 sekunder
I 1985 fikk Mazda 626 en facelift med endringer som innebar nytt interiør, nye lykter, støtfangere og grill. Dette ble kjennetegnet blant annet av oransje farge på visere og ikoner. Forsetene fikk nakkestøtter med hull i midten, og designet minner om sportslige utgaver av Audi. I løpet av 1985 ble også en GT-modell med injection i den nye motoren 2,0i tilbudt. Denne yter 120 hk.
=== 1987–1992: Mazda 626 (GD) ===
Høsten 1987 ble en ny Mazda 626-versjon lansert. Karosserivariantene var sedan, 2-dørs coupe og 5-dørs kombi. Kort tid etter presenterte fabrikken for første gang Mazda 626 stasjonsvogn (GV). Det ble også gjort andre endringer, blant annet lanserte Mazda firehjulsstyring, som Mazda kalte 4WS. Firehjulsstyringen innebar at i hastigheter under 35 km/t svingte bakhjulene i motsatt retning som forhjulene; i høyere hastigheter var det motsatt ved at bakhjulene styrte samme vei som forhjulene.
I september 1988 kom det nye motorvarianter på markedet: Minste motor var 2,0i (90hk), mens en ny 2,0i 16V (140hk) motor ble lansert. 2,2i 12V (115hk) var også ny.
Alle disse motorene hadde katalysator. 1988-modellene kunne en kort periode leveres uten katalysator. Effekten på 2,0i 16V var 148hk, mens 2,0 (forgasser) hadde 109hk. Automatgir kunne leveres på 90hk og 115hk. Firehjulsstyring (4WS) kunne bare leveres til biler med 140hk-motor. 2,0i 16V hadde 15 tommers hjul, mens de andre hadde 14 tommer.
Soltak var standard på GLX og 2,0i 16V. LX var fremdeles den litt spartansk utstyrte grunnversjonen. I 1990 kunne Mazda 626 for første gang leveres med firehjulstrekk i modellene Mazda 626 GLX 4WD 5-dørs kombi og stasjonsvogn med 2,2-liters motor.Som kupé hadde Mazda 626 bredere skjermer enn de andre karosseriene. Den kunne leveres med aluminiumsfelger og hekkspoiler.
GD-versjonen ble faset ut, men stasjonsvognen GV var på markedet i flere år til. Den ble blant annet tilbudt med 2-liters dieselmotor i modellen «Comprex».
=== 1992–1997: Mazda 626 (GE) ===
I 1992 lanserte Mazda den nye 626 med runde former i sedan eller 5-dørs kombikarosseri. Kombi hadde et særpreget karosseri med en stor integrert hekkspoiler. Den nye versjonen kunne dessuten leveres med V6-motor. På starten av 1990-tallet hadde Mazda V6-motorer i MX-3, 323F, 929 og 626. Etter denne modellen var det tilbake til 4 sylindre igjen.
Motorene var 1,8 (105hk) - 2,0 (115hk) og 2,5 (164hk). Som tidligere var det LX og GLX-utstyr som ble tilbudt. LX hadde som før ikke elektriske vinduer og annet «luksusutstyr». V6 2,5i 5-dørs kombi var sin egen utstyrsversjon. Den hadde blant annet ABS som standard. V6 var oppgitt med en ytelse på 164 hk / 121 kw og et dreiemoment på 217 nm. Samme V6-motor fantes også i bilmodeller som Mazda MX-6, Ford Mondeo og Ford Probe.
=== 1997–2002: Mazda 626 (GF) ===
1997-modellen hadde et mer forsiktig design enn sin forgjenger, men fremdeles karosserialternativene sedan og 5-dørs kombi. Mazda introduserte også en ny stasjonsvogn (GW). Utstyrsversjonene het LX, GLX og HP. Motorene er 1,8 (90hk) - 2,0 (115hk) - 2,0 HP (136hk). I denne siste utgaven før Mazda 6 tok over fantes det ikke 4WS, 4WD eller V6 på Mazdas mellomklassemodell i Norge. Etter hvert fikk 626 en ny 2-liters dieselmotor.
== Referanser == | == Begivenheter == | 4,620 | 4,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/625 | 2023-02-04 | 625 | ['Kategori:625'] | null |
== Begivenheter ==
Irske munker bosetter seg på Færøyene.
Muhammed gifter seg med Bibi Hafsa | == Begivenheter == | 4,621 | 4,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/623 | 2023-02-04 | 623 | ['Kategori:623'] | null |
== Begivenheter ==
Dagobert I blir konge av Austrasia | == Begivenheter == | 4,623 | 4,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/622 | 2023-02-04 | 622 | ['Kategori:622'] | null |
== Begivenheter ==
Profeten Muhammeds utvandrer fra Mekka til Medina, året danner utgangspunktet for tidsregning innen islam. | == Begivenheter == | 4,624 | 4,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M-621 | 2023-02-04 | M-621 | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Militære kjøretøyer brukt av Norges forsvar', 'Kategori:Militære kjøretøyer fra USA', 'Kategori:Språkvask 2022-04'] | M-621 (amerikansk betegnelse: M 35A2) (også kalt M-6) var en lastebil med flatkasse som var i bruk i det norske Forsvaret fra 1960-tallet frem til den ble utrangert på 1990-tallet.
M-621 var utviklet av REO Motor Car Company for det amerikanske forsvaret tidlig på 1950-tallet (som M 35 – en videreføring av M 34). REO gikk konkurs i 1975.
Det var minst 10 forskjellige produsenter av modellen fra 1950-tallet og frem til 1980-tallet. Bilen var klassifisert som en 2,5 tonns lastebil med tre aksler og drift på alle hjul (6x6).
Alle akslene var utstyrt med trykkluftstyrt differensialsperre. Trykkluft styrer også mye annet på bilen blant annet hornet og vinduspusserne. Dekkdimensjonen var 11,00x20. Singelmontert (de amerikanske har tvillinghjul bak og uten sperre) 24 V elektrisk anlegg.
M-621 kunne leveres med frontmontert, mekanisk vinsj med 5 tonns trekkraft.
Noen ble også ombygd i Norge med kran av type SESAM eller HYMAS mellom hytten og planet.
M-621 hadde en 6-sylindret diesel/multifuelmotor, LD 435-1 som utviklet 140 HK. 5-trinns girkasse med HØY- og LAV-serie, det vil si 10 gir forover og 2 bakover.
Tankkapasitet 190 liter. Drivstofforbruket var høyt – etter sigende 50 liter per 100 km (5 L/mil). Egenvekten var 6 100 kg.
| M-621 (amerikansk betegnelse: M 35A2) (også kalt M-6) var en lastebil med flatkasse som var i bruk i det norske Forsvaret fra 1960-tallet frem til den ble utrangert på 1990-tallet.
M-621 var utviklet av REO Motor Car Company for det amerikanske forsvaret tidlig på 1950-tallet (som M 35 – en videreføring av M 34). REO gikk konkurs i 1975.
Det var minst 10 forskjellige produsenter av modellen fra 1950-tallet og frem til 1980-tallet. Bilen var klassifisert som en 2,5 tonns lastebil med tre aksler og drift på alle hjul (6x6).
Alle akslene var utstyrt med trykkluftstyrt differensialsperre. Trykkluft styrer også mye annet på bilen blant annet hornet og vinduspusserne. Dekkdimensjonen var 11,00x20. Singelmontert (de amerikanske har tvillinghjul bak og uten sperre) 24 V elektrisk anlegg.
M-621 kunne leveres med frontmontert, mekanisk vinsj med 5 tonns trekkraft.
Noen ble også ombygd i Norge med kran av type SESAM eller HYMAS mellom hytten og planet.
M-621 hadde en 6-sylindret diesel/multifuelmotor, LD 435-1 som utviklet 140 HK. 5-trinns girkasse med HØY- og LAV-serie, det vil si 10 gir forover og 2 bakover.
Tankkapasitet 190 liter. Drivstofforbruket var høyt – etter sigende 50 liter per 100 km (5 L/mil). Egenvekten var 6 100 kg.
== Varianter ==
De norske M-621 var i hovedsak utstyrt med flatkasse og presenning samt foldbare sittebenker langs sidene med kapasitet 20 mann med personlig utstyr.
Det ble også levert M-622 tankbiler, M-623 med fast overbygg som ble brukt som kommando- eller kjøkkenvogn og M-624 med tipp. Det fantes også en bergingsvogn med betegnelse M 534 A2. Denne hadde turbo og 210 HK
== Oppstandelse ==
De norske M-621 har fått nytt liv i nødhjelpstransport blant annet i Malawi og på Haiti – prosjekter i regi av Norges Røde Kors som fikk medias oppmerksomhet og vakte oppstandelse i mars 2007.
To M-621 blir brukt av Refugee Norge.
Noen ble også solgt til entusiaster i Historiske Militære kjøretøyers forening som restaurerer disse som en hobby
== Eksterne lenker ==
Historiske Militære Kjøretøyers Forening (se under: Kjøretøyer – Bilsider, der det finnes mye info om denne biltypen.) | == Begivenheter == | 4,625 | 4,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/620 | 2023-02-04 | 620 | ['Kategori:620', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Slaverene angriper Thessaloniki.
Medina konverterer till islam.
== Fødsler ==
Dato ukjentBasolus, fransk benediktiner og eremitt (ca. dato).
Cedd, biskop av London (ca. dato).
Li Tai, prins av Tang-dynastiet (ca. dato).
== Dødsfall ==
25. september – Finbarr av Cork (f. ca. 550, irsk biskop.Dato ukjentChuluo Khan, hersker av Göktürkene
Dorotheus av Gaza, kristen munk og abbed (ca. dato).
Eleutherius, bysantinsk eksarkat av Ravenna.
Imerius av Immertal, katolsk helgen, sveitsisk munk, eremitt og misjonær (ca. dato).
Mirren av Benchor, katolsk helgen, irsk munk og misjonær (ca. dato).
Shen Faxing, tjenestemann ved Sui-dynastiet, selvutnevnt konge av Liang.
Sisebur, vestgoternes konge i Hispania fra 612 til 620 eller 621. | == Begivenheter == | 4,626 | 4,626 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.