url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/896 | 2023-02-04 | 896 | ['Kategori:896'] | null |
== Dødsfall ==
26. april – Pave Bonifatius VI | == Dødsfall == | 4,196 | 4,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/895 | 2023-02-04 | 895 | ['Kategori:895', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Kong Athelstan av England (d. 939)
(ca) – Eirik Blodøks Haraldsson, Norges konge ca. år 931–933 (d. ca. 954) | == Fødsler == | 4,197 | 4,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/894 | 2023-02-04 | 894 | ['Kategori:894', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Lambert av Spoleto etterfølger sin far Guido III som frankisk motkonge/keiser av Italia.
Vikinger beleiret Exeter, men klarte ikke å innta byen.
Arnulf blir østfrankisk konge av Italia.
Bulgarerne går til angrep på Bysants.
Sigtrygg Ivarsson gjeninnsettes som konge av Dublin og etterfølger Sichfrith Jarl.
Mojmír II etterfølger sin far Svatopluk I som konge av Stormähren.
Svatopluk II etterfølger sin far Svatopluk I som prins av Nitra.
Abū Ḥātim Yūsuf ibn Muḥammad al-Ḥakam etterfølger Abū al-Yaqḍān Muḥammad ibn Aflaḥ som Rustamid-imām.
== Fødsler ==
OmtrentligAdalstein av England (død 939), konge av angelsakserne (924-927), konge av englenderne (927-939).
== Dødsfall ==
12. desember – Guido III av Spoleto, frankisk motkonge/keiser av Italia.Dato ukjentSvatopluk I (f. ca. 840), konge av Stormähren og prins av Nitra. | == Begivenheter == | 4,198 | 4,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/893 | 2023-02-04 | 893 | ['Kategori:893'] | null |
== Begivenheter ==
23. mars – Jordskjelvet i Ardabil, Iran, 150 000 drept | == Begivenheter == | 4,199 | 4,199 |
https://no.wikipedia.org/wiki/892 | 2023-02-04 | 892 | ['Kategori:892'] | null |
== Dødsfall ==
Ragnvald Mørejarl | == Dødsfall == | 4,200 | 4,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/891 | 2023-02-04 | 891 | ['Kategori:891', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 891 (DCCCXCI) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
| 891 (DCCCXCI) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
September - Arnulf av Kärnten beseiret Normannerne i slaget ved Leuven.
6. oktober - Formosus etterfølger Stefan V som den 111. paven.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
14. september - Pave Stefan V | 891 (DCCCXCI) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 4,201 | 4,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/889 | 2023-02-04 | 889 | ['Kategori:889'] | null |
== Begivenheter ==
Donald II tvang Eochaid I i eksil og overtok som konge av Skottland. | == Begivenheter == | 4,202 | 4,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/888 | 2023-02-04 | 888 | ['Kategori:888'] | null |
== Begivenheter ==
13. januar – Odo, greve av Paris blir frankernes konge. | == Begivenheter == | 4,203 | 4,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/887 | 2023-02-04 | 887 | ['Kategori:887', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata'] | null |
== Eksterne lenker ==
(en) 887 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | == Eksterne lenker == | 4,204 | 4,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/886 | 2023-02-04 | 886 | ['Kategori:886'] | null |
== Begivenheter ==
Alfred den store tok London og ga byen navnet Lundenburgh.
Leo VI innsatt som bysantinsk keiser
== Dødsfall ==
3. april – Den hellige Josef Hymneskriveren, siciliansk prest og basilianermunk, katolsk helgen (f. ca. 816)
29. august – Basilios I av Bysants | == Begivenheter == | 4,205 | 4,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/885 | 2023-02-04 | 885 | ['Kategori:885', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Eirik Blodøks (Eirik Haraldson) | == Fødsler == | 4,206 | 4,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/881 | 2023-02-04 | 881 | ['Kategori:881'] | null |
== Begivenheter ==
Karl den tykke (839-888), konge av Alemannia og Italia, blir tysk-romersk keiser.
Flann Sinna ledet en hær av irer og norrøn-gælere i et angrep på Armagh.
En sønn av Ausle etterfølger Bard (tirannus magnus Norddmannorum, «Nordmennenes store tyrann») som konge av Dublin.
Giuseppe etterfølger Ilduino som biskop av Asti. | == Begivenheter == | 4,210 | 4,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/879 | 2023-02-04 | 879 | ['Kategori:879'] | null |
== Begivenheter ==
Ibn Tulun-moskeen ferdigstilles i dagens Kairo i Egypt. Kairos eldste moské.
== Fødsler ==
17. september – Karl den enfoldige (d. 7. oktober 929), konge av det vestfrankiske riket fra 893 til 922, konge av Lotharingia (Lorraine) fra 911 og til 919–923.
=== Fødselsdato ukjent ===
Oleg av Novgorod (d. 912), svenskfødt konge eller væring-høvding som flyttet rusernes hovedstad fra Novgorod til Kiev og grunnla Kievriket som ble mektigere enn det Novgorodske.
=== Omtrentlig fødselsår ===
Ahmad ibn Fadlān ibn al-Abbās ibn Rašīd ibn Hammād (d. ca. 960), arabisk reisende, krønikør og forfatter.
== Dødsfall ==
10. april – Ludvig II av Frankrike (f. 1. november 846), også kjent som Ludvig stammeren, østfrankisk konge fra 855 til 877, konge av Aquitaine fra 867, konge av Vest-Lotharingia og det vestfrankiske rike, fra desember 877.
=== Dødsdato ukjent ===
Áed Finliath, konge av Ailech fra 855, overkonge av Irland fra 862.
Anastasius Bibliothecarius (f. ca. 815), bibliotekar i Vatikanets bibliotek, sannsynligvis motpave.
Balduin I av Flandern (f. 830-tallet), første greve av Flandern.
=== Omtrentlig dødsår ===
Rurik (f. ca. 830), legendarisk og historisk væring som tok kontroll over Staraja Ladoga i dagens Russland rundt år 862, bygget bosetning Holmgard (Rjurikovo Gorodisjtsje) i Novgorod. | == Begivenheter == | 4,211 | 4,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/878 | 2023-02-04 | 878 | ['Kategori:878'] | null |
== Begivenheter ==
En allianse av walisiske og vikinger, slo en anglosaksisk hær fra Mercia. | == Begivenheter == | 4,212 | 4,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/877 | 2023-02-04 | 877 | ['Kategori:877'] | null |
== Begivenheter ==
Alfred av England tok tilbake Exeter fra vikinger som hadde erobret byen året før.
Aedh ble konge av Skottland.
== Dødsfall ==
Konstantin I, konge av Skottland
Karl den skallede, tysk-romersk keiser og konge av Vestfrankerriket og Italia
== Referanser == | == Begivenheter == | 4,213 | 4,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/875 | 2023-02-04 | 875 | ['Kategori:875', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,215 | 4,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/871 | 2023-02-04 | 871 | ['Kategori:871', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
4. januar – Slaget ved Reading mellom styrkene til Ethelred av Wessex og hans bror Alfred og en invaderende dansk styrke som hadde slått leir ved Reading.
Alfred den store ble konge av England etter broren Ethelreds død.
Tønsberg blir grunnlagt.
== Fødsler ==
Edvard den eldre, konge av England 899-924 (d. 924)
== Dødsfall ==
Æthelred av Wessex
Olav Kvite, norrøn viking-konge | == Begivenheter == | 4,218 | 4,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/869 | 2023-02-04 | 869 | ['Kategori:869', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,220 | 4,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/868 | 2023-02-04 | 868 | ['Kategori:868', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,221 | 4,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/867 | 2023-02-04 | 867 | ['Kategori:867', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,222 | 4,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/866 | 2023-02-04 | 866 | ['Kategori:866'] | null |
== Begivenheter ==
15. september – Slaget ved Brissarthe mellom frankiske og en allianse av vikinger og styrker fra Bretagne | == Begivenheter == | 4,223 | 4,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/865 | 2023-02-04 | 865 | ['Kategori:865'] | null |
== Begivenheter ==
Danske vikinger, ledet av Ivar, Halfdan og Guthrum invaderer East Anglia. Styrken fortsetter innover i England og inn i Northumbria og erobrer York (Jorvik) | == Begivenheter == | 4,224 | 4,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABU_864%C2%BB | 2023-02-04 | «U 864» | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Kulturminner i Fedje', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 1943', 'Kategori:Skip sluttseilt 1945', 'Kategori:Tyske undervannsbåter', 'Kategori:Undervannsbåter fra andre verdenskrig'] | «U 864» var en tysk undervannsbåt av Typ IXD2-klassen. Hun ble påbegynt den 15. oktober 1942 ved Deutsche Schiff und Maschinenbau i Bremen og var operativ fra 9. desember 1943. Ubåten lykkes aldri å senke noe alliert fartøy.
| «U 864» var en tysk undervannsbåt av Typ IXD2-klassen. Hun ble påbegynt den 15. oktober 1942 ved Deutsche Schiff und Maschinenbau i Bremen og var operativ fra 9. desember 1943. Ubåten lykkes aldri å senke noe alliert fartøy.
== Operasjon Caesar ==
I andre verdenskrigs siste måneder la «U 864» ut på et tokt («Oppdrag Caesar») for å frakte krigsmateriale, blant annet prototyper av jetmotorer, fra Tyskland til Japan for bruk i krigen mot USA. Lasten besto av deler til, og tegninger av, tyske Messerschmitt-fly og 1 875 flasker (65 tonn) med kvikksølv som skulle brukes til våpenproduksjon. Det er mulig at lasten også inneholdt hemmelige tegninger til jetmotorer, raketter og ny våpentyper. To japanske ingeniører som hadde vært på opplæring i Tyskland skulle også være med. Båten ble utrustet for langfart og 18 av 22 torpedoer ble tatt ut for å gi plass til godset. «U 864» forlot Kiel i Tyskland 5. desember 1944 og ankom Horten i Norge fire dager senere, grunnet tekniske problemer med en snorkelmast. På vei videre mot Bergen traff hun et skjær og måtte innom Farsund for reparasjoner. Radiosignaler fra ubåten ble fanget opp av britene og «U 864»s oppdrag og rute ble avslørt. Hun ankom Bergen 5. januar 1945, hvor hun fikk mindre skader 12. januar etter britisk bombeangrep på ubåtanlegget på Laksevåg.Den 9. februar 1945 ventet den britiske ubåten HMS «Venturer» på «U 864» utenfor Vestlandskysten og skjøt den i senk, med tap av hele mannskapet på 73 personer. Båten brakk i to deler og sank på 150 meter dyp. Dette var første kjente tilfelle hvor en neddykket ubåt har blitt senket av en annen neddykket ubåt. Da ubåten forlot Bergen ble det oppdaget ulyder fra propellakslingen (muligens som resultat av sabotasje ved verftet på Laksevåg) og ulyden gjorde det enklere å spore ubåten.
== Gjenoppdagelse ==
Vraket av «U 864» ble funnet av det norske Sjøforsvarets spesialfartøy KNM «Tyr», 22. februar 2003, omtrent på 150 meters dyp. Den ligger på havbunnen utenfor Fedje i Nordhordland. Midtseksjonen med tårnet, det vil si omtrent 8 meter av skroget, ble ikke funnet før i 2013.Ut fra arkivmateriale har man funnet ut at ubåten hadde 67 t flytende kvikksølv ombord, lagret i 1 875 stålflasker. I tillegg var båten lastet med 27 torpedoer, hver med 265 kg eksplosiver, en rekke miner og 10,5 cm granater.
=== Heving eller tildekking ===
Det er noe usikkerhet rundt tilstanden til stålbeholderne som kvikksølvet oppbevares i. Kystverket tok opp to flasker til undersøkelse i 2006 og 2007. Det 5 mm tykke stålet hadde i enkelte områder korrodert ned til mindre enn 1 mm. Man har målt forhøyede nivåer av kvikksølv i fisk og det er fiskeforbud i et område på 30 000 m² i havet utenfor Fedje.
Det arbeides med ulike alternativer for å minske risikoen for forurensning fra ubåten. Man har diskutert å heve ubåten eller å tildekke den. Like før jul i 2006 anbefalte Kystverket tildekking av vraket. Planen var å innkapsle vrakdelene og sedimentene rundt i en form for absorberende sand, med et armeringslag på toppen. Det ble protester blant innbyggerne på Fedje og Kystverket fikk frem til april 2007 i oppdrag å utrede muligheten for å heve ubåten.
Kystverket kom med sin rapport i november 2008. Til forskjell fra den forrige rapporten konkluderer de der med at det er teknisk mulig å heve ubåten. Basert på en sikkerhetsvurdering fra Veritas som konkludere med at det sikreste for miljøet i det lange løp, var heving av vrak og last, anbefalte Kystverket likevel å dekke til ubåten. Ser man bort fra muligheten for uforutsette hendelser vil dette, ifølge rapporten, sikre mot større kvikksølvlekkasjer i ca. 3 400 år. I samme rapport sier NIVA at dette var en regnefeil.<
Etter at Kystverkets rapport ble fremlagt ble det avventet politisk behandling i Stortinget. Meningene i Stortinget var delt i saken. Samtidig hadde både miljøorganisasjoner, lokalpolitikere og toneangivende medier på vestlandet engasjert seg sterkt for hevingsalternativet.29. januar 2009 kunngjorde fiskeri- og kystminister Helga Pedersen at «U 864» skal heves. Heveoperasjonen var planlagt å starte sommeren 2009, og var beregnet til å ta om lag 2 måneder og koste over 1 milliard kroner (2009). Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund, mente at dette var en svært viktig seier for miljøet.
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen slo fast i Stortingets spørretime onsdag 26. mai 2010 at ubåten skal heves, noe statsminister Jens Stoltenberg også uttalte 19. mai samme år.Senest i januar 2013 bekreftet Lisbeth Berg-Hansen i Stortinget at det ikke forelå noen tidsplan for hva som skal skje med vraket.Den 20. mai 2014 leverte Kystverket en ny rapport hvor de anbefaler at ubåten dekkes til, og ikke heves.Ved fremlegging av forslag til Statsbudsjett 2019, bevilges 30 millioner til forberedelse for tildekking av «U 864» og forurenset sjøbunn. Heving av last (alternativ 3) er tatt ut som mulig miljøtiltak for «U 864».
=== Heving eller dekking ===
Regjeringen Solberg satte i oktober 2020 ned et utvalg som skulle utrede hva som burde gjøres med vraket. Rapporten skulle opprinnelig leveres 1. november 2021, men fristen har blitt utsatt til 1. juni 2022.
Årsaken er at utvalget blant annet vil vurdere ubåtvraket og grunnforholdene bedre.
I begynnelsen av 2022 vil forskningsskipet MS «H.U. Sverdrup II» kartlegge hvor kvikksølvet befinner seg i og rundt ubåten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«U 864» hos Fiskeri- og kystdepartementet
«U 864» hos Uboat.net
Forslag om strakstiltak for å fjerne 65–70 tonn kvikksølv fra «U 864» hos Stortinget
«U 864» hos Teknisk Ukeblad
««U 864»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | == Begivenheter == | 4,225 | 4,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/859 | 2023-02-04 | 859 | ['Kategori:859', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,230 | 4,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/858 | 2023-02-04 | 858 | ['Kategori:858'] | null |
== Dødsfall ==
13. januar – Æthelwulf av Wessex | == Dødsfall == | 4,231 | 4,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/857 | 2023-02-04 | 857 | ['Kategori:857', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,232 | 4,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/856 | 2023-02-04 | 856 | ['Kategori:856'] | null |
== Begivenheter ==
Æthelwulf av Wessex ble avsatt av sønnen Ethelbald
22. desember – Jordskjelvet i Damghan, Iran, 200 000 omkommer | == Begivenheter == | 4,233 | 4,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/855 | 2023-02-04 | 855 | ['Kategori:855'] | null |
== Dødsfall ==
17. juli – Pave Leo IV
Osburga av Wessex | == Dødsfall == | 4,234 | 4,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/854 | 2023-02-04 | 854 | ['Kategori:854', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,235 | 4,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/853 | 2023-02-04 | 853 | ['Kategori:853', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,236 | 4,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/849 | 2023-02-04 | 849 | ['Kategori:849', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Alfred den store, konge av angelsakserne
== Dødsfall ==
Walafrid Strabo, tysk benediktinermunk og teologisk forfatter (født 808) | == Fødsler == | 4,240 | 4,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/848 | 2023-02-04 | 848 | ['Kategori:848'] | null |
== Dødsfall ==
18. august – Walafrid Strabo, tysk munk og forfatter | == Dødsfall == | 4,241 | 4,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/847 | 2023-02-04 | 847 | ['Kategori:847'] | null |
== Begivenheter ==
27. januar – Leo IV ble valgt til pave samme dag som Sergius II døde.
== Dødsfall ==
27. januar – Pave Sergius II | == Begivenheter == | 4,242 | 4,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/846 | 2023-02-04 | 846 | ['Kategori:846', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,243 | 4,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/845 | 2023-02-04 | 845 | ['Kategori:845', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Ansgar, Hamburgs første erkebiskop siden 834, flykter fra byen på grunn av vikingenes herjinger.
Danske vikinger herjet og brente Paris.
Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid etterfølger Mael Ruanaid mac Dunnchado som konge av Mide.Omtrentlig årTrpimir I blir hertug av Kyst-Kroatia.
Tahir bin 'Abd-Allah etterfølger Abdullah bin Tahir som tahiridenes guvernør i Khorasan.
== Fødsler ==
Omtrentlig fødselsårÁrpád (d. ca. 907), den andre storhertug av madjarene.
Berengar av Friuli (d. 924), markgreve av Friuli fra 874, konge av Italia fra 887, tysk-romerske keiser fra 915.
== Dødsfall ==
Abu Tammam (f. ca. 788), en arabisk dikter i abbasidekalifatets tid.
Kūkai (f. 774), en buddhistisk munk, siviltjener, intellektuell, poet og kunstner i Heian-tidens Japan.
Nithard (f. ca. 795/800), frankisk greve, historieskriver, abbed, dattersønn av Karl den store.
Turgeis - vikinghøvding i Irland, en av de første norrøne vikingene som er omtalt med navn i irske annaler, drept av Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid.Omtrentlig dødsårAbdullah bin Tahir, tahiridenes guvernør i Khorasan fra 828. | == Begivenheter == | 4,244 | 4,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/842 | 2023-02-04 | 842 | ['Kategori:842'] | null |
== Dødsfall ==
5. januar — Al-Mu'tasim, Abbasid caliph (f. 794)
20. januar – Teofilos, bysantisk keiser (f. 813)Keiser Saga av Japan (f. 786)
Alfonso II av Asturias (f. 759)
Liu Yuxi, Kinesisk poet, filosof, og essayist (f. 772) | == Dødsfall == | 4,247 | 4,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/839 | 2023-02-04 | 839 | ['Kategori:839'] | null |
== Begivenheter ==
Æthelwulf etterfulgte sin far Egbert som konge av Wessex.
== Dødsfall ==
Hertug Sicard av Benevento
Kong Egbert av Wessex
Kong Eogán mac Óengusa | == Begivenheter == | 4,250 | 4,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/838 | 2023-02-04 | 838 | ['Kategori:838', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,251 | 4,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/837 | 2023-02-04 | 837 | ['Kategori:837'] | null |
== Begivenheter ==
28. februar – Halleys komet er på sitt nærmeste til Solen. | == Begivenheter == | 4,252 | 4,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/836 | 2023-02-04 | 836 | ['Kategori:836'] | null |
== Begivenheter ==
En stor vikingstyrke, trolig av norske vikinger, invaderte Earn valley og Tay valley, som var sentrale til det Piktiske kongedømmet. | == Begivenheter == | 4,253 | 4,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/835 | 2023-02-04 | 835 | ['Kategori:835', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,254 | 4,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/834 | 2023-02-04 | 834 | ['Kategori:834', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Osebergskipet haugsatt
== Fødsler ==
Aud den djuptenkte, bosetter på Island
Mo Xuanqing, kinesisk lærd
== Dødsfall ==
Óengus II av pikterne | == Begivenheter == | 4,255 | 4,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/833 | 2023-02-04 | 833 | ['Kategori:833', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,256 | 4,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/829 | 2023-02-04 | 829 | ['Kategori:829', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,260 | 4,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/828 | 2023-02-04 | 828 | ['Kategori:828', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,261 | 4,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/827 | 2023-02-04 | 827 | ['Kategori:827', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,262 | 4,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/826 | 2023-02-04 | 826 | ['Kategori:826', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,263 | 4,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/825 | 2023-02-04 | 825 | ['Kategori:825'] | null |
== Begivenheter ==
Tórshavn på Færøyene grunnlagt av norske landnåmsmenn.
Essex ble innlemmet i Wessex (trad. datering).
Etter slaget ved Ellandun fikk Wessex kontroll over Kent og Baldred av Kent ble forvist.
Opprør mot Mercias styre i East Anglia
Sussex ga riket til Ecgberht av Wessex og ble dermed en del av Wessex
== Dødsfall ==
Hertug Sigered av Essex
Kong Beornwulf av Mercia | == Begivenheter == | 4,264 | 4,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/824 | 2023-02-04 | 824 | ['Kategori:824', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,265 | 4,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/823 | 2023-02-04 | 823 | ['Kategori:823', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,266 | 4,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/820 | 2023-02-04 | 820 | ['Kategori:820', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,269 | 4,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/819 | 2023-02-04 | 819 | ['Kategori:819', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,270 | 4,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/818 | 2023-02-04 | 818 | ['Kategori:818', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,271 | 4,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/817 | 2023-02-04 | 817 | ['Kategori:817'] | null |
== Dødsfall ==
12. mars - Theophanes bekjenneren | == Dødsfall == | 4,272 | 4,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/816 | 2023-02-04 | 816 | ['Kategori:816', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Den hellige Josef Hymneskriveren, ciciliansk prest og basilianermunk, katolsk helgen (d. 886)
== Dødsfall ==
12. juni – Leo III, pave | == Fødsler == | 4,273 | 4,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/815 | 2023-02-04 | 815 | ['Kategori:815'] | null |
== Dødsfall ==
Harald Granraude | == Dødsfall == | 4,274 | 4,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/813 | 2023-02-04 | 813 | ['Kategori:813', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,276 | 4,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_812 | 2023-02-04 | Fylkesvei 812 | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Primære fylkesveier', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv77', 'Kategori:Referanser til Rv80', 'Kategori:Veier i Bodø', 'Kategori:Veier i Saltdal'] | Fylkesvei 812 (Fv812) går mellom Tuv i Bodø og Medby i Saltdal.
Veien tar av fra E6 ved Medby og går først vestover, så nordover til Misvær, videre nordover til Skjerstadfjorden og deretter vestover til Tuv der den møter fylkesvei 17. Strekninga over fjellet fra Medby kalles ofte for «Dugnadsveien».Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei.
| Fylkesvei 812 (Fv812) går mellom Tuv i Bodø og Medby i Saltdal.
Veien tar av fra E6 ved Medby og går først vestover, så nordover til Misvær, videre nordover til Skjerstadfjorden og deretter vestover til Tuv der den møter fylkesvei 17. Strekninga over fjellet fra Medby kalles ofte for «Dugnadsveien».Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Nordland fylke ===
BodøKulturveien
SaltdalDugnadsveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv812
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | == Fødsler == | 4,277 | 4,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/809 | 2023-02-04 | 809 | ['Kategori:809'] | null |
== Dødsfall ==
24. mars – Harun al-Rashid afghansk kalif | == Dødsfall == | 4,280 | 4,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/808 | 2023-02-04 | 808 | ['Kategori:808', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Abbasidernes hovedstad flyttes fra Bagdad til Samarra
Krum er konge i Bulgaria, Dulo klanen er gjenopprettet.
== Fødsler ==
Walafrid Strabo, tysk benediktinermunk og telogisk forfatter (d. 849)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 4,281 | 4,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/807 | 2023-02-04 | 807 | ['Kategori:807'] | null |
== Dødsfall ==
Widukind, saksisk høvding | == Dødsfall == | 4,282 | 4,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/806 | 2023-02-04 | 806 | ['Kategori:806', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,283 | 4,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/805 | 2023-02-04 | 805 | ['Kategori:805', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 805 (DCCCV) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
| 805 (DCCCV) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
Shunzong av Tang overtar som keiser av Tang-dynastiet etter Dezong av Tang.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
25. februar - Dezong av Tang, keiser av Tang-dynastiet (f. 742) | 805 (DCCCV) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. | 4,284 | 4,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/804 | 2023-02-04 | 804 | ['Kategori:804'] | null |
== Begivenheter ==
Sakserne beseires endelig av Karl den store. | == Begivenheter == | 4,285 | 4,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/803 | 2023-02-04 | 803 | ['Kategori:803'] | null |
== Begivenheter ==
Venezia anerkjent som uavhengig av Det bysantinske rike | == Begivenheter == | 4,286 | 4,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/801 | 2023-02-04 | 801 | ['Kategori:801', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 801 (DCCCI) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
| 801 (DCCCI) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
== Fødsler ==
17. juni - Drogon de Metz, uekte sønn av Karl den store (d. 855) | 801 (DCCCI) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 4,288 | 4,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/799 | 2023-02-04 | 799 | ['Kategori:799', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,290 | 4,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/798 | 2023-02-04 | 798 | ['Kategori:798', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,291 | 4,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/797 | 2023-02-04 | 797 | ['Kategori:797', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,292 | 4,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/796 | 2023-02-04 | 796 | ['Kategori:796', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,293 | 4,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/795 | 2023-02-04 | 795 | ['Kategori:795'] | null |
== Begivenheter ==
Vikinger innleder angrep på Irland. | == Begivenheter == | 4,294 | 4,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/793 | 2023-02-04 | 793 | ['Kategori:793'] | null |
== Begivenheter ==
==== Europa ====
8. juni – Norske vikinger plyndrer klosteret på Lindisfarne i Øst-England og innleder vikingtiden.
Karl den store beordrer gravingen av den 3 km lange kanalen Fossa Carolina, fra Treuchtlingen til Weißenburg i Bayern, for å bedre handelen mellom Rhinland og Bayern.
Karl den Stores sønn, Pipin av Italia, går i felttog mot langobardene i Hertugdømmet Benevento
Karl den Store reformerer penge
De frisisk-frankiske krigene - grev Theodoric sendes til Friesland for å samle tropper til å angripe avarene. Han angripes og drepes, trolig av sakserne, ved utløpet av elven Weser. Friserne gjør opprør, og deporterer de saksiske familiene fra nordsiden av elven Elbe.
Emir Hisham I av Córdoba erklærte jihad mot de kristne frankerne. Han samler 70.000 soldater, hvorav halvparten angriper Kongedømmet Asturias og ødelegger hovedstaden Oviedo, og den andre halvparten invaderer Languedoc.
Frankerriket - hungersnød (792-793) i store deler av riket
==== Asia ====
General Wei Gao slår en 30.000 mann stor tibetansk hær, og vinner tilbake Yanzhou (i dag Yan’an)
==== Afrika ====
Egypt - nok et mislykket opprør mot abbasidene
==== Handel ====
Arabiske handelsreisende gjør Bagdad til et økonomisk senter på Silkeveien mellom Kina og Europa
==== Religion ====
17. august - Quriaqos av Tagrit utnevnes til syrisk-ortodoks patriark (biskop) av den antiokiske kirke
Kong Offa av Mercia etablerer et kloster ved St. Albans
== Fødsler ==
Arnulf av Sens, fransk adelsmann (793 eller 794)
Li Ning (Tang-dynastiet), kronprins i Tang-dynastiet under Keiser Xianzong
Theophylaktos (omtrentlig år)
Wei Mo, kansler under Keiser Xuānzong av Tang
Wu Yuanji, general under Tang-dynastiet
Zhou Chi, kansler under Keiser Xianzong
== Dødsfall ==
Sicga, angelsaksisk adelsmann
Idris I av Marokko, emir og grunnlegger av dynastiet Idrisidene
Tae Hŭngmu, konge av Balhae
== Referanser == | == Begivenheter == | 4,296 | 4,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/792 | 2023-02-04 | 792 | ['Kategori:792', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,297 | 4,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/789 | 2023-02-04 | 789 | ['Kategori:789', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Den angelsaksiske krønike nevner et tokt mot Portland på sørkysten av England. De som utførte toktet skal ha vært fra Hordaland, Noe som gjør det til det første nevnte vikingangrepet i England.
== Fødsler == | == Begivenheter == | 4,300 | 4,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/788 | 2023-02-04 | 788 | ['Kategori:788', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,301 | 4,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_787 | 2023-02-04 | Boeing 787 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Bredbuksfly', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Språkvask 2022-11', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy'] | Boeing 787 «Dreamliner» er et tomotors, mellomstort bredbuks, langdistansefly som er utviklet ved Boeing Commercial Airplanes (BCA). Flyet tar mellom 210 og 310 passasjerer, avhengig av setekonfigurasjon, og har et lavere drivstofforbruk enn tidligere modeller. Hele 20% mindre drivstoff enn 767, som har noe lik størrelse. Det er også det første passasjerflyet som har blitt konstruert hovedsakelig med komposittmaterialer. Boeing 787 er Boeings nye storsatsing.
Boeing 787 var kjent som Boeing 7E7 frem til slutten av januar 2005. Ifølge Boeing hadde ikke bokstaven E noen spesiell betydning, men kunne stå for en rekke positive egenskaper som Effektivitet eller Eksepsjonell. Boeing har hevdet at den viktigste betydningen er Elektronisk, siden hele flyet vil få kabler som gjør det mulig å kontrollere alle funksjoner i flyet via Ethernet-systemer. Flyet skiller seg ut med sitt fire-panels frontrute, lyddempende deler på flymotorens naceller, og mykere neseparti. Flyet har samme type rangering som den større 777, som gjør at kvalifiserte piloter kan fly begge flyene, ettersom de har beslektet design.En nyhet med Boeing 787 er at Boeing vil konsentrere seg om å montere flyet, og at de har satt bort store deler av komponentproduksjonen til eksterne partnere. Dette gjør at om lag 2/3 av komponentene vil være produsert av selskap utenfor Boeing. Blant annet har Fuji Heavy Industries, Mitsubishi Heavy Industries og Kawasaki Heavy Industries fått store kontrakter på produksjon av viktige deler av flykroppen og vingene. Flyet skulle etter planen settes inn i trafikk i 2008, men leveringene ble forsinket og Boeing satset først på å få flyet i trafikk i tredje kvartal 2011. Flyet hadde sin jomfrutur
15. desember 2009 og fikk godkjenning av Federal Aviation Administration og Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå i august 2011. Det første flyet ble omsider levert til All Nippon Airways i september 2011 og satt i trafikk 26. oktober.
| Boeing 787 «Dreamliner» er et tomotors, mellomstort bredbuks, langdistansefly som er utviklet ved Boeing Commercial Airplanes (BCA). Flyet tar mellom 210 og 310 passasjerer, avhengig av setekonfigurasjon, og har et lavere drivstofforbruk enn tidligere modeller. Hele 20% mindre drivstoff enn 767, som har noe lik størrelse. Det er også det første passasjerflyet som har blitt konstruert hovedsakelig med komposittmaterialer. Boeing 787 er Boeings nye storsatsing.
Boeing 787 var kjent som Boeing 7E7 frem til slutten av januar 2005. Ifølge Boeing hadde ikke bokstaven E noen spesiell betydning, men kunne stå for en rekke positive egenskaper som Effektivitet eller Eksepsjonell. Boeing har hevdet at den viktigste betydningen er Elektronisk, siden hele flyet vil få kabler som gjør det mulig å kontrollere alle funksjoner i flyet via Ethernet-systemer. Flyet skiller seg ut med sitt fire-panels frontrute, lyddempende deler på flymotorens naceller, og mykere neseparti. Flyet har samme type rangering som den større 777, som gjør at kvalifiserte piloter kan fly begge flyene, ettersom de har beslektet design.En nyhet med Boeing 787 er at Boeing vil konsentrere seg om å montere flyet, og at de har satt bort store deler av komponentproduksjonen til eksterne partnere. Dette gjør at om lag 2/3 av komponentene vil være produsert av selskap utenfor Boeing. Blant annet har Fuji Heavy Industries, Mitsubishi Heavy Industries og Kawasaki Heavy Industries fått store kontrakter på produksjon av viktige deler av flykroppen og vingene. Flyet skulle etter planen settes inn i trafikk i 2008, men leveringene ble forsinket og Boeing satset først på å få flyet i trafikk i tredje kvartal 2011. Flyet hadde sin jomfrutur
15. desember 2009 og fikk godkjenning av Federal Aviation Administration og Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå i august 2011. Det første flyet ble omsider levert til All Nippon Airways i september 2011 og satt i trafikk 26. oktober.
== Utvikling ==
=== Bakgrunn ===
Sent på 90-tallet begynte Boeing å vurdere et mulig erstatningsprogram for Boeing 767 og 747-400 etter som salgene ikke gikk så bra. Firmaet foreslo to nye fly, 747X, som ville ha et lengre skrog enn 747-400 og bedre effektivitet, og Sonic Cruiser, som ville hatt 15% raskere marsjfart (ca. Mach 0,98), men samtidig brenne drivstoff like raskt som den eksisterende 767. Det var et dårlig marked for 747X, mens Sonic Cruiser hadde større forventninger. Flere store flyselskap i USA, inkludert Continental Airlines, viste entusiasme til prosjektet i begynnelsen, selv om de også hadde bekymringer rundt driftskostnadene.Det globale flymarkedet ble snudd på hodet etter Terrorangrepene 11. september 2001 og økte petroleumpriser gjorde flyselskaper mer interessert i effektivitet enn fart. De mest berørte flyselskapene, de i USA, ble ansett som de største kundene til Sonic Cruiser, og derfor avsluttet Boeing programmet 20. desember 2002. De endret retning, og annonserte et alternativt produkt med Sonic Cruiser-teknologi i en mer tradisjonell konfigurasjon, 7E7, 29. januar 2003. Trykket på mindre mellomstore twinjetter i stedet for et fly på 747-størrelse representerte et skifte fra hub-filosofien til point-til-point-filosofien, i respons til analysen av fokusgrupper.
Erstatningen for Sonic Cruiser-prosjektet ble kalt "7E7" (med produksjonskode "Y2"). Teknologi fra Sonic Cruiser og 7E7 skulle brukes i Boeings prosjekt for å erstatte alle sine flyprodukter, prosjekt Boeing Yellowstone, hvor 7E7 ble det første skrittet. Tidlige konseptbilder av 7E7 inkluderte en senket nese og en distinktiv haifinnelignende flyhale. Det ble sagt at bokstaven "E" i "7E7" stod for forskjellige ting, som "effektivitet" og "miljøvennlighet (environmentally friendly)", men til slutt sa Boeing at bokstaven sto for "Eight". I juli 2003 ble det holdt en offentlig navnekonkurranse for 7E7. Tittelen Dreamliner fikk 500 000 stemmer og vant. Andre navneforslag inkluderte eLiner, Global Cruiser og Stratoclimber.
26. april 2004 ble det japanske flyselskapet All Nippon Airways den første kunden for Dreamliner. De bestilte 50 fly som skulle leveres sent i 2008. All Nippon Airways sin bestilling var opprinnelig for 30 787-3, 290–330 seter, enkelklasses innenriksfly, og 20 787-8, langdistanse, 210–250 seters, toklassers fly for regionale internasjonale ruter som Tokyo Narita til Beijing. Flyet ville gi All Nippon Airways muligheten til å åpne ruter til nye byer som tidligere ikke hadde ruter, til byer som Denver, Moskva og New Delhi. 787-3 og 787-8 skulle bli de første variantene, mens 787-9 skulle komme i tjeneste i 2010.
=== Designfase ===
787 ble designet for å være det første flyet hvor hele flyskroget ble laget av en stor bit komposittmaterialer istedenfor flere lag med aluminium og rundt 50 000 nagler som på andre fly. Boeing valgte to nye motorer for å drive 787. General Electric GEnx og Rolls-Royce Trent 1000. Boeing sa at 787 ville bli omtrent 20% mer drivstoffeffektiv enn 767, med omtrent 40% av den forbedrede effektiviteten fra motorene, pluss ekstra effektivitet som en følge av aerodynamiske forbedringer, økt bruk av lette komposittmaterialer, og avanserte systemer. 787-8 og -9 skulle bli godkjent for 330 minutter ETOPS-kapasitet.I utviklingsprosessen ble 787 testet i vindtunneler hos Boeings Transonic Wind Tunnel, QinetiQs fem meters vindtunnel i Farnborough, UK, Ames Research Centers vindtunnel, og det franske aerodynamikkforskningssenteret Office national d'études et de recherches aérospatiales (ONERA). Det siste utkastet av flyet var mer konservativt enn tidligere forslag, med halen, nesen, og cockpitvinduer forandret til en mer konvensjonell form. På slutten av 2004 hadde Boeing fått 237 bestillinger på flyet. Boeing satte først prisen for 787-8-varianten på US$120 million, en lav pris som overrasket industrien. I 2007 var prisen US$146–151.5 millioner for 787-3, US$157–167 millioner for 787-8 og US$189–200 millioner for 787-9.
=== Produksjon ===
Etter en hard konkurranse, annonserte Boeing 16. desember 2003 at de ville sette sammen 787 i sin egen fabrikk i Everett. Vanligvis når Boeing bygger fly, bygger de dem fra grunnen, men med 787 valgte Boeing å få produsenter til å lage større underseksjoner for så å få 800 til 1 200 arbeidere til å sette sammen seksjonene i Everett. Boeing ba derfor produsenter om å levere større fullstendige underseksjoner. Denne produksjonsmåten skulle gjøre produksjonen enklere, og redusere tid fra tre kvartal til tre dager med ferdig installerte systemer.
Forskjellige leverandører fikk i oppdrag å levere forskjellige deler, som vinger fra japanske Mitsubishi Heavy Industries, halestabilisator fra italienske Alenia Aeronautica og sørkoreanske Korea Aerospace Industries, skrog selvprodusert og fra italienske Global aeronautica, japanske Kawasaki Heavy Industries, amerikanske Spirit AeroSystems og sørkoreanske Korean Air, passasjerdører fra franske Latecoere group, laste- og rømningsdører fra svenske Saab, programvare fra indiske HCL Enterprise, bærebjelker for skroget fra indiske Tata Group, kabler fra franske Labinal, vingtipper og flaps fra Korean Air, landingsutstyr fra britisk-franske Messier-Dowty, og styringssystemer og luftkjølingssystemer fra amerikanske Hamilton Sundstrand. Boeing vurderer å ta for seg byggingen av halen selv, istedenfor å la Alenia fortsette med det.
=== Leveringsforsinkelser ===
Selv om Boeing hadde jobbet med å få ned vekten på rammen meldte de i desember 2006 at de første seks 787 ville være overvektige. Det første flyet ble forventet å være 5 000 lb (2 300 kg) tyngre enn spesifisert. I november 2007 sa Steven F. Udvar-Házy, CEO av International Lease Finance Corporation (ILFC), at en tom 787-9 ville ha en overvekt på 14 000 lb (6 400 kg). Det sjuende flyet ville være det første optimaliserte 787-8 flyet og var forventet å nå alle mål. Som en del av denne vektreduksjonsprosessen, redesignet Boeing noen deler og tok lettere titan i bruk.
=== Materialbruk ===
Boeing 787 vil være det første passasjerflyet der mesteparten av flykroppen er laget av komposittmaterialer, istedenfor aluminiumlegeringer. Materialforbruket i vektandel vil være 50 % kompositter (karbonlaminat, karbon-sandwich og glassfiber), 20 % vil være aluminiumlegeringer, 18 % titan, 10 % stål og 5 % andre materialer.
=== Bakketesting ===
Mens Boeing jobbet med sine leverandører tidlig i 787 produksjonen, hadde flydesignet gått gjennom flere testmål. Motoren Rolls-Royce Trent 1000 flikk klarering 7. august 2007 av både europeeiske og amerikanske myndigheter. 23. august 2007 ble skroget kollisjonstestet med vertikalt fall fra 15 ft (4,6 m) ned på en 1 " (25 mm) tykk stålplate i Mesa, Arizona. Resultatet stemte overens med det Boeingingeniørene hadde forutsett. Dette gjorde det mulig å bruke simulerte scenarioer for videre testing, istedenfor fysiske tester. Kritikere hadde hevdet at skroget av komposittmaterialer kunne ende med å knuse, brenne og skape giftige gasser etter en styrt, men Boeings testdata viste ingen høyere mengde giftige gasser enn vanlige metallskrog. Krasjtestene var de tredje i en rekke demonstrasjoner for å nå FAAkrav, som inkluderte ekstra krav på grunn av 787s store bruk av komposittmaterialer. 787 nådde kravene om at passasjerer skulle ha minst like stor mulighet for å overleve en styrt i en 787 som fly med vanlig metallskrog.
Den alternative motoren GE GEnx-1B fikk godkjenning 31. mars 2008. 20. juni 2008 ble det første flyet skrudd på for testing av de elektroniske systemene. En flyramme for statisk testbruk ble bygd 27. september 2008. Skroget ble testet for et trykkforskjell på 102,7 bar, som er 1,5 ganger trykket flyet vil måtte tåle i kommersiel drift. I desember 2008 godkjente FAA vedlikeholdsprogrammet for 787.
== Utvikling ==
Utviklingen har blitt omfattet markedsundersøkelser blant 120 000 flypassasjerer verden over om hvordan de ønsket det skulle være ombord i et fly. Boeing opprettet nettsamfunnet «Boeing World Design Team» hvor de sendte ut spørreskjemaer, hadde direkteprat (chat) med ingeniører i USA, samt mulighet for å laste ned informasjon/reklame om produktet. Boeing hevder derfor at 787 er det mest brukerorienterte flyet på markedet.
=== Lansering ===
Flyet ble offisielt lansert 8. juli 2007. Hele begivenheten ble kringkastet via satellitt og webcast, og hadde mulighet til å nå 100 millioner mennesker. På lanseringstidspunktet hadde 47 selskap bestilt tilsammen 677 fly, noe som gjorde at dette var historiens mest suksessfulle lansering av et kommersielt fly.
=== Første flytur ===
Flyene vil bli ferdigstilt i Everett flyfabrikk i Seattle, i tillegg er det åpnet et anlegg i North Charleston, Sør-Carolina.Etter flere forsinkelser ble første flyvning gjennomført den 15. desember 2009 med testpilotene Michael Carricker og Randall Neville bak spakene. Ifølge Mike Delaney, som er sjefingeniør for Dreamliner-prosjektet, oppførte flyet seg eksemplarisk på den drøyt tre timer lange turen. Det vil bli brukt 6 fly til testingen og første leveranse er planlagt gjennomført i fjerde kvartal i 2010, men den leveringen ble ikke gjennomført før august 2011 tre og et halvt år forsinket.
== Varianter ==
Boeing har laget fire varianter av flyet, men kun tre versjoner vil bli produsert. 787-8 var det den første produserte varianten. 787-9 fly vil bli produsert fra 2014, og 787-10 vil bli produsert senere. Den fjerde varianten, 787-3, var et kortdistansefly, men Boeing kommer ikke til å sette det i produksjon.
=== 787-8 ===
787-8 er basismodellen for 787-familien, med en lengde på 57 m (186 fot) og vingespenn på 60 m (197 fot) og en rekkevidde på 7 650–8 200 nautiske mil (14 200–15 200 km). 787-8 kan ta 210 passasjerer i tre forskjellige klasser.Versjonen var den første av 787 som gikk inn i tjeneste fra 2011. Boeing planlegger at 787-8 skal overtafor 767-200ER og 767-300ER, og samtidig utvide nye non-stop markeder, hvor større fly ikke vil være økonomisk praktiske. To av tre 787-bestillinger gjelder 787-8.Norske Norwegian bestilt åtte fly, og har allerede tre i tjeneste.
=== 787-9 ===
787-9 vil være den første 787 med et "strukket" eller forlenget flyskrog, med 250-290 seter i tre klasser. Versjonen er forskjellig fra 787-8 på flere måter, inkludert strukturell strekking, lengre flyskrog, høyere drivstoffkapasitet, maksimal bærekapasitet, men med samme vingespenn som 787-8. Flyet skulle egentlig settes i drift i 2010, men i oktober 2011, ble starten på leveringene utsatt til tidlig i 2014. Boeing sikter mot at 787-9 skal kunne konkurrere med Airbus A330 og erstatte deres egen 767-400ER. Som 787-8, vil også 787-9 settes inn på non-stopruter, og vil fly mer last og færre passasjerer mer effektivt enn 777-200ER og A340-300/500. Designet ble ferdigstilt 1. juli 2010.
Når flyet først ble lansert, hadde det samme drivstoffkapasitet som de to andre versjonene. Designforskjeller førte til høyere vekt og resulterte i litt kortere rekkevidde. Etter videre konsultasjoner med flyselskapene, ble designet endret for å legge til en ekstra tank for å øke drivstoffkapasiteten, slik at flyet fikk lengre rekkevidde og høyere bæreevne en de to andre variantene.
=== 787-3 ===
Denne varianten var designet som en 290 seters maskin med to-klasser. Den var tenkt som en kortdistanseversjon av 787. Den skulle fly mange passasjerer på korte distanser, med rekkevidde på mellom 2 500 til 3 050 nautiske mil (4 650 til 5 650 km), fullt lastet. I designet ble det brukt det samme skroget og de samme vingene som i 787-8, men her skulle vingene ha wingletter. Dette gjorde vingespennet om lag 7,6 m kortere, og flyet ville få plass ved flere innenlandsterminaler, spesielt i Japan. Flyet hadde en begrenset rekkevidde på grunn av MTOW på kun (165 100 kg).
-3 varianten ble designet for å brukes på regionale ruter hvor Boeing 757-300 og 767-200 allerede var brukt på grunn av begrenset plass mellom broene på flyplasser. Boeing regnet med at i framtiden, ville lufttrafikken mellom store byer, med liten avstand, stabiliseres på kapasiteten til 787-3.43 fly ble bestilt av to japanske flyselskap, men problemer med produksjon av 787-8, basismodellen, gjorde at Boeing utsatte introduksjonen av flyet til april 2008, etter 787-9, men uten en bestemt dato. Innen desember i 2009, hadde alle bestillinger for 787-3 blitt omgjort til bestillinger for 787-8. Nå virket det mest sannsynlig at 787-3 ville bli skrinlagt grunnet liten interesse for flyet, ettersom det var designet hovedsakelig for det japanske markedet.
Boeing stoppet hele prosjektet 13. desember 2010, da det ikke lenger var økonomisk, etter at alle bestillinger var kansellert.
==== 787-10 ====
Boeing har uttalt seg at det er sannsynlig å begynne utvikling av en ny versjon, det lengre 787-10, med setekapasitet på mellom 290 og 310 passasjerer. Denne modellen skal kunne konkurrere med Airbus A350-900. 787-10 vil overgå Boeings 777-200ER i Boeings katalog og vil også kunne konkurrere med Airbus A330-300 og A340-300/500. Boeing hadde diskusjoner med potensielle kunder om 787-10 i 2006 og 2007. I mars 2006 uttalte sjefen for 787 programmet, Mike Bair, seg om 787-10 og sa "It's not a matter of if, but when we are going to do it ... The 787-10 will be a stretched version of the 787-9 and sacrifice some range to add extra seat and cargo capacity." Boeing har ennå ikke offisielt lansert 787-10, det har fremdeles status «under vurdering» i 2012.
=== Videre forslag ===
Boeing forventer at de kommer til å bygge en lasteversjon av flyet innen de neste 10 til 15 årene. Det er også rapportert om en mulig 787-variant som skal overta den 747-baserte VC-25 som Air Force One.
== Ordre og leveringer ==
787 ble først offisielt levert til All Nippon Airways i september 2011.ILFC (International Lease Finance Corporation) er den største kunden, med totalt 74 bestilte fly, 33 stk. av versjon -8 og 41 av versjon -9.
Boeing 787 bestillinger og leveranser (akkumulert etter år):
Bestillinger og leveranser per 31. mars 2021
== Operatører ==
All Nippon Airways første flyvning 26. oktober 2011
Japan Airlines første flyvning 22. april 2012
Ethiopian Airlines første flyvning 16. august 2012
Air India første flyvning 19. september 2012
LAN Airlines første flyvning 1. oktober 2012
United Airlines første flyvning 4. november 2012
Qatar Airways første flyvning 20. november 2012.
LOT Polish Airlines første flyvning 14. desember 2012.
China Southern Airlines første flyvning 7. juni 2013.
Thomson Airways første flyvning 21. juni 2013.
Norwegian Air Shuttle første flyvning 4. juli 2013.
Hainan Airlines første flyvning 8. juli 2013.
British Airways første flyvning 9. august 2013.
Aeroméxico første flyvning 24. september 2013.
Royal Brunei Airlines første flyvning 18. oktober 2013.
Jetstar Airways første flyvning 13. november 2013.
Aeroflot
KLM
Thai Airways
== Spesifikasjoner ==
Kilder: 787-brosjyre, 787-8 Airport report,
787 faktaark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Boeing 787 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boeing 787 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
787 fakta (fra BCA)
Liste over kunder (fra BCA)
Industrial Geographer: Analyse av 787 og subsidier (pdf)
787 og WTO | == Begivenheter == | 4,302 | 4,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/786 | 2023-02-04 | 786 | ['Kategori:786', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Dødsfall ==
Desiderius, tidligere konge i Det langobardiske kongerike som ble avsatt i 774 | == Dødsfall == | 4,303 | 4,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/785 | 2023-02-04 | 785 | ['Kategori:785', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,304 | 4,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/783 | 2023-02-04 | 783 | ['Kategori:783', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,306 | 4,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/779 | 2023-02-04 | 779 | ['Kategori:779'] | null |
== Begivenheter ==
Tibets første kloster grunnlegges.
== Dødsfall ==
Keiser Daizong av Tang-dynastiet i Kina. | == Begivenheter == | 4,310 | 4,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/778 | 2023-02-04 | 778 | ['Kategori:778', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget ved Roncevaux omtalt i Rolandskvadet.
== Fødsler ==
Ludvig den fromme | == Begivenheter == | 4,311 | 4,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_777 | 2023-02-04 | Boeing 777 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Bredbuksfly', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy'] | Boeing 777 er et tomotors jetfly som blir produsert av Boeing i Seattle. Flyet finnes både i passasjer- og fraktversjoner. I passasjerversjon tar flyet mellom 305 og 550 passasjerer. Rekkevidden er på mellom 10 370 og 17 445 kilometer. Boeing 777 fløy første gang i 1994. De fleste 777-flyene er utstyrt med General Electric GE90, verdens største turbofanmotor og flymotor.
| Boeing 777 er et tomotors jetfly som blir produsert av Boeing i Seattle. Flyet finnes både i passasjer- og fraktversjoner. I passasjerversjon tar flyet mellom 305 og 550 passasjerer. Rekkevidden er på mellom 10 370 og 17 445 kilometer. Boeing 777 fløy første gang i 1994. De fleste 777-flyene er utstyrt med General Electric GE90, verdens største turbofanmotor og flymotor.
== Historie og utvikling ==
På 1970-tallet kom Boeing med to nye modeller: tomotors-flyet 757 som var ment å erstatte den gamle arbeidshesten 727, tomotors-flyet 767 som ble lansert for å utfordre den da nye Airbus A300 og et tremotors konseptfly, kalt Boeing 777, som var ment som erstatning for de gamle DC-10 og Lockheed L-1011 Tristar.
Med basis i en 767, med en annerledes vingekonstruksjon, skulle den 275-seters 777 tilbys i to varianter: en variant med rekkevidde på 5 000 km beregnet på innenriksruter, og en variant med rekkevidde på 8 000 km som var beregnet på internasjonal trafikk.
Tomotorsflyene 757 og 767 ble en stor suksess, mens tremotorsflyet 777 ble kansellert delvis på grunn av kompleksiteten forbundet med tremotorspassasjerfly, men også på grunn av mangel på en passende motor. Kanselleringen av 777-prosjektet medførte et problem for Boeing i og med at de ikke hadde noe fly å tilby i størrelsesklassen mellom Boeing 767-300ER og Boeing 747. DC-10 og Lockheed Tristar var av 1960-talls årgang og begynte også å bli klar for utskiftning hos flyselskapene. I mellomtiden hadde Airbus utviklet A330 for å dekke nettopp denne størrelsen fly.
Det første forslaget til Boeing var bare en større variant av 767, noe som ble kalt 767-X konseptet. Konseptet var liknende 777, med et forlenget skrog og større vinger. Flyet skulle ha plass til 340 passasjerer og ha en rekkevidde på 13 500 km.
Flyselskapene lot seg ikke imponere av forslaget. De var mer interessert i et fly som hadde rekkevidde til å fly interkontinentalt, og på samme tid en kabinbredde på størrelse med Boeing 747. De ville også ha en fullstendig konfigurerbar kabin, i tillegg til lavere driftskostnader enn noen av de foreslåtte forlengede 767 variantene. Resultatet ble den nye tomotors Boeing 777.
Designfasen til 777 var forskjellig fra alle tidligere jetfly fra Boeing. For første gang hadde 8 større flyselskaper og deres passasjerer en rolle i utviklingen av flyet. Flyselskapene som ble konsultert var United Airlines, American Airlines, Delta Air Lines, ANA, British Airways, JAL, Qantas, og Cathay Pacific. Dette resulterte i at 777 var Boeings hittil mest kundeorienterte fly.
Emirates er det flyselskapet som har flest Boeing 777 i drift. De har for tiden 133 fly i drift pr 2014, hvorav 17 er av varianten 777-200/ER/LR og 116 er av varianten 777-300/ER. Videre har selskapet bestilt 48 777-300ER, med opsjon på 20 til.
Ved utgangen av april 2015 hadde 69 forskjellige kunder mottatt totalt 1 296 fly av typen Boeing 777. Det eksisterte da ordrer på ytterligere 1 852 fly av denne typen.
Boeing utvikler for tiden en mer moderne serie av Boeing 777-fly, Boeing 777X, som skal følge med nye motorer, nye vinger i komposittmateriale og teknologier fra Boeing 787. 777X er ventet å bli satt i drift i 2023.
== Varianter ==
777-100 ble aldri satt i produksjon.
777-200, ble første gang levert i mai 1995.
777-200ER (der ER står for extended range) ble levert fra februar 1997.
777-200LR (der LR står for long range) fløy første gang med PIA i mars 2005 og har en rekkevidde på 16 400 kilometer.
777-300 ble levert fra mai 1998.
777-300ER. Modellen fløy første gang i februar 2003 og er verdens største to motorjet .
777F (777 Freighter) fraktversjon. Boeing fikk godkjenning for å bygge flyet 15. november 2004. Den første ordren kom fra Air France 24. mai 2005, og selskapet tok imot det første eksemplaret av 777F 19. februar 2009.
777-9X nyere variant. lit større en 777-300er. Fly første gang i august 2020
Referanser | == Fødsler == | 4,312 | 4,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/776 | 2023-02-04 | 776 | ['Kategori:776'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget ved Otford ble utkjempet ved landsbyen Otford i Kent mellom Offa av Mercia og jyder fra kongedømmet Kent. | == Begivenheter == | 4,313 | 4,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/774 | 2023-02-04 | 774 | ['Kategori:774'] | null |
== Begivenheter ==
=== Europa ===
Karl den store beseiret Det langobardiske kongerike og innlemmet riket i Frankerriket.
Offa av Mercia tok i bruk tittelen rex anglorum, «konge av anglerne». Dette er første referanse til en konge over hele England.
=== Globalt ===
En økning i 14C-konsentrasjonen, registrert i treringer, sammen med isotopene 36Cl and 10Be funnet i iskjerneprøver, antyder at en sterk solstorm har truffet Jorden i 774 eller 775.
== Fødsler ==
27. juli − Kūkai, japansk munk (død 835)
== Dødsfall ==
Amoghavajra, kinesisk oversetter (født 705)
Milred av Worcester, engelsk biskop
== Referanser == | == Begivenheter == | 4,315 | 4,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/773 | 2023-02-04 | 773 | ['Kategori:773', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,316 | 4,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/771 | 2023-02-04 | 771 | ['Kategori:771'] | null |
== Begivenheter ==
En krig mellom Mercia og Sussex endte med at Offa av Mercia la hele Sussex under seg.
Karl den store blir enehersker over frankerne.
== Dødsfall ==
4. desember – Karloman, frankernes konge | == Begivenheter == | 4,318 | 4,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/769 | 2023-02-04 | 769 | ['Kategori:769', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,320 | 4,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/768 | 2023-02-04 | 768 | ['Kategori:768'] | null |
== Begivenheter ==
Karl den store og Karloman delte kongedømmet til frankerne mellom seg etter sin far, Pipin den yngre.
== Dødsfall ==
24. september – Pipin den yngre, frankernes konge | == Begivenheter == | 4,321 | 4,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_767 | 2023-02-04 | Boeing 767 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Bredbuksfly', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Tankfly', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy', 'Kategori:Transportfly'] | Boeing 767 er et tomotors jetfly som produseres av Boeing Commercial Airplanes i Seattle-området. Flytypen ble lansert i 1981, samtidig med søstermodellen 757, men er betydelig bredere og har to midtganger i passasjerkabinen. Det er planlagt at Boeing 767 med tiden skal erstattes av den nye modellen Boeing 787 Dreamliner. Første Dreamliner ble satt inn i ordinær trafikk i oktober 2011.
| Boeing 767 er et tomotors jetfly som produseres av Boeing Commercial Airplanes i Seattle-området. Flytypen ble lansert i 1981, samtidig med søstermodellen 757, men er betydelig bredere og har to midtganger i passasjerkabinen. Det er planlagt at Boeing 767 med tiden skal erstattes av den nye modellen Boeing 787 Dreamliner. Første Dreamliner ble satt inn i ordinær trafikk i oktober 2011.
== Varianter ==
767-200
Den første 767-versjonen som tok om lag 215 passasjerer. Ble produsert i årene 1981 til 1994. dette var en versjon beregnet for det amerikanske markedet. Braathens SAFE kjøpte to stk av denne versjonen i 1984 beregnet på chartermarkedet, men solgte seg ut etter to år.
767-200ER
Suffikset ER står for Extended Range – utvidet rekkevidde. 767-200ER ble den første 767-varianten som fløy non-stop over Atlanterhavet. Første leveranse: 1984.
767-300
En forlenget versjon, tar om lag 260 passasjerer. Første leveranse: 1986.
767-300ER
Langdistansversjon av 767-300. Første flygning i trafikk: 1988. SAS hadde i alt 16 maskiner av denne typen.
767-300F
Fraktversion av 767-300ER. Levert i 1995.
767-400ER
Den lengste versjonen av 767. Designet for å erstatte Delta Air Lines og Continental Airlines sine DC-10 og L-1011-fly. Første leveranse: 2000.
767-400LR
Dette var en foreslått modell som skulle dekke behovet til Kenya Airways. Bestillingen ble forøvrig endret til Boeing 777, noe som fikk Boeing til å kansellere hele 767-400LR konseptet.I tillegg finnes det enkelte militære versjoner.
== 767-400ER ==
767-400ER er en strukket og forbedret variant av 767-300ER. 767-400ER fløy første gang 9. oktober 1999, og første fly ble levert til Delta Air Lines 29. august 2000.
Sammenlignet med 767-300ER er skroget strukket med 6,42 m og 767-400ER introduserte også en rekke andre forbedringer, blant annet strukturelle forsterkninger i vingen, som også fikk større vingespenn med mer aerodynamiske vingetipper, og en glasscockpit med seks multifunksjonsskjermer tilsvarende den man finner i en Boeing 777 eller en 737 Next Generation.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Boeing 767 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boeing 767 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Details on the Boeing 767 family of aircraft
Jane's entry with detailed specifications
Thousands of Boeing 767 photos - All variants | == Fødsler == | 4,322 | 4,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/765 | 2023-02-04 | 765 | ['Kategori:765', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,324 | 4,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/764 | 2023-02-04 | 764 | ['Kategori:764'] | null |
== Begivenheter ==
12. november – Tibetanske tropper okkuperer Chang'an, hovedstaden i det kinesiske Tangdynastiet, i 15 dager | == Begivenheter == | 4,325 | 4,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/762 | 2023-02-04 | 762 | ['Kategori:762'] | null |
== Begivenheter ==
Abbasidene gjør Bagdad til hovedstad i det islamske riket.
== Dødsfall ==
Li Bai, kinesisk poet | == Begivenheter == | 4,327 | 4,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/761 | 2023-02-04 | 761 | ['Kategori:761', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,328 | 4,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/759 | 2023-02-04 | 759 | ['Kategori:759', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Frankern erobret Narbonne og drev sarasenerne ut av Frankrike.
Konstantin V invaderte Bulgaria igjen, men ble rammet av et bakhold ved Stara Planina, kjent som slaget ved Rishkipasset.
Otomo no Yakamochi samlet den første antologien av japansk lyrikk, Man'yōshū.
St. Bregwin ble erkebiskop av Canterbury.
== Fødsler ==
Alfons II av Asturia (d. 842)
== Dødsfall ==
Wang Wei, kinesisk dikter, maler og musiker (f. 699) | == Begivenheter == | 4,330 | 4,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/758 | 2023-02-04 | 758 | ['Kategori:758', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,331 | 4,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_757 | 2023-02-04 | Boeing 757 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy'] | Boeing 757 er et transkontinentalt 2-motors jetfly produsert av Boeing. Flytypen ble utviklet i samarbeid med Eastern Airlines og British Airways som en erstatning for Boeing 727. Flytypen ble produsert i perioden 1983–2005. Mer enn 1 030 er fremdeles i kommersiell drift.
Boeing 757 ble også kapret av terrorister som fløy inn i vestsiden på The Pentagon og styrtet på et jorde nær Shanksville, Pennsylvania den 11. september 2001
Designmessig er 757 i stor grad bygget på samme måte som Boeing 767. Flyet er noe mindre og noe smalere, men mye av teknologien er den samme i de to flyene. For eksempel er cockpiten tilnærmet identisk.
Flytypen er svært allsidig og brukes på en rekke svært forskjellige ruter, alt fra korte innenriksruter til transatlantiske flygninger. Rekkevidden gjør at flyet har blitt populært på «lange og tynne» ruter der passasjergrunnlaget ikke er stort nok for et større bredbuksfly.
| Boeing 757 er et transkontinentalt 2-motors jetfly produsert av Boeing. Flytypen ble utviklet i samarbeid med Eastern Airlines og British Airways som en erstatning for Boeing 727. Flytypen ble produsert i perioden 1983–2005. Mer enn 1 030 er fremdeles i kommersiell drift.
Boeing 757 ble også kapret av terrorister som fløy inn i vestsiden på The Pentagon og styrtet på et jorde nær Shanksville, Pennsylvania den 11. september 2001
Designmessig er 757 i stor grad bygget på samme måte som Boeing 767. Flyet er noe mindre og noe smalere, men mye av teknologien er den samme i de to flyene. For eksempel er cockpiten tilnærmet identisk.
Flytypen er svært allsidig og brukes på en rekke svært forskjellige ruter, alt fra korte innenriksruter til transatlantiske flygninger. Rekkevidden gjør at flyet har blitt populært på «lange og tynne» ruter der passasjergrunnlaget ikke er stort nok for et større bredbuksfly.
== Varianter ==
Flytypen har blitt produsert i to varianter. 757-200 er kortere og har lengre rekkevidde enn 757-300. Det var også planlagt en 757-100 variant, men denne ble aldri bygget.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Boeing 757 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boeing 757 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | == Begivenheter == | 4,332 | 4,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/756 | 2023-02-04 | 756 | ['Kategori:756', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Desiderius blir konge i Det langobardiske kongerike
== Dødsfall ==
Aistulf, konge i Det langobardiske kongerike | == Begivenheter == | 4,333 | 4,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/755 | 2023-02-04 | 755 | ['Kategori:755'] | null |
== Begivenheter ==
Konsilet ble avholdt for tredje gang i Tours.
Lullus ble utnevnt til den første erkebiskop av erkebispedømmet Mainz.
Keiser Xuanzong av Tang avgikk som Keiser av Tang-dynastiet, hadde vært heiser siden 712.
Jiedushi startet An Lushan-opprøret oppkalt etter opprørslederen An Lushan, opprøret varte til 763.
== Dødsfall ==
Wang Changling (f. 698), sentral dikter under Tang-dynastiet (618–907) i Kina.
Zhang Xuan (f. 713), ledende maler under Tang-dynastiet (618–907) i Kina. | == Begivenheter == | 4,334 | 4,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/754 | 2023-02-04 | 754 | ['Kategori:754'] | null |
== Dødsfall ==
17. august – Karloman, rikshovmester i Austrasia
Childerik III, frankernes konge | == Dødsfall == | 4,335 | 4,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/750 | 2023-02-04 | 750 | ['Kategori:750', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Det islamske storriket (Abbasidkalifatet) opprettes
Teotihuacan i Mexico ødelegges.
== Fødsler ==
Ragnvald Sigurdsson Oldefaren til Harald Hårfagre
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 4,339 | 4,339 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.