url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sulcophanaeus | 2023-02-04 | Sulcophanaeus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1924', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sulcophanaeus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Sulcophanaeus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Stort sett middelsstore (gjerne 20-25 millimeter), høyt hvelvede, korte og kraftige gjødselbiller. Mange har friske metalliske farger, andre er svarte. Denne slekten omfatter noen særlig fargerike arter. Spesielt hannene har gjerne horn og utvekster av ulike slag på hodet og pronotum, noe som gjør denne gruppen til ganske spektakulære insekter. Ofte har hannen et langt, krumt horn i pannen. Pronotum er mye bredere enn langt. Dekkvingene er korte og brede med dype lengdefurer. Beina er kraftige gravebein.
== Levevis ==
Disse billene ruller møkk sammen til baller og graver dem ned, ofte ganske dypt, i bakken. Hannen og hunnen samarbeider om dette, men når gangen er ferdig og etter at de har paret seg, flyr hannen bort mens hunnen blir igjen i gangen for å ta seg av larvene som etter hvert klekkes. Hun holder møkkballene frie for rovdyr og uønsket soppvekst til larvene er fullvoksne, noe som gjerne tar flere måneder.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Phanaeini MacLeay, 1819
Slekten Sulcophanaeus Olsoufieff, 1924
Sulcophanaeus actaeon (Erichson, 1847)
Sulcophanaeus auricollis (von Harold, 1880)
Sulcophanaeus batesi (von Harold, 1868)
Sulcophanaeus carnifex (Linnaeus, 1758)
Sulcophanaeus chryseicollis (von Harold, 1863)
Sulcophanaeus columbi (W.S. MacLeay, 1819)
Sulcophanaeus faunus (Fabricius, 1775)
Sulcophanaeus imperator (Chevrolat, 1844)
Sulcophanaeus leander (Waterhouse, 1891)
Sulcophanaeus menelas (Laporte de Castelnau, 1840)
Sulcophanaeus miyashitai Arnaud, 2002
Sulcophanaeus noctis (Bates, 1887)
Sulcophanaeus rhadamanthus (von Harold, 1875)
Sulcophanaeus steinheili (von Harold, 1875)
Sulcophanaeus velutinus (Murray, 1856)
== Eksterne lenker ==
(en) Sulcophanaeus i Encyclopedia of Life
(en) Sulcophanaeus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sulcophanaeus hos NCBI
(en) Kategori:Sulcophanaeus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sulcophanaeus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bildegalleri over en del arter | * se systematisk inndeling | 191,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Erling_Sagen | 2023-02-04 | Knut Erling Sagen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Romania'] | Knut Erling Sagen (født 9. februar 1929, død 11. mars 2012) var en norsk diplomat.Etter cand.jur. i 1952 tok han Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1958, hvorpå han jobbet for Utenriksdepartementet og var stasjonert ved blant andre generalkonsulatet i Antwerpen og Norges ambassade i Roma, Norges ambassade i Ankara og Norges ambassade i Tokyo. I 1977 tok han et år på Forsvarets høyskole. Fra 1980 til 1985 var han generalkonsul i Edinburgh, og fra 1986 til 1988 var han ambassadør ved Norges ambassade i București. Han ga seg i 1994 og bosatte seg i England.
| Knut Erling Sagen (født 9. februar 1929, død 11. mars 2012) var en norsk diplomat.Etter cand.jur. i 1952 tok han Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1958, hvorpå han jobbet for Utenriksdepartementet og var stasjonert ved blant andre generalkonsulatet i Antwerpen og Norges ambassade i Roma, Norges ambassade i Ankara og Norges ambassade i Tokyo. I 1977 tok han et år på Forsvarets høyskole. Fra 1980 til 1985 var han generalkonsul i Edinburgh, og fra 1986 til 1988 var han ambassadør ved Norges ambassade i București. Han ga seg i 1994 og bosatte seg i England.
== Referanser == | Knut Erling Sagen (født 9. februar 1929, død 11. | 191,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverige_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Sverige under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986', 'Kategori:Sport i Sverige i 1986', 'Kategori:Sverige under EM i friidrett'] | Sverige deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Sverige tok tre medaljer under mesterskapet og ytterligere seks plasseringer blant de åtte beste.
| Sverige deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Sverige tok tre medaljer under mesterskapet og ytterligere seks plasseringer blant de åtte beste.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Sverige deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Belgia under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:Belgia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986', 'Kategori:Sport i Belgia i 1986'] | Belgia deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Belgia tok ingen medaljer under mesterskapet, men tok en femteplass, en sjuendeplass og en åttendeplass som resultater blant de åtte beste.
| Belgia deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Belgia tok ingen medaljer under mesterskapet, men tok en femteplass, en sjuendeplass og en åttendeplass som resultater blant de åtte beste.
== Referanser == | Belgia deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Annandale_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Annandale (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Annandale er en bred glen i Dumfries og Galloway i Skottland.
Annandale har også blitt brukt som betegnelse på flere steder rundt om i verden av skotske emigranter:
AustraliaAnnandale (New South Wales)
Annandale (Queensland)
Annandale Station (pastoral lease), en kvegstation i QueenslandUSAAnnandale (Pasadena i California)
Annandale (Pacific Electric), jernbane i dette området
Annandale (Minnesota)
Annandale (New Jersey)
Annandale (NJT station), jernbane i dette området
Annandale (Virginia), folketelling-anvist sted (CDP) i Fairfax County i Virginia i USA
Annandale-on-Hudson (New York) i USA; referert til i Steely Dan-sangen «My Old School»GuyanaAnnandale (Demerara-Mahaica)
Annandale (Pomeroon-Supenaam)
| Annandale er en bred glen i Dumfries og Galloway i Skottland.
Annandale har også blitt brukt som betegnelse på flere steder rundt om i verden av skotske emigranter:
AustraliaAnnandale (New South Wales)
Annandale (Queensland)
Annandale Station (pastoral lease), en kvegstation i QueenslandUSAAnnandale (Pasadena i California)
Annandale (Pacific Electric), jernbane i dette området
Annandale (Minnesota)
Annandale (New Jersey)
Annandale (NJT station), jernbane i dette området
Annandale (Virginia), folketelling-anvist sted (CDP) i Fairfax County i Virginia i USA
Annandale-on-Hudson (New York) i USA; referert til i Steely Dan-sangen «My Old School»GuyanaAnnandale (Demerara-Mahaica)
Annandale (Pomeroon-Supenaam)
== Andre bruksområder ==
Annandale (rugby league-lag), et tidligere lag i New South Wales Rugby League konkurransem
Charles Annandale, britisk skribent
Nelson Annandale, skotsk zoolog og antropolog
Annandale National Historic Site i Tillsonburg i Ontario i Canada
Annandale Plantation, en tidligere Johnstone familieplantasje i Mannsdale i Mississippi i USA
== Se også ==
Annadale (andre betydninger) | Annandale er en bred glen i Dumfries og Galloway i Skottland. | 191,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gambia_Bird | 2023-02-04 | Gambia Bird | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2012', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 2014', 'Kategori:Gambiske flyselskaper'] | Gambia Bird Airlines Limited er det nasjonale flyselskapet i Gambia. Flyselskapet ble grunnlagt av det tyske flyselskapet Germania i oktober 2012. Hovedflyplassen er Banjul internasjonale lufthavn. Flyselskapet operer med rute flyvninger fra Banjul til afrikanske ECOWAS-byer med en Airbus A319-flåte.
| Gambia Bird Airlines Limited er det nasjonale flyselskapet i Gambia. Flyselskapet ble grunnlagt av det tyske flyselskapet Germania i oktober 2012. Hovedflyplassen er Banjul internasjonale lufthavn. Flyselskapet operer med rute flyvninger fra Banjul til afrikanske ECOWAS-byer med en Airbus A319-flåte.
== Historie ==
Flyselskapet startet operasjoner 22. oktober 2012 med en Airbus A319 leid fra Germania som fløy ruten Banjul-Dakar. Accra, Conakry, Freetown og Monrovia ble lagt til i rutenettet kort tid etter. Ett andre Airbus A319 ble en del av flåten i november 2012.
== Destinasjoner ==
Gambia
Banjul - Banjul internasjonale lufthavnGhana
Accra - Kotoka internasjonale lufthavnItalia
Milano - Malpensa lufthavnKamerun
Douala - Douala internasjonale lufthavnLiberia
Monrovia - Roberts internasjonale lufthavnNigeria
Lagos - Murtala Muhammed internasjonale lufthavnSenegal
Dakar - Léopold Sédar Senghor internasjonale lufthavnSierra Leone
Freetown - Lungi internasjonale lufthavnSpania
Barcelona - Barcelona internasjonale lufthavnStorbritannia
London - London Gatwick lufthavn
== Flyflåte ==
Gjennomsnitts alderen på flåten er 3,5 år.
== Kilder ==
Gambia Bird's nettside
accessgambia.com
planespotters.net
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gambia Bird – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Gambia Bird Airlines Limited er det nasjonale flyselskapet i Gambia. Flyselskapet ble grunnlagt av det tyske flyselskapet Germania i oktober 2012. | 191,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Bulgaria under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:Bulgaria under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986', 'Kategori:Sport i Bulgaria i 1986'] | Bulgaria deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Bulgaria tok åtte medaljer under mesterskapet.
| Bulgaria deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Bulgaria tok åtte medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Bulgaria deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alan_fitz_Walter,_2._High_Steward_av_Skottland | 2023-02-04 | Alan fitz Walter, 2. High Steward av Skottland | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1204', 'Kategori:Fødsler i 1140', 'Kategori:High Stewards of Scotland', 'Kategori:Huset Stuart', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normannere', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alan fitz Walter (født 1140, død juni 1204) var den andre High Steward of Scotland, fra farens død 1177 og til sin død. Han ble da etterfulgt av sin sønn Walter Stewart, 3. High Steward av Skottland.
Som High Steward tjenestegjorde han som stattholder eller major domus for kong Vilhelm Løven. Det var i hans tid at familien fikk kontroll over øya Bute. Han skal også være ansvarlig for oppføringen av Rothesay Castle på øya.Han deltok Det tredje korstog sammen med Rikard Løvehjerte, og hans vendte tibake ti Skottland i juli 1191.
| Alan fitz Walter (født 1140, død juni 1204) var den andre High Steward of Scotland, fra farens død 1177 og til sin død. Han ble da etterfulgt av sin sønn Walter Stewart, 3. High Steward av Skottland.
Som High Steward tjenestegjorde han som stattholder eller major domus for kong Vilhelm Løven. Det var i hans tid at familien fikk kontroll over øya Bute. Han skal også være ansvarlig for oppføringen av Rothesay Castle på øya.Han deltok Det tredje korstog sammen med Rikard Løvehjerte, og hans vendte tibake ti Skottland i juli 1191.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Alan Stewart, son of Walter (d.1204) People of Medevial Scotland 1093-1314 | Alan fitzfitz er et patronymikon fra normannisk, med opprinnelse i latin, filius (sønn) Walter (født 1140, død juni 1204) var den andre High Steward of Scotland, fra farens død 1177 og til sin død. Han ble da etterfulgt av sin sønn Walter Stewart, 3. | 191,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julianne_Baird | 2023-02-04 | Julianne Baird | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Iredell County i Nord-Carolina', 'Kategori:Sakprosaforfattere fra USA', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sopraner'] | Julianne Baird (1952–) er en amerikansk sopran, sangpedagog og fagbokforfatter, men særlig kjent som utøver av historisk informert barokksang.
| Julianne Baird (1952–) er en amerikansk sopran, sangpedagog og fagbokforfatter, men særlig kjent som utøver av historisk informert barokksang.
== Liv og karriere ==
Julianne Baird vokste opp i Kent, Ohio. Hun tok en batcherlorgrad i stemmebruk og Music History ved Eastman School of Music i 1973, studerte Aufführungspraxis med Nikolaus Harnoncourt ved Mozarteum i Salzburg i 1977 og tok en Ph.D. i Musicology ved Stanford i 1991.Baird debuterte i 1983 med New York Philharmonic i premieren på Steve Reichs Tehillim (1981). Dette samtidsverket ikke er representativt for det repertoaret hun senere ble kjent for, men gav karrieren et løft, og opptredener med Cleveland Orchestra, Brooklyn Philharmonic andre fulgte snart.
Baird er en fremtredende utøver av historisk informert barokksang, kjent for tolkninger av Johann Sebastian Bach (spesielt Messe i h-moll, Magnificat, og flere kantater) og Händels (særlig Messias). Hun har spilt inn flere mindre kjente Händel-operaer, som Deidamia, Siroe, Muzio Scevola, Sosarme, Berenice, og har sunget verk av Henry Purcell, John Dowland, Claudio Monteverdi og Georg Philipp Telemann, samt av amerikanske samtidskomponister som Lukas Foss og Steve Reich.
Med mer enn 130 utgivelser regnes Julianne Baird blant de ti klassiske utøverne som har utgitt flest innspillinger.Baird har undervist ved New Jersey's Rutgers University siden 1989 og gir mesterklasser og konserter over hele USA.
== Verk ==
Introduction to the Art of Singing by Johann Friedrich Agricola, red og oversatt av Julianne C. Baird. Cambridge University Press, 1995 0-521-45428-X
== Referanser ==
== Kilder ==
Julianne Baird, Ph.D., finearts.camden.rutgers.edu
Julianne Baird (Soprano), biografi på Bach Cantatas Website
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Julianne Baird på Discogs
(en) Julianne Baird på MusicBrainz
(en) Julianne Baird på Spotify
(en) Julianne Baird på Songkick
(en) Julianne Baird på AllMusic
Diskografi, juliannebaird.camden.rutgers.edu
Kortbiografi, allmusic.com
Kortbiografi Arkivert 9. januar 2015 hos Wayback Machine., arsmusica.org | Julianne Baird (1952–) er en amerikansk sopran, sangpedagog og fagbokforfatter, men særlig kjent som utøver av historisk informert barokksang. | 191,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Frankrike under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:Frankrike under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1986'] | Frankrike deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Frankrike tok fire medaljer under mesterskapet.
| Frankrike deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Frankrike tok fire medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Frankrike deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikanske_mikrodestillerier | 2023-02-04 | Amerikanske mikrodestillerier | ['Kategori:Destillerier', 'Kategori:Uencyklopediske artikler'] | Mikrodestillerier omtales oftest ved bruk av begreper som ”artisan”, ”boutique” eller ”craft” destillerier. Destilleriene fremstiller sprit i små mengder og produksjonen er i utpreget grad preget av håndverk. Dette i motsetning til de store destilleriene som fremstiller sprit i langt større mengder og med utstrakt bruk av maskinelt utstyr. Det er flere enn 400 mikrodestillerier i drift i USA høsten 2014.
| Mikrodestillerier omtales oftest ved bruk av begreper som ”artisan”, ”boutique” eller ”craft” destillerier. Destilleriene fremstiller sprit i små mengder og produksjonen er i utpreget grad preget av håndverk. Dette i motsetning til de store destilleriene som fremstiller sprit i langt større mengder og med utstrakt bruk av maskinelt utstyr. Det er flere enn 400 mikrodestillerier i drift i USA høsten 2014.
== Historie ==
Destillasjon av sprit i små mengder startet helt tilbake på 1600-tallet i USA og vokste frem til et betydelig antall før de aller fleste måtte stenge som følge av forbudstiden (1920 – 1933). Det var trolig flere tusen mikrodestillerier i drift før forbudstiden.
Etter at forbudstiden var over, gjorde lovgivningen i USA det svært vanskelig å etablere slik virksomhet, men de siste 10 – 20 årene har delstatene endret lovgivningen og gjort det lettere å starte opp slik småskala virksomhet. Etableringsbølgen startet i 2005 og har tiltatt i styrke de siste årene. Høsten 2014 er det mikrodestillerier i drift i samtlige delstater pluss i Washington D.C. De siste par – tre årene er det etablert mellom 5 og 15 nye mikrodestillerier hver måned.
Mikrodestilleriene finnes både i byene og i mer landlige omgivelser. Den sterkeste konsentrasjonen finnes på den amerikanske vestkysten i delstatene California, Oregon og Washington. Portland i Oregon og Seattle i Washington er begge byer med flere enn 10 mikrodestillerier. De typiske mikrodestilleriene etablerer seg i små og beskjedne lokaler, alt fra garasjer til mindre lager og industrilokaler. De fleste har kun en eller to pot stills av mindre størrelse til bruk i produksjonen.
== Produksjon ==
Mikrodestilleriene produserer det aller meste av det som finnes av sprit. Vodka er noe de fleste lager. Whiskey er også svært utbredt. Over 300 mikrodestillerier har utviklet egne merker med whiskey. Ellers produseres det gin, tequila, rom, brandy, akevitt, grappa og en mengde ulike smakssatte sorter. En del av disse kan gis betegnelsen likører, men mange er ulike smakstilsetninger for vodka, whiskey og annet.
== Eksterne lenker ==
http://recenteats.blogspot.se/p/the-complete-list-of-american-whiskey.html
== Litteratur ==
David J. Reimer Sr.: Micro-Distilleries in the U.S. and Canada
Jim Murray: Whisky bible 2013
Ingvar Ronde (red.): Malt whisky yearbook 2014 | Mikrodestillerier omtales oftest ved bruk av begreper som ”artisan”, ”boutique” eller ”craft” destillerier. Destilleriene fremstiller sprit i små mengder og produksjonen er i utpreget grad preget av håndverk. | 191,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mahfooz_Aviation | 2023-02-04 | Mahfooz Aviation | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1992', 'Kategori:Gambiske flyselskaper'] | Mahfooz Aviation er et flyselskap basert i Gambia som opererer med charter flyvninger. Mahfooz Aviation ble grunnlagt i 1992 og eies av den sudiarabiske forretningsmannen Mahfooz Salem Bin Mahfooz.
| Mahfooz Aviation er et flyselskap basert i Gambia som opererer med charter flyvninger. Mahfooz Aviation ble grunnlagt i 1992 og eies av den sudiarabiske forretningsmannen Mahfooz Salem Bin Mahfooz.
== Hendelser ==
Den 19. Juni 2005 kraset en Boeing 707-300C under landing i Addis Abeba alle fem personer ombord overlevde, men flyet ble ødelagt.
== Flyflåte ==
1 Boeing 727-200
== Kilder ==
aviation-safety.net
accesgambia.com
ch-aviation.com
routesonline.com | Mahfooz Aviation er et flyselskap basert i Gambia som opererer med charter flyvninger. Mahfooz Aviation ble grunnlagt i 1992 og eies av den sudiarabiske forretningsmannen Mahfooz Salem Bin Mahfooz. | 191,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:1980-årene i Hellas', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986'] | Hellas deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet, og fikk en åttendeplass som beste resulatat.
| Hellas deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet, og fikk en åttendeplass som beste resulatat.
== Referanser == | Hellas deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juncker-kommisjonen | 2023-02-04 | Juncker-kommisjonen | ['Kategori:2014 i Europa', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brexit', 'Kategori:Etableringer i 2014', 'Kategori:Europakommisjonen'] | Juncker-kommisjonen var den 14. europakommisjon siden 1967. Kommisjonen var i tjeneste fra 1. november 2014 til 30. november 2019 og ble ledet av president Jean-Claude Juncker. Den etterfulgte José Manuel Barrosos andre kommisjon og ble etterfulgt av Von der Leyen-kommisjonen.
| Juncker-kommisjonen var den 14. europakommisjon siden 1967. Kommisjonen var i tjeneste fra 1. november 2014 til 30. november 2019 og ble ledet av president Jean-Claude Juncker. Den etterfulgte José Manuel Barrosos andre kommisjon og ble etterfulgt av Von der Leyen-kommisjonen.
== Valget av kommisjonen ==
=== Valget av Juncker ===
Ved europaparlamentsvalget 2014 stilte Jean-Claude Juncker til valg som førstekandidat for det konservative Det europeiske folkepartiet og dermed også som kandidat til presidentvervet i Europakommisjonen. Førstekandidatene for de øvrige store partiene var Martin Schulz for sosialdemokratene, Guy Verhofstadt og Olli Rehn for de liberale, Ska Keller og José Bové for de grønne og Alexis Tsipras for venstrepartiene.
Det europeiske folkeparti ble det største partiet i Europaparlamentet med 221 representanter.
Den britiske regjeringssjef David Cameron og likeledes den ungarske regjeringssjef Viktor Orbán talte imot å nominere Juncker som leder av Kommisjonen. Cameron kritiserte systemet der førstekandidatene også var kandidater til vervet som kommisjonspresident, da det etter hans oppfatning ville føre til en politisering av Kommisjonen. Den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet ledet av Martin Schulz, stilte seg bak Junckers kandidatur.
Det europeiske råd nominerte deretter Juncker som leder av kommisjonen og 15. juli 2014 valgte Europaparlamentet ham som kommisjonspresident. Vedtaket i Det europeiske råd ble gjort mot stemmene til Storbritannia og Ungarn.
=== Organisering av kommisjonen ===
Junckerkommisjonen besto av en president og 27 kommissærer. Kommisjonens sju visepresidenter var ansvarlige for bestemte prosjektområder. De øvrige kommissærene var medlemmer av en eller flere prosjektgrupper.
Prosjektene var:
En ny giv for sysselsetting, vekst og investeringer. Leder: visepresident Jyrki Katainen
En sterkere global aktør. Leder: visepresident Federica Mogherini
Digital dagsorden. Leder: visepresident Andrus Ansip
En vital energiunion med en fremtidsrettet miljøpolitikk. Leder: visepresident Maroš Šefčovič
En dypere og mer rettferdig økonomisk og monetær union. Leder: visepresident Valdis DombrovskisFørste visepresident Frans Timmermanns ledet arbeidet med regelforenkling, interinstitusjonelle forbindelser, rettsstatens prinsipper og de grunnleggende rettigheter. Han var også kommisjonspresidentens stedfortreder. Visepresident Kristalina Georgieva hadde fra 2014 til 2016 ansvaret for budsjett og personalsaker. Både Timmermanns og Georgieva arbeidet med samtlige kommissærer.
== Kommisjonens medlemmer ==
Jean-Claude Juncker fremsatte 5. september 2014 sitt forslag til medlemmer av Kommisjonen. Deretter fulgte utspørring av kandidatene i de ulike komiteer av Europaparlamentet. Utspørringen medførte at Alenka Bratušek trakk sitt kandidatur som Slovenias EU-kommissær. I hennes sted foreslo Slovenia Violeta Bulc. Maroš Šefčovič overtok etter Bratušek plassen i Kommisjonen som visepresident og som Kommisjonens ansvarlige for energiunionen. Juncker endret deretter også noe av fordelingen av arbeidsoppgavene mellom kommissærene.Europaparlamentet godkjente 22. oktober 2014 Junkers endelige forslag til Europakommisjon. Etter formell utnevnelse av Det europeiske råd ble kommisjonen som følger:
== Referanser == | Juncker-kommisjonen var den 14. europakommisjon siden 1967. | 191,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986', 'Kategori:Sport i Italia i 1986'] | Italia deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Italia tok ti medaljer under mesterskapet.
| Italia deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Italia tok ti medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Italia deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Jugoslavia under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:1980-årene i Jugoslavia', 'Kategori:Jugoslavia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986'] | Jugoslavia deltok i EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Tre sjuendeplasser var de beste resultatene for Jugoslavia som altså ikke tok noen medaljer i mesterskapet.
| Jugoslavia deltok i EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Tre sjuendeplasser var de beste resultatene for Jugoslavia som altså ikke tok noen medaljer i mesterskapet.
== Referanser == | Jugoslavia deltok i EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nederland_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Nederland under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986', 'Kategori:Nederland under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Nederland i 1986'] | Nederland deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Nederland tok to medaljer under mesterskapet.
| Nederland deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Nederland tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Nederland deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polen_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Polen under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:1980-årene i Polen', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986', 'Kategori:Polen under EM i friidrett'] | Polen deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Polen tok en medalje under mesterskapet og 11 andre plasseringer blant de åtte beste.
| Polen deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Polen tok en medalje under mesterskapet og 11 andre plasseringer blant de åtte beste.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Polen deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Sveits under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986', 'Kategori:Sport i Sveits i 1986', 'Kategori:Sveits under EM i friidrett'] | Sveits deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Kulestøteren Werner Gunthör tok Sveits' ene medalje under mesterskapet med et støt på 22,22 m i mennenes konkurranse. Ellers var to sjuendeplasser og en åttendeplass de beste resulttene.
| Sveits deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Kulestøteren Werner Gunthör tok Sveits' ene medalje under mesterskapet med et støt på 22,22 m i mennenes konkurranse. Ellers var to sjuendeplasser og en åttendeplass de beste resulttene.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Sveits deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkoslovakia_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Tsjekkoslovakia under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986', 'Kategori:Sport i Tsjekkoslovakia i 1986', 'Kategori:Tsjekkoslovakia under EM i friidrett'] | Tsjekkoslovakia deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Tsjekkoslovakia tok en medalje under mesterskapet og dessuten sju plasseringer fra femteplass til åttendeplass.
| Tsjekkoslovakia deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Tsjekkoslovakia tok en medalje under mesterskapet og dessuten sju plasseringer fra femteplass til åttendeplass.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Tsjekkoslovakia deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tredje_posisjon | 2023-02-04 | Tredje posisjon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fascisme', 'Kategori:Nynazisme'] | Tredje posisjon er en nasjonalistisk politisk idéstrømning som betoner opposisjonen mot både kommunisme og kapitalisme. Av utenforstående defineres bevegelsen vanligvis som en form for fascisme, men de som inntar tredje posisjonen bekjenner seg gjerne ikke til høyre-venstre-skalaen, og anser seg selv for å ligge utenfor dette.Bevegelsen har ulike røtter, blant annet til brødrene Otto og Gregor Strasser i det NSDAPs venstreside som søkte en allianse med Sovjetunionen. Dette har tidvis blitt kalt for nasjonalbolsjevisme, hvor formålet var en nasjonal snarere enn en internasjonal revolusjon. Det tyske begrepet var Querfront (tverrfront). På 1970-tallet var Corneliu Zelea Codreanu en viktig skikkelse. I Norge kan noen fløyer i Nasjonal Samling ses som en variant av Den tredje posisjon.
Fra Italia kom denne ideologien så til å spres til Storbritannia, blant annet til British National Front. Ledende skikkelser var Derek Holland og Nick Griffin, hvor sistnevnte var leder for British National Party. I Italia i dag er Roberto Fiore en kjent politiker som står på dette standpunkt. I Frankrike og Belgia har figurer fra begge sider av høyre-venstre aksen (som Guillaume Faye, Michel Collon, Jean Bricmont, Alain Soral, Dieudonné, Thierry Meyssan m.fl.) funnet strategiske fellesskap i sine delte mostand mot sionisme, imperialisme, kapitalisme, USA, og sitt geopolitiske forsvar for figurer som blir oppfattet som bolverk mot dette, som Syrias Bashar al-Assad, Lebanons Hizbollah, Russlands Aleksandr Dugin og Nord-Koreas Kim Il-sung.
| Tredje posisjon er en nasjonalistisk politisk idéstrømning som betoner opposisjonen mot både kommunisme og kapitalisme. Av utenforstående defineres bevegelsen vanligvis som en form for fascisme, men de som inntar tredje posisjonen bekjenner seg gjerne ikke til høyre-venstre-skalaen, og anser seg selv for å ligge utenfor dette.Bevegelsen har ulike røtter, blant annet til brødrene Otto og Gregor Strasser i det NSDAPs venstreside som søkte en allianse med Sovjetunionen. Dette har tidvis blitt kalt for nasjonalbolsjevisme, hvor formålet var en nasjonal snarere enn en internasjonal revolusjon. Det tyske begrepet var Querfront (tverrfront). På 1970-tallet var Corneliu Zelea Codreanu en viktig skikkelse. I Norge kan noen fløyer i Nasjonal Samling ses som en variant av Den tredje posisjon.
Fra Italia kom denne ideologien så til å spres til Storbritannia, blant annet til British National Front. Ledende skikkelser var Derek Holland og Nick Griffin, hvor sistnevnte var leder for British National Party. I Italia i dag er Roberto Fiore en kjent politiker som står på dette standpunkt. I Frankrike og Belgia har figurer fra begge sider av høyre-venstre aksen (som Guillaume Faye, Michel Collon, Jean Bricmont, Alain Soral, Dieudonné, Thierry Meyssan m.fl.) funnet strategiske fellesskap i sine delte mostand mot sionisme, imperialisme, kapitalisme, USA, og sitt geopolitiske forsvar for figurer som blir oppfattet som bolverk mot dette, som Syrias Bashar al-Assad, Lebanons Hizbollah, Russlands Aleksandr Dugin og Nord-Koreas Kim Il-sung.
== Referanser == | Tredje posisjon er en nasjonalistisk politisk idéstrømning som betoner opposisjonen mot både kommunisme og kapitalisme. Av utenforstående defineres bevegelsen vanligvis som en form for fascisme, men de som inntar tredje posisjonen bekjenner seg gjerne ikke til høyre-venstre-skalaen, og anser seg selv for å ligge utenfor dette. | 191,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kitsch-bevegelsen | 2023-02-04 | Kitsch-bevegelsen | ['Kategori:Billedkunst', 'Kategori:Kunstterminologi', 'Kategori:Nøyaktighet'] | Kitsch-bevegelsen er en internasjonal bevegelse for figurativ kunst. Medlemmene av bevegelsen kaller virksomheten for «klassisk figurasjon».
Bevegelsen ble stiftet av Odd Nerdrum i 1998, og senere definert i manifestet Hva er Kitsch? i samarbeid med Jan-Ove Tuv m.fl. I 2013 utkom boken The Nerdrum School: The Master and His Students, som inneholder verk av mer enn åtti Nerdrum-elever fra hele verden.
Bevegelsen kan oppfattes som en motbevegelse mot moderne kunst i sin alminnelighet, og har fokus på figurative elementer til forskjell fra mer abstrakte elementer, som ofte er en del av moderne kunst. Formen har skapt tildels sterke reaksjoner, som er forsøkt forklart ved et evolusjonistisk syn på kunst, hvor de figurative formene skal være et tilbakelagt stadium.
| Kitsch-bevegelsen er en internasjonal bevegelse for figurativ kunst. Medlemmene av bevegelsen kaller virksomheten for «klassisk figurasjon».
Bevegelsen ble stiftet av Odd Nerdrum i 1998, og senere definert i manifestet Hva er Kitsch? i samarbeid med Jan-Ove Tuv m.fl. I 2013 utkom boken The Nerdrum School: The Master and His Students, som inneholder verk av mer enn åtti Nerdrum-elever fra hele verden.
Bevegelsen kan oppfattes som en motbevegelse mot moderne kunst i sin alminnelighet, og har fokus på figurative elementer til forskjell fra mer abstrakte elementer, som ofte er en del av moderne kunst. Formen har skapt tildels sterke reaksjoner, som er forsøkt forklart ved et evolusjonistisk syn på kunst, hvor de figurative formene skal være et tilbakelagt stadium.
== Utstillinger ==
2002 Kitsch Katakomben, Haugar Vestfold KunstMuseum, Tønsberg, Norge
2002 Raugland Atelier, Stavern, Norge
2002 Larvik Kunstforening, Larvik, Norge
2004 Kitsch, Telemark Museum, Skien, Norge
2005 Kitsch Annuale, Krutthuset, Fredriksvern Verft, Stavern, Norge
2006 Kitsch Annuale, Stavern, Norge
2008 Kitsch Biennale Pasinger Fabrik, München, Tyskland
2009 Kitsch, Krapperup Castle, Sverige
2009 Fall Kitsch, Galleri PAN, Oslo, Norge
2009 Immortal Works, VASA KONSTHALL, Gøteborg, Sverige
2010 Kitsch Biennale, Palazzo Cini, Venzia, Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
World Wide Kitsch En liste over «kitsch»- malere | Kitsch-bevegelsen er en internasjonal bevegelse for figurativ kunst. Medlemmene av bevegelsen kaller virksomheten for «klassisk figurasjon». | 191,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Norske_Handelskammerforbund | 2023-02-04 | Det Norske Handelskammerforbund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1990', 'Kategori:Norske næringslivsorganisasjoner'] | Det Norske Handelskammerforbund (DNH) er en sammenslutning av norske handelskamre.
DNH har som vedtektsfestet formål å delta i opprettelse i handelskamre, delta aktivt i nasjonale og internasjonale fora som behandler saker innenfor rammen av de fagområder handelskamrene representerer, utvikle og forstå det nødvendige samarbeid hva angår handelskamrenes tjenesterutiner, og etablere og utdype et naturlig samarbeid med landets øvrige næringsorganisasjoner.Forbundet ble stiftet 1. januar 1990 og har kontor i Trondheim.
| Det Norske Handelskammerforbund (DNH) er en sammenslutning av norske handelskamre.
DNH har som vedtektsfestet formål å delta i opprettelse i handelskamre, delta aktivt i nasjonale og internasjonale fora som behandler saker innenfor rammen av de fagområder handelskamrene representerer, utvikle og forstå det nødvendige samarbeid hva angår handelskamrenes tjenesterutiner, og etablere og utdype et naturlig samarbeid med landets øvrige næringsorganisasjoner.Forbundet ble stiftet 1. januar 1990 og har kontor i Trondheim.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det Norske Handelskammerforbund (DNH) er en sammenslutning av norske handelskamre. | 191,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarn_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Ungarn under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986', 'Kategori:Sport i Ungarn i 1986', 'Kategori:Ungarn under EM i friidrett'] | Ungarn deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. En sjetteplass, en sjuendeplass og to åttendeplasser var Ungarns beste resultater under mesterskapet som altså ikke tok noen medaljer.
| Ungarn deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. En sjetteplass, en sjuendeplass og to åttendeplasser var Ungarns beste resultater under mesterskapet som altså ikke tok noen medaljer.
== Referanser == | Ungarn deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Østerrike under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:1986 i Østerrike', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986', 'Kategori:Østerrike under EM i friidrett'] | Østerrike deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Østerrike tok en medalje under mesterskapet og hadde heller ingen andre plasseringer blant de åtte beste i noen øvelser.
| Østerrike deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Østerrike tok en medalje under mesterskapet og hadde heller ingen andre plasseringer blant de åtte beste i noen øvelser.
== Referanser == | Østerrike deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:1940-årene i Irland', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946'] | Irland deltok med en utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Irland deltok med en utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Irland deltok med en utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Tomkins | 2023-02-04 | James Tomkins | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | James Tomkins er navnet til flere personer:
James Tomkins (roer) (født 1965), australsk roer med flere OL-medaljer
James Tomkins (fotballspiller) (født 1989), engelsk fotballspiller | James Tomkins er navnet til flere personer:
James Tomkins (roer) (født 1965), australsk roer med flere OL-medaljer
James Tomkins (fotballspiller) (født 1989), engelsk fotballspiller | James Tomkins er navnet til flere personer: | 191,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transdev | 2023-02-04 | Transdev | ['Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske busselskaper', 'Kategori:Franske transportselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 2011'] | Transdev Group, tidligere Veolia Transdev, er et multinasjonalt kollektivtransportkonsern med hovedkontor i Paris. Konsernet oppstod i mars 2011 ved en sammenslåing av konsernene Transdev og Veolia Transport, og eies av disse konsernenes tidligere eiere Caisse des dépôts et consignations med 70 % og Veolia Environnement med 30 %. Konsernets virksomhet i Norge ble solgt bare to måneder etter sammenslåingen og endret navn til Boreal Transport Norge. I 2015 hadde konsernet 74 388 ansatte og virksomheter i 19 land.
| Transdev Group, tidligere Veolia Transdev, er et multinasjonalt kollektivtransportkonsern med hovedkontor i Paris. Konsernet oppstod i mars 2011 ved en sammenslåing av konsernene Transdev og Veolia Transport, og eies av disse konsernenes tidligere eiere Caisse des dépôts et consignations med 70 % og Veolia Environnement med 30 %. Konsernets virksomhet i Norge ble solgt bare to måneder etter sammenslåingen og endret navn til Boreal Transport Norge. I 2015 hadde konsernet 74 388 ansatte og virksomheter i 19 land.
== Historie ==
23. juli 2009 ble det annonsert at Transdev og Veolia Transport hadde gått i forhandlinger om en sammenslåing av konsernene. 3. mars 2011 ble sammenslåingen et faktum, og det nye konsernet med 119 000 ansatte, 60 000 kjøretøyer og virksomheter i 28 land fikk navnet Veolia Transdev SA. Konsernet hadde ved sammenslåingen virksomheter i Australia, Belgia, Canada, Chile, Colombia, Finland, Frankrike, India, Irland, Israel, Kina, Kroatia, Marokko, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyskland og USAKonsernet startet tidlig med å selge unna virksomheter, og allerede i slutten av samme måned, 29. mars 2011, ble det kjent at konsernet ville selge virksomheten i Norge. Salget ble gjennomført 6. mai via en «management buyout» og selskapet endret navn til Boreal Transport Norge. Allerede ved utgangen av 2011 hadde flere tusen ansatte forsvunnet ut av konsernet gjennom salg av virksomheter og tap av kontrakter og det nye antallet var 102 000.I mars 2013 introduserte konsernet en ny felles profilering for alle selskapene, og med det valgte man å sløyfe Veolia-navnet, etter som Veolia Environnement på sikt ønsket å trekke seg ut. Konsernet endret dermed også navn til Transdev Group SA. Den nye profileringen ble ikke innført umiddelbart på alle konsernets virksomheter, og Veolia-logoen var enkelte steder i bruk i hvert fall til 2016.
15. mai 2013 ble den delen av konsernet som het Veolia Transport Central Europe solgt til Deutsche Bahn-eide Arriva. Dette omfattet virksomheter i Kroatia, Polen, Serbia, Slovakia, Slovenia og Tsjekkia. 20. mars 2014 ble virksomheten i Belgia solgt, og i august 2015 trakk konsernet seg ut av Israel.Fra sammenslåingen hadde begge eierne av konsernet like stor eierandel, men Veolia Environnement ønsket på sikt å trekke seg ut, og 21. desember 2016 overtok Caisse des dépôts 20 % av konsernet fra Veolia sånn at den nye eierfordelingen ble 70/30, og med det overtok Caisse des dépôts den kontrollen som majoritetseier. Videre er det ventet at Veolia selger sin resterende del til Caisse des dépôts eller en eventuell annen kjøper i løpet av de nærmeste årene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Transdev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Transdev Group, tidligere Veolia Transdev, er et multinasjonalt kollektivtransportkonsern med hovedkontor i Paris. Konsernet oppstod i mars 2011 ved en sammenslåing av konsernene Transdev og Veolia Transport, og eies av disse konsernenes tidligere eiere Caisse des dépôts et consignations med 70 % og Veolia Environnement med 30 %. | 191,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Middle_East_Media_Research_Institute | 2023-02-04 | Middle East Media Research Institute | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Midtøsten', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1998'] | Middle East Media Research Institute (MEMRI) er en frivillig organisasjon som overvåker pressen. Organisasjonen har hovedkvarter i Washington, D.C.. MEMRI utgir og distribuerer engelskspråklige oversettelser av arabisk, persisk, urdisk, pashtoisk og tyrkiske reportasjer. Instituttet ble grunnlagt i 1998 av Yigal Carmon, en tidligere israelsk etterretningsoffiser og Meyrav Wurmser, en israelsk født, amerikansk statsvitenskapsmann. MEMRI sier at dets mål er å «bridge the language gap between the Middle East and the West». Kritikere hevder at de forsøker å fremstille den arabiske og muslimske verden i et negativt lys.
| Middle East Media Research Institute (MEMRI) er en frivillig organisasjon som overvåker pressen. Organisasjonen har hovedkvarter i Washington, D.C.. MEMRI utgir og distribuerer engelskspråklige oversettelser av arabisk, persisk, urdisk, pashtoisk og tyrkiske reportasjer. Instituttet ble grunnlagt i 1998 av Yigal Carmon, en tidligere israelsk etterretningsoffiser og Meyrav Wurmser, en israelsk født, amerikansk statsvitenskapsmann. MEMRI sier at dets mål er å «bridge the language gap between the Middle East and the West». Kritikere hevder at de forsøker å fremstille den arabiske og muslimske verden i et negativt lys.
== Se også ==
Hasbara
Mediedekningen av den arabiske-israelske konflikt
Palestinian Media Watch
Pallywood
== Referanser ==
== Litteratur ==
Curtiss, Richard H (April 2007), «Meyrav Wurmser: the Neocons' Den Mother», On Middle East Affairs (Washington Report) 26 (3): 17, http://www.washington-report.org/archives/April_2007/0704017.html .
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
MEMRIs offisielle side på Facebook, YouTube og Twitter | Middle East Media Research Institute (MEMRI) er en frivillig organisasjon som overvåker pressen. Organisasjonen har hovedkvarter i Washington, D. | 191,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/24._serierunde_i_Tippeligaen_2014 | 2023-02-04 | 24. serierunde i Tippeligaen 2014 | ['Kategori:Tippeligaen 2014'] | 24. serierunde i Tippeligaen 2014 startet fredag 19. september klokken 19 med Brann mot Sandnes Ulf. Runden fortsatte med to kamper lørdag 20. september. Bodø/Glimt mot Strømsgodset klokken 15.30. Og Vålerenga mot Molde klokken 18. Runden avsluttet søndag 21. september med Viking mot Start klokken 15.30, tre kamper klokken 18, og Haugesund mot Rosenborg klokken 20.
| 24. serierunde i Tippeligaen 2014 startet fredag 19. september klokken 19 med Brann mot Sandnes Ulf. Runden fortsatte med to kamper lørdag 20. september. Bodø/Glimt mot Strømsgodset klokken 15.30. Og Vålerenga mot Molde klokken 18. Runden avsluttet søndag 21. september med Viking mot Start klokken 15.30, tre kamper klokken 18, og Haugesund mot Rosenborg klokken 20.
== Kampfakta ==
Fredag 19. september 2014
Lørdag 20. september 2014
Søndag 21. september 2014 | |24|18| 5| 1|54|18|59| farge=gull }} | 191,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1954 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1954 | ['Kategori:1950-årene i Irland', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1954'] | Irland deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. En femteplass og en åttendeplass var Irlands beste plasseringer under mesterskapet som altså ikke tok noen medaljer.
| Irland deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. En femteplass og en åttendeplass var Irlands beste plasseringer under mesterskapet som altså ikke tok noen medaljer.
== Referanser == | Irland deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. | 191,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dansk_Kvindebiografisk_Leksikon | 2023-02-04 | Dansk Kvindebiografisk Leksikon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske oppslagsverk'] | Dansk Kvindebiografisk Leksikon er et biografisk leksikon over betydningsfulle kvinner i Danmarkshistorien. Leksikonet kom ut i 2000-2001 på Rosinante forlag og inneholder 1 924 biografier. Det ble utarbeidet av KVINFO.
| Dansk Kvindebiografisk Leksikon er et biografisk leksikon over betydningsfulle kvinner i Danmarkshistorien. Leksikonet kom ut i 2000-2001 på Rosinante forlag og inneholder 1 924 biografier. Det ble utarbeidet av KVINFO.
== Eksterne lenker ==
Online elektronisk utgave på kvinfo.dk
Oversikt over alle personer biografert i Dansk Biografisk Leksikon, Dansk Biografisk Håndleksikon og Dansk Kvindebiografisk Leksikon – Danske Litteraturpriser | Dansk Kvindebiografisk Leksikon er et biografisk leksikon over betydningsfulle kvinner i Danmarkshistorien. Leksikonet kom ut i 2000-2001 på Rosinante forlag og inneholder biografier. | 191,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:1980-årene i Irland', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986'] | Irland deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. To sjetteplasser og en åttendeplass var Irlands beste plasseringer under mesterskapet som dermed ikke tok noen medaljer.
| Irland deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. To sjetteplasser og en åttendeplass var Irlands beste plasseringer under mesterskapet som dermed ikke tok noen medaljer.
== Referanser == | Irland deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 191,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Bon_di_Venezia | 2023-02-04 | Anna Bon di Venezia | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1767', 'Kategori:Fødsler i 1740', 'Kategori:Italienske operasangere', 'Kategori:Kvinnelige komponister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Venezia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Anna Bon di Venezia (1738 – etter 1767) var en italiensk sanger, cembalist og komponist fra musikkens rokokko.
| Anna Bon di Venezia (1738 – etter 1767) var en italiensk sanger, cembalist og komponist fra musikkens rokokko.
== Liv og virke ==
=== Oppvekst og utdanning ===
Anna Bons far, Girolamo Boni, var artist, librettist og scenograf. Moren, Rosa Ruvinetti, var sanger. Foreldrene var aktive også utenfor Italia, og Anna kan ha blitt født mens de var i Russland, men det er tvilsomt.
I en alder av fire år ble hun 8. mars 1743 tatt opp som elev ved Ospedale della Pietà i Venezia. At hun har et eget familienavn viser at hun i motsetning til de fleste av sine medelever ikke var foreldreløs, men en figlia de spesi, dvs. en betalende elev. Hennes personlige lærer var maestra Candida della Pièta (også kalt Candida dalla Viola) som hadde fått sin opplæring av Antonio Vivaldi da han underviste ved samme institusjon.
=== Musikk-karriere ===
I 1756 var Anna Bon gjenforent med foreldrene som nå tjente ved hoffet til markgreve Friedrich III av Brandenburg-Kulmbach-Bayreuth i Bayreuth. Anna fikk en post som kammermusikkvirtuos (Virtuosa di Musica di Camera) ved hoffet og dediserte sine seks fløytesonater op. 1 (Nürnberg 1756) til markgreven. Av frontispisen framgår at hun skrev sonatene som sekstenåring. I Bayreuth komponerte hun sonater og triosonater for fløyte og generalbass og for cembalo, publisert i Nürnberg mellom 1756 og 1759.
Anna Bon sang i Domenico Fischiettis opera La Ritorna di Londra i Dresden 20. juli 1756. Det kan dokumenteres at hun opptrådte i foreldrenes operatrupp fra senest 1759/60. Truppen oppførte operaer av blant andre Johann Adolf Hasse og Christoph Willibald Gluck. Anna Bon og foreldrene var fra juli 1762 til 1765 ved hoffet til fyrst Nikolaus I Joseph Esterházy de Galantha. Joseph Haydn, som var hoffkapellmester, noterte Anna Bon med forkortet navn i en besetninganvisning til en av sine kantater. Etter at hun nevnes i et av hoffets dokumenter datert 15. april 1765, finnes det ingen sikre dokumentariske spor etter henne.
=== Et tvilsomt spor ===
Et usikkert spor finnes i en oppføring i Ernst Ludwig Gerbers Neues Historisch-Biographisches Lexikon der Tonkünstler. Ifølge oppføringen var Anna Bon og ektefellen, tenorsangeren Mongeri, i 1767 ved hoffet til hertuginne von Hildburghausen i Thüringen i 1767. Gerber oppgir «Herrn von Imhoff» som sin kilde. Problemet med denne opplysningen er at kirkeboka i Hildburghausen oppgir at hoffsangeren Francesco Mongeri er gift med hoffsangerinnen Maria Gemarckin, som han på denne tida har tre barn med. Siden det ikke finnes spor av andre sangere med familienavnet Mongeri i området, og kirkeboka verken nevner skilsmisse eller har oppføring om inngåelse av ekteskap mellom Anna Bon og Mongeri, er det vanskelig å feste lit til von Imhoffs opplysning.
== Musikk ==
Anna Bon skrev og fikk trykt sine sonater i løpet av de tre årene 1756 til 1759. Disse verkene har høstet internasjonal anerkjenning i våre dager. Een ene bevarte arien stammer antakeligvis fra rundt 1765/1770. Hun er dessuten tilskrevet en kirkearie og andre vokalkomposisjoner, men de er til dels tapt eller usikre.
Musikken hennes er holdt i den galante stilen som var på moten en kort periode (~1740–1770) mellom seinbarokken og klassisismen.
== Verk ==
=== Instrumentalmusikk ===
Op. IVI/ Sonate da Camera/ per il/ Flauto Traversiere/ e Violoncello o Cembalo/ dedicate/ All' Altezza Serenissima/Di/ Federico/ Margravio Regnante/ Di/ Brandenburg Culmbach etc:etc:etc:/ Composte/ da/ Anna Bon di Venezia/ Virtuosa di Musica di Camera/ all' attuale Servizio/ dell'/ Altezza Serenissima sudetta/ e presentemente in età d'anni sedeci/Opera prima/ Stampate alle spese della Vedova di Baltas: Schmidt/ in Norimberga/ 1756/ Nro. XXXXVI.
I – Adagio 4/4-Allegro 4/4-Presto 2/4 (C/C/C)
II – Largo 4/4-Allegro 4/4-Allegro 3/8 (F/F/F)
III – Andantino 2/4-Allegro C-Minuetto 3/4/Minor/Da Capo il Maggio (B/B/B-b-B)
IV – Allegro moderato 4/4-Andante C-Allegro assai 3/4 (D/d/D)
V – Allegretto 3/4-Andante staccato 3/8-Allegro 2/4 (g/g/g)
VI – Adagio C-Allegro 2/4-Menuet con Varazione 3/4 (G/G/G)Op. IISei Sonate/ Per il Cembalo/ […] Ernestina Augusta Sophie/ Principessa/ Di Sachsen Weimar etc:etc:/ [...] in età d'anni/ dieci sette/ Opera secunda/ […] 1757./ Nro. XXXXIX.
I – Allegro 4/4-Andantino 4/4-Allegretto 3/8 (g/g/g)
II – Allegro non molto 3/4-Andante 2/4-Allegro 2/4 (B/g/B)
III – Allegretto 2/4-Adagio 4/4-Minuetto 3/4/Trio/Minuetto Da Capo (F/F-f-F/F)
IV – Allegro 2/4-Largo 3/4-Allegro assai 2/4 (C/a/C)
V – Allegro moderato 4/4-Adagio non molto 3/4-Allegro 2/4 (h/H/h)
VI – Allegro 4/4-Andante 4/4-Minuetto con Variazioni 3/4 (C/F/C)Op. IIISei Divertimenti/ a Due Flauti, e Basso/ Dedicate/ All'Altezza Serenissima Elettorale/ Di/ Carlo Teodoro/ [...] d'anni dieci nove./ Opera Terza/ [ohne Jahr] […] Nro. LIII.
I – Adagio 4/4-Allegro 4/4-Allegretto 2/4 G/G/G)
II – Andante 4/4-Fuga 3/4-Allegretto 3/8 (D/A/D)
III – Andantino 6/8-Allegro 4/4-Presto 2/4 (d/F/d)
IV – Allegretto 2/4-Adagio 3/4-Allegro 3/8 (G/C/G)
V – Andante 2/4-Allegro 2/4-Allegretto 3/8 (C/C/C)
VI – Allegretto 2/4-Adagio mà non molto 4/4, Allegro 3/8 (A/D/A)
=== Vokalmusikk ===
Aria Astra Coeli Del: Sig: Di Anna Bon, a Canto Solo [Sopran], Violini I/II, Alto Viola, Basso. Ms. i ČeskÝ Krumlov-slottet (?), signatur VI. C. 71.
=== Tapte verk ===
„alcune' mie Composizioni in jscritto per il Flauto“, angitt i dedikasjonen til op. I. (før 1756). Hun refererer til disse i forordet til op. 1 og det kan dreie seg om de seks fløytesonatene eller deler av dem på manuskriptform.
Operaen Artaserse, med musikk av Anna Bon og «fire kjente» medforfattere, altså en pastisj. libretto: Pietro Metastasio.
=== Annet ===
Usikkert opphav: manuskript av et Offertorium med påskriften «Dal. Sign: la Bona».
== Innspillinger ==
Anna Bon di Venezia: Six Sonatas for Harpsichord, MSR Classics 1241. 4. mars 2008. Barbara Harbach (cembalo).
Anna Bon di Venezia: Flute Sonatas, Op. 1, CPO 999181. 1993. Sabine Dreier (fløyte).
Anna Bon: Sei Sonate da Camera per il Flauto Traversiere. 1. oktober 2012. Silvia Moroni (fløyte).
== Litteratur (kronologisk) ==
Charles Burney: Tagebuch einer musikalischen Reise, vollständige Ausgabe, Hamburg 1772/1773. Christoph Hust (red.), Bärenreiter Kassel, 2. opplag 2004 i (Dokumenta Musicologica. erste Reihe: Druckschriften-Faksimiles XIX), ISBN 3-7618-1591-3.
Carl Philipp Emanuel Bach: Selbstbiographie. I Carl Burney's Tagebuch seiner musikalischen Reisen, bind. 3, Bode, Hamburg 1773, s. 199–209. Faksimile i Willi Kahl: Selbstbiographien deutscher Musiker des 18. Jahrhunderts, Staufen-Verlag Köln und Krefeld 1948 (med innledning og merknader).
M. Frédéric Faber: Histoire du Théatre Francais en Belgique depuis son origine jusque a nos jours, d'apres des Documents inédits reposant aux archives générales du Royaume. Tome deuxième, Bruxelles/Paris 1879.
Mátyás Horányi: Das Esterhazysche Feenreich. i Beitrag zur Ungarischen Theatergeschichte des 18. Jahrhunderts. Verlag der Ungarischen Akademie der Wissenschaften, Budapest 1959
H. C. Robbins Landon: Haydn. Chronicle and Works. Volume I: the early years 1732–1765. ogVolume II: at Esterháza 1766–1790. Indiana University Press, Bloomington, London, 1980 (I) ISBN 0-253-37001-9; 1978 (II) ISBN 0-253-37002-7
Zdenko Nováçek: Hudba v Bratislave. Bratislava 1978.
Giancarlo Rostirolla: L’Organizzazione Musicale Nell’Ospedale Veneziano Della Pietà Al Tempo Di Vivaldi. I NRMI. XIII 1979, s. 168-195.
Walter Kolneder: Antonio Vivaldi, Dokumente seines Lebens und Schaffens. Wilhelmshaven (1979)/1983, ISBN 3-7959-0273-8.
Aaron I. Cohen: International Encyclopedia of Women Composaers. R.R. Bowker Company, New York & London 1981, ISBN 0-8352-1288-2, s. 62. Erste Komponistinnen-Enzyklopädie.
Freia Hoffmann: Instrument und Körper. Die musizierende Frau in der bürgerlichen Kultur. Insel-Verlag, Frankfurt/M. und Leipzig 1991, ISBN 3-458-32974-9 <2000>, darin insbesondere: Geige. Die Venezianischen Frauenorchester, s. 174–181 og Anstellungen und Titel, s. 299–304.
Walter Kolneder: Lübbes Vivaldi Lexikon. Bergisch-Gladbach 1984, ISBN 3-7857-0381-3.
Jane L. Baldauf-Berdes: Women Musicians of Venice. (Oxford Monographs on Music), Clarendon Press, Oxford 1993, ISBN 0-19-816236-7.
Irene Hegen: Anna Bon di Venezia. Eine verschollene Komponistin entdecken. I Annäherung VII – an sieben Komponistinnen. Clara Mayer (red.), Furore Kassel (1995)/1996, ISBN 3-927327-36-0, s. 23-40.
Marc-Joachim Wasmer: Maddalena Laura Lombardini Sirmen (1745–1818), Primadonna der Violine. I Annäherung VIII – an sieben Komponistinnen. Clara Mayer (red.), Furore-Edition 890, Kassel 1997, ISBN 3-927327-39-5.
Irene Hegen: Neue Dokumente und Überlegungen zur Musikgeschichte der Wilhelminezeit. I Peter Niedermüller og Reinhard Wiesend (red.): Musik und Theater am Hofe der Bayreuther Markgräfin Wilhelmine. Symposium til 250-årsjubileet til markgrevens operahus 2. juli 1998 (Schriften zur Musikwissenschaft. red. Musikwissenschaftlichen Institut der Johannes Gutenberg-Universität Mainz, bind. 7) s. 27–57, Are Edition, Mainz 2002, ISBN 3-924522-08-1.
Helen Geyer, Wolfgang Osthoff (red.) Musik an den Venezianischen Ospedali/Konservatorien vom 17. bis zum frühen 19. Jahrhundert. (Centro tedesco di Studi Veneziani). Rom 2004, ISBN.
Christoph Meixner: Musiktheater in Regensburg im Zeitalter des Immerwährenden Reichstages. (Musik und Theater. Detlef Altenburg (red.) Bd. 3) Sinzig 2008, ISBN 978-3-89564-114-5.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anna Bon di Venezia på Discogs
(en) Anna Bon di Venezia på MusicBrainz
(en) Anna Bon di Venezia på AllMusic
(de) Furore Verlag Kassel Musik von Komponistinnen A-Z – Anna Bon di Venezia, furore-verlag.de
(en) Fritt tilgjengelige noter av Anna Bon di Venezia i International Music Score Library Project
Verk av og om Anna Bon di Venezia i Deutsche Nationalbibliothek.
Anna Bon op. I, Samtidig avskrift (PDF; 9,1 MB) Giedde-samlingen, København
Incipits op. I, opac.rism.info. | Anna Bon di Venezia (1738 – etter 1767) var en italiensk sanger, cembalist og komponist fra musikkens rokokko. | 191,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thit_Jensen | 2023-02-04 | Thit Jensen | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mottakere av Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat', 'Kategori:Mottakere av Holberg-medaljen', 'Kategori:Mottakere av Tagea Brandts Rejselegat', 'Kategori:Personer fra Farsø', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statens Kunstfonds hædersydelse'] | Maria Kirstine Dorothea (Thit) Jensen (født 19. januar 1876 i Farsø, død 14. mai 1957 i Bagsværd) var en dansk forfatter, søster av Johannes V. Jensen. Hun vokste opp i et hjem hvor faren var veterinær og moren i en periode på rundt 20 år var nesten konstant enten gravid eller ammende.Jensen debuterte i 1903 med romanen To Søstre, og skrev i tillegg til sin foredragsvirksomhet om kvinnespørsmål og andre sosiale temaer en rekke problemromaner: Martyrium (1906), Ørkenvandring (1907), Elskovs Forbandelse (1911), Gerd (1918) med fortsettelsen Afrodite fra Fuur (1925). I verk som Den erotiske Hamster (1919) behandler hun moderne ekteskapsproblemer. Av sterre kunstnerisk format er de jyske hjemstavnsskildringene Jorden (1915) og Kongen fra Sande (1919). Jensen hadde også suksess med skuespillet Storken (1929), som var et ledd i hennes kamp for barnebegrensning.
I 1923 stiftet hun foreningen Frivilligt Moderskab og året etter Foreningen for sexuel Oplysning i samarbeid med legen J.H. Leunbach.Senere ga hun ut romaner fra dansk middealder, blant andre Jørgen Lykke (1931), Stygge Krumpen (1936), Valdemar Atterdag (to bind, 1940), Drotten (1943) og Rigets Arving (1946). I 1950 ga hun ut memoarene Hvorfra? Hvorhen?
Hun fikk den kongelige belønningsmedalje i gull i 1949 og ble ridder av Dannebrogordenen i 1954.
| Maria Kirstine Dorothea (Thit) Jensen (født 19. januar 1876 i Farsø, død 14. mai 1957 i Bagsværd) var en dansk forfatter, søster av Johannes V. Jensen. Hun vokste opp i et hjem hvor faren var veterinær og moren i en periode på rundt 20 år var nesten konstant enten gravid eller ammende.Jensen debuterte i 1903 med romanen To Søstre, og skrev i tillegg til sin foredragsvirksomhet om kvinnespørsmål og andre sosiale temaer en rekke problemromaner: Martyrium (1906), Ørkenvandring (1907), Elskovs Forbandelse (1911), Gerd (1918) med fortsettelsen Afrodite fra Fuur (1925). I verk som Den erotiske Hamster (1919) behandler hun moderne ekteskapsproblemer. Av sterre kunstnerisk format er de jyske hjemstavnsskildringene Jorden (1915) og Kongen fra Sande (1919). Jensen hadde også suksess med skuespillet Storken (1929), som var et ledd i hennes kamp for barnebegrensning.
I 1923 stiftet hun foreningen Frivilligt Moderskab og året etter Foreningen for sexuel Oplysning i samarbeid med legen J.H. Leunbach.Senere ga hun ut romaner fra dansk middealder, blant andre Jørgen Lykke (1931), Stygge Krumpen (1936), Valdemar Atterdag (to bind, 1940), Drotten (1943) og Rigets Arving (1946). I 1950 ga hun ut memoarene Hvorfra? Hvorhen?
Hun fikk den kongelige belønningsmedalje i gull i 1949 og ble ridder av Dannebrogordenen i 1954.
== Priser og utmerkelser ==
1917 – Statens Kunstfonds hædersydelse
1930 – Holger Drachmann-legatet
1931 – Det Anckerske Legat
1935 – Tagea Brandts Rejselegat
1940 – Holberg-medaljen
1946 – Gyldendals boklegat
1952 – Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat
== Referanser ==
== Kilder ==
«Thit Jensen». Store norske leksikon. Besøkt 3. januar 2011.
== Eksterne lenker ==
(en) Thit Jensen på Internet Movie Database
(da) Thit Jensen på Filmdatabasen
(da) Thit Jensen på danskefilm.dk
(da) Thit Jensen på danskfilmogtv.dk
(da) Thit Jensen på bibliografi.dk | Maria Kirstine Dorothea (Thit) Jensen (født 19. januar 1876 i Farsø, død 14. | 191,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James,_hertug_av_Rothesay_(f%C3%B8dt_1540) | 2023-02-04 | James, hertug av Rothesay (født 1540) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1541', 'Kategori:Fødsler i 1540', 'Kategori:Hertuger av Rothesay', 'Kategori:High Stewards of Scotland', 'Kategori:Huset Stuart', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Saint Andrews', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | For hertugens onkel, som var sønnen til Jakob IV, se: James, hertug av Rothesay (født 1507)James Stewart, hertug av Rothesay (født 22. mai 1540 i St Andrews i Fife, død 21. april 1541 i St Andrews i Fife) var en arving til tronen til kongeriket Skottland. Han var eldste sønn av Jakob V og Maria av Guise, og nevø av navnebroren James, hertug av Rothesay (født 1507).
Da han ble født hadde foreldrene allerede mistet to sønner. Den nyfødte hertug av Rothesay og hans far var i James Stewarts levetid de eneste legitime etterkommerne (som fortsatt var i live) etter hans farfar Jakob IV av Skottland. «Heir presumptive» siden 1536 var hans tremenning James Hamilton, 2. jarl av Arran.
Hertug James døde kun ett år gammel. Hans yngre bror, Arthur Stewart, hertug av Albany, ble født i april 1541, men begge døde senere i april 1541. De to dødsfallene medførte at Jakob V ikke hadde noen ektefødte barn, og jarlen av Arran ble på nytt tronarving. I 1542 fikk Jakob V og Maria av Guise en datter, som fikk navnet Maria. Kun noen få dager etter sin fødsel etterfulgte hun sin far på den skotske tronen, som dronningregent med jarlen av Arran som riksforstander.
| For hertugens onkel, som var sønnen til Jakob IV, se: James, hertug av Rothesay (født 1507)James Stewart, hertug av Rothesay (født 22. mai 1540 i St Andrews i Fife, død 21. april 1541 i St Andrews i Fife) var en arving til tronen til kongeriket Skottland. Han var eldste sønn av Jakob V og Maria av Guise, og nevø av navnebroren James, hertug av Rothesay (født 1507).
Da han ble født hadde foreldrene allerede mistet to sønner. Den nyfødte hertug av Rothesay og hans far var i James Stewarts levetid de eneste legitime etterkommerne (som fortsatt var i live) etter hans farfar Jakob IV av Skottland. «Heir presumptive» siden 1536 var hans tremenning James Hamilton, 2. jarl av Arran.
Hertug James døde kun ett år gammel. Hans yngre bror, Arthur Stewart, hertug av Albany, ble født i april 1541, men begge døde senere i april 1541. De to dødsfallene medførte at Jakob V ikke hadde noen ektefødte barn, og jarlen av Arran ble på nytt tronarving. I 1542 fikk Jakob V og Maria av Guise en datter, som fikk navnet Maria. Kun noen få dager etter sin fødsel etterfulgte hun sin far på den skotske tronen, som dronningregent med jarlen av Arran som riksforstander.
== Huset Stewart/Stuart ==
Det var James Stewarts yngre søster Maria som etablerte skrivemåten «Stuart» i stedet for «Stewart». Hun var seks dager gammel da faren døde, og ble da umiddelbart Skottlands dronning. Moren, Maria av Guise, overtok regentskapet, og datteren ble kronet ni måneder senere. I 1558 ble Maria gift med François, Le Dauphin (tronarving) av Frankrike. Han overtok tronen som François II (Frans II av Frankrike) i 1559. Imidlertid var Maria ikke dronning av Frankrike lenge; hun ble enke knapt året etter den 5. desember 1560. Som det første medlemmet av Huset Stuart, tok Maria i bruk den franske stavemåte «Stuart» (tidligere skrevet Stewart), en praksis som siden festet seg.
== Referanser ==
== Kilder ==
Alison Weir, Britain's Royal Family: A Complete Genealogy | | fsted = St Andrews, Fife | 191,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5br%C3%B8dreveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gråbrødreveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Gråbrødreveien er en vei på Ullern i Bydel Ullern i Oslo. Den går fra Th. Kittelsens vei, rett syd for Ullernchausséen (Ring 3), til St. Georgs vei.
Veien ble i 1916 oppkalt etter fransiskanermunkene, som bærer grå kapper og kalles «gråbrødre». Den lå da i Aker herred.
Det meste av veien ligger på eiendommen som hørte til Ekely, som Edvard Munch kjøpte i 1916 og som var hans bolig og atelier til han døde i 1944. Av bygningene Munch brukte, står i dag bare vinteratelieret med adresse til Jarlsborgveien.
Syd og nord for veien ligger rekkehus som hører til kunstnerkolonien Ekely, tegnet av arkitekt Jens Selmer og oppført i 1950-årene. Boligene er forbeholdt kunstnere. Oslo byleksikon oppgir at veinummer 7–13 og 10–12 tilhører kolonien, kommunens hjemmeside oppgir 7–19.Turvei A4 går i Gråbrødreveien et kort stykke i nordvest, så svinger den inn på en gangvei syd for kunstnerkolonien, før den igjen krysser Gråbrødreveien i sydøst, der denne går over i St. Georgs vei.
| Gråbrødreveien er en vei på Ullern i Bydel Ullern i Oslo. Den går fra Th. Kittelsens vei, rett syd for Ullernchausséen (Ring 3), til St. Georgs vei.
Veien ble i 1916 oppkalt etter fransiskanermunkene, som bærer grå kapper og kalles «gråbrødre». Den lå da i Aker herred.
Det meste av veien ligger på eiendommen som hørte til Ekely, som Edvard Munch kjøpte i 1916 og som var hans bolig og atelier til han døde i 1944. Av bygningene Munch brukte, står i dag bare vinteratelieret med adresse til Jarlsborgveien.
Syd og nord for veien ligger rekkehus som hører til kunstnerkolonien Ekely, tegnet av arkitekt Jens Selmer og oppført i 1950-årene. Boligene er forbeholdt kunstnere. Oslo byleksikon oppgir at veinummer 7–13 og 10–12 tilhører kolonien, kommunens hjemmeside oppgir 7–19.Turvei A4 går i Gråbrødreveien et kort stykke i nordvest, så svinger den inn på en gangvei syd for kunstnerkolonien, før den igjen krysser Gråbrødreveien i sydøst, der denne går over i St. Georgs vei.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 150 og 223. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 11. oktober 2015.
Munchs-ekely.no Arkivert 1. august 2015 hos Wayback Machine.
Ekely på Riksantikvarens nettsted kulturminnesøk.no (besøkt 21. september 2014) | | navn = Gråbrødreveien | 191,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albania_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Albania under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:1930-årene i Albania', 'Kategori:Albania under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938'] | Albania deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Albania tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Albania deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Albania tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Albania deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albania_under_EM_i_friidrett_1966 | 2023-02-04 | Albania under EM i friidrett 1966 | ['Kategori:1960-årene i Albania', 'Kategori:Albania under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1966'] | Albania deltok med 20 utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. september 1966 i Budapest. Albania tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Albania deltok med 20 utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. september 1966 i Budapest. Albania tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Albania deltok med 20 utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. | 191,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike_under_EM_i_friidrett_1954 | 2023-02-04 | Frankrike under EM i friidrett 1954 | ['Kategori:Frankrike under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1954', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1954'] | Frankrike deltok med 49 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Frankrike tok tre medaljer under mesterskapet.
| Frankrike deltok med 49 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Frankrike tok tre medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Frankrike deltok med 49 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. | 191,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nederland_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Nederland under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938', 'Kategori:Nederland under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Nederland i 1938'] | Nederland deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Nederland tok åtte medaljer under mesterskapet.
| Nederland deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Nederland tok åtte medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Nederland deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ch%C3%A2teau_du_Haut-K%C5%93nigsbourg | 2023-02-04 | Château du Haut-Kœnigsbourg | ['Kategori:48°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bas-Rhin', 'Kategori:Byggverk i Grand Est', 'Kategori:Slott i Frankrike'] | Château du Haut-Koenigsbourg (tysk: Hohkönigsburg) er en borg ved Orschwiller, departement Bas-Rhin i Alsace.
Haut-Koenigsburg ble opprinnelig oppført på 1100-tallet og hugget inn i fjellet. Under tredveårskrigen ble den erobret av svenskene og ødelagt. Enkelte forsøk på restaurering ble gjort midt på 1800-tallet, men arbeidene stanset av økonomiske grunner. Etter den tysk-franske krig ble Alsace tysk og borgen ble restaurert av Vilhelm II. Borgen er idag et av de mest populære turistmål i Frankrike.
| Château du Haut-Koenigsbourg (tysk: Hohkönigsburg) er en borg ved Orschwiller, departement Bas-Rhin i Alsace.
Haut-Koenigsburg ble opprinnelig oppført på 1100-tallet og hugget inn i fjellet. Under tredveårskrigen ble den erobret av svenskene og ødelagt. Enkelte forsøk på restaurering ble gjort midt på 1800-tallet, men arbeidene stanset av økonomiske grunner. Etter den tysk-franske krig ble Alsace tysk og borgen ble restaurert av Vilhelm II. Borgen er idag et av de mest populære turistmål i Frankrike.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Château du Haut-Kœnigsbourg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Commons:Château du Haut-Koenigsbourg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Château du Haut-Koenigsbourg (tysk: Hohkönigsburg) er en borg ved Orschwiller, departement Bas-Rhin i Alsace. | 191,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverige_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Sverige under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938', 'Kategori:Sport i Sverige i 1938', 'Kategori:Sverige under EM i friidrett'] | Sverige deltok med 35 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Sverige tok 13 medaljer under mesterskapet.
| Sverige deltok med 35 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Sverige tok 13 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Resultater (ufullstendig) ==
=== Menn ===
Tekniske øvelser
== Referanser == | Sverige deltok med 35 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarn_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Ungarn under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938', 'Kategori:Sport i Ungarn i 1938', 'Kategori:Ungarn under EM i friidrett'] | Ungarn deltok med 25 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Ungarn tok tre medaljer under mesterskapet.
| Ungarn deltok med 25 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Ungarn tok tre medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Resultater (ufullstendig) ==
=== Menn ===
Tekniske øvelser
== Referanser == | Ungarn deltok med 25 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sara_Shepard | 2023-02-04 | Sara Shepard | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnebokforfattere fra USA', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Sara Shepard (født 1977) er en amerikansk forfatter, kjent for bokserien Pretty Little Liars som TV-serien Pretty Little Liars er basert på. Serien er delt opp i 18 bøker og handler om en vennegjeng på fem som mister ett av medlemmene sine. Denne serien består av tre deler: De to første med fire bøker i hver, og den andre med åtte. I tillegg er det to ekstra bøker.
| Sara Shepard (født 1977) er en amerikansk forfatter, kjent for bokserien Pretty Little Liars som TV-serien Pretty Little Liars er basert på. Serien er delt opp i 18 bøker og handler om en vennegjeng på fem som mister ett av medlemmene sine. Denne serien består av tre deler: De to første med fire bøker i hver, og den andre med åtte. I tillegg er det to ekstra bøker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sara Shepard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sara Shepard på Internet Movie Database
(en) Sara Shepard hos The Movie Database | Sara Shepard (født 1977Sara Shephard fra Virtual International Authority File) er en amerikansk forfatter, kjent for bokserien Pretty Little LiarsSara Shepard fra Harper Collins som TV-serien Pretty Little Liars er basert på. Serien er delt opp i 18 bøker og handler om en vennegjeng på fem som mister ett av medlemmene sine. | 191,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Tyskland under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938', 'Kategori:Sport i Tyskland i 1938', 'Kategori:Tyskland under EM i friidrett'] | Tyskland deltok med 50 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Tyskland tok 32 medaljer under mesterskapet.
| Tyskland deltok med 50 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Tyskland tok 32 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Resultater (ufullstendig) ==
=== Menn ===
Tekniske øvelser
== Referanser == | Tyskland deltok med 50 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oxysternon | 2023-02-04 | Oxysternon | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1840', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Oxysternon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Oxysternon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Stort sett middelsstore (gjerne 20-25 millimeter), høyt hvelvede, korte og kraftige gjødselbiller. Mange har friske metalliske farger, andre er svarte. Denne slekten omfatter noen særlig fargerike arter. Spesielt hannene har gjerne horn og utvekster av ulike slag på hodet og pronotum, noe som gjør denne gruppen til ganske spektakulære insekter. Ofte har hannen et langt, krumt horn i pannen. Pronotum er mye bredere enn langt. Dekkvingene er korte og brede med dype lengdefurer. Beina er kraftige gravebein.
== Levevis ==
Disse billene ruller møkk sammen til baller og graver dem ned, ofte ganske dypt, i bakken. Hannen og hunnen samarbeider om dette, men når gangen er ferdig og etter at de har paret seg, flyr hannen bort mens hunnen blir igjen i gangen for å ta seg av larvene som etter hvert klekkes. Hun holder møkkballene frie for rovdyr og uønsket soppvekst til larvene er fullvoksne, noe som gjerne tar flere måneder.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Phanaeini MacLeay, 1819
Slekten Oxysternon Laporte de Castelnau, 1840
Oxysternon conspicillatum (Weber, 1801)
Oxysternon durantoni Arnaud, 1984
Oxysternon ebeninum Nevinson, 1890
Oxysternon festivum (Linnaeus, 1767)
Oxysternon lautum (W.S. MacLeay, 1819)
Oxysternon macleayi Nevinson, 1892
Oxysternon palaemon Laporte de Castelnau, 1840
Oxysternon pteroderum Nevinson, 1892
Oxysternon silenus Laporte de Castelnau, 1840
Oxysternon spiniferum Laporte de Castelnau, 1840
Oxysternon striatopunctatum Olsoufieff, 1924
== Eksterne lenker ==
(en) Oxysternon i Encyclopedia of Life
(en) Oxysternon i Global Biodiversity Information Facility
(en) Oxysternon hos NCBI
(en) Kategori:Oxysternon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oxysternon – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 191,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gromphas | 2023-02-04 | Gromphas | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1837', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gromphas er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Gromphas er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore (opptil 20 millimeter), høyt hvelvede, blanke, korte og kraftige gjødselbiller. De er mørke med mer eller mindre metallisk glans. Hodet er bredt skovlformet, med en knøl i midten, men uten lange horn. Pronotum er mye bredere enn langt, gjerne med et fremspring i midten. Dekkvingene er korte og brede med lengdefurer. Beina er kraftige gravebein. Hos denne slekten er det relativt liten forskjell på kjønnene.
== Levevis ==
Disse billene ruller møkk sammen til baller og graver dem ned, ofte ganske dypt, i bakken. Hannen og hunnen samarbeider om dette, men når gangen er ferdig og etter at de har paret seg, flyr hannen bort mens hunnen blir igjen i gangen for å ta seg av larvene som etter hvert klekkes. Hun holder møkkballene frie for rovdyr og uønsket soppvekst til larvene er fullvoksne, noe som gjerne tar flere måneder.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sør-Amerika øst for Andesfjellene.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Phanaeini MacLeay, 1819
Slekten Gromphas Brullé, 1837
Gromphas aeruginosa (Perty, 1830)
Gromphas amazonica Bates, 1870
Gromphas dichroa Blanchard, 1846
Gromphas inermis von Harold, 1869
Gromphas lemoinei Waterhouse, 1891
== Eksterne lenker ==
(en) Gromphas i Encyclopedia of Life
(en) Gromphas i Global Biodiversity Information Facility
(en) Gromphas hos NCBI
(en) Kategori:Gromphas – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gromphas – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av Gromphas aeruginosa
Bilder av Gromphas inermis | * se systematisk inndeling | 191,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RMS_%C2%ABTitanic%C2%BB | 2023-02-04 | RMS «Titanic» | ['Kategori:1912 i Canada', 'Kategori:1912 i Storbritannia', 'Kategori:1912 i USA', 'Kategori:41°N', 'Kategori:49°V', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Atlanterhavsskip', 'Kategori:Dampskip', 'Kategori:Forliste skip', 'Kategori:Harland and Wolff', 'Kategori:Passasjerskip', 'Kategori:RMS «Titanic»', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjøulykker i 1912', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1911', 'Kategori:Skip sluttseilt 1912', 'Kategori:White Star Line-skip'] | RMS (også SS) «Titanic» var et britisk-flagget transatlantisk passasjerskip / atlanterhavsskip som forliste på sin jomfrutur fra Southampton i England til New York i USA natt til 15. april 1912, da det traff et isfjell og sank. Forliset, hvor mellom 1 350 og 1 512 personer omkom, og bare 705 overlevde (675 kvinner og barn), er en av de største og mest kjente maritime katastrofer i fredstid. Det korrekte antall omkomne er aldri fastslått. Rederiet White Star Line oppga ett tall, Handelsdepartementet et annet, og granskingskommisjonen et tredje.
«Titanic» var det andre skipet på tre som ble bygget i White Star Lines Olympic-klassen, de andre var hennes søsterskip RMS «Olympic» og HMHS «Britannic». Skipet var 269 meter langt og 28 meter bredt og var i sin tid verdens største passasjerskip / atlanterhavsskip. Skipet bar prefikset RMS (Royal Mail Steamer) i tillegg til SS (Steam Ship), førstnevnte fordi det fraktet post under kontrakt med det britiske postverket. Skipet hadde fire skorsteiner, men bare tre av dem var i bruk som eksosrør – den fjerde var en såkalt «dummy», lagt til for å gi inntrykket av et sterkere skip, og ble kun brukt til avtrekk og ventilasjon fra byssa. Skipet hadde et mannskap på 885 og var bygget for 2 435 passasjerer.
| RMS (også SS) «Titanic» var et britisk-flagget transatlantisk passasjerskip / atlanterhavsskip som forliste på sin jomfrutur fra Southampton i England til New York i USA natt til 15. april 1912, da det traff et isfjell og sank. Forliset, hvor mellom 1 350 og 1 512 personer omkom, og bare 705 overlevde (675 kvinner og barn), er en av de største og mest kjente maritime katastrofer i fredstid. Det korrekte antall omkomne er aldri fastslått. Rederiet White Star Line oppga ett tall, Handelsdepartementet et annet, og granskingskommisjonen et tredje.
«Titanic» var det andre skipet på tre som ble bygget i White Star Lines Olympic-klassen, de andre var hennes søsterskip RMS «Olympic» og HMHS «Britannic». Skipet var 269 meter langt og 28 meter bredt og var i sin tid verdens største passasjerskip / atlanterhavsskip. Skipet bar prefikset RMS (Royal Mail Steamer) i tillegg til SS (Steam Ship), førstnevnte fordi det fraktet post under kontrakt med det britiske postverket. Skipet hadde fire skorsteiner, men bare tre av dem var i bruk som eksosrør – den fjerde var en såkalt «dummy», lagt til for å gi inntrykket av et sterkere skip, og ble kun brukt til avtrekk og ventilasjon fra byssa. Skipet hadde et mannskap på 885 og var bygget for 2 435 passasjerer.
== Skipet ==
== Jomfruturen og forliset ==
«Titanic» forlot Southampton kl. 12 den 10. april og satte kurs for Cherbourg i Frankrike og deretter Queenstown (nå Cobh) i Irland for å slippe av og på passasjerer. Deretter satte den over Atlanteren med kurs for New York – med 1 316 passasjerer (mange av dem verftsarbeidere og teknikere fra verftet) og et mannskap på 885. Planen var at «Titanic» skulle ankomme New York syv dager senere.
Kaptein på seilingen var den erfarne Edward J. Smith. Også ombord på seilingen var skipets konstruktør Thomas Andrews og direktør for White Star Line J. Bruce Ismay.
Ombord var også 31 norske statsborgere. 28 av disse var på tredjeklassedekket, Arne Fahlstrøm var passasjer på andreklasse og familien Østby på førsteklasse. I alt omkom 20 nordmenn under forliset.
«Titanic» fikk en rekke advarsler om isfjell og tok hensyn til dette ved å sette kursen om lag 20 km lenger sørover enn planlagt. Imidlertid ble ikke farten på skipet satt ned. Klokken 23.40 på posisjon 41°46′N 50°14′V den 14. april 1912 fikk utkikksmannen Frederick Fleet øye på et stort isfjell rett forut og advarte førstestyrmann William McMaster Murdoch på brua, som beordret skipet til å legge roret hardt mot styrbord, (Dette skulle svinge skipet mot babord - med datidens styresystem) og reversere propellene for å styre unna. Dette var ikke tilstrekkelig, og skipet traff isfjellet på styrbord side og rev opp en revne under vannlinjen som gikk langs fem av de vanntette rommene i skroget. Dette førte til at vann strømmet inn i fem av de vanntette avdelingene, ett rom mer enn det skipet kunne tåle for å holde seg flytende. Etter hvert som skipet sank flommet vann over de vanntette skottene og inn i neste kammer, fordi skottene ikke gikk helt opp til hoveddekket.
Resultatet ble at skipet sank til slutt, klokken 0220. Det er lansert et vell av forskjellige teorier vedrørende flengen i skroget, noen hevder det kun finnes små rifter, andre mener det finnes større flenger. Det er bevist via sonarskanning av baugen at «Titanic» fikk en rekke små rifter hvor kjelerom nr 6 også ble åpnet opp. Årsaken til at flengene kunne oppstå er også omdiskutert: dårlig kvalitet på naglene har blitt lansert som en teori, for svakt stål er en annen; Det er imidlertid klart at skipet tok inn mer vann enn det kunne tåle.
Det ble tidlig klart at skadene var alvorlige nok til å senke skipet, og livbåtene ble gjort klare for evakuering av skipet. Siden reglementet omkring livbåtkapasitet på den tiden bare tok hensyn til skipets vekt og ikke antall personer ombord, hadde ikke «Titanic» nok livbåter til alle ombord, på tross av at Titanics livbåter oversteg det påkrevede antall. Ikke alle de livbåtene som var tilgjengelige ble fylt opp, for eksempel ble den første livbåten med plass til 65 personer satt på vannet med kun 28 personer ombord. En annen livbåt beregnet for 40 personer som ble sjøsatt med bare 12.
Låringen av livbåtene gikk med sneglefart. Folk vegret seg for å forlate det (for øyeblikket) trygge skipet – «Titanic» var markedsført som «skipet som praktisk talt ikke kan synke», og folk på dekk merket lite til skadene den første tiden. Det gikk tre kvarter etter at skipet traff isfjellet før den første livbåten ble låret. Da mannskapet begynte å låre livbåtene helt akterut begynte folk å innse at skipet faktisk sank. Det ble mye oppstyr og bråk rundt livbåtene. Offiserene måtte avfyre skudd i luften for å holde menn unna, frivillige passasjerer og mannskap hjalp til med å holde dem unna. Imens hadde musikerne fra «Titanic»s orkester (som hadde spilt i salongen litt tidligere) flyttet seg ut på dekk, der spilte de helt til båtdekket ble oversvømt.
Nødsignaler var blitt utsendt fra «Titanic» kort tid etter at det ble klart at skipet sank. Et skip ble visuelt observert i natten, men dette skipet oppfattet ikke nødsignalene, som ble gitt i form av nødraketter og CQD/SOS-morsekode. Klokken 01:45 ble den siste raketten avfyrt.
Omtrent kl. 02.10 brøt propellene vannflaten og den andre skorstein falt av. Skipet reiste seg til en 23-graders vinkel, folk nærmest «akte» nedover skipsdørken. Kort tid etter brakk «Titanic» i to på grunn av spenningene i skroget – akterenden hang nå langt over vannflaten, mens forskipet var fylt av vann og lå under sjøen. «Titanic» brakk mellom andre og tredje skorstein. Akterenden som var igjen reiste seg nesten loddrett opp. Det ble stående og «duppe» litt i vannet før den så begynte å gå ned – «som en heis», som overlevende sjefskokk Charles Joughin sa. Titanics akterende sank kl. 02.20.
Det var en brann i skott nummer 6 før skipet forlot land, men den ble slukket fort, mange tror dette bidro til at skipet sank, Robert Ballard sa dette under en konferanse etter de fant skipet for første gang.
1 512 (noen kilder hevder 1 356) passasjerer og besetningsmedlemmer omkom – de fleste på grunn av det kalde vannet. 705 overlevde. Blant de overlevende var det dessuten to hunder. Både kapteinen og skipsbyggeren Andrews omkom, mens direktør Ismay ble reddet.
De overlevende ble plukket opp av Cunard-skipet «Carpathia», som hadde hørt nødsignalene over radio og gått mot havaristen straks meldingen ble mottatt. De overlevnde ble brakt til New York. 328 omkomne ble funnet, de fleste av dem ble begravd i Halifax på Nova Scotia.
== Etter forliset ==
Tapet av «Titanic» kom som et sjokk på publikum, og førte til flere sikkerhetstiltak for sjøfarten. En organisert ispatrulje i Nord-Atlanteren ble opprettet og drives ennå av den amerikanske kystvakten. Nye regler om antall livbåter ble utformet. Nye regler for telegrafvakt ble også utformet – det nærliggende skipet som «Titanic» hadde observert visuelt hadde ikke telegrafist på vakt. Hva som kunne ha skjedd dersom dette skipet hadde oppfattet SOS-signalet til «Titanic» blir kun spekulasjoner, men trolig kunne omfanget av katastrofen ha vært redusert. Et automatisk system for telegrafvakt kom først senere – ved å sende en bestemt sekvens av signaler, kunne telegrafister på skip i nød utløse en alarm ombord i alle skip som mottok signalet. Dette ble blant annet benyttet ved forliset av «Andrea Doria».
I tillegg til ovennevnte tiltak ble konstruksjonen av skipskrog endret og flere skip fikk dobbeltskrog med to lag («Titanic» hadde dobbel bunn men ikke dobbelt skrog, slik som for eksempel «Great Eastern» hadde).
Vraket ble funnet 1. september 1985 av et fransk-amerikansk team ledet av Jean-Louis Michel og Robert D. Ballard. Oppdagelsen av vraket bekreftet at skipet hadde brukket i to.
== Dramatisering ==
Forliset har blitt dramatisert i flere filmer, mest kjent er den Oscar-belønnede spillefilmen Titanic fra 1997, regissert av canadieren James Cameron. Mange regner imidlertid filmen A Night To Remember fra 1958 som den beste og riktigste. Filmen er basert på Walter Lords bok med samme navn. Det er også utgitt en mengde bøker om «Titanic»-katastrofen. En 3D-versjon av spillefilmen fra 1997 ble gitt ut i 2012.
== Se også ==
Liste over passasjerene ombord på RMS «Titanic»
Liste over norske passasjerer om bord på RMS «Titanic»
Filmen Titanic fra 1997
Encyclopedia Titanica
== Referanser ==
== Litteratur ==
Walter Lord: Titanic: Skipet som ikke kunne synke oversatt, (med tillegg om norske passasjerer) av Jostein NyhamarOslo 1988 Cappelen. Original tittel: «A night to remember». ISBN 82-02-17568-2Boka inneholder komplette passasjerlister.
Liv Marit Haakenstad: Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 – 1930. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3
== Eksterne lenker ==
(en) Titanic (ship, 1911) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) RMS Titanic – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Norsk øyenvitne til Titanics forlis- lydklipp - NRK skole
Animasjon, Video av forliset [1] | RMS «Titanic»s forlis 14. til 15. | 191,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Storbritannia under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938', 'Kategori:Sport i Storbritannia i 1938', 'Kategori:Storbritannia under EM i friidrett'] | Storbritannia deltok med 35 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Storbritannia tok åtte medaljer under mesterskapet.
| Storbritannia deltok med 35 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Storbritannia tok åtte medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Storbritannia deltok med 35 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liechtenstein_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Liechtenstein under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:1930-årene i Liechtenstein', 'Kategori:Liechtenstein under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938'] | Liechtenstein deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. En åttendeplass var den beste plasseringen for Liechtenstein under mesterskapet.
| Liechtenstein deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. En åttendeplass var den beste plasseringen for Liechtenstein under mesterskapet.
== Resultater (ufullstendig) ==
=== Menn ===
Tekniske øvelser
== Referanser == | Liechtenstein deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slok_Air_International | 2023-02-04 | Slok Air International | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1996', 'Kategori:Gambiske flyselskaper'] | Slok Air International er et flyselskap basert i Gambia. Flyselskapet opererer med passasjerflyvninger. Hovedflyplassen er Banjul internasjonale lufthavn.
| Slok Air International er et flyselskap basert i Gambia. Flyselskapet opererer med passasjerflyvninger. Hovedflyplassen er Banjul internasjonale lufthavn.
== Flyflåte ==
5 Boeing 737-200
== Kilder ==
Slok Airs hjemmeside
accessgambia.com
== Eksterne lenker ==
(en) Slok Air – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Slok Air International er et flyselskap basert i Gambia. Flyselskapet opererer med passasjerflyvninger. | 191,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panic_Room | 2023-02-04 | Panic Room | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Filmer regissert av David Fincher', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Panic Room er en amerikansk thrillerfilm fra 2002, regissert av David Fincher med et manus skrevet av David Koepp. Jodie Foster og Kristen Stewart spiller en mor og en datter som får sitt nye hjem invadert av innbruddstyver, spilt av Forest Whitaker, Jared Leto og Dwight Yoakam. Filmen er Finchers femte spillefilm, etter Fight Club (1999). Den ble utgitt i USA og Canada 29. mars 2002.
| Panic Room er en amerikansk thrillerfilm fra 2002, regissert av David Fincher med et manus skrevet av David Koepp. Jodie Foster og Kristen Stewart spiller en mor og en datter som får sitt nye hjem invadert av innbruddstyver, spilt av Forest Whitaker, Jared Leto og Dwight Yoakam. Filmen er Finchers femte spillefilm, etter Fight Club (1999). Den ble utgitt i USA og Canada 29. mars 2002.
== Handling ==
Nyskilte Meg Altman (Jodie Foster) og hennes 11 år gamle datter Sarah (Kristen Stewart) har nettopp kjøpt et fire etasjer høyt hus på Upper West Side i New York City. Husets forrige eier, en folkesky millionær, installerte et isolert rom som kunne brukes for å beskytte husets beboere fra inntrengere. Dette «panikkrommet» er beskyttet av betong og stål på alle kanter, et solid dør av stål, og et omfattende sikkerhetssystem med flere overvåkingskameraer og en egen telefonlinje ut av huset. Natten etter at de har flyttet inn i sitt nye hjem kommer tre innbruddstyver på besøk. Junior (Jared Leto), den forrige eierens barnebarn, Burnham (Forest Whitaker), en ansatt i husets sikkerhetsselskap, og Raoul (Dwight Yoakam) vil ha tak ihendehaverobligasjoner verdt flere millioner dollar, som er gjemt under gulvet i panikkrommet.
Etter å ha oppdaget at de nye eierne har flyttet inn tidligere enn forventet, overbeviser Junior en motvillig Burnham, som trodde at huset sto tomt, om å gjennomføre innbruddet likevel. Meg våkner og oppdager inntrengerne via overvåkningsskjermene i panikkrommet. Meg og Sarah låser seg inne i panikkrommet, bare for å oppdage at ranerne har deaktivert telefonlinjen som går ut av huset. For å tvinge de Meg og datteren ut av rommet, sender Burnham propangass inn i rommets luftventiler. Raoul øker mengden av den farlige gassen, mot Burnhams og Juniors vilje. Meg klarer ikke å tette luftventilene fra innsiden, og hun tenner på gassen mens hun og Sarah dekker seg med brannsikre tepper. Dette forårsaker en eksplosjon som går gjennom ventilen og til rommet utenfor hvor det utvikler seg til en brann som skader Junior.
Meg og Sarah gjør flere forsøk på å skaffe hjelp, og de prøver å signalisere til en nabo med en lommelykt gjennom et lite ventilasjonsrør, men naboen ignorerer dette. Meg kommer seg inn på husets andre telefonlinje, og ringer til eks-mannen Stephen (Patrick Bauchau), før innbruddstyvene rekker å klippe av samtalen. Når alle forsøk på å komme seg inn i rommet mislykkes, holder Junior på å gi opp hele opplegget. Men rett før han forlater huset blir han skutt av Raoul som tvinger Burnham til å være med på ranet. Stephen ankommer huset, og han blir banket opp av Burnham og Raoul. For å gjøre vondt verre får Sarah, som har diabetes, et anfall. Sprøytene hennes ligger i et kjøleskap utenfor rommet. Etter å ha brukt en bevisstløs Stephen til å lure Meg ut av rommet, kommer Burnham seg inn og finner Sarah bevisstløs på gulvet. Etter å ha hentet en sprøyte til Sarah, oppstår det en kort slåsskamp mellom Meg og Raoul. Raoul mister bevegelsen og faller inn i panikkrommet, og pistolen blir slått ut av hånden hans.
Meg kaster sprøyten inn i rommet rett før Burnham febrilsk låser seg selv, Raoul og Sarah inne i rommet. Meg, som nå har pistolen, trygler innbruddstyvene over høyttaleranlegget til å gi Sarah en injeksjon. Burnham gir Sarah injeksjonen, og han forteller Sarah at han egentlig ikke ønsket å være med på dette, og den eneste grunnen til at han var med på ranet var for å gi sitt eget barn et bedre liv. Etter å ha tidligere fått en telefon fra Stephen, kommer to politimenn til huset, og Raoul truer med å drepe Sarah hvis Meg forteller politiet hva som skjer. Politiet forlater huset etter kort tid. I mellomtiden åpner Burnham det hemmelige rommet i gulvet, og de finner 22 millioner dollar i ihendehaverobligasjoner.
Ranerne prøver deretter å forlate huset ved hjelp av Sarah som gissel. Meg treffer Raoul med en slegge, og Burnham flykter med obligasjonene. En hardt skadet Stephen skyter mot Raoul, men han bommer, og Raoul slår ham ned før han prøver å drepe Meg med slegge. Men Burnham, etter å ha hørt Sarahss skrik, returnerer til huset og dreper Raoul før han stikker av. Politiet avlegger et nytt besøk på grunn av Megs mistenkelige oppførsel tidligere. De arresterer Burnham som slipper taket i ihendehaverobligasjoner, og papirene flyr bort med vinden. Kort tid senere begynner Meg og Sarah å lete i avisen etter et nytt hjem.
== Rolleliste ==
Jodie Foster som Meg Altman, en skilt kvinne, som sammen med datteren sin leter etter et nytt hus i New York.
Kristen Stewart som Sarah Altman, Megs diabetiske datter.
Forest Whitaker som Burnham, den tekniske av innbruddstyvene. Han har også designet panikkrommet hvor Meg og Sarah låser seg inn.
Jared Leto som Junior, barnebarnet til den forrige eieren av huset.
Dwight Yoakam som Raoul, en drapsmann rekruttert av Junior.
Patrick Bauchau som Stephen Altman, Megs eksmann.Nicole Kidman hadde en liten gjesterolle som stemmen til Stephens nye kjæreste, mens manusforfatteren Andrew Kevin Walker hadde en gjesterolle som Megs søvnige nabo.
== Produksjon ==
Panic Room ble regissert av David Fincher basert på manuset til David Koepp.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Panic Room på Internet Movie Database
(no) Panic Room hos Filmfront
(sv) Panic Room i Svensk Filmdatabas
(da) Panic Room i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Panic Room på Allociné
(nl) Panic Room på MovieMeter
(en) Panic Room på AllMovie
(en) Panic Room på Turner Classic Movies
(en) Panic Room på Rotten Tomatoes
(en) Panic Room på Metacritic | USA | 191,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chloe_(film) | 2023-02-04 | Chloe (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Chloe er en erotisk thrillerfilm fra 2009 regissert av Atom Egoyan. Hovedrollene spilles av Julianne Moore, Liam Neeson og Amanda Seyfried. Manuset ble skrevet av Erin Cressida Wilson.
| Chloe er en erotisk thrillerfilm fra 2009 regissert av Atom Egoyan. Hovedrollene spilles av Julianne Moore, Liam Neeson og Amanda Seyfried. Manuset ble skrevet av Erin Cressida Wilson.
== Handling ==
Catherine er gynekolog, og ektemannen David er universitetsprofessor. Catherine mistenker at David har vært utro etter at hun oppdager et bilde på mobiltelefonen hans av David sammen med en ung kvinnelig student. Catherine møter eskortepiken Chloe, og hun ønsker å hyre henne for å teste Davids lojalitet. Chloe forteller senere at David spurte henne om han kunne kysse henne, noe han også gjorde. Catherine blir sint, men hun insisterer at Chloe skal møte David flere ganger. I løpet av de neste kveldene, møtes Catherine og Chloe flere ganger. Chloe beskriver i eksplisitt detalj om sine møter med David, og under ett møte blir Catherine seksuelt opphisset. Chloe kysser henne og Catherine, overrasket over kysset, forlater raskt møtet. Senere går Catherine til et hotell og møter Chloe, og ber Chloe vise henne hvordan David berører henne, og de har sex.
Når Catherine kommer hjem senere enn vanlig, spør David om hun noen gang har vært utro. Catherine sier at hun tror at han har vært utro også. De krangler, men blir avbrutt av sønnen Michael. Catherine møter Chloe igjen og ber henne komme til en kafé som David ofte går til, men David kjenner henne ikke igjen. Chloe forlater raskt kafeen, og Catherine innser at Chloe fant opp alle møtene med mannen hennes. David innrømmer at han noen ganger har fantasert om andre kvinner, og han forventer at Catherine vil komme med en lignende innrømmelse. Når hun ikke gjør det, blir David irritert. Catherine tilstår sitt seksuelle møte med Chloe. Catherine beklager, og sier at hun følte at hun ble usynlig for David ettersom hun ble eldre, samtidig som David ble mer attraktivt for henne, og at dette kom i veien for sexlivet deres.
Chloe kommer seg inn i huset til Catherine og David, hvor hun har sex med Michael i sengen hans. De blir avbrutt av Catherine, og Chloe forteller at hun er forelsket i henne. Hun truer med å skade Catherine som spør Chloe hva hun egentlig vil. Chloe ber om et kyss, noe Catherine går med på. Sønnen Michael ser på at Catherine presser Chloe mot soveromsvinduet. Chloe klarer å gripe tak i vinduskarmen, men hun slipper med vilje taket og faller til sin død. En tid senere er foreldrene tilstede på Michaels eksamensfest, hvor Catherine går med Chloe sin hårnål i håret.
== Rolleliste ==
Liam Neeson som David Stewart
Julianne Moore som Dr. Catherine Stewart
Amanda Seyfried som Chloe Sweeney
Max Thieriot som Michael Stewart
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Chloe på Internet Movie Database
(no) Chloe hos Filmfront
(sv) Chloe i Svensk Filmdatabas
(fr) Chloe på Allociné
(nl) Chloe på MovieMeter
(en) Chloe på AllMovie
(en) Chloe på Turner Classic Movies
(en) Chloe på Rotten Tomatoes
(en) Chloe på Metacritic
(en) Chloe på Box Office Mojo | USA | 191,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liechtenstein_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Liechtenstein under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:1940-årene i Liechtenstein', 'Kategori:Liechtenstein under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946'] | Liechtenstein deltok med to utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Liechtenstein deltok med to utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Liechtenstein deltok med to utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boys_Don%E2%80%99t_Cry | 2023-02-04 | Boys Don’t Cry | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1999'] | Boys Don't Cry er en amerikansk dramafilm fra 1999 regissert av Kimberly Peirce. Filmen er en dramatisering av den virkelige historien om Brandon Teena, en transmann som blir voldtatt og myrdet av to mannlige bekjente etter at de oppdager at han ble født som kvinne. Filmen ble distribuert av Fox Searchlight Pictures, og hadde premiere under New York Film Festival 8. oktober 1999. Hilary Swank, en cis skuespiller ble tildelt en Oscar i kategorien Beste kvinnelige skuespiller for sin rolle som Brandon Teena.
| Boys Don't Cry er en amerikansk dramafilm fra 1999 regissert av Kimberly Peirce. Filmen er en dramatisering av den virkelige historien om Brandon Teena, en transmann som blir voldtatt og myrdet av to mannlige bekjente etter at de oppdager at han ble født som kvinne. Filmen ble distribuert av Fox Searchlight Pictures, og hadde premiere under New York Film Festival 8. oktober 1999. Hilary Swank, en cis skuespiller ble tildelt en Oscar i kategorien Beste kvinnelige skuespiller for sin rolle som Brandon Teena.
== Handling ==
Brandon Teena (Hilary Swank) er en ung transmann, d.v.s. en person som ble tildelt kjønnsrollen kvinne ved fødselen, men som har mannlig kjønnsidentitet. Brandon flytter til Falls City, Nebraska, og hans ønske å bli sosialt akseptert som mann fører til at han er lite kritisk når det gjelder å velge venner. Han blir venner med eks-fangene John Lotter (Peter Sarsgaard) og Tom Nissen (Brendan Sexton III), og deres venner Candace (Alicia Goranson) og Lana Tisdel (Chloë Sevigny). Brandon blir romantisk involvert med Lana, som er uvitende om han er transmann og om hans problematiske fortid. Brandon blir arrestert for noe som skjedde før han flyttet til Nebraska, og blir plassert i kvinneavdelingen i fengselet. Lana betaler kausjon, og spør hvorfor han satt i et kvinnefengsel. Brandon lyver til henne, og sier at han ble født som tvekjønnet og snart skal gjennomgå en kjønnskorrigerende operasjon. Lana erklærer sin kjærlighet til Brandon.
John og Tom blir mistenksomme når de leser en avisartikkel om Brandon som refererer til ham med fødselsnavnet, Teena Brandon. Tom og John tvinger Brandon til å fjerne buksene, og avsløre kjønnsorganene. De prøver å få Lana til se, men hun lukker øynene og snur seg vekk. Etter denne konfrontasjonen blir Brandon tvunget inn Lotters bil og de kjører til et isolert sted, hvor Brandon blir banket opp og voldtatt. Etterpå tar de Brandon med til Nissens hus. Selv om han er skadet klarer han å stikke av gjennom et vindu på badet. Etter å ha blitt truet av sine overfallsmenn til å ikke rapportere om angrepet til politiet, overbeviser Lana ham likevel om å anmelde dem.
En sen kveld, drikker John og Tom seg fulle, og de bestemmer seg for å drepe Brandon. Lana prøver å stoppe dem, men de kjører til Candaces hus hvor de finner Brandon. John skyter Brandon, og Tom skyter Candace i hodet, men Lana skriker at de skal stoppe. Tom prøver å skyte Lana, men blir stoppet av John før de flykter fra åstedet, mens Lana blir sittende ved siden av Brandons døde kropp. Neste morgen våkner Lana etter å ha sovnet ved siden av Brandons lik. Hennes mor kommer, og tar med seg en gråtende Lana ut av huset. Filmen ender med Lana forlater Falls City, med et brev som Brandon skrev til henne blir lest i voice-over.
== Rolleliste ==
Hilary Swank som Brandon Teena.
Chloë Sevigny som Lana Tisdel
Peter Sarsgaard som John Lotter
Brendan Sexton III som Tom Nissen.
Lecy Goranson som Candace
Jeanetta Arnette som Lana's mor.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Boys Don't Cry på Internet Movie Database
(no) Boys Don't Cry hos Filmfront
(sv) Boys Don't Cry i Svensk Filmdatabas
(da) Boys Don't Cry i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Boys Don't Cry på Allociné
(nl) Boys Don't Cry på MovieMeter
(en) Boys Don't Cry på AllMovie
(en) Boys Don't Cry på Turner Classic Movies
(en) Boys Don't Cry på Rotten Tomatoes
(en) Boys Don't Cry på Metacritic | USA | 191,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liechtenstein_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Liechtenstein under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Liechtenstein under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Liechtenstein i 2014'] | Liechtenstein deltok med en utøver under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Liechtenstein deltok med en utøver under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Liechtenstein deltok med en utøver under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diabroctis | 2023-02-04 | Diabroctis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1834', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Diabroctis er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Diabroctis er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore, kraftige, svarte gjødselbiller med mer eller mindre markert metallisk glans. Hannene har horn på hodet og et fremspring foran på pronotum, dette er mindre utviklet hos hunnene. Kroppsformen er bred og litt flat. Dekkvingene har dype lengdefurer.
== Levevis ==
Disse billene ruller møkk sammen til baller og graver dem ned, ofte ganske dypt, i bakken. Hannen og hunnen samarbeider om dette, men når gangen er ferdig og etter at de har paret seg, flyr hannen bort mens hunnen blir igjen i gangen for å ta seg av larvene som etter hvert klekkes. Hun holder møkkballene frie for rovdyr og uønsket soppvekst til larvene er fullvoksne, noe som gjerne tar flere måneder.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sør-Amerika øst for Andesfjellene, fra Colombia i nord til Paraguay i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Phanaeini MacLeay, 1819
Slekten Diabroctis Gistl, 1857
Diabroctis cadmus von Harold, 1868
Diabroctis mimas (Linnaeus, 1758)
Diabroctis mirabilis von Harold, 1877
== Eksterne lenker ==
(en) Diabroctis i Encyclopedia of Life
(en) Diabroctis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Diabroctis hos NCBI
(en) Kategori:Diabroctis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diabroctis – detaljert informasjon på Wikispecies
Bildegalleri med bilder av D. cadmus og D. mimas
Bilde av D. mirabilis | * se systematisk inndeling | 191,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oruscatus | 2023-02-04 | Oruscatus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1870', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Oruscatus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Oruscatus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore, svarte gjødselbiller med en litt matt metallisk glans. Hos disse artene finnes det ikke noe horn på hodet og forskjellen mellom kjønnene er forholdsvis liten. Hodet er bredt skovlformet, pronotum er mye bredere enn langt, uten påfallende groper eller utvekster bortsett fra en liten, rund grop midt på hver sidekant. Dekkvingene har markerte, men ikke spesielt dype lengdefurer.
== Levevis ==
Disse billene ruller møkk sammen til baller og graver dem ned, ofte ganske dypt, i bakken. Hannen og hunnen samarbeider om dette, men når gangen er ferdig og etter at de har paret seg, flyr hannen bort mens hunnen blir igjen i gangen for å ta seg av larvene som etter hvert klekkes. Hun holder møkkballene frie for rovdyr og uønsket soppvekst til larvene er fullvoksne, noe som gjerne tar flere måneder.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sør-Amerika, fra Colombia i nord til Argentina i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Phanaeini MacLeay, 1819
Slekten Oruscatus Bates, 1870
Oruscatus davus (Erichson, 1847)
Oruscatus opalescens Bates, 1870
== Eksterne lenker ==
(en) Oruscatus i Encyclopedia of Life
(en) Oruscatus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Oruscatus hos NCBI
Oruscatus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av Oruscatus davus
Bilde av Oruscatus davus | * se systematisk inndeling | 191,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:1946 i Italia', 'Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946'] | Italia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Italia tok fire medaljer under mesterskapet.
| Italia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Italia tok fire medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Italia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5ltips | 2023-02-04 | Måltips | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1989', 'Kategori:Norsk Tipping-spill', 'Kategori:Opphør i 1994'] | Måltips var et norsk pengespill fra Norsk Tipping som eksisterte fra 1989 til 1994. Spillet gikk ut på at man skulle tippe i hvilke 8 av 30 oppsatte fotballkamper det ble scoret flest mål. Det foregikk ukentlig og man måtte levere kupong hos en kommissær. Kupongen hadde omtrent av samme format som tippekupongen. Spillet hadde en omsetning på rundt 5 millioner kr i uken i 1992.Prisen per rekke var en krone. Minstesummen man kunne satse for i 1989 var to kroner, og hvis ingen fikk åtte rette ble det jackpot. Det ble også utbetalt premier på syv og seks rette. Spillet startet 23. februar 1989.Måltips ble erstattet av Oddsen i 1994.
| Måltips var et norsk pengespill fra Norsk Tipping som eksisterte fra 1989 til 1994. Spillet gikk ut på at man skulle tippe i hvilke 8 av 30 oppsatte fotballkamper det ble scoret flest mål. Det foregikk ukentlig og man måtte levere kupong hos en kommissær. Kupongen hadde omtrent av samme format som tippekupongen. Spillet hadde en omsetning på rundt 5 millioner kr i uken i 1992.Prisen per rekke var en krone. Minstesummen man kunne satse for i 1989 var to kroner, og hvis ingen fikk åtte rette ble det jackpot. Det ble også utbetalt premier på syv og seks rette. Spillet startet 23. februar 1989.Måltips ble erstattet av Oddsen i 1994.
== Referanser == | Måltips var et norsk pengespill fra Norsk Tipping som eksisterte fra 1989 til 1994. Spillet gikk ut på at man skulle tippe i hvilke 8 av 30 oppsatte fotballkamper det ble scoret flest mål. | 191,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nederland_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Nederland under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946', 'Kategori:Nederland under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Nederland i 1946'] | Nederland deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Nederland tok seks medaljer under mesterskapet.
| Nederland deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Nederland tok seks medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Nederland deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarn_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Ungarn under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946', 'Kategori:Sport i Ungarn i 1946', 'Kategori:Ungarn under EM i friidrett'] | Ungarn deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Ungarn tok en medalje under mesterskapet.
| Ungarn deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Ungarn tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Ungarn deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bolbites | 2023-02-04 | Bolbites | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1868', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bolbites er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. Slekten omfatter bare én kjent art.
| Bolbites er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor, bred, svart gjødselbille. Oversiden har kraftig mikroskulptur og en litt matt metallglans. Hodet er skovlformet, hos hannen med en knøl i midten. Pronotum er mye bredere enn langt, sidene rundet innskåret i den bakerste delen. Hos hannen har det en tverr-valk bak hodet. Dekkvingene er brede med markerte, men ikke særlig dype lengdefurer.
== Levevis ==
Disse billene ruller møkk sammen til baller og graver dem ned, ofte ganske dypt, i bakken. Hannen og hunnen samarbeider om dette, men når gangen er ferdig og etter at de har paret seg, flyr hannen bort mens hunnen blir igjen i gangen for å ta seg av larvene som etter hvert klekkes. Hun holder møkkballene frie for rovdyr og uønsket soppvekst til larvene er fullvoksne, noe som gjerne tar flere måneder.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i det sørlige Sør-Amerika (Argentina, Bolivia, Paraguay og Uruguay).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Phanaeini MacLeay, 1819
Slekten Bolbites von Harold, 1868
Bolbites onitoides von Harold, 1868
== Eksterne lenker ==
(en) Bolbites i Encyclopedia of Life
(en) Bolbites i Global Biodiversity Information Facility
(en) Bolbites hos NCBI
Bolbites – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av arten | * se systematisk inndeling | 191,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Megatharsis | 2023-02-04 | Megatharsis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1891', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Megatharsis er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. Slekten omfatter bare én kjent art.
| Megatharsis er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor, hvelvet, svart skarabide. Den ligner overflatisk på en tordivel og har en noe matt metallisk glans. Hodet er skovlformet uten knøler. Dekkvingene har svake lengdefurer.
== Levevis ==
Ingenting er kjent om biologien til denne arten.
== Utbredelse ==
Dette er en sjelden art som er kjent fra Ecuador og Peru.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Phanaeini MacLeay, 1819
Slekten Megatharsis Waterhouse, 1891
Megatharsis buckleyi Waterhouse, 1891
== Eksterne lenker ==
(en) Megatharsis i Encyclopedia of Life
(en) Megatharsis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Megatharsis hos NCBI
Megatharsis buckleyi – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av arten | * se systematisk inndeling | 191,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverige_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Sverige under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946', 'Kategori:Sport i Sverige i 1946', 'Kategori:Sverige under EM i friidrett'] | Sverige deltok med 54 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Sverige tok 22 medaljer under mesterskapet.
| Sverige deltok med 54 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Sverige tok 22 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Deltagere ==
=== Herrer ===
== Referanser == | Sverige deltok med 54 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetramereia | 2023-02-04 | Tetramereia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1907', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tetramereia er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. Slekten omfatter bare én kjent art.
| Tetramereia er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor (12-15 millimeter), litt matt, mørkbrun til svart skarabide. Hodet er skovlformet uten horn, men med en buet tverrkjøl mellom øynene. Pronotum er uten påfallende groper eller utvekster, med en kort tverrkjøl bak hodet, kraftig skulpturert. Dekkvingene har dype lengdefurer.
== Levevis ==
Arten synes å være knyttet til maur.
== Utbredelse ==
Den er kjent fra Venezuela, Colombia, Fransk Guyana og Brasil, men er ikke vanlig.
== Systematisk inndeling ==
Arten har blitt plassert i minst fire ulike slekter.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Phanaeini MacLeay, 1819
Slekten Tetramereia Klages, 1907
Tetramereia convexa (von Harold, 1869)
== Eksterne lenker ==
(en) Tetramereia i Encyclopedia of Life
(en) Tetramereia i Global Biodiversity Information Facility
Bilde av arten | * se systematisk inndeling | 191,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Storbritannia under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946', 'Kategori:Sport i Storbritannia i 1946', 'Kategori:Storbritannia under EM i friidrett'] | Storbritannia deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Storbritannia tok 10 medaljer under mesterskapet.
| Storbritannia deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Storbritannia tok 10 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Storbritannia deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Homalotarsus | 2023-02-04 | Homalotarsus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1932', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Homalotarsus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Homalotarsus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra Brasil.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Phanaeini MacLeay, 1819
Slekten Homalotarsus Janssens, 1932
Homalotarsus impressus Janssens, 1932
== Eksterne lenker ==
(en) Homalotarsus i Global Biodiversity Information Facility
Homalotarsus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 191,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Maze_Runner_-_I_d%C3%B8dens_labyrint_(film) | 2023-02-04 | The Maze Runner - I dødens labyrint (film) | ['Kategori:Actionthrillere fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Postapokalyptiske filmer', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA'] | The Maze Runner - I dødens labyrint (originaltittel: The Maze Runner) er en amerikansk dystopisk science fiction-thriller fra 2014 regissert av Wes Ball. Historien følger 16 år gamle Thomas som våkner opp uten å huske noe om hvem han er. Han befinner seg midt i en intrikat labyrint, sammen med flere andre gutter som prøver å finne veien ut av den stadig skiftende labyrinten, samtidig som de prøver å etablere et fungerende samfunn som de kaller The Glade. Hovedrollen spilles av Dylan O'Brien, mens sentrale biroller spilles av Kaya Scodelario, Thomas Brodie-Sangster og Will Poulter. Filmen er basert på James Dashners bok med samme navn fra 2009. Filmen er den første i The Maze Runner-serien, og manuset ble skrevet av Noah Oppenheim.
Den har fått to oppfølgere: Maze Runner: Ildprøven (2015) og Maze Runner: The Death Cure (2018).
| The Maze Runner - I dødens labyrint (originaltittel: The Maze Runner) er en amerikansk dystopisk science fiction-thriller fra 2014 regissert av Wes Ball. Historien følger 16 år gamle Thomas som våkner opp uten å huske noe om hvem han er. Han befinner seg midt i en intrikat labyrint, sammen med flere andre gutter som prøver å finne veien ut av den stadig skiftende labyrinten, samtidig som de prøver å etablere et fungerende samfunn som de kaller The Glade. Hovedrollen spilles av Dylan O'Brien, mens sentrale biroller spilles av Kaya Scodelario, Thomas Brodie-Sangster og Will Poulter. Filmen er basert på James Dashners bok med samme navn fra 2009. Filmen er den første i The Maze Runner-serien, og manuset ble skrevet av Noah Oppenheim.
Den har fått to oppfølgere: Maze Runner: Ildprøven (2015) og Maze Runner: The Death Cure (2018).
== Handling ==
Thomas våkner opp i en heis kalt The Box. Idet heisen stopper blir han møtt av flere andre gutter i et gresskledd område kalt The Glade som er omgitt av en høy betong-mur. Thomas er ute av stand til å huske noe om seg selv, det tar tid før han husker navnet sitt. Alby, lederen i The Glade, forteller at dette er slik for alle sammen. The Glade blir drevet av The Gladers, som guttene kaller seg. Thomas lurer på hva som skjer på den andre siden av muren utenfor The Glade, men dette er en gigantisk labyrint og han blir advart mot å gå inn i labyrinten. En gang i måneden sender The Box opp en ny gutt og hver uke nye forsyninger. Newt, gartneren, forklarer at de raskeste guttene blir løpere, og disse er de eneste som får lov til å gå ut i labyrinten. Løperne leter etter en rømningsvei gjennom labyrinten om dagen, men de kommer alltid tilbake før mørkets frembrudd, og inngangen til The Glade er stengt om natten. Ingen har noensinne overlevd en natt ute i labyrinten.
Thomas får i oppgave å samle forsyninger. Han blir brutalt angrepet av Ben, en løper, som har blitt stukket av en Griever – store dødelige monstre som bor i labyrinten. De andre guttene bestemmer at Ben skal bort fra The Glade og han blir sendt ut i labyrinten. Alby blir stukket av en Griever i labyrinten, og han mister bevisstheten. Minho drar den bevisstløse Alby mot The Glade i skumringen, men han klarer ikke å nå inngangen til The Glade før dørene lukkes. Thomas løper inn i labyrinten for å hjelpe dem rett før dørene stenges. Han klarer til alt hell å stanse en Griever, og de overlever natten. Neste morgen kommer de seg inn i The Glade igjen, til de andre guttenes store overraskelse. Gally er opprørt over at Thomas brøt reglene ved å løpe inn i labyrinten uten lov, og han foreslår å straffe Thomas ved å forvise ham fra The Glade. Men Newt spørr Minho hva han syntes siden han har vært hele natta med Thomas, Minho mener Thomas burde bli løper. Det sier Newt seg enig i, og Thomas har blitt en løper. Neste dag følger Thomas etter Minho og de andre løperne inn i labyrinten.
The Box sender opp den aller første jenta, som tydeligvis gjenkjenner Thomas. Det kommer også et notat som sier at hun vil være "den siste noensinne" som blir sendt til The Glade. Thomas og Minho løper ut i labyrinten, og de oppdager en mulig rømningsvei. De løper tilbake til The Glade, og informerer de andre om denne oppdagelsen. Samme kveld vil ikke portene lukke seg, så det kommer mange Grievers inn i The Glade. Thomas sier at han må bli stukket av en Griever for å kunne få hukommelsen tilbake.
== Medvirkende ==
Dylan O'Brien som Thomas.
Aml Ameen som Alby
Thomas Brodie-Sangster som Newt
Ki Hong Lee som Minho
Will Poulter som Gally
Kaya Scodelario som Teresa
Chris Sheffield som Ben
Patricia Clarkson som Ava Paige
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Maze Runner (film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Internet Movie Database
(sv) The Maze Runner - I dødens labyrint i Svensk Filmdatabas
(da) The Maze Runner - I dødens labyrint i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Maze Runner - I dødens labyrint på Allociné
(nl) The Maze Runner - I dødens labyrint på MovieMeter
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på AllMovie
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Turner Classic Movies
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Rotten Tomatoes
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Metacritic
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Box Office Mojo | The Maze Runner - I dødens labyrint (originaltittel: The Maze Runner) er en amerikansk dystopisk science fiction-thriller fra 2014 regissert av Wes Ball. Historien følger 16 år gamle Thomas som våkner opp uten å huske noe om hvem han er. | 191,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Island_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Island under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:1940-årene på Island', 'Kategori:Island under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946'] | Island deltok med 10 utøvere i EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Island tok en medalje i mesterskapet.
| Island deltok med 10 utøvere i EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Island tok en medalje i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Island deltok med 10 utøvere i EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Reitan | 2023-02-04 | David Reitan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 31. august', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kunstnere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | David Reitan (født 1957 i Oslo) er en norsk maler, grafiker og tegner. David Reitan er sønn av kunstner Runa Førde og kunstner Leif Egil Reitan.
| David Reitan (født 1957 i Oslo) er en norsk maler, grafiker og tegner. David Reitan er sønn av kunstner Runa Førde og kunstner Leif Egil Reitan.
== Utdannelse ==
=== Formell utdannelse ===
Den Norske Operas Ballettskole, Oslo
London School of Contemporary Dance, Marta Graham Institute, London
Statens Sjøaspirant Skole, Bergen
Statens håndverks- og kunstindustriskole, Oslo
=== I lære under følgende kunstnere ===
Runa Førde, grafikk/maleri
Leif Egil Reitan, maleri
Richard Warsinski, maleri
Knut Rose, maleri
Eli Silseth, maleri
Per Richard Olsen, grafikk
Lillebeth Foss, maleri/grafikk
Bernhard Berbom, maleri
== Utstillinger ==
=== Separatutstillinger ===
Galleri Skallum, Asker
Galleri Bybroen, Kragerø
Brygga Galleri, Tønsberg
Nesodden Kunstforening
Atelier utstillinger i Markveien, Oslo
Villa Casba, Oslo
=== Gruppeutstillinger ===
Kunstnerforbundets Juleutstilling, Oslo
Lions Club, Bygdøy
Trøndelag Kunstforening
Stavanger Kunstforening | David Reitan (født 1957 i Oslo) er en norsk maler, grafiker og tegner. David Reitan er sønn av kunstner Runa Førde og kunstner Leif Egil Reitan. | 191,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetunionen_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Sovjetunionen under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946', 'Kategori:Sovjetunionen under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Sovjetunionen i 1946'] | Sovjetunionen deltok med 19 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Sovjetunionen tok 17 medaljer under mesterskapet.
| Sovjetunionen deltok med 19 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Sovjetunionen tok 17 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Sovjetunionen deltok med 19 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Creutz_(den_eldre) | 2023-02-04 | Lorentz Creutz (den eldre) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1676', 'Kategori:Fødsler i 1615', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske admiraler', 'Kategori:Svenske riksråder'] | Lorentz Creutz (født 1615 i Dorpat, død 1. juni 1676) var en svensk friherre, embetsmann og landshøvding i Åbo og Björneborgs län 1649, landshøvding i Kopparbergs län 1655-1662, kommandant i Trondheim under svensk herredømme 1658, riksråd 1660, admiralgeneral 1675. Han var sønn av Ernst Creutz.
| Lorentz Creutz (født 1615 i Dorpat, død 1. juni 1676) var en svensk friherre, embetsmann og landshøvding i Åbo og Björneborgs län 1649, landshøvding i Kopparbergs län 1655-1662, kommandant i Trondheim under svensk herredømme 1658, riksråd 1660, admiralgeneral 1675. Han var sønn av Ernst Creutz.
== Biografi ==
Lorentz Creutz nedstammet fra den gamle finske adelsslekten Creutz. Han var svensk kommandant i Trondheim etter at lenet ble avstått til Sverige ved Roskildefreden i 1658. Men allerede samme høst ble landsdelen gjenerobret av norske tropper under ledelse av Jørgen Bjelke. Creutz og de svenske troppene fikk fri utmarsj tilbake over grensen, og Trondhjems len ble formelt tilbakelevert til Norge ved Freden i København 1660.
Creutz var saksordfører i rettsprosessen som i august 1669 dømte 15 kvinner til døden for trolldom i Mora.
Selv om han ikke hadde erfaring fra det sjømilitære, ble han utnevnt til admiralgeneral i 1675 i forbindelse med den skånske krigen, den første med denne tittel. Som admiralgeneral hadde han det øverste ansvaret for den svenske orlogsflåten, og han overtok befalet over den svenske flåten i 1676. Hans admiralskip var Kronan, den svenske flåtens største skip på den tiden. I innledningen til slaget ved Ölands søndre odde 1. juni 1676 kantret skipet, og ammunisjonslageret ombord eksploderte. Omtrent 800 mann døde i eksplosjonen og forliset, mens 40 overlevde. Etter slaget fant man Creutz' døde kropp flytende i vannet. Han ble ført til Sarvlaks i Finland hvor han ble begravd.
I 1639 giftet Creutz seg med Elsa Duwall (1620-1675). De fikk tre barn:
Lorentz Creutz d.y.
Johan Creutz
Carl Gustaf Creutz
== Referanser ==
== Kilder ==
Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.
Den introducerade svenska adelns ättartavlor, Gustaf Elgenstierna
== Eksterne lenker ==
«Lorentz d.ä. Creutz». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4862-1416928957468.
Lorens Creutz d. ä. i Nordisk familjebok (1. utgave, 1880)
Lorentz Creutz i Herman Hofberg, Svenskt biografiskt handlexikon (2. utgave, 1906)
Lorens C. d. ä. i Nordisk familjebok (2. utgave, 1906) | Lorentz Creutz (født 1615 i Dorpat, død 1. juni 1676) var en svensk friherre, embetsmann og landshøvding i Åbo og Björneborgs län 1649, landshøvding i Kopparbergs län 1655-1662, kommandant i Trondheim under svensk herredømme 1658, riksråd 1660, admiralgeneral 1675. | 191,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syreb%C3%A5t | 2023-02-04 | Syrebåt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske motorbåtprodusenter', 'Kategori:Næringsliv i Rogaland', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Tidligere norske selskaper', 'Kategori:Usorterte stubber'] | En syrebåt er en båt som ble bygget på Karmøy i 1979. S. Eriksen Båtbyggeri på Syre i Skudeneshavn lagde formen til denne båten. Båten ble først bygget i 1:1-modell i kryssfinér, sparklet og slipt. Deretter ble det laget form for skrog og overbygg. Det ble bygget ca. åtte eksemplarer av denne båten før formen ble solgt og byggingen opphørte.
Skrog, overbygg, avstivninger, fenderlist, selvlensende dekk, skott, dørk i kabin ble levert ferdig, resten av båten (inkludert motor) måtte kjøpes separat. Samlet pris var i 1979 kr 23 500.
| En syrebåt er en båt som ble bygget på Karmøy i 1979. S. Eriksen Båtbyggeri på Syre i Skudeneshavn lagde formen til denne båten. Båten ble først bygget i 1:1-modell i kryssfinér, sparklet og slipt. Deretter ble det laget form for skrog og overbygg. Det ble bygget ca. åtte eksemplarer av denne båten før formen ble solgt og byggingen opphørte.
Skrog, overbygg, avstivninger, fenderlist, selvlensende dekk, skott, dørk i kabin ble levert ferdig, resten av båten (inkludert motor) måtte kjøpes separat. Samlet pris var i 1979 kr 23 500.
== Eksterne lenker ==
Syre båtforenings hjemmeside | En syrebåt er en båt som ble bygget på Karmøy i 1979. S. | 191,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taobao | 2023-02-04 | Taobao | ['Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hongkong', 'Kategori:Informasjonssystemer', 'Kategori:Kinesiske IT-selskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1999'] | Taobao (kinesisk: 淘宝, pinyin: Táobǎo) er et online auksjonsselskap. Det ble grunnlagt i 1999 av Jack Ma og tilhører den kinesiske Alibaba-gruppen.
Fullt navn er egentlig 淘宝网, Táobǎo Wǎng.
Med 39,9 millioner anmeldte benyttere (2014) er den Asias største internet-auksjonsplattform. Tilknyttet auksjonsportalen er online betalingssystemet AliPay.
| Taobao (kinesisk: 淘宝, pinyin: Táobǎo) er et online auksjonsselskap. Det ble grunnlagt i 1999 av Jack Ma og tilhører den kinesiske Alibaba-gruppen.
Fullt navn er egentlig 淘宝网, Táobǎo Wǎng.
Med 39,9 millioner anmeldte benyttere (2014) er den Asias største internet-auksjonsplattform. Tilknyttet auksjonsportalen er online betalingssystemet AliPay.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Taobao (kinesisk: 淘宝, pinyin: Táobǎo) er et online auksjonsselskap. Det ble grunnlagt i 1999 av Jack Ma og tilhører den kinesiske Alibaba-gruppen. | 191,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fleury-devant-Douaumont | 2023-02-04 | Fleury-devant-Douaumont | ['Kategori:49°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Meuse', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vestfronten (første verdenskrig)'] | Fleury-devant-Douaumont er en kommune i departementet Meuse i regionen Grand Est i nordøstre Frankrike. Kommunen ligger i kantonen Charny-sur-Meuse som tilhører arrondissementet Verdun.
Kommunen ble lagt i ruiner under slaget ved Verdun under første verdenskrig og ble aldri gjenoppbygd. Beslutningen om ikke å gjenoppbygge ble opprinnelig tatt fordi området ble ansett som besmittet av det høye antall lik, dyrekadavre, eksplosiver, blindgjengere, og av giftgassen benyttet i området. Ingen bønder burde gjenoppta dyrkning av jorden her.
Kommunen er blitt beholdt som enhet som et krigsminnesmerke og er offisielt utropt til en «landsby som døde for Frankrike».
Før krigen hadde landsbyen Fleury et folketall på 422; de livnærte seg av jordbruk og trearbeider. Det er med årene blitt til et skogområde, rett ved Verdunslagets minnesmerke. Piler hjelper besøkende til å forstå hvor hus lå og veier løp.
| Fleury-devant-Douaumont er en kommune i departementet Meuse i regionen Grand Est i nordøstre Frankrike. Kommunen ligger i kantonen Charny-sur-Meuse som tilhører arrondissementet Verdun.
Kommunen ble lagt i ruiner under slaget ved Verdun under første verdenskrig og ble aldri gjenoppbygd. Beslutningen om ikke å gjenoppbygge ble opprinnelig tatt fordi området ble ansett som besmittet av det høye antall lik, dyrekadavre, eksplosiver, blindgjengere, og av giftgassen benyttet i området. Ingen bønder burde gjenoppta dyrkning av jorden her.
Kommunen er blitt beholdt som enhet som et krigsminnesmerke og er offisielt utropt til en «landsby som døde for Frankrike».
Før krigen hadde landsbyen Fleury et folketall på 422; de livnærte seg av jordbruk og trearbeider. Det er med årene blitt til et skogområde, rett ved Verdunslagets minnesmerke. Piler hjelper besøkende til å forstå hvor hus lå og veier løp.
== Billedgalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fleury-devant-Douaumont – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fleury-devant-Douaumont er en kommune i departementet Meuse i regionen Grand Est i nordøstre Frankrike. Kommunen ligger i kantonen Charny-sur-Meuse som tilhører arrondissementet Verdun. | 191,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prestberget_idrettsanlegg | 2023-02-04 | Prestberget idrettsanlegg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor eier mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Nord-Odal', 'Kategori:Fotballstadioner i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Innlandet', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skøytearenaer i Norge', 'Kategori:Sport i Nord-Odal', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Prestberget idrettsanlegg er et kommunalt idrettsanlegg som eies av Nord-Odal kommune i Innlandet. Anlegget driftes av Sand IF.
Fotballbanen ble tatt i bruk allerede sommeren 1973, men den offisielle åpningen av anlegget var først året etter - 6. juli 1974. I 1978 åpnet skøytebanen, en utendørsbane med naturis.
I 1987 ble den første NM-uka på skøyter for juniorer arrangert blant annet på Prestberget. Sommeridrettslekene for psykisk utviklingshemmede ble arrangert på Prestberget i 1996.
| Prestberget idrettsanlegg er et kommunalt idrettsanlegg som eies av Nord-Odal kommune i Innlandet. Anlegget driftes av Sand IF.
Fotballbanen ble tatt i bruk allerede sommeren 1973, men den offisielle åpningen av anlegget var først året etter - 6. juli 1974. I 1978 åpnet skøytebanen, en utendørsbane med naturis.
I 1987 ble den første NM-uka på skøyter for juniorer arrangert blant annet på Prestberget. Sommeridrettslekene for psykisk utviklingshemmede ble arrangert på Prestberget i 1996.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sand IFs hjemmesider | Prestberget idrettsanlegg er et kommunalt idrettsanlegg som eies av Nord-Odal kommune i InnlandetNord-Odal kommune, kommunens idrettsanlegg. Anlegget driftes av Sand IF. | 191,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stein_Olav_Krosby | 2023-02-04 | Stein Olav Krosby | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dopingsaker i skøytesport', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skøyteløpere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Skøyteløpere for Oslo Idrettslag'] | Stein Olav Krosby (født 17. februar 1966) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Oslo Idrettslag.
| Stein Olav Krosby (født 17. februar 1966) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Oslo Idrettslag.
== Skøytekarriere ==
=== Sesongen 1983/84 ===
Sesongen 1983/84 startet godt med en god 3 000 meter i Larvik under et nasjonalt en-dagsstevne hvor Krosby gikk på 4.13,2 som senere ble oppjustert til norsk juniorrekord på distansen sommeren 1990, da aldersgrensen for juniorer ble endret fra løpere under 20 år til løpere under 19 år. Han satte senere offisiell juniorverdensrekord og juniornorgesrekord på 5 000 meter under todagersstevnet av Oscarløpet på Valle Hovin stadion som han vant søndagen den 11. desember i samløp med den regjerende verdensmester Rolf Falk-Larssen som han slo på de siste meterne med kun 25 hundredeler ved målgang. Krosby slo alt som kunne krype og gå av norske OL-kandidater på tiden 7.07,05 som var verdens 8. raskeste tid noensinne på en lavlandsbane, det var inntil da Eric Heiden som hadde verdens raskeste 5 000 meter tid på en lavlandsbane på 6.59,15 satt på Bislett i 1979. Verdensrekorden hadde sovjetrusseren Konstantin Korotkov fra den raske Medeo-banen i Alma-Ata på 6.52,57 satt 27. desember 1983. Krosby mistet juniorverdensrekorden igjen under allround-VM 1987 for herrer til japanske Masahiko Omura, og juniornorgesrekorden på 5 000 meter til Eskil Ervik som først tangerte den under norgescupløpet innendørs i Vikingskipet den 21. november 1993 og senere helt også til Eskil Ervik under hans norgescupfinaleløp 20. mars 1994 samme sted. Under nyttårsløpene på Valle Hovin gikk Krosby til da tidenes 10 000 meter-debut på 15.02,97. Riktignok har russerne Andrej Rybin (14.47,54) og Igor Malkov (14.51,91) debutert raskere på distansen på Medeo-banen i Alma-Ata, men 15.02 på Valle Hovin tilsvarer ned mot 14.30 på Medeo-banen i Alma-Ata. Inntil Krosbys løp var det Geir Karlstad som hadde best 10 000 meter-debut av norske med 15.35,10 fra Savalen 1982. Til sammenligning nevner vi også at Eric Heiden debuterte på 15.24,17 i Inzell i 1976. Under Junior-VM på skøyter 7. og 8. januar 1984 i nederlandske Assen fikk Krosby en 5.-plass sammenlagt etter en tredjeplass på 3 000 meter første dag og seier på den avsluttende 5 000 meteren den andre dagen. Krosby deltok ikke under Junior NM 1984 da han var opptatt, fordi han ble tatt ut i OL-troppen til Sarajevo etter sin 2.-plass på 5 000 meter i senior-NM 1984. Krosby fikk klarsignal av Norges olympiske komité for start 5 000 meter i Sarajevo etter dette. Stein Krosby var bare 17 år, og ikke siden Sonja Henie debuterte i Vinter-OL 1928 i St. Moritz hadde Norge hatt en så ung medaljekandidat til olympiske leker. Lørdag den 28. januar 1984 på Olympia stadion i Innsbruck vant Krosby 3 000 meter på ny banerekord 4.08,69 og var kun 0,6 sekunder fra sin andre junior verdensrekord for sesongen I underkant av to uker til startskuddet går i Sarajevo så faller Krosby i stor fart på trening i Innsbruck blir sendt på sykehuset der, hvor det blir konstatert indre blødninger etter det harde fallet, samtidig pådrar han seg en forkjølelse. Han mister OL-starten og reiser med OL-troppen til vinterlekene i Sarajevo som reserve.
=== Sesongen 1984/85 ===
Som juniorløper tok han to medaljer i junior-NM på skøyter. Han ble juniornorgesmester etter tre distanseseiere i eldre junior allround på Sofiemyr stadion på Kolbotn den 9.–10. februar 1985. Hvor Ove Løvåsen var med og sikret en dobbeltseier for Oslo IL. De samme to løperne hadde to uker tidligere i sesongen gjort akkurat det samme i Sprint-NM på skøyter junior 1985, men da med motsatte roller og sølv til Krosby.
=== Sesongen 1985/86 ===
Dette var den første offisielle sesongen med verdencupløp, og Krosby debuterte idet tredje verdenscupstevne for sesongen i Nederland som var fordelt på Eindhoven (langdistanse 5 000 meter) og Utrecht (1 500 meter) i midten av desember. Krosby tok en 23.-plass i sitt første verdenscupløp på 5 000 meter i Eindhoven, men var ikke på laget til 1 500 meteren eller resten av verdencupsesongen. Siste helgen før jula 1985 så deltok Krosby i juniorlandskamp for Norge mot vertsnasjonen Sverige og Nederland på Ruddalen idrottsplats og ble nummer 16 sammenlagt individuelt. I begynnelsen av januar 1986 var det en ny juniorlandskamp, denne gangen arrangert på Fagernes og med de samme nasjoner involvert og denne gangen ble han nummer tre sammenlagt individuelt bare slått av Gerard Kemkers og Leo Visser.
=== Sesongen 1986/87 ===
Krosby ble tatt ut i Norges Skøyteforbunds treningsgruppe for menn senior allround med gruppelederen Ørnulf Samuelsen og treneren Hans Trygve Kristiansen sammen med Geir Karlstad (ASK), Bjørn Nyland (ASK), Nils Einar Aas (ASK), Rolf Falk-Larssen (TSK) og Nils Egil Aas, men både Nils Egil Aas og Krosby trakk seg fra deltakelse i gruppen, noe som gjorde at forbundet tilbøy plass til Øystein Hammeren (Rælingen SK) i stedet og som takket ja til tibudet. Denne sesongen deltok han i færre offisielle stevner. Noterte deltagelser inkluderer likevel Ivar Ballangruds minneløp den 15. november hvor han ble nummer 16 av 16 deltagere i minneløpet som ble vunnet av Trondhjems egen Falk-Larssen foran Nyland og Karlstad. Krosby deltok også under Oscarløpet den 13. og 14. desember hvor han plasserte seg noe lengre opp med en 12.-plass av 21 løpere med de samme 3 løperne i toppen av lista men motsatte plasseringer for Nyland og Karlstad, men med samme vinner som i Ballangruds minneløp.
=== Sesongen 1987/88 ===
Sesongen 1987/88 ble Krosby med til verdenscupløpene i Calgary 4., 5. og 6. desember 1987 hvor han satte sine nåværende personlige rekorder på 500 meter, 1 500 meter og på 5 000 meter. Under disse løpene ble det satt flere verdensrekorder, deriblant på 1 500 meter hvor Krosby gikk i samme par som Igor Zjelezovskij som forbedret rekorden på den distansen og Krosby satte sin gjeldende personlige rekord på distansen.
== Meritter ==
=== Juniorverdensrekorder ===
Liste over juniorverdensrekordnoteringer gjort av Stein Olav Krosby.
=== Juniornorgesrekorder ===
Liste over juniornorgesrekordnoteringer gjort av Stein Olav Krosby.
Endring av aldersgrense for juniorer sommeren 1990 til løpere under 19 år fra tidligere under 20 år.
3 000 meter-rekordens varighet er beregnet fra datoskillet/offisiell sesongstart 1. juli 1990.
=== Internasjonale mesterskap ===
Junior-VM på skøyter deltatt i 1 VM (ved 1 konkurranse)
Assen 1984 i sammenlagt.beste resultat 5.-plass sammenlagt i Assen 1984.
=== Sammenlagt i verdenscupen ===
== Personlige rekorder på skøyter ==
== Karrièreslutt ==
Krosby kjente den russiske allround-verdensmester på skøyter og Oscarvinner Nikolaj Guljajev godt.
Han hadde møtt Guljajev første gang under en juniorlandskamp på Geithus i 1985 og vært i Moskva i 1987 for å trene sammen med Guljajev.
I januar 1988 ble det kjent at Bjørn Nyland i Innsbruck hadde fått en pakke av Guljajev som skulle leveres til Krosby.
Pakken viste seg å inneholde 800 piller med methandrostenolon.
Krosby innrømte bruk av dopingmidler.
Guljajev hevdet at han hadde fått pillene fra Valerij Smetanin, lege for det sovjetiske laget.
Legen ble fjernet fra stillingen sin og Guljajev fikk en reprimande av Det sovjetiske skøyteforbundet.
Krosby fikk først minimumsstraffen for dopingmisbruk på to års utelukkelse fra idrett for overtredelse av paragraf tre i Idrettsforbundets lover.
Dopingsaken ble anket til Appellutvalget i Norges Idrettsforbund som økte utestengelsen til 2 1/2 år.
Politiets straffesak i forbindelse med dopingsaken ble henlagt.
Guljajev og Krosby fortsatte vennskapet etter saken.
Krosby kom ikke tilbake som toppidrettsutøver etter utestengelsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stein Olav Krosby – Speedskatingbase.eu
(en) Stein Olav Krosby – SpeedSkatingNews.info
(en) Stein Olav Krosby – SpeedSkatingStats.com
(en) Stein Olav Krosby – TheSports.org
(en) Stein Olav Krosby på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
(en) Stein Olav Krosby (gammel) og Stein Olav Krosby (ny) på ISUs offisielle nettsider. | | beskjeftigelse = | 191,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Publikasjonsbias | 2023-02-04 | Publikasjonsbias | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskning'] | Publikasjonsbias eller publikasjonsskjevhet, er en tendens blant forskere, forskningsinstitusjoner og redaktører til kun å presentere publikasjoner som viser forventet (eller ønsket) effekt. Dermed har forskning som viser positivt resultat, mens publikasjoner som ikke viser noen sammenheng (negativt resultat) ikke blir publisert. Årsakene til at negative resultat tilbakeholdes er ofte enten at den har mindre nyhetsverdi for forskningstidsskrift, eller at forskningsinstitusjon har økonomiske interesser i å vise en bestemt effekt.
Blant tiltak for å forhindre publikasjonsbias er å kreve at forskere registrerer forsøk før de igangsettes, slik at blir mulig å sammenstille både studier med både positivt og negativt resultat.
| Publikasjonsbias eller publikasjonsskjevhet, er en tendens blant forskere, forskningsinstitusjoner og redaktører til kun å presentere publikasjoner som viser forventet (eller ønsket) effekt. Dermed har forskning som viser positivt resultat, mens publikasjoner som ikke viser noen sammenheng (negativt resultat) ikke blir publisert. Årsakene til at negative resultat tilbakeholdes er ofte enten at den har mindre nyhetsverdi for forskningstidsskrift, eller at forskningsinstitusjon har økonomiske interesser i å vise en bestemt effekt.
Blant tiltak for å forhindre publikasjonsbias er å kreve at forskere registrerer forsøk før de igangsettes, slik at blir mulig å sammenstille både studier med både positivt og negativt resultat.
== Se også ==
Bias
== Eksterne lenker ==
Publikasjonsbias (publication/dissemination bias) (Forskningsetiske komiteer) av Annetine Staff
Why most published scientific research is probably false, The Economist (video 1 min 35 sek) | Publikasjonsbias eller publikasjonsskjevhet, er en tendens blant forskere, forskningsinstitusjoner og redaktører til kun å presentere publikasjoner som viser forventet (eller ønsket) effekt. Dermed har forskning som viser positivt resultat, mens publikasjoner som ikke viser noen sammenheng (negativt resultat) ikke blir publisert. | 191,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Henrikss%C3%B8n_Lindeman | 2023-02-04 | Gunnar Henrikssøn Lindeman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Argentina', 'Kategori:Norges ambassadører til Bolivia', 'Kategori:Norges ambassadører til Bulgaria', 'Kategori:Norges ambassadører til Moldova', 'Kategori:Norges ambassadører til Paraguay', 'Kategori:Norges ambassadører til Romania', 'Kategori:Norges ambassadører til Sør-Korea', 'Kategori:Norges ambassadører til Uruguay', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden'] | Gunnar Henrikssøn Lindeman (født 26. desember 1941) er en norsk diplomat og ambassadør. Han startet for Utenriksdepartementet høsten 1966. Han ble i 1996 gitt en St. Olavs Orden for ridder av første klasse.Han er sønn av lege Henrik Rønblom Lindeman (1910–1985), og dermed oldebarn av komponisten Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887); se Lindeman (slekt).
| Gunnar Henrikssøn Lindeman (født 26. desember 1941) er en norsk diplomat og ambassadør. Han startet for Utenriksdepartementet høsten 1966. Han ble i 1996 gitt en St. Olavs Orden for ridder av første klasse.Han er sønn av lege Henrik Rønblom Lindeman (1910–1985), og dermed oldebarn av komponisten Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887); se Lindeman (slekt).
== Posteringer ==
–1990 ambassaderåd og konsul ved Norges ambassade i Tokyo, Japan
1984–1990 byråsjef i UD
1990–2005 ambassadør ved Norges ambassade i Seoul, Sør-Korea
1995–2000 ambassadør ved Norges ambassade i București. Sideakkreditert 1996 til Chișinău i Moldova og Norges ambassade i Sofia i Bulgaria
2000–2003 seniorrådgiver UD
2003–2007 ambassadør ved Norges ambassade i Buenos Aires, Argentina. Sideakkreditert fra 2004 til Asunción i Paraguay, Montevideo i Uruguay og La Paz i Bolivia.
== Referanser == | Gunnar Henrikssøn Lindeman (født 26. desember 1941) er en norsk diplomat og ambassadør. | 191,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neosisyphus | 2023-02-04 | Neosisyphus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1942', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Neosisyphus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever av møkk som de graver ned i jorda.
| Neosisyphus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever av møkk som de graver ned i jorda.
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne 8-10 millimeter), matt mørkbrune til svarte skarabider. Kroppen er kort oval, beina, spesielt bakbeina, er lange, med krumme legger (tibiae). Lårene har gjerne noen kraftige pigger på undersiden. Hos noen arter har beina antatt bisarre former.
== Levevis ==
Disse billene er kjent for sin rulling av store møkk-kuler. Når billen finner en kuruke eller annen møkk, klemmer den en del av denne sammen til en ball som er noe større enn billen selv. Denne graves ned og tjener som mat for larven. Ballen forsvares energisk mot konkurrerende biller, og harde kamper kan oppstå. Om grunnen der møkka ligger ikke egner seg for graving, kan billen rulle dem en ganske lang strekning. Den går da baklengs og skyver møkkballen med bakbeina.
== Utbredelse ==
Slekten er hovedsakelig utbredt i Afrika, men forekommer også i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Inndelingen av denne slekten er noe uklar og det trenges en revisjon av slekten.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammene Sisyphini
slekten Neosisyphus Müller, 1942
Neosisyphus angulicollis (Felsche, 1909)
Neosisyphus astriatus Schäfer & Fischer, 2001
Neosisyphus baoule Cambefort, 1984
Neosisyphus basilewskyi (Haaf, 1956)
Neosisyphus bowringi (White, 1844)
Neosisyphus confrater (Kolbe, 1914)
Neosisyphus fortuitus (Péringuey, 1901)
Neosisyphus gladiator (Arrow, 1927)
Neosisyphus infuscatus (Klug, 1855)
Neosisyphus kuehni (Haaf, 1955)
Neosisyphus macrorubrus (Paschalidis, 1974)
Neosisyphus mirabilis (Arrow, 1927)
Neosisyphus paschalidisae Cambefort, 1984
Neosisyphus penicillatus (von Harold, 1880)
Neosisyphus quadricollis (Gory, 1833)
Neosisyphus rubripes (Péringuey, 1901)
Neosisyphus rubrus (Paschalidis, 1974)
Neosisyphus rugosus (Gory, 1833)
Neosisyphus spinipes (Thunberg, 1818)
Neosisyphus tai Cambefort, 1984
Neosisyphus tarantula (Arrow, 1909)
Neosisyphus tibialis (Raffray, 1877)
== Eksterne lenker ==
Bilde av Neosisyphus mirabilis
(en) Neosisyphus i Encyclopedia of Life
(en) Neosisyphus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Neosisyphus hos NCBI
(en) Kategori:Neosisyphus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Neosisyphus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Island_under_EM_i_friidrett_1950 | 2023-02-04 | Island under EM i friidrett 1950 | ['Kategori:1950-årene på Island', 'Kategori:Island under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1950'] | Island deltok med ti utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Island tok tre medaljer under mesterskapet.
| Island deltok med ti utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Island tok tre medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Island deltok med ti utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. | 191,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_flyplasser_i_Malawi | 2023-02-04 | Liste over flyplasser i Malawi | ['Kategori:Flyplasser i Malawi', 'Kategori:Lister over flyplasser'] | Dette er ei liste over flyplasser i Malawi.
Flyplassnavna i feit skrift har kommersielle flygninger.
| Dette er ei liste over flyplasser i Malawi.
Flyplassnavna i feit skrift har kommersielle flygninger.
== Eksterne lenker ==
Flyplasser i Malawi hos Great Circle Mapper | Dette er ei liste over flyplasser i Malawi. | 191,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Songwebrua | 2023-02-04 | Songwebrua | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:9°S', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk fullført i 1988', 'Kategori:Byggverk i Malawi', 'Kategori:Byggverk i Tanzania', 'Kategori:Veibroer'] | Songwebrua (swahili: Daraja la Songwe; engelsk: Songwe Bridge) er ei internasjonal bru som går over elva Songwe og binder sammen Malawi og Tanzania. Den ble bygd i 1988, og er om lag 50 meter lang.
| Songwebrua (swahili: Daraja la Songwe; engelsk: Songwe Bridge) er ei internasjonal bru som går over elva Songwe og binder sammen Malawi og Tanzania. Den ble bygd i 1988, og er om lag 50 meter lang.
== Referanser == | Songwebrua (swahili: Daraja la Songwe; engelsk: Songwe Bridge) er ei internasjonal bru som går over elva Songwe og binder sammen Malawi og Tanzania. Den ble bygd i 1988, og er om lag 50 meter lang. | 191,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_EM_i_friidrett_1950 | 2023-02-04 | Luxembourg under EM i friidrett 1950 | ['Kategori:1950-årene i Luxembourg', 'Kategori:Luxembourg under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1950'] | Luxembourg deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Den beste plasseringen for utøverne fra Luxembourg var en sjetteplass under mesterskapet.
| Luxembourg deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Den beste plasseringen for utøverne fra Luxembourg var en sjetteplass under mesterskapet.
== Referanser == | Luxembourg deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. | 191,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits_under_EM_i_friidrett_1950 | 2023-02-04 | Sveits under EM i friidrett 1950 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1950', 'Kategori:Sport i Sveits i 1950', 'Kategori:Sveits under EM i friidrett'] | Sveits deltok med 19 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Utøvere fra Sveits tok en medalje og ytterligere 3 plasseringer blant de åtte beste under mesterskapet.
| Sveits deltok med 19 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Utøvere fra Sveits tok en medalje og ytterligere 3 plasseringer blant de åtte beste under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Sveits deltok med 19 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. | 191,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merkato | 2023-02-04 | Merkato | ['Kategori:38°Ø', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Addis Abeba', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markeder'] | Merkato (fra italiensk mercato «marked»), offisielt Addis Merkato, er et utendørsmarked i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Det befinner seg like vest for byens sentrum. Det regnes av mange som det største utendørsmarkedet i Afrika, noe som er vanskelig å verifisere på grunn av de uklare grensene. På markedet selges det hovedsakelig lokale landbruksprodukter, særlig kaffe. Det er delt inn i ulike seksjoner for ulike varer.
| Merkato (fra italiensk mercato «marked»), offisielt Addis Merkato, er et utendørsmarked i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Det befinner seg like vest for byens sentrum. Det regnes av mange som det største utendørsmarkedet i Afrika, noe som er vanskelig å verifisere på grunn av de uklare grensene. På markedet selges det hovedsakelig lokale landbruksprodukter, særlig kaffe. Det er delt inn i ulike seksjoner for ulike varer.
== Referanser == | Merkato (fra italiensk mercato «marked»), offisielt Addis Merkato, er et utendørsmarked i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Det befinner seg like vest for byens sentrum. | 191,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesosisyphus | 2023-02-04 | Nesosisyphus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1946', "Kategori:Mauritius' natur", 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Nesosisyphus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever av møkk som de graver ned i jorda. Billene ruller store møkk-kuler som skal tjene som mat for larvene deres.
| Nesosisyphus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever av møkk som de graver ned i jorda. Billene ruller store møkk-kuler som skal tjene som mat for larvene deres.
== Utseende ==
Nokså små, langbeinte skarabider. Kroppen er nærmest eggformet, mørkbrun til svart, noe matt og kraftig punktert. Beina, særlig bakbeina, er betydelig forlenget.
== Levevis ==
Disse billene er kjent for sin rulling av store møkk-kuler. Når billen finner en kuruke eller annen møkk, klemmer den en del av denne sammen til en ball som er noe større enn billen selv. Denne graves ned og tjener som mat for larven. Ballen forsvares energisk mot konkurrerende biller, og harde kamper kan oppstå. Om grunnen der møkka ligger ikke egner seg for graving, kan billen rulle dem en ganske lang strekning. Den går da baklengs og skyver møkkballen med bakbeina.
== Utbredelse ==
Slekten er endemisk for Mauritius.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammene Sisyphini
slekten Nesosisyphus Vinson, 1946
Nesosisyphus pygmaeus Vinson, 1946
Nesosisyphus regnardi (Alluaud, 1898)
Nesosisyphus rotundatus Vinson, 1946
Nesosisyphus vicinus (Vinson, 1939)
== Eksterne lenker ==
Bilde av Nesosisyphus pygmaeus
(en) Nesosisyphus i Encyclopedia of Life
(en) Nesosisyphus i Global Biodiversity Information Facility
Nesosisyphus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Africa_Hall | 2023-02-04 | Africa Hall | ['Kategori:38°Ø', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Addis Abeba', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1961', 'Kategori:Byggverk i Etiopia', 'Kategori:Sider med kart'] | Africa Hall er det permanente hovedkvarteret til De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA). Bygninga befinner seg i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Den ble bygd på bare 18 måneder, og sto ferdig i 1961. Den ble utvida mellom 1971 og 1975. Bygninga dekker et areal på 75 000 m², og har et totalt gulvareal på 205 000 m².
| Africa Hall er det permanente hovedkvarteret til De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA). Bygninga befinner seg i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Den ble bygd på bare 18 måneder, og sto ferdig i 1961. Den ble utvida mellom 1971 og 1975. Bygninga dekker et areal på 75 000 m², og har et totalt gulvareal på 205 000 m².
== Eksterne lenker ==
(en) Africa Hall (Addis Ababa) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Africa Hall hos UNECA | Africa Hall er det permanente hovedkvarteret til De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA). Bygninga befinner seg i Etiopias hovedstad Addis Abeba. | 191,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkoslovakia_under_EM_i_friidrett_1950 | 2023-02-04 | Tsjekkoslovakia under EM i friidrett 1950 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1950', 'Kategori:Sport i Tsjekkoslovakia i 1950', 'Kategori:Tsjekkoslovakia under EM i friidrett'] | Tsjekkoslovakia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Utøvere fra Tsjekkoslovakia tok seks medaljer og ytterligere sju plasseringer blant de åtte beste under mesterskapet.
| Tsjekkoslovakia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Utøvere fra Tsjekkoslovakia tok seks medaljer og ytterligere sju plasseringer blant de åtte beste under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Tsjekkoslovakia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. | 191,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Garreta | 2023-02-04 | Garreta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1940', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Garreta er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Garreta er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, kraftige, svarte skarabider, noen med metallisk glans. Hodet er bredt og skovlformet, kroppen kort og bred. Pronotum er minst så bredt som dekkvingene, som har ganske fine punktstriper. Beina er kraftige, forleggene med store tenner på utsiden. Frambeina har føtter (tarser), men disse er meget korte og spinkle.
== Levevis ==
Som hos andre gjødselgravere (Scarabaeinae) lever larvene av gjødsel som foreldrene har gravd ned.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika og Sørøst-Asia.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Gymnopleurini
Slekten Garreta Janssens, 1940
Garreta azureus (Fabricius, 1801)
Garreta basilewskyi Balthasar, 1961
Garreta caffer (Fåhraeus, 1857)
Garreta crenulatus (Kolbe, 1895)
Garreta dejeani (Laporte de Castelnau, 1840)
Garreta diffinis (Waterhouse, 1890)
Garreta fastiditus (von Harold, 1867)
Garreta gilleti (Garreta, 1914)
Garreta lugens (Fairmaire, 1891)
Garreta malleolus (Kolbe, 1895)
Garreta matabelensis (Janssens, 1938)
Garreta mombelgi (Boucomont, 1929)
Garreta morosus (Fairmaire, 1886)
Garreta mundus (Wiedemann, 1819)
Garreta nitens (Olivier, 1789)
Garreta opacus (Redtenbacher, 1848)
Garreta ruficornis (Motschulsky, 1854)
Garreta smaragdifer (Walker, 1858)
Garreta sumptuosus (Laporte de Castelnau, 1840)
Garreta unicolor (Fåhraeus, 1857)
Garreta zumpti Frey, 1967
== Eksterne lenker ==
(en) Garreta i Encyclopedia of Life
(en) Garreta i Global Biodiversity Information Facility
(en) Garreta hos NCBI
(en) Kategori:Garreta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Garreta – detaljert informasjon på Wikispecies | Garreta er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_1950 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 1950 | ['Kategori:1950 i Italia', 'Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1950'] | Italia deltok med 33 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Utøvere fra Italia tok ni medaljer og ytterligere 11 plasseringer blant de åtte beste under mesterskapet.
| Italia deltok med 33 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Utøvere fra Italia tok ni medaljer og ytterligere 11 plasseringer blant de åtte beste under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Italia deltok med 33 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. | 191,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allogymnopleurus | 2023-02-04 | Allogymnopleurus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1940', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Allogymnopleurus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Allogymnopleurus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, kraftige skarabider, svarte, ofte med metallglans. Hodet er bredt og skovlformet, kroppen kort og bred. Pronotum er minst så bredt som dekkvingene, som mangler punktstriper. Beina er kraftige, leggene med store tenner på utsiden. Frambeina har føtter (tarser), men disse er meget korte og spinkle.
Kroppsoverflaten virker gjerne noe ruglete eller bulkete, og mange arter har mønstere av hårlignende skjell.
== Levevis ==
Som hos andre gjødselgravere (Scarabaeinae) lever larvene av gjødsel som foreldrene har gravd ned.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Gymnopleurini
Slekten Allogymnopleurus Janssens, 1940
Allogymnopleurus aeneus (von Harold, 1875)
Allogymnopleurus alluaudi (Garreta, 1914)
Allogymnopleurus anthracinus (Klug, 1845)
Allogymnopleurus chloris (Klug, 1855)
Allogymnopleurus consocius (Péringuey, 1901)
Allogymnopleurus histrio Balthasar, 1963
Allogymnopleurus indigaceus (Reiche, 1847)
Allogymnopleurus infranitens (Fairmaire, 1887)
Allogymnopleurus jeanneli (Garreta, 1914)
Allogymnopleurus maculosus (W.S. MacLeay, 1821)
Allogymnopleurus olivieri (Laporte de Castelnau, 1840)
Allogymnopleurus sagnai Nicolas & Moretto, 2002
Allogymnopleurus sericeicollis Frey, 1958
Allogymnopleurus signaticollis (Waterhouse, 1890)
Allogymnopleurus spilotus (W.S. MacLeay, 1821)
Allogymnopleurus splendidus (Bertoloni, 1849)
Allogymnopleurus thalassinus (Klug, 1855)
Allogymnopleurus umbrinus (Gerstäcker, 1871)
Allogymnopleurus youngai Endrödi, 1973
Allogymnopleurus zavattarii Müller, 1941
== Eksterne lenker ==
(en) Allogymnopleurus i Encyclopedia of Life
(en) Allogymnopleurus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Allogymnopleurus hos NCBI
(en) Kategori:Allogymnopleurus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Allogymnopleurus – detaljert informasjon på Wikispecies | Allogymnopleurus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_110_meter_hekk_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1946 – 110 meter hekk menn | ['Kategori:Hekkeløp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946'] | Øvelsen 110 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge ble avholdt på Bislett stadion 24. og 25. august.Norge var ikke representert i øvelsen.
| Øvelsen 110 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge ble avholdt på Bislett stadion 24. og 25. august.Norge var ikke representert i øvelsen.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
=== Finale ===
Finalen ble avholdt 25. august.
=== Forsøksheat ===
Forsøksheatene ble avholdt 24. August.
==== Heat 1 ====
==== Heat 2 ====
== Deltakelse ==
Ifølge en uoffisiell opptelling, deltok 12 utøvere fra 8 nasjoner under øvelsen.
== Referanser == | Øvelsen 110 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge ble avholdt på Bislett stadion 24. og 25. | 191,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paragymnopleurus | 2023-02-04 | Paragymnopleurus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1897', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Paragymnopleurus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Paragymnopleurus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, kraftige skarabider, svarte, ofte med metallglans. Hodet er bredt og skovlformet, kroppen kort og bred. Pronotum er minst så bredt som dekkvingene, som mangler punktstriper. Beina er kraftige, leggene med store tenner på utsiden. Frambeina har føtter (tarser), men disse er meget korte og spinkle.
Kroppsoverflaten virker gjerne noe ruglete eller bulkete, og mange arter har mønstere av hårlignende skjell.
== Levevis ==
Som hos andre gjødselgravere (Scarabaeinae) lever larvene av gjødsel som foreldrene har gravd ned.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Gymnopleurini
Slekten Paragymnopleurus Shipp, 1897
Paragymnopleurus ambiguus Janssens, 1945
Paragymnopleurus brahminus (Waterhouse, 1890)
Paragymnopleurus martinezi (Balthasar, 1955)
Paragymnopleurus maurus (Sharp, 1875)
Paragymnopleurus melanarius (von Harold, 1867)
Paragymnopleurus planus (Sharp, 1875)
Paragymnopleurus rudis (Sharp, 1875)
Paragymnopleurus sinuatus (Olivier, 1789)
Paragymnopleurus sparsus (Sharp, 1875)
Paragymnopleurus spinotus Boucomont, 1914
Paragymnopleurus stipes (Sharp, 1875)
Paragymnopleurus striatus (Sharp, 1875)
Paragymnopleurus sumatrensis Ochi & Kon, 1997
== Eksterne lenker ==
(en) Paragymnopleurus i Encyclopedia of Life
(en) Paragymnopleurus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Paragymnopleurus hos Fauna Europaea
(en) Paragymnopleurus hos NCBI
(en) Kategori:Paragymnopleurus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Paragymnopleurus – detaljert informasjon på Wikispecies | Paragymnopleurus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gran_skole | 2023-02-04 | Gran skole | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Pekersider til skoler med like navn'] | Gran skole kan vise til:
Gran skole (Andebu), tidligere folkeskole i Andebu kommune i Vestfold
Gran skole (Oslo), barne- og ungdomsskole i Alna bydel i Oslo
Gran ungdomsskole, ungdomsskole i Gran kommune | Gran skole kan vise til:
Gran skole (Andebu), tidligere folkeskole i Andebu kommune i Vestfold
Gran skole (Oslo), barne- og ungdomsskole i Alna bydel i Oslo
Gran ungdomsskole, ungdomsskole i Gran kommune | Gran skole kan vise til: | 191,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helictopleurus | 2023-02-04 | Helictopleurus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1915', 'Kategori:Madagaskars endemiske fauna', 'Kategori:Madagaskars insekter', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Helictopleurus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Helictopleurus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore, svarte, blanke gjødselbiller, ofte med gul- eller brunaktige dekkvinger, eller med lyse tverrbånd. Noen arter har metallisk glans. Pronotum er bredere enn dekkvingene og har rundede sider. Hos mange arter har pronotum et fremspring i midten rett bak hodet. Dekkvingene er omtrent eggformede uten punktstriper. Beina er moderat lange og kraftige, forleggene med tenner på yttersiden.
== Levevis ==
Som vanlig hos gjødselgravere (Scarabaeinae) lever larvene av nedgravd møkk eller åtsler. Disse billene graver en tunnel der matkilden plasseres.
== Utbredelse ==
Slekten har tallrike arter på Madagaskar men finnes ikke andre steder.
== Systematisk plassering ==
Slekten blir noen ganger plassert i en slektsgruppe for seg, Helictopleurini.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Helictopleurus d'Orbigny, 1915
Helictopleurus aeneoniger
Helictopleurus ambiguus
Helictopleurus aurocupreus
Helictopleurus basicornis
Helictopleurus bivittatus
Helictopleurus cambeforti
Helictopleurus carbonarius
Helictopleurus clouei
Helictopleurus coruscus
Helictopleurus cribricollis
Helictopleurus dorbignyi
Helictopleurus fasciolatus
Helictopleurus fissicollis
Helictopleurus fulgens
Helictopleurus fungicola
Helictopleurus furcicornis
Helictopleurus gibbicollis
Helictopleurus giganteus
Helictopleurus halffteri
Helictopleurus hanskii
Helictopleurus heidiae
Helictopleurus hypocrita
Helictopleurus infimus
Helictopleurus littoralis
Helictopleurus marsyas
Helictopleurus minutus
Helictopleurus neoamplicollis
Helictopleurus neuter
Helictopleurus nicollei
Helictopleurus niger
Helictopleurus nigricans
Helictopleurus nigritulus
Helictopleurus nitidicollis
Helictopleurus patricii
Helictopleurus perpunctatus
Helictopleurus perrieri
Helictopleurus pluristriatus
Helictopleurus politicollis
Helictopleurus praerugosus
Helictopleurus pseudoniger
Helictopleurus quadripunctatus
Helictopleurus rubricollis
Helictopleurus rudicollis
Helictopleurus semicupreus
Helictopleurus semimetallicus
Helictopleurus seminiger
Helictopleurus semivirens
Helictopleurus sericeus
Helictopleurus sinuaticornis
Helictopleurus splendidicollis
Helictopleurus splendidus
Helictopleurus steineri
Helictopleurus subretusus
Helictopleurus sumptuosus
Helictopleurus tamatavensis
Helictopleurus tristis
Helictopleurus undatus
Helictopleurus unifasciatus
Helictopleurus vadoni
Helictopleurus viettei
Helictopleurus villiersi
Helictopleurus viridans
Helictopleurus viridiflavus
== Eksterne lenker ==
Bilde av noen arter fra Madagaskar
Poster fra Helsingfors universitet med bilde av mange arter
(en) Helictopleurus i Encyclopedia of Life
(en) Helictopleurus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Helictopleurus hos NCBI
(en) Kategori:Helictopleurus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helictopleurus – detaljert informasjon på Wikispecies | Helictopleurus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Hansen_(ordf%C3%B8rer) | 2023-02-04 | Johannes Hansen (ordfører) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. september', 'Kategori:Dødsfall i 1869', 'Kategori:Fødsler i 1806', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mo herredsstyre 1838–1840', 'Kategori:Mo herredsstyre 1840–1842', 'Kategori:Mo herredsstyre 1842–1844', 'Kategori:Ordførere i Mo herred'] | Johannes Hansen Skonseng (født 1806 i Buvika i Nordsjona, død 22. september 1869 i Fugløyvær i Gildeskål) var en norsk politiker og gårdbruker. Han var innvalgt i Mo herredsstyre i en årrekke. Fra 1842 til 1844 var han den andre ordføreren i Mo herred, et embede han også besatt fra 1852 til 1854.Fødselsdatoen er usikker, men han ble døpt 1. juni 1806 i Hemnes kirke på Hemnesberget.
Høsten 1869 døde han på Fugløyvær i Gildeskål under sildefiske.
| Johannes Hansen Skonseng (født 1806 i Buvika i Nordsjona, død 22. september 1869 i Fugløyvær i Gildeskål) var en norsk politiker og gårdbruker. Han var innvalgt i Mo herredsstyre i en årrekke. Fra 1842 til 1844 var han den andre ordføreren i Mo herred, et embede han også besatt fra 1852 til 1854.Fødselsdatoen er usikker, men han ble døpt 1. juni 1806 i Hemnes kirke på Hemnesberget.
Høsten 1869 døde han på Fugløyvær i Gildeskål under sildefiske.
== Referanser == | Johannes Hansen Skonseng (født 1806 i Buvika i Nordsjona, død 22. september 1869 i Fugløyvær i Gildeskål) var en norsk politiker og gårdbruker. | 191,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Bounty_Hunter | 2023-02-04 | The Bounty Hunter | ['Kategori:Actionkomedier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2010', 'Kategori:Romantiske komedier fra USA'] | The Bounty Hunter er en amerikansk romantisk komedie fra 2010 regissert av Andy Tennant, med Jennifer Aniston og Gerard Butler i hovedrollene. Historien handler om en dusørjeger (Gerard Butler) som får i oppgave å hente sin ekskone (Jennifer Aniston) som har stukket av fra kausjon. Filmen ble gitt ut i Storbritannia og USA den 19. mars 2010.
| The Bounty Hunter er en amerikansk romantisk komedie fra 2010 regissert av Andy Tennant, med Jennifer Aniston og Gerard Butler i hovedrollene. Historien handler om en dusørjeger (Gerard Butler) som får i oppgave å hente sin ekskone (Jennifer Aniston) som har stukket av fra kausjon. Filmen ble gitt ut i Storbritannia og USA den 19. mars 2010.
== Sammendrag ==
Milo Boyd (Gerard Butler) er en tidligere NYPD-etterforsker som nå arbeider som dusørjeger. Hans eks-kone, Nicole Hurley (Jennifer Aniston), er en journalist som har blitt arrestert for å ha angrepet en politimann. Nicole får et tips om en historie - et tilsynelatende selvmord kan faktisk ha vært et mord – og hun dukker ikke opp til et rettsmøte fordi hun må møte en informant. Dette gjør at dommeren opphever kausjonen og utsteder en arrestordre på henne. Like før Nicole skal møte informanten sin, blir informanten, Jimmy (Adam Rose), kidnappet. Milo blir ekstatisk da Nicoles kausjonist, Sid (Jeff Garlin), tilbyr ham jobben med å spore opp Nicole og ta henne med til fengsel, for en dusør på 5 000 dollar. Etter å ha snakket med Nicoles mor, Kitty (Christine Baranski) (en sangerinne i Atlantic City), reiser Milo til en racerbane i New Jersey hvor han finner Nicole. Milo slenger henne i bagasjerommet på bilen sin og reiser tilbake til Manhattan.
Nicole klarer å stikke av for en kort stund før Milo tar henne igjen. I begynnelsen er ingen av dem klar over at de blir forfulgt. Milo blir forfulgt av to kjeltringer sendt av en bookmaker, Irene (Cathy Moriarty), på grunn av utestående spillegjeld. Nicole blir forfulgt av en korrupt politimann, Earl Mahler (Peter Greene), som er innblandet i historien hennes. I tillegg blir de fulgt av Nicoles kollega, Stewart (Jason Sudeikis), som er forelsket i henne og oppsatt på å redde henne fra Milo. Stewart blir tatt for å være Milo av kjeltringene som ble sendt av Irene, og de kidnapper ham. Earl Mahler kidnapper og prøver å drepe Nicole som klarer å slippe unna. Nicole nevner til Milo at hun har funnet bevis som impliserer deres felles venn og Milos tidligere partner i politiet, Bobby (Dorian Missick), som samarbeider med Earl. Milo bestemmer seg for å undersøke dette sammen med henne.
Ledetråder fra Earls bil leder dem til en golfbane, hvor en caddie forteller at Earl eier en tatoveringssjappe i Queens, så de reiser dit. Det nærmeste overnattingsstedet de finner er tilfeldigvis en bed and breakfast hvor Milo og Nicole tilbrakte bryllupsreisen. Paret har fremdeles følelser for hverandre, og begge to innrømmer at de har gjorde flere feil i løpet av ekteskapet. Nicole ringer sin mor og spør etter råd om hva hun burde gjøre videre. Etterpå overhører hun Milo snakke med Sid på telefonen, og at han kommer til å ta henne med til fengsel dagen etter. Nicole fester Milo med håndjern til sengen, og finner veien til Earls tatoveringssjappe på egen hånd. Hun finner informanten Jimmy og redder ham, før hun blir tatt til fange av Irenes kjeltringer.
Bobby konfronterer Earl, som tidligere var hans venn, men som har brukt Bobbys navn for å få tilgang til politiets bevislager og stjele store mengde beslaglagt narkotika og penger. Bobby prøver å arrestere Earl som skyter ham. Milo og Nicole kommer til lageret. Milo blir angrepet av Earl som må overgi seg når Nicole truer ham med en hagle. Bobby forklarer at Earl brukte ham, så vel som mannen som angivelig begikk selvmord, for å få tilgang til bevislageret. Bobby hadde ingen beviser på dette, så han ventet på at Earl å gjøre sitt neste trekk for å arrestere ham. Milo og Nicole ser ut til å ha blitt venner igjen, før Milo overgir Nicole til politiet, og hun må møte i et rettsmøte neste dag. På sin vei ut av politistasjonen, møter Milo igjen en politimann som tidligere hadde fornærmet ham, og Milo slår til ham i ansiktet. Milo blir arrestert og satt i en celle ved siden av Nicole. Han minner henne på at dette faktisk er bryllupsdagen deres. Gjennom sprinklene innrømmer de sin kjærlighet til hverandre og deler et kyss.
== Rolleliste ==
Jennifer Aniston som Nicole Hurley, en journalist.
Gerard Butler som Milo Boyd, en dusørjeger og tidligere politi-etterforsker.
Jason Sudeikis som Stewart, Nicoles kollega
Jeff Garlin som Sid, Milos arbeidsgiver som dusørjeger
Cathy Moriarty som Irene, en bookmaker
Peter Greene som Earl Mahler, en korrupt politimann
Dorian Missick som Bobby Jenkins, Milos bestevenn
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Bounty Hunter på Internet Movie Database
(no) The Bounty Hunter hos Filmfront
(sv) The Bounty Hunter i Svensk Filmdatabas
(da) The Bounty Hunter i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Bounty Hunter på Allociné
(en) The Bounty Hunter på AllMovie
(en) The Bounty Hunter på Turner Classic Movies
(en) The Bounty Hunter på Rotten Tomatoes
(en) The Bounty Hunter på Metacritic
(en) The Bounty Hunter på Box Office Mojo | USA | 191,899 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.