url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Komrina | 2023-02-04 | Komrina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1993', 'Kategori:Mayottes fauna', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Komrina er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Komrina er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En liten (8–9 millimeter), avlang, matt gulbrun oldenborre. Oversiden er kledt med fine, hårlignende skjell.
== Utbredelse ==
Arten finnes på Komorene (Mayotte).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Enariini Dewailly, 1950
Slekten Komrina Lacroix, 1993
Komrina villosa Lacroix, 1993
== Eksterne lenker ==
(en) Komrina i Global Biodiversity Information Facility
Komrina villosa – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av holotypen av arten | Komrina er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Forster | 2023-02-04 | Michael Forster | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske salmediktere', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Engelske prester', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn'] | Michael Forster (født 1946) er en britisk prest, forfatter og salmedikter. Han har skrevet over 600 salmer og sekulære salmer, og over 50 bøker. Han er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
Forster utdannet seg først til baptistpastor, men meldte seg etterhvert inn i United Reformed Church og ble prest der i stedet. I tillegg til pastorutdannelsen har han utdannelse innen rådgivning og psykoterapi, og har jobbet mye som spesialprest med dette som en del av tjenesten.
| Michael Forster (født 1946) er en britisk prest, forfatter og salmedikter. Han har skrevet over 600 salmer og sekulære salmer, og over 50 bøker. Han er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
Forster utdannet seg først til baptistpastor, men meldte seg etterhvert inn i United Reformed Church og ble prest der i stedet. I tillegg til pastorutdannelsen har han utdannelse innen rådgivning og psykoterapi, og har jobbet mye som spesialprest med dette som en del av tjenesten.
== Referanser == | Michael Forster (født 1946) er en britisk prest, forfatter og salmedikter. Han har skrevet over 600 salmer og sekulære salmer,Michael Forster - Presentasjon hos forlaget. | 2,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lebbea | 2023-02-04 | Lebbea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1993', 'Kategori:Madagaskars fauna', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lebbea er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Lebbea er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 15 millimeter), oval, brunsvart oldenborre. Oversiden er fint punktert og sparsomt kledt med hårlignende skjell.
== Utbredelse ==
Arten finnes på Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Enariini Dewailly, 1950
Slekten Lebbea Lacroix, 1993
Lebbea triangularis (Dewailly, 1950)
== Eksterne lenker ==
(en) Lebbea i Global Biodiversity Information Facility
Lebbea triangularis – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av holotypen av arten | Lebbea er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rick_Founds | 2023-02-04 | Rick Founds | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra San Diego County i California', 'Kategori:Salmediktere fra USA', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Rick Founds er en amerikansk singer/songwriter som skriver kristne sanger. Han er best kjent for sangen «Lord, I Lift Your Name on High», som blant annet er med i Norsk salmebok 2013. Andre sanger han har skrevet, er sanger som «I Love Your Grace», «Jesus, Mighty God», «I Need You» og «Jesus, Draw Me Close».
Fra 1990-tallet har «Lord, I Lift Your Name on High» vært en av de mest populære kristne sangene. Den har blitt spilt inn av mange artister og har blitt oversatt til en rekke språk, blant annet norsk. Christian Copyright Licensing International (CCLI) i USA meldte at det var den mest brukte sangen i evangeliske kirker i USA alle år fra 1997 til 2003, og sangen ligger i april 2015 på åttendeplass av de mest brukte sangene i USA i CCLIs database.
| Rick Founds er en amerikansk singer/songwriter som skriver kristne sanger. Han er best kjent for sangen «Lord, I Lift Your Name on High», som blant annet er med i Norsk salmebok 2013. Andre sanger han har skrevet, er sanger som «I Love Your Grace», «Jesus, Mighty God», «I Need You» og «Jesus, Draw Me Close».
Fra 1990-tallet har «Lord, I Lift Your Name on High» vært en av de mest populære kristne sangene. Den har blitt spilt inn av mange artister og har blitt oversatt til en rekke språk, blant annet norsk. Christian Copyright Licensing International (CCLI) i USA meldte at det var den mest brukte sangen i evangeliske kirker i USA alle år fra 1997 til 2003, og sangen ligger i april 2015 på åttendeplass av de mest brukte sangene i USA i CCLIs database.
== Diskografi ==
=== Album ===
2004: After All
2004: Everybody Praise Him!
2004: Carry Me Away
2007: Al Final
2007: Global Textures
2008: Tranquil Tunes
2009: Praise Classics 1 & 2
2009: Christmas Jazz
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Rick Founds på Discogs | Rick Founds er en amerikansk singer/songwriter som skriver kristne sanger. Han er best kjent for sangen «Lord, I Lift Your Name on High», som blant annet er med i Norsk salmebok 2013. | 2,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Undesillion | 2023-02-04 | Undesillion | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Store tall'] | En undesillion er en million desillioner, eventuelt en milliard nonilliarder, det vil si, det naturlige tallet er 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1066. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si tusen milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
| En undesillion er en million desillioner, eventuelt en milliard nonilliarder, det vil si, det naturlige tallet er 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1066. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si tusen milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
== Se også ==
Forklaring av tall | En undesillion er en million desillioner, eventuelt en milliard nonilliarder, det vil si, det naturlige tallet er 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1066. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si tusen milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder. | 2,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Machala | 2023-02-04 | Machala | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1993', 'Kategori:Madagaskars insekter', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Machala er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Machala er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En liten (ca. 10 millimeter), avlang, matt oldenborre. Kroppen er temmelig jevnbred, oversiden hårløs og nokså kraftig punktert. "Snuten" (clypeus) er litt innskåret i midten. Hodet er svart, pronotum mørkt brunrødt, dekkvingene lyst gulbrune.
== Utbredelse ==
Arten finnes på Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Enariini Dewailly, 1950
Slekten Machala Lacroix, 1993
Machala transversa Lacroix, 1993
== Eksterne lenker ==
(en) Machala i Global Biodiversity Information Facility
Machala transversa – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av holotypen av arten | Machala er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dodesillion | 2023-02-04 | Dodesillion | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Store tall'] | En dodesillion er en million undesillioner, eventuelt tusen milliard desillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1072. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en million milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
| En dodesillion er en million undesillioner, eventuelt tusen milliard desillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1072. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en million milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
== Se også ==
Forklaring av tall | En dodesillion er en million undesillioner, eventuelt tusen milliard desillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1072. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en million milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder. | 2,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mayataia | 2023-02-04 | Mayataia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1993', 'Kategori:Komorenes insekter', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Mayataia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Mayataia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En liten (8–10 millimeter), tettbygd, kastanjebrun oldenborre. Oversiden er fint punktert og nokså blank, med korte, fine, lyse hår.
== Utbredelse ==
Arten finnes på Komorene (Mayotte).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Enariini Dewailly, 1950
Slekten Mayataia Lacroix, 1993
Mayataia griveaudi (Paulian, 1961)
== Eksterne lenker ==
(en) Mayataia i Global Biodiversity Information Facility
Mayataia griveaudi – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av holotypen av arten | Mayataia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tredesillion | 2023-02-04 | Tredesillion | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Store tall'] | En tredesillion er en million dodesillioner, eventuelt tusen milliard undesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1078. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en million milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
| En tredesillion er en million dodesillioner, eventuelt tusen milliard undesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1078. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en million milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
== Se også ==
Forklaring av tall | En tredesillion er en million dodesillioner, eventuelt tusen milliard undesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1078. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en million milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder. | 2,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Synenaria | 2023-02-04 | Synenaria | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1993', 'Kategori:Madagaskars insekter', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Synenaria er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Synenaria er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utbredelse ==
Arten finnes på Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Enariini Dewailly, 1950
Slekten Synenaria Lacroix, 1993
Synenaria borealis Lacroix, 1993
== Eksterne lenker ==
(en) Synenaria i Global Biodiversity Information Facility
Synenaria borealis – detaljert informasjon på Wikispecies | Synenaria er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Quattordesillion | 2023-02-04 | Quattordesillion | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Store tall'] | En quattordesillion er en million tredesillioner, eventuelt tusen milliard dodesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1084. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si tusen milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
| En quattordesillion er en million tredesillioner, eventuelt tusen milliard dodesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1084. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si tusen milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
== Se også ==
Forklaring av tall | En quattordesillion er en million tredesillioner, eventuelt tusen milliard dodesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1084. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si tusen milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder. | 2,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pa_Dibba | 2023-02-04 | Pa Dibba | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Enskede IK', 'Kategori:Fotballspillere for GIF Sundsvall', 'Kategori:Fotballspillere for Hammarby IF', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Haninge/Brandbergen', 'Kategori:Fotballspillere for Shenzhen FC', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Pa Amat Dibba (født 15. oktober 1987 i Farafenni) er en gambiskfødt svensk fotballspiller som spiller for den kinesiske klubben Shenzhen FC.
| Pa Amat Dibba (født 15. oktober 1987 i Farafenni) er en gambiskfødt svensk fotballspiller som spiller for den kinesiske klubben Shenzhen FC.
== Klubbkarriere ==
=== Brandbergens IF ===
Som ung spiller spilte Dibba for Hammarby IF, FOC Farsta og Enskede IK. Han spilte førstelagsfotball for Brandbergens IF fra 2006. Dibba var med på å spille laget opp fra nivå ni i svensk fotball, til nivå fem. I 2011 prøvespilte Dibba for Hammarby IFs farmerlag, Hammarby Talang FF. De var interessert i spilleren, men hadde ikke plass i troppen.
=== GIF Sundsvall ===
Dibba ble i Brandbergens IF første halvdel av 2011-sesongen, men fikk prøvespille for GIF Sundsvall, som spilte i Superettan, og ble den sommeren tilbudt en kontrakt på tre og et halvt år. Dibba forlenget 19. november 2014 kontrakten med GIF Sundsvall til ut 2016.
== Privat ==
Didda ble født i Gambia, men kom til Sverige som sjuåring sammen med familien. Han ønsker selv å representere Gambia om landslagsfotball skulle bli aktuelt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pa Dibba – Transfermarkt
(en) Pa Dibba – national-football-teams.com
(en) Pa Dibba – FootballDatabase.eu
(en) Pa Dibba – Soccerway
(en) Pa Dibba – Tyrkias fotballforbund
(en) Pa Dibba – FBref | | fsted = Farafenni, Gambia | 2,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvindesillion | 2023-02-04 | Kvindesillion | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Store tall'] | En kvindesillion er en million quattordesillioner, eventuelt tusen milliard tredesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1090. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
| En kvindesillion er en million quattordesillioner, eventuelt tusen milliard tredesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1090. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
== Se også ==
Forklaring av tall | En kvindesillion er en million quattordesillioner, eventuelt tusen milliard tredesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1090. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder. | 2,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Messel | 2023-02-04 | Alfred Messel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1909', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1853', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-06', 'Kategori:Tyske arkitekter', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Alfred Messel (født 22. juli 1853 i Darmstadt, død 24. mars 1909 i Berlin) var en av de mest kjente tyske arkitekter ved inngangen til det 20. århundre, og skapte en ny stil for bygninger i overgangen fra historisme til modernismen. Messel var i stand til å kombinere struktur, dekorasjon og funksjon i sine bygninger, som varierte fra kjøpesentre, museer, kontorbygg, herskapshus, og sosiale boliger som suppekjøkken, til en sammenhengende, harmonisk helhet. Som en urban arkitekt var han på mange måter forut for sin tid. Hans mest kjente verk, de Wertheim varehus og Pergamon-museet i Berlin, innførte et nytt konsept for selvsikker byarkitektur. Hans arkitekttegninger og byggeplaner er bevart ved Architekturmuseum der Technischen Universität Berlin.
| Alfred Messel (født 22. juli 1853 i Darmstadt, død 24. mars 1909 i Berlin) var en av de mest kjente tyske arkitekter ved inngangen til det 20. århundre, og skapte en ny stil for bygninger i overgangen fra historisme til modernismen. Messel var i stand til å kombinere struktur, dekorasjon og funksjon i sine bygninger, som varierte fra kjøpesentre, museer, kontorbygg, herskapshus, og sosiale boliger som suppekjøkken, til en sammenhengende, harmonisk helhet. Som en urban arkitekt var han på mange måter forut for sin tid. Hans mest kjente verk, de Wertheim varehus og Pergamon-museet i Berlin, innførte et nytt konsept for selvsikker byarkitektur. Hans arkitekttegninger og byggeplaner er bevart ved Architekturmuseum der Technischen Universität Berlin.
== Referanser == | Alfred Messel (født 22. juli 1853 i Darmstadt, død 24. | 2,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Hoffmann | 2023-02-04 | Ludwig Hoffmann | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1852', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer fra Darmstadt', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske arkitekter'] | Ludwig Ernst Emil Hoffmann (født 30. juli 1852 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen, død 11. november 1932 i Berlin), var en tysk arkitekt. Han var byarkitekt for Berlin og professor ved Berlin tekniske høyskole.
Hoffmann vant i 1885 sammen med nordmannen Peter Dybwad, konkurransen om Reichsgerichtsbygningen i Leipzig. Han var i perioden 1885 til 1924 byarkitekt i Berlin. I løpet av disse 28 årene tegnet Hoffmann mer enn 150 anlegg med mer enn 400 bygninger for Berlin. Blant de mest kjente er Märkische Museum, Märchenbrunnen, Stadthaus, Baerwaldbadet og badet i Oderberger Straße. Etter Alfred Messels død deltok han i oppføringen av Pergamonmuseet på Museumsøya. Ludwig Hoffmann var æresborger av Berlin.
| Ludwig Ernst Emil Hoffmann (født 30. juli 1852 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen, død 11. november 1932 i Berlin), var en tysk arkitekt. Han var byarkitekt for Berlin og professor ved Berlin tekniske høyskole.
Hoffmann vant i 1885 sammen med nordmannen Peter Dybwad, konkurransen om Reichsgerichtsbygningen i Leipzig. Han var i perioden 1885 til 1924 byarkitekt i Berlin. I løpet av disse 28 årene tegnet Hoffmann mer enn 150 anlegg med mer enn 400 bygninger for Berlin. Blant de mest kjente er Märkische Museum, Märchenbrunnen, Stadthaus, Baerwaldbadet og badet i Oderberger Straße. Etter Alfred Messels død deltok han i oppføringen av Pergamonmuseet på Museumsøya. Ludwig Hoffmann var æresborger av Berlin.
== Hoffmanns verker (utvalg) ==
== Referanser == | Ludwig Ernst Emil Hoffmann (født 30. juli 1852 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen, død 11. | 2,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scheldeprijs_2015 | 2023-02-04 | Scheldeprijs 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Scheldeprijs', 'Kategori:Sport i Belgia i 2015', 'Kategori:Sykkelritt i 2015'] | Scheldeprijs 2015 var den 103. utgaven av sykkelrittet Scheldeprijs. Rittet ble avholdt over 200,0 km fra Antwerpen til Schoten onsdag 8. april.
Alexander Kristoff vant rittet for første gang. Seieren gjorde ham historisk. Kristoff ble den første til å vinne Tredagers i De Panne (31. mars til 2. april), Flandern rundt (5. april) og Scheldeprijs (8. april) i samme sesong.
| Scheldeprijs 2015 var den 103. utgaven av sykkelrittet Scheldeprijs. Rittet ble avholdt over 200,0 km fra Antwerpen til Schoten onsdag 8. april.
Alexander Kristoff vant rittet for første gang. Seieren gjorde ham historisk. Kristoff ble den første til å vinne Tredagers i De Panne (31. mars til 2. april), Flandern rundt (5. april) og Scheldeprijs (8. april) i samme sesong.
== Resultater ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Scheldeprijs 2015 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Scheldeprijs 2015 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Scheldeprijs 2015 - ProCyclingStats
(en) Scheldeprijs 2015 – Cycling Archives | Scheldeprijs 2015 var den 103. utgaven av sykkelrittet Scheldeprijs. | 2,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudencya | 2023-02-04 | Pseudencya | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1991', 'Kategori:Madagaskars insekter', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pseudencya er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Pseudencya er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utbredelse ==
Arten finnes på Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Enariini Dewailly, 1950
Slekten Pseudencya Lacroix, 1991
Pseudencya cinnabarina Lacroix, 1991
== Kilder ==
Lacroix, M. (1991) Contribution a la connassance des Melolonthinae malgaches. 2. Pseudencya cinnabarina et Ravautiana jucunda, n. gen. et n. sp. de la tribu des Enariini (Coleoptera, Scarabaeoidea, Melolonthidae). Journal Revue Francaise d'Entomologie (Nouvelle Serie) (ISSN 0181-0863) 13(1): 35-39. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudencya i Global Biodiversity Information Facility
Pseudencya cinnabarina – detaljert informasjon på Wikispecies | Pseudencya er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Lundstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Robert Lundström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AIK', 'Kategori:Fotballspillere for GIF Sundsvall', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Robert Mikael Lundström (født 1. november 1989) er en svensk fotballspiller som spiller for GIF Sundsvall.
| Robert Mikael Lundström (født 1. november 1989) er en svensk fotballspiller som spiller for GIF Sundsvall.
== Klubbkarriere ==
=== Tidlig karriere ===
Lundström startet karrieren som ung spiller i Kubikenborgs IF, etterfulgt av GIF Sundsvall. Som A-lagsspiller hadde han et kort opphold i IFK Timrå, etterfulgt av Medskogsbrons BK.
=== GIF Sundsvall ===
Lundström fikk sin debutkamp for GIF Sundsvall i Superettan 20. april 2009, da han erstattet den skadde høyrebacken Billy Berntsson. Etter å ha spilt en bra førstesesong for klubben, måtte han av banen 6. april 2010 på grunn av benbrudd, og var ute i to måneder. Lundström var med GIF Sundsvall rykket opp etter 2011-sesongen, spilte første kamp for laget i Allsvenskan 12. april 2012, da GIF Sundsvall slo Syrianska FC 4–0 på hjemmebane. GIF Sundsvall rykket ned samme sesong, men rykket opp igjen etter 2014-sesongen.
=== Vålerenga ===
Den 20. juli 2015 signerte Lundström under på treårskontrakt for Vålerenga. Han fikk sin debut for klubben 7. august 2015 i en 1-0 seier mot Tromsø, hvor han spilte samtlige minutter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Lundström – Transfermarkt
(en) Robert Lundström – Soccerway
(no) Robert Lundström – Norges Fotballforbund
(en) Robert Lundström – FBref
(sv) «Robert Lundström», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | | kamper4 = 57| mål4 = 1 | 2,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ravautiana | 2023-02-04 | Ravautiana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1991', 'Kategori:Madagaskars insekter', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ravautiana er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Ravautiana er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En liten til middelsstor (ca. 12 millimeter), gulbrun oldenborre. Kroppen er ganske tett kledt med korte, lyse hår.
== Utbredelse ==
Arten finnes på Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Enariini Dewailly, 1950
Slekten Ravautiana Lacroix, 1991
Ravautiana jucunda Lacroix, 1991
== Kilder ==
Lacroix, M. (1991) Contribution a la connassance des Melolonthinae malgaches. 2. Pseudencya cinnabarina et Ravautiana jucunda, n. gen. et n. sp. de la tribu des Enariini (Coleoptera, Scarabaeoidea, Melolonthidae). Journal Revue Francaise d'Entomologie (Nouvelle Serie) (ISSN 0181-0863) 13(1): 35-39. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Ravautiana i Global Biodiversity Information Facility
Ravautiana jucunda – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av holotypen for arten | Ravautiana er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nilbikir | 2023-02-04 | Nilbikir | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georges Cuvier', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1829', 'Kategori:Strålefinnefisker'] | Nilbikir (Polypterus bichir) er en type skuldergjedde som finnes i Nilen og noen av tilførselselvene i Afrika. Det er den største av bikir-artene og kan bli opp til 60 cm. Fargen er mørk grå på ryggen med en lysere buk. Unge fisker har en serie mørke vertikale markeringer langs flankene. Disse merkene er tydelig hos yngre dyr, men forsvinner med alderen slik at voksne fisk er jevnt mørke på ryggen og lyse på buken.Som alle bikirer har nilbikren lunger og en brystfinnene sitter på en kjøttfull utvekst homolog til firbeinte virveldyrs frambein. Det hender at nilbikirer tar seg over land langs Nilen, de har blitt brukt i forskning på hvordan utviklingen av lemmer og ganglag kan ha oppstått.
| Nilbikir (Polypterus bichir) er en type skuldergjedde som finnes i Nilen og noen av tilførselselvene i Afrika. Det er den største av bikir-artene og kan bli opp til 60 cm. Fargen er mørk grå på ryggen med en lysere buk. Unge fisker har en serie mørke vertikale markeringer langs flankene. Disse merkene er tydelig hos yngre dyr, men forsvinner med alderen slik at voksne fisk er jevnt mørke på ryggen og lyse på buken.Som alle bikirer har nilbikren lunger og en brystfinnene sitter på en kjøttfull utvekst homolog til firbeinte virveldyrs frambein. Det hender at nilbikirer tar seg over land langs Nilen, de har blitt brukt i forskning på hvordan utviklingen av lemmer og ganglag kan ha oppstått.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nilbikir – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Nilbikir i Encyclopedia of Life
(en) Nilbikir i Global Biodiversity Information Facility
(en) Nilbikir hos FishBase
(en) Nilbikir hos ITIS
(en) Nilbikir hos NCBI
(en) Kategori:Polypterus bichir – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Polypterus bichir – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Polypterus bichir – detaljert informasjon på Wikispecies | Nilbikir (Polypterus bichir) er en type skuldergjedde som finnes i Nilen og noen av tilførselselvene i Afrika. Det er den største av bikir-artene og kan bli opp til 60 cm. | 2,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joakim_Nilsson | 2023-02-04 | Joakim Nilsson | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Joakim Nilsson er navnet til flere personer:
Joakim Nilsson (fotballspiller, født 1966), svensk fotballspiller for Malmö FF og Landskrona BOIS
Joakim Nilsson (fotballspiller, født 1985), svensk fotballspiller for Malmö FF og Trelleborgs FF
Joakim Nilsson (fotballspiller, født 1994), svensk fotballspiller for Arminia Bielefeld | Joakim Nilsson er navnet til flere personer:
Joakim Nilsson (fotballspiller, født 1966), svensk fotballspiller for Malmö FF og Landskrona BOIS
Joakim Nilsson (fotballspiller, født 1985), svensk fotballspiller for Malmö FF og Trelleborgs FF
Joakim Nilsson (fotballspiller, født 1994), svensk fotballspiller for Arminia Bielefeld | Joakim Nilsson er navnet til flere personer: | 2,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joakim_Nilsson_(fotballspiller,_f%C3%B8dt_1994) | 2023-02-04 | Joakim Nilsson (fotballspiller, født 1994) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fotballspillere for DSC Arminia Bielefeld', 'Kategori:Fotballspillere for GIF Sundsvall', 'Kategori:Fotballspillere for IF Elfsborg', 'Kategori:Fotballspillere for St. Louis City SC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Jörgen Joakim Nilsson (født 6. februar 1994) er en svensk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben St. Louis City SC.
| Jörgen Joakim Nilsson (født 6. februar 1994) er en svensk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben St. Louis City SC.
== Klubbkarriere ==
Nilsson startet karrieren i IF Älgarna, hvor han debuterte for A-laget som 15-åring. Han gikk til GIF Sundsvall i forkant av 2011-sesongen, og ble A-lagsspiller året etter.Nilsson spilte første kamp for GIF Sundsvall i Superettan 29. september 2013, da GIF Sundsvall spilte uavgjort 1–1 mot Hammarby IF. Nilsson kom inn som innbytter etter pausen for Daniel Sliper. Han spilte sin første kamp fra start mot Falkenbergs FF 7. oktober 2013. Sesongen etter spilte Nilsson sammenlagt åtte kamper for klubben. Nilsson fikk sin debutkamp i Allsvenskan 6. april 2015, da GIF Sundsvall tapte 1–4 for Malmö FF.
== Landslagskarriere ==
Nilsson har seks kamper for Sveriges U19-landslag.
== Privat ==
Nilssons bror, Per Nilsson, har vært landslagsspiller for Sverige.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joakim Nilsson – Olympics.com
(en) Joakim Nilsson – Olympic.org
(en) Joakim Nilsson – Olympedia
(en) Joakim Nilsson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Joakim Nilsson – Sveriges olympiske komité
(en) Joakim Nilsson – UEFA
(en) Joakim Nilsson – Transfermarkt
(en) Joakim Nilsson – national-football-teams.com
(en) Joakim Nilsson – WorldFootball.net
(en) Joakim Nilsson – FootballDatabase.eu
«Joakim Nilsson», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | | kamper3 = 84| mål3 = 5 | 2,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Belland | 2023-02-04 | Nils Belland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune'] | Nils Belland (født 1958 i Arendal) er en norsk maler og grafiker, bosatt på Mykland i Froland kommune.
Belland vokste opp ved Langsævannet i Arendal, men i 1980 flyttet han til odelsgården Belland, etter endt landbruksutdannelse. Ved siden av skogsarbeid og sagbruk, var han engasjert i Åmli malerklubb og i 1990 bygde han atelier på gården hvor hans liv og virke gav inspirasjon til motivene i kunsten hans. Stiliserte skoglandskap i sterke farger med sort, rødt, blått og gult kjennetegner ofte kunsten hans. De siste årene har han også latt seg inspirere av kulturen, folkloren og atomsfæren rundt Middelhavet.
Jeg blir inspirert av årstidene og det sterke, skiftende lyset, men også av det som skjer i verden og kommer fram på Dagsrevyen hver dag, og som opprører meg. Når jeg for eksempel gir et bilde tittelen «Solen som låner bjerka sitt siste oker», går det litt lenger enn bare det idylliske.
Belland har de siste år arbeidet som kunstner på heltid. Han har etterutdanningskurs i materiallære fra Kunsthøgskolen i Oslo (2005–2006) og var også hospitant ved Kristiansand grafiske verksted (2006–2007). I 1998 deltok han på Sørlandsutstillingen. Han har deltatt med utstillinger på Hillestad galleri i Tovdal (1998, 2009), Galleri Skansen i Risør og Galleri Bi-Z i Kristiansand (2004 og 2008). Belland har hatt separautstillinger ved Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal (2003), Arendal kunstforening (2006) og His galleri (2004, 2005 og 2014). Han er innkjøpt av utsmykningsfondet i Froland kommune, Det norske kirke– og kulturdepartement og Aust-Agder fylkeskommune. I 2007 vant Nils Belland Arendal kommunes konkurranse om utforming av ny kulturpris, med litografien «Skogskatadral. Kveld II». Vinnerbidraget ble kjøpt inn som kulturpris for 5 år (2007–2011).Nils Belland er medlem i Landsforeningen Norske Malere (LMN) og Norske billedkunstnere (NBK).
| Nils Belland (født 1958 i Arendal) er en norsk maler og grafiker, bosatt på Mykland i Froland kommune.
Belland vokste opp ved Langsævannet i Arendal, men i 1980 flyttet han til odelsgården Belland, etter endt landbruksutdannelse. Ved siden av skogsarbeid og sagbruk, var han engasjert i Åmli malerklubb og i 1990 bygde han atelier på gården hvor hans liv og virke gav inspirasjon til motivene i kunsten hans. Stiliserte skoglandskap i sterke farger med sort, rødt, blått og gult kjennetegner ofte kunsten hans. De siste årene har han også latt seg inspirere av kulturen, folkloren og atomsfæren rundt Middelhavet.
Jeg blir inspirert av årstidene og det sterke, skiftende lyset, men også av det som skjer i verden og kommer fram på Dagsrevyen hver dag, og som opprører meg. Når jeg for eksempel gir et bilde tittelen «Solen som låner bjerka sitt siste oker», går det litt lenger enn bare det idylliske.
Belland har de siste år arbeidet som kunstner på heltid. Han har etterutdanningskurs i materiallære fra Kunsthøgskolen i Oslo (2005–2006) og var også hospitant ved Kristiansand grafiske verksted (2006–2007). I 1998 deltok han på Sørlandsutstillingen. Han har deltatt med utstillinger på Hillestad galleri i Tovdal (1998, 2009), Galleri Skansen i Risør og Galleri Bi-Z i Kristiansand (2004 og 2008). Belland har hatt separautstillinger ved Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal (2003), Arendal kunstforening (2006) og His galleri (2004, 2005 og 2014). Han er innkjøpt av utsmykningsfondet i Froland kommune, Det norske kirke– og kulturdepartement og Aust-Agder fylkeskommune. I 2007 vant Nils Belland Arendal kommunes konkurranse om utforming av ny kulturpris, med litografien «Skogskatadral. Kveld II». Vinnerbidraget ble kjøpt inn som kulturpris for 5 år (2007–2011).Nils Belland er medlem i Landsforeningen Norske Malere (LMN) og Norske billedkunstnere (NBK).
== Referanser == | Nils Belland (født 1958 i Arendal) er en norsk maler og grafiker, bosatt på Mykland i Froland kommune. | 2,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marc_Mac%C3%A9dot | 2023-02-04 | Marc Macédot | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europamestere i friidrett', 'Kategori:Franske sprintere', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra departementet Val-d'Oise"] | Marc Macédot (født 15. september 1988 i Garges-lès-Gonesse) er en fransk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp.
| Marc Macédot (født 15. september 1988 i Garges-lès-Gonesse) er en fransk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp.
== Idrettskarriere ==
Macédot deltok på det franske laget som vant gull på 4 x 400 meter stafett ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris.
Han deltok ved EM i friidrett 2012, der Frankrike kom på 6.-plass på 4 x 400 meter, og Lag-EM i friidrett 2013 kom han på 10.-plass på 400 meter og 5.-plass på 4 x 400 meter stafett.
Ved Lag-EM i friidrett 2014 kom Frankrike på 2.-plass på 4 x 400 meter i Super League. Frankrike vant Super League sammenlagt dette året.
== Eksterne lenker ==
(en) Marc Macédot – World Athletics
(fr) Marc Macédot – Fédération française d athlétisme
(en) Profil hos European Athletics
(en) Profil hos All-Athletics Arkivert 14. april 2015 hos Wayback Machine. | | fødested = Garges-lès-Gonesse, Frankrike | 2,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liogenys | 2023-02-04 | Liogenys | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Liogenys er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Liogenys er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, blanke, rødlige eller brunlige oldenborrer. Pronotum er betydelig smalere enn dekkvingene.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Diplotaxini Kirby, 1837
Slekten Liogenys Guérin-Méneville, 1831
Liogenys acutidens Moser, 1919
Liogenys bicuspis Moser, 1919
Liogenys bidentata Burmeister, 1855
Liogenys bidenticeps Moser, 1919
Liogenys bilobata Frey, 1969
Liogenys boliviensis Moser, 1919
Liogenys calcarata Frey, 1970
Liogenys cartwrighti Frey, 1969
Liogenys concolor Blanchard, 1851
Liogenys corumbana Moser, 1921
Liogenys densata Frey, 1969
Liogenys densicollis Moser, 1921
Liogenys denticeps Blanchard, 1851
Liogenys denticulata Moser, 1918
Liogenys diodon Burmeister, 1855
Liogenys elegans Nonfried, 1891
Liogenys excisus (Reitter, 1918) - lever på Sicilia men er trolig innført dit. Tidlligere oftest ført til slekten Peritryssus.
Liogenys ferrugata (Mannerheim, 1829)
Liogenys flaveola Moser, 1924
Liogenys flavicollis Frey, 1964
Liogenys flavida Moser, 1918
Liogenys forcipata Frey, 1970
Liogenys forsteri Frey, 1975
Liogenys fulvescens Blanchard, 1851
Liogenys fusca Blanchard, 1851
Liogenys giebieni Moser, 1921
Liogenys grandis Philippi & Philippi, 1864
Liogenys hirta Frey, 1969
Liogenys hirtipennis Gutiérrez, 1951
Liogenys kadleci Frey, 1970
Liogenys kuntzeni Moser, 1921
Liogenys laminiceps Moser, 1919
Liogenys latipalpa Moser, 1919
Liogenys latitarsis Moser, 1918
Liogenys leechi Frey, 1967
Liogenys macropelma Bates, 1887
Liogenys mendozana Moser, 1918
Liogenys micropyga Burmeister, 1855
Liogenys minuta Moser, 1924
Liogenys morio Burmeister, 1855
Liogenys moseri Frey, 1969
Liogenys nigrofusca Moser, 1918
Liogenys obesa Burmeister, 1855
Liogenys obesina Frey, 1969
Liogenys obesula Gutiérrez, 1951
Liogenys obscura Blanchard, 1851
Liogenys opacicollis Fairmaire, 1892
Liogenys opacipennis Frey, 1969
Liogenys opthalmica Frey, 1973
Liogenys pallens Blanchard, 1851
Liogenys pallidicornis Blanchard, 1851
Liogenys palpalis (Eschscholtz, 1822)
Liogenys parallela Frey, 1965
Liogenys parva Blanchard, 1851
Liogenys pauperata Burmeister, 1855
Liogenys penai Gutiérrez, 1951
Liogenys perotryssoidea Keith, 2004
Liogenys pilosipennis Moser, 1918
Liogenys pubisternis Bates, 1887
Liogenys punctaticollis (Blanchard, 1851)
Liogenys quadridens (Fabricius, 1798)
Liogenys quadridentata Blanchard, 1851
Liogenys rectangulus Frey, 1969
Liogenys rufocastanea Moser, 1918
Liogenys rufoflava Moser, 1918
Liogenys rugosicollis Frey, 1969
Liogenys sanctaecrucis Blanchard, 1851
Liogenys seabrai Martínez, 1957
Liogenys sinuaticeps Moser, 1918
Liogenys spiniventris Moser, 1918
Liogenys suturalis (Blanchard, 1851)
Liogenys testaceipennis Moser, 1918
Liogenys unicolor Evans, 2003
Liogenys vicina Frey, 1969
Liogenys wagenknechti Gutiérrez, 1951
Liogenys xanthocera Harold, 1869
Liogenys zischkai Frey, 1965
== Kilder ==
Oversikt over artene
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Liogenys [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Liogenys i Encyclopedia of Life
(en) Liogenys i Global Biodiversity Information Facility
(en) Liogenys hos NCBI
(en) Kategori:Liogenys – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Liogenys – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Liogenys sp.
Bilde av Liogenys palpalis | Liogenys er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pachydema | 2023-02-04 | Pachydema | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1832', 'Kategori:Oldenborrer'] | Pachydema er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Pachydema er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne 10–15 millimeter), avlange, rødlige eller brunlige oldenborrer. Oversiden er fint hårete og ikke særlig blank.
== Utbredelse ==
Slekten mangler i Europa, men det er funnet 17 arter på Kanariøyene. Ellers er det mange arter i Nord-Afrika, østover til Sinai-halvøya.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Gruppen Pachydemini
Slekten Pachydema Laporte de Castelnau, 1832 - ca. 100 arter, gjerne ført til en egen stamme, Pachydemini
Pachydema abeillei Fairmaire, 1881
Pachydema adusta Karsch, 1881
Pachydema albipilis (Reitter, 1902)
Pachydema albolanosa (Fairmaire, 1873)
Pachydema amphicomella Peyerimhoff, 1943
Pachydema angustipalpis Normand, 1951
Pachydema anthracina Fairmaire, 1860
Pachydema antoinei Baraud, 1979
Pachydema ariasi Escalera, 1914
Pachydema autumnalis Normand, 1915
Pachydema bertiae Baraud, 1982
Pachydema bipartita (Brullé, 1838)
Pachydema buettikeri Sabatinelli & Pontuale, 1998
Pachydema bullata Burmeister, 1855
Pachydema caesariata Normand, 1925
Pachydema cambeforti Chavanon & Zirari, 1998
Pachydema cartereaui Fairmaire, 1868
Pachydema carthaginensis (Rambur, 1843)
Pachydema castanea (Brullé, 1838)
Pachydema cinctipennis Peyerimhoff, 1945
Pachydema concinna Burmeister, 1855
Pachydema confinalis Peyerimhoff, 1945
Pachydema conica Reitter, 1902
Pachydema curvipedes Escalera, 1914
Pachydema decorosa Normand, 1936
Pachydema demoflysi Normand, 1936
Pachydema doriae Fairmaire, 1875
Pachydema doumeti Mayet, 1887
Pachydema doursi Lucas, 1859
Pachydema dubitalis Reitter, 1902
Pachydema emflusi Escalera, 1914
Pachydema eremicola Peyerimhoff, 1927
Pachydema fortunatorum Baraud, 1985
Pachydema foveiceps Marseul, 1878
Pachydema foveola Lucas, 1859
Pachydema fuscipennis (Brullé, 1838)
Pachydema getula Baraud, 1979
Pachydema girardi Baraud, 1982
Pachydema gomerae López-Colón, 1999
Pachydema gourvesi Baraud, 1985
Pachydema grandipalpis (Reitter, 1902)
Pachydema hingrati Chavanon & François, 2015 - Marokko
Pachydema hirticollis (Fabricius, 1787)
Pachydema hontoriai Escalera, 1914
Pachydema hornbecki Lucas, 1859
Pachydema icositana Baraud, 1979
Pachydema immanipalpis Baraud, 1979
Pachydema immatura Burmeister, 1855
Pachydema integra (Wollaston, 1864)
Pachydema israelitica Crotch, 1872
Pachydema jeannei Baraud, 1980
Pachydema keithi Lacroix, 2000
Pachydema lamotteae Miessen, 2000
Pachydema lesnei Peyerimhoff, 1927
Pachydema lethierryi Lucas, 1861
Pachydema lucasi Reiche, 1859
Pachydema lucianae Peyerimhoff, 1925
Pachydema marmottani Fairmaire, 1868
Pachydema marraquensis Escalera, 1914
Pachydema megalops Micó & Galante, 2009
Pachydema menieri Baraud, 1985
Pachydema mogadorica Escalera, 1914
Pachydema monodi Lacroix, 1999
Pachydema mozabensis Baraud, 1979
Pachydema navatteae Baraud, 1985
Pachydema nitidicollis Fairmaire, 1876
Pachydema nocturna Crotch, 1872
Pachydema normandi Baraud, 1979
Pachydema obscura (Brullé, 1838)
Pachydema obscurata Fairmaire, 1883
Pachydema obscurella (Wollaston, 1864)
Pachydema oraniensis Lucas, 1869
Pachydema oromii López-Colón, 1986
Pachydema otini Peyerimhoff, 1945
Pachydema palposa (Reitter, 1902)
Pachydema peltastes (Marseul, 1879)
Pachydema peyerimhoffi Baraud, 1979
Pachydema phylloperthoides Reitter, 1902
Pachydema pilosa Walker, 1871
Pachydema rebellis Normand, 1925
Pachydema renaudi Chavanon & François, 2014 - Marokko
Pachydema rubripennis (Lucas, 1848)
Pachydema rungsi Peyerimhoff, 1945
Pachydema sancta Crotch, 1872
Pachydema schrammi Peyerimhoff, 1945
Pachydema sicardi Baraud, 1979
Pachydema sinaitica Crotch, 1872
Pachydema succidua Normand, 1951
Pachydema suspiciosa Normand, 1951
Pachydema tarsalis (Reitter, 1902)
Pachydema thysdritana Baraud, 1979
Pachydema tinerfensis Galante & Stebnicka, 1992
Pachydema unicolor Lucas, 1850
Pachydema valdani Lucas, 1859
Pachydema veneriata Normand, 1936
Pachydema vestita Normand, 1949
Pachydema volaki Roubal, 1945
Pachydema wagneri (Erichson, 1841)
Pachydema wollastoni Peyerimhoff, 1927
Pachydema xanthochroa Fairmaire, 1879
Pachydema zohra Normand, 1951
== Kilder ==
The Scarabs of the Levant - Pachydemini [1]
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Pachydema i Encyclopedia of Life
(en) Pachydema i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pachydema hos Fauna Europaea
(en) Pachydema hos NCBI
(en) Kategori:Pachydema – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pachydema – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Pachydema doriae
Bilde av Pachydema obscurata
Bilde av Pachydema peyerimhoffi
Bilde av Pachydema zohra | Pachydema er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%A6r%C3%A5selva | 2023-02-04 | Kjæråselva | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Andebu', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Sandefjord'] | Kjæråselva er ei elv i Andebu i Sandefjord kommune i Vestfold. Den har sitt utspring i åsene sør for Kleiveren og renner først mot nord, deretter mot sør til Bråvoll, hvor den snur mot øst og fortsetter til munningen i Askjemvannet. Elva er 15,8 kilometer lang.
| Kjæråselva er ei elv i Andebu i Sandefjord kommune i Vestfold. Den har sitt utspring i åsene sør for Kleiveren og renner først mot nord, deretter mot sør til Bråvoll, hvor den snur mot øst og fortsetter til munningen i Askjemvannet. Elva er 15,8 kilometer lang.
== Referanser == | | munning = Askjemvannet | 2,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philippos_av_Hellas_og_Danmark | 2023-02-04 | Philippos av Hellas og Danmark | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske prinser', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Kongelige grekere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Philippos av Hellas og Danmark (født 26. april 1986 i London) er yngste sønn av Konstantin II av Hellas og hans hustru Anne Marie.
Philippos studerte fra 1992–2002 ved Hellenic College i London, hvoretter han studerte ved United World College i New Mexico i USA. Fra 2004 til 2008 studerte han ved Edmund A. Walsh School of Foreign Service ved Georgetown University. Philippos bor på Manhattan. Han sitter i styret for det veldedige fondet Anna Maria Foundation.
| Philippos av Hellas og Danmark (født 26. april 1986 i London) er yngste sønn av Konstantin II av Hellas og hans hustru Anne Marie.
Philippos studerte fra 1992–2002 ved Hellenic College i London, hvoretter han studerte ved United World College i New Mexico i USA. Fra 2004 til 2008 studerte han ved Edmund A. Walsh School of Foreign Service ved Georgetown University. Philippos bor på Manhattan. Han sitter i styret for det veldedige fondet Anna Maria Foundation.
== Referanser == | Philippos av Hellas og Danmark (født 26. april 1986 i London) er yngste sønn av Konstantin II av Hellas og hans hustru Anne Marie. | 2,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metapogonia | 2023-02-04 | Metapogonia | ['Kategori:Afrikas insekter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2008', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Metapogonia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Metapogonia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
De voksne billene gnager på blader og kan noen ganger gjøre noe skade, men er ikke regnet som svært alvorlige skadedyr.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Diplotaxini Kirby, 1837
Slekten Metapogonia Lacroix, 2008
Metapogonia bayeri (Moser, 1917)
Metapogonia brunoi (Frey, 1976)
Metapogonia elgonensis (Burgeon, 1945)
Metapogonia kaszabi (Frey, 1974)
Metapogonia mediocris (Kolbe, 1891)
Metapogonia parvula (Moser, 1917)
Metapogonia platypus (Kolbe, 1899)
Metapogonia platypyge (Kolbe, 1899)
Metapogonia pusilla (Laporte de Castelnau, 1840)
Metapogonia zambesiana (Moser, 1917)
== Kilder ==
Oversikt over artene
Bezdek, A. (2004) Catalogue of the Diplotaxini (Coleoptera: Scarabeoidea: Melolonthidae) of the Old World. Zootaxa 463 [1]
Lacroix, M. & Bezděk, A. (2009) Battle of two replacement names for the genus Metagonia Kolbe, 1899 (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Zootaxa 2237: 67–68. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Metapogonia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Metapogonia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Metapogonia – detaljert informasjon på Wikispecies | Metapogonia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudoliogenys | 2023-02-04 | Pseudoliogenys | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1919', 'Kategori:Oldenborrer'] | Pseudoliogenys er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Pseudoliogenys er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En liten, smal, blank, brungul oldenborre.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Arten lever i Argentina.
== Systematisk inndeling ==
Arten bør kanskje plasseres i Pachydemini.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Diplotaxini Kirby, 1837
Slekten Pseudoliogenys Moser, 1919
Pseudoliogenys bidentula (Fairmaire, 1892)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Pseudoliogenys [1]
A.B.T. Smith & E. Ruiz-Manzanos (2010) Taxonomy and Classification of the South American Genus Pseudoliogenys Moser (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae: Diplotaxini). The Coleopterists Bulletin 64(3): 272-276. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudoliogenys i Global Biodiversity Information Facility
Pseudoliogenys bidentula – detaljert informasjon på Wikispecies | Pseudoliogenys er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phobetus | 2023-02-04 | Phobetus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1856', 'Kategori:Oldenborrer'] | Phobetus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Phobetus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, gulbrune oldenborrer. Undersiden er kledt med lange, lyse hår.
== Levevis ==
Artene lever i tørre, ørkenaktige områder, der larvene har blitt funnet på røttene av en malurt-art.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørvestlige Nord-Amerika, særlig i Baja California.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847
Gruppen Tanyproctina Erichson, 1847
Slekten Phobetus LeConte, 1856 - ofte ført til stammen Pachydemini
Phobetus chearyi Hardy, 1973
Phobetus ciliatus Barrett, 1935
Phobetus comatus LeConte, 1856
Phobetus desertus Blom & Clark, 1984
Phobetus humeralis Cazier, 1937
Phobetus mojavus Barrett, 1933
Phobetus palpalis Saylor, 1936
Phobetus panamintensis Hardy, 1978
Phobetus saylori Cazier, 1937
Phobetus sleeperi Hardy, 1978
Phobetus testaceus LeConte, 1861
== Kilder ==
Blom, P.E. & Clark, W.H. (1984) Phobetus desertus, a New Melolonthine Scarabaeidae (Coleoptera) from the Central Desert of Baja California, Mexico. PAN-PACIFIC ENTOMOLOGIST 60(4): 304-312. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Phobetus [2]
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Phobetus i Encyclopedia of Life
(en) Phobetus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Phobetus hos ITIS
Phobetus – detaljert informasjon på Wikispecies | Phobetus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Odell | 2023-02-04 | Tom Odell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Chichester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Thomas Peter Odell (født 24. november 1990 i Chichester i West Sussex) er en engelsk sanger, låtskriver og pianist.
Han utga sin debut-EP Songs from Another Love i 2012. Tidlig i 2013 vant han BRITs kritikerpris.
Debutalbumet Long Way Down ble gitt ut 24. juni 2013, og 10. juni 2016 kom oppfølgeren, Wrong Crowd.
| Thomas Peter Odell (født 24. november 1990 i Chichester i West Sussex) er en engelsk sanger, låtskriver og pianist.
Han utga sin debut-EP Songs from Another Love i 2012. Tidlig i 2013 vant han BRITs kritikerpris.
Debutalbumet Long Way Down ble gitt ut 24. juni 2013, og 10. juni 2016 kom oppfølgeren, Wrong Crowd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tom Odell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tom Odell på Apple Music
(en) Tom Odell på Discogs
(en) Tom Odell på MusicBrainz
(en) Tom Odell på SoundCloud
(en) Tom Odell på Spotify
(en) Tom Odell på Songkick
(en) Tom Odell på Last.fm
(en) Tom Odell på Genius — sangtekster
(en) Tom Odell på AllMusic
Tom Odell på Twitter
Tom Odell på Facebook
Tom Odell på Instagram
Tom Odell på YouTube
Tom Odell på Myspace
Tom Odell på Tumblr
Tom Odell på TikTok | [Odell ZMF 2015 jm47979.jpg|thumb|Tom Odell. | 2,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Office_for_Product_Safety_and_Standards | 2023-02-04 | Office for Product Safety and Standards | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske myndigheter', 'Kategori:Etableringer i 2016', 'Kategori:Metrologi', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Office for Product Safety and Standards, tidligere Regulatory Delivery, er et britisk forvaltningsorgan opprettet 1. april 2016 gjennom en sammenslåing av National Measurement and Regulation Office (NMRO) og Better Regulation Delivery Office (BRDO).Regulatory Delivery er Storbritannias metrologiske myndighet. Regulatory Delivery tilbyr metrologisk infrastruktur som understøtter innovasjon, legger til rette for fri konkurranse, fremmer internasjonal handel og verner forbrukere og miljøet.
Regulatory Delivery er et forvaltningsorgan underlagt Department for Business, Innovation and Skills.
| Office for Product Safety and Standards, tidligere Regulatory Delivery, er et britisk forvaltningsorgan opprettet 1. april 2016 gjennom en sammenslåing av National Measurement and Regulation Office (NMRO) og Better Regulation Delivery Office (BRDO).Regulatory Delivery er Storbritannias metrologiske myndighet. Regulatory Delivery tilbyr metrologisk infrastruktur som understøtter innovasjon, legger til rette for fri konkurranse, fremmer internasjonal handel og verner forbrukere og miljøet.
Regulatory Delivery er et forvaltningsorgan underlagt Department for Business, Innovation and Skills.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Office for Product Safety and Standards, tidligere Regulatory Delivery, er et britisk forvaltningsorgan opprettet 1. april 2016 gjennom en sammenslåing av National Measurement and Regulation Office (NMRO) og Better Regulation Delivery Office (BRDO). | 2,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buddhisme | 2023-02-04 | Buddhisme | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2013-12', 'Kategori:Buddhisme'] | Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca. 563 f.Kr. til ca. 483 f.Kr. i Nord-India/Nepal. Buddhismen spredde seg gradvis derfra gjennom Sør-Asia til Midtøsten, Sentral-Asia, Sørøst-Asia, og de nordøstasiatiske landene Tibet, Mongolia, Kina, Korea, Japan og Taiwan.
Buddhisme kan beskrives som «veien til den grunnleggende forandringen Buddha erfarte», og sentrale elementer er ikkevoldsetikk, meditasjon for selvinnsikt og visdom, som vil si å «utvikle selvinnsikt og derigjennom forståelse av den tilværelsen man er en del av.»
| Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca. 563 f.Kr. til ca. 483 f.Kr. i Nord-India/Nepal. Buddhismen spredde seg gradvis derfra gjennom Sør-Asia til Midtøsten, Sentral-Asia, Sørøst-Asia, og de nordøstasiatiske landene Tibet, Mongolia, Kina, Korea, Japan og Taiwan.
Buddhisme kan beskrives som «veien til den grunnleggende forandringen Buddha erfarte», og sentrale elementer er ikkevoldsetikk, meditasjon for selvinnsikt og visdom, som vil si å «utvikle selvinnsikt og derigjennom forståelse av den tilværelsen man er en del av.»
== Antall tilhengere ==
Buddhisme er en av de store verdensreligionene, med tilhengere over hele verden. I asiatiske land hvor buddhisme er en majoritetsreligion, er det noen som praktiserer buddhisme sammen med sjamanisme, animisme, taoisme, konfutsianisme, shintoisme og andre tradisjonelle religioner og filosofier. I tillegg er mange buddhister praktiserende uten å være med i organiserte trosforsamlinger, og mange vestlige utøvere blir gjerne introdusert til buddhismen gjennom økende interesse for meditasjon. Estimater på antallet buddhister i verden varierer dermed betraktelig, men konservative estimater legger seg rundt 350–550 millioner, mens enkelte opererer med tall på mellom 1,2 og 1,6 milliarder, som inkluderer troende i Folkerepublikken Kina.
== Buddhisme i Vesten ==
Det var ikke før europeisk kolonisering av buddhistiske land i Asia i det 19. århundre at detaljert kunnskap om buddhismen ble tilgjengelig for et større antall mennesker i Vesten. Den første engelske oversettelsen av Den tibetanske dødeboken ble publisert i 1927, og de første buddhistene som kom til USA var kinesiske og japanske innvandrere som etablerte templer for eget bruk. Innvandrermunker begynte snart å nå et vestlig publikum, og den bredere new age-bevegelsen viste seg svært mottakelig for buddhistiske temaer. I 1965 etablerte munker fra Sri Lanka Washington Buddhist Vihara i Washington D.C., som ble det første theravada-klosteret i USA.
Mange hollywoodfilmer med buddhistiske temaer, slik som Kundun, Little Buddha og Syv år i Tibet, har hatt stor kommersiell suksess, og filmer som for eksempel Matrix-trilogien har kjernetematikk som også kan knyttes til buddhistisk filosofi.
== Buddhismens mål ==
I buddhismen søkes ikke en ekstern frelse slik begrepet tradisjonelt forstås i andre religioner, men det høyeste målet i buddhismen er å oppnå «nirvana» (Sanskrit) / «nibbāna» (Pali). I buddhistisk tenkning anses dette som noe man først kan oppnå når man har eliminert de grunnleggende årsakene til emosjonell lidelse og forvirring i eget sinn. Metoden går derfor ut på å frigjøre seg fra de bakenforliggende årsakene, de såkalte «sinngiftene» (innbilninger og forutinntatthet, samt vanemønstre av grådighet og begjær, hat, arroganse og misunnelse), ved at man i stedet for å tenke, tale og handle ut fra disse, «våkner opp» og forholder seg til virkeligheten og med sann visdom ser den slik den virkelig er, som fører til en opplevelse av fullstendig og endelig frihet – nirvana.
Buddhismen omfatter en modell av menneskesinnet som søker å kartlegge de mekanismene som gjør at vi tenker, føler og handler slik som vi gjør, og buddhistisk praksis går i stor grad ut på å gjenkjenne og forstå seg selv i henhold til denne modellen, slik at tanker og handlinger kan komme over i et fruktbart, konstruktivt og etisk gagnlig spor. Det er mulig å se likhetstrekk i deler av buddhistisk praksis med det som i moderne psykologi benyttes og omtales som kognitiv terapi.
Buddhismens etikk bygger på prinsippene om respekt for alt liv, samt en måteholden livsførsel. Praksisen fokuserer på etisk-moralsk selvdisiplin (sila), meditativ konsentrasjon/absorpsjon (samadhi), uforbeholden kjærlighet (mettā), som dermed gir forutsetninger for utvikling av sann visdom (prajñā/pañña).
Buddhismen har gjennom århundrene utviklet seg til et mangfold av retninger eller skoler. Mens noen anser buddhismen som hovedsakelig en filosofi eller livsanskuelse, vil andre tillegge buddhismen en klar religiøs betydning. En rekke steder har den tatt opp i seg lokale skikker og folketro, mens hovedkjernen og essensen i læren (Buddhadharma) er beholdt og fortsatt til stede. Buddhismen forholder seg ikke til en allmektig skapergud – herav omtalen av livssynet som et ikke-teistisk, men buddhismen anerkjenner eksistensen av andre bevisste vesener utenfor vår menneskelige verden, som slik utgjør en bredere buddhistisk kosmologi med et mangfold av mulige destinasjoner for gjenfødelse etter det inneværende menneskeliv. Vår moralske og etiske livsførsel gjennom dette livet, samt graden av utvikling i meditative tilstander vil være utslagsgivende for neste gjenfødelse og hvor vidt den blir en ønskelig eller uønskelig destinasjon. Vesener som i buddhistiske tekster omtales som «devaer» kan for eksempel sammenlignes med det vi i Vesten kjenner beskrevet som «engler» eller «himmelske skikkelser», og innehar mange beundringsverdige kvaliteter som ofte tillegges disse. Fra et buddhistisk perspektiv er imidlertid disse eksistensene også tidsbegrenset i sine livsløp, som i likhet med alt annet liv her på jorden er i stadig forandring og på ett eller annet tidspunkt vil forgå. Selv om levetiden betegnes som usedvanlig mye lengre relativt til våre menneskeliv, gjelder de universelle naturlovene også der, og kan gjerne føre til å bli mistolket som «evig-levende» av nettopp denne grunn. En fullt opplyst Buddha, som oppstår uhyre sjelden, overgår med sin innsikt og kjærlighet alle andre levende vesener – det være seg mennesker, devaer og guder, og det oppstår angivelig ikke mer enn én om gangen i samme inneværende tidsperiode, og heller ikke så lenge læren – Buddhadharma, fortsatt er tilgjengelig i verden.
== Buddha ==
Buddha er et ord som har opphav i de gamle indiske språkene Pāli og sanskrit, og betyr «en som har våknet». Begrepet stammer fra verbet «budh», som betyr «å våkne» eller «å bli opplyst» og «å begripe».
Ordet «Buddha» refererer altså ikke bare til den historiske Buddha, Siddharta Gautama som levde for rundt 2 500 år siden, men betegner alle som oppnår sann og fullstendig innsikt om eksistensen og verden vi lever i, og slik opplever den endelige frigjøringen fra samsara, med andre ord Nirvana / Nibbāna. I den betydning tror buddhister at det har levd mangfoldige Buddhaer, og at også flere vil komme.
Siddharta Gautama påberopte seg ikke å være en gud, og heller ikke at han var inspirert eller sendt av noen gud. En Buddha er en som har våknet og erkjent eksistensens og virkelighetens sanne natur og dermed blitt fri fra grepet som sinnsgiftene har hatt på ens sinn og livsførsel. Prinsippene som styrer livets gang og som dermed også gjør det mulig å nå åndelig opplysning, kalles Dhamma (Pali) / Dharma (Sanskrit), eller Buddhadharma – som i denne sammenhengen betyr «naturlov», «doktrine» og «sannhet».
== Verdensbilde ==
Ifølge buddhistisk tankegang er alle fysiske og mentale fenomener i konstant forandring. Fysiske og mentale fenomener oppstår på grunn av sammensatte årsakssammenhenger; de har en betinget eksistens for kortere eller lengre tid, før de endres, for dermed å opphøre igjen. Hele veien er ethvert fysisk eller mentalt fenomen selv årsak og betingelse for andre betingede fenomener i den antakelig grenseløse «veven» av årsak og virkning i kosmos. Denne lovmessigheten gjelder alle betingede fysiske og mentale fenomener, men unntak av tilstanden nirvana, som omtales som fullstendig ubetinget og tidløs.
Fordi alt er virkninger av forutgående og sammenkommende årsaker og betingelser, har kosmos (med sine årsaker og betingelser for eksistensen av fysiske og mentale, animate og inanimate fenomener) heller ikke nødvendigvis en begynnelse. Buddha oppfordret sine disipler eksplisitt til å sette spørsmålet om hvorvidt det eksisterer et endelig eller uendelig univers til side, da det vil være til større hinder enn gavn i søken på svar på det virkelige spørsmålet: hvordan frigjøre seg fra all emosjonell lidelse. Alle levende vesener har levd et uendelig antall tidligere liv, dog ikke ved at «en sjel» beveger seg fra liv til liv, men ved at den bevisste prosessen i sinnet, søker gjenfødelse i omstendigheter som tilsvarer den karma som preger/farger den. Karma (Kamma – Pali) betyr «intensjonell handling» men omtales ofte i allmenn sammenheng som loven om årsak og virkning. Enkelt forklart innebærer det at gode og dyktige handlinger fører til positive resultater og ringvirkninger, mens dårlige og udyktige fører til negative resultater og påfølgende utilfredshet og lidelse. I buddhismen er det ingen Gud som dømmer og deler ut belønning og straff, ettersom karmaprosessen i seg selv er en pålitelig naturlov og den avgjørende styringsmekanismen. Levende vesener former selv sine liv gjennom sine tanker og handlinger, og de vanemessige tanke- og handlingsmønstre som dannes på vegen. Å skade andre levende vesener innebærer dermed at man fôrer slike negative tendenser, som ufravikelig vil føre til en eller annen form for fremtidig lidelse, enten i dette livet, eller på et senere tidspunkt. Et annet komplekst spørsmål om direkte årsakssammenheng mellom en bestemt tanke eller handling og den påfølgende direkte konsekvens, er et annet spørsmål som Buddha oppfordret sine disipler til å legge til side – nettopp på grunn av dens kompleksitet som potensielt kan paralysere ens praksis og ende opp i spekulative blindveier, og på den måten motvirke evnen til å konsentrere seg fullt og helt om å kultivere dyktige levemåter og å legge grunnlaget for fremtidig innsikt. Tematikken rundt karma kan dermed regnes som det eneste i Buddhismen som man oppfordres til å ta til seg som en "arbeidshypotese" – uten å kunne ha et endelig sikkert forhåndsvar før man selv har oppnådd fullstendig innsikt. Da Buddha selv nådde sin opplysning fikk han som del i prosessen tilgang på informasjon og minner fra sine mangfoldige tidligere liv, og kunne også se andre vesens tidligere livsløp. Det var nettopp denne forståelsen av årsak og effekt sett i et lengre perspektiv over flere livsløp som gjorde han i stand til å skreddersy teknikker og kontemplasjons-objektene som han gav til de som kom til han for å lære, og dermed gav dem optimaliserte forutsetninger for å kunne bryte gjennom de mest problematiske illusjonene og hindrene som tåket deres evne til å se virkeligheten som den er. De eksistensielle lidelsene og all den ugagn som gjøres til den dag i denne verden skyldes nettopp mangelen på innsikt og forståelse av dette årsaksforholdet, og det er vår manglende evne til å se våre begjær og handlinger i et bredere perspektiv som fremmer mentale hindringer av fiendtlighet og aversjon, higen og grådighet. Den påfølgende syklusen av gjenfødsel, lidelser og stress har sitt opphav i denne uvitenheten, og hele syklusen omtales i buddhismen som samsara den "evige" vandringen.
Et levende vesen kan gjenfødes på ulike typer eksistensplan, avhengig av sine karmiske forutsetninger. Det finnes ugunstige eksistensplan preget av intensifiserte lidelser og tilstander av dyp forvirring – gjerne uten en fysisk definerbar menneskekropp (som vi kjenner beskrevet i de fleste kulturer som ånder og gjenferd etc.), eller man kan gjenfødes i dyreriket, som også anses som mindre ønskelig, da de generelt preges av en høy grad av stress og lidelse relatert til overlevelse i seg selv, i tillegg til et begrenset utviklingspotensial som følge av potensielt bevissthetsnivå til sammenligning med eksempelvis mennesker. Her kan man se grunnlaget for at buddhistisk tanke søker å avstå fra å påføre dyr unødig lidelser, og setter respekt for alt levende i høysetet. Noen skoler i buddhismen insisterer på vegetarianisme, dog Buddha kun nektet sine munker og nonner å avstå fra almissemat dersom det var mistanke om at dyr var slaktet i hovedhensikt å tilbys dem, og ikke primært for et familiemåltid.
Det finnes også høyere eksistensplan i den buddhistiske kosmologien, som er preget av vedvarende intense lykkefølelser, som man kjenner igjen fra beskrivelser av ulike himmelske tilværelser i ulike religiøse tradisjoner. I buddhistisk kosmologi anses imidlertid heller ingen av disse eksistensplanene evige, men er under samme lov om forgjengelighet, som er preget av nye gjenfødsler som dermed vil medføre en viss form for uvisshet og stress, uansett hvor subtil – nettopp på grunn av de usikre fremtidsutsiktene og flyktige natur. Dette vil dermed utelukke ideer om såkalte «evige» fortapelser etc., selv om livsløp i lavere eksistensplan angivelig skal kunne vare svært lenge. I buddhismen regnes det spesielt gunstig å bli gjenfødt som menneske, fordi den generelle balansen mellom lidelse og velbehag her gjør det lettere å komme til en erkjennelse om den større sammenhengen vi befinner oss i, og dermed kan fordre et sunt begjær om å dedikere sin innsats frem mot fremtidig frigjøring fra samsara.
Buddhismen oppfordrer dermed til et langsiktig perspektiv, og stimulerer til empati med alle levende vesener, og vektlegger som i alle andre myndiggjørende livssyn: enkeltindividets personlige ansvar og handlingskraft, med de potensielle muligheter og valg det medfører.
== Buddhismens hellige tekster ==
Kort tid etter Buddhas bortgang (parinibbana) oppsto behovet for å samle de muntlige tradisjonene omkring fremstillingen av læren og den praksis Sanghaen skulle følge – og i henhold til den tradisjonelle fremstillingen begynte denne prosessen allerede under det første store «rådsmøtet» i Rajagrha i år 483 f.kr. Tekstene ble senere skrevet ned ca. 100 år f.Kr. på Sri Lanka på språket pali, et klassisk indisk språk som er beslektet med sanskrit.
Tipitaka («de tre kurvene»; sanskrit: Tripitaka) er navnet på de eldste tekstene i buddhismen, og regnes som kanon innenfor Theravādaskolen. Tekstene er mange og varierer i lengde; og de samlede utgavene finnes på over 20 000 sider. Som navnet tilsier, består denne tekstsamlingen av tre deler:
Vinaya pitaka: Disiplinære skrifter (klosterregler), og historiene bak hendelsene som frembrakte nødvendigheten for eksplisitte regler.
Suttavibhanga (227 allmenne klosterregler for munker (Bhikkhu), etterfulgt av reglene for nonner (Bhikkhuni)
Khandhaka (detaljerte regler). Disse er delt i to undergrupper:
Mahavagga (den store del)
Culavagga (den lille del)
Parivara (senere tillegg)
Sutta pitaka er skrifter om Buddhas ord og gjerninger, kategorisert i 5 samlinger:
Dighanikaya (34 lange suttaer (sutraer)
Majjhimanikaya (152 middels lange suttaer)
Samyuttanikaya (ca. 2880 kortere suttaer samlet i 52 grupper)
Anguttaranikaya (ca. 2200 korte «nummererte» suttaer)
Khuddakanikaya (15 småskrifter, blant annet Dhammapada, Jâtakafortellingene (547 fortellinger om Buddhas tidligere liv), Buddhavamsa (biografiske beretninger om Gautama Buddha og de 24 buddhaer forut for ham), Senior-munkenes vers (Theragatha) og Senior-nonnenes vers (Therigatha))
Abhidhamma pitaka: Læresetninger og filosofiske skrifter
Detaljerte dharma-analyser og filosofiske tolkningerTekstene er et resultat av langvarige bearbeidelser og redigeringsarbeid. «Samtaleskriftene» mellom Buddha og disiplene regnes for å høre til det eldste sjiktet av tekster, mens «Læresetningene» (doktrinene) hører til yngre sjikt, men Buddha kan selv også ha utformet sine taler i listeform for å gjøre dem lettere å memorere og dermed mer egnet for videre gjengivelse og undervisning. Tradisjonell memorering og resitasjon av tekstene står fortsatt sentralt i dagens praktisering av buddhisme, og tekstene ble utformet for verbal gjengivelse og er slik preget av gjentagelser og standardiserte uttrykksformer. Da tekstene først ble nedskrevet i sin helhet ble palmeblad benyttet, som har lang konserveringsvarighet og fortsatt finnes brukt til samme formål i dag.
Det finnes også mange andre buddhistiske skrifter på forskjellige språk. Et par viktige skrifter er «Kong Milindas spørsmål» (fra det 1. århundret) og det dogmatiske arbeidet «Veien til renhet» av Buddhagosa (5. århundre).
I Mahayanabuddhismen finnes dessuten flere autoritative tekster formulert av munker i etterkant av Buddhas levetid, særlig i kinesisk og japansk tradisjon. Blant disse er for eksempel Hjertesutraen (sanskrit: Prajnaparamita sutra), Diamantsutraen, Lotussutraen, Lankavatara sutra, Avatamsaka sutra, Lam Rim og Sukhavativyuha.
== Sentrale læresetninger ==
=== De fire edle sannheter ===
Buddhas lære forklarer hvordan den emosjonelle utilfredsheten man gjennomgår i livet springer ut av en grunnleggende mistolkning av verden rundt oss, som gis uttrykk i higen og begjær, tilknytninger og aversjoner – men presiserer at dette kan endelig kureres ved riktig praktisering av Den åttedelte veien. Denne grunnlæren omtales som «De fire edle sannheter» og består av følgende:
Dukkha: Erkjennelsen av at det verdslige liv er utilfredsstillende, splittet og innebærer i alle tilfeller en viss grad av lidelse.
Samudaya: Det finnes årsak til lidelsene, som er feilaktig innbilninger og forutinntatthet, som i sin tur fører til usunne tendenser av grådighet, fiendtlighet, arroganse og misunnelse osv. (Dvs. «sinnsgiftene»).
Nirodha: Det finnes en ende på alle former for emosjonell lidelse, som er nibbāna / nirvana.
Magga: Det finnes en pragmatisk vei ut av denne emosjonelle lidelsen, som er Den åttedelte (middel-) veien.De fire edle sannheter er slik strukturert mye på samme måte som en medisinsk diagnose – med symptom, årsak, prognose og kur.
=== Den åttedelte veien ===
For fullt ut å forstå de edle sannhetene og virkelig kunne etterprøve dem, foreskrev Gautama Buddha følgende levesett eller livs-sti, som består av: (opprinnelig Pali begrep står skrevet i parentes)
Fullkommen forståelse/perspektiv (Sammā-ditthi): full forståelse og integrering (det vil si mer enn kun en ren intellektuell forståelse) av de fire edle sannheter.
Riktig tankemåte (Sammā-sankappo): å gi avkall på all fiendtlighet og fremskape harmløshet.
Riktig tale (Sammā-vācā): å snakke på en vennlig og sannferdig måte og avstå fra løgn og annen tale som setter mennesker opp mot hverandre eller er fornærmende, samt unngå unyttig tomprat.
Riktig oppførsel/handling (Sammā-kammanto): å følge de basale retningslinjene for etisk livsførsel (sila).
Riktig levebrød (Sammā-ājivo): å leve av et harmløst yrke hvor en avstår fra svindleri, uærlighet og tyveri, avstår fra handel med våpen og menneskeliv, samt andre potensielt skadende objekter og prosesser for dyre- og menneskeliv, og slik avstå fra virksomhet som med sannsynlighet vil kunne fremme begjær, fiendtlighet og forvirring i andre mennesker.
Riktig innsats/bestrebelse (Sammā-vāyāmo): å forhindre, forebygge og gi slipp på negative tanker og følelser – og videre kultivere og utvikle positive tanker og følelser til å nå deres høyeste potensial.
Riktig tilstedeværelse/mindfulness (Sammā-sati): evnen til å være til stede og oppmerksom på sine tanker og handlinger her og nå, med primær hensikt å nå nøytralitet og sinnslikevekt i forhold til de ugunstige fristelser verden har og by, og slik kunne nå sann innsikt i De fire edle sannheter og en fullstendig tilstand av frihet.
Riktig konsentrasjon/absorpsjon (Sammā-samādhi): evnen til å fullstendig iaktta et bestemt objekt eller emne over lang tid i den meditative prosessen, med andre ord å være fullstendig og "helhjertet" til stede. Det finnes ulike grader av absorpsjonstilstander omtalt som "jhāna" – som springer ut av de andre leddene beskrevet i Den åttedelte veien, og potensielt kan lede til endelig oppvåkning – nibbāna, gjennom sann innsikt/visdom (paññā).Den åttedelte veien blir i enkelte tilfeller referert til som en progressiv serie av nivåer som utøveren gjennomgår: kulmineringen av det ene leder til begynnelsen av det andre, men det er mer vanlig å betrakte stegene på 'stien' som at de utvikles simultant og gjensidig forsterker hverandre kontinuerlig gjennom prosessen. Den åttedelte veien består essensielt av 3 hovedgrupperinger og betraktes som utviklingen av 1) Sila – som betyr etisk og moralsk disiplin i alt en foretar seg verbalt, fysisk og mentalt. 2) Samādhi, som er fullstendig tilstedeværelse og mental absorpsjon. 3) Paññā, som kan anses som resultatet av de to foregåendes vellykkede utvikling, og innebærer den høyeste visdom og innsikt i vår sanne eksistens.
=== De ti treningsreglene ===
Buddhister søker etter beste evne å følge disse fem grunntankene, eller "treningsreglene" for etisk livsførsel:
Avstå fra å skade levende vesener (drap, vold).
Avstå fra å ta ting som ikke har blitt gitt (tyveri).
Avstå fra utroskap og alle former for seksuelt misbruk og utnyttelser. (For munker og nonner gjelder fullt sølibat).
Avstå fra å lyve, villede, bruke frastøtende språk, baktale eller føre generelt unyttig tomprat.
Avstå fra rusmidler som forkludrer sinnet og fører til likegyldighet, og ofte fører til lettere brudd på de andre treningsreglene.I tillegg har munker og nonner minst fem ekstra grunnregler:
Disse levereglene er ikke plikter som påtvinges, men kan anses som sunne mål som man gir seg selv i respekt og kjærlighet til både en selv og verden rundt oss.
=== Middelveien ===
Beskrivelsene fra historiene om Buddha da han fortsatt var "Bodhisattaen" prins Siddhatta Gotama, forteller at han vokste opp som tronarving i en kongerike og var omgitt av overflod og velstand, og at han senere gikk hen og praktiserte asketiske disipliner, inspirert av daværende lærere og andre spirituelle søkere, og førte blant annet til at han sultet kroppen og utsatte seg selv mange smertefulle opplevelser. Formålet var at gjennom å nekte kroppen det sinnet begjærte kunne man til slutt nå fullstendig frihet som følge, men ingen av disse "ekstreme" metodene han praktiserte i løpet av den 6 års perioden han tilbrakte vandrende, gav svarene han lette etter. Først etter han bestemte seg for å avbryte denne harde askesen var han i stand til å oppnå full opplysning. Han "gjenoppdaget" dermed og karakteriserte Den åttedelte veien som Den gyldne middelveien, som er et balansert levesett og disiplin hvor man avstår fra de to utilfredsstillende ytterkantene av ekstrem askese og ekstrem hedonisme.
I buddhismen anses ikke sanselige gleder i seg selv som grunnleggende galt, men utfordringen som følger er at de ofte medfører forvirring eller en ugunstig avhengighet til disse sanseopplevelsene i seg selv. Problemet med å basere sin idé om lykke på ytre omstendigheter er at man lett kan ende opp med usunne reaksjoner når man av ulike grunner blir forhindret å oppnå det man vanligvis søker lykken i. Det langsiktige problemet er imidlertid at disse former for lykke også er flyktige, essensielt ukontrollerbare og uforutsigbare – i dyp kontrast til den sanne og varende lykke som er innen rekkevidde når man er frigjort fra det emosjonelle behovet for å "nære" oss gjennom sanse-stimuli, og heller ikke lenger klamrer seg til livet, eller motsatt, søker opphør av sin eksistens her i verden.
=== Tilflukt i De tre juveler ===
Buddhister søker det som tradisjonelt omtales «tilflukt i De tre juveler». Dette er et symbol for Buddha, Dhamma / Dharma og Sangha. Sangha er et begrep som brukes noenlunde ulikt, men opprinnelig brukt om samfunnet med munker og nonner – og De som har nådd frem til ett av de fire ulike nivåer av opplysning, "Den Edle Sangha". I noen tilfeller brukes Sangha begrepet imidlertid om alle praktiserende buddhister, det vil si både lekfolk og ordinerte munker og nonner.
Mens de karmiske lovene vil gjelde frem til en når opplysning (årsaks- og effekt-sammenhengen mellom tidligere tanker, handlinger og ord – er det mulig å unngå lidelsen som følger disse ved å praktisere Dharma, i henhold til veien Buddha beskrev opp mot full innsikt og nirvana. Det er her Dharma blir referert til som «tilflukt», ofte metaforisk kalt en «flåte», som en midlertidig tilflukt og hjelpemiddelet som lar en «krysse elven». Det virkelige målet nås først på «den andre siden av elven», hvor man trygt kan gi slipp på «flåten» av mestringsstrategier og teknikkene Den åtte-delte vei fordrer – imidlertid ikke før man har nådd den fulle innsikten og forståelsen som følger "landgangen" på den andre siden.
For dem som søker full opplysning, innebærer det å ta tilflukt i og innrette seg etter oppfordringene som inngår i prosessen: å følge den grunnveien som så mange andre har fulgt dertil tidligere. Det inneholder dermed nødvendigvis elementer av tillit til at opplysning faktisk er mulig, og at man før eller siden må ta en beslutning for hvilken vei en vil gå og med hvor stor innsats man vil investere – ettersom man ikke kan vite med full sikkerhet at man når helt frem i det inneværende livsløp. Mange buddhister bruker gjerne jevnlige resiteringer, for å minne seg selv på hva som er deres overordnede mål her i livet og for å henlede sin beslutning om veivalget innover til frigjørelse. Den kan for eksempel lyde slik:
Inntil jeg oppnår Opplysning,
tar jeg tilflukt i De tre juveler;
Buddha, Dharma og Sangha.Det er også verdt å merke seg at ordet «tilflukt» i buddhismen ikke betyr «å gjemme seg» eller «å slippe unna»; ordet henspiller på «å komme hjem» eller å «søke helbred». Noen oversetter det også som «å ta en sikker retning». Dette har imidlertid ofte blitt misforstått her i Vesten hvor en kan dra slutningen at det er en religion for dem som «stikker hodet i sanden». Å avstå fra usunn adferd, og å kultivere dyktig adferd – samtidig som en renser og styrker sitt eget sinn, er den største gave en kan gi seg selv og likeledes er av uvurderlig verdi for våre omgivelser. Å holde fast ved en etisk livsførsel er å anse som en velsignelse til den verden vi lever i, og bidrar til en unik trygghet og tillit både i oss selv, og for dem som kommer i kontakt med oss gjennom livet.
== De tre hovedretningene i buddhismen ==
Buddhismen har utviklet seg til et antall forskjellige retninger som kan kategoriseres i tre hovedgrener: Nikaya (Theravada; tidligere omtalt som Hinayāna), Mahāyāna, og Vajrayāna. Innenfor Nikaya er det kun Theravada som fortsatt praktiseres, og regnes som den eldste tradisjonen som fortsatt er i voksende utvikling, inkludert i Norge og den vestlige verden forøvrig.
=== Theravada ===
Theravada («De Eldstes vei») baserer sin praksis og doktriner utelukkende på Paliskriftene, som er en samling tekster kjent som agamas eller nikaya-suttaer (sutraer). Begrepet utgår også historisk fra da de eldste munkene (Theraene) som stod i mot strukturendringene en stor gruppe «yngre» munker ønsket gjennomslag for etter Buddhas levetid. (Thera betegner en munk som har minst 10 år som fullt ordinert Bhikkhu). Nikaya-suttaene er de eldste kjente skriftene innen buddhistisk litteratur, og er akseptert som autentiske i alle grener av buddhismen. Theravada er den mest konservative buddhistretningen og mener å videreføre det som var Buddhas opprinnelige lære. I Theravada-buddhismen anses en Buddha som den fremste opplyste lærer, som avdekker og viser veien som kan føre dem som praktiserer riktig – til nibbana (nirvana). Hovedmålet for Theravada-buddhister er "Arahant-stadiet", som er det fjerde og siste utviklingsnivået for full vekkelse, full opplysning: nibbāna. En "selvlært" fullt opplyst Buddha (som i motsetning til en Arahant ikke har tilgang på en opplyst lærer som viser vei), antas å oppstå særdeles sjeldent, og ifølge Theravadaskolen oppfordret Buddha sine disipler til å praktisere for å bryte ut av samsara jo før jo bedre, da det ikke foreligger automatikk i veien opp mot full opplysning i samsara – uansett hvor mange ganger man gjenfødes. Kun når en har nådd frem til første steg av oppvåkning: "Sotapatti", som muliggjøres ved at enkelte hindringer er fullstendig eliminert fra sinnet – har en nådd inn i den strømmen som etter angivelig 7 gjenfødsler eller mindre – gjennom Den åtte-delte vei vil lede til full opplysning. Theravada er svært utbredt blant annet i land som Sri Lanka, i Burma, Thailand, Laos, Kambodsja, deler av Kina, Vietnam og Malaysia, og er i stadig voksende omfang her i Vesten. Det høyeste målet, og primær-fokuset i Theravada-buddhismen er med andre ord den individuelle frigjøring fra samsara ved hjelp av egeninnsats. Dem som selv når nibbāna, vil dermed kunne yte best og mest kompetent veiledning til andre søkende som ønsker å nå samme målet.
=== Mahāyāna ===
Mahāyāna («Den store vogna») oppstod i India ved begynnelsen av moderne tidsregning, men skal angivelig ha begynt å spire frem rundt 140 år etter Buddhas Parinibbāna. Det fortelles om et tilfelle hvor en Thera-munk som tilbrakte regntiden sammen med en større gruppe munker, merket seg at denne gruppen hadde gått bort fra deler av den opprinnelige disiplinen (Vinaya) som var utformet eksplisitt av Buddha i hans levetid for å sikre optimale treningsforhold for sine ordinerte etterkommere. Siden ble theravada-buddhismen kritisert for å kun være en vei kun for "de få": med andre ord den ordinerte munke- og nonne-ordrenene dedikerte med sine liv for å nå nirvana. Blant Mahayana-buddhistene ble idealet om å få med seg alle mennesker og andre levende vesener til nirvana imidlertid gjeldende, fremfor å vinne frem selv som Arahant, og universell medfølelse og de altruistiske bodhisattva-idealene henger høyest. Idealet er å bli en Buddha, og deretter bli værende i samsara for å hjelpe alle levende vesener til å oppnå det samme. Det høyeste religiøse idealet er dermed å bli en Bohisattva (en som aspirerer til å bli en fullt opplyst Buddha), som har oppnådd opplysning og med mulighet for å gå inn i (pari-)nirvana. Bohisattvaen velger derimot å komme tilbake til verden for å hjelpe alle til frelse. Kjennetegnet for en bohisattva er stor innsikt og medfølelse for alle levende skapninger og den mest kjente bohisattvaraen er Avalokiteshvara. I Kina blir han gjerne oppfattet som en kvinnelig skikkelse og kalles "Kuan-yin". I tillegg til Nikaya-skriftene, anerkjenner Mahāyāna alle eller deler av en samling skrifter som ble nedtegnet ca. år 100 e.kr. I Mahayana-tekstene brukes sanskrit, og tradisjonen er den dominante formen for Buddhisme i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Den dominerende grenen av Mahāyāna utgjøres av forskjellige skoler innen Rent Land Buddhismen og Zen.
=== Vajrayāna ===
Vajrayāna («Diamantvogna» – også kjent som Mantrayana, Tantrayana, Tantrisk eller esoterisk buddhisme) deler en del av de grunnleggende konseptene i Mahāyāna, men inkluderer også en rekke åndelige teknikker utformet for å forbedre den buddhistiske praksisen. Man praktiserer for eksempel meditasjon der man mediterer direkte på ulike Buddha-aspekter og forsøker å identifisere seg med Buddha. Vajrayāna kom til Tibet på 600-tallet e.Kr., og målet er å kunne nå innsikt som en diamant: å se direkte gjennom alt og oppnå full oppvåkning i dette livet. I Vajrayāna er det også vanlig å bruke mantraer i meditasjonen og består av en lydkombinasjon som gjentas om og om igjen. Det mest kjente mantraet er "om mani padme hum" som betyr "juvelen i lotusen", og er mantraet til bohisattvaen Avalokiteshvara. Tibetanerne anser Dalai Lama som en reinkarnasjon av Avalokiteshvara, og vajrayana er idag den dominerende form for buddhisme i Tibet, Nepal, Bhutan, Mongolia, Kalmykia (Russland), Sibir, deler av India, samt er en minoritet som praktiseres blant Shingon- og Tendai-skoler – i Kina og Japan.
Vajrayāna er i enkelte skoler ikke anerkjent som en vei av Buddhas lære.
== Sangha – samfunnet av buddhistiske munker og nonner ==
Buddha stiftet munke- og nonneordenen for å tilrettelegge for optimale forhold for mennesker som ville dedikere seg fullt og helt til søken på nirvana. Ifølge de tidligere buddhistiske tekstene nådde tusenvis av disipler målet i Buddhas levetid, og disse Arahantene kunne dermed og bidra til å videreføre læren (dharma) frem til det vi har tilgjengelig fortsatt den dag i dag. Det er verdt å merke seg at både medlemmer av Sanghaen (munkene og nonnene) samt lekdisipler nådde frem til dette målet, som begge i stand til å vinne full opplysning – selv om forholdene var til stede og ytterligere tilrettelagt og for medlemmene av den ordinerte Sanghaen.
Reglene for munker og nonner er angitt i Vinaya Pitaka og aksepteres av de fleste skolene. Det finnes imidlertid ulike variasjoner (selv om det i det store og hele foreligger konsensus om kjernereglene), samt ytterligere tillegg til disse levereglene, noe påvirket av de tradisjonene og kulturene de ulike skolene blomstret opp i.
Munker og nonner forlater sine tidligere verdslige liv, lever i sølibat, og gir avkall på personlige eiendeler og andre verdslige forpliktelser. Tradisjonelt sett opprettholdes munke- og nonne-ordenene gjennom frivillige donasjoner og gaver fra lekfolk, som igjen ofte vil kunne tilby sin "prisløse" kunnskap basert på direkte erfaringskunnskap fra egen fulltidspraksis. I enkelte tradisjoner finner man munker og nonner som arbeider i veldedig virksomhet, eller skoler – men først og fremst er munkene og nonnenes hovedformål å arbeide aktivt med å lære og kjenne sitt eget sinn, for slik å kunne få kontroll over tanke- og følelsesliv og kultivere sitt høyeste iboende potensial og positive egenskaper. Meditasjonspraksis er helt essensielt for å oppnå dette, og Buddhas direkte instrukser og varierte teknikker er tilgjengelig i Tipitika-skriftene, den formidable samlingen av de tidligste buddhistiske tekster.
Munker og nonner respekteres høyt blant praktiserende lek-buddhister, og Sanghaen er en av de tre juveler lek-praktikanter søker støtte og veiledning i. Buddhister har naturligvis stor takknemlighet for at Sanghaen i over 2,5 millennier har holdt læren levende og det anses som svært beundringsverdig å vie livet sitt til å trene seg i disiplinen hvis mål er å nå helt frem til full oppvåkning. Buddha gav ingen formaning om at munker eller nonner måtte gi livstidsforpliktende garantier for å bli værende i Sanghaen, men står fritt åpent til å gå tilbake til sitt tidligere verdslige liv som lekmann eller -kvinne. I mange tradisjoner er dette fullt akseptert, men i enkelte kulturer medfører det et visst sosialt press å bli værende når en først har gjort valget. I land som Thailand er det imidlertid vanlig med midlertidige ordinasjoner, eksempelvis gjennom den 3 måneder lange regntiden, hvor majoriteten imidlertid går tilbake til sine liv som lekpraktiserende buddhister. Tradisjonelt har det også ført til sosial mobilitet å ha tilbrakt en viss periode som ordinert, både før en eventuell stiftelse av familie, samt som en god bakgrunn for å kunne få stillinger i det offentlige i enkelte buddhistiske land.
=== Kvinners rolle i sangha ===
Buddha unnlot først å gi sitt samtykke til å opprette en egen nonneorden, men lot det etterhvert gjennomføre etter stor etterspørsel fra disipler i sin nære familie. Alle skoler innenfor buddhismen har munkeordener, men ikke alle har nonner ettersom en tidligere uavbrutt linje av Theravada buddhistiske nonner opphørte og "døde ut" på Sri Lanka. Ettersom Vinaya Pitaka antyder at en gyldig ordinasjon av en nonne (Bhikkhuni) må godkjennes av minst fem full-ordinerte nonner, ble det dermed ansett "umulig" å ordinere nye nonner etter dette. Etterhvert som Theravada-buddhismen spredte seg til Thailand og Burma, ble nonneordenene slik avviklet, men i senere tid har det likevel blitt ordinert nonner både innenfor Theravada- og i Vajrayana-skolene, ved hjelp av nonner fra tradisjoner som anerkjenner Vinaya Pitaka. Selv om det også her i den vestlige verden har vært mange fremstående buddhist-nonner, er det flere skoler som ikke anerkjenner denne revitaliserte linjen av Bhikkhunier i henhold til tolkingen av Vinaya-formuleringen (nevnt ovenfor).
== Se også ==
Buddha
Liste over begreper i buddhismen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Buddhism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Det norske Buddhistforbundet (no)
Den norske Sotozen buddhistorden (no)
Diamantveibuddhismen i Norge (no)
Karma Tashi Ling buddhistsamfunn (no)
Dharmadata.org — Tibetan Rimé Text Library (en)
BuddhaNet.net — Buddhist education and information network (en)
Om Buddhisme, Kåre A. Lie (no) | Japansk buddhisme er en fellesbetegnelse på en rekke forskjellige retninger innenfor buddhismen i Japan. Japansk buddhisme har vært dominert av mahāyāna, men omfatter også såkalte «hīnāyāna»-skoler såvel som vajrayāna eller esoterisk buddhisme. | 2,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vehicle_Certification_Agency | 2023-02-04 | Vehicle Certification Agency | ['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske myndigheter', 'Kategori:Transportmyndigheter'] | Vehicle Certification Agency (VCA) er et britisk forvaltningsorgan underlagt Department for Transport. VCA er Storbritannias myndighet for typegodkjennelse av alle veigående motorvogner, herunder personbiler, lastebiler, motorsykler, busser, campingbiler, ambulansebiler og brannbiler, samt erstatningsdeler.
| Vehicle Certification Agency (VCA) er et britisk forvaltningsorgan underlagt Department for Transport. VCA er Storbritannias myndighet for typegodkjennelse av alle veigående motorvogner, herunder personbiler, lastebiler, motorsykler, busser, campingbiler, ambulansebiler og brannbiler, samt erstatningsdeler.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Vehicle Certification Agency (VCA) er et britisk forvaltningsorgan underlagt Department for Transport. VCA er Storbritannias myndighet for typegodkjennelse av alle veigående motorvogner, herunder personbiler, lastebiler, motorsykler, busser, campingbiler, ambulansebiler og brannbiler, samt erstatningsdeler. | 2,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_B._Steen | 2023-02-04 | Johan B. Steen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 9. april', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fysiologer', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Stubber 2018-08'] | Johan Buch Steen (født 14. januar 1934, død 9. april 2015) var en norsk dr.philos. og professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo og forfatter. Han vokste opp i Oslo og var blant de første medlemmene i idrettslaget Koll (som het Troll i oppstarten). Johan B. Steen var en pionér i zoofysiologi i Norge og internasjonalt. Han jobbet ved Universitetet i Tromsø (1971–1978) og startet oppbygningen av Institutt for arktisk biologi, der han gjorde grunnleggende forskning på rypenes økologi og fysiologi.Johan Buch Steen kombinerte vitenskapelig nysgjerrighet, fysiologiske kunnskaper og lidenskap for småviltjakt inn i et fruktbart forskningsmiljø. Hans bøker om hunder, ryper og rypejakt formidlet kunnskapen og gjorde ham kjent blant en imponerende andel av Norges befolkning. Han deltok aktivt i fuglehundsporten og vant NM/kongepokal flere ganger.
| Johan Buch Steen (født 14. januar 1934, død 9. april 2015) var en norsk dr.philos. og professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo og forfatter. Han vokste opp i Oslo og var blant de første medlemmene i idrettslaget Koll (som het Troll i oppstarten). Johan B. Steen var en pionér i zoofysiologi i Norge og internasjonalt. Han jobbet ved Universitetet i Tromsø (1971–1978) og startet oppbygningen av Institutt for arktisk biologi, der han gjorde grunnleggende forskning på rypenes økologi og fysiologi.Johan Buch Steen kombinerte vitenskapelig nysgjerrighet, fysiologiske kunnskaper og lidenskap for småviltjakt inn i et fruktbart forskningsmiljø. Hans bøker om hunder, ryper og rypejakt formidlet kunnskapen og gjorde ham kjent blant en imponerende andel av Norges befolkning. Han deltok aktivt i fuglehundsporten og vant NM/kongepokal flere ganger.
== Forskning ==
Johan B. Steen studerte ved UiO og Harvard (1956-1957) og leverte en banebrytende doktorgrad som klargjorde mekanismen for gassekresjon i fiskenes svømmeblære.
Han leverte betydelige bidrag innen rypeforskning, temperaturregulering hos hvirveldyr og virkemåten til fiskenes gjeller.
== Bibliografi ==
Jegeren og hans hund. Gyldendal, 1969.
Rypeboka. Gyldendal, 1987.
Johan B. Steen and Esben Riddervold. The Masai People. Riddervold Foto AS, 1993.
Fuglehunden Mix – en selvbiografi. Gyldendal, 1996.
Jegeren Jo. Gyldendal, 1996.
Ryper og rypejegere. Gyldendal, 2004.
Steen, J.B and H. Parker and R. Andersen. 1981. The egg ”numerostat”. A new concept in the regulation of clutch-size. Ornis Scandinavica 12, 109–11.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Johan B. Steen i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Johan B. Steen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Johan Buch Steen (født 14. januar 1934, død 9. | 2,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uronen_Precision | 2023-02-04 | Uronen Precision | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske industriselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1992', 'Kategori:Våpenprodusenter'] | Uronen Precision (UP), fullt navn Ase ja Osa Ky, er en finsk våpenprodusent med hovedkvarter i Lojo, Finland. De er hovedsakelig kjent for sine konkurranserifler kalt UR-15, en AR-15-klone.
| Uronen Precision (UP), fullt navn Ase ja Osa Ky, er en finsk våpenprodusent med hovedkvarter i Lojo, Finland. De er hovedsakelig kjent for sine konkurranserifler kalt UR-15, en AR-15-klone.
== Eksterne lenker ==
Offisiell Facebook-side for Uronen Precision
Offisielt diskusjonsforum for Uronen Precision | Uronen Precision (UP), fullt navn Ase ja Osa Ky, er en finsk våpenprodusent med hovedkvarter i Lojo, Finland. De er hovedsakelig kjent for sine konkurranserifler kalt UR-15, en AR-15-klone. | 2,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Humleb%C3%B8kslekten | 2023-02-04 | Humlebøkslekten | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjørkefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tresorter'] | Humlebøkslekten (Ostrya) er en slekt av løvfellende trær i bjørkefamilien.
Barken er furete. Bladene er spredte og dobbelttannede. De er sambu og vindpollinerte og skiller seg fra den nærstående slekten agnbøk (Carpinus) ved at hannraklene er nakne om vinteren. Nøttene er omgitt av et blærelignende svøp slik at hunnraklene minner om blomsterstanden til humle.
Slekten omfatter ni arter i de tre områdene med temperert løvskog på den nordlige halvkule i Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia. Kina har fem arter, derav fire endemiske. I Europa er det én art, europahumlebøk (O. carpinifolia), som vokser i Sør-Europa.
Det er vanlig å regne slekten til bjørkefamilien, men enkelte forskere velger å plassere humlebøkslekten sammen med hasselslekten (Corylus), agnbøkslekten (Carpinus) og Ostryopsis i en egen familie – Corylaceae (hasselfamilien).
| Humlebøkslekten (Ostrya) er en slekt av løvfellende trær i bjørkefamilien.
Barken er furete. Bladene er spredte og dobbelttannede. De er sambu og vindpollinerte og skiller seg fra den nærstående slekten agnbøk (Carpinus) ved at hannraklene er nakne om vinteren. Nøttene er omgitt av et blærelignende svøp slik at hunnraklene minner om blomsterstanden til humle.
Slekten omfatter ni arter i de tre områdene med temperert løvskog på den nordlige halvkule i Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia. Kina har fem arter, derav fire endemiske. I Europa er det én art, europahumlebøk (O. carpinifolia), som vokser i Sør-Europa.
Det er vanlig å regne slekten til bjørkefamilien, men enkelte forskere velger å plassere humlebøkslekten sammen med hasselslekten (Corylus), agnbøkslekten (Carpinus) og Ostryopsis i en egen familie – Corylaceae (hasselfamilien).
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 213–214. ISBN 82-10-01282-7.
«Ostrya». Flora of China. Besøkt 9. april 2015.
«World Check List Ostrya». Kew Royal Botanic Gardens. Besøkt 9. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Humlebøkslekten i Encyclopedia of Life
(en) Humlebøkslekten i Global Biodiversity Information Facility
(en) Humlebøkslekten hos Fossilworks
(en) Humlebøkslekten hos ITIS
(en) Humlebøkslekten hos NCBI
(en) Humlebøkslekten hos The International Plant Names Index
(en) Humlebøkslekten hos Tropicos
(en) Kategori:Ostrya – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ostrya – detaljert informasjon på Wikispecies | * europahumlebøk (O. carpinifolia) | 2,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kari-Ann_Gr%C3%B8nsund | 2023-02-04 | Kari-Ann Grønsund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kari-Ann Grønsund (født 11. mai 1951) er en norsk skuespiller.
| Kari-Ann Grønsund (født 11. mai 1951) er en norsk skuespiller.
== Liv og levnet ==
Grønsund vokste opp i fattige kår på Grünerløkka i Oslo med tre søsken, mor og far. Leiligheten var en kommunal leilighet familien delte med en fremmed kalt «Kølamannen». Leiligheten var på 47 kvadratmeter, med utedo på gangen og rotter i kjelleren.Hennes første filmrolle var som «Ingrid Hagen» i filmen Skraphandlerne fra 1971.I tenårene var hun rockeartist og platedebuterte i 1965. Da hun som 18-åring så Toralv Maurstad og Kari Simonsen i Cabaret bestemte hun seg for å bli skuespiller. Hun fikk jobb som rekvisitør på Oslo Nye og en liten rolle i et stykke med Wenche Foss, Per Jansen og Gisle Straume. På tredje forsøk kom hun inn på Teaterhøgskolen og ble uteksaminert i 1974. Deretter fikk hun jobb på Trøndelag teater og i Trondheim traff hun sin ektemann.Grønsund har vært ansatt ved Oslo Nye Teater i mange år og spilt hovedroller i Den glade enke, Guys and Dolls og Rocky Horror Show.I perioden 1996–1998 var hun hovedfiguren «Lilly» i serien Lillys butikk i NRK Barne-TV. Hun spilte Kjells mor i TV-seriene og filmene om Olsenbanden junior, og medvirket i TV-seriene Julenatt i Blåfjell, Meglerne, Kodenavn Hunter, Hotel Cæsar og Seks som oss. Hun har vært stemmen til Solan Gundersen i de tre Flåklypa-filmene som ble laget i perioden 2013–2018.Grønsund har utgitt en rekke plater med musikk for barn. Prosjektet «Solsikkebarna», som hun laget for SOS-barnebyer, solgte til gullplate.Hun fikk Aud Schønemann-prisen i 2015 og Gammleng-prisen i veteranklassen i 2021.Etter at hennes ektemann i 43 år, Eirik Bratthole, døde av Lewy-demens involverte hun seg i arbeidet for pårørende av demens. Hun skrev også forestillingen «Kari-Ann, alvorlig talt» om sine opplevelser. Monologen ble regissert av Petter Næss og hadde premiere i Teaterkjeller'n på Oslo Nye Teater den 7. februar 2018.Grønsund har tre barn, ett som hun måtte adoptere bort da hun var 17 år, og to med ektemannen Bratthole. I 1999 fant hun igjen sønnen hun hadde adoptert bort.
== Utvalg av roller i film og TV ==
1975: Skraphandlerne (spillefilm) – Ingrid Hagen
1990: Aksjemordet (miniserie)– Moes sekretær
1996–1998: Lillys butikk (barne-TV-serie) – Lilly
1999: Fritt Fram (barne-TV-serie) – seg selv
2003–2010: Olsenbanden Jr.-filmene – Gudrun
2007–2008: Kodenavn Hunter (TV-serie) – Vivian Bredesen
2013: Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa (animasjonsfilm) – Solan Gundersen
2014: Meglerne (TV-serie) – fru Pettersen
2015: Hotel Cæsar (TV-serie) – Ruth Munthe
2015: Solan og Ludvig - Herfra til Flåklypa (animasjonsfilm) – Solan Gundersen
2018: Månelyst i Flåklypa (animasjonsfilm) – Solan Gundersen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kari-Ann Grønsund på Internet Movie Database
(no) Kari-Ann Grønsund hos Sceneweb
(en) Kari-Ann Grønsund hos The Movie Database | Kari-Ann Grønsund (født 11. mai 1951) er en norsk skuespiller. | 2,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michele_Andreolo | 2023-02-04 | Michele Andreolo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fotballspillere for Bologna FC', 'Kategori:Fotballspillere for Calcio Catania', 'Kategori:Fotballspillere for Club Nacional de Football', 'Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli', 'Kategori:Fotballspillere for SS Lazio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 6. september', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Michele Andreolo (1912–1981) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Bologna.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
| Michele Andreolo (1912–1981) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Bologna.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1938 Frankrike - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Miguel Andreolo – FIFA
(en) Miguel Andreolo – Transfermarkt
(en) Miguel Andreolo – national-football-teams.com
(en) Miguel Andreolo – WorldFootball.net
(en) Miguel Andreolo – FootballDatabase.eu
(en) Miguel Andreolo – EU-Football.info
(en) Miguel Andreolo – PlaymakerStats.com
(en) Miguel Andreolo – FBref | Michele Andreolo (1912–1981) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Bologna. | 2,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amedeo_Biavati | 2023-02-04 | Amedeo Biavati | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. april', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fotballspillere for AC Rimini 1912', 'Kategori:Fotballspillere for Bologna FC', 'Kategori:Fotballspillere for Calcio Catania', 'Kategori:Fotballspillere for Imolese Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for Reggina Calcio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Imolese Calcio', 'Kategori:Fødsler 4. april', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bologna', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Amedeo Biavati (1915–1979) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Bologna.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
| Amedeo Biavati (1915–1979) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Bologna.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1938 Frankrike - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amedeo Biavati – FIFA
(en) Amedeo Biavati – Transfermarkt
(en) Amedeo Biavati – national-football-teams.com
(en) Amedeo Biavati – WorldFootball.net
(en) Amedeo Biavati – EU-Football.info
(en) Amedeo Biavati – FBref | Amedeo Biavati (1915–1979) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Bologna. | 2,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlo_Ceresoli | 2023-02-04 | Carlo Ceresoli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. april', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fotballspillere for Atalanta BC', 'Kategori:Fotballspillere for Bologna FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for Genoa CFC', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Atalanta BC', 'Kategori:Fotballtrenere for US Salernitana 1919', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bergamo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Carlo Ceresoli (1910–1995) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Bologna.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
| Carlo Ceresoli (1910–1995) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Bologna.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1938 Frankrike - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carlo Ceresoli – FIFA
(en) Carlo Ceresoli – Transfermarkt
(en) Carlo Ceresoli – national-football-teams.com
(en) Carlo Ceresoli – WorldFootball.net
(en) Carlo Ceresoli – EU-Football.info
(en) Carlo Ceresoli – FBref | Carlo Ceresoli (1910–1995) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Bologna. | 2,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruno_Chizzo | 2023-02-04 | Bruno Chizzo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. august', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fotballspillere for AC Milan', 'Kategori:Fotballspillere for Genoa CFC', 'Kategori:Fotballspillere for US Triestina Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for Udinese Calcio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Udine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Bruno Chizzo (1916–1969) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Triestina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
| Bruno Chizzo (1916–1969) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Triestina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1938 Frankrike - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bruno Chizzo – Transfermarkt
(en) Bruno Chizzo – WorldFootball.net
(en) Bruno Chizzo – FBref | Bruno Chizzo (1916–1969) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Triestina. | 2,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gino_Colaussi | 2023-02-04 | Gino Colaussi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fotballspillere for Calcio Padova', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Ternana Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for US Triestina Calcio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Ternana Calcio', 'Kategori:Fotballtrenere for US Triestina Calcio', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Gorizia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Gino Colaussi (1914–1991) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Juventus.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
| Gino Colaussi (1914–1991) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Juventus.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1938 Frankrike - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gino Colaussi – FIFA
(en) Gino Colaussi – Transfermarkt
(en) Gino Colaussi – national-football-teams.com
(en) Gino Colaussi – WorldFootball.net
(en) Gino Colaussi – EU-Football.info
(en) Gino Colaussi – FBref | Gino Colaussi (1914–1991) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Juventus. | 2,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aldo_Donati | 2023-02-04 | Aldo Donati | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for Bologna FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Storbyområdet Bologna', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Aldo Donati (1910–1984) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Roma.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
| Aldo Donati (1910–1984) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Roma.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1938 Frankrike - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aldo Donati – FIFA
(en) Aldo Donati – Transfermarkt
(en) Aldo Donati – WorldFootball.net
(en) Aldo Donati – FBref | Aldo Donati (1910–1984) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Roma. | 2,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pietro_Ferraris | 2023-02-04 | Pietro Ferraris | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for FC Pro Vercelli', 'Kategori:Fotballspillere for Novara Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli', 'Kategori:Fotballspillere for Torino FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vercelli', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Pietro Ferraris (1912–1991) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Inter Milan.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
| Pietro Ferraris (1912–1991) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Inter Milan.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1938, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1938 Frankrike - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pietro Ferraris – Transfermarkt
(en) Pietro Ferraris – national-football-teams.com
(en) Pietro Ferraris – WorldFootball.net
(en) Pietro Ferraris – EU-Football.info
(en) Pietro Ferraris – FBref | Pietro Ferraris (1912–1991) var en italiensk fotballspiller som blant annet spilte for Inter Milan. | 2,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hasso_von_Wedel | 2023-02-04 | Hasso von Wedel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Formidlere av propaganda', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Personer fra Stargard fylke', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Hasso Eduard Achaz von Wedel (født 20. november 1898 i Stargard in Pommern i Tyskland, død 3. januar 1961 i Gehrden) var en tysk generalmajor og leder for Wehrmachts propagandastyrker under annen verdenskrig.
Han var direkte underlagt leder av OKWs operasjonsstab (Wehrmachtführungsstab, WFSt.), general Alfred Jodl. Von Wedels propagandaavdeling skulle kontrollere det økende antall nye propagandaenheter og formidlet mellom bed og rikspropagandaministeriet under Joseph Goebbels.Etter Tysklands krigsnederlag ble Hasso von Wedel tatt til fange av amerikanske styrker den 6. mai 1945, og så løslatt 18. mai 1946.
Von Wedel beskrev sine erfaringer innen krigspropaganda i et manuskript skrevet mellom 1957 og 1958, publisert etter hans død under tittelen Die Propagandatruppen der Deutschen Wehrmacht.
Han tilhørte adelsslekten Wedel (som også den norske grenen Wedel-Jarlsberg tilhører).
| Hasso Eduard Achaz von Wedel (født 20. november 1898 i Stargard in Pommern i Tyskland, død 3. januar 1961 i Gehrden) var en tysk generalmajor og leder for Wehrmachts propagandastyrker under annen verdenskrig.
Han var direkte underlagt leder av OKWs operasjonsstab (Wehrmachtführungsstab, WFSt.), general Alfred Jodl. Von Wedels propagandaavdeling skulle kontrollere det økende antall nye propagandaenheter og formidlet mellom bed og rikspropagandaministeriet under Joseph Goebbels.Etter Tysklands krigsnederlag ble Hasso von Wedel tatt til fange av amerikanske styrker den 6. mai 1945, og så løslatt 18. mai 1946.
Von Wedel beskrev sine erfaringer innen krigspropaganda i et manuskript skrevet mellom 1957 og 1958, publisert etter hans død under tittelen Die Propagandatruppen der Deutschen Wehrmacht.
Han tilhørte adelsslekten Wedel (som også den norske grenen Wedel-Jarlsberg tilhører).
== Bibliografi ==
Die Propagandatruppen der Deutschen Wehrmacht. Neckargemünd, Scharnhorst Buchkameradschaft, 1962.
Schießtechnik und Taktik des einzelnen f. M.G. in 26 Kampfaufgaben mit Lösungen. Berlin 1928
Zwanzig Jahre deutsche Wehrmacht. Berlin 1939
Der Feldherr Adolf Hitler und seine Marschälle. Leipzig 1941
Die Propagandatruppen der Deutschen Wehrmacht. Hrsg. von Hermann Teske. Neckargemünd 1962
== Referanser ==
== Litteratur ==
Daniel Uziel: The Propaganda Warriors. The Wehrmacht and the Consolidation of the German Home Front. Peter Lang, Oxford 2008, ISBN 978-3-03911-532-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Hasso von Wedel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hasso Eduard Achaz von Wedel (født 20. november 1898 i Stargard in Pommern i Tyskland, død 3. | 2,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liervassdraget | 2023-02-04 | Liervassdraget | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drammens geografi', 'Kategori:Elver i Asker', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Liers geografi', 'Kategori:Liervassdraget', 'Kategori:Modums geografi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Vikenstubber', 'Kategori:Øvre Eikers geografi'] | Liervassdraget befinner seg størstedels i Lier kommune, men strekker seg også inn i nabokommunene i vest, nord og øst. Fjerneste kilder er nord i Finnemarka, vassdraget ender i Drammensfjorden ved Linnesstranda. Nedbørfeltets areal er 309 km².
I vassdraget drives kraftverkene Grytefoss og Tronstad i Solbergelva, og Ole Kristian Sylling kraftverk i Veslevassbekken, som munner ut i Nordelva.
| Liervassdraget befinner seg størstedels i Lier kommune, men strekker seg også inn i nabokommunene i vest, nord og øst. Fjerneste kilder er nord i Finnemarka, vassdraget ender i Drammensfjorden ved Linnesstranda. Nedbørfeltets areal er 309 km².
I vassdraget drives kraftverkene Grytefoss og Tronstad i Solbergelva, og Ole Kristian Sylling kraftverk i Veslevassbekken, som munner ut i Nordelva.
== Referanser == | | nedbørfelt_ref = | 2,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bestevenn | 2023-02-04 | Bestevenn | ['Kategori:Pekere'] | Bestevenn kan ha flere betydninger:
Bestevenn – musikkalbum fra 2011, med Odd Nordstoga
Bestevenn – radioprogram på NRK P3 med Erlend Klarholm Nilsen og Steinjo
Bestevenner – norsk film fra 2009 | Bestevenn kan ha flere betydninger:
Bestevenn – musikkalbum fra 2011, med Odd Nordstoga
Bestevenn – radioprogram på NRK P3 med Erlend Klarholm Nilsen og Steinjo
Bestevenner – norsk film fra 2009 | Bestevenn kan ha flere betydninger: | 2,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mamoudou_Hanne | 2023-02-04 | Mamoudou Hanne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under VM i friidrett 2015', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under VM i friidrett 2017', 'Kategori:Europamestere i friidrett', 'Kategori:Franske mestere i friidrett', 'Kategori:Franske sprintere', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Maliske sprintere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mamoudou-Elimane Hanne (født 6. mars 1988 i Ségou i Mali) er en fransk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp. Han representerer klubben Stade Porte Normande Vernon. Hans fremste internasjonale meritt er gull på 4 x 400 meter stafett ved EM i friidrett innendørs 2011.
| Mamoudou-Elimane Hanne (født 6. mars 1988 i Ségou i Mali) er en fransk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp. Han representerer klubben Stade Porte Normande Vernon. Hans fremste internasjonale meritt er gull på 4 x 400 meter stafett ved EM i friidrett innendørs 2011.
== Idrettskarriere ==
Hanne representerte Mali ved VM i friidrett innendørs 2008 i Valencia, der han løp 400 meter. Han løp på 48,44 i innledningsheatet, og gikk ikke videre til semifinalen.
Ved EM i friidrett 2010 representerte han Frankrike, og deltok der på det franske laget som kom på 6.-plass på 4 x 400 meter stafett. Året etter vant Frankrike 4 x 400 meter ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris, der han løp sammen med Marc Macédot, Leslie Djhone og Yoan Décimus. De satte ny franske rekord, med tiden 3.06,17. Han representerte også Frankrike ved Lag-EM i friidrett 2011, der Frankrike deltok i Super League, og løp her 4 x 400 meter, der de kom på 2.-plass bak Russland. Frankrike kom på 5.-plass i Lag-EM dette året. Samme år deltok han også ved VM i friidrett 2011, men fikk 14. beste tid av de 16 lagene som løp i kvalifiseringsheatene, og kom ikke til finalen.
Han vant 400 meter det franske mesterskapet innendørs i 3013. Han kom på 8.-plass på 400 meter ved EM i friidrett innendørs 2013, og 6.-plass ved Jeux de la Francophonie samme år. Frankrike vant 4 x 400 meter ved Jeux de la Francophonie 2013, med tiden 3.05.22.
Ved EM i friidrett 2014 kom Frankrike på 4.-plass på 4 x 400 meter, kun 4 hundredeler bak Polen som tok bronsen. Ved det franske mesterskapet utendørs fikk han gull på 4 x 400 meter stafett.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Mamoudou Hanne – Frankrikes olympiske komité
(en) Mamoudou Hanne – World Athletics
(fr) Mamoudou Hanne – Fédération française d athlétisme
(en) Mamoudou Hanne – Diamond League
(fr) Profil hos FFA - Det franske friidrettsforbundet
(en) Profil hos European Athletics
(en) Profil hos All-Athletics Arkivert 14. april 2015 hos Wayback Machine. | | fødested = Ségou, Mali | 2,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scaphorhina | 2023-02-04 | Scaphorhina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1884', 'Kategori:Oldenborrer'] | Scaphorhina er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Scaphorhina er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (12–30 millimeter), avlange, parallellsidige, brune oldenborrer. Forkroppen (hode, pronotum og den fremste delen av dekkvingene) er svært hårete. Dekkvingene er mer eller mindre blanke med to litt opphøyde lengderibber.
Antennene er 10-leddete med en tre-leddet klubbe.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika, mest i den sørlige delen. Mot nord går den til Den demokratiske republikken Kongo.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847
Gruppen Tanyproctina Erichson, 1847
Slekten Scaphorhina Quedenfeldt, 1884 - ofte ført til stammen Pachydemini
Scaphorhina colmanti Brenske, 1899 - Den demokratiske republikken Kongo
Scaphorhina crinipes Quedenfeldt, 1884. - Den demokratiske republikken Kongo
Scaphorhina echinaticeps (Evans, 1987) - Namibia, Botswana, Sør-Afrika, Zambia
Scaphorhina elachista (Evans, 1987) - Angola, Zambia
Scaphorhina hirsuta (Péringuey, 1904) - Zambia, Zimbabwe, Namibia
Scaphorhina hirticollis (Waterhouse, 1875) - Botswana, Namibia, Zambia,Sør-Afrika
Scaphorhina laeviceps (Moser, 1924) - Zimbabwe
Scaphorhina rugipennis (Harold, 1878) - Angola
Scaphorhina schoolmeestersi Lacroix, 2011 - Namibia
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Scaphorhina i Global Biodiversity Information Facility
Scaphorhina – detaljert informasjon på Wikispecies | Scaphorhina er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Renate_M%C3%B8gster_Klepsvik | 2023-02-04 | Renate Møgster Klepsvik | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FrP-ordførere i Hordaland', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ordførere i Austevoll', 'Kategori:Personer fra Austevoll kommune'] | Renate Møgster Klepsvik (født 16. mars 1974) er en norsk lokalpolitiker fra Fremskrittspartiet. Hun overtok som ordfører i Austevoll kommune i Hordaland etter Helge Andre Njåstad i 2013 og satt som ordfører til 2015.
| Renate Møgster Klepsvik (født 16. mars 1974) er en norsk lokalpolitiker fra Fremskrittspartiet. Hun overtok som ordfører i Austevoll kommune i Hordaland etter Helge Andre Njåstad i 2013 og satt som ordfører til 2015.
== Referanser == | Renate Møgster Klepsvik (født 16. mars 1974Skattelistene 2001–2009) er en norsk lokalpolitiker fra Fremskrittspartiet. | 2,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Dahl | 2023-02-04 | Johannes Dahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 19. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske idrettsledere', 'Kategori:Norske majorer', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Personer fra Nittedal kommune', 'Kategori:Presidenter i Norges Skiforbund', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sverdordenen', 'Kategori:Vasaordenen'] | Johannes Prætorius Dahl (født 14. desember 1872 i Ullensaker, død 19. mai 1960 på Dalby gård, Gaupen) var en norsk offiser, idrettsleder, turninstruktør og forfatter av jakt- og friluftsbøker. Han var president i Norges Skiforbund 1911–14, og skrev fire bøker om naturen i Nordmarka og på Hardangervidda.
| Johannes Prætorius Dahl (født 14. desember 1872 i Ullensaker, død 19. mai 1960 på Dalby gård, Gaupen) var en norsk offiser, idrettsleder, turninstruktør og forfatter av jakt- og friluftsbøker. Han var president i Norges Skiforbund 1911–14, og skrev fire bøker om naturen i Nordmarka og på Hardangervidda.
== Privatliv ==
Han ble født på gården Kyken i Ullensaker, hvor faren da var landbruksskolelærer. Foreldrene var agronom og bruksforvalter Eyvind K. Dahl (1841-1929) og Rebekka Fredrikke Elisabeth Prætorius (1845-1932). Han vokste opp på gården Hytten under Hakadals verk i Hakadal hvor hans far var forvalter fra 1873-1911. Han hadde to søsken, blant dem fiskeribiologen Knut Dahl (1871-1951). Barna fikk privatundervisning hjemme, inntil de to siste årene. Dahl tok artium ved Kristiania katedralskole 1890.Johannes Dahl var utdannet ved Krigsskolen 1890–94 og ved Den Gymnastiske Centralskole 1899 og Gymnastiska Centralinstitutet i Stockholm 1900.Han giftet seg i 1899 med Malvina Due (1873–1957). Paret fikk fem barn mellom 1900 og 1907.Etter at han i 1930 tok avskjed fra Hæren, bosatte han seg i Skurdalen, hvor han levde et fritt og ensomt liv.
== Yrkesliv og organisasjonsliv ==
I perioden 1895-97 arbeidet han som landmåler i Transvaal, Sør-Afrika. Her deltok han også i andre matabelekrig (1896) som frivillig soldat på engelsk side i åtte måneder.Dahl arbeidet som turninspektør 1900–11, en virksomhet som innebar «tallrike reiser til de forskjellige landsdeler i forbindelse med kurs og foredrag.» Han var dommer i turn under sommer-OL 1906 og leder for Norges tropp under sommer-OL 1908 (med sølv) og sommer-OL 1912 (med gull og bronse). Han underviste ved Den Gymnastiske Centralskole fra 1911 til 1915 og var styremedlem i Norges Gymnastikk- og Turnforbund 1911–18, og fikk forbundets fortjenstmedalje i gull i 1922. Han var igjen dommer i turn under Sommer-OL 1920.Han ble utnevnt til kaptein i 1903 og til sjef for underoffisersskolen i Oslo 1915, og til major og sjef for Grenland bataljon av Telemark Regiment i 1918. I forbindelse med et statsbesøk i 1917 hvor Underoffisersskolen paraderte foran Slottet, ble han utnevnt til ridder av Sverdordenen og Dannebrogordenen. Han var fra før ridder av Vasaordenen og den greske Frelserens orden.Dahl var redaktør for tidsskriftet Sport 1909-10, styremedlem i Foreningen til Ski-Idrættens Fremme 1906-11 og formann i Norges Skiforbund 1911–14. Han ble i 1910 den første formann i Den Internationale Skikommission, en forløper til Det internasjonale skiforbundet. Dahl var også med å etableringen av Norges Fekteforbund i 1911, med bakgrunn i at han fra 1909 hadde vært aktiv i Offiserenes gymnastik- og fegteforening.Han leide hytte «Høljabu» og jaktterreng i Uvdal innunder Hardangervidda 1908-27, og hadde hytta «Majorstua» i Skurdalen fra 1918. Som jeger og jaktforfatter tilhørte Dahl en generasjon som «lot seg fenge av jegeridealet og retorikken i amerikanske villmarksbøker, især Leatherstocking Tales (1823-41) av James Fenimore Cooper (1789-1851). Flere av de norske sportsjegerne fant glede i et enkelt friluftsliv, tilsvarende amerikanske sportsmenns woodcraft, og alle bygde på en ideologi der jegeren var viltets beste beskytter som i conservation-bevegelsen.»
== Forfatterskap ==
Den norske turner (1906)
Den fri manns bål (1940)
Nordmarka, eventyr og eldorado (1942)
Hardangervidda : viddas eget liv (1944)
Sør-Afrika, solskinnets land (1947)
Drømmen om Vidda. Fortellinger om fiske og jakt på Hardangervidda (1953)«Høljabu». I: Friluftsliv: fra fjell og skog, fra sjø og land. Bind 2. Oslo: Blix. 1943.
«Små minner fra harehundprøven». I: Aars, Ferdinand (red.) (1944). 16 mann på jakt og fiske: fortellinger. Oslo: Cappelen.
«Etter tiuren i Bukollen». I: NJFFs tidsskrift 1928; gjenopptrykt i Trollelgen i Svefjellet: Gaupe-Juell og andre storjegere forteller. Oslo: Gyldendal. 1970.
== Referanser == | Johannes Prætorius Dahl (født 14. desember 1872 i Ullensaker, død 19. | 2,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjordkraft-ligaen | 2023-02-04 | Fjordkraft-ligaen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eliteserien i ishockey for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1935', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1990', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2004', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Fjordkraft-ligaen er den øverste herredivisjonen for ishockey i Norge, og administreres av Norges Ishockeyforbund. I Champions Hockey League, der sponsornavn er ulovlige, er det offisielle navnet Ligaen. Kraftsalgselskapet Fjordkraft har vært hovedsponsor av ligaen siden 2020/21-sesongen.Ligaen ble kalt GET-ligaen fra 2007 til 2020. Serien har tidligere hatt navnene Hovedserien (1934/1935–1960/1961), 1. divisjon (1961/1962–1989/1990), Eliteserien (1990/1991–2003/2004), UPC-ligaen (2004/2005–2006/2007) og GET-ligaen (2007/2008–2019/2020).
Fjordkraft-ligaen består av 10 lag som spiller fem kamper mot hver motstander i løpet av sesongen, som strekker seg fra høst til vår. Dermed spiller hvert lag 45 kamper i løpet av en sesong. Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier i ordinær tid, to for seier på overtid, ett for tap på overtid, og null for tap i ordinær tid) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir plasseringen avgjort av innbyrdes resultater.
Vinneren blir kåret som seriemester, og kvalifiserer seg sammen med de sju neste lagene til Norgesmesterskapet. De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt må spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på de to øverste plassene i 1. divisjon.
| Fjordkraft-ligaen er den øverste herredivisjonen for ishockey i Norge, og administreres av Norges Ishockeyforbund. I Champions Hockey League, der sponsornavn er ulovlige, er det offisielle navnet Ligaen. Kraftsalgselskapet Fjordkraft har vært hovedsponsor av ligaen siden 2020/21-sesongen.Ligaen ble kalt GET-ligaen fra 2007 til 2020. Serien har tidligere hatt navnene Hovedserien (1934/1935–1960/1961), 1. divisjon (1961/1962–1989/1990), Eliteserien (1990/1991–2003/2004), UPC-ligaen (2004/2005–2006/2007) og GET-ligaen (2007/2008–2019/2020).
Fjordkraft-ligaen består av 10 lag som spiller fem kamper mot hver motstander i løpet av sesongen, som strekker seg fra høst til vår. Dermed spiller hvert lag 45 kamper i løpet av en sesong. Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier i ordinær tid, to for seier på overtid, ett for tap på overtid, og null for tap i ordinær tid) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir plasseringen avgjort av innbyrdes resultater.
Vinneren blir kåret som seriemester, og kvalifiserer seg sammen med de sju neste lagene til Norgesmesterskapet. De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt må spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på de to øverste plassene i 1. divisjon.
== Lagene (2022–23) ==
Poengene ble fordelt etter IIHFs trepoengssystem:
Seier i ordinær spilletid ga 3 poeng
Seier etter forlengning eller straffeslagskonkurranse ga 2 poeng.
Nederlag etter forlengning eller straffeslagskonkurranse ga 1 poeng.
Nederlag i ordinær spilletid ga 0 poeng.Overtidsperioden spilles med tre mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). Overtidsperioden varer 5 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS).
== Utmerkelser ==
Hver sesong avholdes det en rekke kåringer i toppligaen. Det kåres «Årets lag», «Årets spiller», «Årets trener», «Årets hoveddommer», «lÅrets injedommer», «Årets arena», «Årets sekretariat», «Årets frivillige» og «Årets mest verdifulle spiller i sluttspillet». Beste norske spiller uansett liga vinner Gullpucken. Prisen «Rookie of the Year» deles ut til et ungt talent som får plass i treningstroppen til Norges VM-landslag, og vinneren får velge ut en breddeklubb som får tildelt 10 000 kroner.
== Seriemestere ==
Seriemesteren ble også kåret til Norgesmester i årene 1935, 1936, 1948–1959, 1961–1963, 1965, 1966 og 1969–1971. For Norgesmestere i ishockey, se Norgesmesterskapet i ishockey for menn.
1934/35 – Trygg
1935/36 – Grane
1936/37 – Grane
1937/38 – Trygg
1938/39 – Grane
1939/40 – Grane
1945/46 – Forward
1946/47 – Mode
1947/48 – Strong
1948/49 – Furuset
1949/50 – Gamlebyen
1950/51 – Furuset
1951/52 – Furuset
1952/53 – Gamlebyen
1953/54 – Furuset
1954/55 – Gamlebyen
1955/56 – Gamlebyen
1956/57 – Tigrene
1957/58 – Gamlebyen
1958/59 – Gamlebyen
1959/60 – Gamlebyen
1960/61 – Tigrene
1961/62 – Vålerenga
1962/63 – Vålerenga
1963/64 – Vålerenga
1964/65 – Vålerenga
1965/66 – Vålerenga
1966/67 – Vålerenga
1967/68 – Vålerenga
1968/69 – Vålerenga
1969/70 – Vålerenga
1970/71 – Vålerenga
1971/72 – Hasle-Løren
1972/73 – Hasle-Løren
1973/74 – Frisk Asker
1974/75 – Hasle-Løren
1975/76 – Frisk Asker
1976/77 – Frisk Asker
1977/78 – Frisk Asker
1978/79 – Furuset
1979/90 – Vålerenga
1980/81 – Furuset
1981/82 – Vålerenga
1982/83 – Furuset
1983/84 – Sparta
1984/85 – Vålerenga
1985/86 – Sparta
1986/87 – Stjernen
1987/88 – Vålerenga
1988/89 – Trondheim
1989/90 – Furuset
1990/91 – Vålerenga (Vålerenga)
1991/92 – Vålerenga (Trondheim)
1992/93 – Vålerenga (Storhamar)
1993/94 – Storhamar (Vålerenga)
1994/95 – Storhamar
1995/96 – Vålerenga
1996/97 – Storhamar
1997/98 – Vålerenga
1998/99 – Vålerenga
1999/00 – Vålerenga
2000/01 – Storhamar
2001/02 – Vålerenga
2002/03 – Vålerenga
2003/04 – Storhamar
2004/05 – Vålerenga
2005/06 – Storhamar
2006/07 – Vålerenga
2007/08 – Frisk Asker
2008/09 – Sparta
2009/10 – Vålerenga
2010/11 – Sparta
2011/12 – Stavanger
2012/13 – Vålerenga
2013/14 – Vålerenga
2014/15 – Stavanger
2015/16 – Stavanger
2016/17 – Stavanger
2017/18 – Storhamar
2018/19 – Vålerenga
2019/20 – Stavanger
2020/21 – Frisk Asker
2021/22 – Stavanger
I sesongene 1990/91, 1991/92, 1992/93 og 1993/94 ble det kåret en seriemester etter gruppespillet og en eliteseriemester, skrevet i parentes, i det andre gruppespillet når de to dårligste lagene var tatt ut av ligaen.
== Statistikk ==
=== Flest seriemesterskap === | Brian Ihnacak () 77 | 2,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MP4 | 2023-02-04 | MP4 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Filformater', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 2003', 'Kategori:Stubber 2016-08', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | MP4 er en media-container som brukes for å holde en eller flere mediafiler i samme fil.
MP4 kan blant annet inneholde:
Audio (AAC)
Video (h264, h265)
Kapittelfiler
Undertekst (.srt, .sub) | MP4 er en media-container som brukes for å holde en eller flere mediafiler i samme fil.
MP4 kan blant annet inneholde:
Audio (AAC)
Video (h264, h265)
Kapittelfiler
Undertekst (.srt, .sub) | MP4 er en media-container som brukes for å holde en eller flere mediafiler i samme fil. | 2,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M4V | 2023-02-04 | M4V | ['Kategori:Apple', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Filformater', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | M4V (MPEG 4 Video) er en MP4-container der bokstaven V indikerer at filen inneholder både lyd- og videofil(er). Denne «utvidelsen» av MP4-spesifikasjonen ble introdusert av Apple. | M4V (MPEG 4 Video) er en MP4-container der bokstaven V indikerer at filen inneholder både lyd- og videofil(er). Denne «utvidelsen» av MP4-spesifikasjonen ble introdusert av Apple. | M4V (MPEG 4 Video) er en MP4-container der bokstaven V indikerer at filen inneholder både lyd- og videofil(er). Denne «utvidelsen» av MP4-spesifikasjonen ble introdusert av Apple. | 2,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Berg | 2023-02-04 | Knut Berg | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Knut Berg er navnet til flere personer:
Knut Berg (kunsthistoriker), norsk kunsthistoriker (1925−2007).
Knut Helmer Berg, norsk fotballspiller (1944−). | Knut Berg er navnet til flere personer:
Knut Berg (kunsthistoriker), norsk kunsthistoriker (1925−2007).
Knut Helmer Berg, norsk fotballspiller (1944−). | Knut Berg er navnet til flere personer: | 2,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Pereira | 2023-02-04 | Andreas Pereira | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Clube de Regatas do Flamengo', 'Kategori:Fotballspillere for Fulham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Granada CF', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for PSV Eindhoven', 'Kategori:Fotballspillere for SS Lazio', 'Kategori:Fotballspillere for Valencia CF', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra distriktet Mechelen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Andreas Hugo Hoelgebaum Pereira (født 1. januar 1996) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Fulham.Pereira Premier League-debuterte for Manchester United 15. mars 2015 mot Tottenham, da han kom inn som innbytter for Juan Mata i det 77. minutt. Kampen endte med 3–0-seier for United.
Han begynte å spille for den lokale klubben Lommel United. Pereira fortsatte på aldersbestemt nivå i den nederlandske klubben PSV Eindhoven fra 2005 til 2011, før han signerte for Manchester United i november 2011. Han har spilt internasjonal fotball for aldersbestemte lag i både Belgia og Brasil.
| Andreas Hugo Hoelgebaum Pereira (født 1. januar 1996) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Fulham.Pereira Premier League-debuterte for Manchester United 15. mars 2015 mot Tottenham, da han kom inn som innbytter for Juan Mata i det 77. minutt. Kampen endte med 3–0-seier for United.
Han begynte å spille for den lokale klubben Lommel United. Pereira fortsatte på aldersbestemt nivå i den nederlandske klubben PSV Eindhoven fra 2005 til 2011, før han signerte for Manchester United i november 2011. Han har spilt internasjonal fotball for aldersbestemte lag i både Belgia og Brasil.
== Meritter ==
Manchester UnitedFA-cupen (1): 2015/16
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andreas Pereira – FIFA
(fr) Andreas Pereira – LÉquipe
(en) Andreas Pereira – Transfermarkt
(en) Andreas Pereira – national-football-teams.com
(en) Andreas Pereira – WorldFootball.net
(en) Andreas Pereira – Soccerbase.com
(en) Andreas Pereira – FootballDatabase.eu
(en) Andreas Pereira – Soccerway
(en) Andreas Pereira – PlaymakerStats.com
(en) Andreas Pereira – Belgias fotballforbund
Stretfordend.co.uk - Spillerstatistikk for Manchester United | | draktnummer = 18 | 2,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Listevalg | 2023-02-04 | Listevalg | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Valgordninger'] | Listevalg er en valgordning der velgerne gir stemmer til en liste med kandidater og ikke direkte til den enkelte kandidat.
Listevalg kan brukes ved forholdstallsvalg, eller, som i Kamerun, Tsjad, Djibouti og Singapore ved majoritetsvalg der listen med flest stemmer får inn alle eller en andel av sine kandidater.
| Listevalg er en valgordning der velgerne gir stemmer til en liste med kandidater og ikke direkte til den enkelte kandidat.
Listevalg kan brukes ved forholdstallsvalg, eller, som i Kamerun, Tsjad, Djibouti og Singapore ved majoritetsvalg der listen med flest stemmer får inn alle eller en andel av sine kandidater.
== Valgprosessen ==
Ved listevalg vil en nominasjonskomité, for eksempel fra et politisk parti, opprette en prioritert valgliste med kandidater som stiller til valg. Hvor mange kandidater fra denne listen som velges, står i forhold til antall stemmer listen får. I listevalg med lukkede lister velger man kun parti, og de som velges er ansvarlig overfor partiet. I listevalg med åpne lister kan velgerne endre prioriteringen internt på listen ved å kumulere eller stryke navn fra listen, og med frie lister kan man legge til navn fra andre lister. Forskjellige typer åpne lister er utbredt, særlig i Europa, og brukes i hele Skandinavia, mens lukkede lister er noe mindre vanlig, men brukes bl.a. i nasjoner som Russland, Spania og Tyrkia.
=== Opptelling ===
Først fordeles mandatene basert på stemmer til hver liste, deretter fordeles personstemmer som bestemmer hvem som velges fra hver liste.I et system med valgkvote trengs det et bestemt antall stemmer for å få ett mandat, og hver liste får så mange mandater som antall ganger de når kvoten.
I et system som bruker deletall, som i Norge, deler man antall stemmer til listen med et tall bestemt av opptellingsmetoden. Når en kandidat er valgt fra listen, går man til neste tall, og listen med den største kvotienten får den neste kandidaten.
Opptellingsmetoder som kan brukes er blant annet:
d'Hondts metode, eller heletallsmetoden, som deler på: 1 - 2 - 3 - 4 - 5 - …
Sainte-Laguës metode som deler på: 1 - 3 - 5 - 7 - 9 - …
Sainte-Laguës modifiserte metode som deler på: 1,4 - 3 - 5 - 7 - 9 - …
Imperiali-metoden som deler på: 1 - 1,5 - 2 - 2,5 - 3 - …
== Listevalg i Norge ==
Bruken av valglister er et av hovedprinsippene i den norske valgordningen , og listevalg brukes ved offentlige valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyre, samt innen Den norske kirke til menighetsråd og, fra 2015, bispedømmeråd. Ved offentlige politiske valg i Norge trykkes valglistene på stemmeseddelen.
Norge bruker åpne lister ved offentlige valg, men har forskjellige regler for Stortings- fylkestings- og kommune-valg. Ved stortingsvalg kan man kun stryke eller endre rekkefølge. Ved fylkestingsvalg kan man kumulere, mens man med kommunevalg har en helt åpen liste der også andre navn kan legges til.
I 2011 ble professor Frank Aarebrot valgt som varamann til Årstad menighetsråd med bare èn stemme etter et listevalg. Det skjedde fordi det kun fantes èn liste, og at denne inneholdt for få navn til å dekke alle vervene, slik at en enkelt personstemme til Aarebrot på den åpne lista gjorde ham lovlig valgt.
== Fordeler og ulemper ==
Listevalg er en effektiv ordning i valgkretser med flere kandidater fra forskjellige partier. Inndelingen i valgkretser, regler for utjevningsmandater, sperregrense og opptellingsmetode påvirker resultatet av listevalg. Listevalg sammen med majoritetsvalg der listen med flest stemmer får inn alle kandidatene anses i utgangspunktet som udemokratisk ettersom det ikke blir noen opposisjon eller representasjon fra minoritetspartier. I 1997 førte valget i Djibouti til at alle 65 medlemmene i parlamentet kom fra samme liste. Listen fikk 78,56% av stemmene, og valgoppslutningen var 56,7%.Mange anser det som en fordel at listevalg sikrer en balansert representasjon for eksempel med hensyn på kjønn, bakgrunn eller alder, avhengig av hva som er vektlagt i nominasjonsprosessen. Ulemper med listevalg er at forholdet mellom velgerne og de valgte er svakere, at de politiske partiene får svært stor makt, og at populære enkeltkandidater uten en fast partitilknytning i praksis er vanskelige å få valgt.
== Se også ==
Valgordning i Norge
Forholdstallsvalg
== Referanser == | Listevalg er en valgordning der velgerne gir stemmer til en liste med kandidater og ikke direkte til den enkelte kandidat. | 2,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guro_Pettersen | 2023-02-04 | Guro Pettersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballkeepere som har scoret', 'Kategori:Fotballspillere for Arna-Bjørnar Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for IF Fløya', 'Kategori:Fotballspillere for Stabæk Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Norske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Danmark', 'Kategori:Norske fotballspillere i Sverige', 'Kategori:Personer fra Tromsø kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2022'] | Guro Pettersen (født 22. august 1991 i Tromsø) er en norsk fotballspiller som er keeper for Vålerenga og det norske landslaget.
Hun ble tatt ut på det norske A-landslaget for første gang i 2013, debuten fikk hun først som 30-åring i 2022.
| Guro Pettersen (født 22. august 1991 i Tromsø) er en norsk fotballspiller som er keeper for Vålerenga og det norske landslaget.
Hun ble tatt ut på det norske A-landslaget for første gang i 2013, debuten fikk hun først som 30-åring i 2022.
== Klubbkarriere ==
==== Fløya (2008–2012) ====
Hun spilte ungdomsfotball for Idrettsforeningen Fløya i Tromsø, og tok senere steget opp til klubbens A-lag. Hun debuterte i Toppserien i 2008. Fløya rykket ned fra Toppserien i 2010 og etter halvannen sesong i 1. divisjon forlot Pettersen klubben sommeren 2012.
==== Stabæk (2012–2014) ====
Hun gikk videre fra Fløya til topplaget Stabæk i 2012, der ble hun andrekeeper. Da Stabæks førstekeeper Ingrid Hjelmseth ble skadet, ble Cupfinalen 2012 mot Røa den aller første kampen Pettersen startet for klubben. Stabæk vant 4-0, Pettersen holdt nullen og ble cupmester.
==== Vålerenga (2014–2015) ====
Før 2014-sesongen gikk hun på utlån til Vålerenga. Der ble hun førstekeeper og etter sesongen ble overgangen gjort permanent.
==== Tilbake til Stabæk, og nye utlån (2016–2017) ====
Før 2016-sesongen ble hun hentet tilbake til Stabæk for å erstatte Cecilie Fiskerstrand som andrekeeper. Som andrekeeper ble det lite spilletid i Stabæk og hun gikk i 2017 på utlån til den danske toppklubben Fortuna Hjørring, etterfulgt av et opphold i Arna-Bjørnar på lån.
==== Vålerenga (2018–2019) ====
Etter to år med lite spilletid ble det i desember 2017 kjent at hun igjen skulle spille for Vålerenga. I 2018 var hun i tøff konkurranse med Tinja-Riikka Korpela om å være førstekeepeer. Pettersen spilte ca. halvparten av kampene den sesongen. Året etter i 2019 var hun med å ta sølv i Toppserien, og var tapende cupfinalist med Vålerenga.
==== Piteå (2020–2021) ====
I desember 2019 signerte hun en toårskontrakt med svenske Piteå IF. Hun scoret årets mål i Damallsvenskan 2021, da hun scoret på et frispark fra midtbanen.
==== Vålerenga (2022–) ====
12. desember 2021 ble det kjent at Pettersen hadde skrevet en toårskontrakt med Vålerenga, og med det var klar for sin tredje periode i klubben.Pettersen har siden 2016 spilt med en spesialdesignet hjelm etter å ha hatt et titalls hjernerystelser gjennom karrieren.
== Landslagskarriere ==
Pettersen har kamper for J17, J19, U23 og det norske A-landslaget.
21 år gammel ble hun tatt ut på A-landslaget for første gang til kampene mot Kina, Sør-Korea og Canada i januar 2013.Etter å ha vært ute av landslagsvarmen i fem år ble hun i 2020 igjen tatt ut på A-landslaget. 7. april 2022 fikk hun sin debut på A-landslaget i VM-kvalifiseringskampen hjemme mot Kosovo. Hun ble tatt ut i troppen til EM i England 2022, og var Norges førstekeeper under mesterskapet.
== Meritter ==
==== Med Stabæk ====
Seriemester: 2013
Norgesmester: 2012, 2013
==== Individuelle meritter ====
Årets mål i Damallsvenskan: 2021
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Guro Pettersen – WorldFootball.net
(en) Guro Pettersen – Soccerway
(no) Guro Pettersen – Norges Fotballforbund
(de) Guro Pettersen – Soccerdonna
(en) Guro Pettersen – FBref | }} | 2,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjeller_flyplass | 2023-02-04 | Kjeller flyplass | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:1912 i Norge', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Lillestrøm kommune', 'Kategori:Flyplasser i Viken', 'Kategori:Flyplasser åpnet i 1912', 'Kategori:Lillestrøm by', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i Lillestrøm kommune'] | Kjeller flyplass er en flyplass som ligger på Kjeller i Lillestrøm kommune i Viken. Flyplassen ligger rett nord for, og delvis omsluttet av, Lillestrøm.
Kjeller var Norges første militære flyplass (Stavanger lufthavn, Sola er Norges eldste sivile lufthavn). Den første flyturen fra Kjeller fant sted 21. september 1912.
Flyplassen eies av Forsvarsbygg og drives av Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvaret benytter i hovedsak flyplassen for fly og helikoptre som skal til og fra vedlikehold hos Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS)
Kjeller flyplass er også den største basen for småflyvirksomhet i Norge, med sin nærhet til Oslo. På Kjeller finnes en stor samling av flygedyktige veteranfly i Norge, samt flere flyklubber og organisasjoner. | Kjeller flyplass er en flyplass som ligger på Kjeller i Lillestrøm kommune i Viken. Flyplassen ligger rett nord for, og delvis omsluttet av, Lillestrøm.
Kjeller var Norges første militære flyplass (Stavanger lufthavn, Sola er Norges eldste sivile lufthavn). Den første flyturen fra Kjeller fant sted 21. september 1912.
Flyplassen eies av Forsvarsbygg og drives av Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvaret benytter i hovedsak flyplassen for fly og helikoptre som skal til og fra vedlikehold hos Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS)
Kjeller flyplass er også den største basen for småflyvirksomhet i Norge, med sin nærhet til Oslo. På Kjeller finnes en stor samling av flygedyktige veteranfly i Norge, samt flere flyklubber og organisasjoner.
== Historie ==
=== Oppstart ===
Kjeller flyplass ble anlagt i 1912, ni år etter verdens første motoriserte flyvning; dette gjør at Kjeller flyplass er en av verdens eldste flyplasser. Flyplassen ble bygd rundt et jorde på gården Kjeller, og var omtrent 40 mål stort. Størrelsen resulterte i omtrent 100 meter rullebane, og noen år senere ble dette arealet utvidet til nesten 700 mål.Det første flyet ankom flyplassen i 1912, og var fra Frankrike. Dette kom i kasser og montert på Kjeller. Første flyging fant sted én uke senere, den 21. september 1912, og var forløper til Hærens Flyvevæsen, som i 1914 ble opprettet med base på Kjeller. I 1913 begynte vedlikehold og bygging av fly. Den første som var flyelev på Kjeller flyplass var Roald Amundsen; han tok sertifikat i 1914 og ble den første med internasjonalt flysertifikat i Norge.Einar Sem-Jacobsen tok initiativ til å opprette Hærens Flyfabrikk på Kjeller i 1916.
Første verdenskrig økte størrelsen på forsvarsbudsjettet, og dette medførte i at flyplassarealet ble utvidet fra 40 til 650 mål i 1916. Fram mot 1918 ble omtrent 100 nye bygninger konstruert på Kjeller, hvorav 16 var flyhangarer og flyskur.
=== Mellomkrigstiden ===
Kjeller fortsatte å vokse i mellomkrigstiden. Flere flytyper ble bygget på lisens, og brukt av Det norske luftforsvaret. I tillegg til dette ble en egen flymodell utviklet, som het «Kaje», og denne ble tatt i bruk av Hærens Flyvevæsen.
=== Andre verdenskrig ===
Utdypende artikler: Bombingen av Kjeller flyplass (1943), Bombingen av Kjeller flyplass (1944)Kjeller ble bombet 9. april 1940 av tyske bombefly, og tyskerne begynte umiddelbart utvidelse og reparasjon av flyplassen for eget bruk.Under andre verdenskrig var Kjeller flyplass blant annet hovedverksted for Luftflotte 5 i Norge og Finland. Kjeller flyplass utførte blant annet reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulf Fw 190 og Messerschmitt Me 109, samt reparasjoner på fly ment for østfronten. I tillegg hadde BMW og Daimler Benz verksteder for sine flymotorer ved Kjeller , noe som gjorde at flyplassen kunne utføre et stort utvalg reparasjoner. På grunn av dette ble det iverksatt to bombeangrep på flyplassen, ett amerikansk i 1943, og ett britisk i 1944, hvor bomber også gjorde skade i Lillestrøm, og medførte sivile dødsfall.
Ved ett av bombeangrepene var general von Falkenhorst, øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge, til stede på Kjeller. I angrepet i 1943 ble 838 høyeksplosive bomber sluppet fra mellom 2600 til 3600 meters høyde, med stor spredning.
=== Etter krigen ===
Etter krigen har Forsvaret fortsatt med vedlikehold av fly på Kjeller, og virksomheten har blitt utvidet og nedskalert i takt med Luftforsvarets utvikling.Den 18. november 1993, femti år etter det første allierte angrepet på Kjeller flyplass, ble det holdt en minnesmarkering på Kjeller. Einar Smedsvig, generalinspektør for Luftforsvaret, avduket en minnetavle over de omkomne, og Skedsmo kommune holdt lunsj for amerikanske krigsveteraner og andre inviterte gjester. Bombeangrepet etterlot varige arr i landskapet, og i området opp langs «Brøterbakken» var det tett med bombekratere. I dag er det ikke mange rester av bombeangrepet igjen, selv om man langs Elvengveien mot Nitteberg kan se arr i terrenget. Mange bomber forble udetonert og det oppdages ved jevne mellomrom udetonerte bomber nær Kjeller.
=== Kjeller i dag ===
I dag er Kjeller flyplass en av de aller største arbeidsplassene i Lillestrøm kommune. Flere flyklubber holder til på Kjeller, blant annet Nedre Romerike Flyklubb, som ble stiftet i 1955, og Oslo Flyveklubb. Flyplassen brukes av blant annet Oslo Flyveklubb og Nedre Romerike Flyklubb. Flyveopplæring finner også sted på Kjeller. Av organisasjoner med tilhold på Kjeller er Experimental Aircraft Association, Chapter 573 Norway og Kjeller Flyhistoriske Forening.
Av kommersiell virksomhet finnes flyverkstedet Aeromech og helikopterselskapet HelikopterDrift. Avionikkforhandler og serviceinstansen Hovet & Co har vært på Kjeller i mange år, men er flyttet til Torp flyplass ved Sandefjord i 2015.
Deler av flyplassen er stengt for allmennheten grunnet sin militære funksjon.Flyplassen ligger i et tett befolket byområde, med bebyggelse på nær sagt alle kanter. Den 15. november 2016 vedtok Stortinget at flyplassen skal legges ned innen 2023, til fordel for næringsutvikling og boligbygging.Statens havarikommisjon for transport holder til i Lillestrøm, på vestsiden av flyplassen.
== Litteratur ==
Kjeller flyplass 1912-1987. Forsyningskommandoen. 1987.
Kjeller flygeplass 1912-1952. Kjeller flygeplass. 1952.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kjeller på norskeflyplasser.no | Nazi-Tyskland | 2,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjeller_flyplass | 2023-02-04 | Kjeller flyplass | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:1912 i Norge', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Lillestrøm kommune', 'Kategori:Flyplasser i Viken', 'Kategori:Flyplasser åpnet i 1912', 'Kategori:Lillestrøm by', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i Lillestrøm kommune'] | Kjeller flyplass er en flyplass som ligger på Kjeller i Lillestrøm kommune i Viken. Flyplassen ligger rett nord for, og delvis omsluttet av, Lillestrøm.
Kjeller var Norges første militære flyplass (Stavanger lufthavn, Sola er Norges eldste sivile lufthavn). Den første flyturen fra Kjeller fant sted 21. september 1912.
Flyplassen eies av Forsvarsbygg og drives av Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvaret benytter i hovedsak flyplassen for fly og helikoptre som skal til og fra vedlikehold hos Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS)
Kjeller flyplass er også den største basen for småflyvirksomhet i Norge, med sin nærhet til Oslo. På Kjeller finnes en stor samling av flygedyktige veteranfly i Norge, samt flere flyklubber og organisasjoner. | Kjeller flyplass er en flyplass som ligger på Kjeller i Lillestrøm kommune i Viken. Flyplassen ligger rett nord for, og delvis omsluttet av, Lillestrøm.
Kjeller var Norges første militære flyplass (Stavanger lufthavn, Sola er Norges eldste sivile lufthavn). Den første flyturen fra Kjeller fant sted 21. september 1912.
Flyplassen eies av Forsvarsbygg og drives av Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvaret benytter i hovedsak flyplassen for fly og helikoptre som skal til og fra vedlikehold hos Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS)
Kjeller flyplass er også den største basen for småflyvirksomhet i Norge, med sin nærhet til Oslo. På Kjeller finnes en stor samling av flygedyktige veteranfly i Norge, samt flere flyklubber og organisasjoner.
== Historie ==
=== Oppstart ===
Kjeller flyplass ble anlagt i 1912, ni år etter verdens første motoriserte flyvning; dette gjør at Kjeller flyplass er en av verdens eldste flyplasser. Flyplassen ble bygd rundt et jorde på gården Kjeller, og var omtrent 40 mål stort. Størrelsen resulterte i omtrent 100 meter rullebane, og noen år senere ble dette arealet utvidet til nesten 700 mål.Det første flyet ankom flyplassen i 1912, og var fra Frankrike. Dette kom i kasser og montert på Kjeller. Første flyging fant sted én uke senere, den 21. september 1912, og var forløper til Hærens Flyvevæsen, som i 1914 ble opprettet med base på Kjeller. I 1913 begynte vedlikehold og bygging av fly. Den første som var flyelev på Kjeller flyplass var Roald Amundsen; han tok sertifikat i 1914 og ble den første med internasjonalt flysertifikat i Norge.Einar Sem-Jacobsen tok initiativ til å opprette Hærens Flyfabrikk på Kjeller i 1916.
Første verdenskrig økte størrelsen på forsvarsbudsjettet, og dette medførte i at flyplassarealet ble utvidet fra 40 til 650 mål i 1916. Fram mot 1918 ble omtrent 100 nye bygninger konstruert på Kjeller, hvorav 16 var flyhangarer og flyskur.
=== Mellomkrigstiden ===
Kjeller fortsatte å vokse i mellomkrigstiden. Flere flytyper ble bygget på lisens, og brukt av Det norske luftforsvaret. I tillegg til dette ble en egen flymodell utviklet, som het «Kaje», og denne ble tatt i bruk av Hærens Flyvevæsen.
=== Andre verdenskrig ===
Utdypende artikler: Bombingen av Kjeller flyplass (1943), Bombingen av Kjeller flyplass (1944)Kjeller ble bombet 9. april 1940 av tyske bombefly, og tyskerne begynte umiddelbart utvidelse og reparasjon av flyplassen for eget bruk.Under andre verdenskrig var Kjeller flyplass blant annet hovedverksted for Luftflotte 5 i Norge og Finland. Kjeller flyplass utførte blant annet reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulf Fw 190 og Messerschmitt Me 109, samt reparasjoner på fly ment for østfronten. I tillegg hadde BMW og Daimler Benz verksteder for sine flymotorer ved Kjeller , noe som gjorde at flyplassen kunne utføre et stort utvalg reparasjoner. På grunn av dette ble det iverksatt to bombeangrep på flyplassen, ett amerikansk i 1943, og ett britisk i 1944, hvor bomber også gjorde skade i Lillestrøm, og medførte sivile dødsfall.
Ved ett av bombeangrepene var general von Falkenhorst, øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge, til stede på Kjeller. I angrepet i 1943 ble 838 høyeksplosive bomber sluppet fra mellom 2600 til 3600 meters høyde, med stor spredning.
=== Etter krigen ===
Etter krigen har Forsvaret fortsatt med vedlikehold av fly på Kjeller, og virksomheten har blitt utvidet og nedskalert i takt med Luftforsvarets utvikling.Den 18. november 1993, femti år etter det første allierte angrepet på Kjeller flyplass, ble det holdt en minnesmarkering på Kjeller. Einar Smedsvig, generalinspektør for Luftforsvaret, avduket en minnetavle over de omkomne, og Skedsmo kommune holdt lunsj for amerikanske krigsveteraner og andre inviterte gjester. Bombeangrepet etterlot varige arr i landskapet, og i området opp langs «Brøterbakken» var det tett med bombekratere. I dag er det ikke mange rester av bombeangrepet igjen, selv om man langs Elvengveien mot Nitteberg kan se arr i terrenget. Mange bomber forble udetonert og det oppdages ved jevne mellomrom udetonerte bomber nær Kjeller.
=== Kjeller i dag ===
I dag er Kjeller flyplass en av de aller største arbeidsplassene i Lillestrøm kommune. Flere flyklubber holder til på Kjeller, blant annet Nedre Romerike Flyklubb, som ble stiftet i 1955, og Oslo Flyveklubb. Flyplassen brukes av blant annet Oslo Flyveklubb og Nedre Romerike Flyklubb. Flyveopplæring finner også sted på Kjeller. Av organisasjoner med tilhold på Kjeller er Experimental Aircraft Association, Chapter 573 Norway og Kjeller Flyhistoriske Forening.
Av kommersiell virksomhet finnes flyverkstedet Aeromech og helikopterselskapet HelikopterDrift. Avionikkforhandler og serviceinstansen Hovet & Co har vært på Kjeller i mange år, men er flyttet til Torp flyplass ved Sandefjord i 2015.
Deler av flyplassen er stengt for allmennheten grunnet sin militære funksjon.Flyplassen ligger i et tett befolket byområde, med bebyggelse på nær sagt alle kanter. Den 15. november 2016 vedtok Stortinget at flyplassen skal legges ned innen 2023, til fordel for næringsutvikling og boligbygging.Statens havarikommisjon for transport holder til i Lillestrøm, på vestsiden av flyplassen.
== Litteratur ==
Kjeller flyplass 1912-1987. Forsyningskommandoen. 1987.
Kjeller flygeplass 1912-1952. Kjeller flygeplass. 1952.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kjeller på norskeflyplasser.no | Bombingen av Kjeller flyplass kan vise til: | 2,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Map_of_the_World_(film) | 2023-02-04 | A Map of the World (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1999'] | A Map of the World er en amerikansk dramafilm fra 1999, basert på Jane Hamiltons roman med samme navn. Filmen ble regissert av Scott Eliott, mens Sigourney Weaver, Julianne Moore og David Strathairn spiller de tre hovedrollene. Filmen handler om Weavers rollefigur Alice Goodwin som i et uaktsomt øyeblikk mister barnet til bestevenninnen sin Theresa Collins (Moore). Alice og mannen hennes Howard (Strathairn) opplever at hele samfunnet vender seg mot dem, og i tillegg blir hun beskyldt for barnemishandling. Filmmusikken til filmen er komponert Pat Metheny.
Weaver ble nominert til en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for sin prestasjon, og fikk unisont god kritikk for rolleskildringen. Variety mente hun spilte «perfekt» i «en rolle som tillater henne å vise nye sider ved sitt eget talent», mens The New York Times kalte tolkningen hennes et «vidunder» og skrev følgende: «Weavers usedvanlige og inntrengende opptreden fanger alle aspektene ved selvforakten, motviljen, skyldfølelsen, forbitrelsen og utålmodigheten som Alice erfarer, og viser oss i tillegg hennes kjærlighet for familien sin.» Filmkritiker Roger Ebert var også positiv til filmen, og ga tre og en halv av fire stjerner.
| A Map of the World er en amerikansk dramafilm fra 1999, basert på Jane Hamiltons roman med samme navn. Filmen ble regissert av Scott Eliott, mens Sigourney Weaver, Julianne Moore og David Strathairn spiller de tre hovedrollene. Filmen handler om Weavers rollefigur Alice Goodwin som i et uaktsomt øyeblikk mister barnet til bestevenninnen sin Theresa Collins (Moore). Alice og mannen hennes Howard (Strathairn) opplever at hele samfunnet vender seg mot dem, og i tillegg blir hun beskyldt for barnemishandling. Filmmusikken til filmen er komponert Pat Metheny.
Weaver ble nominert til en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for sin prestasjon, og fikk unisont god kritikk for rolleskildringen. Variety mente hun spilte «perfekt» i «en rolle som tillater henne å vise nye sider ved sitt eget talent», mens The New York Times kalte tolkningen hennes et «vidunder» og skrev følgende: «Weavers usedvanlige og inntrengende opptreden fanger alle aspektene ved selvforakten, motviljen, skyldfølelsen, forbitrelsen og utålmodigheten som Alice erfarer, og viser oss i tillegg hennes kjærlighet for familien sin.» Filmkritiker Roger Ebert var også positiv til filmen, og ga tre og en halv av fire stjerner.
== Medvirkende ==
Sigourney Weaver som Alice Goodwin
Dara Perlmutter som Emma Goodwin
David Strathairn som Howard Goodwin
Kayla Perlmutter som Claire Goodwin
Deborah Lobban som Wilma Becker
Marc Donato som Robbie Mackessy
Julianne Moore som Theresa Collins
Chloë Sevigny som Carole Mackessy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) A Map of the World på Internet Movie Database
(sv) A Map of the World i Svensk Filmdatabas
(fr) A Map of the World på Allociné
(nl) A Map of the World på MovieMeter
(en) A Map of the World på AllMovie
(en) A Map of the World på Turner Classic Movies
(en) A Map of the World på Rotten Tomatoes
(en) A Map of the World på Metacritic
(en) A Map of the World på Box Office Mojo | | starring = Sigourney WeaverJulianne MooreDavid Strathairn | 2,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trio_(TV-serie) | 2023-02-04 | Trio (TV-serie) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gullruten for beste TV-program', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske barneserier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | Trio er en norsk dramaserie for barn som gikk på NRK Super fra 2014 til 2016. Serien er skrevet av Morten Hovland og Trond Morten Venaasen. Musikk er av Sindre Hotvedt og Stein Berge Svendsen.
Serien vant kategorien «beste barne- eller ungdomsprogram» under Gullruten 2014. Serien ble etterfulgt av spillefilmen Trio – Jakten på Olavsskrinet i 2017.
| Trio er en norsk dramaserie for barn som gikk på NRK Super fra 2014 til 2016. Serien er skrevet av Morten Hovland og Trond Morten Venaasen. Musikk er av Sindre Hotvedt og Stein Berge Svendsen.
Serien vant kategorien «beste barne- eller ungdomsprogram» under Gullruten 2014. Serien ble etterfulgt av spillefilmen Trio – Jakten på Olavsskrinet i 2017.
== Handling ==
=== Sesong 1 – Odins Gull ===
Sesong 1 handler handler om Nora som flytter fra storbyen til Skjåk. Hun blir kjent med Simen og Lars. De tre tar opp kampen for rettferdighet og avslører små og store mysterier i bygda. Den største av dem alle er myten om skatten «Odins gull», som ifølge historien skal ligge nedgravd på hemmelig sted.
=== Sesong 2 – Cybergullet ===
Sesong 2 handler om at hele Norge er utsatt for et cyberangrep, og strøm og mobilnett blir slått ut. Norges cybergull er i fare. Nora, Simen og Lars blir involvert. Vi blir med inn i den høyteknologiske verdenen. En trusselvideo på nettet utfordrer det norske cyberforsvaret. En hacker ved navn Ramrun krever et svimlende beløp. Norge holder pusten, og cyberforsvaret kommer til kort. Datanerden Lars er selvsagt ivrig med i jakta på Ramrun. Men han vet ikke hva som venter.
=== Sesong 3 – Keplerdiamantene ===
Sesong 3 handler om at faren til Nora dukker opp igjen, han som alle trodde var død. Han var tatt i fange på en båt. Han er i klørne på en internasjonal skattejeger og keplerdiamantene står på spill. For å redde faren hennes må Trio først finne diamantane i Hamburgs skumle havneområde.
== Rolleliste ==
Naomi Hasselberg Thorsrud – Nora
Oskar Linquist – Simen
Bjørnar Lysfoss Hagesveen – Lars
Franziska Tørnquist – Emma
Reidar Sørensen – Besten
André Eriksen – Tom
Thea Bay – Julie
Per Tofte – Eirik
Henrik Hines Grape – Simen (Trio - Jakten på Olavsskrinet)
Yngvild Støen Grotmol - Ramrun (Trio - Cybergullet)
Hannes Hellmann - Wolfgang Schwartz (Trio - Keplerdiamantene).
Synne Stensgård – Kaja
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Trio på Internet Movie Database
(no) Trio hos Filmfront
(no) Trio på NRK TV | | medvirkende = Bjørnar Lysfoss Hagesveen | 2,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Copycat | 2023-02-04 | Copycat | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1995', 'Kategori:Kriminalfilmer fra USA', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Copycat er en amerikansk psykologisk thriller fra 1995, regissert av Jon Amiel. Thrilleren handler om den agorafobiske psykologen Helen Hudson (Sigourney Weaver), en dame som spesialiserer seg innenfor seriemordere. Hudson blir truet av en seriemorder på nettet, og slår seg sammen med den kvinnelige detektiven M.J. Monahan (Holly Hunter) for å identifisere og fange drapsmannen.
| Copycat er en amerikansk psykologisk thriller fra 1995, regissert av Jon Amiel. Thrilleren handler om den agorafobiske psykologen Helen Hudson (Sigourney Weaver), en dame som spesialiserer seg innenfor seriemordere. Hudson blir truet av en seriemorder på nettet, og slår seg sammen med den kvinnelige detektiven M.J. Monahan (Holly Hunter) for å identifisere og fange drapsmannen.
== Medvirkende ==
Sigourney Weaver som Helen Hudson
Holly Hunter som detektiv M.J. Monahan
Dermot Mulroney som detektiv Reuben Goetz
Harry Connick jr. som Daryll Lee Cullum
William McNamara som Peter Foley
J. E. Freeman som Lt Thomas Quinn
Will Patton som Det. Nicoletti
John Rothman som Andy
Shannon O'Hurley som Susan Schiffer
== Handlingsreferat ==
Etter å ha holdt et forelesning om kriminell psykologi ved et universitet, blir Dr. Helen Hudson, en respektert ekspert på seriemordere, angrepet av en morder, Daryll Lee Cullum. Han dreper en politimann, og angriper Dr. Hudson. Helen blir alvorlig agorafob som følge av dette, og forsegler seg i sin leilighet. Hun begynner å kommunisere bare gjennom en datamaskin og assisteres av en nær venn, Andy. Når en ny serie mord sprer frykt og panikk i hjembyen San Francisco, ber inspektør M.J. Monahan og hennes partner Reuben Goetz om Helens ekspertise. Opprinnelig motvillig, blir Helen snart trukket inn i saken.
Etter hvert som drapene fortsetter innser Helen at den unnvikende gjerningspersonen henter inspirasjon fra en rekke beryktede seriemordere, inkludert Albert DeSalvo, David Berkowitz, Jeffrey Dahmer og Ted Bundy. Når morderen begynner å kontakte Helen og forfølge henne, innser hun og M.J. at seriemorderen er ute etter henne. Helen innser snart at drapsmannen har fulgt en liste over seriemordere i samme rekkefølge som hun hadde presentert dem i hennes tidligere forelesninger. En dag blir Reuben holdt som gissel og skutt, og M.J. må fortsette jakten etter seriemorderen på egen hånd. Deretter blir Andy drept på en måte som minner om Jeffrey Dahmer. M.J. oppdager at morderen har kidnappet Helen, og planlegger å ta henne med tilbake til åstedet for Daryll Lees forsøk på å drepe Helen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Copycat på Internet Movie Database
(no) Copycat hos Filmfront
(sv) Copycat i Svensk Filmdatabas
(da) Copycat i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Copycat på Allociné
(nl) Copycat på MovieMeter
(en) Copycat på AllMovie
(en) Copycat på Turner Classic Movies
(en) Copycat på Rotten Tomatoes
(en) Copycat på Metacritic | | language = Engelsk | 2,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midsommarkrisen | 2023-02-04 | Midsommarkrisen | ['Kategori:1941 i Sverige', 'Kategori:Andre verdenskrig', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Finlands historie', 'Kategori:Hendelser i 1941', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svensk politikk', 'Kategori:Sveriges historie'] | Midsommarkrisen var en politisk krise i Sverige som inntraff etter at Operation Barbarossa var blitt innledet og Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen den 22. juni 1941. Sveriges nøytralitet ble satt på prøve da Tyskland og Finland samme dag krevde at Sverige skulle gå med på en (folkrettslig nøytralitetsstridig) transitt av Engelbrechtdivisjonen, en fullt utrustet militær divisjon, på jernbane mellom Norge og Finland. Dette førte til det som i ettertid fikk navnet Midsommarkrisen.
| Midsommarkrisen var en politisk krise i Sverige som inntraff etter at Operation Barbarossa var blitt innledet og Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen den 22. juni 1941. Sveriges nøytralitet ble satt på prøve da Tyskland og Finland samme dag krevde at Sverige skulle gå med på en (folkrettslig nøytralitetsstridig) transitt av Engelbrechtdivisjonen, en fullt utrustet militær divisjon, på jernbane mellom Norge og Finland. Dette førte til det som i ettertid fikk navnet Midsommarkrisen.
== Beskrivelse ==
Sosialdemokratene i regjering og riksdag var splittet. Per Albin Hansson gav overfor riksdagsgruppen inntrykk av at kong Gustaf V truet med å abdisere i tilfelle et avslag, og klarte med dette å bevege riksdagsgruppen til å fatte en beslutning som muliggjorde et kompromiss med øvrige partier og dermed samlingsregjeringens fortsatte bestående.Et av de tungtveiende momenter for å tillate transittering var at et avslag ble fryktet å ble tatt meget ille opp i Finland, som hadde erklært seg nøytralt i krigen mellom Sovjetunionen og Tyskland, men hvis sikkerhet var avhengig av militær støtte fra utlandet, noe bare Tyskland var villig til å yte.Den tyske diplomaten Karl Schnurre opplyste fra første stund Christian Günther om at Finland med sikkerhet skulle komme til å trekkes inn i de væpnede forviklingene. Statsrådens dagbøker gir inntrykk av at Günther av forsiktighetshensyn holdt inne med denne informasjon, som jo hadde kunnet vanskeliggjøre posisjonen i regjering og riksdag. Finlands nøytralitetserklæring vant ingen tiltro i omverdenen, og Sovjetunionen angrep Finland militært den. 25. juni. Samme dag begynte transitteringen av divisjonen Engelbrecht.
Transitteringen av divisjon Engelbrecht ble overvåket av svenske militære, og med hvert tog fulgte en svensk kontrollpatrulje i form av en offiser og tre vernepliktige. Transitten av divisjon Engelbrecht pågikk over 17 døgn, fra den 25. juni til den 12. juli. I løpet av denne tiden ble det transportert nærmere 15 000 tyske soldater og offiserer gjennom Sverige. Divisjonen ble flyttet fra Oslo over svensk territorium strekningen Charlottenberg-Haparanda-Torneå i en rekke tog.
Midsommarkrisen ble mye omtalt i 1947 og ble da tolket som et av flere tegn på at Gustav V var personlig ansvarlig for den svenske krigstidspolitikken hadde vært alt for ettergivende mot det tredje rike. Av statsminister Erlanders dagbøker framgår at han i 1947 fikk kjennskap til Per Albin Hanssons rolle.
== Hendelsene, dag for dag ==
22. juni 1941:Tyskland krever at Division Engelbrecht fullt bevæpnet får transittere fra Norge til Finland.23. juni 1941:Regjeringen diskuterer kravet i kabinettmøte. Bondeförbundet, Folkpartiet og Högerpartiet støttet at det finsk-tyske krav ble innvilget. Noen av sosialdemokratene gikk i mot.
Kongen erklærte at han ikke kunne være delaktig å gi et negativt svar til Finlands og Tysklands anmodning, noe som ble taktisk gjengitt av statsministeren som å bety at kongen truet med å abdisere i så tilfelle. Det er ikke blitt definitivt påvist av historikerne hvorvist statsministerens tolkning var rent taktisk, eller om han faktisk ærlig hadde oppfattet kongens ytringer som en intensjon om a vurdere abdikasjon. Men statsministerens skriftlige etterlatenskaper og hans personlighet kunne tale for taktikk-teorien.24. juni 1941:Den sosialdemokratiske riksdagsgruppen går med 72 mot 59 stemmer inn for å forsøke å overbevise de øvrige partier om et avslag, men at de skulle gå inn for det dersom disse insisterte.
De øvrige partier syntes beredt til å la samarbeidsregjeringen falle.25. juni 1941:Den svenske regjering godtar transitteringsanmodningen. Samme dag forlater det første transittoget Oslo med kurs for svenskegrensen; general Engelbrecht er selv med.
== Militære og politiske alternativer ==
Man vurderte faren for at Tyskland ville ha angrepet Sverige dersom gjennomfarten ikke ble innvilget. Historikere har i ettertid ment at dette sannsynligvis ikke ville ha skjedd, skjønt det svaret ville gjøre regning med an rasjonell tysk vurdering hvorvidt ytterligere flere fronter var lurt å ha etter at man hadde angrepet Sovjetunionen. Det tyske krav kan også ha tjent som en politisk test av Sverige med tanke på et fremtidig nazistisk Europa. Tyskland hadde i juni 1941 ikke for hånden ledige militære ressurser til å angripe Sverige. Og det svenske forsvaret ble bare sterkere og sterkere jo lengre krigen fortsatte. Derimot kunne Tyskland strype Sveriges energiforsyning (kull og koks) eller bombe Sverige til underkastelse, muligens sammen med mindre innmarsjer for eksempel til Kiruna med jernmalmen der.
At samlingsregjeringen kunnet ha falt, var sikkert. Det ville ha skape en vanskeligere situasjon for Sverige. Socialdemokraterna hadde siden 1940 flertall alene i riksdagen og kunne ha regjert selv. Men faren fra Tyskland ville blitt større, ettersom Hitler betraktet de svenske sosialdemokratene som «marxister». En borgerlig regjering ville på den annen side hatt å håndtere den sosialdemokratiske riksdagsmajoriteten.
En skisse til en høyreorientert regjering fantes imidlertid. Midt under midsommarkrisen møttes Stockholms överståthållare (tilsvarer dagens landshövding) Torsten Nothin høyrepolitikeren Ivar Anderson, som dessuten var hovedredaktør for Svenska Dagbladet. Hensikten var trolig å diskutere en ny regjering dersom samlingsregjeringen skulle falle. En høyreorientert regjering skulle kunne agere mye friere overfor tyskerne og skissene var alt klare.
Det ble sikkert også på den tid av sentrale politiske aktører innsett som moralsk klanderverdig å hjelpe Nazityskland. Men regjeringens oppdrag var ikke moralsk, derimot politisk – holde Sverige utenfor krigen. Dessuten fantes en verre umoral som aldri egentlig ble drøftet: å følge Finlands eksempel og gå med i angrepet.
== Likevel ingen krise? ==
Ifølge Carl-Gustaf Scott var det ingen «midsommarkris» i 1941; krisen ble fabulert frem i etterhånd i den hensikt å beskytte Socialdemokraternas politiske arv og deres leder Per Albin Hansson.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Krister Wahlbäck og Göran Boberg: Sveriges sak är vår - 1939-45 i dokument. Prisma, Stockholm 1966
Tage Erlander: Dagböcker, 1945-1949. utgitt av Sven Erlander, Gidlund, Hedemora 2001, ISBN 91-7844-335-0
Erik Carlsson: Midsommarkrisen 1941, Medströms Bokförlag, Stockholm 2014, ISBN 9789173291224
== Eksterne lenker ==
Midsommarkrisen 19411, Artikkel av Dick Harrison publisert i Populär Historia, 13. juni 2020
«Midsommarkrisen 1941 – Gjorde Sverige rätt?», artikkel i Magasinet Vi (svensk) | Midsommarkrisen var en politisk krise i Sverige som inntraff etter at Operation Barbarossa var blitt innledet og Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen den 22. juni 1941. | 2,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Schnurre | 2023-02-04 | Karl Schnurre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 29. september', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer brukt som vitne i Nürnbergprosessene', 'Kategori:Personer fra Marburg', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske diplomater', 'Kategori:Tyske jurister', 'Kategori:Tyske nazister', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Karl Schnurre (født 24. november 1898 i Marburg i Tyskland, død 29. september 1990 i Bonn) var en tysk nazist, dommer og diplomat under andre verdenskrig, med Norden som oppdragsområde.
| Karl Schnurre (født 24. november 1898 i Marburg i Tyskland, død 29. september 1990 i Bonn) var en tysk nazist, dommer og diplomat under andre verdenskrig, med Norden som oppdragsområde.
== Liv og virke ==
=== Frem til 1939 ===
Etter studer i rettsvitenskap var Schnurre først prøyssisk dommer og attaché ved den tysk-britiske tvistedomstol i London. Den 2. januar 1928 ble han ansatt i Auswärtige Amt, det tyske utenriksdepartement i Berlin. Den 16. august 1930 ble han postert ved den tyske ambassade i Budapest, og der ble han til 1936, da han hadde fått stillingen ambassaderåd av II klasse.
Den 1. august 1935 meldte han seg inn i NSDAP (nazistpartiet). Han ble en overbevist nazist og som sådan en relativ sjeldenhet i det tyske diplomati.Den 20. april 1936 overtok han en ledende funksjon i den handelspolitiske avdeling i utenriksdepartementet. Han ble etterhvert forfremmet til høyere tjenestegrader.
Schnurre lød formelt under utenriksminister Joachim von Ribbentrop, men agerte i virkeligheten direkte under Adolf Hitler.
=== Hitler-Stalin-pakten ===
Sommeren 1939 hadde Schnurre ledet de hemmelige forhandlinger med lederen for den sovjetiske handelsrepresentasjon i Berlin, Barbarin, om den tysk-sovjetiske handelsavtale som ble undertegnet den 19. august 1939 og var et avgjørende skritt henimot Hitler-Stalin-pakten. Den 23. og 24. august 1939 ledsaget Schnurre rikssutenriksminister von Ribbentrop til paktinngåelsen i Moskva. Deretter forble han frem til 1941 leder for de tyske handelstransaksjoner med Sovjetunionen.
=== Press mot Sverige 1941 ===
Schnurre dukket opp i Sverige når det gjaldt særlig påtrengende eller følsomme anliggender. Slik ble det han som framførte de tyske kravene til Sverige i samband med Operation Barbarossa den 22. juni 1941. Schnurre var den envoyé som under den såkalte midsommarkrisen i 1941 til den svenske regjeringen i allmennhet og til utenriksminister Christian Günther i særdeleshet fremla for Sverige de tyske kravene om dels transittering av den 163.e infanteridivisjonen, kalt «Engelbrechtdivisjonen» etter sin kommandant, og dels at svensk tanktonnasje, svenske telekommunikasjoner og tyske troppetransporter innenskjærs skulle komme tyskerne til gode i stridene mot Sovjetunionen.
Ifølge Schnurre skulle et svensk «nei» til de tyske kravene være å betrakte som en direkte fiendtlig handling mot Tyskland. Regjeringen besluttet at transittering fikk, under for Sverige betryggende former, skje. Denne beslutning var et flagrant avvik fra nøytraliteten.
=== Senere handelsavtaler ===
Den 23. september 1943 forhandlet Albert Speer og Schnurre med Vichy-minister Jean Bichelonne om produksjonsoppdrag som skulle utføres i det kollaborasjonsvillige Frankrike. I 1944/1945 var han leder for den tyske delegasjon for forhandlingene med Sveits blant annet om transaksjoner med gull røvet av tyskerne.Han hadde mot slutten av krigen brakt sin kone og datter i sikkerhet fra bombekrigen til den sveitsiske grense i Säckingen.
=== Nürnbergprosessen ===
Ved krigsslutt stilte Schnurre seg til disposisjon for regjeringen Karl Dönitz i Flensburg-Mürwik. Der ble han arrestert i mai 1945 og internert.
Etter løslatelsen 1. mai 1947 ble Schnurre vitne under den nürnbergske Wilhelmstraßen-Prozess, der han uttalte seg til gunst både for statssekretær Ernst von Weizsäcker og til sin mangeårige sjef, ambassadør Karl Ritter; begge disse diplomater ble dømt.
Etter krigen virket Schnurre i industrien, som forretningsfører for tyske oljemøller.
Han forfattet i 1986 – fire år før sin død – en selvbiografi (ikke utgitt).
== Verker ==
Aus einem bewegten Leben. Heiteres und Ernstes., Godesberg 1986. Nachlass unveröffentlicht, zitiert bei Niels Joeres: Der Architekt von Rapallo. Der deutsche Diplomat Ago von Maltzan im Kaiserreich und in der frühen Weimarer Republik. Dissertation, Heidelberg 2006. S. 21 (PDF)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Band 4: S. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst, Bearbeiter: Bernd Isphording, Gerhard Keiper, Martin Kröger. Schöningh, Paderborn u. a. 2012, ISBN 978-3-506-71843-3
Unabhängige Expertenkommission Schweiz (PDF; 1,3 MB) | Karl Schnurre (født 24. november 1898 i Marburg i Tyskland, død 29. | 2,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hovsfjorden | 2023-02-04 | Hovsfjorden | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hallingdalsvassdraget', 'Kategori:Innsjøer i Hol', 'Kategori:Reservoarer i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Vikenstubber'] | Hovsfjorden er en innsjø som ligger i Hol kommune i Viken. Den er inntaksmagasin for Hol II kraftverk.
| Hovsfjorden er en innsjø som ligger i Hol kommune i Viken. Den er inntaksmagasin for Hol II kraftverk.
== Referanser == | Hovsfjorden er en innsjø som ligger i Hol kommune i Viken. Den er inntaksmagasin for Hol II kraftverk. | 2,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Signaturrett | 2023-02-04 | Signaturrett | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk selskapsrett'] | Signaturrett er en selskapsrettslig fullmakt som gir rett til å inngå avtaler på vegne av et selskap. Den som har signaturrett vil ha myndighet utad til å inngå avtale av hvilken som helst art og omfang på selskapets vegne.
Det er som hovedregel styret som har signaturrett. Unntaket er ansvarlige selskap som ikke har styre; her har den enkelte deltaker signaturrett. Som utgangspunkt må styret utøve retten i fellesskap, slik at alle styremedlemmene må undertegne vedkommende avtale. Det kan bestemmes at retten kan utøves av et styremedlem alene eller flere styremedlemmer i fellesskap. Signaturrett kan også delegeres til daglig leder.
Oversikt over hvem som har selskapets signaturrett pliktes opplyst til, og skal registreres i Foretaksregisteret. Den merkantile tradisjonen betegner den selskapsrettslige tegningsretten med ordet signatur, eller eventuelt firmategningsrett. | Signaturrett er en selskapsrettslig fullmakt som gir rett til å inngå avtaler på vegne av et selskap. Den som har signaturrett vil ha myndighet utad til å inngå avtale av hvilken som helst art og omfang på selskapets vegne.
Det er som hovedregel styret som har signaturrett. Unntaket er ansvarlige selskap som ikke har styre; her har den enkelte deltaker signaturrett. Som utgangspunkt må styret utøve retten i fellesskap, slik at alle styremedlemmene må undertegne vedkommende avtale. Det kan bestemmes at retten kan utøves av et styremedlem alene eller flere styremedlemmer i fellesskap. Signaturrett kan også delegeres til daglig leder.
Oversikt over hvem som har selskapets signaturrett pliktes opplyst til, og skal registreres i Foretaksregisteret. Den merkantile tradisjonen betegner den selskapsrettslige tegningsretten med ordet signatur, eller eventuelt firmategningsrett. | Signaturrett er en selskapsrettslig fullmakt som gir rett til å inngå avtaler på vegne av et selskap. Den som har signaturrett vil ha myndighet utad til å inngå avtale av hvilken som helst art og omfang på selskapets vegne. | 2,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orientagnb%C3%B8k | 2023-02-04 | Orientagnbøk | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjørkefamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Philip Miller', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Orientagnbøk (Carpinus orientalis) er en løvfellende busk eller lite tre i bjørkefamilien.
Den blir opptil 15 m høy. Barken er purpurgrå og glatt med brungule striper. Bladene er små, 2–5 cm, ovale og dobbelttannede med 11–15 par nerver. Svøpbladene på hunnblomstene minner om små blad og er dobbelttannede og mørkegrønne. Orientagnbøk vokser på tørrere og varmere steder enn slektningen agnbøk. Arten er utbredt fra Italia og Sicilia i vest, nordover til Ungarn, Romania, Moldova, Krim og Kaukasus, sørover til Taurus- og Nurfjellene i Tyrkia og østover til Elburzfjellene i Iran. Trærne i Iran skilles ut i en egen underart, subsp. macrocarpa.
| Orientagnbøk (Carpinus orientalis) er en løvfellende busk eller lite tre i bjørkefamilien.
Den blir opptil 15 m høy. Barken er purpurgrå og glatt med brungule striper. Bladene er små, 2–5 cm, ovale og dobbelttannede med 11–15 par nerver. Svøpbladene på hunnblomstene minner om små blad og er dobbelttannede og mørkegrønne. Orientagnbøk vokser på tørrere og varmere steder enn slektningen agnbøk. Arten er utbredt fra Italia og Sicilia i vest, nordover til Ungarn, Romania, Moldova, Krim og Kaukasus, sørover til Taurus- og Nurfjellene i Tyrkia og østover til Elburzfjellene i Iran. Trærne i Iran skilles ut i en egen underart, subsp. macrocarpa.
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 213. ISBN 82-10-01282-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 33. ISBN 0-7136-7015-0.
«Carpinus orientalis». Flora Europaea. Besøkt 10. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Orientagnbøk i Encyclopedia of Life
(en) Orientagnbøk i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Orientagnbøk hos Dyntaxa
(en) Orientagnbøk hos NCBI
(en) Orientagnbøk hos The International Plant Names Index
(en) Orientagnbøk hos Tropicos
(en) Kategori:Carpinus orientalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Carpinus orientalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carpinus orientalis – detaljert informasjon på Wikispecies | Orientagnbøk (Carpinus orientalis) er en løvfellende busk eller lite tre i bjørkefamilien. | 2,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europahumleb%C3%B8k | 2023-02-04 | Europahumlebøk | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjørkefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Europahumlebøk (Ostrya carpinifolia) er et løvfellende tre i bjørkefamilien.
Den blir opptil 25 m høy. Barken er glatt og gråbrun med mørkebrune furer. Bladene er ovalt tilspissede og skarpt dobbelttannede med 12–15 par nerver; de er mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden med hvite hår på nervene. Hannraklene er opptil 10 cm lange. Hunnraklene er 3–5 cm lange og minner om blomsterstanden til humle.Europahumlebøk vokser ofte i artsrik krattskog sammen med villkornell, vårkornell, hassel, parykkbusk, prydblåhegg, middelhavseiner, Paliurus spina-christi, syrin, buskvikke og terpentintre. Den finnes også som undervegetasjon i svartfuruskog, og den er ofte en dominerende art i submediterran løvskog sammen med orientagnbøk, mannaask og duneik. Europahumlebøk forekommer ofte tidlig i den økologiske suksesjonen og blir etterhvert utkonkurrert av løvfellende eikearter, svartfuru, libanonseder, tyrkisk furu og ved nordgrensen for utbredelsen bøk.I Alpenes sørskråning i Sveits vokser europahumlebøk sammen med australnesletre, mannaask, Cota triumfettii, vårkornell, Cyclamen purpurascens, laurbærtysbast, hvit julerose, buskvikke, einer, gullregn, gulltvetann, klosterpion, frynseeik, duneik, Ruscus aculeatus, sølvasal, skjermkrage, legefirtann og svart nyserot.Arten er utbredt fra sørøstlige Frankrike, Korsika og Sardinia i vest, nordover til Sveits og Østerrike, østover til Kaukasus og sørover til Sicilia og Libanon.
| Europahumlebøk (Ostrya carpinifolia) er et løvfellende tre i bjørkefamilien.
Den blir opptil 25 m høy. Barken er glatt og gråbrun med mørkebrune furer. Bladene er ovalt tilspissede og skarpt dobbelttannede med 12–15 par nerver; de er mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden med hvite hår på nervene. Hannraklene er opptil 10 cm lange. Hunnraklene er 3–5 cm lange og minner om blomsterstanden til humle.Europahumlebøk vokser ofte i artsrik krattskog sammen med villkornell, vårkornell, hassel, parykkbusk, prydblåhegg, middelhavseiner, Paliurus spina-christi, syrin, buskvikke og terpentintre. Den finnes også som undervegetasjon i svartfuruskog, og den er ofte en dominerende art i submediterran løvskog sammen med orientagnbøk, mannaask og duneik. Europahumlebøk forekommer ofte tidlig i den økologiske suksesjonen og blir etterhvert utkonkurrert av løvfellende eikearter, svartfuru, libanonseder, tyrkisk furu og ved nordgrensen for utbredelsen bøk.I Alpenes sørskråning i Sveits vokser europahumlebøk sammen med australnesletre, mannaask, Cota triumfettii, vårkornell, Cyclamen purpurascens, laurbærtysbast, hvit julerose, buskvikke, einer, gullregn, gulltvetann, klosterpion, frynseeik, duneik, Ruscus aculeatus, sølvasal, skjermkrage, legefirtann og svart nyserot.Arten er utbredt fra sørøstlige Frankrike, Korsika og Sardinia i vest, nordover til Sveits og Østerrike, østover til Kaukasus og sørover til Sicilia og Libanon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Europahumlebøk i Encyclopedia of Life
(en) Europahumlebøk i Global Biodiversity Information Facility
(en) Europahumlebøk hos NCBI
(en) Europahumlebøk hos The International Plant Names Index
(en) Europahumlebøk hos Tropicos
(en) Kategori:Ostrya carpinifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ostrya carpinifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ostrya carpinifolia – detaljert informasjon på Wikispecies | – naturlig utbredelse | 2,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ghulam_Abbas_(forretningsmann) | 2023-02-04 | Ghulam Abbas (forretningsmann) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Personer med verv i Islamsk Råd Norge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ghulam Abbas (født 15. juni 1971) er en norsk forretningsmann. Han ble i 2015 valgt til leder av Islamsk Råd Norge, men gikk av sammen med styret under et år senere. Han driver til daglig Norges første muslimske begravelsesbyrå, al-khidmat, som har eksistert siden 2002.,
| Ghulam Abbas (født 15. juni 1971) er en norsk forretningsmann. Han ble i 2015 valgt til leder av Islamsk Råd Norge, men gikk av sammen med styret under et år senere. Han driver til daglig Norges første muslimske begravelsesbyrå, al-khidmat, som har eksistert siden 2002.,
== Referanser == | Ghulam Abbas (født 15. juni 1971) er en norsk forretningsmann. | 2,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Bergan | 2023-02-04 | Olav Bergan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 15. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NS-ordførere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske bankfolk', 'Kategori:Ordførere i Trondheim', 'Kategori:Personer fra Røros kommune', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Olav Bergan (født 15. september 1890 på Røros i Sør-Trøndelag, død 15. mars 1970 samme sted) var en norsk banksjef og Trondheims ordfører, innsatt av NS, fra 1940 til 1943.
| Olav Bergan (født 15. september 1890 på Røros i Sør-Trøndelag, død 15. mars 1970 samme sted) var en norsk banksjef og Trondheims ordfører, innsatt av NS, fra 1940 til 1943.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av lærer og stortingsmann Anders Bergan og hustru Beret Kristine Dahl på Røros. Han giftet seg i 1917 med sykepleierske Bolette Arnet fra Trondheim.Han gikk ved Røros middelskole, studerte fra 1906 til 1907 ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt.
=== Yrkeskarriere ===
Etter studiene ble han assistent i Trondhjems Handelsbank. Senere var han blant annet banksjef i Tromsø Handelsbank fra 1918 til 1919. I 1919 ble han banksjef i Kristiansunds Handels- og Landmandsbank, som var blitt oppkjøpt av Den norske Handelsbank. Han var banksjef ved Den norske Handelsbanks hovedfilial i Trondheim fra 1921 til opphøret i 1924/1925. Deretter bodde han noen år i Hamburg, hvor han etablerte sin egen agentur- og kommisjonsvirksomhet. I 1936 etablerte han slik virksomhet i Trondheim.Bergen var frimurer, opptatt i 1919 i St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim.
=== Okkupasjonstiden ===
Den 1. november 1940 ble han innsatt av NS som ordfører i Trondheim. Han satt i stillingen til 31. november 1943. I 1942 ble han innsatt av okkupasjonsmyndighetene som kommissarisk banksjef i Forretningsbanken i Trondheim, etter at banksjef Gunnar Sandberg Birch hadde blitt henrettet som et av de ni sonofrene i Trøndelag.
=== Etter krigen ===
Under landssvikoppgjøret ble Olav Bergan dømt av Frostating lagmannsrett i 1947 til 12 års tvangsarbeid, 10 års tap av statsborgerlige rettigheter samt diverse bøter og inndragninger. Han anket saken til Høyesterett, som i 1948 reduserte fengselsstraffen til 10 år, men opprettholdt resten av straffen.
== Referanser == | Olav Bergan (født 15. september 1890 på Røros i Sør-Trøndelag, død 15. | 2,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baskerland | 2023-02-04 | Baskerland | ['Kategori:1°V', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Baskerland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For regionen i Spania se Baskerland (autonom region)
Baskerland (baskisk: Euskal Herria; spansk: País Vasco; fransk: Pays Basque) er baskernes historiske landområder i den vestlige delen av fjellkjeden Pyreneene som strekker langs grensen av Frankrike og Spania langs kysten av Atlanterhavet, innerst i Biscayabukta. Det eldste dokumenterte navnet for området, Baskerland eller baskernes land, er datert til 1500-tallet. Baskisk nasjonalisme vokste frem på 1800-tallet.
Tradisjonelt består Baskerland av sju provinser. Det utgjør tre provinser i Frankrike og fire i Spania som i alt består av 684 kommuner. På den spanske siden er de selvstyrte regionene Baskerland og Navarra og på fransk side de nordlige fransk-baskiske områdene. De tradisjonelle baskiske regionene omfatter omkring 21 000 km² og et folketall på nesten tre millioner mennesker. Omkring en fjerdedel av innbyggerne er innvandrere, i hovedsak fra andre spanske provinser. Vel fire millioner mennesker i Spania har et baskisk familienavn. Den største baskiske provinsen er autonome Nafarroa, med hovedstaden Iruñea (Pamplona). Hovedstaden i det autonome Baskerland (Euskadi) er Vitoria-Gasteiz. Byene Donostia (San Sebastián) og Bilbo (Bilbao) er de mest kjente. På fransk side er Baiona (Bayonne), Miarritze (Biarritz) og Donibane (St. Jean-de Luz) de mest kjente byene.
Selv om de ikke er nødvendigvis synonyme, er konseptet om et enkelt kulturelt baskisk område som strekker seg over ulike regioner blitt nært tilknyttet politikken til baskisk nasjonalisme. Regionen er hjemmet til det baskiske folk (baskisk: Euskaldunak), deres språk (baskisk: Euskara), kultur og tradisjoner. Området er verken språklig eller kulturelt enhetlig, og bestemte områder har et flertall som ikke betrakter seg som baskere, eksempelvis sør i Navarra hvor folketelling i 1996 rapporterte at 71 prosent av befolkningen ikke identifiserte seg selv som baskere, skjønt færre mennesker i det samme området (53 prosent) motsatte seg grep for å støtte baskisk språk.
| For regionen i Spania se Baskerland (autonom region)
Baskerland (baskisk: Euskal Herria; spansk: País Vasco; fransk: Pays Basque) er baskernes historiske landområder i den vestlige delen av fjellkjeden Pyreneene som strekker langs grensen av Frankrike og Spania langs kysten av Atlanterhavet, innerst i Biscayabukta. Det eldste dokumenterte navnet for området, Baskerland eller baskernes land, er datert til 1500-tallet. Baskisk nasjonalisme vokste frem på 1800-tallet.
Tradisjonelt består Baskerland av sju provinser. Det utgjør tre provinser i Frankrike og fire i Spania som i alt består av 684 kommuner. På den spanske siden er de selvstyrte regionene Baskerland og Navarra og på fransk side de nordlige fransk-baskiske områdene. De tradisjonelle baskiske regionene omfatter omkring 21 000 km² og et folketall på nesten tre millioner mennesker. Omkring en fjerdedel av innbyggerne er innvandrere, i hovedsak fra andre spanske provinser. Vel fire millioner mennesker i Spania har et baskisk familienavn. Den største baskiske provinsen er autonome Nafarroa, med hovedstaden Iruñea (Pamplona). Hovedstaden i det autonome Baskerland (Euskadi) er Vitoria-Gasteiz. Byene Donostia (San Sebastián) og Bilbo (Bilbao) er de mest kjente. På fransk side er Baiona (Bayonne), Miarritze (Biarritz) og Donibane (St. Jean-de Luz) de mest kjente byene.
Selv om de ikke er nødvendigvis synonyme, er konseptet om et enkelt kulturelt baskisk område som strekker seg over ulike regioner blitt nært tilknyttet politikken til baskisk nasjonalisme. Regionen er hjemmet til det baskiske folk (baskisk: Euskaldunak), deres språk (baskisk: Euskara), kultur og tradisjoner. Området er verken språklig eller kulturelt enhetlig, og bestemte områder har et flertall som ikke betrakter seg som baskere, eksempelvis sør i Navarra hvor folketelling i 1996 rapporterte at 71 prosent av befolkningen ikke identifiserte seg selv som baskere, skjønt færre mennesker i det samme området (53 prosent) motsatte seg grep for å støtte baskisk språk.
== Etymologi ==
Navnet for Baskerland på baskisk er Euskal Herria. Navnet er vanskelig å oversette nøyaktig grunnet det mangefasetterte betydningene av det baskiske ordet herri. Det kan bli forstått som nasjon; fylke, land, folk, befolkning og by, landsby og bosetning. Den første delen, Euskal, er adjektivformen av Euskara, «det baskiske språk». Således er en mer ordrett oversettelse «landet/nasjonen/folket/bosetningen av det baskiske språk», forenklet til «der hvor de som snakker baskisk bor», et konsept som har blitt «Baskerland» i de fleste språk.
De to tidligste referanser (i ulike stavinger og forkledninger) er i et manuskript av den baskiske forfatteren Juan Pérez de Lazarraga (1548–1605) som er datert til tiden mellom 1564 og 1567: eusquel erria og eusquel erriau og heuscal herrian («i baskisk land») og Heuscal-Herrian i Joanes Leizarragas bibeloversettelse som ble utgitt i 1571.
== Geografi ==
Baskerland, eller mengden av distrikter som er befolket av baskere, Euskal Herria på baskisk, er først bevitnet som bestående av de sju tradisjonelle områder i Axulars eller egentlig Pedro Agerres litterære verk Gero («Senere»), utgitt 1643. Her forteller han at baskisk språk er snakket «i mange andre steder». En del baskere refererer til de sju tradisjonelle distriktene kollektivt som Zazpiak Bat, i betydningen «De sju [er] en», et motto som kom på slutten av 1800-tallet, også i forbindelse med det baskiske våpenskjold som ble formgitt av historikeren Jean de Jaurgain i 1897 for Congrès et Fêtes de la Tradition basque.
=== Baskerland i Spania ===
Baskerland i Spania eller sørlige Baskerland (spansk: País Vasco y Navarra; baskisk: Hegoalde) omfatter to hovedregioner: den baskiske autonome region med hovedstad Vitoria (baskisk: Gasteiz); og det autoriserte samfunnet i Navarra (spansk: Comunidad Foral de Navarra, baskisk: Nafarroako Foru Erkidegoa) med hovedstad i Pamplona (baskisk: Iruñea).
Den baskiske autonome region, bestående av et areal på 7 234 km² og av tre provinser, særskilt utpekt som «historiske territorier»:
Álava med hovedstad Vitoria (Gasteiz)
Bizkaia med hovedstad Bilbao (Bilbo)
Gipuzkoa med hovedstad San Sebastián (Donostia)
I tillegg er det en del kilder som betrakter to enklaver som del av den baskiske autonome region;
Enklaven Treviño, (280 km²), en kastiljansk enklave i Álava
Valle de Villaverde (20 km²), en kantabriansk ekslave i Bizkaia
Navarra har også to små administrative striper i Aragón kalt for Petilla de Aragón.det autoriserte samfunnet i Navarra, bestående av 10 391 km², er en enkelt provins og autonomt samfunn. Dets navn, her oversatt som «autorisert», er en historisk betegnelse for at det er opprettet med kongelig tillatelse. Den spanske konstitusjon av 1978 hevder at Navarra kan bli en del av den baskiske autonome region om det så besluttet av dets folk og institusjoner (Disposicion transitoria cuarta eller «Fjerde forbigående bestemmelse»). Til dags dato har det ikke vært noen gjennomføring av denne loven. Til tross for krav om folkeavstemning ved mindretallet på venstresiden og baskiske nasjonalister i Navarra, har det blitt motarbeidet av samtlige andre spanske partier og det styrende konservative partiet Unión del Pueblo Navarro («Folket i Navarras union»). Sistnevnte har gjentatte ganger bedt om en endring i konstitusjonen for å få fjernet denne paragrafen.
=== Baskerland i Frankrike ===
Baskerland i Frankrike eller nordlige Baskerland, baskisk Iparralde, er den vestlige delen av det franske départementet Pyrénées-Atlantiques. I de fleste samtidige kilder dekker det arrondissementet Bayonne og kantonene Mauléon-Licharre og Tardets-Sorholus, men kildene er ikke samstemte om statusen til landsbyen Esquiule (baskisk Eskiula). Innenfor disse konvensjonene dekket nordlige Baskerland (inkludert de 29 km² av Esquiule) et areal på 2 995 km².Baskerland i Frankrike er tradisjonelt inndelt i tre provinser:
Labourd med den historiske hovedstaden Ustaritz, hovedboområdet til dagens Bayonne
Nedre Navarra (Nafarroa Beherea) med historiske hovedsteder Saint-Jean-Pied-de-Port og Saint-Palais, hovedbosetningene til dagens Saint-Jean-Pied-de-Port
Zuberoa (Soule) med historisk hovedstad Mauléon-Licharre (også dagens hovedbosetning).Dette sammendraget gjør imidlertid det vanskelig å rettferdiggjøre inklusjonen av noen få kommuner i den nedre regionen Adour. Som framhevet av Jean Goyhenetche, det ville være mer nøyaktig å avbilde den som foreningen av fem enheter: Labourd, Nedre Navarra, Zuberoa (Soule), men også Bayonne og Gramont.
=== Demografi ===
Baskerland har en befolkning på bortimot 3 millioner per begynnelsen av 2006. Befolkningstettheten ved rundt 140/km² er over gjennomsnittet for både Frankrike og Spania, men spredningen av befolkningen er ganske ulikt, og er konsentrert rundt hovedbyene. En tredjedel av befolkningen befinner seg i det større storbyområdet Bilbao mens det meste av det indre og en del områder i Navarra har forblitt sparsommelig befolket: befolkningstettheten har kulminert på rundt 500/km² for Bizkaia, men faller til 20/km² i de nordlige indre provinser for nedre Navarra og Zuberoa, som begge er på fransk side av grensen.Et betydelig flertall av befolkningen i Baskerland lever innenfor den baskiske autonome region, som er de tre provinsene Álava, Gipuzkoa og Bizkaia: rundt 2 100 000, eller 70 prosent av befolkningen, mens rundt 600 000 lever i Navarra (20 prosent av befolkningen), og rundt 300 000 (løselig 10 prosent) i nordlige Baskerland, det vil si Baskerland på fransk side av grensen.José Aranda Aznar har skrevet at 30 prosent av befolkningen i den baskiske autonome region ble født i andre regioner av Spania og at 40 prosent av folk som bor i området ikke har en enkelt baskisk foreldre.
De fleste av disse folkene med avstamning fra Galicia og Castilla y León kom til Baskerland på slutten av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet etter hvert som regionen ble mer og mer industrialisert og framgangsrik, og større arbeidsstokk var nødvendig for å støtte den økonomiske veksten. Etterkommerne av disse innflytterne fra andre delere av Spania har siden blitt betraktet som baskere, i det minste formelt.I løpet av de siste 25 årene har rundt 380 000 mennesker forlatt Baskerland og av disse har rundt 230 000 flyttet til andre deler av Spania. Flere av dem vender tilbake til deres barndomshjem når de blir pensjonister. Det er også en betydelig andel av innfødte baskere i denne gruppen som har flyttet grunnet et baskisk politisk miljø, inkludert drapene som ETA har vært ansvarlige for, ettersom de har oppfattet som altfor fiendtlig og farlig. Disse har blitt sitert til å være så mange som rundt 10 prosent av den baskiske befolkningen.
=== De største byene ===
== Genetikk ==
Som et folk som snakker et isolert språk, baskisk, omgitt av indoeuropeiske språk, har baskerne vært en magnet for tallrike forsøk på å knytte baskisk til andre språk, og skapt mange merkelige lingvistiske teorier. Ingen av disse har latt seg bevise. I dag er ti ganger så mange baskere som lever i Spania enn i Frankrike, men dette reflekterer ikke mønsteret fra tiden før romerne. Baskerne dukket opp i historien som et av mange folk som romerne bekjempet på Den iberiske halvøya. Over grensen i sørvestlige romerske Gallia opptrådte baskerne under et annet navn, Aquitani, aquitaniere, som snakket et språk som var forskjellig fra de keltiskspråklige gallere. Ingen fullstendige tekster på aquitansk har blitt bevart, men personnavn synes antyde en eldre form for baskisk. Stammenavn tyder på gallere var bosatt i den nordlige delen av området som romerne kalte Gallia Aquitania, mens aquitanierne holdt til nærmere Pyreneene. Likevel dekket disse langt større områder i Gallia enn på iberiske halvøya. Sør for fjellkjeden er det fra romersk tid kun tre inskripsjoner funnet i østlige Navarra på aquitansk/baskisk. Det er ingen tegn på baskiske stedsnavn i det området som nå er sørlige Baskerland. Regionen var keltisktalende. Det synes derfor som om baskisk språk spredte seg vestover fra Navarra og inn i Bizkaia, Gipuzkoa og Álava etter at Romerrikets sammenbrudd, Innvandringen har blitt datert til tiden 500- og 600-tallet.Baskisk språk har ord for domestiserte dyr og planter, noe som kan antyde at forfedrene til baskerne kom til Aquitaine med den neolittiske kulturen, bondesteinalderen. Det bryter med teorien om at de var en overlevning fra en eldre paleolittisk befolkning. En årsak til denne teorien er at den oppsto kom før genetikken og da kun blodtyper kunne sammenlignes. Baskernes høye andel av blodtypen rhesus negativ sammen med deres isolerte språk gjorde dem kandidat for denne opphavsteorien. Genetikken har derimot forskningsresultater som mitokondrielt DNA (mtDNA) og Y-kromosom (Y-DNA). Den mest vanlige vesteuropeiske haplogruppe av Y-DNA er R1b1a2 (M269) er like sterkt representert hos baskerne som hos deres naboer. Dens underavdeling R1b1a2a1a1b3 (L21), karakteristisk for Frankrike og De britiske øyer, er funnet hos omtrentlig 20 prosent av baskiske menn, og en sjeldnere undergruppe, R1b-M153 er funnet hos 17 prosent av baskiske menn og kun spredte tilfeller over resten av Iberia og sørlige Frankrike. Det er hva som er forventet fra en tid med liten folkebevegelse ut av dette området. Fra M153 utgikk R1b1a2a1a1b1 (DF27) og dens R1b-L21 er vanlig i Iberia. M153 oppsto sannsynligvis i den baskiske befolkningen fra en iberisk bakgrunn delt med folk som snakket andre språk.Ellers har baskerne bemerkelsesverdige lave frekvenser av Y-DNA-haplogruppene E, G og J som er assosiert med neolittiske bønder. I kontrast har de et betydelig nivå av en sjeldnere neolittisk markør, I2a1a (M26), rundt 7 prosent, funnet i kystregioner av Spania og Italia, og på Sardinia, hos kardialkeramikk-kulturen, men er ellers sjelden. Bemerkelsesverdig er et annet trekk, 6,25 prosent av Y-DNA E-V12* blant franske baskere. Denne haplogruppe er i dag funnet i høyeste konsentrasjoner sør i Egypt. I Europa finnes den noen få steder, hovedsakelig langs kysten av Middelhavet og på øyer som Sardinia, men aldri mer enn 1 prosent av befolkningen.Hva som også kan bli slått fast er at baskere i Frankrike og Spania utgjør genetisk sett en enhetlig gruppe og som kan bli skilt fra ikke-spanske europeiske befolkninger (som de i Frankrike og Sardinia) i løselig sett samme grad som disse kan skilles fra hverandre. Baskerne er et folk med sitt eget genetiske kjennetegn. Men de er moderne mennesker, ikke en oldtidslevning som mirakuløst har overlevd indoeuropeisk innvandring. De synes heller å være formet av lag på lag av folk som levde i dalene i Pyreneene. Deres høye nivå av mtDNA U5b antyder mesolittiske jegere og samlere. Deres Y-DNA 12a1a (M26) og kanskje E-V12* synes å knytte dem til en gren av tidlige bønder fra kardialkeramikk-kulturen, og ankomst i kobberalderen (perioden mellom steinalderen og bronsealderen) kan ha lagt igjen enda andel i den genetiske blandingen, den dominerende Y-DNA R1b1a2. Gitt usikkerhetene i dateringen synes det som om baskerne har et opphav fra noen få forfedre i enten en ekspansjon i neolittisk tid eller kobberalderen. En sjeldenhet av HV4a1 med opphav i Midtøsten har høyest andel i Baskerland. Om denne dateringen er korrekt, antyder det en bevegelse fra øst og til dette området i kobbertiden. Baskisk er også et språk preget av ord fra en tid med metall. Bronsealderens sammenbrudd i den østlige delen av Middelhavet kan være en mulig forklaringsmodell for folk som innvandret til Vest-Europa på denne tiden, og forklare slektskapet med den tidlige befolkningen på Sardinia. Tidlige baskere synes å ha innvandret til Pyreneene grunnet fjellkjedens ressurser på metall, særlig kobber.
== Historie ==
Se hovedartikkel, Baskerlands historie
=== Oldtiden ===
Opphavet til baskerne har vært omfattende diskutert og fremmet en rekke teorier ettersom baskisk er opprinnelig et særegent og isolert språk. I henhold til en del av disse teoriene kan baskerne ha vært de siste levningene av paleolittiske folk, de første steinaldermenneskene, i vestlige Europa, som ble assimilert av de indoeuropeiske innvandringen. Det gjelder særlig det området mellom Spania og Frankrike som arkeologene har gitt navnet Azilian, en kulturperiode i Vest-Europa ved slutten av eldre steinalder, kjent for sine små dekorerte kiselsteiner og for harpuner framstilt av hjortehorn. Den har fått sitt navn etter funnstedet Mas d'Azil i de franske Pyreneene.Baskiske stammer er nevnt av den greske forfatteren Strabon og den romerske forfatteren Plinius den eldre, inkludert stammenavn som Vasconum (vaskonere), Aquitani (aquitaniere) og andre. Det er betydelige bevis som viser deres baskernes etnisitet i romersk tid i form av baskiske stedsnavn, Julius Cæsars referanser til deres skikker og fysiske framtoning, de såkalte aquitanske inskripsjoner som nedtegnet navn på folk og guder (omtrentlig 100-tallet e.Kr., se aquitansk språk), og lignende.Geografisk har Baskerland vært befolket siden romersk tid av flere folkestammer: vaskonere, Varduli (vardulere), Caristii (karistere), Allotrigones (autrigonere), Berones (beronere), Tarbelli (tarbellere) og Suburates (suburatere). Det har vært teorier som hevder at med unntakene av autrigonere og beronere var dette stammer som ikke var indoeuropeere, men det er ikke nok informasjon om den etniske og språklige bakgrunnen til stammene lengst vekst. En del gamle stedsnavn, som blant annet Deba, Butrón, Nervión, og Zegama, kan antyde tilstedeværelsen av et ikke-baskisk folk ved et tidspunkt i forhistorisk tid. Oldtidens stammefolk ble sist sitert på 400-tallet, og deretter er alle spor av dem tapt, kun vaskonere kan fortsatt gjøres rede for, som strakte seg langt utenfor deres tidligere områder, det vil si dagens land Álava, og mest iøynefallende i områdene rundt Pyreneene og Novempopulania (latin for «landet med de ni folk»).Området til kantabrierne utgjorde antagelig det som i dag er Bizkaia, Cantabria, Burgos, og i det minste deler av Álava og La Rioja, det vil si vest for vaskonernes område i middelalderen, men det etniske vesen av dette folket, jevnlig fiender av og til sist beseiret av vestgotere, er ikke sikkert. Etter mye stridigheter med frankere og vestgotere, grunnla vaskonerne i og rundt byen Pamplona et eget kongedømme, oppkalt etter byen, i 824, forbundet med deres slektninger i det kortvarige muslimske Banu Qasi. Deres rike ble siden til kongedømmet Navarra.
Alle andre stammer på Den iberiske halvøy hadde i stor grad blitt assimilert inn i den romerske kulturen og språket mot slutten av den romerske perioden, senantikken, eller tidlig middelalder. Etniske baskere var bosatt øst i landområdene i Pyreneene (Pallars, Val d'Aran) fra 700- til 1000-tallet.
=== Middelalderen ===
I tidlig middelalder (fram til 800-tallet) var området mellom elvene Ebro og Garonne kjent som Vasconia, et uskarpt etnisk område og som politisk var i strid med å slå tilbake den frankiske føydale autoriteten fra nord og presset fra de iberiske vestgoterne og det islamske Córdoba-kalifatet i sør.Ved millennium-skiftet klarte kongehuset karolingerne å etablere et føydalt Vasconia (som ble Gascogne), fragmentert i tallrike fylker og distrikter, Fezensac, Bigorre, Astarac, Béarn, Tartas, Marsan, Soule, Labourd og videre, ut av tidligere stammesystemer og mindre riker. Sør for Pyreneene, foruten det før nevnte kongeriket Pamplona, etablerte Gipuzkoa, Álava og Bizkaia i de områdene som dag utgjør sørlige Baskerland fra 800-tallet og framover.
Disse vestlige områdene skaffet seg sikkerhet ved å inngå i allianse med kongedømmet Navarra i deres første perioder, men ble annektert av kongedømmet Castilla mot slutten av 1100-tallet, og således fratok Navarra direkte tilgang til havet. I senmiddelalderen markerte framtredende familier seg over hele det baskiske området, ofte i strid med hverandre for makt og utløste den blodige bandekrigen, baskisk Bando gerrak, som kun ble stoppet ved kongelig innblanding og gradvis skifte av makt fra rurale områdene på landet og til byene på 1500-tallet. I mellomtiden ble de fransk-baskiske områdene og grevskapene Lapurdi og Zuberoa, tidligere under engelsk overherredømme, til sist underlagt kongeriket Frankrike etter Hundreårskrigen, og hvor byen Bayonne ble det siste engelske forsvarsverket fram til 1453.
=== Moderne tid ===
I kongedømmet Navarra brøt det ut borgerkrig mellom føderasjonene til adelshusene Agramont (fransk: Gramont) og Beaumont, og det åpnet for den spanske erobringen av det meste av Navarra fra 1512 til 1524. Det uavhengige Navarra nord for Pyreneene ble underlagt det franske rike ved Henrik IV av Frankrike i 1620, til tross for det faktum at kong Henrik III av Navarra hadde forordnet Navarras evige uavhengighet fra Frankrike den 31. desember 1596. I tiårene etter den spanske annekteringen gikk Baskerland gjennom økende religiøs, ideologisk og nasjonal ensretning, fremmet av nye nasjonale ideer som ble omfavnet av de voksende spanske og franske eneveldige monarkiene i løpet av renessansen.Fra 1525 ble rettet beskyldninger om hekseri og trolldom i en rekke daler i Pyreneene som synes å ha oppstått grunnet bakteppet av de siste krigene. Det ble fulgt opp med innblanding fra den nylig opprettete eller reformerte institusjoner, i først hånd kongelige tribunaler og den spanske inkvisisjonen, en institusjon opprettet av den katolske kirke for å bekjempe alt hva som ble oppfattet som kjetteri og avvik fra den rette tro. Det første til en kjede av prosesser for å dømme i anklager om kjetteri og hekseri. Opphisset av religionskrigene (og siden også de franske religionskrigene), foruten striden om Navarra, førte bølgen av forfølgelser til et hysterisk toppunkt i 1609–1611 med baskiske heksedomstoler på begge side av den fransk-spanske grensen. Det var den største enkelthendelsen av denne typen forfølgelser i historien og ved slutten før det ebbet ut hadde rundt 7 000 tilfeller blitt undersøkt av inkvisisjonen.I fransk Baskerland gjennomgikk dets provinser en ytterligere minskning av selvstyre som varte fram til den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet, da de tradisjonelle provinsene ble omformet til å utgjøre det nåværende franske departement Basses-Pyrénées (nå hetende Pyrénées-Atlantiques), sammen med den tidligere provins Béarn, men nå en del av nevnte departement. I de sørlige, baskiske provinsene på spansk side av grensen, ble charterne oppretthold fram til karlistkrigene (de spanske borgerkriger) som begynte på 1800-tallet. Baskerne støttet karlistene, det vil si tronarvingen Don Carlos, hertug av Molina, i kampen for den spanske tronen og hans etterkommere i skriket om "Gud, Fedreland, Kongen". Charterne ble til sist opphevet i 1876. Den påfølgende sentraliserende status quo førte til utbredt misnøye og frustrasjon i de baskiske områdene. Det førte til opprettelsen av baskisk nasjonalisme mot slutten av 1800-tallet, oppildnet og påvirket av den generelle nasjonalismen som nasjonalromantikkens ånd hadde spredt over Europa.
Siden da har det vært gjort mange forsøk på å finne et nytte rammeverk for selvstyre for Baskerland. Anledningen synes å ha kommet med proklamasjonen av den andre spanske republikken i 1931 da utkast til ny lovgivning ble trukket opp for sørlig Baskerland; «Estatuto de Estella» Det ble derimot forkastet i 1932. I 1936 ble en kortlivet vedtekt om selvstyre godkjent av provinsene i Gipuzkoa, Álava og Bizkaia, men den spanske borgerkrigen forhindret videre framgang. Etter fascistenes seier og opprettelsen av Francisco Francos spanske diktatur ble en ny vedtekt formet som resulterte i opprettelsen av den nåværende Baskiske autonome samfunn og Navarra, også kalt for De historiske territorier. Det innebar en begrenset status for selvstyre, som begrenset av den spanske lovgivningen. Imidlertid forsøker en betydelig del av det baskiske samfunnet å skaffe seg en større grad av selvstyre (se Baskisk nasjonalisme), tidvis ved voldelige virkemidler. En baskisk, væpnet separatistorganisasjon, ETA, forkortelse for Euskadi Ta Askatasuna (norsk: «Baskerland og frihet»), ble etablert i 1958. Det er beregnet at ETA er ansvarlig for drapene av rundt 800 mennesker, de fleste av ofrene er spanske politimenn og militære. I september 2010 erklærte organisasjonen en våpenhvile som i 2011 ble gjort endelig. ETA har gitt uttrykk for at den ønsker å avvæpnes under internasjonalt tilsyn. Organisasjonen er regnet som en terroristorganisasjon av både EU og USA.Baskerland på franske side av grensen mangler enhver form for politisk eller administrativ anerkjennelse, men et flertall av de lokale representantene har drevet lobbyvirksomhet for å opprette et baskisk departement, men uten framgang.
== Universiteter ==
Det eldste universitet i Baskerland var Oñatiko Unibertsitatea (spansk: Universidad de Oñate), grunnlagt i 1540 i Hernani og flyttet til Oñati i 1548. Det eksisterte i ulike former fram til 1901. I 1868, for å kunne dekke behovet for videregående undervisning for å avhjelpe behovet for blant annet ingeniører i den voksende industrien i området Bilbao, ble det gjort et mislykket forsøk på å etablere et baskisk-navarrisk universitet. Først i 1897 ble Bilbaos tekniske skole for ingeniørkunst etablert, den første skole for denne undervisningen i Spania. Dette fakultetet er i dag en del av Universitetet i Baskerland, på baskisk Euskal Herriko Unibertsitatea (EHU) og på spansk Universidad del País Vasco (UPV). På bortimot samme tid ble det et pressende behov for næringsutdannelse, noe førte til etableringen av Det kommersielle fakultet av den katolske organisasjonen Jesuittordenen, og en del tid senere ekspanderte jesuittene deres universitet ved å grunnlegge Universitetet i Deusto (baskisk: Deustuko Unibertsitatea) mot slutten av århundret og hvor det kommersielle fakultetet ble integrert. Det er det eldste private universitet i Spania. Det har i dag campus i både i Bilbao og San Sebastián. Det første moderne offentlige baskiske universitetet var Universitetet i Baskerland som ble grunnlagt 18. november 1936 av det autonome baskiske regjering i Bilbao under den spanske borgerkrig. Det fungerte kun i kort tid før regjeringen ble beseiret av Francisco Francos fascistiske hær i 1939.
Flere fakulteter, som opprinnelig underviste på spansk, ble opprettet i den baskiske regionen i tiden under Francos diktatur. Et offentlig fakultet for økonomi ble grunnlagt i Sarriko (Bilbao) i 1960-årene, og et offentlig medisinsk fakultet ble også opprettet på samme tiår, og således utvidet den høyere utdannelse. Imidlertid var alle offentlige fakulteter i Baskerland organisert som lokalavdelinger av spanske universiteter. Eksempelvis var ingeniørskolen behandlet som en del av Universitetet i Valladolid, rundt 400 km unna Bilbao. Mangelen på en sentral styring av de offentlige fakultetene i området Bilbao, henholdsvis økonomi i Sarriko, medisin i Basurto, ingeniørkunst i Bilbao, gruvedrift i Barakaldo (etablert i 1910-årene), ble oppfattet som en stor hindring for den kulturelle og økonomiske utviklingen i området. Mot slutten av 1960-årene ble det rettet mange formelle henvendelser til Franco-regjeringen for å få etablert et baskisk offentlig universitet som kunne forene alle de offentlige fakultetene som allerede eksisterte i Bilbao. Som et resultat av disse anstrengelsene ble Universitetet i Bilbao grunnlagt tidlig i 1970-årene, og som siden har utviklet seg til Baskerlands universitet og med campus i de tre vestlige provinsene.
I Navarra blir det private og pavelige Universitetet i Navarra bestyret av den katolske organisasjonen Opus Dei og har et annet campus i San Sebastián. I tillegg er det også det Offentlige universitetet i Navarra med campus i Pamplona og i Tudela, bestyrt av myndighetene i Navarra. Mondragón Corporación Cooperativa, en sentralorganisasjon for kooperativer i Spania, og hovedkvarter i Mondragón i Baskerland, har etablert sine egne institusjoner for høyere utdannelse med Universitetet i Mondragon (Mondragon Unibertsitatea). Det er talløse andre betydelige baskiske kulturelle institusjoner i Baskerland og andre steder. De fleste baskiske institusjoner i USA er tilsluttet NABO (North American Basque Organizations, Inc.).
== Baskisk språk ==
Se hovedartikkel, Baskisk
Baskisk er betraktet som et isolert språk og snakkes av rundt 690 000 personer i Baskerland. Baskisk er i dag ett av få ikke-indoeuropeiske språk som tales i Vest-Europa, og det eneste isolerte språket på det europeiske kontinentet. Baskisk har holdt stand mot indoeuropeiske språk i tusener av år, blant dem keltisk, latin og dagens romanske språk som fransk og spansk. Det er en teori at det kan være en siste levning av språkene som ble talt i Europa før de indoeuropeiske språkenes inntog. Nesten alle baskiskspråklige er flerspråklige, og forstår også sine respektive staters nasjonalspråk. I spansk Baskerland (provinsene Gipuzkoa, Bizkaia, Nafarroa og Araba) har baskisk vært offisielt språk siden 1976. Frankrikes minoritets- og språkpolitikk tillater ikke engang at man har en offisiell opptelling av baskisktalende. Baskiske forbund har høyere tall for antall brukere, opptil to millioner, men da gjør man ikke forskjell på morsmålsbrukere og andre. I Spania har i dag rundt 4,5 millioner mennesker etternavn av baskisk herkomst. En total beregning av rundt 650 000 baskisktalende er det rundt 550 000 som lever på spansk side av grensen og resten på fransk side.I de historiske prosessene med etablere seg selv som nasjonalstater har både de franske som spanske myndighetene forsøkt mer eller mindre bestemt på å undertrykke baskisk språk og baskernes språklige identitet. Språket som er valgt i undervisningen i offentlig skole er det mest opplagte uttrykket for dette fenomenet, noe som har hatt en effekt på den nåværende statusen for det baskisk språk.
Til tross for at baskisk er snakket i et relativt lite område, har de berglendte og ulendte terrenget utenfor byene i Baskerland og relativ lav befolkningstetthet ført til en stor dialektvariasjon opp gjennom historien, noe som har ført til at både fransk og spansk har blitt benyttet som utvekslingsspråk. Da en standardisert utgave av baskisk ble innført i slutten av 1960-årene bidro det at baskisk ikke lenger ble betraktet – selv av de som snakket det – som uegnet i skolesammenheng.Frankrike har en lang historie i å forsøke med en total kulturell oppsluking av alle etniske minoritetsgrupper, inkludert de franske baskere, har Spania på sin side akseptert i perioder av sin historie en viss grad av språklig, kulturell og politisk selvstyre for baskerne. Totalt sett har det vært en gradvis endring mot spansk språk i de baskisktalende områdene av spansk Baskerland, et fenomen som i begynnelsen var kun begrenset for de øverste samfunnsklassene, men som i økende grad også har nådd ut til de lavere samfunnsklassene. I vestlige Bizkaia, det meste av Álava og sørlige Navarra har vært spansktalende i århundrer. Men under diktaturet til Franco forsøkte myndighetene å undertrykke den baskiske nasjonalismen da den hadde kjempet på republikanernes side under borgerkrigen i Gipuzkoa og Bizkaia. Generelt var den kulturelle aktiviteten det på denne tiden begrenset til folkeminne og den katolske kirke, men en begrenset grad av toleranse ble gitt baskisk kultur og språk i Álava og Navarra som ikke hadde aktivt støttet republikanerne i samme grad under borgerkrigen. I dag har Baskerland en del kulturell og politisk selvstyre og baskisk er et offisielt språk ved siden av spansk. Baskisk er favorisert ved en rekke språklige virkemidler støttet av de baskiske regionale myndigheter som har til mål å øke språkets anvendelighet. Imidlertid er den faktiske gjennomføringen av dens offisielle status spredt og problematisk, og avhengig av de ulike administrative nivåer til å gjennomføre den. Baskisk blir daglig snakket av rundt en fjerdedel og hovedsakelig i Gipuzkoa, i nordlige Navarra og de franske dalstrøkene av Pyreneene.
Den anti-baskiske regjeringen fra det konservative regionale partiet Unión del Pueblo Navarro har motsatt seg baskisk nasjonalistiske forsøk på å gjennomføre skoleundervisning på baskisk i hele Navarra, blant annet for det vil omfatte områder hvor det tradisjonelt ikke snakkes. Undervisning på baskisk er derfor begrenset til baskisktalende regioner i nordlige og sentrale Baskerland. I den sentrale regionen er det likevel begrenset, og fungerer best i private skoler. I sørlige områder har det betydd at skolebarn må reise lange strekninger hver dag for å få den nødvendige undervisning på baskisk. Selv i nordlige Baskerland er det klager på utbredelsen av baskisk, blant annet ved sykehus, biblioteker, ingen nyheter på baskisk i media, med unntak av en eneste baskiskspråklig radio i Pamplona.Europakommisjonen for regionale språk eller mindretallsspråk, som Spania har underskrevet, har utstedt et antall anbefalinger for å sikre reell offisiell status for baskisk språk (2004). En del av disse har vært å minske eller fjerne de språklige skillelinjene innenfor administrasjonen av Navarra for å sikre normal bruk av baskisk og hindre diskriminering av baskisktalende, søksmål mot avisen Euskaldunon Egunkaria, foruten også å garantere at fanger kan motta og sende ut brev på baskisk.Situasjonen for baskisk i den franske delen av Baskerland er «sårbar», i henhold til Unesco. Presset fra fransk som det godt etablerte offisielle språket og ulike offentlige hindringer og vanskeligheter, gjør at framtiden for baskisk som et levende språk i Frankrike er i beste fall usikker. Den 14. juni 2013, med henvisning til Falloux-loven av 1850 som erklærte at fransk var det offisielle språket i Frankrike, nektet byen Hendaye å finansiere en ny bygning for en baskiskspråklig skole. Den 6. november 2013 klagde Seaska, nettverket for de baskiske skolene i fransk Baskerland, den fransk stat inn for Unesco for ikke å følge opp sine internasjonale forpliktelser og for å overse minoritetene ved å krenke deres språklige rettigheter. Frankrike har signert Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk, men har valgte ikke å ratifisere den.
== Politikk ==
Tradisjonelt er baskisk politikk vært preget av ytterliggående akser; venstre-høyre og nasjonalisme-ikke-nasjonalisme. En tredje akse er akseptering eller ikke akseptering av ETAs voldelig linje. Gjennomgående og den viktigste politiske aksen er spørsmålet om nasjonalisme, herunder også spørsmålene om løsrivelse og uavhengighet til Spania. Tyngden i den nasjonalistiske dimensjon i baskisk politikk påtvinger en tendens mot en projeksjon av politikken til en konflikt mellom verdier og gjør den politiske debatten til en diskusjon om «absolutter». Dynamikken i de kontroversielle beslutninger idømt av spanske domstoler på baskiske nasjonalistpartier som ideologisk har stått ETA i mange år, har ført til en forvrengt representasjon av baskiske politikk i lokale råd og regionale parlament, foruten også en hyppig utveksling av en rekke partier som blitt etablert, oppløst, og dannet på ny under andre navn. Med valget i 2011 kom flere venstreorienterte baskiske nasjonalister til politisk makt i flere baskiske byer og samtidig annonserte den ekstreme separatistorganisasjonen ETA at den oppga væpnet kamp og la ned våpnene. Det har ført baskisk politikk mot en korsvei.Ved valgene til den spanske parlamentet i 2011 fikk venstreorienterte baskiske nasjonalist- og separatiskkoalisjonen Amaiur (tidligere Batasuna og Eusko Alkartasuna) fikk sju plasser i parlamentet, kun andreplass etter konservative UPN-PP (fem plasser) i stemmer i sørlige Baskerland, fulgt tett av det sosialdemokratiske Partido Socialista Obrero Español (Det spanske sosialistpartiet). Koalisjonen Geroa Bai (baskisk: «Ja til framtiden»), sammensatt for dette valget av ulike baskiske nasjonalistgrupperinger, sikret seg en plass i Navarra og sammen med Det baskiske nasjonalistparti som fikk fem plasser (alle fra den autonome basiske regionen).Til tross for Amaiurs resultater ble koalisjonen nektet en parlamentarisk gruppe i en til da særegen beslutning i det spanske parlamentet under begrunnelsen av koalisjonens parlamentsmedlemmer representerte to ulike valgkretser. Som et resultat forble Amaiur (femte politiske gruppe i det spanske parlamentet i det hele tatt) i Grupo Mixto med et mangfold av ulike partier fra over hele Spania mens den såkalte baskiske gruppen inkluderte fem medlemmer fra PNV og den autonome basiske regionen (Euskadi).
=== Partier med tilstedeværelse i spanske Baskerland ===
Det baskiske nasjonalistparti, baskisk: Euzko Alderdi Jeltzalea (EAJ-PNV-PNB) er det eldste av alle nasjonalistpartier, grunnlagt i 1895. Det er et kristendemokratisk og har utviklet seg mot mer moderat politikk, men holder fortsatt fast på kravet om selvstyre og eventuell uavhengighet. Det er hovedpartiet i den autonome basiske regionen og det partiet som får flest stemmer (rundt førti prosent av befolkningen), men dets tilstedeværelse i Navarra er svært liten og er innordnet Geroa Bai. I den franske delen av Baskerland er det marginalt.
Eusko Alkartasuna (EA) («Baskisk solidaritet») er en utbrytergruppe fra PNV siden 1984. Bruddet skjedde grunnet EAJ-PNVs kompromiss med spansk høyreside i Navarra mot meningene i de lokale avdelingene i bytte mot støtte i Bilbao. EA er ledet av den karismatiske lehendakari Carlos Garaikoetxea i årrekke. Partiet definerer seg som sosialdemokratisk og er langt mer bestemt i sine nasjonalistiske krav enn EAJ-PNV. EA fikk et dårlig valgresultat som førte til at partiet delte seg med en utbrytergruppe som opprette det halvhjertede Hamaikabat basert i Gipuzkoa. Under lederskapet til Peio Urizar fikk EA ny framgang og bevegde seg mot en forståelse med figurer nær tilknyttet tidligere Batasuna. Partiet var med på å bygge koalisjonen EH Bildu.
Sortu («Skape») er et parti som ble opprettet i februar 2011 og med en rekke kjente offentlige ansikter i spissen med målsettingen å fylle det sosiologiske og politiske tomrom som ble etterlatt av de forbudte partiene Euskal Herritarrok («Vi basiske borgere») og Batasuna («Enhet»). Partiets ideologi er baskisk nasjonalisme og sosialisme. Det avviser vold som et middel til å oppnå politiske mål, og verdsetter sivil og pasifistisk ulydighet som en legitim måte å motsette seg despotisk og autoritær politikk. Det er inkludert i koalisjonen EH Bildu.
Partido Socialista Obrero Español (PSOE), sosialdemokratisk, med avdelinger:
PSE-EE (blandet spansk og baskisk akronym for: «Sosialistpartiet for Baskerland» – «Baskiske venstre»)
PSN («Sosialistpartiet i Navarra»)
Partido Popular («Folkets parti»), konservativ, med avdelinger:
Partido Popular de Navarra, i kun Navarra
Partido Popular del País Vasco, i Baskerland
Izquierda Unida («Det forente venstre») venstreorientert dannet fra det tidligere kommunistpartiet, republikansk, med avdelinger:
Ezker Batua («Forente venstre») (EB-IU) i Baskerland
Izquierda Unida de Navarra (IUN) i Navarra
Aralar, utbryterfraksjon fra Batasuna, sterkest i Navarra. Politisk orientert mot uavhengighet og venstreorientert, avviser bruk av vold, alliert med Abertzaleen Batasuna.
=== Partier med tilstedeværelse i franske Baskerland ===
Parti socialiste («Det franske sosialistparti»), sosialdemokratisk, dekker hele Frankrike, men også baskiske områder.
Union pour un mouvement populaire («Union for en folkebevegelse»), konservativ, dekker hele Frankrike, men også baskiske områder.
Abertzaleen Batasuna («Patriotenes union»), radikal venstreorientert baskiske nasjonalistparti, alliert med Aralar.
Euskal Herria Bai (EH Bai), et koalisjonsparti dannet av Abertzaleen Batasuna, Sortu og Eusko Alkartasuna.
=== Baskisk nasjonalisme ===
Baskisk nasjonalisme omtales på baskisk som abertzale og betyr bokstavelig patriot, men har fått den politiske betydningen av baskisk nasjonalisme. Siden 1800-tallet har baskisk nasjonalisme krevd retten til i det minste en del former for selvstyre, noe som er støttet av rundt 60 prosent av baskere i Baskerland, og uavhengighet, som i samme område er støttet (i henhold til et stemmetall) av rundt 34 prosent. Kravet på uavhengighet er særlig uttrykt av baskiske nasjonalister på venstresiden. Retten til selvstyre ble hevdet av det baskiske parlament i 1990, 2002 og 2006.I henhold til Artikkel 2 i den spanske konstitusjonen av 1978 (spansk: Constitución Española): «Konstitusjonen er basert på den uløselige enheten av den spanske nasjon, det felles og udelelige hjemland til alle spanjoler.» Derfor, ettersom loven utelukker uavhengighet for spanske regioner, har en del baskere avholdt seg fra å stemme og en del har også stemt imot den i folkeavstemning av 6. desember det nevnte året. Imidlertid ble loven godkjent av et klart flertall på det spanske nivået, eller med enkelt flertall i Navarra og på baskisk nivåer. De autonome styrene for de baskiske regionene ble oppnådd ved en senere folkeavstemning, men selvstyre for Navarra (amejoramiento del fuero: «forbedring av privilegium») var aldri underlagt folkeavstemning, men kun godkjent av parlamentet i Navarra.
For Baskerland i Frankrike er det ikke mange kilder for spørsmålet om nasjonalisme.
=== Euskadi Ta Askatasuna (ETA) ===
Se hovedartikkel, ETAEuskadi Ta Askatasuna (ETA), baskisk for «Baskerland og frihet», er en bevæpnet baskisk nasjonalist- og separatistorganisasjon. Gruppen ble opprettet i 1959 og har siden utviklet seg fra en gruppe som fremmet tradisjonell baskisk kultur til å bli en paramilitær gruppe, eller terroristorganisasjon, med det mål å oppnå uavhengighet for Baskerland. ETA er hovedorganisasjonen for Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen, baskisk Euskal Nazio Askapenerako Mugimendua, ENAM, og er den viktigste deltaker i den spansk-baskiske konflikten. ETA erklærte midlertidig våpenhvile i 1989, 1996, 1998 og 2006, men deretter avbrutt den. Imidlertid den 5. september 2010 erklærte ETA permanent våpenhvile som fortsatt er gjeldende. Den 20. oktober 2011 annonserte ETA en «endelig opphør av sine bevæpnete aktivitet.»
== Sport ==
Baskerland har bidratt med en rekke idretts- og sportsfolk, hovedsakelig i fotball, rugby, sykling, jai-alai og surfing. Jai-alai er en sport som involverer å slå en ball mot en vegg i et rom med høy hastighet ved hjelp av en håndholdt redskap, cesta. Det er en variant av basiske pelota som foregår på en bane, men hvor man også slår en ball mot en vegg, enten med hånden eller med et redskap som en racket eller balltre. Røttene av disse typer ballspill har røtter tilbake til oldtidskulturer.
Den fremste sporten i Baskerland, som i resten av Spania og mye av Frankrike, er fotball. De fremste fotballagene er Athletic Bilbao, Real Sociedad, CA Osasuna, SD Eibar, Deportivo Alavés, Real Unión og Barakaldo CF som spiller i den spanske nasjonale liga. Athletic Bilbao har et vedtak på å kun ansette baskiske spillere. Denne politikken har blitt benyttet med variabel fleksibilitet. Real Sociedad hadde den samme politikken inntil de ansatte den irske angriperen John Aldridge i slutten av 1980-årene. Den mest kjente baskiske fotballspilleren gjennom alle tider er antagelig Andoni Zubizarreta. Han har fortsatt rekorden med flest opptredener i La Liga med 622 kamper og vant 6 ligatitler og 1 tittel i Mesterligaen. I dag (per 2015) er antagelig den mest kjente baskiske fotballspilleren Xabi Alonso, vinner av 2 titler i Mesterligaen, og som spilte for Real Sociedad, Liverpool FC og Real Madrid, og som i dag (per 2015) spiller FC Bayern München. Andre kjente baskiske navn er Mikel Arteta, Javi Martinez, Iker Muniain, Fernando Llorente og Ander Herrera.
Fotball vekker ikke den samme entusiasme i nord for grensen, men den franske baskiske regionen har likevel frambrakt to velkjente fotballspillere, Bixente Lizarazu og Didier Deschamps.
Sykkelsport er populær over hele Baskerland. Ved sykkelløp er det ofte at baskiske tilhengere er stilt på linje langs veiene og vifter med oransje, fellesfargen til sykkellaget telco Euskaltel, og har gitt betegnelsen «den oransje trengsel» under etappene i Pyreneene under Tour de France. Miguel Indurain ble født i Atarrabia (Navarra), og han har vunnet Tour de France fem ganger.
En annen baskisk syklist er Abraham Olano som har vunnet Vuelta a España (Spania rundt) og VM i landeveissykling. To profesjonelle sykkellag er baskiske Euskaltel-Euskadi og Movistar Team. Sykkellaget Caisse d'Épargne sporer sin historie tilbake til Banesto-laget som omfattet Indurain. Euskaltel-Euskadi er kommersielt sponset, men fungerer som et uoffisielt basisk nasjonallag og er delvis finansiert av de basiske myndigheter. Dets syklister er enten baskiske eller i det minste har vokst opp i den baskiske sykkelkulturen. Nåværende og tidligere medlemmer av laget har vært sterke utfordrere i Tour de France som er årlig i juli og Vuelta a España som kjøres i september. Laglederne har vært syklister som Iban Mayo, Haimar Zubeldia, Samuel Sánchez og David Etxebarria.
I nord, på fransk side av grensen, er rugby en annen populær sport innenfor det basiske samfunnet. I Biarritz er den lokale rugbyklubben Biarritz Olympique Pays Basque. Navnet er en referanse til klubbens baskiske arv. De spiller klubbfargene rødt, hvitt og grønt, og klubbens tilhengere vifter med baskiske flagg. De gjenkjenner også 16 andre klubber som «baskiskvennlige». Et antall av hjemmekampene som er spilt av Biarritz Olympique i Heineken Cup har blitt holdt på Estadio Anoeta i San Sebastián på spansk side av grensen.
Den mest berømte baskiske spilleren i Biarritz er den legendariske franske forsvareren Serge Blanco som har en baskisk mor. Michel Celaya var kaptein for både Biarritz og det franske nasjonallaget. Fransk spiller nummer 8 er Imanol Harinordoquy, som også spiller for Biarritz og basker. Aviron Bayonnais er en annen rugbyspiller med baskiske bånd.
Fjellklatring er populært i Baskerland grunnet områdets fjellrike landskap i Pyreneene. Alberto Iñurrategi, født i Aretxabaleta i 1968, er av de mest respekterte fjellklatrere i verden. Han har greid å krone de 14 fjelltopper som er på over åtte tusen meter i verden, alle av dem alpinklatring, det vil si uten oksygen, få leirplasser og uten støtte fra sherpaer. Det er noe som kun åtte andre i verden har oppnådd. En annen baskisk fjellklatrer, Juanito Oiarzabal, født i Vitoria i 1956, holder rekorden på 21 for antall klatringer over åtte tusen meter. Josune Bereziartu, født i 1972 i Lazkao, er den eneste kvinnelig fjellklatrer som har klart 9a/5.14d. Andre basiske klatrere er Iker Pou, Patxi Usobiaga, og Edurne Pasaban. Sistnevte, født 1973 i Gipuzkoa, ble i 2010 den første kvinne som har klatret alle de 14 fjell over åtte tusen meter.Baskiske sportstradisjoner er også knyttet til rurale fritidssysler som å konkurrere med slåmaskin og med en ljå, foruten å sage ved og tømmer. Man skårer poeng etter bestemte kriterier som tid, presisjon, eleganse og produktivitet.
== Noen kjente baskere fra historien ==
Den oppdagelsesreisende Elkano som fullførte den første verdensomseiling etter at Ferdinand Magellan ble drept på Filippinene, filosofer og forfattere Miguel de Unamuno og Joxe Azurmendi, forfatterne Pío Baroja, Robert Laxalt og Bernardo Atxaga, komponistene Juan Crisóstomo Arriaga, Jesús Guridi og Maurice Ravel, skulptøren Eduardo Txillida, Patxi Xabier Lezama Perier, den religiøse leder Ignatius av Loyola som grunnla Jesuittordenen, kongene og dronningene av Navarra, forfatteren Salvador de Madariaga og mannen som oppfant fotograferingen, Louis Daguerre, fotballspilleren Xabi Alonso som spiller for det tyske laget Bayern München.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Basque Country – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Eusko Jaurlaritza, de baskiske myndigheter
The Basque People in the Middle Ages, baskere i middelalderen
Bubers baskiske nettsted
Euskara Kultur Elkargoa, den baskiske kulturstiftelsen
EuskoSare, det globale baskiske samfunn | Bilbao | 2,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordre_Gullhella_boligfelt | 2023-02-04 | Nordre Gullhella boligfelt | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Asker'] | Nordre Gullhella boligfelt ligger i sørhellingen på Korpåsen, på Gullhella, i den øverste delen av Blakstad i Asker. Feltet ble ferdigstilt i perioden 2002–2011, med Asker og Bærum Boligbyggelag som byggherre. Det består av de fire sameiene Korpefaret, Korpåsen, Korpeplassen og Norddalplassen, og har til sammen 290 leiligheter.
Boligfeltet ble prosjektert av Arkitektkontoret GASA AS, som vant førstepremien i en arkitektkonkurranse om bebyggelsesplan basert på en økologisk helhetstenkning. Ifølge Norske arkitekters landsforbund er planens plangrep med arealøkonomisk, terrengtilpasset bebyggelse og sammenhengende grøntstrukturer i hovedsak vellykket. Feltet har en original planløsning med en ringvei opp over toppen av Korpåsen. Feltet har kun en innkjøring utenfra, fra Røykenveien.
Midt på feltet ligger et stort grønt friområde, som en tumleplass for små og store. I tilknytning til friområdet ligger Espira Gullhella barnehage, Gullhella parsellhage, en liten grusbane, en lekeplass og en akebakke. Her er det også et Pokéstop. Asker Turlag har en DNT-tursti gjennom friområdet og boligfeltet, som møter andre turstier ved Bondibru i nord og Gullhella stasjon i sør.
I forlengelsen av boligfeltet mot nordøst ligger ulike typer omsorgsboliger og institusjoner. Asker kommune har her Gullhella bo- og omsorgssenter, Nordre Gullhella bofellesskap og Korpåsen bofellesskap. Her ligger også det statlige Bufetat Gullhella barne- og familiesenter. Gullhella bo- og omsorgssenter er en videreføring av Gullhella sykehjem (1982–2018), og står på tomten til Asker tuberkulosehjem/Gullhella aldershjem (1919–1979).
Gullhella stasjon på Spikkestadbanen, med direkte forbindelse til Asker sentrum og Oslo, ligger om lag 500 meter fra feltet. Busstoppet «Gullhella Sykehjem» i Røykenveien, med direkte forbindelse til Asker stasjon og Blakstad terminal, ligger om lag 300 meter unna.
Boligfeltet ligger i grunnkretsen Gullhella, som tilhører delområdet Blakstad i Asker kommune. Det tilhører inntaksområdene til henholdsvis Blakstad skole og Hovedgården ungdomsskole. Kirkelig hører feltet til Østenstad sogn i Asker prosti. De fire sameiene på feltet har sammen etablert Nordre Gullhella vel, for å legge til rette for samarbeid mellom sameiene og deres seksjonseiere, forvalte friområdet og representere felles interesser utad.
| Nordre Gullhella boligfelt ligger i sørhellingen på Korpåsen, på Gullhella, i den øverste delen av Blakstad i Asker. Feltet ble ferdigstilt i perioden 2002–2011, med Asker og Bærum Boligbyggelag som byggherre. Det består av de fire sameiene Korpefaret, Korpåsen, Korpeplassen og Norddalplassen, og har til sammen 290 leiligheter.
Boligfeltet ble prosjektert av Arkitektkontoret GASA AS, som vant førstepremien i en arkitektkonkurranse om bebyggelsesplan basert på en økologisk helhetstenkning. Ifølge Norske arkitekters landsforbund er planens plangrep med arealøkonomisk, terrengtilpasset bebyggelse og sammenhengende grøntstrukturer i hovedsak vellykket. Feltet har en original planløsning med en ringvei opp over toppen av Korpåsen. Feltet har kun en innkjøring utenfra, fra Røykenveien.
Midt på feltet ligger et stort grønt friområde, som en tumleplass for små og store. I tilknytning til friområdet ligger Espira Gullhella barnehage, Gullhella parsellhage, en liten grusbane, en lekeplass og en akebakke. Her er det også et Pokéstop. Asker Turlag har en DNT-tursti gjennom friområdet og boligfeltet, som møter andre turstier ved Bondibru i nord og Gullhella stasjon i sør.
I forlengelsen av boligfeltet mot nordøst ligger ulike typer omsorgsboliger og institusjoner. Asker kommune har her Gullhella bo- og omsorgssenter, Nordre Gullhella bofellesskap og Korpåsen bofellesskap. Her ligger også det statlige Bufetat Gullhella barne- og familiesenter. Gullhella bo- og omsorgssenter er en videreføring av Gullhella sykehjem (1982–2018), og står på tomten til Asker tuberkulosehjem/Gullhella aldershjem (1919–1979).
Gullhella stasjon på Spikkestadbanen, med direkte forbindelse til Asker sentrum og Oslo, ligger om lag 500 meter fra feltet. Busstoppet «Gullhella Sykehjem» i Røykenveien, med direkte forbindelse til Asker stasjon og Blakstad terminal, ligger om lag 300 meter unna.
Boligfeltet ligger i grunnkretsen Gullhella, som tilhører delområdet Blakstad i Asker kommune. Det tilhører inntaksområdene til henholdsvis Blakstad skole og Hovedgården ungdomsskole. Kirkelig hører feltet til Østenstad sogn i Asker prosti. De fire sameiene på feltet har sammen etablert Nordre Gullhella vel, for å legge til rette for samarbeid mellom sameiene og deres seksjonseiere, forvalte friområdet og representere felles interesser utad.
== Litteratur ==
Butters, Chris og Finn Østmo: Bygg for en ny tid. Mot en miljøvennlig arkitektur - 127 Norske eksempler. Oslo: NABU/NAL. 2000. s. 71-73.
== Eksterne lenker ==
Presentasjon av prosjektet på nettstedet til Norske arkitekters landsforbund
Nettstedet til Nordre Gullhella vel
Nettstedet til Korpefaret boligsameie
Nettstedet til Korpåsen boligsameie
Nettstedet til Gullhella parsellhage
Nettstedet til Espira Gullhella barnehage
Nettstedet til Gullhella bo- og omsorgssenter
Nettstedet til Korpåsen bofellesskap og Nordre Gullhella bofellesskap
Nettstedet til Bufetat Gullhella barne- og familiesenter | Nordre Gullhella boligfelt ligger i sørhellingen på Korpåsen, på Gullhella, i den øverste delen av Blakstad i Asker. Feltet ble ferdigstilt i perioden 2002–2011, med Asker og Bærum Boligbyggelag som byggherre. | 2,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ansvarsart | 2023-02-04 | Ansvarsart | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rettskildelære'] | Ansvarsart er et begrep innen natur- og miljøvern. En ansvarsart er en art som en viss region eller nasjon har et spesielt ansvar for å verne i henhold til Bonn- og Bern-konvensjonene. Det gjelder arter som har en betydelig andel av sin utbredelse i det aktuelle området. I Norge fikk begrepet en formell forankring i Kongelig resolusjon den 13. mai 2011 - forskrift om utvalgte naturtyper. I framlegget for Statsråd heter det: «Med arter som i all hovedsak forekommer i Norge mener vi de såkalte ansvarsartene. Ansvarsarter er arter hvor 25 prosent eller mer av den europeiske utbredelsen er i Norge.»
| Ansvarsart er et begrep innen natur- og miljøvern. En ansvarsart er en art som en viss region eller nasjon har et spesielt ansvar for å verne i henhold til Bonn- og Bern-konvensjonene. Det gjelder arter som har en betydelig andel av sin utbredelse i det aktuelle området. I Norge fikk begrepet en formell forankring i Kongelig resolusjon den 13. mai 2011 - forskrift om utvalgte naturtyper. I framlegget for Statsråd heter det: «Med arter som i all hovedsak forekommer i Norge mener vi de såkalte ansvarsartene. Ansvarsarter er arter hvor 25 prosent eller mer av den europeiske utbredelsen er i Norge.»
=== Noen norske ansvarsarter (ikke uttømmende) ===
Elvemusling
Lemen
Rødstilk
Siland
Villrein
== Referanser == | Ansvarsart er et begrep innen natur- og miljøvern. En ansvarsart er en art som en viss region eller nasjon har et spesielt ansvar for å verne i henhold til Bonn- og Bern-konvensjonene. | 2,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_des_Fjords_2015 | 2023-02-04 | Tour des Fjords 2015 | ['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Tour des Fjords 2015'] | Tour des Fjords 2015 var et sykkelritt som ble arrangert 27. til 31. mai 2015. Som året før gikk rittet over fem etapper, startet i Bergen og ble avsluttet i Stavanger.
Alexander Kristoff vant de tre første etappene, mens hans lagkamerat Marco Haller vant sammenlagt,
| Tour des Fjords 2015 var et sykkelritt som ble arrangert 27. til 31. mai 2015. Som året før gikk rittet over fem etapper, startet i Bergen og ble avsluttet i Stavanger.
Alexander Kristoff vant de tre første etappene, mens hans lagkamerat Marco Haller vant sammenlagt,
== Lagene ==
== Etappene ==
== Trøyene ==
== Resultater ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tour des Fjords 2015 - ProCyclingStats
Offisielle tidtakerresultater og målvideo – VotreCourse | Tour des Fjords 2015 var et sykkelritt som ble arrangert 27. til 31. | 2,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8den_og_piken | 2023-02-04 | Døden og piken | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dramafilmer', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på skuespill', 'Kategori:Filmer fra 1994', 'Kategori:Filmer regissert av Roman Polanski', 'Kategori:Franske dramafilmer'] | Døden og piken (originaltittel Death and the Maiden) er en amerikansk dramafilm utgitt i 1994, regissert av Roman Polański. Sigourney Weaver, Ben Kingsley og Stuart Wilson spiller de tre hovedrollene. Filmen er basert på teaterstykket med samme navn av Ariel Dorfman, som også skrev manuset sammen med Rafael Yglesias. Døden og piken forteller historien til Paulina Escobar (Weaver), en politisk aktivist som er overbevist om at naboen hennes, Dr. Roberto Miranda (Kingsley), er en mann som en gang var medlem av et fascistregime som torturerte og voldtok henne.
| Døden og piken (originaltittel Death and the Maiden) er en amerikansk dramafilm utgitt i 1994, regissert av Roman Polański. Sigourney Weaver, Ben Kingsley og Stuart Wilson spiller de tre hovedrollene. Filmen er basert på teaterstykket med samme navn av Ariel Dorfman, som også skrev manuset sammen med Rafael Yglesias. Døden og piken forteller historien til Paulina Escobar (Weaver), en politisk aktivist som er overbevist om at naboen hennes, Dr. Roberto Miranda (Kingsley), er en mann som en gang var medlem av et fascistregime som torturerte og voldtok henne.
== Sammendrag ==
Paulina Escobar er en husmor gift med en fremtredende advokat i et ikke-navngitt sør-amerikansk land. En dag møter Paulina og ektemannen en mann som hun er overbevist er Dr. Miranda (spilt av Ben Kingsley) var medlem av det gamle regimet, og at denne mannen var personlig ansvarlig for å torturere og voldta Paulina i flere uker samtidig som hun hadde bind for øynene. Paulina tar ham til fange, fast bestemt for å få frem sannheten. Til tross for at både ektemannen og Miranda forsøker å overbevise henne om at han er uskyldig, er Paulina helt sikker på at det er han, og tvinger ektemannen til å være Mirandas "advokat" under "rettssaken" hun arrangerer mot Miranda.
Miranda konspirerer med ektemannen for å få frem en falsk tilståelse, i håp om at dette skal være nok til å få Paulina fornøyd. Så de skriver ned dette, og presenterer den for Paulina. Men Paulina blir rasende, og truer med å drepe Miranda. Ektemannen forsøker å stoppe henne, men det lykkes Miranda å skaffe Paulinas pistol, og truer med å drepe henne hvis han ikke får gå sin vei. Miranda ber dem også om å kontakte en skole hvor Miranda hevder å ha vært ved på tidspunktet for voldtekten til Paulina. Gerardo kontakter skolen, og Mirandas kollega ser ut til å bekrefte historien. Han informerer Paulina, til slutt overbevist om at Miranda faktisk er uskyldig. Paulina nekter å tro det, og sier at folk på den tiden skapte seg alibi for å skjule deres sanne identitet.
== Medvirkende ==
Sigourney Weaver som Paulina Lorca Escobar
Ben Kingsley som Dr. Roberto Miranda
Stuart Wilson som Gerardo Escobar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Døden og piken på Internet Movie Database
(no) Døden og piken hos Filmfront
(sv) Døden og piken i Svensk Filmdatabas
(da) Døden og piken i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Døden og piken på Allociné
(nl) Døden og piken på MovieMeter
(en) Døden og piken på AllMovie
(en) Døden og piken på Turner Classic Movies
(en) Døden og piken på Rotten Tomatoes
(en) Døden og piken på Metacritic | | starring = Sigourney WeaverBen KingsleyStuart Wilson | 2,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeffrey_Dahmer | 2023-02-04 | Jeffrey Dahmer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 28. november', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kannibaler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ames', 'Kategori:Personer fra Milwaukee County i Wisconsin', 'Kategori:Personer fra Summit County i Ohio', 'Kategori:Personer fra USA dømt for drap', 'Kategori:Seksuallovbrytere', 'Kategori:Seriemordere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jeffrey Lionel Dahmer (født 21. mai 1960 i West Allis i Wisconsin i, USA, død 28. november 1994 i Portage i Wisconsin) var en amerikansk seriemorder, kannibal og sexforbryter. Dahmer ble dømt for å ha myrdet 17 menn og gutter mellom 1978 og 1991, de fleste av drapene skjedde mellom 1987 og 1991. Drapene hans involverte voldtekt, lemlesting, nekrofili og kannibalisme. Den 28. november 1994 ble han slått i hjel av en innsatt i fengselet Columbia Correctional Institution.
| Jeffrey Lionel Dahmer (født 21. mai 1960 i West Allis i Wisconsin i, USA, død 28. november 1994 i Portage i Wisconsin) var en amerikansk seriemorder, kannibal og sexforbryter. Dahmer ble dømt for å ha myrdet 17 menn og gutter mellom 1978 og 1991, de fleste av drapene skjedde mellom 1987 og 1991. Drapene hans involverte voldtekt, lemlesting, nekrofili og kannibalisme. Den 28. november 1994 ble han slått i hjel av en innsatt i fengselet Columbia Correctional Institution.
== Biografi ==
=== Bakgrunn, ungdomsår ===
Jeffrey Dahmer var sønn av Lionel og Joyce Dahmer. Han var et tilsynelatende normalt barn opp til ca. 10 års alder, da han ble mer innesluttet og isolert fra det sosiale livet. I tenårene begynte han å sykle omkring i nærområdet for å lete etter døde dyr som han kunne ta med hjem for å dissekere. En gang kom man over ham i ferd med å sette opp en død hunds hode på en pinne.Da han begynte på high school, hadde han tilsynelatende ingen spesielle interesser, men han var snill, ordentlig og viste bra kompetanse i fagene, selv om han iblant ble ertet og slått av andre elever på skolen. Dahmer kom senere inn på Ohio State University, men hoppet av etter en fjerdedel av tiden, som han for det meste tilbragte beruset på grunn av et voksende alkoholproblem.Dahmers far, Lionel, tvang i 1979 i stedet sin sønn inn i hæren. Etter to år ble han imidlertid sparket ut og dro til Florida, ettersom han ikke ville møte sin far og stå til ansvar for nok en gang å ha mislyktes. I Miami Beach begynte han å arbeide i en delikatesseforretning. Lønnen brukte han for det meste på alkohol, og han ble kastet ut av motell der han bodde, fordi han ikke klarte å betale. Han reiste da hjem til Ohio, der han i 1981 ble tatt for fyll og plagsom oppførsel.
=== Boende hos farmor ===
Dahmer flyttet hjem til sin farmor i West Allis der han skulle bo de neste seks år. En dag fant tanten en utstillingsdukke i hans garderobe, helt kledt i kvinneklær som Dahmer hadde stjålet fra en forretning. Senere fant man en magnumrevolver liggende gjemt under hans seng og en lukt spredtes fra kjelleren der Dahmer for sin far hadde påstått at han hadde dissekert et ekorn for så å forsøke å løse den opp med kemikalier. Dahmer ble rundt denne tiden (1982 og 1986) også tatt og dømt for blotting i to tilfeller; i det siste da han onanerte foran to gutter.I 1985 ble Dahmer ansatt ved Ambrosia Chocolate Factory i Milwaukee, der han arbeidet nattskift seks dager i uken.Sommeren 1988 bad farmoren sin sønnesønn om å flytte ut. En dag etter at han hadde flyttet inn i sin nye leilighet ble han tatt for seksuell antastelse av en 14-årig gutt ved navn Konerack Sinthasomphone. Dahmer ble felt i retten og dømt til fem års overvåkning og ett år i arbeidsleir, noe han fikk forlate to måneder før full soning. Han flyttet i mai 1990 inn i en ny leilighet ved 924 North 25th Street i sentrale Milwaukee hvorfra han straks innledet en bane med en serie av mord som ikke sluttet før han ble oppdaget i juli 1991.
=== Arrestasjon ===
Da politiet kom for å arrestere Dahmer, fant de blant annet fire avkuttede hoder, flere avkuttede overkropper uten ben og armer, og flere avkuttede peniser i hans leilighet. I fryseren hans fant de et hjerte. Han hadde fotografier av de døde ofrene sine hengende på soverommet.
Mens Dahmer satt i fengsel etter arrestasjon ble han kristen, og ble døpt av en lokal prest.
=== Død ===
Den 28. november 1994 drepte Christopher Scarver Jeffrey Dahmer og Jesse Anderson med et jernrør fra en vekt i fengselets treningsrom. Scarver hevdet at han var Guds sønn, og at han ved å drepe Dahmer og Anderson fulgte Hans vilje. Noen mener at rase spilte en rolle i drapene, ettersom de fleste av Dahmers ofre var svarte, mens Anderson drepte sin kone og skyldte på en svart mann. Dahmer har i et intervju sagt at han drepte mennesker han var fysisk tiltrukket av.
== Ofre ==
=== Drept ===
Steven Hicks (18 år), 18. juni 1978
Steven Toumi (26 år), 20. november 1987
James Doxtator (14 år), 16. januar 1988
Richard Guerrero (22 år), 24. mars 1988
Anthony Sears (24 år), 25. mars 1989 (Dahmer flådde og renset hodeskallen hans etter drapet, og beholdt den som en suvenir.)
Raymond Smith (32 år), 20. mai 1990
Edward Smith (27 år), 14. juni 1990
Ernest Miller (22 år), 2. september 1990
David Thomas (22 år), 24. september 1990
Curtis Straughter (17 år), 18. februar 1991
Errol Lindsey (19 år), 7. april 1991
Tony Hughes (31 år), 24. mai 1991
Konerak Sinthasomphone (14 år), 27. mai 1991
Matt Turner (20 år), 30. juni 1991
Jeremiah Weinberger (23 år), 5. juli 1991
Oliver Lacy (24 år), 15. juli 1991
Joseph Bradeholt (25 år), 19. juli 1991
=== Forsøkt drept ===
Tracy Edwards (da 32 år), 22. juli 1991
== Referanser ==
== Kilder ==
Crime Library: Jeffrey Dahmer
Jeffrey Dahmer's The Lair
== Litteratur ==
Toushin, Steven (2006). The Destruction of the Moral Fabric of America. Wells Street Publishing. ISBN 978-1-884760-04-4.
Dahmer, Dr. Lionel (1994). A Father's Story. William Morrow. ISBN 978-0-688-12156-3.
Davis, Donald (1995). The Jeffrey Dahmer Story: An American Nightmare. St. Martin's Paperbacks. ISBN 0-312-92840-8.
Dvorchak, Robert J. (1992). Milwaukee Massacre: Jeffrey Dahmer and the Milwaukee Murders. ISBN 978-0-7090-5003-2.
Ellens, J. Harold, red. (2011). Explaining Evil. 1. Definitions and Development. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. ISBN 978-0-313-38715-9.
Masters, Brian (1993). The Shrine of Jeffrey Dahmer. Hodder & Stoughton. ISBN 978-0-340-59194-9.
Mayo, Mike (2008). American Murder: Criminals, Crime, and the Media. Visible Ink Press. ISBN 1-57859-191-0.
Merz-Perez, Linda (2004). Animal Cruelty: Pathway to Violence Against People. Altamira Press. ISBN 0-7591-0303-8.
Packer, Sharon (2014). A History of Evil in Popular Culture: What Hannibal Lecter, Stephen King, and Vampires Reveal about America. Volume 1: Evil in Film, Television, and Music. Praeger. ISBN 978-0-313-39770-7.
Roy, Jody M. (2002). Love to Hate: America's Obsession with Hatred and Violence. Columbia University Press. ISBN 0-231-12568-2.
== Eksterne lenker ==
(en) Jeffrey Dahmer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jeffrey Dahmer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jeffrey Dahmer på Internet Movie Database
(en) Jeffrey Dahmer hos The Movie Database | | language = Engelsk | 2,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaieteurfallet | 2023-02-04 | Kaieteurfallet | ['Kategori:59°V', 'Kategori:5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fosser i Sør-Amerika', 'Kategori:Guyanas geografi'] | Kaieteurfallet er en foss i Potaroelva i Kaieteur nasjonalpark i Guyana. Fossens høyeste fall er på 226 meter, og den er dermed en av fossene med det høyeste enkeltfallet i verden. Den har i tillegg flere mindre fall, som gir den en total høyde på 251 meter. Fossen er i gjennomsnitt 113 meter brei. Den bærer om lag 663 kubikkmeter vann i sekundet, noe som gjør den til en av verdens kraftigste fosser.
De første europeerne som så fossen, var de britiske geologene Charles Barrington Brown og James Sawkins 24. april 1870.
Kaieteurfallet, sammen med den omkringliggende regnskogen, er Guyanas viktigste turistmål. De fleste turistene flyr inn fra hovedstaden Georgetown til Kaieteur internasjonale lufthavn, som ligger 6 kilometer fra fossen.
| Kaieteurfallet er en foss i Potaroelva i Kaieteur nasjonalpark i Guyana. Fossens høyeste fall er på 226 meter, og den er dermed en av fossene med det høyeste enkeltfallet i verden. Den har i tillegg flere mindre fall, som gir den en total høyde på 251 meter. Fossen er i gjennomsnitt 113 meter brei. Den bærer om lag 663 kubikkmeter vann i sekundet, noe som gjør den til en av verdens kraftigste fosser.
De første europeerne som så fossen, var de britiske geologene Charles Barrington Brown og James Sawkins 24. april 1870.
Kaieteurfallet, sammen med den omkringliggende regnskogen, er Guyanas viktigste turistmål. De fleste turistene flyr inn fra hovedstaden Georgetown til Kaieteur internasjonale lufthavn, som ligger 6 kilometer fra fossen.
== Eksterne lenker ==
(en) Kaieteur Falls – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kaieteurfallet hos World Waterfall Database | Kaieteurfallet er en foss i Potaroelva i Kaieteur nasjonalpark i Guyana. Fossens høyeste fall er på 226 meter, og den er dermed en av fossene med det høyeste enkeltfallet i verden. | 2,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Potaro | 2023-02-04 | Potaro | ['Kategori:58°V', 'Kategori:5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Guyana'] | Potaro er ei elv i Guyana i Sør-Amerika. Den springer ut fra fjellet Ayanganna i Pacaraimafjella vest i landet. Elva renner om lag 225 km før den flyter sammen med Essequibo, Guyanas lengste elv. Det er ni fosser langs Potaro, blant dem det enorme Kaieteurfallet.
| Potaro er ei elv i Guyana i Sør-Amerika. Den springer ut fra fjellet Ayanganna i Pacaraimafjella vest i landet. Elva renner om lag 225 km før den flyter sammen med Essequibo, Guyanas lengste elv. Det er ni fosser langs Potaro, blant dem det enorme Kaieteurfallet.
== Eksterne lenker ==
(en) Potaro River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Potaro er ei elv i Guyana i Sør-Amerika. Den springer ut fra fjellet Ayanganna i Pacaraimafjella vest i landet. | 2,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eduard_Robert_Flegel | 2023-02-04 | Eduard Robert Flegel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. september', 'Kategori:Dødsfall i 1886', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1855', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vilnius', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forretningsfolk', 'Kategori:Tyske oppdagere'] | Eduard Robert Flegel (født 13. oktober 1855 i Vilnius, død 11. september 1886 i Brass ved Nigerdeltaet) var en tysk oppdagelsesreisende i Afrika.
Flegel var kjøpmann og kom i denne egenskap til Vest-Afrika. I 1879 dro han oppover elven Benue, 200 kilometer lengre opp enn noen europeer før var kommet. I 1880 reiste han opp Niger til Gomba og derifra til Sokoto, og nådde i 1882 en helt ny reisevei til Jola, og på tilbakereisen Benues kilder i Ngaundere.
Med støtte fra Afrikaselskapet og Den tyske kolonialforening prøvde han å åpne Benueområdet for tysk handel, men det britiske Royal Niger Company kom ham i forkjøpet.
| Eduard Robert Flegel (født 13. oktober 1855 i Vilnius, død 11. september 1886 i Brass ved Nigerdeltaet) var en tysk oppdagelsesreisende i Afrika.
Flegel var kjøpmann og kom i denne egenskap til Vest-Afrika. I 1879 dro han oppover elven Benue, 200 kilometer lengre opp enn noen europeer før var kommet. I 1880 reiste han opp Niger til Gomba og derifra til Sokoto, og nådde i 1882 en helt ny reisevei til Jola, og på tilbakereisen Benues kilder i Ngaundere.
Med støtte fra Afrikaselskapet og Den tyske kolonialforening prøvde han å åpne Benueområdet for tysk handel, men det britiske Royal Niger Company kom ham i forkjøpet.
== Bibliografi ==
Lose Blätter aus dem Tagebuch meiner Haussa-Freunde und Reisegefährten (1885)
Vom Niger-Benüe (1890)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Flegel, Eduard Robert i Nordisk familjebok (2. utgave, 1908) | Eduard Robert Flegel (født 13. oktober 1855 i Vilnius, død 11. | 2,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lee_A._Bygrave | 2023-02-04 | Lee A. Bygrave | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lee Andrew Bygrave (født 22. januar 1963 i Australia) er en australskfødt norsk jurist. Han er professor ved Det juridiske fakultet og leder for Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Han forsker på personvernrett, immaterialrett, internasjonal privatrett og regulering av internett, og har samarbeidet mye med Jon Bing.Han er utdannet jurist med graden Bachelor of Laws fra Australian National University i 1989 og ble advokat (barrister) i New South Wales i 1992. Han ble stipendiat ved Senter for rettsinformatikk i Oslo i 1993, og ble i 1999 dr.juris ved Universitetet i Oslo. Han var postdoktor 1999–2003, ble førsteamanuensis i 2004 og professor i 2013. Han har også vært gjesteprofessor ved Universität Wien. Han er en av redaktørene for Oslo Law Review fra 2014.
Han har vært ekspertkonsulent for Europakommisjonen, Justisdepartementet og andre myndigheter i spørsmål om personvern og teknologi.
| Lee Andrew Bygrave (født 22. januar 1963 i Australia) er en australskfødt norsk jurist. Han er professor ved Det juridiske fakultet og leder for Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Han forsker på personvernrett, immaterialrett, internasjonal privatrett og regulering av internett, og har samarbeidet mye med Jon Bing.Han er utdannet jurist med graden Bachelor of Laws fra Australian National University i 1989 og ble advokat (barrister) i New South Wales i 1992. Han ble stipendiat ved Senter for rettsinformatikk i Oslo i 1993, og ble i 1999 dr.juris ved Universitetet i Oslo. Han var postdoktor 1999–2003, ble førsteamanuensis i 2004 og professor i 2013. Han har også vært gjesteprofessor ved Universität Wien. Han er en av redaktørene for Oslo Law Review fra 2014.
Han har vært ekspertkonsulent for Europakommisjonen, Justisdepartementet og andre myndigheter i spørsmål om personvern og teknologi.
== Bibliografi ==
Internet Governance by Contract. Oxford University Press, 2015. ISBN 978-0-19-968734-3.
Data Privacy Law: An International Perspective. Oxford University Press, 2014. ISBN 978-0-19-967555-5.
Jon Bing: En Hyllest/A Tribute. Gyldendal Norsk Forlag, 2014. ISBN 9788205468504.
Personvern i informasjonssamfunnet. En innføring i vern av personopplysninger. 2. utgave. Fagbokforlaget, 2011. ISBN 978-82-450-0996-5.
Internet Governance: Infrastructure and Institutions. Oxford University Press, 2009. ISBN 978-0-19-956113-1.
== Referanser == | Lee Andrew Bygrave (født 22. januar 1963 i Australia) er en australskfødt norsk jurist. | 2,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Lubitz | 2023-02-04 | Andreas Lubitz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Flyvere omkommet i luftfartsulykker i Frankrike', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Lufthansa', 'Kategori:Massemordere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Neuburg-Schrobenhausen', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Språkvask 2022-10', 'Kategori:Tyske flyvere'] | Andreas Günter Lubitz (født 18. desember 1987 i Neuburg an der Donau i Vest-Tyskland, død 24. mars 2015 i Prads-Haute-Bléone i Frankrike) var en tysk pilot for Germanwings, et datterselskap av det internasjonale flyselskapet Lufthansa.
| Andreas Günter Lubitz (født 18. desember 1987 i Neuburg an der Donau i Vest-Tyskland, død 24. mars 2015 i Prads-Haute-Bléone i Frankrike) var en tysk pilot for Germanwings, et datterselskap av det internasjonale flyselskapet Lufthansa.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Andreas Lubitz bodde til han var seks år i Neuburg an der Donau; da flyttet familien til Montabaur. Der tok han Abitur ved Mons-Tabor-Gymnasium. Som 14-åring ble han medlem av en seilflyforening - LSC Westerwald e. V. - og tok to år flysertifikat for seilfly.Flyvning ble hans utdannelsesvei, og han tok de nødvendige sertifikater for passasjerfly. Under utdannelsen hadde han et flere måneder langt avbrudd i 2009. Det var senere en periode med terapi, på grunn av suicidalitet.
=== Flyver ===
Etter utdannelsen arbeidet Lubitz først i elleve måneder som flyledsager, fra september 2013 så som førsteoffiser (copilot) hos Germanwings. Han bygde opp ca 630 flytimer på Airbus A320.
=== Flystyrt i Alpene ===
I februar og mars 2015 gikk Andreas Lubitz til undersøkelser på Düsseldorf Universitetsklinik. Ikke behandlinger, men undersøkelser for å finne ut av hans sykdom, psykiske lidelser. Den 24. mars 2015 mottok han et brev fra Uni-klinikken om, at han var sykemeldt. Han leste straks brevet, rev det i to. Lufthansa fikk ingen informasjon. Sykemeldingen betydde at han pr. omgående ikke kunne jobbe som pilot. Kanskje for en midlertidig periode, men det kunne også bety for resten av hans liv. Han hadde allerede i dagene før den 24. mars mottatt et par brev om de negative utsikter ved diagnosen.
Han var styrmann om bord på Germanwings Flight 9525 på returflyvningen den 24. mars 2015 fra Barcelona til Düsseldorf. Straks etter at flyet hadde nådd flyhøyden på 11 800 meter forlot kapteinen førerkabinen. Været var rolig og klart med god sikt. 144 passasjerer, mest tyske, blant annet en gymnasklasse, og spanske samt seks besetningsmedlemmer. Kort tid etter å ha blitt alene, stoppet Andreas Lubitz autopiloten i en høyde av 0 meter over havet, hvorfra flyet begynte et jevnt dykk, men fortsatte på kursen (han hadde, under nedetid, testet denne innstillingen av autopiloten, da han var en tid alene i førerkabinen, og deretter satt den rette flyhøyden før sjefen kommet tilbake. Det ser man ut fra flyets flyopptaker). Siden episoden med 11. september 2001 er alle førerkabindører pansret og om noen fra kabinen vil ut i førerkabinen, må de gi beskjed. Døren kan åpnes ved at man i førerkabinen kan trykke trykke på en bestemt knapp. 10 minutter senere traff flyet i 10.50 tiden om morgenen et gaprikt, nakent fjellandskap i Seyne-les-Alpes i Provence i ca 800 km/t. Flyet ble delt i titusner av småbiter, kun få vrakrester var så store som en dør. Menneskekroppene ble revet fra hverandre i mange biter (2 850 ble funnet). Franske og tyske myndigheter som etterforsket ulykken har bekreftet at Lubitz ble behandlet for selvmordstanker. Undersøkelser av flyets svarte boks og lydopptak fra førerkabinen, herunder kapteinens lydhøre forsøk på på komme inn, viser, at han styrtet flyet med vilje. Tysklands president Joachim Gauck gav ved minnegudstjenesten klart uttryk for, at Andreas Lubitz med vilje utførte og tok livet av 149 mennesker. Han er Tysklands verste massemorder etter andre verdenskrig.
Som en direkte følge av flystyrten i de franske Alpene innførte luftfartsmyndighetene i Canada, New Zealand og Tyskland nye regler som krevde at det til enhver tid skulle være to besetningsmedlemmer i flyenes førerkabin. Om en pilot vil forlate førerkabinen, så må først en av de øvrige besetningsmedlemmer komme ut i førerkabinen og bli der EUs organ for flysikkerhet, EASA, anbefalte en lignende endring i cockpit-rutinene. En rekke flyselskaper, deriblant Norwegian og SAS, innførte lignende regler om at det under flyvninger alltid skal være to personer i cockpit. Det amerikanske luftfartstilsynet (Federal Aviation Administration, FAA) hadde innført et krav om at det alltid skal være to personer i førerkabin allerede før Germanwings-ulykken, det samme var tilfelle for en rekke andre land.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Pressemelding fra påtalemyndigheten i Düsseldorf
(en) Germanwings plane crash: Co-pilot 'wanted to destroy plane' på BBC News | Andreas Günter Lubitz (født 18. desember 1987 i Neuburg an der Donau i Vest-Tyskland, død 24. | 2,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anahi | 2023-02-04 | Anahi | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1958', 'Kategori:Oldenborrer'] | Anahi er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Anahi er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små (6–8 millimeter), avlange, blanke, brunsvarte oldenborrer. Undersiden er kledt med lange hår. Beina er nokså lange og svært kraftige, leggene nærmest trekantede, med stive børster.
== Levevis ==
Ingenting er kjent om levesettet til disse billene. De finnes i den såkalte Chaco-regionen i Sør-Amerika, i nokså tørre, høytliggende skogområder.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika (Bolivia, Paraguay, Argentina).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847
Gruppen Tanyproctina Erichson, 1847
Slekten Anahi Martínez, 1958 - ofte ført til stammen Pachydemini
Anahi dentata Ocampo & Ruiz-Manzanos, 2007
Anahi guaraniticus Martínez, 1958
Anahi oblivia Ocampo & Ruiz-Manzanos, 2007
== Kilder ==
Ocampo, F. & Ruiz-Manzanos, E. (2007) A Revision of the Neotropical Genus Anahi Martínez (Coleoptera:Scarabaeidae: Melolonthinae) with the Description of Two New Species. Neotropical Entomology 36(5):729-736 [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Anahi i Global Biodiversity Information Facility
Anahi – detaljert informasjon på Wikispecies | Anahi er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Warwickia | 2023-02-04 | Warwickia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1939', 'Kategori:Oldenborrer'] | Warwickia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Warwickia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 15 millimeter), avlang, blank, rødbrun oldenborre. Undersiden er kledt med lange, lyse hår. "Snuten" (clypeus) har to trekantede tenner.
== Utbredelse ==
Arten forekommer i Texas og det sentrale Mexico.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847
Gruppen Tanyproctina Erichson, 1847
Slekten Warwickia Smith & Evans, 2005 - ofte ført til stammen Pachydemini
Warwickia pilosa (Sanderson, 1939)
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Warwickia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Warwickia hos ITIS
Warwickia – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av arten | Warwickia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Puelchesia | 2023-02-04 | Puelchesia | ['Kategori:Argentinas insekter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Oldenborrer'] | Puelchesia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Puelchesia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En liten (3,7–5,6 millimeter), avlang, blank, brun oldenborre. Antennene er 8-leddete med en tre-leddet klubbe. Hodet er kraftig punktert, snuten noe framskutt, oval. Pronotum er blankt, spredt punktert, litt bredere enn dekkvingene, parallellsidig i den bakre delen, rettlinjet tilsmalnet forover i den fremre. Forkanten er kraftig buet innbuktet slik at forhjørnene blir skarpe. Dekkvingene er parallellsidige, med litt uregelmessife punktrader og korte, oppstående hår som står på litt uryddige rekker. Kroppssidene og undersiden er spredt kledt med lange, lyse hår. Beina er forholdsvis lange, leggene ytterst med bremmer av stive børster, føttene tynne.
== Levevis ==
Arten ble funnet i store mengder i et uttørket elveleie med spredt vegetasjon. Det var svært tørt der da materialet ble samlet inn. Hanner av denne arten kom tallrikt til lys om natten, hunner ble derimot ikke funnet, kanskje lever de hele livet under jordoverflaten.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra Argentina, i Monte-regionen.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847
Gruppen Tanyproctina Erichson, 1847
Slekten Puelchesia Ocampo & Smith, 2006 - ofte ført til stammen Pachydemini
Puelchesia gracilis Ocampo & Smith, 2006
== Kilder ==
Ocampo, F.C. og Smith, A,B.T. (2006) Puelchesia gracilis , a new genus and species of Pachydeminiendemic to the Monte biogeographic province in Argentina (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Zootaxa 1349: 53 –
62. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Puelchesia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Puelchesia hos NCBI
Puelchesia gracilis – detaljert informasjon på Wikispecies | Puelchesia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABN%C3%A5rasund%C2%BB_(1957) | 2023-02-04 | MF «Nårasund» (1957) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget ved Ulstein verft', 'Kategori:Skip fra 1957', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | MF «Nårasund» er en bilferge bygget i 1957 og levert som «Torulf» til Ålesund. I 1979 ble skipet innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Fergen gikk i rute for rederiet frem til 1992.
| MF «Nårasund» er en bilferge bygget i 1957 og levert som «Torulf» til Ålesund. I 1979 ble skipet innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Fergen gikk i rute for rederiet frem til 1992.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1957
Bygget av: Ulstein mek. Verksted, Ulsteinvik (byggenummer 11)
Brutto RT: 99
Netto RT: 41
Personbilkapasitet: 10
Lengde: 76,2 meter
Bredde: 22,4 meter
Motor: 2x 6cyl. 4T DM (Volvo-Penta-Verken AB, Skövde), 232 bHK
== Historie ==
1957: Sept.: Levert som «Torulf» for A/L Torulf, Ulsteinvik/Ålesund
1967: Juni: Solgt til Møre og Romsdal Fylkesbåtar, Molde/Kristiansund. Omdøpt «Valsøy»
1979: Sept.: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Bergen/Florø. Omdøpt «Nårasund»
1986: Mars: Rederiet flyttet til Florø
1992: Febr.: Solgt til Solund Havbruksenter AS, Hardbakke/Florø.Omdøpt «Solund Havbruksenter»
1995: Aug.: Solgt til Norevåg Fisk AS, Hjønnevåg v/Kolgrov/Florø
2003: Mai: Solgt til Odd Steinar Viseth Kollektivtransport, Øksendal (Odd Steinar Åfar Viseth, Molde), Florø.
2007: 02.11.: Solgt til Norbar M/S (Ståle Kristoffersen, Vedavågen), Kopervik. Omdøpt «Hector»
2009: Overført til Ståle Kristoffersen, Vedavågen/Kopervik
2013: Solgt og brukt som arbeidsbåt i Glomfjord.
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 4. februar 2015. Besøkt 6. april 2015. | MF «Nårasund» er en bilferge bygget i 1957 og levert som «Torulf» til Ålesund. I 1979 ble skipet innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. | 2,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABN%C3%A5rasund%C2%BB_(skip) | 2023-02-04 | «Nårasund» (skip) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Pekere'] | Nårasund har flere betydninger:
MF «Fusa», en bilferge som gikk som «Nårasund» fra 1974 til 1979
MF «Nårasund»,en bilferge fra 1957, gikk som «Nårasund» fra 1979 til 1992
MF «Nårasund», en bilferge fra 1968. Har gått som «Nårasund» fra 1992. | Nårasund har flere betydninger:
MF «Fusa», en bilferge som gikk som «Nårasund» fra 1974 til 1979
MF «Nårasund»,en bilferge fra 1957, gikk som «Nårasund» fra 1979 til 1992
MF «Nårasund», en bilferge fra 1968. Har gått som «Nårasund» fra 1992. | Nårasund har flere betydninger: | 2,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%AB%C3%85rdal%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Årdal» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Motorskip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske lasteskip', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget ved Mjellem & Karlsen', 'Kategori:Skip fra 1980', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Svenske motorskip'] | MS «Årdal» er et lasteskip bygget i 1980 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk i godsrute for rederiet frem til 1992.
| MS «Årdal» er et lasteskip bygget i 1980 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk i godsrute for rederiet frem til 1992.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1980
Bygget av: A/S Mjellem & Karlsen, Bergen (byggenummer 127)
Brutto RT: 447
Netto RT: 228
Lengde: 49,65 meter
Bredde: 11,02 meter
Motor: 8cyl. 4T EV DM (Bergens MV), 1300 bHK
== Historie ==
1980: Jan.: Levert som «Årdal» for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Bergen/Florø
1986: Mars: Rederiet flyttet til Florø
1992: Mars: Solgt til Svenska Staten (Försvarets Materialverk), Omdøpt «Sleipner»
2009: 24.08.: Solgt til Eagle Shipping Ltd., Vaduz/Kingstown, Saint Vincent og Grenadinene
2009: Des.: Disp. overtatt av Triton Shipping AB, Helsingborg/Kingstown, Saint Vincent og Grenadinene.
2016: Desember: Registrert i St. Petersburg (Russland) og omdøpt «Akvamarin»
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 11. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 7825552 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Årdal» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | thumb|«Årdal» på vei i Vågen i Bergen. | 2,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tanyproctus | 2023-02-04 | Tanyproctus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1832', 'Kategori:Oldenborrer'] | Tanyproctus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Tanyproctus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, brunlige oldenborrer. Hode og pronotum er gjerne svarte, dekkvingene brune. Undersiden er kledt med lyse hår. Oversiden er også hårkledt hos noen arter.
== Utbredelse ==
Slekten har mange arter i Midtøsten. I Europa forekommer to arter i Tyrkia og Hellas.
Mot sør går slekten i alle fall til Sokotra, mot øst til Kina. De fleste av artene lever fra middelhavsområdet til Sentral-Asia, men det er også en gruppe på ca. 10 arter i Øst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847
Gruppen Tanyproctina Erichson, 1847
Slekten Tanyproctus Ménétriès, 1832
Europeiske arter:
Tanyproctus reichei (Rambur, 1843)
Tanyproctus samai Piatelli & Sabatinelli, 1996
Øvrige arter
Tanyproctus adanensis (Reitter, 1908)
Tanyproctus antennatus Khnzoryan, 1953
Tanyproctus aphodioides Fairmaire, 1866
Tanyproctus araxidis Reitter, 1901
Tanyproctus arher Bezděk, Sehnal & Král, 2013 - Sokotra
Tanyproctus armeniacus Medvedev, 1952
Tanyproctus batangicus Keith, 2009
Tanyproctus beludschistanus Petrovitz, 1968
Tanyproctus beskindensis Reitter, 1902
Tanyproctus bicuspidatus Peyerimhoff, 1926
Tanyproctus brevipennis Motschulsky, 1859
Tanyproctus bucharicus Reitter, 1897
Tanyproctus canui Lacroix, 1999
Tanyproctus carbonarius Faldermann, 1835
Tanyproctus carcelii Fairmaire, 1884
Tanyproctus cariensis Petrovitz, 1971
Tanyproctus confinis Motschulsky, 1859
Tanyproctus crinitus Petrovitz, 1971
Tanyproctus davidis Fairmaire, 1886
Tanyproctus dechambrei Lacroix, 1996
Tanyproctus delesserti (Reiche & Saulcy, 1856)
Tanyproctus demaisoni (Reitter, 1902)
Tanyproctus diurnus Král, 1999
Tanyproctus eghtedari Petrovitz, 1980
Tanyproctus eversmanni (Reitter, 1902)
Tanyproctus farsensis Keith, 2009
Tanyproctus fastus Petrovitz, 1968
Tanyproctus feai Lacroix, 1997
Tanyproctus festivus Burmeister, 1868
Tanyproctus francottei Keith & Lacroix, 1999
Tanyproctus ganglbaueri Brenske, 1897
Tanyproctus holzschuhi Petrovitz, 1973
Tanyproctus indescriptus Baraud, 1979
Tanyproctus inflatus Motschulsky, 1859
Tanyproctus iranicus Petrovitz, 1968
Tanyproctus israeliticus Petrovitz, 1971
Tanyproctus jizu Král, 1999
Tanyproctus jordaniacus Baraud, 1990
Tanyproctus kabulensis Petrovitz, 1967
Tanyproctus karenensis Keith, 2006
Tanyproctus keithi Král, Sehnal & Bezděk, 2012 - Socotra
Tanyproctus kermanshahensis Petrovitz, 1980
Tanyproctus kindermanni Reiche, 1861
Tanyproctus kraatzi Reitter, 1902
Tanyproctus kriecheldorffi Reitter, 1909
Tanyproctus kurdistanus Reitter, 1902
Tanyproctus lacroixi Král, Sehnal & Bezděk, 2012 - Socotra
Tanyproctus lamberti Fairmaire, 1884
Tanyproctus lanatus Chevrolat, 1873
Tanyproctus latimanus Reitter, 1902
Tanyproctus ledereri Reiche, 1861
Tanyproctus longipes Burmeister, 1855
Tanyproctus lydiensis Petrovitz, 1971
Tanyproctus minutus Petrovitz, 1973
Tanyproctus mourzinei Keith & Lacroix, 1999
Tanyproctus muchei Petrovitz, 1962
Tanyproctus nabataeus Petrovitz, 1973
Tanyproctus nitidus Petrovitz, 1968
Tanyproctus nocturnus Král, 1999
Tanyproctus novicius Reitter, 1902
Tanyproctus opacipennis Petrovitz, 1968
Tanyproctus ortospanaensis Petrovitz, 1965
Tanyproctus ovatus Motschulsky, 1859
Tanyproctus pallidus Petrovitz, 1962
Tanyproctus pamphilus Petrovitz, 1967
Tanyproctus parallelus Petrovitz, 1968
Tanyproctus parvus Chang & Luo, 1981
Tanyproctus paulusi Petrovitz, 1980
Tanyproctus persicola Reitter, 1909
Tanyproctus persicus Ménétriès, 1832
Tanyproctus pilimargo Reitter, 1902
Tanyproctus poggii Keith, 2009
Tanyproctus portusus Reitter, 1902
Tanyproctus pumilus Petrovitz, 1971
Tanyproctus puncticeps (Waterhouse, 1881)
Tanyproctus pygidialis Reitter, 1902
Tanyproctus riparius Petrovitz, 1963
Tanyproctus rubicundus Reitter, 1902
Tanyproctus rufidens Marseul, 1879
Tanyproctus rugulosus Fairmaire, 1892
Tanyproctus sabatinellii Keith, 2009
Tanyproctus sanxiaensis Zhang, 1997
Tanyproctus satanas Reitter, 1902
Tanyproctus saulcyi Reiche & Saulcy, 1857
Tanyproctus sichuanicus Keith, 2007
Tanyproctus similis Petrovitz, 1962
Tanyproctus sinaiticus Heyden, 1899
Tanyproctus sinuatifrons Fairmaire, 1881
Tanyproctus speculator Petrovitz, 1963
Tanyproctus syriacus Medvedev, 1952
Tanyproctus tenasserimensis Keith, 2007
Tanyproctus tennatus Khnzoryan, 1953
Tanyproctus tuniseus Baraud, 1979
Tanyproctus turanicus Reitter, 1900
Tanyproctus unicolor Motschulsky, 1859
Tanyproctus varians Petrovitz, 1980
Tanyproctus vedicus Kalashian, 1999
Tanyproctus verryi Fairmaire, 1884
Tanyproctus waziristanicus Keith, 2009
Tanyproctus wraniki Král, Sehnal & Bezděk, 2012 - Socotra
Tanyproctus xizangensis Chang, 1987
Tanyproctus yunnanicus Keith, 2006
Tanyproctus yunnanus Keith & Lacroix, 2003
Tanyproctus zartoshti Petrovitz, 1980
== Kilder ==
The Scarabs of the Levant - Pachydemini [1]
Liste over artene
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Tanyproctus i Encyclopedia of Life
(en) Tanyproctus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tanyproctus hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Tanyproctus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tanyproctus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Tanyproctus crinitus
Bilde av Tanyproctus kindermanni
Bilde av Tanyproctus minutus
Bilde av Tanyproctus vedicus | Tanyproctus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Whitney_Houston | 2023-02-04 | Whitney Houston | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra East Orange', 'Kategori:Personer fra Newark', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Soulmusikere fra USA', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Whitney Elizabeth Houston (født 9. august 1963 i Newark i New Jersey, død 11. februar 2012 i Los Angeles) var en amerikansk blues-, soul- og pop-sangerinne. Hun vokste opp i en svært musikalsk familie, Cissy Houston var hennes mor og Dionne Warwick hennes kusine. Aretha Franklin var hennes gudmor.
| Whitney Elizabeth Houston (født 9. august 1963 i Newark i New Jersey, død 11. februar 2012 i Los Angeles) var en amerikansk blues-, soul- og pop-sangerinne. Hun vokste opp i en svært musikalsk familie, Cissy Houston var hennes mor og Dionne Warwick hennes kusine. Aretha Franklin var hennes gudmor.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Whitney Houston begynte som liten å synge i koret i kirken sin, The New Hope Baptist Church i Newark. Allerede da hun var 15 år gammel var hun backingvokalist sammen med sin mor på Chaka Khan's hit fra 1978, «I'm Every Woman». Hun fortsatte å være backingvokalist for Lou Rawls, Jermaine Jackson og sin egen mor og jobbet en kort stund som modell.
I løpet av hennes korte modellkarriere, kunne man se henne på forsiden av magasinet «Seventeen» i 1981.
=== Karriere ===
Hun begynte å jobbe som en funksjonsrik vokalist for det New York-baserte funk bandet «Material» og det var kvaliteten på dette vokale samarbeidet med bandet som tiltrakk seg oppmerksomheten til de store plateselskapene, inkludert Arista, som hun signerte en avtale med i 1983 og samarbeidet med resten av sin karriere.
Houston fikk sitt musikalske gjennombrudd i 1985 med det selvtitulerte debutalbumet, Whitney Houston. Albumet inneholder blant annet hitsinglene «How Will I Know», «Greatest Love of All» og «Saving All My Love for You», en sang hun vant Grammy med i kategorien «Beste kvinnelige pop-vokal». Selve albumet solgte 3 millioner eksemplarer i USA det første året, og senere 25 millioner eksemplarer på verdensbasis. Oppfølgeren Whitney kom i 1987, med hitlåter som «I Wanna Dance with Somebody», «Didn't We Almost Have It All», «So Emotional» og «Where Do Broken Hearts Go» som alle kom på 1.-plass på Billboard Hot 100 i USA. Hun vant nok en Grammy i kategorien «Beste kvinnelige pop-vokal» med sangen «I Wanna Dance with Somebody».
Houston spilte mot Kevin Costner i filmen The Bodyguard fra 1992. Gjennomgangslåta til filmen, «I Will Always Love You», en coverlåt som opprinnelig ble skrevet og fremført av Dolly Parton, ble svært populær og solgte 44 millioner eksemplarer verden over. Albumet med musikken i filmen, med flere av låtene fremført av Houston, ble tidenes nest mest solgte lydspor. Albumet vant dessuten tre Grammy-priser i 1994.
I 1998 sang Houston duetten «When You Believe» med Mariah Carey til animasjonsfilmen Prinsen av Egypt. Sangen finnes på Houstons albumutgivelse fra 1998, My Love Is Your Love.
Houston gjorde comeback i 2009 med albumet I Look to You. Albumet ble godt mottatt og solgte bra, men salgsfremmende opptredener begrenset seg grunnet hennes svekkede stemme.
Hennes siste prestasjoner innen skuespill var i filmen Sparkle (2012), som var en gjenskapning av filmen fra 1976 med samme navn. Filmen ble utgitt etter hennes død.
== Privatliv ==
Houston giftet seg med Bobby Brown 18. juli 1992, og hun fødte året etter deres datter Bobbi Kristina Houston Brown. Etter hvert ble det kjent at hun misbrukte narkotika. Albumsalgene stagnerte og hennes image ble kraftig endret med hennes merkelige offentlige opptredener. Hun innrømmet at hun misbrukte kokain, marihuana og piller, og stemmen hennes ble raspete og hes. Hun ble skilt fra Brown 24. april 2007, og fikk foreldreretten til deres datter, hennes eneste barn, som døde 26. juli 2015.Houston tilkjennegav et kristen livssyn.Den 11. februar 2012 ble hun funnet død på The Beverly Hilton i Beverly Hills, California.
== Diskografi ==
Studioalbum1985: Whitney Houston
1987: Whitney
1990: I'm Your Baby Tonight
1998: My Love Is Your Love
2002: Just Whitney
2003: One Wish: The Holiday Album
2009: I Look to YouFilmmusikk/lydspor1992: The Bodyguard
1995: Waiting to Exhale
1996: The Preacher's WifeSamlealbum2000: Whitney: The Greatest Hits
2001: Love, Whitney
2004: Artist Collection: Whitney Houston
2007: The Ultimate CollectionVideo/DVD1991: Welcome Home Heroes with Whitney Houston
1997: Classic Whitney Concert
1999: VH1 Divas Live '99
2000: The Greatest Hits
2000: Fine
2002: Whatchulookinat Video/Whatchulookinat Behind-the-Scenes Footage/Love to Infinity Megamix Video
2004: Artist Collection: Whitney Houston
== Filmografi (som skuespiller) ==
1992: The Bodyguard
1995: Waiting to Exhale
1996: The Preacher's Wife
1997: Rodgers & Hammerstein's Cinderella
2004: Nora's Hair Salon (Som seg selv, direkte på video)
2007: The Last Days of Left Eye (Dokumentar)
2012: Sparkle
2013: CrazySexyCool: The TLC Story
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Whitney Houston – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Whitney Houston på Internet Movie Database
(no) Whitney Houston hos Filmfront
(sv) Whitney Houston i Svensk Filmdatabas
(da) Whitney Houston på Filmdatabasen
(da) Whitney Houston på Scope
(fr) Whitney Houston på Allociné
(en) Whitney Houston på AllMovie
(en) Whitney Houston hos Turner Classic Movies
(en) Whitney Houston hos Rotten Tomatoes
(en) Whitney Houston hos TV Guide
(en) Whitney Houston på Apple Music
(en) Whitney Houston på Boomplay
(en) Whitney Houston på Discogs
(en) Whitney Houston på MusicBrainz
(en) Whitney Houston på SoundCloud
(en) Whitney Houston på Spotify
(en) Whitney Houston på Songkick
(en) Whitney Houston på Last.fm
(en) Whitney Houston på Genius — sangtekster
(en) Whitney Houston på AllMusic | | høyde_ref = http://www.ngs. | 2,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABHyen%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Hyen» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brødrene Aa', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske hurtigbåter', 'Kategori:Norske passasjerskip', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip fra 1980', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MS «Hyen» er et passasjerskip av katamarantypen, bygget i 1980 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk i rute for rederiet frem til 1998. Skipet er nå i bruk i Reykjarvik på Island.
| MS «Hyen» er et passasjerskip av katamarantypen, bygget i 1980 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk i rute for rederiet frem til 1998. Skipet er nå i bruk i Reykjarvik på Island.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1980
Bygget av: Brødrene Aa Båtbyggeri, Hyen (byggenummer 152)
Brutto RT: 181
Netto RT: 107
Lengde: 25,05 meter
Bredde: 8,35 meter
Motor: 2x 12cyl. 4T EV DM (MTU, Friedrichshafen), 2400 bHK
== Historie ==
1980: Juni: Levert som «Hyen» for Brødrene Aa Båtbyggeri, Hyen/Bergen. Leid ut til Fylkesbaatane
1981: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Bergen/Måløy
1986: Mars: Rederiet flyttet til Florø/Måløy
1997: Aug.: Rederiet omdøpt Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
1998: Nov.: Solgt til Rogalandscruise AS, Sandnes/Måløy
1998: Des.: Omdøpt «Fjordingen»
1999: Jan.: Reg.havn endret til Sandnes
2001: Mars: Solgt til ukjent kjøper på Island. Omdøpt «Havsulan»
2003: 14.07.: Tatt tilbake av Rogalandscruise AS, Sandnes.
2003: 30.12.: Solgt til Farskip EHF, Njardarvikur, Island. Omdøpt «Hafsula»
2009: 13.04.: Solgt til Hvalaskodun Reykjavik ehf, Reykjavík, Island. Omdøpt «Hafsulan»
2011: Fremdeles i fart.
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 11. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 8028436 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Hyen» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MS «Hyen» er et passasjerskip av katamarantypen, bygget i 1980 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk i rute for rederiet frem til 1998. | 2,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyen_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Hyen (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Hyen har flere betydninger:
Hyen, en bygd i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane
MS «Hyen» (1980), en katamaran som gikk for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane | Hyen har flere betydninger:
Hyen, en bygd i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane
MS «Hyen» (1980), en katamaran som gikk for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane | Hyen har flere betydninger: | 2,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABFirda%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Firda» | ['Kategori:Pekere'] | MS «Firda» har flere betydninger:
MS «Firda» (1978)
MS «Hardangerfjord» (1959) | MS «Firda» har flere betydninger:
MS «Firda» (1978)
MS «Hardangerfjord» (1959) | MS «Firda» har flere betydninger: | 2,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sognefjord_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Sognefjord (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Sognefjord har flere betydninger:
Sognefjorden, en fjord i Sogn og Fjordane
Sognefjord, en avis som kom ut i Vik i Sogn og Fjordane
MS «Sognefjord», et lokalruteskip
MF «Sognefjord», en bilferge som går i rute i Sogn og Fjordane | Sognefjord har flere betydninger:
Sognefjorden, en fjord i Sogn og Fjordane
Sognefjord, en avis som kom ut i Vik i Sogn og Fjordane
MS «Sognefjord», et lokalruteskip
MF «Sognefjord», en bilferge som går i rute i Sogn og Fjordane | Sognefjord har flere betydninger: | 2,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/En_kvinne_eller_to | 2023-02-04 | En kvinne eller to | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1985', 'Kategori:Franske filmkomedier', 'Kategori:Franskspråklige filmer'] | En kvinne eller to (fransk originaltittel: Une Femme ou Deux) er en fransk romantisk komedie fra 1985, regissert av Daniel Vigne, som også har skrevet manuset med Elizabeth Rappeneau. På rollelister står blant andre Gérard Depardieu, Sigourney Weaver, Ruth Westheimer, Michel Aumont, Zabou Breitman, Jean-Pierre Bisson og Yann Babilée. Filmen fikk veldig dårlige kritikker, og den anerkjente filmentusiasten Roger Ebert ga den kun en halv stjerne.
| En kvinne eller to (fransk originaltittel: Une Femme ou Deux) er en fransk romantisk komedie fra 1985, regissert av Daniel Vigne, som også har skrevet manuset med Elizabeth Rappeneau. På rollelister står blant andre Gérard Depardieu, Sigourney Weaver, Ruth Westheimer, Michel Aumont, Zabou Breitman, Jean-Pierre Bisson og Yann Babilée. Filmen fikk veldig dårlige kritikker, og den anerkjente filmentusiasten Roger Ebert ga den kun en halv stjerne.
== Handling ==
Gérard Depardieu gjør et enestående arkeologisk funn av en to millioner år gammel fransk kvinne som han kaller Laura. Men Gérard blir oppsøkt og narret av en amerikansk reklame-aktør (spilt av Sigourney Weaver) som utgir seg for å være en veldedig organisasjonsleder for å bruke det arkeologiske funnet til sin egen parfyme-reklame.
Men senere dukker den virkelige sjefen for veldedighetsorganisasjonen (spilt av Ruth Westheimer) opp, og situasjonen utvikler seg derfra.
== Medvirkende ==
Gérard Depardieu som Julien Chayssac
Sigourney Weaver som Jessica Fitzgerald
Michel Aumont som Pierre Carrière
Ruth Westheimer som Mrs. Heffrner
Zabou Breitman som Constance Michaux
Jean-Pierre Bisson som Gino Grimaldi
Yann Babilée som Alex Grimaldi
Maurice Barrier som ordføreren
Robert Blumenfeld som Patrick
Michael Goldman som direktøren i Maxwell International
Adrian Howard som Patricks assistent
Tanis Vallely som Zoé
Jean-Quentin Chatelain som Homère
Axel Bogousslavsky som Antoine
André Julien som gammel mann
Jean-Paul Muel som Marc
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Une Femme ou Deux på Internet Movie Database
(fr) Une Femme ou Deux på Allociné
(nl) Une Femme ou Deux på MovieMeter
(en) Une Femme ou Deux på AllMovie | 6. november 1985 6. | 2,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sultan_Ahmed-moskeen | 2023-02-04 | Sultan Ahmed-moskeen | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Istanbul', 'Kategori:Moskeer i Tyrkia', 'Kategori:Osmansk arkitektur'] | Sultan Ahmed-moskeen (tyrkisk: Sultanahmet Camii, ofte kalt den blå moskeen) er en stor muslimsk moske, kledd i blå tegl, som står i Istanbul, Tyrkia. Om natten stråler lyskastere opp bygningen fra alle retninger.
Den ble bygd av den osmanske sultanen Ahmed I en gang mellom 1609 og 1616, og arkitekturen er delvis inspirert av den opprinnelige kirken Hagia Sofia (siden omgjort til moské). Moskeen ble bygget på palasset til de bysantinske keiserne. Grunnen til tilnavnet er at den, som flere andre moskeer kledd keramikkplater fra İznik som har blå detaljer. Dens külliye («det hele») inneholder graven til grunnleggeren, en madrassa («skole») og et hospits. Mens den fortsatt benyttes som en moské er den også en populær turistattraksjon i Istanbul.
| Sultan Ahmed-moskeen (tyrkisk: Sultanahmet Camii, ofte kalt den blå moskeen) er en stor muslimsk moske, kledd i blå tegl, som står i Istanbul, Tyrkia. Om natten stråler lyskastere opp bygningen fra alle retninger.
Den ble bygd av den osmanske sultanen Ahmed I en gang mellom 1609 og 1616, og arkitekturen er delvis inspirert av den opprinnelige kirken Hagia Sofia (siden omgjort til moské). Moskeen ble bygget på palasset til de bysantinske keiserne. Grunnen til tilnavnet er at den, som flere andre moskeer kledd keramikkplater fra İznik som har blå detaljer. Dens külliye («det hele») inneholder graven til grunnleggeren, en madrassa («skole») og et hospits. Mens den fortsatt benyttes som en moské er den også en populær turistattraksjon i Istanbul.
== Se også ==
Islamsk arkitektur
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sultan Ahmed I Mosque – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sultanahmet Camii – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Faisal-moskeen (eller Shah Faisal-moskéen, urdu: شاه فيصل مسجد) i Islamabad i Pakistan er en av de største, og en populær moské i den islamske verden. Den anses også for å være Pakistans nasjonale moské. | 2,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABFjordprins%C2%BB_(1987) | 2023-02-04 | MS «Fjordprins» (1987) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Fjord1-hurtigbåter', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske skip i Afrika', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget ved Fjellstrand verft', 'Kategori:Skip fra 1987', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | MS «Fjordprins» er et passasjerskip av katamarantypen bygget i 1987 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk i rute for rederiet frem til cirka 2011.
| MS «Fjordprins» er et passasjerskip av katamarantypen bygget i 1987 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk i rute for rederiet frem til cirka 2011.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1987
Bygget av: Fjellstrand A/S, Omastrand (byggenummer 1577)
Brutto RT: 409
Netto RT: 128
Lengde: 40,30 meter
Bredde: 9,40 meter
Motor: 2x 16cyl. 4T DM (MTU, Friedrichshafen), 5550 bHK
== Historie ==
1987: Okt.: Levert som «Fjordprins» for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Florø
1997: Aug.: Rederiet omdøpt Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
2005: Mars: Rederiet omdøpt Fjord 1 Fylkesbaatane, Florø
2009: 23.06.: Omdøpt «Fjordprins I»
Cirka 2011: Omdøpt «Journeyful 5»
2015 Observert i Zanzibar
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 30. mars 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Fjordprins (ship, 1987) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) IMO 8709781 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Fjordprins» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MS «Fjordprins» er et passasjerskip av katamarantypen bygget i 1987 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk i rute for rederiet frem til cirka 2011. | 2,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABSognekongen%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Sognekongen» | ['Kategori:Pekere'] | MS «Sognekongen» har flere betydninger:
MS «Sognekongen» (1988), en katamaran som gikk i rute fra 1988 til 2003
MS «Sognekongen» (2010), en katamaran som gikk i rute fra 2010 til 2012 | MS «Sognekongen» har flere betydninger:
MS «Sognekongen» (1988), en katamaran som gikk i rute fra 1988 til 2003
MS «Sognekongen» (2010), en katamaran som gikk i rute fra 2010 til 2012 | MS «Sognekongen» har flere betydninger: | 2,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.