url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Lied | 2023-02-04 | Jonas Lied | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. april', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Personer fra Molde kommune', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jonas Marius Lied (født 17. juli 1881 på Sølsnes i Romsdal, død 25. april 1969 på Sølsnes i Molde) var en norsk forretningsmann. Han var russisk/sovjetisk statsborger fra 1914 til 1931. Etter en karriere som agent for ulike utenlandske selskaper grunnla han Det sibirske kompani, som etablerte en nordlig handelsvei mellom Vest-Europa og Sibir via Karahavet og elvene Jenisej og Ob. Han var også kunstsamler og diplomat, og var blant annet involvert i det diplomatiske spillet rundt herredømmet over Svalbard forut for den russiske revolusjon.
I 1913 reiste Lied gjennom deler av Sibir sammen med Fridtjof Nansen, og Lied kom dessuten polfareren Otto Sverdrup til unnsetning under sistnevntes ekspedisjon 1914–1915. Han befant seg i Russland under revolusjonen og fortsatte som forretningsmann etter bolsjevikenes maktovertakelse og etter at Det sibirske kompani var tapt, før han i 1931 fikk tilbake norsk statsborgerskap og rømte landet.
Mye av informasjonen om Lieds liv i Russland og om hans kontakter med russiske og andre forbindelser skriver seg fra hans egne beretninger. Jonas Lied førte detaljerte dagbøker fra 1907 til 1966. I tråd med russisk tradisjon signerte han med «I.G. Lid» (Jonas Hansson Lied), etter faren Hans (Gans, Gansen på russisk: Ганс, som ikke har «h»). Han etterlot seg en kunstsamling og testamenterte øvrig formue til offentlige formål.
| Jonas Marius Lied (født 17. juli 1881 på Sølsnes i Romsdal, død 25. april 1969 på Sølsnes i Molde) var en norsk forretningsmann. Han var russisk/sovjetisk statsborger fra 1914 til 1931. Etter en karriere som agent for ulike utenlandske selskaper grunnla han Det sibirske kompani, som etablerte en nordlig handelsvei mellom Vest-Europa og Sibir via Karahavet og elvene Jenisej og Ob. Han var også kunstsamler og diplomat, og var blant annet involvert i det diplomatiske spillet rundt herredømmet over Svalbard forut for den russiske revolusjon.
I 1913 reiste Lied gjennom deler av Sibir sammen med Fridtjof Nansen, og Lied kom dessuten polfareren Otto Sverdrup til unnsetning under sistnevntes ekspedisjon 1914–1915. Han befant seg i Russland under revolusjonen og fortsatte som forretningsmann etter bolsjevikenes maktovertakelse og etter at Det sibirske kompani var tapt, før han i 1931 fikk tilbake norsk statsborgerskap og rømte landet.
Mye av informasjonen om Lieds liv i Russland og om hans kontakter med russiske og andre forbindelser skriver seg fra hans egne beretninger. Jonas Lied førte detaljerte dagbøker fra 1907 til 1966. I tråd med russisk tradisjon signerte han med «I.G. Lid» (Jonas Hansson Lied), etter faren Hans (Gans, Gansen på russisk: Ганс, som ikke har «h»). Han etterlot seg en kunstsamling og testamenterte øvrig formue til offentlige formål.
== Bakgrunn ==
Foreldrene var Hans Rasmus Astrup Lied (1851–1928) og Johanne Johnsdatter Stubø (1856–1924). Faren var bonde og handelsmann på gården Sølsnes, men flyttet til Kristiania og ble forretningsmann da Jonas var fire år. Lied fikk handelsutdannelse og reiste 19 år gammel til Storbritannia, hvor han fikk arbeid hos skipshandler Loveridge i Cardiff. Etter et par år reiste han som representant for Loveridge. Lied var også en god idrettsmann og hevdet seg på ski, skøyter og særlig kapproing. Sammen med operasangeren Erik Ole Bye (1883–1953) vant han i 1906 Lyle Cup for dobbeltsculler. Han behersket både fransk og russisk, i tillegg til engelsk og tysk.I 1903 fikk han arbeid hos et maskinfirma i Aachen. Etter noen år sluttet han i det tyske firmaet og slo seg ned i Paris, der han blant ble venn med den svenske kunstneren William Zadig (1884–1952) og pianisten Uno Sundelin. I Paris arbeidet han fra 1909 en tid for det amerikanske selskapet Burroughs Adding Machine Company, som forsøkte å komme inn på det europeiske markedet. Lied var svært imponert over Burroughs elektriske regnemaskiner. Høsten 1909 møtte han ifølge egen beretning Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) i Paris, der dikteren døde noen måneder senere. Bjørnson vokste opp på Nesset prestegård ved samme fjordarm som Sølsnes.
== Virke ==
=== Det sibirske kompani ===
I januar 1910 møtte Lied tilfeldigvis den engelske forretningsmannen Alfred Derry på toget til Paris. Derry fikk ham interessert i Sibir og ga ham ideen om å opprette en sjørute til Sibir fra Atlanterhavet. Joseph Wiggins' (1832–1905) bok om nordøstpassasjen og Sibir var også en inspirasjon. Lied sa opp hos Burroughs og reiste sommeren 1910 til St. Petersburg og videre østover til Krasnojarsk. I Sibir møtte han blant annet Aleksej Lopukhin, den forviste tidligere sjefen for Okhrana. På disse rekognoseringsreisene gjennom Sibir lærte Lied seg russisk.I januar 1912 etablerte Lied Det sibirske kompani (The Siberian Steamship, Manufacturing & Trading Company) i Kristiania blant annet med støtte fra Derry og med hovedkontor i Krasnojarsk, etter hvert med kontorer i St. Petersburg (Nevskij prospekt 26), London, New York, Moskva, Novosibirsk og Arkhangelsk. Blant de norske aksjonærene var tømmerhandleren Elias C. Kiær, hvalfangeren Lars Christensen og papirprodusenten Chr. B. Lorentzen. Aksjekapitalen var 142 000 kroner; i 1913 ble den utvidet til 500 000 kroner. Planen var å drive handel mellom Vest-Europa og Sibir via de store elvene som munner ut i Karahavet. Ved Jenisejs munning skulle elveflåten utveksle varer med havgående skip fra Vest-Europa. Fra Krasnojarsk til havet er Jenisej 2 500 km lang, og langs elven var det på den tiden verken veier eller jernbane. Elvefarten skulle foregå i den mest isfrie tiden, som var juli–september. Et mislykket første forsøk ble gjort sommeren 1912 (da isforholdene var særlig vanskelige) med det norske skipet «Tulla». I 1912 fikk Lied også møte storfyrste Aleksandr Mikhajlovitsj, tsarens fetter, i Mojka-slottet.Det sibirske kompanis egenkapital ble stadig utvidet, til 4 millioner kroner i 1916, og i 1917 var egenkapitalen oppe i 8 millioner kroner. Marcus Wallenberg kjøpte aksjer for 45.000 kroner.
==== Reisen med Nansen ====
I 1913 fikk Lied med seg Fridtjof Nansen (1861–1930) som gjest etter offisiell invitasjon fra Russland. Nansen var ikke spurt da Lied ordnet invitasjon fra russiske myndigheter. De reiste med lasteskipet SS «Correct» på 1650 tonn, som ble kledd med 16 cm eikeplanker for å motstå havisen. I 1913 hadde Russland akkurat satt opp stasjoner for trådløs kommunikasjon langs kysten og Lied fikk tillatelse til å bruke disse. Lied og Nansen gikk om bord i «Correct» i Tromsø. «Correct» var lastet med 6000 tønner sement til jernbaneanlegget i Sibir og skulle returnere med sibirske varer. De brukte tre uker fra Tromsø til Dickson (Adolf Erik Nordenskiöld hadde gitt stedet ved munningen av Jenisej navn). Med på reisen var også Josef Gregorievitsj Loris-Melikov, sekretær ved den russiske legasjon i Kristiania; og leder for reisen, Stephan Vasilievitsj Vostrotin, gullgruveeier og medlem av guvernementsrådet (Duma) fra Jenisejsk. Nansen var en legende i Russland og fungerte som døråpner for Lied. Nansen forteller om reisen i boken Gjennem Sibirien. I ettertid begrunnet Nansen reisen til Sibir på forskjellige måter avhengig av hvem han snakket med. I Royal Geographic Society i London la han vekt på studier av isforholdene, i Russland la han vekt på betydningen av den nordlige ruten for den økonomiske utviklingen av Sibir. Et mulig personlig motiv er det nylige tapet av den yngste sønnen og sorgen som hemmet ham. I Lieds fremstilling ble Nansen motivert av eventyrlyst og utforskertrang da Lied la viste ham de nyeste kartene over Sibir. Lied var imponert over at den 20 år eldre Nansen var i bedre form enn ham selv. Reisen sammen med Nansen ble omtalt i verdenspressen og var en suksess for Lied. Nansen holdt i St. Petersburg foredrag om ekspedisjonen. Lied selv holdt foredrag på russisk i St. Petersburg, på fransk for Soicété Nautique i Paris, og på tysk for det geografiske selskapet i Hamburg.Handelen fortsatte i 1914 blant annet med innførsel av store mengder sement til bygging av Den transsibirske jernbanen, som krysser Jenisej ved Krasnojarsk. Returvarene fra Sibir var tømmer, smør, hamp, lin, pelsverk, grafitt og gåsefjær. Lied var norsk konsul i Krasnojarsk. I 1916 satte han i byen Maklakovo (nå Lesosibirsk) ved Jenisej opp et komplett «Bolinder»-sagbruk fra Sverige. Omkring 200 mann arbeidet ved sagbruket da Lied satte det i drift. Lied ansatte norske ledere til å drive sagbruket. Sagbruket er (2016) fortsatt i drift som et av Russlands største, med flere tusen ansatte. Et av hans skip ble i 1917 senket av en ubåt, og broren Hjalmar omkom.
==== Russisk statsborger ====
Lied måtte bli russisk statsborger for å kunne overta aksjene i de russiske rederiene som traffikerte Ob og Jenisej. Han henvendte seg ifølge selvbiografien direkte til storfyrste Aleksandr Mikhajlovitsj, tsarens svoger og rådgiver, som ordnet statsborgerskap 21. april 1914. Lied ble også æresborger av Russland for å ha reddet ut russiske skip fra Hamburg ved utbruddet av første verdenskrig. Han hadde også kommet Otto Sverdrup (1854–1930) til unnsetning på hans ekspedisjon 1914–1915.
Sommeren 1914 organiserte Lied frakt av byggesett for elvedampere fra England til Sibir, og fire elvedampere fra tyske verft. Den vesle konvoien som skulle samles i Tromsø besto dessuten av lasteskip med 30 000 tønner sement til jernbaneanlegget og en god del annen last. I slutten av juli 1914 ventet Lied på de siste papirene og instrumentene for de fire elvedamperne i Cuxhaven. I dårlig vær 30. juli gikk de ut fra tysk havn selv om de lave elvebåtene knapt var egne til å gå i åpent hav. Først i Tromsø fikk det tyske mannskapet greie på at landet var i krig, og mannskapet ble erstattet av nordmenn. I Murmansk oppsto det panikk da den lille konvoien av lasteskip ble tatt for å være tyske krigsskip. Ved Dickson støtte de tidlig i september 1914 på Otto Sverdrup som hadde gått på grunn med «Eclipse». Sverdrup deltok i letingen etter polarforskerne Georgij Sedov (1877-1914) og Georgij Brusilov (kalt Sedof og Brusilof av Lied). Sverdrup ble trukket av grunnen med hjelp fra Lieds skip. Ifølge Nansen deltok Sverdrup i letingen etter polarforskerne Vladimir Rusanov og Brusilov som hadde forsvunnet i to forskjellige ekspedisjoner. Sverdrup var selv polarforsker og hadde vært kaptein på Nansens Fram-ekspedisjon og Grønlandsekspedisjonen. Sverdrup hadde på Lieds initiativ tatt med to franske «aeroplan», ett på hvert av Sverdrups i demontert stand nedpakket i kasser. Lied ble så begeistret for Henrik Lindstrøms isbjørnbiffer at Lied ansatte Lindstrøm på sin ekspedisjon i 1916.I Newcastle vinteren 1914 kom Lied i skade for fotografere et britisk marineskip og ble for dette etterforsket for brudd på krigstidsloven DORA. Ifølge selvbiografien fikk han hjelp fra handelsminister Walter Runciman (1870–1949) og muligens Winston Churchill (1874–1965), og saken ble henlagt.Han fikk i 1915 audiens for tsaren i Tsarskoje Selo. Lied avtalte med Roald Amundsen (1872–1928) å bidra til Maud-ekspedisjonen (planlagt avreise 1917) ved å deponere forsyninger i Dickson. I 1916 fikk Det sibirske kompani aksjemajoriteten for alle private båter på Jenisej. Sammen med Kornilov fikk Lied også kontrollen over 49 elvebåter samt 140 lektere på Ob. Lied satte også i gang oppføring av en fabrikk for hermetisering av fisk.I selvbiografien forteller Lied om møtet med Theodore Roosevelt (1858–1919) i USA i 1917. Lied hadde planer om å få Roosevelt med på en av ekspedisjonene på samme måte som Nansen hadde gjort noen år tidligere. På samme reisen til USA møtte han ifølge selvbiografien også polarutforskeren Robert Peary (1856–1920).
=== Svalbard ===
På initiativ fra Johan Anker (1871–1940) ble Lied før verdenskrigen involvert i arbeidet med Svalbards folkerettslige status. Øygruppen hadde hele tiden vært såkalt «ingenmannsland», og i årene 1905–1913 foregikk det diplomatisk spill mellom Sverige, Norge, Russland og stormaktene for å avgjøre herredømmet over øygruppen. Lied fikk i oppdrag av Anker og det amerikanske selskapet Ayer & Longyear å forhandle med den russiske regjering om dannelsen av et russisk selskap som skulle kjøpe deres kullbrudd og andre eiendommer på øygruppen. Dette ville lette Russlands overtakelse av suvereniteten over hele territoriet. Dessuten ble kullet på Svalbard interessant for russerne i og med fullføringen av jernbanen til Murmansk, ifølge Lied.En gruppe norske banker presset norske myndigheter til å stanse Lieds forhandlinger med de russiske interessentene. Lied ble da presset fra to kanter, utenriksminister Nils Claus Ihlen (1855–1925) skiftet holdning og Lied ble fra norsk hold presset til å bryte forhandlingene med russerne. Lied hevdet i selvbiografien at han med personlig tap «reddet Spitsbergen for Norge». Adolf Hoel skriver at han hadde samtale med Lied i juni 1915 før Lied og Johan Anker reiste til Petrograd. Hoel skal da ha bedt ingeniør Erling Einar Angell Thiis om få utenriksminister Ihlen til å stanse Lieds arbeid med å selge kullfeltene på Svalbard til Russland. Ihlen skal ha informert Lied om at han som norsk konsul burde avstå fra forretninger som kunne skade Norges interesser. Disse forhandlingene ble ikke omtalt i pressen på den tiden.
=== Revolusjon ===
Lied var selv i Petrograd (St. Petersburg) under oktoberrevolusjonen. Han hadde der møte med Lenin (1870–1924) og Trotskij (1879–1940) på Smolnyj-instituttet i 1917 og skildrer i selvbiografien det personlige møtet. Hensikten med møtet var å finne en ordning med de nye makthaverne, men møtet var uten resultat. Lied vurderte da å selge kompaniets aksjer og eiendeler, men styret i Kristiania nølte og Lied trakk seg som direktør i februar 1918. Kompaniets eiendeler ble nasjonalisert av det nye regimet etter fredsavtalen med Tyskland i mars 1918. Fra 1917 til 1920 tapte kompaniet 16 millioner kroner. Ifølge Lieds egen beretning holdt Trotskij under hele møtet hånden på revolveren i jakkelommen. Lied beskriver også møtet med Lenin.I 1918 la han i samarbeid med britisk etterretning planer for å redde tsarfamilien som satt i husarrest i Tobolsk ved hjelp av kompaniets båter i Sibir, men operasjonen ble avblåst av den britiske kong Georg V (1865–1936). Lieds dagbok beskriver møte med Arthur Balfour 5. mars og med Robert Cecil 6. mars, og senere med Reginald Hall (sjef for MI6) og Michael Romanov (tsarens fetter som var i eksil i London). Det er uklart om planen ble initiert av Lied eller om han bare ble invitert til å bistå praktisk. Ifølge Anthony Summers var det på denne tiden Lloyd George som nølte med redningsforsøk av hensyn til relasjonen til de nye makthaverne, mens kong Georg presset på for å redde slektningene. Fire uker etter Lieds møter i London ble tsarfamilien flyttet fra Tobolsk. Lied skal ha vært skyldbetynget over at planen ikke ble noe av. Andre planer for å redde tsarfamilien er ikke kjent. Dag og Tid stilte spørsmål ved om Lieds selvbiografi er pålitelig når det gjelder denne redningsplanen. Tronpretendent Vladimir Romanov bekreftet i 1974 at han kjente til Jonas Lied. Lieds egen beretning om planen for å redde tsaren og hans familie har blitt bekreftet av nyere forskning. I et forsøk på å redde noe av kompaniets eiendom reiste han i 1919 via Vladivostok til Omsk der han møtte motrevolusjonens leder Aleksandr Koltsjak (1874–1920). Lied forhandlet i mai 1919 med Churchill på vegne av Koltsjak for å få sendt forsyninger til Sibir, planen ble ikke noe av.
=== Senere karriere ===
I februar 1920 reiste han på ny til Russland, mens det ennå var borgerkrig i landet. I Petrograd (St. Petersburg) møtte han Grigorij Zinovjev (1883–1936) før han reiste videre til Moskva. På tilbaketuren stanset han noen dager i Petrograd og besøkte der forfatteren Maksim Gorkij (1868–1936), ifølge egen dagbokberetning. Gorkij ønsket at Lied skulle appellere til Nansen og H.G. Wells (1866–1946) om å bidra med nødhjelp til de sultende i Petrograd (Nansen selv reiste samme sommer til Russland). Etter revolusjonen og nasjonaliseringen av Det sibirske kompani fortsatte han forretningsvirksomheten i Russland med et eget selskap, under Lenins nye økonomiske politikk (NEP) fra 1921. Han var blant annet agent for det amerikanske aluminiumsselskapet Alcoa. På vegne av Alcoa var Lied på jakt etter både råstoffet bauxitt til aluminium, og god tilgang til vannkraft for å produsere aluminium. I forbindelse med dette arbeidet hadde Lied flere personlige møter med Trotskij. Sammen med geologer reiste han til blant annet Ural og Tihvin, og undersøkte muligheten for vannkraftverk i Dneprostroj – som i 1927 ble åsted for bygging av vannkraftverket Dneproges. Etter Lenins død ble den økonomisk åpne NEP-politikken reversert, og Lied hadde ikke lenger myndighetens gunst. Lied fikk bare under tvil utreisetillatelse fra Sovjetunionen til Norge da faren lå for døden.Lieds bok Sidelights on the Economic Situation in Russia (1922) fikk dårlig omtale av Trotskij da han anmeldte boken i Pravda.Omkring 1930 begynte overvåkningen og presset fra sovjetiske myndigheter å bli ubehagelig for Lied. Han ble forsøkt vervet som sovjetisk agent for å informere om de store aluminiumsselskapenes indre forhold. I februar 1931 ble han arrestert og sluppet fri etter fire timers forhør. Han fikk norsk statsborgerskap et par uker senere, men reiste ut av Sovjetunionen med sovjetisk pass i mai 1931. Da var han uten penger, men gikk senere inn i en lederstilling i Aluminium Union Limited.
== Alderdom og ettermæle ==
Lied skrev detaljerte dagbøker fra 1907 til 1966. I løpet av denne tiden hadde han oppholdt seg 15 år i Norge, 21 år i England, 20 år i Russland, to år i Frankrike og to år i Tyskland. I 1946 trakk Jonas Lied seg tilbake fra forretningslivet og slo seg ned på barndomsgården Sølsnes, som han hadde kjøpt tilbake i 1934. Han restaurerte gården og drev den med forpakter eller leid hjelp, og flyttet gamle bygninger til Sølsnes. Driften av den vesle gården lite lønnsomt og han var ikke på bølgelengde med lokalmiljøet og ansatte på gården. Jonas Lied hadde ingen arvinger og gården ble overtatt av en nevø.Lieds bok Return to Happiness, skrevet i London under krigen og dedisert til «Norway by a loyal son», ble oversatt til åtte språk og ble en bestselger. Vidkun Quisling (1887–1945) og Frederik Prytz (1878–1945) oppholdt seg i Russland/Sovjetunionen samtidig med Lied. Prytz hadde fra 1909 drevet som forretningsmann og drev forretning etter revolusjonen. Quisling var i 1918 ved legasjonen i Petrograd. Ifølge Marit Werenskiold (1942–) pleide ikke Lied omgang med Prytz, men Lied hadde noe kontakt med Quisling om forholdet til Sovjetunionen da Quisling var statsråd i 1930-årene. Hans Fredrik Dahl skriver at Lied og Quisling «kom godt ut av det med hverandre» og de var enig om at bolsjeviklederne var dyktige politikere. Ralph Hewins, forfatter av en omstridt biografi om Quisling, var en venn av Lied.Restene av Det sibirske kompani ble i 1953 solgt til Westfal-Larsen og Erpecom. I 1958 besøkte VG og åtte andre reportere Jonas Lied på Sølsnes i anledning boken En sjøvei blir til. Lied var overbevist om at det sovjetiske styret ville bryte sammen og da ville det igjen bli tid for norsk forretningsvirksomhet i landet og russerne ville ønske tronpretendent Vladimir velkommen.Lied etterlot seg en samling russiske ikoner og annen kunst. En del av kunsten skriver seg fra Vinterpalasset, og samlingen ble opparbeidet hovedsakelig 1920-1924. Etter revolusjonen var det innbrudd i Lieds leilighet i Petrograd (St. Petersburg) og trolig forsvant noe privat kunst. Kunstsamlingen omfatter et portrett av Jonas Lied utført av Jurij Annenkov (1889–1974) (også kalt Georges Annenkov). Lied og Annenkov var venner fra Moskva og møttes i Paris i 1933. Lieds kunstsamling inneholder også et bilde av to jenter i tsarfamilien utført i vannfarger av Vladimir Gau. På Sølsnes fant Werenskiold også et inntil da ukjent portrett av kong Oscar II (1829–1907) malt av Konstantin Makovskij (1839–1915) og flere familieportretter Lied hadde kjøpt av grev Sjeremetjev.Arkivet på Sølnses ble i 2004 gitt til Romsdalsmuseet. Han testamenterte 1/3 av formuen til restaurering av Veøy gamle kirke, resten til kommune og stat. Han engasjerte seg i restaurering av den gamle steinkirken og sikret støtte av staten til arbeidet. Lied ble gravlagt på den da nedlagte kirkegården på Veøya etter spesiell tillatelse fra biskopen. Gravsteinen hadde han selv gjort klar flere år på forhånd med teksten: «I dag meg, i morgen deg.»I 1990 laget Stein P. Aasheim (1951-) en dokumentar om Jenisej og landet rundt på bakgrunn av Lieds og Nansens reise. Lieds kontorbygg i sentrum av Krasnojarsk sto fortsatt da Aasheim besøkte stedet. Arbeiderboligene Lied satte opp ved sagbruket var stort sett borte. Lieds materiale om Det siberiske kompani og en rekke dagbøker og manuskripter ga Lied til sjøfartsmuseet i Oslo. Deler av kunstsamlingen ble i 2005 utstilt på Pusjkin-museet i Moskva og i Oslo. Marit Werenskiold redigerte i 2008 antologien Consul Jonas Lied and Russia. Collector, dipomat, industrial explorer 1910-1931.
== Bilder ==
== Forfatterskap ==
Plavanie parochoda "Korrekt" Karskim morem v ust'e p. Eniseja v 1913 g. : doklad organizatora ekspedicii J.G. Lida, citannyj v S. Peterburgi v sovete serdoc Predstavitelej Promyslennosti i Torgovli 24. sentjabja 1913. London, 1914
Sidelights on the Economic Situation in Russia, utgitt i Moskva (eget forlag), 1922
Return to Happiness (selvbiografi). London: Macmillan, 1943 (spansk og norsk utgave 1946, etterhvert utgitt på åtte språk)
Over de høye fjelle. Oslo: Dybwad, 1946. (ebok fra bokhylla.no)
Sibirisk eventyr. København: Arnold Busck, 1955.
Prospector in Sibiria. New York: Oxford University Press, 1945
En sjøvei blir til: Det sibiriske kompanis historie. Oslo: Mortensen, 1958 (ebok fra bokhylla.no)
Siberian Arctic : the story of the Siberian Company. London: Methuen, 1960
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nansen, Fridtjof: Gjennem Sibirien. Jacob Dybwads forlag, 1914 (ebok fra bokhylla.no)
Ravna, Øyvind: Gjennom Sibir med Nansen. Orkana forlag, 2014
Werenskiold, Marit (red.): Consul Jonas Lied and Russia. Collector, Diplomat, Industrial Explorer. Unipub, 2008
Aasheim, Stein P.: Gjennom Sibir i nordmenns fotspor. Mortensens forlag, 1991 (ebok fra bokhylla.no)
== Eksterne lenker ==
(en) Jonas Lied – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jonas Lied – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Foto av Jonas Lied (i midten) på Sølsnes i 1965, Digitalt museum
Jonas Lieds private kontor i St. Petersburg, udatert, Digitalt museum/Romsdalsmuseet
Kart over sjøruten til Sibir gjennom Karahavet, udatert, Digitalt museum/Romsdalsmuseet
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Jonas Lied, bøker om Jonas Lied, arkiv etter Jonas Lied, foto etter Jonas Lied | Jonas Marius Lied (født 17. juli 1881 på Sølsnes i Romsdal, død 25. | 2,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABSognekongen%C2%BB_(1988) | 2023-02-04 | MS «Sognekongen» (1988) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1988', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | MS «Sognekongen» er et passasjerskip av katamarantypen, bygget i 1988 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk i lokalrute for rederiet frem til 2003. I 2015 er skipet observert i rute i Buenos Aires i Argentina.
Skipet er et søsterskip til MS «Fjordprins».
| MS «Sognekongen» er et passasjerskip av katamarantypen, bygget i 1988 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk i lokalrute for rederiet frem til 2003. I 2015 er skipet observert i rute i Buenos Aires i Argentina.
Skipet er et søsterskip til MS «Fjordprins».
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1988
Bygget av: Fjellstrand A/S, Omastrand (byggenummer 1580)
Brutto RT: 409
Netto RT: 128
Lengde: 38,82 meter
Bredde: 9,42 meter
Motor: 2x 16cyl. 4T DM (MTU, Friedrichshafen), 5550 bHK
== Historie ==
1988: Jan.: Levert som «Sognekongen» for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Florø
1997: Aug.: Rederiet omdøpt Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
2003: Jan.: Overført til reg. i Valparaiso, Chile
2005: Mars: Eier omdøpt Fjord 1 Fylkesbaatane, Florø/Valparaiso, Chile
2005: 06.06.: Solgt til Naviera Sognekongen SA (Aysen Express SA), Valparaiso, Chile
2006: 24.05.: Solgt til Lumary SA, Montevideo/Panama
2006: 24.07.: Reg.havn endret til Montevideo, Uruguay.
2007: 20.08.: Solgt til Colonia Express SA, Buenos Aires/Montevideo, Urugugay. Omdøpt «Colonia Express»
2011: Fremdeles i fart.
2015: Observert i Argentina.
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Arkivert fra originalen 23. april 2015. Besøkt 30. mars 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 8704937 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Sognekongen» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MS «Sognekongen» er et passasjerskip av katamarantypen, bygget i 1988 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk i lokalrute for rederiet frem til 2003. | 2,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aegostheta | 2023-02-04 | Aegostheta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1833', 'Kategori:Oldenborrer'] | Aegostheta er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Aegostheta er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore til store (13–33 millimeter), kraftige oldenborrer. Kroppen, særlig forkroppen, er tett hårete. Hode og pronotum er vanligvis svarte, dekkvingene rødbrune. Hannene har lange antenneblader.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørlige Afrika,
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847
Slekten Aegostheta Dejean, 1833
Aegostheta boa Erichson, 1847
Aegostheta brachiata (Péringuey, 1904)
Aegostheta capicola (Péringuey, 1904)
Aegostheta ciliata (Herbst, 1790)
Aegostheta longicornis (Fabricius, 1787)
Aegostheta maritima Burmeister, 1855
Aegostheta natalensis (Péringuey, 1904)
Aegostheta nigra (Blanchard, 1851)
Aegostheta nigricollis (Péringuey, 1904)
Aegostheta pubens (Péringuey, 1904)
Aegostheta simplex (Péringuey, 1904)
Aegostheta sjoestedti Moser, 1922
Aegostheta vestita (Péringuey, 1904)
== Kilder ==
Liste over artene
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Aegostheta i Global Biodiversity Information Facility
Aegostheta – detaljert informasjon på Wikispecies | Aegostheta er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siegfried_Passarge | 2023-02-04 | Siegfried Passarge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Königsberg', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske geografer', 'Kategori:Tyske geologer', 'Kategori:Tyske oppdagere'] | Siegfried Passarge (født 28. november 1866 i Königsberg i Tyskland, død 26. juli 1958 i Bremen) var en tysk geograf og geolog. Som paleontologisk tenkende geolog utviklet han en biostratigrafiak og litostratigrafisk fininndeling av øvre eldre trias i Thüringen, en tilnærmingsmåte som fremdeles har gjennomslagskraft. Som geograf bidro han særlig vesentlig til utforskningen av Afrika. Hen anses som en av grunnleggerne av landkapsgeografien.
| Siegfried Passarge (født 28. november 1866 i Königsberg i Tyskland, død 26. juli 1958 i Bremen) var en tysk geograf og geolog. Som paleontologisk tenkende geolog utviklet han en biostratigrafiak og litostratigrafisk fininndeling av øvre eldre trias i Thüringen, en tilnærmingsmåte som fremdeles har gjennomslagskraft. Som geograf bidro han særlig vesentlig til utforskningen av Afrika. Hen anses som en av grunnleggerne av landkapsgeografien.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Siegfried Passarge var sønn av forfatteren Ludwig Passarge, kjent for sine reiseskildringer. Han studerte geografi i Berlin og Jena. Han tok også medisinsk utdannelse, og virket som lege under sin militærtjeneste.
=== Vitenskapelig karriere ===
Han foretok omfattende reiser 1893–1894 i Kamerun, 1896–1899 i det sørlige Afrika, særlig i og rundt Ngami, 1901–1902 i Venezuela, 1906–1907 i Algerie og Sahara og i 1914 Egypt.
Under den første reisen var Passarge del av en ekspedisjon til Adamawa, i de nordlige deler for den daværende tyske koloni Kamerun. Under denne ekspedisjonen ble koloniens nordgrenser definert. Passarges geografiske og geologiske undersøkeser av sedimentbekkenet i Benueområdet dannet skole.
Under oppholdet i Sør-Afrika virket Passarge som geolog og landmåler for British West Charterland Company, og han utførte samtidig grundige etnografiske studier av khoisan- og bantubefolningen.Reisen i Venezuela tok ham til floden Orinoco.
Passarge var assisterende professor i geografi i Berlin 1904–1905, og 1905 ble han progfessor i geografi i Breslau. Han ble så professor i geografi ved Kolonialinstittutet, det senere universitetet i Hamburg, i 1908. Hans styrke lå i å utlede landskapets former fra dets indre strukturer, hvorved han stilte seg i motsetning til den geomorfologiske skole som utgikk fra William Morris Davis.
«Rasegeografi» og antisemittisme: Passarges teorier om rasegeografi (fremstilt i 1920-årene i Das Judentum als landschaftskundlich-ethnologisches Problem) ble populære i nazistiske kretser etter 1933. Før den tid hadde rasesynspunktene heller til en viss grad svekket hans faglige anseelse. Ved sin antisemittiske ytringer ble han i 1929 beskyldt for å bedrive «Judenfresser-Propaganda».Han meldte seg inn i NSDAP i 1933.
== Bibliografi i utvalg ==
Die Kalahari (1904)
Die Buschmänner der Kalahari (1907)
Südafrika (1908)
Physiologische Morphologie (1912)
Die Grundlagen der Landschaftskunde (tre bind, 1919-20)
Vergleichende Landschaftskunde (fire hefter, 1921-24)
Erdkundliches Wanderbuch: die Landschaft (1921)
Landschaft und Kulturentwicklung (1922)
Die Landschaftsgürtel der Erde (1923)
Das Buch vom Kahal (to bind, 1928)
Das Judentum als landschaftskundlich-ethnologisches Problem (1929)
Geographische Völkerkunde (1951)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Passarge, Siegfried i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1925) | Siegfried Passarge (født 28. november 1866 i Königsberg i Tyskland, død 26. | 2,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elaphocera | 2023-02-04 | Elaphocera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1836', 'Kategori:Oldenborrer'] | Elaphocera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Elaphocera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, brede, blanke, brunlige til svarte oldenborrer.
== Utbredelse ==
Slekten er artsrik i middelhavsområdet. I Europa forekommer den i Spania, på Sardinia, i Hellas og Tyrkia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Pachydemini Reitter, 1902
Slekten Elaphocera Gene, 1836
Europeiske arter:
Elaphocera affinis Schaufuss, 1874
Elaphocera alonsoi López-Colón, 1992
Elaphocera ampla Baguena, 1955
Elaphocera angusta Kraatz, 1882
Elaphocera autumnalis Motschulsky, 1859
Elaphocera baguenae Mancini, 1925
Elaphocera cacerensis López-Colón & Rodrigues-Arias, 1986
Elaphocera capdeboni Schaufuss, 1879
Elaphocera carteiensis Rambur, 1843
Elaphocera christina Baraud, 1966
Elaphocera churianensis Rambur, 1843
Elaphocera cretica Reitter, 1902
Elaphocera dalmatina Motschulsky, 1859
Elaphocera denticornis Reitter, 1902
Elaphocera elongata Schaufuss, 1874
Elaphocera emarginata (Gyllenhal, 1817)
Elaphocera erberi Kraatz, 1882
Elaphocera erichsoni Kraatz, 1882
Elaphocera ferreri López-Colón & Plaza Lama, 1989
Elaphocera gracilis Waltl, 1838
Elaphocera heydeni Kraatz, 1882
Elaphocera hiemalis Erichson, 1840
Elaphocera hirticollis Kraatz, 1882
Elaphocera hispalensis Rambur, 1843
Elaphocera ibicensis Escalera, 1926
Elaphocera insularis Fairmaire, 1877
Elaphocera kosensis Keith & Trichas, 2007
Elaphocera lajonquierei Baraud, 1966
Elaphocera lucidicollis Kraatz, 1882
Elaphocera martini López-Colón, 1993
Elaphocera martorellii Fairmaire, 1879
Elaphocera nigroflabellata Burmeister, 1855
Elaphocera nupcialis Ruiz & Avila, 1995
Elaphocera ochsi Baraud, 1987
Elaphocera perezlopezi Ruiz, 1996
Elaphocera phungae Baraud, 1987
Elaphocera segurensis Escalera, 1923
Elaphocera suturalis Schaufuss, 1874
Elaphocera tethys Reitter, 1902
Øvrige arter:
Elaphocera aristidis Raffray, 1871
Elaphocera barbara Rambur, 1843
Elaphocera gibbifrons Reitter, 1902
Elaphocera longitarsis (Illiger, 1803)
Elaphocera roessneri Keith, 2005
Elaphocera schmidti Keith, 2005
Elaphocera staudingeri Reitter, 1902
Elaphocera sulcatula Fairmaire, 1884
Elaphocera syriaca Kraatz, 1882
== Kilder ==
Liste over artene
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
(en) Elaphocera i Encyclopedia of Life
(en) Elaphocera i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Elaphocera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Elaphocera – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Elaphocera bedeaui
Bilde av Elaphocera emarginata
Bilde av Elaphocera erichsoni
Bilde av Elaphocera ibicensis | Elaphocera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gorilla_Glass | 2023-02-04 | Gorilla Glass | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Glass', 'Kategori:Oppfinnelser', 'Kategori:Varemerker'] | Gorilla Glass er en type herdet glass utviklet og produsert av Corning. Gorilla Glass er et registrert varemerke og markedsføres som ripesikkert, med en verdi i Vickers hardhetstest på 622 til 702. Det produseres i USA, Syd-Korea og Taiwan.
Det alkaliske aluminiumsilikatglasset brukes hovedsakelig som dekkglass på berøringsskjermer i bærbare enheter slik som mobiltelefoner og håndholdte datamaskiner.
| Gorilla Glass er en type herdet glass utviklet og produsert av Corning. Gorilla Glass er et registrert varemerke og markedsføres som ripesikkert, med en verdi i Vickers hardhetstest på 622 til 702. Det produseres i USA, Syd-Korea og Taiwan.
Det alkaliske aluminiumsilikatglasset brukes hovedsakelig som dekkglass på berøringsskjermer i bærbare enheter slik som mobiltelefoner og håndholdte datamaskiner.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gorilla Glass – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Gorilla Glass er en type herdet glass utviklet og produsert av Corning. Gorilla Glass er et registrert varemerke og markedsføres som ripesikkert, med en verdi i Vickers hardhetstest på 622 til 702. | 2,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Half_Moon_Street | 2023-02-04 | Half Moon Street | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dramafilmer', 'Kategori:Britiske thrillerfilmer', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Erotiske filmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 1986', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Half Moon Street er en britisk-amerikansk erotisk thriller fra 1986. Filmen ble regissert av Bob Swaim, og har Sigourney Weaver, Michael Caine og Patrick Kavanagh i hovedrollene. Filmen var basert på romanen Doctor Slaughter av Paul Theroux fra 1984.
Half Moon Street er den første spillefilmen til RKO Pictures på nesten et kvart århundre. Den forrige var Jet Pilot utgitt i 1957.
| Half Moon Street er en britisk-amerikansk erotisk thriller fra 1986. Filmen ble regissert av Bob Swaim, og har Sigourney Weaver, Michael Caine og Patrick Kavanagh i hovedrollene. Filmen var basert på romanen Doctor Slaughter av Paul Theroux fra 1984.
Half Moon Street er den første spillefilmen til RKO Pictures på nesten et kvart århundre. Den forrige var Jet Pilot utgitt i 1957.
== Handling ==
Dr. Lauren Slaughter er en amerikansk kvinne med betydelig intellekt, en ekspert på Kina, som nå er bosatt i London, og arbeder for en tankesmie. Mer og mer misfornøyd med sine overordnede som tar all æren for hennes arbeid, og misfornøyd med hennes lave lønn, begynner Dr. Slaughter i sin leilighet ved Half Moon Street som en betalt eskorte-pike for ensomme rike menn.
En slik rik mann, som først identifiserer seg under et falskt navn, viser seg snart å være Lord Bulbeck - medlem av det britiske overhuset House of Lords i parlamentet, med en nøkkelrolle i britisk forsvar. De to inngår et forhold som går utover sex, og de nyter hverandres samtaler og intelligens. Imidlertid, i løpet av en vanskelig fredsforhandling i Midtøsten, kommer en gruppe etterforskere som skal gjennomføre en bakgrunnssjekk av Lord Bulbeck over hans forhold til denne kostbare eskorte-piken - som de mistenker kan ha noen skjulte motiver.
== Medvirkende ==
Sigourney Weaver som Dr. Lauren Slaughter
Michael Caine som Lord Sam Bulbeck
Patrick Kavanagh som General Sir George Newhouse
Faith Kent som Lady Newhouse
Ram John Holder som Lindsay Walker
Keith Buckley som Hugo Van Arkady
Ann Hanson som Mrs. Van Arkady
Patrick Newman som Julian Shuttle
Niall O'Brien som Captain Twilley
Nadim Sawalha som Karim Hatami
Vincent Lindon som Sonny
Muriel Villiers som Madame Cybele
Michael Elwyn som Tom Haldane
Ninka Scott som Mrs. Haldane
Jasper Jacob som Rex Lanham
== Eksterne lenker ==
(en) Half Moon Street på Internet Movie Database
(no) Half Moon Street hos Filmfront
(sv) Half Moon Street i Svensk Filmdatabas
(da) Half Moon Street i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Half Moon Street på Allociné
(nl) Half Moon Street på MovieMeter
(en) Half Moon Street på AllMovie
(en) Half Moon Street på Turner Classic Movies
(en) Half Moon Street på Rotten Tomatoes
(en) Half Moon Street på Box Office Mojo | Half Moon Street er en britisk-amerikansk erotisk thriller fra 1986. Filmen ble regissert av Bob Swaim, og har Sigourney Weaver, Michael Caine og Patrick Kavanagh i hovedrollene. | 2,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sparrmannia | 2023-02-04 | Sparrmannia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1840', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Francis de Laporte de Castelnau', 'Kategori:Oldenborrer'] | Sparrmannia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Sparrmannia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (12–25 millimeter), brede, lyst brunlige oldenborrer. Hode og pronotum er tett kledt med lange, lyse hår. Dekkvingene er nakne og blanke.
== Levevis ==
Det ser ut til at slekten har et uvanlig levevis for oldenborrer ved at larvene lever av gjødsel. De holder til i ganger i jorden, men kommer ut for å samle avføring fra antiloper. De voksne er stort sett nattaktive og gnager på blader.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørlige Afrika, mot nord til Malawi.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847
Slekten Sparrmannia Laporte de Castelnau, 1840
Sparrmannia acicularis Evans, 1989
Sparrmannia alopex (Fabricius, 1787)
Sparrmannia angola Evans, 1989
Sparrmannia bechuana Péringuey, 1904
Sparrmannia boschimana Péringuey, 1904
Sparrmannia brunnipennis (Laporte de Castelnau)
Sparrmannia capicola Péringuey, 1904
Sparrmannia crinicollis (Burmeister, 1855)
Sparrmannia dekindti Nonfried, 1906
Sparrmannia discrepans Péringuey, 1904
Sparrmannia distincta Péringuey, 1888
Sparrmannia falcata Evans, 1989
Sparrmannia flava Arrow, 1917
Sparrmannia flavofasciata (Burmeister, 1855)
Sparrmannia fusciventris (Boheman)
Sparrmannia gonaqua Péringuey, 1904
Sparrmannia namaqua Péringuey
Sparrmannia namibia Evans, 1989
Sparrmannia obscura Evans, 1989
Sparrmannia peringueyi Evans, 1989
Sparrmannia prieska Péringuey, 1904
Sparrmannia pseudotransvaalica Evans, 1989
Sparrmannia similis Arrow
Sparrmannia transvaalica Péringuey, 1904
Sparrmannia tridactyla Evans, 1989
Sparrmannia ursina Evans, 1989
Sparrmannia vicina Evans, 1989
== Kilder ==
Evans, A.V. (1989) Revision of the genus Sparrmannia Laporte (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Journal of the entomological Society of South Africa 52: 11-44. [1]
Liste over artene
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
(en) Sparrmannia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sparrmannia hos NCBI
(en) Kategori:Sparrmannia (Scarabaeidae) – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sparrmannia (Scarabaeidae) – detaljert informasjon på Wikispecies | Sparrmannia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thaules_Mekaniske_Verksted | 2023-02-04 | Thaules Mekaniske Verksted | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Haugesund havn', 'Kategori:Næringsliv i Haugesund', 'Kategori:Rogalandstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09', 'Kategori:Thaules Mekaniske Verksted'] | Thaules Mekaniske Verksted, Avaldsnes var et skipsverft på Avaldsnes ved Haugesund.
Ved Thaules Mekaniske Verksted, Avaldsnes ble det bygget 17 bygg. Det første bygget ble levert i august 1955 som MS «Rygrunn» til Karl Mæland, med flere, Haugesund. Det siste bygget ble levert i mars 1958 som MS «Nynes» til T. Horves Rederi, Oslo. Verftet gikk konkurs 1958 og konkursboet ble i 1962 tatt over av Karmsund Værft & Mek. Verksted A/S, Avaldsnes.
| Thaules Mekaniske Verksted, Avaldsnes var et skipsverft på Avaldsnes ved Haugesund.
Ved Thaules Mekaniske Verksted, Avaldsnes ble det bygget 17 bygg. Det første bygget ble levert i august 1955 som MS «Rygrunn» til Karl Mæland, med flere, Haugesund. Det siste bygget ble levert i mars 1958 som MS «Nynes» til T. Horves Rederi, Oslo. Verftet gikk konkurs 1958 og konkursboet ble i 1962 tatt over av Karmsund Værft & Mek. Verksted A/S, Avaldsnes.
== Referanser == | Thaules Mekaniske Verksted, Avaldsnes var et skipsverft på Avaldsnes ved Haugesund. | 2,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hash | 2023-02-04 | Hash | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Mat'] | Hash er en matrett av hakket/kuttet kjøtt, poteter og urter som er blandet sammen og deretter stekt, enten alene eller tilsatt andre ingredienser slik som løk. Ordet kommer fra det franske verbet hacher (å hakke).
Hash med corned beef ble særlig populært i noen land, som Storbritannia og Frankrike, under og etter annen verdenskrig, da rasjonering begrenset tilgangen til ferskt kjøtt.
I noen land er hash spesielt vanlig til frokost, både på restauranter og hjemme, ofte servert med egg og ristet brød, og i blant poteter (hash browns eller stekte poteter).
| Hash er en matrett av hakket/kuttet kjøtt, poteter og urter som er blandet sammen og deretter stekt, enten alene eller tilsatt andre ingredienser slik som løk. Ordet kommer fra det franske verbet hacher (å hakke).
Hash med corned beef ble særlig populært i noen land, som Storbritannia og Frankrike, under og etter annen verdenskrig, da rasjonering begrenset tilgangen til ferskt kjøtt.
I noen land er hash spesielt vanlig til frokost, både på restauranter og hjemme, ofte servert med egg og ristet brød, og i blant poteter (hash browns eller stekte poteter).
== Eksterne lenker ==
(en) Hash (food) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hash er en matrett av hakket/kuttet kjøtt, poteter og urter som er blandet sammen og deretter stekt, enten alene eller tilsatt andre ingredienser slik som løk. Ordet kommer fra det franske verbet hacher (å hakke). | 2,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Havyard_Group | 2023-02-04 | Havyard Group | ['Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske skipsverft', 'Kategori:Næringsliv i Herøy (Møre og Romsdal)', 'Kategori:Næringsliv i Hyllestad', 'Kategori:Næringsliv i Møre og Romsdal', 'Kategori:Selskaper etablert i 1928', 'Kategori:Selskaper etablert i 1999', 'Kategori:Selskaper notert på Oslo Børs'] | Havyard Group ASA (OSE: HYARD) er et norsk skipsteknologiselskap med hovedkontor i Fosnavåg, som ble etablert 2. juni 1999 etter oppkjøpet av Løland Verft.Selskapet ble notert på Oslo Børs i juli 2014.
| Havyard Group ASA (OSE: HYARD) er et norsk skipsteknologiselskap med hovedkontor i Fosnavåg, som ble etablert 2. juni 1999 etter oppkjøpet av Løland Verft.Selskapet ble notert på Oslo Børs i juli 2014.
== Havyard Ship Technology ==
Havyard Ship Technology AS, tidligere kjent som Løland Verft AS, Kleven Løland AS og Kværner Kleven Leirvik AS, er et skipsverft i Leirvik i Hyllestad kommune (Sogn og Fjordane). Selskapet ble etablert av Jonas Løland i 1928 under navnet Løland Motorverkstad AS. Verkstedet produserte i begynnelsen maskindeler til vannkraftindustrien, før de på 1930-tallet utvidet med fabrikkmaskiner og kabelbaner. Deres første skip var «Loftesnesferja», som ble bygget i 1938, og som trafikkerte Loftesnessundet i Sogndal med kabeltrekk.
Utover 1950-tallet bygde selskapet fiskebåter til flere redere, og leverte samtidig flere fiskefartøy til både Island og Færøyene. I 1956 ble Fylkesbaatane den største kunden til verkstedet, som mottok en rekke ferger fra Løland. Da grunnleggeren døde i 1960, skiftet selskapet navn fra Løland Motorverkstad til Løland Verft AS med sønnen Magnus Løland som daglig leder. I 1975, samme år som MF «Bjørgvin» ble levert som byggenummer 38, startet byggingen av et nytt skipsverft med overbygd tørrdokk på 130x20 meter og dypvannskai ved innløpet til Bøfjorden.
På grunn av økonomiske overskridelser med byggingen fikk selskapet økonomiske problemer, og ble følgelig slått konkurs i 1979. Daglig leder Magnus Løland tok deretter kontakt med Kleven Verft, og sammen med Kleven, Løland-familien og Fylkesbaatane stiftet de selskapet Kleven Løland AS, hvor Kleven eide 65% og Fylkesbaatane 25% av selskapet, mens resterende aksjer tilfalt Løland-familien. I 1986 overtok Kleven aksjene til Fylkesbaatane, og i 1990 gikk både Kleven-gruppen og Løland Verft inn i Kværner, og fikk navnet Kværner Kleven Leirvik AS. Da Kværner fikk økonomiske problemer i 1999 ble Leirvik, som et av flere verft, solgt ut av konsernet. Det tidligere Løland Verft ble i 2000 solgt til Per Sæviks Havyard Group i Fosnavåg, og i 2011 endret verftet navn til Havyard Ship Technology AS.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
«Hjørnesteinsverksemda Løland Verft» hos NRK Sogn og Fjordane | Havyard Group ASA () er et norsk skipsteknologiselskap med hovedkontor i Fosnavåg, som ble etablert 2. juni 1999 etter oppkjøpet av Løland Verft. | 2,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pegboard_Nerds | 2023-02-04 | Pegboard Nerds | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artister innen elektronisk musikk', 'Kategori:Norske DJer'] | Pegboard Nerds er en dansk/norsk elektronisk musikkduo som består av produsentene Michael Parsberg og Alexander Odden. De produserer elektronisk musikk i sjangre som dubstep, electro, drumstep, glitch hop og trap. Odden og Parsberg møttes for første gang i 2005 og dannet gruppen. Navnet «Pegboard Nerds» er et anagram som består av etternavnene deres kombinert sammen.
Gruppen er signert på plateselskapet Monstercat. De har gitt ut en rekke singler og EP-er. Singelen «Ingen anden drøm» lå på 26.-plass på den danske hitlisten i én uke i 2012, mens «Self Destruct» lå på førsteplass på Beatport Dubstep Chart i flere uker.
| Pegboard Nerds er en dansk/norsk elektronisk musikkduo som består av produsentene Michael Parsberg og Alexander Odden. De produserer elektronisk musikk i sjangre som dubstep, electro, drumstep, glitch hop og trap. Odden og Parsberg møttes for første gang i 2005 og dannet gruppen. Navnet «Pegboard Nerds» er et anagram som består av etternavnene deres kombinert sammen.
Gruppen er signert på plateselskapet Monstercat. De har gitt ut en rekke singler og EP-er. Singelen «Ingen anden drøm» lå på 26.-plass på den danske hitlisten i én uke i 2012, mens «Self Destruct» lå på førsteplass på Beatport Dubstep Chart i flere uker.
== Historie ==
Duoen dukket først opp på Monstercats album 006 - Embrace, med singelen «Gunpoint», som per april 2015 har over 1 million avspillinger på YouTube. På det neste albumet, 007 - Solace, ga de ut sangen som ble deres største hit, «Disconnected». Sangen var deres første Electro-sang, har per 2015 over 13 millioner avspillinger på YouTube, og var den mest avspilte sangen på Monstercats YouTube-kanal helt til 'Flight' av Tristam og Braken tok førsteplassen et år senere. Populariteten deres steg etter at de ga ut denne sangen, og de begynte å lage sanger oftere. En måned senere, på albumet 008 - Anniversary, utga de deres første Drumstep-sang «Pressure Cooker». På det samme albumet, utga de også «Rocktronik». Deres første Glitch Hop-sang «Fire In The Hole» ble utgitt på albumet 009 - Reunion. Deretter ga duoen ut «Self Destruct». Sangen ble inkludert i albumet 010 - Conquest. Etter fire måneder kom de ut med sangen «We Are One» med artisten Splitbreed.
Etter dette tok duoen en pause, og kom tilbake med et samarbeid med Tristam kalt 'Razor Sharp'. Singelen har per april 2015 over 10 millioner avspillinger. Etter noen få uker, kom de ut med en EP med navn «Guilty Pleasures». Noen dager senere, inkluderte gruppen Krewella dem i sangen deres «This Is Not The End». Dette var første gangen duoen samarbeidet med en annen artist, uten å ha invitert en selv. Deres første Trap-sang, «Coffins», var et samarbeid med MisterWives. De ga ut «Bassline Kickin», som ikke ble særlig populær, og ga deretter ut den overraskende hiten «Hero», en Hard Dance-sang med vokaler av Elizaveta, som har over 5 millioner avspillinger. Så utga duoen «Here It Comes», og deretter «New Style» etter kunngjøringen av Monstercats «The Uncaged Tour». De ga ut Trap-sangen «Badboi», en av deres mindre populære sanger. Og så deres fjerde Electro-sang «Emergency». Deres siste utgivelser er «Bring The Madness», et samarbeid med Excision og vokaler fra Mayor Apeshit, «Swamp Thing» og «Try This».
== Utgivelser ==
Gunpoint VIP [006 - Embrace]
Gunpoint (Illuminate Remix)
Disconnected [007 - Solace]
Disconnected (Gryphon Remix)
Disconnected (Silver Base Remix)
Pressure Cooker [008 - Anniversary]
Rocktronik [008 - Anniversary]
Fire In The Hole [009 - Reunion]
Self Destruct [010 - Conquest]
We Are One (Original Vocal Mix) [012 - Aftermath]
We Are One (feat. Splitbreed) (Original Mix)
We Are One (feat. Splitbreed) (Original Radio Edit)
We Are One (feat. Splitbreed) (A cappella)
We Are One (feat. Splitbreed) (Droptek Remix)
Razor Sharp (with Tristam) [013 - Awakening]
Frainbreeze
Close Encounter
20K
20K (Aero Chord Remix)
Lawless
Revenge Of The Nerds (VIP)
Rocktronik [008 - Anniversary]
This Is Not The End (with Krewella) [Free Download]
Coffins (with Misterwives) [Free Download]
Bassline Kickin [016 - Expedition]
Bassline Kickin (Astronaut Remix)
Bassline Kickin (Dzeko & Torres Remix) [016 - Expedition]
Bassline Kickin (Silverback Remix)
Hero (feat. Elizaveta) [017 - Ascension]
Hero (feat. Elizaveta) (Teminite Remix)
Hero (feat. Elizaveta) (Stonebank Remix)
Here It Comes [018 - Frontier]
New Style [018 - Frontier]
BADBOI [019 - Endeavour]
Emergency (feat. Nothing But Thieves) [019 - Endeavour]
Here It Comes (Snavs & Toby Green Remix) [020 - Altitude]
BADBOI (Snavs Remix)
BADBOI (Dani Deahl Remix)
BADBOI VIP
Bring The Madness (feat. Mayor Apeshit) (with Excision) [021 - Perspective]
Bring The Madness (Aero Chord Remix)
Bring The Madness (Noisestorm Remix) [022 - Contact]
Bring The Madness (Erotic Cafe Remix)
Bring The Madness (Trinergy & Tim Ismag Remix)
Try This [022 - Contact]
Swamp Thing
Get On Up (feat. Jauz)
Just Like That (feat. Johnny Graves)
Purple People Eater
All alone
Gunslinga
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Pegboard Nerds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pegboard Nerds på Apple Music
(en) Pegboard Nerds på Discogs
(en) Pegboard Nerds på MusicBrainz
(en) Pegboard Nerds på SoundCloud
(en) Pegboard Nerds på Spotify
(en) Pegboard Nerds på Songkick
(en) Pegboard Nerds på Last.fm
(en) Pegboard Nerds på AllMusic
Pegboard Nerds på Twitter
Pegboard Nerds på Facebook
Pegboard Nerds på Instagram
Pegboard Nerds på YouTube
YouTube | Pegboard Nerds er en dansk/norsk elektronisk musikkduo som består av produsentene Michael Parsberg og Alexander Odden. De produserer elektronisk musikk i sjangre som dubstep, electro, drumstep, glitch hop og trap. | 2,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Kleppest%C3%B8%E2%80%93Bergen | 2023-02-04 | Ferjesambandet Kleppestø–Bergen | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Askøys historie', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Samferdsel i Askøy', 'Kategori:Samferdsel i Bergen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Tidligere fergesamband i Hordaland', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Kleppestø–Bergen var et ferjesamband mellom Kleppestø i Askøy kommune og Nøstekaien i Bergen kommune. Sambandet ble lagt ned da Askøybroen åpnet.
Fergestrekningen ble kjennetegnet av rutelaget Askøy Bergens satsing på store og effektive ferger uten overbygg.
| Kleppestø–Bergen var et ferjesamband mellom Kleppestø i Askøy kommune og Nøstekaien i Bergen kommune. Sambandet ble lagt ned da Askøybroen åpnet.
Fergestrekningen ble kjennetegnet av rutelaget Askøy Bergens satsing på store og effektive ferger uten overbygg.
== Referanser == | Kleppestø–Bergen var et ferjesamband mellom Kleppestø i Askøy kommune og Nøstekaien i Bergen kommune. Sambandet ble lagt ned da Askøybroen åpnet. | 2,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smedvik_mekaniske_verksted | 2023-02-04 | Smedvik mekaniske verksted | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Herøy (Møre og Romsdal)', 'Kategori:Norske skipsverft', 'Kategori:Næringsliv i Herøy (Møre og Romsdal)', 'Kategori:Næringsliv i Møre og Romsdal', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Smedvik mekaniske verksted er et skipsverft i Tjørvåg i Herøy kommune på Sunnmøre.
| Smedvik mekaniske verksted er et skipsverft i Tjørvåg i Herøy kommune på Sunnmøre.
== Eksterne lenker ==
Liste over noen skip som er bygget ved verftet | Smedvik mekaniske verksted er et skipsverft i Tjørvåg i Herøy kommune på Sunnmøre. | 2,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ankerl%C3%B8kken_Verft | 2023-02-04 | Ankerløkken Verft | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1949', 'Kategori:Florø', 'Kategori:Førde', 'Kategori:Næringsliv i Vestland', 'Kategori:Opphør i 1985', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Tidligere norske skipsverft', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Ankerløkken Verft var et verftselskap som ble etablert i Florø 1949. Fra 1971 hadde selskapet også et skipsverft i Førde.
Etter en konkurs 1985 ble verftene overtatt av Kleven Verft, og solgt videre til Kværner i 1991.
| Ankerløkken Verft var et verftselskap som ble etablert i Florø 1949. Fra 1971 hadde selskapet også et skipsverft i Førde.
Etter en konkurs 1985 ble verftene overtatt av Kleven Verft, og solgt videre til Kværner i 1991.
== Kilder ==
Ankerløkken Verft på Store norske leksikon | Ankerløkken Verft var et verftselskap som ble etablert i Florø 1949. Fra 1971 hadde selskapet også et skipsverft i Førde. | 2,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Basilius_F%C3%B6rtsch | 2023-02-04 | Basilius Förtsch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 1619', 'Kategori:Fødsler på 1500-tallet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tyske lutherske prester', 'Kategori:Tyske salmediktere', 'Kategori:Tyskspråklige forfattere'] | Basilius Förtsch (født på 1500-tallet i Rosla, Thüringen, død 1619 i Orlamünde) var en tysk forfatter, evangelisk-luthersk prest og salmedikter.
Han er blant annet representert med to salmer i Norsk salmebok 2013 og to salmer i Den svenska psalmboken 1986.
| Basilius Förtsch (født på 1500-tallet i Rosla, Thüringen, død 1619 i Orlamünde) var en tysk forfatter, evangelisk-luthersk prest og salmedikter.
Han er blant annet representert med to salmer i Norsk salmebok 2013 og to salmer i Den svenska psalmboken 1986.
== Bibliografi ==
En andeligh watukälla, 1641. Tysk original Geistliche Wasserquelle, andaktsbok, 1609. Nyutgaver i Leipzig 1615 og i Nürnberg 1769.
Fürstlicher Personen Symbola
Heut triumphiret Gottes Sohn
Ich weiß (mir) ein Blümlein
O Christe Morgensterne
En ny fuldstendigere Huuss oc KirckeBog, med Bönne oc Psalme-bog til dansk av Hans Thomesen 1674.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oppføring på Hymnary.org | Basilius Förtsch (født på 1500-tallet i Rosla, Thüringen, død 1619 i Orlamünde) var en tysk forfatter, evangelisk-luthersk prest og salmedikter. | 2,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/General_Atomics | 2023-02-04 | General Atomics | ['Kategori:117°V', 'Kategori:32°N', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1955', 'Kategori:Forsvarsindustriselskaper fra USA', 'Kategori:Sider med kart'] | General Atomics er et amerikansk forsvarsindustriselskap med hovedkontor i San Diego. Selskapet er spesialisert innen kjernefysikk, og leverer tjenester og produkter til forsvarssektoren.
Selskapets forskning innen kjernefysisk fisjon og kjernefysisk fusjon har avledet andre teknologier, som har gitt selskapet anledning til å utvide virksomheten til nye områder.
| General Atomics er et amerikansk forsvarsindustriselskap med hovedkontor i San Diego. Selskapet er spesialisert innen kjernefysikk, og leverer tjenester og produkter til forsvarssektoren.
Selskapets forskning innen kjernefysisk fisjon og kjernefysisk fusjon har avledet andre teknologier, som har gitt selskapet anledning til å utvide virksomheten til nye områder.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | General Atomics er et amerikansk forsvarsindustriselskap med hovedkontor i San Diego. Selskapet er spesialisert innen kjernefysikk, og leverer tjenester og produkter til forsvarssektoren. | 2,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_von_Gerok | 2023-02-04 | Karl von Gerok | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1890', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1815', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske lutherske prester', 'Kategori:Tyske salmediktere', 'Kategori:Tyskspråklige forfattere'] | Karl Friedrich von Gerok (født 30. januar 1815 i Vaihingen i Württemberg, død 14. januar 1890 i Stuttgart) var en tysk prest og forfatter av religiøse dikt, også brukt som salmer. Han er representert i skandinaviske salmebøker, som Den svenska psalmboken 1986 og Norsk salmebok 2013, der han har med en salme.
Allerede som skoleelev viste von Gerok poetiske anlegg, men han valgte som sin far å studere teologi. Han ble først hjelpeprest hos faren, senere prest i Stuttgart og tilsist overhoffpredikant, overkonsistorialråd og prelat.
Som dikter var han en «geistlig lyriker», som førte et språk i høystemte rytmer med mange retoriske uttrykk. Av hans bøker er særlig Palmblätter kjent. Denne kom første gang ut i 1857 og ble trykket i bortimot 150 opplag. Han skrev også patriotiske dikt og prekensamlinger. I 1875 offentliggjorde han sine ungdomserindringer.
| Karl Friedrich von Gerok (født 30. januar 1815 i Vaihingen i Württemberg, død 14. januar 1890 i Stuttgart) var en tysk prest og forfatter av religiøse dikt, også brukt som salmer. Han er representert i skandinaviske salmebøker, som Den svenska psalmboken 1986 og Norsk salmebok 2013, der han har med en salme.
Allerede som skoleelev viste von Gerok poetiske anlegg, men han valgte som sin far å studere teologi. Han ble først hjelpeprest hos faren, senere prest i Stuttgart og tilsist overhoffpredikant, overkonsistorialråd og prelat.
Som dikter var han en «geistlig lyriker», som førte et språk i høystemte rytmer med mange retoriske uttrykk. Av hans bøker er særlig Palmblätter kjent. Denne kom første gang ut i 1857 og ble trykket i bortimot 150 opplag. Han skrev også patriotiske dikt og prekensamlinger. I 1875 offentliggjorde han sine ungdomserindringer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karl Gerok – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
== Kilder ==
Gerok, Karl i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1920) | Karl Friedrich von Gerok (født 30. januar 1815 i Vaihingen i Württemberg, død 14. | 2,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baby_Mama | 2023-02-04 | Baby Mama | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Filmkomedier fra USA'] | Baby Mama er en amerikansk filmkomedie fra Universal Pictures utgitt i 2008. Filmen er regissert av Michael McCullers, og har Tina Fey, Amy Poehler, Sigourney Weaver, Greg Kinnear, Romany Malco, Dax Shepard og Steve Martin i de øvrige rollene. Filmen handler om en fremgangsrik forretningskvinne som i en alder av 37 år får vite at hun ikke kan bli gravid. Hun bestemmer seg for å finne en surrogatmor, men skjønner snart at dette kan bli en selsom opplevelse.
| Baby Mama er en amerikansk filmkomedie fra Universal Pictures utgitt i 2008. Filmen er regissert av Michael McCullers, og har Tina Fey, Amy Poehler, Sigourney Weaver, Greg Kinnear, Romany Malco, Dax Shepard og Steve Martin i de øvrige rollene. Filmen handler om en fremgangsrik forretningskvinne som i en alder av 37 år får vite at hun ikke kan bli gravid. Hun bestemmer seg for å finne en surrogatmor, men skjønner snart at dette kan bli en selsom opplevelse.
== Sammendrag ==
Kate Holbrook er en suksessrik forretningskvinne som alltid har satt karrieren foran sitt personlige liv. I slutten av tretti-årene bestemmer hun seg for å få sitt eget barn, men oppdager at hun har liten mulighet for å bli gravid. Hun blir også nektet muligheten til å adoptere. Kate ansetter derfor en umoden kvinne ved navn Angie Ostrowski (spilt av Amy Poehler) for å bli surrogat-mor. Når Angie blir gravid, begynner Kate å forberede seg til morsrollen frem til surrogatkvinnen hennes dukker opp utenfor døra hennes uten noen steder å bo. Deres motstridende personligheter setter planene deres i fare, og Kate innser at det er vanskeligere enn hun trodde å balansere både morsrollen og sin karriere. Hun begynner også et forhold med eier av en lokal kafé , Rob Ackerman (spilt av Greg Kinnear).
Det Kate ikke vet er at befruktningsprosedyren til Angie ikke lyktes. Men hun later som hun fremdeles er gravid, i håp om å til slutt få betalingen fra Kate. Etter hvert begynner hun å angre på at hun lyver om å ikke være gravid, men hun lar være å tilstå. Når hun tar en ultralyd, oppdager hun at hun virkelig er gravid. Hun innser at babyen er hennes egen, sammen med ektemannen Carl (spilt av Dax Shepard) som hun nå er separert fra. Under Kates babyshower blir Angie tvunget til å tilstå. Når Kate forklarer at graviditetstesten ble tatt to uker etter inngrepet, og at babyen fremdeles kan tilhøre Kate, blir de to kvinnene uvenner og begynner å krangle.
Et rettsmøte bestemmer at babyen tilhører Angie, og hun ber Kate om unnskyldning. Angie begynner deretter å føde, og Kate skynder henne til et sykehus. En lege informerer Kate om at hun er to måneder gravid, resultat av forholdet hennes til sin nye kjæreste. Etter å ha mottatt nyheten besøker hun Angie, som har født en datter, Stef, oppkalt etter Gwen Stefani. Kate tilgir Angie, og de blir bestevenner. Angie og Kate begynner å oppdra barna sine sammen, og ett år senere feirer de sammen ved Stefs første bursdagsfest. Det avsløres at Kate og Rob er foreldre til en babydatter og er forlovet. Den siste scenen viser Angie og Kate som sitter foran en tv sammen med barna sine og ser på Tom og Jerry-tegnefilmer.
== Medvirkende ==
Tina Fey som Kate Holbrook
Amy Poehler som Angela «Angie» Ostrowiski
Greg Kinnear som Rob Ackerman
Romany Malco som Oscar Priyan
Dax Shepard som Carl Loomis
Maura Tierney som Caroline Holbrook
Steve Martin som Barry
Sigourney Weaver som Chaffee Bicknell
Holland Taylor som Rose Holbrook
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Baby Mama på Internet Movie Database
(sv) Baby Mama i Svensk Filmdatabas
(da) Baby Mama i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Baby Mama på Allociné
(nl) Baby Mama på MovieMeter
(en) Baby Mama på AllMovie
(en) Baby Mama på Turner Classic Movies
(en) Baby Mama på Rotten Tomatoes
(en) Baby Mama på Metacritic
(en) Baby Mama på Box Office Mojo | Baby Mama er en amerikansk filmkomedie fra Universal Pictures utgitt i 2008. Filmen er regissert av Michael McCullers, og har Tina Fey, Amy Poehler, Sigourney Weaver, Greg Kinnear, Romany Malco, Dax Shepard og Steve Martin i de øvrige rollene. | 2,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agnar_Nordback | 2023-02-04 | Agnar Nordback | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 25. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NS-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Ordførere i Stjørdal', 'Kategori:Personer fra Lierne kommune'] | Agnar Nordback (født 10. januar 1904 i Nordli i Nord-Trøndelag, død 25. januar 1984 i Stjørdal i Nord-Trøndelag) var en norsk lærer, gårdbruker og politiker (NS).
Han var sønn av Johannes Nordback fra Nordli og Mina Olafsdatter fra Bohuslän. Han vokste opp på Heggvollen i Nordli, der faren var både husmann, poståpner, jeger, fangstmann og grenselos.Nordback hadde middelskoleeksamen fra 1927, studentereksamen som privatist fra 1929, forberedende prøver i filosofi, fonetikk og filologi, tegnekurs, eksamen fra Levanger offentlige lærerskole fra 1925 samt studieopphold i Tyskland, Sveits og Italia fra 1931 og i England fra 1937. Han var lærer i Ogndal 1925–1929 og i Stjørdal 1929–1942. I 1937 giftet han seg med Dagny Henning fra Stjørdal og overtok svigerfarens gård, Nedre Sandfærhus. Gården er senere revet for å gi plass til Værnes lufthavn.
Nordback var tillitsvalgt i lærernes organisasjoner. Han meldte seg inn i NS i september 1940, og var lagfører i Stjørdal NS frem til frigjøringen i 1945. Han var oppnevnt av okkupasjonsmyndighetene som ordfører i Stjørdal herred fra september 1941 til han ble oppnevnt til skoledirektør for Trøndelagsfylkene, med kontor på Hell, den 1. mai 1942. Brødrene hans, Birger og Osvald Nordback, var oppnevnt som ordførere for NS i Nordli og Lånke herreder.
Nordback ble under landssvikoppgjøret i 1947 dømt til tvangsarbeid i 4,5 år og inndragning av 15 000 kr.
| Agnar Nordback (født 10. januar 1904 i Nordli i Nord-Trøndelag, død 25. januar 1984 i Stjørdal i Nord-Trøndelag) var en norsk lærer, gårdbruker og politiker (NS).
Han var sønn av Johannes Nordback fra Nordli og Mina Olafsdatter fra Bohuslän. Han vokste opp på Heggvollen i Nordli, der faren var både husmann, poståpner, jeger, fangstmann og grenselos.Nordback hadde middelskoleeksamen fra 1927, studentereksamen som privatist fra 1929, forberedende prøver i filosofi, fonetikk og filologi, tegnekurs, eksamen fra Levanger offentlige lærerskole fra 1925 samt studieopphold i Tyskland, Sveits og Italia fra 1931 og i England fra 1937. Han var lærer i Ogndal 1925–1929 og i Stjørdal 1929–1942. I 1937 giftet han seg med Dagny Henning fra Stjørdal og overtok svigerfarens gård, Nedre Sandfærhus. Gården er senere revet for å gi plass til Værnes lufthavn.
Nordback var tillitsvalgt i lærernes organisasjoner. Han meldte seg inn i NS i september 1940, og var lagfører i Stjørdal NS frem til frigjøringen i 1945. Han var oppnevnt av okkupasjonsmyndighetene som ordfører i Stjørdal herred fra september 1941 til han ble oppnevnt til skoledirektør for Trøndelagsfylkene, med kontor på Hell, den 1. mai 1942. Brødrene hans, Birger og Osvald Nordback, var oppnevnt som ordførere for NS i Nordli og Lånke herreder.
Nordback ble under landssvikoppgjøret i 1947 dømt til tvangsarbeid i 4,5 år og inndragning av 15 000 kr.
== Referanser == | Agnar Nordback (født 10. januar 1904 i Nordli i Nord-Trøndelag, død 25. | 2,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adamawaplat%C3%A5et | 2023-02-04 | Adamawaplatået | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Den sentralafrikanske republikks geografi', 'Kategori:Fjell i Afrika', 'Kategori:Kameruns geografi', 'Kategori:Nigerias geografi'] | Adamawaplatået (fransk: Adamaoua) en fjellplatåregion i vestlig-sentrale Afrika, som strekker seg fra sørøstre Nigeria gjennom det nordlige sentrale Kamerun (Adamaoua- og Nord-provinsene) til Den sentralafrikanske republikk. Platået er oppkalt etter den muslimske fulanilederen Modibo Adama. Den del av platået som ligger innen Nigeria er bedre kjent som Gotelfjellene.
Platået har kildene til en rekke elver, hvorav Benue er den største.
Her er det rike bauksittforekomster.Platåets gjennomsnittshøyde over havet er på 1 000 meter, men deler når opp til 2 650 meters. Vegetasjonen er for det meste savanne, og området er tynt befolket. Kvegdrift er hovednæring.
| Adamawaplatået (fransk: Adamaoua) en fjellplatåregion i vestlig-sentrale Afrika, som strekker seg fra sørøstre Nigeria gjennom det nordlige sentrale Kamerun (Adamaoua- og Nord-provinsene) til Den sentralafrikanske republikk. Platået er oppkalt etter den muslimske fulanilederen Modibo Adama. Den del av platået som ligger innen Nigeria er bedre kjent som Gotelfjellene.
Platået har kildene til en rekke elver, hvorav Benue er den største.
Her er det rike bauksittforekomster.Platåets gjennomsnittshøyde over havet er på 1 000 meter, men deler når opp til 2 650 meters. Vegetasjonen er for det meste savanne, og området er tynt befolket. Kvegdrift er hovednæring.
== Referanser == | Adamawaplatået (fransk: Adamaoua) en fjellplatåregion i vestlig-sentrale Afrika, som strekker seg fra sørøstre Nigeria gjennom det nordlige sentrale Kamerun (Adamaoua- og Nord-provinsene) til Den sentralafrikanske republikk. Platået er oppkalt etter den muslimske fulanilederen Modibo Adama. | 2,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%84%96_5_Group_RAF | 2023-02-04 | № 5 Group RAF | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Avdelinger og forband i RAF', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | № 5 Group RAF var en bombegruppe i Royal Air Force under andre verdenskrig.
Gruppen ble etablert 1. september 1937 med hovedkvarter i RAF Mildenhall. Oktober samme år flyttet hovedkvarteret til St. Vincents hall i Grantham, før det ble flyttet til Morton Hall ved RAF Swinderby i Lincolnshire i november 1943. Under andre verdenskrig var gruppen hovedsakelig basert i Sør-Lincolnshire.I mai 1943 angrep gruppens 617 skvadron to av Ruhrdammene under operasjon Chastise. I de senere delene av krigen (februar 1943–1945) ble gruppen ledet av Air vice-marshal Ralph Cochrane, kjent fra samme operasjon.
Gruppen var kjent for sin høye treffsikkerhet, og var blant annet delaktig i senkningen av det tyske slagskipet «Tirpitz» i november 1944, og ødeleggelsen av den strategisk viktige Bielefeldviadukten i mars 1945. Gruppen ble oppløst den 15. desember 1945. Gruppen var blant annet pionerer i bruk av forskjellige bomber, som Grand Slam-bomben, og sprettbomben.
| № 5 Group RAF var en bombegruppe i Royal Air Force under andre verdenskrig.
Gruppen ble etablert 1. september 1937 med hovedkvarter i RAF Mildenhall. Oktober samme år flyttet hovedkvarteret til St. Vincents hall i Grantham, før det ble flyttet til Morton Hall ved RAF Swinderby i Lincolnshire i november 1943. Under andre verdenskrig var gruppen hovedsakelig basert i Sør-Lincolnshire.I mai 1943 angrep gruppens 617 skvadron to av Ruhrdammene under operasjon Chastise. I de senere delene av krigen (februar 1943–1945) ble gruppen ledet av Air vice-marshal Ralph Cochrane, kjent fra samme operasjon.
Gruppen var kjent for sin høye treffsikkerhet, og var blant annet delaktig i senkningen av det tyske slagskipet «Tirpitz» i november 1944, og ødeleggelsen av den strategisk viktige Bielefeldviadukten i mars 1945. Gruppen ble oppløst den 15. desember 1945. Gruppen var blant annet pionerer i bruk av forskjellige bomber, som Grand Slam-bomben, og sprettbomben.
== Kjente bombetokt ==
«Dambuster»-angrepet
Bombingen av Dresden 13. februar 1945
Angrepet på oljeraffineriet i Tønsberg
Bombingen av Kjeller flyplass i 1944
Det andre angrepet på Victoria terrasse 31. desember 1944
== Kommandører ==
1918 til 19191. april 1918 – Oberstløytnant Frederick Halahan
Mai 1918 – Brigadegeneral Charles Laverock Lambe1937 til 194517. august 1937 – Air commodore William Bertram Callaway
11. september 1939 – Air vice-marshal Arthur Travers Harris
22. november 1940 – Air Vice-Marshal Norman Bottomley
12. mai 1941 – Air Vice-Marshal John Slessor
25. april 1942 – Air Vice-Marshal Alec Coryton
28. februar 1943 – Air Vice-Marshal Ralph Cochrane
16. januar 1945 – Air Vice-Marshal Hugh Constantine
== Referanser ==
== Litteratur ==
Moyes, Philip J.R. Bomber Squadrons of the RAF and Their AIrcraft. London: Macdonald and Jane's (Publishers) Ltd., 1964 (new edition 1976). ISBN 0-354-01027-1.
Otter, Patrick. Lincolnshire Airfields in the Second World War. Hushion House. 1996. ISBN 1853064246.
Ward, Chris. 5 Group Bomber Command: An Operational Record. London: Pen & Sword Aviation, 2007. ISBN 1-84415-579-X.
== Eksterne lenker ==
RAF History. Arkivert 26. september 2008 hos Wayback Machine.
Air of Authority – A History of RAF Organisation – Group No's 1 – 9 | № 5 Group RAF var en bombegruppe i Royal Air Force under andre verdenskrig. | 2,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nnor | 2023-02-04 | Grønnor | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjørkefamilien', 'Kategori:Grønlands flora', 'Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Grønnor (Alnus alnobetula eller Alnus viridis) er en løvfellende busk i bjørkefamilien.
Den er som regel en opprett, rikt forgreinet busk på 2–5 m eller lavere, men kan en sjelden gang bli et lite tre på opptil 10 m. Bladene er elliptiske eller ovale, dobbelt sagtannede og med hårete nerver på undersiden. Grønnor blomstrer i motsetning til andre orearter etter løvsprett. Hannraklene er 5–12 cm lange. Hunnraklene sitter i knipper på 5–8 og er rødgrønne, men blir grønne om sommeren før de til slutt blir lyst rødbrune.Grønnor vokser på fuktige steder i fjellet og langt mot nord. Den spretter raskt på nytt om greinene knekkes av snøras og er vanlig i rasmarker. Arten er nesten sirkumpolart utbredt i kjølige strøk på den nordlige halvkule, men det er et gap i utbredelsen mellom Grønland og den nordøstlige delen av europeiske Russland. Arten mangler i nordvestlige Europa selv om klimaet burde være riktig i Pyreneene, Massif Central, Jurafjellene, Vogesene, De britiske øyer og Norden.
| Grønnor (Alnus alnobetula eller Alnus viridis) er en løvfellende busk i bjørkefamilien.
Den er som regel en opprett, rikt forgreinet busk på 2–5 m eller lavere, men kan en sjelden gang bli et lite tre på opptil 10 m. Bladene er elliptiske eller ovale, dobbelt sagtannede og med hårete nerver på undersiden. Grønnor blomstrer i motsetning til andre orearter etter løvsprett. Hannraklene er 5–12 cm lange. Hunnraklene sitter i knipper på 5–8 og er rødgrønne, men blir grønne om sommeren før de til slutt blir lyst rødbrune.Grønnor vokser på fuktige steder i fjellet og langt mot nord. Den spretter raskt på nytt om greinene knekkes av snøras og er vanlig i rasmarker. Arten er nesten sirkumpolart utbredt i kjølige strøk på den nordlige halvkule, men det er et gap i utbredelsen mellom Grønland og den nordøstlige delen av europeiske Russland. Arten mangler i nordvestlige Europa selv om klimaet burde være riktig i Pyreneene, Massif Central, Jurafjellene, Vogesene, De britiske øyer og Norden.
== Underarter ==
Grønnor er svært variabel med ulike former som til dels vokser på samme sted. Noen botanikere mener at det vitenskapelige navnet Alnus viridis kun skal brukes om de to europeiske formene, og at de andre skal kalles Alnus crispa. En mulig inndeling i underarter er vist nedenfor.
Alnus alnobetula subsp. alnobetula – Alpene, Schwarzwald, Karpatene, De dinariske Alper
Alnus alnobetula subsp. suaveolens – Korsika
Alnus alnobetula subsp. fruticosa – nordlige Russland fra den sørlige delen av Kaninhalvøya til Beringstredet, Alaska, nordvestlige Canada
Alnus alnobetula subsp. maximowiczii – Japan, Korea og Russlands fjerne østen, blir ofte regnet som en egen art
Alnus alnobetula subsp. crispa — Canada, Appalachene i østlige USA, Grønland
Alnus alnobetula subsp. sinuata – lengst øst i Russland, vestlige Nord-Amerika sørover til California og Wyoming
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) grønnor i Global Biodiversity Information Facility
(no) grønnor hos Artsdatabanken
(sv) grønnor hos Dyntaxa
(en) grønnor hos ITIS
(en) grønnor hos NCBI
(en) grønnor hos The International Plant Names Index
(en) grønnor hos Tropicos
(en) Kategori:Alnus alnobetula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Alnus alnobetula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alnus alnobetula – detaljert informasjon på Wikispecies | Alnus alnobetula subsp. fruticosa | 2,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inger_Anna_Johansdatter_Gaup_Gustad | 2023-02-04 | Inger Anna Johansdatter Gaup Gustad | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Anna Johansdatter Gaup Gustad (født 1957) er en norsk salmedikter. Hun har bidratt med salmen «Várrečohkain várdán» i Norsk salmebok 2013.
Gustad har også flere utgivelser bak seg.
| Anna Johansdatter Gaup Gustad (født 1957) er en norsk salmedikter. Hun har bidratt med salmen «Várrečohkain várdán» i Norsk salmebok 2013.
Gustad har også flere utgivelser bak seg.
== Referanser == | Anna Johansdatter Gaup Gustad (født 1957) er en norsk salmedikter. Hun har bidratt med salmen «Várrečohkain várdán» i Norsk salmebok 2013. | 2,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heidi_Strand_Harboe | 2023-02-04 | Heidi Strand Harboe | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Personer fra Time kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Heidi Strand Harboe (født 23. mai 1961) er en norsk dikter og salmedikter. Hun er representert med to egne salmer og to oversettelser i Norsk salmebok 2013.
Harboe jobber som lærer. Hun har skrevet en rekke salmer, dikt og fortellinger og flere barnemusikaler. Blant annet skrev hun en musikal til Sandnes' byjubileum og en jubileumssang til tiårsjubileumet for en park i hennes egen hjemby, Bryne.I 2012 fikk hun Time kommunes kulturpris. Samme år gav hun også ut diktsamlingen Fotnoter i sanden.
| Heidi Strand Harboe (født 23. mai 1961) er en norsk dikter og salmedikter. Hun er representert med to egne salmer og to oversettelser i Norsk salmebok 2013.
Harboe jobber som lærer. Hun har skrevet en rekke salmer, dikt og fortellinger og flere barnemusikaler. Blant annet skrev hun en musikal til Sandnes' byjubileum og en jubileumssang til tiårsjubileumet for en park i hennes egen hjemby, Bryne.I 2012 fikk hun Time kommunes kulturpris. Samme år gav hun også ut diktsamlingen Fotnoter i sanden.
== Referanser == | Heidi Strand Harboe (født 23. mai 1961) er en norsk dikter og salmedikter. | 2,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Hatle | 2023-02-04 | Sverre Hatle | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Personer fra Surnadal kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Sverre Hatle (født 1942) er en norsk vise- og salmedikter. Han har gitt ut diktsamlingen Å vera her sammen med konen sin og er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
Hatle har også vært i redaksjonen for ordboken Ord te gagns. Ord og uttrykk frå Surnadal, en dialektordbok for Surnadal.I 2012 fikk han Kleivaprisen for sitt kulturarbeid.
| Sverre Hatle (født 1942) er en norsk vise- og salmedikter. Han har gitt ut diktsamlingen Å vera her sammen med konen sin og er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
Hatle har også vært i redaksjonen for ordboken Ord te gagns. Ord og uttrykk frå Surnadal, en dialektordbok for Surnadal.I 2012 fikk han Kleivaprisen for sitt kulturarbeid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oppslag på Nye salmer | Sverre Hatle (født 1942) er en norsk vise- og salmedikter. Han har gitt ut diktsamlingen Å vera her sammen med konen sinBibliografi over lokale forfattarar - Eide bibliotek. | 2,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Hellemo | 2023-02-04 | Trond Hellemo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Personer fra Lenvik kommune'] | Trond Asbjørn Hellemo (født 29. september 1940 i Lenvik kommune) er en norsk forfatter og salmedikter. Han bor i Senjahopen og har jobbet som lærer. Han er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
I 2004 fikk han Blixprisen for diktningen sin for barn og unge, og for salmer og tekster til bruk i kirkelig sammenheng. | Trond Asbjørn Hellemo (født 29. september 1940 i Lenvik kommune) er en norsk forfatter og salmedikter. Han bor i Senjahopen og har jobbet som lærer. Han er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
I 2004 fikk han Blixprisen for diktningen sin for barn og unge, og for salmer og tekster til bruk i kirkelig sammenheng.
== Utgivelser ==
2009 – Kråkeboka
2006 – No ror ei natt seg fra land : salmer og sanger – musikktrykk med musikk ved Ivar Jarle Eliassen
2004 – Jubileumsmesse : Se, eg har sett framfor deg ei åpen dør : til 200-årsjubileet for opprettelsen av Hålogaland bispedømme – musikktrykk med musikk ved Bjørn Andor Drage
2002 – Fortellinger fra Jesu liv : drama og musikk : 4 konfirmantopplegg – musikktrykk
2001 – Utanfor allfarveg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettstedet til Trond Hellemo
Trond Hellemo i Sambok | Trond Asbjørn Hellemo (født 29. september 1940 i Lenvik kommune) er en norsk forfatter og salmedikter. | 2,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyler_Posey | 2023-02-04 | Tyler Posey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Santa Monica', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Tyler Garcia Posey (født 18. oktober 1991 i Santa Monica i California i USA) er en amerikansk skuespiller og musiker. Tyler er mest kjent for rollen som «Scott McCall» i TV-serien Teen Wolf.
| Tyler Garcia Posey (født 18. oktober 1991 i Santa Monica i California i USA) er en amerikansk skuespiller og musiker. Tyler er mest kjent for rollen som «Scott McCall» i TV-serien Teen Wolf.
== Liv og karriere ==
Tyler Posey er sønn av Cyndi Garcia og skuespilleren John Posey og ble født i Santa Monica i California, men vokste opp i Santa Clarita i samme delstat. Posey prøvespilte for rollen som «Jacob Black» i Twilight-filmene, men forsto at han ikke fikk rollen da han fikk høre at hans venn Taylor Lautner allerede hadde begynt innspillingen til Twilight.
Posey fikk sitt store gjennombrudd i 2011 med hovedrollen «Scott McCall» i TV-serien Teen Wolf på MTV, som er en serie løselig basert på filmen med samme navn fra 1985.
Han var også med i et band kalt "Lost in Kostko" som besto av Tyler Posey, Alex Gertsch, Freddy Ramirez og Jeremy Bauer. De hadde sanger som "Dexter" og "Molly".
Tyler har en Youtube kanal der han legger ut "Music For Your Ears To Bleed To". Han skriver alltid i beskrivelsen på videoene sine "Good music performed badly :)".
Han er bestevenn med medskuespilleren Dylan O'Brien fra Teen Wolf som spiller Stiles Stilinski i den populære TV-Serien.
== Filmografi ==
FilmTV
== Eksterne lenker ==
(en) Tyler Posey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tyler Posey på Internet Movie Database
(sv) Tyler Posey i Svensk Filmdatabas
(sv) Tyler Posey i Svensk Filmdatabas
(fr) Tyler Posey på Allociné
(en) Tyler Posey på AllMovie
(en) Tyler Posey hos Turner Classic Movies
(en) Tyler Posey hos Rotten Tomatoes
(en) Tyler Posey hos The Movie Database
(en) Tyler Posey hos Behind The Voice Actors | | fsted = Santa Monica i California i USA | 2,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/5080 | 2023-02-04 | 5080 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Satire'] | 5080 er et satirisk kollegium som står bak 5080.no og 5080 Nyhetskanalen, og har blitt nevnt som Norges svar på The Onion. Navnet «5080» kommer fra det gamle postnummeret til Eidsvåg i Bergen, hvor flere av kollegene vokste opp. Nettsiden 5080.no har blitt drevet siden september 2008, og ble i oktober 2010 tildelt 230 000 kr av Fritt Ord. September 2014 lanserte NRK 5080 Nyhetskanalen som hovedprogram i den nye satiresatsningen Satiriks.«Mediehuset med godt omdømme» har hatt en lang rekke tekstforfattere, skuespillere og komikere som har bidratt, blant andre:
Markus Gaupås Johansen (Programleder)
Sturle Vik Pedersen (Reporter)
Frank Øvrebotn (Ekspert)
Trine Lise Gamslett (Programleder)
Lasse Lindtner
Torgny Falch
Veslemøy Mørkrid
Mona Grenne
Assad Siddique
Egil Birkeland
Eirik Bergersen
Sverre Horge
| 5080 er et satirisk kollegium som står bak 5080.no og 5080 Nyhetskanalen, og har blitt nevnt som Norges svar på The Onion. Navnet «5080» kommer fra det gamle postnummeret til Eidsvåg i Bergen, hvor flere av kollegene vokste opp. Nettsiden 5080.no har blitt drevet siden september 2008, og ble i oktober 2010 tildelt 230 000 kr av Fritt Ord. September 2014 lanserte NRK 5080 Nyhetskanalen som hovedprogram i den nye satiresatsningen Satiriks.«Mediehuset med godt omdømme» har hatt en lang rekke tekstforfattere, skuespillere og komikere som har bidratt, blant andre:
Markus Gaupås Johansen (Programleder)
Sturle Vik Pedersen (Reporter)
Frank Øvrebotn (Ekspert)
Trine Lise Gamslett (Programleder)
Lasse Lindtner
Torgny Falch
Veslemøy Mørkrid
Mona Grenne
Assad Siddique
Egil Birkeland
Eirik Bergersen
Sverre Horge
== Se også ==
Hallo i uken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
5080 Nyhetskanalen på NRK Satiriks
Mediehuset 5080 sin offisielle Facebook-side
Mediehuset 5080 sin offisielle YouTube-kanal
Mediehuset 5080 sin offisielle Twitter-konto (@5080) | }} | 2,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maren_Johannesen | 2023-02-04 | Maren Johannesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i svømming', 'Kategori:Norske svømmere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svømmere for Bergens Svømme Club'] | Maren Johannesen (født 27. januar 1972) er en norsk tidligere toppsvømmer som konkurrerte for Bergens SC og Hansasvømmerne. Hun vant i alt 32 NM-gull i butterfly, fri og medley.
| Maren Johannesen (født 27. januar 1972) er en norsk tidligere toppsvømmer som konkurrerte for Bergens SC og Hansasvømmerne. Hun vant i alt 32 NM-gull i butterfly, fri og medley.
== NM-medaljer ==
== Referanser == | Maren Johannesen (født 27. januar 1972) er en norsk tidligere toppsvømmer som konkurrerte for Bergens SC og Hansasvømmerne. | 2,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/United_States_Interests_Section_in_Havana | 2023-02-04 | United States Interests Section in Havana | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cuba', 'Kategori:Opphør i 2015', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1976', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:USAs føderale myndigheter', 'Kategori:USAs utenrikspolitikk', 'Kategori:Usorterte stubber'] | United States Interests Section of the Embassy of Switzerland in Havana, Cuba (USINT Havana) var en seksjon ved Sveits' ambassade i Havanna som representerte USAs interesser på Cuba. Seksjonen var bemannet av ansatte i USAs utenrikstjeneste, og fungerte med unntak for protokollspørsmål nærmest fullstendig uavhengig av den sveitsiske ambassaden den var en del av.Seksjonen ble lagt ned i 2015 i forbindelse med at USAs ambassade i Havanna ble etablert.
| United States Interests Section of the Embassy of Switzerland in Havana, Cuba (USINT Havana) var en seksjon ved Sveits' ambassade i Havanna som representerte USAs interesser på Cuba. Seksjonen var bemannet av ansatte i USAs utenrikstjeneste, og fungerte med unntak for protokollspørsmål nærmest fullstendig uavhengig av den sveitsiske ambassaden den var en del av.Seksjonen ble lagt ned i 2015 i forbindelse med at USAs ambassade i Havanna ble etablert.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | United States Interests Section of the Embassy of Switzerland in Havana, Cuba (USINT Havana) var en seksjon ved Sveits' ambassade i Havanna som representerte USAs interesser på Cuba. Seksjonen var bemannet av ansatte i USAs utenrikstjeneste, og fungerte med unntak for protokollspørsmål nærmest fullstendig uavhengig av den sveitsiske ambassaden den var en del av. | 2,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurdalselva | 2023-02-04 | Hurdalselva | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Elver i Hurdal', 'Kategori:Vorma-Lågenvassdraget'] | Hurdalselva starter der Høverelva løper sammen med Steinsjøelva nær Hurdal skisenter. Ved Hurdal Verk er elva regulert med en knapt 5 meter høy dam. Ellers renner elva i rolige småstryk nedover til Hurdalselvdeltaet naturreservat. Som alle tilførselselver til Hurdalssjøen ble også Hurdalselva vernet i Verneplan III for vassdrag, 1986.
I øvre del av elva finnes ørret sammen med ørekyt og steinsmett. I nedre del finnes i tillegg abbor, lake og gjedde. Elva er det viktigste gyte- og oppvekstområdet for storørretstammen i Hurdalsjøen.Vannområdet Hurdalsvassdraget er et regionalt samarbeidsorgan som støtter implementeringen av EUs vanndirektiv og er pådriver for at målene i vannforskriften nås. Vannet skal forvaltes der det renner, uavhengig av administrative grenser. Innsjøer og elver skal sikres god økologisk og kjemisk tilstand. | Hurdalselva starter der Høverelva løper sammen med Steinsjøelva nær Hurdal skisenter. Ved Hurdal Verk er elva regulert med en knapt 5 meter høy dam. Ellers renner elva i rolige småstryk nedover til Hurdalselvdeltaet naturreservat. Som alle tilførselselver til Hurdalssjøen ble også Hurdalselva vernet i Verneplan III for vassdrag, 1986.
I øvre del av elva finnes ørret sammen med ørekyt og steinsmett. I nedre del finnes i tillegg abbor, lake og gjedde. Elva er det viktigste gyte- og oppvekstområdet for storørretstammen i Hurdalsjøen.Vannområdet Hurdalsvassdraget er et regionalt samarbeidsorgan som støtter implementeringen av EUs vanndirektiv og er pådriver for at målene i vannforskriften nås. Vannet skal forvaltes der det renner, uavhengig av administrative grenser. Innsjøer og elver skal sikres god økologisk og kjemisk tilstand.
== Se også ==
Liste over elver i Akershus
== Referanser == | | munning = Hurdalsjøen | 2,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hash_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Hash (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Hash kan vise til:
Hash, matrett
Nummertegn
Emneknagg
Hashtabell
Resultatet fra en hashfunksjon
Hasj | Hash kan vise til:
Hash, matrett
Nummertegn
Emneknagg
Hashtabell
Resultatet fra en hashfunksjon
Hasj | Hash kan vise til: | 2,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbejdernes_Oplysningsforbund | 2023-02-04 | Arbejdernes Oplysningsforbund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske organisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1931'] | AOF Danmark eller Arbejdernes Oplysningsforbund er et dansk studie- og opplysningsforbund, grunnlagt i 1924. Det er en landsdekkende sammenslutning af 130 kveldsskoler, daghøyskoler og språksentre.
Danske AOF er dannet af Landsorganisationen i Danmark, Socialdemokraterne, Det kooperative Fællesforbund og den danske arbeiderbevegelsens ungdomsorganisasjoner.
| AOF Danmark eller Arbejdernes Oplysningsforbund er et dansk studie- og opplysningsforbund, grunnlagt i 1924. Det er en landsdekkende sammenslutning af 130 kveldsskoler, daghøyskoler og språksentre.
Danske AOF er dannet af Landsorganisationen i Danmark, Socialdemokraterne, Det kooperative Fællesforbund og den danske arbeiderbevegelsens ungdomsorganisasjoner.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | AOF Danmark eller Arbejdernes Oplysningsforbund er et dansk studie- og opplysningsforbund, grunnlagt i 1924. Det er en landsdekkende sammenslutning af 130 kveldsskoler, daghøyskoler og språksentre. | 2,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Undersbo_skole | 2023-02-04 | Undersbo skole | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Skoler i Larvik', 'Kategori:Tidligere skoler i Vestfold', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1866', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 1939'] | Undersbo skole var en folkeskole i daværende Hedrum kommune (nå Larvik). Den ble opprettet 1866 som skole ved Lågen Dampsag. Den ble overtatt av kommunen i 1900 og nedlagt i 1939. Det ble bygget ny skolebygning i 1914 og den gamle ble revet ca. 1960.
| Undersbo skole var en folkeskole i daværende Hedrum kommune (nå Larvik). Den ble opprettet 1866 som skole ved Lågen Dampsag. Den ble overtatt av kommunen i 1900 og nedlagt i 1939. Det ble bygget ny skolebygning i 1914 og den gamle ble revet ca. 1960.
== Referanser == | Undersbo skole var en folkeskole i daværende Hedrum kommune (nå Larvik). Den ble opprettet 1866 som skole ved Lågen Dampsag. | 2,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Achloa | 2023-02-04 | Achloa | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1840', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Sør-Afrikas insekter', 'Kategori:Zimbabwes insekter'] | Achloa er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Achloa er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (10–14 millimeter), brede og kraftige, gulbrune oldenborrer. Forkroppen er tett kledt med lange, lyse hår. Antennene er ni-leddete med en tre-leddet klubbe. "Snuten" er rundet fremskutt, med en tett tverr-rad av stive børster litt bak forkanten. Bare hannene har blitt beskrevet.
== Utbredelse ==
Slekten er kjent fra Sør-Afrika og Zimbabwe.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847
Slekten Achloa Erichson, 1840
Achloa blandula Péringuey, 1904
Achloa caffra Erichson, 1840
Achloa delicatula Péringuey, 1904
Achloa echinaticeps Péringuey, 1904
Achloa helvola Erichson, 1840
Achloa payoni Lacroix, 1997
Achloa vulpecula (Blanchard, 1851) - ofte regnet som et synonym for A. helvola
== Kilder ==
Liste over artene
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Achloa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Achloa hos NCBI
Achloa – detaljert informasjon på Wikispecies | Achloa er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sebaris | 2023-02-04 | Sebaris | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1840', 'Kategori:Oldenborrer'] | Sebaris er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Sebaris er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørlige Afrika (Angola, Sør-Afrika).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847
Slekten Sebaris Laporte de Castelnau, 1840
Sebaris lanuginosa Lansberge, 1886
Sebaris palpalis Laporte de Castelnau, 1840
== Kilder ==
Liste over artene
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Sebaris i Global Biodiversity Information Facility
Sebaris – detaljert informasjon på Wikispecies | Sebaris er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loretta_Lynch | 2023-02-04 | Loretta Lynch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barack Obamas regjering', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Greensboro', 'Kategori:Påtalejurister i USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs justisministre'] | Loretta Elizabeth Lynch (født 21. mai 1959 i Greensboro) er en amerikansk jurist og politiker. Hun var USAs justisminister fra 27. april 2015 til 20. januar 2017.
Lynch ble født i Nord-Carolina og studerte ved Harvard Law School. Hun var føderal statsadvokat for New Yorks østre distrikt, som omfatter fylkene Kings, Queens, Richmond, Nassau og Suffolk, fra 1999 til 2001 og igjen fra 2010 til 2015.
Lynch ble nominert av USAs president Barack Obama den 8. november 2014 til å bli USAs justisminister som etterfølger til Eric Holder. Hun ble tatt i ed som justisminister 27. april 2015.
| Loretta Elizabeth Lynch (født 21. mai 1959 i Greensboro) er en amerikansk jurist og politiker. Hun var USAs justisminister fra 27. april 2015 til 20. januar 2017.
Lynch ble født i Nord-Carolina og studerte ved Harvard Law School. Hun var føderal statsadvokat for New Yorks østre distrikt, som omfatter fylkene Kings, Queens, Richmond, Nassau og Suffolk, fra 1999 til 2001 og igjen fra 2010 til 2015.
Lynch ble nominert av USAs president Barack Obama den 8. november 2014 til å bli USAs justisminister som etterfølger til Eric Holder. Hun ble tatt i ed som justisminister 27. april 2015.
== Referanser == | Loretta Elizabeth Lynch (født 21. mai 1959 i Greensboro) er en amerikansk jurist og politiker. | 2,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pachydeminae | 2023-02-04 | Pachydeminae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1902', 'Kategori:Oldenborrer'] | Pachydeminae er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Pachydeminae er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Stort sett middelsstore, avlange, gulbrune eller brunlige oldenborrer. Som vanlig hos denne gruppen har antennene store lameller, særlig hos hannene.
== Utbredelse ==
Gruppen er representert i alle verdensdeler, særlig er den artsrik i Afrika og middelhavsområdet.
== Systematisk inndeling ==
Etter den nyeste (fra 2011) systematiske inndelingen går denne gruppen inn som et synonym for underguppen Tanyproctina i gruppen Tanyproctini.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Pachydemini Reitter, 1902
Europeiske og asiatiske slekter:
Slekten Alaia Petrovitz, 1980 - én art, Iran
Slekten Asiactenius Nikolajev, 2000 - 5 arter, Sentral-Asia
Slekten Atanyproctus Petrovitz, 1954 - 6 arter, Afghanistan og Iran
Slekten Brenskiella Berg, 1898 - én art, Israel
Slekten Buettikeria Sabatinelli & Pontuale, 1998
Slekten Canudema Lacroix, 1994 - 2 arter, endemisk for Sokotra
Slekten Ceramida Baraud, 1987 - 11 arter, Iberia og Nord-Afrika
Slekten Cochinchidema Lacroix, 1996 - 2 arter, Vietnam
Slekten Elaphocera Gene, 1836 - 48 arter, middelhavsområdet
Slekten Europtron Marseul, 1867 - 3 arter i Nord-Afrika
Slekten Falsotoclinius Keith & Montreuil, 2005 - 3 arter, Iran
Slekten Hemictenius Reitter, 1897 - 33 arter, Sentral-Asia
Slekten Idiochelyna Arrow, 1916
Slekten Jalalabadia Balthasar, 1967
Slekten Kryzhanovskia Nikolaev & Kabakov, 1977
Slekten Lacroixidema Keith, 2000
Slekten Leptochristina Baraud & Branco, 1991 -4 arter, Midtøsten
Slekten Otoclinius Brenske, 1896 - én art, Pakistan
Slekten Pachnessa Brenske, 1894 - én art, Indonesia
Slekten Pachydema Laporte de Castelnau, 1832 - ca. 100 arter
Slekten Pachydemocera Reitter, 1902 - én art
Slekten Peritryssus Reitter, 1918
Slekten Phalangonyx Reitter, 1889 - 9 arter, Midtøsten og Sentral-Asia
Slekten Pseudopachydema Balthasar, 1930 - 2 arter, Kaukasus
Slekten Socotraproctus Král, Sehnal & Bezděk, 2012 - én art på Sokotra
Slekten Tanyproctoides Petrovitz, 1971
Slekten Tanyproctus Ménétriès, 1832 - 94 arter, sørlige den palearktiske sone og Sørøst-Asia
Slekter på det afrikanske fastlandet - slektene kan deles i åtte grupper som foreløpig ikke har fått formelle navn
Gruppe I (Lacroix)
Slekten Aglaphyra Brenske, 1896 - 4 arter, Øst-Afrika
Slekten Campylophyllus Decelle, 1979
Slekten Erigavo Lacroix, 2006
Slekten Eurypeza Lacroix, 2006
Slekten Periproctoides Lacroix, 2006
Slekten Periproctus Kolbe, 1910
Gruppe II (Lacroix)
Slekten Pseustophylla Péringuey, 1904
Slekten Trichiodera Burmeister, 1855 - én art, Sør-Afrika
Slekten Triodontonyx Moser, 1921
Slekten Wernerophylla Lacroix, 2001
Gruppe III (Lacroix)
Slekten Elaphocerella Moser, 1919
Slekten Pachypoides Fairmaire, 1884 - én art, Somalia
Gruppe IV (Lacroix)
Slekten Camerounophylla Lacroix, 2005
Slekten Goniorrhina Quedenfeldt, 1888 - 10 arter, Sentral-Afrika
Slekten Thoracotrichia Decelle, 1968
Slekten Trichinopus Waterhouse, 1875 - 8 arter, sørlige Afrika
Gruppe V (Lacroix)
Slekten Achloa Erichson, 1840 - 6-7 arter, sørlige Afrika
Slekten Kabindeknomiosoma Lacroix, 2005
Slekten Oedanomerus Waterhouse, 1875 - 8 arter, sørlige Afrika
Slekten Pseudachloa Péringuey, 1904
Slekten Scapanoclypeus Evans, 1987 - 6 arter, sørlige Afrika
Slekten Taphrocephala Quedenfeldt, 1888
Gruppe VI (Lacroix)
Slekten Cephaloncheres Brenske, 1898
Slekten Clitopa Erichson, 1848 - 6 arter
Slekten Decellophylla Lacroix, 2005
Slekten Oncochirus Kolbe, 1891
Slekten Sebaris Laporte de Castelnau, 1840
Slekten Sparrmannia Laporte de Castelnau, 1840 - 28 arter, sørlige Afrika
Slekten Zomba Lacroix, 2006
Gruppe VII (Lacroix)
Slekten Castelnauphylla Lacroix, 1999
Slekten Cyclomera Klug, 1855 - 2 arter
Slekten Diaclaspus Brenske, 1896 - 2 arter, Øst-Afrika
Slekten Empycastes Gerstäcker, 1871 - én art, Zanzibar
Slekten Eucyclophylla Waterhouse, 1875 - 4 arter, Sør-Afrika
Slekten Kraseophylla Péringuey, 1904
Slekten Neoclitopa Lacroix, 1997
Slekten Onochaeta Erichson, 1848 - én art
Slekten Pasaphylla Péringuey, 1904
Slekten Protoclitopa Decelle, 1979
Slekten Synclitopa Kolbe, 1897 - én art, Øst-Afrika
Slekten Tlaocera Péringuey, 1904
Slekten Zimbabuephylla Lacroix, 1997
Gruppe VIII (Lacroix)
Slekten Aliaclitopa Lacroix, 2003
Slekten Clomecyra Lacroix, 1999
Slekten Dechambrophylla Lacroix, 1999
Slekten Limepomera Lacroix, 1999
Slekten Palacephala Lacroix, 1999
Slekten Paraclitopa Waterhouse, 1875 - 2 arter, sørlige Afrika
Slekten Periclitopa Brenske, 1896 - 6 arter, sørlige Afrika
Slekten Perrindema Lacroix, 1997
Slekten Phalangosoma Quedenfeldt, 1884
Slekten Pimelomera Moser, 1924 - 3 arter, Kongo
Slekten Plesiopalacephala Lacroix, 2006
Slekten Scaphorhina Quedenfeldt, 1884 - 9 arter
Slekten Zanitanus Lacroix, 2001
Afrikansk slekter ikke plassert til gruppe
Slekten Pleistophylla Péringuey, 1904 - én art, Sør-Afrika
Slekten Selomothus Fairmaire, 1891
Slekter på Madagaskar
Slekten Anamatochoranus Lacroix, 1995
Slekten Anomolyna Fairmaire, 1897
Slekten Antandroyanus Lacroix, 1993
Slekten Debutina Lacroix, 1993 - 3 arter
Slekten Diacucephalus Dewailly, 1950
Slekten Griveaudella Lacroix, 1993
Slekten Lachnodera Erichson, 1848 - én art
Slekten Mahafalyanus Lacroix, 1993
Slekten Makoanus Lacroix, 1993
Slekten Merinanus Lacroix, 1993
Slekten Pachycolus Erichson, 1847 - én art
Slekten Robinsonelliana Lacroix, 1993
Slekten Rubilepis Dewailly, 1950 - 3 arter
Slekten Vezoanus Lacroix, 1993
Nordamerikanske slekter
Slekten Madiniella Chalumeau & Grener, 1976 - én art
Slekten Phobetus LeConte, 1856 - 11 arter
Slekten Warwickia Smith & Evans, 2005 - én art
Neotropiske slekter
Slekten Acylochilus Ohaus, 1909 - 5 arter
Slekten Anahi Martínez, 1958 - 3 arter
Slekten Burmeisteriellus Berg, 1898
Slekten Castanochilus Ohaus, 1909
Slekten Diaphylla Erichson, 1847 - 5 arter, bør kanskje plasseres i Macrodactylini
Slekten Eideria Neita & Ocampo, 2012 - 3 arter, nordlige Sør-Amerika
Slekten Faargia Martínez, 1982
Slekten Leuretra Erichson, 1847
Slekten Lichniops Gutiérrez, 1946
Slekten Lichniopsoides Martínez, 1953
Slekten Longicrura Frey, 1974
Slekten Luispenaia Martínez, 1972
Slekten Myloxena Berg, 1881 - 4 arter, Argentina
Slekten Myloxenoides Martínez, 1975 - én art
Slekten Neogutierrezia Martínez, 1953 - 2 arter
Slekten Parapetiia Martínez, 1961
Slekten Pentacoryna Moser, 1926
Slekten Pseudoliogenys Moser, 1919
Slekten Ptyophis Redtenbacher, 1868
Slekten Puelchesia Ocampo & Smith, 2006 - én art
Gruppen Aegosthetini (= Macrophyllina Burmeister, 1855)
Slekten Aegostheta Dejean, 1833 - 13 arter, sørlige Afrika
== Kilder ==
Lacroix, M. Pachydeminae. På nettsiden hannetons.fr, som gir en oversikt over oldenborrene. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Pachydeminae hos Fauna Europaea | Pachydeminae er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Passarge | 2023-02-04 | Ludwig Passarge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 19. september', 'Kategori:Dødsfall i 1912', 'Kategori:Fødsler 6. september', 'Kategori:Fødsler i 1825', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bagrationovsk rajon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske jurister', 'Kategori:Tyske oversettere'] | Ludwig Passarge, også Louis Passarge (født 6. august 1825 i Wolittnick i Landkreis Heiligenbeil/Ostpreussen i Tyskland, død 19. august 1912 i Lindenfels i Hessen) var en tysk reiseforfatter, oversetter, publisist og dommer.
| Ludwig Passarge, også Louis Passarge (født 6. august 1825 i Wolittnick i Landkreis Heiligenbeil/Ostpreussen i Tyskland, død 19. august 1912 i Lindenfels i Hessen) var en tysk reiseforfatter, oversetter, publisist og dommer.
== Liv og virke ==
Han var sønn av en godseier, gikk på Collegium Fridericianum og studerte fra 1844 rettsvitenskap ved universitetene i Königsberg og Heidelberg. I 1856 ble han utnevnt til fylkesdommer i Heiligenbeil. I 1877 ble Passarge dommer i Insterburg og i 1879 i Königsberg. I 1887 gikk han i pensjon.
Fra ungdomsårene foretok Passarge reiser gjennom hele Europa, og fastholdt sine inntrykk i bøker og artikler. Han stod i tett kontakt med forfatteren Ernst Wichert.Ved siden av sine hjemtrakter i Østpreussen og det tilgrensende Baltikum reiste Passarge også på Balkan og Den iberiske halvøy og bidro med vesentlig material til Baedeker i reisebokseriens første utgaver i 1897 om disse områdene. Under sine opphold i Skandinavia ble han kjent med Henrik Ibsens og Bjørnstjerne Bjørnsons verker. Han ble oversetter og utgiver for flere av dem for det tyske språkområde. I 1879 er han registrert som medlem av Den norske turistforening.Passarge fortsatte sine reiser også inn i høy alder og døde under en reise i skogen Odenwald.
Han var far til geografen Siegfried Passarge.
== Verker i utvalg ==
Die Kurische Nehrung
Aus dem Weichseldelta
Die Marienburg
Strandbriefe
Aus den Baltischen Landen
Ein ostpreußisches Jugendleben
Drei Sommer in Norwegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Ludwig Passarge i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Ludwig Passarge, også Louis Passarge (født 6. august 1825 i Wolittnick i Landkreis Heiligenbeil/Ostpreussen i Tyskland, død 19. | 2,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vedat_Dalokay | 2023-02-04 | Vedat Dalokay | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Elazig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyrkiske arkitekter', 'Kategori:Tyrkiske borgermestere', 'Kategori:Tyrkiske politikere'] | Vedat Ali Dalokay (født 10. november 1927 i Elazığ, død 21. mars 1991 i Kırıkkale) var en prisbelønnet tyrkisk arkitekt og tidligere borgermester i Ankara.
Han studerte arkitektur ved det tekniske universitet i Ankara og senere ved Sorbonne i Paris. I tillegg til flere nasjonale prosjekter, er han internasjonalt kjent for sine mest berømte verk; Faisal-moskeen i Islamabad og Den islamske utviklingsbank i Riyadh.
Han omkom ved en bilulykke i 1991, 64 år gammel, hvor også hans hustru og 17 år gamle sønn omkom
| Vedat Ali Dalokay (født 10. november 1927 i Elazığ, død 21. mars 1991 i Kırıkkale) var en prisbelønnet tyrkisk arkitekt og tidligere borgermester i Ankara.
Han studerte arkitektur ved det tekniske universitet i Ankara og senere ved Sorbonne i Paris. I tillegg til flere nasjonale prosjekter, er han internasjonalt kjent for sine mest berømte verk; Faisal-moskeen i Islamabad og Den islamske utviklingsbank i Riyadh.
Han omkom ved en bilulykke i 1991, 64 år gammel, hvor også hans hustru og 17 år gamle sønn omkom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Vedat Dalokay» hos Deutsche Nationalbibliothek | Vedat Ali Dalokay (født 10. november 1927 i Elazığ, død 21. | 2,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Rodr%C3%ADguez_Cabrillo | 2023-02-04 | Juan Rodríguez Cabrillo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1543', 'Kategori:Fødsler i 1497', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Portugisiske oppdagere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Juan Rodríguez Cabrillo (portugisisk João Rodrigues Cabrilho; ukjent fødselsdato, død 3. januar 1543) var en portugisisk oppdager kjent for sin utforsking av den nordamerikanske vestkysten på vegne av det spanske imperiet. Cabrillo var den første europeeren som kartla kystlinjen til det som i dag er delstaten California.
| Juan Rodríguez Cabrillo (portugisisk João Rodrigues Cabrilho; ukjent fødselsdato, død 3. januar 1543) var en portugisisk oppdager kjent for sin utforsking av den nordamerikanske vestkysten på vegne av det spanske imperiet. Cabrillo var den første europeeren som kartla kystlinjen til det som i dag er delstaten California.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) João Rodrigues Cabrilho – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Juan Rodríguez Cabrillo (portugisisk João Rodrigues Cabrilho; ukjent fødselsdato, død 3. januar 1543) var en portugisisk oppdager kjent for sin utforsking av den nordamerikanske vestkysten på vegne av det spanske imperiet. | 2,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sebasti%C3%A1n_Vizca%C3%ADno | 2023-02-04 | Sebastián Vizcaíno | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 1623', 'Kategori:Fødsler i 1548', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Extremadura', 'Kategori:Spanske oppdagere', 'Kategori:Stubber 2017-11', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Sebastián Vizcaíno (født ca. 1548 i Extremadura i Spania, død 1623 i Mexico by) var en spansk soldat, entreprenør, oppdager og diplomat. Hans mange roller førte ham til Ny-Spania, Filippinene, Californiahalvøya, California og Japan. | Sebastián Vizcaíno (født ca. 1548 i Extremadura i Spania, død 1623 i Mexico by) var en spansk soldat, entreprenør, oppdager og diplomat. Hans mange roller førte ham til Ny-Spania, Filippinene, Californiahalvøya, California og Japan. | Sebastián Vizcaíno (født ca. 1548 i Extremadura i Spania, død 1623 i Mexico by) var en spansk soldat, entreprenør, oppdager og diplomat. | 2,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_B._Ide | 2023-02-04 | William B. Ide | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 1852', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1796', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra USA', 'Kategori:Personer fra Worcester County i Massachusetts', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Snekkere', 'Kategori:Stubber 2020-02', 'Kategori:Veldig små stubber'] | William Brown Ide (født 28. mars 1796 i Rutland, død 19. eller 20. desember 1852 i Red Bluff) var en amerikansk pionér som ledet den kortvarige Californiarepublikken i 1846.
| William Brown Ide (født 28. mars 1796 i Rutland, død 19. eller 20. desember 1852 i Red Bluff) var en amerikansk pionér som ledet den kortvarige Californiarepublikken i 1846.
== Referanser == | William Brown Ide (født 28. mars 1796 i Rutland, død 19. | 2,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaos_i_Eventyrland | 2023-02-04 | Kaos i Eventyrland | ['Kategori:Animasjonsfilmer fra USA', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Fantasyfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer fra 2007'] | Kaos i Eventyrland (originaltittel Happily N'Ever After) er en amerikansk fantasy- og animasjonsfilm fra 2007. Filmen er regissert av Paul J. Bolger, produsert av John H. Williams og er basert på de ulike eventyrene til brødrene Grimm og Hans Christian Andersen. Kaos i Eventyrland er produsert av Vanguard Animation og utgitt av Lions Gate Films. Den blir ofte kalt en satirisk gjenfortelling av eventyret om Askepott.
De engelske stemmene i filmen har blant andre Sarah Michelle Gellar, Freddie Prinze jr., Andy Dick, Wallace Shawn, Patrick Warburton, George Carlin og Sigourney Weaver. Filmen viste seg å bli Carlins siste spillefilm før han døde i 2008. Halvard Djupvik, Gaute Boris Skjegstad, Nils Ole Oftebro, Lisa Tønne, Marianne Krogness har noen av de norske stemmene. Til tross for at filmen fikk unisont dårlig kritikk, ble det laget en oppfølger som kom rett på video i 2009, Kaos i Eventyrland 2.
| Kaos i Eventyrland (originaltittel Happily N'Ever After) er en amerikansk fantasy- og animasjonsfilm fra 2007. Filmen er regissert av Paul J. Bolger, produsert av John H. Williams og er basert på de ulike eventyrene til brødrene Grimm og Hans Christian Andersen. Kaos i Eventyrland er produsert av Vanguard Animation og utgitt av Lions Gate Films. Den blir ofte kalt en satirisk gjenfortelling av eventyret om Askepott.
De engelske stemmene i filmen har blant andre Sarah Michelle Gellar, Freddie Prinze jr., Andy Dick, Wallace Shawn, Patrick Warburton, George Carlin og Sigourney Weaver. Filmen viste seg å bli Carlins siste spillefilm før han døde i 2008. Halvard Djupvik, Gaute Boris Skjegstad, Nils Ole Oftebro, Lisa Tønne, Marianne Krogness har noen av de norske stemmene. Til tross for at filmen fikk unisont dårlig kritikk, ble det laget en oppfølger som kom rett på video i 2009, Kaos i Eventyrland 2.
== Handlingsreferat ==
Historien begynner med ideen om at en trollmann holder øye med alle eventyrene, og opprettholder balansen mellom godt og ondt i Eventyrland. Ved hjelp av assistentene hans, Munk og Mambo, undersøker trollmannen for å forsikre seg om at alle eventyrene under hans omsorg er "på rett spor" for å få deres tradisjonelle lykkelige avslutninger. Men en dag reiser Trollmannen til Skottland for en lenge etterlengtet ferie. Han etterlater kontrollen over eventyrene, i hendene på Munk og Mambo.
Ella er en jente som er bedre kjent som Askepott. Hun lever som fattig tjener for hennes slemme ste-familie. Ellas beste venn Rick arbeider ved det kongelige palasset. Ella ser på Rick bare som en god venn. Men Rick elsker Ella i hemmelighet, selv om han er alt for stolt til å innrømme det. Ellas onde stemor får tilgang til Trollmannen som kontrollerer eventyrene. Hun klarer å tippe vekten mellom godt og ondt, noe som får en rekke eventyr til å gå galt og få ulykkelige avslutninger. Blant annet i Jack og bønnestengelen blir Jack tråkket på av en kjempe, og Rødhette blir drept av en ulv.
Ste-moren innkaller deretter en hær av troll, hekser, tre slemme ulver og Rumpelstiltskin til slottet hennes. Ella finner ut av alt dette, og hun stikker til en skog hvor hun møter Trollmannens assistenter Munk og Mambo. Sammen møter de syv dvergene fra eventyret om Snøhvit. Men Ella blir snart tatt til fange av en av de onde ste-søstrene hennes. Rick, Munk og Mambo følger etter dem, og forsøker å hjelpe Ella slik at de kan fikse alle eventyrene før Trollmannen kommer tilbake fra ferie.
== Medvirkende ==
Sarah Michelle Gellar som Ella/Askepott (Lisa Tønne har norsk stemme)
Freddie Prinze jr. som Rick
Sigourney Weaver som Frieda (Marianne Krogness har norsk stemme)
Patrick Warburton som prinsen (Halvard Djupvik har norsk stemme)
George Carlin som trollmannen
Andy Dick som Mambo
Lisa Kaplan som Fatina
Wallace Shawn som Munk
Michael McShane som Tremotino
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kaos i Eventyrland på Internet Movie Database
(sv) Kaos i Eventyrland i Svensk Filmdatabas
(da) Kaos i Eventyrland i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Kaos i Eventyrland på Allociné
(nl) Kaos i Eventyrland på MovieMeter
(en) Kaos i Eventyrland på AllMovie
(en) Kaos i Eventyrland på Turner Classic Movies
(en) Kaos i Eventyrland på Rotten Tomatoes
(en) Kaos i Eventyrland på Metacritic
(en) Kaos i Eventyrland på Box Office Mojo | | runtime = 86 | 2,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lincoln_Highway | 2023-02-04 | Lincoln Highway | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Veier i USA'] | Lincoln Highway var den første transkontinentale motorveien for biler i USA.Idéen til veien ble lansert i 1912 av entreprenøren Carl G. Fisher, og prosjektet ble formelt en realitet 31. oktober 1913. Veien gikk opprinnelig fra Times Square i New York til Lincoln Park i San Francisco, gjennom 13 stater; New York, New Jersey, Pennsylvania, Ohio, Indiana, Illinois, Iowa, Nebraska, Colorado, Wyoming, Utah, Nevada og California. I 1915 ble «Colorado-loopen» fjernet, og i 1928 ble veien endret slik at den gikk via den nordre delen av Vest-Virginia. Veien har dermed passert gjennom 14 delstater, 128 fylker og over 700 byer i løpet av historien.
I 1913 målte veien 5 454 km. I løpet av årene har den blitt forbedret og endret en rekke ganger, og i 1924 hadde strekningen blitt kortet ned til 5 057 km. Hvis man regner med originalruten og alle endringene opp gjennom årene, måler veien 9 450 km.
| Lincoln Highway var den første transkontinentale motorveien for biler i USA.Idéen til veien ble lansert i 1912 av entreprenøren Carl G. Fisher, og prosjektet ble formelt en realitet 31. oktober 1913. Veien gikk opprinnelig fra Times Square i New York til Lincoln Park i San Francisco, gjennom 13 stater; New York, New Jersey, Pennsylvania, Ohio, Indiana, Illinois, Iowa, Nebraska, Colorado, Wyoming, Utah, Nevada og California. I 1915 ble «Colorado-loopen» fjernet, og i 1928 ble veien endret slik at den gikk via den nordre delen av Vest-Virginia. Veien har dermed passert gjennom 14 delstater, 128 fylker og over 700 byer i løpet av historien.
I 1913 målte veien 5 454 km. I løpet av årene har den blitt forbedret og endret en rekke ganger, og i 1924 hadde strekningen blitt kortet ned til 5 057 km. Hvis man regner med originalruten og alle endringene opp gjennom årene, måler veien 9 450 km.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lincoln Highway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Kart over Lincoln Highway fra 1916 | 2,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snow_Cake | 2023-02-04 | Snow Cake | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dramafilmer', 'Kategori:Canadiske dramafilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2006'] | Snow Cake er en britisk indiedramafilm fra 2006, regissert av Marc Evans. Hovedrollene spilles av Alan Rickman, Sigourney Weaver, Carrie-Anne Moss, Emily Hampshire og Callum Keith Rennie. Filmen ble utgitt 8. september 2006 i Storbritannia. Filmen følger vennskapet mellom Weavers rollefigur Linda, en kvinne med autisme, og Rickmans figur Alex, som blir traumatisert etter å ha vært i en bilulykke med Lindas datter (Hampshire). Snow Cake ble vist på mange ulike filmfestivaler, blant annet Toronto internasjonale filmfestival og filmfestivalen i Berlin.
| Snow Cake er en britisk indiedramafilm fra 2006, regissert av Marc Evans. Hovedrollene spilles av Alan Rickman, Sigourney Weaver, Carrie-Anne Moss, Emily Hampshire og Callum Keith Rennie. Filmen ble utgitt 8. september 2006 i Storbritannia. Filmen følger vennskapet mellom Weavers rollefigur Linda, en kvinne med autisme, og Rickmans figur Alex, som blir traumatisert etter å ha vært i en bilulykke med Lindas datter (Hampshire). Snow Cake ble vist på mange ulike filmfestivaler, blant annet Toronto internasjonale filmfestival og filmfestivalen i Berlin.
== Handlingsreferat ==
Den eksentriske tenåringen Vivienne Freeman kjører en tur, for å besøke en engelskmann, Alex Hughes. I hjembyen Wawa i Ontario, blir hun drept i en bilulykke, samtidig som Alex overlever ulykken bare med litt neseblod. Alle vitnene bekrefter at ulykken ikke var Alex sin feil. Alex besøker deretter Viviennes mor, Linda, for å levere noen gaver som Vivienne hadde kjøpt til henne og for å støtte henne. Hun er blitt informert om datterens død noen timer før Alex kommer på besøk, men viser ingen tegn til sorg.
Linda er autist, og oppfører seg ofte på uvanlige måter. Hun har mani rundt renhet som innebærer at hun hele tiden sørger for at alt i hjemmet er pent, og hindrer henne i å røre søppelsekker. Hennes problem er å finne noen som vil legge søppel utenfor for å bli samlet når søppel-bilen kommer. Tidligere ble dette alltid gjort av datteren hennes. Linda insisterer på at Alex bor hos henne i noen dager, slik at han kan gjøre dette for henne. Han er enig og arrangerer også en begravelse etter Vivienne.
Under oppholdet begynner Alex et forhold til Lindas nabo, Maggie, som Linda feilaktig mistenker for å være prostituert. Politimester, Clyde, er misunnelig på Alex sin tilknytning til Maggie, som han forsøker å forsure ved å informere Maggie om at Alex nettopp er løslatt etter å ha sonet tid for å ha drept en annen mann. Maggie spør ikke Alex om dette, men venter i stedet til han tar opp emnet selv. Alex avslører at han slo ned og ved et uhell drepte en mann, som deretter falt og slo hodet. Men denne mannen hadde tidligere kjørt beruset, og truffet Alex sin 22 år gamle sønn som døde.
== Medvirkende ==
Alan Rickman som Alex Hughes
Sigourney Weaver som Linda Freeman
Carrie-Anne Moss som Maggie
David Fox som Dirk Freeman
Jayne Eastwood som Ellen Freeman
Emily Hampshire som Vivienne Freeman
James Allodi som Clyde
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Snow Cake på Internet Movie Database
(no) Snow Cake hos Filmfront
(sv) Snow Cake i Svensk Filmdatabas
(fr) Snow Cake på Allociné
(nl) Snow Cake på MovieMeter
(en) Snow Cake på AllMovie
(en) Snow Cake på Turner Classic Movies
(en) Snow Cake på Rotten Tomatoes
(en) Snow Cake på Metacritic
(en) Snow Cake på Box Office Mojo | | type = | 2,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikael_den_tapres_orden | 2023-02-04 | Mikael den tapres orden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Rumenske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1916'] | Mikael den tapres orden (rumensk: Ordinul Mihai Viteazul) er Romanias høyeste tapperhetsutmerkelse. Den ble innstiftet av kong Ferdinand I den 21. desember 1916. Utmerkelsen er i tre klasser og er oppkalt etter Mikael den tapre (1558–1601). | Mikael den tapres orden (rumensk: Ordinul Mihai Viteazul) er Romanias høyeste tapperhetsutmerkelse. Den ble innstiftet av kong Ferdinand I den 21. desember 1916. Utmerkelsen er i tre klasser og er oppkalt etter Mikael den tapre (1558–1601). | Mikael den tapres orden (rumensk: Ordinul Mihai Viteazul) er Romanias høyeste tapperhetsutmerkelse. Den ble innstiftet av kong Ferdinand I den 21. | 2,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hegga_(Hurdal) | 2023-02-04 | Hegga (Hurdal) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Elver i Gran', 'Kategori:Elver i Hurdal', 'Kategori:Elver i Nannestad', 'Kategori:Vorma-Lågenvassdraget'] | Hegga er en elv med utspring i reguleringsdammen i sørenden av Øyangen på grensa mellom Hurdal og Gran kommuner. Elva er 6,7 km lang. Den første kilometeren renner elva stille med lite fall. Her danner elva grense mellom Hurdal og Gran kommuner. Deretter faller elva brattere gjennom et trangt gjel (Heggedalen) ned til møtet med Vesleelva. Gjennom Heggedalen danner elva grense mellom Hurdal og Nannestad kommuner. Videre renner elva roligere over Elvflaten og under fylkesvei 120. Nedenfor fylkesveien renner elva ned en skrent, før den flyter ut i Hurdalssjøen ved Rustad bruk.
Skrenten nedenfor fylkesveien danner et vandringshinder for fisk fra Hurdalsjøen. Men de nederste 300 meter av elva er ett av gyte- og oppvekstområdene for bestanden av storørret i Hurdalssjøen.
| Hegga er en elv med utspring i reguleringsdammen i sørenden av Øyangen på grensa mellom Hurdal og Gran kommuner. Elva er 6,7 km lang. Den første kilometeren renner elva stille med lite fall. Her danner elva grense mellom Hurdal og Gran kommuner. Deretter faller elva brattere gjennom et trangt gjel (Heggedalen) ned til møtet med Vesleelva. Gjennom Heggedalen danner elva grense mellom Hurdal og Nannestad kommuner. Videre renner elva roligere over Elvflaten og under fylkesvei 120. Nedenfor fylkesveien renner elva ned en skrent, før den flyter ut i Hurdalssjøen ved Rustad bruk.
Skrenten nedenfor fylkesveien danner et vandringshinder for fisk fra Hurdalsjøen. Men de nederste 300 meter av elva er ett av gyte- og oppvekstområdene for bestanden av storørret i Hurdalssjøen.
== Se også ==
Liste over elver i Akershus
== Referanser == | | munning = Hurdalssjøen | 2,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Elder_Scrolls_Online | 2023-02-04 | The Elder Scrolls Online | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gratis videospill', 'Kategori:MMORPG', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:The Elder Scrolls', 'Kategori:Videospill fra 2014', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Videospillstubber'] | The Elder Scrolls Online er et flerspiller online rollespill, utviklet av ZeniMax Online Studios. Spillet ble gitt ut 4. april 2014 til Microsoft Windows og OS X, og på Steam on 17. juli 2014. Spillet er en del av The Elder Scrolls-serien og finner sted på det fiktive kontinentet Tamriel, med en løs kobling med de andre spillenes historie. I juni 2014, hadde spillet 772 000 abonnenter, ifølge SuperData Research, et tall som hadde økt til 1,2 millioner i oktober samme år.,
| The Elder Scrolls Online er et flerspiller online rollespill, utviklet av ZeniMax Online Studios. Spillet ble gitt ut 4. april 2014 til Microsoft Windows og OS X, og på Steam on 17. juli 2014. Spillet er en del av The Elder Scrolls-serien og finner sted på det fiktive kontinentet Tamriel, med en løs kobling med de andre spillenes historie. I juni 2014, hadde spillet 772 000 abonnenter, ifølge SuperData Research, et tall som hadde økt til 1,2 millioner i oktober samme år.,
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Elder Scrolls Online på Steam
(en) The Elder Scrolls Online hos MobyGames
(en) The Elder Scrolls Online hos MobyGames
(en) The Elder Scrolls Online på OpenCritic
(en) The Elder Scrolls Online på Internet Movie Database
(en) The Elder Scrolls Online på Behind The Voice Actors
(en) The Elder Scrolls Online hos Giant Bomb
(en) The Elder Scrolls Online hos Internet Game Database
(en) The Elder Scrolls Online hos GameSpot
(en) The Elder Scrolls Online hos IGN | The Elder Scrolls Online er et flerspiller online rollespill, utviklet av ZeniMax Online Studios. Spillet ble gitt ut 4. | 2,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Californiasj%C3%B8l%C3%B8ve | 2023-02-04 | Californiasjøløve | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Nord-Amerikas pattedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1828', 'Kategori:Seler', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Californiasjøløve (Zalophus californianus) er en art av øreselfamilien som bor i og rundt den vestlige delen av Nord-Amerika. Dens naturlige habitat strekker seg fra sørøst i Alaska til den sentralen delen av Mexico, inkludert Californiabukta.
Californiasjøløvene er kjønnsdimorfisme; hannene er større enn hunnene, og har større nakke med mer utstående brystparti. De holder som regel til på sand- eller steindekte strender, men frekventerer også menneskeskapte områder som f.eks. marinaer og brygger. De livnærer seg på flere forskjellige typer fisk og blekkspruter, og blir jaktet på av spekkhoggere og hvithaier.
| Californiasjøløve (Zalophus californianus) er en art av øreselfamilien som bor i og rundt den vestlige delen av Nord-Amerika. Dens naturlige habitat strekker seg fra sørøst i Alaska til den sentralen delen av Mexico, inkludert Californiabukta.
Californiasjøløvene er kjønnsdimorfisme; hannene er større enn hunnene, og har større nakke med mer utstående brystparti. De holder som regel til på sand- eller steindekte strender, men frekventerer også menneskeskapte områder som f.eks. marinaer og brygger. De livnærer seg på flere forskjellige typer fisk og blekkspruter, og blir jaktet på av spekkhoggere og hvithaier.
== Slektstre ==
Kladogrammet over viser slektskapet i øreselfamilien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Californiasjøløve – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Californiasjøløve i Global Biodiversity Information Facility
(en) Californiasjøløve hos Fossilworks
(en) Californiasjøløve hos ITIS
(en) Californiasjøløve hos NCBI
(en) Kategori:Zalophus californianus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Zalophus californianus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Zalophus californianus – detaljert informasjon på Wikispecies | Californiasjøløve (Zalophus californianus) er en art av øreselfamilien som bor i og rundt den vestlige delen av Nord-Amerika. Dens naturlige habitat strekker seg fra sørøst i Alaska til den sentralen delen av Mexico, inkludert Californiabukta. | 2,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Francis_Church_(Kochi) | 2023-02-04 | St. Francis Church (Kochi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1503', 'Kategori:Kerala', 'Kategori:Kirker i India'] | St. Francis Church er også kalt Vasco da Gama-kirken fordi Vasco da Gama ble gravlagt her.
Kirken har stor historisk betydning, og har vært et taust vite til europeiske kolonimakters kamp om herredømmet over subkontinentet
Kirken som ligger ved Fort Kochin, nå Kochi i Kerala er den eldste europeiske kirke India og ble bygget i 1503. Vasco da Gama var på sin tredje reise da han døde her av kolera og ble gravlagt ved kirken. Hans legeme ble etter 14 år fjernet og ført til Lisboa, men gravstøtten står fortsatt ved kirken.
Kirken ble i 1923 erklært som et fredet monument under beskyttelse av Archaeological Survey of India. Den eies av Sør-Indias kirke og er åpen for turister og andre besøkende.
| St. Francis Church er også kalt Vasco da Gama-kirken fordi Vasco da Gama ble gravlagt her.
Kirken har stor historisk betydning, og har vært et taust vite til europeiske kolonimakters kamp om herredømmet over subkontinentet
Kirken som ligger ved Fort Kochin, nå Kochi i Kerala er den eldste europeiske kirke India og ble bygget i 1503. Vasco da Gama var på sin tredje reise da han døde her av kolera og ble gravlagt ved kirken. Hans legeme ble etter 14 år fjernet og ført til Lisboa, men gravstøtten står fortsatt ved kirken.
Kirken ble i 1923 erklært som et fredet monument under beskyttelse av Archaeological Survey of India. Den eies av Sør-Indias kirke og er åpen for turister og andre besøkende.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) St. Francis Church, Kochi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | St. Francis Church er også kalt Vasco da Gama-kirken fordi Vasco da Gama ble gravlagt her. | 2,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aalborg | 2023-02-04 | Aalborg | ['Kategori:57°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Aalborg', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart'] | Denne artikkelen omhandler byen Aalborg, for kommunen. Se Aalborg kommuneAalborg eller Ålborg er en by ved Limfjorden, som ligger i Nordjylland. Aalborg er Danmarks fjerde største by med 106 916 innbyggere og 203 448 innbyggere i kommunen (2013).
Aalborg ble grunnlagt i vikingtiden. Byen er sete for Aalborg stift og Region Nordjylland. Byområdet på nordsiden av Limfjorden heter Nørresundby.
| Denne artikkelen omhandler byen Aalborg, for kommunen. Se Aalborg kommuneAalborg eller Ålborg er en by ved Limfjorden, som ligger i Nordjylland. Aalborg er Danmarks fjerde største by med 106 916 innbyggere og 203 448 innbyggere i kommunen (2013).
Aalborg ble grunnlagt i vikingtiden. Byen er sete for Aalborg stift og Region Nordjylland. Byområdet på nordsiden av Limfjorden heter Nørresundby.
== Navn ==
Byens navn er gjengitt som Alabur og Alebu på mynter fra 1000-tallet. I Kong Valdemars jordebok ble byen kalt Aleburgh. Det antas at navnet kommer fra áll, som er en strøm eller seilrenne.
=== Stavemåte Å/Aa ===
Aalborg er som Aabenraa en av de danske byene hvor der vært strid om stavemåten. Det danske rettskrivningsreglene anbefaler Ålborg, men sideformen Aalborg er nå også tillatt og i den danske Retskrivningsordbogen, utgitt av Dansk Sprognævn står denne formen i parentes. I den offisielle stednavnlisten står det også Ålborg, men med en note om, at «den lokale kommune ønsker å, Å skrevet som aa, Aa».Stavemåten med «Å» ble innført etter den danske rettskrivningsreformen i 1948. Undervisningsminister Bertel Haarder og kulturminister Mimi Jakobsen bestemte i 1984 at kommunene selv kunne velge stavemåte, noe som gikk på tvers mot stedsnavnsutvalget og Dansk Sprognævns råd.Siden 1980-årene har DSB, Post Danmark og Kort- og Matrikelstyrelsen gjeninnført stavemåten Aalborg på skilt og lignende i tråd med kommunens ønske. De fleste innbyggere skal identifisere seg med Aa-staveformen, og byen blir også kalt Dobbelt A som et kjelenavn etter tittelen på en sang av den lokale rapmusiker Niarn (Niels Roos).
På ikke-skandinaviske språk staver man oftest Aalborg med «Aa» av praktiske årsaker.
== Geografi ==
Aalborg ligger i det nordlige Himmerland på sørsiden av Limfjorden og er via Limfjordstunnelen, Limfjordsbroen og Jernbanebroen over Limfjorden forbundet med Nørresundby på nordsiden, som ligger i det sørlige Vendsyssel.
Aalborg ligger 120 kilometer nord for Aarhus, 82 kilometer nord for Randers og 50 kilometer nord for Hobro. Aalborg ligger 50 kilometer sør for Hjørring, 63 kilometer sørvest for Frederikshavn og 90 kilometer øst for Thisted. Det er 414 kilometer via Storebæltsbroen) til København og 450 kilometer til Hamburg. Til Göteborg er der via Frederikshavn-Göteborg-fergen 150 kilometer. Til Oslo er der 361 kilometer via Frederikshavn-Oslo fergen.
== Historie ==
I folkevandringstiden var det hektisk virksomhet med metallarbeid på alle de kritthøydene som utgjør Aalborg – Lindholm Høje, Tranders og Hasjeris. De tre bakkene markerer det mest naturlige overfartsstedet i den østlige Limfjorden, og hadde stor handelsmessig betydning. Lindholm Høje er Danmarks største forhistoriske gravsted og hadde permanent bebyggelse 400-1000. I fjorden rant en elv ut på sørbanken (Østerå), og en på nordbanken (Lindhiolm Å). Dette ga meget gunstige havneforhold.
Aalborg er en av Danmarks eldste byer, trolig bebodd fra 600-tallet. I tidlig middelalder stod den likevel i skyggen av Ribe på Sør-Jylland. Fra begynnelsen av 700-tallet har en rekke håndverkere hatt arbeid i området ved dagens Gråbeinbrødre-gårder i Aalborg. Bydannelsen virker derimot ikke uavbrutt på denne tiden, fra 700 til 1000 e.Kr er det skiftevise lag av bygninger og åkermark som starter hele fire meter under dagens gatenivå.
I andre halvdel av 1000-tallet trer en umiskjennelig og regulær by fram. Over Østerå rant gikk den plankedekkede gaten Algade, ved en antatt elvehavn. På hver side lå en kirke, og graver er datert til 995-1025. Omkring 1040 anla kong Hardeknut (1035–1042) myntverk i Aalborg (Alabu) og Århus. Også under Knut den hellige og Erik Eiegod ble det slått mynt i byen. Handelen med Norge og Vest-Sverige var viktig.
Gråbrødreklosteret som lå på østsiden av Østerå, er nevnt i 1268 og var et fransiskanerkloster. Det ble trolig bygget omkring 1240, mens fransiskanerklosteret i Ribe fra 1232 er Danmarks eldste. De grå kappene ga navnet til Frans av Assisis brødre her oppe i nord. Det antas at Gråbrødreklosteret var dedisert til Sta Katerina av Alexandria. Klosteret ble stengt i 1530, altså allerede før reformasjonen. Byens tredje kloster, det delte munke- og nonneklosteret Helligåndsklosteret, ble stiftet 1451 for å hjelpe syke, foreldreløse og fattige, og ble omgjort til sykehus ved reformasjonen.
Bondeopprørerne under Skipper Clement inntokt byen under grevefeiden og slo adelshæren til Christian III ved Svendstrup like sør for Aalborg i 1534. Som hevn ble Aalborg ble brent ned til grunnen av den nye kongens leietropper på høsten samme år. Reformasjonen i 1536 satte en stopper for Danmarks og Aalborgs katolske kirke- og klosterliv.
Kjøpmanns- og handelsforeningen Guds Legems Laug ble opprettet i 1481, etter lang tids handel med hanseatene. Gammeltorv fra ca. 1300 vitner om rikdommen fra denne handelen, likeså den mektige gotiske steinkirken Skt. Budolfi.
I århundrene som fulgte vokste Aalborg gradvis fram på det rike sildefisket rundt Jylland, som fikk et særlig sterkt oppsving fra 1680-årene.
== Næringsliv og forskning ==
I året 1787 ble sigarfabrikken C.W. Obel startet, og ble etter hvert Europas nest største tobakksfabrikk. Fabrikken hadde 2 000 ansatte i 1950, mest kvinner. Tobakkshandelen med Amerika la grunnlag for en betydelig industriell utvikling i Aalborg. Den viktigste bedriften ble likevel Stuhrs Verft, grunnlagt i 1912, og sentrum i byens skipsfartsindustri i mer enn femti år. Det ble 1937 omdøpt til Aalborgs Verft og hadde 4 000 ansatte så sent som i 1980.
På 1980-tallet opplevde også Aalborg en industriell krise, blant annet ved at Aalborgs Verft be nedlagt i 1988. Tre nedleggingstruede bedrifter gikk i 1989 sammen og opprettet Nordjyllands Videncenter (NOVI), som knyttet seg til Aalborgs Universitet (grunnlagt 1975) og utgjør et av de sterkeste høyteknologiske forskningssentrene i Danmark.
Byen er i dag kjent for snaps, i det De Danske Spritfabrikker ble grunnlagt i 1881 av C.F. Tietgen og C. A. Olesen.
== Severdigheter ==
Blant de mest kjente historiske severdighet er Aalborg kloster, det underjordiske Gråbrødrekloster Museet, Budolfi Kirke, Aalborghus Slot og Jens Bangs Stenhus.
Andre attraksjoner er Utzon Center, Musikkens Hus, Aalborg Symfoniorkester, Jernbanebroen, Aalborg Tårnet, Aalborg Zoo, Aalborg Historiske Museum, Aalborg Søfarts- og Marinemuseum, Aalborg Forsvars- og Garnisonsmuseum, Lindholm Høje Vikingemuseum og Vikingegravplads.
== Vennskapsbyer ==
Aalborg har en rekke vennskapsbyer:
- Almere, Nederland
- Antibes, Frankrike
- Edinburgh, Skottland
- Fredrikstad, Norge
- Fuglafjørður, Færøyene
- Galway, Irland
- Gdynia, Polen
- Haifa, Israel
- Hefei, Kina
- Húsavík, Island
- Innsbruck, Østerrike
- Karlskoga, Sverige
- Lancaster, England
- Nuuk, Grønland
- Pushkin, Russland
- Racine, USA
- Rapperswil, Sveits
- Rendsburg, Tyskland
- Riga, Latvia
- Riihimäki, Finland
- Scoresbysund, Grønland
- Solvang, California, USA
- Tulcea, Romania
- Varna, Bulgaria
- Vilnius, Litauen
- Wismar, Tyskland
== Referanser ==
== Litteratur ==
Skalk nr 5, 1997: Alabu, side 5-9.
Stig Bergmann Møller: The Fransiscan Friary of Aalborg, museumshefte, Aalborg.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Aalborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Aalborg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Aalborg hos Wikivoyage | Aalborg Zoo er en dyrepark som ligger nær sentrum av Aalborg i Danmark. | 2,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bunsenbrenner | 2023-02-04 | Bunsenbrenner | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Laboratorieutstyr'] | Bunsenbrenner er en gassbrenner som er en del av et laboratorieutstyr til bruk for oppvarming, sterilisering og forbrenning spesielt innenfor kjemiske eksperimenter. Brenneren er oppkalt etter den tyske kjemikeren Robert Wilhelm Bunsen, selv om oppfinnelsen opprinnelig ble tegnet av briten Michael Faraday og videreutviklet av Bunsens laboratorieassistent Peter Desaga i 1855.
| Bunsenbrenner er en gassbrenner som er en del av et laboratorieutstyr til bruk for oppvarming, sterilisering og forbrenning spesielt innenfor kjemiske eksperimenter. Brenneren er oppkalt etter den tyske kjemikeren Robert Wilhelm Bunsen, selv om oppfinnelsen opprinnelig ble tegnet av briten Michael Faraday og videreutviklet av Bunsens laboratorieassistent Peter Desaga i 1855.
== Virkemåte ==
Brenneren fungerer ved at gass, for eksempel naturgass (metan), propan, butan eller en blanding av disse, går igjennom en trang dyse og blir blandet sammen med luft, før blandingen blir antent på apparatets øvre del som en åpen flamme. Flammen kan reguleres ved at blandingforholdet mellom luft og gass styres fra en roterende skrue festet til apparatet. Ved større mengde gass vil flammen fremstå som gul, og sot vil forekomme som følge av ufullstendig forbrenning. Ved større mengde luft i forhold til gassmengde vil forbrenninghastigheten øke slik at flammen «slår tilbake». Ved riktig forhold mellom luft og gass på 3/1, får man en forbrenning med klar lyseblå flamme hvor temperaturen ligger mellom 1500 til 1800 °C.
== Bruk ==
Bunsenbrenneren har i moderne tid i større grad blitt erstattet av kokeplater, varmekappe og andre elektriske hjelpemidler for bruk som varmekilde i laboratorier. Disse er sikrere å arbeide med, samtidig som de kan utvikle en jevnere fordelt varme enn bunsenbrenneren, hvor varmen blir konsentrert mot spissen av flammen. Varmen er også et ankepunkt mot bunsenbrenneren i forhold til enkelte kjemiske reaksjoner, hvor en jevnere og/eller svakere temperatur er å foretrekke. Samtidig kan forbrenningens biprodukter som sotpartikler, vann og andre gasser som karbonmonoksid, karbondioksid være med på å påvirke kjemiske reaksjoner i negativ forstand.
Bunsenbrenneren har den fordel at den produserer en hurtig og høytemperert varme som er fordelaktig for å sterilisere enkelte laboratorieutstyr. Den kan også benyttes til den såkalte flammeprøven, hvor man kan analysere grunnstoffer ut ifra fargen på flammen.
== Eksterne lenker ==
(en) Bunsen burners – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bunsen burner – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bunsenbrenner i Store norske leksikon | Bunsenbrenner er en gassbrenner som er en del av et laboratorieutstyr til bruk for oppvarming, sterilisering og forbrenning spesielt innenfor kjemiske eksperimenter. Brenneren er oppkalt etter den tyske kjemikeren Robert Wilhelm Bunsen, selv om oppfinnelsen opprinnelig ble tegnet av briten Michael Faraday og videreutviklet av Bunsens laboratorieassistent Peter Desaga i 1855. | 2,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beryktet | 2023-02-04 | Beryktet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografiske filmer fra USA', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 2006', 'Kategori:Truman Capote'] | Beryktet (originaltittel Infamous) er en amerikansk biografisk dramafilm fra 2006 regissert og skrevet av Douglas McGrath.
Filmen har Toby Jones i hovedrollen som forfatteren Truman Capote under perioden hvor han skrev romanen I kaldt blod. Sandra Bullock, Daniel Craig, Lee Pace og Jeff Daniels har også hovedroller, mens Sigourney Weaver, Hope Davis og Gwyneth Paltrow spiller biroller. Filmen har ofte blitt sammenlignet med den biografiske filmen Capote, som ble utgitt ett år tidligere.
| Beryktet (originaltittel Infamous) er en amerikansk biografisk dramafilm fra 2006 regissert og skrevet av Douglas McGrath.
Filmen har Toby Jones i hovedrollen som forfatteren Truman Capote under perioden hvor han skrev romanen I kaldt blod. Sandra Bullock, Daniel Craig, Lee Pace og Jeff Daniels har også hovedroller, mens Sigourney Weaver, Hope Davis og Gwyneth Paltrow spiller biroller. Filmen har ofte blitt sammenlignet med den biografiske filmen Capote, som ble utgitt ett år tidligere.
== Handling ==
Truman Capote er godt kjent i New York City for sin humor og mote, og er kjent i litterære kretser som en berømt forfatter av blant annet Frokost hos Tiffanys - og flere andre bøker. I New York Times den 16. november 1959 leser han en kort artikkel om drapet på en bonde-familie i Holcomb, Kansas. Veldig nysgjerrig på hvordan innbyggerne i den lille byen reagerer på en slik brutal massakre, reiser forfatteren og vennen hans, Nelle Harper Lee (spilt av Sandra Bullock) som nettopp har publisert den kjente romanen Drep ikke en sangfugl.
Når Truman Capote kommer til området, forstår han raskt at dette kan være nok materiale for det han beskriver som en ny sakprosa-roman. Etterforsker Alvin Dewey (spilt av Jeff Daniels) fra Kansas Bureau of Investigation skal lede denne etterforskningen, men har allerede nektet å samarbeide med forfatteren. Men når hans kone Marie kort tid senere møter Capote i en dagligvarebutikk, inviterer hun dem til middag hjemme hos dem.
Capote og Lee underholder deretter Alvin og hans kone med personlige anekdoter om Humphrey Bogart, John Huston, Frank Sinatra og lignende. Som et resultat, når de eks-domfelte Richard Hickock og Perry Smith endelig blir pågrepet i Las Vegas og utlevert til Holcomb, Kansas gir Capote tillatelse til at Capote kan intervjue de to morderne i fengsel. De to tiltalte blir etter hvert funnet skyldige, men en veldig lang anke-periode begynner. Samtidig som Capote forsøker å få dem til å fortelle deres egen versjon av hva som skjedde drapsnatten, og skrive den nye boken sin.
== Medvirkende ==
Toby Jones som Truman Capote
Sandra Bullock som Harper Lee
Daniel Craig som Perry Smith
Jeff Daniels som Alvin Dewey
Lee Pace som Richard Hickock
Peter Bogdanovich som Bennett Cerf
Hope Davis som Slim Keith
Isabella Rossellini som Marella Agnelli
Juliet Stevenson som Diana Vreeland
Sigourney Weaver som Babe Paley
Michael Panes som Gore Vidal
John Benjamin Hickey som Jack Dunphy
Gwyneth Paltrow som Kitty Dean
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Beryktet på Internet Movie Database
(sv) Beryktet i Svensk Filmdatabas
(da) Beryktet i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Beryktet på Allociné
(nl) Beryktet på MovieMeter
(en) Beryktet på AllMovie
(en) Beryktet på Turner Classic Movies
(en) Beryktet på Rotten Tomatoes
(en) Beryktet på Metacritic
(en) Beryktet på Box Office Mojo | Beryktet (originaltittel Infamous) er en amerikansk biografisk dramafilm fra 2006 regissert og skrevet av Douglas McGrath. | 2,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Columbea | 2023-02-04 | Columbea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Fugler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Columbea er en klade som inkluderer de to søsterkladene Mirandornithes (Phoenicopteriformes og Podicipediformes) og Columbimorphae (Columbiformes, Mesitornithiformes, og Pteroclidiformes). Kladen er et resultat av nye analyser gjort med genom. Columbea er søstergruppen til Passerea.
| Columbea er en klade som inkluderer de to søsterkladene Mirandornithes (Phoenicopteriformes og Podicipediformes) og Columbimorphae (Columbiformes, Mesitornithiformes, og Pteroclidiformes). Kladen er et resultat av nye analyser gjort med genom. Columbea er søstergruppen til Passerea.
== Etterkommertre ==
Neoaves er en klade som består av alle moderne fugler. Kladogrammet er i henhold til Jarvis et al. (2014), med noen justeringer etter Yury et al. (2013). Navn i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske gruppenavn.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Josep del Hoyo and Nigel J. Collar et al. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions, 2014, ISBN 978-84-96553-94-1
== Eksterne lenker ==
Columbea (Aves) – detaljert informasjon på Wikispecies | * Mirandornithes | 2,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_transamerikanske_jernbanen | 2023-02-04 | Den transamerikanske jernbanen | ['Kategori:1860-årene i California', 'Kategori:1860-årene i Iowa', 'Kategori:1860-årene i Nebraska', 'Kategori:1860-årene i Nevada', 'Kategori:1860-årene i Utahterritoriet', 'Kategori:1860-årene i Wyomingterritoriet', 'Kategori:1869 i USA', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser på 1800-tallet', 'Kategori:Jernbanestrekninger i USA', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1869', 'Kategori:Rocky Mountains', 'Kategori:Transport i California', 'Kategori:Transport i Iowa', 'Kategori:Transport i Nebraska', 'Kategori:Transport i Nevada', 'Kategori:Transport i Utah', 'Kategori:Transport i Wyoming'] | Den transamerikanske jernbanen var den første jernbanen som gikk tvers over Nord-Amerika, og ble bygd i perioden 1863 til 1869. Jernbanen var 3 069 km lang, strakte seg fra Sacramento i vest til Omaha i øst, og ble bygd av de to jernbaneselskapene Central Pacific Railroad og Union Pacific Railroad.
| Den transamerikanske jernbanen var den første jernbanen som gikk tvers over Nord-Amerika, og ble bygd i perioden 1863 til 1869. Jernbanen var 3 069 km lang, strakte seg fra Sacramento i vest til Omaha i øst, og ble bygd av de to jernbaneselskapene Central Pacific Railroad og Union Pacific Railroad.
== Bakgrunn ==
Prosjektet ble startet av den amerikanske ingeniøren Theodore Judah, som i 1861 reiste til Washington, D.C. for å presentere sitt forslag om en transamerikanske jernbane for senatet og president Abraham Lincoln. Forslaget ble godt mottatt, og 1. juli 1862 ble Pacific Railroad Act vedtatt som ga de to selskapene tillatelse til å starte byggingen.
10. mai 1869 ble den siste skinnespikeren – av gull – slått inn ved Promontory Summit rett utenfor Ogden, Utah.
== Byggingen ==
Arbeidet med byggingen ble betalt av den amerikanske staten, og byggeselskapene ble betalt etter hvor mange engelsk mil som ble fullført. Dette resulterte i at Central Pacific Railroad ikke tjente mye på å legge skinnene gjennom fjellkjeden Sierra Nevada, øst i California. Arbeidet var i tillegg mye farligere i fjellene, ettersom gode sprengningsmetoder fremdeles ikke var oppfunnet, og mange arbeidere mistet livet som resultat av uforsiktig omgang med nitroglyserin, mange skred og andre ulykker.
Dette i motsetning til Union Pacific Railroad, som tjente stort på å legge skinner over det forholdsvis lette terrenget øst i USA.
== Jernbanen i dag ==
En stor del av jernbanen finnes den dag i dag, mesteparten i områdene rundt Sierra Nevada, Utah og Wyoming. Også stedet hvor de to jernbanelinjene møttes er blitt bevart, og er et godt besøkt turistmål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) First Transcontinental Railroad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
American Experience, Transcontinental Railroad – Interaktive kart, intervjuer og bildegallerier. | miniatyr|Rutekart fra 1908 | 2,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mads_Pedersen_(fotballspiller) | 2023-02-04 | Mads Pedersen (fotballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for FC Midtjylland', 'Kategori:Fotballspillere for Lyngby BK', 'Kategori:Fotballspillere for Sandefjord Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Skive IK', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Nakskov', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Mads Pedersen (født 17. januar 1993) er en dansk midtbanespiller som spiller for Sandefjord Fotball. 21-åringen har representert samtlige danske ungdomslandslag opp til U20 og har totalt 40 kamper, alle som kaptein. Han har spilt både sentral midtbane og indreløper.
Før han kom til Sandefjord sommeren 2014 har han også vært utlånt til den danske klubben Lyngby. Han fikk 24 kamper på det nest høyeste nivået i Danmark.
Høsten 2014 fikk han fem kamper i 1.divisjon og han scoret også et mål i bortekampen mot Bærum SK. | Mads Pedersen (født 17. januar 1993) er en dansk midtbanespiller som spiller for Sandefjord Fotball. 21-åringen har representert samtlige danske ungdomslandslag opp til U20 og har totalt 40 kamper, alle som kaptein. Han har spilt både sentral midtbane og indreløper.
Før han kom til Sandefjord sommeren 2014 har han også vært utlånt til den danske klubben Lyngby. Han fikk 24 kamper på det nest høyeste nivået i Danmark.
Høsten 2014 fikk han fem kamper i 1.divisjon og han scoret også et mål i bortekampen mot Bærum SK.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mads Pedersen – Transfermarkt
(en) Mads Pedersen – Soccerway
(da) Mads Pedersen – Dansk Boldspil-Union
Spillerprofil hos DBU.dk | Mads Pedersen (født 17. januar 1993) er en dansk midtbanespiller som spiller for Sandefjord Fotball. | 2,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvambrua | 2023-02-04 | Kvambrua | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Broer på E6 (Norge)', 'Kategori:Broer åpnet i 2016', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Innlandet', 'Kategori:Veier i Nord-Fron'] | Kvambrua (Nye Kvam bru) eller Lågen bru er en spennbetongbro (skråkabelbro) på E6 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Den ble bygget som en del av strekningen Frya-Sjoa, som inngår i E6 Biri-Otta-prosjektet. Broen krysser Lågen ved den nordlige åpningen av Teigkamptunnelen ved Kvam og er 273 m lang. Broen åpnet desember 2016 og er en såkalt skråkabelbro. Broen har to kjørefelt og største bredde 18 meter. Tårnene har en største høyde på 60 meter og de går 50 meter over brudekket. Byggekostnadene ble anslått til 190 millioner kroner.
Den ble i forbindelse med anlegget omtalt som Lågen bru.
| Kvambrua (Nye Kvam bru) eller Lågen bru er en spennbetongbro (skråkabelbro) på E6 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Den ble bygget som en del av strekningen Frya-Sjoa, som inngår i E6 Biri-Otta-prosjektet. Broen krysser Lågen ved den nordlige åpningen av Teigkamptunnelen ved Kvam og er 273 m lang. Broen åpnet desember 2016 og er en såkalt skråkabelbro. Broen har to kjørefelt og største bredde 18 meter. Tårnene har en største høyde på 60 meter og de går 50 meter over brudekket. Byggekostnadene ble anslått til 190 millioner kroner.
Den ble i forbindelse med anlegget omtalt som Lågen bru.
== Se også ==
Kvambrua (gamle)
Liste over broer i Norge
Liste over broer i Norge etter lengde
== Referanser == | | sted = Kvam i Gudbrandsdalen | 2,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Firmaturen | 2023-02-04 | Firmaturen | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2011', 'Kategori:Filmkomedier fra USA'] | Firmaturen (originaltittel Cedar Rapids) er en amerikansk filmkomedie fra 2011, regissert av Miguel Arteta. Filmen hadde premiere på Sundance Film Festival, og har Ed Helms, John C. Reilly, Anne Heche, Isiah Whitlock Jr. og Sigourney Weaver i rollene. Firmaturen handler om den mislykkede forsikringselgeren Tim Lippe (Helms), som i en alder av 34 fortsatt har samme jobb og samme dame – sin gamle barneskolelærer fra 7. klasse (Weaver). Filmen tar for seg hva som skjer da Tim får sitt livs sjanse til å vise hva han er god for på den årlige firmafesten.
| Firmaturen (originaltittel Cedar Rapids) er en amerikansk filmkomedie fra 2011, regissert av Miguel Arteta. Filmen hadde premiere på Sundance Film Festival, og har Ed Helms, John C. Reilly, Anne Heche, Isiah Whitlock Jr. og Sigourney Weaver i rollene. Firmaturen handler om den mislykkede forsikringselgeren Tim Lippe (Helms), som i en alder av 34 fortsatt har samme jobb og samme dame – sin gamle barneskolelærer fra 7. klasse (Weaver). Filmen tar for seg hva som skjer da Tim får sitt livs sjanse til å vise hva han er god for på den årlige firmafesten.
== Medvirkende ==
Ed Helms som Tim Lippe
John C. Reilly som Dean Ziegler
Anne Heche som Joan Ostrowski-Fox
Isiah Whitlock Jr. som Ronald Wilkes
Stephen Root som Bill Krogstad
Kurtwood Smith som Orin Helgesson
Alia Shawkat som Bree
Rob Corddry som Gary
Mike O'Malley som Mike Pyle
Sigourney Weaver som Macy Vanderhei
Thomas Lennon som Roger Lemke
Inga R. Wilson som Gwen Lemke
Welker White som Diane Krogstad
Steve Blackwood som Lindy
Lise Lacasse som Lila
Mike Birbiglia som Trent
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Firmaturen på Internet Movie Database
(no) Firmaturen hos Filmfront
(fr) Firmaturen på Allociné
(nl) Firmaturen på MovieMeter
(en) Firmaturen på AllMovie
(en) Firmaturen på Rotten Tomatoes
(en) Firmaturen på Metacritic
(en) Firmaturen på Box Office Mojo
(en) Offisielt nettsted | | writer = Phil Johnston | 2,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_brukne_gev%C3%A6rs_politikk | 2023-02-04 | Det brukne geværs politikk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges forsvar', 'Kategori:Pasifisme'] | Det brukne geværs politikk er navnet på det norske Arbeiderpartiet sin antimilitaristiske førkrigspolitikk som gikk ut på å bygge ned Forsvaret i den tro at opprustning og militarisering ville være konfliktskapende overfor den politiske klimaet i Europa. Uttrykket brukes fortsatt i dag om anti-militaristisk politikk.
| Det brukne geværs politikk er navnet på det norske Arbeiderpartiet sin antimilitaristiske førkrigspolitikk som gikk ut på å bygge ned Forsvaret i den tro at opprustning og militarisering ville være konfliktskapende overfor den politiske klimaet i Europa. Uttrykket brukes fortsatt i dag om anti-militaristisk politikk.
== Bruk som symbol ==
Jakkemerker med brukne gevær har historisk sett blitt båret for å markere politisk ikkevold, både i internasjonal sammenheng og helt ned på lokalnivå.
I jubileumsåret for den norske grunnloven var det spent i Europa og samtidig en stor debatt i Norge om forsvaret burde bygges ned eller opp. Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU) annonserte i Klassekampen den 4. mars 1914 et brevmerke med et brukket gevær. Etter en stortingsdebatt fikk Norges postreglement et tillegg som sa at det ikke skulle sendes «noget, hvorved landets forsvar haanes eller søkes skadet». Posten nektet å distribuere brev med merket påklistret, noe som førte til at NKU erstattet gevær-tegningen med teksten «censur».
== Før andre verdenskrig ==
Johan Nygaardsvold (Ap, statsminister 1935–1945) og Halvdan Koht (Ap, utenriksminister fra 1935 til 1940, formelt til 1941) har blitt kritisert for den manglende forsvarspolitikken og beredskapen, feilslått nøytralitetspolitikk, samt selve håndteringen av Tysklands invasjon av Norge i 1940. Særlig Koht ble gjort til syndebukk, men nyere forskning har moderert dette bildet. Undersøkelseskommisjonen av 1945 konkluderte i sin rapport til Stortinget at selv om man ikke kunne frita Nygaardsvold for en del av ansvaret for den manglende beredskapen før og ved krigsutbruddet, så måtte han også berømmes for sitt arbeid i Storbritannia i krigsårene.
== Se også ==
War Resisters' International
Folkereisning mot krig
== Referanser == | Det brukne geværs politikk er navnet på det norske Arbeiderpartiet sin antimilitaristiske førkrigspolitikk som gikk ut på å bygge ned Forsvaret i den tro at opprustning og militarisering ville være konfliktskapende overfor den politiske klimaet i Europa.Halvdan Koht – Norsk biografisk leksikon Uttrykket brukes fortsatt i dag om anti-militaristisk politikk. | 2,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clitopa | 2023-02-04 | Clitopa | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1848', 'Kategori:Oldenborrer'] | Clitopa er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Clitopa er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (13–18 millimeter), lyst brunlige oldenborrer. Forkroppen er tett hårete. Også de blanke dekkvingene er hårete, men mindre tett. Antennene er 10-leddete med en avlang, tre-leddet klubbe.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Afrika, Zimbabwe og Botswana.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Slekten Clitopa Erichson, 1848
Clitopa bechuanensis Moser, 1919
Clitopa bohemani Blanchard, 1851
Clitopa capra Arrow, 1902
Clitopa debilis Péringuey, 1908
Clitopa rufiventris (Boheman, 1857)
Clitopa zambesiensis Péringuey, 1904
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Clitopa i Global Biodiversity Information Facility
Clitopa – detaljert informasjon på Wikispecies | Clitopa er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Company_Man | 2023-02-04 | Company Man | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske filmkomedier', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2000', 'Kategori:Filmer om den kalde krigen', 'Kategori:Filmkomedier fra USA', 'Kategori:Franske filmkomedier', 'Kategori:Spionfilmer'] | Company Man er en fransk-amerikansk-britisk filmkomedie fra 2000, skrevet og regissert av Peter Askin og Douglas McGrath. McGrath, Sigourney Weaver, John Turturro, Ryan Phillippe, Alan Cumming, Anthony LaPaglia, Woody Allen, og Denis Leary spiller hovedrollene, mens Bill Murray hadde en cameoopptreden i filmen som ble fjernet før utgivelsen. Company Man handler om en videregående-lærer (McGrath) på 1960-tallet som ved en tilfeldighet blir en internasjonal spion, og innblandet i et komplott som har som mål å styrte Cubas president Fidel Castro (LaPaglia).
| Company Man er en fransk-amerikansk-britisk filmkomedie fra 2000, skrevet og regissert av Peter Askin og Douglas McGrath. McGrath, Sigourney Weaver, John Turturro, Ryan Phillippe, Alan Cumming, Anthony LaPaglia, Woody Allen, og Denis Leary spiller hovedrollene, mens Bill Murray hadde en cameoopptreden i filmen som ble fjernet før utgivelsen. Company Man handler om en videregående-lærer (McGrath) på 1960-tallet som ved en tilfeldighet blir en internasjonal spion, og innblandet i et komplott som har som mål å styrte Cubas president Fidel Castro (LaPaglia).
== Medvirkende ==
Alan Cumming som general Fulgencio Batista
Anthony LaPaglia som Fidel Castro
Denis Leary som offiser Fry
Douglas McGrath som Alan Quimp
John Turturro som Crocker Johnson
Sigourney Weaver som Daisy Quimp
Ryan Phillippe som Rudolph Petrov
Jeffrey Jones som senator Biggs
Paul Guilfoyle som offiser Hickle
Heather Matarazzo som Nora
Meredith Patterson som Marilyn Monroe
Tuck Milligan som John F. Kennedy
Woody Allen (ukredditert) som Lowther
Jason Antoon (ukredditert) som Croupier
Bill Murray (cameo, bortklipt scene)
== Eksterne lenker ==
(en) Company Man på Internet Movie Database
(fr) Company Man på Allociné
(nl) Company Man på MovieMeter
(en) Company Man på AllMovie
(en) Company Man på Turner Classic Movies
(en) Company Man på Rotten Tomatoes
(en) Company Man på Metacritic
(en) Company Man på Box Office Mojo | | sjanger = Komedie | 2,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Onochaeta | 2023-02-04 | Onochaeta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1848', 'Kategori:Oldenborrer'] | Onochaeta er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Onochaeta er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor (14–20 millimeter), sterkt hårete, svartbrun oldenborre. "Snuten" (clypeus) er ovalt framskutt. Dekkvingene har tre opphøyde lengdelister.
== Utbredelse ==
Arten lever i Sør-Afrika (Kapp-provinsen, Natal).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Slekten Onochaeta Erichson, 1848
Onochaeta porcata (Swartz in Schönherr, 1817)
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Onochaeta i Global Biodiversity Information Facility
Onochaeta porcata – detaljert informasjon på Wikispecies | Onochaeta er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lachnodera | 2023-02-04 | Lachnodera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1848', 'Kategori:Oldenborrer'] | Lachnodera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Lachnodera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor (19–21 millimeter), oval, mørkt rødbrun oldenborre. Forkroppen er tett kledt med lange, gulaktige hår. Dekkvingene er blanke og spredt punktert.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt på Madagaskar. Arten er bare kjent fra noen få eksemplarer, alle hanner.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Lachnodera Erichson, 1848
Lachnodera rufojubata Fairmaire, 1884
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Lachnodera i Global Biodiversity Information Facility
Lachnodera rufojubata – detaljert informasjon på Wikispecies | Lachnodera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pachycolus | 2023-02-04 | Pachycolus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1848', 'Kategori:Oldenborrer'] | Pachycolus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Pachycolus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En liten til middelsstor (9–12 millimeter), bred, blank, brunsvart oldenborre. I motsetning til mange andre Pachydeminae er den ikke påfallende hårete på oversiden, som er fint og spredt punktert. Det er en brem av gule hår langs ytterkanten.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt på Madagaskar, der den er funnet over store deler av øya.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Pachycolus Erichson, 1848
Pachycolus madagascariensis Blanchard, 1851
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Pachycolus i Encyclopedia of Life
(en) Pachycolus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pachycolus i Global Biodiversity Information Facility
Pachycolus madagascariensis – detaljert informasjon på Wikispecies | Pachycolus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leksikon | 2023-02-04 | Leksikon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oppslagsverk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Leksikon (fra gresk λεξικόν, ‘ordsamling’), flertall leksikon el. leksika, er oftest et større oppslagsverk med større eller mindre saksforklaringer. Historia naturalis (ca. 70 e.Kr.) av Plinius den eldre blir ofte regnet som det første leksikon. Et leksikon vil i dagligtale være det samme som en encyklopedi. Den franske filosofen og forfatteren Denis Diderot (1713–1784) var redaktør for verdens første moderne encyklopedi. Første bind av Encyclopédie ble utgitt i 1751 i samarbeid med Jean le Rond d'Alembert.
Innen lingvistikk er «leksikon» et språks forråd av ordstammer og avledningsformer.
| Leksikon (fra gresk λεξικόν, ‘ordsamling’), flertall leksikon el. leksika, er oftest et større oppslagsverk med større eller mindre saksforklaringer. Historia naturalis (ca. 70 e.Kr.) av Plinius den eldre blir ofte regnet som det første leksikon. Et leksikon vil i dagligtale være det samme som en encyklopedi. Den franske filosofen og forfatteren Denis Diderot (1713–1784) var redaktør for verdens første moderne encyklopedi. Første bind av Encyclopédie ble utgitt i 1751 i samarbeid med Jean le Rond d'Alembert.
Innen lingvistikk er «leksikon» et språks forråd av ordstammer og avledningsformer.
== Typer leksikon ==
Det er mange ganger hensiktsmessig å skille mellom
Konversasjonsleksikon med mange, tildels svært korte, artikler. Eksempler: Store norske leksikon og Caplex
Dybdeleksika med lengre artikler om færre emner. Eksempler: Familieboka og PaxLeksikon
Spesialleksika med artikler innen et avgrenset fagområde. Eksempel: Juridisk leksikon, Medisinsk leksikon
== De største norske leksika ==
Det ligger nasjonal prestisje i de riktig store leksika, men også stor økonomisk risiko og ikke alltid gevinst. Omfattende, nyskrevne norske leksika fra 10 bind og oppover, er blitt utgitt av Aschehoug (fra 1907) og Gyldendals (fra 1933). I 1975 gikk de sammen og grunnla Kunnskapsforlaget som idag utgir Store norske leksikon og andre oppslagsverk og ordbøker. Et spesielt verk er den nynorske Norsk allkunnebok fra 1948-1964. Før Aschehougs initiativ i 1907 var Salmonsens konversationsleksikon dominerende i det norske markedet, og Salmonsen fortsatte å konkurrere med Aschehoug i noen tiår.
Vanlige forkortelser gis i parenteser.
Aschehougs konversasjonsleksikon (AKL)
1. utgave med titelen Illustreret norsk konversationsleksikon (INK), 6 bind, 1907–1913
2. utgave, 10 bind, 1920–1925, supplementsbind 1932 (tittelen Aschehougs konversationsleksikon)
3. utgave, 15 bind, 1939–1951, supplementsbind 1952 (tittelen Aschehougs konversasjonsleksikon)
4. utgave, 18 bind, 1954–1961
5. utgave, 19 bind, 1968–1972, registerbind 1973; 3. opplag. 1974–75
Verden i dag. Samtidsleksikon, supplementsbind til Aschehougs konversasjonsleksikon og til Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1 bind, 1977; ny utgave 1983Gyldendals konversasjonsleksikon, 12 bind, 1933–34; 2. oppl. 1935
Norsk Allkunnebok (NA), nynorsk, 10 bind, 1948–1964
Gyldendals store konversasjonsleksikon (GSL)
4 bind, 1959, supplementsbind 1966
5 bind, 1965, supplementsbind 1972
3. utgave, 5 bind, 1972
Verden i dag. Samtidsleksikon, supplementsbind til Aschehougs konversasjonsleksikon og til Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1 bind, 1977; ny utgave 1983
Familieboka, Aschehoug
Familieboken. Verket om virkelighetens eventyr, 8 bind 1937–40
Familieboka. Verket om virkelighetens eventyr, 8 bind 2. utgave 1949–52
Familieboka. Fortidens verden og vår tids virkelighet, 10 bind, 1973–75
Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon (AGL, SNL), Kunnskapsforlaget
1. utgave, 12 bind, 1978–1981, supplementsbind 1984; 3. opplag 1981–1982; 5. opplag 1984
Vår samtid. Fra A til Å, tilleggsbind til Store norske leksikon, 1 bind, 1986
2. utgave, 15 bind + supplementsbind, 1986–89; 3. opplag 1990; 5. opplag 1993
3. utgave, 16 bind, 1995– , supplementsbind 1996; 2. opplag 1999
Store norske søkeindeks. Multimedia og tabeller, 1 CD-ROM, 1999
4. utgave, 16 bind, 2005–2007
Cappelens leksikon, 11 bind, 1983–87
Hjemmets store leksikon (HSL), 30 bind, 1985–90 – også utgitt som Damms store leksikon i 15 bind.
Hele Norges leksikon, LibriArte forlag, 16 bind, 1997 – et forsøk på å selge et billigleksikon i form av et sort/hvitt-opptrykk i forminsket format på dårlig papir av Hjemmets store leksikon. Det 16. bindet var en ajourførende supplementsbind, som ble laget som følge av kritikk mot verket.
== Andre norske alminnelige leksika ==
Cappelen har utgitt flere middelstore norske leksika (Fokus, Combi, Media) som er oversettelser eller bearbetninger av verker fra den svenske leksikografen Sven Lidman. Arbeidernes leksikon, som er verdens første marxistiske leksikon utenfor Sovjetunionen.
Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber, 3 bind, 1879-1888, ved Johan Christian Johnsen
Norsk lomme-konversationslexikon. Paa grundlag af Kyrschners Taschen-Konversations-lexikon, 1 bind, 1891
Haandbog til Brug for alle. Kortfattet Konversationsleksikon, ved Chr. Johnsen, 1 bind, 1892, nye utgaver 1898, 1908
Praktisk illustreret konversationsleksikon. Haandbog for Hvermand, red. af Aug. Maurice Augustson, 1 bind, 1907
Karl Meyers konversationsleksikon. Dansk-norsk haand-ordbog, 4 bind, 1920–1921
Opslagsboken : norsk konversationsleksikon, 1922 (bind 1: A–Bottomley)
Kringla heimsins. Norsk konversasjonsleksikon
6 bind, 1931–1934
8 bind, 1948–1954
Arbeidernes Leksikon
6 bind, 1932–1936
3 bind, 1974, forkortet faksimileutgave
Nyco konversasjonsleksikon, 1 bind, 1935 (Nygaard & Co)
Cappelens leksikon, 1 bind, 1939, 1955, 1958, 1962 (De tre siste med verdensatlas)
CAP leksikon, Cappelen, 1 bind, 1978; ny utgave 1981, 1986 (Paperback av 1981 utgaven)
Caplex. Cappelens ettbinds leksikon, 1 bind, 1990; 1994; 1997; 2002; 2004
NKS oppslagsbok. Praktisk arbeids- og konversasjonsleksikon for NKS-elever, 1 bind, 1946
Fakta. Norsk konversasjonsleksikon, 2 bind, 1947–1948
Gyldendals nye konversasjonsleksikon, 1 bind, 1948; (Annet opplag 1949) ny utgave 1954
Gyldendals Ett-binds Leksikon, 1958
Skattkista. Konversasjonsleksikon for skole og hjem
4 bind, 1951–1953
4 bind, 1959–1960
Fokus. Illustrert familieleksikon, 6 bind, 1958–1961, Aschehoug
Gyldendals ett-binds konversasjonsleksikon, 1 bind, 1967
Combi. Visuelt leksikon, Cappelen
6 bind, 1968–1970
6 bind, 1974–1975 (Bind 6 som Cap Leksikon)
6 bind, 1977. (Bind 6 som Cap Leksikon)
Refleks, Cappelen, 4 bind, 1972
Tidens leksikon, 6 bind, 1975–1976
Media. Cappelens leksikon
7 bind, 1977–1979
7 bind, 1980–1981
Pax Leksikon (PL), 6 bind, 1978–1981
Spektrum. Kunnskap med glede, Kunnskapsforlaget, 6 bind, 1979–1982
Hermes leksikon for skule og heim, 2 bind, 1979–1980
Kunnskapsforlagets ettbindsleksikon (KE), 1 bind, 1982
Aschehoug og Gyldendals ettbindsleksikon, 1 bind, 1985, 1990
Bokklubbens trebindsleksikon, 3 bind, 1986
Aschehoug og Gyldendals tobindsleksikon, 2 bind, 1990
Bokklubbens tobinds leksikon, 2 bind, 1991
Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon, 1 bind, 1994; 1997; 2001; 2004
Nynorsk leksikon, 2 bind, 1987
Aschehoug og Gyldendals lille norske leksikon, 1 bind, 1993, 1998, 2003
Faktum ettbindsleksikon, 1 bind, 1990
Studia. Moderne kunnskap for alle, 9 bind, 1996-1998
Wikipedia, 2001–; norsk 2002–; nynorsk 2004–
== Danske alminnelige leksika ==
Almennyttigt dansk Konversations-Lexikon over alt det Videværdigste i Naturen, Kunsten og Videnskaben, fra den ældste til den nyeste Tid, i alfabetisk Orden, efter Brochhaus's Tydske Original, nyeste Udgave. Med udførligere Behandling af de Nordiske Riger og med Afbenyttelse af de bedste Kilder i forskiellig Retning, 8 bind, 1849-1860
Illustreret konversationsleksikon. En haandbog for alle, 9 bind, 1892-1900
Salmonsens konversationsleksikon
1. udgave, 19 bind, 1893-1911
2. udgave, 26 bind, 1915-1930
Store Nordiske Konversations-Leksikon. En nordisk encyklopædia med ca. 5000 kunstbilag og illustrationer, 26 bind, 1916-1924
Lademanns leksikon (LL), 20 bind, 1970-1977
Gyldendals tibinds leksikon, 10 bind, 1977
Den store danske encyklopædi (DSE)
== Spesialiserte leksika ==
=== Biografiske leksika ===
Norsk biografisk leksikon (NBL)
1. utg. 1921–1983. 19 bind
2. utg. 1999–2005. 10 bindNorsk Forfatter-Lexikon av J.B. Halvorsen (1885–1908, 6 bind, bind 5 og 6 ble fullført av Halvdan Koht)Norsk kunstnerleksikon 1983–86. 4 bind
=== Lokalleksika ===
Arendal byleksikon, 1998 – Friluftsforlaget, Arendal. ISBN 82-91495-08-4.
Asker og Bærum leksikon, 2006 – Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen. ISBN 82-91649-10-3.
Bergen byleksikon, 1994 (1. utgave) og 1999 (2. utgave – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-1036-0.)
Drammen byleksikon, 1995/98 (1. utgave), 2004 (2. utgave) – Per Otto Borgen, Drammen. ISBN 82-91649-00-6.
Fredrikstad byleksikon, 1986 – Fredriksstad Blads forlag, Fredrikstad. Internettutgave fra år 2000.
Lier bygdeleksikon (1997)
Oslo byleksikon, 1938 (1. utgave), 1966 (2. utgave), 1987 (3. utgave) og 2000 (4. utgave – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0815-3.)
Ringerike by- og bygdeleksikon (2000) – Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen. ISBN 82-91649-06-5
Trondheim byleksikon, 1996 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0642-8.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Siv Frøydis Berg ... [et al.](red.)All verdens kunnskap : leksikon gjennom to tusen år. Press, 2012. ISBN 978-82-7547-611-9
Sigmund Carlsen "All verdens viten". Litt om leksika gjennom tidene, 1968
Kunnskap til det norske folk : festskrift til og fra Kunnskapsforlaget ved 20-årsjubileet 1995 redaktør: Øystein Eek (Kunnskapsforlaget, 1995) – flere av artiklene her finnes også under lenken Artikler om leksikon.
== Se også ==
Ordbok
Wikimedia
Nasjonal kunnskapsbase
Nynorsk nettleksikon
Encyklopedi
== Eksterne lenker ==
Ordbøker og leksika på nettet
Enzyklothek. Historische Nachschlagewerke - Digitalt bibliotek
Kunnskapsforlagets artikler om leksika og ordbøker
Deichmanske biblioteks emneportal (lenker sorter etter fagområde)
Leksika (dansk lenkesamling)
All verdens kunnskap - Leksikon fra perm til skjerm Nettutstilling hos Nasjonalbiblioteket
Leksikon; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
=== Søkbare nettleksika ===
Store norske leksikon (SNL) (norsk)
Leksikon for det 21. århundre (nyere utgave av Pax leksikon på dansk)
Den Store Danske (dansk) Den danske Encyklopædi i nettutgave
Columbia Encyclopedia (engelsk)
Encyclopedia.com (engelsk)
=== Gamle leksika ===
Illustreret norsk konversationsleksikon (norsk konversasjonsleksikon fra 1907 til 1913)
Pax Leksikon (politisk emneleksikon fra 1976 til 1982)
Nordisk Familjebok (svensk konversasjonslekikon fra 1876 til 1926)
Classic Encyclopedia (engelsk, fra 1911)
Salmonsens konversations leksikon (dansk konversasjonsleksikon fra 1915 til 1930)
=== Søkbare spesialleksika ===
CIA World factbook (om land, på engelsk) Arkivert 12. august 2008 hos Wayback Machine.
Dansk biografisk Lexikon (omfatter også Norge 1537–1814) (fra 1887–1905)
Geoleksi, geologisk leksikon | Media, Cappelens leksikon er et leksikon i sju bind, utgitt av Cappelen forlag 1977–79, og i ny utgave 1980–81.Media, Cappelens leksikon; Bibsys Leksikonet bygde på et leksikalsk bildemateriale som var utviklet av den svenske leksikografen og «bildepedagogen» Sven Lidman. | 2,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diaphylla | 2023-02-04 | Diaphylla | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1847', 'Kategori:Oldenborrer'] | Diaphylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Diaphylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 10 millimeter), matte, sterkt hårete, brune oldenborrer.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Peru, Argentina og Chile.
== Systematisk inndeling ==
Slektens systematiske plassering er uavklart, den hører trolig til enten i Macrodactylini eller i Pachydeminae.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae eller Macrodactylini)
Slekten Diaphylla Erichson, 1847
Diaphylla granulata Philippi, 1864
Diaphylla hispida Erichson, 1847
Diaphylla lampropyga Philippi, 1864
Diaphylla luctuosa Philippi & Philippi, 1864
Diaphylla ornata Philippi, 1864
== Kilder ==
Evans, A.V. og Smith, A.B.T. (2007) An electronic checklist of the New World Chafers (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Version 2. [1]
Ruiz-Manzanos, E. (2006) Redescription and first record of Diaphylla granulata for Argentina (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Rev. Soc. Entomol. Argent. 65 (3-4): 79-86. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Diaphylla i Global Biodiversity Information Facility
Diaphylla – detaljert informasjon på Wikispecies | Diaphylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leuretra | 2023-02-04 | Leuretra | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1847', 'Kategori:Oldenborrer'] | Leuretra er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Leuretra er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 15 millimeter), blank, brun oldenborre. "Snuten" (clypeus) er halvsirkelformet. Antennene består av 9 korte ledd med en tre-leddet klubbe.
== Utbredelse ==
Arten er bare kjent fra Peru.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eller underfamilien Pachydeminae)
Slekten Leuretra Erichson, 1847 - ofte ført til stammen Pachydemini
Leuretra pectoralis Erichson, 1847
== Kilder ==
Lacroix, M. Pachydeminae - hannetons.fr. Med beskrivelse av slekten [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Leuretra i Global Biodiversity Information Facility
Leuretra pectoralis – detaljert informasjon på Wikispecies | Leuretra er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katedralen_i_Antibes | 2023-02-04 | Katedralen i Antibes | ['Kategori:43°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Alpes-Maritimes', 'Kategori:Artikler hvor bilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', "Kategori:Byggverk i Provence-Alpes-Côte d'Azur", 'Kategori:Katedraler i Frankrike', 'Kategori:Katolske kirker i Frankrike', 'Kategori:Sider med kart'] | Katedralen i Antibes sies å være bygd på grunnmuren av et hedensk tempel på 400-tallet. Det er nærliggende å tro at tempelet kan ha vær viet til Diana eller Minerva. Det fortelles også at Paulus skal ha blitt arrestert her under en reise til Spania i året 63.
Fra der 5. til det 13. århundre var Antibes sete for biskopen og kirken derfor en katedral. 40 bisper har hatt stolen sin her til 1236. Den første biskopen het Sant Armentarius (442).
Kirka har vært ødelagt en rekke ganger. I 1124 av barbarer, i 1608 og 1746 i kriger med Østerrike. Den siste ødeleggelsen var et resultat av en langvarig beleiring og bombardement med brannbomber. Det var under Ludvik den 15. at fasaden og skipet ble gjenoppbygget etter den siste ødeleggelsen,
I 1991 ble fasaden restaurert på nytt etter at den ble klassifisert som historisk monument 16. oktober 1945. Man så det som usannsynlig å gjenskape den gamle romanske fasaden. Man konsentrerte seg om å reparere det som var. Fargene på den flate fronten er av fundamental betydning for presentasjonen av monumentet som ligger på for enden av en gate som stiger opp mot kirka. Fargene som er brukt er de varme naturfargene rød og gul oker lagt på i freskoteknikk.
Kirka er en tre-skipet basilika. Fasaden er av skjermtypen med joniske pilastre i italiensk stil. Inne i kirka finner vi noen mesterverk fra rennesansen og mer moderne tid. Et krusifiks eller statue av Kristus fra midten av det 15 århundre. Et kapell i transeptet er malt i det 16. århundre av maleren Louis Brea fra Provence. Det framstiller Maria med Rosenkrans. Du kan også beundre portal med relieffer av Jacques Dole fra begynnelsen av det 18. århundre.
| Katedralen i Antibes sies å være bygd på grunnmuren av et hedensk tempel på 400-tallet. Det er nærliggende å tro at tempelet kan ha vær viet til Diana eller Minerva. Det fortelles også at Paulus skal ha blitt arrestert her under en reise til Spania i året 63.
Fra der 5. til det 13. århundre var Antibes sete for biskopen og kirken derfor en katedral. 40 bisper har hatt stolen sin her til 1236. Den første biskopen het Sant Armentarius (442).
Kirka har vært ødelagt en rekke ganger. I 1124 av barbarer, i 1608 og 1746 i kriger med Østerrike. Den siste ødeleggelsen var et resultat av en langvarig beleiring og bombardement med brannbomber. Det var under Ludvik den 15. at fasaden og skipet ble gjenoppbygget etter den siste ødeleggelsen,
I 1991 ble fasaden restaurert på nytt etter at den ble klassifisert som historisk monument 16. oktober 1945. Man så det som usannsynlig å gjenskape den gamle romanske fasaden. Man konsentrerte seg om å reparere det som var. Fargene på den flate fronten er av fundamental betydning for presentasjonen av monumentet som ligger på for enden av en gate som stiger opp mot kirka. Fargene som er brukt er de varme naturfargene rød og gul oker lagt på i freskoteknikk.
Kirka er en tre-skipet basilika. Fasaden er av skjermtypen med joniske pilastre i italiensk stil. Inne i kirka finner vi noen mesterverk fra rennesansen og mer moderne tid. Et krusifiks eller statue av Kristus fra midten av det 15 århundre. Et kapell i transeptet er malt i det 16. århundre av maleren Louis Brea fra Provence. Det framstiller Maria med Rosenkrans. Du kan også beundre portal med relieffer av Jacques Dole fra begynnelsen av det 18. århundre.
== Eksterne lenker ==
(en) Cathédrale Notre-Dame-de-la-Platea d'Antibes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Antibes Tourist Information page | }} | 2,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mirandornithes | 2023-02-04 | Mirandornithes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Fugler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Mirandornithes er en klade som inkluderer Phoenicopteriformes (flamingofugler) og Podicipediformes (dykkerfugler). Disse har tidligere hatt en problematisk plassering. Flamingofuglene var tidligere plassert i ulike grupper under Neognathae, blant annet med storker og ender, og dykkerfuglene var tidligere plassert med lommer (Gaviiformes). Det er imidlertid nå bekreftet at Phoenicopteriformes og Podicipediformes danner ei selvstendig monofyletisk gruppe og er søstergrupper.
| Mirandornithes er en klade som inkluderer Phoenicopteriformes (flamingofugler) og Podicipediformes (dykkerfugler). Disse har tidligere hatt en problematisk plassering. Flamingofuglene var tidligere plassert i ulike grupper under Neognathae, blant annet med storker og ender, og dykkerfuglene var tidligere plassert med lommer (Gaviiformes). Det er imidlertid nå bekreftet at Phoenicopteriformes og Podicipediformes danner ei selvstendig monofyletisk gruppe og er søstergrupper.
== Taksonomi ==
Til tross for at flamingoer og lappedykkere er svært forskjellige å se på, så deler de også noen svært karakteristiske særtrekk, som et uvanlig høyt antall primærfjær på vingene, neglelignende klør på føttene, og et kalkholdig lag på eggeskallet. Jarvis et al. (2014) plasserer Mirandornithes nær basen av gruppen moderne fugler (Neoaves), mens Prum et al. (2015) foreslår Mirandornithes som søstergruppen til vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Dette viser at spørsmålet om hvor denne gruppen skal plasseres på stamtreet ikke er endelig avklart.
== Inndeling ==
Inndelingen følger Mayr (2016).
Mirandornithes
Podicipediformes, dykkerfugler
Podicipedidae, dykkerfamilien
Phoenicopteriformes, flamingofugler
Phoenicopteridae, flamingofamilien
Palaelodidae, prehistoriske flamingofugler (†)
== Etterkommertre ==
Neoaves er en klade som består av alle moderne fugler. Kladogrammet er i henhold til Jarvis et al. (2014), med noen justeringer etter Yury et al. (2013). Navn i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske gruppenavn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mirandornithes i Encyclopedia of Life
Mirandornithes – detaljert informasjon på Wikispecies | * flamingofugler | 2,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Columbimorphae | 2023-02-04 | Columbimorphae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Fugler'] | Columbimorphae er en klade som ifølge nye analyser med genom inkluderer Columbiformes (duefugler), Pteroclidiformes (sandhøns) og Mesitornithiformes (mesitter).Også tidligere forskning har bekreftet denne gruppen med fugler, men den har hatt en litt annen sammensetning. Den nye studien antyder at mesitter og sandhøns er søstergrupper.
| Columbimorphae er en klade som ifølge nye analyser med genom inkluderer Columbiformes (duefugler), Pteroclidiformes (sandhøns) og Mesitornithiformes (mesitter).Også tidligere forskning har bekreftet denne gruppen med fugler, men den har hatt en litt annen sammensetning. Den nye studien antyder at mesitter og sandhøns er søstergrupper.
== Fylogeni ==
Neoaves er en klade som består av alle moderne fugler. Kladogrammet er i henhold til Jarvis et al. (2014), med noen justeringer etter Yury et al. (2013). Navn i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske gruppenavn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Columbimorphae hos Fauna Europaea
Columbimorphae – detaljert informasjon på Wikispecies | * duefugler | 2,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trichiodera | 2023-02-04 | Trichiodera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Oldenborrer'] | Trichiodera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Trichiodera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En liten (ca. 10 millimeter), oval, oransjebrun, kraftig hårete oldenborre. "Snuten" (clypeus) er oval, antennene ni-leddete med en tre-leddet klubbe som består av ganske lange antenneblader hos hannen. Bare hannen er kjent.
== Utbredelse ==
Arten er bare kjent fra Sør-Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Underfamilien Pachydeminae
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 eller Pachydemini
Slekten Trichiodera Burmeister, 1855
Trichiodera bicarinata (Gyllenhal, 1817)
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Trichiodera i Encyclopedia of Life
(en) Trichiodera i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trichiodera i Global Biodiversity Information Facility
Trichiodera bicarinita – detaljert informasjon på Wikispecies | Trichiodera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyclomera | 2023-02-04 | Cyclomera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Oldenborrer'] | Cyclomera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Cyclomera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (14–30 millimeter), kraftige, matte, rødbrune til brunsvarte oldenborrer. Forkroppen er tett hårete. "Snuten" (clypeus) har avsatte forhjørner og er krummet mellom disse.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mosambik og Natal-provinsen i Sør-Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Underfamilien Pachydeminae
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 eller Pachydemini
Slekten Cyclomera Klug, 1855
Cyclomera dispar Klug, 1855
Cyclomera natalensis (Boheman, 1857)
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Cyclomera i Global Biodiversity Information Facility
Cyclomera – detaljert informasjon på Wikispecies | Cyclomera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ptyophis | 2023-02-04 | Ptyophis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1868', 'Kategori:Oldenborrer'] | Ptyophis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Ptyophis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor (9–14 millimeter), avlang, rødlig brun oldenborre. Oversiden er fint hårete, beina nokså lange.
== Utbredelse ==
Artene er bare kjent fra Chile.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 eller Pachydemini eller Macrodactylini
Slekten Ptyophis Redtenbacher, 1868</small
Ptyophis eiderae Mondaca & Ocampo, 2012
Ptyophis paulseni (Philippi, 1864)
== KilderMondaca, J. og Ocampo, F. (2012) Revision of the Chilean genus Ptyophis (Scarabaeidae: Melolonthinae: Macrodactylini). Rev. Chilena Ent.37: 47-60. [1] ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker(en) Ptyophis i Encyclopedia of Life ==
(en) Ptyophis i Global Biodiversity Information Facility
Ptyophis paulseni – detaljert informasjon på Wikispecies | Ptyophis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Passerea | 2023-02-04 | Passerea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Fugler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Passerea er en av to hovedklader i Neoaves (moderne fugler) og søstergruppen til Columbea. Norske navnene i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske navn.
| Passerea er en av to hovedklader i Neoaves (moderne fugler) og søstergruppen til Columbea. Norske navnene i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske navn.
== Inndeling ==
Passerea spitter til fire nye klader, men det knytter seg usikkerhet til tre av dem. Kun Telluraves synes solid.
Passerea
Otidae
N.N.
Gruae
N.N.
Ardeae
Telluraves
== Etterkommertre ==
Neoaves er en klade som består av alle moderne fugler. Kladogrammet er i henhold til Jarvis et al. (2014), med noen justeringer etter Yury et al. (2013). Navn i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske gruppenavn.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Josep del Hoyo and Nigel J. Collar et al. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions, 2014, ISBN 978-84-96553-94-1
== Eksterne lenker ==
(en) Passerea i Encyclopedia of Life
Passerea – detaljert informasjon på Wikispecies | * Ardeae | 2,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_urnordiske_navn | 2023-02-04 | Liste over urnordiske navn | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over navn', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Dette er en liste over urnordiske navn, det vil si navn som er kjent fra urnordisk tid, ca. år 200 til 500. Navnene kjenner vi fra runeinnskrifter i den eldre futharken, og fra latiniserte former i romerske kilder. Fordi mange runeinnskrifter er knappe eller vanskelig tolkbare er runologene noen ganger i tvil om det som leses er et navn eller ei.
Navnene i første kolonne har blitt transkribert til latinske bokstaver og normert:
Det skilles ikke mellom store og små bokstaver i runeinnskriftene, men her er personnavn gjengitt med stor forbokstav.
På urnordisk ble personnavn bøyd i kasus, og de opptrer ofte i genitiv eller akkusativ i runeinnskriftene. Under har de blitt presentert slik de ville vært i nominativ.
I runeinnskriftene hendte det at bokstaver ble utelatt etter visse regler, eller bindevokaler ble satt inn. Eksempelvis kan vi bokstavrett lese agilamudon (genitiv) på Rosselandsteinen. Dette leser Gerd Høst med utelatt n foran d, slik at det i første kolonne her er gjengitt som Agilamundo (nominativ - merk at den utelatte n-en ikke har noe med kasusmarkeringen å gjøre).
Vanligvis markeres slike rekonstruksjoner med asterisk (*), men det er ikke gjennomført i første kolonne her.
Vokallengde (kort - lang) markeres ikke i runeinnskriftene, men i lista under har lange vokaler noen ganger blitt markert (med strek, f. eks. ō).Om navnet har vært i bruk av menn eller kvinner tolkes ut fra ordets grammatiske kjønn.
| Dette er en liste over urnordiske navn, det vil si navn som er kjent fra urnordisk tid, ca. år 200 til 500. Navnene kjenner vi fra runeinnskrifter i den eldre futharken, og fra latiniserte former i romerske kilder. Fordi mange runeinnskrifter er knappe eller vanskelig tolkbare er runologene noen ganger i tvil om det som leses er et navn eller ei.
Navnene i første kolonne har blitt transkribert til latinske bokstaver og normert:
Det skilles ikke mellom store og små bokstaver i runeinnskriftene, men her er personnavn gjengitt med stor forbokstav.
På urnordisk ble personnavn bøyd i kasus, og de opptrer ofte i genitiv eller akkusativ i runeinnskriftene. Under har de blitt presentert slik de ville vært i nominativ.
I runeinnskriftene hendte det at bokstaver ble utelatt etter visse regler, eller bindevokaler ble satt inn. Eksempelvis kan vi bokstavrett lese agilamudon (genitiv) på Rosselandsteinen. Dette leser Gerd Høst med utelatt n foran d, slik at det i første kolonne her er gjengitt som Agilamundo (nominativ - merk at den utelatte n-en ikke har noe med kasusmarkeringen å gjøre).
Vanligvis markeres slike rekonstruksjoner med asterisk (*), men det er ikke gjennomført i første kolonne her.
Vokallengde (kort - lang) markeres ikke i runeinnskriftene, men i lista under har lange vokaler noen ganger blitt markert (med strek, f. eks. ō).Om navnet har vært i bruk av menn eller kvinner tolkes ut fra ordets grammatiske kjønn.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Høst, Gerd (1976). Runer: våre eldste norske runeinnskrifter. Aschehoug. ISBN 8203080685.
Grønvik, Ottar (1981). Runene på Tunesteinen. Universitetsforlaget. ISBN 8200056562.
Grønvik, Ottar (1987). Fra Ågedal til Setre: sentrale runeinnskrifter fra det 6. århundre. Universitetsforlaget. ISBN 8200184366.
Grønvik, Ottar (1996). Fra Vimose til Ødemotland. Universitetsforl. ISBN 8200227014.
Grønvik, Ottar (2005). «Runebrakteater fra folkevandringstida med lesbare og tydbare urnordiske ord». Arkiv för Nordisk Filologi (120): 5–22.
Lindquist, Ivar (1948). Översikt över de äldsta Skandinaviska personnamnen, med huvudvikten på de urnordiska. Nordisk kultur - samlingsverk. 7: Personnavn (svensk). Stockholm: Bonnier. s. 5–21.
Nesse, Agnete, red. (2018). Norsk språkhistorie IV: Tidslinjer. Oslo: Novus Forlag. ISBN 9788270998500. | Dette er en liste over urnordiske navn, det vil si navn som er kjent fra urnordisk tid, ca. år 200 til 500. | 2,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europtron | 2023-02-04 | Europtron | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1867', 'Kategori:Oldenborrer'] | Europtron er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Europtron er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små (5–7 millimeter), avlange, skinnende brune til svarte oldenborrer. Pronotum er nærmest ovalt, klart skilt fra dekkvingene. Oversiden er fint hårete. Beina har lange, tynne føtter (tarser).
== Levevis ==
Artene er knyttet til sanddyner, enten inne i ørkenen eller ved kysten.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i Sahara i Marokko og Algerie. Type-eksemplaret for en av artene ble angitt å stamme fra Spania, men dette er etter alt å dømme feil.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Tanyproctini
Slekten Europtron Marseul, 1867
Europtron atlanticum Bezděk, Král, Keith & Lacroix, 1999
Europtron confusum Marseul, 1878
Europtron gracile Marseul, 1867
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Europtron i Global Biodiversity Information Facility
Europtron – detaljert informasjon på Wikispecies | Europtron er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dommer_(golf) | 2023-02-04 | Dommer (golf) | ['Kategori:Golfterminologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En dommer i golf er en funksjonær som skal hjelpe spillerne å forholde seg til golfreglene. Dommeren er i turneringer underlagt turneringskomiteen.
| En dommer i golf er en funksjonær som skal hjelpe spillerne å forholde seg til golfreglene. Dommeren er i turneringer underlagt turneringskomiteen.
== Historikk ==
I golfreglenes revisjon fra 1899 nevnes dommeren for første gang som et punkt under kapittelet om etikette. Først i neste revisjon, fra 1902, nevnes dommeren i selve golfreglene. I regel 37 het det: «An umpire or referee, when appointed, shall take cognisance of any breach of rule that he may observe, whether he be appealed to on the point or not.» Bestemmelsen om at dommeren har det avgjørende ordet i diskusjoner om reglene, kom i 1920.
== Utdanning ==
De nasjonale golfforbundene arrangerer jevnlig kurs for fremtidige dommere. Eksempelvis arrangerer det nederlandske golfforbundet to ganger i året et tre-dagers kurs for medlemmer av turneringskomiteene. Deretter kan man ta tre-dagers kurs for å bli klubbdommer. Det er også oppfriskningskurs.. Det norske golfforbundet arrangerer jevnlig klubbdommerkurs for aspiranter som først har gjennomgått regelkurs i sin lokale golfklubb.
== Litteratur ==
The Rules of the Green - A history of the Rules of Golf. Kenneth G. Chapman, Chicago 1997. ISBN 978-1852277116
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Definisjonen på dommer i golfreglene Arkivert 5. mai 2015 hos Wayback Machine.
Retningslinger for dommere i turneringer
Om dommerutdanning i Norges Golfforbund | En dommer i golf er en funksjonær som skal hjelpe spillerne å forholde seg til golfreglene. Dommeren er i turneringer underlagt turneringskomiteen. | 2,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korjukivka | 2023-02-04 | Korjukivka | ['Kategori:32°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1657', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1958', 'Kategori:Byer i Tsjernihiv oblast', 'Kategori:Sider med kart'] | Korjukivka (ukrainsk Корюківка) er en by i Koriukivskyj rajon i Tsjernihiv oblast (provins) i Ukraina. Byen har omkring 15 000 innbyggere (2011). Den ble grunnlagt i 1657 og fikk bystatus i 1958.
| Korjukivka (ukrainsk Корюківка) er en by i Koriukivskyj rajon i Tsjernihiv oblast (provins) i Ukraina. Byen har omkring 15 000 innbyggere (2011). Den ble grunnlagt i 1657 og fikk bystatus i 1958.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Koryukivka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | rajon = Koriukivskyj rajon | 2,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dor | 2023-02-04 | Rødor | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjørkefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rødor (Alnus rubra) er et løvfellende tre i bjørkefamilien. Arten vokser langs den nordamerikanske stillehavskysten og er det vanligste løvtreet der.
Den blir høy til å være en oreart og kan bli opptil 28 m. Barken er glatt og grå. Bladene er 10–12 cm lange, 7 cm brede og har 10–15 rødlige nerver som ender i spisser på den nedre bladkanten. Den øvre bladkanten er hel. Hannraklene sitter 3–5 sammen og er opptil 15 cm lange. Hunnraklene sitter 3–6 sammen og er 1,2–2 cm.
Utbredelsen strekker seg fra sørlige California (34° nord) til sørøstlige Alaska (60° nord). Den vokser som regel mindre enn 200 km fra havet og lavere enn 750 moh, men det finnes noen populasjoner i sørlige Idaho.
Den er en kortlevet pionerart som dukker opp etter hogst og skogbrann. Rødor vokser både i rene bestander og sammen med andre trær som douglasgran, vestamerikansk hemlokk, kjempetuja, kjempeedelgran, sitkagran, kjempepoppel, oregonlønn og pil. Av og til kan den også vokse sammen med Frangula purshiana, Cornus nuttallii og oregonask. I nord hender det at rødor vokser sammen med papirbjørk og i sør, redwood. I undervegetasjonen finnes blant annet vinlønn, hyll, prydbringebær, nutkabjørnebær, djevelklubbe, klaseberglyng, stornesle, skunkkala og skogburkne.
| Rødor (Alnus rubra) er et løvfellende tre i bjørkefamilien. Arten vokser langs den nordamerikanske stillehavskysten og er det vanligste løvtreet der.
Den blir høy til å være en oreart og kan bli opptil 28 m. Barken er glatt og grå. Bladene er 10–12 cm lange, 7 cm brede og har 10–15 rødlige nerver som ender i spisser på den nedre bladkanten. Den øvre bladkanten er hel. Hannraklene sitter 3–5 sammen og er opptil 15 cm lange. Hunnraklene sitter 3–6 sammen og er 1,2–2 cm.
Utbredelsen strekker seg fra sørlige California (34° nord) til sørøstlige Alaska (60° nord). Den vokser som regel mindre enn 200 km fra havet og lavere enn 750 moh, men det finnes noen populasjoner i sørlige Idaho.
Den er en kortlevet pionerart som dukker opp etter hogst og skogbrann. Rødor vokser både i rene bestander og sammen med andre trær som douglasgran, vestamerikansk hemlokk, kjempetuja, kjempeedelgran, sitkagran, kjempepoppel, oregonlønn og pil. Av og til kan den også vokse sammen med Frangula purshiana, Cornus nuttallii og oregonask. I nord hender det at rødor vokser sammen med papirbjørk og i sør, redwood. I undervegetasjonen finnes blant annet vinlønn, hyll, prydbringebær, nutkabjørnebær, djevelklubbe, klaseberglyng, stornesle, skunkkala og skogburkne.
== Kilder ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 210–211. ISBN 82-10-01282-7.
C.A. Harrington. «Red Alder». Silvics of North America. Besøkt 12. april 2015.
«Alnus rubra». Flora of North America. Besøkt 12. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Rødor i Encyclopedia of Life
(en) Rødor i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Rødor hos Dyntaxa
(en) Rødor hos ITIS
(en) Rødor hos NCBI
(en) Rødor hos The International Plant Names Index
(en) Rødor hos Tropicos
(en) Kategori:Alnus rubra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Alnus rubra – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alnus rubra – detaljert informasjon på Wikispecies | Rødor (Alnus rubra) er et løvfellende tre i bjørkefamilien. Arten vokser langs den nordamerikanske stillehavskysten og er det vanligste løvtreet der. | 2,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kek | 2023-02-04 | Kek | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske guder', 'Kategori:Nattguder', 'Kategori:Skaperguder'] | Kek (også transkribert som Keku, Kekui, Kekuit) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud, forstått som en guddommeliggjørelsen av det opphavelige mørket og selve navnet betyr også mørke (kkw smꜣw, keku-semau). Ved å være en sammenheng eller et abstrakt konsept ble Kek sett på som tvekjønnet, androgyn, og hans kvinnelige navn var således Kauket eller Keket. Som andre av de fire opprinnelige konsepter av Ogdoaden var hennes hankjønnsform avbildet som en frosk eller en mann med froskehode, og hennes kvinnelige form ble avbildet som en slange eller en kvinne med slangehode.
| Kek (også transkribert som Keku, Kekui, Kekuit) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud, forstått som en guddommeliggjørelsen av det opphavelige mørket og selve navnet betyr også mørke (kkw smꜣw, keku-semau). Ved å være en sammenheng eller et abstrakt konsept ble Kek sett på som tvekjønnet, androgyn, og hans kvinnelige navn var således Kauket eller Keket. Som andre av de fire opprinnelige konsepter av Ogdoaden var hennes hankjønnsform avbildet som en frosk eller en mann med froskehode, og hennes kvinnelige form ble avbildet som en slange eller en kvinne med slangehode.
== Mørket ==
I en del aspekter representerte Kek og Keket også natten og dagen, og ble påkalt for å henholdsvis «løfte opp lyset» og «løfte opp natten». Som symbol på mørket representerte Kek også ubemerkethet og det ukjente, og derfor også kaos. Kek ble oppfattet som det som opptrådte før lyset, og derfor kjent som den som brakte med seg lyset.
Navnet ble skrevet som kk eller kkwy (kkt, kkwyt) med en variant med hieroglyfen for himmelen som binding med en stav eller septer (N2) assosiert med ordet for «mørke», kkw.
== Historie ==
I de eldste representasjoner er Kek gitt framtoningen av en slange, og som Keket hodet av en frosk eller en katt. I en scene er de identifisert med Ka og Kait; i denne scenen har Kait-Keket hodet til en frosk med en bille på toppen av hodet, og Ka-Kek har hodet av en slange med en solskive på toppen. I den gresk-romerske epoken ble Keks mannlige form avbildet som en mann med froskehode, og den kvinnelige formen som en kvinne med slangehode, slik de var med alle fire dualistiske konsepter i Ogdoaden.
=== Moderne bruk i høyreekstrem populærkultur ===
Ordet «KEK» er fra 2010-tallet blitt et motto og symbol i høyreekstreme miljøer. Bokstavkombinasjonen er hentet fra dataspillet World of Warcraft der språket til fienden i spillet blir kodet, og den populære forkortelsen LOL (laughing out loud) i fiendens tale blir gjengitt som «KEK». Ordet har blitt brukt i humoristiske memer på det anonyme bildedelingsforumet 4chan og utviklet seg til delvis ironisk kjennemerke for høyreekstremisme og nynazisme, særlig blant unge mennesker. Som en mer eller mindre spøkefull henvisning til nazismen i Tyskland på 1930-tallet, er «KEK» blitt utformet som et hakekors- eller jernkors-liknende symbol og plassert i en grønn variant av Hitler-Tysklands «krigsflagg» (Reichskriegsflagge), men også i parodiske varianter av blant annet Sørstatenes rasistiske «rebellfane» («sørstatskorset»). Videre er forkortelsen blitt knyttet til den gammelegyptiske kaos-guddommen Kek med froskehode som en konstruert forbindelse til Pepe the Frog, et annet populærkulturelt symbol fra ungdommelig, høyreradikal motkultur og den amerikanske altright-bevegelsen. Både «KEK»-flagget og flagg med Pepe the Frog ble brukt av Trumptilhengere som stormet kongressbygningen i Washington, D.C. 6. januar 2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Seawright, Caroline (2003): «Kek and Kauket, Deities of Darkness, Obscurity and Night» Arkivert 13. mai 2017 hos Wayback Machine., The Keep | KEK har flere betydninger: | 2,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pueblofolket | 2023-02-04 | Pueblofolket | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Indianerstammer', 'Kategori:Nordamerikanske indianerstammer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Urfolk i Arizona', 'Kategori:Urfolk i New Mexico', 'Kategori:Urfolk i Texas', 'Kategori:Urfolk i USA'] | Pueblofolket er en urbefolkning og en indianerstamme i sørvestlige USA som består av flere forskjellige språkgrupper og to betydelige kulturelle inndelinger, den ene organisert av slektskap via morssiden og den andre via farssiden. Disse bestemmer klanmedlemskapet til barna og linje for slekt og arv. Pueblofolkets tradisjonelle økonomi er basert på jordbruk og handel. På tiden til den spanske invasjonen på 1500-tallet bodde de landsbyer som spanjolene kalte for puebloer, i betydninger «byer». Av de 21 overlevende pueblostammene på 2000-tallet er taos-, akoma-, zuñi- og hopifolket de best kjente. De fleste puebloer er lokalisert hovedsakelig i dagens delstatene New Mexico og Arizona.
| Pueblofolket er en urbefolkning og en indianerstamme i sørvestlige USA som består av flere forskjellige språkgrupper og to betydelige kulturelle inndelinger, den ene organisert av slektskap via morssiden og den andre via farssiden. Disse bestemmer klanmedlemskapet til barna og linje for slekt og arv. Pueblofolkets tradisjonelle økonomi er basert på jordbruk og handel. På tiden til den spanske invasjonen på 1500-tallet bodde de landsbyer som spanjolene kalte for puebloer, i betydninger «byer». Av de 21 overlevende pueblostammene på 2000-tallet er taos-, akoma-, zuñi- og hopifolket de best kjente. De fleste puebloer er lokalisert hovedsakelig i dagens delstatene New Mexico og Arizona.
== Underavdelinger ==
De tallrike underavdelingene av pueblofolkene har blitt dokumentert i antropologisk forskningslitteratur. Kirchhoff (1954) publiserte en underavdeling av pueblofolkene i to grupper basert på kultur: den ene omfattet hopi, zuñi, keres, og jemez, som delte eksogamiske (ekteskap kun utenfor ens gruppe) matrilineær klaner som basis for deres slektsystem og hadde tallrike kivaer (religiøse seremonier). De hadde en tro eller forestilling om folket oppsto fra jorden som deres skapelsesmyte, framhevet fire eller seks retninger i deres kultur, begynnende i nord, og betraktet fire og sju til å være betydningsfulle rituelle tall. I kontrast hadde tanoantalende puebloene (andre enn jemezene) endogamiske (ekteskap innenfor ens gruppe) patrilineære klaner, og to kivaer eller grupper av kivaer. Deres trossystem er basert på dualisme, skapelsesmyten forteller om at folket kom fra undervannet, og de benyttet fem retninger som begynte i vest. Deres rituelle numre er basert på multiplum av tre.
Eggan (1950) har i kontrast stilt opp en dikotomi (todeling) mellom østlige og vestlige puebloer, basert hovedsakelig på utkommet av landbruksteknikker. Han merket seg forskjellene til de vestlige eller ørkenpuebloene til zuñi- og hopiindianernes tørrlandbruk (landbruk på ikkeirrigert land med lite nedbør som krever fuktkonserverende kultivering og tørkeresistent avling), sammenlignet med irrigasjonslandbruket til de østlige eller elvepuebloene. Dog dyrket begge gruppene dyrket hovedsakelig mais.
Språklige forskjeller blant puebloene antyder en mangfoldig etnisk opprinnelse. Hopispråket er innenfor den uto-aztekiske språkfamilien; zuñispråket er et isolert språk (ikke beslektet med andre språk); og keresspråket er et dialektkontinuum som omfatter akomaer, lagunaer, santa anaer, ziaer, cochitier, santo domingoer, og san feliper. Tanoansk språk dekket et område som grupperer tre greiner bestående av seks språk: Towa (Jemez), Tewa (Ohkay Owingeh, San Ildefonso, Santa Clara, Tesuque, Nambe, Pojoaque, og Hano); og de tre tiwaspråkene eller dialektene: taosspråket, språket i Picuris, og sørlige tiwa (med tre dialektversjoner).
== Historie ==
Puebloene er antatt å nedstamme fra tre betydelige kulturer som dominerte regionen før europeerne ankom:
Mogollonkulturen, et område i nærheten av Gila Wilderness
Hohokam, en arkeologisk betegnelse for en bosetning i sørvestlige USA
Oldtidens pueblofolk (eller anasaziene, en betegnelse gitt av deres tradisjonelle fiender, navajoene).I løpet av kolonitiden konverterte spanske misjonærer mange pueblofolk til katolisismen, og misjoner ble etablert i hver pueblo (bosetning). Likevel opprettholdt pueblostammene deres tradisjonelle kulturer og kan ha skapt en synkretisk utgave katolisismen. På 2000-tallet lever rundt 35 000 puebloindianere hovedsakelig i New Mexico og Arizona langs elvene Rio Grande og Colorado.
I 1680 gjorde forfedrene til disse folkene opprør, Pueblo-opprøret, og var blant de første av urbefolkningene som vellykket gjorde opprør mot spanjolene; de forviste de spanske kolonistene fra området i tolv år. Koden for opprøret var et tau med knuter som ble fraktet fra lederne i hver pueblo av en løper, antallet knuter signaliserte antallet dager som man skulle vente før man begynte opprøret. Det begynte en dag for tidlig, den 10. august 1680, og ved 21. august falt Santa Fe for en styrke på rundt 2 500 pueblokrigere.I 1844 beskrev Josiah Gregg de historiske pueblofolkene i sin bok Commerce of the Prairies som følgende:
Da disse regionene først ble oppdaget, synes det som om innbyggerne levde i komfortable hus og kultiverte jorda, slik som de har fortsatt med opp til dagens tid. Faktisk, er de nå betraktet som de beste gartnerne i landet, framstiller det meste av fruktene og en stor del av grønnsakene som er funnet i markedene. De var inntil svært nylig de eneste folkene i New Mexico som kultiverte druer. De også holdt fram til i dag betydelige flokker med krøtter, hester etc. I korthet er de bemerkelsesverdig besindige og flittige folk, framtredende for deres moral og ærlighet, og svært lite underlagt krangling eller utsvevelser...
== Ettermæle og æresbevisninger ==
Den 22. september 2005 ble statuen av Po'pay (Popé), lederen av Pueblo-opprøret, avduket i Kapitolbygningens rotunde i Washington, D.C. Statuen var den andre bestillingen fra delstaten New Mexico for den nasjonale statuehallen i USAs hovedstad. Den var den hundrede statue og den siste som ble lagt til samlingen som representerte USAs senat. Statuen ble framstilt av Cliff Fragua, en puebloindianer fra jemezstammen i New Mexico. Det er den eneste statuen i samlingen som er framstilt av en amerikansk urinnvåner.
== Kultur ==
Puebloenes religiøse bønner omfatter substans så vel som ord; et vanlig bønnemateriale var oppmalt mais. Således kunne en mann velsigne sin sønn, eller som land, eller byen, ved kaste ut en håndfull korn mens han mumlet sin velsignelse. En gang, etter gjenerobringen i 1692, ble spanjolene forhindret fra å komme inn i en by da de ble møtt av en liten gruppe menn som mumlet forbannelser og kastet noe av den hellige substans foran seg.Pueblofolket benyttet rituelle bønnepinner (eller «snakkende pinner») som var fargerikt dekorert med perlebånd, pels, og fjær. Disse bønnepinner var tilsvarende som de ble benyttet av andre indianerstammer.
Ved 1200-tallet benyttet puebloene kalkunfjær i sine tepper for å holde varmen. Tøy og vev var kjent for puebloene før erobringen. Det er ikke kjent om de visste om veving før eller etter aztekerne. Ettersom ullklær var kostbart dekket de ikke alltid til hele kroppen før etter erobringen, og bukser var ikke vanlig i bruk.
Korn var hovednæringen for pueblofolket. De drev tørrlandbruk. Ettersom de var begrenset med vanntilgang i New Mexico måtte bøndene benytte avlinger som kunne overleve de tørre forholdene. De kultiverte flere typer korn, bønner og gresskar (ofte beskrevet som «de tre søstre»). Kvinnene framstilte og brukte keramikken som maten og vannet ble oppbevart i.
== Religion ==
De mest utviklede samfunnene til urbefolkningene i sørvestlige USA var store landsbyer (puebloer) som lå lokalisert på toppen av fjellformasjoner som kalles mesaer, en berg som var bratt på sidene og flatt som et bord på toppen og er typisk for regionen. I pueblofolkets trossystem opptrer de arketypiske guddommene som visjonære vesener som kommer med velsignelser og mottar kjærlighet. En stor samling med myter utforsker forholdet mellom mennesker og naturen som omgir dem, inkludert planter og dyr. «Bestemor edderkopp» (Sussistanako eller Tse-che-nako) er en betydnings skapelsefigur i deres mytologi. Også kachinaer, en form for åndefigurer, var viktige. Dets konsept besto av tre ulike aspekter: det overnaturlige vesen, kasinadansere (maskerte medlemmer av samfunnet som representerte disse åndene ved religiøse seremonier), og kasinadukker som ble skåret ut og dekorert og gitt til barn.Mange av puebloene holdt årlige hellige seremonier, mange som i dag er åpen for publikum. En slik seremoni er pueblofolkets festdag, holdt på dagen som var hellig for deres katolske skytshelgen. Spanske misjonærer tilegnet særskilte helgener som beskyttere slik at hver festdag for de ulike pueblostammene ville sammenfalle med en av deres tradisjonelle seremonier. En del har også seremonier som sammenfaller med julefeiring og ved andre festdager i året.
Seremoniene innebar vanligvis tradisjonelle danser som ble utført utendørs, fulgt av sang og trommer. Seremonier som ikke var offentlige kunne bli utført i kivaene. De offentlige kunne også innebære en katolsk messe og prosesjoner. Tradisjonelt ble alle besøkende til en utendørs, offentlig dans bli tilbudt et måltid etterpå i et hjem. På grunn av det store antallet med besøkende og turister i puebloenes landsbyer siden slutten av 1900-tallet er slik måltider nå kun tilgjengelig ved personlig invitasjon.
== Keramikk ==
Tradisjonen med keramikkframstilling og det kunsthåndverk som følger har en relativ kort historie i de ulike pueblosamfunnene. Forfatteren H.P. Mara har i sin omtale av regnfugl-motivet, et vanlig formgivningselement i puebloenes keramikk, fremmet at dette populære motivet antagelig har sitt opphav helt i begynnelsen av deres steingodsframstilling, tidlig i de første århundrene av kristen tid. Keramikkframstilling og kunst var og er hovedsakelig en kvinnekunst.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Fletcher, Richard A. (1984): Saint James' Catapult: The Life and Times of Diego Gelmírez of Santiago de Compostela. Oxford University Press. (tekst online, kapittel 1)
Ellis, Florence Hawley (vinter 1959): "An Outline of Laguna Pueblo History and Social Organization" i: Southwestern Journal of Anthropology, 15 (4), s. 325–347
Horgan, Paul (1991): Great River: The Rio Grande in North American History. Bind 1, Indians and Spain. Bind. 2, Mexico and the United States (2 bind i ett), Wesleyan University Press, 4, opptrykk, ISBN 0-8195-6251-3
Keegan, Marica (1998): Pueblo People, Ancient Traditions Modern Lives, Clear Light Publishers, Santa Fe, New Mexico, ISBN 1-57416-000-1
Parsons, Elsie Clews (1939): Pueblo Indian Religion (2 bind), Chicago.
Ryan D, A. L. Kroeber (april-juni 1943 ): "Elsie Clews Parsons i: American Anthropologist, New Series, 45 (2), Centenary of the American Ethnological Society, s. 244–255
Parthiv S, red. (1976): Handbook of North American Indians, bind 9, Southwest. Washington: Smithsonian Institution.
Keleher, Julia M. & Chant, Elsie Ruth (2009): The Padre of Isleta. The Story of Father Anton Docher. Sunstone press Publishing
== Eksterne lenker ==
(en) Pueblo people – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kukadze'eta Towncrier Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine., Pueblo of Laguna
Pueblo of Isleta
Pueblo of Laguna
Pueblo of Sandia
Pueblo of Santa Ana
SMU-in-Taos Research Publications, digital samling som inneholder ni atropologiske og arkeologiske monografier og redigerte bind som representerer de siste tiår ved SMU-in-Taos (Fort Burgwin) ved Taos, New Mexico, inkludert Papers on Taos archaeology og Taos archeology | Pueblofolket er en urbefolkning og en indianerstamme i sørvestlige USA som består av flere forskjellige språkgrupper og to betydelige kulturelle inndelinger, den ene organisert av slektskap via morssiden og den andre via farssiden. Disse bestemmer klanmedlemskapet til barna og linje for slekt og arv. | 2,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seksdesillion | 2023-02-04 | Seksdesillion | ['Kategori:Store tall'] | En seksdesillion er en million kvindesillioner, eventuelt tusen milliard quattordesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1096. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en million milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
| En seksdesillion er en million kvindesillioner, eventuelt tusen milliard quattordesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1096. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en million milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder.
== Se også ==
Forklaring av tall | En seksdesillion er en million kvindesillioner, eventuelt tusen milliard quattordesillioner, det vil si, det naturlige tallet 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000, eventuelt 1096. Ved å forklare det i «dagligtale» vil det si en million milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliard milliarder. | 2,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Empycastes | 2023-02-04 | Empycastes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1871', 'Kategori:Oldenborrer'] | Empycastes er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Empycastes er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 20 millimeter), avlang, blank oldenborre. Hode og pronotum er lyst brune, dekkvingene mørkt rødbrune. "Snuten" (clypeus) er rektangulær med en ganske svak innbukting i midten. Antennene er nokså tynne og 10-leddete, klubben består av tre smale lameller. Pronotum er betydelig bredere enn langt, grovt og nokså tett punktert. Det utvider seg fra bakhjørnene til den bakre tredjedelen, foran dette smalner det rettlinjet mot forkanten. Forhjørnene er litt tannaktig utstående. Det er en lengdegrop på hver side ved roten. Dekkvingene er parallellsidige, litt ruglete, med kraftige lengdefurer. Undersiden er kledt med lange, lyse hår, det gjelder også området mellom dekkvingene og pronotum.
== Utbredelse ==
Arten finnes bare på Zanzibar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 eller Pachydemini
Slekten Empycastes Gerstäcker, 1871
Empycastes coronatus Gerstäcker, 1871
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Empycastes i Encyclopedia of Life
(en) Empycastes i Global Biodiversity Information Facility
Empycastes coronatus – detaljert informasjon på Wikispecies | Empycastes er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trichinopus | 2023-02-04 | Trichinopus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1875', 'Kategori:Oldenborrer'] | Trichinopus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Trichinopus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små (7–9 millimeter), brede og litt flate, tett hårete, gul- eller brunaktige oldenborrer. "Snuten" (clypeus) er noe framskutt med buet forkant. Beina er ganske lange, føttene (tarsene) påfallende lange og tynne. Hunnene er vingeløse.
== Levevis ==
Artene finnes på tørre, sandete steder.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Namibia, Botswana og det nordvestlige Sør-Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 eller Pachydemini
Slekten Trichinopus Waterhouse, 1875
Trichinopus chuni (Brenske, 1903)
Trichinopus flavipennis Waterhouse, 1875
Trichinopus picipennis Arrow, 1936
Trichinopus polygonus Frey, 1966
Trichinopus puncticollis Frey, 1963
Trichinopus rufescens Arrow, 1936
Trichinopus titania Péringuey, 1904
Trichinopus villosulus (Péringuey, 1908)
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Trichinopus i Global Biodiversity Information Facility
Trichinopus – detaljert informasjon på Wikispecies | Trichinopus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oedanomerus | 2023-02-04 | Oedanomerus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1875', 'Kategori:Oldenborrer'] | Oedanomerus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Oedanomerus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små (ca. 8 millimeter), avlange, parallellsidige, matte til blanke, mørkbrune oldenborrer. Pronotum har rundede sider. Oversiden er mer eller mindre tett kledt med hårlignende skjell. Beina har lange og tynne føtter (tarser).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i dets sørlige Afrika (Botswana, Mosambik, Namibia, Zambia og Zimbabwe).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 eller Pachydemini
Slekten Oedanomerus Waterhouse, 1875
Oedanomerus bicolor Evans, 1987
Oedanomerus capriviensis Evans, 1987
Oedanomerus hirsutus Waterhouse, 1875
Oedanomerus longicornis Arrow, 1936
Oedanomerus pilosus Frey, 1960
Oedanomerus snizeki Lacroix, 2005
Oedanomerus squamosus Lacroix, 2005
Oedanomerus uhligi Lacroix, 2005
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Oedanomerus i Global Biodiversity Information Facility
Oedanomerus – detaljert informasjon på Wikispecies | Oedanomerus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eucyclophylla | 2023-02-04 | Eucyclophylla | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1875', 'Kategori:Oldenborrer'] | Eucyclophylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Eucyclophylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (12–18 millimeter), kort ovale, brunlige oldenborrer. Forkroppen er tett kledt med lange, lyse hår, dekkvingene fint fløyelsaktig hårete.
== Levevis ==
Artene kan finnes på sandete steder.
== Utbredelse ==
Slekten er bare kjent fra Western Cape i Sør-Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 eller Pachydemini
Slekten Eucyclophylla Waterhouse, 1875
Eucyclophylla flavida Lacroix, 2005
Eucyclophylla lata Waterhouse, 1875
Eucyclophylla leggi Lacroix, 2005
Eucyclophylla namaqua Evans, 1987
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Eucyclophylla i Global Biodiversity Information Facility
Eucyclophylla – detaljert informasjon på Wikispecies | Eucyclophylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klas | 2023-02-04 | Klas | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Klas er et nordisk mannsnavn.
| Klas er et nordisk mannsnavn.
== Etymologi ==
Klas er en opprinnelig lavtysk kortform av Niklas, den lavtyske formen av Niklaus, som er en tysk kortform av Nikolaus. Dette navnet har opprinnelse i greske Nikolaos (gresk: Νικολαος), dannet av nike, «seier», og laós, «folk». Klas kan også sies å være en lavtysk form av Klaus, en annen tysk kortform av Nikolaus.
Claes og Clas er andre svensk skrivemåter av Klas.
Klaas er en annen lavtysk og nederlandsk kortform Nikolaus.
Navnet har gitt opprinnelse til de svenske etternavnene Klasson, Klason, Claesson, Claeson, Klaesson, Klaeson, Classon og Clason og det danske etternavnet Klasen.
== Utbredelse ==
Formen Claes er kjent brukt i Danmark fra 1300-tallet. I Danmark var Claes mest brukt i 1960- og 1970-årene. I Norge har Klas vært mest utbredt i Telemark. I Sverige var Claes mest brukt fra 1920- til 1970-årene.
Klas har navnedag i Sverige og Finland:
Navnet er i dag mest brukt i Sverige i formen Claes.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Klas og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Klas Kristersson Horn (1517–1566), svensk admiral
Clas Larsson Fleming (1592–1644), svensk admiral
Klas Pontus Arnoldson (1844–1916), svensk forfatter og fredsprisvinner
Claes Thelander (1916–1999), svensk skuespiller
Claes Oldenburg (født 1929), amerikansk kunstner
Klas Ingesson (1968–2014), svensk fotballspiller
Klas Eriksson (født 1971), svensk golfspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Klas
(en) Think Baby Names: Klas | (Claes) | 2,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amstel_Gold_Race_2015 | 2023-02-04 | Amstel Gold Race 2015 | ['Kategori:Amstel Gold Race', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Sport i Nederland i 2015', 'Kategori:UCI WorldTour 2015'] | Amstel Gold Race 2015 var den 50. utgaven av sykkelrittet Amstel Gold Race. Rittet ble avholdt 19. april, og strakk seg over 258 km.
Rittet ble vunnet av regjerende verdensmester Michał Kwiatkowski.
Lars Petter Nordhaug var eneste norske deltaker i rittet. Nordhaug ble nummer 16, med samme sluttid som vinneren.
| Amstel Gold Race 2015 var den 50. utgaven av sykkelrittet Amstel Gold Race. Rittet ble avholdt 19. april, og strakk seg over 258 km.
Rittet ble vunnet av regjerende verdensmester Michał Kwiatkowski.
Lars Petter Nordhaug var eneste norske deltaker i rittet. Nordhaug ble nummer 16, med samme sluttid som vinneren.
== Lag ==
I tillegg til de 17 UCI WorldTour-lagene ble 8 andre lag invitert til å delta:
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amstel Gold Race 2015 - ProCyclingStats
http://www.cyclingnews.com/races/amstel-gold-race-2015/ | Amstel Gold Race 2015 var den 50. utgaven av sykkelrittet Amstel Gold Race. | 2,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Fl%C3%A8che_Wallonne_2015 | 2023-02-04 | La Flèche Wallonne 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:La Flèche Wallonne', 'Kategori:Sport i Belgia i 2015', 'Kategori:UCI WorldTour 2015'] | La Flèche Wallonne 2015 er den 79. utgaven av sykkelrittet La Flèche Wallonne. Årets utgave av rittet avholdes 22. april. La Flèche Wallonne har spesiell interesse i 2015 fordi andre etappe av Tour de France skal benytte samme rute.
Rittet var preget av uvanlig mange uhell og velt, tatt i betraktning tørre og gode værforhold. Av 200 påmeldte stilte 199 til start. En tredjedel brøt rittet underveis, deriblant flere av forhåndsfavorittene. Kun 133 ryttere kom til mål. Lars Petter Nordhaug var eneste norske rytter i feltet, og var på forhånd utpekt som kaptein for laget sitt, men måtte som så mange andre stå av etter å ha vært involvert i flere uhell. Rittet ble vunnet av Alejandro Valverde for andre året på rad.
| La Flèche Wallonne 2015 er den 79. utgaven av sykkelrittet La Flèche Wallonne. Årets utgave av rittet avholdes 22. april. La Flèche Wallonne har spesiell interesse i 2015 fordi andre etappe av Tour de France skal benytte samme rute.
Rittet var preget av uvanlig mange uhell og velt, tatt i betraktning tørre og gode værforhold. Av 200 påmeldte stilte 199 til start. En tredjedel brøt rittet underveis, deriblant flere av forhåndsfavorittene. Kun 133 ryttere kom til mål. Lars Petter Nordhaug var eneste norske rytter i feltet, og var på forhånd utpekt som kaptein for laget sitt, men måtte som så mange andre stå av etter å ha vært involvert i flere uhell. Rittet ble vunnet av Alejandro Valverde for andre året på rad.
== Lag ==
I tillegg til de 17 UCI WorldTour-lagene ble 8 andre lag invitert til å delta:
== Resultater ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Flèche wallonne 2015 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) La Flèche Wallonne 2015 - ProCyclingStats
(en) La Flèche Wallonne 2015 – Cycling Archives | La Flèche Wallonne 2015 er den 79. utgaven av sykkelrittet La Flèche Wallonne. | 2,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li%C3%A8ge%E2%80%93Bastogne%E2%80%93Li%C3%A8ge_2015 | 2023-02-04 | Liège–Bastogne–Liège 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Liège–Bastogne–Liège', 'Kategori:Sport i Belgia i 2015', 'Kategori:UCI WorldTour 2015'] | Liège–Bastogne–Liège 2015 var den 101. utgaven av sykkelrittet Liège–Bastogne–Liège. Årets utgave av rittet ble avholdt 26. april. Rittet ble vunnet av spanske Alejandro Valverde fra Movistar. Eneste norske deltager var Lars Petter Nordhaug fra Team Sky som kom inn til en 12.-plass.
| Liège–Bastogne–Liège 2015 var den 101. utgaven av sykkelrittet Liège–Bastogne–Liège. Årets utgave av rittet ble avholdt 26. april. Rittet ble vunnet av spanske Alejandro Valverde fra Movistar. Eneste norske deltager var Lars Petter Nordhaug fra Team Sky som kom inn til en 12.-plass.
== Lag ==
I tillegg til de 17 UCI WorldTour-lagene ble 8 andre lag invitert til å delta:
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Liège-Bastogne-Liège 2015 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Liège–Bastogne–Liège 2015 - ProCyclingStats
(en) Liège–Bastogne–Liège 2015 – Cycling Archives | Liège–Bastogne–Liège 2015 var den 101. utgaven av sykkelrittet Liège–Bastogne–Liège. | 2,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wider%C3%B8e-brannen_p%C3%A5_Fornebu_1964 | 2023-02-04 | Widerøe-brannen på Fornebu 1964 | ['Kategori:Flyulykker i 1964', 'Kategori:Flyulykker i Norge', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Douglas DC-3', 'Kategori:Widerøe'] | Widerøe-brannen på Fornebu inntraff 5. mars 1964. En av Widerøes DC-3 var klar for avgang. Flyet stod utenfor hangar 37 (hangaren bygget i ett med ekspedisjonsbygget) på «Gamle Fornebu» med 15 passasjer og en besetning på tre. Destinasjonen var Rotterdam.
På grunn værforholdene var flyet nettopp blitt oversprøytet med av-isningsvæske. Under oppstarten skled flyet frem et par meter og venstre propeller traff bensintanken på startaggregatet som antente og i løpet av sekunder var hele flyet overtent. Startmekanikeren var lynrask og rettet brannslukningsapparatet mot flyets dør slik at alle ombord kom seg helskinnet ut.
Ulykkesflyet var LN-PAS, tidligere et Braathen-fly, kalt Norse Carrier. Det ble anskaffet av Braathen i 1947 og gikk i mange år i såkalt sjømannscharter med daglige turer til Rotterdam og Hamburg. Flyet var nylig solgt til Riis Flyrederi, som hadde leid det ut til Widerøe på såkalt Dry lease-vilkår.
Brannen utviklet seg så raskt at flyplassens eget brannvesen ikke klarte å redde det. Det ble senere brukt som øvelsesobjekt for brann og redningstjenesten.
| Widerøe-brannen på Fornebu inntraff 5. mars 1964. En av Widerøes DC-3 var klar for avgang. Flyet stod utenfor hangar 37 (hangaren bygget i ett med ekspedisjonsbygget) på «Gamle Fornebu» med 15 passasjer og en besetning på tre. Destinasjonen var Rotterdam.
På grunn værforholdene var flyet nettopp blitt oversprøytet med av-isningsvæske. Under oppstarten skled flyet frem et par meter og venstre propeller traff bensintanken på startaggregatet som antente og i løpet av sekunder var hele flyet overtent. Startmekanikeren var lynrask og rettet brannslukningsapparatet mot flyets dør slik at alle ombord kom seg helskinnet ut.
Ulykkesflyet var LN-PAS, tidligere et Braathen-fly, kalt Norse Carrier. Det ble anskaffet av Braathen i 1947 og gikk i mange år i såkalt sjømannscharter med daglige turer til Rotterdam og Hamburg. Flyet var nylig solgt til Riis Flyrederi, som hadde leid det ut til Widerøe på såkalt Dry lease-vilkår.
Brannen utviklet seg så raskt at flyplassens eget brannvesen ikke klarte å redde det. Det ble senere brukt som øvelsesobjekt for brann og redningstjenesten.
== Eksterne lenker ==
Informasjon om flyulykken hos Aviation-safety.net | Widerøe-brannen på Fornebu inntraff 5. mars 1964. | 2,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italiensk_or | 2023-02-04 | Italiensk or | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjørkefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Italiensk or (Alnus cordata) er et løvfellende tre i bjørkefamilien.
Den blir opptil 25 m høy og har en kjegleformet krone, som er uvanlig tett for en oreart. Barken er glatt og lyst brungrå og blir senere matt grå. Bladene er 5–8 cm lange, 5–7 cm brede og ovale. Basis på bladet er hjerteformet og helrandet, mens resten er fintannet. Oversiden av bladet er mørkegrønt og blankt, mens undersiden er lysere og har hår. Hannraklene sitter 3 eller 5 sammen og er 2,5 cm lange om vinteren og 7–10 cm under blomstringen. Hunraklene er opprette og sitter 1–2 på kraftige stilker; de er 2–5 cm lange.
Italiensk or vokser vilt i Sør-Italia og på Korsika. Noen kilder angir at den også finnes i Nordvest-Albania. Dette vakre og hurtigvoksende treet blir plantet andre steder og finnes også forvillet.
| Italiensk or (Alnus cordata) er et løvfellende tre i bjørkefamilien.
Den blir opptil 25 m høy og har en kjegleformet krone, som er uvanlig tett for en oreart. Barken er glatt og lyst brungrå og blir senere matt grå. Bladene er 5–8 cm lange, 5–7 cm brede og ovale. Basis på bladet er hjerteformet og helrandet, mens resten er fintannet. Oversiden av bladet er mørkegrønt og blankt, mens undersiden er lysere og har hår. Hannraklene sitter 3 eller 5 sammen og er 2,5 cm lange om vinteren og 7–10 cm under blomstringen. Hunraklene er opprette og sitter 1–2 på kraftige stilker; de er 2–5 cm lange.
Italiensk or vokser vilt i Sør-Italia og på Korsika. Noen kilder angir at den også finnes i Nordvest-Albania. Dette vakre og hurtigvoksende treet blir plantet andre steder og finnes også forvillet.
== Kilder ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 211–212. ISBN 82-10-01282-7.
«Alnus cordata». Flora Europaea. Besøkt 13. april 2015.
F. Ducci og A. Tani (2009). EUFORGEN Technical Guidelines for genetic conservation and use of Italian alder (Alnus cordata). Roma: Bioversity International. ISBN 978-92-9043-786-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Italiensk or i Encyclopedia of Life
(en) Italiensk or i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Italiensk or hos Dyntaxa
(en) Italiensk or hos ITIS
(en) Italiensk or hos NCBI
(en) Italiensk or hos The International Plant Names Index
(en) Italiensk or hos Tropicos
(en) Kategori:Alnus cordata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Alnus cordata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alnus cordata – detaljert informasjon på Wikispecies | Italiensk or (Alnus cordata) er et løvfellende tre i bjørkefamilien. | 2,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paraclitopa | 2023-02-04 | Paraclitopa | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1875', 'Kategori:Oldenborrer'] | Paraclitopa er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Paraclitopa er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelstore (ca. 15 millimeter), kraftige, brune oldenborrer. Hannens antenner har fem lange antenneblader, antennene er 10-leddete. Forkroppen er tett kledt med lange, gulaktige hår.
== Utbredelse ==
Slekten er kjent fra Namibia og Botswana.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 eller Pachydemini
Slekten Paraclitopa Waterhouse, 1875
Paraclitopa fuscipennis Moser, 1919
Paraclitopa lanuginosa Waterhouse, 1875
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Paraclitopa i Global Biodiversity Information Facility
Paraclitopa – detaljert informasjon på Wikispecies | Paraclitopa er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olle_Adolphson | 2023-02-04 | Olle Adolphson | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske musikere', 'Kategori:Svenske sangere'] | Olle Adolphson (født Gustaf Edvin Olof Adolphson, 2. mai 1934 i Stockholm, død 10. mars 2004) var en svensk visedikter, visesangersanger og gitarist som debuterte i 1955 med viseamlingen Aubade.
| Olle Adolphson (født Gustaf Edvin Olof Adolphson, 2. mai 1934 i Stockholm, død 10. mars 2004) var en svensk visedikter, visesangersanger og gitarist som debuterte i 1955 med viseamlingen Aubade.
== Bakgrunn ==
Olle Adolphson var sønn av skuespillerne Edvin Adolphson og Mildred Mehle (ugift Folkestad), samt barnebarn av kunstneren Bernhard Folkestad. Hans søsken var skuespilleren Anna-Greta Adolphson (halvsøster på farssiden), skuespilleren og regissøren Leo Cullborg (halvbror på farssiden), TV-produsenten Kari Thomée, skuespilleren Kristina Adolphson og fotografen Per B. Adolphson.
== Karriere ==
Adolphson debuterte i 1956 med visesamlingen Aubade. Blant hans aller mest kjente sanger finns "Trubbel", som ble veldig kjent, ikke minst på grunn av Monica Zetterlunds innspilte versjon. Adolphson er særlig kjent for visene «Okända djur», «Det gåtfulla folket» og «Mitt eget land» til tekster av Beppe Wolgers og «En glad calypso om våren» og «Trubbel». Han ble ansett som arvtageren etter visekunstneren Evert Taube, og innledet sammen med flere andre den såkalte visebølgen i Norden. Olle Adolphson skrev den svensk teksten til «Trettifyran», sangen om det gamle huset som skulle rives, etter den amerikanske originalen «This Ole House», som ble en landeplage på 1960-tallet, da teksten var mildt sagt veldig aktuell i Stockholm, om i manga andra svenska byer.
Han skrev også den svenske teksten til «34:an», som ble en stor slager med Per Myrberg. Sangen var opprinnelig amerikansk («This Ole House») og melodien var skrevet av Stuart Hamblen.
I 1970- og 1980-årene utga Adolphson flere Evert Taube-tolkninger og i 1990-årene tolkninger av dikt skrevet av Harry Martinson og Lars Forssell.
I 2005 ble det utgitt en hyllingsplate, DubbelTrubbel, der Adolphsons sanger tolkes av en rekke svenske artister, blant annet Håkan Hellström, Sofia Karlsson, Eva Dahlgren, Freddie Wadling, Mauro Scocco og Rikard Wolff, sangaren Johanna Grüssner fra Åland. 2020 ble biografien Trubbel – berättelsen om Olle Adolphson, skrevet av Jan Malmborg gitt ut.
I juli 2009 ble Adolphson utpekt av en frilansskribent som personen bak pseudonymet Bo Balderson.I mai 2021 kom det fram at en trubadur hadde funnet tidigere upubliserte visetekster av Adolphson på et musikkforlag i Göteborg.
== Diskografi ==
=== Musikkalbum (utvalg) ===
1963 - En stol på Tegnér
1964 - Visor
1967 - Vad tänker jag på
1967 - Visor under 10 år
1968 - Olle Adolphson sjunger egna och andras visor
1969 - Låtar i stan
1974 - Olle Adolphson och 4 Ferlin
1975 - 27 Visor Av Evert Taube
1976 - Olle Adolphson sjunger Evert Taube. Från San Remo till Sandhamn
1976 - Olle Adolphson sjunger Evert Taube, Olle Adolphson sjunger 27 visor
1976 - Jag har skrivit till min flicka
1976 - Olle Adolphson sjunger Evert Taube Vol. 3, Från San Remo till Sandhamn.
1984 - Olle Adolphson, Göteborgs Kammarkör (Olle Adolphson med Göteborgs Kammarkör)
1990 - Där blåser tre vindar på haven - Göteborgs Kammarkör Och Olle Adolphson Sjunger Evert Taube (Göteborgs Kammarkör, dirigent: Gunnar Eriksson, Olle Adolphson, Gösta Taube, Stefan Forssén)
1994 - Älskar inte jag dig då
1995 - På gott och ont 51 Adolphsonare : inspelningar 1956-95; & En stol på Tegneʹr
2004 - Mässa på svenska språket
2005 - Dubbeltrubbel
2006 - Tiden far i Träden - Ett Requiem / Ge mig den kärlek som krävs (CD)
2009 - Tystnaden smyger som en katt
== Priser (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Olle Adolphson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Olle Adolphson på Internet Movie Database
(sv) Olle Adolphson i Svensk Filmdatabas
(da) Olle Adolphson på danskefilm.dk
(en) Olle Adolphson på Apple Music
(en) Olle Adolphson på Discogs
(en) Olle Adolphson på MusicBrainz
(en) Olle Adolphson på SoundCloud
(en) Olle Adolphson på SoundCloud
(en) Olle Adolphson på Spotify
(en) Olle Adolphson på Last.fm
(en) Olle Adolphson på Genius — sangtekster
(en) Olle Adolphson på AllMusic
Artikkel i Aftenposten | (Olle) | 2,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myloxena | 2023-02-04 | Myloxena | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1881', 'Kategori:Oldenborrer'] | Myloxena er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Myloxena er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore (9–15 millimeter), kort ovale, lysbrune, sterkt hårete oldenborrer. Oversiden er kledt med fine, lange, lyse hår. Hannens antenner har tre smale antenneblader.
== Utbredelse ==
Slekten er bare kjent fra Argentina.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 eller Pachydemini eller Macrodactylini
Slekten Myloxena Berg, 1881
Myloxena bruchiana Ohaus, 1909
Myloxena patagonica Ohaus, 1909
Myloxena vestita Berg, 1881
Myloxena vicina Moser, 1926
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
Myloxena – detaljert informasjon på Wikispecies | Myloxena er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Hoff | 2023-02-04 | Jan Hoff | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 28. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske medisinprofessorer'] | Jan Hoff (født 28. oktober 1949 i Trondheim) er en norsk idrettsfysiolog og professor i medisin (dr. philos). Han er ansatt ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB) ved Det medisinske fakultet (DMF) på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetssykehuset St. Olavs hospital..
Hoff er utdannet ved Norges idrettshøgskole (NIH) og NTNU, og han begynte som idrettsoffiser i HM Kongens Garde i 1972. Fra 1973 til 1981 var Hoff landslagstrener i sprint for Norges Friidrettsforbund. Hoff var i 1980 rektor ved Idrettshøgskolen i Trondheim, som senere ble opptatt i Universitetet i Trondheim og Institutt for Idrettsvitenskap. I 1986 ble han alpinsjef for Norges Skiforbund. Hoff var da nylig ferdig med sin mastergrad ved NIH, og ble i den stillingen i tre år.
I 1986 fullførte Hoff en mastergrad ved NIH med vekt på organisasjonsteori, og i 2000 var han ferdig med sin doktorgradavhandling, «Specificity of Strength and Power Training Effects» ved NTNU I 2001 lanserte Hoff sammen med forskerkollega Jan Helgerud et treningskonsept for prestasjonsutvikling og behandling i medisin for blant annet hjerte-karsykdom, diabetes, KOLS og MS . I 2002 etablerte Hoff sammen med Helgerud et masterprogram ved DMF.Hoff har også vært gjesteprofessor ved University of California, San Diego 2000-2001, 2005-2006, University of Utah 2009-2010. Han har utgitt rundt hundre forskningsartikler om trening og fysiologi i fagfellevurderte publikasjoner..
| Jan Hoff (født 28. oktober 1949 i Trondheim) er en norsk idrettsfysiolog og professor i medisin (dr. philos). Han er ansatt ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB) ved Det medisinske fakultet (DMF) på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetssykehuset St. Olavs hospital..
Hoff er utdannet ved Norges idrettshøgskole (NIH) og NTNU, og han begynte som idrettsoffiser i HM Kongens Garde i 1972. Fra 1973 til 1981 var Hoff landslagstrener i sprint for Norges Friidrettsforbund. Hoff var i 1980 rektor ved Idrettshøgskolen i Trondheim, som senere ble opptatt i Universitetet i Trondheim og Institutt for Idrettsvitenskap. I 1986 ble han alpinsjef for Norges Skiforbund. Hoff var da nylig ferdig med sin mastergrad ved NIH, og ble i den stillingen i tre år.
I 1986 fullførte Hoff en mastergrad ved NIH med vekt på organisasjonsteori, og i 2000 var han ferdig med sin doktorgradavhandling, «Specificity of Strength and Power Training Effects» ved NTNU I 2001 lanserte Hoff sammen med forskerkollega Jan Helgerud et treningskonsept for prestasjonsutvikling og behandling i medisin for blant annet hjerte-karsykdom, diabetes, KOLS og MS . I 2002 etablerte Hoff sammen med Helgerud et masterprogram ved DMF.Hoff har også vært gjesteprofessor ved University of California, San Diego 2000-2001, 2005-2006, University of Utah 2009-2010. Han har utgitt rundt hundre forskningsartikler om trening og fysiologi i fagfellevurderte publikasjoner..
== Bibliografi (utvalg) ==
Publikasjoner av Jan Hoff i BIBSYS
Publikasjoner av Jan Hoff i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
Publikasjoner av Jan Hoff i PubMed
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hoffs profil på NTNU | Jan Hoff (født 28. oktober 1949 i Trondheim) er en norsk idrettsfysiolog og professor i medisin (dr. | 2,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/European_Cup_Winter_Throwing_2010 | 2023-02-04 | European Cup Winter Throwing 2010 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bouches-du-Rhône', 'Kategori:European Cup Winter Throwing', 'Kategori:Friidrett i 2010', 'Kategori:Friidrett i Frankrike', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2010', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2010'] | European Cup Winter Throwing 2010 ble arrangert 20. og 21. mars 2010 på Stade Fernand Fournier i Arles i Frankrike. Dette var den tiende utgaven av denne konkurransen. Arrangør var European Athletics Association og Fédération française d'athlétisme (Det franske friidrettsforbundet).
Konkurransen var både for senior og U23 junior.
| European Cup Winter Throwing 2010 ble arrangert 20. og 21. mars 2010 på Stade Fernand Fournier i Arles i Frankrike. Dette var den tiende utgaven av denne konkurransen. Arrangør var European Athletics Association og Fédération française d'athlétisme (Det franske friidrettsforbundet).
Konkurransen var både for senior og U23 junior.
== Medaljeoversikt ==
=== Senior ===
=== U23 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Athletics - 10th European Cup Winter Throwing Arles FRA 20 - 21 March Throws | European Cup Winter Throwing 2010 ble arrangert 20. og 21. | 2,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnveig | 2023-02-04 | Gunnveig | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Gunnveig er et sjeldent norsk kvinnenavn med norrøn opprinnelse. Navnet er sammensatt av ledd som betyr «strid» og «kamp». Navnet kan også skrives Gunveig, Gunnvei og Gunveg.
| Gunnveig er et sjeldent norsk kvinnenavn med norrøn opprinnelse. Navnet er sammensatt av ledd som betyr «strid» og «kamp». Navnet kan også skrives Gunveig, Gunnvei og Gunveg.
== Etymologi ==
Gunnveig er sammensatt av navneleddene Gunn, fra norrønt gunnr «strid», og -veig, trolig «kamp» eller «helligdom».
Gunnvá er en færøysk form av navnet.
== Utbredelse ==
Gunnveig har norsk navnedag den 3. mars.
Gunnveig er et sjeldent navn. Det var 142 norske kvinner som het Gunnveig og 84 som het Gunveig i 2009. Navnet er mest utbredt på Færøyene, i formen Gunnvá.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Gunnveig og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Gunnveig Nerol (født 1958), norsk bildekunstner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Gunnveig
(en) Think Baby Names: Gunnveig | (Gunnvá) | 2,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.