url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/1420 | 2023-02-04 | 1420 | ['Kategori:1420'] | null |
== Begivenheter ==
Beijing blir hovedstad i Kina
Innbyggerne i Helgeland og Finnmark klager til kong Erik over at russere og hedninger plyndrer, og at to engelske skip driver ulovlig handel.
== Fødsler ==
Piero della Francesca, italiensk maler, (d. 1492)
== Dødsfall ==
== Referanser == | -- 1420 | 3,369 | 3,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1320 | 2023-02-04 | 1320 | ['Kategori:1320'] | null |
== Begivenheter ==
20. januar – Vladislav I Lokietek krones til konge i Polen
6. april – Skottland stadfester sin uavhengighet ved å underskrive Arbroath-deklarasjonen.
(Ca. 1320) Nidarosdomen sto ferdig første gang
== Fødsler ==
8. april – Peter I konge av Portugal (d. 1367)
William av Wykeham, biskop av Winchester
Valdemar Atterdag, konge av Danmark (antatt fødselsår)
== Dødsfall ==
14. august – Arnaud d'Aux de Lescout, fransk kardinal
Havtore Jonsson, norsk adelsmann | -- 1320 | 3,370 | 3,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1220 | 2023-02-04 | 1220 | ['Kategori:1220'] | null |
== Fødsler == | Snorre Sturlason skrev Heimskringla, eller Snorres kongesagaer, på 1220- og 1230-tallet. | 3,371 | 3,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1120 | 2023-02-04 | 1120 | ['Kategori:1120'] | null |
== Fødsler == | -- 1120 | 3,372 | 3,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1020 | 2023-02-04 | 1020 | ['Kategori:1020'] | null |
== Begivenheter ==
Aethelnoth etterfølger Lyfing som katolsk erkebiskop av Canterbury.
== Fødsler ==
Guo Xi (d. 1090), kinesisk landskapsmaler i Shan shui-stil og kunstteoretiker.
Su Song (d. 1101), kinesisk vitenskapsmann, statsmann og universalviter under Songdynastiet.Omtrentlig fødselsårHallvard Vebjørnsson (Sankt Hallvard) (d. 1043), martyr, katolsk og ortodoks helgen.
Ulvhild av Norge (d. 1070), norsk kongsdatter, datter av kong Olav den hellige og dronning Astrid.
William FitzOsbern (d. 1071), lord av Breteuil i Normandie, jarl av Hereford.
William av Poitiers (d. 1090), normannisk krønike-skriver, ridder og soldat, prest, erkediakon av Lisieux.
== Dødsfall ==
23. april – Melus av Bari (f. ca. 970), lombardisk adelsmann, politiker.Ukjent dødsdatoFindláech av Moray, småkonge eller mormaer av Moray i Skottland, far til Macbeth, den skotske kongen som William Shakespeare skrev et berømt skuespill om.Omtrentlig dødsårAbu Sa'id Ahmed ibn Mohammed ibn Abd al-Jalil al-Sijzi (f. ca. 945), persisk astronom og matematiker.
Leiv Eiriksson (f. ca. 973), oppdager (antatt dødsår)
== Se også ==
Kunståret 1020 | -- 1020 | 3,373 | 3,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1460 | 2023-02-04 | 1460 | ['Kategori:1460'] | null |
== Begivenheter ==
10. juli – Rosekrigene: Slaget ved Northampton ble utkjempet; Huset York seiret.
30. desember – Rosekrigene: Slaget ved Wakefield ble utkjempet; Huset Lancaster seiret.
== Dødsfall ==
10. juli – Humphrey Stafford, 1. hertug av Buckingham (falt i slag)
13. november – Henrik Sjøfareren portugisisk prins (f. 1394)
30. desember – Richard Plantagenet, hertug av York (falt i slag)
31. desember – Edmund, jarl av Rutland (henrettet)
31. desember – Richard Neville, 5. jarl av Salisbury (henrettet) | -- 1460 | 3,374 | 3,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1450-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1450-årene | ['Kategori:Tiår på 1400-tallet'] | -- 1450
-- 1451
-- 1452
-- 1453
-- 1454
-- 1455
-- 1456
-- 1457
-- 1458
-- 1459
Tiårsoversikt | -- 1450
-- 1451
-- 1452
-- 1453
-- 1454
-- 1455
-- 1456
-- 1457
-- 1458
-- 1459
Tiårsoversikt | -- 1450 | 3,375 | 3,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1430-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1430-årene | ['Kategori:Tiår på 1400-tallet'] | -- 1430
-- 1431
-- 1432
-- 1433
-- 1434
-- 1435
-- 1436
-- 1437
-- 1438
-- 1439
Tiårsoversikt | -- 1430
-- 1431
-- 1432
-- 1433
-- 1434
-- 1435
-- 1436
-- 1437
-- 1438
-- 1439
Tiårsoversikt | -- 1430 | 3,377 | 3,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1400-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1400-årene | ['Kategori:Tiår på 1400-tallet'] | -- 1400
-- 1401
-- 1402
-- 1403
-- 1404
-- 1405
-- 1406
-- 1407
-- 1408
-- 1409
Tiårsoversikt | -- 1400
-- 1401
-- 1402
-- 1403
-- 1404
-- 1405
-- 1406
-- 1407
-- 1408
-- 1409
Tiårsoversikt | -- 1400 | 3,378 | 3,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1270-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1270-årene | ['Kategori:Tiår på 1200-tallet'] | -- 1270
-- 1271
-- 1272
-- 1273
-- 1274
-- 1275
-- 1276
-- 1277
-- 1278
-- 1279
Tiårsoversikt | -- 1270
-- 1271
-- 1272
-- 1273
-- 1274
-- 1275
-- 1276
-- 1277
-- 1278
-- 1279
Tiårsoversikt | -- 1270 | 3,380 | 3,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1170 | 2023-02-04 | 1170 | ['Kategori:1170'] | null |
== Begivenheter ==
Ringsaker kirke ble ferdigbygd
Rygge kirke ble ferdigbygd
Thomas Becket ble myrdet
== Fødsler ==
28. juni – Valdemar II av Danmark
Helena Guttormsdatter, svensk adelskvinne
== Dødsfall ==
Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, rikskansler og helgen | -- 1170 | 3,381 | 3,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1070 | 2023-02-04 | 1070 | ['Kategori:1070'] | null |
== Begivenheter ==
Kong Olav III Kyrre startet byggingen av en større Kristkirke av stein over det kapellet der Olav den hellige lå gravlagt, denne kirken blir senere til Nidarosdomen. Kristkirken sto ferdig i 1090.
Kong Olav III Kyrre grunnlegger Bergen | -- 1070 | 3,382 | 3,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1300 | 2023-02-04 | 1300 | ['Kategori:1300'] | null |
== Dødsfall ==
1. januar – Giacomo Tomasi Caetani, italiensk kardinal
29. mai – Tommaso d'Ocrea, italiensk kardinal | -- 1300 | 3,383 | 3,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1200-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1200-årene | ['Kategori:Tiår på 1200-tallet'] | -- 1200
-- 1201
-- 1202
-- 1203
-- 1204
-- 1205
-- 1206
-- 1207
-- 1208
-- 1209
Tiårsoversikt | -- 1200
-- 1201
-- 1202
-- 1203
-- 1204
-- 1205
-- 1206
-- 1207
-- 1208
-- 1209
Tiårsoversikt | -- 1200 | 3,384 | 3,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1000 | 2023-02-04 | 1000 | ['Kategori:1000', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Denne artikkelen omhandler årstallet 1000, for tallet, se 1000 (tall)
| Denne artikkelen omhandler årstallet 1000, for tallet, se 1000 (tall)
== Begivenheter ==
Verdens befolkning er ca. 300 millioner
Notesystemet blir forbedret av Guido av Arezzo
Kruttet blir oppfunnet i Kina
Stefan I blir kronet til Konge av Ungarn av pave Sylvester II
Leiv Eiriksson ankommer Newfoundland i dagens Canada og kaller landet Vinland
Svein I Tjugeskjegg etablerer dansk kontroll over deler av Norge
Olav Tryggvason faller i slaget ved Svolder.
== Dødsfall ==
Olav Tryggvason, Norges konge fra 995 (f. 968) | -- 1000 | 3,386 | 3,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1390 | 2023-02-04 | 1390 | ['Kategori:1390'] | null |
== Fødsler ==
27. desember – Anne de Mortimer, engelsk adelskvinne
Antonio Cerdá y Lloscos, spansk kardinal
== Dødsfall ==
19. april – Robert II av Skottland
10. juli – Tommaso Orsini, italiensk kardinal
16. juli – Andrea Bontempi Martini, italiensk kardinal
17. august – Pierre de Sortenac, fransk kardinal
26. september – Francesco Renzio, italiensk kardinal | -- 1390 | 3,387 | 3,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/990 | 2023-02-04 | 990 | ['Kategori:990'] | null |
== Dødsfall ==
Egil Skallagrimson, islandsk høvding og skald (f. ca. 910) | -- 990 | 3,391 | 3,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1274 | 2023-02-04 | 1274 | ['Kategori:1274'] | null |
== Begivenheter ==
Magnus Lagabøte gir Norge et riksdekkende lovverk.
== Fødsler ==
11. juli – Robert I av Skottland, konge av Skottland 1306-1329 (d. 1329)
== Dødsfall ==
7. mars – Thomas Aquinas, katolsk filosof og teolog | == Begivenheter == | 3,392 | 3,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1272 | 2023-02-04 | 1272 | ['Kategori:1272'] | null |
== Begivenheter ==
Den første bybrannen i Stavanger la store deler av byen og domkirken i ruiner.
21. november – Edvard I av England ble kronet.
Cricket nevnes for første gang.
== Dødsfall ==
2. april – Richard av Cornwall, konge av det tysk-romerske rike (f. 1209)
6. august – Stefan V av Ungarn
16. november – Henrik III av England | == Begivenheter == | 3,394 | 3,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1271 | 2023-02-04 | 1271 | ['Kategori:1271'] | null |
== Begivenheter ==
1. september – Gregor X valgt til pave | == Begivenheter == | 3,395 | 3,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1270 | 2023-02-04 | 1270 | ['Kategori:1270'] | null |
== Begivenheter ==
Konjakkhuset Pierre Frapin et Cie etableres.
Stefan V av Ungarn etterfølger Bela IV av Ungarn som konge av Ungarn.
Ludvig IX av Frankrike organiserer det det åttende korstog.
Trajdzien etterfølger Wolk som storfyrste av Litauen.
Bergen domkirke brant ned.
Filip III etterfølger sin far Ludvig IX som konge av Frankrike.
Kirkeskipet til Ballintubber Abbey gjenoppbygges etter en brann noen år tidligere.
Rømskog kirke bygges.
Byggingen av Uppsala domkirke begynner, ferdig 165 år senere.
Gråbrödraklostret i Stockholm etableres, et fransiskanerkloster.
Yekuno Amlak blir Keiser av Etiopia.
== Fødsler ==
12. mars – Karl av Valois (Charles de Valois) (d. 1325), greve av Valois, Anjou, Maine, titulær konge av Aragón.Dato ukjentGozzio Battaglia (d. 1348), kardinal av Den katolske kirke.
Håkon V Magnusson (d. 1319), Norges konge (1299 – 1319), hertug av Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylke og Hjaltland (1284 x|– 1299)
Michele av Cesena (d. 1342), ordensgeneral for fransiskanerordenen og teolog.Omtrentlig fødselsårAymer de Valence, jarl av Pembroke (d. 1324), fransk-engelsk adelsmann.
Aymeric de Chalus (d. 1349), biskop av Chartres i Frankrike, kardinal av Den katolske kirke.
Luc Fieschi (d. 1336), kardinal av Den katolske kirke.
Pedro Gómez de Barroso (d. 1348), erkebiskop av Cartagena i Spania, kardinal av Den katolske kirke.
Bertrand de Montfavez (d. 1342), kardinal av Den katolske kirke.
Giacomo Caetani Stefaneschi (d. 1341), kardinal av Den katolske kirke.
William Wallace (d. 1305), en skotsk ridder.
Roger Bigod etterfølger sin onkel Roger Bigod som den 5. jarl av Norfolk.
== Dødsfall ==
4. juli – Roger Bigod, jarl av Norfolk (f. ca. 1209), Earl Marshal av England.
18. juli – Bonifatius av Savoy, biskop av Belley–Ars, Erkebiskop av Canterbury.
10. august – Raoul Grosparmi (f. ca. 1202), biskop av Évreux, kardinal av Den katolske kirke.
25. august – Ludvig IX av Frankrike (f. 1214/1215), konge av Frankrike, kononisert helgen av den katolske kirke og den anglikanske kirke.
28. oktober – Hethum I (f. 1215), konge i Kongeriket Lillearmenia igjennom ekteskap.
23. november – Mechtild av Mecklenburg, hertuginne av Pommern, datter av fyrst Henrik Burwin II av Mecklenburg og svenske Kristina.Dato ukjentMargrét Skúladóttir (f. 1208), datter av Ragnhild Jonsdatter og hertug Skule Bårdsson (1189–1240), gift med kong Håkon Håkonsson (1217–1263).
Mu Qi (f. 1210), kinesisklandskapsmaler under Song-dynastiet.
Nahmanides (f. 1194), en ledende jødisk lærd, katalansk rabbiner, filosof, lege, kabbalist og bibelkommenator.
== Se også ==
Arkitekturåret 1270 | == Begivenheter == | 3,396 | 3,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1269 | 2023-02-04 | 1269 | ['Kategori:1269'] | null |
== Begivenheter ==
I England lages et eget helgenskrin for levningene etter Edvard Bekjenneren. Det får sin plass i Westminster Abbey. | == Begivenheter == | 3,397 | 3,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1268 | 2023-02-04 | 1268 | ['Kategori:1268'] | null |
== Begivenheter ==
29. oktober – Konradin den unge, den siste hohenstauferne og sønn av kong Konrad IV av Tyskland, blir sammen med Fredrik av Østerrike halshogd på markedsplassen i Napoli
== Fødsler ==
Eirik Magnusson - norsk konge (d. 1299)
== Dødsfall ==
Mikael II Komnenos Dukas - despot i Epirus | == Begivenheter == | 3,398 | 3,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1266 | 2023-02-04 | 1266 | ['Kategori:1266'] | null |
== Begivenheter ==
Magnus Lagabøte selger øygruppa Hebridene til Skottland. | == Begivenheter == | 3,400 | 3,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1265 | 2023-02-04 | 1265 | ['Kategori:1265'] | null |
== Begivenheter ==
Khubilai blir den siste stor-khanen. Karakorum ødelegges.
== Fødsler ==
14. mai – Dante Alighieri, italiensk forfatter og poet
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,401 | 3,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1264 | 2023-02-04 | 1264 | ['Kategori:1264'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,402 | 3,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1263 | 2023-02-04 | 1263 | ['Kategori:1263'] | null |
== Begivenheter ==
2. oktober – Slaget ved Largs
== Dødsfall ==
17. desember – Håkon IV Håkonsson dør i Kirkwall, Orknøyene | == Begivenheter == | 3,403 | 3,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1262 | 2023-02-04 | 1262 | ['Kategori:1262'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,404 | 3,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1261 | 2023-02-04 | 1261 | ['Kategori:1261'] | null |
== Begivenheter ==
Mindaugas I av Litauen avsverget seg kristendommen og startet et opprør mot Den tyske orden.
Grønlendingene gikk med på å underlegge seg Norge.
Keiserriket Nikea erobret Konstantinopel fra det Latinske Riket.
Latinske Riket blir erobret.
Den kollektive modell av klarhet og opplagthet ble utgitt i Kina.
== Dødsfall ==
Adolf IV av Holstein, tysk greve | == Begivenheter == | 3,405 | 3,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1205 | 2023-02-04 | 1205 | ['Kategori:1205'] | null |
== Begivenheter ==
14. november – Slaget ved Älgarås, utkjempet ved Älgarås kongsgård, slag mellom kong Sverker Karlsson den yngre og Knut Erikssons sønner.Dato ukjentDespotatet Epirus blir grunnlagt
Albrekt II etterfølger sin bror Otto II som markgreve av Brandenburg.
Fyrstedømmet Akhaia etableres, en korsfarerstat, en av de tre vasallstatene til det latinske riket som hadde erstattet Det bysantinske riket
Despotatet Epirus etableres, en av de bysantinske etterfølgerstatene fra Østromerriket.
Hōjō Yoshitoki etterfølger Hōjō Tokimasa som shikken.
Vilhelm I av Champlitte grunnlegger Fyrstedømmet Akhaia, fyrske av Akhaia.
== Fødsler ==
26. januar – Keiser Lizong av Song, fra Song-dynastiet, keiseren for Det sørlige Sòng-dynastiet fra 17. september 1224.Dato ukjentOttobono de' Fieschi, senere pave Hadrian V (11. juli-18. august 1276)
Mikael II Komnenos Dukas (d. 1271), hersker i Despotatet Epirus fra 1230.
Václav I av Böhmen (d. 1253), konge av Böhmen fra 1230.Omtrentlig fødselsårBatu Khan, mongolleder, krigerhøvding.
Johannes av Vercelli (d. 1283), generalmester for dominikanerordenen.
Knud Valdemarsen (d. 1260), hertug av Revala, Blekinge og Lolland.
== Dødsfall ==
19. mars – Konstantin Laskaris (f. 1170), iflg noen kilder bysantinsk keiser i et par måneder fra 1204 til begynnelsen av 1205.
5. april – Isabella I av Jerusalem (f. 1172), dronning av Jerusalem.
21. juni – Enrico Dandolo (f. 1107?), doge av Republikken Venezia fra 1192.
4. juli – Otto II av Brandenburg, markgreve av Brandenburg fra 1184.
13. juli – Hubert Walter (f. ca. 1160), innflytelsesrik kongelig rådgiver på slutten av 1100-tallet, kansler og justiciar av England, erkebiskop av Canterbury.Dag ukjentDesember (juliansk) – Alexios V Dukas (f. 1140), bysantinsk keiser i perioden 5. februar - 12. april 1204.Dato ukjentBalduin I av Konstantinopel (f. 1172), den første keiser av Det latinske riket av Konstantinopel, som Balduin IX, greve av Flandern, som Balduin VI av Hainaut. | == Begivenheter == | 3,407 | 3,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1208 | 2023-02-04 | 1208 | ['Kategori:1208'] | null |
== Begivenheter ==
Byggingen av Dublin Castle, som var sentralt for engelsk/britisk kontroll i Irland helt til det 20. århundre, startet.
Kvitsøyforliket mellom Inge Bårdsson og baglerkongen Filippus Simonsson førte til fred i Norge.
Sverker Karlsson ble avsatt som konge av Sverige og Erik Knutsson kom på tronen.
== Fødsler ==
Margrete Skulesdatter, norsk dronning
Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester
== Dødsfall ==
15. januar – Pierre de Castelnau, fransk kleriker og pavelig legat
21. juni – Filip av Schwaben
Leo Sgouros, gresk general | == Begivenheter == | 3,410 | 3,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1209 | 2023-02-04 | 1209 | ['Kategori:1209'] | null |
== Begivenheter ==
Europa
Albigenserkorstoget igangsettes av pave Innocens III.
Fransiskanerordenen etableres av Frans av Assisi.
Geoffroi I av Villehardouin etterfølger Vilhelm I av Champlitte som fyrste av Akhaia.
Hermann von Salza blir stormester av Den tyske orden.
Konrad von Urach blir abbed i Villiers.
Kristin Sverresdatter gifter seg med baglerkongen Filippus Simonsson.
Magdeburgs domkirkens gotiske katedral påbegynnes, et arbeid som tok over 300 år.
Metropolitanskolen antas grunnlagt dette år som Domskolen eller Vor Frue Skole.
Otto IV av Braunschweig, tysk konge, blir kronet til tysk-romersk keiser.
Old London Bridge, første stenbro ferdigstilles etter 33 års byggetid.
Pave Innocens III innstifter inkvisisjonen.
Stade blir by med kjøpstadsrettigheter og ble medlem av Hansaforbundet.
University of Cambridge ble grunnlagt, det nest eldste universitet i den engelskspråklige verden.
Volquin etterfølger Wenno som stormester av Sverdbroderordenen.
Asia
Weishao Wang blir keiser av Jin-dynastiet i Kina.
== Fødsler ==
5. januar – Richard, jarlen av Cornwall (d. 1272), konge av det tysk-romerske rike.Dato ukjentMöngke Khan (d. 1259), mongolenes storkhan fra 1251 til 1259.Omtrentlig fødselsårRoger Bigod (d. 1270), 4. jarl av Norfolk, Earl Marshal av England.
Valdemar den unge (d. 1231), dansk medkonge.
== Dødsfall ==
Margareta Eriksdatter (f. ca. 1155), dronning av Norge, gift med kong Sverre i 1185.
Nizam al-din Abu Muhammad Ilyas ibn Yusuf ibn Zaki ibn Mu'ayyid (f. 1141), persisk dikter og filosof.
Raymond Roger Trencavel (f. 1185), medlem av den adelige Terncavelfamilien, vicomte av Béziers og Albi, vicomte av Carcassonne og Razès.
== Se også ==
Liste over statsledere i 1209 | == Begivenheter == | 3,411 | 3,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1249 | 2023-02-04 | 1249 | ['Kategori:1249'] | null |
== Fødsler ==
Pave Johannes XXII
== Dødsfall ==
6. juli – Kong Alexander II av Skottland | == Fødsler == | 3,412 | 3,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1248 | 2023-02-04 | 1248 | ['Kategori:1248'] | null |
== Begivenheter ==
Miedzyrzecz fikk kjøpstadrettigheter | == Begivenheter == | 3,413 | 3,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1247 | 2023-02-04 | 1247 | ['Kategori:1247'] | null |
== Begivenheter ==
Borgen Stegehus, senere byen Stege, ble grunnlagt (Danmark)
Byen Schmalkalden kom under grevene av Henneberg (Tyskland)
Alfonso III av Portugal overtok som monark i Portugal
John de Warenne, 7. jarl av Surrey giftet seg med Henrik III av Englands halvsøster Alice de Lusignan.
Håkon Håkonsson blir kronet i Bjørgvin | == Begivenheter == | 3,414 | 3,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1210 | 2023-02-04 | 1210 | ['Kategori:1210'] | null |
== Begivenheter ==
18. november – Pave Innocens III ekskommuniserer keiseren. | == Begivenheter == | 3,415 | 3,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1211 | 2023-02-04 | 1211 | ['Kategori:1211'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,416 | 3,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1213 | 2023-02-04 | 1213 | ['Kategori:1213'] | null |
== Fødsler ==
10. juni – dikter og mystiker Fakhr al-din Araqi (d. 1289)
== Dødsfall ==
13. september – Peter II av Aragón, konge av Aragón og greve av Barcelona (f. 1174) | == Fødsler == | 3,420 | 3,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1233 | 2023-02-04 | 1233 | ['Kategori:1233'] | null |
== Begivenheter ==
Sommeren eller høsten måtte Håkon Håkonsson skrive et nytt privilegiebrev til Stavanger. | == Begivenheter == | 3,421 | 3,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1229 | 2023-02-04 | 1229 | ['Kategori:1229'] | null |
== Begivenheter ==
21. november – Jacopo etterfølger Ainardo som erkebiskop i Torino.
29. november – Knut Långe blir konge av Sverige som et resultat av hans seier over Kong Erik Eriksson under slaget ved Olustra, et slag under en svensk innbyrdeskrig.
31. desember – Jakob I av Aragón inntar Palma på Mallorca og legger øya inn under Aragón.Dato ukjent - Norge/NordenRøyken kirke bygget
Island kommer inn under Norge, Snorre lovet at islendingene frivillige la seg inn under Norge for å forhindre et norsk hærtog.
Øystein Erlendsson blir helligkåret, erkebiskop av Nidaros 1157-1188.Dato ukjent - EuropaAlbigenserkorstoget (forfølgelsen av katarene) opphører som et resultat av inngåelse av en fredsavtale.
Walter d'Eynsham etterfølger Stephen Langton som Erkebiskop av Canterbury.
Hugh Norwold etterfølger Geoffrey de Burgh som biskop av Ely.
Thomas de Beaumont etterfølger Henry de Beaumont, 5. jarl av Warwick som den 6. jarl av Warwick.
Wislaw Zambra etterfølger Iwo Odrowąż som biskop av Kraków.
Olav II av Man etterfølger Ragnald IV av Man som kong av Man.
Konrad av Masovia etterfølger Vladislav III Tynnlegg som seniorhertug av Polen.
Esslingen am Neckar får byrettigheter.
Wernigerode får byrettigheter.Dato ukjent - AsiaJohanitterordenen flytter til St Jean D'Acre.
Shamsuddin Ali II etterfølger Ali I som hersker av Saffaridene.
Fredrik II erobret Jerusalem.
Hovedstaden til Kongeriket Jerusalem flyttet fra St Jean D'Acre til Jerusalem.
== Dødsfall ==
17. januar – Albert av Riga (f. ca. 1165), biskop av Riga på 1200-tallet, stiftet Sverdbroderordenen, grunnla Den tyske ordens Østersjøprovins, grunnla byen Riga. | == Begivenheter == | 3,422 | 3,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1232 | 2023-02-04 | 1232 | ['Kategori:1232'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,424 | 3,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1214 | 2023-02-04 | 1214 | ['Kategori:1214'] | null |
== Begivenheter ==
4. desember – Aleksander II av Skottland ble konge av Skottland.
== Fødsler ==
25. april – Kong Ludvig IX av Frankrike (d. 1270)
Isabella av England, datter av Johan av England (d. 1241)
== Dødsfall ==
4. desember – Vilhelm I av Skottland | == Begivenheter == | 3,425 | 3,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1230 | 2023-02-04 | 1230 | ['Kategori:1230', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Taborkirken i Alt-Hohenschönhausen påbegynnes.
De tyske riddernes ordensstat, en geistlig statsdannelse av Den tyske ridderorden som eksisterte i Preussen og Baltikum frem til 1525.
Kongedømmet Castilla overtar Kongedømmet León og blir til Kongemakten Castilla, starten på det moderne Spania.
Mikael II Komnenos Dukas blir despot i Epirus
== Fødsler ==
Hu Sansheng (d. 1302), en kinesisk historiker under det sene Song- og det tidlige Yuan-dynastiet.
== Dødsfall ==
30. januar – Pelagio Galvani (f. ca. 1165), en av Den katolske kirkes kardinaler.
15. desember – Ottokar I av Böhmen (født ca. 1155), av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen 1192–1193 og 1197–1198, konge fra 1198.
23. desember – Berengaria av Navarra (f. 1165-1170), konen til Rikard Løvehjerte (g. 1191), eldste datter av Sancho VI av Navarra og Sancha av Castile.Dødsdato ukjentHelena Guttormsdatter (f. 1170), svensk jarledatter, mor til Knud Valdemarsen (ca. 1205-1260), hertug av Estland (Revala), Blekinge og Lolland. | == Begivenheter == | 3,428 | 3,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1231 | 2023-02-04 | 1231 | ['Kategori:1231'] | null |
== Begivenheter ==
University of Cambridge blir opprettet.
== Fødsler ==
Guo Shoujing, Kinesisk astronom og matematiker
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,429 | 3,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1234 | 2023-02-04 | 1234 | ['Kategori:1234'] | null |
== Begivenheter ==
Mongolene erobrer Nord-Kina.
== Dødsfall ==
Knut Holmgersson Lange, konge av Sverige i perioden 1229-1234 | == Begivenheter == | 3,430 | 3,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1245 | 2023-02-04 | 1245 | ['Kategori:1245'] | null |
== Begivenheter ==
Gjenoppbygningen av Westminster Abbey begynner.
Pave Innocent IV sender Giovanni da Pian del Carpine til mongolene og ba dem (blant annet om å) omvende seg til kristendommen.
Haarlem i Nederland får rettighet som by.
Første konsil i Lyon blir avholdt
== Fødsler ==
30. april – Filip III av Frankrike (d. 1285)
== Dødsfall ==
Pål Vågaskalm | == Begivenheter == | 3,431 | 3,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1244 | 2023-02-04 | 1244 | ['Kategori:1244'] | null |
== Begivenheter ==
En egyptiskkontrollert styrke stormet Jerusalem under sjuende korstog.
Jakob I av Aragon gjenerobret Altea i Spania.
Katharene i Montségur overgav seg etter ni måneders beleiring.
== Fødsler ==
24. juni – Henrik I av Hessen
== Dødsfall ==
1. mars – Gruffydd ap Llywelyn Fawr, walisisk prins
Jeanne, grevinne av Flandern | == Begivenheter == | 3,432 | 3,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1235 | 2023-02-04 | 1235 | ['Kategori:1235'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,433 | 3,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1237 | 2023-02-04 | 1237 | ['Kategori:1237'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,435 | 3,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1224 | 2023-02-04 | 1224 | ['Kategori:1224'] | null |
== Begivenheter ==
Kongeriket Thessaloniki erobres av styrker fra Despotatet Epirus | == Begivenheter == | 3,438 | 3,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1216 | 2023-02-04 | 1216 | ['Kategori:Årstall på 1200-tallet'] | null |
== Begivenheter ==
24. juli – Honorius III etterfulgte Innocent III som pave.
Henrik III av England ble kronet.
Dominikanerordenen ble formelt godkjent av Innocent III.
== Fødsler ==
Erik Eriksson den lespete og halte
Erik Plogpenning, konge av Danmark
== Dødsfall ==
16. juni – Pave Innocent III
18./19. oktober – Johan av England
Erik Knutsson, konge av Sverige | == Begivenheter == | 3,440 | 3,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1217 | 2023-02-04 | 1217 | ['Kategori:1217'] | null |
== Begivenheter ==
Pierre de Courtenay ble kronet som latinsk keiser av Konstantinopel av pave Honorius III.
Femte korstog begynte.
Håkon Håkonsson ble konge av Norge etter Inge Bårdssons død.
== Dødsfall ==
Inge Bårdsson, konge av Norge
Nicola de Romanis, italiensk kardinal | == Begivenheter == | 3,441 | 3,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1218 | 2023-02-04 | 1218 | ['Kategori:1218'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,442 | 3,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1219 | 2023-02-04 | 1219 | ['Kategori:1219'] | null |
== Begivenheter ==
15. juni – Slaget ved Lyndanisse, hvor det danske flagget Dannebrog falt ned under himmelen og Tallinn ble underlagt Danmark | == Begivenheter == | 3,443 | 3,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1223 | 2023-02-04 | 1223 | ['Kategori:1223'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,444 | 3,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1243 | 2023-02-04 | 1243 | ['Kategori:1243'] | null |
== Begivenheter ==
7. mai – John FitzAlan etterfølger Hugh d'Aubigny, jarl av Arundel som jarl av Arundel.
26. juni – Slaget ved Köse Dağ ble utkjempet mellom seldsjukkene fra Anatolia og mongolene.Ukjent dagJuni – Sinibaldo de Fieschi innsettes som pave Innocens IV.Ukjent datoBispedømmene Ermland, Kulm, Samland og Pomesania etableres i De tyske riddernes ordensstat.
Brno får bystatus, etablert 1091 (Tsjekkia).
Nimbschen grunnlegges.
Rijssen får bystatus.
Tempelordenen kom i konflikt med Egypt under det syvende korstog.
Tønder på Sønderjylland får bystatus.
Bolesław V den skye etterfølger Konrad av Masovia som storhertug av Polen
Jayavarman VIII etterfølger Indravarman II som Kong av Kambodsja.
== Fødsler ==
31. mai – Jakob II av Mallorca (d. 1311), konge av Mallorca, herre av Montpellier.Ukjent fødselsdagJuli – Robert de Brus (d. 1304), 6. lord av Annandale, jarl av Carrick, lord av Hartness, Writtle og Hatfield Broad Oak.Ukjent fødselsdatoArniko (d. 1306), nepalesisk arkitekt.
James Stewart (d. 1309), med-regent av Skottland, den 5. High Steward av Skottland.
== Dødsfall ==
7. mai – Hugh d'Aubigny, 5. jarl av Arundel | == Begivenheter == | 3,445 | 3,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1222 | 2023-02-04 | 1222 | ['Kategori:1222'] | null |
== Begivenheter ==
28. september – Halleys komet er på sitt nærmeste til Solen. | == Begivenheter == | 3,446 | 3,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1241 | 2023-02-04 | 1241 | ['Kategori:1241'] | null |
== Begivenheter ==
Mongolske tropper stanses ved Ungarns grense
== Dødsfall ==
23. september – Snorre Sturlason, islandsk høvding, forfatter og skald (f. 1179) | == Begivenheter == | 3,450 | 3,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ebba_Gr%C3%B6n | 2023-02-04 | Ebba Grön | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske rockegrupper'] | Ebba Grön var en svensk punkgruppe som ble etablert i 1977 i Stockholmsforstaden Rågsved. Bandet ble kjent over hele Skandinavia, og regnes for å være et av Sveriges aller fremste pønkband. Gruppa ble oppløst i 1983 og flere av medlemmene gikk da videre til gruppa Imperiet.
| Ebba Grön var en svensk punkgruppe som ble etablert i 1977 i Stockholmsforstaden Rågsved. Bandet ble kjent over hele Skandinavia, og regnes for å være et av Sveriges aller fremste pønkband. Gruppa ble oppløst i 1983 og flere av medlemmene gikk da videre til gruppa Imperiet.
== Medlemmer ==
Joakim Thåström: vokal og gitar
Gunnar Ljungsted («Gurra»): trommer
Lennart Eriksson («Fjodor»): bass
== Utgivelser ==
=== Singler ===
Antirock (1978)
Prorock (1978)
Total-POP (1979)
=== LP-er ===
We're Only In It For The Drugs (1979)
Kärlek och uppror (1981)
Ebba Grön (1982)
=== Samlealbum ===
Samlade singlar 78/82 (1983)
Ebba Grön 1978-1982 (1987)
Ebba Grön Live (1998) (med gjestegitarist Jesper Bexelius)
Boxen (1998)
Ebba Grön Samlingen (2005)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ebba Grön – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ebba Grön på Discogs
(en) Ebba Grön på MusicBrainz
(en) Ebba Grön på Songkick
(en) Ebba Grön på AllMusic
notfound.se - Bilder av Ebba Grön fra 1979/1980
bildrulle.nu - Bilder av Dag Vag og Ebba Grön fra 20/10 1980
bildrulle.nu - Bilder av Ebba Grön og Raketerna fra mars 1981 | Ebba Grön var en svensk punkgruppe som ble etablert i 1977 i Stockholmsforstaden Rågsved. Bandet ble kjent over hele Skandinavia, og regnes for å være et av Sveriges aller fremste pønkband. | 3,451 | 3,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierre_Bourdieu | 2023-02-04 | Pierre Bourdieu | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Franske filosofer', 'Kategori:Franske sosiologer', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Pyrénées-Atlantiques', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pierre Bourdieu (født 1. august 1930, død 23. januar 2002) var en fransk sosiolog og antropolog. Bourdieu var spesielt opptatt av samfunnsmessig makt, og særlig hvordan maktforhold virket i det skjulte. «Sosiologiens funksjon som vitenskap er å tilby en forståelse av sosialt liv, med utgangspunkt i maktstrukturene […] All makt får en del av sin virkning – og ikke den minst viktige delen – fra miserkjennelse av mekanismene makten er basert på», uttalte han i et intervju Dette undersøkte han i sine mangfoldige empiriske arbeider, som omfattet alt fra berbersamfunn i Nord-Afrika til det franske boligmarkedet, via utdanningssystem og klasseforhold.
| Pierre Bourdieu (født 1. august 1930, død 23. januar 2002) var en fransk sosiolog og antropolog. Bourdieu var spesielt opptatt av samfunnsmessig makt, og særlig hvordan maktforhold virket i det skjulte. «Sosiologiens funksjon som vitenskap er å tilby en forståelse av sosialt liv, med utgangspunkt i maktstrukturene […] All makt får en del av sin virkning – og ikke den minst viktige delen – fra miserkjennelse av mekanismene makten er basert på», uttalte han i et intervju Dette undersøkte han i sine mangfoldige empiriske arbeider, som omfattet alt fra berbersamfunn i Nord-Afrika til det franske boligmarkedet, via utdanningssystem og klasseforhold.
== Liv ==
Han var født i Denguin i det sørvestlige Frankrike. Familien kom fra en bondeslekt, men faren jobbet også som postbud.
Han giftet seg med Marie-Claire Brizard i 1962. Sammen fikk de tre sønner. Som ung ble Bourdieu tatt opp ved eliteskolen École normale supérieure i Paris. Han studerte filosofi med blant annet Louis Althusser og ungdomskameraten Jacques Derrida. Sammen representerte Bourdieu og Derrida oppkomlingene og outsiderne innenfor fransk høyborgerlig offentlighet.
Bourdieu avtjente verneplikten sin i Algerie, hvor han senere også arbeidet som lærer. Under krigen i Algerie (1958–1962) begynte han å gjøre etnografiske studier av kabyler, en berbisk folkegruppe. Resultatet ble hans første bok, «Sociologie de l'Algerie», som ble en umiddelbar suksess i Frankrike og publisert i USA i 1962.
I 1960 returnerte Bourdieu til Universitetet i Paris og senere til Universitetet i Lille. Fra 1964 ledet han École Pratique des Hautes Études (det senere École des Hautes Études en Sciences Sociales) og fra 1981 innehadde han lærestolen i sosiologi ved Collège de France. Fra 1968 til sin død ledet han Centre de Sociologie Européenne. I 1975 etablerte han, sammen med forskergruppen ved dette senteret, tidsskriftet Actes de la recherche en sciences sociales. Bourdieu mottok en rekke priser, for eksempel «Médaille d'or du Centre National de la Recherche Scientifique» (CNRS) i 1993, «The Goffman Prize» fra University of California, Berkeley i 1996 og «The Huxley Medal of the Royal Anthropological Institute» i 2001.
Bourdieu døde av kreft i 2002, 71 år gammel.
== Teori ==
Bourdieu regner som en konfliktteoretiker og ønsker å avdekke ikke-erkjente og miserkjente former for makt og dominans i samfunnslivet. Et viktig skille mellom Bourdieu og andre konfliktteoretikere er at han skjelner mellom objektive og subjektive klasser: klasser trenger ikke å utvikle en klassebevissthet eller "vi-følelse". Han opererer også med et flerdimensjonalt klassebegrep hvor kulturell og sosial kapital også avgjør en persons klasseposisjon, i tillegg til økonomisk kapital.
=== Det sosiale rom ===
Han bestemmer den enkeltes klasseposisjon ut ifra plassering i "det sosiale rommet" - deres akkumulasjon av økonomisk, kulturell og sosial kapital.
Den økonomiske kapitalen er langt på vei den viktigste kapitaltypen, den omfatter alle former for økonomiske ressurser som kan investeres og gi økonomisk avkastning: Penger, eiendommer, aksjer, land, råvarer, osv.
Den kulturelle kapitalen består i å ha tilegnet seg og å mestre den dominerende kulturens kulturelle koder, noe som erverves gjennom oppvekst og utdannelse. Den kulturelle kapitalen er symbolske goder med både bruksverdi og bytteverdi, det vil si akkumulerte ressurser som legitimerer statusforskjeller. Eksempler på kulturell kapital kan være kunnskaper, språk, verdier, «god» oppvekst og «gode» vaner. Den kan forekomme i objektivert form (bøker, paradigmer og metoder), kroppsliggjort form (habitus og livsstil) og som institusjonalisert form (titler, diplomer, legitimasjon). En undergruppe av den kulturelle kapitalen er utdanningskapital. En lang universitetsutdannelse gir prestisjefylt teoretisk spesialkunnskap som en del av en internasjonal kulturtradisjon, «danningskulturen». Men det er også forskjell på utdannelse. En økonomiutdannet direktør i en større bedrift vil ikke automatisk bli sett på som en «kulturperson» på bakgrunn av faglige kunnskaper. Størsteparten av prestisjen til denne yrkesgruppen stammer fra de økonomiske kildene og den makt de utøver over andre.
Sosial kapital er alle nettverk man tilhører, slik som familie, venner, skole, jobb, organisasjoner. Slike nettverk kan mobiliseres om man ønsker å oppnå noe, for eksempel å skaffe seg en ny jobb.
Disse tre formene for kapital er konvertible. En type kapital kan «veksles om» i en annen type kapital. Pengekapital kan byttes mot utdannelse eller andre former for kulturkapital, og kulturkapital kan selges til høy pris på et marked. Dette gjør at agentene kan «flytte» seg i det sosiale rommet. Kulturell kapital kan også veksles i sosial kapital, dvs. tilgang til visse sosiale kretser som kan gi status og åpne dører for videre investeringer og utbytte av kulturkapitalen. Den «rette» sosiale kapitalen kan også gi grunnlag for å kunne tilegne seg «den rette» kulturelle kapitalen. Disse forskjellige typene kapital er ulikt fordelt i samfunnet og gjør at noen kan dominere andre, altså finnes det klasser.
Klassene er uttrykk for avstander i det sosiale rommet. De som befinner seg langt fra hverandre i «rommet» vil sosialiseres inn i forskjellige miljøer og oppleve verden på forskjellige måter, mens de som befinner seg innenfor et avgrenset område vil være nærmere hverandre, f. eks. i smak, oppfatninger eller utdanning. Slik vil personer i forskjellige klasser utvikle forskjellige typer habitus. De ulike habituser vi møter i det praktiske livet, er observerbare konsekvenser eller symbolske fremstillinger av den sosiale verden. Habitus er således et grunnleggende prinsipp som skaper ulike livsstiler i praksis, og samtidig et system hos den enkelte for å klassifisere og vurdere livsstiler som allerede finnes.
=== Sosiale felt ===
Det sosiale rommet er igjen delt opp i sosiale felt, slik som vitenskap, religion, kunst, osv (det Weber ville kalt verdisfærer). Det som kjennetegner de forskjellige sosiale feltene er at de har utviklet en egen kapitaltype som er gjeldende for det spesifikke sosiale felt. For eksempel kan man ikke kjøpe akademiske titler for penger; man må tilegne seg dem gjennom studier, forskning og publiseringer. Hvert sosiale felt har utviklet egne måter for hvordan personer kan akkumulere kapital (altså autoritet) innen det sosiale feltet. Innen hvert sosiale felt vil det så være kamp mellom de forskjellige aktørene om å akkumulere mer kapital innen feltet. Dette kan skje hovedsakelig på to måter: Ved å bruke allerede etablert praksis innen det sosiale feltet eller ved å utfordre sosial praksis for så å reformulere hva kapitalen innen feltet skal være. For eksempel kan man kritisere gjeldende teorier innen akademia, gjeldende religiøs praksis eller hva som anses som god kunstsmak, og på den måten bygge seg opp sin egen autoritet innen området (kapital).
=== Distinksjon ===
Ordet distinksjon har på fransk to nyanser:
«det å skille ut noe»/«det å skille mellom ulike ting»
«å skille ut det som er fornemt og eksklusivt»Gruppen i den øverste delen av det sosiale rommet har høyt utviklet sans for distinksjonene. Det går for seg en uformell læring der de nye generasjonene lærer å skille mellom «godt» og «dårlig» og mellom «det verdifulle» og «det forkastelige», eller hva som er «den gode smaken». Denne læringen blir mer stadfestet og utvikler seg jo høyere opp i utdannelsessystemet en kommer, og blir stadfestet gjennom sosial omgang med de som har om lag samme plassen i det sosiale rommet. Den sosiale bakgrunnen er med på å sile ut de privilegerte etter hvert som de går oppover i utdannelsessystemet. De elevene eller studentene som kommer fra ressurssterke miljø, har en fordel: De mest favoriserte studentene skylder bakgrunnsmiljøet sitt ikke bare vaner, trening og holdninger som direkte hjelper dem i studiearbeidet, de arver også rene kunnskaper så vel som viten om hvordan de skal te seg og gjøre ting, «smaker» og «den gode smaken».
Bourdieu forkaster fremstillinger som ser på skolen som et speilbilde av samfunnet. Tvert imot fastholder han at skolen har en relativ autonomi, selv om den indirekte er under innflytelse av mektigere politiske og økonomiske institusjoner. Det er gjennom symbolsk vold at skolen, som en tilsynelatende upartisk og nøytral formidler, fremmer ulikhet.
== Verker ==
Esquisse d'une théorie de la pratique, précédé de trois études d'ethnologie kabyle (1972)
La distinction (1979)
Ce que parler veut dire : L'économie des échanges linguistiques (1982)
Homo Academicus (1984)
La Noblesse d'État (1989)
La Misère du monde (1993)
Sur la télévision (1996)
Contre-Feux (1998)
La domination masculine (1998)
Science de la science et réflexivité (2002)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Broady,Donald og Palme, Mikael, Pierre Bourdieus kultursociologi i Thuen , Harald og Vaage, Sveinung (red) Oppdragelse til det moderne. Oslo: Universitetsforlaget 1989
Broady,Donald og Palme, Mikael, Pierre Bourdieus utbildingssociologi i Thuen , Harald og Vaage, Sveinung (red) Oppdragelse til det moderne. Oslo: Universitetsforlaget 1989
Andersen, Heine og Kaspersen, Lars Bo (red), Klassisk og moderne samfundsteori. København: Hans Reitzels forlag 1996
== Eksterne lenker ==
(en) Pierre Bourdieu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pierre Bourdieu – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pierre Bourdieu på Internet Movie Database
(en) Pierre Bourdieu hos The Movie Database
(en) Books and Writers
(en) HyperBourdieu@WorldCatalogue
(da) Om begrepet Habitus | Pierre Bourdieu (født 1. august 1930, død 23. | 3,452 | 3,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farmakologi | 2023-02-04 | Farmakologi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmakologi'] | Farmakologi, (gresk: pharmacon – legemiddel, logos – vitenskap) er læren om effektene av kjemiske substanser i levende systemer. Fagfeltet omfatter legemidlers sammensetning, egenskaper, interaksjoner, toksikologi og ønskede effekter som kan forebygge, lege eller lindre sykdom, symptomer, skade eller smerte hos mennesker og dyr.
Farmakogenetikk er studien av genetisk respons fra legemidler, dvs genetisk betinget legemiddeleffekt. Opprinnelig fokuserte farmakogenetikk på idiosynkratisk respons, hvor påvirkede individer viste abnormal respons av en gruppe legemidler. Den om handler nå bredere responser på grunn av større genetisk basis.Farmakogenomikk slekter på farmakogenetikk og omhandler hvordan genetisk informasjon kan brukes av valg av legemiddel på individuelt plan.Man skiller mellom hvordan kroppen tar opp og hvordan legemidlet påvirker kroppen. Farmakokinetikk er læren om «hva gjør kroppen med legemidlet» og farmakodynamikk er «hva gjør legemidlet med kroppen».
Legemidler må godkjennes av et myndighetsorgan i det enkelte land, som det amerikanske Food and Drug Administration eller det norske Statens legemiddelverk, før de kan få markedsføringstillatelse.
| Farmakologi, (gresk: pharmacon – legemiddel, logos – vitenskap) er læren om effektene av kjemiske substanser i levende systemer. Fagfeltet omfatter legemidlers sammensetning, egenskaper, interaksjoner, toksikologi og ønskede effekter som kan forebygge, lege eller lindre sykdom, symptomer, skade eller smerte hos mennesker og dyr.
Farmakogenetikk er studien av genetisk respons fra legemidler, dvs genetisk betinget legemiddeleffekt. Opprinnelig fokuserte farmakogenetikk på idiosynkratisk respons, hvor påvirkede individer viste abnormal respons av en gruppe legemidler. Den om handler nå bredere responser på grunn av større genetisk basis.Farmakogenomikk slekter på farmakogenetikk og omhandler hvordan genetisk informasjon kan brukes av valg av legemiddel på individuelt plan.Man skiller mellom hvordan kroppen tar opp og hvordan legemidlet påvirker kroppen. Farmakokinetikk er læren om «hva gjør kroppen med legemidlet» og farmakodynamikk er «hva gjør legemidlet med kroppen».
Legemidler må godkjennes av et myndighetsorgan i det enkelte land, som det amerikanske Food and Drug Administration eller det norske Statens legemiddelverk, før de kan få markedsføringstillatelse.
== Historie ==
Som vitenskap ble farmakologi til i midten av det 19ende århundre på grunn av nye biokjemiske metoder som baserte seg på eksperimenter, og ikke på dogme som var gjeldende før. Fra tidenes morgen ble urteekstrakter brukt og farmakopeer blitt skrevet, men ingen vitenskapelige prinsipper ble forbundet med den terapeutiske effekten. Tilskyndelsen av å forbedre farmakologien kom av nye terapeutiske inngrep av leger, som på den tiden var erfaren i klinisk observasjon og diagnose, men utførlig dårlig til å behandle.
...firmly believe that if the whole materia medica, as now used, could be sunk to the bottom of the sea, it would be all the better for mankind - and the worse for the fishes.
Inntil sent på 1800-tallet var kunnskapene om en frisk og syk kropp for dårlige til at man kunne forstå effektene av legemidler. På samme tid var sykdom og død forbundet med religion. Dødsfall ble behandlet av autoritære metoder, i stedet for vitenskapelige behandlinger. Klinisk behandling var ofte lydig for autoritær behandling og åpenbare verifiserbar fakta ble ignorert. For eksempel ble cinchona officinalis oppdaget som en effektiv behandling for malaria og en protokoll for dens bruk ble skrevet av James Lind i 1765. Men i 1804 erklærte Johnson at dens bruk var farlig ved feber og anbefalte i stedet å bruke høye doser av calomel i første fase av malaria. Dette var en morderisk anbefaling og ble benyttet i de neste 40 årene.
Motivasjonen til farmakologi kom fra klinisk behandling, men vitenskapen kunne bare bli bygd på fundamenter på fysiologi, patalogi og kjemi. Ikke før i 1858 da Virchow kom med sin celleteori og første kjemiske formel kom i 1868. I 1878 ble bakterier oppdaget i forbindelse med sykdom av Pasteur. Før dette hadde ikke farmakologien noen ben å stå på. Vi kan bare undre på målet til Rudolf Bucheim som startet verdens første farmakologiske institutt (i sitt eget hjem) i Estland i 1847.
== Utvikling og klinisk utprøving av legemidler ==
Hvis den kjemiske strukturen til et legemiddel blir forandret marginalt kan det resultere i effekten blir forandret mer eller mindre. Når grunnsubstansen forandres kalles de kjemiske forandringene for analoger, og de framstilles for å finne den substansen som har maksimal effekt. Dette heter i legemiddelutviklingen for pre-klinisk og tar mange år og er ressurskrevende. Disse nye analogene må bli utviklet for å bestemme hvor trygg medisinen er for mennesker, dens stabilitet og hvordan det skal administreres.
Etter at analogene har blitt fremstilt må de sikkerhetstestes på dyr og senere i kliniske utprøvinger på mennesker. Denne fasen kan ta opp til seks år. På grunn av den lange utviklingstiden for legemidler kommer kun ett av 5000 potensielle legemidler på markedet.
== Godkjenning og sikkerhet ==
I EU er EMA ansvarlig for retningslinjer for godkjenning av legemidler, hvilket som gjelder i alle EU-land. Et legemiddel som blir godkjent av EMA blir automatisk godkjent for salg i samtlige EU-land. Dette gjelder også for Norge og Statens legemiddelverk er ansvarlig for godkjenning. Alternativt et legemiddel som får markedsføring i et EU-land, av den aktuelle legemiddelmyndigheten, blir automatisk godkjent i alle andre EU-land.
Potensielle legemidler må ha gjennomgått en omfattende sikkerhetstudier på dyr og frivillige forsøkspersoner innen legemiddelet kan få godkjenning. En søknad kan ta opp til flere år om det finnes brister i de studiene som er gjort.
== Farmakokinetikk ==
Se hovedartikkel farmakokinetikk
Farmakokinetikk er den delen av farmakologien som omhandler tidsforløpet av en forbindelse i et system. I praksis dreier det seg som regel om legemidler i hele eller deler av menneskekroppen, men farmakokinetiske prinsipper gjelder alle slags forbindelser i en organisme, som for eksempel næringsstoffer, metabolitter, endogene hormoner og toksiner.
Genetiske og ervervede faktorer påvirker absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon. For eksempel vil det være farmakokinetiske forskjeller mellom menn og kvinner, hos pasienter med enkelte sykdommer, mellom ulike etniske grupper og mellom ulike aldersgrupper. Dette kan ha avgjørende betydning for hvilken effekt et legemiddel vil ha, og bør tas hensyn til ved dosering.
Farmakokinetikk er spesielt viktig ved medisinsk behandling av eldre personer. Dette fordi leverens og nyrenes kapasitet til omsetning av legemidler avtar med alderen. Det finnes flere måter å beregne nyrekapasiteten (nyre-clearance). Eliminasjonen av et legemiddel gjennom nyren er oftest proporsjonal med clearance av kreatinin som kan beregnes ved å måle blodserum-konsentrasjonen av kreatinin som dannes ved nedbrytning av kreatinfosfat.
== Farmakodynamikk ==
Se hovedartikkel farmakodynamikk
Farmakodynamikk er læren om legemidlenes effekter og virkningsmekanismer. Et legemiddels virkninger eller effekter omfatter både de farmakologiske virkninger som det er hensikten å utnytte i behandlingen, de terapeutiske effekter, og de uønskede som kalles bivirkninger. På generelt grunnlag kan man si at legemidler aktiverer eller demper en fysiologisk prosess.
=== Ønskede effekt ===
Den ønskede effekten av et legemiddel er i hovedsak av en av følgende:
Cellemembran nedbrytning
Kjemisk reaksjon
Samspill med enzym proteiner
Samspill med bygningsproteiner
Samspill med signalproteiner
Samspill med ione-kanaler
Ligand binding til reseptorer
Hormon reseptorer
Neuromodulator reseptorer
Neurotransmitter reseptorer
=== Uønsket effekt ===
Uønskede effekter av et legemiddel:
Økt sjanse for cellemutasjoner
Vrimmel av samtidig assortert handlinger som kan være skadelig
Vekselvirkning (additiv, multiplikasjon, eller metabolisk)
Indusert psykologisk skade eller abnormal kroniske skader
== Se også ==
Homeopati
Farmakognosi
Farmasøyt
Legemiddel
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Edinburgh New York: Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4.
Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Rang and Dale's pharmacology (7 utg.). Edinburgh New York: Elsevier/Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8.
Simonsen, Terje; Aarbakke, Jarle; Lysaa, Roy (2012). Illustrert farmakologi. Bind 2 (3 utg.). Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1305-4.
Simonsen, Terje; Aarbakke, Jarle; Lysaa, Roy (2010). Illustrert farmakologi. Bind 1 (3 utg.). Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1010-7.
Aronsen, Jan Magnus; Birkeland, Jon Arne; Munkvik, Morten; Sjaastad, Ivar (2011). Repeter! Farmakologi (3 utg.). Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-054-0130-3.
Taraldsen, Tore; Myhre, Lars Kristian (2014). Farmakologi. Pixmed Medical Communication. ISBN 9788299852159.
== Eksterne lenker ==
(en) Pharmacology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Legemiddelloven
Legemiddelverket
Legemiddelhåndboken
DRUID-legemiddelinteraksjonsdatabase
RELIS-produsentuavhengig legemiddelinformasjon
Sentrale forskrifter
Stortingsmeldng nr 18 2004-05 Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk
Norges Apotekerforening
Norsk Farmaceutisk Selskap
The Pharmaceutical Journal
Norske doktoravhandlinger om farmakologi, i fulltekst | Farmakologi, (gresk: pharmacon – legemiddel, logos – vitenskap) er læren om effektene av kjemiske substanser i levende systemer. Fagfeltet omfatter legemidlers sammensetning, egenskaper, interaksjoner, toksikologi og ønskede effekter som kan forebygge, lege eller lindre sykdom, symptomer, skade eller smerte hos mennesker og dyr. | 3,453 | 3,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_legemiddelverk | 2023-02-04 | Statens legemiddelverk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helsemyndigheter', 'Kategori:Legemidler', 'Kategori:Norges helsevesen', 'Kategori:Norske direktorat'] | Statens legemiddelverk er et direktorat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet som skal sikre at alle legemidler som brukes i Norge har god kvalitet, er trygge å bruke og har ønsket virkning. Legemiddelverket er også fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr. Gjennom EØS er Statens legemiddelverk tilsluttet Det europeiske legemiddelbyrå (EMA).
| Statens legemiddelverk er et direktorat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet som skal sikre at alle legemidler som brukes i Norge har god kvalitet, er trygge å bruke og har ønsket virkning. Legemiddelverket er også fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr. Gjennom EØS er Statens legemiddelverk tilsluttet Det europeiske legemiddelbyrå (EMA).
== Historie ==
I 1974 ble Statens legemiddelkontroll opprettet da man slo sammen Spesialitetskontrollen og Statens farmakopelaboratorium. Navnet ble endret til Statens legemiddelverk (ofte bare kalt Legemiddelverket) i 2001 da etaten overtok forvaltningsoppgaver fra flere andre organer. Fra Statens helsetilsyn overtok Legemiddelverket forvaltningen og tilsynet med forsyningskjeden for legemidler. Legemiddelverket overtok også saksbehandleransvar for opptak av nye legemidler på blåresept, som frem til 2000 hadde vært Rikstrygdeverkets oppgave.
I 2013 fikk Legemiddelverket også oppgaven med å vurdere nytte og kostnader ved nye legemidler som skal finansieres av spesialisthelsetjenesten. For slike legemidler beslutter de regionale helseforetakene offentlig finansiering gjennom "Nye metoder". I 2018 ble rollen som fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr overført fra Helsedirektoratet, og i 2019 ble forvaltningsansvaret for elektromedisinsk utstyr overført fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Audun Hågå har vært direktør i Legemiddelverket siden 2013.
I 2022 har Legemiddelverket cirka 360 ansatte.
== Oppgaver ==
Som Norges legemiddelmyndighet har Legemiddelverket ansvar for at mennesker og dyr har likeverdig tilgang på trygge medisiner og sikkert medisinsk utstyr.
Legemiddelverket har en rekke oppgaver. De viktigste er knyttet til
godkjenning av legemidler og kliniske utprøvinger
forvaltning av forsyningskjeden, blant annet regelverket for narkotika, godkjenning av virksomheter og håndtering av legemiddelmangel
legemiddeløkonomi, blant annet vurdere nytte og kostnad av nye legemidler og beslutte hvilke legemidler som skal komme på blå resept
forvaltning av regelverket for medisinsk utstyr
tilsyn med virksomheter i forsyningskjeden og overvåking av bivirkninger
innovasjonsstøtte og vitenskapelig veiledning til legemiddelfirmaer og akademia
== Organisasjon ==
Legemiddelverket er delt inn i fire områder som fokuserer på hovedpunktene i Legemiddelverkets strategi: Rask tilgang, riktig bruk, sikker forsyning og virksomhetsstøtte. Legemiddelverket er en prosessorganisert organisasjon der arbeidsoppgavene blir løst i lag på tvers av enheter og områder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statens legemiddelverk | | hovedkontor = Oslo | 3,454 | 3,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/In_vitro | 2023-02-04 | In vitro | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bioteknologi', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk'] | In vitro (fra latin, «i glass») er et uttrykk som brukes blant annet i biologien når man snakker om noe som foregår i et prøveglass, eller like utenfor en levende organisme (en celle). Et eksempel er in vitro-fertilisering. Alternativer til in vitro inkluderer in vivo og in silico, henholdsvis inne i en celle og som simulering på en datamaskin.
Ettersom mange eksperimenter i molekylærbiologien blir gjort utenfor celler, og resultatene ikke alltid er representativ for det som skjer inne i cellene, omtaler man resultatene med in vivo, in vitro eller in silico, etter hva som passer.
| In vitro (fra latin, «i glass») er et uttrykk som brukes blant annet i biologien når man snakker om noe som foregår i et prøveglass, eller like utenfor en levende organisme (en celle). Et eksempel er in vitro-fertilisering. Alternativer til in vitro inkluderer in vivo og in silico, henholdsvis inne i en celle og som simulering på en datamaskin.
Ettersom mange eksperimenter i molekylærbiologien blir gjort utenfor celler, og resultatene ikke alltid er representativ for det som skjer inne i cellene, omtaler man resultatene med in vivo, in vitro eller in silico, etter hva som passer.
== Se også ==
In vitro diagnostikk
In vitro-fertilisering
In vitro kjøtt
In vitro organ
In vitro toksikologi
In situ
In utero | In vitro (fra latin, «i glass») er et uttrykk som brukes blant annet i biologien når man snakker om noe som foregår i et prøveglass, eller like utenfor en levende organisme (en celle). Et eksempel er in vitro-fertilisering. | 3,455 | 3,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1198 | 2023-02-04 | 1198 | ['Kategori:1198'] | null |
== Begivenheter ==
8. januar – Innocens III blir pave.
Keiser Tsuchimikado overtar som keiser av Japan etter Keiser Go-Toba
Mars - Filip av Schwaben velges til konge av Tyskland av sine tilhengere
Juli - Otto IV krones til konge av Tyskland (Filip og Otto var rivaliserende konger fram til 1208)
September - Filip av Schwaben krones til konge av Tyskland
Fredrik II av Det tysk-romerske rike krones til konge over Sicilia (Contea di Sicilia)
== Fødsler ==
11. juli - Hōjō Shigetoki, japansk samurai og politiker
24. august - Aleksander II av Skottland (d. 1249)Dato ukjent:
Ertuğrul, grunnlegger av Det osmanske rike og far til Osman I
Ferdinand III av Castilla, kastiljansk monark
Sybilla av Lusignan, dronningskonsort i Armenia, gift med Leo II av Armenia
Fujiwara no Tameie, japansk dikter
Johann von Braine, tysk greve
Walter Stewart, 3. High Steward av Skottland (f. cirka 1198)
== Dødsfall ==
8. januar – Pave Celestin III
21. januar - Gerhard Unmaze, kjøpmann i Köln
1. februar - greve Walram I av Huset Nassau
11. mars - Marie Capet, grevinne av Champagne
27. mars - Hugh Nonant, biskop av Coventry
16. april - Frederik I, hertug av Østerrike
5. mai - Sofia av Minsk
7. juli - Georg II Xiphilinos, økumenisk patriark av Konstantinopel
17. juli - erkebiskop Nerses av Lambron
24. juli - Biskop Berthold av Hanover
1. september - dronning Dulce av Barcelona
15. september - Friedrich II av Wittelsbach, Pfalzgreve av Wörth
25. september - John av Coutances, biskop av Worcester
27. november - Constance av Sicilia
29. november - Al-Aziz Uthman, Ajjubide-dynastiets andre Sultan av Egypt
10. desember - Averroës, arabisk filosof og fysiker
24. desember - William de Vere, biskop av HerefordDato ukjent:
Ruaidrí Ua Conchobair, den siste overkonge av Irland
Alix av Frankrike
William III av Sicilia
William av Newburgh | == Begivenheter == | 3,456 | 3,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1195 | 2023-02-04 | 1195 | ['Kategori:1195'] | null |
== Fødsler ==
Klemens IV, katolsk pave (1265–1268)
== Dødsfall ==
6. august – Henrik Løve, hertug av Sachsen og Bayern (f. 1129) | == Fødsler == | 3,459 | 3,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1194 | 2023-02-04 | 1194 | ['Kategori:1194'] | null |
== Begivenheter ==
=== Norge ===
29. juni – Sverre Sigurdsson blir kronet til Norges konge.
Paven lyste Kong Sverre i bann.
Svalbard nevnes i islandsk skattebok. Sannsynligvis ikke øygruppen Svalbard som vi kjenner til i dag.
3. april – Slaget ved Florvåg utkjempes mellom Kong Sverre sine styrker og «Øyskjeggene». | == Begivenheter == | 3,460 | 3,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1193 | 2023-02-04 | 1193 | ['Kategori:1193'] | null |
== Dødsfall ==
Saladin, muslimsk hærfører under det tredje korstog (f. 1136) | == Dødsfall == | 3,461 | 3,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden | 2023-02-04 | Svartedauden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser på 1300-tallet', 'Kategori:Pandemier', 'Kategori:Pest', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Verifiserbarhet'] | Svartedauden, den sorte død eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1346–1353. Det er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Norge ble rammet av svartedauden 1348–1350.
Svartedauden antas å ha fått navnet sitt etter fargen på kroppen til mange av de pestdøde, men er også kalt for «den store manndauden» i Norge. Det er vanskelig å sette tall på antall døde grunnet manglende datagrunnlag, men anslagsvis 75–200 millioner mennesker døde i Europa av pesten, som nådde en topp i Europa i tidsrommet 1347-1351. En annen måte presentere pestens dødstall er at ved år 1400 hadde Europas befolkning sunket med 50 prosent. Folketallet fortsatte å synke, i 1430 var det opptil 70 prosent lavere enn i 1290. Norge ble antagelig rammet langt hardere enn nabolandene Sverige og Danmark ved at folketallet falt under en kritisk grense som var forutsetningen for et effektivt riksstyre etter tidens orden. Det er ingen statistikk fra svartedauens første angrep, men det antas at rundt 2/3 av befolkningen døde og at Oslos befolkning ble redusert med 80 prosent mellom 1350 og 1400.
| Svartedauden, den sorte død eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1346–1353. Det er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Norge ble rammet av svartedauden 1348–1350.
Svartedauden antas å ha fått navnet sitt etter fargen på kroppen til mange av de pestdøde, men er også kalt for «den store manndauden» i Norge. Det er vanskelig å sette tall på antall døde grunnet manglende datagrunnlag, men anslagsvis 75–200 millioner mennesker døde i Europa av pesten, som nådde en topp i Europa i tidsrommet 1347-1351. En annen måte presentere pestens dødstall er at ved år 1400 hadde Europas befolkning sunket med 50 prosent. Folketallet fortsatte å synke, i 1430 var det opptil 70 prosent lavere enn i 1290. Norge ble antagelig rammet langt hardere enn nabolandene Sverige og Danmark ved at folketallet falt under en kritisk grense som var forutsetningen for et effektivt riksstyre etter tidens orden. Det er ingen statistikk fra svartedauens første angrep, men det antas at rundt 2/3 av befolkningen døde og at Oslos befolkning ble redusert med 80 prosent mellom 1350 og 1400.
== Pestens opphav og tidlige spredning ==
Pest er en sykdom hos gnagere som kan overleve i natur der det er så mange gnagere at de ikke blir utryddet av en slik sykdom. Et slikt område kalles et pestreservoar. Den hadde sin opprinnelse i bakterien Yersinia pestis spredt av lopper. Yersinia pestis kan ha vært enzootisk (alminnelig forekommende) i loppepopulasjoner opprinnelig båret av gnagere, slik som murmeldyr.
Det er tidligere blitt foreslått at det begynte enten i Kina, Sentral-Asia, Vest-Asia, Nord-India eller Uganda, men forskningsresultater bygget på DNA-analyser av tannmateriale som ble offentliggjort i magasinet Nature i 2022 kan tyde på en opprinnelse i Sentral-Asia i nærheten av innsjøen Issyk-Kul i dagens Kirgisistan.I Kina medførte de mongolske erobringer på 1200-tallet at både jordbruk og handel fikk en knekk. På begynnelsen av 1300-tallet tok handelen seg opp igjen, og det mongolske storrike medførte større trafikk av handelsvarer langs Silkeveien. I 1330-årene, og nærmere historisk daterbart til 1331 og fremover, førte en rekke naturkatastrofer og sykdomsutbrudd til hungersnød i Yuandynastiets Kina, og snart etter kunne man antagelig tale om dødbringende pest. Pestens herjinger i Kina og Sentral-Asia på 1300-tallet kan ha kostet rundt 25 millioner mennesker livet allerede før Svartedauden gjorde sitt inntog i Konstantinopel i 1347).I oktober 2010 mente medisinergenetikere å kunne slå fast at alle de tre store historiske utbrudd av pesten (i tillegg til Svartedauden den tidligere justinianske pest på 500-600-tallet og den senere pesten i Kina og India på 1890-tallet) kan ha hatt sitt utspring i Kina. Kina-hypotesen står sterkest, og av de to foreslåtte opprinnelsesområder står området i det som i dag er nordvestre Indre Mongolia vesentlig svakere enn de tropiske fjellområder langs dagens grense mellom Yunnan og Burma. Argumentene for dette området er svært sterke.I 1331 brøt det ut pest i Hubei-provinsen sentralt i Kina. Kilden var altså trolig en latent smitte blant smågnagere i Yunnan og Burma, 800 km lenger sør. De neste tyve årene spredte smitten seg til resten av Kina. Etter folketellinger å dømme omkom minst 20 millioner. Kamelkaravanene langs Silkeveien brakte smitten vestover.Sykdommen i Kina og omegn må etter alt å dømme dreie seg om samme dødbringende epidemi som Svartedauden, selv om den kinesiske epidemiens karakteristika i seg selv ikke er blitt beskrevet nøye i historiske kilder fra datidens Kina. Det anses for et alt for stort tidsmessig sammentreff dersom det dreide seg om at to forskjellige så store epidemier i tilgrensende områder langs samme handelsvei ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre. Sykdommen kan ha beveget seg vestover til lands og etterhvert også til vanns med handelsreisende.Pesten kan ha oppstått i mongolkhanatet Den gylne horde i 1346 og ikke i Kina. Nestorianske graver datert til 1338–9 nær innsjøen Issyk-Kul i Kirgisistan har inskripsjoner som nevner en sykdomsepidemi som noen forskere mener kan ha oppstått omtrent der og da. Derfra kan den kan blitt spredt utover både øst- og vestover. I området nordvest for Det kaspiske hav finnes pestsmitten også i dag.
En rapportert pest i India er etter alt å dømme et villspor. Den marokkanske reisende Ibn Battuta var i 1344 vitne til en stor epidemi i sørøstre India. Senere forskere har antatt at det han hadde observert var selve Svartedauden. Men noen holdepunkter i hans skildring for at det måtte være nettopp denne sykdommen, finnes ikke; dessuten omtales ikke noen større epidemi i dette tidsrom i indiske samtidige kilder. Det kan snarere se ut som om India ble forskånet fra pesten, og likeså Sørøst-Asia sør for Kina.
== Svartedauden i Europa ==
Pesten i Europa ble først registrert i handelshavnen Kaffa på Krim i 1347. Der skal en beleirende mongolsk hær under Jani Beg blitt herjet av pesten, og i sin tur ha katapultert smittede lik over bymurene for å spre smitten til innbyggerne. De genovesiske handelsfolkene flyktet, og førte med seg sykdommen på sine skip via Konstantinopel og så Sicilia og Italia. Hvorvidt de maleriske skildringene fra beleiringen av Kaffa er historisk korrekte eller ikke, stemmer spredningsmønsteret i det store og hele med Krim som et møtepunkt mellom Orienten og Vesten.
Italia ble rammet i 1347, og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige Afrika og Midtøsten i løpet av 1348. Videre spredte den seg til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa (bl.a. Norge) og til sist Russland i 1351. Polen stengte grensene sine og ble spart for pesten.
Island ble delvis spart, men katastrofen er omtalt i islandske annaler: «På denne tiden kom den store drepsotten over den nordre halvdelen av verden, at aldri hadde det kommet slik siden landene ble bebodd. Først kom sotten til Babylon i Serkland, ut i Afrika. Siden fór den like til Jorsaland og Jorsalaborg og la nesten hele byen øde. Siden fór den nordover Jorsalahavet og over Romerriket nordover landet og til pavegarden. Og la nesten alt øde.»
== Svartedauden i Norge ==
Det siste kjente offer for Svartedauden i Norge var biskopen av Stavanger, Guttorm Pålsson, som døde 7. januar 1350. Lenge har en trodd at Svartedauden tok livet av opp mot halve befolkningen i Norge, men i nyere tid er det anslått at rundt en tredjedel av befolkningen døde av først Svartedauden i 1349, og i de påfølgende årene en bølge med flere epidemier som herjet Europa i rundt 10 år. Norge var et av de landene som ble minst rammet av Svartedauden i Europa.Men følgevirkningene var enorme. Pesten rev grunnen bort under den norske statsorganisasjonen, og fra 1350 ble Norges politiske historie i lang tid hovedsakelig bestemt av nabolandene. Danmark og Sverige kom seg igjen i løpet av rundt 100 år, mens Norge ikke maktet dette. Jostedalen var fremdeles øde i 1500, og først i 1600 var jordbruksproduksjonen på høyde med nivået før 1350. På reformasjonstiden var varebyttet fremdeles mye mindre, nasjonalformuen lavere og staten svakere enn før pesten, og landskylden fra gårdene var kun en fjerdedel av hva den hadde vært før pesten. Dette betydde et enormt inntektstap for lavadelen, den standen som hadde utgjort forbindelsen mellom stat og folk. Etter pesten måtte lavadelen livnære seg som bønder istedenfor å delta i rikstjenesten. Dermed opphørte tilknytningen til kongen. Andreas Holmsen skrev at «ødegårdstiden» rammet Osloherad hardere enn bygdene rundt, og at ødegårdenes tilstedeværelse strakte seg over 300 år, altså frem mot 1650. Utarmingen rammet også kongehuset. Rundt år 1370 satt dronning Margrethe på Akershus og skrev til kongen som befant seg i Danmark, at også hun merket nøden. For å få drevet inn landskyld fra den utarmede norske befolkningen, måtte kongens folk bryte gammel lov og rett, noe som drev en dyp kløft mellom folk og stat.I Norge døde alle bispene på én nær. Så sent som i 1371 hadde Nidaros bare 40 prester - mot før 300. Bare to lagmenn overlevde. Riksrådet mistet en rekke av sine viktigste medlemmer, og av riksembetsmennene var kansleren den eneste overlevende. Dermed var en stor del av den skrivekyndige del av befolkningen borte.En utbredt oppfatning er at epidemien kom med et handelsskip fra England til Bergen i 1349. Men i senere tid er det kommet tydelige bevis på at Svartedauden var kommet til Oslo, allerede høsten 1348. Enkelte norske historikere mener at det skal ha vært et lite utbrudd i Oslo, og også et utbrudd på Hamar allerede høsten 1348. Spredningshastigheten over land for pest i Vest- og Nord-Europa av fra ⅔ til 1½ kilometer pr dag. Basert på spredningshastigheten og tidspunktene for begravelser og messer over folk som hadde dødd av pesten, er det sannsynlig at pesten kom inn til Norge flere veier.
Smitten ble fraktet av skip som seilte først fra England, langs kysten i Nord-Europa og langs kysten øst for Kristiansand. Via testamenter kan pestens ferd gjennom landet følges i 1349. I februar 1349, altså før pesten kom til Bergen, ble det opprettet et alter for St. Sebastian i Oslo domkirke, noe som bekreftes i et diplom datert Oslo 20. februar 1349. St. Sebastian var helgenen for beskyttelse mot pest. Siden Europa ikke hadde blitt rammet av pest på 600 år før Svartedauden, og alter for St. Sebastian var sjeldne i Europa, kan det hevdes at det ville vært merkelig om man plutselig opprettet et alter til ære for pesthelgenen helt uten videre. Ettersom det den gang tok tid før man fikk penger, tyder det på at ting skjedde høsten 1348. Kritikere av denne teorien mener det er forunderlig at svartedauden ikke fortsatte å spre seg videre ut over vinteren, og at om det fantes pest, må den ha dødd ut.
Forskning viser at loppene som var bærere av pesten, er mindre aggressive vinterstid, og dermed ville det være naturlig at det var færre eller nesten ingen dødsfall i løpet av vinteren. Om man ser på spredningen av Svartedauden på Østlandet kan man ikke se bort fra at pesten kan ha hatt et annet utspring enn Bergen. I Oslo var ødeleggelsene størst. Før Svartedauden var det omtrent 300 gårdsbruk, mens det etter var bare 69 igjen. Mange gårder ble lagt øde.
Svartedauden var ikke den eneste pesten som rammet Norge. Omtrent hvert tiende år over en periode på 300 år var det pest. Svartedauden var den første og alvorligste av disse. I England, fra og med Svartedauden til 1500 var det 20 større pestepedimier, i Nederlandene 18, i Norge trolig 16, mens det i hansabyene «bare» var 13.
== Typer pest ==
Man skiller mellom tre typer pest med tilhørende symptomer og sykdomsforløp - byllepest, lungepest og septikemisk pest. Alle er forårsaket av bakterien Yersinia pestis (også kalt Pasteurella pestis). Den klassiske pesten som trolig ga sykdommen navnet "svartedauden" er byllepest. Etter bitt fra et insekt (f.eks. loppe eller lus) transporteres bakteriene til en lymfeknute som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen. Sykdomsforløpet varer 5-7 dager og har en dødelighet på over 50%. Bakterien kan bekjempes ved hjelp av antibiotika streptomycin og tetracyclin, men penicillin virker ikke. Lungepest smitter direkte fra menneske til menneske ved dråpesmitte og dreper 100% av de smittede i løpet av 2-3 dager. Septikemisk pest er en form for blodforgiftning hvor mennesker smittes av et insekt, som ved byllepest, men i stedet for å ende opp i lymfen går bakterien direkte inn i blodet og formerer seg der. Resultatet er død etter få timer i 100% av tilfellene. Alle de tre typene pest var kjente og fryktet i middelalderen.
== Spredning ==
Det har tradisjonelt vært hevdet at svartedauden i hovedsak ble spredd av rotter; at pestsykdommen oppsto blant en populasjon av gnagere i naturen og spredde seg til svarte rotter (Rattus rattus). Når disse rottene ble bitt av smittebærende lopper (Xenopsylla chopsis) ble de syke og døde, noe som gjorde at loppene gikk over på mennesker som levde i tett nærhet til rottene. Denne teorien er i hovedsak basert på observasjoner av pestutbrudd i Kina på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Denne teorien har imidlertid møtt sterk kritikk de siste årene.
Nyere forskning peker mot at svartedauden ikke ble spredd på samme måte som pesten Kina i moderne tid, men at de skyldige var menneskelopper (Pulex irritans) og kanskje også menneskelus (Pediculus humanus). Forskere fra Pasteur-instituttene undersøkte for mer enn 60 år siden pestepidemier i Nord-Afrika og Iran uten å finne spor av rotter eller rottelopper, men derimot store mengder av Pulex irritans. Deres konklusjon var derfor at pest kan spres mellom mennesker av menneskelopper.Både den raske spredningen, manglende beskrivelser av døde rotter i middelalderen (i Norge også manglende funn av svarte rotter) og analyser av hvordan bakteriesykdommen arter seg hos ulike loppearter, tyder på at den svarte rotta ikke har hatt en så sentral rolle i middelalderen som det har vært hevdet. Ole G. Moseng har kommentert at tross disse nye funnene tror han at pesten spredde seg på flere ulike måter.
En annen årsak til at forskerne tviler, er rottebestanden i perioden da pesten herjet. Det er ikke tvil om at det fantes massevis av rotter i byene, men utover på landsbygda kan det virke som om gnagerproblemet var mindre. Dette synet baserer de blant annet på oppdrett av duer på den engelske landsbygda i middelalderen. I dueslagene hadde de reirplasser helt nede ved bakken. Hvis rotter hadde vært et problem, ville reirplassene vært plassert høyere oppe, slik at rottene ikke kunne ta eggene. Hvis man tar et eksempel fra mer hjemlige trakter, kan man se på «burene» til oppbevaring av mat, i våre dager kjent som stabbur. Disse bygningene ble ikke satt på stabber før på 1700-tallet, og grunnen til at de hevet buret fra bakken, var nettopp for å holde gnagere unna. Dermed kan det se ut som om gnagerproblemene var mindre i perioden pesten herjet, og dette gjør teorien om rottespredning av pesten mindre troverdig.
I 2012 kartla den norske professoren Egil Lien de strategiene Yersinia pestis benytter seg av for å snike seg ubemerket inn i organismen uten at immunsystemet varsles. Den smittede er dermed alvorlig angrepet før immunsystemet rekker å gå til motangrep. Liens forskning vil omsider gjøre det mulig å fremstille en vaksine mot pest.
=== Hygiene ===
Det hersker ingen tvil om at middelalderens hygiene spilte en avgjørende rolle i den omfattende spredningen pesten fikk. Gatene fløt med avfall fra både mennesker og dyr. Noen hadde ikke skikkelig fottøy. Derfor fikk folk lettere infeksjoner, og sykdom spredte seg gjennom mat, klær og fysisk kontakt.
== Ettervirkninger ==
Svartedauden etterlot seg et grunnleggende endret samfunn, der skillet var så markant at flere brev er datert «så og så mange år etter den store manndøden». Pesten reduserte inntektene til konge og aristokrati i slik grad at kirkemakten fremstod styrket, og først ble svekket da kongemakten innførte statskirken.Gårdsnavn som Ødegård, Øygard, Øyjord og Aune stammer fra gårdsbruk som lå forlatt, til gårdsdriften senere ble gjenopptatt.I biskop Eysteins jordebok for Oslo bispedømme fra rundt 1400, også kjent som Rødeboken, fremgår at bispedømmets tiende fra rundt 1400 var rundt 60 % lavere enn i 1315. Dette kan skyldes flere faktorer enn nedgang i folketallet, blant annet omlegging i jordbruket, eller at kirken var mindre effektiv i tiendeinnkrevingen. Av en jordebok for Bergen bispedømme fremgår av innførslene fra Sogn at det før 1350 var 52 kirker og kapeller der med ialt 42 geistlige. I 1596 var tallet redusert til 38 kirker og kapeller og bare ti geistlige i Sogn.
== Litteratur ==
Aastorp, Harald (1. august 2004): «Svartedauden enda verre enn antatt», Forskning.no. Artikkel om Ole Jørgen Benedictows bok
Aberth, John (2001): From the brink of the Apocalypse, New York
Karl Gervin (1997). Oslo domkirke : Mennesker og miljøer i 900 år. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203221912.
Benedictow, Ole Jørgen (2004): The Black Death 1346-1353: The Complete History, The Boydell Press, ISBN 0851159435
Benedictow, Ole Jørgen (2002): Svartedauen og senere pestepidemier i Norge, Oslo , ISBN 82-7477-108-7
Brøgger sr., Jan (2002): Epidemier. En natur- og kulturhistorie, Oslo: N.W. Damm & Søn, ISBN 82-496-0076-2
Nohl, Johannes (2018): Svartedauden, Nisus Forlag.
Ziegler, Philip (1998). The Black Death. Penguin Books. ISBN 978-0-14-027524-7. 1. utg. 1969.
=== Skjønnlitteratur ===
Boccaccio opplevde selv svartedauden, og skrev verket Decameronen om en gruppe mennesker som flykter fra pesten.
Torill Thorstad Hauger har skrevet romanen Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (utgitt 1980) basert på sagnet om Jostedalsrypa og skildrer unge menneskers møte med pesten.
Alfred Hauges Utstein kloster-trilogi er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.
I Sigrid Undsets romaner om Kristin Lavransdatter blir hovedpersonen smittet og dør i svartedauden.
== Svartedauden på film ==
Trollsyn er en norsk film som er basert på sagnet om Jostedalsrypa.
== Se også ==
Pesta, personifiseringa av svartedauden i norske sagn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Black Death – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Pesten kommer, artikkel hos Norgeshistorie.no
Etter pesten, artikkel hos Norgeshistorie.no
Familien overlever alt, om bedre forhold for de overlevende, artikkel hos Norgeshistorie.no
Svartedauden - velferdsstatens opprinnelse?, artikkel hos Norgeshistorie.no
Livet og pesten, artikkel hos Norgeshistorie.no
Stenseth, Nils Chr.: «Hvordan vet vi at svartedauden var forårsaket av pestbakterien?» Forskning.no, 26. juli 2010
Digitalt fortalt: «Svartedauen - det blev stille» (skrevet av Anders Olsson, ABM-utvikling) (besøkt 11. mars 2012) | thumb|Utbredelsen av Svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353). | 3,462 | 3,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1192 | 2023-02-04 | 1192 | ['Kategori:1192', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
I den første halvdel av 1192 beleirer Rikard Løvehjertes styrker byen Ashkelon.
28. april - Konrad av Montferrat, konge av Jerusalem myrdes av drapsmenn fra Assassinersekten.
2. september - Løvehjerte kommer til enighet med Saladin om at murene i Ashkelon skulle bli revet i utbytte for at kristne pilegrimer fikk tillatelse til å reise og oppholde seg i Jerusalem.
kort tid før jul ble Løvehjerte tatt til fange 1192 i nærheten av Wien av Leopold V av Østerrike som anklagde Rikard for å ha arrangert drapet på hans fetter Konrad av Montferrat tidligere i året.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
28. april - Konrad av Montferrat, konge av Jerusalem | == Begivenheter == | 3,463 | 3,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1191 | 2023-02-04 | 1191 | ['Kategori:1191'] | null |
== Begivenheter ==
30. mars – Celestin III blir valgt til pave.
8. juni - Rikard Løvehjerte går i land ved Akko og starter beleiringen av byen.
12. juli - Løvehjertes styrker erobrer Akko.
7. september - Slaget ved Arsuf: Løvehjerte beseirer Saladins styrker, og erobrer Jaffa. | == Begivenheter == | 3,464 | 3,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1190 | 2023-02-04 | 1190 | ['Kategori:1190'] | null |
== Dødsfall ==
10. juni – Fredrik I av Det tysk-romerske rike, tysk-romersk konge (f. 1122) | == Dødsfall == | 3,465 | 3,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1188 | 2023-02-04 | 1188 | ['Kategori:1188'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,467 | 3,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1185 | 2023-02-04 | 1185 | ['Kategori:1185'] | null |
== Begivenheter ==
25. mars – Gempei-krigen avsluttes.
Slaget ved Yashima, Minamoto angriper Tairas befestede stillinger ved Shikoku.
Slaget ved Dan-no-ura, I et sjøslag beseiere Minamoto Taira. Taira kapitulerer.Dato ukjentJohan av England (1166–1216), blir den første Lord av Irland, starten på konsolideringen av det normanniske territoriet under kronen.
Bulgaria gjenopprettes.
Pommern ble besatt av Danmark.
== Fødsler ==
23. april – Alfonso II av Portugal (d. 1223), konge av Portugal.Dato ukjentInga fra Varteig (d. 1234), kongsmor.
Inge Bårdsson (d. 1217), Norges konge fra 1204.
Raymond Roger Trencavel (d. 1209), medlem av den adelige Terncavelfamilien, vicomte av Béziers og Albi, vicomte av Carcassonne og Razès
== Dødsfall ==
1. januar – Gilla Brigte av Galloway, hersker av Galloway.
16. mars – Balduin IV (f. ca. 1160), konge av Jerusalem.
12. september – Andronikos I Komnenos (f. ca. 1118), bysantinsk keiser.
6. desember – Alfonso I (f. 1109), første konge av Portugal.Dato ukjentBhaskara (f. 1114), indisk matematiker og astronom. | == Begivenheter == | 3,470 | 3,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Erlingsson | 2023-02-04 | Magnus Erlingsson | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1184', 'Kategori:Fødsler i 1156', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra middelalderen', 'Kategori:Nordmenn fra norrøn tid', 'Kategori:Nordmenn på 1100-tallet', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Magnus Erlingsson (norrønt: Magnús Erlingssun) (født 1156, død 15. juni 1184), Magnus V, var konge av Norge i perioden 1161–1184.
I hans regjeringstid hører vi for første gang om en statlig rikslovgivning med tronfølgeloven og endringer i landskapslovene med en «Magnustekst», bevart i avskrifter av Gulatingsloven skilt fra den eldre «Olavstekst» som tilskrives Olav den hellige.
| Magnus Erlingsson (norrønt: Magnús Erlingssun) (født 1156, død 15. juni 1184), Magnus V, var konge av Norge i perioden 1161–1184.
I hans regjeringstid hører vi for første gang om en statlig rikslovgivning med tronfølgeloven og endringer i landskapslovene med en «Magnustekst», bevart i avskrifter av Gulatingsloven skilt fra den eldre «Olavstekst» som tilskrives Olav den hellige.
== Liv og virke ==
Hovedkildene til Magnus' liv er Magnus Erlingssons saga i Snorres Heimskringla, Fagerskinna (ukjent forfatter) og Sverres saga av Karl Jonsson.
=== Bakgrunn ===
Magnus var sønn av stormannen Erling Skakke og Kristin Sigurdsdatter, datter av Sigurd Jorsalfare. Han var dermed ikke kongssønn, noe birkebeinerne benyttet mot ham i kampen om makten. Etter Haraldssønnenes fall var Håkon Herdebrei enekonge i landet, men med kirkens støtte ble Magnus Erlingsson lansert som konge av lendmannspartiet på Vestlandet i 1161.
=== Konge ===
Han var bare fem år da han ble valgt til konge. Det var Inge Krokryggs tilhengere som valgte ham fordi de mente han var best ættbåren i riket, som dattersønn av Sigurd Jorsalfare. Magnus Erlingsson var den første kongen i Norden som ble salvet og kronet i en geistlig seremoni. Kroningen ble foretatt av erkebiskop Øystein i Bergen i 1163. De første årene da Magnus var umyndig, var Erling Skakke formynderregent.
Da Magnus ble tatt til konge, var det i strid med de gjeldende arvefølgereglene. Men faren, Erling, søkte erkebiskop Øystein i Bergen om en avtale om kirkelig kroning og vigsel i bytte mot en ny tronfølgelov, som ga kirken innflytelse over kongevalg. Magnus måtte som «konge av Guds nåde» ofre kronen til Hellig-Olav, og tok symbolsk riket i len av ham. Dette var den første kongekroning i Norden, og etter Magnus' død skulle kongekronen legges på Nidarosdomens alter som en sjelegave til Hellig-Olav. På hans vegne skulle kirken gi kronen til den neste som kirken anså best skikket. Slik gikk Norge fra å være et arvekongedømme til et geistlig valgrike, et len under kirken, noe kong Sverre sørget for å bestride.Etter kroningen ble tronfølgeloven av 1163 vedtatt, som slo fast at kongens eldste, ektefødte sønn hadde førsterett til tronen. Nå var enekongedømmet fastslått, og ekte fødsel og skikkethet til embedet ble satt som avgjørende krav. Dermed opphevet man Hellig-Olavs lov om at alle sønner av tidligere konger, både ekte- og uektefødte, kunne bli konger. Tronfølgeloven vernet Magnus Erlingssons kongedømme, siden bare hans sønner kunne bli konger. For å være på den sikre siden, sørget Erling Skakke for å få drept så mange som mulig av eventuelle rivaler, også sin egen stesønn Harald, som Kristin hadde fått med sin fetter, kong Sigurd Haraldsson.Hans første seier på slagmarken var slaget på Re utenfor Tønsberg i 1177, der birkebeinerkongen Øystein Møyla ble drept. Senere samme året kom Sverre Sigurdsson fra Færøyene, tok over ledelsen av birkebeinerne og førte kampen videre. Trønderne støttet Sverre, og Magnus' far Erling Skakke falt i det avgjørende slaget på Kalvskinnet i Nidaros i 1179. Erling Skakke ble drept, og Magnus måtte flykte – til slutt helt til Danmark. Men han kom tilbake, og det kom til en rekke slag og trefninger, der Sverre og Magnus vekselvis vant og tapte. I 1181 overvintret Sverre i Oslo, hvor han opptrådte som konge og innsatte sysselmenn. Selv falt Magnus Erlingsson i slaget ved Fimreite i Sognefjorden i 1184, og sammen med ham 2 000 av hans menn.
== Referanser ==
== Stamtavle == | == Begivenheter == | 3,471 | 3,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1183 | 2023-02-04 | 1183 | ['Kategori:1183'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,472 | 3,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1182 | 2023-02-04 | 1182 | ['Kategori:1182'] | null |
== Begivenheter ==
Knut VI av Danmark (1163–1202), etterfulgte Valdemar I av Danmark som konge av Danmark fra 1182 til 1202.
Pfalz-Zweibrücken blir eget rike med Henrik I som pfalzgreve av Zweibrücken.
== Fødsler ==
5. juli – Frans av Assisi, den hellige Frans, egentlig Giovanni Francesco di Bernardone (d. 1226), italiensk ordensgrunnlegger, erklært helgen 1228.Dato ukjentAlexius I Megas Komnenos (d. 1222), styrte Trapezunt fra 1204 til 1. februar 1222.
Håkon III Sverresson (d. 1204), konge av Norge fra 1202 til 1204 etter at faren kong Sverre Sigurdsson døde den 9. mars 1202.
== Dødsfall ==
16. mai – Johannes Komnenos Batatzes (f. ca. 1132), en høyt rangerende bysantinsk militær under keiserne Manuel I og Alexios II.Dato ukjentValdemar I av Danmark (f. 1131), dansk medkonge 1147-1157 og dansk enekonge 1157-1182.
Zhao Boju (f. 1120), en kinesisk maler under Song-dynastiet. | == Begivenheter == | 3,473 | 3,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1181 | 2023-02-04 | 1181 | ['Kategori:1181'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Lucius III ble valgt til pave etter Alexander IIIs død.
Ulm fikk stadsrettigheter av Fredrik Barbarossa.
Saladin inntok Damaskus.
Slaget ved Døsjø bro stod i Skåne.
=== Norge ===
Bergen domkirke nevnes for første gang i kildene.
Februar eller Mars – Birkebeinerkrigene: Slaget i Bergen, det første av flere større bondeoppstander starter
== Fødsler ==
Frans av Assisi
== Dødsfall ==
Pave Alexander III | == Begivenheter == | 3,474 | 3,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1180 | 2023-02-04 | 1180 | ['Kategori:1180'] | null |
== Begivenheter ==
27. mai – Slaget på Ilevollene mellom styrkene til Sverre Sigurdsson og Magnus Erlingsson.
== Dødsfall ==
18. september – Ludvig VII av Frankrike, konge fra 1137 | == Begivenheter == | 3,475 | 3,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1178 | 2023-02-04 | 1178 | ['Kategori:1178'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget på Hatthammeren vest for Nidaros var det første regulære sammenstøtet for det nye kongsemnet som ledet birkebeinerne, Sverre Sigurdsson.
Kong Sverre og birkebeinerne seiret over baglerne og kong Magnus i slaget ved Hørthe bro på Sylling i Lier.
Jämtland blir norsk og underlagt kongen
== Fødsler ==
Ragnhild Jonsdatter, gift med Skule Bårdsson og farmor til Magnus Lagabøte
== Dødsfall ==
Kristin Sigurdsdatter, datter av Sigurd Jorsalfare og Malmfrid Mstislavsdatter, gift med Erling Skakke og mor til Magnus Erlingsson | == Begivenheter == | 3,476 | 3,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1174 | 2023-02-04 | 1174 | ['Kategori:1174'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,480 | 3,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1173 | 2023-02-04 | 1173 | ['Kategori:1173'] | null |
== Begivenheter ==
Hildegard af Bingen avslutter ved årsskiftet sin Liber divinorum operum eller De operatione Dei, det ble den siste bok om hennes visjoner.
21. februar &ndash: Pave Pave Alexander III kanoniserer Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury. | == Begivenheter == | 3,481 | 3,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1172 | 2023-02-04 | 1172 | ['Kategori:1172'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,482 | 3,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1171 | 2023-02-04 | 1171 | ['Kategori:1171'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,483 | 3,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1170 | 2023-02-04 | 1170 | ['Kategori:1170'] | null |
== Begivenheter ==
Ringsaker kirke ble ferdigbygd
Rygge kirke ble ferdigbygd
Thomas Becket ble myrdet
== Fødsler ==
28. juni – Valdemar II av Danmark
Helena Guttormsdatter, svensk adelskvinne
== Dødsfall ==
Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, rikskansler og helgen | == Begivenheter == | 3,484 | 3,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1166 | 2023-02-04 | 1166 | ['Kategori:1166'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,488 | 3,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1164 | 2023-02-04 | 1164 | ['Kategori:1164'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,490 | 3,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1163 | 2023-02-04 | 1163 | ['Kategori:1163'] | null |
== Begivenheter ==
20. februar – Slaget på Re
Kong Magnus Erlingsson blir som den første norske konge kronet av erkebispen av Nidaros, Øystein Erlendsson.
Tronfølgeloven av 1163 vedtatt etter kroningen av Magnus Erlingsson.
Owain Gwynedd ble anerkjent som konge av Wales.
Konsilet i Tours erklærte katarer som kjettere.
Loccum cistercienserkloster i Hannover ble grunnlagt.
Det egyptiske keiserdømmet ble gjenopprettet i 10 dager.
Grunnsteinen til Notre-Dame-katedralen i Paris ble lagt ned av pave Alexander III.
== Fødsler ==
Knud VI, dansk konge (d. 1202)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,491 | 3,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1161 | 2023-02-04 | 1161 | ['Kategori:1161'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget ved Tønsberg
Karl Sverkersson blir konge i Sverige.
I et slag på den islagte fjorden utenfor Oslo blir kong Inge drept av en pil i øyet. Håkon Herdebrei ble dermed enekonge i Norge.
== Dødsfall ==
Inge I Krokrygg, Norges konge fra 1136 til sin død i 1161 (f. 1135). | == Begivenheter == | 3,493 | 3,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1160 | 2023-02-04 | 1160 | ['Kategori:1160'] | null |
== Begivenheter ==
Erik Jedvardsson, svensk konge blir myrdet i Uppsala. Blir senere helgen og kjent under navnet Erik den hellige
== Fødsler ==
Pérotin Magister, fransk komponist (d. ca. 1238)
== Dødsfall ==
Erik den hellige, konge av Sverige, myrdet | == Begivenheter == | 3,494 | 3,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1159 | 2023-02-04 | 1159 | ['Kategori:1159'] | null |
== Begivenheter ==
Håkon II (Sigurdsson) Herdebrei blir konge i Norge | == Begivenheter == | 3,495 | 3,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1157 | 2023-02-04 | 1157 | ['Kategori:1157'] | null |
== Fødsler ==
8. september – Richard I av England (d. 1199 | == Fødsler == | 3,497 | 3,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1156 | 2023-02-04 | 1156 | ['Kategori:1156'] | null |
== Fødsler ==
Magnus V Erlingsson, norsk konge, (d. 1184) | == Fødsler == | 3,498 | 3,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Russefeiring | 2023-02-04 | Russefeiring | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norges nasjonaldag', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Ritualer', 'Kategori:Russefeiring', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Russ og russefeiring er i Norge betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Russetiden bygger den dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. En markering av fullført gymnasium fins mange steder i verden, men den norske feiringa er i høy grad særegen. Skikkene omfatter blant annet russekro, russerevy, russeavis (som utgis og selges 17. mai), russetreff og rulling med russebuss og -van. Tradisjonelt har det vært såkalte rødruss, det vil si elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), og blåruss, det vil si elever fra handelsgymnas (i dag studiespesialisering med økonomi).
I dag topper gjerne flere ukers feiring seg ofte opp mot og avsluttes på nasjonaldagen 17. mai da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring 42 000 ungdommer er avgangselever ved norske videregående skoler hvert år.
| Russ og russefeiring er i Norge betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Russetiden bygger den dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. En markering av fullført gymnasium fins mange steder i verden, men den norske feiringa er i høy grad særegen. Skikkene omfatter blant annet russekro, russerevy, russeavis (som utgis og selges 17. mai), russetreff og rulling med russebuss og -van. Tradisjonelt har det vært såkalte rødruss, det vil si elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), og blåruss, det vil si elever fra handelsgymnas (i dag studiespesialisering med økonomi).
I dag topper gjerne flere ukers feiring seg ofte opp mot og avsluttes på nasjonaldagen 17. mai da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring 42 000 ungdommer er avgangselever ved norske videregående skoler hvert år.
== Historie ==
=== Etymologi og bakgrunn ===
Russemarkeringene har røtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge, og nordmenn måtte studere i ved Københavns Universitet (Universitas Hafniensis) i Danmark.
For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en examen artium. Når eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen, og ble gjort narr av, av eldre studenter. Siden, når resultatene var klare, var studentene med på en seremoni kalt examen depositionis på latin, hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg studenter. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene».
Den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg skreiv i sitt berømte skuespill Erasmus Montanus fra 1722 følgende: Der er kommen profecto en hob Russer til Kiøbenhavn. – Hvad mon Russen nu vil bestille her igien? – Det er ikke Moscoviter, Jeppe Berg! Det er unge Studentere, som man kalder Russer.
Selv om studentfeiringa i Danmark og Sverige i dag praktiseres mer spredt enn norsk russefeiring, har ulike markeringer i Norden og ellers i Europa altså lange og sterke tradisjoner. Selve feiringa kan ha hatt flere årsaker. Det var nok dels et generelt ønske blant studentene å feste sammen med kamerater, og dels et behov for å markere en milepæl i et krevende studieløp der en bestått examen artium var en prestasjon. Gymnasutdanningen hadde da også svært høy status i et samfunn der de aller fleste bare hadde råd til sju års skolegang.
=== I Norge ===
Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. Russeluene ble først kun brukt av gutter og var inspirert av tyske studenter som hadde på seg røde luer da de besøkte Norge i 1904. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo handelsgymnasium, en høyere skole som særlig gir undervisning i økonomi.
I 1979 vedtok Arbeiderparti-regjeringa å legge eksamensdagene til etter 17. mai for å dempe en for vill russefeiring og gi elevene mer tid til faglige forberedelser.Lenge var russelue og russestokk, en enkel pinne av bambus med en farget sløyfe på, eneste utstyr for russen. Siden har det kommet egne klær, store busser og annet, og deler av russefeiringa er i dag sterkt påvirket av kommersielle utstyrsleverandører og klesimportører.
=== I Danmark, Sverige og Finland ===
Tradisjonen med å feire opptak ved universitetene praktiseres fortsatt i Danmark, der nye studenter blir kalt rus og har russemarkeringer den første uken som første års studenter. Også i Sverige og Finland har de nye studentene feiret den såkalte studenten, det vil si sin fullførte gymnasieutdanning. Det er forskjellig slags studentikos, munter og studentaktig, festing og feiring. Det kan være såkalt studentspex, student-spektakel eller studentrevy, i Sverige og kjøring med hojende russ på lasteplan pyntet med bjørkeris i Danmark og Sverige.
Studentene i Danmark, Sverige og Finland kler seg for øvrig i hvite russeluer, en tradisjon fra midten av 1800-tallet. Slike studentluer kalles studenterhue på dansk og studentmössa på svensk. Enkelte svenske avgangselever bærer også en spesiell, fargerik kjeledress. Da den gamle studenteksamen opphørte i Sverige i 1969, la det imidlertid en stor demper på den tradisjonelle studentfeiringa. Tidligere kunne uteksaminerte gymnasiaster markere sin nyvunne status og bære sin hvite studenterlue hele sommeren fram til de begynte på universitetet på høsten. Studentfeiringa i Sverige har likevel fått et oppsving de seinere tiårene. Nå innledes den vanligvis med mösspåtagning, nesten som vår russedåp, under Valborgsmässoafton i helga mellom april og mai måned. Skikkene i Sverige varierer imidlertid mye fra sted til sted.
== Dagens russ ==
Avhengig av hvor i landet man har studert, begynner russefeiringa med russebusser og russekroer på høsten siste året på videregående eller i slutten av april eller begynnelsen av mai og varer til 17. mai eller lenger. Russen tar sine avsluttende eksamener etter russemarkeringen, og de som eventuelt stryker kan faktisk bli russ igjen.
=== Bruk av farger ===
Fargene russen bruker på lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men dette er de mest vanlige:
Rødruss er elever som oppnår generell studiekompetanse enten det er studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, naturbruk, kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon eller påbygging til generell studiekompetanse.
Blåruss er elever som tar studiespesialisering med økonomi, eller service og samferdsel. Opprinnelig var det service og samferdsel som hadde den blå russeluen, men etter ønske av elever ved Høyskolene i Kristiania i 1917, ble det endret slik at allmennfag med økonomi sammen med salg og service skulle dele den blå russeluen. De første blårussluene kom i 1916, men 1953, året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, regnes som blårussens fødselsår. Andre steder i landet har andre tradisjoner. Det er for eksempel i Bodø og Stavanger vanlig at yrkesfagselever er blåruss med diverse tilbehør som deler de forskjellige linene, slik som hvite kåper, selebukser vs. bukse.
Svartruss er elever som går på en yrkesfaglig studieretning utenom service og samferdsel. Dette gjelder tradisjonelt spesielt for studieretningene elektro og datateknologi, bygg- og anleggsteknikk, og håndverk, design og produktutvikling.
Grønnruss er elever som går på fag innen landbruk og naturbruk. Det ble tatt i bruk ca. 1995. Disse var tidligere svartruss. Grønnruss var på 1960-tallet avgangselever ved realskolene, et skoleslag som ble nedlagt i 1968 og overtatt av den obligatoriske ungdomsskolen som da ble innført.
Gullruss er elever som sitter i sin skoles russestyre, eller i Russens Hovedstyre. Disse bruker som regel bukser i vanlige farger (rød, blå, sort osv.), men får trykket spesielle russekort i gullfarge. For presidenten i Russens Hovedstyre, og for enkeltskolers russepresidenter er det også tradisjon å ha parkasjakke i gullfarge.I løpet av de siste årene har skillet mellom rød- og blåruss blitt svakere, og elever velger ofte farge etter egen preferanse over tradisjon. Det er også stadig flere yrkesfagselever som velger å være rød- eller blåruss over svartruss, da utvalget av russedresser i rød og blå farge ofte er større.
==== Tidligere brukte farger ====
Gulruss var tidligere elever som avsluttet 3 år yrkesskole.
Lillaruss var elever som avsluttet 3-årig videregående utdanning, med fordypning i formgivningsfag.
Hvitruss var elever som avsluttet 3-årig videregående idrettslinje.
Oransjeruss er avgangselever ved ungdomsskolene som siden 1970-tallet har kunnet feire avslutningen som oransjeruss.
Rosaruss er barn som går siste år i barnehagen og markerer dette med en voksenstyrt imitasjonslek. Eventuelt kan jenter ha rosa klær og gutter lyseblå.
Bruken av grønt, og særlig av oransje og rosa, som russefarger er ikke blitt særlig utbredt.
=== Russedrakter, -luer og -knuter ===
I forbindelse med russearrangementer, særlig om våren, kler russen seg i røde, svarte eller blå «uniformer», det vil si forskjellige plagg, for eksempel kjeledresser og snekkerbukser i russefargene, ofte dekorert med merker. Russen i Trøndelag har tradisjonelt hatt særegne frakker, opprinnelig labfrakker. Disse hvite frakkene blir dekorert med store tegninger eller malerier på ryggen.
Lengre tradisjoner har imidlertid russeluer med lange dusker som på de mer høytidelige studentluene. I luedusken knyttes forskjellige typer knuter, ofte med små gjenstander. Disse knutene er tegn på gjennomføringen av forskjellige russeknuter, det vil si fantasifulle russeoppgaver, men det er ikke noe en hver russ må gjøre, da det er frivillig. Russeknutene blir ofte kritisert fordi de kan innebære ulovligheter, slik som blotting og kidnapping av medelever, og potensielt farlige handlinger som inntak av store mengder alkohol på kort tid. De første knutene oppstod på 1940-tallet. Foran på russeluene er det forøvrig en tradisjonell kokarde i norske nasjonalfarger. Det er tradisjonelt Russens Hovedstyre som lager og viderefører russeknutene, og det slippes om lag 100 knuter årlig, hvorav flertallet er videreført fra tidligere år. Det er også enkelte videregående skoler rundt om i landet som har sine egne russeknuter.
Russefeiringa innledes enkelte steder med såkalt russedåp på en russekro i mai måned. Da kan skjermen på russeluene bli påmalt eierens kallenavn. Russelua er for øvrig en uhøytidelig variant av den tradisjonelle svarte lua med lang dusk som gymnaselevene bar under den avsluttende overrekkelsesseremonien der de fikk eksamenspapirene sine. Denne svarte lua ble da en synlig markør på bestått eksamen, og ikke sjelden ble de unge sendt til fotograf for å portretteres iført sin nyervervede stolthet.
=== Russebiler, -vans og -busser ===
==== De første russebilene ====
Tradisjonen med egne russebiler oppsto omkring 1950. Russ kjøpte eller overtok gamle personbiler som ble malt røde eller blå og utstyrt med hvite tulletekster og senere også reklame. I 1950-årene ble åpne biler fra før 1920 foretrukket. Russebilene var opprinnelig først og fremst paradekjøretøyer i russetoget på 17. mai, men har for mange blitt et nødvendig framkomstmiddel og en sosialt samlende hobby før og i russetiden. Bilene betales delvis med reklame.
==== Overgangen til russebusser og russevans ====
Med bedre økonomi har mindre russebiler de seneste tiårene i stor grad blitt erstattet av minibusser (vans) og store russebusser, som anskaffes, utbedres og utstyres i flere år før russetiden. Russebussene kunne før ha store påkostede lydanlegg på taket, men fordi dette krever godkjenning for taklast, noe veldig få russebusser har, er dette nå nærmest gått helt bort. En annen grunn til dette er også klagene på støyen uteanleggene lager. En erstatning for dette ble at mange russ begynte med utvendige høyttalere på siden som kommer frem ved å åpne et lokk. Idag har de fleste busser i stedet innvendige anlegg som fortsatt gir mer enn høy nok lyd. Bussene har også spesialbygget interiør eller eksteriør som følger bussens "konsept". I noen tilfeller brukes millioner av kroner på kjøretøyene. Den store pengebruken gjelder spesielt i Oslo og deler av Akershus og Buskerud, der det kommersielle presset er ekstra stort.
I de senere år har også leie av lysutstyr blitt populært. Nye reguleringer for lyd- og lysanlegg i 2010 førte til at 2009-russen nådde høydepunktet hva enorme anlegg angår. Omsorgen for eksteriøret til bussene er også noe som har utviklet seg med den økende pengebruken. I 2009 valgte eierne av en buss fra Bærum å kle hele utsiden av bussen i blå puter i tillegg til å ha folie og spraymaling. I tillegg er det mange russ som investerer store summer i eksteriør uten direkte kontakt med bussen. Ved flere videregående skoler arrangeres også russebusskåringer sist i april, som en markering av begynnelsen på russetiden. Navnet på russebilene eller -bussene er ofte humoristiske, som for eksempel russebussen fra Stabekk VGS som i 2002 ble kalt «Gluteus Maximus» (dvs. setemuskelen).
Et annet vanlig middel til skape oppmerksomhet for russebussene er å lansere dekknavn for konseptene sine. Disse kan ha sammenheng med et senere utgitt konsept eller være av helt annen karakter. Flere busslag bruker tusenvis av kroner på promotering, gensere, sanger og annet med sine dekknavn flere måneder før russetiden starter.
Kjente artister leies ofte inn for å lage sang til busser. Kobojsarna hadde for eksempel en kjempehit med sangen Bambi. Oral Bee og Pimp Lotion er også blant kjente artister som har laget sanger til blant andre bussene «Launch», «Touchdown» og «Trophy Men».
Statens vegvesen har utarbeidet veiledningsmateriell for godkjenning av russebiler og russebusser.
=== Telt- og vandreruss ===
Ikke alle som er russ i Norge har buss, van eller bil. I noen områder av landet er det ingen kultur å ha eget kjøretøy. I Trondheim er det vanlig at russen møtes i telt, eller i "russelokaler" som noen russegrupper har leid.
=== Russekort ===
Hver enkel russ har som oftest egne russekort. Russen designer sitt personlige russekort, og velger selv hva man skal ha på det, men det er vanlig å ha med et bilde, et sitat, og personopplysninger. Personopplysningene som er oppgitt på kortet er oftest adresse og telefonnummer. Som regel er personopplysningene som er oppgitt på kortet falske, eller erstattet fullstendig av et humoristisk innslag. Disse kortene blir byttet russen imellom, samt delt ut til familiemedlemmer og barn.
=== Russerevyer ===
Ved en del videregående skoler er det tradisjon for å sette opp russerevy.
=== Russeavis ===
En russeavis er en avisliknende trykksak som utgis lokalt til 17. mai av russen ved mange store videregående skoler. Avisene inneholder først og fremst tullereportasjer, vitser, presentasjon av avgangselevene ved skolen og annonser. Russeavisene blir solgt av russen til forbipasserende på gata. Den første russeavisa i Norge kom ut i 1919. I 1931 kom den første blårussavisa.
=== Russetog ===
I flere norske byer er det egne russetog etter barnetoget 17. mai. Russetoget er en parade av russebiler, dansende russ og utkledte russ med humoristiske paroler. Russetogene var tidligere populær underholdning, og russen kritiserte samfunnet med ironiske og treffsikre tekster med sine plakater og paroler. Idag er dette fraværende, og russetogene preges av mye bråk og "fyll" uten samfunnskritiske eller humoristiske innslag.
=== Russerop ===
Russens stammerop Chickelacke oppstod i Oslo i 1934. Det var laget etter mønster av et dansk speiderrop. Det brukes sjeldent eller nesten aldri blant russetogene på 17. mai lenger.
Chickelacke, chickelacke, show, show, show!
Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow!
Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh!
Julekake, julekake, hjembakt brød!Blårussropet går som følger:
Via, via, bom-bom-bom, bom get a rat-trap, bigger than a cat-rap, bom get a cat-rap, bigger than a rat-trap,
Cannibal, Cannibal, Sis, bom, rah. Blåruss, Blåruss, rah-rah-rah. Business, business, business!!!
=== Kristenruss (KRUSS) ===
Som reaksjon på russens voldsomme fokus på sex og rus er det blitt dannet flere bevegelser som legger vekt på at man skal ha en russetid uten dette som det sentrale innholdet. Kristenrussen, ofte kalt «krussen», består av kristen russ og har blant annet en rusfri festival i Kragerø og eliteknuter til erstatning for de som refererer til sex og alkohol. JesusRussen, en del av Ny Generasjon, er også en alternaltiv russeorganisasjon.
=== Konsepter, låter og logo ===
I de siste årene har det blitt mer og mer vanlig å skaffe seg russelåter på enten russevan eller russebuss. Russebussene har et «dekknavn» som slippes ut før selve «konseptet» kommer. Mange bussrusser opererer med et «teasernavn» for å markere at man skal feire russetiden sammen. Det er vanlig å slippe teasernavnet allerede 13–14 måneder før russetiden egentlig starter. Dekknavnet slippes 6–7 måneder før russetiden. Konkurransen om hvilken russelåt som blir årets låt, har også blitt stor. Derfor betaler enkelte russ tusenvis av kroner for at folk skal lage låt for dem. Noen betaler opp mot 100 000 kroner for å få sin egen russelåt.
De fleste russ har egne grupper, uavhengig om man er på buss eller ikke. Tendensene som før eksisterte i kun noen deler av landet, har spredd seg over hele Norge. Fokuset på effekter og sanger som representerer russegruppa har økt, og det har blitt større konkurranse mellom russegrupper og mellom leverandørene. I tillegg til russelåter er det også blitt vanligere å kjøpe logo til både dekknavnet og konseptet. Det har blitt et eget marked for russelogodesignere, og mange grafiske designere spesialiserer seg innenfor akkurat dette feltet. Mange grupper lager logo selv, men en stor andel kjøper av en profesjonell logodesigner. Logoen trykkes på russeklær, russebånd og bannere, det lages egne klistremerker med logoen på, og de med russebuss, russebil eller russevan har logoen foliert på kjøretøyet.
== Kritikk av russen ==
Før 1970-tallet var vanligvis det villeste og frekkeste russen gjorde, å vekke lærerne grytidlig 17. mai. Siden har aktivitetene utartet, og hver vår kritiseres russen i massemediene og av enkelte rektorer for alt fra trafikkfarlige russebiler og pengesløsing, til overdreven festing med skadelig alkoholforbruk, sexovergrep og hærverk, samt for uro på skolene og mobbing av andre elever. De fleste russ føler at kritikken er urettferdig og påpeker at de påtalte forholdene er enkelttilfeller. Russens oppførsel forklares vanligvis som utslag av ungdommelig virketrang og behov for frihet og lek etter tretten års skolegang. Dessuten spiller gruppepress, rusmiddelmisbruk, umodenhet og manglende erfaring inn.
== Russekultur som overgangsrite ==
Allan Sande, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø, hevder i sin doktorgradsavhandling om russefeiringa at russetida er en såkalt liminal fase av livet. Det betyr at russetida markerer et overgangsrituale og hamskifte der man kler seg ut og opponerer mot samfunnets normer for så å komme ut som voksne, ansvarlige individer. Parallelle fenomener finnes i mange kulturer. Det gjelder for eksempel karnevalet i Rio, urgamle stammeritualer i Afrika, og gamle dagers fyllefester i forbindelse med begravelser eller bryllup. Allan Sande mener også at russefeiringa kan betraktes som en slags parodi og karikatur på samfunnet. Samtidig hevder han at den gir ungdom nyttige erfaringer og trener dem i selvstendighet, planlegging, struktur og samarbeid.
== «Blåruss» ==
Uttrykket «blåruss» brukes også i politiske debatter og retorikk som nedsettende og ironisk betegnelse på unge politikere som klandres for å legge ensidig vekt på økonomisk-rasjonelle vurderinger. Ordet brukes oftest fra venstresiden mot politikere fra høyresiden. Begrepet brukes også i stor grad om økonomiutdannede personer i ledelsesskiktet i bedrifter, som kun tar økonomiske hensyn i driften av virksomheten.
== Russefeiringen 2021 ==
I 2021 var Norge fremdeles sterkt preget av koronaviruspandemien. Lørdag 6. mars 2021 holdt Russens Hovedstyre sammen med russepresidentene i Oslo derfor en avstemning for å sette start- og sluttdato for russetiden i 2021. Resultatet ble at russetiden 2021 ble utsatt til 17. mai 2021, etter anbefaling fra statsministeren og Oslo politidistrikt. Foreløpig sluttdato ble samtidig satt til vitnemålsutdelingen og siste skoledag før sommerferien 18. juni 2021.
Russens Hovedstyre besluttet videre at dersom smittesituasjonen nærmere 17. mai skulle tillate russen å begynne tidligere, ville hovedstyret fremskynde datoen, og dersom RHS nærmere 17. mai kom til å se at russefeiringen ikke kunne begynne til satt dato, ville feiringen bli utsatt ytterligere. Grunnet den varierende smittesituasjonen fra skole til skole kom RHS også fram til at en felles russedåp for Oslo ville være utfordrende å gjennomføre. Derfor ble dåpsdato i 2021 satt av de ulike russestyrene, i samråd med rektor og skoleadministrasjonen ved hver enkelt skole.
== Se også ==
Russemusikk
Videregående utdanning
Student
Overgangsriter
Studentcorps, tyske studentforeninger
== Referanser ==
== Litteratur ==
"Hva skjedde?" En bildebok som viser russefeiringa i 2010, utgitt av ROK AS.
Jørn Tomter (Fotograf): The Norwegian Way – fotodokumentar av Russefeiringa i årene 2003 – 2007, tekst av Erlend Loe og Karl Eirik Haug. London, Generation Yacht, 2007. ISBN 0-9545969-4-3
Jan Johannessen: Lenge leve russen – en seriøs humor- og kavalkadebok om russens historie. Oslo, eget forlag, 1982. ISBN 82-990854-0-3
Anne-Sofie Hjemdahl: Kledd i russetid – en samtidsstudie av rødrussens klær. Hovedoppgave i etnologi ved Universitetet i Oslo, 1999
Allan Sande: RUSsefeiring – om meningen med rusmiddelbruk sett gjennom russefeiring som et ritual. Høgskolen i Bodø, 1999. ISBN 82-7314-286-8. Avhandling (dr. polit.) ved Universitetet i Tromsø, 2000
Russe-kamerater svir av én mill. Artikkel på VGs nettside. Publisert 14. april 2003.
Hjemdahl, Anne Sofie: «Ja vi elsker...chicke lacke. 100 år med russelue, politikk og karneval!» i Byminner nr.1/2-2005, s.88-103
== Eksterne lenker ==
(en) Russ – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Russen.no – Russens offisielle nettside for Oslo og Akershus
Veiledninger fra Statens vegvesen
Positive trekk ved russens herjinger av professor Stephen Dobson.
«DigitaltMuseum: Søk: 'russ'». | Russ og russefeiring er i Norge betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Russetiden bygger den dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. | 3,500 | 3,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1155 | 2023-02-04 | 1155 | ['Kategori:1155'] | null |
== Begivenheter ==
Roma ble satt under interdikt av pave Hadrian IV etter politisk uro som førte til mord på en kardinal.
18. juni – Fredrik Barbarossa ble kronet keiser av det tysk-romerske rike etter å ha vært konge av romerne siden 1152.
Fredrik Barbarossa ødela Spoleto.
Gloucester fikk sitt første bycharter.
== Fødsler ==
Cecilia Sigurdsdatter, norsk kongsdatter
== Dødsfall ==
Sigurd II Munn (Sigurd Haraldsson), Norges konge fra 1136 til sin død (f 1135). | == Begivenheter == | 3,501 | 3,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1154 | 2023-02-04 | 1154 | ['Kategori:1154'] | null |
== Begivenheter ==
Johanitterne lagt direkte under paven og gjort selvstendig i forhold til den lokale kirken
Byen Dmitrov ble grunnlagt av fyrst Jurij Dolgorukij
== Dødsfall ==
26. februar – Roger II av Sicilia, konge av Sicilia (f. 1095)
25. oktober – Stefan av England, konge av England (f. 1096) | == Begivenheter == | 3,502 | 3,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1153 | 2023-02-04 | 1153 | ['Kategori:1153'] | null |
== Begivenheter ==
24. mai – Malcolm IV blir konge av Skottland.
november – Wallingfordtraktaten signeres i Wallingford og ender borgerkrigen som hadde brutt ut etter Henrik Is død.Maldivene styres som et islamsk sultanat i det meste av perioden frem til 1968.
Anastasius IV overtar pavestolen etter Den salige Eugenius III.
I Skottland overtar Malcolm IV tronen etter David I.
I Persia overtar Taj o-dowleh Abol Shoja Khosro Shah ebne Bahram Shah (1153–1160). kongetronen etter Yameen o-dowleh Abol Mozaffar Baharm Shah ebne Masud (1117–1153).
Våren 1153 overføres retten til å velge biskoper og prester fra kongene til kirken, og alle inntekter går nå direkte til biskopene.
Biskop Jon Birgisson fra Stavanger innsettes som den første erkebiskop i Nidaros.
Nidaros eleveres til erkebispedømme, slik at Norge blir en egen kirkelig provins og man begynner å bygge om Kristkirken til en domkirke verdig et erkebispedømme.
Hamar bispedømme og Hamar katedralskole opprettes og domkirken bygges.
Oslo katedralskole grunnlegges av den pavelige utsendingen kardinal Nicolaus Breakspeare.
Bergen katedralskole antas stiftet under Kardinal Nicolaus Breakspears rundreise.
Kardinal Nicolaus Breakspear (senere pave Hadrian IV) organiserer på oppdrag fra paven det kirkelige hierarkiet i Norge, oppretter erkebispesetet og katedralskolene.
Antatt byggeår for Fana kirke.
Grønlands bispestol opprettet på Grønland. Bispestolen underlagt erkebiskopen i Nidaros.
== Fødsler ==
Jon Torbergsson kongelig lendmann og storbonde på Randaberg i Rogaland.
Waleran de Beaumont, 4. jarl av Warwick
== Dødsfall ==
24. mai – David I av Skottland (f. 1084)
12. juni – Roger de Beaumont, 2. jarl av Warwick | == Begivenheter == | 3,503 | 3,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1152 | 2023-02-04 | 1152 | ['Kategori:1152'] | null |
== Begivenheter ==
Trondheim katedralskole grunnlagt
Nidaros bispedømme blir opphøyet til erkebispedømme, og erkebispene Jon og Øystein starter et prosjekt for å gjøre Kristkirken i Nidaros (senere Nidarosdomen) større.
4. mars – Fredrik Barbarossa blir valgt til tysk-romersk konge. Selve kroningen skjer 9. mars.
august – Jon Birgersson, biskopen av Stavanger, blir utnevnt til landets første erkebiskop | == Begivenheter == | 3,504 | 3,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1149 | 2023-02-04 | 1149 | ['Kategori:1149'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,507 | 3,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1148 | 2023-02-04 | 1148 | ['Kategori:1148'] | null |
== Fødsler ==
Pave Honorius III | == Fødsler == | 3,508 | 3,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1146 | 2023-02-04 | 1146 | ['Kategori:1146'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,510 | 3,510 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.