url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Orsa | 2023-02-04 | Orsa | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Orsa kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Orsa er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Orsa kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 5 308 innbyggere.
| Orsa er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Orsa kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 5 308 innbyggere.
== Referanser == | Orsa er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Orsa kommunes administrasjonssenter. | 3,788 | 3,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A4ttvik | 2023-02-04 | Rättvik | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Rättvik kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Rättvik er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Rättvik kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 686 innbyggere.Rättvik kommune ligger ved den østre bredden av Siljan mellom Falun og Mora i Dalarna.
Rättvik ligger i et område som er preget av tradisjonelt jord- og skogbruk. Siden midten av 1900-tallet har Rättvik vært et populært turiststed, og kulturlivet lokker fremdeles mange turister fra hele verden. Blant arrangementene kan nevnes Rättviks marknad, Musik vid Siljan og Classic Car Week.
Den 628 meter lange Långbryggan er en bro ut til en liten øy i Siljan. På Hedsåsberget finner man det 28 meter høye og over 100 år gamle tretårnet Vidablick.
| Rättvik er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Rättvik kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 686 innbyggere.Rättvik kommune ligger ved den østre bredden av Siljan mellom Falun og Mora i Dalarna.
Rättvik ligger i et område som er preget av tradisjonelt jord- og skogbruk. Siden midten av 1900-tallet har Rättvik vært et populært turiststed, og kulturlivet lokker fremdeles mange turister fra hele verden. Blant arrangementene kan nevnes Rättviks marknad, Musik vid Siljan og Classic Car Week.
Den 628 meter lange Långbryggan er en bro ut til en liten øy i Siljan. På Hedsåsberget finner man det 28 meter høye og over 100 år gamle tretårnet Vidablick.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rättvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rättvik er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Rättvik kommunes administrasjonssenter. | 3,789 | 3,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smedjebacken | 2023-02-04 | Smedjebacken | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Smedjebacken kommune', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Smedjebacken er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Stedet er administrasjonssenter i Smedjebacken kommune. I 2010 hadde tettstedet 5 100 innbyggere.Tettstedet ligger ved sjøen Norra Barken, omtrent fire mil sør for Borlänge.
| Smedjebacken er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Stedet er administrasjonssenter i Smedjebacken kommune. I 2010 hadde tettstedet 5 100 innbyggere.Tettstedet ligger ved sjøen Norra Barken, omtrent fire mil sør for Borlänge.
== Historie ==
På 1300- eller 1400-tallet ble det oppført en steinkirke i By i Norrbärke. Kirken ble bygd ut til sin nåværende form mellom 1661 og 1724. Kirkens inventar kom for en stor del fra sognets brukseiere.
Kirken var et kapell i Söderbärke sogn fram til 1646, da Norrbärke ble skilt ut som eget sogn.I området hadde det lenge eksistert små smier, og i 1631 ble det på samme sted som dagens stålselskap Ovako anlagt en bergsmannssmie. Byen vokste med tiden også fram som et kommunikasjonssenter, ettersom både landverts- og vannveier møtes her. Her lå også ei havn for utskiping av jern fra områdets smelteverk og smier.
Havna ble enda viktigere i 1795 da Strömsholms kanal sto ferdig med sitt nordre endepunkt i Smedjebacken. Bebyggelsen vokste på den tid fram langs Kyrkogatan. Den største utvidelsen av stedet kom etter 1856 da Smedjebackens Walsverk og jernbaneforbindelsen med Ludvika sto ferdig. For å møte den økte etterspørselen etter boliger ble det nå oppført hus også i Västansjö sør for Kolbäcksån, og på stedet sto den nye jernbanestasjonen klar i 1900. Samme år ble Smedjebacken et municipalsamhälle og 18 år senere köping. I dag brukes den tidligere havnen bare av fritidsbåter.
I Smedjebackens gammelgård finnes en del maskiner av Christopher Polhem, og 15 gamle bygninger, blant annet Bellmangården, som tilhørte Carl Michael Bellmans mormors far.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fakta om Smedjebacken | Smedjebacken er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Stedet er administrasjonssenter i Smedjebacken kommune. | 3,790 | 3,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A4ter | 2023-02-04 | Säter | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:1640-årene i Sverige', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1642', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Säter kommune', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län'] | Säter er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Säter kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 429 innbyggere.Säter fikk bystatus i 1642.
| Säter er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Säter kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 4 429 innbyggere.Säter fikk bystatus i 1642.
== Referanser == | Säter er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Säter kommunes administrasjonssenter. | 3,791 | 3,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vansbro | 2023-02-04 | Vansbro | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tettsteder i Dalarnas län', 'Kategori:Vansbro kommune'] | Vansbro er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Vansbro kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 026 innbyggere.
| Vansbro er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Vansbro kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 026 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vansbro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vansbro er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Vansbro kommunes administrasjonssenter. | 3,792 | 3,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvdal | 2023-02-04 | Alvdal | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Alvdal', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Alvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren Kjell Aukrust, som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i Aukrustsenteret. Øst for riksvei 3, mellom Alvdal og Tylldal ligger Tron (1 666 moh.) som var bosted for den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya.
Navnet Alvdal er fastsatt som bygdas navn ved kongelig resolusjon av 3. november 1917. Den eldste navneformen er Elfuerdale øfra (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600- og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (Elffudalen (1578), Ellffuedallen (1624), Lille Ellffuedahlen (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lille Elvedalen.
Alvdal sentrum ligger 23 km sør for regionsenteret Tynset. Riksvei 3 går midt gjennom kommunen fra nord til sør. Rørosbanen går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går fylkesvei 29 vestover gjennom Folldal til Europavei 6 ved Hjerkinn. Glåma (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva Folla parallelt med Fv 29.
Alvdal har 2 445 innbyggere (1. januar 2022) og et areal på 918,9 km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14.
Kommunevåpenet er et par ski i sølv på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988 og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal.
| Alvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren Kjell Aukrust, som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i Aukrustsenteret. Øst for riksvei 3, mellom Alvdal og Tylldal ligger Tron (1 666 moh.) som var bosted for den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya.
Navnet Alvdal er fastsatt som bygdas navn ved kongelig resolusjon av 3. november 1917. Den eldste navneformen er Elfuerdale øfra (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600- og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (Elffudalen (1578), Ellffuedallen (1624), Lille Ellffuedahlen (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lille Elvedalen.
Alvdal sentrum ligger 23 km sør for regionsenteret Tynset. Riksvei 3 går midt gjennom kommunen fra nord til sør. Rørosbanen går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går fylkesvei 29 vestover gjennom Folldal til Europavei 6 ved Hjerkinn. Glåma (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva Folla parallelt med Fv 29.
Alvdal har 2 445 innbyggere (1. januar 2022) og et areal på 918,9 km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14.
Kommunevåpenet er et par ski i sølv på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988 og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal.
== Geografi ==
Størstedelen av Alvdals areal utgjøres av fjellområdet Vestfjella som avgrenses av Østerdalen i øst, Folldal i nord og Atndalen i vest og sør. Fra Breisjøen vest i fjellområdet renner elva Sølna mot nordøst og ut i elva Folla like før Folla renner ut i Glåma. Sølna kraftverk ligger ved utløpet av Sølna. Sideelva Veslesølna renner fra Veslesølnsjøen. Lenger sørvest renner Auma ut i Glåma. Fjellområdet har en villreinstamme som regnes for å være av de få stammer i Norge som ikke er oppblandet med tamrein. Sølnkletten villreinområde er ca. 1 500 km² og hadde i 1992 en villreinbestand på ca. 740 dyr.Høyeste fjelltopper i området er Store Sølnkletten (1 827 moh.) som er Alvdals høyeste fjell, Veslsølnkletten (1 456 moh.), Gravskardhøgda (i Folldal, 1 767 moh.), Skjellåkinna (1 706 moh.), Kyrkjekletten (1 545 moh.), Korsberghøa (1 429 moh.), Fjøshøa (1 382 moh.), Øykjekletten (1 265 moh.).
Det er en betjent turisthytte i området, Breisjøseter Turisthytte, som har samarbeidsavtale med Den Norske Turistforening. I tillegg er det to ubetjente DNT-hytter – Korsberghytta og Storgrytdalsseter. DNT har dessuten planer om å reise en ny hytte ved Follandsvangen. Det drives fortsatt aktiv setervirksomhet på Follandsvangen.
=== Geologi ===
I Alvdal er det grunnfjellforekomst sør i kommunen, det sk. Atnesjøvinduet, som består av rød, grovkornet granitt og gabbro. Over grunnfjellet ligger en sparagmittformasjon fra pre-kambrisk periode. Over dette igjen finner man en silurformasjon, jevnt over lenger nord i kommunen. Tron og Høgåsen er vulkanske fjell med vesentlig gabbro.
Landskapet er preget av isskuring og bresjøer fra istiden. I tillegg til Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen må også gjelet Hestespranget i elva Folla nevnes.
Sør i kommunen, mellom Østerdalen og Rendalen, ligger Jutulhogget. Den regnes som Norges og Nord-Europas nest største canyon (etter Sautso i Altaelva) med en dybde 100-250 meter og en lengde på ca. 2,5 km.
=== Klima ===
Alvdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Demografi ==
Av kommunens ca. 2 445 innbyggere bor 779 i tettstedet Alvdal (som i dagligtale kalles Steia), dvs. området rundt jernbanestasjonen. Området Plassen 4–5 km fra Steia er det andre større befolkningsområdet. Grender ellers er Strømmen og Brandvoll nord i kommunen, Strålsjøåsen i nordvest og Strand/Barkald i sør.
Delområder og grunnkretser:
Alvdal er inndelt i to delområder og 22 grunnkretser. Folkemengde den 1. januar 2005:
STEIGEN: 1 362
Strand/Barkald: 120
Kveberg: 171
Baugen: 132
Sørhus: 83
Kvernbekken: 143
Alvdal stasjon: 402
Steilia: 152
Grimshaugen: 43
Sandegga: 6
Finnbudalen: 0
Svartbekkjølen: 0
Tegningdalen: 110
PLASSEN: 1 033
Brandvoll: 49
Auma: 42
Sivildalen: 158
Måna: 81
Brekkli: 226
Hyttemoen: 68
Plassmoen: 197
Lian: 148
Egnund: 0
Sølndalen: 64
Uoppgitt bosted: 21TOTALT: 2 416
== Historie ==
Funn av dyregraver og jernblæsterplasser viser at det har vært menneskelig aktivitet i området siden eldre steinalder (før 4000 f.Kr.) og også i jernalderen (fra 400 f.Kr.). Alvdølene Halldor Nyeggen og Erling Flaten har i nyere tid registrert rundt 4 000 kulturminnefunn i utmarka i Alvdal. Pr. 2002 skriver Nyeggen at antall funn er: 813 dyregraver, 139 jernblestrer, 44 kølgroper, 37 tjurumiler, 2 156 kølbotner, 1 017 kojetufter, 8 gruver, 2 klebersteinsbrott, 2 kalksteinsbrott, 1 skiferbrott og flere hellebrott (gråstein). Kulturminnene er tegnet inn på kart.
Ved opprettelsen av herredskommunene i 1837 var Alvdal et anneks under Tynset prestegjeld. Alvdal ble eget herred under navnet Lille Elvedalen fra 1. januar 1864. Størstedelen av området var utskilt fra Tynset (Tønset) herred. I tillegg omfattet herredet Nedre Foldalen. Dette området ble senere skilt fra Lille Elvedalen (1. januar 1914) da Folldal ble egen kommune. I 1917 skiftet kommunen navn til Alvdal.I årene 2010-11 fikk Alvdal betydelig medieoppmerksomhet på grunn av overgrepssaken kjent som «Alvdal-saken». I januar 2011 startet rettssaken, der moren ble den første kvinnen i Norge som er dømt til forvaring i en sedelighetssak. I lagmannsretten ble hun dømt til fjorten års forvaring for seksuelle overgrep mot sin eldste datter mens familien bodde i Gjerdrum 1990-98, dvs. fra jenta var fem år gammel.
== Gruvedrift ==
Det har vært gruvedrift i Alvdal fra ca. 1656 da de første funn av kobbermalm ble gjort i Baugsberget rett vest/nordvest for det som i dag er Steia (Alvdal sentrum). I forbindelse med gruvedriften ble det bygget en smeltehytte nedenfor Sølnfossen, der hvor Sølna renner ut i Folla. Gruvedriften var ikke særlig lønnsom med den tids utvinningsmetoder, og driften ble innstilt midt på 1680-tallet.
På 1720-tallet ble det ny gruvevirksomhet i Fådalen (nå i Tynset kommune) og det ble bygd en smeltehytte – Strøms hytte – i det som i dag er grenda Strømmen i 1722. I 1745 ble det gjort kobberfunn i Folldal, i det området som i dag heter Verket. Gruvedriften i Folldal ble drevet av Frederiks Gaves Verk som etter hvert kom i forretningsmessige stridigheter med Røros Kobberverk, blant annet om tilgangen til trevirke som det krevdes store mengder av i forbindelse med gruvedriften. På grunn av lite tilgang til trevirke i Folldal ble det i 1747 bygd en ny smeltehytte der den gamle hadde ligget ved Sølnfossen. Denne smeltehytta fikk navnet Lovise Hytte. Det var mindre ressurskrevende å frakte malmen nedover til Alvdal enn å frakte trevirke oppover til Folldal.
I 1751 ble det også gjort malmfunn i Rødalen, i nåværende Folldal kommune. Gruva fikk navnet Joachims Gruve etter bergverksmester Joachim Hagerup. Malmen fra denne gruva ble kjørt til Strøms Hytte. Bosettingen i Strålsjøåsen kom opprinnelig på bakgrunn av gruvedriften i Rødalen. I 1776 ble det også gjort malmfunn i Tronfjellet.
Størst aktivitet og omsetning hadde gruvedriften i Alvdal på 1760-tallet. Under storflommen i 1789 ble Rødalsgruva fylt med vann og driften ble innstilt. Strøms Hytte ble tatt av flommen. Generelle nedgangstider, mindre skog og mindre malmfunn førte til at gruvedriften omtrent stoppet helt opp rundt 1826.
Fra 1905 ble det ny drift i Folldal og dette ga grunnlag for taubane fra Folldal til Alvdal for å frakte malm. Taubanen, som var 34 km lang, var i drift fra 1907 til 1970.
== Politikk ==
Utdypende artikkel: Ordførere i Alvdal
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv/industri/sysselsetting ==
Største private bedrift i Alvdal er Synnøve Finden Meierier ASA som i 2008 sysselsatte ca. 160 personer. Tall for øvrig fra 2002 viser 178 sysselsatte i jordbruk, 88 i bygg/anlegg (største bedrift er Br. Gjermundshaug Anlegg A/S), 71 i trelast/treindustri (største bedrifter er A/L Alvdal Skurlag og A/S Malmlaft), 63 i varehandel, 53 i hotell og restaurant (største bedrift er Taverna Alvdal AS) og 31 i transport (største bedrift er Espeland Transport). 287 var sysselsatt i kommunal tjenesteyting, og Alvdal kommune er største arbeidsgiver.
Alvdal har kraftinntekter fra fallrettigheter i Savalen kraftverk og Sølna kraftverk.
== Oppvekst/utdanning/skolevesen ==
Det første som er nevnt om skolevesenet i Alvdal er at herr Rasmus Larsen Næsteby benevnes som skoleholder i 1739. Dette er to år før den kongelige forordning av 1741 om skolevesenet på landet. I 1760 kommer Lovise Hyttes skole i gang som den første faste skole i regionen. I 1840-åra er det skoler ved Lovise Hytte (Plassen), Strømmen, Kveberg, Baugen og Egnund (Nedre Folldal). Etter delingen av Tynset herred (1864) var det seks faste skoler i Alvdal: Egnund skole (oppført 1863), Steien skole (oppført 1869), Strand skole ( oppført 1869), Strømmen skole (opprinnelig oppført 1850 på Basmoen), Kveberg skole (1850), Plassen skole (daværende bygning oppført 1790 el. 1808). Senere på 1800-tallet var det også skoler på Barkald (1894) og Brandvoll (1896). Framhaldsskole ble startet i Alvdal i 1901. Realskole fra 1939.
I 1960 var det bare 2 barneskoler igjen i kommunen, disse ble nedlagt i 2018 og erstattet av en ny barneskole på Sjulhustunet med 226 elever og 35 ansatte (2018). Alvdal ungdomsskole ble bygd i 1964 til erstatning for den gamle realskolen. Ungdomsskolen har ca. 100 elever, og Storsteigen videregående skole (tidl. Storsteigen landbruksskole) har ca. 70 elever.
Kommunen har tre barnehager, Øwretun barnehage (tre avdelinger), Plassen barnehage (tre avdelinger) og Strømmen barnehage (en avdeling).
== Idrett ==
Alvdal Idrettslag ble stiftet 21. desember 1902. Det første skirennet i klubbens historie ble avholdt i januar 1904. Samme år ble også det første hopprenn i Sandeggbakken avholdt med et lengstehopp på 20 ½ meter. Skiløpere fra Alvdal hevdet seg godt på nasjonalt og internasjonalt nivå i 1930-åra. Per Sætermyrmoen og Per Samuelshaug har seire i Holmenkollens 50-kilometer, Magne Gjermundshaug hevdet seg i kombinert før 2. verdenskrig, og etter krigen dominerte brødrene Ottar, Magne og Olav Gjermundshaug. Også senere har alvdøler hevdet seg i skisporet. Navn som kan nevnes er Erling Bjørn, Torgeir Bjørn og Jan Erik Bjørn, Anne Berit Gjermundshaug og Astrid Dæhlie.
I herrefotball spilte laget seg opp til 2. divisjon i 1985-sesongen. Kvinnefotball ble organisert i distriktet på midten av 1970-tallet, og Alvdal vant det første kretsmesterskapet i 1977. Kvinnelaget spilte i 1. divisjon fra 1981 til 1986.
Alvdal Skytterlag – stifta 1877 som Lilleelvedalen Skytterlag. Skytterlaget eier og driver skytebanen på Stormoen. Ingvar Brohaug fra Alvdal Skytterlag ble skytterkonge i 1999.
Idrettslagets hovedarena ligger på Steimoegga. Anlegget har oppvarmet kunstgressbane fra 2008. Vinterstid har anlegget lysløype og skiskytterarena.
Hoppbakken Sandeggbakken ble bygd i 1903 rett ved Glomma øst for Baugsberget. Bakken har blitt udødeliggjort gjennom Kjell Aukrusts novelle ”Halv meter for kort” som ble gjengitt i boka ”Simen” fra 1958. Aukrust beretter her levende om sin hoppkarriere i 1930-åra som kulminerte med et hopp på 29 ½ meter i Sandeggbakken – eller ”til den øverste Nationen” som hans far som var lengdemåler uttrykte det. Sandeggbakken er senere – i 1997 – bygd ut til to bakker med k-punkt 52 meter og 40 meter. Solan Gundersens Vinterleker, det uoffisielle NM i hopp og kombinert for barn i alderen 12-14 år, arrangeres årlig i bakken.
Alvdal Turforening ble stiftet 31. januar 1981 og har stor oppslutning og høyt aktivitetsnivå. Det arrangeres turer sommer og vinter, og vinterstid kjøres det totalt 120 km løyper i kommunen. Turforeningen driver skihytta Allmannstua.
== Kultur ==
=== Media ===
Siden 2011 har kommunen en lokal nettavis, Alvdal midt i væla.
=== Tusenårssted ===
Huset Aukrust (tidl. Aukrustsenteret) er kommunens tusenårssted.
=== Severdigheter ===
==== Kulturbygg ====
Alvdals kulturelle storstue, Huset Aukrust, ble innviet av kong Harald V i 1996. Bygget er tegnet av arkitekten Sverre Fehn. Huset Aukrust er viet ulike sider av kunstneren Kjell Aukrust og har fast utstilling av en rekke av hans tegninger, malerier og oppfinnelser. Det vises dessuten enkelte separatutstillinger av andre kunstnere. Bygget inneholder også kinosal (Flåklypasalen) med 120 sitteplasser.
Bygdemuseet Husantunet består av et unikt bygdetun med 17 bygninger som står i sitt opprinnelige miljø fra 1700-tallet. Museet er i dag en del av Nordøsterdalsmuseet som har hovedkontor på Ramsmoen museumssenter i Tynset og er et av museene i Anno museum.
Den første kirka man har kjennskap til i Alvdal var St. Nicolai kirke som ble innviet av biskop Ole Bårdsen Dopp i 1639, men det antas at det har vært kirke i bygda siden 11-1200-tallet. Dagens kirke er en trekirke som ble tegnet av arkitekten Christian H. Grosch og innviet 12. oktober 1861. Altertavla er malt i 1883 av nordmannen Carl Fridtjof Smith i München. Den har to klokker som er støpt henholdsvis i 1740 og 1778.
=== Musikk ===
Alvdal har rike folkemusikktradisjoner, først og fremst representert ved spellemannen Malena-Knut (Knut Torsplass 1843 – 1928). I nyere tid er musikktradisjonen videreført, bl.a. av felespilleren Olav Kjernmoen.
Alvdal har et variert og levende musikkliv. For barn/ungdom finnes det både skolekorps og skolekor, og det har tidvis vært drevet et juniororkester. Av aktive musikk- og sanggrupper for voksne nevnes:
Alvdal Spell- og Danselag
Strømmen Spellmannslag
Toraderjutulan
Alvdal Blandetkor
Alvdal MannskorAlvdal Musikkråd ble opprettet i 1968 og arbeider for å fremme musikklivet i kommunen ved å tilrettelegge, samordne og utvikle opplærings- og studievirksomheten i musikken. Blant annet er Alvdal Blandetkor, Alvdal Mannskor, Alvdal Janitsjarorkester, Alvdal Skolekorps, Alvdal Spellmannslag, Toraderjutulan medlemmer. Alvdal Musikkråd ga i 2004 ut boka «Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhistorie» skrevet av Leif Braseth.
=== Forfattere ===
Alvdal har også hatt flere kjente diktere og forfattere. Presten, anarkisten og dikteren Ivar Mortensson-Egnund arbeidet en del sammen Arne Garborg den perioden Garborg bodde ved Savalen i Alvdal. Kjell Aukrust er sannsynligvis den mest kjente alvdølen med en stor produksjon av bøker. Nevnes må også forfatteren Ola Jonsmoen som har gitt ut en rekke bøker fra 1959 og utover. Mange av bøkene hans er illustrert av hans kone Unni-Lise Jonsmoen.
Forfatteren og historikeren Einar Steimoeggen ga ut den første utgaven av Alvdal Bygdebok i tre bind fra 1966 til 1973. En ny bygdebok er utgitt av bygdebokforfatteren Alf Eggset. Forfatteren og skolemannen Leif Braseth har gitt ut flere bøker med stoff fra Alvdals historie.
== Kjente alvdøler ==
Knut Torsplass (Malena-Knut (1843-1928), folkemusiker
Swami Sri Ananda Acharya (Baral) (1881-1945), filosof
Ivar Mortensson-Egnund (1857-1934), forfatter
Arvid Nilssen (1913-1976), skuespiller
Odd Aukrust (1915-2008), sosialøkonom
Kjell Aukrust (1920-2002), forfatter
Ola Jonsmoen (f.1932), forfatter
Leif Braseth (f. 1932), forfatter
Unni-Lise Jonsmoen (f. 1936), kunstner
Ingrid Vollan (f. 1956), skuespiller
Torgeir Bjørn (f. 1964), skiløper
Ingvar Brohaug (f. 1969), skytter
Tore Reppe (f. 1963), musiker
Anne Nørdsti (f. 1977), musiker
== Referanser ==
== Litteratur ==
Einar Steimoeggen: Alvdal – Ei bygdebok, bd. 1-3, 1966
Leif Braseth: Drømmen om den store malmåra, 1995, ISBN 82-991797-2-6
Alf Eggset: Sølv! Glitrende sølv! Alvdalsidretten gjennom 100 år, 2002, ISBN 82-996489-0-4
Leif Braseth: Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhstorie, 2004, ISBN 82-996489-1-2
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alvdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Alvdal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Alvdal - Statistisk sentralbyrå
(no) Opplev Alvdal
(no) Huset Aukrust - visitnorway.no
(no) Kultur i Alvdal på kart fra Kulturnett.no
(no) Lokale historier fra Alvdal - historier.no | Älvdalen er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Älvdalen kommunes administrasjonssenter. | 3,793 | 3,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bolln%C3%A4s | 2023-02-04 | Bollnäs | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:1942 i Sverige', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bollnäs kommune', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1942', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Bollnäs er en by i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Bollnäs kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Bollnäs 12 842 innbyggere.
| Bollnäs er en by i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Bollnäs kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Bollnäs 12 842 innbyggere.
== Historie ==
Bollnäs ble til som knutepunkt på Norra stambanan. I 1906 bodde det snaut 1 000 personer der.Stedet fikk i 1888 status som municipalsamhälle og i 1906 ble det köping. Bollnäs fikk bystatus i 1942, da Bollnäs ble slått sammen med Björkhamre.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser == | Bollnäs er en by i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Bollnäs kommunes administrasjonssenter. | 3,794 | 3,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%A4vle | 2023-02-04 | Gävle | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1446', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Gävle kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Gävle er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Byen er administrasjonssenter for både Gävle kommune og Gävleborgs län. Ved utgangen av 2018 hadde Gävle 76 866 innbyggere, en økning på 2002 personer i forhold til innbyggertallet ved utgangen av 2015.Gävle fikk bystatus i 1446.
| Gävle er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Byen er administrasjonssenter for både Gävle kommune og Gävleborgs län. Ved utgangen av 2018 hadde Gävle 76 866 innbyggere, en økning på 2002 personer i forhold til innbyggertallet ved utgangen av 2015.Gävle fikk bystatus i 1446.
== Se også ==
Brynäs IF
Gefle IF
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gävle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gävle – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Gävle er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Byen er administrasjonssenter for både Gävle kommune og Gävleborgs län. | 3,795 | 3,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ljusdal | 2023-02-04 | Ljusdal | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ljusdal kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Ljusdal er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Ljusdal kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 6 230 innbyggere.
| Ljusdal er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Ljusdal kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 6 230 innbyggere.
== Referanser == | Ljusdal er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Det er Ljusdal kommunes administrasjonssenter. | 3,798 | 3,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ockelbo | 2023-02-04 | Ockelbo | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Ockelbo kommune', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Ockelbo er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Ockelbo kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 724 innbyggere.Det er registrert ca. 150 fornminner i Ockelbo, blant annet noen steinalderbosetninger. De fleste er imidlertid graver fra den yngre jernalder.
På 1200-tallet ble det bygd en kirke i romansk stil i Ockelbo. Det ble oppført en ny kirke i 1791–93. Denne kirken ble totalødelagt av brann i 1904. I 1906–08 ble det oppført en ny kirke etter tegninger av arkitekt Gustaf Améen, preget av nybarokk.
I Ockelbo er Ockelbo Marknad blitt avholdt to ganger i året siden 1981. På stedet har det blitt produsert både snøscootere og båter av merket Ockelbo.
Ockelbos basketballag, Ockelbo Basket, har spilt i den øverste divisjonen i Sverige, men ble degradert til en lavere divisjon på grunn av økonomiske problemer.
| Ockelbo er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Ockelbo kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 724 innbyggere.Det er registrert ca. 150 fornminner i Ockelbo, blant annet noen steinalderbosetninger. De fleste er imidlertid graver fra den yngre jernalder.
På 1200-tallet ble det bygd en kirke i romansk stil i Ockelbo. Det ble oppført en ny kirke i 1791–93. Denne kirken ble totalødelagt av brann i 1904. I 1906–08 ble det oppført en ny kirke etter tegninger av arkitekt Gustaf Améen, preget av nybarokk.
I Ockelbo er Ockelbo Marknad blitt avholdt to ganger i året siden 1981. På stedet har det blitt produsert både snøscootere og båter av merket Ockelbo.
Ockelbos basketballag, Ockelbo Basket, har spilt i den øverste divisjonen i Sverige, men ble degradert til en lavere divisjon på grunn av økonomiske problemer.
== Kjente personer fra Ockelbo ==
Svante Stockselius
Daniel Westling
== Referanser == | Ockelbo er et tettsted i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Ockelbo kommunes administrasjonssenter. | 3,800 | 3,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ovan%C3%A5ker_kommune | 2023-02-04 | Ovanåker kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ovanåker kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Ovanåker kommune er en kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Edsbyn.
| Ovanåker kommune er en kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Edsbyn.
== Tettsteder ==
Ovanåker kommune hadde seks tettsteder i 2010. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,801 | 3,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandviken_(Sverige) | 2023-02-04 | Sandviken (Sverige) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:1943 i Sverige', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1943', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sandviken kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Sandviken er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Sandviken kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Sandviken 22 965 innbyggere.Sandviken fikk bystatus først i 1943.
| Sandviken er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Sandviken kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Sandviken 22 965 innbyggere.Sandviken fikk bystatus først i 1943.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sandviken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sandviken er en by i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. Det er Sandviken kommunes administrasjonssenter. | 3,802 | 3,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B6derhamn | 2023-02-04 | Söderhamn | ['Kategori:1620-årene i Sverige', 'Kategori:17°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1620', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Söderhamn kommune', 'Kategori:Tettsteder i Gävleborgs län'] | Söderhamn er en by i Gävleborgs län i Sverige. Byen er administrasjonssenter i Söderhamn kommune og ligger ved kysten av landskapet Hälsingland. En bukt av Bottenviken, vanligvis kalt Söderhamnsfjärden, med utløpet av elven Söderhamnsån, danner naturhavnen som byen er anlagt rundt. Byen fikk bystatus i 1620. I 2010 hadde tettstedet Söderhamn 11 761 innbyggere.Utkikkstårnet Oscarsborg på Östra Berget i Söderhamn ble oppført i 1895, og har blitt et velkjent symbol for byen.
Langrennsløperen Anders Södergren kommer fra Söderhamn.
| Söderhamn er en by i Gävleborgs län i Sverige. Byen er administrasjonssenter i Söderhamn kommune og ligger ved kysten av landskapet Hälsingland. En bukt av Bottenviken, vanligvis kalt Söderhamnsfjärden, med utløpet av elven Söderhamnsån, danner naturhavnen som byen er anlagt rundt. Byen fikk bystatus i 1620. I 2010 hadde tettstedet Söderhamn 11 761 innbyggere.Utkikkstårnet Oscarsborg på Östra Berget i Söderhamn ble oppført i 1895, og har blitt et velkjent symbol for byen.
Langrennsløperen Anders Södergren kommer fra Söderhamn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Söderhamn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Söderhamn kommune | Söderhamn er en by i Gävleborgs län i Sverige. Byen er administrasjonssenter i Söderhamn kommune og ligger ved kysten av landskapet Hälsingland. | 3,803 | 3,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Falkenberg | 2023-02-04 | Falkenberg | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Falkenberg', 'Kategori:Sider med kart'] | Falkenberg er et tettsted i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Det er administrasjonssenter for Falkenberg kommune. I 2010 hadde tettstedet 20 035 innbyggere.Selve borgen Falkenberg ble anlagt ved en foss på sørsiden av elven Ätran en gang på slutten av 1200-tallet mens Erik Menved var konge. Den ble den danske kongens siste utpost mot nord. På den andre siden av elven, skiftevis under svensk og norsk styre, vokste handelsplassen Ätraby frem. Adskillige kongelige møter skal ha funnet sted i området, og det var herfra at Kristoffer II utstedte handelsprivilegier for Halmstad.
Borgen brant ned flere ganger. Etter den siste brannen i 1434 overtok byen borgens navn. Falkenberg fikk bystatus i 1558.
I dag framstår Gamla Stan med Sankt Laurentii kirke fra 1300-tallet som en av Sveriges best bevarte historiske bykjerner.
| Falkenberg er et tettsted i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Det er administrasjonssenter for Falkenberg kommune. I 2010 hadde tettstedet 20 035 innbyggere.Selve borgen Falkenberg ble anlagt ved en foss på sørsiden av elven Ätran en gang på slutten av 1200-tallet mens Erik Menved var konge. Den ble den danske kongens siste utpost mot nord. På den andre siden av elven, skiftevis under svensk og norsk styre, vokste handelsplassen Ätraby frem. Adskillige kongelige møter skal ha funnet sted i området, og det var herfra at Kristoffer II utstedte handelsprivilegier for Halmstad.
Borgen brant ned flere ganger. Etter den siste brannen i 1434 overtok byen borgens navn. Falkenberg fikk bystatus i 1558.
I dag framstår Gamla Stan med Sankt Laurentii kirke fra 1300-tallet som en av Sveriges best bevarte historiske bykjerner.
== Kjente personer fra Falkenberg ==
Stellan Bengtsson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside
Den store danske
Om Falkenberg | Falkenberg er et tettsted i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Det er administrasjonssenter for Falkenberg kommune. | 3,804 | 3,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hylte_kommune | 2023-02-04 | Hylte kommune | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hylte kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Hylte kommune er en kommune i Hallands län i landskapene Halland og Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hyltebruk.
| Hylte kommune er en kommune i Hallands län i landskapene Halland og Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hyltebruk.
== Tettsteder ==
Hylte kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,806 | 3,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laholm | 2023-02-04 | Laholm | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt på 1200-tallet', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Laholm kommune'] | Laholm er en by i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Den er administrasjonssenter for Laholm kommune. I 2010 hadde tettstedet 6 150 innbyggere.Laholm ligger ved elven Lagans utløp i Laholmsbukten. Det er Hallands minste, men også landskapets eldste by. Laholm fikk bystatus på 1200-tallet.
| Laholm er en by i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Den er administrasjonssenter for Laholm kommune. I 2010 hadde tettstedet 6 150 innbyggere.Laholm ligger ved elven Lagans utløp i Laholmsbukten. Det er Hallands minste, men også landskapets eldste by. Laholm fikk bystatus på 1200-tallet.
== Bilder ==
== Referanser == | Laholm er en by i Hallands län i landskapet Halland i Sverige. Den er administrasjonssenter for Laholm kommune. | 3,808 | 3,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doische | 2023-02-04 | Doische | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Doische er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Kommunen ligger på grensen mellom Belgia og Frankrike ikke langt fra elvene Hermeton og Viroin som er bielver til Maas.
| Doische er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Kommunen ligger på grensen mellom Belgia og Frankrike ikke langt fra elvene Hermeton og Viroin som er bielver til Maas.
== Referanser == | | provins = Namur | 3,810 | 3,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Couvin | 2023-02-04 | Couvin | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Couvin er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Under Fyrstbispedømmet Liège hadde Couvin status som en av de viktigste byene (fransk: bonnes villes) i Liège som gav utvidede byrettigheter. I landsbyen Brûly-de-Pesche som ligger innenfor kommunen Couvin bygget Organisation Todt under invasjonen i Frankrike i 1940 ett fremskutt hovedkvarter for Adolf Hitler kalt Wolfsschlucht I.
Couvin er den nest største kommunen i Belgia (målt i areal) etter Tournai.
| Couvin er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Under Fyrstbispedømmet Liège hadde Couvin status som en av de viktigste byene (fransk: bonnes villes) i Liège som gav utvidede byrettigheter. I landsbyen Brûly-de-Pesche som ligger innenfor kommunen Couvin bygget Organisation Todt under invasjonen i Frankrike i 1940 ett fremskutt hovedkvarter for Adolf Hitler kalt Wolfsschlucht I.
Couvin er den nest største kommunen i Belgia (målt i areal) etter Tournai.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Couvin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,811 | 3,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerfontaine | 2023-02-04 | Cerfontaine | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Cerfontaine er en kommune i den belgiske provinsen Namur. 15. august hvert år blir det avholdt en marsj der deltakerne er kledd i franske uniformer fra Napoleonskrigene. Denne marsjen, sammen med andre prosesjoner i området Entre-Sambre-et-Meuse, ble i desember 2012 innskrevet på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.Deler av Eau d'Heuresjøene, som utgjør den største innsjøen i Belgia, ligger innenfor kommunen Cerfontaine.
| Cerfontaine er en kommune i den belgiske provinsen Namur. 15. august hvert år blir det avholdt en marsj der deltakerne er kledd i franske uniformer fra Napoleonskrigene. Denne marsjen, sammen med andre prosesjoner i området Entre-Sambre-et-Meuse, ble i desember 2012 innskrevet på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.Deler av Eau d'Heuresjøene, som utgjør den største innsjøen i Belgia, ligger innenfor kommunen Cerfontaine.
== Vennskapsbyer ==
Louisville
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cerfontaine, Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,812 | 3,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%A4cke | 2023-02-04 | Bräcke | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bräcke kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Jämtlands län'] | Bräcke er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Bräcke kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 1 651 innbyggere.Bräcke ligger 70 km sørøst for Östersund, helt inntil Revsundssjön og ved Norra stambanan som ved Bräcke bøyer av mot nordøst, mens tverrbanen fortsetter mot Östersund – Storlien (se under). Bräcke er omgitt av store skoger og innsjøer.
| Bräcke er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Bräcke kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 1 651 innbyggere.Bräcke ligger 70 km sørøst for Östersund, helt inntil Revsundssjön og ved Norra stambanan som ved Bräcke bøyer av mot nordøst, mens tverrbanen fortsetter mot Östersund – Storlien (se under). Bräcke er omgitt av store skoger og innsjøer.
== Kommunikasjon ==
Jernbanen har hatt stor betydning for Bräckes historie, og det var da jernbanen ble lagt her at samfunnet vokste opp. Banen mellom Sundsvall og Trondheim går forbi Bräcke, og flere tog stopper her, blant annet InterCity-toget mellom Storlien/Östersund og Stockholm. E14 går rett gjennom Bräcke. Det er bussforbindelse med Östersund.
== Service ==
Bräcke har politistasjon og brannstasjon. Det er apotek og systembolag. I Folkets hus er det et bibliotek. Bräcke har også arbeidsformidlingskontor og forsikringsselskap.
== Idrett ==
I Bräcke er det ishall, ridehall og idrettshall (Gunder Hägg-hallen). På idrettsplassen Björkhaga er det to fotballbaner. Bräcke Polar Bears spilte noen sesonger i 1. divisjon avdeling nord, men måtte legge ned A-lagsvirksomheten noen sesonger på grunn av for dårlig økonomi. Bräckes basketballag spilte på Sveriges nest høyeste nivå på 1990-tallet, daværende divisjon 1.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bräcke kommunes nettsted | Bräcke er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Bräcke kommunes administrasjonssenter. | 3,813 | 3,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A4rjedalen_kommune | 2023-02-04 | Härjedalen kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Härjedalen kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Härjedalen kommune (Sørsamisk: Herjedaelien tjïelte) er en kommune i Jämtlands län i landskapene Härjedalen, Hälsingland og Dalarna i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sveg. Det meste av kommunen, bortsett fra Ängersjö og Ytterhogdals gamle sogn, tilhørte Norge frem til freden i Brömsebro i 1645.
Härjedalen kommune, som er Sveriges femte største i areal, og Gotland kommune er de eneste to svenske kommuner som har navn etter et landskap.
Kommunen grenser i nord til Berg kommune. I nordøst har kommunen grense til Ånge i Västernorrlands län, i øst til Ljusdal i Gävleborgs län og i sør til kommunene Älvdalen, Mora og Orsa i Dalarnas län. I vest grenser kommunen mot Røros og Engerdal kommuner i Norge.
| Härjedalen kommune (Sørsamisk: Herjedaelien tjïelte) er en kommune i Jämtlands län i landskapene Härjedalen, Hälsingland og Dalarna i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sveg. Det meste av kommunen, bortsett fra Ängersjö og Ytterhogdals gamle sogn, tilhørte Norge frem til freden i Brömsebro i 1645.
Härjedalen kommune, som er Sveriges femte største i areal, og Gotland kommune er de eneste to svenske kommuner som har navn etter et landskap.
Kommunen grenser i nord til Berg kommune. I nordøst har kommunen grense til Ånge i Västernorrlands län, i øst til Ljusdal i Gävleborgs län og i sør til kommunene Älvdalen, Mora og Orsa i Dalarnas län. I vest grenser kommunen mot Røros og Engerdal kommuner i Norge.
== Geografi ==
Härjedalen har mange fjell som er over 1000 moh. Hele 80 prosent av overflaten i kommunen ligger mer enn fem hundre meter over havet, mer enn dobbelt så høyt som Jämtland og Lappland, og er Sverige høyest beliggende grend. Her er også Sveriges høyest beliggende by, Högvålen, den høyest beliggende kirken ligger i Tännäs og intet annet sted i Sverige går tregrensen høyere enn på Anåfjället.Kommunens største innsjø er Rogen som ligger ved grensen av Norge, og regnes som utspringet for Skandinavias lengste vassdrag, Trysilelva-Klarälven-Göta älv. Mesteparten av kommunen blir drenert av elva Ljusnan. Platålandskapet i den østlige delen av kommunen er preget av store skoger og lengre sør er det langstrakte landskapet mer isolert, men i moderne tid brutt av veinett som strekker seg i alle retninger. Fjellpassene, som ofte kalles for «dörrar», som i Skarddörren, ga i gamle dager gode kontaktveier vestover mot Norge. Sonfjället nasjonalpark ligger i kommunen, det samme gjør flere naturreservater.
Härjeåsjön er en innsjø og ei bygd rundt 19 kilometer sørvest for Sveg og 11 kilometer nordøst for Lillhärdal.
Kommunens viktigste næringer er jordbruk og skogbruk. Tidligere var seterdrift vanlig. De er tre reinbeiteområder i kommuner («samebyer»). Det er flere skisportsteder i kommunen.
Härjedalen er Sveriges minst befolkede landskap, med knappe 11 000 beboere på et område som utgjør omtrentlig 13 000 km². Derimot har Härjedalens kommune det området i Sverige med flest hunder: per 2011 var det 22,8 hunder per 100 innbyggere.E45 og Riksväg 84 går gjennom kommunen. Härjedalen er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Inlandsbanan. Härjedalen Sveg Airport har daglige flyforbindelser til Stockholm.
== Samisk språk ==
Samisk har status som offisielt minoritetsspråk i kommunen og Härjedalen kommune inngår i forvaltningsområdet for samisk språk i Sverige.
== Tettsteder ==
Härjedalen kommune hadde åtte tettsteder i 2010. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Se også ==
Bruksvallarna
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Härjedalen Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,814 | 3,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krokom | 2023-02-04 | Krokom | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krokom kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Jämtlands län'] | Krokom er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Krokom kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 277 innbyggere.
| Krokom er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Krokom kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 277 innbyggere.
== Referanser == | Krokom er et tettsted i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Det er Krokom kommunes administrasjonssenter. | 3,815 | 3,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragunda_kommune | 2023-02-04 | Ragunda kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ragunda kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Ragunda kommune er en kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Kommunen har grenser til nabokommunene Bräcke, Östersund, Strömsund, Sollefteå og Sundsvall. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hammarstrand.
| Ragunda kommune er en kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Kommunen har grenser til nabokommunene Bräcke, Östersund, Strömsund, Sollefteå og Sundsvall. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hammarstrand.
== Geografi ==
Landskap er preget av åser som synker bratt ned mot lavlandet rundt som er preget av skog og myrer. Indalsälven renner gjennom kommunen og danner flere fosser. Hammarforsen (regulert ved Hammarforsens kraftverk siden 1928) oppsto i 1796 da Indalsälven fikk endret løp under vårflommen og tømte den store Ragundasjön i en av Sveriges største naturkatastrofer. Katastrofen hadde dog sin årsak i menneskelig aktivitet ved bygging av en kanal for å lette fløting og bedre laksefikset. Med den varme sommeren 1796 økte vanntrykket enormt i Ragundasjön inntil den brøt løs gjennom dalen. «Här ser riktigt ut som om den onde farit fram med en snöplog», beskrev lensmannen i Ragunda, Haqvin Frisk, den ødeleggelsen han så etter katastrofen. Döda fallet er en tørrlagt foss som oppsto da elva skiftet løp i 1796, og er i dag en av kommunens største turistattraksjoner.Jernbanen Stambanan genom övre Norrland går gjennom kommunen.
== Tettsteder ==
Ragunda kommune hadde fire tettsteder i 2010. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Vennskapskommuner ==
Ragunda har tre vennskapskommuner
Bangkok, Thailand
Stjørdal, Norge
Karstula, Finland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell nettsted for Ragunda kommune | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,816 | 3,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B6msund_kommune | 2023-02-04 | Strömsund kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strömsund kommune'] | Strömsund kommune (sørsamisk: Straejmien tjïelte) er en kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Strömsund. Kommunen grenser i nord og øst til Vilhelmina kommune og Dorotea kommune i Västerbottens län. I vest til Krokom kommune og Norge (Røyrvik og Lierne i Nord-Trøndelag), og i sør til Östersund kommune og Ragunda kommune.
| Strömsund kommune (sørsamisk: Straejmien tjïelte) er en kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Strömsund. Kommunen grenser i nord og øst til Vilhelmina kommune og Dorotea kommune i Västerbottens län. I vest til Krokom kommune og Norge (Røyrvik og Lierne i Nord-Trøndelag), og i sør til Östersund kommune og Ragunda kommune.
== Samisk språk ==
Samisk har status som offisielt minoritetsspråk i kommunen og Strömsund kommune inngår i forvaltningsområdet for samisk språk i Sverige.
== Geografi ==
Fjellområder mot grensa til Norge, men ingen av fjellene når over 1200 meter. Store myr og skogssområder i lavlandet i sørøst. Stor rovdyrbestand, særlig mye bjørn. Mange innsjøer og elver, det langstrakte sjøsystemet Ströms Vattudal danner en 90 kilometer lang naturlig vannvei seg fra Kvarnbergsvattnet ved grensa til Norge til Russfjärden ved Strømsund. Ströms Vattudal munner ut i Faxälven.
E45 går gjennom kommunen. Strömsund er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Inlandsbanan.
== Tettsteder ==
Strömsund kommune hadde sju tettsteder i 2010. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Bilder ==
== Vennskapsbyer ==
Strömsunds kommune har en vennskapsby:
Hausjärvi, Finland
== Se også ==
Öjarssjön
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Strömsund Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Strömsund – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Offisiell hjemmeside for Strömsund kommune | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,817 | 3,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vejle_amt | 2023-02-04 | Vejle amt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske amt'] | Vejle amt var et amt i sørlige Danmark, på den østkysten av halvøya Jylland.
| Vejle amt var et amt i sørlige Danmark, på den østkysten av halvøya Jylland.
== Kommuner ==
Danmark var frem til 1. januar 2007 inndelt i seksten amter. Disse ble erstattet av fem regioner. | Vejle amt var et amt i sørlige Danmark, på den østkysten av halvøya Jylland. | 3,820 | 3,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aneby_kommune | 2023-02-04 | Aneby kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Aneby kommune', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart'] | Aneby kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunen er länets minst folkerike, med 6 422 innbyggere pr 2011. Kommunens administrasjonssenter ligger i Aneby.
I Aneby danner Svartån Sør-Sveriges høyeste foss, med et fall på 20 meter: Stalpafallet.
| Aneby kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunen er länets minst folkerike, med 6 422 innbyggere pr 2011. Kommunens administrasjonssenter ligger i Aneby.
I Aneby danner Svartån Sør-Sveriges høyeste foss, med et fall på 20 meter: Stalpafallet.
== Historie ==
Innen kommunens område var det før den nye kommuneinndelingen fra 1863 åtte sogn. Hvert sogn utgjorde en landskommune. Disse ble slått sammen til to storkommuner ved kommunereformen i 1952; Bredestad (av Askeryd, Bredestad, Bälaryd, Frinnaryd og Marbäck) og Hullaryd (av Haurida, Lommaryd og Vireda). Disse ble igjen slått sammen i 1967 til Aneby kommune, som fikk sitt navn etter det municipalsamhället, Aneby, som i årene 1923 til 1966 fantes i Bredestad og Bälaryd.
== Tettsteder ==
Aneby kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.31. desember 2005.
== Andre småsteder ==
Askeryds kyrkby
Haurida
Hullaryd
Vireda
== Politikk ==
Mandatfordeling ved de siste to kommunevalgene:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Aneby Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Aneby kommunes offisielle hjemmeside | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,821 | 3,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B6nk%C3%B6ping | 2023-02-04 | Jönköping | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Jönköping kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Jönköpings län'] | Jönköping er en by i Jönköpings län i Småland i Sverige. Jönköping er administrasjonssenter for Jönköping kommune og Jönköpings län. I 2015 hadde tettstedet, som også inkluderer Huskvarna, 93 797 innbyggere. På norsk brukes av og til eksonymen Jønkjøping.
| Jönköping er en by i Jönköpings län i Småland i Sverige. Jönköping er administrasjonssenter for Jönköping kommune og Jönköpings län. I 2015 hadde tettstedet, som også inkluderer Huskvarna, 93 797 innbyggere. På norsk brukes av og til eksonymen Jønkjøping.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Jönköping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,823 | 3,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A4rnamo_kommune | 2023-02-04 | Värnamo kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Värnamo kommune'] | Värnamo kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Värnamo.
Møbeldesigneren Bruno Mathsson var fra kommunen. Värnamo har mange industribedrifter, trolig på grunn av den gunstige beliggenheten langs E4.
| Värnamo kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Värnamo.
Møbeldesigneren Bruno Mathsson var fra kommunen. Värnamo har mange industribedrifter, trolig på grunn av den gunstige beliggenheten langs E4.
== Befolkningsutvikling ==
== Tettsteder ==
Värnamo kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Värnamo Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,824 | 3,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SARS | 2023-02-04 | SARS | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sykdommer i åndedrettssystemet', 'Kategori:Virale infeksjoner'] | Severe acute respiratory syndrome (SARS, på norsk «alvorlig akutt luftveissyndrom») er en atypisk lungebetennelse som opptrådte første gang i november 2002 i Guangdong-provinsen i Sør-Kina. Årsaken til sykdommen er identifisert som SARS-CoV-2 (SARSr-CoV), som er et nyoppdaget koronavirus som smittes ved dråpesmitte. Viruset kan overleve opptil 6 timer utenfor menneskekroppen, og kan dermed overføres via gjenstander som er virusinfisert.
Viruset stammer ifølge dokumentaren The Silent Killer: SARS fra flaggermus og sykdommen ble først oppdaget i Hanoi i Vietnam 28. februar 2003. Verdens helseorganisasjon mener viruset stammer fra Guangdong-provinsen i Folkerepublikken Kina. Det anses at sykdommen først brøt ut i Guangdongs byprefektur Heyuan i 2002.
| Severe acute respiratory syndrome (SARS, på norsk «alvorlig akutt luftveissyndrom») er en atypisk lungebetennelse som opptrådte første gang i november 2002 i Guangdong-provinsen i Sør-Kina. Årsaken til sykdommen er identifisert som SARS-CoV-2 (SARSr-CoV), som er et nyoppdaget koronavirus som smittes ved dråpesmitte. Viruset kan overleve opptil 6 timer utenfor menneskekroppen, og kan dermed overføres via gjenstander som er virusinfisert.
Viruset stammer ifølge dokumentaren The Silent Killer: SARS fra flaggermus og sykdommen ble først oppdaget i Hanoi i Vietnam 28. februar 2003. Verdens helseorganisasjon mener viruset stammer fra Guangdong-provinsen i Folkerepublikken Kina. Det anses at sykdommen først brøt ut i Guangdongs byprefektur Heyuan i 2002.
== Symptomer ==
Det er flere symptomer på SARS, og de minner om influensa:
Muskelsmerter
Frysninger
Tørrhoste
Feber over 38 grader
Hodepine
Sår hals
Pusteproblemer
Uvelhet
Svimmelhet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hva er SARS? - artikkel fra forskning.no 21.4.03 | Severe acute respiratory syndrome (SARS, på norsk «alvorlig akutt luftveissyndrom»er en atypisk lungebetennelse som opptrådte første gang i november 2002] i [[Guangdong|Guangdong-provinsen i Sør-Kina. Årsaken til sykdommen er identifisert som SARS-CoV-2 (SARSr-CoV), som er et nyoppdaget koronavirus som smittes ved dråpesmitte. | 3,825 | 3,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urfolk | 2023-02-04 | Urfolk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Urfolk'] | Urfolk, urbefolkning og urinnvånere (etter tysk Ureinwohner, «gamle eller opprinnelige beboere eller innbyggere»). På norsk har ordet to nesten sammenfallende betydninger: Som i den originale betydningen og som et politisk begrep overfor enkelte grupper av minoritetsbefolkning. I Norge er samene den eneste folkegruppen som er anerkjent som urfolk i politisk forstand. I Sverige er det stilt krav fra kvenene om at de også skal få urfolkstatus.
| Urfolk, urbefolkning og urinnvånere (etter tysk Ureinwohner, «gamle eller opprinnelige beboere eller innbyggere»). På norsk har ordet to nesten sammenfallende betydninger: Som i den originale betydningen og som et politisk begrep overfor enkelte grupper av minoritetsbefolkning. I Norge er samene den eneste folkegruppen som er anerkjent som urfolk i politisk forstand. I Sverige er det stilt krav fra kvenene om at de også skal få urfolkstatus.
== Juridiske definisjoner ==
Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert juridisk definisjon av urfolk, men ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, definerer urfolk på følgende måte i artikkel 1:
a) «stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap, og hvis status helt eller delvis er regulert av deres egne skikker og tradisjoner, eller av særlige lover eller forskrifter;»
eller:
b) «folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»
Betegnelsen urfolk passer til omkring 360 millioner mennesker som lever i rundt 70 land. Typiske kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, selv om de er den av folkegruppene som bebodde området først. De har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de har en felles kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den majoritetsbefolkningen. Urfolk utgjør ofte også en minoritet i landet, selv om dette ikke alltid er tilfelle. I flere stater i Latin-Amerika utgjør urfolket et betydelig flertall av befolkningen.
=== Bakgrunn for definisjonen ===
I 1982 ble den såkalte FNs arbeidsgruppe for urbefolkninger etablert. Denne etableringen var delvis et resultat av konklusjonene og anbefalingene til FNs spesialrapportør som arbeidet med problemstillinger knyttet til diskrimineringen av urfolk, Jose Martinez Cobo. Cobo overleverte i 1983 rapporten «En studie av problemene knyttet til diskriminering mot opprinnelige befolkninger» (Study of the Problem of Discrimination Against Indigenous Populations) til FNs menneskerettskomité. Rapporten inneholdt blant annet en arbeidsdefinisjon av begrepet «urfolk»:
Urfolk er de nålevende etterkommere etter folk som helt eller delvis bodde i sitt nåværende område eller land på den tid folk med en annen kultur eller etnisk opphav kom til området fra en annen del av verden, overvant dem (ved erobring, bosetting eller på andre måter) og derved redusert dem til en ikke-dominerende undersåtter under en koloni; og som i dag lever mer etter sin spesielle sosiale, økonomiske eller kulturelle vaner og tradisjoner enn i tradisjonene og institusjonene til det landet de nå er del av, der statens struktur i hovedsak er basert på nasjonale, sosiale og kulturelle trekk fra den dominerende kulturen.
Rapporten har senere dannet grunnlaget for bestemmelsene i FNs erklæring om urfolksrettigheter. Særlig viktig ble Cobo-rapportens utredning rundt definisjon av urfolksbegrepet, som man mente burde inneholdt både objektive og subjektive (identitet) kriterier for definisjonen. Imidlertid har rapporten den svakhet at den primært er rettet mot urbefolkning under det tidligere britiske imperiet, og derved definerer urfolk på grunnlag av okkupasjon av europeiske kolonimakter. Selv om dette gjelder mange av verdens urfolk, er dette ikke relevante kriterier for urbefolkning i Europa, der minoritets- og majoritetsbefolkningen har levd side om side i hundrevis eller noen ganger tusenvis av år. Dette er blant annet tilfelle i Norge, der samer og nordmenn har bodd side om side så langt tilbake det finnes kilder. Cobos rapport har derfor blitt videreutviklet i forbindelse med kriteriene knyttet til det norske samemanntallet, og for urfolksdefinisjonen i ILO-konvensjon nr. 169.
På bakgrunn av Cobos rapport, har blant andre Erica-Irene Daes' definisjon av aboriginer (Australias urbefolkning) fra 1997 dannet utgangspunkt for en moderne definisjoner av hvem som er «urfolk»:
Etterkommere etter folkegrupper som bebodde gruppens tradisjonelle bosettingsområde fra før senere befolkninger eller statsdannelse
Opplevd individuell identitet og gruppeidentitet kulturelt fellesskap
Felles kultur, verdier og normer som skiller dem fra andre folk eller folkegrupperog:
Opplevelse av undertrykkelse, marginalisering, fordrivelse, ekskludering eller diskriminering, uavhengig om disse forhold vedvarer eller ikke
== Utviklingen av urfolksrettighetene ==
Tradisjonelt har urfolk over hele verden vært utsatt for overgrep og undertrykkelse fra majoritetsbefolkningen og myndighetene i de statene de bebor. I tiden før 1950-tallet hersket et menneskesyn hvor urfolk ble ansett som primitive folkeslag og som ville ha best av å bli assimilert inn i de rådende folkegrupper og kulturer i nasjonalstatene. Etterhvert som dette menneskesynet endret seg, oppstod behovet for å sikre urfolkene grunnleggende rettigheter og beskyttelse mot overgrep og undertrykkelse.
=== ILO-konvensjon nr. 107 ===
Den første internasjonale avtalen som anerkjente urfolks grunnleggende rettigheter var ILO-konvensjon nr. 107. Svakheten med den første urfolks-konvensjonen var at den ikke klart tok avstand fra nasjonalstatenes assimileringspolitikk. Dette ble i økende grad klart etter hvert som FN begynte å arbeide med urfolkserklæringen, og antallet urfolksdeltagere økte på de internasjonale møtene. Videre ble det etter hvert klart at prinsippene i konvensjon nr. 107, som er sterkt preget av målsettingen om å assimilere urfolk, ikke lenger var i samsvar med menneskerettighetene og nyere politikk i forhold til urfolk.Mange urfolk i verden er fremdeles ekskludert fra det storsamfunnet de lever i og er ikke sjelden fratatt grunnleggende rettigheter som likeverdige medlemmer av nasjonalstaten de lever i. De kjennetegnes allikevel av et ønske om å sikre og utvikle sine tradisjonelle områder og å videreføre deres etniske identitet og kultur til kommende generasjoner. Den individuelle identiteten som medlem av et urfolk og urfolkets aksept av den enkelte som medlem, er grunnleggende for et urfolks fellesskapsfølelse. Deres eksistens som folk er knyttet til deres mulighet til å påvirke deres egen skjebne og framtid, og til å leve i tråd med sin egen kultur, egne sosiale institusjoner og rettsoppfatninger.
=== ILO konvensjon nr. 169 ===
ILO konvensjon nr. 169 er en vidtgående og omfattende folkerettslig bindende konvensjon, som utelukkende omfatter urfolks og stammefolks rettigheter. Den berører flere aspekter ved urfolks liv, som for eksempel tospråklig utdanning, sedvanerett, miljø, landrettigheter, eiendomsrett, rett til å bli konsultert, rett til å delta i beslutningsprosesser, selvidentifikasjon og åndelige verdier. Konvensjonen krever imidlertid ratifikasjon av nasjonalstaten for at konvensjonen skal være juridisk bindende for nasjonalstatens og materialiseres som rettigheter for urfolk. FNs erklæring om urfolks rettigheter har en annen status, og har overnasjonal gyldighet i tråd med øvrige erklæringer fra FN.
=== Relaterte statusbegrep ===
Det finnes andre minoritetsgrupper i Norge som ikke har status som urfolk ettersom innvandringen av disse gruppene har skjedd i historisk tid, etter innvandring av nordmenn og samer. Disse kan ikke få urfolkstatus etter ILO-konvensjonene der bosetting i det aktuelle område må ha skjedd før majoritetsbefolkningen. Disse gruppene kan imidlertid får status som «nasjonale minoriteter», som også gir en grad av juridisk rett til billighetserstatning for diskriminering, beskyttelse mot videre diskriminering og rett til å bli hørt i politisk prosesser som angår dem. De har dog ikke rett til hevd på bestemte geografiske områder ut over den retten som tilfaller andre av landets borgere. Fem grupper er anerkjent som nasjonale minoriteter av norske myndigheter: jødene, kvenene, skogfinner, tatere/romani og sigøynere/rom. Samene er den eneste gruppen som er anerkjent som urfolk av norske myndigheter.
== Folkeslag ==
Aboriginer – Australia, Oseania
Degarfolkene - Vietnam
Indianerne – Amerika
Inuitter (eskimoene) – Alaska, Canada, Grønland (Nord-Amerika)
Kasjubere – Polen
Nenetsere – Russland
Nganasanere – Tajmyrhalvøya, Russland
Samer – Norden og Russland
Samojeder – Russland
Selkupere – Russland
Vepsere – Karelen, Russland
== Se også ==
Sametinget
FNs permanente forum for urfolk
International Work Group for Indigenous Affairs
Berbere
Baskere
Beothuker
Hazarafolket
Ildlendere
Maoriene
Mayaer
Miskito-folket
Orang asli folket
Rama-folket
San-folket (buskmenn)
Sumu-folket
Tuareger
Yanomami-folket
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Indigenous people – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Urfolk, urbefolkning og urinnvånere (etter tysk Ureinwohner, «gamle eller opprinnelige beboere eller innbyggere»). På norsk har ordet to nesten sammenfallende betydninger: Som i den originale betydningen og som et politisk begrep overfor enkelte grupper av minoritetsbefolkning. | 3,826 | 3,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A4ssj%C3%B6_kommune | 2023-02-04 | Nässjö kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nässjö kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Nässjö kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Nässjö. Kommunen grenser til Aneby kommune i nord, Eksjö kommune og Vetlanda kommune i øst, Sävsjö kommune og Vaggeryd kommune i sør og Jönköping kommune i vest.
Kommunen er kjent som jernbaneknutepunkt, og som hjemstedet til rockebandet Backyard Babies. Nässjö er vennskapskommune med Eidsberg.
| Nässjö kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Nässjö. Kommunen grenser til Aneby kommune i nord, Eksjö kommune og Vetlanda kommune i øst, Sävsjö kommune og Vaggeryd kommune i sør og Jönköping kommune i vest.
Kommunen er kjent som jernbaneknutepunkt, og som hjemstedet til rockebandet Backyard Babies. Nässjö er vennskapskommune med Eidsberg.
== Tettsteder ==
Nässjö kommune har elleve tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,827 | 3,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vetlanda_kommune | 2023-02-04 | Vetlanda kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vetlanda kommune'] | Vetlanda kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vetlanda.
Kommunen er hjemstedet til salmedikteren Lina Sandell. Vetlanda bandyklubb har vunnet den svenske ligaen tre ganger: 1986, 1991 og 1992.
| Vetlanda kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vetlanda.
Kommunen er hjemstedet til salmedikteren Lina Sandell. Vetlanda bandyklubb har vunnet den svenske ligaen tre ganger: 1986, 1991 og 1992.
== Befolkningsutvikling ==
== Tettsteder ==
Vetlanda kommune har elleve tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Kjente personer fra Vetlanda kommune ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,830 | 3,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Habo_kommune | 2023-02-04 | Habo kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Habo kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Habo kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Habo.
Kommunen ligger vest for Vättern og en bøkeskog plantet av Per Brahe d.y. på 1600-tallet er et populært rekreasjonsområde. Det finnes også to naturreservat i Habo. Habo kyrka (1723) er en av kommunens fremste attraksjoner.
| Habo kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Västergötland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Habo.
Kommunen ligger vest for Vättern og en bøkeskog plantet av Per Brahe d.y. på 1600-tallet er et populært rekreasjonsområde. Det finnes også to naturreservat i Habo. Habo kyrka (1723) er en av kommunens fremste attraksjoner.
== Tettsteder ==
Habo kommune har fire tettsteder.
I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,831 | 3,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gislaved_kommune | 2023-02-04 | Gislaved kommune | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gislaved kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gislaved kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gislaved.
Industribedriften Svenska Gummifabriken i Gislaved ble etablert i 1895, og var kjent for sine bildekk. Fabrikken innstilte i 2002.
Kommunen har seks naturreservater, blant annet med forekomster av Linnea. Innsjøen Bolmen i sydøst er Sveriges tiende største.
Skuespilleren Sten-Åke Cederhök var fra kommunen.
| Gislaved kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gislaved.
Industribedriften Svenska Gummifabriken i Gislaved ble etablert i 1895, og var kjent for sine bildekk. Fabrikken innstilte i 2002.
Kommunen har seks naturreservater, blant annet med forekomster av Linnea. Innsjøen Bolmen i sydøst er Sveriges tiende største.
Skuespilleren Sten-Åke Cederhök var fra kommunen.
== Befolkningsutvikling ==
== Tettsteder ==
Gislaved kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,832 | 3,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gnosj%C3%B6_kommune | 2023-02-04 | Gnosjö kommune | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gnosjö kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gnosjö kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gnosjö.
Kommunen inneholder blant annet Store Mosse nationalpark og westernparken High Chaparral.
| Gnosjö kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gnosjö.
Kommunen inneholder blant annet Store Mosse nationalpark og westernparken High Chaparral.
== Befolkningsutvikling ==
== Tettsteder ==
Gnosjö kommune har syv tettsteder.
I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,833 | 3,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vaggeryd_kommune | 2023-02-04 | Vaggeryd kommune | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vaggeryd kommune'] | Vaggeryd kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vaggeryd og i Skillingaryd.
Vaggeryd kommune er kjent for det militære Skillingaryd skytefelt, for travbanen Vaggerydstravet og som industrikommune.
| Vaggeryd kommune er en kommune i Jönköpings län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vaggeryd og i Skillingaryd.
Vaggeryd kommune er kjent for det militære Skillingaryd skytefelt, for travbanen Vaggerydstravet og som industrikommune.
== Tettsteder ==
Vaggeryd kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,834 | 3,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emmaboda_kommune | 2023-02-04 | Emmaboda kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Emmaboda kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Emmaboda kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunen grenser til nabokommunene Nybro, Kalmar og Torsås i Kalmar län, Karlskrona og Ronneby i Blekinge län og Tingsryd og Lessebo i Kronobergs län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Emmaboda.
| Emmaboda kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunen grenser til nabokommunene Nybro, Kalmar og Torsås i Kalmar län, Karlskrona og Ronneby i Blekinge län og Tingsryd og Lessebo i Kronobergs län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Emmaboda.
== Tettsteder ==
Emmaboda kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside for Emmaboda kommune | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,836 | 3,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B6gsby_kommune | 2023-02-04 | Högsby kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Högsby kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Högsby kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Högsby.
| Högsby kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Högsby.
== Tettsteder ==
Högsby kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,838 | 3,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalmar | 2023-02-04 | Kalmar | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Kalmar', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Kalmar län'] | Kalmar er en by i Kalmar län i Småland i Sverige. Den er Kalmar kommunes og Kalmar läns administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 36 392 innbyggere.I 1397 ble Kalmarunionen vedtatt på Kalmar slott. Unionen samlet hele Skandinavia under én dronning. Byen var strategisk viktig. Kalmar og Mariestad er de eneste byene i Sverige som har domkirke, men ingen biskop.
| Kalmar er en by i Kalmar län i Småland i Sverige. Den er Kalmar kommunes og Kalmar läns administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 36 392 innbyggere.I 1397 ble Kalmarunionen vedtatt på Kalmar slott. Unionen samlet hele Skandinavia under én dronning. Byen var strategisk viktig. Kalmar og Mariestad er de eneste byene i Sverige som har domkirke, men ingen biskop.
== Vennskapsbyer ==
Árborg
Arendal
Entebbe
Gdańsk
Kaliningrad
Panevezys
Nyslott
Silkeborg
Wilmington
Wismar
Samsun
== Se også ==
Beleiringen av Kalmar 1611
Kalmar FF
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kalmar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kalmar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,840 | 3,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B6nster%C3%A5s_kommune | 2023-02-04 | Mönsterås kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Mönsterås kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Mönsterås kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mönsterås. Kommunen ligger ved Østersjøkysten midt i lenet, den grenser til kommunene Kalmar i sør, Nybro i sørvest, Högsby i vest og mot Oskarshamn kommune i nord.
| Mönsterås kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mönsterås. Kommunen ligger ved Østersjøkysten midt i lenet, den grenser til kommunene Kalmar i sør, Nybro i sørvest, Högsby i vest og mot Oskarshamn kommune i nord.
== Tettsteder ==
Mönsterås kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,841 | 3,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B6rbyl%C3%A5nga_kommune | 2023-02-04 | Mörbylånga kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Mörbylånga kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Öland'] | Mörbylånga kommune er en kommune i Kalmar län på øya og landskapet Öland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mörbylånga. Kommunen utgjør den sørlige og sørvestre del av Öland, og er et eldgammelt kulturlandskap – Södra Ölands kulturlandskap – med rullesteinsmarker i vest og Stora alvaret på kalksteinsgrunn med alvar i øst. Borgen Eketorp vitner om høvdingemakt siden bronsealderen, og Vickleby har kirke fra 1100-tallet. I kommunen ligger tettstedet Färjestaden som har broforbindelse over til fastlandet. Ölands Djurpark ligger ved Färjestaden.
En stor del av kommunens innbyggere pendler til arbeidsplasser utenfor kommunen, særlig til Kalmar.
| Mörbylånga kommune er en kommune i Kalmar län på øya og landskapet Öland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mörbylånga. Kommunen utgjør den sørlige og sørvestre del av Öland, og er et eldgammelt kulturlandskap – Södra Ölands kulturlandskap – med rullesteinsmarker i vest og Stora alvaret på kalksteinsgrunn med alvar i øst. Borgen Eketorp vitner om høvdingemakt siden bronsealderen, og Vickleby har kirke fra 1100-tallet. I kommunen ligger tettstedet Färjestaden som har broforbindelse over til fastlandet. Ölands Djurpark ligger ved Färjestaden.
En stor del av kommunens innbyggere pendler til arbeidsplasser utenfor kommunen, særlig til Kalmar.
== Tettsteder ==
Mörbylånga kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mörbylånga Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (svensk) | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,842 | 3,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8nderjyllands_amt | 2023-02-04 | Sønderjyllands amt | ['Kategori:55°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Danske amt'] | Sønderjyllands amt var et amt lengst syd i Jylland. Det grenset til Tyskland og hadde en viss tysk minoritet. 1. januar 2007 ble danske amt slått sammen til regioner. Sønderjyllands amt inngikk i Region Syddanmark.
| Sønderjyllands amt var et amt lengst syd i Jylland. Det grenset til Tyskland og hadde en viss tysk minoritet. 1. januar 2007 ble danske amt slått sammen til regioner. Sønderjyllands amt inngikk i Region Syddanmark.
== Kommuner ==
Danmark var frem til 1. januar 2007 inndelt i seksten amter. Disse ble erstattet av fem regioner.
== Se også ==
Sønderjylland | Sønderjyllands amt var et amt lengst syd i Jylland. Det grenset til Tyskland og hadde en viss tysk minoritet. | 3,843 | 3,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chastre | 2023-02-04 | Chastre | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider med kart'] | Chastre er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Chastre er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Chastre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,845 | 3,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisk_resistans | 2023-02-04 | Elektrisk resistans | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektrisitet', 'Kategori:Fysiske størrelser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Elektrisk resistans eller elektrisk motstand er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger. Tallverdien for resistansen i en leder er definert som forholdet mellom den elektriske spenningen, målt i Volt, som ligger over lederen og den elektriske strømmen, målt i Ampere, som går gjennom den. Denne tallverdien er høyere jo mer energi det koster å transportere en gitt ladning per tidsenhet gjennom lederen, for eksempel et gitt antall elektroner per sekund. Ladning per tidsenehet er det samme som elektrisk strøm.
Formelsymbolet for resistans er R og SI-enheten er
Ω
{\displaystyle \Omega }
(Ohm). For metalliske ledere og for komponenten motstand (resistor) er dette forholdet en konstant, uavhengig av spenningens verdi. Men ved økende temperatur vil motstandsverdien oftest vanlivis bli litt større.
| Elektrisk resistans eller elektrisk motstand er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger. Tallverdien for resistansen i en leder er definert som forholdet mellom den elektriske spenningen, målt i Volt, som ligger over lederen og den elektriske strømmen, målt i Ampere, som går gjennom den. Denne tallverdien er høyere jo mer energi det koster å transportere en gitt ladning per tidsenhet gjennom lederen, for eksempel et gitt antall elektroner per sekund. Ladning per tidsenehet er det samme som elektrisk strøm.
Formelsymbolet for resistans er R og SI-enheten er
Ω
{\displaystyle \Omega }
(Ohm). For metalliske ledere og for komponenten motstand (resistor) er dette forholdet en konstant, uavhengig av spenningens verdi. Men ved økende temperatur vil motstandsverdien oftest vanlivis bli litt større.
== Fundamentale formler ==
Per definisjon er motstandsverdien R gitt av:
R
=
U
I
{\displaystyle R={U \over I}}
hvorR er komponentens motstandsverdi i Ohm, [
Ω
{\displaystyle \Omega }
]
U er spenningen over komponenten i Volt [V]
I er strømmen gjennom komponenten i Ampere [A]Der verdien R for en komponent er en konstant for alle rimelige verdier av U, og når komponentens temperatur holdes konstant, kalles komponenten lineær eller Ohmsk, og den følger da Ohms lov.
Den inverse størrelsen til resistans kalles ledningsevne eller konduktans og er gitt av
G
=
1
R
{\displaystyle G={1 \over R}}
G måles i Siemens (S), men betegnelsen Mho er også i bruk, særlig i USA.
For mange ledere endrer verdien av R seg med det påtrykte spenningen U. Resulterende strøm I er da ikke proporsjonal med U. Slike ledere kalles ulinjære og de følger da ikke Ohms lov.
I et spenning-strøm-diagram med spenning som X-akse og strøm som Y-akse, representeres en linjær resistans av en rett linje som går gjennom origo. Et gitt spenningspåtrykk representeres som et punkt på denne linjen. En lav R-verdi som en kortslutning ses som en vertikal linje og en svært stor motstandsverdi, som i en isolator, ses som en horisontal linje. Der linjen er krum, er lederen ulinjær og hvis den ikke går gjennom origo kan komponenten levere energi. Enhver motstand må ligge plassert i en av de to kvadrantene som har samme fortegn for strøm og spenning, altså i kvadrantene 1 og 3. I disse kvadrantene forbrukes energi, som blir til varme. I de to andre kvadrantene avgir komponenten energi og er således ikke en motstand, og en teoretisk motstandsverdi ville da være negativ.
== Resistivitet ==
Resistivitet (spesifikk motstand eller spesifikk resistans) er en materialegenskap. Denne er av betydning for for materialer som skal lede elektrisk strøm, som kraftledninger og motstander. Vanlig symbol for resistivitet er ρ, SI-enhet er Ohm-meter (Ωm). Resistivitet er definert som resistansen i et materialstykke med lengde 1 meter og tverrsnitt 1 m². Motstanden i lederen er gitt av
R
=
ρ
⋅
l
A
{\displaystyle \ R=\rho \cdot {l \over A}}
hvor
R
{\displaystyle R}
er stykkets resistans i Ohm
l
{\displaystyle l}
er stykkets lengde i meter
A
{\displaystyle A}
er stykkets areal (tverrsnitt) i kvadratmeter
== Temperaturavhengighet ==
Temperaturen har som regel innflytelse på resitiviteten. Motstandsverdien øker med stigende temperatur for de aller fleste stoffer. 20 grader celsius blir oftest brukt som referansetemperatur ved spesifikasjon av resitivitetens verdi. Matematisk beskrives resistansen som funksjon av temperaturen i et førsteordens system som:
R
T
=
R
20
(
1
+
α
⋅
(
T
−
20
∘
)
)
{\displaystyle R_{T}=R_{20}(1+\alpha \cdot (T-20^{\circ }))}
hvor T er temperaturen målt i grader celsius og
α
{\displaystyle \alpha }
er første ordens temperaturkoeffisient (TCR) med dimensjonen "per grad" eller (°C)-1.
α
{\displaystyle \alpha }
kan være positiv eller negativ.
Det finnes naturligvis stoffer som er utviklet for å ha ekstreme temperaturkoeffisienter. Komponenter laget av disse stoffene kan gruppere som
NTC-motstander (Negative temperature Coefficient), eller varmledere,
α
{\displaystyle \alpha }
er sterkt negativ.
PTC-motstander (Positive temperature Coefficient), eller kaldledere,
α
{\displaystyle \alpha }
er sterkt positivI slike motstander er verdien av
α
{\displaystyle \alpha }
oftest ikke linjær, varierer altså med temperaturen.
I tillegg finnes legeringer som oppviser nesten ingen temperaturavhengighet i motstanden. Et eksempel på en slik legering er konstantan. Konstantan er en legering av omtrent 55 % kopper og 45 % nikkel, av og til med noe mangan. Sammensetningen kan variere noe. Cirkaverdier er
ρ
=
0.52
∗
10
(
−
6
)
Ω
m
{\displaystyle \ \rho =0.52*10^{(-6)}\Omega m}
α
=
10
∗
10
(
−
6
)
K
−
1
{\displaystyle \ \alpha =10*10^{(-6)}K^{-1}}
Kanthal er en FeCrAl-legering med liten temperaturkoeffisient.
Det første forsøk på å gi en mikroskopisk forklaring av elektrisk motstand ble gitt i Drude-modellen rundt 1900 like etter at elektronet var oppdaget. Den inneholder også en enkel forklaring på hvorfor motstanden øker med temperaturen.
== Strekkavhengighet ==
En strekking eller en sammenstuing av en leder vil deformere den noe, siden alle materialer er elastiske. Deformasjonen fører til en endring av resistansen. For eksempel ved strekking av en kabel vil den bli både lengre og tynnere, og begge deler fører til øket resistans.
Denne effekten utnyttes i strekk-sensorer (engelsk: strain gauges), som består av en isolerende flate med flere parallelle, seriekoplede ledere. Sensoren limes fast til den mekaniske delen som skal undersøkes. Siden endringene i resistansen er ganske små, blir sensoren ofte satt inn som en av fire like store resistanser i en balansert wheatstone-bro for å øke målingens sensitivitet. De tre andre bro-grenene har da faste resistanser.
== Som del av impedans ==
Impedans er et begrep som bare har gyldighet for vekselspenninger og -strømmer. Resistansen kalles den såkalt reelle delen av en impedans. Den andre delen er reaktansen, som kan være kapasitiv eller induktiv. Resistansen er den delen av impedansen som forbruker energi (omdanner den til varme). Reaktansene opptar, lagrer og avgir energi i løpet av en periode, men kan ikke forbruke den. For en impedans er strømmen gjennom den og spenningen over den ikke i fase, men forskjellen er begrenset til +/- 90 grader.
== Vekselstrøm ==
Resistansen er like mye gyldig for likestrøm som for vekselstrøm. Man kan snakke om motstand for spoler og kondensatorer, og mener da deres impedans.
Resistansen til en metallisk leder vil øke ved høye frekvenser, siden strømledningen inne i lederen reduseres da strømmen tvinges ut mot overflaten. Effekten kalles 'skin effect' på engelsk, som betyr hud- eller overflate-effekt. Av denne grunn blir høyfrekvensspoler ofte viklet av forsølvet koppertråd, eller av tynne sølvbånd.
I tillegg kommer 'proximity effect', da strømledere påvirker hverandre når de fører vekselstrøm. I en fram- og tilbakeleder som ligger nært, vil strømmen prøve å komme så nært som mulig den andre lederen. Dette gir også høyere resistans.
== Spenningstap i linjeresistans ==
Elektriske ledere som brukes til energitransport over avstander kalles kraftlinjer. Slike linjer oppviser en motstand som fører til at en del av energien tapes på veien fordi spenningen reduseres noe på veien. Dette følger av innledningens observasjon: det koster energi å transportere ladninger. Differansen mellom spenningsverdien ved kilden og verdien ved forbrukeren kalles spenningstapet til linjen. Strømmen er lik på begge sider.
Både effekttapet og spenningstapet varierer med mengden av energi som transporteres; større transportert energi fører til større tap.
Sett nøyere er det strømmen gjennom linjen som fører til tap. Spenningstapet på veien øker lineært med strømmen som
U
T
=
R
L
∗
I
L
{\displaystyle \ \ U_{T}=R_{L}*I_{L}}
der
spenningstapet er UT,
linjeresistansen er RL,
og strømmen er: IL
Effekttapet beregnes som UT*IL og blir
P
T
=
R
L
∗
I
L
∗
I
L
=
R
L
∗
(
I
L
)
2
{\displaystyle \ \ P_{T}=R_{L}*I_{L}*I_{L}=R_{L}*(I_{L})^{2}}
Effekttapet er derfor proporsjonalt med strømmen i kvadrat, og er uavhengig av linjespenningen.
For å redusere transporttapene reduseres derfor strømmen. For samme mengde transportert energi må da spenningen over linjen økes tilsvarende for at verdien P=U*I skal være konstant; U er her linjespenningen. Derfor brukes høyspenning for å redusere strømmen der det er snakk om mye energi og lange strekninger. Spenningen reduseres så i en transformatorstasjon lokalt før den gis videre til forbrukerne. Den lokale spenningen 220-240 V er gitt som et kompromiss mellom høyest mulig spenning og dens farlighetsgrad for mennesker. Land som bruker 110-120 V er mere konservative her.
I prinsipp er det ikke noe annerledes ved bruk av vekselstrøm eller trefase; beskrivelser og beregninger blir bare noe mer komplisert.
En kraftlinje har forøvrig ikke bare resistans; både induktiviteter og kapasiteter langs linjen har innflytelse på linjens oppførsel.
== Flateresistans ==
En isolerende flate dekket av et jevnt ledende sjikt danner en flateresistans. Dens motstandsverdi oppgis som Ohm per kvadrat siden ethvert kvadrat uansett størrelse oppviser den samme motstandsverdien fra kant til kant.
Dette er gitt av et kvadrat med doblet sidelengde kan betraktes som en parallellkopling av to seriekoplinger.
== Negativ differensiell resistans ==
En negativ resistans kan ikke finnes som passiv komponent siden den ville avgi energi. Det finnes imidlertid spesielle komponenter som reduserer strømtrekket når de får tilført mere spenning. Dette fenomenet kalles negativ differensiell resistans og kan bare opptre i en begrenset del av karakteristikken. I hele området gjelder likevel at resistansen som absoluttverdi er positiv. Tetroder kan ha små (uønskede) områder med negativ differensiell resistans, og tunnelldioder er laget med dette som formål. De kan fungere som enkle oscillatorer sammen med reaktive komponenter og en forsyningsspenning. Andre komponenter eller fenomen med denne egenskapen er elektriske lysbuer, lysstoffrør, IMPATT- og Gunn-dioder, unijunction-transistorer og flere.
== Serie- og parallellkopling av to resistanser ==
Når to resistanser koples i serie deler de strømmen og får hver sin spenning slik at
R
s
=
R
1
+
R
2
{\displaystyle \ R_{s}=R_{1}+R_{2}}
Når resistanser parallellkoples deler de spenningen og får hver sin strøm slik at ledningsevnene kan adderes.
G
p
=
G
1
+
G
2
{\displaystyle \ G_{p}=G_{1}+G_{2}}
eller uttrykt med R:
R
p
=
R
1
‖
R
2
=
R
1
R
2
R
1
+
R
2
{\displaystyle R_{p}=R_{1}\|R_{2}={R_{1}R_{2} \over R_{1}+R_{2}}}
Denne formelen illustreres best ved den geometriske Arbelos-figuren der den inneholder Archimedes' dobbeltsirkler. Parallellmotstanden er diameteren på hver av de øvre, like store, dobbeltsirklene, hvor de to innskrevne enkeltsirklenes diametre (som deler storsirkelens diameter i to deler) er de enkelte motstandsverdier. Seriekoplingen er selvfølgelig summen av de to, storsirkelens diameter.
Arbelos (Nettstedet bruker Java. Nyere versjoner av Java vil forby kjøring av scripts som er ukjente, av sikkerhetsgrunner. For å legge inn tillatelse, i Windows, klikk Start, Alle programmer, åpne Java-mappen, klikk på Configure-delen, velg Security-tab, edit Site list, "add", og føy til URL-en http://www.retas.de.)
Denne formelen kan også brukes til parallellkopling:
1
R
p
=
1
R
1
+
1
R
2
{\displaystyle {1 \over R_{p}}={1 \over R_{1}}+{1 \over R_{2}}}
Fordelen med denne er at man enkelt kan putte inn flere enn to resistanser.
1
R
p
=
1
R
1
+
1
R
2
+
1
R
3
+
1
R
4
+
⋯
{\displaystyle {1 \over R_{p}}={1 \over R_{1}}+{1 \over R_{2}}+{1 \over R_{3}}+{1 \over R_{4}}+\cdots }
== Transformasjoner ==
Når det skal beregnes forhold i nettverk kan det fort komme til problemer med å sette opp passende ligninger. Et godt kjent eksempel er beregninger i en ubalansert wheatstone-bro. For å kunne forenkle nettverksdiagrammene kan en ty til transformasjon av tre motstander fra en konfigurasjon til en annen. Konfigurasjonene kalles stjerne og trekant (eng. star og delta).
En stjerne har tre motstander utgående fra et felles sentrum.
En trekant har tre motstander plassert i et triangel.
Disse konfigurasjonene er fullstendig likeverdige hvis motstandsverdiene deres er riktig tilpasset.
Transformasjon fra trekant til stjerne er enklest.
R
s
=
R
1
⋅
R
2
R
1
+
R
2
+
R
3
{\displaystyle R_{s}={\frac {R_{1}\cdot R_{2}}{R_{1}+R_{2}+R_{3}}}}
Nevneren er alltid den samme, telleren består av de to hosliggende resistansene for det samme punktet.
Fra stjerne til trekant kan en bruke samme formelen hvis en bruker ledningsevnene i stedet for motstandsverdiene og de to bakenforliggende motstandene.Ellers er formelen for stjerne-trekant motstandsberegning:
R
t
=
R
1
⋅
R
2
+
R
2
⋅
R
3
+
R
3
⋅
R
1
R
b
{\displaystyle R_{t}={\frac {R_{1}\cdot R_{2}+R_{2}\cdot R_{3}+R_{3}\cdot R_{1}}{R_{b}}}}
hvor
R
b
{\displaystyle \ R_{b}}
er den bortliggende resistansen. Her er telleren alltid lik.
Formlene må brukes en gang per motstand, altså tilsammen tre ganger.
Formlene sier ikke noe om hvor mye effekt hver transformerte motstand må tåle.
Det viktigste er at stjernen oppfører seg nøyaktig likt som trekanten.
Slik kan de fem wheatstone-motstandene reduseres til tre idet en får to enkle seriekoplinger som hver slås sammen til en motstand.
== Effektforbruket ==
Produktet av spenningen over og strømmen gjennom motstanden sier oss hvor mye effekt som tilføres motstanden.
Denne effekten omgjøres til varme i motstanden.Effekten P fås av
P
=
U
⋅
I
{\displaystyle P=U\cdot I}
som kan omskrives for variasjon av spenningen til
P
=
U
2
R
{\displaystyle P={{U^{2}} \over R}}
eller til variasjon av strømmen som
P
=
I
2
⋅
R
{\displaystyle P=I^{2}\cdot R}
== Superledning ==
Ved superledning ledes strømmen helt uten motstand. Den spesifikke motstanden
ρ
{\displaystyle \ \rho }
er null ved superledning.
Superledning er kun blitt påvist ved svært lave temperaturer, lavere enn -150 grader Celcius (123 grader Kelvin). Metaller blir superledende først under ca. 4 grader Kelvin.
== Støy ==
Motstander er kilde til såkalt elektrisk støy. Denne støyen er et elektrisk signal som motstanden gir fra seg på grunn av elektronenes termiske bevegelser i motstandsmaterialet, og som er uavhengig av strømmen. Bevegelsene er i mengde proporsjonal med den absolutte temperaturen, altså temperaturen målt i grader Kelvin, derfor er også den potensielle støyenergien proporsjonal med denne temperaturen.
Støyspenningnen over en ubelastet motstand beskrives av formelen
v
n
=
4
k
B
T
R
Δ
f
{\displaystyle v_{n}={\sqrt {4k_{\text{B}}TR\Delta f}}}
der
vn er rms-verdien av støyspenningen over motstanden. For betydningen av betegnelsen rms, se voltmeter.
kB er Boltzmanns konstant
T er temperaturen i grad K, Kelvin
R er motstandsverdien i Ω, Ohm
Δf er båndbredden som betraktes, i Hz
Beregningsmessig er støyen å betrakte som en spennings-støykilde som er koplet i serie med en ideell motstand. En kortsluttet motstand vil derfor føre til en støystrøm gjennom den som er lik in = vn/R.
Eksempelvis vil en motstand med verdien 10 kΩ avgi et signal med en rms-verdi for støyspenningen lik 1.8 μV når bandbredden er 20 kHz.
Denne støyen kalles på norsk hovedsakelig termisk støy, men på engelsk brukes thermal noise, Johnson noise, Nyquist noise, eller Johnson-Nyquist noise og den er spektralt sett en hvit støy.
== Se også ==
Motstand (resistor)
Indre motstand
== Litteratur ==
Horowitz and Hill: The art of electronics, Cambridge University Press, England (1990). ISBN 0-521-37095-7
M.A. Omar, Elementary Solid State Physics, Addison-Wesley Publishing Company, Reading Massachusetts (1975). ISBN 0-201-05482-5. | Elektrisk resistans eller elektrisk motstand er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger. Tallverdien for resistansen i en leder er definert som forholdet mellom den elektriske spenningen, målt i Volt, som ligger over lederen og den elektriske strømmen, målt i Ampere, som går gjennom den. | 3,846 | 3,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Superleder | 2023-02-04 | Superleder | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Superledning'] | En superleder er i fysikken en tilstand med nøyaktig null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt (Meissner-effekten). Null elektrisk motstand vil også si at energi overføres uten tap, i motsetning til stort sett all annen type energioverføring. Ved Ohms lov er det heller ikke noen elektrisk spenning i superledere.
Den temperaturen som skiller superledning og ikke superleding for et metall kalles den kritiske temperaturen, Tc. Over den kritiske temperaturen er altså stoffet et vanlig metall, mens under den kritiske temperaturen er det en superleder. Den kritiske temperaturen er normalt svært lav, dvs. noen få Kelvin, ca. -270 °C, for de fleste metaller. De høyeste kritiske temperaturene finner vi i en klasse av keramiske kopperoksider, som i utgangspunktet er svært dårlige elektriske ledere. Denne klassen stoffer kalles høytemperatur-superledere og ble funnet å være superledende i 1986. Høyeste kritiske temperatur
ved normalt trykk er ca. -150 °C.
Superledning ble først oppdaget i 1911 av Heike Kamerlingh Onnes som fant at motstanden til kvikksølv falt til null ved -269 °C.
| En superleder er i fysikken en tilstand med nøyaktig null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt (Meissner-effekten). Null elektrisk motstand vil også si at energi overføres uten tap, i motsetning til stort sett all annen type energioverføring. Ved Ohms lov er det heller ikke noen elektrisk spenning i superledere.
Den temperaturen som skiller superledning og ikke superleding for et metall kalles den kritiske temperaturen, Tc. Over den kritiske temperaturen er altså stoffet et vanlig metall, mens under den kritiske temperaturen er det en superleder. Den kritiske temperaturen er normalt svært lav, dvs. noen få Kelvin, ca. -270 °C, for de fleste metaller. De høyeste kritiske temperaturene finner vi i en klasse av keramiske kopperoksider, som i utgangspunktet er svært dårlige elektriske ledere. Denne klassen stoffer kalles høytemperatur-superledere og ble funnet å være superledende i 1986. Høyeste kritiske temperatur
ved normalt trykk er ca. -150 °C.
Superledning ble først oppdaget i 1911 av Heike Kamerlingh Onnes som fant at motstanden til kvikksølv falt til null ved -269 °C.
== Viktige egenskaper ==
Det ekstremt brå fallet av motstand til null ved den kritiske temperaturen skyldes at superledning er en termodynamisk fase (tilstand). Man kan dermed ikke si at en type materiale er superledende i seg selv,
men derimot sier man at materialet går over i en superledende fase ved den kritiske temperaturen, omtrent som vann blir is ved frysepunktet. De fleste metaller og legeringer blir superledende ved noen få Kelvin. Unntak er edelmetaller, som gull og sølv, og ferromagnetiske materialer, slik som jern og kobolt, som ikke uten videre blir superledende.
Meissner-effekten er, ved siden av null motstand, den mest sentrale egenskapen til en superleder. Effekten består av at eksterne magnetfelt frastøtes helt fra det indre av en superleder. Det finnes to ulike typer superledere, kalt type I og type II, med ulike Meissner-effekter. Vi kan illustrere forskjellen ved å tenke oss at vi fører en magnet mot en superleder og ser på reaksjonen
En type I superleder vil indusere sterke elektriske strømmer i et tynt område ved overflaten. Disse strømmene vil lage et perfekt speilbilde av magneten og dermed vil det også være fritt for magnetfeltet inne i superlederen. Man kan således tenke på en type I superleder som en magnet som alltid frastøter, dvs. som alltid viser nordpol mot nordpol og sørpol mot sørpol. En slik magnet kalles også en perfekt diamagnet.
En type II superleder tillater magnetfelt å trenge inn som tynne tråder med magnetfelt. Disse kalles kvantiserte virvler (eng. vortex) fordi de lages ved at elektrisk strøm virvler omtrent som en tornado. At virvlene er kvantiserte betyr at hver og en har eksakt samme mengde magnetisk fluks, og denne mengden fluks kalles det magnetiske flukskvantum, som er en naturkonstant gitt ved forholdet
Φ
0
=
h
/
2
e
{\displaystyle \Phi _{0}=h/2e}
hvor h er Plancks konstant og e er elementærladningen.En av de mest iøynefallende egenskapene til en superleder er evnen til å få en magnet til å sveve. For svevende type II superledere skyldes svevingen at de kvantiserte magnetfelttrådende fra magneten hekter seg fast i urenheter inne i superlederen.Temperatur er ikke det eneste som bestemmer om noe er superledende eller ikke. Av andre størrelser som kommer inn, er magnetfelt det viktigste. Den magnetiske feltstyrken som er tilstrekkelig for å oppheve superledning kalles det kritiske feltet.
== Anvendelser ==
=== Elektromagneter ===
Den viktigste kommersielle bruken av superledere i dag er som elektromagneter, og da spesielt i forbindelse med MR-avbildning. Superledere er spesielt egnet til å lage permanente, kraftige magnetfelt siden de ikke genererer varme når kraftige strømmer sendes gjennom dem, og man sparer da strøm ved å bruke superledere. Superledende elektromagneter brukes også i stor skala til forskningsformål, hvor spesielt fremtredende eksempler er LHC i CERN i Sveits og ITER i Frankrike. Av fremtidige anvendelser kan nevnes magnetiske kulelager til bruk i skipsmotorer. Her er formålet å redusere friksjon, og dermed spare energi
=== Strømoverføring ===
Den mest opplagte anvendelsen av superledere er tapsfri strømoverføring, og dette har vært gjort
i mindre testanlegg. De stedene potensialene er størst for slike anvendelser er for overføring av store strømmengder over store avstander, og for anlegg hvor varmeutvikling er et problem, f.eks. i transformatorer.
=== Svevetog ===
Her blir superlederens evne til å frastøte magnetfelt (Meissner-effekten) brukt til å holde et tog svevende. Et svevetog har svært liten friksjon og kan dermed kjøre fort og med lite energibruk. Vær oppmerksom på at flere kommersielle svevetog ikke bruker Meissner-effekten til sveving, men heller bruker superledere som elektromagneter, for å oppnå samme resultat.
=== Elektronikk ===
Elektroniske anvendelser av superleder er mange, men først og fremst innen forskning. Den viktigste anvendelsen per i dag er svært presise magnetometer, dvs. måling av magnetfelt. Basisenheten er her en SQUID, dvs. en superlede ring med isolerende kontakter (Josephson-kontakter). Superledere er også basiskomponent i mange forsøk på å lage kvantedatamaskiner.
== Historikk ==
Superledning ble oppdaget i 1911 av den nederlandske fysikeren Heike Kamerlingh Onnes, som var den første til å lage flytende helium (ca. 3 K). Ved å bruke helium til kjølevæske fant han at den elektriske motstanden i kvikksølv falt brått til null ved 4,2 K. Onnes fikk nobelpris for sitt arbeid innen lavtemperatur-fysikk i 1913. I de følgende tiårene ble superledning oppdaget i diverse andre materialer, i hovedsak grunnstoffer. Den høyeste kritiske temperaturen var her for bly, ved 7 K. I 1941 ble niobiumnitritt funnet å ha kritisk temperatur på 16 K.
Det neste viktige bidraget for forståelse av superledning kom i 1933, da Meissner og Ochsenfeld fant ut at superledere frastøter magnetfelt, et fenomen nå kjent som Meissnereffekten. I 1935 fant F. og H. London at Meissner-effekten kunne forklares ved minimering av superstrømmenes frie energi.
I 1950 kom Ginzburg-Landau-teorien som forklarer superledning som en termodynamisk, annenordens faseovergang. Denne teorien er til å forklare mange superleder-relaterte fenomener, slik som Meissner-effekten, delingen i type I og type II superledning, og kvantisering av magnetisk fluks. Prediksjonen om at magnetfelt i superledere er kvantisert ble gjort av A. A. Abrikosov, et arbeid han fikk nobelprisen for i 2003.
En komplett forståelse av superledning
kom i 1957 av Bardeen, Cooper og Schrieffer (BCS), og samtidig, uavhengig av disse av N. Bogoliubov. BCS-teorien forklarer superledning ved at elektroner bindes sammen to og to (Cooper-par) og går over i en kollektiv tilstand, som kalles et kondensat. Bardeen, Cooper og Schrieffer fikk nobelprisen i 1972, for denne oppdagelsen. Videre ble viktige teoretiske arbeider relatert til BCS-teorien bla. gjort av Bogoliubov i 1958, da han viste at BCS-teorien kunne utledes ved kanoniske transformasjoner av elektronets Hamiltonoperator, og av Lev Gor'kov i 1958, da han viste at BCS-teorien og Ginzburg-Landau-teorien er forenlige i nærheten av den kritiske temperaturen.
I 1962 ble den første kommersielle superlederkabelen, laget av en niobium-titan-legering, utviklet av forskere ved Westinghouse. Samme år gjorde Brian D. Josephson en viktig teoretisk oppdagelse: en superledende tilstand kan også strekke seg over en isolatorer, bare den er tynn nok. Dette kalles nå Josephson-effekten, og er bestanddelen i så godt som all superleder-elektronikk. Josephson fikk nobelpris for denne oppdagelsen i 1973.
Forskning på hvordan superledere oppfører seg ved kontakt med isolatorer og metaller har vært et hovedelement i superleder-forskningen siden 1960-tallet. Et viktig arbeid her ble gjort av nordmannen Ivar Giæver, med sin forskning på granulære superledere, dvs. «superledende sand». Arbeidet ble gjort ved General Electrics i USA og Ivar Giæver fikk nobelprisen for arbeidet i 1973, samme år som Josephson.
BCS-teorien setter en øvre grense for superledning ved 30 K. Stor var derfor overraskelsen da Bednorz og Müller i 1986 oppdaget superledning ved 35 K i en lantan-basert kopper-perovskitt. Dette ble opptakten til oppdagelsen av en helt ny klasse stoffer som kalles høytemperatur-superledere. Kort tid senere fant Paul C. W. Chu og M.K. Wu ut at ved å bytte ut lantan med yttrium, økte den kritiske temperaturen til 92 K, noe som betyr at billig og tilgjengelig flytende nitrogen kan brukes som kjølevæske i stedet for dyr og vanskelig håndterlig flytende helium. Flere andre høytemperatur-superledere med høyere kritiske temperaturer ble funnet i de følgende årene. Bednorz og Müller fikk nobelprisen for sin oppdagelse allerede i 1987.
Den høyeste kritiske temperaturen per 2007 er i materiale bestående av thallium, kvikksølv, barium, kalsium, strontium, og oksygen, med kritisk temperatur på 138 K.
== Teori ==
=== Fysiske parametre ===
Følgende fysiske parametre karakteriserer en superleder
Kritisk temperatur,
T
c
{\displaystyle T_{c}}
. Den temperaturen som skiller materialet fra å være superledende og ikke.
Korrelasjonslengde,
ξ
{\displaystyle \xi }
. «Størrelsen» på et Cooperpar.
Penetrasjonsdybden,
λ
{\displaystyle \lambda }
. Hvor langt magnetfelt trenger inn i materialet.
Kritisk felt,
H
c
{\displaystyle H_{c}}
. Det magnefelt som skal til for å bryte superledning (type I).
Kritisk strøm,
I
c
{\displaystyle I_{c}}
. Den elektriske strøm som skal til for å bryte superledning.
Første kritiske felt,
H
c
1
{\displaystyle H_{c1}}
. Det magnefelt som skal til for å få gjennomtrengning av flukstråder. (type II)
Andre kritiske felt,
H
c
2
{\displaystyle H_{c2}}
. Det magnefelt som skal til for å bryte superledning (type II).
Tredje kritiske felt,
H
c
3
{\displaystyle H_{c3}}
. Det magnetfelt som skal til for å bryte superledning også i overflaten (type II).
=== Meissner-effekten ===
Hovedartikkel: Meissner-effektenMeissner-effekten betegner superlederes evne til å frastøte magnetfelt. Alle superleder har denne egenskapen, men den gir seg forskjellige utslag for type I og type II superledere. For type I trenger magnetfelt inn bare en kort avstand, kalt penetrasjonsdybde, mens det indre er magnetfeltfritt. For type II superleder buntes magnetfelt sammen og penetrerer som tråder med nøyaktig samme mengde magnetfelt i hver tråd.
=== BCS-teorien ===
Hovedartikkel: BCS-teorienBCS-teorien, oppkalt etter Bardeen, Cooper og Schrieffer, er en kvantemekanisk teori som beskriver alle superledere, unntatt høytemperatur-superledere. Den fundamentale ideen er at elektroner kan bindes til par (Cooper-par) som kan kondensere og oppføre seg mekanisk og kollektivt, noe som gir null elektrisk motstand. Elektroner i en superleder kommer altså alltid to og to, aldri alene. Forutsetningene for at elektroner skal kunne danne par er at
tiltrekningen mellom elektroner gjennom atomenes gitterstruktur (dvs. via fononer)
er sterk nok til å overvinne elektronenes naturlige frastøtning.
=== Ginzburg-Landau-teorien ===
Hovedartikkel: Ginzburg-Landau-teorienGinzburg-Landau-teorien beskriver superledning på en større lengdeskala enn BCS-teorien. Den sentrale størrelsen er en kompleks funksjon som opprinnelig ble introdusert som en ordensparameter for en annenordens faseovergang, men som nå også blir tolket som den kvantemekaniske bølgefunksjonen i en ikke-lineær Schrödinger-ligning. Ginzburg-Landau-teori er svært viktig for beskrivelse av makroskopiske egenskaper til superledere. De to viktigste parametrene i Ginzburg-Landau-teori er penetrasjonsdybden
λ
{\displaystyle \lambda }
og
korrelasjonslengde
ξ
{\displaystyle \xi }
.
=== Londonteori ===
Hovedartikkel: London-ligningenLondon-teori kan sees på som et spesialtilfelle av Ginzburg-Landau teori som fokuserer på magnetiske egenskaper og den ble først utledet ved minimalisering av superstrømmenes frie energi. Siden London-teori er lineær, er den lett å arbeide med og er dermed mye brukt. Den eneste parameteren i teorien er penetrasjonsdybden
λ
{\displaystyle \lambda }
.
== Terminologi ==
Superleder: en stofflig tilstand (fase) med null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt.
Kritisk temperatur: Den temperatur hvor et stoff blir superledende.
Superstrøm: Strøm som består av parvis bundne elektroner med kollektiv bevegelse, uten elektrisk motstand.
Meissner-effekten: Frastøtning av magnetfelt i en superleder. Ulik for type I og type II superledere.
Josephson-effekten: Oppførselen til koplingen mellom superledere og en tynn isolator.
Flukshekting (eng. pinning): Fenomenet at flukstråder setter seg fast i material-urenheter i en superleder.
Type I superleder: Superledere som viser klassisk Meissner-effekt.
Type II superleder: Superledere som tillater gjennomtrengning av magnetfelt i form av kvantiserte flukstråder.
Høytemperatur-superleder: En klasse med kopperoksider med høye kritiske temperaturer. Alle er type II superledere.
== Fotnoter ==
== Kilder ==
Avsnittet om historikk er oversettelse av wp-en.
De fleste tall og formler kommer fra wp-en, mens fremstillingen følger ikke denne.
V.V. Schmidth, The Physics of Superconductors
P-G de Gennes, Superconductivity of Metals and Alloys | En superleder er i fysikken en tilstand med nøyaktig null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt (Meissner-effekten). Null elektrisk motstand vil også si at energi overføres uten tap, i motsetning til stort sett all annen type energioverføring. | 3,847 | 3,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Bismarck | 2023-02-04 | Otto von Bismarck | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den sorte ørns orden', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1898', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1815', 'Kategori:Huset Bismarck', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordenen av det gyldne skinn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Stendal', 'Kategori:Personer fra den fransk-tyske krig', 'Kategori:Personer fra den østerriksk-prøyssiske krig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske kanslere'] | Otto Eduard Leopold von Bismarck (født 1. april 1815 i Schönhausen, død 30. juli 1898 i Friedrichsruh) var en tysk politiker som var kansler fra 1871 til 1890. Som ministerpresident i Kongeriket Preussen forente han Tyskland blant annet gjennom krigene mot Danmark 1864, Østerrike 1866 og Frankrike 1870/71. Han ble den første kansler i Det tyske keiserrike og ledet regjeringen fra 1871 til 1890.
Som en konservativ og aristokratisk politiker kjempet han imot fremveksten av sosialdemokratiet i 1880-årene, ved blant annet å innføre sosialistloven. Samtidig kom han arbeiderne i møte med omfattende sosiale reformer som la grunnlaget for den moderne velferdsstaten. Han var en forsiktig utenrikspolitiker som etter Tysklands samling arbeidet for å opprettholde fred på det europeiske kontinentet. Bismarck ble kjent som «jernkansleren».
Han var fyrste av Bismarck-Schönhausen og hertug av Lauenburg.
| Otto Eduard Leopold von Bismarck (født 1. april 1815 i Schönhausen, død 30. juli 1898 i Friedrichsruh) var en tysk politiker som var kansler fra 1871 til 1890. Som ministerpresident i Kongeriket Preussen forente han Tyskland blant annet gjennom krigene mot Danmark 1864, Østerrike 1866 og Frankrike 1870/71. Han ble den første kansler i Det tyske keiserrike og ledet regjeringen fra 1871 til 1890.
Som en konservativ og aristokratisk politiker kjempet han imot fremveksten av sosialdemokratiet i 1880-årene, ved blant annet å innføre sosialistloven. Samtidig kom han arbeiderne i møte med omfattende sosiale reformer som la grunnlaget for den moderne velferdsstaten. Han var en forsiktig utenrikspolitiker som etter Tysklands samling arbeidet for å opprettholde fred på det europeiske kontinentet. Bismarck ble kjent som «jernkansleren».
Han var fyrste av Bismarck-Schönhausen og hertug av Lauenburg.
== Tidlige år ==
=== Bakgrunn og skolegang ===
Otto von Bismarck ble født på Schloss Schönhausen nær Elben ved Stendal i den daværende Provinsen Sachsen. Han ble født som det fjerde av seks barn etter rittmester Karl Wilhelm Ferdinand von Bismarck (1771–1845) og hans hustru Luise Wilhelmine, født Mencken (1789–1839). I tillegg til Otto overlevde hans eldre bror Bernhard (1810–1893) og hans yngre søster Malwine (1827–1908) de første barneårene.I 1821 begynte han på Plamannschen Lehranstalt i Wilhelmstrasse i Berlin. Fra 1827 til 1830 gikk han på Friedrich-Wilhelm-Gymnasium i Berlin. I 1830 fullførte han gymnasiet på Gymnasium zum Grauen Kloster, også det i Berlin.Etter gymnaset (abitur) immatrikulerte han seg ved Universität Göttingen som student i jus og statsvitenskap. Der gikk han også inn i studentforeningen Hannovera. Senere skrøt han over å ha deltatt i 28 mensurer og «alltid kommet godt fra det». I september 1833 gikk han over til universitetet i Berlin. Samme år ble han også dømt til et opphold i studentkasjotten (Karzer) for å ha vært tilstede ved en duell.
=== Avbrutt karrière som embetsmann ===
Etter den første juridisk statseksamen i Berlin i 1835 begynte han inn i lærestillingen som Regierungssreferendar i regjeringskontorene i Aachen. Han kjedet seg imidlertid, og dro på ulovlig ferie i månedsvis. Da han kom tilbake i Aachen ble han oppsagt. Bismarck fortsatt tiden som referendar i Potsdam.I 1838 avbrøt han igjen sin juridiske lærestilling og meldte seg frivillig til militærtjeneste i ett år. Bismarcks mor døde 1. januar 1838. Samme år overtok han sammen med sin bror godsene i Kniephof, Külz og Jarchelin i Pommern.
Bismarck gjorde i 1844 et siste forsøk på å fullføre læretiden som referendar, men ga opp allerede etter to uker. Dermed var hans karrière som embetsmann endelig avsluttet.
== Tidlig politisk karrière ==
Han ble i 1845 innvalgt som medlem av landdagen i Provinz Pommern. Det samme året døde hans far. Året etter overtok han etter sin far Schloss Schönhausen. Høsten ble han 1846 utnevnt som ansvarlig for dikene (Deichhauptmann) på Elbens høyre bredd i Jerichow.I mai 1847 ble han valgt som medlem av landdagen i Preussen. Det gikk tydelig frem av Otto von Bismarcks taler at han stilte seg negativ til den borgerlige liberalismen. Det samme året giftet han seg med Johanna von Puttkamer, og sammen fikk de tre barn: Marie (1848–1926), Herbert (1849–1904) og Wilhelm (1852–1901).Den tyske revolusjonen mislyktes i 1848. Bismarck deltok ved opprettelsen av en ny avis kalt Neue Preußische Zeitung. Avisen hadde jernkorset i sin logo, og gikk snart under navnet Kreuzzeitung (korsavisen). Han deltok i 1848 også i det såkalte Junkerparlamentet i Berlin, en samling av konservative grunneiere som gjorde felles sak i ønsket om å verne om eiendomsretten.Bismarck ble i 1849 valgt inn i Preussisches Abgeordnetenhaus. Han representerte Preussen i forbundsdagen i Frankfurt am Main (som Geheimer Legationsrat). Hans fremste mål var å oppnå en likestilling mellom Preussen og Østerrike, innenfor rammen av Deutscher Bund (1815–1866).Georg von Vincke og Otto von Bismarck gjennomførte i 1854 en pistolduell som endte uten spill av blod. Duellen hadde sitt utgangspunkt i en diskusjon om den tyske tollpolitikken.Han var fra 1859 til 1862 sendemann (Gesandter) i St. Petersburg. I mars 1862 overtok han samme stilling i Paris og ble der til september samme år.
== Ministerpresident i Preussen ==
=== «Eisen und Blut» («jern og blod») ===
I 1862 ble han av Vilhelm I utnevnt til midlertidig ministerpresident i Preussen, i påvente av en løsning av striden om hærreformen mellom konge og parlament. Tvisten var av forfatningsrettslig karakter, og dreide seg om maktfordelingen mellom monark og parlament.I september 1862 forsøkte Bismarck å bevege parlamentet til et utenrikspolitisk samarbeid. Bismarck uttalte blant annet at de store spørsmål aldri var blitt avgjort gjennom majoritetsbeslutninger. Dette var en feilslutning som var trukket av politikerne i 1848 og 1849, mente han. Dette var perioden da Frankfurtparlamentet var i virksomhet. Tvert i mot ble slike beslutninger hevdet Bismarck, alltid gjennomført ved «jern og blod» («Eisen und Blut»). Uttalelsen bidro til at mistroen mot ham vokste blant parlamentets medlemmer.Den 8. oktober 1862 ble Otto von Bismarck varig utnevnt som ministerpresident og utenriksminister i Preussen.I 1863 inngikk Bismarck den såkalte Alvensleben-konvensjonen med Russland. Konvensjonen som var oppkalt etter den prøyssiske sjefsforhandler Gustav von Alvensleben, sikret prøyssisk nøytralitet i Russlands bekjempelse av oppstanden i Polen dette året. For Preussen betydde avtalen at Russland viste tilbakeholdenhet overfor Preussens handlinger i årene som fulgte.Bismarck forhandlet deretter i mai 1863 hemmelig med lederen av Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein Ferdinand Lassalle, om et mulig samarbeid med arbeiderbevegelsen, mot den liberale opposisjon i parlamentet, Preußisches Abgeordnetenhaus.
=== Andre slesvigske krig 1864 ===
Samlingen av Tyskland som til slutt førte til Det tyske keiserriket, knyttes gjerne opp mot de såkalte «samlingskrigene» (tysk: Einigungskriege). Det dreide seg om krigene mot Danmark 1864, Østerrike 1866 og Frankrike 1870/71.Hertugdømmene Slesvig og Holstein sto i personalunion med Danmark. Både Slesvig og særlig Holstein hadde en betydelig tyskspråklig befolkning. Det var Bismarcks ambisjon å innlemme Slesvig og Holstein i Preussen. Da danskene vedtok novemberforfatningen i 1863, provoserte dette Berlin og Wien sterkt. Den andre slesvigske krig ble innledet 1. februar 1864 ved at tyskerne krysset elven Eider.I august 1864 vedtok Preussen og Østerrike i Gastein en oppdeling av Slesvig-Holstein.Otto von Bismark ble i september 1865 utnevnt som tysk greve.
=== Den tyske krig 1866 ===
Uløste konflikter mellom Preussen og Østerrike og Bismarcks ambisjoner om prøyssisk lederskap i det tyske området, pekte videre mot den tyske krig i 1866. Bismarck ønsket en lille-tysk henholdsvis en stor-prøyssisk løsning. I slaget ved Königgrätz 3. juli 1866, annekterte Bismarck Hannover, Hessen-Kassel, Hertugdømmet Nassau og Frankfurt am Main. Det nordtyske forbund var etablert, i første omgang som et militærforbund. Østerrike var presset ut av Tyskland.
Den 12. februar 1867 ble det i de 22 medlemsstatene av militærforbundet avholdt like, alminnelige og direkte valg for den nordtyske, konstituerende riksdagen. Den 16. april 1867 ble konstitusjonen vedtatt med 230 mot 53 stemmer.
=== Den fransk-tyske krig 1870/71 ===
Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen ga 2. juli 1870 avkall på tilbudet om å bli konge over Spania. Dette var i samsvar med Frankrikes ønsker, da de anså en slik spansk-tysk allianse som en trussel mot sitt hegemoni. Frankrike gikk ett skritt videre, og ville tilføye Preussen et diplomatisk nederlag. Franskmennene krevde at hohenzollerne også for all fremtid skulle gi avkall på den spanske tronen. Dette avslo den tyske kongen Vilhelm I overfor den franske ambassadøren. Bismarck omformulerte og skjerpet den tyske kongens svar i den såkalte Emsdepeschen, og sendte den til pressen. Frankrike tok svaret som en provokasjon, og besvarte det 19. juli 1870 med en krigserklæring. Den fransk-tyske krig var dermed igang.De sørtyske statene sluttet seg straks til Det nordtyske forbund. De tyske troppene gikk over Rhinen før franskmennene var ferdig mobilisert. Etter en og en halv måned led Frankrike det endelige nederlag etter slaget ved Sedan, der keiser Napoleon III av Frankrike ble tatt til fange.
=== Attentatet i 1866 ===
Ferdinand Cohen-Blind, var stesønn til en av de revolusjonære fra 1848. Den 7. mai 1866 rettet han en pistol mot Bismarck som en protest mot Bismarcks antiliberale politikk. Ingen av de tre første skuddene som ble avfyrt, medførte skade. Da Bismarck selv gikk løs på attentatmannen, ble det avfyrt ytterligere to skudd, men disse prellet av på Bismarcks ribben. At det gikk bra for Bismarck, tok han selv som et godt omen for sin politikk.
== Rikskansler ==
Etter opprettelsen av Det tyske keiserrike ble Bismarck opphøyet i den arvelige fyrstestand. Som anerkjennelse mottok han fra keiser Vilhelm I området Sachsenwald ved Friedrichsruh, i hertugdømmet Lauenburg. Hans politiske tittel i keiserriket ble kansler, men han beholdt også vervene som ministerpresident og utenriksminister i Preussen.Det nye tyske keiserriket som oppstod etter den tysk-franske krigen i 1870-71 var en union av 25 tyske stater av ulik størrelse og med ulike regjeringsformer, og et administrativt territorium, det såkalte Reichsland som bestod av Alsace og Lorraine og ble styrt av en generalguvernør.
Utenrikspolitisk arbeidet han for å opprettholde fred med de europeiske stormaktene Frankrike, Østerrike og Russland. Han var redd for krig, siden Tyskland lå midt i Europa.
=== «Kulturkampf» ===
Flere europeiske stater kom mot slutten av 1800-tallet i konflikt med den katolske kirken, som de anså som en trussel mot statens autonomi. Bismarck ville skille kirke og stat, og anså Det katolske sentrumspartiet som representant for katolisismen i Tysklands politiske liv. Han inngikk allianse med statsledelsen i katolske land som Polen, Østerrike og Frankrike, og dessuten med likesinnede i Bayern, i kamp mot «riksfienden», den katolske kirke. I tillegg kom trolig at Bismarck vurderte Zentrum med sitt brede rekrutteringsgrunnlag, som en sterk motstander i Riksdagen.Bismarcks strid med den katolske kirke besto av vedtakelsen av en rekke lover som begrenset kirkens makt i samfunnet. Videre ble landets ambassadør til Den hellige stol tilbakekalt. Striden ble i samtiden kalt «Kulturkampf» («kulturkamp»). Bismarcks kamp mot kirken styrket imidlertid den indre solidaritet blant katolikkene i landet, og identifikasjonen med paven. Ved valgene til Riksdagen i 1877 og i 1878 ble sentrumspartiet nest størst. Bismarck tapte kulturkampen, og i 1887 erklærte paven at striden mellom keiserriket og kirken var over. Bismarck hadde gått hardt ut i 1872 ved å erklære at noen «Kanossagang», ble ikke aktuelt. Etter at tapet var et faktum, ble det på folkemunne hevdet at «Bismarck hadde brent fingrene sine i vievannet».
=== Sosialdemokratiet ===
For å bekjempe sosialdemokratene innførte han en rekke sosiale reformer for å komme arbeiderklassen i møte. I 1878 fikk han således vedtatt en mindre arbeidervernlov («Arbeiterschutz-Novelle») og oppretter statlig arbeidstilsyn («Fabrikinspektoren») med fabrikkene. Dette er begynnelsen på Bismarcks oppbygning av det statlige sosial- og velferdssystemet. Formålet er å fjerne grunnlaget for sosialdemokratene. Deretter fulgte lover som i sine grunnprinsipper fortsatt i 2019 gjelder. Det dreide seg om lover for sykeforsikring (1883), ulykkesforsikring (1884) og invaliditets- og aldersforsikring (1889). I oktober 1878 fikk han dessuten vedtatt et forbud mot det sosialdemokratiske partiet, den såkalte sosialistloven.Bismarck var velorientert om europeisk utenrikspolitikk, og sto blant annet for det såkalte Kissingen-diktatet fra 1877 som skapte ro på Balkan i mange år fremover.
=== Vilhelm II bestiger tronen ===
Vilhelm II som var sønnesønn av Vilhelm I, besteg tronen 15. juni 1888. Vilhelm II var i motsetning til sin bestefar ikke uten videre villig til å innordne seg viljen til rikskansler Bismarck.Da Vilhelm II uten Bismarcks medvirkning begynte å legge planer for en egen sosialpolitikk og arbeidervern, samtidig som Bismarcks forslag om å videreføre sosialistloven ble nedstemt, gikk Bismarck av som handelsminister i januar 1890.I riksdagsvalget 20. februar 1890 gjorde både Det katolske sentrumspartiet og SPD et godt valg, med henholdsvis 18,6 og 19,7 % av stemmene. Valgordningen gjorde at sentrumspartiet ble riksdagens største parti. Valget ga en riksdag som Bismarck i det hele tatt ikke kunne kontrollere. Bismarck innså at noe måtte gjøres, og var sikker på at dersom han skapte en stor konstitusjonell krise ville keiseren vende seg til ham, for bare Bismarck var brutal og handlekraftig og fantasifull nok til å skjære gjennom. Keiseren fikk nyss i disse planene.Keiseren ville avholde en internasjonal arbeiderkonferanse. Bismarck prøvde å torpedere dette, og prøvde å overtale den franske regjeringen til ikke å delta. Bismarck forbød ministrene å ha kontakt med keiseren uten Bismarcks tillatelse, i tråd med en kabinettsordre fra 1852, siden han var redd for at de kunne prøve å komme frem til andre løsninger enn dem Bismarck ønsket. Keiseren klandret Bismarck for å sette opp barrierer mellom keiseren og ministrene, og for å diskutere arrangementer i Riksdagen med Sentrumspartiet uten keiserens viten. Han klandret også Bismarck for å ha latt være å informere ham om det vanskelige forholdet mellom Russland og Tyskland.
Dagen etter fikk Bismarck beskjed gjennom general von Hahnke, leder for det militære kabinettet, om at keiseren ventet at Bismarck umiddelbart gjorde det klart at ministrene kunne ha direkte kontakt med keiseren uten Bismarcks godkjennelse. Både lederen for generalstaben og det militære kabinettet ba keiseren om å avskjedige Bismarck. Bismarck ventet i fire dager før han søkte om avskjed.
== Siste leveår ==
I 1891 ble Bismarck valgt inn i Riksdagen, i et suppleringsvalg. Bismarck ble valgt for Det nasjonalliberale parti, men møtte likevel aldri i Riksdagen. Han satte stor pris på den oppsikt som hans inntreden i parlamentet fikk.Keiser Vilhelm II fjernet i 1892 alle Bismarcks muligheter til å holde kontakt med alle offisielle kontakter. Dette vakte stor offentlig bestyrtelse og det dannet seg snart en begynnende dyrkelse av Bismarck som «riksgrunnleggeren».I 1895 hadde kritikken mot Bismarck økt i det politiske miljøet. Det medførte at Riksdagen 23. mars 1895 vedtok ikke å sende lykkeønskninger til hans 80-årsdag. Samtidig nådde Bismarckdyrkelsen forøvrig i det tyske samfunnet, et foreløpig høydepunkt. Til hans fødselsdag 1. april, utnevnte mer enn 450 byer Bismarck som æresborger. Postkontoret i Friedrichsruh mottok 9 875 telegrammer og ca. 450 000 brev. Flere tusen mennesker møtte opp foran Bismarcks hjem for å gratulere ham med dagen.Han døde i 1898 i Friedrichsruh. Nyheten om Bismarcks død fylte avisene, og i en hel uke trengte denne begivenhet den spansk-amerikanske krig helt i bakgrunnen. Familien avslo tilbudet fra Vilhelm II om å overføre liket til Berlin, og han ble begravet i Bismarck-mausoleet i Friedrichsruh.Bismarck hadde brukt sine siste leveår på å skrive sine memoarer, Gedanken und Erinnerungen (tanker og erindringer). I november 1898 utkom to av bindene og ble solgt i mer enn 100 000 eksemplarer. Det tredje bindet, som blant annet skildret Vilhelm IIs avskjed av Bismarck, ble ikke tillatt solgt før i 1919, da hohenzollerne fratrådte den tyske keisertronen.
== Utmerkelser ==
Bismarck ble tildelt en lang rekke medaljer, ordener og andre utmerkelser, de fleste av dem til å bæres..Ordens- og medaljespennen som er bevart i Bismarck-Museum Friedrichsruh inneholder imidlertid ti utmerkelser, for det meste medaljer: Jernkorset av 2. klasse (Preussen), ridderkors med sverd av Königlicher Hausorden von Hohenzollern, Verdienstehrenzeichen für Rettung aus Gefahr (Preussen), Landwehr-Dienstauszeichnung (Preussen), Kriegsdenkmünze für Kämpfer 1870/1871 (Tyskland), Erinnerungskreuz 1866 für Königgrätz (Preussen), Kriegs-Denkmünze für Kämpfer 1864(Preussen), Kroningsmedaljen i gull 1861 (Preussen), Militärverdienstkreuz (Mecklenburg-Schwerin) og Militärverdienstmedaille 1870/1871 (Schaumburg-Lippe).Videre mottok Bismarck æresmedaljer som ikke var ment til å bæres, som seiersmedaljen for seieren i 1866, æresmedalje for generaler for krigen 1870–1871, og en praktmedalje fra Hamburgs senat i anledning 70-årsdagen. Æresbevisninger kunne også ta andre former enn bærbare utmerkelsestegn. Bismarck mottok et prydskrin laget av juvelerfirmaet Fabergé med bilde av tsaren fra Russlands keiser, er æressverd fra Japans keiser, og et portrett av sjahen med briljanter fra Persias hersker.Oversikten over bærbare ordener og medaljer nedenfor er inndelt etter tildelingsland. Liberias president henvendte seg med ønske om å tildele Bismarck Den afrikanske frigjøringsordenen, men henvendelsen ser ikke ut til å ha blitt besvart. Denne ordenen er ikke tatt med på listen under.
==== Preussen og Det tyske keiserrike (kronologisk) ====
Verdienstehrenzeichen für Rettung aus Gefahr, Preussen, 1842
ridderkors av Königlicher Hausorden von Hohenzollern, Preussen, 1851
Kreuz der Ehrenritter des Johanniter-Orden, Preussen, 1852
4. klasse av Den røde ørns orden, Preussen, 1852
3. klasse med sløyfe av Den røde ørns orden, Preussen, 1853
Landwehr-Dienstauszeichnung, Preussen, 1854
2. klasse med eikeløv av Den røde ørns orden, Preussen, 1856
Kreuz der Rechtsritter des Johanniter-Orden, Preussen, 1858
2. klasse med eikeløv og stjerne av Den røde ørns orden, Preussen, 1856
Kroningsmedaljen i gull, Preussen, 1862
1. klasse med eikeløv av Den røde ørns orden, Preussen, 1862
storkors med eikeløv av Den røde ørns orden, Preussen, 1863
Den svarte ørns orden, Preussen, 1864
Kriegs-Denkmünze für Kämpfer 1864, Preussen, 1864
ordenskjede av Den svarte ørns orden, Preussen, 1865
storoffiser med sverd og stjerne av Hohenzollerns husorden, Preussen, 1866
Erinnerungskreuz 1866 für Königgrätz, Preussen, 1867
Kreuz der Ehren-Kommendatoren des Johanniter-Orden, Preussen, 1868
Jernkorset av 2. klasse, Preussen, 1870
Jernkorset av 1. klasse, Preussen, 1870
Kriegsdenkmünze für Kämpfer 1870/1871, Tyskland, 1871
Den svarte ørns orden med briljanter, Preussen, 1872
storkommandør med sverd og stjerne av Hohenzollerns husorden med briljanter, Preussen, 1873
storkors med eikeløv, krone, septer og sverd av Den røde ørns orden, Preussen, 1878
Pour le Mérite med eikeløv, Preussen, 1884
Wilhelmsordenen, Preussen, 1896
Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Preussen, 1896
==== Andre tyske stater (kronologisk) ====
Philipp den edelmodiges orden, Hessen-Darmstadt, 1855
storkors av Guelferordenen, Hannover, 1857
storkors av Albrecht Bjørns orden, Anhalt, 1862
Den gylne løves husorden, Hessen-Kassel, 1865
storkors av Den vendiske krones husorden, Mecklenburg-Schwerin, 1865
Hubertusordenen, Bayern, 1866
Den hvite falks husorden, Sachsen-Weimar, 1866
storkors med kjede av Den sachsisk-ernestinske husorden, Sachsen-Altenburg og Sachsen-Coburg-Gotha
storkors med gullkrone og sverd av Den oldenburgske hus- og fortjenstorden, Oldenburg, 1866
storkors av Henrik Løves orden, Braunschweig, 1867
Rutekronens husorden, Sachsen, 1868
Trohetens husorden, Baden, 1869
Militärverdienstkreuz, Mecklenburg-Schwerin, 1870
storkors med briljanter av Den württembergske kroneorden, Würtemmberg, 1871
storkors av Ludvigsordenen, Hessen-Darmstadt, 1871
stjerne til Hubertusordenen, Bayern, 1871
Trohetens husorden med gullkjede og briljanter, Baden, 1871
Militärverdienstmedaille 1870/1871, Schaumburg-Lippe, 1871
Rutekronens husorden med briljanter, Sachsen, 1885
Den hvite falks husorden med briljanter, Sachsen-Weimar, 1866
==== Andre land (kronologisk) ====
storkors av Dannebrogordenen, Danmark, 1852
1. klasse av Jernkroneordenen, Østerrike, 1853
storkors av Eikekroneordenen, Luxembourg, 1857
1. klasse med krone av Sankta Annas orden, Russland, 1857
Den hvite ørns orden, Russland, 1859
Aleksander Nevskij-ordenen, Russland, 1862
Iftikhar-ordenen, Tunisia, 1863
storbånd Leopoldsordenen, Belgia, 1863
1. klasse av Osmanieordenen, Det osmanske rike, 1864
storkors av Sankt Stefans orden, Østerrike-Ungarn, 1864
storkors av Æreslegionen, Frankrike, 1865
Annunziataordenen, Italia, 1867
storbånd med sverd Leopoldsordenen, Belgia, 1867
storkors av Frelserens orden, Hellas, 1867
Andreasordenen, Russland, 1867
storkors av Den nederlandske løves orden, Nederland
storkors av Løvens og solens orden, Persia, 1870
storkors av Tårn- og sverdordenen, Portugal, 1871
storkors av Den hvite elefants orden, Siam, 1871
storkors av Sankt Marinus’ ordenen, San Marino, 1872
Andreasordenen med briljanter, Russland, 1872
storkors av Sankt Stefans orden med briljanter, Østerrike-Ungarn, 1872
storbånd av Løvens og solens orden med briljanter, Persia, 1870
1. klasse av Osmanieordenen med briljanter, Det osmanske rike, 1873
Ordenen det gylne skinn, Spania, 1875
Serafimerordenen, Sverige, 1875
Sverdordenen, Sverige, 1875
Nordstjerneordenen, Sverige, 1875
storkors av Stjerneordenen, Romania, 1880
Krysantemumsordenen, Japan, 1882
storkors av Den hvite ørns orden, Serbia, 1883
Utmerkelsesordenen, Det osmanske rike, 1885
Kristusordenen med briljanter, Den hellige stol, 1885
fyrsteklassen av Den strålende stjernes orden, Zanzibar, 1886
storkors av Etiopias stjerneorden, Etiopia, 1897
1. klasse av Chula Chom Klao-ordenen, Siam
== Ting oppkalt etter Otto von Bismarck ==
Krigsskipet «Bismarck» og byene Bismarck i Nord-Dakota og Bismarck i Arkansas, USA, foruten tallrike gater i Tyskland, blant andre Bismarckstraße (Berlin-Charlottenburg), er oppkalt etter ham. Det samme er Bismarckarkipelet utenfor den forhenværende tyske kolonien Ny-Guinea i Stillehavet og slangetypen Bismarck-Ringpyton (Bothrochilus boa).
== Sitater ==
Vi måtte unngå å skade Østerrike for alvorlig. Vi måtte unngå å etterlate henne i en tilstand av unødig bitterhet eller ønske om hevn. Vi burde heller ta vare på muligheten av å bli venner igjen med vår motstander, og i alle tilfeller betrakte den østerrikske stat som en del av det europeiske sjakkbrettet. Hvis Østerrike ble påført alvorlig skade, ville hun bli Frankrike og alle våre andre motstanderes allierte. Hun ville til og med ofre sine anti-russiske interesser for å få hevn over Preussen. Østerrikes konflikt og rivalisering med oss var ikke mer å fordømme enn vår konflikt med henne. Vår oppgave var å etablere et grunnlag for tysk nasjonal enhet under lederskap av kongen av Preussen. (Otto v. Bismarck, 1866)
Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.
Når en mann sier at han godtar noe i prinsippet, betyr det at han ikke har den ringeste interesse av å gjennomføre det i praksis.
Det viktigste er ikke å skrive historie, men å gjøre den.
Det lyves aldri så mye som foran et valg, under en krig eller etter en jakt.
Tidens store spørsmål avgjøres ikke med taler og majoritetsbeslutninger, men med blod og jern.
Hva annet er våre stater og vår makt og ære overfor Gud enn maurtuer og bikuber som oksens klov trår i stykker, eller som blir ofre for skjebnen i form av en birøkter.
== Se også ==
Otto von Bismarcks regjering
Otto von Bismarck (CDU), kanslerens barnebarn
== Referanser ==
== Litteratur ==
Krockow, Christian von: Bismarck – Eine Biographie, DVA, Stuttgart, ISBN 3-423-30784-6
Bismarck, Otto von: Gedanken und Erinnerungen, Propyläen, Berlin 1999, ISBN 3-548-26556-1
Gall, Lothar: Der weiße Revolutionär, Ullstein, Frankfurt 1993, ISBN 3-549-05495-5 (innbunnet), ISBN 3-548-26515-4 (pocketbok)
Pflanze, Otto: Bismarck. 1 Der Reichsgründer, C.H. Beck, ISBN 3-406-48206-6
Pflanze, Otto: Bismarck. 2 Der Reichskanzler, C.H. Beck, ISBN 3-406-48207-4
== Eksterne lenker ==
(en) Otto von Bismarck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Otto von Bismarck – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Otto von Bismarck på Internet Movie Database
(en) Otto von Bismarck hos The Peerage
(de) Otto Fürst von Bismarck i Deutsche Biographie
Wikiquote: Otto von Bismarck – sitater | Otto Eduard Leopold von Bismarck (født 1. april 1815 i Schönhausen, død 30. | 3,849 | 3,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABBismarck%C2%BB_(1939) | 2023-02-04 | «Bismarck» (1939) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 1939', 'Kategori:Skip sluttseilt 1941', 'Kategori:Slagskip fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske slagskip'] | «Bismarck» var Tysklands største slagskip under andre verdenskrig. Det var oppkalt etter rikskansler Otto von Bismarck, og ble bygget hos Blohm & Voss i Hamburg. Sammen med søsterskipet «Tirpitz» var det de største slagskipene bygget av en europeisk stormakt.
| «Bismarck» var Tysklands største slagskip under andre verdenskrig. Det var oppkalt etter rikskansler Otto von Bismarck, og ble bygget hos Blohm & Voss i Hamburg. Sammen med søsterskipet «Tirpitz» var det de største slagskipene bygget av en europeisk stormakt.
== Skipet ==
Skipets deplasement var 41 700 tonn, det hadde et mannskap på 2 200, lengde på 251 meter og topphastighet over 30 knop. Det hadde åtte 38 centimeter kanoner med rekkevidde på 35 000 meter og 81 mindre kanoner, for det meste antiluftvern. Det ble bestilt 16. november 1935 og sjøsatt 14. februar 1939. Skipet ble døpt av fru Dorothee von Loewenfeld, kansler Otto von Bismarcks barnebarn.
== Besetning ==
Proviantrommene på «Bismarck» hadde kapasitet til å forsyne besetningen med mat for et par måneder. Kjølerommene kunne lagre 300 halve okser og 500 griseskrotter. Det var en rekke fasiliteter ombord, blant annet tannklinikk, frisørsalong, skomakerverksted, vaskeri og skredder. Gjennomsnittsalderen på besetningen var 21 år. De kunne kjøpe seg øl om bord og fikk en ukentlig rasjon med sigaretter. Hver mann hadde et klesskap og en hengekøye som ble ryddet vekk om dagen. Mannskapet bestod av frivillige og hadde gjennomgått en streng opptaksprøve, der de aller fleste søkerne strøk. De som kom igjennom nåløyet, underskrev en kontrakt for fire år med mulighet for forlengelse.
== Operasjon Rheinübung ==
Skipet forlot byen Gdynia om morgenen 19. mai 1941, for sitt første og siste oppdrag, Unternehmen Rheinübung (Operasjon Rheinübung). Formålet var å senke handelsskip i Atlanterhavet som fraktet forsyninger og våpen fra USA til Storbritannia.
Etter å ha forlatt hjemmehavnen Gdynia seilte «Bismarck» gjennom dansk, svensk og norsk farvann. Dermed var det lett å følge ruten hans, og via den britiske marineattachéen i Stockholm ble ferden nordover rapportert til London. I noen timer mistet man kontakten, til han ble gjenfunnet av et Spitfire-rekognoseringsfly i Dolviken ved Bergen.
Han ble så sett av britiske kryssere i Danmarkstredet, og britene satte inn mottiltak og hadde flere av sine skip klare. I trefninger med britiske skip ble HMS «Hood» senket, og «Prince of Wales» fikk store skader. Bismarck fikk selv noen direkte treff mot seg, hvorav ett var temmelig alvorlig. Et prosjektil fra «Prince of Wales» hadde truffet en av bunkerstankene og olje lekket derfor ut i havet. Denne skaden fikk admiral Günther Lütjens til å avbryte oppdraget og returnere til land. Under forsøk på å komme i havn i Brest i det tyskokkuperte Frankrike, ble «Bismarck» selv senket, og over 2 000 mann omkom, kun ni dager etter at slagskipet hadde lagt ut på sitt første tokt. Bare i overkant av 100 mann ble reddet.Slagskipet Bismarck er forøvrig det eneste slagskipet som uttales som han og ikke hun. Siden det i sin tid var ansett som alt for stort til å kunne være en hun.
== Vraket ==
«Bismarck» ble funnet av undervannsarkeologen Robert D. Ballard i 1989 på bunnen av Atlanterhavet på 4 790 meters dyp, cirka 1 200 km vest for Frankrike. Flere ekspedisjoner har besøkt det godt bevarte vraket. Ingen av ekspedisjonene har imidlertid funnet spor etter torpedohull eller lignende som kunne forklare skipets endelige undergang. Derimot ble det funnet flere tegn på at de tyske sjøfolkene snakket sant da de hevdet at det var de selv som hadde senket det gigantiske skipet.
Under en britisk ekspedisjon av Channel 4 lykkes det for første gang å komme seg inn i skipet. Etter at denne ekspedisjonen var ferdig ble konklusjonen at «Bismarck» var så hardt skadet at den trolig ville ha sunket uansett, men at tyskerne fremskyndet prosessen slik at skipet sank hurtigere.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Zetterling Niklas; Michael Tamelander: Jakten på «Bismarck» – kampen om Atlanterhavet, Spartacus, 2005, ISBN 9788243003453
David J. Bercuson; Holger H. Herwig: «Bismarck» – The Story Behind the Destruction of the Pride of Hitler's Navy, 2003, ISBN 9780712640022
Robert Jackson: «Bismarck», The History Press Ltd, 2002, ISBN 9781862271739
Iain Ballantyne: Killing the Bismarck – Destroying the Pride of Hitler's Fleet, 2010, ISBN 9781844159833
John Moffat: I Sank the «Bismarck», Transworld Publishers Ltd, 2009, ISBN 9780593063521
Robert D. Ballard: Robert Ballard's «Bismarck» – Germany's Greatest Battleship Surrenders Her Secrets, 2008 ISBN 9781844256679
Jack Brower: Battleship Bismarck, 2005, ISBN 9780851779829
== Eksterne lenker ==
(en) Bismarck (ship, 1939) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bismarck – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
The Battleship Bismarck
Bismarck Legend Lives
Battleship Bismarck
Search for the Battleship Bismarck (video – 52:18) | Bismarck kan sikte til: | 3,850 | 3,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Houyet | 2023-02-04 | Houyet | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Houyet er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Houyet er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Namur | 3,851 | 3,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Onhaye | 2023-02-04 | Onhaye | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Onhaye er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Onhaye er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Onhaye – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,852 | 3,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rochefort_(Belgia) | 2023-02-04 | Rochefort (Belgia) | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rochefort er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Rochefort er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rochefort (Belgium) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,853 | 3,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vresse-sur-Semois | 2023-02-04 | Vresse-sur-Semois | ['Kategori:49°N', 'Kategori:4°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Vresse-sur-Semois er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Vresse-sur-Semois er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vresse-sur-Semois – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,855 | 3,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yvoir | 2023-02-04 | Yvoir | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Yvoir er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Yvoir er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Yvoir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,856 | 3,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernelmont | 2023-02-04 | Fernelmont | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Fernelmont er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Fernelmont er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Namur | 3,860 | 3,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Floreffe | 2023-02-04 | Floreffe | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Floreffe er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Floreffe er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Namur | 3,861 | 3,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fosses-la-Ville | 2023-02-04 | Fosses-la-Ville | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Fosses-la-Ville er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Fosses-la-Ville er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fosses-la-Ville – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,862 | 3,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gembloux | 2023-02-04 | Gembloux | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gembloux (nederlandsk: Gembloers, vallonsk : Djiblou) er en kommune i den vallonsk provinsen Namur (Belgia).
| Gembloux (nederlandsk: Gembloers, vallonsk : Djiblou) er en kommune i den vallonsk provinsen Namur (Belgia).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gembloux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,863 | 3,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gesves | 2023-02-04 | Gesves | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Gesves er en kommune i den belgiske provinsen Namur, og er en av de mindre kommunene i Belgia.
| Gesves er en kommune i den belgiske provinsen Namur, og er en av de mindre kommunene i Belgia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gesves – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,864 | 3,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jemeppe-sur-Sambre | 2023-02-04 | Jemeppe-sur-Sambre | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Jemeppe-sur-Sambre er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Fornminnet Grotte de Spy ligger i nærheten av landsbyen Spy i kommunen. Hulen stammer fra paleolitikum og funn av menneskelevninger i hulen sent på 1800-tallet var sentralt i forskningen på neandertalere.
En av de viktigste arbeidsgiverne i Jemeppe-sur-Sambre er Solvay som har hatt fabrikk i byen siden 1898.
| Jemeppe-sur-Sambre er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Fornminnet Grotte de Spy ligger i nærheten av landsbyen Spy i kommunen. Hulen stammer fra paleolitikum og funn av menneskelevninger i hulen sent på 1800-tallet var sentralt i forskningen på neandertalere.
En av de viktigste arbeidsgiverne i Jemeppe-sur-Sambre er Solvay som har hatt fabrikk i byen siden 1898.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Jemeppe-sur-Sambre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,865 | 3,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ohey | 2023-02-04 | Ohey | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Ohey er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
| Ohey er en kommune i den belgiske provinsen Namur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Ohey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,867 | 3,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sombreffe | 2023-02-04 | Sombreffe | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Namur', 'Kategori:Sider med kart'] | Sombreffe er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Middelalderborgen Château de Sombreffe, som er den største i provinsen Namur, ligger i kommunen. Landsbyen Ligny i kommunen var 16. juni 1815 åsted for slaget ved Ligny mellom Napoleons franske styrker og von Blüchers prøyssiske styrker i forkant av slaget ved Waterloo.
| Sombreffe er en kommune i den belgiske provinsen Namur. Middelalderborgen Château de Sombreffe, som er den største i provinsen Namur, ligger i kommunen. Landsbyen Ligny i kommunen var 16. juni 1815 åsted for slaget ved Ligny mellom Napoleons franske styrker og von Blüchers prøyssiske styrker i forkant av slaget ved Waterloo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sombreffe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Namur | 3,870 | 3,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chaumont-Gistoux | 2023-02-04 | Chaumont-Gistoux | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Chaumont-Gistoux er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Chaumont-Gistoux er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Chaumont-Gistoux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,871 | 3,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Braine-le-Ch%C3%A2teau | 2023-02-04 | Braine-le-Château | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Braine-le-Château (nederlandsk: Kasteelbrakel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Braine-le-Château (nederlandsk: Kasteelbrakel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Braine-le-Château – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Braine-le-Château – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,872 | 3,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Court-Saint-Etienne | 2023-02-04 | Court-Saint-Etienne | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Court-Saint-Etienne er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Court-Saint-Etienne er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Court-Saint-Étienne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,873 | 3,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Genappe | 2023-02-04 | Genappe | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Genappe er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Genappe er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== 1815 ==
Den 18. juni 1815, dagen for slaget ved Waterloo, kom fusilierenes bataljon fra Infanterie-Regiment „Prinz Friedrich der Niederlande“ (2. Westfälisches) Nr. 15 under generalløytnant August Neidhardt von Gneisenau over Napoleons forlatte statsvogn mens de forfulgte retirerende franske soldater.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Genappe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,874 | 3,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nybro_kommune | 2023-02-04 | Nybro kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nybro kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Nybro kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Nybro.
| Nybro kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Nybro.
== Tettsteder ==
Nybro kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nybro Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,875 | 3,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oskarshamn_kommune | 2023-02-04 | Oskarshamn kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Oskarshamn kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Oskarshamn kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. I kommunen er det havn med ferjetrafikk blant annet til Gotland. Annen sysselsetting er skipsverft og mekanisk industri. Kommunens administrasjonssenter ligger i Oskarshamn.
| Oskarshamn kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. I kommunen er det havn med ferjetrafikk blant annet til Gotland. Annen sysselsetting er skipsverft og mekanisk industri. Kommunens administrasjonssenter ligger i Oskarshamn.
== Tettsteder ==
Oskarshamn kommune har ti tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Noter ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,876 | 3,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tors%C3%A5s_kommune | 2023-02-04 | Torsås kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Torsås kommune'] | Torsås kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Torsås.
| Torsås kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Torsås.
== Tettsteder ==
Torsås kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,877 | 3,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A4stervik_kommune | 2023-02-04 | Västervik kommune | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Västervik kommune'] | Västervik kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Västervik.
Kommunen ligger helt nord i länet og grenser til Åtvidaberg kommune og Valdemarsvik kommune i nord, Oskarshamn kommune i sør, Vimmerby kommune i øst og Kinda kommune i nordvest. I øst ligger Østersjøen.
| Västervik kommune er en kommune i Kalmar län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Västervik.
Kommunen ligger helt nord i länet og grenser til Åtvidaberg kommune og Valdemarsvik kommune i nord, Oskarshamn kommune i sør, Vimmerby kommune i øst og Kinda kommune i nordvest. I øst ligger Østersjøen.
== Kommunevåpen ==
Blasonering: I blå skjold et enmastet skip av gull.
Byen Västervik har siden 1500-tallet hatt et skip i sitt segl. På 1930-tallet fikk byen et enmastet skip i sitt byvåpen. Ved kommunesammenslåingen i 1971 ble Västervik byvåpen valgt som kommunens våpen og det ble registrert i PRV (Patent- och registreringsverket) i 1974.
== Tettsteder ==
Västervik kommune har ti tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010. Kommunens administrasjonssenter i fet stil.
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,880 | 3,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvesta | 2023-02-04 | Alvesta | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Alvesta kommune', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Kronobergs län'] | Alvesta er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Alvesta kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 8 017 innbyggere.Alvesta er også et knutepunkt for jernbane i Småland. Stasjonsbygningen ble bygget i årene 1907-1909 og stedet har direkte forbindelse til København med Øresundstog, reisetiden er 1,5 time. Til Stockholm og Malmö kan man ta X 2000, reisetid til Stockholm er 3 timer, til Malmö med X2000 eller Øresundstog er reisetiden om lag 1,5 time, Kust till kustbanan passerer også Alvesta.
| Alvesta er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Alvesta kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 8 017 innbyggere.Alvesta er også et knutepunkt for jernbane i Småland. Stasjonsbygningen ble bygget i årene 1907-1909 og stedet har direkte forbindelse til København med Øresundstog, reisetiden er 1,5 time. Til Stockholm og Malmö kan man ta X 2000, reisetid til Stockholm er 3 timer, til Malmö med X2000 eller Øresundstog er reisetiden om lag 1,5 time, Kust till kustbanan passerer også Alvesta.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alvesta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielt nettsted for Alvesta kommune (svensk) | Alvesta er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Alvesta kommunes administrasjonssenter. | 3,881 | 3,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lessebo | 2023-02-04 | Lessebo | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lessebo kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Kronobergs län'] | Lessebo er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Lessebo kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 737 innbyggere.
| Lessebo er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Lessebo kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 2 737 innbyggere.
== Referanser == | Lessebo er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Lessebo kommunes administrasjonssenter. | 3,882 | 3,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ljungby | 2023-02-04 | Ljungby | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Ljungby kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Kronobergs län'] | Ljungby er en by i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Ljungby kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Ljungby 15 205 innbyggere, mens hele kommunen hadde 27 297 innbyggere.
| Ljungby er en by i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Ljungby kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Ljungby 15 205 innbyggere, mens hele kommunen hadde 27 297 innbyggere.
== Historie ==
Ljungby har vært handelssted og markedsplass. I 1828 fikk Ljungby status som friköping og i fikk kommunen bystatus. Ljungby hadde da 4 800 innbyggere.Økonomien har vært preget av metall- og verkstedindustri.
== Referanser == | Ljungby er en by i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Ljungby kommunes administrasjonssenter. | 3,883 | 3,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markaryd | 2023-02-04 | Markaryd | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markaryd kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Kronobergs län'] | Markaryd er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Markaryd kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 3 966 innbyggere.Markaryd ligger langs E4 mellom Helsingborg og Stockholm nær grensen mellom Skåne og Småland.
| Markaryd er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Markaryd kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet 3 966 innbyggere.Markaryd ligger langs E4 mellom Helsingborg og Stockholm nær grensen mellom Skåne og Småland.
== Historie ==
Markaryd var frem til Roskildefreden i 1658 en viktig grenseby for Sverige. I 1638 ble Sveriges andre poststasjon anlagt her for å knytte Stockholm til posttrafikken fra Danmark og det øvrige Europa. Etter at Skåne ble erobret av Sverige, ble stedets betydning redusert.
På slutten av 1800-tallet ble det anlagt jernbane fra Åstorp til Jönköping, og en fra Hässleholm til Halmstad. Disse banene fikk sitt krysningspunkt i Markaryd, som dermed ble et jernbaneknutepunkt. Jernbanen har i dag mindre betydning, så jernbanen til Åstorp er nedlagt, i likhet med banen nordover. Banen mellom Hässleholm og Halmstad eksisterer fremdeles, men brukes i dag bare til godstrafikk og X 2000 mellom Malmö-Göteborg og nattogene mellom Malmö-Stockholm/Oslo via Hässleholm og Göteborg.
I og med at veien mellom Helsingborg og Stockholm gikk gjennom Markaryd, økte stedets betydning. Fremfor alt vokste det frem en industri basert på verksteds- og skogsproduktforetak.
Markaryd har omfattende industrivirksomhet. Nibe Industrier AB er et av de største foretakene.
På stedet er dagligvarebutikken ICA Kvantum, en nybygd kino, en svømmehall (som ble bygd om til badeland sommeren 2005) samt hotell, flere restauranter og barer. man finner også flere pizzeriaer og frisørsalonger.
Den andre helgen i september avholdes hvert år et av Sveriges største høstmarkeder, Markaryds marknad.
== Referanser == | Markaryd er et tettsted i Kronobergs län i Småland i Sverige. Det er Markaryd kommunes administrasjonssenter. | 3,884 | 3,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uppvidinge_kommune | 2023-02-04 | Uppvidinge kommune | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Uppvidinge kommune'] | Uppvidinge er en kommune i Kronobergs län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Åseda.
| Uppvidinge er en kommune i Kronobergs län i landskapet Småland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i Åseda.
== Tettsteder ==
Uppvidinge kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2010.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser == | . Statistiska centralbyrån (30. | 3,886 | 3,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grez-Doiceau | 2023-02-04 | Grez-Doiceau | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Grez-Doiceau (nederlandsk: Graven) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Grez-Doiceau (nederlandsk: Graven) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Grez-Doiceau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,890 | 3,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A9l%C3%A9cine | 2023-02-04 | Hélécine | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hélécine (nederlandsk: Heilissem) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Hélécine (nederlandsk: Heilissem) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hélécine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,891 | 3,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Incourt | 2023-02-04 | Incourt | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Incourt er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Incourt er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Incourt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,892 | 3,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ittre | 2023-02-04 | Ittre | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider med kart'] | Ittre er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Ittre er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Ittre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,893 | 3,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nivelles | 2023-02-04 | Nivelles | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nivelles (nederlandsk: Nijvel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Nivelles (nederlandsk: Nijvel) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nivelles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nivelles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,895 | 3,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ottignies-Louvain-la-Neuve | 2023-02-04 | Ottignies-Louvain-la-Neuve | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider med kart'] | Ottignies-Louvain-la-Neuve er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Ottignies-Louvain-la-Neuve er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ottignies-Louvain-la-Neuve – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,897 | 3,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perwez | 2023-02-04 | Perwez | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Perwez er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Perwez er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Perwez – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,898 | 3,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tubize | 2023-02-04 | Tubize | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Tubize (nederlandsk: Tubeke) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Tubize (nederlandsk: Tubeke) er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Tubize – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,902 | 3,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Villers-la-Ville | 2023-02-04 | Villers-la-Ville | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Villers-la-Ville er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Villers-la-Ville er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Villers-la-Ville – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,903 | 3,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walhain | 2023-02-04 | Walhain | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Vallonsk Brabant', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Walhain er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
| Walhain er en kommune i den belgiske provinsen Vallonsk Brabant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Walhain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Vallonsk Brabant | 3,904 | 3,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Waterloo | 2023-02-04 | Slaget ved Waterloo | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1815', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag i Belgia', 'Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike', 'Kategori:Slag med deltagelse av Nederland', 'Kategori:Slag med deltagelse av Preussen', 'Kategori:Slag med deltagelse av Storbritannia', 'Kategori:Slag under Napoleonskrigene'] | Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.
Ved Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny.
Wellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater. Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret.
Slaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.
| Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.
Ved Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny.
Wellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater. Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret.
Slaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.
== Bakgrunn ==
=== Napoleons tilbakekomst ===
Den 13. mars 1815, seks dager før Napoléon nådde Paris fra eksil på Elba, ble han av landene som deltok i Wienerkongressen erklært som lovløs. Fire dager etter mobiliserte Storbritannia, Russland, Østerrike, og Preussen arméer for å slå Napoléon. Napoléon hadde to valg; legge opp til et best mulig forsvar av Frankrike eller angripe koalisjonsstyrkene før de kunne samle seg mot hans styrker. Napoléons krigsminister, marskalk Louis Nicolas Davout anbefalte en forsvarskrig, men Napoléon valgte å angripe.Napoléons strategi var å nedkjempe koalisjonsstyrkene sør for Brussel før de fikk forsterkninger, og derved tvinge britene tilbake til kysten og presse prøysserne ut av koalisjonen. Et britisk nederlag kunne også føre til en regimeendring i Storbritannia hvor Toryene ble kastet og en Whig-regjering tok over. Deretter kunne han snu sine styrker mot russerne og østerrikerne, med britene ute av koalisjonen ville de også miste britiske subsidier, noe Napoléon anså ville redusere krigslysten- og evnen. Et ekstra moment var de mange fransktalende sympatisørene i Nederlandene, en fransk seier kunne utløse en vennligsinnet revolusjon i Det forente kongeriket Nederlandene. De britiske troppene var også andreklasses, de fleste av veteranene fra den spanske selvstendighetskrigen hadde blitt sendt til Canada for å kjempe mot USA i 1812-krigen.Wellingtons innledende disposisjon av styrkene var beregnet på å møte trusselen fra en omringing av koalisjonsstyrkene ved at de franske styrkene forflyttet seg gjennom Mons til sørvest av Brussel. Et slikt fransk fremstøt ville avskåret Wellington fra basen i Oostende, men plassert hans styrker nærmere Blüchers. Napoléon manipulerte Wellingtons bekymring for forsyningskjeden med falsk informasjon. I juni 1815 hadde Napoléon samlet rundt 300 tusen soldater, men bare en tredel av disse var tilgjengelig under slaget ved Waterloo. Denne styrken besto imidlertid for det meste av lojale og erfarne soldater. Han delte styrken inn i en venstre fløy under marskalk Michel Ney, en høyre fløy under marskalk Emmanuel de Grouchy og en reserve under egen kommando, med de tre styrkene så tett sammen at de kunne støtte hverandre. Styrken krysset grensene til Nederlandene ved Charleroi før soloppgang den 15. juni og forposter fra koalisjonen ble raskt overmannet. Napoléon hadde sikret seg en sentral posisjon mellom Wellingtons allierte styrker mot nordvest og Blüchers prøyssiske styrker mot nordøst.
=== Krigen i Belgia ===
Ikke før sent på kvelden den 15. juni ble Wellington sikker på at angrepet mot Charleroi var det franske hovedangrepet. Prinsen av Oranien, med en brigade under oberst Bernhard von Sachsen-Weimar-Eisenach møtte de første soldatene fra Neys venstre fløy og sendte ilmelding til Wellington som var på ball i Brussel. Wellington mottok beskjeden på kvelden den 15. juni. Han var overrasket over hvor fort Napoléon rykket frem, og beordret først sine styrker til å trekke vestover da han forventet det franske hovedangrepet via Mons. Den nederlandske stabssjefen, generalmajor Jean Victor de Constant Rebecque i samråd med generalmajor Hendrik George de Perponcher Sedlnitsky ignorerte Wellingtons ordre og utplasserte to nederlandske brigader ved veikrysset Quatre Bras. Neys ordre på sin side var å ta Quatre Bras, så han om nødvendig kunne svinge østover og forsterke Napoléon.
Med den franske styrkens høyre fløy og en del av reserven angrep Napoléon den 16. juni den prøyssiske styrken ledet av Blücher og vant i slaget ved Ligny. Sentrum av den prøyssiske styrken ga etter ved harde franske angrep, mens de prøyssiske flankene holdt stand. I mellomtiden fant marskalk Ney at veikrysset ved Quatre Bras ble holdt av en mindre styrke, den motsto de innledende franske angrepene, men ble gradvis drevet tilbake av store mengder franske soldater. Koalisjonsstyrkene ved Quatre Bras ble forsterket og Wellington ankom. Under hans kommando ble Neys franske styrker presset tilbake, så koalisjonen holdt veikrysset tidlig på kvelden, men for sent for å sende hjelp til prøysserne. Prøyssernes nederlag i slaget ved Ligny gjorde Wellingtons stilling ved Quatre Bras uholdbar. Han trakk derfor sine styrker tilbake nordover dagen etter og opprettet en forsvarsstilling ved høydedraget ved Mont-Saint-Jean, sør for landsbyen Waterloo.Den prøyssiske retretten etter slaget ved Ligny foregikk uforstyrret og tilsynelatende ubemerket av franskmennene. Størstedelen av den prøyssiske baktroppen holdt sine stillinger til rundt midnatt og noen enheter forflyttet seg ikke før neste morgen, og ble ignorert av franskmennene. I motsetning til hva Napoléon hadde antatt trakk de prøyssiske styrkene seg ikke tilbake mot øst, langs sine egne kommunikasjonslinjer. I stedet marsjerte de nordover, parallelt med Wellingtons marslinje, så nær at de både kunne kommunisere og støtte hverandre. Prøysserne presset frem Friedrich Wilhelm von Bülows IV. korps som ikke hadde blitt angrepet i slaget ved Ligny og som var i en sterk stilling sør av Wavre.
=== Opptakten til slaget ved Waterloo ===
Dagen etter, den 17. juni klokken 13, sluttet Napoléon og hans reservestyrke seg til Ney ved Quatre Bras for å angripe Wellingtons styrker, men fant stillingen forlatt. De franske styrkene fulgte etter koalisjonsstyrkene, men resultatet var kun en mindre kavaleritrefning i Genappe idet et kraftig regnskyll begynte. Før han forlot Ligny beordret Napoléon marskalk Grouchy, som kommanderte høyre flanke, å bruke 33 000 mann for å følge etter de prøyssiske styrkene og sikre seg at de ikke kunne slutte seg til Wellington. Grouchys styrke hadde imidlertid en sen start, og var usikre på hvilken retningen prøysserne hadde tatt. Grouchys ordre var uklar, og han reagerte for sent til å hindre den prøyssiske styrken å nå Wavre, hvorfra den kunne marsjere for å støtte Wellington. Mot natten den 17. juni hadde Wellingtons styrker nådd sine posisjoner rett sør av landsbyen Mont-Saint-Jean, forfulgt av den franske hovedstyrken. Blüchers armé samlet seg i og rundt Wavre, om lag 15 km øst for Mont-Saint-Jean.
== Styrker ==
Tre styrker var involvert i slaget ved Waterloo: Napoléons Armée du Nord, en flernasjonal styrke under Wellington og en prøyssisk armé under Blücher.
=== Frankrike ===
Den franske styrken på rundt 73 000 mann bestod av 51 000 infanterister, 14 000 kavalerister og 8 000 artillerister med totalt 250 kanoner. Napoléon hadde benyttet verneplikt for å reise styrker under sitt styre, noe som delvis også ble gjort før felttoget i 1815. Mange av de franske troppene var veteraner fra tidligere felttog som mer eller mindre frivillig hadde meldt seg til tjeneste. Særlig kavaleriet var både tallrikt og godt utrustet, og inkluderte fjorten regimenter med pansret (tungt kavaleri) og syv med lette lansenér.
=== Wellingtons styrker ===
Wellington hevdet at han hadde «en beryktet armé, svært svak og dårlig utstyrt og en svært lite erfaren stab». Hans styrker besto av 68 000 mann: 50 000 infanterister, 11 000 kavalerister og 6 000 artillerister med 150 kanoner. Av disse var 25 000 britiske (inkludert et uforholdsmessig stort antall irer), med ytterligere 6 000 fra the King's German Legion (KGL). Alle soldatene i British Army var profesjonelle, men bare 7 000 hadde erfaring fra den spanske selvstendighetskrigen. I tillegg var det 17 000 nederlandske og belgiske tropper, 11 000 fra Kongeriket Hannover, 6 000 fra Hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg, og 3 000 fra Hertugdømmet Nassau.Mange av soldatene i koalisjonsstyrkene hadde liten eller ingen erfaring. Den nederlandske hæren hadde blitt gjenopprettet i 1815, etter Napoléons nederlag. Med unntak av de britiske soldatene og noen fra Hannover og Braunschweig som hadde kjempet med den britiske hæren i Spania hadde mange av de profesjonelle soldatene i koalisjonsstyrkene tilbrakt noe tid i den franske hæren eller i styrker alliert med Frankrike under Napoléons regime. Wellington hadde også mangel på tungt kavaleri, han hadde kun syv britiske og tre nederlandske regimenter.
Hertugen av York (Storbritannias øverstkommanderende) hadde beordret mange av sine stabsoffiserer til å tjenestegjøre under Wellington, blant de sin nestkommanderende, jarlen av Uxbridge. Uxbridge ledet kavaleriet og hadde full myndighet fra Wellington til å disponere styrkene etter egen vurdering. Wellington stasjonerte videre 17 000 mann ved Halle, 13 km vestover. De ble ikke tilkalt for å delta i slaget, men var beregnet som en reserve. De besto for det meste av nederlandske tropper under prinsen av Oraniens yngre bror, Fredrik av Nederland. De ble utplassert for å sikre mot mulige franske fremstøt på flankene og som baktropp om Wellington måtte trekke seg tilbake til kysten og Antwerpen.
=== Den prøyssiske hæren ===
Den prøyssiske hæren var på denne tiden midt i en reorganisering. Ulike formasjoner fra felttogene i 1813–1814 var i ferd med å bli absorbert av de stående hærstyrker (linjen), sammen med mange militsregimenter (tysk: landwehr). Militsregimentene var for det meste uten trening og utstyr da de ankom Nederlandene. Det prøyssiske kavaleriet var i en tilsvarende situasjon. Artilleriet var også under reorganisering – kanoner og utstyr fortsatte å ankomme under og etter slaget. Bortsett fra disse manglene hadde Preussens hær en utmerket og profesjonell ledelse i sin generalstab. Offiserene i generalstaben kom fra fire skoler utviklet for dette formålet og arbeidet for et felles nivå for trening av styrkene.
Det prøyssiske generalstabsystemet sto i klar kontrast til de motstridende og vage ordrene ofte utstedt innen den franske hæren. Stabsystemet bidro til at før slaget ved Ligny var tre-fjerdedeler av den prøyssiske styrken samlet for kamp etter et varsel på 24 timer. Etter nederlaget ved Ligny var den prøyssiske styrken istand til å omorganisere seg og i løpet av 48 timer gi et avgjørende bidrag i slaget ved Waterloo. To og et halvt prøyssisk armékorps, eller om lag 50 000 mann, var engasjert ved Waterloo – to brigader under general Friedrich Wilhelm von Bülow, kommandant for IV. korps og generalløytnant Hans Ernst Karl von Zietens I. korps og deler av generalløytnant Georg Dubislav Ludwig von Pirchs II. korps.
== Slagfeltet ==
Styrkenes tilstand ved slagets startFlesteparten av styrkene hadde før den 18. juni gjennomført flere dagsmarsjer og slag (slaget ved Ligny og slaget ved Quatre Bras), mange var derfor både sultne og slitne (i tillegg til å være våte, det var et regnskyll kvelden den 17. juni) før slaget begynte.De franske styrkene var stort sett erfarne soldater fra tidligere felttog med Napoléon. Den franske siden var også stort sett kun fransktalende, en fordel da det var mindre språklige misforståelser.Den britisk-allierte styrken under Wellington var sammensatt av ulike nasjoner. Den britiske kontingenten besto av skotske, engelske og irske soldater. Det var også tyske emigrantstyrker, the King's German Legion (KGL), styrker fra Hannover og fra Det forente kongeriket Nederlandene som igjen besto av nederlendere og belgiere. Mens KGL var vel ansett var styrkene fra Hannover og det forente Nederlandene mindre trent, og Wellington hadde god grunn til å tvile på deres lojalitet.
Området ved høydedraget rett sør for landsbyen Mont-Saint-Jean (Waterloo) ga en sterk forsvarsposisjon for de britisk-allierte styrkene. Den besto av en lang bakkekam som gikk øst-vest, delt av hovedveien til Brussel (som fra sør gikk omtrent rett nord). Langs toppen av bakkekammen gikk veien til Ohain, en dyp hulvei. Nær der veien til Brussel krysset bakkekammen var en stor alm, den var omtrent i senter av Wellingtons stilling, og var hans kommandopost det meste av dagen. Wellington utplasserte sitt infanteri i en linje rett bak toppen av bakkekammen langs veien til Ohain og skjulte ved det mesteparten av sin styrke for franskmennene. Fronten av slagfeltet var relativt kort, om lag 4 kilometer. Det tillot Wellington å stille opp sine styrker i dybde (infanteri i flere rader), noe han gjorde i senter og på høyre flanke, hele veien til landsbyen Braine-l'Alleud i vest, i forventning at prøysserne kom til å forsterke hans venstre flanke i øst i løpet av dagen.Foran bakkekammen var det tre steder som kunne befestes. Sett fra nord var det helt til høyre herregården Hougoumont med et stort hus, dekket bak trær. Nord for huset var en hulvei som gjorde det mulig å nå styrkene ved gården uten å usette seg for fiendtlig ild. Helt til venstre lå storgården Papelotte. Både Hougoumont og Papelotte var befestet og sikret derved Wellingtons flanker. Stillingen ved Papelotte kontrollerte også veien til Wavre der prøysserne lå. På vestsiden av hovedveien og foran resten av Wellingtons frontlinje var bondegården La Haye Sainte som var befestet med 400 lett infanteri fra the Kings German Legion. På motsatt side av veien var et ubrukt sandtak hvor 95th Rifle Regiment ble plassert som skarpskyttere. Stillingen ga en angriper store utfordringer. Et forsøk på å angripe Wellingtons høyre flanke krevde at den befestede stillingen ved herregården Hougoumont ble inntatt. Et angrep på hans høyre senter betød at angriperne måtte marsjere mellom i kryssild mellom styrkene ved Hougoumont og La Haye Sainte. På venstre flanke ville et angrep også bli møtt med skuddsalver fra La Haye Sainte og rifleskytterne i sandtaket. Et forsøk på å omgå venstre flanke innebar å kjempe seg frem langs gatene og hekkene i Papelotte og over ganske våte marker.Den franske styrken samlet seg på en annen bakkekant i sør. Napoléon kunne ikke se Wellingtons stillinger og rykket fram med sine styrker langs veien mot Brussel. På høyre flanke var I. korps under Jean-Baptiste Drouet d'Erlon med 16 000 infanteri og 1 500 kavaleri pluss en kavalerireserve på 4 700 mann. På venstre flanke var II. korps under Honoré Charles Reille med 13 000 infanteri, 1 300 kavaleri og en kavalerireserve på 4 600 mann. I senter omtrent ved veien sør for vertshuset La Belle Alliance var en reserve omfattende Lobaus VI. korps med 6 000 mann, 13 000 infanteri fra keisergarden og en kavalerireserve på 2 000 mann. Til høyre for den franske baktroppen var landsbyen Plancenoit og helt til høyre skogen Bois de Paris. Napoléon ledet først slaget fra bondegården Rossomme hvorfra han kunne se hele slagfeltet, men flyttet til en stilling nær La Belle Alliance tidlig på ettermiddagen. Kommando på slagfeltet (som da stort sett var skjult fra hans stilling) ble av Napoléon delegert til marskalk Ney.
== Slaget ==
Taktikk/forhold under slagetDe sentrale elementer i styrkene var infanteri (soldater til fots, væpnet med musketter), artilleri (munnladekanoner trukket av hester) og kavaleri (soldater til hest, bevæpnet med pistol, sabel og på fransk side lanse).
Når infanteriet ble angrepet av kavaleri grupperte det seg i karré (firkantet formasjon) og om de holdt formasjonen var de i praksis umulig å nedkjempe for kavaleristene.Etter bruk av artilleri og kavaleri var det til sist infanteri mot infanteri, eventuelt støttet av kavaleri og artilleri, som avgjorde slaget. Hverken de angrepne eller forsvarende infanteristyrker var garantert artilleri- og kavaleristøtte, dels kunne ressursene allerede være forbrukt (kanoner tomme for ammunisjon eller kavalerister drept/skadet eller uten hester) og dels kunne forhold på slagmarken hindre bruken, som faren for å treffe egne infanterister.
Artilleriet forårsaket mest tap (døde og sårede), selv om rekkevidden var begrenset, i praksis 800 meter eller mindre. Artilleriets presisjon var dårlig, men så tett som styrkene sto forårsaket det betydelige tap og la et stort psykologisk press på soldatene.En felles påkjenning (i tillegg til drepte og sårede) for de fleste av troppene fra de tre styrkene (franske, britisk-allierte og prøyssiske) under slaget var støyen og røyken fra geværene og kanonene.
=== Forberedelser ===
Wellington sto opp mellom klokken 2 og 3 natt til 18. juni og skrev brev til daggry. Han hadde tidligere skrevet til Blücher og bekreftet at han ville kjempe ved Mont-Saint-Jean hvis Blücher kunne støtte han med minst ett korps, ellers ville han trekke seg tilbake mot Brussel. Ved et krigsråd sent på kvelden før hadde Blüchers stabssjef August von Gneisenau uttrykt mistro til Wellingtons strategi, men Blücher overtalte ham til å støtte Wellingtons armé. Om morgenen fikk Wellington en melding fra Blücher hvor han lovte å støtte med tre korps.Fra klokken 6 var Wellington ute og overså utplasseringen av styrkene. Ved Wavre var IV. korps under Bülow utpekt for å lede marsjen til Waterloo. Korpset hadde ikke deltatt i slaget ved Ligny to dager før og var uthvilte og i god forfatning. Korpset var plassert lengst unna Waterloo og beveget seg langsomt. Veiene var dårlige etter nattens regn og Bülows soldater måtte passere de overfylte gatene i Wavre med 88 kanoner. Forholdene ble ikke bedre da en brann brøt ut i Wavre og blokkerte flere gater langs Bülows marsjrute. Resultatet var at siste del av korpset avmarsjerte klokken 10:00, seks timer etter fortroppen. Bülows soldater ble fulgt av I. korps, deretter av II. korps.Napoléon spiste frokost på bondegården Le Caillou hvor han hadde overnattet, hans stabssjef marskalk Jean-de-Dieu Soult foreslo at marskalk Emmanuel Grouchys styrker skulle beordres tilbake for å slutte seg til hovedstyrken, men Napoléon avfeide forslaget: «Bare fordi dere alle har blitt slått av Wellington tror dere at han er en god general. Jeg sier at Wellington er en dårlig general, engelskmennene er dårlige soldater og denne saken er ikke mer enn å spise frokost.» Napoléons overraskende nedlatende kommentar bør sees i forhold til hans maksime at «i krig er moral alt» og at å anerkjenne fienden alltid er feil og vil reduserer egne styrkers moral. Napoléon hadde hatt tilsvarende moralprekener før andre slag og denne morgenen hadde han en stabssjef som var pessimistisk og nervøs. Han møtte også innvendinger fra flere av sine erfarne generaler. Han fikk også overbrakt rykter fra broren Jérôme Bonaparte om en samtale mellom to britiske offiserer hvor det ble nevnt at prøyssiske styrker var på marsj fra Wavre. Napoléon erklærte at prøysserne minst ville trenge to dager på å komme seg og ville bli tatt hånd om av Grouchys styrker. Bortsett fra ryktene var det ingen av kommandantene ved møtet som hadde informasjon om hvor nær de prøyssiske styrkene var, eller mistenkte at Blücher hadde planlagt å blande seg inn i slaget.I stedet for å angripe om morgenen utsatte Napoléon angrepet på grunn av de gjennomvåte jordene som sinket kavaleri og særlig artilleri. Mange av hans tropper hadde slått leir godt sør for vertshuset La Belle Alliance og brukte også tid på å komme i posisjon. Klokken 10:00 svarte han på en melding han hadde mottatt seks timer tidligere fra Grouchy og ba ham «marsjere mot Wavre (nord for Grouchy) for å nærme seg hovedstyrken» (vest for Grouchy) og så «presse foran seg» prøysserne for å ankomme Waterloo «så snart som mulig».Klokken 11:00 utstedte Napoléon ordre for slaget: General Honoré Reilles korps til venstre og general Jean-Baptiste Drouet d'Erlons korps til høyre skulle angripe landsbyen Mont-Saint-Jean. Denne ordren antok at Wellingtons stillinger var i landsbyen, i stedet for den mer fremskutte posisjonen på bakkekanten. For å legge til rette for dette, skulle general Jérôme Bonapartes divisjon foreta et innledende angrep på Hougoumont som Napoléon forventet ville dra inn Wellingtons reserver. Artilleri fra I. II. og VI. korps skulle så åpne ild mot Wellingtons styrker som et stort samlet batteri (fransk: grande batterie) fra om lag klokken 13:00. D'Erlons korps skulle deretter angripe Wellingtons venstre flanke, bryte gjennom og rulle opp linjen fra øst mot vest. I sine memoarer skrev Napoléon at hans hensikt var å avskjære Wellingtons styrker fra de prøyssiske og presse dem tilbake mot havet.
=== Første fase: Angrepet på Hougoumont ===
Nøyaktig når slaget brøt ut er usikkert. Wellington noterte i sine meldinger at «omkring klokken ti utførte Napoléon et voldsomt angrep på vår stilling ved Hougoumont». Andre kilder oppgir at angrepet begynte rundt klokken 11:30. Huset og det nærmeste området ble forsvart av fire lette kompanier av britiske Foot Guards mens skogen og parken ble forsvart av jegere fra Hannover og 1./2. Nassau. Det innledende angrepet fra generalmajor Pierre François Bauduins brigade ryddet skogen og parken, men ble drevet tilbake av britisk artilleribeskytning og kostet Bauduin livet. Mens de britiske kanonene var opptatt med en artilleriduell med fransk artilleri, klarte et nytt angrep fra generalmajor Jean-Louis Soyes brigade og restene av Bauduins brigade å nå den nordlige porten til huset. Sekondløytnant Legros slo inn porten med en øks og noen franske tropper lyktes å trenge inn i gårdsrommet. 2nd Coldstream Guards og 2./3. Foot Guards kom til unnsetning. Det ble en forferdelig nærkamp og de britiske soldatene klarte å lukke porten for de franske soldatene. De gjenværende franske soldatene i gårdsrommet ble alle drept; kun en ung gutt som var trommeslager ble spart.
Kampene fortsatte hele ettermiddagen, gården ble omringet av lett fransk infanteri som også angrep troppene bak Hougoumont. Wellingtons styrker forsvarte huset og hulveien som gikk nordover, det som fra fransk side var tenkt som en mindre aksjon ble etter hvert «et slag i slaget». Napoléon beordret etter hvert et artilleribombardement av huset for å sette det i brann. Det endte med at alt ble ødelagt, bortsett fra kapellet. Du Plats brigade fra the King's German Legion ble sendt frem for å forsvare hulveien, noe de måtte gjøre uten støtte fra høyere offiserer. De ble til sist avløst av 71st Foot (et britisk infanteriregiment). Generalmajor Frederick Adams 3rd (Light) Brigade ble videre forsterket av oberst Hugh Halketts 3rd Hanoverian Brigade og slo tilbake videre angrep fra infanteri og kavaleri fra Reilles styrker. De britisk-allierte styrkene ved Hougoumont holdt ut inntil slaget var over.
«Jeg hadde besatt stillingen med en avdeling fra general Byngs brigade med Guards, som var i posisjon bak og den var for en stund under kommando av oberstløytnant MacDonald og deretter under oberst Home og jeg er glad for å legge til at den ble holdt, gjennom hele dagen, med tapperhet av disse modige troppene, på tross av de gjentatte forsøkene fra store fiendestyrker på å erobre den.», Wellington
Kampene ved Hougoumont var i utgangspunktet et avledende angrep for å trekke inn Wellingtons reserver, men utviklet seg til en kamp som varte hele dagen og dro inn franske reserver. Det er grunn til å tro at både Napoleon og Wellington anså Hougoumont som en nøkkel for å vinne slaget. Hougoumont var en del av det området av slagfeltet som Napoleon kunne se, og han fortsatte å sende tropper til det og dets omgivelser (33 bataljoner, totalt 14 000 soldater). Selv om huset aldri inneholdt store styrker, satte Wellington inn 21 bataljoner (12 000 soldater) for å holde hulveien åpen for etterforsyning av friske tropper og ammunisjon til bygningene. Han flyttet flere artilleribatterier fra det hardt pressede senter for å støtte Hougoumont, og uttalte etterpå at «utgangen av slaget ble endret ved lukkingen av portene ved Hougoumont».
=== Andre fase: Første franske infanteriangrep ===
De 80 kanonene i Napoléons «stort batteri» åpnet ild i senter av slagfeltet klokken 11:50. Det franske artilleriet var plassert for langt tilbake til å kunne sikte presist og de eneste troppene de kunne se var tiraljører (engelsk: skirmishers) fra regimentene under kommando av generalmajorene James Kempt, Denis Pack og generaløytnant Hendrik George de Perponcher Sedlnitskys 2. nederlandske divisjon (de andre styrkene sto eller lå i ly bak åskammen). Det franske bombardementet forårsaket likevel store skader. Selv om noen prosjektiler forsvant i den regnvåte bakken, traff de fleste målet på motsatt side av bakkekammen. Bombardementet tvang kavaleriet i the Union Brigade (i tredje linje) til å forflytte seg til venstre, tilsvarende gjorde kavaleribrigaden the Scots Greys, for å redusere tapsraten.Om lag klokken 13:00 så Napoléons styrker de første kolonnene med prøyssere ved landsbyen Lasne-Chapelle-Saint-Lambert, seks til åtte kilometer (tre timers marsj for en armé) unna på den høyre flanken. Napoléon lot sende en melding til marskalk Grouchy for å få han til å forflytte sine styrker mot Mont-Saint-Jean (Waterloo) og angripe de prøyssiske styrkene. Marskalk Grouchy hadde fulgt Napoléons tidligere ordre om å forfølge de prøyssiske styrkene mot Wavre, og han var for langt vekk til å nå frem i tide. Han fikk heller ikke brevet med ordren før om lag klokken 17. Grouchy ble rådet av sin underordnede, general Étienne Maurice Gérard om å «marsjere mot lyden av kanonene», men Grouchy holdt fast ved sine ordre og angrep baktroppen til det prøyssiske III. korps, ledet av generalløytnant Johann Adolf von Thielmann, i hva som ble slaget ved Wavre.Kort etter klokken 13:00 begynte det franske I. korps' angrep mot de britisk-allierte styrkenes senter. General d'Erlon, såvel som marskalk Ney, hadde kjempet mot Wellington i Spania og var kjent med hans taktikk med massive salver fra musketter på kort hold. I stedet for de vanlige franske kolonnene med ni soldater i bredden rykket hver divisjon frem med bataljonene på linje. Dette lot dem konsentrere ildgiving, men gjorde det vanskeligere å manøvrere og flytte seg raskt.I begynnelsen av angrepet var den franske angrepsformasjonen effektiv. Divisjonen på venstre flanke, under general François-Xavier Donzelot, rykket frem mot La Haye Sainte. Mens en fransk bataljon angrep forsvarerne i front spredte de andre bataljonene seg ut til hver side og med støtte av flere skvadroner med kyrassérer klarte de å isolere gården. The King's German Legion forsvarte gården standhaftig. Hver gang de franske angriperne forsøkte å komme over murene klarte de undertallige tyskerne å holde dem unna. Prinsen av Oranien så at La Haye Sainte hadde blitt isolert og forsøkte å forsterke forsvarerne med å sende frem Lünebergbataljonen fra Hannover. Franske kyrassérer som hadde skjult seg, angrep og nedkjempet raskt styrken. De red så forbi La Haye Sainte, nesten til kanten av åskammen, hvor de dekket general d'Erlons venstre flanke mens han angrep.Om lag klokken 13:30 begynte general d'Erlon å sende frem sine tre divisjoner, rundt 14 000 mann, langs en front på 1 000 meter mot Wellingtons venstre flanke. De møtte den nederlandske 1. Brigade van Bylandt tilhørende 2. nederlandske divisjon med 6 000 mann, flankert av de britiske brigadene til generalmajorene Kempt og Pack. Den andre linjen til de britisk-allierte styrkene besto av britiske og hannoveranske tropper under generalløytnant Thomas Picton. Pictons soldater lå ned på bakken på baksiden av åsryggen. I tillegg hadde brigaden Bijlandt utplassert tiraljører ved hulveien og i forkant av åsryggen. Resten av brigaden lå ned rett bak veien.
Den franske fremrykkingen jaget inn de britisk-allierte tiraljørene og nådde hulveien. Da de kom dit reiste generalmajor Packs menn seg, grupperte seg i formasjon på fire linjer, rykket frem og åpnet ild. De franske styrkene forventet motstand. De hadde rykket frem tilnærmet på linje, de returnerte ilden og presset de britiske troppene. Selv om angrepet stanset opp i sentrum begynte den britisk-allierte linjen foran d'Erlons høyre fløy å svikte. Til venstre for brigaden hvor den 7. nederlandske militsen sto ble «noen få rekker skutt ned og det ble følgelig en åpning i linjen.» Bataljonen hadde ingen reserver og kunne ikke lukke åpningen. General d'Erlons styrker presset seg gjennom dette gapet i den britisk-allierte forsvarslinjen og de gjenværende bataljonene i brigaden Bylandt (8. nederlandske militsbataljon og 7. belgiske linjebataljon) ble tvunget til å trekke seg tilbake til formasjonen til 5. nederlandske militsbataljon, som var i reserve mellom generalløytnant Pictons tropper om lag 100 skritt bak. De ble der omgruppert under kommando av oberst Pieter Hendrik van Zuylen van Nijevelt. Rett etter beordret prinsen av Oranien et motangrep.
Generalløytnant Picton ble drept og generalmajor Willem Frederik van Bylandt ble såret og evakuert fra slagfeltet. Han overførte derfor kommandoen til oberstløytnant De Jongh. De franske styrkene presset de britisk-allierte styrkene tilbake langs hulveien, og den britiske forsvarslinjen var i oppløsning. Rundt klokken 14 så franskmennene under Napoléon til å kunne vinne slaget.
==== Det tunge britiske kavaleriets angrep ====
«Våre kavalerioffiserer synes å ha lagt seg til en vane om å galoppere mot alt. De vurderer aldri situasjonen, tenker aldri på å manøvrere foran fienden og holder aldri igjen eller har en reserve.», Wellington
I denne kritiske situasjonen beordret generalmajor Henry Paget (hertugen av Uxbridge) sine to brigader med tungt kavaleri - som hadde gruppert seg usett for franskmennene bak åskammen - å angripe for å støtte det hardt pressede britisk-allierte infanteriet. Den 1. kavaleribrigaden, kjent som the Household Brigade, under kommando av generalmajor Lord Edward Somerset, besto av garderegimenter: 1. og 2. regiment Life Guards, Royal Horse Guards og 1st King's Dragoon Guards. Den andre kavaleribrigaden under kommando av generalmajor William Ponsonby, besto av The Royal Dragoons, Royal Scots Greys og den irske 6. (Inniskilling) Dragoons, alle tre regimenter med tunge dragoner.
Mer enn 20 år med krig på det europeiske kontinentet hadde gått hardt utover mengden egnede tunge hester. De britiske styrkene hadde derimot ikke vært i krig på lenge og hadde gjennomgående bedre hester enn franskmennene. Regimentet The Scots Greys hadde for eksempel ikke vært i krig siden 1795. De britiske kavaleristene hadde fått utmerket trening i bruk av sverd på hest, men manglet franskmennenes erfaring med manøvrering i store formasjoner og hadde liten praktisk krigserfaring. Ifølge Wellington hadde de begrenset med både taktiske kunnskaper og sunn fornuft.De to kavaleribrigadene hadde en samlet styrke på rundt 2 000 mann (2 651 offisiell styrke). Angrepet ble ledet av Uxbridge, kun et mindre antall skvadroner ble holdt i reserve. Det er bevis for at hertugen av Uxbridge om morgenen før slaget ga en ordre til alle brigadekommandantene om å sette inn sine styrker på eget initiativ, da direkte ordre fra han muligens ikke kom frem, og til å «støtte forflytninger i fronten». Det synes som Uxbridge forventet at brigadene til generalmajorene John Ormsby Vandeleur, Hussey Vivian og det nederlandske kavaleriet kom til å støtte det britiske tunge kavaleriet. Uxbridge beklaget senere at han selv ledet angrepet, da han i stedet skulle ha organisert en passende reserve.The Household Brigade passerte åskammen og angrep nedover skråningen. Kyrassérene som forsvarte general d'Erlon's venstre flanke var fremdeles spredt og ble presset over hulveien og jaget på flukt. Hulveien virket som en felle og førte det flyktende franske kavaleriet mot egne styrkers høyre fløy. Noen av kyrassérene fant seg trengt inne av de bratte sidene av hulveien, med en forvirret masse av eget infanteri i front, beskutt av 95th Rifles fra nordsiden av hulveien og presset av generalmajor Somersets tunge kavaleri bakfra. Det uventede ved å kjempe mot pansrede fiender imponerte de britiske kavaleristene, noe som ble nedtegnet av kommandanten for the Household Brigade.I fortsettelsen av angrepet slo skvadronene til the Household Brigade så brigadegeneral Aulards 2. brigade. På tross av forsøk på å kalle de engelske kavaleristene tilbake fortsatte de forbi bondegården La Haye Sainte. Nederst i åssiden møtte de - med sprengte hester - brigadegeneral Schmitzs 1. brigade gruppert i karré (militær formasjon hvor styrken danner en firkant).Til venstre for dem red the Union Brigade gjennom de franske infanteristenes linjer. Fra senter og mot venstre flanke nedkjempet the Royal Dragoons brigaden til brigadegeneral Bourgeois og erobret fanen til 105. Régiment de Ligne. Det irske regimentet The Inniskillings jaget den andre brigaden i generalløytnant Joachim Jérôme Quiot du Passages 1. divisjon, og the Scots Greys angrep det fremste franske regimentet, 45. Régiment de Ligne, mens det holdt på å omgruppere seg etter å ha passert hulveien og brutt gjennom hekken under forfølgelsen av det britiske infanteriet. The Greys erobret fanen til 45. og overmannet brigadegeneral Greniers brigade. Dette var de eneste fanene erobret fra franskmennene under slaget. På Wellingtons ytre venstre flanke hadde 4. divisjon under divisjonsgeneral (fransk: général de division) Pierre François Joseph Durutte hatt tid til å gruppere seg i karré og motstå angrep fra grupper av the Scots Greys.
Offiserene i kavaleriregimentene the Royals og Inniskillings fant det like vanskelig som sine kolleger i the Household Cavalry å holde troppene tilbake. Etter å ha tatt tap og under omgruppering var the Scots Greys og resten av the Union Brigade foran den franske hovedlinjen. Hestene var sprengt og styrken var i uorden, uten begrep om hva deres neste felles mål var. Noen angrep nærliggende kanonbatterier tilhørende «stort batteri». Selv om kavaleristene i the Greys hverken hadde tiden eller midlene til å ødelegge kanonene eller fjerne dem, satte de mange av dem ut av spill ved at kanonmannskapene ble drept eller rømte slagmarken. Napoléon beordret raskt et motangrep fra Farine og Travers kyrassérbrigader og Jaquinots to regiment Chevau-léger (lett og medium kavaleri) tilhørende I. korps lette kavaleridivisjon. Uorganisert og virrende rundt i bunnen av skråningen mellom herregården Hougoumont og vertshuset La Belle Alliance ble the Scots Greys og resten av det tunge britiske kavaleriet overrasket av motangrepet til divisjonsgeneral Jean-Baptiste Milhauds kyrassérer, støttet av lansenérer fra Jaquinots kavaleridivisjon.Mens generalmajor Ponsonby forsøkte å samle sine kavalerister mot angrepet fra de franske kyrassérene ble han angrepet av divisjonsgeneral Jaquinots lansenérer og tatt til fange. En gruppe kavalerister fra the Scots Greys forsøkte å frigjøre han, men lansenéren som hadde tatt han til fange drepte Ponsonby og deretter tre av the Scots Greys som hadde forsøkt å redde sin brigadekommandant. På det tidspunktet Ponsonby døde hadde overtaket skiftet til franskmennene. Divisjonsgeneralene Milhauds og Jaquinots kavalerister jaget the Union Brigade fra sletten. Resultatet var svært store tap for det britiske kavaleriet. Et motangrep av britiske lette dragoner under generalmajor Vandeleur og nederlandsk-belgiske lette dragoner og husarer under generalmajor Ghigny på venstre flanke og nederlandsk-belgiske karabinerer under generalmajor Trip i senter slo tilbake det franske kavaleriet.Alle tapstall for kavaleribrigadene etter angrepet er anslag, siden tapstall bare ble registrert etter dagen var omme og er for hele slaget. Noen historikere, blant de Barbero, tror at de offisielle listene tenderer til å overdrive antallet kavalerister som var tilstede i skvadronene på slagmarken og at tapene proporsjonalt derfor er enda høyere enn hva de offisielle tallene viser. The Union Brigade tapte mange av både offiserer og menige (inkludert øverstkommanderende, generalmajor William Ponsonby og oberst Hamilton fra the Scots Greys). Store tap hadde også the 2nd Life Guards og the King's Dragoon Guards of the Household Brigade (med oberst Fuller, kommandant for the King's DG blant de drepte). Brigadene the 1st Life Guards, helt på høyre fløy av angrepet og the Blues, som dannet en reserve, hadde holdt sammen og hadde derved langt lavere tapstall. De offisielle oversiktene for begge brigader ble oppgitt til 2 651 mens Barbero og andre anslår det reelle tallet til å være rundt 2 000 og de offisielle registrerte tapene for de to tunge kavaleribrigadene under slaget var 1 205 mann og 1 303 hester.Noen historikere, som Chandler og Weller, hevder at det tunge britiske kavaleriet ble ødelagt som en funksjonsdyktig styrke etter deres første, storslåtte angrep. Barbero konstaterer at the Scots Grey praktisk talt ble utradert og at de to andre regimentene i the Union Brigade hadde tilsvarende tap. Andre historikere, som Clark-Kennedy og Wood, siterer britiske øyenvitner hvor det fortelles om fortsatt innsats fra det tunge kavaleriet. De gikk flere ganger til motangrep mot fransk kavaleri (begge brigader), stoppet et kombinert kavaleri og infanteriangrep (kun Household Brigade), ble brukt til å styrke moralen til nærliggende enheter under krisesituasjoner og dekket hull i den britisk-allierte linjen forårsaket av store tap hos infanteriformasjoner (begge brigader). Denne tjenesten ble utført til en høy pris, da nærkamp med fransk kavaleri, karabinskudd, skudd fra infanteristenes musketter og dødligst av alt - artilleriild - stadig reduserte antallet «effektive kavalerister» (engelsk: effective) i de to brigadene. Rundt klokken 18 kunne hele Union Brigade bare stille tre skvadroner, på tross av det gikk disse til motangrep mot fransk kavaleri og tapte halve styrken i kampen. Ved slutten av slaget kunne de to brigadene tilsammen stille en skvadron.Det franske angrepet under general d'Erlons I. korps hadde involvert 14 000 mann, men ble drevet tilbake med et samlet tap på 3 000 mann, inkludert over 2 000 mann tatt til fange. I tillegg til tapet av soldater førte det mislykkede angrepet til tap av tid, mange enheter var splittet og klokken ble om lag 16 før d'Erlons I. korps var reorganisert. Elementer av de prøyssiske styrkene var da iferd med å ankomme slagfeltet på franskmennenes høyre flanke, men Napoléon hadde allerede beordret divisjonsgeneral Georges Moutons (greven av Lobau) VI. korps å forflytte seg for å holde de tilbake før d'Erlons angrep begynte.
=== Tredje fase: Det franske kavaleriangrepet ===
Litt før klokken 16:00 merket marskalk Ney seg et tegn på tilbaketrekning fra senter av de britisk-allierte styrkene. Han feiltolket evakueringen av skadede, trodde det var en begynnende retrett, og forsøkte å utnytte det. Etter nederlaget til d'Erlons I. korps hadde han få infanterireserver igjen, det meste av infanteriet hadde enten blitt satt inn i det nytteløse angrepet mot Hougoumont eller i forsvaret av den franske høyre flanken. Ney forsøkte derfor å slå de britisk-alliertes senter med kun kavaleri. I første angrepsbølge ble divisjonsgeneral Édouard Jean Baptiste Milhauds reserve kavalerikorps med kyrassérer og divisjonsgeneral Charles Lefebvre-Desnouettes' lette kavaleridivisjon fra keisergarden, med totalt rundt 4 800 mann satt inn. Da denne angrepsbølgen ble slått tilbake ble divisjonsgeneral François Étienne de Kellermanns tunge kavalerikorps og divisjonsgeneral Claude Étienne Guyots tunge kavaleri tilhørende keisergarden satt inn, totalt rundt 9 000 mann i 67 skvadroner.Wellingtons infanteri reagerte på kavaleriangrepet med å danne karré. Wellington beordret sine artillerister til å søke dekning inne i karréen ved angrep fra kavaleri, for å returnere til kanonene og fortsette ildgiving ved det fiendtlige kavaleriets retrett. Øyenvitner til det britiske infanteriet registrerte så mange som 12 kavaleriangrep, selv om dette sannsynligvis inkluderer påfølgende angrepsbølger av samme angrep, totalt antall angrep var utvilsomt færre. General Kellermann som innså det meningsløse i angrepene forsøkte å holde elitebrigaden med karabinerere i reseve, men marskalk Ney insisterte på at de skulle delta.
Denne typen samlede kavaleriangrep bygget nesten utelukkende på den psykologiske sjokkeffekten på motstanderen. Støtte av nærliggende artilleri kunne rive opp karréer så kavaleriet kunne trenge inn og bekjempe infanteristene, men i slaget ved Waterloo var samordning mellom fransk kavaleri og artilleri ikke særlig bra. Det franske artilleriet kom ikke nær nok, i store nok mengder, til å ha en avgjørende virkning. De franske kavaleriangrepene ble gjentatte ganger avvist av britisk infanteri i karré, av britisk artilleribeskytning mens det franske kavaleriet trakk seg tilbake for å omgruppere seg og av motangrep fra Wellingtons lette kavaleriregimenter, den nederlandske tunge kavaleribrigaden og den gjenværende styrken fra the Household Cavalry.
Minst en britisk artillerioffiser lot vær å følge Wellingtons ordre om å søke dekning i nærmeste karré under de franske kavaleriangrepene. Kaptein Cavalié Mercer som kommanderte 'G' Troop, Royal Horse Artillery, anså troppene fra Braunschweig som var utplassert på hver side av hans kanoner som så nervøse at han holdt sitt batteri med seks 9-punds kanoner i virksomhet under hele kavaleriangrepet, og med stor effekt:
«Jeg lot dem rykke frem uskadd inntil fronten av kolonnen var mellom femti eller seksti yard (om lag 45-55 meter) unna, og ga så ordren om ild. Effekten var fryktelig. Nesten hele fortroppen falt med en gang, og kanonkulen (salvene var en blandet kardesk med muskettkuler kombinert med en større, massiv jernkule), som trengte inn i kolonnen skapte forvirring langs sin bane ... avfyringen av alle kanonene ble etterfulgt av en nedmeiing av menn og hester lik den som gress for en ljå.», kaptein Cavalié Mercer, Royal Horse Artillery
Av ukjente grunner ble det ikke gjort noe forsøk fra de franske kavaleristene for å uskadeliggjøre kanonene ved å spikre fenghullet mens de var inne i de britisk-allierte linjene. I samsvar med Wellingtons ordre var artilleristene derfor istand til å returnere til kanonene og skyte på det franske kavaleriet mens de trakk seg tilbake etter hvert angrep. Etter en rekke angrep på åsryggen ved Mont-Saint-Jean trakk de franske kavaleristene seg tilbake, med store tap og uten å ha oppnådd noe gjennombrudd.
Tapstall for de franske kavaleristene er vanskelig å anslå. Ledende offiserer, særlig generalene, hadde store tap. Fire divisjonskommandanter ble såret, ni brigadegeneraler ble såret, og en drept. Det var et klart tegn på deres mot og vane med å lede fra fronten. Den franske historikeren Henry Houssaye oppgir at Grenadiers à Cheval besto av 796 mann den 15. juni, men bare 462 den 19. juni, mens Régiment de l'Impératrice Dragons mistet 416 av 816 over samme periode. Divisjonsgeneral Guyots tunge kavaleridivisjon mistet 47 % av sin opprinnelige styrke.
Det ble etter hvert klart, selv for Ney, at kavaleri alene oppnådde lite. I seneste laget organiserte han et samlet angrep, med
divisjonsgeneral Bachelus divisjon og oberst Tissots regiment (fra divisjonsgeneral Foys divisjon, fra Reilles II. korps, om lag 6 500 infanterister) pluss de franske kavalerister som fremdeles var istand til å kjempe. Dette angrepet gikk langs mye av den samme veien som de foregående angrepene av tungt kavaleri. Det kombinerte franske angrepet ble stoppet ved et motangrep av kavaleri fra the Household Brigade ledet av Uxbridge. Det britiske kavaleriet klarte imidlertid ikke å slå det franske infanteriet og måtte trekke seg tilbake etter tap fra infanteristenes muskettild.Uxbridge rapporterte at han forsøkte å lede nederlandske karabinerer under generalmajor Albert Dominicus Trip van Zoudtlandt til å gjenoppta angrepet og at de nektet å følge han. Andre medlemmer av den britiske kavaleristaben kommenterte også denne hendelsen. Det er imidlertid ingen støtte for dette i nederlandske eller belgiske kilder. I mellomtiden ble Bachelus og Tissots infanterister og deres kavaleristøtte hardt rammet av artilleribeskytning og muskettild fra generalmajor Adams infanterbrigade og de franske angriperne trakk seg etter hvert tilbake. Selv om det franske kavaleriet påførte Wellingtons senter få direkte tap, så var tapene fra fransk artilleri store. Wellingtons kavaleri, bortsett fra generalmajorene John Vandeleurs og Hussey Vivians brigader helt på venstre flanke, hadde alle blitt satt inn i slaget, og hadde tatt store tap. Situasjonen virket så desperat at the Cumberland Hussars, det eneste kavaleriregimentet fra Hannover som deltok, rømte fra slagmarken og spredte panikk helt til Brussel.
=== Fjerde fase: Erobringen av La Haye Sainte ===
Omtrent samtidig med Neys kombinerte infanteri- og kavaleriangrep på senter og høyre del av Wellingtons linje ble elementer av d'Erlons I. korps samlet, ledet av 13. Régiment de Légère, og gjorde et fornyet angrep på La Haye Sainte. Angrepet lyktes, delvis fordi the King's German Legion gikk tom for ammunisjon. De modige tyske soldatene hadde holdt senter av slagmarken nesten hele dagen og hindret den franske fremrykkingen. Marskalk Ney flyttet deretter beredent artilleri (ridende artilleri) opp mot Wellingtons senter og begynte å skyte mot infanteristenes karréer på nært hold med kardesk. Regimentene 30th og 73rd hadde så store tap at de måtte trekke sammen for å danne en brukbar karré.
«Erobringen av La Haye Sainte av franskmennene var en meget farlig hendelse. Det åpnet selve senter i den britisk-allierte styrken, og plasserte fienden på en avstand av 60 yards (55 meter) av det senteret. Franskmennene kastet ikke bort noe tid med å dra fordel av dette, de presset frem infanteri støttet av kanoner, som lot de holde en svært destruktiv ildgiving på Altens venstre og Kempts høyre ...», kaptein James Shaw, 43rd Foot, stabssjef 3. divisjon
Hva Napoléon trengte for å fortsette angrepet hadde skjedd. Marskalk Ney var nær å bryte gjennom senter av de britisk-allierte styrkene.Sammen med artilleriilden ble de britisk-allierte styrkene også beskutt av franske tiraljører fra La Haye Sainte. Situasjonen var så kritisk at fanene til 33rd regiment og Halketts brigader ble sendt til bakre linjer for å sikre de, beskrevet av historikeren Alessandro Barbero som, «... et tiltak som savnet sidestykke.». Generalløytnant Carl von Alten beordret en enkelt bataljon fra King's German Legion å gjenerobre La Haye Sainte. Bataljonen under oberst Ompteda klarte å jage vekk noen franske tiraljører, men ble så angrepet av franske kyrassérer i flanken. Ompteda ble drept og bataljonen nedkjempet. Et nederlandsk-belgisk kavaleriregiment som ble beordret til å angripe flyktet i stedet fra slagfeltet, beskutt av sitt eget infanteri. Generalmajor Merlens 3. Brigade Lichte Cavalerie angrep det franske artilleriet som hadde tatt stilling nær La Haye Sainte, men ble nedkjempet. Den nederlandske kavaleridivisjonen, Wellingtons siste kavalerireserve bak det britisk-allierte senter hadde tapt halvparten av sin styrke. På tross av sine tap var det franske kavaleriet fremdeles en trussel og tvang det britisk-allierte infanteriet til å holde seg i karré. Stadig mer fransk artilleri ble brakt fremover.Et fransk artilleribatteri rykket frem til rundt 300 yards (om lag 270 meter) fra der 1./1. Nassau sto i karré og beskytningen ga store tap. Et annet fransk batteri rykket frem til flanken av kaptein Mercers batteri, skjøt ned hestene og presset Mercer og hans artillerister tilbake, han mintes senere, «Hastigheten og presisjonen på denne ildgivingen var ganske skremmende. Nesten hvert skudd rammet og jeg forventet at vi alle ville bli utslettet. ... Saltaskene ble i mange tilfelle revet fra hestenes rygg ... En granat jeg så eksploderte under de to fineste trekkhestene i troppen og ned gikk dem.»Franske tiraljører besatte dominerende stillinger, spesielt på en kolle som lå høyere enn regimentet the 27th Foot. Ute av stand til å bryte karréformasjonen grunnet det franske kavaleriet hadde regimentet ingen mulighet for å angripe og måtte utstå beskytningen. Ildgivingen påførte regimentet store tap og the Inniskillings mistet to-tredjedeler av styrken i løpet av tre til fire timer.I denne perioden av slaget ble mange av Wellingtons generaler og rådgivere drept eller såret, blant de generalmajor Somerset, oberstløytnant Gordon, oberst de Lancey, generalløytnant Alten og generalmajor Cooke. Situasjonen var kritisk og Wellington, innestengt i en karré og uvitende om hendelsene utenfor den, var desperat for de prøyssiske styrkenes ankomst og støtte.
==== Ankomst av IV. prøyssiske korps: Plancenoit ====
«Natten eller prøysserne må komme.», Wellington
General Friedrich Wilhelm von Bülows IV. korps var den første prøyssiske styrken som ankom den franske høyre flanken, han rettet styrken mot Plancenoit for å benytte den som et springbrett mot de bakre franske stillingene. Feltmarskalk Blücher ønsket å sikre sin høyre flanke ved at styrken trengte frem gjennom skogen Bois de Paris. Blücher og Wellington hadde utvekslet meldinger siden klokken 10:00 og hadde avtalt fremstøtet mot Frichermont dersom Wellingtons senter var under angrep.Omtrent på denne tiden, mens det franske kavaleriangrepet pågikk for full styrke ble 15. brigade fra IV. korps sendt for å få kontakt med styrkene fra Nassau på Wellingtons venstre flanke, i området Frichermont-La Haie, brigadens beredne artilleri og ekstra artilleri var utplassert på dets venstre flanke for støtte. Napoléon sendte divisjonsgeneral Lobaus VI. korps for å avskjære resten av Bülows IV. korps som fortsatte mot Plancenoit. Den prøyssiske 15. brigaden drev Lobaus styrker ut av Frichermont med et bajonettangrep og fortsatte så opp høydene ved Frichermont, beskjøt franske jegere med 12-punds kanoner og presset på mot Plancenoit. Dette ledet Lobaus korps til retrett til området ved Plancenoit, presset Lobau forbi baktroppene til Armee Du Nords høyre flanke og var en direkte trussel mot dets eneste retrettvei. Den 16. prøyssiske brigaden under von Hiller presset også fremover mot Plancenoit.
Napoléon hadde sendt alle de åtte bataljonene i den unge garden (fransk: la jeune Garde) for å forsterke Lobaus styrker, som var hardt presset av prøysserne. Den unge garden gikk til motangrep og etter svært harde kamper sikret de landsbyen Plancenoit, men ble så utsatt for nye angrep fra prøysserne og drevet ut av Plancenoit. Napoléon sendte to bataljoner av keisergarden inn i Plancenoit og etter å ha kjempet seg frem med bajonettene gjenerobret denne styrken landsbyen.
==== Zietens flankemarsj ====
Sent på ettermiddagen hadde general Zietens I. korps ankommet i styrke i området rett nord for gården La Haie, mot Wellingtons venstre flanke. General Müffling som var de prøyssiske styrkenes liasonoffiser hos Wellington red for å komme korpset i møte. Zieten hadde da fått frem sin 1. brigade, men hadde blitt bekymret over synet av soldater på vidvanke (engelsk: stragglers) og skadede fra avdelingene fra Nassau og den prøyssiske 15. brigade. Zieten fikk inntrykk av at styrkene trakk seg tilbake og idet han var usikker på om hans egne styrker ville bli blandet inn i en generell retrett begynte han å flytte sine styrker vekk fra Wellingtons flanke og i retning den prøyssiske hovedstyrken nær Plancenoit. Da general Müffling oppdaget dette fikk han overbevist Zieten at han måtte støtte Wellingtons venstre flanke. General Zieten beordret sine tropper til å gjenoppta marsjen mot Wellington og ankomsten av hans styrke tillot Wellington å forsterke sitt hardt pressede senter ved å flytte kavaleri fra venstre flanke.Det prøyssiske I. korps fortsatte å angripe de franske styrkene foran Papelotte. Om lag klokken 19:30 var stillingen for de franske styrkene bøyd i en slags bue, linjen gikk fra Hougoumont på venstre flanke, via gården La Haie Sainte til Plancenoit på høyre flanke. Divisjonsgeneral Duruttes styrker hadde tatt stillingene ved La Haie Sainte og Papelotte i en rekke med angrep, men trakk seg nå tilbake bak Smohain uten å kunne stoppe det prøyssiske 24. regiment da det gjenerobret begge steder. Det 24. prøyssiske regiment rykket frem mot de nye franske stillingene, ble slått tilbake og angrep igjen støttet av schlesiske riflemenn (tysk: schützen) og F/1. milits (tysk: landwehr). De franske styrkene trakk seg først bakover for det fornyede prøyssiske angrepet, men prøvde så å holde stand, gjenerobre Smohain og holde fast på åskammen og de siste husene i Papelotte.Det 24. prøyssiske regiment fikk kontakt med en skotsk bataljon helt på sin høyre flanke og sammen med det prøyssiske 13. militsregiment drev de de franske styrkene ut av disse stillingene. Fortsatte angrep fra 13. prøyssiske regiment og 15. brigade tvang de franske styrkene vekk fra Frichermont. Divisjonsgeneral Duruttes divisjon, i ferd med å bli angrepet av skvadroner fra kavalerireserven til general Zietens I. korps, trakk seg ut av slagfeltet. Det prøyssiske I. korps rykket så frem til veien mot Brussel, som samtidig var den eneste retrettveien for de franske styrkene.
=== Femte fase: Keisergardens angrep ===
Med Wellingtons senter utsatt etter La Haye Saintes fall og fronten ved Plancenoit midlertidig stabilisert satte Napoléon inn sin siste reserve, den så langt ubeseirede keisergarden. Angrepet som begynte rundt klokken 19:30 var ment å trenge gjennom Wellingtons senter og presse hans styrker vekk fra prøysserne. Det er uklart hvilke styrker som deltok, men antakeligvis deltok fem bataljoner av den midlere keisergarden, og ikke grenaderene eller jegerne i den gamle garden. Tre bataljoner fra den gamle garden fulgte med fremover og dannet angrepets andre linje, men forble i reserve og angrep ikke direkte den britisk-allierte linjen.Napoléon overså selv den innledende utplasseringen av keisergarden (den «midlere» og den «gamle»). Den «midlere» garden grupperte seg i bataljonsformasjoner, hver med om lag 550 mann, med 1./3. (1. bataljon, 3. régiment de grenadiers) ledet av divisjonsgeneral Louis Friant og brigadegeneral Paul Jean-Baptiste Poret de Morvan, til høyre langs veien. Til venstre for dem og bak dem var brigadegeneral Harlet med 4. régiment de grenadiers, så 1./3. (1. bataljon, 3. régiment de chasseurs) under divisjonsgeneral Claude-Etienne Michel, deretter 2./3. (2. bataljon, 3. régiment de chasseurs) og til sist en stor formasjon med to bataljoner, totalt 800 soldater fra 4. régiment de chasseurs ledet av general Henrion. To batterier med beredent artilleri fulgte med i angrepet og hver formasjon ble ledet av en general.I reserve bak dem var tre bataljoner av den «gamle» keisergarden, fra høyre mot venstre 1./2. (1. bataljon, 2. régiment de grenadiers), 2./2. (2. bataljon, 2. régiment de chasseurs) og 1./2. (1. bataljon, 2. régiment de chasseurs). Napoléon lot marskalk Ney kommandere angrepet og han ledet den «midlere» garden skrått mot høyre siden av det britisk-allierte senter i stedet for å angripe rett mot senter. Napoléon sendte Neys ADC (fransk: aide-de-camp, assistent i felt) oberst Crabbé for å få Ney til å endre angrepsretningen men Crabbé klarte ikke å nå frem i tide. Andre franske styrker fulgte på for å støtte keisergarden. På venstre flanke kom infanteri fra divisjonsgeneral Reilles II. korps som ikke var i kamp ved Hougoumont og kavaleri rykket også frem. På høyre flanke tok elementer fra divisjonsgeneral d'Érlons I. korps del i angrepet, krysset åsryggen og kom i kamp med den britisk-allierte linjen. Av disse gikk brigadegeneral Pégots brigade frem i tiraljørorden, beveget seg nord og vest for La Haye Sainte og ga ildstøtte til Ney og divisjonsgeneral Friants 1./3. régiment de grenadiers.
Keisergarden ble først beskutt av noen bataljoner fra Braunschweig, men retursalvene fra grenaderene presset bataljonene fra Braunschweig tilbake. Oberstløytnant Colin Halketts brigade med 30th Foot og 73rd utvekslet ild, men ble drevet tilbake i forvirring, inn i regimentene 33rd og 69th. Oberstløytnant Halkett ble skutt i ansiktet og alvorlig skadet og hele brigaden trakk seg tilbake i uorden. Andre britisk-allierte tropper begynte også å gi etter. Et motangrep av styrker fra Nassau og restene av oberstløytnant Kielmansegges 1st Hanoverian Brigade fra den britisk-allierte andre linjen, ledet av prinsen av Oranien, ble også slått tilbake og prinsen ble alvorlig såret. Brigadegeneral Harlet beordret frem 4. régiment de grenadiers og senter av den britisk-allierte styrken var i fare for å bryte sammen. På dette tidspunktet ankom den nederlandske generalen David Hendrik Chassés divisjon. De var Wellingtons siste reserver og gjorde en viktig innsats for å avvise keisergardens angrep.Chassés relativt uthvilte nederlandske divisjon ble anført av et batteri med beredent artilleri under kaptein Carel Frederik Krahmer de Bichin. Det nederlandske batteriet åpnet en ødeleggende salve inn i de fremrykkende franske grenaderenes flanke, blant annet ble general Michel drept. Dette stoppet ikke 1./3. régiment de grenadiers fremrykking så general Chassé beordret sin første brigade under oberst Hendrik Detmers å angripe de tallmessig underlegne franske styrkene med bajonett, noe som førte til at den franske enheten stoppet og brøt sammen.Den franske keisergardens 4. régiment de grenadiers så sine kamerater trekke seg tilbake, og da de selv hadde tatt store tap, snudde de og trakk seg tilbake.Til venstre for 4. régiment de grenadiers var karréer dannet av 1./3. og 2./3. régiment de chasseurs, de hadde lidt enda større tap fra artilleribeskytning enn grenaderene. Da angrepet deres nådde åsryggen, fant de den tilsynelatende forlatt. Plutselig reiste rundt 1 500 soldater fra Foot Guards under generalmajor Peregrine Maitland seg. De hadde lagt seg ned for å skjerme seg for fransk artilleri og skjøt på kort hold ødeleggende salver mot den fremrykkende keisergarden. Jegerne fra keisergarden omgrupperte seg for å besvare de britiske salvene, men begynte å gi etter. Rundt 300 falt etter den første salven. Et bajonettangrep fra the Foot Guards brøt deretter den franske formasjonen, mens britene på sin side brøt formasjon i forfølgelsen av keisergarden.
Bataljonene fra keisergarden 4. régiment de chasseurs med 800 mann kom frem på flanken til de britiske gardistene og de to bataljonene med Foot Guards mistet alt samhold. De løp tilbake opp bakken som en uorganisert gruppe med franskmennene etter seg. På bakketoppen kom den franske styrken over batteriene som hadde gitt store tap for 1./3. og 2./3. régiment de chasseurs. De åpnet ild og jaget vekk artilleristene. Venstre flanke av den franske formasjonen kom så under beskytning av en større gruppe britiske tiraljører. Den franske styrken jaget de på flukt, men tiraljørene ble erstattet da regimentet 52nd Light Infantry, ledet av oberst John Colborne, angrep fra den franske styrkens flanke med kraftige skuddsalver. Franskmennene returnerte ilden og drepte eller såret om lag 150 soldater fra the 52nd. Det britiske regimentet angrep igjen. Under det fornyede britiske angrepet brøt motstanden fra den franske keisergarden sammen. En avgjørende faktor for det franske sammenbruddet var at de så styrkene som kom fra øst ikke var franske under marskalk Grouchy, men prøyssiske.De siste soldatene fra den franske keisergarden trakk seg raskt tilbake. En bølge av panikk gikk gjennom de franske linjene da den forbløffende nyheten spredte seg: «Garden trekker seg tilbake. Hver mann for seg selv!» (fransk: «La Garde recule. Sauve qui peut!») Den britisk-allierte øverstkommanderende Wellington reiste seg i stigbøylene på hesten Copenhagen og viftet med hatten for å gi signal til en generell offensiv. De gjenværende britisk-allierte styrkene strømmet fremover mot franskmennene som var i rask retrett.De overlevende fra den franske keisergarden samlet seg ved de tre bataljonene i reserve (noen hevder det var fire) rett sør av La Haye Sainte. Et angrep fra generalmajor Frederick Adams brigade og en bataljon landwehr fra Hannover, støttet av generalmajorene Vivian og Vandeleurs kavaleribrigader på deres høyre flanke, presset den franske formasjonen mot oppløsning. De enhetene fra den franske keisergarden som fremdeles holdt sammen trakk seg tilbake mot vertshuset La Belle Alliance.
==== Erobringen av Plancenoit ====
Omtrent samtidig med keisergardens angrep begynte de prøyssiske 5., 14. og 16. brigadene å trenge gjennom Plancenoit i det tredje angrepet den dagen. Landsbykirken var i brann, mens kirkegården, som var det franske forsvarets senter, var overstrødd med lik. Fem bataljoner fra keisergarden var utplassert for å støtte den unge garden, hvorav så godt som alle nå var satt inn i forsvaret, i tillegg til rester av divisjonsgeneral Lobaus VI. korps. Det avgjørende for kampene viste seg å bli skogsområdet Chantelet sør for landsbyen. Generalløytnant Pirchs II. korps hadde ankommet med to brigader og forsterket angrepet til IV. korps ved å rykke frem gjennom skogen. Musketerbataljonene i det prøyssiske 25. regiment presset 1./2. (1. bataljon, 2. régiment de grenadiers) fra den gamle garden ut av Chanteletskogen, utflanket Plancenoit og fremtvang en fransk retrett.
Den gamle garden trakk seg tilbake i god orden inntil de møtte massen av franske soldater som flyktet i panikk etter gardens mislykkede angrep mot den britisk-allierte styrken og ble en del av den flukten. Det prøyssiske IV. korps rykket frem forbi Plancenoit hvor de kom over mengder av franske soldater som flyktet fra britisk forfølgelse. De prøyssiske styrkene kunne ikke skyte, i frykt for å treffe Wellingtons fremrykkende styrker. Dette var den femte og siste gangen kontroll over Plancenoit skiftet. Franske styrker som ikke flyktet sammen med keisergarden ble omringet i deres stillinger og nedkjempet, med store tap på begge sider.
==== Oppløsning ====
Den franske styrkens høyre flanke, venstre flanke og senter hadde nå alle gitt etter. Den siste franske styrken med samhold var to bataljoner fra den gamle keisergarden rundt vertshuset La Belle Alliance, de hadde blitt plassert der for å være en siste reserve og for å beskytte Napoléon ved en eventuell fransk retrett. Napoléon håpet å samle den franske arméen bak dem, men etter hvert som retrett gikk over i flukt var de også nødt til å trekke seg tilbake. De tok stilling med en bataljon på hver side av La Belle Alliance, i karré for å beskytte seg mot kavaleriangrep fra koalisjonsstyrkene. Inntil han ble overbevist om at slaget var tapt og han måtte flykte, kommanderte Napoléon karréen til venstre for vertshuset. Generalmajor Adams kavaleribrigade angrep og tvang denne karréen tilbake, mens prøyssiske styrker angrep den andre.
Etter hvert som mørket falt på trakk begge gardekarréene seg tilbake i relativt god orden, men det franske artilleriet og alt annet utstyr ble erobret av koalisjonsstyrkene. Gardestyrkene som trakk seg tilbake ble omringet av tusener av flyktende franske tropper. Koalisjonsstyrkenes kavaleri herjet med de flyktende inntil rundt klokken 23:00, generalløytnant Gneisenaus styrker forfulgte dem så langt som til Genappe før han beordret stopp. I Genappe ble Napoléons forlatte vogn funnet, den inneholdt blant annet diamanter. Disse ble en del av kong Fredrik Vilhelm III av Preussens kronjuveler, en major ble tildelt Pour le Mérite med eikeløv for bragden. På dette tidspunktet hadde 78 kanoner og 2 000 fanger blitt tatt, blant dem flere generaler.
«I midten av stillingen besatt av den franske arméen, og nøyaktig på høyden, er en bondegård (sic), kalt La Belle Alliance. Fremrykkingen av alle de tyske kolonnene var rettet mot denne bondegården, som var synlig fra alle sider. Det var der som Napoléon var under slaget; det var der han ga sine ordre, hvor han smigret seg selv i håp om seier, og det var der som hans nederlag ble avgjort. Der også, var det at, ved et heldig tilfelle, feltmarskalk Blücher og Lord Wellington møttes i mørket, og gjensidig hilste hverandre som seierherrer.», generalløytnant Gneisenau
Ifølge et brev Wellington sendte til sin bror William var slaget «..den mest desperate situasjon jeg noen gang har vært i. Jeg har aldri anstrengt meg så hardt for noe slag og aldri vært så nær å bli slått.».
== Etterspill ==
=== Sårede og døde ===
Slaget ved Waterloo ga de britisk-allierte styrkene under Wellington tap på rundt 17 000 døde og sårede. De prøyssiske styrkene under Blücher tapte rundt 7 000 mann, av de 810 i en enhet, 18. regiment, i Bülows 15. brigade, de hadde kjempet både ved Frichermont og Plancenoit, og soldatene ble tildelt 33 Jernkors. Tapene for den franske siden under Napoléon var mellom 24 000 til 26 000 soldater drept eller såret, blant de 6 000 til 7 000 tatt til fange, med ytterligere 15 000 forsvunnet (desertert) rett etter.
«22. juni. Denne morgenen dro jeg for å besøke slagfeltet, som er litt utenfor landsbyen Waterloo, på høydedraget Mont-Saint-Jean, men ved ankomsten der var synet altfor ille å skue. Jeg følte meg syk i magen og var tvunget til å dra tilbake. Mangfoldet av skrotter, haugene med sårede menn med ødelagte lemmer ute av stand til å bevege seg, som går til grunne fra manglende sårbehandling eller sult, da de allierte var, selvfølgelig, tvunget til å ta sine kirurger og vogner med seg, utgjorde et syn jeg aldri vil glemme. De sårede, både de allierte og franskmennene, var igjen i en likeverdig elendig tilstand.», major W. E. Frye, After Waterloo: Reminiscences of European Travel 1815–1819.
De fleste sårede og døde ble liggende natten over på slagfeltet, de prøyssiske styrkene forfulgte franskmennene og de britisk-allierte styrkene var alt for utmattet til å gjøre noe før dagen etter. Mellom 20 til 40 tusen sårede og døde og rundt 10 tusen døde hester lå på et område på 2 ganger 3 kilometer. Både døde og sårede ble plyndret, først forsvant penger, klokker og effekter, deretter klær, overlevende soldater fra alle sider deltok i plyndringen. De lettere sårede ble etter hvert behandlet på stedet, mens de med større sår stort sett ble fraktet til Brussel hvor det ble etablert provisoriske feltsykehus. Ved slag på den tiden forventet britiske leger rundt 10 % sårede, etter Waterloo var det rundt 30 %, altså tre ganger så mange.
=== Tapere og seierherrer ===
Marskalk Grouchy, som fortsatte å følge sine ordre, slo dagen etter general Johann Adolf von Thielmann i slaget ved Wavre og trakk seg tilbake i god orden, til prisen av 33 000 franske soldater som aldri nådde slagfeltet sør for Waterloo. Samme dag sendte Wellington til Storbritannia sin offisielle rapport som beskrev slaget, den ankom London den 21. juni 1815 og ble publisert som London Gazette Extraordinary den 22. juni. Wellington, Blücher og andre koalisjonsstyrker rykket så videre frem mot Paris.
Den 24. juni 1815 kunngjorde Napoléon sin andre abdikasjon. I de siste trefningene i Napoleonskrigene ble marskalk Louis Nicolas Davout, Napoléons krigsminister, slått av Blücher i slaget om Issy den 3. juli 1815. Napoléon forsøkte å flykte til USA, men Storbritannias Royal Navy blokkerte franske havner for å hindre ham i å unnslippe. Han overga seg den 15. juli til kommandør Frederick Maitland på HMS «Bellerophon». Det var fortsatt kamper mot franske festninger, den som holdt ut lengst var Longwy, den kapitulerte den 13. september 1815. Den 20. november ble fredstraktaten undertegnet og kong Ludvig XVIII ble gjeninnsatt. Napoléon ble sendt i eksil til St. Helena, hvor han døde i 1821.
«Deres kongelige høyhet, – Utsatt for de fraksjoner som deler mitt land, og fiendeskapet fra stormaktene i Europa, har jeg avsluttet min politiske karrière, og jeg kommer, som Themistokles, for å be om generøsiteten til det britiske folk. Fra deres kongelige høyhet ber jeg om lovens beskyttelse, og overgir meg til den sterkeste, den mest utholdende, og den mest generøse av mine fiender.», Napoléon. (brev til prinsregenten hvor han overgav seg)
Generalmajor Maitlands 1st Foot Guards ble antatt å ha slått keisergardens grenaderer, selv om de «bare» hadde møtt jegere fra den nylig opprettede midlere garden. I erkjennelsen av bragden ble de uansett hedret med tittelen Grenadier Guards og fikk benytte bjørneskinnsluer tilsvarende de keisergarden brukte. Storbritannias Household Cavalry kopierte tilsvarende de franske kyrassérenes brystplate som et tegn på deres suksess mot sine pansrede franske fiender. Effekten av lansen førte til at den ble tatt i bruk over det meste av Europa. Britene la om deres første lette kavaleriregiment til lansenérer i 1816, uniformene var basert på det polske 1. lette kavaleriregiment fra keisergardens lansenérer.
== Analyse ==
=== Historisk betydning ===
Slaget ved Waterloo var avgjørende i mer enn en forstand. Det avsluttet perioden med krig som hadde rystet Europa, og flere andre regioner i verden, siden den franske revolusjonen tidlig i 1790-årene. Det endte også det første franske keiserdømmeet og den politiske og militære karrièren til Napoléon Bonaparte, en av de største hærførere og statsmenn i historien. Det førte Europa inn i en periode med fred i nesten et halvt århundre. Det var ingen større europeisk konflikt før Krimkrigen, og det gikk nesten hundre år før Europa på ny ble dratt inn i en konflikt av tilsvarende størrelse ved utbruddet av første verdenskrig.Koalisjonens endelige seier over Napoléon førte europeisk politikk i en konservativ, tildels reaksjonær retning og mange i samtiden oppfattet det som et nederlag for fremskrittet. I Frankrike ble endringene etter revolusjonen forsøkt tilbakestilt ved den såkalte restaurasjonen, ellers i Europa påtok stormaktene seg en formynderrolle ved Den hellige alliansen.
=== General Jomini om Napoléons nederlag ===
Brigadegeneral Antoine-Henri de Jomini, en militær skribent om Napoléonskrigene, forklarte Napoléons nederlag i slaget ved Waterloo slik:
«Slik jeg ser det er det fire grunnleggende årsaker som førte til denne katastrofen:
Den første, og viktigste, var ankomsten, dyktig kombinert, av Blücher, og den falske bevegelsen som underlettet hans ankomst; den andre, var den beundringsverdige fastheten til det britiske infanteriet, sammen med beherskelsen og presisjonen til deres kommandanter; det tredje var det forferdelige været, som hadde gjort bakken myk, og derved offensive bevegelser så slitsomme, og utsatte til klokken 13 angrepet som skulle vært utført om morgenen; det fjerde var den uforståelige formasjonen til første korps, i grupper for dype for det første store angrepet.»
=== Romantiske og forvrengte fremstillinger av slaget ===
Både i tekst og bilder ble slaget ved Waterloo i ettertid dels romantisk fremstilt og dels ble begivenhetene forvrengt. En del bunnet i ulike nasjoner og styrkers behov for å fremheve sin innsats, i tillegg kommer den alminnelige forvirring og mangel på oversikt for de som deltar i en slik hendelse. Blant beretningene om slaget er skildringer av kavaleri som angriper kavaleri hvor de to fiendtlige formasjonene rir mot hverandre i stor fart og forårsaket omfattende kollisjoner. Granskning av rapporter viser at slike kollisjoner mellom stridende kavaleriformasjoner i stor fart ikke fant sted; styrkene holdt mindre fart og hadde større avstand mellom hver kavalerist.Under keisergardens retrett mot vertshuset La Belle Alliance skal noen av gardesoldatene ha blitt bedt om å overgi seg, et tilbud som skal ha blitt avvist, i ettertid berømt som utropet: «Garden dør, den overgir seg ikke!» (fransk: «La Garde meurt, elle ne se rend pas!»). Det er mest trolig at det er en av mange «gode historier» fra slaget; om Pierre Cambronne kom med noe utrop, så var det ifølge han selv «dritt» (fransk: merde). I forfatteren Victor Hugos berømte dikt «L'expiation» omtales slagfeltet som «den gråtunge sletten» (fransk: la morne plaine), mens området på forsommeren 1815 ikke var skjebnetungt og grått. Historien om hvordan finansmannen Nathan Mayer Rothschild vant en formue ved å være den første til å vite om koalisjonens seier er kjent av mange, men formuen var et resultat av Rothschilds satsing på at kursene skulle gå opp og ikke på en enkelt hendelse som seier i et slag.Typisk for forvrengte fremstillinger om slaget er navnet. Det var aldri noen kamper så langt nord som Waterloo og mens Gneisenau foreslo å kalle det slaget om La Belle Alliance, og franskmennene mente slaget ved Mont-Saint-Jean var passende, så ble det altså Waterloo, dels fordi det var Wellingtons kvarter og dels fordi det var lett å uttale for britene. Den mest sentrale forvrengning om slaget er at det var franske styrker som ble slått av engelske. I tillegg til Blüchers avgjørende bidrag med rundt 50 tusen soldater så besto Wellingtons styrke av soldater fra Hannover, Sachsen og Det forente kongeriket Nederlandene (dagens Nederland og Belgia). Av totalt om lag 120 tusen soldater på koalisjonens side var under en tredjedel britiske, selv i Wellingtons britisk-allierte styrke var det flere soldater fra tysktalende områder (rundt 31 tusen), enn det var britiske soldater (rundt 26 tusen) med i slaget.
== Slagfeltet i dag ==
Deler av slagfeltet har blitt endret siden 1815. Turismen begynte dagen etter slaget, kaptein Mercer noterte den 19. juni at: «en vogn ankom fra Brussel, passasjerene steg av og fortsatte for å beskue feltet.» I 1820 beordret kong Vilhelm I av Nederland konstruksjonen av et monument. Løvehaugen (fransk: La Butte de Lion) ble laget med 300 000 kubikkmeter med jord tatt fra åskammen hvor senteret av den britisk-allierte linjen lå og fjernet derved den sørlige siden av Wellingtons hulvei. Andre deler av terrenget og landmerker i området har forblitt så godt som uendret siden slaget. Dette inkluderer de bølgende åkrene øst for veien Brussel–Charleroi, så vel som bygningene ved herregården Hougoumont, gården La Haye Sainte og vertshuset La Belle Alliance.
Bortsett fra Løvehaugen med dets besøkssenter er det flere mer tradisjonelle, men severdige monumenter rundt på det som var slagfeltet. En samling monumenter hvor veien fra Brussel til Charleroi krysser Braine L'Alleud-Ohain markerer massegraver over tropper fra Storbritannia, Nederlandene (i dag Nederland og Belgia), Hannover (i dag en del av Tyskland) og the King's German Legion. Et monument over de døde franske soldatene, kalt den sårede ørnen (fransk: L'aigle Blessé ) markerer stedet hvor det antas at en enhet fra keisergarden dannet karré mot slutten av slaget. Et monument over døde prøyssiske soldater er reist i landsbyen Plancenoit, på stedet hvor en av deres artilleribatterier tok stilling. Mausoleet over general Guillaume Philibert Duhesme er en av få graver; den er plassert ved siden av kirken i Ways, en tettbebyggelse i kommunen Genappe. Sytten britiske offiserer er begravet i krypten i det britiske monumentet på kirkegården i Evere ved Brussel. Restene av en ukjent soldat som hadde deltatt i slaget, ble funnet i 2012. Han var en lett pukkelrygget infanterist, rundt 1,60 høy og ble truffet i brystet av en fransk kule. Geværet han hadde, mynter og stedet han ble funnet ledet eksperter til å anta at han var en soldat fra Hannover.
== Se også ==
Carl von Clausewitz, deltok som oberst i generalløytnant Johann Adolf von Thielmanns III. prøyssiske korps
Wilhelm Friedrich Ludwig, senere keiser Vilhelm I av Tyskland, deltok som major og bataljonssjef i general Friedrich Wilhelm von Bülows IV. prøyssiske korps
== Noter ==
== Referanser ==
== Kilder ==
=== På norsk ===
Bjørnskau, Erik (2014): Waterloo 1815, forlaget Historie & kultur, Oslo, ISBN 9788292870976
Keegan, John (1979): Store slag : slik soldatene opplevde dem, Cappelen, Oslo, ISBN 82-02-04179-1 (Ebok fra bokhylla.no)
Tamelander, Michael og Olsen, Per Erik (2015): Waterloo 1815 : Napoléons siste felttog, Ares Forlag AS, ISBN 978-82-92938-39-3
=== På engelsk ===
Adkin, Mark (2001): The Waterloo Companion, Aurum, ISBN 1-85410-764-X
Anglesey, Marquess of (George C. H. V. Paget) (1990): One Leg: The Life and Letters of Henry William Paget, First Marquess of *Anglesey, K.G. 1768-1854, Pen and Sword. ISBN 0850525187
Barbero, Alessandro (2005): The Battle: A New History of Waterloo, Atlantic Books, ISBN 1-84354-310-9
Bas, F de, & J. De T'Serclaes de Wommersom (1909): La campagne de 1815 aux Pays-Bas d'après les rapports officiels néerlandais. Tomes: I: Quatre-Bras. II: Waterloo. III: Annexes et notes. IV: supplément: cartes et plans, Bruxelles: Librairie Albert de Wit
Beamish, N. Ludlow (1995) [1832]: History of the King's German Legion, Dallington: Naval and Military Press, ISBN 0-9522011-0-0
Boller, Jr., Paul F.; George, Jr., John (1989): They Never Said It: A Book of Fake Quotes, Misquotes, and Misleading Attributions, New York: Oxford University Press, s. 12, ISBN 0-19-505541-1
Bonaparte, Napoleon (1869): «No. 22060» i: Polon, Henri; Dumaine, J.: Correspondance de Napoléon Ier; publiée par ordre de l'empereur Napoléon III, 1858 28, s. 292, 293.
Booth, John (1815): The Battle of Waterloo: Containing the Accounts Published by Authority, British and Foreign, and Other Relevant Documents, with Circumstantial Details, Previous and After the Battle, from a Variety of Authentic and Original Sources (2. utgave), London: printed for J. Booth and T. Ergeton; Military Library, Whitehall
Boulger, Demetrius C. deK. (1901): Belgians at Waterloo: With Translations of the Reports of the Dutch and Belgian Commanders, London
Chandler, David (1966): The Campaigns of Napoleon, New York: Macmillan
Chesney, Charles C. (1907): Waterloo Lectures: A Study Of The Campaign Of 1815, Longmans, Green, and Co, ISBN 1-4286-4988-3
Clark-Kennedy, A.E. (1975): Attack the Colour! The Royal Dragoons in the Peninsula and at Waterloo, Research Publishing Co., London.
Clayton, Tim (2014): Waterloo. Four days that changed Europe's destiny, Little, Brown, London, ISBN 978-1-4087-0248-2
Cotton, Edward (1849): A voice from Waterloo. A history of the battle, on 18 June 1815, London: B.L. Green
Corrigan, Gordon (2006): Wellington (opptrykk, eBook-utg.), Continuum International Publishing Group, ISBN 978-0-8264-2590-4
Creasy, Sir Edward (1877): The Fifteen Decisive Battles of the World: from Marathon to Waterloo, London: Richard Bentley & Son, ISBN 0-306-80559-6
Davies, Huw (2012): Wellington's Wars: The Making of a Military Genius (illu. utg.), Yale University Press, s. 244, ISBN 978-0-300-16417-6
Eenens, A.M (1879): «Dissertation sur la participation des troupes des Pays-Bas a la campagne de 1815 en Belgique» i: Societé royale des beaux arts et de litérature de Gand, Messager des Sciences Historiques, Gand: Vanderhaegen
Comte d'Erlon, Jean-Baptiste Drouet (1815): Drouets redegjørelse om Waterloo for den franske nasjonalforsamlingen, fra Napoleon Bonaparte Internet Guide, arkivert fra originalen (engelsk)
Esposito, Vincent Joseph; Elting, John (1999): A Military History and Atlas of the Napoleonic Wars, Greenhill, ISBN 1-85367-346-3
Field, Andrew W. (2013): Waterloo The French Perspective, Great Britain: Pen & Sword Books, ISBN 978-1-78159-043-0
Fitchett, W. H. (2006) [1897]: «Chapter: King-making Waterloo» i: Deeds that Won the Empire. Historic Battle Scenes, London: John Murray (Project Gutenberg)
Fletcher, Ian (1994): Wellington's Foot Guards, 52 of Elite Series (illu. utg.), Osprey Publishing, ISBN 1-85532-392-3
Fletcher, Ian (1999): Galloping at Everything: The British Cavalry in the Peninsula and at Waterloo 1808-15, Spellmount, Staplehurst. ISBN 1-86227-016-3.
Fletcher, Ian (2001): A Desperate Business: Wellington, The British Army and the Waterloo Campaign, Spellmount, Staplehurst, Kent.
Frye, W. E. (2004) [1908]: After Waterloo: Reminiscences of European Travel 1815–1819, Project Gutenberg
Glover, G. (2004): Letters from the Battle of Waterloo: the unpublished correspondence by Allied officers from the Siborne papers, London: Greenhill, ISBN 978-1-85367-597-3
Glover, Gareth (2007): From Corunna to Waterloo: the Letters and Journals of Two Napoleonic Hussars, 1801–1816, London: Greenhill Books
Grant, Charles (1972): Royal Scots Greys (Men-at-Arms), Osprey, ISBN 0-8504-5059-4
Gronow, R. H. (1862): Reminiscences of Captain Gronow, London, ISBN 1-4043-2792-4
Hamilton-Williams, David (1993): Waterloo. New Perspectives. The Great Battle Reappraised, London: Arms & Armour Press, ISBN 0-471-05225-6
Herold, J. Christopher (1967): The Battle of Waterloo, New York: Harper & Row, ISBN 978-0-304-91603-0
Hofschröer, Peter (1999): 1815: The Waterloo Campaign. The German Victory, London: Greenhill Books, ISBN 978-1-85367-368-9
Hofschröer, Peter (2005): Waterloo 1815: Quatre Bras and Ligny, London: Leo Cooper, ISBN 978-1-84415-168-4
Hoorebeeke, C. van (September–oktober 2007): «Blackman, John-Lucie : pourquoi sa tombe est-elle à Hougomont?», Bulletin de l'Association belge napoléonienne (118), s. 6–21
Houssaye, Henri (1900): Waterloo (translated from the French), London
Hugo, Victor (1862): «Chapter VII: Napoleon in a Good Humor», fra Les Misérables (engelsk)
Jomini, Antoine-Henri (1864), The Political and Military History of the Campaign of Waterloo (3. utgave), New York; D. Van Nostrand
Kincaid, Captain J. (2006): Lewis-Stemple, John, red., England: The Autobiography: 2,000 Years of English History by Those Who Saw it Happen (opptrykk), UK: Penguin, s. 434–436, ISBN 978-0-14-192869-2
Longford, Elizabeth (1971): Wellington the Years of the Sword, London: Panther, ISBN 0-586-03548-6
Mercer, A.C. (1870): «Waterloo, 18 June 1815: The Royal Horse Artillery Repulse Enemy Cavalry, late afternoon», Journal of the Waterloo Campaign: Kept Throughout the Campaign of 1815
Low, E. Bruce (1911): «The Waterloo Papers», i MacBride, M., With Napoleon at Waterloo, London
Lozier, J.F.: «What was the name of Napoleon's horse?». The Napoleon Series.
Mantle, Robert (December 2000): Prussian Reserve Infantry 1813–1815: Part II: Organisation, Napoleonic Association
Nofi, Albert A. (1998) [1993]: The Waterloo campaign, June 1815, Conshohocken, PA: Combined Books, ISBN 0-938289-29-2
Parry, D.H. (1900): «Waterloo», Battle of the nineteenth century, London: Cassell and Company.
Roberts, Andrew (2001): Napoleon and Wellington, London: Phoenix Press, ISBN 1-84212-480-3
Pawly, Ronald (2001): «Wellington's Belgian Allies», Men at Arms nr 98. 1815, Osprey, s. 37–43
Roberts, Andrew (2005): Waterloo: 18 June 1815, the Battle for Modern Europe, New York: HarperCollins, ISBN 0-06-008866-4
Siborne, Herbert Taylor (1891): The Waterloo Letters, London: Cassell & Co.
Siborne, William (1990) [1844]: The Waterloo Campaign (4. utgave), London: Greenhill Books, ISBN 1-85367-069-3
Smith, Digby (1998): The Greenhill Napoleonic Wars Data Book, London & Pennsylvania: Greenhill Books & Stackpole Books, ISBN 1-85367-276-9
Strachan, Hew (2013): The First World War, Penguin, ISBN 978-0-14-303518-3
Summerville, Christopher J (2007): Who was who at Waterloo: a biography of the battle, Pearson Education, ISBN 978-0-582-78405-5
Thiers, Adolphe (1862): Histoire du consulat et de l'empire, faisant suite à l'Histoire de la révolution française 20, Paris: Lheureux et Cie.
Weller, J. (1992): Wellington at Waterloo, London: Greenhill Books, ISBN 1-85367-109-6
Shapiro, Fred R., red. (2006): The Yale Book of Quotations (illu. utg.), Yale University Press, s. 128, ISBN 978-0-300-10798-2
Wood, Evelyn (1895): Cavalry in the Waterloo Campaign, Samson Low, Marston and Co., London.
Wooten, Geoffrey (1993): Waterloo, 1815: The Birth Of Modern Europe, Osprey Campaign Series 15, London: Reed International Books, p. 42
Wellesley, Arthur (1815): «Wellington's Dispatches 19 June 1815», fra «Wellington's Dispatches Peninsular and Waterloo 1808 - 1815», i War Times Journal
White, John (14. desember 2011): Cambronne's Words, Letters to The Times (juni 1932), the Napoleon Series, Burnham, Robert, red.
== Eksterne lenker ==
(en) Battle of Waterloo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«The campaign of 1815: a study», nettsted om felttoget, av Pierre de Wit (engelsk)
«The Battle of Waterloo: The day that decided Europe's fate» Arkivert 8. mai 2015 hos Wayback Machine., fra BBC (engelsk)
Kartskisser og gjennomgang av slaget, fra nettstedet napoleonistyka.atspace.com (engelsk)
«Battlefield Detectives - Massacre at Waterloo», fra YouTube (engelsk)
«Waterloo: Causes, Courses and Consequences» - Professor Richard Evans, fra YouTube (engelsk) | | provins = Vallonsk Brabant | 3,905 | 3,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antwerpen | 2023-02-04 | Antwerpen | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Antwerpen', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 726', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1291', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Festninger i Belgia', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Havnebyer i Nederland', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Kommuner i Antwerpen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | For andre betydninger av Antwerpen, se Antwerpen (andre betydninger).
Antwerpen (fransk: Anvers) er en havneby og kommune i Belgia. Byen er hovedstad i den flamske provinsen Antwerpen og har omkring 500 000 innbyggere. Elva Schelde renner gjennom byen.
Byen er sentrum for diamanthandel og diamantforedling. Antwerpen har også siden 1990-tallet et visst rykte som moteby. En av byens severdigheter og turistattraksjoner er Antwerpen zoo, som er en av verdens eldste.
Antwerpen ble grunnlagt rundt år 800. Byen var vert for Sommer-OL i 1920.
Under andre verdenskrig ble Antwerpen befridd 8. september 1944 av den britiske 11th Armoured division. Etter frigjøringen prøvde tyske styrker å ødelegge havnen med V-2-raketter.
Antwerpen har vært kalt «vestens Jerusalem» på grunn byens store minoritet av ortodokse jøder.
Blant byens museer finnes Museum aan de Stroom, et kulturhistorisk og lokalhistorisk, kunst- og sjøfartsmuseum. Byen har fem ganger vært vertsby for The Tall Ships' Races, og var vertskap i 2016 også.
| For andre betydninger av Antwerpen, se Antwerpen (andre betydninger).
Antwerpen (fransk: Anvers) er en havneby og kommune i Belgia. Byen er hovedstad i den flamske provinsen Antwerpen og har omkring 500 000 innbyggere. Elva Schelde renner gjennom byen.
Byen er sentrum for diamanthandel og diamantforedling. Antwerpen har også siden 1990-tallet et visst rykte som moteby. En av byens severdigheter og turistattraksjoner er Antwerpen zoo, som er en av verdens eldste.
Antwerpen ble grunnlagt rundt år 800. Byen var vert for Sommer-OL i 1920.
Under andre verdenskrig ble Antwerpen befridd 8. september 1944 av den britiske 11th Armoured division. Etter frigjøringen prøvde tyske styrker å ødelegge havnen med V-2-raketter.
Antwerpen har vært kalt «vestens Jerusalem» på grunn byens store minoritet av ortodokse jøder.
Blant byens museer finnes Museum aan de Stroom, et kulturhistorisk og lokalhistorisk, kunst- og sjøfartsmuseum. Byen har fem ganger vært vertsby for The Tall Ships' Races, og var vertskap i 2016 også.
== Navnet Antwerpen ==
Ifølge folkelig tradisjon, og som også statuen foran rådhuset henviser til, har byen fått sitt navn fra
en legende som handler om en mytisk kjempe ved navn Antigoon som bodde nær elva Schelde. Han krevde toll av dem som skulle over floden. De som nektet hogde han hånden av på, og slengte den i Schelde. Til slutt ble kjempen drept av en ung helt som het Brabo. Brabo hogde av kjempens egen hånd og kastet den i floden. Derav navnet Antwerpen, fra nederlandsk hand werpen (å kaste en hånd).
Denne folke-etymologien støttes av det faktum at håndavhugging faktisk ble praktisert i Europa i middelalderen.
John Lothrop Motley anser derimot at Antwerpens navn kommer fra an 't werf (på verven). En annen mulighet er Aan 't werp. Dette 'werp' kunne være en menneskeskapt haug, høy nok til å holde seg tørr ved flom, der en gård kunne bygges. Et annet ord for 'werp' er 'pol' (derav polders).Men den vanligste teorien er at navnet stammer fra den gallo-romanske perioden og kommer av det latinske antverpia. Antverpia kommer av Ante (imot) Verpia (avleiring, sedimentering), som antyder land som bygges opp ved at sedimenter avsettes i innersvingen av en elvesving. Bemerk at elva Schelde hadde et annet forløp før den skiftet løp i perioden 600 til 750.
== Tidligere befestninger ==
Selv om Antwerpen tidligere var en festningsby, gjenstår nesten ingenting av de tidligere fortene eller det gamle citadellet som ble forsvart av general Chassé i 1832. Tilbake finnes kun festningen Steen, nå restaurert. Det moderne Antwerpens brede avenyer viser de opprinnelige posisjonene til befestningene. Etter at Belgia ble selvstendig, ble Antwerpen forsvart fra citadellet og en ring av fort rundt byen. I 1859 ble 17 av de 22 fortene som ble oppført under oppsyn av Wellington i 1815-1818, revet. En ny 13 km lang forsvarsring ble konstruert, og landsbyene Berchem og Borgerhout, som nå er forsteder til Antwerpen, ble innlemmet i byen.
Omkring 1870 anså man at Antwerpens befestninger var foreldet, på grunn av den økte rekkevidde og ildkraft av artilleri og sprengstoff. For å forsvare byen konstruerte man nå en ytre forsvarsring av fort og batterier på 10 til 14,5 kilometers avstand fra den tidligere forsvarsringen.
== Næringsliv ==
Ifølge American Association of Port Authorities (AAPA) var Antwerpens havn den syttende største havnen (i tonnasje) i verden i 2005, og den var nummer to i Europa etter Rotterdam. For stykkgods er havnen den største i verden. Den håndterer store volum av økonomisk attraktivt stykkgods, såvel som bulklast. Antwerpens havneområde, med fem oljeraffinerier, har en kraftig konsentrasjon av petrokjemisk industri. Det eneste området som har mer petrokjemisk industri er i Houston, Texas. Kraftproduksjon er også en viktig næringsgren, med fire atomkraftverk ved Doel, et stort konvensjonelt kraftverk i Kallo, såvel som et antall mindre kraftstasjoner. Man planlegger et område med vindkraftverk i en del av havneområdet som ikke er i bruk. De gamle kaiene som grenser til Schelde, med en lengde på nesten 6 kilometer, som ligger nord og sør for byens sentrum, har fått bli stående på grunn av deres sentimentale verdi, og brukes hovedsakelig av cruiseskip og kortdistanse sjøfart.
Antwerpens andre store næringsgren er diamanthandelen. Byen har fire diamantbørser. Sidan annen verdenskrig har familier innenfor det store chassidiske jødiske fellesskapet i Antwerpen dominert Antwerpens diamanthandel. Men i løpet av de siste to tiårene har indiske og armenske forhandlere blitt stadig viktigere.
Antwerp World Diamond Centre [1], etterfølgeren till Hoge Raad voor Diamant, spiller en viktig rolle når det gjelder å sette standard, regulere yrkesmessig etikk, opplæring samt fremming av Antwerpens interesser som sentrum for diamanthandelen.
== Administrativ inndeling ==
Kommunen består av selve byen Antwerpen og forsteder. Kommunen deles inn i ni enheter (districten på nederlandsk). Innbyggertallet er fra 31 mai 2006.
Antwerpen 166 742
Berchem 39 802
Berendrecht-Zandvliet-Lillo 9 564
Borgerhout 41 614
Deurne 69 408
Ekeren 22 262
Hoboken 34 443
Merksem 40 920
Wilrijk 38 386Totalt: 463 161 innbyggere.
=== Historisk populasjon ===
Dette er en oversikt over den historiske populasjonen til byen Antwerpen, oversikten gjelder ikke de større områdene utenfor Antwerpen by.
== Kollektivtrafikk ==
Antwerpen har flere trikkelinjer hvorav flere går under bakken i sentrum. På slutten av 70-tallet bygde man flere tunneler med tilhørende stasjoner under bakken i sentrum, men på grunn av finansieringsproblemer stoppet byggingen opp i 1980. Idag finnes det derfor flere kilometer med forlatte tunneler og stasjoner under byen. I 2004 kom Pegasusplanen der man planlegger å åpne iallfall en av disse oppgitte linjene under bakken. Idag har Antwerpen 11 underjordiske stasjoner og omtrent like mange som er oppgitte og ikke ferdigbygde.
Om Antwerpens underjordiske trikk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(fr) Offisielt nettsted
(de) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Antwerp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antwerpen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antwerpen hos Wikivoyage | | provins = Antwerpen | 3,907 | 3,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boechout | 2023-02-04 | Boechout | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Antwerpen', 'Kategori:Sider med kart'] | Boechout er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
| Boechout er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Boechout – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boechout – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Antwerpen | 3,908 | 3,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendonk | 2023-02-04 | Arendonk | ['Kategori:51°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Antwerpen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Arendonk er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
| Arendonk er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Antwerpen | 3,910 | 3,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baarle-Hertog | 2023-02-04 | Baarle-Hertog | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Enklaver', 'Kategori:Kommuner i Antwerpen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Baarle-Hertog er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen. Baarle-Hertog er kjent for sin noe kompliserte grense til Baarle-Nassau i Nederland. Totalt består kommunen av 24 separate deler. Ved siden av hoveddelen (kalt Zondereigen) består kommunen av tyve belgiske eksklaver inne i Nederland og tre andre på grensen mellom Nederland og Belgia. Dessuten ligger det syv nederlandske eksklaver inne i de belgiske eksklavene, og en nederlandsk eksklave i Zondereigen.
| Baarle-Hertog er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen. Baarle-Hertog er kjent for sin noe kompliserte grense til Baarle-Nassau i Nederland. Totalt består kommunen av 24 separate deler. Ved siden av hoveddelen (kalt Zondereigen) består kommunen av tyve belgiske eksklaver inne i Nederland og tre andre på grensen mellom Nederland og Belgia. Dessuten ligger det syv nederlandske eksklaver inne i de belgiske eksklavene, og en nederlandsk eksklave i Zondereigen.
== Liste over belgiske eksklaver som utgjør Baarle-Hertog ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Baarle-Hertog – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Baarle-Hertog – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Jan S. Kroghs Geosite: Om enklavene og eksklavene i Baarle-Hertog og Baarle-Nassau | | provins = Antwerpen | 3,911 | 3,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beerse | 2023-02-04 | Beerse | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Antwerpen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Beerse er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
| Beerse er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Antwerpen | 3,913 | 3,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boden | 2023-02-04 | Boden | ['Kategori:1919 i Sverige', 'Kategori:21°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boden kommune', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1919', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Norrbottens län'] | Boden (lulesamisk: Suttes, finsk: Puuti) er en by i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. Den er administrasjonssenter for Boden kommune. I 2010 hadde tettstedet Boden 18 277 innbyggere.Boden fikk bystatus i 1919.
| Boden (lulesamisk: Suttes, finsk: Puuti) er en by i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. Den er administrasjonssenter for Boden kommune. I 2010 hadde tettstedet Boden 18 277 innbyggere.Boden fikk bystatus i 1919.
== Historie ==
Opprinnelig var Boden ei kirkebygd ("kyrkby") i Överluleå sogn. Første skriftlige benevning på Boden er Bodebyn fra 1539, derav navnet. I 1543 hadde bygda sju gårder. Fra tidligere var det samer som var bosatt her.
Överluleå kirke ble bygd fra 1827, og derved ble sentrum flyttet til Bodträsk fra Heden. Nedenfor kirken dannet det seg ei lita kirkebygd. Formålet var at befolkningen skulle ha noen steder å bo når de skulle overvære gudstjenesten.
På 1860-tallet begynte man å legge til rette for frakt av jernmalm langs Luleälven. For å unngå elvens fosser begynte man å grave en kanal sør for elven mellom Heden og nåværende Boden Kraftstasjon. Prosjektet, som ble kalt Engelske kanalen, ble avbrutt, men den halvferdige kanalen kan man ennå i dag se restene av enkelte steder i terrenget.
Siden slutten av 1800-tallet har byen vært det viktigste knutepunktet for jernbanen i landets nordligste deler. Jernmalm fra gruvene i Kiruna og Malmberget transporteres gjennom Boden, enten til stålverkene i Luleå eller videre sørover i landet. Også Haparandabanen går ut fra Boden. Stambanen gjennom øvre Norrland forbinder byen med de sørlige landsdelene. Banen ble bygget 1883-1894, og elektrifisert 1939-42. Den har flere svinger og større helning enn det som er tillatt for moderne jernbaner. Gjennomsnittshastigheten er 85 km/t, til tross for en rekke forbedringer.
== Referanser == | Boden (lulesamisk: Suttes, finsk: Puuti) er en by i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. Den er administrasjonssenter for Boden kommune. | 3,914 | 3,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvidsjaur | 2023-02-04 | Arvidsjaur | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Arvidsjaur kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Norrbottens län'] | Arvidsjaur (umesamisk: Árviesjávrrie) er et tettsted i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Det er Arvidsjaur kommunes administrasjonssenter, Arvidsjaur ligger ved E45, ca. 110 km sør for polarsirkelen og 160 km vest for Luleå. I 2010 hadde tettstedet 4 635 innbyggere.
| Arvidsjaur (umesamisk: Árviesjávrrie) er et tettsted i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Det er Arvidsjaur kommunes administrasjonssenter, Arvidsjaur ligger ved E45, ca. 110 km sør for polarsirkelen og 160 km vest for Luleå. I 2010 hadde tettstedet 4 635 innbyggere.
== Historie ==
I 1607 ble det reist en luthersk kirke i Arvidsjaur, hvorfra det ble drevet misjon blant områdets samer. Først i 1757 fikk stedet varig bofast svensk befolkning.
== Samferdsel ==
Arvidsjaur er en stasjon på Inlandsbanan og var tidligere et jernbaneknutepunkt med jernbanelinje til Jörn på Stambanan genom övre Norrland. Tverrforbindelsen Arvidsjaur-Jörn har imidlertid vært nedlagt siden 1990.Arvidsjaur lufthavn ligger 11 km fra tettstedet og har daglige forbindelser til Stockholm Arlanda.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arvidsjaur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Arvidsjaur (umesamisk: Árviesjávrrie) er et tettsted i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Det er Arvidsjaur kommunes administrasjonssenter, Arvidsjaur ligger ved E45, ca. | 3,916 | 3,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haparanda | 2023-02-04 | Haparanda | ['Kategori:1842 i Sverige', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1842', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Grenseoverganger', 'Kategori:Haparanda kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Norrbottens län'] | Haparanda (finsk: Haaparanta, nordsamisk: Háhpárándi) er en by i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. Den er administrasjonssenter for Haparanda kommune. I 2005 hadde byen 4 778 innbyggere, som i 2010 var økt til 4 856.Haparanda fikk bystatus i 1842. Den ligger ved finske grensen ved Bottenviken og er Sveriges østligste by. Like over grensen, som går i Torneälven, ligger den finske byen Torneå (finsk: Tornio). De to byene på hver side av riksgrensen anses ofte som en sammenvokst by, og omtales gjerne som Haparanda-Tornio (Tornio-Haparanda).
Haparandabanan knytter Haparanda til det svenske og det finske jernbanenettet. I 2000 ble persontrafikken lagt ned på banen og i dag er det kun godstrafikk på strekninga.
Mellom Haparanda og Torneå bysenter avviker riksgrensen fra Torneälvens hovedløp, og går i et gammelt biløp til elven. Den største delen av Haparanda by ligger lenger sør, nærmere utløpet av Torneälven i Bottenviken.
| Haparanda (finsk: Haaparanta, nordsamisk: Háhpárándi) er en by i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. Den er administrasjonssenter for Haparanda kommune. I 2005 hadde byen 4 778 innbyggere, som i 2010 var økt til 4 856.Haparanda fikk bystatus i 1842. Den ligger ved finske grensen ved Bottenviken og er Sveriges østligste by. Like over grensen, som går i Torneälven, ligger den finske byen Torneå (finsk: Tornio). De to byene på hver side av riksgrensen anses ofte som en sammenvokst by, og omtales gjerne som Haparanda-Tornio (Tornio-Haparanda).
Haparandabanan knytter Haparanda til det svenske og det finske jernbanenettet. I 2000 ble persontrafikken lagt ned på banen og i dag er det kun godstrafikk på strekninga.
Mellom Haparanda og Torneå bysenter avviker riksgrensen fra Torneälvens hovedløp, og går i et gammelt biløp til elven. Den største delen av Haparanda by ligger lenger sør, nærmere utløpet av Torneälven i Bottenviken.
== Ikea ==
I 2005 ble det klart at Ikea skulle etablere seg i Haparanda. Det er det nordligste Ikea i verden, og det 16:e i Sverige. Varehuset ble kalt Ikea Haparanda-Tornio, ”verldens mest internationelle Ikea”.Ikeavaruhuset er på 24 500 kvadratmeter (et normalstort Ikeavarehus) og det finnes også ytterligere shoppingyte i området. Det bor cirka 500. 000 personer nær byen (en radius på 14 mil). Styret i Ikea ville egentlig ikke bygge siden de har en regel at det skal være 300.000 innbyggere innen 10 mils radie (flere av de større byene ligger lenger unna), og dessuten er transportene kostbare så langt nord. Men folket i denne regionen er vant ved lange avstand og besluttet å etablere ble gjort av Ingvar Kamprad personlig. EU:s momsunion har gjort etableringen mulig. Før den måtte man betale moms på varer verdt et par tusen når man passerte grensen.
== Idrettsforeningar ==
Haparanda golfklubb
Haparanda SKT
Haparanda-Torneå PV
Haparanda FF
Haparanda HF
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Haparanda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Haparanda (finsk: Haaparanta, nordsamisk: Háhpárándi) er en by i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. Den er administrasjonssenter for Haparanda kommune. | 3,917 | 3,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blekinge | 2023-02-04 | Blekinge | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Blekinge', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Blekinge er et landskap, geografisk identisk med fylket Blekinge län, i det sørøstre Sverige. Blekinge har om lag 150 000 innbyggere og er tett befolket. Landskapet kalles ofte «Sveriges hage», og har vakre skogsområder, landsbyer og en mye besøkt skjærgård.
Blekinge var dansk frem til freden i Roskilde i 1658. Det pågikk blodige kriger her mellom de to landene om herredømmet over Blekinge. Länshovedstaden Karlskrona ble bygget opp som en marineby nærest mulig Danmark og kontinentet, for å hevde Sveriges nyvunne makt etter freden i Roskilde. Marinehavnen Karlskrona står på UNESCOs verdensarvliste.Skjærgården i Blekinge er med i Unescos program Man and the Biosphere Programme.
Blekinge ligger sørøst i Sverige og grenser mot Østersjøen i øst og sør og til Skåne i vest og Småland i nord. Administrasjonssenteret er Karlskrona, mens Ronneby er Blekinges eldste by. Det er flyplass ved Ronneby. Den 12. mars 2018 ble det kjent at prinsesse Adrienne har fått tittelen hertuginne av Blekinge.
| Blekinge er et landskap, geografisk identisk med fylket Blekinge län, i det sørøstre Sverige. Blekinge har om lag 150 000 innbyggere og er tett befolket. Landskapet kalles ofte «Sveriges hage», og har vakre skogsområder, landsbyer og en mye besøkt skjærgård.
Blekinge var dansk frem til freden i Roskilde i 1658. Det pågikk blodige kriger her mellom de to landene om herredømmet over Blekinge. Länshovedstaden Karlskrona ble bygget opp som en marineby nærest mulig Danmark og kontinentet, for å hevde Sveriges nyvunne makt etter freden i Roskilde. Marinehavnen Karlskrona står på UNESCOs verdensarvliste.Skjærgården i Blekinge er med i Unescos program Man and the Biosphere Programme.
Blekinge ligger sørøst i Sverige og grenser mot Østersjøen i øst og sør og til Skåne i vest og Småland i nord. Administrasjonssenteret er Karlskrona, mens Ronneby er Blekinges eldste by. Det er flyplass ved Ronneby. Den 12. mars 2018 ble det kjent at prinsesse Adrienne har fått tittelen hertuginne av Blekinge.
== Større tettsteder ==
De største tettstedene i landskapet etter regulering i 2005 er:
== Se også ==
Blekinge län
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.blekinge.se/ | Blekinge er et landskap, geografisk identisk med fylket Blekinge län, i det sørøstre Sverige. Blekinge har om lag 150 000 innbyggere og er tett befolket. | 3,920 | 3,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Hallbing | 2023-02-04 | Kjell Hallbing | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 6. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Kjell Hallbing', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Norske forleggere', 'Kategori:Norske serieforfattere', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Westernforfattere'] | Kjell Kaare Hallbing (født 5. november 1934 i Bærum, død 6. mai 2004 i Tønsberg) var en norsk forfatter. Hallbing er best kjent under pseudonymet Louis Masterson. Han benyttet også pseudonymene Ward Cameron, Leo Manning og Lee Morgan.
Hallbing skrev bokserien om westernhelten Morgan Kane, i alt 83 bøker i perioden 1966–1978, alle utgitt på forlaget Bladkompaniet. I alt har de 83 Morgan Kane-bøkene solgt over 10 millioner eksemplarer i Norge. Hallbing skrev nesten like mange bøker om andre helter og temaer, til sammen skrev han rundt 150 bøker.
| Kjell Kaare Hallbing (født 5. november 1934 i Bærum, død 6. mai 2004 i Tønsberg) var en norsk forfatter. Hallbing er best kjent under pseudonymet Louis Masterson. Han benyttet også pseudonymene Ward Cameron, Leo Manning og Lee Morgan.
Hallbing skrev bokserien om westernhelten Morgan Kane, i alt 83 bøker i perioden 1966–1978, alle utgitt på forlaget Bladkompaniet. I alt har de 83 Morgan Kane-bøkene solgt over 10 millioner eksemplarer i Norge. Hallbing skrev nesten like mange bøker om andre helter og temaer, til sammen skrev han rundt 150 bøker.
== Liv og virke ==
Kjell Hallbing arbeidet i bank som bankfunksjonær, men han var glad i å skrive. Hans første bokprosjekt, Riflen som synger, ble refusert i 1960. Året etter kom imidlertid både debutboken Ubåt-kontakt på Nasjonalforlaget, som han skrev under eget navn, og den første westernboken Portrett av en revolvermann på forlaget Green. Hallbing skrev i starten også flere noveller og krigsromaner. I perioden 1962 til 1965 vekslet han mellom pseudonymene Ward Cameron, Leo Manning og Lee Morgan. Han samarbeidet i denne perioden hovedsakelig med forlaget Green.
=== Morgan Kane ===
I 1965 ga Hallbing ut boken Drep for loven på Nasjonalforlaget. Denne boken ble senere skrevet om, og gitt ut som bok nummer 22, med samme tittel i Morgan Kane-serien på Bladkompaniet i 1968. Senere samme år ga Hallbing ut boken Morgan Kane – Texas Ranger på Romanforlaget under pseudonymet Louis Masterson (boken ble senere gjenutgitt som bok nummer 15, Mellom liv og død, i Morgan Kane-serien). Figuren Morgan Kane var gitt liv, og skulle bli den som ga Hallbing suksess.
Den tradisjonelle western-sjangeren, med cowboybøker og cowboyfilmer, var fortsatt svært populær i Norge. Men interessen var fallende i USA, og dermed minket tilgangen på nytt materiale. Bladkompaniet utga magasinet Western med noveller og artikler fra det gamle vesten. Forlagssjef Finn Arnesen lette derfor etter norske forfattere som kunne bidra. Han fant bankfunksjonæren og hobbyforfatteren Kjell Hallbing. Sammen skapte de Norges største suksess innen kiosklitteraturen. Pseudonymet Louis Masterson ble valgt trolig fordi leserne var vant til amerikanske forfattere. Etternavnet Masterson kan ha vært inspirert av de ekte westernheltene brødrene Ed, James og Bat Masterson.
Bladkompaniet fortsatte å gi ut Morgan Kane i «Stjerneserien», en serie med gule omslag som også bestod av mange oversettelser. Salget tok av, og Kjell Hallbing ble heltidsforfatter fra 1969. For å spe på inntekten skrev Hallbing i 1969 også 14 bøker om Clay Allison, en genre kalt «sexywestern» med noe mer inngående eksplisitte beskrivelser enn han hadde i sine andre bøker. For disse hentet Hallbing frem sitt gamle alter ego, Leo Manning, og bøkene ble gitt ut på Williams forlag. Rettighetene til navnet Clay Allison ble senere solgt og bøkene utgis fremdeles (på et annet forlag). I 1994 var det utkommet 278 bøker i serien. Bøker i serien skrevet av andre forfattere har et noe grovere innhold enn Hallbings opprinnelige bidrag.
Som Louis Masterson ble Kjell Hallbing den første norske forfatter som solgte bedre enn oversatte forfattere i kiosker og på bensinstasjoner. Hallbing bygget seg opp en formue, som han blant annet brukte til å starte eget forlag.
På 1980-tallet ble Jim Young, en ukjent amerikansk skuespiller, plukket ut til å portrettere Kane. Mangel på investorer gjorde at filmprosjektet falt. I 2001 ble filmen Døden er en ensom jeger produsert direkte for video med Frank Iversen som Morgan Kane, Mads Ousdal, Jan Grønli og Knut Husebø som filmens skurk. Line Verndal og Hanne Rekkedal spilte horer. Filmen ble sluppet på VHS i mars 2001, uten videre suksess.I 1973 reiste Hallbing for første gang, sammen med sin forlegger Bladkompaniets Finn Arnesen, til USA og til de områdene hvor han hadde plassert handlingen i Morgan Kane-serien. Året etter var de to på ny rundreise i Vesten. Turene resulterte blant annet i boken I Morgan Kanes fotspor, en reiseskildring ispedd noveller fra Kanes liv.
=== Diablito og El Diablo ===
I 1978 og 1979 ga Hallbing ut Diablito-serien, tre bestselgere om Morgan Kanes sønn Paco Galàn. Korset og sverdet og Lenken og fanen kom i 1978, Flammen og rosen i 1979.
I den senere El Diablo-serien dro Hallbing figurene Kane og Galàn sammen over fire bøker: El Diablo 1991, Askeneven 1994, Fryktens port 1996, og Hallbings siste bok Stormens øye fra 1997.
== Kjell Hallbings Forlag ==
Hallbing startet i 1972 sitt eget forlag, Kjell Hallbings Forlag. Formålet var å stå friere til få publisert annet materiale enn Morgan Kane.
=== Louis Masterson-serien ===
Fra 1972 til 1975 utga forlaget Louis Masterson-serien. Flere av disse bøkene var nytrykk av bøkene gitt ut på Green tidlig på 60-tallet, mens noen var nye. Louis Masterson-serien ble senere, i perioden 1986 til 1991, også gitt ut på Serieforlaget (i Stjerneserien), da med 19 nye titler. Jesse Rawlins, en figur som er med i flere av bøkene om Morgan Kane har åtte egne bøker i denne serien.
Hallbing tok også Clay Allison-bøkene med seg til sitt eget forlag, og ga dem ut på nytt med Louis Masterson som forfatter. Også disse historiene kom fra 1990 i Serieforlagets Stjerneserien. Senere ble rettighetene til navnet Clay Allison solgt, og flere bøker i serien ble skrevet av andre forfattere.
=== Bøkene i Louis Masterson-serien og bøker i Clay Allison-serien skrevet av Kjell Hallbing ===
Omslagene er avbildet på http://www.morgankane.org/99979358
=== Louis Masterson-magasinet ===
Louis Masterson-magasinet ble gitt ut i to nummer i 1977 på Kjell Hallbings eget forlag. Nr. 1 inneholdt en tegnet versjon av historien «Spissrot» der Metzgar hadde hovedrollen, og nr. 2 hadde El Sordo som hovedperson i historien «Når agavene blomstrer». Tegner her var Ernst Vevle Olsen under sitt pseudonym, «Ernst Meister».
Disse tegnede versjonene ble trykket på nytt i nr. 2, 4 og 8 av tegneseriemagasinet Colt på et annet forlag fra 1987. Nr. 2 inneholdt «Spissrot», nr. 4 «Når agavene blomstrer» mens nr. 8 inneholdt en historie om Jesse Rawlins, kalt «Rawlins» (også denne tegnet av Ernst Meister).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kjell Hallbing på Internet Movie Database
(no) NRK: Lydfil med Kjell Hallbing
(no) Kjell Hallbing i NRK Forfatter
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker om Kjell Hallbing, bøker av Kjell Hallbing | Kjell Kaare Hallbing (født 5. november 1934 i Bærum, død 6. | 3,921 | 3,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elon_Musk | 2023-02-04 | Elon Musk | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elon Musk', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Gründere', 'Kategori:Ingeniører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Milliardærer', 'Kategori:Oppfinnere', 'Kategori:Personer fra Pretoria', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Elon Reeve Musk (født 28. juni 1971 i Pretoria i Sør-Afrika) er en gründer og forretningsmann. Han vokste opp i Sør-Afrika og er i dessuten statsborger i USA og Canada. Musk er hovedsakelig kjent som grunnleggeren av SpaceX og Hyperloop, tidlig investor og direktør i Tesla Inc, eier av Twitter og som medgrunnlegger i nettbanken X.com som senere fusjonerte med Confinity som står bak blant annet PayPal. Han var også den største eieren og styremedlem i SolarCity, som ble kjøpt av Tesla i 2016. I 2017 startet Musk The Boring Company for å bygge tunneler under Los Angeles.Han skal ha vært inspirasjonen til hovedpersonen i Iron Man. Musk hadde en liten «cameo»-rolle i Iron Man 2 og en gjesteopptreden i TV-serien Big Bang Theory. Musk møtte i 2004 ingeniøren Martin Eberhard, og sammen planla de å bruke 25 millioner dollar til utvikle en elektrisk bil av «roadster»-typen innen to år og ha flere hundretusen biler på veien innen 2009. De brukte i stedet fire år og 140 millioner dollar.I 2017 var Musk en av fire næringslivsledere som ble tildelt Oslo Business for Peace Award.
| Elon Reeve Musk (født 28. juni 1971 i Pretoria i Sør-Afrika) er en gründer og forretningsmann. Han vokste opp i Sør-Afrika og er i dessuten statsborger i USA og Canada. Musk er hovedsakelig kjent som grunnleggeren av SpaceX og Hyperloop, tidlig investor og direktør i Tesla Inc, eier av Twitter og som medgrunnlegger i nettbanken X.com som senere fusjonerte med Confinity som står bak blant annet PayPal. Han var også den største eieren og styremedlem i SolarCity, som ble kjøpt av Tesla i 2016. I 2017 startet Musk The Boring Company for å bygge tunneler under Los Angeles.Han skal ha vært inspirasjonen til hovedpersonen i Iron Man. Musk hadde en liten «cameo»-rolle i Iron Man 2 og en gjesteopptreden i TV-serien Big Bang Theory. Musk møtte i 2004 ingeniøren Martin Eberhard, og sammen planla de å bruke 25 millioner dollar til utvikle en elektrisk bil av «roadster»-typen innen to år og ha flere hundretusen biler på veien innen 2009. De brukte i stedet fire år og 140 millioner dollar.I 2017 var Musk en av fire næringslivsledere som ble tildelt Oslo Business for Peace Award.
== Bakgrunn ==
Musk vokste opp i Sør-Afrika (Pretoria og Johannesburg) der faren var en driftig og begavet ingeniør. Han har Asperger syndrom.Musk hadde en vanskelig oppvekst hos faren etter at foreldrene ble skilt. Han ble mobbet på skolen til han var omkring 15 år gammel og hadde vokst seg stor nok til å slå tilbake.Moren Maye Musk (født Haldman) ble født i 1948 i Canada og flyttet med familien til Sør-Afrika da hun var barn. Hun nådde nesten til topps i Miss South Africa og arbeidet senere som fotomodell.
Han emigrerte på egen hånd til Canada 17 år gammel for å unngå militærtjeneste i apartheidstaten. De første årene i Canada levde han fra hånd til munn og bodde hos morens slektninger mens han overlevde på 1 dollar om dagen. Han var to år ved Queen’s University i Ontario, og deretter fullførte han en bachelorgrad i fysikk og økonomi ved University of Pennsylvania. Han fikk kanadisk statsborgerskap gjennom moren, som hadde beholdt sitt statsborgerskap. Musk ble statsborger i USA i 2002.
== Forretningsvirksomhet ==
Musk begynte på doktorgraden ved Stanford, men hoppet av etter to dager for å drive forretning på internett. Han begynte med katalogtjenesten Zip2 og banktjenesten X.net, som sammenslått ble til PayPal. Sammen med broren Kimbal solgte han Zip2 til Compaq for 307 millioner dollar i 1999. Ifølge The New Yorker var nettofortjenesten på salg av Zip2 22 millioner dollar, mens PayPal ble solgt til eBay for 160 millioner dollar i 2002.I september 2018 ble Elon Musk saksøkt av Securities and Exchange Commission (SEC) på grunn av en tweet fra Musk som påstod at finansiering var sikret for potensielt å ta Tesla privat. Ifølge søksmålet hadde Musk diskusjoner med utenlandske investorer i juli 2018 som aldri bekreftet viktige avtale-vilkår. SEC karakteriserte derfor tweeten hans som falsk, villedende og skadelig for investorer i Tesla, og de forsøkte å hindre Musk fra å fungere som administrerende direktør i børsnoterte selskaper.
Musk påstod at alle anklagene fra SEC var uberettigede, og han påstod at han aldri hadde gått på akkord med sin egen integritet. Som et resultat av hans handlinger, ble Musk og Tesla bøtelagt med 20 millioner dollar, og Musk ble tvunget til å trekke seg i tre år som formann ved Tesla, men kunne bli sittende som administrerende direktør.I januar 2021 meldte CNBC at Musk, etter en økning i verdsettingen av Tesla, var verdens rikeste person, med en nettoformue på over 185 milliarder dollar.Elon Musk ble kritisert for sine offentlige kommentarer og sin opptreden i forbindelse med COVID-19-pandemien. Det ble påstått at han spredte feilinformasjon om viruset, herunder promoterte klorokin som probat botemiddel, og at han hadde hevdet at statistikken over antall døde i USA ble manipulert. I begynnelsen av pandemien påstod Musk at barn «praktisk talt var immune» mot korona-viruset. Musk kritiserte gjentatte ganger «lockdowns» i USA i forbindelse med viruset, og han brøt lokale ordre ved å gjenåpne Tesla-fabrikken.
== Privatliv ==
Fra tidlig på 2000-tallet til slutten av 2020 bodde Musk i California, hvor både Tesla og SpaceX ble grunnlagt. I 2020 flyttet han til Texas, og uttalte at California var blitt «selvtilfreds» med sin økonomiske suksess. Mens han var vert for Saturday Night Live i mai 2021, sa Musk at han har Asperger syndrom.
=== Anklager om seksuelt overgrep ===
I mai 2022 siterte Business Insider en anonym venn av en ikke navngitt SpaceX-kontrakt-flyvertinne som påsto at Musk hadde foretatt seksuelle overgrep i 2016. Kilden hevdet at Musk, SpaceX og den tidligere flyvertinnen i november 2018 inngikk en sluttavtale om å gi ledsageren en betaling på 250 000 dollar i bytte mot et løfte om ikke å saksøke ham. Musk avviste påstanden som politisk motivert. Etter utgivelsen av Business Insider-artikkelen falt Teslas aksjer med mer enn seks prosent og reduserte Musks nettoformue med ti milliarder dollar.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Elon Musk. Vega forl. 2017. ISBN 9788282115315.
== Eksterne lenker ==
(en) Elon Musk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Elon Musk på Internet Movie Database
(sv) Elon Musk i Svensk Filmdatabas
(fr) Elon Musk på Allociné
(en) Elon Musk på AllMovie
(en) Elon Musk hos Rotten Tomatoes
(en) Elon Musk hos The Movie Database
(en) Elon Musk hos Behind The Voice Actors
(en) Elon Musk på Apple Music
(en) Elon Musk på MusicBrainz
(en) Elon Musk på SoundCloud
(en) Elon Musk på Spotify
(en) Elon Musk på Twitter
(en) Elon Musk på Instagram
Elon Musk på Reddit | [] | 3,922 | 3,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berlaar | 2023-02-04 | Berlaar | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Antwerpen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Berlaar er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
| Berlaar er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Antwerpen | 3,923 | 3,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bonheiden | 2023-02-04 | Bonheiden | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Antwerpen', 'Kategori:Sider med kart'] | Bonheiden er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
| Bonheiden er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | provins = Antwerpen | 3,924 | 3,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borsbeek | 2023-02-04 | Borsbeek | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Antwerpen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Borsbeek er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
| Borsbeek er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Borsbeek – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Antwerpen | 3,925 | 3,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bertolt_Brecht | 2023-02-04 | Bertolt Brecht | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 14. august', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Lenins fredspris', 'Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike', 'Kategori:Personer fra Augsburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske dramatikere', 'Kategori:Tyske lyrikere', 'Kategori:Tyskere i eksil'] | Bertolt Brecht (født Eugen Berthold Friedrich Brecht 10. februar 1898 i Augsburg, død 14. august 1956 i Øst-Berlin) var en tysk dramatiker og poet. Brecht ble i ung alder sosialradikal, noe han forble til sin død. Han dro i eksil da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933. Under den kalde krigen slo han seg ned i DDR og ble den mest fremtredende kunstneren i landet.
| Bertolt Brecht (født Eugen Berthold Friedrich Brecht 10. februar 1898 i Augsburg, død 14. august 1956 i Øst-Berlin) var en tysk dramatiker og poet. Brecht ble i ung alder sosialradikal, noe han forble til sin død. Han dro i eksil da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933. Under den kalde krigen slo han seg ned i DDR og ble den mest fremtredende kunstneren i landet.
== Liv og verk ==
Under første verdenskrig ble Brecht mobilisert som sanitetssoldat. Han avsluttet ikke medisinstudiet, men skreiv sitt første teaterstykke, Baal, i 1918. I 1920 ble han dramaturg ved Kammerspiele i München. I 1922 giftet han seg med Marianne Zoff. I 1924 slo han seg ned i Berlin, samarbeidet med Piscator, Kurt Weill med mange flere. I 1928 inngikk han et nytt ekteskap med skuespillerinna Helene Weigel.Brecht skrev blant annet teksten til stykket Tolvskillingsoperaen (Dreigroschenoper). Han utviklet en ny teaterteknikk kalt episk teater (Episches Theater). I 1933 måtte han rømme landet og begynte en lang periode i eksil i Danmark, Sverige, Finland og til slutt USA, der han i oktober 1947 ble innkalt til å møte for Komiteen for uamerikansk virksomhet. Som bevis for kommunistsympatier brukte kongressmennene utsnitt av dikt og skuespill han hadde skrevet. I høringene uttalte Brecht imidlertid at han aldri hadde vært medlem av noe kommunistparti. Han forlot landet 31. oktober 1947.Han slo seg først ned i Zürich, men ble nektet permanent opphold både i Sveits og Vest-Tyskland. Han pendlet mellom Øst-Berlin og Sveits. Etter å ha skaffet seg østerriksk statsborgerskap, slo han seg ned i DDR for godt høsten 1949. I Berlin ble et helt teater stilt til hans disposisjon, og Berliner Ensemble ble grunnlagt. Åpningsforestillingen var Puntila og tjeneren hans, Matti den 8. november 1949. Oppstanden i 1953 førte ikke til at han brøt med DDRs regime. 26. mai 1955 mottok han Stalins Fredspris i Moskva.Brecht fikk i 1944 en sønn med forfatteren Ruth Berlau. Gutten som ble kalt Michel døde få dager etter fødselen i USA. Han døde selv av hjerteinfarkt 14. august 1956.
== Fremmedgjøring – Verfremdungseffekten ==
Brecht skrev ikke bare dramaer, men arbeidet også med regi. Verfremdungseffekten, som er beslektet med Skjlovkijs fremmedgjøringsprinsipp, er et virkemiddel han brukte for å fremme stykkenes agenda. Stykkene hans er såkalte lærestykker med politisk innhold. Brechts hensikt var å fremme budskapet ved å skape illusjonsbrudd. Teknikken søkte å forhindre at publikum levde seg inn i personene og lot følelsene ta over for tankevirksomhet. Derfor skapte han ulike utradisjonelle virkemidler som brøt med konvensjonene fra det klassiske dramaet. Tidsforløpet kunne for eksempel strekke seg over ti år. Han var også opptatt av å vise at forestillingen ikke bare skjer på scenen. Brecht hadde åpne sceneskift, der scenearbeiderne kom inn på scenen og forandret den foran tilskuernes øyne.Brecht gjenopptok bruken av kor fra det antikke drama tilbake, men i hans dramatikk og dramaturgi representerer det ikke den allmenne mening, men fungerer som veileder.
== Verk ==
=== Dramatiske verk ===
=== Andre arbeider (utvalg) ===
Forretningene til Herr Julius Caesar (Die Geschäfte des Herrn Julius Caesar)
Om tidens teater (Schriften zum Theater). Gyldendal, København 1966.
== Litteratur ==
Grip, Johann (red.): Brecht på norsk. Den norske lyrikklubben 1999. ISBN 82-525-3666-2
Dieter Lattmann: Kennen sie Brecht. Reclam-Verlag, Stuttgart 1988, ISBN 3-15-008465-2 – en god innføring til Brecht
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bertolt Brecht – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bertolt Brecht – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bertolt Brecht på Internet Movie Database
(no) Bertolt Brecht hos Nationaltheatret
(no) Bertolt Brecht hos Sceneweb
(sv) Bertolt Brecht i Svensk Filmdatabas
(da) Bertolt Brecht på Filmdatabasen
(fr) Bertolt Brecht på Allociné
(en) Bertolt Brecht på AllMovie
(en) Bertolt Brecht hos The Movie Database
(en) Bertolt Brecht hos Internet Broadway Database
(en) Bertolt Brecht på Apple Music
(en) Bertolt Brecht på Discogs
(en) Bertolt Brecht på MusicBrainz
(en) Bertolt Brecht på Songkick
(en) Bertolt Brecht på AllMusic
(en) Bertolt Brecht hos American National Biography
(no) Verfremdungseffekt; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil) | | provins = Antwerpen | 3,929 | 3,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edegem | 2023-02-04 | Edegem | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Antwerpen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Edegem er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
Kommune består kun av byen Edegem. Den gamle kirken Sint-Antoniuskerk (Sankt Andreas) er ikke lenger åpen for publikum. Man er ikke sikker når den ble bygget, men noen kilder indikerer så langt tilbake som 1500-tallet.
| Edegem er en kommune i den belgiske provinsen Antwerpen.
Kommune består kun av byen Edegem. Den gamle kirken Sint-Antoniuskerk (Sankt Andreas) er ikke lenger åpen for publikum. Man er ikke sikker når den ble bygget, men noen kilder indikerer så langt tilbake som 1500-tallet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Edegems nettsted (nederlandsk) | | provins = Antwerpen | 3,930 | 3,930 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.