url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/1145 | 2023-02-04 | 1145 | ['Kategori:1145'] | null |
== Begivenheter ==
18. april – Halleys komet er på sitt nærmeste til Solen.
== Fødsler ==
Aoife MacMurrough – irsk prinsesse (d. 1188)
Christine Stigsdatter – svensk dronning (d. ca. 1200)
Gregor IX – italiensk pave (d. 1241)
Marie Capet – grevinne av Champagne (d. 1198)
Reginald Fitzurse – engelsk ridder (d. 1173)
== Dødsfall ==
15. februar – Lucius II, italiensk pave (f. ukjent)
Magnus Haraldsson – norsk konge (f. ca. 1135)
Zhang Zeduan – kinesisk lanskapsmaler (f. 1085) | == Begivenheter == | 3,511 | 3,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1144 | 2023-02-04 | 1144 | ['Kategori:1144'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,512 | 3,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1143 | 2023-02-04 | 1143 | ['Kategori:1143'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,513 | 3,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1142 | 2023-02-04 | 1142 | ['Kategori:1142'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,514 | 3,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1141 | 2023-02-04 | 1141 | ['Kategori:1141'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,515 | 3,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ex_cathedra | 2023-02-04 | Ex cathedra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Første Vatikankonsil', 'Kategori:Katolisisme', 'Kategori:Pavedømmet'] | Ex cathedra er en latinsk frase som bokstavelig betyr «fra lærestolen (til St. Peter)». Etter det romersk-katolske dogmet brukes frasen om uttalelser fra paven i den katolske teologi når han uttaler seg som en ufeilbarlig veiviser og lærer for de rettroende.
Dogmet om pavens ufeilbarlighet ble promulgert i 1870, mot slutten av samlingen av Italia. En uttalelse fra paven som ble erklært ex cathedra blir sagt å være beskyttet av Den hellige ånd fra alle slags feil. I denne sammenheng indikerer ex cathedra den høyeste av autoriteter tilskrevet paven, definert av dyden av hans ultimate apostoliske autoritet og hans embede som hyrde og lærer for alle kristne i Pastor Aeternus etter første Vatikankonsil. Problemene reiser seg for øvrig når katolske teologer er uenig om uttalelser er blitt gjort ex cathedra eller ikke. Det blir også problemer når de katolske teologene har godtatt at en uttalelse er gjort ex cathedra, men er likevel uenig i nøyaktig hva denne ufeilbarlige sanne uttalelsen betyr.
| Ex cathedra er en latinsk frase som bokstavelig betyr «fra lærestolen (til St. Peter)». Etter det romersk-katolske dogmet brukes frasen om uttalelser fra paven i den katolske teologi når han uttaler seg som en ufeilbarlig veiviser og lærer for de rettroende.
Dogmet om pavens ufeilbarlighet ble promulgert i 1870, mot slutten av samlingen av Italia. En uttalelse fra paven som ble erklært ex cathedra blir sagt å være beskyttet av Den hellige ånd fra alle slags feil. I denne sammenheng indikerer ex cathedra den høyeste av autoriteter tilskrevet paven, definert av dyden av hans ultimate apostoliske autoritet og hans embede som hyrde og lærer for alle kristne i Pastor Aeternus etter første Vatikankonsil. Problemene reiser seg for øvrig når katolske teologer er uenig om uttalelser er blitt gjort ex cathedra eller ikke. Det blir også problemer når de katolske teologene har godtatt at en uttalelse er gjort ex cathedra, men er likevel uenig i nøyaktig hva denne ufeilbarlige sanne uttalelsen betyr.
== Litteratur ==
Klaus Schatz (1985). Welche bisherigen päpstlichen Lehrentscheidungen sind „ex cathedra“. Historische und theologische Überlegungen. Würzburg: Echter. s. 404–422. «2. Auflage. ebenda 1988» | Ex cathedra er en latinsk frase som bokstavelig betyr «fra lærestolen (til St. Peter)». | 3,516 | 3,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1140 | 2023-02-04 | 1140 | ['Kategori:1140'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,519 | 3,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1139 | 2023-02-04 | 1139 | ['Kategori:1139'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,520 | 3,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1138 | 2023-02-04 | 1138 | ['Kategori:1138'] | null |
== Begivenheter ==
9. august – Jordskjelvet i Aleppo, Syria, 230 000 omkommer
22. august – Fanenes slag: Normanniske adelige sammen med engelske tvangsutskrevne menn fra fire byer i Yorkshire og nordlige Midlands overvant en skotsk hæravdeling ledet av kong David I av Skottland. | == Begivenheter == | 3,521 | 3,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1137 | 2023-02-04 | 1137 | ['Kategori:1137'] | null |
== Begivenheter ==
Louis VII av Frankrike var kongemakt. Louis gift Eleanor av Aquitaine opp på 22. juli. | == Begivenheter == | 3,522 | 3,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1136 | 2023-02-04 | 1136 | ['Kategori:1136'] | null |
== Begivenheter ==
Inge I Krokrygg blir valgt til Norges konge på Borgartinget, samtidig som hans bror, Sigurd Munn, blir valgt til konge på Øyratinget, begge 1 år gamle. Inge Krokrygg var konge til sin død i 1161, og Sigurd Munn til sin død i 1155.Geoffrey av Monmouth utgir Historia Regum Britanniae. En historie om den britisk/keltiske kongerekke fra slaget ved Troja (1240 f. Kr.) til angelsakserne blir den dominerende folkegruppe i Storbritannia (ca. 700 e. Kr.).
== Fødsler ==
Saladin, muslimsk hærfører under det tredje korstog (d. 1193)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,523 | 3,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1135 | 2023-02-04 | 1135 | ['Kategori:1135'] | null |
== Fødsler ==
Inge I Krokrygg, Norges konge fra 1136 til sin død i 1161.
Sigurd II Munn (Sigurd Haraldsson), Norges konge fra 1136 til sin død i 1155. | == Fødsler == | 3,524 | 3,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1134 | 2023-02-04 | 1134 | ['Kategori:1134', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Erik Emune blir konge over Danmark
Mas'ud blir sjah over Persia
Slaget ved Fodevig
Slaget ved Fyrileiv
Ramiro II blir konge av Aragon
Ulvhild Håkonsdatter gifter seg med Sverker den eldre
«Muge-vinteren» starter, som ender med Angrepet på Bergen i 1135
== Fødsler ==
Harald Maddadsson, jarl på Orknøyene (d. 1206)
== Dødsfall ==
Robert Curthose, hertug av Normandie (f. 1051/1054)
Magnus den sterke, født 1106
Nils av Danmark, født ca. 1064 | == Begivenheter == | 3,525 | 3,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1132 | 2023-02-04 | 1132 | ['Kategori:1132'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,527 | 3,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1129 | 2023-02-04 | 1129 | ['Kategori:1129'] | null |
== Begivenheter ==
Det hellige kors' kirke etableres i Stirling.
Fyrstedømmet Rjazan opprettes i forbindelse med fragmenteringen av Kievriket, utgikk fra det tidligere fyrstedømmet Murom-Rjazan.
Geoffrey av Anjou etterfølger Fulk, greve av Anjou som greve av Anjou.
Kirken i Ronse innvies.
Knud Lavard bir konge over obotritterne.
Ragnvald Orknøyjarl ble utnevnt av Sigurd Jorsalfare til jarl over halve Orknøyene og Hjaltland (Shetland).
Rikissa Boleslavsdatter blir dronning av Sverige for første gang som gemal til Magnus den sterke.Omtrentlig årRanulph de Gernon etterfølger Ranulph le Meschin, 1. jarl av Chester som Jarl av Chester.
== Fødsler ==
Omtrentlig fødselsårElisabeth av Schönau (d. 1164), tysk nonne tilhørende benediktinerordenen, helgen.
Henrik Løve (d. 1195), hertug av Sachsen, hertug av Bayern.
Robert de Beaumont, 3. jarl av Leicester (d. 1190), engelsk adelsmann, viktig støttespiller til Henrik den unge kongen i opprøret i 1173-1174.
== Dødsfall ==
4. mars – Rupert av Deutz (f. ca. 1070), tysk prest og teolog av benediktinerordenen, bibelekseget, mystiker, liturgikommentator.Dato ukjentBernard Aton Trencavel, vicomte av Albi, Béziers, Carcassonne, Nîmes og Razès. | == Begivenheter == | 3,530 | 3,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1128 | 2023-02-04 | 1128 | ['Kategori:1128'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,531 | 3,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1127 | 2023-02-04 | 1127 | ['Kategori:1127'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,532 | 3,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1126 | 2023-02-04 | 1126 | ['Kategori:1126'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,533 | 3,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1125 | 2023-02-04 | 1125 | ['Kategori:1125'] | null |
== Begivenheter ==
Stavanger grunnlegges (byggingen av Stavanger domkirke starter) | == Begivenheter == | 3,534 | 3,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1124 | 2023-02-04 | 1124 | ['Kategori:1124'] | null |
== Dødsfall ==
13. eller 14. desember – Pave Callistus II | == Dødsfall == | 3,535 | 3,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1123 | 2023-02-04 | 1123 | ['Kategori:1123'] | null |
== Begivenheter ==
18.–27. mars – Det første store kirkekonsil etter det store skisma, det Første Laterankonsil, foregår i Roma.
== Dødsfall ==
20. juni – Henry de Beaumont, 1. jarl av Warwick | == Begivenheter == | 3,536 | 3,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1119 | 2023-02-04 | 1119 | ['Kategori:1119'] | null |
== Begivenheter ==
2. februar – Callistus II blir utnevnt til pave.
En gruppe riddere dannet Tempelridderordenen | == Begivenheter == | 3,540 | 3,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1118 | 2023-02-04 | 1118 | ['Kategori:1118'] | null |
== Fødsler ==
Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, rikskansler og helgen
== Dødsfall ==
Filip av Sverige
Muircheartach Ua Briain, overkonge av Irland | == Fødsler == | 3,541 | 3,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1117 | 2023-02-04 | 1117 | ['Kategori:1117'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,542 | 3,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1116 | 2023-02-04 | 1116 | ['Kategori:1116'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,543 | 3,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1114 | 2023-02-04 | 1114 | ['Kategori:1114'] | null |
== Fødsler ==
Bhaskara, indisk matematiker (d. 1185)
Henrik av Skottland, 3. Jarl av Northumbria (d. 1152)
Otto av Freising, tysk biskop (d. 1158) | == Fødsler == | 3,545 | 3,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1113 | 2023-02-04 | 1113 | ['Kategori:1113'] | null |
== Begivenheter ==
Devizes Castle (anno 1080) brenner ned.
Katolikos av Aghtamar etableres.
Johanitterordenen blir anerkjent av paven som en selvstendig orden.
Suryavarman II etterfølger Dharanindravarman I som konge av Kambodsja.
Tadj ad-Dawla Alp Arslan al-Akhras etterfølger Fakhr al-Mulk Radwan som seldsjukkenes hersker i Aleppo.
Vladimir II Monomakh etterfølger Svyatopolk II som storfyrste av Kievriket.
== Fødsler ==
24. august – Geoffrey V, greve av Anjou (d. 1151), stamfar for Plantagenet-dynastiet, far til Henrik II av England.
== Dødsfall ==
4. august – Gertrud av Sachsen (f. ca. 1030), grevinne av Holland, grevinne av Flandern.
10. desember – Fakhr al-Mulk Radwan, seldsjukkenes hersker i Aleppo.Omtrentlig fødselsårSkjalm Tokeson Hvide (f. ca. 1034), dansk høvding. | == Begivenheter == | 3,546 | 3,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1109 | 2023-02-04 | 1109 | ['Kategori:1109'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,550 | 3,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1107 | 2023-02-04 | 1107 | ['Kategori:1107'] | null |
== Begivenheter ==
Det norske korstog starter.
== Dødsfall ==
8. januar – Kong Edgar av Skottland (f. ca. 1072) | == Begivenheter == | 3,551 | 3,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1106 | 2023-02-04 | 1106 | ['Kategori:1106'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,552 | 3,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1105 | 2023-02-04 | 1105 | ['Kategori:1105'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,553 | 3,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1104 | 2023-02-04 | 1104 | ['Kategori:1104'] | null |
== Begivenheter ==
Heklas første utbrudd i historisk tid.
== Fødsler ==
Robert de Beaumont, 2. jarl av Leicester (d. 1168), justiciar av England i årene 1155–1168.
== Dødsfall ==
8. juni – Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq, seldsjukkenes hersker i Damaskus fra 1095 til 1104.Dato ukjentGümüştekin Danishmend Ahmed Gazi, var grunnlegger av beyliken danishmendene. | == Begivenheter == | 3,554 | 3,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1102 | 2023-02-04 | 1102 | ['Kategori:1102'] | null |
== Fødsler ==
Roger de Beaumont, 2. jarl av Warwick | == Fødsler == | 3,555 | 3,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flamsk | 2023-02-04 | Flamsk | ['Kategori:Belgia', 'Kategori:Flandern', 'Kategori:Germanske språk', 'Kategori:Nederland', 'Kategori:Pekere'] | Flamsk brukes i hovedsak om den flamske delstaten Flandern i forbundsstaten Belgia. Ordet har litt forskjellig betydning.
Flamsk omfatter det som gjelder landskapet Flandern, flamlendinger og den nederlandskspråklige delen av Belgia.
Flamsk er også vanlig betegnelse på flamlendernes språk, som er en nederlandsk dialekt. Da Belgia i 1830 ble opprettet som en ettspråklig fransk stat, fikk de nederlandske dialektene bare dialektstatus og ble kalt «flamand» på fransk, dvs. «flamsk». Språkene ble likestilt i 1898 og flamsk fikk betegnelsen nederlandsk. Flamsk er den nederlandske dialekten som i Nederland snakkes i den zeelandske delen av Flandern (Zeeuws Vlaanderen), i Belgia i de to provinsene Øst-Flandern og Vest-Flandern og i Frankrike i området omkring Dunkerque (fransk Flandern).
Flamsk betegner dessuten den flamske kulturen generelt og historien i den nederlandskspråklige delen av Belgia og i Flandern – til forskjell fra i Vallonia, den franskspråklige delstaten. | Flamsk brukes i hovedsak om den flamske delstaten Flandern i forbundsstaten Belgia. Ordet har litt forskjellig betydning.
Flamsk omfatter det som gjelder landskapet Flandern, flamlendinger og den nederlandskspråklige delen av Belgia.
Flamsk er også vanlig betegnelse på flamlendernes språk, som er en nederlandsk dialekt. Da Belgia i 1830 ble opprettet som en ettspråklig fransk stat, fikk de nederlandske dialektene bare dialektstatus og ble kalt «flamand» på fransk, dvs. «flamsk». Språkene ble likestilt i 1898 og flamsk fikk betegnelsen nederlandsk. Flamsk er den nederlandske dialekten som i Nederland snakkes i den zeelandske delen av Flandern (Zeeuws Vlaanderen), i Belgia i de to provinsene Øst-Flandern og Vest-Flandern og i Frankrike i området omkring Dunkerque (fransk Flandern).
Flamsk betegner dessuten den flamske kulturen generelt og historien i den nederlandskspråklige delen av Belgia og i Flandern – til forskjell fra i Vallonia, den franskspråklige delstaten. | Flamsk brukes i hovedsak om den flamske delstaten Flandern i forbundsstaten Belgia. Ordet har litt forskjellig betydning. | 3,558 | 3,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beauvechain | 2023-02-04 | Beauvechain | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Beauvechain (nederlandsk: Bevekom) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Beauvechain (nederlandsk: Bevekom) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Beauvechain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,560 | 3,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namur | 2023-02-04 | Namur | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Namur eller Namen er en provins i Vallonia og Belgia. Den grenser til de belgiske provinsene Hainaut, Vallonsk Brabant, Liège, og Luxembourg. Provinshovedstaden heter Namur. Arealet er 3664 km² og er delt inn i tre administrative distrikter med 38 kommuner.
| Namur eller Namen er en provins i Vallonia og Belgia. Den grenser til de belgiske provinsene Hainaut, Vallonsk Brabant, Liège, og Luxembourg. Provinshovedstaden heter Namur. Arealet er 3664 km² og er delt inn i tre administrative distrikter med 38 kommuner.
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Namur (province) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | land = Belgia | 3,561 | 3,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1._%C3%A5rhundre_f.Kr. | 2023-02-04 | 1. århundre f.Kr. | ['Kategori:0-tallet f.Kr.', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Århundrer'] | 1. århundre f.Kr. startet den første dagen i 100 f.Kr. og sluttet den siste dagen i 1 f.Kr.
| 1. århundre f.Kr. startet den første dagen i 100 f.Kr. og sluttet den siste dagen i 1 f.Kr.
== Begivenheter ==
=== Europa ===
Alle tidligere selvstendige nasjoner omkring Middelhavet blir underlagt Roma.
Den romerske republikk blir avløst av Det romerske keiserriket.
=== Midtøsten ===
Partia motstår Romerrikets ekspansjon.
53 f.Kr. – Slaget ved Carrhae.Armenia under Tigranes I gjør slutt på Selevkidriket.
=== Det fjerne østen ===
De tre kongedømmer dannet i Korea
== Viktige personer ==
Julius Cæsar, romersk general og politiker, opphav til tittelen keiser
Cicero, romersk politiker
Ovid, romersk dikter
Vergil, romersk dikter
Strabo, gresk geograf
== Oppdagelser/oppfinnelser ==
26 f.Kr. – Første observasjon av solflekker, i Kina.
27 f.Kr. – Det første Pantheon med kuppel blir konstruert, i Roma.
Glassblåsing blir oppfunnet, i romersk Syria | 1. århundre f. | 3,562 | 3,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wavre | 2023-02-04 | Wavre | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Wavre (nederlandsk: Waver) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant. Den har 31 526 innbyggere (2002) og et samlet areal på 42,06 km². Kommunen har en befolkningstetthet på 767 innbyggere pr. km².
Wavre er også provinshovedstad for provinsen Vallonsk Brabant.
| Wavre (nederlandsk: Waver) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant. Den har 31 526 innbyggere (2002) og et samlet areal på 42,06 km². Kommunen har en befolkningstetthet på 767 innbyggere pr. km².
Wavre er også provinshovedstad for provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Wavre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,563 | 3,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Braine-l%E2%80%99Alleud | 2023-02-04 | Braine-l’Alleud | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Braine-l'Alleud (nederlandsk: Eigenbrakel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Braine-l'Alleud (nederlandsk: Eigenbrakel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Historie ==
Området ved Braine-l’Alleud hadde bosetning allerede i førhistorisk tid. Det nevnes i dokumenter første gang på 1100-tallet.Slaget ved Waterloo utspilte seg tildels på Braine-l’Alleuds område. Stefanskirken her (Eglise St-Etienne) ble benyttet som feltlasarett.
Løvehaugen befinner seg i Braine-l’Alleud.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Braine-l'Alleud – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,564 | 3,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1099 | 2023-02-04 | 1099 | ['Kategori:1099'] | null |
== Begivenheter ==
Jerusalem inntas av frankerne
Korsfarerne intar Krak des Chevaliers.
Paschalis II overtar som pave etter Den salige Urban II | == Begivenheter == | 3,565 | 3,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1098 | 2023-02-04 | 1098 | ['Kategori:1098'] | null |
== Begivenheter ==
Capua gjenerobres av normannerne etter beleiring.
3. juni – Etter 5 måneders beleiring under det første korstoget, tok korsfarerne Antiokia i Det bysantiske riket (Tyrkia). Korstoghæren inntar Jerusalem.
== Fødsler ==
16. september – Hildegard von Bingen, tysk benediktinernonne og komponist (d. 1179)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,566 | 3,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1097 | 2023-02-04 | 1097 | ['Kategori:1097'] | null |
== Begivenheter ==
The White Tower stod ferdig i London.
Samkongene Donald III og Edmund av Skottland ble avsatt, og Edgar tok makten.
== Dødsfall ==
Ralph de Gael, 1. jarl av Norfolk | == Begivenheter == | 3,567 | 3,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1096 | 2023-02-04 | 1096 | ['Kategori:1096'] | null |
== Begivenheter ==
Det første korstog (ca. 1096–1099), under pave Urban II, mot Jerusalem.
University of Oxford ble grunnlagt. | == Begivenheter == | 3,568 | 3,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1095 | 2023-02-04 | 1095 | ['Kategori:1095'] | null |
== Begivenheter ==
27. november – Pave Urban II annonserte det første korstog ved konsilet i Clermont.
== Fødsler ==
22. desember – Roger II av Sicilia, konge av Sicilia (d. 1154) | == Begivenheter == | 3,569 | 3,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1094 | 2023-02-04 | 1094 | ['Kategori:1094'] | null |
== Begivenheter ==
12. november – Duncan II av Skottland falt i slaget ved Montechin.
== Dødsfall ==
12. november – Duncan II av Skottland | == Begivenheter == | 3,570 | 3,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mordechai_Vanunu | 2023-02-04 | Mordechai Vanunu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Israelere dømt for forbrytelser', 'Kategori:Israelske aktivister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter til Israel', 'Kategori:Personer dømt for spionasje', 'Kategori:Personer fra Beer Sheva', 'Kategori:Personer fra Marrakech', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Varslere (arbeidsliv)', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø'] | Mordechai Vanunu (hebraisk: מרדכי ואנונו, født 13. oktober 1954 i Marrakech i Marokko) er en israelsk fredsaktivist og tidligere atomtekniker som gjorde Israels utvikling og besittelse av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen kjent for allmennheten i 1986. Dette førte til at Vanunu samme år ble kidnappet av Israel (fra Italia), dømt til 18 års fengsel og holdt fengslet til 2004, i mange år i isolat. Han ble sluppet fri fra fengselet i 2004, men har ikke fått forlate Israel og får heller ikke snakke med utlendinger. Amnesty International har uttalt at «organisasjonen anser Mordechai Vanunu som en samvittighetsfange og krever at han blir sluppet fri umiddelbart».Vanunu var universitetsrektor (Lord Rector) ved University of Glasgow fra 2005 til 2008, og er æresdoktor ved Universitetet i Tromsø siden 2001. Han har mottatt Right Livelihood Award (1987) og Folkets Fredspris (2005), og er nominert til Nobels fredspris (bl.a. av tidligere fredsprisvinner Józef Rotblat) en rekke ganger. Daniel Ellsberg har beskrevet ham som «den største helten i atomalderen».19. mai 2015 giftet han seg med Kristin Joachimsen i den tyske menigheten i Redeemer Church i Jerusalem.
| Mordechai Vanunu (hebraisk: מרדכי ואנונו, født 13. oktober 1954 i Marrakech i Marokko) er en israelsk fredsaktivist og tidligere atomtekniker som gjorde Israels utvikling og besittelse av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen kjent for allmennheten i 1986. Dette førte til at Vanunu samme år ble kidnappet av Israel (fra Italia), dømt til 18 års fengsel og holdt fengslet til 2004, i mange år i isolat. Han ble sluppet fri fra fengselet i 2004, men har ikke fått forlate Israel og får heller ikke snakke med utlendinger. Amnesty International har uttalt at «organisasjonen anser Mordechai Vanunu som en samvittighetsfange og krever at han blir sluppet fri umiddelbart».Vanunu var universitetsrektor (Lord Rector) ved University of Glasgow fra 2005 til 2008, og er æresdoktor ved Universitetet i Tromsø siden 2001. Han har mottatt Right Livelihood Award (1987) og Folkets Fredspris (2005), og er nominert til Nobels fredspris (bl.a. av tidligere fredsprisvinner Józef Rotblat) en rekke ganger. Daniel Ellsberg har beskrevet ham som «den største helten i atomalderen».19. mai 2015 giftet han seg med Kristin Joachimsen i den tyske menigheten i Redeemer Church i Jerusalem.
== Bakgrunn ==
Vanunu ble født i Marrakech i Marokko, i en jødisk familie; faren var rabbiner. I 1963, da han var ni år, emigrerte han til Israel sammen med foreldrene og fire av sine 11 brødre og søstre. Han gikk på en ultraortodoks grunnskole, og på en yeshiva (religiøs skole) drevet av Bnei Akiva. Vanunu fullførte militærtjeneste i Israels forsvar som sappør, med graden førstesersjant. Etter militærtjenesten, fra 1976 til 1985, arbeidet han som atomtekniker og skiftleder ved atomanlegget Dimona i Negevørkenen. Samtidig var han deltidsstudent i geografi og filosofi ved Ben-Gurion-universitetet. På denne tiden ble han kritisk til Israels behandling av palestinerne, og dannet en fredsgruppe kalt Campus sammen med fire andre jødiske studenter og fem arabiske studenter, og som gikk inn for én stat i Palestina. Vanunu var også aktiv i en gruppe kalt Bevegelsen for fred. Tidlig på 1980-tallet konverterte Vanunu fra jødedommen til kristendommen. Vanunu tok baccalaureusgrad i filosofi og geografi ved Ben Gurion-universitetet i 1985. Han har mottatt en æresdoktorgrad ved Universitetet i Tromsø.
== Avsløringen av Israels atomvåpenprogram ==
I 1986 overførte Vanunu fotografier fra atomanlegget Dimona til den britiske avisen The Sunday Times, som senere trykket bildene. Avisen lovet samtidig Vanunu $100 000 for å skrive en bok om saken. Samtidig lurte en kvinnelig israelsk agent Vanunu til å dra til Roma, der han ble kidnappet av Mossad i all hemmelighet og ført til Israel. Bortføringen kunne like gjerne blitt foretatt i London, men israelerne ønsket ikke problemer med britiske myndigheter, og man anså Roma som et bedre alternativ. I Jerusalem ble Vanunu stilt for retten for forræderi og spionasje, og han ble dømt til 18 års fengsel.
Under fangenskapet ble Vanunu holdt 12 år i isolasjon. Under sitt lange fangenskap, og hele tiden etterpå, har Vanunu nektet å snakke hebraisk, og kommuniserer utelukkende på engelsk. Amnesty International beskrev behandlingen av Vanunu som «grusom, inhuman og nedverdigende behandling [...], slik som er forbudt gjennom internasjonal lov». Israelske myndigheter hevder at fasilitetene i Vanunus fengselscelle var bedre enn i gjennomsnittlige israelske fengsler. Videre påpeker de at hverken Den europeiske menneskerettskonvensjon eller FNs økonomiske og sosiale råds minimumsregler for behandling av fanger nevner noe forbud mot isolasjon, på tross av disse dokumentenes gjennomgående høye krav til behandling av fanger.Vanunu blir av mange menneskerettighetsgrupper ansett som en samvittighetsfange og ofte sammenlignet med den tyske pasifisten Carl von Ossietzky. I Israel er synet på Vanunu motsatt. Shimon Peres uttalte i forbindelse med løslatelsen at «Vanunu forrådte sitt land og fikk en rettferdig straff». Etter at det ble kjent at Vanunu uttalte at «vi trenger ikke en jødisk stat, det må være en palestinsk stat», ble Vanunu enda mer upopulær i Israel. De fleste israelere ser på ham som en forræder.Vanunu ble løslatt fra israelsk fengsel 21. april 2004. Han har imidlertid blitt nektet å forlate Israel, slik han ønsker, og blir også nektet å snakke med utlendinger. Den israelske riksadvokaten Menachem Mazuz begrunnet tiltakene mot Vanunu med hensynet til statens sikkerhet, da Vanunu skal ha uttalt at han ønsker å avsløre flere statshemmeligheter.Vanunu har uttalt at han blir forfulgt av israelske myndigheter fordi han er kristen: «Jeg led her i 18 år fordi jeg er kristen».
== Internasjonal støtte og asyl ==
Mordechai Vanunu ble i 2001 kreert til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Han har blitt nominert til Nobels fredspris hvert år fra 1988 til 2004, og mottok i 1987 Right Livelihood Award. I desember 2004 ble han valgt til rektor ved universitetet i Glasgow (Skottland). Dette er en ren æresstilling som tidligere har vært innehatt av et stort antall fremstående britiske politikere, bl.a. statsministrene Benjamin Disraeli og Arthur Balfour. I 2005 mottok Vanunu Folkets Fredspris i Norge.
=== Asyl ===
I oktober 2004 søkte Vanunu politisk asyl i Norge. Han sendte også søknader til Sverige, Danmark, Irland og Frankrike, og sa at han ville ta imot beskyttelse fra et hvilket som helst land som ville gi ham det. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) har tatt til orde for Norge har moralsk plikt til å gi Vanunu politisk asyl. Det gjorde også Lars Sponheim da han var Venstre-leder. Han uttalte at Vanunu var en viktig varsler og at han derfor bør få opphold i Norge. Universitetet i Tromsø har tilbudt Vanunu jobb på fredsstudiet sitt.
Den 9. april 2008 ble det via Bergens Tidende gjort kjent at daværende kommunalminister Erna Solberg høsten 2004 hadde instruert norsk Utlendingsdirektoratet om å avslå søknaden til Vanunu. Dette til tross for at UDI mente at han oppfylte alle aktuelle vilkår for å få innvilget asyl. Vanunu uttalte samme dag som opplysningene ble kjent at «jeg er skuffet, men ikke overrasket over å høre at det lå politiske motiver bak den avslåtte søknaden om asyl i Norge».
10. april bestemte den norske regjeringen at Vanunu kan få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Avgjørelsen, som er blitt kritisert av Vanunus støttespillere, ble tatt etter medienes avsløring av tidligere statsråd Erna Solbergs innblanding i saken. Vanunu har selv uttalt at en arbeidstillatelse ikke er verdt noe, og at norske styresmakter må presse Israel til å la ham reise ut av Israel. Israelere har ikke visumplikt til Norge. Det betyr i praksis at Vanunu automatisk hadde fått oppholdstillatelse i det han allerede har et jobbtilbud i Norge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Mordechai Vanunu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mordechai Vanunu på Internet Movie Database
(en) Let us thank and honor Mordechai Vanunu
(en) Vanunu's statement upon release from prison | Mordechai Vanunu (hebraisk: , født 13. oktober 1954 i Marrakech) er en israelsk fredsaktivist og tidligere atomtekniker som gjorde Israels utvikling og besittelse av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen kjent for allmennheten i 1986. | 3,571 | 3,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anh%C3%A9e | 2023-02-04 | Anhée | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Anhée er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Anhée er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Anhée – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,572 | 3,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beauraing | 2023-02-04 | Beauraing | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Beauraing er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Beauraing er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Beauraing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,573 | 3,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bi%C3%A8vre | 2023-02-04 | Bièvre | ['Kategori:49°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Bièvre er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Bièvre er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bièvre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,574 | 3,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ciney | 2023-02-04 | Ciney | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-07'] | Ciney er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Ciney er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Ciney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,575 | 3,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dinant | 2023-02-04 | Dinant | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dinant', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dinant er en by og kommune i den belgiske provinsen Namur i sørlige Belgia. Den ligger ved elven Maas.
| Dinant er en by og kommune i den belgiske provinsen Namur i sørlige Belgia. Den ligger ved elven Maas.
== Vennskapsbyer ==
Dinant har følgende vennskapsbyer:
Khíos
Dinan
Disneyland Paris
Cagayan de Oro
Caldas da Rainha
Hoddesdon
== Kjente personer fra Dinant ==
Georges Pire
Adolphe Sax
Antoine Joseph Wiertz
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dinant – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,577 | 3,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walcourt | 2023-02-04 | Walcourt | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Walcourt er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Byen har rundt 18 000 innbyggere. Hvert år blir treenighetssøndag (første søndag etter pinse) markert med en prosesjon kjent som Le Grand Tour. Denne sammen med andre prosesjoner i området Entre-Sambre-et-Meuse ble i desember 2012 innskrevet på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
| Walcourt er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Byen har rundt 18 000 innbyggere. Hvert år blir treenighetssøndag (første søndag etter pinse) markert med en prosesjon kjent som Le Grand Tour. Denne sammen med andre prosesjoner i området Entre-Sambre-et-Meuse ble i desember 2012 innskrevet på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
== Referanser == | | provins = Namur | 3,578 | 3,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasne | 2023-02-04 | Lasne | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lasne er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant. Den er sammensatt av småstedene Couture-Saint-Germain, Lasne-Chapelle-St-Lambert, Maransart, Ohain og Plancenoit.
| Lasne er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant. Den er sammensatt av småstedene Couture-Saint-Germain, Lasne-Chapelle-St-Lambert, Maransart, Ohain og Plancenoit.
== Historie ==
I lansbyens del Plancenoit fant det sted sammenstøt mellom franske og prøyssiske styrker under slaget ved Waterloo. Da prøysserne til slutt erobret Plancenoit, kunne de nå sentrum av slagfeltet og beseire franskmennene. For prøysserne ble det oppstilt et monument i Plancenoit.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Lasne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,580 | 3,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beernem | 2023-02-04 | Beernem | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Beernem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
| Beernem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Beernem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 3,581 | 3,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blankenberge | 2023-02-04 | Blankenberge | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Blankenberge er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
Stedet er kjent for sine sandstrender og et uvanlig anlegg på europeiske kyster, en brygge som stikker 350 m ut i havet.
I Blankenberge har man også forsøkt å holde i gang en årlig sandskulpturfestival.
| Blankenberge er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
Stedet er kjent for sine sandstrender og et uvanlig anlegg på europeiske kyster, en brygge som stikker 350 m ut i havet.
I Blankenberge har man også forsøkt å holde i gang en årlig sandskulpturfestival.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Blankenberge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 3,582 | 3,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1092 | 2023-02-04 | 1092 | ['Kategori:1092'] | null |
== Fødsler ==
Stefan av Blois, konge av England (1135–1154) | == Fødsler == | 3,584 | 3,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1091 | 2023-02-04 | 1091 | ['Kategori:1091'] | null |
== Begivenheter ==
Capua gjør opprør mot normannerne. | == Begivenheter == | 3,585 | 3,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1089 | 2023-02-04 | 1089 | ['Kategori:1089'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,587 | 3,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1088 | 2023-02-04 | 1088 | ['Kategori:1088'] | null |
== Begivenheter ==
Universitetet i Bologna grunnlegges
Arbeidet med den største kirken i den franske byen Cluny startes
Biskop Odo i Bayeux starter et opprør mot Englands konge, Vilhelm II
Mansur ibn Nasir overtar som hersker i Hammadid-dynastiet, etter Nasir ibn Alnas
Raimond IV av Toulouse blir greve av Toulouse
Johannesklosteret på den greske øya Patmos grunnlegges
12. mars – Den Salige Urban II overtar som pave etter Den Salige Viktor III (til 1099)
== Dødsfall ==
Berengar av Tours, fransk teolog
Naser Khosrow, persisk teolog | == Begivenheter == | 3,588 | 3,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1086 | 2023-02-04 | 1086 | ['Kategori:1086'] | null |
== Begivenheter ==
I England ble Domesday Book skrevet ned for at Vilhelm Erobreren skulle få oversikt over hvilke verdier landet han erobret i 1066 hadde. Boken utgjør Englands første folke- og boligtelling, og ble brukt som grunnlag for skattlegging.
24. mai – Viktor III blir innsatt som pave. | == Begivenheter == | 3,590 | 3,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1085 | 2023-02-04 | 1085 | ['Kategori:1085'] | null |
== Begivenheter ==
Vratislav II, hertug av Böhmen blir den første konge av Böhmen etter at han oppgir sitt krav på Østerrike.
Gerard, veileder av Rouen etterfølger Maurice, erkediakon i Le Mans som rikskansler av England.
Vilhelm Erobreren beordret en fortegnelse over all eiendom i riket, noe som resulterte i Domesday Book året etter.
== Fødsler ==
20. august – Bolesław III av Polen (d. 1138), hertug av Polen.Ukjent fødselsdatoRaoul I, greve av Vermandois (d. 1152).Omtrentlig fødselsårFloris II av Holland (d. 1122), greve av Holland og Vest-Friesland.
Nizami Aruzi (d. ca. 1165), persisk dikter og forfatter.
Imad ad-Din Atabeg Zengi al-Malik al-Mansur (d. 1146), atabeg av Mosul, Aleppo, Hama og Edessa.
Zhang Zeduan (d. ca. 1145), kinesisk maler under Song-dynastiet.
== Dødsfall ==
1. april – Keiser Shenzong av Song (f. 1048), sjette keiser av det kinesiske Song-dynastiet.
25. mai – Pave Gregor VII (f. ca. 1020/1025), munk, erkediakon, Den katolske kirkes pave.
17. juni – Robert Guiscard de Hauteville (f. ca. 1015), normannisk ridder, eventyrer og hertug av Puglia.Ukjent dødsdatoCheng Hao (f. 1032), neokonfucianske filosofer.
Máel Snechtai av Moray, mormaer av Moray i nordlige Skottland. | == Begivenheter == | 3,591 | 3,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1084 | 2023-02-04 | 1084 | ['Kategori:1084'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,592 | 3,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1083 | 2023-02-04 | 1083 | ['Kategori:1083'] | null |
== Begivenheter ==
3. juni – Tysklands Henrik IV stormer Roma og tar St. Peter-katedralen | == Begivenheter == | 3,593 | 3,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brugge | 2023-02-04 | Brugge | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Brugge', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verdensarven i Belgia'] | Brugge (fransk: Bruges, tysk Brügge) er hovedstaden i provinsen Vest-Flandern i Belgia og har ca. 117 000 innbyggere. Mer enn 20 000 bor i det historiske sentrumsområdet. Stedet er fortsatt en viktig havneby for Belgia med terminaler i forstaden Zeebrugge, lengre ute ved havet hvor Zeebrugge havn er etablert.
| Brugge (fransk: Bruges, tysk Brügge) er hovedstaden i provinsen Vest-Flandern i Belgia og har ca. 117 000 innbyggere. Mer enn 20 000 bor i det historiske sentrumsområdet. Stedet er fortsatt en viktig havneby for Belgia med terminaler i forstaden Zeebrugge, lengre ute ved havet hvor Zeebrugge havn er etablert.
== Historie ==
Stedet var trolig før-romersk landsby da Julius Cæsar overvant stammen Menapii i det første århundret f.Kr. Brugge var en av Nord-Europas største byer i høymiddelalderen, og den ledende handelsbyen i Nederlandene fra 1200-tallet. I 1309 åpnet en meget tidlig børs her. Brugge var også tidvis hansaby.
Etter omtrent 2–300 år overtok Antwerpen denne posisjonen, fordi kanalen til havet i Brugge tettet seg til, men Brugge forble viktig også i renessansen. Midt på 1600-tallet var byen eksilsete for Karl II av England. Byen vokste videre som senter for handel, håndverk og tidlig tekstilindustri. I 1907 ble havnen i Zeebrugge anlagt.
Den middelalderske gamlebyen hører siden 2000 til UNESCOs liste over verdens kulturarv. I 2002 var Brugge europeisk kulturhovedstad.
Byens fotballag heter Club Brugge og spiller i den belgiske 1. divisjon.
== Brugges historiske sentrum ==
Byen er katolsk bispesete. Det bor mange EU-funksjonærer her. I byen ligger også eliteuniversitetet Collège d'Europe (College of Europe).
Brugge har omfattende arkitektur fra middelalderen som er meget god bevart. Brugges historiske sentrum er fredet og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 2000.Mange av bygningene fra middelalderen regnes som godt bevarte og tiltrekker seg hvert år mange turister. Dette gjelder særlig Vår Frues kirke, som har et av verdens høyeste tårn lagd av murstein. Også skulpturen av Madonna er kjent ettersom denne skulpturen regnes for å være den eneste av Michelangelos skulpturer som skal ha forlatt Italia mens kunstneren levde.
Brugges mest kjente landemerke er et klokketårn fra det 13. århundre som står i byens historiske sentrum. Tårnet har totalt 48 klokker.
Andre kjente byggverk i Brugges historiske sentrum
Samlingen av Beginergårder
Heilig-Bloedbasiliek
Den moderne Concertgebouw
St. Johns gamle sykehus
St. Salvator-katedralen
Groeningemuseum
Brugges rådhusByporter
Kruispoort
Gentpoort
Smedenpoort
Ezelpoort
== Kultur ==
=== Teatre og konserthaller ===
Aquariustheater
Biekorf-teateret
Concertgebouw ("Konserthus")
De Dijk
De Werf
Het Entrepot
Joseph Ryelandtzaal
Magdalenazaal
Sirkeltheater
Stadsschouwburg
Studio Hall
=== Kino ===
Lumière kino
Liberty kino
Kinepolis Bruges
=== Festivaler ===
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Bruges – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Brugge – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 3,594 | 3,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knokke-Heist | 2023-02-04 | Knokke-Heist | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Knokke-Heist er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
| Knokke-Heist er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Knokke-Heist – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 3,596 | 3,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1050 | 2023-02-04 | 1050 | ['Kategori:1050'] | null |
== Begivenheter ==
Leofric (1016–1072) blir biskop i Exeter
Oslo grunnlegges
== Dødsfall ==
Keiserinne Zoe av Bysants (Østromerriket) (f. 978)
Einar Tambarskjelve, trøndersk bondehøvding, drept av kong Harald Hardråde
Eindride Einarsson, sønn av Einar Tambarskjelve, drept samtidig med sin far av kong Harald Hardråde | -- 1050 | 3,598 | 3,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1030 | 2023-02-04 | 1030 | ['Kategori:1030'] | null |
== Begivenheter ==
29. juli – slaget ved Stiklestad
En fredsperiode blir innledet i Norge med samkongedømmer (til ca. 1130)
== Dødsfall ==
29. juli – Olav Haraldsson (Olav den hellige) faller i slaget ved Stiklestad
29. juli – Torstein Knarresmed faller i slaget ved Stiklestad etter, ifølge Snorre, å ha vært den første til å skade Olav Haraldsson | -- 1030 | 3,600 | 3,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/890 | 2023-02-04 | 890 | ['Kategori:890'] | null |
== Begivenheter ==
Ottar fra Hålogaland møter Alfred av England. | -- 890 | 3,601 | 3,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/790 | 2023-02-04 | 790 | ['Kategori:790', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Osred II, konge av Northumbria, ble avsatt og sendt i eksil.
Aethelred I, konge av Northumbria i to perioder, ble gjeninnsatt.
== Fødsler ==
Brage den gamle (d. ca. 850), skald under Kong Hjør.
Li He (d. 816), stilnavn: Changji, var en kortlivet kinesisk dikter under det senere Tang-dynasti, kjent for sin ukonvensjonelle og billedrike stil og bruk av synekdoker.
Grjotgard Herlaugsson (omtrentlig årstall), far til Håkon Grjotgardsson, som skal ha vært den første ladejarlen.
== Dødsfall ==
Fujiwara no Otomuro (f. 760), japansk keiserinne.
St. Jaenbert (f. 763), katolsk Erkebiskop av Canterbury. | -- 790 | 3,602 | 3,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1081 | 2023-02-04 | 1081 | ['Kategori:1081'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,604 | 3,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1079 | 2023-02-04 | 1079 | ['Kategori:1079'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,606 | 3,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1078 | 2023-02-04 | 1078 | ['Kategori:1078'] | null |
== Begivenheter ==
Den langobardiske staten Salerno ble erobret av normanneren Robert Guiscard.
Byggingen av Tower of London startet antagelig dette året.
Damasus II etterfulgte Benedikt XI som pave.
== Dødsfall ==
11. november – Udo av Nellenburg, biskop
Rhys ab Owain, walisisk konge | == Begivenheter == | 3,607 | 3,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1077 | 2023-02-04 | 1077 | ['Kategori:1077'] | 25. januar - Den tysk-romerske keiser Henrik IV blir bannlyst av Pave Gregor VII, og tvinges til å gjøre en ufrivillig botsgang den 25. januar (senere omtalt som kanossagang).
| 25. januar - Den tysk-romerske keiser Henrik IV blir bannlyst av Pave Gregor VII, og tvinges til å gjøre en ufrivillig botsgang den 25. januar (senere omtalt som kanossagang).
== Fødsler == | * 25. januar - Den tysk-romerske keiser Henrik IV blir bannlyst av Pave Gregor VII, og tvinges til å gjøre en ufrivillig botsgang den 25. | 3,608 | 3,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1075 | 2023-02-04 | 1075 | ['Kategori:1075'] | null |
== Dødsfall ==
19. desember – Edith av Wessex, engelsk dronning | == Dødsfall == | 3,610 | 3,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1074 | 2023-02-04 | 1074 | ['Kategori:1074'] | null |
== Begivenheter ==
Géza I av Ungarn (1044–1077) overtar som konge, og er konge til sin død. | == Begivenheter == | 3,611 | 3,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1073 | 2023-02-04 | 1073 | ['Kategori:1073'] | null |
== Begivenheter ==
22. april – Hildebrand ble valgt til pave etter Aleksander IIs død dagen før. Investiturstriden innledes.
Keiser Shirakawa av Japan kom til makten.
Det tibetanske buddhistiske klosteret Sakya ble grunnlagt av Khøn Kønchog Gyalpo.
== Fødsler ==
Magnus III Olavsson
== Dødsfall ==
21. april – Pave Aleksander II | == Begivenheter == | 3,612 | 3,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1071 | 2023-02-04 | 1071 | ['Kategori:1071'] | null |
== Begivenheter ==
26. august – Seldsjukkene beseiret Østromerriket i slaget ved Manzikert. | == Begivenheter == | 3,614 | 3,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1070 | 2023-02-04 | 1070 | ['Kategori:1070'] | null |
== Begivenheter ==
Kong Olav III Kyrre startet byggingen av en større Kristkirke av stein over det kapellet der Olav den hellige lå gravlagt, denne kirken blir senere til Nidarosdomen. Kristkirken sto ferdig i 1090.
Kong Olav III Kyrre grunnlegger Bergen | == Begivenheter == | 3,615 | 3,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1068 | 2023-02-04 | 1068 | ['Kategori:1068'] | null |
== Begivenheter ==
Vira Rajendra, konge av Coromandel, erobrer Kedah fra Srivijaya
Kong Svend II Estridsen av Danmark (1019–1074) gifter seg for 3. gang, med dronning Thora, enke etter Harald Hardråde.
Olav Kyrre (1050–1093) fornyer fredsavtelen med danskekongen Svein Estridsson
== Fødsler ==
Kong Hlvas av Kroatia (d. 1129)
Henrik I Beauclerc Av England (d. 1135), konge fra 1100
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,617 | 3,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1067 | 2023-02-04 | 1067 | ['Kategori:1067'] | null |
== Begivenheter ==
Vilhelm Erobreren tok Exeter etter en atten dager lang beleiring. | == Begivenheter == | 3,618 | 3,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1064 | 2023-02-04 | 1064 | ['Kategori:1064'] | null |
== Begivenheter ==
Harald Hardråde seiler opp elven til Vänern i Sverige med 60 krigsskip og herjer og plydrer der. | == Begivenheter == | 3,620 | 3,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1063 | 2023-02-04 | 1063 | ['Kategori:1063'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,621 | 3,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1062 | 2023-02-04 | 1062 | ['Kategori:1062'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,622 | 3,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1061 | 2023-02-04 | 1061 | ['Kategori:1061'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,623 | 3,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1060 | 2023-02-04 | 1060 | ['Kategori:1060'] | null |
== Begivenheter ==
Mai – Den normanniske hærføreren Robert Guiscard erobret Taranto.
Oktober – Den bysantsiske hæren nedkjempet normannerne og inntok Taranto.
Den spansk-jødiske Benjamin av Tudela rapporterte at Konstantinopel hadde handelsmenn fra Babylon, Canaan, Egypt, Ungarn, Persia, Russland, Sennar, og Spania i tillegg til om lag 2,000 jøder (omtrentlig datering).
Filip I av Frankrike overtok tronen.
== Fødsler == | == Begivenheter == | 3,624 | 3,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1059 | 2023-02-04 | 1059 | ['Kategori:1059'] | null |
== Begivenheter ==
I 1059 under et kirkemøte i Roma ble det vedtatt at det var kardinalene (pavens domkapittel) som skulle velge paven. | ==Begivenheter== | 3,625 | 3,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1058 | 2023-02-04 | 1058 | ['Kategori:1058'] | null |
== Begivenheter ==
Den langobardiske staten Capua blir erobret av normanneren Richard I av Aversa. | == Begivenheter == | 3,626 | 3,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1056 | 2023-02-04 | 1056 | ['Kategori:1056'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,628 | 3,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_store_skisma_1054 | 2023-02-04 | Det store skisma 1054 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser på 1000-tallet', 'Kategori:Kirkehistorie', 'Kategori:Kristne begrep', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | «Det store skisma» er i denne artikkelen en betegnelse på splittelsen mellom øst- og vestkirken i 1054. For andre betydninger, se det store skisma. Artikkelen inneholder ikke-nøytrale uttrykk som 'den rette tro'. Dette er brukt i den sammenheng den katolske og den ortodokse kirke bruker uttrykket, og må forstås i denne sammenhengen.Det store skisma (fra gresk skhisma, 'deling/revne') er en betegnelse på splittelsen i den kristne kirke i 1054.
| «Det store skisma» er i denne artikkelen en betegnelse på splittelsen mellom øst- og vestkirken i 1054. For andre betydninger, se det store skisma. Artikkelen inneholder ikke-nøytrale uttrykk som 'den rette tro'. Dette er brukt i den sammenheng den katolske og den ortodokse kirke bruker uttrykket, og må forstås i denne sammenhengen.Det store skisma (fra gresk skhisma, 'deling/revne') er en betegnelse på splittelsen i den kristne kirke i 1054.
== Sammenfatning ==
Den østlige og den vestlige kirke hadde gjennom mange århundrer vært preget av spenninger. Den enkelthendelse som anses å markere selve bruddet, fant sted den 16. juli 1054: Under et anfall av «rettferdig harme» la da kardinal Humbert de Silva Candida, sendemann fra paven på forhandlingsoppdrag i Konstantinopel, en pavelig ekskommuniasjonsbulle mot den østlige patriark og andre ortodokse klerikere på alteret i kirken Hagia Sophia. Bullen betegnet også den ortodokse kirke som «alle heresiers utspring».
Ved at Paven i Roma og patriarken i Konstantinopel skilte lag, oppsto den ortodokse kirke og den katolske kirke som to adskilte enheter.
Skismaet var et resultat av lang tids utvikling hvor den østlige og vestlige del av kirken hadde glidd fra hverandre. Så lenge dette først og fremst viste seg i ytre ting – som i liturgien – kunne de holde sammen, men etter hvert som det også utviklet seg dogmatiske forskjeller ble forholdet stadig mer anspent. Dette pga. pavens ønsker og krav om å være lederen i kirkene.
Skismaet var et faktum da pave Leo IX og patriarken av Konstantinopel, Mikael Kerularius, gjensidig ekskommuniserte hverandre (og hverandres medlemmer) i 1054. Denne ekskommunikasjonen ble stående inntil 1965, da man i forbindelse med Andre Vatikankonsil opphevet den i tråd med den nye økumeniske ånd. Begge kirker anser den andre som skismatisk, hvilket vil si at den i utgangspunktet har den rette tro, men ikke forvalter den på korrekt måte. Dette til skille fra en kjettersk kirke, som regnes for å ha avveket så mye fra dogmene at den har forlatt den rette tro.
Felles nattverdsfeiring besto, med noen begrensninger, inntil 1453, da Konstantinopel falt. I dag aksepterer den katolske kirke at ortodokse mottar katolsk nattverd dersom deres egen patriark godtar det. Den ortodokse kirke tillater ikke katolikker å motta ortodoks nattverd såfremt det ikke foreligger helt spesielle omstendigheter.
== Årsakene til skismaet ==
Årsakene er mange, og man kan ikke trekke fram en enkeltårsak som utløste skismaet. Det er heller slik at summen av mange problemer førte til en stemning der begge parter inntok en polemisk og uforsonlig stilling overfor hverandre.
=== Filioque ===
I vest hadde man, i det 5. århundre, innført et ekstra ord i den nikenske trosbekjennelse, nemlig filioque (latin: 'og sønnen') i beskrivelsen av Den hellige ånd. Dermed ble linjen som opprinnelig lød «Og Den hellige ånd, som utgår fra Faderen» i vest til «Og Den hellige ånd, som utgår fra Faderen og Sønnen». Selv om disputten omkring dette tildels dreide seg om teologiske sider ved uttalelsen, var hovedproblemet at det ved konsilet i Efesos i 431 hadde blitt besluttet at man ikke skulle endre på trosbekjennelsen. Fra vestlig side ble det anført at ordet ble innført for å presisere treenighetens natur overfor arianerne, som fornektet treenigheten, og at det ikke var gjort noen forandringer i forståelsen av teologien, bare i formuleringen av den.
I dag forblir dette et stridspunkt mellom øst og vest. I de orientalske katolske kirker sies trosbekjennelsen uten filioque, selv om disse kirkene er del av den katolske kirke. Den latinske delen av den katolske kirke (den romersk-katolske kirke) fortsetter å bruke formelen.
=== Nattverdsbrødet ===
I øst brukte man syret brød, mens man i vest brukte usyret brød til nattverden. Begge sider viste til Bibelen for å støtte sitt syn, uten at det var mulig å komme til enighet. Striden omkring dette ble så hard at på et tidspunkt gikk representanter for patriarken av Konstantinopel inn i byens latinske katedral og skjendet de innviede nattverdsbrødene.
Den ortodokse kirke anerkjenner fortsatt bare syret brød som korrekt materiell for nattverden. Den katolske kirke foreskriver usyret brød som det normale, men regner også syret brød som gyldig materie dersom det er nødvendig å bruke dette.
=== Tittelen «økumenisk patriark av Konstantinopel» ===
Patriarken av Konstantinopel tok tittelen «økumenisk patriark», og Roma protesterte mot dette fordi de mente det innebar at han hevdet å være patriark for hele den kristne verden.
=== Pavens stilling ===
Paven hevdet å stå over de andre patriarkene, med henvisning til at apostelen Peter hadde blitt tildelt en spesiell rolle blant apostlene av Jesus Kristus. Alle patriarker var enige i at paven skulle nyte spesielle gunstbevisninger, i kraft av å være Peters arvtager, men gikk ikke med på at han hadde autoritet over dem.
=== Cæsaropapisme ===
Cæsaropapisme er ideen om en kombinasjon av verdslig og religiøs makt. Det er usikkert om dette var et reelt problem, eller om det ble framstilt slik av senere vestlige historikere. I den grad problemet eksisterte var det spesielt knyttet til det at den verdslige makt hadde flyttet fra Roma til Konstantinopel, noe som gjorde at avstanden mellom pave og keiser vokste, samtidig som patriarken av Konstantinopel kom nær keiseren.
=== Liturgiske endringer i vest ===
Selv om forskjellene i liturgi ikke i seg selv var et stort problem, anså mange i øst at det var problematisk at man i vest stadig endret mye av liturgien.
I dag omfatter Den katolske kirke begge liturgiske tradisjoner, da de orientalske katolske kirker følger forskjellige østlige riter, mens den latinske (romersk-katolske) kirken følger vestlige tradisjoner.
== Litteratur ==
Axel Bayer: Spaltung der Christenheit. Das sogenannte Morgenländische Schisma von 1054 (= Archiv für Kulturgeschichte. Beiheft 53), 2. Auflage. Böhlau, Köln u. a. 2004, ISBN 3-412-03202-6.
Henry Chadwick: East and West. The Making of a Rift in the Church. From Apostolic Times until the Council of Florence (= Oxford History of the Christian Church)Oxford University Press, Oxford u. a. 2003, ISBN 0-19-926457-0.
Colin Morris: The Papal Monarchy. The Western Church from 1050 to 1250 (= Oxford History of the Christian Church)Clarendon Press, Oxford 1989, ISBN 0-19-826907-2.
Theodor Nikolaou (utg.): Das Schisma zwischen Ost- und Westkirche. 950 bzw. 800 Jahre danach (1054 und 1204) (= Beiträge aus dem Zentrum für Ökumenische Forschung München, Bind 2). Lit, Münster 2004, ISBN 3-8258-7914-3.
Walter Norden: Das Papsttum und Byzanz. Die Trennung der beiden Mächte und das Problem ihrer Wiedervereinigung bis zum Untergange des byzantinischen Reichs (1453). Behr, Berlin 1903, OCLC 16749161. | == Begivenheter == | 3,630 | 3,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Acre_(m%C3%A5leenhet) | 2023-02-04 | Acre (måleenhet) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flateenheter'] | Acre er en gammel måleenhet for flate. Ordet tilsvarer det norske ordet åker. En åker av denne størrelsen kunne man pløye opp i løpet av en dag med et middelaldersk spann på to okser.1 acre = 4,0469 dekar og 0,40469 hektar. Måleenheten er fortsatt i bruk i USA og England.
For å regne om fra acre til hektar, multipliser med 0,40469.
For å regne om fra hektar til acre, multipliser med 2,4710.
| Acre er en gammel måleenhet for flate. Ordet tilsvarer det norske ordet åker. En åker av denne størrelsen kunne man pløye opp i løpet av en dag med et middelaldersk spann på to okser.1 acre = 4,0469 dekar og 0,40469 hektar. Måleenheten er fortsatt i bruk i USA og England.
For å regne om fra acre til hektar, multipliser med 0,40469.
For å regne om fra hektar til acre, multipliser med 2,4710.
== Referanser == | Acre kan vise til: | 3,631 | 3,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1150 | 2023-02-04 | 1150 | ['Kategori:1150'] | null |
== Begivenheter ==
Universitetet i Paris, også kjent som Sorbonne, grunnlagt. | -- 1150 | 3,632 | 3,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1250 | 2023-02-04 | 1250 | ['Kategori:1250'] | null |
== Begivenheter ==
Ca. 1250: Trondenes kirke i Harstad blir bygget.
Olavskirken på Avaldsnes bygget.
Norgesveldet er på sitt største. | -- 1250 | 3,633 | 3,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1053 | 2023-02-04 | 1053 | ['Kategori:1053'] | null |
== Begivenheter ==
18. juni – Humphrey av Hauteville beseiret pave Leo IX i slaget ved Civitate.Dato ukjentTrondheim katedralskole ble stiftet.
Guy I etterfølger sin bror Enguerrand II som hertug av Ponthieu.
== Fødsler ==
Vladimir II Monomakh (d. 1125), storfyrste av Kievriket.
== Dødsfall ==
15. april – Godwin, jarlen av Wessex (f. ca. 1001).
25. oktober – Enguerrand II, greven av Ponthieu. | == Begivenheter == | 3,634 | 3,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1052 | 2023-02-04 | 1052 | ['Kategori:1052'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,635 | 3,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1050 | 2023-02-04 | 1050 | ['Kategori:1050'] | null |
== Begivenheter ==
Leofric (1016–1072) blir biskop i Exeter
Oslo grunnlegges
== Dødsfall ==
Keiserinne Zoe av Bysants (Østromerriket) (f. 978)
Einar Tambarskjelve, trøndersk bondehøvding, drept av kong Harald Hardråde
Eindride Einarsson, sønn av Einar Tambarskjelve, drept samtidig med sin far av kong Harald Hardråde | == Begivenheter == | 3,637 | 3,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1047 | 2023-02-04 | 1047 | ['Kategori:1047'] | null |
== Begivenheter ==
Svein Estridsson blir konge i Danmark.
Harald Hardråde blir konge i Norge
== Dødsfall ==
Magnus den gode – konge av Norge og Danmark
Rudolf Glaber – fransk historiker | == Begivenheter == | 3,640 | 3,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1046 | 2023-02-04 | 1046 | ['Kategori:1046'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,641 | 3,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1045 | 2023-02-04 | 1045 | ['Kategori:1045'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,642 | 3,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1044 | 2023-02-04 | 1044 | ['Kategori:1044'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,643 | 3,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jabbeke | 2023-02-04 | Jabbeke | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vest-Flandern', 'Kategori:Sider med kart'] | Jabbeke er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
| Jabbeke er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jabbeke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vest-Flandern | 3,645 | 3,645 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.