url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Meningen_med_livet_(film) | 2023-02-04 | Meningen med livet (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske filmkomedier', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1983', 'Kategori:Monty Python'] | Meningen med livet (originaltittel:Monty Python's The Meaning of Life) er en britisk spillefilm fra 1983 av og med Monty Python. Til forskjell fra de to foregående filmene fra Monty Python som hver hadde en enkelt historie, er dette en film som består av en rekke løselig tilknyttede sketsjer om forskjellige faser av livet. Dette er et format som ikke er ulikt de originale TV-episodene. Den regnes for å være Pythongjengens mørkeste og «ekleste» film.
| Meningen med livet (originaltittel:Monty Python's The Meaning of Life) er en britisk spillefilm fra 1983 av og med Monty Python. Til forskjell fra de to foregående filmene fra Monty Python som hver hadde en enkelt historie, er dette en film som består av en rekke løselig tilknyttede sketsjer om forskjellige faser av livet. Dette er et format som ikke er ulikt de originale TV-episodene. Den regnes for å være Pythongjengens mørkeste og «ekleste» film.
== Bakgrunn ==
Bakgrunnen for filmen er, som alle Monty Pythons filmer, noe uklar. John Cleese hevdet i 2003 at det var utsiktene for å tjene penger nok til at han aldri mere skulle behøve å arbeide som lokket ham med på prosjektet. Eric Idle mente at Cleese hadde drømt om å aldri behøve å arbeide mere helt siden første gangen de møttes.
Gruppen samarbeidet om ideene, og var enige om at det måtte bli en film om noe viktig. Den kunne ikke være «tullete» som Monty Python og ridderne av det runde bord etter suksessen med den satiriske Profeten Brians liv og historie, mente de. Terry Jones, som også var filmens regissør, kom med tanken om at filmen skulle handle om «meningen med livet» og at den skulle vise forskjellige faser av livet. Dermed var det naturlig at formatet ble likt de originale TV-episodene. Formatet og strukturen var på plass, men det tok fremdeles tid før gjengen ble enige om temaene. Etter kraftig debatt og protester fra Cleese ble man enige om de forskjellige sketsjene og filmingen kunne starte.
Filmen inneholder noen av Pythongjengens mest ekle og frastøtende sketsjer, med oppkast og blodsøl og spektakulær vold. Samtidig finner man kommenterende musikalske mellomspill. Da filmen hadde premiere, innrømmet gjengen at målet var at de skulle fornærme «absolutt alle».
== Handling ==
Filmen er delt inn i forskjellige deler, selv om hver del består av flere mer eller mindre relaterte sketsjer.
«Forfilm»: The Crimson Permanent Assurance er egentlig en enkeltstående kortfilm laget av Terry Gilliam. Det er en satire der eldre kontoransatte gjør mytteri mot sine kalde, effektive overordnede i firmaet «The Permanent Assurance Company», og gjør om kontorbygget til et piratskip. Det seiler avsted for å røve flere byer, før de seiler utfor «verdens ende».
Den egentlige filmen starter med de seks Pythonene som er fisker i et akvarium. Fiskene har en kort filosofisk samtale før åpningsteksten kommer.
Part I: The Miracle Of Birth (Del 1: Fødselsmirakelet) Første avsnitt: En gravid kvinne som skal føde blir ignorert i sine henvendelser til doktorene (Cleese og Chapman), som er mere interesserte i de forskjellige medisinske instrumentene sine, spesielt en maskin som sier:PLING! Andre avsnitt «The Third World» (Den tredje verden) starter i Yorkshire. Et katolsk ektepar (Palin og Jones) kan ikke lenger ta den finansielle byrden med å fø på sine 63 barn, og bestemmer seg for å selge dem til bruk for medisinsk forskning. Sketsjen kulminerer med musikknummeret «Every Sperm is Sacred» (Hvert sperm er hellig), med en satirisk tekst om den katolske kirkes forbud mot å benytte prevensjonsmidler og mot å masturbere. Deretter følger en satirisk sketsj over den protestantiske «seksuelle friheten» med et eldre ektepar (Chapman og Idle), der mannen forteller sin kone at de skal være glade for å være protestanter, for da kan de ha sex for moro skyld om de vil. Konens tørre svar er «men det har vi jo aldri...».
Part II: Growth And Learning (Del 2: Oppvekst og læring) inneholder en sketsj der noen skolegutter skal ha seksualundervisning. Etter en gudstjeneste (av Palin) skal guttene lære praksis, og må kjede seg gjennom læreren (Cleese) og hans kones demonstrasjon av forskjellige teknikker man kan benytte seg av i sengen. Guttene kjeder seg og stiller læreren en masse dumme spørsmål. Senere får vi se utdrag av en rugbykamp mellom lærerne og elevene, der lærerne tar kampen med det største alvor og skader flere av skoleelevene. Denne kampen leder over til en kampscene fra første verdenskrig.
Part III: Fighting Each Other (Del 3: Å sloss mot hverandre) En offiser (Jones) under første verdenskrig forsøker å oppildne sine menn til å søke dekning under et granatangrep, men blir hindret av at hans underordnede ønsker å feire hans fødselsdag med kaker og presanger. Dette fører til at soldatene blir drept en etter en. Dette leder oss inn i et innslag der en sersjant (Palin) ekserserer sine soldater, og forsøker å få dem med på å marsjere «opp og ned kvartalet». Ingen av mennene blir med, ettersom de alle har «gode» unnskyldninger for å slippe. Så hopper filmen over til Afrika, der vi følger en engelsk bataljon i et slag under zulu-krigen. En av offiserene har mistet et ben (Idle), og doktoren (Chapman) kommer og forsikrer ham om at et nytt ben vil gro ut om ikke lenge. Etter en kort debatt innrømmer doktoren at benet nok ikke kommer til å gro ut av seg selv, og at det sannsynligvis er en tiger som har bitt det av. Det sendes ut en tropp for å lete etter tigeren og benet. Troppen treffer på to menn utkledd som en tiger, og som har mange utrolig dårlige forklaringer på hvorfor de er utkledd som en tiger.
The Middle Of The Film (Midten av filmen) er ekstremt surrealistisk. Den blir introdusert av en mann som er utkledd som en sort mann (Gilliam), og seerne blir invitert til å spille «Finn Fisken». En transvestitt (Chapman), en «playboy» (Jones) og en butler med elefant-hode utfordrer seerne. Etter dette kommer fiskene i akvariet fra åpningen tilbake for å kommentere filmen så langt.
Part IV: Middle Age (Del 4: Midt i livet) handler om et middelaldrende amerikansk ektepar på ferie på et merkelig sted. Ettersom de ikke har noe å snakke om, bestiller de et samtaleemne fra menyen. Valget faller på emnet «meningen med livet», men på grunn av deres noe begrensede intellekt, går samtalen fort i stå. De sender samtaleemnet tilbake til «kokken», med begrunnelsen at «samtalen var ikke noe god».
Part V: Live Organ Transplants (Del 5: Organtransplantasjon) begynner med at to kirurger (Cleese og Chapman) banker på døren til Mr. Brown (Gilliam), en jødisk rastafari med «Hitlerbart», hvorpå de forlanger å få hente leveren hans. Mr. Brown protesterer ettersom han fremdeles er i live, og trenger leveren selv. Etter en stund går Mr. Brown med på å gi i fra seg leveren, og kirurgene forsøker å overtale hans kone (Jones), til å gjøre det samme. Da hun nøler, henviser kirurgene til mannen i rosa dress (Idle), som bor inne i kjøleskapet hennes. Han kommer så ut av kjøleskapet og synger «Galaxy Song» for å overbevise henne. I mellomtiden får lederne av firmaet «Very Big American Company» to gode «firmafilosofier» fra en konsulent, nemlig «meningen med livet» og «folk må bruke hatter oftere». Så følger et førsøk fra «Crimson Permanent Assurance» å ta over hele filmen, men blir forhindret i dette ved at det slippes en skyskraper på dem.
Part VI: The Autumn Years (Del 6: Livets høst) er delt i to avsnitt, der det første starter med en glatt sanger (Idle) fremfører sangen «Isn't It Awfully Nice to Have a Penis?». Etter dette kommer filmens mest kjente og mest frastøtende sketsj, der Mr. Creosote (Jones) sitter på en restaurant og spiser, og kaster opp på seg selv, på menyen, på en kvinnelig renholdsassistent, og i en bøtte for å få plass til mere mat. Han vil ha alt servert i en bøtte, med et egg på toppen. Han blir fristet av kelneren (Cleese) til å spise litt mere, men Mr. Creosote sier han er mett. Kelneren overtaler Mr. Creosote til å spise en liten, tynn sjokoladebit til, hvorpå han sprekker. Alle innvollene hans og innholdet i magen spruter ut over de andre gjestene i restauranten. Det andre avsnittet begynner med at det vaskes opp i restauranten. En rasistisk vaskedame (Jones) leverer et rasistisk vers, og en fransk kelner (Idle) tar seerne med på en tur til strøket der han vokste opp. Så forteller han hva som er viktige ting i hans liv, men avslutter med å fornærme alle som ser på filmen.
Part VII: Death (Del 7: Døden) åpner med en forberedelse til en begravelse. Etter dette ser vi Arthur Charles Herbert Runcie MacAdam Jarrett (Chapman), som er blitt dømt til døden for å fortelle seksuelt fornærmende vitser på film. Han har selv valgt hvilken måte dommen skal fullbyrdes på, å bli jaget utfor en fjellklippe av toppløse kvinner i fargerike hjelmer. Så følger en animasjon om suicidale løv, før vi besøker et isolertliggende hus der det oppholder seg en gruppe mennesker som får besøk av døden i skikkelse av «mannen med ljåen». Menneskene i huset forstår ikke hvem denne nye gjesten er, og bruker en masse tid på å diskutere med ham før de etterhvert dør. De kommer til «Himmelen», som viser seg å være et sted som minner om Las Vegas. Sangen «Christmas In Heaven» framføres av en «smørsanger» (Chapman), som synger om at det «i himmelen er julekvekd hver dag, for evig», og det hele kompletteres med et kvinnelig danse-ensemble som er ikledd nissedrakt med falske bryster på.
The End Of The Film (Slutten av filmen) møter vi kvinnen fra The Middle of the Film (Palin) som konkluderer med at «meningen med livet ikke er noe veldig spesielt, egentlig...», og fortsetter med følgende visdomsord:«Prøv å vær snill mot andre, og ikke spis for mye fett. Les en god bok nå og da, gå en tur og forsøk å leve sammen i fred og harmoni med mennesker fra alle lag og nasjoner». Hun avslutter med å love seerne fantastiske bilder av peniser for å «ergre sensuren og forhåpentligvis sparke i gang en kontrovers».Filmen avsluttes med tittelsekvensen fra Monty Python's Flying Circus, inkludert musikken fra Liberty Bell av John Philip Sousa som blir vist på en TV-skjerm som etterhvert forsvinner ut i verdensrommet. «Galaxy Song» blir spilt mens rulleteksten går, og helt til slutt i rulleteksten kommer en takk til alle fiskene som var med i filmen, med et ønske om fred og en bedre fremtid for fisk over hele verden.Director's Cut inneholder ytterligere tre scener. Den første er en «dokumentar» om Martin Luther, den andre er en «reklamefilm» for den britiske hæren. Den tredje og siste ekstra scenen er en lengre versjon av sketsjen med det amerikanske ekteparet som bestiller samtaleemner.
=== Filmpris ===
Meningen med livet ble overraskende tildelt Juryprisen under Filmfestivalen i Cannes i 1983.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Meningen med livet på Internet Movie Database
(no) Meningen med livet hos Filmfront
(no) Meningen med livet på NRK TV
(sv) Meningen med livet i Svensk Filmdatabas
(da) Meningen med livet i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Meningen med livet på Allociné
(nl) Meningen med livet på MovieMeter
(en) Meningen med livet på AllMovie
(en) Meningen med livet på Turner Classic Movies
(en) Meningen med livet på Rotten Tomatoes | Meningen med livet (originaltittel:Monty Python's The Meaning of Life) er en britisk spillefilm fra 1983 av og med Monty Python. Til forskjell fra de to foregående filmene fra Monty Python som hver hadde en enkelt historie, er dette en film som består av en rekke løselig tilknyttede sketsjer om forskjellige faser av livet. | 9,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mu_isamaa_on_minu_arm | 2023-02-04 | Mu isamaa on minu arm | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dikt', 'Kategori:Estisk musikk'] | Mu isamaa on minu arm («Mitt hjemland er min kjærlighet») er et estisk dikt av Lydia Koidula. Diktet fikk sin egen melodi, komponert av Aleksander Kunileid, til den første estiske korfestivalen i 1869.
«Mu isamaa on minu arm» ble en svært populær fedrelandssang i sovjettiden. I 1944 fikk sangen ny melodi, skrevet av Gustav Ernesaks. Siden 1947 har sangen alltid blitt sunget som avslutning på sangfestivalen. I sovjettiden ble «Mu isamaa on minu arm» nærmest regnet som en uoffisiell nasjonalsang.
| Mu isamaa on minu arm («Mitt hjemland er min kjærlighet») er et estisk dikt av Lydia Koidula. Diktet fikk sin egen melodi, komponert av Aleksander Kunileid, til den første estiske korfestivalen i 1869.
«Mu isamaa on minu arm» ble en svært populær fedrelandssang i sovjettiden. I 1944 fikk sangen ny melodi, skrevet av Gustav Ernesaks. Siden 1947 har sangen alltid blitt sunget som avslutning på sangfestivalen. I sovjettiden ble «Mu isamaa on minu arm» nærmest regnet som en uoffisiell nasjonalsang.
== Mu isamaa on minu arm ==
Mu isamaa on minu arm,
kel südant annud ma.
Sull' laulan ma, mu ülem õnn,
mu õitsev Eestimaa!
Su valu südames mul keeb,
su õnn ja rõõm mind rõõmsaks teeb,
mu isamaa, mu isamaa!Mu isamaa on minu arm,
ei teda jäta ma,
ja peaksin sada surma maMu isamaa on minu arm,
ei teda jäta ma,
ja peaksin sada surma ma
see pärast surema!
Kas laimab võõra kadedus,
sa siiski elad südames,
mu isamaa, mu isamaa!Mu isamaa on minu arm,
ja tahan puhata,
su rüppe heidan unele,
mu püha Eestimaa!
Su linnud und mull' laulavad,
mu põrmust lilled õitsetad,
mu isamaa, mu isamaa!
== Svensk tolking ==
Mitt eget hemland är mig kärt,
mitt hjärta hennes är.
Dig sjunger jag av glädje stor,
o Estland, blomma kär!
Den sorg du känner rör min själ,
din glädje får mig att må väl,
mitt fosterland, mitt fosterland!Mitt eget hemland är mig kärt,
min håg av trohet full.
Jag skulle hundra gånger om
dö blott för hennes skull!
Om främlingar förtalar dig,
bor du i hjärtat än hos mig,
mitt fosterland, mitt fosterland!Mitt eget hemland är mig kärt,
där vill jag vila ut,
och i din famn jag möta skall,
o Estland, livets slut!
Mig fåglar sjunga skall till ro,
och från mitt stoft skall blommor gro,
mitt fosterland, mitt fosterland!
== Se også ==
Mu isamaa, mu õnn ja rõõm
Den syngende revolusjonen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Framføring av sangen på den 24. sangfestivalen 2004 | Mu isamaa on minu arm («Mitt hjemland er min kjærlighet») er et estisk dikt av Lydia Koidula. Diktet fikk sin egen melodi, komponert av Aleksander Kunileid, til den første estiske korfestivalen i 1869. | 9,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Leroux | 2023-02-04 | Georges Leroux | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn'] | Georges Leroux (født 1907) var en fransk turner. Han representerte turnforeningen Haguenau.
Han var med i et OL og et turn-VM. Hans beste resultat fra OL er 4.-plass i lagkonkurransen i 1928, der han deltok. Individuel fikk han der 2 sjetteplasser; i hopp og bøylehest. I VM-sammenheng har han én medalje; sølv i lagkonkurransen i 1930. Tsjekkoslovakia vant laggullet.
På nasjonalt nivå ble han fransk mester tre år på rad fra 1931 til 1933.
| Georges Leroux (født 1907) var en fransk turner. Han representerte turnforeningen Haguenau.
Han var med i et OL og et turn-VM. Hans beste resultat fra OL er 4.-plass i lagkonkurransen i 1928, der han deltok. Individuel fikk han der 2 sjetteplasser; i hopp og bøylehest. I VM-sammenheng har han én medalje; sølv i lagkonkurransen i 1930. Tsjekkoslovakia vant laggullet.
På nasjonalt nivå ble han fransk mester tre år på rad fra 1931 til 1933.
== Eksterne lenker ==
(en) Georges Leroux – Olympics.com
(en) Georges Leroux – Olympic.org
(en) Georges Leroux – Olympedia
(en) Georges Leroux – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | }} | 9,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gasteruptiidae | 2023-02-04 | Gasteruptiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Evaniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er kjent rundt 500 arter fordelt på tre slekter, men det er trolig at det finnes 1500 – 2000 arter. Det er funnet 30 arter i Europa, alle i slekten Gasteruption, og vi har sannsynligvis ca. fem arter i Norge, men bare to er påvist.
| Evaniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er kjent rundt 500 arter fordelt på tre slekter, men det er trolig at det finnes 1500 – 2000 arter. Det er funnet 30 arter i Europa, alle i slekten Gasteruption, og vi har sannsynligvis ca. fem arter i Norge, men bare to er påvist.
== Utseende ==
Små til middelsstore, vanligvis mørke snylteveps. De hører til gruppen Evanioidea som kjennetegnes ved at bakkroppen (gaster) er festet høyt oppe på propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men ser ut som en del av thorax). Antennene er lange og trådformede. Hodet er middelsstort og rundt og sitter på en tynn "hals". Munndelene er nokså forlengede, ideelle for å suge nektar fra blomster.
Bakbeina er lange og kraftige med kølleformede legger (tibiae). Hunnen har et langt eggleggingsrør som stikker ut bak bakkroppen.
== Levevis ==
De er parasitoider, som utvikler seg på ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Gasteruptiidene snylter på solitære bier, gravevepser og andre vepser som har larvene sine i tunneler i bakken. Hunnene legger egg i larveceller der verten før har lagt et egg. Den bruker sitt lange eggleggingsrør til å nå ned til eggkammeret. Det er vanlig at parasittlarven spiser opp egget eller den nyklekte larven til verten, og deretter lever resten av larvetiden på matlageret som bien eller vepsen hadde lagret for sin egen larve. De voksne vepsene besøker gjerne blomster for å drikke nektar, trolig også for å spise pollen. Man finner dem særlig på blomster av skjermplanter (Apiaceae).
== Systematisk inndeling / nordiske arter ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Evanioidea
familien Gasteruptiidae
underfamilien Gasteruptiinae
slekten Gasteruption – ca. 400 beskrevne arter, alle verdensdeler bortsett fra Polynesia
Gasteruption assectator (Linnaeus, 1758) – det meste av Europa, også Norge
Gasteruption diversipes (Abeille de Perrin, 1879) – funnet i Finland
Gasteruption erythrostomum (Dahlbom, 1831) – funnet i Sverige og Finland
Gasteruption jaculator (Linnaeus, 1758) – funnet i Sverige og Finland
Gasteruption minutum (Tournier, 1877) – funnet i Sverige
Gasteruption opacum (Tournier, 1877) – funnet i Norge
Gasteruption pedemontanum (Tournier, 1877) – funnet i Sverige og Finland
Gasteruption subtile (Thomson, 1883) – funnet i Sverige og Finland
Gasteruption undulatum (Abeille de Perrin, 1879) – funnet i Finland
underfamilien Hyptiogastrinae – 88 beskrevne arter, sør-kontinentene
slekten Hyptiogaster – bare i Australia
slekten Pseudofoenus – finnes på alle de sørlige kontinentene
== Kilder ==
Tree of Life Gasteruptiidae
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Gasteruptiidae i Encyclopedia of Life
(en) Gasteruptiidae i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Gasteruptiidae hos Dyntaxa
(en) Gasteruptiidae hos Fauna Europaea
(en) Gasteruptiidae hos Fossilworks
(en) Gasteruptiidae hos ITIS
(en) Gasteruptiidae hos NCBI
(en) Kategori:Gasteruptiidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gasteruptiidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Gasteruption | 9,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1._serierunde_i_Toppserien_2009 | 2023-02-04 | 1. serierunde i Toppserien 2009 | ['Kategori:Serierundene i Toppserien 2009'] | 1. serierunde i Toppserien 2009 startet den 13. april klokka 15:00. Som i fjor, kom det røde kortet allerede i første serierunde, denne gangen ett minutt tidligere enn i 2008. Det røde kortet var et resultat av to gule, og da det tredje gule kortet ble gitt til en Røa-spiller, betyr det at samtlige kort ble gitt til Røa. Det ble scoret relativt beskjedne 12 mål, som er et snitt på 2 mål per kamp.
| 1. serierunde i Toppserien 2009 startet den 13. april klokka 15:00. Som i fjor, kom det røde kortet allerede i første serierunde, denne gangen ett minutt tidligere enn i 2008. Det røde kortet var et resultat av to gule, og da det tredje gule kortet ble gitt til en Røa-spiller, betyr det at samtlige kort ble gitt til Røa. Det ble scoret relativt beskjedne 12 mål, som er et snitt på 2 mål per kamp.
== Fakta ==
=== Tabell etter 1. runde ===
== Eksterne lenker ==
Toppserien 2009: Terminliste og resultater på altomfotball.no | 1. serierunde i Toppserien 2009 startet den 13. | 9,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_Saga | 2023-02-04 | Eivind Saga | ['Kategori:Alumni fra Harvard University', 'Kategori:Alumni fra NTNU', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Høyre-politikere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Høyre-politikere i Vest-Agder', 'Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sivilingeniører', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet McKinsey', 'Kategori:Unge Høyres ledelse', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Eivind Saga (født 5. mai 1985 i Kristiansand) er en norsk forretningsmann og tidligere politiker (H).
Saga begynte i 2011 som konsulent i McKinsey & Company. Fra 2013 til 2018 var han fondsforvalter, investeringssjef og direktør i Herkules Capital. Fra 2018 er han partner i Equip Capital.Han har mastergrad i industriell økonomi (sivilingeniør) fra NTNU fra 2011. Han hadde et utvekslingsopphold ved Harvard University. Fra 2007 til 2008 var han studentrepresentant i NTNU-styret. Han hadde ellers en rekke verv i Unge Høyre, sist som medlem av sentralstyret fra 2006 til 2010 og 1. nestleder fra 2008 til 2010. Han var Høyres 2. vararepresentant til Stortinget fra Vest-Agder i perioden 2009–2013.
| Eivind Saga (født 5. mai 1985 i Kristiansand) er en norsk forretningsmann og tidligere politiker (H).
Saga begynte i 2011 som konsulent i McKinsey & Company. Fra 2013 til 2018 var han fondsforvalter, investeringssjef og direktør i Herkules Capital. Fra 2018 er han partner i Equip Capital.Han har mastergrad i industriell økonomi (sivilingeniør) fra NTNU fra 2011. Han hadde et utvekslingsopphold ved Harvard University. Fra 2007 til 2008 var han studentrepresentant i NTNU-styret. Han hadde ellers en rekke verv i Unge Høyre, sist som medlem av sentralstyret fra 2006 til 2010 og 1. nestleder fra 2008 til 2010. Han var Høyres 2. vararepresentant til Stortinget fra Vest-Agder i perioden 2009–2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eivind Saga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Eivind Saga hos Stortinget
(no) Eivind Saga hos Norsk senter for forskningsdata | Eivind Saga (født 5. mai 1985 i Kristiansand) er en norsk forretningsmann og tidligere politiker (H). | 9,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svanholm_begravelsesbyr%C3%A5 | 2023-02-04 | Svanholm begravelsesbyrå | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1929', 'Kategori:Norske begravelsesbyråer', 'Kategori:Næringsliv i Trondheim'] | Svanholm & Vigdal Gravferd er et begravelsesbyrå etablert i Trondheim i 1929.
| Svanholm & Vigdal Gravferd er et begravelsesbyrå etablert i Trondheim i 1929.
== Historie ==
Prestesønnen Gunnar Svanholm var utdannet møbelsnekker. I 1929 ble møbel- og fiolinbyggingen utvidet med produksjon av likkister. Sammen med Johannes Skarstein startet ekteparet Svanholm dette året også et begravelsesbyrå. På slutten av 1960-tallet kjøpte Svanholm Begravelsesbyrå opp Heimdal Begravelsesbyrå.
I nesten 80 år hadde byrået tilhold på Leütenhaven i Trondheim sentrum. I 2005 kjøpte firmaet den tidligere Strindens amtskole (nær Strinda kirke og Moholt kirkegård) og flyttet dit.
I 2020 begynte Svanholm gravferd bygging av et nytt bygg med seremonirom på Rosten som sto ferdig i 2021.
I 2021 fusjonerte Svanholm begravelsesbyrå og Vigdal begravelsesbyrå sammen til Svanholm & Vigdal gravferd.
Hovedkontoret er fortsatt i Brøsetvegen 145g, men de har også kontorer på Rosten, Melhus, Byåsen og Orkanger.
De har to seremonirom, Svanholm seremonirom (Brøsetvegen 145g) og Hedersalen (Vestre Rosten 67).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Svanholm & Vigdal Gravferd er et begravelsesbyrå etablert i Trondheim i 1929. | 9,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Velle_Vellesen_(musiker) | 2023-02-04 | Velle Vellesen (musiker) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Gamle Aker menighet', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske organister', 'Kategori:Personer fra Time kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Velle Vellesen (født 22. mai 1871 på Lye i Time, død 21. desember 1959) var en norsk komponist og organist og sanginstruktør. Han komponerte blant annet kantater, korsanger, orgel- og pianostykker, trio for fiolin, cello og piano. Han var sønn av lærebokforfatteren Jonas Vellesen.
| Velle Vellesen (født 22. mai 1871 på Lye i Time, død 21. desember 1959) var en norsk komponist og organist og sanginstruktør. Han komponerte blant annet kantater, korsanger, orgel- og pianostykker, trio for fiolin, cello og piano. Han var sønn av lærebokforfatteren Jonas Vellesen.
== Liv og virke ==
Velle Vellesen studerte på Musikkonservatoriet i Oslo 1887–1889 og siden i utlandet 1891–1892 og 1900–1901. Han fikk stilling som organist i Enebakk og var der fra 1891 til 1893. Deretter var han organist i Lillehammer fra 1894 til 1898, ved Kampen kirke i Oslo fra 1898 til 1920 og ved Gamle Aker kirke fra 1920 til 1941. Han var den første i Norge som oppførte store komposisjoner for orkester og orgel sammen med Nationatheatrets orkester og Leipziger Philharmonisches Orchester. I 1956 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var frimurer og medlem av Den norske Frimurerorden i likhet med en rekke andre norske organister, komponister og dirigenter som Ole Olsen, Johan Halvorsen, Eyvind Alnæs, Odd Grüner-Hegge, Arild Sandvold, Øyvin Fjeldstad, Leif Solberg, Ragnar Røgeberg og mange andre kjente norske musikerpersonligheter.
== Verker ==
Kantate til Lillehammerutstillingen 1897
Den kongelige norske krigsskole March 1900
Kantate ved Olav Kyrre frimurerlosjes 50-årsjubileum 1934
Murerkantate for tenor og bass med obl. fiolin, orgel og piano, oppført 1937
Pianotrio
Sang til solen for mannskor
== Referanser == | Velle Vellesen (født 22. mai 1871 på Lye i Time, død 21. | 9,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rikard_Nilsson | 2023-02-04 | Rikard Nilsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bodens BK', 'Kategori:Fotballspillere for FC Trollhättan', 'Kategori:Fotballspillere for IF Elfsborg', 'Kategori:Fotballspillere for Levanger FK', 'Kategori:Fotballspillere for Ljungskile SK', 'Kategori:Fotballspillere for Lyn Fotball', 'Kategori:Fødsler 24. mai', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Rikard Nilsson (født 24. mai 1983) er en svensk fotballspiller som spiller for Ljungskile SK. Han kan spille både venstre back og venstre kant. Han har draktnummer 5 og har tidligere spilt i klubbene FC Trollhättan, Vänersborgs IF, Bodens BK, Elfsborg og Lyn og Levanger Fotballklubb.
I sin debutsesong i 2009 for Lyn startet han syv kamper i Tippeligaen og fikk fire innhopp. Før 2010-sesongen ble han lånt ut til Ljungskile SK og han fortsatte å spille der etter at han ble frigitt ved Lyn sin konkurs. I Lyn ble han hovedsakelig brukt på backplass etter at Shane Stefanutto ble solgt til North Queensland Fury
Han spilte for Levanger i perioden 2014-16, og i sin første sesong han bidro sterkt til det historiske opprykket til OBOS-ligaen. Han gjorde en betydelig innsats i Levanger disse årene, da han var trener for G19 og i tillegg jobbet med talentutvikling i klubben.
| Rikard Nilsson (født 24. mai 1983) er en svensk fotballspiller som spiller for Ljungskile SK. Han kan spille både venstre back og venstre kant. Han har draktnummer 5 og har tidligere spilt i klubbene FC Trollhättan, Vänersborgs IF, Bodens BK, Elfsborg og Lyn og Levanger Fotballklubb.
I sin debutsesong i 2009 for Lyn startet han syv kamper i Tippeligaen og fikk fire innhopp. Før 2010-sesongen ble han lånt ut til Ljungskile SK og han fortsatte å spille der etter at han ble frigitt ved Lyn sin konkurs. I Lyn ble han hovedsakelig brukt på backplass etter at Shane Stefanutto ble solgt til North Queensland Fury
Han spilte for Levanger i perioden 2014-16, og i sin første sesong han bidro sterkt til det historiske opprykket til OBOS-ligaen. Han gjorde en betydelig innsats i Levanger disse årene, da han var trener for G19 og i tillegg jobbet med talentutvikling i klubben.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rikard Nilsson – Transfermarkt
(en) Rikard Nilsson – FootballDatabase.eu
(en) Rikard Nilsson – Soccerway
(en) Rikard Nilsson – FBref
Profil på lynfotball.net | Rikard Nilsson (født 24. mai 1983) er en svensk fotballspiller som spiller for Ljungskile SK. | 9,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stanley_Chinedu_Ihugba | 2023-02-04 | Stanley Chinedu Ihugba | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Brumunddal Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Eidsvold Turn', 'Kategori:Fotballspillere for Heartland FC', 'Kategori:Fotballspillere for Lyn Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Sarpsborg 08 FF', 'Kategori:Fotballspillere for Skjetten SK', 'Kategori:Fotballspillere for Ullensaker/Kisa IL', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nigerianske fotballspillere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Jos', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Stanley Chinedu Ihugba (født 19. november 1987) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for Skjetten Sportsklubb.Han kom til Norge og Lyn FC før 2009 sesongen fra Heartland FC, den samme klubben som Paul Obiefule og John Obi Mikel tidigere hadde spilt i. I sin debutsesong for Fotballklubben Lyn spilte han tilnærmet fast med 21 kamper i Tippeligaen hvorav 16 var fra start. Da hadde Stanley en defensiv rolle som «ryddegutt» på midten, i kraft av sin aggressivitet og arbeidskapasitet, men fra 2010 viste Ihugba seg fra en indreløperposisjon at han at hadde flere strenger å spille på enn kun de defensive. Den skuddvillige midtbanespilleren fikk sitt første mål for Lyn den 9. mai 2010 mot Løv-Ham Fotball.
Etter at Lyn gikk konkurs sommeren 2010 ble Ihugba stående uten klubb, men han trente med Strømsgodset Toppfotball uten at dette førte til kontrakt med klubben. Sommeren 2011 fikk han kontrakt med Sarpsborg 08.
| Stanley Chinedu Ihugba (født 19. november 1987) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for Skjetten Sportsklubb.Han kom til Norge og Lyn FC før 2009 sesongen fra Heartland FC, den samme klubben som Paul Obiefule og John Obi Mikel tidigere hadde spilt i. I sin debutsesong for Fotballklubben Lyn spilte han tilnærmet fast med 21 kamper i Tippeligaen hvorav 16 var fra start. Da hadde Stanley en defensiv rolle som «ryddegutt» på midten, i kraft av sin aggressivitet og arbeidskapasitet, men fra 2010 viste Ihugba seg fra en indreløperposisjon at han at hadde flere strenger å spille på enn kun de defensive. Den skuddvillige midtbanespilleren fikk sitt første mål for Lyn den 9. mai 2010 mot Løv-Ham Fotball.
Etter at Lyn gikk konkurs sommeren 2010 ble Ihugba stående uten klubb, men han trente med Strømsgodset Toppfotball uten at dette førte til kontrakt med klubben. Sommeren 2011 fikk han kontrakt med Sarpsborg 08.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stanley Chinedu Ihugba – Transfermarkt
(en) Stanley Chinedu Ihugba – Soccerway
(no) Stanley Chinedu Ihugba – Norges Fotballforbund
(en) Stanley Chinedu Ihugba – FBref
Profil på lynfotball.net | | fødtsted = Jos | 9,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Velle_Vellesen_(pedagog) | 2023-02-04 | Velle Vellesen (pedagog) | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1911', 'Kategori:Fødsler i 1839', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske omgangsskolelærere', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Personer fra Bjerkreim kommune'] | Velle Vellesen (født 1839 i Bjerkreim, død 1911) var en norsk skolemann. Han var bror av lærebokforfatteren Jonas Vellesen.
Vellesen startet som omgangsskolelærer, men etter den nye skoleordningen av 1860 kunne han ikke få fast ansettelse uten seminarutdannelse. Både familien og bygdefolket rådde ham sterkt fra å kaste bort penger på seminaret, når han ikke engang hadde utsikt til en klokkerstilling. Han burde heller overta gården etter sin far, men Vellesen ville noe annet. Han ble uteksaminert fra Holt seminar 1860 med oppsiktsvekkende gode karakterer. Året etter fikk han klokkerstilling i Time på Jæren.
Sommeren 1860 hadde vært svært våt, og torv til å fyre opp i skolehuset var ikke å oppdrive. Skolen kom derfor først i gang våren 1861. Tidligere hadde 50-60 barn blitt undervist samtidig og framgangen var dårlig. Vellesen delte nå elevene i to klasser og lot dem gå annenhver dag. Dette førte til en stor forbedring og foreldre fra andre kretser ville gjerne sende sine barn til Vellesen. Dermed ble det opprettet en friskole på 14 uker i året hvor elever fra alle skolekretser kunne komme så lenge det var plass. Presten Gunnerus ba ham også om å undervise sine barn i prestegården. Dermed møtte han prestedatteren Bernhardine Gunnerus, som han senere ble gift med.
Samme år ba biskop von der Lippe ham å starte en skole for lærerlærlinger. Dette ble til en privat lærerskole der blant andre folkeminnesamleren Torkell Mauland og Arne Garborg fikk sin første utdannelse, og hvor han begynte å skrive.
Våren 1866 ble han tilsatt som lærer i borgerskolen på Hamar. I 1873 fikk han stilling som klokker og lærer i Vestre Moland.
| Velle Vellesen (født 1839 i Bjerkreim, død 1911) var en norsk skolemann. Han var bror av lærebokforfatteren Jonas Vellesen.
Vellesen startet som omgangsskolelærer, men etter den nye skoleordningen av 1860 kunne han ikke få fast ansettelse uten seminarutdannelse. Både familien og bygdefolket rådde ham sterkt fra å kaste bort penger på seminaret, når han ikke engang hadde utsikt til en klokkerstilling. Han burde heller overta gården etter sin far, men Vellesen ville noe annet. Han ble uteksaminert fra Holt seminar 1860 med oppsiktsvekkende gode karakterer. Året etter fikk han klokkerstilling i Time på Jæren.
Sommeren 1860 hadde vært svært våt, og torv til å fyre opp i skolehuset var ikke å oppdrive. Skolen kom derfor først i gang våren 1861. Tidligere hadde 50-60 barn blitt undervist samtidig og framgangen var dårlig. Vellesen delte nå elevene i to klasser og lot dem gå annenhver dag. Dette førte til en stor forbedring og foreldre fra andre kretser ville gjerne sende sine barn til Vellesen. Dermed ble det opprettet en friskole på 14 uker i året hvor elever fra alle skolekretser kunne komme så lenge det var plass. Presten Gunnerus ba ham også om å undervise sine barn i prestegården. Dermed møtte han prestedatteren Bernhardine Gunnerus, som han senere ble gift med.
Samme år ba biskop von der Lippe ham å starte en skole for lærerlærlinger. Dette ble til en privat lærerskole der blant andre folkeminnesamleren Torkell Mauland og Arne Garborg fikk sin første utdannelse, og hvor han begynte å skrive.
Våren 1866 ble han tilsatt som lærer i borgerskolen på Hamar. I 1873 fikk han stilling som klokker og lærer i Vestre Moland.
== Kilder ==
Jonas Vellesen, Ættesoge og minne, Bryne 1968 (stensilert manus utgitt av Time kulturnemnd)
Skolehistorisk årbok for Rogaland 1984 har en artikkel om Vellesen. | Velle Vellesen (født 1839 i Bjerkreim, død 1911) var en norsk skolemann. Han var bror av lærebokforfatteren Jonas Vellesen. | 9,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marilyn_Chambers | 2023-02-04 | Marilyn Chambers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. april', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Providence', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Marilyn Ann Briggs (født 22. april 1952 i Providence i Rhode Island, død 12. april 2009 i Santa Clarita i California) bedre kjent som Marilyn Chambers, var en amerikansk pornoskuespiller og visepresidentkandidat.
| Marilyn Ann Briggs (født 22. april 1952 i Providence i Rhode Island, død 12. april 2009 i Santa Clarita i California) bedre kjent som Marilyn Chambers, var en amerikansk pornoskuespiller og visepresidentkandidat.
== Skuespillerkarriere ==
Chambers var mest kjent for sin pornodebutfilm Behind the Green Door fra 1972 hvor hun spiller hovedrollen som Gloria Saunders. Dette var den første pornofilm som ble utgitt bredt i USA, og den skapte furore da Chambers hadde sex med den svarte pornoskuespilleren Johnny Keyes i filmen, noe som var tabu på den tiden. På samme tid var hun reklamemodell for et større firma, men mistet jobben på grunn av pornofilminnspillingen.
Chambers var kjent for entusiastisk å utføre «deep throat» (type oralsex), analsex, lesbiske scener, og doble og triple samleier. Hun hadde flere brystforstørrelser, og økte bryststørrelsen fra B til D. Hun var også en av de første amerikanske pornoskuespillerne som hadde piercing i kjønnsorganene, og som barberte kjønnshårene.
Chambers prøvde seg også som skuespiller i vanlige filmer, og hadde en rolle i lavbudsjettfilmen Rabid fra 1977. Hun spilte også inn noen indiefilmer. Hun ga også ut disco-singlen Benihana i 1976.
== Politikk ==
I 2004 stilte Chambers som visepresidentkandidat for Personal Choice Party, og fikk 946 stemmer. Hun stilte som Write-in candidate for Charles Jay i The Boston Tea Party i 2008.
== Dødsfall ==
12. april 2009, ti dager før hun skulle ha fylt 57 år, ble Chambers funnet død av sin datter i sitt hjem i Santa Clarita i California. Politisersjant Mitch Loman fra Santa Clarita's sheriff-kontor hevder at hun døde av naturlige årsaker, og at politiet ikke vil etterforske dødsfallet. En talsmann for Los Angeles County Coroner uttalte at hun vil bli obdusert.
== Filmografi ==
Porndogs: The Adventures of Sadie (2009) (stemme) – Sadie
Solitaire (2008)
Stash (2007) – Mrs. Bookenlacher
Nantucket Housewives (2006)
Naked Fairy Tales (2002)
Little Shop of Erotica (2001) – Marilyn
Edge Play (2001)
Dark Chambers (2000)
Still Insatiable (1999) – Sandra Chase
Sextrospective (1999) – Marilyn
Desire (1997) – Marilyn Martin
Incredible Edible Fantasies (1997)
Fantasies Vol. 1 (1995)
Lusty Busty Fantasies (1995) – Marilyn
All My Best (1994) – Marilyn
Bedtime Fantasies (1994)
New York Nights (1994) – Barbara Lowery
Breakfast in Bed (1990) – Marilyn Valentine
The Marilyn Diaries (1990) – Marilyn
Party Girls (1989) – Marilyn Saunders
Insatiable II (1984) – Sandra Chase
My Therapist (1984) – Kelly Carson
Private Fantasies 4 (1984)
Angel of H.E.A.T. (1983) – Angel Harmony
Up 'n' Coming (1983) – Cassie Harland
Night on the Town (1982)
Insatiable (1980) – Sandra Chase
Beyond De Sade (1979)
Never a Tender Moment (1979)
Rabid (1977) – Rose
Resurrection of Eve (1973) – Eve Goodman Paradise
Behind the Green Door (1972) – Gloria Saunders
Together (1971) (under navnet Marilyn Briggs)
Uglen og pusekatten (1970) (under navnet Evelyn Lang) – Barney's Girl
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Marilyn Chambers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marilyn Chambers – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marilyn Chambers på Internet Movie Database
(sv) Marilyn Chambers i Svensk Filmdatabas
(da) Marilyn Chambers på Filmdatabasen
(fr) Marilyn Chambers på Allociné
(en) Marilyn Chambers hos Rotten Tomatoes
(en) Marilyn Chambers hos The Movie Database
(en) Marilyn Chambers på Adult Film Database
(en) Marilyn Chambers på Internet Adult Film Database
Artikkelen har ingen egenskaper for sosiale medier i Wikidata | Marilyn Ann Briggs (født 22. april 1952 i Providence i Rhode Island, død 12. | 9,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harestien_(Oslo) | 2023-02-04 | Harestien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)'] | Harestien (1, 2-10) er en kort vei i Vestre Aker (tidl. Vindern) bydel i Oslo. Veien starter i Lillevannsveien og ender i Svarttrostveien.
Navnet ble vedtatt i 1927.
| Harestien (1, 2-10) er en kort vei i Vestre Aker (tidl. Vindern) bydel i Oslo. Veien starter i Lillevannsveien og ender i Svarttrostveien.
Navnet ble vedtatt i 1927.
== Se også ==
Liste over Oslos gater
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Harestien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 232. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Harestien (1, 2-10) er en kort vei i Vestre Aker (tidl. Vindern) bydel i Oslo. | 9,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_North | 2023-02-04 | Camilla North | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sangere'] | Camilla North er artistnavnet for Camilla Norderud (født 1984 i Fyllingsdalen), som er en norsk arist og låtskriver.
Hun debuterte i 2008 med sitt selvproduserte album Camilla utgitt på egen label. Camilla har en omfattende utdannelse innenfor musikk og er den første nordmannen som har fullført en mastergrad i låtskriving. Hennes mastergrad ble avsluttet i oktober 2008 ved Bath Spa University i England.
| Camilla North er artistnavnet for Camilla Norderud (født 1984 i Fyllingsdalen), som er en norsk arist og låtskriver.
Hun debuterte i 2008 med sitt selvproduserte album Camilla utgitt på egen label. Camilla har en omfattende utdannelse innenfor musikk og er den første nordmannen som har fullført en mastergrad i låtskriving. Hennes mastergrad ble avsluttet i oktober 2008 ved Bath Spa University i England.
== Karriere ==
Våren 2008 deltok Camilla i den nasjonale konkurransen Live & Unsigned i England, hvor hun konkurrerte med 10 000 andre deltakere og avsluttet blant de 15 beste.I 2016 slapp Camilla tre singler: «Unloveable», «Just Breathe», og «Notice Me», og ble listet på flere radio kanaler i Norge. Hun har også deltatt i flere konkurranser, og vant den engelske vokal konkurransen «Battle of the Vox», og låtskriver konkurransen iLod i Norge. Hun har turnert både i Norge, og England.Camilla har også gjort seg til merke som låtskriver med en nummer 1 på World Billboard list i Korea med sangen Deja Vu som ble spilt inn av gruppen F(x). Hun har i tillegg vært med å skrive Tyskland sin neste vinner låt i The Voice ved siden av å ha flere låter på hold med kjente artister i Amerika. Hun driver sin egen musikkskole; «Camilla North’s Musikkskole».
== Diskografi ==
=== Album ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Camilla North – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Camilla North er artistnavnet for Camilla Norderud (født 1984 i Fyllingsdalen), som er en norsk arist og låtskriver. | 9,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugo_Bernhard_Raham%C3%A4gi | 2023-02-04 | Hugo Bernhard Rahamägi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. september', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Estiske politikere', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Henrettede personer', 'Kategori:Lutherske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Raplamaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Æresdoktorer ved Uppsala universitet'] | Hugo Bernhard Rahamägi (dr. theol., født 2. juni 1886 i Kurtna i Hageri i Estland, henrettet 1. september 1941 i Kirov i den russiske del av Sovjetunionen) var den annen biskop for Den estiske evangelisk-lutherske kirke, fra 1934 til 1939.
Han tok teologisk utdannelse og ble luthersk geistlig. Årene 1919–1920 var han prost på Saaremaa. Deretter begynte han å undervise i teologi ved Universitetet i Tartu.
Hugo Bernhard Rahamägi tok doktorgraden i teologi ved Universitetet i Berlin i 1924. Deretter var han Estlands undervisningsminister i en kort periode fra 27. mars 1924 til 17. desember 1925, og var professor i teologi ved Universitetet i Tartu.
Han ble biskop i 1934; han ble valgt den 19. juni og ordinert den 16. september. Årene 1938-1939 satt han som medlem av nasjonalforsamlingen. Da han i 1939 skilte seg fra hustruen Edith født Hendrikson (1893–1940), slo det ned som en bombe, og Rahamägi måtte trekke seg fra bispeembedet. At han så giftet seg med Melanie Kukk, sin forgjenger biskop Jakob Kukks enke, bidro til den allmenne interesse.
Han ble arrestert den 26. april 1941 av de sovjetiske okkupanter etter at Sovjetunionen hadde annektert landet som følge av Molotov–Ribbentrop-pakten (1939), bortført og så henrettet den 1. september 1941. Som del av den allmenne sovjetiske politikk i Estland ble i samme periode også 15 lutherske prester deportert til Sibir, to ble drept, og ni ble mobilisert til den sovjetiske hær.
| Hugo Bernhard Rahamägi (dr. theol., født 2. juni 1886 i Kurtna i Hageri i Estland, henrettet 1. september 1941 i Kirov i den russiske del av Sovjetunionen) var den annen biskop for Den estiske evangelisk-lutherske kirke, fra 1934 til 1939.
Han tok teologisk utdannelse og ble luthersk geistlig. Årene 1919–1920 var han prost på Saaremaa. Deretter begynte han å undervise i teologi ved Universitetet i Tartu.
Hugo Bernhard Rahamägi tok doktorgraden i teologi ved Universitetet i Berlin i 1924. Deretter var han Estlands undervisningsminister i en kort periode fra 27. mars 1924 til 17. desember 1925, og var professor i teologi ved Universitetet i Tartu.
Han ble biskop i 1934; han ble valgt den 19. juni og ordinert den 16. september. Årene 1938-1939 satt han som medlem av nasjonalforsamlingen. Da han i 1939 skilte seg fra hustruen Edith født Hendrikson (1893–1940), slo det ned som en bombe, og Rahamägi måtte trekke seg fra bispeembedet. At han så giftet seg med Melanie Kukk, sin forgjenger biskop Jakob Kukks enke, bidro til den allmenne interesse.
Han ble arrestert den 26. april 1941 av de sovjetiske okkupanter etter at Sovjetunionen hadde annektert landet som følge av Molotov–Ribbentrop-pakten (1939), bortført og så henrettet den 1. september 1941. Som del av den allmenne sovjetiske politikk i Estland ble i samme periode også 15 lutherske prester deportert til Sibir, to ble drept, og ni ble mobilisert til den sovjetiske hær.
== Utmerkelser ==
Rahamägi ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1932. Han ble den 23. februar 1938 tildelt Estlands Røde Kors' orden av I. klasse.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Veiko Vihuri: Hugo Bernhard Rahamägi, EELK teine piiskop 1934-1939, 2007 | Hugo Bernhard Rahamägi (dr. theol. | 9,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gultoppkakadu | 2023-02-04 | Gultoppkakadu | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias fugler', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1790', 'Kategori:Kakaduer', 'Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:New Britain', 'Kategori:Ny-Guineas fugler', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Papua Ny-Guineas fugler', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-07', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Takson navngitt av John Latham'] | Gultoppkakadu eller gultoppkakadue (Cacatua sulphurea) er en papegøyefugl som lever i Australia og på Ny-Guinea. Den har en gule toppfjær på hodet og er ellers hvit og lysegul (svovelfarget). Den tar opp kammen og bruser seg opp for fiendene.
| Gultoppkakadu eller gultoppkakadue (Cacatua sulphurea) er en papegøyefugl som lever i Australia og på Ny-Guinea. Den har en gule toppfjær på hodet og er ellers hvit og lysegul (svovelfarget). Den tar opp kammen og bruser seg opp for fiendene.
== Eksterne lenker ==
(en) Gultoppkakadu i Global Biodiversity Information Facility
(no) Gultoppkakadu hos Artsdatabanken
(en) Gultoppkakadu hos ITIS
(en) Gultoppkakadu hos NCBI
(en) Kategori:Cacatua galerita – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cacatua galerita – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cacatua galerita – detaljert informasjon på Wikispecies | Gultoppkakadu eller gultoppkakadue (Cacatua sulphurea) er en papegøyefugl som lever i Australia og på Ny-Guinea. Den har en gule toppfjær på hodet og er ellers hvit og lysegul (svovelfarget). | 9,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AVS-36 | 2023-02-04 | AVS-36 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Automatgeværer', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,62 mm', 'Kategori:Sovjetiske skytevåpen', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | AVS-36 (Avtomaticheskaya Vintovka Simonova 1936 model – Автоматическая винтовка Симонова образца 1936 года) er et automatgevær fra Sovjetunionen.
Våpenet ble designet av Sergei Simonov i 1936, og konkurrerte mot en rifle fra Fedor Tokarev om å bli approbert av den sovjetiske hæren. Simonov vant, og AVS-36 ble innført i hæren samme år. Våpenet er gassoperert, og har omstiller for både halv og helautomatisk ild. Den har en stor munningsbrems på løpet for å redusere rekyl. Våpenet kom med våpenmagasiner som tok 15 patroner, og en bajonett. Det ble også produsert en skarpskytterutgave med kikkertsikte i et mindre antall.
Etter at det ble tatt i bruk ble det raskt konstatert av våpenet hadde mange feil og mangler, noe som resulterte at produksjonen ble stoppet i 1938. En ny konkurranse om nytt våpen ble holdt, denne gangen vant Tokarev med SVT-38, som senere ble modifisert og fikk navnet SVT-40.
Omtrent 65 800 AVS-36 ble produsert, og de ble brukt i slaget om Khalkhin Gol, i vinterkrigen og andre verdenskrig, enda de fungerte dårlig.
| AVS-36 (Avtomaticheskaya Vintovka Simonova 1936 model – Автоматическая винтовка Симонова образца 1936 года) er et automatgevær fra Sovjetunionen.
Våpenet ble designet av Sergei Simonov i 1936, og konkurrerte mot en rifle fra Fedor Tokarev om å bli approbert av den sovjetiske hæren. Simonov vant, og AVS-36 ble innført i hæren samme år. Våpenet er gassoperert, og har omstiller for både halv og helautomatisk ild. Den har en stor munningsbrems på løpet for å redusere rekyl. Våpenet kom med våpenmagasiner som tok 15 patroner, og en bajonett. Det ble også produsert en skarpskytterutgave med kikkertsikte i et mindre antall.
Etter at det ble tatt i bruk ble det raskt konstatert av våpenet hadde mange feil og mangler, noe som resulterte at produksjonen ble stoppet i 1938. En ny konkurranse om nytt våpen ble holdt, denne gangen vant Tokarev med SVT-38, som senere ble modifisert og fikk navnet SVT-40.
Omtrent 65 800 AVS-36 ble produsert, og de ble brukt i slaget om Khalkhin Gol, i vinterkrigen og andre verdenskrig, enda de fungerte dårlig.
== Eksterne lenker ==
(en) AVS-36 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | type = Automatgevær | 9,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Ersland | 2023-02-04 | Otto Ersland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Otto Ersland (født 1960) er en norsk forfatter og forlagssjef i Kapabel Forlag. Han er utdannet ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norsk lærerakademi. Ersland har bakgrunn som rektor på Olavskulen Folkehøgskule og avdelingsdirektør innen IT-opplæring.
| Otto Ersland (født 1960) er en norsk forfatter og forlagssjef i Kapabel Forlag. Han er utdannet ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norsk lærerakademi. Ersland har bakgrunn som rektor på Olavskulen Folkehøgskule og avdelingsdirektør innen IT-opplæring.
== Bibliografi ==
Dei fine ferjene (2005), ISBN 978-82-8163-018-5
Frå krigsskip til flaggskip (2006) ISBN 82-8163-013-2 | Otto Ersland (født 1960) er en norsk forfatter og forlagssjef i Kapabel Forlag. Han er utdannet ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norsk lærerakademi. | 9,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weinland | 2023-02-04 | Weinland | ['Kategori:Alternative rockegrupper', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2005', 'Kategori:Kultur i Oregon', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA', 'Kategori:Portland'] | Weinland (tidligere John Weinland) er et selvstendig Norfolk / Americana band fra Portland, Oregon, USA. Weinland spiller en mix av Norfolk, folk-pop, Americana, Alt-country og indie-rock-musikk.
| Weinland (tidligere John Weinland) er et selvstendig Norfolk / Americana band fra Portland, Oregon, USA. Weinland spiller en mix av Norfolk, folk-pop, Americana, Alt-country og indie-rock-musikk.
== Diskografi ==
Demersville (2006)
La Lamentor (2008)
Breaks In The Sun (2009)
== Bandmedlemmer ==
John Adam Weinland Shearer – Vokal og gitar
Aaron "Rantz" Pomerantz – Dobro, mandolin, trekkspill
Rory Brown – Bass
Ian Lyles Drums, banjo
Paul Christensen – Keyboards
== Eksterne lenker ==
(en) Weiland (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Weinland på Discogs
(en) Weinland på MusicBrainz
(en) Weinland på Songkick
(en) Weinlands offisielle nettsted Arkivert 13. april 2019 hos Wayback Machine. | Weinland (tidligere John Weinland) er et selvstendig Norfolk / Americana band fra Portland, Oregon, USA. Weinland spiller en mix av Norfolk, folk-pop, Americana, Alt-country og indie-rock-musikk. | 9,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Videreg%C3%A5ende_skoler_i_Vestland | 2023-02-04 | Videregående skoler i Vestland | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skoler', 'Kategori:Videregående skoler i Vestland'] | Liste over videregående skoler i Vestland fylke:
Landsdekkende tilbud på offentlige skoler i Vestland fylke som tar inn søkere fra hele landet:
Vg2 og Vg3 Økologisk landbruk på Sogn jord- og hagebruksskole.
Vg1, Vg2 og Vg3 Studiespesialisering med skiskyting på Stryn videregående skole.
Vg2 Smed på Odda videregående skole.
Vg2 Anleggsteknikk, Vg3 Anleggsmaskinmekanikerfaget og Vg3 Yrkessjåfør for tyngre kjøretøy på Os videregående skole.
Vg3 Yrkessjåfør for tyngre kjøretøy på Sogndal videregående skole.Oppfølgingstjenesten i Vestland fylkeskommune har også to produksjonsskoler: Hyssingen produksjonsskole i Bergen og Hardanger produksjonsskole i Ulvik.
| Liste over videregående skoler i Vestland fylke:
Landsdekkende tilbud på offentlige skoler i Vestland fylke som tar inn søkere fra hele landet:
Vg2 og Vg3 Økologisk landbruk på Sogn jord- og hagebruksskole.
Vg1, Vg2 og Vg3 Studiespesialisering med skiskyting på Stryn videregående skole.
Vg2 Smed på Odda videregående skole.
Vg2 Anleggsteknikk, Vg3 Anleggsmaskinmekanikerfaget og Vg3 Yrkessjåfør for tyngre kjøretøy på Os videregående skole.
Vg3 Yrkessjåfør for tyngre kjøretøy på Sogndal videregående skole.Oppfølgingstjenesten i Vestland fylkeskommune har også to produksjonsskoler: Hyssingen produksjonsskole i Bergen og Hardanger produksjonsskole i Ulvik.
== Referanser == | Austrheim videregående skole er en fylkeskommunal videregående skole i Austrheim kommune i Nordhordland. Skolen ble opprettet som en avdeling av Nordhordland yrkesskole i 1978, men ble en selvstendig enhet året etter, fra 1979. | 9,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iransk_standardtid | 2023-02-04 | Iransk standardtid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | Iransk standardtid (IRST) eller Irantid (IT) er tidssonen som brukes i Iran.
IRST er fastlagt til UTC+3:30, som betyr at IRST er tre og en halv time foran UTC. IRST er definert ved meridianen 52,5° øst. Dette er Irans offisielle meridian, og den definerer også den iranske kalender.
Iran brukte ikke sommertid fra 2005 til 2008, etter en avgjørelse av president Ahmadinejad. Det iranske parlamentet bestemte imidlertid i 2007 at sommertid skulle gjeninnføres fra 2008, men den iranske regjeringen motsatte seg dette. Etter en tids diskusjon valgte likevel Ahmadinejads regjering å følge parlamentets vedtak, og Iransk sommertid, kalt IRDT (Iran Daylight Time), ble gjeninnført fra 21. mars 2008. 21. september 2022 ble sommertid avskaffet og Iran holder nå normaltid hele året.
| Iransk standardtid (IRST) eller Irantid (IT) er tidssonen som brukes i Iran.
IRST er fastlagt til UTC+3:30, som betyr at IRST er tre og en halv time foran UTC. IRST er definert ved meridianen 52,5° øst. Dette er Irans offisielle meridian, og den definerer også den iranske kalender.
Iran brukte ikke sommertid fra 2005 til 2008, etter en avgjørelse av president Ahmadinejad. Det iranske parlamentet bestemte imidlertid i 2007 at sommertid skulle gjeninnføres fra 2008, men den iranske regjeringen motsatte seg dette. Etter en tids diskusjon valgte likevel Ahmadinejads regjering å følge parlamentets vedtak, og Iransk sommertid, kalt IRDT (Iran Daylight Time), ble gjeninnført fra 21. mars 2008. 21. september 2022 ble sommertid avskaffet og Iran holder nå normaltid hele året.
== Referanser == | Iransk standardtid (IRST) eller Irantid (IT) er tidssonen som brukes i Iran. | 9,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_lagtingspresidenter | 2023-02-04 | Liste over lagtingspresidenter | ['Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Lagtingspresidenter', 'Kategori:Lister over norske politikere', 'Kategori:Lister over presidenter for lovgivende forsamlinger'] | Liste over lagtingspresidenter omfatter stortingsrepresentanter valgt som president for Lagtinget inntil Lagtinget ble avskaffet i 2009.
Lagtingets president og visepresident inngikk som en del av Stortingets presidentskap. Presidentskapet består av seks personer; tidligere (inntil 2009) president og visepresident i Stortinget, Lagtinget og Odelstinget; etter 2009 Stortingspresident og fem visepresidenter.
| Liste over lagtingspresidenter omfatter stortingsrepresentanter valgt som president for Lagtinget inntil Lagtinget ble avskaffet i 2009.
Lagtingets president og visepresident inngikk som en del av Stortingets presidentskap. Presidentskapet består av seks personer; tidligere (inntil 2009) president og visepresident i Stortinget, Lagtinget og Odelstinget; etter 2009 Stortingspresident og fem visepresidenter.
== 1814–1884 ==
== 1884–1945 ==
== 1945–2009 ==
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Se også ==
Stortingspresident
Liste over odelstingspresidenter | Liste over lagtingspresidenter omfatter stortingsrepresentanter valgt som president for Lagtinget inntil Lagtinget ble avskaffet i 2009. | 9,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skrubber | 2023-02-04 | Skrubber | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gjenvinning', 'Kategori:Miljøteknikk'] | Skrubber er en generell betegnelse på gassvasker eller dråpefanger. Skrubbere anvends ofte til rensing av røyk og avgasser fra kraftverk og annen industri for å fjerne partikler, svoveldioksid og tungmetaller. En skrubber kan også anvendes til varmegjenvinning ved røykgasskondensering.
| Skrubber er en generell betegnelse på gassvasker eller dråpefanger. Skrubbere anvends ofte til rensing av røyk og avgasser fra kraftverk og annen industri for å fjerne partikler, svoveldioksid og tungmetaller. En skrubber kan også anvendes til varmegjenvinning ved røykgasskondensering.
== Funksjon ==
Avgassene fra forbrenning kan inneholde miljøskadelige substanser og en skrubber kan fjerne eller nøytralisere disse. Det finnes fler typer skrubbere avhengig av hva de skal anvendes til.
=== Våtskrubber ===
En våtskrubber anvendes til å rense luft, røyk, støv og andre luftbårene forurensninger. I en våtskrubber anvendes en væske som kommer i kontakt med luftforurensningen og fanger opp denne. Væsken kan være vann, slurry eller reagensløsninger avhengig hva forurensningen består av. Effektiviteten er avhengig av kontaktarealet med luftforurensing for eksempel ved å spraye skrubbervæsken i en gardin som forureningen må passere gjennom. En våtskrubber kan avgi mye vanndamp som kan være synlig, derfor installeres oftest en dampfelle i eller sammen med skrubberen.
=== Tørrskrubber ===
En tørrskrubber inneholder et system for sirkulere et absorberende materiale i gasstrømmen og et system for å fjerne reaksjonsprodukter og overskudd av absorpsjonsmateriale. Det brukes ikke eller i svært liten grad noen væske. Oftest anvendes tørrskrubbere til å fjerne sure gasser (som svoveldioksid, hydrogenklorid) hovedsakelig fra forbrenningskilder.
== Avfallstoffer fra skrubbere ==
En skrubber fjerner luftforurensninger og overfører dem til væskeløsning, pasta- eller pulverform. Dette avfallet må tas hånd om og resirkules eller deponeres.
== Bakteriespredning ==
Skrubbere har ikke vært knyttet til spredning av bakterier slik som f.eks kjøletårn før et utbrudd av legionella i Østfold i 2005.
== Referanser == | thumb|right|250px|Venturiskrubber med dampfelle | 9,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rum_r%C3%A5dhus | 2023-02-04 | Bærum rådhus | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Bærum', 'Kategori:Houens fonds diplom', 'Kategori:Magnus Poulsson', 'Kategori:Rådhus i Norge', 'Kategori:Sandvika', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bærum rådhus (Bærum herredshus) er en særpreget kommunal bygning som i dag huser kommunestyret, formannskapet, ordførerens kontor, samt rådmann og andre administrative funksjoner i Bærum kommune. Rådhuset ble oppført i perioden 1927–58 etter tegninger av arkitekten Magnus Poulsson. Rådhuset ligger i sentrum av Sandvika.
| Bærum rådhus (Bærum herredshus) er en særpreget kommunal bygning som i dag huser kommunestyret, formannskapet, ordførerens kontor, samt rådmann og andre administrative funksjoner i Bærum kommune. Rådhuset ble oppført i perioden 1927–58 etter tegninger av arkitekten Magnus Poulsson. Rådhuset ligger i sentrum av Sandvika.
== Klokkespill ==
I 1974 fikk rådhuset installert klokkespill i klokketårnet. Klokkespillet ble støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg og bestod opprinnelig av 25 klokker. Rådhusets kjenningsmelodi er skrevet av komponist Geirr Tveitt, og spilles hver time.
De første planene om instrument til Bærum rådhus ble lansert i høsten 1967. I et tilbud fra Olsen Nauen Klokkestøperi beskrives et klokkespill på 19 – 40 klokker, elektrisk spilleborg, automatikk og "håndklaviatur" for manuelt spill. Klokkespillet kjøpes inn og monteres våren 1974. Det omfatter da 25 klokker, den største på 680 kg med pianoklaviatur og automatisk båndspilleapparat.
I 2002 ble klokkespillets styreenhet oppgradert for automatisk spill. I juli 2009 skal utvidelsen av klokkespillet være ferdig. Bærum rådhus får da et konsertklokkespill på 39 klokker – tre oktaver kromatisk fra g1 fra Olsen Nauen klokkestøperi med et stokklaviatur fra Eijsbouts klokkestøperi og et nytt elektropneumatisk system for automatisk spill.
== Utsmykking ==
Utenfor rådhuset står fontenen Elementene (1959–64) og rytterstatuen Friheten (1949–53), begge av Arnold Haukeland.
Interiøret i kommunestyresalen er utformet av arkitekt Magnus Poulsson, mens det øvrige interiøret i Midtfløyen mot Kadettangen og representasjonsfløyen mot Sandvikselva er utformet at interiørarkitekt Roald Aasheim og arkitekt Anton Poulsson. Ornamentikken på rådhusets fasade er utformet av Magnus Poulsson selv.
9. desember 2009 ble en byste av Magnus Poulsson avduket i rådhuset. Bysten er plassert i inngangspartiet ved hovedinngangen i klokketårnet og er en kopi av bysten som finnes i Oslo rådhus.
For øvrig inneholder rådhuset kunstverk og utsmykninger av blant andre Erik Werenskiold, Gerhard Munthte, Håkon Stenstadvold, Kitty Kielland, Harriet Backer, Fredrik Collett, Johannes Flintoe, Johan Fredrik Eckersberg, Rudolph Thygesen, Sverre Hjertsen, Søren Onsager, Axel Revold og Arne Bruland. Blant annet er alle kunstnerne fra «Fleskumsommeren» representert i rådhuset.
== Rådhusets historie ==
=== Det første herredshuset ===
I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et "flerbruksbygg" med plass til bank, skole og kommunekasse i Leif Larsens vei i Sandvika. Det nye herredshuset ble ferdigstilt i 1899, etter tegninger av slottsarkitekt Hjalmar Welhaven. Bygningen inneholder kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934.
=== Det nye herredshuset ===
Herredshuset fra 1899 ble raskt for lite for ei raskt voksende bygd og Sandvika som bysamfunn. På oppdrag fra herredsstyret ble Magnus Poulsson engasjert og leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte at planene ikke ble realisert.
Arkitekten Magnus Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset. Det nye herredshuset stod ferdig i 1928.
=== Herredshus blir rådhus ===
I 1960 var to nye fløyer oppført, en mot Kadettangen og en mot Sandvikselva, og med en åpen borggård mot Sandvika og Brambani-gården. I hans første tegninger var rådhustorget åpent mot Sandvikselva, men dette endret seg i de senere byggeplanene. Poulssons visjon for det nye rådhuset var å bygge en europeisk ”piazza”, et sentrisk og nedsenket torg med klassiske bygninger inspirert av middelalder- og renessanse-arkitektur rundt. Den største inspirasjonen for rådhuset anses å være Stockholms stadshus. I forbindelse med byggingen av de to siste fløyene, endret bygningen navn fra herredshus rådhus.
Poulsson utformet selv all dekorasjon på rådhusets fasader, og var involvert i betydelig grad i rådhusets interiør, sammen med sin sønn Anton Poulsson og arkitekt Roald Aasheim.
Det første byggetrinnet er senere blitt kalt "Tårnfløyen". Magnus Poulsson døde imidlertid før andre byggetrinn ble avsluttet (1960), og det var derfor hans sønn Anton Poulsson som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt. Magnus Poulsson var anerkjent i sin tid, og vant også arkitektkonkurransen om Oslo rådhus sammen med Arnstein Arneberg i 1917. Poulsen mottok i 1930 A.C. Houens fonds diplom for utformingen av Bærum rådhus.
== Rehabilitering ==
Tårnfløyen og midtfløyen i rådhuset ble rehabilitert innvendig i 2008. Den siste fløyen, som ligger mot Sandvikselva, rehabiliteres i 2009. Bærum rådhus er fredet, og kun innvendig oppgradering er foretatt. Hovedinngangen ble også flyttet fra torget til Tårnfløyen, og gjort tilgjengelig for bevegelseshemmede. Formannskapet har fått helt ny sal, mens kommunestyresalen pusses opp til opprinnelig stand. Rådhusets klokkespill ble juni 2009 utvidet til et såkalt konsertklokkespill.
== Kilder ==
100 år i Sandvika, Selskabet til Sandvikens Vel, 1996.
Sandvika – i Bærum, Jacob Jacobsen/Kulturutvalget i Bærum, 1979.
Sandvika – fra tettsted til by, red. Knut Wøllo, 2006. ISBN 978-82-303-0619-2
Bærum rådhus, Fredrik Schjander/Bærum kommune, 1980.
Bærum rådhus, Fredrik Schjander/Bærum kommune, 1970. | Bærum rådhus (Bærum herredshus) er en særpreget kommunal bygning som i dag huser kommunestyret, formannskapet, ordførerens kontor, samt rådmann og andre administrative funksjoner i Bærum kommune. Rådhuset ble oppført i perioden 1927–58 etter tegninger av arkitekten Magnus Poulsson. | 9,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Kleppe | 2023-02-04 | Kjell Kleppe | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Bergen', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske biokjemikere', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen'] | Kjell Kleppe (født 1934, død 1988) var en norsk biokjemiker og molekylærbiolog. Han var professor ved Biokjemisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han var en av pionerene som bragte genteknologi inn i norsk forskning.
Kleppe studerte kjemi ved Universitetet i Oslo (1955-1958) studerte videre ved University of Nebraska, USA (1958-1963) og fikk sin doktorgrad innen enzymologi i 1963. I årene etter arbeidet han ved Department of Biochemistry, University of Cambridge, Storbritannia, og ved Norsk Hydros Institutt for Kreftforskning i Oslo. I 1966 kom han til Biokjemisk institutt (nå del av Institutt for biomedisin), Universitetet i Bergen, som amanuensis. Han ble dosent i 1970 og professor i 1976. Professor Kleppe var medlem av EMBO og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (Trondheim).
Kjell Kleppe tok, sammen med professor Curt Endresen, initiativ til opprettelse av Felleslaboratorium for bioteknologi (FLB) og han ble i 1985 laboratoriets første leder. FLB var landets første laboratorium for bio- og genteknologi. I denne perioden var også Kleppe en av initativtakerne til etableringen av Høyteknologisenteret i Bergen, som stod ferdig på Marineholmen i 1990. FLB ble i 1997 en del av det nye Molekylærbiologisk institutt.Fra 1968-1970 var Kleppe post.doc. i Nobelprisvinneren Har Gobind Khorana sin forskningsgruppe ved University of Wisconsin, Madison, USA, og hadde siden flere opphold i gruppen også etter at Khorana flyttet til Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, USA. Mens han var der, beskrev han allerede i 1971 prinsippet for polymerasekjedereaksjonen (polymerase chain reaction, PCR) i en artikkel han publiserte i 1968 sammen med Nobelprisvinneren.
PCR ble utviklet for alminnelig bruk i begynnelsen av 80-tallet av Kary B. Mullis som fikk Nobelprisen for oppfinnelsen i 1991 (etter Kleppes død). Selv om Mullis helt klart har stått for en betydelig del av utviklingen, har det har vært gjenstand for noe diskusjon at han tok æren for hele oppfinnelsen blant annet i sitt Nobelforedrag.
| Kjell Kleppe (født 1934, død 1988) var en norsk biokjemiker og molekylærbiolog. Han var professor ved Biokjemisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han var en av pionerene som bragte genteknologi inn i norsk forskning.
Kleppe studerte kjemi ved Universitetet i Oslo (1955-1958) studerte videre ved University of Nebraska, USA (1958-1963) og fikk sin doktorgrad innen enzymologi i 1963. I årene etter arbeidet han ved Department of Biochemistry, University of Cambridge, Storbritannia, og ved Norsk Hydros Institutt for Kreftforskning i Oslo. I 1966 kom han til Biokjemisk institutt (nå del av Institutt for biomedisin), Universitetet i Bergen, som amanuensis. Han ble dosent i 1970 og professor i 1976. Professor Kleppe var medlem av EMBO og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (Trondheim).
Kjell Kleppe tok, sammen med professor Curt Endresen, initiativ til opprettelse av Felleslaboratorium for bioteknologi (FLB) og han ble i 1985 laboratoriets første leder. FLB var landets første laboratorium for bio- og genteknologi. I denne perioden var også Kleppe en av initativtakerne til etableringen av Høyteknologisenteret i Bergen, som stod ferdig på Marineholmen i 1990. FLB ble i 1997 en del av det nye Molekylærbiologisk institutt.Fra 1968-1970 var Kleppe post.doc. i Nobelprisvinneren Har Gobind Khorana sin forskningsgruppe ved University of Wisconsin, Madison, USA, og hadde siden flere opphold i gruppen også etter at Khorana flyttet til Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, USA. Mens han var der, beskrev han allerede i 1971 prinsippet for polymerasekjedereaksjonen (polymerase chain reaction, PCR) i en artikkel han publiserte i 1968 sammen med Nobelprisvinneren.
PCR ble utviklet for alminnelig bruk i begynnelsen av 80-tallet av Kary B. Mullis som fikk Nobelprisen for oppfinnelsen i 1991 (etter Kleppes død). Selv om Mullis helt klart har stått for en betydelig del av utviklingen, har det har vært gjenstand for noe diskusjon at han tok æren for hele oppfinnelsen blant annet i sitt Nobelforedrag.
== Referanser == | Kjell Kleppe (født 1934, død 1988) var en norsk biokjemiker og molekylærbiolog. Han var professor ved Biokjemisk institutt ved Universitetet i Bergen. | 9,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liverpool_(kortspill) | 2023-02-04 | Liverpool (kortspill) | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kortspill med fransk kortstokk'] | Liverpool rummy, også kalt United er et kortspill som ligner på Rummy eller 500. Det kalles også veldig ofte for "Londonspillet", som visstnok skal være den originale tittelen. Det spilles typisk 7 omganger per spill. I tillegg til to kortstokker trenger man skriveutstyr for å spille Liverpool rummy.
| Liverpool rummy, også kalt United er et kortspill som ligner på Rummy eller 500. Det kalles også veldig ofte for "Londonspillet", som visstnok skal være den originale tittelen. Det spilles typisk 7 omganger per spill. I tillegg til to kortstokker trenger man skriveutstyr for å spille Liverpool rummy.
== Generelt ==
Man må være minst tre personer for å spille Liverpool rummy, og kan være så mange som seks. To kortstokker (unntatt jokere) brukes for 3 og 4 spillere. Ved flere spillere legges til 1 kortstokk per 2 spillere. Det tar omlag 30–60 sekunder å dele ut kortene, og ett spill varer vanligvis mellom 45 og 90 minutter.
== Vanskelighetsgrad ==
Dersom man opererer med en skala med fire nivåer, vil Liverpool rummy kunne karakteriseres med vanskellighetsgrad 3 – nokså vanskelig.
== Spillets mål ==
Målet med spillet er å samle de gitte kombinasjoner av kort og legge disse ned før andre spillere. Den med færrest poeng etter endt spill vinner.
== Regler ==
Spillet starter med at hver spiller får utdelt 10 kort, ett og ett. Resten av kortene skal ligge på midten av bordet. Spillerne sorterer kortene de har fått så praktisk mulig i henhold til omgangen. Hver omgang deles av en ny person (følger klokken).
Spilleren til venstre for utdeler starter med å trekke øverste kort fra bunken. Denne må så legge ut et kort fra sine (nå 11) kort. Neste person kan velge om den vil ta inn dette kortet, eller selv trekke fra bunken. Ønsker ikke spilleren kortet som ble lagt ut, kan de andre spillerne "kjøpe" dette kortet. De må da ta det utlagte kortet, pluss et kort fra bunken. Rett til å kjøpe følger klokken. Når kjøpet er fullført trekker spilleren da fra bunken og legger ut et nytt.
Målet for hver omgang er å samle følgene kombinasjoner av kort i tress (minimum 3 like nummer) eller straight (minimum 4 kort i serie og samme farge). 2♠ brukes som wildcard/joker og kan brukes hvor som helst uavhengig av farge. Ess teller som en og 14. En straight må ha 3 kort på en side av esset for å kunne legges ned (J♥-D♥-K♥-A♥ eller A♥-2♥-3♥-4♥), men kan bygges videre på både opp og ned (f.eks.K♥-A♥-2♥-3♥-4♥).
Omgangene er som gitt:
2 tress
1 tress og 1 straight
2 straight
3 tress
2 tress og 1 straight
2 straight og 1 tress
3 straightEtterhvert som spillerne samler det omgangen krever kan man legge disse ned på bordet med billedsiden opp når det blir ens tur. Spilleren må da trekke fra bunken, legge ut sine kombinasjoner (f.eks 3♥-4♥-5♥-6♥ og 10♥-J♥-D♥-K♥ i andre omgang), og avslutte med et kort i bordet. Har spilleren flere kort igjen på hånd fortsetter spillet og de andre får sjansen til å legge ned sine kort såfremt de har samlet kort som svarer til omgangen. En må først legge ned selv før en kan legge ekstra kort (som passer i tress eller fortsetter på en straight) på de andre spillerne. I siste runde må en legge ut alle kortene (ett i bordet) for å legge ned.
== Poengberegning ==
Når en spiller har lagt ned alle kortene sine i en omgang, teller de andre spillerne poeng for resterende kort på hånden.
2-9 gir 5 poeng per kort
10-K gir 10 poeng per kort
Ess gir 20 poeng per kort
2♠ (Joker) gir 50 poeng per kortResultatene fra hver omgang summeres og vinneren er den som tilslutt har færrest poeng.
== Taktikk ==
Liverpool gir mange muligheter for taktisk spill. Å følge med på hva andre spillere tar inn og kjøper vil gi hint om hvilke tress og straight disse "samler" på. En kan da beholde/samle kort som en antar vil passe når spilleren legger ned, eller samle kort som sperrer for andre spillere. Ved å samle på noe annet enn det de andre samler på øker en også ens egne sjanser for å få kortene en trenger.
== Varianter ==
Det finnes flere variasjoner på reglene.
Noen spiller med jokere som wildcards i stedet for 2♠.
Noen spiller flere omganger enn 7.
Noen deler flere kort enn 10 ved start av spillet.
Sammensetning av omgangene varierer.
Noen begynner med ett kort i bordet for første spiller.
Noen har ikke krav til 3 kort på en side av ess i straight.
Noen spiller uten krav om flush (dvs samme farge) i straight.
Noen tillater ikke å dele lange straights i to (2-3-4-5 & 6-7-8-9), eller deling av tress i to (3-3-3 & 3-3-3) | Liverpool rummy, også kalt United er et kortspill som ligner på Rummy eller 500. Det kalles også veldig ofte for "Londonspillet", som visstnok skal være den originale tittelen. | 9,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salme_69 | 2023-02-04 | Salme 69 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Salmenes bok'] | Salme 69 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det regnes å være en individuell klagesalme som er blitt utvidet to eller tre ganger for å øke vektlegging av det nasjonale religiøse fellesskapet.
| Salme 69 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det regnes å være en individuell klagesalme som er blitt utvidet to eller tre ganger for å øke vektlegging av det nasjonale religiøse fellesskapet.
== Teksten ==
== Kommentarer til den hebraiske teksten ==
Vers 5. Uttrykket מַצְמִיתַי - «dem som ødelegger meg» byttes av Marttila med מעצמותי «mer en mine bein (styrke)» Dette har støtte i Peshitta, og det gjør teksten mer flytende. Men endringen er ikke nødvendig, og det er lettere å se for seg at Peshitta har forenklet en vanskelig tekst enn at en opprinnelig enklere tekst skulle ha blitt forvansket.
Vers 7. Uttrykket אֲדֹנָי «min herre» synes å være et innskudd av en ekstra gudsappellasjon som forvansker metrikken. Uten dette vil «Jahve Sebaot» (יהוה צבאות) og «Israels gud» (אלהי ישׂראל) stå bedre til hverandre.
Vers 13. Verset er komplisert fordi den andre delen mangler subjekt. Septuaginta gjør dette mer eksplisitt (καὶ εἰς ἐμὲ ἔψαλλον οἱ πίνοντες τὸν οἶνον). Det er likevel rimelig å tenke at subjektet i første delen av verset (יָשִׂיחוּ) kan fungere også for det andre, som den norske oversettelsen (NO78/85) har fått til.
Vers 20. I vers 20 vil enkelte forskere flytte «min skam og min vanære» (בשׁתי וכמתי) til vers 21b. På denne måten får teksten bedre rytme og flyt.
Vers 23. Uttrykket וְלִשְׁלֹומִים «for oppfyllelser», «for fullbyrdelser» eller «for fred (flertall)» oppfattes ofte som vanskelig å forstå. Et forslag er å endre teksten til שַׁלְמֵיהֶם «deres fullbyrdelsesoffer» eller «deres fredsoffer» som står i god sammenheng med bordoppdekningen (שֻׁלְחָנָם) tidligere i verset. Denne rettelsen virker også rimelig.Etter en kolometrisk analyse er antallet stavelser i hver linje gjennomsnittlig ca. 12,8, men noen linjer er nede i bare 6 stavelser (vers 4-5) og andre kolon i vers 20 er på hele 22 stavelser dersom man ikke foretar tekstendringer.
== Tekstens utvikling ==
Den mest vanlige oppfatning blant salmeforskere er målbåret av Leslie C. Allen, Hossfeld & Zenger, Fredrik Lindström, Marko Marttila og flere, er at Salme 69 har utviklet seg i flere stadier. Men hva som har tilhørt de ulike stadiene, og hvilke sammenhenger som finnes mellom dem er det noe uenighet i. Ifølge Leslie er vers 14c-30 en første utvidelse av teksten, og vers 31-37 en annen utvidelse. Den første utvidelsen er en bevisst videreføring av begrepsapparatet i den originale teksten. Slik tabellen til høyre viser. Følgelig skal den som har skrevet videre på teksten ha forsøkt å opprettholde vokabularet fra tidligere, selv om tendensene i Salmen er nye. Fra vers 30 av kommer en ny redaksjon som tar mindre hensyn til vokabularet i det tidligere, men som gjør teksten mer kolletivt orientert.
Zenger, Tillmann og Marttila fokuserer mer på innhold i sine studier, og kommer frem til at vers 2-5 er en egen enhet, og at vers 6-14b er et innskudd. Dette begrunner de i at vers 2-5 vektlegger fiender og fiendtlig innstilte folkeslag, noe som kommer igjen i vers 14c-19. De mener også at teksten som en individuell klage trenger et lovsangselement for å oppfylle sjangerkriteriene. Dette mener de å finne i vers 31 (Tillmann også 32-34). Vers 20-30 blir i denne inndelingen satt sammen 6-14b og regnes som innskudd. Hossfeld & Zenger mener at vers 32-37 representerer en kollektiv utvidelse - Marttila mener å finne to forskjellige utvidelser - både 32-34 og 35-37. Hvis man følger Marttilas inndeling får vi følgende bilde av den redaksjonelle utviklingen av teksten:
Grunnsjiktet: Vers 2-5, 14c-19, 31. Dette er en tradisjonell individuell klage med særlig vekt på fiendene som en trussel.
Innskuddet: Vers 6-14b, 20-30. Dette er en forlengelse av den individuelle klagen, hvor vekten ikke lenger ligger på fiender, men på spott.
Utvidelse 1: Vers 32-34. Dette representerer en kollektiv utvidelse som vektlegger subjektet i salmen som medlem i en forsamling.
Utvidelse 2: Vers 35-37. Dette er en eskatologisk utvidelse, som til forskjell fra den første utvidelsen er ahistorisk og fantastisk.Det er usannsynlig at denne beskrivelsen er historisk korrekt, siden man ikke har noen ytre indisier for hvordan dette kan ha skjedd, men denne beskrivelsen er likevel langt mer sannsynlig enn at teksten skal ha blitt til i en enkel operasjon. Derfor er denne forklaringen vitenskapelig klart å foretrekke fremfor en tolkning som bare ser teksten som et produkt av en enkelt forfatter.
== Hvem er subjekt i Salme 69? ==
Det finnes ganske mange elementer i teksten som beskriver hovedpersonen, og som gir indisier for hvem salmen passer for. Det er åpenbart at de ulike redaktørene hadde forskjellig oppfatning av dette. Hvis man går ut fra at forfatteren av grunnsjiktet kun skrev vers 2-5, 14c-19 og 31 kan man med utgangspunkt i dette si:
1. Vedkommende er opptatt av vannmetaforikk og kaoshav (vers 2-4). Dette var standardspråk i den nære orient for å beskrive både plager og fiender, men det hadde særlig sin plass blant prestene og de lærde som hadde sitt virke rundt helligstedene. Det var neppe språket for vanlige folk, heller ikke fra de øvre klasser. Bønnen må følgelig være diktet av en profesjonell, enten til eget bruk, eller til bruk for andre.
2. Vedkommende har mange fiender. Vers 5 lyder: «Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten årsak. Mange er de som vil meg til livs, som er mine fiender uten grunn. Nå må jeg gi vederlag for det jeg ikke har røvet.» Følgelig er denne personen urettmessig beskyldt for å ha stjålet, og må betale tilbake. Følgelig synes karakteren her å være en person som er økonomisk velstående, som driver virksomhet, og som blir rammet av andre som er misunnelige. Det mest sannsynlige vil derfor være å tenke at teksten er skrevet av en prest eller levitt med tanke på en eller flere velstående klienter. Det er umulig å tidfeste denne delen, siden språket er standard hebraisk, og problematikken universell.Etter redaktøren som har satt inn innskuddet (vers 6-14b, 20-30) har denne personen flere trekk, som ikke nødvendigvis står i motsetning til de som er skissert i grunnsjiktet:
3. Vedkommende erkjenner sine dumheter og overtredelser. Vers 6 lyder: «Gud, du kjenner min dårskap, mine synder er ikke skjult for deg.»
4. Vedkommende er omgitt av mange andre som venter på Jahve, og som har stolt på denne personen. Følgelig virker vedkommende å være en type religiøs leder. Se særlig vers 7: «La ikke dem som håper på deg, Herre, Allhærs Gud, bli skuffet over meg. La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud!»
5. Vedkommende er blitt isolert, syk og til spott og skam for gudens skyld. Vers 8a lyder: «For din skyld må jeg tåle spott» og 9b: «Ja, brennende iver for ditt hus har fortært meg».
6. Vedkommende mener at dem som har står bak denne ulykkelige situasjonen bør straffes for dette. Han uttaler i vers 23-26 forbannelsesord mot dem: I vers 25 står det: «Øs din vrede ut over dem, la din brennende harme nå dem!» og i vers 28 heter det: «Legg skyld til den skylden de har, la dem ikke få del i din frelse!» og i vers 29 kulminerer dette i: «La dem strykes ut av livets bok og ikke skrives opp blant de rettferdige!»
7. Ikke bare de mange fiendene forfølger, men guden har også slått denne hovedpersonen. Vers 27 lyder: «For de forfølger den du har slått, og øker smerten hos den du har rammet.»Man får følgelig fra innskuddet et inntrykk av at hovedpersonen i denne salmen er en religiøs leder som har opplevd store vanskeligheter, er blitt utstøtt og latterliggjort. Vedkommende koker av indignasjon og sinne over denne behandlingen, og opplever seg selv som from – samtidig som vedkommende også innrømmer at vedkommende har gjort noen feil. Trolig har religiøse leder gjennom alle tider kunnet kjenne seg igjen i denne karakteristikken, selv om man gjerne ikke har villet gå til slike ytterligheter som denne salmen angir. Karakteren i innskuddet ser vesentlig annerledes ut en karakteren i grunnsjiktet, men de to karakterene utelukker hverandre ikke nødvendigvis. Heller ikke denne kan så lett tidfestes, siden også personer som dette kan finnes i de fleste sammenhenger. Men ut fra en del språklige momenter mener man å hevde at dette må være en relativt sein tekst fra 400-300-tallet f. Kr. Gjetningen er nokså vilkårlig.Etter redaktørene av utvidelsenes oppfatning får karakteren noen trekk til:
8. Vekommende mener at lovsang er bedre enn offer. Dette er en tydelig anti-kultisk oppfatning som reflekterer ideer blant tempelsangerne, som åpenbart ofte har vært i konflikt med offerprestene (Se Salme 48#Sangerne). Det synes som om denne levittgruppen representerer de ydmyke (ענוים) som søker gud (דרשׁי אלהים) i vers 33.
9. Vedkommende uttrykker et nasjonalistisk eskatologisk bilde om hvordan guden skal gripe inn, og bygge Judas byer, og la dem som elsker hans navn få arve landet. En ide fremmes altså om at en ny tid står fremfor subjektet, hvor de ydmyke, fromme og fangne skal få overta landets rikdommer, da formodentligvis på bekostning av dem de tenker på når de leser innskuddet (se pkt 6.) Dette minner om språk som finnes i tekster fra hellenistisk tid, som Danielsboka og 1 Henoksbok.Følgelig får man (minst) tre nokså forskjellige bilder av karakteren i denne salmen, alt etter hvor mye av den man leser. Leser man bare grunnsjiktet får man en individuell klage, som passer til de velstående som opplever seg urettferdig behandlet. Leser man innskuddet også, ser man for seg en from leder for en gruppe troende, som opplever store vanskeligheter. Leser man hele salmen, får man med et kosmisk utblikk som omfatter en fremtidig omfordeling av landet.
== Referanser == | Salme 69 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det regnes å være en individuell klagesalme som er blitt utvidet to eller tre ganger for å øke vektlegging av det nasjonale religiøse fellesskapet. | 9,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sotrasambandet | 2023-02-04 | Sotrasambandet | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-08', 'Kategori:Planlagte veiprosjekt på Vestlandet', 'Kategori:Referanser til Rv555', 'Kategori:Undersjøiske tunneler på Vestlandet', 'Kategori:Veibroer i Vestland', 'Kategori:Veier i Vestland', 'Kategori:Veitunneler i Vestland'] | Sotrasambandet er et planlagt veiprosjekt fra Sotra til Bergen Vest.
Prosjektet inneholder bro mellom Sotra og Bergen, i tillegg til forbedret vei og forlengelse av motorveien fra Kolltveit på Sotra til Loddefjord i Bergen, med muligheter for bybane fra Straume til Bergen sentrum. Broen skal ha fire felt og skal ligge sør for den eksisterende Sotrabroen. Tidligere var det snakk om en undersjøisk tunnel.Prosjektet har vært omdiskutert. Lokalbefolkningen ønsket tidlig en undersjøisk tunnel for å spare boligområdene både på sotrasiden og bergenssiden for den trafikkveksten som er ventet de kommende årene i takt med byutviklingen på Straume, samt veksten i folketallet på Sotra. Dagens sotrabro har per 2009 et ÅDT på om lag 26 000,mot et forventet ÅDT på 35 000 i 2030. Alternativet med tunnel ble senere forkastet av Statens vegvesen og samferdselsdepartementet, til tross for protester hos befolkningen i nærmiljøet. Bergen kommune har ønsket at planområdet for sotrasambandet utvides til å inkludere strekningen mellom Storavatnet og Liavatnet i Bergen kommune, for å se utbyggingen av sotrasambandet i sammenheng med det eksisterende veinettet i Bergen, og for å forhindre at området rundt Storavatnet utvikles til en trafikkmaskin tilsvarende hva Nygårdstangen i Bergen er i dag. Så mange som 29 boliger og 11 fritidseiendommer må rives for å få bygget veien. Fire av disse ligger på Sotra, resten på bergenssiden.
| Sotrasambandet er et planlagt veiprosjekt fra Sotra til Bergen Vest.
Prosjektet inneholder bro mellom Sotra og Bergen, i tillegg til forbedret vei og forlengelse av motorveien fra Kolltveit på Sotra til Loddefjord i Bergen, med muligheter for bybane fra Straume til Bergen sentrum. Broen skal ha fire felt og skal ligge sør for den eksisterende Sotrabroen. Tidligere var det snakk om en undersjøisk tunnel.Prosjektet har vært omdiskutert. Lokalbefolkningen ønsket tidlig en undersjøisk tunnel for å spare boligområdene både på sotrasiden og bergenssiden for den trafikkveksten som er ventet de kommende årene i takt med byutviklingen på Straume, samt veksten i folketallet på Sotra. Dagens sotrabro har per 2009 et ÅDT på om lag 26 000,mot et forventet ÅDT på 35 000 i 2030. Alternativet med tunnel ble senere forkastet av Statens vegvesen og samferdselsdepartementet, til tross for protester hos befolkningen i nærmiljøet. Bergen kommune har ønsket at planområdet for sotrasambandet utvides til å inkludere strekningen mellom Storavatnet og Liavatnet i Bergen kommune, for å se utbyggingen av sotrasambandet i sammenheng med det eksisterende veinettet i Bergen, og for å forhindre at området rundt Storavatnet utvikles til en trafikkmaskin tilsvarende hva Nygårdstangen i Bergen er i dag. Så mange som 29 boliger og 11 fritidseiendommer må rives for å få bygget veien. Fire av disse ligger på Sotra, resten på bergenssiden.
== Fakta ==
Hensikt: Det skal utvikles et fastlandssamband mellom Sotra og Bergen som sikrer langsiktige, gode og trygge kommunikasjoner for alle trafikkantgrupper og som legger grunnlag for videre vekst og regional utvikling.
Vei: Riksvei 555
Fase: Planfase
Kommuner: Øygarden, Bergen
Fylke: Vestland
Finansiering: Stat, Bompenger
Nasjonal transportplan: byggestart hausten 2021
Bevilgning: 10,00 milliarder kroner
Gang og sykkelvei: 3 meter bredt
== Referanser == | Sotrasambandet er et planlagt veiprosjekt fra Sotra til Bergen Vest. | 9,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spr%C3%A5k_i_Afrika | 2023-02-04 | Språk i Afrika | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språk i Afrika'] | Språkene i Afrika henviser ikke til en entydig språkgruppe. Afrika er et kontinent, og afrikanerne utgjør 12 prosent av menneskene i verden, men snakker over 30 prosent av språkene. Det er mellom 1 250 til 2 100 naturlig språk, en del beregninger oppgir over 3 000, i Afrika i flere store språkgrupper. De fleste av disse kan plasseres i en av fem store språkgrupper:
Afroasiatiske språk
Nilosahariske språk
Niger-kongo-språk
Khoisan-språk
Austronesiske språk (inneholder bare ett afrikansk språk, gassisk)Det er flere andre, mindre språkfamilier og isolerte språk, foruten også språk som ennå ikke har blitt klassifisert. I tillegg har Afrika et bredt mangfold av tegnspråk, mange som også er isolerte språk.
Rundt et hundre av språkene i Afrika er benyttet for inter-etnisk kommunikasjon. Arabisk, somali, berbisk, amharisk, oromo, swahili, hausa, manding, ibo, fulfulde og joruba snakkes av titalls millioner mennesker. Om man legger sammen et hundre relativt like språk er tolv av dem snakket av rundt 75 prosent, og femten snakket av rundt 85 prosent som enten første eller annetspråk.Alle de afrikanske landene er flerspråklige, med på det meste over 500 språk (i Nigeria). Den koloniale arven er sterk i Afrika, alle tidligere kolonier sør for Sahara har språket til den tidligere kolonimakten som offisielt språk, i visse tilfeller sammen med et afrikansk språk (f.eks. Tanzania). Kolonispråkene dominerer i administrativt bruk, og flere land bruker bare kolonispråkene i skoleverket også, europeiske språk som engelsk og fransk, framfor morsmålet. Mange barn har således store problemer med å forstå undervisningen på skolen. Det er dermed vanlig at skolevesenet og offisielle organ bruker ett språk, mens ett eller flere andre, helt forskjellige språk blir brukt i dagligtalen.
| Språkene i Afrika henviser ikke til en entydig språkgruppe. Afrika er et kontinent, og afrikanerne utgjør 12 prosent av menneskene i verden, men snakker over 30 prosent av språkene. Det er mellom 1 250 til 2 100 naturlig språk, en del beregninger oppgir over 3 000, i Afrika i flere store språkgrupper. De fleste av disse kan plasseres i en av fem store språkgrupper:
Afroasiatiske språk
Nilosahariske språk
Niger-kongo-språk
Khoisan-språk
Austronesiske språk (inneholder bare ett afrikansk språk, gassisk)Det er flere andre, mindre språkfamilier og isolerte språk, foruten også språk som ennå ikke har blitt klassifisert. I tillegg har Afrika et bredt mangfold av tegnspråk, mange som også er isolerte språk.
Rundt et hundre av språkene i Afrika er benyttet for inter-etnisk kommunikasjon. Arabisk, somali, berbisk, amharisk, oromo, swahili, hausa, manding, ibo, fulfulde og joruba snakkes av titalls millioner mennesker. Om man legger sammen et hundre relativt like språk er tolv av dem snakket av rundt 75 prosent, og femten snakket av rundt 85 prosent som enten første eller annetspråk.Alle de afrikanske landene er flerspråklige, med på det meste over 500 språk (i Nigeria). Den koloniale arven er sterk i Afrika, alle tidligere kolonier sør for Sahara har språket til den tidligere kolonimakten som offisielt språk, i visse tilfeller sammen med et afrikansk språk (f.eks. Tanzania). Kolonispråkene dominerer i administrativt bruk, og flere land bruker bare kolonispråkene i skoleverket også, europeiske språk som engelsk og fransk, framfor morsmålet. Mange barn har således store problemer med å forstå undervisningen på skolen. Det er dermed vanlig at skolevesenet og offisielle organ bruker ett språk, mens ett eller flere andre, helt forskjellige språk blir brukt i dagligtalen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Childs, G. Tucker (2003): An Introduction to African Languages. Amsterdam: John Benjamin.
Chimhundu, Herbert (2002): Language Policies in Africa. (Final report of the Intergovernmental Conference on Language Policies in Africa.) Revidert versjon. UNESCO.
Cust, Robert Needham (1883): Modern Languages of Africa.
Ellis, Stephen (ed.) (1996): Africa Now: People - Policies - Institutions. Haag: Ministry of Foreign Affairs (DGIS).
== Eksterne lenker ==
Ressurser på nettet for afrikanske språk
Lingvistisk kart for Afrika, Muturzikin.com | Språkene i Afrika henviser ikke til en entydig språkgruppe. Afrika er et kontinent, og afrikanerne utgjør 12 prosent av menneskene i verden, men snakker over 30 prosent av språkene. | 9,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Classic_Rock:_Rock_Symphonies | 2023-02-04 | Classic Rock: Rock Symphonies | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske rockalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1983', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | Classic Rock 5: Rock Symphonies er et album som ble spilt inn i desember 1982 og april 1983 av London Symphony Orchestra, under ledelse av Michael Davis, i EMI Abbey Road Studios i London. Kjente rockesanger som «The Final Countdown» og «Born in the USA» ble orkestrert. Dette var et uvanlig prosjekt i tiden, senere er det blitt vanligere med samarbeid mellom rockemiljøer og klassiske symfoniorkester.
| Classic Rock 5: Rock Symphonies er et album som ble spilt inn i desember 1982 og april 1983 av London Symphony Orchestra, under ledelse av Michael Davis, i EMI Abbey Road Studios i London. Kjente rockesanger som «The Final Countdown» og «Born in the USA» ble orkestrert. Dette var et uvanlig prosjekt i tiden, senere er det blitt vanligere med samarbeid mellom rockemiljøer og klassiske symfoniorkester.
== Kilder ==
(en) Classic Rock: Rock Symphonies på Discogs | Classic Rock 5: Rock Symphonies er et album som ble spilt inn i desember 1982 og april 1983 av London Symphony Orchestra, under ledelse av Michael Davis, i EMI Abbey Road Studios i London. Kjente rockesanger som «The Final Countdown» og «Born in the USA» ble orkestrert. | 9,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Daniel_Lafond | 2023-02-04 | Jean-Daniel Lafond | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske regissører', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of Canada', 'Kategori:Personer fra departementet Allier'] | Jean-Daniel Lafond (født 1944) er en fransk-canadisk dokumentarfilmskaper.
Lafond utvandret i 1974 til Canada, der han bosatte seg i Quebec. Han ble canadisk statsborger i 1981. Han har arbeidet som radiojournalist og er forfatter av flere bøker.
Lafond har vært aktiv som skaper av dokumentarfilm. Noen av filmene er laget i samarbeid med hans kone, Michaëlle Jean. Han har til sammen stått bak mer enn et dusin dokumentarfilmer.
Lafond har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid. Han ble i 2005 utnevnt til følgesvenn av Order of Canada.
| Jean-Daniel Lafond (født 1944) er en fransk-canadisk dokumentarfilmskaper.
Lafond utvandret i 1974 til Canada, der han bosatte seg i Quebec. Han ble canadisk statsborger i 1981. Han har arbeidet som radiojournalist og er forfatter av flere bøker.
Lafond har vært aktiv som skaper av dokumentarfilm. Noen av filmene er laget i samarbeid med hans kone, Michaëlle Jean. Han har til sammen stått bak mer enn et dusin dokumentarfilmer.
Lafond har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid. Han ble i 2005 utnevnt til følgesvenn av Order of Canada.
== Filmografi ==
Les traces du rêve, 1985
Le voyage au bout de la route, 1987
Le visiteur d'un soir, 1989
La Manière Nègre ou Aimé Césaire, chemin faisant, 1991
Tropique Nord, 1994 *La liberté en colère, 1994
Haïti dans tous nos rêves, 1995
L'Heure de Cuba, 1999
Le temps des barbares, 1999
Salam Iran, une lettre persane, 2002
Le faiseur de théâtre, 2002
Le cabinet du Docteur Ferron, 2003
The American Fugitive or The Truth about Hassan, 2006
Folle de Dieu, 2008
La Déraison d'Amour, 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jean-Daniel Lafond på Internet Movie Database
(fr) Jean-Daniel Lafond på Allociné
(en) Jean-Daniel Lafond på AllMovie | Jean-Daniel Lafond (født 1944) er en fransk-canadisk dokumentarfilmskaper. | 9,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Istid_(film) | 2023-02-04 | Istid (film) | ['Kategori:Animerte barnefilmer fra USA', 'Kategori:Animerte eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2002'] | Istid er en amerikansk dataanimasjonsfilm. Den ble lagd av Blue Sky Studios og utgitt av 20th Century Fox i 2002.
| Istid er en amerikansk dataanimasjonsfilm. Den ble lagd av Blue Sky Studios og utgitt av 20th Century Fox i 2002.
== Handling ==
Filmen begynner med en varsom ekornrotte kalt Scrat som prøver å finne et gjemmested til sin eikenøtt. Han finner et i snøen, men når han dytter eikenøtten ned begynner overflaten å sprekke. Det blir utløst et snøskred og Scrat unnslipper det så vidt. Han faller ned fjellsiden og blir tråkket ned av en dyreflokk.
Samtidig befinner Sid, et klomsete dovendyr, seg sovende i et tre. Når han våkner, oppdager han at familien hans har dratt for å unnslippe den kommende istiden. Han møter mammuten Manfred eller «Manny» som ikke er så interessert i å slå følge med Sid, men Sid følger etter ham uansett.
Etter en stund finner de en baby som overlevde etter at moren og babyen hoppet utfor en foss og unnslapp en horde sabeltanntigre. Siden moren ikke overlevde fallet, må Sid og Manny ta seg av babyen. De møter etterhvert en sabeltanntiger kalt Diego som er ute etter å rappe babyen fra dem og føre den til sin leder Soto. Soto er ute etter hevn siden han ikke klarte å fakke moren og babyen tidligere og har dermed sendt Diego ut på dette oppdraget.
Diego prøver flere ganger å rappe babyen, men det viser seg at han blir venner med gjengen og bestemmer seg derfor for å bli med dem og forlate gruppa til Soto. Etter mange hendelser treffer Manny og Sid omsider faren til babyen. Diego, som nettopp hadde kjempet mot Soto og gjengen, kommer haltende bak dem fordi han hadde blitt skadet etter kampen. De tar farvel med babyen og overleverer ham deretter til faren.
== Rolleliste (stemmer) ==
== Oppfølgere ==
Det har kommet en rekke oppfølgere til filmen fra 2002:
2006: Istid 2 (orig. tittel: Ice Age 2: The Meltdown)
2009: Istid 3: Dinosaurene kommer (orig. tittel: Ice Age 3: Dawn of the Dinosaurs)
2012: Istid 4: Kontinenter på avveie (orig. tittel: Continental Drift)
2016: Istid 5: På kollisjonskurs (orig. tittel: Ice Age: Collision Course):
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ice Age (2002 film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Istid på Internet Movie Database
(no) Istid hos Filmfront
(sv) Istid i Svensk Filmdatabas
(da) Istid i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Istid på Allociné
(nl) Istid på MovieMeter
(en) Istid på AllMovie
(en) Istid på Rotten Tomatoes
(en) Istid på Metacritic
(en) Istid på Box Office Mojo | Istid 3: Dinosaurene kommer (originaltittel: Ice Age: Dawn of the Dinosaurs) er en data-animert film fra 2009 med premiere 1. juli i Norden og USA. | 9,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Aler | 2023-02-04 | Paul Aler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske jesuitter', 'Kategori:Belgiske katolske prester', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1727', 'Kategori:Filologer', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1656', 'Kategori:Katolske teologer', 'Kategori:Latinspråklige forfattere', 'Kategori:Luxembourgske forfattere', 'Kategori:Luxembourgske jesuitter', 'Kategori:Luxembourgske katolske prester', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Verviers', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Aler (født 9. november 1656 i Sankt Vith, død 2. mai 1727 i Düren i Tyskland) var en luxemburgsk katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han var skolemann, filolog og dikter.
Paul Aler trådte i 1676 inn i jesuittordenen, og ble lærer ved ordenens kollegium Tricoronatum i Köln. Fra 1713 var han professor i filosofi og moralteologi ved universitetet i Trier og rektor ved jesuittenes gymnas i Trier.
Aler forfattet mange verker, hvorav det mest kjente er hans Gradus ad parnassum (1702). Det var i lang tid også etter hans død i anvendelse ved avfattelse av latinske vers. Han skrev også minst tretten nylatinske dramaer med musikalske avsnitt. De ble oppført på jesuittenes tyske teaterscener i Aachen, Trier og Köln.
| Paul Aler (født 9. november 1656 i Sankt Vith, død 2. mai 1727 i Düren i Tyskland) var en luxemburgsk katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han var skolemann, filolog og dikter.
Paul Aler trådte i 1676 inn i jesuittordenen, og ble lærer ved ordenens kollegium Tricoronatum i Köln. Fra 1713 var han professor i filosofi og moralteologi ved universitetet i Trier og rektor ved jesuittenes gymnas i Trier.
Aler forfattet mange verker, hvorav det mest kjente er hans Gradus ad parnassum (1702). Det var i lang tid også etter hans død i anvendelse ved avfattelse av latinske vers. Han skrev også minst tretten nylatinske dramaer med musikalske avsnitt. De ble oppført på jesuittenes tyske teaterscener i Aachen, Trier og Köln.
== Referanser == | Paul Aler (født 9. november 1656 i Sankt Vith, død 2. | 9,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lefkoniko | 2023-02-04 | Lefkoniko | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Lefkoniko (gresk: Λευκόνοικο, tyrkisk: Geçitkale) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros.
| Lefkoniko (gresk: Λευκόνοικο, tyrkisk: Geçitkale) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros.
== Referanser == | Lefkoniko (gresk: Λευκόνοικο, tyrkisk: Geçitkale) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros. | 9,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lysi | 2023-02-04 | Lysi | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Lysi (gresk: Λύση Αμμοχώστου, tyrkisk: Akdoğan) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros. | Lysi (gresk: Λύση Αμμοχώστου, tyrkisk: Akdoğan) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros. | Lysi (gresk: Λύση Αμμοχώστου, tyrkisk: Akdoğan) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros. | 9,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paralimni | 2023-02-04 | Paralimni | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Paralimni (gresk: Παραλίμνι) er en kommune og landsby i distriktet Famagusta på Kypros.
| Paralimni (gresk: Παραλίμνι) er en kommune og landsby i distriktet Famagusta på Kypros.
== Referanser == | Paralimni (gresk: Παραλίμνι) er en kommune og landsby i distriktet Famagusta på Kypros. | 9,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toppen_Internasjonale_Sommermusikkskole | 2023-02-04 | Toppen Internasjonale Sommermusikkskole | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Nordland', 'Kategori:Musikkinstitusjoner', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Toppen Internasjononale Sommermusikkskole, eller Toppenkurset, ble startet i 2001. Kursets hovedtilbud er: Symfoniorkester, ungdomsorkester, juniorkester, pianoklasse, orgelklasse, sangklasse og dirigentklasse. Kurset arrangeres av Vefsn Unge Strykere på Vefsn Folkehøgskole i Mosjøen.
| Toppen Internasjononale Sommermusikkskole, eller Toppenkurset, ble startet i 2001. Kursets hovedtilbud er: Symfoniorkester, ungdomsorkester, juniorkester, pianoklasse, orgelklasse, sangklasse og dirigentklasse. Kurset arrangeres av Vefsn Unge Strykere på Vefsn Folkehøgskole i Mosjøen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Toppen Internasjononale Sommermusikkskole, eller Toppenkurset, ble startet i 2001. Kursets hovedtilbud er: Symfoniorkester, ungdomsorkester, juniorkester, pianoklasse, orgelklasse, sangklasse og dirigentklasse. | 9,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geroskipou | 2023-02-04 | Geroskipou | ['Kategori:32°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Geroskipou (gresk: Γεροσκήπου) er en kommune og landsby i distriktet Páfos på Kypros.
Landsbyens kirke, Agia Paraskevikirken, er sentralt plassert i bybildet. Kirken er trolig bygget på stedet til en tidligere gresk kirke (etter Afrodite), eller en gammel kristen kirke. Den er kypros eldste femdomskike som fortsatt er bevart. Kirken er fra det 800-tallet, og har preg av bysantinsk arkitektur. Rundt kirken området åpnet opp, og plassen er hellelagt. Her ligger også flere fontener, gamle og nye side ved side.
| Geroskipou (gresk: Γεροσκήπου) er en kommune og landsby i distriktet Páfos på Kypros.
Landsbyens kirke, Agia Paraskevikirken, er sentralt plassert i bybildet. Kirken er trolig bygget på stedet til en tidligere gresk kirke (etter Afrodite), eller en gammel kristen kirke. Den er kypros eldste femdomskike som fortsatt er bevart. Kirken er fra det 800-tallet, og har preg av bysantinsk arkitektur. Rundt kirken området åpnet opp, og plassen er hellelagt. Her ligger også flere fontener, gamle og nye side ved side.
== Referanser == | Geroskipou (gresk: Γεροσκήπου) er en kommune og landsby i distriktet Páfos på Kypros. | 9,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pegeia | 2023-02-04 | Pegeia | ['Kategori:32°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Pegeia (gresk: Πέγεια) er en kommune og by i distriktet Páfos på Kypros.
| Pegeia (gresk: Πέγεια) er en kommune og by i distriktet Páfos på Kypros.
== Referanser == | Pegeia (gresk: Πέγεια) er en kommune og by i distriktet Páfos på Kypros. | 9,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karavas | 2023-02-04 | Karavas | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Karavas (gresk: Καραβάς Κερύνειας) er en kommune og by i distriktet Kyrenia på Kypros. | Karavas (gresk: Καραβάς Κερύνειας) er en kommune og by i distriktet Kyrenia på Kypros. | Karavas (gresk: Καραβάς Κερύνειας) er en kommune og by i distriktet Kyrenia på Kypros. | 9,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lapithos | 2023-02-04 | Lapithos | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02'] | Lapithos (gresk: Λάπηθος) er en kommune og by i distriktet Kyrenia på Kypros.
I henhold til Strabo ble den første bosetningen i antikken grunnlagt av utflyttere fra Sparta. I assyriske inskripsjoner ble Lapithos nevnt som en av elleve kypriotiske kongedømmer. I løpet av det persiske styret ble Lapithos bosatt av fønikere. Den siste uavhengige konge, Praxippos, ble underkastet Ptolemaios I av Egypt i år 312 f.Kr.
Byen har vært under tyrkisk kontroll siden invasjonen i 1974 da flere tusen byboere ble flyktninger. | Lapithos (gresk: Λάπηθος) er en kommune og by i distriktet Kyrenia på Kypros.
I henhold til Strabo ble den første bosetningen i antikken grunnlagt av utflyttere fra Sparta. I assyriske inskripsjoner ble Lapithos nevnt som en av elleve kypriotiske kongedømmer. I løpet av det persiske styret ble Lapithos bosatt av fønikere. Den siste uavhengige konge, Praxippos, ble underkastet Ptolemaios I av Egypt i år 312 f.Kr.
Byen har vært under tyrkisk kontroll siden invasjonen i 1974 da flere tusen byboere ble flyktninger. | Lapithos (gresk: Λάπηθος) er en kommune og by i distriktet Kyrenia på Kypros. | 9,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roberto_Carlos | 2023-02-04 | Roberto Carlos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for FK Anzji Makhatsjkala', 'Kategori:Fotballspillere for Fenerbahçe SK', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballspillere for SE Palmeiras', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra regionen Marília', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2006', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | For den brasilianske popstjernen, se Roberto Carlos BragaRoberto Carlos da Silva Rocha (født 10. april 1973 i Garça, São Paulo) er en brasiliansk tidligere fotballspiller. Hans siste opptreden som fotballspiller var som spillende manager i den indiske klubben Delhi Dynamos i 2015.
Roberto Carlos er regnet som en av tidenes beste venstrebacker innen fotballen. Han hadde en energisk spillestil, men mest av alt er det den dødelige skuddfoten han er kjent for.
På klubbnivå har Roberto Carlos spilt for Palmeiras, Inter Milan, Real Madrid, Fenerbahçe og Anzji.
Han har over 100 landskamper for Brasil, og var med på å vinne VM i 2002 etter å ha tatt sølv i 1998. Han ble verdensberømt etter at han scoret et utrolig frisparkmål mot Frankrike i prøve-VM 1997.
I desember 2004 fikk Roberto Carlos spansk statsborgerskap, men beholdt samtidig sitt brasilianske.
| For den brasilianske popstjernen, se Roberto Carlos BragaRoberto Carlos da Silva Rocha (født 10. april 1973 i Garça, São Paulo) er en brasiliansk tidligere fotballspiller. Hans siste opptreden som fotballspiller var som spillende manager i den indiske klubben Delhi Dynamos i 2015.
Roberto Carlos er regnet som en av tidenes beste venstrebacker innen fotballen. Han hadde en energisk spillestil, men mest av alt er det den dødelige skuddfoten han er kjent for.
På klubbnivå har Roberto Carlos spilt for Palmeiras, Inter Milan, Real Madrid, Fenerbahçe og Anzji.
Han har over 100 landskamper for Brasil, og var med på å vinne VM i 2002 etter å ha tatt sølv i 1998. Han ble verdensberømt etter at han scoret et utrolig frisparkmål mot Frankrike i prøve-VM 1997.
I desember 2004 fikk Roberto Carlos spansk statsborgerskap, men beholdt samtidig sitt brasilianske.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Roberto Carlos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Roberto Carlos på Internet Movie Database
(en) Roberto Carlos hos The Movie Database
(pt) Roberto Carlos på Twitter
Roberto Carlos på Facebook
Roberto Carlos på Instagram
Roberto Carlos på YouTube
Roberto Carlos på TikTok
(de) Roberto Carlos – Munzinger Sportsarchiv
(en) Roberto Carlos – Olympedia
(pt) Roberto Carlos – Brasils olympiske komité
(en) Roberto Carlos – FIFA
(en) Roberto Carlos – UEFA
(fr) Roberto Carlos – LÉquipe
(en) Roberto Carlos – Transfermarkt
(en) Roberto Carlos – Transfermarkt (manager)
(en) Roberto Carlos – national-football-teams.com
(en) Roberto Carlos – WorldFootball.net | thumb|Roberto Carlos fotografert på 70-tallet. | 9,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Besteforeldre | 2023-02-04 | Besteforeldre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Familie'] | Besteforeldre er far og mor til ens egen far eller mor; henholdsvis bestefar eller bestemor.
Faren og moren til en persons far er henholdsvis farfar og farmor. Faren og moren til en persons mor er henholdsvis morfar og mormor. En person har fire besteforeldre, biologisk sett, men nye familiekonstellasjoner og gjengifte kan lett utvide antallet.
Et barnebarn er et barn av et av ens egne barn, f.eks. sønnesønn, sønnedatter, dattersønn og datterdatter.
| Besteforeldre er far og mor til ens egen far eller mor; henholdsvis bestefar eller bestemor.
Faren og moren til en persons far er henholdsvis farfar og farmor. Faren og moren til en persons mor er henholdsvis morfar og mormor. En person har fire besteforeldre, biologisk sett, men nye familiekonstellasjoner og gjengifte kan lett utvide antallet.
Et barnebarn er et barn av et av ens egne barn, f.eks. sønnesønn, sønnedatter, dattersønn og datterdatter.
== Oldeforeldre ==
Oldeforeldre er foreldrene til en persons besteforeldre; henholdsvis oldefar og oldemor. En person har åtte oldeforeldre.
Tippoldeforeldre er foreldrene til en persons oldeforeldre, henholdsvis tippoldefar og tippoldemor. En person har 16 tippoldeforeldre.
Et oldebarn er et barnebarn av et av ens egne barn.
== Se også ==
Mormor
Ane
Familie | Besteforeldre er far og mor til ens egen far eller mor; henholdsvis bestefar eller bestemor. | 9,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heini_O._Heinesen | 2023-02-04 | Heini O. Heinesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 13. august', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Færøyske borgermestre', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Færøyske snekkere', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Heini Oyolvur Heinesen (født 6. august 1938 på Kunoy, død 13. august 2018 i Klaksvík) var en færøysk politiker (Tj.).
Han drog til sjøs for et års tid som 16-åring, hvorpå han gikk i lære som snekker i Klaksvík. Han var byggentreprenør 1967–1977 og veiformann hos det færøyske veivesenet (landsingeniørkontoret) 1978–1988.Heinesen var medlem av kommunestyret på Kunoy 1962–1970 og 1977–2016, i periodene 1977–2008 og 2012–2013 som formann/borgermester. Han var styreformann i Føroya Kommunufelag 1983–1985.Han var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Norðoyar 1984–2004 og 2008–2011, og satt som formann i en rekke av Lagtingets næringspolitiske komiteer. Han var formann i Tjóðveldisflokkurins lagtingsgruppe 1994–2004 og formann i partiorganisasjonens arbeidsutvalg 1994–1998.
| Heini Oyolvur Heinesen (født 6. august 1938 på Kunoy, død 13. august 2018 i Klaksvík) var en færøysk politiker (Tj.).
Han drog til sjøs for et års tid som 16-åring, hvorpå han gikk i lære som snekker i Klaksvík. Han var byggentreprenør 1967–1977 og veiformann hos det færøyske veivesenet (landsingeniørkontoret) 1978–1988.Heinesen var medlem av kommunestyret på Kunoy 1962–1970 og 1977–2016, i periodene 1977–2008 og 2012–2013 som formann/borgermester. Han var styreformann i Føroya Kommunufelag 1983–1985.Han var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Norðoyar 1984–2004 og 2008–2011, og satt som formann i en rekke av Lagtingets næringspolitiske komiteer. Han var formann i Tjóðveldisflokkurins lagtingsgruppe 1994–2004 og formann i partiorganisasjonens arbeidsutvalg 1994–1998.
== Referanser == | Heini Oyolvur Heinesen (født 6. august 1938 på Kunoy, død 13. | 9,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Voices_(musikkalbum) | 2023-02-04 | Voices (musikkalbum) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektronisk musikk', 'Kategori:Musikkalbum fra 1995'] | Voices er et musikkalbum fra 1995 av den greske elektroniske komponisten og artisten Vangelis.
Musikken ble brukt som filmmusikk til dokumentarfilmen Deep Seas, Deep Secrets fra 1998, produsert av The Learning Channel og Discovery Channel, sammen med musikk fra Vangelis neste album Oceanic.
Sporet «Ask the Mountains» ble også brukt som musikk i TV-reklame for vaskemaskinen Hotpoint/Ariston Aqualtis.
| Voices er et musikkalbum fra 1995 av den greske elektroniske komponisten og artisten Vangelis.
Musikken ble brukt som filmmusikk til dokumentarfilmen Deep Seas, Deep Secrets fra 1998, produsert av The Learning Channel og Discovery Channel, sammen med musikk fra Vangelis neste album Oceanic.
Sporet «Ask the Mountains» ble også brukt som musikk i TV-reklame for vaskemaskinen Hotpoint/Ariston Aqualtis.
== Sporliste ==
Alle er skrevet av Vangelis, unntatt der hvor annet er angitt.
«Voices» – 7:01
«Echoes» – 8:23
«Come to Me» (Vangelis, Caroline Lavelle) – 4:33
«P.S.» – 2:06
«Ask the Mountains» (Vangelis, Stina Nordenstam) – 7:53
«Prelude» – 4:25
«Losing Sleep (Still, My Heart)» (Vangelis, Paul Young) – 6:41
«Messages» – 7:39
«Dream in an Open Place» – 5:56
== Medvirkende ==
Vangelis – komponist, produsent, framfører, arrangør
Philippe Collona – opptak, miksing
Frederick Rousseau – assisterende produsent
Caroline Lavelle – vokal, cello og tekst på «Come to Me»
Stina Nordenstam – vokal og tekst på «Ask the Mountains»
Paul Young – vokal og tekst på «Losing Sleep (Still, My Heart)»
Athens Opera Company – vokal på «Voices»
== Listeplasseringer ==
== Eksterne lenker ==
(en) Voices på Discogs
(en) Voices på MusicBrainz | | plassering = | 9,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Aalen | 2023-02-04 | Sverre Aalen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske teologer', 'Kategori:Norske teologiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Rennesøy kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Sverre Aalen (født 1909 på Rennesøy i Rogaland, død 1980) var en norsk teolog, bror av Leiv Aalen.
Aalen var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.Han tok teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1935 og ble dr.theol. 1951, dosent i nytestamentlig teologi ved Det teologiske menighetsfakultet 1952, professor 1955–1979.
Sverre Aalen var mest kjent for sin avhandling om Lys og mørke i Det gamle testamente og jødedommen: «Die Begriffe 'Licht' und 'Finsternis' im alten Testament, im Spätjudentum und im Rabbinismus», og for sitt syn på Jesu tale om Guds Rike som et geografisk fenomen. Han er fremdeles relativt ofte nevnt i bibelfaglig litteratur.
| Sverre Aalen (født 1909 på Rennesøy i Rogaland, død 1980) var en norsk teolog, bror av Leiv Aalen.
Aalen var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.Han tok teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1935 og ble dr.theol. 1951, dosent i nytestamentlig teologi ved Det teologiske menighetsfakultet 1952, professor 1955–1979.
Sverre Aalen var mest kjent for sin avhandling om Lys og mørke i Det gamle testamente og jødedommen: «Die Begriffe 'Licht' und 'Finsternis' im alten Testament, im Spätjudentum und im Rabbinismus», og for sitt syn på Jesu tale om Guds Rike som et geografisk fenomen. Han er fremdeles relativt ofte nevnt i bibelfaglig litteratur.
== Referanser == | Sverre Aalen (født 1909 på Rennesøy i Rogaland, død 1980) var en norsk teolog, bror av Leiv Aalen. | 9,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Aalen | 2023-02-04 | Leiv Aalen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske lutherske teologer', 'Kategori:Norske teologiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Rennesøy kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leiv Aalen (født 21. september 1906 på Rennesøy i Rogaland, død 24. januar 1983) var en norsk teolog. Aalen var særlig kjent for sin ledende stilling ved Det teologiske menighetsfakultet.
Han var inspirert av den tyske teologen Hermann Sasse og fant som ham en forankring i en kirkelig og streng bekjennelsestro lutherdom med vekt på dåpssakramentet som grunnleggende for kristenstanden. Fra 1945 var Aalen dosent i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. I 1953 forsvarte han sin doktorgrad Den unge Zinzendorfs teologi hvor han tok et oppgjør med det han kalte den subjektive erfaringsteologi, som til en viss grad kan sies å være representert ved hans forgjenger Ole Hallesby.
Fra 1957 ble Aalen professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. I den posisjonen hadde han stor betydning for den generasjonens prester i Den norske kirke.
Han var bror av Sverre Aalen (1909–80).
| Leiv Aalen (født 21. september 1906 på Rennesøy i Rogaland, død 24. januar 1983) var en norsk teolog. Aalen var særlig kjent for sin ledende stilling ved Det teologiske menighetsfakultet.
Han var inspirert av den tyske teologen Hermann Sasse og fant som ham en forankring i en kirkelig og streng bekjennelsestro lutherdom med vekt på dåpssakramentet som grunnleggende for kristenstanden. Fra 1945 var Aalen dosent i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. I 1953 forsvarte han sin doktorgrad Den unge Zinzendorfs teologi hvor han tok et oppgjør med det han kalte den subjektive erfaringsteologi, som til en viss grad kan sies å være representert ved hans forgjenger Ole Hallesby.
Fra 1957 ble Aalen professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. I den posisjonen hadde han stor betydning for den generasjonens prester i Den norske kirke.
Han var bror av Sverre Aalen (1909–80).
== Referanser == | Leiv Aalen (født 21. september 1906 på Rennesøy i Rogaland, død 24. | 9,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordsj%C3%B8-kr%C3%B8nikene | 2023-02-04 | Jordsjø-krønikene | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2006', 'Kategori:Japanske animerte fantasyfilmer', 'Kategori:Japanskspråklige filmer', 'Kategori:Studio Ghibli'] | Jordsjø-krønikene (japansk: ゲド戦記 Gedo Senki) er en japansk anime fra 2006, laget av Studio Ghibli.
Filmen er i hovedsak basert på boka Den fjerneste kyst fra 1972, den tredje romanen i Jordsjø-serien av Ursula K. Le Guin.
| Jordsjø-krønikene (japansk: ゲド戦記 Gedo Senki) er en japansk anime fra 2006, laget av Studio Ghibli.
Filmen er i hovedsak basert på boka Den fjerneste kyst fra 1972, den tredje romanen i Jordsjø-serien av Ursula K. Le Guin.
== Handling ==
Jordsjø-krønikene handler om en ung prins ved navn Arren. I verdenen hans tyder stadig flere tegn på at verden er i krise. Avlingene svikter, vindstillerne (magikere) mestrer ikke lenger været og utenfor kysten blir det observert drager, som til og med kjemper mot hverandre, noe som er ekstremt uvanlig.
Prins Arren har ikke vært å se på noen dager, men magikerne minner kongen om at han har enda viktigere ting å tenke på. Kongen får likevel se sin sønn igjen, i det prinsen kjører kniven i ham og dreper ham. Når Arren har kommet seg et godt stykke vekk fra farens slott treffer han på en magiker ved navn Spurvehauk. Disse blir godt kjent med hverandre.
Sammen drar de til noen kjente av Spurvehauk, og Arren blir kjent med en jente som heter Therru. Som historien går fremover møter Arren og de andre mange vanskeligheter.
== Skuespillere ==
Bunta Sugawara (Timothy Dalton i den engelske dubbingen) som Ged / Sparrowhawk. En berømt, mektig, klok og edel trollmann fra Earthsea. Han forsøker å løse mysteriet om hvorfor verdens balanse kollapser. Han fungerer også som en slags farsfigur for Arren.
Junichi Okada (Matt Levin i den engelske dubbingen) som prins Arren / Lebannen. En sytten år gammel gutt som blir forfulgt av en skygge, på grunn av hans frykt for døden.
Aoi Teshima (Blaire Restaneo i den engelske dubbingen) som Therru / Tehanu. Et 17 år gammel offer for en brannskade. Hun ble misbrukt og forlatt av sine biologiske foreldre, før Tenar tok henne inn.
Jun Fubuki (Mariska Hargitay i den engelske dubbingen) som Tenar, Sparrowhawks gamle venn.
Yūko Tanaka (Willem Dafoe i den engelske dubbingen) som Cob, en manisk trollmann. For mange år siden beseiret Sparrowhawk ham, før han kunne forsøke å kontrollere de døde. Han ble derfor forvist til Wastelands. Til slutt rømte han, og forstyrret verdensbalansen for å skaffe seg evig liv.
Teruyuki Kagawa (Cheech Marin i den engelske dubbingen) som Hare. En slave som arbeider for Cobs. Til tross for at han er veldig feig, er han også veldig lojal ovenfor Cob - og tar jobben sin på alvor.
Kaoru Kobayashi (Brian George i den engelske dubbingen) som kongen av Enlad, og Arrens far. Han bryr seg om sitt rike, og dets velvære.
Yui Natsukawa (Susanne Blakeslee i den engelske dubbingen) som dronningen av Enlad, og Arrens mor. Hun er veldig streng, og mener at Arren er gammel nok til å ta vare på seg selv.
Mitsuko Baisho (Kat Cressida i den engelske dubbingen) som en selger. En middelaldrende kvinne som, ifølge henne selv, pleide å være en trollkvinne. Men fordi verdensbalansen kollapset, og folkets sviktende tro på magi, mistet hun magien sin.
Takashi Naito (Jess Harnell i den engelske dubbingen) som Hazia-forhandleren.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ja) Offisielt nettsted
(en) Tales from Earthsea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jordsjø-krønikene på Internet Movie Database
(sv) Jordsjø-krønikene i Svensk Filmdatabas
(da) Jordsjø-krønikene i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Jordsjø-krønikene på Allociné
(nl) Jordsjø-krønikene på MovieMeter
(en) Jordsjø-krønikene på AllMovie
(en) Jordsjø-krønikene på Rotten Tomatoes
(en) Jordsjø-krønikene på Metacritic
(en) Jordsjø-krønikene på Box Office Mojo | Jordsjø-krønikene (japansk: ゲド戦記 Gedo Senki) er en japansk anime fra 2006, laget av Studio Ghibli. | 9,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hayward | 2023-02-04 | Hayward | ['Kategori:122°V', 'Kategori:1876 i California', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1876', 'Kategori:Byer i Alameda County', 'Kategori:Byer i California', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hayward (IPA-uttale: /ˈhɛɪwɚd/) er en by i Alameda County i California, USA. Det er den sjette største byen i San Francisco Bay Area, med 144 186 innbyggere (2010). Byen ligger ved Oakland, og regnes ofte som en forstad til denne.
Hayward har fått navnet etter William Hayward, som kom til området i 1849 under gullrushet i California. Byen kalles også The Heart of the Bay. Den har et areal på 163,3 km², hvorav 114,8 km² er land og 48,5 km² er vann.
| Hayward (IPA-uttale: /ˈhɛɪwɚd/) er en by i Alameda County i California, USA. Det er den sjette største byen i San Francisco Bay Area, med 144 186 innbyggere (2010). Byen ligger ved Oakland, og regnes ofte som en forstad til denne.
Hayward har fått navnet etter William Hayward, som kom til området i 1849 under gullrushet i California. Byen kalles også The Heart of the Bay. Den har et areal på 163,3 km², hvorav 114,8 km² er land og 48,5 km² er vann.
== Vennskapsbyer ==
Funabashi, Japan
Ghazni, Afghanistan
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Hayward, California – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hayward, California – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kartdatabase for Hayward Arkivert 24. oktober 2020 hos Wayback Machine.
Hayward Area Historical Society
Sister Cities | | areal = 165.108 | 9,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Offenburg | 2023-02-04 | Offenburg | ['Kategori:48°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Offenburg er en by vest i Baden-Württemberg i Tyskland, om lag 20 kilometer sørøst for franske Strasbourg. Den er hovedsete i landkretsen Ortenaukreis. I 2007 hadde byen 58 994 innbyggere.
Offenburg ligger nær Rhinen mellom Karlsruhe og Freiburg, ved munningen av elvedalen Kinzig. Kinzig renner ut av Schwarzwald og møter Rhinen nær Kehl.
| Offenburg er en by vest i Baden-Württemberg i Tyskland, om lag 20 kilometer sørøst for franske Strasbourg. Den er hovedsete i landkretsen Ortenaukreis. I 2007 hadde byen 58 994 innbyggere.
Offenburg ligger nær Rhinen mellom Karlsruhe og Freiburg, ved munningen av elvedalen Kinzig. Kinzig renner ut av Schwarzwald og møter Rhinen nær Kehl.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Offenburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Offenburg er en by vest i Baden-Württemberg i Tyskland, om lag 20 kilometer sørøst for franske Strasbourg. Den er hovedsete i landkretsen Ortenaukreis. | 9,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viersen | 2023-02-04 | Viersen | ['Kategori:51°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Viersen er en by i Tyskland i delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 75 900 innbyggere. Byen ligger omtrent 8 km nordvest for Mönchengladbach, 15 km sørvest for Krefeld og 20 km øst for Venlo. Viersen består av tre tidligere selvstendige byer: Süchteln, Dülken og Viersen.
| Viersen er en by i Tyskland i delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 75 900 innbyggere. Byen ligger omtrent 8 km nordvest for Mönchengladbach, 15 km sørvest for Krefeld og 20 km øst for Venlo. Viersen består av tre tidligere selvstendige byer: Süchteln, Dülken og Viersen.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Viersen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | distrikt = Viersen | 9,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tromstun_skole | 2023-02-04 | Tromstun skole | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Tromsø', 'Kategori:Ungdomsskoler i Troms og Finnmark'] | Tromstun skole, tidligere Tromstun ungdomsskole, er en ungdomsskole i bydelen Tomasjord i Tromsø. Den opprinnelige skolebygningen ble bygget i 1968, og ble revet etter 45 års drift. Etter planer om restaurering viste det seg at bygget ikke holdt mål i forhold til nye forskrifter, noe som ville gjøre restaureringen like dyr som nybygg. Derfor ble det avgjort at ny skole skulle bygges og der ble avsatt 230 millioner kroner til prosjektet.
I perioden mellom april 2009 og oktober 2011 ble det opprinnelige skolebygget revet, og en moderne ungdomsskole med et areal på om lag ni tusen kvadratmeter ble reist. I byggeperioden ble undervisningen lagt til lokaler ved Sommerlyst skole på Tromsøya. Skolen har en kapasitet på 540 elever. Tromstun skole oppnådde en andreplass i NRKs spørrekonkurranse Klassequizen i 2021.
| Tromstun skole, tidligere Tromstun ungdomsskole, er en ungdomsskole i bydelen Tomasjord i Tromsø. Den opprinnelige skolebygningen ble bygget i 1968, og ble revet etter 45 års drift. Etter planer om restaurering viste det seg at bygget ikke holdt mål i forhold til nye forskrifter, noe som ville gjøre restaureringen like dyr som nybygg. Derfor ble det avgjort at ny skole skulle bygges og der ble avsatt 230 millioner kroner til prosjektet.
I perioden mellom april 2009 og oktober 2011 ble det opprinnelige skolebygget revet, og en moderne ungdomsskole med et areal på om lag ni tusen kvadratmeter ble reist. I byggeperioden ble undervisningen lagt til lokaler ved Sommerlyst skole på Tromsøya. Skolen har en kapasitet på 540 elever. Tromstun skole oppnådde en andreplass i NRKs spørrekonkurranse Klassequizen i 2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Tromstun skole, tidligere Tromstun ungdomsskole, er en ungdomsskole i bydelen Tomasjord i Tromsø. Den opprinnelige skolebygningen ble bygget i 1968, og ble revet etter 45 års drift. | 9,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snakehead | 2023-02-04 | Snakehead | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ungdomslitteratur'] | Snakehead er bok nr.7 i Alex Rider-serien.
I Snakehead finner Alex veien til underverdenen i Bangkok, hvor han arbeider sammen med Ash, som jobber for en australsk etterretningsorganisasjon, som er den eneste i denne bransjen han endelig kan stole på. Han ser den virkelige siden av dette yrket og tar en siste beslutning om han skal være med eller ikke.
| Snakehead er bok nr.7 i Alex Rider-serien.
I Snakehead finner Alex veien til underverdenen i Bangkok, hvor han arbeider sammen med Ash, som jobber for en australsk etterretningsorganisasjon, som er den eneste i denne bransjen han endelig kan stole på. Han ser den virkelige siden av dette yrket og tar en siste beslutning om han skal være med eller ikke.
== Handling ==
Historien starter der bok nummer 6 i serien slutter. Alex Rider, som er hovedpersonen, lander i stillehavet etter å ha vært i verdensrommet. Han blir plukket opp av en amerikansk hangarskip hvor han kommer seg etter å ha vært i verdensrommet. Etter dette kommer han i land i Australia. Meningen er at han skal dra rett hjem til England og gå på skole, men mangler visum, og må oppholde seg i en militærleir i mellomtiden.
Samtidig blir den kriminelle organisasjonen Scorpia hyret for å ta livet av åtte kjendiser som befinner seg på Reef Island nordøst for Australia. De skal holde en konferanse om å avskaffe fattigdom i verden. Dødsfallene må se ut som en naturkatastrofe for å ikke vekke mistanke. En av medlemmene fra Scorpia ved navn Winston Yu får ansvaret for oppdraget. Han er lederen for en asiatisk kriminell bande kalt Snakehead som smugler varer og mennesker til rikere land. Scorpias agenter bryter seg inn i et forskningslaboratorium og stjeler en prototybe av en bombe kalt "Royal Blue". Som skal smugles til Reef Island og brukes til å ta livet av kjendisene. Bomba skal detoneres i havet, og forårsake en tsunami som skal ramme hele øya.
Ethan Brooke, lederen for den australske etterretningsetaten overtaleren Alex til å hjelpe dem med å skaffe opplysninger om Snakehead. Han blir satt på oppdraget sammen med Ash, som var gudfaren og en av farens beste venner.
De drar til Bangkok i India og Ash forklarer planen: han og Alex skal forkle seg som Afghanere og betale Snakehead for å smugle dem inn i Australia. På denne måten kan de identifisere og finne ut informasjon om medlemmer i Snakehead og hvordan de smugler menneskene. De blir forkledd og sent til Chinatown i Bangkok.
Alex blir tatt med til en ulovlig boksearena i en av basene til Snakehead, hvor han må slåss mot snakeheads sin sterkeste utøver i kampsporten Muay Thai. Han vinner ved å spytte vann i ansiktet på han for så å angripe mens han er distrahert. Den uventede seieren gjør at det bryter opp et opprør blant tilskuerne, men han klarer å rømme.
Dagen etter legger han merke til en mann som forfølger han i gatene. Han fanger Alex, men mannen viser seg å være en mann ved navn Ben Daniels, en MI6 agent som han har trent med tidligere.
Alex får vite om Royal Blue og at Major Yu er medlem av Scorpia. Han går med på å finne Royal Blue for MI6 og får en rekke hjelpemidler. En klokke med GPS så MI6 kan finne han, tre eksplosive Indiske mynter, og et belte med skjult overlevelsesutstyr.
Alex og Ash blir smuglet videre på ruten, til neste stopp som er Indonesia. Snakehead kommer i et opprør med de Indonesiske spesialstyrkene, men Alex og Ash kommer seg videre og om bord i et containerskip. De blir plassert i hver sin container. Mens de er på åpent hav bruker Alex en av myntene til å komme seg ut og utforsker skipet. Han finner Royal Blue, og ser Major Yu skanner inn fingeravtrykket sitt på bomba. Så bare han har kontroll over den. Så snart han er ute av syne, skanner Alex sitt eget avtrykk og rømmer fra skipet ved å bruke enda en mynt. Senere blir Ash tatt til fange, og Alex må overgi seg.
Han blir slått bevisstløs og bortført av Yu. Alex blir sendt til et sykehus i den Australske reinskogen hvor han skal bli ufrivillig brukt til ulovlige organdonasjoner. Han rømmer ved å bruke sin siste eksplosive mynt. Etter å ha rodd ned elva i kajakk kontakter han MI6 ved å bruke GPS-klokka.
Han blir hentet og sendt av gårde, men en rekke andre agenter, inkludert Ben Daniels til Oljeriggen der Royal Blue skal detoneres.
Alex og Ben konfronterer Yu og medhjelperen hans. Ben skyter medhjelperen, som viser seg å være Ash. Han var dobbeltagent for Scorpia og hadde som oppdrag å drepe en narkolanger. Yu klatrer gjennom en luke og rømmer med båt. Bomba er umulig å desarmere, og Alex må detonere den før den er på plass under havbunnen. Siden bomba ikke var på plass, ble eksplosjonen liten, men sjokkbølgene var nok til å drepte Yu. | Snakehead er bok nr.7 i Alex Rider-serien. | 9,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Illegitim_gjeld | 2023-02-04 | Illegitim gjeld | ['Kategori:Politikk', 'Kategori:Politisk språk'] | Illegitim gjeld er et begrep som brukes i den internasjonale gjeldsslettebevegelsen for å beskrive statsgjeld som er tatt opp på illegitimt grunnlag. Begrepet, som er relativt nytt, er utviklet av aktivister i nord og sør. Det brukes mer og mer i den norske gjeldsslettedebatten. Ordet illegitim beskriver noe som er ulovlig, urettferdig, umoralsk eller uakseptabelt. Begrepet illegitim gjeld handler om situasjoner der långiverne med viten og vilje har gitt lån til regimer som ikke har ivaretatt befolkningens interesser.
Rapporten Defining Illegitimate Debt fra 2002 viser at det finnes etablerte lovverk for hva som er legitim långiving i eksisterende nasjonale lovverk. Slik konkretiseres hva som er legitime lån og ikke. Rapporten skiller mellom ubetalbar gjeld, altså gjeld som ikke kan betales tilbake, og illegitim gjeld, det vil si gjeld som ikke bør betales tilbake. Gjeld som er ubetalbar bør slettes på grunnlag av menneskerettighetsbaserte prinsipper. Gjeld som er illegitim bør slettes på grunnlag av rettferdighetsprinsippet. Jakten på en definisjon med bred oppslutning er grunnet i behovet for en universell definisjon slik at man forsikrer at alle land blir behandlet likt. Dette er både en juridisk og politisk utfordring.
Eksempler på illegitim gjeld kan være gjeld som er tatt opp av undertrykkende regimer, tatt opp til illegitime formål eller gitt til mislykkede prosjekter som forårsaket miljømessig eller sosial skade som burde vært forutsett av kreditor. Disse kriteriene beskriver situasjonen i mange debitorland i dag.
Argentina er et land som tilbakebetaler illegitim gjeld. Landet har en diktatorgjeld fra militærjuntaen som styrte landet fra 1976–1983. Store lån ble tatt opp for å blant annet styrke og berike juntaen, som tok livet av ca. 30 000 mennesker og begikk utallige andre menneskerettighetsbrudd. Den argentinske staten har i den senere tid måttet å ta opp nye lån for å betjene de gamle. Dette har bidratt til at gjelden, som var ca. 45 milliarder amerikanske dollar da juntaen gikk av, har økt til ca. 132 milliarder.
Et annet eksempel er Sør-Afrika, som betaler tilbake gjelden tatt opp av apartheid-regimet for blant annet å kjøpe våpen for å undertrykke flertallet av befolkningen. Etter oppløsningen av apertheid-regimet og innføringen av demokrati, har staten måttet kutte i sosialbudsjettene for å betale tilbake gjelden fra det forrige regimet. Disse lånene burde ikke vært gitt fordi långiver burde forstå at lånene ville være med på å undertrykke befolkningen.
| Illegitim gjeld er et begrep som brukes i den internasjonale gjeldsslettebevegelsen for å beskrive statsgjeld som er tatt opp på illegitimt grunnlag. Begrepet, som er relativt nytt, er utviklet av aktivister i nord og sør. Det brukes mer og mer i den norske gjeldsslettedebatten. Ordet illegitim beskriver noe som er ulovlig, urettferdig, umoralsk eller uakseptabelt. Begrepet illegitim gjeld handler om situasjoner der långiverne med viten og vilje har gitt lån til regimer som ikke har ivaretatt befolkningens interesser.
Rapporten Defining Illegitimate Debt fra 2002 viser at det finnes etablerte lovverk for hva som er legitim långiving i eksisterende nasjonale lovverk. Slik konkretiseres hva som er legitime lån og ikke. Rapporten skiller mellom ubetalbar gjeld, altså gjeld som ikke kan betales tilbake, og illegitim gjeld, det vil si gjeld som ikke bør betales tilbake. Gjeld som er ubetalbar bør slettes på grunnlag av menneskerettighetsbaserte prinsipper. Gjeld som er illegitim bør slettes på grunnlag av rettferdighetsprinsippet. Jakten på en definisjon med bred oppslutning er grunnet i behovet for en universell definisjon slik at man forsikrer at alle land blir behandlet likt. Dette er både en juridisk og politisk utfordring.
Eksempler på illegitim gjeld kan være gjeld som er tatt opp av undertrykkende regimer, tatt opp til illegitime formål eller gitt til mislykkede prosjekter som forårsaket miljømessig eller sosial skade som burde vært forutsett av kreditor. Disse kriteriene beskriver situasjonen i mange debitorland i dag.
Argentina er et land som tilbakebetaler illegitim gjeld. Landet har en diktatorgjeld fra militærjuntaen som styrte landet fra 1976–1983. Store lån ble tatt opp for å blant annet styrke og berike juntaen, som tok livet av ca. 30 000 mennesker og begikk utallige andre menneskerettighetsbrudd. Den argentinske staten har i den senere tid måttet å ta opp nye lån for å betjene de gamle. Dette har bidratt til at gjelden, som var ca. 45 milliarder amerikanske dollar da juntaen gikk av, har økt til ca. 132 milliarder.
Et annet eksempel er Sør-Afrika, som betaler tilbake gjelden tatt opp av apartheid-regimet for blant annet å kjøpe våpen for å undertrykke flertallet av befolkningen. Etter oppløsningen av apertheid-regimet og innføringen av demokrati, har staten måttet kutte i sosialbudsjettene for å betale tilbake gjelden fra det forrige regimet. Disse lånene burde ikke vært gitt fordi långiver burde forstå at lånene ville være med på å undertrykke befolkningen.
== Referanser ==
== Se også ==
SLUG
Gjeld
== Eksterne lenker ==
Illegitim gjeld www.slettgjelda.no
Illegitimate dept The South-North International Campaign on Illegitimate Debt
Odious Depts Probe International's Odious Debts | Illegitim gjeld er et begrep som brukes i den internasjonale gjeldsslettebevegelsen for å beskrive statsgjeld som er tatt opp på illegitimt grunnlag. Begrepet, som er relativt nytt, er utviklet av aktivister i nord og sør. | 9,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Highgate_gravlund | 2023-02-04 | Highgate gravlund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byggverk i London', 'Kategori:English Heritage', 'Kategori:Gravlunder i Storbritannia', 'Kategori:Steder i Camden'] | Highgate gravlund (engelsk: Highgate Cemetery) er en gravlund i Highgate i nordre London, Storbritannia. Det er utpekt som kulturarv av klasse I i registeret for historiske hager og parker av særskilt historisk interesse. Gravlunden ble anlagt på begynnelsen av 1800-tallet etter en beslutning i parlamentet (som også ga ytterligere seks andre private gravlunder i Londons indre by). Den vestre siden av Highgate gravlund ble tatt i bruk i 1839. I 1854 kom i tillegg en østlig del (East Cemetery). På slutten av 1800-tallet ble den ansett som Londons vakreste gravplass. Den er delt i to deler, kalt øst og vest, og rundt regnet 170 000 mennesker er gravlagt i rundt 53 000 graver. Gravlunden er bemerkelsesverdig både for en del av de personer som er gravlagt her og for dens de facto status som naturreservat.
Den vestre eldre delen inneholder mange viktorianske monumenter. Gravlunden var i ferd med å forfalle og vestsiden ble stengt i 1975. En støtteforening – Friends of Highgate Cemetery – ble dannet og denne har i dag ansvar for stell og vedlikehold. Gjennom ideelt arbeid og sponsorfinansiering har alle større bygninger, gravsteiner og monumenter blitt restaurert. Denne delen, som i dag på mange steder nærmest er gjengrodd, kan nå for tiden bare besøkes i guidede selskap og den brukes ofte i skrekkfilmer som skal utspilles på gamle kirkegårder.
Den nyere, østre delen, kan besøkes helt fritt. Den mest berømte som ligger begravet her er Karl Marx. Hans grav har gjennom årene blitt vandalisert flere ganger, blant annet har rødmaling blitt helt over gravsteinen hans. Blant øvrige kjente personer som har sin siste hvile her kan nevnes forfatteren George Eliot og poeten Christina Rossetti.
Highgate gravlund er oppført på kulturarvlisten English Heritage.
| Highgate gravlund (engelsk: Highgate Cemetery) er en gravlund i Highgate i nordre London, Storbritannia. Det er utpekt som kulturarv av klasse I i registeret for historiske hager og parker av særskilt historisk interesse. Gravlunden ble anlagt på begynnelsen av 1800-tallet etter en beslutning i parlamentet (som også ga ytterligere seks andre private gravlunder i Londons indre by). Den vestre siden av Highgate gravlund ble tatt i bruk i 1839. I 1854 kom i tillegg en østlig del (East Cemetery). På slutten av 1800-tallet ble den ansett som Londons vakreste gravplass. Den er delt i to deler, kalt øst og vest, og rundt regnet 170 000 mennesker er gravlagt i rundt 53 000 graver. Gravlunden er bemerkelsesverdig både for en del av de personer som er gravlagt her og for dens de facto status som naturreservat.
Den vestre eldre delen inneholder mange viktorianske monumenter. Gravlunden var i ferd med å forfalle og vestsiden ble stengt i 1975. En støtteforening – Friends of Highgate Cemetery – ble dannet og denne har i dag ansvar for stell og vedlikehold. Gjennom ideelt arbeid og sponsorfinansiering har alle større bygninger, gravsteiner og monumenter blitt restaurert. Denne delen, som i dag på mange steder nærmest er gjengrodd, kan nå for tiden bare besøkes i guidede selskap og den brukes ofte i skrekkfilmer som skal utspilles på gamle kirkegårder.
Den nyere, østre delen, kan besøkes helt fritt. Den mest berømte som ligger begravet her er Karl Marx. Hans grav har gjennom årene blitt vandalisert flere ganger, blant annet har rødmaling blitt helt over gravsteinen hans. Blant øvrige kjente personer som har sin siste hvile her kan nevnes forfatteren George Eliot og poeten Christina Rossetti.
Highgate gravlund er oppført på kulturarvlisten English Heritage.
== Lokalisering ==
Gravlunden er lokalisert på begge sider av veien Swain's Lane i Highgate, N6, ved siden av Waterlow Park. Hovedporten er lokalisert rett nord for Oakshott Avenue. Det er en annen port som ikke er i bruk ved Chester Road. Gravlunden ligger distriktene Camden, Haringey og Islington. Den nærmeste transportforbindelsen er Archway undergrunnsstasjon.
== Berømte mennesker gravlagt her ==
Douglas Adams, forfatteren av blant annet Haikerens guide til galaksen
George Eliot (Mary Ann Evans), forfatter
Michael Faraday, lege
Paul Foot, journalist
Alexander Litvinenko, Russisk dissident forgiftet i London
Karl Marx, filosof
Christina Rossetti, poet
Frances Polidori Rossetti, Dante Gabriel, Christina and William Michael Rossettis mor
William Michael Rossetti, medstifter av Det prerafaelittiske broderskap
Elizabeth Siddal, Dante Gabriel Rossettis kone
Herbert Spencer, evolusjonsbiolog og filosof
Arthur Waley, oversetter og sinolog
George Michael, britisk sanger
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Highgate Cemetery – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielt nettsted | Highgate gravlund (engelsk: Highgate Cemetery) er en gravlund i Highgate i nordre London, Storbritannia. Det er utpekt som kulturarv av klasse I i registeret for historiske hager og parker av særskilt historisk interesse. | 9,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Tangen | 2023-02-04 | Erik Tangen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Erik Tangen (født 13. juni 1964) er en norsk fotballspiller som spilte for Viking FK i perioden fra 1981 til 1985. Han spilte totalt 65 kamper for klubben. Etter avsluttet fotballkarriere har han jobbet som fotballtrener ved siden av jobben i sportsbutikk. Tangen har trent flere fotballag i Rogaland, blant annet Randaberg G19 og Brodd.
| Erik Tangen (født 13. juni 1964) er en norsk fotballspiller som spilte for Viking FK i perioden fra 1981 til 1985. Han spilte totalt 65 kamper for klubben. Etter avsluttet fotballkarriere har han jobbet som fotballtrener ved siden av jobben i sportsbutikk. Tangen har trent flere fotballag i Rogaland, blant annet Randaberg G19 og Brodd.
== Kilder ==
www.n3sport.no om Erik Tangen
www.viking-fk.no om Erik Tangen | Erik Tangen (født 13. juni 1964) er en norsk fotballspiller som spilte for Viking FK i perioden fra 1981 til 1985. | 9,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evanioidea | 2023-02-04 | Evanioidea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Vepser'] | Evanioidea er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en overfamilie i ordenen vepser. Det finnes trolig minst 2000 arter fordelt på tre familier, Aulacidae, Evaniidae og Gasteruptiidae. Alle tre familiene finnes i Norge, men de er artsfattige, vi har trolig ca. åtte arter til sammen. I tillegg til de nålevende gruppene fører man fire eller fem grupper som bare er kjent fra fossiler til denne overfamilien.
| Evanioidea er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en overfamilie i ordenen vepser. Det finnes trolig minst 2000 arter fordelt på tre familier, Aulacidae, Evaniidae og Gasteruptiidae. Alle tre familiene finnes i Norge, men de er artsfattige, vi har trolig ca. åtte arter til sammen. I tillegg til de nålevende gruppene fører man fire eller fem grupper som bare er kjent fra fossiler til denne overfamilien.
== Utseende ==
Små til middelsstore, vanligvis mørke snylteveps. Denne gruppen kjennetegnes ved at bakkroppen (gaster) er festet høyt oppe på propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men ser ut som en del av thorax). Antennene er lange og trådformede. Hodet er middelsstort og rundt til noe avflatet og sitter på en tynn «hals». Forkroppen (thorax) er noe flattrykt fra sidene.
Bakbeina er lange og kraftige. Hunnen har ofte et langt eggleggingsrør som stikker ut bak bakkroppen.
== Levevis ==
De er parasitoider, som utvikler seg på ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Det tre familiene parasiterer ulike insektgrupper. Aulacidae lever på vedborende løvtrevepser, trebukker og praktbiller, Evaniidae parasiterer eggkapslene til kakerlakker mens Gasteruptiidae snylter på solitære bier, gravevepser og andre vepser som har larvene sine i tunneler i bakken. De voksne vepsene kan man treffe på blomster der de drikker nektar.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Evanioidea
familien Aulacidae
familien Evaniidae
familien Gasteruptiidae
== Kilder ==
Tree of Life Evanioidea
== Eksterne lenker ==
(en) Evanioidea i Encyclopedia of Life
(en) Evanioidea i Global Biodiversity Information Facility
(no) Evanioidea hos Artsdatabanken
(sv) Evanioidea hos Dyntaxa
(en) Evanioidea hos Fauna Europaea
(en) Evanioidea hos Fossilworks
(en) Evanioidea hos ITIS
(en) Evanioidea hos NCBI
(en) Kategori:Evanioidea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Evanioidea – detaljert informasjon på Wikispecies | * Aulacidae | 9,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephanidae | 2023-02-04 | Stephanidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Stephanidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er kjent rundt 300 arter fordelt på 9 slekter. Denne familien mangler i Norge. Den systematiske plasseringen av familien er usikker, den blir ofte regnet som den mest primitive gruppen av stilkvepsene (Apocrita).
| Stephanidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er kjent rundt 300 arter fordelt på 9 slekter. Denne familien mangler i Norge. Den systematiske plasseringen av familien er usikker, den blir ofte regnet som den mest primitive gruppen av stilkvepsene (Apocrita).
== Utseende ==
Små til store (de minste er 3 mm, de største hunnene blir opptil 10 cm inkludert eggleggingsrøret), slanke snylteveps. De ligner overflatisk på familien Gasteruptiidae men de kan kjennes på at de har noen karakteristiske "tenner" oppe på hodet, og på bakbeinas form. Kroppen er langstrakt, vanligvis mørkfarget og glinsende. Hodet er rundt, antennene trådformede. Rundt de tre punktøynene oppe på hodet sitter det ca. fem "tenner", dette er et godt kjennetegn for familien. Hodet sitter på en lang, tynn "hals". Bakkroppen er mer eller mindre kølleformet, vingene velutviklede. Hunnen har et langt eggleggingsrør. Bakbeina er karakteristiske. Hoftene (coxae) er uvanlig lange og peker skrått bakover, lårene (femorae) er sterkt oppsvulmede, leggene (tibiae) middels tykke, føttene (tarser) derimot ganske tynne.
== Levevis ==
De er parasitoider, som utvikler seg på ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Stephanidene snylter på vedborende larver. Den eneste arten der biologien er godt kjent, parasiterer en bartreveps (Siricidae), men man antar at de fleste artene snylter på vedborende billelarver. De fleste artene lever i tropiske skoger, men de finnes også i halvørken og ørkenaktige områder.
== Utbredelse ==
Denne familien er nesten utelukkende tropisk eller subtropisk, noen få arter går lenger nord. Arten Stephanus serrator finnes i Mellom-Europa nord til Tyskland og en annen art går nord til Canada i Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Stephanoidea – bare én nålevende familie
familien Stephanidae
Foenalopinae
slekten Afromegischus
slekten Madegafoenus
slekten Hemistephanus
slekten Parastephanellus
slekten Connatopus
slekten Profoenatopus
slekten Foenatopus
Schlettererinae
slekten Schlettererius
3 fossile taksa
Stephaninae
slekten Megischus Brullé, 1846
Megischus anomalipes (Fürster, 1855) – Sør-Europa
slekten Stephanus Panzer, 1801
Stephanus serrator (Fabricius, 1798) – Mellom-Europa
Electrostephaninae Engel 2005
slekten Electrostephanus Brues 1933
== Kilder ==
Tree of Life Stephanidae
== Eksterne lenker ==
(en) Stephanidae i Encyclopedia of Life
(en) Stephanidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Stephanidae hos Fauna Europaea
(en) Stephanidae hos Fossilworks
(en) Stephanidae hos ITIS
(en) Stephanidae hos NCBI
(en) Kategori:Stephanidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stephanidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Foenalopinae | 9,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Henriksen | 2023-02-04 | Per Henriksen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Per Henriksen (født 10. april 1952) er en norsk fotballspiller som spilte for Viking FK i fra 1978 til 1986. Han kom til Viking fra 3.-divisjonslaget Brodd foran 1978-sesongen. Han spilte 377 kamper for Viking totalt (inkludert treningskamper), og mistet bare 14 seriekamper i løpet av de ni sesongene han var i klubben. Han spilte også 10 A-landskamper for Norge.
| Per Henriksen (født 10. april 1952) er en norsk fotballspiller som spilte for Viking FK i fra 1978 til 1986. Han kom til Viking fra 3.-divisjonslaget Brodd foran 1978-sesongen. Han spilte 377 kamper for Viking totalt (inkludert treningskamper), og mistet bare 14 seriekamper i løpet av de ni sesongene han var i klubben. Han spilte også 10 A-landskamper for Norge.
== Referanser ==
== Kilder ==
www.viking-fk.no om Per Henriksen
== Eksterne lenker ==
(en) Per Henriksen – Transfermarkt
(en) Per Henriksen – national-football-teams.com
(en) Per Henriksen – WorldFootball.net
(en) Per Henriksen – EU-Football.info
(no) Per Henriksen – Norges Fotballforbund | Per Henriksen (født 10. april 1952) er en norsk fotballspiller som spilte for Viking FK i fra 1978 til 1986. | 9,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SVT-40 | 2023-02-04 | SVT-40 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Halvautomatgeværer', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,62 mm', 'Kategori:Sovjetiske skytevåpen', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | SVT-40 (Samozaryadnaya Vintovka Tokareva, Obrazets 1940 goda – Самозарядная винтовка Токарева, образец 1940 года) er en halvautomatisk rifle fra Sovjetunionen.
| SVT-40 (Samozaryadnaya Vintovka Tokareva, Obrazets 1940 goda – Самозарядная винтовка Токарева, образец 1940 года) er en halvautomatisk rifle fra Sovjetunionen.
== Opprinnelsen, SVT-38 ==
Riflens opprinnelse kommer fra tidlig på 1930-tallet, da Fedor Tokarev ga opp forsøket med å lage en rekyldrevet automatisk rifle, og heller konsentrerte seg om å designe en gassoperert. I 1935 ble det holdt en designkonkurranse for den sovjetiske hæren, Tokarev tapte, Sergei Simonov vant, og fikk sin AVS-36 rifle approbert. Riflen fungerte imidlertid dårlig, og en ny konkurranse ble holdt, denne gang vant Tokarev med sin SVT-38 rifle. Produksjonen startet hos Tula arsenalet i 1939, og det var forventet en produksjon på to millioner rifler pr år innen 1942.
Riflen kom i bruk i 1939-1940 under vinterkrigen mot Finland. Tilbakemeldingene om våpenet var negative, det ble blant annet rapportert at soldatene mente det var for langt, vanskelig å vedlikeholde, og våpenmagasinet hadde tendenser til å falle ut av våpenet. Produksjonen ble stanset i april 1940, etter at 150 000 eksemplarer var laget. I juli samme år ble produksjonen av en ny utgave startet opp; STV-40.
== Ny versjon, SVT-40 ==
Den nye versjonen var forbedret med ny magasinutløser, pussestangen var under løpet, og det var i tillegg endringer som gjorde produksjonen lettere. I tillegg til produksjonen i Tula ble nå riflen etterhvert også produsert i Ishevsk og Kovrov. Samtidig ble produksjonen av Mosin-Nagant M91/30 sylinderlåsriflen stanset. På bare 6 måneder ble 70 000 SVT-40 produsert.
== Invasjonen av Tyskland ==
I juni 1941 ble Sovjet invadert av Tyskland, og SVT-40 riflen var da i utstrakt bruk av Den røde armé. Da Sovjet hadde store tap i begynnelsen ble 100 000-vis av rifler tatt av tyskerne, og produksjonen av Mosin-Nagant riflene måtte settes igang igjen for å dekke tapet. Siden SVT-40 krevde mer opplæring i bruk, og var mer krevende og langsommere å produsere, ble produksjonen av den nedprioritert. I tillegg ble PPSj-41 maskinpistolen funnet svært nyttig samt billig og enkel å produsere, noe som var enda en grunn for å nedprioritere produksjonen av SVT-40.
== Produksjon ==
Pr 1941 var over en million SVT rifler produsert. I 1942 fikk Ishevsk-fabrikken ordre om å stanse produksjonen av SVT-40 og gå over til Mosin-Nagant M91/30. Kun 264 000 ble produsert i 1942. I januar 1945 var det helt stopp i produksjonen. Totalt ble rundt 1.6 millioner SVT-38/40 produsert, hvor 55 000 var en skarpskytterutgave.
== Eksterne lenker ==
(en) SVT-40 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Samozaryadnaya Vintovka Tokareva (SVT) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | type = Rifle | 9,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Combat_Arms | 2023-02-04 | Combat Arms | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Førstepersonsskytespill', 'Kategori:Gratis videospill', 'Kategori:Videospill fra 2007', 'Kategori:Videospill utviklet i Sør-Korea', 'Kategori:Windows-spill'] | Combat Arms (forkortet CA) er et lagbasert førstepersonsskytespill til PC, utgitt av Nexon.
Det er gratis å spille og du kan spille med andre over hele verden (online).
Selv om det er gratis kan man gjøre unntak og kjøpe penger for å få ekstra fordeler, som for eksempel klær, pistoler osv.
Du kan kun spille med andre, ikke alene eller mot datamaskinen.
Alle banene du kan finne i spillet finnes også i virkeligheten.
Det finnes nå 41 baner (24. Oktober 2012).
| Combat Arms (forkortet CA) er et lagbasert førstepersonsskytespill til PC, utgitt av Nexon.
Det er gratis å spille og du kan spille med andre over hele verden (online).
Selv om det er gratis kan man gjøre unntak og kjøpe penger for å få ekstra fordeler, som for eksempel klær, pistoler osv.
Du kan kun spille med andre, ikke alene eller mot datamaskinen.
Alle banene du kan finne i spillet finnes også i virkeligheten.
Det finnes nå 41 baner (24. Oktober 2012).
== Kategorier i spillet ==
Det er åtte kategorier du kan spille i:
Elimination (da spiller man Alpha mot Bravo)
One Man Army (da spiller du alle mot alle)
Capture The Flag (du skal stjele tre til syv flagg fra motstanderens lag)
Search & Destroy (det ene laget skal prøve å legge ned en bombe og beskytte den, det andre laget må prøve å komme seg til bomben og desarmere den)
Spy Hunt (du skal samle fem esker, for så å drepe alle motstanderne)
Fireteam (Laget ditt skal prøve a befri en fange ved å drepe terroristene de støter på, nylig oppdatert, to andre baner finnes også en som kalles Cabin Fever hvor man skal beskytte seg selv, til forsterkninger kommer.
Quarantine (2 av de som er med starter som zombier poenget er at de zombiene skal gjøre andre til zombier menneskene skal drepe zombiene)
Elemination pro(Her spiller man Alpha VS Bravo team. Har du spilt Cs før? Her er det samme poenget. Eliminer team Bravo hvis du er på team Alpha og omvendt. Dette er for de som liker det "Tactical"
Bombing run (Akkurat som Search and Destroy, bare at det er et target du skal beskytte og angripe, og at det er bare en bombe. Og her gjenopplives hvis du har død.)Ved å opprette en bane er det en person (MASTER) som velger bane, kategori og andre innstillinger.
Alle kan bli MASTER, og det er alltid mange baner ledige!
Hvis den originale MASTEREN går ut, blir det den neste som kom inn i spillet etter MASTEREN som overtar rollen.
I alle spillkatagorier, unntatt Spy Hunt, fireteam og One Man Army, består spillet av to lag (alpha og bravo).
I Search & Destroy er det alphalaget som legger bomben, og bravo som desarmerer.
Du har kun ett liv i hver runde i Search & Destroy,
på Spy Hunt har du ubegrenset med liv helt til alle eskene er blitt fanget av en person, da har du kun ett liv.
I fireteam har du bare ett liv, til de andre kommer videre, da får du ett nytt liv hvis du ble drept tidligere.
I resten av kategoriene har du evig liv.
== Nivåer ==
Spillet bruker ett nivåsystem for spillerne. Systemet ligner nivåsystemet til den amerikanske hær. Noen våpen er bare tilgjengelig for spillere på noen nivåer. Nivåene brukes i spillet for følgende rang:
Stridende
Trainee (en slags sjargong som betyr i trening)
Rookie
Soilder
Private First Class
Cape
Sergeant
Official Field
Sergeant to Staff
Sergeant First Class
Master Sergeant
Sergeant
Official
Second lieutenant
First lieutenant
Captain
Offisiell Command
Lieutenant-colonel
Colonel
Generals
General of the brigade
Major General
Lieutenant general
Generelt
General of the defence
Spillet lar deg tilpasse våpen og tegn på ulike måter, også hud. Du kan endre farge i ansiktet, uniformen, og blant annet tilbehør. Våpnene i spillet har også tilbehør som lyddemper og kikkertsikte. For noen våpen eller utstyr til pistolen må man kjøpe NX, en slags kontant.
Følgende baner fines:
Warhead
Pump Jack
Snow Valley
Gray Hammer
Junk Flea
Cold Seed
Two Towers
Bushwood
Sand Hog
Rattle Snake
Death Room
Waverider
Showdown
Overdose
Cabin fever (Fireteam)
Grave digger
Short fuse
== Historie ==
Den lukkede testfasen av spillet startet 29. mai 2008, bare gjennom hjemmesider (FilePlanet). Det sluttet 6 juni. Testversjonen var begrenset til brukere i Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania. I den lukkede testversjonen var 4 baner og 30 våpen tilgjengelig. 26. juni gikk Combat Arms inn i sin Pre-Open Bit fase, hvor spillet var åpent for publikum, men det var fremdeles en testversjon. Pre-Open Bit var også begrenset til brukere fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania. Den offisielle lanseringen av Combat Arms startet 11. juli 2008.
== Oppgraderinger ==
Nexon sender månedlig ut oppgraderinger, med innhold og rettelser. Likevel har Conbat Arms et rykte for sen respons på innrapportering av alvorlige feil. Servere går vanligvis ned to til syv timer ved oppgraderinger, oppgraderingstiden blir ofte enda lenger på grunn av forhold ved serveren.
== Venner ==
På Combat Arms kan du ha venner, og du kan legge til så mange venner du vil.
Du kan snakke med dem (chat) og du kan følge etter dem til banene deres. Du kan også kjøpe gaver.
== Nexon cash (Nx) ==
Nexon cash er ikke gratis. Det er ikke nødvendig å kjøpe Nexon cash, men det gjør at du får fordeler. Du får brukt pengene på blackmarket.
Men det skal mye til å holde seg bare til spille poengene (GP) Etter mange patch har Nexon gjort GP rate lavere, og det vil si at nå får du mindre GP for hver spill enn det du gjorde før.
Så det skal mye til å få det du har lyst på i Shoppen for GP.
Grunnen til lavere GP rate er fordi at nexon skal tjene penger på det.
== Gear points (Gp) ==
Gear poeng (GP) kan opptjenes ved å spille baner, men det kan også tildeles hvis man får et nivå opp. Dessuten brukes Gear poeng ved kjøp av våpen eller tilbehør fra butikken. GP-kostnaden er avhengig av våpen og hvor lenge du har våpenet, fra én til 90 dager. Spillere kan også kjøpe utstyr fra svartemarkedet (også kjent som Nexon Cash Shop) ved hjelp av penger som er kjøpt med ekte penger. Nexon GameCards koster 10 $ (10000NX) eller 25 $ (25000NX). Primært, Black Market utstyr cosmetically ulike utstyr regelmessig butikk eks. Camouflage nye tegn, og endringer / tilføyelser til våpen er også tilgjengelig for kjøp. Våpen er vanligvis kjøpt fra vanlige butikk bruker Gear Points. Noen våpen har rangert restriksjoner (rangerer stammer fra den amerikanske hæren, fra Trainee til general i hæren). Når spilleren første starter spillet, er de gitt 2000 GP, og hver rang opp gir en trinnvis 500 GP mer, starter på 1000 GP da rangeringen opptil Recruit. Jo høyere rang av spilleren, jo mer utstyr til disposisjon.
Du kan også kjøpe en eske med GP det koster 1000 NX chas da kan du få fra 1000 GP til 10.000.000 GP.
== Clan ==
Clan er det samme som én allianse. Etter du har kommet i level 3-5 kan du lage 1 clan.
Du kan samle mennesker og lage 1 stor clan. Du kan også ha Clan war dvs. at det er 2 claner som kjemper mot hverandre. Det er også en rang på clan så du kan få den beste clanen av alle hvis man har mange clan wars og vinner ofte!
Du kan ikke ha ubegrensede medlemmer i clanen din, men mastern (eieren) av clanens nivå er avhengig av hvor mange du kan ha. Jo fler nivåer mastern har, jo flere medlemmer er det plass til.
== Eksterne lenker ==
(en) Combat Arms på Steam
(en) Combat Arms hos Giant Bomb
Nexon | Combat Arms (forkortet CA) er et lagbasert førstepersonsskytespill til PC, utgitt av Nexon. | 9,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Psychopathia_sexualis | 2023-02-04 | Psychopathia sexualis | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisinsk litteratur', 'Kategori:Seksualitet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Psychopathia sexualis av Richard von Krafft-Ebing utkom første gang i 1886 og er hans mest kjente verk.
Krafft-Ebing var psykiater og rettsmedisiner. I sitt verk beskriver han seksuelle avvik og perversjoner ved hjelp av eksempeltilfeller og kategoriserer dem under nye begrep som masochisme og sadisme. Av forsiktighetshensyn skrev han de delene av teksten som kunne bli oppfattet som spesielt støtende på latin.
Etter flere gangers revidering, og med innarbeidelse av flere studier av tilfeller, kom verket ut i sin 12. utgave ett år etter forfatterens død i 1903. Det ble oversatt til sju språk. Etter flere revisjoner kom verket i sin 17. tyske utgave i 1924.
Krafft-Ebing skriver i sitt forord til 12. utgave «Den store suksessen hos bokhandlerne er vel det beste beviset på at det også finnes talløse ulykkelige som søker og finner trøst for skremmende åpenbaringer av sitt eget seksualliv i bøker som ellers bare er viet vitenskapens menn.»
| Psychopathia sexualis av Richard von Krafft-Ebing utkom første gang i 1886 og er hans mest kjente verk.
Krafft-Ebing var psykiater og rettsmedisiner. I sitt verk beskriver han seksuelle avvik og perversjoner ved hjelp av eksempeltilfeller og kategoriserer dem under nye begrep som masochisme og sadisme. Av forsiktighetshensyn skrev han de delene av teksten som kunne bli oppfattet som spesielt støtende på latin.
Etter flere gangers revidering, og med innarbeidelse av flere studier av tilfeller, kom verket ut i sin 12. utgave ett år etter forfatterens død i 1903. Det ble oversatt til sju språk. Etter flere revisjoner kom verket i sin 17. tyske utgave i 1924.
Krafft-Ebing skriver i sitt forord til 12. utgave «Den store suksessen hos bokhandlerne er vel det beste beviset på at det også finnes talløse ulykkelige som søker og finner trøst for skremmende åpenbaringer av sitt eget seksualliv i bøker som ellers bare er viet vitenskapens menn.»
== Litteratur ==
Richard von Krafft-Ebing: Psychopathia sexualis. Nytt opplag 1997, Matthes & Seitz Berlin, ISBN 3-88221-351-5. | Psychopathia sexualis av Richard von Krafft-Ebing utkom første gang i 1886 og er hans mest kjente verk. | 9,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Lundbohm | 2023-02-04 | Hjalmar Lundbohm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1855', 'Kategori:Gruvedrift i Sverige', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Färgelanda kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Svenske forretningsfolk', 'Kategori:Svenske geologer', 'Kategori:Svenske kjemikere'] | Johan Olof Hjalmar Lundbohm (født 25. april 1855, død 4. april 1926) var blant annet geolog, kjemiker, bedriftsleder og kunstekspert. Han var gruveselskapet LKABs første disponent i Kiruna.
Hjalmar Lundbohm var sønn av lensmann August Ferdinand Lundbohm og prestedatteren Augusta Hammarin. Hjalmar Lundbohm studerte kjemi og geologi i Göteborg. I 1889 gjorde han sin første reise til Lappland for å undersøke apatittforekomstene i Nord-Sverige, han var da statsgeolog. Neste år kom han tilbake for å undersøke de geologiske forholdene i Kirunavaara.
Da den svenske Riksdagen og det norske Stortinget besluttet at Malmbanen skulle forlenges fra Gällivare til Narvik, ble Lundbohm ansatt av LKAB i Kiruna. Lundbohm tok også over driftsansvaret i Malmberget.
Lundbohm reiste mye, og var seks ganger i USA. Han var god venn med prinsene Gustav Adolf og Prins Eugen. Hans kunstinteresse gjorde at han ble kjent med tidens store kunstnere som Anders Zorn, Carl Larsson, Bruno Liljefors og Albert Engström, dessuten August Strindberg. Han bygde også opp en betydelig kunstsamling.
Hjalmar Lundbohm regnes i dag som grunnleggeren av byen Kiruna.
Lundbohm ble 17. februar 1914 utnevnt til kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden.
| Johan Olof Hjalmar Lundbohm (født 25. april 1855, død 4. april 1926) var blant annet geolog, kjemiker, bedriftsleder og kunstekspert. Han var gruveselskapet LKABs første disponent i Kiruna.
Hjalmar Lundbohm var sønn av lensmann August Ferdinand Lundbohm og prestedatteren Augusta Hammarin. Hjalmar Lundbohm studerte kjemi og geologi i Göteborg. I 1889 gjorde han sin første reise til Lappland for å undersøke apatittforekomstene i Nord-Sverige, han var da statsgeolog. Neste år kom han tilbake for å undersøke de geologiske forholdene i Kirunavaara.
Da den svenske Riksdagen og det norske Stortinget besluttet at Malmbanen skulle forlenges fra Gällivare til Narvik, ble Lundbohm ansatt av LKAB i Kiruna. Lundbohm tok også over driftsansvaret i Malmberget.
Lundbohm reiste mye, og var seks ganger i USA. Han var god venn med prinsene Gustav Adolf og Prins Eugen. Hans kunstinteresse gjorde at han ble kjent med tidens store kunstnere som Anders Zorn, Carl Larsson, Bruno Liljefors og Albert Engström, dessuten August Strindberg. Han bygde også opp en betydelig kunstsamling.
Hjalmar Lundbohm regnes i dag som grunnleggeren av byen Kiruna.
Lundbohm ble 17. februar 1914 utnevnt til kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden.
== Referanser == | Johan Olof Hjalmar Lundbohm (født 25. april 1855, død 4. | 9,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8svang_Hotell | 2023-02-04 | Mjøsvang Hotell | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Byggverk i Vang', 'Kategori:Hendelser i 2009', 'Kategori:Hoteller i Innlandet', 'Kategori:Næringsliv i Vang', 'Kategori:Samferdsel i Vang i Valdres', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Vangs historie', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Mjøsvang Hotell var et hotell i Vang i Valdres, beliggende inntil E16. Hotellet stengte i 2008. Hotellbygningen brant ned 14. april 2009. | Mjøsvang Hotell var et hotell i Vang i Valdres, beliggende inntil E16. Hotellet stengte i 2008. Hotellbygningen brant ned 14. april 2009. | Mjøsvang Hotell var et hotell i Vang i Valdres, beliggende inntil E16. Hotellet stengte i 2008. | 9,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagligvare | 2023-02-04 | Dagligvare | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dagligvarehandel', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Dagligvare er produkter som i norsk lov er definert som «matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir og plast, bone-, rense- og pussemidler». Definisjonen er gitt i lov om handelsvirksomhet av 6. juni 1980 nr. 21 (handelsloven).
I dag foregår brorparten av dagligvareomsetningen i dagligvareforretninger, men slike varer selges også fra kiosker, bensinstasjoner, servicehandel, nettbutikker, ambulerende utsalg (is- og fiskebiler) og fra andre butikktyper. | Dagligvare er produkter som i norsk lov er definert som «matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir og plast, bone-, rense- og pussemidler». Definisjonen er gitt i lov om handelsvirksomhet av 6. juni 1980 nr. 21 (handelsloven).
I dag foregår brorparten av dagligvareomsetningen i dagligvareforretninger, men slike varer selges også fra kiosker, bensinstasjoner, servicehandel, nettbutikker, ambulerende utsalg (is- og fiskebiler) og fra andre butikktyper. | Dagligvare er produkter som i norsk lov er definert som «matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir og plast, bone-, rense- og pussemidler». Definisjonen er gitt i lov om handelsvirksomhet av 6. | 9,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romsdal | 2023-02-04 | Romsdal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Møre og Romsdals geografi', 'Kategori:Romsdal', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | For dalføret, se Romsdalen.
Romsdal er et distrikt i den midtre delen Møre og Romsdal fylke, mellom Sunnmøre i sørvest og Nordmøre i nordøst. Romsdal er omfatter Romsdalsfjorden med forgreninger og tilliggende landområder (inkludert dal- og fjellstrøk) samt øyene ved Romsdalsfjordens munning. Distriktet omfatter fire og en halv kommune med til sammen 60 525 innbyggere og 3 808 km² som utgjør 22,8 % av folkemengden og 26,3 % av arealet i fylket.
Folk fra Romsdal kalles romsdalinger og snakker romsdalsdialekt som tilhører gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes på Sunnmøre og i Fjordane. Romsdalsbunaden kommer fra området. De to byene i Romsdal er Molde og Åndalsnes.
Midøya var historisk delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal der den sørlige delen av Midøya hørte til Vatne (senere Haram kommune). I middelalderen gikk Gulatingets nordgrense over Midøya. På nordsiden av øya snakkes det tradisjonelt romsdalsdialekt (med pronomenet «i» i førsteperson entall) og sunnmørsdialekt på sørsiden. Grensen gikk over Harøya slik at den sørlige delen av Harøya hørte til Haram kommune på Sunnmøre til 1965 da den ble overført til Sandøy kommune. Fra 1622 hørte Sunnmøre til Bjørgvin og Romsdal til Nidaros bispedømme. Nordøyane regnes til Sunnmøre og inngår sammen med Sandøy fra 2020 i Ålesund kommune. Mot Innlandet fylke grenser Romsdal til Lesja og Skjåk. Vannskillet mellom elven Rauma og Gudbrandsdalslågen går i Lesjaskogsvatnet øst for fylkesgrensen.Området som stort sett utgjør Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689 til 1919, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området i Romsdal distrikt, som i sin tur har navn etter elven Rauma. Fra 1919 hadde fylket navnet Møre og i 1935 ble Romsdal tatt inn i fylkesnavnet. Avisa Romsdalsposten ble utgitt i Kristiansund og skiftet i 1986 navn til Nordmørsposten.
| For dalføret, se Romsdalen.
Romsdal er et distrikt i den midtre delen Møre og Romsdal fylke, mellom Sunnmøre i sørvest og Nordmøre i nordøst. Romsdal er omfatter Romsdalsfjorden med forgreninger og tilliggende landområder (inkludert dal- og fjellstrøk) samt øyene ved Romsdalsfjordens munning. Distriktet omfatter fire og en halv kommune med til sammen 60 525 innbyggere og 3 808 km² som utgjør 22,8 % av folkemengden og 26,3 % av arealet i fylket.
Folk fra Romsdal kalles romsdalinger og snakker romsdalsdialekt som tilhører gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes på Sunnmøre og i Fjordane. Romsdalsbunaden kommer fra området. De to byene i Romsdal er Molde og Åndalsnes.
Midøya var historisk delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal der den sørlige delen av Midøya hørte til Vatne (senere Haram kommune). I middelalderen gikk Gulatingets nordgrense over Midøya. På nordsiden av øya snakkes det tradisjonelt romsdalsdialekt (med pronomenet «i» i førsteperson entall) og sunnmørsdialekt på sørsiden. Grensen gikk over Harøya slik at den sørlige delen av Harøya hørte til Haram kommune på Sunnmøre til 1965 da den ble overført til Sandøy kommune. Fra 1622 hørte Sunnmøre til Bjørgvin og Romsdal til Nidaros bispedømme. Nordøyane regnes til Sunnmøre og inngår sammen med Sandøy fra 2020 i Ålesund kommune. Mot Innlandet fylke grenser Romsdal til Lesja og Skjåk. Vannskillet mellom elven Rauma og Gudbrandsdalslågen går i Lesjaskogsvatnet øst for fylkesgrensen.Området som stort sett utgjør Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689 til 1919, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området i Romsdal distrikt, som i sin tur har navn etter elven Rauma. Fra 1919 hadde fylket navnet Møre og i 1935 ble Romsdal tatt inn i fylkesnavnet. Avisa Romsdalsposten ble utgitt i Kristiansund og skiftet i 1986 navn til Nordmørsposten.
== Målføre ==
Romsdalsdialekten regnes som vestnorsk og har noen trekk felles med østlandsk og trøndersk. Dialekten i Romsdal skiller seg fra dialekten på Nordmøre som har trøndersk preg og på Sunnmøre som er vestlandsk. Romsdalsdialekt har tradisjonelt tjukk l, bare utviklet fra vanlig «l» (som i dal) og ikke for «-rd» som på i østnorsk. I romsdalsk blir det som var -rð på gammelnorsk uttalt som -r. Sunnmørsdialekt har ikke tjukk l. Palatalisering er utbredt som i Trøndelag og på Sunnmøre. Romsdalsdialekt hører som sunnmørsk til de nordlige e-målene med for eksempel kaste og ikke a-ending (kasta) som lenger sør på Vestlandet. Sunnmørsdialekt har til forskjell fra romsdalsdialekt rester av stungen d ved at for eksempel sau heter sauð eller saud. Halvemål som skilte sunnmørsdialekt fra romsdalsk er stort sett forsvunnet. Romsdalsdialekt har færre diftonger enn sunnmørsk. Pronomenet i første person entall er i noen som særmerker romsdalsk og skiller det fra sunnmørsk ej og nordmørsk æ (eller æg). I store deler av Romsdal brukes flertallsformen oss også som subjekt, i likhet med den nordlige Gudbrandsdalen og nordre Sunnmøre. En del pronomen har trykksvak og trykksterk variant. Hannkjønn tredjeperson heter han (eller hannj og hånå) når det uttales med ettertrykk, men forkortes til -nå eller -n når trykket er svakt.
== Geografi ==
Ytterst mot havet landskapet preget av skjærgården og strandflaten, øyene er flate som Gossa eller fjellendte med en brem av flatt land som Otrøya. Ved Hustadvika er det store, myrlendte flate områder. Fjellene lenger stiger til høyder på 1500 til nesten 2000 meter. De høyeste fjellene ligger innenfor fjordbunnen og ved vannskillet mot Innlandet fylke og Sunnmøre. Trolltindene og Venjetindene ligger like innenfor fjordbunnen i Romsdalen og Isfjorden. På sørsiden av Romsdalsfjorden mellom Tresfjorden og Isterdalen er det alpine topper på 1000 til 1500 meter langs vannskillet mot Sunnmøre. På øyene når fjellene 500 og 700 meter.Største innsjø er Eikesdalsvatnet. Aursjøen som delvis ligger i Lesja er dannet av tre mindre vann ved regulering. De store høydeforskjellene og vassdragene i indre Romsdal utnyttes i Aura kraftverk, som er et av Norges største, og i Grytten kraftverk i foten av Romsdalshorn.
== Historie ==
Før sogneinndelingen ble innført på 1100-tallet var Romsdal administrativt inndelt i åttinger: Fanne (omkring Fannefjorden med dagens Molde), Eresfjord, Rødven, Romsdal (Romsdalen og Isfjorden), Voll, Vestnes, Sund (kystområdet med blant annet Fræna) og Våge (øyene i fjordmunningen).I 1801 hadde de tre delene («fogderiene») av Møre og Romsdal omtrent like stort folketall, i 1865 var Sunnmøre klart foran de to andre (og Ålesund hadde fått bystatus) og i 1980 hadde Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning.Romsdal fogderi tilsvarer omtrent middelalderens Raumsdølafylke eller Romsdølafylke.
== Kommuner ==
Romsdal er fra 2020 inndelt i fire kommuner, pluss Hustadvika kommune som ligger både i Romsdal og på Nordmøre. Ålesund kommune på Sunnmøre omfatter fra 2020 Sandøy kommune som tradisjonelt regnes som en del av Romsdal.
== Administrative inndelinger ==
Romsdalkommunene samarbeider i Romsdal regionråd, utenom Sandøy som er medlem av Sunnmøre regionråd. Vestnes er medlem av begge.
Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Romsdal tingrett under Frostating lagdømme.
Distriktet utgjorde det tidligere Romsdal fogderi.
Indre Romsdal prosti omfatter Vestnes, Rauma og Nesset, de øvrige kommuner omfattes av Molde domprosti, begge under Møre bispedømme i Den norske kirke.
Møre og Romsdal politidistrikt dekker alle kommunene i fylket.
Helse Møre og Romsdal dekker alle kommunene i fylket.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Romsdal i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Romsdal, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes):
Molde – 21 417 (Molde)
Elnesvågen – 2 625 (Fræna)
Vestnes – 2 471 (Vestnes)
Åndalsnes – 2 388 (Rauma)
Isfjorden – 1 343 (Rauma)
Tomrefjord – 1 086 (Vestnes)
Hollingen – 1 144 (Aukra)
Hjelset – 971 (Molde)
Aukra – 948 (Aukra)
Eidsvåg – 953 (Nesset)
Bud – 801 (Fræna)
Midsund – 584 (Midsund)
Tornes – 547 (Fræna)
Nesjestranda – 540 (Molde)
Voll – 502 (Rauma)
Steinshamn – 424 (Sandøy)
Kleive – 442 (Molde)
Malme – 513 (Fræna)
=== Byer ===
Molde fikk bystatus første gang som ladested i 1614, og ble oppgradert til kjøpstad i 1742. Åndalsnes fikk bystatus av kommunen i 1996.
== Politikk ==
=== Stortingsvalget 2021 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Romsdal:
Tallene inkluderer tidligere Eide kommune på Nordmøre som i 2020 ble slått sammen med Fræna i Romsdal til nye Hustadvika kommune. Tallene inkluderer ikke tidligere Sandøy kommune i Romsdal som i 2020 ble innlemmet i Ålesund kommune på Sunnmøre.
=== Stortingsvalget 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Romsdal:
=== Stortingsvalget 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Romsdal:
=== Stortingsvalgene 1906-1918 ===
Romsdal var 3. valgkrets valgkrets av Romsdals amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Romsdal valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Romsdal bestod av herredene Vestnes, Sylte, Eid, Vold/Voll, Grytten, Hen, Veø/Veøy, Eresfjord og Vistdalen, Nesset, Bolsø/Bolsøy, Akerø/Aukra til 1915 og Sandø til 1915 med rundt 21 000 innbyggere og 10 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett. I 1918 ble Aukra og Sandøy overført til Romsdals amts nyopprettede 4. valgkrets, Møre og Rauma. 3. valgkrets hadde da 17 700 innbyggere og 9 500 stemmeberettigede.
==== Valgresultat ====
==== Stortingsrepresentanter ====
== Noen kjente romsdalinger ==
Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter
Kjell Magne Bondevik, politiker
Bjørn Rune Gjelsten, forretningsmann
Kjetil Rekdal, fotballspiller og trener
Oddgeir Bruaset, programleder
Erling Pedersen, forfatter og dramatiker
Kjetil Siem, fotballeder, journalist og forfatter
Gaute Grøtta Grav, programleder
Stein P. Aasheim, forfatter, fotograf og ekspedisjonsdeltager
Eivind Reiten, politiker og næringslivsleder
Edvard Hoem, forfatter
Kjell Inge Røkke, forretningsmann
Jo Nesbø, forfatter og musiker
Karita Bekkemellem, politiker og næringslivsleder
Ane Brun, musiker
Johan Remen Evensen , skihopper
Ola Kvernberg, musiker
Lars Petter Sveen, forfatter
Knut Ødegård, forfatter
Øystein Hauge, forfatter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Larsen, Pio (1977). Møre og Romsdal. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205091609.
== Eksterne lenker ==
Fjellturer i Romsdal (på tysk)
Romsdal Regionråds nettsider
Turistinformasjon for Møre og Romsdal | Romsdal sogelag er et historielag for Romsdal (tidligere: Romsdal fogderi), det vil si kommunene Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes. | 9,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polaren_P%C3%A4r | 2023-02-04 | Polaren Pär | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cornelis Vreeswijk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | «Polaren Pär» er en figur som blir nevnt i flere av Cornelis Vreeswijks viser. Polare er svensk for venn eller kompis. I tekstene opptrer ofte «Polaren Pär» som sangerens svirebror. Han drikker hardt og har lite penger, men omgir seg likevel ofte med kvinner.
Cornelis Vreeswijk benyttet «Polaren Per» gjerne i sine samfunnskritiske og satiriske viser; «Polarn Pär hos polisen», «Polaren Pär hos det sociala» og «Polarn Pär vid morgonstädningen» viser at «Polaren Per» ikke var noen enhetlig gjennomgående person. Den første som ble innelåst av politiet var trubaduren Torgny Björk, den andre Pär er en mottaker av sosialbidrag og den tredje Pär er Cornelis selv, som forsøkte å gjøre hjemmetjeneste i sitt siste ekteskap med Anita Strandell.Viser om Polaren Pär er:
«Min polare Per», Ballader och oförskämdheter (1964).
«Polaren Per är kärlekskrank», Grimascher och telegram. (1966).
«Polaren Per hos polisen», Cornelis Live (1972).
«Polaren Per vid morgonstädningen», Linnéas fina visor (1973).
«Polaren Per hos det sociala», Getinghonung (1974).
«Visa till polaren Per när han gick in i dimman», Narrgnistor och transkriptioner (1976).
«Håll Sverige rent sa polaren Per», Narrgnistor 2, En halv böj blues och andra ballader (1978).
«Polaren Per gör sin reverens», Felicias svenska suite (1978).
«Pamflett 53», Hommager & pamfletter (1981).
| «Polaren Pär» er en figur som blir nevnt i flere av Cornelis Vreeswijks viser. Polare er svensk for venn eller kompis. I tekstene opptrer ofte «Polaren Pär» som sangerens svirebror. Han drikker hardt og har lite penger, men omgir seg likevel ofte med kvinner.
Cornelis Vreeswijk benyttet «Polaren Per» gjerne i sine samfunnskritiske og satiriske viser; «Polarn Pär hos polisen», «Polaren Pär hos det sociala» og «Polarn Pär vid morgonstädningen» viser at «Polaren Per» ikke var noen enhetlig gjennomgående person. Den første som ble innelåst av politiet var trubaduren Torgny Björk, den andre Pär er en mottaker av sosialbidrag og den tredje Pär er Cornelis selv, som forsøkte å gjøre hjemmetjeneste i sitt siste ekteskap med Anita Strandell.Viser om Polaren Pär er:
«Min polare Per», Ballader och oförskämdheter (1964).
«Polaren Per är kärlekskrank», Grimascher och telegram. (1966).
«Polaren Per hos polisen», Cornelis Live (1972).
«Polaren Per vid morgonstädningen», Linnéas fina visor (1973).
«Polaren Per hos det sociala», Getinghonung (1974).
«Visa till polaren Per när han gick in i dimman», Narrgnistor och transkriptioner (1976).
«Håll Sverige rent sa polaren Per», Narrgnistor 2, En halv böj blues och andra ballader (1978).
«Polaren Per gör sin reverens», Felicias svenska suite (1978).
«Pamflett 53», Hommager & pamfletter (1981).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gustafsson, Klas (2013): Lyssnarens guide till Cornelis, Leopard Förlag, ISBN 9789173434249 | «Polaren Pär» er en figur som blir nevnt i flere av Cornelis Vreeswijks viser. Polare er svensk for venn eller kompis. | 9,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Detaljhandel | 2023-02-04 | Detaljhandel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Detaljhandel'] | Detaljhandel er en betegnelse for salg av varer i kvanta tilpasset personlig eller husholdningsbehov direkte til forbrukere eller husholdninger, i motsetning til grossisthandel. Detaljhandel er en vanlig distribusjonsform innen en rekke forskjellig bransjer og handelen med dagligvarer er størst, tett fulgt av bilbransjen.
I dag lokaliseres detaljhandelsbutikker typisk til kjøpesentre siden hver enkelt virksomhet gjerne er liten. Det innebærer at de menneskelige, økonomiske og markedføringsmessige ressursene er begrensede. Omtrent tre fjerdedeler av detaljhandelsbedriftene har for eksempel færre enn fem ansatte. Svært mange av forretningene er enkeltpersonforetak, men aksjeselskapsformen er etter hvert blitt en mer alminnelig organisasjonform. Samvirkeformen er en eierform som er i bruk for virksomheter tilknyttet Forbrukersamvirket.
Mens dagligvarer, som kjøpes ofte, og biler, som kjøpes sjelden, er de to største bransjene, er klær, kosmetikk og medisin, byggevarer, møbler og elektriske husholdningsprodukter andre viktige detaljhandelsbransjer i Norge.
Butikkmedarbeidere jobber innen detaljhandel.
| Detaljhandel er en betegnelse for salg av varer i kvanta tilpasset personlig eller husholdningsbehov direkte til forbrukere eller husholdninger, i motsetning til grossisthandel. Detaljhandel er en vanlig distribusjonsform innen en rekke forskjellig bransjer og handelen med dagligvarer er størst, tett fulgt av bilbransjen.
I dag lokaliseres detaljhandelsbutikker typisk til kjøpesentre siden hver enkelt virksomhet gjerne er liten. Det innebærer at de menneskelige, økonomiske og markedføringsmessige ressursene er begrensede. Omtrent tre fjerdedeler av detaljhandelsbedriftene har for eksempel færre enn fem ansatte. Svært mange av forretningene er enkeltpersonforetak, men aksjeselskapsformen er etter hvert blitt en mer alminnelig organisasjonform. Samvirkeformen er en eierform som er i bruk for virksomheter tilknyttet Forbrukersamvirket.
Mens dagligvarer, som kjøpes ofte, og biler, som kjøpes sjelden, er de to største bransjene, er klær, kosmetikk og medisin, byggevarer, møbler og elektriske husholdningsprodukter andre viktige detaljhandelsbransjer i Norge.
Butikkmedarbeidere jobber innen detaljhandel.
== Historikk ==
Omførselshandel (omreisende handelsmenn uten fast utsalgssted), torg- og markedshandel var tidligere de viktigste formene for detaljhandel i Norge. I dag er dette noe vi først og fremst opplever som eksotiske innslag på utenlandsreiser. Parallelt med økt befolkningskonsentrasjon i byer og tettsteder har detaljhandelen utviklet seg til butikkhandel (handel fra fast utsalgssted). Dagligvarehandelen ble konsentrert til kolonialforretninger i byene og landhandlerier på bygdene. Fra 1950-tallet har selvbetjening utviklet seg til å bli dominerende innen detaljhandel, men deler av faghandelen har fortsatt utstrakt diskekspedisjon siden rådgivning og veiledning fra fagkyndig personale er en viktig del av kjøpsprosessen i en del bransjer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Retail – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Detaljhandel er en betegnelse for salg av varer i kvanta tilpasset personlig eller husholdningsbehov direkte til forbrukere eller husholdninger, i motsetning til grossisthandel. Detaljhandel er en vanlig distribusjonsform innen en rekke forskjellig bransjer og handelen med dagligvarer er størst, tett fulgt av bilbransjen. | 9,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saint-Jean-d%E2%80%99Ang%C3%A9ly | 2023-02-04 | Saint-Jean-d’Angély | ['Kategori:0°V', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Nouvelle-Aquitaine', 'Kategori:Katolske klostre', 'Kategori:Klostre i Frankrike', 'Kategori:Kommuner i Charente-Maritime', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Saint-Jean-d'Angély er en kommune i departementet Charente-Maritime i regionen Nouvelle-Aquitaine sørvest i Frankrike. Saint-Jean-d'Angély er sous-préfecture (underprefektur) i departementet Charente-Maritime og har om lag 8 000 innbyggere.
Stedet har sin historiske opprinnelse i Klosteret i Saint-Jean-d'Angély. Det tidligere kongelige klosteret i byen er bevart og står i dag på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»).
| Saint-Jean-d'Angély er en kommune i departementet Charente-Maritime i regionen Nouvelle-Aquitaine sørvest i Frankrike. Saint-Jean-d'Angély er sous-préfecture (underprefektur) i departementet Charente-Maritime og har om lag 8 000 innbyggere.
Stedet har sin historiske opprinnelse i Klosteret i Saint-Jean-d'Angély. Det tidligere kongelige klosteret i byen er bevart og står i dag på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»).
== Historie ==
En nekropolis som er dateres tilbake 9000 år er blitt funnet ved bredden av Boutonne.
Det gallisk-romerske Angeriacum ble herjet av germanere og av bagaudae, bondeopprørere på 300-tallet.
I middelalderen ble en bolig og et kapell bygget for hertugene av Aquitaine på samme sted.
I 817 ble et kloster grunnlagt av Pepin I av Aquitaine, konge av Aquitaine, for å oppbevare relikviene til den hellige Johannes Døperen.
I 860 gjorde vikinger som hadde base i Taillebourg et strandhogg, ødela klosteret og drepte munkene.
I 1010 ble et nytt kloster grunnlagt på det samme stedet av benediktinerordenen fra deres kloster i Cluny, noe som sørget for byens utvikling.
Mellom 1100-tallet og 1400-tallet er byen delvis engelsk og delvis fransk. Byen får rettigheter av den franske og engelske dronningen Eleonora av Aquitaine og hennes sønn Johan av England i 1199 og deretter av Filip II August av Frankrike i 1204.
5. mars 1588 ble Henrik II av Bourbon, prins av Condé, drept av en mann som hadde et forhold til hans hustru Charlotte de la Tremoille.
I 1621 ble Saint-Jean-d’Angély erobret av Ludvig XIII av Frankrike.
Under den franske revolusjonen ble byen omdøpt, etter påbud, til Angély-Boutonne.
== Kongelig kloster ==
Klosteret i Saint-Jean-d'Angély ble grunnlagt på 800-tallet for å kunne huse relikviene til den hellige Johannes Døperen og ble ombygd på 1300-, 1600- og 1700-tallet på grunn av gjentatte ødeleggelser. Klosteret ble senere oppgitt og bygningene er i dag vernet. Det har forblitt den mest bemerkelsesverdige arkitekturen i Saint-Jean-d'Angély, en by som har beholdt sitt middelalderpreg. Den ligger ved pilegrimsvegen som fører til Santiago de Compostela, byggverket utgjør fortsatt et betydelige stoppested langs pilegrimsvegen. Siden 1989 har klosteret huset Senter for europeisk kultur som gitt nytt liv til klosteret ved at det har blitt restaurert som et historisk og kulturelt sted og som et sted for ide- og tankeutveksling.
Fra 1989 til 1997 har restaureringen av klosterbygningen blitt utført i henhold til behovet til senteret med hovedvekt på husly og restaurantvirksomhet foruten rom for konferanser, sammenkomster og arbeidsverksteder. Senteret har vært og er grunnen til en revitalisering av bygningen slik at i dag er senteret og det tidligere klosteret sammenvevd til beboerne.
== Senter for europeisk kultur ==
Senter for europeisk kultur i Saint-Jean-d'Angély, grunnlagt i 1989, er et felles initiativ som er tatt av den franske kulturministeren, byen Saint-Jean-d'Angély, det regionale rådet for Poitou-Charentes og rådet for Charente Maritime. Senteret har vært vert for flernasjonale sesjoner med fokus på europeisk kultur og statsborgerskap som er dedikert fra yngre til eldre som har kommet fra alle europeiske nasjoner.
== Dagens Saint-Jean ==
Saint-Jean D'Angely er i dag sted for et livlig bysentrum som har marked hver onsdag og lørdag. Det finnes også en svømmehall og et mosjonssenter, Atlantys, som ligger i byens utkant. Økonomien til byen og omgivelsene med om lag 30 000 innbyggere er basert på levnetmiddelindustri, produksjon av alkohol (Pineau) og konjakk. Turistindustrien er i ferd med å utvikles.
== Geografi ==
Saint-Jean d'Angély ligg i sentrum av Le Pays des Vals de Saintonge nær motorvegen A10, 140 km fra Bordeaux og 410 km fra Paris.
== Severdigheter ==
== Befolkningsutvikling ==
Antall innbyggere i kommunen Saint-Jean-d’Angély
=== Litteratur ===
Brisset-Guibert, H.: Saint-Jean d’Angély et le Val de Boutonne, Ed. Bordessoules 1991, 64 p.;
Combes, J.: Visiter Saint-Jean d’Angély, Ed. Sud-Ouest 2006, 32 p.;
Lavallee, P.: Dictionnaire historique des rues de Saint-Jean d’Angély, Ed. Bordessoules 1991.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Saint-Jean-d'Angély – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Saint-Jean-d'Angély – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kommunedata INSEE
IGN
The Centre of European Culture, Senter for europeisk kultur | Saint-Jean-d'Angély er en kommune i departementet Charente-Maritime i regionen Nouvelle-Aquitaine sørvest i Frankrike. Saint-Jean-d'Angély er sous-préfecture (underprefektur) i departementet Charente-Maritime og har om lag 8 000 innbyggere. | 9,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurt_Wallander | 2023-02-04 | Kurt Wallander | ['Kategori:Adapsjoner av verk av Henning Mankell', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive politifolk', 'Kategori:Kurt Wallander', 'Kategori:Personer i kriminallitteraturen'] | Kurt Wallander er en litterær figur i en serie krimromaner skrevet av Henning Mankell. Kurt Wallander er en politietterforsker fra Ystad som i bøkene løser ulike mordgåter. Han er en skilt middelaldrende mann som i blant får besøk av sin datter. Han elsker operamusikk og hører ofte på det. Han lever ikke særlig sunt og helsen hans har begynt å skrante. Han besøker i blant sin gamle far som bor på landet og livnærer seg av å male.
Flere av bøkene har blitt filmatisert som TV-serier og langfilmer og Wallander har da blitt spilt av Rolf Lassgård. I filmserien som ble påbegynt i 2005 og som produseres av bl.a. TV4, med Wallander - Før frosten som første film, spilles Wallander av Krister Henriksson. Allikevel spilte Rolf Lassgård igjen Wallander i filmene Steget efter (film), Brandvägg (film) og Pyramiden (film). Disse inngikk ikke i samme serie som Krister Henrikssons filmer, og er produsert bl.a. av SVT.
Jan Guillou lånte inn Kurt Wallander i den tiende Hamilton-boken En medborgare höjd över varje misstanke (1995). Guillou og Mankell skrev sammen TV-serien Talismanen (der helten heter Wallton som en ordlek på deras respektive romanhelter Wallander og Hamilton) og her forekommer også Kurt Wallander, nå spilt av Lennart Jähkel.
I den britiske versjonen blir Kurt Wallander spilt av Kenneth Branagh. Det var Branagh selv som bad om å få spille rollen, siden han liker bøkene.
| Kurt Wallander er en litterær figur i en serie krimromaner skrevet av Henning Mankell. Kurt Wallander er en politietterforsker fra Ystad som i bøkene løser ulike mordgåter. Han er en skilt middelaldrende mann som i blant får besøk av sin datter. Han elsker operamusikk og hører ofte på det. Han lever ikke særlig sunt og helsen hans har begynt å skrante. Han besøker i blant sin gamle far som bor på landet og livnærer seg av å male.
Flere av bøkene har blitt filmatisert som TV-serier og langfilmer og Wallander har da blitt spilt av Rolf Lassgård. I filmserien som ble påbegynt i 2005 og som produseres av bl.a. TV4, med Wallander - Før frosten som første film, spilles Wallander av Krister Henriksson. Allikevel spilte Rolf Lassgård igjen Wallander i filmene Steget efter (film), Brandvägg (film) og Pyramiden (film). Disse inngikk ikke i samme serie som Krister Henrikssons filmer, og er produsert bl.a. av SVT.
Jan Guillou lånte inn Kurt Wallander i den tiende Hamilton-boken En medborgare höjd över varje misstanke (1995). Guillou og Mankell skrev sammen TV-serien Talismanen (der helten heter Wallton som en ordlek på deras respektive romanhelter Wallander og Hamilton) og her forekommer også Kurt Wallander, nå spilt av Lennart Jähkel.
I den britiske versjonen blir Kurt Wallander spilt av Kenneth Branagh. Det var Branagh selv som bad om å få spille rollen, siden han liker bøkene.
== Litteratur ==
Morder uten ansikt / Mördare utan ansikte (1991)
Hundene i Riga / Hundarna i Riga (1992)
Den hvite løvinnen / Den vita lejoninnan (1993)
Silkeridderen / Mannen som log (1994)
Villspor / Villospår (1995)
Den femte kvinnen / Den femte kvinnan (1996)
Ett skritt etter / Steget efter (1997)
Brannvegg / Brandvägg (1998)
Pyramiden (1999)
Før frosten / Innan frosten (2002) (med datteren Linda som hovedperson)
Den urolige mannen (2009)
== Filmer og TV-serier ==
=== Rolf Lassgård som Wallander ===
Mördare utan ansikte (1994; TV-serie i fire deler)
Hundarna i Riga (november 1995; også sendt som TV-serie i to deler i SVT 2 i 1996 med reprise i 1998)
Den vita lejoninnan (1996; også sent i SVT 2 1998)
Villospår (2001; TV-serie i tre deler på SVT 1)
Den femte kvinnan (2002; TV-serie i fire deler på SVT 1)
Mannen som log (2003; TV-serie i to deler på SVT 1)
Steget efter (film juni 2005)
Brandvägg (dvd-release 2006; også som TV-serie i to deler på SVT 1 i 2007)
Pyramiden (dvd-release 28. november 2007)
=== Lennart Jähkel som Wallander ===
Talismanen (2003; TV-serie i åtte deler)
=== Krister Henriksson som Wallander ===
==== Første omgang ====
Før frosten (kinopremiere 14. januar 2005)
Byidioten (dvd-premiere 3. august 2005)
Brødrene (dvd-premiere 7. september 2005)
Mørket (dvd-premiere 12. oktober 2005)
Afrikaneren (dvd-premiere 16. november 2005)
Mastermind (kinopremiere 16. desember 2005, dvd-premiere 22. mars 2006)
Det svake leddet (dvd-premiere 15. mars 2006)
Fotografen (dvd-premiere 10. mai 2006)
Dekkoperasjonen (dvd-premiere 19. juli 2006)
Luftslottet (dvd-premiere 23. august 2006)
Blodsbånd (dvd-premiere 25. oktober 2006)
Forfalskeren (dvd-premiere 1. november 2006)
Hemmeligheten (kinopremiere 11. november 2006, dvd-premiere 3. mars 2007)
==== Andre omgang ====
Hevnen (kinopremiere 9. januar 2009, dvd-premiere 20. mai 2009)
Skylden (dvd-premiere 17. juni 2009)
Kuréren (dvd-premiere22. juli 2009)
Tyven (dvd-premiere 19. august 2009) *
Cellisten (dvd-premiere 16. september 2009) *
Presten (dvd-premiere 14. oktober 2009)
Lekkasjen (dvd-premiere 2. desember 2009)
Skytteren (dvd-premiere 16. desember 2009)
Dødsengelen (dvd-premiere 24. mars 2010)
Mordbrannen (dvd-premiere 5. mai 2010)
Arven (dvd-premiere 26. mai 2010)
Innkreveren (dvd-premiere 30. juni 2010)
Vitnet (dvd-premiere 4. august 2010)Cellisten er før Tyven i serien, men Tyven kommer tidigere da filmene slippes i produksjonsrekkefølge.
=== Tredje omgang ===
Den urolige mannen
Forsvunnet
Sveket
Savnet
Brannstifteren
Sorgfuglen
== Se også ==
Henning Mankell
Martin Beck
Roland Hassel
Van Veeteren
Kommissær Winter
== Referanser == | | språk = Svensk, serbokroatisk | 9,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABHjelmelandsfjord%C2%BB_(1945) | 2023-02-04 | MS «Hjelmelandsfjord» (1945) | ['Kategori:1949 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:DSD-skip', 'Kategori:Jøsenfjord Rutelag', 'Kategori:Motorskip', 'Kategori:Samferdsel i Hjelmeland', 'Kategori:Sjøfart i Ryfylke', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1945', 'Kategori:Stavanger havn'] | MS «Hjelmelandsfjord» var i perioden 1949-1976 en lokalrutebåt tilhørende AS Jøsenfjord Rutelag, Stavanger og ble benyttet i dette selskapets lokalruter i Ryfylke. «Hjelmelandsfjord» var på mange måter den største og flotteste lokalrutebåten som noen gang gikk i Ryfylkefjordene, - før ferger og hurtigbåter overtok trafikken. Likevel var dette en av tre lokalrutebåter som utrolig nok hadde fortid som krigsbygde landgangsfartøy (de to andre var Stavangerskes «Sauda» og «Sand».
| MS «Hjelmelandsfjord» var i perioden 1949-1976 en lokalrutebåt tilhørende AS Jøsenfjord Rutelag, Stavanger og ble benyttet i dette selskapets lokalruter i Ryfylke. «Hjelmelandsfjord» var på mange måter den største og flotteste lokalrutebåten som noen gang gikk i Ryfylkefjordene, - før ferger og hurtigbåter overtok trafikken. Likevel var dette en av tre lokalrutebåter som utrolig nok hadde fortid som krigsbygde landgangsfartøy (de to andre var Stavangerskes «Sauda» og «Sand».
== Landgangsfartøy for The Royal Navy ==
23. oktober 1944: Kjølstrukket ved Tees Side Bridge & Engineering Works Ltd., Motherwell, Skottland.
31. mai 1945: Levert som landgangsfartøy «LCG(M)192» til The Royal Navy. Ved levering var krigen i Europa over og fartøyet gikk rett i opplag i (i Southampton) sammen med store mengder andre marinefartøy det nå ikke lengre var bruk for. I Norge var der samtidig et stort behov for ny tonnasje i kystflåten etter stor slitasje og frafall under krigen. De mange uvirksomme, mindre marinefartøyene ble i denne situasjonen attraktive. Det var særlig minesveipere, eskortetrålere og nettopp landgangsfartøyer som slik kom til Norge og ble ombygd til sivilt formål. De fleste landgangsfartøyene resulterte i fraktefartøy av nokså variabel kvalitet, -og de fleste fikk relativt korte liv. Tre landgangsfartøy ble imidlertid påkostet særlig omfattende ombygninger til vakre og for sin tid moderne lokalrutebåt, -en av dem var «LCG(M)192».
August 1946: Solgt til shippingagent Leif Storhaug, London, England. Storhaug var opprinnelig fra Stavanger. Han kjøpte opp utrangerte marinefartøyer med tanke på videresalg. «LCG(M)192» ble liggende i Southampton.
== MS «Hjelmelandsfjord» ==
1946: Solgt til AS Jøsenfjord Ruteselskap, Stavanger. Hentet i Southampton. Omfattende ombygd til lokalrutebåt av «sjøbuss»-type. Overbygning med to lyse salonger for 427 (senere 399) passasjerer midtskips, stort lasterom forut og hadde som selskapets første båt eget bildekk akterut. Totalt hadde båten plass for 14-15 personbiler. De to originale motorene ble beholdt. Båten endte også tross sine mange moderne kvaliteter med faste propeller, omkast og maskintelegraf, -noe som gjorde den tungmanøvrert. I alle fall deler av ombygningsarbeidet ble utført ved Jøsenfjordselskapets eget verksted i Pyntesundet på Buøy i Stavanger. Kjenningsmål etter ombygningen: 150,3’ x 22,1’ x 6,8’ brt:299
1947: Eierselskapet endret navn til AS Jøsenfjord Rutelag, Stavanger.
19. august 1949: Gikk prøvetur som MS «Hjelmelandsfjord» etter endt ombygning. Dagen etter ble den satt inn i rutefart. Skipper var Johan Kalheim. Den kom til å gå mest i selskapets rute Stavanger-Hjelmeland med vekselvis Vadla og Vik i Erfjord som siste stoppested. Den ble også tidvis utleid til Stavangerske og gikk tidvis ekstraturer til f.eks. Bergen og Hardanger.
April 1954: Nye motorer montert. Fundament og aksling montert ved AS Haugesund Slip, Haugesund, mens eierselskapets eget verksted sto for montering av motorene: 2 x 8syl 2tev Bergen diesel tils. 800bhk 12 knop (som fortsatt var et par forsmedlige knop saktere enn Stavangerskes «Fjorddrott», «Fjordbris» og «Fjordsol»).
1959: Ny skipper: Johan Warland.
== Det Stavangerske Dampskibsselskab ==
1. januar 1976: Eierselskapets fartøy og ruter overtatt av Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. «Hjelmelandsfjord» ble nå hvitmalt, men fortsatte i ruten.
27. september 1978: Tatt ut av ruten og opplagt ved Stavangerskes verksted på «Skjæret» i Stavanger. Ruten ble en tid overtatt av Stavangerskes lokalrutebåt «Hidle».
== MS «Exuma Pride» på Bahamas ==
Oktober 1978: Solgt til AS Saki, Søreidgrend/Bergen med tanke på videresalg. Opplagt i Bergen en tid.
Mars 1979: Solgt til Exuma Shipping & Transport Co., Nassau, Bahamas. Omdøpt «Exuma Pride». Krysset Atlanteren for egen maskin, men fikk motortrøbbel utenfor Bermuda og måtte slepes inn til Bahamas hvor den ankom august 1979. Den ble her satt inn i nattrute med passasjerer, stykkgods og post mellom Nassau og Georgetown på Exuma-øyene. This ship was purchased by John (no middle name) Gynell, a Yorkshireman living and working on Great Exuma. He worked on building the original bridge from Great Exuma to Little Exuma, built the roads, and ran the power station and fuel dock known then as "Exuma Services" for the company Sir Robert McAlpine & Sons. After the boat ended up in its present position on Crab Cay, it became known locally as the "Exuma Shame".
'187: Slettet fra Lloyd's Register. Årsak oppgis som «existance in doubt».
Pr.2006: Ligger sunket ved Crab Cay, Great Exuma Island, Bahamas og markedsføres som dykkermål.
== Se også ==
AS Jøsenfjord Rutelag
Det Stavangerske Dampskibsselskab
== Kilder ==
Artikkel om AS Jøsenfjord Rutelag i bladet «Skipet» 2.1991 av Alf Johan Kristansen og Per Alsaker.
Artikkel om Stavangerske i «Skipet» 1-2.1991 av Alf Johan Kristiansen
«Fjordabådane», Magnus Torgersen 1981
«Fjordabåtene», Jone Laugaland 2005
Skipsarkiv-rogaland.net – MF Hjelmelandsfjord Besøkt 27. august 2009
Trygve Eriksen jr.'s arkiv
== Eksterne lenker ==
(en) MS «Hjelmelandsfjord» (1945) – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MS «Hjelmelandsfjord» var i perioden 1949-1976 en lokalrutebåt tilhørende AS Jøsenfjord Rutelag, Stavanger og ble benyttet i dette selskapets lokalruter i Ryfylke. «Hjelmelandsfjord» var på mange måter den største og flotteste lokalrutebåten som noen gang gikk i Ryfylkefjordene, - før ferger og hurtigbåter overtok trafikken. | 9,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Realskole | 2023-02-04 | Realskole | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Skoler i Norge', 'Kategori:Snevre artikler'] | Realskole var en høyere allmennskole i det tidligere skolesystemet i Norge, en tre-årig utdannelse mellom folkeskole og gymnas. Realskole ble innført som betegnelse i 1935 på trinnet som tidligere hadde navnet middelskole. Realskolens to første år hadde sammenfallende pensum med det 5-årige gymnasets to første år.
Realskolen ble avviklet rundt 1970 etter at grunnskolen, på den tiden kalt folkeskolen, ble utvidet til ni år med et ungdomstrinn fra 7. til 9. skoleår. Det er litt uklart om den niårige skolen fullt ut kompenserte for realskolen som samlet ga ti års skolegang, mens grunnskolen etter skolereformen i 1969 var niårig. I tillegg ble undervisningsomfanget redusert fra seks til fem dagers skoleuke.
Den niårige skolen ble innført gradvis fra 1965 til 1969. Før det var grunnskolen sjuårig (noen steder med et frivillig åttende framhaldsskoleår). Den kunne suppleres med tre år på realskole som samlet ga ti års skolegang. På realskolen var det muntlig og skriftlig eksamen i 20 fag fordelt over de to årene. De som ville gå videre på gymnas, kunne velge om de ville gå siste realskoleår, som i seg selv var mer yrkesrettet mot handel- og kontorfag, eller gå direkte til første gymnasklasse fra andre realskoleklasse og dermed spare inn et år.
Den praktiske skoleordningen var ikke fullstendig lik alle steder, og det skjedde også endringer over tid.
Eksamensresultatene fra realskolen var grunnlag for opptak på gymnas, handelsskole og skoler med tilsvarende kvalifikasjonskrav. Undervisningen i realskolen foregikk seks dager i uka som i grunnskolen, i denne perioden med 35 skoletimer per uke og systematisk hjemmearbeid (lekser) i nesten alle fag. Ved eksamen var det differensiert vekt på fagene, slik at en god karakter i norsk stil (som eksempel) ga større utslag på poengsummen i vitnemålet enn en god karakter i fysikk. Fagene hadde vekttall 1 eller 2.
Noen steder i landet var realskolens avgangselever russ som kaltes grønnruss. Disse brukte russeuniform og hadde da markeringer i form av grønne dekorasjoner på klærne og grønn russelue.
Enkelte steder i landet var det privatskoler som drev som realskole. Disse skolene hadde ikke selvstendig eksamensrett, slik at elevene måtte avlegge eksamen som privatister i alle fag, mens elevene ved de ordinære skolene kunne slippe med en eller to muntlige eksamener og få standpunktkarakter som tellende i de øvrige. Det ble da gitt eksamensbevis fra skolen og i tillegg realskoleeksamen fra en offentlig eksamensmyndighet.
Både offentlige realskoler og gymnas kunne forøvrig ha et annet navn, som allmennskole, gjerne ut fra lokal tradisjon som f. eks. Strinda kommunale høgre allmennskole.
| Realskole var en høyere allmennskole i det tidligere skolesystemet i Norge, en tre-årig utdannelse mellom folkeskole og gymnas. Realskole ble innført som betegnelse i 1935 på trinnet som tidligere hadde navnet middelskole. Realskolens to første år hadde sammenfallende pensum med det 5-årige gymnasets to første år.
Realskolen ble avviklet rundt 1970 etter at grunnskolen, på den tiden kalt folkeskolen, ble utvidet til ni år med et ungdomstrinn fra 7. til 9. skoleår. Det er litt uklart om den niårige skolen fullt ut kompenserte for realskolen som samlet ga ti års skolegang, mens grunnskolen etter skolereformen i 1969 var niårig. I tillegg ble undervisningsomfanget redusert fra seks til fem dagers skoleuke.
Den niårige skolen ble innført gradvis fra 1965 til 1969. Før det var grunnskolen sjuårig (noen steder med et frivillig åttende framhaldsskoleår). Den kunne suppleres med tre år på realskole som samlet ga ti års skolegang. På realskolen var det muntlig og skriftlig eksamen i 20 fag fordelt over de to årene. De som ville gå videre på gymnas, kunne velge om de ville gå siste realskoleår, som i seg selv var mer yrkesrettet mot handel- og kontorfag, eller gå direkte til første gymnasklasse fra andre realskoleklasse og dermed spare inn et år.
Den praktiske skoleordningen var ikke fullstendig lik alle steder, og det skjedde også endringer over tid.
Eksamensresultatene fra realskolen var grunnlag for opptak på gymnas, handelsskole og skoler med tilsvarende kvalifikasjonskrav. Undervisningen i realskolen foregikk seks dager i uka som i grunnskolen, i denne perioden med 35 skoletimer per uke og systematisk hjemmearbeid (lekser) i nesten alle fag. Ved eksamen var det differensiert vekt på fagene, slik at en god karakter i norsk stil (som eksempel) ga større utslag på poengsummen i vitnemålet enn en god karakter i fysikk. Fagene hadde vekttall 1 eller 2.
Noen steder i landet var realskolens avgangselever russ som kaltes grønnruss. Disse brukte russeuniform og hadde da markeringer i form av grønne dekorasjoner på klærne og grønn russelue.
Enkelte steder i landet var det privatskoler som drev som realskole. Disse skolene hadde ikke selvstendig eksamensrett, slik at elevene måtte avlegge eksamen som privatister i alle fag, mens elevene ved de ordinære skolene kunne slippe med en eller to muntlige eksamener og få standpunktkarakter som tellende i de øvrige. Det ble da gitt eksamensbevis fra skolen og i tillegg realskoleeksamen fra en offentlig eksamensmyndighet.
Både offentlige realskoler og gymnas kunne forøvrig ha et annet navn, som allmennskole, gjerne ut fra lokal tradisjon som f. eks. Strinda kommunale høgre allmennskole.
== Se også ==
Høyere allmennskole | Realskole var en høyere allmennskole i det tidligere skolesystemet i Norge, en tre-årig utdannelse mellom folkeskole og gymnas. Realskole ble innført som betegnelse i 1935 på trinnet som tidligere hadde navnet middelskole. | 9,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edgar_Froese | 2023-02-04 | Edgar Froese | ['Kategori:Ambient-artister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer fra Sovjetsk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske keyboardister', 'Kategori:Tyske låtskrivere'] | Edgar Wilmar Froese (født 6. juni 1944 i Tilsit, Øst-Preussen, død 20. januar 2015 i Wien) var en tysk pionér innen elektronisk musikk, best kjent som en av grunnleggerne av bandet Tangerine Dream.
Etter tidlig å ha vist kunstneriske evner begynte Froese studier i maleri og skulptur ved kunstakademiet i Vest-Berlin. I 1965 dannet han et band kalt The Ones, som spilte standardlåter innen rock og R&B. Da de spilte i Spania ble The Ones invitert til å opptre i Salvador Dalís villa i Cadaqués. Møtet med Dalí hadde stor innflytelse på Froese, og inspirerte han til å forfølge mere eksperimentelle musikalske retninger. The Ones ble oppløst i 1967, etter å ha utgitt kun én singel («Lady Greengrass» / «Love of Mine»).
Etter at han vendte tilbake til Berlin begynte Froese å rekruttere musikere for freerock-bandet som skulle bli til Tangerine Dream.
Soloalbumet hans fra 1975, Epsilon in Malaysian Pale, er på Pitchfork sin liste over de 50 beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time.
| Edgar Wilmar Froese (født 6. juni 1944 i Tilsit, Øst-Preussen, død 20. januar 2015 i Wien) var en tysk pionér innen elektronisk musikk, best kjent som en av grunnleggerne av bandet Tangerine Dream.
Etter tidlig å ha vist kunstneriske evner begynte Froese studier i maleri og skulptur ved kunstakademiet i Vest-Berlin. I 1965 dannet han et band kalt The Ones, som spilte standardlåter innen rock og R&B. Da de spilte i Spania ble The Ones invitert til å opptre i Salvador Dalís villa i Cadaqués. Møtet med Dalí hadde stor innflytelse på Froese, og inspirerte han til å forfølge mere eksperimentelle musikalske retninger. The Ones ble oppløst i 1967, etter å ha utgitt kun én singel («Lady Greengrass» / «Love of Mine»).
Etter at han vendte tilbake til Berlin begynte Froese å rekruttere musikere for freerock-bandet som skulle bli til Tangerine Dream.
Soloalbumet hans fra 1975, Epsilon in Malaysian Pale, er på Pitchfork sin liste over de 50 beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time.
== Solo-diskografi ==
Aqua (1974) utgitt i to versjoner forskjellig redigering og sangrekkefølge, begge i 1974
Epsilon in Malaysian Pale (1975) også utgitt som Ypsilon in Malaysian Pale
Macula Transfer (1976)
Ages (1978) note: CD-utgaven mangler et spor, for å få plass til dette dobbeltalbumet på én CD
Stuntman (1979)
Electronic Dreams (ca. 1980) samlealbum
Solo 1974 – 1979 (1981) samlealbum som inkluderer enkelte remikser og et nytt spor med samme tittel som et tidligere stykke, oppgitt som en nyinnspilling, men fullstendig forskjellig.
Kamikaze 1989 (1982) soundtrack for den tyske filmen med Rainer Werner Fassbinder i hovedrollen (1982)
Pinnacles (1983)
Beyond the Storm (1995) dobbel-CD semi-samlealbum med nye og remiksede spor
Introduction to the Ambient Highway (2003) sampler-samlealbum utgitt før serien
Ambient Highway, Vol. 1 (2003) semi-samlealbum med nye og remiksede spor
Ambient Highway, Vol. 2 (2003) semi-samlealbum med nye og remiksede spor
Ambient Highway, Vol. 3 (2003) semi-samlealbum med nye og remiksede spor
Ambient Highway, Vol. 4 (2003) semi-samlealbum med nye og remiksede spor
Dalinetopia (2004)
Ages (2004) delvis gjeninnspilt, remikset versjon av albumet fra 1978, et spor fra originalen utelatt, men ikke det samme som tidligere ble utelatt for CD-utgaven
Epsilon in Malaysian Pale (2004) delvis gjeninnspilt, remikset versjon av albumet fra 1975
Stuntman (2005) delvis gjeninnspilt, remikset versjon av albumet fra 1979
Aqua (2005) delvis gjeninnspilt, remikset versjon av albumet fra 1974
Macula Transfer (2005) delvis gjeninnspilt, remikset versjon av albumet fra 1976
Pinnacles (2005) delvis gjeninnspilt, remikset versjon av albumet fra 1983, utelater den siste 1/3 av originalen
Orange Light Years (2005) dobbel-CD-semi-samlealbum med nye og remiksede spor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Edgar Froese – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Edgar Froese på Internet Movie Database
(sv) Edgar Froese i Svensk Filmdatabas
(da) Edgar Froese på Filmdatabasen
(en) Edgar Froese hos The Movie Database
(en) Edgar Froese på Discogs
(en) Edgar Froese på MusicBrainz
(en) Edgar Froese på Spotify
(en) Edgar Froese på Last.fm
(en) Edgar Froese på AllMusic
(en) Edgar Froese på Myspace
(en) Edgar Froeses nettsted
(en) Tangerine Dreams nettsted | Edgar Wilmar Froese (født 6. juni 1944 i Tilsit, Øst-Preussen, død 20. | 9,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tianqiao | 2023-02-04 | Tianqiao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Tianqiao (kinesisk: 天桥区; pinyin: Tiānqiáo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Er har et areal på 249,05 km² og teller 485 773 innbyggere (2003).
| Tianqiao (kinesisk: 天桥区; pinyin: Tiānqiáo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Er har et areal på 249,05 km² og teller 485 773 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Tianqiao (kinesisk: 天桥区; pinyin: Tiānqiáo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. | 9,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Changqing | 2023-02-04 | Changqing | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Changqing (kinesisk: 长清区, pinyin: Chángqīng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Changqing har et areal på 1 178 km² og teller 530 000 innbyggere.
| Changqing (kinesisk: 长清区, pinyin: Chángqīng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Changqing har et areal på 1 178 km² og teller 530 000 innbyggere.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 220 løper gjennom området. Den går fra Binzhou i Shandong til Zhengzhou i Henan.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Changqing (kinesisk: 长清区, pinyin: Chángqīng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. | 9,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Licheng_(Jinan) | 2023-02-04 | Licheng (Jinan) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Licheng (kinesisk: 历城区; pinyin: Lìchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Er har et areal på 1 298,57 km² og teller 849 900 innbyggere (2003).
| Licheng (kinesisk: 历城区; pinyin: Lìchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Er har et areal på 1 298,57 km² og teller 849 900 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside
China Unearthed Shang Oracle Bones Again, 104 Years After the First Discovery
Inscribed Oracle Bones of Shang Dynasty Unearthed Arkivert 7. juli 2011 hos Wayback Machine. | Licheng (kinesisk: 历城区; pinyin: Lìchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. | 9,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reisadalen | 2023-02-04 | Reisadalen | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Daler i Troms og Finnmark', 'Kategori:Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse', 'Kategori:Nordreisas geografi'] | Reisadalen (kvensk: Raisinvankka) er et dalføre i Nordreisa kommune i Nord-Troms. Dalen begynner innerst i Reisafjorden, og går i sørøstlig retning mot den sørvestligste delen av Finnmarksvidda. Gjennom hele dalføret renner Reisaelva, som dalen er oppkalt etter.
Den nedre delen av dalen er bred og åpen med store jordbruksområder, lyngmoer, og store strekninger med bjørk- og furuskog. Fra Bilto og opp til Imofossen har dalen imidlertid karakter av et trangt gjel med stupbratte sider. Fra øst stuper den 269 meter høye Mollisfossen ned i dalen. I øvre del av Reisadalen ligger Reisa nasjonalpark.
Europavei 6 krysser den nedre delen av dalen ved kommunesenteret Storslett, og fylkesvei 865 følger dalen fra Storslett opp til Bilto.
| Reisadalen (kvensk: Raisinvankka) er et dalføre i Nordreisa kommune i Nord-Troms. Dalen begynner innerst i Reisafjorden, og går i sørøstlig retning mot den sørvestligste delen av Finnmarksvidda. Gjennom hele dalføret renner Reisaelva, som dalen er oppkalt etter.
Den nedre delen av dalen er bred og åpen med store jordbruksområder, lyngmoer, og store strekninger med bjørk- og furuskog. Fra Bilto og opp til Imofossen har dalen imidlertid karakter av et trangt gjel med stupbratte sider. Fra øst stuper den 269 meter høye Mollisfossen ned i dalen. I øvre del av Reisadalen ligger Reisa nasjonalpark.
Europavei 6 krysser den nedre delen av dalen ved kommunesenteret Storslett, og fylkesvei 865 følger dalen fra Storslett opp til Bilto.
== Referanser == | thumb|Reisadalen med elva sett nedstrøms. | 9,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_W._Bush | 2023-02-04 | George W. Bush | ['Kategori:Alumni fra Harvard Business School', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bush-familien', 'Kategori:Fødsler 6. juli', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:George W. Bush', 'Kategori:Guvernører i Texas', 'Kategori:Medlemmer av Det republikanske parti (USA)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Houston', 'Kategori:Personer fra Midland i Texas', 'Kategori:Personer fra New Haven', 'Kategori:Personer fra krigen i Afghanistan (2001–2021)', 'Kategori:Personer fra krigen i Irak', 'Kategori:Personer fra krigen mot terror', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs presidenter'] | George Walker Bush (født 6. juli 1946 i New Haven) er en amerikansk politiker og forretningsmann. Bush tjente som USAs 43. president fra 2001 til 2009, og var Texas' 46. guvernør fra 1995 til 2000. George Bush er eldste sønn av USAs tidligere president George H.W. Bush og førstedame Barbara Bush. Etter å ha gjennomført sin utdanning ved Yale University i 1968, etterfulgt av Harvard Business School i 1975, arbeidet Bush i oljeindustrien. Han giftet seg i 1977 med Laura Welch, og stilte til valg for Representantenes hus kort tid etter, uten å bli valgt inn. Bush ble senere medeier av baseballaget Texas Rangers, før han i 1994 slo ut Ann Richards i guvernørvalget i Texas. Bush ble valgt til president i 2000 etter et jevnt og kontroversielt valg, hvor han som fjerde president i USA gjennom tidene ble valgt inn med færre stemmer på landsbasis enn sin motkandidat. Bush er andre president i USA som er sønn av en tidligere president. George Bush er bror av Jeb Bush, tidligere guvernør i Florida.Den 11. september 2001, åtte måneder inn i Bushs første presidentperiode ble USA rammet av et omfattende terrorangrep. Bush erklærte krig mot terror, et internasjonalt felttog som inkluderte krigen i Afghanistan, som startet samme år som terrorangrepet, og som pågår fortsatt, samt Irak-krigen, som pågikk fra 2003 til 2010. I tillegg til en offensiv utenrikspolitikk for fremming av nasjonal sikkerhet, fremmet også Bush endringer innen økonomi, helse, utdanning og velferd, samt et forslag til tillegg til grunnloven for forbud mot likekjønnede ekteskap. Bush gjennomførte omfattende skattekutt, og signerte innføringen av PATRIOT Act, No Child Left Behind Act , Partial-Birth Abortion Ban Act, innførte dekning av medisinutgifter for seniorer omfattet av Medicare, samt finansiering av et program for bekjempelse av aids kjent som PEPFAR. Bush annonserte at USA ikke kom til å implementere Kyoto-avtalen til bekjempelse mot global oppvarming, framforhandlet av president Clintons regjering i 1997, hvor totalt 178 land var blitt enige, men hvor avtalen aldri ble ratifisert av USAs senat.
Den 20. januar 2009 gikk George W. Bush av som president, og ble etterfulgt av Barack Obama fra Det demokratiske parti.
| George Walker Bush (født 6. juli 1946 i New Haven) er en amerikansk politiker og forretningsmann. Bush tjente som USAs 43. president fra 2001 til 2009, og var Texas' 46. guvernør fra 1995 til 2000. George Bush er eldste sønn av USAs tidligere president George H.W. Bush og førstedame Barbara Bush. Etter å ha gjennomført sin utdanning ved Yale University i 1968, etterfulgt av Harvard Business School i 1975, arbeidet Bush i oljeindustrien. Han giftet seg i 1977 med Laura Welch, og stilte til valg for Representantenes hus kort tid etter, uten å bli valgt inn. Bush ble senere medeier av baseballaget Texas Rangers, før han i 1994 slo ut Ann Richards i guvernørvalget i Texas. Bush ble valgt til president i 2000 etter et jevnt og kontroversielt valg, hvor han som fjerde president i USA gjennom tidene ble valgt inn med færre stemmer på landsbasis enn sin motkandidat. Bush er andre president i USA som er sønn av en tidligere president. George Bush er bror av Jeb Bush, tidligere guvernør i Florida.Den 11. september 2001, åtte måneder inn i Bushs første presidentperiode ble USA rammet av et omfattende terrorangrep. Bush erklærte krig mot terror, et internasjonalt felttog som inkluderte krigen i Afghanistan, som startet samme år som terrorangrepet, og som pågår fortsatt, samt Irak-krigen, som pågikk fra 2003 til 2010. I tillegg til en offensiv utenrikspolitikk for fremming av nasjonal sikkerhet, fremmet også Bush endringer innen økonomi, helse, utdanning og velferd, samt et forslag til tillegg til grunnloven for forbud mot likekjønnede ekteskap. Bush gjennomførte omfattende skattekutt, og signerte innføringen av PATRIOT Act, No Child Left Behind Act , Partial-Birth Abortion Ban Act, innførte dekning av medisinutgifter for seniorer omfattet av Medicare, samt finansiering av et program for bekjempelse av aids kjent som PEPFAR. Bush annonserte at USA ikke kom til å implementere Kyoto-avtalen til bekjempelse mot global oppvarming, framforhandlet av president Clintons regjering i 1997, hvor totalt 178 land var blitt enige, men hvor avtalen aldri ble ratifisert av USAs senat.
Den 20. januar 2009 gikk George W. Bush av som president, og ble etterfulgt av Barack Obama fra Det demokratiske parti.
== Bakgrunn ==
Bush ble født i Connecticut, og vokste opp i Texas. Som ungdom gikk han på den private kostskolen Phillips Academy i Andover Massachusetts, samme skole som faren i sin tid hadde gått på. I 1968 tok Bush en bachelorgrad i historie fra Yale University. Professor Wolfgang Leonhard, en tidligere kommunist, skal ha hatt stor innflytelse på Bushs syn på tyranni og frihet. Bush tok graden Master of Business Administration (MBA) ved Harvard University.
Samtidig som han ble ferdig på Yale, gikk Bush inn i Texas Air National Guard. Her ble han fenrik, og i 1970 ble han godkjent som jagerflypilot. Han fløy da Convair F-102 Delta Dagger. I 1972 ble han satt på bakken etter å ha unnlatt å møte til en helsesjekk, og året etter gikk han ut av forsvaret. Bush forlot militæret 8 måneder for tidlig, for å begynne på Harvard University. Bushs militære karriere ble et tema i valgkampen både i 2000 og 2004.
Etter utdannelsen flyttet Bush tilbake til Texas der han gikk inn i oljebransjen og startet i 1976 sitt eget oljeselskap som han ga navnet «Arbusto», som er spansk for «Bush». Sammen med andre forretningsmenn kjøpte Bush baseball-laget Texas Rangers. Bush solgte seg ut i 1998 med en fortjeneste på 15 millioner dollar.
I 1978 vant Bush det republikanske primærvalget, men tapte valget til Representantenes hus for Demokraten Kent Hance i Texas' 19. distrikt. Han vurderte å stille som kandidat til guvernør i Texas i 1990, men ble sterkt frarådet av foreldrene som mente en guvernørstilling kunne komme i konflikt med farens presidentgjerning. Etter farens valgnederlag i 1992 stod George W. Bush fritt til å sikte mot guvernørstillingen på nytt. Med Karl Rove som leder av valgkampen vant han i 1994 guvernørvalget i Texas mot demokrat og sittende guvernør Ann Richards. Bush ble gjenvalgt som guvernør i 1998.
Bush er gift med Laura Bush, bibliotekar og lærer. De har to døtre, Jenna og Barbara.
Bush' IQ har blitt anslått til å være litt rundt 125, som er litt under gjennomsnittet for 42 amerikanske presidenter og over gjennomsnittet for amerikanske collegestudenter. Bush' IQ er ifølge dette anslaget i øvre 10 % av befolkningen. Ronald Reagans IQ ble i samme undersøkelse anslått til 130, mens Bill Clinton oppnådde nær 150. Personlighetstrekket åpenhet for erfaring (en del av femfaktormodellen) ble anslått på en skala fra 0 til 100, og Bush oppnådde der 0 (null) som er lavest for 42 amerikanske presidenter. Clinton er blant de høyeste med en skår på 82, Jefferson oppnådde 99 av 100.Bush har tilkjennegitt et kristent livssyn.
== Presidentvalget i 2000 ==
Bush vant presidentvalget i 2000 mot den demokratiske kandidaten Al Gore. Opptellingen av stemmene og utregningen av valgmenn viste seg å være så jevn at den kandidaten som vant Florida ville få flest valgmenn i valgmannskollegiet og dermed vinne presidentvalget. Resultatet etter første opptelling i Florida var så jevnt og stemmedifferansen så liten at ingen med sikkerhet kunne bli utropt til vinner av delstaten.
Striden om opptelling av stemmene i Florida endte til slutt i USAs høyesterett. Høyesterett besluttet, over en måned etter valget, at Floridas høyesterett hadde gått utover sine fullmakter ved å bestemme hvordan valgmennene fra Florida skulle velges, og at den uttrukne kontroll-tellingen av stemmene ikke kunne følge en konsistent standard. Høyesterettsdommernes votering, 5-4, korresponderte til det partiet presidenten som utnevnte dem, hadde tilhørt. Det endelige valgresultatet i Florida ga Bush 537 flere stemmer enn Gore. Denne forskjellen tilsvarte 0,009 prosent av stemmene.
Bush fikk en halv million færre stemmer enn motkandidaten Al Gore, tilsvarende 0,6 prosent av stemmene i landet. Han fikk likevel flest valgmenn, med 271 valgmenn mot Gores 266 (en valgmann i Washington, D.C. avstod fra å stemme på Gore).
== Første periode som president (2001–2005) ==
Tidlig i presidentkarrieren satte Bush igang omfattende skattelettelser (inspirert av Reaganomi), som lovet i valgkampen. Dette inneholdt nedsetting av den laveste skatteprosenten fra 15 % til 10 %, og fjerning av den samordnede inntektsskatten for ektepar som gjorde at de hadde høyere skatt. Kritikere mente at skattelettelsene var mest til gagn for de rike, og at det medførte store budsjettunderskudd. Forsvarere av denne skattepolitikken hevder at den ikke førte til en omfordeling fra fattige til rike, spesielt ettersom dette er nesten umulig når de nederste 43 millioner skattebetalere ikke betaler føderal inntektsskatt. Det er også blitt påpekt at en omfattende undersøkelse viste at 90% av underskuddet kommer fra økt forbruk, mens kun 10% kommer fra lavere skatteinntekter. I tillegg har flere kommentert hvordan underskuddet og statsgjelden ikke var særlig oppsiktsvekkende i en historisk sammenheng. Skattelettene ble også forsvart med at de ville stimulere økonomien og skape flere jobber. Eksempelvis så førte halveringen av utbytteskatten til en dobling av skatteinntekten.I mai 2001 mistet republikanerne sitt knappe flertall i senatet da Vermont-senatoren James Jeffords forlot Det republikanske parti og erklærte seg som uavhengig. Republikanerne vant flertallet tilbake i mellomvalget i november 2002.
Terrorangrepet 11. september 2001 var Bushs første store krise. Som en direkte følge av angrepet på USA fulgte en NATO-støttet invasjon av Afghanistan som startet 7. oktober 2001, der de fjernet Taliban-regimet og innsatte en regjering ledet av Hamid Karzai.
Bush er kjent for uttrykket «Axis of evil». Dette begrepet ble først brukt i en tale 29. januar 2002 for å beskrive «regimer som støtter terror». Landene som Bush trakk frem var Irak, Iran og Nord-Korea.
Bush igangsatte også en invasjon i Irak som startet 20. mars 2003, som felte Saddam Husseins diktatur. Den offisielle begrunnelsen for invasjonen var trusselen som Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen utgjorde, men per 2008 har ingen masseødeleggelsesvåpen blitt funnet. Store deler av det internasjonale samfunnet, inkludert FN, Frankrike, Russland og FNs våpeninspektører, trodde før krigen at Irak hadde slike våpen. Lederen av våpeninspektørene, Hans Blix, uttalte at man måtte anta at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.1. mai 2003, ombord på hangarskipet USS Abraham Lincoln, erklærte Bush at de viktigste krigshandlingene i Irak var avsluttet. Men krigen i Irak ble etterhvert langt vanskeligere enn Bush-regjeringen hadde antatt på forhånd. Blant annet ble det avslørt at amerikanske soldater torturerte irakiske fanger i Abu Ghraib-fengslet.
Innenrikspolitisk hadde USA under George W. Bushs første regjering påført landet et moderat budsjettunderskudd, arbeidsledigheten hadde steget noe, og oppnådde et makspunkt på 6,2%, men sank igjen senere i perioden. Økonomien var til tross for dette sterk, Wall Street-børsen satte flere rekorder, og veksten i BNP var den største på 20 år.Enron-skandalen ble også en innenrikspolitisk skandale for Bush. 9. januar 2003 annonserer det amerikanske justisdepartementet en etterforskning av Enron. Enron var USAs største energiselskap og en betydelig politisk maktfaktor med nære bånd til president George W. Bush før selskapet gikk konkurs i desember 2001. Flere av sjefene i Enron ble dømt til lange fengselsstraffer i 2004–2005.
Bush ble gjenvalgt over den demokratiske utfordreren John Kerry i 2004. Det var spesielt i sydstatene (som Alabama og Georgia), fjellstatene (som Idaho og Wyoming) og slettestatene (som Nebraska og Kansas) at Bush vant. I nordøst (Massachusetts, med flere) vant imidlertid ikke Bush en eneste stat i 2004. Dette var imidlertid ikke uventet da demokratene tradisjonelt står meget sterkt i nordøst.
=== Presidentvalget i 2004 ===
2004-valgkampen mellom Bush og John Kerry ble bitter, ikke minst da Bushs rådgiver Karl Rove tidlig bestemte seg for å angripe Kerrys sterkeste punkt – hans heltedåder i Vietnamkrigen. Disse ble effektivt angrepet og stilt i tvil gjennom kampanjen «Swift-boat Veterans for Truth», hvor angivelige objektive og upartiske medsoldater satte spørsmålstegn ved Kerrys egentlige bragder. Reklamene angrep også Kerrys vitnemål mot tidligere soldaters overgrep i Vietnamkrigen. Sterkest effekt fikk derimot en improvisert reklame som harsellerte med Kerrys personlighet – han drev den «europeiske» sporten windsurfing og dette visste Bush-kampanjen å gjenta for at Kerry skulle framstå som en uamerikansk, elitistisk vinglepetter fjernt fra vanlige amerikaneres liv. Reklamen «kerry flip-flop» ble en stor suksess, mens «Wolves Ad» også slo hardt mot Kerry.
Swift Boat veterans for Truth 1 - 2004
Swift Boat veterans for Truth 2 - 2004
Bush - Kerry flip-flop - 2004
Bush - «Wolves Ad» mot Kerry - 2004
== Andre periode som president (2005–2009) ==
I sin andre periode måtte Bush forklare og avvise påstandene om amerikansk tortur ved Guantanamo. Bush-regjeringen måtte også forsvare at amerikanerne holdt store mengder fanger, uten hverken tiltale eller rettssak, ved marinebasen. Organisasjoner som FN og Amnesty International kritiserte USA for gjentatte brudd på Folkeretten og Menneskerettene.
I 2005 ble visepresident Dick Cheneys stabssjef «Scooter» Libby tiltalt for å ha avslørt CIA-agenten Valerie Plames identitet i et forsøk på å ramme hennes mann som hadde avslørt at president Bush snakket usant om at Irak hadde kjøpt uran i Niger.
29. august 2005 ble New Orleans rammet av Orkanen Katrina. Diket som omringer byen brast og store områder av byen ble lagt under vann, noe som førte til store materielle ødeleggelser og flere dødsfall i byen. President Bush ble utsatt for massiv kritikk på grunn av manglende føderal redningsinnsats. Bush ble også sterkt kritisert for å ha rost FEMAs sjef, Michael D. Brown; «Brownie, du gjør en helsikes god jobb». Brown trakk seg noe senere pga. kritikken.
I januar 2006 uttalte Arlen Specter, republikansk leder av Senatets justiskomite at president George W. Bush kunne bli stilt for riksrett for å ha spionert på amerikanske innbyggere. Dette ble gjentatt av Al Gore 16. januar 2006. Avlyttings-skandalen ble et faktum før jul 2005 da Bush innrømmet at han ved rekke anledninger har gitt NSA tillatelse til å avlytte internasjonale telefonsamtaler og e-post-trafikk uten å få godkjennelse fra en rettslig instans.
I hans andre periode fortsatte motstanden mot Irak-krigen å vokse. Amerikanske soldater ble mistenkt for å massakrere sivile irakere som hevn for militære aksjoner mot dem og torturen i Abu Ghraib-fengselet økte.
I mai 2006 ble det kjent gjennom artikler i USA Today at etterretningsorganisasjonen NSA blant annet har samlet inn flere titall millioner telefonregistre. Presidenten måtte forsvare det som enkelte mener er ulovlig overvåking av amerikanske borgere.
En ny undersøkelse utført ved Quinnipiac universitet publisert 1. juni 2006 viste at Bush er USAs minst likte president siden annen verdenskrig.
I en radiotale 3. juni 2006 oppfordret Bush Senatet til å vedta en endring av grunnloven og dermed forby homofilt ekteskap. Forslaget om en grunnlovsendring skulle behandles i Senatet innen 10. juni og ville etter presidentens plan beskytte ekteskapet fra å bli omdefinert. Forslaget kom som et resultat av at noen delstater tillater homofile ekteskap. Senatet avviste dette forslaget i en avstemning 7. juni.
== Popularitet ==
I USA fikk Bush de høyeste popularitetsmålingene av noen president noensinne etter terrorangrepene 11. september. Økonomiske problemer, og invasjonen i Irak trakk imidlertid ned på populariteten selv om Bush vant et flertall av stemmene i 2004. Responsen på orkanen Katrina i 2005 førte til at populariteten falt videre. I 2006 vant demokratene kontroll over kongressen, og Bushs lave anseelse straffet republikanerne. Før presidentvalget i 2008 var Bush den minst populære presidenten noensinne.I Europa har Bush blitt kritisert for alenegang, og upopulær for hans utenrikspolitikk inkludert avvisning av Kyoto-avtalen og bygging av rakettforsvar.I Afrika er Bush blant de mest populære presidentene noensinne, og langt mer respektert enn Clinton hvis ettermæle er skjemmet av unnfallenhet i Somalia og massakeren i Rwanda. Bushs innsats mot AIDS og malaria, og økning av u-hjelpen er høyt respektert, og har blant annet tiltrukket ros av Bob Geldof.Bush nyter også stor popularitet i Georgia, Kosovo, den kurdiske delen av Irak og Israel.
== I nyere tid ==
=== Bosted ===
Etter at Barack Obama ble innsatt som president reiste Bush og hans familie fra Andrews Air Force Base til Midland, Texas, før de vendte tilbake til ranchen i Crawford. De kjøpte et hus i bydelen Preston Hollow i Dallas, hvor de slo seg ned.Bush har deltatt i arrangementer i området Dallas/Fort Worth, som da han sto for myntkastet før åpningskampen da Dallas Cowboys spilte første kamp på lagets nye stadion i Arlington,
=== Samarbeidsprosjektet ===
På president Obamas forespørsel stiftet Bill Clinton og Bush Clinton Bush Haiti Fund, hvis formål var å samle inn penger til nødhjelp og gjenoppbygging etter jordskjelvet i Haiti 2010.Den 2. mai 2011 ringte president Obama til Bush, som var på restaurant med sin ektefelle, for å informere om at Osama bin Laden hadde blitt drept. Bush deltok sammen med president Obama da tiårsdagen for terrorangrepene 11. september 2001 ble markert i New York City. Ved minnesmerket på Ground Zero, leste Bush opp et brev president Abraham Lincoln skrev til en enke som mistet fem sønner under den amerikanske borgerkrigen.
== Se også ==
George W. Bush-senteret
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en-US) Offisielt nettsted
(en) George W. Bush – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George W. Bush – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George W. Bush på Internet Movie Database
(sv) George W. Bush i Svensk Filmdatabas
(da) George W. Bush på Filmdatabasen
(da) George W. Bush på danskfilmogtv.dk
(da) George W. Bush på Scope
(fr) George W. Bush på Allociné
(en) George W. Bush på AllMovie
(en) George W. Bush hos Rotten Tomatoes
(en) George W. Bush hos The Movie Database
(en) George W. Bush hos Behind The Voice Actors
(en) George W. Bush på Discogs
(en) George W. Bush på MusicBrainz
(en) George W. Bush hos The Peerage
(en) George W. Bush – Olympedia Wikiquote: George Walker Bush – sitater | Marvin Pierce Bush (født 22. oktober 1956) er en amerikansk forretningsmann. | 9,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rena | 2023-02-04 | Rena | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Åmot', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Innlandet', 'Kategori:Vintersportssteder i Norge'] | For kvinnenavnet, se Rena (navn).
For elva, se Rena (elv).Rena er et tettsted og administrasjonssenteret i Åmot kommune i Østerdalen i Innlandet. Tettstedet har 2 100 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger 30 kilometer nord for Elverum. Rena ble grunnlagt i 1871 og var opprinnelig en stasjonsby i forbindelse med Rørosbanen.
Åmot kirke fra 1902 ligger i sentrum og er stedets fremste turistattraksjon. Kirken er i tømmer, tegnet av arkitekt Henrik Bull.
| For kvinnenavnet, se Rena (navn).
For elva, se Rena (elv).Rena er et tettsted og administrasjonssenteret i Åmot kommune i Østerdalen i Innlandet. Tettstedet har 2 100 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger 30 kilometer nord for Elverum. Rena ble grunnlagt i 1871 og var opprinnelig en stasjonsby i forbindelse med Rørosbanen.
Åmot kirke fra 1902 ligger i sentrum og er stedets fremste turistattraksjon. Kirken er i tømmer, tegnet av arkitekt Henrik Bull.
== Historie ==
== Transport ==
Rena stasjon er jernbanestasjonen på Rena og et stoppested på Rørosbanen. SJ Norge betjener togruter til Hamar, Røros og Trondheim fra Rena.
Rena flyplass, Landsørkje ligger 4 km nord for Rena leir.
Innlandstrafikk betjener Rena med bussruter til Elverum, Koppang, Deset, Osen og Åsbygda.
== Næringsliv ==
I 1913 ble hjørnestensbedriften Rena kartonfabrikk grunnlagt av Tollef Kilde. Fabrikken ble nedlagt i 1998.
Rena kartonfabrikk ble revet 2007. Nå står bare kontorbygget, fabrikkpipa og verkstedet igjen.
På Rena ligger også Rena leir med befalskole for Hæren.
== Utdanning ==
Rena har vært lærested for høyere utdanning siden 1978, med plasseringen av daværende Hedmark distriktshøgskole. Skolen ble i 1994 til Høgskolen i Hedmark, avdeling Rena (ØSIR). I 2017 ble Høgskolen i Hedmark slått sammen med Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet.Rena skole og Åmot ungdomsskole ligger også på stedet.
== Kultur og idrett ==
Hvert år arrangeres Birkebeinerrennet og rittet som går fra Rena til Lillehammer.
Radio Midt-Østerdal sender fra Åmot kulturhus på Rena.
Rena er også kjent for sine solide røtter innen rock og beslektede musikksjangere.
Fra 60-tallet og frem til i dag har stedet hatt et stort antall band og artister.
I dag blir disse ivaretatt gjennom sin egen frivillige organisasjon Rena-Rock.
Rena-Rock holder gratis rockeskole for barn, arr. av konserter, felles øvingslokaler etc.
Rikssenteret for fallskjermidrett ligger på Østre Æra flyplass, mellom Rena og Osen langs fylkesvei 215, og drives av Oslo Fallskjermklubb. Fallskjermhoppingen foregår vanligvis mellom soloppgang og solnedgang, alle dager været tillater det fra mai til september.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Storkletten, Tynset | 9,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dwight_D._Eisenhower | 2023-02-04 | Dwight D. Eisenhower | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 28. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Generaler fra USA', 'Kategori:Medlemmer av World Golf Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of Merit', 'Kategori:Personer fra Denison i Texas', 'Kategori:Personer fra Dickinson County i Kansas', 'Kategori:Personer fra Koreakrigen', 'Kategori:Personer fra USA av tysk opphav', 'Kategori:Personer fra USA under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra den kalde krigen', 'Kategori:Personer tilknyttet Columbia University', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:USAs presidenter'] | Dwight David "Ike" Eisenhower (født 14. oktober 1890 i Denison i Texas i USA, død 28. mars 1969 i Washington, D.C.) var en yrkesoffiser og politiker i USA for Det republikanske parti. Han var landets 34. president fra 1953 til 1961. Mot slutten av andre verdenskrig var han øverstkommanderende for allierte styrker i Vest-Europa.
| Dwight David "Ike" Eisenhower (født 14. oktober 1890 i Denison i Texas i USA, død 28. mars 1969 i Washington, D.C.) var en yrkesoffiser og politiker i USA for Det republikanske parti. Han var landets 34. president fra 1953 til 1961. Mot slutten av andre verdenskrig var han øverstkommanderende for allierte styrker i Vest-Europa.
== Liv og karriere ==
Dwight D. Eisenhower var sønn av en møller, og gjorde karriere som offiser i hæren, hvor han ble general i 1942. Han ble i 1941 beordret til den amerikanske militære planleggingsavdelingen og innledet planlegging av alliert landgang i Europa. I 1944 var han øverstkommanderende (SACEUR, Supreme Allied Commander Europe) for de alliertes krigføring på vestfronten, og hadde blant annet ansvaret for invasjonen i Normandie.Han vant presidentvalget i 1952 over demokraten Adlai Stevenson, og ble gjenvalgt i 1956.
Eisenhowers IQ har blitt anslått til å være litt over 130, som er nær gjennomsnittet for 42 presidenter. Personlighetstrekket åpenhet for erfaring (en del av femfaktormodellen) ble anslått på en skala fra 0 til 100, og Eisenhower oppnådde der 29 som er nær gjennomsnittet for 42 amerikanske presidenter.
== Politikk ==
Eisenhowers presidentperiode er kjent for en sterk økonomisk vekst enestående i amerikansk historie, samt en sterk militær opprustning. En del av styrkingen av landets forsvar var byggingen av det amerikanske motorveisystemet som ved siden av å bedre det innenlandske transportsystemet i fredstid, skulle effektivisere militær transport i krigstid. Autobahn-systemet i Tyskland var Eisenhowers inspirasjonskilde for denne satsingen i USA. I denne perioden ble mye militært utstyr gitt vekk mer eller mindre gratis til andre NATO-land, blant dem Norge, som fikk 200 jagerfly uten å betale en krone.President Dwight D. Eisenhower var den første som tok i bruk TV-reklame, i valgkampene i 1952 og 1956. I 1952 var det om å gjøre å spille på Eisenhowers fortid som krigshelt. Reklamene fra 1956 viste vanlige velgere som stilte Eisenhower politiske spørsmål, og han svarte kort og direkte i et enkelt språk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dwight Eisenhower – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dwight D. Eisenhower – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dwight D. Eisenhower på Internet Movie Database
(sv) Dwight D. Eisenhower i Svensk Filmdatabas
(fr) Dwight D. Eisenhower på Allociné
(en) Dwight D. Eisenhower på AllMovie
(en) Dwight D. Eisenhower hos Rotten Tomatoes
(en) Dwight D. Eisenhower hos The Movie Database
(en) Dwight D. Eisenhower på Discogs
(en) Dwight D. Eisenhower på MusicBrainz
(en) Dwight D. Eisenhower hos American National Biography
(en) Dwight D. Eisenhower hos The Peerage
1961 – Eisenhower – Avskjedstale (tekst fra wikisource) | Dwight David Eisenhower II (født 31. mars 1948 i West Point, New York) er en amerikansk forfatter. | 9,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cassidy_Rae | 2023-02-04 | Cassidy Rae | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Lake County i Florida', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Cassidy Rae (født 7. juni 1976 i Clermont i Florida) er en amerikansk skuespiller. Rae har spilt i to spillefilmer, men hennes karriere har hovedsakelig vært innenfor TV-filmer og serier. Hun trakk seg tilbake fra karrieren for å ofre seg for familien etter 2001, skjønt hun har siden deltatt unntaksvis i to kortfilmer.
Hun spilte i TV-filmen Crowned and Dangerous med Yasmine Bleeth i 1997. I 2000 var hun Kaylene i episodene «Paradise by the Dashboard Light» og «Prescription for Love» i Just Shoot Me!. Hun var også kjent for sin rolle som «Davina Mayhan» i situasjonskomedien My Family And Me. Hun framstilte hovedfigurens eldste søster i to sesonger, men ble tatt av serien grunnet strid om kontrakt med produsentene. Hun ble da erstattet av Amanda Schull i tredje sesong.
| Cassidy Rae (født 7. juni 1976 i Clermont i Florida) er en amerikansk skuespiller. Rae har spilt i to spillefilmer, men hennes karriere har hovedsakelig vært innenfor TV-filmer og serier. Hun trakk seg tilbake fra karrieren for å ofre seg for familien etter 2001, skjønt hun har siden deltatt unntaksvis i to kortfilmer.
Hun spilte i TV-filmen Crowned and Dangerous med Yasmine Bleeth i 1997. I 2000 var hun Kaylene i episodene «Paradise by the Dashboard Light» og «Prescription for Love» i Just Shoot Me!. Hun var også kjent for sin rolle som «Davina Mayhan» i situasjonskomedien My Family And Me. Hun framstilte hovedfigurens eldste søster i to sesonger, men ble tatt av serien grunnet strid om kontrakt med produsentene. Hun ble da erstattet av Amanda Schull i tredje sesong.
== Filmografi (utvalg) ==
=== Filmer ===
=== TV-filmer/serier ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cassidy Rae på Internet Movie Database
(en) Cassidy Rae på AllMovie
(en) Cassidy Rae hos The Movie Database | Cassidy Rae (født 7. juni 1976 i Clermont i Florida) er en amerikansk skuespiller. | 9,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viks%C3%A5sen_naturreservat | 2023-02-04 | Viksåsen naturreservat | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturreservater i Hole', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1982'] | Vikåsen naturreservat og Biliåsen landskapsverneområde ligger i Hole kommune i Buskerud og utgjør tilsammen 535 dekar. Områdene ligger rett nord for Vik sentrum og ble fredet 12. februar 1982.
Kalk- og næringsrik grunn, liten vanntilgang og høye sommertemperaturer danner grunnlaget for den særegne vegetasjonen en finner i verneområdet. Vanlige arter er rødflangre, blåveis, kantkonvall og blodstorknebb. Hvit- og gul bergknapp og bergmynte er også typiske.
Kalksteinen som Vikåsen og Biliåsen (cuestaåser) består av, ble til i silurperioden for mellom 440 og 395 millioner år siden. Området var på den tiden dekket av et grunt hav. På bunnen levde store mengder koraller, skjell og andre dyr. I dag finnes spor av disse dyrene som fossiler.
Området er nasjonalt verneverdig og anses som den viktigste kalkfuruskoglokaliteten i Ringeriksregionen og en av de mest særegne i landet. Området har i lang tid vært brukt som ekskursjonsfelt for Universitetet i Oslo til undervisning i botanikk og paleontologi.
| Vikåsen naturreservat og Biliåsen landskapsverneområde ligger i Hole kommune i Buskerud og utgjør tilsammen 535 dekar. Områdene ligger rett nord for Vik sentrum og ble fredet 12. februar 1982.
Kalk- og næringsrik grunn, liten vanntilgang og høye sommertemperaturer danner grunnlaget for den særegne vegetasjonen en finner i verneområdet. Vanlige arter er rødflangre, blåveis, kantkonvall og blodstorknebb. Hvit- og gul bergknapp og bergmynte er også typiske.
Kalksteinen som Vikåsen og Biliåsen (cuestaåser) består av, ble til i silurperioden for mellom 440 og 395 millioner år siden. Området var på den tiden dekket av et grunt hav. På bunnen levde store mengder koraller, skjell og andre dyr. I dag finnes spor av disse dyrene som fossiler.
Området er nasjonalt verneverdig og anses som den viktigste kalkfuruskoglokaliteten i Ringeriksregionen og en av de mest særegne i landet. Området har i lang tid vært brukt som ekskursjonsfelt for Universitetet i Oslo til undervisning i botanikk og paleontologi.
== Se også ==
Viksåsen
Naturreservat
Landskapsvernområde | Vikåsen naturreservat og Biliåsen landskapsverneområde ligger i Hole kommune i Buskerud og utgjør tilsammen 535 dekar. Områdene ligger rett nord for Vik sentrum og ble fredet 12. | 9,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Braks%C3%B8ya_naturreservat | 2023-02-04 | Braksøya naturreservat | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturreservater i Hole', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1988'] | Braksøya naturreservat ligger i Hole kommune i Buskerud og dekker et areal på ca. 40 dekar. Naturreservatet ble fredet 15. januar 1988 og inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA.
Braksøya er en øy i Steinsfjorden, like øst for Garntangen og omkring 1 km øst for kommunesenteret Vik. Det er i strandsonen på øya at man finner de geologisk verneverdige områdene. Øya består av skifere og kalkstein fra silur (440–395 millioner år siden). Berggrunnen på øya blir brukt som referanse for hele Oslofeltets silurlag. Av størst interesse er utviklingen av såkalte flekkrevstrukturer. Øya har dessuten verneverdig kalkfuruskog.
På Braksøya finner en også en verneverdig kalkfuruskog. Øya blir mye brukt til friluftsliv.
Det er ikke tillatt å hakke eller plukke fossiler på øya.
| Braksøya naturreservat ligger i Hole kommune i Buskerud og dekker et areal på ca. 40 dekar. Naturreservatet ble fredet 15. januar 1988 og inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA.
Braksøya er en øy i Steinsfjorden, like øst for Garntangen og omkring 1 km øst for kommunesenteret Vik. Det er i strandsonen på øya at man finner de geologisk verneverdige områdene. Øya består av skifere og kalkstein fra silur (440–395 millioner år siden). Berggrunnen på øya blir brukt som referanse for hele Oslofeltets silurlag. Av størst interesse er utviklingen av såkalte flekkrevstrukturer. Øya har dessuten verneverdig kalkfuruskog.
På Braksøya finner en også en verneverdig kalkfuruskog. Øya blir mye brukt til friluftsliv.
Det er ikke tillatt å hakke eller plukke fossiler på øya.
== Se også ==
Steinsfjorden biotopvernområde
Steinsvika naturreservat
== Referanser == | Braksøya naturreservat ligger i Hole kommune i Buskerud og dekker et areal på ca. 40 dekar. | 9,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Garntangen_naturminne | 2023-02-04 | Garntangen naturminne | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturminner i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Hole', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1988'] | Garntangen naturminne (cirka 34 daa) er en viktig geologisk lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Naturminnet ble fredet 15. januar 1988 og omfatter veiskjæringene langs E16 ved Steinsfjorden, på strekningen mellom Kroksund og Vik i Hole kommune, Buskerud.Veiskjæringen viser et snitt gjennom Ringerikes silurlagrekke. Midt i profilet er det en tydelig overgang fra blågrønne marine sedimenter til rødlige sedimenter avsatt i ferskvann. Dette ser en særlig ved Ramberget. Sedimentstrukturer og fossiler viser at denne overgangen markerer tilbaketrekningen av kambrosilur-havet fra Oslofeltet for vel 410 millioner år siden.
Lokaliteten har stor geologisk verdi, både nasjonalt og internasjonalt. Alle inngrep i grunnen er forbudt, men verneforskriftene er ikke til hinder for å ta med løse steiner til personlig samlerformål, såfremt grunneier eller bruker gir tillatelse til det. Dersom hensynet til verneverdiene gjør det nødvendig, kan departementet innføre forbud mot all innsamling av prøver i området.
| Garntangen naturminne (cirka 34 daa) er en viktig geologisk lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Naturminnet ble fredet 15. januar 1988 og omfatter veiskjæringene langs E16 ved Steinsfjorden, på strekningen mellom Kroksund og Vik i Hole kommune, Buskerud.Veiskjæringen viser et snitt gjennom Ringerikes silurlagrekke. Midt i profilet er det en tydelig overgang fra blågrønne marine sedimenter til rødlige sedimenter avsatt i ferskvann. Dette ser en særlig ved Ramberget. Sedimentstrukturer og fossiler viser at denne overgangen markerer tilbaketrekningen av kambrosilur-havet fra Oslofeltet for vel 410 millioner år siden.
Lokaliteten har stor geologisk verdi, både nasjonalt og internasjonalt. Alle inngrep i grunnen er forbudt, men verneforskriftene er ikke til hinder for å ta med løse steiner til personlig samlerformål, såfremt grunneier eller bruker gir tillatelse til det. Dersom hensynet til verneverdiene gjør det nødvendig, kan departementet innføre forbud mot all innsamling av prøver i området.
== Referanser == | Garntangen naturminne (cirka 34 daa) er en viktig geologisk lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Naturminnet ble fredet 15. | 9,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeg_lagde_meg_s%C3%A5_silde | 2023-02-04 | Jeg lagde meg så silde | ['Kategori:Norske folkeviser'] | «Jeg lagde meg så silde» er en norsk folkevise av den typen som kalles middelalderballade. I TSB katalogen deler den typenummer TSB D 280 med en annen vise som kalles Ole Vellan/Ole Velland.
Visa er i motsening til de fleste balladene fortalt i første person. Jeg-personen får vite at kjæresten hans er syk. Han rir straks til henne, men da han kommer opp i høyeloftet ser han henne som lik. I flere strofer gir han uttrykk for sin sorg.
Ole Vellan blir regnet som en annen versjon. Den er i tredje person og er mer episk utformet. Hovedpersonen tjener i kongens gård da han får vite at kjæresten hans er død. Han går fram for kongen og ber om orlov til å dra hjem. Kongen byr ham store gaver og en annen brud, men han drar. Da han ser kjæresten som lik, dør han av sorg.
| «Jeg lagde meg så silde» er en norsk folkevise av den typen som kalles middelalderballade. I TSB katalogen deler den typenummer TSB D 280 med en annen vise som kalles Ole Vellan/Ole Velland.
Visa er i motsening til de fleste balladene fortalt i første person. Jeg-personen får vite at kjæresten hans er syk. Han rir straks til henne, men da han kommer opp i høyeloftet ser han henne som lik. I flere strofer gir han uttrykk for sin sorg.
Ole Vellan blir regnet som en annen versjon. Den er i tredje person og er mer episk utformet. Hovedpersonen tjener i kongens gård da han får vite at kjæresten hans er død. Han går fram for kongen og ber om orlov til å dra hjem. Kongen byr ham store gaver og en annen brud, men han drar. Da han ser kjæresten som lik, dør han av sorg.
== Utbredelse og melodier ==
Begge versjonene har vært populære og er dokumentert mange steder i Sør-Norge, i tillegg finnes de også i Danmark og Sverige. Sangen er i senere tid også blitt brukt i begravelser.
Jeg lagde meg så silde er trykt i mange sang- og visebøker, som oftest til en melodi L.M. Lindeman skrev opp i Vågå etter Marit Iversdatter Grønlykkjun på hans aller første samlingsreise i 1848.
Melodien figurerer som det andre motivet i Johan Halvorsens Norsk Rapsodi nr. 1.
Melodien til den svenske nasjonalsangen Du gamla du fria er hentet fra en svensk opptegnelse av denne visa. Richard Dybeck skrev den opp etter Rosa Wretman i Västmanland på første del av 1840-tallet. Til melodien skrev han senere en ny tekst som ble til nasjonalsangen.
== Innspillinger (i utvalg) ==
Halfdan Rode. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 82063 og Zonophone 72045.
Øivind Lunde med trio. Innspilt i mars 1932. Utgitt på 78-platen Parlophon B 41126
Herman Ivarson med akk (trp, vln. og hammondorgel). Innspilt i New York City 5. mai 1941. Utgitt på 78-platen Victor V 15067.
Erling Krogh, tenor Piano: H. Lund Christiansen. Innspilt i København i april 1943. Utgitt på 78-platene His Master's Voice X 6928 og His Master's Voice A.L. 2817.
Camilla Wicks, fiolin, Robert Levin, piano. Arr.: Camilla Wicks, Rolf Holger. Innspilt i Oslo 12. oktober 1950. Utgitt på 78-platen His Master's Voice DA 11905 og på platen His Master's Voice 7PN 8 (sistnevnte høsten 1956).
William Clauson med orkester. Arr.: Gunnar Sønstevold. Innspilt i Oslo 28. november 1956. Utgitt på EP-platen His Master's Voice 7EGN 20.
Meloditersetten. Innspilt i Oslo 16. februar 1963. Utgitt på EP-platen Norwegian Folk Tunes No. 2 (His Master's Voice 7EGN 47)
Lillebjørn Nilsen. Utgitt på debutalbumet Tilbake i 1971 (Polygram) og Hei – Fara i 1974 (Grappa Musikkforlag A/S)
Kirsten Bråten Berg sang den på Norske Ballader: 30 ballader – 0m drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr. Grappa 2009, HCD 7239, ISBN 7033662072392.
== Teksten ==
== Kilde til teksten ==
Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007
== Referanser == | «Jeg lagde meg så silde» er en norsk folkevise av den typen som kalles middelalderballade. I TSB katalogen deler den typenummer TSB D 280 med en annen vise som kalles Ole Vellan/Ole Velland. | 9,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huancui | 2023-02-04 | Huancui | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Huancui er et bydistrikt i ostchinesischen provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weihai ytterst på Shandonghalvøya. Huancui har et areal på 731 km² og teller 589 154 innbyggere (2004). Det er sete for lokalregjeringen for Weihai.
| Huancui er et bydistrikt i ostchinesischen provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weihai ytterst på Shandonghalvøya. Huancui har et areal på 731 km² og teller 589 154 innbyggere (2004). Det er sete for lokalregjeringen for Weihai.
== Fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
(zh) Offisielt nettsted
(en) Huancui District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjonsside | Huancui er et bydistrikt i ostchinesischen provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weihai ytterst på Shandonghalvøya. | 9,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rencheng | 2023-02-04 | Rencheng | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Rencheng (kinesisk: 任城区, pinyin: Rènchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Jining. Rencheng har et areal på 881 km² og teller 630 000 innbyggere (2003).
| Rencheng (kinesisk: 任城区, pinyin: Rènchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Jining. Rencheng har et areal på 881 km² og teller 630 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Rencheng (kinesisk: 任城区, pinyin: Rènchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Jining. | 9,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taishan_(Tai%E2%80%99an) | 2023-02-04 | Taishan (Tai’an) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Taishan (kinesisk: 泰山区; pinyin: Tàishān Qū ) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shandong. Det tilhører byprefekturet Tai'an. Taishan har et areal på 337 km² og teller 620 000 innbyggere (2003). Det er sentrum og regjeringssete i Tai'an.
| Taishan (kinesisk: 泰山区; pinyin: Tàishān Qū ) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shandong. Det tilhører byprefekturet Tai'an. Taishan har et areal på 337 km² og teller 620 000 innbyggere (2003). Det er sentrum og regjeringssete i Tai'an.
== Dsmferdsel ==
Taishan er stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghubanen som løper fra Beijing til Shanghai via blant annet Tianjin, Jinan, Nanjing og Suzhou.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Taishan (kinesisk: 泰山区; pinyin: Tàishān Qū ) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shandong. Det tilhører byprefekturet Tai'an. | 9,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daiyue | 2023-02-04 | Daiyue | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Daiyue (kinesisk: 岱岳区; pinyin: Dàiyuè Qū ) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shandong. Det tilhører byprefekturet Tai'an.
Daiyue har et areal på 1 750 km² og teller 960 000 innbyggere (2003).
| Daiyue (kinesisk: 岱岳区; pinyin: Dàiyuè Qū ) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shandong. Det tilhører byprefekturet Tai'an.
Daiyue har et areal på 1 750 km² og teller 960 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Daiyue (kinesisk: 岱岳区; pinyin: Dàiyuè Qū ) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shandong. Det tilhører byprefekturet Tai'an. | 9,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laicheng | 2023-02-04 | Laicheng | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Laiwu (kinesisk: 莱芜区; pinyin: Láiwú Qū) er et bydistrikt sentralt i den østkinesiske provinsen Shandong. Distriktet tilhører byprefekturet Jinan. Laicheng har et areal på 1 910 km² og teller ca. en million innbyggere (2003).
| Laiwu (kinesisk: 莱芜区; pinyin: Láiwú Qū) er et bydistrikt sentralt i den østkinesiske provinsen Shandong. Distriktet tilhører byprefekturet Jinan. Laicheng har et areal på 1 910 km² og teller ca. en million innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Informasjonsside | Laiwu (kinesisk: 莱芜区; pinyin: Láiwú Qū) er et bydistrikt sentralt i den østkinesiske provinsen Shandong. Distriktet tilhører byprefekturet Jinan. | 9,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gangcheng | 2023-02-04 | Gangcheng | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Gangcheng (kinesisk: 钢城区; pinyin: Gāngchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Jinan. Gangcheng har et areal på 336 km² og teller 240 000 innbyggere (2003).
| Gangcheng (kinesisk: 钢城区; pinyin: Gāngchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Jinan. Gangcheng har et areal på 336 km² og teller 240 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Gangcheng (kinesisk: 钢城区; pinyin: Gāngchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Jinan. | 9,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dongying_(Dongying) | 2023-02-04 | Dongying (Dongying) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Dongying (kinesisk: 东营区; pinyin: Dōngyíng Qū) er et bydistrikt i der byprefekturet Dongying i den kinesiske provins Shandong. Dongying har et areal på 1 155 km² og ca. 570 000 innbyggere. | Dongying (kinesisk: 东营区; pinyin: Dōngyíng Qū) er et bydistrikt i der byprefekturet Dongying i den kinesiske provins Shandong. Dongying har et areal på 1 155 km² og ca. 570 000 innbyggere. | Dongying (kinesisk: 东营区; pinyin: Dōngyíng Qū) er et bydistrikt i der byprefekturet Dongying i den kinesiske provins Shandong. Dongying har et areal på 1 155 km² og ca. | 9,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zichuan | 2023-02-04 | Zichuan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Zichuan (kinesisk: 淄川区; pinyin: Zīchuān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Zibo. Zichuan har et areal på 999,065 km² og teller 672 500 innbyggere (2003).
| Zichuan (kinesisk: 淄川区; pinyin: Zīchuān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Zibo. Zichuan har et areal på 999,065 km² og teller 672 500 innbyggere (2003).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Zichuan (kinesisk: 淄川区; pinyin: Zīchuān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Zibo. | 9,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boshan | 2023-02-04 | Boshan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Boshan (kinesisk: 博山区; pinyin: Bóshān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Zibo. Boshan har et areal på 682 km² og teller 473 000 innbyggere (2003).
| Boshan (kinesisk: 博山区; pinyin: Bóshān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Zibo. Boshan har et areal på 682 km² og teller 473 000 innbyggere (2003).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Boshan (kinesisk: 博山区; pinyin: Bóshān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Zibo. | 9,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weicheng_(Weifang) | 2023-02-04 | Weicheng (Weifang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Weicheng (kinesisk: 潍城区; pinyin: Wéichéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. Weicheng har et areal på 272,3 km² og teller 368 200 innbyggere (2003).
| Weicheng (kinesisk: 潍城区; pinyin: Wéichéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. Weicheng har et areal på 272,3 km² og teller 368 200 innbyggere (2003).
== Administrative enheter ==
Weicheng består av seks subdistrikter: Chengguan 城关街道, Nanguan 南关街道, Xiguan 西关街道, Beiguan 北关街道, Wangliu 望留街道, Yuhe 于河街道
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Weicheng (kinesisk: 潍城区; pinyin: Wéichéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. | 9,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fangzi | 2023-02-04 | Fangzi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Fangzi (kinesisk: 坊子区; pinyin: Fāngzi Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. Fangzi har et areal på 345,55 km² og teller 239 500 innbyggere (2003).
| Fangzi (kinesisk: 坊子区; pinyin: Fāngzi Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. Fangzi har et areal på 345,55 km² og teller 239 500 innbyggere (2003).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Fangzi (kinesisk: 坊子区; pinyin: Fāngzi Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. | 9,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuiwen | 2023-02-04 | Kuiwen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Kuiwen (kinesisk: 奎文区; pinyin: Kuíwén Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. Kuiwen har et areal på 71 km² og teller 339 000 innbyggere (2003).
| Kuiwen (kinesisk: 奎文区; pinyin: Kuíwén Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. Kuiwen har et areal på 71 km² og teller 339 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Kuiwen (kinesisk: 奎文区; pinyin: Kuíwén Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Weifang. | 9,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhifu_(Yantai) | 2023-02-04 | Zhifu (Yantai) | ['Kategori:Distrikter i Shandong'] | Zhifu (kinesisk: 芝罘区; pinyin: Zhīfú Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong, og tilhører byprefekturet Yantai. Er har et areal på 174 km² og teller 640 000 innbyggere (2001).
| Zhifu (kinesisk: 芝罘区; pinyin: Zhīfú Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong, og tilhører byprefekturet Yantai. Er har et areal på 174 km² og teller 640 000 innbyggere (2001).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Zhifu (kinesisk: 芝罘区; pinyin: Zhīfú Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong, og tilhører byprefekturet Yantai. Er har et areal på 174 km² og teller 640 000 innbyggere (2001). | 9,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trigonalidae | 2023-02-04 | Trigonalidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Trigonalidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en forholdsvis artsfattig familie med rundt 100 kjente arter. De er regnet for å være svært sjeldne. Mange arter har en bisarr, kompleks livssyklus. En art, Trigonalis hahnii, forekommer i Europa. Stavemåten på navnet har variert en del, og Trigonalyidae har vært mye brukt, den korrekte stavemåtene er imidlertid Trigonalidae da denne er den først publiserte.
| Trigonalidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en forholdsvis artsfattig familie med rundt 100 kjente arter. De er regnet for å være svært sjeldne. Mange arter har en bisarr, kompleks livssyklus. En art, Trigonalis hahnii, forekommer i Europa. Stavemåten på navnet har variert en del, og Trigonalyidae har vært mye brukt, den korrekte stavemåtene er imidlertid Trigonalidae da denne er den først publiserte.
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne 7 – 12 mm), nokså kraftige vepser. Mange arter ligner på stikkvepser (Vespidae) men skilles lett fra disse på at antennene er mye lengre og tynnere. På farge er de svarte, eller gule og svarte. Hodet er stort og bredt, med forholdsvis små fasettøyne og tre punktøyne (ocelli). Antennene er trådformede, tynne og omtrent så lange som kroppen. Det innerste leddet er ovalt, ledd nummer to lite og nesten kuleformet. Vingene er velutviklede med tydelig årenett. Den fremre delen av forvingen er ofte formørket. Beina er middels lange og kraftige. Bakkroppen er mer eller mindre oval, insektet virker timeglass-formet sett ovenfra.
== Levevis ==
De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Trigonalidene er vanligvis såkalte hyperparasitter, det vil si at de snylter på verter som selv er parasitter. Livssyklusen til disse artene er meget uvanlig. Hunnen legger tusenvis av bittesmå egg på blader av ulike planter. For at eggene skal kunne utvikles, må de etes av en sommerfugl-larve. Når eggene klekkes inne i larven, angriper ikke de nyklekte larvene sommerfugl-larven selv, men derimot eventuelle andre parasitter som måtte finnes inne i dem. Om det ikke er andre parasitter der, kan larvene ete hverandre. Dersom sommerfugl-larven blir drept av en stikkveps og ført tilbake til bolet, kan trigonalide-larvene angripe stikkvepsens larver. Noen arter har en mer konvensjonell livssyklus som parasitter på planteveps.
== Systematisk inndeling / palearktiske arter ==
Alle de nevnte artene unntatt Trigonalis hahnii lever bare i Øst-Asia.
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen Trigonaloidea (Trigonalyoidea)
familien Trigonalidae (Trigonalyidae)
underfamilien Orthogonalinae (Orthogonalyinae)
slekten Orthogonalys Schulz, 1905
Orthogonalys elongata (Teranishi, 1929)
Orthogonalys fukuiensis (Tsuneki, 1991)
Orthogonalys hagoromonis (Teranishi, 1929)
slekten Teranishia Tsuneki, 1991
Teranishia nipponica Tsuneki, 1991
underfamilien Trigonalinae (Trigonalyinae)
slekten Bareogonalos Schulz, 1907
Bareogonalos jezoensis (Uchida, 1929)
slekten Taeniogonalos Schulz, 1906
Taeniogonalos fasciata (Strand, 1913)
Taeniogonalos maga (Teranishi, 1929)
Taeniogonalos mongolica (Popov, 1945)
Taeniogonalos sauteri (Bischoff, 1913)
Taeniogonalos bicolor (Chen, 1949)
slekten Trigonalis Spinola, 1840
Trigonalis hahnii Spinola, 1840 – eneste europeiske art, utbredt fra Storbritannia i vest til Ukraina i øst.
Trigonalis marujamae (Tsuneki, 1991)
== Kilder ==
Bilder av nordamerikanske arter: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Trigonalidae i Encyclopedia of Life
(en) Trigonalidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trigonalidae hos Fauna Europaea
(en) Trigonalidae hos Fossilworks
(en) Trigonalidae hos ITIS
(en) Trigonalidae hos NCBI
(en) Kategori:Trigonalidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trigonalidae – detaljert informasjon på Wikispecies Lelej, A.S. (2003). A review of the family Trigonalyidae (Hymenoptera) of the Palaearctic region. Far Eastern Entomologist 130: 1-7. [2] | * Orthogonalinae | 9,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shinan | 2023-02-04 | Shinan | ['Kategori:120°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Administrative enheter i Qingdao', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Shinan (kinesisk: 市南区, pinyin: Shìnán; „Sørbyen“) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Qingdao. Shinan har et areal på 30,01 km² og teller 489 400 innbyggere (2004).
| Shinan (kinesisk: 市南区, pinyin: Shìnán; „Sørbyen“) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Qingdao. Shinan har et areal på 30,01 km² og teller 489 400 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Shinan (kinesisk: 市南区, pinyin: Shìnán; „Sørbyen“) er et bydistrikt i den kinesiske provins Shandong. Det tilhører byprefekturet Qingdao. | 9,799 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.