url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Silvan_Dillier | 2023-02-04 | Silvan Dillier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2016', "Kategori:Etappevinnere i Giro d'Italia", 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske mestere', 'Kategori:Sveitsiske syklister', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2016'] | Silvan Dillier (født 3. august 1990 i Baden) er en sveitsisk landeveissyklist.
| Silvan Dillier (født 3. august 1990 i Baden) er en sveitsisk landeveissyklist.
== Meritter ==
=== Landeveissykling ===
=== Banesykling ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silvan Dillier – Olympedia
(en) Silvan Dillier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Silvan Dillier – ProCyclingStats
(en) Silvan Dillier – Cycling Archives
(en) Silvan Dillier – Cycling Quotient
(en) Silvan Dillier – CycleBase
(en) Silvan Dillier – TheSports.org
Offisielt nettsted
(en) Silvan Dillier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fsted = Baden, Aargau, Sveits | 191,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Mutharika | 2023-02-04 | Peter Mutharika | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Malawis presidenter', 'Kategori:Malawis utenriksministre', 'Kategori:Malawiske jurister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Southern Region i Malawi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arthur Peter Mutharika (født 1940 i Chisoka i Thyolo i Nyasaland) er en malawisk jurist og politiker for Democratic Progressive Party (DPP). Han var Malawis president fra 31. mai 2014 til 28. juni 2020.
Mutharika ble født i Chisoka i Thyolo sør i Malawi hvor hans foreldre var lærere på en prebyteriansk misjonsskole. Han avla bachelorgrad ved University of London i 1965, Master of Laws grad ved Yale University i 1966 og doktorgrad i rettsvitenskap ved Yale i 1969. Han har arbeidet som professor ved Washington University in St. Louis hvor han fratrådte i 2011 og skrevet flere bøker om internasjonal rett.I 2009 ble Peter Mutharika innvalgt i Malawis parlament. Hans bror Bingu wa Mutharika var president i Malawi fra 2004 til sin død i 2012.
Mutharika hadde til forskjellige tider posisjoner som justisminister, utdanningsministerer og utenriksminister.I mars 2013 ble Mutharika anklaget for å ha planlagt et militærkupp i landet etter brorens død i 2012 og tiltalt for forræderi. Han avviste anklagene.I presidentvalget Malawi i 2014 ble Mutharika valgt til president med 36% av stemmene foran Lazarus Chakwera med 28% av stemmene og sittende president Joyce Banda med 20%. Banda overklaget resultatet til den malawiske høyesterett med påstander om valgfusk men fikk ikke medhold.I august 2021 behandler forfatningsdomstolen en anke fra det progressive demokratiske partiet til Peter Mutharika. Han oppfordrer til å kansellere presidentvalget i 2020 fordi fire av hans representanter hadde blitt utestengt fra å sitte i valgkommisjonen.
| Arthur Peter Mutharika (født 1940 i Chisoka i Thyolo i Nyasaland) er en malawisk jurist og politiker for Democratic Progressive Party (DPP). Han var Malawis president fra 31. mai 2014 til 28. juni 2020.
Mutharika ble født i Chisoka i Thyolo sør i Malawi hvor hans foreldre var lærere på en prebyteriansk misjonsskole. Han avla bachelorgrad ved University of London i 1965, Master of Laws grad ved Yale University i 1966 og doktorgrad i rettsvitenskap ved Yale i 1969. Han har arbeidet som professor ved Washington University in St. Louis hvor han fratrådte i 2011 og skrevet flere bøker om internasjonal rett.I 2009 ble Peter Mutharika innvalgt i Malawis parlament. Hans bror Bingu wa Mutharika var president i Malawi fra 2004 til sin død i 2012.
Mutharika hadde til forskjellige tider posisjoner som justisminister, utdanningsministerer og utenriksminister.I mars 2013 ble Mutharika anklaget for å ha planlagt et militærkupp i landet etter brorens død i 2012 og tiltalt for forræderi. Han avviste anklagene.I presidentvalget Malawi i 2014 ble Mutharika valgt til president med 36% av stemmene foran Lazarus Chakwera med 28% av stemmene og sittende president Joyce Banda med 20%. Banda overklaget resultatet til den malawiske høyesterett med påstander om valgfusk men fikk ikke medhold.I august 2021 behandler forfatningsdomstolen en anke fra det progressive demokratiske partiet til Peter Mutharika. Han oppfordrer til å kansellere presidentvalget i 2020 fordi fire av hans representanter hadde blitt utestengt fra å sitte i valgkommisjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Peter Mutharika hos Store norske leksikon. | Arthur Peter Mutharika (født 1940 i Chisoka i Thyolo i Nyasaland) er en malawisk jurist og politiker for Democratic Progressive Party (DPP). Han var Malawis president fra 31. | 191,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eurysternus | 2023-02-04 | Eurysternus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1824', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Eurysternus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Eurysternus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore (7-21 millimeter), litt avlange, matt brunlige til svarte gjødselbiller. Kroppsformen er temmelig jevnbred, pronotum bare litt bredere enn langt, med rundede til rette sider. Hodet er bredt skovlformet, ofte litt innbuktet i midten foran, men uten knøler eller horn.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika inkludert Karibia.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Eurysternus Dalman, 1824
Eurysternus aeneus Génier, 2009
Eurysternus angustulus von Harold, 1869
Eurysternus arnaudi Génier, 2009
Eurysternus atrosericus Génier, 2009
Eurysternus balachowskyi Halftter, 1976
Eurysternus calligrammus Dalman, 1824
Eurysternus cambeforti Génier, 2009
Eurysternus caribaeus (Herbst, 1789)
Eurysternus cavatus Génier, 2009
Eurysternus cayennensis Laporte de Castelnau, 1840
Eurysternus contractus Génier, 2009
Eurysternus cyanescens Balthasar, 1939
Eurysternus cyclops Génier, 2009
Eurysternus deplanatus (Germar, 1824)
Eurysternus fallaciosus Génier, 2009
Eurysternus foedus Guérin-Méneville, 1844
Eurysternus francinae Génier, 2009
Eurysternus gilli Génier, 2009
Eurysternus gracilis Génier, 2009
Eurysternus hamaticollis Balthasar, 1939
Eurysternus harlequin Génier, 2009
Eurysternus hirtellus Dalman, 1824
Eurysternus howdeni Génier, 2009
Eurysternus hypocrita Balthasar, 1939
Eurysternus impressicollis Laporte de Castelnau, 1840
Eurysternus inca Génier, 2009
Eurysternus inflexus (Germar, 1824)
Eurysternus jessopi Martinez, 1988
Eurysternus lanuginosus Génier, 2009
Eurysternus magnus Laporte de Castelnau, 1840
Eurysternus marmoreus Laporte de Castelnau, 1840
Eurysternus martinsi Génier, 2009
Eurysternus maya Génier, 2009
Eurysternus mexicanus von Harold, 1869
Eurysternus nanus Génier, 2009
Eurysternus navajasi Martinez, 1988
Eurysternus nigrovirens Génier, 2009
Eurysternus obliteratus Génier, 2009
Eurysternus olivaceus Génier, 2009
Eurysternus parallelus Laporte de Castelnau, 1840
Eurysternus plebejus von Harold, 1880
Eurysternus sanbornei Gill, 1990
Eurysternus squamosus Génier, 2009
Eurysternus streblus Génier, 2009
Eurysternus strigilatus Génier, 2009
Eurysternus sulcifer Balthasar, 1939
Eurysternus superbus Génier, 2009
Eurysternus truncus Génier, 2009
Eurysternus uniformis Génier, 2009
Eurysternus vastiorum Martinez, 1988
Eurysternus velutinus Bates, 1887
Eurysternus ventricosus Gill, 1990
Eurysternus wittmerorum Martinez, 1988
== Eksterne lenker ==
Bilder av en del arter
Beskrivelse og bilder av noen arter (på spansk)
(en) Eurysternus i Encyclopedia of Life
(en) Eurysternus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Eurysternus hos NCBI
Eurysternus – detaljert informasjon på Wikispecies | Eurysternus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Victor_Guldberg | 2023-02-04 | Alf Victor Guldberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske matematikere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alf Victor Guldberg (født 17. mars 1866 i Kristiania, død 15. februar 1936 i Vestre Aker) var en norsk matematiker. Han var sønn av Axel Sophus Guldberg og Cathinka Guldberg var hans tante. Han ble student i 1885 og cand.real. i 1892. I 1892 ble han dosent og i 1913 ble han professor i matematikk ved Universitetet i Oslo. Ellers underviste han ved Krigsskolen og Den Militære Høiskole.Guldberg var medlem av Det Norske Videnskapsakademi fra 1897. Han var også medlem av styret i Norske Liv fra 1902. Han var formann i Den norske Aktuarforening fra 1913 til 1919 og i Norsk Matematikkforening fra 1925 til 1929.
| Alf Victor Guldberg (født 17. mars 1866 i Kristiania, død 15. februar 1936 i Vestre Aker) var en norsk matematiker. Han var sønn av Axel Sophus Guldberg og Cathinka Guldberg var hans tante. Han ble student i 1885 og cand.real. i 1892. I 1892 ble han dosent og i 1913 ble han professor i matematikk ved Universitetet i Oslo. Ellers underviste han ved Krigsskolen og Den Militære Høiskole.Guldberg var medlem av Det Norske Videnskapsakademi fra 1897. Han var også medlem av styret i Norske Liv fra 1902. Han var formann i Den norske Aktuarforening fra 1913 til 1919 og i Norsk Matematikkforening fra 1925 til 1929.
== Publikasjoner ==
Han skrev ca 80 matematiske avhandlinger i tidsskrifter i Norge og utlandet og ga ut en lærebok, Theorie der linearen Differenzengleichungen (1911) sammen med George Wallenberg).
== Referanser ==
== Kilder ==
Om Alf Victor Guldberg i Hvem er Hvem 1930 side 152 | Alf Victor Guldberg (født 17. mars 1866 i Kristiania, død 15. | 191,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liatongus | 2023-02-04 | Liatongus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1893', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Liatongus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Liatongus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore (5-20 millimeter), avlange, blanke gjødselbiller. De er mønstret i gult, rødt eller brunt og svart. Mange arter har horn på hodet og/eller pronotum. Kroppsformen er temmelig jevnbred. Pronotum er minst så bredt som og ofte nesten like langt som dekkvingene. Det kan ha horn eller skarpt opphøyde kjøler ved bakhjørnene.
== Levevis ==
Hannenes horn tyder sterkt på at de kjemper om hunnene.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, Afrika og Nord-Amerika.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Liatongus Reitter, 1893
Liatongus affinis Arrow, 1908
Liatongus amitinus Boucomont, 1921
Liatongus ancorifer Kral & Rejsek, 1999
Liatongus appositicornis Kral & Rejsek, 1999
Liatongus arrowi Boucomont, 1921
Liatongus aterrimus Boucomont, 1921
Liatongus bucerus (Fairmaire, 1891)
Liatongus californicus (Horn, 1882)
Liatongus capricornis Arrow, 1931
Liatongus clypeocornis Scheuern, 1988
Liatongus davidi Boucomont, 1919
Liatongus denticornis (Fairmaire, 1887)
Liatongus endrodii Balthasar, 1956
Liatongus fairmairei Boucomont, 1921
Liatongus femoratus (Illiger, 1800)
Liatongus ferreirae Balthasar, 1964
Liatongus fulvostriatus d'Orbigny, 1916
Liatongus gagatinus (Hope, 1831)
Liatongus hastatus Kral & Rejsek, 1999
Liatongus incurvicornis (Fairmaire, 1887)
Liatongus indicus Arrow, 1908
Liatongus interruptus (Quedenfeldt, 1884)
Liatongus martialis (von Harold, 1879)
Liatongus medius (Fairmaire, 1889)
Liatongus mergacerus (Hope, 1831)
Liatongus militaris (Laporte de Castelnau, 1840)
Liatongus minutus (Motschulsky, 1840)
Liatongus phanaeoides (Westwood, 1839)
Liatongus pugionatus (Boheman, 1858)
Liatongus raffrayi (Lansberge, 1886)
Liatongus rhadamistus (Fabricius, 1775)
Liatongus rhinocerulus (Bates, 1889)
Liatongus rhinocerus Arrow, 1931
Liatongus schoutedeni Boucomont, 1920
Liatongus sjostedti Felsche, 1904
Liatongus spathulatus (Roth, 1851)
Liatongus taurus Boucomont, 1920
Liatongus testudo (Lansberge, 1886)
Liatongus triacanthus Boucomont, 1920
Liatongus tridentatus Boucomont, 1919
Liatongus tuberculicollis Felsche, 1909
Liatongus upembanus Janssens, 1953
Liatongus urus Kolbe, 1914
Liatongus venator (Fabricius, 1801)
Liatongus vertagus (Fabricius, 1798)
== Eksterne lenker ==
(en) Liatongus i Encyclopedia of Life
(en) Liatongus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Liatongus hos ITIS
(en) Liatongus hos NCBI
(en) Kategori:Liatongus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Liatongus – detaljert informasjon på Wikispecies | Liatongus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_ukjente_krigerne | 2023-02-04 | De ukjente krigerne | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2014', 'Kategori:Norske sakprosabøker'] | De ukjente krigerne. Nordmenn i første verdenskrig er en norsk sakprosabok fra 2014, utgitt på Humanist forlag. Den handler norske deltagere i første verdenskrig og er skrevet av historikerne Nik Brandal, Eirik Brazier og Ola Teige.
| De ukjente krigerne. Nordmenn i første verdenskrig er en norsk sakprosabok fra 2014, utgitt på Humanist forlag. Den handler norske deltagere i første verdenskrig og er skrevet av historikerne Nik Brandal, Eirik Brazier og Ola Teige.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forlagets presentasjon av boka | De ukjente krigerne. Nordmenn i første verdenskrig er en norsk sakprosabok fra 2014, utgitt på Humanist forlag. | 191,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malawis_parlament | 2023-02-04 | Malawis parlament | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Malawisk politikk', 'Kategori:Nasjonale parlamenter'] | Malawis parlament (National Assembly) er Malawis lovgivende forsamling. Parlamentet har 193 medlemmer som velges for 5 år av gangen i enmannskretser. Det har sete i Lilongwe.
Parlamentet ble opprettet ved Malawis uavhengighet fra Storbritannia i 1964 og hadde da 50 medlemmer som ble direkte utnevnt i et ettpartisystem. Antallet representanter er blitt gradvis utvidet og har fra 1999 vært 193.I henhold til Malawis grunnlov av 1995 skal parlamentet bestå av nasjonalforsamlingen, et senat og Malawis president. Senatet var ment å ha 80 indirekte valgte representanter, blant annet stammeledere, har aldri vært opprettet. I 2001 stemte over 2/3 av representantene i nasjonalforsamlingen for å fjerne kravet om et senat og grunnga dette med økonomiske argumenter.Ved valget i 2014 ble 6 partier innvalgt i parlamentet med Democratic Progressive Party (50) og Malawi Congress Party (48) som de to største. I tillegg ble 52 uavhengige representanter valgt. Speaker i parlamentet er fra 2014 Richard Msowoya fra Malawi Congress Party.
| Malawis parlament (National Assembly) er Malawis lovgivende forsamling. Parlamentet har 193 medlemmer som velges for 5 år av gangen i enmannskretser. Det har sete i Lilongwe.
Parlamentet ble opprettet ved Malawis uavhengighet fra Storbritannia i 1964 og hadde da 50 medlemmer som ble direkte utnevnt i et ettpartisystem. Antallet representanter er blitt gradvis utvidet og har fra 1999 vært 193.I henhold til Malawis grunnlov av 1995 skal parlamentet bestå av nasjonalforsamlingen, et senat og Malawis president. Senatet var ment å ha 80 indirekte valgte representanter, blant annet stammeledere, har aldri vært opprettet. I 2001 stemte over 2/3 av representantene i nasjonalforsamlingen for å fjerne kravet om et senat og grunnga dette med økonomiske argumenter.Ved valget i 2014 ble 6 partier innvalgt i parlamentet med Democratic Progressive Party (50) og Malawi Congress Party (48) som de to største. I tillegg ble 52 uavhengige representanter valgt. Speaker i parlamentet er fra 2014 Richard Msowoya fra Malawi Congress Party.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) National Assembly (Malawi) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Malawis parlament (National Assembly) er Malawis lovgivende forsamling.NATIONAL ASSEMBLY Parliament. | 191,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barneekteskap | 2023-02-04 | Barneekteskap | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barndom', 'Kategori:Ekteskap', 'Kategori:Objektivitet'] | Barneekteskap er definert som alle inngåtte ekteskap med mennesker under 18 år og er således ikke knyttet til seksuell lavalder. I Norge er det ikke lov å gifte seg for personer som er under 18 år. Tidligere kunne fylkesmannen gi dispensasjon for inngåelse av ekteskap for unge mellom 16 og 18 år, men dette ble normalt kun gitt dersom jenta var gravid eller av særlige religiøse hensyn.
Ekteskap med barn forekommer over hele verden, men er vanligst blant jenter i fattige land. Hver dag blir 39 000 jenter under 18 år gift. Det betyr at om lag 14 millioner jenter under 18 år blir giftet bort.
| Barneekteskap er definert som alle inngåtte ekteskap med mennesker under 18 år og er således ikke knyttet til seksuell lavalder. I Norge er det ikke lov å gifte seg for personer som er under 18 år. Tidligere kunne fylkesmannen gi dispensasjon for inngåelse av ekteskap for unge mellom 16 og 18 år, men dette ble normalt kun gitt dersom jenta var gravid eller av særlige religiøse hensyn.
Ekteskap med barn forekommer over hele verden, men er vanligst blant jenter i fattige land. Hver dag blir 39 000 jenter under 18 år gift. Det betyr at om lag 14 millioner jenter under 18 år blir giftet bort.
== Land med flest barneekteskap ==
Andelen jenter som er gift før de fyller 18 år i prosent
Niger – 89,5 %
Tsjad – 71,5 %
Bangladesh – 66,2 %
Guinea – 63,1 %
Den sentralafrikanske republikk – 60,6 %
Mali – 55 %
Mosambik – 51,8 %
Malawi – 49,6 %
Madagaskar – 48,2 %
Sierra Leone – 47,9 %
== Se også ==
Aisha, den yngste konen til profeten Muhammed
== Referanser == | Barneekteskap er definert som alle inngåtte ekteskap med mennesker under 18 år og er således ikke knyttet til seksuell lavalder. I Norge er det ikke lov å gifte seg for personer som er under 18 år. | 191,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindeman_(slekt) | 2023-02-04 | Lindeman (slekt) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Våpenførende slekter'] | Lindeman er en norsk musiker- og legeslekt med opphav i tyske Hamburg eller Bremen. Det var derfra Mads Christophersen kom.
| Lindeman er en norsk musiker- og legeslekt med opphav i tyske Hamburg eller Bremen. Det var derfra Mads Christophersen kom.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 154 | Lindeman er en norsk musiker- og legeslekt med opphav i tyske Hamburg eller Bremen. Det var derfra Mads Christophersen kom. | 191,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sinodrepanus | 2023-02-04 | Sinodrepanus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1985', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sinodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Sinodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlange, matte gjødselbiller. Kroppen er tett kledt med grå eller brunlige skjell. Hodet og pronotum er uten horn eller knøler. Pronotum er minst så bredt som dekkvingene, bakkanten avrundet. Dekkvingene har en ujevn overflate, med opphøyde lengdekjøler langs sømmen og midt langs vingen.
== Levevis ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Taiwan, det sørlige Kina og Thailand).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Sinodrepanus Simonis, 1985
Sinodrepanus besucheti Simonis, 1985
Sinodrepanus falsus (Sharp, 1875)
Sinodrepanus rex (Boucomont, 1912)
Sinodrepanus rosannae Simonis, 1985
Sinodrepanus similis Simonis, 1985
Sinodrepanus thailandicus Ochi, Kon & Masumoto, 2004
Sinodrepanus tsaii Masumoto, Yang & Ochi, 2004
Sinodrepanus uenoi Ochi, Kon & Masumoto, 2004
== Eksterne lenker ==
Bilde av Sinodrepanus besucheti
(en) Sinodrepanus i Encyclopedia of Life
(en) Sinodrepanus i Global Biodiversity Information Facility
Sinodrepanus – detaljert informasjon på Wikispecies | Sinodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ixodina | 2023-02-04 | Ixodina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1851', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ixodina er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Ixodina er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlange, svarte skarabider. Pronotum har opphøyde lengdelister med blanke partier mellom dem. Beina er gjerne rødlige, de to bakerste beinparene ganske lange og kraftige. Disse artene har ikke horn på hodet.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika og Sørøst-Asia.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Ixodina Roth, 1851
Ixodina abyssinica Roth, 1851
Ixodina bos Endrödi, 1976
Ixodina endroedyi Endrödi, 1976
Ixodina freyi Janssens, 1953
Ixodina kovacsi Endrödi, 1976
Ixodina runica Arrow, 1909
Ixodina saegeri Balthasar, 1963
Ixodina szunyoghyi Endrödi, 1971
== Eksterne lenker ==
(en) Ixodina i Encyclopedia of Life
(en) Ixodina i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Ixodina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ixodina – detaljert informasjon på Wikispecies | Ixodina er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/It_Don%E2%80%99t_Mean_a_Thing_(If_It_Ain%E2%80%99t_Got_That_Swing) | 2023-02-04 | It Don’t Mean a Thing (If It Ain’t Got That Swing) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jazz', 'Kategori:Sanger fra 1931', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | It Don't Mean a Thing (If it Ain't Got That Swing) er en komposisjon (og raskt en jazzstandard) av Duke Ellington med tekst av Irving Mills og skrevet 1931 og lansert 1932.
Musikken ble skrevet og arrangert av Ellington i august 1931 under pauser på Chicagos Lincoln Tavern, og ble første gang innspilt av Ellington og hans orkester for Brunswick Records (Br 6265) den 2. februar 1932. Ivie Anderson sang, og trombonisten Joe Nanton med alt-saksfonisten Johnny Hodges spilte instrumentalsoloene. Ifølge Ellingson ble sangen kjent «som uttrykk for det sentimentet som var fremherskende blant jazzmusikere den gang». Ellington skrev at utsagnet i tittelen var hans tidligere trompetist Bubber Mileys credo, han led av tuberkulose og døde samme år som sangen ble lansert.Dette var sannsynligvis den første til å bruke uttrykket «swing» i tittelen, tre år før den egentlige swing era.
Ellingtons band spilte den stadig vekk gjennom årene og spilte den inn mange ganger, som regel med trompetisten Ray Nance som vokalist.
| It Don't Mean a Thing (If it Ain't Got That Swing) er en komposisjon (og raskt en jazzstandard) av Duke Ellington med tekst av Irving Mills og skrevet 1931 og lansert 1932.
Musikken ble skrevet og arrangert av Ellington i august 1931 under pauser på Chicagos Lincoln Tavern, og ble første gang innspilt av Ellington og hans orkester for Brunswick Records (Br 6265) den 2. februar 1932. Ivie Anderson sang, og trombonisten Joe Nanton med alt-saksfonisten Johnny Hodges spilte instrumentalsoloene. Ifølge Ellingson ble sangen kjent «som uttrykk for det sentimentet som var fremherskende blant jazzmusikere den gang». Ellington skrev at utsagnet i tittelen var hans tidligere trompetist Bubber Mileys credo, han led av tuberkulose og døde samme år som sangen ble lansert.Dette var sannsynligvis den første til å bruke uttrykket «swing» i tittelen, tre år før den egentlige swing era.
Ellingtons band spilte den stadig vekk gjennom årene og spilte den inn mange ganger, som regel med trompetisten Ray Nance som vokalist.
== Berømte innspillinger ==
Django Reinhardt med Stephane Grappelli - Swing from Paris (1935)
Thelonious Monk - Thelonious Monk plays the Music of Duke Ellington (1955)
Ella Fitzgerald - Ella Fitzgerald Sings the Duke Ellington Songbook (1957), Ella and Duke at the Cote D'Azur (1967), Ella in London (1974)
Nina Simone - Nina Simone Sings Ellington (1962)
Carmen McRae, Betty Carter - The Carmen McRae-Betty Carter Duets (1987)
Tony Bennett - MTV Unplugged: Tony Bennett (1995), Bennett Sings Ellington: Hot & Cool (1999)
Eva Cassidy - American Tune (2003)
The Mills Brothers - Golden Greats (2002), Goodbye, Blues (2005)
== Referanser == | It Don't Mean a Thing (If it Ain't Got That Swing) er en komposisjon (og raskt en jazzstandard) av Duke Ellington med tekst av Irving Mills og skrevet 1931 og lansert 1932. | 191,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Severine_Lindeman | 2023-02-04 | Anna Severine Lindeman | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anna Severine Lindeman (født 29. oktober 1859 i Trondheim, død 24. juni 1938 i Oslo) var en norsk komponist og musikklærer. Hun komponerte en strykekvartett, flere klaververker, sanger og tre stykker for fiolin eller cello og klaver.Hun var sønnedatter av organisten Ole Andreas Lindeman og Anna Severine Hickmann og datter av legen Peter Tangen Lindeman (1810–1888) og Louise Augusta Bauck (1826–1906).Hun fikk sine første pianotimer hos farens søster Severine Dons, senere hos tanten Juliane Cathrine Lindeman Krogness (1816–1879) og onkelen Just Lindemann (1822–1894) lærte henne om noter og harmonier. Hun reiste fra Trondheim til Christiania omkring 1878 og begynte der å spille hos sin fire år eldre kusine Astrid Lindeman, senere gift Swensen (1855–1936).I1884 ble hun gift med sin fetter Peter Brynie Lindeman (1855–1930) som var organist og som hadde grunnlagt en privat organistskole sammen med sin far, Ludvig Mathias Lindeman. Anna og Peter Lindeman drog til Dresden, der han tok undervisning i cellospill og hun i klaver og sang. Etter et halvt år bosatte de seg i Kristiania og begynte å utvikle den organistskolen Peter Lindeman og faren hadde grunnlagt, til det som skulle bli Musikkonservatoriet i Oslo. Fra 1912 var også Anna Severine blant lærerne ved konservatoriet. Etter mannens død i 1930 fortsatte hun å komponere.Sønnen Trygve Lindeman (1896–1979) spilte cello og var konservatoriets direktør fra 1930. Datteren Signe Augusta Lindeman (1895–1974) ble også komponist.
| Anna Severine Lindeman (født 29. oktober 1859 i Trondheim, død 24. juni 1938 i Oslo) var en norsk komponist og musikklærer. Hun komponerte en strykekvartett, flere klaververker, sanger og tre stykker for fiolin eller cello og klaver.Hun var sønnedatter av organisten Ole Andreas Lindeman og Anna Severine Hickmann og datter av legen Peter Tangen Lindeman (1810–1888) og Louise Augusta Bauck (1826–1906).Hun fikk sine første pianotimer hos farens søster Severine Dons, senere hos tanten Juliane Cathrine Lindeman Krogness (1816–1879) og onkelen Just Lindemann (1822–1894) lærte henne om noter og harmonier. Hun reiste fra Trondheim til Christiania omkring 1878 og begynte der å spille hos sin fire år eldre kusine Astrid Lindeman, senere gift Swensen (1855–1936).I1884 ble hun gift med sin fetter Peter Brynie Lindeman (1855–1930) som var organist og som hadde grunnlagt en privat organistskole sammen med sin far, Ludvig Mathias Lindeman. Anna og Peter Lindeman drog til Dresden, der han tok undervisning i cellospill og hun i klaver og sang. Etter et halvt år bosatte de seg i Kristiania og begynte å utvikle den organistskolen Peter Lindeman og faren hadde grunnlagt, til det som skulle bli Musikkonservatoriet i Oslo. Fra 1912 var også Anna Severine blant lærerne ved konservatoriet. Etter mannens død i 1930 fortsatte hun å komponere.Sønnen Trygve Lindeman (1896–1979) spilte cello og var konservatoriets direktør fra 1930. Datteren Signe Augusta Lindeman (1895–1974) ble også komponist.
== Se også ==
Lindeman (slekt)
== Referanser == | Anna Severine Lindeman (født 29. oktober 1859 i Trondheim, død 24. | 191,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tabuprisen | 2023-02-04 | Tabuprisen | ['Kategori:Norske priser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1995'] | Tabuprisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som kan tildeles personer, organisasjoner og/eller virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.
| Tabuprisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som kan tildeles personer, organisasjoner og/eller virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.
== Vinnere av Tabuprisen ==
2021: Sara Vuolab
2020: Ingebjørg Blindheim
2019: Mats Grimsæth
2018: Tale Maria Krohn Engvik
2017: Adrian Lorentsson
2016: Deltakerne i NRK-serien «Jeg mot meg»: Anders Lillesæter, Christopher Groos, Eirin Larsen, Fredrik Stangnes, Karsten Nordal Hauken, Kira Helene Andersen, Malin Nesvoll Vangsnes, Trine Lind Vestli og Peder Kjøs.
2015: Målfrid J. Frahm Jensen
2014: Libe Rieber-Mohn
2013: Tomasz Sokołowski
2012: Linnea Myhre
2011: Karin Yrvin
2008–10: Ingen pris utdelt
2007: Elin Sverdrup Thygeson
2006: Mental Helse Flerkulturelt lag
2005: Ingunn Øye
2004: Trude Fixdal, Gunnar Henden og Haakon Aars
2003: Gunn-Rita Dahle
2002: Solbjørg Talseth
2001: Ingvar Ambjørnsen
2000: Anne-Lise og Jan Erik Andersen og Mai-Britt Tagge
1999: Kjell Magne Bondevik
1998: Øistein og Levi Fragell
1997: Dagfinn Bjørgen
1996: Ingen pris utdelt
1995: Jakob Margido Esp
== Referanser == | Tabuprisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som kan tildeles personer, organisasjoner og/eller virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse. | 191,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Modalitet | 2023-02-04 | Modalitet | ['Kategori:Helseinformatikk', 'Kategori:Radiologi'] | Modalitet er innen medisinsk bildediagnostikk en type bildedannende enheter. Det kan være et hvilket som helst røntgenapparat eller annet medisinteknisk utstyr som kan fange og lagre medisinske digitale bilder, for eksempel magnetresonanstomografi (MR), computertomografi (CT), ultralyd og generelle røntgenundersøkelser.
Bilder som blir fanget opp av en modalitet følger normalt DICOM-standarden, og lagres da i et picture archiving and communication system (PACS) eller et Vendor Neutral Archive (VNA). For å gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser på en effektiv måte kan en modalitet normalt motta en arbeidsliste som inneholder undersøkelser for pasienter som skal utføres på den gitte modaliteten. Arbeidslisten kan komme fra et radiologisk informasjonssystem eller fra den elektroniske pasientjournalen (EPJ). DICOM-standarden viser til denne tjenesten som modality worklist.
| Modalitet er innen medisinsk bildediagnostikk en type bildedannende enheter. Det kan være et hvilket som helst røntgenapparat eller annet medisinteknisk utstyr som kan fange og lagre medisinske digitale bilder, for eksempel magnetresonanstomografi (MR), computertomografi (CT), ultralyd og generelle røntgenundersøkelser.
Bilder som blir fanget opp av en modalitet følger normalt DICOM-standarden, og lagres da i et picture archiving and communication system (PACS) eller et Vendor Neutral Archive (VNA). For å gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser på en effektiv måte kan en modalitet normalt motta en arbeidsliste som inneholder undersøkelser for pasienter som skal utføres på den gitte modaliteten. Arbeidslisten kan komme fra et radiologisk informasjonssystem eller fra den elektroniske pasientjournalen (EPJ). DICOM-standarden viser til denne tjenesten som modality worklist.
== Referanser == | Modalitet er innen medisinsk bildediagnostikk en type bildedannende enheter. Definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi, KITH Det kan være et hvilket som helst røntgenapparat eller annet medisinteknisk utstyr som kan fange og lagre medisinske digitale bilder, for eksempel magnetresonanstomografi (MR), computertomografi (CT), ultralyd og generelle røntgenundersøkelser. | 191,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_kvit_sau | 2023-02-04 | Norsk kvit sau | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sauer og geiter', 'Kategori:Saueraser'] | Norsk kvit sau (NKS) er en norsk sauerase som har blitt krysset fram av crossbredraser (blant annet dalasau, rygjasau og steigarsau) fra 1970-tallet og framover. Av type tilhører den langhalesauene. Rasebetegnelsen Norsk kvit sau ble innført i 2000/2001.
NKS kjøtt- og ullsau som minner mest om dalasau, men den er noe mer spedlemmet enn denne. Som sådan er rasen også mer fruktbar, rasktvoksende og kjøttrik enn dalasauen. Organisert avlsarbeid drives av Norsk Sau og Geit (NSG), som blant annet fryser ned sæd for langtidslagring.
I sauekontrollen utgjorde norsk kvit sau 69 % av søyene i 2006. Rasen er derfor den mest utbredde i Norge.
| Norsk kvit sau (NKS) er en norsk sauerase som har blitt krysset fram av crossbredraser (blant annet dalasau, rygjasau og steigarsau) fra 1970-tallet og framover. Av type tilhører den langhalesauene. Rasebetegnelsen Norsk kvit sau ble innført i 2000/2001.
NKS kjøtt- og ullsau som minner mest om dalasau, men den er noe mer spedlemmet enn denne. Som sådan er rasen også mer fruktbar, rasktvoksende og kjøttrik enn dalasauen. Organisert avlsarbeid drives av Norsk Sau og Geit (NSG), som blant annet fryser ned sæd for langtidslagring.
I sauekontrollen utgjorde norsk kvit sau 69 % av søyene i 2006. Rasen er derfor den mest utbredde i Norge.
== Kilder ==
«Sauerasene i Norge» (Norsk Sau og Geit) Arkivert 13. januar 2018 hos Wayback Machine. | Norsk kvit sau (NKS) er en norsk sauerase som har blitt krysset fram av crossbredraser (blant annet dalasau, rygjasau og steigarsau) fra 1970-tallet og framover. Av type tilhører den langhalesauene. | 191,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phil_Hogan | 2023-02-04 | Phil Hogan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Europakommissærer', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Irske ministre', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Phil Hogan (født 1. juli 1960) er en irsk politiker fra partiet Fine Gael. Han ble i 2019 europakommissær i Von der Leyen-kommisjonen, med ansvar for sysselsetting. 26. august 2020 trakk han seg som kommissær på grunn av opptreden i strid med smittevernbestemmelsene i kampen mot covid-19 i hjemlandet Irland.Han var fra 2014 til 2019 europakommissær i Juncker-kommisjonen. Hogan har tidligere vært sitt lands miljøvernminister. Han er utdannet som lærer og har arbeidet som auksjonarius.
| Phil Hogan (født 1. juli 1960) er en irsk politiker fra partiet Fine Gael. Han ble i 2019 europakommissær i Von der Leyen-kommisjonen, med ansvar for sysselsetting. 26. august 2020 trakk han seg som kommissær på grunn av opptreden i strid med smittevernbestemmelsene i kampen mot covid-19 i hjemlandet Irland.Han var fra 2014 til 2019 europakommissær i Juncker-kommisjonen. Hogan har tidligere vært sitt lands miljøvernminister. Han er utdannet som lærer og har arbeidet som auksjonarius.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Phil Hogan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Phil Hogan hos Oireachtas, Irlands parlament | Phil Hogan (født 1. juli 1960) er en irsk politiker fra partiet Fine Gael. | 191,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radiologisk_informasjonssystem | 2023-02-04 | Radiologisk informasjonssystem | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helseinformatikk', 'Kategori:Radiologi'] | Et radiologisk informasjonssystem, oftest omtalt med akronymet RIS, brukes for å håndtere informasjon og arbeidsflyt ved en radiologisk organisatorisk enhet. Det innebærer blant annet fra mottak/oppretting av henvisninger/remiss/rekvisisjoner, via timebøker, oppmøtelister, diktering/beskrivelse/dokumentasjon og svarhåndtering til rekvirerende leger/instanser.
Radiologiske informasjonssystemer er ofte integrert med PACS for automatisk bildevisning og synkronisering av pasient og undersøkelsesdata. I tillegg er de integrert med modaliteter (røntgenapparater/medisinteknisk bildedannende utstyr) for å tilby arbeidslister (DICOM Modality Worklists) og EPJ for pasientsynkronisering og henvsnings-/svarutveklsing (EDI).
| Et radiologisk informasjonssystem, oftest omtalt med akronymet RIS, brukes for å håndtere informasjon og arbeidsflyt ved en radiologisk organisatorisk enhet. Det innebærer blant annet fra mottak/oppretting av henvisninger/remiss/rekvisisjoner, via timebøker, oppmøtelister, diktering/beskrivelse/dokumentasjon og svarhåndtering til rekvirerende leger/instanser.
Radiologiske informasjonssystemer er ofte integrert med PACS for automatisk bildevisning og synkronisering av pasient og undersøkelsesdata. I tillegg er de integrert med modaliteter (røntgenapparater/medisinteknisk bildedannende utstyr) for å tilby arbeidslister (DICOM Modality Worklists) og EPJ for pasientsynkronisering og henvsnings-/svarutveklsing (EDI).
== Referanser == | Et radiologisk informasjonssystem, oftest omtalt med akronymet RIS, brukes for å håndtere informasjon og arbeidsflyt ved en radiologisk organisatorisk enhet. Definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi, KITH Det innebærer blant annet fra mottak/oppretting av henvisninger/remiss/rekvisisjoner, via timebøker, oppmøtelister, diktering/beskrivelse/dokumentasjon og svarhåndtering til rekvirerende leger/instanser. | 191,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugesund | 2023-02-04 | Haugesund | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Haugesund', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.
Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).
| Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.
Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).
== Byen ==
Haugesund er en kommune med lite areal, kun 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst for Smedasundet samt på øyene Hasseløy, Risøy og deler av Karmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund og Karmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 45 686 innbyggere per 1. januar 2022, og 9 089 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker på Haugalandet.
Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.
Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ifm byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater.
Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter.
Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.
Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).
Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt rusmiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn.
== Historie ==
Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i 2004. Haugesunds status ble oppgradert til kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy og Karmøys nåværende administrasjonssenter Kopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.
Den såkalte bondeparagrafen i Grunnloven medførte på 1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne stortingsrepresentanter, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med Stavanger, og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til valgstreikene i Haugesund som startet i 1888, og som endte med at Haugesund fikk første representant til stortinget innvalgt i 1902.Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.
Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted AS (HMV), AS Haugesund Slip og Brødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.
Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker».
Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er i 1970-, 1980- og 1990-årene også bygget ut store områder nordover, blant annet er Bleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.
Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet.
Haugesund ble i liten grad påvirket av andre verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt.
== Haugesund og Haugsund ==
På begynnelsen av forrige århundre skapte navnelikheten mellom Haugesund og Haugsund (dagens Hokksund) på Østlandet problemer blant annet for posten.
Egentlig ble stedsnavnet Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Se også egen Liste over ordførere i Haugesund.
== Næringsliv ==
Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen er Høgskolen Stord/Haugesund, Aibel, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra i EU. Senteret overvåker og koordinerer all skipstrafikk i Norge, Island, Danmark, Grønland, Færøyene og Storbritannia. I 2011 ble Haugesundskonferansen, en av Norges viktigste maritime konferanser, arrangert for 18. gang.Varehandel er også en viktig næring i Haugesund, og det store utvalget av butikker og varehus tiltrekker kunder fra store deler av Haugalandet. Byen var i 2009 Rogalands største og Norges fjerde største handelsby med en gjennomsnittlig omsetning på 126 443 kr pr. innbybgger. Til sammenligning var den gjennomsnittlige omsetningen i norske kommuner på 51 992 kroner per innbygger.
Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner).
== Kommunikasjon ==
Haugesund lufthavn, Karmøy har forbindelse til Oslo, (SAS og Norwegian), Bergen,(Widerøe) Gdańsk, Alicante og Málaga (Ryanair). Det har også vært satt opp direkteflygninger til en rekke såkalte Syden-desitinasjoner. Før Ryanair startet flygninger fra Haugesund ble rullebanen forlenget til 2000 meter (2.150 meter om man også regner med de asfalterte sikkerhetsonene)..
Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy. Fra Arsvågen på Bokn går det ferje til Mortavik på Rennesøy.
Dersom en reiser med buss, går Kystbussen til Bergen og Stavanger, og vil en østover, går Haukeliekspressen, med endestasjon Oslo. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av det fylkeskommunale busselskapet Kolumbus.
Jernbane finnes ikke i Haugesund. Nærmeste stasjoner er i Stavanger og Bergen.
Avstander fra Haugesund (med bil) til:
Stavanger: 80 km (pluss ferje Mortavika–Arsvågen)
Sauda: 113 km
Bergen: 115 km (pluss ferje Halhjem–Sandvikvåg)
Odda: 135 km
Kristiansand: 312 km
Oslo: 458 km
Ålesund: 485 km (inkl. 5 ferjer)
Trondheim: 955 km (via Oslo), 800 km (via Sognefjellet eller Hardangervidda/Valdresflya)
== Idrett ==
Haugesund har mange idrettsklubber. De mest kjente er:
FK Haugesund (fotball)
Haugesund Triathlon Klubb
Haugesund Turnforening
Haugesund Seagulls (ishockey)
Haugesund Hurricanes (amerikansk fotball)
SK Vard Haugesund (fotball)
Haugaland håndballklubb
Djerv 1919 (fotball)
IL Rival (håndball)
Haugesund Basketballklubb HABA
Sportsklubben Haugar (fotball)
Haugesund Idrettslag (friidrett og orientering)
Plogen Skiklubb (ski og snowboard)
Haugesund Rideklubb
Haugesund Seilforening
Haugesund Jujutsu Klubb
Haugesund Golfklubb
Haugesund Bowling Klubb
Haugesund Pistolklubb
Haugesund Innebandyklubb
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er riksmonumentet Haraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt.
== De fykende måker ==
Ærestegnet «De fykende måker» er en hedersbevisning som siden 1931 har blitt delt ut til personer som har gjort noe for Haugesund by. Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn. Det er ikke noe krav om at en person må være født i Haugesund for å kunne motta ærestegnet. Hedersbevisningen blir ikke utdelt hvert år. Bystyret i Haugesund utpeker en komité som velger ut mottagere av ærestegnet. Publikum har muligheten til å nominere kandidater til ærestegnet. Når komiteen har truffet et valg, blir navnet på mottageren eller mottagerne offentliggjort på arrangementet «Ordførerens nyttårsmottagelse», som er åpent for alle og siden 2018 finner sted i Festiviteten. Frem til 2018 ble arrangementet gjennomført på rådhuset.
=== Tildelinger i 1931 ===
Skipsreder Knut Knutsen O.A.S.
Fru Elisabeth Bakke Knutsen O.A.S.
Arkitekt Gudolf Blakstad
Arkitekt Herman Munthe-Kaas
Banksjef Peder Haugen
Bestyrer Carl J. Westerlund
Borgermester Eystein Jensen
Disponent Olaf Risøen
Skipsreder Christian Haaland
Arkitekt Einar Halleland
Rådmann Thv. Klaveness
Banksjef Knut Jacobsen
=== Tildelinger i 1949 ===
Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og fru Anna Knutsen
Hagearkitekt Eyvind Strøm
Billedhugger Nils Flakstad
Stenhugger Sigvart Sivertsen
Overrettssakfører Sigurd Lie
Rådmann B. Gundersen
Underfogd Nils E. Nilsen
Redaktør Einar Osland
=== Tildelinger i 1950-årene ===
1951: Direktør Fr. Sinding Larsen
1956: Ordfører Karl Sørensen
1957: Stadsfysikus C. Magne Rønnevig – fru Gudrun Krosby – fru Lilly Meling
1958: Fru Elisabeth Stange Nygård – direktør Rasmus Bakkevig – fghv. underfogd Ingvald Førre – maskinmester Andreas Gull Haugen – kjøpmann Peder Bjordal
=== Tildelinger i 1960-årene ===
1960: Soussjef Gunnar Helljesen – skipsreder Thomas Christian Haaland
1964: Disponent Stener Askedal
1965: Sokneprest Hans Steensnæs – skipsreder J. Odland S.S.
1966: Høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland – lektor Reidar Østensjø
1967: Skipsreder Trygve Eriksen – kjøpmann Sjur Lothe
1968: Formannskapssekretær Aslaug Monclair – bokhandler Georg Skogland – teknisk direktør Olav Torp
1969: Sunniva Hakestad Møller – Karl J. Brommeland
=== Tildelinger i 1970-årene ===
1972: Disponent Olle J. Eriksen – skolestyrer Peder Sætre – disponent Adolf Sirnes – adm.dir. Sven Sandve
1973: Museumsbest. N. H. Thuestad – advokat Svein Steinsnes – overformann Karl Lien
1975: Direktør Nic. Erlandsen – kontorsjef Johan Møksvold – stortingsmann Geirmund Ihle – skolestyrer Anders Velde
1977: Telekontrollør Ole Samuelsen – disponent Johan Vikse
1978: Lektor Ola Foldøy – apoteker Leif Bendix Jørgensen
1979: Øyelege Odd M. Vallersnes
=== Tildelinger i 1980-årene ===
1980: Lege Brynjulf Østensjø
1982: Sorenskriver Kåre Gåsvatn – avdelingssjef Magne Løvvik
1983: Banksjef Ivar Folgerø – branninspektør Harry Risanger
1984: Skipsreder Sverre Meling – advokat Arne Lothe
1985: Disponent Hilmar Bastholm – lege Ole Andreas Sydnes
1986: Stortingsrepresentant Marit Løvvig – fru Jenny Strøm – disponent Johannes Østensjø
1987: Gabriel Lund Valen – Gunnar Johan Løvvik
1988: Edvard Ringen jr.
=== Tildelinger i 1990-årene ===
1990: Einar Steensnæs
1991: Lars Wegner Housken
1992: Jens Ulltveit-Moe – Nils J. Storesund
1993: Torbjørn Nervik jr
1994: Gunnar Jæger
1995: Haugesund og omland Krigsinvalideforening – Haugesund og omland Krigsseilerforening
1996: Turid Dalland
1997: Hanne Haugland
1998: Kolbein Falkeid
1999: Knut Morland
=== Tildelinger i 2000-årene ===
2001: Vamp v/Øyvind Staveland, Carl Øyvind Apeland og Torbjørn Økland
2002: Magnar Sætre – Inger Stolt-Nielsen – Finn Martin Vallersnes
2004: Johannes Østensjø d.y. – Frelsesarmeen, Haugesund korps
2005: Trygve Goa – Haugesund Røde Kors
2006: Kirsten Lindås – Leif Johnny Johannessen – Erling Matland – Erik Brinchmann
2007: Leif Ove Andsnes – Hanne Krogh – Tor Aanensen – Pål Bang-Hansen
2008: Vardmodellen (Sportsklubben Vard Haugesund) – Kjell Jamne - Kristian Eidesvik
2009: Trygve Seglem - Anne Lise Rossebø
=== Tildelinger i 2010-årene ===
2010: Kristian Magnus Vikse – Jakob Hatteland
2011: Gro Steensnæs Håvåg – Lasse Skjoldal – John Erik Hagen
2012: Inger Birkeland – Bjørn M. Toft
2013: Herdis Stokka
2014: Harald Dale – Osmund Hamre
2015: Bjarne Housken d.y.
2016: Petter Steen jr.
2017: Biskop Erling Pettersen og rektor ved Høgskulen Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt
2018: Arve Kambe – Tordis Rasmussen – Terje Emil Johannessen
=== Tildelinger i 2020-årene ===
2020: Haugesund Sanitetsforening
2021: Martin Laurhammer – Ivar «Pøyken» Glette
2022: Tor Kyvik – Astri Furemo
== Kjente haugesundere ==
Fredrik Kolstø (1860–1945), kunstmaler
Eivind Nielsen (1864–1939), kunstmaler, tegner og illustratør
Egil Eide (1868–1946), skuespiller
Knut Knutsen O.A.S. (1871–1941), skipsreder, investor og mesen
Ole Frøvig (1877–1951), kunstmaler
Moritz Rabinowitz (1887–1942), grunnlegger av Haugesunds første klesfabrikk
David Sandved (1912–2001), arkitekt
Jacob Stolt-Nielsen (1931–2015), skipsreder
Kolbein Falkeid (1933–2021), lyriker
Geirmund Ihle (1934–2016), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1969–1981
Einar Steensnæs (født 1942), politiker (KrF), ordfører, stortingsrepresentant og statsråd
Einar Smedsvig (født 1942), generalløytnant,, generalinspektør for Luftforsvaret 1991–1997
Finn Martin Vallersnes (født 1945), stortingsrepresentant (H) og tidligere ordfører
Trygve Seglem (født 1951), skipsreder
Hanne Krogh (født 1956), sanger og tekstforfatter
Anne Grete Preus (1957–2019), artist
Jon Fosse (født 1959), norsk forfatter og dramatiker
Turid Birkeland (1962–2015), politiker (Ap), statsråd, direktør for Rikskonsertene
Steffen Kverneland (født 1963), tegneserieskaper og illustratør
Hanne Haugland (født 1967), friidrettsutøver
Morten Knutsen (brettseiler) (født 1968)
Øyvind Fjeldheim (født 1969), programleder (TV Haugaland og TV 2)
Sveinung Stensland (født 1972), stortingsrepresentant (H)
Arve Kambe (født 1974), stortingsrepresentant (H)
Elsa Aanensen (født 1975), skuespiller
Reinert Olsen (født 1978), filmregissør og fotograf
Susanne Wigene (født 1978), friidrettsutøver
Svein Oddvar Moen (født 1979), fotballdommer
Christian Grindheim (født 1983), fotballspiller
Susanne Sundfør (født 1986), artist
Sven Erik Bystrøm (født 1992), landeveissyklist
=== Band ===
Vamp, band
The Low Frequency in Stereo, band
Brighton (band), indie-pop band
Einherjer, Viking metal band
Enslaved, progressive black/viking metal band
Galaxee, dance-prosjekt
Årabrot, band
Vesterled, folkemusikkgruppe
The Colors Turned Red, pop-rock band
== Skoler i Haugesund ==
Haugesund kommune har ti kommunale barneskoler og fem kommunale ungdomsskoler. Tre av skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler.
=== Barneskoler ===
Saltveit skole
Gard skole
Austrheim skole
Røvær skole
Hauge skole
Solvang skole
Skåredalen skole
Lillesund skole
Rossabø skole
Brakahaug skole
=== Ungdomsskoler ===
Haraldsvang skole
Hauge skole
Håvåsen skole
Røvær skole
Skåredalen skole
=== Private skoler ===
Steinerskolen (barne- og ungdomstrinn)
Danielsen ungdomsskole Haugesund
== Dialekt ==
== Vennskapsbyer ==
Ystad
Emden
Søllerød
EkenäsVennskapsbyene, med unntak av Emden, har gater oppkalt etter seg i søndre bydel.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Haugesund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Haugesund hos Wikivoyage
(no) Haugesund på Twitter
(no) Haugesund på Facebook
(no) Haugesund på Instagram
(no) Haugesund på YouTube
(no) SSB om Haugesund
=== Historie ===
(no) Fotografier fra Haugesund 1902–1945 i Nasjonalbibliotekets arkiv | Danielsen ungdomsskole Haugesund (DUH) er en kristen friskole i Haugesund. Skolen drives av Egill Danielsens Stiftelse som driver flere privatskoler på Vestlandet. | 191,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nowhere_Boy | 2023-02-04 | Nowhere Boy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske biografiske filmer', 'Kategori:Britiske dramafilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 2009'] | Nowhere Boy er en britisk biografisk film fra 2009 om John Lennons oppvekst fra 1955 til 1960, hans relasjoner til foreldrene og andre slektninger, og etableringen av hans første band, The Quarrymen, og dens utvikling til The Beatles. Filmen er basert på en biografi skrevet av Lennons halvsøster. Filmen ble utgitt i USA den 8. oktober 2010, nesten 70 år etter Lennons fødsel (9. oktober 1940). John Lennon blir spilt av Aaron Johnson.
| Nowhere Boy er en britisk biografisk film fra 2009 om John Lennons oppvekst fra 1955 til 1960, hans relasjoner til foreldrene og andre slektninger, og etableringen av hans første band, The Quarrymen, og dens utvikling til The Beatles. Filmen er basert på en biografi skrevet av Lennons halvsøster. Filmen ble utgitt i USA den 8. oktober 2010, nesten 70 år etter Lennons fødsel (9. oktober 1940). John Lennon blir spilt av Aaron Johnson.
== Sammendrag ==
John Lennon blir separert fra sin mor, Julia Lennon, da han var fem år gammel og han blir oppdratt av en tante og onkel, Mimi og George Smith, som deres egen sønn. John får vite sannheten under Georges begravelse. John blir nysgjerrig og oppsøker sin mor, og de utvikler et slags mor-sønn forhold. John blir besatt av rock 'n' roll-musikk under et besøk i Blackpool sammen med Julia. John blir suspendert fra skolen, og Julia sier at han kan oppholde seg hos henne i skoletiden slik at tante Mimi ikke oppdager suspensjonen. Julia lærer John å spille banjo. Mimi oppdager dette, og hun krever at det stopper. John nekter, og han flytter inn hos moren sin. En uke senere overhører John en opphetet krangel mellom Julia og hennes mann, og han bestemmer seg for å gå tilbake til Mimi.
Johannes forteller Mimi at han ønsker å starte en rock 'n' roll-gruppe. Mimi kjøper en gitar til ham. John samler noen av vennene sine til et band som han kaller The Quarrymen. John møter Paul McCartney rett etter sin første konsert, og Paul har en audition sammen med bandet. Paul blir fast medlem av gruppen, og han og John begynne å skrive låter sammen. The Quarrymen blir snart veldig populære. John møter også Pauls 'venn, George Harrison, som prøve-spiller med bandet, og blir godtatt som gitarist. Julia holder en bursdagsfest for John hjemme hos henne. Etter festen, konfronterer John henne om hvorfor hun ga ham opp, og han begynner å stille spørsmål om faren sin.
John konfronterer også Mimi, som påstår at Julia var utro mot faren hans, og at hun nektet å arbeide med ekteskapet deres. Faren hans ber ham bestemme hvem han ønsker å bo hos, og John velger faren sin som ønsker å flytte sammen med John til New Zealand. Men John blir revet mellom forholdet til faren sin, og sin hengivenhet til moren sin. John flytter for å bo for seg selv en stund. Kort tid senere blir Julia truffet av en bil og dør. Flere år senere, reiser han til Hamburg sammen med sitt nye band, The Beatles, og Mimi ber ham å ringe henne så snart han er fremme i Hamburg.
== Skuespillere ==
Aaron Johnson som John Lennon
Kristin Scott Thomas som Mimi Smith
Anne-Marie Duff som Julia Lennon
Thomas Sangster som Paul McCartney
Sam Bell som George Harrison
David Threlfall som George Toogood Smith.
Josh Bolt som Pete Shotton.
Ophelia Lovibond som Maria Kennedy.
James Michael Johnson som Stan Parkes.
Angelica Jopling som Julia Baird.
Jessie Phoenix Jopling som Jacqueline 'Jackie' Dykins.
David Morrissey som Bobby Dykins.
Andrew Buchan som Michael Fishwick.
James Jack Bentham som Rod Davis.
Jack McElhone som Eric Griffiths.
Sam Wilmott som Colin Hanton.
Christian Bird som Jimmy Tarbuck.
Colin Tierney som Alf Lennon.
Paul Ritter som rektor ved John's skole.
== Eksterne lenker ==
(en) Nowhere Boy på Internet Movie Database
(sv) Nowhere Boy i Svensk Filmdatabas
(da) Nowhere Boy i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Nowhere Boy på Allociné
(nl) Nowhere Boy på MovieMeter
(en) Nowhere Boy på AllMovie
(en) Nowhere Boy på Turner Classic Movies
(en) Nowhere Boy på Rotten Tomatoes
(en) Nowhere Boy på Metacritic
(en) Nowhere Boy på Box Office Mojo | Nowhere Boy er en britisk biografisk film fra 2009 om John Lennons oppvekst fra 1955 til 1960, hans relasjoner til foreldrene og andre slektninger, og etableringen av hans første band, The Quarrymen, og dens utvikling til The Beatles. Filmen er basert på en biografi skrevet av Lennons halvsøster. | 191,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selhamarhytta | 2023-02-04 | Selhamarhytta | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Byggverk i Vik', 'Kategori:Samferdsel i Vik', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Turisthytter i Vestland', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Selhamarhytta er en turisthytte i Stølsheimen. Den tilhører Bergen Turlag.
| Selhamarhytta er en turisthytte i Stølsheimen. Den tilhører Bergen Turlag.
== Eksterne lenker ==
Selhamar ut.no | Selhamarhytta er en turisthytte i Stølsheimen. Den tilhører Bergen Turlag. | 191,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Smith_(volleyballspiller) | 2023-02-04 | David Smith (volleyballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2020'] | David Smith (født 15. mai 1985) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
| David Smith (født 15. mai 1985) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David Smith – Olympedia
(en) David Smith – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) David Smith – USAs olympiske komité
(en) David Smith – European Volleyball Confederation
(en) David Smith – Volleybox
(en) David Smith – World of Volley | | fødested = USA | 191,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_McKienzie | 2023-02-04 | David McKienzie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | David McKienzie (født 5. juli 1979) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
| David McKienzie (født 5. juli 1979) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David McKienzie – Olympedia
(en) David McKienzie – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) David McKienzie – USAs olympiske komité
(en) David McKienzie – World of Volley
(it) David McKienzie – Lega Pallavolo Serie A (menn) | | fødested = USA | 191,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Russell_Holmes | 2023-02-04 | Russell Holmes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Russell Holmes (født 1. juli 1982) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
| Russell Holmes (født 1. juli 1982) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Russell Holmes – Olympics.com
(en) Russell Holmes – Olympic.org
(en) Russell Holmes – Olympedia
(en) Russell Holmes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Russell Holmes – USAs olympiske komité
(en) Russell Holmes – European Volleyball Confederation | | fødested = USA | 191,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brian_Thornton | 2023-02-04 | Brian Thornton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Brian Thornton (født 22. april 1985) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
| Brian Thornton (født 22. april 1985) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brian Thornton – Olympedia
(en) Brian Thornton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Brian Thornton – USAs olympiske komité
(en) Brian Thornton – World of Volley | | fødested = USA | 191,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Donald_Suxho | 2023-02-04 | Donald Suxho | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Donald Suxho (født 21. februar 1976) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
| Donald Suxho (født 21. februar 1976) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Donald Suxho – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Donald Suxho – Olympedia
(en) Donald Suxho – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Donald Suxho – USAs olympiske komité
(en) Donald Suxho – Beach Volleyball Database
(en) Donald Suxho – European Volleyball Confederation
(en) Donald Suxho – World of Volley
(it) Donald Suxho – Lega Pallavolo Serie A (menn) | | fødested = USA | 191,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blase_Joseph_Cupich | 2023-02-04 | Blase Joseph Cupich | ['Kategori:Alumni fra Pontifical North American College', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Erkebiskop av Chicago', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Katolske biskoper fra USA', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Omaha', 'Kategori:Personer fra USA av kroatisk opphav', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Blase Joseph Cupich (uttales: SOO-pitch) (født 19. mars 1949 i Omaha, Nebraska) er en amerikansk prelat i den katolske kirke i USA er erkebiskop av Chicago. Han var før det den sjette katolske biskop i Spokane fra 2010, hvor han overtok etter William Stephen Skylstad. Før dette hadde han vært biskop i Rapid City siden 1998, hvor han ble etterfulgt av Robert Dwayne Gruss.Han er utdannet fra University of St. Thomas i Minnesota, Pontifical North American College i Roma, Det pavelige universitet Gregoriana i Roma og Catholic University of America i Washington, D.C..Fra 20. september 2014 er han utnevnt til den niende erkebiskop av Chicago etter at hans forgjenger, kardinal Francis Eugene George ble sykepensjonert samme dag. Det er planlagt at han skal settes inn i embetet i en spesialmesse 18. november. Kommentar fra den erfarne vatikanjournalisten John L. Allen sier at utnevnelsen er et uttrykk for at pave Frans' endringer har nådd USA og at det amerikanske landskapet har endret seg.
| Blase Joseph Cupich (uttales: SOO-pitch) (født 19. mars 1949 i Omaha, Nebraska) er en amerikansk prelat i den katolske kirke i USA er erkebiskop av Chicago. Han var før det den sjette katolske biskop i Spokane fra 2010, hvor han overtok etter William Stephen Skylstad. Før dette hadde han vært biskop i Rapid City siden 1998, hvor han ble etterfulgt av Robert Dwayne Gruss.Han er utdannet fra University of St. Thomas i Minnesota, Pontifical North American College i Roma, Det pavelige universitet Gregoriana i Roma og Catholic University of America i Washington, D.C..Fra 20. september 2014 er han utnevnt til den niende erkebiskop av Chicago etter at hans forgjenger, kardinal Francis Eugene George ble sykepensjonert samme dag. Det er planlagt at han skal settes inn i embetet i en spesialmesse 18. november. Kommentar fra den erfarne vatikanjournalisten John L. Allen sier at utnevnelsen er et uttrykk for at pave Frans' endringer har nådd USA og at det amerikanske landskapet har endret seg.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Francis Joseph Spellman (1889-1967) *1932
Kardinal Terence James Cooke (1921-1983) *1965
Biskop Harry Joseph Flynn (1933-2019) *1986
Erkebiskop Howard James Hubbard (født 1938- ) * 1977
Kardinal Blase Joseph Cupich (1949-) *2010
== Referanser == | | fsted = Omaha, Nebraska | 191,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Lotman | 2023-02-04 | Paul Lotman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Paul Lotman (født 3. november 1985) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
| Paul Lotman (født 3. november 1985) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Lotman – Olympics.com
(en) Paul Lotman – Olympic.org
(en) Paul Lotman – Olympedia
(en) Paul Lotman – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paul Lotman – USAs olympiske komité
(en) Paul Lotman – Beach Volleyball Database
(en) Paul Lotman – European Volleyball Confederation
(it) Paul Lotman – Lega Pallavolo Serie A (menn) | USA | 191,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sean_Rooney | 2023-02-04 | Sean Rooney | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Sean Rooney (født 13. november 1982) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen. Han tok gull med det amerikanske landslaget under Sommer-OL 2008.
| Sean Rooney (født 13. november 1982) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen. Han tok gull med det amerikanske landslaget under Sommer-OL 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sean Rooney – Olympedia
(en) Sean Rooney – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sean Rooney – USAs olympiske komité
(en) Sean Rooney – Beach Volleyball Database
(en) Sean Rooney – European Volleyball Confederation
(en) Sean Rooney – World of Volley
(it) Sean Rooney – Lega Pallavolo Serie A (menn) | USA | 191,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Held | 2023-02-04 | Heinrich Held | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. august', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Limburg-Weilburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske journalister', 'Kategori:Tyske politikere', 'Kategori:Tyske redaktører', 'Kategori:Tyskere i eksil'] | Heinrich Held (født 6. juni 1868 Erbach im Taunus i Hessen-Nassau i Tyskland, død 4. august 1938 i Regensburg) var en bayersk katolsk politiker, journalist og redaktør.
| Heinrich Held (født 6. juni 1868 Erbach im Taunus i Hessen-Nassau i Tyskland, død 4. august 1938 i Regensburg) var en bayersk katolsk politiker, journalist og redaktør.
== Liv og virke ==
=== Unge år, studier, publisistisk virke ===
Heinrich var sønn av musikeren, bonden og kjøpmannen Johannes Held og hans hustru Susanne, og vokste opp i Erbach. Han studerte rettsvitenskap, statsvitenskap og historie i Straßburg, Marburg og Heidelberg. I Straßburg ble han medlem av den katolske Studentverbindung «Frankonia» i KV, og engasjerte seg for denne også livet langt.
Etter den juridiske statseksamen i Straßburg arbeidet Held som journalist i Straßburg og Heidelberg, og ble i 1899 sjefredaktør for Regensburger Morgenblatt. I 1906 ble han utgiver og medeier av Regensburger Anzeiger, etter at han i 1901 var blitt gift med Marie, datter til Josef Habbel, som eide begge de nevnte avisene i Regensburg.
=== Politisk virke ===
I 1907 ble Held representant for det katolske Zentrumspartei i den bayerske Landdagen. I 1914 ble han fraksjonsleder og kort tid etter også landsleder for det bayerske Zentrumsparti.
Held tilhørte og var med på å grunnlegge Bayerische Volkspartei (BVP) i 1918, og i januar 1920 oppløste dette partiet sin fraksjonsallianse med Zentrum i Riksdagen. Fra 1919 var han medlem av Landdagen, og fra samme år og frem til 1925 BVPs fraksjonsleder.
I 1921 var han president for Katholikentag i Frankfurt am Main.
Årene 1920-24 var leder for Bayerische Volkspartei, og fra juni 1924 ministerpresident samt fra 1927 også handels- og industriminister - til den rettsstridige avsettelse etter nazistenes gjennombrudd i 1933.
Held inngikk for Bayern et konkordat med Den hellige stol (Vatikanet) (1924-25) og en statstraktat med de evangelisk-lutherske kirkene (1925-26). I mars 1925 var han det bayerske folkepartiets rikspresidentskandidat i 1. valgomgang.
Den 4. januar 1925 mottok han den nylig løslatte Adolf Hitler (som var blitt dømt for ølkjellerkuppet), og Hitler forsikret ham at fra nå av ville han bare forfølge sine politiske mål på lovlig vis. Dette anså Held at han var nødt til å legge til grunn som rett. Held opphevet på det grunnlag forbudet mot NSDAP (nazistpartiet) og dets avis Völkischer Beobachter.
Han avgrenset seg kraftig mot nasjonalsosialistene, og utstedte i 1930 det første uniformsforbudet mot NSDAP.
Held var politisk føderalist; denne innstillingen ble enda mer markant under Heinrich Brünings æra og ved rikskansler Franz von Papens avsettelse av den prøyssiske ministerpresident Otto Braun.
Etter et avstemningsnederlag i Landdagen i 1930 forble Held i embedet, men bare som forretningsførende.
=== Mislykkede planer mot Hitler, avsettelse ===
Vinteren 1932/33 opptok Held kontakt med kronprins Rupprecht av Bayern, for å få ham med på at han skulle utnevne kronprinsen til generalstatskommissar i pakt med den bayerske forfatnings artikkel 64, i tilfelle en nasjonalsosialistisk maktovertakelse. Ideen kom fra Held; med seg hadde han en rekke av Bayerns politiske partier.
Men da nazistene faktisk grep makten i 1933 («Machtergreifung»), nølte Held. Så planen om å få utnevnt kronprinsen som beskyttelse mot nazistisk ensretting, eller alternativt avstedkomme at Bayern brøt ut og ble gjenopprettet som eget kongedømme, ble ikke iverksatt; Helds egen nøling gjorde at tiden rant ut og sjansen forspilt.Den 9. mars 1933 overdro riksinnenriksminister Wilhelm Frick den utøvende makt i Bayern til Franz Ritter von Epp. Samme dag oppsøkte Adolf Wagner, Ernst Röhm, Heinrich Himmler og Ritter von Epp den fremdeles fungerende ministerpresident og erklærte ham avsatt. Så ble regjeringsbygningen besatt. Allerede tre dager etter begav Hitler seg til München.
Forgjeves fremførte Held telegrafisk sine protester for presidentpalasset i Berlin. Hans forsøk på å motsette seg SA-kuppet ble heller ikke backet opp av den tyske hær, som hadde ordre fra Berlin og å holde seg unna innenrikspolitikken. Dermed hadde han ingen sjanse til å stanse nazistene. Embedet som bayersk statsminister ble så avskaffet, og erstattet av en Reichsstatthalter («riksstattholder»), en rent administrativ stilling uten politisk makt.
Den 15. mars nedla Held sitt embede, og flyktet først til Lugano i Sveits der hans sønn Josef bodde, men dro senere tilbake som privatperson til Regensburg. Hans statspensjon som tidligere statsminister hadde nazistene stanset.
== Litteratur ==
Josef Held: Heinrich Held. Ein Leben für Bayern. Verlag Zeit und Welt, Regensburg 1958
Richard Keßler: Heinrich Held als Parlamentarier. Eine Teilbiographie 1868-1924. Beiträge zu einer historischen Strukturanalyse Bayerns im Industriezeitalter, Band 6. Duncker & Humblot, Berlin (West) 1971, 532 S., ISBN 3-428-02434-6
Siegfried Koß i Biographisches Lexikon des KV Band 2 (1993) Seite 46 f ISBN 3-923621-98-1
(de) Hellmuth Auerbach: «Held, Heinrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 8, Duncker & Humblot, Berlin 1969, ISBN 3-428-00189-3, s. 463 f. (digitalisering).
Winfried Becker: Heinrich Held. I: Katharina Weigand (utg.): Große Gestalten der bayerischen Geschichte. Herbert Utz Verlag, München 2011, ISBN 978-3-8316-0949-9
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Heinrich Held – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Heinrich Held (født 6. juni 1868 Erbach im Taunus i Hessen-Nassau i Tyskland, død 4. | 191,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Lee_(volleyballspiller) | 2023-02-04 | David Lee (volleyballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2016'] | David Cameron Lee (født 8. mars 1982) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen. Han tok gull med det amerikanske landslaget under Sommer-OL 2008.
| David Cameron Lee (født 8. mars 1982) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen. Han tok gull med det amerikanske landslaget under Sommer-OL 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David Lee – Olympedia
(en) David Lee – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) David Lee – USAs olympiske komité
(en) David Lee – Beach Volleyball Database
(en) David Lee – European Volleyball Confederation
(en) David Lee – World of Volley
(it) David Lee – Lega Pallavolo Serie A (menn) | | fødested = USA | 191,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Lambourne | 2023-02-04 | Richard Lambourne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Richard Lambourne (født 6. mai 1975) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen. Han tok gull med det amerikanske landslaget under Sommer-OL 2008.
| Richard Lambourne (født 6. mai 1975) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen. Han tok gull med det amerikanske landslaget under Sommer-OL 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Lambourne – Olympedia
(en) Richard Lambourne – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Richard Lambourne – USAs olympiske komité
(en) Richard Lambourne – European Volleyball Confederation
(en) Richard Lambourne – World of Volley | | fødested = USA | 191,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reid_Priddy | 2023-02-04 | Reid Priddy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2016'] | William Reid Priddy (født 1. oktober 1977) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen. Han tok gull med det amerikanske landslaget under Sommer-OL 2008.
| William Reid Priddy (født 1. oktober 1977) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen. Han tok gull med det amerikanske landslaget under Sommer-OL 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Reid Priddy – Olympics.com
(en) Reid Priddy – Olympedia
(en) Reid Priddy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Reid Priddy – USAs olympiske komité
(en) Reid Priddy – FIVB (Beach Volleyball Database)
(en) Reid Priddy – Beach Volleyball Database
(en) Reid Priddy – European Volleyball Confederation
(en) Reid Priddy – World of Volley
(it) Reid Priddy – Lega Pallavolo Serie A (menn) | William Reid Priddy (født 1. oktober 1977) er en amerikansk volleyballspiller. | 191,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clayton_Stanley | 2023-02-04 | Clayton Stanley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Clayton Stanley (født 20. januar 1978) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen. Han tok gull med det amerikanske landslaget under Sommer-OL 2008.
| Clayton Stanley (født 20. januar 1978) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen. Han tok gull med det amerikanske landslaget under Sommer-OL 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clayton Stanley – Olympics.com
(en) Clayton Stanley – Olympic.org
(en) Clayton Stanley – Olympedia
(en) Clayton Stanley – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Clayton Stanley – USAs olympiske komité
(en) Clayton Stanley – European Volleyball Confederation
(en) Clayton Stanley – World of Volley | | fødested = USA | 191,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eodrepanus | 2023-02-04 | Eodrepanus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2009', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Eodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Eodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore, noe avlange, svarte skarabider. Kroppen kan ha rader av oppstående, gule, håraktige skjell. Hodet er skovlformet, uten horn, men kan ha et par butte tenner på forkanten. Pronotum er mye bredere enn langt og minst så bredt som dekkvingene, med sterkt rundede sider, kraftig punktert. Dekkvingene er parallellsidige med noen opphøyde lengdelister. Beina er middels lange.
== Utbredelse ==
Slekten forekommer både i Afrika (fem arter) og Sørøst-Asia (fire arter).
== Systematisk plassering ==
Inntil nylig ble disse artene plassert i slekten Drepanocerus.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Eodrepanus Barbero, Palestrini & Roggero, 2009
Eodrepanus bechynei (Janssens, 1953)
Eodrepanus coopei Barbero, Palestrini & Roggero, 2009
Eodrepanus fastiditus (Péringuey, 1901)
Eodrepanus integriceps (Janssens, 1953)
Eodrepanus liuchungloi (Kryzhanovski & Medvedev, 1966)
Eodrepanus morgani Barbero, Palestrini & Roggero, 2009
Eodrepanus paolae Barbero, Palestrini & Roggero, 2009
Eodrepanus parallelus (Raffray, 1877)
Eodrepanus striatulus (Paulian, 1945)
== Eksterne lenker ==
Bilde av Eodrepanus bechynei
Bilde av Eodrepanus parallelus
(en) Eodrepanus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Eodrepanus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eodrepanus – detaljert informasjon på Wikispecies | Eodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tibiodrepanus | 2023-02-04 | Tibiodrepanus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2009', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tibiodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Tibiodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt både i Asia og Afrika.
== Systematisk plassering ==
Inntil nylig ble disse artene plassert i slekten Drepanocerus.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Tibiodrepanus Krikken, 2009
Tibiodrepanus hircus (Wiedemann, 1823)
Tibiodrepanus kazirangensis (Biswas, 1980)
Tibiodrepanus setosus (Wiedemann, 1823)
Tibiodrepanus simplex (Kabakov, 2006)
Tibiodrepanus sinicus (von Harold, 1868)
Tibiodrepanus sulcicollis (Laporte de Castelnau, 1840)
Tibiodrepanus tagliaferrii Barbero, Palestrini & Roggero, 2011
== Eksterne lenker ==
(en) Tibiodrepanus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tibiodrepanus hos NCBI
Tibiodrepanus – detaljert informasjon på Wikispecies | Tibiodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malawi | 2023-02-04 | Malawi | ['Kategori:13°S', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Malawi', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1964'] | Malawi (chichewa: Malaŵi), offisielt Republikken Malawi (engelsk: Republic of Malawi; chichewa: Chalo cha Malawi eller Dziko la Malaŵi) er en innlandsstat i Sørøst-Afrika som grenser til Tanzania i nord, Zambia vest og Mosambik i sør og i øst. Landet har en befolkning på 16.36 millioner (2013).
| Malawi (chichewa: Malaŵi), offisielt Republikken Malawi (engelsk: Republic of Malawi; chichewa: Chalo cha Malawi eller Dziko la Malaŵi) er en innlandsstat i Sørøst-Afrika som grenser til Tanzania i nord, Zambia vest og Mosambik i sør og i øst. Landet har en befolkning på 16.36 millioner (2013).
== Historie ==
Rester etter hominider har blitt identifisert i Malawi som dateres mer enn en million år tilbake. Tidlige mennesker bodde i nærheten av Malawisjøen for 50 til 60 000 år siden. Menneskerester på et funnsted datert til rundt år 8000 f.Kr. viser fysiske karakteristikker som ligner mennesker som i dag bor på Afrikas horn. Funn fra et annet sted, datert til 1500 f.Kr., har restene trekk som minner om san–folket.
De tidligste innbyggeren i området var khoisan jegere og samlere. De var stort sett erstattet av bantu stammene under bantu-migrasjonene. Selv om portugiserne nådde området i det 16. århundre, var den første betydelige kontakten ankomsten til David Livingstone langs den nordlige kysten av Malawisjøen i 1859. Etter dette opprettet skotske presbyterianske kirker misjonsstasjoner i Malawi. Ett av deres mål var å få slutt på slavehandelen til Persiagulfen som fortsatte til slutten av det 19. århundre. I 1878 dannet en gruppe handelsmenn, de fleste fra Glasgow, African Lakes Company for å levere forsyninger og tjenester til misjonærene. Andre misjonærer, handelsmenn, jegere og plantere fulgte snart etter.
En konsul fra den britiske styresmakten fikk tittelen «konger og høvdinger i Sentral-Afrika» i 1883, og i 1891 etablerte britene Protektoratet Britisk Sentral-Afrika som innen 1907 hadde fått navnet Nyasaland-protektoratet (Nyasa er yao-ordet for «innsjø»). Britene fortsatte å ha kontroll i den første halvdelen av 1900-tallet, men denne perioden ble preget av et antall mislykkede malawiske forsøk på å skaffe seg uavhengighet. En voksende europeisk og amerikansk-utdannet afrikansk elite ble stadig mer høylytt og politisk aktive, først gjennom foreninger, og så gjennom Nyasaland African Congress (NAC) etter 1944.
I løpet av 1950-årene økte presset for uavhengighet da Nyasaland ble føyd sammen med Nord- og Sør-Rhodesia i 1953 til Sentralafrikansk Føderasjon. I juli 1958 returnerte Hastings Kamuzu Banda til landet etter et langt fravær i USA hvor han skaffet seg sin medisinske grad ved Meharry Medical College i Nashville, Tennessee i 1937, Storbritannia hvor han praktiserte medisin og Ghana. Han overtok lederskapet i NAC som senere ble Malawi Congress Party (MCP). Banda ble i 1959 sendt til Gwelo-fengselet for sine politiske aktiviteter, men ble løslatt i 1960 for å delta i en grunnlovskonferanse i London.
15. april 1961 vant MCP en overveldende seier i valgene til et nytt lovgivende råd. Det fikk også en viktig rolle i det nye utøvende rådet og styrte Nyasaland i alt annet enn navnet ett år senere. I en ny grunnlovs konferanse i London i november 1962, gikk den britiske regjeringen med på å gi Nyasaland selvstyrestatus året etter.
Banda ble statsminister 1. februar 1963 selv om britene fremdeles kontrollerte Malawis finanser, sikkerhet og rettsvesenet. En ny grunnlov trådte i kraft i mai som gav praktisk talt fullstendig internt selvstyre. Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland ble oppløst 31. desember 1963, og Malawi ble et helt uavhengig medlem av Samveldet 6. juli 1964. To år senere ble Malawi republikk med Banda som sin første president. Landet ble også erklært en ettpartistat.
Banda ble erklært president på livstid i 1970 av MCP, og året etter konsoliderte han sin makt og ble utropt til president på livstid av selve Malawi. Den paramilitære vingen av MCP, Unge Pionérer, hjalp til med å holde Malawi under autoritativ kontroll frem til 1990-årene.
Økende indre uro og press fra malawiske kirker og fra det internasjonale samfunnet førte til en folkeavstemning hvor det malawiske folket ble bedt om å stemme på enten et flerpartidemokrati eller fortsettelsen av ettpartistaten. 14. juni 1993 valgte folket med overveldende flertall flerpartisystemet. Frie og rettferdige nasjonalvalg ble holdt 17. mai 1994.
Bakili Muluzi, lederen for Forent Demokratisk Front (UDF), ble valgt til president i de valgene. UDF vant 82 av de 177 setene i nasjonalforsamlingen og dannet en koalisjonsregjering med Alliansen for Demokrati (AFORD). Koalisjonen ble oppløst i juni 1996, men noen av dens medlemmer forble i regjeringen. Malawis nyskrevne grunnlov (1995) fjernet spesialmakten som var reservert for MCP. Akselererende økonomisk liberalisering og strukturelle reformer fulgte den politiske forvandlingen.
15. juni 1999 holdt Malawi sitt andre demokratiske valg. Bakili Muluzi ble gjenvalgt til en ny femårsperiode som president, til tross for at en allianse av MCP og AFORD stilte mot UDF.
Malawi så sin første overgang mellom demokratisk valgte presidenter i mai 2004 da UDFs presidentkandidat Bingu wa Mutharika beseiret MCP kandidaten John Tembo og Gwanda Chakuamba som var støttet av en gruppe opposisjonspartier. UDF klarte derimot ikke å vinne flertallet av seter i parlamentet, som det hadde gjort i valgene i 1994 og 1999. Partiet sikret likevel et flertall med å alliere seg med partiformenn og tidligere president Muluzi og dannet en «regjering av nasjonal enhet» med flere opposisjonspartier. President Bingu wa Mutharika forlot UDF-partiet 5. februar 2005 på grunn av uenigheter med UDF, særlig over hans anti-korrupsjonskampanje. Han dannet sitt eget parti, Demokratisk Progressivt Parti (DPP).
== Geografi ==
Malawi ligger sørøst i Afrika. Great Rift Valley går gjennom landet fra nord til sør. I denne fordypningen ligger Malawisjøen (også kalt Nyasasjøen), den tredje største innsjøen i Afrika som utgjør 20 % av Malawis areal. Shire-elva renner fra den sørlige enden av innsjøen og slutter seg til Zambezi 400 kilometer lenger sør i Mosambik. Øst og vest for riftdalen danner landet høye platåer, vanligvis mellom 900 og 1200 moh. I nord stiger Nyika-høylandet så høyt som 2600 moh. Sør for innsjøen ligger Shire-høylandene med en høyde på 600 til 1600 moh, og som stiger til fjellene Zomba og Mulanje på henholdsvis 2130 og 3048 moh. Lengst sør er høyden bare 60-90 moh.
Malawi er et av det subsahariske Afrikas tettest befolkede land. Befolkningen i Lilongwe, Malawis hovedstad siden 1971, overstiger 400 000. Alle regjeringsdepartementene og parlamentet ligger i Lilongwe. Blantyre forblir Malawis viktigste kommersielle senter og største by og har vokst fra antatte 109 000 innbyggere i 1966 til nesten 500 000 i 1998. Malawis president bor i Lilongwe, mens høyesterett ligger i Blantyre.
Malawis klima er generelt subtropisk. Regntiden varer fra november ut april. Der er lite eller ingen nedbør i det meste av landet fra mai til oktober. Det er varmt og fuktig fra oktober til april langs innsjøen og i den nedre Shire-dalen. Lilongwe er også varm og fuktig i disse månedene, men mindre enn i sør. Resten av landet er varmt i disse månedene. Fra juni til august er innsjøområdene og den sørligste delen komfortabelt varme, men resten av Malawi kan være kjølig om natten, med temperaturer fra 5° til 14 °C.
Øyene Likoma og Chizumulu i Malawisjøen tilhører Malawi, men ligger innenfor Mosambiks farvann og danner maritime eksklaver.
== Demografi ==
Malawi har hentet sitt navn fra maraviene, et bantu-folk som kom fra det sørlige Kongo for rundt 600 år siden. Da de nådde området nord for Malawisjøen, delte maraviene seg. En gren, forfedrene til dagens chewaer, flyttet sør til den vestlige bredden av sjøen. De andre, forfedrene til nyanjaene, flyttet ned den østre bredden til den sørlige delen av landet.
Innen 1500 hadde de to grenene av stammen etablert et kongedømme som strakte seg fra nord i dagens Nkhotakota til Zambezi i sør, og fra Malawisjøen i øst til Luangwa i vest.
Migrasjoner og stammekonflikter forhindret videre dannelse av et sammenføyd malawisk samfunn før det 20. århundre. I senere år har etniske forskjeller og stammetilhørighet blitt tonet ned. Det er derimot regionale forskjeller og rivalisering. Til tross for noen klare forskjeller, eksisterer ingen betydelig friksjon mellom stammegruppene, og forståelsen av malawisk nasjonalitet har begynt å slå rot. Malawierne er et landlig folkeslag, og de er generelt tradisjonalister og ikkevoldelige.
Chewaene utgjør 90 % av befolkningen i den sentrale regionen. Nyanja-stammen dominerer i sør og tumbukaene i nord. I tillegg lever et betydelig antall av tongaene i nord, ngoni, en sidegren av zuluene som kom fra Sør-Afrika på begynnelsen av 1800-tallet, lever i de nedre nordlige og lavere sentrale regionene og yaoene som hovedsakelig er muslimer, lever langs den sørøstlige grensen til Mosambik. Bantuer av andre stammer kom fra Mosambik som flyktninger.
Europeere og asiater lever også her. De fleste europeerne er briter og portugisere fra Mosambik, mens asiatene hovedsakelig er indere.
=== Alders- og familiestruktur ===
Per 2012 var ca. 45 % av befolkningen under 15 år og ca. 5 % over 60 år.Ekteskap inngås ofte i ung alder og forekomsten av barneekteskap er blant de høyeste verden. Legal giftemålsalder er 18 år uten tillatelse og 15 år med foreldretillatelse. En undersøkelse foretatt i årene 2000-2011 viste at 50 % av kvinnene giftet seg før de fylte 18 år. Andelen er over 60 % for de med ingen eller lite utdannelse. Geografisk er andelen barneekteskap høyeste i de sentrale deler av Malawi (57 %) og lavest i de sørlige deler (44 %).Polygami er vanlig blant den muslimske befolkningen samt blant enkelte andre etniske grupper.
Homofile forhold er forbudt etter malawisk lovgivning, med fengselsstraff inntil 14 år for homofili. Forbudet ble suspendert av president Joyce Banda i 2012. I 2014 sa også regjeringen til Peter Mutharika at man ville unnlate å straffefølge personer som brøt mot bestemmelsen.
=== Helse ===
Gjennomsnittlig forventet levealder i Malawi er 60 år for kvinner og 58 år for menn (2012).Det er anslått at 10,6 % av befolkningen mellom 15 og 19 år har hiv/aids (2012), hvorav 13 % av kvinnene og 8 % av mennene. 120 000 barn ble anslått å ha hiv i 2009.Dødeligheten blant barn under 5 år er 71 per 1000 fødte som er blant de høyste i verden, men en nedgang på 71 % siden 2000. Nedgangen blir antatt blant annet å skyldes bedre vaksinedekning og mer bruk av myggnett. Mødredødeligheten i forbindelse med graviditet og fødsel er også blant de høyeste i verden.Andre helseproblem som bidrar til høy dødelighet er tuberkulose, malaria og diaré. I tillegg er forskjellige tropesykdommer utbredt.Underernæring er et problem og 46 % av barna under 5 år regnes som hemmet i veksten.
=== Kosthold ===
Malawis viktigste matvare er mais, men som andre land i det sørlige Afrika, har Malawi gjentatte ganger blitt herjet av hungersnød siden 2002 da maten ble knapp for en tredjedel av befolkningen. 30 % av befolkningen var rammet i 2003.
Ifølge en FAO-rapport fra juni 2005, ville 4,22 millioner innbyggere, en fjerdedel av befolkningen, ikke ha nok mat i 2005 til å overleve. Sør i landet, var prosentandelen av den rammede befolkningen på mellom 55 og 76. I slutten av november 2005 ble de første dødsfallene fra hungersnøden registrert.
Disse gjentatte hungersnødene skyldes ulike faktorer:
utbredte monokulturer
dårlig distribuering av gjødsel
tørke
utbredt hiv-epidemi
schistosomiasis
malaria
korrupsjon i styresmakten og restriksjoner på økonomisk frihetNoen hjelpeorganisasjoner som Comunità di Sant'Egidio, katolske hjelpetjenester og andre lokale og internasjonaler organisasjoner forsøker å svare på hungersnøden ved å distribuere hjelpesendinger med mat. Regjeringen har også startet et program som skal hjelpe til i oppstart av gårder med maisfrø og gjødsel. Programmet var derimot gjenstand for alvorlig misbruk og noen ganger fikk ikke de fattigste noen av disse tingene som var øremerket dem. Dette programmet ble avbrutt av Bingu Wa Muntharika-administrasjonen som i stedet subsidierte gjødsel for de lokale bøndene.
== Politikk ==
Styret av Malawi har vært et flerpartidemokrati siden 1994. Etter grunnloven av 1995 velges presidenten som både er statsoverhode og regjeringssjef, gjennom et generelt valg hvert femte år. Malawi har en visepresident som velges sammen med presidenten. Presidenten har også muligheten til å utnevne en visepresident nummer to, som må være fra et annet politisk parti. Medlemmene av det presidentutnevnte kabinettet kan hentes fra den lovgivende forsamlingen eller utenfor denne. Malawis nasjonalforsamling har 193 representanter, alle velges direkte for en femårsperiode. Grunnloven legger grunnlaget for to kamre, og det andre kammeret er et senat med 80 medlemmer, men til nå har det ikke blitt gjort noe for å sette sammen dette senatet. Senatet er tiltenkt å gi representasjon for tradisjonelle ledere og de forskjellige geografiske distriktene, i tillegg til forskjellige interessegrupper som kvinner, ungdommer og funksjonshemmede.
Grunnloven legger grunnlaget for et uavhengig rettsvesen. Malawis domstolsapparat er basert på den engelske modellen og består av lavere magistratsdomstoler, en høyere domstol og en appelldomstol. Det lokale styret utføres i 27 distrikter innenfor tre regioner administrert av regionale administratorer og distriktskommissærer som utnevnes av den sentrale styresmakten. Lokalvalg, det første i flerpartiperioden, fant sted 21. november 2000. UDF vant 70 % av setene i dette valget.
Det tredje flerpartivalget på president og nasjonalforsamling som opprinnelig var planlagt å utføres 18. mai 2004, ble utsatt i to dager etter en appell til den høyere domstolen fra opposisjonkoalisjonen Mgwirizano (enhet). Opptakten til avstemningen ble overskygget av opposisjonens påstander om ulovligheter i stemmeregistreringen. Observatører fra EU og Samveldet sa derimot at stemmingen foregikk fredelig, men at de var bekymret for «alvorlige utilstrekkeligheter» i avstemningen.
=== Utenrikspolitikk ===
Malawi har fortsatt den pro-vestlige utenrikspolitikk som ble etablert av tidligere president Banda. Landet har utmerkede forbindelser med viktige vestlige land. Malawis nær forbindelse med Sør-Afrika gjennom apartheid-epoken, gjorde forholdet anspent til andre afrikanske nasjoner. Etter apartheids kollaps i 1994, utviklet Malawi sterke diplomatiske forbindelser med alle afrikanske land.
Mellom 1985 og 1995 huset Malawi mer enn en million flyktninger fra Mosambik. Flyktningkrisen var en betydelig økonomisk belastning for Malawis regjering, men førte også til betydelig flyt av internasjonal assistanse. Husingen og tilbakevendingen av mosambikerne er regnet som en betydelig suksess av internasjonale organisasjoner. Malawi fikk i 1996 et antall rwandiske og kongolesiske flyktninger som søkte asyl. Regjeringen avslo ikke flyktningene, men brukte prinsippet om «asyl i første land». Under dette prinsippet ville flyktningen som ba om asyl i et annet land først, eller hadde hatt mulighet for å gjøre dette, ikke etterpå få asyl i Malawi. Der var ingen rapporter om tvungen tilbakesendelse av flyktninger.
Viktige bilaterale giverland er USA, Canada, Libya, Tyskland, Island, Japan, Nederland, Norge, Finland, Sverige, Taiwan og Storbritannia. Multilaterale donorer inkluderer Verdensbanken, IMF, EU, den afrikanske utviklingsbank og FN-organisasjonene.
=== Administrativ inndeling ===
Malawi er delt inn i 27 distrikter innenfor tre regioner:
(Tallene er hentet fra folketellingen i september 1998 [1])
== Økonomi ==
Malawi har få utvinnbare mineralressurser og økonomien er svært avhengig av landbruket. De tre viktigste eksportavlingene er (i rekkefølge) tobakk, te og sukker. Malawis president gikk nylig ut og oppfordret bøndene til å vurdere andre avlinger som bomull
[2] som et alternativ til landets viktigste avling tobakk, siden sigarettkonsumeringen i vesten fortsetter å synke. Tradisjonelt har Malawi vært selvforsynt med mais, og i løpet av 1980-årene eksporterte de betydelige mengder til sine tørkerammede naboland.
Landbruk representerer 38,6 % av BNP, bruker 80 % av arbeidsstyrken og representerer rundt 80 % av all eksport. Om lag 90 % av befolkningen er sysselsatt i landbruket, i hovedsak i form av subsistensjordbruk.Småbruk produserer ulike avlinger som mais, bønner, ris, kassava samt tobakk og jordnøtter (peanøtter). Landbrukssektoren bidrar med 63,7 % av totalinntekten til landsbygdbefolkningen, 65 % av foredlingssektorens råvarer og rundt 87 % av antallet arbeidsplasser. Finansiell rikdom er stort sett konsentrert i hendene på en liten elite. Malawis foredlingsindustri ligger rundt byen Blantyre.
Malawis økonomiske avhengighet av eksporten av landbruksvarer gjør det særlig sårbart for eksterne sjokk som dårligere betingelser i handelen og tørke. Høye transportkostnader, som kan utgjøre over 30 % av importregningen, utgjør en alvorlig hindring for økonomisk utvikling og handel. Malawi må importere alle sine drivstoffsprodukter. Mangel på utdannet arbeidskraft, vanskeligheter i å skaffe arbeidsløyve til ekstern arbeidskraft, byråkrati, korrupsjon og for dårlige og manglende vedlikehold ved veier, elektrisitet, vann og infrastruktur for telekommunikasjon skaper videre hindre for den økonomiske utviklingen i Malawi. Men nyligere regjeringsinitiativ har begynt å gjøre investeringsmiljø mer attraktivt.
Landet har satt i gang økonomiske strukturelle justeringsprogram som støttes av Verdensbanken, IMF og andre donorer siden 1981. Brede reformmål inkluderer stimulering av aktiviteter på privat sektor og deltagelse gjennom eliminering av priskontroller og industriell lisensiering, liberalisering av handel og ekstern valuta, rasjonalisering av skatter, privatisering av statseide foretak og reformer i velferdstjenesten. Malawi kvalifiserte for gjeldssanering blant tungt gjeldstyngede fattige land (HIPC).
Sent i mai 2004 ble IMF-programmet som startet i 2000 avlyst og et stabsovervåket program (SMP) ble satt i verk. I etterkant av spørsmålene om fornuftig statsbudsjett, er SMPs mål å gi Malawis nyvalgte regjering sjansen til å etablere disiplinerte statsbudsjett.
Reell BNP økte med rundt 3,9 % i 2004, fra 4,3 % i 2003 og 2,4 % i 2002. Inflasjon har stort sett vært under kontroll siden 2003 med et gjennomsnitt på 10 % i året og 15,0 % (anslått) i 2004. Avdrag og kommersielle lånerenter gikk også ned fra 40–45 % i 2003 til 25 % tidlig i 2004. Kwachaens gikk fra 90 til 101 mot den amerikanske dollaren i midten av 2003 og var på 108 mot slutten av 2004.
Malawi har bilaterale handelsavtaler med sine to største handelspartnere, Sør-Afrika og Zimbabwe, begge tillater tollfri inngang for malawiske produkter i sine land.
Norges økonomiske bistand til Malawi: 475,3 millioner kroner (2018)
== Kultur ==
Malawierne var fra gammelt av et reisende folk, og som et resultat av dette, har deres musikk spredt seg over det afrikanske kontinent. I nyere tider er det lite av malawisk musikk som har blitt internasjonalt kjent, selv om landet har sine musikalske kjendiser som er velkjent i noen utenlandske fora.
En av de viktigste nyere årsakene til smeltedigelen som malawisk musikk er, var andre verdenskrig da soldater både førte med seg musikk til fjerne land og førte den tilbake. På slutten av krigen var duetter med gitar og banjo den mest populære typen danseband. Begge instrumentene ble importert.
Sent i 1960-årene, var sørafrikansk kwelamusikk populær i Malawi. Landet produserte sine egne kwelastjerner som Daniel Kachamba & His Kwela Band. Malawisk jazzband ble også populære. Til tross for sitt navn, har malawisk jazz lite til felles med sin amerikanske navnebror. Musikere på landsbygda spilte akustiske instrumenter, ofte på svært tradisjonelt vis. Disse utøverne inkluderte Jazz Giants, Linengwe River Band, Mulanje Mountain Band og Chimvu Jazz. I begynnelsen av 1970-årene hadde elektrisk gitar blitt vanlig, og amerikansk rock and roll, soul og funk innflytelse på den musiske arena, noe som førte til en fusjon kalt afroma. New Scene, ledet av Morson Phuka, var den mest velkjente eksponenten av afroma.
I 1980-årene ble soukous fra Den demokratiske republikken Kongo (da Zaire) populært og resulterte i en malawisk variant kalt kwasa kwasa. Gospel ble også populært i denne perioden, og til og med mer populært i 1990-årene. Pavens besøk i 1989 inspirerte veksten i gospelmusikken som også ble drevet av landets intense fattigdom. Reggae har også blitt svært populært, særlig langs den turistfylte bredden av innsjøen.
Tradisjonell malawisk musikk har også blitt en kommersiel suksess, som folekfusjonistene Pamtondo, hvis musikk bruker rytmer fra lomwe, makuwa og man'ganja-folkene. Der har også vært mer tradisjonelle utøvere som Alan Namoko.
Der er et Malawi Broadcasting Corporation, og jevnlige lyttere til «Radio One» vet at malawiske utenlandske favoritter er Don Williams, Shaggy og sørafrikanske Lucky Dube and Brenda Fassie.
=== Idrett ===
Idretten i Malawi har blitt formet av sin historie som koloni i det gamle britiske imperiet. De mest populære idrettene kom fra Storbritannia.
Fotball er den mest populære idretten. Den spiller av gutter på alle nivå fra nypløyde åkere på landsbygda til seriekonkurranser i skolen. Malawi har nasjonale fotballag.
Netball har lenge vært en populær idrett for skolejenter. Den er idretten som har ført Malawi på det afrikanske kartet, etter at landet kvalifiserte seg for og vant turneringer som COSANA-turneringen. Netballagene har også deltatt i konkurranser på verdensbasis og har noen ganger havnet blant de syv beste.
I Malawi etter kolonitiden, har andre idretter blitt innført i skolene. Volleyball og basketball har fått feste, først og fremst gjennom forsøkene til frivillige fra Fredskorpset i USA midt på 1960-tallet. African Bible College har videre bidratt til veksten til basketball ved å føre profesjonelle fra USA til å drive treningsleirer og også sende noen av sine beste spillere til USA.
Friidrett og terrengløp har også utviklet seg siden den malawiske uavhengigheten. En pionér i den systematiske treningen av unge løpere med talent, er Harold Salmon, en frivillig fra fredskorpset som virket i Malawi fra 1966 til 1968. Fra år 2000 har det vært fremgang i kvaliteten på utøvere og den mest kjente er Catherine Chikwakwa som nå bor i Tyskland. Der er andre løpere fra universitetet i Malawi og hæren som har vist betydelig fremgang.
Andre idretter som tennis og squash har nylig fått popularitet, stort sett på grunn av malawienes tilgang til sport gjennom TV. Squash-laget var kvalifisert for Samveldelekene 2006.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Malawisjøen nasjonalpark – endemisk ferskvannsfisk
Chongoniområdets steinkunst – bergkunstMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Den hellige dansen Vimbuza
2014 – Tchopa, offerdans til Lhomwe-folket
2018 – Mwinoghe, tradisjonell dans av Sukwa, Ndali og Bandya folket
2020 – Mbira/Sansi, tradisjonelle fingerplukk musikkinstrumentet (Sammen med Zimbabwe)
== Se også ==
Liste over byer i Malawi
== Referanser ==
== Kilder ==
Lwanda, John: «Sounds Afroma!», 2000, i Broughton, Simon og Ellingham, Mark med McConnachie, James og Duane, Orla (red.): World Music Vol. 1: Africa, Europe and the Middle East. ss 533-538. Rough Guides Ltd, Penguin Books, ISBN 1-85828-636-0
Mitchell, Maura: «Living Our Faith», The Lenten Pastoral Letter of the Bishops of Malawi and the Shift to Multiparty Democracy, 1992-1993, Journal for the Scientific Study of Religion, 2002 Mar; 41(1):5-18.
Owen J. M. Kalinga og Cynthia A. Crosby: Historical Dictionary of Malawi, tredje utgave, Scarecrow Press, 2001, ISBN 0-8108-3481-2
Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 62. ISBN 8251607450.
Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 76. ISBN 8254002312.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Malawi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Malaŵi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons StyresmaktStyresmakten til Republikken Malawi offisiell side
Nasjonalforsamlingen i Malawi offisiell side
Informasjons- og turistdepartementet offisiell sideNyheterThe Nation Online daglig nasjonal avis
The Daily Times daglig avis, basert i Blantyre
allAfrica.com – Malawi lenker til nyhetsoverskrifter, med artikler fra den Lilongwe-baserte ukentlige The Chronicle
Friday in Malawi ukentlig magasinOversiktMalawi In Figures (Zomba: National Statistical Office, 2005)
BBC News Country Profile – Malawi
CIA World Factbook – Malawi Arkivert 24. desember 2018 hos Wayback Machine.
CountryReports.org - Malawi
(no) Statistikk og andre data om Malawi i FN-sambandets nettsted Globalis.no
KatalogerMalawi's e-community – Malawi for alt malawisk
Stanford University – Africa South of the Sahara: Malawi
The Index on Africa – Malawi
University of Pennsylvania – African Studies Center: Malawi
Yahoo! – Malawi
Zikomo.Net
New MalawiTurismeGo 2 Malawi reiseside for å promotere Malawi
Visit Malawi offisiell turistsideAndreUtviklingsfondet støtter utviklingsprosjekter i Malawi Arkivert 29. desember 2008 hos Wayback Machine.
Malawis plassering på en 3D globus (Java)
Child Rights in Malawi
Human Rights in Malawi
Malawi Open Source Society
Malawi National Game
Tørken i Malawi i 2005
Community of Sant'Egidio's page about the predicted 2005 Malawi famine
Malawi in general
Watering Malawi Arkivert 30. januar 2019 hos Wayback Machine., et prosjekt som skal hjelp til med å irrigere landet | University of Malawi, forkortet UNIMA, er det eldste universitetet i Malawi. Det består per 2014 av fem fakulteter: Chancellor College (humanistiske fag, naturvitenskap og jus) , College of Medicine (medisin, farmasi), Blantyre Polytechnic (ingeniørvitenskap, anvendt forskning), Kamuzu College of Nursing i (sykepleie) og College of Education (pedagogikk). | 191,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latodrepanus | 2023-02-04 | Latodrepanus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2009', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Latodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Latodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, svarte skarabider, hodet uten horn. Pronotum er mye bredere enn dekkvingene, påfallende stort og bredt. Dekkvingene er parallellsidige med markerte lengdestriper. Kroppen kan ha spredte, oppstående, hårlignende skjell.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk plassering ==
Inntil nylig ble disse artene plassert i slekten Drepanocerus.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Latodrepanus Krikken, 2009
Latodrepanus caelatus (Gerstäcker, 1871)
Latodrepanus laticollis (Fåhraeus, 1857)
Latodrepanus nicolasi Barbero, Palestrini & Roggero, 2009
Latodrepanus pulvinarius (Balthasar, 1963)
Latodrepanus schimperi (Janssens, 1953)
Latodrepanus simonisi Barbero, Palestrini & Roggero, 2009
== Eksterne lenker ==
(en) Latodrepanus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Latodrepanus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Latodrepanus – detaljert informasjon på Wikispecies | Latodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrodrepanus | 2023-02-04 | Afrodrepanus | ['Kategori:Afrikas insekter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2009', 'Kategori:Guineas insekter', 'Kategori:Kenyas insekter', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Sør-Afrikas insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Afrodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Afrodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika, fra Kenya og Guinea i nord til Sør-Afrika i sør.
== Systematisk plassering ==
Slekten blir noen ganger plassert i gruppen Onitini. Artene har før vært plassert i slekten Drepanocerus.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini (eventuelt Onitini)
Slekten Afrodrepanus Krikken, 2009
Afrodrepanus impressicollis (Boheman, 1857)
Afrodrepanus marshalli (Boucomont, 1921)
== Eksterne lenker ==
(en) Afrodrepanus i Global Biodiversity Information Facility
Afrodrepanus – detaljert informasjon på Wikispecies | Afrodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clypeodrepanus | 2023-02-04 | Clypeodrepanus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2009', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Clypeodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Clypeodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i sentrale deler av Afrika der den er kjent fra Kenya, Tanzania, Elfenbenskysten, Benin og den Den demokratiske republikken Kongo.
== Systematisk plassering ==
Artene har før vært plassert i slekten Drepanocerus.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Clypeodrepanus Krikken, 2009
Clypeodrepanus digitatus Krikken, 2009
Clypeodrepanus striatus (Boucomont, 1921)
Clypeodrepanus strigatus (Janssens, 1953)
== Eksterne lenker ==
(en) Clypeodrepanus i Global Biodiversity Information Facility
Clypeodrepanus – detaljert informasjon på Wikispecies | Clypeodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tiniocellus | 2023-02-04 | Tiniocellus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1901', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tiniocellus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Tiniocellus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små (5-7,5 millimeter), avlange, brunlige skarabider med forholdsvis lange bein. Kroppen har spredte, korte børster. Hodet er skovlformet uten horn. Pronotum er nesten rektangulært, en del bredere enn langt og litt bredere enn dekkvingene, svært tett og kraftig punktert. Dekkvingene er parallellsidige med tydelige punktrader.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika og i India. (Kharel and Sarkar 2021)
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Tiniocellus Péringuey, 1901
Tiniocellus dolosus Branco, 2010
Tiniocellus eurypygus Branco, 2010
Tiniocellus imbellis (Bates, 1891)
Tiniocellus praetermissus Branco, 2010
Tiniocellus setifer (Kraatz, 1895)
Tiniocellus spinipes (Roth, 1851)
== Kilder ==
Branco, T. (2010): Revision of the genera Tiniocellus Péringuey, 1901 and Nitiocellus gen. n. (Coleoptera, Scarabaeidae, Oniticellini). Boletín de la Sociedad Entomológica Aragonesa, (47): 71‒126.
Bhim Prasad Kharel, Subhankar Kumar Sarkar (2021): World checklist and key to Indian species with a new record of Tiniocellus Peringuey, 1901 (Coleoptera: Scarabaeidae) from India. Journal of Asia-Pacific Biodiversity 14: 321-327.
== Eksterne lenker ==
Bilde av Tiniocellus imbellis
Bilde av Tiniocellus spinipes
(en) Tiniocellus i Encyclopedia of Life
(en) Tiniocellus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tiniocellus hos NCBI
(en) Kategori:Tiniocellus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tiniocellus – detaljert informasjon på Wikispecies | Tiniocellus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drepanocerus | 2023-02-04 | Drepanocerus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1828', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Drepanocerus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Drepanocerus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Ganske små (ca. 4 millimeter), mørkfargede skarabider. Hodet er uten horn eller knøler. Kroppen er noe knudrete på grunn av groper og furer, med oppstående, hårlignende skjell. Dekkvingene er tilsmalnende bakover.
== Utbredelse ==
Slekten er vidt utbredt i tropisk Afrika, men Drepanocerus planus lever på Java.
== Systematisk plassering ==
Slekten har nylig blitt delt opp i flere slekten, blant andre Afrodrepanus, Eodrepanus, Latodrepanus og Tibiodrepanus.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Drepanocerus Kirby, 1828
Drepanocerus kirbyi Kirby, 1828
Drepanocerus orientalis Krikken, 2009
Drepanocerus patrizii Boucomont, 1923
Drepanocerus planus (Fabricius, 1801)
== Eksterne lenker ==
(en) Drepanocerus i Encyclopedia of Life
(en) Drepanocerus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Drepanocerus hos ITIS
(en) Drepanocerus hos NCBI
(en) Kategori:Drepanocerus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Drepanocerus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Drepanocerus kirbyi | Drepanocerus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erwin_Balzer | 2023-02-04 | Erwin Balzer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske lutherske biskoper'] | Erwin Balzer (født 15. mars 1901 i Berlin, død 5. mars 1975 i Hamburg) var en tysk evangelisk-luthersk teolog og biskop.
| Erwin Balzer (født 15. mars 1901 i Berlin, død 5. mars 1975 i Hamburg) var en tysk evangelisk-luthersk teolog og biskop.
== Liv og virke ==
Etter det lutherske teologiske studium ble han sogneprest på Helgoland i 1930. Allerede i 1931 ble han medlem av NSDAP og ble i 1933 sogneprest i Christuskirche i Hamburg. I en alder av 33 år ble han den 1. juni 1934 utnevnt til biskop av Lübeck for Evangelisch-Lutherische Kirche in Lübeck, hvortil hans nazistiske partibok og en anbefaling fra Lübecka Justizsenator Hans Böhmcker var til hjelp.
Balzer var aktiv nasjonalsosialist. I sin embedsperiode opprettet han et tyskkristelig kirkesttyre. I 1939 var han i Eisenach en av grunnleggerne Institut zur Erforschung und Beseitigung des jüdischen Einflusses auf das deutsche kirchliche Leben («Institt for utforskning og avskaffelse av swb jødiske innflytelse på det tyske kirkelige liv»). Den 4. april samme åt var han en av underskriverne av en erklæring som betegnet «nasjonalsosialismens kamp mot ethvert kirkelig maktanspråk» og dens «innsats for en verdensanskuelse som passet til det tyske folks egenart» som «fulleldelsen av det verk som den tyske reformator Martin Luther hadde påbegynt.Den 1. juli 1945 ble Balzer avskjediget som biskop av Lübeck. Han fikk tilbake sin kirkelige verdighet i 1955 (uten å bli biskop av Lübeck igjen). Et år etter ble han pensjonist, og levde i Hamburg til sin død.
== Litteratur ==
Karl Friedrich Reimers: Lübeck im Kirchenkampf des Dritten Reiches: Nationalsozialistisches Führerprinzip und evangelisch-lutherische Landeskirche von 1933 bis 1945. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht 1964.
Hansjörg Buss: "Entjudete" Kirche. Die Lübecker Landeskirche zwischen christlichem Antijudaismus und völkischen Antisemitismus (1918-1950), Schöningh, Paderborn 2011, ISBN 978-3-506-77014-1.
Jörg Fligge: Lübecker Schulen im "Dritten Reich": eine Studie zum Bildungswesen in der NS-Zeit im Kontext der Entwicklung im Reichsgebiet, Schmidt-Römhild, Lübeck 2014, s. 974 (Biographische Hinweise)
== Referanser == | Erwin Balzer (født 15. mars 1901 i Berlin, død 5. | 191,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyptochirus | 2023-02-04 | Cyptochirus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1900', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cyptochirus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Cyptochirus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 12 millimeter), avlange, brunlige skarabider uten horn eller påfallende knøler. Overflaten er ru og hårete og gjerne dekket med jord og møkk.
== Levevis ==
Billene lever på møkk.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk plassering ==
Artene ble inntil nylig plassert i slekten Drepanocerus.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Cyptochirus Lesne, 1900
Cyptochirus ambiguus (Kirby, 1828)
Cyptochirus decellei Simonis & Zunino, 1980
Cyptochirus distinctus Janssens, 1953
Cyptochirus trogiformis (Roth, 1851)
== Eksterne lenker ==
Bilde av Cyptochirus ambiguus
Bilde av Cyptochirus trogiformis
(en) Cyptochirus i Encyclopedia of Life
(en) Cyptochirus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cyptochirus hos NCBI
(en) Kategori:Cyptochirus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cyptochirus – detaljert informasjon på Wikispecies | Cyptochirus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flyboys | 2023-02-04 | Flyboys | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske krigsfilmer', 'Kategori:Britiske romantiske dramafilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 2006', 'Kategori:Filmer om første verdenskrig', 'Kategori:Krigsfilmer fra USA', 'Kategori:Romantiske dramafilmer fra USA'] | Flyboys er en britisk-amerikansk krigsfilm fra 2006, og handlingen er lagt til første verdenskrig. Filmen ble regissert av Tony Bill, og manus ble skrevet av Phil Sears.
| Flyboys er en britisk-amerikansk krigsfilm fra 2006, og handlingen er lagt til første verdenskrig. Filmen ble regissert av Tony Bill, og manus ble skrevet av Phil Sears.
== Handling ==
Filmen følger treningen og kamp-opplevelsene til en gruppe unge amerikanere som vervet seg frivillig som jagerfly-piloter i en luftskvadron dannet av franskmenn i 1916. De deltok i luft-kamper under første verdenskrig, før USA faktisk sluttet seg til krigen mot sentralmaktene. Før USAs inntreden i verdenskrigen, reiser flere amerikanere til Frankrike, av forskjellige personlige grunner. En av dem, Blaine Rawlings (James Franco), opplever at det blir tatt pant i familiens ranch i Texas. Briggs Lowry (Tyler Labine) vervet seg på grunn av hans nedlatende far som ikke tror at sønnen kommer til å bli til noe. Beagle, en raner, unngår å bli arrestert ved å forlate USA til fordel for Frankrike. Porter, en tidligere kirke-pastor sliter med stadig færre kirkegjengere, og vil gjøre noe nytt.
De amerikanske rekruttene blir satt under kommando av den franske kapteinen Georges Thenault (Jean Reno). Den traumatiske krigsveteranen og piloten Reed Cassidy (Martin Henderson), en amerikaner, skjørtejeger og drukkenbolt blir deres mentor. Under den omfattende treningen, sliter alle pilotene med den krevende flyvingen. Deretter havner de i stadige luftkamper som dominerer frontlinjen. Rawlings møter en ung fransk kvinne, Lucienne, som er skeptisk til hans risikable yrke. Pilotenes første oppdrag går ut på eskortere to bombefly som skal angripe et tysk ammunisjonsdepot. De ferske pilotene blir overfalt av tyskerne, og to stykker blir drept mens de flyr. En annen pilot må nødlande, og på bakken blir han drept av en tysk pilot.
Under en senere kamp slutter Rawlings sitt våpen plutselig å fungere, og en tysk pilot får ham i siktet. Rawlings lukker øynene og venter på å bli skutt. Men tyskeren velger å ikke skyte ned flyet hans og reiser sin vei, og sparer dermed livet hans. En av de amerikanske pilotene blir skutt men overlever, og blir skrekkslagen etter dødsfallene til flere av de andre pilotene. Han havner i sjokk, og får forbud mot å fly. Noen dager senere, oppdager franske tjenestemenn Beagle sitt kriminelle rulleblad fra hjemlandet, etter at Lowry mistenker ham for å være en spion for tyskerne. Beagle avslører sin kriminelle fortid i stedet for å bli henrettet for spionasje. Det blir avdekket at Beagle, som sto i gjeld til en bookmaker, prøvde å rane en bank med en lekepistol. Han får likevel lov til å fly igjen.
Under en luft-kamp møter Rawlings igjen den tyske piloten som tidligere hadde latt ham leve, og Rawlings dreper ham når tyskerne angriper et annet amerikansk fly. Like etter blir Beagle skutt ned og med-piloten blir sittende fast i flyet, etter krasjet. Rawlings lander sitt eget fly, blir beskutt av tyskerne, og risikerer livet sitt for å redde dem. Rawlings blir tvunget til å amputere Beagles arm for å få ham løs fra vraket. Rawlings blir redd over å høre at tyske styrker snart skal invadere landsbyen til kjæresten Lucienne. Han redder Lucienne og hennes to nevøer og lille niese. Under flukten med Lucienne blir hun skutt, men overlever. Rawlings vender tilbake til basen, hvor han blir tildelt en medalje for tapperhet og mot. Under et angrep blir Porter drept når flyet hans blir skutt ned.
Reed Cassidy blir dødelig såret av en tysk pilot, og det siste han gjør er å krasje inn i et tysk luftskip. Rawlings gjenforenes med Lucienne før hun drar til Paris. Før Rawlings skal delta i en ny kamp, blir det montert på en liten ørn på flyet hans, Cassidys tidligere insignia. Rawlings blir forfremmet til kommandør. Deres neste oppgave er å eskortere fire bombefly som skal bombe det samme forsyningsdepotet fra det første oppdraget deres. Beagle får lov til å være med, med en krok i stedet for hånden. Noen piloter blir drept, inkludert Briggs Lowry, som skyter seg selv med håndvåpenet sitt, heller enn å bli brent levende inne i flyet. Oppdraget blir en suksess, og det tyske forsyningsdepot blir fullstendig ødelagt. Rawlings finner aldri igjen Lucienne i Paris. Etter krigen reiste han tilbake til USA og bygde en stor ranch i Texas, men han flyr aldri igjen.
== Skuespillere ==
James Franco som Blaine Rawlings: En flyver fra Texas som verver seg frivillig til å fly i krigen.
Martin Henderson som Reed Cassidy. Pilot og mentor for de andre flyverne.
Jean Reno som Georges Thenault: Kommandør ved Lafayette Escadrille.
Jennifer Decker som Lucienne: En ung fransk kvinne, som etter hvert blir kjæreste med Blaine Rawlings.
Abdul Salis som Eugene Skinner: En afro-amerikansk militær pilot.
Philip Winchester som William Jensen: Opprinnelig fra Nebraska som verver seg til å fly, i forsøk på å gjør familien sin stolt.
Tyler Labine som Briggs Lowry: En annen amerikansk pilot.
David Ellison som Eddie Beagle: En tyv som vervet seg til militæret, i håp om å unngå fengsel i USA.
Tim Pigott-Smith som Mr. Lowry: Faren til Briggs.
Gunnar Winberghsom som "The Black Falcon" en tysk pilot, og Cassidy's nemesis. Muligens basert på "den røde baron" Manfred von Richthofen.
== Eksterne lenker ==
(en) Flyboys på Internet Movie Database
(da) Flyboys i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Flyboys på Allociné
(nl) Flyboys på MovieMeter
(en) Flyboys på AllMovie
(en) Flyboys på Turner Classic Movies
(en) Flyboys på Rotten Tomatoes
(en) Flyboys på Metacritic
(en) Flyboys på Box Office Mojo | | lengde = 140 | 191,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nitiocellus | 2023-02-04 | Nitiocellus | ['Kategori:Afrikas insekter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2010', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Nitiocellus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Nitiocellus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Nitiocellus Branco, 2010
Nitiocellus collarti (Janssens, 1939)
Nitiocellus panthera (Boucomont, 1921)
== Kilder ==
Branco, T. (2010): Revision of the genera Tiniocellus Péringuey, 1901 and Nitiocellus gen. n. (Coleoptera, Scarabaeidae, Oniticellini). Boletín de la Sociedad Entomológica Aragonesa, (47): 71‒126.
== Eksterne lenker ==
(en) Nitiocellus i Global Biodiversity Information Facility
Nitiocellus – detaljert informasjon på Wikispecies | Nitiocellus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adalbert_Paulsen | 2023-02-04 | Adalbert Paulsen | ['Kategori:Antisemittisme', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kreis Schleswig-Flensburg', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske lutherske biskoper'] | Adalbert Paulsen (født 5. mai 1889 i Kropp i hertugdømmet Slesvig i Det tyske rike, død 9. januar 1974 i Hamburg) var en tysk teolog tilhørende Deutsche Christen og fra 1933 til 1945 Landesbischof i Den evangelisk-lutherske landskirke i Schleswig-Holstein.
| Adalbert Paulsen (født 5. mai 1889 i Kropp i hertugdømmet Slesvig i Det tyske rike, død 9. januar 1974 i Hamburg) var en tysk teolog tilhørende Deutsche Christen og fra 1933 til 1945 Landesbischof i Den evangelisk-lutherske landskirke i Schleswig-Holstein.
== Liv og virke ==
Etter teologistudiet ble Paulsen i 1917 sogneprest i Krummendiek. Fra 1923 var han sogneprest i Luther-Gemeinde i Kiel. Her ble han betraktet som en høyt begavet predikant som kunne samle en mengde tilhørere under sin prekestol.Paulsen tilsluttet seg den protestantiske bevegelse Deutsche Christen og ble i 1932 medlem av NSDAP. På den såkalte Brune synode i den schleswig-holsteinske landskirke den 12. september 1933 i Rendsburg tvang Deutsche Christen, som var i flertall, biskopene Eduard Völkel (Schleswig) og Adolf Mordhorst (Holstein) til avgang, og gjorde så Paulsen til de begges etterfølger som Landesbischof der Evangelisch-Lutherischen Landeskirche Schleswig-Holstein.
I sin tiltredelsestale 1. oktober 1933, trykket i tidsskriftet Junge Kirche (Heft 17), sa han: «Ve ser på omslaget i vår historie en nåderik Guds ledelse, som oss ... ved Adolf Hitlers sendelse kaller oss til et nytt liv og en ny fremtid». Etter Krystallnatten i november 1938 beskrev han hendelsene som gud velbehagelige, noe som fremgår av hans adventsbrev til sogneprestene. Han roste også uttrykkelig «arierparagrafen» og understreket at Gud ikke hadde skapt stender eller klasser, men raser, og at det gjelder å bekjenne seg til sin rase.I 1939 ble han medarbeider i Institut zur Erforschung und Beseitigung des jüdischen Einflusses auf das deutsche kirchliche Leben.
Han møtte økende motbør, men forble i bispeembedet til 1945.
Fra 1948 til 1959 var Paulsen sogneprest i Hamburg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Adalbert Paulsen i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Adalbert Paulsen (født 5. mai 1889 i Kropp i hertugdømmet Slesvig i Det tyske rike, død 9. | 191,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_400_meter_hekk_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1946 – 400 meter hekk menn | ['Kategori:Hekkeløp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946'] | Øvelsen 400 meter hekk menn ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge ble avholdt på Bislett stadion 22. og 24. august 1946.Norge var ikke representert i øvelsen.
| Øvelsen 400 meter hekk menn ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge ble avholdt på Bislett stadion 22. og 24. august 1946.Norge var ikke representert i øvelsen.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
=== Finale ===
Finalen ble avholdt 24. august.
=== Forsøksheat ===
Forsøksheatene ble avholdt 22. august.
==== Heat 1 ====
==== Heat 2 ====
== Deltakelse ==
Ifølge en uoffisiell opptelling, deltok 10 utøvere fra 7 nasjoner under øvelsen.
== Referanser == | Øvelsen 400 meter hekk menn ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge ble avholdt på Bislett stadion 22. og 24. | 191,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Annie_L%C3%B6%C3%B6f | 2023-02-04 | Annie Lööf | ['Kategori:Alumni fra Lunds universitet', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Centerpartiet-politikere', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Värnamo kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske jurister', 'Kategori:Svenske ministre', 'Kategori:Svenske partiledere', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 2006–2010', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 2010–2014', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 2014–2018'] | Annie Marie Therése Lööf (født Johansson 16. juli 1983 i Värnamo, uttale: [løːv]) er en svensk politiker og jurist. Hun ble innvalgt i Riksdagen fra Jönköpings län for Centerpartiet i 2006, og har vært partileder for Centerpartiet siden 2011. Hun var nærings- og regionminister i regjeringen Reinfeldt fra 2011 til 2014.
Hun meldte seg inn i Centerpartiet i 2001, og var valgkampmedarbeider for Centerpartiets ungdomsförbund under valget i 2002. Senere fikk hun et studiestipend for å studere ved FN-hovedkvarteret i New York. I 2011 fullførte hun juristutdanningen ved Lunds Universitet.
Da hun i 2006 ble innvalgt i Riksdagen, var hun parlamentets yngste representant. Etter valget i 2010 ble hun partiets finanspolitiske talsperson. I september 2011 etterfulgte hun Maud Olofsson som partileder.
I 2018 gav hun ut selvbiografien Sanningens ögonblick, hvor hun beskrev innsatsen som partileder.I riksdagsvalget 2018 fikk Centerpartiet 8,6 procent og ble riksdagens fjerde største parti.
Ved riksdagsvalget i 2022 fikk partiet 6,7 %, og Lööf varslet sin avgang som partileder. Valgkomiteen innstilte Muharrem Demirok som ny partileder til et ekstraordinært landsmøte 2. februar 2023.
Hun er datter til Centerparti-politikeren Hans-Göran Johansson som var ordfører i Värnamo fra 2008 til 2021. I 2011 giftet hun seg med Carl-Johan Lööf.
| Annie Marie Therése Lööf (født Johansson 16. juli 1983 i Värnamo, uttale: [løːv]) er en svensk politiker og jurist. Hun ble innvalgt i Riksdagen fra Jönköpings län for Centerpartiet i 2006, og har vært partileder for Centerpartiet siden 2011. Hun var nærings- og regionminister i regjeringen Reinfeldt fra 2011 til 2014.
Hun meldte seg inn i Centerpartiet i 2001, og var valgkampmedarbeider for Centerpartiets ungdomsförbund under valget i 2002. Senere fikk hun et studiestipend for å studere ved FN-hovedkvarteret i New York. I 2011 fullførte hun juristutdanningen ved Lunds Universitet.
Da hun i 2006 ble innvalgt i Riksdagen, var hun parlamentets yngste representant. Etter valget i 2010 ble hun partiets finanspolitiske talsperson. I september 2011 etterfulgte hun Maud Olofsson som partileder.
I 2018 gav hun ut selvbiografien Sanningens ögonblick, hvor hun beskrev innsatsen som partileder.I riksdagsvalget 2018 fikk Centerpartiet 8,6 procent og ble riksdagens fjerde største parti.
Ved riksdagsvalget i 2022 fikk partiet 6,7 %, og Lööf varslet sin avgang som partileder. Valgkomiteen innstilte Muharrem Demirok som ny partileder til et ekstraordinært landsmøte 2. februar 2023.
Hun er datter til Centerparti-politikeren Hans-Göran Johansson som var ordfører i Värnamo fra 2008 til 2021. I 2011 giftet hun seg med Carl-Johan Lööf.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Annie Lööf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Annie Lööf på Twitter
Annie Lööf på Facebook
Annie Lööf på Instagram
(sv) Annie Lööf hos Sveriges riksdag | Annie Marie Therése Lööf (født Johansson 16. juli 1983 i Värnamo, uttale: [løːv]) er en svensk politiker og jurist. | 191,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anoplodrepanus | 2023-02-04 | Anoplodrepanus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1981', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anoplodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Anoplodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
== Utbredelse ==
Disse to artene er bare kjent fra Jamaica.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Anoplodrepanus Simonis, 1981
Anoplodrepanus pecki (Howden, 1976)
Anoplodrepanus reconditus (Matthews, 1966)
== Eksterne lenker ==
(en) Anoplodrepanus i Encyclopedia of Life
(en) Anoplodrepanus i Global Biodiversity Information Facility
Anoplodrepanus – detaljert informasjon på Wikispecies | Anoplodrepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 191,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tykkhalesau | 2023-02-04 | Tykkhalesau | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bufe', 'Kategori:Sauer og geiter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tykkhalesau og tykkrumpesau er en sauetype som er mest vanlig i det nordlige Afrika, Midtøsten og Asia (Pakistan, Nord-India, Vest-Kina og Sentral-Asia). Omkring 25 prosent av alle sauer tilhører gruppen med tykkhalesau, Motsatsen til tykkhalesau er tynnhalesau, som da altså utgjør omkring 75 prosent.
Typen særpreges av den oppsvulmende bakparten og de fettrike halene disse rasene har. I motsetning til andre raser lagrer denne sauetypen mesteparten av kroppsfettet i bakparten og halen, omtrent som en dromedar lagrer det i pukkelen på ryggen. Dette gjør kjøtt fra disse rasene spesielt magert.
Tykkhalesau, som trolig også oppsto i den fruktbare halvmåne, er som type kjent fra gamle mosaikker og lignende i det gamle Uruk (cirka 3000 år f.Kr.) og Ur (cirka 2400 år f.Kr.). En studie bekrefter at tykkhalesau trolig oppsto etter at tynnhalesau var domestisert. Sauetypen blir generelt regnet som meget hardfør og tilpasningsdyktig for tørt klima og ørkenstrøk. Om beiteforholdene er god blir tykkhalesau normalt storvokst og kjøttfull. Karakulsau og Tunissau er blant annet eksportert til vesten, blant annet til USA.
Noen steder (for eksempel i Etiopia) deler man tykkhalesauene videre inn i kort-tykkhalesau, lang-tykkhalesau og tykkrumpesau.
| Tykkhalesau og tykkrumpesau er en sauetype som er mest vanlig i det nordlige Afrika, Midtøsten og Asia (Pakistan, Nord-India, Vest-Kina og Sentral-Asia). Omkring 25 prosent av alle sauer tilhører gruppen med tykkhalesau, Motsatsen til tykkhalesau er tynnhalesau, som da altså utgjør omkring 75 prosent.
Typen særpreges av den oppsvulmende bakparten og de fettrike halene disse rasene har. I motsetning til andre raser lagrer denne sauetypen mesteparten av kroppsfettet i bakparten og halen, omtrent som en dromedar lagrer det i pukkelen på ryggen. Dette gjør kjøtt fra disse rasene spesielt magert.
Tykkhalesau, som trolig også oppsto i den fruktbare halvmåne, er som type kjent fra gamle mosaikker og lignende i det gamle Uruk (cirka 3000 år f.Kr.) og Ur (cirka 2400 år f.Kr.). En studie bekrefter at tykkhalesau trolig oppsto etter at tynnhalesau var domestisert. Sauetypen blir generelt regnet som meget hardfør og tilpasningsdyktig for tørt klima og ørkenstrøk. Om beiteforholdene er god blir tykkhalesau normalt storvokst og kjøttfull. Karakulsau og Tunissau er blant annet eksportert til vesten, blant annet til USA.
Noen steder (for eksempel i Etiopia) deler man tykkhalesauene videre inn i kort-tykkhalesau, lang-tykkhalesau og tykkrumpesau.
== Tykkhaleraser ==
Nedenfor er et lite utvalg med tykkhalesauer. Rasenavnene er nødvendigvis ikke korrekte, siden de ikke har blitt offisielt oversatt til norsk.
Afrikanersau eller Kapptykkhalesau
Awassisau
Balkhisau
Sorthodet perser
Khiossau
Karakulsau
Ngunisauer (type)
Zulusau (Ngunitype)
Pedisau (Ngunitype)
Swazisau (Ngunitype)
Rød masaisau eller tanganykasau
Tunissau eller tunisisk berbersau
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fat-tailed sheep – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tykkhalesau og tykkrumpesau er en sauetype som er mest vanlig i det nordlige Afrika, Midtøsten og Asia (Pakistan, Nord-India, Vest-Kina og Sentral-Asia). Omkring 25 prosent av alle sauer tilhører gruppen med tykkhalesau,Davidson, Alan (1999). | 191,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_3000_meter_hinder_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1946 – 3000 meter hinder menn | ['Kategori:Hinderløp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946'] | Øvelsen 3000 meter hinder herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge ble avholdt på Bislett stadion 25. august 1946.
| Øvelsen 3000 meter hinder herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge ble avholdt på Bislett stadion 25. august 1946.
== Medaljevinnere ==
== Rekord ==
Mesterskapsrekord før dette mesterskapet:
Det ble ikke satt følgende mesterskapsrekord under konkurransen:
== Resultater ==
=== Finale ===
Finalen ble avholdt 25. august.
== Deltakelse ==
== Referanser == | Øvelsen 3000 meter hinder herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge ble avholdt på Bislett stadion 25. august 1946. | 191,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zomba_(oldenborre) | 2023-02-04 | Zomba (oldenborre) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Oldenborrer'] | Zomba er en slekt av biller med bare to arter som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Zomba er en slekt av biller med bare to arter som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 15 millimeter), avlange, blanke, brune oldenborrer. Forkroppen er tett hårete. "Snuten" (clypeus) er nærmest rektangulær. Antennene er ti-leddete med en vifte av tre lange blader.
== Utbredelse ==
Slekten er bare kjent fra Malawi.
== Systematisk inndeling ==
Navnet er et yngre homonym for Zomba Bryant, 1922, en slekt av bladbiller, og bør derfor forandres.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Zomba Lacroix, 2006
Zomba foai Lacroix, 2006
Zomba nyassiensis Lacroix, 2006
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
Zomba Lacroix – detaljert informasjon på Wikispecies | Zomba er en by i Shire Highlands i Malawi med en befolkning på 87 366 i 2008. Den var Malawis hovedstad 1964–1975 og er setet for Chancellor College, University of Malawi. | 191,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skottlands_herrelandslag_i_ishockey | 2023-02-04 | Skottlands herrelandslag i ishockey | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1909', 'Kategori:Ishockey i Storbritannia', 'Kategori:Landslag i ishockey', 'Kategori:Skotske landslag'] | Skottlands herrelandslag i ishockey representerer Skottland i internasjonal ishockey for menn, og administreres av Scottish Ice Hockey. Landslaget har kun spilt treningskamper, fortrinnsvis mot England, tilsammen 52 kamper som har endt med 31 seiere, 4 uavgjorte og 17 tap.
Laget spilte sin første kamp 26. mars 1909 i London, der de tapte 11-1 mot England, noe som hittil er deres største tap. Året etter hadde skottene skaffet seg ishockeykøller i stedet for bandykøllene som tidligere ble brukt, og vant 6-1. Den største seieren tok Skottland på hjemmebane i Dundee, mot England 19. april 1980, med sifrene 14-1.
| Skottlands herrelandslag i ishockey representerer Skottland i internasjonal ishockey for menn, og administreres av Scottish Ice Hockey. Landslaget har kun spilt treningskamper, fortrinnsvis mot England, tilsammen 52 kamper som har endt med 31 seiere, 4 uavgjorte og 17 tap.
Laget spilte sin første kamp 26. mars 1909 i London, der de tapte 11-1 mot England, noe som hittil er deres største tap. Året etter hadde skottene skaffet seg ishockeykøller i stedet for bandykøllene som tidligere ble brukt, og vant 6-1. Den største seieren tok Skottland på hjemmebane i Dundee, mot England 19. april 1980, med sifrene 14-1.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Scotland men's national ice hockey team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | drakter = | 191,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cecilia_Malmstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Cecilia Malmström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Europakommissærer', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Stockholms kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske ministre'] | Cecilia Malmström (født 15. mai 1968 i Stockholm) er en svensk statsviter og politiker (Folkpartiet liberalerna). Hun var medlem av Europaparlamentet 1999–2006, EU-minister i Statsrådsberedningen 2006–2010 og var EU-kommissær i Barroso II 2010–2014. Hun var fra 2014 til 2019 medlem av Juncker-kommisjonen som EU-kommissær for handel.
| Cecilia Malmström (født 15. mai 1968 i Stockholm) er en svensk statsviter og politiker (Folkpartiet liberalerna). Hun var medlem av Europaparlamentet 1999–2006, EU-minister i Statsrådsberedningen 2006–2010 og var EU-kommissær i Barroso II 2010–2014. Hun var fra 2014 til 2019 medlem av Juncker-kommisjonen som EU-kommissær for handel.
== Liv ==
Cecilia Malmström er vokst opp i Göteborg og Frankrike. Hun har arbeidet blant annet i Stuttgart og i Barcelona og taler flytende engelsk, fransk og spansk, samt noe tysk og italiensk. Hun bor i Brussel, er gift og har tvillinger.
Malmström var ansatt ved Göteborgs universitet fra 1992 til 1999. Hun ble forsker 1994 og tok doktorgrad i statsvitenskap 1998 med avhandlingen Regionen, makten och härligheten: regionala partier i Västeuropa og var 1998–99 lektor ved universitetet. Hun har forsket og undervist i europeisk politikk, regionalisme, innvandringspolitikk og terrorisme.
Malmström ble medlem av Folkpartiet på slutten av 1980-tallet, og har sittet i Västra Götalandsregionens regionsforsamling 1998–2001 og i Folkpartiets partiledelse 1997–2010. I 2007 ble hun valgt til første nestleder etter Jan Björklund, en post hun forlot straks hun ble utnevnt til kommissær. Hennes ansvarsområde som EU-kommissær i Barroso II var innenriksspørsmål som blant annet omfattet asyl- og migrasjonsspørsmål og EUs arbeid mot den organiserte kriminalitet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cecilia Malmström – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Cecilia Malmström på Twitter
(sv) Cecilia Malmström hos Sveriges riksdag
(en) Cecilia Malmström hos Europaparlamentet | Cecilia Malmström (født 15. mai 1968 i Stockholm) er en svensk statsviter og politiker (Folkpartiet liberalerna). | 191,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maraton | 2023-02-04 | Maraton | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL', 'Kategori:Friidrettsøvelser', 'Kategori:Maraton'] | Maraton er et løp som går over 42 195 meter. Løpet er regnet som svært krevende, og betegnelsen «maraton» brukes ofte for å beskrive noe som krever stor utholdenhet.
Navnet maraton kommer fra en gresk legende som forteller hvordan soldaten Feidippides løp fra byen Marathon i Hellas til Athen for å forkynne at perserne hadde blitt beseiret i slaget ved Marathon. Legenden forteller videre at Feidippides døde like etter han hadde forkynt grekernes seier.
Standardlengden på 42 195 meter er ikke den nøyaktige distansen mellom Marathon og Athen. I OL fra 1896 til 1920 varierte maratondistansen mellom 40 km og 42,75 km. I 1921 bestemte det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) at standardlengden skulle være 42 195 meter. Det var den distansen som ble løpt i OL i 1908, mellom Windsor og White City Stadium i London.
Imidlertid gikk det enda lenger før standardlengden ble endelig etablert. Under EM i friidrett i Oslo i 1946 var maratondistansen på 40 200 meter, og i Sverige ble standardlengden innført først i 1948.
| Maraton er et løp som går over 42 195 meter. Løpet er regnet som svært krevende, og betegnelsen «maraton» brukes ofte for å beskrive noe som krever stor utholdenhet.
Navnet maraton kommer fra en gresk legende som forteller hvordan soldaten Feidippides løp fra byen Marathon i Hellas til Athen for å forkynne at perserne hadde blitt beseiret i slaget ved Marathon. Legenden forteller videre at Feidippides døde like etter han hadde forkynt grekernes seier.
Standardlengden på 42 195 meter er ikke den nøyaktige distansen mellom Marathon og Athen. I OL fra 1896 til 1920 varierte maratondistansen mellom 40 km og 42,75 km. I 1921 bestemte det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) at standardlengden skulle være 42 195 meter. Det var den distansen som ble løpt i OL i 1908, mellom Windsor og White City Stadium i London.
Imidlertid gikk det enda lenger før standardlengden ble endelig etablert. Under EM i friidrett i Oslo i 1946 var maratondistansen på 40 200 meter, og i Sverige ble standardlengden innført først i 1948.
== Verdensrekorder ==
Tiden (1.59.40.) som ble satt i Wien i 2019 var en del av et prosjekt for å vise at det er mulig å løpe et maraton på under 2 timer, og Kipchoge var eneste deltager i løpet, med unntak av fartsholdere.
Tiden blir ikke godkjent som rekord blant annet fordi han hadde hjelp av fartsholdere som kom inn i løpet etter starten, og fikk drikke fra syklister.
== Kjente norske maratonløpere ==
Grete Waitz
Ingrid Kristiansen
Karl Johan Rasmussen
Geir Kvernmo
Stig Roar Husby
Helge Hafsås
Gunnar Smedsrud
Sondre Nordstad Moen
== Norske maratonløp ==
Dette er en oversikt over sentrale norske maratonløp, og når disse har hatt status som offisielle NM i maraton.
Bergen City Maraton
Drammen Maraton, NM i 1988, 1990, 1992, 1998, 1999, 2000
Fredrikstad Maraton
Grimstad Maraton
Hornindalsvatnet Maraton
Jessheim Vintermaraton, NM i 2013
Jølster Maraton, NM i 1997, 2008
Kongsvinger Maraton
Lofoten Maraton
Karmøy maraton
Midnight Sun Marathon, NM i 1994, 1996, 2001, 2004, 2009, 2014
Nordmarka Skogsmaraton
Oslo Maraton, NM i 1981, 1984, 1987, 1989, 1991, 1993, 2005, 2006, 2010, 2011, 2012, 2016, 2018
Ringeriksmaraton, NM i 2002
Spitsbergen Maraton
Stavanger Maraton, NM i 1995, 2007, 2019
Trondheim Maraton NM i 2015
Vestfold Maraton
== Se også ==
Halvmaraton
NM på skøyter, maraton
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Maratonporten.net, nettsted med praktisk informasjon om langdistanseløping
(en) Internasjonale maratonrekorder
(en) Global Online Marathon, Semi, Ultra Calendar | Øvelsen maraton menn ved EM i friidrett 1946 i Oslo i Norge ble avholdt 22. august 1946. | 191,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moratorium_for_avslutning_av_Vietnamkrigen | 2023-02-04 | Moratorium for avslutning av Vietnamkrigen | ['Kategori:1969 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske bevegelser i USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:USA-stubber', 'Kategori:Vietnamkrigen'] | Moratorium for avslutning av Vietnamkrigen var en massiv politisk demonstrasjon som fant sted over hele USA den 15. oktober 1969. Så mange som to millioner protesterte mot USAs engasjement i Vietnamkrigen. En måned senere ble protesten fulgt opp av en ny moratorium protest i Washington, D.C..
Under protesten 15. oktober var oppmøtet i Boston for talen til senator George McGovern blant de mest markante, med over 100.000 tilhørere. Ved University of Oxford stod en aktiv student, Bill Clinton i sentrum for en større demonstrasjon i England. Aktiviteten ble senere et tema under hans presidentkampanje.
| Moratorium for avslutning av Vietnamkrigen var en massiv politisk demonstrasjon som fant sted over hele USA den 15. oktober 1969. Så mange som to millioner protesterte mot USAs engasjement i Vietnamkrigen. En måned senere ble protesten fulgt opp av en ny moratorium protest i Washington, D.C..
Under protesten 15. oktober var oppmøtet i Boston for talen til senator George McGovern blant de mest markante, med over 100.000 tilhørere. Ved University of Oxford stod en aktiv student, Bill Clinton i sentrum for en større demonstrasjon i England. Aktiviteten ble senere et tema under hans presidentkampanje.
== Referanser == | Moratorium for avslutning av Vietnamkrigen var en massiv politisk demonstrasjon som fant sted over hele USA den 15. oktober 1969. | 191,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Island_under_EM_i_friidrett_1954 | 2023-02-04 | Island under EM i friidrett 1954 | ['Kategori:1950-årene på Island', 'Kategori:Island under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1954'] | Island deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Ingen utøvere fra Island plasserte seg blant de åtte beste i noen øvelse under mesterskapet.
| Island deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Ingen utøvere fra Island plasserte seg blant de åtte beste i noen øvelse under mesterskapet.
== Referanser == | Island deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. | 191,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liechtenstein_under_EM_i_friidrett_1954 | 2023-02-04 | Liechtenstein under EM i friidrett 1954 | ['Kategori:1950-årene i Liechtenstein', 'Kategori:Liechtenstein under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1954'] | Liechtenstein deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Ingen utøvere fra Liechtenstein plasserte seg blant de åtte beste i noen øvelse under mesterskapet.
| Liechtenstein deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Ingen utøvere fra Liechtenstein plasserte seg blant de åtte beste i noen øvelse under mesterskapet.
== Referanser == | Liechtenstein deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. | 191,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Amazing_Race_Norge | 2023-02-04 | The Amazing Race Norge | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske reality-TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2', 'Kategori:The Amazing Race'] | The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
| The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
== Ledetråder ==
Lagene ble ledet fra sted til sted gjennom informasjon de fikk i konvolutter som inneholdt ulike ledetråder.
Veiviser (blå folder) var en enkel veibeskrivelse som forteller hvor lagene skal reise videre for å finne neste ledetråd.
Veivalg (gul folder) betydde at deltagerne fikk et valg mellom to forskjellige oppgaver. Lagene kunne bytte oppgave hvis de ikke klarer utfordringen de valgte først. Typisk ville den ene oppgaven være mer fysisk enn den andre. Oppgavene kunne også variere noe i tid det tar å gjennomføre dem. Hvis et lag mislykkes i å fullføre begge veivalgene kunne de få en straff med et tidstillegg på inntil tre timer.
Veisperring (rød folder) var en oppgave som kun en av deltagerne skulle gjennomføre. Lagene valgte selv hvem som skulle utføre oppgaven, før de fikk vite hva hele oppgaven gikk ut på. På forhånd fikk de et hint om hva oppgaven kunne være, for eksempel «hvem er veldig sulten?». Ingen av deltagerne på laget fikk gjøre mer enn 7 veisperringer hver i løpet av hele racet. Hvis et lag ikke klarte å gjennomføre en veisperring ville de kunne få en tidsstraff på inntil 4 timer.
Snarvei (grønn folder) var når deltagerne kunne velge å løse en spesiell oppgave. Hvis man var det første laget som gjennomfører oppgaven, kunne man gå direkte til mål. De andre som prøvde, men ikke ble først ferdige med oppgaven, måtte fortsette racet der de slapp. Hvert lag kunne kun bruke én snarvei i løpet av hele racet, så de måtte selv avgjøre når det passer dem best å benytte muligheten.
Veikryss (gul folder med et kryss i en rombe) var en oppgave der to lag måtte duellere mot hverandre. Vinnerlaget fikk neste ledetråd, mens det tapende laget måtte vente til et annet lag dukker opp før de gjorde oppgaven om igjen. Syklusen gjentas til det står et lag igjen. Det siste laget må gjøre oppgaven en siste gang før de får neste ledetråd. Veikrysset ble introdusert i den andre sesongen.
Fripass kunne dukke opp som en belønning, og dette ga laget muligheten til å hoppe over en oppgave. Etter program 8 ble Fripasset ugyldig. Hvis et lag røk ut av konkurransen uten at de hadde benyttet seg av muligheten, fikk vinneren av siste gjennomførte etappe fripasset.
Handikap var en straff som kunne deles ut til det laget som kom sist over målstreken på en etappe, der ingen blir eliminert fra konkurransen. Handikapet ville påvirke laget i negativ retning, enten i form av tidstillegg eller at en av oppgavene blir vanskeligere for dette laget.
U-Sving var en stasjon der et lag kan tvinge et annet lag som er bak dem til å gjennomføre den oppgaven de ikke gjorde i et Veivalg. Lagene hadde muligheten til å utføre U-Sving mot et annet lag kun en gang i løpet av racet. Hvis et lag U-Svinger et lag som er foran dem, vil laget som blir U-Svingt ikke bli påvirket. U-Sving ble introdusert i den andre sesongen.
== Sesong 1 (2012) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 1)
=== Episoder ===
Ep. 1Racet startet i Holmenkollen, og de elleve lagene fikk en oppgave som de måtte løse for å komme videre. Neste mål var Oslo lufthavn, Gardermoen. Kenneth og Hakan kjørte seg bort og kom sist, og fikk dermed ikke flybillett videre, og var derved ute av racet. Flyturen gikk til Dubai, og etter flere oppgaver, blant annet i Burj Khalifa, når lagene målet (pit stop). Karim og Khabat kom på førsteplass, og Martha og Elise på sisteplass. Da ett lag allerede var eliminert fikk de allikevel fortsette, men med et handikap i en av oppgavene i neste episode.
Ep. 2Lagene fikk beskjed om å reise til New Delhi, og alle lagene kom seg på samme fly. I New Delhi fikk de beskjed om å reise til Agra. Der fikk de forskjellige oppgaver, blant annet i Agra fort, og Truls og Morten kom inn til pit stop ved Taj Mahal som første par. Karim og Khabat som ledet i starten kom inn som nest sist, grunnet et puslespill som de brukte over en time på. Pål Christian og Ivar kom sist og ble eliminert fra racet.
Ep. 3Lagene fikk beskjed om å reise til en husklynge i Popliya Ky Dhany på vei mot Jaipur. Lagene tok drosje, Truls og Morten først, og Karim og Khabat sist. Etter å ha bakt indisk brød var neste mål Jaipur, og etter å ha gjort flere oppgaver fikk lagene beskjed om å gå til Nahargarh fort og opp på taket for å finne pit stop. Først inn var Michelle og Cathrine, som fikk et frikort som de kan bruke til å hoppe over en oppgave på en av de neste tre etappene. Sist kom Martha og Elise som ble eliminert fra racet.
Ep. 4
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Thailands hovedstad Bangkok. Alle får samme fly inn til Bangkok. Etter å ha utført flere oppdrag, blant annet i det flytende markedet, og et tradisjonelt thailandsk dukketeater, kom Michelle og Cathrine først til pit stop på Golden Mount (Wat Saket). Men da de ikke hadde fulgt reglene og veltet en isblokk som de skulle hugge ut instruksjonen ifra, fikk de en straffetid på en time. Første lag ble da Karim og Khabat, som fikk en gavesjekk på 8 000 kr i bonus. Siste lag inn ble Vilde og Bjarne, men da ingen skulle bli sendt hjem etter denne etappen, fikk de kun et handikap på neste etappe, og fikk fortsette videre.
Ep. 5
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Vietnams hovedstad Hanoi. De tre første lagene fikk en times forsprang da de kom med et tidligere fly. I Hanoi måtte de finne Leninstatuen for neste ledetråd, som sendte dem videre til Hanoi Hilton der de skulle finne flyverdressen til John McCain. Neste sted var Vac Village, hvor de måtte utføre en oppgave, før de reiste til en restaurant i Le Mat og drakk blodet, gallen og spiste en kobraslange. Siste oppgave og pit stop var på Hanoi Tower, hvor de måtte løse oppgaven «Tårnet i Hanoi». Første lag inn var Truls og Morten, mens siste lag var Vilde og Bjarne, som ble eliminert fra racet og sendt hjem.
Ep. 6Lagene fikk beskjed om å kjøpe bussbilletter til den 14 timer lange bussturen til Huế. Der fikk de forskjellige oppgaver, og ledetrådene var i mausoleumene til flere keisere. Etter å ha ha laget blomsterbuketter, pløyet åkre og laget røkelsespinner, gikk turen til pit stop i Den forbudte by. Først inn var Karim og Khabat, mens siste lag og eliminert fra racet ble Julie og Vichy.
Ep. 7Lagene fikk beskjed om å reise fra Huế til Da Nang, og der måtte de finne Buddhaen på toppen av Marble Mountains via grottesystemet inni fjellet. Ledetråden ba dem å reise med fly til Sydney Australia, og alle lagene kom på samme fly. Vel fremme måtte de snekre paller, spise vegemite-smørbrød, spille sandvolleyball og navigere med seilbåt. Vel fremme på Fort Denison måtte de lage tre seilerknuter før de kunne gå inn til pit stop. Første lag var Karim og Khabat, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Far og datter Tor Einar og Cathrine kom inn sist. De ble ikke eliminert, men fikk handikap på neste etappe.
Ep. 8
Første stopp var Bondi Beach, hvor lagene skulle gjennomføre en badevaktstafett. Karim og Khabat kom inn likt sammen med Truls og Morten, men førstnevnte var først ferdig, med det andre laget rett etter. De fikk beskjed om å reise ut i villmarken, til Blue Mountains. De to lagene rotet seg bort på veien, og Karim og Khabat kom inn som nest siste lag til neste ledetråd, etterfulgt av Tor Einar og Cathrine som startet sist på etappen. I villmarken måtte lagene bære slanger, kaste boomerang, finne biter til et kunstverk, samt velge mellom å rappellere eller fjellklatring. Først inn til pit stopp på et utsiktspunkt var Truls og Morten, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Som sist kom Tor Einar og Cathrine inn sist, etter å ha måttet gå en omvei grunnet handikapet de pådro seg i forrige etappe. De ble denne gangen eliminert, og måtte reise hjem.
Ep. 9
Første oppgave var fallskjermhopping i nærheten av Melbourne, og så fulgte tønnerulling og matservering. Neste oppgave var inne i Melbourne, hvor de skulle finne en liten kopi av Edvard Munch-maleriet Skrik. De ble så arrestert og kastet i Australias eldste fengsel. Der måtte de sitte en time med mindre de klarte å knekke en gåte, som slapp dem umiddelbart fri. De måtte så velge mellom stor og liten ball, hvor den store var å score tre mål i rugby, mens liten var å klare to server på rad i tennis mot en proff. Neste mål var pit stop, i toppen av skyskraperen Eureka Tower. Deltakerne måtte gå/løpe opp over 80 etasjer. Først opp var brødrene Truls og Morten, så tvillingbrødrene Frank og Ivar, kompisene Khabat og Karim, venninnene Michelle og Cathrine, mens ekteparet Kari og Bjørn kom sist. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden, men ekteparet fikk med seg et handikap til neste etappe.
Ep. 10
Lagene fikk beskjed om å ta seg til Hongkong, hvor første oppgave var enten å spille bordtennis mot noen barn, eller kappspise dim sum. Kari og Bjørn måtte gjøre begge deler grunnet sitt handikap fra forrige etappe. Neste ledetråd var ved Pandaen i Ocean Park. Der fikk de beskjed om å reise til Stanley Market hvor de fikk i oppgave å lage en kulepyramide. Derfra måtte lagene padle i en dragebåt fra Stanley Market Beach. Neste ledetråd var på Times Square, en plakat som fortalte dem om å gå til Bruce Lee-statuen på Avenue of Stars. Denne hadde samtlige problemer med å finne, og tilslutt var alle lagene på samme sted. Michelle og Cathrine fant plakaten først og kom seg først videre. Neste oppgave var en Kung Fu-oppgave, hvor en av deltakerne på hvert lag måtte knekke plankebiter med hånden. Pit stop var ved TST Promenaden, og første lag inn var Khabat og Karim, tett fulgt av Michelle og Cathrine, Frank og Ivar, Truls og Morten, og tilslutt ekteparet Kari og Bjørn. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden heller, og ekteparet fikk med seg et nytt handikap til neste etappe. Khabat og Karim vant nok en gang ett gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com.
Ep. 11
Ny etappe ble startet med at lagene fikk beskjed om å ta seg til Macao med båt. Der besøkte de Macautårnet, og en deltaker fra hvert lag måtte hoppe i strikk fra 233 meters høyde. Etter dette måtte lagene velge mellom å flytte mat med spisepinner, eller skrive kinesiske tegn med pensel. Etter å ha tellet kinesiske lanterner i en gate måtte lagene sette sammen en stekt gris som var delt i små biter, og så bake eggekaker. Pit stop var ved A-Ma-tempelet, og siste oppgave var å bære et tent stearinlys frem til den 20 meter høye A-Ma-statuen. Først inn var Truls og Morten, som igjen fikk et gavekort på 8 000 fra Hotels.com, neste par var Cathrine og Michelle. Karim og Khabat kom som nummer tre, og tvillingbrødrene kom som nummer fire etter å ha rotet med å få betalt en drosje. Sist, tredje etappe på rad, var ekteparet Kari og Bjørn, som måtte bære to lys istedenfor ett grunnet handikap fra forrige etappe. Dette klarte de ikke og ga opp og gikk inn sist uten tente lys. Denne gangen ble de eliminert fra racet.
Ep. 12Lagene reiste med fly til Almaty i Kasakhstan. Der var de på Rahat sjokoladefabrikk, hvor de måtte finne neste ledetråd i en sjokolade (type twist) blant 1 500 biter. De måtte spise hver sjokolade de åpnet. Frank og Ivar var først til fabrikken. Første lag som fant ledetråden var Michelle og Cathrine, og de kom først til Almaty sportssenter, hvor lagene måtte velge mellom å hoppe samlet 300 meter fra stupebrett, eller løfte tilsammen 10 tonn i markløft. Khabat og Karim måtte spise hele 1 490 sjokoladebiter før de fant ledetråden. Først ferdig var jentene som reiste videre til en The Beatles-statue hvor de måtte finne neste ledetråd mens de ble kastet snøballer på. De kom først videre og reiste til Luxor-hallen hvor de måtte plassere 15 curlingsteiner i boet for å få neste ledetråd. Først videre her var Truls og Morten som var først til gondolbanen i Chimbulak, hvor de måtte foreta en redningsøvelse i skibakken. Første lag ferdig var Khabat og Karim, som reiste til Green Bazar hvor de måtte kjøpe inn matvarer som ble tilberedt til lokale retter som ikke falt i smak, og som de måtte spise. De kom først videre, og turen gikk til Panifilov park, som var pit stop. De kom inn som første finalelag, og vant igjen et gavekort på en reise til 8 000 kr fra Hotels.com. Resten av finalistene ble vist i siste episode av serien.
Ep. 13
Lagene fikk beskjed om å komme seg til Oslo og Oslo City. Alle lagene kom på samme fly og startet på likt i Norge. På Oslo City var ledetråden at de skulle oppsøke to værmeldere i TV 2 og måtte presentere en værmelding korrekt. Morten og Truls var først og var også først til neste oppgave som var å levere ved til tre adresser i Oslo. De ble først ferdig med dette og måtte så bygge en Ikea-hylle. Neste ledetråd var å ta seg til Holmenkollen og skiskytterarenaen. Der skulle en på hvert lag gå to runder med to innlagte skytinger. Ført inn og først ut var Morten og Truls, med Michelle og Cathrine rett etter, og med Khabat og Karim inn og ut som siste lag. Neste oppgave var å ta seg til toppen av Holmenkollbakken, hvor de måtte sortere bilder av stedene de hadde besøkt i kronologisk rekkefølge. Alle tre lagene var etterhvert ved denne oppgaven, og Khabat og Karim prøvde seg først, men hadde feil. Første lag som klarte oppgaven var Morten og Truls, og de vant dermed sesongen, med Khabat og Karim på andreplass, mens Michelle og Cathrine kom på tredjeplass og ble sist.
Ep. 14Siste episode viste de beste klippene fra sesongen pluss scener bak kamera og scener som ikke ble vist.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Sesong 2 (2013) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 2)
Påmeldingen for sesong 2 var fra 30. juni til 15. august 2012, og innspillingen ble på senhøsten 2012, med sending på vinteren 2013. Freddy dos Santos var programleder også for denne sesongen. I episode fire, som første par, kom Vinh og Terje sist til pitstop uten å bli sendt hjem. Samtlige par før dette ble sendt hjem. Heller ikke i episode fem ble noen sendt hjem. I den episoden var det Lill og Stian som kom sist. Julie og Robert, som vant etappen, fikk også et gavekort av en verdi av 15 000 kroner.. Lill og Stian kom også sist i episode åtte, men slapp å reise hjem. I episode ni derimot kom de sist atter en gang, og ble sendt hjem. Etappevinnerne fikk et gavekort på 10 000 kr. I episode ti kom Omar og Bilar først til pitstop for femte gang, og vant gavekortet på 10 000 kr. Cecilie og Camilla kom inn sist, men slapp å resie hjem da ingen skulle hjem den etappen.
=== Episoder ===
Ep. 1
Racet startet på Bygdøynes, de 10 lagene fikk første oppgave "Finn frem på fram" dette gikk ut på og finne en av de 10 ledetrådskonvoluttene plassert på og i skuta "Fram" Allan og Ørjan hadde store problemer, men fant tilslutt den siste ledetråden. Ledetråden sa "kjør til Sentrum P-hus" der skulle de finne neste ledetråd på merkede parkeringsplasser. Ledetråden sa " Finn Jan Egil" her skulle de kjøpe et =Oslo og forstå att neste ledetråd er framsiden og att de skal til Nobels Fredssenter for og finne neste ledetråd. Men her surret flere av lagene og letet inne i bladet etter hvor de skulle og flere av lagene reiste til feile plasser før de alle endelig forstod att de skulle til Nobels Fredssenter selv blant lagene som kom til Nobels Fredssenter så surret flere av lagene med og finne ledetråden på en påle på utsiden av Nobels Fredssenter og de gikk inn og letet etter ledetråden. Alle fant tilslutt ledetråden som sa "Dra til Gardermoen" da skulle alle lagene komme seg fortest mulig til Gardermoen uten bruk av Taxi for og sette seg på en liste, for den listen bestemte rekkefølgen for når de fikk starte på neste destinasjonsted Cape Town i Sør-Afrika. her i Cape Town fikk de ledetråden "Dra til Nobel Square" her finner de neste ledetråd. Ledetråden sa "Nobelnøtter" dette er en quiz der de skal svare på 6 Nobel spørsmål hvor svarene gir de en bokstav, ordet de er ute etter er "UBUNTU" dette ordet må de gi til dommeren for og få neste ledetråd. Ledetråden sa "Steg for steg, dra til Langa township hvor de skal lære seg en gumbootdans når dommeren er fornøyd får de neste ledetråd. Ledetråden sa "Kjøp postkort" lagene skal da til Heritage square i by kjernen av Cape Town og kjøpe et postkort med neste ledetråd på fra en bestemt butikk. Ledetråden sa "Kjære deltakere finn hovedinngangen til bygget på forsiden der venter neste ledetråd" og mange deltagere surret litt her og forsto ikke med en gang att det var forsiden på kortet bygget de skulle finne var og noen deltakere kjøpte og feil kort før de for tilbake og kjøpte riktig kort og alle fant frem til neste ledetråd. Ledetråden her var en veisperring som sa "Hvem finner nøkkelen til suksess" her skulle den utvalgte på laget finne riktig nøkkel til en av borgens 10 celledører hvor på innsiden finner de neste ledetråd. Ledetråden her ledet deltakerne til Pit stop her var det Lill og Stian som kom først, siste paret var Allan og Ørjan som da endte opp med og bli eliminert.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Amazing Race Norge på Internet Movie Database | The Amazing Race Canada 2 var den andre sesongen av den canadiske realityserien . Serien er basert på den amerikanske serien The Amazing Race. | 191,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_EM_i_friidrett_1954 | 2023-02-04 | Luxembourg under EM i friidrett 1954 | ['Kategori:1954 i Luxembourg', 'Kategori:Luxembourg under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1954'] | Luxembourg deltok med to utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Den utøveren fra Luxembourg med den beste plasseringen kom på sjetteplass under mesterskapet.
| Luxembourg deltok med to utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Den utøveren fra Luxembourg med den beste plasseringen kom på sjetteplass under mesterskapet.
== Referanser == | Luxembourg deltok med to utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. | 191,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tynnhalesau | 2023-02-04 | Tynnhalesau | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bufe', 'Kategori:Sauer og geiter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tynnhalesau er den sauetypen som er mest vanlig i verden, også i Norden. Omkring 75 prosent av alle sauer i verden tilhører denne gruppen. Motsatsen til tynnhalesau er tykkhalesau, som utgjør omkring 25 prosent.
Tynnhalesau særpreges av den lagrer kroppsfettet fordelt over størsteparten av kroppen. Det gjør kjøttet fetere. Den oppsto i den fruktbare halvmåne og regnes som den sauetypen som ble først domestisert.
| Tynnhalesau er den sauetypen som er mest vanlig i verden, også i Norden. Omkring 75 prosent av alle sauer i verden tilhører denne gruppen. Motsatsen til tynnhalesau er tykkhalesau, som utgjør omkring 25 prosent.
Tynnhalesau særpreges av den lagrer kroppsfettet fordelt over størsteparten av kroppen. Det gjør kjøttet fetere. Den oppsto i den fruktbare halvmåne og regnes som den sauetypen som ble først domestisert.
== Referanser == | Tynnhalesau er den sauetypen som er mest vanlig i verden, også i Norden. Omkring 75 prosent av alle sauer i verden tilhører denne gruppen. | 191,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odds_Ballklubb | 2023-02-04 | Odds Ballklubb | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fotballag etablert i 1894', 'Kategori:Fotballag i Telemark', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Odds ballklubb', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | For kvinnefotballaget, se Odds Ballklubb KvinnerOdds Ballklubb (stiftet 31. mars 1894) er en norsk fotballklubb som spiller i Eliteserien for herrer. Klubben har lag for begge kjønn, men toppfotballavdelingen er kun for herrer. Laget spiller sine hjemmekamper på Skagerak Arena på Falkum rett utenfor Skien sentrum. Odds Ballklubb er Norges eldste eksisterende fotballklubb. I 2017 vedtok Odd å utrede om klubben skulle etablere lag for jenter/kvinner. I august 2020 ble det besluttet at en egen klubb for kvinner skulle opprettes, og 15. september 2020 ble Odds Ballklubb Kvinner stiftet.
Klubben er et av Norges mestvinnende cuplag med 12 norgesmesterskap, sist i 2000. I seriesammenheng har klubben 4 sølv og 3 bronse. På maratontabellen innehar de 12.-plassen.
| For kvinnefotballaget, se Odds Ballklubb KvinnerOdds Ballklubb (stiftet 31. mars 1894) er en norsk fotballklubb som spiller i Eliteserien for herrer. Klubben har lag for begge kjønn, men toppfotballavdelingen er kun for herrer. Laget spiller sine hjemmekamper på Skagerak Arena på Falkum rett utenfor Skien sentrum. Odds Ballklubb er Norges eldste eksisterende fotballklubb. I 2017 vedtok Odd å utrede om klubben skulle etablere lag for jenter/kvinner. I august 2020 ble det besluttet at en egen klubb for kvinner skulle opprettes, og 15. september 2020 ble Odds Ballklubb Kvinner stiftet.
Klubben er et av Norges mestvinnende cuplag med 12 norgesmesterskap, sist i 2000. I seriesammenheng har klubben 4 sølv og 3 bronse. På maratontabellen innehar de 12.-plassen.
== Eliteserien 2023 ==
== Fra 1885 til 1940 ==
Idrætsforeningen Odd ble stiftet i Skien i 1885, og er således en av Norges eldste fortsatt eksisterende idrettsforeninger. Navnet er hentet fra Viktor Rydbergs roman Seierssverdet der en av hovedpersonene var den oldnorske idrettsmannen Orvar Odd. I den første perioden var det turn som sto i fokus, men siden engelske fremmedarbeidere på Skotfoss allerede hadde bragt fotballen til Skien, trolig som første by i landet, ble det i 1887 vedtatt å kjøpe inn en fotball, og dermed oppsto for første gang et fotballag i Odd-regi. Dette raknet raskt, men klubben gjorde et nytt forsøk, og 31. mars 1894 ble Odds Ballklubb grunnlagt.
I 1994 skiftet klubbens markedsnavn på første-, andre- og juniorlaget til Odd Grenland da Grenland Fotball ASA ble stiftet. Det er allmennaksjeselskapet som i hovedsak eier spillerne i klubben.
2. januar 2013 byttet klubben navnet tilbake til kun «Odd» for å markere seg som hovedlaget for hele Telemark fylke.
=== 1902–1937 ===
I de første tiårene på 1900-tallet var Odd Norges fremste fotballag. Frem til 1937 vant klubben elleve og tapte seks cupfinaler. Odd vant også Prøveligaen som ble avholdt i årene 1914–1916 og sin avdeling i den avbrutte serien i 1917. Forsterket med spillere fra Urædd Fotballklubb fra Porsgrunn, og under navnet Grenland, møtte Odd et utenlandsk lag, Rangers FC, noe som var nok så uvanlig i 1911. I denne perioden møtte klubben også blant andre Dartford, Banks of Dee og Airdrie. Klubben hadde også i denne perioden Norges første utenlandske trener, skotten Arthur F. Murray. Odd hadde en rekke spillere på landslaget i disse årene, hvorav to på det såkalte bronselaget – Nils «Påsan» Eriksen og Rolf Holmberg. Av andre førkrigsprofiler for Odd kan nevnes Einar «Jeia» Gundersen, som fortsatt er den som har scoret nest flest mål for landslaget, Thaulow Goberg og Ingolf Pedersen.
Cupfinaler (Norgesmesterskap)
==== Prøveserien 1914–1916 ====
Den første ligaserie i Norge. Følgende lag deltok: Drafn, Frigg, Kvik Halden, Larvik Turn, Mercantile og Odd. Odd vant med 17 av 20 oppnåelige poeng. Odd vant også Østligaens avdeling 1 i 1916. Deltagere: Drafn, Kvik Halden, Lyn, Odd, Ready og Ørn.
==== Østlandsligaen ====
På fotballtinget i 1926 vedtok man nytt seriespill i Norge. Østlandsligaen ble delt opp i tre serier:
Hovedserien
Østserien
Vestserien.Det var siste seriespillet i Norge inntil man startet opp Norgesserien i 1937.
==== Norgesserien ====
Odd deltok i alle sesongene i Distrikt IV, gruppe A:
1937/1938-sesongen: Odd endte på 1.-plass av 7 lag i sin gruppe. Tapte første kampen i mesterskapsrunden mot Fram.
1938/1939-sesongen: Odd endte på 1.-plass av 7 lag i sin gruppe. Tapte første kampen i mesterskapsrunden mot Ørn Horten.
1939/1940-sesongen: Odd ledet sin gruppe. Avbrutt på grunn av krigen.
== Moderne tid ==
=== 1945–1969 ===
Også etter 2. verdenskrig var Odd i Norgestoppen. Både i 1951 og 1957, da det var to avdelinger i den øverste divisjonen, spilte Odd seriefinale, men i begge årene gikk Fredrikstad seirende ut. Odd tapte også cupfinalen i 1960 mot Rosenborg. På denne tiden begynte også Odd å miste fotballhegemoniet i Grenlandsdistriktet. Først Storm og Borg, og deretter Pors fra Porsgrunn, forsøkte å ta hegemoniet. Prominente spillere i denne perioden var blant annet Ewald Kihle, Ragnar Larsen, Ove Ødegaard, Geir Karlsen og Tor Rønningen
Plasseringer
=== 1970–1989 ===
Da toppdivisjonen ble omgjort til én gruppe i 1963 klarte ikke Odd å kvalifisere seg. Klubben kom tilbake i 1965, men etter nedrykket i 1967 tok det 32 år før Odd igjen var i øverste divisjon, men i 1969 hadde klubben rykket ned i daværende 3. divisjon. Pors’ opprykk til øverste divisjon samme år betydde at Odds hegemoni i distriktet var over. Gjennom hele 1970-årene befant Odd seg i 2. divisjon. I både 1975, 1976 og 1977 tapte Odd kampen om opprykk i omspillet. 1980-årene var preget av opp- og nedrykninger mellom 2. og 3. divisjon, med semifinale i cupen mot Viking i 1984 som tiårets høydepunkt. På tross av dette var Odds Ulf Moen på landslaget i noen kamper. Denne situasjonen fortsatte inn i 1990-årene, og ble først endret ved at Grenland Fotball ble etablert for å sikre toppsatsing i Grenland.
Plasseringer
2. divisjon var nest høyeste nivå. Tilsvarende dagens Adecco-liga.
=== 1990-årene ===
Tidlig i 1990-årene befant både Odd og Pors seg i det som nå var omdøpt til 2. divisjon, tidligere 3. divisjon, og Telemark fremsto som landets kanskje svakeste fotballkrets. Etter initiativ fra Rune Frønes og tidligere politimester i Porsgrunn Tom Aas Andersen ble samtaler om samarbeid opprettet i 1995, og i 1996 ble organisasjonen Grenland Fotball opprettet. På dette tidspunktet var Odd tilbake i 1. divisjon, mens Pors såvidt hadde unngått nedrykk til 3. divisjon, så Odd ble første prioritet. Det gjenspeilet seg også i eierandelene, der Odd opprinnelige eide 49 %, Pors 25 %, Telemark Fotballkrets 17 % og Vekst i Grenland 9 %.
Hensikten med Grenland Fotball var todelt – på den ene siden la man opp til et sportslig samarbeid, særlig hva spillerutvikling angikk, på den andre siden forsøkte man å få inn sponsorpenger. Disse ble delt mellom Odd og Pors etter et 80/20-forhold. Fra og med 1996 hadde dessuten førstelagene navnene Odd Grenland og Pors Grenland. I enkelte år har klubbene også hatt felles 2. lag. Odd Grenland var tilbake i øverste divisjon i 1999. Da Pors kom tilbake i 1. divisjon i 2004 var den sportslige målsetningen til Grenland Fotball nådd. Tollnes’ opprykk til 1. divisjon i 2002 bør også delvis kunne tilskrives Grenland Fotball. Pors trakk seg ut av samarbeidet etter sesongen 2009.
Plasseringer
=== 2000-årene ===
I 1996 spilte Odd Grenland under trener Lars Borgar Waage kvalifisering, men måtte gi tapt for Sogndal. Etter en sesong midt på tabellen vant Odd Grenland, under sin nye trener Tom Nordlie, 1. divisjon i 1998 med en margin på elleve poeng. I sitt første år i øverste serie på 32 år vant klubben sesongens tre første kamper, og slo lag som Stabæk, Lillestrøm, Brann og Rosenborg. Klubben debuterte med en 7.-plass i Tippeligaen.
Før sesongen 2000 forlot Tom Nordlie klubben, og Arne Sandstø, som hittil hadde vært spiller i klubben, ble ny trener. Han spilte også noen kamper under sin egen ledelse, men konsentrerte seg etter hvert om trenergjerningen. I løpet av Sandstøs første år som trener ble det en åttendeplass i serien. Samme år vant Odd sin 12. cupfinale etter å ha slått Viking 2–1 etter ekstraomganger. Denne cupfinalen ble tidenes mest sette klubbkamp på norsk tv. I 2001 var Odd dermed i UEFA-cupen for første gang. Etter uavgjort både hjemme og borte mot Helsingborg gikk sistnevnte videre på bortemål. I Tippeligaen ble det en sjetteplass, mens Viking slo ut Odd i semifinalen. Også i 2002 ble det sjetteplass, og klubben kom til sin 20. cupfinale, som endte med tap for Vålerenga. I 2003 tok Odd sin beste plassering i serien som Odd Grenland med en fjerdeplass. Siden begge cupfinalistene lå foran Odd på tabellen, medførte det Europacup for Odd på nytt i 2004. Etter å ha slått ut litauiske Ekranas, trakk laget den antatt vanskeligste motstanderen i sin pulje, nederlandske Feyenoord. Det endte med tap i begge kamper. I serien ble det en åttendeplass, og i cupen en tidlig sorti mot førstedivisjonslaget Haugesund.
2005 ble Odd Grenlands tyngste sesong i Tippeligaen så langt. Klubben endte til slutt på en niendeplass. Etter ni kamper lå laget klart sist med bare 5 poeng. Klubben scoret ikke ett eneste mål på fem serierunder. I løpet av sommeren hentet klubben inn den kamerunske angriperen Patrick Suffo og Tommy Svindal Larsen, som ikke hadde spilt siden 1992. Arne Sandstø og assistent Gaute Larsen valgte å gå bort fra Odds tradisjonelle 4-3-3-formasjon til en 3-5-2-formasjon, en formasjon lite brukt i Norge. I løpet av annen halvdel av serien tok Odd 24 poeng og nådde kvartfinalen i cupmesterskapet.
Plasseringer:
* Inkludert kvalifiseringskamper
==== 2006-sesongen ====
Odd Grenland hadde ennå ikke passert 30-millionersmerket, selv om klubbdirektør Lasse Hansen satte det som et mål for sesongen 2006.
Før sesongen 2006 ble det foretatt en rekke endringer i klubben. Morten Fevang (Odense), Erik Holtan (Moss), Christian Flindt-Bjerg (Viborg), Olivier Occean (Lillestrøm), Espen Hoff (Lyn), Patrick Suffo (Maccabi Petah Tikva FC), Bent Inge Johnsen (Urædd) og Sebastian Henriksson (Örebro) forlot klubben før sesongstart. Etter at Jan Frode Nornes gikk til Strømsgodset midt i sesongen, var det ikke igjen noen spillere fra klubbens første sesong i øverste divisjon. Både Tommy Svindal Larsen og Torjus Hansén hadde spilt for Odd i lavere divisjoner, men begge kom tilbake til klubben i sesongen 2005 etter lengre opphold i andre klubber.
Klubben hentet samtidig inn en rekke nye spillere: Steffen Hagen fra Mandalskameratene, Olof Hvidén-Watson fra Pors, reservekeeper Espen Isaksen fra Stabæk, amerikaneren Nat Borchers fra Colorado Rapids, engelskmannen Chris Joyce fra Franklin Pierce University og den finske landslagsspilleren Tuomo Könönen fra MyPa. I tillegg hentet klubben Marius Enger fra egen juniorstall. Sommeren 2006 kom Jacob Sørensen inn fra SønderjyskE og Ali Gerba på lån fra IFK Göteborg. Kaptein i 2006 var Tommy Svindal Larsen. Reservekaptein var Per Nilsson.
Odd var lenge blant de øverste lagene på tabellen, og hadde muligheter til cupgevinst og spill i Royal League. I løpet av de siste åtte kampene tok klubben imidlertod kun ett poeng, blant annet på grunn av skader i spillerstallen. Med tap borte mot Start i siste runde, kombinert med at Sandefjord slo allerede nedrykksklare Molde, måtte Odd ut i kvalifisering mot Bryne. Her var imidlertid Odd overlegent og vant 10–1 over to kamper, den største seieren noensinne i en norsk kvalifisering. I cupen ble det en tidlig sorti.
==== 2007-sesongen ====
Foran sesongen 2007 var nye Skagerak Arena spillbar, selv om tribuneanleggene ikke var ferdigstilt. Samtidig ble Hallvar Thoresen hentet inn som sportssjef. Klubben forventet at alle spillere, bortsett fra Per Nilsson, var med hele sesongen. Trenere og klubbledelse ga uttrykk for et ønske om å forsterke stallen. Sven Fredrik Stray fra Mandalskameratene ble klar kort tid etter sesongslutt 2006. Lillestrøms landslagsspiller Anders Rambekk, som tidligere har spilt for Odd, syntes også å være klar da Odd la inn samme bud som Strømsgodset hadde fått godkjent tidligere, men overgangen ble lagt på is da Lillestrøm-manager Jan Åge Fjørtoft krevde Jacob Sørensen og/eller Espen Ruud i tillegg til denne summen, noe Odd avviste. Rambekk skrev imidlertid sommeren 2007 under på en kontrakt med Odd Grenland fra 2008.
Før sesongen hentet Odd også Petter Bruer Hanssen fra Tønsberg og spissen Zbynek Pospech fra Slovan Liberec. Midtveis i sesongen ble Chukwuma «Bentley» Akabueze, Morten Fevang (fra Odense) og Stefan Bärlin (fra Start) hentet inn. I juli ble Per Nilsson solgt til tyske TSG 1899 Hoffenheim. Som erstatning for Nilsson ble André Muri tatt inn på lån fra Vålerenga. På grunn av det etter hvert store antallet spisser, ble Chris Joyce, som hadde blitt lite benyttet på førstelaget, utleid til 2.-divisjonslaget Nybergsund ut sesongen. Olof Hvidén-Watson ble utleid til Bodø/Glimt fra august og ut.
Før 2007-sesongen ble Steffen Hagen utpekt som ny kaptein etter Svindal Larsen, mens Espen Ruud fikk rollen som visekaptein. Skiftet ble foretatt i forbindelse med usikkerhet rundt Svindal Larsens fremtid i klubben, i tillegg til at klubben ønsket å profilere seg som en klubb som satset på unge og lokale spillere. Morten Fevang overtok kapteinsbindet ved sin retur til klubben i juli, da klubben lå dårlig an på tabellen.
Sesongen begynte dårlig for Odd, og laget lå lenge sist på tabellen, flere poeng bak de nærmeste konkurrentene. Etter noen gode kamper klarte laget å komme opp på 13.-plass før seriepausen. Etter varierende resultater ble Arne Sandstø og Gaute Larsen oppsagt fem runder før slutt, da Odd fortsatt lå nest sist og på direkte nedrykk. Inn som ny trener ut året kom Ove Flindt-Bjerg, far til tidligere Odd-spiller Christian Flindt-Bjerg. Under ham åpnet laget med ytterligere to tap, men fulgte deretter opp med tre strake seire. Dette sørget for at Odd sikret kvalifiseringsspill mot Bodø/Glimt ved at de i siste serierunde passerte Start på tabellen. Kvalifiseringskampene endte 4-2 i Bodø/Glimts favør, og Odd rykket dermed ned til Adeccoligaen for 2008-sesongen.
I cupen gikk det imidlertid bedre for Skienslaget. 18. august kvalifiserte det seg til semifinalen etter å ha slått Viking 2-1 på Skagerak Arena. I semifinalen møtte Odd førstedivisjonslaget FK Haugesund på bortebane 26. september, en kamp hvor Odd var regnet for å være store favoritter. Kampen endte likevel med et 1-0-tap, og var den utløsende årsak til at Sandstø og Larsen ble oppsagt.
Ove Flindt-Bjerg uttrykte ønske om å fortsette som Odd-trener også etter nedrykket, men fikk ikke fornyet kontrakt. Klubben måtte dermed ut på trenerjakt i forkant av returen til 1. divisjon. På grunn av sykdom i nær familie trakk Thoresen seg som sportsdirektør i slutten av oktober. Hans Erik Utne tok midlertidig over stillingen.
==== 2008-sesongen ====
Etter nedrykket ble Dag-Eilev Fagermo hentet inn som ny trener fra Strømsgodset, med det mål å øyeblikkelig returnere klubben til Tippeligaen. Av spillere forlot Rune Jarstein og Zbynek Pospech klubben før sesongen, mens Péter Kovács, Kenneth Dokken, Dag Ole Thomassen og Anders Rambekk ble hentet inn. I tillegg ble Stian Parkstad Johansen, Niklas Bergseth og Fredrik Semb Berge hentet opp fra egen juniorstall.
Odd vant sesongens sju første kamper, og tangerte dermed Aalesunds rekord for beste sesongåpning. Særlig utmerket laget seg fremover på banen, med offensivt spill og mange scoringer. Laget slapp imidlertid også inn mange baklengsmål, noe som forårsaket varierende resultater utover i sesongen. Opprykket var likevel aldri truet. Odd vant til slutt Adeccoligaen fem poeng foran nærmeste konkurrent, mens nykommer Péter Kovács ble seriens toppscorer med 22 mål.
Også i cupen gjorde Odd det bra, ettersom laget spilte seg frem til semifinalen, der det ble tap for Vålerenga.
I løpet av sesongen forlot Petter Bruer Hanssen, Tarjei Dale og Espen Ruud klubben, mens Alex Valencia, Søren Jensen og Árni Gautur Arason ble hentet inn.
==== 2009-sesongen ====
Før returen til toppserien ble det klart at Jan Tore Amundsen og Tuomo Könönen forlot klubben, mens Espen Isaksen tok over som ny keepertrener for Tromsø Idrettslag. Niklas Bergseths kontrakt ble heller ikke fornyet. Samtidig ble Håvard Storbæk, Simen Brenne, Morten Sundli og Marcelo Miorando hentet inn, mens Simen Walmann ble hentet fra egen juniorstall. Miorando forlot klubben igjen midtveis i sesongen, det samme gjorde Sven Fredrik Stray og Alex Valencia, mens John Anders Bjørkøy ble hentet inn som forsterkning.
Etter tap 0-3 i åpningskampen scoret Odd i 24 kamper på rad, noe som var ny klubbrekord, og gjennom hele sesongen lå klubben i toppen av serien. Mot slutten av sesongen sviktet riktignok formkurven, men selv med 7 poeng på de siste åtte kampene tangerte Odd plasseringen fra 2003, og endte på en fjerdeplass i serien. Péter Kovács ble med sine 16 mål den mestscorende Odd-spilleren i én sesong i Tippeligaen noensinne, og både Simen Brenne og Morten Fevang ble tatt ut på landslaget.
I cupen gikk Odd for tredje året på rad ut i en semifinale på bortebane, denne gangen mot Aalesund. Kenneth Dokkens angrep på Johan Arneng resulterte i sju kampers karantene, den strengeste disiplinærstraffen som noensinne var blitt idømt av Norges Fotballforbund.
=== 2010-årene ===
==== 2010-sesongen ====
Andreas Lie, Magnus Myklebust Vegar Landaas, Jone Samuelsen ble hentet inn, Snorre Krogsgård og Elba Rashani ble hentet opp fra egen stall. Ut gikk de to danskene Søren Jensen og Jacob Sørensen. Underveis i sesongen ble Péter Kovács solgt til belgiske Lierse, Fredrik Gulsvik ble solgt til Sandefjord og Mattias Andersson ble hentet inn.
Odd tapte åpningskampen mot Stabæk Fotball 2–3, men nyervervelsen Magnus Myklebust scoret etter tre minutter i sin debutkamp for Odd. Sesongåpningen gikk ikke like bra som året før, men midtveis i sesongen hadde Odd etablert seg som et topplag i serien. Da Péter Kovács ble solgt, tok Torgeir Børven over spissplassen for Odd. Han scoret fire av målene i Odds 5-0 seier mot Sandefjord.
For fjerde året på rad gikk Odd ut av cupen i semifinalen på bortebane. Trener Dag-Eilev Fagermo uttrykte etter trekningen at det var «tragikomisk». Laget tapte 2-0 mot Strømsgodset etter ekstraomganger.
==== 2011-sesongen ====
Før sesongen ble det klart at Árni Gautur Arason, Vegar Landaas, Anders Rambekk og Dag Ole Thomassen ikke fikk ny kontrakt. André Hansen, Ulf Riis, Erik Midtgarden og Frode Johnsen ble hentet inn for å forsterke stallen. Midtveis ble Paul Addo hentet inn på lån fra Løv-Ham, mens Chukwuma «Bentley» Akabueze ble solgt til Brann. Jone Samuelsen ble innehaver av rekorden for verdens lengste scoring utført på hodet, da han headet ballen i mål fra 58,13 meter i kampen mellom Odd Grenland og Tromsø 25. september 2011. Etter en svært god høstsesong kjempet Odd om medalje til siste slutt, men tap borte mot Sarpsborg 08 i siste runde sørget for at det ble 5.-plass.
==== 2012-sesongen ====
Før 2012-sesongen ble Adem Güven og Lars-Kristian Eriksen hentet inn fra henholdsvis Kongsvinger og Lillestrøm, samt Fredrik Oldrup Jensen, Mathias Fredriksen og Niklas Gunnarsson fra egen stall. Samtidig forsvant Tommy Svindal Larsen(lagt opp), Håvard Storbæk(FK Haugesund), Magnus Myklebust(Kongsvinger) og Ulf Riis(Pors). Sesongen startet med et 4-0-tap mot Sogndal på Falkum. Det ble en sesong med svært varierende resultater, og det endte til slutt med en tiendeplass. Året var ellers preget av store økonomiske problemer, som blant annet resulterte i at toppscorer Torgeir Børven ble solgt til Vålerenga for fire millioner i sommervinduet. Magnus Lekven forlot Odd til fordel for Esbjerg, mens den tidligere Valencia- og Tottenham-spilleren Dag Alexander Olsen kom inn.
==== 2013-sesongen ====
Før 2013-sesongen ble Einar Håndlykken fra miljøorganisasjonen Zero hentet inn som ny administrerende direktør, og det første han gjorde var å bytte navn på klubben fra Odd Grenland til Odds ballklubb fra og med 2. januar 2013. Sesongen startet svakt, men i løpet av høsten klatret Odd oppover på tabellen og endte til slutt som nummer sju. Frode Johnsen ble toppscorer i Tippeligaen, fikk to kamper på landslaget og ble med det den eldste som har spilt på det norske fotballandslaget da han spilte mot Island 39 år og 212 dager gammel, 15. oktober 2013. Adem Güven meldte overgang til den tyrkiske klubben Mersin İdmanyurdu i sommervinduet. Inn kom Ole Jørgen Halvorsen fra Fredrikstad FK, Fredrik Nordkvelle fra Brann, samt Vegard Bergan fra egen stall.Se også: Rekorder på det norske fotballandslaget for herrer.
==== 2014-sesongen ====
Trener Dag-Eilev Fagermo ble tilbudt jobben som trener for det norske U-21 landslaget før sesongen startet, men takket nei og fortsatte i Odd. Niklas Gunnarsson var gått til Vålerenga, mens Henrik Kjelsrud Johansen og den finske landslagsbacken Jarkko Hurme ble hentet inn. Like før sesongstart ble også Chukwuma Akabueze «Bentley» vervet tilbake til Falkum. Før sesongen valgte Odd å senke billettprisene i et forsøk på å lokke flere til stadionet. Det ble solgt en del flere sesongkort enn året før, men det var fortsatt et stykke igjen til stadionet var helt fullt. Laget hadde den beste sesongstarten siden 2002, da det pr. 27. mai sto med 20 poeng og tredjeplass etter elleve kamper. Jone Samuelsen fikk sin debut på landslaget våren 2014. Under sommerens overgangsvindu ble Fredrik Semb Berge solgt til danske Brøndby for 4-5 millioner kroner, og Elba Rashani for det som antas å være seks millioner til samme klubb. Snorre Krogsgård fikk ikke fornyet sin kontrakt før sesongstart, og dro til Fram Larvik, men 9. august 2014 var han igjen klar for Odd. Ardian Gashi kom til i august, og fikk sin første kamp (som innbytter) i hjemmekampen mot Strømsgodset (1-0 seier). Onsdag 10. september ble det klart at Oliver Berg skulle spille for Odd fra og med 2015-sesongen. Han kom fra Raufoss og har kontrakt fram til 31. desember 2017. Samtidig ble det klart at Eric Kitolano ble hentet opp fra egen stall, med en kontrakt som varer til sommeren 2017. 25. september ble Sarpsborg 08 slått 5-2 i cupens semifinale, og klubben var klar for lagets 21. finale. Den dagen ble det kjøpt 12 293 billetter, noe som er offisiell klubbrekord. 10. oktober 2014 ble det klart at André Hansen forlot klubben til fordel for Rosenborg etter sesongen, noe som betød at Sondre Rossbach ble ny førstekeeper fra 2015. 24. oktober 2014 var det klart at Odd ville skrive klubbhistorie, da 2-1-seieren borte mot Vålerenga Fotball sørget for at laget var garantert 2. eller 3.-plass. Etter en middelmådig avslutning på høstsesongen endte laget opp på tredjeplass etter å ha blitt dyttet ned av Rosenborg drøye tretten minutter før sesongen var over. Det betød uansett at klubben har gjort sin beste sesong siden det moderne seriesystemet ble innført i 1963.
==== 2015-sesongen ====
25. november 2014 ble det klart at Espen Ruud skulle vende tilbake til laget. Backen fra Heistad signerte kontrakt ut 2019, og ble med det klubbens andre vintersignering etter Oliver Berg. Den tidligere Odd-spilleren Olivier Occean sluttet seg til klubben 6. januar, på en låneavtale frem til 15. juli 2015. 12. januar 2015 ble Rafik Zekhnini hentet fra egen stall. 22. januar ble det klart at Henrik Kjelsrud Johansen skulle spille 2015-sesongen for Fredrikstad, på lån. Spillere som forlot klubben i vintervinduet er André Hansen (Rosenborg), Herolind Shala (Sparta Praha), Christer Kleiven (Vigør) og Snorre Krogsgaard (Halmstads BK). Laget hadde en svært lovende sesonginnledning, og med tre strake seiere toppet de tabellen. Deretter gikk det noe tråere, og da sommeren kom var det lite som tydet på at de kunne kjempe om medalje. I sommervinduet ble Pape Paté Diouf(lån) og Ulrik Flo hentet fra henholdsvis Molde og Sogndal. Ettersom sesongen skred frem fant laget formen, og da serien ble avsluttet 8. november lå laget på fjerdeplass, bare to poeng bak sølv (Strømsgodset), og ett poeng bak bronse(Stabæk). Og siden Rosenborg vant cupen samtidig som at de endte på topp tre, ble det klart at Odd skal spille Europaligakvalifisering i 2016. Denne sesongen Europaligakvalifisering endte med playoff, der den tyske gigantklubben Borussia Dortmund ble for sterke. Men selv om det ble tap, sjokkerte Odd Europa da Skiensklubben på et tidspunkt ledet 3-0 på Skagerak Arena. Kampen endte 3-4. Før den tid ble Sheriff Tiraspol, Shamrock Rovers og IF Elfsborg eliminert. I den norske cupen gikk laget til kvartfinale, der Sarpsborg 08 ble for sterke på bortebane.
Se også: Odds Ballklubb i 2015.
==== 2016-sesongen ====
Tippeligaen 2016 starter 11. mars 2016. 23. desember 2015 er det klart at Sigurd Hauso Haugen (fra Sandnes Ulf) og Joakim Våge Nilsen (fra FK Haugesund skal spille for Odd. 11. januar ble det klart at Fredrik Semb Berge returneres til Odd etter et mislykket opphold i Brøndby. Overgangssummen lå på ca. 3 millioner kroner, og dette er dermed et av de dyreste spillerkjøpene Odd har gjort. Foreløpig har Håvard Storbæk(Sandefjord), Jarkko Hurme(SJK), Emil Jonassen(Bodø/Glimt), Ulrik Flo(kontraktsløs) og Frode Johnsen(lagt opp) forlatt klubben. Treningskampene før sesongstart var varierende prestasjoner, med seier mot CSKA Moskva som beste resultat. I første serierunde vant Odd hjemme mot Rosenborg for første gang i seriesammenheng siden 2004. På tross av store forhåpninger overrasket Odd positivt og lå på 2.-plass ved sommerpausen. Derimot røyk Odd tidlig ut av cupen i 4. runde etter å ha tapt 3-2 for Tromsø etter ekstraomganger. I sommerpausen hentet Odd Riku Riski fra Rosenborg. Høstsesongen var tung for klubben sportslig sett, men etter 3 seiere på de 4 siste kampene, klarte Odd å befeste medaljeplassen. I Europaligaen slo klubben ut IFK Mariehamn i første kvalifiseringsrunde, men røk ut etter ekstraomganger mot PAS Gianninia i 2. kvalifiseringsrunde.På tross av en dårlig høstsesong, satt oppnådde klubben sitt høyeste gjennomsnittlige tilskuerantall noen gang. I snitt var det 8039 tilskuere på Skagerak Arena.
==== 2017-sesongen ====
Før sesongen var det klart at Odd hentet den svenske angrepsspilleren Martin Broberg fra Örebro SK. I januar hentet de Pape Paté Diouf fra Molde FK, og Torbjørn Agdestein fra FK Haugesund. De tre nye spillerne var alle angrepsspillere, og kom til Odd på utgående kontrakter fra sine respektive klubber. Diouf var på lån hos Odd i deler av 2015 sesongen, og kom nå permanent til Skiensklubben. Ole Jørgen Halvorsen kom tilbake til Odd etter ett utlån til Bodø/Glimt deler av sesongen før, men ble umiddelbart solgt til Sarpsborg 08. I mars ble det klart at Marius Bustgaard Larsen ble hentet opp fra juniorstallen.
==== 2018-sesongen ====
Før sesongen 2018 ble sparket i gang, fikk Odd signert høyrevingen Bilal Njie fra Vålerenga Fotball under treningsoppholdet på La Manga. Odd startet sesongen svakt med 1-2 tap hjemme mot FK Haugesund, og 2-1 borte mot Vålerenga Fotball. Den 29. mars ble det klart at Odd hentet U21-landslags duo Vebjørn Hoff og Birk Risa, fra henholdsvis Aalesunds Fotballklubb og FC Köln, som også fikk fast plass som indreløper og venstreback. Cupen dette året ble ingen suksess for Odd. Med 0-9 seier mot Skarphedin og avansement mot Fredrikstad og Notodden, ble Rosenborg for sterke, hvor de gikk videre etter en lang straffesparkkonkurranse. Det blir også klart at høyreback John Kitolano signerer for Wolverhampton, Thomas Grøgaard går til Brann, men Odd henter i overgangsvinduet sommeren 2018, André Sødlund fra Sandefjord Fotball, og signerer trønderen Andreas Nordvik ut sesongen fra danske Fredericia. Tilbake i serien ble det også tungt for Odd, med flere tapte og uavgjorte kamper ender skienslaget på en niendeplass i eliteserien. En sesong hvor flere unge egenutviklede spillere har preget og dominert kampene for Odd. Spillere som Markus André Kaasa, Joshua Kitolano, Tobias Lauritsen, fikk en mer eller mindre fast plass i Odds lagoppstilling, og Marius Bustgaard Larsen, Odin Luraas Bjørtuft og Filip Møller Delaveris får små innhopp mot slutten av sesongen.
==== 2019-sesongen ====
16. januar 2019 ble det klart at Odd hadde inngått en avtale om et lån av angrepsspilleren Andreas Helmersen fra Rosenborg BK, med varighet ut 2019 sesongen. Odd henter også sin tidligere midtbanespiller Fredrik Oldrup Jensen og Sander Svendsen, begge på ett halvtårslån, fra henholdsvis begiske Zulte Waregem og Hammarby IF. Den 21 årige kepperen Egil Selvik signerer også for Odd fra Sandnes Ulf. En rekke spillere forlot også på utgående kontrakter før sesongen startet. Viljar Myhra gikk til Strømsgodset, Stefan Mladenovic gikk til Sandefjord Fotball, Martin Broberg dro tilbake til sin tidligere klubb, Örebro SK og Andreas Nordvik avsluttet også sitt opphold i Odd etter kun en halv sesong.Sportslig sett var dette en god sesong for de sorte og hvite. Etter en meget solid seier mot Sportsklubben Brann i første serierunde fik laget selvtillit og gjorde totalt sett en god sesong. Odds midtspiss Torgeir Børven scoret 21 av Odds 45 mål i Eliteserien, og gjorde seg dermed til en soleklar Toppscorer i Eliteserien. Eliteserien ble avsluttet 1. desember, hvor Odd, med seier over FK Haugesund, ville ha sikret seg en historisk 2.plass. Drømmen om edelt metall falt i grus da Odd ble slått 4-1 i Haugesund og Rosenborg Ballklubb vant mot Ranheim. Odd med en 4. plass i Eliteserien 2019. En sesong hvor Odd aldri hadde en lavere plassering enn nummer 4 på tabellen.
Odd gjorde det også godt i Norgesmesterskapet dette året. Etter seier mot Storm, Arendal, Sandefjord og Kristiansund, ventet nå Obos-spillende KFUM Oslo på Ekebergsletta. Odd vant 2-5 og sikret seg en semifinale mot Haugesund på eget gress. Haugesund ble for sterke og vant semifinalen 0-3, til stor skuffelse for nesten 9000 tilskuere.
==== 2020-sesongen ====
Før sesongen ble den Nigerianske angripsspilleren Onyekachi Hope Ugwuadu klar for Odd, på utgående kontrakt med Sandnes Ulf. Det samme var også Elias Skogvoll, som 24. september 2019 ble hentet fra Mjølner. 23. januar 2020 ble Thomas Hallstensen hentet fra Florø. 31. januar ble hovedtreneren de 12 siste årene, Dag-Eilev Fagermo, hentet til Vålerenga. Først 11. mars kunne Odd annonsere hans arvtager, da den tidligere assistenten Jan-Frode Nornes tok steget opp i hovedtrenerrollen. Dagen etter ny hovedtrener var på plass for klubben, "stengte" Norge, og sesongen ble utsatt til 16. juni, hvor Odd møtte Sandefjord på eget gress. Tap i første og andre runde førte tidlig til skepsis rundt den nyansatte hovedtreneren. Det var derfor knyttet store forventninger til kampen mellom Odd og Vålerenga, ledet av Odds mangeårige trener. Etter en grusom start på kampen, der Vålerenga får straffespark, snur Odd kampen, vinner 4-1, og spiller "gøy på landet" for tomme tribuner. Torgeir Børven ble ikke overaskende solgt til Rosenborg etter en sesong som toppscorer for Odd. Etter en til slutt ganske turbulent sesong ender Odd på en noe skuffende syvende plass. I løpet av sesongen henter klubben flere spillere på både korte og langtidskontrakter. Kortvarige opphold ble det for danske Kasper Lunding, og Rasmus Minor Petersen, mens Vladimir Rodić, og Robin Simovic ble i Odd ut sesongen. Den etterhvert veldig viktige spilleren Mushaga Bakenga signerte også for Odd. En rekke spillere forlot også klubben denne sesongen.
==== 2021-sesongen ====
Før sesongstart ble det klart at Jan-Frode Nornes har forlenget kontrakten som hovedtrener ut 2023. Enda en sesong preget av pandemi sparkes i gang noe senere for Odds del, etter at Thomas Hallstensen fikk påvist korona. en etterlengtet sesong starter allikevel ikke som det helt store for Odd. Med uavgjort mot Stabæk ogSarpsborg 08, var skuffelsen stor da Lillestrøm vinner 1-0 over de sorte og hvite. Odd fortsetter med en trøblete sesong, preget av skader og korona. Klubben ender til slutt opp med en utrolig skuffende 13.plass, hvor frykten for å rykke ned lever inntil nest-siste serierunde. Odds deltagelse i nm ble for mange supportere et lyspunkt i en ellers mørk supporter-hverdag. Etter tidlige seire mot Eik Tønsberg og Fram Larvik, hørtes ett sukk fra Odd supporterne da Rune Pedersen trakk Odd som Vålerengas neste motstander. Kampen endte dog ikke like dyster som mange supportere fryktet, og Odd var videre etter en formidabel 0-3 seier. Odd fikk igjen tøff motstand da de trakk Molde som neste motstander, en kamp som Odd styrte, men tapte etter to sene scoringer av Molde.
==== 2022-sesongen ====
I kjølvannet av den noe skuffende 2021-sesongen, lovet daglig leder i Odd, Einar Håndlykken at det skulle bli gjort grep. Mye var lenge stille fra Skagerak arena, før Ta den 8.januar avslørte av Jan Frode Nornes hadde fått sparken som hovedtrener. Dette førte til en periode hvor Odd var på utkikk etter både hovedtrener og sportsjef i forkant av sesongen. Brikkene falt imidlertid på plass, da Pål Arne Johansen og Rønningen ble presentert som ny trener og sportsjef den 24. januar. For Odd sin del ble sesongen 2022 en stor suksess, hvor laget endte på 5. plass etter å ha spilt 1-1 borte mot Viking i siste serierunde. Etter at Odde-pilen hadde hatt en nedadgående kurve siden sesongen 2019, viste Odd at de er et lag som skal kjempe på øvre halvdel også i byen fremover. I NM har Odd avansert til 4. runde som spilles i mars 2023 etter å ha slått henholdsvis Hei, Fløy og Jerv.
== Spillerstall ==
Oppdatert 3. februar 2023.
=== Utlånte spillere ===
== Støtteapparat ==
Sportsjef: Morten Rønningen
Hovedtrener: Pål Arne Johansen
Assistentrener: Håkon Wibe-Lund
Assistentrener: Martin Reier
Assistentrener: Knut Rønningene
Keepertrener: Terje Abrahamsen
Spillerutvikler: Flamur Kastrati
Junior elite-trener: Ronny Holmedal
Assistentrener, Junior elite: Kurt Semb
Lagleder, Junior elite: Stein Eric Tonning
Hovedtrener, G16: Sondre Norheim
Assistentrener, G16: Mats Norheim
Hovedtrener, G15: Tony Dewey
Hovedtrener, G14: Erik Waage
== Europacup ==
== Tilskuertall ==
==== Antall tilskuere ====
2016: 8 039 i snitt. Maks 10 678 (Mot Molde)
2015: 7 912 i snitt. Maks 12 436(Europaligaen Play-off mot Borussia Dortmund).
2014: 7 158 i snitt. Maks 12 293(Semifinale NM mot Sarpsborg 08).
2013: 5 298 i snitt. Maks 6 397 (mot Start)
2012: 5 234 i snitt. Maks 6 713 (mot Sogndal).
2011: 5 712 i snitt. Maks 7 106 (mot Sogndal).
2010: 6 825 i snitt. Maks 9 200 (mot Rosenborg).
2009: 7 372 i snitt. Maks: 11 295 (mot Rosenborg).
2008 (Adeccoligaen): 5 078 i snitt. Maks: 7 199 (mot Notodden).
2007: 5 794 i snitt. Maks: 9 022 (mot Fredrikstad).
2006: 4 917 i snitt. Maks: 6 315 (mot Rosenborg).
2005: 5 356 i snitt. Maks: 8 734 (mot Vålerenga).
2004: 5 060 i snitt. Maks: 7 816 (mot Rosenborg).
2003: 4 902 i snitt. Maks: 7 424 (mot Rosenborg).
2002: 5 449 i snitt. Maks: 8 523 (mot Molde).
2001: 5 052 i snitt. Maks: 6 015 (mot Brann).
2000: 4 794 i snitt. Maks: 8 623 (mot Rosenborg).
1999: 4 752 i snitt. Maks: 7 493 (mot Stabæk).
==== Kamper med høyest antall tilskuere i moderne tid ====
Semifinale 1984: 12 500* (*anslag, 8852 betalende) (mot Viking).
Europaligaen-playoff 2015: 12 436 (mot Borussia Dortmund) 20. august.
Semifinale NM 2014: 12 293 (mot Sarpsborg 08) 25. september.
29. runde 2014: 11 548 (mot Rosenborg) 2.november.
20.runde 2009: 11 295 (mot Rosenborg) 2. august.
11. runde 2016: 10 678 (mot Molde FK) 16. mai 2016.
6.runde 2009: 10 018 (mot Vålerenga) 26. april.
29.runde 2016: 9 073 9 851 (mot Sogndal ) 30. oktober
Kvartfinale NM 1976: 9 500 (mot Vard) 5. september 1976
5.runde 2010: 9 200 (mot Rosenborg) 11. april.
Kvalifisering TL 2007: 9 193 (mot Bodø/Glimt) 8. november 2007
1. runde 2016: 9 144 (mot Rosenborg) 12. mars 2016
6. runde 2015: 9 073 (mot Rosenborg) 3. mai
9. runde 2015: 9 054 (mot Haugesund) 16. mai
26.runde 2007: 9 022 (mot Fredrikstad) 3.november.
19.runde 2014: 8 990 (mot Strømsgodset) 9. august.
26.runde 2005: 8 734 (mot Vålerenga) 29. oktober.
Semifinale NM 2019: 8 702 (mot Haugesund) 31.oktober).
19.runde 2009: 8 675 (mot Start) 12. juli.
13. runde 2016: 8 656 (mot Strømsgodset) 29. mai.
20.runde 2000: 8 623 (mot Rosenborg) 20. august.
2.runde 2002: 8 523 (mot Molde) 21. april.
Kvartfinale NM 2009: 8 505 (mot Brann) 8. august 2009
30. runde 2015: 8 457 (mot Lillestrøm) 8. november 2015
21.runde 2015: 8 447 (mot Viking) 23. august.
23.runde 2014: 8 399 (mot Viking) 13.september.
21.runde 2014: 8 395 (mot Start) 24.august.
Kvartfinale 2014: 8 348 (mot Brann) 14.august.
==== Antall solgte sesongkort ====
2016: 5 160
2015: 5 000
2014: 4 000
2013: 3 200
2012: 3 100
2011: 3 600
2010: 3 500
2009: 3 300
== Mesterskap og medaljer ==
Cupmester: 1903, 1904, 1905, 1906, 1913, 1915, 1919, 1922, 1924, 1926, 1931 og 2000.
Tapende finalist: 1902, 1908, 1909, 1910, 1921, 1937, 1960, 2002 og 2014.
Seriesølv: 1928/1929, 1951 og 1957
Seriebronse: 1927/1928, 2014 og 2016.
Beste plassering i toppserien: 2.-plass 1928/1929, 1951 og 1957.*
Beste plassering i toppserien siden 1963: 3.-plass 2014 og 2016.
Beste plassering i toppserien som Odd Grenland: 4.-plass 2003 og 2009.
Odd vant alle kampene prøveligaen i 1914/16, og kunne ikke tas igjen, men siden ikke alle kampene ble ferdigspilt, regnes ikke dette som en virkelig serie.
==== Cupfinaler: Motstandere og resultater ====
==== Norgesmestere ====
Utdypende artikkel: Liste over spillere med norgesmesterskap for Odds Ballklubb
== Landskamper ==
==== Odd-spillere med landskamper for Norge ====
Oppdatert 24. august 2022.
Sverre Andersen (2, 1913–1917)
Otto Aulie (28, 1913–1921)
Mushaga Bakenga (1, 2014)
Fredrik Semb Berge (3, 2013)
John Anders Bjørkøy (4, 2007–)
Bård Borgersen (10, 2 mål, 2001–2006)
Simen Brenne (15, 1 mål, 2007–)
Didrik Christensen (2, 1933–1935)
Gunnar Christensen (9, 1927–1928)
Adama Diomande (11, 1 mål, 2015–)
Sigurd Eek (1, 1924)
Nils «Påsan» Eriksen (47, 1931–1939)
William Eriksen (1, 1932)
Morten Fevang (1, 2009)
Ardian Gashi (14, 2004–2013)
Thaulow Goberg (25, 1923–1931)
Thoralf Grubbe (1, 1912)
Thomas Grøgaard (1, 2014)
Bjarne Gulbrandsen (1, 1913)
Einar «Jeja» Gundersen (33, 26 mål, 1917–1928)
Einar Gundersen (5, 1939–1948)
Olav Gundersen (15, 1 mål, 1927–1933)
Niklas Gunnarsson (1, 2016)
Steffen Hagen (3, 2012)
André Hansen (11, 2013–2022)
Even Hansen (1, 1954)
Torjus Hansén (3, 2002–2003)
Per Haraldsen (5, 1912–1916)
Peder Henriksen (1, 1915)
Espen Hoff (2, 2005–)
Rolf Holmberg (26, 1936–1939)
Erik Holtan (6, 2002–2004)
Rune Jarstein (72, 2007–)
Frode Johnsen (35, 10 mål, 2000)
Geir Karlsen (32, 1969–1977)
Ewald Kihle (2, 1959)
Martinius Kristoffersen (2, 1921–1923)
Ragnar Larsen (12, 1 mål, 1954–1959)
Tommy Svindal Larsen (24, 1996–2007)
Magnus Lekven (4, 2012–2013)
Erling Lunde (2, 1927–1928)
Ulf Moen (4, 1984–1985)
Dagfinn Nilsen (1, 1952)
Jan Frode Nornes (2, 2000–2003)
Ingolf Pedersen (19, 1912–1917)
Ragnar Pedersen (6, 3 mål, 1932–1933)
Anders Rambekk (7, 2006–2007)
Henry Reinholt (4, 1912–1913)
Einar Rossbach (6, 1990–1993)
Espen Ruud (35, 1 mål, 2009–)
Jone Samuelsen (10, 2014–2015)
Per Skou (41, 1 mål, 1911–1923)
Jan Gunnar Solli (40, 1 mål, 2003–2010)
Berthel Ulrichsen (1, 1 mål, 1923)
Ove Ødegaard (6, 2 mål, 1952–1959)
Alexander Aas (8, 1 mål, 2001–2004)
Jonas Aas (3, 1913–1915)
==== Odd-spillere med landskamper for andre land ====
Oppdatert 14. september 2022.
/ Herolind Shala (5, 2014–2016 / 27, 2016–)
Ali Gerba (29, 15 mål, 2005)
Olivier Occéan (28, 6 mål, 2004)
Erik Bo Andersen (7, 1995–1996)
Riku Riski (26, 4 mål, 2011–2015)
Jarkko Hurme (12, 2 mål, 2012–2016)
Tuomo Könönen (7, 2005)
Sami Mahlio (21, 1997–1998)
Gilli Rolantsson (57, 1 mål, 2013–)
Árni Gautur Arason (71, 1998–2010)
Patrick Suffo (47, 4 mål,?)
Somen Tchoyi (15, 2 mål,2008)
Elbasan Rashani (20, 3 mål, 2015 - )
Flamur Kastrati (3, 2016 - )
Bentley (2, 1 mål, ?)
Per Nilsson (16, 2001–2016)
Péter Kovács (10, 1 mål, 2004)
Nat Borchers (3, 2005)
Ruberth Morán (66, 15 mål, 1996–2007)
Fernando de Ornelas (28, 5 mål, 1999–2007)
Philipp Zulechner (1, 2013 - )
=== Individuelle meritter ===
==== Årets lag ====
2006
Fotballmagasinet.no (Årets lag) Per Nilsson (forsvar).
Fotballmagasinet.no (Årets utlendingslag) Per Nilsson (forsvar).
NISO : Per Nilsson (forsvar).2008 (Adeccoligaen)
Aftenposten: Morten Fevang (sentral midtbane), Peter Kovacs (spiss).
A-pressen: Morten Fevang (midtbane), Tommy Svindal Larsen (midtbane), Chukwuma Akabueze (midtbane), Peter Kovacs (angrep), Anders Rambekk (benken)2009
100% fotball: Arni Gautur Arason (benken).
A-pressen: Arni Gautur Arason (keeper), Morten Fevang (forsvar), Peter Kovacs (spiss).
Dagbladet: Morten Fevang (forsvar).2011
TV2: Jone Samuelsen (midtbane).2012
Aftenposten (Lars Tjærnås' lag): Frode Johnsen (angriper).2014
VG:Steffen Hagen (Forsvar) og Jone Samuelsen (midtbane).
Dagbladet:
Aftenposten (folkets lag): Steffen Hagen (høyre midtstopper) og Jone Samuelsen (sentral midtbane).
Aftenposten (Lars Tjærnås' lag): Steffen Hagen (midtstopper) og Jone Samuelsen (høyre indreløper).
Nettavisen:Steffen Hagen (forsvar), Thomas Grøgaard (forsvar), Jone Samuelsen (midtbane) og Fredrik Oldrup Jensen (benken).
Fotballsonen: Steffen Hagen(forsvar), Jone Samuelsen(midtbane), André Hansen(benken), Thomas Grøgaard(benken).2015
Nettavisen: Olivier Occean (benken)
VG: Olivier Occean (Angrep)2016
Nettavisen: Sondre Rossbach (Keeper), Espen Ruud (Forsvar) og Fredrik Semb Berge (benken).2018
Nettavisen: Espen Ruud (Forsvar), Vebjørn Hoff (Midtbane).2019
Nettavisen: Torgeir Børven (Angrep), Steffen Hagen (benken).2022
Eurosport: Leopold Wahlstedt (keeper).
==== Gullballen ====
Gullballen. deles ut av Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball, og kårer de beste spillerne i inneværende sesong. Fra 1990 til 2013 gikk prisen under navnet Kniksenprisen.
2002
Årets keeper: Erik Holtan.2006
Årets forsvarer: Per Nilsson.2007
Årets mål: Fredrik Gulsvik.2013
Årets angriper: Frode Johnsen.2014
Årets midtbanespiller og årets Tippeligaspiller: Jone Samuelsen.
==== Annet ====
2002
NISO årets profil: Erik Holtan
NISO Hadeland glassverk årets talent: Martin Wiig2013
Nettavisen-prisen årets trener: Dag-Eilev Fagermo2014
Årets spiller på VG-børsen: Jone Samuelsen
Årets trener kåret av Norsk fotballtrenerforening: Dag-Eilev Fagermo.2015
Kniksens hederspris: Frode Johnsen.
=== Rekorder ===
==== Flest kamper ====
Sist oppdatert 14. november 2022
1: Steffen Hagen (515, 2006–)
2: Morten Fevang (423, 1998–2013)
3: Espen Ruud (362, 2003–)
==== Flest mål ====
Sist oppdatert 23.08.2022
1: Einar Gundersen (179, 1914–1927)
2: Per Jacobsen (162, 1945–1964)
3: Bertel Schrøder Ulriksen (108, 1921–1934)
==== Toppscorere i serien fra 1989 til i dag ====
1989 Brede Halvorsen - 16
1990 Knut Seland - 14
1991 Knut Seland - 13
1992 Arild Sandberg - 13
1993 Knut Seland - 11
1994 Ole Halvor Kolstad - 20
1995 Tor Arne Sannerholt / Ole Halvor Kolstad - 5
1996 Ole Halvor Kolstad - 15
1997 Bengt Sæternes - 12
1998 Frode Johnsen / Arne Sandstø - 8
1999 Thomas Røed / Frode Johnsen - 9
2000 Kim Larsen - 9
2001 Kim Larsen - 10
2002 Martin Wiig / Espen Hoff - 6
2003 Edwin van Ankeren- 10
2004 Olivier Occèan – 14
2005 Olivier Occèan – 8
2006 Tarjei Dale - 8 *
2007 Espen Ruud - 8
2008 Péter Kovács - 22 (Addeccoligaen)
2009 Péter Kovács - 16
2010 Chukwuma Akabueze - 9
2011 Håvard Storbæk / Frode Johnsen / Torgeir Børven - 7
2012 Torgeir Børven - 10
2013 Frode Johnsen - 16 (toppscorer i Tippeligaen)
2014 Frode Johnsen - 11
2015 Olivier Occèan – 15
2016 Olivier Occèan – 10
2017 Espen Ruud / Jone Samuelsen / Etzaz Hussain - 3
2018 Espen Ruud – 8
2019 Torgeir Børven - 21 (Toppscorer i Eliteserien)
2020 Mushaga Bakenga - 15
2021 Mushaga Bakenga - 11
2022 Milan Jevtovic - 10* Kvalikkamper inkludert
==== Dyreste kjøp ====
Simen Brenne, 4-5 millioner fra Lillestrøm 2008
Zbynek Pospech, 4-5 millioner fra Slovan Liberec 2007
Per Nilsson, 3 millioner fra AIK 2005
Fredrik Semb Berge, ca. 3 Millioner fra Brøndby 2016
==== Dyreste salg ====
Rafik Zekhnini, 17 millioner til Fiorentina, 2017
Frode Johnsen, 15 millioner til Rosenborg, 2000
Rune Jarstein, 14 millioner(*) til Rosenborg, 2007
Per Nilsson, 13 millioner til TSG 1899 Hoffenheim, 2007
Olivier Occean, 9 millioner til Lillestrøm
Fredrik Semb Berge og Elba Rashani solgt i en pakke (**) for 10 millioner til Brøndby, 2014.
Markus André Kaasa, ca. 8 millioner til Molde FK, 2022
Jan Gunnar Solli, 6 millioner til Rosenborg
Somen Tchoyi, 5 millioner til Stabæk
Bentley, 4,5 millioner til Brann
Torgeir Børven, 4,5 millioner til Vålerenga
John Kitolano, ca. 4 millioner til Wolverhampton Wanderers FC, 2018
Tobias Lauritsen, ca. 4 millioner til Sparta Rotterdam, 2022
Joshua Kitolano, ca. 3,5 millioner til Sparta Rotterdam, 2022(*)Inkludert 3 millioner kroner som Odd fikk etter Jarsteins overgang til Viking
(**)Odd eide kun 75% av Fredrik Semb Berge og tjente på å få høy pris på Rashani og lav pris på Berge, men avtalt totalpris var 10 millioner kroner. I realiteten var Semb Berge den mest verdifulle spilleren, spesielt med tanke på at Rashani kun hadde få måneder igjen av kontrakten.
==== Største seier og tap ====
===== Seriekamper =====
Største seier hjemme: 8-1 mot Kjelsås i 1994, 7–0 mot Sandefjord BK i 1938, Lisleby og Sørfjell i 1969, Bjørkelangen i 1991 og Mjølner i 1995.
Største seier borte: 7-1 mot Bryne i 2006, 6-0 mot Fram i 1964 og Ham-Kam i 1998.
Største tap hjemme: 0-5 mot Skeid i 1958, Bodø/Glimt i 2001 og Rosenborg i 2005.
Største tap borte: 0-10 mot Fredrikstad i 1961.
===== Cupkamper =====
Største seier hjemme: 10-0 mot Agnes i 1. runde 1926.
Største seier borte: 13-0 mot Skotfoss i 1. runde i 2015.
Største tap hjemme:0-9 mot Larvik Turn i 2. runde 1946.
Største tap borte: 0–8 mot Fredrikstad i 3. runde 1980.
Største seier på nøytral bane: 5-0 mot Kvik Halden i semifinalen 1908 på Gamle Frogner stadion(Oslo).
Største tap på nøytral bane: 2-4 mot Lyn i finalen 1910 på Gamle Frogner Stadion og mot Mjøndalen i finalen 1937 på Urædd Stadion(Porsgrunn). 0-2 mot SK Grane i finalen 1902 på Gamle Frogner stadion, Frigg i finalen 1921 på Gressbanen (Oslo) og Molde i finalen 2014 på Ullevaal Stadion(Oslo).
===== UEFA-cupen/Europaligaen =====
Største seier hjemme: 3-1 mot FK Ekranas i 2. kvalifiseringsrunde 2004/2005, og 2-0 mot IF Elfsborg i 3. kvalifiseringsrunde 2015/2016.
Største seier borte: 3-0 mot Sheriff Tiraspol i 1. kvalifiseringsrunde 2015/2016.
Største tap hjemme: 0-1 mot Feyenoord i 1. runde 2004/2005, og 3-4 mot Borussia Dortmund i play-off-runden 2015/2016.
Største tap borte: 2-7 mot Borussia Dortmund i play-off-runden 2015/2016.
Største sammenlagtseier: 4-1 mot Shamrock Rovers i 2. kvalifiseringsrunde 2015/2016, og 3-0 mot Sheriff Tiraspol i 1. kvalifiseringsrunde 2015/2016.
Største sammenlagttap: 5-11 mot Borussia Dortmund i play-off-runden 2015/2016.
=== Supportere ===
Odds største og viktigste supporterklubb er Oddrane som ledes av Alexander Almvik. Klubbens supportergruppe for barn, som het Broddrane, ble lagt ned våren 2014, men kom tilbake i 2020. Hjalmarlosjen ble stiftet i 2016, og er en uavhengig supporterklubb for Odds Ballklubb som jobber for å fremme bevisstheten om Hjalmar Johansen i tillegg til å støtte Odds Ballklubb.
=== Trenere ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Odd Grenland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Oddrane supporterklubb | | | 191,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Luxembourg under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:2014 i Luxembourg', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Luxembourg under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014'] | Luxembourg deltok med fire utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Luxembourg deltok med fire utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Luxembourg deltok med fire utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Island_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Island under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Island under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport på Island i 2014'] | Island deltok med fem utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Utøvere fra Island tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Island deltok med fem utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Utøvere fra Island tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Deltakere ==
=== Menn ===
Gudmundur Sverrisson, spydkast
Kári Steinn Karlsson, maraton
=== Kvinner ===
Hafdís Sigurdardóttir, 200 m
Aníta Hinriksdóttir, 800 m
Ásdís Hjálmsdóttir, spydkast
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Island deltok med fem utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albania_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Albania under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Albania under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Albania i 2014'] | Albania deltok med to utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Albania tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Albania deltok med to utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Albania tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Deltakere ==
=== Menn ===
Izmir Smajlaj, lengdehopp
=== Kvinner ===
Luiza Gega, 1500 m
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Albania deltok med to utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Outer_Ketchikan_Census_Division | 2023-02-04 | Outer Ketchikan Census Division | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1958', 'Kategori:Tidligere folketellingsdivisjoner i Alaska'] | Outer Ketchikan Census Division, opprinnelig Ketchikan Election District, er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på 14 408 kvadratkilometer, og omfattet de landområder i den sørøstlige delen av delstaten som ligger sør for Ernestsundet og øst for Clarencestredet, med grenser til Britisk Columbia i sør og øst.
I 1963 ble 3 217 kvadratkilometer i den vestlige delen av Ketchikan skilt ut som Ketchikan Gateway Borough, og divisjonen skiftet navn til Outer Ketchikan. Etter folketellingen i 1970 ble Outer Ketchikan slått sammen med Prince of Wales til det nye Prince of Wales-Outer Ketchikan Census Area.
| Outer Ketchikan Census Division, opprinnelig Ketchikan Election District, er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på 14 408 kvadratkilometer, og omfattet de landområder i den sørøstlige delen av delstaten som ligger sør for Ernestsundet og øst for Clarencestredet, med grenser til Britisk Columbia i sør og øst.
I 1963 ble 3 217 kvadratkilometer i den vestlige delen av Ketchikan skilt ut som Ketchikan Gateway Borough, og divisjonen skiftet navn til Outer Ketchikan. Etter folketellingen i 1970 ble Outer Ketchikan slått sammen med Prince of Wales til det nye Prince of Wales-Outer Ketchikan Census Area.
== Befolkningsutvikling ==
I 1960: Ketchikan Election District (valgdistrikt #2).
I 1970: Outer Ketchikan Census Division.
== Referanser ==
== Kilder ==
U.S. Bureau of the Census, Population of States and Counties of the United States: 1790 to 1990. From the Twenty-one Decennial Censuses. Mars 1996. (Del III side 11-12) (en)
Kartdata fra State of Alaska, Department of Labor and Workforce Development: Alaska Census Data. Boundary Maps. (en) | Outer Ketchikan Census Division, opprinnelig Ketchikan Election District, er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på ,Bureau of the Census, Census of Population, 1960: Total Population Counts for the U. | 191,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Irland i 2014'] | Irland deltok med 25 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Irland tok en medalje under mesterskapet.
| Irland deltok med 25 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Irland tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Irland deltok med 25 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Sveits under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Sveits i 2014', 'Kategori:Sveits under EM i friidrett'] | Sveits deltok som vertsnasjon med 53 utøvere i EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Sveits tok en medalje i mesterskapet.
| Sveits deltok som vertsnasjon med 53 utøvere i EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Sveits tok en medalje i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Sveits deltok som vertsnasjon med 53 utøvere i EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prince_of_Wales_Census_Division | 2023-02-04 | Prince of Wales Census Division | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1958', 'Kategori:Tidligere folketellingsdivisjoner i Alaska'] | Prince of Wales Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på 11 165 kvadratkilometer, og omfattet øyene sør for Summerstredet og vest for Clarencestredet i den sørøstlige delen av delstaten, hvorav Prince of Wales og Dall er de største.
Etter folketellingen i 1970 ble Prince of Wales slått sammen med Outer Ketchikan til det nye Prince of Wales-Outer Ketchikan Census Area.
| Prince of Wales Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på 11 165 kvadratkilometer, og omfattet øyene sør for Summerstredet og vest for Clarencestredet i den sørøstlige delen av delstaten, hvorav Prince of Wales og Dall er de største.
Etter folketellingen i 1970 ble Prince of Wales slått sammen med Outer Ketchikan til det nye Prince of Wales-Outer Ketchikan Census Area.
== Befolkningsutvikling ==
I 1960: Prince of Wales Election District (valgdistrikt #1).
I 1970: Prince of Wales Census Division.
== Referanser ==
== Kilder ==
U.S. Bureau of the Census, Population of States and Counties of the United States: 1790 to 1990. From the Twenty-one Decennial Censuses. Mars 1996. (Del III side 11-12) (en)
Kartdata fra State of Alaska, Department of Labor and Workforce Development: Alaska Census Data. Boundary Maps. (en) | Prince of Wales Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på ,Bureau of the Census, Census of Population, 1960: Total Population Counts for the U. | 191,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarn_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Ungarn under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Ungarn i 2014', 'Kategori:Ungarn under EM i friidrett'] | Ungarn deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Utøvere fra Ungarn tok to medaljer under mesterskapet.
| Ungarn deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Utøvere fra Ungarn tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Ungarn deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prince_of_Wales | 2023-02-04 | Prince of Wales | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Det britiske monarkiet', 'Kategori:Kongelige briter', 'Kategori:Storbritannias historie'] | Prince of Wales er en tittel som gis eldste sønn av den regjerende monark i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Tradisjonen begynte i 1301, da kong Edvard I av England hadde fullført erobringen av Wales som normannerne hadde påbegynt, og ga tittelen til sin sønn Edvard. Princess of Wales er en tittel for ektefellen til Prince of Wales, som vanligvis fører titler tilsvarende dem hennes mann har.
Den engelske tittelen blir ofte oversatt til prins av Wales. Ordet prince brukes på engelsk for både fyrste og prins. I Norge har blant andre Det kongelige hoff og Utenriksdepartementet benyttet tittelen prins av Wales, mens historikere som Johan Schreiner, Knut Helle og Trond Norén Isaksen har benyttet oversettelsen fyrste av Wales.
| Prince of Wales er en tittel som gis eldste sønn av den regjerende monark i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Tradisjonen begynte i 1301, da kong Edvard I av England hadde fullført erobringen av Wales som normannerne hadde påbegynt, og ga tittelen til sin sønn Edvard. Princess of Wales er en tittel for ektefellen til Prince of Wales, som vanligvis fører titler tilsvarende dem hennes mann har.
Den engelske tittelen blir ofte oversatt til prins av Wales. Ordet prince brukes på engelsk for både fyrste og prins. I Norge har blant andre Det kongelige hoff og Utenriksdepartementet benyttet tittelen prins av Wales, mens historikere som Johan Schreiner, Knut Helle og Trond Norén Isaksen har benyttet oversettelsen fyrste av Wales.
== Arvefølge ==
Dersom monarkens eldste sønn dør før han arver tronen, kan tittelen gis til neste i arverekkefølgen. Dette skiller den fra andre titler som gis til monarkens eldste sønn, som hertug av Cornwall, som er en tittel som ikke gis til andre, selv om eldste sønn dør før tiltredelsen som monark. Da prins Frederick døde før sin far kong Georg II, ble kongens barnebarn prins George utnevnt til Prince of Wales; han ble ikke hertug av Cornwall.
En apokryf historie forteller at Edvard I for å tilfredsstille opprørske walisere lovet at de skulle få «en fyrste som var født i Wales, og som ikke snakket et ord engelsk». Hans sønn ble født i Caernarfon, og snakket naturlig nok verken engelsk eller noe annet språk da han ble født, og dermed hadde kongen holdt sitt løfte da han ga sønnen tittelen Prince of Wales. Denne historien ble ikke skrevet ned før i det 16. århundre, så det er liten grunn til å feste lit til den. At Edvard II ble født i Wales under et av sine fars felttog er dog korrekt.
== Historie ==
Før Wales ble erobret av den engelske kongen, hadde noen lokale konger tatt tittelen fyrste av Wales. Landet var delt i flere kongedømmer, men enkelte av kongene hadde ambisjoner om å styre hele Wales, og nok innflytelse i de andre kongedømmene til å bruke en slik tittel. I 1258 tok Llywelyn den siste, konge av Gwynedd, tittelen. Hans onkel Dafydd ap Llywelyn av Gwynedd hadde tidligere brukt den, og hadde blitt anerkjent av Henrik III av England som den rettmessige hersker i Wales.
Fra 1399 ble tittelen kombinert med en annen, jarl av Chester. Tidligere hadde også alle som hadde tittelen Prince of Wales også vært jarl av Chester, men de to titlene ble behandlet separat. Jarledømmet Chester hadde blitt opprettet flere ganger, og i 1272 ble det lagt inn under Kronen. Det ble så selvstendig igjen, kom under kronen i 1307, ble selvstendig, og kom til slutt under Kronen for godt i 1327. Selv om Wales og Chester hadde forskjellig historie, ble de to regnet som beslektet, med tanke på hvordan og når de kom under den engelske monarkens kontroll, og derfor ble de etterhvert kombinert.
== Investitur ==
Det har variert om man har hatt investitur for Prince of Wales. Før 1621 gikk alle som ble adlet gjennom investitur, men ettersom det var så mange titler som ble delt ut, ble dette for mye arbeid. Dermed forsvant kravet også for Prince of Wales. Ettersom det er en helt spesiell tittel blir det likevel normalt gjennomført formell investitur. Denne skjedde som regel i parlamentet, men i 1911 ble den fremtidige Edvard VIII innsatt i Caernarfon Castle i Wales. Den forrige Prince of Wales, Charles, ble innsatt samme sted i 1969. I begge tilfeller fant den høytidelige innsettelsen sted etter at tittelen var tildelt, og ble altså ikke sett som noe kriterium for å ta i bruk tittelen.
== Hederstegn ==
Under innsettelsen som Prince of Wales overrekkes de hederstegn som er forbundet med tittelen. Dette inkluderer en krone med fire kors pattée og fire franske liljer med én enkelt bue over. Kronen er lik monarkens, bortsett fra at sistnevnte har to buer. Det overrekkes også en gullstav, et hederstegn som tidligere ble brukt også ved investitur av hertuger, men som nå er forbeholdt Prince of Wales; samt en ring, et sverd og en kappe.
== Tiltaleformer ==
Prince of Wales tituleres Hans kongelige høyhet (His Royal Highness). Princesses of Wales har tilsvarende form, Hennes kongelige høyhet.
== Innehavere av tittelen Prince of Wales ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en-GB) Offisielt nettsted
(en) Princes of Wales – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Prince of Wales – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Prince of Wales kan vise til: | 191,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matematisk_problem | 2023-02-04 | Matematisk problem | ['Kategori:Elementær matematikk', 'Kategori:Matematikkdidaktikk', 'Kategori:Matematiske problemer'] | Et matematisk problem er et problem som det lar seg gjøre å representere, analysere og muligens løse, ved hjelp av matematikkens metoder. Dette kan være et problem fra virkeligheten, slik som å beregne planetenes baner i solsystemet, eller et problem av mer abstrakt natur, slik som Hilberts problemer.
| Et matematisk problem er et problem som det lar seg gjøre å representere, analysere og muligens løse, ved hjelp av matematikkens metoder. Dette kan være et problem fra virkeligheten, slik som å beregne planetenes baner i solsystemet, eller et problem av mer abstrakt natur, slik som Hilberts problemer.
== Problemer fra virkeligheten ==
Uformelle, matematiske problemer "fra virkeligheten" er spørsmål relatert til en konkret setting, slik som "Adam har fem epler og gir tre av dem til Jon. Hvor mange har igjen?" Slike spørsmål er vanligvis vanskeligere å løse enn vanlige matematiske øvelser av typen "5 − 3", selv om man kjenner matematikken som trengs for å løse problemet. De er kjent som tekstoppgaver, og brukes i matematikkopplæring for å lære studentene å knytte situasjoner fra virkeligheten til matematikkens abstrakte språk.
Når man skal bruke matematikk for å løse et problem fra virkeligheten, er det første trinnet generelt å konstruere en matematisk modell av problemet. Dette involverer abstraksjon fra problemets detaljer, og modelløren må være nøye med å ikke miste viktige egenskaper ved oversettelsen av originalproblemet til et matematisk problem. Etter at problemet har blitt løst i matematikkens verden, må løsningen oversettes tilbake til originalproblemets kontekst.
== Abstrakte problemer ==
Abstrakte matematiske problemer dukker opp i alle felter i matematikken. Selv om matematikere vanligvis studerer dem for sin egen del, kan de oppnådde resultatene noen ganger finne anvendelse utenfor matematikkens rike. Teoretisk fysikk har historisk vært en rik kilde til inspirasjon, og fortsetter å være det.
Noen abstrakte problemer har blitt bevist som uløselige, slik som sirkelens kvadratur og vinkelens tredeling ved bruk av bare den klassiske geometriens passer og linjal. Det samme er tilfelle for algebraisk løsning av den generelle femtegradsligningen.
Mange abstrakte problemer kan løses rutinemessig, andre har blitt løst med store anstrengelser, for noen har betydelige tilnærminger blitt gjort uten å ha ledet til en full løsning, og andre har motstått alle forsøk, slik som Goldbachs formodning. Noen velkjente, vanskelige, abstrakte problemer som har blitt løst relativt nylig er firefargersteoremet og Fermats siste teorem.
== Se også ==
Liste over uløste problemer i matematikk
Problemløsning
Matematisk spill
Liste over matematiske konsepter oppkalt etter steder
== Eksterne lenker ==
Samling av matematiske tekstoppgaver | Et matematisk problem er et problem som det lar seg gjøre å representere, analysere og muligens løse, ved hjelp av matematikkens metoder. Dette kan være et problem fra virkeligheten, slik som å beregne planetenes baner i solsystemet, eller et problem av mer abstrakt natur, slik som Hilberts problemer. | 191,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Positivt_tall | 2023-02-04 | Positivt tall | ['Kategori:Aritmetikk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matematikkstubber', 'Kategori:Reelle tall', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-08'] | Et positive tall er et reelt tall som er større enn null, som for eksempel 3, 6 og 163. De positive tallene omfatter ikke tallet 0; mengden av tall som omfatter 0 og de positive tallene kalles for de ikke-negative tallene.
Skalaen kan sammenliknes med en celsiusgradestokk. Når et tall er positivt skrives tallet vanligvis uten plusstegn foran, men i sammenhenger der det er viktig å vite fortegnet, slik som for eksempel breddegrad eller deklinasjon, kan man med fordel ta med plusstegnet hvis tallet er positivt. I disse eksemplene kan man alternativt for tydelighetens skyld bruke N eller S istedenfor fortegn. N betyr nord, det vil si positivt, og S betyr sør eller negativt.
| Et positive tall er et reelt tall som er større enn null, som for eksempel 3, 6 og 163. De positive tallene omfatter ikke tallet 0; mengden av tall som omfatter 0 og de positive tallene kalles for de ikke-negative tallene.
Skalaen kan sammenliknes med en celsiusgradestokk. Når et tall er positivt skrives tallet vanligvis uten plusstegn foran, men i sammenhenger der det er viktig å vite fortegnet, slik som for eksempel breddegrad eller deklinasjon, kan man med fordel ta med plusstegnet hvis tallet er positivt. I disse eksemplene kan man alternativt for tydelighetens skyld bruke N eller S istedenfor fortegn. N betyr nord, det vil si positivt, og S betyr sør eller negativt.
== Eksterne lenker ==
(en) Eric W. Weisstein, Positive i MathWorld.
(en) Eric W. Weisstein, Positive Integer i MathWorld. | Et positive tall er et reelt tall som er større enn null, som for eksempel 3, 6 og 163. De positive tallene omfatter ikke tallet 0; mengden av tall som omfatter 0 og de positive tallene kalles for de ikke-negative tallene. | 191,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_h%C3%A5ndball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i håndball | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Norge', 'Kategori:Kvinnelandslag i håndball', 'Kategori:Norske landslag', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris'] | Norges kvinnelandslag i håndball er Norges landslag i kvinnehåndball og representerer Norge under internasjonale håndballturneringer for kvinner. Thorir Hergeirsson har vært Norges landslagssjef siden 2009. Norge fikk sitt store gjennombrudd under VM 1986 med bronsemedalje og har totalt vunnet 31 medaljer i internasjonale mesterskap, hvorav ni europamesterskap, fire verdensmesterskap og to OL-gull. Norge har spilt fire OL-finaler og vant gull under Sommer-OL 2008 i Beijing og Sommer-OL 2012 i London.
Med totalt 15 internasjonale mesterskapstitler er Norge tidenes mestvinnende nasjon i håndball for kvinner. For OL-gullet i 2008 ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris. Laget er seks ganger kåret til «Årets lag» under Idrettsgallaen.
| Norges kvinnelandslag i håndball er Norges landslag i kvinnehåndball og representerer Norge under internasjonale håndballturneringer for kvinner. Thorir Hergeirsson har vært Norges landslagssjef siden 2009. Norge fikk sitt store gjennombrudd under VM 1986 med bronsemedalje og har totalt vunnet 31 medaljer i internasjonale mesterskap, hvorav ni europamesterskap, fire verdensmesterskap og to OL-gull. Norge har spilt fire OL-finaler og vant gull under Sommer-OL 2008 i Beijing og Sommer-OL 2012 i London.
Med totalt 15 internasjonale mesterskapstitler er Norge tidenes mestvinnende nasjon i håndball for kvinner. For OL-gullet i 2008 ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris. Laget er seks ganger kåret til «Årets lag» under Idrettsgallaen.
== Historie ==
=== De første årene (1946–1983) ===
Landslagets første kamp ble spilt 29. september 1946 foran over 9 000 tilskuere på Bislett Stadion mot Sverige. Selv med den allsidige idrettsutøveren Laila Schou Nilsen på laget, var det allikevel Sverige som trakk det lengste strået, med seier 5–2 etter 2 x 15 minutter. Landslaget deltok i VM 1971, 1973, 1975 og 1982 og tok sjuende- og åttendeplasser.
=== Sven Tore Jacobsen som landslagssjef (1984–1993) ===
Sven Tore Jacobsen var landslagssjef i ti sesonger fra 1984 til 1993. Landslaget kvalifiserte seg til VM 1986 der laget overraskende tok en bronsemedalje. Laget etablerte seg i verdenstoppen og tok sølvmedaljer i OL både i 1988 og i 1992 samt bronsemedaljer i VM 1993. Landslaget fikk med dette stor oppmerksomhet i norske media.
=== Marit Breivik som landslagssjef (1994–2009) ===
Den tidligere landslagsspilleren Marit Breivik var landslagssjef i femten år, fra 1994 til 2009. Hun ledet laget til seks gullmedaljer i internasjonale mesterskap: VM 1999, fire EM-gull samt OL-gull i 2008. Et kjennetegn på laget var et sterkt 6-0-forsvar og raske kontringer.
Under OL-turneringen i Beijing i 2008 vant landslaget samtlige innledende kamper og kvalifiserte seg til kvartfinalespill som gruppevinnere. Der vant det norske laget med sju mål over Sverige. I semifinalen vant det norske laget med ett mål over Sør-Korea. Gro Hammerseng scoret vinnermålet i siste sekund. I finalen møtte Norge de regjerende verdensmesterne fra VM i 2007, Russland. Norge tok ledelsen fra starten og den var aldri truet. Norge vant 34–27 og det norske laget vant sitt første OL-gull i kvinnehåndball.
=== Thorir Hergeirsson som landslagssjef (Fra 2009) ===
Thorir Hergeirsson, som hadde vært assistent under Breivik siden 2001, overtok som landslagssjef i 2009. De gode resultatene fortsatte med bronse i VM 2009, gull i EM 2010, gull i VM 2011 i Brasil og gull i OL 2012 i London. Med VM-seieren i 2011 og OL-seieren i 2012 var Norge inntil EM 2012 regjerende europamester, verdensmester og olympisk mester.
I EM 2012 i Serbia ble det sølv etter tap for Montenegro etter at finalen ble avgjort etter fire ekstraomganger. Katrine Lunde Haraldsen og Heidi Løke ble tatt ut på EMs all-starlag, og Anja Edin ble kåret til turneringens mest verdifulle spiller (MVP). Linn Jørum Sulland kom på femteplass på EMs toppscorerliste, med 39 mål. VM 2013 startet bra for Norge, med fem seire på fem kamper i gruppespillet. Norge vant også åttendedelsfinalen, men tapte kvartfinalen mot Serbia. Norge endte på femteplass i dette mesterskapet, og fikk ingen spiller på all-starlaget.
Norge vant EM-gull for sjette gang i 2014 etter seier i finalen mot Spania. Det sikret også kvalifisering til OL 2016. Silje Solberg, Heidi Løke og Nora Mørk ble tatt ut på all-starlaget, og Silje Solberg fikk høyest redningsprosent av målvaktene med 41%, etter 94 redninger på 227 skudd på mål. I VM 2015 i Danmark tok Norge sitt tredje VM-gull etter seier over Romania etter ekstraomganger i semifinalen og seier med åtte mål over Nederland i finalen. Norge fikk tre spillere på VMs all-starlag; Nora Mørk som beste høyre bakspiller, Stine Bredal Oftedal som beste midtre bakspiller og Heidi Løke som beste strekspiller.
I Sommer-OL 2016 ble Norge nummer to i sin gruppe etter å ha tapt for Brasil i åpningskampen. Etter å ha tapt mot Russland etter to ekstraomganger i semifinalen ble det seier over Nederland i bronsefinalen. Kari Aalvik Grimsbø kom på all-starlaget som beste keeper, og Heidi Løke som beste strekspiller. Nora Mørk ble OLs toppscorer med 62 mål på 96 forsøk, og Kari Aalvik Grimsbø fikk OLs nest høyeste redningsprosent, med 40% (Laura Glauser fra Frankrike hadde 41%).
Norge vant sitt sjuende EM-gull under EM 2016 i Sverige etter at de slo Nederland 30-29 i finalen. I dette mesterskapet kom Camilla Herrem og Nora Mørk på all-starlaget, som beste venstre bakspiller og beste høyre bakspiller, og Nora Mørk ble EMs toppscorer med 53 mål. Silje Solberg ble, sammen med Russlands målvakt Viktorija Kalinina, EMs beste målvakter med en redningsprosent på 41%. Under VM 2017 gikk Norge videre fra gruppespillet etter fire seire og ett tap (mot Sverige) i Gruppe B. I sluttspillet slo laget ut Spania, deretter Russland, og til slutt Nederland i semifinalen, men tapte finalen 21-23 for Frankrike. På all-starlaget som ble annonsert på VMs siste dag hadde Norge tre spillere; Stine Bredal Oftedal (mest verdifulle spiller, MVP), Katrine Lunde (keeper) og Nora Mørk (høyre bakspiller). Nora Mørk ble også VMs toppscorer med 66 mål.
Under VM 2019 hadde Norge tre mesterskapsdebutanter; Ingvild Bakkerud, Moa Høgdahl og keeper Andrea Austmo Pedersen. Katrine Lunde, Nora Mørk, Henny Reistad, Kjerstin Boge Solås, Amanda Kurtovic og Veronica Kristiansen måtte stå over VM på grunn av skader. Det ble fjerdeplass.
Under OL 2020 i Tokyo, som var utsatt til 2021 på grunn av covid-19-pandemien, gikk Norge ubeseiret gjennom gruppespillet og kvartfinalen. I semifinalen mot ROC (de russiske utøverne) ble det tap 26–27. I bronsefinalen vant Norge over Sverige med 36–19.
I VM 2021 tok Norge sitt fjerde VM-gull. For første gang deltok 32 lag i turneringen. Norge spilte uavgjort mot Sverige i hovedrunden og vant sine øvrige kamper. I finalen mot Frankrike lå Norge under med seks mål i første omgang og med fire mål ved pause. I andre omgang snudde Norge kampen og slo Frankrike 29–22.
I Håndball-EM 2022 for kvinner tok laget gull igjen. Finaleresultat ble 27–25 mot Danmark.
== Landslagstrenere/sjefer ==
Ørnulf Svartberg (1962–1966)
Tore Rasch (1966–1973)
Frode Kyvåg (1974–1978)
Otto Th. Pedersen (1978–1982)
Karen Fladset (1982–1984)
Sven Tore Jacobsen (1984–1993)
Marit Breivik (1994–2009)
Thorir Hergeirsson (2009 – dd.)
== Resultater ==
== Kjente spillere ==
Spillerne i kursiv er fortsatt aktive på landslaget (pr. 19.11.2022).
Susann Goksør Bjerkrheim, 296 landskamper og 844 mål – kaptein i perioden 1993 til 2000.
Karoline Dyhre Breivang – 305 landskamper og 475 mål – forsvarskjempe og i kapteinsteamet, spilleren med nest flest landskamper.
Marit Breivik, 137 landskamper, 286 mål og senere landslagstrener.
Kari Brattset Dale – kåret til VMs mest verdifulle spiller i 2021.
Anja Edin – kåret til EMs mest verdifulle spiller i 2012.
Marit Malm Frafjord – tidligere kaptein. To gull og to bronse fra OL.
Kari Aalvik Grimsbø, 173 landskamper og ett mål og ni mesterskapsgull, kåret til beste målvakt i OL 2012 og OL 2016.
Kjersti Grini, 201 landskamper, 1 003 mål og dermed mestscorende på landslaget, tatt ut på «all star team» i OL 1996 og 2000 og i EM 1998. Toppscorer i OL 2000 med 61 mål.
Trine Haltvik, 240 landskamper og 832 mål – kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller av IHF for 1998.
Gro Hammerseng, 167 landskamper og 631 mål – kåret til EMs mest verdifulle spiller i 2004 og 2006, tatt ut på «all star team» i EM 2004, 2006 og 2010 – kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller i 2007 og kåret til årets lagspiller Norge i 2010.
Kristine Duvholt Havnås, 210 landskamper og 375 mål – tatt ut på «all star team» i VM 1999.
Hanne Hegh, 202 landskamper og 361 mål – landslagskaptein 1986–1990.
Camilla Herrem – kåret til VMs beste venstrekant i 2009 og 2019, tatt ut på «all star team» under EM 2016 og EM 2020. Med ni gull, to sølv og tre bronse fra internasjonale mesterskap er hun nest mestvinnende kvinnelige håndballspiller.
Vigdis Hårsaker, 133 landskamper og 337 mål.
Kari Mette Johansen, 203 landskamper og 493 mål – kåret til EMs beste venstrekant i 2006.
Linn-Kristin Riegelhuth Koren, 279 landskamper og 971 mål – kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller i 2008, tatt ut på «all star team» i EM 2008 og VM 2009. Toppscorer i EM 2008 med 51 mål. Nummer to på listen over mestscorende på landslaget.
Tonje Larsen, 264 landskamper og scoret 567 mål – tatt ut på «all star team» i EM 2008; assistenttrener fra 2020.
Cecilie Leganger, 162 landskamper, 1 mål – fire ganger tatt ut som VMs beste målvakt, VMs mest verdifulle spiller i 1993, EMs beste målvakt i 1994 og 1998. Kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller for 2001. Kåret til tidenes beste norske kvinnelige håndballspiller.
Katrine Lunde, mestspillende med 339 kamper – kåret til OLs beste målvakt i 2008 og 2021 og EMs beste målvakt i 2008, 2010 og 2012. To gull og to bronse fra OL. Med ti gull, tre sølv og tre bronse fra internasjonale mesterskap er hun mestvinnende kvinnelige håndballspiller.
Kristine Lunde-Borgersen – kåret til mest verdifulle spiller i EM 2008, tatt ut på «all star team» i EM 2008.
Else-Marthe Sørlie Lybekk, 215 landskamper og 598 mål – tatt ut på «all star team» i OL 2008.
Heidi Løke – kåret til beste strekspiller under EM 2010, VM 2011, OL 2012, EM 2012, EM 2014, VM 2015 og OL 2016. Kåret til verdens beste håndballspiller i 2011.
Nora Mørk – tatt ut på «all star team» under EM 2014, VM 2015, EM 2016, EM 2020 og VM 2021.
Katja Nyberg, 99 landskamper og 321 mål – kåret til mest verdifulle spiller i VM 2007.
Stine Bredal Oftedal, kaptein, tatt ut på «all star team» i VM 2015, EM 2018, EM 2020 og EM 2022 og kåret til turneringene mest verdifulle spiller under VM 2017.
Karin Pettersen, 243 landskamper og 543 mål.
Henny Reistad – tatt ut på «all star team» under VM 2021 og kåret til turneringene mest verdifulle spiller under EM 2022.
Lina Olsson Rosenberg, 24 landskamper – tatt ut på «all star team» i EM 2002.
Tonje Sagstuen, 217 landskamper og 593 mål – tatt ut på «all star team» i VM 1997.
Silje Solberg-Østhassel – kåret til beste målvakt under EM 2014.
Gøril Snorroeggen – i kapteinsteamet.
Linn Jørum Sulland, 183 landskamper og 546 mål – en av spillerne som har vunnet EM, VM og OL.
Heidi Sundal, 268 landskamper og 727 mål – tatt ut på «all star team» i OL 1992 og VM 1993.
Cathrine Svendsen, 233 landskamper og 918 mål, nummer tre på listen over mestscorende på landslaget.
Heidi Tjugum, 175 landskamper – tatt ut på «all star team» i OL 2000.
Veronica Kristiansen,
== Landslagstropper ==
VM 1971: 7.-plass:
Liv Bjørk, Siri Keul, Sissel Brenne, Bjørg Andersen, Eldbjørg Willassen, Karen Fladset (kaptein), Astri Knudsen Bech, Sigrid Halvorsen, Astrid Skei Høsøien, Unni Anisdahl, Inger-Johanne Tveter, Lille Storberg, Anne Hilmersen, Berit Moen Johansen. Forbundskaptein: Tore Rasch. Trener: Thor Ole Rimejorde. VM 1973: 8.-plass
Liv Bjørk, Siri Keul, Sissel Brenne, Bjørg Andersen, Karen Fladset, Kari Aagaard, Astri Knudsen Bech, Sigrid Halvorsen, Unni Anisdahl, Inger-Johanne Tveter, Grethe Tønnesen, Hjørdis Høsøien, Wenche Wensberg, Svanhild Sponberg. Forbundskaptein: Tore Rasch. Trener: Thor Ole Rimejorde. VM 1975: 8.-plass
Liv Bjørk, Siri Keul, Sissel Brenne, Marit Breivik, Bjørg Andersen, Kari Aagaard, Astri Knudsen Bech, Unni Anisdahl, Anne Aanestad Winter, Turid Sannes, Hjørdis Høsøien, Wenche Wensberg, Randi Elisabeth Dyrdal, Lisabeth Muhrer, Sussy Faye, Guri Jørum. Landslagssjef: Frode Kyvåg. VM 1982: 7.-plass
Liv Bjørk, Linn Siri Jensen, Turid Smedsgård, Heidi Sundal, Hanne Hegh, Sissel Buchholdt, Britt Johansen, Kristin Midthun, Marit Breivik, Ingunn Thomassen Berg, Kristin Glosimot, Wenche Halvorsen Stensrud, Åse Nygård Pedersen, Ingunn Rise Kirkeby, Susanne Hannestad. Landslagssjef: Karen Fladset VM 1986: 3.-plass
Kristin Midthun, Heidi Sundal, Trine Haltvik, Ingrid Steen, Åse Birkrem, Cathrine Svendsen, Hanne Hegh (kaptein), Hanne Hogness, Anne Migliosi, Kristin Eide, Karin Pettersen, Karin Singstad, Unni Birkrem, Linn Siri Jensen, Kjerstin Andersen. Landslagssjef: Sven Tore JacobsenOL 1988: 2.-plass
Annette Skotvoll, Berit Digre, Cathrine Svendsen, Hanne Hegh (kaptein), Hanne Hogness, Heidi Sundal, Karin Singstad, Ingrid Steen, Karin Pettersen, Kjerstin Andersen, Kristin Midthun, Marte Eliasson, Trine Haltvik, Susann Goksør, Vibeke Johnsen. Landslagssjef: Sven Tore JacobsenVM 1990: 6.-plass
Kjerstin Andersen, Annette Skotvoll, Reidun Gunnarson, Susann Goksør, Kjersti Grini, Trine Haltvik, Hanne Hegh (kaptein), Hanne Hogness, Marte Eliasson, Kristin Cecilie Karlsen, Cathrine Svendsen, Tonje Sagstuen, Karin Pettersen, Tone Anne Alvestad Seland Landslagssjef: Sven Tore JacobsenOL 1992: 2.-plass
Annette Skotvoll, Cathrine Svendsen, Hanne Hogness (kaptein), Hege Frøseth, Heidi Sundal, Heidi Tjugum, Henriette Henriksen, Ingrid Steen, Karin Pettersen, Kristine Duvholt, Mona Dahle, Siri Eftedal, Susann Goksør, Tonje Sagstuen. Landslagssjef: Sven Tore JacobsenVM 1993: 3.-plass
Cecilie Leganger, Annette Skotvoll, Hege Frøseth, Susann Goksør (kaptein), Siri Eftedal, Connie Mathisen, Mette Davidsen, Mona Dahle, Marte Eliasson, Kristine Duvholt, Karin Pettersen, Heidi Sundal, Hege Kristine Kvitsand, Tonje Sagstuen, Cathrine Svendsen. Landslagssjef: Sven Tore JacobsenEM 1994: 3.-plass
Cecilie Leganger, Annette Skotvoll, Monica Løken, Tonje Larsen, Kjersti Grini, Tonje Sagstuen, Susann Goksør (kaptein), Kristine Moldestad, Kristine Duvholt, Marte Eliasson, Kari Solem, Hege Kristine Kvitsand, Mona Dahle, Ingrid Steen, Siri Eftedal Landslagssjef: Marit BreivikVM 1995: 4.-plass
Heidi Tjugum, Cecilie Leganger, Annette Skotvoll, Susann Goksør (kaptein), Mette Davidsen, Kjersti Grini, Ann Cathrin Eriksen, Mona Dahle, Tonje Sagstuen, Tonje Larsen, Hege Kristine Kvitsand, Cathrine Svendsen, Kristine Moldestad Landslagssjef: Marit BreivikOL 1996: 4.-plass
Ann Cathrin Eriksen, Annette Skotvoll, Hege Kvitsand, Heidi Tjugum, Hilde Østbø, Kari Solem, Kjersti Grini, Kristine Duvholt, Kristine Moldestad, Mette Davidsen, Mona Dahle, Sahra Hausmann, Susann Goksør (kaptein), Tonje Larsen, Trine Haltvik, Silje Bolset. Landslagssjef: Marit BreivikEM 1996: 2.-plass
Heidi Tjugum, Jeanette Nilsen, Annette Skotvoll, Tonje Larsen, Kjersti Grini, Sahra Hausmann, Susann Goksør (kaptein), Kari Solem, Monica Vik Hansen, Trine Haltvik, Kristine Moldestad, Mette Davidsen, Janne Tuven, Ellen Thomsen, Silje Bolset. Landslagssjef: Marit BreivikVM 1997: 2.-plass
Heidi Tjugum, Jeanette Nilsen, Lise Kristiansen, Tonje Sagstuen, Susann Goksør Bjerkrheim (kaptein), Trine Haltvik, Mette Davidsen, Tonje Larsen, Janne Tuven, Annette Tveter, Kari Solem, Sahra Hausmann, Monica Vik Hansen, Ellen Thomsen, Hege Kristine Kvitsand. Landslagssjef: Marit BreivikEM 1998: 1.-plass
Ann Cathrin Eriksen, Camilla Carstens, Cecilie Leganger, Elisabeth Hilmo, Elise Margrete Alsand, Else-Marthe Sørlie, Heidi Tjugum, Janne Tuven, Jeanette Nilsen, Kjersti Grini (kaptein), Mette Davidsen, Mia Hundvin, Sahra Hausmann, Siv Heim Sæbøe, Tonje Larsen, Trine Haltvik. Landslagssjef: Marit BreivikVM 1999: 1.-plass
Ann Cathrin Eriksen, Birgitte Sættem, Cecilie Leganger, Elisabeth Hilmo, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Heidi Tjugum, Jeanette Nilsen, Kjersti Grini, Kristine Duvholt, Marianne Rokne, Mette Davidsen, Mia Hundvin, Sahra Hausmann, Susann Goksør Bjerkrheim (kaptein), Tonje Larsen, Trine Haltvik. Landslagssjef: Marit BreivikOL 2000: 3.-plass
Ann Cathrin Eriksen, Birgitte Sættem, Cecilie Leganger, Elisabeth Hilmo, Else Marthe Sørlie, Heidi Tjugum, Jeanette Nilsen, Kjersti Grini, Kristine Duvholt, Marianne Rokne, Mia Hundvin, Monica Sandve, Susann Goksør Bjerkrheim (kaptein), Tonje Larsen, Trine Haltvik. Landslagssjef: Marit BreivikEM 2000: 6.-plass
Birgitte Sættem, Camilla Carstens, Camilla Thorsen, Cecilie Thorsteinsen, Elisabeth Hilmo, Else-Marthe Sørlie Lybekk (kaptein), Gro Hammerseng, Hege Christin Vikebø, Hege Johansen, Jeanette Nilsen, Kristine Duvholt, Marianne Rokne, Mimi Kopperud Slevigen, Monica Sandve, Vigdis Hårsaker, Karoline Dyhre Breivang. Landslagssjef: Marit BreivikVM 2001: 2.-plass
Cecilie Leganger, Mimi Kopperud Slevigen, Heidi Halvorsen, Kjersti Grini (kaptein), Gro Hammerseng, Kristine Duvholt, Janne Tuven, Marianne Rokne, Else Marthe Sørlie Lybekk, Elisabeth Hilmo, Monica Sandve, Vigdis Hårsaker, Kristine Lunde, Unni Nyhamar Hinkel, Hanne Halén. Landslagssjef: Marit BreivikEM 2002: 2.-plass
Anette Hovind Johansen, Birgitte Sættem, Elisabeth Hilmo, Else-Marthe Sørlie Lybekk (kaptein), Gro Hammerseng, Heidi Tjugum, Janne Tuven, Kari-Anne Henriksen, Katja Nyberg, Katrine Lunde, Lina Olsson Rosenberg, Mia Hundvin, Mimi Kopperud Slevigen, Monica Sandve, Tonje Larsen, Vigdis Hårsaker. Landslagssjef: Marit BreivikVM 2003: 6.-plass
Heidi Tjugum, Cecilie Leganger, Katrine Lunde, Gro Hammerseng (kaptein), Unni Nyhamar Hinkel, Elisabeth Hilmo, Vigdis Hårsaker, Berit Hynne, Anette Hovind Johansen, Tonje Larsen, Kristine Lunde, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Katja Nyberg, Linn-Kristin Riegelhuth, Monica Sandve, Ragnhild Aamodt. Landslagssjef: Marit BreivikEM 2004: 1.-plass
Camilla Thorsen, Elisabeth Hilmo, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Gro Hammerseng (kaptein), Gøril Snorroeggen, Isabel Blanco, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katja Nyberg, Katrine Lunde, Kjersti Beck, Kristine Lunde, Linn-Kristin Riegelhuth, Ragnhild Aamodt, Randi Gustad, Terese Pedersen, Vigdis Hårsaker. Landslagssjef: Marit BreivikVM 2005: 9.-plass
Anette Hovind Johansen, Camilla Thorsen, Elisabeth Hilmo (kaptein), Isabel Blanco, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katrine Lunde, Kjersti Beck, Kristine Lunde, Linn Jørum Sulland, Marianne Rokne, Ragnhild Aamodt, Randi Gustad, Terese Pedersen, Tonje Nøstvold. Landslagssjef: Marit BreivikEM 2006: 1.-plass
Anette Hovind Johansen, Anne Kjersti Suvdal, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Gro Hammerseng (kaptein), Gøril Snorroeggen, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katja Nyberg, Katrine Lunde, Kristine Lunde, Linn-Kristin Riegelhuth, Marianne Rokne, Marit Malm Frafjord, Ragnhild Aamodt, Terese Pedersen, Tonje Nøstvold. Landslagssjef: Marit BreivikVM 2007: 2.-plass
Anette Hovind Johansen, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Gro Hammerseng (kaptein), Gøril Snorroeggen, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katja Nyberg, Katrine Lunde Haraldsen, Linn Jørum Sulland, Linn-Kristin Riegelhuth, Marit Malm Frafjord, Ragnhild Aamodt, Terese Pedersen, Tonje Nøstvold, Vigdis Hårsaker. Landslagssjef: Marit BreivikOL 2008: 1.-plass
Else-Marthe Sørlie Lybekk, Gro Hammerseng (kaptein), Gøril Snorroeggen, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katja Nyberg, Katrine Lunde Haraldsen, Kristine Lunde, Linn-Kristin Riegelhuth, Marit Malm Frafjord, Ragnhild Aamodt, Tonje Larsen, Tonje Nøstvold. Landslagssjef: Marit BreivikEM 2008: 1.-plass
Camilla Herrem, Heidi Løke, Isabel Blanco, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katrine Lunde Haraldsen, Kristine Lunde (kaptein), Linn Jørum Sulland, Linn-Kristin Riegelhuth, Marit Malm Frafjord, Ragnhild Aamodt, Terese Pedersen, Tine Rustad Kristiansen, Tonje Larsen, Tonje Nøstvold. Landslagssjef: Marit BreivikVM 2009: 3.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Renate Urne, Ida Alstad, Heidi Løke, Tonje Nøstvold, Karoline Dyhre Breivang, Kristine Lunde-Borgersen (kaptein), Kari Mette Johansen, Terese Pedersen, Marit Malm Frafjord, Tonje Larsen, Katrine Lunde Haraldsen, Linn-Kristin Riegelhuth, Tine Stange, Anja Edin, Siri Seglem, Camilla Herrem. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2010: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Mari Molid, Nora Mørk, Ida Alstad, Heidi Løke, Tonje Nøstvold, Karoline Dyhre Breivang, Gro Hammerseng (kaptein), Kari Mette Johansen, Marit Malm Frafjord, Tonje Larsen, Katrine Lunde Haraldsen, Linn-Kristin Riegelhuth, Stine Bredal Oftedal, Tine Stange, Camilla Herrem og Linn Jørum Sulland. Landslagssjef: Thorir HergeirssonVM 2011: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Mari Molid, Karoline Næss (reserve), Stine Bredal Oftedal, Ida Alstad, Heidi Løke, Tonje Nøstvold, Karoline Dyhre Breivang, Kristine Lunde-Borgersen, Kari Mette Johansen, Marit Malm Frafjord (kaptein), Katrine Lunde Haraldsen, Linn Jørum Sulland, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Gøril Snorroeggen, Amanda Kurtović og Camilla Herrem. Landslagssjef: Thorir HergeirssonOL 2012: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Katrine Lunde Haraldsen, Ida Alstad, Heidi Løke, Tonje Nøstvold, Karoline Dyhre Breivang, Kristine Lunde-Borgersen, Kari Mette Johansen, Marit Malm Frafjord (kaptein), Linn Jørum Sulland, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Gøril Snorroeggen, Amanda Kurtović og Camilla Herrem. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2012: 2.-plass
Karoline Næss, Stine Bredal Oftedal, Ida Alstad, Heidi Løke, Karoline Dyhre Breivang, Kristine Lunde-Borgersen, Anja Edin, Silje Solberg, Marit Malm Frafjord (kaptein), Isabel Blanco (reserve), Ida Bjørndalen, Linn Jørum Sulland, Katrine Lunde Haraldsen, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Linn Gossé, Maja Jakobsen og Camilla Herrem. Landslagssjef: Thorir HergeirssonVM 2013: 5.-plass
Mari Molid, Stine Bredal Oftedal, Ida Alstad, Heidi Løke, Tonje Nøstvold, Karoline Dyhre Breivang (kaptein), Isabel Blanco, Anja Hammerseng-Edin, Silje Solberg, Linn Jørum Sulland, Katrine Lunde, Veronica Kristiansen, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Nora Mørk, Camilla Herrem og Sanna Solberg. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2014: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Betina Riegelhuth, Emilie Hegh Arntzen, Veronica Kristiansen, Ida Alstad, Heidi Løke, Karoline Dyhre Breivang (kaptein), Nora Mørk, Stine Bredal Oftedal, Silje Solberg, Ida Bjørndalen Karlsson, Emily Stang Sando, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Maja Jakobsen, Camilla Herrem, Sanna Solberg og Pernille Wibe. Landslagssjef: Thorir HergeirssonVM 2015: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø - Györi ETO KC, Betina Riegelhuth - Team Esbjerg, Mari Molid - Larvik HK, Veronica Kristiansen - FCM Håndbold, Heidi Løke - Györi ETO KC, Nora Mørk - Larvik HK, Stine Bredal Oftedal - Issy Paris Hand (kaptein), Silje Solberg - Team Tvis Holstebro, Camilla Herrem - Team Tvis Holstebro, Amanda Kurtović - Larvik HK, Sanna Solberg - Larvik HK, Pernille Wibe - Issy Paris Hand, Marta Tomac - Vipers Kristiansand, Linn Jørum Sulland - Györi ETO KC, Stine Skogrand - Tertnes Elite, Vilde Mortensen Ingstad - Oppsal IF og Ida Alstad, Byåsen. Landslagssjef: Thorir HergeirssonOL 2016: 3.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Mari Kristine Molid, Emilie Hegh Arntzen, Veronica Egebakken Kristiansen, Ida Alstad, Heidi Løke, Nora Mørk, Stine Bredal Oftedal (kaptein), Marit Malm Frafjord, Katrine Lunde, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Amanda Kurtović, Camilla Herrem og Sanna Solberg. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2016: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Silje Solberg, Marit Malm Frafjord, Vilde Mortensen Ingstad, Nora Mørk, Amanda Kurtović, Stine Ruscetta Skogrand, Silje Waade, Kjerstin Boge Solås, Marta Tomac, Emilie Hegh Arntzen, Veronica Egebakken Kristiansen, Stine Bredal Oftedal (kaptein), Camilla Herrem, Sanna Solberg og Malin Aune. Landslagssjef: Thorir HergeirssonVM 2017: 2.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Emilie Hegh Arntzen, Veronica Kristiansen, Heidi Løke, Stine Skogrand, Vilde Ingstad, Nora Mørk, Stine Bredal Oftedal (kaptein), Kari Brattset, Katrine Lunde, Helene Gigstad Fauske, Emilie Christensen, Amanda Kurtović, Camilla Herrem, Sanna Solberg, Marit Røsberg Jacobsen og Silje Solberg. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2018: 5.-plass
Silje Solberg, Katrine Lunde, Henny Reistad, Emilie Hegh Arntzen, Veronica Kristiansen, Heidi Løke, Silje Waade, Stine Bredal Oftedal (kaptein), Malin Aune, Kari Brattset, Linn Jørum Sulland, Camilla Herrem, Sanna Solberg, Thea Mørk, Marta Tomac, Marit Røsberg Jacobsen og Vilde Ingstad. Landslagssjef: Thorir HergeirssonVM 2019: 4.-plass
Silje Solberg, Andrea Austmo Pedersen, Camilla Herrem, Sanna Solberg-Isaksen, Malin Larsen Aune, Marit Røsberg Jacobsen, Heidi Løke, Kari Brattset Dale, Stine Bredal Oftedal, Marta Tomac, Emilie Hegh Arntzen, Helene Gigstad Fauske, Ingvild Kristiansen Bakkerud, Stine Ruscetta Skogrand, Silje Katrine Waade, Moa Högdahl og Kristine Breistøl. Reserver: Emily Stang Sando og Tonje Enkerud. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2020: 1.-plass
Keepere: 1: Emily Stang Sando · 12: Silje Solberg · 16: Katrine Lunde · 28: Rikke Granlund · Utespillere: 2: Henny Reistad · 3: Emilie Hegh Arntzen · 4: Veronica Kristiansen · 5: Marit Malm Frafjord · 6: Heidi Løke · 7: Stine Skogrand · 9: Nora Mørk · 10: Stine Bredal Oftedal (kaptein) · 11: Malin Aune · 13: Kari Brattset Dale · 20: Marit Røsberg Jacobsen · 23: Camilla Herrem · 24: Sanna Solberg-Isaksen · 25: Kristine Breistøl · 26: Marta Tomac · Landslagssjef: Thorir Hergeirsson · Assistenttrenere: Tonje Larsen · Mats OlssonOL 2021: 3.-plass
Keepere: 12: Silje Solberg · 16: Katrine Lunde · Utespillere: 2: Henny Reistad · 4: Veronica Kristiansen · 5: Marit Malm Frafjord · 7: Stine Skogrand · 9: Nora Mørk · 10: Stine Bredal Oftedal (kaptein) · 13: Kari Brattset Dale · 20: Marit Røsberg Jacobsen · 23: Camilla Herrem · 24: Sanna Solberg-Isaksen · 25: Kristine Breistøl · 26: Marta Tomac · 34: Vilde Johansen · Landslagssjef: Thorir Hergeirsson · Assistenttrenere: Tonje Larsen · Mats OlssonVM 2021: 1.-plass
Keepere: 12: Silje Solberg · 16: Katrine Lunde · 28: Rikke Granlund · Utespillere: 2: Henny Reistad · 3: Emilie Hegh Arntzen · 4: Veronica Kristiansen · 9: Nora Mørk · 10: Stine Bredal Oftedal (kaptein) · 11: Malin Aune · 13: Kari Brattset Dale · 15: Vilde Ingstad · 19: Moa Høgdahl · 20: Marit Røsberg Jacobsen · 23: Camilla Herrem · 24: Sanna Solberg-Isaksen · 25: Kristine Breistøl · 27: Emilie Hovden · 30: Maren Aardahl · Landslagssjef: Thorir Hergeirsson · Assistenttrenere: Tonje Larsen · Mats OlssonEM 2022: 1. plass
Keepere: 1: Marie Davidsen (reserve) · 12: Silje Solberg-Østhassel · 16: Katrine Lunde · Utespillere: 3: Emilie Hegh Arntzen · 5: Ragnhild Valle Dahl · 6: Maren Aardahl · 7: Stine Skogrand · 9: Nora Mørk · 10: Stine Bredal Oftedal (kaptein) · 11: Malin Aune · 14: Kristine Breistøl · 15: Vilde Ingstad · 22: Kristina Novak · 25: Henny Reistad · 26: Emilie Hovden · 27: Sunniva Andersen · 30: Anniken Wollik · 33: Thale Rushfeldt Deila · 46: Ane Cecilie Høgseth · Landslagssjef: Thorir Hergeirsson · Assistenttrenere: Tonje Larsen · Mats Olsson
== Priser og utmerkelser ==
Norges kvinnelandslag i håndball er kåret til «Årets lag» ved Idrettsgallaen 2001, 2004, 2007, 2008, 2009, 2011 og 2016.
I 1986 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
I 2012 ble landslaget utnevnt til vinnere av Solprisen som finner sted under Solfesten på Rjukan, som den første idrettsgruppe.
== Se også ==
Norges herrelandslag i håndball
Norges kvinnelandslag i strandhåndball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Norway women's national handball team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Slovakias kvinnelandslag i håndball er det kvinnelige landslaget i håndball for Slovakia. Det representerer landet i internasjonale håndballturneringer, og reguleres av Slovenský zväz hádzanej. | 191,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_h%C3%A5ndball_for_kvinner | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i håndball for kvinner | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-VM', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Verdensmesterskapet i håndball for kvinner er blitt arrangert siden 1957.
| Verdensmesterskapet i håndball for kvinner er blitt arrangert siden 1957.
== Resultater ==
== Medaljeoversikt ==
Mellom 1957 og 2021.
== B-VM ==
B-VM ble spilt mellom 1977 og 1992.
=== Resultater ===
=== Medaljetabell ===
== C-VM ==
C-VM ble spilt tre ganger mellom 1986 og 1988.
=== Resultater ===
=== Medaljetabell ===
== Utendørs (Felthåndball) ==
Tre mesterskap i utendørs håndball ble arrangert mellom 1949 og 1960.
== Se også ==
Verdensmesterskapet i håndball for menn
Europamesterskapet i håndball for kvinner
VM i beachhåndball
== Eksterne lenker ==
(en) World Women's Handball Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Verdensmesterskapet i håndball for kvinner er blitt arrangert siden 1957. | 191,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_h%C3%A5ndball_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i håndball for menn | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-VM', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Verdensmesterskapet i håndball for menn er blitt arrangert siden 1938.
| Verdensmesterskapet i håndball for menn er blitt arrangert siden 1938.
== Resultater ==
1: Tyskland stilte med et samlet lag bestående av spillere fra både Øst- og Vest-Tyskland.
== Medaljeoversikt ==
== B-VM ==
B-VM ble spilt mellom 1977 og 1992.
=== Resultater ===
=== Medaljetabell ===
== C-VM ==
C-VM ble spilt mellom 1976 og 1990.
=== Resultater ===
=== Medaljetabell ===
== Se også ==
Håndball-EM for menn
Håndball-VM for kvinner
VM i beachhåndball
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) World Men's Handball Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Statistikk | Verdensmesterskapet i håndball arrangeres for både kvinner og menn av International Handball Federation (IHF). VM er arrangert for menn siden 1938 og for kvinner siden 1957. | 191,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekliptisk_pol | 2023-02-04 | Ekliptisk pol | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Astronomiske koordinatsystemer'] | Den ekliptiske polen er punktet på himmelkula der kula møter den tenkte linjen vinkelrett på ekliptikkplanet, planet som dannes av stien jorda følger på sin bane rundt sola.
Det finnes to ekliptiske poler:
På grunn av presesjonen beveger himmelpolen seg i en sirkel rundt de ekliptiske polene en gang hvert 25 800. år.
De ekliptiske polene er (per epoken 1. januar 2000) ved:
(Nord) rektascensjon 18t 0m 0.0s (eksakt), deklinasjon +66° 33′ 38.55″
(Syd) rektascensjon 6t 0m 0.0s (eksakt), deklinasjon -66° 33′ 38.55″uttrykt i ekvatorialkoordinater, som en følge av jordas aksehelling.
Det er ikke mulig å ha de ekliptiske polene i senit på en mørk himmel. Per definisjon befinner de ekliptiske polene seg 90 grader fra solas posisjon. Derfor må sola være ved horisonten når en av ekliptikkens poler er i senit. De ekliptiske polene kan være i senit ved nordlige og sørlige polarsirkel. | Den ekliptiske polen er punktet på himmelkula der kula møter den tenkte linjen vinkelrett på ekliptikkplanet, planet som dannes av stien jorda følger på sin bane rundt sola.
Det finnes to ekliptiske poler:
På grunn av presesjonen beveger himmelpolen seg i en sirkel rundt de ekliptiske polene en gang hvert 25 800. år.
De ekliptiske polene er (per epoken 1. januar 2000) ved:
(Nord) rektascensjon 18t 0m 0.0s (eksakt), deklinasjon +66° 33′ 38.55″
(Syd) rektascensjon 6t 0m 0.0s (eksakt), deklinasjon -66° 33′ 38.55″uttrykt i ekvatorialkoordinater, som en følge av jordas aksehelling.
Det er ikke mulig å ha de ekliptiske polene i senit på en mørk himmel. Per definisjon befinner de ekliptiske polene seg 90 grader fra solas posisjon. Derfor må sola være ved horisonten når en av ekliptikkens poler er i senit. De ekliptiske polene kan være i senit ved nordlige og sørlige polarsirkel. | Den ekliptiske polen er punktet på himmelkula der kula møter den tenkte linjen vinkelrett på ekliptikkplanet, planet som dannes av stien jorda følger på sin bane rundt sola. | 191,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Posisjonsvinkel | 2023-02-04 | Posisjonsvinkel | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomiske koordinatsystemer', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste'] | Posisjonsvinkel forkortes vanligvis PA. Den er et mål avledet av observasjon av visuelle binærstjerner. Den er definert som vinkelforskjellen i grader mellom sekundærstjernen og primærstjernen, relativt til himmelens nordpol.
Som eksemplet illustrerer, kan man tenke seg at man observerer en hypotetisk binærstjerne med en PA på 135 grader, det betyr at en tenkt linje i okularet trukket fra himmelens nordpol (NCP) til primærstjernen (P) ville ha en forskjell fra sekundærstjernen (S) slik at vinkelen NCP-P-S ville være 135 grader.
Når man tegner grafer til visuelle binærstjerners baner, er NCP-linjen tradisjonelt tegnet nedover, det vil si med nord på bunnen, og PA målt mot klokka, fra 0 til 359 grader.
Definisjonen av posisjonsvinkel utvides også til å gjelde for utvidede objekter slik som galakser, der det refererer til vinkelen dannet av storaksen til objektet og NCP-linjen.
| Posisjonsvinkel forkortes vanligvis PA. Den er et mål avledet av observasjon av visuelle binærstjerner. Den er definert som vinkelforskjellen i grader mellom sekundærstjernen og primærstjernen, relativt til himmelens nordpol.
Som eksemplet illustrerer, kan man tenke seg at man observerer en hypotetisk binærstjerne med en PA på 135 grader, det betyr at en tenkt linje i okularet trukket fra himmelens nordpol (NCP) til primærstjernen (P) ville ha en forskjell fra sekundærstjernen (S) slik at vinkelen NCP-P-S ville være 135 grader.
Når man tegner grafer til visuelle binærstjerners baner, er NCP-linjen tradisjonelt tegnet nedover, det vil si med nord på bunnen, og PA målt mot klokka, fra 0 til 359 grader.
Definisjonen av posisjonsvinkel utvides også til å gjelde for utvidede objekter slik som galakser, der det refererer til vinkelen dannet av storaksen til objektet og NCP-linjen.
== Videre lesning ==
D. Scott Birney, Guillermo Gonzalez, David Oesper (2007). Observational Astronomy. Cambridge University Press. s. 75. ISBN 0-521-85370-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Banene til 150 visuelle binærstjerner, av Dibon Smith (Aksessert 2/26/06) | thumb|250px|En illustrasjon av hvordan posisjonsvinkelen blir anslått gjennom et teleskopokular; primærstjernen er i sentrum. | 191,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Senitavstand | 2023-02-04 | Senitavstand | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomiske koordinatsystemer'] | Senitavstand er vinkelavstanden på himmelkula mellom senit og et himmellegeme. Den er lik 90° − h, der h er himmellegemets høyde.
Ved hjelp av denne definisjonen blir sin h = cos (90° − h), det vil si at sinus til høyden er lik cosinus til senitavstanden.
Senitavstand kan brukes istedenfor høyde og sammen med asimut for å angi et himmellegemes stilling på himmelen. | Senitavstand er vinkelavstanden på himmelkula mellom senit og et himmellegeme. Den er lik 90° − h, der h er himmellegemets høyde.
Ved hjelp av denne definisjonen blir sin h = cos (90° − h), det vil si at sinus til høyden er lik cosinus til senitavstanden.
Senitavstand kan brukes istedenfor høyde og sammen med asimut for å angi et himmellegemes stilling på himmelen. | Senitavstand er vinkelavstanden på himmelkula mellom senit og et himmellegeme. Den er lik 90° − h, der h er himmellegemets høyde. | 191,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Morgan_(sosiolog) | 2023-02-04 | David Morgan (sosiolog) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske sosiologer', 'Kategori:Dødsfall 17. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | David Hopcraft John Morgan (født 1937, død 2020), også kalt David (H. J.) Morgan, var en britisk sosiolog og mannsforsker. Han var redaktør for fagtidsskriftet Sociology og var president for British Sociological Association fra 1997 til 1999.
Morgan er kjent for sin forskning på familiesosiologi, kjønnsforskning og særlig mannsforskning. Han var professor emeritus ved University of Manchester, der han ble ansatt i 1964. Morgan Centre for Research into Everday Lives, et forskningssenter ved University of Manchester, er oppkalt etter ham. Han hadde tidligere vært professor II ved NTNU og gjesteprofessor ved Keele University.
| David Hopcraft John Morgan (født 1937, død 2020), også kalt David (H. J.) Morgan, var en britisk sosiolog og mannsforsker. Han var redaktør for fagtidsskriftet Sociology og var president for British Sociological Association fra 1997 til 1999.
Morgan er kjent for sin forskning på familiesosiologi, kjønnsforskning og særlig mannsforskning. Han var professor emeritus ved University of Manchester, der han ble ansatt i 1964. Morgan Centre for Research into Everday Lives, et forskningssenter ved University of Manchester, er oppkalt etter ham. Han hadde tidligere vært professor II ved NTNU og gjesteprofessor ved Keele University.
== Bøker ==
Social Theory and the Family (Routledge, 1975)
The Family, Politics and Social Theory (Routledge, 1985)
Men, Masculinities and Social Theory (Unwin Hyman, 1990) (with Jeff Hearn, eds.)
Discovering Men (Routledge, 1992)
Family Connections (Polity, 1996) (with Berit Brandth and Elin Kvande, eds.)
Gender, Bodies and Work (Ashgate, 2005)
Transitions in Context: Leaving Home, Independence and Adulthood (Open University Press, 2005) (with Clare Holdsworth)
Acquaintances: The Space Between Intimates and Strangers (Open University Press, 2009)
== Referanser == | David Hopcraft John Morgan (født 1937, død 2020), også kalt David (H. J. | 191,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Altasimutmontering | 2023-02-04 | Altasimutmontering | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Teleskoper'] | En altasimutmontering er en enkel montering med to akser som brukes til å støtte og rotere et instrument om to gjensidig vinkelrette akser, en vertikal og den andre horisontal. Rotasjon om den vertikale aksen varierer asimuten (kompassretningen) til instrumentets pekeretning. Rotasjon om den horisontale aksen varierer pekeretningens høyde (elevasjonsvinkel).
Disse monteringene brukes, for eksempel, med teleskoper, kameraer, radioantenner, heliostatspeil, solcellepaneler og stativer til skytevåpen.
Det finnes mange navn på denne typen montering, heriblant altitude-asimut, asimut-elevasjon og forskjellige forkortelser dannet av disse. Et kanontårn er i bunn og grunn en altasimutalmontering for en kanon, med noen grad av armering for å beskytte våpenet og dets operatører. | En altasimutmontering er en enkel montering med to akser som brukes til å støtte og rotere et instrument om to gjensidig vinkelrette akser, en vertikal og den andre horisontal. Rotasjon om den vertikale aksen varierer asimuten (kompassretningen) til instrumentets pekeretning. Rotasjon om den horisontale aksen varierer pekeretningens høyde (elevasjonsvinkel).
Disse monteringene brukes, for eksempel, med teleskoper, kameraer, radioantenner, heliostatspeil, solcellepaneler og stativer til skytevåpen.
Det finnes mange navn på denne typen montering, heriblant altitude-asimut, asimut-elevasjon og forskjellige forkortelser dannet av disse. Et kanontårn er i bunn og grunn en altasimutalmontering for en kanon, med noen grad av armering for å beskytte våpenet og dets operatører. | thumb|right|250px| En [[Newtonreflektor på en enkel altasimutmontering.]] | 191,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Attavicinus | 2023-02-04 | Attavicinus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2008', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Attavicinus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Attavicinus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor (20-25 millimeter), svart skarabide. Arten utmerker seg ved at hunnen har mer påfallende utvekster på hode og pronotum enn hannen. Kroppen er kledt med nokså korte, oppstående, mørke hår. Hodet er flatt forlenget forover, bak i pannen med et kort, bakoverrettet horn. Det er to høye, ørelignende sidekjøler i den bakre delen av pronotum, disse har en brem av lange, stive, mørke hår på toppen. Dekkvingene mangler tydelige punktstriper. Beina er kraftige gravebein.
== Levevis ==
Arten er knyttet til bladskjærermaur i slekten Atta, der den lever av soppinfisert plantemateriale i avfallshaugene disse aktive maurene etterlater seg.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra et lite område i provinsene Jalisco og Michoacán i Mexico. Den ble tidligere regnet som svært sjelden og muligens utdødd, men har nylig blitt funnet over et litt større område.
== Systematisk plassering ==
Arten ble tidligere plassert i slekten Liatongus.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Attavicinus Philips & Bell, 2008
Attavicinus monstrosus (Bates, 1887)
== Kilder ==
Philips, T.K. og K.L. Bell (2008) Attavicinus, a new generic name for the myrmecophilous dung beetle Liatongus monstrosus (Scarabaeidae: Scarabaeinae). The Coleopterists' Bulletin 62: 67-81. [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av en hann
(en) Attavicinus i Encyclopedia of Life
(en) Attavicinus i Global Biodiversity Information Facility
Attavicinus monstrosus – detaljert informasjon på Wikispecies | Attavicinus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 191,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tragiscus | 2023-02-04 | Tragiscus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tragiscus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Tragiscus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor (18-20 millimeter), kraftig, svart skarabide. Kroppen er litt flat. Hannen har et langt, krumt horn på hodet som griper an mot et kraftig fremspring på pronotum. Dekkvingene har tydelige lengdefurer, den fremre halvdelen er gulhvit.
== Levevis ==
Arten lever på gjødsel. Den lever på overflaten mellom gjødselen (kuruker eller lignende) og bakken, men graver ikke tunneler.
== Utbredelse ==
Arten ble beskrevet fra Mosambik og finnes også i det nordlige Sør-Afrika og i Namibia.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Tragiscus Klug, 1855
Tragiscus dimidiatus Klug, 1855
== Eksterne lenker ==
Bilder av arten
(en) Tragiscus i Encyclopedia of Life
(en) Tragiscus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tragiscus hos NCBI
(en) Kategori:Tragiscus dimidiatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tragiscus dimidiatus – detaljert informasjon på Wikispecies | Tragiscus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 191,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scaptocnemis | 2023-02-04 | Scaptocnemis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1901', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Scaptocnemis er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Scaptocnemis er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor, mørkgrå skarabide. Kroppen er avlang og jevnbred uten påfallende horn eller andre utvekster. Hodet er skovlformet med to korte, skarpe tenner på hver side av fremkanten. Pronotum er omtrent så bredt som dekkvingene med svakt rundede sider, med kraftig mikroskulptur og derfor ganske matt. Dekkvingene er parallellsidige med kraftige punktstriper.
== Utbredelse ==
Arten er beskrevet fra Sør-Afrika.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Scaptocnemis Péringuey, 1901
Scaptocnemis segregis Péringuey, 1901
== Eksterne lenker ==
Bilde av arten
(en) Scaptocnemis i Encyclopedia of Life
(en) Scaptocnemis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Oniticellini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scaptocnemis segregis – detaljert informasjon på Wikispecies | Scaptocnemis er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 191,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drepanoplatynus | 2023-02-04 | Drepanoplatynus | ['Kategori:Afrikas insekter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1921', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Drepanoplatynus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Drepanoplatynus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra den Den demokratiske republikken Kongo og Mosambik.
Den er også funnet i Elfenbenskysten, noe som tyder på en vid utbredelse i Afrika.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Drepanoplatynus Boucomont, 1921
Drepanoplatynus gilleti Boucomont, 1921
== Eksterne lenker ==
(en) Drepanoplatynus i Encyclopedia of Life
(en) Drepanoplatynus i Global Biodiversity Information Facility
Drepanoplatynus – detaljert informasjon på Wikispecies | Drepanoplatynus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 191,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paroniticellus | 2023-02-04 | Paroniticellus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1963', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Paroniticellus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Paroniticellus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor, brunlig skarabide uten horn på hode og pronotum. Pronotum er litt bredere enn dekkvingene, høyt hvelvet blankt metallisk, gulhvitt på sidene, med rundede sider og en markert midtfure som løper fra bakkant til forkant. I bakre del er den en knøl på hver side. Forkanten er tilbaketrukket bak hodet slik at forhjørnene stikker fram ganske mye. Dekkvingene er parallellsidige med markerte lengdefurer, gulbrune med korte, svarte lengdestreker.
== Utbredelse ==
Arten er beskrevet fra Kaukasus og finnes også i tilstøtende deler av Tyrkia og Iran.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Paroniticellus Balthasar, 1963
Paroniticellus festivus (von Steven, 1809)
== Eksterne lenker ==
Tegning av arten
Foto av arten
(en) Paroniticellus i Encyclopedia of Life
(en) Paroniticellus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Oniticellini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Paroniticellus festivus – detaljert informasjon på Wikispecies | Paroniticellus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 191,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_konjunksjoner_(astronomi) | 2023-02-04 | Liste over konjunksjoner (astronomi) | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Astrometri'] | Dette er en liste over nylige astronomiske konjunksjoner: konjunksjoner inntreffer når to himmellegemer har den samme rektascensjonen eller den samme ekliptiske lengden sett fra jorda. To planeter synes nær hverandre på himmelen rundt tiden for en konjunksjon.
Lista nedenfor presenterer øyeblikk når to planeter når den samme rektascensjonen i løpet av perioden 2005-2019.
| Dette er en liste over nylige astronomiske konjunksjoner: konjunksjoner inntreffer når to himmellegemer har den samme rektascensjonen eller den samme ekliptiske lengden sett fra jorda. To planeter synes nær hverandre på himmelen rundt tiden for en konjunksjon.
Lista nedenfor presenterer øyeblikk når to planeter når den samme rektascensjonen i løpet av perioden 2005-2019.
== Liste ==
=== 2005 ===
=== 2006 ===
=== 2007 ===
=== 2008 ===
=== 2009 ===
=== 2010 ===
=== 2011 ===
=== 2012 ===
=== 2013 ===
=== 2014 ===
=== 2015 ===
=== 2016 ===
=== 2017 ===
=== 2018 ===
=== 2019 === | Dette er en liste over nylige astronomiske konjunksjoner: konjunksjoner inntreffer når to himmellegemer har den samme rektascensjonen eller den samme ekliptiske lengden sett fra jorda. To planeter synes nær hverandre på himmelen rundt tiden for en konjunksjon. | 191,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mosquitokysten | 2023-02-04 | Mosquitokysten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Historiske stater', "Kategori:Honduras' geografi", "Kategori:Honduras' historie", 'Kategori:Nicaraguas geografi', 'Kategori:Nicaraguas historie', 'Kategori:Tidligere spanske kolonier'] | Mosquitokysten, også kjent som Miskitokysten, er kystsletta ved Det karibiske hav i Nicaragua og den sørligste delen av Honduras. Den utgjorde et britisk protektorat i periodene 1638–1787 og 1844–1860, og en spansk koloni fra 1787 til 1800. Det var et selvstyrt territorium under Republikken Nicaragua fra 1860 til 1894, da det ble innlemma i landet. I 1960 ble den nordligste delen overført til Honduras etter en dom i Den internasjonale domstolen.
Området består av skog, savanner og sumpete lagunekyst. Navnet kommer fra miskitofolket, som bor i området, og har ingenting å gjøre med mygg, som heter mosquito på spansk. Også folkegruppene garifuna og rama holder til på Mosquitokysten. | Mosquitokysten, også kjent som Miskitokysten, er kystsletta ved Det karibiske hav i Nicaragua og den sørligste delen av Honduras. Den utgjorde et britisk protektorat i periodene 1638–1787 og 1844–1860, og en spansk koloni fra 1787 til 1800. Det var et selvstyrt territorium under Republikken Nicaragua fra 1860 til 1894, da det ble innlemma i landet. I 1960 ble den nordligste delen overført til Honduras etter en dom i Den internasjonale domstolen.
Området består av skog, savanner og sumpete lagunekyst. Navnet kommer fra miskitofolket, som bor i området, og har ingenting å gjøre med mygg, som heter mosquito på spansk. Også folkegruppene garifuna og rama holder til på Mosquitokysten. | Mosquitokysten, også kjent som Miskitokysten, er kystsletta ved Det karibiske hav i Nicaragua og den sørligste delen av Honduras. Den utgjorde et britisk protektorat i periodene 1638–1787 og 1844–1860, og en spansk koloni fra 1787 til 1800. | 191,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heterosyphus | 2023-02-04 | Heterosyphus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1975', 'Kategori:Madagaskars insekter', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Heterosyphus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Heterosyphus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
== Utbredelse ==
Arten er utbredt på Madagaskar.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Heterosyphus Paulian, 1975
Heterosyphus sicardi Paulian, 1975
== Eksterne lenker ==
(en) Heterosyphus i Encyclopedia of Life
(en) Heterosyphus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Oniticellini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Heterosyphus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 191,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yvescambefortius | 2023-02-04 | Yvescambefortius | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1996', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Yvescambefortius er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Yvescambefortius er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En liten, matt, gulbrun skarabide. Hodet har et mønster av opphøyde lister og to butte tenner ved forkanten. Pronotum er nesten så langt som bredt, blitt bredere enn dekkvingene, med rundede sider, og har fire runde, svarte flekker som danner et kors.
== Levevis ==
Arten lever i skog dominert av Dipterocarpaceae.
== Utbredelse ==
Arten er beskrevet fra Sarawak og er også utbredt i fastlandsdelen av Malaysia (Doll m.fl. 2014).
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Oniticellini
Slekten Yvescambefortius Ochi & Kon, 1996
Yvescambefortius sarawacus (Gillet, 1926)
== Kilder ==
Doll, H.M., E. Butod, R.D. Harrison, C. Fletcher, A.R. Kassim, S. Ibrahim og M.D. Potts (2014) Environmental and geographic factors driving dung beetle (Coleoptera: Scarabaeidae: Scarabaeinae) diversity in the dipterocarp forests of Peninsular Malaysia. Raffles Bulletin of Zoology 62: 549-560. [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av arten
(en) Yvescambefortius i Encyclopedia of Life
(en) Yvescambefortius i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Oniticellini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Yvescambefortius sarawacus – detaljert informasjon på Wikispecies | Yvescambefortius er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 191,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_2014_%E2%80%93_1500_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 2014 – 1500 meter menn | ['Kategori:1500 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 2014'] | 1500 meter menn under EM i friidrett fant sted den 15. og 17. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
| 1500 meter menn under EM i friidrett fant sted den 15. og 17. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
== Rekorder ==
== Program ==
Alle klokkeslett er lokal tid (UTC+2)
== Resultater ==
=== Runde 1 ===
De første tre i hvert heat (Q) og de fire raskeste ellers (q) gikk videre til semifinalene.
=== Finale ===
== Eksterne lenker ==
Resultater runde 1
Finaleresultater | | sølv = Henrik Ingebrigtsen, | 191,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fonsecagolfen | 2023-02-04 | Fonsecagolfen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bukter i Nord-Amerika', 'Kategori:El Salvadors geografi', "Kategori:Honduras' geografi", 'Kategori:Nicaraguas geografi'] | Fonsecagolfen (spansk: Golfo de Fonseca) er en golf i Mellom-Amerika. Den er en del av Stillehavet og befinner seg ved kysten av El Salvador, Honduras og Nicaragua. Golfen dekker et areal på om lag 3 200 km². Den har en 261 km lang kystlinje, hvorav 185 km er i Honduras, 40 km i Nicaragua og 29 km i El Salvador.
Den første europeeren som oppdaga golfen, var spanjolen Gil González Dávila i 1522. Han kalte den opp etter erkebiskop Juan Rodríguez de Fonseca. | Fonsecagolfen (spansk: Golfo de Fonseca) er en golf i Mellom-Amerika. Den er en del av Stillehavet og befinner seg ved kysten av El Salvador, Honduras og Nicaragua. Golfen dekker et areal på om lag 3 200 km². Den har en 261 km lang kystlinje, hvorav 185 km er i Honduras, 40 km i Nicaragua og 29 km i El Salvador.
Den første europeeren som oppdaga golfen, var spanjolen Gil González Dávila i 1522. Han kalte den opp etter erkebiskop Juan Rodríguez de Fonseca. | Fonsecagolfen (spansk: Golfo de Fonseca) er en golf i Mellom-Amerika. Den er en del av Stillehavet og befinner seg ved kysten av El Salvador, Honduras og Nicaragua. | 191,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eucranium | 2023-02-04 | Eucranium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1837', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Eucranium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. De finnes bare i et begrenset område i Argentina.
| Eucranium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. De finnes bare i et begrenset område i Argentina.
== Utseende ==
Middelsstore (10-15 millimeter), svarte, kraftige skarabider. Hodet er kort og bredt, hos hannen med et par fingeraktige horn på forkanten i midten og gjerne også et par horn på sidene. Pronotum er påfallende stort, mye bredere enn dekkvingene, med fint tannet (krenulert) ytterkant og gjerne med ulike utspring eller horn. Dekkvingene er eggformet rundete, ganske små, ved markerte punktstriper. Artene mangler flygevinger. Beina er nokså lange og kraftig gravebein.
== Levevis ==
Som andre gjødselgravere (Scarabaeinae) har disse artene larver som lever av møkk, men de er uvanlige ved at de lever i svært tørre områder og er spesialiserte på å leve av små, tørre møkk-kuler fra ulike ørkendyr. Billene løper omkring på de to bakerste beinparene, tilsynelatende tilfeldig i sik-sak, og plukker opp møkk-kuler som de måtte finne ved hjelp av frambeina.
Større møkk-kuler kan de transportere ved å skubbe dem framover med hodet, men de ruller dem ikke baklengs som de fleste andre møkkskarabider. Møkka transporteres til en gang som billene har gravd ut, der hunnen legger egg på den når den er gravd ned.
== Utbredelse ==
Slekten har en ganske begrenset utbredelse i tørre, høytliggende områder i det vestlige Argentina.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Eucraniini Brullé, 1837
Slekten Eucranium Brullé, 1837 - 6 arter
Eucranium arachnoides Brullé, 1837
Eucranium belenae Ocampo, 2010
Eucranium cyclosoma Burmeister, 1861
Eucranium dentifrons Guérin-Méneville, 1838
Eucranium planicolle Burmeister, 1861
Eucranium simplicifrons Fairmaire, 1893
== Kilder ==
Nettside om Eucraniini fra Nebraska State University [1]
Ocampo F.C. (2010) A revision of the Argentinean endemic genus Eucranium Brullé with description of one new species and new synonymies. Journal of Insect Science 10(205):1-25.
== Eksterne lenker ==
(en) Eucranium i Encyclopedia of Life
(en) Eucranium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Eucranium hos NCBI
(en) Kategori:Eucranium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eucranium – detaljert informasjon på Wikispecies
Tegning av Eucranium sp. Arkivert 24. juni 2016 hos Wayback Machine.
Bilde av Eucranium arachnoides
Bilder av Eucranium planicolle | * se systematisk inndeling | 191,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aerogem_Aviation | 2023-02-04 | Aerogem Aviation | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2000', 'Kategori:Ghanesiske flyselskaper'] | Aerogem Aviation er et flyselskap basert i Ghana. Flyselskapet opererer med ambulanse-, charter- og fraktflyvninger. Hovedflyplassen er Kotoka internasjonale lufthavn.
| Aerogem Aviation er et flyselskap basert i Ghana. Flyselskapet opererer med ambulanse-, charter- og fraktflyvninger. Hovedflyplassen er Kotoka internasjonale lufthavn.
== Historie ==
Flyselskapet ble etablert og startet operasjoner i 2000 som Aerogem Cargo med en «wet leased» Boeing 707-320C. Flyselskapet byttet navn til Aerogem Aviation i oktober 2004. Flyselskapet har 16 ansatte.
== Flyflåte ==
1 Boeing 707-320C
2 Douglas DC-8-63F
== Kilder ==
pilotcareercentre.com | Aerogem Aviation er et flyselskap basert i Ghana. Flyselskapet opererer med ambulanse-, charter- og fraktflyvninger. | 191,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anomiopsoides | 2023-02-04 | Anomiopsoides | ['Kategori:Argentinas insekter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1944', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anomiopsoides er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. De finnes bare i et begrenset område i Argentina.
| Anomiopsoides er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. De finnes bare i et begrenset område i Argentina.
== Utseende ==
Middelsstore (10-22 millimeter), svarte, kraftige skarabider. Hodet er kort og bredt, hos hannen med to par fingeraktige horn på forkanten. Pronotum er påfallende stort, mye bredere enn dekkvingene, med fint tannet (krenulert) ytterkant og gjerne med ulike utspring eller horn. Dekkvingene er eggformet rundete, ganske små, ved markerte punktstriper. Artene mangler flygevinger. Beina er nokså lange og kraftig gravebein.
== Levevis ==
Som andre gjødselgravere (Scarabaeinae) har disse artene larver som lever av møkk, men de er uvanlige ved at de lever i svært tørre områder og er spesialiserte på å leve av små, tørre møkk-kuler fra ulike ørkendyr. Billene løper omkring på de to bakerste beinparene, tilsynelatende tilfeldig i sik-sak, og plukker opp møkk-kuler som de måtte finne ved hjelp av frambeina.
Større møkk-kuler kan de transportere ved å skubbe dem framover med hodet, men de ruller dem ikke baklengs som de fleste andre møkkskarabider. Møkka transporteres til en gang som billene har gravd ut, der hunnen legger egg på den når den er gravd ned.
== Utbredelse ==
Slekten har en ganske begrenset utbredelse i tørre, høytliggende områder i det vestlige Argentina.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Eucraniini Brullé, 1837
Slekten Anomiopsoides Blackwelder, 1944
Anomiopsoides biloba (Burmeister, 1861)
Anomiopsoides cavifrons (Burmeister, 1861)
Anomiopsoides fedemariai Ocampo, 2007
Anomiopsoides furcifera (Burmeister, 1861)
Anomiopsoides heteroclyta (Blanchard, 1846)
== Kilder ==
Nettside om Eucraniini fra Nebraska State University [1]
Ocampo, F.C. (2005) Revision of the Southern South American endemic genus Anomiopsoides Blackwelder, 1944 (Coleoptera: Scarabaeidae: Scarabaeinae: Eucraniini) and description of its Food relocation behavior. Journal of Natural History 39: 2537-2557. [2]
Ocampo F.C. (2007) The Argentinean dung beetle genus Anomiopsoides: description of a new species, and new synonymies for A.heteroclyta. Revista de la Sociedad Entomológica Argentina 66(3-4):159-168. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Anomiopsoides i Encyclopedia of Life
(en) Anomiopsoides i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anomiopsoides hos NCBI
Anomiopsoides – detaljert informasjon på Wikispecies
Tegning av Anomiopsoides sp. | * se systematisk inndeling | 191,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Frankrike under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankrike under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2014'] | Frankrike deltok med 65 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Frankrike tok 23 medaljer under mesterskapet.
| Frankrike deltok med 65 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Frankrike tok 23 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
Menn
Bane- og landeveisøvelserTekniske øvelserMangekamp – TikampKvinner
Bane- og landeveisøvelserTekniske øvelserMangekamp – Sjukamp
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Frankrike deltok med 65 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Lee_Roth | 2023-02-04 | David Lee Roth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Bloomington', 'Kategori:Personer fra Essex County i Massachusetts', 'Kategori:Personer fra Pasadena', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Van Halen'] | David Lee Roth (født 10. oktober 1954 i Bloomington, Indiana) er en amerikansk sanger.
Han er frontfigur i rockegruppa Van Halen, hvor han var med fra 1972 til 1985 og igjen fra 2006 til i dag. Roth har også hatt en solokarriere, og kjente sanger fra denne perioden er «Just a Gigolo» og «California Girls», begge fra EP-en Crazy from the Heat (1985).
| David Lee Roth (født 10. oktober 1954 i Bloomington, Indiana) er en amerikansk sanger.
Han er frontfigur i rockegruppa Van Halen, hvor han var med fra 1972 til 1985 og igjen fra 2006 til i dag. Roth har også hatt en solokarriere, og kjente sanger fra denne perioden er «Just a Gigolo» og «California Girls», begge fra EP-en Crazy from the Heat (1985).
== Diskografi ==
Van Halen
1978 – Van Halen
1979 – Van Halen II
1980 – Women and Children First
1981 – Fair Warning
1982 – Diver Down
1984 – 1984Solo
1985 – Crazy from the Heat (EP)
1986 – Eat 'Em and Smile
1986 – Sonrisa Salvaje (spansk versjon av Eat 'Em and Smile)
1988 – Skyscraper
1991 – A Little Ain't Enough
1994 – Your Filthy Little Mouth
1998 – DLR Band
2003 – Diamond Dave
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) David Lee Roth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) David Lee Roth på Internet Movie Database
(en) David Lee Roth hos Rotten Tomatoes
(en) David Lee Roth hos The Movie Database
(en) David Lee Roth hos Internet Broadway Database
(en) David Lee Roth på Apple Music
(en) David Lee Roth på Discogs
(en) David Lee Roth på MusicBrainz
(en) David Lee Roth på SoundCloud
(en) David Lee Roth på Spotify
(en) David Lee Roth på Songkick
(en) David Lee Roth på Genius — sangtekster
(en) David Lee Roth på AllMusic
David Lee Roth på Twitter
David Lee Roth på Facebook
David Lee Roth på Instagram
David Lee Roth på Myspace
David Lee Roth på Myspace
David Lee Roth på Vimeo | David Lee er navnet til flere personer: | 191,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glyphoderus | 2023-02-04 | Glyphoderus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1838', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Glyphoderus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. De finnes bare i et begrenset område i Argentina.
| Glyphoderus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned. De finnes bare i et begrenset område i Argentina.
== Utseende ==
Middelsstore (10-15 millimeter), svarte, kraftige skarabider. Hodet er kort og bredt, hos hannen med et par fingeraktige horn på forkanten i midten og gjerne også et par horn på sidene. Pronotum er påfallende stort, mye bredere enn dekkvingene, med fint tannet (krenulert) ytterkant og gjerne med ulike utspring eller horn. Dekkvingene er eggformet rundete, ganske små, ved markerte punktstriper. Artene mangler flygevinger. Beina er nokså lange og kraftig gravebein.
== Levevis ==
Som andre gjødselgravere (Scarabaeinae) har disse artene larver som lever av møkk, men de er uvanlige ved at de lever i svært tørre områder og er spesialiserte på å leve av små, tørre møkk-kuler fra ulike ørkendyr. Billene løper omkring på de to bakerste beinparene, tilsynelatende tilfeldig i sik-sak, og plukker opp møkk-kuler som de måtte finne ved hjelp av frambeina.
Større møkk-kuler kan de transportere ved å skubbe dem framover med hodet, men de ruller dem ikke baklengs som de fleste andre møkkskarabider. Møkka transporteres til en gang som billene har gravd ut, der hunnen legger egg på den når den er gravd ned.
== Utbredelse ==
Slekten har en ganske begrenset utbredelse i tørre, høytliggende områder i det vestlige Argentina.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Eucraniini Brullé, 1837
Slekten Glyphoderus Westwood, 1838
Glyphoderus centralis Burmeister, 1873
Glyphoderus monticola Burmeister, 1861
Glyphoderus sterquilinus Westwood, 1838
== Kilder ==
Nettside om Eucraniini fra Nebraska State University [1]
Generic Key to New World Scarab Beetles - Glyphoderus [2]
Ocampo, F.C. (2004) Food relocation behavior and synopsis of the Southern South American genus Glyphoderus Westwood (Scarabaeidae: Scarabaeinae: Eucraniini). The Coleopterists' Bulletin 58: 295-305. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Glyphoderus i Encyclopedia of Life
(en) Glyphoderus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Glyphoderus hos NCBI
Glyphoderus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Glyphoderus centralis, hann | * se systematisk inndeling | 191,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andorra_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Andorra under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Andorra under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Andorra i 2014'] | Andorra deltok med to utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Andorra tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Andorra deltok med to utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Andorra tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Delatkere ==
=== Menn ===
Mikel De Sa, 200 m
=== Kvinner ===
Estefania Sebastian, 100 m
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Andorra deltok med to utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.